Investeringar i Forsvaret og andre saker

Maritimt Forum takker for muligheten til å delta i høringen om Meld. St. 10 (2021-2022) og Prop. 75 S (2021-2022).

Med henvisning til Meld. St. 10 (2021-2022), og kapittel 7.3.2 Muligheter knyttet til nye systemer i det maritime domenet, hilser vi velkommen regjeringens beslutning om å utrede hvordan en eventuell standardisering av fartøy i Sjøforsvaret kan erstatte deler av dagens overflatestruktur.

Hovedbudskap:

• Maritimt Forum har over lengre tid vært engasjert i å fremskynde et konsept for standardiserte fartøyer utlyst i konkurranse mellom norske nybyggingsverft. Det er viktig å presisere at vi ikke ser på standardiserte fartøy som en erstatning for nye fregatter.
• Bygging av standardiserte fartøy i Norge vil sikre høy og langvarig aktivitet ved norske nybyggingsverft. Disse verftene har kapasitet og kompetanse til å bygge og vedlikeholde større fartøy, og derfor utgjør verftene en viktig del av vår samfunnskritiske infrastruktur.
• Bygging av standardiserte fartøy i Norge vil tilføre Sjøforsvaret med kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi, samt også utvikle nye fartøyskonsepter og teknologi som vil legge grunnlag for økt eksport. 

Bakgrunn: Norsk maritim klynge står i en særstilling

Den maritime klyngen står i en særstilling med hensyn til norsk verdiskaping, sysselsetting og teknologiutvikling:

•  Vi har tilnærmet 90 000 dyktige kvinner og menn ansatt i denne klyngen, og disse bidrar i sum til en verdiskaping på nesten 160 mrd. kroner hvert år.
• Omsettingen er hvert år på om lag 500 mrd. kroner, der over halvparten eksporteres og samlet er derfor klyngen landets nest største bidragsyter til eksportinntekter.
• Maritime bedrifter og ansatte bidrar med nesten 44 mrd. i skatteinntekter til fellesskapet, og understøtter 62 000 arbeidsplasser i andre næringer.

 Den norske maritime klyngen har en ledende posisjon globalt. Klyngen har verdensledende selskaper innenfor alle segmenter, og har de senere årene utviklet maritim klimateknologi som i økende grad etterspørres i utlandet.

Nybyggingsverftene: avgjørende for klyngen, viktige for Norge

Koronapandemien fikk alvorlige konsekvenser for mange maritime bedrifter. For den samlede norske maritime klyngen har det imidlertid gått langt bedre enn fryktet, og optimismen er tilbake.

Dette er dessverre ikke tilfellet for de store norske nybyggingsverftene. En beslutning om å bygge standardiserte fartøy i Norge vil sikre sysselsettingen, kompetansen og eksportmulighetene ved store norske verft.

Dette har stor betydning for hele den norske maritime klyngen: Nybyggingsverftene spiller en avgjørende rolle i samspillet mellom de ulike segmentene i utviklingen av ny teknologi.

Koronapandemien har aktualisert behovet for nasjonalt kritisk infrastruktur: Ingen verft med kapasitet til å bygge, vedlikeholde og reparere større fartøy er nærmere norske farvann og havområder enn de norske nybyggingsverftene. Derfor utgjør verftene en viktig del av vår samfunnskritiske infrastruktur.

Standardfartøyer til Sjøforsvaret

Med verdensledende maritim kompetanse har norsk verftsindustri og Kongsberg Gruppen sammen presentert et konsept for standardfartøyer for Sjøforsvaret kalt «Vanguard».

En rask beslutning om å bevilge penger til oppstart for Vanguard vil utløse store, positive ringvirkninger for norsk maritim industri:

• Det vil sikre høy aktivitet ved minst fem norske nybyggingsverft, bevare kompetanse og bidra til ny maritim teknologiutvikling.
•  Vanguard-konseptet kan leveres med 96 prosent norsk teknologiinnhold; det gir oppdrag til mange norske maritime underleverandører i alle fylker.
• Eksportmulighetene er betydelige når vi har bygget, testet og vist frem konseptet for allierte land.
• Det vil tilføre Sjøforsvaret nye og betydelige kapasiteter til lavere anskaffelses- og brukerkostnader, og bidra til å innfase norskutviklet klimaforbedrende teknologi.

