Folkehøyskoleloven – fhskol

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs §2 kan1 bruke folkehøyskolenavnet, jf. §7 andre ledd.
Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning.2 Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.
1 Jfr. strl. §332.
2 Jfr. lov 28 mai 1976 nr. 35 §20 annet ledd.

Departementet1 godkjenner en skole for tilskudd.2 For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles:
a. Skolen skal være eksamensfri.
b. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet.
c. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. §7 andre ledd.
d. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. §7 andre ledd.3
e. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder.
f. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale.
g. Hver skole skal ha et elevråd. Styret fastsetter utover dette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift.
h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig.
i. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv.
1 Utdannings- og forskningsdepartementet.
2 Jfr. §3.
3 Jfr. §6.

Dersom et vilkår for tilskudd ikke lenger oppfylles, faller skolens rett til tilskuddet bort.

Tilskuddet består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.
Departementet1 fastsetter tilskuddsmodellen i forskrift.2 Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. Tilskuddet forvaltes av departementet eller den departementet delegerer myndigheten til.
1 Utdannings- og forskningsdepartementet.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Styret1 skal etablere et organ for behandling av disiplinærsaker. Elever kan klage på organets vedtak i disiplinærsaker til styret for skolen.
Et mindretall i styret kan klage på vedtak i styret. I saker som gjelder skolens verdigrunnlag og mål er skoleeier klageinstans, og i forvaltningssaker er departementet2 eller den departementet utpeker klageinstans.
Reglene i kapittel IV, V og VI i forvaltningsloven3 gjelder ved klagebehandlingen.
1 Se §2, f.
2 Utdannings- og forskningsdepartementet.
3 Lov 10 feb 1967.

Styret har det overordnede ansvar for elevenes læringsmiljø. Skolen skal, i samarbeid med elevrådet, legge forholdene til rette for et godt læringsmiljø og arbeide for å bedre velferden på lærestedet. Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov.
Styret har ansvar for at læringsmiljøet på skolen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for
a. at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives;
b. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet;
c. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige;
d. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for elevene unngås;
e. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges;
f. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at elevene er vernet mot skader på liv og helse;
g. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved skolen;
h. at læringsmiljøet er innrettet for elever av begge kjønn;
i. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel XIII om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer.
0 Tilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 84 (i kraft 1 kan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1582). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 62 (i raft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609).

Departementet1 kan gi nærmere forskrifter2 om kursordning,3 internat,4 kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet, kontroll og læringsmiljø.
0 Endret ved lov 10 des 2004 nr. 84 (i kraft 1 kan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1582).
1 Utdannings- og forskningsdepartementet.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
3 Jfr. §2, d.
4 Jfr. §2, b.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1
Dispensasjoner gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar §3 tredje ledd fortsetter å gjelde.
1 Fra 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr. 1361.

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, oppheves lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar.