Straffeloven

§ 24 Endringer i andre lover

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse endres slik:
§20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§24 tredje ledd oppheves.
§27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
2. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal §3 annet ledd tredje punktum lyde:
Vedtak om oppsigelse, suspensjon eller avskjed som treffes av et statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt organ, er unntatt fra reglene om forhåndsvarsel i §16 og klage i §28, §29, §30, §31, §32, §33, §34 .
3. Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak endres slik:
§4 annet punktum skal lyde:
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) gjelder ikke for ansatte i statsforetak.
§55 tredje ledd oppheves.
Nåværende §55 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfelle gi nærmere bestemmelser om overføring av virksomhet til statsforetak etter første og annet ledd.
4. Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler1 endres slik:
§29 skal lyde:
Ved tilsettinger m.m. ved institusjoner under denne lov gjelder de alminnelige regler i lov om statens embets- og tjenestemenn, med de særregler som følger av loven her, for stillinger som omfattes av embets- og tjenestemannsloven.
§31 skal lyde:
Tilsetting i teknisk eller administrativ stilling skjer i samsvar med reglene i lov om statens embets- og tjenestemenn, hvis ikke styret selv skal foreta tilsetting, jf. §32 nr. 1.
§33, §34 og §35 oppheves.
5. Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen endres slik:
§5 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i lov om statens embets- og tjenestemenn §5 om kunngjøring av embeter og stillinger og §6 om ansettelse gjelder så langt de passer.
6. Lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret endres slik:
§4 første ledd skal lyde:
Befal og vervede mannskaper tilsettes på de vilkår som er fastsatt i lov om statens embets- og tjenestemenn (embets- og tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov.
§4 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir regler om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Reglene kan fravike embets- og tjenestemannsloven.
§8 annet ledd skal lyde:
Avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper kan etter endt tilsettingsforhold ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett etter arbeidsmiljølovens regler.
§13 annet ledd skal lyde:
Embets- og tjenestemannsloven §5 og §6 kommer ikke til anvendelse under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.
Loven trer i kraft 1 jan 2006.
1 Loven er opphevet, se nå lov 1 april 2005 nr. 15.

Øvrige bestemmelser

§ 1 Denne Lovs første Del finder, forsaavidt intet modsat er bestemt, Anvendelse paa alle strafbare Handlinger.1

Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.2
0 Endret ved lov 19 juli 1996 nr. 57 (i kraft 24 juli 1996).
1 Se §2, §4, §12, §13, strl.ikrl. §5, milstrl. §1.
2 Jfr. tvml. §36a, strpl. §4, lov 21 mai 1999 nr. 30.

§ 2 1 De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs anden Del, er Forbrydelser. Hvor intet modsat er bestemt, gjælder det samme om de strafbare Handlinger, som omhandles i andre Love, forsaavidt de kan medføre Fængsel over 3 Maaneder, Hefte over 6 Maaneder eller Fradømmelse af offentlig Tjeneste som Hovedstraf.2

De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs tredje Del, er Forseelser;3 ligesaa de, som omhandles i andre Love, forsaavidt de ikke ifølge det ovenstaaende er Forbrydelser.
1 Jfr. strl.ikrl. §5. milstrl. §2.
2 Jfr. lover 29 mai 1928 nr. 7 §2, 19 juni 1936 nr. 9 §6, 16 juli 1936 nr. 2 §7, 31 mars 1949 nr. 3 §11 tredje ledd, 15 des 1950 nr. 3 §4, 15 des 1950 nr. 4 §11, 21 nov 1952 nr. 2 §53, 4 juni 1954 nr. 2 §8, 18 juni 1965 nr. 4 §31, 10 juni 1966 nr. 5 §60, 4 feb 1977 nr. 4 §92, 3 juni 1983 nr. 40 §53, 2 juni 1989 nr. 27 §10-1 femte ledd, 15 mai 1992 nr. 47 §49, 4 des 1992 nr. 127 §10-1, 2 april 1993 nr. 38 §25, 6 juni 1997 nr. 32 §4, 19 juni 1997 nr. 42 §36, 19 juni 1997 nr. 79 §14-3, 26 juni 1998 nr. 47 §37, 15 jan 1999 nr. 2 §9-3, 17 des 1999 nr. 95 §5-3, 2 juni 2000 nr. 39 §9-5.
3 Jfr. strpl. §67 og §455.
Erstatningsnemnda for voldsofre
Riksadvokaten

§ 3 Har Straffelovgivningen undergaaet Forandring i Tiden efter en Handlings1 Foretagelse, kommer, forsaavidt intet modsat er bestemt,2 de ved Foretagelsen gjældende strafferetslige Bestemmelser til Anvendelse paa Handlingen.3

De ved ethvert Spørsmaals Afgjørelse gjældende strafferetslige Bestemmelser kommer til Anvendelse, naar de fører til en for sigtede gunstigere Afgjørelse end de ved Foretagelsen gjældende. Dog skal ved Anke, Kjæremaal og Begjæring om Gjenoptagelse4 ikke tages Hensyn til Bestemmelser, der først er blevne gjældende, efterat den Afgjørelse blev truffen, i Anledning af hvilken der ankes, kjæres eller begjæres Gjenoptagelse.
Er Forfølgning eller Strafs Fuldbyrdelse lovlig paabegyndt,5 kommer ikke i Betragtning, at efter en senere i Kraft traadt Lov Adgangen til at paatale eller til at fuldbyrde Straffen er forældet eller Paatalen blevet afhængig af fornærmedes Begjæring eller overladt ham.
Den i en ny Lov bestemte Frist for fornærmedes Adgang til at paatale eller begjære Paatale6 begynder i intet Tilfælde sit Løb før fra Lovens Ikrafttræden.
1 Se §4.
2 Se annet ledd.
3 Jfr. Grl. §97, EMK art. 7, FN-konv. om siv. og pol. rettigheter art. 15.
4 Se strpl. kap. 23, 24, 26 og 27.
5 Se strpl. kap. 32.
6 Jfr. §80.

§ 4 Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling,1 er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle.

1 Se §1, §2, §3, §12, §12a, §13, §15, §24, §29, §30, §31, §33, §34, §34a, §35, §36, §37, §38, §39c, §42, §43, §46, §47, §48, §49, §53, §54, §55, §56, §57, §58, §59, §60a, §61, §62, §63, §64, §66, §67, §68, §70, §75, §77, §78, §79, §87, §118, §131, §132a, §162c, §168 og §266.

