Statsbudsjettet 2023

Til stortingets energi- og miljøkomite

Vi ser frem til å møte komiteen på budsjetthøringen. Vi ønsker med dette spille inn noen konkrete forslag og eksempler på problem som vi håper komiteen kan gripe fatt i. Det handler ikke primært om å øke bevilgningene men finne gode løsninger som reduserer risiko og gir bedre forutsigbarhet for aktørene. 

Situasjonen i energimarkedene, kombinert med behovene for å håndtere miljø, klima og sikkerhetsbehovene, gjør at man må se på kraftsituasjonen med nye øyne. Ulike teknologier har ulike fordeler og ulemper, og summen av de gjør at man kan få til mye. Det er ikke tvil om at de store kraftselskapene besitter mye kompetanse og kapital, hvor de kan gjøre store løft. Samtidig er den et enormt uforløst potensial blant næringsliv og vanlige folk – aktører som kan gjøre mange små løft som i sum blir store tiltak.

Energialliansen Nå representerer ingen enkelt teknologi eller virkemiddel, men ønsker istedet bidra med løsninger og konsepter som er tilgjengelig i markedet i dag. Samtidig opplever vi at det er en del antatt utilstiktende problemstillinger i regelverk og virkemiddelapparatet som holder oss tilbake fra å realisere større resultater.

NVE har beregnet at vi med eksisterende teknologi kan spare tilsvarende 10% av Norges totale strømproduksjon i eksisterende bygg. Ytterligere gevinst finner man i økt lokal energiproduksjon, hvor energipotensialet fra grunnvarme alene tilsvarer ca 21% av Norges kraftproduksjon i et normalår, ifølge NVE. Mange bygningseiere kan nyttiggjøre seg av geoenergi i kombinasjon med solenergi som gir rom for både oppvarming og kjøling. En rekke aktører kan levere kombinasjonskraftverk med små vindmøller og solcelleanlegg, men møter utilsiktet motbør – ofte fra regelverk som er designet for å håndtere kraftselskapenes gigantisk utbygninger.

En målrettet og storstilt satsing på energieffektiviseringstiltak og konvertering av elektrisk oppvarming gjennom innfasing av varmepumper i landets bygningsmasse vil gi 23 TWh i energireduksjon. (Sintef 2022) Herav utgjør yrkesbygg 16 TWh alene.  

Energialliansen NÅ sitter på en rekke prosjekter og løsninger for yrkesbygg som viser at dette er raskt realiserbart.  Derfor bør:

• Stortinget be regjeringen gjeninnføre en generell støtteordning til energieffektivisering i yrkesbygg på lik linje med tidligere støtteordninger hos Enova.
• Stortinget be regjeringen få på plass en støtteordningen for alle borettslag på lik linje med dagens ordning med støtte til kommunale boliger.

Finansiering av enøk/energitiltak er en vesentlig utfordring for mange aktører som i utgangspunktet ikke er profesjonelle energiselskap. For en del aktører kan investeringsstøtte gjennom Enova bidra til å realisere tiltak. Men for mange er den umiddelbare kostnaden, og manglende mulighet til å lånefinansiere tiltak, en vesentlig brems for realisering av tiltaket.

En husholdning, borettslag eller bedrift som vil bidra med for eksempel ENØK, grunnvarme eller solenergi må i praksis forskuddsbetale for sin energibruk i en 10-20 års horisont. Selv om dette ofte er lønnsomme prosjekt i et 20 årsperspektiv, så medfører det problem med kontantstrømmen. Det blir som om en strømkunde får tilbud om gratis strøm i år 11-20, men må forplikte seg til å umiddelbart forskuddsbetale all strømforbruk for år 0-10. Veldig mange ville takket nei til gratis strøm i fremtiden fordi de ikke har råd til å forskuddsbetale. Dersom de derimot kunne finansiert slike tiltak og beholdt samme månedlige utgift som de i dag har for strømkostnader, ville flere tiltak blitt gjennomført, selv uten subsidier fra Enova. På sikt ville dette både spart aktørene og staten for utgifter, men samtidig også bedret energibalansen i Norge. Derfor bør:

• Stortinget be regjeringen utrede en garanti-/låneordning for ENØK og/eller lokale energitiltak for ikke profesjonelle energiaktører.

Seks fotballklubber i Viken idrettskrets har utført en konseptuell energiutredning for konvertering fra gassfyring til dype energibrønner for å holde fotballbaner spillbare om vinteren. Studien er støttet av Enova. Klubbene er positive til å gå videre med konverteringen, men er avhengig av investeringsstøtte fra Enova for å kunne gjennomføre prosjektene. Konverteringen fra gass til bergvarme vil gi store miljøgevinster og redusere de årlige driftskostnadene for klubbene med 70-80% med løsningen som er utarbeidet.

Enova signaliserer imidlertid at de støtter kun de 3-4 første klubbene som gjør dette med investeringsstøtte (opptil 40-50%). Øvrig klubber som ønsker konvertering risikere å ikke motta tilsvarende støttebeløp fordi Enovas mandat kun støtter den innovative delen av slike løsninger og ikke utrulling i markedet. Det er over 200 fotballbaner i Norge som i dag har undervarme. Derfor bør

• Stortinget be regjeringen endre mandatet til Enova slik at de kan gi investeringsstøtte på utrulling av ny energi teknologi og innovative energiløsninger for å sikre økt tilførsel av energi i markedet.

Det er et stort uutviklet potensial for mellomstore vindturbiner (primært mellom ca. 30 KW til 250/300 KW) som fungerer svært godt i kombinasjon med solcelleanlegg (med tanke på sesong), og gjerne i kombinasjon med lagringsløsninger. Dette kan være aktuelt hos for eksempel bønder, klynger av forretningsbygg, havner, industri / verft.

Landbruket er en viktig næring, hvor tilgang på areal gjør det mulig å produsere mye energi på egen eiendom. Vi tror landbruket i Norge i sum kan bli energipositive - de skal produsere mer energi enn de selv forbruker. Utfordringen er ofte at regelverket er tilpasset profesjonelle kraftaktører med langt større dimensjoner på turbinene. I tillegg kan rigid tolkning av reglene gjøre det vondt verre.

Komiteen bør vurdere om installasjon av mellomstore vindturbiner på egen eiendom, innenfor en definert størrelse - f.eks. nevnte 30 - 300 KW, burde kunne defineres overordnet som godkjent så fremt søker kan dokumentere at installasjonen er innenfor regelverket med tanke på støy og andre forhold knyttet til nasjonalt regelverk. Her burde det være slik at det er byråkratiet som har bevisbyrden, ved at de må dokumentere at installasjonen bryter med et regelverk, eller dokumentere at installasjonen medfører negativ påvirkning på miljø. Det skal ikke være nok at man er prinsipielt imot vindkraft, og la subjektive forhold spille inn når vedtak fattes.

Det samme prinsippet bør gjelde for installasjon av andre fornybare energikilder på egen eiendom. F.eks. bakkemonterte solcelleanlegg. Det bør f.eks. være svært enkelt å få godkjent et større bakkemontert solcelleanlegg på områder som ikke benyttes til dyrking eller beiting - og som ikke ligger i et planmessig beskyttet område, og dermed ikke påvirker særskilte naturverdier.

Regelverk knyttet til mikrogrid bør endres slik at det gir større fleksibilitet for lokale energitiltak. F.eks. bør flere nabobønder kunne gå sammen om å dele produsert strøm, uten at nettselskapet skal ta seg godt betalt. En bonde som installerer en turbin på f.eks. 220 KW vil produsere rundt 600.000 kWh i året der vindressursene er gode. Men de fleste bønder ikke benytter så mye strøm selv. I stedet for å måtte selge strømmen på spot gjennom nettselskapet, så bør bonden få anledning til å selge overskuddet til nabobøndene, uten at det må betales avgift til nettselskapet. Hvis nettselskapet påføres spesifikke kostnader for utbedring av trafo / kapasitet som følge av dette, så får det vurderes om tiltakshaver må dekke denne kostnaden.

Et annet forhold som bør ses på så fort som mulig er plusskundeordningen. Per i dag er det en grense på 100 kW. Hvis effekten overstiger 100 kW (om så i ett sekund i løpet av et år), så må tiltakshaver / eier av anlegget betale avgift for å all strøm levert til nettet. Vi er kjent med at jobbes med at dette skal økes til 500 kW, og vi etterlyser resultat av dette arbeidet.

Takk for oppmerksomheten. Ta gjerne kontakt dersom noen av problemstillingene ønskes ytterligere belyst.

BAKGRUNN

Økt sykling gir sterke positive ringvirkninger for individ og samfunn, og bidrar inn mot flere av FNs
bærekraftsmål som det offentlige er forpliktet til å implementere i planer og drift. Overgangen til grønn mobilitet bidrar på bunnlinjen til alle de tre bærekraftsdimensjonene:  

-        Sosialt:       Bedre folkehelse, rimelig og inkluderende transporttilbud

-        Miljø:         Lavere utslipp, bedre luft, færre inngrep i naturen  

-        Økonomi: Grønn næringsutvikling, lavere helse-relaterte kostnader, effektivt arealbruk. 

På tross av klimamålene, har utslipp fra veitrafikken økt med 13 prosent fra 1990 til 2020.  Norske storbyer sliter også med å holde seg under EUs grenseverdier for luftkvalitet.[1] En viktig del av løsningen er å få flere til at velge bærekraftig, aktiv mobilitet - sykkel og gange. Stortinget har derfor vedtatt mål om 8% sykkelandel nasjonalt og 20% i de største byområdene (NTP). Skal man må dette målet må det iverksettes kloke tiltak for å legge til rette for, og motivere til, mer sykling. Å forflytte en sykkel som veier 20 kg sammenlignet med en el-bil som veier 2000 kg krever naturlig nok bare en brøkdel av energien, og det aspektet må synliggjøres i praktisk miljøpolitikk.

KONKRETE INNSPILL

ENOVA
Kapittel 1428 Post 50 – Overføring Klima- og energifondet

Utrulling av elsykkel-roadshow i de største byområdene

Elsykkelen er en «game changer» for utviklingen i sykkeltrafikken i Norge. Halvparten av alle personbilreiser er under 5 km., og selv om elsykkelsalget i Norge har økt kraftig over flere år, er vi fortsatt langt fra å nå potensialet.

El-sykling oppleves for mange mer komfortabelt enn tradisjonell sykling, radiusen øker og terskelen for å bytte ut bilreise med sykkelreise senkes betydelig for store grupper av befolkningen ved bruk av el-sykkel. Samtidig er investeringen en terskel for mange. Å sykle på el-sykkel er ganske annen opplevelse enn sykle på tråsykkel, derfor er det avgjørende at flere får testet el-sykling. Dette vil ha en direkte effekt på økning i sykkelreiser - på bekostning av personbilturer. Erfaringsbaserte tall viser at hverdagsreiser opp til 14 km er det realistisk å kunne ta med elsykkel.

SLF ber derfor om at det:

bevilges 2 millioner til planlegging og utrulling av et el-sykkel roadshow i de største byområdene i regi av Syklistenes Landsforening

ENOVA
Kapittel 1428 Post 50 – Overføring Klima- og energifondet

En typisk problematikk knyttet til bruk av el-sykkel er spørsmålet om lading. SLF ønsker at hurtigladestasjon for el-sykkel legges til under Enovas støtteordninger, og at ordninger lignende dagens ordning hvor både private og bedrifter kan søke støtte til å oppgradere til mer bærekraftige løsninger, også skal inkludere hurtigladestasjon for el-sykkel.

Etter hvert som el-sykkelen har inntatt markedet for fullt, er det nødvendig å utvikle infrastruktur også for denne kjøretøygruppen. Tilskuddsordningen bør derfor åpne for at det kan søkes støtte til etablering av trygg sykkelparkering med lademuligheter for el-sykkel. Dette for å gjøre det lettere og mer attraktivt å benytte el-sykkel gjennom å legge til rette for tilskuddsordninger der borettslag, sameier og andre boligselskap kan søke om midler til utbygging av slike fasiliteter.

El-sykkel er den nye «bil-nummer-to», og akkurat som noen biltyper har hatt mva-fritak m.m. for å få opp bruk og utbredelse, må også et slikt tiltak til for el-sykkel.

SLF ber om at:

Det etableres

-en tilskuddsordning der sameier, borettslag og bedrifter lignende kan søke om midler til å bygge ut sikre parkeringsfasiliteter og muligheter for lading av el-sykkel. En slik ordning bør ligne de eksisterende ordningene som finnes for bærekraftig oppgradering av bygningsmasse.

-en tilskuddsordning til innkjøp av el-sykkel

Klimasats

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining, Kap. 1420 Miljødirektoratet, post 01 Driftsutgifter

SLF har vært svært positive til de årlige bevilgningene til tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, og ønsker å henstille til en videreføring av denne ordningen. Og ikke opphøre slik som foreslått. SLF mener utbedring av sykkelfremkommelighet er et utmerket tiltak for dette formålet, og noe som kommunene i stor bør grad bidra i. Med stram kommuneøkonomi viser erfaringen at Klimasats gir et velkomment tilskudd, og SLF ber i denne sammenheng om at bevilgningen for foregående år videreføres i en ny femårsperiode, og følgende merknad/skriftlige føring tas inn:

Budsjettrammene for klimasats må sikres, og ordningen skal prioritere sykkelvennlige tiltak.

Ref

[1] «The Lancet Commision on Pollution and Health» (2017).

Til høyring i Stortingets energi- og miljøkomité torsdag 20. oktober 2022

 Gjeld bortfall av løyving til Norske Parker under post 81 Verdiskaping basert på naturarven

 Sitat:

«Attståande tilskotsordningar på posten er verdiskaping basert på naturarven (3,9 mill. kroner) og villreinfjella som verdiskapar (8,5 mill. kroner). Under førstnemnde ordning er 5 mill. kroner som tidlegare var øyremerkte til regionalparkane ved organisasjonen deira Norske parkar, tekne ut av ordninga. Dette er gjort fordi regjeringa har sett i gang eit arbeid med innsparing og reduksjon i talet på namngjevne tilskotsmottakarar». 

 Denne endringa (bortfallet) kan ikkje skje utan at eit godt alternativ for framtidig trygg finansiering av parkarbeidet er dokumentert. Verdiskaping tek tid. Også å jage etter nye midlar; - både tapt tid og ressursar.
Eit anna fast finansieringsalternativt er ikkje skissert i framlegget.
Støtte til NP / parkarbeidet = tydeleg distriktspolitikk.

Parkane har 10-årige vedtekne parkplanar i botn for sitt arbeid.

Kan ein fjerne ei slik løyving frå eit budsjettår til anna, utan forutgåande signal i sentrale plandokument?

Er ein klar over kva ein mister ved å stryke budsjettposten?

 Ei forklaring og grunngjeving for at ei løyving til Norske Parker (NP) må leggast tilbake på budsjettet følgjer etter oppsummeringa under:

• Stimuleringsmidlar som går til lokalsamfunn med lokale eldsjeler , utløyser store verdiar. Historikken for Fjordkysten regional og geopark (FROG) er eit godt døme på kva statsbudsjettmidlane har skapt gjennom løyvingane til NP.
• Regionalparkarbeidet i Noreg, som har sitt utspring i ei statleg satsing og skiping av Norske Parkar, handlar om eit møysommeleg og langsiktig utviklingsarbeid. Løyvinga til Norske Parkar på Statsbudsjettet har gitt parkane ei trygg finansieringskjelde i botn som gjev grunnlag for å drive eit bredt og effektivt utviklingsarbeid i parkområda.
• Fjordkysten regional og geopark står no midt i ein prosess med å få parken godkjent som ein UNESCO global GEO-park. Føremålet er å skape stadidentitet, lokal verdiskaping, næringsutvikling og utvikling av lokale arbeidsplassar i distrikta, basert på dei særeigne natur- og kulturverdiane regionen har.
• For å verte godkjent som ei UNESCO Global geopark er det absolutt krav frå UNESCO at ein kan vise til ei trygg finansiering med min. 4 års garantert driftsfinansiering i botn. Bortfall av dei statlege midlane skapar ein uføreseieleg situasjon for prosessen vidare.
• Regionalparkane sitt arbeid med å ivareta og utvikle «levande landskap» er med på å løyse ein nasjonalt problem med overgroing på ein usedvanleg god og kostnadseffektiv måte. Likeins er det mange andre parkar som også arbeider aktivt med andre nasjonale oppgåver og utfordringar, som  forsøpling av hav, vassdrag og natur, overturisme og besøksforvaltning, m.m.
  Fjordkysten regional og geopark og parkane elles, bidreg til at det vert utløyst friviljug innsats på alle desse områda
• Fjordkysten regional og geopark er ein «bottom-up» organisasjon. Statlege midlar som kjem via Norske parkar , så vel som offentlege midlar elles, sikrar oppstart og koordinasjon av lokale satsingar og regionalt / lokalt engasjement,. Særleg gjeld dette i arbeidet som går på tvers av kommersielle og ideelle interesser.
• Fjordkysten regional og geopark har etablert eit tett samarbeid med UNESCO Biosfære i Nordhordland, Nærøyfjorden Verdsarvpark og Sunnhordland Geopark. Norske Parkar er engasjert i prosessen og saman er ein i dialog med Vestland fylke om å få på plass ei  trygg finansiering som mellom anna vil  sikre UNESCO-designeringane til desse parkane. Ei viktig finansieringskjelde er i denne samanheng den statlege medfinansieringa av parkane.
  
  

Bakgrunn:
Løyvinga via statsbudsjettet kom i år 2019 etter vel 10 år med utrøyteleg innsats frå Norske Parker. Då løyvinga kom, gav dette eit formidabelt løft og inspirasjon for både Norske Parker som organisasjon og for alle dei parkane som denne organisasjonen representerte.  Løyvinga utløyste gjennom parkane sine satsingar lokal og regional medfinansierings- og utviklingsvilje.

Løyvinga til Norske Parkar har også sikra at Fjordkysten regional og geopark har ein stabil og god paraplyorganisasjon. Norske Parker følgjer kvar medlemspark tett opp gjennom dialogmøter, kurs, opplæring, m.m. Og kvar park er representert i styret for Norske Parker.

Under vert det dokumentert at midlane har vorte vel anvendt og at den har bidrege til å styrke den lokale og regionale stadidentiteten og utviklingsviljen. Parken som ein lokal og regional koordinator for samarbeid på tvers, har vist seg å utløyse kreativitet og vilje til både nærings- og samfunnsutvikling. Og ikkje minst har dugnadsviljen vorte styrka gjennom parken si satsing. Fjordkysten regional og geopark eit svært godt døme på dette.

 Historikk Fjordkysten regional og geopark(FROG) :

 2009-2016:
FROG oppstod som eit regionalt samarbeidsprosjekt gjennom «Verdiskapingsprogramma Naturarven som verdiskaper» (2009-13) og «Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker» (2014-16). Både privat næringsliv, HAFS-regionråd, tidl. Sogn og Fjordane fylke og stat deltok i spleiselaget.
Alle mål viste seg å verta nådd:

• Etablering av ein norsk regionalpark (i dag 4 kommunar, 2 tilsette, 61 partnarar og mange dugnadsarbeidarar)
• Etablering av eit friluftsråd i gamle Sogn og Fjordane (i dag 10 tilsette)
• Etablere modeller for moderne landskapsskjøtsel og villsaudrift (i dag 122 selde partar i eit lokalt samvyrkelag)

Vidare driftsfinansiering, som oppfølging av programma vart forventa å koma på statsbudsjettet i år 2017 som ei oppfølging av det langsiktige programmet, men diverre uteblei desse.

 2017-2018        

FROG vart skipa som eit medlemsstyrt lag. Godkjent som norsk regionalpark 8/5-17

Fjordane Friluftsråd vert skipa

FROG driv etter dugnadsprinsippet, i påvente av ei statleg satsing,. M.a. vert «Skippartaket»  etablert, ei satsing

som handlar om brei dugnadsmobilisering i regionen rundt satsinga «Redd eit kulturminne årleg frå totalforfall»

 2019    

NP kjem på statsbudsjettet og yter utviklingstilskot til kvar medlemspark

4 kommunar og 1 fylkeskommunen yter driftsfinansiering
Forprosjekt startar opp «UNESCO-global Geopark» -prosjekt

 2020

FROG skipar «Hardbakke Villsaulag SA». Barnehage, skule, helse- og omsorg og private går saman om formidling og å ta tilbake eit overgrodd kystlandskap

FROG vert nominert og utvald av eit interdepartementalt råd for å representere Norge ved kåringa av «Europarådets Landskapspris 2020/2021»

 2021

FROG vert tildelt 2. premie på «KLP’s fremtidspris for kommunene 2021»

Samarbeidsprosjektet «Episenter» vert starta opp. 4 besøkssenter skal etablerast som ein del av UNESCO-designeringsprosessen

FROG  vert godkjent som norsk geopark som Noregs første kombinerte regional og geopark

 2021-2024        

Hovudprosjekt vert køyrt «UNESCO-global Geopark» designering

Det er fortrinnsvis i små distriktskommunar og i møte mellom det private og det offentlege at parkarbeidet skjer og suksessen oppstår.  Dette skuldast at NP har som føremål å «skape regional utvikling på lokalsamfunna sine eigne premiss».

Norske parkar må behalde løyvinga på statsbudsjettet for å sikre at parkarbeidet i Noreg ikkje stagnerar.

For å innfri våre klimamål i 2030 er vi helt avhengig av å lykkes med energieffektivisering. Energitiltak i bygg kan frigjøre store mengder fornybar strøm som kan benyttes til å fase ut fossil energibruk, og tilrettelegge for ny klimavennlig industri.

Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026

Ifølge Statnett sine prognoser kan det norske kraftoverskuddet være spist opp i løpet av 2026, og Sør-Norge kan få et kraftunderskudd. Dette vil få negative konsekvenser for husholdninger, landbruk, kommuner og næringsliv.

Miljødirektoratets klimatiltaksanalyse (september 2022) for petroleum, industri og energiforsyning viser et kraftbehov på opptil 24 TWh i 2030 hvis alle tiltakene gjennomføres. Av dette er 10 TWh innenfor petroleum. I tillegg kan det komme et økt behov for rundt 10 TWh til direkte elektrifisering og produksjon av lavutslippsdrivstoff til transportsektoren. Etablering av ny industri som eksempelvis batterifabrikker og hydrogen til eksport vil komme i tillegg. Miljødirektoratet skriver at krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres.

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 må omfatte hele bygningsmassen

Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, jf. Meld. St. 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022), i desember 2021 anmodningsvedtak 35-5:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»

Norsk Varmepumpeforening mener regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023 ikke har fulgt opp dette anmodningsvedtaket.

Fremfor å lage en plan med et sett tiltak som reduserer energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, omdefinerer regjeringen «bygg» til «eksisterende bygg». Det er den totale energibruken i bygg som må ned. Det er det som har betydning for kraftbalansen og strømprisene. Vi ber derfor Stortinget om å fastholde at målet skal omfatte hele bygningsmassen.

Ifølge NVE utgjorde den temperaturkorrigerte energibruken i bygningsmassen 79 TWh i 2015. Videre anslår NVE at energibruken i bygg fra 2015 og eldre vil ligge et sted mellom 72 og 68 TWh i 2030. Sintef har beregnet at energibruk fra nye bygg fra perioden 2015 til 2030 vil ligge på om lag 10 TWh i 2030.

Utfra disse beregningene kan vi fastslå at energibruk i bygg i 2030 vil være mellom 78 og 82 TWh, basert på eksisterende virkemidler for energieffektivisering.

Hvis energibruken i bygg er på omtrent samme nivå i 2030 som i 2015 må behovet for ny kraft innenfor petroleum, industri, energiforsyning og transport dekkes opp med ny kraftproduksjon. 
Samtidig vet vi at ny vannkraft og vindkraft i stor skala tar tid å bygge fordi det krever planlegging, lokal forankring, utredning og nettutbygging. Utbygging av ny kraftproduksjon kan også være konfliktfylt, og kan ha negative naturkonsekvenser.

Tiltak og virkemidler for energieffektivisering

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholdt seks punkter for energieffektivisering i bygg. Blant disse er 480 millioner kroner til energitiltak i bl.a. utleieboliger og sykehjem gjennom Husbanken, reduksjon av energibruk i statlige eiendommer, tiltak som utløses av den varslede strømstøtteordningen for bedrifter og en informasjonskampanje. I tillegg skal Enova fortsette å støtte enkelte energi- og klimatiltak i husholdningene gjennom Enovatilskuddet.

Dette er alle gode forslag. Dessverre gir ingen av disse ordningene en stor energibesparelse verken i 2023 eller i 2030. Det vi trenger er en plan som kvantifiserer hvor store energibesparelser ulike energitiltak kan bidra med. Summen av alle tiltak i en slik plan må oppfylle målet om 10 TWh energisparing i bygg i 2030.

Mens vi venter på regjeringens nedtrappingsplan for energibruk i bygg med et sett tiltak som reduserer energibruken i bygg med 10 TWh i 2030 foreslår vi følgende konkrete virkemidler i statsbudsjettet for 2023:

• 1 milliard kroner til energitiltak i husholdninger i 2023.
• Gjeninnføre og utvide støtteordninger til energieffektivisering som Enova hadde for næringsbygg. Det vi trenger fremover er å sikre at bedriftene kan drive næringsvirksomhet i lokaler som er energieffektive.
• Egne støtteordninger gjennom Husbanken for lavinntektsfamilier som eier egen bolig.
• Utvide den foreslåtte ordningen mot utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem til å gjelde alle kommunale bygg. Denne ordningen bør være hos Enova som har erfaring med å jobbe med store eiendomsforvaltere.

Tilleggsavtale med Enova

Enova-avtalen for perioden 2021 – 2024 har ikke et eget mål for energieffektivisering. Dette må inn i avtalen gjennom en tilleggsavtale. Enova må få endret sitt mandat slik at støtteordningene er innrettet for å utløse flest mulig kWh. Enova må få anledning til å støtte kjente og velprøvde energitiltak for alle bygningskategorier på tilsvarende måte som for kommunale boliger i tilleggsavtale inngått i januar 2022.

Det kom en gledelig nyhet 12. oktober fra Energi- og miljøkomiteen om at Stortinget ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat for få fart på energisparing og solkraft på bygg. Mange norske husholdninger sliter med å betale høye strømregninger denne vinteren, og behovet for å få gjennomført energitiltak er stort. Vi vil derfor overfor komiteen fremheve viktigheten av en rask implementering av denne endringen i Enovas mandat.

For ytterligere kommentarer eller utdypninger, ta gjerne kontakt med vår spesialrådgiver med ansvarsområde rammevilkår, Bård Baardsen, telefon 911 33 000 I baard@novap.no eller 
Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen, telefon 971 29 250 I river@novap.no

Budsjetthøring Energi- og Miljøkomiteen  

Den 13. oktober lanserte WWF flaggskiprapporten Living Planet Report, med dramatiske tall for kloden. Verdens dyrebestander har stupt med gjennomsnittlig 69 prosent siden 1970. FNs naturpanel har anslått at en million arter står i fare for å dø ut.  Her i Norge forbruker vi som om vi har tre jordkloder. Vi kan ikke fortsette slik. Vi må ta på alvor at det er kode rød for planeten vår. Dere som sitter med makten nå, har en særskilt mulighet til å forandre kursen for framtiden. Derfor ber vi om at dere prioriterer klima og natur høyt i årets budsjettprosess. 

Oljepolitikken må endres radikalt 

I forbindelse med koronakrisen vedtok Stortinget store skatteletter til oljenæringen. Med skattelettene dekker staten 91 prosent av investeringskostnadene, mens selskapene kun dekker ni prosent. Skattepakken har ført til et massivt utbyggingspress på norsk sokkel og Rystad Energy anslår at det vil komme nærmere 50 nye utbygginger som følge av skattepakken.  

Oljeskattepakken gir en konkurransefordel til oljebransjen på bekostning av de grønne industriene. Siden staten dekker så mye av kostnadene kan oljenæringen betale mer for råvarer og andre innsatsfaktorer og tilby høyere lønninger. En rapport fra Menon Economics viser at den høye aktiviteten på norsk sokkel fører til mangel på kompetent arbeidskraft i havvindnæringen.  

I en tid der oljeprisen ligger på over 100 dollar fatet og norsk økonomi er i en presset fase er det ingen grunn å fortsette å gi oljebransjen særfordeler.  

• Stortinget må avvikle den midlertidige oljeskattepakken. Innstrammingene i den midlertidige oljeskattepakken som er foreslått i statsbudsjettet er ikke tilstrekkelig for å dempe trykket fra olje- og gass på norsk økonomi.
• Stortinget må sette krav til at en eventuell ny gasskontrakt med EU ikke fører til mer infrastruktur og nye prosjekter i Barentshavet. Wisting-prosjektet må ikke igangsettes.
• Stortinget må anmode om at det innføres en omstillingsavgift på produksjon av norsk olje og gass, som kan gå til et omstillingsfond (for eksempel Enovafondet), som kan dele ut støttemidler til tiltak og prosjekter som står seg i et nullutslippssamfunn.
  
  

Klimabudsjettet må brukes og behandles av stortinget 

Regjeringens nye klimastatus og –plan (klimabudsjettet) er et godt verktøy for å vurdere den samlede klimainnsatsen til regjeringen, og må brukes for å styre politikken mot klimamålene som er satt.  

• Stortinget må vedta klimamålet om 55 prosent nasjonale utslippskutt i hele økonomien innen 2030, slik det er beskrevet i Hurdalsplattformen.
• Stortinget må anmode om at den årlige klimastatusen og –plan må behandles i Stortinget. Dette kan gjøres ved at planen skifter status fra et særskilt vedlegg til statsbudsjettet, til en stortingsmelding som kommer til behandling i Stortinget, og som legges fram sammen med statsbudsjettet.
• Stortinget må sørge for at klimaeffekten av alle viktige avgjørelser tillegges vekt i beslutninger, slik at vi er i stand til å nå klimamålene vi har satt oss.
   

For å nå klimamålene trenger vi mer fornybar elektrisitet som bygges på naturens premisser, mer energieffektivisering, bedre naturkartlegging og ansvarlige investeringer.  

Regjeringen har satt av 30 millioner kroner til grunnundersøkelser av områdene som allerede er åpnet for havvind, men undersøkelsene skal kun dekke bunnforhold og geologi. Natur består av mer enn stein.  

Om grunnundersøkelsene skriver OED at "statens utgifter til prosjektspesifikke undersøkelser forutsettes tilbakebetalt av selskapene som får tildelt areal i de relevante områdene" (side 65 i OED Prop. 1S 2022-2023). Dette kan også gjelde for undersøkelser av naturmangfold og økosystemer, slik den danske stat gjør i sine miljøkonsekvensutredninger i områder som er åpnet for havvind. Da vil regjeringen spare både natur og tid, samtidig som risikoen for utbyggerne minimeres. 

Regjeringen avsetter ytterligere 15 millioner kroner til konsekvensutredning av nye områder aktuelle for utbygging av vindkraft til havs, og 10 millioner kroner til overvåking av sjøfugl. WWF mener at dette er positivt, men at summene er for små. 

• Stortinget må sette av minst 50 millioner til en helhetlig naturkartlegging av naturmangfold og økosystemer i forbindelse med utbygging av havvindområder for å oppfylle Stortingets vedtak om å «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind».

Mer naturkartlegging er også nødvendig for å finne ut av hvilke konsekvenser gruvedrift på havbunnen kan ha – særlig i en situasjon der heller ikke behov og potensiale er godtgjort gjennom en grundig mineralanalyse. WWF har derfor bedt om at åpningsprosessen stanses i påvente av økt kunnskap både om naturen, men også om tidslinje og mineralbehov. 

• Stortinget må stanse åpningsprosessen på norsk sokkel og kreve at Norge støtter opp om et globalt moratorium. Videre må det det settes av midler til en betydelig styrking av kapasiteten for marin naturkartlegging og gjennomføring av en grundig mineralanalyse for å vurdere om man trenger marine mineraler, og om slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og naturens egne funksjoner. 

Stortinget vedtok nylig at Enova nå skal få et mandat for å bidra til bedre forsyningssikkerhet gjennom flere tiltak for energieffektivitet.  

• Stortinget må følge opp vedtaket om Enovas nye mandat knyttet til energieffektivitet med å øke bevilgningen til Enova til en milliard kroner. 

Regjeringen har lagt fram et forslag til en innretning for ny skatt på vannkraft og vindkraft. 

• Stortinget må forsikre seg om at en ny innretning for ny skatt på vann og vindkraft ikke fører til mindre utbygging av fornybar kraft og effekt, eller medfører lavere forsyningssikkerhet og høyere priser. Forslaget bør heller ikke svekke norske offentlige eide selskapers evne til å bidra til annen grønn forretningsutvikling som havvind eller grønt hydrogen.

En handlingsplan for naturen må prioriteres 

Regjeringen har erkjent global naturkrise flere ganger. I desember skal det forhandles frem en global naturavtale. 

• Stortinget må be om at regjeringen prioriterer tilstrekkelige ressurser og gi politiske føringer for å få på plass en ambisiøs, tverrsektoriell handlingsplan for naturen. Denne handlingsplanen skal vise hvordan Norge skal oppfylle naturmål regjeringen har stilt seg bak, som bevaring av 30 % av hav og land, og en betydelig reduksjon av fotavtrykket fra produksjon og forbruk.

Skogvern og tiltak for å øke karbonopptaket i skog må prioriteres 

De fleste artene i Norge lever i skogen, og skogvern er det beste enkelttiltaket for å bevare skogens naturmangfold. Skogeiere står i dag i kø for å få vurdert sine skoger for vern, men manglende finansiering fører til at skoger med betydelige naturverdier blir flatehogd. Det mangler i tillegg en skikkelig skogvernstrategi. 

I klimabudsjettet kommer det fram at Norge har et årlig netto utslippsgap fra skog- og arealbrukssektoren på om lag 6,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i forpliktelsen om netto nullutslipp i klimaavtalen med EU. Hovedårsaken til utslippet er knyttet til avskoging. Dette er et alvorlig utslippsgap som regjeringen ikke svarer godt nok på. Den foreslår på sin side 235 millioner mindre til skogvern. 

• Stortinget må sørge for at skogvern gjeninnføres som egen budsjettpost og at denne økes til 750 millioner kroner
• Stortinget må be regjeringen lage en strategi for endret skogbruk og en arealpolitikk som minimerer avskoging, slik at det årlige utslippsgapet fjernes.

Vi må sørge for at kommuner og fylkeskommuner bidrar med klimakutt 

Klimasats har vært en svært vellykket ordning for å iverksette klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner, og har blant annet fått en god vurdering av Menon Economics.  

• Stortinget må reversere det foreslåtte kuttet i Klimasatsordningen, og styrke ordningen med 200 millioner kroner for å gi flere klimaprosjekter i kommuner.

16.10.2022

Innspill til Energi- og miljøkomiteen

Prop. 1 S (2022-2023) for budsjettåret 2023

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Olje- og energidepartementet (OED), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sine proposisjoner.

Klima

Olje og Gass

Store deler av verden er rammet av klimaendringene, og da er det uhørt at Norge satser på enda mer olje og gass. Spire krever at regjeringa må si klart nei til åpning av nye oljefelt.

Wisting er et oljefelt i Barentshavet, nær iskanten. Naturen her er ekstra sårbar med store bestander av fisk, fugl og sjøpattedyr. Spire stiller seg spørrende til hvordan man tenker at det er mulig å bore etter mer olje og gass og samtidig nå 1.5-gradersmålet fra Parisavtalen. 

Statsbudsjettet må være basert på en klimapolitikk hvor det er mulig å oppnå utslippskuttene og målene vi har satt oss. For at dette skal bli en realitet må man skrote planene om åpning av oljefeltet Wisting i statsbudsjettet. 

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget anmoder regjeringen om å ikke finansiere utbygging av oljefeltet Wisting eller andre nye oljefelt. 

Industri og teknologi

Forslaget til statsbudsjett bevilger flere milliarder til et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Industriell CCS er høyst kostnadskrevende og det er stor usikkerhet knyttet til effektiviteten til teknologien og mengden karbon man vil være i stand til å lagre. Det er svært bekymringsverdig hvordan samtlige norske regjeringer systematisk undergraver usikkerhetsmomentene rundt teknologien, samtidig som CCS også brukes som et argument for fortsatt oljeutvinning.

Dagens satsing på industriell CCS er svært uproporsjonal sammenlignet med satsingen på naturlig CCS. Naturlig karbonfangst og -lagring er allerede tilgjengelig, sikker, og på naturens premisser. Det bidrar også til matsikkerhet, og klimatilpasning.

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om at CCS ikke går på bekostning av andre klimatiltak. Det er for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. 
• Stortinget anmoder regjeringen om at naturlig karbonfangst og -lagring av CO2 satses på i større grad enn industriell CCS, og at man inkluderer tiltak for å styrke og forbedre naturlig karbonfangst og -lagring, for eksempel i skog, myr, våtmarksområder og jord.

Natur

Arealforvaltning

I Prop 1S kapittel 1420 bevilges 3.300.000 kr til arealforvaltning og vern av natur til kommunene. Dette er et minimalt beløp, som ikke gir norske kommuner reell mulighet til å adressere utfordringene knyttet til arealforvaltning på lokalt nivå. De største driverne av tap av naturmangfold er arealendring, som avskoging og jordbruk, rovdrift på ressurser, dyr og planter, forurensing, menneskeskapte klimaendringer og innføring av fremmede arter.

Den stadige og gradvise nedbyggingen av natur, må adresseres ved å sørge for en sterkere og mer helhetlig tilnærming til arealforvaltning i kommunene, i samarbeid med institusjoner på nasjonalt nivå. 

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om at støtteordningen for forvaltning av kulturlandskap økes betraktelig fra foreslåtte tre millioner kroner. Kommunene trenger mer kunnskap og ressurser for å forvalte naturen. 
• Stortinget ber regjeringen om å øke potten hvor kommuner kan søke om å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold vesentlig.

Oppfølging av globalt rammeverk for naturmangfold

I dag er verdens naturmangfold kraftig under press, og menneskets utnyttelse er allerede langt over naturens tålegrense. Et nytt globalt rammeverk for naturmangfold skal komme på plass i desember 2022. Arbeidet med avtalen er godt på overtid, og må komme på plass i år, for at man skal ha en reell sjanse til å gjøre nødvendige tiltak for å unngå endelige og katastrofale tap av natur og biologisk mangfold. Det er svært viktig at det globale sivilsamfunnet, lokalbefolkning, urfolk, kvinner, ungdom og andre marginaliserte grupper blir inkludert og får innflytelse på arbeidet med ny global naturavtale og får være med å forme Norges strategi. 

Spire foreslår å legge til følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om å begynne arbeidet med en strategi for å sikre norsk naturmangfold

• Stortinget ber regjeringen om at Norge tar lederskap i forhandlingsprosessen i arbeidet med ny global naturavtale under biomangfoldkonvensjonen (CBD), og jobber for en ambisiøs og forpliktende internasjonal avtale om natur og biologisk mangfold, hvor Norge forplikter seg til at minimum 30 prosent av både land- og havarealer beskyttes innen 2030, og minimum 50 prosent innen 2050.
• Storting ber regjeringen om en utredning og tiltaksplan for samstemt politikk for utvikling på naturmangfold. Her må man se på hvordan Norge direkte og indirekte er en driver for tap av naturmangfold.

Med vennlig hilsen, 

Elise Åsnes
Leder i Spire

NHO Reiselivs høringssvar Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 700 medlemsbedrifter. Våre medlemmer driver med overnatting, servering, camping, opplevelser og bilutleie. For alle disse er en treffsikker, rettferdig og praktisk gjennomførbar strømstøtteordning vesentlig. Om ordningen treffer godt vil være avgjørende i en næring hvor 35 % nå sier de frykter for sin bedrifts fremtid.  Vi forutsetter at det etableres et velfungerende fastprismarked fra nyttår. Om dette ikke er tilfelle må strømstøtteordningen videreføres også etter årsskiftet.

Grunnet energitilskuddsordningens tak på inntil 5 millioner kroner pr. bedrift, vil større bedrifter dessuten bare få dekket en mindre del av sine strømkostnader. Dette vil ramme hotell- og restaurantkjeder spesielt, som da vil få dekket svært lite av kostnadene. Er arbeidsplass her er like mye verdt som en arbeidsplass hos en liten bedrift. Stortinget bør derfor be regjeringen vurdere om det kan etableres en egen ordning for disse bedriftene. Stortinget bør videre be regjeringen om senest i desember å vurdere om ordningen fungerer etter hensikten, og ta stilling til utvidelser og/eller forlengelse.

Vi understreker også behovet for rask avklaring av ordningen søknadstidspunkt og regler for utbetaling slik at bedrifter har forutsigbarhet for hva de kan forholde seg til. Mange bedrifter planlegger i disse dager på grunn av strømprisen både permitteringer, midlertidige nedstenging eller i de verste tilfellene avvikling av driften.

Vi anbefaler at en slik støtte er tidsavgrenset, slik at gårdeierne får et insentiv til å handl raskt. Støtten kan enten gis som gunstig lån eller som andel av investeringen gjennom tilskudd. ENOVA sitter med rundt 12 milliarder kroner i oppsamlede midler.

Premisset om 45 % støtte hvis man gjør ENØK-tiltak må kunne fordeles mellom gårdeier(støtte til ENØK) og leietaker (strømstøtte)

Forslagsstiller legger opp til at leietakere skal kunne benytte seg av ordningen, det er vi svært glad for. For bedrifter som kvalifiserer til ordningen gjennom energibruk i lokaler de leier, vil det i all hovedsak være gårdeieren, ikke bedriften selv som kan gjennomføre aktuelle ENØK-tiltak. Ordningen bør derfor åpne for at ENØK-støtten (50 % av kostnaden) kan tildeles gårdeiere i disse tilfellene, mens bedriften får søke støtte i ordningens trinn 2. Dette må kunne gjøres enkelt med et eget punkt i søknaden med kryssreferanse til gårdeiers organisasjonsnummer og den aktuelle adressen. I dag kan ikke gårdeiere få støtte til energioppgradering av yrkesbygg, ei heller i den fremlagte strømstøttepakken. Man er derfor avhengig av å endre dette for å gjøre ordningen mest mulig inkluderende på alle de små og mellomstore bedrifter som leier lokaler til bedriften sin. 

Referanseperiode
I og med at den foreslåtte referanseperioden for beregning av strømintensitet første halvår 2022 og ikke et helt kalenderår, må det tas hensyn til sesongvariasjoner i strømkostnader, samt for eksempel myndighetspålagte koronarestriksjoner i reiselivsbransjen i starten av 2022 (Eksempel på slike restriksjoner innebærer både skjenkestopp og krav om en meters avstand mellom gjestene.) NHO Reiseliv ønsker at perioden mars – august 2022 kan brukes for bedrifter som hadde myndighetspålagte restriksjoner på driften i januar og februar 2022. Vi registrerer at forslaget fra regjeringen inkluderer nettleie i beregningsgrunnlaget, og ber komiteen forsikre seg om at dette blir en realitet. 

Bedrifter som nylig har eller har fått forbud mot nye ENØK-tiltak
Bedrifter i vernede bygg som har fått nei av statsforvalteren for alle aktuelle nye ENØK-endringer på sitt bygg samt bedrifter som kan dokumentere ENØK-investeringer tidligere i 2022 og dermed ikke vil få 50 % av investeringskostnaden dekket, bør kunne få kvalifisere til 45 % strømstøtte over 70 øre, ikke bare 25 %, hvis de kvalifiserer til ordningen. Dette gjelder flere historiske bygg med store økninger i strømregningen, deriblant hotell i Norge som er å anse som hjøresteinsbedrifter i sin kommune. 

Støttegrunnlag og rammestyrt ordning
Vi mener at ordningen ikke automatisk bør avgrenses til den gitte budsjettrammen i det tilfellet søknadene resulterer i et høyere samlet beløp. Ordningen skal gi avlastning og forutsigbarhet for bedriftene gjennom en høykostnadsperiode. De bedriftene som søker må motta den støtte som følger av ordningens satser og makstak. Mulighet for ytterligere avgrensninger vil gjøre at ordningen ikke oppfyller hensikten.

Vi er óg fornøyde med at forslaget legger opp til at også ideelle, f.eks. stiftelser, som driver næringsvirksomhet av en viss størrelse skal inkluderes i ordningen, og ber komiteen forsikre seg om at dette blir en realitet. 

Utbytteforbud og kontroll
Vi er enige med regjeringen at det bør legges til grunn restriksjoner på utbytte fra bedriftene som mottar støtte. Et fullstendig forbud er imidlertid uheldig, blant annet grunnet bedriftenes behov for å ta ut utbytte for å betale formuesskatt eller lønn til arbeidende eier. Dette blir ekstra uheldig når regjeringen legger opp til å øke formuesskattebelastningen for bedriftene neste år. NHO Reiseliv ber om at restriksjonene fortsatt innebærer mulighet til å ta utbytte for betaling av formuesskatt og/eller lønn til arbeidende eier.

NHO Reiseliv mener at ordningen skal være enkel og gi et reelt økonomisk bidrag også til mindre bedrifter, derfor må krav og ressursbruk stå i forhold til søknadsbeløp og krav om godkjenning av revisor eller regnskapsfører bør først inntre ved søknader over et visst støttebeløp.

Eventuelt kan dette håndteres i den senere avregningen, når stipulerte kostnader for november og desember sammenholdes med de faktiske, som kan attesteres av regnskapsfører/revisor som del av årsoppgjøret for 2022. Dette vil spare ekstrakostnader både for det offentlige og bedriftene

Regjeringens uttalte mål om å styrke situasjonen for villaksen, henger dårlig sammen med det foreslåtte kuttet på 10 millioner i KLDs budsjett. Rapporten om utviklingen i verdens dyrebestander, som ble lagt fram 12.10.2022, tegner et dystert bilde av situasjonen – også for de anadrome artene. Til tross for en rekke tiltak har mengden villaks blitt halvert de siste 40 årene. Det er skremmende.  

Samlet bevilgning til anadrom laksefisk må økes med 30 millioner: Kalking, bevaringsarbeid, sluttføring av gyrobekjempelsen i Driva-regionen og økt pukkellaksbekjempelse er sentralt. I tillegg må tilskuddet til generelle vannmiljøtiltak styrkes med 10 millioner.

Høsten 2021 ble villaksen tatt inn på Rødlista over truede arter. Dette er et tydelig tegn på at noe er alvorlig galt, og at laksen som art trenger bedre beskyttelse. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for villaksen siden en tredjedel av gjenlevende bestander finnes i Norge.

Villaksen er én av to arter i norsk natur med egen kvalitetsnorm. Normen er fastsatt i Kongelig Resolusjon og hjemlet i Naturmangfoldloven § 13. Kvalitetsnormen sier blant annet at det skal være et normalt høstbart overskudd av villaks i norske lever. Status for de norske laksebestandene er dessverre slik at bare 1 av 5 oppfyller kravene i Kvalitetsnormen for villaks. Likevel utgjør villaks en svært viktig ressurs i mange norske elvedaler. Energi- og miljøkomiteen bes merke seg at sportsfiske etter laks i elv skaper ca. 1000 årsverk og omsetter for om lag 1,3 milliarder. Med ca. 80 000 laksefiskere bidrar villaksen til både rekreasjon, livskvalitet og bolyst over hele landet.

Klima- og miljøverndepartementets poster

Handlingsplan for villaks må følges opp med mer penger for å redde villaksen
Det er gledelig at dagens regjerning vil følge opp handlingsplanen for ville bestander av atlantisk laks som ble utarbeidet av Solberg-regjeringen. Det bør derfor være tverrpolitisk enighet på Stortinget om å gjennomføre flere tiltak for å styrke bestandene av villaks i Norge.

Post 1420.21 og 80 (tidligere post 22 og 70)
Vi mener det er uheldig for arbeidet med å ta vare på natur, at kostnader til driftsutgifter og tilskudd samles i sekkeposter. Denne nye ordningen svekker åpenheten om pengebruken, og reduserer muligheten for politikerne til å prioritere bevaringstiltak for villaks. Vi ber derfor komiteen om å fremme forslag om å beholde tidligere ordning med egne poster for kalking, anadrom laksefisk og vassmiljø (postene 22 og 70, med underposter). 

Kalking (tidligere post 22.1)
Fortsatt kalking er viktig for både laks og ørret. Handlingsplanen er tydelig at på beløpet som er avsatt kun dekker drift. Det må økes slik at FoU og investering tas inn. Posten bes styrket med 10 mill.

Anadrom laksefisk (tidligere post 22.2/70.2)
Vi er kritiske til at det kuttes 10 millioner i arbeidet med å bevare villaksen når den har kommet på Rødlista over trua arter. Bevilgningen bør heller økes med 10 millioner, sett i lys av de mange truslene og oppgavene som skal løses i handlingsplanen for villaks.

Det er viktig at den påbegynte Gyro-behandlingen av vassdragene i Driva-regionen fullføres. Dette er ekstremt viktig for Driva-regionen, men også for å øke kunnskapen om effekten av klorbehandling, slik at arbeidet i Drammensregion kan fortsette som planlagt. Det er viktig at det bevilges nok midler til dette arbeidet, og behov for økte bevilgninger må komme som påplussinger i revidert nasjonalbudsjett.

Det er gledelig at regjeringen øker bevilgningene til bekjempelse av pukkellaks som en fremmed svartelistet art. Det vil være viktig å få bremset invasjonen av pukkellaks, og jo mer midler som stilles til rådighet, jo mer vellykket vil denne bekjempelsen bli. Bevilgningen bør styrkes med ytterligere 10 millioner.

Vi støtter satsingen på fisketrapper for å styrke laksebestandene. I og med at miljømyndighetene har laget en egen nasjonal tiltaksplan for prioriterte fisketrapper, bør det lages en egen budsjettpost for bevilgninger til fisketrapper (f.eks. ny post 1420.70.4). Det er behov for årlige bevilgninger på 10-15 mill. de neste 10 årene (jfr. årets bevilgning til trapp i Beiarn).

Post 1420.80 Tilskot til vassmiljøtiltak (tidligere post 70.3)
I FNs restaureringstiår må det prioriteres å bøte på miljøskader som har oppstått gjennom vannkraft og andre vassdragsinngrep. Moderne flomforebygning og sikring må utføres på elveløpenes og naturens premisser, og ivareta villaksens og elveøkologiens behov.  Posten bes styrket med 10 mill.

Mulige omprioriteringer
De nasjonale villakssentrene (post 1420.85) har nå bygd opp en digital formidlingsplattform rettet mot skoleverket. Drift og vedlikehold av denne bør prioriteres. Investeringer i bygninger o.a. kan settes på vent. Det vil gi rom for å omprioritere 4 mill. til posten anadrom laksefisk (tidligere post 70.2).

De fire millionene som er øremerket Tanavassdragets fiskeforvaltning (post 1420.80) bør i 2023 prioriteres til lokal pukkellaksbekjempelse i elva, og vil på den måten kunne inngå som en del av den foreslåtte økningen på 10 millioner til bekjempelse av pukkellaks.

Olje- og energidepartementets poster

Vassdragsregulering og kraftproduksjon representerer en stor trussel mot villaksen. Det må derfor tas mer hensyn til anadrom laksefisk, elvemusling og ål i konsesjons- og revisjonsprosessene. Klimaendringene gir mer nedbør i Norge, og dette gir igjen rom for å innføre sesongtilpassede minstevannføringer i konsesjonsvilkårene uten at det går nevneverdig utover kraftproduksjonen.

Ved revisjoner av kraftkonsesjoner og innføring av nye konsesjoner for konsesjonsfritatte kraftverk, må det som et minimum stilles krav om at metodikken Miljødesign m/flaksehalsanalyser benyttes, og anbefalingene følges. Løsninger med toveis fiskevandring både opp og ned vannkraftinstallasjoner må innføres som standard for å unngå fiskedød i turbinene. Det at fisk skades og dør i turbinene er også en betydelig dyrevelferdsmessig utfordring som må løses.

Effektkjøring fører til raske dropp i vannstanden, og kan også forårsake betydelig fiskedød i regulert elver. Dette er uakseptabelt, og det må derfor stilles strengere miljøkrav ved både nye og revisjon av gamle konsesjonsvilkår. Samtidig må NVEs Miljøtilsyn styrkes for følge opp konsesjonsbrudd i regulerte vassdrag.

NVE og miljøforvaltningen må få økte ressurser for å sikre god saksbehandling, åpenhet og reell involvering i vilkårsrevisjonene. Det må stilles krav til oppdaterte fagrapporter basert på Miljødesignmetodikken.

Det må stilles krav til regulantene om at vannkraften skal oppfylle EUs taksonomi for grønn energi. Nasjonal plan for vassdragsrestaurering må gjennomføres, noe som vil bidra til å oppfylle målene i vannforskriften.

1820.22 Flom- og skredforebygging, samt 1820.60 Tilskudd til flom- og skredforebygging
Vi henstiller komiteen til å fremme følgende presisering: «Moderne flomforebygning og sikring må utføres på elvenaturens premisser og ivareta villaksens- og elveøkologiens behov.». 

Nærings- og fiskeridepartementet

Lakselus og genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks er de største truslene mot villaksen

Forskerne har definert de to største truslene mot villaksen til å være lakselus og genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks. Vi har derfor anmodet Næringskomiteen om følgende:
«Norske Lakseelver mener at bærekraftig vekst i oppdrett fordrer en politikk som motiverer oppdretterne til å veksle inn dagens åpne merder til anlegg som oppfyller følgende teknologinøytrale funksjonskrav; null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver, null rømming, og oppsamling av en viss mengde partikulært avfall. Oppdrettsselskapene bør gis kraftige insentiver til slik innveksling. Dette vil stimulere til en maritim, industriell vekst i et grønt skifte. Dette vil gi forutsigbare og bærekraftige rammebetingelser for industrien, oppdrettskommunene og villakskommunene, samtidig som villaks og sjøørret beskyttes.»

Norske Lakseelver ber også Energi- og miljøkomiteen arbeide for en slik konverteringspolitikk.

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Meld.St.1 (2022-2023) Olje- og energidepartementet Kap.1830 og Kap.1850.

Målretta forskningsinvesteringer og økt internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for Norges omstillingskraft og bæreevne i krisetid

Norge og verden er i krise. Krig i Ukraina, energimangel i Europa, kostnadsvekst og inflasjon gjør at vi har stor forståelse for at statsbudsjettet 2023 må være stramt. Samtidig må vi makte å møte klima- og miljøkrisen, som var hovedutfordringen før krigsutbruddet i februar 2022 og som ikke har blitt mindre. Det ti-året vi er inne i, blir avgjørende for hvordan livene våre blir i fortsettelsen og for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Vi må greie å omstille norsk økonomi, skape nye grønne arbeidsplasser, et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn og oppnå FNs bærekraftmål i 2030 og 2050. Det krever at vi ikke reduserer investeringene i forskning og innovasjon, men tvert imot bruker fellesskapets midler mer effektivt og treffsikkert slik at forskningen tas i bruk og får samfunnseffekt. 

Regjeringens budsjettforslag innebærer offentlig finansiering i forskning på 43,6 mrd kr, en realnedgang på 476 MNOK eller 1,1% fra 2022. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning bør ligge på 1,25 % av BNP for å bygge kunnskapsgrunnlag for nødvendig omstilling, som er et godt stykke regjeringens budsjettforslag på 0,77%. Vi er bekymret for at uten å prioritere kunnskapsbygging og teknologiutvikling som møter utfordringene, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de helt nødvendige omstillingene. Det vil kreve tung investering i næringsrettet og anvendt forskning og teknologiutvikling med tydelig retning mot lavutslipp, digitalisering, effektivisering og nye arbeidsmåter. Det kan ikke vente. For en rask utvikling og skalering av nye løsninger kreves et tett samarbeid mellom bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljø. Og det kreves at vi bruker offentlige virkemidler mer effektivt. Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk tilsier at departementene bevilger forskningsmidler innen eget fagfelt. Vi ønsker å understreke betydningen av at forskningsmidlene på KLDs og OEDs budsjetter ikke reduseres, men økes for å møte de store klima- og energiutfordringene Norge og verden står overfor.

Olje-og energidepartementet har et særskilt ansvar for at dagens utfordringer skal løses. Norge spiller en nøkkelrolle som en stor og strategisk viktig eksportør av energi. Behovet for økt takt i omstilling av energisektoren er mer prekært enn noen gang, og vi trenger offensiv og framtidsrettet politikk for utvikling, skalering og anvendelse av ny teknologi. Derfor er det skuffende at Olje- og energidepartementet kutter i forskningsbudsjettene framfor å satse ambisiøst. Også behovet for nye løsninger og ny teknologi for å forebygge naturfare, flom og skred som vil øke pga et klima som er under endring, betyr at reduserte midler hos OED er svært uheldig. En reduksjon med nær 13% i departementets budsjett for energiforskning, fra 845 MNOK i 2022 til 731 MNOK i 2023 treffer bla.a. CLIMIT (CCS) og ENERGIX og og vil svekke energiomleggingen mot robuste energisystemer, grønn energi og forebygging av naturfare.

Introduksjonen av Grønn bok viser at regjeringen har ambisjoner om å bruke budsjettet aktivt for å kutte utslipp. Dette støtter vi helhjertet. Vi skulle gjerne sett dette ambisjonsnivået gjenspeilet i departementenes budsjetter når det gjelder forskning og teknologiutvikling for å nå ambisjonene. Regjeringen påpeker at klima- og miljøpolitikken må være kunnskapsbasert. Vi foreslår et konkret tiltak som vil bidra til å styrke Norges evne til energiomstilling og styrke beredskapen.

For ikke å svekke omstillingstakten mot det grønne skiftet og norsk beredskap, har FFA følgende konkrete forslag for 2023:

OED, Kap.1850, post 50: “Forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem”: Regjeringens foreslåtte kutt reverseres. Bevilgningen må som et minimum opprettholdes på samme nivå som i 2022, justert for prisvekst. Dvs Kap.1850, post 50 økes med minimum + 159 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag

Noreg skal vera ei grøn maritim stormakt. Dette er det tverrpolitisk semje om, og det står tydeleg formulert i regjeringas vegkart for grønt industriløft. Det gir også grunnlaget for satsinga på meir og grønare maritim eksport. I Maritime CleanTech bidreg me til dette i praksis gjennom å utvikla, demonstrera og kommersialisera grøne maritime teknologiar. Dette skjer gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø, og mellom privat og offentleg sektor. Her er Maritime CleanTech ein pådrivar og fasilitator.

Resultata frå desse samarbeida ser me konkretisert i ein grønare skipsfart langs kysten vår. Eit godt eksempel er verdas første heilelektriske passasjerhurtigbåt, som nyleg blei sett i rute i Stavanger. Det er eit resultat av samarbeid mellom mange små- og mellomstore bedrifter, og mellom fylkeskommune og privat næringsliv. Hurtigbåten er bygd på Fjellstrand verft i Hardangerfjorden, utstyrsleverandørane er norske og teknologiane er banebrytande. Her har Maritime CleanTech drive fram heile utviklingsløpet frå idé til marknad: me har identifisert teknologigap, samla partnarane til innovasjonssamarbeid som har resultert i nye grøne arbeidsplassar, og me har utvikla nye grøne verdikjeder. Me opplever stadig aukande internasjonal interesse for innovasjonsprosjekta våre, og dei nye grøne teknologiane har eit stort potensiale for å eksporterast globalt.

Slike konkrete pilotprosjekt knytte til framtidas drivstoff er det fleire av i Maritime CleanTech. Me har bidrege til å henta inn over 500 millionar kroner i EU-støtte til ulike pilotprosjekt der ammoniakk, brenselceller, hydrogen og moderne energieffektiviseringsteknologiar blir utvikla og demonstrert på ulike fartøystypar. Det har vist seg at Maritime CleanTech har utvikla ein suksessformel for å vinna fram i konkurransen om midlar frå EU, og dette gir solid utteljing for norske maritime leverandørar, verft og reiarlag.

Maritime CleanTech er ei moden og velfungerande næringsklynge som tidlegare har vore delfinansiert av det offentlege gjennom Innovasjon Norge sitt klyngeprogram. Frå i år har me ikkje offentleg delfinansiering til vårt industrinære innovasjonssamarbeid, trass i at det er brei politisk semje om at dette skal vera på plass. I budsjettbehandlinga for inneverande år, anerkjente fleirtalet i energi- og miljøkomiteen at arbeidet som Maritime CleanTech gjer er viktig for tempoet i omlegginga til grøn vekst, og at: «Flertallet forutsetter at regjeringen legger til rette for at klyngen og arbeidet blir videreført».

Men i regjeringa sitt budsjettforslag for 2023 ligg ikkje ei slik satsing på vidareføring. Det øydelegg for moglegheitene til å hausta effektane frå det offentleg-private samarbeidet vårt, som det offentlege alt har brukt fleire år på å bygga opp. Det går utover arbeidet med teknologiutvikling og kommersialisering, og det svekker vårt innovasjonsøkosystem innan grøn skipsfart og vil dermed gjera utsleppsmåla endå vanskelegare å nå.

For å lukkast i ein skarp internasjonal konkurranse, og samtidig skapa arbeidsplassar langs heile kysten, bør det byggast vidare på våre velfungerande offentleg-private fellesverktøy for grøn maritim industriutvikling. Me er midt i ei avgjerande tid for grøn omstilling, der nettopp våre samarbeidsbaserte aktivitetar er meir etterspurde enn noko sinne både av industri og styresmakter. Slike aktivitetar sikrar at Norskekysten er heile verdas laboratorium for utviklinga av grøn skipsfart.

Me må ta vare på det som er bygd opp og visa at me meiner alvor med den industrinære grøne omstillinga langs kysten vår. For å styrka satsinga på å utvikla og kommersialisera grøne maritime teknologiar, føreslår me å vidareføra støtte til Maritime CleanTech. Det er i tråd med breitt politisk fleirtal på Stortinget, og det kan for eksempel gjerast via kapittel 1422, post 70 (KLD).

Det er innanfor EØS-regelverket å støtta konkrete satsingar og prosjekt i regi av modne klynger. Det ligg difor ingen hindringar i vegen for at satsinga på eit velfungerande innovasjonsmiljø som Maritime CleanTech skal vidareførast.

Ei slik vidareføring av støtte vil:

• Bidra til å ta ned omstillingsrisikoen for maritime industribedrifter.
• Føra til fleire nye utviklingsprosjekt, gjerne med EU-finansiering, som får fram nye og grøne teknologiløysingar for skipsfarten.
• Kutta utslepp, bygga nye arbeidsplassar langs heile kysten og føra til nye eksportinntekter.

Klima- og miljødepartementet  
  
Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2023 er ingen internasjonal satsing for klima- og natur, til tross for fjorårets lovnad om å doble norsk klimafinansering innen 2026¹. Dette budsjettet gjør også at regjeringen er bak skjema i å sikre slik dobling av klimafinanseringen.

Klima- og skogsatsningen, kap. 1482, post 73   
Regnskogfondet ber regjeringen øke bevilgningen til Klima- og skogsatsingen til 3,5 milliarder kroner i 2022. Dette er en økning på 500 millioner kroner fra regjeringens forslag.

Den foreslåtte videreføringen av Klima- og skogsatsingen vil ikke gjøre det mulig med nye satsinger da mye av satsingen er knyttet til juridiske forpliktelser om flerårige utbetalinger. Skulle det bli regjeringsskifte i Brasil vil det være stort behov for internasjonal støtte for å gjenoppbygge miljøforvaltningen i landet. Under dagens regjering har avskogingen økt med hele 75 prosent, men med håndhevelse av eksisterende politikk kan avskogingen reduseres med 90 prosent². 

En rekke land har som oppfølging av Parisavtalen og den kommende globale naturavtalen lovet økt internasjonal støtte til klima og natur. Internasjonalt har også en stor mengde bedrifter lovet økt klimastøtte. Her har derimot norsk bistand til klima og natur, deriblant regnskogsatsningen, over statsbudsjettet ligget omtrent stabilt det siste tiåret. Dette på tross av at bistandsbudsjettet har økt.   

 1. Behov for ny handlingsplan for friluftslivet - Kap. 1420 post 78

Ifølge Kima- og miljødepartementet er Handlingsplan for friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet, fra 2018, i stor grad fullført. Norsk Friluftsliv mener derfor det er et stort behov for en ny handlingsplan, og ber Stortinget gjøre følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag til en ny handlingsplan for friluftsliv. Handlingsplanen skal bygge på eksisterende stortingsmelding og skal utarbeides i nært samarbeid med friluftslivsorganisasjonene. Handlingsplanen skal legges fram i et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet».

Selv om friluftsliv er den desertert største fritidsaktiviteten i Norge, og dermed den største kilden til fysisk aktivitet i befolkningen, går ikke dette av seg selv. Regjeringen oppgir selv i budsjettet at det blir krevende å nå WHOs globale mål om 10 % reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen som helhet innen 2025, og dette gjelder særlig barn og unge.

I februar 2022 gjennomførte IPSOS en befolkningsundersøkelse på vegne av Miljødirektoratet og Norsk Friluftsliv. Undersøkelsen viser at andelen foreldre som oppgir at barna deres leker ute daglig, er mer enn halvert siden 2015. Kun 18 % av småbarnsforeldre oppgir nå at barna deres leker ute 5-7 ganger i uka. Dette er en kraftig nedgang siden 2015, da 41 % svarte dette. Befolkningsundersøkelsen avkrefter også at “alle” var mer aktive i friluft under pandemien – bakgrunnstallene viser store sosioøkonomiske forskjeller.

De frivillige friluftslivsorganisasjonene har et sterkt ønske om å bidra til å snu den negative trenden, og arbeider hver dag for å opprettholde friluftsliv som kulturell kompetanse i befolkningen og for at enda flere skal være aktive ute oftere. Dette er imidlertid ingen “quick fix”. I tillegg til styrking av friluftslivsorganisasjonenes økonomiske rammebetingelser, er det er en hel rekke tiltak som må virke parallelt. Dette omfavner et bredt spekter av politikkområder, som helse og omsorg, klima og miljø, arealplanlegging, kultur og likestilling og barn og familie.

Norsk Friluftsliv mener dette arbeidet best kan skje i form av en ny handlingsplan for friluftsliv, gjerne i kombinasjon med planleggingen av Friluftslivets år som starter i 2023. Et nytt markeringsår for friluftslivet vil få positivt fokus både lokalt og nasjonalt, og det kan være lurt å kombinerer dette. Vi vet at Friluftslivets år i 2015 fikk til en aktivitetsøkning, men gode vaner ble brutt under pandemien. Vi mener derfor at en ny handlingsplan og et nytt Friluftslivets år i 2025 vil være vesentlige bidrag i arbeidet med å nå målene om å redusere innaktiviteten i befolkningen.

