Statsbudsjettet 2023

Styret i Samlaget er bekymra for litteraturtilbodet på nynorsk til barn og unge. Bekymringa gjeld tilgangen på nynorsk litteratur uavhengig av opplæringsspråk, og gjeld særleg sjangrar som lettlest litteratur, sakprosa og serielitteratur. Sjangrar som er viktige for lesetrening, lesemotivasjon og leselyst. Berre 5-6% av barnelitteraturen er på nynorsk – det kan gi ulike føresetnader for utvikling av lesedugleik og språkutvikling.  Svakt tilbod går utover grupper som alt les lite. Å gi ut nynorsk litteratur for barn og unge er dessverre ikkje økonomisk rekningssvarande og heilt avhengig av støtte. Framlegget til statsbudsjett for 2023 vil derfor dessverre heller gi mindre enn meir nynorsk litteratur. Men framfor alt krevst ei langsiktig satsing om me skal gi barn likare opplæringsvillkår. Heldigvis gir Kulturmeldinga og Språklova raust rom for særskilte nynorsktiltak.  Tre målretta tiltak vil vera: 1) Styrke skulebiblioteka med ein kvalitetsgaranti inkludert ei permanent innkjøpsordning for nynorsk litteratur for sjangrane sakprosa, lettlest og serielitteratur. 2) Auka tilskott til utgiving av særleg viktige sjangrar som nemnde over. Tilskottet kan kome gjennom 1) ei ny ordning i Kulturrådet som alle forlag kan bruke, 2) direkte støtte gjennom Kulturrådet til forfattarar som skriv nynorsk, 3) direkte over statsbudsjettet til Samlaget, eller 4) ei styrking av innkjøpsordninga i Kulturtrådet. Ei slik styrking vil kunne bøte på mange felt. Samlaget er redd for at avkortinga i innkjøpspris for skjønnlittertaur er i ferd med å etablere seg som mal. Det vil over tid gå utover talet på nynorskutgivingar, og særleg den delen som har marginalt kommersielt potensiale. Vidare er innkjøpsordninga for sakprosa underfinansiert. Det fører til at 30% av påmelde titlar blir kjøpte inn. Det betyr stor risiko for både forfattar og forlag. Til dømes vil ei faktabok for barn og unge som ikkje blir kjøpt inn gi eit tap på fleire hundre tusen for forlaget, for forfattaren vil det bety tapt tid på eit prosjekt som gav minimal inntekt. Særleg tydeleg er dette for nynorsk sakprosa som ofte ikkje har det same kommersielle potensialet. For Samlaget sin del betyr den lite føreseielege innkjøpsordninga at utgivinga av sakprosabøker for barn og unge må styrast stramt for å unngå økonomisk havari. Samstundes er sakprosa på nynorsk ei mangelvare.  Det er følgeleg dessverre berre auka støtte over statsbudsjettet som kan endre tilbodet. Til sist, eit anna felt som har behov for større innkjøp gjennom Kulturrådet er teikneseriar. 

Barna sjølv har små sjansar for å påverka tilbodet dei møter, det må me vaksne ta ansvaret for. Det er også me som må ta ansvaret for å gi barn over heile landet likare opplæringsvilkår. Eg oppmodar derfor kulturkomiteen til igjen å sjå på det føreslegne budsjettet med dette i tankane.

Slekt og Data oversender med dette våre innspill vedrørende statsbudsjettet 2023.

Anerkjennelsen av slekts- og lokalhistorie har styrket seg siste årene:

Kulturmeldingen viser til at

«Mange søkjer mot røtene sine, enten det er å granske si eiga slektshistorie eller fellesskapets historie lokalt, regionalt eller nasjonalt. Det blir stadig viktigare å gjere tilgjengeleg og formidle kulturarven. I dette arbeidet er både dokumentasjon og vern gjennom bruk viktig. Her har bibliotek, arkiv og museum eit særleg viktig oppdrag. Fleire organisasjonar arbeider også for å dokumentere og føre vidare levande immateriell kulturarv».

NOU 2019-9: Fra kalveskinn til datasjø trekker frem innsatsen til Slekt og Data og lokale historielags arbeid på arkivfeltet.

Vi er svært glade for at kulturarv løftes frem i regjeringserklæringen 2021-2025, og at det frivillige kulturvernet er en del av dette. I Hurdalsplattformen står det blant annet at regjeringen vil bidra til å samle og koordinere sektoren, og støtte den frivillige innsatsen, som også her omtales som helt avgjørende på feltet. I erklæringen står det også at regjeringen vil sikre det frivillige kulturvernet grunnstøtte, og at det skal være full momskompensasjon.

Til tross for fine ord og en større interesse, og til og med et eget mål om å øke dette engasjementet, så har det ikke vært noen utvikling i tilskuddene til feltet. Dette året har ikke blitt som forventet, og det er forståelig at noen prioriteringer har måtte justeres. Vi vil likevel komme med innspill, der vi ønsker noen omprioriteringer.

Kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Vi ber om at bevilgningen til Slekt og Data økes fra kr 215 000 til 1 million kroner.

Begrunnelse: Det er foreslått en bevilgning på kroner 215 000 i statsstøtte til Slekt og Datas arbeid. Det er vi glade for, men vi ønsker å påpeke at behovet for å øke denne potten er stort.

Slekt og Data har i dag 2 ansatte. Bidraget vi tilfører til fellesskapet er betydelig, og potensialet er enda større:

• Slekt og Data driver et målrettet digitalt utviklingsarbeid, der vi samler inn, tar vare på og formidler vår felles kulturarv, bl.a. med utvikling av den store digitale portalen Gravminner, som inneholder bilder og informasjon om over 3000 gravplasser og 3,2 millioner gravminner fra hele Norge. Gravminner ble i juni foreslått norminert til Norges dokumentarv, UNESCOs Memory of the World-program.
• Uten hjelp fra Slekt og Datas frivillige ville digitaliseringen i offentlige arkiver ikke ha kommet like langt. Slekt og Data kjennetegnes av stort frivillig engasjement, og høy spisskompetanse. Arkivverket melder om at digitaliseringen av deres arkiver har skutt fart i 2021 – hele 16 millioner sider ble skannet, en økning på 20 pst. fra fjoråret. Arkivverket sier at de er avhengig av frivillig innsats. Slekt og Data har en samarbeidsavtale med Arkivverket hvor våre frivillige bidrar med en betydelig dugnadsinnsats for å bistå arkivene med digitalisering av arkivmateriale. Slekt og Data har også en avtale med Arkivverket om å bidra med etterspurt publikumsveiledning på Riksarkivet og statsarkivene over hele landet. I tillegg får vi månedlige henvendelser fra ulike arkiver, med spørsmål om vi kan bidra med frivillig arbeid, slik at de får gjennomført viktig digitaliseringsarbeid. Vi vil gjerne samarbeide for å tilgjengeliggjøre kilder for folk flest.

• Kroner 215 000 i driftsstøtte monner ikke til at vi får gjort denne jobben med å ta vare på og formidle vår felles kulturarv, og samtidig få frigjort nok tid til å utvikle tjenester som vi ser at det er et stort behov for. Det mest prekære vi trenger økt kapasitet til akkurat nå, er å nå ut til de mange i Norge med ulik minoritetsbakgrunn. Vi får sterke signaler om at det er et behov hos mange nordmenn med minoritetsbakgrun om å koble seg på røttene sine, mange vil bevare linjen tilbake til hvor de i sin tid kom fra, eller gi barna fotfeste gjennom å plassere dem i en slektssammenheng. Vi hjelper folk med å finne røttene sine, men vi bidrar også med å finne, bevare og formidle historien om oss. Det store OSS i Norge i dag er i endring. Det er viktig at vi kommer å banen, for å samle, bevare og formidle også denne delen av historien vår.

• Slekt og Data jobber allerede med et ungdomsprosjekt knyttet opp mot historiefaget i skolen og den nye læreplanen. Skolen i dag består av et stort mangfold av ungdommer. Vi trenger ressurser til å få tilpasset opplegget enda mer imot ulike opprinnelsesland og ulike minoriteter som kvener, reisende, samer osv.

Dessverre ligger det begrensinger i en liten administrasjon. Vi er to ansatte, og vi har ikke kapasitet til å gjennomføre mer enn et stort prosjekt i året, i tillegg til den vanlige driften. Per i dag er det ikke økonomi til å ansette flere personer. Vi trenger penger til drift, så vi kan ha flere ansatte, og slik frigitt flere ressurser til å søke midler til viktige prosjekter for mangfold og unge. Ved å øke potten til 1 million, kan vi få kapasitet til å gjøre dette.

Kapittel 315 Frivillighetsformål, post 70

Vi er glade for at regjeringen nå går inn for full momskompensasjon. Dette er svært viktig for organisasjonene og ikke minst lokallagene. Vi støtter imidlertid Frivillighet Norge innspill, og ber om at følgende tilføres teksten «overslagsbevilgning» Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2022, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.

Vi understreker samtidig at momskompensasjonen ikke kan erstatte driftstilskudd og øremerket støtte. Grunnstøtten er viktig for oss. Den skaper mer aktivitet i lokallagene og gjør oss i stand til å utvikle nye satsingsområder.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.
Videreføring av kunnskap er en forutsetning for at kulturarven skal kunne tas vare på og videreføres. Kurs og opplæringstilbud er en derfor sentral del av Slekt og Datas, og andre kulturvernorganisasjoners, arbeid. Vi er glade for at tilskudd til Studieforbundet Kultur og Tradisjon er videreført, med priskompensasjon, men bekymret for at Voksenopplæringsforbundet for sjette år på rad ikke har fått noen priskompensasjon. Vi ber om at dette legges til i revidert budsjett.

OM SLEKT OG DATA:

Slekt og Data er Norges største frivillige organisasjon for slektsforskning. Våre 12. 000 medlemmer bidrar til at slekts- og personhistorier bevares og formidles videre til nye generasjoner. Vi har et landsdekkende organisasjonsapparat med stor aktivitet og driver utstrakt kurs- og opplæringsarbeid, i tillegg til en betydelig dugnadsinnsats for å bistå arkivene med både publikumsveiledning og digitalisering av arkivmateriale.

Betydningen av slektshistorie

Kunnskap om de som har levd før oss, er en viktig del av vår kulturarv. Slektsforskning bidrar til å gjøre historien relevant for den enkelte, det styrker identitetsfølelsen og hjelper oss å forstå fortiden, utfordre samtiden og påvirke fremtiden. Farokonvensjonen som Norge ratifiserte i 2008 tar utgangspunkt i menneskenes rett til kulturarv, rett til å tolke sin egen historie og sine egne kulturminner.

Barneombudet har innspill til Prop. 1 S (2021-2022) for Barne- og familiedepartementet knyttet til kommunalt barnevern i kapittel 854 post 60, statlig barnevern i kap 855, post 01 og 22 og trygg digital oppvekst i kapittel 846 post 21.

Vi ber om at komiteen:

• Reverserer/omstiller kutt i bevilgning til Bufetat
• Bevilger midler til fullfinansiering av barnevernsreformen
• Ber regjeringen om å innhente informasjon om årsaker til nedgang i institusjonsbruk
• Ber regjeringen om en beregning på kostnader for å oppfylle barnevernreformens målsetning på tvers av sektorer
• Ber regjeringen om å opprette et tverrfaglig forskningssenter for barn og digitale medier og bevilger 10 millioner kroner til dette.
• Bevilger 5 millioner kroner til fortsatt deltakelse i EU Kids Online

 Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid. Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet. 

Barnevern

Grunnloven og barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. At Stortinget har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunen, fritar ikke Stortinget for ansvaret. Barnevernet er en av våre viktigste velferdstjenester, og myndighetsutøvelsen er kompleks og krevende. Barnevernet har myndighet til å gjennomføre inngripende tvang mot barn og familier, og står i en særstilling blant våre kommunale tjenester. Det påhviler derfor Stortinget et særlig ansvar for å følge med på at alle kommunale barneverntjenester er rustet til å ivareta oppgavene de er satt til å utføre.

Kutt i bevilgning til statlig barnevern (kap 855, post 01 og 22)

Barneombudet viser til kutt i bevilgning til Bufetat med 278,7 mill. kroner. Kuttet begrunnes med lavere etterspørsel etter statlige tiltak. Barneombudet vet at flere kommuner opplever utfordringer med å få dekket sitt behov for bistand fra Bufetat for å gi det nødvendige tilbudet til barn og unge, særlig for barn med omfattende og sammensatte behov. Barneombudet er bekymret for at kuttet vil svekke Bufetats kapasitet til å ivareta sin bistandsplikt, og ramme barn og unge med behov for et godt og tilpasset tilbud.

Institusjoner og barneverntjenester rapporterer om at barn på institusjon har mer komplekse og sammensatte utfordringer enn tidligere. Tilsynsmyndighetene har påpekt at flere barn har hjelpebehov i skjæringspunktet mellom barnevern, psykisk helse og kriminalomsorg. Dette fordrer økt kompetanse, høyere bemanningstetthet, mindre enheter og i mange tilfeller endret fysisk utforming av lokalitetene.

I tillegg er det besluttet å begrense mulighetene for kjøp av tjenester fra private aktører. Å vri bruken fra private kommersielle institusjonsplasser til mer bruk av ideelle og offentlige vil i en overgangsperiode koste mer. Barneombudet ber om at det bevilges midler til omstilling, og at kuttet reverseres.

Midler til fullfinansiering av barnevernsreformen (kap. 854 post 60)

I statsbudsjettet for 2023 kuttes det i opptrapping av kompensasjonen til kommunalt barnevern. For å nå barnevernreformens mål burde det i stedet vært bevilget mer midler. 

Flere tilsyn med barneverntjenesten de siste årene har avdekket alvorlige mangler, og vist at barn ikke har fått nødvendig hjelp. Barnevernsreformen har medført høyere faglige og økonomiske krav til det kommunale barnevernet. Omstillingen er krevende. Tjenestene må endres i retning av mer vekt på forebyggende tiltak. Samtidig må de ivareta barn og unge som har behov for omfattende og spesialiserte tiltak. 

Midler som er satt av til reformen gjelder kun kompensasjon for økte egenandeler for statlige tiltak og kompensasjon for avvikling av refusjonsordningen til forsterking av kommunale fosterhjem. Barneombudet har lenge vært bekymret for om kommuner nå velger bort dyre tiltak. At færre barn plasseres på institusjon styrker bekymringen. Vi frykter dette skyldes økonomi og ikke hensynet til barnets beste. Vi ber derfor komiteen anmode regjeringen om å utrede hva nedgangen i institusjonsbruk skyldes. Det er alvorlig dersom barn ikke plasseres på institusjon av økonomiske hensyn. 

Barneombudet har over tid pekt på barnevernreformens manglende tverrsektorielle grunnlag. Målet med reformen er at kommunene skal få mulighet og intientiv til å jobbe mer forebyggende. Dette er det andre tjenester enn barnevernet som hovedsakelig har ansvaret for. Som skole, barnehage og helsestasjon. Barneombudet savner en tydeliggjøring på tvers av sektor hvilke midler staten mener skal brukes til å styrke forebyggingsarbeidet. Dette fremgår ikke av budsjettet. Omstillingen med å nå reformens mål fordrer midler til både forebygging og barnevern. Gevinsten av god forebygging kan ikke innkasseres på forhånd, og det vil ta mange år før man ser effekten av en omdreiing fra dyre tiltak til bedre forebygging. Stortinget bør derfor be regjeringen om en beregning av kostnader for å oppfylle reformens målsetning på tvers av sektorer.

Det er behov for en langsiktig og solid finansiell satsing for å styrke det kommunale barnevernet. FNs Barnekomite har understreket at staten må ha kunnskap om ressursbruken og budsjettbehovene til tjenester for barn og sikre at lokale myndigheter har tilstrekkelige ressurser for å realisere barns rettigheter. For å sikre at barn får oppfylt sine rettigheter mener Barneombudet at statlige myndigheter i større grad må få oversikt over kapasiteten i kommunene og hva som er nødvendig for at barns rettigheter blir realisert.

Trygg digital oppvekst (kapittel 846 post 21)

Regjeringen Solberg la frem strategien «Rett på nett» i september 2021. Denne skal følges opp med en stortingsmelding og handlingsplan. I fjorårets budsjett skrev nåværende regjeringen i forslag til statsbudsjett at de ønsket å utrede opprettelsen av et forskningssenter for barn og digitale medier. Barneombudet er ikke kjent med at det er gjort en slik utredning. Det er bred enighet om nødvendigheten av et slik forskningssenter. Dette er trukket frem av forskere på feltet, av medieskadelighetsutvalget i NOU 2021:3 og FNs barnekomite. Det er et stort behov for mer kunnskap i politikkutformingen og i praksisfeltet. Ressursene som brukes må basere seg på kunnskap, ikke synsing og frykt.

I forslag til statsbudsjett for 2023 er opprettelse av forskningssenter for barn og digitale medier fremdeles ikke prioritert. For at handlingsplanen skal lykkes må myndighetene ha kunnskap om barn og unges nettbruk. Det er svært uheldig at dette ikke er prioritert, og regjeringen risikerer her å sette inn tiltak som man ikke vet om virker. Vi ber komiteen be regjeringen om å opprette et tverrfaglig forskningssenter knyttet til et universitet- eller høyskolemiljø og at det bevilges 10 millioner kroner til dette for 2023. Dette er samme sum som eksempelvis Senter for ekstremismeforskning får.

EU Kids Online er et internasjonalt forskningsprosjekt som tar for seg forskjeller mellom europeiske land når det gjelder barn og unges bruk av internett og andre nettbaserte medier. Norge har deltatt i undersøkelsen EU Kids Online ved et forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo, som tidligere har vært finansiert over Justisdepartementets budsjett (som en oppfølging av handlingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn).

EU Kids Online bidrar med verdifull kunnskap om barn og unges liv på digitale arena, og informasjonen fra undersøkelsene brukes hyppig av både barne-, helse-, utdanning og justissektoren. Til tross for et stort behov for mer kunnskap på dette området er det ikke bevilget midler til at Norge fortsatt kan delta. Dette mener vi er alvorlig, og vi ber komiteen bevilge 5 millioner kroner til fortsatt deltakelse. Barneombudet mener dette bør finansieres fra Barne- og familiedepartementets budsjett og sees i sammenheng med en eventuell opprettelse av et forskningssenter.

 Ta gjerne kontakt for mer informasjon:

Mathias Nordmoen, mathias@barneombudet.no, 91812285

Søknad: kr 2.940.000

Innstilling: 0

Søkt under: Kapittel 320 Norsk kulturråd post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Kunstnere står i første rekke som kunstnere, aktivister og menneskerettighetsforkjempere i endringsprosesser og konfliktsituasjoner, ofte uten at de selv anser seg som aktivister og menneskerettighetsforkjempere. Men de er utsatt, står ofte alene og er enkle å «nøytralisere». Samtidig er den kunstneriske ytringsfriheten under økende press i hele verden. Freemuse dokumenterer i sine årlige rapporter, The State og Artistic Freedom, at antall brudd på den kunstneriske ytringsfriheten er stadig økende. Og antall saker i Europa er kraftig økende. Siste rapport, med tall fra 2021, har dokumentert 1.251 enkeltsaker med brudd på kunstnerisk ytringsfrihet over hele verden, og fastslår:

- 38 kunstnere drept, 119 fengslet, 253 varetektsfengslet, 133 rettsforfulgt, etc.,

- 31 % av alle sakene angår musikere/ musikkområdet, 24 % visuell kunst, 23 % film, 12 % litteratur,

- 32 % av sakene er i Europa, 24 % i Nord- og Sør-Amerika, 17 % i Midtøsten og Nord-Afrika, 16 % i Asia og Stillehavsområdet, 7 % i Afrika + 4 % online

Dette gjelder dokumenterbare enkeltsaker, og er kun toppen av isfjellet.

Safemuse har siden 2014 tatt i mot sensurerte, truede og forfulgte kunstnere til kortere og lengre trygge residensopphold, og tilbudt en pustepause fra svært vanskelige hverdager, gitte dem muligheter for å arbeide som kunstnere, bygge nettverk med nye kolleger og kunstmiljøer, utvikle nye prosjekt, å presentere sitt arbeid for nytt publikum, og samtidig ha mulighet til å opprettholde kontakt med publikum i hjemlandet. Oppholdene gir også oppmerksomhet om og forståelse for ytringsfrihetens nødvendighet i liberale demokratier, noe det stadig er større behov for - særlig i den tiden vi lever i nå.

Siden oppstart har Safemuse totalt hatt 27 kunstnere i kortere eller lengre residensopphold, enten i regi av Safemuse alene eller med Safemuse som ansvarlig vertskap i samarbeid med partnere. Av disse har kun 2 kunstnere søkt og fått innvilget arbeidstillatelse og opphold, og blitt værende i Norge. 23 kunstnere returnert til hjemlandet eller reist videre til andre oppdrag/residensopphold. 2 kunstnere er fortsatt i residens.

Fra 2022 har Safemuse i samarbeid med Nordic Black Theatre og med støtte fra Oslo kommune et fast residensprogram i Oslo med to seksmåneders residensopphold pr år. Dette gir forutsigbarhet i arbeidet, og mulighet for planlegging på en helt annen måte enn tidligere. Men det er stort behov for å utvide dette.

Utkast til merknad:

Med stadig økende press mot kunstnerisk ytringsfrihet i hele verden, også i Europa, legges det til rette for at forfulgte og truede kunstnere innen alle kunstformer fra hele verden får et fristed for kunstnerisk arbeid og utvikling i Norge i regi av organisasjonen Safemuse, normalt med begrensede opphold på inntil 12 mnd. Dette for å styrke kunstnerisk ytringsfrihet internasjonalt i krisetider og øke oppmerksomheten om kunstnerisk ytringsfrihet generelt i samfunnet. Gjennom dette utvides Safemuse sitt vellykkede residensprogram i Oslo kommune til en nasjonal ordning.

Det settes av 2.940.000 kroner til formålet.

Bakgrunn:

Jeg kan ikke tenke meg noe viktigere enn å fremme betydningen av kunstnerisk frihet og å forsvare kunstneres rett til å bevege seg og uttrykke seg. Det er rett og slett et spørsmål om demokrati, det mest grunnleggende vi må kjempe for. (Kulturminister Annette Trettebergstuen, åpningstale til Fri Kunst – Fri Bevegelse på Riksscenen, 4. mars 2022)

Safemuse er et fantastisk initiativ, en fantastisk organisasjon som gjør enormt mye nettopp for å sørge for at kunstnere som på linje med menneskerettighetsaktivister og journalister er av de mest forfulgte i andre land i verden, og definitivt i regimer som er i krig og konflikt. Og det er jo naturlig nok slik fordi kunstnere og kulturarbeidere driver med ytring, og ytring er for mange provoserende, men det å ta vare på og sørge for at kunstnere får utøve sin kunst fritt det handler rett og slett å ta vare på ytringsfriheten, og dermed også demokratiet vårt. (...) (Kulturminister Annette Trettebergstuen, Stortingets spørretime 27. april 2022)

Regjeringen vil: Bidra til samarbeid mellom norske kunstnere og kunstnere i land der menneskerettigheter og ytringsfriheten er under press. (Hurdalsplattformen, Regjeringsplattform 14. oktober 2021)

Mange kunstnere er menneskerettighetsforsvarere og må anerkjennes som dette Det trengs øktkunnskap og oppmerksomhet om betydningen av kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelle rettigheter for bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettigheter. (Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken, Utenriksdepartementet, 29. juni 2021)

 Komiteens flertall, medlemmene f ra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger merke til det gode arbeidet som gjøres av Safemuse for å legge til rette for at forfulgte og truede kunstnere får et fristed for kunstnerisk arbeid og utvikling. Flertallet anerkjenner arbeidet for faste, trygge residensordninger i Norge for forfulgte og truede kunstnere innen alle kunstformer, i regi av Safemuse. Flertallet ser at med det økende presset mot kunstnerisk ytringsfrihet i hele verden er det et stort behov for at Norge legger til rette for en slike ordninger. Flertallet mener det er en prioritert oppgave å styrke den kunstneriske ytringsfriheten nasjonalt og internasjonalt. (Innstilling fra Stortingets familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, Innst. 14 S - 2020–2021)

Om Safemuse:

Etablert med i 2013 av Creo (MFO) og NOPA med bakgrunn i Freemuse sitt dokumentasjonsarbeid og behovet for solidarisk å gjøre noe aktivt overfor noen av alle de kunstnerne som ikke får arbeide som kunstnere i frihet.

- Safemuse sitt fremste formål er å tilby forfulgte og truede kunstnere innen alle kunstområder arbeidsmuligheter gjennom residenser og andre prosjekt, et trygt sted å bo og utvikle kunsten sin for en periode. Lade batteriene, utvikle nytt repertoar og nye prosjekt, samarbeide med kolleger og bygge nettverk.

- I tillegg arbeider Safemuse nasjonalt og internasjonalt med å løfte frem viktigheten av kunstnerisk ytringsfrihet i offentligheten.

- Safemuse administrasjonsstøtte fra Utenriksdepartementet, men residenser og prosjekt må finansieres på annen måte.

- Safemuse bidrar til å oppfylle Norges vedtatte politikk på området, jf. UDs fornyede strategi for ytringsfrihet lagt frem sist sommer, og sist kulturmelding.

Gjennom å legge til rette for at truede og forfulgte kunstnere kan gi sitt bidrag til friere tenkning, friere ytringsklima, like muligheter for alle (kvinner, etniske grupper, ulike kjønnsidentiteter) og demokratiutvikling, bidrar Safemuse til skritt i retning av en bedre verden – intet mindre.

Safemuse samarbeider med Nordic Black Theatre om residensprosjekt i Oslo, og utvikler et nytt residensprosjekt i samarbeid med Hvitsten Salong i Viken.

Safemuse mottar kjernestøtte (driftsstøtte) fra Utenriksdepartementet, har støtte fra Oslo kommune til residensprosjekt i Oslo, er deltaker i et EØS-prosjekt for nytt residensprosjekt i Hvitsten, og søker kontinuerlig prosjektstøtte fra ulike støtteordninger til sine prosjekt.

Safemuse har pr. i dag følgende medlemmer: Black Box teater, Creo, Festspillene i Nord-Norge, Førdefestivalen, Harstad kommune, Malmö Stad, NOPA, Nordic Black Theatre, Norske Billedkunstnere, Norske dansekunstnere, Norsk komponistforening og Norsk Scenekunstbruk.

Hans Ole Rian, styreleder

Jan Lothe Eriksen, daglig leder

Oslo 25. oktober 2022

Kapittel 315 post 86 Idrettsformål – søknadsbeløp kr 3 000 000

Foreningen Ridderrennet (RR) er en frivillig organisasjon med rundt 400 medlemmer og oppsto etter at Erling Stordahl grunnla Ridderrennet og senere Beitostølen Helsesportssenter. Erling Stordahl var en banebryter innen paraidretten, og bidro til å gjøre det umulige mulig.

 Foreningen Ridderrennet er i dag mye mer enn bare ett skirenn, men det startet med Ridderrennet for snart 60 år siden (1964) og vi har skapt møteplasser for læring, mestring, fellesskap og glede siden – i dag har vi fem egne arrangement Ridderuka med Ridderrennet, Barnas Ridderuke med Barnas Ridderrenn, Riddercamp, BikeRiddercamp med Ridderrittet og Ridderrenn for Alle.

Ridderuka er i dag verdens største årlige vintersportsuke for syns- og bevegelseshemmede med deltagelse fra 10-15 ulike nasjoner – deltakere i alderen 10-101 år.

1      Forutsigbarhet og gode rammevilkår:

Vi mener det er svært viktig at Regjeringen er opptatt av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammebetingelser som bidrar til deltakelse, bredde og mangfold. Det er sikkert en helt annen begrunnelse men når X-Games år etter år får to-talls millioner til et produksjonsselskap som er et gjennomkommersialisert arrangement for en gruppe som har masse tilbud fra før er. Vi er derfor uenig i prioriteringene i budsjettet og mener Ridderrennet må inn for å vise at budsjettet ivaretar idrettsarrangement som bidrar til deltakelse, bredee og mangfold for alle

År etter år opplever vi at vi må bruke like mye penger på å søke, dokumentere og rapportere om penger som å gjennomføre tiltaket. Gjennom snart 60 år har vi vist og dokumentert den store betydning vi har for alle involverte – både for den fysiske og mentale helsen, for studenter i praksis/utdanning og frivillige og menige. Vår virksomhet er unik i nasjonal sammenheng, men også langt utover landegrensene. Vi påvirker og endrer liv – og vi gjøre det mulige mulig (se bildet forside fra Riddercamp)
Vi har de siste årene forsøkt å skaffe nye sponsorer (og også brukt ekstern aktør til hjelp det siste året) men breddearrangement for mennesker med funksjonsnedsettelse er ikke førstevalget på sponsormarkedet, og heller ikke når vi nå er på vei inn i en ny konjunkturtid. Søknader på ulike stiftelsestilskudd er også utfordrende da utkommet er uforutsigbart fra år til år, mere utstyr er ikke det vi trenger mest og det er krevende å finne opp nyskapende prosjekter ved et tradisjonsrikt vintersportsarrangement. Vi har et stort behov for forutsigbarhet i vår økonomi slik at vi kan rette fokus mot rekruttering av og aktivitet i målgruppa – en tidkrevende jobb da krever oppsøkende virksomhet og gode relasjonsevner.  

2      Et betydelig samfunnsbidrag for «bredden»

Vi når ut til bredden! Til sammen på alle våre arrangement i et normalår har vi i dag inntil 5-600 deltakere med nedsatt funksjon av ulik art, og rundt 450 studenter i arbeidspraksis, 100-120 menige og rundt 150 frivillige. På våre arrangement går bredde- og profesjonsfrivillighet hånd i hånd.

1. Bred aktivitet og deltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser som faller utenfor den organiserte idretten, eller den organiserte idretten ikke appellerer til.
2. Største og viktigste rekrutteringsarena for den organiserte idretten.
3. Obligatorisk praksisarena for 450 studenter.
4. Norges største arena for inkludering og likeverd.
5. Folkehelse og friluftsliv
6. Dugnad og frivillighet
7. Rammebetingelser
8. Unikt internasjonalt breddeidrettsarrangement i verden
9. Viktig lokal verdiskaper
10. Sterke bånd og tett samarbeid med Beitostølen Helsesportssenter som er unike ved bruk av fysisk aktivitet i rehabiliteringen.

 Ridderuka drives i all hovedsak som en gigantisk dugnad. Lokalbefolkning, Beitostølen Helsesportssenter, Norges Idrettshøyskole, Forsvaret, Lions, Høyskolen Innlandet, , frivillige, pensjonister, skoleelever og idrettsstudenter er blant dem som bidrar med frivillig innsats. Som dugnad representerer Ridderuka noe av det fineste ved det norske samfunnet: uegennyttig felles arbeid for en god sak – som gir mening, læring og fellesskapsopplevelser for alle involverte. Dugnad skaper samhold. Samvær og samhandling mellom mennesker med ulik funksjonsevne og bryter ned skillet mellom "oss og dem" og bidrar til integrering. Det trenger vi – ikke minst i dagens samfunnsklima.

3      Idrett, helse og utdanning – verdiskapning hånd i hånd

Det er i møte med andre du lærer om deg selv.

«De kommer opp her som en gjeng hormonelle tenåringer og drar hjem som reflekterte voksne»
- Forsvarets koordinator om viktigheten for de unge menige.

«Under Ridderuka møter man derimot fordomsfrie ungdommer i matsalen og studenter som guider og ledsager deg. De lærer fra en ung alder at selv om du er syns- eller bevegelseshemmet betyr ikke det at du ikke kan gjøre ting eller være med på aktiviteter. Og disse unge menneskene kommer til å bli voksne individer med en helt utrolig positiv innstilling som virkelig forstår at funksjonsnedsettelse ikke er det som definerer deg som person»
- Naqi Rizvi, engelsk synshemmet deltager om Ridderuka

«Det var der jeg begynte å gå på ski»
- Thomas Oxaal, norsk deltager på SnøVM på Lillehammer om Barnas Ridderuke.  

Vår arrangement griper inn i både idrett, helse, utdanning – og bygger gode verdier i samfunnet som alle involverte tar med seg tilbake til lokalmiljøet. 

Med vennlig hilsen 
Anne-Kristin Wadahl
Generalsekretær

Arkivene spiller en viktig rolle på demokrati, åpenhet og ytringsfrihet
Erna Solberg gjennomførte i sin tid en betydelig satsing på digitalisering ved at Arkivverket fikk midler til å utvikle Digitalarkivet og at Nasjonalbiblioteket har fått betydelige midler til å digitalisere kulturarven i mange år fremover. Vi forstår selvsagt at i et krevende år som i år så blir mange sektorer ikke satset ekstra på, ei heller på arkivsektoren.

Men skal en nå målene om mer åpenhet og demokrati må det også satset på arkiv.  I Hurdalsplattformen står det at god tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet. Det er flere ambisiøse mål om økt kunnskap om personvern og kildekritikk og om meroffentlighet (mer innsyn). Dette innebærer at en må gi et løft til også kommunal og regional sektor for å nå disse målsetningene. Vi kan ikke se at dette følges opp i statsbudsjettet for 2023.

Avklaring om ressurser til kommunalt og regionalt nivå
Arkivsektoren er etter vårt syn fortsatt underfinansiert. Derfor er vi svært glade for at regjeringen opprettholder satsingen på arkivsektoren med finansiering av Digitalarkivet og fellesløsning for langtidslagring og tilgjengeliggjøring av digitale arkiv. Men det er også behov for avklaring på hva som må bygges opp på lokalt og regionalt nivå.

Vi er selvsagt også glade for at bevilgningene til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, til digitalisering av kulturarv i en samlet kulturarvsektor, også blir videreført. Vi savner en sterkere involvering fra sektoren rundt dette arbeidet, og ønsker heller ikke at det skal være uhensiktsmessige begrensninger på hva som skal tas vare på av kulturarven. For våre medlemmer vil det være nyttig å få en avklaring på hva en kan forvente å investere i selv, og hva staten kan bidra med gjennom de store bevilgninger som Nasjonalbiblioteket har fått til digitalisering i årene fremover. Det er ikke slik vi ser det hensiktsmessig at det kun er audiovisuelle arkiv, eller privatarkiv som skal kunne digitaliseres, da også store deler av kulturarven som er rundt omkring har vært offentlig skapt. Heller ikke i år står det noe rundt dette i statsbudsjettet, selv om det var en forutsetning for satsingen at hele kulturarven skulle være omfattet når Nasjonalbiblioteket fikk et så viktig og stort oppdrag for noen få år siden.

Prosjekt- og utviklingsmidler for arkivsektoren
5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål i 2022. Det er i år kun satt av 12,3 millioner kroner til prosjekt- og utviklingsmidler (søkbar tilskuddsordning) for arkivsektoren, mens det til sammenligning er lagt inn om lag 50 millioner til biblioteksektoren, en annen lokal og regional tjeneste. Det er ikke lett for oss å forstå hvorfor det er en så stor skjevfordeling av midler mellom arkiv og biblioteksektoren. Rammene til utviklingsmidler har stått stille for oss på arkivfeltet i flere år. Midlene skal fordeles både til privatarkiv og til utviklingsmidler for arkivsektoren. Av disse 12,3 skal dekke både arbeid med privatarkiv og utvikling av sektoren.

Det er ved å styrke satsingen på arkiver lokalt og regionalt det vil være mulig for også lokale og regionale ledd å få til den satsingen som Hurdalsplattformen legger opp til, nemlig økt satsing på meroffentlighet (innsyn), en mer åpen forvaltning og en bedre forståelse for kildebruk. Her vil byarkivene, fylkesarkiver og de interkommunale arkivinstitusjonene kunne bidra til at disse målene blir nådd, også med små midler.

Nasjonal arkivstrategi
Den forrige regjeringen lovte Arkivforbundet i møte at de ville bidra til en nasjonal arkivstrategi. Vi ønsker at komiteen viser støtte til dette i en egen merknad. Vi har oppfattet at nåværende regjering ikke er avvisende, men heller ikke proaktivt. Statsråden svarte Kathy Lie sitt spørsmål rundt arkivlov og arkivstrategi om at direktoratet Arkivverket kan se på innspill til en slik strategi og ut fra det foreta seg noe. Vi mener det er for passivt. Det vil heller ikke skape den politiske forankringen som en har på andre sektorer. En politisk forankret, nasjonal sektorstrategi for arkivfeltet vil være viktig for vår sektor, for blant annet å få mest ut av de statlige fellesløsninger som det nå arbeides med, og få søkelys på organiseringen og samhandlingen i hele sektoren på tvers av nivå og geografi. Det er selvsagt ikke unaturlig at Arkivverket spiller en viktig rolle rundt en slik strategi, i planlegging og iverksettelse, men det vil slik vi ser det være nødvendig med en politisk forankring.

Arkivlov
Det vil også være viktig for oss når vi skal arbeide med forslag til ny arkivlov at arkivloven skal gjelde alle deler av offentlig forvaltning, uansett organisasjonsform. I dag er situasjonen slik at flere interkommunale samarbeidsordninger – som er helt eller delvis eid av det offentlige – ikke har arkiv- og dokumentasjonsplikt. De mest åpenbare eksemplene er kommunale aksjeselskap og interkommunale selskap organisert etter lov om slike selskap. Arkiv- og dokumentasjonsplikten må også gjelde private tilbydere av offentlige tjenester.

Det er uheldig slik vi ser det at statsråden har uttalt at arkivloven ikke vil bli lagt frem for stortinget før våren 2024. Dagens lov er laget for en analog tid – det er det analoge som er regulert. En del aspekter ved dokumentasjon i den digitale forvaltningen er dermed uregulert, eller bestemmelsene i dagens arkivlov er uklare i møte med digital dokumentasjonsforvaltning. Det oppstår usikre tolkninger med tilhørende risiko. Mens man avventer lovarbeidet gjøres det ingen endringer i gjeldende forskrift. Det medfører at samtlige offentlige organer fortsatt må anskaffe løsninger basert på en NOARK-standard som arkivmyndighet og utviklingsansvarlig i sektoren ser på som utdatert. Disse løsningene påfører det offentlige store årlig kostnader i forbindelse med anskaffelser, integrasjoner etc., og gir tekniske løsninger som hindrer effektive digitale prosesser og god dokumentasjonsforvaltning i det offentlige.

Vi foreslår derfor:

- at det legges opp til at viktig kulturarv skal bli digitalisert, uansett om det i utgangspunktet var offentlig eller privatarkiv.

- at det gis et løft på utviklingsmidlene til arkivformål på 5 millioner kroner (spillemidler)

- at regjeringen blir bedt om å igangsette arbeidet med en nasjonal arkivstrategi

- at departementet prioriterer å få på plass en ny arkivlov

Om Arkivforbundet
Arkivforbundet er en fagpolitisk og landsdekkende interesseorganisasjon som siden 1986 har jobbet for å fremme bevaring og formidling av kommunale arkiv og privatarkiv, samt heve den faglige kvaliteten på dette arbeidet. I dag er vi den eneste organisasjonen som jobber spesifikt med disse spørsmålene. Vi har cirka 120 institusjonsmedlemmer fra hele landet; kommunale arkivinstitusjoner, privatarkivinstitusjoner, museer, kommuner og historielag. Vårt daglige arbeid ledes av generalsekretær Kjetil Landrog, og Ranveig Låg Gausdal (byarkivar i Oslo) er styreleder.

Kontaktinformasjon til Arkivforbundet:
E-post: post@arkivforbundet.no
Tlf: 99694577
Hjemmeside: www.arkivforbundet.no

Sør-Troms Museum ber kulturkomiteen til å vurdere museets søknad til KUD i sine innspill til budsjettprosessen.

 Museet har i sin årlige søknad om driftsmidler til KUD prioritert følgende tiltak på 1. og 2. plass:

1. Museal drift og antikvarisk vedlikehold for den vernede seilskute S/S Anna Rogde
2. Nasjonalt Senter for Outsider Art

 1.Anna Rogde:
I vår søknad til Kultur- og likestillingsdepartementet er det omsøkt kr 2,350.000 for museal drift og antikvarisk vedlikehold for den vernede seilskute S/S Anna Rogde fra 1868. Dette er 11. gang! (sic) museet søker KUD om driftsmidler for Anna og igjen er det ikke lagt opp for økt tilskudd til museet under Kap. 328, post 70 i regjeringens forslag til statsbudsjett Prop. 1S for 2023.

Museet får tilskudd fra kommuner og fylkeskommune for skuta, men har aldri fått økt bevilging fra KUD etter at hun kom under museets ansvar i 2010. Selv om Anna Rogde er verdens eldste seilende skonert, Norges 5. største seilskute, og av disse fem den eneste i Nord-Norge.

På Anna Rogde gjøres en viktig samfunnsinnsats særlig for ungdom både i opplæring i bevaring av et vernet fartøy og i funksjon som skoleskip. Der ligger stort potensiale for utvidet samarbeid med skoler og høgskoler. Vårt ungdomsprosjekt «Ungt blod til gammel dame» kombinerer maritim kunnskap, aktivt fartøyvern, kysthistorie og seiling av et flytende kulturminne. Her gis det anledning til å tilegne seg praktisk kunnskap og kompetanse og det sørges for rekruttering til maritime yrker og fartøyvern. Det er viktig å merke seg at vår satsing på ungdom virkelig gjør en forskjell. En av deltakere av «Ungt blod» var i ferd med å falle ut av utdanningen etter ungdomsskolen. Museet har lagt til rette for at han kunne begynne med et formalisert utdanningsløp (som alternative til videregående) i samarbeid med maritimt opplæringskontor så at han blir sertifisert matros. Andre tidligere deltakere har søkt praksisplass hos oss og vi har inngått formelle avtaler med vgs. om utplassering på vei mot matros utdanning.
Satt på spissen så får man altså med omsøkt tilskudd en mer enn betydelig «return on investment».

Et annet eksempel for samfunnsviktig bidrag er veteranseilasene med SIOPS, som i 2022 ble gjennomført for tredje år på rad. En tre- ukers seilas gir veteranene en arena for sosialisering og mestring som ellers er utfordrende å finne i hverdagen.
Dessuten er Anna Rogde en glimrende kandidat for KUDs satsing på kystkultur og flytende fartøy, jfr. Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid: «Regjeringa vil sikra at flytande fartøy, tekniske og industrielle kulturminne og museumsjarnbanar, har føreseielege økonomiske rammer til drift, vedlikehald og formidling». (side 93)

 Gledelig nok har Anna Rogde» de siste to år gjennom budsjettforhandlinger fått 2 mill. tilskudd per år under kap. 1429, post 74 for Fartøyvern ved Klima- og miljødepartement, men det ble aldri fast tilskudd. Drift og vedlikehold av skuta er dermed fortsatt helt uforutsigbart. Dessuten gir Riksantikvaren til vanlig bare tilskudd til vedlikehold og ikke til drift. Vi fikk unntak for å også bruke midler til museal drift (en gang pga. merknad i budsjett og sist gjennom uttalelse av statsråden).

Mest ryddig ville det derfor være å øke museets tilskudd under Kap. 328, post 70 for drift og vedlikehold av skuta, men er det utenkelig å se på elastisitet mellom departementenes rammer, særlig mtp Samspel med Kulturmiljøpolitikken (museumsmelding s. 85): «Samhandling mellom dei ulike sektorane som har ansvar for ulike delar av kulturarv- og kulturmiljøforvaltning er omtala i Meld. St. 16 (2019– 2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. Her heiter det mellom anna at kulturarvpolitikken er delt mellom fleire departement. I oppfylginga av denne meldinga skal det difor etablerast eit departementas kulturarvforum, som eit verkemiddel for å betra samhandling og dialog mellom dei ulike sektorane. Dette vil til dømes bidra til at den materielle og den immaterielle kulturarven i større grad kan sjåast i samanheng.»

Gjennom fast statlig driftstilskudd må museet endelig få tilstrekkelige ressurser og forutsigbarhet til å ivareta Anna Rogde og for å fortsette vår viktige satsning på ungdom.

 2. Nasjonalt Senter for Outsider Art

Her søker Sør-Troms Museum KUD for fjerde gang om driftsmidler (kr 4 120 000  fra 2023). Begge kommuner og fylkeskommune har fattet vedtak og står klar med sine andeler av driftsbudsjettet, nå trenger vi staten med oss.

Trastad Samlingers mangeårige arbeid for mangfold, inkludering og deltakelse av marginaliserte grupper i kunst- og kulturliv skal utvides med kunsthall i Harstad (leie av utstillingslokaler i stedet for å bygge nytt) og styrket museumsavdeling på Trastad. Som eneste museum i Norge fremmer vi Outsider Art og forvalter en unik samling. Vi representerer Norge internasjonalt og har opparbeidet et nettverk og enestående kunnskap med å bryte ned barrierer og bidra til mangfold. Nasjonalt Senter for Outsider Art skal utvikle landsdekkende vandreutstillinger, formidingsopplegg, nye forskningsprosjekter for hele Norge, og veilede kunstnerne. Vi har en unik posisjon til å formidle Outsider Art i konteksten av omsorgshistorien i autentiske omgivelser, men mangler egnete lokaler og kapasitet for å utnytte det rike potensialet og bidrar til virkeliggjøringen av formålene nedfelt i FN konvensjonen at politikken skal bygge på at mennesker med funksjonshemming, herunder utviklingshemming, oppnår likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering. Og dermed et mangfoldig og inkluderende kulturliv.

Vi opplever fortsatt at der er en vei å gå når det kommer til mangfold i kultursektor. Bl.a. i Kulturrådets forprosjektrapport «Et kunnskapsbasert og langsiktig mangfoldsarbeid» blir det iht visuell kunst og funksjonsnedsettelse bare satt søkelys på deltakelse som publikummer og ikke muligheten til å skinne selv som skapende billedkunstnere. Her må mangfoldsarbeidere bevisstgjøres for hvordan det må jobbes med inkludering i kunstsektor. Og da er det oss som roper høyt for kunstnerne. Nylig har vi bl.a. bistått Outsider Art kunstnere Wenche Nilsen og Oddleif Bang til å delta i Nasjonalmuseets åpningsutstilling. Kunstnere satte utrolig stor pris på at deres kunstnerskap fikk den plass den fortjener på en nasjonal arena. Men det er viktig at det sørges for kontinuitet i representasjon av Outsider Art kunstnere både nasjonalt og internasjonalt. Norge er en av de få land i Europa som ikke har et museum for Outsider Art. Dette må endres.

Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet sier at kulturbudsjettet har en solid profil på mangfold og likestilling.  «Alle må ha like muligheter til å delta i kunst- og kulturlivet uansett hvem de er og hvor de bor. Den innsatsen styrkes med dette budsjettet. Det er et viktig kulturpolitisk mål. Vi må ha alle deler av samfunnet som nedslagsfelt, for at den kunstneriske friheten skal gjelde alle.»

Hvis dette er tilfelle så må Nasjonalt Senter for Outsider Art bli inkludert i statsbudsjettet.

Statsråder, statssekretærer og stortingspolitikere har i løpet av de siste 20 årene besøkt Trastad, og anerkjent den unike satsingen nasjonalt. Stortingets kulturkomite vedtok i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber departementet også om å inkludere Sør-Troms museumssatsing Nasjonalt senter for Outsider Art i satsingen på Kunst i nord.

 Troms og Finnmark fylkesting fattet den 21. juni 2022 følgende enstemmige vedtak:

1. Fylkestinget anerkjenner rollen og ansvaret Nasjonalt Senter for Outsider Art ved Sør-Troms Museum har for dette kunstfeltet i Norge.
2. Fylkestinget i Troms og Finnmark forutsetter at staten følger opp nasjonal politikk i Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid, og at staten bevilger årlig driftstilskudd til Nasjonalt Senter for Outsider Art.

Egnede øvingsarenaer (kap 315, kap 320 samt spilleoverskuddet kap 5):

Det er et stort behov for utbedring av lokalene som brorparten av frivilligheten disponerer, som øvingsrom for kor, korps og band. Uegnede lokaler er skadelig for både helsen og for rekrutteringen til feltet. Det mangler initiativ i budsjettet til å gjøre noe med dette, såvel finansielt som strukturelle tiltak.

Det frivillige musikklivet øver i om lag 10.000 forskjellige lokaler. De fleste musikklag har tilgang til et øvingsrom, men de færreste har tilgang til et lokale som er egnet til musikken som utøves. Kartlegginger gjennomført av Norsk musikkråds regionledd viser at så mye som 80 pst av musikkøverommene ikke er egnet til formålet.

Norsk musikkråd ønsker at det gjennomføres et anleggsløft for musikklivet og kulturfrivillighetens lokaler, der helseforsvarlige, egnede og universelt utformede lokaler blir standarden og ikke unntaket.

Utbedring av øvingslokaler kan delfinansieres av kulturandelen til spillemidlene i form av to ordninger: Kulturrom og Regionale kulturbygg (tidligere desentralisert ordning). Regionale kulturbygg er betraktelig kuttet siden 2013. Tildelingen til toppfinansiering av idrettsanlegg er i 2022 hele 30 ganger mer enn Regionale kulturbygg, denne forskjellen bør bli jevnere.I følge Kulturrom tildeles nå kun 15 pst av søknadsmengden til deres ordninger.

Norsk musikkråd ber om at arbeidet med å kartlegge og fremme egnede øvingslokaler styrkes, i form av:

- Norsk musikkråds søknad om styrket driftstilskudd til dette formålet (kap 315 post 78)

- Økt tildeling til prosjektene kartlegging av lokaler i regi av Kulturalliansen (kap 320 post 74),

- Tildelingen til Kulturrom over spillemidlene økes med 40 millioner

- Tildelingen til Regionale kulturbygg økes betraktelig. Tildelingen til toppfinansiering av idrettsanlegg i 2022 er 30 ganger mer enn Regionale kulturbygg, denne forskjellen bør bli jevnere.

Fordeling av spilleoverskuddet (kap 5):

Gjennom årenes løp har stadig flere tilskuddsordninger, mottakere og formål kommet til og fra kulturens andel av spilleoverskuddet. Det ser ikke ut som om det ligger noen overordnet plan for hvilke tilskuddsordninger, mottakere eller formål som skal være en del av spillemidlene eller hvem som skal ligge som mottakere over statsbudsjettet og dermed gjenstand for Stortingets budsjettbehandling.

 Til fordelingen av spillemidler i 2023 varsles det at blant annet prosjekttilskudd som tildeles kulturinstitusjoner for større mangfold og mer inkludering flyttes fra statsbudsjettet til spillemidlene (kap 320/71, 323/70, 328/70) samt tiltak og prosjekter for publikumsutvikling, mangfold og inkludering. I tillegg legges det opp til at det kommer nye tiltak over spillemidlene i forbindelse med strategi for kulturfrivillighet.

Nåværende praksis med å flytte mellom budsjett og spillemidler gir lav forutsigbarhet, gjør det vanskelig å se hva departementet vil prioritere og er et demokratisk problem.

Flere organisasjoner, blant annet de nasjonale musikkorganisasjonene, mottar sine driftstilskudd over kulturdelen av spilleoverskuddet. Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner har ikke holdt tritt med prisveksten eller blitt indeksregulert på tilsvarende måte som statsbudsjettet. Det er heller ikke mulig å ta inn flere organisasjoner i ordningen uten at tildelingen økes.

Spillemidlene tildeles også et instrumentfond. Fondet er underfinansiert, og møter kun halvparten av det omsøkte behovet.

Norsk musikkråd ber om at:

- Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kulturdelen av tippemidlene og foreslå en opprydning. Hvilke kulturformål det er naturlig å gi tilskudd over spillemidlene bør reguleres av forskrift.

-  Offentlige kulturoppgaver ikke finansieres fra overskuddet til Norsk Tipping.

- I forbindelse med fordelingen av spilleoverskuddet i 2023, økes tilskuddet til nasjonale musikkorganisasjoner med 6 millioner og instrumentfondet dobles.

Regionale kulturfond (omtalt i kap 1)

Regjeringen har iverksatt utredning av regionale kulturfond. Vi ser med forventning på utredningen, men mener regionale kulturfond må etableres allerede i 2023.

Regjeringen utreder hvordan regionale kulturfond skal innrettes. Ordningen skal «styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.». For å sikre at midlene får en god måloppnåelse er vår tilrådning at det benyttes fagfellevurderinger i form av tildelingsutvalg som er sammensatt av representanter fra målgruppene. Bruk av tildelingsutvalg bidrar til forankring og legitimitet og en mer treffsikker bruk av midlene.

Norsk musikkråd ber om at:

- Regionale kulturfond gjennomføres i 2023 i form av en prøveordning i en region eller ett fylke, hvor det settes av 10 millioner til formålet.

- Stortinget ber regjeringen om at det benyttes tildelingsutvalg i innretningen av regionale kulturfond.

Utvikling av et likeverdig barnevern

Vi er veldig glade for fokuset regjeringen retter mot å sikre at barnevernsledere har god kompetanse på å lede og organisere barneverntjenestene i kommunene. Dette er essensielt for å videreutvikle kvalitet og stabilitet i det kommunale barnevernet. Vi mener det må rettes fokus mot at barnevernledelse er kollektivt, og utvikling av ledergrupper er derfor noe som vil kunne gjøre tjenester mer robuste. 

Det er videre viktig at det gis ressurser for å følge opp særlig sårbare kommuner, og at statsforvaltere og kommuner kan gjøre tilpassete tiltak som bidrar til å sikre at tjenester er oppe og går og er i positiv utvikling. Vi mener det må opprettes en særskilt ressursinnsats hos statsforvalter for å støtte opp om utviklingen i sårbare kommuner. 

Barnevernsreformen og oppvekstreformen har medført et nødvendig fokus på tiltaksutvikling i kommunene for å kunne komme tidligere inn og forebygge. Vi mener det fra statlig hold bør gis incentiver i form av økonomiske midler for å drive nyutvikling og innovasjon innenfor velferdstjenestene til barn og unge. Å skape "laget rundt barnet" er en visjon som krever handling, men som også krever at det avsettes midler. Uten dette risikerer en at det skjer få endringer i praksis som gir barn og unge et bedre tilbud. Et eksempel er bruk av barnevernspedagoger og andre profesjoner inn i barnehage, skole og SFO. Et annet kritisk eksempel innføring av pakkeforløp for barnevern og psykisk helse, rus, somatisk helse, tannhelse, seksuell helse mv. Uten tilførsel av nye midler for å realisere det som følger av pakkeforløpet er det stor risiko for at det ikke realiseres. Dette går direkte utover barn i barnevernet, som fra før er en sårbar og utsatt gruppe,, ofte har psykisk uhelse og som ofte faller mellom flere stoler. 

Vi mener videre at Grunnmodell for hjelpetiltak må ferdigstilles og implementeres i hele landet.
Dette er et viktig utviklingsarbeid i regi av Bufdir som bidrar til å tydeliggjøre det barnevernsfaglige ansvaret og tiltaksapparatet i kommunene. Det er utviklet i en samskaping mellom Bufdir, nasjonale kompetansemiljø og 10 kommuner, der brukermedvirkning også er ivaretatt. Dette er et foregangsarbeid for god tjenesteutvikling, som ikke minst er viktig for barn, ungdom og foreldre som mottar hjelpetiltak fra barnevernet. Vi anbefaler på det sterkeste å investere i grunmodell for hjelpetiltak ved å: 

• sikre midler både for raskest mulig ferdigstillelse av innholdet for alle aldersgrupper
• etablere et nasjonalt og regionale kompetansemiljø med ansvar for implementering fremover
• sikre at alle kommuner kan få tilgang til implementering raskest mulig

Noe annet som krever oppmerkomhet og finansiering i kommunene er rekruttering og oppfølging av fosterhjem. Vi mener stortingets beslutning om bruk av private aktører knyttet til rekruttering og oppfølging av fosterhjem dette ikke er konsekvensutredet godt nok før stortinget fattet vedtak i Prop. 86L om Endringer i barnevernsloven mv. (krav om politiattest ved ansettelser i barne-, ungdoms- og familieetaten mv.).  Vedtaket bør endres da dette kan gå direkte ut over barn og unge i behov av mer spesialiserte fosterhjem og tett oppfølging fordi de seriøse aktørene innenfor dette feltet tilbyr noe verken stat eller kommuner kan tilby pr. i dag. 

Vi mener øremerking er et virkemiddel som bør tas i bruk knyttet til finansiering av aktiviteter i det kommunale barnevernet. 

Det statlige barnevernet

Vi mener midler til Bufetat må styrkes, med formål å støtte opp under utviklingsarbeid knyttet til særlig utsatte barn og ungdommer med behov for omsorg og behandling utenfor hjemmet. Dette er et kostnadsdrivende tilbud, men som er svært viktig for de relativt få barna og ungdommene som trenger det. Bufetat er videre i en omstillingstid som følge av barnevernsreformen. Å oppfylle sin bistandsplikt samtdig som de skal dreie tilbudet for bedre å støtte opp om det kommunale barnevernets arbeid er krevende. Viktig utviklingsarbeid prioriteres vekk fordi det lovpålagte må prioriteres. Vi mener rammen for Bufetat bør styrkes. 

Utdanning for barnevernet

Vi mener at utdanningen av barnevernspedagoger bør være en fagintegrert klinisk orientert master, slik Bufdir foreslo i sin kompetanseutredning i 2020. De fleste lærerutdanningene er nå femårige, og vi mener det er på tide at dette også gjelder for barnevernspedagogutdanningen. Universitetet i Agder driver et viktig utviklingsarbeid og har etablert en masterutdanning i barnevern. Denne utdanningen må gis oppmerksomhet og støtte.

Det er viktig at det er etablert master for barnevernspedagoger (master i barnevern), men et 3+2-løp kan ikke erstatte profesjonsdannelsen som kan gis gjennom et femårig løp. Det er videre slik at denne utdanningen ikke er tilgjengelig over hele landet. Vi mener det må gis sterkere incentiver fra fagdepartementet og ansvarlig stortingskomite for at denne utdanningen tilbys av alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr barnevernspedagogutdanningen. Uten dette styrkes ikke kompetansen i barnevernet på ønsket måte, da master i barnevernsarbeid ikke gir ønsket og nødvendig fordypning i barnevernsfaglig arbeid.

Når det gjelder kompetansekravet som gjelder fra 2031 for både det kommunale barnevernet og institusjonsbarnevernet, så er dette utfordrende å jobbe med innenfor dagens budsjettrammer. Kompetansekravet er svært viktig for kvalitetsutviklingen etter vårt syn, og må støttes med økonomiske midler fra statlig hold slik at en kan drive kompetanseheving hos de ansatte samtidig med å sikre full drift av tjenestene/institusjonene. Vi mener støtten til utdanning av barnevernspersonellet bør styrkes utover dagens støtteordninger til de nasjonale videreutdanningene. Det bør opprettes støtteordninger for kommunene knyttet til masterløp i barnevern (barnevernspedagoger) og barnevernsarbeid (andre profesjoner). Barnevernsinstitusjonenes rammebetingelser må også tilrettelegges slik at de kan ha personell som oppfyller kravene

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer 2.700 virksomheter med nær 60.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Den viktigste politiske oppgaven i arbeidet for ideelle og frivillige virksomheter framover er å bidra til at organisasjonene kan styrke sin rolle som problemløsere, på samme måte som de alltid har ledet an i utviklingen av velferdssamfunnet og drevet innovasjon for folkehelse, velferd, beredskap og demokrati.

Abelia mener at regjeringens forslag til statsbudsjett samlet sett prioriterer dette i for liten grad. Over flere budsjettkapitler er organisasjonslivet salderingsposter, mens det verken gis insentiver til økt grad av egenfinansiering eller tiltak for å styrke digitaliserings- og innovasjonstakten til ideell og frivillig sektor.

Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon

Abelia vil rose regjeringen for å holde fast på målet om fullfinansiering av merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Ordningen sikrer organisasjonslivet stor grad av frihet og støtter opp om organisasjonenes egne formål og aktiviteter. Vi er imidlertid usikre på om den foreslåtte bevilgningen for 2023 er tilstrekkelig til at dette målet nås.

I grunnlagsåret 2022 forventes det et ytterligere økt kompensasjonsbehov, som følge av både en vesentlig prisvekst og generelt økt aktivitetsnivå etter pandemien. Det er derfor tvilsomt om 2 025 mill. kroner vil være tilstrekkelig til en fullfinansiering. Det er vanskelig å anslå endelig behov, men det er ikke urimelig å anta at det vil søkes kompensasjon for rundt 2,2 mrd. kroner i 2023.

Med utgangspunkt i at det er nær tverrpolitisk enighet om fullfinansiering og regelstyring av ordningen, er den enkleste måten å løse dette på, å markere posten som en overslagsbevilgning. Regjeringen varsler i stedet en gjennomgang av hele ordningen, som sendes på høring i løpet av neste år. Dette kan være gode grunner til en gjennomgang, men når målet uansett er fullfinansiering bør ikke regelstyring i seg selv kreve omlegging av hele systemet. Om målet nås gjennom regler eller budsjettsaldering vil ikke i seg selv ha betydning for utgiften over statsbudsjettet.

Abelia foreslår:

• Kap. 315 post 70 økes til 2,2 mrd. kroner, og markeres som overslagsbevilgning.
• Sekundært: Stortinget ber regjeringen i 2022 sikre at organisasjoner med rett på kompensasjon innvilges kompensasjon på 100 prosent av merverdiutgiftene i grunnlagsåret.
• Stortinget ber regjeringen innføre kompensasjon for merverdiavgift for investeringer i bygg og anlegg som eies og driftes av ideelle og frivillige virksomheter.

Stimuleringstiltak for digitalisering og innovasjon

Tilskuddsordningen som følge av covid-19 gav støtte til utvikling av digitale tilbud, men det finnes ingen permanent tilskuddsordning for investering i systemer og intern kompetansebygging. Abelia ber om at det opprettes en søknadsbasert ordning som i første omgang har en ramme på 10 millioner kroner. Et slikt bransjeprogram for digitalisering bør omfatte midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene.

Manglende investeringer i oppgradering og utskifting av systemer gir økt sårbarhet- og sikkerhetsrisiko, høyere driftskostnader og redusert brukervennlighet. Midler til investering vil derfor bidra til en mer effektiv drift og til at mer av organisasjonenes disponible midler kan benyttes til formålet.

Abelia foreslår:

• Ny post under kap. 315: Digitaliseringstiltak for ideell og frivillig sektor - 10 mill. kroner.

Abelia har videre kommentarer til enkelte deler av statsbudsjettet som ikke direkte ligger under familie- og kulturkomiteens budsjettposter, men der komiteen har et overordnet ansvar for nasjonal politikk.

Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

I 2022-budsjettet ble grensen for maksimalt skattefradrag redusert fra 50 000 kroner, slik at en giver nå kun får skattefradrag for gaver inn til 25 000 kroner. Dette kuttet foreslår regjeringen å videreføre i 2023. Dette bidrar til å redusere organisasjonens evne til selvfinansiering, som blir et viktigere virkemiddel i trangere tider ettersom inntekter gjennom skattefradrag er billigere for staten enn direkte tilskudd. 

Skattefradraget har fungert godt som insentiv til økte bidrag fra personer og næringsliv. I 2003 var det omtrent 280.000 givere som fikk skattefradrag på gaver for rundt 1 milliard kroner. I 2019 fikk 870.000 givere skattefradrag på gaver for over 4 milliarder kroner. Det har tatt lang tid å opparbeide en stigende trend. I 2022 ble det antatt at endringen ville gi 100 millioner kroner årlig i økte skatteinntekter. I år er anslaget redusert til 50 millioner kroner. Fortsatt betyr det potensielt over 200 millioner kroner i tapte gaveinntekter for ideelle og frivillige organisasjoner.

Skattefradragsordningen er ikke en skatteletteordning, men en ordning som sikrer omfordeling fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører. Økte inntekter fra gaver stimulerer kjerneaktivitetene til mottakerne og gir økt handlefrihet til å arbeide for organisasjonenes formål.

Abelia foreslår:

• Skattelovens § 6-50 femte ledd endres slik at maksimalt fradrag for gaver settes til minst 50 000 kroner årlig.

Flerårige tilskudd ved omlegging til søknadsbaserte ordninger

Stabilitet og forutsigbarhet i finansiering er avgjørende for de som drifter helse- og omsorgstjenester for utsatte grupper, som bl.a. rusomsorg og gatehospitaler. Denne forutsigbarheten utfordres når flere departementer foreslår å avvikle øremerkede tilskudd og flytte midlene til søkbare ordninger.

Vi er sterkt kritiske til måten dette gjøres på, uten forutgående dialog med berørte organisasjoner om omlegging av systemene. Mange av tiltakene som kan rammes, har over lang tid har bygd opp tilbud som er viktige bidrag til velferdssamfunnet. De har vært grundig vurdert, med omfattende dokumentasjon, og er langsiktige tiltak med ansatte og behov for forutsigbarhet. Det er verken mulig eller rimelig å innstille virksomheten på massiv nedskalering og oppsigelser på svært kort tid, eller å be etablerte brukere og pasienter finne andre alternativer.

I tillegg er det problematisk om man legger opp til at det blir viktigere å skrive gode søknader og rapporter, enn å ha langsiktige, gode tiltak. Det bidrar ikke til et mer effektivt velferdssamfunn at ressursene dyttes inn på administrasjon.

Eventuelle endringer må derfor gjøres som pilotordninger for flerårige tilskudd, med høy forutsigbarhet. Stortinget har gjennom eget vedtak bedt om slike flerårige tilskudd i 2015, og sist under behandlingen av Frivillighetsmeldingen i 2019.

Armlengdes avstand ved tildeling av tilskudd

Ordninger for offentlige tilskudd til sivilsamfunnet varierer stort fra departement til departement. I 2023-budsjettet har det vært gitt oppmerksomhet nullingen av dyrevelferdsorganisasjonen NOAH og organisasjoner knyttet til motstand mot atomvåpen, mens det under forrige regjering var et kontinuerlig spill om støtte til stiftelsen HRS. Det er vanskelig å forstå det som annet enn politisk motivert når enkeltorganisasjoner blir nullet eller gitt ekstrastøtte.

Det er en farlig egenskap ved flere av støtteordningene til organisasjonslivet, dersom mottakerne er avhengige av å holde seg inne med makta. Det er det motsatte av hva ordningene burde motivere til, nemlig systemkritikk og fag- og demokratiutvikling.

Det er behov for å samordne regelverk og støtteordninger på tvers av departementer og formål. Tilskudd bør gis gjennom enkle og objektive kriterier der terskelen for å komme inn under ordningene ikke legges ved egne budsjettvedtak, og der støtten forvaltes med armlengdes avstand til politiske myndigheter og stemningsskifter i politikken. Det er avgjørende at en samordning skjer i samarbeid med organisasjonene, og Stortinget bør ta initiativ til en slik omlegging.

Dramatikerforbundet organiserer forfattere som skriver for film, tv-drama, scene og spill. 

I Hurdalsplattformen slo regjeringen fast at det skulle komme en insentivordning for ny norsk dramatikk. Allerede høsten 2019 frontet Trettebergstuen og daværende medlem av kulturkomiteen Freddy André Øvstegård et initiativ om å få en slik ordning, og da dette ble nedfelt i plattformen, tok både dramatikere og teatre høyde for at så ville skje. Når ordningen nå er satt på vent på ubestemt tid, skaper det uro og usikkerhet. Insentivordningen skulle virke som en driver for utvikling og produksjon av norske originalskrevne stykker. Å oversette og sette opp utenlandsk dramatikk koster en brøkdel av nyskrevet norsk dramatikk, i tillegg til at Ibsen og Shakespeare er gratis. Vi er derfor bekymret for at vi i årene som kommer vil se færre norske teaterstykker. Når vi samtidig vet at teatrene får en realnedgang i inntektene grunnet lavt påslag for lønns- og prisvekst, blir det ekstra bekymringsfullt. 

Vi ber derfor kulturkomiteen legge inn en merknad der stortinget ber regjeringen likevel opprette en insentivordning for ny norsk dramatikk

Mål

Målet med insentivordningen er å stimulere til økt volum av norsk original samtidsdramatikk, inkludert dramatikk på andre offisielle språk i Norge (heretter beskrevet som norsk) på teaterscener i Norge, for slik å få et større mangfold av dramatikerstemmer, temaer og perspektiver.

Å sikre dramatikere som skriver på norsk like muligheter i konkurranse med klassiske tekster og utenlandske dramatikere på teater og scenekunstarenaer her i landet, og dermed styrke den norske samtidsdramatikkens rolle. 

Å bidra til felles ordninger og like honorarsatser for dramatikk på institusjonsteatrene og i det frie feltet.

Bakgrunn

Kostnaden knyttet til tekst i teatret er svært varierende, og ny norsk dramatikk er den klart mest kostbare. Klassikere, både norske og utenlandske, er falt i det fri og kan benyttes vederlagsfritt for teatrene og teaterprodusentene. Utenlandsk samtidsdramatikk koster gjerne rundt 80 000-120 000 kr knyttet til royalty og oversettelse (men: disse tallene er sterkt varierende fra prosjekt til prosjekt). Ny norsk dramatikk har per i dag en kostnad på 300 000 kr for en urpremiere og 150 000 kr for en gjenoppsetning av et stykke etter urpremieren.

Norske dramatikere opplever ofte at det ikke er rom for å velge ny norsk dramatikk innenfor budsjettrammene til teatrene og andre produsenter. Ikke minst er dette viktig på de minste institusjonsteatrene og i det frie feltet, men det er heller ikke en ukjent problemstilling inn mot de større teatrene.

En insentivordning vil redusere økonomi som et hinder for å produsere norsk samtidsdramatikk innenfor ofte stramme budsjett for teatre og scenekunstprodusenter.

Innretning

Ordningen bør være regelstyrt og automatisk, slik at midlene utløses mot dokumentasjon av utbetalt honorar i henhold til inngått normalkontrakt (jf. avtaleverk mellom Spekter og Dramatikerforbundet) mellom dramatiker og produsent, etter gjennomført premiere.

Forestillingen må være profesjonelt oppført. 

Dramatiseringer av annet originærverk er ikke ment å dekkes av ordningen.

Økonomisk ramme

Vi har tidligere foreslått en refusjon av 75 % av dramatikerens honorar gitt at produsent oppfyller de ovennevnte vilkårene.

Det har blitt meldt inn rundt 50-62 nyskrevne norske stykker i året til Den nasjonale Ibsenprisen de siste årene, som gir en pekepinn på antall urpremierer selv om ikke alt meldes inn her. I tillegg er det en andel gjenoppsetninger, noe som også er svært viktige produksjoner for å etablere nye dramatikerstemmer. Ved 75 % refusjon for 60-80 urpremierer (405 000 kr) og 10-20 gjenoppsetninger (202 500 kr) vil det koste 20-28 mill.

Samtidig vil en ramme på 10 millioner utgjøre en stor forskjell: Om man introduserte ordningen med å dekke 50% av dramatikerens honorar vil det kunne gi støtte til hele 50 nye teateroppsetninger.

Vennlig hilsen

Ellisiv Lindkvist, Forbundsleder

Hovedoppgaven for bevilgningen til tekniske og industrielle kulturminner (kap 1429 post 72) har vært å sikre, sette i stand og holde ved like et utvalg av 15 anlegg. Norsk Industriarv representerer og organiserer disse anlegg. Bevilgningen har fra 2019 vært tilnærmet nominelt uendret og økt fra 58.0 mill kroner i 2019 til 58.5 mill kroner i forslaget for 2023. Samtidig har det i flere budsjettproposisjoner blitt slått fast at tilskottsordningen er betydelig underfinansiert. Prinsipielt mener vi i Norsk Industriarv at det er meget sterke argumenter for å øke bevilgningen for 2023 slik at realverdien kommer opp på nivået i 2019.

I dagens budsjettsituasjon erkjenner vi likevel at det mest realistiske er å tilpasse seg et uendret budsjettnivå også for de tekniske og industrielle kulturminner. Det krever etter vår vurdering at det må legges strenge prioriteringer for hvordan midlene fordeles. Videre mener vi det er avgjørende å sikre forutsigbare rammevilkår for driften av de 15 anlegg i en situasjon der pris- og kostnadsveksten fra 2021 til 2023 forventes å bli historisk høy også for driften av de tekniske og industrielle kulturminner.

Tilskottet til tekniske og industrielle kulturminner fordeles av Riksantikvaren og fylkeskommunene i dag til følgende formål:

1.Til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) på de 15 anlegg

2. Til store istandsettingstiltak primært på fem av de 15 anlegg

3. Til andre anlegg etter søknad

I 2022 er bevilgningen blitt fordelt slik av Riksantikvaren/fylkeskommunene at det er innvilgingen til "Andre industrianlegg" som har økt vesentlig. Tilskott til FDV på de 15 anlegg er redusert betydelig. For første gang er lønn til anleggenes håndverkerstillinger blitt redusert på 5-6 av anleggene. Denne reduserte FDV-tildelingen mener vi er i strid med en lang praksis og klare politiske føringer om å sikre forutsigbare rammevilkår for anleggene. Sammen med sterke økninger i energiprisene har dette ført til store vansker for driften på de fleste av de 15 anlegg.

En videreføring av fordelingen som er nyttet i 2022 vil etterhvert undergrave forutsetningene for å sikre og bevare de 15 anleggene. Vi ber derfor om at retningslinjene for fordeling av midlene for 2023 endres slik at FDV-tildelingen sikres. Det kan oppnås ved at istandsettingstiltak på de 15 anlegg utsettes/reduseres i 2023 og at avsettes langt mindre midler til nye anlegg i 2023. Dette mener vi er en rimelig endring i en situasjon med en betydelig realnedgang i den samlede bevilgning.

Norsk Industriarv har lenge framholdt at det norske bevaringsprogrammet for 15 tekniske og industrielle kulturminner er av de fremste i Europa. Dette er i 2022 blitt bekreftet ved at et av våre medlemmer, Atlungstad Brenneri, er tildelt European Heritage Award/Europa Nostra Award for 2022. Prisen er tildelt i i kategorien "Conservation an Adaptive Reuse" (Bevaring og tilpasset ny bruk). Atlungstad Brenneri er en av åtte prisvinnere i Europa i denne kategorien i 2022, og den eneste prisvinner som får dene fremste europeiske kulturvernpris for bevaringsarbeid med industrielle kulturminner. Av juryens begrunnelse går det fram at det er et samarbeid mellom frivillige, offentlige institusjoner, private bedrifter og kulturminneorganisasjoner som har ført fram til resultatene som gir grunnlag for å tildele Atlungstad Brenneri denne prisen. Samtidig mener vi at tildelingen er en pris til bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner som Riksantikvaren har administrert og til alle de 15 anlegg som er med der.

Fram til 2020 var det fastsatt et langsiktig bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Det gav forutsigbarhet for anleggene i programmet. Ved behandling av den såkalte kulturmiljømeldinga i Stortinget i juni 2020 ble det bestemt at de 10 bevaringsprogrammene Riksantikvaren administrerte skulle avvikles. Det ble åpnet for at det kunne etableres såkalte bevaringsstrategier til erstatning for bevaringsprogrammene. 

På dette området er det ikke gjort noen bindende oppfølginger fra departementet når det gjelde industriprogrammet. Det ble derimot i budsjettproposisjonen for 2022 sagt at det skulle utarbeides bevaringsstrategier på to andre områder, om kirkebygninger sammen med Barne- og familiedepartementet og om utvalgte kulturlandskap sammen med Landbruks- og matdepartementet.

Norsk industriarv mener det er minst like viktig å få utviklet en langsiktig plan for tekniske og industrielle kulturminner og industriarv som for kirkebygg og kulturlandskap. Vi mener det er av avgjørende betydning at Familie- og kulturkomiteen gir Klima- og miljødepartementet i oppdrag å få satt i gang en slik planprosess i samarbeid med blant annet Kultur- og likestillingsdepartementet og anleggene gjennom foreningen Norsk Industriarv.

Konklusjon:

1. Retningslinjene for fordeling av midlene på kap 1429 post 72 for 2023 endres slik at FDV-tildelingen for drift av de 15 anlegg sikres. Det oppnås ved at istandsettingstiltak på de 15 anlegg reduseres/utsettes i 2023 og at det avsettes lang mindre midler til nye anlegg i 2023. Dette er en rimelig endring i en situasjon med betydelig realnedgang i den samlede bevilgning.

2. Familie- og kulturkomiteen ber Klima- og miljødepartementet om å sette i gang en planprosess med å utarbeide en ny langsiktig bevaringsplan/bevaringsstrategi for tekniske og industrielle kulturminner og kulturarv.

Høringsinnspill fra Prosperastiftelsen

Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Vi ønsker med dette høringsinnspillet å gi en kort orientering om kompetansebasert frivillighet og Prosperastiftelsens arbeid. Prosperastiftelsen anmoder med dette innspillet komiteen om å satse på kompetansebasert frivillighet og opprettholde tilskuddet til Prosperastiftelsen i statsbudsjettet for 2023.

Bakgrunn
For å løse utfordringer innenfor blant annet helse og omsorg, integrering, inkludering, rus, barn og unge og klima er Norge avhengig av sterke og robuste frivillige organisasjoner. For at de ideelle organisasjonene og sosiale entreprenørene skal kunne lykkes med sine viktige oppgaver kreves ikke bare midler, men også kompetanse og kapasitet.

Et enstemmig Storting beskriver gjennom Familie- og kulturkomiteens merknad til statsbudsjettet 2020 frivillige organisasjoners økende behov for kompetanse i tillegg til finansiering:

Utfordringen for mange ideelle organisasjoner ligger i å møte raske endringene. Finansiering av frivillige prosjekter er ofte ikke nok. De frivillige organisasjonene trenger også tilgang til riktig kompetanse. Da er det viktig å støtte opp om organisasjoner som Prospera. Denne organisasjonen bidrar med kompetansebasert frivillighet. Det innebærer at over tusen høyt utdannede og ressurssterke idealister som eksempelvis jurister, økonomer, web-designere og app-utviklere bruker av sin fritid til å bistå frivillige og ideelle organisasjoner med hjelp og veiledning.

Prosperastiftelsen gir pro bono-hjelp til ideelle organsiasjoner
Prosperastiftelsen er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse, registrert i Frivillighetsregisteret. Vi har utviklet et program basert på frivillighet der det gamle dugnadsfenomenet kobles med kompetanse. Internasjonalt omtales denne formen for frivillig arbeid gjerne som pro bono.

Gjennom kompetansebasert frivillighet får ideelle organisasjoner tilgang til tjenester innenfor økonomisk rådgivning, finansiering, markedsføring, organisasjonsutvikling, evaluering, juss, HR osv. som de ellers ikke ville hatt mulighet til å skaffe.

Siden 2009 har Prosperas nettverk av frivillige donert tjenester tilsvarende en verdi på over 104 millioner kroner, gjennom mer enn 250 prosjekter. Prosperas nettverk av frivillige er i sterk vekst og består i dag av mer enn 1 300 konsulenter i hele landet. Tilbakemeldingene fra både organisasjonene som mottar hjelp og konsulentene som deltar er meget gode.

Behov for mer kompetansebasert frivillighet i hele landet

For å imøtekomme behovene til ideell sektor, og ønsket om å bidra fra stadig flere frivillige konsulenter, har Prospera med utgangspunkt i tilskudd bevilget i statsbudsjettet for 2022 (kap. 315, post 78 i Kulturdepartementets budsjett) startet arbeidet med å åpne regionkontorer med ansatte i Stavanger, Bergen og Trondheim. Ansatte er på plass i Stavanger og Bergen og vi ser allerede svært gode resultater av dette arbeidet.

Et samlet Storting løftet i Familie- og kulturkomiteens merknad til statsbudsjettet 2020 viktigheten av å styrke kompetansebasert frivillighet og aktører som Prosperastiftelsen gjennom offentlige søkbare tilskuddsordninger:

Prospera donerer bort tjenester tilsvarende 25 mill. kroner årlig, som for mange organisasjoner og sosiale entreprenører er nøkkelen til å få gjennomført viktige prosjekter. Prospera driver i dag i hovedsak i østlandsområdet, men har ambisjoner om å kunne etablere permanente kontorer i hele landet for å håndtere den veksten de ser i etterspørselen.

Komiteen mener regjeringen må vurdere at denne type kompetansebasert frivillighet kan falle inn under søkbare tilskuddsordninger fra det offentlige.

Merknaden ble fulgt opp av Kulturdepartementet som imøtekom Prosperastiftelsens søknad om tilskudd for 2022. Siden det ble bevilget midler til dette formål over statsbudsjettet for 2022, la vi til grunn at departementet hadde fulgt opp et enstemmig Stortings merknad og opprettet en tilskuddsordning til denne type kompetansebasert frivillighet. Med bakgrunn i dette søkte vi igjen om midler til videreføring av regionkontorene i 2023.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, er tilskuddet til Prosperastiftelsen på 1,5 millioner kuttet. Konsekvensene av dette kuttet vil være at satsingen på kompetansebasert i distriktene avvikles, og at kontorene i Bergen og Stavanger ikke kan videreføres. Dermed vil færre organisasjoner i distritkene få hjelp til å lykkes med sine viktige oppdrag. 

Vi vil understreke at det vil være spesielt uheldig å ta et hvileskjær i satsingen på kompetansebasert frivillighet i en tid der det nettopp er særlig viktig med robuste ideelle organisasjoner. 

Når vi nå går inn i vanskeligere tider er en sterk ideell sektor en viktig del av å få samfunnet til å henge sammen. Det er store oppgaver som skal løses innenfor integrering, sosialhjelp, barn og unge, kultur, likestilling mm. 

Samtidig står ideell sektor ovenfor en rekke krevende utfordringer i den kommende tiden, blant annet ettervirkninger av pandemien i form av frafall av frivillige og medlemmer, prisøkningen i samfunnet og usikkerhet i økonomien og strammere offentlige budsjetter med kutt i tilskudd fra stat og kommuner. Prosperastiftelsen bidrar til at frivillig sektor i større grad skal kunne klare å drifte effektivt, finne alternative finansieringskilder og slippe å bruke midler på ekstern hjelp. 

Prosperastiftelsen er klare for å bidra og håper derfor Familie og Kulturkomiteen vil finne en løsning i budsjettet som gjøre at vi kan videreføre og styrke satsingen vår i hele landet.  

Vi anmoder Familie- og kulturkomiteen om:

• Å opprettholde støtten til kompetansebasert frivillighet gjennom tilskudd til Prosperastiftelsen på 1,5 millioner kroner i budsjettet for 2023 
  
  
• Arbeide for en fast søknadsbasert tilskuddsordning for kompetansebasert frivillighet i Kulturdepartementets budsjett

Magnus Hummel Vøllo

Daglig leder

Prosperastiftelsen

Kirkens Bymisjon har ropt et varsko i mange år over stadig økende fattigdom i Norge. En fattigdom som også rammer mange barn.  

Familiefattigdom i Norge har nesten firedoblet seg de siste 20 årene. I 1999 vokste 3 prosent (1 av 25 barn) i Norge opp i «vedvarende lavinntekt. I 2020 har dette økt til 12 prosent, og gjelder 115.000 barn. Det er på tide med politiske tiltak som bidrar til å snu tendensen, gjennom å øke inntektsnivået til barnefamilier. 

Vi ser at årets statsbudsjett har en rekke grep som kan virke positivt inn for familier med dårlig råd, blant annet forslaget om gratis barnehage for barn nummer tre og økt støtte til SFO. Men for å redusere fattigdom trenger familiene mere penger for å forsørge seg. Kirkens Bymisjon er økende urolig for at pengene i den enkelte familie ikke strekker til og vi ser stadig nye familier og flere foreldre som kommer til våre tiltak, blant annet for å få gratis mat. Derfor mener vi at det nå er avgjørende med politiske tiltak som gir familiene mere penger i lommeboken, slik at de bla har råd til mat og klær.

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst:

Kap. 845 Barnetrygd

Betydningen av barnetrygden for familiers økonomi har blitt betydelig redusert i realverdi over tid siden den ikke har fulgt prisveksten i samfunnet.

Barnetrygden for barn 0-6 år har økt, noe som har gitt positivt utslag på fattigdomsstatistikken. Færre barn under 6 år vokser nå opp i en lavinntektsfamilie, mens tendensen er motsatt for barn over seks år. Da kuttes barnetrygden med rundt en tredjedel, noe som tilsvarer drøyt 600 kroner i måneden. Det betyr at foreldre får utbetalt 7500 kroner mindre i barnetrygd i året. Kostnader for barn over 6 år utgjør en stor del av familieøkonomien og barnetrygden trengs like mye for de eldre barna, som de yngste. Det blir ikke billigere å ha barn med årene. Barnetrygden bør derfor økes for alle barn, 0-18 år.

Det er dokumentert at det enkeltgrepet som vil bidra mest til å løfte barn ut av fattigdom er å øke barnetrygden og vi ber derfor komiteen ta nødvendige grep for å gjøre nettopp dette.

Kirkens Bymisjons forslag til merknad til Programkategori 11.10 Familie og oppvekst: kap 845 Barnetrygd

Komiteen anmoder Stortinget å

• øke barnetrygden for barn over 6 år.
• prisjustere barnetrygd for alle. Økningen som kom i 2019 var den første siden 1996. Det bør utvikles en mekanisme som sikrer at barnetrygd automatisk prisjusteres årlig for å hindre at den i realiteten blir mindre verdt når priser i samfunnet øker.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Ungdomsløftet

Kirkens Bymisjon merker seg satsningen Ungdomsløftet til denne regjeringen og mener det er et godt grep å målrette og fokusere mer på at stadig flere unge opplever det vanskelig å delta i samfunnet og faller utenfor skole og jobb. Det er tre departement som får tildelt midler til denne satsningen: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Kirkens Bymisjon etterlyser Barne- og familiedepartementet i dette samarbeidet da det å satse på at ungdom klarer å fullføre videregående skole vil ha en langsiktig positiv effekt på fattigdomsreduksjon.

I 2019 startet Kirkens Bymisjon tiltaket Ung på dagtid, som er en fleksibel opplærigsarena for ungdom som står i fare for, eller har droppet ut av skolen. Vi har gode resultater, men når ikke ut til alle som trenger det. Erfaringene våre viser at det er et stort og udekket behov for slike tilbud. Derfor er vi glade for at det kommer en slik satsning. Det bør settes av øremerkede midler til flere piloter og prosjekter som kan utforske ulike modeller slik som for eksempel ung på dagtid, i regi av frivillige organisasjoner da vi kan ha en særegen rolle overfor unge som ofte mangler tillit til både skole og hjelpeapparat. Slik kan vi bygge bro mellom de unge og systemene rundt. Selvfølgelig i tett samarbeid med hjelpeapparatet.

Kirkens Bymisjons forslag til merknad til Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Komiteen anmoder Stortinget at

• Ungdomsløftet blir en langsiktig satsning.
• Ungdomsløftet også forankres i Barne- og familiedepartementet, da det handler om barns oppvekst og fremtid, og forebygging av sosialt og økonomisk utenforskap i voksenlivet.

Programkategori 11.20 Barnevern: 

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Vi viser her til insnpillet til Ideelt barnevernsforum, men ønsker særskilt at komiteen sikrer forutsigbare rammer for ideelle sentre for foreldre og barn. Da ideelle sentre for foreldre og barn står uten avtale 1.januar 2023

Ideelle har i en årrekke tilbudt spesialiserte tjenester til utsatte sped- og småbarn og deres familier gjennom sentre for foreldre og barn. Tilbudet består av kartleggings- og utredningsarbeid kombinert med foreldrestøtte/-veiledning gjennom døgntilbud med 3 måneders varighet. Ideelle har lang erfaring fra feltet. De fem ideelle sentrene som drives i dag representerer ca 25% av det samlede tilbudet på området. Etter en forutgående anbudskonkurranse i 2020 forbeholdt ideelle aktører, inngikk Bufdir rammeavtaler med de ideelle som løper fram til 31.12.2022. Bufdir varslet i slutten av august at de skulle igangsette en ny anskaffelsesprosess, men uten nærmere tidsangivelse. Fortsatt venter de ideelle på nærmere informasjon fra Bufdir. Dette er svært lite tilfredsstillende og er bare egnet til å skape unødig uro for hva som skjer med tjenestetilbudet når vi passerer årsskiftet og sentrene står uten avtale.                          

Viser til budsjettforslaget og Kapittel 862. Miljømerking Norge, som forvalter Svanemerket og EU Ecolabel, ønsker å bidra med innspill på hvordan miljømerking kan brukes som verktøy for forbrukere og profesjonelle innkjøpere når de skal ta mer miljøvennlige valg, og som en katalysator for sirkulær økonomi og innkjøpsmakt i det grønne skiftet.

Svanemerket er myndighetens eget offisielle, nordiske miljømerke. Svanemerket utvikler miljøkrav for varer og tjenester basert på en helhetlig livsløpvurdering, der klimapåvirkning og sirkulær økonomi er en viktig del. Svanemerket er en veileder for forbrukere og profesjonelle innkjøpere, og gjør det mulig å foreta gode klima- og miljøvalg ved kjøp og anskaffelser. Per i dag finnes det mer enn 40.000 svanemerkede varer og tjenester på det nordiske markedet.

I budsjettsforslaget står det at «Regjeringa vil leggje til rette for at forbrukarane enklare skal kunne ta meir klima- og miljømedvitne val» (s.107), og «informere forbrukarar og profesjonelle innkjøparar om at miljømerkte produkt og tenester er enkle og trygge miljøval» (s. 167). Videre understrekes det at standardisering bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, innovasjon og forenkling, og sikrer at produkter og tjenester er i samsvar med gjeldende krav fra myndighetene. Svanemerket er en viktig del av dette arbeidet.

Det er krevende for både forbrukere og profesjonelle innkjøpere å finne fram i jungelen av produkter og grønne påstander, og behovet for forenkling og standardisering er stort. Svanemerket gir standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøbelastende på markedet, og gjør det enkelt for forbrukere og innkjøpere å gjøre gode miljøvalg. Samtidig ser vi behovet for et kontaktpunkt som forbrukere kan henvende seg til for å få hjelp til å ta informerte valg. I dag er det et fragmentert informasjonstilbud når det gjelder forbruk og miljø, og det er ikke tydelig for forbruker hvor man kan henvende seg.  

Svanemerkets årlige forbrukerundersøkelse viser at stadig flere ønsker å ta gode miljøvalg, men nesten 70 prosent sier de synes det er vanskelig. Skal vi utnytte det potensialet for grønn omstilling som forbrukerne representerer, må denne andelen kraftig ned. Det må bli lett å velge rett. Derfor er det viktig å styrke arbeidet med å synliggjøre Svanemerket som verktøy både for å redusere miljøbelastningen og for å bidra til en mer sirkulær økonomi. Samtidig er det viktig å øke antall sertifiserte produkter på det norske markedet, og bidra til å utvikle sirkulære forretningsmodeller.

Per i dag har Svanemerket har høy kjennskap og troverdighet hos både forbrukere og profesjonelle innkjøpere, og er en anerkjent guide til gode miljøvalg. I en fersk undersøkelse svarte 92 prosent at de kjenner til Svanemerket, og 74 prosent sier at de har tillit til at produkter med Svanemerket er gode miljøvalg. Dette må vi kapitalisere på og utnytte videre.

Hvert år brukes det 650 mrd kroner på offentlige anskaffelser. Svanemerket har nylig gjennomført en undersøkelse blant 100 innkjøpsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Den viser at kun halvparten (48%) har satt miljø- og klimamål for sine anskaffelser, og 3 av 4 synes det er delvis til svært utfordrende å stille miljø- og klimakrav i anbud. Funnene forsterker konklusjonen til Riksrevisjonen, Dokument 3:5 (2021-2022) Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser, som viste at det store potensialet for grønn omstilling som ligger i offentlige anskaffelser ikke blir utnyttet.