§ 5 Hvor denne Lov benytter Udtrykket nogens nærmeste,1 er herunder indbefattet hans Ægtefælle,2 beslægtede i lige Linje, Søskende og lige nær besvogrede, Fosterforældre og Fosterbørn samt forlovede. Er Ægteskabet opløst, begrunder det fremdeles Anvendelse af de om de nærmeste givne Regler, forsaavidt angaar Begivenheder før Opløsningen.

Som besvogret ansees ogsaa den besvogredes Ægtefælle.3
Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignende forhold, likestilles det med ekteskap.4
0 Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
1 Se §37a, §82, §132, §132a, §139, §167, §172, §222, §264, §280, milstrl. §51 og §93.
2 Se lover lov 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40 §3.
3 Jfr. strpl. §122.
4 Jfr. §34a siste ledd.
Erstatningsnemnda for voldsofre

§ 6 Under Udtrykket Løsøregjenstand indbefattes i denne Lov1 ogsaa enhver til Frembringelse af Lys, Varme eller Bevægelse fremstillet eller opbevaret Kraft.

1 Se §150, §255, §257, §261, §267, §278, §291, §317, §392, §393, milstrl. §104 og §105.

§ 7

1. Ved offentligt Sted forstaaes i denne Lov1 ethvert for almindelig Færdsel bestemt eller almindelig befærdet Sted.
2. En Handling ansees forøvet offentlig,2 naar den er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift3 eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted4 og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende.
1 Se §10, §201, §258, §329, §351, §376, §378 og §383.
2 Se §92, §94, §95, §97b, §104, §130, §134, §135, §135a, §140, §142, §160, §274, §328, §332, §349, §349a, §390.
3 Se §10.
4 Se §7 nr. 1.

§ 8 Hvad der i denne Lov er foreskrevet for Krigstid,1 gjælder ogsaa, naar den væbnede Magt eller nogen Del af samme er besluttet sat paa Krigsfod.2

1 Se §86, §87, §88 og §92 .
2 Jfr. milstrl. §3.

§ 9 Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov1 Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade.

Som betydelig Skade ansees det ogsaa, naar Forbrydelsen øves mod en svanger Kvinde, og Fosteret som Følge heraf faar Skade eller gaar tilgrunde.
0 Endret ved lov 22 mai 1992 nr. 49.
1 Se §88, §101, §148, §152, §153, §154, §156, §157, §192, §195, §196, §219, §223, §228, §229, §231, §234, §235, §236, §238, §242, §243, §244, §268, §314 og §384. Jfr. lov 19 juni 1936 nr. 9 §7 §8, sml. strpl. §107a.

§ 10 Under trykt Skrift henregnes Skrift, Afbildning eller lignende, der mangfoldiggjøres ved Trykken eller paa anden kemisk eller mekanisk Maade.1

Under Udgivelse forstaaes ogsaa Opslag, Udlæggelse og lignende paa offentligt Sted.2
1 Se §38, §247, §390, §428, §432 og §433, milstrl. §32, §47 §86.
2 Se §7 nr. 1.

§ 11 1 Ved 1 Maaned forstaaes en Kalendermaaned; ved 1 Dag forstaaes 24 Timer.

Domstolsloven2 §148 annet ledd og §149 første ledd får anvendelse ved beregning av lovbestemte frister.
0 Endret ved lov 14 april 1972 nr. 14.
1 Se §17, §22, §25, §28, §28a, §52, §64 og §223, milstrl. §13, §15 og §18.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
1ste Kapitel. Den norske Strafferets Virkekreds.
Riksadvokaten

§ 12 1 For så vidt ikke annet er særlig bestemt,2 får norsk straffelov anvendelse på handlinger som er foretatt:

1. i riket,3 herunder
a) enhver innretning og ethvert anlegg som er plassert på den norske del av kontinentalsokkelen4 og som nyttes til undersøkelse etter eller utnytting eller lagring av undersjøiske naturforekomster,
b) anlegg for transport av petroleumsforekomster tilknyttet innretning eller anlegg som er plassert på den norske del av kontinentalsokkelen,4
c) sikkerhetssonen rundt slike innretninger og anlegg som nevnt under a og b foran,
d) norsk5 fartøy (herunder norsk boreplattform eller liknende flyttbar innretning) i åpen sjø, og
e) norsk luftfartøy6 utenfor områder som er undergitt noen stats høyhetsrett;
2. på norsk5 fartøy eller luftfartøy6 hvor det enn befinner seg, av noen av dets besetning eller andre som medfølger fartøyet; som fartøy reknes her også boreplattform eller liknende flyttbar innretning.
3. i utlandet av norsk statsborger7 eller noen i Norge hjemmehørende person når handlingen
a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §135, §141, §142, §144, §145 annet ledd, §145b, §147a, §147b, §162c, §169, §192 §199, §202, §203, §204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den
b) er en forbrytelse eller forseelse8 mot den norske stat eller norsk statsmyndighet,
c) er straffbar også etter det lands lov i hvilket den er foretatt,9
d) er foretatt overfor EFTA-domstolen og hører blant dem som omhandles i denne lov §163 jf §167 og §165 eller domstolloven10 §205, §206, §207,11
e) er straffbar etter lov 6 mai 1994 nr 10 om gjennomføring av kjemivåpenkonvensjonen §5,
f) skal være straffbar i henhold til FNs havrettskonvensjon 10 desember 1982 artikkel 113 (skade på undersjøiske kabler og rørledninger),
g) er straffbar etter lov 17. juli 1998 nr. 54 om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner §5, eller
h) er straffbar etter lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse;12
4. i utlandet av utlending,13 når handlingen enten
a) hører blant dem som omhandles i denne lov §83, §88, §89, §90, §91, §91a, §93, §94, §98 til §104a, §110 §132, §147a, §147b, §148, §149, §150, §151a, §152 første jf annet ledd, 152 a, 152 b, 153 første til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 162 c, 169, 174 til 178, 182 til 185, 187, 189, 190, 192 til 195, 217, 220 annet og tredje ledd, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231 til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271, 276 til 276 c, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvarshemmeligheter14 §1, §2, §3 §5,
b) er en forbrytelse8 straffbar også etter det lands lov i hvilket den er foretatt,9 og den skyldige har bopel i riket eller oppholder seg her,13 eller
c) er foretatt overfor EFTA-domstolen og hører blant dem som omhandles i denne lov §163 jf §167 og §165 eller domstolloven10 §205, §206, §207, eller f>11
d) går inn under lov av 13. juni 1997 nr. 47 om gjennomføring av europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs.
I tilfelle, hvor en handlings straffbarhet avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning,15 betraktes handlingen som foretatt også der hvor virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkaldt.
0 Endret ved lover 15 des 1950 nr. 6, 11 mai 1951 nr. 2, 15 feb 1963 nr. 2, 18 juni 1971 nr. 81, 14 april 1972 nr. 14, 1 juni 1973 nr. 29, 10 juni 1977 nr. 74, 16 feb 1979 nr. 3, 7 juni 1985 nr. 54, 11 juni 1993 nr. 76, 11 juni 1993 nr. 81, 27 nov 1992 nr. 113, 23 juni 1995 nr. 35, 15 des 1995 nr. 74 (i kraft 1 jan 1996), 19 juli 1996 nr. 57 (i kraft 24 juli 1996), 17 juli 1998 nr. 54 (i kraft 1 mars 1999), 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), 10 des 1999 nr. 84, 3 juni 1997 nr. 47 (i kraft 1 mai 2000 - samtidig med krafttredelse for Norge av europarådsavtale 31 jan 1995), 11 aug 2000 nr. 76, 8 des 2000 nr. 84, 28 juni 2002 nr. 54, 10 jan 2003 nr. 2, 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 4 juli 2003 nr. 78, 4 juli 2003 nr. 79, 4 juli 2003 nr. 76 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 4 juli 2003 nr. 877), 8 april 2005 nr. 16. Endres ved lov 18 juni 1999 nr. 40, som endret ved lov 8 des 2000 nr. 84 (i kraft på det tidspunkt Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger trer i kraft).
1 Jfr. lover 3 mars 1961 nr. 1, 5 juni 1970 nr. 35, 13 juni 1975 nr. 39.
2 Se milstrl. §9, §10 og §11, §10 juni 1966 nr. 5 §77. Se lover 13 mars 1981 nr. 6 kap. 1, 3 juni 1983 nr. 40 §1, 4 des 1992 nr. 127 §1-2 og §10-1, 24 feb 1995 nr. 11 §2.
3 Jfr. lov 17 juli 1925 nr. 11 §2, lov 27 feb 1930 nr. 2 §2, lov 27 feb 1930 nr. 3 §2, lov 27 juni 2003 nr. 57.
4 Se lov 21 juni 1963 nr. 12 §1 første ledd annet punktum.
5 Se sjøl. §1 og lov 12 juni 1987 nr. 48 §3, lov 26 juni 1998 nr. 47.
6 Se lov 11 juni 1993 nr. 101 kap. III og XVII.
7 Se lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.
8 Se §2, strl.ikrl. §5.
9 Se siste ledd.
10 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
11 Jfr. ODA art. 5.
12 Den tidligere bestemmelsen med dette innhold, i nr. 3 a, ble ved en inkurie opphevet ved lov 11 august 2000 nr. 76. Bestemmelsen her i bokstav h ble tilføyd ved lov 8 des 2000 nr. 84, som trådte i kraft straks.
13 Se §13. Jfr. milstrl. kap. 1.
14 Lov 18 aug 1914 nr. 3.
15 Se §43, §51 og §68 annet ledd.