2. Prosjektet Suksessfulle tiltak i skole, barnehage og SFO må sluttføres - Kap. 1420 post 78
Ett av to nasjonal mål for friluftslivet er at naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Norsk Friluftsliv har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet kartlagt suksessfulle tiltak innen natur og friluftsliv rettet mot barn og unge i pedagogiske institusjoner. 2023 er etter planen siste året i dette prosjektet, der blant annet resultatene av kartleggingen skal oppsummeres, et utvalg av tiltakene videreutvikles og det skal lages veiledningsmateriell til skoler, barnehager og SFO for å få mest mulig effekt ut av funnene i prosjektet. Imidlertid er det i forslag til statsbudsjett for 2023 ikke satt av midler til å sluttføre dette prosjektet, noe Norsk Friluftsliv finner helt uforståelig og er en svært dårlig utnyttelse av de midlene som allerede er brukt på prosjektet.

Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen sørge for at det settes av 1 million korner i statsbudsjettet for 2023, slik at prosjektet kan bli sluttført, og slik at resultatene fra prosjektet kan bidra til å nå det nasjonale målet om at naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

3. Behov for å styrke natur- og friluftslivsforvaltningen

Verden står nå overfor to eksistensielle menneskeskapte kriser, tap av naturmangfold og klimaendringer. Senest torsdag sist torsdag, 13. oktober, fikk vi den alarmerende nyheten om at verdens dyrebestander har gått ned med nærmere 70 % siden 1970. Det er derfor akutt behov for å gjøre noe med disse krisene fra regjerningen og Stortinget. I Hurdalplattformen står at Klima og natur skal være rammen rundt om all politikk. Til tross for dette, ser vi i forslag til statsbudsjett for 2023, blant annet kutt i midler til sikring av friluftsområder, frivillig skogvern og rydding av marin forsøpling. Det er også stort behov for å styrke kompetansen og kapasiteten i kommunene innenfor natur, friluftsliv og arealplanlegging hvis vi skal få til en bærekraftig arealforvaltning.

Norsk Friluftsliv ber Energi- og miljøkomiteen sørge for et budsjett for 2023 som styrker kompetansen om natur, friluftsliv og arealforvaltning i kommunene og sikre at midlene til blant annet sikring av friluftsområder, frivillig vern av skog og marin forsøpling blir økt til et nivå som er i tråd med alvoret i naturkrisen, minst på samme nivå som i 2022.

Styrke kommunens kompetanse om natur, friluftsliv og arealforvaltning

Det er kommunene, som er arealmyndighet etter plan- og bygningsloven, og har derfor et hovedansvar for hvordan vi forvalter naturen. Flere rapporter viser imidlertid at det er manglende kompetanse og kapasitet innenfor natur, friluftsliv og arealforvaltning i mange kommuner, og Riksrevisjonen har ved flere anledninger slått fast at arealforvaltningen i Norge ikke er bærekraftig. Det er derfor det sterkt behov sikre statlig finansiering av miljøkompetanse i kommunene, tråd med forslagene til tiltak i rapporten Bærekraftig arealbruk innenfor rammen av lokalt selvstyre, som er laget på oppdrag fra KS.

Sikring av friluftsområder (Kap. 1420, post 30)

Gjennom et langsiktig og systematisk arbeid over lang tid, er viktige friluftsområder sikret over hele landet. Særlig langs Oslofjorden er det stort behov for å kjøpe opp strandeiendommer for å bedre tilgangen for befolkningen, i tråd med målsettingen i Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Blant annet har Miljødirektoratet foreslått et eget fond for å sikre oppkjøp av viktige eiendommer langs Oslofjorden. Til tross for dette, er sikringsmidlene foreslått kuttet med nesten 10 millioner kroner for 2023 (fra 30,891 millioner til 21,309 millioner). Disse midlene må derfor minst tilbake på 2022-nivå, samt opprettholde tilsagnsfullmakten på 55 millioner kroner.

Skogvern (Kap. 1420, post 35)

Skogen er viktig for friluftslivet, og hvordan vi forvalter skogen er derfor viktig. Ifølge norsk naturindeks er skogen det økosystemet i Norge med dårligs naturtilstand, og ifølge Artsdatabanken er nesten halvparten (48 %) av de truede artene knyttet til skogen, og flatehogst er den viktigste trusselen mot disse. Samtidig utgjør skogen, som ikke har vært flatehogd, kun rundt en firedel av det produktive skogarealet og dette minker stadig. Samtidig er det et nasjonalt mål å verne 10 % av det produktive skogarealet, men til nå er det kun verne rundt 4 %. Bevaring av gammelskog og å unngå flatehogst er også viktig for klima. Det er derfor behov for å øke midlene til skogvern, og ikke redusere disse med 235 millioner kroner fra 2022 til 200,7 millioner for 2023, slik regjeringen har foreslått. Disse midlene må derfor minst tilbake på 2022-nivå.

Marin forsøpling (Kap. 1432, post 71)

Marin forsøpling er et enormt miljøproblem og det foreslåtte kuttet i denne budsjettposten uforståelig. Disse midlene er avgjørende for å stimulere, koordinere og sørge for innsamling av avfall fra den formidable ryddeinnsatsen som gjøre av frivillige langs hele kysten. Dette arbeidet er på ingen måte ferdig, og i tillegg til ryddeeffekt har det stor verdi som holdningsskapende tiltak. Disse midlene må derfor tilbake på 2022-nivå.

I klimaplanen fremkommer det at norske utslipp for 2023, med dagens politikk, vil bryte avtalen Norge har med EU. Norge må kutte over 3,5 millioner tonn CO2 årlig for å nå 2030-målet. I dagens budsjett legges det opp til en kutt på kun 0,5 millioner tonn. Dette statsbudsjettet må være et klimabudsjett om vi skal nå klimamålene våre. 

Norge kan utløse store energimengder til eget bruk og til eksport til Europa gjennom å ta i bruk nye løsninger på norsk sokkel. Vi trenger utbygging av ny infrastruktur for å produsere strøm og hydrogen, potensielt også ammoniakk, basert på gass med karbonfangst og –lagring (CCS). Flere slike løsninger er utredet allerede i dag. Det indikeres at et første flytende gasskraftverk med CCS kan være på plass allerede i løpet av 3-4 år.

Langskip har blitt starten på et CCS-eventyr både i Norge og Europa. Vi trenger mer, ikke mindre satsning på CCS. Derfor håper vi dette statsbudsjettet vil prioritere dette viktige tiltaket som ikke bare kutter utslipp, men kan gi negative utslipp i et klimabudsjett som ellers ikke går opp. Vi håper Stortinget finner rom for flere fangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegg. Her håper vi Energi- og miljøkomiteen vil fortsette å dytte på. Prosess21 har vist at storskala utrulling av CCS-teknologi kan kutte 5 millioner tonn CO2 i prosessindustrien frem mot 2030, men da trenger vi tiltak. 

Vi i Bellona mener det haster med å få på plass et CCS-fond. Vi mener at statens provenyer fra CO₂-skatter, avgifter og kvotesalg skal øremerkes et fond som har til formål å støtte et bredt spekter med tiltak som reduserer utslipp av CO_2. CCS-fond er det beste verktøyet for å oppnå Norges utslippsmål, og for å sikre konkurranseevne og grønne arbeidsplasser i industrien. 

I tillegg legger ikke forslag til statsbudsjett opp til den elektrifiseringen vi trenger for å kutte utslipp. Blant annet bør det elektrifiseres langt mer i havbruket. Vi har teknologien, men det er fortsatt for lønnsomt å drifte på samme vis som før. Det bør innrettes støtteordninger som gjør det lønnsomt for havbruket å investere i nullutslippsløsninger. Gamle løsninger gir ikke svar på nye problemer. 

Med dagens kraftsituasjon er det viktig med ny kraftproduksjon. Likevel er det også viktig å bruke energien vi allerede har på en bedre måte. I statsbudsjettet for 2023 – og årene deretter – bør det årlig settes av nye 1 mrd. kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, borettslag og sameier. Regjeringens forslag til statsbudsjett går ikke langt nok. Vi mener det bør vurderes å fjerne mva. på produkter og tjenester som gir energisparing, for eksempel investeringsstøtte til utskiftning av vinduer og gammel isolering, eller installasjon av varmepumper. 

Bellona vil gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til å styrke forsyningssikkerheten ved å legge til rette for vesentlig mer energieffektivisering og fleksibel og effektiv energi- og effektbruk gjennom målrettede tiltak for bedrifter og husholdninger. En slik oppdatering må sikre at støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i strømforbruket blir en sentral oppgave for Enova, som for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende. 

I tillegg bør Enova-tilskuddet endres  fra «helhetlig oppgradering av bygningskropp» til at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningen oppgraderes. 

Ikke bare trenger byggene våre å spare mer på energi, byggene våre bør i mye større grad produsere mer energi. Enovastøtten til husholdninger som ønsker å innstallere solanlegg for lav. En kan maksimalt få støtte for 47500kr totalt for installasjon av solceller. Det er for lite når selve prosessen er langt dyrere enn dette, og en vanlig husholdning bruker lang tid på å gjøre solceller lønnsomme. I tillegg er det ikke lønnsomt for bedrifter som ønsker å produsere egen strøm. Blant annet burde det tillates å dele strøm mellom aktører i næringslivet. I dag er det ulovlig for næringsaktører å produsere og dele energien med andre aktører i samme geografiske område. Bare der taper vi potensiell kraft og bedriftene får høyere strømregninger. Det bør stilles strengere krav til solstrøm på nye bygg, spesielt næringsbygg. 

I tillegg trenger vi storskala satsning på å bygge ut solparker. Solenergi går til spille, hvis vi ikke bruker den. Det er synd når strømprisene er så høye, og energibehovet vokser. Vi har mange, og store, takflater i Norge. Dette er kraft som i dag går til spille. 

Bionova kan bli ekstremt viktig for norsk bioøkonomi. Bionova kan, og bør, få mange viktige roller i grønn omstilling. Bionova bør få et mandat til å "gjennom en helhetlig og sektorovergripende strategi for nasjonale bioressurser koordinere, videreutvikle og styrke norsk bioøkonomi for å levere på nasjonale klimamål, en bærekraftig bruk av naturressurser og behovet for fremtidsrettet verdiskaping." 

4 hovedmål for Bionova bør være:

1. øke omstillings- og innovasjonstakten i norske bio-næringer, på land og til havs,
2. bidra til å senke norske klimagassutslipp
3. stimulere til økt karbonlagring og bruk av karbonnegative løsninger, og
4. ivareta naturessurser.

Dette siste punktet er viktig for også å ivareta behovet for biodiversitet, restaureringsbehov og sikre at ressursbruk er bærekraftig.

I tillegg må det bevilges nok midler til å: 

• Øke samspillet mellom blå og grønn sektor
• Stimulere til bærekraftig bruk av biomasse i et politisk forankret verdihierarki
• Legge til rette for bedre utnyttelse av biproduktstrømmer fra jordbruk, skogbruk, havbruk og fiskeri
• Satse på storstilt skalering av lavtrofiske løsninger
• Stimulere til bruk av lystgass-reduserende tiltak i landbruket
• Legge til rette for innfasing av nye bærekraftige fôrråvarer i havbruk og landbruk
• Utforme en politisk virkemiddelpakke for bruk av biokarbon i prosessindustrien
• Utvikle insentiver og pilotprosjekter for oppsamling og prosessering av slam, og tilrettelegge for kommersiell produksjon av produkter gjennom utnyttelse av oppdrettsslam
• Styrke Norges posisjon innen bioteknologi, biokjemi og bioprospektering for å realisere ny miljøteknologi
• Utforme tiltakspakke for å legge til rette for økt urbant landbruk

Med enn forutsetning om at Bionova-bevilgningene til landbrukets klimaplan kommer på plass, så bør det minst bevilges 200 millioner til Bionova, i tillegg til at det jobbes med utformingen og rammene til Bionova. 

Vi ettersender gjerne faglige notater for disse, og andre relevante, temaer for komiteen. Lykke til med det viktige arbeidet. 

I Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover. Dette er en viktig avklaring, og svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge.  Med fullmaktene som er foreslått kan Forskningsrådet fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for forskningsmiljøene, blant annet betyr det at Forskningsrådet kan lyse ut FRIPRO første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024.  

I statsbudsjettet foreslår regjeringen også at rammen for Retur-EU settes til 500 millioner kroner. Dette innebærer at ordningen i all hovedsak kan videreføres på samme måte som i dag. Dette er svært positivt, da Retur-EU muliggjør forskningsinstituttenes deltakelse og de nødvendige forutsetninger for å lykkes i Horisont Europa.   

I regjeringens forslag til statsbudsjett ble Forskningsrådets virksomhetsbudsjett kuttet med til sammen 63 millioner kroner. I tillegg har Forskningsrådet fått tydelige signaler om ytterligere kutt i 2024. Dette innebærer en svært krevende situasjon og forsering av Forskningsrådets planlagte endringer om å jobbe annerledes, med økt risiko for våre leveranser. Vi står overfor en situasjon med styrt nedbemanning. 

Svekket energisatsing  

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått et kutt på 131 millioner kroner til forskning og teknologiutvikling på ny klimavennlig teknologi. Dette vil svekke Forskningsrådets energisatsing, som ivaretar forskning og innovasjon på de fleste av områdene som er prioritert i regjeringens "Grønt industriløft". Det vil også føre til redusert aktivitet på viktige områder som havvind, hydrogen, batterier, solenergi, vannkraft, energieffektivisering, integrerte og effektive energisystemer og petroleumsforsking som kan føre til lavere klimagassutslipp i petroleumssektoren, samt energimarkeder og regulering. Dette skjer på et tidspunkt der behovet for å akselerere utviklingen for å nå klimamålene, øke forsyningssikkerheten og omstille norsk næringsliv i det grønne skiftet burde innebære en vekst. Derfor foreslo Forskningsrådet for 2023 en vekst på 80 millioner til "Grønt skifte - verdiskaping norske fortrinn". 

Naturressurskommunene er en paraplyorganisasjon som organiserer 223 kommuner med verdifulle naturressurser. Organisasjonens formål er å sikre de berørte kommuner lokal med-bestemmelse over naturressursene og at en andel av verdiskapningen blir i behold i kommunen.

I Naturressurskommunene er det samlet alle kommuneorganisasjoner – seks i alt – som har det til felles at medlemskommunene har avstått verdifulle naturressurser til storsamfunnet: Vannkraft, vindkraft, mineraler, store områder til ilandføringsanlegg og til nasjonalparker mv. I alt 223 kommuner av våre 356 kommuner er medlemmer. - Det er vertskommunenes organisasjon.

Det er to fellestrekk ved de deltakende kommuner: For det første å hegne om det lokale selvstyre i alt som har med rådigheten over egne arealer, og for det andre å sikre egne innbyggere en rettferdig andel av egne naturverdier som storsamfunnet nyter godt av, enten det er til store energianlegg i form av vannkraft eller vindkraft – både havvind og vindkraft på land, store industrianlegg eller mineralutvinning. Kort sagt: grunnfjellet i det grønne skiftet.

Naturressurskommunene ser slik på de enkelte energiområdene:

1. En mer robust energiforsyning og styrket forsyningssikkerhet

Naturressurskommunene er enige i at vår energiforsyning er blitt for sårbar for så vidt gjelder sikkerhet for at vi til enhver tid har tilstrekkelig fornybar energi (uavhengig av den geo- og sikkerhetspolitiske situasjonen). Det er klare tegn på at våre tørrårsmagasiner – som var motivet bak å samle flerårig tilsig – mer har gått over til å være et viktig element i kraftselskapenes forretningsdrift fremfor et bidrag i forsyningssikkerheten. Vi kan ikke fremover lene oss på at import av uregulerbar kraft gir oss den nødvendige forsyningssikkerhet i tørre perioder, og Naturressurskommunene støtter ideen om en strengere regulering av de store magasinene.

2. Nett i tide – NOU 2022:6

Naturressurskommunene har dessverre en rekke eksempler på at mangel på tilstrekkelig nettilgang allerede har torpedert spennende industrisatsinger. Naturressurskommunene støtter utvalgets forslag til effektiviseringstiltak, men stiller likevel spørsmål om det er nok. Vi vil slutte oss til tidligere olje- og energiminister Eivind Reiten, som har gitt uttrykk for at samfunnsøkonomenes krav til lønnsomhet ved de enkelte ledninger har forsinket ledningsbyggingen i Norge. Det kan ikke være slik at Statnett først kan sette i gang planlegging – og som tar ti år og mer til ferdig nett – når det kan dokumenteres en etterspørsel. Naturressurskommunene tror dette er hovedårsaken til den ubalansen vi er kommet imellom faktisk nettilgang og etterspørselen. Og ikke minst mellom de ulike prisområdene.

3. Vindkraft på land – nytt konsesjons- og skatteregime

LNVK- vindkraftkommuneorganisasjonen er medlem av Naturressurskommunene. Vi er tilfredse med at regjeringen foreslår følgende:

• En økning av produksjonsavgiften til 2 øre/KWh
• Innføring av en naturressursskatt på 1,3 øreKWh.
• Innføring av grunnrenteskatt

Naturressurskommunene ber om følgende justeringer:

• Produksjonsavgiften bør verdisikres på lik linje med konsesjonsavgiften på vannkraftsektoren
• Naturressursskatten bør i sin helhet tilfalle vertskommunen, det er ikke tilsvarende som for vannkraftsektoren, hvor et regulert vassdrag kan gå gjennom en stor region
• Grunnrenteskatten bør inneholde et fast element til vertskommunen, for eksempel 10 prosent, det vil likestille vindkraftkommuner med vannkraftkommunenes rett til konsesjonskraft

 4. Havvind – ilandføring til Norge

Naturressurskommunene er sterke tilhengere av igangsetting av havvind så raskt som mulig. Regjeringens ønske om tilstrekkelig og rimelig kraft til videre industriutvikling i Norge må blant annet føre til:

• Bygging av fundamenter, vindturbiner mv. må i størst mulig grad skje i Norge
• Havvindkraft må føres til land i Norge og bidra til å dekke vårt behov for forsyningssikkerhet samtidig som det gir grunnlag for videre utvikling av vårt næringsliv

 5. Vannkraftregimet – investeringsinsentiver må være i behold

Den store uroen som kraftskattepakken har skapt, reiser spørsmål om den rette balansen er funnet mellom statens behov for skattlegging av bransjen, og vårt felles behov for fortsatte insentiver til videre vannkraftutbygging. Kommuner som eiere av kraftforetak har legitime krav på fortsatt lønnsomhet for sine investeringer, og kommuner som skal avstå mer av sine naturverdier til mer vannkraft, har det samme.

Naturressurskommunene ber om at de foreslåtte høyprisbidragene både for kraftprodusentene og for vertskommunene begrenses i varighet til den ekstreme situasjon vi er i nå. En usikkerhet om varigheten av slike strakstiltak, uten forutgående varsel og konsekvensutredninger, er uheldig, og kan ikke aksepteres som en ordning av noen varighet.

6. Miljøforbedringer av regulerte vassdrag

Naturressurskommunene finner det positivt at regjeringen i Hurdalsplattformen har slått fast at kommuner som avstår sine naturressurser til storsamfunnet skal «få mer igjen» av den verdiskapingen som finne sted.

Det er også positivt at konsesjonsmyndigheten i statsbudsjettet for 2023 uttaler at arbeidet med vilkårsrevisjonsjoner skal prioriteres for å oppfylle miljømålene innen de frister som følger av de godkjente forvaltningsplanene etter vannforskriften. Naturressurskommunene vil likevel understreke at saksbehandlingstiden i disse sakene er for lang. NVE åpnet opp for vilkårsrevisjoner i tre nye saker i 2022, og leverte innstilling til departementet i tre saker. Det er fremmet krav om åpning av revisjonssak i ytterligere 24 saker, som foreløpig ikke er behandlet av NVE. Det er også en rekke konsesjoner som er modne for vilkårsrevisjon, hvor det ennå ikke er fremmet krav om åpning. NVE må derfor sikres tilstrekkelig ressurser til å behandle disse sakene fortløpende, slik at saksbehandlingen ikke stopper opp. Ambisjonene i revisjonssakene må også styrkes i samsvar med uttalelsene i Hurdalsplattformen hvor det uttrykkelig heter at regjeringen vil: «Styrke hensynet til natur og miljø i vassdragsrevisjonene, blant annet gjennom krav til minstevannføring og sørge for at restaurering av natur og artsmangfold langs vassdrag sikres.»

Innspill til statsbudsjetthøring i Stortingets Energi- og miljøkomite fra Forum for utvikling og miljø

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. I vårt innspill vil vi fokusere på kapittel 1400 Klima- og miljødepartementet, 1410 kunnskap om natur og miljø, 1420 Miljødirektoratet, 1428 Enova SF og Regjeringens klimastatus og -plan.

Kapittel 1400 Klima- og miljødepartementet

Verden står overfor store oppgaver for å møte både klima-, natur- og forurensningskrisa. Det er viktig at sivilsamfunnsorganisasjoners bidrag til dette arbeidet anerkjennes og at støtten til organisasjonene reflekterer deres betydning. Derfor er det skuffende at verken støtten til frivillige organisasjoner og stiftelser (post 70) eller støtten til nasjonale og internasjonale miljøtiltak (post 76), inkludert reisestøtte for å følge internasjonale forhandlinger økes eller prisjusteres.

ForUM ber derfor om at komiteen:

• Styrker post 70 i kap. 1400 for å reflektere prisveksten
• Styrker post 76 i kap. 1400 for å reflektere prisveksten

Kapittel 1410 Kunnskap om klima og miljø

ForUM er bekymret for at forslaget til statsbudsjett for 2023 ikke tar innover seg behovet for mer kunnskap og styrket innsats for å stanse naturkrisa.

Forhandlingene om en ny naturavtale forventes å komme i mål i desember, men verken Norge eller verden har nådd forpliktelsene fra den forrige. Rapporten Naturens tilstand 2020 fra ForUM, sammen med Sabima, WWF Norge og Naturvernfornbundet, viste blant annet at det er stort behov for mer kunnskap og kartlegging av naturen, sterkere satsning på vern og restaurering av ødelagt og skadet natur og mer kunnskapsbasert arealforvaltning som hensyntar naturen.

Det er derfor svært urovekkende at det foreslås et kutt på 20 millioner i midlene til naturkartlegging i kapittel 1410 post 21 Miljødata når det er et tydelig behov for styrking.

Vi ser med bekymring på at flere poster legges ned, og midlene overføres til sekkeposter. Når post 22 i kapittel 1410 foreslås lagt ned og overført til post 21, samtidig som denne kuttes svekker dette arbeidet med kartlegging av natur samtidig som det burde blitt styrket. 

ForUM ber derfor om at komiteen:

• Styrker post 21 Miljødata i Kap. 1410 med 135 millioner
• Gjeninnfører post 22 i Kap. 1410

Kapittel 1420 Miljødirektoratet

Vi er videre bekymret for at en rekke poster knyttet til vern samlet under en mer generell post 32 Statlege tileigningar, vern av naturområde fordi en slik sammenslåing øker risikoen for at representativiteten ved vern svekkes, og at områder med lavere kostnader blir prioritert.

Arealforvaltning er en sentral driver av naturkrisa og det er derfor et sterkt behov for å styrke kapasiteten på naturmangfold i kommuneplanleggingen og økt satsning på truet natur. Det er positivt at tilskuddsordningen for kommuner knyttet til naturhensyn i kommuneplanlegging under post 60 i kap. 1420 opprettholdes og styrkes, men 3 millioner er for lite.

I et omstillings- og 2050-perspektiv er det svært beklagelig at Klimasats-ordningen under post 61 i kap. 1420 ikke videreføres. Erfaringene med Klimasats har vært gode og den har ført til bedre integrering av klima i kommunenes arbeid, inkludert klima- og naturvennlig arealplanlegging og bidratt til mange innovative prosjekter som andre kommuner og regjeringen har kunnet lære av.

Post 82 for truet natur og naturtyper i kap. 1420 er også foreslått lagt ned og overført til den mer generelle post 80 Tilskot til tiltak for å ta vare på natur, noe som gir mindre tydelig prioritering i tråd med internasjonale forpliktelser.

ForUM ber derfor om at komiteen:

• Gjeninnfører postene 33, 34, 35, 36 og 38 i kapittel 1420, og styrker dem sammen med post 32 til nivå med saldert budsjett for 2022
• Styrker post 60 i Kap. 1420 med 23 millioner til ivaretakelse av natur i kommuneplanlegging

• Gjeninnfører tilskuddet til klimatiltak (Klimasats) under post 61 og at posten økes til 200 millioner kroner

• Gjeninnfører og styrker post 82 Kap 1420 med 40 millioner til tiltak for truet natur og naturtyper   

Kapittel 1428 Enova SF

Både IEA og IPCC understreker at omfattende energieffektivisering er nødvendig for å begrense behovet for mer energi og dermed unngå kontroversielle, kostbare og natur- og klimaødeleggende energiformer og prosjekter. ForUM er positive til at det settes av mer midler gjennom Husbanken til energieffektivisering, men at det ikke er tilstrekkelig. Det må tilrettelegges bedre for tiltak i vanlige husholdninger, ikke bare gjennom en utvidelse av Enova sitt mandat, men og gjennom et styrket budsjett.

Enova bør bruke de 400 mill. kronene som husholdningene betaler inn gjennom påslaget i nettariffen, til å støtte energieffektiviseringstiltak i husholdningene. I tillegg ber vi om at Enova tilføres ytterligere 600 mill. kroner i 2023 til å støtte energieffektiviseringstiltak i husholdningene, slik at det totalt stilles 1000 mill. kroner til rådighet for dette.

ForUM ber derfor om at komiteen:

• Øker post 50 i kap. 1428 Klima- og energifondet, for energieffektivisering i husholdningene, til 600 millioner kroner

Særskilt vedlegg: Regjeringens klimastatus- og plan

ForUM ønsker regjeringens klimastatus og -plan velkommen. Klimabudsjettet er et viktig styringsverktøy mot målet om å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. Det er bra at klimabudsjettet gir større oversikt enn tidligere dokumenter, men bør også sette absolutte mål for hvor mye CO₂ som kan slippes ut fra sektorer som transport, landbruk og industri i 2023 og videre fremover. 

Dessverre så kan ikke ForUM se at budsjettet slik det er fremlagt i år har realistiske virkemidler for utslippskutt tilsvarende klimamålet på 55 prosent. Tvert imot så fremkommer det et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå regjeringens klimamål om 55 prosent reduksjon til 2030. Gapet er på nærmere 15 millioner tonn. Vedtatte og kommende virkemidler vil kun redusere utslippene med 4 av disse 15 millioner tonnene.

Vi er positive til at Norges avtale om utslippskutt med EU oppskaleres til 50 prosent, til tross for at EU selv ser ut til å lande på 40 prosent. Det er positivt at enkeltland som Norge kan ta på seg høyere ambisjoner enn det som gjelder for helhetlig for EU. Norge med vårt historiske utslipp og vår økonomi, må omstille oss raskere og bidra i høyere grad til internasjonal omstilling enn det land med svakere økonomi og historiske utslippskutt.

Regjeringens klimastatus og plan viser at Norge ikke kommer til å holde seg innenfor utslippsbudsjettet som avtalen med EU gir oss for 2023. I statsbudsjettet beregnes utslippene til å bli minst 200.000 tonn høyere enn rammen på 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Vi håper derfor på at klimabudsjettet for 2024 vil gi et mindre gap mellom ambisjoner, tiltak og mål enn det klimabudsjettet for 2023 gjør.

Vår oppfatning er at klimabudsjettet bør medberegne både våre importerte og eksporterte utslipp. Det gir ikke et riktig bilde av Norges bidrag til klimagassutslippene når vår eksport av olje og gass ikke kommer frem i klimabudsjettet. Elektrifisering av sokkelen, er å regne som minimalistiske bidrag sett i forhold til petroleumseksporten.  

ForUM ber derfor om at komiteen:

• I merknad ber om at klimabudsjettet viser summen av klimagassutslipp fra vår eksporterte olje og gass, ikke bare av produksjonen, slik at den reelle effekten av Norges oljepolitikk dokumenteres.
• I merknad ber om at klimabudsjettet regner på indirekte utslipp av vårt forbruk av importerte varer.
• I merknad ber om at virkemiddelbruken snarest, og senest innen 2025, samsvare med målet om 55 prosent kutt i klimagassutslippene.
• I merknad ber om at utslipp fra ødelagt natur som myr, jord og annen karbonlagrende natur kommer inn i regnskapet

Vennlig hilsen

Kathrine Sund-Henriksen

Daglig leder Forum for utvikling og miljø

Vi trenger et statsbudsjett for mer natur 

Regjeringen har lovet i sin regjeringsplattform at natur og klima skal være rammen rundt all politikk. Dette er ikke reflektert godt nok i forslaget til statsbudsjettet, og vi foreslår følgende endringer med utgangspunkt i det framlagte forslaget:  

Innspill til Klima- og miljødepartementets budsjett Prop 1 S (2022- 2023) 

Endringer i utgifter:

• Kap. 1400 post 21 Drift  8 mill.kr
• Kap. 1410 post 21 Frivillige klima- og miljøorg. samt klima- og miljøstiftelser 5 mill.kr
• Kap. 1410 post 21Miljødata  66 mill.kr
• Kap. 1411 post 21 Artsdatabanken 10 mill.kr
• Kap. 1410 post 23 Mareano  10 mill.kr
• Kap. 1420 post 21 Spesielle driftsutgifter (generell vassforvaltning) 30 mill.kr
• Kap. 1420 post 31 Tiltak i verneområde og restaurering 50 mill.kr
• Kap. 1420 post 32 Statlege tileiningar, vern av naturområde (skogvern) 350 mill.kr
• Kap. 1420 post 60 Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging 3 mill.kr
• Kap. 1420 post 61 Tilskot til klimatiltak (Klimasats) 100 mill.kr
• Kap. 1420 post 61 Tilskot til klimatiltak (Natursats) 60 mill.kr
• Kap. 1420 post 77 Diverse organisasjoner og stiftelser med mer 3 mill.kr
• Kap. 1420 post 37 Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag -5 mill.kr
• Kap. 1420 post 80 Tilskot til tiltak for å ta vare på natur  89 mill.kr

Sum endringer i utgifter: 779 mill.kr

Reversere kutt og øke skogvernet: Sabima er svært negative til det foreslåtte kuttet i skogvern. Halvparten av de trua artene i Norge lever i skog, og det er i all hovedsak på grunn av skogbruk. Med bevilgningstempoet før det foreslåtte kuttet ville det ta 35 år å nå målet om 10 prosent skogvern. Med regjeringens kutt, vil det ta 73 år. Det er ikke akseptabelt, især fordi vi risikerer at verdifull skog går tapt. NIBIO har beregnet at all skog som ikke er vernet eller avsatt som nøkkelbiotoper vil være flatehogd i løpet av 50 år. Den lettest tilgjengelige og rike gammelskogen i lavlandet, der vernebehovet er størst, vil forsvinne først. Det er urimelig å be skogeiere vente lenger med å utbetale kompensasjon for vern, noe også Skogeierforbundet og Norskog påpeker. 

 Kunnskap og beskyttelse av trua arter og naturtyper: For at Artsdatabanken skal klare å gjennomføre oppgavene de er pålagt av Stortinget, med rødlister, fremmedartslister, økologisk grunnkart, økologisk tilstand mv., samt sørge for økt kvalitetssikring av data, foreslår vi å øke “spesielle driftsutgifter” med 10 millioner. Vi foreslår også å øke midler til forskning i havet (MAREANO) grunnet et sterkt press på havområder, og reversere kutt og øke midler til Miljødata. 

Vannforvaltning: Sabima er negativ til at postene til vannforvaltning er redusert med om lag 26 millioner. Oppdaterte vannforvaltningsplaner for årene 2022-2027 forventes godkjent av regjeringen nå i oktober. Ambisjonsnivået er høyt: over 12.400 miljøtiltak er foreslått. Oslofjordplanen er vedtatt, med 63 foreslåtte tiltak for bedre miljø og friluftsliv. Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag er vedtatt, og ca. 1.600 fysiske restaureringstiltak er foreslått i de regionale vannforvaltningsplanene. 

For å gjennomføre planene i kommunene vil vannområde-koordinatorene være en viktigere ressurs enn noensinne. Kutt i midler til dette (kap 1420 post 21) er helt feil signal, nå som alle disse ambisiøse planene skal settes i verk.  

For restaureringstiltak (kap. 1420 post 80) foreslår Sabima en kraftig økning. I 2022 mottok Miljødirektoratet 207 søknader på til sammen 128 mill. på denne ordningen. De tilgjengelige 24,5 mill. ble fordelt på 77 søknader, mens 72 søknader på til sammen 52 mill. ble avvist grunnet manglende midler. Miljødirektoratet kunne delt ut 76,5 mill. til søknader som oppfylte kriteriene. 

Restaurering: Sabima er bekymret for at arbeidet med restaurering går altfor sakte og ikke vil innfri Stortingets mål om å restaurere 15 prosent av forringet natur innen 2025. Vi etterspør en offisiell definisjon av ‘forringet natur’, oversikt over plan for restaurering fordelt på naturtyper, revidering av lovverket som gjør det mulig å restaurere natur på privat grunn, økt forskning på restaureringsmetodikk og en finansieringsplan. Her foreslår vi en betydelig økning av direkte midler til restaurering. 

Styrke kommunen: Sabima hadde forventet at “Natursats” skulle innføres i årets budsjettforslag fra regjeringen. Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan gjennomføre tiltak for natur som restaurering, gjenåpne lukkede bekker, fjerne fremmede arter, styrke planarbeidet og kartlegge natur. I 2020 ble ordningen Natursats foreslått av Ap, Sp, SV og MDG i deres merknader til statsbudsjettet. Da var disse partiene i mindretall, men i dag utgjør de flertallet på Stortinget.  

Redde myra: Myr og våtmark demper flom, lagrer karbon, og har et rikt naturmangfold. Men minst en tredjedel av all myr under skoggrensa i Norge er ødelagt. Sabima etterspør hvordan regjeringen skal følge opp arbeid med «strategi for å hindre nedbygging av myr», der Miljødirektoratet nylig uttaler at et forbud mot nedbygging av myr vil være mest effektivt (se også omtale av klimaplan under). Miljødirektoratet har også anbefalt å forby torvuttak. Det haster å innføre forbud mot å ødelegge myr! 

Støtte til miljøorganisasjoner: Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser (kap. 1400 post 70). Det samme gjelder de naturfaglige organisasjonene (kap. 1420, post 77). Riktignok fikk de en ørliten prisjustering i år, men bevilgningen har stått stille svært lenge. Dette står i stor kontrast til det voksende engasjementet for klima, natur og miljø i befolkningen. 

Forslag til merknader: 

• Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med at staten betaler seg selv gjennom erstatningsutbetalinger for skogvern på statlig eid grunn i løpet av budsjettåret 2023. 
• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan natur kan restaureres på privat grunn, og hvordan restaurert natur kan sikres mot ny ødeleggelse, innen statsbudsjettet for 2024 vedtas. 
• Stortinget ber regjeringen utarbeide et naturregnskap som er forvaltningsrelevant på kommunenivå senest innen 2026. 
• Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot nedbygging av myr innen utgangen av 2023. 
• Stortinget ber regjeringen fastholde 31.12.2025 som sluttdato for bruk av torv i hagejord, og snarest mulig forby åpning av nye torvuttak.  
• Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot alt torvuttak fra myr innen utgangen av 2023. 
• Stortinget ber regjeringen stille krav til kommunene om å rapportere planlagt nedbygging av myr, nedbygd myr og restaurert myr gjennom KOSTRA innen utgangen av 2023. 

 Innspill til omtalen av skog- og arealbrukssektoren i regjeringens Klimaplan 

Tiltakene som foreslås i Klimaplanen på natur/arealer svake, tatt i betraktning av framskrivingene som indikerer at Norge ligger an til å få et samlet årlig netto-utslipp i skog- og arealbrukssektoren på om lag 6,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2025.  

Sabima etterspør konkrete tiltak i Klimaplanen for å sikre en robust natur som del av løsningen på klimakrisen. Vi foreslår å inkludere arbeid med arealnøytralitet og stille strengere krav i arealplanlegging. Sabima etterspør regjeringens arbeid med strategi for å hindre nedbygging av myr, som miljødirektoratet nylig leverte sin faglige anbefaling til departementet. 

Forslag til merknad:

• Stortinget ber regjeringen snarlig legge fram en plan for hvordan vi skal oppfylle målet om netto null utslipp årlig mot 2025 og negative utslipp senest fra 2026 i skog- og arealbrukssektoren og hvordan disse tiltakene skal implementeres på ulike beslutningsnivåer. 

Innledning
Osloregionen interkommunalt politisk råd (IPR) takker for muligheten til å gi høringsinnspill til statsbudsjett for 2023 fra Klima- og miljødepartementet. Osloregionen IPR er et strategisk samarbeid som består av 64 kommuner inkludert Oslo kommune. Osloregionen jobber for at regionen skal være bærekraftig og internasjonalt konkurransedyktig og med en ambisjon om å være Europas ledende hovedstadsregion innenfor klima og miljø. Regionen har til sammen ca. 2,2 millioner innbyggere, har over 40 % av Norges befolkning og består av integrerte bolig- og arbeidsområder med 44 % av arbeidsplassene (NIBR-rapport 2021-17).  

Regionen står for ca 22 % av de totale utslippene i Norge og 50 % av de nasjonale klimautslippene innen veitrafikk (Miljødirektoratet, kommunefordelte utslippstall for 2020). Osloregionen kan i kraft av sin størrelse bidra betydelig til å nå nasjonale klimamål. 

En grunnide i Osloregionen IPR er en flerkjernet utvikling, med vekt på utvikling av byer og tettsteder på Østlandet, basert på deres fortrinn. Dette innebærer å bygge opp under sterke næringsklynger og utvikle attraktive steder, samt vern av dyrket mark og grønne områder. Det er avgjørende med et transportsystem som binder regionen sammen og legger til rette for effektiv og miljøvennlig transport av personer og varer, både innen regionen, til resten av Norge, og til utlandet.  

I høringsinnspill til Klima- og miljødepartementets del av statsbudsjettet for 2023 vil Osloregionen IPR fokusere på følgende hovedpunkter:
•    Innledende kommentarer til «Grønn bok», Regjeringens klimastatus og -plan
•    Virkemidler for reduksjon i klimagassutslipp innen veitransporten, spesielt for tyngre kjøretøy og anleggsmaskiner 
•    Klimasatsordningen
•    Oppfølging av tiltaksplan for Oslofjorden

Innledende kommentarer om Regjeringens klimastatus og –plan
Osloregionen IPR vil gi ros til Regjeringen for fremleggelsen av klimastatus og –plan og klimabudsjett som et nytt styringssystem i klimaarbeidet. Mange av Osloregionens medlemmer har innført klimabudsjett som styringssystem som sikrer at klima får en sentral plass i styringen av kommunen i budsjettprosess, rapportering og etatsstyring. Osloregionen IPR har tidligere gitt innspill til Nasjonal Transportplan 2022-2033 om at å bidra til at klimamålene nås må være ikke bare et mål, men et premiss for innretningen og prioriteringer i NTP. Osloregionen IPR vil anbefale at det nye styringssystemet blir førende for arbeidet med NTP 2025-2036, i ulike sektorer og fremtidige budsjettprosesser. Det er avgjørende at alle statsråder med sine sektorer har et eierskap til Regjeringens klimabudsjett.

Ladestrategi og infrastruktur for nullutslipp og biogass tyngre kjøretøy og anleggsmaskiner
Osloregionen IPR ga i april innspill til regjeringens ladestrategi. I vårt innspill ble det understreket at strategien bør omfatte mer enn batterielektriske løsninger. Strategien må svare på behovet for et nasjonalt løft for infrastruktur for hurtiglading, men også løsninger for andre utslippsfrie energibærere som biogass og hydrogen. Regjeringens ladestrategi står omtalt i Samferdselsdepartementets budsjettdokument. Osloregionen IPR vil også ta dette opp  overfor energi- og miljøkomiteen og påpeke behovet for at det settes av midler til oppfølging av strategien og andre virkemidler. For å nå utslippsmål for tungtransporten er det avgjørende at det settes av midler til infrastruktur til ladestasjoner og fyllestasjoner for biogass og støtteordning for kjøp av kjøretøy. Samtidig må det fremdeles investeres i tiltak som øker godsoverføring på bane, som terminalutvikling, godstilsvinger og elektrifisering.

I kunnskapsgrunnlag til ladestrategien ble det påpekt at tilgang til arealer for infrastruktur er en barriere for omstilling for tungtransporten, der kommuner som arealmyndighet har en viktig rolle. Osloregionen IPR og Østlandssamarbeidet har startet et felles prosjekt, med støtte fra Klimasatsordningen, med mål om å bidra til raskere etablering av energistasjoner. Kommuner og fylkeskommuner ønsker å gjøre sin del av jobben med grønn omstilling av næringstransporten

Osloregionen IPR ber Stortinget følge opp at det tilbys støtteordninger hos Enova for ladeinfrastruktur og fyllestasjoner og støtteordninger for anskaffelse av kjøretøy. 

Osloregionen ber også Stortinget følge opp at man også inkluderer utvikling av lade- og fylleinfrastruktur for anleggsmaskiner. Bygg- og anleggsindustrien har høye klimagassutslipp, men stadig flere offentlige og private utbyggere ønsker overgang til fossilfrie og utslippsfrie løsninger. 

Klimasatsordningen
Regjeringen har i sitt budsjettforslag ikke funnet rom for videreføring av Klimasatsordningen. Osloregionen IPR har tidligere i sine innspill til Klimakur 2030 og Klimaplan 2021-2030 fremhevet betydningen av Klimasats. For å lykkes med å nå nasjonale klimamål er det avgjørende at kommunene bidrar med sine virkemidler og sin rolle som lokal samfunnsutviklingsaktør. I dag er Klimasats en av få nasjonale virkemidler som positivt fremmer klimatiltak i kommunene og fylkeskommunene. Klimasats er en kostnadseffektiv ordning for å drive fram konkrete klimaprosjekter. I tillegg til at økonomisk drahjelp er viktig, sikrer Klimasats at det gjøres en årlig vurdering av nye klimatiltak, at tiltakene prioriteres og at samarbeid om prosjekter og i nettverk på tvers av kommuner og regioner fremmes. Osloregionen IPR mener klimasatsordningen er en støtteordning som har stor effekt for den enkelte prosjekteier, men som også gir store ringvirkninger med klimakutt gjennom erfaringsdeling mellom kommuner og fylkeskommuner. Dersom ordningen blir avviklet vil det ventelig true prioriteringen av klimaarbeidet i kommunene, særlig i mindre kommuner med begrensede ressurser til slikt arbeid.

Stortinget bør fastslå at Klimasats skal videreføres til 2030, med flere utlysninger i året og med en vesentlig høyere økonomisk ramme.

Miljøtilstanden i Oslofjorden, vann og vassdrag
Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv ble lagt fram av regjeringen Solberg den 30. mars 2021, der det slås fast at tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Tiltaksplanen følges opp av Støre-regjeringen, der statsministeren og klima- og miljøministeren har vist stort engasjement i saken. Vi viser også til ordføreroppropet «Ordførere for Oslofjorden» som styret i Osloregionen IPR støtter. Osloregionen IPR har overfor Klima- og miljødepartementet foreslått ordførere som nå er medlemmer av Oslofjordrådet. 

En av hovedårsakene til miljøtilstanden i fjorden er utslipp fra kommunalt avløp. Her er utfordringen utslipp fra avløpsanlegg fra hele nedbørsfeltet til Oslofjorden. Investeringer i avløpsanlegg er svært krevende for kommunene. Stortinget bør be regjeringen utrede mulige finansieringsmodeller for opprustning og nitrogenrensing i avløpssektoren. Dette var også en del av ordføreroppropet nevnt over.

De politiske samarbeidsorganisasjonene Osloregionen, med kommuner som medlemmer og Østlandssamarbeidet, med fylkeskommuner som medlemmer, har begge fattet vedtak om å følge opp tiltaksplanen og innsatsen for bedring av miljøtilstanden i Oslofjorden. Fylkeskommunene og kommunene har viktige oppgaver i vannforvaltningen. Det er utarbeidet ambisiøse, oppdaterte vannforvaltningsplaner for alle landets vannregioner. Oppfølging av vannforvaltningsplanene for Østlandet vil bidra til tiltak for en bedre Oslofjord. Her må det gjennomføres tiltak i hele Oslofjordens nedbørfelt for å nå målene for fjorden. Det lokale forvaltningsnivået og dedikerte vannområdeledere er viktig for å lykkes. Vi mener det et svært uheldig at bevilgningen til generell vannforvaltning reduseres med over 20 millioner i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Vi ber Stortinget følge opp slik at bevilgning til vannforvaltning og tilskudd til lokale vannmiljøtiltak opprettholdes, eller aller helst økes.

Elektroforeningen (EFO) vil takke for muligheten til å gi våre innspill. EFO er en uavhengig bransjeforening for grossister, produsenter og importører i den elektrotekniske bransjen. Våre 168 medlemsbedrifter produserer og leverer alt fra lyspærer og stikkontakter til nordsjøkabler og avanserte styringssystemer. De omsetter for i overkant av 50 milliarder kroner årlig, og sysselsetter ca 13.000 personer.  Vårt mål er at Norge skal bli verdens første helelektriske samfunn.

Ifølge Statnett vil Sør-Norge trolig ha et kraftunderskudd allerede i 2025. Med få muligheter til å utvide produksjonen fra vind- og vannkraft på så kort sikt, må den kortsiktige løsningen være en kombinasjon av energieffektivisering og lokal egenproduksjon i bygg. Slike tiltak vil også virke direkte inn på statsbudsjettet, ved at utgiftene over strømstøtteordningene reduseres. EFO mener derfor at satsningen på energieffektivisering bør styrkes kraftig i budsjettet for 2023.

Vi ber Stortinget prioritere:

1. 1 milliard kroner til ENØK-tiltak i husholdninger.
2. Forbedrede støtteordninger til energieffektivisering i næringsbygg.
3. Mer treffsikre støtteordninger for lavinntektsfamilier
4. Nedtrappingsplan for å nå 10 TWh forbruksreduksjon i bygg i 2030

 1. 1 milliard til ENØK-tiltak i husholdninger

EFO er fornøyd med at Stortinget nå ber regjeringen vurdere innretningen på Enovas virkemidler slik at det kan gis støtte til energieffektiviseringstiltak gjennom modne teknologier, til trinnvis oppgradering av en bygning, og at husholdninger kan motta samtidig utbetaling av støtte i stedet for etterskuddsvis. Dette vil være tiltak som øker attraktiviteten for Enova sine støtteordninger. Gjennomførte tiltak vil redusere strømforbruket i Norge, spesielt på kalde vinterdager hvor effektforbruket er på sitt høyeste. Det vil også være et viktig bidrag til å holde aktiviteten oppe i en byggebransje som frykter dårlige økonomiske tider fremover. Økt attraktivitet vil nødvendigvis også føre til økte utbetalinger for Enova. Det er derfor avgjørende at det settes av mer midler allerede i budsjettet for 2023. Husholdningene betaler allerede inn 400 mill årlig til Enova gjennom et påslag på nettleien. Vi foreslår at det i tillegg settes av 600 mill over statsbudsjettet for å øke denne potten til totalt 1 mrd.

EFO foreslår derfor følgende vedtak:

• Støtten til Enova økes med 600 millioner kroner i 2023
• Stortinget ber Regjeringen i en tilleggsavtale spesifisere at Enova skal sette av totalt 1 mrd kroner til energieffektiviseringstiltak i husholdninger. Tiltakene skal også omfatte modne og velprøvde teknologier.

2. Forbedrede støtteordninger til energieffektivisering i næringsbygg.

Næringsbygg står for det største potensialet for energieffektivisering i bygg. EFO støtter forslaget til strømstøtteordning for virksomheter. Det er allikevel slik at denne ordningen kun treffer bedrifter med en strømintensitet på over 3%, og som samtidig har mulighet for å ikke gi ut utbytte det året støtten mottas. Derfor mener vi at det samtidig er behov for å styrke Enovas virkemidler for energieffektivisering i næringsbygg. Støtteordningene bør bli rettighetsbaserte, slik som for private husholdninger. Dette vil gi økt forutsigbarhet for bedrifter som velger å investere i ENØK-tiltak.

EFO foreslår derfor følgende vedtak:

• Stortinget ber regjeringen gjeninnføre støtteordningene for næringsbygg som ble avviklet etter at ny Enova-avtale ble inngått i desember 2020. Støtteordningene må omfatte kjente og velprøvde energitiltak, og være rettighetsbaserte.

3. Mer treffsikre støtteordninger for lavinntektsfamilier

EFO er positiv til forslaget om at Husbanken skal få ansvaret for støtteordninger for lavinntektsfamilier. Vi gjør samtidig oppmerksom på at ordningen slik den er foreslått fra regjeringen, er en støtte til kommuner som ønsker å gjøre energioppgraderinger i sin bygningsmasse, inkludert i kommunale boliger. Denne støtten vil ikke treffe lavinntektsfamilier som selv ønsker å gjøre oppgraderinger for å spare strømutgifter. EFO mener at Enova bør beholde ansvaret for støtte til energitiltak i kommunale bygg og studentboliger, og at denne støtten bør komme utenom milliarden som settes av til tiltak i husholdningene. I stedet bør Husbanken få ansvaret for en støtteordning som er rettet direkte mot lavinntektsfamilier, som er mer gunstig enn de ordinære støtteordningene hos Enova.

EFO foreslår derfor følgende vedtak:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova beholder ansvaret for støtteordninger til energieffektivisering i kommunale bygg og studentboliger.
• Stortinget ber regjeringen etablere en egen støtteordning for lavinntektsfamilier gjennom Husbanken. Ordningen skal ha en høyere støttesats enn dagens ordninger gjennom Enova, og det skal være mulighet for å fullfinansiere tiltaket gjennom en kombinasjon av tilskudd og lån. 200 millioner overføres fra Enova til Husbanken for dette formålet.

4. Tiltaksplan for å nå 10 TWh forbruksreduksjon i bygg i 2030

Stortinget har ved flere anledninger vedtatt at det skal legges frem en plan for å redusere energiforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. EFO mener at tiltakspakken som ble presentert i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet ikke er tilstrekkelig for å nå målet. Stortinget bør etterspørre en plan som viser hvordan målet skal nås, med konkrete årlige tiltak. Planen kan for eksempel presenteres i forbindelse med RNB23.

EFO foreslår derfor følgende vedtak:

• Stortinget anser ikke vedtak 35-5 fra 2021/22 om 10 TWh energisparing innen 2030 er utkvittert.
• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen plan for hvordan målet om 10 TWh energireduksjon i bygg skal nås. Planen må vise konkrete tiltak for minimum 1,5 TWh årlig reduksjon. Planen må gjelde både for eksisterende og nye bygg, og skal legges frem i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023.

For ytterligere kommentarer eller utdypninger, ta gjerne kontakt med vår næringspolitiske direktør, Marie Loe Halvorsen, på telefon 916 43 732 eller epost marie@efo.no, eller adm.dir Frank Jaegtnes, på tlf 920 45 716 eller epost frank@efo.no

I et statsbudsjett der det var varslet store kutt anerkjenner Den Norske Turistforeningen at regjeringen i stor grad har skjermet friluftslivsaktivitet for ytterligere kutt. DNT anser likevel posten som sterkt underfinansiert. Tross økt uteaktivitet i pandemien er friluftslivsfrivilligheten ikke tilbake på 2019-nivå. Vi ser også en lengre utvikling med nedgang i barns uteaktivitet, og at de økende forskjellene i barns uteaktivitet har akselerert gjennom pandemien. Det er bekymringsfullt. Skal vi opprettholde norske friluftslivstradisjoner krever det investeringer i allemannsretten, både gjennom fysisk tilrettelegging og kompetanse i befolkningen. Post 1420:78 trenger en langsiktig opptrappingsplan, og det er kritisk at den ikke utsettes for ytterligere kutt eller unntas prisvekstjustering i kommende år

DNT er også bekymret for utviklingen av naturbudsjettet under regjeringen. Budsjettforslaget erkjenner ikke at vi står i en naturkrise av tilsvarende alvorlighet som klimakrisen. Norge skal forhåpentligvis signere en ny naturavtale i desember 2022, statsbudsjettet for 2023 må ta innover seg dette. DNT vil spesielt påpeke betydningen av å reversere kuttene i vern under post 32 og 38, og en tydeligere satsing på kommunenes evne til å drive kunnskapsbasert forvaltning.  

DNT mener det trengs kraftigere langt kraftigere tiltak for å sikre naturen enn det budsjettet legger opp til.

Villrein

DNT er glad for at regjeringen varsler en Stortingsmelding om villrein. Helhetlige grep er avgjørende for at det i fremtiden skal være plass til både villrein og turfolk i fjellet. DNT skal gjøre vårt for å bidra til å bedre villreinens levekår, men det aller viktigste grepet for villreinen nå er å stoppe bit for bit-nedbyggingen. Kommunene kan ikke lenger gi utbyggingstillatelser uten å se hele bildet. Det er ikke rom for å ta flere biter av fellesskapets kake uten at det får alvorlige følger – enten for villreinen, eller for folks muligheter til å drive friluftsliv i de samme områdene.

DNT mener det er behov for tydeligere nasjonale føringer til kommunenes arealplanlegging, statlige planretningslinjer for fjellområdene og faste utbyggingsgrenser mot utmarka for å snu utviklingen.

Kapittel 1420, post 21, 32 og 38

Verneområdene innehar viktige verdier som må bevares og forvaltes i et langsiktig perspektiv. Det er bra at regjeringen bevilger økte midler til dette i budsjettet. Likevel vi vi fremheve at er det et stort etterslep på arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene, og at økningen ikke er nok til å ta igjen dette.

Det er flere bekymringsfulle kutt i miljødirektoratets budsjett som i sum gir en for dårlig satsing på natur i det fremlagte budsjettforslaget. Det foreslåtte kuttet i skogvern i den sammenslåtte post 32 må for eksempel reverseres.

Kapittel 1420, Post 60 Tilskot for å vareta naturmangfald i kommuneplanlegging

DNT mener det er svært viktig å gi kommunene mulighet til å skaffe seg god kunnskap om sine egne naturverdier, for bedre å kunne ta politiske valg som ivaretar naturhensyn på en god måte. Kommunene har gjennom arealplanlegging og dispensasjoner enorm betydning for forvaltningen av natur og miljø. Ansvar og myndighet må følges av større ressurser til å drive kunnskapsbasert forvaltning. Ordningen har vært populær, og vi mener det er behov for en dobling av posten til 6 millioner. I fjor fikk kun halvparten av søkerkommunene tilskudd.  Ordningen bør innrettes slik at hver kommune kan søke på en større sum enn det som har vært mulig hittil for å sikre god kvalitet og fullføring av planene

Kapittel 1420, Post 30  Statlege tileigningar, bevaring av viktige friluftslivsområde

Ordningen bidrar til kjøp og langvarige bruksavtaler av friluftslivsområder for allmenn bruk, og er viktig for å sikre tilgang til friluftsområder for befolkningen. Ordningen er spesielt viktig for nærfriluftslivet til folk langs kysten, der eiendommer som gir tilgang til strandsonen har et høyt prisnivå. Ordningen har lenge vært en viktig del av det offentliges investering i allemannsretten og bør som et minimum opprettholdes på 2022-nivå, 55 millioner kroner.

Kapittel 1420, Post 78 Friluftsformål

DNT mener at det trengs en ny handlingsplan for friluftsliv. Arbeidet mot en ny handlingsplan for friluftsliv bør startes, gjerne med søkelys på friluftslivsaktivitet gjennom hele livsløpet til befolkningen. DNT mener også det det trengs en langsiktig opptrappingsplan for friluftslivet.  

Post 1420.78 må skjermes fra ytterligere kutt. I vårt innspill til statsbudsjettet 2023 ba vi om at posten måtte styrkes relativt til 2022 nivå, og økes tilbake til 2017 nivå. I år er flere underposter slått sammen. Posten økes med ytterligere 9 millioner for å være tilbake til det nivået den var på i 2017. Sammenslåingen av flere poster under en, med behov for søknader for å få tilskudd som tidligere var øremerket, må ikke føre til en betydelig forsinkelse i tilsagn og utbetaling. Det må heller ikke føre til endringer i midlenes formål.

Klimasikring av stier

I innspillet vårt til statsbudsjett for 2023 ba vi regjeringen om en ny tilskuddspost for rask utbedring av plutselig oppstått værskade på turveier, stier, broer og lignende.  Et villere, våtere klima fører til behov for raske og i mange tilfeller kostbare utbedringer av infrastrukturen for friluftslivsaktivitet. DNT ber komiteen anmode regjeringen om å se på mulige løsninger for å dekke dette finansieringsbehovet i fremtidige år. Vår tydelige erfaring er at det er økte utfordringer med å sikre stier og natur ved populære turmål på grunn av et endret klima som gjør frilufts- og naturområdene våre mye mer utsatt for slitasje, erosjon og flom. Dette problemet er økende, og ingen av dagens ordninger er tilpasset denne nye realiteten.

Innspill til Stortingets energi- og miljøkomité                                          Oslo, 16. oktober 2022

 Vi takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets energi- og miljøkomité i forbindelse med regjeringens budsjettforslag for 2023.

 Hafslund Eco er Norges nest største kraftprodusent og er eid av Hafslund (eid av Oslo kommune) og Eidsiva Energi (eid av fylkeskommunen og 28 kommuner på Innlandet). Konsernet eier helt eller delvis 81 vannkraftverk i Innlandet, Viken og Vestland. Hafslund Ecos egen kraftproduksjon er på til sammen ca. 18 TWh. Hafslund Eco er derfor særlig berørt av regjeringens skatteforslag, herunder forslag om økt grunnrentesats og innføring av et høyprisbidrag.

I det følgende beskriver vi nærmere hvordan Hafslund Eco påvirkes av regjeringens budsjettforslag:

Økt grunnrenteskattesats svekker vår investeringsevne i ny fornybar energiproduksjon

Vannkraft har den høyeste beskatningen av alle former for fornybar energiproduksjon. Dagens skattesystem sikrer stat, kommuner og fylkeskommuner en vesentlig andel av gevinsten, samtidig som det fremmer investeringer i mer fornybar energi. Kraftprodusentenes jobb er å forvalte ressursene til det beste for eierne og samfunnet. Det aller meste av kraftprodusentenes verdiskapning blir ført tilbake til samfunnet gjennom skatter og avgifter – og gjennom eierskapet. I Norge er over 90 prosent av vannkraftproduksjonen offentlig eid. 

 I Hafslund Eco jobber vi kontinuerlig med fornyelse, oppgradering og utvidelse av kraftanlegg, tilsvarende 20-40 GWh i året. De siste fire årene har vi bygget seks nye kraftverk med en produksjon på til sammen 1000 GWh, tilsvarende årsforbruket til ca. 50 000 husstander. Økningen i grunnrenteskattesatsen medfører en svært stor verdioverføring fra eierne av vannkraft til staten. Det betyr at selskapenes investerings- og/eller utbytteevne reduseres dramatisk.  

 I Hafslund Eco har vi over ti planlagte vannkraftprosjekter, som nå må regnes om på nytt, og dermed står i fare for å ikke bli bygget. Den totale investeringsrammen er på 10 milliarder kroner. Det er kostbart å bygge ut mer fornybar energi, og med regjeringens skatteforslag får selskapet rett og slett mindre penger til å investere. Dette er problematisk fordi økt kraftproduksjon bidrar til lavere strømpriser og er nødvendig for å bygge nye, grønne industrier og elektrifisere fossilt forbruk.

 Med høyprisbidraget er grunnrenteskatten er ikke lenger nøytral fordi inntekter og kostnader ikke behandles symmetrisk. Inntekter over 70 øre/kWh beskattes med en høyere sats enn fradraget for kostnader. Lønnsomheten av investeringer påvirkes ved at forventet kraftpris generelt går ned og ved at verdien av å produsere i timer med svært høye priser går ned. Det gjør det et mindre lønnsomt å investere i ny kraft, og direkte ulønnsomt å investere i effekt- og pumpekraftverk, fordi vi er avhengig av noen svært få høypristimer for at prosjektene skal være lønnsomme. NVE har varslet om en strammere effektbalanse fremover, og påpeker at pumpekraft og effektutvidelser blir viktige.

Høyprisbidraget påvirker vår agering i markedet og fjerner insentiver til å spare på vannet til høypristimer

En marginalskatt på 90 prosent på kraftpriser over 70 øre vil gi vannkraftprodusentene lavere insentiv til å flytte produksjonen til perioder med større etterspørsel og høyere pris. Prissignalene fra kraftmarkedet (forventing om økende priser frem til vinteren) vannes ut når marginalskatten er så høy. Det vil også føre til mindre bruk av eksisterende pumpekraftverk. Marginen for break-even pris for å pumpe vann fra perioder med lav pris, slik at vi kan lagre vann og produsere kraft i perioder når kraftsystemet trenger det som mest, øker betydelig. Skatteforslaget stimulerer ikke kraftprodusentene til å styrke forsyningssikkerheten - snarere tvert imot.

Vi mister en viktig referansepris i markedet, som er avgjørende for å inngå kraftavtaler

Et velfungerende fremtidsmarked er transparent og likvid, med aktører som har tillit til prisdannelsen. Markedsplattformen Nasdaq bidrar til transparens i kraftmarkedet for både kraftprodusent, forbruker og investorer i ny fornybar kraftproduksjon. Fremtidsprisene på Nasdaq brukes som en referansepris innenfor flere områder, og har en viktig samfunnsøkonomisk funksjon.

Fordi regjeringens forslag innebærer at finansielle kontrakter ikke kan legges til grunn for skatteberegningen på grunnrente og høyprisbidraget, oppstår det en uhåndterlig skatterisiko (og skatte-asymmetri) på finansielle kontrakter. Finansielle kontrakter kan ikke lenger brukes i kraftprodusentenes sikringsstrategi, noe som vil ha en svært negativ konsekvens for omsetningen på Nasdaq. Kraftmarkedet risikerer derfor å miste sin referansepris, og det vil ha en rekke uheldige konsekvenser:

Vannverdi: En rekke vannkraftprodusenter bruker fremtidsprisene på Nasdaq i sine vannverdiberegninger. Et velfungerende fremtidsmarked er viktig for best mulig planlegging av ressursutnyttelsen framover i tid. Dette gjelder spesielt kraftverk med høy fleksibilitet og god lagringskapasitet. Fremtidsmarkedet (Nasdaq) gir signal og insentiv til å spare vann til høyprisperioder, og fylle magasin i lavprisperioder. Uten en referansepris er det krevende å ha riktig vannverdi, og disponeringen av en felles knapp ressurs blir sub-optimal. Dette vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad.

Referansepris for andre markeder, inkludert fastpris-avtaler: Nasdaq er en viktig referansepris for det bilaterale markedet mellom kraftprodusent og sluttbruker. Nasdaq er også en viktig referansepris for et fremtidig marked for fastprisavtaler, og bidrar til at aktører har tillit til at fastprisavtaler inngås til markedsmessige vilkår. Som produsent trenger man en prisreferanse for å kunne tilby bedriftskunder og privatmarkedet muligheten til å sikre seg mot høye kraftpriser. Og kundene trenger en troverdig prisreferanse for å kunne vurdere disse tilbudene. Referanseprisen skaper transparens og trygghet for begge parter om at avtalen er inngått på markedsmessige vilkår, og minimerer de samfunnsøkonomiske kostnadene

Budsjettering, rapportering og investeringer: Uten en transparent og troverdig referansepris vil det bli krevende å gjøre presis budsjettering og korrekt rapportering. Investeringer vil også påvirkes negativt gjennom at finansiering blir vanskeligere, og investeringsbeslutninger mer krevende å ta, uten en troverdig fremtidspris. De som skal investere i framtidig kraftproduksjon vil ha behov for et fungerende marked der de kan sikre deler av framtidig kontantstrøm. Man trenger også et transparent marked for å kjøre troverdige nåverdiberegninger.

 Behov for risikostyring og stabile utbytter: Kraftinntekter er sterkt eksponert mot prissvingninger. Muligheter for finansiell prissikring gir aktørene eierne lavere risiko for store inntektsbortfall i år med store kraftoverskudd og lave priser. Sikringsmuligheter i et fungerende framtidsmarked vil gi eierne et mer stabilt utbytte enn åpen eksponering mot et varierende spotmarked. Et stabilt utbytte er viktig for å kunne planlegge og opprettholde offentlige velferdstilbud.

 Et eksempel på bruk av referanseprisen er Regjeringens egen beregning av provenyet som følge av de foreslåtte skatteendringene. Uten en referansepris for norske prisområder vil det være krevende å si noe kvalifisert om kraftprisen frem i tid.

 Konklusjon

Hafslund Eco ber stortinget om å:

1. fjerne høyprisavgiften, og subsidiært at den utredes (både mht. konsekvenser og forbedringer) og sendes på høring. Det bør også utredes alternative løsninger som ikke påvirker investeringer og de operative beslutningene negativt ut fra et samfunnsperspektiv.
2. redusere grunnrenteskattesatsøkningen vesentlig og gjøre den tidsavgrenset ved dato, og
3. endre tidspunkt for ikrafttredelse slik at økt grunnrenteskattesats ikke får tilbakevirkende kraft, men gjelder fra 1. januar 2023.

Vennlig hilsen

Kristin Lian

Administrerende direktør

Eco Vannkraft

Budsjettet må forsterke klimapolitikken og sikre sterke insentiver til å investere i fornybar energi. 

Grønn bok. Det er positivt at regjeringen for første gang lagt fram en egen grønn bok som synliggjør utslippsbaner på tvers av sektorer og gapet mellom dagens politikk og regjeringens omstillingsmål. Grønn bok viser svært tydelig at dagens klimapolitikk ikke er tilstrekkelig for å innfri regjeringens klimamål. Klimastatus- og plan er foreløpig ikke et styringsverktøy som gir en forpliktende plan for hvordan klimamålene skal nås, og tallfester ikke nødvendige kutt i kvotepliktig sektor. 

CO2-avgiften. Det er bra at CO2-avgiften trappes opp på en forutsigbar måte. Proveny fra CO2-avgift bør i større grad kobles til støtte til klimatiltak. 

