Skjønnsprosessloven – skjl
Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker.
Innholdsfortegnelse
§ 1 Bestemmelserne i dette kapitel kommer bare til anvendelse1 paa skjøn, som styres av en dommer eller en lensmand.2 De første kaldes retslige skjøn.
§ 2 De bestemmelser, som er git i lov om rettergangsmaaten for tvistemaal1 første, anden og fjerde del,2 faar tilsvarende anvendelse paa skjønssaker, forsaavidt dertil er anledning og ikke andet er bestemt ved lov.3
§ 4 1 Skjøn eller takst kan forlanges, naar dette er hjemlet ved lov eller overenskomst.
§ 5 Når ikke annet er bestemt ved lov,1 skal skjønnsforretninger holdes av tingretten som herunder tiltres av skjønnsmenn.
§ 6 Skjønsforretningen holdes i den retskreds1 eller det lensmandsdistrikt, hvor gjenstanden for skjønnet befinder sig.2
§ 7 1 Naar en skjønsforretning skal styres av lensmanden2 og holdes i flere lensmandsdistrikter, kan amtmanden bemyndige den ene av lensmændene til at styre hele forretningen.
§ 8 1 Begjæring om en skjønnsforretning framsettes ved prosesskrift2 eller muntlig3 for den rett eller tjenestemann som skal styre forretningen.4
§ 10 Blir begjæringen tatt til følge, foretar skjønnsstyreren av eget tiltak de videre skritt til å fremme forretningen, jfr. §21.
§ 11 1 Antall skjønnsmenn skal være fire, når skjønnet styres av en dommer, og to, når det styres av en lensmann, dersom ikke annet er bestemt ved lov.2 Skjønn som styres av en dommer, settes med to skjønnsmenn dersom en av partene krever det og skjønnsstyreren finner det ubetenkelig. I særlig vanskelige og omfattende saker settes retten med seks skjønnsmenn dersom partene krever det og skjønnsstyreren finner det påkrevet.
§ 12 1 Skjønnsmenn tas av det utvalg som omhandles i §14 første ledd. Styres skjønnet av lensmannen, foretar tingretten oppnevnelsen. Ellers foretas oppnevnelsen av skjønnsstyreren.
§ 13 Når det etter §7 eller etter lov om domstolene1 §20 er oppnevnt en særskilt skjønnsstyrer for en forretning som strekker seg gjennom flere kretser, skal de samme skjønnsmenn gjøre tjeneste i alle kretser. Ved rettslig skjønn2 oppnevnes skjønnsmenn i så fall av skjønnsstyreren og ved lensmannsskjønn av den tingrett som vedkommende lensmannsdistrikt hører under.
§ 16 1 Ektefeller,2 foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke ta del i samme forretning som bestyrer eller skjønnsmenn.
§ 17 Om ugildhet for skjønsbestyrere og skjønsmænd gjælder de samme regler som for dommere.1
§ 18 1 Bestyreren sørger for, at de skjønsmænd, som skal gjøre tjeneste, faar meddelelse2 om det.
§ 19 Hvis en skjønsmand har gyldig forfald,1 pligter han at melde det i tide.
§ 20 1 Første gang nogen gjør tjeneste som skjønsmand, skal bestyreren foreholde ham de pligter, som paahviler en skjønsmand, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil utføre sit hverv som skjønsmand samvittighetsfuldt og efter bedste overbevisning.
§ 20a 1 Godtgjørelse til skjønnsmenn fastsettes av skjønnsbestyreren etter forskrifter gitt av Kongen.2 Ved skjønn som styres av en lensmann, kan fastsettingen påklages til tingretten etter reglene i §31. Ved skjønn som holdes av en domstol kan fastsettingen påkjæres etter reglene i rettshjelploven3 §28a.
§ 21 1 En skjønnsbegjæring som er tatt til følge, skal straks sendes til forkynning for den annen part2 med en kort frist for å gi uttalelse. Etter utløpet av fristen oppnevnes skjønnsmenn. Skjønnsstyreren fastsetter snarest og senest innen en måned tid og sted for hovedforhandling eller et møte til muntlig saksforberedelse. Hovedforhandlingen eller saksforberedelsesmøtet skal holdes så snart som mulig, likevel slik at det som regel gis minst to ukers frist.3 Omberammelse som medfører ut
§ 22 Under skjønsforretningen faar de regler som gjælder om saksbehandlingen og protokollationen under hovedforhandling i tvistemaal,1 tilsvarende anvendelse, hvis ikke andet er bestemt ved lov.2
§ 23 1 Uteblir2 en part, og det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,3 skal forretningen utsættes, enten motparten møter eller ikke møter. Dog skal den fremmes, hvis der er fare eller uforholdsmæssig ulempe ved ophold, eller hvis motparten møter, og den uteblevne har samtykket i, at forretningen fremmes.
