Besøksbidragsloven

(1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med særlig stor belastning fra reiselivet.
(2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende.
(3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

Loven gjelder for Svalbard med unntak av § 1-1 annet ledd, kapittel 2 og kapittel 3.

(1) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om overnattingsavgift for å oppnå formålet i § 1-1.
(2) Avgiften skal gjelde for hele kommunen.
(3) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om hvilke måneder i året overnattingsavgiften skal gjelde.
(4) Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv. på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet, herunder privat utleie utenom næring, der kunden disponerer overnattingsstedet mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende.
(5) Avgiftsplikten oppstår når overnattingen begynner.
(6) Avgiften skal spesifiseres i salgsdokumentasjonen for tjenesten den knyttes til.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette fritak fra avgiften.

(1) Kommunen skal utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. I planen skal kommunen også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet. Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet i § 1-1.
(2) Kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen.
(3) Departementet skal godkjenne at planen er utarbeidet i tråd med § 2-2 første og annet ledd. Planen må være godkjent før avgiften kan tre i kraft.

Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et prosentvist påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift.

(1) Den som mot betaling omsetter tjenesten som avgiften beregnes av, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted.
(2) Hvis en tilbyder som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg, er formidleren ansvarlig overfor kommunen.
(3) Virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale avgiften for de samme periodene og med de samme betalingsfristene som gjelder for skattemeldingen for merverdiavgift.
(4) Virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale overnattingsavgiften for ett kalenderår. Betalingsfristen er 10. mars det påfølgende året.
(5) Fjerde ledd gjelder tilsvarende for tilbydere som leier ut bolig, sekundærbolig eller fritidseiendom utenom næring.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ansvaret etter annet ledd.

Kommunen er innkrevingsmyndighet.

(1) Den avgiftspliktige skal på forespørsel gi kommunen de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere grunnlaget for beregning, innkreving og betaling av avgiften. Kommunen kan sette en frist for å gi opplysninger etter første punktum. Fristen skal ikke være kortere enn fire uker.
(2) Skattemyndighetenes taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd er ikke til hinder for at kommunen til bruk i sitt arbeid med innkreving og kontroll av overnattingsavgiften kan motta opplysninger fra skattemyndighetene om:hvilke skattytere som har hatt inntekter fra overnattingstjenester i kommunen


hvor stor inntekt fra slike tjenester som er rapportert fra en skattyter og et formidlingsselskap som skattyteren har benyttet seg av


adressene til hver av skattyterens utleide enheter.

(1) Hvis den avgiftspliktige ikke oppfyller pliktene etter § 2-4 eller § 2-6 første ledd, kan kommunen ilegge den avgiftspliktige en daglig, løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ikke settes høyere enn fem ganger rettsgebyret per dag.
(2) Kommunen kan gi forskrift om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

(1) Enkeltvedtak om overnattingsavgift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.
(2) Overnattingsavgiften skal ytes til fastsatt tid og med de summene som følger av vedtaket, selv om vedtaket er påklaget eller det er reist søksmål om vedtaket.
(3) Kommunen kan i særlige tilfeller gi betalingsutsettelse.

(1) Forfalt overnattingsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
(2) Ved forsinket betaling av avgiften til kommunen skal den avgiftspliktige betale rente etter forsinkelsesrenteloven.

(1) Kommunen skal uten ugrunnet opphold melde kommunestyrets vedtak om fastsettelse av forskrift om overnattingsavgift etter § 2-1 til departementet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og ikrafttredelse av avgiften.

(1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet.
(2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere elementer som nevnt i § 1-1 annet ledd.
(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften


hvem som er ansvarlig for å betale avgiften


avgiftens størrelse


hvordan avgiften skal beregnes og betales


hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften, herunder om myndigheten skal legges til kommunen


fritak fra avgiftsplikten


opplysningsplikter for den avgiftspliktige


unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger


tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter


klageadgang og betalingsutsettelse.

(1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går ombord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen.
(2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.
(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:beregning av avgiften og avgiftens størrelse


innkreving


tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter


opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt


klage og betalingsutsettelse


fritak fra avgiften.

(1) Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
(2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
(3) Inntil endringen fastsatt i § 5-2 begynner å gjelde, kan besøksbidrag kreves inn etter reglene for innkreving av skatt.

Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse: § 2-14 ny bokstav f skal lyde:
besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven.