§ 12a 1 Når det overfor en person er avsagt endelig dom som går inn under

1. lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte
2. lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land eller
3. internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet2
kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies her i riket for samme straffbare forhold, såframt
a) han ble frifunnet;
b) han ble funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen sanksjon;
c) den idømte sanksjon er blitt fullstendig fullbyrdet eller er under fullbyrding; eller
d) den idømte sanksjon er bortfalt etter domslandets regler.
Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde etter begjæring av norske myndigheter, gjelder første ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 1 og 2
a) når handlingen er foretatt her i riket, jfr. §12 første ledd nr. 1 og annet ledd;
b) når gjerningsmannen på handlingstiden hadde bopel i Norge eller norsk statsborgerskap,3 og forfølgning kreves av allmenne hensyn;
c) når handlingen var rettet mot en person med norsk offentlig verv eller en offentlig institusjon eller annet som er av offentlig karakter her i riket, eller gjerningsmannen selv hadde norsk offentlig verv;
d) når handlingen var kapring av luftfartøy eller en annen internasjonal forbrytelse etter folkeretten; eller
e) for så vidt annet følger av utleveringstraktat eller en flersidig internasjonal overenskomst.
Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde etter begjæring av norske myndigheter, gjelder første ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 3, når
a) den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, helt eller delvis ble begått i Norge. Ble handlingen bare delvis begått i Norge, gjelder unntaket likevel ikke dersom handlingen delvis ble begått på territoriet til konvensjonsparten der dommen ble avsagt;
b) den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, er straffbar i Norge etter kapittel 8, 9 eller 14 i denne loven eller etter lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter; eller
c) den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, ble begått av en norsk tjenestemann, og var et brudd på vedkommendes tjenesteplikter.
0 Tilføyd ved lov 22 feb 1974 nr. 9, endret ved lover 25 mars 1977 nr. 22, 20 juli 1991 nr. 67, 16 juli 1999 nr. 67 (i kraft 27 april 2001 iflg. res. 27 april 2001).
1 Se lov 7 juni 1968 nr. 4 §2 i.f., lov 27 april 2001 nr. 14 §3.
2 Jfr. Avtale 18 mai 1999 mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket.
3 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.

§ 13 I de i §12 Nr. 4 bokstav a og b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning alene reises efter Kongens Bestemmelse.1

I de i §12 Nr. 4 b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning ikke finde Sted, medmindre der ogsaa efter det Lands Lov, i hvilket Handlingen er foretagen, er Adgang til at anvende Straf. Heller ikke kan strengere Straf idømmes end efter dette Lands Lov hjemlet.
Første og annet ledd gjelder ikke når straffeforfølging her i landet finner sted i samsvar med overenskomst med fremmed stat om overføring av straffesaker.
I ethvert Tilfælde, hvor nogen, der i Udlandet er straffet, her i Landet dømmes for den samme Handling, bringes den udstaaede Straf saavidt muligt i Fradrag i den, som idømmes.2
0 Endret ved lover 25 mars 1977 nr. 22, 27 nov 1992 nr. 113.
1 Se strpl. §64.
2 Sml. §60.

§ 14 1 (Opphevet ved lov 19 juli 1996 nr. 57.)

1 Se nå §1 annet ledd.
2det Kapitel. Straff og andre rettsfølger
0 Overskriften endret ved lover 22 feb 1929 nr. 5, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).

