Endringer i friskolelova (nytt navn på loven og oppheving av to godkjenningsgrunnlag)

Høringsinnspill – Prop. 98 L (2021–2022) Endringer i friskolelova (nytt navn på loven og oppheving av to godkjenningsgrunnlag)

Skolelederforbundets innspill i forbindelse med denne høringen sendes skriftlig.

Skolelederforbundet er en politisk uavhengig organisasjon, og innenfor dette området er det viktigste for oss at uavhengig av eierskap, må det være tilstrekkelige rammefaktorer for å lede og organisere virksomheten i opplæringssektoren. Vi understreker viktigheten av at de økonomisk rammer innrettes og prioriteres til det beste for barn og unges opplæring.

I tillegg til god og forsvarlig ledelse, og god pedagogisk kompetanse innenfor alle fagområder, må det være rom for et godt lag rundt elevene. Her må det tilstrekkelig kompetanse og ressurser på plass for å sikre god oppfølging. Det er også viktig at nye tiltak ikke bidrar til ytterligere kontroll og byråkratisering i skolen, men at de ansatte i skolen gis tillit til å løse oppdraget.

Med vennlig hilsen,
Stig Johannessen
Forbundsleder

Innspill til høring om endringer i friskolelova

Konsekvenser for etablerte EnSpireskoler med entreprenørskap som profil 
Vår godkjente læreplan for EnSpireskoler med entreprenørskap som profil er tatt i bruk av små
lokalsamfunn som har ønsket å ta vare på nærskolen og samtidig gi elevene et grunnlag for å utvikle
sine entreprenørielle kompetanser. Ingen av disse har innført foreldrebetaling. EnSpireskolene har
frigjort dugnadskrefter og skapt nytt engasjement og bolyst i bygder som var truet av å miste skolen
sin. Den nye loven vil fjerne denne muligheten, og EnSpire Norge vil ikke lenger kunne dele sin
læreplan med de som ønsker å starte en slik skole.

Departementet foreslår at det bare skal godkjennes nødvendige driftsendringer i skolene som er
etablert. Her er økte elevtall nevnt som et grunnlag som ikke er nødvendig. Dette kan ha direkte
betydning for elever som bor i den bygda som har startet opp en EnSpireskole. De kan da oppleve å
måtte ta bussen til sentralskolen, mens eldre søsken får fortsette på nærskolen. Det vil stride mot
prinsippet om barnets beste og virke svært urimelig i ei bygd som har stått på for å beholde
skoletilbudet sitt.

Vi foreslår at inntak av elever som naturlig sokner til en profilskole regnes som nødvendig
driftsendring. Dette kan gjelde geografi eller familietilknytning og være omtalt i inntaksreglementet.
Alternativt bør det åpnes for at elever kan tas inn i profilskoler uten driftsstøtte fra staten dersom
dette er til barnets beste.

EnSpire Norge AS
Linda K. Engen Sandaa
Styreleder Lars Gjøviken
Konsulent

NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med ca. 3 500 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at man legger best mulig til rette for økt lønnsomhet og sunn vekst for våre medlemmer.

Vi viser til Prop. 98L (2021 – 2022) - endringer i friskolelova og takker for muligheten til å gi innspill. Videre viser vi til høringsinnspill fra NHO og Abelia.

Våre hovedsynspunkter på forslagene er som følger:

• NHO Reiseliv støtter ikke forslaget om å fjerne adgangen til å få godkjent yrkesfaglig videregående skole etter friskolelovens § 2-1 andre ledd bokstav h).
  Friskoler basert på et godt pedagogisk fundament, vil være med å bøte noe på det svært store kompetansebehovet reiselivet, og næringslivet generelt, har – i hele landet.
• Norge vil trenge mange gründere i hele landet i årene som kommer. NHO Reiseliv mener derfor det er en styrke med skoler på grunnlag av særskilt profil, herunder eksempelvis entreprenørskap og reiseliv. Såldes støtter NHO Reiseliv ikke forslaget om å fjerne adgangen til å godkjenne skoler på grunnlag av særskilt profil etter friskolelovens § 2-1 andre ledd bokstav i).

Fjerne adgangen til å få godkjent yrkesfaglig videregående skole
En rekke næringer har hatt utfordringer med å skaffe tilstrekkelig (kvalifisert) personell til sine virksomheter. Ref. Kompetansebarometeret 2021 (undersøkelse som gjennomføres årlig blant NHOs medlemsbedrifter), viser et stort kompetansebehov i bedriftene. Reiselivsnæringen er intet unntak, og ved forrige undersøkelse oppga 7 av 10 medlemmer i NHO Reiseliv, at de har et udekket kompetansebehov.

Departementet viser til at "fylkeskommunen skal planlegge og bygge ut det videregående opplæringstilbudet med hensyn til blant annet nasjonale mål, søkernes ønsker og det behovet samfunnet har for videregående opplæring i alle utdanningsretninger". Videre skriver departementet at "fylkeskommunens ansvar etter Opplæringslova § 13-3 innebærer at det på generelt grunnlag ikke er nødvendig å etablere private videregående skoler godkjent for å gi videregående opplæring i yrkesfaglige studieprogram".

Når vi samtidig ser at mange Restaurant- og matfaglinjer hvert år trues med redusering av utdanningstilbud eller i verste fall nedlegging av tilbudet, mener NHO Reiseliv det vil være bra med alternative tilbud til de de offentlige skolene innen vårt utdanningsprogram, som skal sikre videre rekruttering til mat- og måltidsbransjen, herunder reiselivet. Dette blir spesielt viktig når vi vet at truslene om nedleggelse og/eller reduksjon av skoletilbud, ofte tas til følge. Ettersom reiselivet er en av satsingsnæringene i Norge fremover, og prognosene viser at næringen skal reise seg etter pandemien, vil det være avgjørende å sikre rekrutteringen til bransjen. Å sikre gode fagarbeidere fra Restaurant- og matfaget, er også viktig for at Norge skal nå målet om å bli en matnasjon innen 2030.

