Kredittilsynsloven – kredtll
Lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven).
Innholdsfortegnelse
§ 1 Tilsyn etter denne lov føres med:
§ 2 Tilsynet føres av Kredittilsynet. Kongen kan gi nærmere forskrifter1 om tilsynets virksomhet.
§ 3 Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med,1 virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter.
§ 3a Revisor som reviderer årsregnskapet i institusjoner som nevnt i §1 første ledd plikter straks å rapportere til Kredittilsynet ethvert forhold vedrørende virksomheten som denne får kjennskap til under utøvelsen av sin revisjonsvirksomhet som kan
§ 4 Tilsynet kan pålegge1 de institusjoner som det har tilsyn med:2
§ 5 Tilsynet kan kalle sammen styre, kontrollkomité og representantskap eller tilsvarende organer i institusjoner som står under tilsyn. I slike møter og i generalforsamlinger kan tilsynet la seg representere og sette fram forslag, men har ikke stemmerett. Blir ekstraordinær generalforsamling ikke innkalt når tilsynet har stilt krav om det, kan tilsynet kalle inn slik generalforsamling.
§ 6 Overtredelse av bestemmelser som gjelder for institusjoner Kredittilsynet har tilsyn med,1 kan meldes til påtalemyndigheten eller til vedkommende offentlige myndighet som saken særskilt hører under.
§ 7 Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn har taushetsplikt1 overfor uvedkommende om det som de får kjennskap til i sitt arbeid om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvaltningslovens2 bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank3 eller tilsynsmyndigheter i andre EØS-land som fører tilsyn som nevnt i §1 første ledd nr. 1-6 eller nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond.4 Taushet
§ 9 Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner som i henhold til §1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel, og utgifter ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. november 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv., utliknes etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter
§ 10 Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er under tilsyn fra Kredittilsynet1 og som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller som medvirker til det, straffes med bøter2 eller fengsel3 inntil 1 år eller begge deler, for så vidt forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år4 anvendes. Personer, tillits- eller tjenestemenn i for
§ 11
1. Forretningsbanker.1
2. Sparebanker.2
3. Skadeforsikringsselskaper, herunder utenlandske skadeforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i Norge.3
4. Livsforsikringsselskaper, herunder utenlandske livsforsikringsselskapers generalagent (hovedagent) i Norge.3
5. Filial av kredittinstitusjon som nevnt i §1-4 første ledd nr. 4 og nr. 5 i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, forsåvidt gjelder virksomhet som drives her i riket.4
6. Finansieringsforetak, jf. lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner §3-1.
7. Enhver som etter §4-1 i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner har plikt til å melde fra til Kredittilsynet om organisert eller ervervsmessig formidling av lån.
8. Foretak som går inn under §1-3 første ledd nr. 1-6 i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner eller som Kongen etter §1-3 annet ledd unntar fra noen av lovens bestemmelser, når det bestemmes at Kredittilsynet skal føre tilsyn med virksomheten.
9. revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisorloven.5
10. Børser og autoriserte markedsplasser.6
11. verdipapirregistre7
12. Sjøtrygdelag, jf. lov av 3. juli 1953 nr. 2.
13. Utenlandske finansinstitusjoners representasjonskontorer i Norge.
14. Verdipapirforetak og andre foretak som driver virksomhet i forbindelse med verdipapirhandel,8 samt med overholdelsen av bestemmelser om verdipapirhandel gitt i eller i medhold av lov.
15. Private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond samt Norges Banks pensjonskasse.
16. Andre foretak så langt det bestemmes i eller i medhold av særskilt lov.9
Når en institusjon som nevnt i første ledd er en del av et konsern,10 skal det føres tilsyn etter denne lov også med andre selskaper i konsernet. Når tilsynsmessige hensyn tilsier det, gjelder dette også den del av virksomheten til selskapene i konsernet som ikke ellers omfattes av denne lov.
Tilsyn etter denne lov føres også med utenlandske foretak som tilsvarer foretak som nevnt i første ledd, eller driver virksomhet som tilsvarer virksomhet som nevnt i første ledd, og utenlandsk foretak som tilsvarer foretak som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner §2a-6 første ledd bokstav b og e, i den utstrekning foretaket driver virksomhet her i riket.11
Regler om institusjonene i denne lov får tilsvarende anvendelse overfor fysiske personer som nevnt i første ledd.
