Forskrift om forsøksordning med rettsmekling

Forskrift om forsøksordning med rettsmekling. Fastsatt ved kgl.res. 13. desember 1996 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) §99a. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Endret 20 nov 1998 nr. 1067, 12 nov 1999 nr. 1169, 2 nov 2001 nr. 1238, 11 okt 2002 nr. 1096, 10 okt 2003 nr. 1223, 17 des 2004 nr. 1674, 17 juni 2005 nr. 671. §1. Virkeområde Forsøksordningen om rettsmekling i medhold av tvistemålsloven §99a omfatter følgende domstoler: Agder lagmannsrett, Asker og Bærum tingrett, Nordmøre tingrett, Oslo skifterett og byskriverembete, Salten tingrett, og Tønsberg tingrett i saker innkommet etter 1. januar 1997. Oslo tingrett og Trondenes tingrett i saker innkommet etter 1. januar 1999. Trondheim tingrett og Indre Follo tingrett i saker innkommet etter 1. januar 2000. Eiker, Modum og Sigdal tingrett, Nedre Romerike tingrett, Skien og Porsgrunn tingrett og Stavanger tingrett i saker innkommet etter 1. januar 2002. Bergen tingrett, Hedemarken tingrett, Kristiansand tingrett, Midhordland tingrett, Sarpsborg tingrett og Sunnmøre tingrett i saker innkommet etter 1. januar 2003. Gulating lagmannsrett, Drammen tingrett, Fosen tingrett, Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Holmestrand tingrett, Horten tingrett, Larvik tingrett, Lofoten tingrett, Moss tingrett, Nordhordland tingrett, Nord-Troms tingrett, Ofoten tingrett, Rana tingrett, Sandefjord tingrett, Sør-Trøndelag tingrett, Ytre Follo tingrett og Vesterålen tingrett i saker innkommet etter 1. januar 2004. Alstahaug tingrett, Alta tingrett, Aust-Agder tingrett, Brønnøy tingrett, Dalane tingrett, Hammerfest tingrett, Haugesund tingrett, Indre Finnmark tingrett, Jæren tingrett, Karmsund tingrett, Romsdal tingrett, Senja tingrett, Søre Sunnmøre tingrett og Øst-Finnmark tingrett i saker innkommet etter 1. januar 2005. Frostating lagmannsrett og Hålogaland lagmannsrett i saker innkommet etter 1. april 2005. Borgarting lagmannsrett i saker innkommet etter 1. januar 2005. Bergen byfogdembete, Eidsivating lagmannsrett, Fjordane tingrett, Glåmdal tingrett, Hadeland og Land tingrett, Hallingdal tingrett, Hardanger tingrett, Heggen og Frøland tingrett, Inderøy tingrett, Kongsberg tingrett, Kragerø tingrett, Lister tingrett, Namdal tingrett, Nedre Telemark tingrett, Nord-Gudbrandsdal tingrett, Nord-Østerdal tingrett, Oslo byfogdembete, Ringerike tingrett, Ryfylke tingrett, Sandnes tingrett, Sogn tingrett, Solør tingrett, Stavanger byfogdembete, Stjør- og Verdal tingrett, Sunnhordaland tingrett, Sør-Gudbrandsdal tingrett, Sør-Østerdal tingrett, Tinn og Heddal tingrett, Toten tingrett, Valdres tingrett, Vest-Telemark tingrett, Vinger og Odal tingrett, Voss tingrett og Øvre Romerike tingrett i saker innkommet etter 1. januar 2006. For de utpekte domstolene omfatter forsøksordningen alle saker som er brakt inn for domstolen hvor partene helt eller delvis kan inngå rettsforlik om tvistegjenstanden og som faller inn under virkeområdet til tvistemålsloven §99a. 0 Endret ved forskrifter 20 nov 1998 nr. 1067 (i kraft 1 jan 1999), 12 nov 1999 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2000), 2 nov 2001 nr. 1238 (i kraft 1 jan 2002), 11 okt 2002 nr. 1096 (i kraft 1 jan 2003), 10 okt 2003 nr. 1223 (i kraft 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 1674 (i kraft 1 jan 2005), 17 juni 2005 nr. 671 (i kraft 1 juli 2005). §2. Beslutning om rettsmekling Senest når tilsvar er inngitt i søksmål eller ankesaken er kommet inn til ankedomstolen og ellers snarest, skal den dommer som forbereder saken, vurdere om det skal foretas rettsmekling. Før rettsmekling besluttes, skal partene gis adgang til å uttale seg. Når dommeren finner det hensiktsmessig, kan det likevel innkalles til rettsmekling uten at partene har uttalt seg om spørsmålet. Ved avgjørelsen av om det skal foretas rettsmekling i saken, skal det bl.a. legges vekt på om partene samtykker i rettsmekling, hvilken utsikt det er for at rettsmeklingen kan føre til forlik, i hvilken utstrekning