Kap 1428. Post 50. Enova

I budsjettforslaget er bevilgningen til Enova økt med 500 millioner. Det er positivt, men utilstrekkelig. Forslag:

• Styrke Enovas støtteordninger for solenergi, slik at de også gjelder næringsbygg og borettslag/sameier og inkludere støtte til batterier og solfangere.
• 1 milliard i friske midler til energieffektivisering, ikke bare en presisering av at pengene husholdningene allerede betaler inn skal tilbakeføres til denne gruppen.
• Tilleggsmandat som gjør at Enova kan støtte modne energitiltak trinnvis hos husholdningene, og ikke kreve at man gjør en full rehabilitering for å få støtte. 
• Øke støtteandel for elektriske varebiler, fra 30 prosent til 40 prosent av merkostnaden, i tråd med budsjettavtalen for RNB.
• Innføre nasjonal ordning for utbygging av hurtiglading og depotlading for tyngre kjøretøy. Bedre lade- og fylleinfrastruktur for tyngre kjøretøy er avgjørende for å nå målene i transportsektoren.
• Etablere en ny ordning med differansekontrakter for hydrogen til bruk i industri og maritim sektor. Investeringsstøtte reduserer ikke markedsrisiko knyttet til etterspørsel og priser. Differansekontrakter vil trolig være et egnet virkemiddel for å framskynde investeringer i produksjon og bruk av hydrogen. 
• Etablere en ny ordning med differansekontrakter differansekontrakter for karbon for å utløse klimaløsninger i kvotepliktig industri, og spesielt CCS og biokarbon. Differansekontrakter vil redusere risikoen mot en varierende kvotepris og utløse tiltak når kvoteprisen ikke er tilstrekkelig høy. Ved høye kvotepriser vil ordningen utløse svært begrenset eller ingen støtte. 
• Finansiere sirkulær industri og materialproduksjon. Sirkulære industriprosjekter uten innovasjonshøyde får i dag ikke støtte i Enova. ZERO foreslår at Enova får i oppdrag å realisere sirkulære industriprosjekter for gjenbruk av bl.a. tre- og plastavfall (ordning med ramme på 200 mill. kr). 
• Etablere ordning for utrulling av CCS på avfallsforbrenning. Avfallsforbrenning slipper ut 1 million tonn CO2 i Norge, og cirka like mye utslipp av biogen opprinnelse. Stat og kommune bør bidra til å samfinansiere CCS på norske avfallsforbrenningsanlegg, og det bør settes av 500 millioner kr til dette formålet i statsbudsjettet 2023. Provenyet fra økningen i CO2-avgiften på avfallsforbrenning og provenyet fra ZEROs forslag en ny avgift på fossil plast bør benyttes til dette formålet. 

Forslag: Bevilgningen til Enova økes med 1 milliard og tilleggsmandat som sikrer målene over (i tillegg til regjeringens forslag. +1,5 mrd fra 2022).

Kap. 2421. post 76. Miljøteknologiordningen  

Regjeringen foreslår at det bevilges 400 mill til Miljøteknologiordningen, en nedgang fra 505 mill i 2022 og 631 mill 2021. Ordningen er viktig for tiltak i flere sektorer, blant annet utslippsfrie løsninger for skipsfart. 

Forslag:  + 200 millioner (til 600 mill).

Kap. 1420. Post 61.  Klimasats

Klimasatsordningen har vært en vellykket ordning for gjennomføring av klimatiltak i hele landet. Ordningen har til nå gitt støtte til over 1800 prosjekter. I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes, men i budsjettet foreslår regjeringen nå å legge ned ordningen. Regionale kompetansesentre for grønne anskaffelser kan bidra til å sikre at miljøkrav blir ivaretatt i alle anskaffelser og til å støtte mer de innovative og krevende anskaffelsene. For 2023 kan det gjøres gjennom styrking av Klimasatsordningen, slik ordningen i Østfold/Viken har vært finansiert. 

Forslag: 500 millioner til Klimasats for 2023 (+250 mill fra 2022). 

Kap. 1424. Post 74. CO2-kompensasjonsordning for industrien. Klimakrav.

CO2-kompensasjonsordningen har en estimert kostnadsramme på 4,7 mrd. kr i 2023. I Finland er mottakere pålagt å bruke minst 50 prosent av midlene til klimatiltak. Tilsvarende krav bør stilles for disse midlene også i Norge. Dette kan utløse flere klimatiltak, blant annet overgang fra fossil fyring i kvotepliktig industri og mer energieffektivisering. 

Forslag: Still klimakrav til alle mottakere av CO2-kompensasjonsordningen.

CO2-fjerning

CO2-fjerning (negative utslipp) er nødvendig for å begrense temperaturstigningen til god under 2 grader, og vil også bidra til å nå klimamålene raskere i 2030. Det bør vedtas et eget mål for CO2-fjerning for å sikre at CO2-fjerning skjer i tillegg til behovet for raske utslippskutt.

Forslag til verbal: Stortinget ber regjeringen innføre et mål om 1 million tonn CO2-fjerning fra industrielle løsninger i 2030, og utrede hvordan omvendte auksjoner eller differansekontrakter kan bidra til å finansiere DACCS og BECCS.

Transport

Kap 1400. post 76 (Grønt Landtransportprogram)

Forslag: Bevilgningen til Grønt landtransport program bør økes fra 1,5 til 3 millioner. 

Bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskrav
Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede et system for registrering av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet. For å sikre at de som ønsker det i anleggssektoren fortsatt kan stille krav om biodrivstoff utover 7 prosent når omsetningskravet trer i kraft 1.1.2023, må registreringssystemet for bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet tre i kraft samtidig. Det er viktig for gjennomføring av målene om fossilfrie byggeplasser, kollektivtrafikk og drift av lufthavner.

Forslag: Søre for at et system for registrering av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet trer i kraft snarest, og senest i forbindelse med RNB.

Energi

I en situasjon med høye strømpriser er det riktig at kraftnæringen bidrar mer. ZERO er likevel særlig kritisk til innretningen av høyprisbidraget, som svekker insentivene til utbygging av fornybar energi.

Med økt grunnrente og høyprisavgiften vil fornybart skattlegges høyere enn fossilt. ZERO mener et tilsvarende høyprispåslag på gass må innføres. ZERO foreslår et høyprisbidrag på 17 prosent over 10 dollar/ MMBTU, slik at marginalskattesatsen over den foreslåtte prisen blir 95 prosent. 

Kapittel 5540, post 70. Avgift på kraftproduksjon

ZERO foreslår primært å fjerne høyprisbidraget. Sekundært bør høyprisbidraget baseres på gjennomsnittlig månedspris - utregnet på samme måte som strømkompensasjonen, framfor spotprisen i den aktuelle produksjonstimen. Dette vil bidra til at ikke intensivene til å spare på vannet svekkes, samt at insentivene til investering i effektregulering svekkes mindre.  Høyprisbidraget bør være midlertidig. 

Plan for 10 TWh energisparing og egenproduksjon på bygg

Regjeringens budsjettforslag fremmer ikke en troverdig plan for å nå målet for sparing av 10 TWh i bygg. Målet kan ikke regnes hjem ved å se på eksisterende bygg som rives, uten å regne med tilveksten av nye bygg. Det vil si at energibruken i bygg som var på 79 TWh i 2015 må reduseres til minst 69 TWh innen 2030. Forslag til tiltak:

• Friske midler til ENOVA, og tilleggsmandat for støtte til velprøvde og modne energitiltak trinnvis hos husholdningene og næringsbygg.
• Mulighet for at lavinntektsfamilier, og ikke bare kommuner, kan søke på midler, herunder gunstige lån, til energieffektivisering og lokal energiproduksjon fra Husbanken. 
• Opprette en prøveordning der håndverksbedrifter kan få støtte til gjennomføring av energitiltak i 2023 (skal komme i RNB2023).
• Sette et delmål om 5 TWh egenproduksjon i bygg innen 2030.

Vårt selskap Carbon Removal AS utvikler anlegg i Norge for direktefangst av CO2 fra lufta, såkalt Direct Air Capture ("DAC"). Dette er en teknologisk løsning for å reversere våre menneskeskapte utslipp – en maskin for å fjerne CO2 fra lufta.

Vårt prosjekt på Kollsnes i Øygarden kommune vil fange 500 000 tonn CO2 fra lufta og permanent lagre den med Northern Lights infrastrukturen for lagring av CO2. Prosjektet er samlokalisert med Northern Lights terminalen for mottak av CO2 som skal fraktes med rørledning offshore for permanent lagring.

Vi har med ledende globale aktører som amerikanske Oxy Low Carbon Ventures som prosjektpartner og Carbon Engineering som teknologileverandør.

Det er tre hovedpunkter som gjør at vi mener karbonfjerning med DAC er en viktig sak for Energi- og miljøkomiteen.

1. Karbonfjerning, eller «negative utslipp», er helt nødvendig for at verden skal holde seg innenfor både 1,5 grader og 2,0 grader global oppvarming. IPCC er klare på dette faktum.
2. Norge har naturgitte fortrinn for karbonfjerning med DAC. Vi er en energinasjon med en hovedsakelig fornybar kraftforsyning. Vi har naturgass som i produksjonsleddet har svært lavt karbonfotavtrykk. Vi har stort potensial for lagring av CO2 offshore, og vi har Northern Lights under bygging. Videre har vi nødvendig kompetanse fra CCS og olje- og gass.
3. Karbonfjerning med DAC vil ha lavere tiltakskostnad enn flere andre klimatiltak vi allerede har iverksatt i Norge.

Til tross for at vitenskapen er klar på at negative utslipp er nødvendig for å nå klimamålene, så er det ingen myndighetsbestemte incentiver i Norge til å fjerne CO2 fra lufta i dag. Men i forbindelse med behandlingen av Energimeldingen og Tilleggsmeldingen i juni 2022 gjorde stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO₂-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.»

Vi mener det var et veldig klokt vedtak. DAC er en stor del av løsningen på klimautfordringen, og klart for fullskala utrulling. Mindre anlegg er allerede i drift blant annet i Canada og Island, og større anlegg underveis i USA. Som tiltak bør det innlemmes i en av de store sektorovergripende virkemidlene. Eventuelle spesialvirkemidler i tidlig fase får eventuelt heller komme i tillegg.

DAC hører hjemme i en etablert virkemiddelordning:

I utgangspunktet er det vårt syn at DAC bør inn i EU-ETS. Norge bør være en pådriver for dette, siden det er få andre land i EU-regionen som har tilsvarende potensial som oss. EU selv planlegger dette ikke før i 2030 (Sustainable Carbon Cycles, 2021). Imidlertid mener vi at inntil dette skjer, så hører DAC hjemme i ikke-kvotepliktig sektor hvor CO2-avgiften er det naturlige virkemiddelet for DAC.

Vi tror også at det i tidlig fase vil kunne være nødvendig med spesialvirkemidler utover CO2-avgiften. Differansekontrakter eller omvendt auksjon av differansekontrakter er svært gode slike tiltak i tidlig fase.

USA har med sin Inflation Reduction Act implementert en direktestøtte til DAC på $180 per tonn for CO2 som går til lagring. De har konkludert på at DAC har stort potensial. Vi mener Norge bør treffe samme konklusjon og komme i gang tidlig med å bygge opp denne industrien.

Mål og tidsplan

Miljødirektoratet ga i sin 2022 rapport Grønn Omstilling et estimat på 1 million tonn potensial for karbonfangst med DAC i 2030. Vi mener det er et konservativt estimat, men det er likevel positivt at DAC erkjennes som et storskala klimatiltak.

Stortingets vedtak om utredning av virkemidler for DAC var et svært viktig signal til industrien om å utvikle prosjekter og teknologi. For at industrien skal akselerere og bruke kapital på utvikling er det viktig med en mest mulig troverdig, tidseffektiv og forutsigbar behandling av vedtaket. Vi ville ønsket en frist for Regjeringens utredningsarbeid og en frist for en eventuell implementering av en konklusjon. Vi ville også ønsket et mål for volum karbonfjerning med DAC i 2030. Det bør settes til minst 1 million tonn, og helst høyere, så vi sannsynliggjør eller sikrer at vi når omstillingsmålet.

En tidsplan vil også gjøre det trygt for berørte parter at energiforbruk til DAC ikke er i konflikt med den akutte energikrisen Europa og Norge står i nå. En DAC-industri i Norge skaper mange arbeidsplasser, og skal ikke gå på bekostning av annen industri. Kraftforbruket vil ikke inntreffe før kraftmarkedene normaliserer seg.

Vi mener Stortinget bør levere en merknad til Regjeringen om:

• Det er ønskelig at Regjeringen konkluderer på sin vurdering av virkemidler for å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt så snart som mulig, og innen forslag til Statsbudsjett for 2024, samt at vurderingen inkluderer en plan for implementering innen 2025
• Regjeringen bør i sitt arbeid inkludere en vurdering av et mål på mer enn 1 million tonn karbonfangst fra luft (DAC) innen 2030

En slik føring for arbeidet ville vært et kraftfullt signal om å fortsette utviklingen av DAC i Norge, både for oss og andre aktører. Samtidig kan Regjeringen fortsette sitt arbeid.

Viser til budsjettforslaget, kap. 1420, post 77. Stiftelsen Miljømerking Norge, som forvalter Svanemerket og EU Ecolabel i Norge, ønsker å bidra med innspill. Omstillingsbehovet er akutt, og det er et stort behov for forenkling, standardisering og koordinering for å bidra til raskere utslippskutt og omstillingen til en grønn, sirkulær økonomi. Vi ser særlig behov for bruk av standardiserte og forenklede virkemidler innen offentlige innkjøp og for å sikre bærekraftig forbrukeradferd.

Svanemerket er myndighetens eget offisielle nordiske miljømerke. Svanemerket utvikler miljøkrav for varer og tjenester basert på en helhetlig livsløpsvurdering, der klimapåvirkning og sirkulær økonomi er en viktig del. Svanemerket er en veileder for forbrukere og profesjonelle innkjøpere, og gjør det mulig å foreta gode klima- og miljøvalg ved kjøp og anskaffelser. Vi stiller for eksempel krav til fornybare og resirkulerte materialer i bygg, og ressurs- og energikrav i produksjonsfasen i industrien. Per i dag finnes det mer enn 40.000 svanemerkede varer og tjenester på det nordiske markedet.

I statsbudsjettet understrekes det at standardisering bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, innovasjon og forenkling, og sikrer at produkter og tjenester er i samsvar med gjeldende krav fra myndighetene. Innen standardiseringsarbeidet er det viktig med arbeid knyttet til europeiske og internasjonale standarder. Dette er særlig relevante for klima- og miljøhensyn i produkter og tjenester. Det vektlegges å utvikle og videreutvikle kriterier for produktgrupper som medfører stor miljøbelastning, og øke andelen produkter med merket innenfor disse områdene.

I sin rapport, Dokument 3:5 (2021-2022) Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser, konkluderer Riksrevisjonen med at myndighetene ikke bruker innkjøpsmakten godt nok. Svanemerkets ferske undersøkelse med 100 innkjøpsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner bekreftes dette inntrykket. Her svarer kun halvparten (48%) at de har satt miljø- og klimamål for sine anskaffelser, og 3 av 4 synes det er delvis til svært utfordrende å stille miljø- og klimakrav i anbud.

Det er ikke realistisk, ei heller ønskelig, at for eksempel alle kommuner i Norge må etablere store klimabyråkrati for å manøvrere et omfattende regelverk i stadig endring. Bruk av merkeordninger, som Svanemerket, er en katalysator for å bruke offentlig innkjøp som en motor i det grønne skiftet. Dette vil gjøre profesjonelle innkjøpere i stand til å stille strenge klima- og miljøkrav, uten at de behøver å være eksperter selv. Samtidig må det sikres større grad av koordinering mellom aktører som har tilsvarende og til dels overlappende oppgaver. Koordinering er viktig for å sikre effektiv ressursutnyttelse og samordning av virkemidler.

Også Svanemerkets årlige forbrukerundersøkelse viser at stadig flere ønsker å ta gode klima og miljøvalg, men nesten 70 prosent synes det er vanskelig. For å gjøre det enklere å ta gode valg, må vi styrke kjennskapen til og øke tilbudet av produkter med Svanemerket eller tilsvarende. Dette er virkemidler som kan tas i bruk nå, og myndighetene kan bidra til at dette skjer.

På bakgrunn av dette, ber vi om at komiteen i sin behandling av statsbudsjettet vektlegger arbeidet med virkemidler som fremmer prioriterte klima- og miljømål:

• Sikre utvikling av felles standarder for klima- og miljøkrav slik at det skapes forutsigbarhet for næringsliv og industri.
• Sikre at standardiseringsarbeidet er knyttet til europeiske og internasjonale standarder for å sikre konkurranseevne i eksportmarkedet.
• Fremme kjennskapen til, og kreve økt bruk av miljømerker som Svanemerket eller tilsvarende, i offentlige anskaffelser. Det vil gjøre det enklere for profesjonelle innkjøpere å stille krav til klima og miljø i sine anbud.
• Fremme kjennskapen til og økt bruk av miljømerker, som Svanemerket eller tilsvarende, for å gjøre det enklere for forbrukere for å ta gode klima- og miljøvalg.
• Sikre koordinering av aktører som jobber med tilsvarende oppgaver, som DFØ, Standard Norge og Svanemerket, for å sikre effektiv ressursutnyttelse og samordning av virkemidler.

Bakgrunn:

Norge har ambisiøse målsettinger for klimakutt og en sirkulær økonomi. Med mål om 50-55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030, og EUs handlingsplan for sirkulær økonomi som bakteppe, er det behov for kraftfulle virkemidler knyttet til både produksjon og forbruk som gir lavere klimagassutslipp, mer sirkulære løsninger, og mindre totalbelastning på naturen.

Hvert år bruker det offentlige 650 milliarder norske kroner på innkjøp av varer og tjenester (Prop. 1 S, 2022 –2023, s. 15). I Svanemerkets ferske undersøkelse av 100 innkjøpsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner, svarer kun halvparten (48%) at de har satt miljø- og klimamål for sine anskaffelser. Kun 3 av 10 sier at de i stor grad bruker anskaffelser for å nå miljø- og klimamål, og 3 av 4 synes det er delvis til svært utfordrende å stille miljø- og klimakrav i anbud. Dette gjelder både for små og store kommuner, by og land.

Svanemerket vurderer hvert enkelt produkt i et livssyklusperspektiv: fra råmaterialer til produksjon, bruk, gjenbruk, resirkulering og avfallshåndtering. Livssyklusperspektivet er selve grunnplanken i overgangen til en sirkulær økonomi. Slik tar vi hensyn til klima, biologisk mangfold, bærekraftig ressursbruk og miljøgifter. Bruk av miljømerking gir produsentene en praktisk oppskrift på hvordan de kan bidra i omstillingen til en sirkulær økonomi, og gjør det enklere for både profesjonelle innkjøpere og forbrukere å navigere i produktjungelen. Svanemerkets krav skjerpes jevnlig, og bidrar dermed også til grønn innovasjon. Vi gjennomfører kontrollbesøk hos alle produsenter, uavhengig av produksjonsland.

Svanemerket finnes i dag på et bredt spekter av varer og tjenester. For eksempel på hygieneartikler, vaskemidler, tekstiler, møbler, byggevarer, bil- og bussvaskehaller, skole- og leilighetsbygg, investeringsfond og et stort antall andre kategorier innenfor 250 produktgrupper.

Med vennlig hilsen,

Cathrine Pia Lund,
Administrerende direktør,
Stiftelsen Miljømerking Norge

Behov for økt satsing på et bærekraftig og klimavennlig jordbruk

Under følges Norges Bondelags innspill: 

1. Regjeringens klimastatus og klimaplan

Norges Bondelag deler regjeringens oppfatning om at det skal kuttes utslipp i jordbrukssektoren jmf. Klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Regjeringen skriver videre at en samtidig skal øke norsk matproduksjon og at utslipp fra biologiske prosesser ikke kan fjernes fullt ut. Norges Bondelag mener at regjeringens klimastatus og –plan legger opp til fornuftige klima- og miljøtiltak ute hos bonden som samsvarer med Landbrukets Klimaplan og ber om at Stortinget slutter seg til dette. Men det er viktig at landbrukssektoren også anerkjennes for sine bidrag når det gjelder å lagre karbon og binde CO2. For å oppfylle Landbrukets klimaplan må økt finansiering på plass.

2. Kap. 1428 Enova

Landbruket er en del av løsningen på energikrisen nasjonalt og internasjonalt. Landbruket rår over store ressurser som biomasse til bioenergi og arealer til strømproduksjon. I Klima- og Miljødepartementets budsjettforslag er det en satsning på Enova. Med dagens energisituasjon mener Norges Bondelag at Enova bør få et tydeligere mandat på energieffektivisering for husholdninger og næringsbygg, samt at Enova kan støtte mindre solcelleprosjekter for næringsbygg og landbruksbygg. Enovas rettighetsbaserte støtte til solceller for husholdninger og sameier, bør utvides til å gjelde prosjekter inntil en viss størrelse for landbruksbygg og næringsbygg.  I dag kan bønder søke støtte til solceller i Innovasjon Norges verdiskapningsprogrammet for fornybar energi. Dette programmet opplever en kraftig etterspørsel, men går raskt tomt for midler. Denne potten legges nå under Bionova som får et mye tydeligere klima- og sirkulær bioøkonomi-mandat. Da er det unaturlig at dette programmet skal støtte energiproduksjon som ikke kutter direkte utslipp.

3. Bionova

Det er gledelig at Bionova endelig etableres. Satsningen har et tydelig mandat om å støtte klimainvesteringer på gårdsnivå, samt støtte prosjekter som bidrar til sirkulær bioøkonomi som også gir klimakutt innenfor grønn og blå sektor. Dersom dette skal bli et viktig virkemiddel må satsningen ha et tydelig mandat og nok finansiering.

For å få realisert tiltakene i Landbrukets klimaplan, må Bionova innrettes slik at den treffer den enkelte bonde og bidrar til reduserte utslipp av særlig metan og lystgass. For å oppfylle klimaplanen trengs det kraftfulle virkemidler. Bionova finansieres foreløpig i hovedsak av midler fra jordbruksavtalen og omprioritere tiltak. Norges Bondelag mener Bionova må tilføres betydelig mer friske midler for å lykkes med klimaomstillingen i landbruket.

4. Biogass

I dag er det Enova og Innovasjon Norge som forvalter virkemidlene for å stimulere til vekst og utvikling i biogassektoren. Enova skal ha ansvaret for industrielle anlegg, mens Innovasjon Norge støtter biogassproduksjon på gårdsanlegg. Enova støtter også kjøp av gasskjøretøy. Sammenligner man virkemiddelapparatet i Norge med Danmark og Sverige, har norsk biogassbransje klart dårligere forutsetninger. Dersom dette ikke gjøres noe med, risikerer vi at råstoff til biogassproduksjon blir sendt til våre naboland, slik som matavfall og marine råstoff.  Dersom det skjer, mister Norge muligheter for å skape nye grønne arbeidsplasser. Bransjen mener det kan skapes 16 000 nye arbeidsplasser, hovedsakelig lokalisert i distriktene.

 Vår oppfordring til komiteen er at Enova i sin behandling av støtte til større industriprosjekter må vektlegge reduserte CO² utslipp for hele verdikjeden som prosjektet representer.

 Norges Bondelag mener det trengs en Norsk Offentlig Utredning som kan svare ut stortingsvedtak 753 «Levere ein plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden»og gi et kunnskapsgrunnlag for helhetlig biogasspolitikk.

5. Oppfølgingsvedtak 2021–2022 , 751 Solenergi

Stortinget har bedt regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal, samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes. I St.prop nr 1 sier regjeringen at de vil vurdere nærmere kartlegging av solenergiproduksjon på landbruksareal og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

 Norges Bondelag vil sterkt advare mot planene om bygge solenergiparker på dyrket og dyrkbar jord. Norges Bondelag vil anbefale at det utvikles en mer arealeffektiv politikk for utnytting av solenergi.

6. Kap. 1420, post 73 Tilskudd til rovvilttiltak

Målet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan påføre produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som tilstedeværelse av rovdyr har for beitebrukerne. Dette gjelder blant annet: Rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking, kadaverhund, elektronisk overvåking m.m. Posten dekker også godtgjøring til kommunale fellingslag. Posten er foreslått redusert fra 79,5 mill. kroner i 2022 til 64,8 mill. kroner i 2023. Av reduksjonen er 8,8 mill. kroner en konsekvens av regjeringas vedtak om å legge ned ordninga for tilskudd til omstilling.

 Norges Bondelaget støtter den prinsipielle begrunnelsen for å ta bort tilskudd til omstilling for beitebrukere. Samtidig frykter vi at beitebrukere med store rovvilttap over flere år settes i en svært vanskelig situasjon dersom de mister muligheten til økonomisk støtte for å legge om drifta. Det påligger regjeringen et stort ansvar for å unngå at noen beitebrukere kommer i en slik situasjon. Derfor må vedtak om skadefelling komme raskt og skadefellingslagene må tilføres ressurser slik at rovdyrangrep stanses i en tidlig fase.

Offentlig finansiering av forebyggende tiltak i beitenæringene er en forutsetning for det todelte målet i rovdyrpolitikken - at vi både skal ha rovdyr og beitenæring i utmarka. Nivået på bevilgningene til rovvilttiltak har imidlertid over tid blitt redusert, samtidig som nye oppgaver har kommet til. Norges Bondelag mener post 73, Tilskudd til rovvilttiltak, må økes med 15 mill. kroner, slik at det totalt settes av 80 mill. kroner.

7. Skogvern

Midlene til frivillig skogvern foreslås redusert med 200 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett. Disse midlene er viktige slik at det kan gjennomføres skogvern på en smidig og konfliktdempende måte. Norges Bondelag mener frivillig skogvern bidrar på en god måte til å oppfylle de nasjonale målsettingene om vern.

8. Jordvern

Norges Bondelag imøteser en ny jordvernstrategi fra regjeringa. Målet må være at det ikke skjer nedbygging av jordbruksareal i det hele tatt, bortsett fra etablering av kritisk viktig infrastruktur dersom det ikke finnes alternativt areal.

 Fram til en slik bestemmelse er på plass i Jordlova må årlig omdisponering reduseres til maksimalt 2 000 dekar og andre virkemidler skjerpes betydelig. Det gjelder spesielt mulighetene for å omdisponere matjord til andre formål enn matproduksjon i ordinær arealplanlegging. Mulighet for å omdisponere bør ligge hos Statsforvalteren, og nasjonale og statlige retningslinjer for arealplanlegging må bli tydelige på at det ikke skal planlegges næringsbygg eller bolig på matjord.

9. Strømstøtte

Prop. 1 S kap 1142 – Strømstøtte til jordbruk

Finanskomiteen behandler i disse dager endringer i strømstøtteordningen for landbruket for resterende del av 2022. Herav økningen av øvre tak i støtteordningen for jordbruket fra 20.000 kwh til 60.000 kwh per måned fra 1. oktober. I Statsbudsjettet for 2023 kan de se ut til at denne økningen ikke blir videreført. Om dette stemmer vil det bli spesielt utfordrende for grønt-produsenter som produserer på friland, og som er helt avhengig av å tørke, kjøle og lagre varene på egne lagre gjennom vinteren. Flere av disse produsentene har et strømforbruk som er tre-fire ganger så høyt som 20.000 kWt. Det samme gjelder også for flere husdyrprodusenter.

 Norges Bondelag ber om det øvre taket på 60.000 kwh/mnd videreføres i 2023.

Utslippsfremskrivningene i nasjonalbudsjettet viser tydelig at vi ikke når våre klimamål med dagens tiltak, verken målene for 2030 eller 2050. Dette skyldes ikke at vi ikke vet om og hvordan målene kan nås, men at tiltakene ikke er kraftige nok, samt at det mangler tiltak rettet mot å utløse utslippskutt i industrien.

Fastlandsindustrien står fortsatt for klimagassutslipp som tilsvarer 11 - 12 millioner tonn CO₂, hvorav 10 - 11 millioner tonn i kvotepliktig sektor. Forum for Miljøteknologi har i mange år holdt frem at fastlandsindustrien mot 2030 kan kutte minst halvparten av disse utslippene hovedsakelig med tilgjengelig teknologi og med lavere kostnad enn mange andre utslippskutt regjeringen legger opp til. Dette er nå bekreftet både av Miljødirektoratet i rapporten «Grønn omstilling» og i regjeringens egen plan for «Grønt industriløft». Potensialet for utslippskutt mot 2030 i fastlandsindustrien tilsvarer over 10 prosent av de totale norske utslippene. Dette er et vesentlig - og helt nødvendig - bidrag til å nå de norske klimamålene. Vi vet hva vi kan oppnå og hva som skal til.

Det er bemerkelsesverdig at regjeringen ikke følger sitt egen veikart for et «Grønt industriløft» i sitt forslag til budsjett. Tvert imot kuttes satsingen på grønn omstilling på vesentlige punkter. Regjeringen lanserer en «Grønn nærings- og eksportomstillingspakke» som i ubetydelig grad innebærer ny satsing og hvor det det foretas et betydelig kutt i miljøteknologiordningen, som i over ti år har vært et grunnleggende virkemiddel for utslippskutt i industrien. En økt ramme for grønne vekstlån er positiv, men fremstår som lite reell. Dette skyldes at tapsavsetningene er redusert kraftig slik at Innovasjon Norges reelle muligheter til å øke sine innovasjonslån er betydelig svekket.

Regjeringens presenterer en plan for 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030. Det er i utgangspunktet positivt at regjeringen nå tar dette på alvor. Imidlertid vises det hovedsakelig til eksisterende virkemidler og lanseres i ubetydelig grad nye/forbedrede tiltak. Energieffektivisering ble tatt ut av Enovas målekriterier i siste mandatrevisjon. Dagens kraftsituasjon og det behovet for ny fornybarkraft som klimautfordringene krever, gjør at Enova igjen bør fungere som et viktig virkemiddel for å oppnå energieffektivisering, i bygg, industri og i andre deler av økonomien.

Næringslivet og industrien trenger forutsigbare rammer for sin klimasatsing. Målsettinger, strategier, «pakker» og intensjoner er positivt, men ikke nok. Det må etableres virkemidler i tråd med intensjonene, og bedriftene må kunne legge til grunn at de ikke fjernes eller kuttes underveis, slik vi nå ser dramatiske kutt i miljøteknologiordningen. Stortinget kan ikke svekke virkemidlene samtidig som ambisjonene økes!

En stor og økende andel av klimagassutslippene skjer innenfor rammen av kvoteplikt. Den altoverveiende delen av utslippene i fastlandsindustrien er kvotepliktige. Kvotesystemet er ikke tilstrekkelig til å utløse reduksjonspotensialet i industrien frem til 2030, og det er ikke lenger nasjonale virkemidler tilgjengelig. Kvotepliktige utslipp er utenfor Enovas eksisterende mandat. Det er derfor et stort gap mellom regjeringens framskrivninger av utslipp av klimagasser i fastlandsindustrien og det som er mulig fram til 2030. Kampen om klimaendringene er en kamp om tid. Industrien må ta i bruk tilgjengelige lavutslippsløsninger nå. Vi har ikke råd til å vente.

Internasjonalt satses det nå betydelig på utslippskutt i industrien. Norske bedrifter står i fare for å sakke akterut og mister konkurransekraft. Flere norske bedrifter velger å etablere ny produksjon og utvikle ny teknologi i land med bedre vilkår for utslippskutt enn det Norge har.

Det haster med å etablere et sett av forutsigbare virkemidler som er dimensjonert slik at potensialet for kutt i utslipp kan realiseres. Forum for Miljøteknologi mener:

• Det må etableres virkemidler som utløser utslippskutt i kvotepliktig industri
  Om Enovas mandat ikke endres slik at kvotepliktig industri omfattes, må det etableres virkemidler utenfor Enova, for eksempel i regi av Innovasjon Norge. Investeringsstøtte og differansekontrakter er aktuelle virkemidler.
  
  
• Satsingen på energieffektivisering må styrkes betydelig, både i bygg og i industri
  Enova må igjen få redusert energibruk som en del av sin målsetting.
  
  
• Miljøteknologiordningen må økes til 1 milliard kroner
  Regjeringen foreslår et kutt på over 100 millioner kroner. I og med at 83 millioner kroner er øremerket Grønn Plattform, er den reelle reduksjonen på nesten 200 millioner kroner, eller 37 prosent!
  
  
• Tilgangen på lån, garantier og egenkapital må økes betydelig
  Regjeringen har selv anslått et behov på 60 milliarder kroner. En betydelig del av dette må være tilgjengelig i løpet av 2-3 år for å være relevant i et 2030-perspektiv. Grønne vekstlån (Innovasjon Norge) er et godt og aktuelt virkemiddel gitt at rammene er vide nok. Men dette må suppleres med lån og egenkapital med mer tilpasset tildeling.

 Med vennlig hilsen

Forum for Miljøteknologi

 Marianne Lie (sign)

 ------------------------------

Medlemmer i Forum for Miljøteknologi

Yara                             Selvaag Gruppen                   Fellesforbundet
Elkem                          Hellefoss Paper                      Alcoa Norge
Norsk Hydro               Borregaard                             Glencore
TerraWatt                    Energi Norge

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjon er at norske 

Hold Norge Rent er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider mot forsøpling, og vi skal både forebygge forsøpling og bidra til at søppel blir ryddet opp. Vi er best kjent for vårt arbeid med frivillig opprydding som spiller en svært sentral rolle i kampen mot forsøpling i Norge.

Kutt i tilskuddsordningen for støtte til tiltak mot marin forsøpling
Hold Norge Rent ser med stor bekymring på regjeringens foreslåtte kutt på 20 millioner kroner i tilskuddsordningen for støtte til tiltak mot marin forsøpling. Vi anmoder derfor Stortingets energi- og miljøkomité om å sørge for å reversere dette kuttet som vil føre til en betydelig svekkelse av arbeidet mot marin forsøpling i Norge.

Verdien av frivillig opprydding
Aktører som har mottatt støtte fra denne tilskuddsordningen er blant annet lokale og nasjonale miljøorganisasjoner, friluftsråd, avfallsselskap og lokale og regionale ryddeaktører. Disse utfører en viktig samfunnstjeneste for miljøet. Frivillig opprydding:

• fjerner søppel fra naturen
• sparer samfunnet for store kostnader
• bevisstgjør alle som deltar
• leverer kunnskap om forsøpling
• muliggjør konkret miljøinnsats i regi av enkeltmennesker
• er en givende sosial aktivitet

 Hold Norge Rent håper Stortingets energi- og miljøkomité ser viktigheten av frivillighetens innsats mot marin forsøpling og sørger for at frivillighetens arbeid på feltet ikke svekkes.

Omfanget av frivillig opprydding i Norge
Tilskuddsordningen for støtte til tiltak mot marin forsøpling har muliggjort omfattende frivillig opprydding i Norge. Ifølge data fra Hold Norge Rents folkeforskning, har frivillige ryddere fjernet over 10 000 tonn søppel fra norsk natur siden 2011, og ifølge en Ipsos-undersøkelse utført på vegne av Hold Norge Rent i 2021, har 34 % av nordmenn deltatt på ryddeaksjoner siden 2011.

Regjeringens foreslåtte kutt rammer bredt
Tilskuddsordningen dekker kostnader til mobilisering, tilrettelegging og koordinering så vel som til organisering og gjennomføring av frivillige ryddeaksjoner og til innsamling, analyse og formidling av data fra ryddeaksjonene. Dette innebærer blant annet kunnskapsformidling, veiledning av frivillige, distribusjon av gratis ryddeutstyr, transport av frivillige, frakt av innsamlet avfall og innlevering og behandling av innsamlet avfall.

Forsøpling påfører samfunnet både miljømessige og økonomiske kostnader, og ved å fjerne store mengder marin forsøpling, sparer frivilligheten blant annet naturen for store skader og både myndighetene og næringslivet for store kostnader.

Frivillig opprydding er vårt viktigste og mest effektive holdningsskapende tiltak mot forsøpling. Alle som deltar på frivillig opprydding, blir mer bevisst egen rolle både som en del av problemet og som en del av løsningen. Aktørene som mottar støtte, legger til rette for ryddeaksjoner for barnehager, skoleelever, studenter, idrettslag, familier, lag og foreninger, bedrifter, kommuner, forskere, politikere og media over hele landet.

Frivillig opprydding er også vår viktigste kilde til kunnskap om forsøpling. Gjennom folkeforskning har frivillige bidratt til innsamling av data om marin forsøpling siden 2011, og per i dag er dette Norges største datasett om forsøpling. Denne kunnskapen har blant annet gitt oss verdifull innsikt i sammensetningen av forsøplingen i Norge og kildene til denne forsøplingen. Dette har igjen vært en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av tiltak mot marin forsøpling.

Videreføring av dagens ramme på 50 millioner kroner
Hold Norge Rent ber Stortingets energi- og miljøkomité om å reversere det foreslåtte kuttet på 20 millioner kroner og sørge for at dagens ramme for tilskuddsordningen for støtte til tiltak mot marin forsøpling på 50 millioner kroner videreføres i 2023.

Midlene fra tilskuddsordningen må øremerkes frivilligheten
Hittil har tilskuddsordningens økonomiske rammer gjort det mulig å bevilge støtte til et mangfold av aktører og til et bredt spekter av tiltak innen både opprydding og forebygging av marin forsøpling. Med kutt i rammen både for inneværende år og eventuelt i 2023 må bredden i fordelingen av støtte revurderes. Hvis regjeringens foreslåtte kutt ikke reverseres, ber vi derfor Stortingets energi- og miljøkomité om å sørge for at midlene fra tilskuddsordningen øremerkes frivilligheten i 2023.

EUs engangsplastdirektiv og produsentansvar
Opprydding er viktig, men forebygging er viktigere, og Hold Norge Rent ber derfor Stortingets energi- og miljøkomité om å sørge for en ambisiøs tilnærming til implementeringen av EUs engangsplastdirektiv i Norge. Vi må benytte denne muligheten til også å adressere norske forsøplingsproblemer som for eksempel snus og engangsgriller.

Hvis produsentansvar skal være et effektivt verktøy mot forsøpling, må ordning utvides til å gjelde mer enn produktene og emballasjen som i dag omfattes av produsentansvar. Videre må ansvaret utvides til å inkludere krav til å adressere forsøplingsrisiko og til å omfatte dekning av kostnadene til renovasjon i det offentlige rom og til opprydding av forsøpling.

Hold Norge Rent ønsker Stortingets energi- og miljøkomité lykke til med arbeidet!

Med vennlig hilsen

Lise Keilty Gulbransen
Daglig leder

E-post: lise.gulbransen@holdnorgerent.no

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

Abelia er landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har mer enn 2.700 virksomheter medlemmer innen blant annet teknologi, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. I sum spiller disse virksomhetene sentrale roller for innovasjon og bærekraftig omstilling. 

Norge står midt i store utfordringer: Vi har en aldrende befolkning, energikrise, press på offentlige utgifter, internasjonal uro og en tikkende klima- og miljøkrise. Vi skal utvikle nytt, høyt verdiskapende næringsliv i overgangen fra en ressursbasert til en mer kunnskapsbasert og teknologidrevet næringsstruktur.

Abelias omstillingsbarometer viser at Norge er i ferd med å tape det internasjonale omstillingskappløpet. ​Mens Europa og verden satser stort på innovasjon, forskning, digitalisering og ny næringsutvikling, gjør ikke Norge og regjeringen det samme. Vi kan ikke spare oss ut av krisen, vi må satse oss ut av krisen.  

Norge trenger et (grønt og digitalt) omstillingsbudsjett
Norge trenger ny bærekraftig vekst som primært skapes i nye næringer, og vi trenger et skifte fra ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi. Forslaget til statsbudsjett for 2023 gir dessverre ikke det nødvendige omstillings- og innovasjonsløftet vi trenger. Blant positive forslag er å videreføre Grønn plattform med økte satsinger, og at bevilgningen til Enova styrkes markant, og der det vektlegges satsing på energieffektivisering. Samtidig registreres store kutt i de tematiske forskningsaktivitetene gjennom Forskningsrådet med 214 mill. 

Forskningsmidler i åpen konkurranse er en sentral kilde til ny kunnskap for omstilling med og for næringslivet. Det er positivt at det opprettholdes en grønn profil på de gjenværende næringsrettede virkemidlene for forskning- og innovasjon, men regjeringens grønne satsing på 1,5 mrd. består i all hovedsak av eksisterende virkemidler under NFD, altså en videreføring av eksisterende midler i grønn drakt fremfor friske midler. Abelia registrerer at regjeringen ikke ser det grønne skiftet og digitale skiftet i sammenheng og Norge risikerer å bli en sinke på digitalisering som verktøy for det grønne skiftet.   

En mer sirkulær og digital næringsutvikling vil også være blant de fremste virkemidlene for å kunne realisere Parisavtalens målsetninger. Forskning, innovasjon, design og innføring av nye forretningsmodeller er en forutsetning for å klare omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Videreføring av 30 millioner kroner er litt puslete, sett opp mot utfordringsbildet.

Vi anerkjenner samtidig behovet for kutt/innsparinger i statsbudsjettet for å dempe presset i økonomien. Men om det skal kuttes bør en i stedet omprioritere midler fra prosjekter som bidrar til oppheting av økonomien til langsiktige og mellomlangsiktige omstillingstiltak. Helt konkret betyr det å kutte i deler av nasjonal transportplan, unødvendige byggeprosjekter, reversere kutt i dieselavgiften, skatteincentiver til oljenæringen og heller bruke disse til forskning, innovasjon og digitalisering. 

Redusert elavgift for datasentre
I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å avvikle redusert sats i elavgiften for datasentre (skatteproposisjonen). Kraft til datasentre vil dermed være ilagt elavgift etter alminnelige satser. Datasenternæringen hadde en omsetning på ca. 2 milliarder kroner i 2021, med en direkte sysselsetting på 600 ansatte. Ettersom tilgang på stabile data blir avgjørende for næringsutvikling og for grønn omstilling i tiden fremover er det grunn til å tro at den reelle sysselsettings- og verdiskapingsmessige ringvirkningen av datasentrene er langt høyere. En analyse på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår at datasenterindustrien i Norge kan understøtte 15,000 ansatte og et bidrag til BNP på NOK 18,9 milliarder i 2030.   

Abelia reagerer sterkt på at det gjøres et skille mellom datasentre og annen kraftkrevende industri i dagens situasjon med etterspørselspress på kraft. Særlig ettersom vi vet at datasentre kun utgjør 8 promille av Norges totale energiforbruk samtidig som det skaper langt høyere sysselsetting, verdiskapning og ringvirkninger per megawatt sammenlignet med annen kraftkrevende industri. 

Avviklingen av redusert elavgift for datasentre slår bena under en hel industri som sikrer at kritisk digital infrastruktur behandles med grønn norsk kraft. Dette setter hjørnestensbedrifter i distriktene under press og reduserer fortrinnet Norge har hatt som vertsland for kritisk datainfrastruktur. I en urolig verden med krig i Europa og en kraftig økning i digitale angrep globalt, risikerer regjeringen nå å flytte den digitale infrastrukturen ut av landet. Og ikke bare det; det vil ikke bli noen grønn omstilling uten datasentre. Abelia mener dette er direkte uansvarlig gitt tiden vi lever i. 

Bakteppet for årets statsbudsjett er preget av krigen i Ukraina, energikrise samt press i økonomien med stigende rente og inflasjon. SINTEF har forståelse for at det fordrer et stramt budsjett med harde prioriteringer. Like fullt er det bekymringsverdig at regjeringen foreslår kutt i bevilgninger til klima- og energiforskning i en tid da behovet for energiomlegging og et robust norsk energisystem er spesielt stor.

Internasjonalt har den alvorlige situasjonen ansporet kraftfulle politiske svar – både i EU, som anerkjenner at energikrisen Putin har skapt krever at det grønne skiftet gjennomføres raskere og med større kraft, og i USA gjennom president Bidens «Inflation reduction act». Norge har store muligheter til å ta ledende posisjoner i et fremvoksende grønt industrimarked – men da må det satses på forskning og utvikling.

I statsbudsjettet samlet sett legges det opp til en realnedgang i totale FoU-bevilgninger på 1,1 prosent i forhold til 2022-budsjettet. Grønn plattform videreføres med 600 millioner kroner, som er positivt, men likevel et nedtak fra 1000 millioner kroner første året og 750 millioner kroner i fjor.

I dette høringsinnspillet vil vi gå nærmere inn på konsekvensene av kutt i bevilgninger til energiforskning over Olje- og energidepartementets budsjett.

Kutt på over 100 MNOK i energiforskning, OED post 50 (kap. 1850 Klima, teknologi og industri)

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 reduseres OED sitt budsjett for ren energiforskning med nær 13,5 prosent, fra 845 millioner kroner i 2022 til 731 millioner i 2023. Det innebærer et kutt på 114 millioner kroner. Den reduserte satsingen på post 50 (1850) «Forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem» synes å være i motstrid med selve tittelen for posten.

Kuttet går særlig ut over programmet EnergiX og i noen grad CLIMIT (CCS).

Kuttet må reverseres og området styrkes

Kuttet på 114 millioner på energiforskning, OED post 50 (kap. 1850) må reverseres. Behovet for fornybar og ren energi, mulighetene for nye grønne arbeidsplasser og næringer fordrer en styrking. Stortinget bør sørge for at det legges til grunn en opptrappingsplan for energiforskning som er på linje med andre land og økonomier og i samsvar med Energi21 sin nye strategi.

Konsekvensene av kuttet på 114 millioner kroner vil særlig gå ut over forskningsprogrammet EnergiX. EnergiX omfatter bla forskning på havvind, hydrogen, vannkraft, batterier, solenergi, energieffektivisering, integrerte og effektive energisystemer samt energimarkeder og regulering. Listen er ikke uttømmende.

Kuttet vil senke innovasjonstakten innen fornybar energi, og ha en negativ påvirkning på fremvekst av prosjekter til andre aktører i virkemiddelapparatet (for eksempel Enova, Innovasjon Norge og til Grønn plattform) og i bedriftene. I tillegg er det slik at disse midlene direkteutløser forskningsinnsats fra næringslivet, så et kutt vil også redusere næringslivets forskningsinnsats tilsvarende.

I Energi21 sin strategi for 2022 anbefaler man "sterk vekst i budsjettnivået til forskningsprogrammene EnergiX og CLIMIT i perioden 2023-2026". Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 gjør det motsatte.

I regjeringens nye Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 5 (2022-2023)) er fornybare energiløsninger, lavutslippsteknologi og CO₂-håndtering løftet frem som et særlig prioritert område innen forskning og forskningsdrevet innovasjon.

I stedet for å kutte, må Stortinget sørge for at dette viktige området styrkes. Innsatsen må styrkes over to år på denne posten til 1 mrd. kr/år. For neste års budsjett foreslås en økning til 900 millioner kroner, en økning på 55 MNOK over saldert budsjett 2022, eller 169 MNOK over foreslått budsjett 2023. Det er viktig å ha forutsigbarhet og videreføring, derav en opptrapping til 1 mrd. i 2024. 

Norske industriarbeidsplasser trenger mer forutsigbarhet og mer kraft 

Industri Energi er det største eksportforbundet i LO med over 56.000 medlemmer i olje-, gass- og øvrig landindustri, bransjer som utgjør 80 % av norsk eksport. Våre medlemmer tar i bruk kraft og naturressurser til å produsere olje, gass, aluminium, sink, nikkel, silikon, silisium, ferrosilisium, silisiumkarbid, titanoksid, polyvinylklorid, ammoniakk, mineralgjødsel, fiskefôr, møbler og legemidler, med mer.  

Norske industriarbeidsplasser er helt avhengig av forutsigbarhet og langsiktighet. De siste årene har vi gang på gang opplevd en politisk kortsiktighet som ikke tjener Norge. Stadige omkamper og uforutsigbare endringer kan være med å torpedere viktige investeringer i norske industriarbeidsplasser.  

De ekstreme strømprisene er en uholdbar og uakseptabel situasjon. Europa er i krig, og det går mot en iskald vinter i Europa. Inflasjon, økte renter, energiknapphet, krigen i Ukraina og den globale usikkerheten vil alle bidra til å svekke aktivitetsnivået i europeisk industri, som igjen vil ha store konsekvenser for Norge. 

CO2-kompensasjonen er avgjørende for norsk industri 

Norsk industri bruker fornybar kraft til å produsere verdens reneste varer og materialer. Store deler av vår eksport er kritisk viktige innsatsfaktorer i Europas grønne omstilling. Derfor er Industri Energi svært bekymret over regjeringens forslag om å kutte i CO2-kompensasjonsordningen. 

CO2-kompensasjonen foreslås endret uten tilstrekkelig forutgående dialog og forankring med partene i arbeidslivet. Vi mener regjeringen fortsatt må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen til å sikre norske industriarbeidsplasser. 

CO2-kompensasjonen kompenserer ikke for norske utslipp, men for økningen i kraftprisen som følge av økt kvotepris i Europa. På tross av at norsk industri bruker 100 % fornybar kraft, settes kraftprisen av gass- og kullkraft i Europa. Økt kvotepris vil ytterligere øke kraftprisene i Europa, og dermed øker faren for at norsk industri utkonkurreres av industri i land med svak klima- og miljøpolitikk. I motsetning til kraftselskapene kan ikke konkurranseutsatt industri velte kostnadene sine over på kundene 

Norge trenger mer kraft og mer nett 

Industri Energi er svært positive til at til at NVE og OED styrkes med mer analyse- og saksbehandlingskapasitet. For å bygge ut nok kraftproduksjon og nett i det omfanget Norge trenger må vi ha nok kapasitet hos fagmyndighetene. 

Strømnettutvalgets anbefalinger er et skritt i riktig retning, men er ikke tilstrekkelig til å bygge ut nett i det tempoet og omfanget vi trenger. Vi trenger forsert nettutbygging og vi må i langt større grad bygge ut nett i forkant av behovet, særlig rundt de store nærings- og industriområdene. 

Industri Energi peker på at innføringen av grunnrenteskatt på vindkraft, økningen i grunnrenteskatt på vannkraft, samt høyprisbidraget på vann- og vindkraft, i sum er en betydelig endring i rammevilkårene for fornybar kraft. Det er uheldig at regjeringen uten forutgående dialog foreslår nye skatter med tilbakevirkende eller umiddelbar kraft. Industri Energi forventer at skatteregimet for vann- og vindkraft legger til rette for investeringer i ny kraftproduksjon.  

Opprinnelsesgarantier 

Industri Energis primærstandpunkt er at opprinnelsesgarantiene må avvikles, slik det også står i regjeringsplattformen. Alternativt forventer vi andre avbøtende tiltak, som for eksempel at opprinnelsesgarantier på norsk kraftproduksjon vederlagsfritt følger med langsiktige kraftavtaler. 

Uryddig endring av oljeskatten 

Industri Energi reagerer på at oljeskatten endres uten forutgående diskusjon eller forankring med partene i arbeidslivet. Så sent som i sommer slo Stortinget fast at den midlertidige oljeskattepakken ligger fast. Uforutsigbarhet og kortsiktighet gjør det mindre attraktivt å investere i Norge.  

Den midlertidige oljeskattepakken er først og fremst en aktivitetspakke for verfts- og leverandørindustrien på land. Verfts- og leverandørindustrien hadde fem tunge år etter oljepriskrisen, og ble igjen hardt rammet da pandemien fikk oljeprisen til å kollapse. Aktivitetspakken sikret høy aktivitet på sokkelen, noe som gjør at vi nå kan sikre økte gassleveranser til et Europa i krise.  

Flere av elektrifiseringsprosjektene er marginale prosjekter. Om elektrifiseringsprosjektene faller bort når vi ikke klimamålene Stortinget har vedtatt. Aktivitetspakken bidrar også til at olje-, gass- og leverandørindustrien lykkes med å holde på arbeidskraft og kompetanse mens de omstiller seg til nye markeder som havvind, havbunnsmineraler og CCS. 

Viktig med fremdrift på karbonfangst- og lagring 

Industri Energi er svært positive til at regjeringen foreslår videreføring av Langskip, Northern Lights, samt CCS på Klemetsrud og Norcem. Karbonfangst og -lagring er et unikt industrieventyr, og det er viktig å fortsette å legge til rette for prosjektet som nå er inne i en kritisk fase. Det finnes heller ikke noe scenario hvor verden når klimamålene uten karbonfangst og -lagring.  

NORWEP 

Norwegian Energy Partners (NORWEP) er et viktig eksportvirkemiddel som dekker hele energifeltet, inkludert havvind. NORWEP er et lite og effektivt virkemiddel som sitter tett på næringens utfordringer og behov. NORWEP trenger 40 mill. kr for å unngå kutt, noe vi mener er en billig investering for at norsk industri skal ta markedsandeler i energiomstillingen. 

Energitiltak og omstilling 

Regjeringen har som mål at Norge skal kutte utslippene med 55 % og øke fastlandseksporten med 50 % innen 2030. For å få til det er det behov for finansiering og nye virkemidler. 

Industri Energi etterlyser fremdrift på flere verbaler fra fjorårets budsjettforlik mellom regjeringspartiene og SV: 

• Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler som kan bidra til raske utslippskutt for store industrielle punktutslipp, herunder system for differansekontrakter. 
• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien og komme tilbake til Stortinget, i løpet av 2022. 

Vi viser til Miljødirektoratets rapport om grønn omstilling som viste at industriens klimautslipp kan reduseres med 67 % frem mot 2030, hvorav mesteparten av utslippsreduksjonene er prosjekter industrien allerede har til vurdering

Innledning

Microsoft Norge takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteens høring om statsbudsjettet for 2023. Vi har kommentarer til følgende 3 poster:

• Enova SF Kap. 1420 post 50
• Klima- og miljødepartementet, Kap. 1400 post 01
• Forbruksavgift på elektrisk kraft, Kap. 5541 post 70

Microsoft drifter i dag 4 datasentre i Oslo og Stavanger som sikrer en moderne digital infrastruktur til norske bedrifter. Norske kunder er opptatt av hvor dataene blir lagret. Lagring av dataene i Norge trygger mange kunders krav til datalagring, responstid, og driftssikre robuste systemer for å akselerere digital og grønn omstilling. Vi har derfor de siste årene bygget flere datasentre i Norge. Dette er en satsing vi ønsker å videreføre.

Datasentre i Norge er en del av Microsofts verdensomspennende sky-infrastruktur i 60 regioner. Vi har mer enn 35 000 kunder og 2000 partnere i Norge som bruker og bygger teknologiske løsninger på vår sky-infrastruktur. I Norge er vi 600 ansatte fordelt på Microsoft Norge og Microsoft Development Center med utviklingsmiljøer i Oslo, Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiT).

Det grønne skiftet og digital transformasjon henger tett sammen. Verden er avhengig av ny teknologi og enorme mengder data for å løse klimautfordringene. I Norge har vi et av verdens reneste energisystemer. Dette gir oss et konkurransefortrinn for etablering av datasentre. Norge er imidlertid i tøff konkurranse med bl.a. Finland, Sverige og en rekke andre land. 

Kraftkrevende industri har i over hundre år sørget for spredt bosetting i landet vårt, og her spiller datasentre en stadig større rolle. Nasjonal datasenterstrategi fra 2021 er tydelig på de muligheter Norge har. Bygging av datasentre krever store investeringer. Næringen er derfor avhengig av stabile og gode politiske rammevilkår over tid.

Enova SF Kap. 1428 post 50

Prop. 1 S (2022-2023) inneholder et forslag om å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2023. Regjeringen viser til at midlene kan brukes til elektrifisering av fartøy, tungtransport og anleggsmaskiner og til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig industri.

Vi mener dette er et godt forslag, og peker på viktigheten av at ENOVA støtter prosjekter for gjenbruk av overskuddsvarme fra kraftkrevende industri, som datasentre, for å spare energi og til å etablere andre næringer. Et eksempel på gjenbruk av overskuddsvarme for å spare energi er offentlig sektor i Finland. Våre ny utslippsfrie datasenter under bygging i Sør-Finland designes for å levere varme til byene Espoo og Grankulla, og Kirkkonummi kommune, i et unikt samarbeid med Fortum. Dette er en mulig fremtidsrettet modell også for Norge, for norske byer og kommuner med mål om å oppnå klimanøytralitet og digital konkurranseevne.

Miljødata Kap. 1410 Post 21

Prop. 1 S (2022-2023) inneholder et forslag om å redusere bevilgningen til miljødata med 20 millioner kroner i 2023. Klima- og miljøpolitikken må være kunnskapsbasert. For å nå dette målet er vi avhengig av store mengder data der norske datasentre spiller en helt sentral rolle. Vi er derfor bekymret for manglende satsning på mer kunnskapsbasert kartlegging og overvåking av forurensning, hav og natur mv.

Microsoft ønsker å bidra til kunnskapen om bærekraftig industrielle teknologiløsninger for framtiden. Vi strekker oss stadig for å finne grønne løsninger som driver det norske næringslivet videre, og er avhengig av et samarbeide med norske aktører. Vi har et bredt spekter av partnere innen miljødata (C4IR/HubOcean/Ocean Data Platform) noe offentlig og privat sektor med behov for solid innsikt kan nyte godt av. 

Vi merker oss at Prop. 1 S (2022-2023) omtaler flyttingen av det europeiske regnesenteret ECMWF fra Reading i England til Bologna i Italia, og ønsker at komiteen understreker norske datasentres viktige rolle når det gjelder miljødata. Dette kan gjøres i form av følgende merknad til Kap. 1410 post 21: 

«Komiteen understreker viktigheten av den rollen norske datasentre har når det gjelder datakraft for å håndtere store mengder klima- og miljødata for solid kunnskap om både utfordringene og framtidens løsninger.»

Kap. 5541 post 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2022-2023) forslag om å avvikle redusert sats i elavgiften for datasentre.

Avgiftsforslaget setter det grønne skiftet til norske bedrifter på pause. De som vil rammes hardest er norske virksomheter og storforbrukere av data og datakraft både i offentlig og privat sektor. Forslaget får også konsekvenser for distriktskommuner som satser på datasentre. 

Datasentre er en voksende, kraftkrevende industri både i Norge og internasjonalt. For selv om vi i Microsoft gjør alt vi kan for å få strømforbruket ned, er og blir strøm er en avgjørende innsatsfaktor. I et klimaperspektiv er det derfor viktig at datasentre etableres i land som Norge med høy andel fornybar kraftproduksjon. En rapport fra WSP viser at våre skytjenester er opptil 98 % mer karbondioksideffektiv enn tradisjonelle serverløsninger. I takt med digitaliseringen øker samfunnets energiforbruk til digital infrastruktur. Datasenternæringen måler energieffektivitet med et nøkkeltall kalt «PUE» (Power Usage Effectiveness). En lav en PUE-verdi betyr store effektivitetsgevinster for et datasenter. 

Datasentre i Norge er viktige for å sikre en robust nasjonal infrastruktur med raske, trygge og fleksible digitale tjenester over hele landet. Datasentrene var selve «bærebjelken» for ekspressdigitaliseringen under pandemien, og har vært avgjørende for digital og grønn omstilling av industrien der Norge utmerker seg internasjonalt. På ryggen av vår sky-infrastruktur har norsk industri bygd verdensledende verdikjede for karbonfangst og lagring (Aker CCS/Northern Lights). Datasentre er således en viktig del av den digitale grunnmuren, på linje med infrastruktur for EKOM.

Forslag vil bety at datasenterindustrien klassifiseres annerledes enn annen elektrisitetsintensiv industri i Norge. I dag likebehandles ulike former for elektrisitetsintensiv industri på en enhetlig måte på linje med våre naboland Finland og Sverige. Forslaget bryter med en mangeårige Norsk tradisjon med lavere energiavgiften for elektrisitetsintensiv industri, og kan skape ytterligere usikkerhet rundt fremtidige regler for andre i elektrisitetsintensive industri. Norge har vært kjent som et land med stabile rammebetingelser, men forslaget bidrar til usikkerhet knyttet til finansiering av grønne næringer. Avgiftsforslaget øker indirekte energibehovet i land med en helt annen energiforsyning enn den norske fornybare vann- og vindkraften. 

Vi merker oss regjeringens særlige behov for å begrense støtten til kraft til utvinning av kryptovaluta. For profesjonelle datasenteraktører med fokus på energieffektivisering, sikkerhet og robusthet vil krypto simpelthen ikke være lønnsomt. For klarhet i hvor mye av kraftforbruket som gjelder utvinning av kryptovaluta, må regjeringen sluttføre ny regulering av datasentre med krav om registreringsplikt for alle datasenteraktører i Norge. Det vil sikre behovet for kontroll og tilsyn, og kraft til energieffektive og robuste datasentre med samfunnsnyttige formål. Dette kan gjøres i form av følgende merknader til Kap. 5541 post 70: 

«Komiteen ønsker å videreføre dagens redusert elavgift for kraft til store datasentre, men unntatt kraft til datasentre som utvinner kryptovaluta, som ilegges full avgift.»

«Komiteen viser til regjeringens pågående arbeid med ny regulering av datasentre i Norge som bl.a. innebærer en registreringsplikt for datasenteraktører og krav til sikkerhet og beredskap (høringsfristen utløp 9. september 2022) inklusive datasentre som utvinner kryptovaluta, og ber om at arbeidet sluttføres for å sikre kontroll og tilsyn med bruk av kraft til samfunnsnyttige formål.»

Vi ønsker dialog med komiteen, og svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til høringsinnspillet og annet av interesse. 

Med vennlig hilsen,

Kristine Beitland,

Direktør for Corporate Affairs, Microsoft Norge

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets energi- og miljøkomité oktober 2022. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene.  Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig. I et stramt budsjett er det derfor positivt at regjeringen holder fast ved de maritime rammevilkårene.

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. Likevel vil forslagene til økning av formuesskatten og utbytteskatten ramme bedriftene ved at den økte skatten vil kreve høyere utbytte. I tillegg vil den økte arbeidsgiveravgiften tappe bedriftene for kapital. I årets budsjett skulle vi gjerne sett en annen balanse i inndekningen, og en tydeligere satsning på å bedre rammevilkårene for grønn omstilling i næringen, gjennom ordninger som CO₂-fond og differansekontrakter.

1. KLIMAVIRKEMIDLER OG CO₂-FOND FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Norsk maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Rederiene bestiller i dag skip som trolig vil seile frem mot 2050, og utslippene fra næringen vil derfor avhenge av beslutninger som tas fra nå av og i årene fremover. Det vil si at vilkårene og virkemidlene som ligger til grunn i dag, har betydning for maritim næring i lang tid fremover. Omstillingen til mer miljøvennlige alternativer er kostbar, og det er nødvendig med et virkemiddelapparat som senker risikoen og tar en del av kostnadene.

Søknadsordningen Maritim Zero 2050 er et godt initiativ for å bidra til at det forskes på klimaløsninger for de store skipene som seiler langt. Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp løsningene.

Et eget CO₂-fond kan sette fart på teknologiutvikling og bruk av alternative energiformer i maritim næring. Næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Den samme mekanismen bør etableres for CO₂, finansiert av deler av inntektene fra den økte CO₂-avgiften i Norge, og midlene som norske rederier vil betale inn i EUs kvotehandelssystem (ETS). På denne måten vil næringen i praksis finansiere sin egen grønne omstilling, etter modell fra EU. Dette er penger som ikke er en del av det norske statsbudsjettet i dag, og vil således ikke kreve at man må ta midler fra andre områder.

Norges Rederiforbund mener de økte CO₂-avgiftenene bør benyttes til å etablere et CO₂-fond, etter modell av NOx-fondet, for utvikling og skalering av nullutslippsteknologi.

2. DIFFERANSEKONTRAKTER FOR PRODUKSJON OG TILGJENGELIGGJØRING AV ALTERNATIVE DRIVSTOFF

Norsk maritim næring har lagt ambisiøse planer for å nå klimamålene, blant annet gjennom å kun skulle bestille nullutslippsskip fra 2030. Samtidig er det enkelte store utfordringer som kan forsinke den grønne omstillingen til havs.Høye investeringskostnader, store prisforskjeller mellom fossilt drivstoff og alternative energibærere, samt usikkerhet knyttet til marked og infrastruktur, gjør at beslutninger om investeringer i ny teknologi eller bestilling av nye skip, utsettes. Differansekontrakter vil være et svært viktig virkemiddel i overgangen fra fossilt til alternativt drivstoff gjennom å dekke hele eller deler av merkostnaden av fornybar energi.

Differansekontrakter vil gi den maritime næringen nødvendig forutsigbarhet i omstillingsperioden og gjøre det lettere å satse på grønne løsninger. Samtidig bidrar det til å bygge opp hydrogen- og ammoniakkproduksjonen, som vil gi trygghet for den maritime næringen – og for annen industrisom vil være avhengige av hydrogen og ammoniakk fremover.

Etablering av differansekontrakter kan dermed bidra til å få fortgang i investeringene og det grønne skiftet i maritim næring. Det vil bidra til å sikre økt produksjon av alternative drivstoff, til å senke prisforskjellen mellom fossilt og alternativt drivstoff, og bidra til forutsigbarhet for næringen slik at investeringsbeslutninger kan fattes.

Norges Rederiforbund viser til samarbeidsprosjektet vi har hatt med Miljøstiftelsen Zero og deres grundige utredning av differansekontrakter som virkemiddel, og ber regjeringen legge frem en plan for differansekontrakter[MZ1] . Midlene norske rederier vil betale inn i EUs kvotehandelssystem (ETS) bør benyttes som finansieringskilde for differansekontrakter. Slik vil næringen bidra til å finansiere sitt eget grønne skifte.

Norges Rederiforbund mener regjeringen bør legge frem en plan for Stortinget for differansekontrakter som sikrer økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff med mål om etablering av ordningen innen utgangen av 2023.

3. HAVVIND

Norges Rederiforbund mener det er bra at regjeringen foreslår til sammen 80 millioner til styrking av departementet, grunnundersøkelser, kompetansemiljø og konsekvensutredninger for havvind. Samtidig peker den krevende energisituasjonen Europa står overfor at dette arbeidet må intensiveres.

Økt fart på energiomstilling vil være viktig for Norge i mange tiår fremover. Vi trenger flere ben å stå på og generelt høyere kraftproduksjon for å sikre lavere priser og samtidig holde trykket oppe i det grønne skiftet. Norges Rederiforbund savner avklaring  av sentrale konsesjons- og rammevilkår og mener det er nødvendig at dette kommer på plass så raskt som mulig for å sette høyere fart i prosessen med utvikling av havvind på norsk sokkel. Vi understreker at det er nødvendig med kvalitative kriterier som sikrer utvikling av en norsk verdikjede. Å få klarhet i rammevilkårene vil også bidra til at man raskere kan komme frem til løsninger som sikrer god sameksistens i de aktuelle områdene.