0 Endret ved lover 24 mai 1961 nr. 1, 24 mai 1961 nr. 2, 11 juni 1976 nr. 71, 25 mars 1977 nr. 14, 15 des 1978 nr. 84, 8 juni 1984 nr. 49, 7 juni 1985 nr. 47, 10 juni 1988 nr. 40, 17 juni 1988 nr. 58, 9 juni 1989 nr. 28, 15 juni 1990 nr. 19, 5 juni 1992 nr. 51, 3 juli 1992 nr. 97 (i kraft 6 sep 1996), 4 des 1992 nr. 123 (i kraft 1 jan 1994), 20 des 1993 nr. 140 (i kraft 1 jan 1994), 4 nov 1994 nr. 59, 28 juni 1996 nr. 46 (i kraft 1 juli 1996), 22 nov 1996 nr. 67 (i kraft 1 des 1996), 7 juni 1996 nr. 25 (i kraft 31 des 1996), 15 jan 1999 nr. 2 (i kraft 1 aug 1999 iflg. forskrift 25 juni 1999 nr. 711), 18 juni 1999 nr. 42 (i kraft 22 juni 1999 iflg. res. 18 juni 1999), 17 nov 2000 nr. 80 (i kraft 31 mars 2001 iflg. forskrift 30 mars 2001), 15 juni 2001 nr. 41 (i kraft 1 jan 2002 iflg. forskrift 29 juni 2001 nr. 742), 5 juli 2002 nr. 64 (i kraft 1 jan 2003 iflg. forskrift 20 des 2002 nr. 1627), 10 des 2004 nr. 81 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610). Endres ved lov 10 juni 2005 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 10 juni 2005 nr. 44 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se lov 24 mai 1961 nr. 2.
2 Se lov 24 mai 1961 nr. 1.
3 Se lov 10 juni 1988 nr. 39.
4 Jfr. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14 (dir 2000/12).
5 Lov 15 jan 1999 nr. 2.
6 Se lov 17 nov 2000 nr. 80 §1-3.
7 Se lov 5 juli 2002 nr. 64.
8 Lov 19 juni 1997 nr. 79 §1-4 og kap. 7 og kap. 12.
9 Jfr. lover 12 juni 1981 nr. 52 §8-2, 10 juni 1988 nr. 40 §2-22, 19 juni 1997 nr. 79 §12-1 og 5 juli 2002 nr. 64
10 Se lov 10 juni 1988 nr. 40 §2 a-2, asl. §1-3 og asal. §1-3.
11 Jfr. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 7 a (dir 92/49), punkt 12 a (dir 92/96), punkt 14 (dir 2000/12), punkt 30 (dir 85/611) og punkt 30 b (dir 93/22).
Kredittilsynet ledes av et styre med fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av Kongen. Kongen utpeker styrets leder og nestleder. Direktøren for Kredittilsynet ansettes av Kongen for en periode av seks år. Styrets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for en periode av fire år. Kongen kan fastsette instruks for styret.
Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer styret ved behandlingen av administrative saker. Valgordningen avtales i forhandlinger med de ansatte, og fastsettes i mangel av slik avtale av departementet.2
Norges Bank skal ha en observatør i styret. Observatøren har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Observatøren med stedfortreder oppnevnes av departementet etter forslag fra Norges Bank for en periode på fire år.
Kredittilsynet kan engasjere statsautoriserte og registrerte revisorer3 og personer med annen sakkyndighet til å utføre oppdrag innenfor tilsynets arbeidsområde.
Tilsynet kan oppnevne utvalg til å foreta selvstendige granskninger innenfor tilsynets arbeidsområde. Institusjoner og tillits- og tjenestemenn i finansinstitusjoner under tilsyn har samme opplysningsplikt overfor et slikt utvalg som de har overfor tilsynet, jf. §3 annet og tredje ledd. Som ledd i granskningen kan utvalget kreve bevisopptak ved domstolene etter domstolloven4 §44. Utvalgets medlemmer har taushetsplikt som angitt i §7 femte ledd og må hvis ikke annet er fastsatt eller forutsatt ved oppnevningen, følge de regler som gjelder for styremedlemmer i tilsynet.
Departementet kan bestemme at utgiftene ved oppdrag som nevnt i de to foregående ledd, helt eller delvis skal refunderes av de institusjoner hvor oppdragene har vært utført.
0 Endret ved lover 18 juni 1971 nr. 74, 11 juni 1976 nr. 71, 7 juni 1985 nr. 47, 25 okt 1991 nr. 74, 20 des 1993 nr. 140 (i kraft 1 jan 1994).
1 Jfr. lov10 feb 1067 §2 og kap. VII.
2 Finansdepartementet.
3 Jfr. lov 15 jan 1999 nr. 2 §3-1, §3-2, §3-3 og §3-4.
4 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra institusjonene og skal ellers gjøre de undersøkelser om deres stilling og virksomhet som tilsynet finner nødvendig.2 Institusjonen plikter3 når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll institusjonens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale,4 bøker, dokumenter, datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av enhver art.