Konklusjon

Det er sterke sikkerhets-, nærings- og klimapolitiske argumenter for å forsere byggingen av standardiserte fartøy i Norge. Det er avgjørende med en rask beslutning om å starte et prosjekt som kan lede til bygging av nye standardfartøyer til Sjøforsvaret, i Norge. Likeledes er det viktig at Sjøforsvaret, sammen med norske industrimiljøer, sammen finner løsningene som dekker Sjøforsvarets behov.

Kommentarer til Meld. St. 10 (2021-2022) Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren, Prop. 75 S (2021-2022) Investeringar i Forsvaret og andre saker

Omfattende  byggekompetanse på militære skip

Norge har en grense mot Russland i nord, men havområdene i nord, hvor russere er aktive, er enorme. I den sammenheng er Sjøforsvaret en viktig lyttepost inn mot russisk aktivitet. Samtidig har Norge en sterk maritim industri å trekke på, både mht nybygging og inngåelse av oppgraderings- og vedlikeholdsavtaler.

Vi vil trekke frem bl.a. følgende sitater fra Meld. St. 10:

• - (kap 7.3) “På kort sikt, i tråd med langtidsplanen, vil Sjøforsvaret gjennomføre en rekke ulike prosjekter for levetidsforlengelse av de fleste fartøyene frem mot 2030. Parallelt med dette vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av fremtidig innretning av maritim overflatestruktur i løpet av 2022.”
• - (kap 7.3.1) “Totalt opererer Kystvakten 15 fartøy av ulik størrelse, mens Marinen har rundt 20 fartøy og en rekke mindre småbåter som bidrar til dette.”
• - (kap 7.3.2) “Regjeringen vil utrede hvordan en eventuell standardisering av fartøy i Sjøforsvaret kan erstatte deler av dagens overflatestruktur når dagens fartøy når sin tekniske levetid. En slik utredning vil blant annet vurdere erstatning av ikke-helikopterbærende fartøy i Kystvakten, Marinens mindre logistikkfartøy og moderfartøy til fremtidig minemottiltakskapasitet. Denne tilnærmingen kan også kombineres med utnyttelse av modulær teknologi, og kan dermed bidra til fremtidsrettede og fleksible løsninger. Utredningen skal undersøke muligheten for å redusere driftsutgifter, og for å effektivisere gjennom standardiserte systemer, bemanning, kompetanse og understøttelse.”
• - “Sivil maritim næring sitter på unik kunnskap som vil være relevant i arbeidet med utvikling av nye kapabiliteter for Forsvaret.”
• - “Dagens flåte er sammensatt av ulike fartøy med forskjellige systemer og komponenter fra ulike leverandører. Dette gjør drift og vedlikehold av fartøyene lite ressurseffektivt og mer komplisert enn nødvendig.”

Norsk verft har de siste årene bygget og oppgradert en rekke militære fartøy.  Forsvarets etterretningsskip KNM Marjata ble fra 2010 til 2014 bygget ved Vards verft, skrog i Romania og utrusting ved Vard Langsten. 

Vard bygger i dag tre havgående kystvaktskip for Forsvaret etter samme modell. Norske verft har også bygget flere av de innleide skipene som Kystvakten i dag disponerer, til sammen fem skip pluss ett skip Forsvaret har kjøpt (KV Harstad).  Andre norske bedrifter har hatt betydelig leveranser til skipene som Vard bygger. 

Ved siden av nybyggingen gjøres omfattende vedlikehold og oppgraderinger av Sjøforsvarets skip ved norske verft.

Standardisering gir fordeler

Norsk Industri er sterk støttespiller til at servicefartøy på sokkelen kan standardiseres i større grad. F.eks. bygger vindkraftserviceselskapet EDDA Wind ni like skip til den økende havvind satsingen i Nordsjøen.  Mange norske leverandører leverer utstyr til skipene.  Tidligere i april har rederiet blant annet tildelt kontrakt til Brunvoll for levering av thrustere på de tre siste av de ni havvind-skipene.  Standardisering gir store fordeler på vedlikehold, utdannelse, oppgradering og opplæring. 