§ 24 Bestemmelserne i lov om rettergangsmaaten for tvistemaal1 §250, §251, §252, §253, §254, §255, §256, §257, §258, §259, §260 om forpligtelsen til at fremlægge skriftlige bevis faar tilsvarende anvendelse, saa langt de passer, med hensyn til forpligtelsen til at fremvise eller gi adgang til skjønsgjenstanden.2
§ 25 Under skjønnsforretninger som styres av lensmannen,1 kan forklaringer av parter, vitner og sakkyndige bare mottas når de avgis frivillig. Forsikring kan ikke mottas. Heller ikke kan det pålegges noen som ikke er part, å fremlegge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting.
§ 29 1 Bestyreren sørger for at skjønnet, så vel dets slutning som grunnene, snarest mulig blir forkynt2 for parterne. Angår skjønnet flere saksøkere eller flere saksøkte, er det tilstrekkelig å forkynne for hver enkelt part den del av skjønnets slutning og av skjønnsgrunnene som kan ha betydning for hans rettsstilling.
§ 30 1 Kjendelser og beslutninger som træffes under en retslig skjønsforretning kan ikke paakjæres av parterne uten i følgende tilfælde:
§ 32 1 Skjønn kan overprøves ved overskjønn når ikke annet er bestemt ved lov.2
§ 33 Begjæring om overskjønn må fremsettes innen en måned1 etter at underskjønnets slutning er forkynt, når ikke annen frist er fastsatt ved lov. Tvistemålsloven2 §360 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 33a Begjæring om overskjønn framsettes for den myndighet som har avsagt underskjønnet. Lensmannen sender en slik begjæring sammen med sakens dokumenter snarest mulig til tingretten. Så vel i dette tilfelle som når begjæringen framsettes for tingretten, sender denne begjæringen snarest mulig til forkynnelse for den annen part. Samtidig fastsettes en frist for uttalelse som i regelen ikke bør overstige tre uker.
§ 34 Overskjønn over lensmannsskjønn hører under tingretten.
§ 35 1 Under overskjønnet kan hver av partene inndra nye skjønnskrav som står i sammenheng med et tidligere innbragt skjønnskrav:2
§ 36 For øvrig får de regler som foran er gitt om rettslig skjønn, også anvendelse på overskjønn så langt de passer.1 Tvistemålslovens2 bestemmelser om anke i §361, §369, §375 første ledd, §382 og §393 gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 37 Underskjønnet faller bort så langt overskjønn blir avsagt.
§ 38 Et overskjønn kan påankes1 til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.2
§ 39 Ved fortsatt behandling av et opphevet og hjemvist skjønn skal skjønnsmyndigheten sammensettes med annen skjønnsstyrer og andre skjønnsmenn med mindre partene erklærer at de ikke ønsker dette. Fylkesmannen oppnevner om nødvendig den nye skjønnsstyrer.
§ 40 En skjønsforretning, som er styrt av en dommer, kan forlanges gjenoptat efter reglerne i lov om rettergangsmaaten i tvistemaal1 kapitel 27.
§ 42 1 Ved skjønn i forbindelse med at det gjøres gjeldende rett til forkjøp, innløsning, avløsning eller lignende inngrep, skal den som har interesse av inngrepet erstatte motparten hans nødvendige utgifter i anledning saken. Det samme gjelder saker om erstatning for innskrenkninger i rådigheten over fast eiendom og saker om grunneierens krav på å få slik eiendom innløst.2
§ 45 De bestemmelser, som er git i lov om domstolene1 §200 og §204, faar tilsvarende anvendelse paa skjøn, som styres av lensmanden.2
§ 46 Naar ekspropriation kræves i henhold til lov eller en tilladelse, som er git av Kongen eller en anden myndighet, indledes ekspropriationssaken med et skjøn, som fastsætter erstatningen, hvis ikke andet er bestemt ved lov1 eller avtalt mellem parterne.
§ 47 Skjønnet fremmes efter de bestemmelser, som er gitt i første kapitel, hvis ikke andet er bestemt ved lov.1 Kongen kan fastsette at skjønn i ekspropriasjonssaker skal høre under en annen tingrett i fylket enn den ellers kompetente.