Skolene som har blitt godkjent for videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram kjennetegnes ved at de har blitt opprettet på lokalt og regionalt initiativ fra næringer som sliter med rekruttering. Reiselivsnæringen og Norsk Restaurantskole i Oslo er ett eksempel. Skolen utdanner kokker og servitører (gjennom utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag), og eies av opplæringskontoret Lærlingekompaniet, som igjen består av over 100 hoteller og restauranter i osloregionen. Lærlingekompaniet er for øvrig også medlem i NHO Reiseliv.

Skolen startet opp skoleåret 2018/2019. Nærhet til bransjen, praksisnær undervisning, yrkesretting av teorifagene og tett oppfølging av den enkelte elev, har bidratt til at 95 prosent av elevene har gjennomført Vg2 på normert tid. Dermed ligger tallet langt høyere enn landsgjennomsnittet på Restaurant- og matfag, på 60 prosent (og dette på et utdanningsprogram som fra før har de laveste innsøkingstallene blant alle utdanningsprogrammer i landet). Av lærlingene som har rukket å gå opp til fagprøven, kan elevene fra skolen skilte med svært gode resultater, hvor 100 prosent har bestått. Det inkluderer også elever med ekstra utfordringer som erfaringsvis vil kunne falle ut av videregående opplæring.

Videre kommer Prop. 98L (2021 – 2022), ny friskolelov, som en konsekvens av et politisk ønske om å begrense etableringen av flere friskoler. Begrunnelsen ligger i at friskolene utfordrer den offentlige skolestrukturen. Ser en på tallene statistikken fra 2015, året da det ble åpnet for godkjenning av videregående skoler med yrkesfaglige studieprogrammer, har kun fem skoler blitt godkjent på syv år. NHO Reiseliv kan på bakgrunn av dette, ikke se hvordan friskolene og Norsk Restaurantskole er en utfordring mot den offentlige skolestrukturen. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser samtidig at det er færre elever på private yrkesfaglige videregående skoler innværende skoleår, sammenliknet med skoleåret 2014/2015 (alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer sett under ett).

NHO Reiseliv støtter på bakgrunn i dette ikke forslaget om å fjerne lovgrunnlaget for å godkjenne videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram.

Fjerne adgangen til å bli godkjent på grunnlag av særskilt profil
Friskoler står sentralt i å løse viktige samfunnsoppgaver. For det første ivaretar de retten for elever og foresatte å velge en alternativ skole som dekker deres behov. For det andre bidrar friskoler med mange nyskapende og innovative skoler, som igjen kan være viktig for å sikre god læring for alle barn og unge. Dessuten kan deres pedagogiske opplæring være til inspirasjon for andre skoler.

EnSpire er ett eksempel på en skole som har blitt godkjent på grunnlag av særskilt profil, hvor det fokuseres på entreprenørielle ferdigheter i alle fag. På ungdomstrinnet har skolen et eget valgfag, entreprenørskap fordypning. Elevene ved skolen utvikler dermed ferdigheter som er sterkt etterspurt i norsk arbeids- og næringsliv og som vil være avgjørende for å klare de store omstillingene samfunnet står ovenfor. Det grønne skiftet og digitalisering er eksempler på store omstillinger, hvor også reiselivsnæringen er en del av løsningen.

Selv om en del ungdomsskoler gjennomfører valgfaget elevbedrift, hvor en lærer noe av det samme som EnSpireskolen, er temaet for viktig til tilbudsgraden blir for tilfeldig. Ifølge tall fra Ungt Entreprenørskap får 4 av 5 elever i norsk grunnskole ikke være med på å utvikle entreprenørielle ferdigheter gjennom metoden elevbedrift. Med bakgrunn i reiselivet som en problemløser for mange av samfunnets utfordringer fremover (lokal verdiskaping, fraflytting osv), kunne også vår næring utgjøre en særskilt profil i både grunnskole og videregående opplæring. På samme måte som det er egne fagskoler innen ulike temaer – herunder reiseliv.

NHO Reiseliv stiller seg derfor kritisk til forslaget om å fjerne adgangen til å bli godkjent på grunnlag særskilt profil.

Vennlig hilsen

NHO Reiseliv

Abelia - Forum for Friskoler organiserer 48 skoler med totalt 10.000 elever, og hvor 42 skoler er godkjent under Friskoleloven.

Regjeringen foreslår i forslag til ny friskolelov å fjerne adgangen til å etablere yrkesfaglige videregående friskoler og skoler med særskilt profil. Det vil gi negative næringspolitiske og distriktspolitiske konsekvenser. Vi anbefaler derfor å:

• Primært trekke forslaget om å fjerne videregående yrkesfaglig utdanningsprogram og skoler med særskilt profil som grunnlag for godkjenning.
• Subsidiært åpne for at allerede godkjente skoler kan søke om relevante driftsendringer – inkludert muligheten til å utvide antall elevplasser dersom kompetansebehovene i næringen tilsier det.

Fjerne adgangen til å få godkjent yrkesfaglig videregående utdanningsprogram

Skolene som har blitt godkjent for videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram kjennetegnes ved at de har blitt opprettet på lokalt og regionalt initiativ fra bransjer som har store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert kompetanse til å drive sin næringsvirksomhet. Det enten fordi tilbudet ikke finnes i deres region eller fordi det offentlige tilbudet ikke er tilstrekkelig for å dekke deres kompetansebehov.