Hvis opplysningsplikten som er pålagt institusjonen etter annet ledd ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte tillits- og tjenestemenn i institusjonen. Institusjonen skal i slike tilfeller som hovedregel varsles. Revisor kan pålegges å gi opplysninger som fremgår av årsregnskapet, regnskapsskjemaet, følgeskriv A til lønns- og trekkoppgaver, revisjonsprotokoll og revisjonsberetning.
0 Endret ved lover 7 juni 1985 nr. 47, 17 juni 1988 nr. 58, 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999), 17 nov 2000 nr. 80 (i kraft 28 feb 2001 iflg. forskrift 28 feb 2001 nr. 198).
1 Se §1.
2 Se lov 19 juni 1997 nr. 79 §12-2.
3 Jfr. §10.
4 Jfr. lov 17 juli 1998 nr. 56.
1. innebære en overtredelse av bestemmelser som regulerer institusjonens virksomhet, dersom overtredelsen kan medføre tilbakekall av institusjonens tillatelse til å drive virksomhet,
2. skade den fortsatte drift av institusjonen, eller
3. medføre at regnskapene ikke godkjennes eller at det tas forbehold.
Rapporteringsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for forhold som revisor får kjennskap til under utøvelse av sin revisjonsvirksomhet for foretak som institusjonen har nære forbindelser med. Med «nære forbindelser» menes en situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer som er knyttet til hverandre ved
a) kapitalinteresse, dvs. ved å ha eller kontrollere minst 20 pst. av et foretaks stemmeretter eller kapital, eller
b) kontroll, dvs. ved en forbindelse mellom et hovedforetak og et underforetak eller ved en tilsvarende forbindelse mellom enhver fysisk eller juridisk person og et foretak. Kontroll ansees som hovedregel å foreligge der personer eller foretak eier eller kontrollerer minst 20 pst. av aksjene eller stemmene i institusjonen, og der institusjonen eier eller kontrollerer minst 20 pst. av aksjene eller stemmene i et foretak, eller der foretak inngår i samme konsern2 som institusjonen. Ethvert underforetak av et underforetak anses også som datterforetak av hovedforetaket som står i spissen for foretakene. En situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer er varig knyttet til en person ved kontroll, anses også som en nær forbindelse mellom slike personer. Departementet1 kan gi nærmere regler3 om hva som skal regnes som nære forbindelser.
Forhold som revisor rapporterer i aktsom god tro til Kredittilsynet skal ikke anses som brudd på taushetsplikten etter lov,4 forskrift eller avtale, og ikke medføre ansvar.5
0 Tilføyd ved lov 20 des 1996 nr. 89 (i kraft straks og 1 april 1997), endret ved lov 15 jan 1999 nr. 2 (i kraft 1 aug 1999 iflg. forskrift 25 juni 1999 nr. 711).
1 Finansdepartementet iflg. res. 20 des 1996 nr. 1154.
2 Jfr. asl. §1-3, asal. §1-3.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
4 Jfr. lov 15 jan 1999 nr. 2 §6-1.
5 Jfr. lov 15 jan 1999 nr. 2 §8-1.
1. å innrette revisjon etter de regler som tilsynet fastsetter og å innrette årsregnskap og registrering av regnskapsopplysninger3 på bestemt måte.
2. å innrette sin internkontroll etter de bestemmelser tilsynet fastsetter,
3. å sende inn oppgaver og opplysninger på den måten Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv, herunder til statistiske formål,
4. å ha en høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav,4
5. å begrense samlet kreditt til en kunde til et lavere beløp enn den lovbestemte høyeste grense,5
6. å endre sammensetningen av kontrollkomiteen.
7. å rette på forholdet dersom en institusjons organer ikke har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelser gitt i eller eller i medhold av lov, eller handlet i strid med konsesjonsvilkår. Det samme gjelder dersom institusjonens organer ikke har overholdt vedtekter eller interne retningslinjer fastsatt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.6
8. å rette på misforhold i plasseringen av institusjonens midler, og å innrette sin virksomhet slik at den blir i samsvar med vedtak som i medhold av lov er gjort av Stortinget, Kongen, et departement eller Norges Bank.
Ved regler som nevnt i første ledd nr. 1 kan aksjelovens7 og allmennaksjelovens8 regler om revisjon fravikes.