Standardisering vil være en stor fordel for Forsvaret når nye skip skal anskaffes.  Ved godt samarbeid med leverandører og verft kan livsløpskostnaden ved skipene reduseres betydelig ved bruk av samme mannskap, utstyr, opplæring og vedlikeholdsprogram for deler av skipsutstyret.

Ved en modulbasert bygging av skipene, f.eks. ved at den sivile delen av skipene bygges først, og den militære delen ferdigstilles ved ett særskilt verft, kan flere verft delta i arbeidet uten å være topp sikkerhetsklarert.  Noen som kan fremskynde byggingene og være mer kostnadseffektivt. 

Etter vår vurdering vil også standardiserte fartøy har et betydelig potensial for eksport på grunn av at det etterspørres mer kostnadseffektive løsninger for neste generasjon skip.  Utvikling av nye løsninger med levering på tid og budsjett vil være attraktivt for våre allierte og våre militære partnere. 

Store forsinkelser og tekniske utfordringer ved bygging utenlands

Våren 2013 startet bygging av logistikkskipet KNM Maud ved Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME).  Skipet ble kom til Norge og Sjøforsvaret i mars 2019 mer enn tre år etter planen, og med betydelige operative utfordringer.     Først i februar 2021 gjennomførte skipet sin første operative etterforsyning, og så sent som i november 2021 måtte skipet ligge flere uker i Portsmouth på grunn av driftsmessige utfordringer.  I en publisert artikkel fra i fjor skrev noen av Forsvarets forskere at leveransen av KNM Maud var "Byggingen av marinefartøyet KNM Maud i Sør-Korea: Et verdensmesterskap i misforståelser" (Sjøforsvarets Necesse, Vol 6, Issue 1, side 80-96) https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2761873/Byggingen%20av%20marinefart%c3%b8yet%20KNM%20Maud%20Necesse%20vol%206%20nr%201.pdf?sequence=1&isAllowed=y

•    Fellesforbundet har medlemmer både i Forsvarets egne verksteder og i sivil forsvarsindustri, samt annen industri- og næringsvirksomhet som leverer til Forsvaret.
 
•    Vi mener at det av sikkerhets- og beredskapshensyn er viktig at Forsvaret har en høy selvforsyningsgrad når det gjelder vedlikehold av materiell og at det der det inngås strategiske avtaler med privat industri så forutsetter vi at det skjer i et nært samarbeid mellom partene, hvor de ansattes representanter i Forsvarets verksteder har reell medvirkning. 

•    Sammen med de andre forsvarsrelaterte forbundene i LO har vi i flere år påpekt behovet for en helhetlig utredning av konsekvensene knyttet til sikkerhet og beredskap, kompetanse og folkeretten ved bortsetting av oppgaver stykkvis og delt til private aktører. Fellesforbundet er glad for at regjeringen synes å dele vårt syn i Hurdalserklæringen, men vi savner adressering av dette i St. Meld 10.
 
•    Fellesforbundet mener ellers at Forsvaret, av hensyn til behovet for å ivareta vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov, skal anskaffe forsvarsmateriell og systemer fra norsk forsvarsindustri når den kan utvikle og levere løsninger som møter Forsvarets behov på en hensiktsmessig og kosteffektiv måte. 

•    Vi har de siste par årene vært engasjert i å fremskynde fastlegging av en ny fartøystruktur og konkret da et konsept for standardiserte fartøyer utlyst i konkurranse mellom norske verft, slik det ble gjort med de siste kystvaktskipene som nå er under bygging. Her er det viktig å understreke at vi IKKE ser på standardiserte fartøy som en erstatning for nye fregatter når de vi har skal skiftes ut, men i tillegg til, innenfor de andre «enklere» fartøysegmentene.    

•    Det er på det rene at Sjøforsvaret ønsker å redusere variasjonen i komponenter, brosystemer eller innmaten i flåten for å få stordriftsfordeler mht. utdanning, bemanning og vedlikehold. Det mener vi passer midt i blinken med et standardisert konsept og at vi i tillegg sikre aktivitet ved de store verftene våre som nå har ledig kapasitet på vei ut av en krevende koronatid.    