§ 15 De alminnelige straffer1 er:

fengsel,2
forvaring,3
hefte,4
samfunnsstraff5 og
bøter.6
I særlige tilfelle7 anvendes rettighetstap som nevnt i §29.
Rettighetstapet kan idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff. Det kan dog ikke tre istedenfor annen straff når loven har fastsatt en frihetsstraff på minst 1 år for handlingen.
0 Endret ved lover 22 mai 1953 nr. 3, 9 april 1965 nr. 2, 4 april 1975 nr. 12, 15 mars 1991 nr. 4, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64), 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002), 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181, men endringen synes overflødig etter foregående lovendring, og ville etter sin ordlyd, formentlig ved en inkurie, fjerne begrepet «forvaring»). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. §16, milstrl. §12 nr. 1.
2 Jfr. lov 18 mai 2001 nr. 21.
3 Se §39c til §39h.
4 Se §21, §22, §23, §24.
5 Jfr. §28a og §28b, lov 18 mai 2001 nr. 21 kap. 5.
6 Jfr. §26a - 28.
7 Se §111, §112, §115, §116, §117, §118, §119, §120 §122, §123, §124 §324 og §325, lov 5 feb 1932 nr. 1 §3. Se også henvisningene i note 1 til §29.

§ 16 1 Med de i §15 nævnte Straffe kan følgende Tillægsstraffe2 forbindes:

1. Rettighetstap som nevnt i §30 og §31.
2. Forbud mot å oppholde seg i bestemte områder (§33).3
0 Endret ved lover 10 mars 1939 nr. 1, 22 mai 1953 nr. 3, 26 jan 1973 nr. 2, 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1995 iflg. res. 18 nov 1994 nr. 1008). Oppheves ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. milstrl. §12 nr. 2 og strl.ikrl. §9.
2 Jfr. lov 20 des 1974 nr. 73 §32.
3 Se strpl. kap. 17 a.

§ 17 Fængsel1 kan idømmes:

(a) fra 14 dager2 inntil 15 år eller i de i §60a, §61 og §62 omhandlede tilfelle inntil 20 år;3
(b) i tilfelle hvor det er særlig bestemt, inntil 21 år.4
Hvor Loven bestemmer Fængsel, menes dermed tidsbegrænset, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt.
Den til Fængsel dømte kan løslades paa Prøve overensstemmende med de i særskilt Lov (§26) derom givne Regler.5
0 Endret ved lover 12 juni 1981 nr. 62, 12 april 1985 nr. 18, 4 juli 2003 nr. 78.
1 Jfr. strl.ikrl. §7.
2 Se §11 og §64.
3 Jfr. §25 og §64.
4 Jfr. §83, §84, §86, §86b, §88, §97, §98, §99, §99a, §100, §101, §102, §110, §117, §147a, §148, §151a, §152, §153, §154, §162, §192, §195, §225, §231, §232, §233, §268 og §317 .
5 Se lov 18 mai 2001 nr. 21 §41, §42, §43, §44, §45.
§§18-19. (Opphevet ved lov 12 des 1958 nr. 1.)

§ 22 Hefte kan idømmes fra 14 dager1 inntil 20 år.2

2 dages1 Hefte ansees at svare til 1 Dags Fængsel.
0 Endret ved lov 12 april 1985 nr. 18.
1 Se §11.
2 Jfr. §23, §24, §25 og §64.

§ 23 Hefte kan etter domfeltes begjæring eller med dennes samtykke ved fullbyrdelsen omsettes til fengsel.

0 Endret ved lov 12 des 1958 nr. 1.

§ 24 1 Hvor Fængsel er nævnt som eneste Frihedsstraf, kan tilsvarende Hefte idømmes, saafremt særlige Omstændigheder gjør det antageligt, at Handlingen ikke er udsprunget af et fordærvet Sindelag.

1 Jfr. strl.ikrl. §9.

§ 25 Frihedsstraf indtil 4 Maaneder fastsættes i Dage, Frihedsstraf over 4 Maaneder fastsættes i Maaneder1 og Aar.

1 Jfr. §11 og §28.
Erstatningsnemnda for voldsofre

§ 26 De nærmere reglene om gjennomføring av fengselsstraff, samfunnsstraff og strafferettslige særreaksjoner gis ved særskilt lov.1

0 Endret ved lov 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181).
1 Se lov 18 mai 2001 nr. 21.

§ 26a Sammen med frihetsstraff kan retten idømme bøtestraff.1 Dette gjelder selv om bøter ellers ikke er fastsatt som straff for lovovertredelsen. Ved utmålingen av frihetsstraffen tas hensyn til at også bøtestraff idømmes.

Den adgang til å kombinere frihetsstraff med bøtestraff som følger av denne paragraf, er uten betydning i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning.
0 Tilføyd ved lov 12 april 1985 nr. 18.
1 Jfr. §27, §28.
Riksadvokaten

§ 27 Når bot idømmes, bør det foruten til det straffbare forhold tas særlig hensyn til den dømtes formuesforhold og til hva han etter sine livsforhold antas å kunne utrede.

Boten tilfaller statskassen.1
0 Endret ved lov 19 juli 1946 nr. 10 (iflg. dens II trer bestemmelser i særlovgivningen som fastsetter overgrenser for bøtestraff ut av kraft fra samme tid).
1 Jfr. strl.ikrl. §7 i.f. Jfr. lov 21 nov 1952 nr. 2 §54.

§ 28 I dom på bot fastsettes en fengselsstraff1 fra 1 dag2 til 3 måneder,2 eller i de i §63 nevnte tilfelle inntil 4 1/2 måned, som fullbyrdes dersom boten ikke betales.3

Når bot ilegges i medhold av §48a, fastsettes ikke fengselsstraff etter første ledd.
0 Endret ved lover 6 juni 1930 nr. 13, 22 mai 1981 nr. 26, 20 juli 1991 nr. 66.
1 Jfr. milstrl. §13 i.f. og lov 20 mai 1988 nr. 32 §6.
2 Se §11.
3 Jfr. strpl. §460.

§ 28a Samfunnsstraff1 kan idømmes for handlinger som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år dersom lovovertrederen samtykker og hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse2 eller sammenstøt av forbrytelser3 kommer ikke i betraktning. Samfunnsstraff kan bare idømmes hvis den siktede er bosatt i Norge.4

I dommen skal det fastsettes et timetall og en gjennomføringstid. Timetallet skal være fra 30 til 420 timer. Gjennomføringstiden skal være inntil 1 år hvis ikke sterke grunner taler for en lengre gjennomføringstid. Reglene i §25 gjelder tilsvarende for fastsettingen av gjennomføringstiden.
Retten kan sette vilkår om at den domfelte i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen5 om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller forbys samkvem med bestemte personer.
I dommen skal det fastsettes en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til lengden av den straffen som ville blitt idømt uten samfunnsstraff.6
Sammen med samfunnsstraff kan retten idømme bøtestraff.7 Dette gjelder selv om bøter ellers ikke er fastsatt for overtredelsen. Ved utmålingen av samfunnsstraffen skal retten ta hensyn til at også bøtestraff idømmes.
I særlige tilfeller kan ubetinget fengselsstraff på inntil 30 dager idømmes sammen med samfunnsstraffen.8
Når en dom på samfunnsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven,9 og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
0 Tilføyd ved lov 15 mars 1991 nr. 4, endret ved lov 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se §15 og §62 annet ledd.
2 Se §61.
3 Se §62 og §63
4 Sml. lov 18 mai 2001 nr. 21 §54 første ledd, e.
5 Se lov 18 mai 2001 nr. 21 §53 annet ledd.
6 Jfr. §60 annet ledd.
7 Jfr. §26a.
8 Se §62 annet ledd.
9 Se lov 18 mai 2001 nr. 21 §58 og §59.