0 Endret ved lover 4 juni 1976 nr. 59, 7 juni 1985 nr. 47, 10 juni 1988 nr. 40, 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999), 17 nov 2000 nr. 80 (i kraft 28 feb 2001 iflg. forskrift 28 feb 2001 nr. 198). Endres ved lov 10 juni 2005 nr. 43 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Jfr. §10.
2 Jfr. §1.
3 Jfr. lov 17 juli 1998 nr. 56.
4 Jfr. lover 10 juni 1988 nr. 39 §7-3 og §7-4, 10 juni 1988 nr. 40 §2-9 og §3-17, og 19 juni 1997 nr. 79 §8-10.
5 Jfr. lover 10 juni 1988 nr. 40 §2-10 og 19 juni 1997 nr. 79 §8-11.
6 Sml. lov 19 juni 1997 nr. 79 §9-1.
7 Lov 13 juni 1997 nr. 44 (asl.).
8 Lov 13 juni 1997 nr. 45 (asal.).
0 Tilføyd ved lov 15 jan 1999 nr. 3 (i kraft 1 feb 1999 iflg. res. 15 jan 1999 nr. 22).
Som ledd i sitt tilsynsarbeid kan Kredittilsynet kreve bevisopptak ved domstolene etter domstolloven1 §44. Reglene om bevisopptak i tvistemål2 gjelder tilsvarende for bevisopptak etter denne lov.
0 Endret ved lover 7 juni 1985 nr. 47, 17 juni 1988 nr. 58, 4 des 1992 nr. 123 (i kraft 1 jan 1994).
1 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
2 Jfr. tvml. kap. 14 og 20.
Når Tilsynet i sitt tilsynsarbeide får mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven §147a eller §147b, skal opplysninger om dette oversendes Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, ØKOKRIM.2
0 Opphevet ved lov 7 juni 1985 nr. 47, tilføyd igjen ved lov 4 des 1992 nr. 123 (i kraft 1 jan 1994), endret ved lover 11 juni 1993 nr. 76, 7 juni 1996 nr. 30 (i kraft 1 jan 1997), 20 juni 2003 nr. 41 (i kraft 1 jan 2004 iflg. vedtak 12 des 2003 nr. 1470).
1 Jfr. §1.
2 Jfr. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 23 (dir 91/308).
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn må ikke7 være ansatt eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller tilsvarende organ i noen institusjon som er under tilsyn.
Disse institusjoner skal ikke gi lån mot endossement eller annen kausjon av styremedlem eller tjenestemann i tilsynet eller av et selskap som han er ansvarlig medlem av.8 De skal heller ikke gi lån til tilsynets tjenestemenn eller styremedlem uten samtykke i hvert enkelt tilfelle av vedkommende departement6 når det gjelder lån til tilsynets styremedlemmer eller direktører eller av direktøren for Kredittilsynet når det gjelder lån til andre tjenestemenn. Styremedlemmene, varamedlemmene og tilsynets direktører skal etter nærmere regler gitt av Kongen, gi opplysninger om egen handel i finansielle instrumenter og om de kundeforhold de inngår med institusjoner som er underlagt tilsynet.
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn kan ikke eie aksjer i eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn. Departementet6 kan dispensere fra forbudet.
Kongen kan i forskrift fastsette forbud mot eller andre begrensninger i adgangen for tilsynets tjenestemenn til å erverve eller avhende aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter notert på norsk børs eller autorisert markedsplass, eller derivater eller andre rettigheter til slike. Bestemmelsene kan også gjelde handler i fremmed navn og regning. Det kan også gis bestemmelser om ansattes plikt til rapportering av transaksjoner i finansielle instrumenter til Kredittilsynet eller departementet, herunder om erverv og avhendelser hos personlige nærstående som nevnt i aksjeloven §1-5 annet ledd. Rapporteringsplikt knyttet til personlige nærstående kan også omfatte finansielle instrumenter utstedt av institusjoner under tilsyn, eller derivater til slike.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for styrets varamedlemmer, observatører og observatørers stedfortredere.
0 Endret ved lover 18 juni 1971 nr. 74, 7 juni 1985 nr. 47, 16 mai 1986 nr. 21, 17 juni 1988 nr. 58, 20 des 1993 nr. 140 (i kraft 1 jan 1994), 20 des 1996 nr. 89, 19 juni 1997 nr. 79 (i kraft 1 des 1997), 5 juli 2002 nr. 64 (i kraft 1 jan 2003 iflg. forskrift 20 des 2002 nr. 1627), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 4 mars 2005 nr. 11 (i kraft 4 mars 2005 iflg. res. 4 mars 2005 nr. 201). Jfr. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 7 a (dir 92/49 art. 16), nr. 12 a (dir 92/96 art. 15), nr. 14 (dir 2000/12 art. 30), nr. 30 (dir 85/611 art. 50) og nr. 30 b (dir 93/22 art. 25) - alle som endret ved dir 2000/64. Endres ved lov 10 juni 2005 nr. 43 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Se strl. §121, sml. lov 10 feb 1967 §13. Se også lov 19 juni 1997 nr. 79 §12-3.