Et eksempel er Campus Blå videregående skole utenfor Brønnøysund. Etableringen (i 2018) var basert på et sterkt lokalt engasjement og med bred støtte fra den lokale havbruksnæringen og deres behov for kvalifisert arbeidskraft. Skolen samarbeider tett med næringslivet, og har blitt en ubetinget suksess. Skolen har høye søkertall, høy andel jenter og ingen elevfrafall. Alle elevene som har gjennomført utdanning hos skolen har tatt videre utdanning eller er ute i praksis etter fullført Vg2.

Oppdrettsnæringen bidrar til både næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Ved å tilby videregående yrkesrettet opplæring lokalt bidrar skolen til å opprettholde bosetningen og sikrer seg samtidig god og stabil arbeidskraft. Alternativet for elevene i Brønnøysund er å flytte enten 32 mil nord til Meløy eller 14 mil sør til Rørvik i Trøndelag. Med tanke på at oppdrettsnæringen er spredt langs store deler av norskekysten er dette et godt eksempel på at det heller er behov for flere slike skoler enn færre.

En sentral begrunnelse for regjeringens forslag er at de ønsker å stoppe veksten i antall elever som velger friskoler framfor den offentlige fellesskolen. Men statistikk fra Udir viser at det faktisk er færre elever som går på videregående yrkesfaglig friskoler nå enn det var de tre siste årene før Friskoleloven ble endret og utvidet i 2015.

Fjerning av dette grunnlaget vil således gi liten eller helt marginal effekt. Derimot vil forslaget nødvendigvis få negative næringspolitiske konsekvenser for næringer som har utfordringer med å dekke sine kompetansebehov. I tillegg vil næringer som er lokalisert i distriktene oppleve at ungdommen må flytte ut av bygda for å få den nødvendige kompetanse, men tilhørende usikkerhet om de kommer tilbake etter endt utdanning og sikrer arbeidsplasser og bosetning i området. Dette vil særlig kunne gjelde reiselivsnæringen og havbrukssektoren

Et annet eksempel er Norsk Restaurantskole i Oslo. De er eid av Lærlingekompaniet som igjen er eid av over 100 hoteller og restauranter i Oslo-området. Skolen har snart gjennomført 5 års drift og kan vise til en stadig økning av elevmassen. Nærhet til bransjen, praksisnær undervisning, yrkesretting av teorifagene og tett oppfølging av elevene har bidratt til at 95 % av elevene gjennomfører og fortsetter i læretid etter normert løp. Samtlige av de har igjen oppnådd fagbrev. Det inkluderer også elever med ekstra utfordringer som erfaringsvis ofte ville falt fra videregående opplæring.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft innen hotell- og restaurantnæringen er ikke spesielt for Oslo, men er en utfordring over hele landet. Pandemien har forsterket dette problemet ved at mange har forlatt bransjen og størstedelen av den utenlandske arbeidskraften har returnert til sine hjemland.

Behovet vil forsterkes av at reiselivsnæringen vil reise seg relativt raskt. Det er derfor viktig å bidra til at flere utdanner seg til kokk og/eller servitør, som er viktige premissleverandører i reiselivs­næringen. Flere fagarbeidere vil også være med å profesjonalisere bransjen, som vil heve bransjens anseelse over sikt. Det er derfor planer om å etablere tilsvarende tilbud flere steder i Norge, og da som et viktig supplement til tilbudet i offentlige skoler når det ikke er tilstrekkelig for å dekke kompetansebehovet i næringen.

Fjerne adgangen til å bli godkjent på grunnlag av særskilt profil

Friskoler står sentralt i å løse to viktige samfunnsoppgaver. For det første ivaretar de retten for elever og foreldre å velge en alternativ skole som dekker deres behov. For andre bidrar friskoler med mange nyskapende og innovative skoler. De kan igjen stimulere og inspirere andre skoler til å utvikle læringsmiljøer av stadig bedre kvalitet til det beste for hvert enkelt barn.

Etter at friskoleloven ble endret i 2015 har det blitt godkjent flere friskoler med en særskilt profil da handlingsrommet for å utvikle alternativ metodikk og pedagogikk ble utvidet. Det har blant annet bidratt til skoler som legger spesiell vekt på idrett, entreprenørskap, realfag, fredsstudier og demokrati og demokratisk ledelse. De er således en kombinasjon av alternative faglige og pedagogiske profiler.

Et eksempel på disse er EnSpireskolene som har utarbeidet en egen læreplan med entreprenørskap som profil - godkjent for grunnskolens 1.-10. trinn.  Den bygger på Kunnskapsløftet 2020, men har entreprenørielle ferdigheter som grunnleggende kompetanse i alle fag. I tillegg har EnSpireskolen faget Entreprenørskap på tvers på alle trinn. På ungdomstrinnet har EnSpireskolen et eget valgfag, entreprenørskap fordypning.

De har med andre ord utviklet en metodikk og pedagogikk hvor elevene utvikler ferdigheter som er sterkt etterspurt i norsk arbeids- og næringsliv og som vil være avgjørende i de store omstillingene vi står ovenfor knyttet til digitaliseringen og det grønne skiftet.