§ 52 1 Oppstår det slik tvist som nevnt i §48 eller §49 og skjønnet blir fremmet, kan hver part kreve at det blir gitt alternative takster på grunnlag av forskjellige påstander. Selv om det ikke oppstår tvist etter §48, kan det avgis alternative takster, når en part begjærer det og retten samtykker.
§ 53 1 Når et skjønn er blitt endelig, kan eksproprianten kreve å bli satt i besittelse av tingen mot å utbetale erstatningsbeløpet.2
§ 54 1 Saksøkeren skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken.2
§ 54a 1 Ved overskjønn som alene er begjært av saksøkte, gjelder bestemmelsene i §54 første ledd bare
§ 55 1 Når den ekspropriasjonsberettigede i henhold til særskilt lovbestemmelse kan kreve å bli satt i besittelse av tingen før erstatningen er bestemt, er fravikelseskravet særlig tvangsgrunnlag for fullbyrding gjennom namsmyndighetene etter tvangsfullbyrdelsesloven2 kapittel 13.
§ 57 1 Begjæring om fullbyrding av et skjønn etter §53 må framsettes innen ett år2 etter at det er avgitt, dog slik at begjæringen om fullbyrding alltid kan framsettes innen tre måneder etter at skjønnet er blitt endelig, om ikke en annen frist er fastsatt ved lov.3 Ellers kan ekspropriasjonen ikke foretas uten etter nytt skjønn i henhold til ny ekspropriasjonstillatelse.
§ 58 1 Iverksættes ikke ekspropriation efter et optat ekspropriationsskjøn, skal saksøkeren i alle tilfælde erstatte saksøkte de utgifter, som har været nødvændige til varetagelse av hans tarv under saken, naar begjæring derom fremsættes inden tre maaneder,2 efterat han har faat meddelelse om frafaldelsen av ekspropriationen, eller senest innen tre maaneder2 efter utløpet av fristen for begjæring om fuldbyrdelse av en ekspropriation.3 Er skjønnet ikke styrt av en dommer,4 kan opreisning giv
I lovgivningen om utskiftning,3 skattetakster4 og skylddeling5 gjøres ingen forandring.
0 Endret ved lov 8 juni 1973 nr. 50. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6.
2 Jfr. §5 med note 1.
3 Se lov 21 des 1979 nr. 77.
4 Se lov 6 juni 1975 nr. 29.
5 Se lov 23 juni 1978 nr. 70.
Det samme gjælder bestemmelserne i lov om domstolene4 §145 og §187.
1 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
2 Jfr. §22.
3 Se §6, §24, §25, §28, §29, §30, §31 §35, §42, §43, §48, §49, §50, §51, §52
4 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
Hvis der ikke er tvist,3 kan meddelelse om kjendelsen gives paa den maate retten i ethvert tilfælde finder hensigtsmæssig.4
1 Jfr. tvangsl. §6-3 annet ledd, sl. §24.
2 Se §9, §31, §45, §48, §54, §58.
3 Jfr. tvml. §164 annet ledd.
4 Jfr. dl. §186.
0 Endret ved lov 26 jan 1973 nr. 3.
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6b.
En dommerfullmektig kan ikke styre skjønnsforretning uten etter særskilt bemyndigelse eller i uforutsette forfallstilfelle.2 Bemyndigelse gis av domstoladministrasjonen3 eller av domstolens formann etter bestemmelser gitt av domstoladministrasjonen.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88, 16 juni 1989 nr. 64, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (i kraft 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se dl. §20 tredje ledd og §29, sl. §125, lover 29 juni 1951 nr. 19 §13, 14 des 1956 nr. 7 §7, 14 juni 1985 nr. 77 §60 samt om lensmannsskjønn, lover 14 juni 1912 nr. 1 §16, 9 juli 1923 nr. 1 §10, 9 juli 1926 nr. 4 §4, 14 mars 1930 §8, 15 des 1950 nr. 7 §16 første ledd i.f., 2 des 1955 nr. 2 §12, 28 juni 1957 nr. 16 §36, 23 okt 1959 nr. 3 §17, 5 mai 1961 §16, 16 juni 1961 nr. 12 §11, 8 juni 1962 nr. 4 §12, 21 juni 1963 nr. 23 §60, 29 nov 1968 §19, 30 mai 1975 nr. 20 §29, 9 juni 1978 nr. 49 §10, §12, §13, §15, §26, §27 og nr. 50 §11, §17, §21, §5 april 1987 nr. 26 §27.