§ 28b Dersom den domfelte har brutt bestemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven1 §54 første og annet ledd, §55 eller §58 første ledd bokstav a til d, skal tingretten2 ved kjennelse3 etter kriminalomsorgens begjæring4 bestemme at den subsidiære fengselsstraffen5 helt eller delvis skal fullbyrdes. Etter anmodning fra kriminalomsorgen kan påtalemyndigheten fremsette begjæringen for tingretten.

Dersom den domfelte har brutt forutsetningen om at ny straffbar handling ikke skal begås i gjennomføringstiden,6 kan tingretten2 ved kjennelse3 etter påtalemyndighetens begjæring bestemme at den subsidiære fengselsstraffen5 helt eller delvis skal fullbyrdes.7 Retten kan gi en samlet dom for begge handlinger eller en særskilt dom for den nye handlingen.
Kjennelsen må være avsagt innen utløpet av gjennomføringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til omfanget av den samfunnsstraffen som er gjennomført. Reglene om forsvarer og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven8 §100 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Den domfelte, forsvareren og kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten skal varsles etter reglene i straffeprosessloven §243.
0 Tilføyd ved lov 15 mars 1991 nr. 4, endret ved lov 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181), 30 aug. 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug. 2002 nr. 938). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Lov 18 mai 2001 nr. 21.
2 Se strpl. §5 annet ledd.
3 Se strpl. §243 tredje ledd og §377.
4 Se lov 18 mai 2001 nr. 21 §58 annet ledd.
5 Se §28a fjerde ledd.
6 Se §28a annet ledd.
7 Jfr. EMK art. 6 (2).
8 Lov 22 mai 1981 nr. 25 (strpl.).

§ 28c (Opphevet ved lov 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181).)

Helsepersonellnemnda

§ 29 1 Den som kjennes skyldig i en straffbar handling, kan når almene hensyn krever det, idømmes:

1. Tap av offentlig stilling som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket eller uverdig til.
2. Tap for en bestemt tid av inntil 5 år eller for alltid av retten til å inneha stilling eller utøve virksomhet eller beskjeftigelse som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket til eller må fryktes å ville misbruke eller som i særlig grad krever almen tillit. Den som er fradømt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for en annen. Han kan pålegges å gi fra seg dokument eller annen gjenstand som har tjent som bevis for en fradømt rett.
0 Endret ved lover 15 des 1950 nr. 6, 22 mai 1953 nr. 3. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. §15 og §207, milstrl. §12 nr. 1 annet ledd og §20, lover 16 juli 1936 nr. 2 §7 og §8, §20 des 1974 nr. 73 §32. Se også henvisningene i note 7 til §15.

§ 30 1 Retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt (verneretten) kan for alltid eller en bestemt tid fradømmes den skyldige når det på grunn av hans straffbare handling må antas at det vil være i strid med forsvarets interesser om han gjør tjeneste.

Den som er fradømt verneretten, kan ved kjennelse av tingretten2 få den tilbake før utløpet av den fastsatte tid, såfremt det ikke lenger er grunn til å utelukke ham fra å gjøre tjeneste. Begjæring om slik kjennelse kan fremsettes av domfelte eller av påtalemyndigheten. Domfeltes begjæring fremsettes for påtalemyndigheten som forbereder saken for retten. Er en begjæring avslått, kan den ikke gjentas før 2 år er gått.
0 Endret ved lover 15 des 1950 nr. 6, 22 mai 1953 nr. 3, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Oppheves ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. §16 og §29, strl.ikrl. §9 og milstrl. §12 nr. 2, §20 og §35 annet ledd, lov 19 mars 1965 nr. 3 §14.
2 Jfr. strpl. §5.

§ 31 Den som dømmes for noen straffbar handling som er nevnt i kapitlene 8, 9 eller 10, kan når almene hensyn krever det, for en tid av inntil 10 år fradømmes stemmerett i offentlige anliggender.1

0 Endret ved lover 22 feb 1929 nr. 5, 22 mai 1953 nr. 3. Oppheves ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se Grl. §50 og §53, lov 28 juni 2002 nr. 57 §2-2.

§ 32 En fradømt rett tapes fra den dag dommen blir endelig.1

Fristen for et tidsbestemt rettighetstap løper ikke i den tid domfelte soner frihetsstraff som er fastsatt i dommen, eller unndrar seg fullbyrdelsen av slik straff.
0 Endret ved lov 22 mai 1953 nr. 3. Oppheves ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se strpl. §50 og §453.

§ 33 1 Den som har begått en straffbar handling, kan ved dom forbys å oppholde seg i bestemte områder hvis handlingen viser at lovbryterens opphold der kan være til særlig fare eller plage for andre.2

Tingretten3 i den rettskrets forbudet gjelder, kan på begjæring fra den domfelte eller påtalemyndigheten endre eller oppheve forbudet.
Forbud som åpenbart ikke lenger er nødvendig, kan oppheves av statsadvokaten.
0 Endret ved lover 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1995), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. §53 og §342, milstrl. §12 nr. 2 g, lov 18 mai 2001 nr. 21 §43, strpl. §69.
2 Jfr. strpl. §222a.
3 Jfr. strpl. §5.

