Tjenestetvistloven

§ 1 Denne lov gjelder arbeidstakere1 ansatt i statens tjeneste.2

Kongen kan bestemme at loven også skal omfatte andre arbeidstakere, for så vidt de får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtale3 mellom staten og de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner eller gjennom bestemmelser som statsmyndighetene på annen måte treffer.4
Kongen kan bestemme at arbeidstakere nevnt i første og annet ledd ikke skal omfattes av loven.
Med «tjenestemann» menes i denne lov enhver arbeidstaker som etter reglene i første og annet ledd kommer inn under loven.5
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 15 mai 2002 nr. 15 (i kraft 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).
1 Sml. lov 5 mai 1927 nr. 1 §1 nr. 1.
2 Jfr. lov 4 mars 1983 nr. 3 §1.
3 Se §11. - Jfr. lover 5 mai 1927 nr. 1 §1 nr. 8 og 4 mars 1983 nr. 3 §1 nr. 3.
4 Se res. 5 sep 1958, 18 mars 1960, 28 okt 1983.
5 Jfr. lov 4 mars 1983 nr. 3 §1 nr. 2.
Annet kapitel. Forhandlingsretten.

§ 2 Staten og tjenestemennenes forhandlingsberettigede organisasjoner1 har gjensidig plikt til etter krav fra den annen part å oppta forhandlinger2 om inngåelse av tariffavtale.3

0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.
1 Se §3.
2 Se §5, jfr. §6, §7, §8, §9.
3 Se §11.

§ 3 1 Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt:

1. den har minst 20.000 tjenestemenn2 som medlemmer og
2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 5 virksomheter
eller
1. den har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer og
2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter.
Tjenestemannsorganisasjon har forhandlingsrett såfremt:3
1. den omfatter tjenestemenn i en virksomhet eller i en tjenestegren,
2. har minst 50 tjenestemenn som medlemmer og
3. medlemstallet utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet i vedkommende virksomhet eller tjenestegren.
Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt den har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke.
Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og landsomfattende organisasjon som organisererer arbeidstakere fra ett yrke har forhandlingsrett, såfremt hovedsammenslutningen eller organisasjonen var registrert som forhandlingsberettiget per 1. januar 2002 og fremdeles oppfyller de vilkår som da gjaldt.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 15 mai 2002 nr. 15 (i kraft 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).
1 Jfr. §32.
2 Se §1.
3 Se også §6 nr. 3

§ 4 Melding som viser at vilkårene for vedkommende hovedsammenslutningers eller organisasjoners forhandlingsrett er til stede, sendes det departement som statens lønnssaker1 hører under til registrering. Melding skal på nytt sendes inn hvert år innen 1. april. Medlemstallet kan forlanges bekreftet ved attest fra notarius publicus.2

Dersom departementet finner at vilkårene for forhandlingsrett ikke er til stede, skal vedkommende hovedsammenslutning eller organisasjon snarest mulig gis underretning om dette.
Hvis hovedsammenslutningen eller organisasjonen fyller vilkårene for forhandlingsrett, får også underavdelingene rett til forhandling om avgrensede, lokale spørsmål3 for så vidt disse underavdelinger ikke opptar medlemmer utenfor hovedsammenslutningen eller organisasjonen.
1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
2 Se lov 26 april 2002 nr. 12.
3 Se Hovedavtale i staten 17 mars 1992.