Den offentlige skolen ivaretar i dag behovene på en god måte for de aller fleste barna med over 95% av elevene i grunnskolen og 92% av elevene i videregående skole. Men barn er forskjellig, lærer på ulike måter og kan ha behov for å stimulere sine evner og interesser i ulike faglige retninger. Derfor er et allsidig tilbud av friskolene viktig for å sikre god læring for alle barn. I tillegg kan disse skolene bidra til nytenkning innen både fag og pedagogikk som over tid kan være til inspirasjon for også andre skoler.

Forslag om kun nødvendige driftsendringer

Forslaget om endring i Friskolelovens § 2-1 andre ledd bokstav h) om kun godkjenning av nødvendige driftsendringer er svært uheldig, da det vil hindre godkjente skoler i å kunne gjøre tilpasninger til det lokale arbeidsmarkedet og til samfunnsendringer for øvrig. Forslaget vil kunne sette skolenes videre virksomhet i fare. Godkjente skoler må gis mulighet til å opprettholde god kvalitet i utdanningen, i samsvar med overordnede målsettinger.

Vi viser for øvrig til høringsuttalelser fra NHO og NHO Reiseliv.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer frittstående skoler som driver på ideelt grunnlag. Blant disse er det åtte friskoler og fem skoler godkjent under kap.6A i dagens friskolelov som påvirkes av de foreslåtte endringene i dagens friskolelov.

Endring av tittelen på loven

Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag om å endre tittelen på friskoleloven fra «lov om frittstående skolar» til «lov om private skolar med rett til statstilskot» (privatskolelova). I endringsforslaget til dagens friskolelov, er det samtidig foreslått å fjerne betegnelsen av skolene som friskoler eller frittstående skoler. Endringsforslaget er begrunnet med behovet for å tydeliggjøre et skille mellom offentlige og private skoler.

Mens departementet ønsker å tydeliggjøre skillet mellom offentlige skoler og alle andre skoler som privatskoler, mener NFFL det er avgjørende å tegne et større landskap hvor det skilles mellom offentlig, ideell og kommersiell skolevirksomhet. Med endringsforslaget, viskes skillet mellom ideell og kommersiell ut i stedet for å tydeliggjøres. Dette vil i hovedsak gå ut over de ideelle aktørene.

I dag er det en stor forskjell på skoler som er godkjent etter dagens friskolelov og andre privateide skoler. I dag omtales den første gruppen som friskoler. Navn- og begrepsendringen som departementet foreslår, vil bety at alle heretter vil omtales som privatskoler selv om de driver etter veldig ulike lovverk og reguleringer (og med helt ulike formål). Forslaget er at loven heretter skal hete «lov om private skolar med rett til statstilskot» (privatskolelova). At disse skolene har rett til statstilskudd er bare ett moment som skiller dem fra andre skoler. Skoler som driver etter dagens friskolelov, skal blant annet heller ikke ta ut utbytte og har begrensninger på hva de kan ta betalt i skolepenger.

NFFL mener det er behov for et tydeligere skille mellom ideell og kommersiell skoledrift. De foreslåtte lovendringene vil bidra til det motsatte.

Oppheving av adgangen til å godkjenne skoler på grunnlag av videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil

Departementet foreslår å fjerne muligheten for å få godkjent videregående opplæring i yrkesfaglig utdanningsprogram og særskilt profil (friskoleloven §2-1 andre ledd bokstavene h) og i).) Forslaget innebærer også at skoler som er godkjent på disse grunnlagene kun skal få mulighet til å gjøre nødvendige driftsendringer.

I debatten omkring disse endringene, har statsråd Tonje Brenna begrunnet forslaget med at disse tilbudene overlapper med tilbud i offentlig skole. NFFL representerer flere yrkesfagskoler og en profilskole som på ulike måter utgjør et annerledes tilbud enn det som i dag tilbys i offentlig skole.

Med lovendringsforslaget vil eksisterende yrkesfagskoler og profilskoler vil bli hindret i å utvikle skoleinstitusjonene videre med endring i elevtall, trinn eller utdanningsprogram og vil kun få godkjent det departementet omtaler som nødvendige driftsendringer. Mange av friskolene er gamle skoleinstitusjoner som over mange år har utviklet skoletilbudet. NFFL mener forslaget om at skolene kun skal få godkjent nødvendige driftsendringer, i verste fall kan bli til skade for skolene og tilbudet de i dag utgjør. Om godkjenningsgrunnlagene fjernes fra loven, mener NFFL derfor at allerede eksisterende skoler bør kunne ha mulighet til å søke om utvikling og tilpasninger ut fra hensyn til elevene, samfunnet og ivaretagelse av fag og spisskompetanse.

Nedenfor vil vi trekke fram noen eksempler på skoler som ikke ville blitt godkjent med ny lov og som ikke vil kunne fortsette å utvikle seg som skoleinstitusjoner dersom lovendringen vedtas.

Blant NFFLs medlemmer finnes blant annet tre kulturarvskoler (Hjerleid Handverksskole, Plus-skolen og Møbelsnekkerskolen) som sikrer undervisning i små tradisjonshåndverksfag som utgjør en del av den immaterielle kulturarven. Dette er fag som Norge har forpliktet seg til å ivareta gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Alle de tre skolene har minst en godkjenning som er knyttet til § 2-1 h). I disse fagene tilbyr skolene undervisning som vektlegger tradisjonshåndverket i faget. Disse utdanningsprogrammene er avgjørende for rekruttering til mange av de verneverdige fagene, men også for å ivareta en håndverkstilnærming innenfor større yrkesfag som for eksempel Lafting (som ligger innenfor Tømrerfaget) og Dekormaling (som ligger innenfor Overflateteknikk). Flere yrkesfaglige utdanningsprogram, er også grunnlaget for å gå videre på en utdanning innen et verneverdig fag, for eksempel Bunadstilvirkerfaget, som ligger innenfor Søm og Tekstilhåndverk. Hvis en skal ivareta et skoletilbud innen tradisjonshåndverk, er det ikke tilstrekkelig at det fortsatt vil eksistere et godkjenningsgrunnlag for verneverdige fag i loven.