Den raskeste grønne omstillingen for offentlig sektor er å gå fra ikke-miljømerkede innkjøp til miljømerkede innkjøp. Å bruke offisielle miljømerker i anbud er et enkelt valg. Slike verktøy gjør innkjøperne i stand til å stille ambisiøse klima- og miljøkrav, uten at de behøver å være eksperter selv. På denne måten kan offentlige anskaffelser bli en motor for det grønne skiftet.

Det er et akutt behov for grønn omstilling. Da er det ekstra viktig at vi bruker de virkemidlene vi har så effektivt som mulig. For å sikre effektiv utnyttelse av fellesskapets ressurser, må vi samordne virkemidler og sørge for at vi ikke dupliserer verktøy. På den måten gjør vi det enkelt for dem som skal ta verktøyene i bruk.

På bakgrunn av dette ber vi om at komiteen i sin behandling av statsbudsjettet legger vekt på arbeidet med virkemidler som fremmer prioriterte klima- og miljømål:

• Fortsette å styrke arbeidet med offisielle miljømerker som veivisere til gode miljøvalg for både forbrukere og innkjøpere, og utvikle nye, sirkulære forretningsmodeller.
• Videreføre etableringen av et kontaktpunkt for forbrukerinformasjon, slik at det blir enkelt å finne informasjon om klima- og miljøsmarte valg.
• Øke samarbeidet mellom aktører som utfører tilsvarende oppgaver, for å sikre effektiv ressursutnyttelse og samordning av virkemidler.

Bakgrunn:
Norge har ambisiøse målsettinger for klimakutt og en sirkulær økonomi. Med mål om 50-55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030, og EUs handlingsplan for sirkulær økonomi som bakteppe, er det behov for kraftfulle virkemidler knyttet til både produksjon og forbruk som gir lavere klimagassutslipp, mer sirkulære løsninger, og mindre totalbelastning på naturen.

Hvert år bruker det offentlige 650 milliarder norske kroner på innkjøp av varer og tjenester (Prop. 1 S, 2022 –2023, s. 15). I Svanemerkets ferske undersøkelse av 100 innkjøpsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner, svarer kun halvparten (48%) at de har satt miljø- og klimamål for sine anskaffelser. Kun 3 av 10 sier at de i stor grad bruker anskaffelser for å nå miljø- og klimamål, og 3 av 4 synes det er delvis til svært utfordrende å stille miljø- og klimakrav i anbud. Dette gjelder både for små og store kommuner, by og land.

Svanemerket vurderer hvert enkelt produkt i et livssyklusperspektiv: fra råmaterialer til produksjon, bruk, gjenbruk, resirkulering og avfallshåndtering. Livssyklusperspektivet er selve grunnplanken i overgangen til en sirkulær økonomi. Slik tar vi hensyn til klima, biologisk mangfold, bærekraftig ressursbruk og miljøgifter. Bruk av miljømerking gir produsentene en praktisk oppskrift på hvordan de kan bidra i omstillingen til en sirkulær økonomi, og gjør det enklere for både profesjonelle innkjøpere og forbrukere å navigere i produktjungelen. Svanemerkets krav skjerpes jevnlig, og bidrar dermed også til grønn innovasjon. Vi gjennomfører kontrollbesøk hos alle produsenter, uavhengig av produksjonsland.

Svanemerket finnes i dag på et bredt spekter av varer og tjenester. For eksempel på hygieneartikler, vaskemidler, tekstiler, møbler, byggevarer, bil- og bussvaskehaller, skole- og leilighetsbygg, investeringsfond og et stort antall andre kategorier innenfor 250 produktgrupper. 

I et stramt forslag til statsbudsjett for 2023, er vi glade for en foreslått økning for det audiovisuelle feltet. Filmfondet foreslås styrket med 20 millioner kroner. Av disse skal 15 millioner gå til å øke innsatsen knyttet til mangfold og talentutvikling. Fem millioner er øremerket økt satsing på dataspill. FilmReg arbeider for å styrke den audiovisuelle satsingen i alle landets regioner, og merker seg at kulturministeren i pressemeldingen om statsbudsjettet understreker at prioriteringen skal bidra til å bygge og styrke mangfold i hele landet. I et mangfolds- og demokratiperspektiv er det viktig at nye og flere stemmer fra hele landet formidler de fortellingene som vi får via film og dataspill. 

At regjeringen skal fortsette arbeidet med å avklare hva man ønsker med den regionale filmpolitikken er svært positivt. Målene for den nasjonale og regionale filmsatsingen bør formuleres tydelig, og det bør defineres hva et kraftsenter skal være. Struktur og ressurser må gjøre det mulig å nå de ambisjonene myndighetene har for filmfeltet. Filmregionene må styrkes. Det må gjennomføres en økonomisk opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen og nasjonale myndigheter må utvise tillit til regionene og kompetansen som er i det regionale virkemiddelapparatet til å legge strategier ut fra den enkelte regions forutsetninger og behov innenfor de nasjonale målene. Dette vil stimulere maktspredning og autonomi. 

I innspill til høring 22/4461 i forbindelse med gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet, vil FilmReg argumentere for at en andel av de friske midlene som kommer inn, tilføres regionene for å sikre filmfortellinger fra, og om, hele landet. FilmReg vil også understreke at en grønn strategi må danne fundamentet for at den audiovisuelle bransjen skal nå bærekraftsmålene.

Insentivordningen er det viktigste virkemiddelet på filmområdet for å sikre at store og internasjonalt finansierte produksjoner blir gjennomført i Norge. I forslaget til statsbudsjett er rammen for ordningen nå på sitt laveste nivå siden ordningen ble etablert i 2016. De dramatiske kuttene er ikke i tråd med med regjeringens mål om å sikre flere filmproduksjoner i Norge. FilmReg deler de norske filmkommisjonenes uro for at dette vil føre til tap av arbeidsplasser og kompetanse. Vi er bekymret for at norske produksjonsselskap vil miste store oppdrag i 2023 om ikke dette justeres. Vi støtter filmkommisjonenes henstilling om å øke beløpsrammmen på tilsagnsfullmakten for filminsentivordningen tilsvarende minimum et 2021-nivå à kr 161 millioner.

Med vennlig hilsen

FilmReg

for styreleder Tom. G. Eilertsen

Jan Hauge (sign)

Administrasjonsleder

Tel: + 47 91591217

Sex og samfunn takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité i forbindelse med behandling av statsbudsjett 2023.

Vi ønsker å gi innspill til Prop. 1 S (2022-2023) (KUD) Kapittel 351 Likestilling.

Kunnskap i profesjonene, i befolkningen og om befolkningen
Sex og samfunn mener alle som møter mennesker i sin profesjon må ha grunnleggende kunnskap om seksuell helse, seksualitet og kjønn, og det er viktig at denne kunnskapen gis i de relevante utdanningsløpene.

I tillegg trengs grunnleggende kunnskap hos befolkningen for å sikre kunnskap om egne rettigheter. Her mener vi seksualitetsundervisning er et viktig verktøy, både i skolen, men også i andre instanser som for eksempel asylmottak og lignende.

Samtidig må seksuell helse, seksualitet og kjønn implementeres mer i strategier og planer og vi må få mer kunnskap om befolkningens levekår og seksuelle helse.

Koordinering av tjenester
Sex og samfunn mener at ulike tjenester må jobbe tettere sammen for å sikre best mulig koordinering samt erfarings- og kunnskapsdeling. Dette vil blant annet kunne hjelpe ansatte i tjenestene til å avdekke forhold hvor personer som er utsatt for og/eller står i fare for å bli utsatt for seksuell trakassering, vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og/eller kjønnslemlestelse. Eksempler på dette er krisesentre, barnevern, helsestasjoner for ungdom, barnehage, skole og andre institusjoner og tjenester.

Ny handlingsplan for å fremme likestilling av lhbt+ personer og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling
En ny handlingsplan for lhbt+-personer må inkludere likeverdige helsetjenester, og disse helsetjenestene må se fysisk, psykisk og seksuell helse i sammenheng. Alle har en seksualitet og vi er seksuelle hele livet. Helsetilbud knyttet til seksuell og reproduktiv helse må gjøres tilgjengelig for alle uavhengig av kjønn og seksualitet. Frihet til å bestemme over egen seksualitet og seksuell helse er viktig for et helsefremmende og positivt syn på eget selvbilde, relasjoner og fysisk og psykisk helse.

Mer forskning på kvinnehelse
Å ikke prioritere kvinnehelse er et likestillingsproblem, og Sex og samfunn mener det trengs mer forskning på kvinnehelse, inkludert forskning som omhandler behandling av sykdommer som kun rammer kvinner samt sykdommer som kan ramme ulikt avhengig av kjønn.

Norsk kulturråd er et kollegialt organ på ti personer nedsatt av Kongen i statsråd. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond på armlengdes avstand fra myndighetene og er et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Dette er Kulturrådets viktigste innspill i budsjettprosessen:

1. Behov for større økning til det frie kunst- og kulturfeltet

Kulturrådet har søkt om 147 millioner kroner i friske midler til Norsk kulturfond i 2023 for å bidra til gjenoppbygging av kultursektoren etter covid-19-pandemien, styrke mangfoldet og ytringsrommene i kunst- og kulturfeltet og bidra til flere kunst- og kulturopplevelser for publikum i hele landet. Vi konstaterer at dette ønsket ikke er innfridd i forslaget til statsbudsjett.

Kulturfondet har 43 tilskuddsordninger innen kulturvern, visuell kunst, scenekunst, musikk, forskning, litteratur, tidsskrift og kritikk. Kulturfondet er den viktigste, statlige finansieringskilden og en bærebjelke for den frie og prosjektbaserte delen av norsk kunst- og kulturliv. Vi behandler over 8000 søknader i året og gir tildelinger til hele landet.

Regjeringen foreslår en økning på 2,97 % i Kulturfondets budsjett, noe som betyr en realnedgang. Nedgangen kombinert med høy prisvekst for kulturaktører vil påvirke kunstnerøkonomi, aktivitet og publikums kulturtilbud. Dette er særlig alvorlig for et kulturliv som er hardt rammet av to år med pandemi.

Fondets tildelinger virker direkte på kunstnerøkonomien både gjennom tilskudd til enkeltkunstnere, og gjennom tilskudd til arrangører, festivaler og visningssteder, som sikrer betalte oppdrag til kunstnere. Økt avsetning vil også styrke gjenoppbygging av internasjonale nettverk etter pandemien og bidra til produksjon og formidling rettet både mot det norske publikummet og mot et internasjonalt marked.

2. Infrastruktur og armlengdeprinsipp

I ytringsfrihetskommisjonens rapport løftes grunnlovens infrastrukturkrav fram. Staten skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Kunst- og kulturlivet omfattes av denne bestemmelsen. Kommisjonene skriver: «En solid infrastruktur er ikke bare viktig for kunstnere, men også for borgerne – mottakerne av kunstneriske uttrykk. For de aller fleste handler retten til å delta i kulturelt liv ikke om retten til å utøve kunst, men om retten til å kunne motta kunstnerisk og kulturelt innhold.» Det er dette Kulturrådet arbeider for gjennom sine ordninger.

Tilskudd til musikkfestivaler, kunstutstillinger, teaterkompanier og tidsskrift. Innkjøp av bøker til folke- og skolebibliotek, tilskudd til dokumentasjon og formidling av historie og kulturarv. Aspirantordning for å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser i kulturlivet. For å nevne noe. Kulturrådet og Kulturfondets ordninger er en del av kulturlivets infrastruktur, og bidrar til å bygge infrastruktur. 

Kulturrådet arbeider i spennet mellom å gi forutsigbarhet for etablerte kunst- og kulturaktører, og det å løfte frem nye stemmer og nye kunstneriske uttrykk. En realnedgang for Kulturfondet svekker arbeidet for både de etablerte og de nye stemmene. Kombinert med høy prisvekst, står Kulturrådet med valget mellom å gi tilskudd til færre, eller gi lavere tilskuddsbeløp. Begge deler er uheldig. Tildelingsprosenten er allerede lav, og tildelingsbeløpene ofte en lav andel av omsøkt beløp.

Kulturrådet skal kontinuerlig vurdere innretning og forvaltning av de ulike ordningene, og tilpasse det til behov i kulturfeltene. Vi når mange, men skal nå flere, slik at et større mangfold av ytringer og kulturuttrykk når flere grupper i samfunnet. En nedgang i budsjettet reduserer en slik utvikling.

Ytringsfrihetskommisjonen løfter også frem viktigheten av armlengdeprinsippet. Det er bekymringsfullt at en stadig mindre del av kulturbudsjettet tildeles på armlengdes avstand gjennom Norsk kulturfond.

3. Anmodning til komiteen

Kulturrådet ber Familie- og kulturkomiteens medlemmer øke Kulturfondets budsjett i tråd med forventet prisvekst, i tillegg til å styrke det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturlivet med friske midler gjennom Kulturfondet i tråd med vår budsjettsøknad. Der ber vi om økninger i et utvalg av Kulturfondets tilskuddsordninger, der de høyest prioriterte er:

• Tverrfaglig kulturvirksomhet: 10 mill kr
• Visuell kunst – prosjektstøtte: 15 mill kr
• Litteratur - sakprosa voksne og barn og unge: 25 mill kr
• FoU – styrket Fou-innsats: 6 mill kr
• Musikk – arrangørstøtte: 20 mill kr
• Scenekunst - prosjektmidler: 20 mill kr
• Kulturvern – frie prosjektmidler: 4 mill kr
• Tidsskrift- og kritikk: 10 mill kr

I tillegg til disse ber vi om økninger i følgende tilskuddsordninger:

• Tverrfaglig - aspirantordningene: 4 mill kr
• Visuell kunst - arrangørstøtte: 15 mill kr
• Tegneserier – produksjon og innkjøp: 3 mill kr
• Musikk - komposisjon/produksjon: 10 mill kr
• Scenekunst - forprosjekt: 5 mill kr

                                                                                                                                Oslo, 19.10. 2022

Innspill til budsjettforslag for 2023 – familie- og kulturkomiteen

Norsk Friluftsliv representerer de 18 største frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge med til sammen rundt 950.000 medlemskap og rundt 5.000 lokale lag og foreninger.

Effekter av pandemien:

• Barn og unge er mindre aktive utendørs, en endring fra 41% til 18%.
• Frivillige organisasjoner opplever mangel på frivillige og nedgang i medlemmer.

Vi var mange som fikk inntrykk av at «alle» var mer ute i naturen under pandemien. Men slik var det dessverre ikke. Befolkningsundersøkelsen gjennomført av IPSOS (2022) på vegne av Norsk Friluftsliv og Miljødirektoratet viser at mange satte seg i sofaene eller foran skjermene i stedet. De sosioøkonomiske forskjellene fortsetter å øke. Og kanskje aller mest alarmerende, er at andelen barn som leker ute daglig, er redusert fra 41 % i 2015 til 18 % i 2022. Andre undersøkelser bekrefter det samme. Tendensen strekker seg over lengre tid, men har blitt betydelig forverret gjennom pandemien.

Nedgangen i barn og unges fysiske aktivitet bekymrer, det finnes imidlertid ingen “quick fix” - det er en hel rekke tiltak som må virke parallelt og omfavne et bredt sett av politikkområder (som helse- og omsorg, klima- og miljø, kultur og likestilling, barn- og familie, samferdsel, kommune og distrikt osv).

Vi ønsker derfor en bred, felles diskusjon om hvordan vi kan fjerne hindrene for deltagelse og hvordan vi kan stimulere flere til å bli med. Både departementets gjennomgang av spillemiddelordningen, ny folkehelsemelding, og revidering av handlingsplan for friluftsliv vil kunne være bidra med gode tiltak, og i tråd med ny Fritidserklæring som ble signert i 2022 av sittende regjering (og av blant annet Norsk Friluftsliv).

1. Norges største fritidsaktivitet ber om en ny tverrfaglig handlingsplan

Friluftsliv er Norges største fritidsaktivitet, og den største «leverandøren» av fysisk aktivitet, folkehelse og fellesskap til en svært rimelig pris. Det organiserte friluftslivet har ikke bare flere unge med innvandrerforeldre som deltar, sammenlignet med unge som ikke har foreldre med innvandrerbakgrunn, men også flere unge fra familier med lavere økonomiske ressurser (Kilde SSB, Levekårsundersøkelsen 2020 og 2021).

Friluftslivets organisasjoner er stolte av at de rekrutterer bredt fra alle sosiale klasser. Det som bekymrer er at andelen foreldre som oppgir at barna deres leker ute daglig, er mer enn halvert siden 2015. Vi  ber derfor komiteen om å støtte opp om anmodningsvedtaket  om en ny handlingsplan for friluftslivet.

Merknad:

Jamfør Klima- og miljødepartementet er «handlingsplan for friluftsliv; Naturen som kilde til helse og livskvalitet» fra 2018 er i stor grad fullført.

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en ny handlingsplan for friluftsliv. Handlingsplanen skal utarbeides i nært samarbeid med friluftslivsorganisasjonene. Handlingsplanen skal bygge på eksisterende stortingsmelding. Forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet»

2. Kap. 315, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

Regjeringen har i sin plattform lovet full og regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner. I forslaget til budsjett for 2023 leverer de ikke på noen av disse lovnadene. Forslaget fra regjeringen er på 2,025 milliarder. Det er for lite til å dekke behovet. Organisasjonene får tilbakebetalt momsutgiftene for foregående år etter søknad. I søknadsrunden for 2022 har organisasjonene søkt om over 2 milliarder og neste års sum vil være høyere fordi aktiviteten har økt etter pandemien.

Merknad:

Vi støtter Frivillighet Norge og ber Stortinget om at:

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2022, for organisasjoner med rett på mva- kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.
• Posten økes fra 2,025 milliarder til 2,2 milliarder.

3. Tilskuddsordningen for inkludering og mangfold.

Norsk Friluftsliv sitter i innstillingsutvalget for tilskuddsordningen, som er et spleiselag mellom private stiftelser og det offentlige. Rammen for 2022 og 2023 er på 200 millioner, første utdeling var 18 oktober. Det var totalt 1100 søknader for nær 700 millioner, 250 av søknadene ble innvilget om lag 20% av totalen.

Merknad:

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere muligheten for å videreføre tilskuddsordningen utover 2023»

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Bente Lier                                                                                          Siri Meland

generalsekretær                                                                               fagsjef myndighetskontakt

Prop. 1S – Statsbudsjettet 2023 – kapitler fordelt til Familie- og kulturkomiteen

Danse- og teatersentrum er et nasjonalt kompetansesenter for norsk scenekunst, som fremmer norsk scenekunst nasjonalt og internasjonalt. Vi har 150 scenekunstkompanier tilknyttet organisasjonen og vårt arbeid gjennom støttemedlemskap.

Kapittel 320, Post 75: Regjeringen brøt løftet sitt i statsbudsjettet – Etablerer ikke tilskuddsordning for fri scenekunst i 2023. Regjeringen setter ikke inn penger til tilskuddsordningen for etablerte scenekunstkompaniene i statsbudsjettet for 2023. Til tross for at regjeringen i tilleggsbudsjettet for 2022 både etablerte ordningen på Kapittel 320, Post 75 med 4 millioner, og lovet at den søkbare ordningen skulle stå klar i 2022.

Regjeringen leverer et lite ambisiøst kulturbudsjett i krisetider. Vi har full sympati for situasjonen, men at løsningen skal være å ramme dem som i utgangspunktet ligger nede med brukket rygg, har vi ikke forståelse for. Scenekunstfeltet var en av sektorene som ble hardest rammet under og i etterkant av pandemien. I rundt to år var det mer eller mindre stillstand i bransjen. Feltet opplevde en enorm kompetanseflukt av både utøvere, sceneteknikere og produsenter, og dette har satt sine spor. Å ikke støtte opp om de kunstneriske virksomhetene som skaper aktivitet og arbeidsplasser i feltet, vil innebære en drastisk nedbygging av sektoren - en nedbygging som allerede har pågått i fem år.

Nå håper vi Stortinget tar grep: Vi ber samtlige partier om å signalisere behovet for tilskuddsordningen i sine alternative budsjetter, og samlet be regjeringen om å etablere ordningen i 2023.

Behovet er: 30 millioner til en tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier på Kapittel 320, Post 75.

Har ventet i fem år – må ventet ytterligere to år til!

Scenekunstfeltet har ventet på tilskuddsordningen siden 2017, og mange viktige kunstnerskap har stått uten støtte i flere år i påvente av den nye ordningen. I statsbudsjettet for 2023 er signalene at ordningen ikke vil være klar før i 2024. Konsekvensen av en ytterligere utsettelse er at mange etablerte kunstneriske virksomheter står i fare for å legges ned, som kompaniet winter guests, Verk produksjoner, Tori Wrånes, Goksøyr & Martens, Ingun Bjørnsgaard prosjekt, Traavik.info, Transiteatret-Bergen, og Susie Wang. Kompaniet zero visibility corp la ned kompaniet i 2021

Alternativ løsning: Dersom Stortinget forplikter og garanterer at ordningen kommer på plass senest 2024, kan en alternativ løsning være å sikre en redningspakke til disse kompaniene til ordningen er på plass, estimert til 18 millioner. Det er allerede bevilget 4 millioner i budsjettet for 2022 til dette tiltaket som kan overføres til 2023, og Stortinget må bevilge 14 millioner i budsjettet for 2023. Dette vil sørge for at kompaniene kan holde driften gående til tilskuddsordningen er klar.

Bakgrunn: I anmodningsvedtak nr. 201 fra 12. desember 2017 stod et samlet Storting bak at det var behov for en fast tilskuddsordning for de etablerte kompaniene etter at Kulturrådet sin ordning basisfinansieringen ble endret. Basisfinansieringen var en suksesshistorie som gjennom forutsigbar støtte gav scenekunstkompanier mulighet til å profesjonalisere seg og tenke langsiktig. Dette har ført til en enorm profesjonalisering av det frie feltet de siste 15 årene, som har gitt arbeidsplasser, som har etablert nye visningsmuligheter, og ført til at man har nådd ut til nye publikumsgrupper. Å ikke støtte opp om scenekunstkompaniene som skaper aktivitet og arbeidsplasser i feltet, vil innebære en ytterligere nedbygging av sektoren etter pandemien.

Signaler i statsbudsjettet: Danse- og teatersentrum registrerer at Kultur- og likestillingsdepartementet vil se på muligheten til å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere for å inkludere disse i søkbare tilskuddsordninger. Vi mener det vil svekke demokratiske prosesser ved at man fratar Stortinget muligheten til å påvirke tildelinger til organisasjoner i budsjettprosesser, og bidra til en maktkonsentrasjon i byråkratiet. Vi er også usikre på hvordan et slik tiltak vil sikre forutsigbarheten i tildeling for de virksomhetene som har fast post på statsbudsjettet i dag. For oss høres tiltaket ut som en svekkelse av tilskuddsmottakerene.

Styrking av Norsk kulturfond: Danse- og teatersentrum anser Norsk kulturfond med sin autonomi og sitt fagfelleinstitutt som den viktigste tilskuddsinstansen for fri scenekunst i Norge. Fri scenekunst samler mange ulike kunstnerskap og aktører innen ulike kunstneriske uttrykksformer i scenekunstfeltet, og tilskudd fra kulturfondets ordninger er helt avgjørende for den kunstneriske utviklingen i feltet. Presset på Kulturrådets tilskuddsordninger, og særlig prosjektstøtteordningen er stort og økende. Danse- og teatersentrum vil understreke behovet for en betydelig økning av fondet også i lys av erfaringer med Covid 19, hvor tilbakemeldingene fra feltet om hvor viktig det nettopp nå er å sette aktiviteten i gang igjen. Det vil være avgjørende å øke bevilgningen til Norsk kulturfond.

 Kort oppsummering

1. Vi forventer at Stortinget innfrir løfte om å etablere en tilskuddsordning for de etablerte scenekunstkompaniene: 30 millioner på Kapittel 320, Post 75.
2. Om tilskuddsordningen utsettes til 2024, ber vi Stortinget etablere en redningspakke som får utsatte scenekunstkompanier over knirken til den nye ordningen er på plass: 14 millioner i budsjettet for 2023 til en redningspakke Kapittel 320, Post 75.

Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Sff) er akkreditert som en av 8 rådgivende organisasjoner i Norge for UNESCOs konvensjon om vern og ivaretakelse av immateriell kulturarv. Vi har derfor en rolle for å gi staten råd, på immateriell kulturarv generelt, og folkemusikk og folkedans spesielt. Vi har et representantskap på 70 organisasjoner og institusjoner i ryggen når vi sier at staten må endre kurs og prioritere økonomiske midler til arbeidsfeltet vern og ivaretakelse av immateriell kulturarv og folkemusikk og folkedans spesielt.

Kulturrådet har arbeidsområdet å ivareta statens oppgaver med oppfølgingen og forpliktelsene som følger med UNESCOs konvensjon. «Kulturarv er mer enn bygninger og monument. Språk, utøvende kunst, dans, sosiale skikker, ritualer, tradisjonelt håndverk og praktiske ferdigheter knyttet til naturen er også en del av vår kulturelle arv» – skriver Kulturrådet på nettsiden Immateriellkulturarv.no

Men hva slags handlingsrom har Kulturrådet til å følge opp forpliktelsene i UNESCO-konvensjonen om vern og ivaretakelse av immateriell kulturarv? Staten kan ikke lene seg kun på museum og sivilt samfunn for å innfri forpliktelsene i konvensjonen. Staten må legge penger på bordet for å ha folk til å jobbe med forpliktelsene på samme måte som riksantikvaren har midler, mulighet og posisjon til å jobbe med den materielle kulturarven som også har et lovvern i tillegg til folk, penger og en svært synlig posisjon. Innsatsen som legges ned i fra statens side i dag er så marginalisert at det er helt minimale spor av satsings-evne og -vilje. Det er galt, og helt flaut, hvor lite som utrettes fra staten på dette politikkområde.

Vi, frivillige organisasjoner og sivilsamfunn, kan og skal gjøre vårt for å heve arbeidet, og mye bra gjøres også i museer og flere andre organisasjoner, spesielt knyttet til håndverk og håndverksmiljø som står for ivaretakelse av bygninger og andre objekter som trengs ivaretakelse, men det er ikke nok. Dessuten gjør fokuset på håndverkertradisjoner ikke noe for den delen av den immaterielle kulturarven som ikke handler om vedlikehold, gamle byggeskikker og metoder for fremstillelse av produkter. De feltene som får aller minst drahjelp fra staten, men som burde hatt aller mest drahjelp og en bedre nasjonal politikk er blant annet:

• muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk
• utøvende kunst
• sosiale skikker, ritualer og festiviteter
• kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet

Mange av disse punktene gjør staten alt for lite for å ivareta slik staten har forpliktet seg til gjennom å ratifisere konvensjonen. Vi mener at innsatsen for immateriell kulturarv må løftes opp til der vi diskuterer vern og ivaretakelse på et nasjonalt nivå. Det betyr å sette av penger til og prioritere arbeidsområdet for den statlige instansen som har oppgavene foran seg. Det holder ikke med å si at museum, lokalmiljø og sivilt samfunn leverer.

For et par statsråder siden ønsket kulturministeren å lage en statlig strategi for folkemusikk og folkedans. Vi i miljøet jublet over engasjementet og lot oss villig engasjere i å gi innspill til strategien. Endelig skulle vi få anledning til å løfte folkedansen og folkemusikken opp på den nasjonale politiske agendaen, og virkelig få fortelle hvordan vi mener en satsing og innfrielse av konvensjonens tekst om ivaretakelse og vern av denne viktige immaterielle kulturarven skulle foregå. Dessverre ble ikke strategien realisert. At forslaget til statsbudsjett nå viser at FolkOrg får 1 million kroner til jubilering og at Setesdal får penger til prosjektstilling for å fremme arbeidet med stev, dans og spel som er innskrevet på representativ liste er bra. Men det virkelig ikke dekkende for hva vi ønsker oss av statlig støtte og engasjement for en så viktig oppgave som å det er å sørge for at kulturarven vår holder seg levende, og ikke forsvinner, ettersom færre og færre har kjennskap og kunnskap til folkedansen og folkemusikken.

Folkedansens og folkemusikkens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar og den trenger derfor bevaring og vern. Tradisjonell sang, dans og musikk, språk og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering og raskt skiftende livsstil. Arbeidet med å verne kulturarven kan også være med på å bidra til å innfri noen av FNs 17 bærekraftsmål.

Vi har flere innspill som vi mener er verdt en prioritering på statsbudsjettet;

• Øke potten på tilskuddsordningen til Sff. Sff deler ut en andel av sitt tilskudd fra staten til folkemusikk og folkedansmiljøet. Vi deler i dag ut 1,5 million kroner men kunne enkelt utvidet ordningen til å dele ut det dobbelte. Vi får langt flere gode søknader som sørger for en levende kulturarv og viktig videreføring til nye generasjoner enn det vi har midler til.
• Sikre stabile strukturer nasjonalt og regionalt, ved å opprettholde og styrke støtten til nasjonale organisasjoner som allerede er på statsbudsjettet.
• På lengre sikt etablere regionale folkemusikk- og folkedanssentre i hele landet for å støtte og styrke regionalt miljø innen frivillighet og profesjonelle utøvere.
• Få utdanningssystemet med på ivaretakelsen av kulturarven, nå aktualisert ved å gi støtte til utøvende bachelor i folkedans ved USN, som er godkjent, og bare mangler sikker finansiering.
• Sikre infrastruktur for folkedansen, som har behov for spesiell satsning. En prioritert oppgave er å få nasjonalbiblioteket til å ta på seg og finansier og strukturere opp en erstatning for fagsystemet FIOL som nær alle folkemusikkarkiv benytter seg av, og som er på tur til å bli utdatert.

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til familiekomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023. Innspillene som presenteres her, bygger på kunnskap fra barn i tjenestene nå, og barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon.

Innspill 1: Gjennomgang av ny barnelov jf. FNs barnekonvensjon, vedtak nr. 637, 28. mai 2020, må følges godt opp.

I Prop. 1S rapporterer Regjeringen at den delen av vedtaket som gjelder ny barnevernslov er fullført. Forrige familiekomite tok vedtaket sterkt på alvor og barns prosessuelle rettigheter ble tydeliggjort i ny barnevernlov. I ny barnelov er vedtaket ikke fulgt opp. 

FF ber nå Familiekomiteen om å sikre like tydelige beskrivelser av barns prosessuelle rettigheter i ny barnelov: barns rett til informasjon, til å uttale seg fritt, til å få vite det før noe fortelles videre (sikre barns rett til respekt for sitt privatliv) og til at barnets mening er et sentralt moment når handlinger eller avgjørelser skal tas. 

Barnerettighetene ble norsk lov da BK ble del av menneskerettighetsloven. Barnerettighetene skal brukes sammen med særlover. Oppsummerte erfaringer og råd fra barn i FF sine undersøkelser viser at selv om barn møter hyggelige og snille voksne i systemene laget for barn, skal det mye til for at barna forteller det viktige voksne trenger å vite for at barna skal få god hjelp. Heller ikke alle barn forteller til foreldre.

FFs erfaring er at veldig mange voksne virkelig ønsker å ivareta barns prosessuelle rettigheter, men at få kjenner til hvordan disse skal brukes sammen med særlovene. Et viktig skritt i riktig retning er at disse rettighetene tydelig beskrives i særlovene. 

Proffene ber derfor komiteen om å: 

• Be regjeringen om å følge opp vedtak nr. 637, 28. mai 2020, om å sikre barns prosessuelle rettigheter i FNs barnekonvensjon, i ny barnelov.
• Bruke ny barnevernslov § 1-4 som eksempel på hvordan barns rett til informasjon, til å få uttale seg fritt, til å få vite det og uttale seg før noe fortelles videre (barns rett til respekt for privatliv) og at barnets mening skal være et sentralt moment i vurderingen av barnets beste, kan stå i ny barnelov

Innspill 2: Sikre at alle utredninger, satsinger og tiltak for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn, kap. 854 og 840 

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12 og Grunnloven § 104 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder i saker som gjelder hvert enkelt barn, og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. 

FNs barnekomité sier at barn skal kunne delta i utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. Det betyr at de må inkluderes i hele prosessen, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”.

Proffene ber derfor komiteen om å: 

Be regjeringen om å inkludere et konkret krav i hver bestilling som gjelder barn fra BFD til Bufdir med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

• kunnskap direkte fra barn er en del av kunnskapsgrunnlaget 
• barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen sikres

Innspill 3: Støtter regjeringens ønske om å fase ut aktører som kan gå med større overskudd for å drive barneverninstitusjoner. kap. 854 

En rapport fra Menon Economics (2020) viste at halvparten av pengene til de ca 50.000 barna i barnevernet i Norge, brukes på ca 1000 barn i institusjon. Dette hadde kanskje vært til å leve med, hvis vi hadde visst at institusjoner er et svært nyttig tiltak for barn i barnevernet. Ingen rapporter kan bekrefte dette, få barn får det bedre i institusjon.

I undersøkelser med barn i barneverninstitusjon har både ideelle, private og statlige institusjoner blitt trukket fram som enkelteksempler på hva som er gode barnevernsinstitusjoner. Alle disse typene institusjon har også blitt nevnt som eksempel på institusjoner som ikke kjennes nyttige. 

Noen svar fra barn går igjen:

• det må finnes mye færre institusjoner i Norge
• institusjoner som skal finnes, må være små enheter og i størst mulig grad ligge rundt i landet, nært der barna bor. 
• institusjoner kan drives av organisasjoner, stiftelser, kommuner, flere kommuner sammen eller av private som ikke skal tjene penger på det
• institusjoner må ha avtaler som gjør at det blir forutsigbart for barna
• ingen barn må bo i enetiltak, hvis de ikke svært gjerne ønsker det selv
• institusjoner må ha lange turnuser for de fleste ansatte
• de ansatte må ha ulik utdanning og yrkesbakgrunn og gjerne egenerfaring

Proffene ber derfor komiteen om å: 

• Sikre at alle norske barnevernsinstitusjoner er mindre enheter, med langsiktige avtaler, med medleverturnus, der ingen barn må bo alene om de ikke selv ønsker det - og at de drives uten profitt

Innspill 4: Ny opptrappingsplan må inkludere tiltak som bygger på kunnskap fra barn om hvordan barn sier at de sikres beskyttelse. 

Det er viktig at det kommer en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. For at opptrappingsplanen skal bidra til at færre barn blir utsatt, må planen bygge på kunnskap fra barn som er utsatt. Når Norge nå vet at fire av fem utsatte barn IKKE forteller om dette til noen i det offentlige, er dette svært alvorlig. Barn utsatt for vold eller overgrep mangler også informasjon om hva slags hjelp de kan få. 

FF har i flere undersøkelser systematisk spurt barn og unge om hvorfor de ikke forteller om vold og overgrep, og her er det viktig kunnskap vi tenker Norge har gått glipp av. Hvis flere barn skal kunne fortelle trygt om vold og overgrep og bli beskyttet, må kunnskap direkte fra barn inn i opptrappingsplanen. Flere av tiltakene i forrige handlingsplan samsvarte ikke med det svarene fra barn sier at må til for å fortelle om og bli beskyttet mot vold og overgrep. Og tiltakene har vært dårlig egnet til å avdekke vold og overgrep. 

Barnekomiteen er tydelige på at barn utsatt for vold har sterke menneskerettigheter: barnas medvirkning bidrar til å beskytte dem, og at beskyttelse i sin tur er av avgjørende betydning for at de skal kunne delta i kampen mot vold. Retten til å bli hørt begynner allerede mens barna er små og ekstra sårbare for vold. Barn må oppfordres til å gi uttrykk for sine synspunkter, som så må tillegges behørig vekt, og dette må være obligatorisk på ethvert stadium av beskyttelsesprosessen. (...) Komiteen understreker videre at det er viktig at barn deltar i arbeidet med å utarbeide forebyggende strategier generelt. 

Proffene ber derfor komiteen om at: 

• Ny opptrappingsplan inkluderer tiltak som bygger på oppsummerte erfaringer og råd fra grupper av barn utsatt for vold og/eller overgrep om hva de vet skal til for at de skal sikres best mulig beskyttelse.

Innspill 5: Forslaget om å opprette et nytt forsknings- og innovasjonsprogram om utsatte barn og unge, må ha et kunnskapsgrunnlag som inkluderer oppsummerte erfaringer og råd direkte fra barn og forskning der barn er informanter (kap. 840)

I statsbudsjettet står det “Fleire barn og unge får likevel ikkje den hjelpa dei treng”. Dette samsvarer med oppsummerte erfaringer og råd fra barn i hjelpetjenestene, som viser at altfor mange barn ikke får trygg og nyttig hjelp, altså ikke får treffsikre tiltak. For å sikre at et nytt forsknings- og innovasjonsprogram om utsatte barn og unge kan bidra til flere treffsikre tiltak, må det ha nok barn og unge som informanter. 

Generell Kommentar nr. 14 fra FNs barnekomite: når hensynet til et stort antall barn står på spill, må statsinstitusjonene finne måter å høre synspunktene til et representativt utvalg av barn på, og ta tilbørlig hensyn til deres meninger ved planlegging av tiltak eller gjør lovgivende beslutninger som direkte eller indirekte angår gruppen, for å sikre at alle grupper av barn er dekket

Proffene ber komiteen om at: 

• Det nye programmet for forskning og innovasjon vektlegger sterkt at ulike grupper utsatte barn og unge får en viktig stemme når treffsikre tiltak skal utvikles. Med dette mener vi barn som lever i familier med dårlig råd, barn utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep.

Programkategori 11.20 Barnevern 

KS støtter i all hovedsak departementets vurderinger av utfordringene på barnevernsfeltet, samt mål og strategier for å styrke tjenesten. Kommunesektoren og KS har også støttet mål og hovedgrep i barnevernsreformen, men vil peke på at omstillingen er krevende for kommunene. Kommunene må både endre tjenestene i retning av mer vekt på forebyggende tiltak, og samtidig ivareta barn og unge som har behov for omfattende og spesialiserte tjenester. KS mener at det er et særlig behov for å styrke ledelse av tjenesten for å sikre bedre kvalitet i tilbudet til barn og familier. KS støtter derfor regjeringens foreslåtte satsing på ledelse og lederstøtte, men mener videreutdanning av ledere også må innlemmes og prioriteres i tilskuddsordningen. KS driver et utviklingsprogram, KS barnevernløft, for å styrke oppfølgingen av barnevernet fra politisk og administrativ ledelse i kommunene. 44 kommuner har så langt deltatt i dette programmet, som nå har startet opp med 12 nye kommuner i Vestland.  

 KS viser til kutt i bevilgning til Bufetats bevilgning over kap 855, post 01 og 22 med 278,7 mill, som begrunnes med lavere etterspørsel etter statlige tiltak. KS vil peke på at kommunene melder om utfordringer med å få dekket sitt behov for bistand fra Bufetat for å gi nødvendige tilbud til barn og unge, særlig for de som har omfattende og sammensatte behov. KS mener det foreslåtte kuttet svekker Bufetats kapasitet til å ivareta sin bistandsplikt overfor kommunene, og dermed rammer barn og unge som har stort behov for et godt og tilpasset tilbud. Dette aktualiserer ytterligere ved begrensning i muligheter for kjøp av private aktører.  KS foreslår at kuttet reverseres, og at midlene benyttes til å styrke Bufetats bistand med å rekruttere spesialiserte fosterhjem, ordinære fosterhjem og støtte til utvikling av foreldrestøttene tiltak i kommunene.  

 Programkategori 11.10 Familie og oppvekst  

 Nytt forsknings- og innovasjonsprogram for utsatte barn og unge er positivt 

KS er positive til at regjeringen er opptatt av kunnskapsutvikling i oppvekstsektoren og oppretter et forsknings- og innovasjonsprogram om utsatte barn og unge. Etableringen av programmet er et resultat av BU21-strategien, der det anbefales å sette av 100 millioner årlig i programmet når det er i drift. I forslag til statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å bevilge 10 mill. kr til formålet over Barne- og familiedepartementets budsjettsforslag, samt 0,5 mill kr på kap 780 post 50 i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag. Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge totalt 8,1 mill kr til porteføljen for utdanning og kompetanse i forskningsrådet over kap 201 post 21, herunder noe midler til forskning på utsatte barn og unge. KS mener det er behov for ytterligere styrking av denne satsingen i årene fremover. KS viser til samarbeidsavtalen med Regjeringen om innovasjons- og bærekrafts agendaen og ønsker å delta i utformingen av programmet på vegne av kommunal sektor. 

 Målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv gir retning for et viktig satsingsområde 

KS er svært positive til at regjeringen lanserer et målrettet samfunnsoppdrag omtalt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. KS ønsker å bidra til realisering av det målrettede samfunnsoppdraget som del av samarbeidsavtalen med regjeringen om innovasjons- og bærekraftsagendaen.  

Komplekse samfunnsutfordringer fordrer en systemrettet tilnærming. Dette har ikke vært gjort i norsk sammenheng i noen særlig grad. I 2020 etablerte derfor KS programmet KS Partnerskap for radikal innovasjon (PRI). En av de prioriterte samfunnsutfordringene KS PRI arbeider med er ungt utenforskap, fordi det er av stor betydning for kommunal sektor. Programmet har utviklet flere prosjekter som inngår i en portefølje med formål om å forebygge og redusere ungt utenforskap. Siden 2021 har KS utforsket målrettede samfunnsoppdrag som metode for å løse komplekse samfunnsutfordringer, blant annet gjennom erfaringsutveksling med innovasjonsmyndighetene i Sverige, Vinnova, og den danske Egmont Fonden.  

Det er igangsatt mange offentlige tiltak og strategier som skal bidra til å sikre at alle barn får en så god start på livet som mulig. Likevel lykkes vi ikke alltid. Det finnes forskning om hvordan de første leveårene former barnets fremtid. Vi kjenner til risikofaktorer som påvirker barnets utvikling som foreldrenes sosioøkonomiske status og andre familieforhold, foreldres helse og relasjon mellom foreldre og barn. Gode tiltak tidlig i livet har den største samfunnsøkonomiske effekten. KS har derfor tatt initiativ til å etablere et målrettet samfunnsoppdrag om «De 1000 første dagene i et individs liv», og har tidligere invitert regjeringen til et samarbeid om dette. Dette er et av prosjektene i porteføljen til Ungt utenforskap. Når man satser på å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv mener vi det er helt essensielt å løfte frem denne livsfasen.   

Når regjeringen nå lanserer et målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv, i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ønsker KS å samarbeide med regjeringen både om dette målrettede samfunnsoppdraget og om et mer avgrenset rettet mot de 1000 første dagene.   

 Behov for samhandling på tvers og programfinansiering  

KS viser til FAFOs rapport 2020:02 «trøbbel i grenseflatene» som sammen med annen forskning viser et klart behov for tidligere og mer samordnet innsats på tvers av tjenesteområder for å gi alle barn og unge en god oppvekst. Det er behov for å styrke den tverrfaglige samordningen av tiltak både i statlig forvaltning og i kommunale tjenester. Den statlige innsatsen for å styrke tilbudet til barn og unge er fragmentert, sektorisert og gjør det krevende for kommunene å utvikle helhetlige tilbud.  Som et ledd i 0-24 samarbeidet, ble det derfor etablert et pilotprosjekt for programfinansiering der flere mindre og fagspesifikke tilskuddsordninger ble slått sammen slik at kommunene kan utarbeide tiltak og tjenester som fremmer tverrfaglig samarbeid og forebyggende innsats for utsatte barn og unge. Tolv kommuner har deltatt i pilotforsøket, og utviklet en rekke tverrfaglige tilbud som for eksempel familieteam for utsatte familier og tiltak for å inkludere barn og unge i aktiviteter og fritidstilbud.  Ordningen er finansiert over kapitel 226 post 64. Utdanningsdirektoratet og Barne- og familiedirektoratet anbefaler en videreføring og betydelig forsterking av ordningen, med utvidelse til å omfatte langt flere tilskuddsordninger og kommuner.  Oxford Research som har ansvar for evalueringen, anbefaler en ny pilot i større skala der flere tilskuddsordninger inngår.  

 KS mener det er svært uheldig at ordningen med programfinansiering foreslås avviklet, uten at alternative ordninger som bygger videre på de gode erfaringene er etablert. Dette innebærer blant annet at deler av finansieringen for pilotprosjektet tilbakeføres til kap. 846 post 21. Avviklingen av piloten med programfinansiering vil svekke arbeidet med en bedre og mer helhetlig innsats for barn og unge, fremfor å styrke den slik det er behov for. KS anbefaler derfor at piloten med programfinansiering utvides til å gjelde ut året 2023, og at Regjeringen bes fremme forslag til en ny og forsterket ordning for programfinansiering av helhetlige tilbud til barn og unge i budsjettforslaget for 2024.  

Norges frivilligsentraler (NFS) er svært takknemlige for at forskriften for statstilskudd til frivilligsentralene nå er landet, og at mange av våre innspill i høringsrunden har blitt lyttet til. 

Med ny forskrift er frivilligsentralenes unike posisjon i det norske samfunnet befestet. Sentralene stimulerer til frivillig innsats, skaper åpne møteplasser for befolkningen og fungerer som bindeledd mellom ulike sektorer. Vi bygger broer mellom enkeltpersoner, lag og foreninger, kommuner og næringsliv, for sammen å skape gode og inkluderende lokalsamfunn. 

Frivilligsentralenes virke strekker seg over alle bærekraftsmålene. Sentralene bekjemper sosiale utfordringer, bedrer folkehelsen og legger til rette for at mennesker får delta med sine ressurser. De er essensielle aktører i Norges ambisjon om mer samskapende og samhandlende kommuner. Med stadig trangere økonomiske vilkår for velferden blir frivilligheten stadig viktigere for et bærekraftig samfunn.

I Statsbudsjettet for 2023 ber vi om:

NFS ber om en oppjustering av Kapittel 315, Post 60 til minimum 243 millioner kroner* (se utregning nederst)

I Regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt til en økning på 2,8 fra årets budsjett. Dette er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig for å sikre sentralene en økonomisk utvikling i tråd med lønns- og prisstigningen, og sikre at sentralene har økonomiske muskler til å etterleve forskriftens krav. I tillegg er det ventet opptil 30 nye frivilligsentraler for søknadsåret 2023, noe som med den foreslåtte sum vil føre til en reduksjon i tilskuddet for alle sentraler. 

Nye sentraler

I innstillingen fra familie- og kulturkomiteen til statsbudsjettet 2021, står det at det er behov for flere frivilligsentraler. Også i Hurdalsplattformen er det presisert at Regjeringen ønsker å ‘Leggje til rette for at det blir oppretta fleire frivilligsentralar [...] i kommunane‘. 

NFS er i kontakt med 30 nye sentraler som vil søke om statstilskudd for 2023. Av disse er 24 klare for å søke, de resterende jobber for å få på plass det som kreves innen søknadsfristen. Disse sentralene har vært i planleggingsfasen de siste årene, men har avventet opprettelse i påvente av forskriften. Blant disse vil 13 etableres i kommuner som pr nå ikke har en frivilligsentral. NFS er veldig glade for at flere lokalsamfunn vil få muligheten til å nyte godt av tilbudene som disse nye sentralene kan skape. 

Vi ser det imidlertid som kritisk at potten heves slik at disse nyetableringene ikke kommer på bekostning av tilskuddet til de eksisterende sentralene. 

Vi mener det vil være et svært uheldig signal fra Regjeringen og kulturkomiteen, som ved flere anledninger har påpekt ønsket om å få flere frivilligsentraler, at budsjettet slik det står nå vil gå utover eksisterende sentralers tilskudd.

(I henhold til forskriften vil alle som imøtekommer kravene være berettiget tilskudd, det er altså ikke anledning til å porsjonere nyopprettelsene ut over en lengre periode.)

Lønns- og prisstigning, og forskriftens krav

I 2022 har hver sentral fått 448 000 kr i statstilskudd. Fra 2023 er kravet om minimum 40 % lokal finansiering tilbake, samt krav om 100% stilling, hvilket NFS er svært glade for. Det vil si at sentralene med årets sats ville vært sikret 746 667 kr. Dette skal minimum gå til en fulltidsansatt, lokaler og øvrige driftsutgifter. 

At varer og tjenester blir dyrere er noe også frivilligsentralene merker. Utgifter til strøm, innkjøp av mat og utstyr til aktiviteter, samt at de ansatte skal ha en lønnsutvikling i tråd med frontfagsrammen tilsier at frivilligsentralene har behov for en styrking i statstilskuddet som følger lønns- og prisstigningen i samfunnet forøvrig. 

Daglig leder ved den enkelte frivilligsentral har en viktig og krevende rolle, med sammensatte ansvarsområder. Lederen er ofte eneste ansatte i sin virksomhet og skal håndtere både økonomi, rekruttering og ledelse av frivillige, og utvikling og gjennomføring av sentralens aktiviteter og samarbeidsprosjekter - innen viktige samfunnsutfordringer som inkludering, integrering, psykisk helse og å motvirke utenforskap, fattigdom, rus og ensomhet. 

Vi trenger kompetente ledere ved frivilligsentralene som har både engasjement, erfaring og kompetanse, og da trenger vi at sentralene kan operere med et lønnsnivå som tiltrekker seg relevante søkere. 

Forskriften skisserer et formål som NFS stiller seg bak; Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Dette er et godt, men også svært bredt mandat, som stiller store krav til hva den enkelte sentral skal håndtere. Dette bør gjenspeiles i statstilskuddet, som må ligge på et nivå som gir sentralene mulighet til å oppfylle sitt formål.

NFS forstår at Norge står overfor mange utfordringer som krever mye av statsbudsjettet. Vi ber derfor ikke om annet enn at statstilskuddet til frivilligsentralene følger lønns- og prisstigningen i samfunnet forøvrig, samt tar høyde for de sentralene som er under etablering, i tråd med Regjeringen og komiteens eget ønske om flere frivilligsentraler. Beregningen inkluderer også støtte til NFS som interesseorganisasjon, slik som teksten i statstilskuddet legger opp til.

*243 millioner vil utgjøre:
448 000 kr pr sentral som i 2022 + 3,7% = 464 576 kr pr sentral x 513 sentraler = 238 327 488 kr,
+ 2% til NFS, som etterspurt i søknad til KUD pr 1.8.2022 = 243 094 038 kr

Vang i Valdres, 19.10.22

Norges frivilligsentraler v/ styreleder Marte Tangen,

marte@norgesfrivilligsentraler.no / 958 91 969

Sammen skaper vi gode og inkluderende lokalsamfunn

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er en fagforening for rundt 5000 forfattere og oversettere av faglitteratur og sakprosa. Vi takker for muligheten til å spille inn følgende til kapitlene som er fordelt Familie- og kulturkomiteen i Prop. 1 S for budsjettåret 2023:  

Kap. 320 
post 55 Norsk kulturfond 

NFFO skulle gjerne sett at Norsk kulturfond fikk en reell økning. I sin budsjettsøknad for 2023 ba Kulturrådet om 147 mill. til Kulturfondet. Regjeringens forslag til budsjett gir en økning på 2,95 prosent sammenlignet med 2022. Ifølge SSB var konsumprisindeksen 6,9 prosent høyere i september enn for ett år siden, og prisveksten fortsetter å være høy.  

Kulturfondet bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Alle rammes – både kunstnerne og publikum – når dette fondet opplever realnedgang.  

Innkjøpsordningene for sakprosa må styrkes 
Litteraturstøtteordningene og særlig innkjøpsordningene til Kulturrådet styrker bredden og mangfoldet i litteraturen, og gjør den tilgjengelig for lesere i hele landet.  

Det er store forskjeller mellom litteratursjangrene hva gjelder innkjøp. Kun 25–30 prosent av de påmeldte bøkene blir innkjøpt på ordningen for ny, norsk sakprosa for voksne. Bare halvparten av de påmeldte bøkene i ordningene for sakprosa for barn og unge og oversatt sakprosa kjøpes inn av budsjettårsaker. Kvaliteten på bøkene er høy, og Kulturrådet har også satt innkjøpsordningene for sakprosa som hovedprioritet på litteraturfeltet i sin budsjettsøknad.    

I Kulturmeldingen (Meld. St. 8 2018–2019. «Kulturens kraft») har Stortinget vedtatt kulturpolitiske mål for det frie og uavhengige kulturlivet. Kulturpolitikken skal for eksempel legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, styrke norsk språk som en grunnleggende kulturbærer og fremme demokratiet. Det er som å høre en beskrivelse av bredden av bøker som kunne kommet inn under innkjøpsordningene for sakprosa.  

Innkjøpsordningen for skolebibliotek bør gjøres permanent 
Prøveordningen for innkjøp av nye bøker innen alle sjangre til skolebibliotek (2020-2022) har vært en suksess. 9 av 10 skoler som deltok har meldt om økt leselyst og økte utlån på grunn av økt bredde av nye titler. Som svar på et skriftlig spørsmål svarer kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen 18.10.22 at ordningen koster 34 000 kr. per skole hvert år og at det var 500 kvalifiserte søkere. Det innebærer at det trengs 6,8 millioner for å videreføre ordningen (200 skolebibliotek). Dersom alle kvalifiserte skal få ordningen, trengs 17 millioner kroner.   

Forslaget vårt til merknad 1 er i tråd med Den norske Forfatterforening (DnF).    

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 147 millioner kroner. Avsetningen til innkjøpsordningen er 28 millioner kroner, som komiteen ber om at økes til 50 millioner kroner for å styrke innkjøpsordningene, herunder utvidelse av sakprosaordningen, tegneserieordningen og de øvrige innkjøpsordningene, deriblant ordningen for ny norsk skjønnlitteratur og innkjøpsordningen for skolebibliotek. 

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber om at det øremerkes 25 millioner kroner til innkjøpsordningene for sakprosa siden de er de mest underfinansierte innkjøpsordningene per i dag. Sakprosasjangeren legger til rette for dannelse, kunnskapsdeling og kritisk refleksjon, og fremmer demokratiet i en tid der fakta blir satt på prøve.  

Forslag merknad 3: Familie- og kulturkomiteen er opptatt av skolebibliotekenes betydning for barn og unge i hele landet, og ber om at det settes av 17 millioner kroner til å videreføre innkjøpsordningen til et utvalg skolebibliotek (500 stk.) og at det utarbeides en opptrappingsplan over tid for å nå flere.  

Kap. 320 
post 72 Kunstnerstipend m.m. 

NFFO er glade for at økningen fra i fjor blir videreført, men registrerer at det blir ingen endringer i antallet eller innretningen på kunstnerstipendene i neste års statsbudsjett. Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre kulturpolitiske virkemidlene. De går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangre, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt.  

I dag har de faglitterære forfatterne og oversetterne et oppsiktsvekkende lavt antall stipend å søke på sammenliknet med andre skribentgrupper (kun seks arbeidsstipend). På bakgrunn av det høye antallet forfattere og bøker i sakprosasjangeren, er dette vanskelig å forstå. 

Forslaget til merknad er i tråd med forslaget til Kunstnernettverket, som samler 19 organisasjoner på kulturfeltet deriblant oss:  

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 210 nye hjemler til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.  

Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner. Det innebærer en økning på om lag 3 prosent. Kunstnernettverket ber om at stipendene reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.   

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål 
post: 80 Bibliotek- og litteraturtiltak 

Gode leseferdigheter blant de yngre er viktig for Norges framtid som kunnskaps- og kulturnasjon. NFFO er svært glade for at regjeringen ønsker å satse på leselyst med 10,6 millioner kroner i et ellers stramt budsjett. Det er også positivt at det foreslås en opptrapping av midlene til kompetanseheving i skolebibliotek over Kunnskapsdepartementets budsjett med 7, 5 millioner kroner.  

Vi har forventninger om at leselystsatsingen som loves i Hurdalsplattformen blir enda mer markant i neste budsjett. En styrking av bokstammene i landets folke- og skolebibliotek sikres best gjennom satsing på innkjøpsordningene under kap. 320, post 55 Norsk kulturfond. Det er et behov for en styrking av det samlede kunnskapsgrunnlaget om lesingens betydning og status i det norske samfunnet En instans bør derfor få i oppdrag å samle og systematisere statistikk, forskning og rapporter for å gi bedre kunnskap om lesingens og litteraturens status og økonomi. 

Det er fornuftig at det foreslås økning i støtten til bl.a. Foreningen !les og Leser søker bok, som jobber mot fremtidens lesere. Disse organisasjonene har tapt betydelige inntekter på at gaveforsterkningsordningen ble avviklet 31.12.21, og trenger friske midler fra andre hold.  

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å øke og stabilisere støtten til leselystorganisasjonene Foreningen !les og Leser søker bok i tråd med budsjettsøknadene deres.  

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger  
post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk  

Da den nye åndsverkloven trådte i kraft 1. juli 2018, ble kompensasjonsordningen for privatkopiering av åndsverk utvidet til ogsa å omfatte litterære og visuelle verk som ikke inngår i lydopptak og film. Med en stor gruppe nye kompensasjonsberettigede rettighetshavere, må bevilgningen gis en tilstrekkelig reell økning. Vi støtter innspillet til Kunstnernettverket og Norwaco om en økning på minimum 20 prosent. Norwaco er en paraplyorganisasjon for norske rettighetshavere som har 36 medlemsorganisasjoner deriblant oss.   

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen foreslår at post 70 i kap. 337 økes med minimum 20 prosent for å kompensere rettighetshaverne for privatkopiering av åndsverk.  

Noregs Mållag sine framlegg til endringar i statsbudsjettet er likelydande med dei felles prioriteringane som er spelt inn frå Nynorsk forum. I dette høyringsnotatet vil vi grunngje dei ulike tiltaka. Mållaget vil i vårt innlegg til komiteen legge særleg vekt på tiltak 1, 5 og 6, medan forumet vil legge vekt på tiltak 2-4.

Noregs Mållag: 1 million
Året 2022 byrja med ei ny språklov og eit rekordstort Noregs Mållag. Føremålsparagrafen i den nye språklova er historisk, og lovfestar det offentlege sitt ansvar for aktivt å fremje nynorsk, som det minst brukte av dei to norske skriftspråka. Dette må bety eit taktskifte i språkpolitikken. Eit slikt taktskifte må også vise att i løyvingane på statsbudsjettet. I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett er det ingen nye nynorsktiltak. Det bør Stortinget endre på.

Eit samla nynorsk-Noreg har 1 million i auka løyving til Noregs Mållag som det viktigaste tiltaket på kulturbudsjettet. Vi opplever ein enorm vekst, og har omfattande oppgåver i forlenginga og oppfølginga av offisiell norsk språkpolitikk. Det trengst fleire ressursar for å få gjort dette arbeidet på ein god nok måte, og ut frå erfaring, treng staten hjelpa vår for å passe på eigne språkpolitiske ambisjonar og halde lovbrota på dette feltet på eit minimum. Det er ingen ting som gjev meir nynorsk for pengane enn auka løyvingar til Noregs Mållag.

Det norske Samlaget: 1,5 million
Samlaget har søkt om auka midlar for å auke produksjonen av barne- og ungdomslitteratur på nynorsk. Berre 6 prosent av dei norske barne- og ungdomsbøkene er på nynorsk. Samlaget kan med direktestøtte produsere litteratur som ikkje er del av innkjøpsordningane, men som verkeleg trengst for nynorsk: slukelitteratur og anna.

Nynorsk kultursentrum: 2 millionar
Tiltak for å styrke nynorsk der språket står svakare i 2020 enn i 2000, t.d. i Telemark, Innlandet, Viken, Agder, Rogaland og rundt byane Molde, Ålesund, Haugesund og Bergen. Samarbeid mellom Nynorsk kultursentrum, LNK Nynorskkommunane og Nynorsksenteret. Dette skal skape kulturarrangement og tilbod i kontakt med barn og ungdom. Prosjektet skal følgjast med forsking for å sjå kva tiltak som kan redusere fråfallet frå nynorsk.

Skuleboknemnda til Studentmållaget i Oslo: 0,4 millionar
Skuleboknemnda er det mest treffsikre tiltaket som sikrar nynorsk akademisk litteratur. Med ei direkteløyving kunne ein fått fleire nynorske lærebøker i fleire fag raskare.

Det Vestnorske Teateret: 3,5 millionar
Det Vestnorske Teateret er ein nynorsk maktdemonstrasjon, på gateplan i Bergen sentrum. Her har det lege sidan 2016. Nynorsken og den nynorske scenekunsten breier seg i byen og tar han plassen den fortener. Plasseringa er symboltung, og i seg sjølv ei viktig språkpolitisk markering.

Flyttinga har vore ein suksess, og teateret har i løpet av kort tid etablert seg som eit av Noreg sine viktigaste teaterhus, med fleire Hedda-nominasjonar og prisar. Nynorsk er det vesle språket for den store scenekunsten. 

Ombygginga av teateret gjer at det no står fram som eit fullverdig teaterhus med hovudscene og ei ny scene 2 og prøvesal, men det manglar nye løyvingar for å ta den nye scena i bruk. Det blir det ikkje mykje teatermagi av.

Vestland fylkeskommune har løyvd 1,5 millionar kroner ekstra til drifta, men den statlege delen på 3,5 millionar var ikkje å finne i regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2023. Regjeringa har jobba godt i månadsvis for å bu folk på kor stramt dette statsbudsjettet kom til å bli, men to dagar før dei la det fram, kunne dei skryte av at dei har tatt seg råd til å kutte dieselavgifta med 1,3 milliardar. Politikk er prioritering, og regjeringa burde ha gløtta over fjellet då dei fordelte kronene.

Teater Vestland: 2 millionar
Teater Vestland har ikkje fått auka løyvingar til husleige i det nye Nynorskhuset i Førde. Huset står klart om åtte månader og leigekontrakten er skriven under på. Om teateret skal hente desse millionane frå dagens driftsbudsjett, vil det resultere i færre produksjonar og mindre turnéverksemd.

Vi føreslår desse endringane i statsbudsjettet for 2023 i prioritert rekkefølgje:

1

Post 326.73

Noregs Mållag 1 000 000 kroner

Gjeld auka midlar for å følgje opp intensjonane i språklova.

2

Post 326.74

Det Norske Samlaget 1 500 000 kroner

Gjeld uka produksjon av nynorsk barne- og ungdomslitteratur.

3

Post 328.70

Nynorsk kultursentrum 2 000 000 kroner

Gjeld tiltak for å styrke nynorsk der språket står svakare i 2020 enn i 2000.

Samarbeid med LNK Nynorskkommunane og Nynorsksenteret.

4

Post 326.73

Skuleboknemnda til Studentmållaget i Oslo 400 000 kroner

Gjeld å styrke nynorsk som akademisk språk

5

Post 323.70

Det Vestnorske Teatret 3 500 000 kroner

Gjeld å sikre full drift-finansiering av nynorskinstitusjon i Bergen sentrum

6

Post 323.70

Teater Vestland 2 080 000 kroner

Fullfinansiere flytting til Nynorskhuset

For framlegg til komitemerknader, sjå notat frå Nynorsk forum

Til        Familie- og kulturkomiteen, Stortinget
Fra      Norske filmregissører
Dato    19.10.22

Høring i Familie- og Kulturkomiteen om statsbudsjettet 2023

Norske Filmregissører (NFR) har 360 medlemmer som er filmregissører i alle sjangre og formater. Vårt mål er å ivareta regissørenes kunstneriske rettigheter, opphavsrett og rettslige og økonomiske interesser. Vi jobber for å forbedre arbeidsvilkårene for å det å jobbe som regissør i Norge, samt å bidra til å øke eksponeringen for regissører i filmbransjen og i samfunnet generelt.

I en utfordrende tid hvor demokratiet og yttringsfriheten settes under press i våre nærområder er det nå viktigere enn på lenge å styrke den frie regissøren og et mangfoldig filmuttrykk på norsk. Film er et av de viktigste kulturuttrykkene. I pandemiåret 2021 hadde norsk film 1.7 millioner solgte billetter på kino i et og en markedsandel på 30% på kinoene. Bak alle disse filmene står det en regissører, som ofte er første-beveger, initiativtager og/eller kunstnerisk ansvarlig for de kulturopplevelser vi får på norsk språk språk – enten det er på kino, lineær TV eller i strømmer tjenester.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Filmallianse for filmskapere - tiltak på post 78

Norske Filmregissører og Norsk filmforbund søkte om å komme på statsbudsjettet for 2023 med kr. 2 435 606, til opprettelse av en Filmallianse. Søknadsbeløpet gjelder perioden januar – desember 2023 og inkluderer planlegging, opprettelse og oppstart av en Filmallianse. Opprettelsen av en filmallianse er en god måte å oppnå Kulturdepartementets målsetninger om å styrke kunstnerøkonomien, kunstnernes sosiale rettigheter og løfte kunstens rolle i samfunnet. Levekårene til filmkunstnere og regissører er presset, spesielt i en økonomisk usikker tid. En filmallianse, organisert på samme måte som Skuespiller- og danseralliansen SKUDA, er et konkret tilsvar og tiltak som besvarer departementets målsetninger, og det vil gi målbare og dokumenterbare resultater på filmfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kr. 2 435 606 til opprettelse av en Filmallianse på post 78, under kap. 334 Film- og dataspillformål.

Filmfondet, post 50 

I budsjettforslaget er det foreslått 20 mil. kroner til Filmfondet for å styrke mangfold i film og dataspill, hvorav 15 mil. kroner skal gå til filminnhold. Det er veldig positivt at departementet setter søkelys på økt mangfold i norsk film. Norge har en befolkning hvor 17% er født utenfor landets grenser. Vi har en sammensatt befolkning med flere minoriteter som skeive, etniske- og nasjonale- minoriteter og de med nedsatt funksjonsevne. NFR mener at her må Norsk Filminstitutt gjøre mer for å nå sine egne mål og de mål gitt av departementet og Stortinget om større likestilling for minoritetene i filmfeltet.

Vi vil også påpeke at for en bransje som dette, med et betydelig potensial for økte investeringer, økt volum på innholdsproduksjon, og arbeidsplasser over hele landet, er behovet langt større enn det som har kommet nå.

Insentivordningen, post 72

Den foreslåtte rammen for insentivordningen er skuffende, og ikke i tråd med de politiske anmodninger fra Stortinget februar 2021 om å styrke ordningen. Det har vært en nedgang på 60 prosent fra 2021 (100 MNOK) til 2023 (38,8 MNOK) til nye prosjekter — det sender uheldige signaler til markedet. Den enorme veksten i filmindustrien får ikke Norge ta del av, når vi ikke har konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med andre land. 

På dette området er budsjettforslaget dessverre altfor dårlig.

NFR ber om at ordningen i løpet av 2023 skal gjøres regelstyrt. I påvente av at dette bør insentivordningen styrkes for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske.

Regional filmsatsing, post 73

NFR ber om at midlene til de regionale filmsentrene og - fondene styrkes og at det utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen. I dag går en altfor stor andel av midlene til produksjon til Oslo. Over 70% av midlene til film går til Osloregionen, og i et land hvor 80% av befolkningen bor utenfor hovedstaden er det viktig å se om man kan få styrket kraftsentre for film også utenfor hovedstaden. Dette vil være med på å bidra til mangfold, maktfordeling i filmfeltet ovenfor skaperleddet.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig.

Det er positivt at de 100 ekstra kunstnerstipendene videreføres, men vi trenger enda fler, og en opptrappingsplan. Filmfeltet har forøvrig uforholdsmessig få stipendhjemler og bør få en særskilt økning av disse.

Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere bør endres slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. NFR ber om at bevilgningen økes med minimum 20% for å ta høyde for de nye verkskategoriene.

Andre saker:

Implementering av AMT-direktivet og medfinansieringsansvar i kringkastingsloven

Utenlandske strømmeaktørene som tjener enorme penger i det norske markedet, må pålegges et medfinansieringsansvar for å bidra til nytt norsk innhold. Hensikten med å innføre et medfinansieringsansvar er å styrke forutsigbarheten for en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere mer norsk kvalitetsinnhold til det norske publikum. Innretningen av et medfinansieringsansvar må sørge for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter og rettighetshavere og at de filmpolitiske målene lagt av Stortinget oppnås.

Nye fireårige styringssignaler for NRK - meldingsdel av statsbudsjettet

Vi ønsker å understreke det ansvaret NRK som offentlig allmennkringkaster har for å bidra til at vi har skapende profesjonelle regissører i Norge som faktisk kan leve av sitt yrke. Regjeringen har tatt opp igjen arbeidet med kunstnermeldingen og vil ha en kunstnerøkonomi reform. Da må også offentlig eide aktører ta sin del av ansvaret.

Det er en åpenbar ubalanse i forhandlingsstyrken mellom NRK og aktørene i det eksterne produksjonsmiljøet. Dette fører til at NRK i stor grad kan diktere avtalevilkårene, og dette gjøres i stor utstrekning.

Side 203-204 sier: “Departementet vil samtidig uttrykke forståelse for rettighetshavernes forventninger om rimelig vederlag, slik dette også kommer til uttrykk gjennom lovverket. Som nevnt ovenfor ser departementet imidlertid ikke noe behov for at dette uttrykkes i NRK-plakaten, siden det må kunne legges til grunn at selskapet følger opp sine lovfestede forpliktelser på en tilfredsstillende måte.”

Storbritannia har gjort en lovendring i deres The Communications Act som pålegger BBC og de andre allmennkringkasterne å forhandle «terms of trade» med produsentforeningen i Storbritannia. Resultatet er at BBC og allmennkringkasterne har inngått avtaler som bl.a. regulerer at kringkasterne kun erverver en visningsrett på mellom tre til fem år og bare i Storbritannia. Dette mener vi bør vurderes pålagt begge allmennkringkasterne - både NRK og TV2 gjennom vilkårene som oppstilles når ny konsesjon lyses ut.

Vi viser for øvrig til høringsinnspillene fra Kunstnernettverket og Norwaco som vi også stiller oss bak.

Konklusjon:

1. Mediestøtten justeres for forventa pris- og lønnsvekst med minst 3,5 % i 2023.
2. Forslaget om å avvikle støtteordningen med distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark avvises som lovstridig brudd på mediestøttelovens § 9.
3. Distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark videreføres og justeres for forventa pris- og lønnsvekst med minst 3,5 % i 2023.
4. Post 75 – Tilskudd til samiske aviser gjenopprettes som egen post på kap. 335

Generelt

Forventa lønns- og prisvekst i 2023 anslås i statsbudsjettet til 3,5 % (4,2 % lønnsvekst og 2,8 % prisvekst), mens tilskuddene til produksjon, innovasjon/utvikling samt samiske aviser på post 71 Mediestøtte kun foreslås økt med 2,95 % i forhold til 2022.

Dette innebærer en reell reduksjon i rammevilkårene på over 0,5 %. I tillegg kommer effekten av at lønns- og prisveksten inneværende år er langt høyere enn forutsatt i fjor. Dette harmonerer dårlig med Hurdalsplattformen, der regjeringa bebuder styrking av de frie redaktørstyrte medienes kår, krafttak for samisk språk og nasjonalt samisk kulturløft.

Departementet konkluderer med at bevilgningen til de direkte mediestøtteordningene justeres for pris- og lønnsvekst i perioden 2024-2026. Dette forstått som et gulv og tak for mediestøtten. Det er ulogisk og uforståelig at tilsvarende justering skal gjelde for 2023.

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Regjeringa foreslår å avvikle distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark, som i år utgjør 2,32 millioner kr. Dermed blir avisene i utkantfylket Finnmark de store tapere i neste års pressestøtte.

Begrunnelsen for å avvikle denne støtteordninga holder mål, verken faglig eller rettslig.

I årets budsjettproposisjon (side 140) fastslo departementet følgende mål for ordningen:

      «Topografi, spredt bosetning og klima kan gjøre avisdistribusjon mer utfordrende i Finnmark. For å støtte distribusjonen av aviser i fylket fordeler Medietilsynet et eget distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark.»

Her må noe ha endret seg etter regjeringsskiftet for ett år siden. For i budsjettproposisjonen for 2023 (side 197) foreslås nå avvikling med bakgrunn i at Medietilsynet blant annet har uttalt:

      «Medietilsynet vurderer at det er sannsynlig at mediene i Finnmark har noe høyere distribusjonskostnader per papiraviseksemplar enn medier i sentrale strøk. Medietilsynet viser imidlertid til at andre geografiske områder har tilsvarende utfordringer knyttet til infrastruktur og spredt bosetning, slik at aviser andre steder i landet har tilsvarende høye distribusjonskostnader.»

Vi er uenig i at støtten avvikles og viser til at avisene i Finnmark har helt spesielle utfordringer knytta til enorme geografiske avstander, spredt bosetting og tøffere klima. At andre områder også har distribusjonsmessige utfordringer er uansett noe saklig argument for å avvikle støtten i Finnmark, men heller for å etablere tilsvarende ordninger andre steder. Ingen aviser lenger sør vil få en bedre hverdag om støtten i Finnmark forsvinner.

Stortinget bør merke seg departementets vurdering i budsjettproposisjonen (side 197):

      «I tråd med Medietilsynets forslag foreslår departementet å avvikle distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark, fra og med 2023».

Departementets vurdering og forslag er ikke i tråd med Medietilsynets forslag, fremsatt i utredning av 08.12.2021 om «De direkte mediestøtteordningene» (side 260):

      «Medietilsynet foreslår å avvikle ordningen om distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark og overføre midlene til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (60 prosent av distribusjonstilskuddet) og tilskudd til samiske aviser (40 prosent av distribusjonstilskuddet).

      Samlet innebærer dette at bevilgningen forblir på dagens nivå, men at midlene ikke bevilges gjennom en egen ordning for distribusjonstilskudd.»

Denne aller viktigste delen av Medietilsynets forslag har departementet ikke bare unnlatt å følge opp, men også unndratt fra Stortingets kunnskap. Vi håper flere enn oss opplever det som ille og provoserende når departementet unnlater å gi fullstendig og korrekt informasjon til Stortinget.

Det fremstår lite redelig når departementet skyver Medietilsynet foran seg, å fortelle Stortinget den hele og fulle sannhet. Departementet foreslår å inndra distribusjonsstøtten til statskassa, mens Medietilsynet foreslo at bevilgningen fordeles med 40 % (0,9 millioner kr) til samiske aviser og 60 % (1,4 millioner kr) til ordinært produksjonstilskudd. Dette er en vesentlig forskjell.

Det er videre viktige dimensjoner utenfor Medietilsynets mandat som ikke er hensyntatt. Støtten til avisene i Finnmark må også vurderes i et nordområdeperspektiv. Ønsker Norge å opprettholde sine utposter i nord og øst? Avisene er limet som holder lokalsamfunnene sammen. Det burde være en viktig nasjonal oppgave å styrke – og ikke svekke – avistilbudet i grensefylket mot Russland.

Dessuten sliter Finnmark (utenom Alta) med synkende folketall og en markert eldre demografi enn ellers i landet. At folketallet er lavt medfører færre abonnenter og tilsvarende høyere distribusjonskostnader per distribuert eksemplar. Finnmark har kun to avistrykkerier (Alta og Lakselv), og merkostnadene er i stor grad relatert til avistransport fra trykkeri til postens omdelingsenheter rundt om i Finnmark. Dette tilsier at støtten til finnmarksavisene heller bør forsterkes enn avvikles.

Både de samiske dagsavisene og flere lokalaviser har en relativt høy andel av papirabonnenter, om lag 50–50. Dette har også sammenheng med såvel aldersdemografien i befolkninga som manglende bredbåndtilbud. At det loves bedre bredbånddekning en gang i fremtida er derfor ikke noe holdbart argument for å kutte støtten nå.

Mange samer, kvæner og andre finnmarkinger lever dessuten i en analog verden, og trives med det. Noen mangler datakunnskap, mens andre fortrekker papiravisa. Dette er også mennesker som har krav på å kunne delta i samfunnslivet og i demokratiet.

Brudd på mediestøtteloven

Departementets forslag om å avvikle støtteordningen representerer klart brudd på mediestøttelovens § 9 – Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark:

      «Ordningen for distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark skal legge til rette for avismangfold ved å redusere distribusjonskostnadene for papirbaserte nyhets- og aktualitetsmedier i denne regionen.»

Denne lovbestemmelsen ble vedtatt av Stortinget den 18.12.2020 med tilslutning fra samtlige partier utenom FrP. Nåværende kulturminister Anette Trettebergstuen var medlem av komiteen som fremmet den vedtatte lovteksten.

Kulturdepartementet har i høringsnotat av 02.12.2019 anført på side 16:

«Forslaget medfører at det heretter vil kreves lovendring ved opprettelse eller avvikling av tilskuddsordninger eller endring i de eksisterende tilskuddsordningenes formål. Prosessen kan dermed bli mer tidkrevende enn i dag, hvor endringer håndteres i budsjettprosessen og etterfølgende forskriftsendring. Samtidig kan det være en fordel at denne typen endringer, som påvirker mediepolitikkens retning, må følge reglene for lovprosesser i utredningsinstruksen. Dette sikrer transparens, og at berørte parter blir hørt.»

Videre sier departementet i samme høringsnotat (side 26-27):

      «Ettersom departementet har foreslått å lovfeste tilskuddsordningene og deres formål, krever en eventuell avvikling eller innføring av en ny ordning uansett lovendring. Lovprosessen sikrer offentlig høring, transparens og forankring i Stortinget, noe som har særlig betydning for aktørene som kan bli påvirket av endringer i tilskuddsordningenes sammensetning.»

Departementets forslag om å avvikle distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark, i strid med mediestøttelovens § 9, er dermed en klar invitasjon til Stortinget om å bryte loven.

Vi reagerer sterkt på at et slikt forslag kan fremmes uten at de gjeldende prosedyrer for lovendringer er ivaretatt på en betryggende måte. Vi reagerer også negativt på at statsråd Anette Trettebergstuen i et frokostmøte med presseorganisasjonene 13.10.2022 avviste at avviklingsforslaget kom som «lyn fra klar himmel», og endog påsto at forslaget hadde vært på høring.

Dette er overhodet ikke sant. Statsråden må her være kraftig feilinformert, siden hun i et offentlig møte kunne hevde noe så alvorlig galt og krenkende.

Vi lever dessverre i en tid hvor statens respekt for lov og rett synes å være dalende når det gjelder samiske rettsforhold, noe departementets og statsrådens opptreden i denne sak synes å bekrefte.

Vi ber om at Stortinget avviser forslaget om å avvikle distribusjonsstøtten til avisene i Finnmark som lovstridig brudd på mediestøttelovens § 9. Eventuelle endringer i lovfesta støtteordninger krever lovendring, og før dette kan skje, må reglene for lovprosesser etterleves til punkt og prikke. Blant annet med forutgående objektiv utredning, demokratisk høring samt lovpålagte konsultasjoner med berørte samiske interesser i tråd med samelovens kapittel 4.

Vi ber om at Stortinget viderefører distribusjonsstøtten justert for forventa pris- og lønnsvekst.

Gjenoppretting av post 75 - tilskudd til samiske aviser

Det var en merkedag i samisk pressehistorie da de samiske avisene i 1987, etter årtiers kamp, fikk sin egen post på statsbudsjettet: Post 75 Tilskudd til samiske aviser. Dette var fra Stortingets side en viktig politisk markering med reell anerkjennelse av at de samiske avisene står i en nasjonal særstilling som den 4. statsmakt for urfolket i norsk Sápmi.

Ved statsbudsjettet for 2020 ble denne særskilte posten for samiske aviser fjerna uten begrunnelse og omgjort til en «tabell» på post 71 Mediestøtte.

Flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité (AP, SP og SV) støttet i desember 2020 vårt krav om å opprettholde en egen budsjettpost for samiske aviser, jamfør Innst. 137 L (2020–2021) om mediestøtteloven (side 10, 2. spalte, nederst):

      «Disse medlemmene foreslår i tillegg at pressestøtten til samiske aviser fortsatt bevilges på egen post, under kap. 335 post 75».

Nåværende kulturminister var en del av dette komiteflertallet, slik at det burde være ren plankekjøring å følge opp forslaget, når statsråden nå er i posisjon til å gjøre det.

Vår oppfordring er at Stortinget nå gjenoppretter post 75 på mediestøttekapitlet. Dette vil ikke koste noe, men vil være en vennlig handling overfor samisk dagspresse – som også vil ha stor symbolsk betydning for urfolkspressen utenfor Norge.

Filmfondet (kap. 334, post 50)

I budsjettforslaget er det foreslått 20 mill kroner til Filmfondet for å styrke mangfold i film og dataspill, hvorav 15 mill kroner skal gå til filminnhold og 5 mill kroner skal gå til satsing på dataspill.

Det er positivt at film- og spillfeltet profileres i et budsjettforslag som har få friske midler, men vi vil likevel påpeke at for en bransje som dette, med et betydelig potensial for økte investeringer, økt volum på innholdsproduksjon, og arbeidsplasser over hele landet, er behovet langt større.

Filmfondet er den viktigste ordningen for norsk film. Fondet sikrer kapitaltilgang, trygghet for investeringer samt kulturpolitiske mål. Det er viktig for hele den norske bransjen at det kommer en økning som kompenserer for den manglende opptrappingen de senere årene, som dekker opp for økte kostnader og som bidrar til en økning i produksjon. I opptrappingen etter pandemien er det avgjørende at finansieringen styrkes og volumet økes slik at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i verdikjeden i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen. Dette vil også øke sannsynligheten for at private aktører igjen våger å bidra med risikovillig kapital inn i norske audiovisuelle produksjoner. I arbeidet med en ny spillstrategi er det en forventning at bevilgningen til dataspill styrkes betydelig.

Insentivordningen (kap. 334, post 72)

Insentivordningen er en refusjonsordning for store film- og serieproduksjoner som skal spilles inn helt eller delvis i Norge. Insentivordningen bør gjøres om til en regelstyrt ordning i løpet av 2023. I påvente av dette bør rammen vært økt for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske. Når ordningen nå får en så liten ramme, gir det uheldige signaler til markedet. Norge får ikke ta del i den enorme veksten i internasjonal filmindustri når vi ikke har en insentivordning med konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med andre land. Det er et politisk mål at flere filminnspillinger skal gjennomføres i Norge. Det vil trekke store inntekter til landet, øke aktivitet og investeringer i hele landet, og øke sysselsetting. Den internasjonale filmindustrien er enorm, i rask vekst, og veldig mobil. Det har nylig blitt utført en ringvirkningsanalyse av Thema Consulting med Kjell Roland, bestilt av Norsk Industri, som viser at ordningen er svært samfunnsøkonomisk lønnsom. Insentivordningen for film skaper også positive provenyvirkninger for offentlig forvaltning på inntil 1,90 kroner per krone utbetalt i refusjon.

Regional filmsatsing (kap. 334, post 73)

Midlene til de regionale filmsentrene og -fondene bør styrkes og det bør utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen i samarbeid med bransjen. Budsjettproposisjonen inneholder ingen signaler om opptrapping eller hvordan det regionale forvaltningsnivået kan dekke hele landet.

AMT-direktivet og medfinansieringsansvar

Kulturdepartementet sendte på høring et forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet i september 2022, med forslag til å innføre et medfinansieringsansvar for strømmeaktører. Å få på plass en medfinansieringsordning som sørger for midler til norske produksjoner og at rettighetene kan bli hos norske uavhengige produsenter vil ha stor betydning for bransjebygging og for de filmpolitiske målene. Vi ønsker tett dialog med komiteen om denne saken.

Kino- og formidlingsstrategi

Vi er glade for at det skal utarbeides en strategi for kino- og filmformidling i 2023, og at regjeringen bekrefter at den vil sikre en desentralisert kinostruktur. Bransjen bør involveres tett i arbeidet med å utvikle strategien, samt at strategien på egnet vis bør komme til politisk behandling i Stortinget. 

Endring i filmpolitiske mål

Vi merker oss at i innledningen til kap. 334, «Mål og strategier for 2023», er ordlyden i de filmpolitiske målene ikke de samme som er forankret i Stortinget gjennom filmmeldinga fra 2015.

Kompensasjon for privatkopiering (kap. 337, post 70)

 Vi viser til Norwacos innspill og stiller oss bak dette.

NRKs allmennkringkastingsoppdrag

NRK bidrar til å sikre demokratiet og er blant samfunnets viktigste felles møteplasser. I tillegg til å tilby et bredt spekter av informasjon, nyheter, kultur og underholdning, er NRK også en vesentlig bestiller av norske uavhengige produksjoner og er med på å bygge sterke og uavhengige produksjonsmiljøer. Hele den audiovisuelle bransjen står derfor sammen i et felles ønske om å sikre gode økonomiske vilkår for NRK som vår felles offentlige allmennkringkaster.

Det er viktig at NRK som et kulturpolitisk verktøy i enda større grad enn i dag bidrar til å utvikle hele kretsløpet som de selv er en del av. I en betydelig internasjonal konkurranse med stadig sterkere globale aktører bør NRK være et forbilde når det gjelder respekt for opphavsrett og kollektive avtaler, gode arbeidsvilkår og en sunn tilnærming til rettighetserverv. Som en allmennkringkaster som er finansiert av det norske folk, står NRK i en særstilling i så måte.

Det uavhengige produksjonsmiljøet er en viktig premissleverandør for at NRK skal klare å oppfylle sine forpliktelser om å lage norsk innhold som sikrer norsk kultur og mangfold fra hele landet. Når folk nå i større grad enn før konsumerer audiovisuelt innhold fra internasjonale aktører, blir det derfor viktig å ha et vitalt og levedyktig uavhengig norsk produksjonsmiljø som kan bidra til at NRK oppfyller disse samfunnsbærende målene. 

Det er en åpenbar ubalanse i forhandlingsstyrken mellom NRK og et produksjonsselskap. Produksjonsselskapene havner ofte i en situasjon hvor de må velge mellom enten å akseptere en avtale som oppleves ubalansert og urimelig, eller å la være å inngå avtale med NRK. For å bøte på denne forhandlingsubalansen har de i Storbritannia tatt inn en lovendring i deres The Communications Act, hvorpå BBC og de andre allmennkringkasterne plikter å forhandle «terms of trade» med Pact, som er produsentforeningen i Storbritannia. Formålet er å bidra til mer forutsigbarhet og et bedre forhandlingsklima for produsentene. Vi mener en tilsvarende regulering i Norge er viktig for å opprettholde et sterkt og levedyktig uavhengig produksjonsmiljø, og er av den oppfatning at NRK-plakaten vil være et godt verktøy i så måte.

Kommersiell allmennkringkasting

En ny avtale om kommersiell allmennkringkasting må stimulere og styrke det uavhengige norske produksjonsmiljøet.

NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, er en interesseorganisasjon for opphavere til musikkverk. NOPA har mer enn 1400 medlemmer og 400 tilknyttede (aspirerende medlemmer som ennå ikke oppfyller økonomisk krav for medlemskap) som skaper musikk på alle språk og i alle sjangre. Det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for denne kunstnergruppen. Felles for NOPAs medlemmer er derfor at de oppretter sin egen arbeidsplass, de fleste som selvstendig næringsdrivende eller frilansere. 

NOPA er i hovedsak finansiert gjennom komponistenes og sangtekstforfatternes eget forvaltningsselskap TONO, og mottar ingen statlig støtte. NOPA jobber for å fremme norsk, skapende tonekunst og ivareta medlemmenes kunstneriske og økonomiske interesser. 

Kap. 320 post 74 – tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre mm

Tiltak for styrking av norskandel i strømming og kringkasting
I media kan man for tiden lese mange suksesshistorier fra norsk musikkliv. Det er da også mye som er positivt: Norske opphavere og artister hevder seg på Spotify-lister, Karpe fylte Oslo spektrum ufattelige 10 ganger i august, norsk musikkeksport har aldri vært sterkere – for å nevne noe.

Dessverre er bildet ikke fult så rosenrødt på makronivå. Dette gjelder særlig «norskandelen» i salg av innspilt musikk; altså markedsandelen norske opphavere, artister, musikkforlag og plateselskaper har av strømming i tjenester som Spotify og salg av fysiske plater i Norge. Trenden problematiseres i utredningen «Hva nå – Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje», som Kulturdepartementet fikk overlevert fra BI CCI/Menon i 2019.

IFPI (International Federation of the Phonographic Industry) måler salget i alle fungerende musikkmarkeder over hele verden, herunder også nasjonal markedsandel. For 15 år siden viste IFPIs statistikk en norskandel på rundt 50%. Siden har denne andelen falt markant, og fjoråret viser en foreløpig bunnotering på kun 17%. Norge er ganske alene om denne nedgangen, og vi er dårligere enn samtlige land vi liker å sammenligne oss med. IFPI-statistikken for Danmark 2021 viser for eksempel en nasjonal andel på 42,8%.

Synkende norskandel gir flere utslag. Norsk musikkindustri taper inntekter og arbeidsplasser til utlandet. Dette er ille nok i seg selv, i tillegg gjør det Norge til en fattigere kulturnasjon. Lite definerer et folks identitet som dets populærmusikk. Når stadig mindre av musikken vi lytter til er norsk, mister vi noe av vår egenart og et viktig kulturuttrykk. NOPA mener vi ikke lenger kan se på denne utviklingen uten å gjøre noe, og ber Stortinget ta grep.

I forslag til statsbudsjett leser vi at KUD vil oppdatere NRK-plakaten slik at kravet til 40% norskandel skal gjelde for langt flere av NRKs radiokanaler enn NRK P1, P2 og P3. Formuleringen «Departementet understreker NRKs plikt til å fremme lokale komponister og tekstforfattere, samt musikk av samiske artister, komponister og tekstforfattere, og talenter fra nasjonale minoriteter i Norge» er som musikk i våre ører, og noe vi i NOPA stiller oss helhjertet bak. Likevel hjelper dette lite mot nedgangen for norsk musikk i strømmetjenestene, all den tid det er lenge siden strømmetjenestene reflekterte hva som ble spilt på radio. I dag er det tvert imot slik at mange radiostasjoner – særlig de kommersielle – programmerer musikken som spilles mye i strømmetjenestene.

NOPA har sammen med Gramart, FONO og Musikkforleggerne startet et forprosjekt for å planlegge en virksomhet som skal arbeide for økt bruk av norsk musikk i Norge, hovedsakelig i strømmetjenester. Alle disse organisasjonene var i sin tid med på å starte Music Export Norway. Den gangen var det store problemet i norsk musikkbransje ikke norskandel, men svært dårlig eksport. Gjennom langsiktig og systematisk arbeid i Music Export Norway, som etter hvert har blitt til Music Norway, har musikkeksporten blitt stadig bedre. Vi vet derfor at denne type arbeid virker, og mener nå det er på tide å gjøre noe tilsvarende for hjemmemarkedet.

Forslag til komitemerknad: På 15 år har markedsandelen for norsk innspilt musikk i Norge falt fra 50 til 17 %. En slik nedgang for en hel bransje er svært dramatisk, uansett hvilken sektor man befinner seg i. Komiteen ber regjeringen om å opprette en virksomhet som skal jobbe langsiktig og systematisk med å bedre norskandelen i strømmetjenester. Rettighets- og utøverorganisasjoner som NOPA, Gramart, FONO og Musikkforleggerne bør involveres i arbeidet, og det foreslås å bevilge 1,5 mill NOK i 2023 for utredning av en slik virksomhet.

Kap. 320 Norsk kulturråd, post 72 kunstnerstipend m.m.
NOPA er glad for at budsjettet legger opp til forlengelse av 100 midlertidige stipender, men  mener disse stipendene bør gjøres permanente. Gruppen populærkomponister er en stor kunstnergruppe, med få arbeidsstipend, flere faste stipendhjemler i statens stipend bør gå til denne gruppen. 