§ 5 For forhandlinger om de spørsmål som er nevnt i §2, gjelder bestemmelsene i §6, §7, §8, §9

0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

§ 6

1. Når en forhandlingsberettiget organisasjon1 krever opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet som vedkommende tjenestemenn administrativt hører under, når kravene gjelder tjenestemenn under et enkelt departement. Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidsstakere fra ett yrke (yrkesorganisasjon), skal fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet Kongen2 bestemmer.
Vedkommende organisasjon skal samtidig med at kravene fremsettes, sende gjenpart av disse i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.3
Gjelder de fremsatte krav også tjenestemenn i andre forhandlingsberettigede organisasjoner, skal disse organisasjoner i rekommandert brev varsles av det departement som statens lønnssaker hører under.
2. Krav som gjelder tjenestemenn under flere departementer, fremsettes av vedkommende hovedsammenslutning overfor Kongen i rekommandert brev til det departement3 som statens lønnssaker hører under. Angår kravene også tjenestemenn i andre hovedsammenslutninger, skal departementet3 varsle disse i rekommandert brev.
En hovedsammenslutning kan fremsette sine krav også overfor det departement3 som statens lønnssaker hører under, selv om kravene bare gjelder et enkelt departement.
3. Landsomfattende tjenestemannsorganisasjon av undervisningspersonell i grunnskolen og videregående opplæring kan fremsette sine krav i rekommandert brev overfor det departement som statens lønnssaker hører under, såfremt organisasjonen har over 20.000 medlemmer og representerer minst halvparten av undervisningspersonellet i grunnskolen og videregående opplæring.4
4. Når staten ønsker opptatt forhandlinger, skal vedkommende hovedsammenslutning eller forhandlingsberettigede organisasjon1 ved rekommandert brev underrettes om dette.
5. Når det i denne paragraf er bestemt at krav, brev, gjenpart e.l. skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 15 mai 2002 nr. 15 (i kraft 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).
1 Se §3.
2 Arbeids- og administrasjonsdepartementet iflg. res. 15 mai 2002 nr. 450.
3 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
4 Jfr. lov 17 juli 1998 nr. 61 §10-10.

§ 7 Innen 14 dager etter at et krav om forhandling er kommet inn til vedkommende statsmyndighet eller til vedkommende organisasjon skal forhandlinger være opptatt.

Vedkommer forhandlingskravet et forhold som er regulert i tariffavtale,1 begynner fristen først å løpe fra det tidspunkt tariffavtalen senest kan sies opp.
1 Se §11.

§ 9 Uvedkommende har ikke adgang til forhandlingsmøtene. Det føres møtebok. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter og dokumenter som fremlegges, de krav som fremsettes og sluttresultatet av forhandlingene. Skal det gis svar på fremsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i møteboken.

Ved forhandlingenes slutt kan partenes forhandlere, for sitt eget vedkommende, kreve inntatt i møteboken erklæringer som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de har inntatt.
Møteboken underskrives av forhandlerne og sendes straks hver av partene i avskrift.
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

§ 10 (Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 74.)

Tredje kapitel. Tariffavtaler.

§ 11 Ved tariffavtale forstår denne lov en skriftlig avtale1 mellom staten på den ene side og en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i §3 på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår. En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår. En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale.

Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønnssaker hører under.2 Avskrift eller elektronisk versjon av tariffavtalen sendes3 innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmeglingsmannen.4
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).
1 Se §26, §27 og lov 19 des 1952 nr. 7 §1 i.f. - Jfr. lov 5 mai 1927 nr. 1 §1 nr. 8.
2 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
3 Se strl. §339 nr. 1.
4 Se lov 5 mai 1927 nr. 1 §27.

§ 12 En tariffavtale1 skal inneholde bestemmelse om når den trer i kraft. Den skal gjelde for tre år fra ikrafttredelsen hvis ikke annen utløpstid er fastsatt i avtalen. Den fornyes for et år ad gangen hvis den ikke blir lovlig sagt opp.

Oppsigelsesfristen er 3 måneder hvis ikke annet er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal gis skriftlig og sendes i rekommandert brev. Gjenpart sendes samtidig i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.2
Når det i denne paragraf er bestemt at oppsigelse eller gjenpart skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.
0 Endret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).
1 Se §11.
2 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

§ 13 Hvis en lønns- og arbeidsavtale mellom en tjenestemann1 og staten som begge er bundet av en tariffavtale,2 inneholder noen bestemmelse som strider mot tariffavtalen, er denne bestemmelse ugyldig.