2 Jfr. sl. §125 og dl. §23.
3 Se dl. kap. 1 A.
Ligger en fast eiendom eller den del, forretningen gjælder, i flere kredser, eller gjælder forretningen flere sammenstøtende eiendomme i forskjellige kredser, eller er det usikkert, hvilken kreds eiendommen ligger i, fordi grænserne er omtvistet, har saksøkeren valget mellem disse kredser.3
Gjælder forretningen ikke en bestemt ting, holdes den i den kreds, hvor saksøkte har sit almindelige verneting.4 Som saksøkt betragtes den eller de, mot hvem en paastand agtes bygget paa forretningen, eller mot hvem den ellers antages at kunne faa umiddelbar betydning.
0 Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. dl. §16 og tvml. §22.
2 Jfr. lov 9 juni 1903 nr. 7 §27 jfr. lov 14 mars 1930 §8.
3 Jfr. tvml. §22.
4 Se tvml. §17, §18, §19, §20, §21 jfr. §36.
0 Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. dl. §20 tredje ledd.
2 Se note 1 til §5.
Begjæringen må oppgi forretningens gjenstand og øyemed og redegjøre for det som trengs for å bedømme om det er adgang til å holde forretningen.5 Videre bør opplyses om det kreves skjønnsmenn med særlige kvalifikasjoner6 og i tilfelle hvilke. Motpart7 oppgis om det kan gjøres.
Kart, tegninger og andre dokumenter som det må antas å være av betydning å få framlagt på et tidlig tidspunkt, skal så vidt mulig følge som vedlegg til skjønnsbegjæringen, eller i tilfelle skjønn er begjært etter §4 annet ledd, som vedlegg til ekspropriantens uttalelse, jfr. §21 første ledd. Det samme gjelder utkast til skjønnsforutsetninger dersom det antas nødvendig å oppstille slike.
0 Endret ved lov 26 jan 1973 nr. 3. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6b.
2 Jfr. tvml. kap. 10.
3 Jfr. tvml. §119 annet ledd.
4 Se §6.
5 Se lov 12 juni 1931 nr. 1 §8.
6 Se §12.
7 Se §6 i.f.
Nekter en lensmann å ta begjæring til følge,2 skal han snarest mulig meddele dette til den som har begjært skjønnet. Meddelelsen gis skriftlig og med en kort begrunnelse for nektelsen.
0 Endret ved lov 26 jan 1973 nr. 3. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se §3, §30 nr. 1 og tvml. §164 §396.
2 Jfr. §31.
Skal styreren ikke selv oppnevne skjønnsmennene,1 sender han straks etter utløpet av den frist som er nevnt i §21 annet ledd, dokumentene i saken til tingretten med anmodning om å foreta oppnevningen.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Se §12 og §14.
I vidtløftige saker kan skjønnsstyreren bestemme at en eller to varamenn skal følge forhandlingene for å tre inn i retten om noen av skjønnsmennene får forfall.3
Får høyst en skjønnsmann forfall etter at forhandlingene er begynt i sak, hvor antallet skjønnsmenn er minst 4, kan de gjenværende medlemmer av retten ved enstemmig kjennelse beslutte at behandlingen av saken skal fortsette. Slik beslutning kan bare treffes når det ikke finnes betenkelig av omsyn til rettens sammensetning, jfr. §12. Kjennelsen kan omgjøres4 dersom det senere likevel finnes betenkelig av omsyn som nevnt.
Kjæremål mot kjennelse som nevnt i tredje ledds første punktum må erklæres innen tre dager og har oppsettende virkning. Kjennelsen kan ikke brukes som ankegrunn.
0 Endret ved lover 29 mai 1928 nr. 2, 17 juni 1966 nr. 8, 26 jan 1973 nr. 3, 13 feb 1976 nr. 2, 1 juni 1979 nr. 24, 17 des 1982 nr. 88. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §9.
2 Se sl. §125.
3 Jfr. §19.
4 Jfr. tvml. §164 tredje ledd.
Skjønnsmenn oppnevnes blant dem som har kyndighet i det skjønnet gjelder, med sikte på å få en sammensetning som sikrer en allsidig vurdering og tilstrekkelig kjennskap til lokale forhold.2
Er det nødvendig for å få skjønnsmenn med særlig kyndighet på et eller flere områder, kan det oppnevnes menn fra utvalg i andre fylker eller utenfor utvalgene.