Det blir for snevert å definere kulturarvskoler kun ut fra linjer som har godkjenning for g) videregående opplæring i verneverdige tradisjonshåndverksfagene. De tre håndverksskolene er spesialisert mot de tradisjonelle håndverksteknikkene også for de linjene som er godkjent under h) videregående opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram.

Natur videregående skole som ble etablert i 1886, har i mange år vært den eneste naturbruksskolen i Oslo. Natur videregående skole har tilbudt, opprettholdt og utviklet et tilbud som fylkeskommunen la ned, og har bidratt til kontinuitet og stabilitet i fylkeskommunens naturbrukstilbud. En friskole som Natur har også inntaksområde for hele landet.  Dette bidrar til bredere søkergrunnlag og mindre sårbarhet for å legge ned tilbud med få søkere fra kun ett fylke. Dette gir en bredde i tilbudet som kommer elevene og samfunnet til gode i eget fylke, men også nasjonalt. Som eksempel kan vi trekke frem gartnerutdanningen ved Natur videregående skole.

Som et eksempel på en nyere yrkesfagskole, vil vi trekke fram Campus Blå. Dette er en havbruksskole i Brønnøysund som kommunen selv støttet å opprette fordi de så et stort behov for bedre utdanningsmuligheter og økt kompetanse på dette yrkesfeltet lokalt og nasjonalt.

Som et eksempel på hvordan profilskoler kan være et tilbud ut over det offentlige, vil vi også peke på Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG). Skolen har opprettet en ungdomskole HTG-U som en profilskole og elevene her har utvidet kroppsøvingsfag med flere timer trening i skoletida veiledet av lærere med høy idrettsfaglig kompetanse i ulike idretter. De får et variert treningstilbud sammen med opplæring i kosthold og helse. Dette er en mulighet for elever til å forberede seg på et videre løp på HTG eller en annen idrettsskole.

En yrkesfagskole eller en profilskole opprettet på et ideelt grunnlag vil bidra til et mer mangfoldig tilbud som gjør at flere finner et skoleløp som passer for seg og med det blir aktive deltagere i samfunnet. NFFL mener derfor det fortsatt bør være rom i loven for å søke om godkjenning av profilskoler og yrkesfagskoler. Om disse godkjenningsgrunnlagene tas ut av loven, mener NFFL at eksisterende skoler fortsatt må ha mulighet til å søke om videreutvikling av skolene slik at skolene kan ivaretas som gode undervisningsinstitusjoner for elevenes og samfunnets beste.  

Fra lov om frittstående skoler til privatskoleloven        

Regjeringen foreslår å endre navn på lov om frittstående skoler (friskoleloven) til lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Etter KFFs mening gjør forslaget det vanskeligere å skille mellom dagens friskoler hjemlet i friskoleloven og private skoler hjemlet i opplæringsloven. Forslaget skaper dermed en inkonsekvens i lovverket.

Friskoler er i stor grad eiet av organisasjoner, foreldregrupper, stiftelser el.. De er offentlig godkjente, med offentlig godkjente læreplaner. Friskolene får statsstøtte, som skal utgjøre 85% av gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole, og har heller ikke lov til å ta mer enn de resterende 15 prosent i skolepenger. Skolene har heller ikke mulighet til å ta utbytte, og skolene er underlagt strenge krav til innhold og tilsyn.

Private skoler etter opplæringsloven derimot har ingen begrensninger knyttet til skolepenger, utbytte og får heller ikke statsstøtte. 

KFF sine medlemsskoler er basert på ideell virksomhet. Friskoler skiller seg vesentlig fra det som vanligvis ligger i begrepet privat virksomhet. KFF mener begrepet privat peker i retning av kommersiell virksomhet og bort fra det vi oppfatter er lovgivers forutsetning om at det ikke skal tas utbytte av skolen, og som er sammenfallende med ideell virksomhet. 

Som en tilleggsopplysning kan det nevnes at OECD opererer i likhet med gjeldende norsk rett med tre ulike skoleslag; offentlige skoler, frittstående skoler og private skoler.

Etter KFF sin mening vil det være uheldig å endre navnet på loven, da endringen vil gjøre det mer uklart for foreldre og foresatte hvilket skoleslag de eventuelt søker sine barn til.

Oppheving av to godkjenningsgrunnlag

Regjeringen foreslår å oppheve to godkjenningsgrunnlag, herunder profilskoler og yrkesfagskoler. Det er etter KFF sin mening uheldig at disse godkjenningsgrunnlagene oppheves, da disse skolene på ulike måter utgjør et annerledes tilbud enn det som i dag tilbys i offentlig skole, og ikke minst ivaretar hensynet til desentralisert utdanning. Skolene rekrutterer også elever fra hele landet og utgjør i dag et tilbud det offentlige ikke klarer å opprettholde av økonomiske eller andre grunner.

Kunnskapsdepartementet foreslår også at eksisterende skoler kun skal få godkjent «nødvendige driftsendringer». Vi oppfatter det slik at nødvendige driftsendringer kun omfatter endringer initiert av utdanningsmyndighetene og som er nødvendige for at skolene skal kunne drive i samsvar med godkjenningen som er gitt i utgangspunktet. Det mener vi er en unødvendig streng praksis og begrenser sterkt muligheten til å kunne utvikle skolen utover den godkjenningen som ble gitt i forbindelse med oppstart. Etter hvert som tiden går, kan behovet endre seg vesentlig, både for elevene, skolen og lokalmiljøet. I tillegg kan behovet for elevplasser, og for den enkelte friskole være nødvendig med endringer i program- og kurstilbud utover det som følger av endringer fastsatt av myndighetene.