Et medlem eller en underavdeling av en organisasjon blir ikke ved å utmeldes eller utstøtes fri for sine forpliktelser etter en tariffavtale som gjelder for organisasjonen ved uttredelsen.
1 Se §1.
2 Se §11.
Fjerde kapitel. Megling.

§ 14 Fører forhandlinger om inngåelse av tariffavtale ikke til enighet, kan partene i fellesskap kreve megling etter denne lov. Er forhandlinger som nevnt sluttet uten at enighet er oppnådd, skal underretning straks sendes riksmeglingsmannen,1 som av eget tiltak foretar megling.

Unntatt fra megling er tvister som etter sin art kan bringes inn for Statens lønnsutvalg.2 Det samme gjelder tvister om opprettelse av særavtale etter at hovedtariffavtale er inngått.3
Meglingen skal begynne innen 14 dager etter at krav eller underretning er kommet inn til riksmeglingsmannen.1
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.
1 Se lov 5 mai 1927 nr. 1 §27.
2 Se §28, §29, §30.
3 Se §27.

§ 15 Megling etter §14 ledes av riksmeglingsmannen eller av en særskilt meglingsmann som oppnevnes av Kongen og skal være tilknyttet riksmeglingsmannens kontor.1

Enhver meglingsmann må fylle vilkårene etter lov om arbeidstvister av 5. mai 1927 §10, nr. 3 første punktum. Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under,2 medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre eller fast ansatt funksjonær i slik organisasjon kan ikke oppnevnes som meglingsmann.
Om meglingsmenns ugildhet ellers og om forfall og meglerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistlovens3 §30 og §32.
1 Se lov 5 mai 1927 nr. 1 §27.
2 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
3 Lov 5 mai 1927 nr. 1.

§ 17 1 Er det gått 14 dager etter at meglingen er begynt, kan hver av partene kreve meglingen sluttet hvis vedkommende part ikke ved uteblivelse eller på annen måte har unndratt seg fra pliktmessig medvirkning til meglingen.

Senest en uke etter at lovlig krav om avslutning av meglingen er fremsatt, skal meglingen sluttes.
Fremsettes meglingsforslag, skal dette tas inn i møteboken.
Riksmeglingsmannen kan forlange at meglingsforslag blir undergitt avstemning i samsvar med §18.
1 Jfr. §20 nr. 2.

§ 18 Er det fremsatt meglingsforslag og svar skal gis etter avstemning, har bare de interesserte medlemmer av de forhandlingsberettigede organisasjoner som forslaget angår, rett til å stemme over forslaget.

For avstemningen får de regler som er fastsatt i lov om arbeidstvister av 5. mai 1927, §35 nr. 3, 4, 5, 6 og 8 anvendelse så langt de passer. Nærmere regler om fremgangsmåten ved avstemninger kan fastsettes i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene.

§ 19 Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i lov om arbeidstvister av 5. mai 1927, §36 nr. 2, §37 og §38 tilsvarende anvendelse.

Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.

§ 20 1

1. En tvist om en tariffavtales2 gyldighet, forståelse eller beståen eller om krav som grunner seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.3
2. En tvist mellom forhandlingsberettiget hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i §3 og staten om ordningen av lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en tariffavtale,2 må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp, før de frister som er nevnt i §17, første og annet ledd og oppsigelsesfristen for vedkommende stillinger er utløpt. Gjelder tvisten opprettelse av en tariffavtale som skal avløse en tidligere tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for tariffavtalen være utløpt.
Så lenge arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.
3. Hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i §3 kan, så lenge den er bundet av en hovedtariffavtale, ikke iverksette arbeidsstans eller annen arbeidskamp om lønns- og arbeidsvilkår som ikke er regulert i hovedtariffavtalen.4
Det samme gjelder de tjenestemenn som omfattes av hovedtariffavtalen.
4. Så lenge tjenestemenn som er medlemmer av en forhandlingsberettiget organisasjon,5 ikke har adgang til å iverksette arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp i kraft av tariffavtalens fredspliktsregler eller lovbestemmelse, kan heller ikke de øvrige tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe gå til arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp.
5. Så lenge gyldig tariffavtale2 består, kan de som omfattes av avtalen, ikke delta i arbeidsstans eller annen arbeidskamp til støtte for noen part i en annen konflikt på andre vilkår enn dem som er avtalt mellom staten og hovedsammenslutningene.
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.
1 Jfr. også strl. §86 nr. 7.
2 Se §11.
3 Se §21. - Sml. lov 5 mai 1927 nr. 1 §6.
4 Se §11 og §27, §28, §29, §30
5 Se §3.