Er partene blitt enige om hvilke skjønnsmenn de vil ha, skal som regel disse oppnevnes.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se lover 14 des 1917 nr. 17 §20, 8 juni 1962 nr. 4 §12. Se også lov 17 juli 1925 nr. 11 §11 og lov 21 des 1979 nr. 77 §9.
2 Se §13 og §14 jfr. §16 og §17 . Jfr. dl. §87.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
2 Se §1.
Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utvalget får en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har kyndighet på et eller flere områder som vanligvis berøres ved skjønn. Reglene i domstolslovens1 §64, §65, §66, §67, §68, §69 gjelder tilsvarende.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 22 mai 1981 nr. 24, 17 des 1982 nr. 88, 13 mars 1987 nr. 14, 6 des 1991 nr. 80, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
2 Se lov 16 jan 1970 nr. 1 §4.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
0 Endret ved lov 21 juni 1963 nr. 5.
1 Jfr. dl. §32.
2 Jfr. lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
Naar forretningen styres av en lensmand,2 faar bestemmelserne i lov om domstolene3 §111, §112, §113, §114, §115 §117, §118, §120 §121 tilsvarende anvendelse, saa langt de passer. Istedenfor kjendelse træder en begrundet beslutning og istedenfor kjæremaal klage til retten efter §31.
0 Endret ved lov 26 jan 1973 nr. 3. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se dl. kap. 6.
2 Se note 1 til §5.
3 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
Så vidt mulig bør skjønnsmennene få tre dagers varsel hvis de bor i den by hvor forretningen holdes, og ellers en ukes varsel.3 I innkallingen skal de gjøres kjent med hvor lang tid forretningen med skjønnskonferansen kan antas å ville ta. Skjønnskonferansene bør holdes i umiddelbar tilknytning til skjønnsforretningen.
Varamænd kan efter omstændighetene tilsiges til at møte eller til at holde sig færdige til at møte. Møter alle skjønsmænd, kan varamændene straks fritages for at være tilstede.
Uteblir en skjønsmand,4 eller maa han fratræde, kan bestyreren i ethvert tilfælde tilkalde en av de skjønsmænd, som bor nærmest forretningsstedet.
0 Endret ved lov 26 jan 1973 nr. 3.
1 Jfr. dl. §98.
2 Se dl. §186.
3 Se dl. §148 og §149.
4 Se §45 jfr. dl. §200.
Til gyldig forfald medregnes saadanne omstændigheter som, at han ikke uten fare for helbred eller velfærd eller uten at forsømme vigtige og uopsættelige forretninger eller pligter kunde ha møtt. Av offentlige hverv regnes bare hvervet som medlem av storting og amtsting samt militær tjeneste og tjeneste ved høiere ret som gyldig forfald.
1 Jfr. §45, dl. §105 og §200.
1 Jfr. dl. §100 og §141, lov 21 des 1979 nr. 77 §11.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 86, endret ved lover 29 juni 1990 nr. 47, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901). Endres ved lov 15 april 2005 nr. 17 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 15 april 2005 nr. 339).
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6b.
2 Justisdepartementet iflg. res. 11 feb 1983 nr. 84.
3 Lov 13 juni 1980 nr. 35.
Fører ikke saksforberedelsesmøtet til minnelig ordning, slik at saken i sin helhet kan heves, fastsettes snarest og senest en måned deretter tid og sted for hovedforhandling.
Forretningen kan fremmes uten varsel til saksøkte, hvis den ellers vilde bli frugtesløs eller mangelfuld, fordi gjenstanden er utsat for forandring, eller hvis det særlig er bestemt ved lov. Har saksøkte en fuldmægtig paa stedet eller i nærheten, skal dog han om mulig indkaldes. I ethvert fald skal saksøkte eller hans fuldmægtig snarest mulig underrettes om forretningen.
0 Endret ved lover 23 okt 1959 nr. 3, 26 jan 1973 nr. 3, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).
1 Jfr. tvml. §232, §271, §319.
2 Jfr. dl. §193.
3 Jfr. dl. §147, §148, §149
4 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
Saksøkte bør gi spesifisert oppgave over hva han krever erstatning for.
0 Endret ved lov 26 jan 1973 nr. 3.
1 Se tvml. kap. 23 og §125, §126, §128, §129, §132 og §133.
2 Se §23, §24, §25, §26, §27, §28, §29
Uteblir2 saksøkeren, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,3 skal saken avvises, dersom ikke saksøkte møter og kræver saken fremmet.