•    I Innst. 507 S (2020-2021) fra Utenriks- og forsvarskomiteen i vårsesjonen i fjor ble det fremmet følgende merknad; 
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den maritime næringen i Norge har behov for økt aktivitet for å bevare kompetanse og sysselsetting ved de norske nybyggingsverftene. En oppegående verftsindustri i Norge har også betydning for nasjonal sikkerhet og beredskap. Forsering av utredningen av ny fartøystruktur for Sjøforsvaret og en påfølgende beslutning om å bygge nye fartøyer til Sjøforsvaret i en konkurranse mellom norske verft vil etter disse medlemmers oppfatning være det fremste konkrete aktivitetsfremmende bidraget til å hjelpe verftene gjennom den pågående krisen. Disse medlemmer forventer at det kommer på plass en ramme for dette i statsbudsjettet for 2022.»

•    I Forsvarsdepartementets budsjettprop. for inneværende år svarte Solberg-regjeringen med at det er iverksatt et arbeid med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvaret og at er etablert dialog med norsk industri om dette. 

•    Vi mener regjeringen bør formalisere denne dialogen ytterligere gjennom å bevilge midler til oppstart nå, for så å komme tilbake i Statsbudsjettet til høsten med en endelig ramme for prosjektet. Dette vil;
1)    sikre høy og langvarig aktivitet ved norske skipsverft og maritim klynge (96 pst norske teknologileveranser og 20 000 årsverk kartlagt for 4-5 skip)  
2)    bidra til å tilføre Sjøforsvaret kostnadseffektiv og «state of the art» klimavennlig norsk maritim teknologi, 
3)    muliggjøre for eksport av et nytt fartøykonsept også til andre lands mariner.

•    Kan starte opp med moderskip til minerydderne (2-3 skip) nå. I tillegg har Kystvakten i dag leieavtaler på 3 fartøy i Barentshavklassen, samt KV Jarl og KV Bison. Leieavtalen går ut i 2025 med opsjon på forlengelse. KV Jarl og KV Bison er gamle fartøy med meget høye driftskostnader og svært høyt utslipp. Standardiserte fartøy bygget på norske skipsverft kan levere erstatning for disse i 2025 hvis det besluttes nå. Vi er også kjent med at det i Forsvaret jobbes med «Mid-Life Upgrade» (MLU) på ytterligere 5 indre kystvaktfartøyer, som skal sikre levetid til 2030. Istedenfor MLU foreslår vi at en starter bygging av nye standardiserte fartøyer som leveres fra 2027. 

•    Det er 5 verft som har svart på forespørsel med ønske om å delta; Ulstein, WestCon, Myklebust, Fosen og Green Yard (tidligere Kleven). Samtlige har sagt seg villige til å samarbeide om et slikt standardisert konseptet. Bygging og vedlikehold av standardiserte fartøy vil kunne være en viktig såle for verftene i flere år fremover, samtidig som de utvikler nye strategier for hvilke markeder de skal satse på og konkurrere om andre kontrakter. Vi mener at det er et mulighetsvindu både for Forsvaret og verftene nå.

•    Oppsummert mener Fellesforbundet at ved å fremskynde prosessen og beslutte standardfartøyer nå så sikrere en; 
-    operativ evne til Sjøforsvaret og fartøyer som er modulære for å møte fremtidens utfordringer
-    at beredskapen ved norske skipsverft ivaretas gjennom ivaretakelse av kompetanse og dokking fasiliteter
-    reduksjon av forsvarets desidert største utslippsenhet, Sjøforsvarets fartøyer
-    mulighetsrom for norsk eksport                

Angrepet på Ukraina representerer starten på en ny tid i Europa, og en varig endring av våre

sikkerhetspolitiske omgivelser. Russlands brutale og uprovoserte angrep på Ukraina er ikke bare et brudd på internasjonale rettsprinsipper, men det viser også det tydelige skillet mellom det vestlige demokratiske interessefellesskapet og et stadig mer revisjonistisk og autoritært Russland.

Det er både uheldig, men også farlig når Russland krever at europeiske land ikke selv skal kunne velge sin alliansetilhørighet eller forsvare seg slik de ønsker. For Norge som en småstat er angrep på den regelbaserte verdensordenen også et angrep og den sikkerheten og handlefriheten vår sikkerhetspolitikk nettopp hviler på.

 Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa påvirker også utviklingen i de norske nordområdene. Nordland fylkeskommune ber komiteen merke seg at regjeringen i denne meldingen er tydelige på at det blir:

«viktigere for Norge å være kontinuerlig til stede med relevante militære kapasiteter i nord for å                    verne om norske interesser og sikkerhet.»

Dette er viktig. En sentral del av norsk sikkerhetspolitikk har helt siden andre verdenskrig vært å ha sterk tilstedeværelse i nord. Det er svært viktig at allierte både er til stede og deltar på øvelser, men samtidig må det norske forsvaret være de som har situasjonsforståelse og den brede kunnskapen om utviklingen i nordområdene.

 Den nasjonale evnen til alliert mottak er en omtalt risiko i den vedtatte langtidsplanen, og noe den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen har forsterket ytterligere. Dette bildet forverres av at bevilgningene til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur ved Bardufoss og Evenes ikke har vært er tilstrekkelig til at hele potensialet ved disse flystasjonene kan utnyttes.

 Som regjeringen påpeker i meldingen gjør vedtaket om ny by i Bodø at det kun er flystasjonen på Andøya som har relevant infrastruktur som kan gjøres tilgjengelig for alliert mottak, ut over det vedtatt langtidsplan har lagt opp til.

• Regjeringen forslår at alliert mottak i nord skal foregå på Andøya. Dette støtter fylkesrådet fullt ut og ber om at dette blir prioritert i de kommende budsjettbehandlingene.

 Et annet viktig element i meldingen er fokuset rundt Andøy som en sivil og militær teknologihub. Andøya tiltrekker seg et betydelig alliert fotavtrykk ved at allierte prioriterer innovasjons- og testaktiviteter innenfor en rekke type teknologier på Andøya. Dette gjelder blant annet innenfor områder som romteknologi og ubemannede systemer. Regjeringen tar derfor til orde for at det «bør vurderes hvordan Forsvarets aktivitet kan bidra til vår nasjonale innovasjons- og eksperimenteringsaktivitet, herunder blant annet den kommersielle næringsvirksomheten på Andøya.»

Da Stortinget behandlet langtidsplanen for Forsvaret i 2016 ba Forsvars- og utenrikskomiteen om at regjeringen skulle utrede etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for droner/ubemannede farkoster, der Andøya Space Center og Andøya Test Center skulle vurderes som en mulig lokalisering. Et nasjonalt dronesenter ble ikke prioritert. Det er derfor svært positivt at dagens regjering forslår å løfte dette opp igjen. Fylkesrådet er også kjent med at FFI arbeider med å øke innovasjonaktiviteten innen både romfart på Andøy og innen Hæren i Bjerkvik/Arena Nord. Det er positivt. Samtidig er det et poeng at FFI ikke bare ser det som skjer i nord som mulige testarenaer, det bør være en klar ambisjon at FFI etablerer seg permanent på de stedene de velger ut. I lys av de nye signalene i denne stortingsmeldingen bør FFI også prioritere å se på droner/ubemannende farkoster i tilknytning til sine innovasjonsprosjekter på Andøy. 

• Nordland fylkeskommunen ber om at Stortinget legger til rette for at mer av innovasjonsaktiviteten i Forsvaret skaper permanent tilstedeværelse og utvikling i nord.

Nordland fylkeskommune mener samtidig at det tydelige fokuset på nordområdene i denne meldingen må bety at forsvarspolitikken øker tilstedeværelse av alle forsvarsgrener i nord. Ikke minst bør det flyttes flere ledelseselementer til nord. Det vises også til Forsvarssjefen ved inngangen til koronapandemien uttalte at det norske forsvaret må være likt organisert i krise og i fredstid.

I den sammenheng vil Nordland fylkeskommune også poengtere at samtlige av Forsvarets utdanningsinstitusjoner er lokalisert i Trondheim og sørover. Det er et paradoks at til tross for at nordområdene er så sentralt i det norske sikkerhets- og forsvarspolitiske forståelsen er det ikke mulig å ta forsvarsutdanning i nord. 