En slik innstramming kan tvinge friskoler inn i situasjoner hvor skolene må avvikle på grunn av manglende mulighet for å kunne søke om endringer. Vi mener dette vil være en særlig ulempe for yrkesfaglige skoler som relativt ofte kan ha behov for justeringer av tilbud i forhold til yrkeslivets behov.

Kunnskapsdepartementet foreslo i høringsnotatet skoler som var godkjent, men som ikke har startet opp får frist til 1. juli 2022 for å få rett til tilskudd. KFF er glad for at departementet har lyttet til høringsinstansene slik at vanlige regler for oppstart vil gjelder også for disse skolene.

Mer skjønn til lokale folkevalgte

Kunnskapsministeren varsler i proposisjonen at lokale folkevalgtes mening skal tillegges større vekt innenfor dagens regelverk knyttet til søknad om godkjenning og driftsendringer. Samtidig varsles det en utredning om å gi lokale folkevalgte mer innflytelse over godkjenning, finansiering og styring friskolene. 

Friskolene er allerede i dag underlagt regulering knyttet til dette, og KFF vil advare mot å gi lokale folkevalgte større innflytelse over muligheten til å starte og drive en friskole. Det er etter vår vurdering viktig å sikre at vi har en nasjonal lov som regulerer våre skoler, og en sentral godkjenning som kan sikre at skjønn utøves på en objektiv og rettferdig måte. Vi mener dette også er nødvendig for å sikre at menneskerettighetene blir ivaretatt.

NHO takker for anledningen til å gi våre kommentarer til forslag til endring i friskoleloven. Vi viser også til innspill fra Abelia og NHO Reiseliv for ytterligere utdypninger. 

Regjeringen har fremmet forslag om å oppheve adgangen til godkjenning av private skoler på grunnlag av «særskilt profil» og «vidaregående opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram». Skoler som er godkjent på disse to grunnlagene, skal etter forslaget i fremtiden bare kunne få godkjent nødvendige driftsendringer. Det foreslås også å endre navnet på loven til «lov om private skolar med rett til statstilskot» (privatskolelova). 

Som begrunnelse for endringene viser Kunnskapsministeren til at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit, og har en sterk offentlig fellesskole, der barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer sammen. Dette er gode visjoner, men forslaget om lovendring gir ingen gode svar på ønsket om å bevare en god skolestruktur.  

For de som berøres av endringsforslaget er de varslede endringene svært uheldige. Skolene som har blitt godkjent for videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram, kjennetegnes ved at de har blitt opprettet på lokalt og regionalt initiativ fra bransjer som har store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert kompetanse for å drive sin næringsvirksomhet.  

God tilgang til kompetanse i arbeidslivet er en avgjørende forutsetning for å gjennomføre det grønne skiftet, møte utfordringer knyttet til demografi, digitalisering og inkludering, og øke produktiviteten i samfunnet. Allerede i dag har vi et stort og økende udekket kompetansebehov. Ifølge NHOs Kompetansebarometer oppgir 2 av 3 NHO-bedrifter å ha et udekket kompetansebehov. Det er særlig andelen bedrifter med stor grad av udekket kompetansebehov som øker - fra 8 prosent i 2020 til 14 prosent i 2021. Utformingen av kompetansepolitikken er avgjørende for om vi lykkes med å tette dette kompetansegapet. 

Da kan ikke løsningen være å gjøre utdanningstilbudet mindre relevant for de som skal inn i arbeidslivet. De skolene som regjeringen nå vil redusere fremtidsmulighetene for ivaretar viktige behov i lokalsamfunnet: Dels ved å gi et tilbud på steder hvor det er et stort kompetansebehov, men ikke foreligger et offentlig tilbud, og dels på steder hvor det offentlige tilbudet ikke er tilstrekkelig til å dekke kompetansebehovene til de aktuelle næringene. Endringsforslagene motarbeider derfor de nærings- og distriktspolitiske målsetningene som regjeringen har uttalt i Hurdalsplattformen. Målet om å etablere desentraliserte utdanningssentre svekkes, og det blir mer krevende for lokal og regional næringsutvikling. Ungdommen må tidlig flytte ut av lokalsamfunnet for å få utdanningen og kompetansen som etterspørres i lokalt næringsliv. Mange flytter ikke tilbake. 

Ifølge Kunnskapsdepartementet har det de ti siste årene kommet til 96 nye privatskoler, mens det samlet sett har blitt 336 færre offentlige skoler. Det store antallet nedleggelser av skoler er først og fremst et resultat av svakt elevgrunnlag lokalt og økonomiske hensyn i kommunen for å kunne gi et godt utdanningstilbud.. Det er med andre ord andre forhold enn konkurransen mellom friskoler/private skoler og den ordinære offentlige skolen som forklarer denne utviklingen.  

Selv om tilskuddet fra staten til privatskolene har økt noe i det siste og var i 2021 på 6,2 milliarder kroner, er dette en svært liten andel av den totale innsatsen i skolesektoren. Den offentlige skolen ivaretar i dag behovene for de aller fleste barna med over 95 prosent av elevene i grunnskolen og 92 prosent av elevene i videregående skole. Det er med andre ord krevende å se at et lite innslag av friskoler skal utgjøre en stor utfordring for videreutviklingen av den offentlige skolen. 