Uteblir2 saksøkte, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,3 men saksøkeren møter, skal forretningen efter hans forlangende fremmes eller utsættes.4
1 Jfr. tvml. §340, sl. §125 tredje ledd, lov 25 mars 1994 nr. 7 §9.
2 Jfr. tvml. §88 og §341.
3 Se tvml. §89 og §90.
4 Se tvml. §96 jfr. 343.
Er et paalæg fra retten nødvendig i tilfælde, hvor forretningen styres av en lensmand,3 kan han rette anmodning derom til stedets tingrett.
0 Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
2 Jfr. dl. §209.
3 Se note 1 til §5.
0 Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 7 april 1995 nr. 15. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se note 1 til §5.
1 Jfr. §48, lov 21 des 1979 nr. 77 §6b.
2 Jfr. §27 og §28.
0 Endret ved lov 13 feb 1976 nr. 2.
1 Jfr. tvml. §142, lov 21 des 1979 nr. 77 §6b. - Se lov 21 des 1979 nr. 77 §6.
2 Jfr. sl. §125 annet ledd.
Skjønsgrundene skal i alle tilfælde oplyse, om skjønnet er enstemmig, eller, hvis det ikke er tilfældet, hvilke av skjønsmyndighetens medlemmer er uenige i skjønsresultatet, og hvilke punkter uenigheten gjælder.
Det eller de medlemmer, som ikke er enige i skjønsresultatet eller skjønsgrundene, kan kræve indtat i disse en redegjørelse for sin mening.
0 Endret ved lov 26 jan 1973 nr. 3.
1 Jfr. tvml. §144 og §145.
Forkynnelsen kan foregå gjennom rekommandert brev.3
0 Endret ved lover 20 juni 1952 nr. 6, 9 jan 1998 nr. 5.
1 Jfr. tvml. §154 og §164 annet ledd.
2 Se §2 annet ledd jfr. dl. §187.
3 Se dl. §178.
1. naar de avviser saken eller hæver, stanser eller utsætter den, eller naar de forkaster en avvisningspaastand i tilfælde, hvor retsmøtet paa forhaand er begrænset til avvisningsspørsmaalet;2
2. naar de angaar straf-, omkostnings- eller erstatningsansvar3 eller tredjemands pligt til at avgi forklaring eller forsikring, at fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller at gjøre tjeneste som sakkyndig.
3. Når kjennelsen tillater fortsatt behandling av saken i forfallstilfelle, jfr. §11 tredje og fjerde ledd.
0 Endret ved lover 13 feb 1976 nr. 2, 14 juni 1985 nr. 71.
1 Jfr. tvml. §397.
2 Se tvml. §93.
3 Jfr. dl. §217.
Klagen fremsættes for lensmanden, som snarest mulig forelægger den for retten med de nødvendige dokumenter og oplysninger.
Klagen har ikke opsættende virkning, medmindre retten bestemmer det.
0 Endret ved lover 29 mai 1928 nr. 2, 18 juni 1965 nr. 5, 17 des 1982 nr. 88, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. tvangsl. §5-16.
2 Se note 1 til §5.
3 Jfr. §17, §38 og §58.
4 Se dl. §146, §148 og §149.
5 Se dl. §153, §154, §155, §156, §157, §158
6 Se §3, tvml. §164 og §396.
Selvstendige deler av et skjønn kan overprøves særskilt.
For fremme av overskjønn for lagmannsretten gjelder bestemmelsene i tvistemålloven3 §356, §358 og §359 tilsvarende så langt de passer.
Når den ene part begjærer overskjønn over deler av et skjønn, får også den annen part rett til å begjære overskjønn, selv om han mangler selvstendig rett etter bestemmelsen i tredje ledd eller har oversittet fristen etter §33 første ledd første punktum. Slik aksessorisk begjæring må framsettes innen den frist som fastsettes etter §33a første ledd. Bestemmelsene i tvistemålsloven3 §362 første ledd tredje punktum og annet ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88. Endret ved lov 27 juni 1986 nr. 48.
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6a.
2 Jfr. lover 24 juni 1994 nr. 39 §491, 9 juni 1903 nr. 7 §31.
3 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
Er underskjønnet styrt av lensmann, kan tingretten gi oppreising mot oversittelse av fristen under de samme vilkår som gjelder i rettergang, likevel slik at fristen etter lov om domstolene3 §154 annet ledd forlenges til fem år.