§ 33a

0 Tilføyes ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Riksadvokaten

§ 34 1 Utbytte2 av en straffbar handling skal inndras.3 Ansvaret kan likevel reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig. Inndragning foretas selv om lovovertrederen ikke kan straffes fordi han var utilregnelig (§44 eller §46 ) eller ikke utviste skyld.4

Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Utgifter kommer ikke til fradrag. Kan størrelsen av utbyttet ikke godtgjøres, fastsetter retten beløpet skjønnsmessig.
Istedenfor formuesgodet kan det inndras et beløp som svarer til formuesgodets verdi eller til en del av verdien. Det kan bestemmes i dommen at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.
Inndragning foretas overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Det skal legges til grunn at utbyttet er tilfalt lovovertrederen hvis han ikke sannsynliggjør at det er tilfalt en annen.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 2, 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
1 Jfr. §35, §36, §37 d. - Jfr. også §298, §383 og §406, og strpl. §51 annet ledd.
2 Sml. lov 11 juni 1993 nr. 65 §6-5, 11 juni 1993 nr. 66 §5, 19 juni 1997 nr. 79 §14-2.
3 Jfr. strpl. §2 og §38 tredje ledd.
4 Jfr. §42 og §57.
Riksadvokaten

§ 34a Utvidet inndragning kan foretas når lovovertrederen finnes skyldig i en straffbar handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, og han har foretatt

a. en eller flere straffbare handlinger som samlet1 kan medføre straff av fengsel i 6 år eller mer, eller forsøk på en slik handling, eller
b. minst én straffbar handling som kan medføre straff av fengsel i 2 år eller mer, eller forsøk på en slik handling, og lovovertrederen de siste 5 år før handlingen ble begått, er ilagt straff for en handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte.
Forhøyelse av strafferammen ved gjentagelse2 kommer ikke i betraktning.
Ved utvidet inndragning kan alle formuesgoder som tilhører lovovertrederen, inndras hvis han ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. §34 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Ved utvidet inndragning overfor lovovertrederen kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovovertrederens nåværende eller tidligere ektefelle,3 inndras hvis ikke
a. de er ervervet før ekteskapet ble inngått eller etter at ekteskapet ble oppløst,
b. de er ervervet minst fem år før den straffbare handling som gir grunnlag for utvidet inndragning, eller
c. lovovertrederen sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på annen måte enn ved straffbare handlinger som han har begått.
Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignede4 forhold, likestilles det med ekteskap.
0 Tilføyd ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
1 Jfr. §62.
2 Jfr. §61.
3 Jfr. lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40
4 Skulle vel vært «ekteskapslignende».
Riksadvokaten

§ 35 1 Ting som er frambrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling, kan inndras2 såframt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen. Som ting regnes også rettigheter og fordringer. Regelen i §34 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Det samme gjelder ting som har vært brukt eller bestemt til å brukes ved en straffbar handling.
Istedenfor tingen kan inndras et beløp som svarer til dens verdi eller en del av verdien. Det kan bestemmes i dommen at tingen hefter til sikkerhet for inndragningsbeløp.
Istedenfor å inndra tingen kan retten treffe bestemmelse om tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til nye lovovertredelser.
0 Endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 26 jan 1973 nr. 2, 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
1 Jfr. §36, §37 d.
2 Jfr. strpl. §2, §38 og §51 annet ledd .

§ 36 1 Inndragning etter §35 kan foretas hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av.

Inndragning av ting som er nevnt i §35 annet ledd eller av beløp som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan også foretas hos en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 2.
1 Jfr. §37-37 d.

§ 37 Rettighet som er rettsgyldig sikret i en ting1 som blir inndratt, faller bort i den utstrekning det bestemmes i dommen overfor en rettighetshaver som selv er skyldig i den straffbare handling,2 eller som den skyldige har handlet på vegne av. Regelen i §34 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Slik bestemmelse kan også treffes overfor en rettighetshaver som da rettigheten ble stiftet, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling, eller at den kunne inndras.
Når en ting er solgt med forbehold om eiendomsrett for selgeren,3 regnes kjøperen som eier og selgeren som rettighetshaver ved anvendelsen av reglene i denne paragraf.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 2, 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
1 Se §35.
2 Jfr. strpl. §2.
3 Jfr. lov 8 feb 1980 nr. 2 §3-14 til §3-22.

§ 37a 1 Når utbytte eller ting som er nevnt i §34 eller §35, etter gjerningstiden er overdratt fra noen som det kan foretas inndragning hos, kan det overdratte eller dets verdi inndras hos mottakeren2 dersom overdragelsen er skjedd som gave eller dersom mottakeren forsto eller burde ha forstått sammenhengen mellom den straffbare handling og det han har fått overdratt.

Kan det foretas utvidet inndragning etter §34a og lovovertrederen har overdratt et formuesgode til en av sine nærmeste,3 kan formuesgodet eller dets verdi inndras hos mottageren hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at det er ervervet ved en straffbar handling som lovovertrederen har begått. Dette gjelder likevel ikke formuesgoder som ble overdratt mer enn 5 år før foretagelsen av den handlingen som danner grunnlag for inndragningen, eller formuesgoder som er mottatt til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold.4
Er formuen til noen som er nevnt i §34a tredje ledd, helt eller delvis regnet med ved inndragning overfor lovovertrederen, og vedkommende innfrir sitt ansvar etter paragrafen her, reduseres lovovertrederens ansvar tilsvarende. Har lovovertrederen innfridd sitt ansvar etter §34a annet ledd, fører ytterligere innfrielse fra ham til at mottagerens ansvar reduseres tilsvarende.
Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse til et foretak dersom lovovertrederen5
a. alene eller sammen med noen som er nevnt i annet ledd, eier en vesentlig del av foretaket,
b. oppebærer en betydelig del av foretakets inntekt, eller
c. i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse over det.
Tilsvarende gjelder for rettighet som etter gjerningstiden er stiftet i tingen av noen som det kan foretas inndragning hos.
0 Tilføyd ved lov 26 jan 1973 nr. 2, endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. §37c.
2 Jfr. strpl. §2.
3 Se §5.
4 Sml. §317 sjette ledd.
5 Jfr. lov 8 juni 1984 nr. 59 §1-5 nr. 2.

§ 37b Selv om vilkårene etter §34, §35, §36 ikke foreligger, kan en ting1 inndras når det på grunn av dens art og forholdene for øvrig er fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling. Dette gjelder uansett hvem som er eier og uansett om straffansvar kan gjøres gjeldende mot noen.2 §35 siste ledd gjelder tilsvarende.

0 Tilføyd ved lov 26 jan 1973 nr. 2.
1 Jfr. §35.
2 Jfr. strpl. §2.

§ 37c Når en beslaglagt1 ting kreves inndratt, og eieren ikke er kjent eller ikke har kjent oppholdssted i riket, kan inndragning foretas i sak mot lovovertrederen2 eller den som var besitter ved beslagleggelsen, såframt dette etter sakens art og forholdene for øvrig finnes rimelig. Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien3 av en ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag. Eieren skal så vidt mulig gis varsel om saken.

Dersom heller ikke lovovertrederen eller besitteren er kjent eller har kjent oppholdssted i riket, kan tingretten beslutte inndragning under tilsvarende forhold som nevnt i første ledd, uten at noen er gjort til saksøkt.
Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av rettigheter etter §37 og §37a femte ledd.
0 Tilføyd ved lov 26 jan 1973 nr. 2, endret ved lover 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juli 1999 nr. 663), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. strpl. kap. 16, lov 10 juni 1966 nr. 5 §73 og §74 .
2 Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 42 §36.
3 Jfr. §34 tredje ledd, §34a annet ledd i.f. og §35 tredje ledd.

§ 37d Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke annet er bestemt.1

Når utbytte er inndratt etter §34, og domfelte eller noen som er ansvarlig for skaden, etter pådømmelsestiden har betalt erstatning til fornærmede, kan retten etter krav fra domfelte bestemme at inndragningsbeløpet blir å nedsette tilsvarende. Det samme gjelder dersom domfelte betaler skatt eller avgift som tilsvarer inndragningen.
0 Tilføyd ved lov 26 jan 1973 nr. 2, endret ved lover 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juli 1999 nr. 663), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se lover 3 mars 1961 nr. 4 §40 og 12 mai 1961 nr. 2 §55 annet ledd og §56.
2 Jfr. strpl. §5.
3 Jfr. strpl. §50.

§ 38 Et trykt skrift1 av forbrytersk2 innhold kan ved dom inndras uten hensyn til om noen straffes for skriftet eller selv om forfatteren på grunn av de i §249 nr. 3 nevnte eller andre straffeutelukkende omstendigheter overhodet ikke kan straffes.

Dommen skal betegne de deler av skriftet som begrunner inndragningen. Ved fullbyrdelsen av dommen skal de øvrige deler på vedkommendes forlangende og på hans bekostning om mulig utsondres og tilbakeleveres.
Inndragningen kan også omfatte plater og former som er forferdiget til trykningen; den til trykningen benyttede sats skal på vedkommendes forlangende og på hans bekostning foranstaltes avlagt i stedet for å inndras.
Foranstående bestemmelser får ikke anvendelse på eksemplarer som ikke er tilgjengelige for almenheten, og som befinner seg på sted hvorfra de ikke tilsiktes videre utbredt.
0 Opphevet ved lov 22 april 1927 nr. 4 §28, tilføyd ved lov 12 des 1958 nr. 1.
1 Se §10.
2 Se §2, §390 tredje ledd, strl.ikrl. §5.
Avkortningsnemnda
Erstatningsnemnda for voldsofre
Riksadvokaten
1. Lovbryteren har begått eller førsøkt3 å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet,4 eller kunne utsette disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet.4 Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykiske funksjonsevne.
2. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der, og det må antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen. I tillegg må faren for tilbakefall til en ny alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet,4 antas å være særlig nærliggende.
0 Endret ved lover 22 feb 1929 nr. 5, 11 mai 1951 nr. 2, 11 nov 1960 nr. 1, 15 feb 1963 nr. 2, 14 april 1972 nr. 15, 11 aug 2000 nr. 76, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64), 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002).
1 Jfr. lov 13 des 1991 nr. 81 kap. 6.
2 Lov 2 juli 1999 nr. 62.
3 Skulle vel vært «forsøkt».
4 Jfr. strl. §148, kap. 19, 21 og 22.
Riksadvokaten

§ 39a På samme vilkår som nevnt i §39 kan en lovbryter som er straffri etter §44 annet ledd, idømmes tvungen omsorg.

Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten1 som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler mot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift2 som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten.
Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnete ansvaret for gjennomføringen av tvungen omsorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.
Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven3 tilsvarende så langt de passer:
a) kapittel 1, kapittel 4 med unntak av §4-5 annet ledd, §4-9 og §4-10, og kapittel 6 med forskrifter når særreaksjonen gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen i §4-4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i den utstrekning det er fastsatt i forskrift2 gitt av Kongen.
b) kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.
Kongen kan gi forskrift2 om at sosialtjenesteloven4 kapittel 6A skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen.
Kongen gir forskrifter2 med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvistemålsloven5 kapittel 33.
0 Tilføyd ved lov 22 feb 1929 nr. 5, endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 11 nov 1960 nr. 1, 15 feb 1963 nr. 2, 11 aug 2000 nr. 76, 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002).
1 Se lov 2 juli 1999 nr. 61.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
3 Lov 2 juli 1999 nr. 62.
4 Lov 13 des 1991 nr. 81.
5 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
Riksadvokaten

§ 39b Tvungent psykisk helsevern etter §39 og tvungen omsorg etter §39a kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i §39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.

Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.2
0 Tilføyd ved lov 22 feb 1929 nr. 5, endret ved lover 8 feb 1963, 22 mai 1981 nr. 26, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98, 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002).
1 Lov 2 juli 1999 nr. 62. - Sml. §5.
2 Jfr. strpl. §50.
Erstatningsnemnda for voldsofre
Riksadvokaten

§ 39c Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr. 1 eller nr. 2 er oppfylt:

1. Lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet,1 eller utsatte disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen eller forsøket sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. Det skal særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt i første punktum.
2. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr. 1, og har tidligere begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der. I tillegg må det antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen, og faren for tilbakefall til en ny forbrytelse som nevnt i nr. 1 må antas å være særlig nærliggende.
0 Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002).
1 Jfr. strl. §148, kap. 19, 21 og 22.

§ 39d Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse1 av den siktede.

Retten kan i stedet beslutte at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse, jf straffeprosessloven2 §165.
0 Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
1 Jfr. strpl. §161.
2 Lov 22 mai 1981 nr. 25 (strpl.).
Erstatningsnemnda for voldsofre
Riksadvokaten

§ 39e I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige femten år, og ikke kan overstige enogtyve år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp.

Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år.
Tidligere idømt fengselsstraff faller bort når forvaring idømmes.
0 Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98.
Riksadvokaten

§ 39f Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år.

Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.
Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.
Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.
0 Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98, endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002).
Riksadvokaten

§ 39g Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som ved betinget dom, jf. straffeloven §53 nr. 2 til 5. Retten kan også sette som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen. Når særlige grunner tilsier det, og institusjonen eller kommunen har samtykket, kan retten også sette som vilkår at den domfelte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen i §53 nr. 3 bokstav g. Når den domfelte skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boe

Ved prøveløslatelse av kriminalomsorgen kan det settes vilkår som nevnt i straffeloven §53 nr. 2, nr. 3 bokstav a til g, nr. 4 og nr. 5. Det kan også settes som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen.
Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven §54 nr. 1 tilsvarende. Den løslatte kan begjære at tingretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven §54 nr. 1. Slik begjæring kan tidligst fremmes ett år etter at dommen om prøveløslatelse eller tingrettens siste kjennelse var endelig.1 Reglene om forsvarer i straffeprosessloven2 kapittel 9 gjelder tilsvarende.
Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke etter første ledd tredje punktum tilbake, gjeninnsettes den løslatte.
Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd tredje punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten. Dom på gjeninnsettelse må være avsagt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden. Har den løslatte blitt fulgt opp av kriminalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom. Reglene om forsvarer og om pågripelse og fengsling i straffeprosessloven2 kapittel 9 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Det samme gjør straffeloven §54 nr. 2 annet ledd.
0 Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98, endret ved lover 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 2, 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
1 Se strpl. §50.
2 Lov 22 mai 1981 nr. 25 (strpl.).