(1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med særlig stor belastning fra reiselivet.
(2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende.
(3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

Loven gjelder for Svalbard med unntak av § 1-1 annet ledd, kapittel 2 og kapittel 3.

(1) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om overnattingsavgift for å oppnå formålet i § 1-1.
(2) Avgiften skal gjelde for hele kommunen.
(3) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om hvilke måneder i året overnattingsavgiften skal gjelde.
(4) Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv. på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet, herunder privat utleie utenom næring, der kunden disponerer overnattingsstedet mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende.
(5) Avgiftsplikten oppstår når overnattingen begynner.
(6) Avgiften skal spesifiseres i salgsdokumentasjonen for tjenesten den knyttes til.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette fritak fra avgiften.

(1) Kommunen skal utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. I planen skal kommunen også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet. Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet i § 1-1.
(2) Kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen.
(3) Departementet skal godkjenne at planen er utarbeidet i tråd med § 2-2 første og annet ledd. Planen må være godkjent før avgiften kan tre i kraft.

Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et prosentvist påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift.

(1) Den som mot betaling omsetter tjenesten som avgiften beregnes av, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted.
(2) Hvis en tilbyder som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg, er formidleren ansvarlig overfor kommunen.
(3) Virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale avgiften for de samme periodene og med de samme betalingsfristene som gjelder for skattemeldingen for merverdiavgift.
(4) Virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale overnattingsavgiften for ett kalenderår. Betalingsfristen er 10. mars det påfølgende året.
(5) Fjerde ledd gjelder tilsvarende for tilbydere som leier ut bolig, sekundærbolig eller fritidseiendom utenom næring.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ansvaret etter annet ledd.

Kommunen er innkrevingsmyndighet.

(1) Den avgiftspliktige skal på forespørsel gi kommunen de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere grunnlaget for beregning, innkreving og betaling av avgiften. Kommunen kan sette en frist for å gi opplysninger etter første punktum. Fristen skal ikke være kortere enn fire uker.
(2) Skattemyndighetenes taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd er ikke til hinder for at kommunen til bruk i sitt arbeid med innkreving og kontroll av overnattingsavgiften kan motta opplysninger fra skattemyndighetene om:hvilke skattytere som har hatt inntekter fra overnattingstjenester i kommunen


hvor stor inntekt fra slike tjenester som er rapportert fra en skattyter og et formidlingsselskap som skattyteren har benyttet seg av


adressene til hver av skattyterens utleide enheter.

(1) Hvis den avgiftspliktige ikke oppfyller pliktene etter § 2-4 eller § 2-6 første ledd, kan kommunen ilegge den avgiftspliktige en daglig, løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ikke settes høyere enn fem ganger rettsgebyret per dag.
(2) Kommunen kan gi forskrift om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

(1) Enkeltvedtak om overnattingsavgift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.
(2) Overnattingsavgiften skal ytes til fastsatt tid og med de summene som følger av vedtaket, selv om vedtaket er påklaget eller det er reist søksmål om vedtaket.
(3) Kommunen kan i særlige tilfeller gi betalingsutsettelse.

(1) Forfalt overnattingsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
(2) Ved forsinket betaling av avgiften til kommunen skal den avgiftspliktige betale rente etter forsinkelsesrenteloven.

(1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet.
(2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere elementer som nevnt i § 1-1 annet ledd.
(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften


hvem som er ansvarlig for å betale avgiften


avgiftens størrelse


hvordan avgiften skal beregnes og betales


hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften, herunder om myndigheten skal legges til kommunen


fritak fra avgiftsplikten


opplysningsplikter for den avgiftspliktige


unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger


tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter


klageadgang og betalingsutsettelse.

(1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går ombord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen.
(2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.
(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:beregning av avgiften og avgiftens størrelse


innkreving


tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter


opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt


klage og betalingsutsettelse


fritak fra avgiften.

(1) Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
(2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
(3) Inntil endringen fastsatt i § 5-2 begynner å gjelde, kan besøksbidrag kreves inn etter reglene for innkreving av skatt.

Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse: § 2-14 ny bokstav f skal lyde:
besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven.

(1) Kommunen skal uten ugrunnet opphold melde kommunestyrets vedtak om fastsettelse av forskrift om overnattingsavgift etter § 2-1 til departementet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og ikrafttredelse av avgiften.