Kap. 320, Post 55 Norsk kulturfond
I tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet til Kulturrådet og Norsk kulturfond heter det at kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle og at et kulturliv som oppleves relevant og representativt vil nå ut til flere. Mange komponister og tekstforfattere innen populærmusikk opplever Norsk kulturfond helt motsatt. De mener dagens ordninger ikke er tilpasset deres virksomhet, og merker liten vilje til endring i fondets styrende organer. NOPA har adressert problemstillingen i møte med tidligere rådsleder, representanter fra administrasjonen i Kulturrådet, og gjennom offentlig ordskifte i Aftenposten, NRK Kveldsnytt og Dagsnytt 18. Så langt til ingen nytte. 

NOPA ønsker at Familie- og Kulturkomiteen retter en henvendelse til Kulturdepartementet om problemstillingen, slik at den politiske intensjonen i tildelingsbrevet til Kulturrådet og Norsk kulturfond blir oppfylt på en mer tilfredsstillende måte.

Kap. 324 Film- og dataspillformål
Regjeringen har en satsing på utvikling av norske dataspill, og skriver bl.a. i budsjettproposisjonen at «Folk skal kjenne seg igjen i og ha et aktivt forhold til historiene som fortelles.» I Forskrift om tilskudd til utvikling, lansering og formidling av dataspill står det at «Dataspillet har et vesentlig bidrag fra opphavere eller utøvende kunstnere bosatt i Norge eller et annet EØS» (§ 1-5.Definisjoner, punkt c. iv.). Musikken i spill er med på å understreke identitet og samfunnet det er skapt i. Incentiver og tilskuddsordninger til spill bør stille krav til bruk av musikk skapt av opphavere som bor og/eller har sitt virke i Norge.

Kap. 337, post 70 Lovlig privatkopiering 
Det fremgår av åndsverklovens § 26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref. EUs Opphavsrettsdirektiv fra 2001[1]. I Norge finansieres kompensasjonen todelt over statsbudsjettet, hvorav en del fordeles individuelt gjennom Norwaco og en annen del fordeles kollektivt gjennom Fond for lyd og bilde (FFLB).

I den nye åndsverkloven av 2018 ble kretsen for kompensasjonsberettigede betydelig utvidet, men bevilgningene har ikke økt. Regjeringspartiene og SV har de siste årene foreslått økt bevilgning til privatkopiering som følge av utvidelsen av ordningen. Det er derfor svært skuffende at dette ikke er fulgt opp i regjeringens første egne budsjett.

NOPA viser forøvrig til Norwacos innspill på dette punktet, som vi stiller oss helt bak.
NOPA stiller seg også bak Kunstnernettverkets innspill.

[1] Opphavsrettsdirektivet art. 5 (2)b

MiR er en organisasjon for foreldre, barn og unge uavhengig av etnisk og sosial bakgrunn. Vi bidrar med informasjon, rådgivning og støtte om barnehage, skole, familie- og samfunnsliv. MiR arbeider for økt livsmestring, gjensidig forståelse og likeverdig deltakelse for alle.

Hensikten med vårt innspill er å dele av vår erfaring og uttrykke vårt behov for å bli styrket, husket på og tatt med i gjennomføringen av tiltak. I dette innspillsnotatet vil vi sette søkelys på kapitler 315 og 351 på Kulturdepartementets budsjett og kapitler departementets budsjett.

Kap. 315:

Vi ser positivt på Regjeringens løfte om full momskompensasjon til frivillige organisasjoner, men tviler på om summen som er satt av er tilstrekkelig til å dekke de reelle kostnadene. Vi vil derfor be om at bevilgningen økes for å møte de reelle kostnadene som frivillige organisasjoner må bære.

Kap. 351:

Regjeringen vil styrke arbeidet med kjønnslikestilling, noe vi ser på som viktig og positivt. Vi ser det som særlig positivt at det også skal fokuseres på menns likestillingsutfordringer. Vi ser et stort behov for et slikt fokus og tiltak på feltet, og arrangerer selv manns- og fedregrupper flere steder i landet. Vi ser det som positivt at Regjeringen ønsker å bygge opp under et sterkt sivilsamfunn på feltet. Regjeringen må legge til rette for at også mindre minoritetsorganisasjoner og miljøer får mulighet til å delta aktivt i dette arbeidet, da de når ut til målgrupper som ikke så lett nås gjennom andre kanaler.

Vi ønsker også den planlagte handlingsplanen mot rasisme og diskriminering velkommen, og ser frem til å bidra med innspill til arbeidet. Det er særdeles viktig å rette søkelys på ulike konsekvenser av rasisme og diskriminering, som for eksempel utenforskap, radikalisering og psykiske helseproblemer. Her er informasjonsarbeid svært viktig, og alle grupper må nås med informasjon om hvilke rettigheter de har til vern mot diskriminering. Dette gjelder i særlig grad innvandrere som ikke er vant til et slikt vern i sine hjemland, og som ofte kan føle på at de må være takknemlige overfor det norske samfunnet, og derfor ikke tør å si ifra om diskriminering. Tilskuddsordningene må kunne nyttiggjøres også av mindre organisasjoner som virker lokalt i sine miljøer, og ikke bare brukes til store kampanjer i regi av større aktører.

Kap. 840: Tiltak mot vold og overgrep

MiR har de siste årene jobbet med prosjekter rettet både mot forebygging av vold i nære relasjoner og forebygging av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette er temaer som opptar våre brukergrupper i stor grad, på tvers av kjønn, alder og kulturbakgrunn. MiR leser med glede av statsbudsjettet at det blir gitt tilskudd til hjelpetelefoner og chattetjenester, og  håper at disse tjenestene blir lagt opp slik at det blir lav terskel for borgere med innvandrerbakgrunn også å benytte seg av tjenestene.

MiR ser behovet for mer støtte til vår organisasjon for å kunne utvide vårt forebyggingsarbeid, og møte de behovene vi ser i vår målgruppe.  

Vi hadde gjerne imøtesett en ytterligere økning på samtlige poster på dette området, for å bøte på noen av konsekvensene koronapandemien har hatt på sårbare familier.

Kap. 841: Samliv og konfliktløsning

MiR er glad for fortsatt satsing knyttet til opplæring av nye meklere og kompetanseheving i meklerkorpset. MiR kan gjerne være behjelpelig med å spre informasjonen om denne funksjonen blant sin målgruppe. MiR foreslår at det ansvarlige organet jobber for å rekruttere flere meklere med innvandrerbakgrunn. Vi mener at et slikt grep vil gjøre meklingen mer tillitsfull, inkluderende og effektiv.

MiR mener at den tidligere støtten til samlivstiltak bør gjeninnføres. Etter flere år med pandemitiltak vil man tro at slike tiltak er spesielt viktige. At førstegangsforeldre får tilgang til slike kurs kan være av kritisk betydning for at en nystartet familie skal kunne få et godt utgangspunkt for å lykkes med familielivet. Det er MiRs erfaring at det er en del unge innvandrerforeldre, særlig blant dem med kort botid i Norge, sammenlignet med i majoritetsbefolkningen. Disse foreldrene hanskes med særskilte utfordringer som ofte setter parforholdet og foreldreskapet på prøve. Vi ber Familie- og kulturkomiteen om å påse at denne gruppen følges opp særskilt. MiR mener å kunne bidra her, dersom organisasjonen gis en økonomisk ramme som tillater det.

Kap. 845: Barnetrygd

MiR ser det som et nødvendig og riktig tiltak at satsen for utvidet barnetrygd økes for å bedre ivareta aleneforsørgere, og ønsker dette velkommen. Mange i vår målgruppe er arbeidsledige, deltidsansatte eller lavtlønnede. Mange kvinner oppdrar barna alene, og for dem vil en slik kunne utgjøre en stor forskjell.

Kap. 846: Familie- og oppveksttiltak

MiR er glad for en fortsatt satsing på inkludering av barn og unge, en ordning MiR har mottatt støtte fra de senere årene. Det er MiRs erfaring at barn og unge fra innvandrerfamilier kan møte på særskilte utfordringer. Det kan være fattigdom, dårlige skoleprestasjoner, streng og autoritær oppdragelsesform, utenforskap i barnehage, skole og sosiale settinger. For å løse disse utfordringene, trenger vi en koordinert og tverrsektoriell innsats. MiR jobber for å imøtekomme disse utfordringene, blant annet gjennom prosjekttilskudd fra den nasjonale tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, Vi ser at våre tiltak gir resultater for mange barn og unge i en utsatt situasjon.

Vi stiller oss positive til at deler av posten øremerkes til lokale fritidskasser og utstyrsordninger. Det er imidlertid viktig at det arbeides for at informasjonen om tilbudet når flest mulig. Her er samarbeidet med frivillig sektor, deriblant organisasjoner som jobber opp mot minoritetsbefolkningen og andre utsatte grupper, veldig viktig. MiR har gode erfaringer med samarbeidsprosjekter på dette feltet, og bidrar gjerne til å gjøre tiltakene tilgjengelige for utsatte grupper.

MiR skulle gjerne sett at tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjoner ble økt, da mange av disse har hatt det veldig utfordrende og mistet medlemmer under pandemien.

Kap. 854: Tiltak i barne- og ungdomsvernet:

MiR ser positivt på økningen av tilskuddet til kompetanseheving i barnevernet. Vi er spesielt positive til at det settes av midler til et opplæringsprogram om arbeid med barn og familier med minoritetsbakgrunn. Vi ber om at minoritetsfamilienes egne erfaringer og meninger blir lyttet til i utarbeidelsen av dette programmet. MiR ønsker å dele av sin kunnskap på dette området, og vil gjerne være med på dialogmøter med barnevernet, sitte i referansegrupper, eller på andre måter bidra i det kompetansehevende arbeidet.

Innspill til høring Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Prop. 1 S (2022-2023)

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) organiserer over 390 barne- og ungdomsbokforfattere. Foreningens formål er å ivareta barne- og ungdomsbokforfatteres faglige og økonomiske interesser, samt å verne og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur.

Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond

NBU er svært positive til at regjeringen ønsker å begynne arbeidet med en nasjonal leselyststrategi. I forbindelse med denne satsningen er det naturlig at også forfattere, illustratører og tegneserieskapere, samt den generelle tilgangen på litteratur for barn, prioriteres i kulturbudsjettet. NBU ønsker derfor en styrking av innkjøpsordningene for barn- og ungdomslitteratur, herunder tegneserier og sakprosa.

I tillegg bør den midlertidige innkjøpsordningen for skolebibliotek utvides og gjøres permanent. Ordningen har vært et svært vellykket prøveprosjekt, og 9 av 10 skoler som deltok har meldt om økt leselyst og økte utlån på grunn av økt bredde av nye titler. Som svar på et skriftlig spørsmål svarer Finanskomiteen 18.10.22 at ordningen koster 34 000 kr. per skole hvert år og at det var 500 kvalifiserte søkere. Det innebærer at det trengs 6,8 millioner for å videreføre ordningen, og dersom alle som søker skal få ordningen, trengs 17 millioner kroner. Tilgang på bøker i skolen er en viktig kilde til å utjevne sosiale forskjeller, og manglende leseevne og tekstforståelse kan på sikt skade den oppvoksende generasjons muligheter i arbeidslivet og svekke de demokratiske prosessene. NBU mener at skolen er den eneste fellesarena der det kan garanteres demokratisk lik tilgang for alle barn, uavhengig av geografi og sosioøkonomisk bakgrunn.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 147 millioner, avsetningen til innkjøpsordningene er 28 millioner, som komiteen ber om at økes til 50 millioner for å styrke innkjøpsordningene, herunder utvidelse av tegneserieordningen (økes med minimum 4,2 millioner kroner til minst 8 millioner kroner) og sakprosaordningen.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen er opptatt av skolebibliotekenes betydning for barn og unge i hele landet, og ber om at det settes av 17 millioner kroner til å videreføre innkjøpsordningen for skolebibliotek, og utvide den til å omfatte alle kvalifiserte skolebibliotek (500 stk), med et overordnet mål om at ordningen på sikt skal bli permanent og omfatte alle landets skolebibliotek.

Kap. 320, post 72, Kunstnerstipend m.m.

En satsning på leselyst vil i stor grad være rettet mot de yngste leserne. Da er det naturlig at det satses på tiltak som kan bedre økonomiske vilkårene og arbeidsforholdene til dem som skriver for de yngste; forfattere av barne- og ungdomslitteratur, og at det avsettes flere stipendhjemler til nettopp disse kunstnergruppene. Kunstnerstipendene er en avgjørende faktor for å skape gode arbeidsvilkår for forfattere, og dermed ivareta bredden og mangfoldet i litteraturen.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 210 nye hjemler til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at stipendene som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

Kap 320, post 74, Organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Norsk Forfattersentrum er en viktig institusjon for forfatterstanden som i budsjettforslaget er blir utelatt fra leselystsatsningen. Norsk Forfattersentrums medlemmer tilfører leselyst og -evne til barn, ungdommer og voksne i hele landet. Med dere sterke infrastruktur vil de bidra til at flere både trente og utrente lesere får ta del i et mangfold av litterære opplevelser.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at støtten til leseorganisasjonene også inkluderer Norsk Forfattersentrum, i henhold til deres budsjettsøknad.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål, post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

Regjeringens satsning på en nasjonal leselyststrategi er et kjærkomment tiltak. Lesing av litteratur gir viktig grobunn for empati og innlevelsesevne, essensielle egenskaper i et demokratisk samfunn. Leser søker bok, Foreningen !les og andre foreninger har fått innvilget 1 million kroner hver i forbindelse med leselystarbeidet, men det er også viktig at støtten til foreningene stabiliseres og gjøre mer forutsigbar opp mot den kommende leselyststrategien.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å øke og stabilisere støtten til leselystorganisasjonene Foreningen !les og Leser søker bok i tråd med budsjettsøknadene deres.

Med vennlig hilsen

Alexander Løken

Leder, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 65 000 medlemmer. HLF arbeider for økt livskvalitet, likestilling og full deltakelse i alle livets sammenhenger for personer med hørselsutfordringer. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre hverdagen. Stadig flere rammes av hørselsutfordringer og det er viktig å motvirke sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.

Programkategori 08.45 Likestilling, kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

HLF er positive til at regjeringen har startet arbeidet med inkorporering FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. HLF mener CRPD må inkorporeres i menneskerettsloven og at norsk lovverk må revideres slik at lovverket er i tråd med konvensjonen. At Norge har ratifisert FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) innebærer at Norge har forpliktet seg til å inkludere mennesker med funksjonshemming i alle deler av samfunnet. HLF mener at budsjettforslaget slik det er lagt fram ikke sikrer inkludering og likestilling av funksjonshemmede, og vi opplever at budsjettet har en generell manglende satsing på ikke-diskriminering av funksjonshemmede. I 2021 ble det lagt fram ny handlingsplan for universell utforming 2021-2025. I Hurdalsplattformen går det fram at regjeringen har et mål om å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Dette målet vil ikke kunne oppnås uten ytterligere tiltak og friske midler.

Merknad: Det bevilges midler til å gjennomføre tiltak i handlingsplan for universell utforming 2021-2025

Programkategori 08.45 Likestilling, kap. 350 og 353

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil styrke Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemda. En styrking av LDO og nemda vil bidra til et sterkere vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. En rapport utarbeidet av advokatfirmaet Nordhus og Aarø på oppdrag fra HLF om diskriminering av hørselshemmede viser at majoriteten av alle med hørselshemminger opplever en systematisk diskriminering i løpet av livet. [1] Rapporten trekker bl.a. frem at få hørselshemmede kjenner til LDO og nemnda.

Likestilling- og diskrimineringsombudet er avhengig av en styrking for å kunne fremme likestilling og ikke-diskriminering, og for å kunne gi råd og veiledning til personer med hørselsutfordringer og andre med nedsatt funksjonsevne. Diskrimineringsnemdas saksbehandlingstid, er til tross for at den har gått ned, fortsatt uakseptabelt lang og må ned for å bli det lavterskeltilbudet som det er ment å være og for å sikre at IKT-løsninger som ikke er universelt blir rettet innen rimelig tid.

Merknad: Diskrimineringsnemda og Likestillingsombudet styrkes.

Programkategori 08.30 Medieformål, Kap. 334 Film- og dataspillformål

I målene for bevilgningene på filmområdet står det i statsbudsjettet at regjeringen vil: «legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud». Det viktigste tiltaket for å gi hørselshemmede tilgang til film er teksting. Dessverre er det i dag verken lovkrav eller en fast finansieringsordning for å ivareta universell utforming, herunder teksting, av dubbede filmer.

Gjennom 2017 og 2018 gjennomførte HLF et prosjekt med midler fra Extrastiftelsen (nå Stiftelsen Dam) der alle filmdistributører fikk tilbud om midler til å tekste dubbede barnefilmer de skulle distribuere i Norge. Mange små produksjoner takket ja til støtten. I desember 2019 fikk HLF restmidler fra Kulturdepartementet til å administrere tilskudd der distributører kunne søke HLF om midler til teksting. Disse midlene ble fordelt til distributører etter søknad, fram til de var brukt opp i september 2021. Mange distributører benyttet seg av muligheten, men de store aktørene, eksempelvis Disney, responderte ikke på våre henvendelser. Teksting av dubbede filmer er ikke ivaretatt i budsjettet for 2023.

HLF mener det er positivt at regjeringen har sendt endringer til AMT-direktivet på høring. Teksting er det viktigste virkemiddelet for å gjøre film og audiovisuelle produksjoner tilgjengelig for hørselshemmede, og strengere krav om universell utforming og teksting vil bety mye for landets hørselshemmede.  Men det er fortsatt rundt 2500 norske barn og unge, samt deres nærpersoner, som har nedsatt hørsel som i dag holdes utenfor fordi de ikke får mulighet til å se dubbede filmer med tekst.

HLF mener det må innføres et lovkrav om teksting, slik det er gjort for å utløse produksjonsstøtte for norskproduserte filmer. Vi mener dette må til for å sikre et universelt utformet kinotilbud, slik at hørselshemmede barn, unge og voksne kan ta del i kinoopplevelser på lik linje med andre. For å sikre at distributører med små marginer kan tekste sine filmer må teksting av dubbede filmer inn som en fast post på statsbudsjettet. Dette kan løses gjennom en fast søknadsordning hos Kulturdepartementet eller et statlig fagorgan som kan administrere en slik ordning, for eksempel NFI. Ifølge NFI vil det koste omtrent 250.000 kroner i året å tekste alle filmer dubbet til norsk.

Merknad: Det bevilges 250.000 kroner årlig til teksting av dubbede filmer

Merknad: Stortinget ber regjeringen utarbeide lovkrav om teksting av alle filmer som vises på kino.

[1] https://www.hlf.no/globalassets/bilder/diskrimineringsrapport-2021/diskrimineringsrapport2021.pdf

Nasjonalt SRHR-nettverk takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité i forbindelse med statsbudsjett 2023.

Nasjonalt SRHR-nettverk er et åpent nettverk som består av om lag 150 små og store aktører, inkludert organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Nettverket ble etablert i 2016.

Begrepet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter omhandler retten til å bestemme over egen kropp og egen seksualitet. Dette er en grunnleggende menneskerett som nettverkets medlemmer jobber for å oppfylle. Vi mener seksuell helse må likestilles med fysisk og psykisk helse, og seksuell helse må inn i overordnede politiske dokumenter og må ses som en likestilt del av folkehelsearbeidet. I tillegg savner vi enn tverrsektoriell innsats, som vi mener er nødvendig for å forankre arbeidet hos flere instanser enn kun helse.

Seksuell helse må likestilles med fysisk og psykisk helse
Seksualitet er en del av å være menneske, men likevel blir seksualitet og seksuell helse i liten grad adressert i folkehelsearbeidet. Seksuell helse må inn i overordnede politiske dokumenter og må ses som en likestilt del av folkehelsearbeidet.

God seksuell helse er en ressurs, og positiv seksualitet, inkludert mangfold og interseksjonalitet, må vektlegges og fremheves. I tillegg til at seksuell helse er viktig i seg selv er også god seksuell helse viktig for god fysisk og psykisk helse.

Kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet må økes
Alle profesjonsutdanninger må inkludere kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet, og alle som møter mennesker i sitt arbeid må ha et generelt kunnskapsnivå på området. Helhetlig seksualitetsundervisning fra vugge til grav skal bidra til økt seksuell kompetanse i samfunnet. I tillegg bør myndighetene bidra til folkeopplysning.

Det trengs økt bevilgning til forskning på kjønn og seksualitet, blant annet bør Norge gjennomføre regelmessige NATSAL¹- og levekårsundersøkelser. Data må ligge til grunn for kompetanseheving og det trengs mer forskning for å sikre at tiltak innen seksuell og reproduktiv helse og rettighet både er målrettede og mulige å evaluere.

Tilbudet og rettigheter for utsatte grupper må bedres
Alle mennesker har rett til et likeverdig offentlig tilbud. Grupper må ikke bli usynliggjort og stigmatisert, og vi må styrke deres rettssikkerhet. Et interseksjonelt perspektiv er viktig for å ivareta alle minoriteter, øke mangfold og jobbe forebyggende.

Det er behov for forskning for å identifisere og lære mer om målgruppene, og det må jobbes tverrsektorielt for å nå målgruppene.

Vi ser frem til å delta på muntlig høring.

¹  NATSAL står for National Surveys of Sexual Attitudes and Lifestyles og gjennomføres I Storbritannia: https://www.natsal.ac.uk/

Kulturdepartementets budsjettproposisjon er et krisebudsjett med få nye satsinger. Det er stort sett videreføring av igangsatte satsinger for museene: Interregionalt marinarkeologisk samarbeid (IRMAS) samt tidligere bevilgninger til museumsbygg. Særlig gledelig er forslag om fem millioner kroner til satsing på samisk kunst og videre planlegging av nybygg for RiddoDuattarMuseet. Det er viktig for å kunne formidle kunst i Sápmi på samme nivå som andre deler av kunsten. Preus museum styrkes med to millioner kroner for å sette museet bedre i stand til å forvalte to historiske gjenstandssamlinger – den filmtekniske samlingen som tidligere ble oppbevart av Norsk Filminstitutt og den tekniske delen av Preus museums fotohistoriske samling. Nasjonalmuseet får, som det eneste museet med nytt bygg, en økning i driftsmidlene på kr 232,3 millioner kroner for å legge til rette for nødvendig vakthold og sikring av museets samlinger samt utvikling av et bredt publikumstilbud i og utenfor Oslo.

Under fremleggingen av budsjettet uttalte kulturministeren at ABE-reformen var skrotet og det er bra. Skrotingen vil på sikt bidra til å sikre institusjonene en mer bærekraftig økonomi. At museene får en prisomregning på 2,9-3,0 % vil bevege kompensasjonen for pris og lønnsvekst opp på et noe mer reelt nivå enn man har hatt de siste årene, men ligger langt under hva prisveksten for det foregående året er beregnet til. Regjeringen har beregnet KPI til 2,8 for 2023, så dette er et skritt i riktig retning dersom anslaget holder. Det vil imidlertid ikke umiddelbart tette tapet fra mange år med ABE-reform, særlig ikke i en situasjon med kostnadsvekst for strøm, drivstoff til bil og båt samt økende material- og transportkostnader. Mange museumsfartøyer kan fort bli liggende til kai i 2023 dersom denne situasjonen vedvarer uten økning i driftsmidler.

Demokratisatsing viktig med krig i Europa

Det er gledelig at Dembra-satsingen i Freds- og menneskerettsentrene foreslås styrket med to millioner kroner for 2023, og at Eidsvoll 1814 og demokratinettstedet Min Stemme styrkes med en million kroner. Dette er en viktig satsing for å styrke beredskapen mot rasisme og antisemittisme og skolenes arbeid mot fordommer og fiendskap. Museene er viktige bidragsytere i å gi barn og unge kunnskap om historie og kulturarv som kan ruste dem for å forstå samfunnet de er en del av, gi opplæring som kan styrke den kritiske sansen, vurdere informasjon og erfaring med å utøve kildekritikk i et digitalisert samfunn med tilgang til gode nyheter og Fake News.  

Vi har forståelse for at 2023 også blir et krevende år og har forståelse for at det ikke prioriteres mange nye bygg for 2023. Vi vil imidlertid peke på noen særlig kritiske punkter for museene i budsjettforslaget som er viktigere å prioritere:

• Kuttet i bevilgning for Astrup-Fearnley-museet og Kistefos-museet: på til sammen tre mill. kroner er ikke begrunnet i KUDs proposisjon og uforståelig ut fra en svært beskjeden innsparing. For de to museene betyr selv det relativt beskjedne offentlige tilskuddet mye.
• Gaveforsterkningen: Har vært avgjørende for å opprettholde handlingsrom i museene. Vi ser ikke noen tydelig kompenserende satsing slik det har vært snakket om og beskrevet i Hurdalsplattformen
• Økte driftsmidler til nybygg: Det er bra at Nasjonalmuseet får økte driftsmidler etter åpning av nybygg. Museumsforbundet understreker at det er flere andre museer som har åpnet nye bygg som ikke har fått økning i driftsmidlene verken i 2022-budsjettet eller i forslaget til 2023-budsjett. Det vil bidra til å svekke disse institusjonenes evne til å oppfylle samfunnsoppdraget og gjøre jobben med å ivareta og formidle vår felles kulturarv på en tilfredsstillende måte. Ett museum vil ikke klare å åpne som planlagt dersom det ikke kommer en økning til drift. På toppen av et krevende kostnadsbilde knyttet til økte strømkostnader og økende materialkostnader, samtidig som svært mange fortsatt ikke har nådd 2019-nivå for besøk og dermed lavere inntekter fra billetter- og annet salg.
• Strømkrisen: de høye strømkostnadene påvirker mange av museenes økonomi. Vi viser til vår høring om forslaget til strømstøtte og vår medlemsundersøkelse som komiteen tidligere har fått oversendt.
• Forskningssatsing- stipendiatstillinger: Denne satsingen foreslås videreført med en liten prisomregning. Det er bra, men det holder bare til tre til fire stipendiater. Skal satsingen få effekt for museumssektoren må den styrkes. Museumsforbundet ønsker en økning på fem mill. kroner til dette formålet.
• Mangfold: Budsjettets fokus på mangfold svekkes ved at mangfoldstilskudd til flere museer (Oslo Museum, Nord-Troms Museum, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Henie-Onstad kunstsenter) overføres til spillemidlene og fører til usikkerhet om tildeling av resurser. Samtidig forventes det at disse og de øvrige museene leverer på dette på flere felt både knyttet til likestilling, LHBTQ, ytringsmangfold og demokrati, noe som med den politiske utviklingen i Europa blir stadig viktigere.
• Bevaringsprogrammet for teknisk-industrielle anlegg og øvrige poster i KLDs budsjett: Alle forskriftsfestede tilskuddsordninger får bare en nominell økning. Tilskuddet til teknisk-industrielle anlegg har stått stille lenge, noe som ikke er i tråd med intensjonene i Museumsmeldingen. Det samme gjelder flere relevante tilskuddsposter under Kap. 1429 Riksantikvaren. Forskriftsendringene vil på sikt kunne få betydelige negative konsekvenser for de prioriterte museumsanleggene dersom det åpnes for flere anlegg. Da kan mange års satsing på istandsetting og vedlikehold forvitre. For post 71, som gjelder fredede kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap understrekes det også at: «Omfanget av tilskot til museum skal ikje auke.» Det er urovekkende at museene ikke anses som en viktig samarbeidspartner og ressurs i arbeidet med bevaring av viktige kulturminner. Komiteen bes om å ta dette opp med Klima- og miljødepartementet.
• Museumsbanene: får ikke kompensert for pris- og lønnsvekst i budsjettforslaget. Foreslått økning går til frivillige aktører som arbeider med historisk togmateriell til leie for togparkering til Bane NOR SF/Bane NOR Eiendom AS. Det bidrar til å øke etterslepet på vedlikehold på materiell ved museumsbanene ytterligere.

I Museumsmeldingen trekkes behovet for tilgang til digitale forskningsdatabaser med faglitteratur frem som et viktig skritt i styrkingen og profesjonaliseringen av forskningsarbeidet i museene. Vi ber om at komiteen støtter opp om dette forslaget, og at den bidrar til å finne egnede måter dette kan realiseres for enklere tilgang til forskningsartikler for museene. Det vil bidra til økt kvalitet på forskningen som utføres i museene utenfor UH-sektoren. Museumsforbundet bidrar gjerne i en dialog om å finne egnede løsninger på dette. Vi ber om at komiteen har dialog med Utdannings- og forskningskomiteen og bidrar til å sikre at Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet begge bidrar til å realisere dette.

Røde Kors takker Familie- og kulturkomiteen på Stortinget for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023.Røde Kors har rundt 42.000 frivillige som bidrar til lokal humanitær aktivitet og beredskapsarbeid i hele landet.

1. Barnetrygd.

Røde Kors kom i år ut med en ny rapport, Sosial puls, basert på data og analyse fra SSB. Den viser at barn i fattige barnefamilier er en av de 10 gruppene som har størst humanitære behov i Norge. Dyrere strøm, drivstoff og høy prisvekst har gjort situasjonen vanskelig. For svært mange vil energiprisene, økte renter og høy pumpepris spise opp alt av årets lønnstillegg. Norges Bank spår at reallønnen i gjennomsnitt synker i år. Det er dårlige nyheter, særlig for de som har minst fra før.

Røde Kors mener derfor et viktig sosialt tiltak er å øke barnetrygden for å hindre utenforskap og økonomiske forskjeller. Vi vet at barnetrygd er et viktig virkemiddel for å sikre barn grunnleggende behov som mat, klær, og fritidsaktiviteter. Ordningen er treffsikker, og den er ubyråkratisk.  Røde Kors er glad for at regjeringen har prioritert å løfte barnetrygden til enslige forsørgere. Vi mener likevel at det er behov for å løfte barnetrygden ytterligere for alle barn i alle aldersgrupper.

Røde Kors ber derfor komiteen om å: 

• Øke barnetrygden for familier med barn fra 0 til 18 år i tråd med prisutviklingen (kapittel 845 post 70). 

 2. Viktig støtte til samtaletilbud og aktivitet for barn og unge.

Røde Kors er bekymret for ettervirkningene av pandemien for barn og unges psykiske helse, og mener det viktig å opprettholde og styrke tilgjengelige lavterskeltilbud der unge kan ta kontakt med trygge voksenpersoner. Vi takker for at mange av tilskuddsordningene på dette feltet er blitt skjermet for kutt. Behovene er likevel store, og det er nødvendig med satsing.

Røde Kors’ samtaletjeneste for unge, Kors på halsen, har fått flere henvendelser i 2021 enn i 2020. I 2021 mottok Kors på halsen 36.000 henvendelser fra barn og unge på chat, epost og telefon. Det en økning på over 18 prosent fra året før, og pågangen er fortsatt stor. Røde Kors har utvidet åpningstiden og økt antall svarsteder slik at vi er mer tilgjengelige for dem som trenger oss nå i en vanskelig tid. Vi er opptatte av at de frivillige skal ha kompetanse og oppfølging til å møte vanskelige situasjoner og samtaler, og det er behov for økt støtte for å sikre et viktig lavterskeltilbud for barn og unge.  

Fellesverket er en nasjonal satsing fra Røde Kors, og består av ungdomshus med gratis aktivitetstilbud for alle mellom 13 og 25 år. Fellesverket finnes i 16 byer i Norge i dag med til sammen 19 hus. Økte sosiale forskjeller, vanskelige hjemmeforhold og en krevende økonomisk situasjon er noen av de utfordringene våre ungdommer opplever. Husene tilbyr ulike aktiviteter, men felles for alle Fellesverkene er at de har sosial arena, gatemegling, leksehjelp og arbeidstrening.

Røde Kors er bekymret for større sosiale forskjeller. For å bekjempe utenforskap blant barn og unge ber Røde Kors regjeringen å fortsette å prioritere barnefamiliene med dårlig råd. Et viktig tiltak er å opprettholde støtten til Ferie for alle slik at Røde Kors kan utvikle og utvide dette tilbudet.

Røde Kors ber derfor komiteen om å: 

• Øke støtten til Kors på halsen på kapittel 846, post 71.
• Øke Tilskudd til inkludering av barn og unge (kap 846, post 61) med 20 millioner kroner for å styrke rammevilkårene til Røde Kors Fellesverket og Ferie for alle.

3. Full og regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten

Røde Kors er glad for at regjeringen har ambisjoner om full momskompensasjon gjennom en regelstyrt ordning til idrett, frivillighet og kultur, men er skuffet over at ambisjonene ikke følges opp i budsjettet. Selv om vi er glade for en økning i momskompensasjonen for neste år, vil ikke dette sikre full momskompensasjon for frivilligheten. Det betyr at Røde Kors fortsatt vil måtte betale moms på kjøretøy, scooter, hjertestartere, uniformer, og annet nødvendig utstyr for å redde liv. For å finansiere dette må frivillige legge ned utallige dugnadstimer. Disse timene kunne heller vært brukt på øvelser, kompetanseheving og aktivitet hos frivillige. Dette er frie midler, som fører til mindre byråkrati og mer aktivitet. 

Ifølge Frivillighet Norge må det settes av rundt 2,2 milliarder kroner for å gi full momskompensasjon i 2023. Det betyr at kapittel 315, post 70 må økes med 200 millioner kroner. Røde Kors støtter dette kravet. Selv om regjeringen er tydelige på at de ønsker full momskompensasjon, skapes det usikkerhet om hvorvidt dette skjer i realiteten. Dette viser behovet for regelstyring av ordningen. Kun da vil vi unngå evige omkamper om en sak vi alle er enige i.

Røde Kors ber derfor komiteen om å:

• Følge opp full og regelstyrt momskompensasjon med bevilgninger. Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100 % av momsutgifter for 2022, for organisasjoner med rett på mva.-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning. 

For spørsmål, ta kontakt med politisk seniorrådgiver Synne Lerhol: 480 93 590 eller synne.lerhol@redcross.no  

Virke Kultur sine merknader til Prop. 1 S (2022 – 2023): Kultur- og likestillingsdepartementet  

Avvikling av ABE- reform og videre prioriteringer 

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er ikke lenger omtalt i budsjettet og er avviklet. Dette grepet gir noe økt handlingsrom i driftsbudsjettene for museene og andre kulturinstitusjoner. Samtidig stilles det store forventinger til hva kunst- og kulturinstitusjonene skal levere, og det er særlig behov for drahjelp for å utløse de mange mulighetene som ligger i digitalisering og digital formidling. Det er viktig at det videre prioriteres og settes av midler til stimuleringstiltak for digital formidling og digitaliseringskompetanse i sektoren.   

Styrking av Kulturrom- ordningen og regionale kulturbygg

Det er behov for en milliardsatsing på egnede bygg til kulturaktivitet i hele landet og en satsing på rehabilitering av museer for å sikre inkluderende møteplasser med plass for alle og tilbud til alle. Virke mener det må satses mer på tilgang til gode og egnede kulturarenaer i hele landet og ber om at det fremmes forslag om en «arena-milliard», ved å styrke ordningene i Kulturrom betydelig og øke de regionale kulturhusmidlene. 

Tydeligere prioriteringer av fordeling av spillemiddeloverskuddet til kulturformål

Virke mener det er behov for en gjennomgang av fordelingen av spillemiddeloverskuddet til kulturformål, og en vurdering over fremtidige prioriterte områder. Over tid har spillemiddeloverskuddet økt i tillegg til at ordninger slik som gaveforsterkning blitt avviklet. Det bør gi rom for tydeligere prioritering av denne potten.

Regionale kulturfond

Det varsles i proposisjonen at arbeidet med å legge til rette for regionale kulturfond iverksettes, men det foreligger ingen planer om når et forslag kan presenteres. Virke har tidligere spilt inn at regionale kulturfond må blant annet styrke samhandlingen mellom frivillig og profesjonelt kulturliv. I denne sammenheng må også arbeidet med ny og forbedret kulturlov som klart definerer forvaltningsnivåenes ansvar fullføres.

Klima- og miljø

Virke er positive til at klima og miljø har eget omtale-kapittel i budsjettproposisjonen. Miljø og bærekraft har fått mer fokus, og vi er glade for at det henvises særskilt til grønt veikart og til intensjonsavtalen om klimapartnerskap som Virke m.fl. har inngått med kulturministeren.  

Det er behov for et digitaliserings- og innovasjonsløft for kultursektoren, og vi ber regjeringen vurdere om å etablere et program for grønn innovasjon i kunst- og kultursektoren, og vurdere å opprette et ressurssenter for grønn bærekraft for kultursektoren. 

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige

Det blir gitt full momskompensasjon til frivilligheten, men den er ennå ikke gjort regelstyrt som opprinnelig lovet. 

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 52 Norges forskningsråd

Det er generelt et stort behov for mer forskning om økonomi, forretning og innovasjon i kultursektoren. Kulturdepartementets bidrag til NFR bør økes mer enn bare indeksregulering.

Post 71 Kultur som næring

Målet med posten er å styrke sektorens økonomiske bærekraft, styrke kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om forretningsdrift. Tiltakene skal bidra til økt investeringer i og omsetning av kunst mfl. Det er to tiltak på denne posten på til sammen 45 millioner kr. fordelt på Innovasjon Norge og Kulturrådet. Det foreligger ingen endring på de økonomiske rammene, hvilket i realiteten betyr et kutt.

Det er Virke sin oppfatning at det er små eller ingen satsning på kultur som næring i budsjettet. Dette bidrar ikke til fornying, omstilling eller vekst i sektoren. Det er bekymringsfullt at det er så lite fokus på aktivitet og gjenoppbygning etter pandemien. Budsjettet virker å ha som mål å bevare og ikke utvikle kultursektoren. Regjeringen har selv vektlagt at «kulturfolk er også arbeidsfolk». Virke savner tiltakene som skal bygge arbeidsplasser og sikre vekst i sektoren.

Kultur som næring faller mellom flere «stoler» i statsbudsjettet. De overordnende tiltakene eller virkemidlene for næringsutvikling, innovasjon og forskning som tilhører ansvarsområdet til Næring- og fiskeridepartementet er lite egnet og virkemidlene gjennom Kulturdepartementet er for små eller begrenset.

Vi etterlyser et løft for kreativ næring, en strategi for vekst, som legger til rette for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Virke mener det bør utvikles og fremme en strategi for kreativ industri med mål om å sikre tilgang på kapital, opprydning i virkemiddelapparatet, lav mva-sats på all kulturnæring, flere bærekraftige arbeidsplasser og økt eksport. Regjeringen bør utrede og vurdere hvordan kulturlivet kan få tilgang på mer privat kapital, gjennom eksempelvis næringslivsgaver og sponsormidler.  

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor

Virke er glade for at det ble gjort en fornyet forpliktelse fra Norge om deltakelse i EU programmet, og at dette følges opp i budsjettforslaget. Norges deltakelse i programmet er et viktig bidrag til det norske kulturlivet, og sikrer aktivitet, næring, kunnskap og erfaringsutveksling.  

Post 85 Gaveforsterkningsordningen

Ordningen er avviklet slik det ble varslet om tidligere. Virke savner en oppfølgning av hva som skjer for særlig de institusjonene og museene som har vært avhengig av denne ordningen. Dette må sees i sammenheng med behov for økt tilgang til flere typer inntektskilder.

Utenfor kulturbudsjettet

Avslutningsvis vil vi peke på følgende punkt som ligger utenfor kulturbudsjettet, men som likevel påvirker sektoren i betydelig grad.

• Det er behov for en harmonisering av momsregelverket for kultursektoren.
• Det er behov for å utrede mulige insentiver for private investeringer eller opprettelse av et eget (offentlig-privat) investeringsfond for kreative næringer.

Norsk filmforbund (NFF) er film- og tv-bransjens største fagforening med 1500 medlemmer bestående av filmskapere og filmarbeidere i alle funksjoner innen tv-underholdning, tv-drama, spillefilm, dokumentar og reklame. NFF inngår tariffavtaler og forvalter rettigheter på vegne av medlemmene basert på eksklusiv forvaltning gjennom F©R – Filmforbundets Organisasjon for Rettighetsforvaltning. NFF ble stiftet i 1946.

I en tid med kriser og krig er det viktigere enn noensinne å styrke ytringsfriheten globalt. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for ytringsfrihetsspørsmål, men har ingen egen budsjettpost for dette arbeidet. Det er i år arrangert World Expression Forum på Lillehammer for første gang. Det er beklagelig at regjeringen i budsjettforslaget ikke prioriterte midler til dette initiativet der Norge har - og bør ta - en posisjon som pådriver. Vi håper forhandlingene i Stortinget kan endre på dette.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Filmallianse for filmskapere - tiltak på post 78

Norske Filmregissører og Norsk filmforbund søkte om å komme på statsbudsjettet for 2023 med kr. 2 435 606, til opprettelse av en Filmallianse. Søknadsbeløpet gjelder perioden januar – desember 2023 og inkluderer planlegging, opprettelse og oppstart av en Filmallianse. Opprettelsen av en filmallianse er en god måte å oppnå målsetninger som å styrke kunstnerøkonomien, kunstnernes sosiale rettigheter og løfte kunstens rolle i samfunnet. En filmallianse, organisert på samme måte som Skuespiller- og danseralliansen SKUDA, er et konkret tilsvar og tiltak som besvarer departementets målsetninger, og det vil gi målbare og dokumenterbare resultater på filmfeltet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om kr. 2 435 606 til opprettelse av en Filmallianse på post 78, under kap. 334 Film- og dataspillformål.

Filmfondet, post 50 

I budsjettforslaget er det foreslått 20 mill kroner til Filmfondet for å styrke mangfold i film og dataspill, hvorav 15 mill kroner skal gå til filminnhold. Det er positivt at feltet profileres i et budsjettforslag som har få friske midler, men vi vil likevel påpeke at for en bransje som dette, med et betydelig potensial for økte investeringer, økt volum på innholdsproduksjon, og arbeidsplasser over hele landet, er behovet langt større.

Vi ønsker at filmfondet i større grad skal bidra til at norske produsenter kan flagge hjem innspilling av produksjoner som nå ofte baserer seg på utenlandske insentivmidler for å få finansieringen i havn. Det er i alles interesse å øke aktiviteten her hjemme - også i et miljøperspektiv. Det er viktig for hele den norske bransjen at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen. 

Insentivordningen, post 72

Den foreslåtte rammen for insentivordningen er utilstrekkelig, og ikke i tråd med de politiske anmodninger fra Stortinget februar 2021 om å styrke ordningen. Det har vært en nedgang på 60 prosent fra 2021 (100 MNOK) til 2023 (38,8 MNOK) til nye prosjekter — det sender uheldige signaler til markedet. Den enorme veksten i filmindustrien får ikke Norge ta del av, når vi ikke har konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med andre land.  

På dette området er budsjettforslaget dessverre altfor dårlig. NFF ber om at ordningen i løpet av 2023 skal gjøres regelstyrt. I påvente av at dette bør insentivordningen styrkes for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske.

Regional filmsatsing, post 73

Vi har spilt inn at midlene til de regionale filmsentrene og -fondene bør styrkes og at det bør utarbeides en opptrappingsplan for den regionale filmsatsingen i samarbeid med bransjen. Budsjettproposisjonen inneholder ingen signaler om opptrapping eller hvordan det regionale forvaltningsnivået kan dekke hele landet.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Stipendkomiteene og Utvalget for Statens kunstnerstipend (SKS) rapporterer årlig om at et stort antall kvalifiserte søknader får avslag. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten, og det er behov for at tildelingsprosenten økes betydelig. Honorering av stipendkomiteene bør følge statens satser og stå i forhold til faktisk tidsbruk på behandling av søknader. 

Det er positivt at de 100 ekstra kunstnerstipendene videreføres, men vi trenger enda fler, og en opptrappingsplan. Filmfeltet har forøvrig uforholdsmessig få stipendhjemler og bør få en særskilt økning av disse. 

Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere bør endres slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. NFF ber om at bevilgningen økes med minimum 20% for å ta høyde for de nye verkskategoriene.

Andre saker: 

Nye fireårige styringssignaler for NRK - meldingsdel av statsbudsjettet

Vi ønsker å understreke det ansvaret NRK som offentlig allmennkringkaster har for å bidra til at vi har skapende profesjonelle kulturarbeidere i Norge som faktisk kan leve av sitt yrke. Regjeringen har tatt opp igjen arbeidet med kunstnermeldingen og vil ha en kunstnerøkonomi reform. Da må også offentlig eide aktører ta sin del av ansvaret. 

Det er en åpenbar ubalanse i forhandlingsstyrken mellom NRK og aktørene i det eksterne produksjonsmiljøet. Dette fører til at NRK i stor grad kan diktere avtalevilkårene, og dette gjøres i stor utstrekning.

Side 203-204 sier: “Departementet vil samtidig uttrykke forståelse for rettighetshavernes forventninger om rimelig vederlag, slik dette også kommer til uttrykk gjennom lovverket. Som nevnt ovenfor ser departementet imidlertid ikke noe behov for at dette uttrykkes i NRK-plakaten, siden det må kunne legges til grunn at selskapet følger opp sine lovfestede forpliktelser på en tilfredsstillende måte.”

Storbritannia har gjort en lovendring i deres The Communications Act som pålegger BBC og de andre allmennkringkasterne å forhandle «terms of trade» med produsentforeningen i Storbritannia. Resultatet er at BBC og allmennkringkasterne har inngått avtaler som bl.a regulerer at kringkasterne kun erverver en visningsrett på mellom tre til fem år og bare i Storbritannia. Dette mener vi bør vurderes pålagt begge allmennkringkasterne - både NRK og TV2 gjennom vilkårene som oppstilles når ny konsesjon lyses ut.

Implementering av AMT-direktivet og medfinansieringsansvar i kringkastingsloven

Strømmeaktørene som tjener penger i det norske markedet må pålegges å bidra til nytt norsk innhold. Hensikten med å innføre et medfinansieringsansvar er å styrke forutsigbarheten for en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere mer norsk kvalitetsinnhold til publikum. Innretningen av et medfinansieringsansvar må sørge for at rettighetene til norsk innhold kan forbli hos norske produsenter og rettighetshavere. Vi ønsker dialog med komiteen om denne saken som Kultur- og likestillingsdepartementet sendte på høring i september 2022.

Vi viser forøvrig til høringsinnspillene fra Kunstnernettverket og Norwaco som vi også stiller oss bak.

Årlig mottar Forbrukerrådet 50.000 henvendelser fra forbrukere og gir råd om deres rettigheter. Vi representerer forbrukerne i 18 klagenemnder hvor vi til sammen behandler om lag 20.000 konkrete klagesaker i løpet av et år. Noen av dem tar vi videre i rettssystemet. Vi drifter prisportaler for å veilede forbrukerne i å velge rett bank, forsikringsselskap og strømselskap. Innsikten fra dette arbeidet gir oss viktig informasjon om forbrukerne og deres utfordringer.

Vi vil rette søkelys mot følgende utfordringer forbrukerne står overfor:

Økonomisk sårbarhet

Den økonomiske usikkerheten for forbrukerne har i nyere tid aldri vært høyere enn den er i dag. Den såkalte forbrukertillitsindeksen viser at forbrukerne ikke siden målingene startet, har trodd så dårlig om egen økonomi. Nye tall fra forbruksforskningsinstituttet SIFO viser hvordan siste tids prisøkninger på mat, strøm, bensin og boliglån har truffet husholdningenes økonomiske situasjon hardt. Andelen husholdninger som sliter med å betale regninger har eksplodert.

Dette vil aktualisere tiltak som å utvide gjeldsregistrene til å gjelde både pantesikret gjeld, inkassogjeld og ikke-sikret gjeld, samt å redusere inkassosalærene. Det bør også sikres kapasitet i hjelpeapparatet som skal bistå forbrukere i gjeldsproblemer.

I kampen mot økonomisk sårbarhet er informasjon avgjørende. Forbrukere som har god informasjon om økonomiske sårbarhetsfeller, står bedre rustet mot å ta opp for mye lån eller slå til på tilbud som er for gode til å være sanne.

Forbrukerrådet drifter prissammenlikningsportalen Strømpris.no. Dette er et viktig verktøy for forbrukerne for å velge en rimelig strømavtale. I Regjeringens forslag til statsbudsjett er portalen foreslått styrket med 2 millioner kroner i 2023. Dette er et viktig satsingsforslag som vil styrke Forbrukerrådets informasjonsarbeid overfor forbrukerne.

Bærekraft

Overgangen til et bærekraftig samfunn vil påvirke alt forbruk og alle forbrukere.

Det vil ikke være mulig å oppnå et klimanøytralt samfunn uten forbrukeren på laget. Vi vet at den norske forbrukeren ønsker å ta del i det grønne skiftet og bidra, men mangel på informasjon og pris er den viktigste årsaken til at ikke flere velger de mest bærekraftige alternativet i butikken. Tilbud, tilgjengelighet og informasjon er de avgjørende faktorene.

Skal vi lykkes med et bærekraftig samfunn kan ikke forbrukere ha dårligere rettigheter om de velger å leie, lease eller låne fremfor å kjøpe et produkt. I overgangen til et bærekraftig samfunn må forbrukerrettighetene styrkes, ikke svekkes.

Forbrukerrådet ber om en helhetlig gjennomgang av forbrukerregelverket for å sikre at forbrukerrettighetene tilpasses et mer sirkulært forbruk.

Digital utvikling

Digitalisering har bidratt til økt mangfold av tjenester og markeder. Det bidrar også til å løse en rekke store og små utfordringer for forbrukerne. Samtidig kommer forbrukerne i nye sårbare situasjoner i møte med teknologi og forretningsmodeller som er vanskelig å forstå og håndtere. Markedet ledes av store globale selskaper som er vanskelig å få i tale, som etablerer monopoler og som samler inn enorme mengder personopplysninger.

Digitale tjenester tilbys ofte gratis til forbrukerne, ved at man ikke betaler penger for å få tilgang på tjenester og innhold. Dette henger sammen med forretningsmodeller der aktørene samler inn, analyserer og selger opplysninger om kundene – oss forbrukere.

Forbrukerrådet ønsker et forbud mot overvåkingsbasert reklame. Standpunktet er utledet av de avsløringene vi har gjort av selskapers manglende personvernhensyn og bruken av målrettet reklame.

Det er også forbrukere som sliter med å henge med på den digitale utviklingen. Digitalt utenforskap rammer ikke bare eldre generasjoner som ikke har vokst opp med smarttelefoner, men alle aldersgrupper. Digitalisering kan være en barriere for samfunnsdeltakelse og tilgang til helt nødvendige forbrukermarkeder.

Oppsummering:

Norges Døveforbund (heretter NDF) vil gjerne kommentere Kap. 326, post 73 Språktiltak. De som snakker norsk tegnspråk, bor spredd i hele landet og er avhengige av gode tegnspråkarenaer. Gjennom årene har staten lagt ned den ene tegnspråkarenaen etter den andre, for eksempel var døveskolene en viktig norsk tegnspråkarena. Den siste døveskolen ble lagt ned i 2018. Siden 2018 har Statped spilt en sentral rolle i statlig ansvar for tegnspråk for barn og unge, samtidig som de har redusert sitt tilbud betraktelig. Det er et paradoks siden språkloven (som gjaldt fra og med 1.januar 2022) har løftet fram tegnspråkarenaer som spesielt viktig. NDF foreslo derfor til kulturdepartement at vi ønsker å løfte døveforeningene (lokalforeningene til NDF) gjennom en foreningskonsulent, ansatt hos NDF sentralt, som kan samarbeide og bistå døveforeningene og bistå dem ved å styrke deres tilbud av tegnspråkarenaer. Foreningene er de siste tegnspråkarenaene som er igjen ute i distriktene. Dette har vi ikke fått innvilget. Vi ønsker å snakke nærmere om hvorfor det er viktig. Det er heller ikke beviglget midler til stiftelser/organisasjoner som jobber med tegnspråk. Vi ser at andre minoritetsspråk har fått løft som en følge av språkloven, men tilskudd som går til organisasjonene som jobber med norsk tegnspråk står på stedet hvil. Vi ønsker samme løft som andre minoritetsspråk får. Det betyr at tilskudd til NDF må opp, det samme må tilskudd til Teater Manu (Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.) og Døves Media (Kap. 326, post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak). Alle våre organisasjoner jobber med tiltak som er rettet mot språkbrukerne selv og derav i tråd med Språkloven.

Høringsuttalelse:

NDF viser til Prop. 108 L (2019-2020) Språklova, kapittel 10: «Det er derfor viktig å syte for at teiknspråklege får møte og bruke språket sitt på så mange arenaer som råd. Særleg viktig er det å skape teiknspråklege arenaer der det ikkje blir bruka teiknspråktolk, men der all kommunikasjon skjer på teiknspråk. Dette vil føre til at norsk teiknspråk verkeleg blir fremja, og bidra til å inkludere  teiknspråklege på deira eigne premissar. Ei utfordring i denne samanhengen er at teiknspråklege bur spreidd ut over heile landet. Det må derfor vere eit mål at det skal finnast sterke teiknspråkarenaer i alle regionane i landet.» (Vår uthevelse). Som nevnt i oppsummeringen så finnes det ikke tydelige statlige språkarenaer igjen og de få som står igjen står i fare for å fjernes. Prop. 108 L (2019-2020) var krystallklar på at det er stort problem og staten har ansvar for norsk tegnspråk. Likevel ser vi at staten ikke tar ansvar for tegnspråk i dette statsbudsjettet.

I over 20 år har vi hørt at færre kommer til å snakke tegnspråk på grunn av at hørselstekniske hjelpemidler har blitt stadig bedre. Spesielt etter at avanserte hørselstekniske hjelpemiddel som Cochlear implantat (CI) kom for snart 40 år siden. I dag har vi en hel generasjon som har operert inn CI da de var baby og som har vokst opp med det. Få av dem brukte tegnspråk da rådene den gangen var at tegnspråk hemmet deres talespråkutvikling (noe som gjentatte ganger ble avkreftet med nyere forskninger). Det finnes mange rapporter om denne gruppen: Konklusjonen er entydig og nedslående. De har slitt både faglig og sosialt (Kermit 2018). Kermit skrev i sin oppsummering av en kunnskapsoversikt fra 2018 at vi må slutte å anta - vi vet at hørselstekniske hjelpemidler alene ikke er nok for døve og hørselshemmede (Kermit 2018). Glickman og Hall konkluderte med at hvis barn ikke får tilgang til tegnspråk kan det føre til store konsekvenser for den sosiale kompetansen og kognitive utviklingen (Glickman og Hall 2019).

Det er på tide å erkjenne at vi må framsnakke og løfte fram tegnspråk. Vi i NDF er veldig opptatt av at døve og hørselshemmede skal få mulighet til å få både hørselsteknisk hjelpemidler og tegnspråk. De må få tilgang til alle hørselstekniske hjelpemidler som er tilgjengelig. De må få full tilgang til både talespråk og tegnspråk. I dag opplever vi at hørselshemmede elever har god tilgang til talespråk og hørselstekniske hjelpemidler, men ikke tegnspråk. NDF sier at døve og hørselshemmede barn må få alle tilgjengelige muligheter.

Vi er godt kjent med at det utarbeides en NOU om tegnspråk i disse dager og en rapport skal leveres i juni 2023. Vi kan ikke bruke det som hvilepute for statens ansvar for tegnspråk. Vi minner på at språkloven gjaldt fra og med 1.januar 2022. Vi må gjøre noe med norsk tegnspråk fra og med nå. Vi er flere organisasjoner, stiftelser og andre som jobber med tegnspråk. Vi leser med stor glede at dette statsbudsjettet øker støtte til andre minoritetsspråk, for eksempel gjennom ideelle organisasjoner, teatre og nyhetsredaksjoner. Det er derfor en skuffelse å lese at det ikke ble noen økt støtte til norsk tegnspråk selv om vi nå har fått status akkurat som de andre offisielle språk i Norge. Norsk tegnspråk er et av de største og eldste minoritetsspråkene i Norge (Vonen 2020).

Vårt løsningsforslag blir å øke tilskuddene til følgende:

1. Norges Døveforbund (Kap. 326, post 73 Språktiltak) med 1 million kroner. Vi vil da ansette en foreningskonsulent som støtter de siste tegnspråkarena ute i distriktene, døveforeningene.
2. Teater Manu (Kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.). Vi er kjent med at de ønsker å få økt tilskudd for å styrke tilbud om tegnspråkteater til barn og unge. De søker om 3 millioner kroner i økt tilskudd.
3. Døves Media (Kap. 326, post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak). Vi er kjent med at de ønsker å etablere en nyhetsredaksjon på tegnspråk, noe som det er sårt behov for. De søkte om 7,5 millioner kroner i økt tilskudd.

Vi ønsker å utdype mer i punkt 1 og forklarer hvorfor det ikke er «et vanlig organisasjonsproblem» med lite aktivitet ute i distriktene.

Norsk tegnspråk er – som det er beskrevet i Prop. 108 L (2019-2020) – er et undertrykket språk. Norges Døveforbund er den eneste som jobber for tegnspråk ute i distriktene. Ingen andre tar ansvar, verken staten, ideelle eller private. Det til tross for at behovet er stort. Døveforeningene har stort potensial for å styrke tegnspråk ute i distriktene, men nesten alle er frivillig basert og det er begrenset hvor langt frivillighet kan strekkes. Hvis vi fjerner storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger så får alle døveforeningene til sammen 433.000 kr i tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner. Med en foreningskonsulent kan vi bistå med å søke om tilskudd til kommunene, styrearbeid og styrke frivillighet. Vi regner med at tilskuddene fra kommunene vil tidobbeltes til rundt 5 millioner (da vi vet at mange ikke søker om tilskudd som de har rett på, mye på grunn av mangel på kompetanse). Vi regner med at aktiviteten vil øke betydelig, frivilligheten vil øke, flere daglige ledere vil ansettes. Vi vet at døveforeningene da blir en viktig sparringspartner på tegnspråkspørsmålene til kommunene.

Vi mener en liten bevilgning til foreningskonsulent på 1 million fra statsbudsjettet vil følge opp språkloven på en billig, men god måte i påventet av resultatet fra NOU om tegnspråk kommer og større tiltak kan gjennomføres. Stortinget kan da vise til at de faktisk prøver å ivareta språkloven. I stedet for dagens budsjett som ikke gir noe øking og på den måten ikke tar ansvar for tegnspråk.

Referanse:

• - Glickman, N.S og W.C. Hall (2019): Language Deprivation and Deaf Mental Health. New York:

Routledge.

• - Kermit, P. (2018): Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole. Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
• - Vonen, A.M. (2020): «Norsk tegnspråk – en grunnbok.» Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• - 108 L (2019-2020) Språklova

Unge funksjonshemmede leverer med dette våre innspill og merknader til Familie- og kulturkomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2023 og Prop. 1 S (2022-2023) Barne- og familiedepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.  

Unge funksjonshemmedes anbefaling

• Kap. 315, post 70: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen må økes til totalt 2,2 milliarder kroner, og at ordningen må bli en overslagsbevilgning.
• Kap. 352, post 70: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen må økes med 10 millioner kroner.
• Kap. 846, post 61: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen må beholdes, og at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal være en av målgruppene i tilskuddsordningen.
• Kap. 846, post 70: Unge funksjonshemmede mener bevilgningen må økes med 15 millioner kroner.

Kap. 315, post 70: Frivillighetsformål, Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet full og regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner. I budsjettforslaget leverer ikke regjeringen på noen av disse lovnadene. I likhet med Frivillighet Norge mener Unge funksjonshemmede at regjeringens budsjettforslag på 2,025 milliarder kroner er for lav. Organisasjonene får tilbakebetalt momsutgifter for foregående år etter søknad. I 2022 har organisasjonene søkt om over 2 milliarder kroner. Det kan forventes at søknadssummen for 2023 vil være høyere enn dette, fordi aktiviteten i organisasjonene har økt etter koronapandemien. Vi viser til Frivillighet Norges anslag om at det er behov for minst 2,2 milliarder kroner for at lovnaden om full momskompensasjon skal nås i 2023.

Videre er det heller ingen forslag i budsjettet om at ordningen skal bli en regelstyrt ordning. Det skaper uforutsigbarhet for organisasjonene. Organisasjonene kan ha budsjettert med å få tilbake penger som ikke kommer likevel fordi bevilgningen ikke er stor nok. Regelverket som regulerer ordningen i dag er gjennomarbeidet og trenger ikke å endres for å gjøre ordningen regelstyrt.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen til totalt 2,2 milliarder kroner, samt gjøre ordningen til en overslagsbevilgning.

Kap. 352, post 70: Nedsatt funksjonsevne, Funksjonshemmedes organisasjoner

Unge funksjonshemmede er skuffet over regjeringens forslag til bevilgning til funksjonshemmedes organisasjoner. Midlene er avgjørende for at våre medlemsorganisasjoner skal kunne drive medvirknings- og likestillingsarbeid, samt fortsette aktiviteten og utvikle fellesskap. Tilbudene som gis i organisasjonene er svært viktige for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, da aktivitetene skaper et sosialt og aktivt nettverk, og gjør unge i bedre stand til å håndtere egen livssituasjon. De møter andre unge med samme utfordringer som en selv, og fellesskapet organisasjonene gir er ekstra viktig for mange funksjonshemmede fordi man ofte er den eneste i sin kommune eller region med en spesifikk funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Utenforskapet og barrierene for deltakelse i samfunnet gjør at mange unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom også er ekstra utsatt for ensomhet. I budsjettforslaget er det ikke tatt høyde for etterdønningene av koronapandemien, som rammet funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner spesielt hardt. Tendensen blant våre medlemsorganisasjoner er at mange frivillige har falt fra, og det er ekstra vanskelig å få aktiviteten opp å gå etter pandemien. Det å gjenoppbygge organisasjonene tar tid og krever ressurser, og organisasjonene har behov for ekstra drahjelp.  

Videre er det forskriftsfestet at FFO og SAFO kan søke om å motta driftstilskudd gjennom ordningen. Unge funksjonshemmede er ikke inkludert i forskriften, og mottar ikke driftstilskudd. Som paraplyorganisasjon, på lik linje med FFO og SAFO, mener vi at Unge funksjonshemmede må inkluderes i forskriften for også å kunne søke om å motta driftstilskudd. Med 38 medlemsorganisasjoner opplever vi stor etterspørsel etter vår kunnskap og våre perspektiver. Vi er også den eneste paraplyorganisasjonen som utelukkende representerer ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. En delfinansiering gjennom tilskuddsordningen vil være et viktig grep for å styrke vår rolle som representant for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, samt sikre økt likestilling, demokratisk deltakelse og medvirkning av en gruppe som ofte er underrepresentert i sentrale prosesser som angår dem. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen over kap. 352, post 70, med 10 millioner kroner, og inkludere Unge funksjonshemmede i forskriften for å kunne søke driftstilskudd gjennom ordningen.

Kap. 846, post 61: Familie- og oppveksttiltak, Tilskudd til å inkludere barn og unge

Unge funksjonshemmede er skeptiske til regjeringens budsjettforslag om å bevilge 96 millioner kroner til å styrke Tilskudd til inkludering av barn og unge. Vi støtter regjeringens prioriteringer i budsjettet som gjenspeiler målet om at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Samtidig vet vi av erfaring fra liknende tilskuddsordninger at de er innrettet slik at organisasjoner og stiftelser i mindre grad har nytte av disse. Eksempelvis ble oversikten over tilskuddsmottakere i Tilskudd for mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet offentliggjort 18.10.22. Tilskuddsmottakerne i denne ordningen er hovedsakelig idrettslag og sportsklubber. Vi er positive til at idrettslag og klubber får tilskudd til å jobbe for økt inkludering. Samtidig er vi svært kritiske til at organisasjoner og stiftelser i veldig liten grad får tilskudd fra slike ordninger. Organisasjoner, som oss selv, iverksetter gjerne overordnede tiltak som skal bidra til langsiktig inkludering av funksjonshemmede i eksempelvis idrett og fysisk aktivitet, ikke enkelttiltak som idrettslag og klubber gjerne iverksetter. Videre ønsker vi å poengtere behovet for å iverksette inkluderingstiltak i allerede eksisterende tilbud, og motvirke tendensen til at det opprettes egne, segregerte tiltak for funksjonshemmede. Derfor er vi nå kritiske til at regjeringen oppretter en tilskuddsordning til inkludering av barn og unge uten å spesifisere at barn og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom er en av målgruppene for ordningen.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde regjeringens forslag til bevilgning, og komme med en merknad om at en av målgruppene i tilskuddsordningen skal være barn og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.  

Kap. 846, post 70: Familie- og oppveksttiltak, Nasjonal grunnstøtte for barne- og ungdomsorganisasjoner

I likhet med LNU er Unge funksjonshemmede skuffet over regjeringens bevilgning til barne- og ungdomsorganisasjonene. Regjeringen er tydelig i sine mål i Hurdalsplattformen der de blant annet sier at grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene skal økes. Målet harmonerer ikke med prioriteringene, og barne- og ungdomsorganisasjonene får ingen økning i sin støtte i budsjettforslaget. 

Våre medlemsorganisasjoner er en bærebjelke i demokratiet. I tillegg er det et fristed der unge kan følge egne interesser, samt en møteplass der de kan oppleve mestring, glede og fellesskap. Grunnstøtten er den viktigste faktoren for at den unge frivilligheten kan fortsette sin aktivitet og utvikle sine fellesskap. Medlemsfrafallet i barne- og ungdomsorganisasjonene har vært stort gjennom koronapandemien. Organisasjonene er nå i gang med å bygge opp aktiviteter og rekruttere nye krefter. Selv om samfunnet er gjenåpnet og hverdagen tilnærmet normal er det å gjenoppbygge organisasjonene noe som tar tid, og som krever ressurser. I juni 2021 fremmet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti et forslag om å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene. Vi forventer derfor at dette prioriteres i budsjettet for 2023.

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen over kap. 846, post 70, med 15 millioner kroner.

Høringsinnspill til Kultur- og likestillingsdepartementets statsbudsjett for 2023, kap. 335 post 74 – tilskudd til lokale lyd og bildemedier, samt fireårige styringssignal for mediestøtten.

Norsk Lokalradioforbund er svært bekymret for følgene det vil få dersom Medietilsynets forslag til endringer i mediestøtten for lokalradio ikke følges bedre opp i behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Vi trenger et mangfold av frie, uavhengige medier. 500.000 nordmenn lytter til lokalradio hver dag. 385.000 av disse leser ikke lokale aviser, og de sikres dermed tilgang til redaktørstyrt og kvalitetssikret journalistikk. Produksjon av lokal journalistikk er ressurskrevende - lokalradiobransjen er hardt preget av en skjerpet konkurransesituasjon og anstrengt økonomi, med påfølgende aktørfrafall og bemanningsreduksjoner. Bransjen hadde et negativt samlet resultat på -2,5 mill kroner i 2021. Basert på regnskapstall for første halvår og prognosert prisutvikling, ser samlet driftsresultat for 2022 ut til å bli ytterligere forverret.

Det skal nå stakes ut kurs for mediepolitikken de neste fire årene. Basert på føringer fra Stortinget la Medietilsynet frem en omfattende utredning om de direkte mediestøtteordningene i desember 2021. Tilsynet presenterte tre forslag til hvordan lokalradio bør styrkes. NLR mener det vil få alvorlige følger for bransjen dersom disse ikke følges opp når ordningene nå evalueres. Vi ber om at komiteen i sin behandling av budsjettet sikrer en utvikling i tråd med det Stortinget ønsker for lokalradio, og foreslår følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette arbeidet med å utrede og etablere en ny redaksjonell støtteordning for lokalradio, i tråd med Medietilsynets anbefalinger.»

Videre er NLR sterkt kritiske til at det foreslås å lyse ut lokalradiokonsesjonene på FM på nytt i 2025, for perioden fra 2027 til 2031. Forlengelse av dagens konsesjoner for å trygge digitaliseringen ble diskutert omfattende i 2019, og vi kan ikke se at argumentene for en forlengelse har endret seg. Ny utlysning kommer raskt, midt i en svært ressurskrevende utbygging av DAB for lokalradio, og vil legge beslag på knappe ressurser både hos bransjeaktørene og forvaltningen. Disse ressursene må brukes på digitalisering og redaksjonell utvikling. NLR mener en re-utlysning vil gi rammevilkår uten stabilitet og forutsigbarhet. Vi frykter dette vil eliminere langsiktig planlegging og investeringsvilje i bransjen, akkurat når store investeringer skal foretas.

NLR foreslår derfor følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen forlenge dagens FM-konsesjoner for lokalradio ut 2031, tilsvarende utløpstiden for lokalradioens digitale konsesjoner.»

Digitaliseringen av lokalradio, spesielt utbyggingen av Lokalradioblokka på DAB, er svært kostnadskrevende. Medietilsynet foreslo å sette av ytterligere 5 millioner kroner årlig til digitalisering, for å holde tritt med behovet. En slik økning vil også bidra til å demme opp for en svært kraftig økning i priser på telelosji neste år, som følge av høye strømpriser. Vi foreslår følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen om å øke post 74, kap. 335 med 5 millioner kroner øremerket digitalisering av lokalradio slik at ordningen kan virke i tråd med intensjonen.»

Støtteordningen «Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier» er gitt en rekke nye innretninger de siste årene, uten at det tilføres økte midler. I regjeringens budsjettforslag foreslås det å åpne dagens tilskuddsordning for nye søkergrupper (aktører som driver med lyd og podcast, en stor og uhomogen gruppe), noe vi frykter vil få dramatiske følger for lokalradio. Konsekvensene av slike endringer må utredes grundig, og eventuelle utvidelser av ordningen må følges av mer midler. Tilsvarende gjelder for forslaget om å øke taket på støtten som kan gis til de største minoritetsradioene – forslaget må følges av økte bevilgninger. Minoritetsradioene utgjør et viktig bidrag til mediemangfoldet, gjennom sitt tilbud til befolkningsgrupper som tradisjonelt er vanskeligere å nå gjennom mediene, og NLR er glade for at det foreslås å kunne gis økt støtte til disse.

Lokalradioene utgjør en viktig del av det norske mediemangfoldet, det er vi glad for at Stortinget i større og større grad har anerkjent.  Dette må føre til økt grad av likebehandling av mediene, nå som mediestøtteordningene evalueres.

Om Norsk Lokalradioforbund: https://www.lokalradio.no/om-norsk-lokalradioforbund/

Med vennlig hilsen
for Norsk Lokalradioforbund

Aslak Sommerfelt Skretting, styreleder

Pål Lomeland, daglig leder

Vi ønsker å ta opp 3 område som ligger under komiteens ansvar:

 1. Unge pårørende

1. Unge pårørende (alder 15 til 25 år), og som er elever i videregående. Rundt 7 % mellom 15 og 20 år oppgir at de bor sammen noen med helseutfordringer og har omsorgsoppgaver utover det normale overfor foreldre, søsken og/eller andre i nære relasjoner
2. Dette blir da noen tusen ungdommer som står i en omsorgssituasjon i løpet av de viktigste årene i sine liv, hvor de også skal ta valg, komme seg i utdanning, få seg jobb for å kunne bli voksne og klare seg selv

De oppgir selv at:

• De ikke er like fornøyde med livet som aldergruppen for øvrig
• Dårligere økonomiske forhold kan forsterke negative effekter ytterligere
• De fleste opplever at de er verdifulle, men de erfarer oftere stress, føler seg annerledes og er bekymret for fremtiden

Når vi spør de Hva ønsker unge pårørende ønsker seg for at hverdagen skal bli lettere sier de:

1. 1)økonomisk hjelp (størst grad)
2. 2)en å snakke med
3. 3)hjelp til skolearbeid/studier
4. 4)hjelp til å treffe venner
5. 5)hjelp til å delta i fritidsaktiviteter
6. 6)husarbeid
7. 7)hjelp med søsken
8. 8)annet
9. 9)Hjelp til pleie/stell av den som er hjemme (minst grad)

Tiltak:

• mer kunnskap om denne gruppen ungdommer og man bør derfor få inn noen spørsmål i UNG DATA om hva slags omsorgsoppgaver de har og hvordan dette påvirker deres hverdag.
• mere kunnskap om hvordan fraværsreglene påvirker deres sitasjon og et «grønt kort» til hjelp
• unge pårørende ikke alltid har mulighet til å ta seg ekstrajobber (Sommerjobb osv) da de ofte da må stille opp i hjemmet med ulike omsorgsoppgaver. Her bør man se om man kan åpne opp for at de kan få en ekstra gjennom Lånekassen

2. Digitale løsninger – et «på vegne av» perspektiv som krav i spesifikasjoner fra starten

Det er vel ingen som ikke har hørt om at mange har utfordringer med digitale tilbud og tjenester i dag. Men denne gruppen kan sikkert økes med 50 % dersom vi tar med at det da kommer inn mange pårørende som skal hjelpe til eller forsøke å løse « på vegne av.»

Det er en stor mangel ved de fleste prosjekter i dag, at dette på vegne av perspektivet ikke er med i fra start men tenkes på altfor sent. Vi kan nevne spesielt overfor alle de som har barn med særskilte behov og skal bistå dem og opplever alle overganger som ikke.

Vi ber derfor komiteen lage merknader om at ingen nasjonale prosjekter som angår barn og unge og/eller der andre skal opptre på vegne av, settes i gang uten at man har reell medvirkning fra brukergruppene som dette vil angå – og deres pårørende! Det vil spare oss for mye penger og frustrasjoner i fremtiden.

3. Likestilling og diskriminering i arbeidslivet

Etter over 6 års arbeid både ser og hører vi fortsatt at pårørendeomsorgen er kvinneomsorg. Nå må vi ta i bruk virkemidler som ved sykt barn for at det ikke skal bli middelaldrende damer som jobber deltid eller slutter i arbeid for å ta seg av voksne og eldre pasienter og brukere.

Vi har klart å få ganske likedelt omsorg for syke barn. Når vi nå selger flere inkontinensprodukter (bleier) til voksne enn til barn her i landet, så sier det noe om hvor omsorgen er på vei.

Derfor må vi også dekke omsorgsdager på linje med sykt barn, ellers vil pårørendeomsorgen i stor grad gjøres av kvinner, som enten må bruke egenmeldinger eller sykemelding for å dekke denne omsorgen, eller gå i deltidsarbeid eller slutter å jobbe.

Vi har nå en ny rapport som viser at arbeidsgivere ikke er klare for ansatte som har pårørendeutfordringer. Det kan være avhengig av diagnosen til hvem du er pårørende til, som avgjør hvordan du møtes på arbeidsplassen og hvilken type tilrettelegging eller løsninger du får.

Sånn kan vi ikke ha det, det er ren diskriminering. Vi viser til følgende rapporter fra oss via Menon:

Konsekvenser av deltidsarbeid og å stoppe å jobbe 2021

https://www.menon.no/publication/brutto-produksjonstap-av-parorendeinnsats-i-norge/

Sykemelding i mangel av andre løsninger 2021

https://www.menon.no/publication/utfordringer-ved-sykemeldte-parorende-i-norge/

Arbeidslivets holdning til ansatte i en pårørendesituasjon 2022

https://www.menon.no/publication/norske-virksomheters-holdninger-til-ansatte-i-en-parorendesituasjon/

Derfor viser vi til Hurdalsplattformen side 60 om gjennomgang av velferds og permisjonsordninger i arbeidslivet, så pårørende kan bli i stand til å klare å stå i jobben sin OG hjelpe den de er pårørende til.

Dette vil også skape like vilkår for alle arbeidsgivere , fremme likestilling og stoppe diskriminering.

Mvh

Anita Vatland , daglig leder   Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Foreningen Fredet representerer 3500 fredede kulturminner i privat eie - forkortet FRIP. Fredning er den høyeste grad av vern av nasjonale kulturminner. I 2023 er det 100 år siden de første nasjonale fredninger ble gjennomført i Norge, men nasjonale kulturskatter råtner på rot - en redningsaksjon er nødvendig!

- 25 % av alle Fredede kulturminner var gått tapt før 1979
- 2000 FRIP nådde ikke Stortingets mål om normalt vedlikeholdsnivå innen 2020
- 550 FRIP er i stor fare for å gå tapt

Når Staten freder eiendommen din får den en tinglyst heftelse med krav om antikvarisk utførelse av alle tiltak, hvilket gir betydelige merkostnader. Eier kan søke om refusjon av inntil 50 % av antikvarisk merkostnad fra Kap. 1429, post 71. Post 71 har hatt en realnedgang på 30 % (45 millioner kr) de siste 3 årene. 70 % av søknadene avslås. Kun et fåtall FRIP i kritisk dårlig stand får tilskudd. De fleste FRIP får aldri økonomisk støtte fra Staten. Det er en økende ubalanse mellom eiers plikter som kulturforvalter og Statens ansvar for FRIP.

Stortinget vedtok våren 2020 «å be regjeringen fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgifts-insentiver.»  Stortinget har gjort tilsvarende vedtak i 2005 og 2013 uten at noe har skjedd. Riksrevisor har purret på gjennomføringen.

I dag er det ikke noen skatte- og avgiftsmessige insentiver for FRIP slik de har i Danmark og Sverige.

Kulturmiljømeldinga foreslo momskompensasjon slik alle andre forvaltere av fredede kulturminner har. Fredet krever likebehandling med andre kulturforvaltere. 

Momskompensasjon fra 1.1 2023 til de som får tilskudd fra post 71, er et målrettet, ubyråkratisk og avgrenset tiltak som kan redde mange FRIP. I 2023 foreslås netto 120 millioner kr til FRIP. Forslaget fra Fredet om begrenset momskompensasjon gir et proveny på 30 millioner kr.

De siste årene har offentlige stiftelser og museer fått en økende andel av post 71; anslagsvis 22 millioner kr for 2023. Fredet har påklaget en slik praksis til Riksantikvaren da FRIP skal prioriteres i h.h.t. forskriften. 

Fredet foreslår at de store kutt i post 71 delvis reverseres ved at posten økes med 30 millioner kr i 2023. 

Bedre lovfesting av eiers rettigheter og skatte- og avgifts-insentiver, jf. 3 stortingsvedtak, og er en viktig oppgave for kulturmiljø-lovutvalget.

Stortinget viser med disse tiltak at de i jubileumsåret 2023 vil sikre vår felles historie og våre mest verdifulle nasjonale kulturminner som vi alle er så stolte av!

Notat frå Norsk Bibliotekforening om statsbudsjettet for 2023

Kap. 326 Språk- og bibliotekføremål 

Saman med fleire litteratur- og bokbransjeorganisasjonar var Norsk Bibliotekforening med på #Leseløftet våren 2021. Vi utfordra departementa til å satse på lesing i statsbudsjettet, med konkrete summar til fleire tiltak. Vi etterlyste ein handlingsplan for lesing, statusheving av norsk, vidareføring og styrking av eksisterande lesetiltak og innkjøpsordningar, styrking av skulebiblioteka og eit betre grunnlag for politikkutforming.

Vi ser med glede at det er sett av 10,5 millionar kr ekstra til leselystsatsing av Kulturdepartementet (inkludert spelemidlane) og 7,5 millionar ekstra til skulebiblioteksatsing i Kunnskapsdepartementet sitt budsjett. Dette vil absolutt ha ein effekt. Det er likevel viktig at komiteen understrekar at det er det langsiktige leselystarbeidet som er viktig. Dette er berre ein start.

I rapporten «Like muligheter til god leseforståelse?» frå 2020 går det fram at det er fritidslesinga, lystlesinga, som er utfordringa. På mange måtar ei kultursak meir enn ei skulesak. Ei satsing på lesing for born og unge gjennom samordna tiltak i folkebiblioteka og skulebiblioteka vil gje eit positivt bidrag inn i generell læring òg. For å koma i gang så tidleg som mogleg ber vi om at prøveordninga med innkjøpsordning for skulebibliotek blir gjort permanent, med eit auka tilskot på 5 millionar kroner neste år og ei opptrapping i åra som kjem slik at alle skular har høve til å bli med.

Vi ber elles om at innkjøpsordningane blir styrka, særleg for sakprosa og teikneseriar. For biblioteka sin del er det viktig at ordningane er såpass store at dei blir «automatiske», det vil seie at det blir føreseieleg kva som blir kjøpt inn.

I Noreg er drift og utvikling av folkebibliotek eit kommunalt ansvar, med koordinerande og utviklande roller plassert hos fylkeskommunane og staten. Som det står i Lov om folkebibliotek frå 2014:  

 «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. 

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. 

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» 

Dei siste åra har Kulturdepartementet (og frå 2020 Kunnskapsdepartementet i tillegg) laga ein nasjonal bibliotekstrategi, med Nasjonalbiblioteket (og delvis Norsk filminstitutt og Utdanningsdirektoratet) som utøvande organ. Dette har vore eit positivt bidrag til bibliotekutviklinga i Noreg. Vi ser likevel at det fyrst og fremst er ein statleg strategi, og at kommunane ikkje i stor nok grad følgjer opp ambisjonsnivået som er lagt til grunn i strategien.

Styrking av dei lokale tenestene treng ikkje tyde øyremerkte pengar til kvart einskilt bibliotek. Med Noreg sin kommunestruktur (og dermed bibliotekstruktur) er det viktig at det finst gode, stabile fellestenester som er enkelt tilgjengelege for biblioteka og brukarane. Ikkje minst for dei som bur i ein av dei 71 kommunane som har mindre enn 1 årsverk i folkebiblioteket. Nasjonalbiblioteket har satsa tungt på utvikling av digitale løysingar som gjer at store delar av kjeldemateriale kan gjerast tilgjengeleg gjennom felles nasjonale tenester som nb.no (Nettbiblioteket). Dette er særs positivt, men for at dei nasjonale fellesressursane skal vera mogleg å bruke i det enkelte biblioteket rundt i landet trengst ein digital infrastruktur som gjer det mogleg å innarbeide alt det fantastiske innhaldet i tenester ut til det breie publikummet gjennom folkebiblioteka. Per i dag finst det ikkje formidlingsløysingar i den kommersielle marknaden som kan understøtte dette, og aktørane i folkebiblioteksektoren klarer ikkje å løyse denne utfordringa åleine. På same måte som i museums- og arkivsektoren bør staten ta eit ansvar for å understøtte og byggje infrastruktur som gjer det mogleg å produsere bibliotektenester i folkebiblioteka med nasjonale kjelder og verktøy.

Del III 5.2.1. Spelemidlar til kulturføremål 

Prosjektmidlar til bibliotekutvikling 

I Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2024 går det fram at satsinga over spelemidlane på folkebibliotek for dei neste åra skal vera på aktiv formidling, etter at arrangement og aktivitet har vore prioritert i førre periode. I 2020 vart satsinga omprioritert til innkjøp av digitale lisensar av e-lydbøker og e-bøker, særleg i perioden då biblioteka var stengde p.g.a. covid-19. Dette var eit nødvendig grep, og utlånet av digitale media auka kraftig. Det betra tilbodet har vore med på å skape ei forventning hos bibliotekbrukarane som er krevjande å møte for biblioteka. Infrastrukturtiltak som nemnt over kan vera med og frigjera ressursar for dei lokale og regionale bibliotektenestene, slik at brukarane får betre tilbod. Vi støttar ein auke på 5 millionar kr til leselystsatsing, men meiner at det bør leggjast til 5 millionar til for infrastruktursatsing.

Desentralisert ordning for kulturbygg 

Mange kommunar ser verdien av bibliotekutvikling, og som ein del av det planlegg dei store renoveringar eller nybygg av bibliotek. Vi meiner at det statlege tilskotet/spelemiddeltilskotet til den desentraliserte ordninga for lokale kulturbygg bør aukast opp igjen, minst til det ho var i 2013 på over 120 millionar kroner. Då blir det lettare for både fylkeskommunar og kommunar å vera med og prioritere nye og renoverte kulturbygg til dei mest brukte kulturtilboda, nett som ein får til med spelemidlane til idrettsbygg. Investeringsstøtte til meiropne bibliotek bør òg kunne prioriterast over denne ordninga.

Beste helsing
Norsk Bibliotekforening
Vidar Lund
leiar

Norges kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for de landsdekkende kulturvernorganisasjonene. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til denne budsjetthøringen.

Kulturvernforbundets 31 medlemsorganisasjoner har rundt 2000 lokallag og 260 000 medlemmer totalt. Til sammen utfører de en samfunnsinnsats med opptil syv millioner frivillige timer i året, og bidrar til en verdiskaping på opptil to milliarder kroner. Dette gjør det frivillige kulturvernet til en av de største aktørene på feltet.

Vi er svært glade for at kulturarv også løftes frem i regjeringserklæringen og at det frivillige kulturvernet er en del av dette. I Hurdalsplattformen 2021-2025 står det blant annet at regjeringen vil bidra til å samle og koordinere sektoren, og støtte den frivillige innsatsen, som også her omtales som helt avgjørende på feltet.

I erklæringen står det blant annet at regjeringen vil sikre det frivillige kulturvernet grunnstøtte, at det skal være full momskompensasjon, at Kulturminnefondet skal styrkes, og at det skal innføres en særskilt grunnfinansiering for kulturarvskoler. Det står også at regjeringen vil evaluere museumsreformen, særlig med tanke på frivillighetens kår og muligheten til å mobilisere lokale ressurspersoner. Dette er gode og viktige punkter, som vi mener vil bidra til en bedre politikk på området. I budsjetthøringen i fjor, ba vi regjeringen om å vise handlekraft, og starte en opptrapping på disse områdene.

Grunnstøtte
Vi har vært forberedt på at årets budsjett ville bli stramt, og er takknemlig for at mange av tilskuddene til kulturvernfeltet har blitt videreført. Det er imidlertid en negativ utvikling på flere områder, og en rekke punkter vi ønsker å belyse. 

Til tross for rosende ord og mål om økt engasjement, så er det fremdeles kun 1/3 av Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner som mottar driftsstøtte. Når dette nå er tatt inn som et punkt i regjeringserklæringen, så forventer vi at dette følges opp.

I Kulturdepartementets budsjettforslag, kap 320 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. er støtten til organisasjonene prisjustert. Dette har stor betydning oss som tilskuddsmottakere. Det er imidlertid her mange av de som ikke mottar støtte også hører hjemme. Mange av organisasjonene som søkte om tilskudd våren 2022, har ikke engang fått svar på søknadene sine. Dette mener vi er kritikkverdig. Kulturvernforbundet ber om at Kulturdepartementet øker posten slik at samtlige kulturvernorganisasjoner får driftsstøtte, eventuelt at det etableres en egen post for å ivareta de mange små organisasjonene som faller utenfor dagens ordning. Kulturvernforbundet bidrar gjerne med innspill i en slik prosess.

I Klima- og miljødepartementets budsjettforslag, er tilskuddene i stor grad videreført med samme beløp som i fjor. Dette gjelder både Kap. 1400 Post 70: Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser, og flere av postene under Riksantikvaren, herunder støtte til fartøyvern og fartøyvernsenter (kap 1429 post 74 og 75). Med dagens prisutvikling, utgjør dette en realnedgang i tilskuddet for våre organisasjoner. Vi oppfordrer Klima- og miljødepartementet til å følge Kulturdepartementet og gi de frivillige organisasjonene driftsstøtte som er prisregulert, slik at vi ikke får en nedgang år etter år.

I tillegg ser vi med stor bekymring på at støtten til Norske Parker foreslås strøket fra Klima- og Miljødepartementets budsjett (kap 1420, post 81), og ber om at dette reverseres. Vi er imidlertid glade for at Norges Metallsøkerforbund har kommet inn som en ny tilskuddsmottaker under kap 1400 post 76. Departementet viser i omtalen til at dette er en oppfølging av regjeringserklæringen.  

Grunnstøtte, momskompensasjon og regionale fond
Kulturvernforbundet er glade for at regjeringen nå går inn for full momskompensasjon. Dette er svært viktig for organisasjonene og ikke minst lokallagene. Vi understreker samtidig at momskompensasjonen ikke kan erstatte driftstilskudd og øremerket støtte.

Grunnstøtten er viktig for oss og våre landsdekkende medlemsorganisasjoner. Den skaper mer aktivitet i lokallagene og gjør oss i stand til å utvikle nye satsingsområder. Det er viktig å minne om dette, når regjeringen nå varsler et kulturløftet, der det vil satses spesielt på den lokale og regionale kulturen, og på regionale kulturfond. 

Kulturvernorganisasjonene har per i dag ingen regional samordning, slik som for eksempel friluftslivet, idretten og musikken har. Dette er det et stort behov for, og noe vi i Kulturvernforbundet har søkt om støtte til å utvikle i flere år. Med regjeringens planer om å styrke det lokale og regionale kulturlivet, blant annet med regionale kulturfond og fordeling av spillemidler, er dette behovet enda sterkere. Vi ber om at det settes av midler til et slikt samordningstiltak på kulturvernfeltet. Kulturvernforbundet bistår gjerne i en slik prosess, og kan påta oss en koordinatorrolle i et slikt arbeid.  

Arkiv og museum (kap 329 Arkivformål og kap 328 Museer mm)
Regjeringen har bidratt til en styrking av både arkiv og museer de siste årene. I statsbudsjettet for 2023, er det imidlertid stillstand på arkivfronten. Det betyr at de positive signalene som har vært rundt arkiv fra politisk ledelse ikke har blitt fulgt opp. Kulturvernforbundet mener det er svært viktig at arkivfeltet styrkes.

Den frivillige innsatsen er avgjørende for mange museer, og vi er glade for at dette er løftet frem i både Museumsmeldingen og regjeringserklæringen. Det bekymrer oss imidlertid stort at dette punktet i regjeringserklæringen, om å «evaluere museumsreformen, særlig med tanke på frivillighetens kår og muligheten til å mobilisere lokale ressurspersoner» ikke er nevnt med et ord i budsjettforslaget. Vi ber regjeringen omtale dette punktet i statsbudsjettet, og legge frem en plan for hvordan det skal følges opp. Vi foreslår videre at det settes av midler i revidert budsjett til å utvikle gode samarbeidsformer, for eksempel til ansettelse av frivillighetskoordinatorer. Vi foreslår en økning på minst tre millioner kroner over kap. 328 Museer m.m. Post 78, øremerket dette formålet.

Kulturminnefondet (KLDs budsjett, Kap. 1432 post 50)
Kulturminnefondet er et av de mest effektive økonomiske virkemidlene i kulturminnevernet. I tillegg er det viktig for å nå regjeringens klimamål. I budsjettforslaget for 2023, er det forslått kr 124 638 mill. til denne posten, som er en liten prisjustering fra året før. Interessen for å søke om midler til istandsetting ar aldri vært større. Vi mener posten må økes til minst 200 milloner kroner.  

Studieforbund, voksenopplæring og kulturarvskolene (Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.) Videreføring av kunnskap er en forutsetning for at kulturarven skal kunne tas vare på og videreføres. Kurs og opplæringstilbud er en derfor sentral del av organisasjonenes arbeid. Kulturvernforbundet er glade for at tilskudd til Studieforbundet Kultur og Tradisjon er videreført, med priskompensasjon, men bekymret for at Voksenopplæringsforbundet for sjette år på rad ikke har fått noen priskompensasjon. Vi ber om at dette legges til i revidert budsjett.

Vi viser for øvrig til høringsinnspill fra våre medlemsorganisasjoner, og støtter opp under disse.