Norges Rederiforbund mener konsesjons- og rammevilkårene for havvind på norsk sokkel må legges frem så raskt som mulig slik at vi kan komme raskere i gang med utbyggingen.  

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Administrerende direktør
Norges Rederiforbund

Klimasats må videreføres

I forslaget til statsbudsjett for 2023 går regjeringen inn for å legge ned Klimasatsordningen. For norsk kommunesektor er det svært viktig at ordningen beholdes. Klimasats har ført til en rekke nye innovasjoner og tiltak i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Utslippsfrie hurtigbåter, innfasing av utslippsfri anleggsdrift og innføring av klimabudsjettering i et stort antall kommuner, er tre av mange gode eksempler på slike tiltak. Regjeringen karakteriserer også ordningen som vellykket i årets budsjettforslag. Flere uavhengige følgeevalueringer viser det samme.

Klimasats bidrar med midler til tiltak som ikke dekkes av det øvrige virkemiddelapparatet. Ordningen senker derfor terskelen for å komme ordentlig i gang med klima- og omstillingstiltak. Flere utredninger, senest rapporten fra Klimautvalget 2050, etterspør et bedre samspill mellom kommuner, fylkeskommuner og det nasjonale nivået i klimapolitikken. Klimasats er nettopp en ordning som kan bidra til dette. 

I 2021 kom det inn 474 søknader på til sammen 446 millioner kroner til ordningen. Til sammen har nå over 1800 prosjekter fått tildeling fra Klimasatsordningen.

KS mener at Klimasats må opprettholdes og styrkes som en ordning for klima- og omstillingstiltak i norsk kommunesektor, og ber om at det for 2023 åpnes for tilsagn til nye prosjekter på 250 mill kr. 

Forsterket satsing på energieffektivisering

KS viser til Stortingets anmodning til regjeringen om å utarbeide en plan med tiltak for energisparing på 10 TWh og regjeringens oppfølging av dette i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Det er viktig at Husbankens styrkes med midler til blant annet bruk i kommunale omsorgsbygg og utleiebygg for sosiale formål. Midlertidig energitilskudd og tilknyttet ordning for energitiltak i bedrifter, nye informasjonstiltak og økt støtte til energisparing via Enova, slik som foreslått i budsjettet, er også viktige tiltak.

KS vil imidlertid påpeke at tiltaksgjennomføringen bør økes utover det regjeringen legger opp til. Med økt energieffektivisering kan det raskt skaffes mer energi til markedet med mindre ressursforbruk og påvirkning på naturverdier. Derfor bør Enova oppkapitaliseres ytterligere samtidig som mandatet endres, slik at det kan gis støtte til mer tradisjonelle tiltak som allerede har vist seg effektive.

KS mener at Enovas mandat bør endres slik at Enova i en periode også kan gi støtte til energitiltak som allerede har vist seg effektive, selv om disse ikke oppfyller kravene til senfase teknologiutvikling eller tidlig markedsintroduksjon og samtidig vurdere om Enova bør tilføres ytterligere midler til å dekke etterspørselen etter støtte til slike tiltak.

Forslag til anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen om å endre Enovas mandat slik at Enova i en periode også kan gi støtte til energitiltak som allerede har vist seg effektive, selv om disse ikke oppfyller kravene til senfase teknologiutvikling eller tidlig markedsintroduksjon og samtidig vurdere om Enova bør tilføres ytterligere midler for å dekke etterspørselen etter støtte til slike tiltak.

Forebyggende flom og skredsikringstiltak

Etterslepet og behov for sikring av eksisterende bebyggelse mot flom og skred er stort. Det er anslått at 210 000 boliger befinner seg i risikoutsatte områder for flom og skred. Som en følge av klimaendringene har vi sett en økning i slike hendelser, en økning vi også må påberegne framover i tid. Forebyggende sikringstiltak lønner seg. Ifølge NVE er den gjennomsnittlige samfunnsøkonomiske nytten for tiltakene de gjennomfører på 3, noe som betyr en gevinst på 3 ganger investert beløp.

Innenfor et stramt budsjett for 2023, er det likevel viktig å prioritere investeringer som gir sparte kostnader i fremtiden, og tiltak som kan redde liv og helse. KS oppfordrer Stortinget til å styrke samfunnets robusthet mot konsekvensene av klimaendringene og betraktelig øke bevilgningene til arbeidet med flom- og skredsikring i statsbudsjettet for 2023.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er svært betenkt over måten departementet presenterer sitt budsjett på. Med store samleposter blir det nærmest umulig å følge midlene til ulike tiltak fra år til år, samt å få oversikt over hvordan midlene disponeres innen det enkelte år. Åpenhet om fordeling av midler til ulike tiltak er viktig i en transparent offentlig forvaltning. NJFF anmoder komiteen om å understreke at framtidige budsjettforslag må vise hvordan midler fordeles på ulike tiltak, ikke kun gjennom store samleposter.

NJFF ser positivt på at ordningen med midler til å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen i Oslofjorden videreføres, og at det er satt av 3 millioner til dette i 2023.

Handlingsplanen for sjøfugl er viktig og burde kommet før 2024, ikke minst med tanke på satsingen på havvind som skal gjennomføres. Hensynet til sjøfuglene vil være ett av flere hensyn som må ivaretas i en slik satsing.

Endringer i forskrift for bruk av utenlandske treslag vil være et viktig tiltak.

NJFF støtter opp om arbeidet med et naturregnskap for Norge som ett av flere tiltak som kan bidra til en mer helhetlig forvaltning av norsk natur.

I FNs tiår for naturrestaurering hadde det vært ønskelig med en mer omfattende satsing. Det er positivt at tiltak for å restaurere myr og vassdrag videreføres. Lokale jeger- og fiskerforeninger gjennomfører kartleggings- og restaureringstiltak i sjøørretbekker langs kysten. Potensialet for ytterligere restaurering av ødelagte vassdrag er betydelig.

Kap 1420, post 21- kalking

NJFF ber om at posten økes med minimum 10 millioner kroner til kalking i 2023 for å kunne videreføre igangsatte kalkingsprosjekter.

Handlingsplanen for kalking for perioden 2022-2026 tilsier et behov for 74,4 millioner kroner i 2023 fordelt på 58,1 millioner til pågående kalking av laksevassdrag og 16,2 millioner til innsjø- og bekkekalking. Det ligger ikke inne midler verken til nye prosjekter, optimalisering av kalkingen, vedlikehold av kalkdoserere m.m. eller til forskning og utredning for en best mulig tilpasning av kalkingsvirksomheten. Forslaget på 69,4 millioner kroner innebærer et vesentlig kutt i pågående prosjekter. I tillegg kommer prisstigningen som vil medføre at det reelle kuttet blir større enn 5 millioner kroner.

Kalking av forsuringsrammede områder har vært en solskinnshistorie. Utviklingen i kalkede elver og innsjøer har vært fantastisk. Sur nedbør har over lang tid utarmet jordsmonnet, så selv om utslippene er redusert er det derfor fortsatt stort behov for å kalke. Å kutte kalking i vassdragene innebærer at mange års innsats vil være bortkastet. Kalkingsbevilgningene bør styrkes, ikke kuttes.

Kap 1420 post 21- anadrome laksefisk/bekjempelse av gyro

Det er i år gjennomført en vellykket første behandling av Driva for å utrydde Gyrodactylus salaris. Denne må følges opp av en behandling også i 2023. Det er avgjørende at det settes av tilstrekkelig med midler til dette. Det er hentet inn totalt 20,5 millioner fra ulike budsjettposter for å gjennomføre behandlingen. Den generelle kostnadsutviklingen tatt i betraktning vil NJFF understreke at dette kan synes utilstrekkelig. Departementet må, i samarbeid med Miljødirektoratet, følge utviklingen nøye, og eventuelt behov for midler utover 20,5 millioner må tas som en tilleggsbevilgning i revidert budsjett våren 2023.

Kap 1420, post 21 - bekjempelse av pukkellaks

Det er behov for å styrke bekjempelsesarbeidet med 10 millioner kroner i 2023 for å kunne gjennomføre en nødvendig minimumsinnsats i prioriterte vassdrag.

Pukkellaksen har en strengt toårig syklus. Det er fisk som gyter i oddetallsårs som pt har stor reproduksjon. Anslagene i handlingsplanen for bekjempelse av pukkellaks tok utgangspunkt i invasjonen av pukkellaks i vassdragene fram til 2019. I 2021 ble det registrert tatt ut over 110.000 individer i elv og om lag 40.000 i sjøfisket. Totalt er det estimert at mer enn 200.000 pukkellaks ble fanget. Likevel klarte svært mange å gyte i elvene. Forskerne konkluderer med at arten fortsatt er inne i en eksponentiell vekstfase. Prediksjonene for 2023 er derfor dystre.

Tilgjengelige midler har i 2021 i hovedsak gått til å kjøpe inn et begrenset antall flyteristfeller. I tillegg er det behov for alternative felletyper som kan bygges på stedet, drift av den nedsatte kompetansegruppa og drift av sperregruppa, nødvendig FoU mm. Et vellykket bekjempelsesarbeid i 2023 er avhengig av en døgnkontinuerlig bemanning av de utsatte fellene gjennom sesongen for innsig av pukkellaks.

Handlingsplanen tar utgangspunkt i 15,3 millioner kroner for 2023 (basert på 2019-invasjonen). Det er lagt inn en økning på 10 millioner utover dette i budsjettet, noe som ikke vil være tilstrekkelig.

Kap 1420 post 21- helhetlig vannforvaltning

NJFF anmoder om at denne posten styrkes med 10 millioner kroner for å unngå reduksjon.

Det er betenkelig at midler til helhetlig vannforvaltning reduseres. Vi har allerede et betydelig etterslep, en situasjon som vil bli forsterket med det framlagte budsjettforslaget. Budsjetteringen kan ikke sies å vær i samsvar med kommentarene i budsjettforslaget der det blant annet heter: «Det er framleis store utfordringar med å tette gapet mellom tilstanden i dag og miljømåla i vassdirektivet, og det vil framleis bli gjennomført ei rekkje tiltak for å nå måla.»

Midler til kommunalt avløp i Oslofjorden er et riktig skritt for å nå målet om en fjord i god kjemisk og økologisk tilstand.

Kap 1420, post 80 – tiltaksmidler anadrome laksefisk og kalking

NJFF ber om at posten økes med 5 millioner kroner.
Når det gjelder tiltaksposten for anadrome laksefisk, ser vi en meget betenkelig utvikling. Det er en reell reduksjon på 1 million. Imidlertid bindes store deler av resterende midler opp ved at det settes av 9 millioner til fisketrapper i Beiarn og 4 millioner kroner til Tana Fiskeforvaltning. Totalt er det da kun 5,9 millioner igjen til aktuelle tiltak i 2023. Forvaltningens handlingsrom er da betydelig redusert, noe som er svært betenkelig for en art som er rødlistet og hvor innsiget av laks også i år er lavt.

Satsing på fisketrapper er viktige tiltak. Imidlertid er dette tiltak av en slik størrelsesorden at det er behov for en egen underpost for oppfølgingen av tiltaksplanen for fisketrapper. Det er ikke rom for å ta dette i den ordinære tiltaksposten.
Videre mener NJFF at det er helt feil at det tas midler fra denne posten for å sikre drift av Tana Fiskeforvaltning. Tana Fiskeforvaltning er kun én av en rekke elveeierlag/organisasjoner som har utfordringer knyttet til stopp i laksefiske mm. Det er ikke riktig bruk av tiltaksmidler å sikre drift av slike samarbeidsordninger.

Villrein

Villreinen er en av våre ansvarsarter. Den er nå på vår nasjonale rødliste. I 2022 kom den første klassifiseringsrapporten for våre ti nasjonale villreinområder som en oppfølging av kvalitetsnormen for villrein. Ingen av de ti områdene hadde god tilstand, og seks av områdene ble ikke godkjent. Ferdsel og tiltak i villreinområdene er en av de viktigste faktorene for den dårlige tilstanden.
Utfordringene med skrantesyke både i Nordfjella og Hardangervidda villreinområder gir en dramatisk situasjon både for villreinen, men også potensielt for alle våre hjorteviltarter.

Det er viktig at det foreslås 4 millioner til forskning på skrantesyke hos villrein. Behovet er langt større, men dette er en oppstart til en mer omfattende forskningsinnsats. Det er satt av 1,2 millioner kroner til skrantesykeprøver, noe som er en videreføring av dagens satsing. NJFF har forventninger til regjeringens oppfølging opp kvalitetsnormen for villrein, både når det gjeler snarlige tiltak og til en stortingsmelding som grunnlag for mer omfattende tiltak. Det er positivt at regjeringen vil legge til rette for reetablering av villrein i Nordfjella sone 1.

Friluftsliv

NJFF viser til innspill fra Norsk Friluftsliv og støtter opp om dette.

Kraftbransjen må bidra mer i krisetider, men lettvinte løsninger i energipolitikken og passiv ENØK-politikk kan få store konsekvenser for Norge som grønn industrinasjon.

I en stram budsjettsituasjon er det naturlig at næringer som går godt bidrar mer til fellesskapet, og EL og IT Forbundet støtter et midlertidig høyprisbidrag for kraftbransjen, men det må være innrettet på en måte som ikke tar livet av viktige investeringer i effektoppgraderinger av vannkraftverk. Skal Norge nå klimamålene og realisere industrielle ambisjoner for grønn omstilling, vet vi at det trengs økt tilgang på store mengder fornybar energi. Det meste av ny fornybar produksjon vil være uregulerbar. For å sikre at man har nok produksjon i perioder uten sol og vind, vil vannkraftens viktigste rolle være å bidra med mye effekt i de periodene det er knapphet på energi og kraftprisen er høy. Et høyprisbidrag som kun sikter seg inn på de timene da kraftprisen er høy vil undergrave lønnsomheten i å investere i kraftverk som har som funksjon å produsere i de timene.

Siden starten av den pågående europeiske energikrisen har EL og IT Forbundet advart mot å gjøre inngripende tiltak i kraftmarkedet uten tilstrekkelige utredninger.  Lettvinte løsninger basert på en usikker nåsituasjon kan føre til store konsekvenser for Norge som industrinasjon. Vi har derfor støttet regjeringens linje med strømstøtteordninger for husholdninger og næringsliv på kort sikt, samtidig som den nedsatte energikommisjonen kan se på den langsiktige utviklingen av kraftsystemet i Norge. Nå frykter vi at man er i ferd med å gjøre en slik tabbe.

EL og IT Forbundet foreslår derfor at provenyet fra det foreslåtte høyprisbidraget opprettholdes, men at det innrettes som en midlertidig ekstraordinær selskapsskatt for kraftprodusenter. Dersom dagens innretning opprettholdes ber vi subsidiært om at ordningen gjøres klart midlertidig, og at den avvikles når vi kommer tilbake til en situasjon med mer normale strømpriser.

En ENØK-satsing som monner:

Energieffektivisering er en rask og konfliktfri måte å styrke kraftbalansen på. Hver krone som går til å redusere energibruk en varig investering i reduserte strømregninger samtidig som det reduserer behovet for utbygging av fornybar kraftproduksjon. Derfor er vi skuffet over regjeringens manglende ambisjoner i statsbudsjettet. Den foreslåtte Enova-støtteordningen for husholdninger er ikke større enn hva strømkundene selv betaler inn i Enova-avgift. I ordningen for energitiltak i kommunale bygg i Husbanken er det satt av mindre enn 1 million kroner pr kommune. Her må det tas grep. Ordningene må skaleres opp for å møte den kritiske situasjonen vi står i nå, og ruste oss for den grønne omstillingen som allerede er i gang.

Konkrete forslag:

• Sett av 1 milliard kroner til energitiltak for husholdninger i statsbudsjettet 2023
• Få på plass en tilleggsavtale for Enova slik at de kan støtte kjente energitiltak
• Etabler egne støtteordninger for lavinntektshusholdninger gjennom Husbanken

Vi ser at skog nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

Råvareleddets rolle i utviklingen av verdikjeden skog og tre er og blir å sikre en jevn og tilstrekkelig strøm av bærekraftig produsert og fornybart råstoff.

For NORSKOG er det viktig å understreke at for å få fart i det grønne skiftet, må politikere akseptere betydningen av et aktivt skogbruk kombinert med full erstatning for areal som båndlegges.

Skogvern

Frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. Det er avgjørende at man holder seg tydelig til prinsippet om frivillighet, og ikke gjeninnfører tvangsvern under navn som «økologisk kompensasjon», supplerende vern og nasjonalpark. NORSKOG vil minne om at allerede er om lag 15 % av det stående volumet i Norge båndlagt av miljøhensyn og verneområder.

Årets budsjett har redusert bevilgningen kraftig til skogvern. Allerede ved årets planlagte vedtak vil det spises av neste års budsjett. Når lang og usikker tidshorisont blir realiteten for mange private skogeiere, er det også en disharmoni i at staten skal betale Statskog SF først. Budsjettkuttet gir åpenbart store endringer med kort varsel. Det som har vært en forutsigbar ordning for grunneierne er nå det stikk motsatte med en uberegnelig stat som motpart. NORSKOG, Norges Skogeierforbund og andelslagene som jobber med frivillig vern, er ordningens ansikt utad til skogeierne. Når det skjer slike store endringer, vil dette medføre en svekket tillit til både ordningen, og potensielt til skogaktørene selv.

Allerede må mange grunneiere vente urimelige lenge fra avtaleinngåelse til oppgjør for vernet. Det er også varslet en større utbetaling til Statskog i 2023. Flere grunneiere er nå satt på en venteliste uten tidsestimat, eller får beskjed fra staten at området som de tidligere har vurdert som verneverdig nå ikke lenger er verneverdig nok og staten trekker seg ut av prosessen før man har kommet fram til en skriftlig avtale. Disse sakene har det blitt brukt mye ressurser på, både hos skognæringen, på biologiske utredninger og offentlig saksbehandling hos Statsforvalterne og Miljødirektoratet. Disse arealene må det om det ikke vernes, forventes at skjøttes etter god skoglig skjøtsel. Dette innebærer også hogst. For områdene er det også annen påregnelig utnytting, som hyttebygging og kraftproduksjon som aktualiseres.

NORSKOG mener at man må øke bevilgningen, pause utbetalingene til Statskog og få ferdiggjort sakene med private grunneiere først slik at man kommer ajour.

Kartlegging/båndlegging for øvrig

Norsk skogbruk er tjent med et høyt kunnskapsnivå om norsk natur. Det er derfor bra at det utføres kvalitativt gode kartlegginger av miljøkvaliteter. Imidlertid er det betydelige ulemper med de kartleggingene som har vært gjennomført:

• - En altfor stor del av kartleggingen skjer med nokså begrenset metodikk. Flere digitale portaler er sågar åpne for legfolk slik at hvem som helst kan legge inn observasjoner. Dette fører til svak tillit til kartleggingene.[KJ3][AR4] 

• - All kartlegging av mulige miljøverdier medfører krav til oppfølging og utsjekking med egen fagekspertise, om det planlegges skogbruksaktivitet i samme område. Dårlig kvalitet på registreringer som legges ut på de ulike nettportaler, fører til unødig oppfølgingsarbeid, tidsbruk og kostnader for skogeier. Det påfører dermed skogeier urimelige rettingskostnader det ikke er mulig å dytte over på andre. Dette fordyrer og vanskeliggjør hogst på arealer som skal og bør hogges.

• - Mange har lav tiltro til skogbrukets evne og kunnskap til å ivareta miljøverdiene. Derved avleder kartleggingene betydelig uberettiget støy rundt skogbrukets virksomhet.

• - Skogbruket er fullsertifisert med en skogstandard som er utviklet basert på internasjonale standarder. Standarden revideres hvert 5 år. Fra 2023 vil ny revidert standard tre i kraft. Her har 15 ulike organisasjoner, inkludert miljø- og friluftsorganisasjoner kommet til enighet om omforent og nytt innhold i PEFC. Et særnorsk høyt nivå på kartlegginger og kartfestinger som resulterer i «miljøfigurer» i et kart, pålegger næringen forpliktelser som fremstår som ubetalt vern.

Hvis hensikten med registreringene er å legge restriksjoner på skogbruket, må man etablere kompensasjonsordninger som dekker skogeiernes tap. Det bygger seg nå opp til et svært høyt konfliktnivå rundt effekten av ukompenserte og uformelle klausuleringer.

EU-avtaler, EUs grønne giv, Fit for 55, LULUCF og Grønt industriløft

I Hurdalsplattformen er skogbruket nevnt flere ganger med gode og store ambisjoner for hva skogen kan bidra med fremover. Skogen er også en av syv satsingsområder i Grønt industriløft. Skal vi lykkes med disse ambisjonene kan vi ikke inngå en avtale om implementering av LULUCF som gjør at vi ikke kan utnytte skogens potensiale på en god måte. Beregninger viser at vi kan hogge 15-16 mill m3 årlig av en tilvekst på ca. 25 mill m3. Å senke dette ambisjonsnivået for å erstatte forbruket med ikke fornybare ressurser kan ikke være god klimapolitikk.

Rovdyr

Konfliktnivået rundt ulv er høyt. Stortinget har imidlertid ved det såkalte ulveforliket (Innst 330S (2015-2016)) bedt regjeringen om å utrede mulige økonomiske ordninger for tap av rettigheter og andre belastninger innenfor ulvesonen (vedtak 770 i 2016). Dette vedtaket kom i tillegg til en anmodning om en egen tilskuddsordning for kommunene (vedtak 771). Departementet har både i revidert statsbudsjett våren 2017 og gjentatte ganger overfor oss påstått at denne tilskuddsordningen til kommunene innfrir både Stortingets vedtak 770 og 771.

NORSKOG mener at Klima- og miljødepartementet ikke har innfridd stortingets vedtak 770 i 2016. Tilskuddsregelverket for ordningen er ikke i samsvar med føringene som er gitt av Stortinget. Det er ikke gjennomført noen utredning, og en egen ordning for kompensasjon for tap av rettigheter er ikke vurdert. Fram til Stortingets intensjoner er innfridd må midlene over denne tilskuddsordningen prioriteres til dem som bærer den faktiske økonomiske belastningen ved ulvebestanden og rammen økes vesentlig. Beløpet er svært langt unna å kunne dekke reelle tap.

Vi ber om at en erstatningsordning for tapte utmarksinntekter kommer på plass så raskt som mulig. Vi anslår dette til å være i størrelsesorden 30-35 mill. kr. pr år.

Kontaktperson:

Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef, e-mail: benthe.lovenskiold@norskog.no  tlf.91878054

Røde Kors jobber for å avdekke, hindre og lindre nød. Røde Kors-bevegelsens frivillige - nasjonalt og internasjonalt - bidrar til inkluderende lokalsamfunn, lokal beredskap i hele landet og humanitær nødhjelp i krisetid. I dette høringsnotatet løfter vi to saker:

• Klimatilpasnings- og beredskapsarbeidet må styrkes betraktelig
• Det må gis tydeligere og sterkere incentiver for sirkulærøkonomi innenfor klesbransjen.

1) Behov for å styrke klimatilpasnings- og beredskapsarbeidet

Røde Kors er bekymret for at liv kan gå tapt hvis ikke klimatilpasnings- og beredskapsarbeidet styrkes. En av tre norske kommuner har kun til en viss grad oversikt over viktige samfunnsfunksjoner som kan berøres av naturhendelser, og mange har dårlig oversikt over hvilke deler av bebyggelsen som er spesielt utsatte for naturfarer som skred og flom. På grunnlag av ny metodikk anslo NVE i 2021 at det vil koste rundt 85 milliarder kroner å sikre norske bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred – langt høyere enn det tidligere anslaget på nær 4 milliarder kroner, som baserte seg på kommunenes innmeldte behov.

Kommunene er i førstelinje for å møte klimautfordringene, men trenger støtte fra statlige myndigheter for å kunne levere i henhold til beredskapsplikten deres. Dette fungerer ikke godt nok i dag. Det er mange statlige myndigheter som er involvert, og ulike departementer forvalter ulike lover, bevilgninger og støttetiltak overfor kommunene. En nasjonal klimatilpasningsplan – som favner bredt og på tvers av de ulike sektordepartementene – vil derfor være et viktig og nødvendig initiativ for å møte utfordringene.

Gjennomføringen av en nasjonal handlingsplan vil kreve en betydelig investering på kort sikt, men er midler som vil spare samfunnet for flerfoldige gangers utgifter på lengre sikt. Enda viktigere er at menneskers liv og helse blir spart og at enkeltindivider og samfunn opplever større sikkerhet i hverdagen.

Røde Kors ber derfor om:

• Kraftig styrking av klimatilpasning og sikre videreføring av klimasatsordningen for kommunene over kapittel 1420, post 61.
• Sikre tilstrekkelig finansiering av NVEs flom- og skredsikringsarbeid gjennom kapittel 1820, post 22, 25, 60 og 72.
• Styrking av den kommunale beredskapen for ekstremvær og følgehendelser, inkludert forebyggende arbeid, økt øvingsfrekvens, og inngåelse av samarbeidsavtaler med frivillige beredskapsorganisasjoner. Nasjonale myndigheter bør ta et særlig ansvar for å øke øvingsfrekvensen for klimarelaterte beredskapshendelser som vi vet vil komme. 

2) Tydeligere og sterkere incentiver for sirkulærøkonomi innenfor klesbransjen

Det finnes et stort og voksende marked for brukttøy. Hver nordmann kaster i snitt ni kilo tekstiler i året. Røde Kors Tøy og tekstil estimerer at 82 prosent av tøyet som samles inn via vår tøyinnsamling har gjenbrukskvalitet. I et avfallshierarki har gjenbruk av tøy forrang foran gjenvinning. Både norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall tilsier at vi skal prioritere å bruke ting om igjen framfor å lage nytt av brukt.

Klesinnsamlingen i Norge er en av de første og mest utbredte delingstjenestene vi har, og det er ideelle organisasjoner og gode formål som har stått bak utviklingen av denne. I dag er det kun rundt tre prosent av de klærne vi kvitter oss med som selges og gjenbrukes her i landet. Forholdene bør helt klart legges til rette for et større og mer velfungerende nasjonalt marked for handel med brukttøy, men på veien dit er vi også avhengig av eksport av brukte tekstiler for å oppnå høy andel gjenbruk. Det er på grunn av eksporten av brukttøy at gjenbruksgraden av tøy samlet inn i Norge er på opp mot 76 prosent.

Gjensalgsmarkedet er i sterk vekst og vil på sikt fortrenge stadig mer nyproduksjon. Dette betinger dog at myndigheter legger til rette for gode initiativer for å senke forbruk, heve kvalitet, utvide det nasjonale markedet for brukttøy og sikre utsortering av gjenbrukskvalitet tidligst mulig.

Røde Kors ber derfor om:

• At budsjettet øremerker 30 millioner kroner til en målrettet innsats for et større og mer velfungerende nasjonalt marked for handel med brukttøy, i tillegg til de 30 millionene som er satt av for å følge opp den nasjonale strategien for sirkulær økonomi.

For spørsmål, ta kontakt med politisk seniorrådgiver Synne Lerhol: 480 93 590 eller synne.lerhol@redcross.no

Samfunnsbedriftene Energi representerer i overkant av 150 energiselskap, herunder rundt halvparten av norske nettselskap.

Som organisasjon er vi opptatt av tilrettelegging for mer fornybar kraft, god utnyttelse av dagens kraftressurser, et effektivt kraftnett med minimale flaskehalser, og ikke minst forutsigbare rammevilkår som bidrar til å oppnå dette.

Samfunnsbedriftene Energi mener at tiltakene i statsbudsjettet for 2023 ikke legger til rette for ønsket utvikling. Vi ber derfor om at:

• Høyprisbidraget på 27 prosent på kraftpris over 70 øre/kWh fjernes eller i det minste endres til å baseres på gjennomsnittlig pris og ikke pris per time
• Økningen i grunnrenteskatten fra 37 til 45 prosent uteblir eller reduseres
• Økt bidrag til nettutjevning økes til rundt 300 millioner kroner
• NVEs behov for nødvendige ressurser fremover blir nøye fulgt opp

Vi forstår behovet for økte inntekter i en tid der både husholdninger og næringsliv ber om strømstøtteordninger, men mener likevel skatteskjerpingen for vann- og vindkraftprodusentene slår feil ut – ikke minst i forhold til mulighetene for å få på plass nødvendig mengde ny fornybar kraft for å håndtere de klimautfordringen vi står i.

Høyprisbidrag

Det er foreslått et høyprisbidrag på vind- og vannkraft på 27 prosent som overstiger 70 øre/kWh. Den nye toppskatten omtales som et enkeltstående tiltak for 2023, men kreative nye skatter har en lei tendens til å bli stående. Vi konstaterer dessuten at det ikke er gitt noe konkret tidspunkt for når denne skatten skal avsluttes, eller hvilke konkrete forhold som skal til for at den blir fjernet. Vi ber om en avklaring på dette.

Samfunnsbedriftene Energi mener en toppskatt ikke skal innføres, og uansett må utredes nærmere i forhold til de faktiske utslag den vil gi i forhold til utbygging av mer fornybar kraft. Ettersom skattesatsen beregnes ut ifra timespris, vil den også slå ekstremt uheldig ut i forhold til både investeringer i ny effektproduksjon og i forhold til en del mindre produksjonsanlegg i lavprisområder. I det minste bør derfor grunnlaget for toppskatten basere seg på gjennomsnittspris og ikke på pris for hver enkelt time.

Økt grunnrenteskatt for vann- og vindkraft

Økning av grunnrenteskatten fra 37 til 45 prosent slår ut med full effekt på kraftverk bygget før 2020 og gjør det særlig kostbart å produsere kraft over marginalgrensene for investert effekt. Vi forstår som nevnt at det er behov for en viss økning i grunnrenteskatten, men mener den betydelige økning nå vil sette stopper for nye nødvendige investeringer.

Samfunnsbedriftene Energi vil derfor anbefale at økningen i grunnrenteskatt blir lavere enn hva som er foreslått og at det foretas en nærmere kartlegging av konsekvensene den økte beskatningen får for utbygging av ny fornybar energi.

Bunnfradrag

Ved en økt grunnrentebeskatning, også en lavere enn den som nå er foreslått, bør det uansett vurderes et bunnfradrag for grunnrenteskatt for produksjon under 10 MVA. Slik det er i dag,  beskattes all produksjonen når man kommer over terskeleverdien. Et bunnfradrag er foreslått for havbruk, og et tilsvarende bør innføres for fornybar energi, slik også Samfunnsbedriftene Energi har foreslått tidligere for OED.

Samlet gir disse skatteskjerpelsene en marginalskatt for fornybar energi på 90 prosent, Det er høyere enn beskatningen av fossil energi. Samfunnsbedriftene Energi er derfor særlig kritiske til at regjeringen med dette motarbeider en energinøytral beskatning. I stedet øker forskjellen mellom fossil og fornybar beskatning i disfavør av langsiktige, klimariktige investeringer.  

Bruken av norske vannkraftressurser blir allerede beskattet hardt gjennom ordinær grunnrenteskatt. Samfunnsbedriftene Energi mener derfor det blir feil at det nå foreslås at også opprinnelsesgarantier skal ilegges grunnrenteskatt. Etter vår oppfatning innebærer det i realiteten en dobbeltbeskatning når grunnrente også pålegges et avledet produkt som garantier. Ellers stiller vi spørsmål om dette er konkurransevridende og i utakt med EUs behandling av opprinnelsesgarantier.

Utjevning av nettleie

Regjering har i Hurdalsplattformen vært tydelige på at den ønsker en likere nettleie. Utjevning av nettleien med 20 millioner kroner er betydelig lavere enn våre forventninger, og hjelper kun i mindre grad i utjevning av de store forskjellene vi ser i nettleien landet rundt. Dette er forskjeller som ikke skriver seg fra ineffektiv drift, men som er knyttet til både ulike geografiske utfordringer og spredt bosetting. Det er rett og slett mer krevende å drifte nettet og sørge for forsyningssikkerhet i store deler av Distrikts-Norge, enn i mer bynære områder.  

Samfunnsbedriftene Energi mener vi bør opp i en utjevning på rundt 300 millioner kroner for å få til reell utjevning i distriktene.  Forutsatt normale kostnader til tap i nettet, vil ingen kunder da betale mer enn rundt 35 øre/KWh.

Tilskudd til NVE

Det er et stort behov for å styrke NVE, da kraftbransjen samlet opplever at dette er en blitt en propp for utbygging av både nett og kraftproduksjon. Vi støtter derfor en betydelig økning i NVEs budsjett. Vi ser likevel med noe bekymring på at regjeringen samtidig med å økte budsjettene til NVE, også tilfører direktoratet ytterligere oppgaver.  En del midler er dessuten øremerket og kan ikke fritt benyttes der man har behov for det. Vi forventer derfor at regjeringen vil overvåke NVEs behov, for å sikre at de fremover har tilstrekkelig med midler til å ivareta sine oppgave og utføre disse på en rask og effektiv måte.

Samfunnsbedriftene Energi konstaterer også at det kan bli krevende å få til det nødvendige temposkiftet for å få bygget ut nett og kraft raskt nok. Da trenger vi å få en ny finansieringsmodell for forskuttert nettutbygging på plass. Dette er det ingen spor av i regjeringens forslag til budsjett.  

Redd Barnas høringsnotat til energi- og miljøkomitéen Prop. 1S (2022-2023)

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til Energi- og miljøkomitéens behandling av budsjettforslaget for 2023. Våre innspill til komiteen går på tre områder innenfor klima- og oljepolitikk. Vi ber energi- og miljøkomitéen sikre et ambisiøst klimabudsjett, gjennom sektorspesifikke klimamål. Videre ber vi komiteen om å sikre barns medvirkning i norsk klimapolitikk, blant annet i den nye stortingsmeldingen om klima. Til slutt ber vi komiteen anbefale at Wisting-feltet og leting etter nye felt ikke blir godkjent, og at barns beste legges som et grunnleggende hensyn i beslutninger om olje og gass.

Sikre et ambisiøst klimabudsjett

Klimaendringene er en av de største truslene mot barns rettigheter og mot deres fremtid. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, må minst to tredeler av de fossile reservene i verden bli liggende under bakken, og her har Norge et særskilt ansvar som oljenasjon. Men utslippskutt må også skje i alle sektorer. Vi er svært glade for at regjeringen nå la frem et klimabudsjett, og vi er glade for at klimaeffekten av alle vedtak på statsbudsjettet nå skal måles. Samtidig er det viktig at budsjettet dekker alle departementer, med konkrete utslippstall og mål for hvor mye utslipp hver statsråd kan tillate. Klimabudsjettet må også bli brukt som styringsverktøy for hele statsbudsjettet.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Tildele hvert departement et utslippsbudsjett som er i tråd med klimamålene, og som legger rammer for hvor store utslipp hver enkelt statsråd skal tillate innenfor sin sektor.
• Sikre at hvis et departement får slippe ut mer enn budsjettet tillater, må andre kutte tilsvarende for at vi skal nå klimamålene.

Sikre at barn blir hørt i norsk klimapolitikk

Barn og unge er selv krystallklare på at norsk klima- og naturpolitikk truer deres fremtid. Tusenvis av skolebarn har de siste årene streiket for klima. I en undersøkelse fra Redd Barna og Miljøagentene, med over tusen barn og unge som respondenter, svarte over 60 prosent at de er veldig bekymret for tap av biologisk mangfold og klimaendringer. Mange barn sier også at de blir triste, redde, sinte og slitne når de tenker på klima- og miljøutfordringene vi står overfor. Natur og Ungdom demonstrerte nylig mot Wisting-feltet i ulike deler av landet, og nylig anmeldte også fem unge nordmenn staten for aldersdiskriminering. De mener dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer unge. 

Etter Grunnloven og FNs barnekonvensjon er norske myndigheter forpliktet til å vurdere konsekvensene for barns rettigheter ved ny klimapolitikk. Norske myndigheter må sikre at vurderingen av barns rettigheter blir innarbeidet og anvendt i alle lovgivningsprosesser og i all politikkutforming på klimafeltet. Det gjelder også arbeidet med ny stortingsmelding om klima, som regjeringen varslet i Regjeringens klimastatus og -plan, som skal legges frem i 2024 for perioden frem til 2035 

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• Sikre at utformingen av ny stortingsmelding om klima inneholder en god og meningsfull medvirkningsprosess for barn og unge, for å integrere deres perspektiver.
• Legge frem en plan for hvordan Erklæringen for barn, unge og klimahandling, som ble signert av Norge under COP26 i Glasgow, skal følges opp, som et verktøy for å sikre barns medvirkning i norsk klimapolitikk. 

Stopp åpningen av nye olje- og gassfelt

Klimaendringene er en av de største truslene mot barns rettigheter og mot deres fremtid. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, må minst to tredeler av de fossile reservene i verden bli liggende under bakken, og her har Norge et særskilt ansvar som oljenasjon. I fjor ga Redd Barna ut rapporten «Born into the Climate Crisis» som bygger på data som også ble publisert i det anerkjente vitenskapstidsskriftet Science. Rapporten viser at dagens 2-åringer vil bli rammet av hetebølger syv ganger så ofte, og mer enn dobbelt så mye tørke og flom sammenlignet med besteforeldrene sine. For barn i lav- og middelinntektsland vil det bli verst, men også den norske naturen og økosystemer vil endres med uforutsigbare konsekvenser. Også i Norge vil dagens 2-åringer slite mer med tilgangen på mat på grunn av tørke og flom i verdens matkamre.  

Det er tilnærmet umulig å stoppe oppvarmingen av kloden med ny oljeboring. Både FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) sier tydelig at alle investeringer i ny oljeboring strider med målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og ifølge forskere involvert i siste delrapport fra FNs klimapanel må globale utslipp reduseres umiddelbart. For å få til dette, kreves det raske kraftige utslippskutt i alle sektorer i Norge, ikke åpning av nye oljefelt. Krigen i Ukraina har økt det umiddelbare behovet for norsk gasseksport, men dette kan likevel ikke være et argument for fossildrift langt forbi 2050. Nå har vi og Europa sjansen til å sikre et renere og sikrere energisystem som vi kan gi i gave til våre barn, snarere enn økte klimagassutslipp.

Equinor søker om å få etablere verdens nordligste oljefelt, Wisting, og har fått samtykke fra departementet gjennom budsjettforslaget for å kunne inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før godkjennelse av plan for utbygging og drift.  Hvis oljefeltet blir åpnet, vil utslippene tilsvare hele fire ganger Norges totale årlige utslipp av klimagasser. Miljøbevegelsen har tidligere vunnet frem i Høyesterett med at innvirkningen klimagassutslipp fra norsk olje har på miljøet skal konsekvensutredes før det gis tillatelse til nye oljefelt. Redd Barna mener at virkningene for barns rettigheter skal være en del av disse utredningene.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen: 

• La vær å godkjenne Wistingfeltet, og at det ikke åpnes for utvinning på nye oljefelt.
• Innføre full letestans, både i modne og umodne områder.
• Gjennomføre konsekvensutredninger før åpning av nye oljefelt. Konsekvensutredninger gjennomfører borgernes rett til miljøinformasjon etter Grunnloven § 112 andre ledd. Beslutninger om å tillate store utslipp må vurderes opp mot klimatiske tålegrenser og sendes på høring.
• Sikre at barn og unges rett til å bli hørt blir oppfylt. I tråd med Grunnloven § 104 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn også i beslutninger om olje og gass.

Byggevareindustriens Forening er en materialuavhengig bransjeforening for et bredt spekter av byggevareprodusenter med ca. 220 medlemsbedrifter med til sammen over 5 000 ansatte og ca. 25 milliarder kr i årlig omsetning.  Byggevareindustriens forening inngår i BNL og NHO- felleskapet.  

 Byggevareindustrien sine hovedinnspill til statsbudsjettet:

1. Det må utarbeides en plan med virkemidler for å redusere energibruken i bygg fra et nivå på 79 TWh i 2015 til et maksimalt nivå på 69 TWh i 2030. Planen og målet må omfatte hele bygningsmassen.
2. Inngå en tilleggsavtale slik at Enova kan gi støtte til trinnvise energioppgraderinger. Etterisolering og utskiftning til mer energieffektive bygningsdeler må prioriteres, siden dette bidrar både til redusert energibruk og reduksjon når belastningen er størst i strømnettet.
3. Det må bevilges 1 milliard til energitiltak i husholdninger i 2023

 En plan for 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 inkl. et sett virkemidler

Etter vår mening bryter regjeringen punkt 5 i budsjettavtalen med SV fra 29. november 2021:

Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.

Fremfor å lage en plan med konkrete tiltak som kutter energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030 fra 79 TWh i 2015, omdefinerer regjeringen målet til kun å gjelde eksisterende bygg fra 2015 og eldre.

Å endre målet på denne måten mener vi er et brudd på budsjettavtalen, og vi ber derfor SV og Stortingsflertallet om å ikke akseptere dette. Spesielt fordi dette samtidig vil forverre strømkrisen og gjøre det vanskeligere å nå mer langsiktige mål i energi- og klimapolitikken.

Bygningstekniske energitiltak bidrar til å sikre forsyningssikkerheten

NVE og Statnett skriver i rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030», at uten en betydelig økning i forbrukerfleksibilitet eller ny regulerbar produksjonskapasitet, vil vi i 2030 kunne få timer og perioder med importbehov og/eller svært høye priser på kraft og reserver. NVE og Statnett forventer at forbruksvekst vil øke det norske effektbehovet med mellom 2 og 6 GW fram mot 2030. I samme periode venter de kun 0,6 GW økning i tilgjengelig vintereffekt fra produksjon.

Bygg står for over halvparten av elektrisitetsbruken i Norge, og mer enn 2/3 av effektbelastningen på de kaldeste vinterdagene når strømnettet er høyest belastet. En fordel med energitiltak som etterisolering og utskiftning til mer energieffektive bygningsdeler, er at det i tillegg til redusert energibruk også medfører redusert effektbelastning i de strammeste timene. Til forskjell fra forbrukerfleksibilitet, er effekten av etterisolering og utskiftning til mer energieffektive bygningsdeler både pålitelig og permanent i den forstand at reduksjonen er uavhengig av prissignaler og adferd, samtidig som det benyttes passive løsninger som ikke krever tilsyn og vedlikehold.

Energieffektivisering er derfor et svært viktig og forutsigbart bidrag til å sikre kraftbalansen i Norge.

Trinnvise bygningstekniske energitiltak må inkluderes i virkemidlene

Videre vil vi presisere at energieffektivisering er et klimatiltak, og bidrar indirekte å redusere norske klimagassutslipp ved å frigjøre ren energi til elektrifisering av industri, transport og offshore.

Rapporter fra bl.a. NVE, SINTEF og Enova viser at det er betydelig potensiale av ren og konfliktfri energi som kan frigjøres fra eksisterende bygg, men at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige for å utløse dette potensialet. I dag gis det kun støtte til markedsintroduksjon av enkelte tiltak gjennom Enova. Kun ett av disse tiltakene er bygningstekniske tiltak, nemlig helhetlig oppgradering..

Dette tiltaket er det dessverre få familier som har økonomi til å gjennomføre, og støttebeløpet som knyttes til tiltaket kan vel knapt nok ansees å være "utløsende" for de som vurderer helhetlig oppgradering. Det er derfor et tiltak som brukes i liten grad i forhold til antall boliger som er aktuell for energioppgradering. Tiltaket kan vel forenklet oppsummeres med at det gir lite nasjonal energispareeffekt og at det er usosialt.

Selv om vi er enige i at helhetlig oppgradering av boliger er det foretrukne og ideelle bygningsmessige tiltaket, innser vi at dette ikke er en aktuell løsning for de fleste husholdninger. Det må da tenkes alternativt for å se på hvordan man kan påvirke markedet under reelle premisser. Og det er at de fleste boligeiere gjennomfører tiltak når pengeboka tillater det, og da gjennom trinnvise tiltak.  Dessverre inkluderes alt for sjeldent energieffektiviseringstiltak samtidig siden disse er fordyrende og dermed velges bort når arbeidet gjøres.

Vi ber derfor om en tilleggsavtale til Enova slik at Enova kan bidra med økonomisk støtte til trinnvis ambisiøs energioppgradering med velprøvde løsninger slik at energioppgradering inkluderes samtidig med øvrig oppgradering. Dette vil bidra til å utløse tilgangen på ren energi når store og små tiltak på bygningskroppen gjøres i boliger. Her ønsker vi å presisere at støttebeløpene må være tilstrekkelige slik at de faktisk vil ha utløsende effekt på energieffektiviserende tiltak.

Vi ber også om at det bevilges 1 milliard til husholdninger for 2023 siden det må betydelig innsats til for å frigjøre energi slik at kraftbalansen opprettholdes og at elektrifiseringen av industrien og transportsektoren ikke stanser opp pga. manglede tilgang på kraft. Videre må informasjonsarbeidet om energieffektivisering og de økonomiske virkemidlene til husholdningene intensiveres. Byggenæringen vil selvsagt samarbeide om informasjonskampanjer og andre tilgrensende aktiviteter der det er hensiktsmessig for å utløse energipotensialet.

Vi ønsker samtidig å presisere at støtteordninger som også inkluderer til trinnvise tiltak vil bidra til økt sysselsetting i en tid der byggenæringen forventer en betydelig nedgang i byggeaktiviteten, spesielt innen nybygg. På den måten unngå oppsigelser og permitteringer i næringen. Således er 2023 året hvor vi virkelig har mulighet å få fart på energieffektiviseringen av eksisterende bygg.

Med vennlig hilsen

Byggevareindustriens forening                                         

Jøns Sjøgren                                                                              

Adm. Direktør                                                  

Energieffektivisering av bygg

Det brukes store summer på å hjelpe folk med strømregningen, samtidig som det er store energitap i bygg. I forbindelse med Statsbudsjettet la Regjeringen fram en plan for å redusere energibruk i bygg med minst 10 TWh i 2030. Dessverre var det som ble lagt fram ingen plan, men kun videreføring av status quo, bortsett fra noen midler til Husbanken til energieffektivisering av kommunale boliger, studentboliger mv. Dette er altfor svakt, og Treindustrien ber Stortinget sørge for at det kommer tiltak som monner. Vi registrerer at det denne uken er enighet i Stortinget om å be Regjeringen vurdere å gi ENOVA et tilleggsmandat. Dette slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningskroppen oppgraderes og til bruk av kjente løsninger som etterisolering, bytte av vinduer og dører osv. Dette vil være viktige tiltak som også må følges opp med nødvendige bevilgninger og eventuelt også andre insentiver. Det nytter ikke bare å basere seg på ny teknologi og strømproduksjon når byggene lekker varme. Størstedelen av byggene våre er allerede bygget, og det er god klima- og miljøpolitikk å gi dem lengst mulig levetid. Tiltak for å energioppgradere eksisterende bygningsmasse er god bruk av byggenæringens ressurser, i en tid der markedet i byggenæringen har en kraftig oppbremsing. Stans i offentlige prosjekter, nedgang i ordreinngang og kraftig fall i salg og igangsetting av nye boliger medfører alvorlige konsekvenser for sysselsetting i byggenæringen, som også kan gå ut over å kunne ivareta kompetanse på sikt. Å bruke byggenæringens ressurser til samfunnsnyttige formål som å tette energitap i bygg vil derfor bidra positivt på flere hold.

Strømsituasjonen til bedriftene

Det skal gjennomføres et Grønt Industriløft, der skog- og trenæringen er blant satsingsområdene. For å få det til må bedriftene komme seg gjennom krisen og drive lønnsomt.

Den nye fastprisordningen er pekt på som selve hovedgrepet for å bistå næringslivet i strømkrisen. Ved å endre grunnrentebeskatningen vil Regjeringen legge til rette for at kraftselskapene kan tilby mer gunstige fastprisavtaler. I forslaget som var på høring var det foreslått en avgrensing i ordningen som ville gjøre at Treindustriens bedrifter faller utenfor. Det er derfor positivt at Regjeringen i omtalen i Statsbudsjettet vil gjøre justeringer slik at alle bedrifter som ikke har industrikraftavtale vil kunne få de nye fastprisavtalene. Det legges opp til å gjennomføre en slik justering gjennom forskrift, og Treindustrien forutsetter at tilpasningen kan gjennomføres som forespeilet. 

Det er imidlertid ikke gitt at endringer i grunnrentebeskatningen vil være tilstrekkelig for å sikre et bedre utbud av fastprisavtaler med et akseptabelt prisnivå for næringslivet. Dette på grunn av de svært høye markedsprisene på strøm og usikkerheten i markedet. Ordningen mangler en mekanisme som sikrer at det leveres på det næringslivet trenger nå. Treindustrien mener det er viktig med tett politisk oppfølging for å sikre at næringslivet faktisk får forutsigbare kostnader som er til å leve med, raskt.

Dersom endringene i grunnrenteskatten ikke fører til at markedet selv sørger for at det kommer på plass avtaler som gir forutsigbarhet og et prisnivå som er akseptabelt for næringslivet, må Stortinget sørge for løsninger. Regjeringen har en forventning om at bedre fastprisavtaler kommer på plass fra nyttår, men kraftselskapene har i media sagt at disse ikke vil løse krisen for bedriftene. Det bør derfor allerede nå jobbes med en plan B.

Runde Miljøsenter (RMS) er eit senter for forsking og formidling på marin kystøkologi, sjøfugl og livet i havet. Senteret er sentralt plassert like ved fuglefjellet på Runde og dei viktige gytefelta for silda på Mørebankane. Dei siste åra har senteret, ved hjelp av statlege løyvingar, utført mykje viktig nybrotsarbeid.

Bakteppe:

• Mange av tiltaka som skal føre oss inn i det grøne skiftet handlar om havet, om marine og maritime næringar. Havvind er berre eitt døme. Dette aukar behovet for kunnskapsinnhenting, og det bør skje fort.
• Dramatisk nedgang i sjøfuglbestandane, mellom anna på Runde. Om lag 400.000 individ har forsvunne sidan 1980. Det er ein nedgang på nær 90% (Norsk Institutt for Naturforsking)
• Stor nedgang i bestandane av kysttorsk og andre fiskebestandar langs kysten
• Årsakene er lite kjende, og det er stort behov for å bygge opp og formidle tverrfagleg kunnskap om kystøkologi og det økologiske  samspelet i havet
• Sjøområda utanfor Møre og Romsdal er eitt av dei aller mest produktive områda i verda; likevel er økologien og det økologiske samspelet i området lite undersøkt

Kva treng havnasjonen Noreg?

• Systematisk innsamling av data for å gje kunnskapsbaserte råd til forvaltninga

• Å legge til rette for at forskingsmiljø i Noreg og andre land kan bidra til kunnskapsinnhenting og forsking på Runde og områda rundt
• Denne kunnskapen må formidlast  til publikum, næringsutøvarar, forvaltning og forskingsmiljø

Kva gjer Runde Miljøsenter?

• Driv kunnskapsinnhenting, forsking og formidling om havet, ressursane og dei viktige næringane knytt til havet, i tett samarbeid med fiskerinæringa og Havforskingsinstituttet. Det er viktig å ha lokale kompetansemiljø som kan arbeide tett opp mot næringsutøvarane og kystbefolkninga i spørsmål knytt til forsking, forvaltning og næringsutvikling

• Døme på dette er kartlegging av økologien langs kysten, forsking på sil/ tobis (viktig mat for sjøfuglane), dei viktige gyteområda for silda på Mørebankane og kunnskapsinnhenting med tanke på utbygging av havvind i norske sjøområde.

• RMS er dermed ein viktig premissleverandør til styresmaktene for forvaltning av areal og ressursar langs kysten og ute i havet.

• RMS har vore pådrivar til  kartlegging av kysten med Marine grunnkart

• RMS har vore pådrivar til Fjordlab Ålesund (Møre Ocean Lab) som viktig infrastruktur for miljøkartlegging og testområde for marine og maritime næringar

Kva foreslår regjeringa?

I framlegg til statsbudsjett foreslår regjeringa å fjerne heile det øyremerka tilskotet til Runde miljøsenter.

Tilskotet for 2022 står på Kap 1420 Post 85 Besøkssenter for natur og verdsarv, og er på 5,4 mill. kr.

I budsjettframlegget for 2023 er altså denne posten stroken:

Øyremerkte tilskot til Atlanterhavsparken (1,1 mill. kroner) og Runde Miljøsenter (5,5 mill. kroner) er tekne ut av posten. Bakgrunnen er at regjeringa har sett i gang eit arbeid med innsparing og reduksjon i talet på namngjevne tilskotsmottakarar. Det blir vist til omtale og grunngjeving for arbeidet i Gul bok 2023 og vidare arbeid i 2024-budsjettet.

Konsekvensar av det føreslegne budsjettkuttet

• Statstilskotet, som i 2022 er på 5,5 millionar kroner, utgjer ein vesentleg

del av fundamentet for aktiviteten til RMS, både når det gjeld forsking og formidling. Bortfall av dette vil setje forskinga og formidlinga på livet i og ved havet mange år attende. Bortfall av dette vil få store negative følgjer for arbeidet ved senteret

• Kunnskap om livet i og ved havet har aldri vore meir nødvendig enn i dag, både med tanke på bevaring av naturmangfaldet og for å førebygge eventuelle konfliktar med havvind og anna næringsverksemd som vert planlagt i havet. Då er det etter vårt syn lite fornuftig å redusere løyvinga til ein så viktig aktør
• RMS har starta eit tett og nært samarbeid med Havforskingsinstituttet. Dette utviklingsarbeidet i eit særs viktig havområde kan bli skadelidande
• Senteret har brei politisk støtte lokalt, både frå vertskommunen Herøy, Sunnmøre Regionråd og  Møre og Romsdal fylke
• Også næringslivet, både fiskeriinteressene og den maritime industrien på Sunnmøre, ser eit stort potensial i arbeidet som vert gjort ved senteret. Ein har ein god dialog med fiskerinæringa, og bruker den aktivt i samband med kunnskapsinnhenting. Stikkord her er berekraftig marint miljø og berekraftig maritim verdiskaping
• RMS er eit godt døme på dei kompetansearbeidsplassane ein treng for å halde oppe busetnaden i distrikta. Senteret representerer viktige arbeidsplassar i seg sjølv. I tillegg kjem det store verdiskapingspotensialet som ligg i samspelet med dei marine og maritime næringane på Sunnmøre

Framlegg til løyving:

Vi ber komiteen reversere det føreslegne kuttet i framlegget frå regjeringa, og legge inn att følgjande tillegg i budsjettet for 2023:

Kapittel 1420 Post 85: Runde miljøsenter 5,5 millionar kroner (eller meir)

Framlegg til komitemerknad:   

Både den dramatiske nedgangen i sjøfuglbestandar og den store kunnskaps-mangelen om kyst-og havøkologi tilseier at forskings-og formidlingsaktivitetet ved Runde miljøsenter bør utvidast. Nærleiken til fuglefjell, rike fiskebankar og marine og maritime næringar gjer tilhøva ideelle for at senteret kan spele ei viktig rolle i det grøne skiftet. Ein ynskjer difor å utvikle RMS til å bli eit nasjonalt marint kystøkologisenter, i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskingsinstitusjonar og lokale og regionale styresmakter. Senteret skal fokusere på samspelet mellom havmiljø, sjøfugl, fiskebestandar og klima. Komiteen ber om at ein set i gang ein prosess rundt dette, og at startmidlar vert innarbeidd i budsjettet for 2024. 

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og flere tilbyr hurtiglading for elektriske kjøretøy. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å nå klimamålene for 2030 og 2050, og for å sikre en kostnadseffektiv infrastruktur.

Oppsummert så er våre innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2023:

1. Biodrivstoff må bli ansett som et klimatiltak i offentlige anskaffelser også
2. Utred reduksjonsplikt der alle fornybare drivstoffer inngår i mandatet for å redusere utslippene av klimagasser fra veitrafikken
3. Myndighetene må bidra mer aktivt for å sikre god utbygging av flere hurtigladere, ikke minst for tungtransporten

Biodrivstoff er en klimaløsning for offentlige anskaffelser også

Årlig utgjør offentlige anskaffelser om lag 600 milliarder kroner. Det utgjør en betydelig innkjøpsmakt. Det er viktig at slike anskaffelser løser det offentliges behov så kostnadseffektivt som mulig.

Det offentlige bruker også anskaffelser som et klima- og miljøpolitisk virkemiddel. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har på bakgrunn av vurderinger fra Miljødirektoratet, endret veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff til veitrafikk, slik at bruk av biodrivstoff ikke ansees som et klimatiltak i offentlige anskaffelser. Grunnen til dette er at Miljødirektoratet og DFØ forutsetter at det ikke selges mer biodrivstoff enn hva omsetningskravet for veitrafikken utløser. Denne forutsetningen er imidlertid ikke riktig. Det selges i dag biodrivstoff ut over omsetningskravet ved at anskaffer krever dokumentasjon på at biodrivstoffet ikke inngår i omsetningskravet. En slik anskaffelse gir dermed en klimaeffekt ut over omsetningskravet.

Etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2022, har Miljødirektoratet fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet om å utrede hvordan myndighetene kan registrere salg av avansert bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet, for å sikre god dokumentasjon på at slikt biodrivstoff har en ytterligere klimaeffekt. I mellomtiden anbefaler fremdeles DFØ at offentlige anskaffelser ikke skal anse bærekraftig biodrivstoff som et klimatiltak. Dette blir ytterligere forsterket ved at regjeringen foreslår å innføre et omsetningskrav for anleggsdiesel fra 1. januar 2023. Da vil offentlige anskaffelser knyttet til anleggsbransjen bli omfattet av samme prinsipp; at bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff ikke ansees som et klimatiltak på anleggsplassen, selv om biodrivstoffet oppfyller krav om fossilfire anleggsplasser. Dette vil føre til betydelige utfordringer for aktører i anleggsbransjen til å kunne komme med anbud i en offentlig anskaffelse med krav om bruk av fornybare/fossilfrie energibærere.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen å sikre at offentlige anskaffelser stiller krav om dokumentasjon om at kjøp av biodrivstoff registreres utenfor omsetningskravet, slik at offentlige anskaffelser av biodrivstoffet bidrar til ytterligere klimaeffekt ut over det som omfattes av omsetningskravet.»

Utred reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff

Dagens omsetningskrav for veitrafikken gjelder kun for biodrivstoff. Våre medlemmer selger i tillegg elektrisitet og biogass, som også bidrar til vesentlige reduksjoner av klimagassutslipp. Disse inngår imidlertid ikke i omsetningskravet.

Norge bør utrede og innføre reduksjonsplikt på lik linje som det EU har foreslått i revisjonen av fornybardirektivet som kom med Fit for 55 pakken. Der foreslås det at alle fornybare løsninger skal inngå i en reduksjonsplikt for å redusere utslippene av klimagasser. En slik innretning er teknologinøytral, og vil bidra til at alle fornybare energibærere blir stilt overfor likelydende krav til bærekraft og utslippsreduksjoner. Vi vil da gå fra et omsetningskrav som har målsetting om hvor mye biodrivstoff som skal brukes, til et system som måles opp mot faktiske utslippsreduksjoner. Reduksjonsplikt betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger målt opp mot hvis de kun hadde solgt fossile drivstoffer. En slik direkte kobling mellom virkemiddel og mål, vil sikre en mer teknologinøytral og treffsikker innretting for å oppnå ønsket reduksjon av klimagassutslipp.

Innføring av reduksjonsplikt vil i tillegg legge til rette for økt norsk produksjon av fornybare energibærere, ved at produsenter sikres et marked for alle fornybare drivstoffer.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Legg bedre til rette for utbygging av hurtiglading i hele landet

Både bransjen og etatenes kunnskapsgrunnlag om hurtiglading til regjeringens ladestrategi peker på flere barrierer som hindrer effektiv utbygging av hurtigladeinfrastrukturen i Norge. Bransjen opplever spesielt utfordringer med sen og ulik saksbehandling hos nettselskapene for tilkobling til strømnettet. Dette hindrer at utbygging av hurtigladenettverket ikke holder tritt med den økende andelen med elbiler. Et tilstrekkelig hurtigladetilbud er en forutsetning for en vellykket utrulling av elbiler som er nødvendig bidrag for at å innfri Norges klimaforpliktelser. Tilkobling av hurtigladestasjoner til strømnettet bør derfor prioriteres. I tillegg så er det en betydelig utfordring for tungtransporten at det i dag ikke eksisterer støtteordninger og en helhetlig plan for et hurtigladenettverk tilpasset elektrisk tungtransport. I tillegg er mangel på areal til slikt tilbud i sentrale områder en betydelig barriere. Infrastrukturen må på plass før transportøren kjøper en slik lastebil. Denne barrieren må myndighetene bidra aktivt med å redusere.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for en raskere og mer enhetlig saksbehandling av søknader og sørge for prioritert tilknytning til strømnettet for hurtigladere. Videre ber Stortinget regjeringen om å sikre tilstrekkelig med areal og strømnett langs veiene og støtte til etablering av et hurtigladetilbud for tungtransporten.»

Byggenæringen (bygg og anlegg) er Norges største fastlandsnæring og vi er over alt der
mennesker bor. Næringen sysselsetter om lag 256 000 mennesker etter tallene i
budsjettproposisjonen. Ta vi med eiendoms-sektoren kan vi legge til om lag 100 000
mennesker. Næringens utførende del omsetter for om lag 550 milliarder kroner og det
offentlige kjøper samlet sett for omtrent 200 milliarder hvert år.

Utslippskutt i byggenæringen
Det er et betydelig gap mellom om utslippsmålet om 55% reduksjon i 2030 (23,1 millioner tonn), og prognosen på 38,6 millioner tonn. Det trengs mye kraftigere virkemiddelbruk for å nå klimamålet i 2030, og det haster. Norsk byggenæring skaper utslipp på 9,1 millioner tonn, og inkludere vi utslippene fra importerte byggevarer brukt i Norge er utslippene på 14 millioner tonn. Næringen jobber med å redusere disse utslippene, men trenger endring i rammevilkår for å få til dette, og vil peke på to viktige tiltak.

Reguleringer i byggtekniske forskrift (TEK) er et viktig virkemiddel som omfatter alle nyebygg, og vi ber derfor om at:
- Byggteknisk forskrift videreutvikles ved å innføre konkrete utslippskrav som tar i
betraktning hele livsløpet til bygg. For å sikre forutsigbarhet for næringen ber vi
også om en plan for videre innstramminger.

Klimakrav i offentlige anskaffelser er en viktig motor for omstilling i byggenæringen. Vi er bekymret for at klimakravene i offentlige anskaffelser svekkes som en følge av forslaget om kostnadskutt i budsjettet. Det er viktig å se på muligheten for innsparing i offentlige utgifter, men det må ikke gå på bekostning av  klimaambisjonene. Vi ber derfor Stortinget be regjeringen om å sikre:
- Økt vekting av klimaprestasjon i offentlige anskaffelser.

Energieffektivisering av bygningsmassen
Energieffektivisering er sammen med økte kraftproduksjon det eneste som kan vaksinere oss mot varige høye energipriser, og sikre nok ren energi til klimaomstillingen i Norge. Energieffektivisering er tiltak som kan igangsettes raskt, som ikke ødelegger natur og som ikke skaper konflikter. Det brukes ca. 82 TWh/åri bygg i Norge. Med snitt energipris på 2,5 kr/kWh så utgjør det ca. 200 milliarder kr i året. Det er konkrete planer om å bygge ut nettet (el-griden) for 120 milliarder de neste 10 årene. Det er estimert at den norske stat vil bruke ca. 40 milliarder kroner i strømstøtte i år, trolig like mye neste år. Det er med andre ord et stort
samfunnsøkonomisk potensial ved energieffektivisering. Det er mulig, i løpet av 8-10 år, å spare 10-12 TWh. De høye energiprisene gjør det mer lønnsomt med energieffektivisering, men for å utløse det store potensialet trengs det økonomiske insentiver.

Regjeringen har lagt frem en plan for 10TWh, som i stor grad legger til grunn av energieffektivisering vil skje av seg selv. En av de store manglene i planen er at departementet ikke legger inn at energibruken vil øke på grunn av økt areal frem mot 2030, men kun tar med bygninger oppført før 2015. Legger man inn tilvekst av nytt areal vil energibruken kun reduseres med 6 TWh. NVE er også tydelige på at prognosene for energibruken fremover er usikre. Frem til nå har energibruken i bygg vært stabil til tross for regulatoriske og noen økonomiske virkemidler. Det er derfor grunn til å tro at prognosen av hva eksisterende virkemidler kan bidra til er for optimistisk. BNL deler derfor ikke synet på at eksisterende virkemiddelbruk er tilstrekkelig.

I Innst 25 S (2022-2023) har Stortingsflertall bedt om at det vurderes å gi Enova et tilleggsmandat for å utsløse vesentlig mer energieffektivisering, og at boligeiere skal kunne få støtte ikke bare ved totalrehabiliteringer, men også når det gjøres tiltak på deler av bygningen. Dette støtter Byggenæringens Landsforening, og vi mener det er avgjørende dersom Enova skal være et hovedvirkemiddel for energieffektivisering.

Det er avgjørende at det kommer på plass nye virkemidler. NVE og DiBK har utarbeidet et underlag til langtidsplan for energieffektivisering, der de har pekt på to type virkemidler som mest sentrale, juridiske og økonomiske. Mens økt informasjon om energieffektivisering er et supplerende virkemiddel som kan bidra til økte effekt av juridiske og regulatoriske virkemidler. De tiltakene som er lagt frem i planen om 10TWh
innebærer ingen nye større økonomiske eller juridiske grep som er nødvendig for å utløse energisparepotensialet.

I tråd med fagetatenes vurdering ber vi om at det settes av mer penger til energieffektivisering i budsjettet i 2023. Det som nå er foreslått er ingen økning i støtten til vanlige husholdninger, og ingen støtte til næringsbygg, bortsett fra de få som vil omfattes av strømstøtten til bedrifter. For å utløse potensialet i bygningsmassen må innsatsen økes kraftig. BNL har fått gjennomført beregninger som tilsier at man årlig må bevilge 4,5 mrd for å spare 8-10 TWh frem til 2030. Vi har forståelse for at det er stramme budsjetter. Vi ber derfor om at det bevilges 1 mrd ekstra til øremerket til energieffektivisering (kap 1428, post50), og at det gis en tilsagnsfullmakt på ytterligere 1 mrd kroner.