• Nordland fylkeskommune ber om at Stortinget legger til rette for det etableres utdanningsinstitusjoner innen Forsvaret i nord

Oppsummert er innspillene fra Nordland fylkeskommune derfor at Stortinget må bidra til å sikre:

Mer ledelse i nord

Mer innovasjon i nord  

Mer utdanning i nord

Innledning

Befalets Fellesorganisasjon mener det er bra at Regjeringen legger fram en melding som gir status på Forsvaret sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi har i våre høringsinnspill til både dagens langtidsplan (LTP) og til de årlige budsjettene tatt opp flere områder som nå løftes fram i denne meldingen. Dette er særlig innen personell, utdanning, EBA og effektivisering. Rammene i dagens LTP er nøkterne og økonomien er fulgt opp i budsjettene. 

Bakgrunn

BFO har i lang tid vært bekymret over en økende ubalanse i forsvarsbudsjettet hvor det har vært en sterk dreining mot økende investeringer for å modernisere viktige systemer og materiell. Dette har ikke vært fulgt opp tilsvarende på drift og konsekvensen begynner å merkes. Samtidig bidrar sterke begrensinger på antall årsverk til en organisasjon uten tilstrekkelig bemanning til å løse pålagte oppdrag. Forsvarets avdelinger er i dag meget sårbare for fravær, økende aktivitet og pålagte oppgaver som kommer i tillegg til det som er planlagt. Det er ikke balanse mellom oppgaver og de rammene som ligger på antall årsverk, økonomi og gitte ambisjoner

Om ulike tiltak

BFO er særlig opptatt av de elementene som er kritisk for å oppnå hovedintensjonene med meldingen, økt operativ evne på kort og lang sikt. Videre vil vi ta for oss noen områder som vi mener er mangelfullt beskrevet og som ikke tas med i meldingen på en god nok måte.

Modernisering og effektivisering

BFO registrerer at det fortsatt er stor tro også i denne meldingen på kraftige effektiviseringstiltak som skal frigjøre nødvendige midler til drift og operativ evne. Så langt ut i langtidsplanen er det meget vanskelig å se hvordan en skal lykkes med kravet på 1,9 milliarder i LTP perioden, i tillegg til et etterslep på 400 mill fra forrige periode. De kravene som er satt medfører allerede i dag økt frafall av kompetanse og stor frustrasjon i hele organisasjonen. Flere av tiltakene vil medfører dårligere vilkår, slik som økt leiepriser ved salg av Forsvarets boliger, lavere lønninger gjennom gradsreduksjoner og økt behov for egenadministrasjon. Dette virker negativt på evnen til å beholde kompetanse som er meget kritisk for å opprettholde en god operativ leveranse de nærmeste årene. BFO mener at dagens effektiviseringsportefølje må gjennomgås ut fra de faktiske forhold slik at en ikke gjennomfører tiltak som har negativ overslagseffekt på områder som er kritisk for gode leveranser.

Den største risikoen som beskrives er å ikke nå de gitte kravene. Ut fra vår forståelse av situasjonen ligger det en mye større risiko i at tiltakene bidrar negativt til driften av Forsvaret, bidrar til økte sluttrater og tap av kompetanse.

 Personell

Meldingen viderefører en for vag og generell beskrivelse av status, prioriteringer og utfordringer innen personellområdet. Det er få tegn på at meldingen tar innover seg en stadig negativ utvikling innen personellområdet. Det er fortsatt stor tro på endring og generelle beskrivelser basert på tidligere utredninger og vedtak som innføringen av ordning for militært tilsatte og utdanningsreformen. Dette bidrar ikke til økt trykk på å øke evne til å beholde og tiltrekke seg kompetanse raskt.

Det er meget positivt at det signaliseres en vilje til en raskere opptrapping av bemanning og at målet om økt opptrapping etter 2024 står fast. Vi mener at dette også burde vært underbygget med mer konkrete tiltak både på kort og lang sikt.

Etter snart to tiår med større personellreformer som skulle øke ståtiden, få mer erfaring på lavere nivå og øke utdanningen er det dessverre ingen tegn til at dette har lykkes. Dagens aldersgrense på 35 år fungerer dårlig. Meget få står ut sin kontraktstid, Forsvaret tappes for kompetanse og ordningen koster flere 10-talls millioner hvert år i form av bonusutbetalinger. I praksis betaler Forsvaret ansatte for å slutte – ansatte som man har behov for. Ordningen er absolutt moden for evaluering.