Når det gjelder friskoler med særskilt profil har det økte handlingsrommet i pedagogiske opplegget blant annet bidratt til skoler som legger spesiell vekt på idrett, entreprenørskap, realfag, fredsstudier og demokrati og demokratisk ledelse. Disse utdanningstilbudene tilbyr mao en kombinasjon av alternative faglige og pedagogiske profiler. 

Vi vet at barn er forskjellige, lærer på ulike måter og kan ha behov for å stimulere sine evner og interesser i ulike faglige retninger. Derfor er et allsidig tilbud viktig, og friskolene gir her et viktig bidrag for å sikre god læring for alle barn. I tillegg kan disse skolene bidra til nytenkning innen både fag og pedagogikk som over tid kan være til inspirasjon også for andre skoler. 

Oppsummert: NHO støtter ikke forslaget om å fjerne lovgrunnlaget for å godkjenne videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram og for friskoler med særskilt profil. Dessuten er forslaget om endring i Friskolelovens § 2-1 andre ledd bokstav h) om kun godkjenning av nødvendige driftsendringer svært uheldig, da det vil hindre godkjente skoler i å kunne gjøre tilpasninger til det lokale arbeidsmarkedet og til samfunnsendringer for øvrig. Forslaget vil kunne sette skolenes videre virksomhet i fare. Godkjente skoler må gis mulighet til å opprettholde god kvalitet i utdanningen, i samsvar med overordnede målsettinger. NHO er dermed svært kritiske til dette forslaget og anbefaler at godkjente skoler fortsatt gis mulighet til å kunne søke om relevante driftsendringer. 

 Virke er hovedorganisasjon for handels- og tjenestenæringen, herunder den delen av de ikke-offentlige skolene som er ideelle. Vi tilbyr medlemmene våre den støtten de trenger for å være gode og seriøse arbeidsgivere, og medlemmene tilbyr oss alle trygge skoler hvor barn og unge møtes som hele mennesker.

1. Vi trenger et eget regelverk for ideelle skoler

Det bør være egne regler for godkjenning og drift av ideelle skoler, og komiteen bør be Regjeringen gjøre et utredningsarbeid på om og hvordan dette kan gjennomføres.

Hovedtrekket ved de ideelle skolene er at de har elevenes beste og ikke fortjeneste som formål. Det vil si at det er forhold ved deres egen organisering som er til hinder for å gi utbytter, og at lovverkets krav på dette punktet bare bekrefter stifternes inngang til skoledriften. Ideelle skoler kjennetegnes også ved at de drives med et annet utgangspunkt enn offentlige skoler, som en pedagogisk retning, et livssyn, tilrettelegging for bestemte grupper mv. Disse to trekkene er kjernen i hva som gjør en skole ideell.

Tjenesteytende ideell sektor driver tjenestinnovasjon med andre incentiver enn kommersielle og offentlige aktører. De ideelle bygger på et verdigrunnlag og ofte et engasjement for en bestemt brukergruppe. De driver ofte tjenester av forskjellige typer, rettet mot sine grupper. Det gjør at de kan trekke veksel på erfaringer fra andre tjenesteområder. Det er også mer naturlig for dem å samarbeide med frivilligheten og enklere for dem å engasjere frivillige. Den ideelle innovasjonen er altså innovasjon som kan gjøres også av kommersielle og offentlige aktører, men som av strukturelle årsaker oftere forekommer hos ideelle.

Ideelle skoler er regulert av samme lov som andre frittstående skoler med statstilskudd. Dermed reguleres vi utfra det berettigede kontrollbehovet myndighetene har overfor aktører som kan tenkes å ønske utbytter fra driften.

Et eget regelverk for ideelle skoler åpner for en mer tillitsbasert styring av disse, og at kontrolltiltak rettet mot de ikke-ideelle aktørene kan målrettes disse. Et eget regleverk vil gi våre skoler større legitimitet og et godt grunnlag for samarbeid med den offentlige skolen og andre offentlige myndigheter om å lage et skoletilbud som passer for alle.

1. Loven bør ikke skifte navn

Begrepet frittstående skole indikerer at skolen står i en friere stilling enn de fleste andre skoler. Ettersom de fleste andre skoler er offentlige og skoleeier har langt større mulighet til å bestemme innhold og organisering i de frittstående skolene, er denne forståelsen presis. Lovendringen vil gjeninnføre begrepet privatskole. Våre medlemmer opplever at dette begrepet gir assosiasjoner til dyre skoletilbud forbeholdt en elite. Dagens friskolefelt gjør seg ikke fortjent til slike assosiasjoner.

1. Godkjenningsgrunnlagene bør ikke tas bort

Etter at det ble åpnet for profilskoler i 2015 har det vokst frem forskjellige tilbud, som idrettsfag, realfag, og entreprenørskap. Disse tilbudene er ofte ønsket av kommunene og har vertskommunen som støttespiller. Kommunen har gjerne sett et lokalt behov, for eksempel at ungdom ønsker å fordype seg i et eller flere fagområder for å forberede seg på videre studier og arbeidsliv.

På mindre steder blir det noen ganger startet ideelle skoler, ofte på initiativ fra foreldre. Slike «grendeskoler» velger ofte å gi et tilbud basert på en pedagogisk retning. Det er imidlertid ikke gitt at de alternative pedagogiske retningene er det som passer best over alt. Godkjenningsgrunnlaget for profilskoler gjør det mulig å finne modeller for ideell skoledrift som passer bedre. Ved å beholde godkjenningsgrunnlaget i loven, vil stat og kommuner kunne vurdere hver enkelt skole på et selvstendig grunnlag.