Oppsummert ber Byggenæringens Landsforening om at:
- Byggteknisk forskrift (TEK) videreutvikles ved å innføre konkrete utslippskrav
som tar i betraktning hele livsløpet til bygg. For å sikre forutsigbarhet for
næringen ber vi også om en plan for videre innstramminger.

- Økt vekting av klimaprestasjon i offentlige anskaffelser.

- Det bevilges 1 mrd ekstra øremerket til energieffektivisering (kap 1428,
post50), og at det gis en tilsagnsfullmakt på ytterligere 1 mrd kroner. 

Energibruk i bygg må ned. NBBL mener at planen for 10 TWh energieffektivisering i bygg frem mot 2030 ikke er tilfredsstillende. Det viktige nå er imidlertid bevilgninger til neste års budsjett og tiltak som kan iverksettes snarlig i 2023.

NBBL ber om at hovedinnholdet i Energi- og miljøkomiteens innstilling (Innst. 25S (2022-2023)) blir tatt inn i budsjettforhandlingene. I denne innstillingen bes regjeringen vurdere å styrke arbeidet med energieffektivisering i bygg gjennom Enova:

Stortinget ber regjeringen vurdere, i lys av den aktuelle strømsituasjon, å gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til å styrke forsyningssikkerheten ved å legge til rette for vesentlig mer energieffektivisering og fleksibel og effektiv energi- og effektbruk gjennom målrettede tiltak for bedrifter og husholdninger. En slik oppdatering må sikre at støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i strømforbruket blir en sentral oppgave for Enova, som for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende

Stortinget ber regjeringen vurdere å endre dagens Enova-tilskudd «helhetlig oppgradering av bygningskropp» slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningen oppgraderes.

NBBL mener det er viktig at disse punkter følges opp i tilleggsavtale med Enova med virkning fra 2023. For at dette skal skje ber vi også om at Energi- og miljøkomiteen sikrer økte bevilgninger til Enova til formålet.

En mer rettferdig strømstøtte – nærvarmeanlegg

NBBL vil påpeke at en vesentlig gruppe husholdninger i borettslag og sameier ennå ikke mottar strømstøtte. Det gjelder for eksempel borettslag og sameier som bruker energi under strømmålere registrert som næringsselskap, eller kjøper energi fra nærvarmeanlegg. NBBL har registrert eksempler på husholdninger som betaler 3 ganger mer for energi fra nærvarmeanlegg enn husholdninger med strømstøtte. NBBL ber Energi- og miljøkomiteen om å sikre en mer rettferdig strømstøtte som også inkluderer husholdninger med nærvarme.

Borettslag og sameier – støtte til konkrete tiltak

SSBs evaluering av strømstøtten påpeker at husholdninger i blokkleiligheter har færre muligheter til strømsparing, at dette ofte er husholdninger med lavest inntekt, og at strømsparing i større grad går ut over deres velferdsnivå. I lys av SSBs funn så vil støtte til energieffektivisering i borettslag og sameier også ha velferdspolitiske fordelingsvirkninger, ved å treffe flere lavinntektsfamilier.

Enova innførte kartleggingsstøtte til borettslag og sameier fra februar 2022, noe NBBL er svært fornøyd med. I tillegg gir Enova støtte til varmesentraler basert på fornybare energikilder. Det er imidlertid behov for investeringsstøtte til tradisjonelle tiltak med moden teknologi for å sikre at energieffektivisering realiseres. NBBL ber om at Enova også støtter moden teknologi til borettslag og sameier. Dette kan for eksempel være:

• Etterisolering av fasader, tak og grunnmur
• Bytte av vinduer og dører
• Smart strøm/varmestyring
• Ventilasjon med gjenvinning av varme
• Varmepumper, og bergvarme
• Solcelleanlegg til strømproduksjon, eller solfangere til oppvarming av vann
• Etablere eller utbedre felles varmtvannssystem, evt med akkumulatortanker som energilager
• Erstatte gamle radiatorer med effektive konvektorer
• Bygge inn og isolere balkonger

For borettslag og sameier som har mottatt kartleggingsstøtte fra Enova vil det, i tillegg til tiltakene over, være enkelt å ubyråkratisk å knytte investeringsstøtte til gjennomføring av tiltakene som er kartlagt.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har som formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBLs 41 medlemslag har 1 186 000 medlemmer, og forvalter 594 000 boliger i over 15 300 borettslag og sameier. Boligbyggelagene bidrar til igangsetting av om lag 4.000 nye boliger i året. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett bremser overgangen fra fossil til fornybar energi og gir ikke landet det grønne taktskifte det trenger. 

Gi grunnrenteskatten en innretning som sikrer fornybar energi

Stortinget må ta på dypt alvor at Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026, og at endringer av skattesystemet derfor må sikre ny og eksisterende produksjon av fornybar energi. Det er helt avgjørende for gjennomføringen av viktige klimatiltak og for å sikre næringsliv og husholdninger tilgang på ren og rimelig kraft. 

Basert på tydelige bekymringsmeldinger fra fornybarnæringen, så vil regjeringens forslag til nye skatter på vindkraft bremse utviklingen av ny vindkraft. I verste fall kan regjeringens forslag føre til at eksisterende anlegg går konkurs. Regjeringens forslag til grunnrenteskatt er ikke utredet, mange detaljer knyttet til utformingen er ukjent og forslaget er ikke en gang sendt ut på høring. Likevel er den foreslått innført gjennom statsbudsjettet 2023. Dette er en svært kritikkverdig måte å innføre en ny skatt på.

Vi har bedt Stortingets finanskomite utsette innføringen av grunnrenteskatt på vindkraft. Samtidig har vi bedt om viktig endringer i innretningen for å ivareta behovet for fornybar energi. Vi oppfordrer komiteen til å støtte disse innspillene. 

Havvind: Styrke bevilgningene til miljøundersøkelser

Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til grunnundersøkelser av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Skal regjeringen oppfylle Stortingets vedtak om å «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind», må de også avsette midler til breiere undersøkelser som omfatter flere miljøtemaer og nettutbygging. 

Investeringer i slik kunnskap i dag, vil kom havvindsatsingen og miljøet til gode i mange år framover. Norwea ber Stortinget styrke bevilgningen med minst 20 millioner kroner.

Klimatiltak i kommunene

I Hurdalsplattformen lover regjeringen at den skal styrke ordningen med klimasats for kommuner og fylkeskommuner. Norwea er derfor svært overrasket over at regjeringen legger ned ordningen.

Klimasatsordningen har vært en stor suksess som har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til.

Norwea ber Stortinget videreføre ordningen på samme nivå som i fjor. Det vil si 250 millioner kroner.

Svært viktig styrking av NVE

Regjeringen foreslår en betydelig styrking av bevilgningen til NVE i budsjettet for 2023 for å håndtere en økende saksmengde og redusere saksbehandlingstiden. NVE er som konsesjonsmyndighet og fagetat svært sentral i utbyggingen av fornybar energi i Norge. 

Norwea støtter regjeringens bevilgning og oppfordrer Stortinget til å vedta den.

Norwea ønsker med dette representantene lykke til med det viktige budsjettarbeidet. Vi oppfordrer alle komitemedlemmene til å ta kontakt med oss om det skulle være noen spørsmål eller behov for ytterligere innspill.

Vennlig hilsen

Robert Kippe, kommunikasjonsansvarlig i Norwea
Tlf: 95 12 90 78 I E-post: kippe@norwea.no

Takk for muligheten til å komme med innspill til budsjettprosessen. Miljøfyrtårn mener komiteens viktigste oppgave er å prioritere tiltak som gir langsiktige ringvirkninger på vei mot lavutslippssamfunnet. Vi oppfordrer komiteen til å ha de langsiktige målene for natur, miljø og klima i tankene når dere forhandler frem deres innstilling til fremlagt budsjett.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er en ikke-kommersiell ordning for tredjeparts miljøsertifisering i Norge, og har per i dag ingen offentlig støtte. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i de sertifiserte virksomhetene. Over 9000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert og bruker vårt digitale styringsverktøy for kontinuerlig klima- og miljøforbedring. Våre stiftere er LO, NHO, Virke, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner.  

I dette høringsinnspillet fokuserer vi på klima, og foreslår merknader vi mener vil ha store ringvirkninger for samfunnets evne til å nå klimamålet 2050.

1. Reversere avviklingen av Klimasats – en vellykket ordning for klimaarbeid i kommunene
Kap. 1420, post 61 

Regjeringen foreslår å avvikle Klimasats, en tilskuddsordning for kommunale og fylkeskommunale prosjekter som bidrar til klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Kutt-forslaget er både overraskende og svært uheldig ettersom Klimasats er en vellykket satsing som har fått til mye med relativt begrensede midler.

Klimasats er et viktig verktøy for å innføre og styrke klimakompetanse og redusere utslipp i kommune-Norge. Ordningen er blant annet avgjørende for å styrke klimasamarbeid på tvers av kommunegrenser. Dette er særlig verdifullt for mindre kommuner som ofte mangler kompetanse til å igangsette klimaeffektive tiltak på egenhånd. Flere prosjekter har utviklet innovative metoder for klimagassreduksjon, og både store og små kommuner melder at de har tatt praktisk lærdom fra andre prosjekter. Kommuner vi har vært i kontakt med, sier også at ordningen har gjort det enklere å få politisk tilslutning til utslippsreduserende prosjekter i kommunen når deler av prosjektkostnadene dekkes gjennom Klimasats.  

Kommunene har en sentral rolle i å kutte utslipp fra egen drift, men også i å skape og legge til rette for en kultur for godt klimaarbeid blant næringsliv og innbyggere i kommunen. Regjeringens Klimastatus og -plan viser i tabell 5.5. at å kutte Klimasats-ordningen vil føre til økte utslipp. Det vil ha konsekvenser for klimagassutslipp og omstillingsevne på både kort og ikke minst på lengre sikt.

Forslag til merknad:  
Komiteen ber regjeringen reversere kuttet på 250 millioner kroner til Klimasats. (Kap 1420, post 61. Drift av ordningen ligger under kap. 1420, post 01.)  

2. Klimastatus og -plan (grønn bok): Et etterlengtet og nødvendig verktøy som må forbedres 

Miljøfyrtårn berømmer regjeringens initiativ til en helhetlig klimastatus- og plan (særskilt vedlegg til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon). Dette er en viktig og etterlengtet utvikling, og et godt skritt på veien til et nødvendig, helhetlig styringsverktøy for å nå klimamålene.  

Detaljeringsgraden må imidlertid økes betraktelig for at dette skal kunne bli et reelt styringsverktøy på tvers av departementene.  

Forslag til merknad:
Komiteen berømmer regjeringen for å ha satt i gang et viktig tiltak med fremleggelsen av Klimastatus- og plan i forbindelse med det finansielle budsjettet. Komiteen forventer tydeligere klimastyringsdata i neste års budsjettfremleggelse, herunder rammer for klimagassutslipp forbundet med det enkelte departements budsjett.   

3. Følge opp klimaplanen (grønn bok): Tilrettelegge for klimaregnskap i næringslivet 
Kap. 1420, post 21 og 77.

I Klimastatus og – plan skriver regjeringen under pkt. 2.4 utslippseffekt: «Ein føresetnad for å lykkast med å få ned dei nasjonale utsleppa er at vi kjenner statusen for klimagassutsleppa og utsleppseffekten av avgjerdene som blir tekne.» Under 2.5 rapportering sier planen: «I tillegg til rapporteringa som omfattar den norske utsleppsrekneskapen, er det viktig for omstilling og klimakutt at alle selskap, både privateigde og statleg eigde selskap rapporterer godt om korleis dei påverkar og blir påverka av klimaendringane. (…) [det er] avgjerande med god rapportering av relevant og samanliknbar informasjon frå selskapa.»

Med henvisning til EUs direktiv for rapportering om bærekraft, stiller regjeringen seg positiv til at det blir utarbeidet standarder for bærekraftsrapportering på europeisk nivå. Miljøfyrtårn er av den oppfatning at vi i tillegg behøver en viss standardisering på nasjonalt nivå for å nå den fremlagte Klimaplanens mål om at 1) små og mellomstore bedrifter beregner og rapporterer klimagassutslippene de forårsaker, og 2) at klimadata skal kunne sammenlignes på tvers av selskaper.

I dag må alle som ønsker klimagassregnskap kjøpe såkalte utslippsfaktorer; altså formler for å beregne klimagassutslipp fra en bestemt aktivitet. Dette er kostbart, særlig for små og mellomstore bedrifter. I tillegg varierer beregningene av klimagassutslipp fra en og samme aktivitet avhengig av hvilke faktorer en bruker. Miljøfyrtårn mener utslippsfaktorer for direkte utslipp og utslipp fra energi (scope 1 og 2), samt utslippsfaktorer for mye brukte aktiviteter innen indirekte utslipp (scope 3) bør være gratis tilgjengelig. Dette vil gjøre sammenligninger enklere. I kombinasjon med et tilgjengelig og brukervennlig verktøy, vil standardiserte utslippsfaktorer frigjøre både finansielle og menneskelige ressurser til å gjennomføre den faktiske omstillingen i hver enkelt bedrift. Vår erfaring er at dette er helt nødvendig at også små og mellomstore bedrifter skal få oversikt over egne utslipp.

Vi oppfordrer derfor til å avsette midler hos Miljødirektoratet til å utarbeide standard utslippsfaktorer.

Vi ber om midler til å videreutvikle Miljøfyrtårns praktiske digitale verktøy for klimaregnskap, med den hensikt å legge til rette for klimagassrapportering blant små og mellomstore bedrifter. Miljøfyrtårns verktøy for klimaregnskap benyttes i dag av over 9000 virksomheter, hvorav 7000 er små og store virksomheter i privat sektor. Omkring 2500 private virksomheter med under ti ansatte fører klimaregnskap med dette verktøyet.

Forslag til merknad:
Komiteen ber regjeringen avsette 5 millioner kroner under Miljødirektoratets særegne driftsmidler til utvikling av standard utslippsfaktorer. (Kap. 1420, post 21) 

Komiteen ber regjeringen avsette 1,5 million kroner til videreutvikling av det eksisterende digitale verktøyet for klimaregnskap som i dag brukes av 9000 private og offentlige virksomheter gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. (Kap. 1420, post 77)

Fortgang i konsesjonsprosessen for havvind (Kap. 1820, post 21) 

Tekna ser fram til oppstarten av tildelinger av konsesjoner for vindkraft til havs i Sørlige Nordsjø II (bunnfast) og Utsira Nord (flytende). Det er viktig at man får begynt å utlyse konsesjonene så raskt som mulig når vilkårene er klare. For å korte ned konsesjonsprosessen og sikre et godt faktagrunnlag om miljøkonsekvenser bør bevilgningen økes til miljøkartlegging i regi av NVE og OED.  

Tekna ber Stortinget om å øke bevilgningen til NVE og OED til tidlig utredning av miljøkonsekvenser av havvind anlegg i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.  

Fagmiljøer og investeringer nødvendig for en klimatilpasset infrastruktur 

Vår fysiske infrastruktur må tilpasses dagens våtere og villere klima med flere oversvømmelser, jord- og snøskred. Gode og stabile fagmiljøer er nødvendige i både kommunene og i statlige etater som NVE, Statens vegvesen og Jernbaneverket/BaneNor. Omorganiseringer og oppsplittinger innen vei og bane har gitt mindre kapasitet til å møte klimaendringene.  

Stopp i nye store veiinvesteringer vil føre til at fagmiljøene forvitrer ytterligere og at rasfarlige veier ikke blir utbedret slik som planlagt. Teknas undersøkelse i kommunene viser at kompetansemangel fører til at oppgaver innen miljø og klimatilpasning ikke blir gjort. Tekna viser til vårt innspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen.  

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning (Kap. 1420, post 61) 

Tekna ber Stortinget øke kommunenes muligheter til å søke midler til nettverk og kompetanseutvikling rundt klimatilpasning fra 6,4 til 8 millioner kroner. Posten har ikke vært økt siden 2016. 

NVE – naturfaretiltak, herunder klimatilpasning (Kap. 1820, postene 22 og 60) 

Tekna ber Stortinget øke bevilgningen til tiltak for klimatilpasning på postene 22 og 60 med til sammen 10 millioner kroner i forhold til regjeringens forslag. Vi viser til Riksrevisjonens rapport fra 2022 om klimatilpasning som omtaler vesentlig svikt. 

Klimasats må videreføres (kap. 1220, post 61)  

Tekna er tilfreds med at regjeringen for første gang legger frem en helhetlig klimaplan kombinert med et utslippsregnskap og -budsjett.  

Norge har store utfordringer med å redusere klimagassutslipp og finne effektive tiltak for klimatilpasning. Riksrevisjonen påpekte i sin rapport fra 3. mars i år at innsatsen for klimatilpasning er altfor svak. Tekna er skuffet over at Klimasats nå termineres. Ordningen har vært vært effektiv og har stimulert klimainnsatsen i kommunene, hvor mye av klimainnsatsen må gjøres.  

Tekna ber Stortinget videreføre klimasats-ordningen.  

Teknologiutvikling for rensing av avløpsvann (Kap. 1400, post 21) 

Vann- og avløp utgjør en stor og viktig del av samfunnets infrastruktur. De neste fem årene skal det utbedres og bygges nye avløpsrenseanlegg for 70 milliarder kroner. Rådgivende ingeniørers forening rapporterer i Norges tilstand 2021 om et investeringsbehov frem til 2040 på 320 milliarder kroner for avløpsanlegg. Disse anleggende må bygges ut med ny teknologi. Den uholdbare miljøtilstanden i Oslofjorden er resultat av mange års forsømmelser på området. 

Program for teknologiutvikling i vannbransjen må utvides slik at ordningen også vil gjelde utfordringer på avløpsområdet. Norge trenger testanlegg for vann og avløp som kan ivareta forsknings- og innovasjonsoppgaver som i dag ikke kan finansieres gjennom kommunale vann- og avløpsgebyrer.     

Tekna ber Stortinget øke bevilgningene til program for teknologiutvikling i vannbransjen med 20 millioner kroner slik at den også kan omfatte avløpsområdet. 

Karbonfangst fra avfalls- og prosessindustri i Norge (Kap. 1850, post 50) 

CLIMIT fikk i 2022 10 millioner for å utrede CO2-fangst ved avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Fredrikstad. Ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 skal Gassnova kartlegge muligheter og tiltak for bruk av CO2 i industriell produksjon som klimatiltak, og CO2-håndtering på avfallsforbrenningsanlegg. Det følger dessverre ingen midler i budsjettet med denne ambisjonen, og det framgår ikke hvilke insentiver regjeringen mener må på plass for å utløse CO2-fangst i Norge etter Langskip.  

Tekna mener at gevinstrealisering i kjølvannet av Langskip-prosjektet må bety at det settes av midler og formuleres klare mål for CO2-fangst fra norske avfallsforbrenningsanlegg og prosessindustri. Dagens regionale skisser må modnes til konkrete prosjekter. Tekna mener regjeringen må finne en form på dette arbeidet og sammen med industrien sørge for at fangstanleggene i Brevik og på Klemetsrud etterfølges av flere fangstanlegg i Norge og at disse får tilgang til lagring for sitt CO2-avfall. 

Tekna mener det må settes av 100 millioner kroner til prosjekter for karbonfangst fra avfalls- og prosessindustri i Norge. Stortinget må be regjeringen om å komme tilbake i revidert budsjett for 2023 med en plan over tiltak for å utløse slike prosjekter. 

20 TWh overskuddsvarme fra industrien til energieffektivisering eller lokal verdiskaping (Kapittel 1428 Enova SF) 

Industrien må bidra til energiøkonomisering der det er åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster å hente. Centre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Future (HIGHEFF), et av våre forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) har beregnet at det er 20 TWh overskuddsvarme fra norsk industri som kan benyttes til å effektivisere bedriftenes egne prosesser, eller som kan benyttes av andre aktører i nærheten. Bruk av overskuddsvarme fra industrien kan erstatte ny og kostbar kraftutbygging. 

Det er positivt at regjeringen våren 2023 vil foreslå endringer i energiloven med krav om kost-nytteanalyser for bruk av overskuddsvarme fra energiintensive anlegg. Det er et godt grunnlag for å satse ytterligere på forskning og virkemidler som utløser prosjekter som i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. 

Tekna mener Stortinget bør anmode regjeringen om å finne egnede virkemidler for å høste de samfunnsmessige gevinstene av å utnytte inntil 20 TWh overskuddsvarme fra industrien.  

Innsatsen for naturen må økes, ikke reduseres (Kap. 1410 og 1420)  

Tilstanden for naturen forverres raskt både i Norge og internasjonalt. Vi har mye kunnskap om klimaet, men vi vet for lite om tilstanden i naturen. Innsatsen for naturen står på stedet hvil eller reduseres. Tekna mener at denne utviklingen må snus. I desember skal det vedtas en ny global naturavtale og innenfor EUs grønne giv vil komme nye krav til Norge om innsats for naturen. 

Stortinget vedtok i 2016 et mål om at 15 prosent av naturen i Norge skal vernes og restaureres. Regjeringen følger i budsjettforslaget ikke opp dette arbeidet med midler slik at målet kan nås. Her trengs det både vern, restaurering, kunnskapsutvikling og reguleringer for å komme i mål.  

Tekna ber Stortinget om at rammen for innsats for naturen økes med 300 millioner som anslagsvis vil reversere de nåværende samlede kuttene fordelt på følgende måte.  

Kap 1420, post 32 – Styrking av skogvernet 

Skogvern er foreslått kuttet med 235 millioner.  

Tekna legger til grunn at man prioriterer artsrik gammel skog og særlig verdifulle naturtyper. Tekna mener også at det er viktig å utvikle regelverk og kunnskap om miljøvennlig skogbruk i nordisk natur. 

Tekna ber Stortinget reversere regjeringens forslag til kutt i skogvernet på 235 millioner kroner 

Kap 1410, post 21 – Miljødata 

Tekna støtter forslaget i Hurdalserklæringen om et nasjonalt naturregnskap. 

Tekna ber Stortinget styrke kunnskapsgrunnlaget for et naturregnskap ved å øke bevilgningen over post 21 med 35 millioner kroner. 

Kap 1410, post 51 – Opprettelse av eget forskningsprogram for naturen (30 mill) 

Tekna ber Stortinget styrke post 51 med 30 millioner kroner for å opprette et økologisk grunnforskningsprogram for bevaring og beskyttelse av naturmangfold, bestander og økosystemer fra klimaendringer og menneskelig påvirkning. 

Innføring av omsetningskrav avansert biodrivstoff for ikke-veigående maskiner

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er bransje- og arbeidsgiverorganisasjon for 2300 små, mellomstore og store anleggsentreprenører i hele Norge. Samlet sysselsetter medlemsbedriftene 40 000 arbeidsfolk og omsetter for 90 mrd. kr. årlig.

MEF viser til omtale av innføring av omsetningskrav for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2023, der det foreslås å innføre et omsetningskrav til ikke-veigående maskiner på 7 pst. i 2023 og 10 pst. i 2024.

MEF vil understreke at vi støtter innføring av et omsetningskrav, og at det legges opp til bruk av bærekraftig drivstoff, som fører til reelle globale klimagassreduksjoner. MEF savner at ordningen gir offentlige og private oppdragsgivere mulighet til å bruke mer enn 7-10 prosent biodrivstoff med full klimaeffekt. Det er per i dag få elektriske maskiner. 1. halvår 2022 utgjorde nullutslippsmaskiner bare 4,4 prosent av gravemaskinsalget <50 tonn og 3,3 prosent for minigravere. Bruk av bærekraftig biodrivstoff er derfor ofte eneste alternativ for å redusere klimagassutslipp.

Problemet har en enkel løsning: Omsetningsordningen gjøres om fra et tak til et gulv ved at tilleggsbruk av bærekraftig biodrivstoff i anleggsektoren holdes utenfor omsetningsordningen, og føres i et eget regnskap. Siden disse tilleggsvolumene ikke omfattes av omsetningskravet, bør de heller ikke ilegges grunnavgift (for mineralolje), slik det er foreslått i budsjettet.

For at det skal bli mulig å bruke biodrivstoff som et aktivt klimavirkemiddel, må det innføres en egen rapporteringsordning for bruk av bærekraftig biodrivstoff utover kravet i omsetningsordningen. MEF viser her til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 837, 17.juni 2022 om utarbeidelse av et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tilsvarende modell som Sverige for Norge for avansert biodrivstoff, og snarest mulig utarbeide et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet, som oppfyller bærekraftskriteriene for biodrivstoff, og som ikke inneholder biodrivstoff med avskogingsrisiko. Dersom Sverige i prosessen med EU-kommisjonen ikke får gjennomslag for den foreslåtte modellen, bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny modell.»

Det vises i svaret fra Klima- og miljødepartementet til at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede et rapporteringssystem for biodrivstoff utenfor omsetningskravet. Det er ikke eksplisitt nevnt i vedtaket, men utredningen må gjelde både for bruk av biodrivstoff utenfor omsetningskravet for veigående transport og ikke-veigående maskiner.

En kartlegging MEF har fått utført, viser at det er stor interesse for at det innføres en statlig ordning som sikrer at avansert biodrivstoff utenfor omsetningsordningen gis full klimaeffekt både hos kommuner, statlige etater og private aktører.

MEF ber komiteen understreke følgende:

«Komiteen registrerer at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff. Komiteen vil likevel påpeke at dette arbeidet bør prioriteres, slik at det snarest mulig kan utarbeides et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningsordningen. Komiteen understreker at en slik ordning skal gjelde både for veigående transport, og ikke-veigående maskiner.»

MEF foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et rapporteringssystem for bærekraftig biodrivstoff senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023.»  

Transport av overskuddsmasse fra anleggsvirksomhet gir unødvendig stort CO2-fotavtrykk

MEF konstaterer at statsbudsjettet, hverken for Klima- og miljødepartementet eller for Kommunal- og distriktdepartementet, tar opp utfordringene knyttet til håndtering av overskuddsmasser fra anleggsvirksomhet. Regelverk, manglende kunnskap og vegring fra kommunene bidrar til mangel på massedeponi i Norge. Overskuddsmasser fra anleggsvirksomhet transporteres derfor over lengre avstander enn nødvendig. Overskuddsmasser som ikke kan gjenbrukes på stedet, regnes som næringsavfall og må håndteres deretter. Det blir større volum av overskuddsmasser enn nødvendig. MEF vil adressere dette for energi- og miljøkomiteen da transport av overskuddsmasser fra anleggsvirksomhet skaper et unødvendig stort CO2-fotavtrykk.

I tillegg til samarbeidet om kartlegging av massedeponier og massemottak bistår MEF

Miljødirektoratet med en utredning om grenseverdiene for helsebaserte tilstandsklasser for forurensede masser. Direktoratet utreder konsekvensene ved å endre grenseverdiene som sier hvor forurenset massene er, og dermed begrenser hva slags behandling massene fordrer. MEF har spilt inn at økt kunnskap hos byggherrer og kommuner om at mye masse i dag kjøres ut av prosjekter som godt kan ombrukes på stedet vil ha stor effekt på både klimaavtrykket fra massehåndteringen og samtidig redusere behovet for jomfruelige masser i mange prosjekter. MEF mener at mange tonn masse fjernes for å være på den sikre siden, til tross for at mange prosjekter strengt tatt ikke krever "ren jord" for fremtidig utnyttelse av arealet.

Rapporten «Sirkulær massehåndtering» fra Sintef, Norges Geologiske Undersøkelser og Feiring Bruk AS fra 2022, analyserer flere interessante sammenhenger om konsekvensene av økte transportavstander for bl.a. overskuddsmasser. 3 km lengre kjørevei gir f.eks. 10 prosent økte klimautslipp.

God massehåndtering gir direkte reduksjon av klimagassutslipp og vil være et betydelig bidrag til å nå klimamålene i 2030 og videre klimanøytralitet fram mot 2050.

Regjeringens "nyvinning", Grønn bok - klimastyringsplan, trenger konkret innhold. Tiltak for flere massedeponier samt tiltak for å redusere volumet av overskuddsmasser har et stort potensial for reduksjon i klimagassutslipp. Slike tiltak er kartlagt av Kommunal- og distriktdepartementet i en tverrsektoriell studie. Miljødirektoratet har fått midler til å iverksette flere av tiltakene i 2022, men avventer å gjøre noe i påvente av at andre direktorater skal prioritere å sette i gang sine respektive oppgaver. Dette arbeidet må settes i gang og synliggjøres i «Grønn bok»

MEF ber komiteen/Stortinget bidra til at ovennevnte tiltak blir iverksatt nå og fulgt opp.

I statsbudsjettet for 2023 presenterte regjeringen sin klimastatus og –plan etter modell fra Oslos klimabudsjett der det sies at klima skal være en ramme for all politikk. Regjeringen beskriver i budsjettproposisjonen at dette er et styringssystem de vil bruke framover, bl.a. når det skal gjøres prioriteringer i budsjettene, altså som et verktøy som skal avgjøre om et tiltak skal gjennomføres eller ikke. Dette er i så fall svært positivt, og regjeringen fortjener skryt for å lage et slikt styringssystem.  

Regjeringens klimastatus og –plan er imidlertid bare et vedlegg til statsbudsjettet. Det viktigste er at styringssystemet blir tatt i bruk av regjeringen i deres daglige arbeid. De neste månedene vil vise om styringssystemet faktisk får virkning for politikken. I så fall må regjeringen sørge for at: 

• halveringsmålet for utslipp fra transport blir førende for prioriteringene i NTP 
• alle tildelingsbrev, for eksempel til Oljedirektoratet, forutsetter at etatene skal jakte utslippskutt i tråd med klimamålene. Dette må bli en suksessfaktor for den enkelte etat. 
• alle beslutninger som regjeringen gjør må klimavurderes. Forslag som øker utslippene vesentlig, kan ikke gjennomføres. 
• Budsjettprosessen legger klimamålene til grunn og at alle statsrådene får beskjed om å levere konkrete utslippskutt i sin sektor som til sammen gir oppfyllelse av målet om 55 prosent utslippsreduksjon 

Vi foreslår at Stortinget gjør følgende anmodningsvedtak: 

• Stortinget ber regjeringen bruke sitt nye klimastyringssystem fortløpende gjennom året for å sikre at målet om 55% utslippsreduksjon legges til grunn i bl.a. sentrale enkeltsaker, i ny nasjonal transportplan og i kommende budsjettprosesser. 
• Stortinget ber om at regjeringens klimastatus og –plan heretter legges fram som en egen årlig melding sammen med budsjettet, for å sikre en bedre debatt om klimapolitikken. 

Ut over dette mener vi at regjeringen har levert et budsjett med mange svakheter for klimaet. Regjeringen anslår selv utslippseffekten av statsbudsjettet til opp mot 0,5 mill tonn CO2, mens det er behov for 2 mill. tonn årlige kutt hvis 2030-målet om 55% kutt skal nås. Regjeringen overlater dermed til Stortinget å finne ytterligere 1,5 millioner tonn for 2023. 

Oslo kommune har følgende innspill til hvordan dette kan sikres: 

• Stortinget bør sikre at effekten av økt CO2-avgift ikke nulles ut med redusert veibruksavgift og grunnavgift for mineralolje. Stortinget bør dermed avvise redusert veibruksavgift og grunnavgift. 
• Støtteordningen Klimasats har vært en stor suksess og utløst klimatiltak over hele kommune-Norge. Menon har i sin evaluering gitt ordningen en god vurdering. Stortinget bør sikre at Klimasats videreføres til 2030 og at bevilgningene gradvis økes mot 1 milliard årlig. 
• Regjeringens opplegg for kjøpsavgifter for biler ser ut til å øke lønnsomheten for fossile biler på bekostning av elbiler. Regjeringen foreslår en massiv og rask utfasing av elbilfordeler. Utfasing av elbilfordeler må skje gradvis og etter en forutsigbar plan. Stortinget bør be regjeringen komme tilbake med en helhetlig plan for utfasing av elbilfordeler fram mot 2030. Planen må bygge på at det skal lønne seg å kjøpe elbil sammenlignet med fossilbiler 
• Det er påfallende fravær av energisatsing fra regjeringen. Energikrisen vi står i er en mulighet til stimulere til mer enøk og solenergi. Stortinget bør be om en satsing på enøk og sol. 
• Strømstøtteordningen for husholdninger gir i dag mest støtte til de husholdningene som bruker mest strøm, dvs velstående, med stor enebolig, boblebad og to elbiler. Ordningen bør endres slik at den i større grad støtter kun vanlig forbruk (under for eksempel opp til 2000 kWh) og stimulerer enøk og ny energiproduksjon. 
• I et anmodningsvedtak fra revidert budsjett 2022 ble regjeringen bedt om å utrede muligheten for å stille krav om fossil- eller utslippsfrie anleggsplasser i reguleringsplaner med hjemmel i PBL. For å unngå forsinkelser bør det i et nytt anmodningsvedtak presiseres at slik hjemmel skal innføres så snart som mulig.  
• Regjeringen foreslår å innføre et omsetningskrav for anleggsdiesel. Dette er i utgangspunktet et bra grep som vil redusere klimagassutslippene. Hvis det ikke samtidig innføres et nasjonalt system som sikrer klimaeffekt av rent biodrivstoff, så vil imidlertid effekten av Oslo, statens egen virksomhet  og andre brukere av 100% biodrivstoff nulles ut ved at andre kan kjøpe mer fossilt drivstoff innenfor reglene for omsetningskravet.  
• Det er positivt at regjeringen foreslår økt CO2-avgift på avfallsforbrenning. Det gjør det mer lønnsomt å kutte utslipp, for eksempel ved å investere i fangst og lagring av CO2. Det kan også styrke insentivene for materialgjenvinning av plastavfall og gi et avfallssystem i Norge som er trygt for helse, miljø og klima. Dersom man er redd for karbonlekkasje og økt avfallseksport bør det innføres miljøavgift på eksport av fossilholdig restavfall. 
• EU har innført en avgift på emballasjeplast som medlemslandene må betale, som en del av gjenreisningspakken etter Covid-pandemien. Flere EU land vurderer hvordan næringslivet kan gis insentiver for å kutte bruken av jomfruelig emballasjeplast, og øke etterspørsel etter resirkulert plast. Arbeidet med å utvide og styrke produsentansvaret i Norge haster, for at produsentene betaler en større andel av kostnadene for innsamling og utslippsfri behandling av plast. 

Oslo foreslår derfor at Stortinget fatter anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen: 

• videreføre Klimasats og gradvis øke bevilgningene mot 1 mrd kr i 2030 
• komme tilbake med en plan for utfasing av elbilfordeler som sikrer at utfasingen skjer gradvis og forutsigbart. Fram til planen er behandlet stilles endringer i elbilpolitikken i bero, dette med unntak innfasing av mva for elbiler over 500 000 kroner. Denne kan innføres forutsatt at det samtidig sørges for at fossile biler blir minst tilsvarende dyrere gjennom økt engangsavgift, slik at konkurranseforholdet mellom el og fossil minst opprettholdes. 
• instruere Enova til å iverksette en sterkere satsing på Enøk og sol, også mot borettslag og sameier. 
• foreslå  hvordan kommunene kan gis mer tydelig lovhjemmel for å stille klimakrav i arealplaner, herunder krav om fossil- eller utslippsfrie anleggsplasser. 
• innføre et nasjonalt system for å sikre klimaeffekt av 100% biodrivstoff samtidig med at omsetningskravet innføres for anleggsdiesel. 
• styrke finansiering av flomveier for å lede regnvann trygt gjennom byen uten å overbelaste byens ledningsnett. 
• øke midlene til skogvern for å minst sikre at alle områder som allerede er i prosess for vern blir finansiert, samt lage en opptrappingsplan for å få flere skogstyper vernet. 
• bidra til å ruste norsk skog for klimaendringene gjennom å etablere en kompensasjonsordning for skogeiere som vil konvertere til variert fleralderskog med lukkete hogstformer istedenfor bestandsskogbruk med flatehogst. Gjennomgå eksisterende regelverk og rammebetingelser for å legge til rette for fleralderskogbruk med lukket hogst. 
• komme tilbake med en plan for hvordan man skal tette det årlige utslippsgapet på 6,7 millioner tonn i skog- og arealbrukssektoren frem mot 2030. Planen skal også vise hvordan dette får betydning for arbeidet med ny nasjonal transportplan og utslipp fra arealbruksendringer som følge av veiprosjekter. Dersom Norge ikke planlegger å oppfylle forpliktelsen i LULUCF vil utslippet måtte dekkes inn gjennom utslippsreduksjoner under innsatsfordelingen. Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan dette i så fall skal gjøres. 
• sikre at Bionova har reduksjon av klimagassutslipp som et overordnet hensyn. Naturkrisen og bevaring av naturmangfold må også være et sentralt premiss for bruken av bioenergi. 

Med sine to aluminiumsverk, i henholdsvis Mosjøen og Lista, er Alcoa Norges nest største enkeltforbruker av kraft. Kraftkostnader er dermed utslagsgivende for verkenes globale konkurranseevne. Ekstreme strømpriser i 2021 og 2022, som følge av lite nedbør og et rekordhøyt nivå på gass- og CO₂-priser, har hatt en kraftig innvirkning på konkurranseevnen til Alcoas verk på Lista. Forslag til Statsbudsjett for 2023 er således veldig relevant for oss.

Om CO₂-kompensasjon:

CO₂-kompensasjonsordningen er innført av og reguleres av EU og har til hensikt å dempe konkurranseulempen europeisk industri får når CO₂-prisen slår inn på kraftprisen, en sær-europeisk ekstrakostnad. EU anser ordningen som et sentralt bidrag til å motvirke karbonlekkasje. CO₂-kompensasjon benyttes i de aller fleste EU-land, Norge inkludert, der kraftforedlende industri finnes.

At Norge i seg selv har implementert ordningen er av stor betydning for industriens konkurransekraft og fremtidstro, og betydningen vokser jo høyere CO₂-prisen er. Ordningen har vært en svært viktig for begge Alcoas anlegg. For Lista spesielt har ordningen bidratt til at verket har evnet å opprettholde mesteparten av virksomheten sin i en spesielt krevende tid – Lista måtte legge ned en tredjedel av virksomheten sin i september for å begrense. Videre har Alcoa funnet det betryggende at ordningen har bred politisk støtte, hvilket er et klart signal fra norske politikere om at konkurranseulemper tas på alvor, at Norge skal være en attraktiv vertsnasjon for industri og at det skal legges til rette for industriell klimaomlegging.

I forslag til statsbudsjett for 2023 svekkes derimot dette signalet kraftig. Regjeringens forslag om et kvoteprisgulv på 200 kroner er i praksis en kraftig innstramming av et konkurranseutjevningstiltak som skjer på et tidspunkt der både nivå på CO₂-priser og politisk/regulatorisk forutsigbarhet har svært mye å si for Alcoas konkurranseevne, fremtidsmuligheter og arbeidsplasser.

Det finnes ikke noe regulatorisk eller klimapolitisk grunnlag for å stramme inn ordningen for Alcoa, tvert imot vil det øke faren for karbonlekkasje. For Alcoa betyr forslaget en samlet merkostnad på over 300 millioner kroner hvert år. Dette har konsekvenser for Alcoa Listas og Alcoa Mosjøens videre virksomhet. For Mosjøen svekkes insentivet til å utvide virksomheten mens for Lista påvirkes verkets overlevelsesevne. Samtidig vil forslaget definitivt påvirke Alcoas investeringsplaner for klimateknologi. Alcoas egenutviklede Elysis™-teknologi, som gjør at aluminium kan produseres uten utslipp, vil om få år være moden for fullskala industriproduksjon. Den store økning i kraftkostnader som følger av dette forslaget gjør det mindre aktuelt å investere i denne teknologien i Norge.

Her er det aktuelt å understreke et vesentlig poeng: CO₂-kompensasjon svekker ikke industriens insentiv til klimasatsing. CO₂-kompensasjon er en begrenset tilbakeføring av det industrien betaler for andres utslipp, ikke eget utslipp. En innstramming av ordningen betyr at norske industribedrifter må betale enda mer for kraftprodusenters utslippskostnader. Siden dette er utslippskostnader norsk fornybar kraftproduksjon ikke har, blir denne ekstrabetalingen en ren merinntekt for norske kraftprodusenter og deres eiere, i hovedsak det offentlige. Merinntekten vokser for øvrig med CO₂-prisen. Alcoa viser her til en studie av Oslo Economics, utført for Norsk Industri, som estimerer merinntektene det offentlige får fra høy CO₂-pris til 632 milliarder frem mot 2030.

Alcoa mener det er av kritisk betydning at ordningen med CO₂-kompensasjon ikke svekkes med et kvoteprisgulv. En innstramming av CO₂-kompensasjon gir Alcoa svært høye merkostnader og gjør det langt vanskeligere å konkurrere med aluminiumsindustri utenfor Europa og på samme vilkår som EU-land som har uavkortet CO₂-kompensasjon, deriblant Tyskland. Foruten å forverre konkurransesituasjonen for våre norske verk er det til dels mer bekymringsfullt at en ordning som lenge har hatt bred politisk støtte endres fundamentalt på kort varsel. Dette er synonymt med politisk uforutsigbarhet og skaper en forventning om at ytterligere innstramminger kan innføres senere. Resultatet er at det blir krevende å ta langsiktige investeringsbeslutninger i industrien i Norge.

Vi ber stortinget om at det ikke innføres et kvoteprisgulv eller noen andre innstrammingsmekanismer i CO₂-kompensasjonsordningen notifisert til ESA.

Om skattemodell for kraftproduksjon:

Rikelig tilgang til konkurransedyktig fornybar kraft har vært en helt sentral konkurransefordel for Alcoa og øvrige norske industribedrifter. Dersom det ikke kommer vesentlig mer fornybar kraftproduksjon i løpet av de neste 10 årene forsvinner denne fordelen. Av den grunn er det viktig at insentivet for nye investeringer i kraftproduksjon ikke vannes ut. Industriell vekst og klimaomstilling fordrer at vi kan være trygge på at Norge har et formidabelt kraftoverskudd både på kort og lang sikt.

Alcoa registrerer at den norske kraftbransjen reagerer negativt på flere elementer i de nye foreslåtte skattereglene for norsk kraftproduksjon. Flere vannkraftaktører har antydet at planlagte investeringer skrinlegges, fortrinnsvis på grunn av høyprisskatten og aktører i vindkraftbransjen har reagert negativt på innretningen av grunnrenteskatt for vindkraft.

Alcoa er bekymret for at den nye modellen for kraftverksbeskatning svekker insentivet til å investere i noe vi trenger mye mer av fremover. For det første er det et vesentlig problem at skattetrykket kan bli så høyt at planlagte prosjekter opphører å være kommersielt gangbare. For det andre er det et større problem at en hasteinnført skattemodell med store skjerpelser, særlig for eksisterende vindkraftproduksjon, gjør norsk energipolitikk mindre forutsigbar. Vi mener at en ny skattemodell for kraftproduksjon først og fremst må stimulere til økt fornybarutbygging. En viktig forutsetning for dette er at grunnrenteskatten må virke investeringsnøytralt for nye kraftverk. Både vindkraft og vannkraft må ha en ren kontantstrømskatt som, og vindkraft må i likhet med vannkraft få utbetalt negativ grunnrente. Eksisterende vindkraft må på sin side få fullt fradrag for historiske investeringskostnader.

Grunnrenteskatten må dessuten innrettes slik at vind- og vannkraftaktører fortsatt får incentiver til å inngå langsiktige kraftsalgsavtaler. Det betyr at man må kunne beskattes på basis av faktiske inntekter, også når disse kommer fra langsiktige kraftsalgsavtaler direkte med forbruk.

Til slutt mener Alcoa det er viktig at høyprisskatten er midlertidig, og at denne skattekomponenten ikke bremser nødvendige investeringer i fornybar kraftproduksjon og effektkapasitet.

Oppsummeringsvis ber vi Stortinget:

• Ikke innføre et kvoteprisgulv eller andre innstrammingsmekanismer i CO₂-kompensasjonsordningen
• Innføre en modell for grunnrentebeskatning av vannkraft og vindkraft som forsterker insentivet til å investere i ny fornybar kraft, gir eksisterende kraftproduksjon grunnlag til å fortsette driften og som stimulerer til økt bruk av langsiktige kraftavtaler

På vegne av Alcoa

Ole Løfsnæs, energisjef

Løser ikke energikrisen – innsatsen for energisparing og strømproduksjon i bygg må styrkes

For å møte energikrisen vil regjeringen videreføre strømstøtten, noe som, alt annet likt, vil øke strømforbruket. Det mangler satsinger i budsjettet som på kort og mellomlang sikt kan bedre energibalansen.

Regjeringens 10 TWh plan for energieffektivisering og økt strømproduksjon i bygg mangler fortsatt

Vi hadde forventet, etter budsjettforliket med SV i fjor, at regjeringen ville levere en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg.

I budsjettet har regjeringen, ved å endre målet fra "bygg" til "eksisterende bygg", kommet frem til at målet i stor grad nås av seg selv. Regjeringen mener tilsynelatende at det ikke er behov for en nedtrappingsplan og ekstra tiltak. Samtidig har NVE, i notat til Energikommisjonen, vurdert at man fullt ut kan nå Stortingets mål om energieffektivisering i bygg i 2030, dersom virkemidlene forsterkes. Det kom en gledelig nyhet 12. oktober fra Energi og miljøkomiteen om at stortingsflertallet ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat for få fart på energisparing og solkraft på bygg. Nelfo trekker frem at det også må til økonomiske virkemidler for å støtte tiltak i husholdningene og yrkesbygg, noe vi ber Finanskomiteen prioritere.

Vi vil også legge til at mens vi i Norge møter en regjering som ikke vil gjøre nødvendig innsats for å nå flere år gamle vedtatte mål, så har EU nylig trappet opp satsingen på energieffektivisering med 40 prosent. For å følge EUs ambisjonsnivå skulle Norge faktisk spare så mye som 25 TWh.

Timingen for å stimulere markedet for energieffektivisering og økt strømproduksjon i bygg er veldig god. Høsten 2022 markerer et skille. Vi går fra høykonjunktur og brått inn i en lavkonjunktur. Data fra Prognosesenteret anslår at nybygg bolig og yrkesbygg går ned 5-10 % i 2023, sammenlignet med et marked i full utnyttelse. Nybyggmarkedene er store. Hva kan vi få gjort med timeverkene som blir ledige? For eksempel kan våre medlemmer levere 5 ganger mer solenergi i 2023 enn i 2022 og 100 ganger flere Enovastøttede styringspakker. Man da må etterspørselen stimuleres. I NHOs ferske medlemsundersøkelse (oktober 2022) svarer over 50% av Nelfos medlemmer at de har ledig kapasitet til å levere energieffektivisering og solkraft i høst og gjennom vinteren. 1 av 6 medlemsbedrifter kan nå ta ekstra oppdrag med en gang.

Nelfo ber derfor Stortinget og komiteen:

1. Øke energisparemålet til 10 TWh energieffektivisering og 5 TWh egenproduksjon av strøm i bygg innen 2030. Målet stilles til hele bygningsmassen (nye og eksisterende bygg i 2030).
2. I merknad konkretisere at det trengs en nedtrappingsplan for hvordan man år for år skal redusere energibehovet i bygg med gode tiltak, og at planen må leveres til Stortinget ved egnet anledning.
3. Øke/øremerke bevilgningene til energitiltak i husholdningene gjennom Enova til 1 milliard kroner i 2023. I tilleggsavtalen må det presiseres at Enova skal støtte kjente og velprøvde energitiltak.
4. Be regjeringen om å gjeninnføre og utvide Enovas støtteordninger til energieffektivisering i yrkesbygg. Vi må sikre at bedrifter kan bedre konkurranseevnen i lokaler som er energieffektive.

Elavgift og modell for deling av overskuddsproduksjon av strøm

Nelfos er svært positive til at det etableres en bedre ordning for å dele overskuddsproduksjon, og at denne må tre i kraft senest 1. januar 2023. Nelfo mener også at ordningen bør unngå unødvendige avgrensinger som vil redusere utbyggingen av solkraft. Norge trenger mer kraft. Ifølge Statnett vil Sør-Norge trolig ha et kraftunderskudd allerede i 2025. Med få muligheter til å utvide produksjonen fra vind- og vannkraft, må vi legge til rette for økt utbygging av egenproduksjon og energisparing i bygg.

I høringsnotatene fra RME kommer det frem at RME mener ordningen må avgrenses. Begrunnelsen er at ordningen vil gi flere nettkunder redusert nettleie og reduserte avgifter, men vil ikke redusere de samlede kostnadene i nettet, samt at omfordelingsvirkningene gjør det nødvendig å avgrense ordningen.

Nelfo er ikke enig i disse vurderingene fra RME. Utbygging av mer egenproduksjon kan redusere de samlede kostnadene i nettet. Egenproduksjon med solceller og/eller vindkraft, vil også redusere nettets tapskostnader betydelig så lenge produksjonen går til lokalt forbruk. Videre vil egenproduksjon, sammen med lokale lagringsløsninger, utløse store kostnadsbesparelser gjennom redusert topplast og utsatt behov for nyinvesteringer og kapasitetsutvidelser. Dersom det blir slik at nettkunder med egenproduksjon ikke dekker sin andel av de samlede kostnadene i nettet, vil en bedre løsning være å justere nettariffene. Det er lite rasjonelt å møte svakheter i nettprisingen ved å avgrense nettkundenes mulighet for egenproduksjon.

Nelfo viser også til at Stortingsflertallet ved behandlingen av Energimeldingen våren 2022, i flere vedtak ba regjeringen rydde vei i regelverket for å stimulere til økt bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til større områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm. Stortinget ba også regjeringen vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal innen revidert budsjett 2023. Avgrensingene RME legger i forslaget fremstår derfor, etter vår mening, i strid med Stortingets intensjon.

Nelfo ber derfor Stortinget og komiteen sikre at:

1. En bedre ordning for å dele overskuddsproduksjon av strøm trer i kraft senest 1. jan 2023.
2. Flertallsvedtak om å stimulere til større områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm, og hvordan fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal presenteres av regjeringen i RNB 2023.

Oppfølging av Hurdalsplattformen om å fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier

Regjeringen foreslår at inntekter fra opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft i 2023. Nelfo støtter i utgangspunktet forslaget, men vi etterlyser en snarlig oppfølging av mål i Hurdalsplattformen om å fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov. Økte statlige inntekter fra handel med opprinnelsesgarantier må ikke bli en barriere mot å legge ned ordningen i tråd med regjeringens politiske plattform.

Rekkeviddeavgiften (vektavgiften) på elbiler må droppes

Nelfo ber Stortinget droppe forslaget om å innføre vektavgiften på nye elbiler. I 2023 innføres ny modell med merverdiavgift for elbiler. Det nye forslaget innebærer en tilleggsavgift som rammer helt vanlige familie-elbiler med om lag 17.500 kr ekstra i avgift. Ettersom elbiler med lengre rekkevidde har større batterier og dermed veier mer, vil dette i praksis være en rekkeviddeavgift. Batteriene gjør elbiler er tyngre enn sine fossile alternativer, noe som medfører at avgiften blir en omvendt klimaavgift. Forslaget gjør elbilpolitikken fullstendig uforutsigbar og vil bremse den nødvendige omleggingen til utslippsfri transport.

Økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter mv. (Prop 142 S (2021-2022))

Stortinget (Finanskomiteen) behandler nå viktige endringer i statsbudsjettet 2022. Nelfo støtter forslaget til strømstøtteordningen for virksomheter, med en egen Energitilskuddsordning, men også andre tiltak som lånegarantiordning for likviditet, bedre tilgang på fastprisavtaler og raskere utbygging av fornybar kraft.

Når det gjelder Energitilskuddsordningen er det avgjørende at Enova lager en ubyråkratisk ordning. Det må bli enkelt og forutsigbart for bedriftene å få sine tilskudd når de nå utfører energikartlegging og enøktiltak. Enovas ordning for husholdningene er rettighetsbasert, og det samme bør støtten til virksomhetene bli.

Energitilskuddsordningen som følger ekstraordinære strømutgifter må ikke bli en sperre for å gjeninnføre og utvide de brede støtteordningene til energieffektivisering i yrkesbygg gjennom Enova (omtalt tidligere).

Tore Strandskog, Nelfo | 994 77 834 | epost tore.strandskog@nelfo.no   

Friluftslivsbudsjettet 2023

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har fire prioriterte innspill:

1. Budsjettkuttet til sikring av friluftslivsområder, kap 1420, post 30, må reverseres.
2. Budsjettkuttet til rydding av marin forsøpling, kap 1424, post 71, må reverseres.
3. Handlingsplan friluftsliv må revideres.
4. Innsats for å snu den negative utviklinga i barn og unges uteleik og friluftsliv.

 Sikring: Kap 1420, post 30, foreslås redusert fra 30,891 mill kr til 21,309 mill kr

Arbeidet med sikring (kjøp og varige bruksavtaler) av friluftslivsområder har vært en bærebjelke i det offentlige friluftslivsarbeidet så lenge Klima- og miljødepartementet har eksistert. Gjennom langsiktig og systematisk arbeid er friluftslivsperler over hele landet sikra til allmenn bruk for all framtid. Med det dramatiske budsjettkuttet som foreslås, sammen med at tilsagnsfullmakten reduseres med 10 mill kr, settes hele arbeidet i fare. Det er stort behov for å kjøpe tilbake nedbygde strandeiendommer i Oslofjordområdet og ellers rundt byene langs hele kysten. Kostnadsnivået er her så høyt at det trengs tilskuddsmuligheter i en annen størrelsesorden enn de 20 mill som foreslås. Midlene er også viktige for sikring av nærfriluftslivsområder, grøntdrag og turveger og turutgangspunkt for fot-, ski- og padleruter. De sikra friluftslivsområdene har ofte store naturkvaliteter og arbeidet må ses som del av arbeidet med naturrestaurering.

FL ber om at budsjettkuttet reverseres og at tilsagnsfullmakten opprettholdes på 2022-nivå med 55 mill kr. Videre oppfordrer vi komiteen til å be regjeringa komme tilbake til stortinget med en utredning av fond eller annen ordning som gjør det mulig å kjøpe tilbake bebygde strandeiendommer med store friluftslivsverdier i pressområdene.

Marin forsøpling: Kap 1424, post 71, foreslås redusert fra 50,290 til 30,470 mill

Budsjettposten er avgjørende for å stimulere, koordinere og sørge for innsamling av avfall fra den formidable ryddeinnsatsen som gjøre av frivillige langs hele kysten. Dette arbeidet er på ingen måte ferdig, og i tillegg til ryddeeffekt har det stor verdi som holdningsskapende tiltak. Det foreslåtte budsjettkuttet er uforståelig. Redusert innsats nasjonalt svekker også Norges troverdighet i det viktige internasjonale arbeidet mot marin forsøpling.

FL ber om at budsjettkuttet reverseres.

Handlingsplan friluftsliv

Ved behandling av Stortingsmeldinga om friluftsliv ba Stortinget regjeringa utarbeide en handlingsplan for å konkretisere og følge opp arbeidet. Konkrete tiltak i handlingsplanen er i stor grad kvittert ut. Dette sammen med nye utfordringer gjør at det er behov for å revidere handlingsplanen for å ha et tjenlig og oppdatert styringsverktøy for friluftslivsarbeidet.

FL oppfordrer komiteen til å be regjeringa videreføre oppfølging av Friluftslivsmeldinga ved å revidere av Handlingsplan friluftsliv.

Behov for å styrke friluftslivsarbeidet – særlig kap 1420, post 78 – dramatisk nedgang i barn og unges uteleik og friluftslivsaktivitet

FL har i en årrekke bedt om et løft for å styrke friluftslivsarbeidet. Det har vi ment at er nødvendig for å opprettholde friluftslivets sterke og positive posisjon i samfunnet, for å møte nye utfordringer og for å utløse friluftslivets store folkehelsepotensial. Behovet er der fortsatt. I dagens økonomiske situasjon ser vi imidlertid ingen realistisk mulighet for et slikt økonomisk løft på kap 1420, post 78. Men når budsjettpostene ikke en gang indeksreguleres, innebærer budsjettforslaget litt færre tilretteleggingstiltak, litt færre aktivitetstiltak og litt mindre driftsstøtte til friluftslivsorganisasjonene. Skjærgårdstjenesten rammes ekstra hardt av prisstigningen på drivstoff. Det bør for øvrig stimuleres til overgang til elektrisk drevne båter.

 Vi vil løfte fram en særlig alvorlig utfordring: Det er dokumentert i undersøkelser fra både Norsk institutt for naturforskning og fra Ipsos at friluftslivsaktivitet og uteleik blant barn er dramatisk redusert de siste årene. Foreldre oppgir at 10 måneder inn i pandemien var 4 av 10 barn mindre ute. Det trengs en brei innsats på flere sektorer for å snu denne trenden, men Klima- og miljødepartementet, som ansvarlig for friluftslivspolitikken, må ta et hovedansvar og koordinere innsatsen. Vi ber komiteen understreke dette gjennom en merknad – eksempelvis:

Komiteen ser med stor bekymring på undersøkelser som viser dramatisk nedgang i barn og unges uteleik og friluftslivsaktivitet. Komiteen ber regjeringa følge opp denne utfordringa i arbeid med revisjon handlingsplan friluftsliv og i andre relevante arbeider som Folkehelsemeldinga, gjennomgang av spillemiddelordningen for fysisk aktivitet og i arbeidet med en mer variert og praktisk skole med daglig fysisk aktivitet.

Kontakt: Morten Dåsnes, morten@friluftsrad.no, tlf 41618459

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité om å prioritere følgende i sin behandling av statsbudsjettet for 2023:

• Gjennomføre tilstrekkelige tiltak for utslippskutt, slik at Norge overholder klimamål og «utslippsbudsjettet» for 2023
• Øke bevilgningene til NVEs flom- og skredsikringsarbeid og bidra til et reelt taktskifte i satsingen på forebygging av klimarelaterte skader
• Styrke satsingen på grønne næringer og prosjekter, spesielt innenfor havvind
• Ytterligere innsats for økt energieffektivisering

Nytt verktøy for bedre klimapolitisk styring
Regjeringen har tidligere slått fast at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og årets statsbudsjett er akkompagnert av en klimastatus og -plan. Planen dekker rapportering etter klimaloven og redegjør for utslippseffekten av statsbudsjettet. Finans Norge ønsker at klimastatus og -plan brukes som strategiske verktøye for klimapolitisk styring og mener disse er nyttige for å diskutere retning og tiltak. Et «utslippsbudsjett» og referansebaner for utslippskutt vil skape et fundament for planlegging av tiltak, virkemidler og hvordan kutt skal tas både i økonomien generelt og spesifikke sektorer.

Finans Norge mener det er viktig at offentliggjøringen av klimastatus og -plan blir en årlig øvelse sett i sammenheng med publiseringen av statsbudsjettet. Dette vil gjøre det enklere å se sammenhengen mellom behovet for utslippskutt og virkemidler/tiltak for å bidra til dette, og de økonomiske prioriteringene til regjeringen.

Selv om det er positivt at regjeringen lanserer en klimastatus og -plan, er det viktig å være bevisst på at planen viser at Norge i årene 2021 og 2022 har opparbeidet seg en «utslippsgjeld» på til sammen 900 000 tonn CO2e. Regjeringen vurderer at 2023 estimeres til å gå i balanse, men det er viktig at Stortinget sørger for at trykket holdes oppe på tiltak og virkemidler for å sikre kutt i klimagassutslipp, i tråd med Norges klimamål og «utslippsbudsjettet» tilgjengelig i årene frem mot 2030 og 2050.

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité sikre at det gjennomføres tilstrekkelige tiltak for utslippskutt, slik at Norge overholder klimamål og «utslippsbudsjettet» for 2023.

Styrke flom- og skredforebyggende arbeid
Både Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning og Gjerdrumutvalgets NOU 2022: 3 «På trygg grunn», peker på et stort behov for å øke forebygging av klima- og naturrelaterte skader. I NOU-en står det at «Utvalget anbefaler at NVEs samlede bevilgning til sikring av eksisterende bebyggelse mot naturfare økes til 1,5 mrd. kroner årlig, fra dagens bevilgning på i underkant av 300 mill. kroner årlig». I regjeringens forslag til statsbudsjett er bevilgningen til flom- og skredforebygging i praksis uendret.

NVE har tidligere anslått et etterslep på nødvendige tiltak på over 4 milliarder kroner, og viser i sin oversikt at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre eksisterende bebyggelse mot flom, kvikkleireskred og erosjon. Det anslås at hele 210 000 bygninger har et sikringsbehov. Økt bevilgning til NVE behøver ikke å stå i kontrast til et stramt budsjett. Forebygging gir sparte kostnader i fremtiden, og en rapport av Menon Economics og NGI viser at man kan spare opptil seks kroner per investerte krone i forebygging. Forebygging er altså god samfunnsøkonomi.

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité om å doble flom- og skredbevilgningene i kap. 1820 post 22 til 526 millioner kroner, for å få i gang et reelt taktskifte i satsingen på flom- og skredforebygging.

Mer penger til grønne næringssatsinger
Finans Norge mener det er positivt at regjeringen bevilger mer kapital til ulike formål og virkemidler for å styrke grønne næringssatsinger og prosjekter. Det er spesielt positivt at det innføres et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal bidra i omstillingen mot at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Det er også positivt at regjeringen øker bevilgningene til Grønn plattform, Nysnø Klimainvesteringer, Innovasjon Norges eksisterende lånerammer til grønne vekstlån og Forskningsrådets grønne prosjekter.

Det er positivt at regjeringen bevilger 165 millioner til raskere utbygging av fornybar energi, blant annet raskere utbygging av havvind og mer effektiv konsesjonsbehandling strømnett og fornybar energi i NVE. Finans Norge etterlyser imidlertid ytterligere bevilgninger til norsk havvindssatsing, dersom vi skal konkurrere med europeiske motparter som har kommet mye lengre i sine havvindssatsinger. Skal vi lykkes i omstillingen til lavutslippssamfunnet er vi og Europa avhengig av en storstilt utbygging av fornybar energi, blant annet havvind. Regjeringen burde legge enda mer trykk bak dette satsingsområdet.

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité om å styrke satsingen på grønne næringer og prosjekter, spesielt innenfor havvind.

Nødvendig med ytterligere innsats for økt energieffektivisering
I en tid med høy etterspørsel etter energi, er det et naturlig grep fra regjeringen å styrke innsatsen for energieffektivisering. Bruk av elektrisitet i bygg sto i 2021 for rundt halvparten av samlet norsk elektrisitetsforbruk, og spesielt energieffektivisering i næringsbygg er viktig for å frigjøre energi til andre formål. Regjeringen foreslår seks tiltak for å insentivere energieffektivisering, blant annet å utnevne NVE til ENØK-koordinator på tvers av sektorer og offentlig forvaltning. Finans Norge støtter regjeringen i at det er behov for sterkere koordinering av ENØK-tiltak mellom ulike sektorer og ulike deler av forvaltningen. Dette ansvaret må tydeliggjøres.

Norsk finansnæring ønsker å være med å bidra til at norske bedrifter og husholdninger får redusert energiforbruket sitt og dermed senket både strømregningen og sin egen (klima)overgangsrisiko. En forutsetning for at finansnæringen skal kunne bidra til dette er god datatilgang til for eksempel energimerker og energiforbruk fra bygg. Her har Norge en lang vei å gå, og finansnæringen bidrar gjerne med innspill til hva som trengs. Det kan blant annet nevnes at våre medlemmer opplever at det er kun en liten andel yrkesbygg som har et energimerke, selv om det er et lovmessig krav om at alle yrkesbygg over 1 000 kvm skal ha dette.  

Regjeringen foreslår å styrke Enovas støtteordninger til husholdninger og forbrukere til 1,1 milliarder i 2021-2024. Finans Norge registrerer at dette beløpet er lavere enn hva husholdningene betaler inn til Enova i samme periode (husholdningene innbetaler hvert år ca. 400 millioner til Enovas klima- og energifond igjennom «Enova-avgiften» på 1 øre per kWh), og mener det er naturlig at en større del av disse midlene fordeles ut igjen til innbyggerne gjennom gode energieffektiviseringstiltak.

Om Finans Norge og finansnæringen
Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge og representerer om lag 240 finansbedrifter innenfor forsikring, bank, inkasso og annen finansieringsvirksomhet. Samlet sysselsetter næringen 48.000 personer. Næringen står helt i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen er en betydelig næring for Norge som nasjon, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser og forvaltningskapital. Finansnæringen representerer 2 prosent av sysselsettingen og 6 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Samtidig er finanssektoren den fastlandsnæringen som betaler mest skatt både forholdsmessig og nominelt.

Flere ganger har Stortinget gjort positive og viktige vedtak om biogass. Men regjeringen avviser vedtakene eller følger dem ikke opp. Det gjør at biogass heller ikke tas i bruk som klimatiltak, selv om bruken av biogass bidrar til å oppfylle klimabudsjettet.

Stortinget har gjort flere viktige vedtak om biogass i de to siste sesjonene:

• Endre bruken av begrepet nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass
• Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden, og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2023
• Opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff
• Legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren
• Følge opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy
• Sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde
• Nullutslipp eller biogass i alle nye anbud for ferger
• Kartlegge rammevilkårene for biogass i Norden

Bare vedtakene om takstfritak og utredning av rammevilkår for biogass i Norden er fulgt opp. Ellers er sakene avvist, eller Stortinget venter på svar fra regjeringen.

Vedtaket om å endre bruken av nullutslipp til biogass og nullutslipp er avvist to ganger, av to ulike regjeringer med begrunnelsen om at det er umulig å ta med biogass «i alle mål og planer».

Avvisning av vedtaket om likestilling, gjør at biogass heller ikke er tatt med som klimatiltak i regjeringens nye klimabudsjett selv om en ikke klarer å oppfylle budsjettet.

Hvorfor biogass?

Biogass er sirkulær, klimasmart og fornybart og løser et problem ved at en utnytter alle typer organisk avfall som råstoff. En kan også produsere biogass av husdyrgjødsel og reduserer på den måten utslippene av klimagasser i landbruket.

Biogass kan brukes som drivstoff til skip og alle typer kjøretøy, til energiformål i industrien - og til oppvarming.

I tillegg til biogass gir produksjonen også biogjødsel, fornybart CO2 og kjemisk råstoff til andre produkter. Produksjonen kan også brukes til å gjenvinne fosfor og nitrogen.

