Forskrift om erstatning etter veterinærmangel

Midlertidig forskrift om erstatning for tap som følge av manglende veterinærvakt. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4. februar 2005 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) §18. §1. Formål Formålet med forskriften er å yte erstatning for husdyr som har dødd eller er avlivet på grunn av at vaktordningen for veterinærer utenom vanlig arbeidstid ikke fungerer. §2. Virkeområde Forskriften gjelder for den som eier eller har ansvar for storfe, småfe, svin og hest. §3. Vilkår for rett til erstatning Det gis erstatning for storfe, småfe, svin og hest som har dødd eller er avlivet fordi veterinærhjelp ikke kunne skaffes innen rimelig tid. Det må ha vært gjort forsøk på å få kontakt med praktiserende veterinær. Mattilsynets forvaltningsvakt må også ha vært kontaktet mens dyret levde. Det gis ikke erstatning dersom tapet kan dekkes gjennom alminnelig forsikringsordning eller dersom søkeren får dekket tapet på annen måte. §4. Erstatning Det gis erstatning for dyr etter standardiserte satser fastsatt i forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjonen §20, §22 og §23. For melkeku i de første tre døgn etter kalving gis et tillegg på kr 3.000,-. Hest erstattes med verdien på tapstidspunktet, begrenset oppad til kr 25.000,-. Tap under kr 1.200,- erstattes ikke. Erstatning kan utbetales for dyr som har dødd eller er avlivet fra og med 25. januar 2005. §5. Søknad og dokumentasjon Søknad om erstatning med dokumentasjon skal sendes Statens landbruksforvaltning. Vedlagt søknaden skal det følge 1. Redegjørelse for hendelsesforløpet. 2. Dokumentasjon på at dyret er dødt, eksempelvis bekreftelse fra veterinær, slakteri, destruksjonsmottak eller offentlig myndighet. 3. Opplysninger om dyrets art, alder og kjønn samt identitetsnummer eller annen relevant dokumentasjon på dyrets identitet. 4. Dokumentasjon av inseminerings- eller kalvingsdato hvis dette har betydning for erstatningskravet. Søknaden må fremsettes innen tre uker etter dyrets død. §6. Administrasjon Vedtak om erstatning fattes av Statens landbruksforvaltning. Vedtak fattet av Statens landbruksforvaltning kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter forvaltningslovens bestemmelser. §7. Opplysningsplikt og kontroll Statens landbruksforvaltning kan kreve de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for å behandle søknader, utøve kontroll og forvalte ordningen på en tilfredsstillende måte. Statens landbruksforvaltning eller den de gir myndighet kan føre kontroll med at bestemmelsene i denne forskriften er overholdt, og kan herunder foreta stedlig kontroll hos den som søker erstatning. Søkeren plikter å yte bistand ved slik kontroll. §8. Fradrag og avkorting Dersom slakteverdi, ullverdi og pristilskudd eller lignende utbetales, skal dette trekkes fra ved erstatningsberegningen. Dersom søkeren ikke har drevet på en forsvarlig måte eller ikke gjort det som med rimelighet kan forventes av det for å forebygge tap, kan erstatningen reduseres eller falle helt bort. Det samme gjelder dersom søkeren uaktsomt eller forsettlig har gitt uriktige opplysninger i søknaden som kan danne grunnlag for urettmessig utbetaling av erstatning. §9. Dispensasjon Statens landbruksforvaltning kan dispensere fra forskriften når særlige grunner tilsier det. §10. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder inntil videre.