BFO hadde forventet en mye mer tidsriktig beskrivelse av dagens utfordringer på dette området og mer konkrete tiltak for å løse dette. I tillegg til den kunnskap som Forsvarsdepartementet besitter, har også Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) nylig utgitt sin «Forsvarsanalyse 2022». Her peker de på de samme problemene som BFO har argumentert for i flere år; Det er en vedvarende underproduksjon av kompetanse og de ansatte slutter for tidlig.

BFO opplever dette det som vanskelig når en vet at over 2000 med høy kompetanse og erfaring går av med pensjon de neste 8 årene, at over 1000 unge slutter hvert år og at det er et økende antall som tilkjennegir at de ikke er i Forsvaret om 2 til 5 år.

Utvikling av utdanning

Utdanningsreformen sine svakheter vises nå til det fulle. Det er for små kvoter på mange utdanninger, særlig på det lavere ledernivået både for OF og OR. Dette gir lite rom for kommende vekst. Det er særlig profesjonsutdanningene for OR som ble redusert i for stor grad og som nå bør revitaliseres og det er avdekket en betydelig under utdanning av offiserer. Det at meldingen ikke tar denne utviklingen innover seg og beskriver konkrete tiltak er en betydelig svakhet.

BFO mener meldingen burde varslet en full gjennomgang av utdanningsområdet for å være i stand til å møte den store personell avgangen og ta innover seg store mangler på utdanning på lavere nivå i Forsvaret.

• - Man må revurdere beslutning om utdanningsreformen slik at Forsvarets kompetansebehov kan bli dekket, herunder øke inntak på krigsskolene og reetablere noen av befalsskolene
• - Man bør revurdere kadettenes status under utdanningen, da dagens forvaltning både er kostnadskrevende og skaper merbehov for lover, regelverk og bestemmelser. Det er også svært lite å spare ved å reversere dagens løsning, sett i et samfunnsperspektiv.

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Eiendom bygg og anlegg (EBA) er en innsatsfaktor som er avgjørende for å beholde personell og understøtte daglig drift og operative leveranser. Ut fra signalene i siste budsjett er BFO glad for at det er erkjent en for dårlig standard på personellnært EBA.

 For BFO er det viktig å understreke at det er behov for raske tiltak. Det gjelder både for å kunne beholde dagens ansatte, tilby EBA som tilfredsstiller dagens HMS-krav og kvalitetsstandard samt – ikke minst, bidra til å kunne øke bemanningen.

Dagens situasjon er kritisk, og det må komme på plass umiddelbare tiltak og finansiering. Ut fra den informasjonen vi sitter på er det ikke lagt et stort nok press på raske tiltak som virker i stor nok grad på dette området.

• - Personellnært EBA – spesielt kvarter for ansatte, er antageligvis et område der man raskt kan få effekt gjennom offentlig-privat samarbeid. Her er det gode eksempler fra Åmot kommune som kan legges til grunn som eksempel.

Umiddelbare tiltak

Det er viktig med umiddelbare tiltak sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Vi mener at de tiltak som er beskrevet er gode tiltak, med unntak av personellområdet hvor meldingen er for lite konkret. Det er behov for løsninger som må komme på plass raskt for at de skal kunne ta god virkning innen den tidshorisonten som er beskrevet, samt korrigere og legge forholdene til rette for fremtidig utvikling slik Regjeringen legger opp til.

Forsvarets største knapphetsfaktor er antall ansatte. Dette gjelder både spesialister, spesialistbefal og offiserer. For å øke aktiviteten er det derfor viktig at det settes trykk på en økning i antall ansatte og økt kompetanseproduksjon. 

Et område som gir rask effekt, er mer trening av HV- strukturen. Det kan i tillegg gi bedre motivasjon og bidra til større oppslutning om det å tjenestegjøre i HV.

Felles for alle tiltakene er at de etter BFOs mening ikke kun må være på kort sikt. De aller fleste bør videreføres gjennom en styrkning av de kommende budsjettene. Det vil gi økt operativ evne og økt robusthet over tid.

1. Bakgrunn og diskusjon

I Meld. St. 10 (2021-2022) pkt. 7.6 er det uttalt at regjeringen vil arbeide målrettet med ivaretakelse av tjenestegjørende før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Våre veteraner er en viktig ressurs for samfunnet. Det er vel og bra.