Jørn Holme                                                                                       Toril Skjetne
Styreleder                                                                                          Generalsekretær                         
                                                       

Kulturlivet er en drivkraft for utvikling og vekst. Troms og Finnmark er et kraftsenter med sitt mangfold av kunst og kultur, og har som grenseregion også en særstilling av nasjonal betydning for samarbeid over grensene i nord og i Arktis. Samisk og kvensk språk, kultur og identitet har en bærende posisjon i regionen. I den nasjonale kulturpolitikken må også den samiske og kvenske dimensjonen ha en tydelig plass.

Fylkesrådet understreker betydningen av å ha sterke og stabile institusjoner i en region med små og sårbare miljøer. I mangel på fullfinansierte statlige kunst- og kulturinstitusjoner i landsdelen, forutsettes det at regjeringa i samarbeid med regionen er med på å styrke og videreutvikle de etablerte institusjonene. På en slik måte sikrer man kulturarbeidsplasser og kompetansemiljøer i Troms og Finnmark. Den nordligste landsdelen har over mange tiår vært underfinansiert sammenliknet med andre landsdeler.

Russlands krigføring i Ukraina har medført vestlige sanksjoner mot Russland som påvirker samfunns- og næringsliv i Øst-Finnmark. Troms og Finnmark fylkeskommune forvalter ekstraordinært tilskudd fra Kommunal- og distriktsdepartementet til omstilling og utvikling av næringslivet. Kulturaktører og kreative miljø i Øst-Finnmark rammes på lik linje som andre næringer, og har samme behov for ekstraordinær tilrettelegging og tilskudd for å omstille seg, herunder Pikene på broen og Samovarteateret som er viktige kompetansearbeidsplasser, produserer et kulturtilbud og er en plattform for andre kunstnere. Fylkesrådet understreker at det er behov for ekstraordinære statlige tilskudd til kunst- og kulturaktiviteter og aktører i Øst-Finnmark, for å bøte på effektene av sanksjonene mot Russland.

Innenfor den klassiske musikken foreslås det på neste års statsbudsjett, post 70, en bevilgning på NOK 70,5 mill. til Nord-Norge, mens det til orkester og opera sør i landet foreslås bevilgninger på godt over NOK 1,4 milliarder. Bevilgningene til Nord-Norge utgjør dermed under 5 prosent av bevilgningene nasjonalt på feltet. Dette er et klart brudd med Stortingets intensjon da fire musikkinstitusjoner i Nord-Norge ble fusjonert i 2009 –modellen Arktisk Filharmoni organisert med musikere i Bodø og Tromsø. Det uttalte målet var at Arktisk Filharmoni skulle bygges ut til å være «på nivå med orkestrene i andre deler av Norge». I dag teller Arktisk Filharmoni 43 musikerstillinger, mens det minste av de andre symfoniorkestrene i Norge teller 70 (Kristiansand).

Et samlet Nord-Norge, dvs. politisk ledelse fra de nordnorske fylkeskommunene og de to største byene (Bodø og Tromsø), har også i flere omganger samlet bedt norske myndigheter om å rette opp åpenbare skjevheter på et annet område hvor prinsippet om likebehandling fravikes, med mål om at Arktisk Filharmoni blir 100% statlig finansiert.

Norges første kvenske kunstinstitusjon Kvääniteatteri AS ble etablert i september i år, eid av Troms og Finnmark fylkeskommune sammen med kommunene Nordreisa, Alta og Vadsø. Teatrets første produksjon har alt vært på turne i regionen i tillegg til at den ble spilt ved Nationaltheatret, forestillingen har høstet stor suksess. Kvääniteatteri som nasjonalt kventeater vil løfte kvensk språk og kultur nasjonalt og internasjonalt, arbeide med identitetsutvikling for kvenske barn og unge, være en viktig kvensk stemme i norsk demokrati og bidra til å styrke mangfold som global verdi. Driftskonseptet til Kvääniteatteri har fått navnet det grønne teateret. Kvääniteatteri skal ikke ha et teaterbygg, men skal være et teater uten vegger. Organisasjonen skal være fleksibel og utnytte ledig kapasitet på kulturhus og ledig kapasitet hos kunstinstitusjoner. Kvääniteatteri AS har søkt Kultur- og likestillingsdepartementet om 4,7 millioner. Fylkesrådet er glad for at regjeringa vil rydde plass fra spillemiddeloverskuddet til Kvääniteatteri AS med 2 millioner i 2023. Det må sikres en forutsigbar finansiering.

Fylkesrådet registrerer at flere formål flyttes fra statsbudsjettet til finansiering fra overskuddet fra Norsk Tipping. Dette er uheldig da det skaper mindre forutsigbarhet for mottakere. Det er derfor viktig å styrke postene på statsbudsjettet innenfor en rekke områder. Som et eksempel Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS), som er flyttet flere ganger de siste årene.  

Fylkeskommunene forvalter desentralisert ordning for kulturbygg. Det er et stort behov for styrke denne ordningen. Troms og Finnmark fylkeskommune opplever at det er et stor gap mellom tildelt ramme og det søknadene viser i innmeldt behov. Det understrekes at tilrettelegging for kulturarenaer er et viktig tiltak for bolyst. Og i et geografisk stort fylke spiller de lokale kulturarenaene en viktig rolle som møteplass for både et profesjonelt og et bredt frivillig felt.

Det vises til Fylkestingssak 43/22 - Fylkestinget i Troms og Finnmark forutsetter at staten følger opp nasjonal politikk i Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid, og at staten bevilger årlig driftstilskudd til Nasjonalt Senter for Outsider Art ved Sør-Troms museum. Stortingets kulturkomite vedtok i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber departementet også om å inkludere Sør-Troms museumssatsing Nasjonalt senter for Outsider Art i satsingen på Kunst i nord. Sør-Troms Museum har i søknad for 2023 til Kultur- og likestillingsdepartementet for fjerde gang søkt om midler til Nasjonalt Senter for Outsider Art

kr 4 120 000.

Anna Rogde er verdens eldste seilende skonert, Norges 5. største seilskute, og den eneste i Nord-Norge. I museumsmeldinga står det Regjeringa vil sikra at flytande fartøy, tekniske og industrielle kulturminne og museumsjarnbanar, har føreseielege økonomiske rammer til drift, vedlikehald og formidling. Fylkesrådet er glad for at Anna Rogde får tildelt egen midler til drift fra staten. Men det anses som uheldig at øremerkede midler gis over post 74, selv om de kommer som en økning på posten. For Anna Rogde sin del, anser Troms og Finnmark det som mer hensiktsmessig at midlene ble fordelt over en annen post i statsbudsjettet, eksempelvis over Kulturdepartementets budsjett som de øvrige seilende skoleskip. Museet må få tilstrekkelige ressurser og forutsigbarhet til å ivareta skipet og til å fortsette denne viktige satsningen på ungdom gjennom faste statlig driftstilskudd. Anna Rogde gjøre en viktig samfunnsinnsats for ungdom i en kombinert rolle som skoleskip og flytende kulturminne.

Fylkesrådet minner om at det i samme museumsmelding også pekes på behovet for egnet lokaliteter for samlingen av kunstverk av John Andreas Savio, eid av Sør-Varanger kommune.  

Det er positivt at Klima- og miljødepartementet foreslår en økt bevilgning til ordningen for autorisasjon av besøkssentre for verdensarven på 2.5 millioner, for å legge til rette for autorisasjon av verdensarvsenter for Struves meridianbue i Hammerfest. Det er foreslått en reduksjon på 6 mill. kr på Post 79 Tilskudd til verdensarven for 2023. Post 79 bør styrkes dersom ambisjonen om å forvalte verdensarvstedene som fyrtårn for beste praksis skal etterleves. Man har registrert at det er verdensarvstedene med stor bygningsmasse som får de største tilskuddene, eks Bryggen i Bergen, Røros bergstad og circumferensen og Rjukan-Notodden industriarv får 75 % av potten, mens de øvrige verdensarvstedene har delt den siste fjerdedelen. Dette slår uheldig ut for forvaltningen av verdensarvstedene i Finnmark.

Fylkesrådet i Troms og Finnmark ønsker å følge opp innmeldte tema og viser til Hurdalsplattformen, stortingsmeldinger og vedtak fra fylkestinget i Troms og Finnmark, i tillegg til søknader fra nevnte institusjoner.

LNU er paraplyorganisasjonen for den norske barne- og ungdomsfrivilligheten, og representerer 102 demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, med rundt 450 000 medlemskap. I barne- og ungdomsorgnaisasjonene får unge, uansett bakgrunn, dyrke interessene sine i fellesskap med andre. Organisasjonene styres av unge selv, og er dermed en ypperlig arena for demokratisk opplæring.

Grunnstøtte – øke kap. 846, post 70

Grunnstøtten er støtten organisasjoner får til daglig drift. Dette går til til kjedelige, men helt nødvendige kostnader som husleie, strøm, lønn til ansatte og innkjøp av utstyr, i tillegg til aktivitet for barn og unge. I forslaget til statsbudsjett har vi ikke fått noen økning på denne posten, til tross for at regjeringen helt eksplisitt sier at støtten skal øke i Hurdalsplattformen. LNU har bedt om 50 millioner gjennom regjeringsperioden, og for å få til dette trenger vi en økning allerede nå.

Barne- og ungdomsorganisasjonene skaper aktivitet for barn og unge og hele landet, og har lagt to harde år bak seg med nedstenging og pandemihåndtering. Fra LNUs egne undersøkelser anslår vi at ca. 50.000 færre barn og unge er medlem i en organisasjon i dag enn for 3 år siden. For å klare å inkludere barn og unge, drive med demokratiopplæring og skape meningsfulle aktiviteter, trenger vi barne- og ungdomsfrivilligheten! Vi ber derfor om en styrking av grunnstøtta på 15 millioner kroner i år.

Portal for lokaler - 2 millioner til videreutvikling av portalen (kap. 846, post 70)

I statsbudsjettet 2020 fikk LNU i oppdrag fra Stortinget å lage en nasjonal portal for utlån av kommunale lokaler til barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette vil gjøre det lettere for barne- og ungdomsorganisasjoner å finne lokaler hvor de kan ha aktiviteter, enten det er på skoler, kulturbygg eller andre steder. Dette er et stort problem i organisasjonene i dag, og mange bruker mye tid på å lete etter mulige steder å kunne møtes. Arbeidet med å utvikle selve portalen er nå ferdig, og portalen er lansert, men det gjenstår fremdeles mye arbeid med å fylle portalen med innhold og videreutvikle den. Vi har derfor behov for videre finansiering. LNU trenger i førsteomgang 2 millioner til å videreutvikle lokal portal. Dette er en investering for å sørge for at flest mulig tomme bygg tas i bruk, og at flest mulig har et sted å oppholde seg på fritiden sin. I forslaget til budsjett ligger det 300 000 kroner til dette, men vi har behov for mer dersom portalen skal bli det den er tenkt å være.

Prosjektstøttemidler – mindre prosjektmidler, mer forutsigbarhet
De siste årene har vi sett en klar trend i at stadig flere gode tiltak skal finansieres gjennom prosjektstøtte. Vi er glade for at det kommer midler til frivillighet, men midler over en begrenset tidsperiode oppleves som uforutsigbart, og gjør det vanskelig å planlegge aktiviteter på lenger sikt. Mange organisasjoner melder også om at det er vanskelig å finne midler til år 2, 3 og 4 av et prosjekt, fordi det ofte er krav om at prosjektet må være noe nytt som ikke er gjort tidligere i organisasjonen. Det er for oss et viktig prinsipp at frivilligheten skal fortsette å være frivillig, og legge premissene for egen aktivitet selv. Vi ønsker derfor mer midler til grunnstøtte til organisasjonene, og mindre bundet opp i prosjekter.

Vi ser også en tydelig trend på at stadig flere prosjekter flyttes fra statsbudsjett til tippemidlene. LNU har fordelt deler av overskuddet fra tippemidlene gjennom Frifond i over 20 år. Dette er midler som går til organisasjonenes lokalledd eller til egenorganisert aktivitet for barn og unge lokalt. De siste årene har Frifond stått på stedet hvil, og i år ble det kuttet i posten. Vi ber om at det foretas en gjennomgang av hvilke midler som skal ligge i tippeoverskuddet, og at ordninger som vi vet fungerer godt, som Frifond styrkes fremfor å svekkes.

Barne- og ungdomsorganisasjonene er til stede i hele landet, og sikrer at barn og unge får oppleve glede, mestring og fellesskap, samtidig som de lærer seg å delta i demokratiske prosesser. Pandemien har vært tøff ­for barne- og ungdomsfrivilligheten – nå trenger vi en satsning slik at enda flere kan delta i fellesskapene våre, og organisasjonene får mulighet til å inkludere enda flere.

Bibliotekarforbundet er et profesjonsfagforbund for fagutdannede bibliotekarer, vi har rundt 1700 medlemmer og organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor og bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet vil først takke komiteen for anledningen til å delta i budsjetthøringen.

Innledningsvis vil Bibliotekarforbundet benytte anledningen til å støtte de prioriteringene og de økningene som er blitt gjort til litteratur- og bibliotekfeltet i budsjettforslaget. Den jobben som har blitt gjort og gjøres med gjøres med tanke på ny boklov og leselyststrategi er både viktig og riktig.Det er likevel viktig at komiteen støtter opp under at det er det langsiktige leselystarbeidet som er viktig, og at komiteen anerkjenner bredden i bibliotekets nedslagsfelt.

Bibliotekarforbundet har konkrete innspill til 320 Norsk kulturråd og kap. 326 Språk- og bibliotekformål.

326 Språk- og bibliotekformål

Tema: Bibliotek

• - Det etableres en femårig strategi for etter- og videreutdanning av bibliotekarer i offentlig sektor
• - I 2023 bevilges 5 millioner til formålet.

Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Biblioteket og bibliotekaren spiller derfor en unik rolle for å sikre informasjon, kunnskap og livslang læring til hele befolkningen. Den teknologiske utviklingen, folkebibliotekenes utvidede mandat, og satsingen på skolebibliotek gjør at det er stort behov for å videreutvikle bibliotekarkompetansen. For å nå de overordnede målsettinger med bibliotektjenesten, er det derfor viktig at flest mulig bibliotekansatte får tilbud om kompetanseutvikling. Dette er tidligere understreket i både St.meld. nr. 23 (2008-2009), Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 og i Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023.

Vi har valgt å hekte dette budsjettinnspillet på kap. 326 Språk- og bibliotekformål. For oss er det ikke noe prestisje i hvilket kapittel eller post en slik ordning hektes på, poenget er at vi trenger en strategi for etter- og videreutdanning og vi trenger at det settes av penger til formålet.

320 Norsk kulturråd

Tema: Innkjøpsordningen

• - Innkjøpsordningen økes med 5 millioner til skolebibliotek
• - Innkjøpsordningen økes med 5 millioner til innkjøp av tegneserier for barn og voksne, og sakprosa rettet mot barn og unge

Innkjøpsordningene under Kulturrådet utgjør grunnstammen i folkebibliotekenes boksamlinger. Det er en kjensgjerning at mange norske skolebibliotek har små og utdaterte samlinger i tillegg til svært begrensede budsjetter. Forsøksordning med kjøp av papirbøker til barn og unge til 200 skolebibliotek har vært svært vellykket og ordningen bør ikke bare videreføres, men utvides til å omfatte minst det dobbelte antall skolebibliotek. På sikt bør ordningen gjøres permanent for alle landets skolebibliotek. Målet må jo være gode skolebibliotek med oppdaterte og relevante samlinger over hele landet.

Dagens situasjon for folkebibliotekene

Folkebiblioteket bør og skal være en aktiv del av kommunens tilbud, samtidig som biblioteket har en helt særegen rolle på grunn av sin lovpålagte uavhengighet. I formålsparagrafen heter det at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, som i sitt tilbud til barn og voksne skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Biblioteket er ikke bare kultur, men vil i sitt tilbud og mandat operere tverrsektorielt. Integrering, arbeidet med bærekraftsmålene, i arbeidet med folkehelse, beredskapsarbeid, leksehjelp, samarbeid med frivilligheten, datahjelp til eldre o.l. er gode eksempler på oppgaver hvor det er helt naturlig at biblioteket har en aktiv rolle.

Enger-utvalget viste tilbake i 2013 at biblioteket hadde vært den store budsjettaperen i 10 år. Dette har ikke bedret seg siden da. Tvert imot hadde bibliotekene vesentlig mindre å rutte med per innbygger i 2019 enn i 2009. For landet som helhet var reduksjonen på 8 prosent. Sammenlignet med 2007 var nedgangen på 15,8 prosent. Samtidig har forventningene til hva folkebiblioteket skal levere økt kraftig. Den satsningen som nå gjøres, også økonomisk er derfor kjærkommen og helt nødvendig.

Likevel er realiteten at det for folkebibliotekene får betydelige konsekvenser når kommuneøkonomien er stram, og dagens situasjon er mange steder i aller høyeste grad bekymringsfull. Det vil kreve en betydelig økning i kommunenes frie midler for å bøte på utviklingen. Andre type insitamenter vil kunne bidra til å bedre bildet noe, men hovedutfordringen ligger på utviklingen i stillingshjemler og daglig driftsmidler. Det er vanskelig å forbedre tjenestetilbudet eller drive med utviklingsarbeid når driftsnivået er på et minimum.

Mye av dagens bibliotekutvikling skjer gjennom prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket. Dette er en verdifull ordning som har vært med på å bidra til at en enorm utvikling i hele landet. Samtidig er det tungt for bibliotek-Norge at utviklingen, formidlingen og arrangementene i mange bibliotek i stor grad er prosjektfinansiert. Mange steder er ansvaret for å oppfylle formålsparagrafen flyttet fra kommunale budsjetter til en prosjektfinansiert ordning. Dette er med på å gjøre tilbudet uforutsigbart, er krevende for de ansatte og gjør at en del utvikling og prioriteringer ikke nødvendigvis er basert på behovet i lokalmiljøet.

Folkebibliotekene må få rom i de kommunale budsjettene til å kunne drive utvikling, formidling og arrangement. Ytterligere satsning på felles infrastruktur vil være viktig. Videre bør det vurderes om noen av prosjektmidlene kan deles ut regionalt via fylkesbiblioteket med en forenklet prosjektprosess.

Artistorganisasjonen GramArt er interesseorganisasjonen for næringsdrivende artister og musikere. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023.

Vi noterer oss at ministerens eget utsagn om at dette er å anse som et pausebudsjett nok er korrekt. Vi har forståelse for at de store nyvinningene må vente. Derfor er det i år desto viktigere å se på andre løsninger for å forbedre næringsvilkårene for utøvere og andre kunstnere. I stedet for å kommentere konkrete budsjettposter, velger vi derfor i år i stedet å komme med et konkret forslag til en slik løsning, som vi også vil følge opp videre med komitéen i tiden som kommer.

Digitalmarkedsdirektivet: En gyllen mulighet

Et av momentene vi gleder oss over i budsjettet, er at regjeringen fortsetter sin vurdering av hvorvidt norske myndigheter kan «(...) gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

En del av løsningen ligger allerede på bordet og er på vei inn i norsk lov gjennom det arbeidet som nå pågår i Kulturdepartementet med implementering av digitalmarkedsdirektivet. Dette er noe vi i GramArt, i samarbeid med europeiske søsterorganisasjoner og forvaltningsorganisasjoner, har jobbet lenge med. Utøverne kan ikke lenger forventes å akseptere dagens regelverk, som er utformet slik at noen kommersielle aktører sitter igjen med en uforholdsmessig stor andel av inntekter fra online-bruk, uten at rettighetshavere får anstendig betalt. Den manglende effekten av åndsverklovens § 69 – retten til rimelig vederlag – understreker viktigheten av implementeringen av digitalmarkedsdirektivet på en måte som gjør at utøverne får sin rettmessige andel av inntektene.

Direktivet har fått en hensiktsmessig implementering i Belgia og delvis i Ungarn og Tyskland. I Belgia er utøvere (og opphavere) nå sikret en lovfestet og uoverdragelig vederlagsrett for onlinebruk (pålagt strømmetjenestene), forvaltet gjennom Gramos søsterorganisasjon PlayRight. I Spania har en liknende ordning allerede eksistert i en årrekke.

Det er i dag ikke slik at alle musikkutøvere mottar noe vederlag for online-bruk. Dette vil i hovedsak kun gjelde hovedartistene, som har avtale om dette med sine plateselskaper. Ofte vil heller ikke disse motta rimelig vederlag, grunnet de inngåtte avtalene. Det er derfor sentralt at en slik rett omfatter ALLE rettighetshavere, samtidig som den gjøres uoverdragelig.

En minimumsimplementering av direktivet vil derimot ventelig være svært lite virkningsfull. Som nevnt over er det lite positive resultater å spore som følge av innføringen av bestemmelsen om rimelig vederlag i åvl. § 69

Derfor jobber vi i GramArt for å få til en tilsvarende løsning her i Norge, tilpasset norske rettsregler. Vi mener dette er en gylden anledning for både regjeringen og Stortinget til å starte et oppryddingsarbeid i en strømmeøkonomi som absolutt ikke fungerer for det store flertallet av norske utøvere (ei heller internasjonale).

Dette er naturlig nok ikke noe som vil merkes på dette eller de kommende års statsbudsjett.

I første omgang vil vi bare nevne for komitéen at dette er et pågående arbeid. Vi har planer om å oversende et konkret forslag til Kulturdepartementet i løpet av noen uker. Komitéen vil bli holdt orientert om dette arbeidet.

For øvrig stiller vi oss bak høringsinnspillene til Norwaco, Kunstnernettverket, NOPA og Music Norway.

Med vennlig hilsen,

Marius Øvrebø-Engemoen
daglig leder
GramArt

I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen en bevilgning på 6 088 millioner kroner til NRK. Dette er ca. 150 millioner kroner mindre enn forventet generell kostnadsvekst for NRK neste år, og det er en økning på kun 1,4% fra inneværende år. Dette er klart mindre enn det som legges til grunn for offentlig sektor og den generelle mediestøtten.

 Statsbudsjettet legger til grunn en forventning om hhv. 2,8 % prisvekst og 4,2 % lønnsvekst i 2023. Samtidig skriver regjeringen: «De høye inflasjonstallene som har kommet for juli og august, etter at budsjettanslagene ble utarbeidet, indikerer at KPI-veksten kan bli høyere enn lagt til grunn i denne meldingen.» Legger vi til grunn Norges Bank og SSBs anslag fra september utgjør underdekningen ca. 170 millioner kroner. I tillegg utgjør den ekstra arbeidsgiveravgiften 10 millioner kroner. Neste år vil NRK også få økte strømkostnader.

 Dette, sammen med tilsvarende avvik mellom inntekter og kostnader i år (2022), gjør budsjettprosessen unormalt krevende. NRK har i år opplevd langt høyere prisvekst, et dyrere lønnsoppgjør enn forutsett, høye kostnader som følge av den ekstraordinære dekningen av krigen i Ukraina, og kostnader knyttet til informasjonssikkerhet.

 Summert blir budsjettutfordringen mer enn 300 millioner kroner (5 % av budsjettet). Dette er en svært krevende situasjon for NRK, og et kutt i den størrelsesorden vil måtte påvirke vårt tilbud til publikum.

 NRK har over tid effektivisert driften, noe som har frigjort betydelige midler til innholdsproduksjon. Dette har bidratt til at NRK har klart seg godt i konkurransen, noe rapporten fra Oslo Economics fra oktober 2021 gir anerkjennelse for. Fortsatt effektivisering kan likevel ikke kompensere for kommende kostnadsøkninger.

 Regjeringen er i forslaget til statsbudsjett tydelige på at 2023 er et unntaksår for NRK, og at man for perioden 2024 til 2026 vil følge opp prinsippet om at NRK årlig skal kompenseres for lønns- og prisvekst, slik det i 2019 ble lagt til grunn ved overgangen fra lisensfinansiering til finansiering over statsbudsjettet.

 NRK er opptatt av det norske mediemangfoldet og vil for øvrig bemerke at avvikling av momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester kan bidra til at norske medier svekkes i konkurransen med store internasjonale selskaper. Denne avgiften rammer ikke NRK, men ser man kuttene våre i sammenheng med denne avgiften kan det tegne seg et bilde av en svekket norsk mediebransje.

Vibeke Fürst Haugen

kringkastingssjef, NRK

                                                                                                                      Grue Finnskog 19.oktober 2022

 Til Familie- og kulturkomiteen

STATSBUDSJETTET 2023 - NORSK SKOGFINSK MUSEUM (NSM)

NSM er det nasjonale museet for den skogfinske, nasjonale minoriteten i Norge. 10 – 13 % av den norske befolkningen anslås å ha skogfinske aner. I den åpne arkitektkonkurransen for nytt museumsbygg i 2017 kom det inn 203 utkast fra 17 land, det fjerde største tilslaget i Norge noensinne. Den første bevilgningen til bygget kom i statsbudsjettet for 2021. Detaljplanleggingen er gjennomført og anbudskonkurransen på bygget på ca. 1.700 m² er nå lagt ut. Forventet åpning er sommeren 2024.

Samlingsstørrelsen gjør NSM til et stort museum i landsmålestokk. Samtidig er vi bemanningsmessig et av de minste, med 5 årsverk. Dugnad utgjør fem til sju årsverk. Vi har svært mange antikvariske bygninger å ivareta (over 140), spredt over åtte mil og tre kommuner.

Vi har 13 år på rad søkt om statlige midler til flere stillinger, uten resultat. Ikke en gang i 2023, på vårt fjortende forsøk, har Regjeringen innstilt på å øke driftstilskuddet slik at det gir rom for flere stillinger, noe vi er både overrasket og meget skuffet over. Om vi får økte driftsmidler til nye stillinger først fra nyttår 2023/2024, er det for sent til å kunne åpne museet sommeren 2024, da utlysning, ansettelsesprosess, oppsigelsestid og nødvendig opplæring vil ta mer enn 6 måneder.

Vi minner om at vi er et nasjonalt museum for en minoritet som så langt, bortsett fra bevilgning til nytt museumsbygg, er blitt møtt på en svært negativ måte fra kulturmyndighetene, jf. år informasjon under Familie- og kulturkomiteens besøk på Finnskogen 11.oktober 2022. Vi kan vanskelig se for oss at f.eks. Nasjonalmuseet hadde måttet vente med nye stillinger til like før åpningen. Den samme logikken bør også gjelde i forhold til et mindre museum.

De stillingene det er helt nødvendig å få på plass i slutten av 2023 er:

• Konservator, fra 01.12.2023 i hel stilling. Anslått kostnad i 2023: Kr 84.000. Kostnad på årsbasis: Kr 1.000.000.
• Bibliotekar, fra 01.12.2023: Anslått kostnad i 2023: Kr 80.000. Kostnad på årsbasis: Kr 960.000. NSM hadde bibliotekarstilling for noen år tilbake, men pga. presserende bygningsvedlikehold ble denne omgjort til håndverker.

Det forutsettes at det fra 01.01.2024 følges opp med følgende stilinger, for i det hele tatt å kunne drifte museet fra start sommeren 2024:

• Vaktmester/driftsoperatør, for å få opplæring og drifte de tekniske og teknologiske systemene effektivt. Kostnad på årsbasis: Kr 960.000.
• En ansatt i resepsjonen og museumsbutikken. Denne personen er meget sentral i forhold til daglig drift, inklusiv museumsbutikken, motta besøkende og bestillinger. Beregnet kostnad på årsbasis: Kr. 960.000.

Ifølge Kulturrådets museumsstatistikk for 2019 hadde NSM et besøkstall på 18.000 i 2018, dvs. 3.600 besøkende pr årsverk, langt mer enn de fleste museer i Norge. Det går mot besøksrekord i 2022 og besøkstallet vil ventelig bli ytterligere høyere etter at det nye museumsbygget er åpnet.

Utover det museale vil et nytt museumsbygg bli et nytt fyrtårn i vår region. Dette vil ha positive virkninger for besøksnæringen, som vi har samarbeidet med i mange år.  

            Vi har nå anmodet om et møte med KUDs politiske ledelse           og Kulturrådet for å uteske den statlige tenkningen og politikken overfor NSM som nasjonalt museum for den nasjonale minoriteten skogfinner i dag og i framtiden. Vi trenger forutsigbarhet for hvor departementet står i forhold til museet, og dermed i forhold til hele arbeidet med den skogfinske kulturarv i Norge.

Vi ønsker sterkt å fylle rollen og de statlige forventninger som er satt til museene i Norge. Da må vi få de nødvendige verktøyene, noe vi ikke slett ikke har i dag.

Vi håper Familie- og kulturkomiteens medlemmer ser vår spesielle situasjon nå, med tidfestet åpning av et nytt museumsbygg og nødvendigheten av å arbeide mer intensivt med den nye driftsfasen nå og framover. Uten flere stillinger i god tid, dvs. i senest i slutten av 2023, må styret vurdere utsettelse av åpningen. Det vil være lite heldig og vekke nasjonal oppsikt. 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2023. Det er veldokumentert at kunstnernes inntekter er urovekkende lave.^[1] Kunstnerne er fortsatt sterkt preget av ettervirkningene av pandemien, og prisstigning og strømkrise gjør at det haster med å ta grep for å bedre kunstnernes levekår, styrke finansieringen av det frie visuelle kunstfeltet og sikre lik tilgang til kunstneryrket for alle.

Unge og nyetablerte kunstnere er særlig sårbare for endringer i de økonomiske utsiktene, og lappeteppeøkonomien gjør at langt de fleste står uten sosiale rettigheter eller annet sikkerhetsnett. For å sikre mangfold i rekrutteringen og hindre frafall er det avgjørende at det etableres gode, tydelige normer for betaling for arbeid med offentlige utstillinger, gjennom honorarer og vederlag. Nasjonale institusjoner og andre statlig støttede visningssteder bør gå foran og sette standarden for feltet. Kunstnerøkonomireformen er nødvendig for at dagens unge kunstnere skal få muligheten til å bli gamle kunstnere.

Kap. 320 Norsk kulturråd – Post 55 Norsk kulturfond
Avsetningen til visuell kunst hos Norsk kulturråd, som gir kunstnerne produksjonsstøtte og gjør det mulig å arrangere utstillinger i det såkalt frie feltet, er også i årets budsjettforslag under 9% av tildelingene.

Kulturfondet har ordninger som er viktige for det frie feltet, især for unge og nyetablerte kunstnere. Arrangørstøtteordningen, aspirantordningen og kunstnerassistentordningen er alle ordninger som i sin tid var foreslått av UKS for å bedre rekrutteringen og tilgangen til kunstneryrket. Kulturrådet søkte om et løft for Kulturfondet på 147 mill. for 2023 i tillegg til prisjustering. Regjeringens forslag til budsjett gir en økning på 2,95 % sammenlignet med 2022. Beregnet prisvekst i år er ifølge SSB på 4,7 % og vi ber om at fondet gis en økning lik prisveksten for å skjerme viktige ordninger for unge og nyetablerte kunstnere.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til post 55 økes med 15,8 millioner kroner til det visuelle feltet, for å særlig styrke ordningene for arrangørstøtte, aspiranter og kunstnerassistenter.

Post 72 Kunstnerstipend m.m.

Ettervirkningene fra pandemien og usikre økonomiske utsikter har stor innvirkning på kunstnernes allerede pressede økonomi, og det sier seg selv at de som allerede har minst blir de første til å falle fra. Unge kunstnere, nyetablerte kunstnere og kunstnere med ikke-europeisk bakgrunn vil også i tiden som kommer være ekstra sårbare. UKS arbeider for et kunstliv for alle, hvor det er plass til aktører med ulik sosial og økonomisk bakgrunn.

Stipendene gir mulighet til å utvikle nye verk og holde produksjonen i gang mellom utstillinger og oppdrag, men tildelingene rekker bare til et fåtall av søkerne på det visuelle feltet. For å sikre alle kvalifiserte søkere en mulighet til å få stipend må det være et mål om at tildelingsgraden ligger på minst 25%. Det er gledelig at de nye stipendhjemlene som ble etablert i 2022 opprettholdes, men det bør fortsatt være et mål at 350 nye faste stipendhjemler etableres innen 2025, i tråd med anbefalinger fra Sekretariatet for Statens kunstnerstipend.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at stipendene følger rammen for lønnsoppgjøret i staten. Oppjusteringen innebærer en økning i forhold til budsjettforslaget på 3 millioner kroner.

Familie- og kulturkomiteen ber om at det etableres 210 nye faste stipendhjemler. Kap 320, post 72 styrkes med 75 millioner kroner.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

De små og mellomstore visningsstedene og institusjonene leverer avgjørende bidrag til kunstlivet, særlig gjennom å utvikle og støtte unge talenter og kunstnere under etablering. Tilskuddene til de store institusjonene har økt betydelig gjennom mange år, mens de små og mellomstore visningsstedene har blitt hengende etter. En styrking av institusjonene innenfor visuell kunst under post 75 er et treffsikkert tiltak for å skape arbeid og muligheter for unge kunstnere, og UKS ber om at posten får en samlet økning på 10%.

Januar 2023 åpner UKS i nye, utvidede lokaler i det historiske Søilen teater i Oslo sentrum, som mer enn dobler våre tidligere utstillings- og formidlingsarealer. Større lokaler gir flere muligheter til både utvikling og formidling. Vi utvider tilbudet til barn og unge, og med våre nyoppussede lokaler sørger vi for at tilgjengelighet og universell utforming er gjennomgående i driften av visningsrommet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at de små og mellomstore visningsstedene for visuell kunst styrkes gjennom en økning av Kap 320, post 75 på 27,4 millioner kroner.

Familie- og kulturkomiteen ber om at tilskuddet til Unge Kunstneres Samfund økes til 5 350 000 kroner.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger – Post 71 Vederlagsordninger

UKS krever at kunstnerne får honorar for arbeidet vi gjør ved de statlig støttede visningsstedene. Ordningen for honorarer har blitt evaluert og anbefalt videreført, og under pandemien var ordningen utvidet og økt til 9 millioner kroner. I årets budsjettforslag står den igjen på 6 millioner kroner, som i praksis betyr en saldering gjennom hele prøveperioden. Alle 53 visningssteder med varige driftsmidler fra staten bør innlemmes i ordningen. Som et ledd i en trinnvis økning til fullfinansiering av en permanent ordning, foreslår vi å øke beløpet for øremerkede midler til honorar for 2023 til 16 millioner. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å utvide ordningen for utstillingshonorar fra og med 2023. Kap 337, post 71, Utstillingshonorar ordning økes til 16 millioner kroner. 

Med vennlig hilsen,

Unge Kunstneres Samfund
ved styreleder Steffen Håndlykken

^[1] Utredning om kunstnerøkonomien: Kunstens autonomi og kunstens økonomi, NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014, Stortingsmelding 23 (2011-2012) Visuell kunst 

Om Unge Kunstneres Samfund
UKS er en fagpolitisk medlemsorganisasjon for profesjonelle kunstnere og et visningssted for samtidskunst. Foreningen ble stiftet av kunstnere og for kunstnere i 1921. UKS arbeider for å bedre kunstnernes sosiale, økonomiske, ideelle og faglige rettigheter.

SOS-barnebyers høringsnotat til Familie- og kulturkomiteen 

SOS-barnebyer takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjett 2023 vedrørende kapitler som familie- og kulturkomiteen har ansvar for.   

Vi mener at det er flere positive satsinger i regjeringens forslag til statsbudsjett, blant annet styrket tilskudd til kompetanseløft og videreutdanninger. Vi synes derimot at det er skuffende at regjeringen ikke følger opp kvalitetsreformen som er nedsatt i Hurdalsplattformen i dette budsjettet. Det er svært viktig at man styrker kommunenes omstilling i tråd med barnevernreformen, slik at man både kan jobbe forebyggende og med tiltak uten at det går på bekostning av dagens barnevernstjeneste.  

Stadige tilsyn innad i barneverntjenesten over flere år har avdekket alvorlige mangler, og vi kan stadig vekk lese om barn som ikke får den nødvendige hjelpen de trenger grunnet manglende økonomiske ressurser. En av årsakene som nevnes i denne forbindelse med dette er at kommunale midler til barnevernreformen kun gjelder kompensasjon for økte egenandeler for statlige tiltak og kompensasjon for avvikling av refusjonsordningen til forsterking av kommunale fosterhjem.  

Det kuttes nå i planlagt opptrapping av kompensasjonen til kommunalt barnevern. Disse midlene bør økes og brukes til å realisere barnevernsreformens mål. I tillegg burde det vært bevilget ekstra midler for de kommunene som kom dårlig ut i fjorårets statsbudsjett. SOS-barnebyer anbefaler derfor at komiteen ber om en fullstendig beregning fra regjeringen om hva det vil koste å fullfinansiere barnevernreformen, og hvilke forbedringer man kan gjøre i delkostnadsnøkkelen for barnevern for å sikre dette.  

Vi noterer oss at det i statsbudsjettet kuttes 280 millioner i institusjonsbarnevernet. Dette begrunnes med at kommunenes behov etter institusjonsplasser synker, og dermed overføres det mindre til dette formålet. Vi støtter oss til Barneombudets bekymringer om at kommuner tvinges til å prioritere statlige tiltak på bekostning av gode tiltak til forebygging, eller motsatt. Denne frykten synes nå realisert gjennom færre plasseringer på institusjon. Vi frykter at dette skyldes økonomi og ikke hensynet til barnets beste. Vi vil derfor anbefale komiteen anmode om at regjeringen innhenter informasjon om hva nedgangen i institusjonsbruk skyldes. Dersom barn nå ikke plasseres på institusjon fordi kommunene ikke tar seg råd til det, vil det kunne få alvorlige konsekvenser for barna. Vi anbefaler at det foreslåtte nedtrekket til statlig barnevern reverseres.  

Grunnloven og barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. At Stortinget har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunen, fritar ikke Stortinget for ansvaret. Barnevernet er en av våre viktigste velferdstjenester, og myndighetsutøvelsen er kompleks og krevende. Barnevernet har myndighet til å gjennomføre inngripende tvang mot barn og familier, og står i en særstilling blant våre kommunale tjenester. Det påhviler derfor Stortinget et særlig ansvar for å følge med på at alle kommunale barneverntjenester er rustet til å ivareta oppgavene de er satt til å utføre. 

En viktig del av myndigheten til barnevernet medfører at det må være tillit til tjenesten. En rapport1 utarbeidet av Tall og Analyse for SOS-barnebyer viser at debatten rundt barnevernet er stadig mer polariserende, tillitssvekkende og at barns rettsikkerhet svekkes. Det er sammensatte årsaker til dette, og som vi kunne lese i en omfattende VG-sak tidligere i uken utnyttes en slik mistillit. Vi mener at det må iverksettes flere forebyggende tiltak og hjelp ovenfor familiene, som familiestøttende programmer. Det må samtidig sørges for at man har rutiner og juridiske vurderinger i henhold til avvergningsplikten som ivaretar barns rettssikkerhet og personvern. Et tillitsskapende tiltak kan være at man etablerer en offentlig og nøytral Tillittspersonsordning for familier i kontakt med barnevernet. Vi anbefaler derfor at komiteen ber om en vurdering av hvordan en slik tillittspersonsordning kan iverksettes, og hvor mye en slik pilotordning vil koste. Vi anbefaler videre at man styrker midler til barneverntjenesten for familiestøttende arbeid.  

Oppsummert anbefaler SOS-barnebyer:  

• En fullstendig beregning om hva det vil koste å fullfinansiere barnevernreformen, og hvilke forbedringer man kan gjøre i delkostnadsnøkkelen for barnevern for å sikre dette.  

• Innhente informasjon om hva nedgangen i institusjonsbruk skyldes, og hvilke plasseringsårsaker som opplever størst nedgang.  
• At det foreslåtte nedtrekket til statlig barnevern reverseres.  
• At komiteen ber om en vurdering av hvordan en offentlig og nøytral tillittspersonsordning kan iverksettes, og hvor mye en slik pilotordning vil koste.  
• At man styrker midler til barneverntjenesten for familiestøttende arbeid.  

Vold- og overgrepslinjen

Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen) er Norges første nasjonale hjelpelinje for personer som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. Hjelpelinjen er også for pårørende, nettverk og hjelpeapparatet som kommer i kontakt med personer som opplever vold eller overgrep.

VO-linjen besvares av fagpersonell og driftes av Krisesentersekretariatet på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), i samarbeid med Oslo Krisesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner.

Verdifulle førstemøter – nasjonalt hjelpetiltak for vold- og overgrepsutsatte

Alle mennesker har rett til et liv uten vold, likevel vet vi at mange utsettes for vold og overgrep i Norge hvert eneste år. Det har store konsekvenser både for samfunnet og for den enkelte utsatte, og for mange er det en høy terskel for å oppsøke hjelp. Forebygging, avdekking og bekjempelse av vold i nære relasjoner krever sammensatte tiltak, likevel er en del av løsningen ubestridelig: det må finnes en lavterskel og enkel måte å komme i kontakt med hjelpeapparatet på.

Mange som tar kontakt forteller for aller første gang om vonde og grusomme opplevelser med vold og/eller overgrep. Det kan være utfordrende for voldsutsatte å navigere etter hjelp, både midt i en krisesituasjon og i etterkant. VO-linjen har stødig oversikt over lokale og nasjonale hjelpetiltak. Et viktig formål med en lavterskel hjelpelinje er å trygge, informere og lose videre – til for eksempel krisesenter, overgrepsmottak eller juridisk bistand.

Siden VO-linjen åpnet oktober 2019 har hjelpelinjen mottatt 8429[i] henvendelser. Henvendelsene har økt hvert eneste år. Behovet for en slik tjeneste er utvilsomt til stede, og ivaretakelsen av denne er et menneskerettslig ansvar, som påhviler staten, ref. Istanbul-konvensjonen, artikkel 24.

VO-linjen startet som et treårig pilotprosjekt, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Tjenesten har hatt over en dobling i antall henvendelser fra 2020 til 2021. Så langt i 2022 er henvendelsene flere enn på samme tid i fjor. VO-linjen har vokst i en periode preget av koronapandemi, som også har hatt betydning for utforming av tjenesten. Til tross for at koronapandemien er bak oss er ikke faren for vold i hjemmet over. Mange voldsutsatte lever isolert, og under sterk sosial kontroll, uavhengig av restriksjoner. Det kan gjøre det vanskelig å opprette kontakt med hjelpeapparatet, og for flere er terskelen for høy til å ringe. VO-linjens chattetjeneste er derfor nødvendig uavhengig av pandemien, og åpningen av denne var et viktig bidrag for arbeidet mot vold og overgrep i nære relasjoner. VO-linjen ble i 2022 overført til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, og ble bevilget øremerkede midler.

VO-linjen er et lavterskeltilbud som møter de utsatte der de kan føle seg mest komfortable med å dele. Det er mange og sammensatte årsaker til at det kan være utfordrende å oppsøke hjelp. VO-linjen ønsker i årene fremover å hjelpe enda flere, og etterspør derfor forutsigbarhet gjennom øremerkede midler til ivaretakelse og videreutvikling av både telefon- og chattetjenesten.

Post 70, Kap. 840 Tiltak mot vald og overgrep

Vold- og overgrepslinjen videreføres med beløp 7 448 182.

-------------------------------

[i] Henvendelser pr. 17. Oktober 2022

LHBT-pottens økning er et flott tiltak for å øke tilskuddene til de skeive organisasjonene, og sørge for økt aktivitet på feltet. Vi håper likevel potter kan bli mer aktivt målretta mot aktiviteter i det skeive miljøet, snarere enn prosjekter som låser opp hele potten til langvarig prosjekter og drift. 

Vi ser positivt på den tidlige innsatsen som er gjort i takt med lovforslaget om konvertingsterapi. Når lovforslaget trer i kraft er det viktig at det følger midler og tiltak for å sikre rettsforfølgelse og håndhevelse av loven, samt forhindre symbolpolitikk.

Den økte potten må føre til mer grasrotaktivitet
Det er avgjørende at lhbt-potten stimulerer til økt aktivitet for den skeive befolkningen. Da må tiltak sikre at midler ikke blir bundet opp til langvarige prosjekter og drift i de store organisasjonene, men heller rette midler direkte til lokale prosjektaktiviteter og regionale arrangementer som fremmer kjønn- og seksualitetsmangfold i samfunnet. Vi ser tendenser til mindre midler for lokale skeive aktiviteter slik som pride og håper at potten kan brukes til nettopp slike skeive grasrotaktiviteter. 

Skeive aktører og brukere- og pårørandeorganisasjonar må få rom til å bidra i saker som angår dem 
Vi roser Bufdirs igangsatte utredning av konverteringsterapi i Norge og utredning av tredje juridisk kjønnskategori. Vi samarbeider allerede med Bufdir og Nordlandforskning med innhenting av informasjon og data til forskningsprosjektet. I tråd med forbudet må det gis midler til kartlegging av mennesker som har blitt utsatt for konverteringsterapi, da det antakeligvis foreligger mørketall. Det må også igangsettes en informasjonskampanje for å nå ut til brukerne. 

HØYRINGSINNSPEL TIL FAMILIE- OG KULTURKOMITÉEN

STATSBUDSJETTET 2023

 I framlegget til Statsbudsjettet 2023 er tilskot til Moster 2024 redusert frå 2 mill. kr til 1 mill. kr.

Markeringa av 1000-årsjubileet for innføringa av Kristenretten ved Olav den heilage er i planlegging og produksjon i prosjektselskapet Moster 2024 AS, eigd av Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune. Innføringa av Kristenretten i 1024 starta ein svært viktig prosess mot statsdanning og samfunnsutvikling for Noreg, eit nasjonalt lovverk fundert på verdiane i den nye religionen. Moster 2024 er eit frittståande jubileum som skal markera ei svært viktig hending i Noregs historie.

Det er ved fleire høve tidlegare gitt lovnad om statleg fullfinansiering av dette jubileet frå Kulturdepartementet med 10 mill. kr for heile prosjektperioden 2019-2024,  same sum som eigarane Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune har bevilga. I perioden 2019-2022 har Moster 2024 AS såleis motteke 5 mill. frå Kulturdepartementet (1 mill i 2019, 1 mill i 2020, 1 mill i 2021 og  2 mill. i 2022). Det er i tillegg søkt om 2 mill for 2023 medan det i jubileumsåret 2024 vil bli søkt om 3 mill kr i tråd med selskapets framlagde finansieringsplan.

I brev av 27. september fekk vi melding om at vår søknad skal sjåast i samanheng med 2030-jubileet. Vi vil understreke at Moster 2024 er eit eige, frittståande lovjubileum, som markerar ei svært viktig nasjonal hending i norsk rettshistorie. Moster 2024 er positive til å bygge vidare på samarbeidet med «Norge i 1000 år» og Stiklestad Nasjonale Kultursenter, men dette er tufta på at 1000-årsjubileet for innføringa av Kristenretten på Moster i 1024 skal stå på eigne bein.

Dei statlege tilskota har stor innverknad på totalramma for jubileet sin innhaldsproduksjon. Vi er svært opptekne av å løfte fram det nasjonale aspektet ved denne vesentlege historiske hendinga, som danna starten på eit nasjonalt lovverk for Noreg, fundert på verdiane i den nye religionen. Ein kan seie at statsdanninga for Noreg byrja her. Slikt sett høyrer ikkje Moster 2024 til i kategorien «mindre årlege markeringar rundt om i landet, fram mot jubileet i 2030» underordna 2030-jubileet. (Sitat henta frå pressemelding frå Barne- og familiedepartementet 6.10.23.) 

 
Regjeringa foreslår å løyve 2 millionar kroner til å dekke sekretariatsoppgåver som Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i samband med arbeidet med 2030-jubileet. Det føreslåast òg å løyve 3 millionar kroner til mindre årlege markeringar rundt om i landet, fram mot jubileet i 2030 – herav skal Moster 2024 få 1 mill.
 

For å sikra at Moster 2024 kan halda fram arbeidet sitt med planlegging og gjennomføring av 1000-årsjubileet for innføringa av Kristenretten i Noreg, gjer me oss frie å be om at de let innarbeida fylgjande:

Forslag til merknad:

«Komiteen vil påpeke at jubileet på Moster 2024, som er tusenårsmarkeringen for innføring av kristenretten, markerer en milepæl i norsk rettsutvikling som var starten på en prosess mot et nasjonalt lovverk og utviklingen mot Norge som rettsstat.

Kristenretten ledet frem til Norges unike rettstradisjon med landsloven som ga Norge en unik posisjon i middelalderen som et av få europeiske land med egen landslov, og den norske landsloven var den av disse få europeiske lovene som i størst grad var i aktiv bruk.

Komiteen støtter bevilgninger til ulike regionale markeringer fram mot nasjonaljubileet. Komiteen vil peke at Moster 2024 allerede i flere år har mottatt bevilgninger over statsbudsjettet i kraft av sin nasjonale betydning og legger til grunn at det er denne statusen som ligger til grunn videre. Bevilgningen i kapittel 881, post 77 økes med 1 mill. kr som tilføres Moster 2024.»

Stortingets høring 25.10.2022
Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023
(kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) og mediepolitisk styringssignal 2023

Institutt for journalistikk (IJ) er medienes eget kompetansesenter. IJ sørger for at journalister og mediefolk alltid har tilgang til kurs, kompetanseopplegg og fagfolk og kan utvikle ferdigheter og håndtere omstilling i takt med medieutviklingen. Instituttet har bred støtte fra bransjen selv og medieorganisasjonene.

Vi opplever nå at mediene anerkjenner behovet for å i større grad bli lærende organisasjoner og satse på kontinuerlig medarbeiderutvikling. Heldigvis. Å sikre medienes demokratiske funksjon i et medielandskap i rask endring krever omstilling og tilgang til bransjetilpassede kompetansetilbud innen flere områder.  

Vi mener samtidig at det er underspilt hvor vesentlig kompetanse er for å lykkes med innovasjon og utvikling, samt for lokalmedienes fremtid.

Innovasjonsstøtten skal fremme redaksjonell og innholdsrettet innovasjon i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier. Ordningen er svært viktig for utviklingen i mediene.

En kjent fallgruve for innovasjonsprosjekter er imidlertid at man ikke klarer å gjøre nyskapningen om til en varig fordel. Man oppdager behovet for ny kompetanse i driftsorganisasjonen for sent, eller har ikke råd til den når prosjektfasen er slutt.

IJ har allerede hjulpet redaksjoner som har fått innovasjonsstøtte med kompetanse for å ta prosjekter videre. Det gjør vi gjerne mer av, men ressursene er knappe. For små mediehus med presset økonomi finnes ikke midlene til å utvikle medarbeiderne i takt med innovasjonsarbeidet, og man står i fare for å falle tilbake i gamle spor etter endt prosjekt. Det finnes også eksempler på at innovasjonsstøtte har blitt tilbakebetalt når man oppdager hvilket kompetanseløft og / eller ressurser som kreves for å lykkes med nybrottsarbeidet.

IJ håper komiteen vil vurdere å ta kompetanse inn som et satsningsområde og styringssignal fremover. 

En innovasjon er vellykket når den evner å bidra til varig verdiskapning.

Det kan kompetansearbeid være nøkkelen til. Gjennom å sørge for flere suksessfulle utviklingsprosjekter blant satsningene som får innovasjonsstøtte, vil det også styrke journalistikken over tid. 

Ved å være tydelige på behovet for kompetanse knyttet til innovasjon, er vi sikre på at flere medier vil lykkes med det viktige innovasjonsarbeidet. 

Det vil igjen bidra til en utvikling som underbygger medienes demokratiske funksjon inn i fremtiden. Eksempler på redaksjonelle innovasjonsprosjekter som krever kompetansearbeid er digital omstilling, ung målgruppe, lyd, podkast og video, nye visuelle presentasjons- og fortellerteknikker og datadrevet journalistikk. For å nevne noen.   

Et mål kan være at relevant og aktuell kompetanse på disse områdene kan komme flere medier til gode og dermed skape større ringvirkninger. 

Et fristed for barn og unge – korps, viktigere enn noen gang

Statsbudsjettet for 2023 er stramt, i tråd med et svært utfordrende samfunnsbilde. Men noen lyspunkt er det. Lik forutsetning for deltakelse, uansett bosted og oppvekstsvilkår. Korpsarenaen har mange med, har plass til flere og er et godt sted å være. En regjering i ryggen i dette arbeidet, trenger vi.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Norges Musikkorps Forbund (NMF) er landets største frivillige kulturorganisasjon, inndelt i åtte regioner. Med tillitsvalgte i hver region. Vi har:

• 56385 medlemmer
• 36 150 medlemmer i skole- og generasjonskorps
• 53,7 % er under 26 år
• 994 skole- og generasjonskorps, inkluder korps- og sportsdrill
• 596 voksenkorps

Vårt formål:         NMF skal gjøre korps til en attraktiv og tilgjengelig
fritidsaktivitet for barn, unge og voksne.

Våre verdier:       Trygghet – Felleskap – Mestring – Utvikling
Hovedstrategi:     NMF skal styrke det enkelte medlemskorps

 ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Strategi for kulturfrivilligheten

Vi støtter regjeringens forslag om å lage en strategi for den kulturelle grunnmuren - det frivillige kulturliv. Det er spesielt viktig at denne kombinerer grensesnittet til frivillighetens premiss, med de profesjonelle arenaene og samarbeidsområdene innenfor kommune, fylke, kulturskole, profesjonelle kunstner og musikere mm. 

Koronapandemien – konsekvensene følger oss

Vi er bekymret og usikre på effektene av pandemien. Vi vet enda ikke om flere barn og unge slutter med organisert fritidsaktivitet, selv om ferske tall fra Ungdata er svært bekymringsfulle. Det vi vet, og ser, er at uavhengig av pandemi eller ikke, trenger skolekorpsene enorm hjelp til å holde på de unge. I tillegg trenger de hjelp til å gjøre korpshverdagen enklere for frivillige som drifter korpsene og bidrag for å stimulere til at skolekorps blir en viktig inkluderingsarena i nærmiljøet, f.eks. ved veiledning, informasjons- og synlighetsarbeid, opplæring og metodikk.

Det er sterkt å beklage at budsjettframlegget inneholder svært lite som kan bidra til å få kulturlivet tilbake «på beina». Det savnes spesielt budsjettprioriteringer på «Økt deltakelse» og oppfølging av fritidserklæringen som en tverrfaglig prioritering mellom seks departement. Det vi finner nå er en økt bevilgning rundt «Tilskudd til inkludering av barn og unge», som reelt er en omfordeling av tidligere «Fritidskortet». Fritidserklæringen må følges opp med nødvendige økonomiske tiltak.

Kulturarena – skolen som midtpunkt i nærmiljøet og egnede lokaler for musikkorps og drill

Korpsene har få arenaer, og trenger mange flere egnede lokaler. Vi trenger store rom, god høyde og god lyd, samt tilgjengelige lokaler. Vi ser ingen nye grep i regjeringens budsjett for å sikre dette til neste år, hverken finansielt eller strukturelt. Vi merker oss at den nye strategien for kulturfrivillighet skal omhandle dette, men savner i budsjettforslaget grep som sikrer koblingen mellom planlagte bygg i kommunal- og fylkeskommunal regi med korpsbevegelsens behov. Vi vet at en skole som gir god tilgang til frivillig kulturliv, er en god skole.

Vi ønsker:

• levende skolebygg tilgjengelig for korps og nærmiljø; barneskole, ungdomsskole og videregående skole
• systematisk satsing på utvikling av gode «anlegg» til kulturformål, da gjerne etter mønsteret som gjelder for idrettsanlegg. Dette må da gjøres gjennom plass i plan- og bygningsloven, med klare avklaringer mellom statlig, regionalt og kommunalt planverk.

Kap 315 post 70 - Full momskompensasjon er en seier – men en bekymring

Etter Frivillighet Norges beregninger mangler 128 millioner for å kunne betale ut full momskompensasjon i år. Det er bekymringsfullt. Norges Musikkorps Forbund støtter Frivillighet Norges krav til full finansiering og regelstyring av momskompensasjon.

Et økosystem i kulturfeltet mellom det profesjonelle og frivillige – Forsvarets musikk er viktig for oss

Forsvarskorpsene er en helt sentral del av det kulturelle økosystemet vårt. Vi er derfor skeptiske til utydelig organisering og liten satsing på Forsvarets musikk.  Korpsbevegelsen trenger instruktører, dirigenter og inspirerende forbilder. Forsvarets musikk sine ansatte er helt sentrale. De gir også et stort og mangfoldig konserttilbud til mange som ellers ikke har tilgang til kulturopplevelser av høy kvalitet, samt inspirasjon til en stor gruppe av unge musikere til å velge musikk som karrierevei.

Vi ser framover

NMF ser fram til at ambisjonene i regjeringsplattformen til den nye regjeringen skal realiseres, der kulturfeltet skal få 1 % av statsbudsjettet oppfylt, og at regjeringen skal sørge for et nytt, reelt kulturløft. Vi ønsker selvsagt at komiteen – og resten av Stortinget – vil være med og løfte sammen med regjeringen. Vi i musikklivet – og kulturlivet ellers – skal sannelig være med og heie på dette.

Lykke til!

Mvh

Norges Musikkorps Forbund

Rita Hirsum Lystad                                             Kjersti Tubaas

president                                                              generalsekretær

Høringsinnspill statsbudsjett: Prop 1 S Kultur- og likestillingsdepartementet fra Norske kulturhus  

Kommentarer til kapittel 1.1: Overordnete mål for kultur- og likestillingspolitikken

Regjeringen har (…) iverksatt utredning av regionale kulturfond som skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.

Norske kulturhus mener: Vi er glade for at utredningen av de regionale kulturfondene er i gang, og ser frem til å komme med mer detaljerte innspill til innretning og formål. Men vi er utålmodige!

Prognoser for høsten 2022 viser at det er en nedgang i aktivitet på kulturhusene med 40%, og to av tre publikummere uteblir. Vi trenger aktivitet/programinnhold på kulturhusene, slik at publikum kommer tilbake. Vi trenger de regionale kulturfondene nå.

Som også Norsk kulturforum påpeker er det svært viktig at kommunale aktører, sammen med det frivillige og profesjonelle feltet, kan søke midler fra et kommende regionalt fond. 

Kommentarer til kapittel 10: Omtale av klima- og miljøsaker

Kultur- og likestillingsministeren har i september 2022 inngått en intensjonsavtale med kunst- og kultursektoren ved aktørene bak Grønt veikart for kunst- og kultursektoren samt LO med mål om å utvikle kunnskapsgrunnlag og identifisere konkrete forslag til regjeringen og kultursektoren om hvilke tiltak som kan bidra til kutt av klimagasser.

Norske kulturhus mener: Vi tillater oss å være utålmodige. La oss raskt igangsette arbeidet. Sektoren er klar.

Kommentarer til kapittel 323: Musikk og scenekunst

Mål og strategier for 2023                                                                          Regjeringen vil sette i gang arbeidet med en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i 2023, som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.

Norske kulturhus mener: Det er svært positivt at regjeringen vil sette i gang arbeidet med en gjennomgang av musikkfeltet i 2023, som ser både institusjoner, organisasjoner, frivilligheten, utøvere og virkemiddelapparat i sammenheng. Dette har vi samen med resten av Arrangørforum arbeidet for over lengre tid. Norske kulturhus ser frem til å bidra.

Riksteatret

Departementet vil igangsette en evaluering av Riksteatret som vil se nærmere på Riksteatrets rolle og funksjon og hvordan virksomheten svarer på behov og utfordringer som finnes på scenekunstområdet.

Norske kulturhus mener: Vi kommer med en tydelig oppfordring til å involvere oss og våre medlemmer når Riksteatret skal evalueres, samt å benytte den infrastrukturen som kulturhusene utgjør, og styrk Riksteatret som målbart når ut til publikum over hele landet.

Om lag 70 av landets 130 konsert- og kulturhus er arrangører/scener for Riksteatret. Blant kulturhusene som ikke er omfattet av Riksteatrets tilbud er det et stort ønske om å bli en del av ordningen.  

Som nevnt viser prognosene for høsten 2022 at aktiviteten i kulturhusene (forestillinger, konserter, fremvisninger mm.) faller med 40% denne høsten, målt opp mot en «normal-høst». Vi trenger en styrkning av det gode innholdet på landets kulturhus, ikke en svekkelse.

Kommentarer til kapittel 5.2: Fordelingen av spilleoverskudd til kulturformål

Kommentarer og forventninger til fordelingen av spilleoverskuddet 2023.

Tildelingen til desentralisert ordning for regionale kulturbygg og Kulturrom kommer fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping, men disse midlene tildeles ikke endelig før i mai 2023.

Norske kulturhus mener: Ikke glem arenapolitikken! Vi har en tydelig forventing om en styrking av satsingen på kulturlokaler, og at kuttene i desentralisert ordning reverseres. Vi ser at det mer enn noen gang er viktig med tilskuddsordninger som kan bidra til en langsiktighet for landets kulturrom – også etter krisen.

Norske kulturhus støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom i 2019. Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at ordningen skulle tilføres friske midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene.

Norske kulturhus mener: Vi oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å styrke ordningen ved fordeling av spilleoverskuddet for 2023.

Høringsinnspill

Norsk publikumsutvikling er den eneste aktøren på statsbudsjettet som arbeider med å styrke publikumsgrunnlaget til aktørene etter pandemien. 70 aktører fra alle bransjer deltar med 3,3 millioner i egeninnsats til organisering og drift av det store nasjonale analysesamarbeidet gjennom NPU Monitor. Dette bør utløse 3,3 millioner i statstilskudd. 1 million er for lite til å drifte verktøyet fra og med 2023.

Vi har stor forståelse for at årets statsbudsjett er stramt. Vi forstår at ikke alle kan få alt de ønsker seg. Men for oss er saken ganske enkel. Kultursektoren strever med å reaktivere etablert publikum etter pandemien. Der man før kunne produsere kunst og kultur og regne med at etablert publikum stilte opp 5 ganger i året eller mer, kan man forvente at de nå kommer maks 2 ganger. Dette inntektsgapet må tettes, samtidig som det skal jobbes med mangfold og inkludering, og å overbevise ungt digitalisert publikum om å besøke disse primært analoge kulturtilbudene.

NPU er den eneste aktøren på statsbudsjettet som bidrar til at det ikke bare produseres kunst og kultur, men at det blir mulig å arbeide enda mer målrettet for å nå ut til ulike grupper av befolkningen med det som produseres, og øke egeninntjeningen. Vi er ikke en ekstern kommersiell aktør, men en forening av kulturinstitusjoner som arbeider for publikumsutvikling i hele sektoren.

Et nasjonalt analyse-samarbeid initiert av feltet selv

Vi har de siste to årene utviklet NPU Monitor, et nasjonalt analyseverktøy som styrker institusjonene på statsbudsjettet, og andre offentlig finansierte aktører, i arbeidet med gjenoppbyggingen etter pandemien, og i den omstillingen vi står foran som følge av den internasjonale krisen vi står midt oppe i.

Vi søkte om 7,5 millioner i tilskudd til driften av NPU Monitor med 250 deltakere i 2023. I søknaden viste vi hvordan kostnadene ville utvikle seg når Monitor går over fra å være et utviklingsprosjekt til å bli en fast driftsoppgave fra og med 2023.

NPU Monitor har som utviklingsprosjekt vært finansiert gjennom et stort nasjonalt spleiselag med tilskudd fra Kulturrådets utviklingsprogram for institusjoner. 70 av de største aktørene i kulturlivet investerer i år 3,3 millioner i verktøyet - i snitt 47.000,- per aktør. Dette dekker bare halvparten av kostnadene forbundet med driftsfase. For å sikre driften av NPU Monitor fra og med 2023 trenger vi at tilskuddet økes med 2,3 millioner fra 1 million til 3,3 millioner. 

I forslaget til statsbudsjett for 2023 gis det 1 million i tilskudd til Norsk publikumsutvikling (NPU) over Post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. Vi er glade for at regjeringen ser verdien av vårt arbeide i sektoren og belønner det med en plass på statsbudsjettet. Men det kreves større innsats for å sikre at alt det arbeidet som er nedlagt så langt blir videreført med høyest mulig kvalitet for flest mulig offentlig finansierte aktører. Vi ber familie- og kulturkomiteen om å sørge for at tilskuddet økes til minimum 3,3 millioner, noe som tilsvarer en match-funding av det aktørene selv allerede betaler i egenandeler.

Hjelp til selvhjelp for en kriserammet sektor

«Det har fra regjeringens side ikke blitt gitt gjennoppbyggings pakker til kultursektoren. Kulturmonitor er et enkelt, men svært effektivt tiltak som vil gi oss den nødvendige innsikten til å løfte oss selv, og ta riktige beslutninger basert på hvor vårt lokale publikum befinner seg nå». Dette sier Hålogaland teater, som er en av flere aktører som har gått i spissen for utviklingen av verktøyet.

Flere av våre medlemmer påpeker at det samme. Monitoren er et svært kostnadseffektivt tiltak som favner hele sektoren og vil gi aktørene den innsikten de trenger for å navigere i den usikre tiden vi går i møte. 3,3 millioner årlig i match-funding til en tjeneste aktørene selv har tatt initiativ til, og som gir aktørene et kunnskapsgrunnlag for at ta de riktige beslutningene i forhold til publikum, og som kan virke forløsende i den vanskelige situasjonen vi står oppe i, er en smart investering som bidrar til å nå de kulturpolitiske målene. Det er et enkelt tiltak som favner og forener hele sektoren i et stort analyse-samarbeide. På aggregert nivå gir datainnsamlingen gjennom NPU Monitor innsikt i hvilke grupper av befolkningen som har glede av de milliardene som gis over statsbudsjettet.

Konsekvensene av at forslaget blir vedtatt

Med kun 1 million i tilskudd til drift har vi ikke mulighet til å gi nødvendig brukerstøtte til de som allerede har investert i verktøyet, og kan ikke påta oss å inkludere nye brukere. Konsekvensen av det lave tilskuddsnivået er at vi må øke deltaker-avgiftene. 

En økning av deltaker-avgiftene kan føre til at flere melder seg ut av data-samarbeidet, og at bare det de aller største aktørene i de største byene blir igjen. Færre deltakere fører til smalere datagrunnlag. NPU Monitor gir bedre beslutningsgrunnlag jo flere som deltar med egne publikumsundersøkelser.  Publikumsundersøkelsene i NPU monitor setter aktørene i stand til å svare på kravene i tilskudds-brevet og til å rapportere på egen publikumsutvikling.

Tidligere var publikumsinnsikt nødvendig for å nå ut til nye og andre grupper. I dag er publikumsnnsikt helt nøedvendi for å beholde det etablerte publikummet og får dem tilbake i samme frekvens som før pandemien. Dersom den internasjonale krisen vedvarer inn i 2024 og 2025 så vil den innsikten som NPU Monitor verktøyet gir bli helt avgjørende for aktørenes overlevelse.  Her kan alle delta til en overkommelig pris – dette er et stort nasjonalt spleiselag organisert av oss gjennom 10 år. Det har tatt lang tid å bygge dette opp. Det vil ta kort tid å rive det ned.

Kapittel 322 Bygg og offentlige rom

Post 70 Nasjonale kulturbygg

 Prosjektsøknader 2023 – Sølvåren Ibsen formidlingssenter.

I 2028 er det 200 år siden Henrik Ibsen ble født i Skien. Skien kommunen har vedtatt strategien Ibsen 2028 og vil med denne ta en sterk og tydelig posisjon som nasjonal og internasjonal Ibsen-by inn imot jubileet. Som ledd i Ibsen 2028 strategien vil Skien kommune etablere Sølvåren Ibsen formidlingssenter som integrert del av nytt bibliotekbygg. Prosjektets formål er at formidlingssenteret skal være en dynamisk og samtidsorientert formidlingsaktør med nasjonalt og internasjonalt formidlingstilbud. Telemark museum vil utvikle barndomshjemmet Henrik Ibsen museum på Venstøp. Begge prosjektene er søkt inn på ordningen nasjonale kulturbygg. 

Vestfold og Telemark fylkeskommune har deltatt aktivt i utarbeidelsen av strategien Ibsen 2028, og er med å finansiere en koordinatorstilling for realisering av strategien. 

Vestfold og Telemark fylkeskommune skal også behandle et investeringstilskudd på kr. 20 mill. til Sølvåren Ibsen formidlingssenter den 20.10.2022. Hvis det blir positivt vedtak har fylkeskommunen bevilget 32 mill. til prosjektet så langt.

Uttalt fra Statssekretær 7.10.22:

Også Ibsen da. For ikke å glemme. På tross av at hovedregelen i statsbudsjettet for 2023 at det er ingen nye prosjekter, bygg eller tiltak som igangsettes i statsbudsjettet for 2023 har regjeringen funnet en million til planlegging av regionale markeringer i forbindelse med Ibsen-jubileet 2028.

Og - selv om det ikke er noen nye bygg hos noen akkurat nå, så er både restaureringen av Venstøp, og Ibsen formidlingssenter prosjekter som høster solid applaus fra regjeringen. De er definitivt på blokka blant de mest interessante og aktuelle prosjektene som staten vil ta del i når økonomien tillater nye prosjekter og tiltak

Prosjektet Ibsen formidlingssenter har søkt ordningen nasjonale kulturbygg i 2020, 2021 og 2022. Byggeprosjektet nærmer seg en viktig milepel for å ha bygget klart til Ibsenjubileet i 2028. For å rekke jubileet må videre prosjektering av bygget starte i 2023. Da må endelig investeringsramme være avklart. Skien bystyre vil endelig avgjøre investeringsramme for prosjektet på nyåret i 2023. Investeringsrammen inkluderer tilskudd fra stat og fylke. Det er av avgjørende betydning for prosjektet å avklare omfang av statens bidrag i prosjektet høsten 2022. Tilskuddet kan strekke seg over flere år.

Ønske om merknad til statsbudsjettet.

 Familie- og kulturkomiteen anbefaler å prioritere investeringstiltak knyttet til Ibsen 2028; et nytt nasjonalt Ibsen formidlingssenter lokalisert i Skien og Henrik Ibsen museum på Venstøp. Begge tiltakene er knyttet til markeringen av 200-år siden Henrik Ibsen ble født i Skien i 2028.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 43 000 medlemmer og 600 lokalforeninger. Vi er en betydelig samfunnsaktør som eier og driver 35 virksomheter innenfor et stort mangfold av helse- og sosialinstitusjoner og -tjenester. Vi drive mange ulike aktiviteter for å sikre like muligheter og gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Vi ber om følgende:  

• Barnetrygden må prisjusteres for å ikke gi direkte kutt i økonomien til barnefamilier. Kap. 845, post 70. 
• Økningen i barnetrygd må oppjusteres til å inkludere alle barn fra 0 til 18 år. Kap. 845, post 70. 
• Støtteordninger til frivillig sektor må økes for å sikre tilbud om åpne møteplasser og lavterskel aktiviteter for barn og unge. Kap. 846.  

Barnetrygden skal gjelde for alle barn frem til fylte 18 år og må prisreguleres hvert år 

Andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt bekymringsfullt de siste årene. Gjennom FNs Bærekrafts mål nr. 1, har Norge forpliktet seg til å minst halvere antall barn som lever i fattigdom, innen 2030.  115 000 bor i en familie med vedvarende lavinntekt. Effekten av høstens skyhøye priser på mat, strøm og drivstoff, sammen med økte renter, er ikke jevnt fordelt, og lavinntektshusholdninger og barnefamilier generelt, er hardest rammet. Betydningen av barnetrygden for familiers økonomi har blitt betydelig redusert over tid pga. prisveksten i samfunnet, og i statsbudsjettet for 2023 svekkes barnetrygden ytterligere da den ikke er prisjustert.  

Når barn fyller seks år kuttes barnetrygden med rundt en tredjedel og foreldre får utbetalt 7500kr. mindre i barnetrygd i året. N.K.S. mener at økning i barnetrygd bør gjelde alle barn og ikke utelukkende barn fra 0 til 6 år. Eldre barn fører generelt sett til økte utgifter til mat, klær og utstyr. N.K.S. har de siste årene trappet opp innsatsen for å inkludere barn og unge som lever i lavinntektsfamilier i våre aktiviteter.  Ungdomstiden er svært krevende hvis man er bekymret for familiens økonomi og opplever det som en barriere for å delta i lokalsamfunnet. Å leve med svak økonomi har store helsemessige konsekvenser, og en økning av barnetrygden for alle vil bidra til å øke familiers inntekt og løfte flere tusen barn og unge over fattigdomsgrensen. En økning i barnetrygden for alle barn mellom 0 og 18 år vil være ett av flere viktige virkemidler for å hjelpe flere familier ut av fattigdom.  

Sikre deltakelse for alle barn og unge gjennom lavterskel aktivitet og møteplasser  

FNs barnekonvensjon artikkel 31 sier at alle barn har rett på hvile, fritid og lek. Kommuner, i samarbeid med frivillige organisasjoner, må sikre at alle barn og unge får delta på minst en gratis lavterskel møteplass eller aktivitet. N.K.S. erfarer at det er mange ulike barrierer som sammen hindrer deltakelse for barn og unge. Både økonomi, språk, mangel på tilgang til offentlig og billig transport, tilgang til åpne møteplasser, samt krav til innkjøp av utstyr er noen eksempler. Gjennom våre aktiviteter for barn og unge erfarer vi at ikke alle ønsker å delta på organisert fritidsaktivitet, men heller komme på åpne, lavterskel møteplasser.  

Arbeidet vårt finansieres fra flere ulike tilskuddsgivere, blant annet gjennom tilskudd til inkludering av barn og unge. Det er positivt at denne støtteordningen har blitt flerårig, men en sammenslåing av tre tidligere støtteordninger fører også med seg flere søkere. For å kunne imøtekomme alle barns behov trengs det økt støtte til frivillig sektor slik at også tilbud om åpne møteplasser og lavterskel aktiviteter opprettholdes. N.K.S. ber derfor om økte midler til frivillig sektor. 

Med vennlig hilsen,

Norske Kvinners Sanitetsforening

Malin Stensønes, generalsekretær 

Elisabeth Dahl Hansen, leder for fagavdelingen 

Vi ønsker dialog om hvorfor museet gang på gang får avslag på søknader om driftsstøtte til det som er Nordens eneste bibel- og bokmuseum.

Nordisk bibel- og bokmuseum (Nobimu) er et kulturhistorisk museum uten konfesjonelt grunnlag som åpnet 1. juni 2018 i Nedre Slottsgate 4c, Oslo. Museet har vært i drift i 4,5 år uten offentlig driftsstøtte. Nobimu er drevet av tre ansatte ledere, til sammen to årsverk, ulønnende frivillige og personer på arbeidstiltak, totalt ca. 55 personer.

Vi samarbeider med NAV og tilbyr tiltaksplasser for arbeidsutprøving og arbeidstrening. Hittil har museet hatt over 170 personer på tiltak.

Økonomiske realiteter og konsekvenser

De sentrale lokalene innebærer høy husleie og museet har ikke slike besøkstall at inntektene dekker kostnadene. Museet går med underskudd, som vil utgjøre 2,7 millioner for inneværende år, selv om vi har jobbet hardt for å skaffe støtte på ulike måter og fra ulike kilder. Vi har underskudd alle år fra oppstart.

Hvis museet fortsatt ikke vil få offentlig driftsstøtte, vil vi ikke kunne fornye leieavtalen for de nåværende lokalene når den utløper 1. juni 2025. Museet vil da i beste fall flytte til rimeligere lokaler utenfor Oslo-området, i verste fall vil den offentlige utstillingsdelen måtte nedlegges. Oslo vil uansett miste en helt unik del av sitt kulturtilbud til både fastboende og tilreisende, i tillegg til at mange tiltaksplasser forsvinner.

Fakta om museet:

• Museets formål er å gjøre Bibelens og bokens historie tilgjengelig og kjent.
• Nobimu er Nordens første og eneste bibelmuseum, og Europas største i sitt slag.
• Museet disponerer Nordens største samling på over 6.000 bibler, med hovedvekt på nordiske språk.
• I den faste utstillingen finnes de første trykte nordiske bibler, mens jevnlige foredrag, fagartikler og spesialutstillinger fokuserer på ulike tema rundt Bibelens historie og dens påvirkning på kunst, kultur, språk mm.
• Museet har åpent 6 dager i uken.
• Skoleklasser har gratis adgang.
• 45 webinarer er holdt på tre språk med totalt 3.723 deltakere fra 50 land.
• Nobimu er organisert som en stiftelse og er basert på frivillig arbeid.
• Museet holder høy faglig standard og drives i tråd med ICOMs etiske retningslinjer, er med i Museumsstatistikken til Kulturrådet, arbeider med å innarbeide SPECTRUM-standarden for museumsdrift og er medlem av NEMO (Network of European Museum Organizations).
• Nobimu ble som et av tre norske museer nominert til «European Museum of the Year Award» 2022.
• Museet er invitert som foredragsholder på Nordic VR Forum på Hamar i november, etter at vi lanserte Nordens første helvirtuelle museum 1. juni.
• Nettstedet www.nobimu.no foreligger på 10 språk.
• Museet er sertifisert av «Varde Opplevelseskvalitet».
• Nobimu får høyeste skår (5.0) på Tripadvisor og 4.8 på Google.

Vi anmoder om at Stortinget revurderer verdien av museets

• forvaltning av kulturhistoriske skatter av nasjonal, nordisk og europeisk betydning
• formidling av Bibelens betydning for vår historie, språkutvikling, kunst, kultur, og verdier
• samfunnsnytte ved å ha mange personer på ulike arbeidstiltak.

 Vi ber derfor om at søknaden innvilges.

UNICEF er FNs barnefond, og er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF jobber for å styrke barns rettigheter, både i Norge og globalt. UNICEF Norge takker for anledningen til å gi innspill til komitéens behandling av statsbudsjettet for 2022. Vi har følgende innspill: 

Det rettslige utgangspunktet
Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 27 at Staten er forpliktet til å gi barn «en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling». Når Staten skal arbeide med offentlige budsjetter er staten forpliktet til å «treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon», artikkel 4 i FNs barnekonvensjon. En slik plikt fremgår også av Grunnloven § 104 siste ledd, som lyder følgende; «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie. Videre skal alle beslutninger som berører barn være til barnets beste ifølge FNs barnekonvensjonens artikkel 3. Dette fremgår også av Grunnlovens § 104 andre ledd.

FNs barnekomité har i sine siste merknader også anbefalt Norge å sette av mer ressurser til bekjempelse av fattigdom.[1]

Familiefattigdommen øker i Norge
Gjennom FNs bærekraftsmål nr. 1, har Norge forpliktet seg til å minst halvere andelen barn som lever i fattigdom innen 2030. Det er ikke noe tvil om at vi i Norge går vi i motsatt retning. Antall barn som vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt har siden 2001 blitt tredoblet. Selv om det er satt inn mange politiske tiltak og utviklet strategier, har vi ikke klart å snu den negative utviklingen. Ifølge tall fra SSB vokser 115 000 barn opp i en lavinntektsfamilie i dag.[2]

Pandemien har rammet barn skjevt her i Norge og forsterket de allerede eksisterende ulikhetene i samfunnet. I tillegg rammes nå familier av økte utgifter som energi- og matvarepriser. Tilværelsen for barnefamilier som lever i fattigdom har ikke blitt enklere.

Konsekvenser av oppvekst i fattigdom
Forskning viser at dette har store konsekvenser for barns mulighet til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold og god helse, et godt sted å bo og være med på fritidsaktiviteter. Det gjør det også vanskelig for foreldrene å være gode omsorgspersoner for barna sine. Barn fra fattige familier prøver å skjule at familien ikke har penger, og sier at det er flaut, trist og ensomt. Barna som vokser opp i familiefattigdom har mindre håp for framtiden. Oppvekt i fattigdom har også betydning for barns til utdanning, jf. artikkel 28 og 29, rett til god fysisk og psykisk helse, jf. artikkel 19 og 24. Fattigdom er en av de sterkeste årsakene for psykisk uhelse både i oppveksten og senere i livet.

Nyeste rapport fra SIFO viser at barnefamilier er blant de som er hardest rammet av dyrtiden vi befinner oss i nå.[3] Dette begrenser selvsagt barns muligheter for en optimal utvikling.

Barnetrygden må økes og styrkes
UNICEF Norge mener at regjeringen ikke gjør nok for å redusere familiefattigdom i Norge i det fremlagte Statsbudsjettet for 2023. Regjeringen skal ha ros for å ha foreslått endring i fradraget for enslige forsørgere og for at de legger opp til et skikkelig løft for ungdommer og psykisk uhelse blant barn og unge. Imidlertid er det ikke foreslått noe tiltak som er rettet mot reduksjon av familiefattigdom. Samtidig legger vi også merke til at regjeringen har foreslått å redusere støtten til frivillige tiltak som Matsentralen, som deler ut gratis.[4] I en tid der barnefamilier sliter med å få endene til å møtes er dette skuffende. Regjeringens forslag til statsbudsjett 2023 er ikke i tråd med barnets beste etter FNs barnekonvensjon artikkel 3 og svarer heller ikke til anbefalingene fra FNs barnekomite. 

Ved å øke barnetrygden til barn i aldersgruppen 0-6 år har regjeringen har bidratt til å redusere antall familier som levere i familiefattigdom. Det er imidlertid et pressende behov for universelle tiltak som omfatter alle barn under 18 år. Barnefamilier har fått svekket kjøpekraft og lavinntektsandelen øker blant barn i skolealder. Det er derfor ikke tilstrekkelig å øke barnetrygden for aldersgruppen 0-6 år iblant. Det må helhetlige og universelle tiltak til det.

UNICEF Norge foretok i 2013 en utregning i samarbeid med SSB, som viste at å justere barnetrygden etter grunnbeløpet i Folketrygden (lønnsvekst), ville kunne redusere barnefattigdom med 27 prosent. En fortsatt økning i barnetrygd er en viktig start for å få barn ut av barnefattigdom, og UNICEF mener at forslaget til statsbudsjettet ikke følger opp denne utvikling tilstrekkelig – sett i lys av økende antall barn i lavinntektsfamilier og hvordan pandemien har bidratt til økt ulikhet og dyrtiden som vi er i nå. På bakgrunn av dette ber UNICEF Norge komiteen om at:

• Ber Regjeringen om å styrke kapittel 845 og prisjustere barnetrygden for alle barn mellom 6-18 år på samme nivå som barn mellom 0-6 år.

***

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til fagansvarlig for barns rettigheter Uzma Sarwar på epost: uzma.sarwar@unicef.no eller på telefon: 456 88 546, og direktør for barns rettigheter og bærekraft Kristin Oudmayer på epost: kristin.oudmayer@unicef.no eller på telefon: 902 51 866.

[1] FNs barnerettighetskomité (2018). Concluding observations on the combined 5th and 6th periodic reports of Norway. Genève: FNs Bar-nerettighetskomité. https://www.regjeringen.no/contentassets/87e11af6044b4c45923d2830d2d6b144/concluding-observations---4-ju-li---crc_c_nor_ co_5-6_31367_e_no-004.pdf (avsnitt 26)

[2] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

[3] Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet; Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022, Poppe, Christian; Kempson, Elaine

[4] https://www.nrk.no/norge/regjeringen-foreslar-a-kutte-i-finansieringen-av-matsentralen-1.16137117 

Budsjettkapitler 842 i statsbudsjettet. 

ICDP Norge forvalter det norsk-utviklede foreldrestøtteprogrammet ICDP (International Child Development Programme) parallelt med og i samarbeid med BUFdir og gjennom f.eks. norske kommuner, i introduksjonsprogrammet og gjennom frivillige organisasjoner.

Innspill til statsbudsjettet

Regjeringen fremhever under programkategori 11.10 at «et trygt familieliv er viktig for livskvalitet til, helse til og utvikling hos barn». Og fremhever videre at «høyt konfliktnivå mellom foreldre kan ha alvorlige og negative konsekvenser for barnet og at det er til beste for barnet at foreldre som trenger det, får støtte i foreldreskap og hjelp med familiekonflikter».

Forebyggingsparadokset

Det er videre prisverdig fremhevet at foreldrefunksjon og foreldresamarbeid forbedrer oppvekstvilkårene til barn som har stor påvirkning på helse og livskvalitet for både barn og foreldre. Likevel er det meste av retorikken i dette statsbudsjettet at barnet løftes ut av konteksten med sine nærmeste omsorgsgivere og at fokus flyttes fra betydningen av å styrke familiene universelt (dvs. tiltak rettet mot den generelle populasjonen) til risikogrupper og å reparere skader. Det siste er viktig, men vi vet av forskning at hvis universelle tiltak reduseres, vil vi møte flere barn og foreldre i risikogrupper i neste runde. Dette omtales som forebyggingsparadokset.

Prioriteringer

Tilsvarende ser vi i budsjettet at kommer frem under hovedprioriteringene. All forskning viser at barnet trenger omsorgsgiveres beskyttelse og at omsorgsgivere trenger å oppleve at de selv og samfunnet rundt tror på dem som omsorgsgivere. Så er det samfunnets oppgave å følge med når dette ikke ivaretas. Der gir dette budsjettet noen interessante grep. Men budsjettet har ikke satt foreldrestøtte som en prioritering og lite ellers på forebyggingsperspektivet. Effekten av dette er at hvis vi spisser alt arbeidet inn mot de få som trenger det ekstra, og glemme å styrke omsorgsgivere flest, vil de til slutt også falle i kategorien risikogruppe.

Familievern

Denne manglende prioriteringen på reell forebyggende psykososiale tiltak for familien vises ved blant annet at familievernet (kap. 840) økes med kun 0,2 %, men med en konsumprisindeks på 6,5 %, betyr budsjettet en reell reduksjon på tross av at familier lever i en av de mest krevende tidene i Norge på mange tiår.

Merknader

Komiteen mener at bevilgningen gjennom familievernet (kap. 840) må øke innen tidlig innsats og forebyggende tiltak, særlig i etterkant av pandemien og i lys av usikkerheten i verden.

Komiteen mener at foreldrestøtte må prioriteres og at et ekstra fokus bør gis til å kartlegge implementeringspraksis i foreldrestøtteprogram, og se nærmere på implementeringsstrategier for utnytte programmene enda mer helhetlig.

Blå Kors er en av de største ideelle organisasjonene i Norge og driver arbeid innenfor oppvekst, avhengighet og inkludering. 

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge

Vi er glade for at det er en tilskuddsordning som legger til rette for at barn og unge mestrer og deltar i samfunnet, og at regjeringen har foreslått å styrke ordningen med 96 millioner kroner.

Til tross for universelle velferdsordninger og en godt utbygd velferdsstat, rammes enkeltpersoner og familier av fattigdom og lavinntekt og andre utfordringer som psykisk uhelse og rusmiddelavhengighet. Vi trenger samordnet innsats fra både offentlig sektor og sivilsamfunnet.  Sivilsamfunnet yter viktige bidrag for å inkludere barn og unge, og hindre at folk blir stående varig utenfor arbeids- og samfunnslivet. Frivillige og ideelle organisasjoner bidrar til å løse sosiale utfordringer og er en del av samfunnets sikkerhetsnett. 

Det har over tid vært en økning i antallet og andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. En oppvekst under slike vilkår gir økt risiko for å stå utenfor arbeidslivet og ha lavinntekt som voksen. 

Blå Kors barnas stasjon er et inkluderingstiltak som gir tilbud til barn og foreldre, og bidrar til gode oppvekstvilkår og styrker omsorgsevnen til foreldrene.

Tilbudet er rettet mot barn i alderen 0-12 år som vokser opp i familier med mange samtidige livsutfordringer. Det handler om belastninger som kan innebære vedvarende lav husstandsinntekt, foreldre med psykiske helseplager, vold og konflikt i hjemmet, arbeidsledighet, manglende nettverk og annet utenforskap, samt bekymringer knyttet til egne barn. En slik oppvekst gir økt risiko for skjevutvikling. Tilbudet til gruppen gir mulighet til å jobbe koordinert med flere av utfordringene parallelt.

Ved Blå Kors barnas stasjon får familier som har et ønske om å skape endringer til det bedre anledning til å delta i aktivitetstilbud sammen med andre, slik at barna får oppleve hverdagsmestring, foresatte for styrket sin foreldrekompetanse og man som familie kan skape gode felles opplevelser og minner.

Sommeren 2021 leverte SINTEF sin evaluering av Blå Kors barnas stasjon. Deres funn bekrefter at tiltaket treffer sårbare familier eller sårbare høyrisikofamilier. Både forskerne og brukerne holder frem to suksesskriterier for tiltaket.

1. Familiene får hjelp til flere ting samtidig på ett og samme sted.
2. Det er tid til å bygge tillit og gode relasjoner. Dette gir ro i arbeidet med å bygge en trygg oppvekstramme rundt barna.

Slik kan lavterskeltilbudet forebygge fysisk og psykisk uhelse, samtidig som det motvirker sosialt og kulturelt utenforskap. 

Blå Kors barnas stasjon er i dag lokalisert i ni kommuner. Gjennom samarbeid med lokale instanser som barnevern, helsestasjon og Nav bidrar tilbudet til inkludering og til å bryte den sosiale arven.

I 2021 var det 2900 personer som brukte tilbudet. Tross to år med pandemi har antall brukere økt med 30 prosent i samme periode. Vi opplever nå økt pågang som følge at mange familier har en enda mer krevende hverdag som følge av ettervirkninger av pandemien, økte priser på mat og strøm. Vi er glade for at regjeringen foreslår å videreføre ordningen med å gi øremerkede tilskudd til navngitte tiltak, der Blå Kors Barnas stasjon er ett av disse.

Våre ferietilbud merker også økt pågang. Blå Kors ferier er et landsdekkende og gratis ferietilbud til sårbare og vanskeligstilte barnefamilier, der barna ofte opplever at foreldrene ikke evner, har overskudd eller har midler til å skape gode og trygge ferie- og fritidsopplevelser for familien. Dette kan skyldes lav inntekt, rus eller psykiske utfordringer.

Per dags dato står 5 000 personer på venteliste til ferietilbud. Det er en dobling fra i fjor. Vi vil gi ferietilbud til ca. 2500 personer i 2022. I 2021 ble det gitt ferietilbud til ca. 2300 personer. Vi har 60-100 tidgivere, det vil si frivillige som jobber med ferier, slik at kostnaden for Blå Kors blir 3000 kroner per deltaker per ferieopphold på fem dager. Tilbudet er gratis for de som deltar.

Tross stramme budsjetter i krevende tider så mener Blå Kors at det er behov for å prioritere de som trenger det mest. Inkludering av barn og unge er blant de aller viktigste tiltakene fordi det bidrar til at barn og unge opplever mestring og deltakelse i samfunnet. Det er stor grunn til å tro at behovene vil fortsette å øke i 2023.

Bergen Nasjonale Opera er ein nasjonal kulturinstitusjon, og vårt hovudmandat er å skapa eit kontinuerleg operatilbod på Vestlandet, ved å produsera minimum to fullsceniske operaer i Grieghallen på høgt, internasjonalt nivå - kvar vår og haust – i samarbeid med BFO og EGK.

 - Eivind Gullberg Jensen

Innspill - Bergen Nasjonale Opera Kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner 

Styret i BNO har med økende bekymring sett på stiftelsens økonomiske stagnasjon, og har jobbet målrettet for å sikre et løft, etter ti år med en akkumulert realnedgang. Søknaden til KUD sendt i 2021 for driftsmidler i 2022 argumenterte for en samlet økning i rammebevilgningen på 6 MNOK (fordelt med 4,2 MNOK fra KUD, 0,9 MNOK fra VFK og 0,9 MNOK fra BK), og varslet samtidig behovet for en tilsvarende økning på 6 MNOK i søknaden 2022 for 2023.  Økningen for 2022 uteble og statsbudsjettet og tildelingsbrevet for 2023 viser en økning på kun 2,95 % som kompensasjon for lønns- og prisvekst, til tross for eksplisitt og skriftlig anerkjennelse av vårt behov fra både kulturstatsråden og hennes statssekretær. De regionale tilskuddsgiverne har gitt sin prinsipielle tilslutning til den omsøkte økningen.