2 Lov 10 feb 1967.
3 Se lov 24 mai 1985 nr. 28.
4 Se lov 12 juni 1981 nr. 52 §1-2.
5 Jfr. lov 5 juli 2002 nr. 64.
6 Finansdepartementet.
7 Se strl. §325 nr. 2.
8 Jfr. lov 21 juli 1985 nr. 83 §2-4, sjøl. §101.
Tilsynet gir hvert år en melding om sin virksomhet til vedkommende departement.
0 Endret ved lov 7 juni 1985 nr. 47.
Fordelingen innen de gruppene som er nevnt i §1 første ledd nr. 1, 2, 6, 8 og 15 skjer på grunnlag av størrelsen av institusjonenes forvaltningskapital ved begynnelsen av året eller på det tidspunkt institusjonen kommer under tilsyn, likevel slik at departementet1 for hvert år fastsetter et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. For en forretningsbank som er stiftet etter forretningsbankloven2 §4 tredje ledd, kan det fastsettes et særskilt beløp etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fordelingen innen de gruppene som er nevnt under §1 første ledd nr. 3, 4 og 12 skjer på grunnlag av størrelsen av premieinntekt for direkte forsikring avsluttet i Norge. Departementet1 kan likevel for hvert år fastsette et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. Fordelingen innen de grupper som omfattes av §1 første ledd nr. 5, 7, 9, 10, 11, 13 og 14 skjer etter regler som fastsettes av departementet. Når tilsynet følger av §1 annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf §1 første ledd nr. 16, skjer fordelingen innen den enkelte gruppe etter regler som fastsettes av departementet.1 Utlikningen skal utføres av tilsynet, men skal godkjennes av departementet.1
Den del av utgiftene som blir utlignet på boligsparelag, skal utredes av statskassen.
De utlignede bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.3
De bekjentgjørelser som Kredittilsynet innsender til Norsk Lysingsblad4 i medhold av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, betales av vedkommende forsikringsselskap.
0 Endret ved lover 18 juni 1971 nr. 74, 22 des 1978 nr. 92, 14 mai 1982 nr. 20, 18 mars 1983 nr. 10, 8 juni 1984 nr. 49, 7 juni 1985 nr. 47, 9 juni 1989 nr. 28, 26 juni 1992 nr. 86, 20 des 1993 nr. 140 (i kraft 1 jan 1994), 15 jan 1999 nr. 2 (i kraft 1 aug 1999 iflg. forskrift 25 juni 1999 nr. 711), 17 nov 2000 nr. 80 (i kraft 28 feb 2001 iflg. forskrift 28 feb 2001 nr. 198), 7 juni 2002 nr. 17 (i kraft straks med virkning for utlikningen for 2001), 5 juli 2002 nr. 64 (i kraft 1 jan 2003 iflg. forskrift 20 des 2002 nr. 1627), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 10 des 2004 nr. 81 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610). Endres ved lov 10 juni 2005 nr. 41 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 10 juni 2005 nr. 44 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
1 Finansdepartementet.
2 Lov 24 mai 1961 nr. 2.
3 Jfr. tvangsl. §7-2, e.
4 Jfr. lov 11 okt 1946 nr. 1.
Hvis et pålegg av tilsynet med hjemmel i bestemmelse gitt i eller i medhold av lov ikke blir etterkommet, kan vedkommende departement5 bestemme at de personer eller den institusjon, institusjonenes morselskap eller morselskapet i det konsern som institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.6
0 Endret ved lover 7 juni 1985 nr. 47, 17 juni 1988 nr. 58, 20 juli 1991 nr. 66, 26 juni 1992 nr. 86 (som ble endret ved lov 8 jan 1993 nr. 20), 15 jan 1999 nr. 3 (i kraft 1 feb 1999 iflg. res. 15 jan 1999 nr. 22), 17 nov 2000 nr. 80 (i kraft 28 feb 2001 iflg. forskrift 28 feb 2001 nr. 198).
1 Jfr. §1.
2 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.
3 Jfr. strl. §26a.
4 Jfr. strl. §67.
5 Finansdepartementet.
6 Jfr. tvangsl. §7-2, e.
I. Denne lov trer i kraft straks.
- - -