Biogass er særlig aktuelt som drivstoff til de tyngste kjøretøyene som også forurenser mest. Teknologisk er alt på plass, nå må produksjonen økes. En har allerede startet med noen få hundre kjøretøy. Om brukes økes gradvis, kan en nå 4 – 5000 tunge kjøretøy med biogass som drivstoff i 2030. Totalt vil det redusere utslippene av CO2 i transportsektoren med utrolige 4 - 5 millioner tonn i denne perioden.

Det er totalt 70.000 tunge kjøretøy i Norge, og ingen av de alternative drivstoffene kan erstatte bruken av diesel alene.

Hva er problemet?

For bransjen er det derfor svært vanskelig å forstå hvorfor stortingets vedtak avvises eller ikke følges opp, samtidig som en ser at markedet bygges opp.

• Innføring av bomfritak for tunge kjøretøy med biogass har skapt stor interesse i markedet
• Biogass bidrar allerede til omstilling av tungtransporten, og kan ved økt tilgang redusere utslippene fra transport med flere millioner tonn innen 2030
• Det er nå 15 -20 produksjonsanlegg under planlegging, noen av anleggene er det jobbet med realisering av i mer enn ti år og prosjektene er veldig gjennomarbeidet
• Industribedrifter ønsker å ta i bruk biogass
• Innføring av produksjonsstøtte i Danmark gjør at norsk råstoff for produksjon av biogass eksporteres
• Markedet for biogass bygges opp, nå må produksjonen økes

Forslag: Utvidet og langvarig investeringsprogram hos Enova

For å utløse potensialet og bygge en industriell biogassproduksjon i Norge, er det behov for et utvidet og langvarig investeringsprogram for biogass i regi av Enova.

Biogassproduksjonen er basert på en naturlig og biologisk prosess som innebærer en risiko både å etablere og drifte. For å ta ned risikoen og utløse investeringene av privat kapital, er det nødvendig å utvide dagens investeringsprogram for biogass.

Energigass Norge foreslår derfor at det etableres et utvidet investeringsprogram for biogass der det settes et mål for produksjon for biogass i Norge. Programmet må også være langvarig og ha en tilstrekkelig økonomisk ramme.  

Et slikt program vil sikre produksjonen av biogass til tungtransport og andre brukere, utnytte ressurser som ellers går til spille og skape grønne arbeidsplasser over hele landet.

Vi vil med dette på vegne av våre medlemmer gi innspill til følgende saker i arbeidet med statsbudsjettet for 2023:

• Statlig kompensasjon for høye energipriser bør innrettes likt for fornybare energibærere i varmemarkedet
• ENOVA må settes i stand til å støtte konvertering fra elektrisk til energifleksibel oppvarming
• Avgiften på avfallsforbrenning må endres
• Skjerpede krav til energifleksible bygg i TEK17

Våre innspill vil bidra til bedre utnyttelse av fornybare energiløsninger som avlaster strømnettet, gi reduserte kostnader for samfunnet, større forutsigbarhet for innbyggerne og faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning.

Rettferdig kompensasjonsordningen i varmemarkedet

Det er både viktig og riktig at staten bruker de høye inntektene i kraftmarkedet til å hjelpe husholdningene med de historisk høye strømprisene. Samtidig er det avgjørende at denne kompensasjonsordningen ikke diskriminerer mellom ulike former for fornybare løsninger i oppvarmingsmarkedet - dersom man ønsker å fremme energiløsninger som avlaster strømnettet.

Konsekvensene av innretningen på den midlertidige kompensasjonsordningen for husholdningene, hvor statlig kompensasjon bare gis til strømkunden, er mer uforutsigbare rammevilkår for alternativene i varmemarkedet, som fjernvarme. Dette er å gå i motsatt retning av hva man egentlig ønsker når det gjelder å fremme fornybare alternativer til strøm.

Det er positivt at fjernvarmekundene er inkludert i bedriftsstøtteordningen, men negativt at konvertering fra elektrisk til vannbåren varme ikke er på listen over ENØK-tiltak som kvalifiserer til støtte. Dette må endres, spesielt hvis denne midlertidige ordningen skal videreføres.

 Vannbåren varme kan spare store mengder strøm

Hele 50 TWh strøm brukes hvert år på å holde bygninger varme i Norge. Store deler av dette forbruket kan leveres fra andre, fornybare varmekilder, men krever at bygninger som har helelektrisk oppvarmingsløsninger bygges om til energifleksible løsninger. I dag krever dette investeringer som er vanskelig å regne hjem for forbrukerne.

Her kan ENOVA-midler være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boliganlegg kan konverterer fra oppvarming av strøm til oppvarming fra andre kilder. Det er viktig at det er satt av nok midler til slike konverteringer og det er viktig med politisk oppfordring til at også eksisterende bygg legger til rette for energifleksibilitet.

Avgiften for avfallsforbrenning må endres

I statsbudsjett for 2022 valgte Senterpartiet og Arbeiderpartiet å videreføre forslaget fra Solbergregjeringen om en avfallsforbrenningsavgift. Dette til tross for at et flertall på Stortinget i fjor anmodet at avgiften burde flyttes høyere opp i verdikjeden:

«Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.» (Avgift på avfallsforbrenning Vedtak nr. 795, 13. april 2021)

Det er vanskelig å forstå på hvilket grunnlag denne avgiften ble innført og hvilken utredning som ligger til grunn. Det er spesielt kritikkverdig at klimaeffektene tilsynelatende ikke er utredet, men også hvilke virkninger avgiften vil ha for de enkelte anleggene. Tidligere utredninger har vist at en slik avgift ikke innebærer reelle utslippskutt, men heller en flytting av utslipp ved at avfall sendes til utlandet og forbrennes der i stedet.  

Norske avfallsforbrenningsanlegg er pålagt en viktig safunnsoppgave: å håndtere det unødvendige avfallet som skapes i samfunnet. Anleggene selv er verken årsaken til at restavfallet oppstår eller at det må forbrennes. Ansvaret ligger hos produsentene og forbrukerne. Det er derfor viktigere med virkemidler for å stimulere til sortering og gjenbruk før avfallet sendes til forbrenning, både for å få ned mengden restavfall og plastinnholdet i den, og slik redusere utslippene fra forbrenningen.

Avgiften bidrar i sin nåværende utforming ikke til dette, noe tunge utredninger blant annet i Sverige med tydelighet slått fast. Avgiften lar seg i dagens marked heller ikke legges på behandlingsprisen (gate-fee) – den stopper hos avfallsforbrenningsanleggene. Dette er ytterligere forsterket ved at Sverige med all sannsynlighet fjerner sin avgift fra nyttår. Avgiften vil derfor redusere norske anleggs konkurransekraft betydelig, mer avfall vil gå til svenske anlegg og det vil gå ut over både norske arbeidsplasser og evnen til å finansiere opp fremtidige miljø og klimatiltak, som for eksempel CCS.

Isteden må avgiften flyttes til selve restavfallet, slik at den gjelder alt norsk restavfall, ikke bare det som sendes til norske anlegg. Nederland har en slik løsning i dag, som nå utredes av næringen i Norge.

Flere må få tilgang til energifleksibel oppvaring

Det hjelper lite å legge til rette for andre energibærere enn strøm i varmemarkedet dersom nybygg ikke blir bygget på en slik måte at de kan ta dem i bruk. Den dominerende markedsløsningen i Norge er direktevirkende, elektrisk oppvarming, men det er uheldig for energisystemet hvis byggene låses til kraftnettet uten mulighet til å bytte kilde. Nybygg bør derfor utrustes med energifleksibel oppvarming, altså vannbåren varme, slik at byggene kan forsynes av den i hvert tilfelle mest egnede oppvarmingskilden.

For å oppnå mer av dette, må kravene i byggteknisk forskrift (TEK 17) skjerpes. I dag er det bare krav til energifleksibel oppvarming i bygg over 1000 kvadratmeter. Denne grensen bør senkes til 500 kvadratmeter. I tillegg bør selve kravet om at energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 60 prosent av en bygnings oppvarmingsbehov, økes til minimum 80 prosent.  Dette vil sikre at mer enn bare varmt tappevann dekkes av kravet og at de fleste leilighetsbygg omfattes av kravet.

Trygve Mellvang Tomren-Berg                       Oda T. Gipling

Daglig leder                                                    Seniorrådgiver

Utredninger må ikke forsinke nullutslippsløsninger som hydrogen og ammoniakk

Hydrogen og ammoniakk vil bli viktig for at Norge skal nå våre utslippsmål. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet svart ut en mengde anmodningsvedtak på hydrogenfeltet med henvisning til den eksterne utredningen som er satt i gang. Det er viktig med oppdatert kunnskap, men hydrogen og virkemidler har vært utredet en rekke ganger. Hydrogenbransjen trenger nå konkrete og målrettede virkemidler, samt tallfestede mål for å sikre forutsigbarhet for investorer og prosjektutviklere.

Behov for større risikoavlastning – differansekontrakter for hydrogen må innføres i 2023

NHF mener det er positivt at regjeringen foreslår å øke rammen til Nysnø med 100 millioner og at viktige ordninger foreslås videreført, som for eksempel Grønn plattform. NHF savner imidlertid en tydeligere plan for hvordan regjeringen i 2023 og frem mot 2030 vil bidra med "risikoavlastende kapital" for hydrogennæringen. I Europa er nylig 3 milliarder euro øremerket hydrogen gjennom European Investment Bank.

I den innledende fasen er det betydelige private investeringer som skal gjøres, og det er et stort behov for offentlig-privat samarbeid. Regjeringen har i grønt industriløft langt på vei levert på blått hydrogen, men det er stor usikkerhet rundt hva den vil gjøre for å bidra til en ambisiøs satsing på grønt hydrogen. Ut ifra budsjettforslaget for 2023, er det krevende å se hvordan statlig risikoavlastning skal sikre det grønne industriløftet Norge trenger.

NHF mener differansekontrakter vil være et særskilt treffsikkert virkemiddel for oppskalering av hydrogenproduksjon og bruk av hydrogen. Differansekontraktene bør utformes på en måte som gir risikoavlastning for investorer i en avgrenset tidsperiode, for eksempel 12-15 år. For å sikre forutsigbarhet for aktørene, bør Stortinget enes om at det skal etableres en ordning for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023, som kan tre i kraft i løpet av året. Bransjen bidrar gjerne til hvordan ordningen bør innrettes slik at den blir treffsikker og så lite byråkratisk som mulig.

Rammen til Enova må økes ytterligere i 2023

NHF mener at bevilgningen til Enova bør økes med 1 milliard kroner, utover de 500 millionene som regjeringen foreslår i neste års budsjett. Gitt de klimautfordringene vi står overfor og det store antallet og omfanget av de tiltakene som Enova skal følge opp i henhold til styringsavtalen, er tillegget på 500 millioner kroner for lite.

I rapporten^[1] «Grønn omstilling – klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning» estimerer Miljødirektoratet at bruk av hydrogen har et CO₂-reduserende potensial i industri og energiforsyning på 1.003.000 tonn i 2030, og at hydrogen vil spille en betydelig rolle for å nå utslippsmålene. Enova har i 2021 og 2022 kommet med viktige tildelinger til hydrogen- og ammoniakkprosjekter som er avgjørende for at flere av industriprosjektene som Miljødirektoratet viser til skal lykkes. Det er avgjørende at dette momentet videreføres i 2023. Inntil vi får på plass en høyere prising av CO_2, er kostnadene ved å ta i bruk hydrogen og ammoniakk fortsatt høye sammenlignet med de fossile alternativene. Det har derfor stor betydning at Enovas ramme for 2023, og resten av perioden for styringsavtalen, økes betraktelig. For å sikre forutsigbarhet for bransjen bør noe av dette øremerkes hydrogen.

Behov for støtte til oppskalering av hydrogenteknologi

EU planlegger å importere 10 millioner tonn hydrogen innen 2030, og de peker på Nordsjøen som en av fem viktige korridorer.[2] Potensialet for eksport av hydrogen og ammoniakk er stort, og det er positivt at regjeringen foreslår bevilgninger for å fremme eksport.

EU har også mål om 10 millioner tonn egenprodusert hydrogen innen 2030. For å nå dette målet, er de blant annet avhengig av hundre ganger så mange elektrolysører som de har i dag. Norge har svært gode forutsetninger for å kunne ta en stor andel av dette markedet, men for å klare det, har bransjen behov for støttemuligheter til oppskalering av hydrogenteknologi. I andre land, gis det i dag støtte til dette. For eksempel har franske myndigheter gitt hydrogenselskapet McPhy over 1,2 milliarder kroner i støtte for å bygge en fabrikk for produksjon av elektrolysører.  Styringsavtalen til Enova må derfor justeres, slik at det er mulig å få støtte til denne typen oppskalering av hydrogenteknologi også i Norge.

Forutsigbar opptrappingsplan for CO₂-avgiften

NHF støtter forslaget om å øke CO₂-avgiften med 21 prosent. Hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet, er det helt avgjørende med en høy prising av CO₂ for å styrke lønnsomheten for de som velger nullutslippsløsninger som hydrogen og ammoniakk. For å gi næringslivet den nødvendige forutsigbarheten, mener vi det bør lages en konkret opptrappingsplan slik at CO₂-avgiften bidrar til at vi når utslippsmålene i 2030.

Klimasats må videreføres i 2023

NHF mener det er svært uheldig at regjeringen foreslår å ikke videreføre Klimasatsordningen.  Regjeringen påpeker i forslaget til statsbudsjettet at Klimasats har vært et vellykket virkemiddel for å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner, og i Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen ønsker å «styrke ordningen med Klimasats for kommuner og fylkeskommuner.» NHFs fylkesnettverk er tydelig på at Klimasats har gjort det mulig å finansiere en rekke prosjekter som har gitt effekt langt utover å kutte kommunenes egne klimagassutslipp, for eksempel utslippsfrie hurtigbåter. Erfaring viser at lokal forankring og engasjement er avgjørende for å raskt lykkes med den grønne omstillingen. Hvis Klimasats fjernes, frykter NHF at det vil redusere kommuner og fylkeskommuners mulighet til å fortsatt være en drivkraft i det grønne skiftet.

Skatte- og avgiftssystemet må fremme produksjon av mer fornybar kraft

NHF mener det er positivt at regjeringen foreslår 165 millioner kroner for å sikre en raskere saksbehandlingstid ved utbygging av fornybar energi. Vi kunne imidlertid ønsket at en større andel går til å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE. I tidligere nevnt rapport fra Miljødirektoratet, pekes det på at dersom alle tiltakene i analysen deres gjennomføres, betyr det en økt etterspørsel etter kraft på opptil 24 TWh i 2030 sammenlignet med 2021. I tillegg kan det komme et økende behov for ca. 10 TWh til direkte elektrifisering og produksjon av lavutslippsdrivstoff til transportsektoren. Dette viser at det er stort behov for mer fornybar kraft inn i energisystemet, blant annet til produksjon av grønt hydrogen. 

NHFs medlemmer uttrykker nå bekymring for at skattepakken kan føre til reduserte investeringer i fornybar energi. Det er derfor helt avgjørende at skatte – og avgiftssystemet nå innrettes slik at det fremmer økt utnyttelse av vannkraft, utbygging av nye småkraftverk, mer ambisiøs satsing på havvind tidligere enn 2040, økt utbygging av vindkraft på land og mer utbygging av solkraft.

Innspill til merknader

• Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning om differansekontrakter på hydrogen som kan tre i kraft i løpet av 2023
• Bevilgningen til Enova bør økes med 1,5 milliarder kroner i 2023 slik at det er rom for å styrke innsatsen på hydrogen i industri, skipsfart og landtransport ytterligere i 2023
• Komiteen anmoder regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan for CO₂-avgiften frem til 2030
• Klimasats må videreføres og det bør settes av 200 millioner kroner i 2023
• Det må innføres et skatte – og avgiftssystem som ikke svekker, men derimot styrker investeringsviljen i produksjon av mer fornybar kraft.

[1] Grønn omstilling: Klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

[2] https://hydrogen-central.com/european-hydrogen-backbone-publishes-five-potential-hydrogen-supply-corridors-europes-accelerated-2030-hydrogen-goals/

Regjeringen Støres forslag til Statsbudsjett for 2023 bærer preg av et ønske om å nå de vedtatte klimamålene, men slår i klimarapporteringen fast at budsjettet inneholder utilstrekkelige virkemidler for å få oss dit. Framtiden i våre henders prioriterte innspill til energi- og miljøkomiteen omhandler i hovedsak klimastatus og – plan, klimasats, energieffektivisering og skogvern.  

Sammendrag av våre prioriterte innspill for energi- og miljøkapitlene (helhetlig innspill med inndekning tilgjengelig på framtiden.no)

• Klimasats - kap. 1420, p. 61 - påløpt økning 1000 mill - estimert effekt på utslippskutt positiv, men ikke tallfestet.
• Vern av skog og annen natur - kap. 1420, p. 32 - påløpt økning 785 mill - estimert effekt på utslippskutt 9 353 200 tonn vernes.
• Energieffektivisering i bygg - kap. 1428, p. 50 - påløpt økning 500 mill - estimert effekt på utslippskutt positiv, men ikke tallfestet.

Disse innspillene har kun utgifter, men vårt helhetlige innspill til statsbudsjettet, som også inkluderer andre budsjettrammer, sparer mer penger enn det bruker. 

Klimabudsjettet  
Framtiden i våre hender applauderer at vi nå får et klimabudsjett og mener dette er et nødvendig verktøy for å lykkes med klimapolitikken. Det er likevel en del å gå på når det gjelder å telle CO2 som vi teller penger. Vi er ikke enige med regjeringen som i opptakten til budsjettdagen hevdet at klimabudsjettet for 2023 er i balanse. 

Vi mener det er særlig behov for å påpeke at regjeringen har lagt EU-forpliktelsene for ikke-kvotepliktig sektor på 40 % kutt til grunn, og ikke det oppgraderte målet om 50 %. Det er problematisk at budsjettet baserer seg på 0,2 millioner tonn CO2 med virkemidler regjeringen jobber med som ikke er beskrevet, men at det likevel mangler en plan for å kutte 0,4 millioner tonn innenfor det nye målet fra 2023. Vi mener derfor det er nødvendig at Stortinget gjør grep i statsbudsjettet som igjen fører til at klimabudsjettet går i balanse. Enkle grep som å videreføre veibruksavgiften og nedprioritere utvalgte infrastrukturprosjekt kan sørge for at vi faktisk planlegger for å nå det oppdaterte målet for ikke-kvotepliktig sektor. Et klimabudsjett i balanse for innsatsfordelingssektoren er mulig, men krever politisk handlekraft og endringer i statsbudsjettet. 

Imidlertid er det vesentlig større grunner til bekymring rundt klimabudsjettet for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF). Norge har en forpliktelse til netto null utslipp i denne sektoren og det er vedtatt forsterket innsats for utslippskutt gjennom samarbeidet med EU mot 2030 og 2035. Anslagene på forpliktelsene til økt karbonopptak under den forsterkede innsatsen er estimert til 1, 5 millioner tonn i negative utslipp eller med andre ord karbonopptak årlig. Per i dag er det i klimabudsjettet beregnet utslipp fra denne sektoren på 6, 7 millioner tonn årlig mot 2025, uten at det er lagt fram en helhetlig plan for hvordan disse utslippene skal kuttes og hvordan vi kan bli klimapositive innen få år samtidig som vi bidrar til arbeidet for å sikre naturmangfold. Hele 2, 9 millioner tonn av disse utslippene skjer i dag gjennom avskoging og nedbygging av natur årlig. 4, 8 millioner tonn utslipp skjer som følge av måten vi driver skogforvaltning. En stans i nedbyggingen av natur vil både stanse utslippene og øke karbonopptaket og dermed gi dobbel gevinst. Vi forventer at regjeringen snarlig legger fram en plan for hvordan vi skal kutte disse utslippene og umiddelbart samkjører dette med alle sektorer og myndighetsnivåer som forvalter aktivitet som påvirker nedbygging av natur og skogforvaltning. Vi viser for øvrig til høringsinnspill fra SABIMA på dette området.  

Det er uheldig at klimabudsjettet som skulle gi opplyst debatt og klarhet, har bidratt til betydelig forvirring og uklarheter rundt om vi ligger på kurs til å nå våre internasjonale forpliktelser for 2023 eller ikke. 

Klimasats  
I budsjettet for 2023 foreslås ordningen Klimasats kuttet. Ordningen ble i 2022 tilført 250 millioner. Framtiden i våre hender vil på det sterkeste advare mot å kutte ordningen, og heller anbefale en økning. Klimasats er et avgjørende grep for grønn omstilling på kommunalt nivå og fylkeskommunalt nivå. Flere kommuner og fylkeskommuner ønsker å sette i gang det grønne skiftet lokalt, men sliter med å finne rom i trange budsjetter. Klimasats er en av få statlige støtteordninger som gir rom for innovasjon og utprøvende prosjekter som involverer befolkningen direkte. Det er en ordning som gir rom for prosjekter som ikke bare kutter lokale utslipp, men som også kutter indirekte eller forbruksbaserte utslipp er derfor særlig relevant for å kunne lykkes med en mer helhetlig klima- og miljøomstilling. Miljødirektoratets oversikt viser tydelig at Klimasats i 2022 manglet pengene de trengte til å gi nok støtte til de mange gode prosjektene som søkte. Framtiden i våre hender mener derfor at Klimasats bør videreføres og tildeles 1 milliard kroner i statsbudsjettet for 2023, samt skape regionale potter for å sikre geografisk fordeling og tilpassede tildelingskriterier. 

Energieffektivisering  
Å forbruke mindre energi gjør veien kortere til å bytte ut fossil energi, og nå har vi et strålende vindu der energieffektivisering er noe folk ønsker å gjøre fordi det også vil ha en etterlengtet effekt på strømregninga. Flere må få muligheten til å gjøre investeringer som fremmer strømsparing i sine hjem, og det betyr at ordningene for dette må styrkes betraktelig. Framtiden i våre hender er positive til økningen på 500 millioner til Enova og at 200 millioner av ordningen flyttes til Husbanken. At ordningene er mest mulig tilgjengelige er viktig både av sosiale hensyn og av hensyn til bunnlinja i hvor mange som bidrar til å trekke ned den totale energietterspørselen. Med klimakrisen og strømprisen som bakteppe, mener vi at midlene til energieffektivisering bør økes med ytterligere 500 millioner. 

Skogvern 
I regjeringens budsjettforslag er midlene til skogvern mer enn halvert fra fjorårets budsjett. Dette kuttet er svært alvorlig og må reverseres. Det oppleves også som et uforståelig grep gitt at det beregnes et utslippsgap på 6,7 millioner tonn fra skog og arealbrukssektoren i 2023. Styrking av skogvern er derfor ett av mange grep regjeringen må gjøre for å møte den pågående naturkrisen og oppfylle klimamålene våre. Ordningen med frivillig skogvern er populær og effektiv både blant skogeierne og miljøbevegelsen. Framtiden i våre hender mener det trengs en skogvernmilliard, hvilket innebærer at post 32 økes med 785 millioner.  

Som nevnt over ber vi i tillegg regjeringen snarlig legge fram en plan for hvordan vi skal kutte de årlige utslippene på 6,7 millioner fra skog og arealbrukssektoren og implementere den på alle relevante nivåer, for eksempel i forbindelse med investeringer i samferdselssektoren. 

Kirkens Nødhjelp vil takke Energi- og miljøkomitéen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2023.

Kirkens Nødhjelps forslag oppsummert

• Be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en stortingsmelding om norsk klimafinansiering, som inneholder en opptrappingsplan.
• Øke bevilgningene til klimatilpasning
• Øke overføringen til klimainvesteringsfondet

Stortingsmelding om klimafinansiering

Da Solberg-regjeringens klimamelding ble behandlet i Stortinget i 2021, stilte både posisjon og opposisjon seg bak hver sin merknad som inneholdt at regjeringen skulle fremme en egen sak for Stortinget om norsk klimafinansiering. Til tross for denne enigheten og et romertallsvedtak ble det aldri flertall i Stortinget, og denne saken kom aldri fra Solberg-regjeringen. Derfor foreslår vi at denne merknaden nå hentes opp igjen og at det settes i gang et arbeid med en sak om klimafinansiering, som regjeringen har lovet skal dobles innen 2026. Til tross for dette foreligger det ingen plan for hva Norge ønsker å oppnå på dette feltet i årene som kommer. Saken må svare på hva Norge vil oppnå med vår klimafinansiering og hvordan innretning og nivå skal utvikle seg over tid. Fornybar energi-satsingen er et godt eksempel på hvorfor dette trengs. Nivået på denne har variert mye de siste årene. Den samme opp- og nedgangen har vi sett for det overordnete klimafinansieringsbudsjettet de siste ti årene. Dette skaper ikke den forutsigbarheten som trengs for de landene som er avhengig av slik støtte for å implementere klimatiltak som monner og som igjen vil føre til at disse landene kan love økning i sine klimaambisjoner.

Verden vil ikke klare de målene en har satt seg, uten tilgang på stabil klimafinansiering i mange år fram i tid. Derfor mener vi det er behov for å legge langsiktige planer.

Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen:

• Be Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en stortingsmelding om norsk klimafinansiering, som inneholder en opptrappingsplan.

Klimatilpasning

Inkludert i regjeringen sitt løfte om dobling av norsk klimafinansiering, ligger et løfte om en tredobling av støtten til klimatilpasning i utviklingsland. Til tross for dette kommer det nesten ingen flere bevilgninger til dette i budsjettet for 2023 enn det som ble gitt i 2022. Dette er i tillegg et område hvor det er vanskelig å mobilisere privat kapital og investeringer, og som derfor er avhengig av de offentlige budsjettene.

Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen:

• Be Regjeringen om å øke støtten til klimatilpasning i utviklingsland

Klimainvesteringsfondet

Klimainvesteringsfondet har blitt omtalt som en mulig del av løsningen på å få bistandsprosenten opp. Bevilgninger til dette vil hovedsakelig kunne tas under streken og dermed rent teknisk ikke være en budsjettbevilgning, men en overføring fra Oljefondet til klimainvesteringsfondet. Dette vil således også virke nøytralt med tanke på budsjettimpulsen.  

Kirkens Nødhjelp er svært opptatt av å styrke klimafinansieringen. Norge har langt større forpliktelser til dette enn vi i dag lever opp til. Vi vil være positive til engangsbevilgninger i 2023-budsjettet til et slikt formål. Dette erstatter ikke det store behovet for å kraftfullt styrke bevilgninger til utviklingshjelp, i tråd med Stortingets vedtak om å avsette 1% av BNI til bistand i de årlige budsjetter. 

Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen:

• Be Regjeringen om å øke overføringen til klimainvesteringsfondet

Lykke til med budsjettbehandlingen!

Norge har satt seg et ambisiøst, men nødvending mål om å redusere klimautslippene med 50-55 prosent innen 2030. For å få til dette, må vi både redusere utslippene og fjerne CO₂ fra atmosfæren. Skogen bidrar med tre viktige effekter i klimakampen: binding av CO₂ i skogen, biomasse som erstatter fossilbaserte produkter og til lagring av CO₂ i ferdige produkter. Skogen i Norge binder årlig nesten halvparten av  Norges utslipp. I 2020 var skogens opptak 24,5 millioner tonn CO₂.

Klimakampen kan ikke vinnes uten at skogens opptak av CO₂ og skogens evne til å levere tømmer styrkes. Norge har som et stort skogland, et viktig ansvar for å utnytte muligheten som skogen gir.

Norge ligger også langt framme når det gjelder teknologiske løsninger for CO₂-fangst. De teknologiske løsningene har et potensiale for å bidra vesentlig for å redusere CO₂ innholdet i atmosfæren, men løsningene er fortsatt beheftet med stor usikkerhet. I tillegg krever disse teknologiene store mengder energi.

Norges Skogeierforbund mener at Norge er avhengig av å satse både på de naturbaserte og de teknologiske løsningene for karbonfangst for å nå klimamålene.

De viktigste tiltakene for å øke opptaket av CO₂ og øke leveringsevnen av biomasse fra skogen framgår av framgår av Klimaplan 2021-2030. Dette handler først og fremst om å øke investeringene i skogressursen og redusere nedbyggingen av skog. I Hurdalsplattformen går det frem at: «Ein aktiv skogpolitikk er òg ei jordnær, konkret og billig klimaløysing, som regjeringa vil satse på. Skog i vekst tar opp CO₂, og aktiv skogskjøtsel, med hogst, planting, gjødsling, bidreg til ein betydeleg klimagevinst.» Forslaget til statsbudsjett for 2022 følger verken opp ambisjonene i Klimaplan eller Hurdalsplattformen.  Norges Skogeierforbund ber energi- og miljøkomiteen sikre at ambisjonene i Klimaplan og Hurdalsplattformen følges opp gjennom økt satsing på skogen som klimatiltak og bidrag til det grønne skiftet.

Klimaplanting av skog på gjengroingsareal

Kap. 1420, post 37

I tillegg til å øke opptaket i eksisterende skog, har vi rom for å øke skogarealet i Norge. Skogplanting ses på som et svært viktig klimatiltak internasjonalt. I FNs klimapanels 6. hovedrapport er skogplanting i stor skala med i de aller fleste scenarier som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. EU har som ambisjon å plante 3 milliarder nye trær innen 2030.

Det er nå 10 år siden planting av skog på gjengroingsarealer ble foreslått i Klimakur 2020. Tiltaket er siden da blitt grundig utredet. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet konkluderte i fellesskap med at dette var et godt klimatiltak. Det er gjennomført et treårig prøveprosjekt, og evalueringen av prosjektet viste gode resultater. Gjennom planting av skog tas det opp om lag tre ganger mer CO₂ enn om arealet hadde grodd igjen uten planting. Evalueringen har også vist at planting på gjengroingsareal kan skje samtidig som hensyn til miljøverdier ivaretas.

Allerede i forslaget til statsbudsjett 2020 ble det varslet at KLD og LMD skulle gå gjennom erfaringene og så ta stilling til det videre arbeidet med planting av skog på gjengroingsarealer. Siden 2021 har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet jobbet med å ferdigstille et forslag til rammeverk for tilskuddsordning basert på anbefalingene fra pilotprosjektet. Etter vår forståelse er dette arbeidet tilnærmet sluttført slik at man nå er klare til å rulle ut ordningen.

I budsjettforslaget for 2023 videreføres en begrenset post til tiltaket (5,12 mill.kr). Erfaringene fra pilotprosjektet viser imidlertid at det trengs betydelige midler for å utløse potensialet. Jo lengere vi venter med å sette i gang, jo lengere tid tar det før klimaeffekten av plantingen kommer.

Norges Skogeierforbund mener det bør settes av minst 30 mill. kr. til klimaplanting av skog på gjengroingsareal i 2023.

Bionova

Norges Skogeierforbund er tilfreds med at Bionova etableres og knyttes til Innovasjon Norge sin aktivitet.

Bionova skal bidra til økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare ressurser fra hav og land. Bionova skal ha to delmål;

• Reduksjon av klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå
• Økt verdiskaping gjennom en mer ressurseffektiv og sirkulær bioøkonomi.

Norges Skogeierforbund gir sin tilslutning til disse målene og understreker at dette må innebære at Bionova både skal ha en funksjon i primærjordbruket og -skogbruket og i den videre verdikjeden. Det er avgjørende både for klimatiltak og for å skape arbeidsplasser at hele verdikjeden sees under ett. En videreforedling av biomasse fra skogen er en forutsetning både for å optimalisere klimanytte og for å skape framtidas arbeidsplasser. Bruk av biokull i jord og skogplanting på gjengroingsarealer er klimatiltak som bør administreres gjennom Bionova.

Norges Skogeierforbund mener at Kap. 1420, post 37 Skogplanting bør flyttes til Bionova.

Nedbygging av skog fører til store utslipp

I Regjeringas klimastatus og -plan vises det til at nedbygging av skogområder fører til utslipp i størrelsesorden 2,9 mill. tonn CO₂-ekv. hvert år. Dette utslippet bidrar til at Norge har problemer med å løse sin forpliktelse med EU om netto null utslipp fra skog- og arealbrukssektoren. Å redusere avskogingen er et åpenbart klokt klima- og naturtiltak og Norges Skogeierforbund er positive til at regjeringa setter i gang et arbeid med å utrede tiltak for å redusere dette utslippet. Selv om store reduksjoner i nedbyggingsareal trolig er mulig, vil det være umulig å unngå helt. Der nedbygging er uunngåelig av tungtveiende samfunnshensyn, mener vi at dette må kompenseres gjennom tiltak for å øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren, slik som klimatiltak i eksisterende skog og planting av skog på gjengroingsareal.

Biologisk mangfold

Skog leverer økosystemtjenester som opptak av CO₂ og tømmer. Skogen er også levestedet for mer en halvpartene av artene i Norge. Noen arter kan bli sjeldne på arealer der det drives skogbruk.  Derfor trenger vi målrettede tiltak for å sikre at vi ivaretar det biologiske mangfoldet over tid. I tillegg til en rekke tiltak i miljøsertifiseringen av skogbruket, er vern av skog et tiltak som vil bidra til at vi når dette målet.  

Frivillig vern av skog

Kap. 1420, post 32 Statlege tileigningar, vern av naturområde

Det foreslås å redusere skogvernbevilgningen med 235 mill. kr, noe som tilsvarer mer enn en halvering. Skogeierforbundet er bekymret for at dette vil svekke ordningen frivillig vern av skog. De senere årene har interessen for frivillig vern økt, noe som har ført til at det har bygget seg opp en kø over områder som ligger klare til vern. I vår ga KLD beskjed om å bremse vernearbeidet for å redusere køen, noe som fører til at skogeierne nå må vente i flere år for å få en avklaring i vernesakene sine. Det foreslåtte kuttet vil forlenge denne ventetiden betydelig. Dette vil på kort sikt kunne føre til at en rekke skogeiere trekker forslagene om vern. Det påpekes stadig at frivillig vern er en skalerbar ordning, men Skogeierforbundet vil advare mot å gjøre så store endringer i bevilgningen på kort tid. Frivillig vern-ordningen er bygget på tillit og er avhengig av forutsigbarhet for å fungere godt. Store svingninger fra år til år fører til usikkerhet noe som kan føre til at skogeierne anser frivillig vern som en mindre attraktiv ordning. Både skogeierorganisasjonene og staten har over tid bygget opp kompetanse for å behandle frivillig vern-saker, og store kutt i bevilgningen vil medføre at denne kompetansen må bygges ned.

Norges Skogeierforbund mener at kuttet må reverseres og at bevilgningen må opprettholdes på minst tilsvarende nivå som i 2022 for å sikre fortsatt fremdrift i frivillig vern-arbeidet. Dersom større erstatningsbeløp til vern på Statskog SFs grunn og til vern av kommunalt eid skog i Østmarka også skal gå fra denne posten, bør potten økes tilsvarende.  

Med vennlig hilsen

NORGES SKOGEIERFORBUND

Per Skorge

Overordnet

NHO mener de viktigste oppgavene som skal løses frem mot 2030 er å halvere utslippene og trygge og skape nok jobber i privat sektor til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. I tillegg må et sammensatt utfordringsbilde med krig og energikrise i Europa, sårbarhet i globale verdikjeder, økende geopolitiske spenninger, mer fremtredende hybride trusler, høy prisvekst og stigende renter, håndteres.

Aktiviteten i norsk økonomi gjennom 2022 har vært høy, og arbeidsledigheten lav. Et flertall av NHOs medlemsbedrifter melder om en god markedssituasjon, men andelen har falt det siste halve året. Et stort flertall venter forverret markedssituasjon de neste seks månedene. Bakteppet er høy prisvekst som følge av blant annet høye energipriser, som reduserer husholdningenes kjøpekraft og øker bedriftenes kostnader, samt økte renter. Det er økende pessimisme blant våre medlemmer.

Det er grunn til å tro at vi står overfor en langvarig utfordrende situasjon for norske bedrifter og at regjeringen er for optimistisk i sine anslag for inflasjon, sysselsetting og aktivitet. Vi venter at aktivitetsveksten avtar og arbeidsledigheten øker i 2023. I en slik situasjon er det uheldig med et budsjett som legger en uforholdsmessig stor del av byrden på næringslivet, samtidig som regjeringen innfører nye begrensninger på fleksibiliteten i arbeidslivet, og budsjettet mangler forslag til reformer og grep som sikrer effektivitet og omstilling i offentlig sektor.

Energisituasjonen og grønn bok

De ekstreme strømprisene i deler av landet og en forventet strammere energibalanse i årene fremover, skaper usikkerhet for et sunt og vekstkraftig næringsliv, skalering av grønne verdikjeder og klimaomstilling. Vi har merket oss regjeringens redegjørelse for oppfølgingen av kraftsituasjonen i statsbudsjettet. Det er viktig å sikre at kraftsystemet har tilstrekkelige kraftreserver som kan tas i bruk om det uventede inntreffer. Viktige grep vil være å raskt øke utbygging av mer fornybar kraft, mer nett, og et krafttak for energieffektivisering.

Midt i en kraftkrise bør ikke regjeringen - uten konsekvensutredning - foreslå omfattende skatteskjerpelser for fornybar energi. Vår vurdering er at den samlede skattepakken for fornybarnæringen, og særlig innføring av et høyprisbidrag på kraftproduksjon, ikke er nøytral, men innstrammende. Reguleringsevnen til vannkraften er verdifull i et stadig mer volatilt kraftmarked. Høyprisbidraget hindrer utnyttelsen av dette fortrinnet. Flere kraftselskaper melder om at prosjekter stanses. Forslaget gir mindre investeringsvilje i fornybart og kan på sikt føre til at flere ønskede industrielle satsinger uteblir. Høyprisbidraget vil også kunne være et hinder for fastprisavtalene som Regjeringen ønsker å tilrettelegge for med nytt grunnrenteskatteunntak.

Regjeringens klimastatus- og plan (Grønn bok) er en positiv nyvinning i statsbudsjettet. Dessverre viser statusen av vi ikke er i rute hverken til å nå klimaforpliktelsen som er meldt inn til FN (50-55 % kutt i samarbeid med EU), eller regjeringens omstillingsmål (55 % kutt i hele økonomien). Gjeldende klimaavtale med EU, som regjeringen rapporterer at de er rute til å oppfylle, tar oss bare til 40% kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Avtalen skal revideres for å innfri EUs skjerpede mål om 55% utslippsreduksjon innen 2030. NHO mener rapporteringen på status og måloppnåelse i Grønn bok tydeligere må baseres på innmeldte klimamål og forpliktelser.

NHO savner forsterket innsats for å fjerne store punktutslipp i industrien. 85% av utslippene fra landbasert industri og energiforsyning er kvotepliktige, og over 80% stammer fra de 50 største utslippspunktene. Miljødirektoratet har identifisert tiltak som kan redusere disse utslippene med minst 4,2 millioner tonn CO2 i 2030, men det vil kreve styrket virkemiddelbruk eller nye virkemidler.

NHOs forslag

Energi og industri

• Høyprisbidraget bør primært fjernes, alternativt gjøres gjeldende kun for 2023 og med en innretning som fremmer investeringsvilje og et marked for gode fastprisavtaler for næringslivet.
• ENØK-tiltakene som presenteres er for svake. Enovas innsats styrkes ikke, utover tiltakene gjennom strømstøtteordningen for bedriftene, som treffer en svært begrenset del av markedet. Enova bør styrkes med minst 1 milliard kroner til ENØK-tiltak rettet mot husholdninger og bedrifter.
• Det bør raskt etableres et program for prosjekter som bidrar til vesentlige utslippskutt fra store punktutslipp i Norge. Punktutslippsprogrammet må omfatte industriprosjekter både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, og bidra substansielt både til klimaomstillingen mot i 2030 og 2050. Programmet kan administreres av Enova, ev. som del av en miljøavtale/CO2-tiltaksfond.
• NHO støtter forslaget om å øke bevilgningene til energimyndighetene med 165 millioner kroner for raskere utbygging av havvind, mer effektiv konsesjonsbehandling av strømnett og ny fornybar energi.
• Langskip-prosjektet er i god fremdrift. Vi er glade for bevilgningen på 3580 mill. kroner til å dekke statens bidrag under tilskuddsavtalene som er inngått med Norcem, Northern Lights og Hafslund Oslo Celsio.
• CO2-kompensasjonsordningen er svært viktig for industrien og økes i budsjettet med 1,9 mrd. kroner, men regjeringen skaper usikkerhet ved å innføre et høyt kvoteprisgulv for ordningen. Regjeringens er bekymret for økte kostnader, men vi vil understreke at dette, i en svært vanskelig tid, er ett av de viktigste rammevilkårene for kraftintensiv industri. Forslaget påvirker både produksjon i dag og gir usikkerhet for fremtidige investeringer. Energikrisen har alt ført til at over 50 % av produksjon av primæraluminium har stengt ned i EU.
• Innføring av grunnrenteskatt for havbruket skaper stor usikkerhet og reiser spørsmål om regjeringen forstår næringslivets behov for forutsigbarhet. Det er svært uheldig for tilliten til Norge som et stabilt land å investere i, at en helt ny skatt skal tre i kraft før høringsperioden er ute og før innholdet i reglene er kjent. Ny teknologi gjør næringen mer mobil enn den har vært historisk. Skattetrykket må derfor hensynta at Norge fortsatt skal være attraktive for havbruksinvesteringer. Dersom en særskattlegging av havbruket skal vurderes, bør det gjøres i en bredere sammenheng. Det naturlige ville være at dette inngikk i Torvik-utvalgets arbeid.
• Forslaget til endring av de midlertidige skattereglene for petroleumssektoren er uryddig og krevende kun to måneder før fristen for å levere inn prosjektplaner. Senest i juni slo Stortinget fast at de midlertidige endringene skulle ligge fast. Regjeringens forslag skaper usikkerhet for både prosjektframdrift og underleverandører. Det kan ikke utelukkes at endringen får konsekvenser for planlagte prosjekter og arbeidsplasser.

Grønn transport

• Utslippsfrie lastebiler er avhengig av lade- og fylleinfrastruktur for å kunne operere. Det haster med en forpliktende opptrappingsplan for utvikling av lade- og fylleinfrastruktur, der midler må settes av til etableringen av infrastruktur (arealer, nett og etablering av depotlading).
• Det er behov for incentiver som gir forutsigbarhet for grønn omstilling av næringstransporten. Fritak for bompenger og gode støtteordninger gjennom f.eks. Enova vil være viktig.
• Det bør legges inn krav om å tilrettelegge for fossilfri fylle- og/eller ladeinfrastruktur i tilknytning til aktuelle rasteplasser og døgnhvileplasser for alle nye veiprosjekter i regi av både SVV og Nye Veier.
• Grønt Landtransportprogram (GLP) er etablert som et offentlig privat samarbeid for å fremme taktskiftet for grønn omstilling i landtransporten. Vi er glade for at regjeringen støtter GLP med 1,5 mill. kroner (kap 1400 post 76), men innsatsen bør dobles til 3 mill. kroner slik at programmet kan skalere aktiviteten i tråd med økte forventninger fra både offentlig virksomhet og næringslivet.

Bilimportørenes Landsforening (BIL), de norske bilimportørenes bransjeorganisasjon, gir med dette sitt innspill til Energi- og miljøkomiteens arbeid med Statsbudsjettet for 2023.

Våre innspill dreier seg om to saker; oppfølgingen av anmodningsvedtak 830 fra Revidert Nasjonalbudsjett om kjøpsstøtte til elvarebiler og Kapittel/Post 1400/76, Støtte til Grønt Landtransportprogram.

Elektrifiseringen av varebilmarkedet – behov for omlegging til kontantstøtte
For de lette varebilene er Stortinget forpliktet til 2025-målet om en utslippsfri nybilpark akkurat som for personbilene. 2025-målet gjelder for varebilene med vekt under 1761 kg. Mens elektrifiseringen på personbilmarkedet har hatt en rivende utvikling og i inneværende år vil være på rundt 80 prosent, er situasjonen en helt annen for varebilene.

Per 1. oktober 2022 er el-andelen for de lette varebilene på bare 28.7 prosent Det sier seg selv at veien herfra til 100 prosent i 2025 er svært bratt – og fordrer kraftfulle insentiver. Dagens Enova-støtte er langt fra tilstrekkelig.

Det elektriske varebilmarkedet har vært preget av lavere teknologisk modenhet, men er nå i betydelig utvikling. Samtidig er utfordringene for varebilmarkedet svært annerledes enn for personbil. Mva-lettelese for elbil spiller liten rolle for varebilene siden virksomhetene normalt uansett ikke betaler mva. I tillegg er ladetid ofte arbeidstid.

Så langt har Norge hatt svært høye ambisjoner for elektrifiseringen av varebilmarkedet, men svake insentiver. I Norge er det Enova som forvalter støtten, som er satt til å være 30 prosent av merkostnaden ved å velge elektrisk sammenlignet med å velge en tilsvarende varebil med konvensjonell drivlinje.

Støttebeløpet er satt til maksimalt å være 50 000 kroner, men utgjør for svært mange elvarebiler bare noen få tusen kroner. I tillegg oppleves støtten byråkratisk.

I en rekke Europeiske land gis insentivene i stedet som kontantstøtte, med satser fra 3 400 Euro opp til hele 10 000 Euro. Den vanligste støttesatsen er 5 000 Euro.       

I Revidert Nasjonalbudsjett ble anmodningsvedtak 830: Sørgje for at Enova aukar støtta til elvarebilar frå 30 pst. til 40 pst. av meirkostnaden vedtatt. Men i regjeringens forslag til Statsbudsjett avviser regjeringen å følge opp Stortingets vedtak, blant annet med begrunnelse om at elvarebilen stadig tar markedsandeler.

Det er i og for seg riktig at elvarebilen er i positiv utvikling, både for teknologi og salg, men regjeringen adresserer ikke forpliktelsen til Stortingets mål om et utslippsfritt nybilsalg allerede i 2025. At andelen for de lette varebilene har gått opp fra 9,3 prosent i 2018 til 28,7 prosent så langt i 2022 er en pen fremgang, men likevel svært langt unna det taktskifte som trengs for å nå 2025-målet.

Om vi skal kunne nærme oss 2025-målet for de lette varebilene, mener Bilimportørenes Landsforening Norge må legge om til en kontantstøtteordning, slik vi ser i en rekke europeiske land. Vår anbefaling er å sette støtten til 50 000 kroner.


Grønt landtransportprogram (Kap 1400/76)
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det foreslått 1,5 millioner kroner i tilskudd til Grønt landtransportprogram, en nedgang på 500 000 kroner.

Som medlem i Grønt Landtransportprogram vil Bilimportørenes Landsforening betone viktigheten av programmet som en betydelig ressurs i arbeidet med overgangen til en fossilfri tungtransport i Norge. BIL ber Stortinget om å øke støtten til 3 millioner kroner for 2023.

Grønt Landtransportprogram er en samling av 27 organisasjoner og nå over 50 partnerbedrifter som jobber dedikert for utslippskutt på sine områder. Programmet arbeider i disse dager med å lage en innkjøpsveileder for grønn transport.

Norge og EU skal kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, og lav- og nullutslippsteknologi skal rulles ut i stor skala. Mobilisering av bedriftene og tett samarbeid mellom myndighetene og næringslivet er en forutsetning for å lykkes.

Grønt Landtransportprogram bidrar til kunnskapsutvikling, gode beslutningsgrunnlag og samler næringslivet til felles krafttak.

En redusering av støtten nå, vil sette arbeidet tilbake, samt forsinke prosessene med overgang til fossilfri tungtransport i Norge.

BIL ber Stortinget om følgende:

• Avvise regjeringens forslag om ikke å følge opp vedtaket fra RNB om å styrke støtten til elektrifiseringen av varebilmarkedet. Anerkjenne at 2025-målet for de lette varebilene krever ekstra innsats. Derfor må støtten til kjøp av elvarebil gjøres om til en kontantstøtte på 50 000 kroner

• Øke støtten til Grønt Landtransportprogram til 3 millioner kroner for 2023.

Post 74 CO2-kompensensasjonsordning (KLD)

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen et kvoteprisgulv på 200 kroner. Dette forslaget om å kraftig svekke CO₂-kompensasjonsordningen for kraftforedlende, fornybarbasert industri er overraskende og dramatisk. Det skaper en unødvendig usikkerhet for den ordningen som har betydd mest for kraftforedlende industris satsinger. Endringen reduserer mulighetene for å nå klimamålene, truer arbeidsplasser og svekker tempoet i det grønne skiftet.

Kostnadene ved CO₂-kompensasjonsordningen er uavkortet beregnet å kunne bli opp mot 100 milliarder kroner fram mot 2030. Dette er redusert til 78 milliarder med et kvoteprisgulv. I totalregnestykket hører det også med å se på inntektene CO₂-prisen gir det offentlige. Oslo Economics beregner at merinntektene fra økt CO₂-pris blir minst 632 milliarder i samme periode – over 8 ganger så mye som regjeringens forslag.

CO₂-kompensasjon er et industrielt og klimapolitisk virkemiddel som er en integrert del av EUs kvotehandelssystem. For at produksjonen ikke skal forsvinne ut av Europa til land hvor bedriftene i liten grad må betale for sine utslipp, har EU laget en klimabegrunnet refusjonsordning for de økte kraftkostnadene som kvoteprisen gir. Bakgrunnen for dette er at Europas kraftprodusenter kan velte sine økte klimakostnader over på bedriftene og vanlige forbrukere. Dette påslaget rammer også norske forbrukere og industri via økte priser i kraftmarkedet. Uten at norske kraftselskaper har økte kostnader. En liten andel av norske kraftselskapers superprofitt omfordeles av staten som en refusjon for kraftprispåslaget til de bedriftene som får økte indirekte kostnader fordi kvoteprisen øker kraftprisen, såkalt CO₂-kompensasjon. 

CO₂-kompensasjonen handler ikke om utslipp i industrien, men om kostnader norsk industri får som følge av at Norge importerer høye CO₂-priser fra Europa i kraftprisen. Til tross for at norsk industri bruker 100% ren fornybar kraft, settes kraftprisen som kjent av gass- og kullkraftprodusenter.

Bedriftene bokfører CO₂-kompensasjon ved å føre den forventede utbetalingen som inntekter for året kompensasjonen gjelder, selv om beløpet blir utbetalt året etter. Dette er i tråd med revisorers forventninger. For 2022 har mange av bedriftene antatt at den ordningen som var på høring, var den som ville bli vedtatt. Den helt uventede avkortningen innebærer store ekstraordinære tap i regnskapene til bedriftene, og øker risikoen for karbonlekkasje og reduserer sannsynligheten for at investeringer gjøres i Norge.

Vi ber Stortinget om å fjerne kvoteprisgulvet fra CO₂-kompensasjonsordningen. Dersom Stortinget likevel ønsker et kvoteprisgulv, må dette reduseres kraftig for å ikke svekke konkurransekraften til norsk industri.

CO₂-avgift for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg (kapittel 8.10.5 i Prop. 1 LS)

Regjeringen ønsker å avvikle CO₂-avgiften for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg, da ileggelse av både avgift og kvoteplikt er dobbel virkemiddelbruk. Departementet er i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for å kunne innføre fullt avgiftsfritak. Norsk Industri støtter dette.

I mellomtiden foreslås det å differensiere CO₂-avgiften for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg. For kvotepliktige anlegg foreslås det en halvering av CO₂-avgiften sammenlignet med 2022, dvs. 95 kr/tonn CO₂. For ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning foreslås det at avgiften øker med 141 % til 476 kr/tonn CO₂. De to avgiftssatsene vil da utgjøre hhv. 10 % og 50 % av det generelle avgiftsnivået for klimagassutslipp. Forslaget er et skritt i retning av likere konkurransevilkår i avfallsforbrenningsmarkedet.

Norsk Industri legger til grunn at differensierte satser vil innføres fra 1. januar 2023. Fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig.

Opprinnelsesgarantier (kapittel 5.2.4 i Prop. 1 LS)

Regjeringen foreslår at inntekter fra opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov». Dette støtter Norsk Industri opp om og forventer at regjeringen raskt følger opp, slik at skadene som påføres norsk næringslivs konkurranseevne begrenses mest mulig.

Forsering av ny kraft- og nettutbygging

Regjeringen foreslår å øke tilskudd til energimyndighetene. Satsingen skal bidra til å legge til rette for raskere utbygging av havvind, mer effektiv konsesjonsbehandling av strømnettet og ny fornybar energi, styrking av analysekapasiteten i NVE og ny kraftmarkedsmodell.

Det er enighet om at vi trenger mer fornybar kraft raskt. Kraften må også fram til der det er behov for den, da trenger vi nett. Akilleshælene for å fortgang er identifisert, blant annet gjennom Strømnettutvalget. Ytterligere anbefalinger vil komme fra Energikommisjonen i desember. Svaret vil uansett være en variant av at vi må ha mer kraft og nett raskere. Derfor er det viktig med tiltak som bidrar til å redusere behandlingstiden for konsesjoner for nettilgang og kraftproduksjon.

Det er derfor gledelig at regjeringen øker bevilgningene til dette formålet med over 165 millioner kroner for blant annet å øke saksbehandlingskapasiteten i NVE og OED.

Den norske havvindsatsingen er avgjørende for norsk og europeisk langsiktig kraftforsyning og for videreutvikling av verdikjeden for havvind i Norge. Det er viktig at konsortier og leverandørbedrifter raskt får konkrete prosjekter på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø. Dette vil styrke den norske kraftbalansen.

Skattereglene for petroleumsutvinning

Norsk Industri har registrert sterk bekymring både hos operatører og leverandører på endring i friinntekten og at skattepakken nå er satt i spill fra regjeringen. Svært mange planlagte PUD prosjektinnleveringer, med frist før nyttår regnes det nå intensivt gjennom på nytt. Vi minner om Europas behov for norsk gass i flere år fremover. Flere av elektrifiseringsprosjektene er økonomisk marginale og kan ryke, da ryker også klimamålene.

Norsk økonomi vil rammes av kommende resesjon i Europa, og ringvirkningene fra lavere aktivitet på sokkelen øker dermed risikoen for et økonomisk tilbakeslag i 2023.

Enova

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke bevilgningene til Enova med 500 millioner kroner. Videre inkluderer strømstøtteordningen støtte til energieffektivisering i virksomheter som mottar støtte og lån. Dette er positivt. Norsk Industri mener at Enova skal likestille støtte til ikke-kvotepliktige og kvotepliktige utslippsreduksjoner og energieffektivisering.

Innspill til statsbudsjettet 2023

Eiendom Norge er engasjert i energipolitikk fordi utviklingen i energiprisene har betydning for norsk økonomi, pengepolitikk og norske husholdningers bokostnader.

Dette vil i andre omgang virke inn på utviklingen i boligmarkedet, gjennom flere kanaler, både strømutgiften i seg selv, men også via pengepolitikken.

Etter flere tiår med lav inflasjon er inflasjon nå tilbake som et fenomen i verdensøkonomien. Dette er det flere grunner til og høye energi- og strømpriser er svært bidragsytende til dette.

Dette er ikke overraskende da energi er alle produkter og tjenesters mor. Og en velfungerende verdensøkonomi er helt avhengig av tilgang på stabil og rimelig energi.

Dagens energikrise er derfor en krise som påvirker så godt som alle deler av økonomien og samfunnet.

Gitt dagens regime for pengepolitikk med stabil og lav inflasjon som hovedmål i de aller fleste vestlig land skal økende prisstigning møtes med høyere styringsrente. Det er hva vi nå er vitne til blant annet her hjemme i Norge.

Derfor er vi i Eiendom Norge overrasket over den generelle innretningen på statsbudsjett og hvor lite som faktisk gjøres fra regjeringens side for å få ned prisstigningen.

Staten ved regjeringen kunne så definitiv gjort mye mer for å redusere inflasjonen og derav også styringsrenten enn hva de faktisk foreslår.

Eiendom Norge vi trekke frem to sentrale punkter:

Statsbudsjettet er antagelig ekspansivt

Budsjettet er ifølge Finansdepartement tilnærmet nøytralt. Men oljepengebruken er i kroner og øre svært høy, og ligger nå langt høyere enn årene før korona-pandemien.

I lys av dette står nå finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) forventningsavklarende foredrag en drøy måned før budsjettfremleggelsen om at pengebruken skulle reduseres i et pussig lys.

Eiendom Norge frykter at dette budsjettet er såpass ekspansivt at det vil bidra til enda høyere styringsrente i Norge. Hvor ekspansivt budsjettet faktisk er, får vi først avklart ved Norges Banks rentebeslutning 3. november, og i verste fall ikke før årets siste pengepolitiske rapport i desember.

Vi vil derfor advare mot at budsjettforhandlingene med SV løses med ytterligere pengebruk.

Eiendom Norges vurdering er at budsjettet er ekspansivt og ikke innstrammende.

Et ekspansivt budsjett vil heve rentebanen til Norges Bank ytterligere. Dette vil slik situasjonen står nå være negativt for norsk økonomi generelt og boligmarkedet spesielt.

Få reelle inflasjonsdempende tiltak

Hvis hovedmålet med budsjettet er å få ned inflasjonen er lavere offentlig pengebruk og klare prioriteringer løsningen.

Slik budsjettet er innrettet nå sendes regningen til privat sektor gjennom historisk store skatteskjerpelser, fremfor reelle prioriteringer i offentlig sektor.

Etter vår vurdering kunne regjeringen prioritert mye sterkere å få ned den delen av inflasjonen som kommer fra innenlandske forhold og da spesielt strømprisene. Ifølge SSB har strømstøtten til husholdningene redusert inflasjonen i Norge, målt som KPI, betydelig.

Hadde regjeringen redusert momsen på strøm og hevet strømstøtten ytterligere ville de fått ned den innenlandske inflasjonen. Dette er ikke prioritert, snarere er utgiftene til offentlig sektor mer eller mindre status quo.

Gitt dagens pengepolitikk vil dette budsjett gi høyere styringsrente i Norge.

Oppsummert:

Når budsjettet nå skal forhandles i Stortinget må reelle inflasjonsdempende budsjett-tiltak prioriteres:

• Reduksjon av moms på strøm i en periode.
• Forbedret strømstøtteordning både til husholdninger og bedrifter.

Regjeringen må også engasjere seg i debatten i EU om makspris på gass og koblingen mellom gassprisen og strømprisen. Dette er strukturelle grep som etter vårt syn er essensielt for å få ned prisen på norske strømpriser og derav også den innenlandske inflasjonen.

Henning Lauridsen                                                                                Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                                    Sjef for kommunikasjon og politikk

Tlf. 997 20 485                                                                                       Tlf. 95 88 19 87

Innspill til Energi og miljøkommiten, gjeninnføre Klimasats på budsjettet 

Vedrørende kapittel 14.20 Klima, naturmangfald og forureining, post 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing:

 Fagforbundet ønsker at Klimasats gjeninnføres i statsbudsjettet, med minst 250 millioner kroner.

Fagforbundet er fornøyd med at regjeringen i en stram økonomisk situasjon prioriterer rettferdig fordeling og trygghet. Det viktigste for Fagforbundet er at medlemmene ikke opplever en forverring i den økonomiske krisen som mange ståri . Det er derfor betryggende at den rødgrønne regjeringa prioriterer å utjevne forskjeller, gode velferdstjenester og hverdagsøkonomien til vanlige arbeidsfolk.

Regjeringen har vedtatt å avvikle Klimasats på årets budsjett, i stedet for å øke potten som vi har foreslått. Vi vil minner om at regjeringen i Hurdalsplattformen lover å «Styrke ordningen med «klimasats» for kommuner og fylkeskommuner» (Hurdalsplattformen s.54)

Det er gode grunnet til at dette står i Hurdalsplattformen. Klimasats er en god ordning som fungerer etter hensikten. Dette ble bekreftet i følgeevaluerinen fra Menon Economics i 2019 som slår fast at ordningen har ført til:

• Direkte utslippsreduksjoner 
• å hjelpe teknologier i overgangen fra utvikling til marked 
• å stimulere læring ved bruk av nye teknologier 
• utvikle nettverk og rette opp mangelfull informasjon 

Også i Effektevalueringen fra 2020. bekrefter ordningens kvaliteter «Søknadene og tilskudd er gitt til et bredt spekter av kommuner i hele landet. Klimasats har etter vår vurdering uten tvil bidratt til et betydelig engasjement i kommunens arbeid med omstilling til lavutslippssamfunnet. Tilbakemeldingene fra kommunene viser at Klimasats er en ordning som vurderes som nyttig, fleksibel (mange typer prosjekter kan støttes) og enkelt å administrere for søker

Dette refleteres  i departementes budsjettforslag, der det heter.

«Ordninga har vore vellykka og har bidrege til å fremje klimatiltak i kommunar, fylkeskommunar og Longyearbyens lokalstyre ved å støtte prosjekt som medverkar til reduksjon i utslepp av klimagassar og omstilling til lågutsleppssamfunnet. Totalt er det gjeve tilsegner om 1 252 mill. kroner til rundt 1 804 prosjekt»

Våre medlemmer spør i økende grad etter hva de kan gjøre på sin arbeidsplass for å kutte utslipp. Ett av svarene vi har gitt våre medlemmer og tillitsvalgte er at man kan søke midler fra Klimasats. 

I en hverdag hvor både kommunalt ansatte og lokalpolitikere må prioritere hardt, har det en egenverdi at det er mulig å søke midler til lokale tiltak. Derfor er det viktig med en ordning som gjør det mulig å få på plass tiltak man ellers ikke ville funnet rom til. Uten klimasats er vi redd klima vil tape i prioriteringskampen lokalt. 

Dette bekreftes i følgeevalueringen: 

“Klimasats bidro til at klima får høyere status i kommunen som tema og satsingsområde, både i administrasjonen og blant de folkevalgte. Det betyr at tilskuddene kan ha langsiktige virkninger utover de direkte effektene som utløses av de enkelte tiltakene.” 

Det er og verdt å merke seg at tiltakene som blir utsløst av Klimasats ofte også har positive HMS-virkninger. Elektrifisering av utstyr gir som regel mindre vibrasjoner og støy, i tillegg til klimaeffektene. Dette er positivt både for den som opererer utstyret og for omgivelsene rundt. Dette bidrar til å gi klimapolitikken et bedre rykte enn den ofte ellers har.

Vennlig hilsen

Gunnar Steinsholt

Rådgiver

Politikk og samfunnsavdelingen

Fagforbundet

KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET

NOAH ønsker å ta til orde for faktisk politikk for reduksjon i utnyttelsen av landbruksdyr, kombinert med en reell satsing på plantebasert produksjon og redusert kjøttforbruk. I tillegg ønsker vi å understreke viktigheten av at det brukes budsjettmidler på tiltak som øker aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. NOAH har en økende bekymring for ville dyr som ofte faller mellom ansvarsområdene til LMD og KLD, og som utsettes for en rekke menneskeskapte belastninger uten at verken dyrevelferd eller deres overlevelse som art i tilstrekkelig grad hensyntas.

1. KLD: Kostholdsendring som miljøtiltak

Miljødirektoratets Klimakur 2030 beskriver "kostholdstiltaket" - overgang mot mer plantebasert kost – som det mest kostnadseffektive klimatiltaket i jordbruket. Ifølge Helsedirektoratet vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner i helseutgifter.

NOAH ber departementet presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til et tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen, herunder om et sunt og bærekraftig kosthold og praktisk tilberedning.

1. KLD: Rovdyr og konfliktdempende tiltak

NOAH er kritiske til at Post 73 "Tilskudd til rovvilttiltak" er redusert med 14,8 mill. Det er stort behov for midler til informasjonstiltak og formidling av kunnskap for å skape aksept for sameksistens med ulv og andre rovdyr innenfor disse områdene. NOAH vil understreke at effektiv konfliktdemping ikke bare dreier seg om å få ned den faktiske skaden, men å øke aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. Derfor må tilskuddet til kommunene i størst mulig grad brukes til informasjonstiltak og formidling av kunnskap for å skape aksept for sameksistens med ulv og andre rovdyr innenfor disse områdene. NOAH påpeker at myndighetene har et ansvar for å sørge for at aksept for truede rovdyr øker. NOAH vil samtidig understreke at et flertall i befolkningen – også i ulvesonen – er positive til rovdyr.[1]

NOAH foreslår at det presiseres at tilskuddet til kommuner skal brukes for å tilpasse næringsutøvelse bedre til ulvenes tilstedeværelse, og til å øke aksepten for rovdyr i naturen.

NOAH er også kritiske til at regjerningen har vedtatt å legge ned ordningen for omstilling for dyreeiere som har hatt rovviltskader. Midlene kan bidra til at tidligere husdyrbønder kan legge om og bidra til økt produksjon av plantevekster som igjen vil kunne styrke norsk selvforsyning.

NOAH foreslår at midler til omstilling gjeninnføres.

1. KLD: Ville dyrs rettsvern

NOAH ser at rettsvernet for ville dyr per i dag er svært dårlig. I arbeidet for ville dyr, ser vi at de mange ganger faller mellom to stoler – mer bestemt mellom KLD og LMD – og at dyrevelferdslovens krav ofte settes til side for disse dyrene. Aktiviteter som skader de ville dyrene både som individer og arter er jakt og fangst; skadefelling og rutinemessig brudd på yngletidsfredning; innfanging og bruk til ulike formål som oppdrett til utsetting for jakt og jakttrening, kjøttproduksjon, forsøk og fremvisning i dyrehage; samt en utdatert holdning i forvaltningen om at nødhjelp til ville dyr er uønsket (herunder rehabilitering av oljeskadde dyr). NOAH ser også en økende intoleranse for ville dyr, med påfølgende lovbrudd. NOAH ser at midler blir benyttet til tiltak som går på dyrs bekostning (fremme av jakt, kjøttproduksjon fra ville dyr m.m.), men at man i liten grad kanaliserer midler til forebygging av skade på ville dyr eller forskning på ikke-letale tiltak mot konflikter med ville dyr.

NOAH mener det bør gis midler til forskning på forebyggende tiltak mot vilt-konflikter generelt – dette vil også virke positivt i forhold til tilsvarende problemstillinger med store rovdyr. Forskningsmidler til et slikt formål kan bevilges over kap. 1410 for eksempel post 50 eller 70 – til miljøforskningsinstituttene.

NOAH ber KLD presisere i budsjettet viktigheten av at ville dyr hensyntas etter dyrevelferdsloven, og at viltforvaltning i større grad legger vekt på respekt for dyr; at det satses forskningsmidler på forebyggende tiltak for å unngå skadefelling av dyr, og at det ikke brukes midler på tiltak som risikerer å senke respekten for ville dyrs egenverdi.