Planlagt aktivitet i 2022 kan kun nå gjennomføres ved å tære på hele selskapets egenkapital. Samtidig krever moderne opera en planhorisont på minst 2 år, og dagens situasjon fører dermed til at vi må forplikte oss langt frem i tid uten tilstrekkelig økonomiske ryggdekning. Per i dag har operasjefen ikke mulighet til å inngå bindende avtaler om kunstneriske planer for produksjoner i 2023 og 2024, og kvaliteten i våre fremtidige produksjoner vil lide av dette. Styret har foreløpig besluttet arbeide videre under forutsetningen om en økt finansiering.

BNOs behov er prekært. Uten en positiv endring i vårt økonomiske handlingsrom vil kommende års repertoar måtte halveres, mens arbeidet med programmeringen for 2024 og 2025 bare kan videreføres med en betydelig risiko.  

Merknad

Uten en betydelig økning i tildelingen for 2023 kan ikke Bergen Nasjonale Opera fullføre sitt kunstneriske mandat, og må kutte i planlagt og igangsatt aktivitet.

En økning som omsøkt vil sikre at Bergen Nasjonale Opera fremover er i stand til:

• å produsere 2 fullsceniske hovedsceneproduksjoner hver sesong
• å presentere ulike prosjekter rettet mot barn og unge
• å fortsette med talentutvikling og sommerakademiet Opera ved fjorden
• å fullføre ulike bestillingsverk igangsatt i samarbeid med DNO&B og TSOO

RAM galleri er et ikke-kommersielt, tverrfaglig visningssted for kunstneriske uttrykk innen kunsthåndverk, billedkunst og tekstilkunst. Galleriet er en plattform for nyskapende uttrykk. RAM arbeider for kulturelt mangfold i hele sin virksomhet. Galleriet tar et særlig ansvar for å vise kunstnere i etableringsfasen og er et springbrett for unge kunstneres videre karrierer. RAM galleri ble etablert i 1989 og var det første kunstnerstyrte galleriet i Kvadraturen i Oslo.

RAM BER OM

• Likebehandling med øvrige kunstnerstyrte gallerier i Kvadraturen med statsstøtte
• 0,6 mill. tilleggsbevilgning for 2023 (totalt 1,8 mill.)
• Overflytting til driftsstøtteordningen i Norsk kulturråd (kap. 320, post 75) f.o.m. 2023

BAKGRUNN

• RAM galleri er et veletablert og velrenommert galleri i Kvadraturen i Oslo, grunnlagt 1989.
• Galleriet fyller en unik funksjon i det norske kunstlivet, som et ikke-kommersielt, tverrfaglig visningssted for kunstneriske uttrykk innen kunsthåndverk, billedkunst og tekstilkunst.
• RAM er ett av få gallerier som baserer seg på åpen utlysning, som gir profesjonelle kunstnere en demokratisk mulighet til å synliggjøre seg.
• Siden 2019 har galleriet hatt alvorlige utfordringer etter 25 % kutt i driftsbevilgningen fra Norsk kulturråd. Kulturrådet anerkjenner nå galleriet som en viktig aktør med livets rett og for gode, faglige resultater, men har ikke ordnet reversering av kutt.
• Galleriet er feilplassert på arrangørstøtteordning i Norsk kulturfond, tildelt 1,2 mill for 2022.
• RAM må nedskalere eller i verste fall avvikle virksomheten hvis ikke driftsbevilgningen kommer tilbake til riktig nivå.

STATLIG STØTTE TIL KUNSTNERSTYRTE GALLERIER I KVADRATUREN

• Alle de seks kunstnerstyrte galleriene i Kvadraturen i Oslo har sammenlignbar virksomhet, både med hensyn til utstillinger og formidling til publikum.
• Statsstøtten til RAM galleri og de fem øvrige gallerier i Kvadraturen lå tidligere på liknende nivå: gjennomsnittlig driftsbevilgning var 1,4 mill/inst. i 2010.
• Nå er det stor forskjell mellom RAM og de øvrige galleriene: RAM mottar 1,2 mill, mens de øvrige har gjennomsnittlig 2,2 mill.

Tiltak: Bevilgningen til RAM galleri flyttes over til driftsstøtteordningen, Norsk Kulturråd (kap. 320, post 75). Det gis en tilleggsbevilgning på 0,6 mill.

Styrke barnetrygden  

Statsbudsjettet som regjeringen la fram, gjør ikke nok for å redusere familiefattigdom i Norge. Gjennom bærekraftsmålene er myndighetene forpliktet til seg til minst halvere fattigdom blant barnefamilier, men antall barn lavinntektsfamilier er nesten firedoblet på tjue år.[1] Lavinntektshusholdninger og barnefamilier er hardt rammet av høstens høye priser.[2]

Barnetrygden er et viktig sikkerhetsnett for familier og en sentral del av velferdsstaten. Den er spesielt viktig for lavinntektsfamilier, men også for å forebygge at “mellomsjiktet” havner i lavinntekt. Manglende prisjustering har bidratt til å redusere betydningen av barnetrygden for familiers økonomi. I tillegg, når barn fyller seks år kuttes barnetrygden med rundt en tredjedel. Ifølge SSB kan den økte barnetrygden til barn under seks år, være årsaken til at lavinntektsandelen fortsatte å øke blant de eldste barna, men gikk noe ned blant de yngre[3]. Universell barnetrygder gir legitimitet og oppslutning, minsker byråkratiet og motvirker ikke insentiver for arbeide. FNs barnekomite anbefaler at barnetrygden økes[4].

Redd Barna anbefaler

• Økt barnetrygd for barn mellom 6-18 år, og prisjusterer barnetrygden for alle barn til 2023-nivå. Budsjettet må økes med 6,3 milliarder (BFD kap. 845, post 70) 

Halvering av familiefattidom

I Hurdalsplattformen forplikter regjeringen seg til å redusere fattigdom, særlig den som rammer barnefamilier. Som en viktig del av kampen mot forskjells-Norge, og for å bevare vår samfunnsmodell. Den økende familiefattigdommen i Norge er bekymringsfullt. Barn forteller at det er flaut og skamfullt. De later som de ikke vil spille fotball eller gå i bursdag, da de vet at foreldrene ikke har råd. Mangel på penger kan føre til krangling hjemme, konsentrasjonsvansker på skolen, mobbing, eller lite mat. Barn forteller at de har mindre tro på framtiden. Barn fra en lavinntektsfamilie kan ha mindre muligheter til å tilegne seg ferdigheter slik at de kan jobbe seg ut av fattigdom som voksne.

Barn skal ikke vokse opp i fattigdom i Norge. Det handler om politisk vilje, prioriteringer og ikke minst valg. Samarbeidsstrategien for barn og ungdom i lavinntektsfamilier går ut i 2023[5], og arbeidet med ny strategi må igangsettes. Strategien bør ha sammen tidsperiode som bærekraftsmålene og årlige mål om reduksjon.

 Redd Barna anbefaler

• Bevilge 5 millioner til ny tverrdepartemental strategi for å forebygge og bekjempe familiefattigdom. Strategien bør ha varighet fram til 2030, ha årlige mål for reduksjon av antall barn i familier med vedvarende lavinntekt, og barn må medvirke i utformingen. (BFD kap. 846, post 21)

Fritid for alle

De fleste barn er med på fritidsaktiviteter, men det er noen som systematisk ikke deltar. Gjennom det landsdekkende tiltaket «Rett til lek og fritid» jobber Redd Barna helhetlig og langsiktig med et tydelig barnerettighetsfokus, og barn medvirker til inkluderende aktiviteter. Arbeidet finansieres gjennom søknader til Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Aktiviteter og innsats må justeres, avhengig av innvilget sum. For å sikre kvalitet på arbeidet og forutsigbarhet for barn og deres familier, har vi behov for større finansiell sikkerhet og vi ber om at Redd Barna nevnes spesifikt, på lik linje som andre tilsvarende organisasjoner, på statsbudsjettet for 2023.  

 Det er positivt at i forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås tilskuddsordningen styrket med 96 millioner, men vi ønsker større innsats opp mot de grupper barn som opplever store barrierer for å delta. Barn med nedsatt funksjonsevne møter usynlige barrierer som  fordommer, lave forventninger og manglende kunnskap fra voksne[6], i tillegg til en rekke fysiske barrierer[7]. Summen blir til skam, bekymring, ensomhet og utenforskap. Det trengs en nasjonal plan for å sikre kunnskap og lokal kompetanseutvikling om barn med nedsatt funksjonsevne og inkludering på fritiden.

 Mange barn med flyktningbakgrunn har opplevd  flukt, mistet familiemedlemmer og opplevd vonde brudd. Det å delta på fritidsarenaen hvor barn kan være barn er ekstra viktig for denne gruppa. Men det er ofte vanskelig å vite om aktiviteter, hva aktiviteter går ut på, og hvordan komme seg dit. Språklige barrierer, manglende systemforståelse og økonomi kan hindre deltagelse. I noen kommuner må barn vente flere måneder etter bosetting før de kan begynne på aktiviteter. Det er lenge i et barns liv og kan hindre integrering og bidra til utenforskap. 

Redd Barna anbefaler

• Redd Barna må nevnes spesifikt på listen over faste mottaker som får støtte fra «Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge», på lik linje med tilsvarende organisasjoner. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet anbefaler vi at departementet øremerker 15 millioner til Redd Barna.  (BFD, kap. 846, post 61)
• Sette av 2 million til inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne på fritiden, til økt kunnskap og lokalkompetanseutvikling for ansatte og frivillige, samt ungdomspanel. (BFD, kap. 846, post 21)
• Sette av tilstrekkelige midler for at barn som bosettes i kommuner og deres foreldre raskt blir inkludert i fritidsaktiviteter. (BFD kap 846 post 61) 

Kompetanseløft om vold, seksualitet og seksuelle overgrep

For å forebygge og stoppe vold og overgrep mot barn og krenkelser mellom jevnaldrende, og for å gi tidlig hjelp til utsatte, er det behov for et nasjonalt kompetanseløft om vold, overgrep og seksualitet for ansatte i skole og barnehage 

Voksne som møter barn hver dag har en unik mulighet og ansvar for å forebygge og avdekke vold og overgrep, men lærere og barnehageansatte har for lite kunnskap om opplysningsplikten, avvergingsplikten og om avdekking av vold[8]. Kun 1 av 5 barn som har opplevd vold eller overgrep har hatt kontakt med hjelpeapparatet. For at vold og overgrep mot barn skal bli avdekket og stoppet må voksne vite hvordan de  snakker med barn, og hva de skal gjøre ved bekymring. Det finnes digitale verktøy om temaet, men mange lærere føler at de ikke har god nok opplæring og veiledning til å ta dem i bruk.[9] Også barnehageansatte mangler verktøy og veiledning.[10] Seksuelle krenkelser og overgrep skjer ofte mellom jevnaldrende[11] og / eller digitalt[12] og må forebygges gjennom god seksualitetsundervising, kunnskap om samtykke og hva som er lov/ikke lov.

Redd Barna anbefaler

• Bevilge 50 millioner kr til et kompetanseløft om seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn hos ansatte i skoler og barnehager fordelt på ulike departementer. Minst 30 mill. kr må settes av til utvikling og styrking kompetansehevende tiltak (BFD Kap. 840, post 21)

[1] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger/artikler/fremdeles-115-000-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2020

[2] https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3011642

[3] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger/artikler/fremdeles-115-000-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2020

[4] https://www.regjeringen.no/contentassets/87e11af6044b4c45923d2830d2d6b144/concluding-observations---4-juli---crc_c_nor_co_5-6_31367_e_no-004.pdf

[5]https://www.regjeringen.no/contentassets/bb45eed3479549719fb14c78eba35bd4/strategi-mot-barnefattigdom_web.pdf

[6] Fritid for alle - uten fordommer (reddbarna.no)

[7]https://www.regjeringen.no/contentassets/b0baf226586543ada7c530b4482678b8/no/pdfs/nou201620160017000dddpdfs.pdf

[8] https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/myndighetenes-innsats-mot-vold-i-nare-relasjoner2.pdf

[9] https://www.reddbarna.no/aktuelt/laerere-mangler-verktoy-for-a-fange-opp-overgrep/

[10] https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2018/sporsmal-til-barnehage-norge.pdf

[11]https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf

[12] https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/seksuelle-overgrep-mot-barn/seksuell-utnyttelse-av-barn-over-internett.pdf

Regionale kulturfond

Norske festivaler i samarbeid med de andre organisasjonene i Arrangørforum var initiativtagerne til å opprette Regionale kulturfond da regionreformen ble foreslått av forrige regjering. NF er veldig fornøyd med at regjeringen i sitt overordnede mål for kultur og likestillingspolitikken skriver:

«Å styrke lokal og regional kultur handler både om økonomiske ressurser og et forsterket lovverk. Regjeringen har derfor iverksatt utredning av regionale kulturfond som skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.»

Likevel hadde vi håpet at det i budsjettet for 2023 var satt av midler til regionale kulturfond. Samtidig ser vi frem til å bidra med innspill til hvordan disse fondene skal innrettes.

Kapittel 320 - post 74 

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Kunnskap- og kompetansebygging er spesielt viktig nå og i dette arbeidet spiller nettverksorganisasjonene en helt spesiell rolle. Norske festivaler har gjentatte ganger dokumentert sin rolle i kunst- og kulturfeltet, med kvalitet og omfang i aktiviteter i tråd med uttalte mål. Av den grunn mener vi at organisasjonen igjen må få offentlig driftsstøtte på lik linje med andre kompetanse- og interesseorganisasjoner. 

De siste to-tre årene har virkelig bevist nytten av nettverksorganisasjonene. Ikke bare for medlemmene, men i høyeste grad for både Kulturdepartementet og Kulturrådet for å kunne innhente nødvendig kunnskap for en rett situasjonsforståelse for utfordringene i kulturfeltet knyttet til pandemien. Uten Norske Festivaler ville offentlige myndigheter ikke hatt en dialogpartner som dekker festivaler i hele bredden av kulturfeltet. 

NF er også som eneste norske nettverksorganisasjon medlem av de internasjonale nettverkene Nordic Baltic Festival Platform (NBFP)og European Festival Association (EFA). Gjennom NF får medlemmene mulighet til å delta på internasjonale festivalkonferanser, samarbeidsprosjekt og kursing. Dette er organisasjoner som mottar Nordiske og EU midler og som igjen festivalene gjennom NF vil få tilgang på. NF er blitt bedt om å være arrangør av NBFP`s årskonferanse 2024 i samarbeid med Bodø 2024.

Både regjeringspartiene og deres budsjett samarbeidspartner SV har i opposisjon hatt Norske Festivaler inne med driftsstøtte i sine alternative budsjetter fram til valget i 2021. NF er svært skuffet over at de ikke har blitt tildelt støtte i 2023 budsjettet og ber om å bli tatt inn på Kapittel 320 post 74 med en driftsstøtte på 1,4 millioner alternativt at komiteen vedtar en merknad der en vedkjenner organisasjonens rolle og at den bør tas inn i fremtidige budsjett.

Kapittel 320 – Post 55

Norsk kulturfond

I byene og distrikts-Norge er de mange festivalene blitt en viktig faktor, ikke bare for kunstproduksjon og -formidling til et bredt publikum, men også for å styrke identitet, innovasjon og samhold. Her legges det ned et stort frivillig arbeid, et arbeid som vi mener er et av de viktigste innen kulturfeltet. 

Dessverre vil økningen i tilskuddet til Norsk kulturfond nok en gang ikke engang dekker lønns og prisveksten. Dette er bekymringsverdig. Dette åpner kun for rokkeringer av midler mellom eksisterende festivaler, eller støtte til nye festivaler ved at eksisterende festivaler får kutt. Festivalene har ikke blitt kompensert for lønns- og prisvekst på flere år. Dette vil resultere at mange gode prosjekter aldri vil bli realisert.

Vi er positive til at regjeringen nå starter arbeidet med en strategi innen frivilligheten der også festivalene er en del av dette arbeidet. Her må alle typer kulturfestivaler bli ivaretatt en må sikre medvirkning fra bransje/fagnettverk og lokale/regionale myndigheter.

Norske festivaler ber om en økt satsing på landets fantastiske festivaler gjennom en styrking av Kulturfondets midler til disse under kapittel 320 - post 55. Det er viktig at kulturfestivaler innen alle kunstneriske sjangere blir godt ivaretatt og gitt gode utviklingsmuligheter. 

Kapittel 325 – Post 77

Kompensasjon- og Stimuleringsordningene.

Kulturlivet ble truffet hardt av koronapandemien og NF satte stor pris på at regjeringen tok dette på alvor og fulgte opp med kompensasjonsordninger og stimuleringsordninger.   

Dessverre viser det seg at virkningen av pandemien er noe kulturlivet vil merke i lang tid fremover. Dette meldes både fra festivalene og kulturhusene landet over og da spesielt de som har en målgruppe bestående av eldre mennesker. Det er da skuffende at en ikke viderefører ordninger som tar høyde for dette slik at en sikrer at kulturaktørene gjennom tiden etter at samfunnet nå har åpnet opp igjen. NF ber om en videreføring av post 77 med egne midler til kompensasjons- og stimuleringsordninger også i 2023 for å sikre at kulturfeltet kommer på fote igjen som del av gjenoppbygging og utvikling av feltet.

Kapittel 315 - Post 70

Momskompensasjon til frivillige organisasjoner 

Norske Festivaler er veldig fornøyd med at regjeringen sørget for at bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjonsordningen ble økt i nysaldert budsjett 2021, slik at innvilgelsesprosenten av godkjent søknadsbeløp var 100 pst. og at Regjeringen har som mål å legge til rette for full innvilgelse av godkjent søknadsbeløp i fremtiden.

I Kulturdepartementets fremlagte proposisjon blir Norsk barnebokinstitutt tilgodesett med en økning på 1 million kroner til styrking av litteratur- og leselysttiltak. Det takker vi for. Budsjettilskuddet gjør det mulig for oss å opprettholde nyetablert utvikling av tilrettelagte formidlingsmetoder for barn og unge med spesielle behov. Samtidig understreker vi at det er behov for en bred satsing på barne- og ungdomslitteratur, formidling og leselysttiltak. Norsk barnebokinstitutt fremmer her tre forslag til merknader.

1: Forslag til merknad til kapittel 326: Bærekraft 
Norsk barnebokinstitutt ber om at det knyttes følgende merknader til kapittel 326:  

Komiteen mener det er viktig å se nærmere på hvordan litteratur- og leselysttiltak for barn og unge kan ses i lys av FNs bærekraftsmål. Komiteen ber om at det settes av 1 million kroner til prosjektledelse og aktiviteter i tilknytning til Bærekraftsbiblioteket.

Utdypning av forslaget 
Barn og unges klimaangst må tas på alvor også gjennom arbeidet med litteraturformidling og leselyst. Bærekraftsbiblioteket er et digitalt litteraturformidlingsprosjekt som forlenger gode bøkers levetid og gir barn og unge litteraturopplevelser med ‘mening’. Det har to målgrupper: ungdom og barn i alderen 6 – 12 år. Hver av målgruppene er tilgodesett med lister over bøker egnet til å gi innsikt i FNs 17 bærekraftsmål. Gjennom disse bøkene får barn og unge en konstruktiv tilgang til å forstå hvordan arbeidet for å nå bærekraftsmålene kan stanse den negative utviklingen og hva de selv kan bidra med. I tillegg til boklistene er det utarbeidet undervisningsopplegg og lærerveiledning som handler om hvordan voksne kan bidra til å fremme barn og unges leselyst gjennom litterære samtaler og frie refleksjoner. Bærekraftsbiblioteket fungerer som en samtaleplattform for barn og unges ytringer og demokratiske deltakelse. Ambisjonen er å få styrket Bærekraftsbibliotekets nedslagsfelt i skolen der bærekraft, ytringsfrihet og demokratiforståelse er emner som det arbeides mye med.

Digitale tilbud må stadig aktiveres for å forbli synlige. Det er behov for å utvikle kurs og målrette informasjon om Bærekraftsbiblioteket mot især lærere og folke- og skolebibliotekarer. Og for å fremme tilgangen til bøkene er det nødvendig å føre en tett, kontinuerlig dialog med forlagene. Norsk barnebokinstitutt kan avse en prosjektleder til å ta seg av dette arbeidet dersom stillingen blir finansiert.

2: Forslag til merknad til kapittel 320: Kunstnerstipend
Norsk barnebokinstitutt ber om at det knyttes følgende merknader til kapittel 320:  

Komiteen mener det er viktig å se nærmere på hvordan barne- og ungdomslitteratur korresponderer med barn og unges medievaner. Komiteen ber om at det settes av midler til 10 arbeidsstipend for kunstnere som utforsker potensialet for litterær kvalitet i ulike medier.  

Utdypning av forslaget 
Silkeborgundersøkelsen er en nylig utgitt rapport om lesing og mediebruk blant 6. og 8. klassinger bosatt i den danske byen Silkeborg. 81 % av respondentene oppgir at de leser og lytter til bøker, blader, tegneserier, ebøker, lydbøker og podcast i fritiden. De er altså fritidslesere. Videre fastslår undersøkelsen at barn og unge fokuserer på innhold. De oppsøker det innholdet de ønsker seg der det er presentert. YouTube er deres foretrukne kanal. Der ser de andre barn som opptrer og der finner de influensere som de følger, og eventuelt blir med over i andre medier. Silkeborgundersøkelsen fastslår dessuten at barn og unge bruker flere medier samtidig. De hører på musikk mens de leser og deltar på sosiale medier. De kombinerer YouTube og musikk og dataspill. De snapchat’er, spiller dataspill og ser på Netflix samtidig. (Se: Læsere mellem medier. Silkeborgundersøkelsen. Rapport om læse- og mediepraksis blant børn i 6. og 8. klasse, 2022, s. 9-11). Den norske medieundersøkelsen fra 2020, Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner, presenterer tilsvarende resultater.

Kunnskapen om at barn og unge er fritidslesere, men på andre plattformer enn den vi voksne er vant med, er helt sentral å ta hensyn til for en ny satsing på litteraturformidling. Innsikten i at barn og unge multitasker, også når de leser, tilsier at litteraturfeltet må utvikle nye metoder i bestrebelsen på å fremme barn og unges leselyst. Derfor må kunstnere som våger seg på å utvikle nye metoder for skriving og formidling få økonomisk mulighet til utprøving.

3: Forslag til nok en merknad til kapittel 320: Likebehandling av ulike litteraturformer
Norsk barnebokinstitutt ber om at det i tillegg knyttes følgende merknader til kapittel 320:  

Komiteen mener det er viktig å se nærmere på hvordan ulike former for barne- og ungdomslitteratur kan likebehandles av innkjøpsordningene for litteratur. Komiteen ber regjeringen utrede hvordan de mindre innkjøpsordningene (tegneserier og sakprosa for barn og unge) kan omdannes fra selektive til automatiske ordninger, slik at det kun er kvalitet som begrenser innkjøpet.

Utdypning av forslaget 
Silkeborgundersøkelsen fastslår at det er markant nedgang i fritidslesere av papir- og e-bøker fra 6. til 8. klasse (s. 15). Antall lydboklyttere er uforandret mens podcastbruken er stigende. Generelt er det slik at jenter i undersøkelsen i høyere grad enn gutter oppsøker fortellinger i papirbøker, lydbøker og podcast mens gutter i høyere grad enn jenter oppsøker fortellinger på YouTube. Disse tallene bekrefter det vi vet fra tidligere norske undersøkelser: unge gutter er fritidslesere i mindre grad enn jevnaldrende jenter. Det Silkeborgundersøkelsen også slår fast er at jenter foretrekker skjønnlitteratur fremfor sakprosa, mens gutter som leser også leser sakprosa. Det er det ikke så mange jenter som gjør.

Dette tilsier at en leselyststrategi som skal fremme leselyst hos unge gutter og ikke bare hos unge jenter bør behandle alle former for litteratur på samme måte. Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for barn og unge er automatisk, det betyr at kvalitet alene avgjør hvilke titler som kjøpes inn. Innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge er selektiv. Kvalitetskravet er derfor ikke det eneste som begrenser innkjøp. Denne ulikebehandlingen av litteraturformer må opphøre for å opprettholde unge gutters leselyst.

Det er også betenkelig at innkjøpsordningen for tegneserier er selektiv. Det er minst to viktige grunner til at den burde være automatisk. Tegneseriemediet fremmer samhandling med leseren på en dynamisk og tverrestetisk måte som skaper aktive lesere. Dessuten er tegneseriefeltet ett av de mest nyskapende innenfor samtidslitteraturen. Innkjøpsordningen for tegneserier er forbilledlig i det at den rommer både skjønn- og faglitterære tegneserier, men den burde være automatisk slik at kvalitet alene er utslagsgivende for innkjøp eller ei.

Om forslagsstilleren Norsk barnebokinstitutt (se: https://barnebokinstituttet.no/) 
Norsk barnebokinstitutt er en privat stiftelse som arbeider med barne- og ungdomslitteratur gjennom forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, undervisning, og annen formidling. Instituttets forsknings- og formidlingsarbeid er tett knyttet til barne- og ungdomslitteraturens samfunnsforankring og behovene fra våre tre akkrediterte studier; masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling, forfatterutdanning på bachelornivå, og nettbasert videreutdanning i samtidslitteratur for litteraturformidlere. 

Høringsinnspill fra KS til budsjettforslag for 2023, programkategori 08.15 frivillighetsformål og 08.20 kulturformål 

Forutsetninger for en sterk lokal og regional kulturpolitikk

KS deler Regjeringens perspektiv på kulturlivets og frivillighetens betydning for levende lokalsamfunn, og at rammene for dette er den samlede innsatsen fra staten, fylkeskommunene, kommunene og private aktører.  KS vil anerkjenne at Regjeringen har styrket samarbeidet med kommunesektoren, noe som også styrker den samlede innsatsen på kulturfeltet.  

 En sterk kulturpolitikk forutsetter at kommuner og fylkeskommuner både har ressurser og handlingsrom til å utvikle tiltak og tilbud som er tilpasset lokale muligheter, utfordringer og prioriteringer. Lokal og regional kulturpolitikk sikrer lokaldemokratisk forankring, og bidrar til mangfold og maktspredning.

 Kulturlivet har en viktig egenverdi, og kan i tillegg bidra til å støtte andre samfunnsmål. En forskningsrapport utført av Oxford Research fra 2021 på vegne av KS viser at kommunene særlig vektlegger kultursektorens betydning for tilhørighet, stedsutvikling, livskvalitet og næringsutvikling.  Kultur- og frivillighetspolitikken er også svært viktig i fylkeskommunenes forsterkede rolle som samfunnsutvikler, og de aller fleste kommunene har ifølge en studie av Oxford Research 2021 utført på vegne av KS, forankret sitt kulturarbeid i kommuneplanens samfunnsdel, eller i egne kulturplaner. Både kommunene og fylkeskommunene brukte om lag 4 % av sine driftsutgifter til kulturformål i 2021, ifølge SSB. En god kommuneøkonomi er avgjørende også for kommunesektorens mulighet for å satse på kultur og frivillighet. Kommunesektoren ønsker også å spille en sterkere rolle i arbeidet med å gjenreise kultur- og frivilligheten som ble hardt rammet av restriksjoner under pandemien.

 KS bistår kommunene med å tydeliggjøre og styrke den lokale og regionale kulturpolitikken, blant annet gjennom tilbud om en veiledning for dette arbeidet, og gjennom utvikling av et eget verktøy for refleksjon rundt prinsippet om armlengdes-avstand.

 KS støtter regjeringens forslag om full momskompensasjon for idrett og frivillighet, som vil legge til rette for å styrke viktige arenaer som bygger fellesskap og inkludering.  Det er videre positivt at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at det skal etableres regionale kulturfond, og KS imøteser en videre utredning av dette der også kommunesektoren vil bidra.

 Kulturbudsjettet trenger en sterkere profil på bærekraft

KS viser til at FNs bærekraftsmål er overordnede mål også for kommunesektoren, og at de fleste målene krever lokal og regional innsats for å kunne realiseres. Kulturlivet har en grunnleggende egenverdi, og kan i tillegg bidra til å nå flere av bærekraftsmålene. Som samfunnskapende kraft, arena for ytringsfrihet, inkludering og mangfold kan kulturfeltet særlig bidra til å styrke den sosiale bærekraften i samfunnet, gjennom tiltak som bidrar til tillit og samhold. Kulturpolitikken må også ses i sammenheng med den miljømessige dimensjonen, ved å bestrebe klimavennlige løsninger i all produksjon og visning av kunst og kultur. Det er også viktig å sikre en bærekraftig kunstnerøkonomi for å bidra til økonomisk bærekraft og anstendige arbeidsforhold. Rom for innovasjon er også viktig for å få til mer for mindre, i en mer krevende økonomisk situasjon. Etablering av regionale kulturfond kan eksempelvis innrettes for å fremme innovasjon og mer bærekraftige løsninger i kultursektoren. Arbeidet med å realisere bærekraftsmålene må gjøres i tett dialog mellom kommuner, fylkeskommuner og stat, for å sikre gode og treffsikre tiltak på alle nivå. KS vil oppfordre Stortinget til å understreke betydningen av et sterkere samarbeid om bærekraftsmålene også på kulturfeltet.

 Spillemiddelordningen

KS vil påpeke at spillemiddelordningen får stadig flere formål inn, uten at rammen økes. Det er viktig at rammene styrkes i tråd med ambisjonene, dersom man skal lykkes med Regjeringens mål om et kulturløft som skal komme hele landet til gode. Trange rammer eksempelvis i ordningen for regionale kulturbygg gjør det krevende å realisere regionale prioriteringer på dette området. 

NHO Geneo er NHOs landsforening for helsenæring, velferd- og oppvekstbedrifter. Landsforeningen har rundt 1000 medlemsbedrifter med 18000 årsverk. Bransjeforeningen for Helse og Velferd organiserer virksomheter innen barnevern, helse- og omsorgstjenester, brukerstyrt personlig assistanse og spesialisthelsetjenester m.fl.

Virksomhetene i NHO Geneo som gir tilbud om barneverntjenester består av små, mellomstore og store virksomheter med ulik organisasjonsform. Dette innebærer ideelle virksomheter, aksjeselskap og virksomheter organisert som konsern. Våre medlemmer utgjør en relativt liten, men likevel svært viktig del av norsk barnevern, og gir blant annet faglig spesialiserte tilbud til barn og unge med komplekse utfordringer og behov for spesialisert behandling.

NHO Geneo har på vegne av våre medlemmer  innen barnevern følgende kommentarer til Regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett, og ønsker å formidle disse til komiteen:  

2 Barnevernet

Avvikling av barneverninstitusjoner fra private leverandører  

Regjeringen henviser til flere rapporter og tilsyn som har gjort det tydelig at det er utfordringer knyttet til barneverninstitusjoner. Dette gjelder spesielt utfordringer knyttet til å gi gode tilbud til barn med store og sammensatte utfordringer når det gjelder helse, rus og kriminalitet.  

Regjeringen har et uttalt mål om å redusere kjøp fra kommersielle aktører, og på sikt fase disse ut til fordel for utbygging av offentlige tjenester og langsiktige avtaler med ideelle aktører. NHO Geneo er alvorlig bekymret konsekvensene dette vil få ved at tilgangen til helt nødvendige barneverntjenester blir vesentlig begrenset.    

Vår bekymring er rettet spesielt mot de mest sårbare barna. Som det fremkommer i regjeringens budsjettforslag, gir virksomheter organisert som kommersielle selskap institusjonstilbud til 70% av barn og ungdommer med alvorlige utfordringer og høy risiko for å utvikle flere vansker. Dette er barn og unge med de mest komplekse behovene og størst behov for spesialiserte institusjonstjenester. Regjeringens føringer til Bufdir innebærer at virksomheter organisert som ideelle skal forfordeles i tildelinger av kontrakter ved pågående anskaffelser. NHO Geneo vurderer at denne praksisen innebærer at det ikke nødvendigvis er den beste kvaliteten og hensynet til barns beste som legges til grunn for anskaffelser av barneverntjenester, men regjeringens foretrukne organisasjonsform.

Avvikling av fosterhjem gjennom private aktører

Private aktører står også for majoriteten av spesialiserte fosterhjem til barn og unge med komplekse behov. Til tross for at regjeringen i forslag til statsbudsjett peker på at det er utfordrende å rekruttere fosterhjem som møter behovene til de ulike barna, og spesielt for barn som har omfattende behov for støtte, vil regjeringen gjennom prop. 86L forby bruken av fosterhjem i privat regi. Spesialiserte fosterhjem, hjem der fosterforeldrene er fagutdannet, og frikjøpt fra annet arbeid kan fortsatt  formidles gjennom private aktører, men det er uklart hvordan styringen av og tilgangen til denne type hjem skal skje.  

Regjeringens strategi for avvikling av fosterhjem i privat regi bryter med målsettingene i  fosterheimsstrategien Et trygt hjem for alle som ble lagt frem våren 2021. Regjeringen skriver også i forslaget til statsbudsjett at de vil fortsette arbeidet for å øke tilgangen til gode fosterhjem, slik at alle barn får et stabilt og trygt hjem. Prioriteringene både i proposisjon 86L og i forslaget i statsbudsjettet strider mot dette.

Reduksjon i bruken av enetiltak

NHO Geneo støtter regjeringens mål om å redusere enetiltak.  Like fullt er det slik at barna med de mest komplekse behovene og de største utfordringene, ikke er tjent med å bo sammen med andre barn med tilsvarende utfordringer. Det er også en belastning for andre barn å bo sammen med barn og unge med de mest komplekse utfordringene. Resultatet blir at disse barna ofte blir boende alene i institusjoner som er beregnet til flere barn, uten at disse er definert som enetiltak.  Så lenge majoriteten av disse barna bor i institusjoner drevet av private aktører, blir det nødvendigvis slik at private aktører står for de fleste tiltak der barn bor alene, uten at disse er definert som enetiltak.   

NHO Geneo anbefaler at det fortsatt gis åpning for at det i de tilfeller det er nødvendig, gis tilbud om enetiltak, og at disse institusjonene godkjennes som dette.

 Programkategori 11.20 Barnevern

Regjeringens behovsvurderinger

Regjeringen legger til grunn tall fra 2021 sammenlignet med 2017 for å underbygge et redusert behov for barneverntjenester. Dette gjelder både en reduksjon i antall bekymringsmeldinger og antall barn som fikk tiltak fra barnevernet. Regjeringen legger også til grunn at det reduserte behovet fortsetter i 2023. Reduksjonen i aktivitet brukes også som et argument for å avvikle kommersielle tilbydere av barneverntjenester.

NHO Geneo mener at mange barn og unge gjennom pandemien ikke har fått helt nødvendig hjelp fra barnevernet, og at behovet derfor er større enn noen gang. Våre medlemmer erfarer at utfordringene for mange av barna som nå plasseres hos dem er mer komplekse enn tidligere, og at det derfor er behov for flere spesialiserte tjenester rettet mot de mest sårbare barna. En utfasing av kommersielle aktører, som i all hovedsak utgjør spesialiserte tilbud, vil svekke tilbudet til barn med sammensatte behov.

Bruk av midler for å styrke barnevernet

NHO Geneo støtter regjeringens forslag om å styrke tilbudet til barna med de mest sammensatte behovene, men mener at bruk av midler avsatt til barneverntjenester må brukes til flere og bedre tjenester, og ikke til en utfasing av kommersielle aktører og tiltak som vil føre til at godt etablerte og helt nødvendige tjenester drevet av kommersielle aktører avvikles. Vi viser også til Bufdirs uttalelser og vurderinger fremkommet i media, om at kommersielle virksomheter er helt nødvendige bidragsytere til barnevernet, og at det ikke er realistisk å dekke behovene i barnevernet uten deres bidrag, og i alle fall ikke på kort sikt.

Mvh

Reidar Holst Christensen

Fagsjef helse og velferd

NHO Geneo

Langtidsplanen for forskning og samfunnsoppdrag om inkludering  

Kreftforeningen vil starte med å applaudere det tverrdepartementale samarbeidet om langtidsplanen for forskning som inneholder et samfunnsoppdrag om å inkludere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Kreftforeningen opplever at ungdom og unge voksne synes det er vanskelig å bli inkludert i arbeids- og samfunnsliv etter kreftsykdom. De har behov for informasjon, støtte og veiledning for å finne frem i det som for mange oppleves som en jungel av muligheter og rettigheter. Økte forskningsmidler for å identifisere utfordringer og suksesskriterier for god inkludering av unge rammet av kreft og annen alvorlig sykdom i utdanning, arbeid og samfunnsliv er nødvendig og etterlengtet, og vi håper derfor denne gruppen blir omfattet av det planlagt samfunnsoppdraget.  

Kapittel 315 post 70 Merverdiavgiftskompensasjons til frivillige organisasjoner 

En av hovedprioriteringene i Barne- og familiedepartementets budsjettforslag er å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og foreslår å sette av totalt 2 025 millioner kroner i 2023. Ambisjonen om full momskompensasjon er bra, men i realiteten representerer budsjettforslaget en underfinansiering av ordningen som trolig ikke vil dekke kostnadene, noe som vil innebære en avkortning for de frivillige organisasjonene.  

Tatt i betraktning at skattefradragsordningen for donasjoner til frivillige organisasjoner ble kraftig nedskalert i 2021, vil dette samlet sett ramme frivilligheten hardt og ikke minst kunne gå ut over tilbudene organisasjonene yter.  

På denne bakgrunn vil Kreftforeningen anmode Stortinget om be regjeringen:   

• Om avsette tilstrekkelige midler som dekker de faktiske kostandene for momskompensasjonsordningen. 

• om å endre ordningen om skattefradrag på pengegaver til frivillige organisasjoner fra 25.000 kroner til 50.000 som tak for skattefradrag. 

Kapittel 865 Forbrukerpolitiske tiltak  

Mange er ikke klar over omfanget av den skadelige markedsføringen våre barn utsettes for daglig i digitale medier. I dag er markedsføring av helseskadelige produkter en stor trussel mot barns helse og øker risikoen for helseskader senere i livet.  

Ett av tre krefttilfeller henger sammen med levemåten vår og forebyggingspotensialet er stort. Gode vaner som etableres tidlig tar vi med oss videre i livet og barn og unge er derfor en svært viktig målgruppe for Kreftforeningen. Vi er derfor svært bekymret for den stadig økende kommersielle påvirkningen overfor barn og unge.  

Vi har nylig dokumentert at barn og unge utsettes for massiv eksponering av tobakk på sosiale medier, til tross for at det eksisterer et reklameforbud i Norge[1]. Usunn mat og drikke, alkohol og solarium er andre eksempler på kreftrisikofaktorer som barn og unge eksponeres for daglig. Utviklingen skjer i rekordfart og både tilsynsmyndigheter og lovverket blir hengende etter. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming til problematikken med innsats fra alle departementer der Barne- og familiedepartementet tar en lederrolle. 

Norge er forpliktet gjennom barnekonvensjonen til å sikre at barns helse og forbrukervern er beskyttet. I anledning arbeidet med statsbudsjettet for 2023 vil vi derfor be om at det settes av penger til og opprettes et utvalg som gjennomgår regelverket og foreslår endringer i regelverket for markedsføring i sosiale medier. Det må i tillegg bevilges penger som gir offentlige tilsynsorganer bedre mulighet til å gjennomføre tilsyn og sanksjoner som følge av brudd på regelverk og forbrukervern. Dette er et stort omfattende felt, som krever fremoverlente tilsynsmyndigheter med digital kompetanse.  

• Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å sikre barns helse og forbrukervern i henhold til FNs barnekonvensjon og at det bevilges ressurser til en utredning som gjennomgår regelverket for markedsføring i sosiale medier.  
• Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å styrke offentlige tilsynsorganer slik at de kan gjennomføre tilsyn med markedsføring og reklame rettet mot barn og unge på digitale flater samt sanksjonere i henhold til gjeldende regelverk.  

Norske Kunsthåndverkere (NK) arbeider for å styrke kunsthåndverkeres virke og synliggjøre samtidens materialbaserte kunst. Organisasjonen har om lag 1000 medlemmer og er inndelt i syv regioner. NK produserer Årsutstillingen, Temautstillingen og andre formidlingsprosjekter, utgir tidsskriftet Kunsthåndverk, innstiller til statlige stipendordninger og driver politisk påvirkningsarbeid. NK mottar statlig driftstilskudd for formidling og stipendforvaltning. NK eier tre aksjeselskap: Norwegian Crafts og galleriene Format (Oslo) og KRAFT (Bergen).

UTSTILLINGSHONORAR OPPTRAPPING (KAP.337, POST 71 + 10 MILL.)

Utstillingshonoraret treffer kunstnere i det visuelle kunstfeltet over hele landet, på arenaer med statlig driftsstøtte. I Hurdalsplattformen legger regjeringen vekt på å styrke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere skal få bedret sine rettigheter og arbeidsmuligheter. Regjeringen har ikke fulgt opp kunstnerorganisasjonenes høyest prioriterte krav om reform av utstillingsøkonomien. NK mener det ikke er noen grunn til å vente på opptrappingen av reformen og peker på et langvarig pilotprosjekt med en svært positiv evaluering. Ordningen for utstillingshonorar er foreslått med samme symbolske sum som tidligere år – 6 mill.

Tiltak: Utstillingshonorar gjøres til en permanent, fullfinansiert ordning gjennom en tre-årig opptrappingsplan. Kap. 337, post 71 styrkes med 10 mill. (totalt 16 mill.).

REGIONALE PROSJEKTMIDLER (KAP.320, POST 74 + 5 MILL.)

Et av de overordnede målene i regjeringens kulturpolitikk er at et nytt kulturløft skal satse på lokal og regional kultur. Regjeringen har iverksatt utredning av regionale kulturfond som skal bidra til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt.

Kunstsentrene i Norge (KiN) forvalter regionale prosjektmidler for visuell kunst, som er en svært viktig ordning for å finansiere utstillingsproduksjon på de regionale visningsarenaene som ikke har statlig driftsstøtte. Tross en økning på 25 % i søknadene (fra ca. 20 mill. til ca. 25 mill.), har regjeringen ikke foreslått en økning av midlene. Det er viktig å ivareta og videreutvikle velfungerende ordninger, og behovet for støtte til utstillingsproduksjon er stort i regionene.

Tiltak: Utstillingsproduksjon i regionene styrkes gjennom Regionale prosjektmidler for visuell kunst ved å øke dagens søknadspott fra 5,1 mill. til 10,1 mill. Kap. 320, post 74 styrkes med 5 mill. (totalt 12,395 mill. til Kunstsentrene i Norge).

KUNSTNERSTIPEND – LØNNSVEKST LIK STATEN (3,8%) (KAP. 320, POST 72 OG 73 + 3 MILL.)

Kunstnerstipendene er en viktig bærebjelke i norsk kunstnerpolitikk. Stipendene gir økonomisk frihet til nyskapende kunstnerisk arbeid, noe som gjør at landets kunsthåndverkere markerer seg nasjonalt og internasjonalt på et høyt kunstnerisk nivå.

Stipendbeløpene for både arbeidsstipendene, GI og de langvarige stipendene er foreslått økt med 3 %, mens rammen for lønnsoppgjøret i staten var i år på 3,8 %. Et viktig prinsipp i lønnsreformen som startet i 2016 – som fikk bred politisk støtte – er nettopp kobling til statlig lønnsvekst, slik at ikke stipendbeløpene igjen sakker akterut. Det er også avgjørende å få forskrift som garanterer en slik årlig regulering. Det er positivt at de 120 nye kunstnerstipendene som ble opprettet i fjor videreføres, men det visuelle feltet trenger flere hjemler. NK støtter Kunstnernettverkets krav til nye hjemler.

Tiltak: Kunstnerstipendene reguleres i tråd med statlig lønnsvekst 3,8 %. Kap. 320 post 72 og 73 styrkes med 3,038 mill. Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere endres, slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

NY ENERGISTØTTEORDNING FOR VERNEVERDIGE FAG MED ENERGIKREVENDE PRODUKSJON

Tilvirkning av kunstverk og bruksrelatert kunsthåndverk i materialene glass og keramikk krever mye energi. Levekårsbedrifter i denne bransjen kjennetegnes av lav inntjening og små marginer. Reduksjon eller nedleggelse av virksomhet er allerede en konsekvens av de sterkt økede kraftprisene.

Keramikerfaget og glassblåserfaget står på Unescos liste over verneverdige håndverksfag. For at Norge skal oppfylle sine forpliktelser iht. Unescokonvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven, må disse virksomhetene sikres en forutsigbar energistøtte. Verkstedene er sentrale for opplæring og opprettholdelse av faget. Det er ikke noe annen utdanningsmulighet innen glassfaget på høyere nivå.

Regjering og Storting har allerede funnet ordninger for landbruket og frivilligheten, og må nå anerkjenne at disse kunstnergruppene er spesielt utsatte i strømkrisen. Vi foreslår en treffsikker og avgrenset ordning som kompenserer for de økte energikostnadene.

Om avgrensing: Forskrift for særavgift, § 3-12-13 gir et avgiftsfritak for kraft som leveres til bestemte formål, herunder strøm og gass for mineralogiske prosesser. Keramikk- og glassproduksjon faller inn under denne ordningen. Det betyr at myndighetene allerede har på plass en praktikabel, avgrenset ordning for energibruk ved keramikk- og glassproduksjon som kan benyttes for en energistøtteordning gjennom strøm og gass-selskapene. Vi kommer gjerne med utfyllende informasjon og kostnads-beregning, inkludert et forslag til omstillingsstøtte for overgang fra gass til strøm for glasshytter.

Tiltak: Virksomheter som tilvirker kunstverk og bruksrelatert kunsthåndverk i glass og keramikk med omsetning under 6 mill./år og som kvalifiserer til avgiftsfritak på kraft, gis strømstøtte på 90 % over 70 øre/kWh og gasstøtte på 90 % over 10 kr/kg frem til 31.12.23. For å overholde sine forpliktelser iht. Unescokonvensjonen, vil Stortinget videreføre strømstøtten så lenge strømprisen overstiger 70 øre pr. kWh (justert for kpi). Gasstøtten avvikles f.o.m. 1.1.2024, og det gis en engangs omstillingsstøtte for glasshytter.

POSTFLYTTING OG ØKT DRIFTSSTØTTE RAM GALLERI (KAP.320, POST 75 + 0,6 MILL.)

RAM galleri er et ikke-kommersielt, tverrfaglig visningssted for kunstneriske uttrykk innen kunsthåndverk, billedkunst og tekstilkunst, etablert i 1989. Galleriet tar et særlig ansvar for å vise kunstnere i etableringsfasen og er et springbrett for unge kunstneres videre karrierer. RAM er ett av få gallerier som baserer seg på åpen utlysning, som gir profesjonelle kunstnere en demokratisk mulighet til å synliggjøre seg.

Galleriet har alvorlige utfordringer etter 25 % kutt i driftsbevilgningen fra Norsk kulturråd, og ligger nå på om lag halvparten av nivået til øvrige statsstøttede gallerier i Kvadraturen. Galleriet er plassert på arrangørstøtteordning i Norsk kulturfond, tildelt 1,19 mill. for 2022. RAM må nedskalere eller i verste fall avvikle virksomheten hvis ikke driftsbevilgningen kommer tilbake til nivå tilsvarende øvrige gallerier. Den prekære økonomiske situasjonen til RAM er fremdeles ikke løst, og vi frykter at galleriet ikke klarer seg hvis ikke Stortinget griper inn i høst. En nedleggelse av RAM etter 33 års drift ville være et stort tap for kunsthåndverksfeltet.

Tiltak: Bevilgningen til RAM galleri flyttes over til driftsstøtteordningen, Norsk Kulturråd (kap. 320, post 75). Det gis en tilleggsbevilgning på 0,6 mill.

Tema: Åpenhetsloven. Kap 868.

Amnesty er svært positive til Åpenhetsloven, og har arbeidet i mange år for å få innført en slik menneskerettighetslov for næringslivet.

Nå som loven er trådt i kraft, og vi vet at det er stor etterspørsel fra en rekke næringslivsaktører etter informasjon og veiledning i hva loven betyr for dem og hvordan de best skal etterleve den, er det helt avgjørende at de viktigste aktørene som skal bidra med informasjon og veiledning sikres de nødvendige ressurser for å kunne ivareta dette arbeidet.

Vi synes det er derfor er bra og viktig at Forbrukertilsynet, som har fått mandatet til både å monitorere at loven etterleves og å veilede foretakene, har fått rustet opp sin stab og at de tilføres mer midler på neste års statsbudsjett.

Men, det vi er undrende og svært kritiske til, er at myndighetene ikke sørger for at Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv tilføres økte ressurser til å kunne ivareta den avgjørende oppgaven de har med å gi informasjon og veiledning til næringslivet om loven, og ikke minst om hvordan gjøre gode aktsomhetsvurderinger.

Kontaktpunktet besitter spesialkompetanse på nettopp dette. I forarbeidet til loven vises det eksplisitt til Kontaktpunktets viktige kompetanse og rolle, og at det forventes og legges opp til at Kontaktpunktet skal bistå Forbrukertilsynet i deres arbeid med loven. Kontaktpunktet selv erfarer en stor økning i antallet henvendelser og forespørsler når det gjelder informasjon om og opplæring i Åpenhetsloven, og hvordan gjøre gode aktsomhetsvurderinger. De erfarer også økt pågang knyttet til regelutviklingen ellers på området, blant annet EU-direktivet om aktsomhetsvurderinger, som ble lagt frem i februar i år.[1]

Ett ekstra årsverk
Kontaktpunktets sekretariat består av kun tre stillinger, som allerede har fullt opp med å ivareta sitt mandat som det norske OECDs nasjonale kontaktpunkt. Amnesty oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å sørge for at Kontaktpunktet tilføres økte ressurser til å kunne ansette en fjerde person slik at de på en god måte kan ivareta det viktige arbeidet i å veilede foretak og å bygge kompetanse.

Internasjonalt har Norge nå den beste aktsomhetsloven for næringslivet, og resten av verden ser til oss. God informasjon og veiledning for næringslivet er avgjørende for at loven blir en suksess.

Kontakt:
Magne Paulsrud, mpaulsrud@amnesty.no
Beate Ekeløve-Slydal, bslydal@amnesty.no

[1] Direktivforslag av 23. februar 2022 om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak og endring av direktiv (EU) 2019/1937

Fireårige styringssignaler om rammevilkårene til norske medier

Fagpressen har 236 medlemstitler og har en samlet utbredelse på hele 3,2 millioner eksemplarer, i tillegg til flere enn 200 nettutgaver. Det er mer enn 800 journalister og skrivende redaktører i Fagpressen.

Fagpressen mener det er viktig for å sikre den åpne offentlige samtalen i det norske demokratiet, at redaktørstyrt journalistikk og medier har gode og forutsigbare rammer.

Vi støtter derfor ideen bak å gi fireårige styringssignaler om mediepolitikken.

Det er viktig at fireårige styringssignaler ikke bidrar til å redusere den mediepolitiske debatten, men at mediepolitikken sikres årlig dedikert fokus i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet. Fagpressen påpeker også viktigheten av at det innenfor fireårsperioden må være fleksibilitet til å gjennomføre forbedringer og justeringer i de mediepolitiske virkemidlene. Erfaringer fra forrige periode er at det fra fagmyndighetenes side ble vist til at man avventet evaluering og rapport fra Medietilsynet to år frem i tid, som svar på våre innspill. I en raskt omskiftelig virkelighet mener vi det er viktig at fireårsperiodene ikke får en passiviserende virkning. Fagpressen anbefaler at det i forbindelse med det årlige statsbudsjettet lages en årlig mediepolitisk melding.

Statsbudsjettet 2023

Fagpressen er spesielt fornøyd med at departementet så tydelig anerkjenner tematisk journalistikk og fagmedienes bidrag til mediemangfoldet og samfunnsdebatten.

Spesielt setter vi pris på Medietilsynets rapporter som beskriver hvordan norsk fagjournalistikk har utviklet seg i takt med gjennomgående innføring av Redaktørplakaten gjennom de siste tre tiårene. Analysene fra Høgskulen i Volda, rapportene fra Medietilsynet og kulturdepartementets anerkjennelse av innholdet i dette, er både riktig og viktig for å sikre at det ikke oppstår tematiske blindsoner for journalistikken.

I 2020 ble det tydelig gjennom medieansvarsloven at dybde- og breddejournalistikk er lovmessig likestilt. Nullmomssats for digital dybdejournalistikk fikk omsider også gjennomslag samme året. I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å åpne for flere dybdemedier i innovasjonsstøtteordningen.

Fagpressen opplever et betydelig digitalt etterslep etter mange år med konkurransevridende avgiftsregler. Det er derfor av stor betydning at denne målrettede og effektive støtteordningen åpnes for flere. 

Behov for endring i vedtektene til innovasjons- og utviklingsstøtteordningen

Fagpressen er kritisk til at det i de foreslåtte bestemmelsene er en avgrensning basert på mediets organisasjons- og eierform, og ikke med utgangspunkt i publikasjonenes innhold. Fagpressen mener dette punktet ikke kan bli stående som foreslått, da det kan føre til at publikasjoner som klart var ment at skulle komme inn under ordningen, likevel kan risikere å bli vurdert til å falle utenfor. I avgrensningsteksten står det: «Tilskuddet gis heller ikke til medium som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap.»

Fagpressen mener at det må fokuseres på journalistikken, ikke på hvem som eier eller er utgiver. Fagpressen foreslår derfor følgende formulering i forskriftens §2a:

• - har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten eller har dyptgående journalistisk produksjon og publisering av nyheter og aktualitetsstoff rettet mot allmennheten, fra et avgrenset samfunnsområde. Tilskuddet gis ikke til medium som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring.

De aller fleste fagmedier på papir og digitalt, er eid av interesseforeninger og fagforeninger. Publisert på papir er mediene åpne for at allmenheten kan kjøpe publikasjonen i løssalg eller i abonnement. Dette er på tilsvarende måte som avisene omsetter sine titler. Egne medlemmer betaler ofte for utgaven gjennom en kontingent.

De digitale utgavene fra Fagpressen er så godt som i alle tilfeller åpne og gratis både for medlemmer og for allmenheten. Det er i liten grad innført plussabonnementer, fordi man nettopp ønsker å bidra til den åpne offentlige samtalen. Ingen annen mediekategori er så åpen, gratis og tilgjengelig for allmenheten som nettopp fagmediene.

Behov for økte økonomiske rammer

Fagpressen mener først og fremst at størrelsen på innovasjonsstøtten må økes. Ordningen er treffsikker og målrettet, og behovet for digitalisering og innovasjon er betydelig både for små lokalaviser og for fagmedier. En konsekvens av at flere kvalifiserer til ordningen, er at ordningen må utvides også økonomisk. I Kulturdepartementets høringsnotat foreslås det å differensiere egenandelen slik at små lokalaviser skal kunne motta et større tilskudd og selv bidra med 25% egenandel, mens alle andre i ordningen må forholde seg til 50% egenandel.

Fagpressen er ikke enig i begrunnelsen for en differensiert egenandel med bakgrunn i at mange lokalaviser har svak økonomi. Ifølge medlemsoversikten til LLA er en betydelig andel av de små lokalavisene del av større mediekonsern. Antallet lokalaviser som blir kjøpt opp av de større aviskonsernene, er raskt økende.

Fagpressen mener at begrunnelsen for differensiering av egenandel basert på en generell vurdering om at små lokalaviser har svak økonomi, blir for upresis og er uegnet for et slikt formål.

Fagpressen foreslår følgelig at egenandelskravet i ordningen endres fra 50% til 35% likt gjeldende for alle medier som kvalifiserer til innovasjonsstøtteordningen.

Per Brikt Olsen (sign)                                                         Berit Nyman (sign)

administrerende direktør                                                     nestleder

Høringsinnspill

Innspill fra Turnéteatret i Trøndelag

Turnéteatret i Trøndelag (TiT) har hatt regionteaterstatus siden 2008, og fikk som følge av fylkessammenslåingen i 2018 et utvidet mandat som hele Trøndelag sitt turnerende teater. Teateret har 16 fast ansatte og er en viktig arbeidsgiver for frilansere både i regionen og nasjonalt.

Fylkessammenslåingen og det nye mandatet medførte lengre turnéer, etablering av nye spillesteder og en nødvendig styrking av teatrets tekniske og administrative bemanning.

Teatret turnerer i dag til 21 spillesteder i fylket, fordelt slik at de fleste som bor i fylket ikke skal ha mer enn 40 minutter i reisevei til en teaterforestilling. Målet er at alle stedene får besøk av teatret 3-4 ganger hvert år, med forestillinger som varierer i størrelse, sjanger og innhold. På denne måten har alle som bor i Trøndelag et tilgjengelig profesjonelt kulturtilbud som styrker og bevarer den gode infrastrukturen som er bygget opp over mange tiår i det norske distriktet.

Det ble ikke gjort noen justering av den statlige tilskuddsrammen for teatret i forbindelse med Fylkessammenslåingen og utvidelse av mandatet. Dette tvinger teatret til å produsere forestillinger som har få involverte, og det legger større og større begrensninger på antall produksjoner per år. Teatret tærer nå på oppsparte midler for å holde aktivitetsnivået på et akseptabelt nivå, men kan ikke fortsette med dette i årene som kommer. Slik situasjonen er nå, vil ikke teatret greie å utføre sitt samfunnsoppdrag uten en justering av tilskuddsrammen.

I Solbergregjeringens siste forslag til statsbudsjett fikk teateret en kjærkommen anerkjennelse gjennom en økning på en million kroner og så på dette som en start på en opptrapping. Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp og det er nå en nøkkel på 34 % FK finansiering og 66 % statlig finansiering- en nøkkel som skal være 30/70.

Som en konsekvens av fylkessammenslåingen og utvidet mandat bes komiteen sikre en økning i tilskuddet til Turnéteatret i Trøndelag som gjør det mulig for teatret å utføre sitt samfunnsoppdrag

Kvinnefrontens innspill til Statsbudsjettet 2023, kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen

Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig radikalfeministisk kvinneorganisasjon. Vi jobber for full kvinnefrigjøring, og engasjerer oss i et vidt spekter av saker, fra arbeidsliv, vold, familieliv, porno og prostitusjon til internasjonal solidaritet. Vi har drevet et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden oppstarten i 1972.

Finansiering av kvinneorganisasjoner
Det er et demokratisk problem at kvinneorganisasjoner fortsatt får for lite støtte i sitt arbeid for å mobilisere kvinner i kampen for å realisere likestilling i Norge. Den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen i kampen for kvinners rettigheter og for å få kvinner til å søke politisk makt i fagbevegelsen og i folkevalgte organer. Økt støtte til kvinneorganisasjoner over statsbudsjettet er derfor avgjørende for å trekke flere med – og få fram flere perspektiver – i demokratiske prosesser.

Potten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner er den samme som i fjor, 12,5 millioner. Denne potten deles med veldig mange organisasjoner, blant annet Mannsforum og Reform, som fikk nesten dobbelt så mye som Kvinnefronten i årets tilskudd

Det er også et tankekors at kvinneorganisasjonene samles under «familie og likestilling», mens de skeive organisasjonene har sin egen kategori.  Det skilles heller ikke i tilskuddsordninger til likestilling med et kvinneperspektiv og andre organisasjoner på familiefeltet. Kvinnepolitiske likestillingsorganisasjoner bør sikres økonomisk støtte gjennom en egen, øremerket tilskuddsordning. I Sverige heter dette Förordning om statsbidrag för kvinnors organisering, og Oslo Kommune har en egen tilskuddsordning for likestilling og kvinnefrigjøring. Tilskuddet fra Oslo Kommune har gitt mer støtte til flere kvinneorganisasjoner enn de statlige midlene til driftstilskudd gjennom Bufdir. Kvinnefronten ber om at potten økes til 40 millioner kroner.

I Sverige er søknadsfristen på de statlige midlene til kvinners organisering i oktober og utbetalingen i desember året før midlene skal brukes. I Norge var søknadsfristen 1.3.22. Midlene utbetales ofte i juni det året pengene skal brukes. Dette er et problem for fattige organisasjoner som ikke har en reservekapital de kan bruke av mens de venter på nye tilskudd. Svært mye av aktiviteten som koster penger blir dermed konsentrert til høsten. Kvinnefronten ber derfor om at fristene for søknad og innvilgelse endres. 

Kontantstøtte og barnehage
Kvinnefronten mener at kontantstøtteordninga må avskaffes. Et overveldende flertall av mottakerne av kontantstøtte er i dag kvinner. Dette viser at ordninga er med på å holde kvinner tilbake fra arbeidslivet og å gjøre dem mindre økonomisk sjølstendige. Det er mange andre samfunnsendringer som ville gjort mer for kvinners og familiers valgfrihet enn kontantstøtta, som 6 timers normalarbeidsdag med lønnskompensasjon, reell likelønn og kamp mot den seksualiserte volden kvinner daglig utsettes for. Kontantstøtta gir ikke reell valgfrihet for kvinner og familier, den holder mange av oss tilbake. Dette henger naturligvis sammen med mange andre områder av likestillings- og familiepolitikken, som for eksempel på barnehagefeltet. Kvinnefronten ser behov for gode, offentlige barnehager hvor pengene går til barnas beste og ikke til profitt for barnehageeiere. Vi mener gratis barnehage til alle barn er et mye viktigere skritt i retning av likestilling og kvinnefrigjøring enn det kontantstøtta er. Barn trenger lekekamerater og samfunnet trenger kvinners kompetanse.

Kvinnelobbyen
Kvinnefronten sammen med flere kvinneorganisasjoner er medlem av Kvinnelobbyen som ikke får noen bevilgninger eller ikke kan søke BUFDIR midler da det er en paraplyorganisasjon. Kvinnelobbyen må få tilskudd, slik andre kvinnelobbyer i Europa får.

Innspill fra Norges Verdensarv til Familie- og kulturkomiteen om Prop. 1 S (2022-2023), kapittel 1429 post 79 Tilskot til verdensarv og kapittel 1420 post 85 Besøkssenter for natur og verdensarv

Norges Verdensarv takker for anledningen til å komme med innspill til Familie- og kulturkomiteens budsjettarbeid. Vi vil komme med innspill på kapittel 1429 Post 79 og kapittel 1420 post 85 Besøkssenter for natur og verdensarv.

Norges Verdensarv er en medlemsorganisasjon som representerer 19 kommuner, syv fylker og et tyvetalls andre store og små institusjoner som til daglig forvalter den norske verdensarven. Vi vil be komiteen om å følge opp kulturmiljømeldingen Meld. St. 16 (2019-2020) «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» og ambisjonen som er lagt for de norske verdensarvstedene om at de skal være fyrtårn for beste praksis. I tillegg vil be komiteen om å bidra til at ambisjonen og målet som er satt om etablering av verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvstedene blir oppfylt.  

For kapittel 1429 Post 79 Tilskot til verdsarven er det foreslått ei løyving på 53,4 mill. kroner på posten for 2023: «Løyvinga er redusert med 6 mill. kroner som følgje av ei ompostering til post 22 i samband med Basisutstillinga til verdsarvstadene». Vi er glade for at noen av verdensarvstedene i 2023 skal få en basisutstilling som etter planen skal åpnes på tre norske verdensarvsenter neste år, men vi finner det svært uheldig at finansieringen av basisutstillingen (som for 2023 tas over post 22) blir gjort gjennom en reduksjon i post 79. Omposteringen er i praksis et kutt i tilskuddet med seks millioner og vil ramme det stedlige istandsettingsarbeidet og forvaltningen av verdensarven hardt.

Post 79 er den viktigste posten for verdensarvstedene og særlig viktig for de stedene som forvalter en stor bygningsmasse som bla Bryggen i Bergen, Røros og Rjukan-Notodden. Det er i dag et økende behov for å vedlikeholde og sikre verdensarven. Vi trenger et større vedlikeholdsløft for verdensarven og det haster å komme i gang med dette. Derfor er det ekstra uheldig at tilskuddet til verdensarv på post 79 har hatt en gradvis nedgang, og at Post 79 heller er ikke justert for prisveksten på seks prosent.

Norges Verdensarv ber om at Familie- og kulturkomiteen foreslår en bevilgning på seks millioner ekstra i forbindelse med Basisutstilling til verdensarvstedene og at 59,4 millioner beholdes på Post 70 Tilskot til verdsarven, og at beløpet i tillegg til dette også justeres opp ihht gjeldende prisvekst med 3 564 000 til totalt 62 964 000 millioner.   

I tillegg ber vi om at det må komme fortgang i arbeidet med å etablere verdensarvsenter på alle verdensarvsteder, og at dette må ledsages av investeringer.

I Klima- og miljødepartementets plan for etablering av verdensarvsenter fra 2017 er det en klar ambisjon å realisere verdensarvsenter for alle de åtte verdensarvområdene. Denne planen er nå under revisjon, og vi ser det som avgjørende at den følges opp med konkrete investeringer. Her trenger vi et felles løft med staten i spissen for å komme i mål.

Per september 2022 er det etablert fem autoriserte verdensarvsentre i hhv. Alta, Vega, Røros, Rjukan-Notodden og Geiranger. Fortsatt mangler det verdensarvsenter for Struves meridianbue, Nærøyfjorden og Bryggen i Bergen. Urnes stavkirke har fått autorisasjon til å etablere et senter, men har ennå ikke fått midler til å bygge et verdensarvsenter. Vi er glade for at det i forslaget til statsbudsjett for 2023 nå skal legges til rette for at det kan bli et verdensarvsenter for Struves meridianbue. Vi setter også pris på signalene fra regjeringen i forslaget til statsbudsjett om at de anerkjenner behovet for en særskilt statlig finansiering av Urnes Verdensarvsenter, men samtidig har de ikke prioritert prosjektet i budsjettet. Det er uheldig.

Vi anser det som viktig at det nå legges til rette for og settes av midler til også å finansiere Urnes Verdensarvsenter, og at det bringes fortgang i arbeidet med autorisasjon og støtte til et kommende verdensarvsenter i Nærøyfjorden og på Bryggen i Bergen.  

Ved å bygge nye verdensarvsenter tar vi ansvar for å formidle historien om den arven vi forvalter på vegne av hele verden. Slik skaper vi også nye nasjonale kulturbygg og reiselivsattraksjoner ute i distriktene.

Målene i verdensarvpolitikken må ledsages av vilje til å investere i verdensarven. Bare slik kan fyrtårns-strategien fylles med et reelt innhold. På Verdensarvforum i Geiranger i september 2021 innledet daværende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sin tale med ordene: «The world is watching» og minnet på det internasjonale ansvaret som Norge har for å følge opp Verdensarvkonvensjonen som i år fyller 50 år. Nåværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide pekte også nylig på viktigheten av å ta vare på verdensarven: «Vi vet ikke alltid hvor verdifullt og betydningsfullt noe er for oss før det er borte. Verdensarven er det ypperste verden har av kultur- og naturarv, og hjelper oss å forstå menneskeheten».

I tiden som kommer blir det viktig å beskytte og bevare verdensarven, og samtidig også vise hvordan verdensarven her i Norge kan være en kilde til utvikling, både for de som bor og lever i verdensarven og for det større samfunnet rundt oss. Her er mulighetene mange.

For Norges Verdensarv

Isak Veierud Busch, ordfører på Røros og leder av Norges Verdensarvs Politiske Råd 

Jan S. Dølør, styreleder i Norges Verdensarv

Liv Astrid Sverdrup, direktør i Norges Verdensarv 

Oslo, 19.10.2022

Kap. 1.1 Overordnet mål for kultur- og likestillingspolitikken:
Regionale kulturfond
Regjeringen har iverksatt utredning av regionale kulturfond som skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv. For å sikre at midlene får en god måloppnåelse er vår tilrådning at det benyttes fagfellevurderinger i form av tildelingsutvalg som er sammensatt av representanter fra målgruppene. Bruk av tildelingsutvalg bidrar til forankring, legitimitet og treffsikker bruk av midlene.

Norsk jazzforum har som medlem av Arrangørforum, og sammen med Norsk kulturforum, Creo og Norsk musikkråd, jobbet for å få regionale kulturfond etablert. Vi er skuffet over at det ikke er satt av penger til regionale kulturfond i 2023, i en tid der ettervirkningene etter pandemien fremdeles sliter på kulturlivet.

Regionale kulturfond bør gjennomføres i 2023 i form av en prøveordning i en region eller ett fylke, hvor det settes av 10 millioner til formålet.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 75 og Kap. 323 Musikk og scenekunst - post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge:
Regionale jazzensembler
De fem regionale jazzsentrene i Nord-, Midt-, Vest-, Sør- og Øst-Norge har etablert en landsdekkende struktur av regionale jazzensembler. Regionale jazzorkestre og regionale vokalensembler er viktige oppdragsgivere for profesjonelle musikere over hele landet, og bidrar til at det skapes og formidles ny, norsk musikk til et bredt publikum. De er vitale kunstneriske utviklingsarenaer, og leverandører av nye konsertproduksjoner til festivaler og klubber, også internasjonalt. Samlet vil de regionale jazzensemblene produsere mer enn 50 årlige konserter for store og små konsertarrangører over hele landet og i utlandet. Opp mot 300 profesjonelle musikere, bosatt over hele landet, vil ha oppdrag for ensemblene. 

Det er på tide å sikre forutsigbare og profesjonelle produksjonsvilkår også for jazz- og improvisasjonsmusikere.

Jazzensemblevirksomheten er i dag finansiert gjennom prosjektmidler fra ensembleordningen (post 55) i Norsk kulturfond. Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene ønsker at finansieringen av regionale jazzensembler flyttes fra post 55 og over til statsbudsjettet kap 320, post 75, hvor tilsvarende formidlings- og produksjonsenheter for musikk og andre kunstarter er samlet. Samtidig ber vi om økt statlig finansiering til fem regionale jazzorkestre og to regionale jazzvokalensembler for å sikre forutsigbare rammer.

Styrking av kap 323 Musikk og scenekunst, Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge:
Nordnorsk jazzensemble v/ Nordnorsk jazzsenter, kr 3 mill

Styrking av Kap 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m..m:
Trondheim jazzorkester v/Midtnorsk jazzsenter, kr 3 mill
Trondheim Voices v/Midtnorsk jazzsenter, kr 3 mill
Vestnorsk jazzensemble v/Vestnorsk jazzsenter, kr 3 mill
Scheen jazzorkester v/Sørnorsk jazzsenter, kr 3 mill
Oslo jazzensemble v/Østnorsk jazzsenter, kr 3 mill
Vokalensemblet Oslo 14 v/Østnorsk jazzsenter, kr 3 mill

Vi ber kulturkomiteen samles om en merknad til kulturbudsjettet for 2023:
Sju regionale jazzensembler skal tilgodesees med kr 3 mill hver, totalt kr 21 millioner. 3 mill over kap 323, Post 60 Landsdelsmusikerordningen og kr 18 mill over Kap 320, post 75.

Kap. 320 Norsk kulturråd - post 55 Norsk kulturfond:
Prosjektstøtteordninger Norsk kulturfond
Det frie feltet står for en stor del av nyskapingen i norsk musikkliv. Musikere og ensembler må sikres gode og forutsigbare ordninger som legger til rette for profesjonell virksomhet, ikke minst etter to svært krevende år med pandemi som vil ha ettervirkninger i flere år framover. Sterke konsertarrangører er viktig, og det er avgjørende at skaperne og utøverne av musikken har gode produksjons- og turnémuligheter i inn- og utland. Tilskuddsordningen for musikere og musikkensembler må tilføres nye midler for å gi utøverne forutsigbarhet over en lengre tidshorisont, og for å legge til rette for et større mangfold av kunstnere som får skape og formidle til et bredt publikum. Prosjektstøtteordningene for turnéer, produksjon, bestillingsverk, ensembler og innspillinger i Norsk kulturfond må styrkes, og komme alle uttrykk og sjangre i det frie musikkfeltet til gode.

Kap. 323 Musikk og scenekunst
Gjennomgang av musikkfeltet
Regjeringen vil sette i gang arbeidet med en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i 2023, som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Vi er svært positive til at dette arbeidet settes i gang, og ser fram til å komme med innspill og bidra til denne gjennomgangen. Målet for musikkpolitikken må være å tilrettelegge for et åpent og mangfoldig musikkliv, hvor publikum over hele landet har tilgang på konserter av høy kvalitet, og hvor skaperne og utøverne av musikken får bærekraftige arbeidsvilkår.

Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål
I kapittel 5.2 «Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål» er det foreslått å flytte enda flere tiltak over fra Statsbudsjettet til Spillemidlene. Vi viser til Kulturroms høringssvar og støtter deres innspill om at en slik utvanning er svært uheldig når velfungerende og viktig ordninger som Kulturrom allerede er kraftig underfinansiert.

19.10.2022

Norsk jazzforum

Om Norsk jazzforum
Norsk jazzforum er en interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet. Organisasjonen har profesjonelle jazzmusikere, jazzklubber, storband, jazzfestivaler, høyere jazzutdanninger og regionale jazzsentre som medlemmer. Norsk jazzforums primære mål er å bidra til at jazz spres til et bredest mulig publikum i Norge, og markere norsk jazz nasjonalt og internasjonalt.

Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken og er med på å styrke profesjonalitet, kvalitet og finansiering på filmområdet. Det har over flere år foregått en økonomisk styrking av de regionale filmsentrene, bortsett fra for Viken filmsenter. I perioden 2017 til 2022 var økningen av tildelte midler til Viken filmsenter på 2%, mens den i snitt var på 50% for de andre regionale sentrene.

 Midlene til regionale filmsentre beregnes etter en belønningsmodell der 85% av samlede midler fordeles etter kvalitetskriterier definert av Norsk filminstitutt. De resterende 15% fordeles etter faktorer som folketall og geografisk avstand til Oslo. Viken filmsenter oppfyller kvalitetskriteriene i svært stor grad, men det arbeidet vi gjør for selskaper og prosjekter basert i Oslo trekkes ut av modellen og belønnes dermed ikke. Når Anders Hammer nomineres til Oscar i 2021 for sin dokumentarfilm om opprøret i Hong Kong, eller når Qvistens animasjonsfilm «Reven og nissen» blir en juleklassiker på både NRK og Sveriges Televisjon (SVT) så resulterer det ikke i mer midler til vår region – snarere tvert imot.

 Budsjettproposisjonen framhever at bevilgningene på filmområdet skal legge til rette for et mangfoldig filmtilbud av høy kvalitet i hele landet, og at regionale filmsentre er viktige virkemidler. Det skal legges til rette for rekruttering og representativitet på film- og spillområdet, og vår region er spesielt godt posisjonert:

- Oslo og Viken har en ung befolkning. Over en tredjedel av landets befolkning mellom 10 og 29 bor i denne regionen. Oslo har en spesielt høy andel av egen befolkning i denne aldersgruppen. Viken filmsenter har et spesielt fokus på talentutvikling i vår region.

- Oslo og Viken rommer over halvparten av landets innbyggere med innvandringsbakgrunn. Mange av dem leter etter muligheter til å uttrykke sine erfaringer, noe NFIs nasjonale kortfilmkonkurranse i 2022 for filmskapere med mangfoldsbakgrunn tydelig viste: Av 60 søkere tilhørte 41 vår region.

I tildelingsbrev fra Kulturdepartementet er Norsk filminstitutt gitt et veilednings- og samordningsansvar for de regionale filmvirksomhetene. Instituttet skal være en ressurs og bidra til kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og felles praksis regionene imellom. Vi opplever at dette ikke skjer slik fordelingen av midlene til regionale filmsentre praktiseres i dag.

Disse problemstillingene ble presentert for kulturkomiteen i Viken filmsenters høring i 2018; noe som resulterte i at kulturkomiteens flertall i Innst. 14S i desember 2018 ba departementet evaluere og klargjøre grunnlaget for satsingen på de regionale filmsentrene slik at det føres en enhetlig praksis for alle regionale filmsentre selv om regionene har ulike forutsetninger og utfordringer. En evaluering ble utført av Oslo Economics i 2021, men ingen videre klargjøring fra departementets side har kommet.

Viken filmsenter frykter at gjeldende fordelingsmodell vil benyttes uendret, og at vi for 2023 fortsatt blir stående stille, eller kanskje går tilbake, i andelen tildelte midler. Dette skjer samtidig som kulturministeren ønsker en styrking av rekruttering, mangfold og videreutvikling av talent til film- og spillbransjen.

Viken filmsenter ber Kulturkomiteen å pålegge Kulturdepartementet en framskyndet prosess for en ny eller endret modell for fordeling av statlige midler til regionale filmsentre. Uten en slik endring svekkes mulighetene for vår region til å være en del av kulturministerens ønske om å bygge og styrke mangfold i hele landet.

Ånund Austenå, daglig leder, Viken filmsenter - oktober 2022

Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid på kulturmiljøfeltet. Foreningen representerer over 7500 medlemmers engasjement for kulturarven, og forvalter over 40 historiske eiendommer fra verdensarvstedet Urnes stavkirke til skogfinnetorpet Abborhøgda. 

Kulturminner i privat eie (kap. 1429 post 71): Stortingets Miljømål 2.4 – "Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020" ble ikke oppnådd. Bare halvparten av 3400 fredete bygninger i privat eie er i god stand. Når posten samtidig ble kuttet med 15 millioner i fjorårets budsjett vil etterslepet og behovet bare øke. Vi ble derfor overrasket over at regjeringen ikke reverserte kuttet i årets budsjett, men videreførte det nominelt samtidig som kostnadene til vedlikehold øker. Vi foreslår å øke posten til 174 millioner, og slik reversere kuttet og justere posten for prisendring. 

• Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie økes til 174 millioner (Kap. 1429 post 71) 

Norsk kulturminnefond (kap. 1432 post 50): I tråd med Hurdalsplattformen forventer vi at det presenteres en «opptrappingsplan for Kulturminnefondet». Kulturminnefondet fikk søknader for over 617 millioner i 2021, en økning på 87 pst. fra 2020. Forslaget på 124,6 millioner i årets budsjett er en videreføring fra tidligere år som ikke oppfyller regjeringens uttalte ambisjoner. Uten en opptrapping som møter noe av søknads- og prisveksten vil vi komme I en situasjon hvor de færreste gode prosjekter kan forvente støtte. I første omgang foreslår vi at Kulturminnefondets ramme trappes opp til 200 millioner slik at flere kulturminner kan reddes.  

• Tilskuddet til Kulturminnefondet under kap. 1432 post 50 økes til 200 millioner   

Skatte- og avgiftsinsentiver: Vi oppfordrer komiteen til å følge opp skatte- og avgiftsinsentiver som verktøy for å stimulere til godt vedlikehold, i tråd med vedtak 707 til kulturmiljømeldingen.  

Bygningsvernsentre i alle fylker (kap. 1429 post 60): Levende kompetanse innen tradisjonshåndverk er en forutsetning for bevaring av den bygde kulturarven. I kulturmiljømeldingen er etablering av bygningsvernsentre en prioritert oppgave og det skal «vurdere(s) oppstartstilskudd for å stimulere til utvikling av regionale rådgivningstjenester for private eiere av kulturmiljø», jf. Meld.St. 16, s. 49. Kulturmiljømeldingen slår fast at bygningsvernsentre og andre rådgivningstjenester for bygningsvern har stor betydning for det praktiske istandsettings- og vedlikeholdsarbeidet. Det nytter ikke å gi tilskudd til historisk restaurering eller stille krav til korrekt utføring om ingen kan utføre oppdraget. Skal kulturmiljømeldingens mål om bygningsvernsetre og økt kompetanse om tradisjonene hos håndverkere nås, krever dette en statlig og forutsigbar finansiering. 

• Kap. 1429 post 60 økes med 30 millioner til etablering og drift av bygningsvernsentre i alle fylker. 

Murbyen Oslo (kap. 1429 post 60) fyller en avgjørende rolle som bygningsvernsenter for Norges historiske murbyer. I årets budsjettforslag er ikke senteret nevnt spesifikt, i motsetning til tidligere år. Komiteen bør presisere at to millioner under den videreførte posten øremerkes Murbyen. 

Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023 i Familie- og kulturkomiteen – høringsinnspill fra Folkeakademienes Landsforbund (Folkeakademiet) 

1. Hensikt
Folkeakademienes Landsforbund (heretter benevnt Folkeakademiet) ønsker å få møte Stortingets Familie- og kulturkomité for å gi sine innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

2. Overordnede mål og strategi for kultur – og likestillingspolitikken
Referanser: Del I kapittel 1.1, Del II kapittel 4 Kap. 325

Folkeakademiet med sin 137 år lange historie tilbake til 1885 er en høyaktuell frivillig organisasjon. Riktignok har samfunnet endret seg mye siden etableringsåret, men folkeopplysningsmandatet med kunnskap og kultur som virkemiddel, er like relevant i dag. Folkeakademiet fremmer bevissthet om hvordan og hvorfor demokratisk praksis danner grunnlaget for ytringsfrihet, menneskerettigheter og frihet til å velge. Vi kan ikke ta for gitt det privilegium vi kjenner fra et Norge med fred, frihet, demokrati, menneskerettigheter, økonomisk vekst og tilgang på naturressurser. Folkeakademiets relevans er fundert i de samfunnsutfordringer som vi og kommende generasjoner står ovenfor med utgangspunkt i følgende satsingsområder: (1) Demokratiske verdier og prinsipper, (2) Klima og demokrati, og (3) Mangfold og utenforskap.

Regjeringens overordnede mål for kultur- og likestillingspolitikken understøtter kjernen i Folkeakademiet. Vi kjennetegnes med sterke lokale fotavtrykk landet rundt. Ved å være frivillig eller delta på Folkeakademiets aktiviteter bygges og utvikles lokalsamfunn. Deltakelse i Folkeakademiet er fundert i inkludering uavhengig av sosial bakgrunn, økonomi, kjønn, seksuell orientering, etnisitet og geografi. I tillegg er Folkeakademiet en oppdragsgiver for profesjonelle kunstnere, spesielt gjennom den turnevirksomhet som treffer lokalsamfunnene landet rundt.

Folkeakademiet er meget positiv til at regjeringen vil igangsette et arbeid for å kartlegge hva kulturfrivillighetens utfordringer som består av og hva som kan gjøres for å hindre barriere for den lokale kulturfrivilligheten. Vi stiller gjerne opp og bidrar i dette arbeid med basis i vårt inngående kjennskap til lokalsamfunnene.

3. Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål
Referanse: Del III kapittel 5.2

Folkeakademiet har hatt en relativ stabil tildeling av spilleoverskuddet til kulturformål. Dette har vært avgjørende for å kunne ha forutsigbarhet og opprettholde aktivitet. Vi tillater oss å legge til at det økonomiske handlingsrommet er blitt noe redusert over tid som følge av at tildelingene ikke har fulgt konsumprisindeksen. Folkeakademiet har tross dette opprettholdt en høy aktivitet. For referanseåret 2019 forut for koronapandemien, kan vi vise til følgende statistikk:
• For 8,5 millioner laget vi 3 750 arrangementer over hele landet.
• For 8,5 millioner åpnet vi dørene for 188 228 publikummere/deltakere.
• For hver statlig krone som bevilges, legger Folkeakademiet minimum 3 kroner i frivillig innsats.
• For 8,5 millioner lar vi de frivillige ildsjelene våre, som kjenner sitt lokale publikum og kan skape kulturtilbud deretter, gjøre nettopp dette.

For året 2022 og med vår revitalisering post-covid-19 er vi godt på vei tilbake til referanseåret. Videre har vi satt som mål å få vekst i aktivitet og antall lokalakademier. Dette betinger en fortsatt forutsigbarhet i tildelingen. Med økt tildeling, vil Folkeakademiet med den frivillige innsatsen kunne få en eksponentiell økning i aktivitet med referanse til at 1 krone i tildeling gir 3 kroner i frivillig innsats.
Prognosen fra Norsk Tipping AS tilsier en økning på 30,7 mill. kroner i 2023. Folkeakademiet vil kunne omsette en andel fra disse midlene gjennom frivillighet og inkluderende aktivitet i lokalsamfunnene i hele Norge, og samtidig la dette komme profesjonelle kunstnere til gode.

Med vennlig hilsen
Ingvild Berrefjord og Bjørge Aase
hhv. styreleder og generalsekretær i Folkeakademiet.

Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen ang. Statsbudsjettet 2023:
Prop 1 S, kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner         

 Kvääniteatteri har søkt Kulturdepartementet over Statsbudsjettet om 4,7 mill. kroner for 2023 til drift av teateret og 550 000 i engangstilskudd til investeringer, dvs 70 % av de totale drifts- og investeringskostnadene. Kvääniteatteri er glad for å ha fått 2 millioner som prosjektstøtte over spillemidlene for 2023, men teateret mangler fremdeles 2,7 millioner kroner i statlige driftsmidler for å sikre full drift i 2023.

Hvorfor Kvääniteatteri NÅ?
Kvensk språk er et av Europas mest truede språk og den kvenske kulturen er nærmest helt fornorsket! For å redde kvensk språk og kultur kreves det handling nå. Et teater som er tuftet på den kvenske minoritetens egne premisser er sentralt for språk- og kulturutvikling. 

Hva må gjøres?
1) Det må satses på kvensk kultur! Kvääniteatteri er den første og eneste kvenske kunstinstitusjonen. Scenekunstfeltet samler og utvikler alle kunstarter og er dermed avgjørende for bevaring og utvikling av språket og kulturen.

2) Satsing på barn og unge! For at kulturen skal overleve, må barn og ungdom med kvensk bakgrunn identifisere seg med kulturen, være motivert for å lære språket og de trenger infrastruktur som gir de muligheter til å bli hørt og sett i samfunnet. Kvääniteatteri er en slik arena for demokratisk deltakelse og arbeider for at kvensk skal ha verdi gjennom utvikling av kvensk som scenespråk. Teatret samarbeider med kompetanseaktører innen grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. 

3) Kvääniteatteris arbeide med synliggjøring av kvensk kultur er et nasjonalt anliggende med internasjonal relevans! Om Kvääniteatteri skal lykkes, forutsetter det langsiktig og forutsigbar finansiering. Hele det politiske Nord-Norge står enstemmig bak opprettelsen av Kvääniteatteri som det nasjonale kvenske minoritetsteateret. Regionen er gått inn som eiere og er villig til å gi driftsstøtte, men det avhenger av statlig finansiering. Regjeringen må gripe anledningen nå.

Tre stammers møte
I Nord-Norge snakker vi ofte om tre stammers møte, og styrking av vår egenart og mangfold er inkorporert i politiske planer og målsettinger. I 1971 kom Hålogaland teater, og i ettertid har vi sett hvordan teateret har bidratt til å løfte nordnorsk identitet og stolthet fra scenen. I 1981 kom det samiske nasjonalteateret Beaivváš, som har hatt en enorm betydning for samisk språk og samiske kunstuttrykk samt for utvikling av infrastruktur for samiske kunstnere. Kvääniteatteri skal løfte det kvenske opp på scenen – og med det blir det balanse mellom de tre stammene i Nord-Norge.

Vihrinen teatteri
Driftskonseptet til Kvääniteatteri har fått navnet det grønne teateret. Kvääniteatteri skal ikke ha et teaterbygg, men skal være et teater uten vegger. Organisasjonen skal være fleksibel og utnytte ledig kapasitet på kulturhus og ledig kapasitet hos kunstinstitusjoner. Vår ambisjon er en fleksibel teatermodell som møter FNs bærekraftsmål ved å redusere fotavtrykk i alle produksjonsledd, samtidig som virksomheten driftes økonomisk forsvarlig.

Om Kvääniteatteri
Kulturaktører tilknyttet Halti i Nord-Troms har siden 2018 arbeidet med etablering av et kventeater. Forprosjekt og 3-årig etableringsprosjekt er gjennomført i perioden 2018-2022. Kvääniteatteri AS ble stiftet 17. september 2022 med Troms og Finnmark fylkeskommune som hovedeier og med Nordreisa kommune, Vadsø kommune og Alta kommune som medeiere.  Frank Jørstad har vært teatersjef fra april 2021. Teateret har base i vertskommunen Nordreisa og skal være et turnéteater med virksomhet regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Kvääniteatteris visjon er å utforske det kvenske gjennom teaterkunsten og teaterkunsten gjennom det kvenske. Kvääniteatteri skal skape og formidle kvensk scenekunst i spagat mellom tradisjon og nyskaping, og bringe dette ut til folket, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom å løfte frem kvenske stemmer skal Kvääniteatteri skape underholdning, engasjement og debatt. Teatret skal bidra til å ivareta språket og bygge identitet og kultur, samt synliggjøre utfordringer for kvener spesielt og minoriteter generelt.

Kunstnerisk innhold
I perioden 2020–2022 har Kvääniteatteri igangsatt, finansiert og gjennomført kunstneriske prosjekter innen flere satsingsområder: 1) har samskapt flere forestillinger av og med barn, 2) satt opp historiske spel i samarbeid profesjonelle og amatører, 3) initiert og igangsatt kompetansedeling og nettverk med kvenske kunstnere, 4) har formalisert samarbeid med kunst- og kompetanseaktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt og 5) Kvääniteatteri deltar i et EU-finansiert minoritetsspråkprosjekt sammen med sju andre minoritetsteatre fra Europa.

Kvääniteatteri er en scenekunstinstitusjon. Teatrets første profesjonelle produksjon, Näkymätön kansa – Det usynlige folket, hadde premiere på Halti kulturscene 17. september 2022. Forestillinga ble svært godt mottatt av publikum, fikk strålende kritikker og med ekstraforestillinger på påfølgende turné.

Medieomtaler:
«Norges nyeste teater, Kvääniteatteri, Det kvenske teateret debuterte lørdag kveld med slik saft og kraft at en trygt kan si at det var en debut som teatermessig gjerne kan låne bilder fra Erling Braut Haalands debut i Premier League: skyhøyt profesjonelt, dønn fokusert og med et bankende viljesterkt hjerte.» Per Kristian Olsen, NRK 

«..Näkymätön Kansa er likevel en knallsterk debut. Det er en innsiktsfull, og rasende morsom utforsking av hva den kvenske identiteten kan bety i dag, og hvordan unge kvener selv kan fylle kulturelle tomrom med mening.» Aslak Heika Hætta Bjørn, Scenekunst.no

«..Trampeklapp og latter og gråt for Kvääniteatteri i Oslo
– Jeg er helt satt ut jeg, jeg har ledd og jeg har grått og jeg har ledd og jeg har grått, jeg har ikke ord, det var så fint. Det sier kvenen Reidar Harju om forestillingen Det usynlige folket da det blei vist på Nationaltheatret i Oslo.» Laila Lanes, NRK

«Det kunne lett ha blitt enda en forestilling der publikum skal sitte og kjenne på skyld og skam, mens skuespillerne glir sammen til en homogen gruppe av ofre. Det kunne blitt svart-hvitt – her er de gode, der er de onde. Her er det riktige, der er feilene. Men det ble det på ingen måte. I stedet ble det uforutsigbart, overraskende, sammensatt og komplekst, og med spark og selvspark både hit og dit. Dessuten ble det morsomt.» Anki Gerhardsen, Nordlys

Vi tillater oss å foreslå merknad som kan fremmes av Familie- og kulturkomiteen til Stortingsproposisjon 1 2023:

Familie- og kulturkomiteen ser at satsingen på det nasjonale kventeateret i Nordreisa har god framdrift og er godt forankret gjennom regionalt eierskap, regionale tildelinger samt prosjekttildelinger fra Kulturrådet og Kulturdepartementet.