§ 39h Kongen kan gi forskrifter1 om gjennomføringen av særreaksjon etter §39c.

0 Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
1 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
3die Kapitel. Betingelser for Strafbarhed.1
1 Jfr. milstrl. §24 og lov 29 juni 1951 nr. 19 §18.

§ 40 Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs1 Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt2 eller utvetydig forudsat,3 at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus4 framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig.5

Forseelse,6 der bestaar i Undladelse, straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det modsatte er udtrykkelig bestemt7 eller utvetydig forudsat.8
0 Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
1 Jfr. strl.ikrl. §5.
2 Se §86a, §88, §89, §90, §97b, §121, §130, §132a, §150, §151, §151b, §152, §153, §154a, §162, §162b, §192, §204, §237, §238, §239, §271a, §283, §283a, §286, §317, §324, §325 nr. 1, §349, §352a, §359, §360, §362, §382, §391, §422, §425a og §427, milstrl. §1 og §44, §59, §65, §66, §71, §75, §78, §81, §83, §84, §104 og §105.
3 Se §247 jfr. 249 nr. 2, 431, milstrl. §40.
4 Jfr. §45.
5 Se §42 tredje ledd.
6 Se §2, strl.ikrl. §5, milstrl. §2.
7 Se §324 og §347, milstrl. §38 §94.
8 Se §327 annet ledd, §333, §336 annet ledd, milstrl. §34 og §46.

§ 41 1 I Tilfælde, hvor den overordnede ikke kan straffes for en af en anden i hans Tjeneste forøvet Forseelse,2 kan Strafansvar altid gjøres gjældende mod den underordnede, uanseet om Straffebudet efter sin Ordlyd alene er rettet mod den overordnede.3

1 Jfr. §139 tredje ledd og §347, strl.ikrl. §8 tredje ledd. Sml. §48a og §48b.
2 Se §2 og strl.ikrl. §5.
3 Jfr. §58 og §332, §334, §335, §336, §359, §360, §361, §362, §363, §364, §365 §370, §375, §383, §388, §389, §404, §405, §406, §414, §415, §416, §417, §418, §419, §420, §421 §423, §425, §428, §429, §430, §431, §432, §433, §434

§ 42 Har nogen ved Foretagelsen af en Handling befundet sig i Uvidenhed angaaende Omstændigheder ved denne, der betinger Strafbarheden1 eller forhøier Strafskylden, bliver disse Omstændigheder ikke at tilregne ham.2

Saafremt Uvidenheden selv kan tilregnes som uagtsom, kommer i de Tilfælde, hvor Uagtsomhed er strafbar,3 den herfor bestemte Straf til Anvendelse.
Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus.4 I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru.5
Vildfarelse med Hensyn til en Gjenstands Værdi eller til det Beløb, hvortil en voldt Skade maa ansættes, kommer alene i Betragtning, hvor Strafbarheden betinges deraf.
0 Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
1 Jfr. §57 og milstrl. §24.
2 Jfr. §195, §196, §200, §203 og lover 19 juni 1936 nr. 9 §6 og §7, §16 juli 1936 nr. 2 §7, 18 juni 1965 nr. 4 §22, 11 juni 1993 nr. 101 §6-11, 26 juni 1998 nr. 47 §33.
3 Se §40 med noter.
4 Jfr. §45.
5 Se §40 første ledd tredje punktum.

§ 43 Hvor Loven bestemmer en forhøiet Straf i Tilfælde af, at en strafbar Handling medfører nogen uforsætlig Følge,1 indtræder denne Straf dog alene, hvor den handlende kunde have indseet Muligheden af en saadan Følge, eller saafremt han har undladt efter Evne at afverge den, efterat han er bleven opmerksom paa Faren.

1 Se §51 annet ledd, §86b, §88, §90, §91, §93, §110, §137, §145, §146, §148, §150, §152, §152b, §153, §154, §156, §157, §169, §192, §195, §196, §219, §223, §228, §229, §231, §241, §242, §243, §245, §260, §268, §387, §396, milstrl. §41, §42, §44, §46, §52, §59, §60, §69, §71, §75, §77, §78, §81, §94, §99, §104 og §105, lov 19 juni 1936 nr. 9 §7 og §8.
Avkortningsnemnda
Helsepersonellnemnda
Riksadvokaten

§ 44 Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs1 straffes ikke.

Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.2
0 Endret ved lover 22 feb 1929 nr. 5, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
1 Jfr. §39, §39b og §45.
2 Jfr. §39a og §39b.
Avkortningsnemnda
Riksadvokaten

§ 45 Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff.1

0 Endret ved lov 22 feb 1929 nr. 5.
1 Jfr. §40 første ledd tredje punktum, 42 tredje ledd og 56, d.
Avkortningsnemnda

§ 46 Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 15 år.1

0 Endret ved lov 12 juni 1987 nr. 51.
1 Jfr. §55 og §198 annet ledd, strpl. §71b, §222c, §224 annet og tredje ledd og §226, lov 4 aug 1995 nr. 53 §13.

§ 47 1 Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

1 Jfr. §56 bokstav a, milstrl. §25 og §26, lover 20 juli 1893 nr. 2 §5, 31 mai 1900 nr. 5 §12, 13 juni 1969 nr. 26 §1-4, 30 mai 1975 nr. 18 §48, 29 mai 1981 nr. 38 §48, 26 juni 1998 nr. 47 §34, 14 juni 2002 nr. 20 §5.
Avkortningsnemnda
Erstatningsnemnda for voldsofre

§ 48 Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge.1

Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet.
Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse2 eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer.
Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse.1
1 Jfr. §56 bokstav a, milstrl. §25, lover 30 mai 1975 nr. 18 §48, 29 mai 1981 nr. 38 §11. - Se lov 13 juni 1969 nr. 26 §1-4.
2 Se strpl. §88, §115, §137, §171 flg., 461, dl. §134, tvml. §203, tvangsl. §14-6, lover 31 mai 1900 nr. 5 §28, 18 aug 1914 nr. 3 §8, 5 feb 1932 nr. 2 §8, lov 18 mai 2001 nr. 21 §38, kkl. §105.

Straffeloven – strl

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).

Innholdsfortegnelse

Kapittel 6

Øvrige bestemmelser