NOAH ber KLD sette foten ned for oppdrett av ville dyr til kjøttproduksjon. Dette foregår i dag i liten skala med hjortedyr. Sett på bakgrunn av faren med CWD knyttet til oppdrett, samt den nå anerkjente risikoen ved oppdrett av og handel med ville dyr, er det viktig at ikke Norge går motsatt vei av internasjonale råd og øker oppdrett av ville dyr (jmf LMDs handlingsplan over), men tvert imot avvikler dette i tråd med bl.a. Veterinærinstituttets råd.

1. KLD: Restaurering av natur

I Norge, som i resten av verden, er tap av naturmangfoldet prekært. Sist oppdaterte Rødliste (2015) viser at 23,3 % pattedyr og 19,8 % fugler er truet. Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet. Til tross for dette tillates jakt i nasjonalparker i Norge, truede rovdyr skytes også innenfor de prioriterte sonene, en rekke nær truede eller truede arter er utsatt for rekreasjonsjakt, og antall prioriterte arter er svært lavt. NOAH vil også påpeke Riksrevisjonens kritikk av statens bruk av virkemidler for vern av truede dyr: Kun ett pattedyr og to fugler er prioriterte. NOAH mener Norge trenger en stor politisk dugnad for natur og ville dyr – hvor Bernkonvensjonens mål om å skape toleranse for ville dyr står i høysetet. Midlene bør omfatte utvidelse av rovdyrprioriterte områder som tar utgangspunkt i rovdyrenes naturlige utbredelsesområder slik at artens økologiske funksjonsområder og andre økologiske betingelser som dyrene er avhengige av, er ivaretatt. 

NOAH mener at innsatsen for bevaring av vill natur og ville dyr må økes, og foreslår at klimabudsjettet går inn for en særskilt satsing på restaurering av vill natur og habitater for ville dyr. Dette kan gjøres ved å øke bevilgningene over kap. 1420 post 82 "Tilskudd til truede arter og naturtyper".

1. KLD: Miljømerking av matvarer

NOAH mener at det må bevilges midler til utredning av en objektiv, offentlig bærekrafts- og dyrevelferdsmerking av matvarer, som baserer seg på målbare parametere knyttet til dyrevelferd, ressursbruk og klimagassutslipp. Slik Klimakur 2030 også skisserer så er det mange forbrukere som opplever "bærekraftsforvirring", samtidig som flere ønsker å endre adferd til å bli mer miljøvennlig. Det bør derfor legges til rette for bærekraftige matvalg gjennom en tydelig merkeordning. En mulighet er å følge retningslinjene for de obligatoriske kravene til merking av næringsinnhold for matvarer som kom i 2015. Merkeordningen kan for eksempel inkluderes i matinformasjonsforskriften, eller konkretiseres i en egen forskrift med hjemmel i matloven.[2] En slik miljømerking av matvarer i form av en «produksjonsdeklarasjon» kan vise for eksempel klimagassutslipp og ressursbruk som areal og vann, samt objektiv tilleggsinformasjon om produksjonsform for dyrene (arealkrav, innedrift m.m.). Vi ønsker også å presisere at en forenklet «dyrevelferdsmerking» kan virke mot sin hensikt.

 NOAH anbefaler at det bevilges midler til utredning av implementering av miljømerking av matvarer som inkluderer nøytral produktinformasjon om arealkrav, driftsform, slaktemetode m.m. Under kap. 1420 post 70 kan man for eksempel utvikle en standardisert merkeordning med obligatoriske krav for dokumentasjon av fastsatte parametere. En slik standard kan for eksempel bygge på modellen for obligatorisk næringsdeklarasjon, og kan inkluderes i matinformasjonsforskriften eller konkretiseres i en egen forskrift med hjemmel i matloven.

Regjeringen har i lengre tid, sist i Olje- og energiministerens redegjørelse 19. september presisert at det på lang sikt er bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen – mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår. Dette er tiltak som bereder grunnen for en grønn reindustrialisering av Norge og er førende for regjeringens energipolitikk.  Dette burde, slik vi ser det, også vært førende for regjeringens budsjett på fornybarområdet. 
Vi har likevel forståelse for at det er krevende tider og at alle inklusive fornybarbransjen må bidra inn til fellesskapet i krevende tider. Men det vi ikke ønsker oss, er et samlet budsjett der en risikerer å spenne bein på en særs viktig utvikling i retning av mer fornybar kraft. Kraft vi trenger av hensyn til miljø, men også av hensyn til den framtidige kraftbalansen og derigjennom for å sikre lavere priser enn hva som ellers vil være tilfelle. 

Utjevning av overføringstariffer

De store kraftprisforskjellene har medført store utgifter for nettselskapene i forbindelse med innkjøp av tap, og dermed også en økende forskjell i nettleie mellom landets nettkunder.  Dette har regjeringen kommet med tiltak mot gjennom at Statnett skal utbetale deler av sine flaskehalsinntekter til disse nettselskapene for å redusere økningen av nettleien.  Dette er bra og synliggjør behovet for at vi har en permanent utjevningsordning i Norge, slik flere av partiene på Stortinget har tatt til orde for i lengre tid. Dette har regjeringen respondert på gjennom å sette på dagsorden en utjevning av nettleien i Norge inn i Hurdalserklæringen.  Det er satt av 20 millioner i statsbudsjettet, som tatt i betraktning de rådende forhold er til å leve med. 
Men nå forventer vi en varig ordning med en reell utjevningseffekt.  I den anledning mener vi det er best med en brukerfinansiert ordning, for eksempel på lik linje med elavgiften.

Økte budsjetter for OED og NVE for raskere konsesjonsbehandling

Vi stiller oss bak forslaget om å øke saksbehandlingskapasiteten både i OED og NVE.  Den enkleste måten å redusere tiden det tar og konsesjonsbehandle nett og fornybarprosjekter er å sikre at saken ikke ligger og venter på at ansatte i forvaltningen tar i saken.  Den tiden bør med dette være forbi.

Strømstøtteordningen

Vi stiller oss bak strømstøtteordningen til landets husholdninger og i all hovedsak til utformingen av denne, som har en praktisk tilnærming som også er forutsigbar og mulig å forstå. Vi vil likevel bemerke at det kan være på tide å se på sider av denne etter såpass lang tid, og at man så kjapt som mulig rydder opp i at det er kunder med fastprisavtaler under innslagspunktet for ordningen som får betalt for å bruke strøm.  Det undergraver ordningen og det medfører sløsing av energi. 

Skattepakken presentert for bransjen med økt grunnrente og innføringen av et høyprisbidrag

En permanent økning av skattetrykket vil sette en stopper for utbygging av mange kraftprosjekter. Resultatet blir at underskuddet på fornybar kraft vil vare lenger, og det tar lengre tid før kraftmarkedet er tilbake i balanse og normaliseres.  Det er gitt ulike signaler om hvorvidt skatteendringene er ment å være permanente eller ikke.  Vi oppfordrer sterkt til at man informerer om den planlagte varigheten til skatteskjerpelsen og da især hva som er tenkt rundt høyprisbidraget. I motsatt fall fremstår de foreslåtte endringene fort som permanente og investeringsbeslutningene eller mangel på disse vil avgjøres deretter.
Det samlede skattetrykket er høyere enn for olje og gassnæringen med henholdsvis 90 % marginalskatt på vannkraften og 78 % på fossil produksjon. Høyprisbidraget fra kraftpriser over 70 øre/kWh per time, uten at kraftprisavhengige kostnader slik som leie av fallretter og innmating av kraft hensyntas, medfører en marginalskatt på enkelte prosjekter langt over 90 %.

I realiteten er det innført en makspris for inntekter fra kraftproduksjon på 70 øre/ kWh, slik at enhver markedspris utover dette ikke gir intensiv til å produsere mer, eller flytte produksjon til perioder med stor knapphet og følgelig høyere markedspris. Vi er også urolige for virkningene for markedet som Statnett og Nord Pool administrerer gjennom regulerkraft eller intraday-markedet for å sikre momentan balanse mellom tilbud og etterspørsel for å holde riktig frekvens på nettet.  
Vi finner det også viktig å påpeke at ikke alle kraftprodusenter har hatt et like innbringende år. Produsenter nord for Dovre har hatt en markedspris hittil i år på ca. 25 øre/ kWh, mens tilsvarende pris i området Kristiansand er om lag 225 øre/ kWh, altså 10-gangen i forskjell.

Våre konkrete innspill til de ulike endringene er følgende:

Økning i grunnrenteskatt fra 37 til 45 %
•    Økt skattetrykk reduserer investeringsinsentivene i vannkraften, da de fremtidige resultatbidragene reduseres.
•    For å redusere skadevirkningene burde også kostnadene til leie av fallrettigheter kunne fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatt. Det er kommunisert at kraftselskapene eier fallrettighetene til kraftverk som betaler grunnrenteskatt. Dette stemmer ikke, en økende grunnrenteskatt og manglende fradragsrett for leie av fallrettigheter er en stor risikofaktor i utbygging av nye vannkraftprosjekter. 
•    Det må igjen innføres en friinntekt som sikres at normalavkastning beskattes ordinært og ikke som superprofitt. 

Høyprisbidrag når kraftprisen overstiger 70 øre
•    Dette innebærer en marginalskatt som på papiret er på 90 %. Manglende fradrag for kraftprisavhengige kostnader til innmating og falleie kan imidlertid innebære en marginalskatt på langt over 90 %.
•    Redusert beredskap da kraftsystemet er avhengig av effektkjøring i større grad med utfasingen av fossil produksjon. Det lønner seg ikke å rigge vannkraftprosjekter som baserer seg på å produsere mye med høye priser når det er behov for det, men derimot levere energi over tid og da aller helst opp mot 70 øre og ikke over.  
•    Vannverdien reduseres gjennom at produsentene får signal om å kjøre inn mot 70 øre og ikke over.  Det betyr at vannet ikke vil bli optimalt utnyttet gjennom året, slik systemet er i dag.

Varighet:

•    Det må defineres en varighet som presiserer at skatteskjerpelsene er midlertidige.
Ikrafttredelsestidspunkt tilbakevirkende fra 1. januar 2022 for økt grunnrenteskatt:
•    Manglende forutsigbarhet i statlig regelverk blir en trussel for investeringer i viktige fornybarhetsprosjekter både ved at staten inndrar midler som allerede er opptjent og tilført i nyinvesteringer, samt at finansiering fordyres ved uforutsigbare rammevilkår.
•    Konsekvensene av innføring av Høyprisbidraget synes lite diskutert og bør ses nærmere på før dette eventuelt innføres.

Regjeringens skattepakke innebærer også en betydelig overføring av selskapenes midler fra kommunene og fylkeskommunene til Staten. Selskapenes overskudd blir barberte/ svært reduserte gjennom økte skatter som tilfaller staten, og mulighetene for selskapene til å betale ut utbytte til eierne reduseres deretter. Likviditet som selskapene naturlig kunne ha bidratt med til videre utvikling som aktive aktører i det grønne skiftet er planlagt inndratt.
Vi gjentar også behovet for mer nett som utjevner forskjellene mellom de ulike prisområdene og utnytter landets kraftressurser bedre.

Regjeringens skattepakke griper rett inn i prisdannelsen i kraftmarkedet, i vannverdien og i magasindisponeringen.  Ønsker regjeringen lavere strømpriser er medisinen mere kraft på tilbudssiden, ikke et skatteregime som ødelegger for dette. 

Naturvernforbundet viser til helhetlig innspill til endringer i statsbudsjettet, sendt partigruppene 13. oktober. Forslaget innebærer at budsjettbalansen totalt sett styrkes med vel 2,1 milliarder kroner, samtidig som det er rom for betydelige satsinger på natur og klima. Her kommer en nærmere beskrivelse av forslag under energi- og miljøkomiteen:


Endringer i utgifter (mill. kr)
Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser (kap. 1410 post 21): økes med 5
Miljødata (kap. 1410 post 21): økes med 70
Mareano (kap. 1410 post 23): økes med 10
Spesielle driftsutgifter (kap. 1420 post 21) (generell vassforvaltning): økes med 10
Tiltak i verneområde og restaurering (kap. 1420 post 31): økes med 50
Statlege tileiningar, vern av naturområde (kap. 1420 post 32) (skogvern): økes med 350
Tilskot til klimatiltak (kap. 1420 post 61) (Klimasats): økes med 200
Tilskot til tiltak for å ta vare på natur (kap. 1420 post 80): økes med 100
Marin forsøpling (kap. 1424 post 70): økes med 20
Klima- og energifondet (kap. 1428 post 50) (energieffektivisering i husholdningene): økes med 600
Internasjonale klima- og utviklingstiltak (post 1482) (klima- og skogsatsinga): økes med 500
Spesielle driftsutgifter (Kap. 1810 post 21) (kartlegging av petroleums- og mineralressurser): reduseres med 45
Sum endringer i utgifter, energi- og miljøkomiteen: 1870

Skogvern og andre naturtiltak
Vi reagerer sterkt på at midlene til skogvern på kap. 1420 post 32 foreslås redusert fra 436 til 201 mill. kroner i løpende priser. Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes, men det er bare i underkant av 4 prosent av den produktive skogen som er det i dag. Myndigheten må få fortgang i vern av våre mest verdifulle skogområder, i tråd med forskernes mangelanalyse. Den foreslåtte reduksjonen er et stort tilbakeskritt. Mange skogeiere får nå betydelig utsettelse i oppgjør for vern av skog. Redusert bevilgning vil også svekke skogeiernes interesse for å framskaffe nytt vern og bremse myndighetenes arbeid med å velge ut nye områder for vern. I en situasjon med økt hogst vil det framtidige vernet av skog bli skadelidende, da vi risikerer at de biologisk viktige områdene hogges framfor å bli tatt vare på.  Skogverninnsatsen må derfor intensiveres. Vi ber også komiteen presisere at vern på statens egen grunn ikke skal erstattes gjennom denne posten.

Regjeringen foreslår også reduksjoner på flere viktige poster og at flere poster ikke prisjusteres. Sett i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser og den verdien en intakt natur representerer, er dette svært negativt. Reduksjonene gjelder blant annet kartlegging av natur til lands, tiltak i verneområder og restaurering av natur samt tilskudd til tiltak som tar vare på natur. Å få mer kunnskap om naturverdiene samt å restaurere ødelagt natur er svært viktig og bør isteden få mer penger. Også vannmiljøtiltak (nå overført til kap. 1420 post 21) foreslås redusert av regjeringen, og her ligger satsinger som arbeidet med Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021–2030, arbeidet med å hindre forurensing fra jordbruket og oppfølging av «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Vi ber videre om mer penger til å skaffe bedre kunnskap om naturverdiene til havs (Mareano, kap. 1420 post 23).

Tilskudd til å motarbeide marin forsøpling er nå plassert på kap. 1424 post 71. Samtidig foreslås bevilgningen redusert betydelig. Vi mener dette er uheldig og ber om årets bevilgning videreføres og prisjusteres.

Kommentar til regjeringens klimastatus og –plan, skog- og arealbrukssektoren
Regjeringens klimastatus og –plan, som kom samtidig med statsbudsjettet, inneholder urovekkende tall på utslipp fra skogbruk og arealbruksendringer, gjennomsnittlig 6,7 mill. tonn CO₂-ekv. årlig i perioden 2021–2025. Av dette skyldes 4,8 mill. tonn CO₂-ekv. forvaltning av skog. Det er tydelig at vi trenger kraftige virkemidler for å hindre avskoging, endre skogbruket i klimavennlig retning og unngå nedbygging av myr, for å nevne noe.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknader:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan skog- og arealbrukssektorens høye utslipp kan kuttes med 6,7 mill. tonn CO₂-ekv. årlig innen 2025.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot nedbygging av myr for å nå klimamål og for å sikre god tilstand for økosystemet.»

Klimasats
En annen dårlig nyhet, som er vanskelig å forstå, er regjeringens forslag om å kutte støtteordningen for klimatiltak som kommunene landet rundt kan søke penger fra, Klimasats (under kap. 1420 post 61). Vi har lenge ment at denne ordningen bør økes betydelig, for å utløse lokale utslippsreduksjoner som kommunene er motivert til å gjennomføre. Ordningen må videreføres og bevilgningen i 2023 økes.

Energieffektivisering
Vi forventer at Stortinget styrker innsatsen for energieffektivisering betydelig - se felles brev om dette fra mange organisasjoner.

Stortinget har vedtatt et mål om at det i byggsektoren skal spares 10 TWh energi. Å frigjøre energi gjennom energieffektivisering er den minst konfliktfylte måte å skaffe mer strøm på, som trengs for å fase ut fossil energi. Det er bra at det settes av penger gjennom Husbanken, men vi savner en større innsats via bl.a. Enova for å få gjennomført tiltak i vanlige husholdninger. Det er derfor bra at Stortinget nå ber regjeringen vurdere å gi Enova et nytt mandat for satsing på energieffektivisering i husholdningene. Det er viktig at dette kommer på plass. Men vi trenger også en bedre plan for energieffektivisering i byggsektoren i tråd med budsjettavtalen fra november 2021 samt mer penger. Til det siste mener vi at Enova skal bruke de 400 mill. kronene som husholdningene betaler inn gjennom påslaget i nettariffen, til å støtte energieffektiviseringstiltak i husholdningene. I tillegg ber vi om at Enova tilføres ytterligere 600 mill. kroner i 2023 til å støtte energieffektiviseringstiltak i husholdningene, slik at det totalt stilles 1000 mill. kroner til rådighet for dette.

Internasjonal klima- og skogsatsing
Den foreslåtte bevilgningen til klima- og skogsatsing (kap. 1482) innebærer en reell nedgang og gjør det ikke mulig med nye satsinger, da mye av midlene er bundet opp gjennom juridiske forpliktelser om flerårige utbetalinger. Skulle det bli regjeringsskifte i Brasil, vil det være stort behov for internasjonal støtte for å gjenoppbygge miljøforvaltningen i landet. Under dagens regjering har avskogingstakten økt med hele 75 prosent, men med håndhevelse av eksisterende politikk kan den reduseres med 90 prosent. Vi ber derfor om 500 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Kartlegging av havbunnen
Oljedirektoratet skal ifølge budsjettproposisjonen bruke 45 mill. kroner til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen (kap. 1810 post 21), herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. I et klimaperspektiv er det ikke rom for å hente ut nye forekomster av olje og gass. Videre må naturkonsekvensene av gruvedrift på havbunnen klarlegges før det kan være aktuelt med gruvedrift der. Vi foreslår at bevilgningen til de nevnte studiene, analysene og kartleggingene sløyfes. Samtidig ønsker vi mer penger til naturkartlegging av havbunnen via Mareano.

Støtte til miljøorganisasjoner
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser (kap. 1400 post 70) uten prisjustering. Dette står i stor kontrast til det voksende engasjementet for klima, natur og miljø i befolkningen. De frivillige klima- og miljøorganisasjonene er viktige samlingspunkter for dette engasjementet og bidrar til mye av det viktige arbeidet som gjøres på klima og miljø i Norge. Vi foreslår at støttebeløpet økes med 5 mill. kroner i 2023. Dersom Landbruks- og matdepartementet ikke finner rom for å støtte dyrevernorganisasjonen NOAH, bør det vurderes om organisasjonen kan få penger fra Klima- og miljødepartementets tilskuddspott, gitt at potten øker, slik vi foreslår.

Offshore Norge takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2023.

Offshore Norge er positive til at regjeringen for første gang har lagt fram en egen klimastatus og -plan i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Offshore Norge støtter at det opprettes et klimastyringssystem som tydeliggjør hvordan klimapolitikken skal utformes, følges opp og rapporteres på årlig. Offshore Norge, sammen med KonKraft-partnerne, utarbeider årlige statusrapporter hvor vi måler progresjon på hvordan vi ligger an til å nå industriens mål om å halvere utslippene i 2030, og vi tror det er helt avgjørende for å nå klimamålet.

Statusrapporten viser at det er mulig å halvere utslippene fra olje- og gassindustrien i 2030, men det avhenger av forutsigbare rammevilkår, et styrket virkemiddelapparat og at planlagte kraft fra land-prosjekter ikke blir kansellert eller utsatt. Statusrapporten viser at elektrifisering med kraft fra land kan redusere rundt 9 prosent av dagens samlede norske utslipp innen 2030, og er det viktigste tiltaket for å nå næringens ambisiøse klimamål. Offshore Norge er derfor tilfreds med at regjeringen i klimaplanen også slår fast at elektrifisering med kraft fra land er et viktig tiltak for å redusere utslipp fra olje- og gassnæringen.

Elektrifisering av sokkelen er et effektivt klimatiltak og gir reelle utslippskutt globalt. Elektrifisering gir energieffektiviserende virkninger ved at naturgassen kan brukes mer effektivt i alternative anvendelser når den blir eksportert til i Europa, samtidig som den kan fortrenge europeisk import av annen gass med et høyere karbonfotavtrykk.

Med dagens besluttede og planlagte elektrifiseringsprosjekter ventes kraftetterspørselen fra olje- og gassnæringen å øke fra dagens nivå på rundt 9 TWh til omkring det dobbelte i 2030. Stabil tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser er en forutsetning for mange elektrifiseringstiltak i norsk industri og er et viktig konkurransefortrinn i energiomstillingen. For å sikre fortsatt konkurranse-dyktige priser i det norske kraftmarkedet må produksjonskapasiteten på fornybar kraft økes. Det ønsker industrien å bidra til gjennom å være med på å utvikle og bygge ut havvind på norsk sokkel.

Offshore Norge er videre fornøyd med at regjeringen opprettholder støtten til Langskip-prosjektet slik at en sikrer videreutviklingen av teknologi og bidrar til kostnadsreduksjoner, som er viktig for industrialiseringen av CCS, men ikke minst et viktig bidrag for å nå klimamålene.

Havvind

Offshore Norge er tilfreds med at regjeringen foreslår flere satsinger som legger til rette for å opprettholde fremdriften for havvindsatsingen i Norge. Offshore Norge har over lang tid påpekt at det haster å komme i gang med havvind på norsk sokkel, og vi merker oss at regjeringen slår fast at utlysning og tildeling av areal på Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II skal skje i 2023.

Skal 30 GW realiseres innen 2040 må en åpne nye områder for havvind fra og med denne stortingsperioden og rammeverket må på plass. Det er derfor bra at det foreslås en økning på 8 millioner kroner for å øke OEDs saksbehandlingskapasitet innenfor blant annet arbeidet med havvind, konsesjons- og klagebehandling (kap 18.00 OED post 01),  30 mill. kroner til grunnundersøkelser for havvindområdene i resterende relevante deler av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, (kap. 18.10. Petroleum) og at det foreslås å bevilge 13 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP som skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen (kap. 1850, post 50). Dette, sammen med forslaget om økte bevilgninger til NVE til økt saksbehandlingsaktivitet, og 25 millioner kroner til forvaltningsrettede utredninger og konsekvensutredning for åpning av nye områder for havvind (kap. 18.20. Energi og vannressurser), gir gode muligheter for å opprettholde fremdriften. 

Havbunnsmineraler

Det er positivt at regjeringen vil videreføre åpningsprosessen for leting og utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel. Leting og utvinning av havbunnsmineraler representerer en helt ny næring for Norge, med et betydelig verdiskapingspotensial. Det er i en tidlig fase avgjørende med tilstrekkelig offentlig støtte når det gjelder ressurskartlegging, datainnsamling, industriell og miljømessig kunnskapsbygging, samt forskning og utvikling på dette feltet. Offshore Norge mener derfor at den foreslåtte bevilgningen til dette formålet bør økes fra 30 millioner til 60 millioner. Dette vil muliggjøre mer kostnadseffektiv datainnsamling og bidra til ytterligere kunnskapsbygging på feltet.

Opprinnelsesgarantier (kapittel 5.2.4 i Prop. 1 LS)

Regjeringen foreslår at inntekter fra opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov». Offshore Norge støtter formuleringene i Hurdalsplattformen og mener opprinnelsesgarantiordningen undergraver fornybar kraft som et norsk fortrinn og Norge som vertskapsland for industrielle satsinger. Vi er opptatt av at det må settes en begrensning på eksporten av opprinnelsesgarantier til netto eksport av kraft fratrukket den termiske kraftproduksjonen i Norge.

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å bidra med innspill til statsbudsjettet for 2023. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft. 

Vi ønsker velkommen regjeringens forslag om å styrke tiltak for energieffektivisering gjennom Husbanken og Enova, øke saksbehandlingskapasiteten i NVE og styrke energimyndighetene for å få fortgang i fornybar energiutbygging. Samtidig mener vi regjeringen må lyse ut nye områder for havvind årlig for å sikre raskest mulig utbygging av produksjonskapasitet.  

Regjeringens klimastatus og -plan (grønn bok) 

Norge, og norsk næringsliv, står ovenfor en krevende omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Vi berømmer regjeringen for å utvikle et eget klimabudsjett som skal gi en oversikt over utslippseffekten av budsjettgrep i hvert departement. Dette er et krevende arbeid, noe planen som den foreligger nå viser. Planen må videreutvikles før den kan bli et godt styringsdokument. Nå mangler den mål for hvor mye utslipp hver sektor kan ha, og effekten av ulike grep er i stor grad omtalt som usikre. 

Næringslivet spiller en avgjørende rolle for at Norge klarer å nå klimamålene for 2030 og videre. Dette anerkjenner klimastatus og –planen som sier at det er viktig for «omstilling og klimakutt at alle selskap, både privateigde og statleg eigde selskap rapporterer godt om korleis dei påverkar og blir påverka av klimaendringane.» Videre skrives det det er «... avgjerande med god rapportering av relevant og samanliknbar informasjon frå selskapa.» I dag benytter ulike sektorer og virksomheter ulike standarder i sin rapportering, noe som gjør sammenligning vanskelig.  

Departementet viser til utviklingen av rapporteringsstandarder i EU, men det vil kunne ta mange år før disse blir implementert i norsk lov gjennom EØS-avtalen, særlig for mindre og mellomstore norske virksomheter. Vi mener derfor at regjeringen allerede nå må stille krav om rapportering og utarbeidede en felles standard som inkorporerer elementene i EUs bærekraftrapporteringsdirektiv (CSRD). Det kan være en mulighet å se på om grensen for krav til hvilke norske bedrifter, som bør klimarapportere, bør settes ved 50 ansatte slik det relativt nye kravet om likestillingsrapportering gjør. Det samme antallet ansatte gjelder også for hvilke bedrifter som omfattes av Åpenhetsloven i tillegg til to videre kriterier, nemlig omsetning og balansesum.  

Videre merker vi oss at regjeringen vil melde inn nytt klimamål under Paris-avtalen først i 2025. Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble landene, inkludert Norge, enige om behovet for at land melder inn nye og forsterkede klimamål til klimatoppmøtet i år. Dette er viktig for at vi skal klare å nå målet i Paris-avtalen om å holde global oppvarming ned mot 1,5 grader. Norge er en viktig pådriver i det internasjonale klimaarbeidet og bør følge opp denne enigheten med å melde inn et nytt mål.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen stille krav til klimarapportering fra norske selskaper, med en felles rapporteringsstandard for klimaregnskap som muliggjør sammenligning på tvers av næringslivet.  

Kap. 1420, post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing: Klimasats 

Regjeringen foreslår å kutte klimasatsordningen. Kommuner og fylkeskommuner spiller en viktig rolle får å få ned klimagassutslipp i Norge, og kan påvirke utslippene i en rekke sektorer gjennom sin rolle som samfunnsutviklere, myndighetsutøvere, tjenesteytere, innkjøpere, eiere og driftere. Miljødirektoratet skriver i Klimakur 2030 at klimasatsordningen fremstår som en driver for at flere kommuner gjennomfører klimatiltak. Departementet skriver selv i tilrådningen at ordningen har vært vellykket og bidratt til å fremme klimatiltak. Å kutte klimasatsordningen vil svekke Norges evne til å nå klimamålene for 2030 og 2050. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen opprettholde rammen for klimasats fra saldert budsjett for 2022. 

Kap. 1420, post 35 Skogvern 

Verden står ovenfor en naturkrise, i tillegg til en klimakrise. I den årlige statusrapporten for bærekraftsmålene, Sustainable Development Report, scorer Norge dårligst på fire mål, blant annet mål 15, liv på land, spesifikt på bevaring av landområder viktig for biologisk mangfold. Departementet skriver at regjeringen vil øke skogvernet til 10 prosent i tråd med målet satt av Stortinget i 2016. I dag ligger Norge langt unna dette målet. Det er derfor beklagelig at regjeringen kutter mer enn halvparten til skogvern.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen opprettholde rammen for skogvern fra saldert budsjett for 2022. 

CO2-avgift 

Regjeringen foreslår i klimastatus og -plan en 21 prosents økning av CO2-avgiften på mineralske produkter. Økningen i CO2-avgiften er et viktig, og godt, tiltak for å få ned klimagassutslipp i Norge. Regjeringen selv skriver at det er det viktigste virkemiddelet. Det er derfor bemerkelsesverdig at den samtidig foreslår en reduksjon av veibruksavgiften som vil nøytralisere effekten av CO2-avgiften, og tiltaket vil dermed ikke bidra til lavere klimagassutslipp.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen beholde veibruksavgiften på et slikt nivå at økningen i CO2-avgiften reelt sett medfører utslippskutt.   

Om UN Global Compact 

FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Verdens, og Norges, største bedriftsnettverk for bærekraft. Globalt har vi over 20 000 medlemmer. I Norge har vi 400 medlemmer, inkludert 70 av de 100 største bedriftene. En hovedsatsning er rettet mot små og mellomstore bedrifter i distrikts-Norge. Vi har lokalkontor i Bergen, Tromsø og Møre og Romsdal. I 2023 åpnes det lokalkontor i Agder og Viken. 

Våre kompetanseprogram og innovasjonsarenaer ruster bedriftene for omstilling og setter de i stand til å være bærekraftige og ansvarlige. Som medlem hos oss forplikter virksomheter seg til drift og rapportering i tråd med FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv, og får tilgang på lærings- og innovasjonsarenaer for å sette dette og bærekraftig forretningsdrift ut i live. 

Kontaktperson: Politisk rådgiver Thomas Campbell, thomas.campbell@globalcompact.no 

Forslaget til statsbudsjett svekker muligheten for å nå 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg. Det er dårlig nytt for klimapolitikken. Videre bryter forslaget til statsbudsjett 2023 med vedtaket i Stortinget om at konkurransefordelene til elbiler i alle personbilsegmenter skal opprettholdes. Forutsigbarheten for forbrukerne som ble skapt i siste budsjettforlik blir brutt når man foreslår at alle elbiler, også de aller billigste, blir dyrere.

Elbilforeningen mener elbilmarkedet i 2023 er modent for noe moms på elbiler, og har støttet at man starter innfasing av moms fra 2023. Å fase inn moms på elbil er en stor oppgave, og man bør derfor være varsom med å svekke andre viktige virkemidler i elbilpolitikken samtidig. Totalen av alle forslag og skatteskjerpelser på elbil som nå foreslås fra regjeringen, betyr at konkurransekraften mot de forurensende bilene ikke blir ivaretatt. Det setter opptrappingen mot 2025-målet i fare.

For å nå 2025-målet er Elbilforeningens innspill til statsbudsjettet 2023:

Avvise å innføre en ny vektavgift i engangsavgiften for alle biler, også elbiler

Å innføre en ny vektavgift i engangsavgiften for alle personbiler i avgiftsgruppe a, inkludert elbiler, bør avvises. Forslaget vil gjøre alle elbiler dyrere. Basert på bilsalget fra januar-april har vi beregnet at elbiler i snitt vil bli over 19 000 kroner dyrere på grunn av den nye vektkomponenten alene. Som beregningen under viser, vil den foreslåtte avgiften isolert sett svekke konkurransekraften til elbiler. Elbiler får i snitt en større økning i avgiften enn alle andre typer biler, unntatt ladbare dieselhybrider. Grunnen til dette er at elbiler gjerne er noe tynge enn tilsvarende fossile biler på grunn av batteriet.

I tillegg kommer den allerede nevnte toppmomsen, samt andre foreslåtte skjerpelser. I endel tilfeller slår endringene totalt sett heldigere ut for de fossildrevne alternativene, altså svekkes konkurransekraften til elbiler.

Drivstoff                       Antall biler            Gj.snitt avgiftsøkning per bil (NOK)

Bensin                            1 524                       10 611

Diesel                             1 288                       16 358

Bensin Ladbar Hybrid     3 188                      18 045

Elektrisitet                      34 002                     19 384

Bensin Hybrid                  1 891                     10 722

Diesel Ladbar Hybrid        132                        24 584

Hydrogen                          8                            17 750

Beregning av gjennomsnittlig ny vektkomponent per drivstoff basert på nybilsalget januar-april 2022. Kilde til grunnlagstall er OFV.

Den foreslåtte nye vektavgiften vil gjøre alle elbiler dyrere, stikk i strid med løftet man har gitt forbrukerne ved innfasing av moms gjennom en toppmomsmodell. En folkelig bil som Nissan Leaf vil få om lag 15 000 kroner i økt avgift. Også små elbiler, som Opel Corsa-e (+12 000 kroner), Mini (+11 000 kroner) og Kia e-soul (+13 000 kroner) får økte avgifter. Til sammenligning får den mest solgte småbilen, den ikke ladbare bensinhybriden Toyota Yaris, en avgiftsøkning på bare fra 8 000 kroner.

Istedenfor bør miljøprofilen i engangsavgiften styrkes for både personbiler og varebiler som har utslipp.

Styrke miljøprofilen i engangsavgiften for personbiler herunder fjerne hele vektfradraget for ladbar hybrider

(kap. 5536, post 71)

 2025-målet nås blant annet ved å:   

• Fjerne hele rabatten/fradraget som ladbare hybrider har i den eksisterende vektkomponenten i engangsavgiften. Disse bilene er fremdeles den største konkurrenten til elbil.
• Nedjustering av innslagspunktet i CO2-komponenten i engangsavgiften fra 87 til 70 gram. Treffer alle biler med utslipp.

Avvise forslaget om å svekke miljørabatten i bom 

(Kap. 1320 Statens vegvesen, Kap. 4320 Statens vegvesen, Kap. 1323 Vegtilsynet)

Norsk elbilforening mener at det er dårlig miljøpolitikk å fjerne 50-prosentregelen om at elbiler maksimalt skal betale 50 prosent av det bensinbiler betaler i bompenger. Bompengerabatt for elbiler har vært et av de viktigste virkemidlene for å få fart på elbilsatsingen i Norge. De ti kommunene i Norge med høyest elbiltetthet er alle kommuner der en stor andel av beboerne jevnlig passerer bomstasjoner.

Norsk elbilforening gjennomfører hvert år en stor spørreundersøkelse blant elbilister, Elbilisten, som blant annet retter spørsmål om hva som er viktig for at man valgte elbil. Dersom man trekker fra elbilistene i hvert byområde som i 2021 sier at de ikke ville kjøpt elbil uten miljørabatten, får man et bilde av hvordan elbilandelen i nybilsalget i de samme områdene ville sett ut uten 50-prosentregelen. Elbilandelen av nybilsalget hadde altså vært betydelig lavere uten miljørabatten faktisk helt nede på 2019-nivå.

Dagens 50-prosentregel er god fordi den ikke hindrer økte inntekter til viktige samferdselsformål dersom man bruker handlingsrommet i regelen. Tvert imot sier regelen ingenting om hvor høy sats elbiler i bom skal ha, den sier bare noe om forholdet til forurensende biler. 50-prosentregelen er ingen hindring mot å bruke pris for å styrke kollektivtrafikkens konkurransekraft mot personbil, fordi den ikke måler takstnivå mot kollektivtrafikk, men mot forurensende bensin- og dieselbiler.

Elbilister skal bidra, men vi råder Stortinget å bevare dagens miljørabatt og avvise regjeringens forslag om å svekke 50-prosentregelen.

Stoppe forslaget om likebehandling av elbiler med andre biler i firmabilbeskatningen

(FIN, Kap: 5501, Post 70+71+72)

Regjeringens forslag er en uforutsett skatteskjerpelse på et valg arbeidstakere ikke nødvendigvis har tatt selv. Vårt innspill er derfor at firmabilbeskatningen videreføres på 2022 nivå.

5. Styrke miljøprofilen i engangsavgiften for varebiler:

Regjeringen skriver i Prop. 1 S, Klima- og miljødepartementet, side 48, at de ikke ønsker å følge opp anmodningsvedtak nr. 830 fra budsjettavtalen til revidert nasjonalbudsjett 2022. Vi mener at dette er kritikk verdig og at Stortinget nå må forplikte regjeringspartiene til å følge opp anmodningsvedtaket nr. 830, 17. juni 2022 om økt støtte til elvarebil.

Lette varebiler er også omfattet av 2025-målet, men de to viktigste virkemidlene, fritak for moms og engangsavgift, virker mye svakere for varebiler enn for personbiler. Elvarebilandelen (både lette og tunge varebiler) så langt i år er på bare 21 prosent. Og ser vi på varebilbestanden pr. september 2022 er det 457 272 eller 92 % diesel varebiler på norske veie og kun 18 943 eller 3,81 % elektriske varebiler. Altså er det storen utslippskutt ved å sikre en raskere omstilling fra fossil til elektrisk varebiler.   

Norsk elbilforening mener at varebiler ikke bør skjermes for miljøkomponentene i engangsavgiften. Varebiler bør ha like høy NO_X-avgift som personbiler. CO₂-komponenten i engangsavgiften bør på sikt harmoniseres mot de samme satsene som personbil har, og en første tilnærming bør gjøres i 2023.

6. Sikre at regjeringen følger opp løftet om tiltak for å bedre elbilandelen i leasing

Tross dette varsler regjeringen nok en gang at de ikke har fulgt opp budsjettenigheten fra høsten 2021 om å komme med tiltak som kan bedre elbilandelen i leasing, selv om det var lovet til RNB 2022 (anmodningsvedtak nr 34, s 245 i Prop 1, skatter og avgifter). Flere av elbilforslagene i forslaget til statsbudsjett vil i stedet svekke elbilers konkurransekraft i leasing/næring/firmabilmarkedet.

Finansiering av ny nasjonal ladestrategi

I proposisjonen til samferdselsdepartementet er ny nasjonal ladestrategi for så vit ikke omtalt i forbindelse med noen budsjettmessige konsekvenser for 2023. Norsk elbilforening mener at det er viktig at det følger finansiering, støtteordninger eller andre virkemidler med strategien når denne legges frem.

Elbilforeningen representerer over 120.000 elbilister over hele landet. Vi håper at Stortinget vil lytte til våre innspill til statsbudsjettet for 2023.

Med vennlig hilsen

Unni Berge, Leder Kommunikasjon og samfunnskontakt

Og

Simon Dyhr, Politisk rådgivr

simon@elbil.no

Småkraftforeninga er svært glad for den store satsningen på økt kapasitet i NVE i Statsbudsjettet for 2023. Dette er i tråd med det vi har bedt om over flere år. Vi legger til grunn at småkraftsaker nå skal tas opp til behandling fortløpende og ser frem til godt samarbeid med NVE fremover. Takk til de mange av komiteeens representanter som har lagt til rette for denne satsingen. 

Småkraftforeninga har videre forståelse for at regjeringen vil ta inn noe av ekstrafortjenesten kraftbransjen i Sør-Norge har fra ekstremt høye kraftpriser. Samtidig bør innretningen på beskatningen hverken motarbeide nasjonale mål om mer fornybar kraft eller true eksistensen til eksisterende kraftverk.  Dette ikke minst i lys av den storer satsningen på økt kapasitet hos konsesjonsmyndigheten NVE.  

Småkraften har ikke grunnrenteskatt og vi konsentrerer oss her om Høyprisbidraget. Samtidig minner vi om at meravkastningen / grunnrenten i småkraften går til rundt 7000 bønder og andre lokale grunneiere. Dette er resultatet av en vellykket, villet politikk siden starten av 2000-tallet. 

Høyprisbidraget

I likhet med resten av kraftbransjen mener vi at høyprisbidraget kan skade næringen og at det ikke oppfyller hensikten. Blant annet vil utbyggingen av ny fornybar kraft reduseres kraftig. Høyprisbidraget bør altså ikke vedtas slik det nå foreligger. 

Hovedutfordringen er at man beskatter pris og ikke inntekt eller overskudd. Dette skaper en rekke dysfunksjoner både for nye prosjekter og eksisterende kraftverk. Eksempelvis: 

• Beregninger fra småkraftutbyggere indikerer at investeringsterskelen for et nytt småkraftprosjekt reduseres med 25 prosent. Dette med utgangspunkt prisene så langt i 2022. Parallelt med dette øker man et annet sted i budsjettet bevilgningene til NVE kraftig for blant annet å legge til rette for mer småkraftutbygging.
• Reelt innslagspunkt for Høyprisbidraget er 40 øre per kWh (og ikke 70 øre) – vel og merke om man legger oppnådd snittpris for flere konkrete småkraftverk i Sør- Norge i 2022 til grunn. For småkrafteieren er det snittpris gjennom året som betyr noe – ikke svingningene fra time til time. Til orientering ligger kraftprisen man investerer i nye verk på vesentlig over 40 øre.    
• Et kraftverk kan ha svak lønnsomhet eller til og med gå med underskudd, men likevel måtte betale høyprisbidrag på grunn av timesavregning. Det blir tydelig nord for flaskehalsene i nettet hvor småkraften allerede er hardt presset av svært lave priser. En undersøkelse basert på regnskapene for drøye 300 småkraftverk i dette området viser følgende status ved utløpet av 2022: 
  o    24 prosent vil ha negativ egenkapital.
  o    47 prosent vil ha utilstrekkelig evne til å betjene gjeld – det vil si at de er konkurstruet og må gå i dialog med banken.
  o    12 prosent er antatt nær konkurs. Eller at de må selge verket mot sin vilje. 
  o    Skulle krisen vare i flere år vil tallene over forverres.
  Det er åpenbart urimelig at disse verkene skal betale høyprisbidrag de timene prisen måtte stige over 70 øre per kWh. Samme effekt kan slå inn syd for flaskehalsene - alt etter prisutvikling og det enkelte verks økonomi.
• I den moderne småkraften er det inngått rundt 1000 ulike, unike avtaler med grunneiere om leie av vannfall. Alle har leie avledet av faktisk oppnådd kraftpris basert på brutto inntjening, overskudd eller en kombinasjon. Forslaget om høyprisbidrag inneholder ingen ting om hvordan disse avtalene skal håndteres. Dette vil skape stor økonomisk usikkerhet og potensielt svært høyt konfliktnivå når leien skal betales.
• Beregninger fra småkraftaktører viser at forslaget hverken tar høyde for falleie, at småkraftaktører sikrer pris med høypris- og lavpriskraftverk i samme sikring eller hvordan kombinasjonen falleie og grunnrenteskatt slår ut. Dette gjør at flere kraftverk vil komme i situasjoner hvor det er økonomisk uforsvarlig å la en del kraftverk produsere når prisene er høye og etterspørselen av kraft er høy. Kraftverket må stoppes i slike perioder. Dette kan ikke være hensikten.

Basert på ovenstående slutter Småkraftforeninga seg til Energi Norges anmodning til Stortinget. Sitat:
1.    beslutte at høyprisavgiften skal utredes (særlig om ekstraordinære priser automatisk gir ekstraordinære resultater, over hvilket tidsintervall høypris skal beregnes – time/uke/mnd/år, tidsbegrensing av ordningen og prosentsats) og sendes på høring før den kan vurderes iverksatt, og 
2.    be regjeringen utrede alternative tiltak med færre skadevirkninger og be om at virkemidlenes konsekvenser for investeringer og vanndisponering tillegges stor vekt.

Om Stortinget skulle ønske å gå direkte videre med Høyprisbidraget foreslår vi følgende justeringer som vi i sum tror vil avhjelpe noe av usikkerheten vi nå ser: 

• Høyprisbidraget avregnes på årlig inntekt.
• Nye prosjekter unntas fra Høyprisdraget. Det vil si for nye kraftverk og for oppgraderinger – inkludert effektprosjekter. Her er det etablert metodikk fra tildelingen av elsertifikater. Rene effektprosjekter kan eksempelvis løses gjennom sjabloner som kan brukes ved kalkulering av prosjektene.  
• Deler av den spesielt høye fortjenesten vi ser nå går til grunneiere som fallrettsleie. Høyprisbidraget må hensynta dette, slik at ikke kraftverkseier må betale avgift for ekstrainntekt som tilfaller andre.
•  Reglene for behandling av sikring må ta høyde for sikring av kraftverksgrupper på tvers av prisområder.
• Ordningen skal være midlertidig med en avgrenset varighet.
• Det innføres en unntaksbestemmelse hvor man etter søknad kan få unntak der hvor avgiften får store og åpenbart utilsiktede konsekvenser.  
• Før forskriften ferdigstilles må den sendes ut på høring. 

14.10.2022 KOT

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Medlemmene kommer fra hele den sirkulære verdikjeden som bærekraftig biogass er en del av: produsenter, landbruket, fiskeri, distributører og brukere.

Innledningsvis vil Biogass Norge takke for flere positive biogassvedtak i Stortinget siste året som har bidratt til økt etterspørsel etter biogass, men det gjenstår en jobb for å øke produksjonen og sikre konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med Danmark og Sverige.

I statsbudsjettet for 2023 er det blant annet satt av en milliard til reduksjon i avgiftene på anleggsdielsel. Biogass Norge har ikke et synspunkt på denne ene prioriteringen, men er grønn omstilling et mål burde uten tvil biogassmarkedet vært tilgodesett med tilsvarende midler. Det er grundig dokumentert at bærekraftig biogass er sirkulær og bidrar til reduserte CO2 utslipp. Biogass er et fortrukket grønt drivstoff for mange transportører og i økende grad i anleggssektoren. En milliard til biogassektoren ville samtidig tatt oss opp på nivå med satsingen i Sverige og Danmark. De ligger omtrent på dette nivået i årlig støtte til egen biogassbransje. Og skal gjøre det i flere år fremover.

Statsbudsjettet for 2023 inneholder derfor flere punkter som berører biogassmarkedet som vi ber om følges opp av Stortinget:

CO2 avgift
Det er positivt at CO2 avgiften økes. Prinsipielt er CO2 avgiften viktig for å skape grønn omstilling, men foreløpig er avgiftsnivået for lavt til å gi nødvendig omstillingseffekt i biogassmarkedet. Samtidig forstår vi at CO2 avgiften berører mange sektorer i økonomien og derfor ikke kan justeres opp til 2000 kroner per kg som er anbefalt mål i Klimakur, men vårt budskap er: jo høyere jo bedre – og dermed raskere grønn omstilling.

Bionova
Det er bra Bionova nå etableres. Bionova kan bli et godt verktøy for å styrke norsk bioøkonomi, men det er viktig at det blir satt av midler til prosjekter, ikke bare etablering av nytt kontor. Biogass Norge er opptatt av at Bionova brukes aktivt til å utvikle biogassmarkedet, særlig inn mot landbruket. Biogass spiller en aktiv rolle i den grønne omstillingen av landbruket og vi anser Bionova som et viktig verktøy for å nå målene. I 2023 bør det settes av 500 millioner kroner til nye prosjekter.

Enova
Hvordan Enova tildeler midler er et tilbakevendende tema i biogassbransjen. Biogass Norge har ved flere anledninger pekt på svakheter i avtaleverket mellom Klima- og miljødepartementet og Enova med tanke på hvilke prosjekter som prioriteres. Problemet har ikke blitt noe mindre siste året. I siste tildelingsrunde var det syv prosjekter som søkte om investeringsstøtte. Ingen av prosjektene ble tildelt midler.

Enova har vært viktig for å skape vekst i bransjen, men det er for vanskelig å nå frem når alle søknader avslås - også de virkelig gode søknadene som vi vet kunne bidratt til reduserte CO2 utslipp. For biogassaktørene i bransjen er det et tankekors at Stortinget stadig vekk fremhever behovet for rask grønn omstilling fordi det er kritisk for kloden å redusere CO2 utslipp – samtidig som det samme Stortinget ikke gir rammevilkår som gjør det mulig å levere på målene.

Biogass Norge ber derfor om at avtalen mellom Kommunal- og regionaldepartementet revideres og at CO2 kutt i prosjektene blir et tildelingskriterie, det er, paradoksalt nok, ikke tilfelle i dag. Enova bør også få en ramme for tildeling av midler for å oppskalere produksjonen av fornybar energi. Biogassbransjen kan for eksempel øke sin produksjon til 10 TWH. Både i Sverige og Danmark er det igangsatt oppskaleringstiltak. Det samme er tilfelle i EU. I EU skal de bruke 340 milliarder kroner på nye biogassanlegg innen 2030. I Norge sleper vi beina etter oss. Sa noen krise?

Med bakgrunn i situasjonen i Ukraina og EU sin grønne omstilling haster det å få på plass rammevilkår for biogassbransjen som gjør det mulig å ta ut potensiale som finnes. Bransjen kan bidra med fornybar energi ti ganger det årlige energiforbruket til husholdningene i Drammen.

Realiteten i dagens biogassmarked er at etterspørselen overgår produksjonen og denne markedsutviklingen gjør at behovet for å øke produksjonen er stort. Vi vet at det finnes flere gode prosjekter i bransjen, men de oppnår ikke støtte og kan derfor ikke igangsettes som ønskelig. Til det er markedet for umodent per i dag.  

Dialog med havbruksnæringen
I forbindelse med energimeldingen ble det vedtatt et punkt om dialog med blant annet havbruksnæringen for å sikre tilgang på substrater til biogassproduksjon. Dette punktet er foreløpig ikke fulgt opp av departementet, men Biogass Norge vil understreke betydningen av å legge til rette for tilgang på substrater for å øke biogassproduksjonen.

Et helhetlig virkemiddelapparat
Avslutningsvis vil Biogass Norge peke på at det i Danmark og Sverige er gjennomført en helhetlig politikk for biogassmarkedet; innenfor EØS regelverket. Satsingen har gitt resultater og den har gjort det mulig å oppskalere produksjonen betydelig. Biogass Norge ber om at Stortinget rigger virkemiddelapparatet, dvs Enova, Innovasjon Norge, Bionova og landbruksavtalen, slik at virkemidlene støtter oppunder biogassproduksjonen og markedet for bruk av biogass på en effektiv og konkurransedyktig måte. Vi etterspør derfor en helhetlig politikk der virkemiddelapparatet er koordinert og jobber for felles mål.

Er det spørsmål til innspillene er det bare å ta kontakt: phall@samfunnsbedriftene.no,
mobil: 97100904.

Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) ble etablert i 2006 etter vedtakelsen av Finnmarksloven. FeFo skal etter formålsparagrafen i Finnmarksloven forvalte grunnen i Finnmark på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

FeFo er selvfinansiert og blir ikke tilført midler over statsbudsjettet. Årsaken til at FeFo leverer høringsnotat til årets budsjetthøring handler ikke i hovedsak om finansiering, men om prinsipper.

FeFo har mottatt varsel om pålegg om opprydning ved en slipp i Bugøynes i Sør-Varanger kommune og varsel om pålegg om kartlegging av forurensning ved Biedjovággi i Kautokeino kommune. Kostnadene ved opprydningen i Bugøynes er tidligere anslått til 30 millioner kroner. Dette beløpet kan være høyere nå, med hensyn til de siste års prisvekst. Kostnadene ved en opprydning i Biedjovággi er anslått til å kunne være over 300 millioner kroner.

Begge disse tilfellene stammer fra før FeFo ble opprettet. Da var grunnen som FeFo i dag forvalter, ansett som statens umatrikulerte grunn i Finnmark. Dette ble forvaltet av Statskog og Finnmark Jordsalgskontor. På Bugøynes har det vært flere selskaper som har hatt drift på eiendommen som nå er forurenset. I Biedjovággi har det også vært flere selskaper opp igjennom tidene som har drevet gruvedrift, i tillegg til at staten selv har vært involvert i driften.

Til felles har disse sakene at de begge stammer fra statens disponeringer av grunnen i Finnmark. Spørsmålet FeFo stiller er om det er riktig at finnmarkingene, som gjennom FeFo eier grunnen i Finnmark, skal betale for disse disposisjonene.

Prislappene for opprydningene er langt over hva FeFo omsetter for i løpet av et år, eller over flere år for den saks skyld. Det betyr at FeFo ikke har ryggrad til å bære denne typen kostnader som staten ved Klima- og miljødepartementet ønsker å legge på innbyggerne i Finnmark. Dette vil ha konsekvenser for FeFos fremtidige drift med forvaltning av grunn og naturressurser.

I tillegg følger det av Finnmarksloven § 14 at det ikke kan åpnes konkurs eller gjeldsforhandling hos FeFo. Det betyr at Stortinget på et tidspunkt må ta stilling til kostnadene ved opprydning, uansett om det skjer nå eller på et tidspunkt hvor FeFo har fått pålegg om opprydning ved både Bugøynes og Biedjovággi og kostnadene begynner å løpe.

Når det i tillegg til overnevnte faktorer tas med hvorfor FeFo ble opprettet, nemlig en anerkjennelse av finnmarkingenes rett til grunnen i Finnmark, fremstår det for FeFo desto mer urimelig at Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet finner at FeFo er rett adressat i et spørsmål om opprydning etter statens egen virksomhet.

Derfor ber FeFo energi- og miljøkomiteen ta stilling til det prinsipielle spørsmålet om det er rett at innbyggerne i Finnmark skal bære opprydningskostnadene etter statens tidligere eierskap til grunnen i Finnmark eller om dette er et ansvar staten skal ta selv, gjennom en merknad i budsjettet som plasserer ansvaret for opprydning hos staten selv.

På vegne av Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo)

Máret Guhttor                                                                                   Jan Olli

Styreleder                                                                                          Direktør

CO2-kompensasjon:

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2023 å innføre et kvoteprisgulv på 200 kroner, som ikke vil bli med beregningen av CO2-kompensasjon. Regjeringen vil med dette forslaget kraftig svekke CO2-kompensasjonsordningen for den kraftforedlende, fornybarbaserte industrien. I Hurdalsplattformen la Regjeringen opp til å styrke CO2-kompensasjonsordningen. Denne dramatiske endringen skaper usikkerhet rundt en ordning som har betydd svært mye for den kraftforedlende industriens satsinger. Samtidig vil dette redusere mulighetene for å nå klimamålene og tempoet i det grønne skiftet.

Bunnfradraget på 200 kr vil allerede gjelde for 2022. Dette er svært uheldig da en rekke bedrifter har regnskapsført CO2-kompensasjonen samt at industrien generelt står overfor en svært utfordrende energisituasjon. først trer i kraft 2023 (og ikke tilbakevirkende for 2022) gitt den ekstreme energisituasjonen norsk industri nå står i. Gulvet som er foreslått er høyt; settes gradvis opp til 200 NOK/t frem mot 2025? Dette for å dempe radikal effekt og skape forutsigbarhet for ordningen (at de ikke endrer gulvet vilkårlig hvert år).

CO2-kompensasjon er et industrielt og klimapolitisk virkemiddel som er en integrert del av EUs kvotehandelssystem. Formålet med CO2-kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa grunnet økte kraftpriser som følge av EUs klimakvotesystem, og på denne måten forhindre økte globale utslipp. For at produksjonen ikke skal forsvinne ut av Europa til land hvor bedriftene i liten grad må betale for sine utslipp, har EU laget en klimabegrunnet refusjonsordning for de økte kraftkostnadene som kvoteprisen gir. Bakgrunnen for dette er at Europas kraftprodusenter kan velte sine økte klimakostnader over på bedriftene og vanlige forbrukere. I 2019 utredet Thema Consulting Group betydningen av CO2-kompensasjonsordningen i Norge. Deres konklusjon var at det var sannsynliggjort at ordningen har bidratt til å motvirke karbonlekkasje i perioden 2013-2020.

Mens CO2-kompensasjonen er myntet på å kompensere for det indirekte CO2-påslaget i kraftprisen, er EUs kvotehandelssystem etablert for å redusere direkte CO2-utslipp i kvotepliktige sektorer. Bedrifter må enten kjøpe kvoter eller investere i utslippsreduserende tiltak for å være under fastsatt utslippstak. Å innføre særskilte klimakrav eller energieffektiviserende betingelser for å kvalifisere for CO2-kompensasjon vil derfor bryte med de opprinnelige og grunnleggende prinsippene rundt EUs kvotehandelssystemet og CO2-kompensasjonsordningen. Å sette særskilte krav til klimainvesteringer for utbetaling av CO2-kompensasjon vil også diskreditere de bedriftene som allerede har implementert tilstrekkelige tiltak for å oppnå Parisavtalens og EUs målsetninger om utslippsreduksjoner. En slik avkortning vil derfor være en subsidiering til den delen av industrien som ikke har vært i forkant av utslippskravene, og dette vil skape en urettferdig konkurranseulempe for de bedriftene med lavest utslipp.

Et stort kutt i CO2 kompensasjonsordningen parallelt med et svært volatilt energimarked i Europa vil på sikt svekke norsk industris relative konkurransekraft. Det grønne skiftet vil ikke kunne bli realisert uten en sterk europeisk og norsk industri. Hele det grønne skiftet forutsetter en transformasjon til fornybare energikilder og produkter. Treforedlingsbedrifter vil spille en vesentlig rolle i å fremskaffe nye bærekraftige produkter.

Uten et kvoteprisgulv på 200 kr per tonn CO2, ville kostnadene ved CO2-kompensasjonsordningen frem til 2030 bli rundt 100 milliarder kroner. Med et gulv er kostnadene beregnet til 78 milliarder kroner, mens statens inntekter fra CO2-regnskapet vil etter beregninger av Oslo Economics, bli minst 632 milliarder kroner i samme periode – over 8 ganger så mye som Regjeringens forslag. Bedriftene i Norge har dermed fått en samlet konkurransesvekkelse på rundt 22 milliarder kroner i denne tidsperioden.

Konkrete konsekvenser av svekket konkurransekraft:

1. Norske bedrifter blir mindre lønnsomme og vil få svekket konkurransekraft til å motstå sykliske markedstilpasninger. Økt kvotepris fører til høyere kraftpris for bedriftene og dermed større fare for at bedriftene utkonkurreres av bedrifter fra land uten CO2-prising, ikke satser videre i Norge eller ikke etablerer seg her.
2. Norske prosjekter vil få relativt lavere langsiktig avkastning. Flere bedrifter har allerede annonsert at de vil redusere investeringene i fornybarprosjekter og andre investeringer som er vitale for gjennomføringen av det grønne skiftet grunnet usikkerheter rundt rammebetingelsene for industrien.
3. Norge utnytter ikke handlingsrommet i EØS-avtalen. CO2-kompensasjonsordningen er en av få muligheter norske myndigheter har til å skape differensierte konkurransevilkår til fordel for norske bedrifter.
4. Disse dramatiske endringene i industriens rammevilkår vil som en konsekvens av det ovenstående også true norske arbeidsplasser.
5. Høye kvotepriser gir formidable inntekter til kraftverkseierne som er staten, kommunene og fylkeskommunene. Kun en relativt liten del av disse midlene blir brukt for å utligne kostnadsulempen norske industribedrifter får som følge av en økning i kraftprisen som skyldes kvotepåslaget.

Forslag til politisk handling:

Det foreslåtte kvoteprisgulvet på 200 kr pr tonn CO2 fjernes eller reduseres. Subsidiært mener vi at ordningen ikke bør ha tilbakevirkende kraft og bør derfor prinsipielt tidligst ikraftsettes for regnskapsåret 2023 med utbetaling i 2025. En annen mulighet er å fase bunnfradraget gradvis inn over en treårsperiode.

Energimarkedet:

Det er svært uheldig at Regjeringen øker grunnrenteskatten på vannkraft fra 37 til 45% i en tid da vi er helt avhengig av raskt å forløse investeringer i ny fornybar kraft. Dette skaper unødvendig stor usikkerhet for både investorer i ny fornybar kraft og norsk fastlandsindustri.

Forslag til tiltak:

For å opprettholde og utvikle industriproduksjonen i Norge vil følgende tiltak være avgjørende for om norsk industri skal spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet:

1. Norske kraftforsyning bør være fordelaktig for norske husholdninger og gi komparative fortrinn til norsk industri, jfr Hurdalsplattformen
2. Iverksette kortsiktige styringstiltak i kraftmarkedet for å gjenskape balansereserve og forsyningssikkerhet til normaliserte priser:
    - Begrense elkrafteksporten gjennom utenlandskablene kan sikre lavere pris i Norge
    - Sette krav til fyllingsgrad i norske vannmagasiner, spesielt mht krafteksport.
3. Iverksette langsiktige styringstiltak for å skape varig kraftbalanse i Norge:
    - Kraftig utbygging av fornybarkraft i Norge, iht DNV studie «Energy Transition» til ~250 TWh
    - Stoppe nye eksportkabler også hybridkabler, som et minimum kobles de kun på eksisterende eksportkabler
    - Bruk av havvind for å elektrifisere sokkelen, ikke kraft fra fastlandet
4. Gjeninnføre elavgiftsfritak for treforedlingsindustrien samt støtte til energieffektivisering for å frigjøre betydelig kraft fra industrien
5. Avsette tilstrekkelig norsk kraftproduksjon til industrielle foredlingsformål til konkurransedyktige priser:
    - Etablere et innkjøpskonsortium som forhandler på vegne av norsk industri med langsiktige kraftkontrakter (80% inndekning) som gir komparative fortrinn for norsk industri
    - Instruere staten om stille gunstige og myndighetsbestemte kraftpriser i 3, 5 og 7 årskontrakter til industrien grunnet svært volatile energimarkeder
6. Reversere forslaget til endringer i grunnrenteskatten på vannkraft (37 til 45%)
7. Gi Statkraft og Statnett et oppdrag om å prioritere elkraft til industrien for å sikre næringens konkurransekraft
8. Utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse der videreforedling av kraft i Norge og ren krafteksport vurderes

Det foregår en storstilt omstilling i norsk industri der norske råvarer, teknologi og kompetanse vil være betydelige bidragsfaktorer til at det grønne skiftet blir en realitet. Treforedlingsindustrien er absolutt en viktig premissleverandør for det grønne skiftet.

Norge og Europa har et akutt behov for mer fornybar energi for å dekke økt etterspørsel og for å kutte utslipp. Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør det mindre lønnsomt å investere i ny, grønn kraftproduksjon, samtidig som det gjøres for lite for å bidra til at Norge kutter sin andel av utslippene.

Skatteøkning med feil innretning stopper investeringer

Stor vannkraft er underlagt et omfattende skatteregime der grunn­renteskatten utgjør ett av seks elementer. Regjeringen foreslår å:

• øke grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent
• inkludere opprinnelsesgarantier i ordningen
• innføre "høyprisbidrag" (i praksis en avgift) på 23 prosent av kraftpris over 70 øre/kWh

Med høyprisavgiften blir marginalskatten for stor vannkraft hele 90 prosent. Allerede i dag er effektiv skattebelastning (inkl. avskriving) for stor vannkraft høyere enn for petroleum. Med foreslåtte endringer øker forskjellen betydelig i vannkraftens disfavør.

Dagens grunnrenteskatt bidrar til å trekke inn mer skatt til staten i perioder med ekstra fortjeneste til kraftprodusentene. Våre beregninger viser at staten, før skatte­endringene, vil motta 70 mrd. kr ekstra i 2022 sammenlignet med et år med "normalpris" på 40 øre/kWh. Hvis skatteforslagene vedtas, vil vannkraften netto bidra med ytterligere 10 mrd kr. Medaljens bakside er at forslaget vil gjøre et tosifret antall store vannkraftoppgraderinger ulønnsomme, se: https://bit.ly/kraftskatt2023

Særlig investeringer i effekt rammes hardt, dvs. muligheten til å produsere mye strøm på en gang. NVE (2022) har varslet om en strammere effektbalanse fremover, og påpeker at pumpekraft og effektutvidelser blir viktige. Slike investeringer blir ikke lønnsomme med regjeringens forslag. Særlig høyprisavgiften virker negativt inn.

En vanlig misforståelse er at siden 70 øre/kWh er en høy pris i Norge, er det "mer enn nok" til å reinvestere. Problemet er at effekt- og pumpekraftverk er avhengige av høypristimer. Fremtidens kraftsystem med mye vind og sol vil preges av lange perioder med lave priser, etterfulgt av kortere perioder med lite vind/sol og høy pris. Effektkraftverk bygges for å dekke etterspørsel i høypristimer. I lavpristimer står de stille. Et "gammeldags" kraftverk kan ha 6000 driftstimer per år, mens et effektkraftverk kan ha under halvparten så mange ­timer å fordele investeringskostnaden på. Pumpekraftverk kjøper billig kraft til å pumpe vannet opp når prisen er lav, for så å produsere i noen få høypristimer senere. Hvis staten tar hele overskuddet fra høypristimene, fjernes incentivet til investeringer i effekt- og pumpekraftverk. Det vil gi høyere strømpris over tid.

I tillegg til å påvirke investeringer og strømpris negativt, vil høyprisskatten også påvirke produsentenes vanndisponering. Når verdien av høyere pris frem i tid fjernes av staten, reduseres markedssignalet om å spare vann til tidspunkter med større etterspørsel, stikk i strid med det regjeringen ønsker å oppnå med sin nye styringsmekanisme. Slik inngripen i markedet må utredes grundig med tanke på effekten på kraftsystemet.

Forslaget om økt grunnrenteskattesats gir en stor kapitaloverføring fra kommunale, fylkeskommunale og private eiere til staten, og mange kommuner har uttrykt sterk kritikk av forslaget. Om grunnrenteskatten økes, er også forutsetningen om nøytralitet for gjennomførte investeringer brutt. Dette må evt. kompenseres for å gjenopprette nøytralitet.

Forslaget om grunnrenteskatt på vindkraft er omtalt i vårt innspill til Finanskomiteen, samt vårt samleinnspill som er sendt FIN, NÆR og EMK på epost.

Energi Norge ber derfor Stortinget om å:

• fjerne den foreslåtte høyprisavgiften,

subsidiært:

1. beslutte at høyprisavgiften skal utredes (særlig om ekstraordinære priser automatisk gir ekstraordinære resultater, over hvilket tidsintervall høypris skal beregnes – time/uke/mnd/år, tidsbegrensing av ordningen og prosentsats) og sendes på høring før den kan vurderes iverksatt, og
2. be regjeringen utrede alternative tiltak med færre skadevirkninger og be om at virkemidlenes konsekvenser for investeringer og vanndisponering tillegges stor vekt

Stortinget bør i tillegg:

• redusere grunnrenteskattesatsøkningen vesentlig, vurdere tilpasninger for ulike prisområder og gjøre den tidsavgrenset ved dato,
• endre tidspunkt for ikrafttredelse slik at økt grunnrenteskattesats ikke får tilbakevirkende kraft, men gjelder fra 1. januar 2023.