Begjæringen må nevne:4
1) den rett overskjønnet hører under, partene i overskjønnssaken og i tilfelle deres lovlige stedfortredere,
2) det underskjønn som kreves overprøvd,
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88, endret ved lover 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. dl. §146, §148 og §149.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
3 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
4 Se tvml. §365 første ledd nr. 1-5.
Har motparten innsigelser mot fremme av overskjønnet, må han framsette dem innen fristens utløp.
Etter utløpet av fristen sendes sakens dokumenter til lagmannsretten når overskjønnet hører under denne rett. Er det kommet inn uttalelse fra den annen part, skal denne meddeles1 den som har begjært overskjønn. Ved oversendelse til lagmannsretten skal tingretten si fra dersom den mener at kravet til ankesum i §32 tredje ledd jf. tvistemålsloven2 §356 ikke er oppfylt.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88, endret ved lover 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se dl. §186.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
Overskjønn over rettslig skjønn hører under lagmannsretten, som settes med en av rettens dommere hvis ikke førstelagmannen av særlige grunner finner det nødvendig at tre dommere deltar.
Under skjønnsforretningen tiltrer skjønnsmenn i samme antall som ved underskjønnet.1 Når en part krever det og rettens formann finner det påkrevet, kan antallet skjønnsmenn økes til fire ved overskjønn over skjønn med to skjønnsmenn og til seks ved overskjønn over skjønn med fire skjønnsmenn.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88, endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. §11.
1) når det gjøres sannsynlig at utvidelsen har sin grunn i omstendigheter som først senere er inntrådt eller blitt parten bekjent;3 eller
2) når motparten samtykker; eller
3) når motpartens stilling ikke vil bli vesentlig vanskeliggjort ved forandringen.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88.
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6a.
2 Sml. tvml. §58 nr. 2.
3 Sml. tvml. §366 annet ledd nr. 2.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88.
1 Se §10, §12 og §18.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
Finner den rett som skal avholde overskjønn at saken uriktig er behandlet av den underordnede skjønnsmyndighet, skal den ved kjennelse oppheve underskjønnet og avvise saken fra underskjønnsmyndigheten.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88, endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Når et skjønn som er styrt av en lensmann, ikke kan være gjenstand for overskjønn, kan det påklages overensstemmende med §31 av grunn som nevnt i første ledd.
0 Endret ved lover 25 feb 1927, 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se tvml. §360 første ledd.
2 Jfr. tvml. §384, §385, §386, §387 §390 første ledd og §392, samt lov 21 des 1979 nr. 77 §61 og §71.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88.
Det, som der er bestemt om dommere og domme, faar tilsvarende anvendelse paa skjønsmænd og skjøn.
1 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 26 juni 1992 nr. 86.
1 Jfr. lover 14 mars 1930 §8, 15 mars 1940 nr. 3 §114 nr. 1 §130 nr. 6, §5 mai 1961 §17, 16 juni 1961 nr. 12 §11, 18 juni 1965 nr. 6 §14, 21 des 1979 nr. 77 §91.
2 Jfr. tvangsl. §4-1.
3 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
Retten kan helt eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd når den som utsettes for inngrepet har avslått et rimelig forlikstilbud eller begjært skjønn uten rimelig grunn.
For øvrig gjelder §54a og §54b tilsvarende så langt de passer.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88.
1 Jfr. tvml. §169 og §170, lov 21 des 1979 nr. 77 §6b, §81.
2 Jfr. lov 19 juni 1970 nr. 63 §20c.
0 Endret ved lover 4 des 1964 nr. 2, 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88.
1 Jfr. tvml. §176.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
3 Jfr. §58 og lover 14 des 1917 nr. 17 §20 nr. 2, 19 juni 1964 nr. 14 §42, 14 juni 1985 nr. 77 §61.
0 Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
2 Se note 1 til §5.
3 Se dl. §146, §148 og §149.
4 Se §3, tvml. §164 og §396.
2net kapitel. Ekspropriationssaker.1
1 Jfr. lover 17 juli 1925 nr. 11 §10, 23 okt 1959 nr. 3, 6 april 1984 nr. 17, 14 juni 1985 nr. 77 kap. VIII.
I de tilfælde, hvor retten til ekspropriation eller dennes utstrækning er avhængig av skjøn over forhold, som staar i forbindelse med foretagendet,2 fastsættes ogsaa erstatningen under dette skjøn, hvis ikke andet er bestemt ved lov eller avtalt mellem parterne.