Det er dessverre slik at politikerne har foretatt en teknisk definisjon av begrepet internasjonale operasjoner som utelater personell som burde vært innlemmet i målet som er skissert i første paragraf. 

Etter at Meld. St. 15 (2019-2020), Også vi når det blir krevet, (Veteranmeldingen) kom høsten 2020, har veteranbegrepet vært gjenstand for diskusjon. Snakker man med soldater som har tjenestegjort i det som nå blir definert som internasjonal innsats (eks eFP i Litauen), er det mange som gir uttrykk for at de ikke får anerkjennelse for de oppdragene de er med å løse, og at de ikke har et godt nok ivaretakelsesinstitutt. Dette bidrar ikke til å bygge forsvarsvilje.

Definisjonen av veteranbegrepet ble endret med Veteranmeldingen, fra det som kom i St. meld. 34 (2008-2009), Fra vernepliktig til veteran. Denne sa at «Veteraner forstås her som personell som på vegne av den norske stat har deltatt i en militær operasjon. Det er viktig å klargjøre betydningen av veteranbegrepet, for å sikre felles forståelse og anvendelse. Veteraner omfatter både militært og sivilt personell, og både stadig tjenestegjørende og de som har avsluttet sin tjeneste. Hovedgruppen av veteraner har sin erfaring fra en operasjon i utlandet. Den andre gruppen som faller inn under begrepet er personell som har deltatt eller vil delta i militære operasjoner på norsk territorium.»

I Veteranmeldingen er veteranbegrepet koblet mot definisjonen av internasjonale operasjoner, jfr. forsvarsloven § 3c. Denne sier; «I denne loven menes med internasjonale operasjoner: bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet». Så sier man videre at «dette omfatter ikke forsvaret av Norge eller NATO-allierte. Definisjonen omfatter mao ikke tjeneste som innebærer å forsvare Norge eller NATO-allierte. Såkalt framskutt nærvær er eksempel på virksomhet som ikke regnes som internasjonale operasjoner. NATO artikkel 5-operasjoner og andre militære operasjoner på territoriet til en NATO-stat er heller ikke en internasjonal operasjon etter forsvarsloven».

Denne avgrensningen kommer gjennom lovens forarbeid og Prop. 102 L (2015-2016), pkt. 6.2.2, s. 29; «Loven avgrenses mot tjenestegjøring som dreier seg om å forsvare Norge eller våre NATO-allierte». 

2. Oppsummering og anbefaling

Slik veterandefinisjonen fremstår er det interessant å se dette i lys av en eventuell utvidelse av krigen i Ukraina. Hvis Russland går til militært angrep på Litauen må de norske soldatene som er utplassert i Enhanced Forward Presence ta opp forsvaret av Litauen og NATO, og derigjennom Norge. Personellet vil med dagens definisjon ikke bli omtalt som veteraner. De har da ikke samme anerkjennelses- og ivaretakelsesinstitutt som veteraner fra internasjonale operasjoner.

I 2022, 77 år etter avslutningen av andre verdenskrig, stilles det fremdeles spørsmål i forbindelse med 8. mai-markeringen, om det finnes personer som ikke har fått anerkjennelse for sin innsats. Det er ikke noe å være stolt av!

Som det fremkommer i Prop. 102 L (2015-2016), pkt. 6.2.4 «…det er norske politiske myndigheter som vil godkjenne og avgjøre om den konkrete operasjonen er å definere som en internasjonal operasjon. Definisjonen omfatter ikke tjeneste som innebærer å forsvare Norge, våre NATO-allierte eller lignende operasjoner».

Det er på høy tid å utvide veterandefinisjonen. Det koster lite, men bidrar til omdømmebygging og bygging av forsvarsvilje. Smålighet har den motsatte effekten, og i disse tider er det viktig å fokusere på å bygge forsvarsvilje. Uten en sterk forsvarsvilje i befolkningen blir effekten av å bruke milliarder på utstyr og nye strukturer redusert.

Oppfordringen er at avgrensningen som kommer gjennom Prop. 102 L (2015-2016) fjernes.

Vennlig hilsen

Bjørn Robert Dahl
generalsekretær