Energieffektivisering

Det er bra at regjeringen øker innsatsen for energieffektivisering. Bevilgningene til tiltak i studentboliger og omsorgsbygg, og oppdraget til Husbanken er en god start. Bevilgningene er trolig ikke store nok. Ambisjonsnivået bør også heves til 15 TWh.

Strømstøtte til husholdninger er viktig. En ordning som gir større insentiv til energisparing, ville vært bedre. Dagens utforming bør ikke få nye runder med forlengelse. Ordningen bør avløses av et kontanttilskudd der ekstraordinære offentlige inntekter som følge av høye kraftpriser omfordeles til husholdningene. Dette gir større stimulans til strømsparing og ENØK-tiltak.

Energi Norge ber derfor Stortinget om å:

• Heve ambisjonen om energisparing fra 10 til 15 TWh
• Øke bevilgningene til ENØK-tiltak
• Erstatte strømstøtteordningen til husholdninger med en kontantutbetaling uavhengig av forbruk

Klimatiltak

Regjeringen ønsker å kutte 55% av utslippene. Å gjennomføre betydelige kutt i kvotepliktig sektor er en forutsetning. Derfor ventet vi grep som bidrar til kutt særlig i fastlandsindustrien, der det i dag ikke finnes tilstrekkelige virkemidler. Vi håper bebudede klimapartnerskap med næringslivet vil inneholde grep som kan gi tilstrekkelige kutt..

Også i ikke-kvotepliktig sektor gjøres det for lite, og det er uklart om regjeringen vil nå Norges forpliktelse for 2023 iht. avtalen med EU. Som et minimum må det ligge virkemidler inne som gjør at vi når utslippsbudsjettet for 2023. Vi mener det bør ligge til grunn for budsjettet at EU-forpliktelsene våre i ikke-kvotepliktig sektor heves til 50%.

Energi Norge ber derfor Stortinget om å:

• Be regjeringen etablere virkemidler som kan stimulere til massive utslippskutt i fastlandsindustrien, f.eks. ved å be Enova også støtte utslippskutt med moden teknologi i kvotepliktig sektor, og å tilføre mer midler.
• Ikke redusere bevilgningen til Miljøteknologiordningen.
• Presisere at Siva skal kunne bestille og finansiere nettkapasitet til industritomter.
• Foreslå virkemidler som kan fremskynde innfasing av hydrogen, inkludert mulighet for differansekontrakter.
• Presisere at det skal kuttes 50 % i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

Avgifter på elektrisitet og fossile energibærere

Regjeringens økning av CO2-avgiften er positiv. Forslaget om å redusere veibruksavgiften er problematisk og gjør at for transportsektoren vil CO2-avgiftsøkningen motvirkes kraftig. Dersom høye drivstoffpriser er en grunn til redusert veibruksavgift, bør det signaliseres at reduksjonen er midlertidig.

Det er grunn til bekymring rundt husholdningers energikostnader. Elavgiften er en mer naturlig avgift å kutte i fordi den ikke bidrar til reduksjon i forbruk av fossil energi.

Energi Norge ber derfor Stortinget om å:

• Ikke redusere veibruksavgiften, evt. tydeliggjøre at reduksjonen er midlertidig
• Fjerne elavgiften

Evaluering av situasjonen i kraftmarkedet

I statsbudsjettet omtales flere tiltak for å styrke forsyningssikkerheten for strøm og redusere belastningen av høye priser for kundene (makspris i engros- og sluttbrukermarked, toprissystem, eksportrestriksjoner, statlig strømleverandør m.m.). Ifølge de eksterne utredningene finnes det ingen enkle, kortsiktige tiltak for å løse dagens kraftsituasjon. Tvert imot kan noen av tiltakene som er blitt foreslått i offentligheten gi uheldige effekter i kraftmarkedet og forverre situasjonen. Med unntak av den nye styringsmekanismen beskrives tiltakene som lite hensiktsmessige. Energi Norge synes det er positivt at vi ha nå har fått et godt og felles kunnskapsgrunnlag, og støtter i all hovedsak konklusjonene.

Vennlig hilsen
Energi Norge

Knut Kroepelien,
Administrerende direktør

Bærekraftige liv takker for muligheten til å levere skriftlig innspill til budsjetthøring i Energi- og miljøkomiteen. Innspill er vedrørende statsbudsjett for 2023 (kap. 1400, post 76), hvor tilskudd til Nasjonalt senter for bærekraftig omstilling (NABO) er kuttet fra budsjettet. Begrunnelsen for budsjettkuttet er innsparing og reduksjon i navngitte tilskuddsmottakere.

Bærekraftige liv sitt Nasjonalt senter for bærekraftig omstilling har siden 2016 hatt en bevilgning over statsbudsjettet på en halv million. Dette tilskuddet har vært helt avgjørende for å bidra til at lokalsamfunn over hele landet samles og engasjerer seg for en helhetlig og grønn omstilling. Vi kommer ikke til lavutslippssamfunnet med raske utslippskutt alene, det krever en endring i hvordan vi lever livene våre og denne endringen skjer i nærmiljøet. 

Lokalt er klima- og miljøutfordringene mer konkret

De globale klima- og miljøudfordringer er allestedsnærværende - de er like lokale og personlige, som de er internasjonale, politiske og tekniske. Med nabolaget som utgangspunkt blir utfordringene mer håndterbare og det er lettere å finne små løsninger på store, globale utfordringer. Vi kan ikke løse overforbruk som verdensproblem, men vi kan bygge sirkulære løsninger for å dele, bytte og reparere i vårt nærområde. De engasjerte frivillige er eksperter på sitt eget nabolag og finner løsninger som passer der de bor. 

I 2021 har frivillige grupper bidratt med mer enn 10 000 timer frivillig innsats, mer enn 130 arrangementer, 22 forskjellige kurs, 12 ryddeaksjoner, en klimaklubb for barn, en urban gård, en matskog, en bruktbutikk og et bymarked. En rekke av disse prosjektene har stor overføringsverdi og kan iverksettes i nye nabolag, andre har potensiale til å skaleres opp og bli nye grønne organisasjoner. 

I tillegg til de lokale prosjektene har vi gitt innspill på høringer i stat, fylkeskommuner og kommuner, løftet fram bærekraftsprosjekter som utmerker seg og inspirerer, og ledet et internasjonalt samarbeid om sivilsamfunnets bidrag til Nordisk Ministerråds visjon 2030. 

I følge SSB skapte Bærekraftige liv med en knapp million i totale inntekter i 2021 frivillig arbeid til en anslått verdi av 11 millioner. Det betyr at den økonomiske investeringen i frivillighet for bærekraft har en samfunnsmessig lønnsomhet uten sidestykke. 

Klima- og miljøpolitikken trenger lokal forankring og lokalt engasjement

Lokale initiativ bygger holdninger, verdier og verdenssyn som er viktige for politikkens legitimitet. Om distansen mellom politikk og faktisk hverdagsliv blir for stor, vil politikken til syvende og sist komme i utakt med både borgernes forståelse av vår tids utfordringer og vår evne til å mobilisere for handling.

Staten, kommunene og næringslivsaktører rår ikke selv over alle mulige virkemidler. Det er samfunnet som helhet som trenger kapasitet og gjennomføringsevne, noe som helt konkret også innebærer nabolag, steder, enkeltmennesker, og grupper som virkelig forsøker å få noe til. De som skaper den grunnleggende følelsen av at vi står sammen, skulder ved skulder med folk vi kjenner og stoler på. Det er summen av våre handlinger og holdninger som skaper og akselererer omstilling, enten det er i hjemmet, på jobben eller i nærmiljøet.

Folkebevegelser mobiliserer bredere enn medlemsorganisasjoner

Bærekraftige liv er ikke en medlemsorganisasjon, men en grasrotbevegelse som sprer seg fra nabolag til nabolag gjennom inspirerende eksempler på de som handler og beviser at forandring er mulig. Denne uforpliktende frivillighetsmodellen bygger på den enkeltes egne interesser og de ressursene som er i lokalsamfunnet. Dette inspirerer og utfordrer ideen om at det er en motsetning mellom bærekraft og en bedre hverdag. 

Bærekraftige liv har vokst organisk fra et nabolag i Bergen til rundt 35 nabolag i landet. Under koronapandemien stoppet en del av aktiviteten opp, men samtidig så vi hvordan engasjementet tok andre former og at etablerte grupper responderte raskt med tiltak for å hjelpe hverandre. Ved å jobbe i det uorganiserte lokale sivilsamfunnet når vi ut til mennesker som ellers ikke er å finne på klimarelaterte arrangement. Ved å samskape og starte aktiviteter som gir synlige og positive resultater i nabolaget har vi vist veien mot miljøvennlige samfunn som folk ønsker å leve i. Omstillingen går fortere når den mobiliserer bredt og mangfoldig, og behovet for omstilling er akutt. Vi trenger flere, ikke færre aktører, med på laget! 

Vi ber komiteen om å videreføre vår bevilling i statsbudsjettet og fortsatt støtte nettverket av små og store nærsamfunn som jobber for å senke det økologiske fotavtrykket og øke livskvaliteten i sin lille verdensdel. En bevilling over statsbudsjettet er helt avgjørende for at vi kan fortsette å mobilisere, inspirere og skalere opp den lokale omstillingen. Bærekraftige liv sin fremgangsmåte og metode setter medvirkning i senter for alt vi gjør. Vår organisasjonsmodell passer ikke nødvendigvis i dagens rammer. Men i jakten på en mer bærekraftig fremtid må vi også utfordre modellene våre, med mål om å mobilisere flere, fremme kreativitet og motvirke motløshet. Dette bygger robuste nærsamfunn preget av fellesskap, tillit og mening. Hjelp oss å dyrke frem og løfte opp denne kraften fra grasroten. 

Vennlig hilsen

Vibeke Koehler, daglig leder

Agnes Tvinnereim, grunnlegger

Bærekraftige liv

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet.

Med rapporten State of the Nation – Norges tilstand, sist presentert våren 2021, har RIF dokumentert utfordringene Norge står overfor når det gjelder vedlikehold, oppgradering og utvikling av bygg, infrastruktur og energiproduksjon. Behovet for oppgradering er estimert til å være 3200 mrd. kr, og kostnadene vil øke i møte med mer ekstremvær og klimaforandringer. Fremover blir det enda viktigere å prioritere bærekraftig fornyelse og oppgradering av offentlig bygg og infrastruktur. Skyver vi denne enorme utfordringen foran oss, vil det påføre folk og næringsliv store kostnader på både kort og lang sikt.

Skuffende svak satsing på klimatilpasning

Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær og påvirke liv, helse, økonomi og et velfungerende samfunnsliv. Både Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning og Gjerdrumutvalgets NOU: «På trygg grunn», peker på et stort behov for å øke forebygging av klima- og naturrelaterte skader. Til tross for dette, er regjeringens satsing på klimatilpasning skuffende svak.

Behov for nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning og økt innsats mot flom og skred

Norge har klare, tydelige, og målbare mål for utslippsreduksjon. Det foreligger derimot ikke tilstrekkelige planer for hvordan offentlig infrastruktur skal tilpasses den nye normalen med ekstremvær. RIF mener en ny stortingsmelding om klimatilpassing bør resultere i en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning.

RIF mener en nasjonal plan for klimatilpasning bør inneholde disse tiltakene:

• Økte krav til bestiller- og planleggingskompetanse i alle anbud. Leverandørens kompetanse og evne til å skape best mulig samfunnsnytte, som hensyn til klima og miljø, må telle mer enn pris.
• Livsløpsplanlegging som hensyntar klima, natur og miljø må inn i all planlegging av vedlikehold, oppgradering og investeringer infrastruktur og bygg. Det må stilles et absolutt krav om bærekraftsanalyser i alle store offentlige utbyggingsprosjekter.
• Ved planlegging av bygninger og annen infrastruktur, må det stilles strengere krav om at det tas hensyn til lokale klimaforhold og fremtidige klimaendringer. Kommunene må sikres kompetanse og ressurser til å følge disse kravene.

RIF har også klare forventninger om at Stortinget i 2023-budsjettet prioriterer ekstra midler til å ta igjen etterslep og sette i gang planlegging av nødvendig klimatilpasning og oppgradering av infrastruktur. Det er kritisk for å avverge tap av menneskeliv og skader på bygg og infrastruktur.

NVE har dokumentert et behov på mellom 50 og 120 mrd. kr (snitt 85 mrd. kr) for å sikre eksisterende bebyggelse mot alvorlige flommer og skred. Regjeringen skriver dessuten i Hurdalsplattformen at den vil «Planmessig styrke arbeidet for å forebygge mot fremtidige ekstremhendelser, og øke NVE og kommunenes mulighet til å forsere dette arbeidet».  Det er derfor forbausende at regjeringen nå velger å kutte i forebygging av klima- og naturskader, gjennom at NVEs bevilgning til forebyggende tiltak mot flom og skred uendret (post 22, 25, 45, 60 og 72) er redusert med 28,8 millioner kroner siden saldert budsjett 2022. 

RIFs forslag:

• Stortinget må be regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for klimatilpasning.
• Stortinget må øke bevilgningene til å forebygge skred- og flomskader for å motvirke tap av menneskeliv og skader på bygg og infrastruktur.
• Stortinget bør be regjeringen i forbindelse med RNB 2023, komme tilbake med forslag til en økonomisk opptrappingsplan for gjennomføring av nødvendige flom- og skredforebyggende tiltak.

Klimasatsordningen må videreføres og styrkes

Kommunesektoren har en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning gjennom lokale klimatiltak. Kommunene er ansvarlige for investeringer i bærekraftig bygg og infrastruktur, og er en stor innkjøper. Kommunene kan også bidra til bærekraftig samfunnsutvikling gjennom rollen som planmyndighet.

RIF mener derfor er det oppsiktsvekkende regjeringen legges ned Klimasatsordningen. Dette er en ordning som har vært en suksess, og som regjeringen i Hurdalsplattformen har sagt at skal styrkes. Mange kommuner og fylkeskommuner ønsker å gjennomføre klimatiltak og sette i gang nødvendig arbeid med klimatilpasning. Da må det også følge med tilstrekkelig med midler for å få opp tempoet.

RIFs forslag:

• Stortinget må be regjeringen videreføre og styrke Klimasatsordningen i 2023, slik at flere kan få støtte til kritisk viktig lokalt og regionalt klimaarbeid.

Økt satsing på energieffektivisering i bygg 

Skal Norge kutte utslipp med 55 prosent mot 2030, krever det et dramatisk større behov for flere fornybare energikilder og energieffektivisering i alle sektorer.

Energieffektivisering i bygg er en viktig brikke for å kutte utslipp gjennom hele byggets livsløp. Klimaplanen 2021-2030 viser også til at: "Frigjort energi i byggsektoren kan nyttast i andre sektorar for å erstatte fossil energi og kan hjelpe til med å avgrense både behovet for ny kraftproduksjon og inngrepa i urørt natur."

Økt satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon vil spare strøm og energieffektivisering vil kunne gjøre vanlige folk og bedrifter mindre sårbare for svingninger i strømprisen.  Statsbudsjettet medfører imidlertid en altfor passiv satsing på energieffektivisering til at Stortinget kan oppnå egne målsettinger om å spare 10 TWh i bygg innen 2030.

Det er etter RIFs syn viktig at Enova sikres tilstrekkelige midler. Støtteordningene bør dessuten brukes mer aktivt for å heve energieffektiviteten og miljøstandarden i offentlige nybygg og renoveringer. Et effektivt grep kan være å gi stat, fylker og kommuner større incentiver til å gå foran og bruke sin innkjøpsmakt til å bestille funksjon og kvalitet ved nybygg og rehabilitering heller enn detaljløsninger, og dermed skape rom for innovasjon og mer energieffektivisering gjennom hele byggets livsløp. Det bør også vurderes strengere krav energieffektivisering i anbudsprosesser.

RIFs forslag:

• Stortinget bør øke støtten til energieffektivisering i bygg.
• Stortinget bør be regjeringen vurdere å øke og utvide støtteordningen til fylker og kommuner, med mål om å heve energieffektiviteten og miljøstandarden i offentlige nybygg og renoveringer. I tillegg bør regjeringen vurdere strengere krav energieffektivisering i anbudsprosesser.

Still strengere krav til utslipp i hele bygg- og anleggsnæringen

RIF vil også oppfordre komiteen til å jobbe for en sak som ikke vil ha budsjettmessige konsekvenser, men stor betydning for Norges muligheter til å kutte utslipp og nå målene i Parisavtalen. RIF mener klima- og miljøkravene som stilles fra det offentlige ikke er tilstrekkelige og at kravene ikke står i stil med klima- og miljømålene som er satt.

En analyse fra RIFs medlemsbedrift Asplan Viak viser at bygg- og anleggsvirksomheten er direkte og indirekte ansvarlig for 15 prosent av de totale klimagassutslippene fra norsk økonomisk aktivitet, der alle typer utslipp i byggets levetid er regnet med. Import utgjør dessuten 42 prosent av de totale globale klimagassutslipp som norsk bygg- og anleggsektor er ansvarlig for. Rapporten viser også at totalutslippene fra bygg- og anleggsvirsomhet ikke faller vesentlig.

Aktiviteten og sysselsettingen i næringen må opprettholdes. Men det må stilles gode krav og aktivt skapes markeder for løsninger som gir klimakutt, og det offentlige må gå foran.

Offentlig innkjøpsmakt påvirker over 50 % av det norske anleggsmarkedet. Denne innkjøpsmakten må brukes mye mer aktivt for å utvikle bransjen i en grønnere retning. Samtidig er det sterkt behov for nye reguleringer og incentiver som stimulerer til innovasjon, økt ombruk og gjenbruk. Derfor må klima- og miljøkravene skjerpes ved krav til planlegging, vedlikehold og nyinvesteringer. Hvis vi mener alvor med klimamålene, er det ingen vei utenom, det må tas tak nå.

Vi bidrar gjerne nærmere i komiteens arbeid med utforming av nye og riktige klimakrav til bygg og anleggsnæringen.

Den billigste kilowattimen er den man ikke bruker. I 2021 regnet Sintef ut at ved investering i energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg kan Norge redusere strømforbruket årlig med 16 TWh . Til sammenlikning var kraftproduksjon fra vindkraft 11.8 TWh i 2021, og 186 MWh fra solkraft samme år. Oppskalering av fornybar kraft er riktig, men vil ta tid. ENØK-tiltak i eksisterende bygg virker med en gang! 

Det er bra at husholdninger får støtte til energieffektiviseringstiltak, men vil man virkelig nå klimamålene innen 2030, og helst kutte strømforbruket med mer enn de skarve 10 TWh regjeringen har satt seg som mål, så må man rette tiltakene mot de byggene som kan levere mest på kortest tid. Det er ikke husholdningene, men næringsbyggene. 

 De fire viktigste tiltakene som vil monne både for strømsparing og klimakutt er disse:  

1. Gjeninnfør en tidsbegrenset støtte på 3 år til energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg innenfor budsjettrammen til ENOVA 

 Solbergregjeringen la om en støtteordning i ENOVA for energieffektivisering av eksisterende yrkesbygg i 2018. I dag kan ikke gårdeiere få støtte til energioppgradering av yrkesbygg, ei heller i den fremlagte strømstøttepakken. Gjennom å reintrodusere støtte til kjent teknologi for energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg, mener vi at omfanget av energieffektiviseringstiltak vil øke betydelig og raskt.  

 Vi anbefaler at en slik støtte er tidsavgrenset, slik at gårdeierne får et insentiv til å handle raskt. Støtten kan enten gis som gunstig lån eller som andel av investeringen gjennom tilskudd. ENOVA sitter med rundt 12 milliarder kroner i oppsamlede midler. Vi anbefaler å bruke 4,5 milliarder kroner av disse i 3 år, slik at gårdeierne får et insentiv til å handle raskt. Med ENOVAs ubrukte kapital vil dette ikke øke ikke statens utgifter. Dere må bare instruere ENOVA til å reetablere ordningen og peke på hvor midlene skal hentes fra. 

 I tillegg vil vi anbefale at ENOVA legger om søknad og rapporteringskrav for en slik ordning som gjør det forutsigbart å få støtte gitt faste forutsetninger, og at det dermed bli enklere for gårdeiere å søke og rapportere på bruk av midler. Til sammen vil dette utgjøre en attraktiv pakke for å utløse raske energigevinster i eksisterende yrkesbygg. 
 

2. Innfør energikrav til rehabiliteringer. 

Over 60 % av bygningsareal i Norge er bygget med tekniske krav før 1969. I de aller fleste tilfeller er det smarteste klimagrepet å rehabilitere bygg framfor å rive og bygge nytt. Ved rehabilitering framfor nybygging reduseres klimagassutslipp, ressursbruk og naturinngrep.  
 

Begrunnelsen for egne energikrav til rehabiliteringer er at kravene i Byggteknisk Forskrift (TEK) ofte ikke kan tilpasses til eksisterende byggverk på en miljøvennlig og regningssvarende måte. Etter Plan- og bygningsloven skal tiltak på eksisterende byggverk prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Det betyr at i utgangspunktet gjelder de samme kravene for rehabiliteringer som for nye bygg.  

Konsekvensen av et rigid regelverk kan bli at byggeier velger å rive bygget fordi det er tidkrevende og/eller lite kostnadseffektivt å innfri de tekniske kravene tilpasset nybygg i en rehabilitering.  Gårdeier kan søke kommunen om dispensasjon fra kravene i TEK, men med dispensasjon vil ikke rehabiliteringen måtte følge noen krav til energioppgradering og et viktig energioppgraderingspotensialt vil gå tapt. De som ikke ønsker å rive vil kanskje stanse oppgraderingen likevel da enten bevaringsbestemmelser eller kostnadsbildet umuliggjør å gjennomføre de ønskede tiltakene.  

Vi mener derfor at det er viktig med egne energikrav til rehabiliteringer. Dette må være funksjonskrav som gir fleksibilitet til å velge de løsningene som er best egnet for gitt type bygg ut fra et kost-/nytte-perspektiv.   
 
Med energikrav til rehabilitering, der kravet for eksempel kan innfris gjennom energiledelse og tekniske installasjoner kombinert med tiltak på bygningskropp, kan vi både unngå riving av bygg og få rehabiliterte bygg med effektive energiløsninger.  

3. Dokumentavgiften bør endres så den premierer bevaring.  

Skal man bygge nytt, kan det være fornuftig å beholde grunnmur og andre vitale bærende konstruksjoner. I dag må byggeier betale betydelig dokumentavgift ved rehabilitering, men ikke ved å rive og bygge nytt. På grunn av dokumentavgiften er det ikke lønnsomt å beholde deler av bygget. Samtidig vet vi at de største delene av klimagassutslippet knyttet til nybygg kommer fra grunnarbeid, fundamentering og bærekonstruksjoner. Vi trenger økonomiske insentiver for å unngå unødvendig riving. Fjerning av dokumentavgiften ved bevaring av bærende konstruksjoner vil være et godt virkemiddel. 

 4. Endre avskrivningstid på miljøtiltak  

I dag er ikke avskrivningsreglene i skatteloven harmonisert med det ambisiøse løftet bransjen står overfor innen tiltak for klima og miljø. Reglene er ment å reflektere driftsmiddelets levetid, men dagens satser er ikke i nærheten av å gjenspeile levetiden for solcellepaneler og andre miljømotiverte tiltak.  

Det er et paradoks at olje- og gassnæringen allerede i oppstartsfasen får refundert store deler av letekostnader på jakt etter fossile energikilder, mens byggenæringen, landets største fastlandsnæring, må vente i over hundre år på å oppnå full avskrivning for grønne energiinvesteringer. Vi må anerkjenne at klima- og miljøtiltak hos gårdeierne innebærer kostnader. Skal vi oppnå en rask omstilling til fornybarsamfunnet, må avskrivningsregelverket harmoniseres mot tiltakenes levetid. 

Satsing på tiltak som gir varige effekter bør være vel så viktig, all den tid klimakrisen er større enn strømkrisen. Energieffektivisering gir effekt både på kort og lang sikt. Ikke bare kan den forbedre den krevende økonomiske situasjonen for dem som får skyhøye strømregninger om dagen. Det bidrar også til helt nødvendige klimakutt.   

Med vennlig hilsen 

Norsk Eiendom 

Tone Tellevik Dahl 

Administrerende direktør 

Vi viser til Prop 1 S, olje- og energidepartementet, kapittel 2.2, 9.5.1, 9.7.1, 9.8, 10.2, programkategori 18.20,

I en tid preget av krig i Ukraina, høye strømpriser og økte boliglånsrenter, mener Huseierne det er viktig at statsbudsjettet bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger. Vi mener strømstøtteordningen må styrkes, og at vi må få på plass flere og bedre støtteordninger for energieffektivisering i husholdningene enn i dag.

Med høye strømpriser har både stat, kommuner og fylkeskommuner svært store ekstrainntekter enn i normalår. Disse inntektene må omfordeles bedre. En mer rettferdig omfordeling er særlig viktig i en tid hvor mange husholdninger vil ha utfordringer med å få endene til å møtes.

Forbedre Enovas støtteordninger og endre mandatet

Vanlige forbrukere, altså husholdningene, vil være en av de aller viktigste brikkene for å nå klimamålene. Derfor er det viktig at man styrker forbrukernes motivasjon og mulighet til å være med i den nødvendige klimadugnaden.

Målet for Enovas tilskuddsordninger må være å utløse tiltak hos mange, tiltak som ikke hadde blitt utløst uten støtteordningene Derfor mener vi innretningen i tilskuddsordningene må endres. Slike endringer må innebære at det gis tilskudd til flere typer tiltak slik at det treffer flere husholdninger. Slik kan man få opp farten og volumet på viktige energieffektiviseringstiltak i folks boliger.

Vi mener derfor at mandatet til Enova må endres slik at det også er mulig å gi støtte til moden og velprøvd teknologi. Det må være mulig å gi støtte til små og trinnvise energieffektiviseringstiltak over tid, som sammen utgjør store besparelser i boligens energibruk. Alternativt kan en tilleggsavtale ivareta dette på en god måte.

Det er nå når prisen er høy og energiregningene er store at forbrukerne er åpne for og motivert for investeringer i energieffektivisering hjemme. Vi må ikke la den sjansen til å mobilisere boligeierne der ute gå fra oss, det er nå vi trenger støtteordninger som treffer folk flest.

Fritak for merverdiavgift på isolasjon, vinduer og dører

NVE har beregnet at riktige tiltak for energieffektivisering i boligene våre kan frigjøre rundt 4 TWh årlig, noe som tilsvarer ca. 10 % av husholdningenes totale forbruk. Imidlertid er det slik at tiltakene som virkelig monner, utløser store investeringer. I boligmassen med de laveste energiklassene (F og G), er det gjennom etterisolering og ny kledning, skifte av vinduer og dører og isolering av grunnmur, det kan frigjøres store mengder fornybar energi. Dette er tiltak som for den enkelte husholdning vil koste mellom en halv og en hel million kroner å gjennomføre. Mange vil slite med å gjennomføre dette uten målrettede tilskuddsordninger.

For å utløse de nødvendige energieffektiviseringstiltakene i boligene våre, mener Huseierne også at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi stimulans gjennom skatte- og avgiftslettelser i en tidsbegrenset periode.

Huseierne foreslår at innkjøp av isolasjonsmateriale, vinduer og dører fritas for merverdiavgift i en tidsbegrenset periode. Dette kan være med å utløse rask og nødvendig energioppgradering av boligmassen som i dag har de laveste energiklassene. Det er også ønskelig at det etableres en ordning for skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til energieffektivisering.

En ordning med avgiftsfritak vil være utløsende for at mange vil iverksette omfattende energieffektiviserende tiltak, samtidig som det økonomiske hovedansvaret forblir hos den enkelte boligeier.

Ordningen med strømrefusjon må forbedres

Den store uroen på energimarkedet gjør det umulig for både eksperter og husholdninger å spå strømprisen utover høsten og vinteren. Uforutsigbarheten er stor. Mange frykter at strømprisen løper enda mer løpsk når temperaturen synker og strømforbruket øker. Uforutsigbarheten gir stor utrygghet for mange.

En helt vanlig familie med to voksne, to barn og nøkternt strømforbruk, kan få samlede strømutgifter på 7.500 kroner i januar etter strømstøtte - hvis strømprisen snitter 10 kroner per kilowattime. Hvis spotprisen er 5 kroner per kilowattime vil regningen for januar komme på 5.800 kroner. Derfor mener vi det er et behov for å styrke ordningen med strømrefusjon hvor hovedhensikten er å gi økt trygghet og forutsigbarhet.

Vi mener innslagspunktet for ordningen bør reduseres og at prisen utover innslagspunktet fullt ut tilbakebetales til husholdningene fra staten. Gjennom å gi 100% støtte og ikke 90% over innslagspunktet, skapes den forutsigbarheten husholdningene nå trenger.

Vårt konkrete forslag er å beholde prinsippene i dagens strømstøtteordning, men å senke innslagspunktet til 50 øre pr. KWh og at spotpris utover dette kompenseres fullt ut. Vårt forslag innebærer at husholdningene vil ha energikostnader som ligger 30 % høyere og det offentlige vesentlig større inntekter enn i normalår.

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene med høye strømpriser, økte renter, vedlikeholdskostnader og kommunale avgifter. Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig kraftig. Fra 2021 til 2022 steg bokostnadene med 18 prosent og den negative utviklingen kommer til å fortsette. Det kommer frem av prognosene i Bokostnadsindeksen, laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne.

Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en standard enebolig på 120 kvadratmeter være 155.000 kroner i 2022. Størst økning er det i rentekostnadene, energikostnadene, kommunale avgifter og vedlikeholdskostnadene.

Rapporten viser utviklingen i kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig for perioden 2010-2021. Den inneholder også en prognose for husholdningenes bokostnader for 2022-2025.

Bokostnadsindeksen viser bokostnadene til en gjennomsnittlig husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter over tid og sammenligner utviklingen i bokostnader med utviklingen i husholdningenes inntekter og prisutviklingen i samfunnet.

Huseierne mener de største utfordringene når det gjelder bolig fremover ikke nødvendigvis er inngangsbilletten i boligmarkedet, men kostnaden ved å eie og bo i eget hjem.

Må vite hvor det er trygt å bo

Gjerdrumutvalget la frem sin rapport tidligere i år og ønsket en tydeligere ansvarsfordeling, bedre kartlegging, sikring av bebyggelse samt økt geologisk kunnskap og kompetanse. Utvalget slo fast at det må tas mer hensyn til overvannsproblematikk og erosjonsrisiko, og ønsker derfor at det bør etableres systematisk overvåking av elver og strandsoner for å unngå at erosjon bidrar til å utløse skred.

Huseierne støtter utvalget og mener boligeiere må kunne være trygge i boligene sine. Derfor mener Huseierne det må det bli strengere krav til kartlegging av og kontroll med risikoutsatte boligområder.

Regjeringen foreslår 517 millioner kroner til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader gjennom arealplanlegging, kartlegging, varsling, overvåking og sikringstiltak. Det foreslås 110 millioner kroner til krise- og hastetiltak i 2023, blant annet til oppfølging av de omfattende krisetiltakene som er under gjennomføring etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune for å sikre bebyggelsen i Ask sentrum. Dette er en reduksjon fra saldert budsjett 2022 som ifølge regjeringen har sammenheng med at de omfattende krisetiltakene etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune etter planen sluttføres i 2023.

Huseierne støtter bevilgningen for å forebygge flom- og skredskader. Vi mener særlig kartlegging er viktig for å skape trygge boliger.

Biomarint forum består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Vi representerer det brede spekteret av sjømatbedrifter, leverandørbedrifter og fagarbeidere, fiskere, rederier og sjøfolk i den biomarine verdikjeden. Næringens 75 000 årsverk bidro med 113 milliarder kr. til BNP i 2021 (Sintef).

Verden består av 70% hav, likevel kommer bare 2% av verdens matinntak fra havet. Mer av verdens befolkning må kunne mettes av havet. Norge har unike naturressurser koblet med sterke samfunnsmessige og industrielle kvaliteter. Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til høy grad av tillit, lavt konfliktnivå, god omstillingsevne og høy produktivitet. Vi er allerede en betydelig eksportør av sjømat, men vi både kan og bør utvikle de biomarine næringene videre. Biomarint forum vil jobbe for å skape ytterligere eksportverdier for landet, skape flere arbeidsplasser i distriktene OG bidra til å forsyne verden med trygg og sund mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Trygg økonomisk styring er avgjørende

I krevende og svært usikre tider har regjeringen lagt fram et budsjett som skal ta ned prisveksten samtidig som arbeidsledigheten skal forblir lav. Vi håper regjeringen får rett i sine anslag. Trygg økonomisk styring er det viktigste nå. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportrettet næringsliv, som den biomarine, er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbar og konkurransedyktig ift. våre handelspartnere og i de markedene vi eksporterer til.

Regjeringen bidrar til et organisert arbeidsliv

Det er bra at regjeringen i forslaget til statsbudsjettet legger opp til både forsterket kamp mot arbeidslivskriminalitet og styrking av det organiserte arbeidslivet. Fagforeningsfradraget er et av flere virkemidler for å øke organisasjonsgraden.

Vi vet vi må utdanne flere fagarbeidere i årene framover. Satsingen på yrkesfagene, med økningen i fagskoleplasser og økning av utstyrsstipendet som regjeringen legger opp til, legges det til rette både for de som går på videregående skoler og for de som har behov for å fylle på med kompetanse. Morgendagens grønne arbeidsplasser i den biomarine næringen avhenger av kunnskapsrike fagarbeidere.

Bekymring for innretningen av grunnrenteskatt

Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre grunnrenteskatt, øke produksjonsavgiften og innføre en ny naturressursskatt på havbruk. Regjeringen skriver i Prop. 1 LS at grunnrente kan ilegges høy skatt uten at det svekker selskapenes investeringsinsentiver. Saken ble kjent og sendt på høring 28. september 2022 med høringsfrist 3. januar 2023, men gjeldende fra 1. januar 2023. Regjeringen opplyser at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov i løpet av våren 2023.

Det er viktig at det samlede skattetrykket innrettes på en slik måte at det ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten og bidrar til forutsigbarhet. Biomarint forum vil i høringsrunden, sammen med eierorganisasjonene, se nærmere på innretningen særlig for å påpeke eventuelle utilsiktede konsekvenser av forslaget og om havbruk gir grunnlag for grunnrenteskatt. I denne budsjetthøringen vil vi nøye oss med å peke på noen bekymringer, som vi ber komiteen merke seg i den videre behandlingen av forslaget. Vi er usikre på om konsekvensen av det foreslåtte bunnfradraget som skal skjerme de mange mindre aktørene langs kysten, kan få den uheldig virkning at aktørene vil tilpasse seg bunnfradraget som et tak for vekst. Det er neppe regjeringens intensjon at skattesystemet skal stimulere til status quo og hindre vekst og utvikling langs kysten. Vi vil også se svært nøye på forslaget om at det kun er investeringer i anlegget i sjø som gir fradrag i grunnrenten, og om dette vil kunne slå negativt ut ift. andre nødvendige investeringer i verdikjeden, f.eks. i smoltanlegg og foredlingsindustri på land.   

Vi må sikre areal for matproduksjon til havs

Europa er akkurat nå i en energikrise, mens hele verden kan stå på trappene til en matvarekrise. Krigen i Ukraina har ført til at eksport av korn har blitt hindret. I kombinasjon med en rekordtørr sommer er matproduksjonen i alle verdensdeler svekket. Fiskeri, havbruk og høsting av andre nye biomarine ressurser i norske havområder vil kunne spille en enda viktigere rolle i global matforsyning, i tillegg til den verdiskaping og arbeidsplasser det innebærer for Norge. Tilgang til areal vil være avgjørende. Det er bra at regjeringen har fokus på god sameksistens mellom havnæringene og setter av 10 millioner til Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet for å få vite mer om hvordan eksisterende og nye næringer påvirker hverandre og økosystemene. Biomarint forum mener at det parallelt med kartleggingen av nye egnede områder for havvind må sikres at de områdene som er best egnet for fiske og matproduksjon til havs blir avsatt til det. De varslede næringsplanene for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet vil også kunne bli et sentralt verktøy for å vurdere havnæringenes behov for areal og egnede områder for ulike typer næringsaktivitet og mulig sameksistens.

En aktiv biomarin politikk som del av den grønne omstillingen

Regjeringen er opptatt av å utvikle en mer bærekraftig matproduksjon. I følge NFDs budsjettproposisjon står fôr og fôrproduksjon for over 70 prosent av klimagassutslippene i havbruksnæringen. I tillegg blir over 90 prosent av fôrråvarene importert. Vi er derfor glade for at regjeringen varsler at den i ny langtidsplan for forsking og høyere utdanning foreslår bærekraftig fôr som ett av to samfunnsoppdrag, med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene.

Biomarint forum er glade for at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Det betyr at fiskeflåten får kompensert for økningene i CO2-avgiften. Kystrekeflåten er i en spesielt krevende situasjon på grunn av høye drivstoffpriser. Det er bra at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår å sette av 21 millioner kroner i en ekstraordinær tilskuddsordning. Det vil bidra positivt for denne utsatte flåtegruppen.

Bedre markedsadgang vil bidra til å innfri nasjonale eksportmål

Europa er vårt hovedmarked for sjømat med rundt 65 prosent av eksportinntektene. Rundt 70 prosent av norsk sjømateksport møter imidlertid importtoll i EU. For bearbeidede produkter, som laks, sild og makrell er vi effektivt utestengt fra EU-markedet. Vi forsyner industrien i EU med våre råvarer og mister med det enorme kvanta av stadig mer verdifullt biomarint restråstoff.

Forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat vil pågå parallelt i 2023. Biomarint Forum vil anbefale at en fra norsk side setter kravet om bedre markedsadgang for sjømatprodukter inn i en ny kontekst og søker å unngå den tradisjonelle koblingen mellom landbruk og fiskeri. Norge er en langsiktig og lojal medspiller visavis EU, og vi har et bredt samarbeid innenfor EØS. Vi burde derfor ha minst like gode markedsbetingelser som EUs øvrige handelspartnere. Norge er en stabil garantist for energileveranser til EU, ikke minst når det gjelder gass. Vi anbefaler at Norges offensive interesser innenfor sjømat ses i sammenheng med EUs offensive interesser for langsiktige avtaler på energiområdet.

Tilrettelegging for velfungerende forvaltning og infrastruktur

Regjeringen foreslår å sette av 1,15 mrd. kr. til bygging, utstyr og inventar for Ocean Space Centre. Senteret forventes å være bygd ferdig i 2028. Biomarint forum er glade for at regjeringen endelig fjerner den usikkerheten som ble skapt i Revidert budsjett om realisering av Ocean Space Center.

Fortidsminneforeningen setter pris på anledningen til å komme med innspill til komiteens budsjettarbeid, her knyttet til kapittel 1420 post 85 Besøkssenter for natur og verdsarv. Foreningen representerer over 7500 medlemmers engasjement for kulturarven, og forvalter over 40 historiske eiendommer, herunder verdensarvstedet Urnes stavkirke. Fortidsminneforeningen ber komiteen følge opp kulturmiljømeldingens ambisjon om «etablering av verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvområdene». For å realisere verdensarvsenteret ved Urnes stavkirke vil en startbevilgning på 5 millioner sikre prosjekteringsarbeidet ut 2023 i påvente av full finansiering.

Et besøkssenter er nødvendig for å få en sikker besøksavvikling og en god formidling av den snart 900 år gamle kirken, innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1979 som Norges første bidrag. Urnes har 20 000 betalende besøkende i året og 40 000 som kommer for å se stedet. Det er en forutsetning for vern og sikring av kirken at denne strømmen av besøkende kanaliseres via et besøkssenter. Senteret skal formidle verdensarven med utgangspunkt i en pedagogisk plattform, en kommunikasjonsstrategi og et utstillingskonsept - "Tre og tro gjennom tusen år". Spennende arbeid med 3D-scanning av utskjæringene i kirken skaper levende formidling, og en fysisk kopi av Urnesportalen utarbeides av landets fremste treskjærere. Senteret vil også muliggjøre utstilling av verdifulle museumsgjenstander som i dag er utilgjengelige for publikum.

Arbeidet med et verdensarvsenter ved Urnes stavkirke har kommet svært langt, i tråd med statens ambisjoner og Miljødirektoratets autorisasjon i 2019. Konseptet Urneskilen vant den internasjonale arkitektkonkurransen med 124 bidrag i mars 2022. Nå gjenstår videre prosjektering og byggestart. Det er ingen etablert finansieringsordning for verdensarvsentre, men investeringsstøtte kan gis i “særskilte tilfeller”. Regjeringen anerkjenner behovet for en slik særskilt statlig finansiering av Urnes verdensarvsenter i årets statsbudsjett, men har ikke prioritert prosjektet: “Departementet har inga eiga søknadsordning for etablering av eit slikt bygg og hovudregelen er at etablering av slike sentre skal skje ved samlokalisering med eksisterande relevante institusjonar. Departementet har ikkje funne rom for denne satsinga i dette budsjettet. Realisering av prosjektet vil krevje ei særskilt statlig ordning då det her ikkje er mulig å få til samlokalisering med andre, eller etablering i eksisterande lokaler."

Foreningen har søkt departementet om 40 millioner til selve byggeprosjektet. En startbevilgning på 5 millioner over statsbudsjettet vil sørge for at prosjekteringsarbeidet kan fortsette ut 2023 i påvente av støtte til realisering bygget. Uten en slik bevilgning prosjekteringen stoppe, og arbeidet med sikring og formidling av verdensarvstedet utsettes unødig.

Fortidsminneforeningen ber om at: Energi- og miljøkomiteen foreslår en bevilgning på 5 millioner til prosjektering av Urnes verdensarvsenter over kapittel 1420 post 85.

Det står mye riktig og viktig under regjeringens programpost om Klima, naturmangfold og forurensing i statsbudsjettet. Vår oppgave i dag er å påpeke en del mangler vi ser det må gjøres noe med, dersom materialgjenvinning skal bidra til at vi når lavutslippssamfunnet.

Miljødirektoratets forteller at vi materialgjenvinner oppunder 40% i dag. Det er feil. Det er riktig med gamle målekriterier, men vi ligger i realiteten på rundt 25% med de nye målekriteriene (f.o.m. 2020). Vi må vokte oss vel for å tro at vi er bedre. Da vil vi sette i gang tiltak som ikke når lavutslipp til anklene. I arbeidet med å utvikle en sirkulær produkt- og avfallspolitikk skriver regjeringen at produsentansvar blir en viktig brikke. Det støttes. Her har den kommunale avfallsbransjen en viktig rolle i den sirkulære økonomien.

Da er jeg tilbake til behov i statsbudsjettet. Samfunnsbedriftene støtter bevilgninger til Miljødirektoratet, slik at de settes i stand til å håndtere og utvikle lover og regler som skal hjelpe oss på veien mot økt materialgjenvinning.

Det er satt av penger til utredning av en produsentansvarsordning for tekstiler, og det støttes. Fordi, erfaringen fra slike ordninger på andre avfallsfraksjoner er at de har store mangler som undergraver målene Stortinget har satt for materialgjenvinning. Ordningene skal blant annet bidra til at produsenter og importører endrer sine produkter til å bli ombrukbare, reparerbare eller helst i siste instans, materialgjenvinnbare, men de er først og fremst til for å håndtere produktene når de er blitt avfall. I dag er unnasluntrere et kjempeproblem, ordningene er kraftig underfinansiert av produsentene, og kommuner sitter igjen med enorme kostnader - årlig. Det bidrar til å hemme utvikling av bedre løsninger for innbyggerne. I tillegg har professor Erling Hjelmeng ved UiO understreket at dette bryter med regelverk i Norge og i EU - og derfor også EØS.

Hva trenger vi? I tillegg til arbeid med produsentansvar ber vi om at miljømyndighetene gis økonomiske midler til å utvikle to typer nødvendige virkemidler for at produsentansvarsordningene skal virke etter hensikten:

1) Produsentansvarsregister for alle produsenter eller importører som selger noe i Norge underlagt en ordning for produsentansvar, og

2) Vi trenger verktøy for 3. parts beregning av selvkost knyttet til kommunal håndtering av avfall underlagt produsentansvar.

Et ytterligere poeng vi ønsker å gjøre stortingets medlemmer oppmerksomme på, er deres eget vedtak i Stortinget nr. 755, 10. juni 2022: «Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.».

For å komme over i en sirkulær økonomi, så kreves store investeringer i infrastruktur og nye løsninger for økt utsortering av avfall og økt materialgjenvinning. Dette skrives det også om i «Ein nasjonal strategi for ein grøn sirkulær økonomi», og er et viktig poeng i Hurdalsplattformen.

Alle er enige: Både Stortinget og regjeringen vil ha mer sirkulær økonomi. Så hvorfor ikke bruke de virkemidlene dere har?

Det er et åpenbart paradoks at kommersielle aktører - oftest private - får grønn investeringsstøtte, mens de ikke-kommersielle – oftest kommuner og interkommunale selskaper – ikke får grønn investeringsstøtte.

Hvert år fram til 2035 har Kommunal avfallsbransjen behov for investeringer i ny infra-struktur og teknologi på opp mot 2,2 milliarder kroner. Det er investeringsmidler kommunale avfallsaktører ikke har. Men, det er nødvendige investeringer som må til for å utvikle en sterk sirkulær økonomi i Norge.

I EU, som først definerte mål for materialgjenvinning, og som vi har adoptert i Norge, stiller man opp med rundt 8000 milliarder kroner for investeringer i alle sektorer som støtter oppunder Green Deal og handlingsplanen for en sirkulær økonomi.

Alle de rette tingene sies i tilknytning til et grønt skifte fra norske myndighetenes side, men virkemidlene fortsetter likevel i gamle spor fra da økonomisk vekst overskygget bærekraftig utvikling. Om virkemidlene ikke skifter innretning, så skjer ikke endring raskt nok.

Vi ønsker at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, må få tilgang til investeringsstøtte. I dag får bare kommersielle aktører finansiell støtte.

Det bør være i denne komiteens interesse å påvirke virkemiddelapparatet i sin helhet til at alle som bidrar positivt for at et grønt skifte faktisk skjer, også får økonomiske muskler til å klare akkurat det. Det handler om at politiske vedtak fattet her, i denne komiteen, også får økonomisk gjennomføringskraft som må vedtas i andre komiteer. Konkret tenker vi da på slikt som Innovasjon Norge og herunder Miljøteknologifondet.

Kommunen har ansvaret for å levere gode vann og avløpstjenester til innbyggere og næringsliv. Finansieringen av dette gjøres til selvkost. I 2021 tok kommunene inn 26,8 mrd. kroner i gebyrer. Av dette brukte de 18,4 mrd., 69 % av gebyrene, til kjøp av varer og tjenester i markedet. I årene som kommer må kommunene øke sin investeringstakt betydelig. Vi vil få en dobling av gebyrene, mange steder tre ganger dagens nivå. En stor utfordring nå er at det ikke er nok kapasitet i markedet, som bistår kommunal vann- og avløpssektor med rådgivningstjenester de er avhengige av for å kunne anskaffe, prosjektere, utvikle og bygge prosessanlegg og annen infrastruktur. Kommunene møter også en utfordring med lang saksbehandlingstid for behandling av søknader om utslippstillatelser, og disse er omfattende og utfordrende. Kommunene har behov for bedre veiledning fra statsforvalteren. Dette kan føre til at mange kommuner velger feil løsninger for å klare å overholde tidsfristene som er gitt. På toppen av dette kommer det, i løpet av kort tid, et nytt avløpsdirektiv som ytterligere vil forsterke både behovet for kapasitet og kompetanse hos statlige myndigheter og for ytterligere utbygging av kommunal infrastruktur over hele landet. Mange kommuner havner bakpå, og rekker ikke å gjøre nødvendige arbeidsoppgaver på avløpsområdet. Norsk Vann mener derfor at det viktigste Stortinget og Regjeringen nå kan gjøre, er å få på plass en nasjonal handlingsplan for avløpsområde. Da kan vi sikre oss mot overinvesteringer, dårlige løsninger og en riktig ressursallokering, hvor vi får gjort de viktigste grepene først. Vi må klare å ta disse investeringene med fokus på bærekraft og morgendagens renseløsninger, som sikrer et godt vannmiljø. Lykkes vi med dette vil vi nyte godt av disse investeringene for de neste tre generasjoner. En nasjonal handlingsplan vil også kunne bidra til flere fellesprosjekter på tvers av kommunegrenser, slik at vi kan bygge mer robuste driftsorganisasjoner. Disse utfordringene gjelder hele landet, selv om situasjonen i Oslofjorden nå får stor oppmerksomhet. Derfor bør vi utarbeide et bedre kunnskapsgrunnlag som vil hjelpe med å definere hvilke behov for rensing man trenger hvor for å nå miljømålene og oppfylle krav i lov og forskrifter. Dette vil gjøre arbeidet mye mer effektivt både for kommunene og staten, og vi kan få gode prosjekter som også bidrar til nødvendige innovasjoner med gode bærekraftige løsninger som gevinst.

Til kapittel 3 Hovudprioriteringar i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2023 og Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining:

Nasjonal handlingsplan for avløpsområdet

Regjeringen skriver at: «Miljøtilstanden i Oslofjorden er dårleg. Økosystemet i Skagerrak er under stort press. Regjeringa foreslår å løyve 20 mill. kroner for å styrkje arbeid med å betre tilstanden i Oslofjorden og arbeidet med å byggje opp igjen økosystem i området Skagerrak–Oslofjorden.»

Miljømyndighetene har stilt strenge krav og tidsfrister til så og si alle landets kommuner om å få på plass nødvendige utbedringer knyttet til oppsamling og transport av avløpsvann. For de som har krav om sekundærrensing er tidsfristen innen 2026. Vannbransjen trenger derfor en aktiv stat som bidrar med å koordinere og prioritere. Det kan enklest gjøres gjennom en handlingsplan for avløpsområdet. En slik handlingsplan kan gjennomføres i et samarbeid mellom statlige myndigheter, kommunenes organisasjoner (Norsk Vann og KS) og vann-industrien.

I tillegg må norske myndigheter benytte alle muligheter for å påvirke prosessen med det nye, reviderte avløpsdirektivet som EU-kommisjonen er ventet å legge fram i oktober 2022. Signaler hittil tyder på at det må forventes ytterligere skjerpede krav, som vil kunne ha stor betydning for norsk avløpshåndtering i flere ti-år framover.

For å møte markedssvikten må myndighetene også få på plass en handlingsplan sammen med bransjen. Da kan man få prioritert de riktige prosjektene først og med det allokert ressursene til det beste for miljøet og mest mulig kostnadseffektivt for innbyggere og næringsliv.

Manglende kapasitet i staten

Det er også viktig å understreke nødvendigheten av at også staten selv har nok kompetanse og kapasitet til å følge opp med nødvendig veiledning og saksbehandlingskapasitet overfor kommunene.

«Regjeringa vil difor styrkje arbeidet til Miljødirektoratet og statsforvaltarane med å revidere utsleppsløyva og sørgje for god oppfølging og rettleiing av kommunane.»

Norsk Vann støtter regjeringen på dette punktet, og mener at det må settes av nok ressurser til Miljødirektoratet og Statsforvalteren for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter: Generell vassforvaltning

I statsbudsjettforslaget er det foreslått bevilget 6,5 mill. kr. til arbeidet med å redusere utslipp fra kommunalt avløp til Oslofjorden. Midlene er lagt inn under kapitlet om generell vassforvaltning. Norsk Vann mener det er bra at staten bevilger midler til dette arbeidet, men stiller spørsmål ved hvordan disse midlene skal fordels og benyttes.

Norsk Vann mener det er viktig å stimulere til samarbeid, koordinering og bedre utnyttelse av knappe kapasitets- og kompetanseressurser.

Kap. 7 Oppfølging av oppmodningsvedtak nr. 914, 14 juni 2017: Fragmentert og ufullstendig regulering av overvann

Vi viser til endringer i plan- og bygningsloven Prop. 125 L (2021-2022). Norsk Vann oppfordrer Stortinget til å be Klima- og miljødepartementet om å følge opp sin del av forslagene. Departementet har verken fulgt opp forslagene som Miljødirektoratet la ut på høring i 2020 eller de øvrige forslagene fra Overvannsutvalget som tilligger Klima- og miljødepartementet. Departementet har varslet en ny Stortingsmelding om klimatilpasning. Vi frykter at dette nok en gang vil utsette oppfølgingen av de foreslått endringene i regelverket som ligger under departementets ansvarsområde.

Norsk Vann ber om at Stortinget setter av tilstrekkelige ressurser til å følge opp forslagene i NOU 2015:16, med særlig fokus på ansvar og finansiering av overvannshåndteringen, herunder å utrede spørsmålet om ansvar for skader.

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori: Utvidelse av program for teknologiutvikling i vannbransjen

Pågående program for teknologiutvikling i vannbransjen ble vedtatt av Stortinget med tildeling fra 2021. Programmet gjennomføres av FHI. Her kan kommuner søke om støtte til å utvikle eller teste ut ny teknologi, i samarbeid med leverandørindustrien, og målet er at mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger skal tas i bruk. Programmet retter seg mot kommunen som vannverkseier og eier av infrastruktur knyttet til drikkevannsforsyning. Med de enorme investeringene som skal gjennomføres på avløpsområdet, er behovet for kunnskapsbygging og potensialet for gevinster ved å utvikle, tilpasse og prøve ut ny teknologi minst like stort på avløpsområdet. Det er derfor ønskelig med en lavterskel støtteordning også på avløpsområdet, og vi ber om at programmet utvides også til å dette, med bidrag over KLDs budsjetter. Alternativt kan eksisterende Vannmiljøprogram, som er en tilskuddsordning for å bedre tilstanden i vannmiljøet, utvides til å omfatte utvikling, tilpasning og utprøving av ny teknologi på avløpsområdet. Denne ordningen administreres av Miljødirektoratet, og bør økes med 25-50 millioner kroner årlig som øremerkes prosjekter som skal bidra til å redusere forurensende utslipp fra avløpssystemene, inkludert kompetansebygging, utvikling og uttesting av bærekraftige løsninger for nitrogenrensing.

Norsk Vann mener at Stortinget må legge til rette for at program for teknologiutvikling i vannbransjen utvides til å gjelde utfordringer på hele vann- og avløpsområdet. Dvs. at i løpet av 2023 bør ordningen opp til minst 25 millioner kr, og økes opp til minst 75 millioner kr de neste to årene.

Norske Trevarer representerer nærmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som lager innredning i treverk. Våre bedrifter skaper direkte og indirekte i overkant av 7000 årsverk, jobber som ofte er svært viktige for lokalsamfunn utenfor de store byene. Til felleskapet betaler vår bransje nesten 2 milliarder kroner i skatt.

Fem år på overtid leverer Regjeringen sin plan for å redusere energibruk i bygg i statsbudsjettet for 2023. Målet om 10 TWh energisparing i bygg ble først introdusert ved behandlingen av energimeldingen i 2016. Mens vi ventet på planen, økte faktisk energibruken i bygg fra 79 til 83 TWh. Regjeringens plan fastslår at 64 prosent av energibruken i bygg går til oppvarming. Samtidig er planen blottet for kraftfulle tiltak for å oppnå en reduksjon.

Det er et paradoks at EU nylig trappet opp sin satsing på energieffektivisering med 40 prosent, mens vår egen regjering fortsatt satser temmelig ensidig på strømstøtte. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en bevilgning på 44,7 milliarder kroner for 2023 til strømstøtte for husholdninger. Det er ikke galt å hjelpe husholdningene til å klare strømregningene på kort sikt. Når ekstrabevilgningen til energieffektiviseringstiltak gjennom Enova er på kun 100 millioner ekstra, vitner det imidlertid om manglende evne til å prioritere langsiktige, bærekraftige løsninger.

Nordmenn flest har mindre å rutte med grunnet inflasjon, økt rente og strømkostnader og generelt økt prisnivå på de fleste varer. For å gjennomføre investeringer som energieffektiviseringstiltak derfor krever, trenger de nå støtte til trinnvise energitiltak for å redusere sitt eget strømforbruk på varig basis. 

Norske Trevarer mener, sammen med 26 andre organisasjoner fra miljø til forbruker og arbeidsgiverorganisasjoner, at det må på plass en mer kraftfull Enova-støtte på 1 milliard til varige tiltak som kan redusere husholdningenes strømforbruk og redusere unødig energisløsing i samfunnet. Det er et velkjent munnhell at den billigste strømmen er den du ikke bruker, men det er ikke desto mindre sant. Energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen (både private hus og næringsbygg) er sannsynligvis det viktigste tiltaket for å sikre både billigere og tilstrekkelig strøm for en grønn framtid.

I planen fra regjeringen vises det til at NVE anslår at hele 70 prosent av dagens energibruk er knyttet til bygninger oppført før 1987. Det utgjør godt over en halv million boliger. Som vi tidligere har omtalt i denne komiteen er det å skifte ut vinduer blant de mest konkrete og effektive måtene for å spare strøm. Tall fra Enova viser at vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger. 

Energibesparelsen ved utskiftning av vinduer vil variere fra bolig til bolig og fra sted til sted. Skifter du et vindu produsert på 70-80-tallet med et lavenergivindu produsert i dag reduseres varmetapet gjennom vinduet med ca. 70 prosent. For å ta et eksempel: et gjennomsnittlig norsk hus i Rogaland med et vindusareal på 25 m2 som har vinduer fra 80-tallet med en u-verdi på 2,4. Gjennomsnittsprisen på strøm i august 2022 var 430 ører per Kwh. Hvis du bytter til nye vinduer med 0,8 i u-verdi (lavenergivinduer) som tilfredsstiller kravet i nye bygninger, så vil du på et år spare 3 005 Kwh som tilsvarer hele kr 12 923.

Vi kan ikke få gjentatt ofte nok viktigheten av at man velger lavenergivinduer for å få best effekt. Et nytt regnestykke: velges "minimumsvinduer" med U-verdi på 1,2 vil forventet energisparing synke med 25 % fra 3000 til 2250 kWh årlig. Med en forventet kostnad på kr 250 000 for skiftning av vinduer er den totale investeringen nedbetalt på 2–3 år med dagens eksempelpris, noe lenger i andre deler av landet. En mulig kostnadsbesparelse ved valg av "minimumsvinduer" kan redusere kostnaden med 5–10 %, men energisparepotensialet reduseres som sagt med 25 %. I tillegg til at langsiktig sparepotensial og -beløp reduseres med 25 %, øker nedbetalingstiden for tiltaket med 20 % til tross for at tiltaket er 10 % billigere.  

Lovhjemmel

Stortinget vedtok for øvrig i mai 2021 endringer i Plan og bygningsloven som tydeliggjør hvilke krav som gjelder ved utbedring av eksisterende bygg. Loven er imidlertid ikke tredd i kraft. 

I praksis innebærer dette at energi er en relevant egenskap for vinduer og det er ingen grunn til ikke å legge seg på dagens nybygg-krav. Vi anbefaler at det presiseres i tildelingsbrevet til DiBK at det må tydeliggjøres hvordan dagens krav skal tolkes, og anbefaler da at minstekrav til U-verdi må ligge på 0,8 (lavenergivindu) legges til grunn. Tilsvarende krav bør ligge til grunn for støtteordninger.

Bærum kommune har en egen tilskuddsordning for sine innbyggere, som inkluderer vindusutskiftning. I Oslo doblet de energistøtten til borettslag og sameiere, og øker ellers støtten for alle i neste års budsjett. Tilskuddet til utskifting av vinduer er 750 kr per m².

Landet trenger nå en langt bedre offentlig tilskuddsordning for alle. En offentlig støtteordning må stimulere forbrukeren til å ta de rette valgene og den må ha en sosial profil for å sikre at alle kan få mulighet til å ta del i energisparingen. Dette er viktig for å redusere den enkeltes strømregning, men også i et bredt samfunnsperspektiv. Å støtte opp under et storstilt vindusutskiftningstiltak vil frigjøre kapasitet i kraftnettet, medføre lavere strømregninger, ha lang varighet og være et viktig bidrag til reduksjon av CO2 utslipp.  

Tilleggsavtale med Enova

For å få til dette, må Enova få i oppdrag å støtte trinnvis energieffektivisering i alle typer bygg. Enova-avtalen for perioden 2021–2024 har ikke et eget mål for energieffektivisering. For å nå målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030, og for å realisere 1,5 TWh energisparing i bygg i 2023, er det helt nødvendig at regjeringen inngår en tilleggsavtale med Enova slik at mandatet blir glassklart.

Vi er for øvrig positive til, og håper Stortinget støtter, regjeringens forslag om å tilrettelegge for at også husholdninger med lave inntekter skal ha mulighet til få energioppgradert sine boliger gjennom satsingen i Husbanken.

Norske Trevarer ber om

• Energitiltak som minimum gir 1,5 TWh redusert energibruk og strømproduksjon i bygg i 2023
• 1 milliard til energitiltak i husholdninger
• Tilleggsavtale slik at Enova kan gi støtte til trinnvise energioppgraderinger 
• Egne støtteordninger for lavinntektsfamilier gjennom Husbanken, som ikke tas fra rammen til husholdningene 
• Nedtrappingsplan for 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Energibruken i bygg skal reduseres fra et nivå på 79 TWh i 2015 til et maksimalt nivå på 69 TWh i 2030. Planen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett 2023.

Maritimt Forum viser til Støre-regjeringens budsjettforslag som ble fremlagt 6. oktober.

Med krig i Europa, energikrise og høyt inflasjonspress er landet i en krevende situasjon. Derfor er vi fornøyde med at regjeringen foreslår at maritime rammevilkår – som nettolønnsordningen og rederiskatteordningen – skal ligge fast for 2023. Det er avgjørende for de nesten 90 000 maritimt ansatte at de mest sentrale rammevilkårene ikke svekkes, i en tid med stor og økende usikkerhet. Vi forventer imidlertid at regjeringen følger opp Hurdalsplattformen, og styrker tilskuddsordningen for norske sjøfolk (nettolønnsordningen) når landet er forbi de største utfordringene vi nå står i.

Klimautfordringen er økende og venter ikke på at vi løser energi- og inflasjonskrisen. Derfor savner vi større offensivitet med hensyn til grønne, maritime satsinger. Et maritimt klimapartnerskap mellom næring og myndigheter bør derfor opprettes så snart som mulig, for å skape en god arena for å drøfte virkemidler og behov som kan realiseres så snart det økonomiske handlingsrommet tillater det. Vi vil samtidig berømme regjeringen for å sette av 80 mill. kroner til havvind, og at Ocean Space Centre tildeles 1,15 milliarder kroner til bygg og inventar – dette er viktige satsinger for den grønne maritime teknologiutviklingen.

Vi savner også tiltak for norske verft, som lenge har vært i en krevende situasjon. Den maritime klyngen er avhengig av verftene for å utløse det grønne potensialet, og for å sikre at vi fortsatt kan bygge større fartøy i Norge. Viktige tiltak for å trygge verft og verftsarbeidere vil være å forsere bygging av standardiserte fartøy, samt å opprette en ekspertenhet for offentlige anbud. Dette er tiltak som for 2023-budsjettet vil ha minimale budsjettmessige konsekvenser.

1. Etablere et klimapartnerskap med maritim næring

 Regjeringen ønsker å gå i dialog om klimapartnerskap med de næringene som står for de største utslippene, og der potensialet for raske utslippskutt er størst. Maritim næring har kommet langt i omstillingen, men har fortsatt en lang vei å gå. Maritim næring står klar til å begynne dialogen om et slikt partnerskap, der man drøfter virkemidler og behov for endringer i virkemiddelbruken.

I partnerskap med regjeringen vil maritim næring ha en dialog om etablering av et CO2-fond. Dette vil være den raskeste veien til målet om å styrke opp under oppskalering av nye løsninger. NOx-fondet har vært en suksess, og denne modellen bør videreføres for å kutte CO2-utslipp. Deler av inntektene fra den økende, nasjonale CO2-avgiftene bør, sammen med midler fra EUs kvotehandelssystem (ETS), legges til fondet, slik at næringen kan finansiere nye, grønne løsninger i stort monn. I rammen av klimapartnerskapet vil vi også drøfte en plan for differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff.

Maritimt Forum ber Stortinget om å bidra til at det, så snart som mulig, etableres et maritimt klimapartnerskap mellom næring og myndigheter.

2. Virkemidler for oppskalering av grønne teknologier

For å nå målene om utslippskutt i skipsfarten må det bl.a. satses både på flåtefornyelse, men også å bygge om den eksisterende flåten til lav- og nullutslipp.

Statsforetaket Enova har med sitt batteristøtteprogram vært en viktig kilde til finansiering av hybridisering av den norske offshoreflåten. Batteristøtten har bidratt til betydelig reduksjon av klimagasser i offshoreflåten, samt også understøttet teknologiutvikling, sysselsetting og aktivitet ved norske verft.

I mars 2021 vedtok Enova å avslutte batteristøtte til offshore servicefartøy med bakgrunn i en vurdering at batteriteknologi var moden teknologi.

Nå som batteristøtteprogrammet er avsluttet, finnes det ikke andre virkemidler som er aktuelle for norske offshorerederier å benytte for å skalere opp batteriteknologien i flåten. Uten Enova-støtten vil hybridiseringen av den eksisterende flåten stoppe opp, fordi norske offshorerederier ikke har mulighet til å bære kostnadene alene. Derfor mangler det et viktig verktøy i den offentlige verktøykassen.

Maritimt Forum mener det må etableres nye ordning for oppskalering av batteriteknologi i den norske flåten.

3. Sikre de norske nybyggingsverftene

Offentlige anskaffelser må i større grad brukes til å femme norsk klimavennlig teknologi, og samtidig bidra til mer verdiskaping og sysselsetting i Norge. I dag utnytter vi ikke i stor nok grad handlingsrommet som finnes i EØS-regelverket. Dette er vi glade for at den nye regjeringen er enige i, og at dette vektlegges så tungt i den nye regjeringserklæringen.

En ekspertenhet for offentlige innkjøp vil være det viktigste bidraget for at offentlige etater får den nødvendige hjelpen til å gjennomføre gode og riktige innkjøp, der kriteriene i anbudsprosessen vektlegger flere variabler – som anstendige arbeidsvilkår også i utlandet, grønn teknologiutvikling og mye mer – enn bare pris.

Maritim Forum ber komiteen anmode regjeringen om å fremskynde opprettelsen av en ekspertenhet for offentlige anskaffelser.