§ 21 1

1. Ved arbeidsnedleggelse (streik) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som tjenestemenn2 etter avtale eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon3 eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten.
Som ledd i en arbeidsnedleggelse regnes det at vedkommende etat eller tjenestegren som følge av arbeidsnedleggelsen søkes sperret for arbeidskraft.
2. Ved arbeidsstengning (lockout) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som staten iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten - uten hensyn til om andre tjenestemenn tas inn istedenfor de utestengte.
Som ledd i en arbeidsstengning regnes det at de utestengte tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.
3. Blokade som nevnt i nr. 1 og nr. 2, begges annet ledd, regnes ikke som boikott etter lov om boikott av 5. desember 1947 når blokaden foretas i forbindelse med iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning. Er det ikke iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning, blir det regnet som boikott om en etat eller tjenestegren søkes sperret for arbeidskraft, eller om tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.
1 Jfr. §26 annet ledd og §30 annet ledd.
2 Se §1.
3 Se §3.

§ 22

1. Er det varslet arbeidsnedleggelse, kan Kongen si opp tjenestemenn uten at de ellers gjeldende regler om oppsigelse av tjenestemenn kommer til anvendelse.1
2. Fristen for oppsigelser etter nr. 1 er 3 måneder, om ikke kortere frist er fastsatt ved tariffavtale.2 Det samme gjelder fristen for oppsigelse fra tjenestemennenes side når de varsler arbeidsnedleggelse.
Dersom en kortere frist enn 3 måneder er fastsatt i tariffavtale,2 skal den forkortede oppsigelsesfrist også gjelde for de tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe som ikke er bundet av tariffavtalen.
3. Ved tariffavtale2 kan det bestemmes at oppsigelse som nevnt i denne paragraf kan skje ved kollektivt varsel til eller fra vedkommende hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon.
4. Når tjenestemenn blir tatt inn i tjenesten igjen etter arbeidsstans, kommer de ellers gjeldende regler om ansettelse av tjenestemenn3 ikke til anvendelse.
5. Reglene i denne paragraf gjelder ikke embetsmenn eller andre tjenestemenn som ikke har rett til å gå til arbeidsnedleggelse.4
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 21 april 1972 nr. 17.
1 Se lov 4 mars 1983 nr. 3 §8, §9, §10 .
2 Se §11.
3 Se lov 4 mars 1983 nr. 3 §4, §5, §6 .
4 Jfr. Grl. §21.

§ 23 Har medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i §3 brutt en tariffavtale1 eller gjort seg skyldig i ulovlig arbeidsstans,2 er så vel sammenslutningen eller organisasjonen som medlemmene erstatningsansvarlige.3 Sammenslutningens eller organisasjonens ansvar inntrer dog bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det tariffstridige forhold eller den ulovlige arbeidsstans.

Dersom medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i §3 gjør seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, gjelder bestemmelsen i første ledds første punktum tilsvarende for andre tjenestemenn som deltar i den ulovlige arbeidsstans.
Lov om arbeidstvister av 5. mai 1927, §5 og §7 nr. 6 får tilsvarende anvendelse.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 27 feb 1976 nr. 9.
1 Se §11.
2 Se §20.
3 Jfr. lov 13 juni 1969 nr. 26 kap. 4.
Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.