Kvääniteatteri som nasjonalt kventeater vil løfte kvensk språk og kultur nasjonalt og internasjonalt, arbeide med identitetsutvikling for kvenske barn og unge, være en viktig kvensk stemme i norsk demokrati og bidra til å styrke mangfold som global verdi. Gjennom kunstneriske satsingsområder vil teateret bidra til arenautvikling og infrastruktur for kvenske talenter og kunstnere.

Kvääniteatteri har sitt hjem i nord og er en stemme i det flerkulturelle Nord-Norge og Norden. Teateret representerer perspektiv som utfordrer, beriker og nyanserer den nasjonale fortellingen.

Kvääniteatteri har vist stor relevans og kunstnerisk betydning for den kvenske minoriteten og for majoritetsbefolkningen. Om Kvääniteatteri skal lykkes, forutsetter det langsiktig og forutsigbar finansiering.

Familie- og kulturkomiteen anbefaler Stortinget å bevilge 70 % av offentlig finansiering av drift og realisering av Kvääniteatteri i Statsbudsjettet for 2023, samt investeringskostnader utfra samme fordelingsnøkkel.

Med vennlig hilsen
Tommy Berg , styreleder
Frank Jørstad, teatersjef                                                         

Familie- og kulturkomiteen

Postboks 1700 Sentrum

0026 Oslo

innspill til statsbudsjettet 2023 for barne- og familiedepartementet

Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende nettverk for 20 ideelle organisasjoner på barnevernfeltet (både små og store) som yter tjenester uten fortjenestemotiv.

Ideelle har lang erfaring fra feltet og driver institusjonstiltak for alle målgrupper (står for ca 25 % av tilbudet), fosterhjemsvirksomhet, sentre for foreldre og barn, - og hjelpetiltak i hjemmet.

IB har innspill til Kap 855 Statlig forvaltning av barnevernet knyttet til institusjonsområdet og sentrene for foreldre og barn.

Ny innretning av institusjonstilbudet – hva skjer?

Noen nøkkeltall

Tall fra analyseavdelingen i Bufdir viser en jevn nedgang i institusjonsbruken de siste årene. Det gjelder både antall oppholdsdøgn og antall barn i institusjon. Fra august 2021 til august i år er nedgangen kraftigere enn de tre foregående årene. Ved årsslutt 2017 var 917 barn i institusjon. 31.juli i 2022 var det redusert til 769 barn. Tall fra Oslo er ikke med. Den markante økningen i den kommunale egenandelen fra 2021 til 2022 (121%) trekkes av mange fram som en viktig forklaring.

Vi er urolige for at denne utviklingen kan føre til at barn med store hjelpebehov som trenger et spesialisert og skreddersydd institusjonstilbud ikke får rett hjelp.

Ser vi på tallene fordelt på eierskap, står staten for om lag 40% av institusjonstilbudet, kommersielle 35% og ideelle 25%. Det har ikke vært noen signifikante endringer i prosentandelen i hele perioden.  

Mer omfattende og sammensatte hjelpebehov hos barn på institusjon

Medlemmene i IB melder at barna som bor på institusjon i dag har mer komplekse og sammensatte hjelpebehov, mer omfattende traumer og et større smerteuttrykk totalt sett.

Tilsynsmyndighetene rapporterer om en endring i utfordringsbildet hos barna hvor flere har hjelpebehov i skjæringspunktet mellom barnevern, psykisk helse og kriminalomsorg som medfører behov for styrket kompetanse, høyere bemanningstetthet, mindre enheter og i mange tilfeller endret fysisk utforming av lokalitetene. Barnevernmyndighetene legger nå dette til grunn i utviklingen av institusjonstilbudet. Et slikt kvalitetsløft er etter vår mening helt nødvendig dersom vi skal klare å imøtekomme barnas behov.   

Omstilling av institusjonstilbudet: - økt statlig og ideell kapasitet, utfasing av kommersielle   

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop 133 L (ny barnevernlov), vedtok Stortinget ny innretning av institusjonstilbudet med mål om å gjøre det mer treffsikkert i forhold til barnas behov. Samtidig skal den nye innretningen, benevnt som Bufdir sin forsyningsstrategi, hensynta Stortingets anmodningsvedtak 762 fra 2018 om sikre langsiktige og løpende avtaler for ideelle tilbydere av institusjonsplasser og sikre at den ideelle andelen av institusjonsplassene øker til 40% innen 2025 uten at det går på bekostning av den statlige andelen. Staten skal ta et hovedansvar for barna med de største hjelpebehovene. Pr i dag står vi langt unna disse målene.

I Hurdalsplattformen forsterker Støre-regjeringen disse føringene og sier at de vil «gå bort fra   dagens konkurranse- og markedstenkning og erstatte denne med barneverntjenester uten fortjenestemotiv drevet av det offentlige i langsiktig samarbeid med ideelle organisasjoner».

IB har uttrykt seg positiv til den vedtatte omstillingen av institusjonstilbudet og til de politiske føringene. Med dette understrekes at barnevernet er felleskapets ansvar og del av en helhetlig samfunnsinnsats der alle ressurser skal komme barna til gode. Vi vil og gi anerkjennelse til Regjeringen for forslaget om å bevilge 10 millioner kroner for 2023 til styrking av institusjonsplasser i ideell regi. Selv om dette er et beskjedent beløp siden vi snakker om institusjonsdrift, ser vi på dette som et tydelig signal om en ønsket retning.

Anmodninger til familie- og kulturkomiteen:

1. Sikre tilstrekkelige økonomiske rammer

Med bakgrunn i den vedtatte omstillingen av institusjonstilbudet og påfølgende økte kvalttetskrav, er vi urolige for at Regjeringen ikke har tatt tilstrekkelig høyde for utgiftsveksten dette medfører når de i budsjettforslaget foreslår å redusere bevilgningen til det statlige barnevernet.   

1. Gi økt gjennomføringskraft til omstillingen av institusjonstilbudet

Som det framgår av tall vi har fått fra Bufdir over samlet antall oppholdsdøgn i barneverninstitusjoner de siste årene fordelt på eierskap, har det dessverre ikke skjedd noen endring i prosentandelen for de tre eierformene, og det til tross for nevnte politiske føringer om å øke den statlige og ideelle kapasiteten.  Nå er det tid for handling. Det står ikke på de ideelle.  

Ideelle sentre for foreldre og barn uten avtale fra 1.januar 2023

Ideelle har i en årrekke tilbudt spesialiserte tjenester til utsatte sped- og småbarn og deres familier gjennom sentre for foreldre og barn. Tilbudet består av kartleggings- og utredningsarbeid kombinert med foreldrestøtte/-veiledning gjennom døgntilbud av 3 måneders varighet. De fem ideelle sentrene som drives i dag står for ca 25% av det samlede tilbudet på området. Etter en forutgående anbudskonkurranse i 2020 forbeholdt ideelle aktører, inngikk Bufdir rammeavtaler som utløper 31.12.2022 og som ikke kan forlenges. Bufdir varslet i august at de skal igangsette ny anskaffelsesprosess men uten å angi noen nærmere tidsplan. Knappe 2,5 måneder før avtalene går ut venter de ideelle fortsatt på informasjon fra Bufdir. Dette er svært lite tilfredsstillende og bidrar bare til å skape uro for hva som skjer med tjenestetilbudet når vi passerer årsskiftet.  

Arbeidsutvalget i IB

May Lisbeth Smeby, Heidi Brynhildsen, Asbjørn Sagstad, Anne-Lena Brustad,

Mona Spakmo

www.ideelle.no

Mer enn noen gang trengs kunst og kultur for å binde mennesker og nasjoner sammen i et større fellesskap. Norske komponister hadde håpet å få bidra til et kulturelt løft ut av en vanskelig og skremmende tid.

Vi ser det som negativt at regjeringen, sett opp imot prisveksten som er forventet neste år, kutter i kulturbudsjettet for 2023. Det frie feltet der kunsten skapes prioriteres ikke.

Når man ikke har greid å finne pengene til å satse på kultur så kunne man tatt igjen noe av det tapte gjennom aktiv forbedring i forvaltningen på kulturområdet. Det skjer ikke for vår del av musikkfeltet.

Mangelen på krav om satsning på ny norsk musikk overfor NRK klassisk og manglende krav om og rapportering av det samme overfor de store norske institusjonene viser at man ikke tar forvaltningsmessige grep for å få inn mer ny norsk musikk.  Slik svekker budsjettet også mangfold, kjønnsbalanse og representativitet på musikkfeltet.

Unnfallenhet overfor NRK kap 12.4.5.1

Vi vil spesielt trekke fram Kultur- og likestillingsdepartementet sin beslutning, referert til i budsjettets 12.4.5, om at kravet om 40 prosent norsk musikk i radiokanalene ikke skal gjelde for NRK Klassisk og NRK Jazz. Dette blir særlig merkelig når departementet fremmer krav om 40 prosent norsk musikk i de kanalene det allerede i dag spilles mye mer norsk musikk enn dette. Samtidig, i NRK Klassisk der det spilles mye mindre norsk musikk ønsker man ikke å ha et slikt krav.

Det framstår som sært at man ikke setter fram et krav om å spille minst 40 prosent norsk musikk i NRK Klassisk og NRK Jazz når man i løpeteksten sender et tydelig signal ifra Kultur- og likestillingsdepartementet om at andelen norsk musikk i disse kanalene skal økes.

For de kanalene som faktisk trenger krav om forbedringer velger Kultur- og likestillingsdepartementet altså å ikke stille krav, snarere forutsettes det at det skal skje en stor endring og lover at de vil innføre et krav ved neste revisjon om dette ikke skjer. For Norsk Komponistforening er dette ulogisk.

Hvorfor ikke innføre klare forvaltningsmessige krav i dag som for de andre kanalene og heller la være å «true» NRK med at det blir et krav ifra neste forvaltningsperiode?

NRK dekker hele musikkfeltet og da må også kravene til andelen norsk musikk dekke helheten uten at to musikalske felt som jazz og klassisk utelates. Som teksten til departementet så glitrende slår fast, er det få andre kringkastere som dekker klassisk og jazz. Da må det jo være mer, og ikke mindre, viktig med et krav til den kringkasteren som har ansvaret for dette tilnærmede monopolområdet.

Setter kvinner og mennesker med en bred kulturell- og sosioøkonomisk bakgrunn utenfor det gode kulturelle selskap kap 9.2.1 og 9.2.2

Norske komponister hadde håpet på et budsjett som løftet den kulturelle utviklingen i en mer mangfoldig, kjønnsbalansert og representativ retning også for de som skaper, skriver og opplever musikk.

Vi vet at økt bruk av nyskrevet norsk musikk gir bedre kjønnsbalanse, representere større samfunnsgrupper og et større mangfold. Da er det forstemmende at de store musikkinstitusjonene som mottar milliarder av kroner fremdeles tviholder på et repertoar med kjerne i verk av forlengst avdøde menn i fra Mellom-Europa. I praksis setter det mennesker med en bred kulturell- og sosioøkonomisk bakgrunn utenfor det gode kulturelle selskap og publikum får et fattigere tilbud.

Kultur- og likestillingsdepartementet og Norsk Kulturråd synes å være tilfredse med at kvinner og folk med en bred sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn ikke får ta del i tilbudet hos de velfinansierte norske kulturinstitusjonene.

Vi er forundret over at man ikke rapporterer tilstrekkelig i fra institusjonene til Norsk Kulturråd/Kulturdirektoratet og departementet på hvor mye ny norsk musikk man spiller og hvem som har skrevet denne musikken basert på kjønn, alder, kulturell og evt., sosioøkonomisk bakgrunn. 

Hverken forvaltningen eller politikerne vet egentlig hvilken musikk som spilles i institusjonene og hvem den er skapt av og for. Norsk Komponistforening har spilt inn mulige rapporteringspunkter som kunne klarlagt dette og gjort politisk verdibasert styring mulig innen musikkområdet uten å oppnå noen endringer på dette feltet ennå.  

Vår konklusjon er dessverre at budsjettet ikke endrer det faktum at den klassiske musikken, med regjeringens manglende finansiering, styringssignaler, kunnskap, rapportering og tilsyn, mer og mer framstår som et elitistisk, antikvarisk, urbant fenomen for den øvre middelklasse som resten av samfunnet skal betale kostnaden for.

For å få til en endring her trengs det tydeligere krav i tildelingsbrevene til institusjonene samt rapportering og tilsyn som støtter mangfold, representativitet og kjønnsbalanse i musikklivet.

Vi vil oppfordre familie- og kulturkomiteen til å sikre at regjeringen følger opp kravene til NRK og rapporteringen fra og styringen gjennom tildelingsbrevene overfor institusjonen slik at man oppnår reelle ønskede politiske resultater på området.

Mulig merknadstekst til kap 12.4.5.1 og 9.2.1 og 9.2.2

kap 12.4.5.1 - Disse medlemmer mener at høringsinstansenes innspill til NRKs plikter på musikkfeltet må bli lyttet til. Disse medlemmer mener kravet om minst 40 pst., norsk musikk må utvides til å gjelde alle NRKs radiokanaler. Disse medlemmer spesifisere at kravet gjelder både norske utøvere og komponister.

9.2.1 og 9.2.2 - Disse medlemmer har en tydelig forventning om at Kultur- og likestillingsdepartementet styrker det frie feltet, enten gjennom bevilgede midler eller en klarere styring av et mer tidsriktig og mangfoldig innhold i institusjonenes repertoar. Disse medlemmer ser at dette best kan styres gjennom departementets utforming av klare og konkrete krav i tildelingsbrevene om programmering av minst 10 pst. ny norsk musikk i institusjonenes repertoar. Disse medlemmer forutsetter også at departementet legger til rette for en grundig rapportering av aktivitet og tilsyn med at disse kravene overholdes fra institusjonenes side.

Jørgen Karlstrøm

Styreleder - Norsk Komponistforening 

Norsk Skuespillerforbund er glad for stortingsvedtaket om at institusjonene skal ha som målsetting å sikre et trygt arbeidsliv, med særlig vekt på faste ansettelser og ivaretakelse av opphavsrett. Det er viktig at staten går foran med et godt eksempel i en tid hvor skuespillere i stadig økende omfang feilaktig blir kontraktert som oppdragstakere, og hvor vederlag for skuespilleres opphavsrett blir satt under press.

Norsk kulturfond (Kap. 320 post 55)

Norsk kulturfond har søkt om en betydelig økning i sitt budsjett, men denne søknaden er ikke foreslått innvilget. Stadig flere skuespillere produserer sine egne forestillinger i det frie scenekunstfeltet, og Norsk kulturfond er den desidert viktigste finansieringskilden til deres kunstnerskap. Det er også viktig for å sikre et større mangfold blant scenekunstnere at Norsk kulturfond får økte rammer.

Kunstnerstipend og langvarige stipend (Kap. 320 post 72 og 73)

Kunstnerstipendiene er et svært målrettet tiltak for å styrke kunstnerøkonomien. Vi verdsetter at antallet arbeidsstipender opprettholdes, og håper på en ytterligere økning i kommende budsjettperioder. Potten til etablerte kunstnere bør da prioriteres. Vi er også opptatt av å beholde ordningen med fagfellevurdering, siden den gir tildelingene stor legitimitet i kunstnerbefolkningen.

Det frie scenekunstfeltet (Kap. 320 post 75)

Norsk Skuespillerforbund har siden begynnelsen av 1980-tallet vært opptatt av at det frie scenekunstfeltet skal ha forutsigbare rammebetingelser som gir kunstnere mulighet til å bygge sine kunstnerskap også utenfor institusjonene. Heller ikke kulturbudsjettet for 2023 gir noe svar på hvordan finansieringen av det frie scenekunstfeltet skal løses. I budsjettet for 2022 ble det satt av midler til å utrede en tilskuddsordning for etablerte kompanier, men på tross av at departementet ba om innspill med frist i februar, har det ikke skjedd noe mer i denne saken. Vi ber om at saken prioriteres høyere.

Scenekunstinstitusjoner (Kap. 323 post 70)

Norsk Skuespillerforbund noterer med tilfredshet at ABE-ordningen som ga institusjonsteatrene et fast årlig budsjettkutt, er avviklet. Likevel er vi skuffet over at årets budsjettforslag ikke kompenserer fullt ut for forventet lønns- og prisvekst, og at det ikke er tatt høyde for økning i strømprisene. Konsekvensen blir den samme, nemlig en gradvis reduksjon i tilbudet til publikum.

Privatkopieringsvederlag (Kap. 337 post 70)

Siden ordningen med privatkopieringsvederlag ble innført i 2004 har denne posten ikke blitt økt utover kompensasjon for prisvekst. Dette til tross for at antallet kopier har økt jevnt i hele perioden og at antallet rettighetshavere som er omfattet av ordningen øket betydelig i 2019 da rettighetshavere til visuelle og litterære verk ble innlemmet i ordningen.

I flere år har kulturdepartementet opplyst at de arbeider med å utrede ordningen uten at noe har skjedd. Resultatet er at opphavere i Norge kompenseres langt dårligere enn i de fleste andre europeiske land for skaden de påføres gjennom lovlig privatkopiering. Dette rimer dårlig med Stortingets ambisjon om at staten skal ivareta opphavsrett. Vi ber derfor om at denne bevilgningen økes med 10 millioner.

I vanskelige tider er det spesielt viktig å sikre at vi har et levende kulturliv. Plattformer for ytringsfrihet og demokratisk utveksling av tanker, ideer og menneskelige erfaringer må beskyttes og styrkes. Derfor hadde vi forventet at regjeringen ville holde fast ved- og styrke sine kulturpolitiske visjoner fra Hurdalsplattformen i statsbudsjettet.

Vennlig hilsen

Knut Alfsen

Forbundsleder

Norsk Skuespillerforbund

Tema:

Statsbudsjett 2023

• Momskompensasjon
• Fradrag for gaver
• Navngitte tilskuddsmottakere
• Momskompensasjon for frivillighetsbygg

Kap. 315, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon

Regjeringen har i sin plattform lovet full og regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner. I forslaget til budsjett for 2023 leverer de ikke på noen av disse lovnadene. Forslaget fra regjeringen er på 2,025 milliarder. Det er for lite til å dekke behovet. Organisasjonene får tilbakebetalt momsutgiftene for foregående år etter søknad. I søknadsrunden for 2022 har organisasjonene søkt om over 2 milliarder og neste års sum vil være høyere fordi aktiviteten har økt etter pandemien. Frivillighet Norges anslag er at det må settes av minst 2,2 milliarder for at det skal holde til full kompensasjon i 2023.

Regelstyring

Regjeringen har lovet at ordningen skal regelstyres, men har ikke foreslått dette i budsjettet. Det skaper stor uforutsigbarhet for organisasjonene. Eksempelvis sa regjeringen i fjor at det skulle bli full momskompensasjon for 2022, nå ser det ikke ut til at det vil skje fordi det er satt av for lite penger. Organisasjonene har i så tilfelle budsjettert med å få tilbake penger som ikke kommer likevel. Det er et gjennomarbeidet regelverk som regulerer ordningen i dag som ikke trenger å endres for å gjøre ordningen regelstyrt.

Frivillighet Norge ber Stortinget om at:

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2022, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.
• Posten økes fra 2,025 milliarder til 2,2 milliarder.

Om Stortinget ikke øker kap 315, post 70 ber Frivillighet Norge om at:

• Stortinget ber regjeringen om å øke posten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 slik at den vil kompensere frivillige organisasjoners momsutgifter i 2022 fullt ut for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.

Fradrag for gaver

I sin tilleggsproposisjon for statsbudsjettet for 2022 foreslo regjeringen, og fikk flertall for, å redusere maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 kroner til 25 000 kr. Dette var Frivillighet Norge imot og ber Stortinget om å reversere dette i forslaget for 2023. Regjeringen argumenterte i fjor med at dette er et skattefradrag som først og fremst kommer folk med god økonomi til gode. Det stemmer ikke.[1] Dette er en endring som først og fremst de frivillige organisasjonene taper på, gjennom at et viktig insentiv for å donere er svekket. Det er potensial for å skape flere gode samarbeid som kan komme frivillige organisasjoner, næringslivet og samfunnet til gode. Staten bør stimulere til denne typen samarbeid gjennom en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringslivet.

Frivillighet Norge ber om at:

• Beløpsgrensen heves slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner.
• Det innføres en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr.
• Regjeringen setter i gang en prosess som inkluderer Frivillighet Norge, for å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen med utgangspunkt i at Frivillighetsregisteret brukes som forenklingsverktøy. Prosessen sees i sammenheng med Kulturdepartementets arbeid med videreutvikling av Frivillighetsregisteret. Lokale organisasjoner må også kunne delta i ordningen.  

Navngitte tilskuddsmottakere (Prop. 1 S, kap 8.3)

Regjeringen har satt i gang et arbeid for å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Konsekvensen av dette er at veldig mange frivillige organisasjoner nå ikke vet om de får midler, hvor de skal søke midler, hva som er kriteriene for en eventuell søknad eller når de kan få midler. Det er svært alvorlig at regjeringen har startet en slik prosess uten å tenke på hvordan dette vil ramme organisasjonene og uten noe som helst dialog i forkant.

Forslaget fra regjeringen har skapt stor usikkerhet. Svært mange er bekymret for drift, prosjekter, aktiviteter og ansatte som de nå ikke vet om de kan finansiere i 2023. Norge står i fare for å miste viktige tilbud, kompetanse og demokratisk deltakelse.

Frivillighet Norge ber om at:

• Ingen organisasjoner kuttes med henvisning til søknadsbaserte ordninger som ikke ennå er opprettet.
• Ingen organisasjoner skal kuttes med den konsekvens at de står uten midler første kvartal 2023.
• Omleggingen skal ikke føre til kutt til formål.
• Stortinget ber regjeringen gå i dialog med frivilligheten før fremtidige endringer om opprettelse av tilskuddsordninger og forvaltningen av disse for å sikre forutsigbarhet og forenkling.

Momskompensasjon for frivillighetsbygg

Mange organisasjoner opplever at de ikke har god nok tilgang til lokaler som passer til deres aktivitet og at dette begrenser deres utviklingsmuligheter. I dag gir staten momskompensasjon til bygg og anlegg som kvalifiserer for å motta spillemidler, men ikke til andre bygg og anlegg som eies av frivillige organisasjoner og brukes til frivillig virksomhet.  

Frivillighet Norge ber om at:

• Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med en momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg som i dag ikke kvalifiserer for kompensasjon i den ordinære momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eller momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg. Denne skal dekke momsutgifter til ny-, på- og ombyggingskostnader til bygg, anlegg og annen fast eiendom.

[1] https://www.vl.no/religion/2021/12/27/mener-regjeringen-tar-feil-skattefradrag-for-gaver-gir-ikke-storst-fordel-for-de-med-hoy-inntekt/ 

Kontakt

Stian Slotterøy Johnsen

Generalsekretær

stian@frivillighetnorge.no

tlf: 959 33 862

Janne Nyhus

Politisk seniorrådgiver

janne@frivillighetnorge.no

tlf: 970 756 96

 Prop 1 S ( 2022 – 2023) Statsbudsjettet 2023

Norsk Fosterhjemsforening har innspill til Prop. 1 S (2021-2022) for Barne- og familiedepartementet knyttet til kommunalt barnevern i kapittel 854 post 60 og til statlig barnevern i kap 855, post 01 og 22.

Vi representerer i overkant av 3000 fosterhjem og stemmene til alle medlemmene i fosterhjemmet. 9 av 10 barn som ikke kan bo med sine foreldre bor i fosterhjem. Foreningen er den største brukerorganisasjonen i barnevernet.

Overordnede problem som statsbudsjettet må løse:

• Norge mangler fosterhjem, barn står i kø med livene sine på vent. 48 prosent av fosterforeldrene i Fosterhjemsundersøkelsen 2022 er usikre eller vil ikke anbefale andre å bli fosterforeldre.
• 25% av barna flytter 5 ganger eller mer. Uplanlagte flyttinger er en stor belastning for barna, og koster samfunnet mellom 1.1 og 5.7 millioner de første 12 månedene (kilde Oslo Economics)

 Vi er veldig bekymret for at forslag til statsbudsjett 2023 ikke sikrer samfunnets mest utsatte barn.

I tider med høy økonomisk usikkerhet i budsjettet og store innstramninger, er det av fundamental betydning at statsbudsjettet sikrer finansering av tiltak og tjenester til samfunnets aller mest utsatte barn, både statlige og kommunale tiltak.

Vi opplever kommuner som er presset i økonomi, og som iverksetter sparetiltak, både tiltak som barn i fosterhjem har behov for og unge under ettervern. Pressede kommuner har problem med å gi gode tjenester til barnas foreldre, til barna i fosterhjem og til fosterhjemmene.

At fosterhjem selv må ta mye av økonomiske risiko er en av grunnene til at flere fosterforeldre ikke kan anbefale andre å bli fosterhjem, eller at de selv ønsker å gjenbrukes som fosterhjem for et nytt barn. Fosterhjem sparer samfunnet for betydelige ressurser kontra opphold på institusjon, og er et foretrukket tiltak for de fleste barna som ikke kan bo hjemme med sine foreldre. Det er god økonomi å sikre stabile omsorgsvilkår rundt barn i fosterhjem.

Konkrete innspill som vi ber komiteen ivareta i Statsbudsjett 2023:

1. Foreningen viser til statsbudsjett innspill fra Barneombudet til Familie- og kulturkomiteen som vi stiller oss bak.
2. Kuttene på 280 mill i statlige Bufetat tiltak er ikke kunnskapsbaserte, og må reverseres.
3. At Bufetat gjennom merknad i budsjettet gis bistandsplikt til å sikre kommunene de spesialiserte fosterhjem og statlige tiltak barna trenger.

 Vi vet ikke nok om grunnen til lavere etterspørsel. Vi vet at mange kommuner trenger bistand fra Bufetat.    Når private aktører skal fases ut, må Bufetat også få bistandsplikt av spesialiserte tiltak. Vi opplever at barn med store behov plasseres i ordinære kommunale fosterhjem da spesialiserte fosterhjem -statlige tiltak - er blitt et trangt nåløye. Kommunene kan etter lovendring i år fra neste år heller ikke selv kjøpe fosterhjem de trenger fra private leverandører. Kutt uten forankring i barnas behov og kunnskap om årsak er ikke forsvarlig.

4  . Statsbudsjettet må fullfinansiere fosterhjemsstrategiens statlige anbefalinger i alle kommuner, samt dekning av tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre.

 I hvilken grad sikrer budsjettet at kommunene har til rådighet tilstrekkelig midler til de forsterkningstiltak som barnet trenger i fosterhjemmet, slik som spesialisert veiledning, avlastning, frikjøp, bistand med oppfølging ved hyppige samvær, veiledning til foreldre og fosterforeldre i anledning samvær, fokus på oppfølging av barnet og medvirkning?

 (Det er vanskelig å lese denne informasjonen ut ifra dagens budsjettoppstilling. Kan med fordel spesifiseres mye bedre i neste års budsjett, sikrer bedre innspill og demokratiske prinsipper om medvirkning på statsbudsjett nivå)

5. Midler til ettervern tiltak må spesifiseres og øremerkes slik at dette blir et satsningsområde i kommunene.

Hvor mye er satt av til ettervern i forhold til antall ungdommer/ unge voksne som vil ha krav på ettervern opp til 25 år? Hva er innholdet i ettervernet? Spesielt i krisetid er det viktig at barneverntjenestene har ressurser til å følge opp de som står uten hjelp fra familie med gode tiltak.

6. Statsbudsjettet må sikre midler til kommunene som overskrider budsjett til omsorgstiltak for barna, slik at barna ikke blir skadelidende.

Grunnloven og barnekonvensjonen forplikter staten  til å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. At kommunene har fått delegert oppgaver og økonomi for barnevernet fritar ikke Stortinget for ansvaret.  Derfor har Stortinget et særlig ansvar for å følge med på at alle kommunale barneverntjenester er rustet til å ivareta oppgavene de er satt til å utføre.

Oslo, 19. Oktober 2022

Norsk Fosterhjemsforening

 Tone Granaas, generalsekretær

Hovedbudskap:

• Den norske kirke møter mennesker i alle lokalsamfunn. I urolige tider ønsker vi å være til stede med åpne kirkerom, stillhet, samtale eller fellesskap uten kostnad for den enkelte. Rammetilskuddet på kap. 880, post 70 skal gjøre det mulig for kirken å opprettholde en landsdekkende prestetjeneste og gi tilskudd til trosopplæring og diakoni. Støtten fra Opplysningsvesenets fond har bidratt med 42 mill. pr år til ulike tiltak i kirken. Disse faller bort fra 2023. Det foreslåtte tilskuddet for 2023 betyr en liten realnedgang som vil føre til nedtrekk i antall presteårsverk.
• Manglende strømstøtte til kirkelige fellesråd rammer særlig gudstjenester og begravelser. Kommunene følger ikke opp sitt finansieringsansvar i møte med de mangedoblede strømprisene, det betyr stengte kirker, lavere innetemperatur og oppsigelser i lokalkirken. Den norske kirke ved kirkelige fellesråd må innlemmes i strømkompensasjonsordningen på kap. 315, post 61.
• Kirkebygg som har stått i hundrevis av år binder sammen fortid og fremtid. Gjennom byggene kan kulturhistorien formidles levende for nye generasjoner. Det haster med å få Kirkebevaringsprogrammet på plass, og takten i det forberedende arbeidet er for lav. Opptrappingen til 50 millioner kroner på kap. 882, post 61 til det forberedende arbeidet er positiv, men ikke tilstrekkelig.

Om Den norske kirke – landets folkekirke

Den norske kirke er til stede i alle lokalsamfunn. Med om lag 1200 menigheter og 1600 kirkebygg, en landsdekkende prestetjeneste, trosopplæring, kirkemusikk og sosialt arbeid gjennom diakonien. Kirken er en av institusjonene i samfunnet som har svar på utfordringene fellesskapet står overfor i møte med ulikhet, utenforskap og økte levekostnader.

Strategien for Den norske kirke for 2022-2029 bygger på disse pilarene:

• Kirken åpner rom for tro. Gjennom ulike fellesskap, kulturarrangement, aktiviteter for alle aldersgrupper og ulike livssituasjoner, og gudstjenester fremmer kirken verdier som utfordrer og bygger et godt samfunn for alle.
• Kirken er der livet leves. Gjennom tradisjoner, kunst, kultur, musikk og kulturarv, er kirken en fellesskapsarena for alle generasjoner. Mange steder er det et utstrakt samarbeid mellom kirken, sivilsamfunnet og kommunen for å utvikle sterke lokalsamfunn.
• Kirken skal være mer for flere. I en tid der familiene får dårligere råd, trenger samfunnet åpne og inkluderende fellesskapsarenaer der deltakelse ikke avhenger av lommeboken.

Nærmere om budsjettforslaget, kap. 880, post 70

Gitt en strammere offentlig økonomi, er Den norske kirke fornøyd med at statsbudsjettet sikrer en landsdekkende folkekirke i tråd med Grunnloven og trossamfunnsloven. Den foreslåtte bevilgningen til Den norske kirke innebærer en liten realnedgang som vil føre til et mindre nedtrekk i antall prestestillinger.  

Tilskudd til diakoni og trosopplæring går i all hovedsak til fagstillinger i lokalkirken og tilskuddet holder ikke tritt med lønns- og prisveksten. Dersom stillinger likevel skal opprettholdes, må lokalkirken bruke midler de får fra kommunen. Mange kommuner strammer inn og fellesråd tvinges til å redusere bemanningen.

Effektivisering av økonomisk administrative oppgaver i regionale og nasjonale kirkelige enheter har blitt brukt til økt tilskudd til diakoni i lokalkirken. Midler som nå brukes til fellestjenester og digitalisering av arbeidsprosesser i lokalkirken skal bidra til å effektivisere og redusere kostnader slik at frigjorte midler kan brukes til kirkelig aktivitet.

Rammetilskuddet på kap. 880, post 70, innebærer totalt sett en økning på 2,99% sammenlignet med 2022. Et årlig tilskudd fra Opplysningsvesenets fond er ikke videreført som følge av at fondet skal deles mellom staten og kirken. Dette tilsvarer et bortfall av 42 millioner kroner, som ikke er kompensert i rammetilskuddet, og gjør at veksten i rammetilskuddet reelt er 1,16%. Forslaget til statsbudsjett vil derfor gi Den norske kirke strammere økonomiske kår i møte med pris- og lønnsvekst.

Behov for strømstøtte, må innlemmes i kap. 315, post 61

Etter to år med pandemi er kirkedørene igjen åpne. Samtidig møter vi høy inflasjon og en mangedoblet strømpris. Dette fører til redusert drift, stengte eller kalde kirker.

Flere steder har kirkelig fellesråd vedtatt å stenge eller redusere temperaturen ned mot 15 grader i kirkebygg for å spare penger. Det varsles også om oppsigelser. En kompensasjonsordning er helt nødvendig for å opprettholde kirkelig aktivitet i mange lokalsamfunn.

Vi er særlig bekymret for at begravelser blir rammet. Etter to år med pandemi og mange slags begrensninger, kan kirkene igjen fylles. Men da må de være åpne og oppvarmet. Også gudstjenester, kulturaktiviteter, ulike tilbud til barn og unge, og kirkens sosiale arbeid rammes.

Den norske kirke er ikke omfattet av noen statlige strømkompensasjonsordninger, og det er i strid med loven å bruke det statlige rammetilskuddet til dette. Det er kommunene som har ansvar for å finansiere driften av lokalkirken, herunder sikre at strømregningen kan betales.

Arbeidsgiverorganisasjonen KA har dokumentert at kun et fåtall av kommunene følger opp dette ansvaret i møte med de høye strømprisene. 2 av 3 fellesråd som har store økonomiske utfordringer som følge av strømprisene, får ikke hjelp av kommunen. Derfor må Den norske kirke ved kirkelig fellesråd inkluderes i den eksisterende kompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner på kap. 315, post 61.

Kirkebevaringsprogrammet haster, kap. 882, post 61

Den norske kirke har over 1600 kirkebygg over hele landet. Disse representerer en stor del av norsk kulturarv. For å sikre kulturarven, vil Den norske kirke verne gjennom bruk. Dette forutsetter at kirkebevaringsprogrammet kommer i gang.

Delingen av Opplysningsvesenets fond mellom staten og kirken, skal finansiere kirkebevaringsprogrammet. I 2023 foreslår regjeringen å bevilge om lag 50 millioner kroner i påvente av at programmet er på plass. Takten er for lav for å sikre nødvendig progresjon. Vedlikeholdsarbeidet vil bli mer kostbart desto lenger tid som går.

Dette er midler som vil benyttes til nødvendige tilstandsrapporter og forprosjekteringer, i samarbeid med Riksantikvaren. For å sikre et effektivt kirkebevaringsprogram er forarbeidet særlig viktig. Gjennom dette kartlegges behovet for vedlikehold, hva slags fagkompetanse som behøves for å istandsette middelalderkirkene i stein og rekkefølge på vedlikeholdsarbeidet.

Oppfordring til komiteen

Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen vurderer følgende merknad til budsjettet:

«Komiteen ønsker en demokratisk, landsdekkende og inkluderende folkekirke med en forutsigbar og stabil finansiering. Komiteen legger til grunn at kommunene ivaretar finansieringsansvaret for drift og vedlikehold av Den norske kirkes lokale virksomhet slik det er fastsatt i trossamfunnsloven § 14. Komiteen mener samtidig at staten i en ekstraordinær situasjon med høye strømpriser må innlemme Den norske kirke ved kirkelige fellesråd i den eksisterende strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner på kap. 315, post 61.»

INSTITUSJONSØKONOMIEN MÅ GJENOPPBYGGES

Vi ber om at musikk- og scenekunstinstitusjonene gis det økonomiske handlingsrommet som skal til for å opprettholde sysselsettingen, investere i nye kunstnerskap og satsinger og videreutvikle tilbudet til et bredt og sammensatt publikum. Det gjøres mest effektivt ved å gi disse institusjonene full lønns- og priskompensasjon fra 2023 som et første steg i en gjenoppbygging av institusjonsøkonomien og reversering av akkumulerte ABE-kutt som skrittvis har svekket den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner de siste åtte årene.

I regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2023  får de fleste av NTOs medlemmer en realnedgang på om lag 1 prosent i sine bevilgninger. Regjeringen legger i sine beregninger til grunn en lønnsvekst på 4,2 prosent og en prisvekst på 2,8 prosent til neste år, mens den generelle økningen i rammetilskuddet for NTOs medlemmer i budsjettfremlegget er på om lag 2,9 prosent, noe som betyr en underkompensasjon for lønns- og prisvekst for niende år på rad.

Regjeringens egne nøkkeltall tilsier at den samlede bevilgningen til musikk- og scenekunstinstitusjonene må økes med om lag 30 millioner kroner for at rammetilskuddsordningens intensjon om kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst skal oppfylles.

Vi ber samtidig Stortinget merke seg at regjeringens beregninger er beskjedne i forhold til andre prognosemiljøer, og at det dermed er stor sannsynlighet for en langt sterkere lønns- og prisvekst en det som er lagt til grunn i budsjettfremlegget. For eksempel anslår SSB en lønnsvekst på 4,4 prosent og prisvekst på 3,5 prosent i 2023.

Det er gledelig at regjeringen avvikler ABE-reformen. Like fullt konstaterer vi at realnedgangen i 2023 er enda større enn under ABE-reformen, og at den skrittvise svekkelsen av infrastrukturen dermed fortsetter inn i dette året. Dette på tross av regjeringens ambisjoner om å sikre institusjonene som en del av Kulturløftets skrittvise opptrapping av kulturbudsjettet til én prosent av statsbudsjettet. Dette er lite stimulerende for et kulturliv som allerede sliter med akkumulert underfinansiering, høyere kostnader, og ettervirkninger av pandemien, men som like fullt arbeider intenst med å gjenopprette kontrakten med publikum og fullføre nyskapende og fremtidsrettede prosjekter.

Uforholdsmessige skadevirkninger

Politikk handler om å prioritere, men også om forholdsmessighet; om hvilken betydning kutt på ett enkeltområde har som bidrag for å nå et annet overordnet mål – vurdert opp mot skadevirkningene ved det samme kuttet. Vår påstand er at for den norske økonomien som helhet, vil de foreslåtte innstrammingene på kulturbudsjettet ha marginal betydning. Vi vet imidlertid at de vil ha betydelige skadevirkninger for sektoren.

Regjeringens argumentasjon for et stramt budsjett, som i liten grad gir plass til større satsinger og nyskapinger på kulturområdet og hvor flere av Hurdalsplattformens løfter settes på vent, er å sikre trygghet for arbeidsplasser og å unngå inflasjon. Effekten av strammere økonomiske rammer for musikk- og scenekunstinstitusjonene blir derimot færre sysselsatte, og økt press på billettprisene, altså det motsatte av det myndighetene ønsker å oppnå på dette området.

For et pandemisvekket og kostnadstynget kulturliv, for musikken og scenekunstens institusjoner som i mange år har slitt med konsekvent underfinansiering, for kunstnerne og for publikum, blir virkningene merkbare med en ytterligere innsnevring av handlingsrommet og negative konsekvenser for så vel produksjon som formidling.

Reduksjonen rammer institusjonenes kjernevirksomhet i forlengelsen av ABE-kuttet og forringer tilbudet til publikum, både når det gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten.

Knappe bemanningsressurser hindrer en større utnyttelse av det kunstneriske potensialet, nysatsinger og samarbeidsprosjekter skrinlegges, turnéaktivitet og antall spillesteder reduseres, internasjonal aktivitet svekkes samtidig som det legges et press på egeninntekter og billettpriser som går utover målet om at kunsten skal være tilgjengelig for alle.

Svekkede produksjonsbudsjetter går direkte utover kunstnerøkonomien og særlig frilansere som er hardest rammet av pandemien og trenger arbeidsplasser og oppdrag å vende tilbake til. Dette er stikk i strid med regjeringens overordnede mål om å sikre sysselsetting og trygghet for arbeidsplasser.

Riksteatret rammes særlig

Vi ber Stortinget merke seg at Riksteatret i ABE-perioden var rammet av enda større kutt enn de øvrige musikk- og scenekunstinstitusjonene, og at statsbudsjettet for 2023 i realiteten innebærer et realkutt på nærmere 2 prosent. En styrking av disponibel ramme er en forutsetning for at Riksteatret skal kunne ivareta sitt samfunnsansvar på en fullverdig måte.

RAMMETILSKUDD FREMFOR PROSJEKTMIDLER

Vi ber Stortinget merke seg at midler til særskilte mangfoldsatsinger som enkelte institusjoner har mottatt i perioden 2020-2022 ikke er videreført i rammen for 2023, men i stedet definert som prosjekttilskudd og overført til spillemidler. NTO er kritisk til en slik skrittvis omfordeling fra institusjonenes rammetilskudd til prosjektfinansiering som svekker institusjonenes kunstneriske frihet og vilkårene for langsiktig planlegging.

KULTURFONDET

NTO ber om at Stortinget bidrar til en styrking av Norsk kulturfond som kan gi Kulturrådet et større økonomisk handlingsrom i fordelingen av midler til produksjon og formidling av musikk og scenekunst, og at det finnes frem til løsninger som sikrer større forutsigbarhet for etablerte scenekunstkompanier.

KULTURMOMS

NTO anmoder om at dagens merverdiavgiftsunntak for omsetning av billetter til musikk og scenekunst fjernes, og at disse områdene innlemmes i avgiftssystemet med lav sats i tråd med Kulturmomsutvalgets forslag.  En slik lovendring har i dag bred tilslutning i bransjen og vil bidra til betydelig forenkling, et mer enhetlig regelverk for kultursektoren og lavere administrative kostnader.

REVISJON AV KULTURLOVEN

NTO anmoder Stortinget om å etterlyse fortgang i den varslede revisjonen av kulturloven. Vi ber om at armlengdeprinsippet lovfestes sammen med en utvidet formålsbestemmelse i kulturloven som tydeliggjør det ansvaret offentlige myndigheter har for å sikre de profesjonelle kunstinstitusjonene forutsigbare rammevilkår som en viktig del av ytringsfrihetens infrastruktur.

REVERSERING AV OPPGAVEOVERFØRINGENE TIL KULTURRÅDET

NTO ber om at samtlige av de faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjonene, som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling, beholdes som navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Vi ber videre om at tilskuddet til de samme institusjonene samles på kap. 323 post 70 under direkte forvaltning av departementet, og at det ikke gjøres ytterlige endringer i tilskuddsforvaltningen uten ordinære utrednings- og høringsprosesser.

PRODUKSJONS- OG FORMIDLINGSLOKALER

Vi ber Stortinget merke seg fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Det er både kritiske behov for rehabilitering og modernisering av eksisterende teater- og konsertlokaler og for nye lokaler flere steder i landet. Det er viktig at staten bidrar med løsninger som sikrer at kostnader til husleie, bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes kjernevirksomhet. Vi ber Stortinget særlig merke seg prekære behov for at Teater Vestland får midler til økte husleiekostnader med innflytting i Nynorskhuset for å unngå en drastisk nedskalering av teatrets turnévirksomhet, produksjon og kompetanse.

INSENTIVORDNING FOR NY DRAMATIKK

NTO ber om at det opprettes en insentivordning for å stimulere til ny dramatikk på scener i Norge sammen med en styrking av institusjonenes grunnbevilgninger. Det vil kunne motvirke en kostnadsforskjell som på uheldig vis kan virke repertoarstyrende. Samtidig vil den stimulere til gjenbruk.

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i 670 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Ungdom og Fritid ber om at:

• Kap 846, post 61: Stortinget ber regjeringen øremerke 35 millioner til en etableringsstøtte til nye fritidsklubber og 75 millioner til en driftsstøtte til alle kommunalt støttede fritidsklubber.
• Kap. 846, post 70: Stortinget ber regjeringen styrke tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner med 2 millioner i driftsstøtte til Ungdom og Fritid
• Kap 846, post 79: Stortinget ber regjeringen om å øke tildelingen til Ungdom og Fritids internasjonale arbeid med 1 million
• Stortinget ber regjeringen om 5 millioner til å styrke Ungdom og Fritids universelle kulturarbeid på unges premisser, samt videreføre satsningen på datakultur

Kap 846, post 61 –tilskudd til å inkludere barn og unge

Fritidsklubbene når alle typer ungdom, men samtidig skiller seg fra andre fritidsaktiviteter ved at de er den fritidsarenaen der barn og unge møter færrest barrierer for deltakelse og den eneste fritidsaktøren med en overrepresentasjon av sårbare barn og unge. For at fritidsklubbene skal kunne fortsette å være relevante lavterskeltilbud som bidrar til myndiggjøring av barn og ungdom der hvor de bor er det behov for øremerket midler til feltet. Ungdom og Fritid er positive til at tilskuddsordningen tilskudd til å inkludere barn og unge er forslått økt med 96 millioner. Vi er også veldig glad for at Barne- og familieministeren i denne forbindelse har uttalt at hun er veldig opptatt av hvordan de kan støtte fritidsklubbene ute i kommunene på. Utfordringen er at tilskuddsordning i dag ikke er innrettet til å treffe behovene til klubbene.

Ungdom og Fritid ber derfor om at 35 millioner av dagens ordning øremerkes til en etableringsstøtte til nye klubber i områder som i dag står uten et tilbud. Etableringsstøtten bør gi tildelinger over tre år hvor hvert nytt tilbud mottar 500 000 per år, noe som vil totalt utgjøre 1,5 millioner totalt i en etableringsfase. Vi foreslår også 75 millioner av dagens ordning øremerkes til en driftsstøtte til alle kommunalt støttede fritidsklubber hvor hver klubb mottar en årlig driftsstøtte på 100 000, med en ambisjon om å øke driftsstøtten på sikt. En øremerkning må ikke forutsette at fritidsklubbene ikke lenger kan fortsette å søke på midler til innovasjonsprosjekter i dagens tilskuddsordning. På den måten vil behovet for drift, etablering- og innovasjonsstøtte være ivaretatt. Med en øremerkning av 110 millioner vil det fortsatt være en liten støtteordning, men det vil bidra til et reelt og sårt trengt løft for feltet.

Kap. 846, post 70: Stortinget ber regjeringen styrke tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner med 2 millioner i driftsstøtte til Ungdom og Fritid

Ungdom og Fritids visjon er at alle barn og unge skal oppleve en relevant og trygg fritidsklubb, der medvirkning gir økt kompetanse, engasjement, og tilhørighet til nærmiljøet. Dette gjøres ved at vi er en organisasjon som løfter frem demokratiske verdier i vårt arbeid og som har ungdoms stemme med i alle ledd. Våre medlemmer har en helhetlig tilnærming til ungdomsarbeid der både det sosialfaglige og kulturfaglige er gjensidig avhengig av hverandre og vår viktigste oppgave er å være en kunnskapsbasert organisasjon med høy troverdighet.

Blant våre medlemmer finnes det mye verdifull kompetanse og med effektivt samarbeid på tvers kan medlemsklubbene igjen legge til rette for, og lage gode fritidsopplevelser for barn- og unge lokalt. Derfor jobber vi for å heve kompetansen både blant hele medlemsmassen. Vi tilbyr flere kurs for ungdom, ungdomsmedarbeidere og kommuner. Vi produserer også egne publikasjoner for de som jobber med ungdom samt tilbyr konferanser og møteplasser. Vi ser stort potensiale i å utvikle vårt arbeid fremover. For å kunne gjøre dette trenger vi en sterkere finansiering av oss som paraplyorganisasjon. I mange år har størrelsen på tilskuddet ikke stått i forhold til behovet på feltet og dette påvirker vår kapasitet til å følge utviklingen på fritidsklubbfeltet.

Kap 846, post 79: Stortinget ber regjeringen om å øke tildelingen til Ungdom og Fritids internasjonale arbeid med 1 million

Ungdom og Fritid er sentrale i et bredt spekter av internasjonale strategiske samarbeid for kunne drive med kunnskapsdeling, kompetanseheving, utvikling av feltet, politisk påvirkning, prosjektsamarbeid og gi økte muligheter for ungdom. I dag har vi også styreledervervet og den daglige ledelsen av POYWE[1], nestledervervet i ECYC[2], leder tverrnasjonalt europeisk forskningsprosjekt[3] og vi leder arbeidet med å etablere et nordisk nettverk. På bakgrunn av Ungdom og Fritids internasjonale arbeid, ligger det store muligheter for utvikling. Dette krever ressurser og kapasitet for at det skal være mulig å følge med på, påvirke og utfordre politikkutviklingen i Europa. Et større økonomisk handlingsrom vil gi organisasjonen bedre muligheter til å jobbe videre med viktige internasjonale prosjekter, satsingsområder, og være deltakere i viktige beslutningsfora. Med en økt tildeling vil vi kunne bidra til implementering av Europarådets anbefaling om ungdomsarbeid, styrke vårt nordiske samarbeid, samt jobbe videre med eksisterende internasjonale prosjekter og forskning, i tillegg til å starte opp nye.

Stortinget ber regjeringen om 5 millioner til å styrke Ungdom og Fritids kulturarbeid på unges premisser samt videreføre satsningen på datakultur

Fritidsklubbene er den største kulturarenaen for ungdom og en sentral del av den kulturelle grunnmuren. Allikevel viser ungdata-undersøkelsen at bare 49% av ungdom er fornøyd med antallet fritidsklubber og bare 60% er fornøyd med lokalt kulturtilbud. I tillegg mangler 70 kommuner åpne møteplasser for ungdom. Klubbene utgjør et helårs kulturtilbud både som øvingssted og visningsarena, hvor ungdom tilgang på utstyr, aktivitetsrom, veiledning og ressurser. Dette er en arena som kjennetegnes av at ungdom utvikler og skaper kulturuttrykk på egne premisser. Dette skaper morgendagens utøvere, publikum og arrangører. Av den grunn har fritidsklubbene vært tidlig ute med å fange opp nye ungdomstrender og subkulturer. Med få ressurser er det utfordrende å drive kulturarbeid på unges premisser.

Dataspill er den største fritidsinteressen blant ungdom i Norge og vi er den ressurs- og kompetanseleverandøren på gaming og datakultur i Norge med størst nedslagsfelt blant barn og unge. Hovedfunnet i rapporten «Møteplass datakultur» er at barn og unge har behov for tilgjengelige møteplasser der de kan spille kostnadsfritt og uforpliktende sammen med andre med engasjerte voksenpersoner til stede, der de også kan drive med andre aktiviteter. I 2020 hadde 76%, ca. 500, av våre 670 medlemsklubber et gaming- og datakulturtilbud, og 45%, ca. 300, av klubbene arrangerte LAN. Det eksisterer et stort potensial for å styrke det eksisterende tilbudet, men også for å etablere nye. Det er viktig å styrke satsningen nettopp på klubbfeltet fordi det sikrer en tilgjengelig og inkluderende datakultur for alle grupper.

Den viktige jobben som gamingkonsulenten har igangsatt med å jobbe for at fritidsklubbene skaper inkluderende datakultur hvor ungdom får medvirke aktivt står i fare for å stoppe opp hvis den ikke videreføres. På samme måte ser vi viktigheten av å styrke de største kulturområdene på klubbfeltet som henholdsvis musikk, dans, media og arrangørfag med egne fagkonsulenter. Dette er viktig for å kunne løfte feltet.

Forslag til merknad:

1. Det må lovfestes at alle kommuner må sørge for at barn og unge har tilgang til en fritidsklubb/møteplass i sitt nærmiljø. En lovfesting må definere retten til et fritidstilbud, si noe om kvalitet-, kompetanse- og ressursbehovet og fastslå ungdoms rett til deltakelse og medvirkning. Møteplassene må være tilpasset alle barns funksjonsevne.

[1] Professional Open Youth Work in Europe

[2] European Confederation of Youth Clubs

[3] Exploring Youth Work Education (EYWE)

Høringsnotat fra Norwegian Arts Abroad (NAA)

Prop. 1S – Statsbudsjettet 2023 – kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen

Kap. 320 Norsk Kulturråd post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Vi savner en mer ambisiøs internasjonal satsningsvilje i statsbudsjettet for 2023 som fremhever og styrker den sentrale og viktige rollen til organisasjonene i NAA for å realisere et internasjonalt kulturløft.

Økt satsing på å fremme norsk kunst og kultur i utlandet står sentralt i kulturløftet i Hurdalsplattformen. NAA er positive til regjeringens ambisjon om å satse på norsk kultureksport og næringsfremme på det europeiske og globale markedet. Organisasjonene i NAA har strukturen, strategien og kunnskapen som trengs for å løse dette, og vi er klare til å gå i gang umiddelbart. For å realisere ambisjonene som utrykkes trengs det en styrking av virkemiddelapparatet for internasjonal satsning for norske kunstnere og kulturaktører.

Vi har opparbeidet nettverk og kompetanse, som i kombinasjon med treffsikre tilskuddsordninger utgjør et samordnet virkemiddelapparat. Dette bør man bygge videre på ved å styrke NAA organisasjonene sitt mandat og ansvar for internasjonaliseringstiltak.

1. Styrke NAA organisasjonenes mandat og ansvar

Siden 2021 har fem av organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) mottatt finansiering til drift, prosjekter og tilskuddsordninger over Kap. 320 Norsk Kulturråd, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m.  Organisasjonene det gjelder er Danse- og teatersentrum/Pahn, Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts og Office for Contemporary Art Norway.

Da endringen ble innført ble det påpekt at dette ble gjennomført uten en åpen og transparent dialog med organisasjonene, og at organisasjonene med ansvar for internasjonaliseringsarbeidet bør forholde seg direkte til departementet og ikke motta finansiering fra Kulturrådet. Dette fremstår fremdeles å være uavklart.

NAA organisasjonene er en del av regjeringens virkemiddelapparat og har et sammensatt mandat. Vi er både forvalter av tilskudd fra KUD og UD, samtidig som vi arbeider operativt gjennom prosjekter som er tilpasset de forskjellige bransjene sine behov for å legge til rette for internasjonal aktivitet og gjennombrudd. I tillegg til tilskuddsordningene og det operative arbeidet for å fremme kunst, så er organisasjonene UD sin rådgiver i kulturspørsmål og samarbeidspartner med utestasjonene.

Det medfører en uheldig rolleblanding om våre organisasjoner skal motta finansiering etter søknad til Norsk Kulturråd ettersom vi også er en forvalter av tilskuddsordninger til kunstnere.

Videre så kan det medføre rolle blanding i tilfeller hvor vi samarbeider. Et eksempel er satsingen på kreativ og kulturell næring (KKN) som hadde som mål om å styrke aktørene som markedsfører og selger norsk kunst og kultur internasjonalt. Satsningen ble et koordinert oppdrag mellom Kulturrådet, Innovasjon Norge og NAA. Hvis NAA organisasjonene også skal være finansierings mottaker av en av samarbeidspartnerens så fører det til en dårlig blanding av roller.

I statsbudsjettet skrives det: Regjeringen gir støtte til et mangfold av institusjoner og ordninger som bidrar til at norsk kunst- og kulturliv utvikles gjennom internasjonalt samarbeid, og vil jobbe for en mer helhetlig forvaltning av de statlige midlene til internasjonal kultur.

Vi stiller oss spørrende til hvorfor ikke NAA organisasjonene nevnes i budsjettet under punktet om styrket internasjonalt samarbeid. Organisasjonen spiller en særdeles viktig rolle som det operative virkemiddelapparatet for de forskjellige fagfeltene. Vi forvalter tilskuddsordninger for både UD og KUD og har en struktur som gjør oss til et effektivt og uunnværlig virkemiddel for å legge til rette for og realisere internasjonale satsninger.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteens medlemmer ber om at NAA-organisasjonene sitt mandat og ansvar fremheves og styrkes som en del av en helhetlig forvaltning av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken.

Forsalg til merknad 2: Familie- og kulturkomiteens medlemmer ber om at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes til en egen post for Internasjonalisering og eksport.

NAA-organisasjonene er en del av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken og det er derfor hensiktsmessig og effektivt at de rapporterer direkte til departementet.

Forslag til merknad 3: Familie- og kulturkomiteens medlemmer ber om at det settes av 10 millioner i frie midler til NAA-organisasjonene i kulturbudsjettet for 2023 som oppfølging av satsingen på kulturelle og kreative næringer.

Om Norwegian Arts Abroad (NAA)

Nettverket NAA består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk filminstitutt (NFI). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet, med unntak av DOGA som mottar driftstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet. NAA-organisasjonene samarbeider tett med Utenriksdepartementet og norske utenriksstasjoner om prosjekter, internasjonalisering, og eksportfremstøt, samt forvalter tilskuddsordninger på vegne av departementet på hvert felt.

Følg nettverket på Facebook og les mer om våre støtteordninger for internasjonalt kunst- og kultursamarbeid her.

NBK har følgende forslag til merknader og innspill til statsbudsjettet:

1.  Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 71: 

• Utstillingshonorar-ordningen styrkes med 10 millioner, til totalt 16 millioner. Alle 53 visningssteder med varige driftsmidler fra staten innlemmes i utstillingshonorar-ordningen. 

Utstillingshonorar ble innført som prosjekt for å sikre at kunstnere får rimelig betaling for arbeid med utstillinger og å ansvarliggjøre statlig finansierte visningssteder. 

Kulturdepartementet har selv konkludert med at ordningen treffer kunstnere i det visuelle kunstfeltet over hele landet gjennom de 24 museene og kunsthallene som inngår i prosjektet. 

Siden oppstart i 2014 har beløpet avsatt til honorarordningen stått stille på 6 millioner. Som et ledd i en trinnvis økning til fullfinansiering av en permanent ordning, foreslår vi å øke beløpet for øremerkede midler til honorar for 2023 til 16 millioner slik at alle 53 visningssteder med varige driftsmidler fra staten, kan innlemmes i ordningen.   

2. Kap. 320, post 74:

• Regionale prosjektmidler visuell kunst som forvaltes av KiN – Kunstsentrene i Norge, styrkes med 5 millioner (totalt 12,395 mill. til Kunstsentrene i Norge).  

En vesentlig del av den publikumsrettede virksomheten til norske kunstnere foregår på mindre og mellomstore arenaer hvorav mange ikke har statlig driftsstøtte. 

En økning på 5 millioner vil medføre en dobling av søkbare midler i ordningen (samme beløp som under pandemien i 2021). Tiltaket vil gi profesjonelle kunstnere bedre vilkår i arbeidet med utstillinger, heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i offentlig visning av kunst i hele landet. 

3. Kap. 320, post 72 og post 73: 

• Stipendbeløpet for 2023 oppjusteres i tråd med rammen for siste lønnsoppgjør i staten. Oppjusteringen vil medføre en økning i forhold til regjeringens foreslåtte budsjett på 3 millioner. 

• Endre forskrift for regulering av stipend slik størrelsen på Statens kunstnerstipend reguleres årlig tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst i statlig sektor.

De siste årene er det etablert et standardnivå for stipendene på omtrent 50 % av en gjennomsnittsinntekt. Stipendene vil devalueres over tid hvis ikke den årlige justeringen av stipendene sikres. 

Statens arbeidsstipend sikrer et fritt og uavhengig kulturliv og muliggjør et mangfold av kunstneriske uttrykk. Flere hjemler og høyere tildelingsprosent vil sikre større spredning av stipender og styrke kompetansemiljøene i regionene. 

Kunstnerstipendene er den mest treffsikre og bærekraftige pilaren i kunstnerøkonomien, men med en tildelingsprosent for visuelle kunstnere på rundt 6% ser vi et enormt behov for flere og spesielt flerårige stipend. 

NBK stiller seg bak Kunstnernettverkets krav om tilsammen 250 nye stipendhjemler. Hvert enkelt stipend vil ha en kostnadsramme på 340.000 kr. 

Arbeidsgiverforeningen Spekters medlemmer innenfor kultursektoren er teatre, orkestre, museer, opera, kultur- og konserthus, NRK og en rekke andre betydningsfulle aktører innenfor norsk kunst- og kulturliv.

Avgjørende med en sterk, offentlig satsing på kultur
Et sterkt, vitalt og levende kulturliv er viktig for vårt demokrati og samfunn. Spekter mener det er avgjørende med en fortsatt tydelig offentlig kultursatsing, som er med å legge grunnlaget for disse verdiene.

Regjeringen har levert et stramt budsjettforslag, men Spekter er fornøyd med ekstrabevilgningene til enkeltaktører, som hver for seg gir viktige bidrag til kulturlivet vårt.  

For lavt anslag på prisvekst – situasjonen må følges nøye
Regjeringens anslag for prisvekst for 2023 synes å være satt altfor lavt, og det ligger godt under både SSB og Norges Bank sine anslag for prisvekst. Dette betyr i praksis en ekstra innstramming for virksomheter som er finansiert over statsbudsjettet, og som ikke vil bli kompensert for økte kostnader. Regjeringens prisvekstanslag er også betydelig redusert av at husholdningene får strømstøtte, noe de færreste bedrifter får. For virksomheter som ikke får strømstøtte er prisveksten i inneværende år i realiteten mellom 8 og 9 prosent, avhengig av hvor de er lokalisert i landet. Dette vil også ha overslagseffekt inn i 2023.

Spekter ber om at situasjonen for de bevilgningsfinansierte virksomhetene følges nøye gjennom første halvår 2023, og at det i Revidert Nasjonalbudsjett 2023 legges frem et helhetlig forslag til kompenserende tiltak hvis det viser seg at prisveksten blir høyere enn det som ligger inne i forslaget til Statsbudsjett for 2023.

Institusjonenes handlingsrom svekkes
Spekter er bekymret for mange av museene og musikk- og scenekunstinstitusjonenes økonomiske situasjon. Forslaget til statsbudsjett for 2023 innebærer det niende året med kutt i bevilgningene til kulturinstitusjonene. ABE-reformen kuttet bevilgningene med 0,5% hvert år. For 2023 kuttes arbeidsintensive virksomheter, som musikk og scenekunstinstitusjonene, med en hel prosent.

Institusjonene er motoren i kulturlivet vårt, og de trenger handlingsrom til å utvikle publikumstilbudet sitt, drive innovasjon og organisasjonsutvikling i takt med samfunnsutviklingen.  I tillegg til kostnadsutviklingen er kulturlivet også utfordret på andre fronter:

• Etter pandemien opplever kulturaktørene at publikum kjøper færre billetter, og at kjøpsmønsteret er endret. Publikum handler billetter senere. Når forhåndssalget uteblir, går dette ut over institusjonenes mulighet for langsiktig planlegging.
• Kulturvirksomhetene er bekymret for publikums kjøpekraft, og at kulturkonsumet nedprioriteres i en stadig strammere husholdningsøkonomi.
• Gaveforsterkningen avvikles, og det er ingen signal om at den skal erstattes av andre insentiver for økt offentlig-privat samarbeid. Avviklingen får store konsekvenser for mange kulturaktører, som ved hjelp av ordningen har kunnet gjennomføre aktivitet som vanskelig lar seg finansiere over et ordinært driftsbudsjett.

 Regjeringens forslag vil blant annet få følgende konsekvenser:

• Lavere aktivitetsnivå og svekket publikumstilbud. Vi trenger institusjoner med handlingsrom til å ta vare på etablerte, men også utvikle nye kunstnerskap.
• Billettprisen kan øke. Dette er ikke en villet politikk fra regjeringen. Derimot styrer de etter at kulturlivet skal komme alle til gode.
• Færre kunstnere i arbeid. Spekter vil understreke at kunstnerøkonomien henger uløselig sammen med institusjonenes handlingsrom for sysselsetting og produksjon. Slik det ser ut nå, blir det mindre til produksjon og da mindre til å sysselsette kunstnere i trygt arbeid.

Musikk og scenekunst bør innlemmes i merverdiavgiftssystemet
For å avhjelpe situasjonen noe vil Spekter på nytt foreslå at det innføres en avgiftsplikt med lav sats for scenekunst og musikk. Dette vil gi kultursektoren lavere administrative kostnader og regelverket blir mer oversiktlig og helhetlig. I tillegg unngår man at det oppstår konkurransemessige forskjeller mellom aktører som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Museene rapporterer om en klar arbeidsmessig forenkling etter at de kom inn under avgiftsplikten.

NRK
Spekter er glad for at regjeringen har fått på plass det varslede fireårige styringssignalet for NRK, men vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at forslaget som nå ligger inne, med en økning på 1,4%, innebærer et betydelig kutt. Kostnadsveksten er blitt vesentlig større i inneværende år, enn det som lå inne i tildelingen for 2022. Med dette utgangspunktet starter de allerede 2023 med en underdekning, og besparelsesbehovet er på mer enn 300 millioner kroner.

Den svært begrensede økningen som ligger inne i budsjettforslaget for 2023 innebærer at NRK vil få utfordringer med å opprettholde tilbudet. Spekter vil minne om at NRK allerede har effektivisert driften markant, særlig siden ABE-reformen ble innført. Oslo Economics leverte 15. oktober 2021 en evaluering av NRKs arbeid med effektiv drift, gjennomført på oppdrag fra Kulturdepartementet. De finner at NRK jobber målrettet for å sikre mer effektiv drift, men at kostnadseffektiv drift ikke må forveksles med budsjettkutt, da budsjettkutt kan redusere både kostnader og måloppnåelse. Dette er viktig. Oslo Economics advarer om at generelle budsjettkutt kan være feil virkemiddel for kostnadseffektiv oppfyllelse av NRKs samfunnsoppdrag, med dagens markedssituasjon og investeringsbehov i teknologi.

Spekter vil anmode komiteen om å sikre NRK handlingsrom til å fortsatt levere effektivt på sitt mangfoldige oppdrag.

Kunstsentrene har sitt utspring i kunstpolitiske tiltak fra 1970-årene, med sterke røtter i kunstneraksjonen i 1974/75. Kunstsentrene har et overordnet ansvar for å styrke det levende kunstfeltet i distriktene gjennom å være regionale ressurssentre for visning og formidling av profesjonell samtidskunst og kunsthåndverk.  Kunstsentrene har i snart 50 år vært regionale ressurs- og kompetansesentre for visuell kunst i alle landets regioner.

Høringsinnspill til Familie- og Kulturkomiteen vedrørende Statsbudsjettet 2023, uke 43. Kunstsentrene i Norge (KiN) ønsker å kommentere Kap. 320, post 74: Organisasjoner og kompetansesentre.

KiN ble etablert i 2010 og er en landsdekkende medlemsforening og et institusjonsnettverk for landets 15 regionale kunstsentre.

Vi ønsker å fremheve KiNs dialog og tette samarbeid med Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthånvderkere (NK): Vårt felles mål er å bedre rammebetingelsene for kunstnerne, for produksjon, visning og formidling av samtidskunst i hele landet. De regionale kunstsentrene spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å produsere, vise og formidle billedkunst og kunsthåndverk. Kunstsentrene utvikler kunstnerskap, bygger kunstkompetanse og driver en aktiv kunstformidling til et sammensatt publikum. Kunstsentrene styrker ytringsmangfoldet i alle landets regioner.

Vi fungerer i dag både som visningssteder og som regionale ressurssentre, fra Kristiansand i sør til Svolvær og Karasjok i nord. Vi formidler utstillinger av høy kvalitet for et bredt publikum, vi er regionale kompetansesentre for kunst i offentlig rom, vi arbeider med Den Kulturelle Skolesekken, og vi styrker og utvikler fagmiljøene innen billedkunst- og kunsthåndverk ute i alle landets regioner. Dette forholdet gjenspeiles i vår organisering der de regionale grunnorganisasjonene til billedkunstnerne, NBK, og kunsthåndverkerne, NK, sitter i våre styrer og faglige organer.

Kunstsentrene i Norge har tre viktige innspill til Statsbudsjettet 2023. Vi har store forventninger til en ny kunst- og institusjonspolitikk for inneværende regjeringsperiode:

• 1) Kunstsentrene i Norge har som vår hovedprioritet å arbeide mot en statlig finansiering av de 15 kunstsentrene i vårt nettverk. Vårt ønske er at sentrene finansieres gjennom et trepartssamarbeid mellom Stat, fylker og kommuner. Dette for å styrke og sikre kunstsentrenes rammebetingelser.
• 2) Vi gjentar vår forventning om en varig økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst med 10 millioner. Vi vil arbeide målrettet for at det blir en varig økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst, som direkte har stor betydning på kunstnerøkonomien hva angår både produksjon av utstillinger og formidlingsarbeidet i kunstinstitusjoner i hele landet.
• 3) Kunstsentrene i Norges administrasjon har i dag kun én ansatt. Ambisjonene er høye og utfordringene er mange, både i KiN og hos våre 15 medlemsinstitusjoner. Vi ser tydelig behovet for å utvide administrasjonen, slik at daglig leders mange administrative oppgaver ikke står i veien for de institusjonelle utviklingsmuligheter og fagpolitiske behov KiN skal imøtekomme gjennom eksterne møter rundt om i hele landet, men også sentralt i hovedstaden hvor administrasjonen vår ligger. KiN ser et økende behov for oppfølging og formidling av det arbeidet som gjøres av våre medlemmer regionalt, dette også for å kunne bidra med å videreutvikle det institusjonsnettverket KiN representerer sentralt. Vi beklager at vår søknad om en beskjeden økning i driftstøtten til å etablere en 50% administrativ stilling ikke ble prioritert i statsbudsjettet lagt frem den 6. oktober.

Over lang tid har kunstsentrene regionalt fått stadig nye oppgaver uten at finansieringen via fylker og vertskapskommuner har gjenspeilet dette. Det har utviklet seg et gap mellom oppgavene vi utfører, og ressursene vi besitter. En statlig grunnfinansiering av de 15 kunstsentrene er derfor essensiell for å sikre den landsdekkende infrastrukturen kunstsentrene representerer innen visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

KiN har også i tidligere brev til Familie- og kulturkomiteen og i vårt innspill til Kunstnermeldingen listet våre viktigste ansvarsområder og her begrunnet hvorfor våre kunstnerstyrte kompetansesentre må sikres gjennom en statlig grunnfinansiering:

• 1) Visning av samtidskunst og kunsthåndverk i hele landet

Kunstsentrene er viktige visningssteder for kunst og kunsthåndverk som skapes i dag av nålevende kunstnere. Sentrenes utstillingsprogrammer gir befolkningen i alle landets regioner tilgang til kunst av høy kvalitet. Kunstsentrene er åpne for alle og viktige møteplasser for barn og unge, skolen, utdanningsinstitusjoner, kunstinstitusjoner, lokalt og regionalt næringsliv, billedkunstnere, kunsthåndverkere, andre profesjonelle på kunstfeltet og et øvrig sammensatt og kunstinteressert publikum. Vi jobber for økt mangfold på kunstfeltet gjennom integrering av nye publikumsgrupper i alle aldre. Vi utvikler våre utvekslingsprogrammer, internasjonale residenser, og er kreative og kunstfaglige møteplasser hvor samtidens kunstproduksjon og har en sentral rolle. 

• 2) Styrke kunstnerøkonomien

Kunstsentrene skaper arbeidsplasser for kunstnere gjennom utstillingsvirksomhet, formidling, Den Kulturelle Skolesekken og Kunst i Offentlige Rom. KiN samarbeider med kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK) i det strategiske arbeidet med å styrke kunstnerøkonomien og samtidskunstens posisjon i samfunnet. Dette innebærer blant annet å implementere reform for utstillingsøkonomi (vederlag, honorar og produksjonsmidler) og som nevnt ovenfor: øke stipendandelen til Regionale prosjektmidler for visuell kunst.

• 3) Produksjon og formidling via Kulturelle Skolesekken (DKS)

Kunstsentrene jobber med produksjon for og formidling av kunst i Den Kulturelle Skolesekken. Vi driver profesjonell og institusjonell formidling av visuell kunst til barn og unge i hele landet. KiN samarbeider også tett med Kulturtanken.

• 4) Kompetansesentre innen Kunst i Offentlige Rom

Kunstsentrene er regionale kompetansesentre som kvalitetssikrer offentlige kunstprosjekter på regionalt og lokalt nivå, og er en støttespiller både for kunstnere, kunstkonsulenter, fylkeskommunene, og kommunene i sine regioner. KiN samarbeider også med KORO.

• 5) Bygge sterke og vitale fagmiljøer

Alle kunstsentrene har egne fagprogrammer som bidrar til å utvikle det visuelle kunstfeltet i sin region. Programmenes innhold er individuelt utformet av det enkelte senter og består av kunstnersamtaler, seminarer, foredrag og andre former for faglig aktivitet innen billedkunst og kunsthåndverk-feltet.

Vi håper at regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og med kulturminister Anette Trettebergstuen i spissen, imøtekommer våre nylig leverte innspill til kunstnermeldingen, både hva angår kunstner- og institusjonsøkonomien. At Hurdalsplattformen holder det den lover og sørger for at kunst kan skapes og vises av et mangfold av kunstnere over hele landet. Det innebærer også at de regionale kunstsentrene i Norge, 15 i alt, kommer på statsbudsjettet og blir omfattet av de statlige forpliktelsene som ligger i utstillingsvederlagsavtalen og ordningen for utstillingshonorar når den endelig kommer på plass.

Oppsummert er våre tre hovedmål for de kommende budsjettforhandlinger:

• Statlig grunnfinansiering av de 15 regionale kunstsentrene
• Økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst med 10 mill.
• Styrking av Kunstsentrene i Norges administrasjon sentralt

Oslo, 18.10.2022

Beste hilsen                                                                                                                                                                          Vilde Andrea Brun
Styreleder Kunstsentrene i Norge (KiN) og daglig leder i Oppland kunstsenter

Merete Hovdenak
Daglig leder / Director
Kunstsentrene i Norge (KiN) / Contemporary Art Centres in Norway                                                                  
www.kunstsentrene.no

Musikkens studieforbund ber om at Familie- og kulturkomitéen tar inn følgende merknad under kap. 320, post 74 (subsidiært kap. 315, post 78 *)

Musikk i fengsel og frihet gis en øremerket bevilgning på kr. 1.000 000 til kulturtiltaket «Det kulturelle brekkjernet» for og med soningsdømte.

Vi mener at Kulturlova også må gjelde for soningsdømte og derfor vil et tilskudd til Musikk i fengsel og frihet også kunne plasseres under kapittel 320, post 74. Kulturlova slår fast at alle skal ha tilgang til kultur, det burde også gjelde innsatte i norske fengsler.

Bakgrunn
Musikk i fengsel og frihet (Miff) er et landsomfattende kulturtiltak som eies og driftes av Musikkens studieforbund. Miff ble etablert i 1991, og fikk fram til 2013 direkte statlig tilskudd under linjen «Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen».
Vi har etablert musikkrom og driver ett eller flere musikktiltak ved 2/3 av landets soningssteder og på 10 arenaer i ettervernet. Musikktilbudet gis både i form av helårlige kurs (i tråd med Voksenopplæringslovens bestemmelser) og som tilrettelagte musikktilbud tilpasset soningsstedenes størrelse og sikkerhetsnivå.  Innholdet består av instrumentalopplæring, bandsamspill, kor, musikkproduksjon og låtskriving.

Dersom vi får den millionen vi ønsker til «Det kulturelle brekkjernet» vil vi få raske resultater. Vi har allerede samarbeidsavtaler med de fleste fengsler og vi stipulerer at vi vil kunne gi 200 innsatte kursbevis og arbeidstrening i løpet av ett år. En høy andel av alle innsatte vil få kulturopplevelsene de har krav på gjennom Kulturlova, i tillegg vil et stort antall kulturutøvere få etterlengtede, og ikke minst høyst meningsfulle, oppdrag.

Penger til «Det kulturelle brekkjernet» gir innsatte som deltar på arrangørkurs i fengselet konserter og forestillinger å arrangere. Da får de innsatte kulturtilbudet som loven skal sikre dem, samtidig som kursdeltakerne får verdifull arbeidstrening. Soningsdømte vil da kunne være attraktive for oppdrag i konsert- og festivalbransjen og det lokale musikklivet ved løslatelse.

*Den statlige frivillighetspolitikken skal støtte opp om et levende og mangfoldig sivilsamfunn som gir folk like muligheter til å delta. (kilde: Innledning programkategori 08.5, Frivillighetsformål (kap 315), side 34) Disse like mulighetene bør også gjelde for innsatte i fengsler og andre soningsdømte, derfor kan bevilgningen også komme på kap. 315 post 78.

Høringsinnspill fra organisasjonen Klassisk 2022

Søknadsordninger for arrangører, post-korona.
Ettervirkningene av korna-pandemien er fortsatt høyst merkbar i kultursektoren. En fersk undersøkelse sendt ut til medlemmer i Norske kulturhus, viser prognoser som indikerer om lag 40% nedgang i aktivitet og hele 65% nedgang i salg av billetter for høsten 2022. 
Dette er skremmende tall, og Klassisk ser samme nedgang hos sine medlemmer. Alarmerende er også at flere helårsarrangører legges ned nå etter pandemien.
Vi vet at det er redsel for underskudd som er hovedårsak for manglende aktivitet – redsel for at publikum uteblir – og at man dermed får et underskudd man ikke klarer. Ordningene arrangører kan søke i Kulturrådet er omfattende og med lang behandlingstid, noe som gjør det vanskelig for små frivillige drevet arrangører å søke.
Klassisk mener det umiddelbart må komme en ordning med underskudsgaranti for kulturarrangører. Med små midler vil mange arrangører få den nødvendige sikkerheten for å faktisk arrangere smalere kulturuttrykk. Kulturrådet bør enkelt kunne opprette en ordning med korte søknadsfrister og kort behandlingstid. Underskudsgarantier vil i tillegg sjeldent betales ut i sin helhet, og være det nødvendige insitament som må til for å opprettholde aktiviteten, få publikum tilbake i salen og unngå nedleggelser av arrangører.

Regionale kulturfond
Regionale kulturfond «skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt». Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv. Klassisk har, sammen med resten av Arrangørforum, Norsk musikkråd, Creo og Norsk kulturforum, arbeidet for å få regionale kulturfond etablert. Vi er skuffet over at det ikke er satt av penger til regionale kulturfond i 2023, i en tid der virkningene etter pandemien fortsatt sliter på kulturlivet.  
Klassisk ber om at Regionale kulturfond gjennomføres i 2023 i form av en prøveordning i en region eller fylke, der det blir sett av 10 millionar kroner til formålet.

Musikerallianse
Skuespiller og danse-alliansen (SKUDA) er et viktig tiltak for å sikre frilans skuespillere og dansere en forutsigbar inntekt mellom oppdrag. Dette er en viktig og velfungerende ordning – og selv om man helst skulle sett at frilansere var i kontinuerlig arbeid og ikke trengte en slik ordning, er det ingen tvil om at det dekker et behovet i dag.
Det utdannes flere klassiske musikere årlig enn det det er stillinger til, og antallet dyktige frilansere øker. Det er essensielt at frilansmusikere har en forutsigbar inntekt og at det «tilrettelegges for en bærekraftig kunstnerkarriere» man kan overleve på. En musikerallianse ville gjøre det mulig for flere å leve av sitt yrke. Klassisk ber om at det settes av midler til en musikerallianse.

Spillemidler
Klassisk ber om det ryddes opp i spillemiddelordningen. Det mangler en forskrift for kulturandelen (som det gjør for idretten), og uforutsigbarheten og tilfeldigheten av tildelingsprosent og størrelse er uheldig. Offentlige kulturoppgaver og tilskuddsordninger til drift bør ikke finansieres fra overskuddet til Norsk Tipping.

Konsert- og øvingslokaler
Situasjonen for øvings- og konsertlokaler er høyst varierende i Norge. Når lokalene er for dårlig egnet, kommer ikke publikum til konserter og forestillinger, og barn og unge slutter med sin kulturaktivitet.
Klassisk mener en felles minstenorm for kvaliteten på konsert- og øvingslokaler bør komme på plass og implementeres.

Momskompensasjon

Klassisk regner med at regjeringen endelig imøtekommer full momskompensasjon – uavhengig av antall søkere eller størrelsen på samlet søkesum.

Lesestimulering (kap.326 post 80) 

Forleggerforeningen støtter målet om økt leselyst og lesekompetanse hos barn og ungdom og å prioritere lesing med en varslet leselyststrategi. Det er positivt at det allerede i år foreslås en opptrapping av midlene til skolebibliotek over Kunnskapsdepartementets budsjett, samt å styrke leselystorganisasjonene over Kulturdepartementets budsjett. Styrkingen av leselyst på om lag 10 millioner kroner tilfaller i hovedsak leselystorganisasjonene som gjør en solid innsats for å sikre formidling av litteratur til spesielt barn og unge. Skal satsingen ha effekt må målgruppen finne en grunnstamme av ny litteratur i folke- og skolebibliotek.

Bedre kunnskap om lesing og bibliotek  (kap.326 post 80) 

I Danmark kartlegger et eget bokpanel situasjonen for bøker og lesing. Faste statusrapporter gir årlig oppdatert og sammenlignbar informasjon om bokproduksjon, lesing og bibliotek. I tillegg utgis spesialrapporter om status for leseforskning, faglitteratur og litteraturformidling for barn.

I Norge er ikke folkebibliotekstatistikken systematisert i sammenlignbare tidsserier, og medieinnkjøpene oppgis kun som sekkeposter for alle medietyper. Vi vet enda mye mindre om skolebibliotektilbudet.  Bibliotekstatistikk[1] skal omhandle rammebetingelser som økonomi, personale, bok- og annen mediebestand, lokaler, åpningstider. Antall timer bibliotekfaglig personal har til skolebibliotekarbeid varierte i 2018[2] fra 0,52 til 11,15 uketimer per skole eller fra 0,17 til 1,17 årstimer per elev. Samme år varierte elevenes bokutlån fra 8 til 23 bøker i året. Fra Utdanningsdirektoratet[3] overtok skolebibliotekstatistikken er ikke disse tallene, eller tall for medieinnkjøp tilgjengelige. Skolebibliotekstatistikken og folkebibliotekstatistikken må gi nødvendig kunnskap om prioriteringer av innkjøp. For skolebibliotekene mangler også fakta om utlån og om omfang av bibliotekfaglig kompetanse.

• Et bokpanel bør formidle kvalitetssikret statistikk, kunnskap og forskning om lesing, litteratur og bibliotekbruk. Dette vil bidra til å nå målene i bibliotekstrategien og i Hurdalsplattformen.

Løft innkjøpsordningene for litteratur (Kap 320.55)  

Litteratur er demokratiets DNA. Et styrket litteraturtilbud i landets folkebibliotek er avgjørende for leselyst og utvikling av demokratiet. Kulturrådets innkjøpsordning skal sikre at alle kan lese samme tanker og få samme kunnskap på biblioteket – uavhengig av egen økonomi. I den tiden vi står i nå mener Forleggerforeningen det er avgjørende å prioritere litteraturen. Ordningen er et demokratiserende tiltak som gir god utjevning, men er kraftig underfinansiert. I 2022 er forlagenes inntekter avkortet med hele 22%. For små forlag er det et eksistensielt problem at de etter forlagets oppstartsfase nektes tilgang til selektive innkjøpsordninger med redusert økonomisk risiko.

På samme tid krymper kommunene bibliotekbudsjettene for mediekjøp. Fra 2014-2020 hadde folkebibliotekenes mediebudsjett ingen realøkning, årlig økning var i snitt så lav som 0,65 %, en fjerdedel av økningen i lønnsbudsjettet. Forleggerforeningen mener det er et demokratisk problem om befolkingen ikke har tilgang til oppdatert litteraturen på de norske språkene. 

• Innkjøpsordningen for sakprosa trenger et løft på minst 25 millioner kroner for å endres til en automatisk ordning der sakprosa får samme grad av forutsigbarhet som skjønnlitteratur. Dette er i tråd med evalueringen av innkjøpsordningene.

Barn og unge låner vesentlig mer i bibliotekene enn voksne, likevel kjøpes det inn mye mindre ny norsk skjønnlitteratur for barn enn det gjøres for voksne. I ordningen for sakprosa for barn og unge finnes rekker budsjettet bare til halvparten av de påmeldte bøkene. Kulturrådet har innkjøpsordningene for sakprosa for barn og unge som hovedprioritering på litteraturfeltet i sin budsjettsøknad. Dette er også i tråd med Stortingets mål fra Kulturmeldingen, om at kulturpolitikken skal legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon.

• Innkjøpsordningene for litteratur til barn og unge trenger et solid økonomisk løft for å gi barn og unge et bedre litteraturtilbud i bibliotekene.

Innkjøpsordning for litteratur til skolebibliotek (kap.320 post 55) 

På skolebibliotekene skal barn og unge uansett bakgrunn og bosted få utvikle leseglede leseferdigheter, dannelse og demokratiforståelse. Litteraturen bibliotekene formidler er vesentlig for å verne de norske språkene, utvikle barnas evne til å lære og forstå, og gi dem tilgang til kulturarven.

Opplæringsloven gir elevene rett til tilbud om skolebibliotek, på skolen eller i nærområde. Likevel mangler mange elever et eget skolebibliotek. Skolebibliotektilbudet har i mange år vært ulikt prioritert og har varierende kvalitet. Skal elevenes lovfestede rett til tilgang til skolebibliotek sikres tilrår Forleggerforeningen en styrt prioritering av dette tilbudet. Forslaget om å styrke tilskudd til skolebibliotek med 7,5 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett er en god start, men går til personale og kompetanse, ikke til innhold.

Prøvordningen skolebibliotek får bøker fra innkjøpsordningene for barn og unge har vært svært vellykket for å gi barn og unge tilgang til oppdatert sakprosa og ny skjønnlitteratur. 9 av 10 skoler som deltok har meldt om økt leselyst og økte utlån på grunn av økt bredde av nye titler. 8 av 10 melder at elevene låner et større mangfold av bøker, og 7 av 10 at flere elever enn før låner bøker. Både sakprosa, skjønnlitteratur og tegneserier har vært omfattet, men et vellykket treårig forsøk jar bare omfattet 200 av nær 2700 grunnskoler. Forleggerforeningen mener det er viktig at skolebibliotekene skaper leselyst hos flest mulig, og at ordningens kriterier derfor bør justeres. Slik kan innkjøpene til barn og unge omfatte en større bredde enn i dag, f.eks ved at lettlest-bøker, oversatte bøker og bokserier også kan inkluderes.

Skal norske elever få lik tilgang til et basistilbud i skolebibliotek må ordningen gjøres permanent og gradvis trappes opp til å omfatte alle skolebibliotek. Kulturdepartementet har opplyst at dagens prøveordning har en årlig kostnad på 34000 kroner per skole. Å gjøre ordningen permanent for 200 skoler vil koste om lag 6,8 millioner kroner. Å utvide ordningen til de 500 skolene som søkte vil koste om lag 17 millioner kroner, mens en gradvis utvidelse til alle grunnskoler vil få en samlet kostnad på om lag 90 millioner kroner.

• Innkjøpsordningen til skolebibliotek bør videreføres med permanent finansiering, få kriterier som kan gi større bredde og skape leseglede hos flere elever, og gradvis trappes opp slik at alle elever kan få tilgang til et basistilbud i skolebibliotek.

[1]https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1987-01-05-2

[2]https://bibliotekutvikling.no/statistikk/forside/statistikk-for-skolebibliotek/arkiv-statistikk-for-skolebibliotek/

[3]https://gsi.udir.no/app/#!/view/units/collectionset/1/collection/97/unit/1/

Har du noen gang vært nødt til å rømme hjemmefra, fra den eller de som står deg nærmest? Har du noen gang vært nødt til å raske med deg noen personlige eiendeler og flykte fordi du frykter for din egen sikkerhet, i ditt eget hjem?

Dette er virkeligheten for et par tusen voksne og barn hvert år. De rømmer fra ulike former for vold og overgrep. De rømmer fra en utrygg tilværelse der de bor til sitt lokale krisesenter. Fra 1992 til og med 2021 har over 100 000 kvinner, menn og barn oppholdt seg på et krisesenter. Tallene viser den viktige rollen krisesentrene har for de voldsutsatte. Krisesentrene blir en trygg havn. Her kan de puste, kanskje for første gang på lenge. Her får de hjelp til å stable livet sitt på beina.

Krisesentersekretariatet er en paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge, som arbeider for en fremtid uten vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og for å styrke krisesentertilbudet. Vi jobber med politisk påvirkningsarbeid, informasjonsarbeid, er involvert i flere forskningsprosjekter, og administrerer flere tiltak og prosjekter.

Vårt innspill til familie- og kulturkomiteens arbeid med budsjettet for 2023 er å:

• Øremerke tilskuddet til Krisesentersekretariatet i post 70, kapittel 840 i Barne- og familiedepartementet. Krisesentersekretariatet ber om 4 millioner.

Siden krisesenterloven trådte i kraft i 2010, har krisesentrene gradvis blitt kommunenes ansvar. Dette har gjort Krisesentersekretariatets politiske rolle viktigere, i det at krisesentrene selv ikke lengre er en del av sivilsamfunnet. Samtidig medfører kommunaliseringen at ansvaret for å finansiere krisesentrene tilfaller kommunen, og krisesenterets økonomi er med det underlagt kommunens budsjetter. Etter at Krisesentersekretariatet kom på budsjettet for første gang i 2022 har vi halvert vår medlemskontingent. Dette for å sikre at alle sentre som har behov for å være medlem skal ha mulighet til det. Vi mener vi spiller en viktig rolle for sentrene, og at sentrene med trangest økonomi, også kan ha størst behov for oss.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Mange som utsettes for vold får fysiske skader, og det er en klar sammenheng mellom vold og psykisk uhelse. Tall fra 2014 viser at 1 av 5 nordmenn oppgir at de har blitt utsatt for vold av sin partner. 1 av 20 har opplevd å bli utsatt for alvorlig vold fra foreldrene før fylte 18 år. Siden år 2000 har 166 kvinner blitt drept av sin partner, og mens antall drap i Norge har gått ned, har andelen partnerdrap holdt seg stabil. Dette viser at Krisesentersekretariatets politiske arbeid fortsatt trengs.

Gjennom vår snart 30 år lange historie har vårt påvirkningsarbeid i stor grad bidratt til vold i nære relasjoner ikke lenger anses som et privat anliggende, men som et samfunnsproblem.  Vårt arbeid har ført til at norske myndigheter har forpliktet seg til å bekjempe vold i nære relasjoner, en rekke lovendringer som styrker voldsutsattes rettsikkerhet, hjelpetilbud for voldsutøvere, bedre hjelpetilbud for voldsutsatte med barn, og økt statistikk om omfang og forskning på voldens årsaker og konsekvenser – for å nevne noe. Av konkrete gjennomslag kan for eksempel lovfestingen av krisesentertilbudet, krav om at krisesentertilbudet skal tilrettelegges for barns særlige behov, og opprettelsen av Alternativ til Vold nevnes. Siden 2005 har vi driftet ROSA – et nasjonalt hjelpetiltak for ofre for menneskehandel og utnyttelse, og i 2019 lanserte vi Volds- og overgrepslinjen (VO-linjen). VO-linjen er en nasjonal hjelpelinje som i dag består av både et telefontilbud og en chattetjeneste.

Krisesentersekretariatet driver også med folkeopplysning. Vi har både en samlet oversikt over alle landets krisesentre, og vi tilbyr fakta og statistikk om vold. Vår unike rolle som politisk aktør på voldsfeltet illustreres godt av vårt arbeid for å fremme voldsutsattes rettigheter og hjelpetilbud i koronaåret 2020. Fra den første nedstengningen i mars 2020 gjorde vi et avgjørende arbeid for å koordinere krisesentrenes arbeid i å ivareta brukere og smittevernhensyn, samt for at krisesentrene skulle få status som samfunnskritisk funksjon. Vi nådde ut til et bredt publikum i sosiale medier med budskapet om at krisesentrene var åpne, i en tid der informasjon om hjelpetilbud ellers var mangelfull. 

Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem med store samfunnsøkonomiske kostnader. Krisesentersekretariatets politiske arbeid har vist seg svært viktig i kampen for å forebygge og å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Nå håper vi dere i familie- og kulturkomiteen vil investere i vårt forebyggende arbeid og kjempe de voldsutsattes kamp sammen med oss. Vi ønsker oss forutsigbarhet ved å få øremerkede midler. 

Vi ber derfor Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2023: Krisesentersekretariatet tildeles 4 millioner i statsbudsjettet 2023 (Kap. 840, post 70)

Høringsinnspill Norsk Forfattersentrum | Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2023 Post 74, kap. 320

Norsk Forfattersentrum vil løfte lesing, litteraturformidling og forfatterøkonomien

Norsk Forfattersentrum fyller 55 år i 2023. Vi har bidratt til å styrke forfatterøkonomien og utvikle bredden av litteratur og litteraturformidling i hele landet. Vår innsats fører til økt leseglede, -evne og -forståelse blant både unge og voksne, noe som er essensielt for vårt demokrati.

Norsk Forfattersentrum er en grunnleggende infrastruktur i det litterære kretsløpet. For å arbeide effektivt med en leselyst-strategi, er det behov for vår kompetanse og nettverk. Leseorganisasjonene, bibliotekene og litteraturbransjen trenger våre tjenester. Gjennom våre fem avdelingskontor yter vi tilpasset service til forfattere, oppdragsgivere og lesere i hele landet. For å lykkes med gjennomføringen av en nasjonal leselyst-strategi ser vi behov for: 1) en konkret og langsiktig leselyst-strategi 2) arbeid med mangfold og representasjon og 3) styrking av forfatternes økonomi og profesjon.

I årene fremover skal og må Norge satse på litteratur, lesing og språk. For å dyrke frem mangfoldet av stemmer, original og kritisk litteratur, må forfatterskap bygges. Vi trenger aktive forfattere for å sikre våre norske og samiske språk. Leseforskere er bekymret for barn og unges lesetrening og mangel på konsentrasjon. Både trente og utrente lesere trenger å ta del i litterære opplevelser. Oppdaterte og nysgjerrige forfattere er, med sin levende formidling, en nøkkel til å lykkes med dette.

Bokloven vil sikre forfattere inntekt for deres skapende arbeid. Det vil fremdeles være et stort behov for økte inntekter innen formidling, for å gjøre forfatterøkonomien mindre skjør. For å skape kunst og formidling av høy kvalitet, trenger forfatterne kunnskap og verktøy til å bygge sin profesjon. Dette leverer Norsk Forfattersentrum.

Norsk Forfattersentrum må styrkes over statsbudsjettet

Formidling er nå en sentral del av forfatterøkonomien. Norsk Forfattersentrums omsetning har økt i 19 av de siste 21 årene. De administrative ressursene har derimot ikke holdt følge, noe som tærer på organisasjonen og hindrer oss i å nå målene våre.

3 % økning for 2023 er en realnedgang. 2 % økning for 2022 var langt unna prisvekst (6,8 % i skrivende stund). Fra 2013 til 2017 opplevde vi en årlig realnedgang.

Vi har per dags dato to vakante stillinger vi ikke har råd til å fylle. Vi har tapt 150 000–200 000 årlig på bortfallet av gaveforsterkningsordningen. Husleie og strøm forventes økt. Medlemmene avser allerede 1 % av sine inntekter til vår drift.

De siste årene har blottlagt et enormt behov for tilrettelegging av informasjon til kunstnere. Spesielt rundt arbeidsforhold, sosiale rettigheter, opphavsrett og vederlagskrav i formidlingssammenheng. Dette informasjonsarbeidet måtte vi ta ansvar for, og vi ser at det bør bli en integrert del av virksomheten.

Digital formidling får en viktigere funksjon. I et demokrati har alle har rett til litterære opplevelser uavhengig av bosted, økonomi og funksjonsnivå. Det er behov for kursing av forfattere i digital formidling, også i aspekter som opphavsrett og vederlag. 

Forfattersentrum er en garantist for bredden i formidlingen. Mangfoldet av stemmer og språk blir skrinnere når det er de «sikre» kortene det satses på, og dette ser vi økende grad. Vi formidler alle typer forfattere, enten de skriver for unge eller voksne, skjønnlitteratur eller sakprosa, og både debutanter og erfarne. Vår forfatterkunnskap deles med aktører i hele landet. Vi jobber tett med DKS for å bidra til gode forfatterbesøk og produksjoner for alle elever, uansett mestringsevne og geografi. Vi kurser forfattere og oppdragsgivere.

For 2023 søker Norsk Forfattersentrum en økning på 5,1 millioner, til tre konkrete satsninger:

1. Leselyst-strategi
   For å lykkes med et samlet leseløft, er det behov for våre tjenester, vår forfatterkunnskap og nasjonale tilstedeværelse. Våre medlemmer tilfører leselyst og -evne til barn, ungdommer og voksne i hele landet. Med vår sterke infrastruktur vil vi bidra til at flere både trente og utrente lesere får ta del i et mangfold av litterære opplevelser.
   
   
2. Mangfold og representasjon
   Etter årsmøtevedtak i 2021 kan fribyforfattere i Norge bli medlem. Dette følges opp med årlige seminar. Litterært springbrett gjøres til et nasjonalt tiltak: Forfattermøter og skrivekurs sørger for at mennesker evner å sette ord på erfaringene sine. Flere blir hørt og representert. Gjennom kartlegging og tiltak vil vi sikre at alle 1820 medlemmer, uansett bakgrunn, har mulighet til å formidle sin litteratur.
   
   
3. Forfatternes profesjon
   Vårt overordnede mål er at flest mulig forfattere skal kunne leve av yrket sitt uavhengig av bosted. For å skape kunst og formidling av høy kvalitet, trenger forfatterne kunnskap og verktøy til å bygge sin profesjon. Vi gjennomfører bransjebyggende tiltak, profesjonaliserer og styrker forfatternes formidlingsevne. Vi bedrer forfatterøkonomien effektivt ved å gjøre forfatterne i stand til å øke sine formidlingsinntekter.

Disse tre satsningene kan ikke gjennomføres uten økt støtte over statsbudsjettet.

Forslag til merknad:
Norsk Forfattersentrums arbeid er sentralt for å sikre forfatteres økonomi. Det er behov for organisasjonens innsats og infrastruktur for å lykkes med gjennomføringen av den kommende leselyst-strategien. Norsk Forfattersentrum styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Sosiale rettigheter

Forfattere har krav på de samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere. Sykelønnsforsikring og pensjonsordninger må utredes for å trygge forfattervirket.

Forslag til merknad:
En pensjonsordning for forfattere og andre kunstnere må utredes.

Forslag til merknad:
Sykelønnsordninger og -forsikringer for forfattere og andre kunstnere må utredes.

Det litterære tilfanget

Arbeidsstipender er et virkemiddel for å sikre bredden i det litterære tilfanget. Innkjøpsordningen for sakprosa må gjøres automatisk. Midlene til produksjon og innkjøp av norske tegneserier bør økes. 

Forslag til merknad:
Budsjettrammen til Norsk kulturfond økes i tråd med budsjettsøknaden på 147 millioner, med en utvidelse av ordningene for sakprosa, tegneserier, ny norsk skjønnlitteratur og bøker til skolebibliotek. Innkjøpsordningen for tegneserier økes med 4,2 millioner til minst 8 millioner.

Forslag til merknad: 
Varige stipendhjemler økes gradvis i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend.

Skolebibliotek

Det er behov for å styrke landets bibliotek og arenaer for litteraturformidling. Folkebibliotek og skolebibliotek bør ha en sameksistens, men ikke være samme tilbud. Skolebibliotektilbudet varierer for mye. Det bør derfor utarbeides en nasjonal skolebibliotekstandard, for å sikre at alle elever får tilgang til et aktivt skolebibliotek som speiler lærerplanen.

Forslag til merknad:
Det bevilges 15 millioner til skolebibliotek og kompetansehevende tiltak. Staten må lovfeste en plan for skolebibliotek som inneholder krav om bemanning, åpningstider og bokbudsjett. Alle elever må sikres tilgang til skolebibliotek gjennom en styrking av skolebibliotekets rolle i opplæringsloven.

Litteraturhus

Litteraturhusene er viktige formidlingsarenaer, som legger til rette for en kunnskapsbasert offentlig samtale og en mangfoldig litteraturformidling.

Forslag til merknad: 
Litteraturhuset i Oslo og Litteraturhuset i Trondheim styrkes i henhold til søknad. 

Norsk Forfattersentrum i tall

• Forfattere tjente i 2008 15,6 millioner gjennom Forfattersentrum, fordelt på 691 ulike forfattere. I 2019 var tallet økt til 43 millioner, fordelt på 882 ulike forfattere.
  
  
• I 2021 utgjorde statstilskuddet 28 % av de totale inntektene. Administrasjonskostnadene har i prosent fulgt en fallende trend siden 2001.
  
  
• Fra 2010 til 2021, der antall årsverk økte med beskjedne 2,3 (fra 13,4 til 15,7), økte honoraromsetningen fra under 20 til over 37 millioner.

Gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene og for forbrukervernet forplikter næringslivet til å opptre ansvarlig og istandsetter forbrukere til å ta informerte, etiske og miljøvennlige valg i sin hverdag. Det kan dette budsjettet bidra til! 

Framtiden i våre henders prioriterte innspill til familie- og kulturkomiteen (samlede innspill til hele budsjettforslaget med inndekning finnes på framtiden.no): 

• Kap. 868, p. 01: Styrke Forbrukertilsynet og øremerke midler til oppfølging av Åpenhetsloven - påløpt økning på 20 millioner
• Kap. 315, p. 70 (FIN): MVA-kompensasjon for frivillige organisasjoner - påløpt økning på 175 millioner
• Anmodningsvedtak: “Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av Åpenhetsloven opprette en pott øremerket OECDs Kontaktpunkt, samt en søkbar pott for sivilsamfunnsaktører som kan bidra til økt kjennskap og etterfølgelse av loven. “ 
  
  

Styrking av Forbrukertilsynet  
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli i år. Dette er en lov helt i front av den internasjonale utviklingen av bindende lovverk for ansvarlig næringsliv og oversiktlige leverandørkjeder. Forbrukertilsynet er tildelt tilsynsansvaret for loven, og er nødt til å bygge fagspesifikk kompetanse tilsynet i dag ikke besitter. Veiledningsfunksjonen blir viktig i starten, men tilsyn og sanksjoner vil måtte bli aktuelt om implementering skal sikres blant alle de rundt 9 000 selskapene omfattet av loven.  

Framtiden i våre hender var godt fornøyd med at det var satt av 10 millioner i forrige budsjett til Forbrukertilsynets arbeid med Åpenhetsloven. Det er likevel tydelig at det ikke vil være tilstrekkelig finansieringsnivå over år. Ved behandlingen av forslag til forrige statsbudsjett foreslo vi for komiteen å be departementet om på egnet vis å rapportere tilbake til Stortinget hvordan Forbrukertilsynet tilpasser seg sitt utvidede mandat og vurdere behov for videreutvikling av mandat og årlig finansiering.  

Det er gledelig at budsjettproposisjonen slår fast at Forbrukertilsynet skal legge vekt på å gi god veiledning slik at næringslivet innretter seg etter loven også i 2023. Dette blir det første hele virkeåret for loven, og det er følgelig å forvente at Forbrukertilsynet vil ha behov for en langt større pott enn det er lagt opp til for et helt kalenderår enn for et halvt år. Regjeringen Støres forslag til Statsbudsjett for 2023 gir Forbrukertilsynet en moderat økning på 3,6 millioner kroner. Det er uklart om regjeringen med dette følger opp lovnadene om å finansiere Forbrukertilsynets arbeid med Åpenhetsloven, ettersom det ikke framkommer tydelig hvilken andel av i tildelingen som tilfaller lovarbeidet. Framtiden i våre hender håper både tilsynet og andre aktører settes i stand til å bidra til en effektiv implementering av loven.  Vårt primære innspill er derfor at regjeringen må styrke Forbrukertilsynet med 20 millioner kroner, og at disse pengene øremerkes arbeidet med å følge opp og føre tilsyn med Åpenhetsloven.

OECDs kontaktpunkt, som statlig ekspertorgan, har allerede i dag en utstrakt veiledningsfunksjon i det den fremmer OECDs retningslinjer overfor næringslivet gjennom veiledning og kurs. Kontaktpunktet håndterer også dialog og mekling knyttet til klagesaker og bidrar dermed til selskapers etterlevelse av retningslinjene i enkeltsaker. Det er grunn til å tro at antallet klagesaker vil øke rundt ikrafttredelsen av Åpenhetsloven. Spørsmål og behov for veiledning knyttet til EUs taksonomi (som blant annet bygger på OECDs retningslinjer) og Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon forventes også i høy grad å falle på Kontaktpunktets bord. Det er derfor avgjørende at det settes av økte ressurser til OECDs Kontaktpunkt.

Åpenhetsloven er en lov som i stor grad er kjempet gjennom av frivillige organisasjoner som besitter verdifull kompetanse om aktsomhetsvurderinger. Det gjelder også selskapenes oppfølging av det som avdekkes i aktsomhetsvurderingene og hvordan gjenoppretting kan sikres. Denne kunnskapen vil være avgjørende for å få en effektiv implementering av loven.  

Framtiden i våre hender ber komiteen merke seg rollen andre organer og organisasjoner spiller for en effektiv kunnskapsspredning, veiledning og etterprøving av virksomheters etterlevelse av Åpenhetsloven. Komiteen bør derfor be regjeringen utrede en pott øremerket OECDs Kontaktpunkt, samt en søkbar pott for sivilsamfunnsaktører som kan bidra til økt kjennskap og etterfølgelse av loven. 

Loven må evalueres  
I behandlingen av lovvedtaket stemte det daværende Stortingets flertall for at loven skal evalueres etter en gitt tidsperiode, og at det da vil være naturlig å vurdere en utvidelse av loven til å omfatte alle selskaper uavhengig av størrelse, og å inkludere miljødimensjonen og plikt til å opplyse om produksjonssted i lovteksten. Framtiden i våre hender mener at Stortinget bør etterspørre at departementet setter et konkret tidspunkt for når denne evalueringen skal gjennomføres. Komiteen bør derfor i merknad be departementet gjennomføre en evaluering av loven, og at denne må skje innen to år etter at loven trådte i kraft.

Bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner
I Framtiden i våre hender merker vi oss kutt i bevilgninger til flere sivilsamfunnsorganisasjoner. Kultur- og likestillingsdepartementet skriver i sin budsjettproposisjon om flere tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner som bedrer organisasjonenes økonomiske rammevilkår, deriblant ordningen for kompensasjon av merverdiavgift gjennom Lotteri- og stiftelsestilsynet. 

Regjeringen satte av 1,9 milliarder kroner til ordningen for 2022, det viste seg å være for lite da organisasjonene søkte om tilbakebetaling av over 2 milliarder. Frivillighet Norge forventer at summen for 2023 vil øke mer fordi det har vært høyere aktivitet i år. Det vil si at den foreslåtte bevilgingen for 2023 ikke dekker søknadsbeløpet for søknadsåret 2022. 

I Hurdalsplattformen har regjeringen lovet full og regelstyrt MVA-kompensasjon til frivillige organisasjoner. En regelstyring vil gi organisasjonene tilbake alle sine utgifter til MVA så lenge disse er i tråd med regelverket. I dag er frivillige organisasjoner avhengig at regjeringen bevilger nok penger til ordningen over statsbudsjett. Vi stiller oss bak Frivillighet Norges forventing om at regelstyringen kommer på plass og håper at Stortinget vil sikre organisasjonene forutsigbarhet.  

Fagforbundet er med mer enn 400 000 medlemmer den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, og organiserer medlemmer innen kommunal, statlig og privat sektor. Mange av våre medlemmer jobber innenfor områder som faller under Familie- og kulturkomiteen, blant annet innen barnevern, kulturarbeidere og kirkeområdet for å nevne noe. Om lag 80% av medlemmene våre er kvinner.

Fagforbundet er fornøyd med at regjeringen i en stram økonomisk situasjon prioriterer rettferdig fordeling og trygghet for vanlig arbeidsfolk. Det viktigste for Fagforbundet er at medlemmene ikke opplever en forverring i den økonomiske krisen som mange står, med økte priser og stigende renter. Det er derfor betryggende at den rødgrønne regjeringa prioriterer å utjevne forskjeller, gode velferdstjenester og hverdagsøkonomien til vanlige arbeidsfolk.

Barne- og familiedepartements budsjett

Vi syns det er veldig positivt at tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge styrkes med 96 millioner kroner. Det gir flere muligheter til å delta i fritidsaktiviteter, selv om de kommer fra familier med dårlig råd. Inkludering er viktig for det enkelte barn, men vi er også tjent med som samfunn at alle får delta og at forskjellene er små. (Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, post 61).

Vi er opptatt av at det kommunale barnevernet bør styrkes for å følge opp barn, unge og familier på en bedre måte og innfri målene med barnevernsreformen. Her er budsjettmidler tidligere flyttet fra øremerkede poster på barne- og familiedepartementet til frie midler hos kommunaldepartementet, og det er avgjørende at kommunene prioriterer dette området om reformen skal lykkes. Slik det er nå har den enkelte ansatte for mange saker, og det er en utfordring når det kommer til å beholde ansatte og rekruttering.

Vi er svært positive til at regjeringen står fast ved Hurdalsplattformens mål om å bygge opp statlig og ideell kapasitet i barnevernet, og fase ut det kommersielle innslaget. Et signal er at det legges opp til å styrke kjøpet fra ideelle med 10 millioner. Vi ønsker oss imidlertid en mer konkret fremdriftsplan for dette arbeidet, slik at staten og ideelle aktører sikres den forutsigbarheten som trengs for å bygge opp egen kapasitet.

Fagforbundet understreker viktigheten av forutsigbarhet og stabilitet i barnevernet. Det har vært en nedgang i antall institusjonsplasser som kommunene kjøper, men barna der har ofte sammensatte behov. Noen barn har så store behov at de ressursmessig opptar to eller flere plasser. Vi er kritiske til koblingen mellom driften og inntjeningskravet for institusjonene.

Konkret vil vi peke på Barne- og familiedepartementets budsjettforslag, kap. 855 statlig forvaltning av barnevernet. Vi mener at det bør brukes mer ressurser på å bygge opp et sterkt offentlig institusjonstilbud. Fagforbundet mener det er behov for å bygge en stabil og fleksibel kapasitet på dette området for å sikre forutsigbarhet, og at barn ikke blir kasteballer mellom ulike tilbud og institusjoner, og i tillegg sikre at staten har gode fagmiljøer. Økt fleksibilitet må bety at barnevernet raskt kan møte behovet til det enkelte barn – særlig for de med omfattende og sammensatte behov. Det er en krevende omstilling siden kommersielle tilbydere nå står for en stor andel av tilbudet. Derfor er vi bekymret for kuttene som foreslås for institusjonsbarnevernet, og særlig den statlige delen av dette.

Regjeringen foreslår å bruke om lag 50 millioner til vedlikehold av middelalderkirker over kap. 882, post 61. Det er et positivt skritt og langt mer enn forrige regjering bevilget, men dessverre fortsatt ikke nok til å ta igjen et etterslep som har bygd seg opp. Disse kirkene er arbeidsplasser, og rammen for yrkesutøvingen til kirketjenere, prester, renholdere og andre. Middelalderkirkene er kulturminner med en viktig rolle som identitetsbærende bygg i lokalsamfunnene.

Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett

Det er mye positivt i regjeringens budsjettforslag. Skolebibliotekene, film- og kinostrategi, leselyst og samisk kultur og kunst kommer godt ut av årets budsjett. Fritidsklubbene får midler til utstyr, til glede for alle ungdommer i hele landet.

Fagforbundet understreker behovet for å ivareta kompetansen og kontinuiteten i tilbudene til barn og unge for å ha et levende kulturliv over hele landet. Vi mener støtteordningene til Kulturtanken om inkludering av ungdomskultur i kommunal planlegging bør opprettholdes som før (kap. 325).

Vi er fornøyde med at regionale kulturfond utredes. Fagforbundet minner om at kommunal kultursektor må inkluderes i ordningen med de regionale kulturfondene for å ivareta kulturarbeidsplasser over hele landet.

Fagforbundet mener arbeidet med å styrke kulturloven må prioriteres allerede i 2023 for å trygge kommunalt kulturliv. Det er nødvendig for å sikre arbeidsplassene på det kommunale kulturfeltet, særlig viktig er det for fritidsklubber og ungdomshus.

Kommunal kultursektor lener seg tungt på frivilligheten, og regjeringen har foreslått å styrke frivilligheten. Dette er positivt. Vi vil understreke at frivilligheten må være et supplement til – ikke en erstatning for – kulturarbeidsplasser.

Vi jubler over reverseringen av ABE-reformen. Den bidro til å svekke kulturtilbudet, ikke til mer effektivt kulturliv. Nå er vi bekymret for at prisvekst gir realnedgang for kulturinstitusjonene. Det kan bety færre arbeidsplasser og svekket publikumstilbud. Riksteatret bør nevnes spesielt, siden de har over tid har hatt lavere vekst i offentlige tildelinger, og dermed rammes særlig hardt av prisvekst.

Regjeringen styrker kjønnslikestillingsarbeidet, og styrker likestillingssentrene og andre likestillingspolitiske tiltak som kom i tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2023. Det er positivt og nødvendig at det føres en aktiv politikk for likestilling, men det er også viktig at mangler og behov for forbedringer synliggjøres. Vi minner om at vi ikke er i mål, og at store utfordringene gjenstår å løse (likelønn, heltid, stilling i samf.- og arb.liv, makt, vold og overgrep mm).

Vi tar til orde for en sterkere prioritering av likestilling i budsjettarbeidet. Forslagene har ikke nødvendigvis store budsjettkonsekvenser, men er av praktisk og prinsipiell betydning.

Fagforbundet mener likestillingspolitikken må sees i sammenheng med våre internasjonale forpliktelser. I budsjettforslaget nevnes det at CEDAW- komiteen skal gjennomføre høring av Norge i begynnelsen av 2023. Vi vil minne om at FNs kvinnekomite har gitt uttrykk for at Norges kjønnsnøytrale politikk kan være et hinder for å oppnå likestilling. Vi kan ikke se at dette er reflektert verken i omtalen av regjeringens likestillingspolitikk eller andre forslag. Utredningsinstruksen inneholder ikke lenger krav om utredning av likestillingskonsekvenser. FNs kvinnekomite uttrykte bekymring over dette, og evalueringen av likestilling i offentlige utvalg i 2020 viser at arbeidet med å utrede likestillingskonsekvenser er svakt. Vi anbefaler derfor at det gjøres en ny vurdering med tydelige krav om utredning av likestillingsspørsmål.

Kapitlene 315, 339 

Stiftelsen Dam tildeler penger til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Vi har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering til de frivillige organisasjonene. Vi mener disse rollene forplikter oss til innsats mot de negative følgende av pengespill.

Mer kunnskap om frivilligheten gir bedre frivillighetspolitikk

Organisasjonene i helsefrivilligheten gjorde en betydelig innsats i pandemien, både i form av bistand til helsevesenet og ved å stille opp med omsorgsberedskap og hverdagstilbud for utsatte grupper. Evaluering av denne innsatsen og kartlegging av beredskapen i helsefrivilligheten vil gi politikere og embetsverk et bedre informasjonsgrunnlag når de skal skape fremtidens frivillighetspolitikk. Som et bidrag har Stiftelsen Dam gitt Institutt for samfunnsforskning i oppdrag å undersøke helsefrivillighetens samfunnsbidrag i pandemien.

Stiftelsen Dam foreslår

• At frivillighetens innsats i pandemien evalueres
• At beredskapen i frivilligheten kartlegges
• At helseorganisasjonene inkluderes i nasjonal og lokal beredskapsplanlegging.

Evaluer tilskuddene i pandemien

Stiftelsen Dam har evaluert Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten (Stimuleringsprogrammet) og Frivillighetens program for besøk og aktivitet for eldre (Aktivitetsprogrammet), som stiftelsen driftet på oppdrag fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. I rapportene kan man lese at programmene hadde løpende søknadsfrist, at søknadene ble grundig vurdert av uavhengige fagutvalg, og at alle søknader ble besvart innen 14 dager. To tredjedeler av prosjektene var nye tiltak, og en tilsvarende andel av prosjektene skal videreføres også etter at programmene er avsluttet. Totalt ble 304 millioner kroner delt ut.

Pengene i Stimuleringsprogrammet og Aktivitetsprogrammet utgjør bare en liten del av tilskuddene til frivillige organisasjoner i pandemien. En større analyse av alle tilskuddene til frivilligheten vil gi verdifull kunnskap om hva som skal til for å dele ut midler effektivt og treffsikkert.

Stiftelsen Dam mener

• at bruken av tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner i pandemien må evalueres, i tråd med koronakommisjonens forslag.
• Erfaringene fra stiftelsens ordinære programmer og programmene stiftelsen driftet for myndighetene i pandemien har overføringsverdi. Stiftelsen kan bidra med fagkunnskap i et samarbeid om mer treffsikker bruk av penger.

Styrket spillregulering må etterfølges av satsing på forskning, forebygging og behandling

Sittende og forrige regjering fortjener ros for arbeidet med å styrke spillreguleringen. Den nye loven prioriterer tydelig ansvarlighet fremfor inntekter, effektiviserer reguleringen, og gjør det vanskeligere for aktører uten tillatelse å operere i det norske markedet. Endringene i Kringkastingsloven har allerede bidratt til en vesentlig reduksjon i markedsføringen for pengespill på norske skjermer.

Enerettsmodellen er likevel ikke komplett før man får en god oppfølging av de som rammes av de negative følgene av pengespill. En fersk rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK) ved UiB viser at spillavhengighet årlig koster det norske samfunnet 5,14 milliarder kroner. Tidligere har SPILLFORSK dokumentert en signifikant økning i antall personer med spillproblemer (2020). Stiftelsen Dam mener det er nødvendig å satse på forskning, forbedre behandlingstilbudet og styrke brukerstemmen.

Den nye loven om pengespill fastsetter at minst 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping skal brukes til tiltak mot spillavhengighet, tilsvarende 33 millioner kroner. Regjeringen har valgt en sakte opptrapping av avsetningen, fra 17 millioner kroner i 2022 til 25 millioner kroner i 2023. Stiftelsen Dam mener de høye samfunnskostnadene av pengespill og økningen i antall spillavhengige krever umiddelbar opptrapping.

Stiftelsen Dam foreslår følgende tiltak:

• Minst 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping settes av til tiltak mot spillavhengighet allerede i 2023.
• Tiltakene i Handlingsplanen mot spillproblemer tilpasses at avsetningen dobles i løpet av planperioden 2022-2025.
• Styrk Spillavhengighet Norge og andre organisasjoner som følger opp og gir personer med spillavhengighet en stemme.
• Styrk det nasjonale kompetansesenteret for spillforskning (SPILLFORSK) ved UiB, landets eneste forskningsmiljø for pengespill.

 Annet

• Stiftelsen Dam vil minne komiteen om at Statens pensjonsfond utland (SPU) investerer betydelige summer i utenlandske spillselskap som undergraver norsk regulering.

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold takker for muligheten til å delta i denne budsjetthøringen, og vil aller først uttrykke stor glede over den foreslåtte økningen under kapittel 351 Likestilling, post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold. Dette er et etterlengtet løft for den skeive bevegelsen, og betyr mye for skeive organisasjoner og aktører som nå får muligheten til å bedre vilkårene for drift og arbeid.

FRI har i en årrekke drevet med undervisning og faglig bistand til ansatte og studenter i barnevernsektoren om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis gjennom vårt prosjekt Rosa kompetanse barnevern.

Målet er å bidra til et mer inkluderende barnevern, der alle barn, i  unge, familier og ansatte blir ivaretatt, sett og anerkjent uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Vi vet at flertallet av homofile og lebiske voksne i Norge i dag lever gode liv. Samtidig viser nasjonale og internasjonale helse- og levekårsundersøkelser en overrepresentasjon av helseplager og risikofaktorer som depresjon, angstlidelser, suicidalitet, spiseforstyrrelser og rusproblemer blant lhbt-personer.

Undersøkelser viser også at en del lhbt-personer har vanskelig for å være åpne i møte med hjelpetjenester og slik sett ikke får rett hjelp til rett tid. Vi vet også at skeive unge er en særlig sårbar gruppe, og forskning viser at lhbt-ungdom er overrepresentert i barnevernet. 

I 2020 kom forskningsrapporten «Skeive barn og unge i barnevernet – en studie av barnevernets praksis og tilnærminger». Rapporten baseres på både kvalitative og kvantitative datainnsamlinger, hvor blant annet ansatte i kommunal barneverntjeneste, ansatte som jobber i institusjoner og barn og unge med erfaring fra barneverntjenesten er intervjuet.

I rapporten fremkommer det at 61 % av de barnevernsansatte oppgir at de i sitt arbeid har vært i kontakt med barn og unge som er lesbiske, homofile, bifile eller som bryter med normer for seksualitet på andre måter. 28 % av de barnevernsansatte oppgir å ha vært i kontakt med barn/unge som er transpersoner eller bryter med kjønnsnormer på andre måter. 

Samtidig peker rapporten på at det generelt er lav kompetanse og liten bevissthet rundt spørsmål om kjønn og seksualitet i barnevernet. En av hovedkonklusjonene til rapporten er nettopp behovet for kompetanseheving. Videre kommer det frem at ansatte i barnevernet gjerne ønsker å snakke med ungdom om disse tingene, men er usikre på hvordan man skal gå fram. Ansatte får videre liten støtte på arbeidsplassen knyttet til hvordan de skal inkludere disse perspektivene, da det i liten grad er fokus på teamet i ordinær skolering og veiledning internt i tjenesten.

Rosa kompetanse barnevern holder kurs for ansatte i alle deler av barnevernet, og for barnevernspedagogstudenter. I kursene våre tar vi opp temaer som normer, kjønn, seksualitet, identitet, minoritetsstress, sammensatt diskriminering og inkluderende praksis. Kursene våre er kunnskapsbaserte, motiverende og praktisk anvendelige, og har overføringsverdi til andre temaer knyttet til mangfold, utenforskap og minoritet-/majoritetsperspektiver. Kurset mottar svært gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne, og ble eksternt evaluert av NTNU i 2018. Den eksterne evalueringen konkluderte med at tiltaket fungerer godt som et kompetansehevende tiltak.

I januar 2021 lanserte Rosa kompetanse barnevern vår nettressurs om kjønnsmangfold og seksualitetsmangfold i barnevernet. Ressursen er til for ansatte og studenter på barnevernsfeltet. Målet med ressursen er å gi økt kompetanse og bevissthet om temaer som det er særlig viktig at barnevernsansatte har med seg for å kunne møte barn, ungdom og familier som bryter med normer for kjønn og seksualitet på en enda bedre måte.

Rosa kompetanse barnevern er delvis finansiert med 700.000 kroner i øremerkede midler gjennom Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, kapittel 351 Likestilling, post 72. For å kunne sikre en fulltidsstilling i dette tiltaket ønsker vi å be om en økning til 1.000.000 kroner. Pr. nå dekkes mellomlegget av midler fra vårt driftsbudsjett, da vi anser det som viktig å ha en ansatt i full stilling. Dette er både med tanke på å være en attraktiv arbeidsgiver samtidig som vi med større sannsynlighet kan møte etterspørselen etter vår kompetanse over hele landet. Etterspørselen er av en slik størrelse at vi aller helst ønsker å utvide tiltaket til to ansatte, men i et stramt budsjettår er det viktigste for oss å sikre én.

FRI ber derfor komiteen om å endre merknaden «Det særskilte tilskuddet til foreningen FRI for arbeidet med Rosa kompetanse på 700 000 kroner foreslås videreført.» til «Det særskilte tilskuddet til foreningen FRI for arbeidet med Rosa kompetanse på foreslås videreført og økt til 1 000 000 kroner.»

Forfatterforbundet er en fagforening for skjønnlitterære forfattere. Vi er tilsluttet LO.

Forfatterforbundet registrerer at regjeringen legger opp til en vekst i kulturbudsjettet på rundt 3%. Samtidig er inflasjonen på vel det dobbelte, SSB beregner inflasjonen for 2022 til å ende rundt 7%. Med andre ord får vi en realnedgang i midlene som tilflyter kulturfeltet.

Forfatterforbundet anerkjenner at Europa, og dermed Norge, er inne i den vanskeligste og mest usikre tiden siden 1945. Vi opplever både en krig og en energikrise. Ingen områder i samfunnet kan forvente å stå uberørt. Lønnsoppgjørene generelt ligger rundt 3,7%.

Likevel vil vi understreke at kultur – og litteratur, som er vårt hovedanliggende – er viktig i en slik setting. Litteraturen kan gi oss alt fra virkelighetsflukt fra en verden som er vanskelig å forstå, til en dypere forståelse av det som nå foregår rundt oss. I lys av det er det viktig at regjering og storting opprettholder overføringene til vår sektor også i en krisetid.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Det er ønskelig at Kulturrådet ikke får en reduksjon i sin evne til å arbeide for kulturen. Nettopp i lys av den vanskelige tiden vi er inne i, mener Forfatterforbundet, slik vi også vet Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFFO) gjør, at Kulturrådets inntekter så langt som mulig må opprettholdes.

Videre, under samme kapittel, mener vi at innkjøpsordningen for skolebibliotekene bør videreføres. Vi er også støttende til NFFOs krav om økt innkjøp av sakprosa, også sakprosa for barn.

Kap. 320, Norsk kulturråd, post 72 Kunstnerstipend m.m.

Kunstnerstipendene må justeres i tråd med lønnsoppgjøret generelt, 3,7%, fra dagens beløp på 290 570 kroner til 301 321 kroner, slik også NFFO nevner i sitt høringssvar.

Kap. 320 Norsk kulturråd, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m (tidsskrift og kritikk)

Forfatterforbundet vil belyse at et seriøst, uavhengig og digitalt bransjeorgan som Bok365 knapt får støtte fra Kulturrådet. Bok365 har befestet en posisjon som en viktig informasjonsbærer på litteraturfeltet og fortjener støtte på lik linje med de øvrige, litterære publikasjonene

Kap. 320 Norsk kulturråd, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m (litteratur)

Systemet med at avkortninger i utbetalingene over innkjøpsordningen tas fra forleggernes andel, må videreføres.  

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 71

Økningen i Bibliotekvederlaget, fra 142,5 mill. i 2022 til 148,8 i 2023, tilsvarer 4,42%. Dette ligger rundt 2,5 % under forventet KPI. De kollektive bibliotekvederlagsmidlene utgjør som kjent kompensasjon for tapt inntekt hos opphaverne. Er det ett sted Forfatterforbundet særlig vil anmode regjeringen til å holde tritt med den reelle prisstigningen, må det være her. Hold bibliotekvederlaget nøytralt og bevilg en økning på 7%, tilsvarende forventet inflasjon.

På vegne av Forfatterforbundet

Eystein Hanssen

Kap. 325, post 78 Barne- og ungdomstiltak

Scenekunstbruket er en nasjonal scenekunstinstitusjon, og den største formidleren av fri profesjonell scenekunst til barn og ungdom i alle deler av Norge. Vi er en pådriver for kunstnerisk og faglig utvikling, kvalitet og mangfold i scenekunst for barn og ungdom – og bygger kompetansenettverk for både det frie scenekunstfeltet og regionene i hele Norge. Gjennom våre to støtteordninger; insentivordningen for arrangører og produksjonsstøtten for scenekunst, innehar Scenekunstbruket den viktigste landsdekkende infrastrukturen på det frie scenekunstfeltet.

I forslaget til Statsbudsjett 2023 er det på det tiende året ikke funnet plass til å styrke ordningene innenfor Scenekunstbrukets virksomhet, samt ingen egen satsning på Musikkbruket.

Vi ønsker å synliggjøre konsekvensene, som vil gå utover den landsdekkende infrastrukturen på det frie scenekunstfeltet med både produksjon og formidling for barn og ungdom.  Konsekvenser som vil virke motsatt av det som står beskrevet som mål og strategier for musikk og scenekunst under Kap. 323 og mål og målgruppe for Kap. 325 i Statsbudsjettet 2023, Prop. 1 S (2022-2023).

1. Produksjon og formidling av fri scenekunst i Norge

Med nærhet til både scenekunstnerne, arrangører og publikum i alle landets fylker og kommuner, står Scenekunstbruket sentralt i å stimulere til økt kvalitet og aktivitet innen scenekunst for det unge publikummet. Vi ønsker å styrke vårt arbeid som bindeledd og stimulere til kompetanseoverføring mellom regionene.

Det er gjennom flere meldinger og rapporter ytret et sterkt ønske om å bedre formidlingen av fri scenekunst også til kulturhusene rundt om i landet, at man bruker eksisterende ordninger og ikke oppretter noe nytt. Scenekunstbruket har hele formidlingsstrukturen klar i samarbeid med landets forvaltningsnivå for å raskt kunne øke formidlingen av fri scenekunst til flere publikummere. Vi har også, sammen med Norske kulturhus, lagt frem konkrete forslag om en ordning for å utvide våre insentivmidler også til å gjelde kulturhusene. Ved en styrking av Scenekunstbruket og våre ordninger kan dette komme i gang allerede i 2023.

Gjennom å øke Scenekunstbrukets ordninger, vil man direkte gi støtte til fri scenekunst, produksjon og formidling – og gi publikum over hele landet flere gode og mangfoldige scenekunstopplevelser.

• Vi ber Stortinget om å bidra til å styrke Scenekunstbrukets kjernevirksomhet og to viktigste ordninger; insentivmidlene og produksjonsstøtten for å styrke infrastrukturen og programmeringsøkonomien i regionene og med det øke tilbudet av profesjonell scenekunst for barn og ungdom over hele landet.
  
  

2. Etablering av Musikkbruket

Etter at Rikskonsertene ble nedlagt i 2016, tok Scenekunstbruket i samarbeid med fylkeskommuner og musikkorganisasjoner initiativet til å etablere en lignende ordning for musikkfeltet, som Scenekunstbruket er for scenekunstfeltet. Musikkbruket vil bli et viktig tiltak for å bidra til flere musikkproduksjoner for barn og unge spredt over hele landet, og ivareta musikere og styrke kunstnerøkonomien på musikkfeltet ved å gi flere arbeidsplasser. Musikkbruket vil ikke opprettes som en ny organisasjon, men dannes ved at Scenekunstbruket utvider sin virksomhet i et allerede landsdekkende nettverk. Organisasjonen skal være en samlende formidlingsaktør og kompetansenettverk for musikere og musikkarrangører i Norge.

Det er satt i gang en evaluering av Kulturtanken og DKS, hvor dette også behandles, men vi mener tiden er overmoden for at det allerede for 2023 bevilges midler til å igangsette arbeidet. I arbeidet med Barne- og ungdomskulturmeldingen i 2021, var det et bredt flertall blant partiene på Stortinget at man ønsket Musikkbruket.

• Vi ber Stortinget bidra til en opprettelse av Musikkbruket. Det vil føre til økt produksjon og formidling av musikk til barn og unge over hele landet, styrke kompetansen på feltet, bedre arbeidsvilkår for musikere og gi musikkarrangører i alle landets regioner en bedret programmeringsøkonomi.
  
  

3. Overføring fra kap 325 post 78 Barne- og ungdomstiltak til kap 323 post 70

Scenekunstbruket ble i 2020 overført til ny avdeling i Kulturdepartementet under Avdeling for sivilsamfunn og idrett, fra Medie- og kunstavdelingen, og samtidig overført på budsjettet, til Kap. 325, post 78 Barne- og ungdomstiltak.

Vi så det som urovekkende at vi, som scenekunstinstitusjon, som jobber med det profesjonelle kunstfeltet ble flyttet bort fra alle andre profesjonelle musikk og scenekunstinstitusjoner.

Overføringen ble gjort som et forsøk på å legge Scenekunstbruket forvaltningsmessig under Kulturtanken. Dette ble hindret av den gang opposisjonen, som ba Solberg-regjeringen om å flytte oss tilbake sammen med de andre scenekunstinstitusjonene i Norge. Med ny regjering og kulturminister, forventet vi en opprydning, men det ble ikke tatt til følge for 2022, og i Statsbudsjettet for 2023, er vi fortsatt på Kap. 325, post 78 Barne- og ungdomstiltak.

Vi vil spesielt minne regjeringspartiene og støttepartiet SV om dette. Gjennom 28 år har Scenekunstbruket fulgt utviklingen av scenekunsten for de unge. Kunstnerisk utvikling, nyskaping, mangfold og kvalitet er tett knyttet til det profesjonelle feltet og utviklingen her, og vi mener tilskuddsforvaltningen av profesjonell kunst for barn og unge må organiseres sammen med det profesjonelle kunstfeltet for øvrig. Slik vil alle deler av kunstfeltet finne det attraktivt og kunstnerisk interessant å utvikle scenekunst for barn og ungdom i enda større grad enn i dag.

Vi ber om at det ryddes opp i dette. Det koster ikke en krone, og vil gi regjering et tydelig signal om at komiteen anser profesjonell kunst for barn og ungdom som like viktig og betydningsfullt som for oss voksne.

• Vi ber Stortinget om å bidra til at regjeringen reverserer tidligere overføring av Norsk scenekunstbruk og flytte oss til kap 323, post 70.

Oslo, 19. oktober 2022

Med vennlig hilsen
Norsk scenekunstbruk

Ådne Sekkelsten, daglig leder
Vidar Thorbjørnsen, styreleder

Forskerforbundet organiserer kunnskapsarbeidere i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren (ABM), hos Riksantikvaren og i kulturminneforvaltning i fylkeskommuner og kommuner. Forskerforbundet er opptatt av vilkår for forskning og fagansatte i sektoren.

Forskerforbundet har følgende forslag med konsekvenser for statsbudsjettet:

• Synliggjør og prioriter forskning i museumssektoren, ved Arkivverket og Nasjonalbiblioteket
• Følg opp forslagene i museumsmeldingen og fas inn 15 stipendiatstillinger til museumsforskning
• Avsett 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter
• Bevar og viderefør statsstipendiatordningen, og oppnevn to nye statsstipendiater for 2023

Forskning ved museer, arkiv og bibliotek
Norske museer, bibliotek og arkiv forvalter et unikt gjenstands- og tekstmateriale, som gir grunnlag for forskning innen brede fagfelt og formidling til et allment publikum. Virksomhetene må derfor både kunne opprettholde et kompetent fagpersonale, ivareta sitt gjenstands- og tekstmateriale på en god måte og kunne yte god service til brukere og publikum.

Samfunnsoppdraget knyttet til forskning er blitt skjerpet gjennom flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger de siste tiårene. Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) presiserer flere steder i budsjettforslaget at museene, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket m.fl. skal ha mulighet til å forske på egne samlinger. Forskerforbundet er spesielt positive til KUD sin ambisjon om at museene framover skal «ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver». Samtidig er det lite i budsjettet som støtter opp om disse ambisjonene.

Forskerforbundet støtter forslagene i museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2020-2021)) om 15 stipendiatstillinger til tverrinstitusjonell museumsforskning og stiller oss videre bak forslaget fra Brenna-utvalget om at det settes av 15 millioner kroner årlig i fem år til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. Årets budsjettforslag viderefører satsningen fra forrige statsbudsjett med 5 150 0000 kr. til stipendiatstillinger til museumsforskning, men dette samsvarer ikke med de ambisjonene Kulturdepartementet selv legger opp til i Museumsmeldingen. Forskerforbundet savner også mer forpliktende krav til forskningen ved virksomhetene i sektoren, og en tydeligere innlemmelse av forskningsformidling som en viktig del av formidlingen av samlingen til et allment publikum.

Satsning på samisk kultur bør inkludere forskning
Det er et mål for Sametinget at museene skal kunne forske på og formidle den samiske kulturarven. I sin omtale av de samiske museene trekker Sametinget frem museenes faglige anerkjennelse, og at museene er viktige formidlere av den samiske historien og kulturarven. De er knutepunkt og viktige møtesteder. Samtidig viser Kulturrådets rapport fra de samiske museene at de er små organisasjoner med få faglige stillinger. Flere av museene opplever utfordringer med rekruttering av fagansatte. 

Forskerforbundet er positive til regjeringens satsning på samisk kultur, men det er vanskelig å se hva denne satsningen innebærer, utenom midler til nye lokaler for RiddoDuottarMuseat. Hvis regjeringen ønsker å satse på formidling og utvikling av samisk kultur, så bør en slik satsning inneholde øremerkede midler til forskning og utviklingsarbeid ved de samiske museene.

Digitalisering av arkiv og biblioteker
Arkivtjenester er et viktig grunnlag for forskning. Grunnlovens § 100 er en forutsetning for en åpen og opplyst debatt og arbeidet med å digitalisere arkiv og samlinger for bevaring og tilgjengeliggjøring må prioriteres. I budsjettforslaget viser regjeringen til flere utfordringer tilknyttet arkiveringen og systematiseringen av de store, og stadig økende, mengdene med digitalt materiale som Arkivverket skal håndtere.

Forskerforbundet er positive til regjeringens satsing på digitalisering, men vil peke på at behovet for veiledning, kontekstualisering av dokumenter og tolkning ikke forsvinner selv om materialet er digitalisert. Forskerforbundet er kritiske til at institusjoner som Arkivverket tappes for tradisjonell fagkompetanse på arkiv. En nedbygging av fagkompetansen reduserer innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet, offentlig innsyn og effektiv saksbehandling. Uten tilstrekkelig fagkompetanse reduseres også Arkivverkets muligheter for digitalisering av kulturarven, fordi de vil mangle kompetanse til tilrettelegging av arkiv for digitalisering og formidling av disse.

Bevar statsstipendordningen
Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. Ved inngangen til 2010 var antallet statsstipendiater 36. Statsbudsjettet for 2023 (post 71 i kap 320) viser at det pr i dag er 12 statsstipendiater, og én av disse vil gå av med pensjon i løpet av året. 

Kulturministeren har selv beskrevet statsstipendordningen som en «grunnmur i kunstnerøkonomien», men det har ikke blitt utlyst noen nye statsstipend i budsjettet. Dette må prioriteres. Statsstipendet ble etablert i 1876, og har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Stipendene har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre alternative stemmer innen feltet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter ikke bare kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom statsstipendiatordningen fases ut for godt. Forskerforbundet ber derfor om at statsstipendiatordningen videreføres og at det oppnevnes to nye statsstipendiater for 2023.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Familie- og kulturkomiteen, Statsbudsjettet 2023, kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Forslag til merknad: Komiteens medlemmer ber om at rammetilskuddet til Unge Viken Teater øker med 1,5 millioner. Med Teater i barnehagen¹ (heretter TIB) oppfyller Unge Viken Teater barne- og ungdomskulturmeldingens intensjon om å gi et profesjonelt kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn, gjennom lokale samarbeid i sin region. Unge Viken Teater er et institusjonsteater som utelukkende skaper scenekunst for barn og unge, og TIB bidrar til at også barn under skolealder sikres et bredt og mangfoldig tilbud av høy kunstnerisk kvalitet spesielt utviklet for denne målgruppen.

Bakgrunn: Med et mandat om å være et teater som er dedikert til å skape scenekunst utelukkende for barn og unge, har Unge Viken Teater en stadig viktigere rolle. For i en tid med pandemi og økonomiske nedgangstider, en pågående krig i Europa og alvorlige klimatrusler, kan selv de aller minste barna oppleve en eksistensiell uro som vi ikke kjenner konsekvensene av. Derfor trenger alle barn og unge tilgang til kunst- og kulturopplevelser som kan åpne opp verden for dem og tenne håp for fremtiden. 

Med en unik utviklingsmodell produserer Unge Viken Teater ny profesjonell scenekunst spesielt tilpasset barn i barnehagealder. Dette gjøres i samarbeid med ulike aktører fra det frie feltet og i tett dialog med barna selv og tilknyttet fagekspertise. For å utjevne forskjeller og gi alle samme mulighet, formidles TIB-forestillingene hovedsakelig gjennom lokale avtaler med den enkelte kommune. I 2022 leverer Unge Viken Teater barnehageforestillinger til ni kommuner i Viken, mot to kommuner i 2021.

Begrunnelse: Høsten 2021 fikk Unge Viken Teater en ekstrabevilgning på 1,5 millioner i øremerkede spillemidler til TIB. Dette har gitt oss muligheten til å styrke den kunstneriske utviklingen og systematisere ordningen for formidling i kommunene. Vi har et eget team dedikert til arbeidet med TIB, bestående av dramaturg, produsent og prosjektansvarlig. Dette har styrket kvaliteten i alle ledd med grundige prosesser og presise estetiske virkemidler. Et systematisk og langsiktig arbeid for denne målgruppen forutsetter en økning av rammetilskuddet. Ekstrabevilgningen gjorde det mulig å utvide tilbudet fra to til ni kommuner, men uten en økonomisk videreføring av disse midlene vil det være vanskelig å opprettholde samme nivå på arbeidet som er satt igang. Kontinuitet i produksjon og formidling er vesentlige komponenter i oppbyggingen av TIB og har allerede gitt svært gode resultater. Vi settes flere steg tilbake dersom tilskuddet ikke videreføres.

I Meld. St. 18 (2020-2021) – Oppleve, skape dele - Kunst og kultur for, med og av barn og unge² (barne- og ungdomskulturmeldingen) henvises det til Rammeplan for barnehagen³ og viktigheten av at barnehagebarna får erfaring med profesjonell kunst og kultur, både når det gjelder omsorg og lek, læring og danning. Derimot sier barn og unge i BUSK-rapporten⁴ at de ønsker at kunst- og kulturtilbudet i barnehager skal styrkes. I tillegg viser rapporten til flere undersøkelser og nyere forskning som stadfester at “barnehagene arbeider for lite med de estetiske fagområda i rammeplanen”. Dette kan tyde på at selv kulturlovens formålsparagraf, som sier at “alle skal få muligheten til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk“, ikke oppfylles slik situasjonen er i dag. 

At barn har rett til å delta i det kulturelle og kunstneriske livet, blir videre slått fast i FNs konvensjon om barnets rettigheter⁵ - barnekonvensjonens artikkel 13 og 31. I disse fremmes retten til å delta aktivt gjennom skapende og kreativ aktivitet, men også retten til å oppleve kunst og kultur. Innholdet i barnehagen skal reflektere begge disse aspektene. Men i avslag fra potensielt nye TIB-kommuner, hører vi ofte om trang økonomi og begrunnelser om at barnehagers egne teateroppsetninger og etablerte samarbeid med ikke-profesjonelle frivillige eller studenter er nok til å oppfylle barnas rettigheter. I et brev til KUD 24.08.22 etterlyser Viken fylkeskommune på sin side statlige midler til å etablere en DKS-lignende ordning for barnehagene, slik at et tilbud til de minste barna ikke går på bekostning av skoleelevenes DKS-tilbud.

Unge Viken Teater har allerede fått signaler om at det stramme statsbudsjettet og den historisk høye prisstigningen vil ramme kommunene og TIB neste år. Det frie scenekunstfeltet er også hardt rammet, siden støtten til Norsk kulturfond kun blir indeksregulert. Belastningen på de allerede hardt pressede tilskuddsordningene i fondet vil dermed øke. Med Unge Viken Teaters unike modell, hvor utvikling og produksjon av ny scenekunst skjer i samarbeid med det frie scenekunstfeltet, blir det desto viktigere at Unge Viken Teater kan opprettholde dagens aktivitetsnivå. På denne måten vil barnehagebarnas rettigheter oppfylles og frie scenekunstnere fortsatt kunne engasjeres gjennom fremtidige TIB-produksjoner.

Med TIB sikrer vi at barn under skolealder møter profesjonell og variert scenekunst tidlig i livet. Med et langsiktig perspektiv om å heve det kunstneriske nivået og statusen for profesjonelle barnehageforestillinger, vil vi fortsette å samle erfaringer, bygge empiri og utvikle en ordning som når stadig flere barn, uavhengig av den enkelte kommunes økonomi.

Med TIB følger vi et viktig demokratisk utjevningsprinsipp og når ut til 93,4% av de under skolealder⁶. Når vi kommer på besøk, får barna et nært første møte med teateret i kjente og trygge omgivelser. Og ved at alle barnehagebarn får erfare det samme, uavhengig av sosioøkonomisk status, styrkes følelsen av fellesskap og felles referanser. Dermed får alle den samme muligheten til undring, refleksjon og utvikling som menneske. For med fantasiens evne blir man bedre rustet til å løsrive seg fra fakta og i stand til å se kreative løsninger på utfordringene vi står overfor og må håndtere i fremtiden. 

Kilder og referanser:

1. https://ungeviken.no/teater-i-barnehagen/ 
2. https://www.regjeringen.no/contentassets/57f98cf5845f4d3093b84a5f47cef629/nn-no/pdfs/stm202020210018000dddpdfs.pdf
3. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/
4. https://www.kulturtanken.no/prosjekt/busk-barn-og-unges-stemmer/
5. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf
6. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager 

Familie- og kulturkomiteen, Statsbudsjettet 2023, kap. 320, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Forslag til merknad: Komiteens medlemmer ber om at rammetilskuddet til Unge Viken Teater øker med 1,5 millioner. Med Teater i barnehagen¹ (heretter TIB) oppfyller Unge Viken Teater barne- og ungdomskulturmeldingens intensjon om å gi et profesjonelt kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn, gjennom lokale samarbeid i sin region. Unge Viken Teater er et institusjonsteater som utelukkende skaper scenekunst for barn og unge, og TIB bidrar til at også barn under skolealder sikres et bredt og mangfoldig tilbud av høy kunstnerisk kvalitet spesielt utviklet for denne målgruppen.

Bakgrunn: Med et mandat om å være et teater som er dedikert til å skape scenekunst utelukkende for barn og unge, har Unge Viken Teater en stadig viktigere rolle. For i en tid med pandemi og økonomiske nedgangstider, en pågående krig i Europa og alvorlige klimatrusler, kan selv de aller minste barna oppleve en eksistensiell uro som vi ikke kjenner konsekvensene av. Derfor trenger alle barn og unge tilgang til kunst- og kulturopplevelser som kan åpne opp verden for dem og tenne håp for fremtiden. 

Med en unik utviklingsmodell produserer Unge Viken Teater ny profesjonell scenekunst spesielt tilpasset barn i barnehagealder. Dette gjøres i samarbeid med ulike aktører fra det frie feltet og i tett dialog med barna selv og tilknyttet fagekspertise. For å utjevne forskjeller og gi alle samme mulighet, formidles TIB-forestillingene hovedsakelig gjennom lokale avtaler med den enkelte kommune. I 2022 leverer Unge Viken Teater barnehageforestillinger til ni kommuner i Viken, mot to kommuner i 2021.

Begrunnelse: Høsten 2021 fikk Unge Viken Teater en ekstrabevilgning på 1,5 millioner i øremerkede spillemidler til TIB. Dette har gitt oss muligheten til å styrke den kunstneriske utviklingen og systematisere ordningen for formidling i kommunene. Vi har et eget team dedikert til arbeidet med TIB, bestående av dramaturg, produsent og prosjektansvarlig. Dette har styrket kvaliteten i alle ledd med grundige prosesser og presise estetiske virkemidler. Et systematisk og langsiktig arbeid for denne målgruppen forutsetter en økning av rammetilskuddet. Ekstrabevilgningen gjorde det mulig å utvide tilbudet fra to til ni kommuner, men uten en økonomisk videreføring av disse midlene vil det være vanskelig å opprettholde samme nivå på arbeidet som er satt igang. Kontinuitet i produksjon og formidling er vesentlige komponenter i oppbyggingen av TIB og har allerede gitt svært gode resultater. Vi settes flere steg tilbake dersom tilskuddet ikke videreføres.

I Meld. St. 18 (2020-2021) – Oppleve, skape dele - Kunst og kultur for, med og av barn og unge² (barne- og ungdomskulturmeldingen) henvises det til Rammeplan for barnehagen³ og viktigheten av at barnehagebarna får erfaring med profesjonell kunst og kultur, både når det gjelder omsorg og lek, læring og danning. Derimot sier barn og unge i BUSK-rapporten⁴ at de ønsker at kunst- og kulturtilbudet i barnehager skal styrkes. I tillegg viser rapporten til flere undersøkelser og nyere forskning som stadfester at “barnehagene arbeider for lite med de estetiske fagområda i rammeplanen”. Dette kan tyde på at selv kulturlovens formålsparagraf, som sier at “alle skal få muligheten til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk“, ikke oppfylles slik situasjonen er i dag. 

At barn har rett til å delta i det kulturelle og kunstneriske livet, blir videre slått fast i FNs konvensjon om barnets rettigheter⁵ - barnekonvensjonens artikkel 13 og 31. I disse fremmes retten til å delta aktivt gjennom skapende og kreativ aktivitet, men også retten til å oppleve kunst og kultur. Innholdet i barnehagen skal reflektere begge disse aspektene. Men i avslag fra potensielt nye TIB-kommuner, hører vi ofte om trang økonomi og begrunnelser om at barnehagers egne teateroppsetninger og etablerte samarbeid med ikke-profesjonelle frivillige eller studenter er nok til å oppfylle barnas rettigheter. I et brev til KUD 24.08.22 etterlyser Viken fylkeskommune på sin side statlige midler til å etablere en DKS-lignende ordning for barnehagene, slik at et tilbud til de minste barna ikke går på bekostning av skoleelevenes DKS-tilbud.

Unge Viken Teater har allerede fått signaler om at det stramme statsbudsjettet og den historisk høye prisstigningen vil ramme kommunene og TIB neste år. Det frie scenekunstfeltet er også hardt rammet, siden støtten til Norsk kulturfond kun blir indeksregulert. Belastningen på de allerede hardt pressede tilskuddsordningene i fondet vil dermed øke. Med Unge Viken Teaters unike modell, hvor utvikling og produksjon av ny scenekunst skjer i samarbeid med det frie scenekunstfeltet, blir det desto viktigere at Unge Viken Teater kan opprettholde dagens aktivitetsnivå. På denne måten vil barnehagebarnas rettigheter oppfylles og frie scenekunstnere fortsatt kunne engasjeres gjennom fremtidige TIB-produksjoner.

Med TIB sikrer vi at barn under skolealder møter profesjonell og variert scenekunst tidlig i livet. Med et langsiktig perspektiv om å heve det kunstneriske nivået og statusen for profesjonelle barnehageforestillinger, vil vi fortsette å samle erfaringer, bygge empiri og utvikle en ordning som når stadig flere barn, uavhengig av den enkelte kommunes økonomi.

Med TIB følger vi et viktig demokratisk utjevningsprinsipp og når ut til 93,4% av de under skolealder⁶. Når vi kommer på besøk, får barna et nært første møte med teateret i kjente og trygge omgivelser. Og ved at alle barnehagebarn får erfare det samme, uavhengig av sosioøkonomisk status, styrkes følelsen av fellesskap og felles referanser. Dermed får alle den samme muligheten til undring, refleksjon og utvikling som menneske. For med fantasiens evne blir man bedre rustet til å løsrive seg fra fakta og i stand til å se kreative løsninger på utfordringene vi står overfor og må håndtere i fremtiden. 

Kilder og referanser:

1. https://ungeviken.no/teater-i-barnehagen/ 
2. https://www.regjeringen.no/contentassets/57f98cf5845f4d3093b84a5f47cef629/nn-no/pdfs/stm202020210018000dddpdfs.pdf
3. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/
4. https://www.kulturtanken.no/prosjekt/busk-barn-og-unges-stemmer/
5. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf
6. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager 

Prinsippet om likeverd og likebehandling står heldigvis sterkt i Norge. Desto viktigere er det å si tydelig ifra når dette prinsippet fravikes, slik tilfellet er i myndighetenes behandling av musikkfeltet.

Skjevheten er nemlig stor og urettferdig – og forskjellene øker. Etter at den nordligste landsdelen over mange tiår har vært underfinansiert sammenliknet med de andre landsdelene, går utviklingen i feil retning.

Innenfor den klassiske musikken foreslås det på neste års statsbudsjett, post 70, en bevilgning på NOK 70,5 mill. til Nord-Norge, mens det til orkester og opera sør i landet foreslås bevilgninger på godt over NOK 1,4 milliarder.

Bevilgningene til Nord-Norge utgjør dermed under av 5 prosent av bevilgningene nasjonalt på feltet.

Dette er et klart brudd med Stortingets intensjon da fire musikkinstitusjoner i Nord-Norge ble fusjonert i 2009 – og ble til den nye, spennende modellen Arktisk Filharmoni (den gang Nordnorsk Opera og Symfoniorkester). Det uttalte målet var at Arktisk Filharmoni skulle bygges ut til å være «på nivå med orkestrene i andre deler av Norge».

I dag teller Arktisk Filharmoni 43 musikerstillinger, mens det minste av de andre symfoniorkestrene i Norge teller 70 (Kristiansand). Stavanger har 85. Trondheim har 85.

Innenfor et relativt lite geografisk område som Kristiansand og Stavanger er det altså i dag 155 klassiske musikerstillinger i de to institusjonene, mens det i Bodø og Tromsø til sammen er 43.

Etter en økning på seks musikerstillinger i 2018, har utbyggingen av Arktisk Filharmoni stått stille.

Et samlet Nord-Norge, dvs. politisk ledelse fra de nordnorske fylkeskommunene og de to største byene (Bodø og Tromsø), har også i flere omganger samlet bedt norske myndigheter om å rette opp åpenbare skjevheter på et annet område hvor prinsippet om likebehandling fravikes:

Nord-Norge har ingen kunstinstitusjon med nasjonal status som er fullfinansiert av staten (med unntak av det samiske nasjonalteatret Beaivvas, som finansieres av Sametinget), mens det finnes musikkinstitusjoner med nasjonal status som er fullfinansiert av staten både på Vestlandet og Østlandet.

Arktisk Filharmoni har i flere år vært klare til å ta et nasjonalt ansvar i Nordområdene og Sápmi, og ulike regjeringer har anerkjent den betydningsfulle rollen Arktisk Filharmoni tar – og står klare til å utvide – fra nord. Så sent som i 2020 uttalte daværende kulturminister Trine Skei Grande offentlig at Arktisk Filharmoni skulle tildeles nasjonal status og fullfinansiering fra staten, og da hun ble etterfulgt av Abid Raja ble første steg i prosessen fulgt opp ved at Arktisk Filharmoni i nasjonalbudsjettet for 2021 ble omtalt som «et orkester av nasjonal betydning».

Nåværende kulturminister Anette Trettebergstuen har ved flere anledninger uttalt at «tiden er overmoden for at Arktisk Filharmoni blir et orkester med nasjonal status, 100 prosent finansiert av staten» - før hun ble kulturminister.

Vi mener, i likhet med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner og ordførerne i Bodø og Tromsø – at det er på høy tid at Nord-Norge må få en kulturinstitusjon på musikkfeltet med nasjonal status, fullfinansiert av staten, slik Vestlandet og Østlandet har.

Vi understreker at ingen ber om særbehandling, men likebehandling.

Vi mener det er uakseptabelt at skjevheten i tildelinger på musikkfeltet til Nord-Norge i forhold til resten av landet ikke rettes opp. Mindre uakseptabelt er det ikke at skjevheten faktisk blir større, og spesielt harmonerer dette dårlig fra en regjering som tar sterkt til orde for rettferdig fordeling og at hele Norge skal tas i bruk.

Den såkalte ABE-reformen har rammet Arktisk Filharmoni i vesentlig større grad enn andre orkestre. Den innovative modellen for orkesterinstitusjonen Arktisk Filharmoni har vært evaluert i flere runder, og konklusjonene har vært at modellen gir høy grad av effektivitet og «mye igjen for pengene».

Modellen, med ett ensemble i Bodø og ett i Tromsø som spiller ukentlig i sine respektive byer og samles 8-10 ganger i året til symfoniorkesterproduksjoner og opera, er i langt større grad fundert på reiser, transport og overnattinger. Kostnadsstrukturen i en slik modell har vært vesentlig mer krevende enn andre orkestre har opplevd, fordi prisene på transport og overnatting i Nord-Norge har økt mer enn gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst. ABE-reformen har altså tappet Arktisk Filharmoni for frie produksjonsmidler i sterkere grad enn våre kolleger.

Akkumulert effekt er et fall fra 2010 til 2022 som er dramatisk. I 2010 utgjorde produksjonsmidlene 47,08 prosent av omsetningen, mens de i 2022 utgjør 29,25 prosent.

Dette har konsekvenser for vår evne til å levere på alle deler av vårt mandat og samfunnsoppdrag.

Turnévirksomheten og fullscenisk opera er allerede rammet av behovene for å kutte. Forslaget til Statsbudsjett for 2023 vil bare forsterke denne trenden, ved at produksjonsbudsjettet kun vil utgjøre 28,5% av omsetningen/totalbudsjettet om det foreslåtte budsjettforslaget blir vedtatt i Stortinget i desember.

Denne utviklingen står i sterk kontrast til Stortingets intensjon og ambisjon da Arktisk Filharmoni ble vedtatt opprettet i 2009.

I en merknad til vedtatt statsbudsjett for 2021, het det derfor fra opposisjonens medlemmer i Familie- og kulturkomiteen, bestående av Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis representanter:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak fra 2009 om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester og sørge for likeverdig finansiering med de øvrige landsdelsorkestrene.»

Da Familie og kulturkomiteen for et år siden innstilte til 2022-budsjettet, ba dessuten Høyres og Venstres medlemmer av Familie- og kulturkomiteen «regjeringen om å komme tilbake med en vurdering om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester.»

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har som mål å skape idrettsglede for alle. Idrettsbevegelsen er i all hovedsak bygget på frivillighet, og vi er stolt av at det skapes idrettsaktivitet i hele landet for både store og små. For å fortsette dette arbeidet er det avgjørende at idrettslag får trygge og forutsigbare rammer fra Stortinget.

Strømstøtteordningen for idretten (kap. 315, post 61)

NIF er glade for at Stortinget og regjeringen har anerkjent behovet for å støtte opp under idretten og frivilligheten og laget en strømstøtteordning. Likevel sliter flere idrettslag med å holde haller og anlegg åpne på grunn av svært høye strømpriser. I verste fall må idretten senke ambisjonsnivået, redusere tilbudet og stenge anlegg. NIF vil også nevne at vårt hovedmål er at idrettslagene skal få kompensert 90 prosent av kostnadene over 50 øre/kWt.

1. Dagens ordning gir idrett og frivillighet 80 % over 70 øre, men i de tre siste månedene av 2022 er det bestemt å gi 90 % over 70 øre. NIF ber om at frivilligheten får kompensert 90 prosent av strømkostnader over 70 øre/kWt fra 1. september og i hele kompensasjonsordningens levetid, per nå ut juni 2023.
2. NIF ber om at frivilligheten på samme måte som husholdningen får kompensert merverdiavgiften for kostnadene over 70 øre/kWt.
3. NIF ber om at frivillighetens kompensasjon beregnes utfra faktisk betalte strømkostnader da idretten i liten grad kan flytte strømforbruket til perioder på døgnet med lav strømpris.
4. Strømstøtteordningen er gjennom statsbudsjettet foreslått utvidet til juni. NIF ber myndighetene utvide denne ordningen til å gjelde hele 2023, da vi antar at strømprisene kommer til å vedvare på et høyt nivå.
5. Idretten mener dagens strømstøtteordning må ha startdato fra 1. september, da svært mange idrettslag sliter med høye kostnader allerede tidligere enn ordningens start.
6. Idrettslag har en autonomi som gjør det vanskelig, og heller ikke ønskelig, å opparbeide seg stor egenkapital. Derfor vil flere lag slite med å betale regninger igjennom det neste året. Derfor ber NIF om at kompensasjonen utbetales hyppigere, hver måned, slik at idrettslag ikke kommer i likviditetsproblemer.
7. NIF ber om at gass inkluderes i frivillighetens ordning. En svært liten prosentandel av idrettsanleggene benytter gass som energikilde. På kort sikt er det umulig å endre dette og NIF mener at disse anleggene må få kompensasjon på samme måte som anlegg som benytter strøm.

Oppfølging av full merverdiavgiftskompensasjon, også på strømutgifter, (kap. 315, post 70)

Gjennom den siste tiden har både næringslivet og husholdninger, men også idretten slitt med høye strømpriser. For å fortsette å skape aktivitet og gi et bredt tilbud til barn og unge er det avgjørende at idretten får kompensert all merverdiavgift. NIF er svært glad for at Regjeringen gjennom budsjettet følger opp Hurdalsplattformen og gir tydelige signaler om at idrett og frivillighet skal få full merverdiavgiftskompensasjon i 2023. I tråd med plattformen håper vi også at regjeringen følger opp løftet om regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon.

1. Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner (kap. 315, post 70):
   NIF er glad for regjeringens forslag til merverdiavgiftskompensasjon for 2023 og legger til grunn at denne kompensasjonen økes ved behov gjennom året slik at det blir en reell full merverdiavgiftskompensasjon. I tillegg forventer NIF at regjeringen følger opp løftet om rettighetsfestet kompensasjon i det videre arbeidet for å skape forutsigbarhet for frivilligheten.
2. Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315, post 82):
   NIF mener at spillemidler og merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger. NIF forventer at også denne ordningen rettighetsfestes.
3. Det er avgjørende at denne kompensasjonen også gjelder for strømutgifter i denne ekstraordinære situasjonen.

Økonomi som barriere (kap. 846, post 71)

NIF er opptatt av at alle skal ha mulighet til å delta i idretten. Slik skaper vi idrettsglede for alle. Derfor er vi svært bekymret for høy inflasjon og økning av priser generelt kan skape økonomiske utfordringer for flere familier.  Det er avgjørende at barn og unge har et godt fritids- og aktivitetstilbud, og idretten er her en viktig aktør for å sikre nettopp dette.

1. På tross av at regjeringen øker tilskuddet til nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge er det en betydelig nedgang i tilskuddet på grunn av avviklingen av det nasjonale fritidskortet. NIF mener regjering og Storting må følge situasjonen videre og bevilge mer midler om tilskuddet ikke rekker til.
2. NIF frykter at denne vinteren og våren kan bli krevende, og en av de viktigste jobbene blir å beholde folk på møteplasser og aktivitet for å begrense utenforskapet. NIF mener at dagens tilskudd bør økes for å demme opp for den høye prisstigningen i samfunnet ellers. Det er et direkte tiltak som er med på å utjevne sosiale forskjeller.

Utøverstipend

I dag går en stor andel av spillemidlene til idrettsorganisasjonen, som fordeles til toppidrett til utøverstipender, ofte på bekostning av støtte til landslagene med prosjektstøtte og faglig bistand. Modellen er i dag slik, at jo bedre norsk toppidrett gjør det (jo flere stipender), desto mindre blir potten til å støtte særforbundenes landslag («frie midler»), da dette går av den samme potten.

Stipender deles ut etter gitte kriterier (A, B og U-stipend), som avkortes for utøvere som tjener mer enn kroner 500 000. Utøvere som tjener mer enn kroner 620 000 mottar ikke stipend. Det er ikke slik at stipend kun går til utøvere uten markedsinntekter, og det er de samme kriteriene for funksjonsfriske som for parautøvere. Det er verdt å merke seg at størrelsen på stipendene har stått stille i mer enn ti år; kroner 120 000 for A-stipend, kroner 70 000 for B-stipend og kroner 60 000 for U-stipend.

• NIF mener stipendene bør finansieres utenfor spillemidlene som fordeles til idrettsorganisasjonens post til toppidrett (post 4), som variable inntekter, og ber om at det settes av 25 millioner kroner på statsbudsjettet for 2023 til talentfinansiering av toppidrettsutøvere gjennom stipender som deles ut gjennom NIF ved Olympiatoppen. NIF mener stipendordningen må finansieres over statsbudsjettet, og at stipendene må økes. Dette er umulig innenfor de økonomiske rammer NIF har i dag.

Nye og flere anlegg
Idrettens viktigste prioriteringer er å bygge flere nye anlegg. Det er et stort behov for nye anlegg, og vi vet at enkelte idrettslag må ha ventelister, og avvise barn og unge på grunn av anleggsmangel. Det bygges og planlegges langt flere anlegg enn de årlige tildelingene fra spillemidlene kan finansiere, og etterslepet er stort. Vi ber derfor at det tas et «krafttak for idrettsanlegg» i noen år fremover, slik at etterslepet av utbetaling av godkjente tilskudd blir redusert, og flere nye anlegg kan bli bygget.

• NIF ber Stortinget bevilge ekstra midler til anleggsfinansieringsordningen over statsbudsjettet for å bygge flere nye anlegg for å bedre tilgjengeligheten til idrettstilbud i hele Norge.

Politiattest
NIF ønsker også å rette en kommentar til den manglende oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 606 (2016-2017), om politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn. Vi er kjent med at flere av forslagene som var til høring ble gjennomført da politiregisterforskriften ble endret juni 2021. NIF har samtidig registrert at innspill fra oss og andre høringsinstanser på andre områder ikke er fulgt opp overfor Stortinget.

• NIF ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på dette, og går ut fra at dette vil bli sett i sammenheng med Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak 627 og 628 (2020-2021) om samme tema.

Styrking av Norsk Ordbok (NO-AH) ved tilskotsauke over statsbudsjettet 
for 2023 (kap. 326 post 75)
Nemnda for Norsk Ordbok vil med dette be om at tilskotet til Norsk Ordbok for 2022 (Prop. 1 kap. 326 
post 75) blir auka frå framlegget på 2,2 mill. til minst 3 mill. og helst til summen det var søkt om til 
Kulturdepartementet for 2023, 6,9 mill.
For å følgja opp språklova sin intensjon om at det skal vera like lett å velja nynorsk som bokmål, må 
digitalisering og revisjon av Norsk Ordbok a - h gjennomførast etter prosjektplanen.
Nemnda for Norsk Ordbok minner om at totalsøknaden til Kulturdepartementet, som ligg til grunn for 
revisjonsprosjektet for Norsk Ordbok a-h (NO-AH) omfatta 75 redaktørårsverk og 158 mill. 2018-kroner
over ti år. Løyvingane til ordboksprosjektet NO-AH i perioden 2018-2022 dekkjer under 10 
redaktørårsverk. Når Norsk Ordbok a-h ikkje er revidert, har ikkje nynorsk heildekkjande, vitskapleg 
ordboksverk på nett å stø seg på. Dette bryt med Språklova § 1 både i høve til jamstilling mellom språka 
og i høve til særskilt fremjing av nynorsk.
Framlegget om tilskot for 2023 er på 2,2 mill. – akkurat nok til ei og ei halv redaktørstilling. Med så lite 
mannskap kan ikkje prosjektet få naudsynt framdrift, gjeve at eit årsverk svarer til 50 boksider og kvart 
band er på 800 sider. Norsk Ordbok har kvalifiserte kandidatar til redaktørstillingar, men manglar i dag 
midlar til å tilsetja.
Norsk Ordbok skal snart bli søkbar på nynorsk med moderne rettskriving. Metaordboka, indekssystemet 
for dei nynorske språksamlingane, har i dag meir enn 550 000 artiklar med bruksdøme for nynorsk, drygt
4,5 gonger så mykje som Ordbanken for nynorsk har, og 338 000 artiklar for bokmål. 115 000 artiklar har 
oppslagsord på både bokmål og nynorsk. Denne ordmengda kan gjerast tilgjengeleg for datatenester på 
nynorsk, men ikkje utan fagleg innsats. 
Ein tilskotsauke på 2,4 mill. til eit totaltilskot på 4,5 mill. i 2022 vil gjera redaksjonen for Norsk Ordbok 
arbeidsfør som redaksjon. Det vil også fremja eit anna, etterlyst tiltak – samordning av leksikografiske 
resursar som får støtte frå Kulturdepartementet.
Kulturdepartementet uttrykkjer i Prop. 1 ønske om ein plan for samordning av leksikografiske resursar 
knytte til Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) og leksikografiprosjekta ved Universitetet i Bergen 
(UiB). Nemnda vil understreka at å arbeida fram og setja i verk ein samordningsplan er eit politisk ansvar 
for eigarinstitusjonane, Universitetet i Bergen og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og ikkje 
for prosjektgruppa Norsk Ordbok a-h.
I proposisjonen til Språklova heiter det
Ei eventuell samordning av tekniske løysingar vil kunne spare ressursar og gje betre løysingar for 
både fagmiljø og brukarane. Det vil òg vere mogleg å utvide og gjere grunnlagsressursane for 
utvikling av språkteknologi rikare, og ein legg til rette for at språkdata som det offentlege 
finansierer, kan gjenbrukast.
… Med overføringa av språksamlingane til Universitetet i Bergen, og arbeidet med ordbøker som 
no går føre seg der, er det meir realistisk å sjå føre seg eit tettare tilhøve mellom NAOB og 
Universitetet i Bergen. Dei faglege føresetnadene for eit slikt samarbeid er på plass. Dette vil 
kunne gjere arbeidet med dokumentasjon av bokmål mindre sårbart framover. (Prop. 108 L 
(2019-2020), kap. 9.3, s. 72)
Nemnda for Norsk Ordbok vil peika på at arbeidet til redaksjonen med å gjera Norsk Ordbok søkbar på 
både bokmål og nynorsk ved å indeksera grunnlagstilfanget med oppslagsformene for båe språk, er ein 
vesentleg del av førebuinga for at UiB skal kunna ta mot dei digitale resursane knytte til NAOB og 
innordna dei i Språksamlingane.

Innledning

Tvillingforeldreforeningen (TFF) er en nasjonal støtteforening som siden 1984 har jobbet for å sikre helseopplysninger, permisjonsrettigheter, litteratur, kurs og veiledning til foreldre som har barn født ved flerbarnsfødsel, det være seg tvillinger, trillinger og firlinger i Norge, samt holde kurs for fagpersoner i førstelinjetjenesten (f.eks. helsesøstre, spesialpedagoger, og ansatte i barnehager og skoler) innen fagfeltet flerlinger. TFF er den eneste aktøren i Norge i som ivaretar disse oppgavene.

Bakgrunn

I forbindelse med høring i Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023 vil TFF komme med innspill til familie- og kulturkomiteen.

Tvillingforeldreforeningen uttaler seg på bakgrunn av å være en organisasjon som er helt avhengig av å søke årlige tilskudd fra Bufdir for å opprettholde en minimal drift, herunder å ivareta sin samfunnsoppgave som opplysningstjeneste. Dette er ikke en holdbar situasjon lenger.

Det er viktig at flerlingforeldre og fagpersoner får tilgang på faglig oppdatert og kvalitetssikret informasjon og rådgivning og flerlinger.

Da Bufdir omsider fordelte tilskudd for 2022 var vi kommet godt i gang med året, og usikkerheten rundt hva TFF ville få av driftstøtte og eventuelt prosjektstøtte gjorde at året, igjen, måtte planlegges med stort måtehold. De økte tilskuddene har derfor ikke fått full uttelling i første halvår, en slik modell gir heller ikke grunnlag for en forutsigbar og effektiv drift av en viktig samfunnsoppgave.

Vi vet ikke hvor mye vi får innvilget neste år, eller om vi i det hele tatt får innvilget støtte neste år. 

Dette gjør at TFF må bruke mye tid og ressurser på sikre midler for å opprettholde vårt tilbud, fremfor å utvikle vårt tilbud og gjøre det tilgjengelig for enda flere.

Merknader

I statsbudsjettet for 2023 fremkommer det under familie og oppvekst «Ein godt utforma familie- og oppvekstpolitikk inkluderer alle barnefamiliar, gir auka velferd og tryggleik for den einskilde og har gevinstar for heile samfunnet» (vår utheving). Videre merker vi oss at barne- og familiedepartementet har 3 mål på området familie og oppvekst i 2023, deriblant: «Foreldre får hjelp til å gi god omsorg og løyse konfliktar».

Tvillingforeldreforeningen (TFF) jobber med familier i sårbare og stressende situasjoner i livet, vi erfarer at det å ha en ekstra omsorgsbyrde medfører et økt behov for å ha gode verktøy og strategier tilgjengelig i hjemmet. Å øke kunnskapen og kompetansen hos foresatte, samt være raskt til stede over telefon "når det brenner", er enkle, men avgjørende verktøy for de som trenger det.

Tilbakemelding fra en av våre veiledere illustrerer vhor viktig dette arbeidet er: «Trist at statsbudsjettet viser at det ikke blir sett nytte i å støtte flerlingforeldre gjennom en sårbar tid. Gjennom min rolle som veileder via TFF har jeg hatt mange samtaler med foreldre som er så fortvilte og utslitte at de ikke klarer å se noen løsning på sine utfordringer. Det å kunne snakke med noen som forstår og som kan veilede og gi råd slik at man kan få samlet trådene, og finne frem til ulike tiltak kan være avgjørende for både barnas, mors og hele familiens helse og livssituasjon».

TFF er en god førstelinje tjeneste for mange familier, de opplever ofte at rådene de får andre steder ikke tar høyde for det flerlingspesifikke. TFF fyller et behov for tilbud innen forebyggende arbeid innen familieveiledning til foreldre for flerlinger.

Våre tvillingforberedende fødselskurs, som arrangeres jevnlig, er etterspurte og gir blivende flerlingforeldre verdifull informasjon og trygghet.

Vi får svært gode tilbakemeldinger på nytten av vårt arbeid fra både foreldre og fagpersoner, blant annet fra sykehus som sier at foreldre som har vært på kurs hos oss er mindre engstelige, roligere og bedre forberedt på flerlingfødsler. I tillegg viser disse foreldrene større kunnskapsnivå på håndtering av to eller flere barn samtidig. Vi får ofte henvendelser fra vordende flerlingforeldre som er anbefalt av jordmødre og fastleger å ta kontakt med oss for veiledning, kurs og litteratur. Vi ser også at behovet for støtte og veiledning fortsatt er til stede når barna når skolealder, da gjerne innen tema som utvikling og identitet, som er unikt for flerlinger.

Vi tilbyr også kurs og veiledning til barnehager, helsesykepleiere og skoler, og får svært gode tilbakemeldinger.

Uten TFFs arbeid ville det med stor sannsynlig blitt et økt trykk på svangerskapsoppfølgingen ved sykehusene (flerlinggravide følges i hovedsak opp der), i førstelinjetjenesten og det ville vært langt flere familier med fortvilede og utslitte foreldre.

Uten TFF ville Norge vært et av få vestlige land uten en flerlingforening, og Norge vil ikke kunne deltatt i det internasjonale samarbeidet i ICOMBO (The International Council of Multiple Birth Organsations).

I vårt velferdssamfunn kan det ikke forventes at en slik viktig tjeneste skal være avhengig av å finansieres av at de sårbare foreldre selv.

Vi ber om at alle flerlingforeldre som BER om ekstra støtte må SIKRES forsvarlige råd og støtte.

Avsluttende innspill

Tvillingforeldreforeningen ber om at tidligere løfter om at midler til vårt viktige arbeid sikres over statsbudsjett innfris, da det må bero på en manglende forståelse for dette viktige arbeide at dette ikke er særlig nevnt. Det vurderes sårbart og regelrett kritikkverdig at en så viktig nasjonal støttefunksjon som vår, skal ivaretas med trang bemanning, og så begrensede og uforutsigbare økonomiske rammer. Tiden er nå inne for å sikre TFF sin samfunnsfunksjon, slik at våre ressurser kan brukes på det vi faktisk er her for: sørge for støtte til tvilling- og flerlingforeldre og dele kompetanse om tvillinger og flerlinger, fremfor å stadig bruke tid og ressurser på å sikre midler til videre drift.

Med vennlig hilsen

Trude I. Karlsen Molvik
daglig leder

I Ytringsfrihetskommisjonens utredning «En åpen og opplyst offentlig samtale» (NOU 2022: 9) står det på slutten av kapittelet om «ytringsfrihet i kunsten» at «profesjonell kritikk, allmenne vurderinger og diskusjoner om kunst og kultur er viktig for å sikre en åpen og opplyst samtale om kulturfeltet.» Kommisjonen tar dessuten til orde for å «[ø]ke bevisstheten innad i kunstsektoren om verdien av debatt, kritikk og meningsmangfold.»

Som representant for en yrkesgruppe som arbeider i nettopp dette feltet, kan jeg bekrefte at den frie kritikken ennå er mulig å få til, men at de økonomiske vilkårene fremdeles er svært krevende.

Det er nedslående å registrere at svært mange kritikere faller fra fordi de økonomiske vilkårene er for dårlige. Denne tendensen bekreftes både av Kritikerlagets medlemsundersøkelse av 2017 https://kritikerlaget.no/saker/kritikerundersøkelsen-2017 og av Frilansundersøkelsen av 2019 https://frittord.no/attachments/9d5d24998697471792def294b3c0fad3e71e2794/126-20191220154923245001.pdf. 

Kritikere flest er frilansere, og lave honorarer over tid gjør det vanskelig å kjøpe forsikringer og å spare til pensjon. Som frilansere har kritikerne dessuten dårligere rettigheter enn fast ansatte i det offentlige velferdssystemet. Norsk kritikerlag håper denne regjeringen vil følge opp arbeidet med å forbedre velferdsordninger for frilansere og selvstendig næringsdrivende. 

Ved siden av Statens arbeidsstipender er Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk den viktigste ordningen for å løfte kritikkfeltet. Denne ordningen er fremdeles sterkt underfinansiert og behovet for friske midler er stort. Vi vil oppmode regjeringen til å gi Kulturrådet mulighet til å utvide potten for tidsskrift og kritikk, slik de har indikert at de planer om å gjøre, dersom pengene kommer.

I en tid der folks tillit til både etablerte medier generelt og fagekspertise spesielt er svekket, havner den profesjonelle kritikeren nemlig fort i en marginal posisjon. På den ene siden opplever vi en minkende interesse for kritikk av kulturuttrykk generelt og på den andre siden konkurrerer vi mot sosiale mediers mange venneanbefalinger og kommersielle aktørers egenformidling. Hvorfor skal vi egentlig høre på kritikerne? spørres det. Hva har de egentlig å tilby annet enn negativitet, ja, skaper ikke smaksdommer bare støy i det offentlige ordskiftet? Eller for å si det med tidligere kulturminister Linda Helleland, sommeren 2017: Burde det ikke egentlig snart være slutt på at «noen forteller folk hva som er god og dårlig kultur»?

Mot dette vil vi i Kritikerlaget ytre et ønske om opprettelsen av flere arbeidsstipend til kritikere, slik at også denne yrkesgruppen får mulighet til å utvikle sin kompetanse over tid og dermed kunne gi vektige, faglige bidrag til den offentlige samtalen om kunst og kultur.

Men alt er heldigivis ikke bare sorgen: Vi i Kritikerlaget er glade for at det i dette budsjettforslaget er satt av 420.000 kroner i driftstilskudd til Norsk kritikerlag for 2023. Tildelingen vil hjelpe oss med å virkeliggjøre Kritikerlagets plan om å gradvis utvide lagets virksomhet, slik at vi på sikt kan ta en større del av ansvaret for det løftet kritikkfeltet trenger. Til dette trengs det imidlertid en betydelig økning, som i denne omgang altså uteblir. 

Preben Jordal, leder av Norsk kritikerlag

Høringsnotat Familie -og kulturkomiteen Statsbudsjettet 2023

Fra Leser søker bok

Kap. 326, Post 80

Lesing utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, øker evnen til kritisk tekning, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. Tilgang til god litteratur og litteraturopplevelser er essensielt i et demokrati. Det krever at det må skrives og utvikles god litteratur, også for mennesker med ulik grad av lesevansker, at disse bøkene er lett tilgjengelige og at de formidles bredt. Og det er mange som leser i motvind. Undersøkelser viser en nedgang i leseferdigheter og endrede lesemønstre. Dette er et demokratisk problem. Å snu dette mønsteret krever arbeid over tid, og Leser søker bok er godt i gang med å intensivere dette arbeidet. Vi har både kunnskap, vilje og evner til å snu trenden, men det krever også politisk vilje. Det er en sammenheng mellom leseferdighet og leselyst. Og det er en sammenheng mellom leselyst og leseferdighet. Vi har behov for tiltak og en langsiktig satsning for styrke litteraturens kår, leseferdigheter og økt leselyst, og se alt dette i en større sammenheng.

Styrking av Leser søker bok

En satsning på leseorgansisasjonene er en satsning på leseren og en investering for demokratiet og for fremtiden. Leser søker bok jobber nasjonalt med utvikling og tilgjengeliggjøring av litteratur som er litt lettere å lese, formidling, lesetiltak, kursing, informasjonsarbeid og forskningssamarbeid. Vi er svært glade for at vi på årets budsjett er foreslått med en økning på en million. Det er sårt tiltrengte midler. De siste årene har Leser søker bok fått en realnedgang i støtten. Indeksreguleringen av tilskuddet har ikke samsvart med økningen i faste kostnader. Økningen fører til en stabilisering av organisasjonen, og en sikring av arbeidsplassene. Det fører også til at vi kan intensivere arbeidet vårt på alle fronter, og blant mye annet rulle ut tre nye store leselystprosjekt. Et reelt løft av Leser søker bok sikrer og styrker det viktige arbeidet vi gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere. Et løft av Leser søker bok styrker det kulturelle demokratiet.

Satsning på lesing og formidling

Vi er glade for at planlegging av en leselyststrategi er i gang. Det er behov for en målrettet strategi, med kort- og langsiktige tiltak, for å styrke interessen for, og lysten til lesing i hele befolkningen. Vi må, over tid, jobbe strategisk for å nå ut til nye lesere, hanke inn igjen de som har falt fra og holde på de vi allerede har. I prosessen med en ny strategi bør leseorganisasjoner, bibliotek og andre som arbeider med lesetiltak og formidling involveres. En lesestrategi bør være forpliktende og følges opp av ferske midler til formidling og lesestimulering. Et skikkelig langsiktig løft for lesing og litteraturen. En strategi som når både bredt og smalt, med ekstra fokus på mangfold og de som leser i motvind.

Satsing på litteratur

Vi trenger et mangfold av litterære uttrykk, og vi trenger litteratur for alle uavhengig av bakgrunn, leseferdighet eller funksjonsnivå. Vi har behov for at forfattere har tid og økonomisk rom til å skrive og skape. I en tid hvor forlagsbransjen er presset er det viktig med politiske virkemidler som sikrer et mangfold av litteraturutgivelser. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel. Vi ser behov for flere stipendhjemler over tid samt en indeksregulering av stipend tilsvarende rammen for lønnsoppgjøret i staten. Bøkene må være tilgjengelige! En styrking av innkjøpsordningene, spesielt i forhold til sakprosa og tegneserier, er essensielt. Innkjøpsordningen for skolebibliotek må gjøres permanent.  