rettsmeklingen kan føre til en forenkling av saken selv om den ikke fører til forlik og om styrkeforholdet mellom partene eller kostnadene gjør rettsmekling betenkelig. Rettens beslutning om at det skal foretas rettsmekling eller ikke, kan ikke påkjæres. §3. Rettsmekler Rettsmeklingen skal foretas av forberedende dommer, en av de øvrige dommerne ved domstolen eller av en annen person med innsikt i rettsmekling og/eller de tvistepunkter saken reiser. Bare unntaksvis bør det oppnevnes en rettsmekler som ikke begge parter godtar. Rettens beslutninger etter denne bestemmelse kan ikke påkjæres. Domstolens leder kan utarbeide lister over personer utenfor domstolen som kan være aktuelle som rettsmeklere. §4. Gjennomføring av rettsmekling Rettsmeklingen foregår utenfor rettsmøter. Rettsmekleren bestemmer selv fremgangsmåten for rettsmeklingen, f.eks. om det skal holdes meklingsmøter med partene hver for seg eller samlet. Rettsmekleren fører en protokoll for meklingsmøtene som skal angi retten, tiden og stedet for meklingsmøtet, sakens nummer, meklers, partenes og prosessfullmektigenes navn, om partene møter personlig og eventuelt hvem som møter for dem. Dersom det er avhørt vitner eller sakkyndige, skal også dette nedtegnes. Protokollen oppbevares i sakens dokumenter. Rettsmekleren bestemmer om og i tilfelle i hvilket omfang bevisførsel skal skje under rettsmeklingen. Bevisførsel finner ikke sted uten samtykke av partene og den som i tilfelle må fremlegge bevis eller gi forklaring. Rettsmekleren, partene og prosessfullmektigene har taushetsplikt tilsvarende tvistemålsloven §284. §5. Rettsmeklerens oppgaver Rettsmekler skal gjennom meklingen forsøke å forlike partene Rettsmekleren kan komme med forslag til løsning av tvisten eller deler av denne. Rettsmekleren skal underrette retten om utfallet av meklingen. §6. Rettsforlik Hvis partene kommer til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik. Det må settes rettsmøte ledet av en dommer til inngåelse av rettsforlik. §7. Behandling dersom enighet ikke oppnås Dersom saken ikke avsluttes under rettsmeklingen, kan den dommeren som har vært mekler bare delta i den videre behandling av saken dersom retten finner det ubetenkelig og partene ikke ønsker at det skal skje et skifte av dommer. §8. Godtgjørelse til rettsmekler, sakkyndige, vitner mv En rettsmekler som ikke er dommer ved domstolen, skal ha en godtgjørelse som fastsettes av retten. Med mindre retten, rettsmekleren og partene er blitt enige om annen godtgjørelse, fastsettes godtgjørelsen etter satsene for fri sakførsel, jf forskrift 26. oktober 1992 nr. 969 om salær fra det offentlige til advokater m.v. Godtgjørelsen til eventuelle sakkyndige fastsettes etter satsene for fri sakførsel, jf forskrift 26. oktober 1992 nr. 969 om salær fra det offentlige til advokater m.v., og for vitner m.v. etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitnegodtgjørelse. §9. Forskudd på og fordeling av utgifter ved rettsmekling Hver av partene dekker halvparten av eventuelle utgifter til rettsmeklingen. Hvis partene kommer til enighet under rettsmeklingen, kan en annen fordeling avtales. Partene kan avtale at retten skal fastsette utgiftsfordelingen ut fra utfallet av meklingen. En slik fastsettelse kan ikke påkjæres. Hvis partene kommer til enighet, bærer hver av partene sine egne saksomkostninger dersom annet ikke er avtalt. Partene kan avtale at retten fastsetter fordelingen, jf tvistemålsloven §175 fjerde ledd. Dersom saken ikke avsluttes under rettsmeklingen, fastsettes saksomkostningene sammen med sakens samlede kostnader, jf tvistemålsloven §169 flg. Når rettsmekling er besluttet skal saksøkeren eventuelt innbetale et forskudd for utgifter til rettsmekling. Betales ikke forskuddet innen en frist som retten har satt, skal søksmålet avvises, jf tvistemålsloven §170. §10. Rapportering Justisdepartementet fastsetter hvordan de domstolene som er utpekt til å delta i forsøksordningen, skal rapportere til departementet. §11. Ikrafttredelse m.m. Forskriften trer i kraft 1. januar 1997.