§ 24 1 Arbeidsretten2 skal behandle de tvister som er nevnt i §20 nr. 1 og §23, og tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene i §20 nr. 2, 3, 4 og 5. Arbeidsretten kan likevel ikke behandle tvister som omhandlet i §23 når saken utelukkende er anlagt mot tjenestemenn som nevnt i §23 annet ledd. Partene kan dog vedta privat voldgift3 i de nevnte tvister.

Tvister om forståelsen av tjenestetvistlovens bestemmelser skal behandles av Arbeidsretten, med mindre partene treffer avtale om å bringe vedkommende tvist inn for de ordinære domstoler.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 27 feb 1976 nr. 9, 10 juni 1977 nr. 65, 5 juni 1981 nr. 46.
1 Jfr. §25.
2 Se lov 5 mai 1927 nr. 1 kap. 2.
3 Jfr. tvml. kap. 32.

§ 25 Når Arbeidsretten behandler tvister etter §24, skal den ha følgende sammensetning:

2. Fire medlemmer som oppnevnes av Kongen.
To av medlemmene med varamenn skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under,1 og de to andre medlemmer med varamenn skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger2 i samsvar med reglene i lov om arbeidstvister3 §11 nr. 1 annet og tredje punktum, nr. 2 og nr. 3.
Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under,1 medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre4 og fast ansatt funksjonær i slik organisasjon, er utelukket fra å være medlem av Arbeidsretten ved behandling av tvister etter denne lov.
For øvrig kommer bestemmelsene i lov om arbeidstvister3 §8, §9, §10 §12, §13, §14, §15, §16, §17, §18, §19, §20, §21, §22, §23, §24, §25, §26 og §41-46 til anvendelse så langt de passer.
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74, 17 juni 2005 nr. 60 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 633).
1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
2 Se §3.
3 Lov 5 mai 1927 nr. 1.
4 Se §3 og §6 nr. 1.
Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda.1
1 Se lov 19 des 1952 nr. 7.

§ 26 Blir en tvist som nevnt i §20 nr. 2, ikke løst ved megling etter denne lov, kan partene i fellesskap bringe den inn for Rikslønnsnemnda. I tvister av denne art skal det blant de fem medlemmer av Rikslønnsnemnda som oppnevnes av Kongen, være en som representerer tjenestemannsinteresser og en som representerer statens interesser. For øvrig gjelder de bestemmelser om Rikslønnsnemnda som er fastsatt i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 19. desember 1952 så langt de passer.

Når en tvist av partene er besluttet brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning1 ikke finne sted.
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74 (tidligere §27).
1 Se §21.
Når det er sendt innberetning som nevnt i første ledd, er det forbudt å forsøke å sperre vedkommende tjenestegren for arbeidskraft.
0 Tilføyd ved lov 21 april 1972 nr. 17.
1 Se §11.
Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.
0 Overskriften endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.
Blir ikke partene enige om sammensetningen av nemnda, oppnevner riksmeglingsmannen2 de nøytrale medlemmer.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 1969 nr. 74.
1 Se §11.
2 Se lov 5 mai 1927 nr. 1 §27.
Nemndas sammensetting fastsettes i avtalen. Blir partene ikke enige om hvem som skal være leder, oppnevnes vedkommende av Riksmeklingsmannen eller av en kretsmeklingsmann2 om partene blir enige om det.
Reglene i 1. og 2. ledd gjelder ikke for departementene.
0 Tilføyd ved lov 11 juni 1982 nr. 43.
1 Se Hovedavtalen i staten 19 des 1996.
2 Se lov 5 mai 1927 nr. 1 §27.