1 Se §55 med henvisninger samt lover 29 juni 1951 nr. 19, 23 okt 1959 nr. 3 §25.
2 Se lover 14 juni 1912 nr. l §8 og §13, §24 nov 2000 nr. 82 §14, §26, §31, §35, 21 juni 1963 nr. 23 §53, 14 juni 1985 nr. 77 §43.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 3, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Jfr. §48 flg. og lover 23 okt 1959 nr. 3 kap. III, 14 juni 1985 nr. 77 §60.
En kjennelse2 hvorved saken som følge av en slik tvist nektes fremmet, er gjenstand for anke.3
0 Endret ved lov 23 okt 1959 nr. 3.
1 Jfr. §26, lov 21 des 1979 nr. 77 §6b.
2 Se §3, tvml. §164.
3 Jfr. tvml. §355.
Rettens kjennelse2 etter annet ledd er gjenstand for anke.3
0 Endret ved lov 23 okt 1959 nr. 3. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se note 1 til §5.
2 Se §3 og tvml. §164.
3 Jfr. tvml. §355.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88.
0 Endret ved lov 23 okt 1959 nr. 3.
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6b.
Kan erstatningsbeløpet ikke utbetales, fordi tingen er beheftet eller beslaglagt eller av andre grunner, skal beløpet deponeres i Norges Bank. Lov 17 februar 1939 nr 2 om deponering i gjeldshøve gjelder tilsvarende så langt den passer. Er staten saksøker, behøver den ikke å gi beløpet i forvaring. Ved utbetaling av beløpet legges da til en rente på 10 pst p.a., dog ikke lenger enn i 10 år. Kongen kan fastsette en høyere eller lavere rente.
0 Endret ved lover 29 mai 1928 nr. 2, 21 juni 1935 nr. 8, 23 okt 1959 nr. 3, 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1976 nr. 100, 12 juni 1981 nr. 67, 26 juni 1992 nr. 86.
1 Jfr. lover 15 mars 1940 nr. 3 §133 nr. 5 og §140, §21 des 1979 nr. 77 §6b, §90 og §91, 14 juni 1985 nr. 77 §41.
2 Jfr. §57 og tvangsl. §4-4 annet ledd.
0 Endret ved lover 20 juni 1952 nr. 6, 23 okt 1959 nr. 3, 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6b, §81.
2 Jfr. tvml. §176.
3 Lov 23 okt 1959 nr. 3.
4 Se §3.
Finner retten at det var åpenbart urimelig av saksøkte å begjære overskjønn, kan den pålegge ham helt eller delvis å erstatte saksøkerens saksomkostninger.
Er overskjønn begjært av begge parter, gjelder bestemmelsene i første til tredje ledd for den del av overskjønnet som er fremmet bare etter begjæring av saksøkte.
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88.
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6b, §81.
Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved klage til tingretten i forbindelse med lensmannsskjønn.3
0 Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88, endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §81.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
3 Se §131.
0 Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
1 Se lover 2 des 1955 nr. 2 §6, 14 des 1956 nr. 7 §3, 23 okt 1959 nr. 3 §25, 21 juni 1963 nr. 23 §51. - Jfr. lover 29 juni 1951 nr. 19 §10, 21 des 1979 nr. 77 §6b, §91.
2 Lov 26 juni 1992 nr. 86 (tvangsl.).
0 Endret ved lover 20 juni 1952 nr. 6, 23 okt 1959 nr. 3, 26 jan 1973 nr. 3.
1 Jfr. tvangsl. §4-19 og lov 21 des 1979 nr. 77 §6b, §91.
2 Se dl. §148 og §149.
3 Jfr. lov 9 juli 1923 nr. 1 §8.
0 Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. §43, tvml. §176 og lover 14 des 1917 nr. 17 §16 post 7, 9 juli 1923 nr. 1 §8, 21 des 1979 nr. 77 §6b, §81.
2 Se dl. §146, §148 og §149.
3 Se §57.
4 Se note 1 til §5.
5 Se dl. §153, §154, §155, §156, §157, §158
6 Se §3, tvml. §164 og §396.
3dje kapitel. Odelsløsning.
0 Opphevet ved lov 19 des 1975 nr. 70.
Slutningsbestemmelse.
Tiden for denne lovs ikraftræden fastsættes ved særskilt lov.1
1 Satt i kraft 1 juli 1927, ved lov 25 feb 1927 nr. 4 avsnitt VII.