Det godkjenningsgrunnlag for idrett som står tilbake etter den foreslåtte lovendringen, gjeldet bare tilbud på videregående skoles nivå, med studiespesialiserende. Når profilskolegrunnlaget tas bort, forsvinner grunnlaget for ungdomsskoler. Tilbud i kombinasjon med yrkesfag er heller ikke dekket. Vi mener det kan være grunnlag for skoler med idrettsprofil også av de to variantene som nå ikke vil ha godkjenningsgrunnlag, og at myndighetene i det minste må ha en hjemmel til å vurdere søknader om slike. Stortinget bør be regjeringen forberede nødvendig lovendring for å muliggjøre dette.

Utdanningsforbundet viser til forslag til endringer i friskoleloven og takker for invitasjon til å spille inn våre synpunkter til Utdannings- og forskningskomiteen. Innspillet vårt er i tråd med høringssvaret vi avga i januar i år da de samme lovendringene (prop. 98 L 2021-2022) var på offentlig høring.

Generelt

Utdanningsforbundet støtter i hovedsak forslaget om å oppheve de to godkjenningsgrunnlagene for videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil jfr. Friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstavene h) og i). Vi er også positive til forslaget om å endre tittelen på loven. Vi vil gi noen utdypende kommenterer til enkelte kapitlene i høringsnotatet.

Utdanningsforbundet vil ha en sterk offentlig fellesskole og en mer målrettet satsing på kvalitet og mangfold i den offentlige skolen. Den offentlige styringen av utdanningssektoren må forsterkes. Vi slutter oss til regjeringens mål om å styrke den offentlige fellesskolen, og at dagens lov om private skoler strammes inn.

Vi mener samtidig at det er riktig at loven fortsatt åpner for at private skoler skal kunne godkjennes på et religiøst grunnlag eller på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, slik proposisjonen legger opp til. Disse skolene skal være et reelt alternativ - ikke en konkurrent-til den offentlige skolen.

Det er viktig at skoler som i dag driver sin virksomhet etter friskoleloven §2-1 andre ledd bokstav h) og i) må få beholde godkjenningen de har fått. Disse skolene må få adgang til nødvendige driftsendringer, men det bør ikke åpnes for driftsendringer i form av økte elevtall, nye trinn og nye utdanningsprogram for disse skolene. Vi slutter oss til at skoler med godkjenning, men som ennå ikke har kommet i drift, må starte sin virksomhet innen høsten 2022 for å beholde sine godkjenningsordninger.

Vi støtter regjeringens mål om å legge større vekt på lokale folkevalgtes vurderinger ved behandlinger av søknader for godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler. Vertskommunen eller vertsfylket for de skolene som søker om godkjenning må gis mulighet til å avvise etablering av nye, private skoler dersom de mener det er best for det helhetlige skoletilbudet. Vi er kjent med at et flertall av vertskommuner og fylker har blitt overprøvd i saker om godkjenning av friskoler i de siste årene.

 Lovens tittel

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å endre tittelen på loven til lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven). Som det pekes på i proposisjonen, gir begrepet frittstående skoler (friskoler) ingen umiddelbar informasjon om at skolene er i privat eie. Tittelen privatskoler gjør det tydeligere overfor elever og foresatte at loven omhandler skoler i privat eie enn i dagens terminologi.

Godkjenning av skoler på grunnlag av §2-1 andre ledd bokstav h) vidaregåande opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram

Utdanningsforbundet slutter seg i hovedsak til forslaget om å oppheve bestemmelsen om at private skoler kan få godkjenning for videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Det yrkesfaglige tilbudet skal være et offentlig ansvar som utvikles i et tett samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og parter i arbeidslivet. Dimensjoneringen av det yrkesfaglige tilbudet skal være et fylkeskommunalt ansvar som baseres på elevens ønsker og arbeidslivets og samfunnets behov. Elevtallet ved private videregående skoler har økt de siste årene. Vi frykter at økningen i private eierskap begrenser fylkeskommunens mulighet til å styre utviklingen i det yrkesfaglige tilbudet, og at de i mindre grad vil kunne iverksette tiltak og justere tilbudet etter elevenes, arbeidslivets og lokalpolitikeres ønsker.

Utdanningsforbundet ser likevel en fare for at små og tradisjonsrike fag kan forsvinne dersom dette godkjenningsgrunnlaget bortfaller. I proposisjonen vises det t til at flere skoler som har fått godkjenning etter bokstav h) også har fått godkjenning etter bokstav g) små og verneverdige fag. Dette kan tale for at godkjenningsgrunnlaget etter bokstav h) er overflødig. Utdanningsforbundet mener likevel det er nødvendig å ha en mulighet til å godkjenne videregående skoler som tilbyr små yrkesfag som bidrar til å bevare kulturer og tradisjoner, men som ikke faller inn under godkjenningsgrunnlaget for små og verneverdige fag, i tilfeller der den offentlige skolen ikke lenger gir tilbud.

Godkjenning av skoler på grunnlag av § 2-1 andre ledd bokstav i) særskilt profil

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å oppheve godkjenningsgrunnlaget om særskilt profil som rett til statstilskudd. Vi erfarer at profilskolene kan ha bidratt til at antallet elever ved både private grunnskoler og videregående skoler har økt sterkt de siste årene. Bortfall av godkjenningsgrunnlaget kan derfor være et viktig grep for styrke og målrette satsingen på den offentlige fellesskolen.

Med vennlig hilsen

Siri Skjæveland Lode                                       Kristin Vik

sentralstyremedlem                                         seniorrådgiver