§ 28 Statens lønnsutvalg skal bestå av en formann og et hovedutvalg med to nøytrale medlemmer og representanter for staten og hovedsammenslutningene.1

Formannen og de to nøytrale medlemmer med personlige varamenn oppnevnes av riksmeglingsmannen.2 Statens representanter med varamenn oppnevnes av Kongen i et antall som svarer til antallet hovedsammenslutninger. Hver av hovedsammenslutningene oppnevner en representant med varamenn. Er medlemstallet høyere enn 50.000, oppnevner vedkommende hovedsammenslutning to representanter med varamenn. Bare en representant for hver hovedsammenslutning avgir stemme. Oppnevnelsen skjer for 3 år.
Ved behandling av tvister hvor organisasjon som nevnt i §6 nr. 3 er part, skal hovedutvalget tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en representant for vedkommende organisasjon.
Ved behandling av tvister hvor de øvrige forhandlingsberettigede organisasjoner utenfor hovedsammenslutningene1 er part, skal hovedutvalget på tilsvarende måte tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en felles representant for nevnte tjenestemannsorganisasjoner. Blir organisasjonen ikke enige om representanten, skal han oppnevnes av riksmeglingsmannen.2
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.
1 Se §3.
2 Se lov 5 mai 1927 nr. 1 §27.

§ 29 1 I tilfelle det under forhandlingene om avslutning av tariffavtale2 ikke oppnås enighet om

1. Hvilket lønnstrinn eller lønnsplan i statens lønnsregulativ en stilling eller stillingsgruppe skal henføres til.
2. oppnormering av en tjenestemanns stilling fra lavere til høyere grad,
3. endringer i bestemmelser om overtidsgodtgjørelse eller om begrensede særtillegg av lønnsmessig art for så vidt disse forhold ikke er regulert gjennom generelle bestemmelser i tariffavtalen,
Reglene i denne paragraf gjelder også for tariffavtaler som bare omfatter én gruppe av tjenestemenn.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 11 juni 1982 nr. 43.
1 Jfr. §14 og §31.
2 Se §11.
3 Se §28.
De tvister som er nevnt i §27 og §29, må ikke søkes løst ved hel eller delvis arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.3
Lønnsutvalget fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.
1 Se §28.
2 Sml. lov 10 feb 1967 §11a.
3 Jfr. §21.
Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.
For at en tvist skal kunne bringes inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i §26, trenger Kongen samtykke av Stortinget. Kongen1 bringer på vegne av staten en tvist inn for særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.
1 Se §11.
Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.

§ 32

1. Kongen kan bestemme at organisasjoner som ikke fyller vilkårene for å oppnå forhandlingsrett etter §3, skal gis slik rett for inntil 2 år etter denne lovs ikrafttreden, såfremt de fra tidspunktet for denne ikrafttreden har vært selvstendig forhandlingsberettiget med hjemmel i lov om forhandlingsrett for statens tjenestemenn m.v. av 6. juli 1933, og det samtidig finnes at vedkommende organisasjoner har krav på å få en rimelig tid til å treffe de organisasjonsmessige foranstaltninger som er påkrevet for å oppnå forhandlingsrett etter lovens §3.
Første ledd får tilsvarende anvendelse for de organisasjoner av folke- og framhaldsskolelærere som hittil i praksis har vært forhandlingsberettiget.
2. Bestemmelse i lov eller stortingsbeslutning om at lønns- og arbeidsvilkår skal fastsettes eller godkjennes av Stortinget eller annen statsmyndighet i form av regulativ e.l. skal ikke være til hinder for at lønns- og arbeidsvilkårene blir fastlagt i samsvar med reglene i denne lov.
Ellevte kapitel. Forskjellige bestemmelser.

§ 33 Fra den dag loven trer i kraft1 oppheves: - -

Fra samme tidspunkt blir det gjort følgende endringer i andre lover: - - -
1 Fra 5 sep 1958.
Rikstrygdeverkets rundskriv

Tjenestetvistloven – tjtvl

Lov om offentlige tjenestetvister. Jfr. lov 5 mai 1927 nr. 1. - Se lov 3 juli 1992 nr. 97 §6 siste ledd. Jfr. tidligere lover 15 feb 1918 nr. 1 kap. 3, 6 juli 1933 nr. 12.

Innholdsfortegnelse