Forslag til merknader:

• Leser søker bok og Foreningen !les må styrkes i henhold til sine søknader
• Norsk forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Det er behov for organisasjonens infrastruktur for å lykkes med den kommende leselyststrategien. Norsk Forfattersentrum bør styrkes i henhold til sin søknad.
• Budsjettrammen til Norsk kulturfond bør økes i henhold til søknad. Avsetning til innkjøpsordningen bør økes til 50 millioner for å styrke ordningen. Herunder utvidelse av sakprosa- og tegneserieordningen, ordningen for skjønnlitteratur og innkjøpsordningen for skolebibliotek.
• Det bør skje en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler. 210 nye arbeidsstipend for yngre, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål - Post 80 - Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Foreningen !les er takknemlige og glade over en foreslått ekstra bevilgning på 1 mill. kroner i statsbudsjettet for 2023, på lik linje med Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt. Begrunnelsen for den økte støtten er: «En av regjeringens viktigste stolper i kulturpolitikken er å gjøre kultur tilgjengelig for folk i hele landet. Tilgjengeliggjøring av litteratur og bøker utgjør en stor del av dette.»Økte midler er en tillitserklæring til den jobben vi gjør og gir oss en mulighet til å kunne bidra med nasjonale leselysttiltak i regjeringens varslede leselyststrategi, uten at det går utover våre allerede etablerte tiltak som årlig når over 400 000 barn og unge og rundt 10 000 lærere og bibliotekarer. Samtidig gjør den markante prisveksten generelt, og på papir og utsendelse spesielt, at våre kostnader har økt med over en halv million kroner i år. At regjeringen velger å satse på leselysttiltak i et svært stramt budsjett signaliserer at den ser verdien av å skape lesere og gjøre litteratur og formidling tilgjengelig. Vi har forventninger til at det også vil komme friske midler i denne satsingen, slik at støtten til organisasjoner ikke blir spist opp av den kraftige prisveksten. Det er positivt at Litteraturhuset i Fredrikstad mottar 400 000 kr til å videreutvikle Bokstart. Bokstart er et tiltak som Foreningen !les tok initiativ til i 2017 og som vi har ambisjoner om å utvikle til et nasjonalt tiltak. En pilot gjennomført i Oslo i samarbeid med Deichman og helsestasjoner har gitt oppløftende resultater. Vi oppfordrer regjeringen til å inkludere Bokstart som en nasjonal satsing i den kommende leselyststrategien. En kommende leselyststrategi har alle forutsetninger for å bli vellykket og gi varige endringer i lesevaner for en rekke målgrupper dersom vi legger til rette for en bred og langsiktig satsing. Det innebærer at nye tiltak må få utvikle seg og virke over tid, og at litteratur må skapes, tilgjengeliggjøres og formidles.

Forslag til merknad
Foreningen !les sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Foreningens arbeid er viktig for å sikre at alle barn og unge får tilgang til gode litteraturopplevelser og gis mulighet til å oppleve at lesing har en verdi i seg selv. Foreningen !les bør styrkes og stabiliseres over statsbudsjettet for å sikre organisasjonen mulighet til å videreutvikle og planlegge arbeidet over tid, samt inkludere enda flere enn de 400 000 elevene og 10 000 lærerne og bibliotekarene de når per i dag.

Forslag til merknad
Organisasjonen Leser søker bok jobber nasjonalt med tilgjengeliggjøring av litteratur som er litt lettere å lese, formidling, lesetiltak, kursing og bokutvikling. Leser søker bok bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad for å sikre og styrke det viktige arbeidet de gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere. 

Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond
Kulturrådet søkte om et løft for Kulturfondet på 147 mill. for 2023 i tillegg til prisjustering. Regjeringens forslag til budsjett gir bare en økning på 2,95 % sammenlignet med 2022. Forfattere tjener lite fra før, deres inntekt har aldri fulgt lønnsveksten i samfunnet ellers, og kun et fåtall kan leve av å skrive. Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Utviklingen av fondet har de siste årene vært svak og de årlige justeringene har ikke veid opp for den faktiske pris- og lønnsveksten.

Innkjøpsordningen gir forfatterne en forutsigbar inntekt og forlagene mer forutsigbar økonomi slik at de kan utvikle forfatterskap over tid. Forfattervederlaget under innkjøpsordningen er hovedbetalingen for skjønnlitterære forfattere, men disse honorarene har heller ikke blitt løftet på tre år. Alle innkjøpsordningene bør styrkes slik at bibliotekene og leserne får et stort mangfold av litteratur å velge blant, ikke bare i form av flere gode norske tegneserier, men i et stort sjangermangfold av skjønnlitteratur og sakprosa for alle aldersgrupper, og ikke minst en kunstnerøkonomi som tegneserieskapere, illustratører, forfattere og oversettere kan leve av. I en kommende leselyststrategi er tilgang på et bredt mangfold av litteratur viktig for å skape gode leseopplevelser til hele befolkningen.

På et rådsmøte i Kulturrådet 23. september ble det fattet et vedtak om at en forsøksordning med kulturfondbøker til skolebibliotek over hele landet videreføres også i 2023. Dette er svært gledelig. En foreløpig evaluering viser at opp mot 90% av skolene rapporterer om økt leselyst. En stor andel av skolene sier at hele 9 av 10 bøker er blitt lånt ut i løpet av treårsperioden. Dette viser at denne satsningen virker etter hensikten og prøveordningen med innkjøpsordning til skolebibliotekene bør gjøres permanent, og utvides til å omfatte flere skoler. Dette er et svært viktig tiltak i en kommende leselyststrategi.

Forslag til merknad
Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 147 millioner kroner. Avsetningen til innkjøpsordningen er 28 millioner kroner, som komiteen ber om at økes til 50 millioner kroner for å styrke innkjøpsordningene, herunder utvidelse av sakprosaordningen, tegneserieordningen og de øvrige innkjøpsordningene, deriblant ordningen for ny norsk skjønnlitteratur og innkjøpsordningen for skolebibliotek.

Del III Andre saker, 5 Fordeling av spilleoverskuddet - Gaveforsterkningsordningen
Foreningen !les har nytt godt av gaveforsterkingsmidlene. Med en lappeteppeøkonomi, stramme budsjetter og en realnedgang på driftsmidler og prosjekttilskuddene fra Utdanningsdirektoratet over flere år, er støtte fra blant annet stiftelser blitt en viktig økonomisk kilde. Med det strammeste budsjettet på 40 år, vil private tilskuddsgivere spille en viktig rolle for kultursektoren. Med avviklingen av Gaveforsterkingsmidlene mistet vi en tilleggsinntekt fra Kulturdepartementet på 25 % på det vi kunne skaffe av private tilskudd, for 2022 utgjør dette nærmere 660 000 kr. Det fine med gaveforsterkingsmidlene for vår del var at vi kunne disponere de slik vi ville, og dette kunne begrenset betydelige økte kostnader for oss i år, på blant annet papir og utsendelse. Vi mottok også gaveforsterkingsmidler på medlemsstøtten vår, som ble et tilskudd vi kunne budsjettere med årlig. I statsbudsjettet for 2023 står det at «Ved fordelingen av spillemidler til kulturformål i 2023 vil departementet i stedet blant annet søke å prioritere formål som skal støtte opp under tilgjengelig kultur i hele landet, herunder litteratur, samt brede ordninger for lokalt, regionalt og frivillig kulturliv.» Vi registrerer at litteratur er nevnt spesifikt, og er spente på hvordan regjeringen vil gjennomføre den nye ordningen.

Kap 320 Post 72
Vi registrerer at det ikke er foreslått noen nye stipendhjemler i 2023. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner, en økning på kun tre prosent. 

Merknad
Familie- og kulturkomiteen anser at kunstnerstipendene spiller en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 210 nye hjemler til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Forslag til merknad
Norsk Forfattersentrums arbeid er sentralt for å sikre forfatteres økonomi. Det er behov for organisasjonens innsats og infrastruktur for å lykkes med gjennomføringen av den kommende leselyst-strategien. Norsk Forfattersentrum styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Talent Norge er glad for at midlene i kapittel 325 Allmenne kulturformål - post 86 talentutvikling har blitt videreført. Det forteller oss at regjeringen forstår og anerkjenner viktigheten av arbeidet vårt. Det gir oss muligheten til å fortsette de 52 aktive programmene vi har startet, men vi har større ambisjoner for fremtiden.

Talent Norge er et aksjeselskap med ideelt formål som finansierer talentprogram innenfor kunst og kultur, i et samspill med private givere. Vi er til for å hjelpe unge mennesker med unike evner som står på terskelen til en karriere innen kunsten. Talent Norge AS ble stiftet 21. januar 2015 og er i dag eid av Kultur- og likestillingsdepartementet, Sparebankstiftelsen DNB og Stiftelsen Cultiva.

Åpenhet og tilgjengelighet er viktig for å rekruttere de beste talentene innen kulturfeltet. Kjønn, etnisitet, funksjonshemninger og økonomi skal ikke hindre noen i å nå toppen. Vår satsning handler om å gjøre talentstigen tydeligere, slik at flere får muligheten til å satse. Det er talentet ditt som skal avgjøre om du lykkes, og ikke utenforliggende hensyn eller barrierer. I samarbeid med toneangivende organisasjoner, institusjoner og miljøer bidrar vi til at det skapes muligheter for profesjonelt og systematisk arbeid med talentutvikling innenfor flest mulig kunstområder i Norge. Vår ambisjon er å bli Olympiatoppen for kunst og kultur.  

I porteføljen vår inngår 52 aktive programmer innen ulik form for dans, musikk, film, visuell kunst, litteratur og scene, som til sammen ga omkring 700 talentutviklingsplasser gjennom 2021. I tillegg har vi hatt dialog med flere andre fagområder om å utvikle helhetlige satsinger.

Større regional tilstedeværelse

Det er i Talent Norges samfunnsoppdrag å legge til rette for profesjonell talentutvikling over hele landet. For å skape et rikt kulturliv i hele Norge må̊ vi sikre at fremragende kunst- og kulturtalenter får tilgang til gode talent- og utviklingsprogram der de bor. Vi lykkes regionalt når vi videreutvikler hvert enkelt talents evner samtidig som vi skaper gode samarbeidsarenaer.  

Vi har hatt et langvarig samarbeid med Sparebank1 Nord-Norge samfunnsløftet om Talent Nord-Norge. Dette har vært et klyngesamarbeid som inkluderer en rekke talentprogram i nord, og det har gitt oss verdifull erfaring vi tar med oss som modell for dialogen med aktører i andre regioner. Vi har likeledes høstet nyttig erfaring fra samarbeidet om Talent Innlandet de siste to årene, og vi arbeider med å få videreført og styrket dette på samme måte som i Nord-Norge. 

Fremover ønsker vi å bygge sterke regionale samarbeid i sør-, midt- og vest Norge. Vi vet at flere store private bidragsytere er svært engasjerte i den regionale kulturutviklingen, og vi ønsker å få en anledning til å bistå dem med å realisere dette.

Utvikle egen Olympiatopp for kunst og kultur

Vi har i 2021 fortsatt det gode samarbeidet med Olympiatoppen om å skape en tverrfaglig talentkultur der helhetlig prestasjonsutvikling står sentralt. Som del av vårt samarbeid har vi sikret at ti utvalgte utøvere i våre programmer får ta del i Olympiatoppens helsetilbud. Det består av medisinsk behandling for dagens og morgendagens utøvere, samt tverrfaglig forebygging av sykdom og skader. 

Dette har fungert som en pilot som har fått gode tilbakemeldinger fra de utvalgte deltagerne og vi får tydelige signaler fra andre om at dette er et tilbud som flere sterkt ønsker seg. Vi ønsker derfor å utrede muligheten for å etablere et eget helsetilbud for topputøvere innen kunst og kultur. Det å være topputøver krever mye, både innenfor idrett og innenfor kunst og kultur, og det er store overføringsverdier fra Olympiatoppens tilbud. Samtidig er det et behov for å kartlegge helsespørsmål som er mer relevante for kultursektoren, for at tilbudet skal bli best mulig tilpasset.

Finansiering – offentlig støtte utløser private givere

Vi skal bidra til å bygge gode nettverk og møtepunkter mellom kulturlivet, næringslivet og private bidragsytere. Vi skal stimulere til økte private midler i kulturlivet og øke kunnskapen om offentlig og privat samarbeid. Styret i Talent Norge sikrer gode kunstfaglige vurderinger, og utvikling av solide prosjekter, og stadig flere av våre samarbeidspartnere forlenger og/eller utvider sitt engasjement. 

Resultater

Utover å bidra med finansiering, er Talent Norges mål å bidra med mest mulig finkalibrerte tjenester til våre program og talenter, for at de skal kunne få en nasjonal og internasjonal karriere. I den sammenheng er det gledelig at flere talenter har fått stor anerkjennelse den siste tiden. 

Fra programmet PopUp er tre av deltagerne nylig nominert til Spellemannspris, fra Dirigentløftet er to talenter tilbudt viktige posisjoner ved ledende internasjonale symfoniorkestre. I SoloOslo-programmet, hvor vi samarbeider med Munch og Canica, har vi sett et stort gjennombrudd for kunstneren Sandra Mujinga. 

Fra programmet Filmskapere ble nylig filmen Verdens verste menneske nominert til Oscar. Det fulgte opp at filmen Håp var på kortlisten for Oscar i 2021. I den sammenheng er det en glede at programmet Filmskapere nylig er vedtatt forlenget for en treårsperiode. Dette er resultat av god dialog med Skipsreder Tom Wilhelmsens Stiftelse som vil være den viktigste private bidragsyteren med 6 millioner kroner fordelt over tre år.  

Taktskifte for Talent Norge

I sum innebar 2021 et nytt taktskifte for Talent Norge. Vi ble vist stor tillit fra våre eiere, private, andre bidragsytere og samarbeidspartnere. Veksten ga oss både behov for og muligheter til å gjøre grep rundt bemanning og investeringer, for å være rustet for flere og spennende oppgaver i 2022. 

Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som i over 60 år særlig har arbeidet med utfordringene knyttet til barns psykiske helse og oppvekstsvilkår. Et av våre mål er å bidra til å hindre utenforskap og utjevne sosiale ulikheter både i barndommen og i et livsløp. Våre kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2023 knytter seg til hvordan vi mener Stortinget best kan bidra til å redusere sosiale ulikheter og den psykiske belastningen det er å vokse opp i fattigdom.

Kapittel 845 - Barnetrygd
Barnetrygden er en av de viktigste universelle ordningene for å bidra til at alle familier har økonomiske forutsetninger for å dekke noen av barnas mest grunnleggende behov. Satsene ble imidlertid ikke endret i årene mellom 1996 og 2019. Statistisk sentralbyrå regnet i 2014 ut at 18 000 færre barn ville vokst opp i en lavinntektsfamilie dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. I dag er tallet anslått til å være mellom 20-25 000.

I 2019 så vi en liten økning i barnetrygden for alle barn, og i 2020 og 2021 økte den ytterligere noe for barn under seks år. Dette er et steg i riktig retning. Den økonomiske byrden som følger av forsørgeransvar, blir imidlertid ikke mindre når barnet har passert seks år. For å sikre at mange av barna i de mest sårbare situasjonene ikke faller utenfor, er det derfor viktig at barnetrygden økes for hele aldersspennet. FNs barnekomité har også oppfordret Norge til å prisjustere barnetrygden som et tiltak mot den økende familiefattigdommen her i landet.

Det er spesielt viktig å øke barnetrygden i den krisetiden mange familier befinner seg i. Barnefamilier har, noe forenklende oppsummert, mest lån, kjøper mest mat, bruker mest strøm og kjører mye. Bare matutgiftene for en typisk familie med to barn har anslagsvis gått opp 1300-1400 kroner i måneden på ett år (11, 9 prosent). Det er snakk om en ekstraordinær prisutvikling som krever tiltak utenom det vanlige for å ivareta dem som rammes hardest. Barnetrygden er en godt etablert ordning hvor en økning er lett å iverksette, og vil treffe mange av dem som trenger det mest.

I tråd med dette foreslår vi at Stortinget øker satsene for barnetrygd minst tilsvarende 7 % for å bidra til at barn ikke blir skadelidende for en kraftig prisvekst. Vi bemerker at selv dette forslaget vil være nokså langt fra å dekke inn den reelle kostnadsøkningen. For å reflektere at den økonomiske byrden ved forsørgeransvaret ikke reduseres ved fylte seks år, anbefaler vi også at satsen for eldre barn oppjusteres til samme nivå som for mindre barn.

Vårt forslag til satser for barnetrygd (kroner) - henholdsvis per måned og per år:

• Ordinær barnetrygd til barn under 6 år, frå 1. januar 2023: 1 793, 21 516
• Ordinær barnetrygd til barn frå fylte 6 år til og med månaden før fylte 18 år, frå 1. januar 2023: 1 793, 21 516
• Utvida barnetrygd til einsleg mor eller far for barn 0–18 år, frå 1. januar 2023: 1 128, 13 536
• Utvida barnetrygd til einsleg mor eller far for barn 0–18 år, frå 1. mars 2023: 2 157, 25 884
• Småbarnstillegg til einslege forsørgjarar med barn 0–3 år, frå 1. januar 2023: 706, 8 472

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak
For mange barn og unge er utestengelse fra fritidsaktiviteter en særlig vond del av oppveksten. Det er riktig å kalle det utestengelse: Når kostnadene er høye, familien ikke har råd og samfunnet ikke stiller opp, er det i realiteten lagd en effektiv barriere mot deltagelse. Resultatet blir at mange ikke deltar i aktiviteter klassekameratene er med på, og bruker oppveksten på å finne strategier for å skjule familiens fattigdom og egen opplevelse av ensomhet og skam.

Solberg-regjeringen innførte en prøveordning for såkalt fritidskort i utvalgte kommuner, med plan om nasjonal innføring i 2022. Ordningen var forankret i den norske modellen med universelle ordninger, og innebar at barn i alderen 6-18 år fikk 1000 kroner i halvåret til organiserte fritidsaktiviteter. Regjeringen har senere tilsidesatt planen om å gjøre ordningen nasjonal, og i stedet innført en ordning med «fritidskasser».

I tillegg til økonomiske forhold er det mange som ikke deltar på grunn av sosiale utfordringer. Mange familier er ikke vant til å delta på fritidsaktiviteter og trenger ekstra bistand for å finne aktuell aktivitet og etablere kontakt med den som tilbyr aktiviteten. For å øke deltakelsen er det derfor viktig med en kompetanseheving på hvordan man aktivt jobber med inkludering i frivillig sektor, spesielt blant ledere av fritidsaktiviteter for barn og unge.

Voksne for Barn er glade for regjeringens prioritering av området, men mener det må etableres en universell ordning som dekker kostnader til deltakeravgift, utstyr og nødvendig transport for minst én fritidsaktivitet for alle barn, så alle barn kan velge en aktivitet ut fra interesse og ønske. Å organisere dette nasjonalt, gjennom tilskuddsordningen “Inkludering av barn og unge” sees som mest hensiktsmessig. I dag kan midlene brukes til dette formålet, men det er opp til kommunene og hva og hvordan de søker midler.

Utsatte barn vil dermed være overlatt til kommunenes vurderinger av hvordan ordningen skal være innrettet der de bor. Resultatet vil bli store lokale variasjoner. En universell ordning burde etter vårt syn erstattes med en annen universell ordning, hvor det enkelte barnet får rett til en viss støtte. Mange barn i familier med behov for hjelp vil trolig ikke motta støtte gjennom den nye ordningen. Kort sagt: Vi trenger en ordning som er enkel å forstå, enkel å bruke og som treffer alle som trenger den.

Norwaco er en paraplyorganisasjon som forvalter audiovisuelle opphavsrettigheter. Vi har 36 norske rettighetshaverorganisasjoner som medlemmer og samarbeider med en rekke utenlandske organisasjoner. Norwaco er oppnevnt av Kulturdepartementet til å fordele den individuelle delen av den norske privatkopieringsordningen.

Lovlig privatkopiering

Det fremgår av åndsverklovens § 26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref. EUs Opphavsrettsdirektiv fra 2001[1]. I Norge finansieres kompensasjonen todelt over statsbudsjettet, hvorav en del fordeles individuelt gjennom Norwaco og en annen del fordeles kollektivt gjennom Fond for lyd og bilde (FFLB).

Gjennomgang av den norske kompensasjonsordningen

Ved innføringen av ny åndsverklov i 2018, ble den individuelle kompensasjonsordningen utvidet fra å gjelde kun rettighetshavere til lydopptak og film, til også å gjelde selvstendige litterære og visuelle verk. Utvidelsen medførte imidlertid ingen ekstrabevilgning, og resultatet har således vært at den samme kaken nå skal deles mellom flere rettighetshaverkategorier.

Allerede i budsjettproposisjonen for 2020 ble det varslet at Kulturdepartementet ville se nærmere på privatkopieringsordningen og betydningen av at ordningen er utvidet til også å gjelde rettighetshavere til litterære og visuelle verk (Prop 1 S (2019-2020) s. 128). I 2020 fikk departementet utført en ekstern juridisk utredning av ordningen, og departementet varslet i budsjettproposisjonen for 2021 (Prop 1 S (2020-2021)) at de var i gang med å vurdere oppfølging av saken i lys av denne. Det samme ble gjentatt i budsjettet for 2022 (Prop 1 S (2021-2022)). Fortsatt har ingenting skjedd. Heller ikke i budsjettproposisjonen for 2023 er det bevilget mer penger, og departementet synes ikke å ha kommet lengre i arbeidet med gjennomgang av ordningen, selv om dette har vært varslet i flere år.

Det er snart fem år (og seks budsjetter) siden ordningen ble utvidet.  Vi etterlyser fortgang i arbeidet!

Utvidelse av den individuelle ordningen uten økt bevilgning

Som nevnt ble kretsen for kompensasjonsberettigede betydelig utvidet i den nye åndsverkloven av 2018. Bevilgningene har imidlertid ikke økt. Også i budsjettforslaget for 2023 er det foreslått en videreføring av vederlaget, med et tillegg på 3 %. Sammenlignet med den generelle prisveksten, utgjør dette i realiteten en nedgang. Det er således en enda mindre kake som nå skal fordeles mellom flere rettighetshavere. Siden dette er en individuell ordning som fordeles til de individuelle rettighetshavere som har fått sine verk kopiert, får disse vesentlig mindre å rutte med.

Vi ønsker i denne sammenheng også å vise til den eksterne juridiske utredningen fra 2020 som fastslår at "opprettholdelse ved endringer eller reduksjon der det ikke er endringer, bør kreve en saklig begrunnelse". Videre understrekes det at "systemene bør være transparente slik at markedsaktørene kan se og forstå hvilke kriterier og vurderinger vederlagsfastsettelsen bygger på."

Norwaco har ikke fått noen begrunnelse for hvorfor utvidelse av kretsen kompensasjonsberettigede ikke har medført økte bevilgninger. Departementet har heller ikke vært åpne om hvilke kriterier og vurderinger vederlagsfastsettelsen generelt bygger på – heller ikke for den opprinnelige ordningen som kun gjaldt lydopptak og film. Siden innføringen av privatkopieringskompensasjonen i 2005, har det bevilgede beløpet ligget på samme nivå, tilsynelatende helt uavhengig av den faktiske kopiering som avdekkes i årlige undersøkelser.

Når kaken i realiteten blir mindre, mens både den faktiske kopieringen og antallet kompensasjonsberettigede rettighetshavere øker, er det ingen tvil om at den enkelte rettighetshaver blir skadelidende.

Regjeringspartiene og SV har de siste årene foreslått økt bevilgning til privatkopiering som følge av utvidelsen av ordningen. Skuffelsen var derfor svært stor da regjeringen i sitt første egne budsjett ikke fulgte opp sine tidligere lovnader. Med tanke på at dette er det sjette budsjettet siden utvidelsen, sier det seg selv at det totale tapet for rettighetshaverne er betydelig.

Oppsummering

Den norske kompensasjonsordningen skal gjennomgås. Norwaco etterlyser fremdrift i dette arbeidet.

I denne omgang konsentrerer vi oss om utvidelsen av ordningen som følge av lovendringen 1.7.2018. For at både rettighetshavere til lydopptak og film og rettighetshavere til litterære og visuelle verk skal sikres en rimelig kompensasjon, må bevilgningen til den individuelle kompensasjonsordningen økes betydelig. Vårt forslag er at bevilgningen øker med minimum 20 %.

Vi står til disposisjon for ytterligere utdyping.

Vennlig hilsen,

Elin Urkedal

Direktør i Norwaco

[1] Opphavsrettsdirektivet art. 5 (2)b

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er interesseorganisasjonen for studieforbundene i Norge, nasjonalt og regionalt.

Vi er glade for å se politisk vilje til satsing på studieforbund, både i partiprogram, regjeringsplattform og i komiteens merknader til tidligere budsjettinnstillinger. Studieforbundene gis fornyet tillit i budsjettforslaget, med videreføring av tilskuddet og prisjustering.

Det skal lite til for å få enda mer ut av studieforbundene. Små grep i budsjettet for 2023 kan gjøre en positiv forskjell for både utviklingstakten og kvaliteten på opplæringen i frivillige organisasjoner fremover.

Utfordring - Reelt synkende grunntilskudd for studieforbundene og Vofo

Et viktig verktøy for et studieforbund er muligheten til å drive utviklingsarbeid og motivasjonsarbeid på tvers av organisasjonene. Studieforbundene gir kursholderne kvalitetssikrede studieplaner, veiledning og møteplasser. Studieforbund bidrar aktivt i frivillighetens egen pedagogiske utvikling, uten at organisasjonene enkeltvis må hente inn all kompetansen de trenger. Dette er avgjørende særlig for mindre organisasjoner.

Tilskuddet til studieforbund består av et grunntilskudd, et opplæringstilskudd og et tilretteleggingstilskudd. Grunntilskuddet er nettopp det som gjør at studieforbundene kan sikre kompetanse og gjennomføre viktige fellesaktiviteter. Grunntilskuddet dekker ikke kostnader ved det enkelte kurs, men det gir studieforbundene verktøy til å stimulere til enda flere og enda bedre kurs. Derfor er det viktig at dette tilskuddet ikke svekkes.

I 2023 og fremover vil mange kursholdere gjøre mer bruk av digitale hjelpemidler i opplæringsarbeidet sitt. Da er verdien av å være et forbund på sitt største. Studieforbund vil kunne gjennomføre kompetansehevingsaktiviteter som når ut til mange, og være en erfaringsformidler og en veileder når kursholdere møter mange av de samme utfordringene.

Gjennom de siste årene har grunntilskuddet til studieforbund ikke blitt justert. Økning i studieforbundenes lønns- og driftskostnader, samtidig med flat utvikling av grunntilskuddet, kan over tid føre til at fellesaktiviteter rettet mot kursholderne må reduseres. Aktivt oppsøkende utviklings- og kvalitetsarbeid må vike for det lovpålagte rapporteringsarbeidet studieforbundene er forpliktet til. En liten økning i grunntilskuddet nå, vil styrke studieforbundenes evne til å løse oppdraget de er satt til.

Voksenopplæringsforbundets rolle

Voksenopplæringsforbundet bidrar til å sikre kvalitet og utvikling i studieforbund og løser fellesoppgaver for studieforbundene, på samme måte som studieforbundene gjør overfor sine organisasjoner og kursholdere. Det er vi stolte av. Vår rolle muliggjøres av et øremerket tilskudd fra bevilgningen til studieforbundene. I budsjettforslaget for 2023 foreslås heller ikke vårt tilskudd prisjustert. Dette gir de samme negative effektene for oss som for studieforbundene. Vi håper derfor at en prisjustering av studieforbundenes tilskudd også kan åpne for en prisjustering av driftstilskuddet til Vofo.

En prisjustering av grunntilskuddet, for å gi studieforbundene det samme økonomiske handlingsrommet som i 2021, vil utgjøre et tillegg på 2 mill. kroner. Tilsvarende prisjustering for Vofo utgjør 700 000 kroner.

Vi foreslår samtidig at grunntilskuddet til studieforbund økes med 3 mill. kroner (10 %) utover ordinær prisstigning for å styrke studieforbundenes utviklerrolle i takt med medlemsorganisasjonenes økte behov.

Vofo foreslår:

• Familie- og kulturkomiteen innstiller en økning på 5,7 mill. kroner i budsjettkapittel 315, post 73 Tilskudd til studieforbund m.m. Midlene øremerkes styrking av studieforbundenes grunntilskudd og prisjustering av Vofos tilskudd.

Vofo takker for komiteens ambisjoner for studieforbundenes arbeid og for den positive utviklingen vi ser i budsjettet. Vi vil svært gjerne svare på spørsmål rundt problemstillingen vi presenterer, og ønsker samtidig komiteen lykke til med det videre budsjettarbeidet.

Med hilsen
Voksenopplæringsforbundet

Hege Irene Fossum
leder

Mats Grimsgaard
konstituert generalsekretær

Sjømannskirken er foreslått avkortet med vel en million kroner i forhold til fjorårets bevilgning når lønns- og prisstigningen er tatt med. Kuttet oppleves uforståelig i år, ettersom vår internasjonale kriseberedskap er særlig etterspurt i den urolige tiden vi er i nå. Dette er et arbeid hvor vi bistår norske borgere i utlandet samarbeid med utenrikstjenesten og studentenes utenlandsorganisasjon ANSA. I tillegg bruker norsk næringsliv Sjømannskirken som en viktig del av sin beredskap.  

Sjømannskirken er eneste frivillige organisasjon som jobber for nordmenn i utlandet. Vi er til for alle uansett livssyn og bakgrunn, og er et fast holdepunkt og sikkerhetsnett for nordmenn når de oppholder seg utenlands.   

 Vi er stolte av å kunne fortelle at nesten har fullt mannskap etter pandemien. Våre folk betjener dels nordmenn som bor i nærheten av en sjømannskirke og dels nordmenn på steder hvor det ikke er sjømannskirke. Vi har særlig fokus på barns utfordringer knyttet til utenlandsopphold, og har en egen enhet, Familieveiviseren, som driver familierådgiving og oppfølging av foreldre og barn i Spania. Vi ser et tydelig behov for å øke satsingen på Familieveiviseren og er i ferd med å rekruttere en ny medarbeider i tillegg til de fire vi allerede har i tjenesten.   

Vi har forståelse for at et nøkternt statsbudsjett er nødvendig for at pengebruken ikke skal være inflasjonsdrivende. Sjømannskirken bruker imidlertid størstedelen av pengene i utlandet og bevilgningen til Sjømannskirken øker dermed ikke inflasjonen i Norge.  

Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen oppjusterer tildelingen til Sjømannskirken, slik at organisasjonen kompenseres for den store pris- og lønnsveksten vi ser over hele verden.  

I videreutvikling av den forrige handlingsplanen mot vold i nære relasjoner «Et liv uten vold» (2017-2021) og i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017- 2021) har regjeringens handlingsplan «Frihet fra vold- for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner» (2021–2024) en omfattende tiltaksliste for blant annet ivaretaking av behovet for kunnskapsbaserte, sammenhengende og helhetlige tjenester for mennesker utsatt for vold i nære relasjoner. Det er også trukket frem at delmål for perioden skal være på forebygging, at utsatte skal beskyttes og hjelpes og utøvere av vold og overgrep skal holdes ansvarlig.

Vold, overgrep og omsorgssvikt er et omfattende folkehelseproblem. Den begrenser livsutfoldelse, skaper utrygghet og gir høy risiko for langvarige fysiske og psykiske helseutfordringer. Både kort- og langtidskonsekvensene er store for barn som utsettes for vold og overgrep, eller lever som vitner til vold mellom familiemedlemmer. Det å bli utsatt for vold og overgrep øker risikoen for selv å bli voldsutøver, eller voldsutsatt som voksen. Det gir høy risiko for bio-psyko-sosiale problemer. Hvordan en belastende omsorgssituasjon i barne og ungdomsårene gir generasjonsoverskridende konsekvenser, er godt dokumentert. De betydelige samfunnsøkonomiske kostnadene er også veldokumentert. I en nylig publisert studie fra 2021, og basert på nasjonale data fra 28 europeiske land, beregnes kostnadene til ca. 2,7% av Norges brutto-nasjonalprodukt (Health and financial costs of adverse childhood experiences in 28 European countries: a systematic review and meta-analysis.)

Stine Sofie Senteret (SSS) er et nasjonalt kurs- og mestringssenter for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Siden åpning i 2016 har 2448 barn og 1508 omsorgspersoner fått kursopphold på senteret. Forskning og brukerundersøkelser har gjennom flere år vist til at tilbudet har gitt barn og familier økt forståelse, opplevelse av sosialt felleskap, at oppholdet har bedret samarbeidet med hjelpeapparatet, og at hverdagen har blitt enklere for familiene (se SSS-rapporter til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for perioden 2018-2021). I nylig publisert vitenskapelig artikkel fra 2022 har dybdeintervjuer av barn og unge som har vært ved SSS vist hvordan oppholdet bidrar til å gi barn og ungdom en ny forståelse av seg selv og verden rundt, og gjennom det fått mulighet til å videreutvikle motstandskraft (Kolb, Dovran, Fernee, og Bøe i Child & Family Social Work).

Sammensatte behov og koordinering av hjelpetiltak: Erfaring fra vårt arbeid med disse barn, unge og deres familier har vist at de har behov for ulike tjenester, både helse- og sosialfaglige. Samhandling og koordinering av disse tjenestene er viktig for at hjelpen skal være til nytte for familiene. Det er med bakgrunn i dette etablert et oppfølgingsteam som bistår familiene med råd og veiledning, samt legger til rette for at den koordinerte hjelpen de har behov for. Mange av familiene har sammensatte behov, som de vil måtte samarbeide med ulike deler av hjelpeapparatet over lang tid fremover. Oppfølgingstemaet ved Stine Sofie Senteret bidrar til slik samhandling og økt systemforståelse, og familiene rapporterer som nevnt om et bedret samarbeidet med hjelpeapparatet. Halvparten av familiene som har hatt opphold på senteret følges opp av vårt oppfølgningsteam i etterkant av oppholdet.


Øke kapasiteten og individuell tilpasning

Stine Sofies Stiftelse har det siste året planlagt for å utvide den bygningsmessige kapasiteten. Med økte rammer kan vi øke det årlige deltakerantallet betydelig. Da kan vi også utvikle et mer individuelt og tilrettelagt oppfølgingstilbud til de aller mest sårbare familiene. Familier der det er flere utsatte barn og større konsekvenser tilknyttet psykiske-, somatiske- og sosiale forhold. Mange av familiene har behov for beskyttelsestiltak i form av adressesperre eller besøksforbud, og lever i det daglige med en overhengende trussel fra gjerningspersonen (ene). Vi ønsker i større grad å kunne bidra til at disse familiene kan følges tettere opp for å kunne forebygge ytterligere skjevutvikling, og arbeide målrettet mot å forebygge de langvarige konsekvensene av vold og overgrep.

Vi ber med bakgrunn i dette om utvidelse av post 73 til Senter for voldsutsatte barn med NOK: 26.850.869.-. Budsjett og ytterligere informasjon vil kunne ettersendes på forespørsel.

Grimstad 15.09.22

Med vennlig hilsen

Nils Bjørn Olsbu                                                                             Ada Sofie Austegard
Leder, Stine Sofie Senteret                                                   Generalsekretær, Stine Sofies Stiftelse

Om Bokhandlerforeningen 

Bokhandlerforeningen arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet, samt sikre mest mulig forutsigbare rammevilkår for bokhandlere i Norge. Bokhandelen har en unik rolle som en møteplass mellom boka og leseren. Så å si alle landets bokhandler er medlem i Bokhandlerforeningen, inkludert nettbokhandler og samtlige bokkjeder.  

Nødvendig å satse på leselyst 

Leserundersøkelser viser som kjent at selv om nordmenn fremdeles er et lesende folk, leser vi noe mindre enn før. Dette gjelder spesielt gutter og unge. Det å lese er et verktøy, og kanskje også en forutsetning, for å samle informasjon, lære, danne meninger, og være en aktiv deltaker i samfunnet.  

Det er positivt at regjeringen satser på leselysttiltak gjennom en økning på 1 mill. kroner hver til organisasjonene Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt. Dette er en styrking av det viktige arbeidet de gjør for å fremme leselyst, og en forsiktig start på regjeringens arbeid med en ny leselyststrategi.  

Vi savner imidlertid økt støtte til Norsk Forfattersentrum, og vil gjerne minne komiteen om hvordan Forfattersentrum nettopp bidrar til leselyst gjennom å skape møter mellom forfattere og lesere i hele landet.  

Innkjøpsordningen bør styrkes  

Norge har en velfungerende infrastruktur for litteratur. Bøker gjøres tilgjengelige for folk over hele landet gjennom bokhandler, bibliotek og ulike former for litteraturformidling. Det som gjenstår, er en opprustning av skolebibliotekene. 

Skolebibliotekene er en av de viktigste arenaene for økt leselyst og -kompetanse hos barn og unge, og er et viktig bidrag til en demokratisering av litteraturen. I 2020 innførte Kulturrådet en treårig forsøksordning for innkjøp av kulturfondbøker til 200 skolebibliotek. Ordningen har gitt gode resultater, og har ifølge en delrapport ført til økt utlån, at flere elever låner bøker og at det lånes ut et større mangfold av bøker. Nå mener Bokhandlerforeningen at man må trappe opp for en permanent løsning for innkjøpsordningen for skolebibliotek, slik at elever ved alle Norges grunnskoler får lik tilgang på ny norsk litteratur.  

Vi har forståelse for at 2023 er et stramt budsjett. Men en gradvis opptrapping av innkjøpsordningen for skolebibliotek kan skape store resultater til lave kostnader. 

Vi støtter også Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening, og mener det er behov for å styrke innkjøpsordningen for norsk og oversatt sakprosa over tid. Dette for å bidra til at en større bredde av litteratur blir tilgjengelige for lesere over hele landet, også i bibliotekene.  

Forfatterstipendene bør økes 

Forfatterøkonomien er sårbar, og avhengig av et samspill mellom forfatterstipender, salg i bokhandelen og forfattervederlaget fra innkjøpsordningen. Stipendmidlene til forfatterne har stått stille de siste årene, samtidig som salget i bokhandelen gradvis har gått ned. Bokhandlerforeningen støtter derfor opp under forfatterforeningenes ønske om en økning i forfatterstipend samt en økning i forfattervederlaget under innkjøpsordningen.   

Bokhandlerforeningen mener: 

• Det bør trappes opp for en permanent løsning for innkjøpsordningen til skolebibliotek over hele landet.  
• Innkjøpsordningen for sakprosa bør gradvis utvides og forbedres
• Forfatterstipendene og forfatterverderlaget bør styrkes i tråd med innspill fra forfatterforeningene. 

Med vennlig hilsen, 

Anne Schiøtz, 

Direktør i Bokhandlerforeningen 

Regjeringens mål om full momskompensasjon og økningen i spilleoverskuddet bidrar til forutsigbarhet og trygge rammevilkår for oss i Redningsselskapet (RS). Det er kjærkomne lyspunkt i et statsbudsjett som i sum skaper press på vår økonomi og dermed økt risiko for en svekket kystberedskap. Hovedårsaken til dette er regjeringens forslag til økt arbeidsgiver- og CO2-avgift og at ekstrakostnader knyttet til pris- og kostnadsveksten ikke blir utjevnet gjennom tilskuddet. Totalt sett innebærer dermed regjeringens forslag til statsbudsjett ingen netto økte inntekter for RS.  
 
Dette medfører både at vi må redusere beredskapen på kort sikt, samtidig som det reduserer vår evne til å investere i å imøtekomme nye, kostnadsdrivende myndighetskrav på lengre sikt. Eksempler på dette kan være krav til sertifikater og fartstid for frivillige mannskaper og bygge- og utstyrskrav til fartøyene våre. Rammevilkår handler ikke bare om penger, men også vårt mulighetsrom til å redde liv og berge verdier. Strengere krav og redusert økonomisk handlefrihet fører den frivillige beredskapen inn i en ond spiral som vi trenger hjelp til å komme oss ut av slik at vi sammen unngår en svekket beredskap og frivillighet for øvrig.

Utviklingen står i kontrast til at myndighetene i Frivillighetens år 2022 ønsker å styrke både beredskapen og den frivillige aktiviteten. Men vi er avhengig av støtte og forutsigbarhet for å få dette til. Krav og forventninger til vår beredskap er såpass høye at vi får mindre igjen å rutte med til forebyggende frivillig aktivitet når større deler av den totale økonomien vår må brukes på operativ virksomhet. Mulighetsrommet for å redde liv og berge verdier reduseres. 

Gode rammevilkår for vårt frivillige arbeid er helt nødvendig for at vi skal klare å nå målene våre. Våre totalt 2000 frivillige legger ned tusenvis av timer i opplysningsvirksomhet, forebyggende arbeid og operative tjenester. Aktivitetene som våre frivillige utfører har en stor økonomisk og sosial verdi i det norske samfunnet.  

Mye av beredskapsarbeidet og de forebyggende aktivitetene ville ikke latt seg gjennomføre uten den frivillige innsatsen. RS sin beredskap og aktiviteter bygger på en stor dugnad og spesielt spillemidlene er helt avgjørende for at denne dugnaden skal fungere – og slik sikre en optimal beredskap.  

RS støtter den norske, ansvarlige enerettsmodellen og vi er glade for den gode dialogen vi har med myndighetene rundt dette. Spilleoverskuddet er hjørnesteinen i vår økonomi og betyr derfor svært mye for kystberedskapen i Norge. Uten spillemidler hadde vi ikke hatt så god kystberedskap som i dag med 53 redningsskøyter, der ca. halvparten (26) er bemannet av frivillige mannskaper.  

Spillemidlene muliggjør at vi kan kombinere arbeidet som en profesjonell beredskapsorganisasjon, samtidig som vi rekrutterer og lærer opp frivillige. Kombinasjonen av fast bemanning og frivillige i kystberedskapen er en samfunnsøkonomisk lønnsom og hensiktsmessig modell.  Ifølge Menon economics utgjør vår innsats for å redde liv og berge verdier en tilført samfunnsverdi på to milliarder kroner. Det er ca. tre ganger så mye som driftskostnadene våre. Det er et godt eksempel på hvordan en dugnad skal gjennomføres på en måte som gagner samfunnet best mulig.  

RS mener myndighetene må ta på alvor at det blir utfordrende å nå politiske mål om bedre kystberedskap og sjøsikkerhet å nå når regjeringens forslag til statsbudsjett ikke medfører netto økte inntekter for oss. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at en nullvisjon for ulykker også bør gjelde på sjøen, og at regjeringen vil prioritere drukningsforebyggende arbeid. Vi jobber hver dag for at ingen skal drukne, og er glad for at dagens regjering tar et humanitært initiativ for å redde flere mennesker fra drukningsdød. Dette må derimot følges opp i praksis med bedre rammevilkår og tiltak!  
 
Vi trenger en ytterlig satsing på frivillig beredskap og forebyggende sjøsikkerhet! I fjor druknet 75 mennesker og 71 mennesker har druknet hittil i år. Forebyggende sjøsikkerhet bør prioriteres høyt, slik myndighetene har gjort og gjør med forebyggende trafikksikkerhet de senere årene. Dette har gitt gode resultater. 

Vi ber derfor Stortinget om å:   

• Forsvare enerettsmodellen og arbeide for at spilleoverskuddet til Norsk Tipping øker i tiden som kommer 
• Fullfinansiere momskompensasjonsordningen slik at hver krone frivilligheten betaler i moms kan kompenseres for av staten 
• Heve beløpsgrensen for skattefradrag slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner 
• Innføre en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr 

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. Vi vil i vårt skriftlige innspill fokusere overordna på kapittel 868 om Forbrukertilsynet.

Bevilgninger til Forbrukertilsynet

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli i år. Forbrukertilsynet har ansvaret for å veilede næringsdrivende og føre tilsyn med loven, som omfatter om lag 9000 norske virksomheter. Åpenhetsloven er trukket fram som et av de viktigste tiltakene på forbrukerområdet i 2021 og første halvdel av 2022 i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon. Under hovedprioriteringene for 2023 er derimot oppfølging av åpenhetsloven ikke nevnt, og det framkommer ikke om noen bevilgninger er øremerket arbeidet med åpenhetsloven. Hvis loven skal fungere etter hensikten er det avgjørende at Forbrukertilsynet, OECDs kontaktpunkt og sivilsamfunnet sikres midler til å drive tilsyn, bistå med veiledning og synliggjøring av behovet for åpenhetsloven, og søkelys på hvorvidt virksomheter møter lovens krav.

I fjorårets budsjett var 10 mill. kroner øremerket oppfølging av loven. Det er gledelig at budsjettet slår fast at Forbrukertilsynet skal legge vekt på å gi god veiledning slik at næringslivet innretter seg etter loven også i 2023. Vi oppfordrer komiteen til å sikre det videre arbeidet og styrke de øremerkede midlene til oppfølging av åpenhetsloven hos Forbrukertilsynet. 2023 blir det første hele året hvor loven skal implementeres, og det er følgelig å forvente at Forbrukertilsynet vil ha behov for en langt større pott enn det er lagt opp til for et helt kalenderår enn for et halvt år. 

Utnyttelse av eksisterende kunnskap og kompetanse

Sivilsamfunnet sitter på kunnskap og kompetanse om aktsomhetsvurderinger som er bygget opp over flere år. Det gjelder også selskapenes oppfølging av det aktsomhetsvurderingene avdekker og hvordan gjenoppretting kan sikres. Aktører som bl.a. Raftostiftelsen, Framtiden i våre hender og Amnesty sitter på kompetanse som vil være avgjørende for å få en effektiv implementering av loven. ForUM mener det må øremerkes midler til dette formålet i dette og kommende statsbudsjetter.

Vi ser at det er et økende behov fra næringslivet med hensyn til veiledning for hvordan aktsomhetsvurderinger og oppfølging av disse. Ikke minst blir dette synlig i de mange velbesøkte seminarene og webinarene som konsulentbransjen og advokatselskaper nå tilbyr næringslivet på disse temaene. Vi ser det også via debatter i media og gjennom henvendelser fra næringslivet til oss sivilsamfunnsorganisasjoner.

OECDs kontaktpunkt, som statlig ekspertorgan, har allerede i dag en utstrakt veiledningsfunksjon i å fremme OECDs retningslinjer overfor næringslivet gjennom veiledning og kurs. Kontaktpunktet håndterer også dialog og mekling knyttet til klagesaker og bidrar dermed til selskapers etterlevelse av retningslinjene i enkeltsaker. Det er grunn til å tro at antallet klagesaker vil øke i og med ikrafttredelsen av åpenhetsloven. Spørsmål og behov for veiledning knyttet til EUs taksonomi (som blant annet bygger på OECDs retningslinjer) og Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon forventes også i høy grad å falle på Kontaktpunktets bord. Komiteen bør utrede en pott øremerket OECDs kontaktpunkt som gjenspeiler OECDs økte innsats som følge av innføringen av åpenhetsloven og andre reguleringer.

Loven må evalueres
I behandlingen av lovvedtaket stemte det daværende Stortingets flertall for at loven skal evalueres etter en gitt tidsperiode, og at det da vil være naturlig å vurdere en utvidelse av loven til å omfatte alle selskaper uavhengig av størrelse, og å inkludere miljødimensjonen og plikt til å opplyse om produksjonssted i lovteksten. ForUM mener at Stortinget bør etterspørre at departementet setter et konkret tidspunkt for når denne evalueringen skal gjennomføres.  

ForUM ber derfor om at komiteen:

• Ber regjeringen om å styrke kapittel 868 Forbrukartilsynet med 10 millioner, og at man i merknad ber departementet tydeliggjøre at 20 millioner øremerkes til Forbrukertilsynet for å følge opp Åpenhetsloven.
• I merknad ber departementet synliggjøre for Stortinget hvordan Forbrukertilsynet skal tilføres den nødvendige kompetansen for å til enhver tid kunne ivareta sin påtenkte rolle som tilsyns-, rådgivnings- og håndhevingsorgan
• Tilfører en tilleggssum til kapittel 868 post Forbrukertilsynet som øremerkes til sivilsamfunnsaktørers arbeid med å spre informasjon og kunnskap om gode praksiser for gjennomføring og vurdering av aktsomhetsvurderinger og gjenoppretting
• Ber departementet utrede en pott øremerket OECDs kontaktpunkt som gjenspeiler kontaktpunktets økte innsats som følge av innføringen av åpenhetsloven
• I merknad ber departementet gjennomføre en evaluering av loven, og at denne må skje innen to år etter at loven trådte i kraft

Balansekunst, foreningen for et likestilt og mangfoldig kulturliv, takker Stortingets familie- og kulturkomité for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2023. 

Det er gledelig at arbeidet med likestilling og mangfold er en hovedprioritering på tvers av Kultur- og likestillingsdepartementets politikkområder. Balansekunst anmoder likevel komiteen om å styrke rammevilkårene og forutsigbarheten for organisasjoner som jobber med likestilling og mangfold i kulturlivet gjennom å tilrettelegge for treårige avtaleperioder. Balansekunst oppfordrer også bevilgende myndigheter til å stille krav til alle tilskuddsmottakere om å ta samfunnsansvar gjennom arbeid og gjennomføring av tiltak for likestilling og mangfold, mot trakassering, rasisme og diskriminering.

Kap. 320, post 74
I et budsjett som i forkant ble varslet som fryst eller forsiktig er vi veldig glade for at det likevel er funnet plass til en økning til Balansekunst. Tilskuddet til foreningen foreslås økt med med 3 millioner kroner for å styrke arbeidet mot seksuell trakassering og for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Økningen gir oss mulighet til å kunne være en ressurs for enda flere virksomheter enn vi allerede er i dag, og vil gjøre oss bedre i stand til å møte den stadig voksende etterspørselen fra kunst- og kulturfeltet. 

Kap. 350, post 1
Diskrimineringsnemnda har fått en kraftig økning i saksmengde etter at nemndas ansvarsområde ble utvidet. Bevilgningen foreslås økt med 1 million kroner, men Balansekunst er bekymret for at det ikke vil styrke nemnda tilstrekkelig. Å være i en klageprosess er en sårbar situasjon, og det må etterstrebes å kunne redusere saksbehandlingstiden ytterligere. 

Kap. 352, post 71
Det er et stort behov for økt tilgjengelighet og universell utforming i kulturlivet, både hva gjelder fysiske forhold og IKT. De foreslåtte 32 millioner til universell utforming er viktige. Balansekunst mener imidlertid at bevilgningen ikke er tilstrekkelig for å dekke det store etterslepet på dette området, og at vi behøver et realt likestillingsløft på dette feltet. Vi foreslår å opprette en søknadsbasert ordning for kulturaktører på 50 millioner kroner. 

Med vennlig hilsen Balansekunst
v/daglig leder Siri Haugan Holden

Balansekunst er et samarbeid mellom over 130 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv. 

Nesten er halv million barn og unge under 18 år i Norge er pårørende.
Eksempelvis opplever 200 000 barn i Norge sine foreldres alkoholbruk som problematisk, mellom 6000 og 9000 barn opplever hvert år at en forelder kommer i fengsel, 6000 barn opplever hvert år at en forelder får kreft, og mellom 12 og 40% av alle barn i Norge lever i en familie hvor en av foreldrene har psykiske eller rusmiddelrelaterte problemer.

Til tross for at barn som pårørende kom inn i Helsepersonelloven i 2010, med tillegg av søsken og etterlatte i 2018, er det mange barn og unge som ikke får oppfølging i helsevesenet. Årsakene er sammensatte. Noen foreldre og søsken er ikke i kontakt med helsevesenet selv, og da er ikke berørte barn det heller. Andre ganger er det mangel på tid eller andre forhold i helsevesenet som gjør at oppfølgingen blir mangelfull. 

Å ivareta barn som er pårørende er en plikt som er tillagt helsepersonell. Barn som er pårørende, har per i dag ingen egne rettigheter som motsvarer pliktlovgivningen. Pårørendesenteret ser det som svært viktig å gi et tilbud som ikke er avhengig av at helsepersonell er i kontakt med familien for at barn og unge skal kunne få kunnskap og støtte.

Pårørendesenteret driver tilbudet Ungepårørende.no med tilhørende nettprat, telefon og brevtilbud. Ungepårørende.no er en av få tjenester i Norge som gir et tilbud direkte til barn og unge uavhengig av om foreldrene mottar helsehjelp. Tilbudet er diagnoseuavhengig, gratis og anonymt. Vi tilbyr alderstilpassede fagartikler om ulike temaer som sykdom, egne og andres reaksjoner og svarer på spørsmål som barn og unge har.

Pårørendesenteret har eksistert siden 1998, men har siden 2017 hatt nasjonal status.

Pårørendesenteret tilbyr også kompetanseheving, undervisning og veiledning av fagpersoner som arbeider med barn som er pårørende. I tillegg til helsepersonell, yter Pårørendesenteret tjenester til skoler og barnehager og kan gi støtte og veiledning til foreldre om hvordan snakke med egne barn som det som skjer i familien.

I 2021 oppleve vi for første gang at vi var i kontakt med flere fagpersoner enn voksne pårørende, noe som viser et stort behov for veiledning og kompetanseheving blant fagpersoner. Å gi pårørende og pårørende barn støtte der de bor og av mennesker de er i kontakt med allerede, er ofte det beste. Pårørendesenteret kan støtte og veilede de nærmeste, og delta aktivt i møtet med barn og unge selv når det er nødvendig.

Barn som er pårørende, er ikke pasienter. De er ikke syke. De trenger ikke behandling. Men de har økt risiko for å utvikle egne helseplager på grunn av den risikoen som ligger i det å være barn som pårørende. Forebygging av helseplager og støtte til disse barna er alle voksne sitt ansvar, ikke bare voksne som arbeider i helsetjenesten.

Barn i familier med sykdom, rusavhengighet eller fengsling har oftere enn andre tilleggsutfordringer knyttet til utenforskap, dårligere økonomi og økt risiko for vold i nære relasjoner. Belastende pårørendeerfaringen i oppveksten har betydning for helse hele livet.

Pårørendesenteret har tidligere fått støtte fra Familie- og kulturkomiteen gjennom tilskuddsordningen «Samhandling med barnevernet», 800 000 kr i 2020, 2021 og 2022. Denne ordningen vil Pårørendesenteret fortsette å søke på, selv om arbeidet ved senteret ikke begrenser seg til arbeid med barn og familier som er i kontakt med barnevernet. Pårørendesenteret vil også undersøke om andre ordninger vil være aktuelle å søke på.

Pårørendesenteret ønsker å oppfordre Familie- og kulturkomiteen til å satse på barn og unge pårørende gjennom å fortsette å gi støtte til Ungepårørende.no og tilbudene til voksne som skal støtte barn og unge som er i en pårørendesituasjon.

I tillegg er Pårørendesenterets erfaring at skal vi nå ut flere barn og unge med kunnskap om hva det vil si å være pårørende og om tilbudene ved senteret, kreves tilstedeværelse på flere arenaer hvor barn og unge er. Barn og unge er på skoler og i barnehager, men de er også på sosial medier som Tik Tok og YouTube. Pårørendesenteret ønsker å fortsette å utvikle - samt videreutvikle - gode og tilgjengelige ressurser som er lette for barn og unge å finne fram til og benytte.

I 2017 utgjorde de øremerkede midlene fra statsbudsjettet ca 80% av det totale budsjettet for Pårørendesenteret. Gjennom de siste årene har det vært økt pågang og etterspørsel, uten at tilskuddet har økt tilsvarende. Søknader til om lag 150 ulike tilskuddsordninger sendes årlig fra Pårørendesenteret. Senteret sørger på denne måte selv for dobling av driftsbudsjettet, men arbeidet med søknader er svært omfattende og medfører ressursbruk til slikt arbeid framfor faglig arbeid mot målgruppene. I tillegg er prosjektmidler en lite forutsigbar inntektskilde som ikke legger til rette for et stabilt fagmiljø for medarbeidere ved Pårørendesenteret.

Pårørendesenteret er bekymret for hva fjerningen av øremerkede midler fra statsbudsjettet vil ha å si for Pårørendesenterets framtid, og håper på støtte også fra Familie- og kulturkomiteen til det videre viktige arbeidet som må gjøres.

Actis- Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet. Vi jobber sammen med våre 36 medlemsorganisasjoner for å forebygge og redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill.

Krisesentertilbud for kvinner i aktiv rus

Risiko og sårbarhet for vold øker ved rusmisbruk, og kvinner med rusproblemer er en spesielt sårbar gruppe. Krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus er i dag for dårlig. Gjennom flere år er kvinner i aktiv rus den gruppen som oftest blir avvist ved ordinære krisesentre. Dette er et alvorlig brudd på rettssikkerheten til disse kvinnene. De ordinære krisesentrene er ikke egnet for personer med rusproblemer eller psykisk sykdom, både på grunn av behovet for å bli møtt med tverrfaglig kompetanse (rus og vold), men også av hensyn til andre sårbare kvinner og barn på krisesenteret. 3. juni 2021 vedtok Stortinget at det skal opprettes krisesentre for kvinner i aktiv rus, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendige tilbud.

Det er bra at departementet er i gang med et utviklingsarbeid om krisesentertilbudet der kvalitetsutfordringer i tilbudet blir drøftet, blant annet tilbudet til personer i aktiv rus. Det er vel og bra at arbeidet skal sees i sammenheng med stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet, men for kvinner i aktiv rus haster det med å få på plass et tilbud.

Actis ber om at det bevilges 15 millioner til opprettelse av krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus i de største byene, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendige tilbud.

«Sammen på vei – Nurse family partnership»

En god oppvekst varer livet ut. En dårlig oppvekst kan sette spor som det er vanskelig å rette opp i senere. Derfor er familie og foresatte, og det å gi barn en god og trygg start på livet, helt avgjørende. «Sammen på vei – Nurse family partnership» tar sikte på å hjelpe sårbare førstegangsfødende både under og etter graviditeten ved å tilby besøk av en sykepleier over en toårsperiode. Styrken med programmet er at sykepleieren som deltar i programmet tilbyr en tjeneste som andre deler av kommunehelsetjenesten ikke tilbyr.

I forsøksprogrammet har tjenesten så langt vist seg å være suksessfull og bidratt på en positiv måte til å hjelpe sårbare familier under graviditet og barseltid. Kostnaden for et toårig program er ca. 200 000 kroner per familie. I tillegg kreves det øremerkede midler til sykepleiere i kommunene, slik at programmet ikke går utover andre tilbud for småbarnsfamilier.

Actis ber om at det bevilges ytterligere 40 millioner til «Sammen på vei – Nurse family partnership» i 2023 slik at tilbudet kan utvides til flere storbyer og alle bydeler i Oslo.

Fjernbasert behandling av spilleavhengighet

Pengespill er for de fleste en lystig underholdning. Et mindretall opplever imidlertid å miste kontrollen over spillingen. Problemspilling er knyttet til en rekke negative konsekvenser for spilleren, spillerens nærstående og det øvrige samfunnet. Omtrent 55 000 av den voksne befolkningen (16-74 år) i Norge har alvorlige pengespillproblemer. Samlet sett estimeres de samfunnsøkonomiske kostnadene av problemspilling i Norge til 5,14 milliarder kroner (2019).

Fjernbasert behandling for spilleavhengige i regi av TSB- Sykehuset Innlandet er et nasjonalt tilbud. Det er ingen krav om diagnose eller henvisning fra lege for å delta, og man kan delta hvor man er så lenge deltaker har telefon og internett. Tilnærmingen har en teoretisk forankring i kognitiv terapi og endringsfokusert rådgivning. Hensikten med programmet er å hjelpe den enkelte over tid til å bygge bevisstgjøring og å holde fokus på mestringsstrategier. I tillegg bearbeides de negative konsekvensene av spillingen. Behandlingen er et fullverdig tilbud.

Fjernbasert behandling for spilleavhengige består per oktober 2022 av to behandlere, begge med helsefaglig utdanning og relevant videreutdanning. Per 29. september hadde 239 deltakere meldt seg på behandlingen i løpet av 2022. De tar inn alle som melder seg på, men pågangen er stor og det må derfor regnes med ventetid. Dette fører til noe mer drop-out. Det er viktig å nå deltaker når motivasjonen er på topp, noe som ofte er når de melder seg på. Per i dag har de ikke kapasitet til å gi alle hjelp uten ventelister.

I dag er Fjernbasert behandling for spilleavhengige organisert som et prosjekt gjennom handlingsplan for spilleproblemer og blir finansiert gjennom Helsedirektoratet. To ekstra årsverk vil gi Fjernbasert behandling for spilleavhengighet mulighet til å være det lavterskeltilbudet det har mandat til å være, uten ventelister og ventetid. I tillegg vil det gi rom for nødvendig fagutvikling. Kostnader per årsverk er i 2023 beregnet til kr. 800 000.

Actis ber om at Fjernbasert behandling for spilleavhengige – avdeling for TSB- Sykehuset Innlandet bevilges 1,6 millioner kroner til to ekstra årsverk.  

Med vennlig hilsen

Inger Lise Hansen 

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Norske Dansekunstnere er et fag- og kunstnerforbund som organiserer om lag 900 dansere, koreografer og pedagoger.  Vi anser Kulturbudsjettet for 2023 som et magert og lite ambisiøst utgangspunkt for å få til de løftene som trengs for å styrke spesielt kunstnerøkonomien og fremme dansekunsten. Vi vektlegger følgende kapitler:

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond
I dag finansieres produksjon og formidling av dansekunst i Norge i all hovedsak via ordninger under Norsk kulturfond. Dette er både en følge av dansekunstens iboende dynamiske kvaliteter og omskiftelige natur, samt det faktum at dansekunstfeltet i Norge foreløpig er lite institusjonsforankret. I år som de to foregående årene opplever kulturfondet en realnedgang som slår uheldig ut på kunstnerøkonomien og produksjons- og formidlingsaktiviteten rundt om i hele landet. Kulturrådet søkte om et løft for Kulturfondet på 147 mill. for 2023 i tillegg til prisjustering. Regjeringens forslag til budsjett gir kun en økning på 2,95 % sammenlignet med 2022. Det oppleves svakt av regjeringen å ikke satse sterkere på Kulturfondet.

Dansekunstproduksjoner i det frie prosjektbaserte feltet vil med manglende økning i Kulturfondet påvirke også arbeidsmuligheter for mange andre arbeidsgrupper. For et løft for dansekunsten løfter også andre kunstnere, gjennom å genere arbeid til andre fagfelt som lys- lyd – og kostymedesigner, tekniker, komponister og musikere.

I vårt innspill til statsbudsjettet i mars 2022 løfter vi frem det vi mener er reelle behov for dansekunsten. Vi ber om en økning i bevilgninger til eksisterende ordninger for danse- og scenekunsten på 75 mill. kr. For å nå politiske målsettinger om økt profesjonalisering og effektiv administrering av den prosjektbaserte frie kunsten er det viktig at det opprettes flere nye ordning som f.eks produsenttilskudd for det frie scenekunstfeltet, økte bevilgninger til prosjekter som omhandler mangfold og inkludering, samt at tiltak og initiativ rettet mot barn og unge må styrkes. 

Forslag til kommentar 1: Familie- og kulturkomiteen ser behov for å styrke avsetningene til dans- og scenekunst under Norsk kulturfond og for å øke den økonomiske bærekraften i prosjektene som får tilsagn må ordningene for scenekunst styrkes med 75 mill. kr fra 2023. 

Forslag til kommentar 2: Familie- og kulturkomiteen ser at den frie scenekunsten mangler institusjoner, tilpasset infrastruktur og støttetjenester. Kulturrådet bør derfor se på muligheter for å opprette en ordning for produsentstøtte under fagområdet scenekunst med et tilsagn på 10 mill. kr fra 2023.

Forslag til kommentar 3: Familie- og kulturkomiteen ser at den frie scenekunsten mangler gode ordninger for scenekunst rettet mot barn og unge. Kulturrådet bør derfor se på muligheter for å opprette en ny ordning under fagområdet scenekunst rettet mot barn og unge med et tilsagn på 25 mill. kr fra 2023.

Forslag til kommentar 4: Familie- og kulturkomiteen ser at den frie scenekunsten mangler initiativ og tiltak mangfold og inkludering. Kulturrådet bør derfor se på muligheter for å opprette en ordning for mangfold og inkludering under fagområdet scenekunst med et tilsagn på 25. mill. kr fra 2023.

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend 
Kunstnerstipendene er et treffsikkert virkemiddel i møte med kunstnerøkonomien. For dansekunstnere som står svakt i arbeidsmarkedet med manglende tilgang til faste og langvarige arbeidsforhold så gir stipend en sårt trengt forutsigbarhet til fordyping og utvikling i eget kunstnerskap. I Strategi for scenekunst 2021-2025 anbefales det å styrke stipendordningen for dansekunsten. Vi verdsetter at økningen fra i fjor videreføres, samtidig som vi igjen må be om at dansekunsten prioriteres flere hjemler enn det de har i dag.  
Forslag til kommentar 1: Familie- og kulturkomiteen ber om en gradvis opptrapping av varige stipenhjemler i trå budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend og komiteen anbefaler at dansekunsten prioriteres med 20 flere nye arbeidsstipendhjemler fra 2023.       

Forslag til kommentar 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget står fritt til å beslutte en høyere økning.

 Kap. 320, post 74, Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre mm. 
Det finnes i dag totalt 12 nasjonale og regionale arenaer/kompetansesentre for dans, lokalisert i hele landet. Disse sentrene tilrettelegger for utvikling, produksjon og visning av ny norsk dansekunst og utgjør den eneste infrastrukturen som er spesialutviklet og tilpasset det prosjektbaserte dansekunstfeltet. De siste to årene har de regionale kompetansesentrene for dans fått økning i ressurser og budsjettrammer. Dette har styrket deres virksomhet og gjort fundamentet for den frie dansekunsten i Norge noe mer etablert og forutsigbart. Flyttingen av disse arenaene for dans fra den tidligere ordningen for regionale kompetansesentre for dans under kulturfondet til statsbudsjettets kap. 320, kap 75 har bidratt til å forankre og gjøre disse institusjonene mer solide. I budsjettet for 2021 ble de samlet sett styrket med 7,3 mill. kr og i budsjettet for 2022 med 10 mill. kr. En tilsvarende årlig økning de kommende 5 årene er nødvendig for at sentrene skal kunne etablere de tjenestene som danskunstefeltet har behov for. RKD’ene ønsker å tilby bedre og flere tjenester, og flere av dem har potensialer om å bli nasjonale, koreografiske sentre. Det krever langsiktig politisk investeringsvilje å gjennomføre et slikt løft for dansekunsten og årets magre løft på 2,9 % er ikke godt nok.

Forslag til kommentar: Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen styrke de regionale kompetansesentrene for dans med 10 mill. kr i 2023. Komiteen ber også regjeringen og departementet prioritere og planlegge for den videre utviklingen av sentrene for fremtiden, og at de for de kommende 5 årene øker sentrenes bevilgninger over statsbudsjettet med 10 mill. kr i året.  

Kap. 320, post 75, Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier mm.  
En ny, søkbar ordning for etablerte kompanier tilknyttet denne posten ble annonsert klar høsten 2022 med en total bevilgning på 10 mill. kr for 2022. For å sikre likebehandling av etablerte kompanier/kunstneriske virksomheter er det viktig at denne ordningen for kunstnerisk virksomhet for virksomheter på scenekunstområdet, som er forespeilet i Strategi for scenekunst 2021-2025, raskt blir etablert. 

Forslag til kommentar: Familie- og kulturkomieen ber kulturdepartementet etablere en ordning for kunstnerisk virksomhetstilskudd for virksomheter på scenekunstområdet innen 2023. Dette er av avgjørende betydning for å kunne videreføre betydningsfull kompetanse og kunstneriske verker innen danse- og scenekunsten og sikre likebehandling av etablerte kompanier/kunstneriske virksomheter. Ordningen bør berammes med 50 mill. kr fra den settes i drift.  

Kunstutdanningene:
Norske Dansekunstnere er videre bekymret for Kunstutdanningene under dagens ekstraordinære kostnader, som kostnader til strøm. Kostnadene kan føre til at kjernevirksomheten til kunstutdanningene reduseres. Norske Dansekunstnere har mottatt en særlig bekymringsmelding fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) om behovet for økte bevilgninger i statsbudsjettet samt at vi vil oppfordrer komitéen til drahjelp på tvers av departementer for å sikre utdanning og forskning på kunst- og designfeltet, til det beste for kunst- og designfeltet som helhet.

Norske Dansekunstnere støtter for øvrig Kunstnernettverkets, Danseinformasjonens, Proda og SKUDA sine høringsinnspill.

Til Stortingets familie- og kulturkomite

Høringsnotat fra LNM (Landsforeningen Norske Malere) til stortingshøring om Prop. 1S - Statsbudsjettet 2023

LNM (Landsforeningen Norske Malere) vil i høringsinnspillet fokusere på følgende to saker:

1. LNM ber om en reell økning til mindre og mellomstore visningssteder for kunst på Kap. 320 post 75
2. Kap. 337 Post 71 - Utvidelse av utstillingshonorarordningen.

LNM er både en landsdekkende fagorganisasjon for kunstnere som arbeider med maleri, og et kunstnerstyrt visningssted med fokus på samtidsmaleriet, som har holdt til på Bankplassen siden midten av 90-tallet. Gjennom å synliggjøre kvalitetene i samtidsmaleriet ønsker vi å styrke dets posisjon på kunstscenen og samfunnet ellers. Gjennom utstillinger og faglige arrangementer har LNM som mål å være i sentrum av diskursen om maleri. LNM skal utfordre private gallerier og offentlige institusjoner om å lage de viktige utstillingene innenfor fagfeltet. Vi har også et spesielt søkelys på talentutvikling, ved å gi mange utstillinger til yngre, uetablerte kunstnere, ofte deres første utstilling.

Vi har 9 utstillingsperioder i året, korte monteringsperioder og holder åpent tirsdag til søndag. Vi har altså et stadig skiftene tilbud til publikum. Utstillingsprogrammet er i all hovedsak søknadsbasert, og juryeres av et kunstner-styre. Vi programmer ikke med kommersielle hensyn, men forsøker å programmere med en god bredde i utrykk, alder og bakgrunn til kunstnerne.

Det er visningsstedet LNM som er grunnlag for driftstilskuddet. Eventuelle kostnader i forbindelse med rent fagpolitisk arbeid dekkes av medlemskontingenten.           

1. Driftstilskudd – Kap. 320 post 75

Årets justering av driftstilskuddet er på 3%, mens den generelle prisveksten er på 4,7 ifølge SSB.

Det sies at bedrifter kan fakturere for de økede utgiftene for energiutgifter og generell prisstigning over på kundene. For kunstnere og gallerier gjelder ikke dette, for prising av kunst gjelder andre spilleregler enn for annen varesalg og servicenæringen. Under pandemien var det et økt kunstsalg, nå derimot merker vi et merkbart treigere kunstmarked, også sammenlignet med før pandemien.

For visningssteder som tidligere fikk driftsmidler fra Kunstfondet under Kulturrådet, sto i mange år driftstilskuddet på stedet hvil, det betyr at tilskuddet de facto blir kuttet, år for år.

Samtidig har husleier, oppvarming av lokaler og alle andre utgifter økt.

For LNMs del har husleien økt fra 492 000,- i 2020 inkl fellesutgifter og oppvarming, til 834 000 i 2022. Det sier seg selv at det merkes på en liten økonomi som LNMs. Vi har håndtert det ved å kutte i administrasjonen. I starten av 2020 var vi fire ansatte i administrasjonen med 2,9 årsverk pluss helgevakter, nå har vi 1,8. Samtidig har lønningene ikke økt utover oppjustering av lønnstrinn, så lønningene innenfor denne delen av kunstfeltet begynner nå å henge merkbart etter resten av samfunnet. I samme periode har vi ikke kuttet i utstillingsaktivitetene. Og denne høsten tester vi ut om vi kan håndtere å starte opp igjen vårt formidlingsprogram LNM Forum. Men egentlig vet vi at vårt ambisjonsnivå er for høyt i forhold til de ressursene vi nå har til rådighet. De aller fleste mindre visningssteder med offentlig finansiering har tilsvarende utfordringer. Dette vil på sikt kunne svekke hele kunstfeltet. Enten må vi drive hardkjør på de ansatte og risikere sykemeldinger og oppsigelser, eller drifte mest mulig rasjonelt og holde aktivitetene nede. Det er en styrke for kunstfeltet at det finnes et mangfold av visningssteder som programmerer forskjellig og styres forskjellig. Styrken i kunstfeltet står nå i fare for å kraftig svekkes.

2. Utstillingshonorar - kunstnerøkonomi – Kap. 337 Post 71

I 2014 ble et pilotprosjekt for utstillingshonorar satt i gang på 8 utvalgte kunstinstitusjoner. Siden har ordningen blitt utvidet til å gjelde minst 24 visningssteder. LNM har 9 utstillingsperioder i året, vi betaler 33000,- i vederlag per utstilling. Vi gir flere separatutstillinger til nålevende kunstnere enn de fleste som hører inn under honorarordningen. Det er heller ikke tydelig hvem som velger ut hvilke institusjoner som innlemmes, eller hvilke kriterier som vektlegges. Det blir også konkurransevridende når såpass mange er inkludert i ordningen uten at kriteriene for å innlemmes er tydelige, eller ordningen åpner for søknader. Vi ber om at alle visningssteder for visuell kunst på Kap. 320 post 75 innlemmes i ordningen.

Å utvide utstillingshonorar-ordningen vil kunne styrke kunstnerøkonomien og arbeidsvilkårene for kunstnere. Visningssteder for kunst er organisert forskjellig og programmerer forskjellig, noe som åpner for at et større mangfold av kunstnere mottar lønn for kunstnerisk arbeid, om man utvider honorarordningen. Det vil slik sett være et godt supplement til stipendordningene.

Innledning 
Media City Bergen (MCB) er en nasjonal kunnskaps- og næringsklynge som rommer medieteknologiaktører, utdannings- og forskningsmiljøer, samt mediehus og redaksjoner. Nå jobber vi for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for å møte utfordringene fra falske nyheter, konspirasjonsteorier og desinformasjon.

Det blir stadig vanskeligere å skille sant fra usant på nett. Forfalskning av både tekst, bilder og video (deep fakes) er nå så sofistikert utført at det er så godt som umulig å skille ekte fra falsk informasjon. I tillegg er ofte spredningen av desinformasjon automatisert, noe som gjør omfanget uhåndterlig. Med invasjonen av Ukraina ble dette tydelige og farligere. ​Falske nyheter og deep fake ble tidlig våpen i krigen, og spredd i rekordfart – også her i Norge. Klimakrisen, pandemien, krigen i Ukraina og den økte trusselen fra hybrid krigføring har understreket og forsterket behovet for en samlet innsats mot falske nyheter og desinformasjon. Hybrid krigføring er en betydelig trussel vi står overfor og desinformasjon, falske nyheter og konspirasjonsteorier er en del av dette bildet. 

Advarsler fra sikkerhetsmyndighetene 
Allerede i 2021 advarte Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og PST mot at desinformasjon, konspirasjonsteorier og påvirkningsoperasjoner er en betydelig trussel mot demokratiet. Med bakgrunn i krigen i Ukraina og ellers økt spenningen i verden er det naturlig å tenke at disse truslene er mer reelle enn noen gang. 

• Vi bør være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet i Norge i det kommende året. (Nasjonal trusselvurdering, 2021, PST) 

• Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir en betydelig trussel mot Norge og norske interesser. (Fokus 2021, Etterretningstjenesten)
• Påvirkningsoperasjoner gjennom medier benyttes av trusselaktører for blant annet å skape splid og redusere borgernes tillit til egne myndigheter. (Risiko 2021, Nasjonal Sikkerhets-myndighet)

I rapportene for 2022 var advarslene om uønskede påvirkningsoperasjoner enda tydeligere, og siden den gang er krigen i Ukraina et faktum og den sikkerhetspolitiske situasjonen enda mer spent.

• Statlige trusselaktører viser en økende vilje til å utnytte våre sårbarheter gjennom en helhetlig og langsiktig tilnærming. De utnytter kombinasjoner av virkemidler som cyberoperasjoner, påvirknings- operasjoner, posisjonering i forskningssamarbeid og oppkjøp og investeringer (Risiko 2022, Nasjonal Sikkerhets-myndighet)

• Fremmede stater gjennomfører påvirkningsaktivitet for å endre det offentlige ordskiftet, holdninger, beslutninger eller utfall i andre stater eller i multilaterale organisasjoner (...) Russland og Kina har over tid vist vilje og evne til innblanding i politiske prosesser i vestlige land. (Fokus 2022, Etterretningstjenesten)

Tverrfaglig nasjonalt samarbeid 
Rapportene fra PST, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten peker alle i samme retning. Trusselen fra utenlandske påvirkningsoperasjoner er betydelig for vårt tillitsamfunn, det politiske ordskiftet og norske interesser i sin helhet. Det er behov for en kraftfull satsing mot falske nyheter og de truslene det innebærer mot nasjonal sikkerhet og demokrati.

Utfordringen er både kompleks og stor, og det må jobbes strategisk på tvers av samfunnsaktører for å redusere trusselen. På den andre siden kan man ikke forby løgn. Publikum må utstyres med verktøy for å avsløre desinformasjon - på samme tid som forfalskninger er for sofistikerte til at dette ansvaret kan legges på enkeltmennesker. 

Utvikling av ny teknologi og løsninger for verifikasjon og autentisering krever kollektiv innsats. Medieklyngen har særlig gode forutsetninger for å koordinere et løft på dette området, mellom teknologiaktører, redaksjoner, startupselskaper, offentlige aktører og ikke minst akademia og forskning. 

Ytringsfrihetskommisjonen 
Rapporten fra ytringsfrihetskommisjonen påpeker på at desinformasjon kan være et element i en hybrid krigføring og understreker behovet for å samordne og videreutvikle forsvarsevnen i den digitale sfæren. 

• Desinformasjon kan være ett element blant flere i hybridangrep der ulike former for krigføring kombineres. (...) Ytringsfrihetskommisjonen ser at det er behov for en kontinuerlig opprusting av kompetanse og teknologi for å møte hybride trusler i Norge. Det er også behov for å se på hvordan organene som skal beskytte Norge mot målrettede, digitale angrep kan styrkes og for å se på en avklaring av roller, ansvar og myndighet for beredskapen mot hybride trusler. Hybride angrep kjennetegnes nettopp av at de er hybride og angriper ulike sektorer via forskjellige virkemidler. Da må også beredskapen være hybrid. Det er et økende behov for å samordne og videreutvikle forsvarsevnen i den digitale sfæren. Flere land det er naturlig å sammenlikne seg med, har etablert permanente funksjoner på strategisk nivå som skal sikre en felles situasjonsforståelse samt bedre beredskap og kunnskap på tvers av sektorer for å motstå hybride trusler. (Punkt 9.9.4, Ytringsfrihetskommisjonens utredning) 

Rapporten oppsummerer anbefalingene til offentlige myndigheter fra kapittel 9 i rapporten i punkt 9.11. To av de syv oppsummerende anbefalingene peker på områder hvor Media City Bergen kan bruke sitt nettverk og kompetanse for å samordne og iverksette et løft.

• Støtte forskning på omfang, bruk og skadeeffekter av des- og feilinformasjon og hvordan motstandskraften mot slik informasjon kan styrkes i Norge. 

• Støtte utvikling og tilgjengeliggjøring av teknologi for å avdekke desinformasjon. 

Tre pilarer for å redusere trusselen fra desinformasjon 
Den nasjonale medieklyngen er godt rigget for å danne et nasjonalt kompetansesenter for å redusere trusselen som desinformasjon utgjør for vårt samfunn. Media City Bergen har den nødvendige kompetansen, erfaringen og nettverket som trengs for å fungere som fasilitator og drivkraft i et nasjonalt kompetansesenter. 

Vi har skissert et prosjekt med tre pilarer: 

• Kunnskapsinnhenting: Skaffe innsikt og forståelse for hvordan falske nyheter utvikles og systematisk desinformasjon spres, samt forstå̊ hvordan dette påvirker både private og offentlige liv. 

• Formidle: Tilgjengeliggjøre nødvendig kompetanse, kunnskap og kapabilitet. Sette redaksjoner og offentlige aktører i stand til å tilegne seg nødvendig kunnskap og kompetanse, samt være rigget for å møte en stadig økende mengde desinformasjon. 
• Utvikle: Utvikle og teste ny teknologi, praksis, metodikk og verktøy for å bekjempe desinformasjon. 
  
  

Spredningen av desinformasjon er økende. Fremveksten av alternative nyhetskilder bidrar til økt polarisering, fremvekst av konspirasjonsteorier og at tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter svekkes. Demokratiet er truet, og tiden er overmoden for å iverksette tiltak. Ingen aktører er rustet til å løse disse utfordringene alene. Kampen mot falske nyheter og desinformasjon må adresseres i fellesskap – på tvers av organisasjoner og bedrifter, mellom publisister og teknologiselskaper, mellom industri og akademia, og gjennom samarbeid med internasjonale aktører. 

Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med et nasjonalt kompetansesenter, som skal jobbe på tvers av miljøer for å løse noen av de største truslene vi står overfor. Media City Bergen er en naturlig bidragsyter i et slik formalisert prosjekt, da vi allerede har etablert et tett samarbeid mellom en rekke private og offentlige virksomheter, universiteter og forskningsinstitusjoner. 

Prop. 1 S (2022-2023) Forslag til Statsbudsjett - Kulturdepartementet

Skuespiller- og danseralliansen ble fra 2021 flyttet fra kap. 323 post 78, til kap. 320 post 74.

Skuespiller- og danseralliansen – en arbeidsgiver som tilrettelegger for bærekraftige kunstneriske karrierer.

Konklusjon med innspill til komiteens arbeid med budsjett 2023:

Søknad 2023
Skuespiller- og danseralliansen AS (SKUDA) har for 2023 søkt om en økning på 5 millioner kroner til et tilskudd på totalt 32,630 millioner kroner. Økningen er blant annet tenkt brukt til å ansette nye dansere og skuespillere, styrke arbeidet med mangfold, og en mindre sum til investering i ny teknologisk løsning for å effektivisere driften. Pr. oktober 2022 er 108 kunstnere ansatt.
SKUDAs tilskudd har i 2022 vært på 27,630 millioner kroner. I budsjettforslaget for 2023 foreslås det 29,475 millioner kroner til SKUDA.

Situasjonen i kulturlivet nå:
Ettervirkningene av pandemien er fremdeles merkbare i kulturlivet. I tillegg kommer den usikre verdenssituasjonen med krigen i Ukraina og økte priser på varer og tjenester som påvirker samarbeid på tvers av landegrenser. Kunstnerne opplever at oppdrag som ble kansellert under pandemien ikke erstattes med nye oppdrag og at den internasjonale turnéaktiviteten ikke har tatt seg opp igjen.

Vi viser til Regjeringen Støres Hurdalsplattform om en gradvis økning av kulturbudsjettet til 1%. I plattformen legges det bl.a vekt på å:

- Styrke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter
- Sikre institusjonene og satse på det frie feltet
- Legge til rette for flere kulturarbeidsplasser og kompetansemiljø over hele landet

SKUDA vil kunne bidra til disse satsingsområdene ved at flere skuespillere og dansere over hele landet har et sikkerhetsnett for sitt virke gjennom ansettelse i SKUDA.

Vi har forståelse for at den økonomiske situasjonen er stram, men vi mener kulturlivet bidrar med viktige verdier som er nødvendige å hegne om også i vanskelige økonomiske tider.

Om navngitte tilskuddsmottakere, s 13 pkt. 1.3. Andre saker i Prop. 1 S.
SKUDA er bekymret for signalene som gis om at Kulturdepartementet ønsker å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere og innlemme disse i søkbare tilskuddsordninger. SKUDA ble overført fra kap. 323 post 78 ymse faste tiltak til kap. 320 post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m. fra 2021.
Vår virksomhet er nasjonal, og vårt formål som arbeidsgiver for frilans dansere og skuespillere, er det pt. ingen andre virksomheter som har tilvarende.

Øvrige navngitte tilskuddsmottakere på denne posten har ikke lignende drift og formål som SKUDA. Vi kan ikke se hvordan overføring til en søknadsbasert ordning vil sikre SKUDAs virksomhet som en arbeidsgiver for et stort antall kunstnere, og som en del av en nasjonal infrastruktur på scenekunstområdet.

Om Skuespiller- og danseralliansen
Skuespiller- og danseralliansen er en nasjonal institusjon som etter 10 års virksomhet utgjør en viktig del av infrastrukturen i scenekunstfeltet.
Skuespiller- og danseralliansen er opprettet for å bedre situasjonen for skuespillere og dansere i periodene mellom deres midlertidige ansettelser og oppdrag, og dermed sikre muligheten for at disse kunstnerne kan utvikle bærekraftige kunstneriske karrierer.

Kunstnerne i SKUDA legger svært stor vekt på betydningen av å ha en kontinuerlig arbeidsgiver hvor de er sikret inntekt, opptjening av sosiale rettigheter og pensjon i periodene mellom øvrige midlertidige ansettelser og oppdrag. Kunstnerne trekker fram at tilknytningen til SKUDA gir tilhørighet og fellesskap i et kollegium av frilansere.

Erfaringene med COVID-19 viser behovet for en slik ansettelsesform, som bidrar til at skuespillere og dansere har en sikkerhet for sitt virke i en meget usikker arbeidssituasjon. SKUDA er et meget treffsikkert virkemiddel, og bør derfor omfatte mange flere kunstnere fra disse to yrkesgruppene.

Dette er det stort potensial for, da de fleste kunstnerne i disse to yrkesgruppene arbeider i kortvarige ansettelser og oppdrag, og det er jevnt høy rekruttering til bransjen.

SKUDA har også en positiv virkning for arbeidsgivere i bransjene scenekunst, film og TV, som har behov for fleksible ansettelser og tilgang til arbeidskraft med høy kunstnerisk kompetanse. Dette gjelder også for arbeidsgivere i det prosjektbaserte feltet der omfanget av korte engasjementsperioder er svært stort.

Forslag til merknad for 2023 budsjettet
Komiteen viser til at SKUDA etter 10 års virksomhet utgjør en viktig del av infrastrukturen i scenekunstfeltet.
Komiteen understreker at Skuespiller- og danseralliansen vil utgjøre et viktig virkemiddel for styrking av kunstnerøkonomien ved at flere dansere og skuespillere omfattes av ordningen, og slik bidra til en bedre balanse i et arbeidsmarked preget av midlertidige ansettelser og oppdrag. 
Komiteen anerkjenner at Skuespiller- og danseralliansen har hatt stor betydning gjennom Korona-pandemien, både for ansatte kunstnere, og for øvrige kunstnere som har deltatt i de faglige tilbudene SKUDA har arrangert.
En videre opptrapping av antall kunstnere krever økt tilskudd i 2023, og komiteen viser til at det er søkt om totalt 32,630 millioner kroner for 2023.

Vennlig hilsen
Skuespiller- og danseralliansen AS                                                                               

Per Emil Grimstad                                                                          Tone Øvrebø Johannessen
Styreleder                                                                                          Daglig leder

 Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd som igjen har 228 medlemskommuner der ca 80 % av landets befolkning bor. Medlemskommunene er opptatt av at vi bidrar til at barn og unge har et godt friluftslivstilbud.

 Undersøkelser utført av Ipsos for Norsk Friluftsliv og av Norsk institutt for naturforskning for oss viser over flere år nedgang i barn og unges friluftslivsaktivitet. Det er særlig bekymringsfullt at 4 av 10 foreldre sier at barna var mindre ute i aktivitet 10 måneder inn i koronapandemien. Hvis dette blir en varig trend, rokker det ved friluftsliv som en helt sentral del av vår kultur – og med store konsekvenser for befolkningens helse og trivsel.

 FL mener det er svært viktig at det settes inn et bredt sett av virkemidler innen alle relevante sektorer for å styrke og øke friluftslivstilbudet til barn og unge for å snu negativ utvikling i omfanget av barn og unges friluftslivsaktivitet. Innenfor komiteens ansvarsområde peker vi spesielt på friluftslivsandelene når spillemidler til idrettsformål fordeles, oppfølging av fritidserklæringa, forutsigbare rammevilkår for friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd, lokale fritidskasser og utstyrssentraler. Vi mener friluftsliv bør være en naturlig del av skolefritidstilbudet og vurderes som del av Kulturskolen.

 FL ber komiteen støtte opp om andre sektorers arbeid for friluftsliv ved at Handlingsplanen for friluftsliv revideres ut fra ny kunnskap og utfordringer, at friluftsliv får en sentral plass i Folkehelsemeldinga og at det settes fortgang i innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen med friluftsliv og bruk av naturen som læringsarena som viktig del av dette.

FL ber komiteen gjennom en merknad understreke betydningen av at friluftsliv opprettholdes som en viktig del av barn og unges fritidstilbud og del av norsk kultur, og be om at det ivaretas gjennom et bredt sett av virkemidler som ved disponering av spillemidler, innarbeiding av friluftsliv i skolefritidsordning og kulturskoletilbud, revisjon av handlingsplan friluftsliv, i folkehelsemeldinga og ved innføre daglig fysisk aktivitet i skolen.

Kontaktperson: Morten Dåsnes, daglig leder, tlf 41618459, morten@friluftsrad.no  

 Kap. 320 Post 74 Organisasjonar og kompetansesentera m.m:

Tilskot til feiring av FolkOrg 100 år

FolkOrg feirar at det er 100 år sidan organisasjonen (den gongen Landslaget for spelemenn) vart stifta. Regjeringa viser med løyvinga på ein million kroner at det ser kor viktig det er å nytte eit slikt høve til å auke kunnskapen som den viktige kulturarven folkemusikken og folkedansen utgjer. Vi skal med dette jobbe med rekruttering, utvikling og mangfald for framtida  for folkemusikken og folkedansen i Noreg. Vi søkte om fire millionar, og må no sjølvsagt prioritere kva vi skal gjennomføre og ikkje, men vi skal gjere alt vi kan for å lage ei god feiring av folkemusikken og folkedansen i 2023! 

 Tilskot til eksportsatsing på folkemusikk

FolkOrg har saman med Music Norway sett i gang det treårige eksportprogrammet EX.TRA.  Det skal styrke eksport av tradisjonsmusikk. Det er gode nyheiter at kulturministeren no har sett av ein halv million til denne satsinga.  

Kap. 1.1. Overordna mål for kultur- og likestillingspolitikken:

Regionale kulturfond

I framlegget til statsbudsjett for 2023 skriv Regjeringa at dei har sett i gong ei utgreiing av regionale kulturfond, som skal stimulere til auka kunst- og kulturaktivitet lokalt. Målet er å styrkje samspelet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv. FolkOrg har, saman med resten av Arrangørforum, Norsk musikkråd, Creo og Norsk kulturforum, arbeidd saman for å få regionale kulturfond etablert. Vi er skuffa over at det ikkje er sett av pengar til regionale kulturfond i 2023, i et tid der verknadane etter pandemien framleis slit på kulturlivet.

I ei undersøking frå juni 2022, utført av Telemarksforsking for NOKU og Fagforbundet, svarar 78 % av kommunane at kulturaktiviteten i kommunane har falt dei siste to åra. Nesten alle kommunane svarar at det er trong for ei tilskotsordning for samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet, altså eit regionalt kulturfond, les heile rapporten her. 

Regjeringa greier ut på kva måte regionale kulturfond skal innrettast. For å sikre at ordninga blir treffsikker og når måla, er vår tilråding at det nyttast fagfellevurderingar med tildelingsutval sett saman med representantar frå målgruppene. Bruk av tildelingsutval bidrar til forankring og legitimitet og ei meir treffsikker bruk av midlane.

Regionale kulturfond bør gjennomførast i 2023 i form av ei prøveordning i ein region eller eitt fylke, der det blir sett av 10 millionar kroner til føremålet.

Kap.315, post 70:

Full meirverdikompensasjon til frivillige organisasjonar

Det er veldig bra at regjeringa held fram med å auke momskompensasjon for frivillige organisasjonar, kulturministeren seier at det nå vil vere full kompensasjon. Berekningar gjort av Frivillighet Norge syner at potten ikkje vil halde til full momskompensasjon. Det er ei sterk trong for ei regelstyrt momskompensasjonsordning.

Musikarallianse

I 2021 fekk Creo 1 million til å greie ut ei musikarallianse. Utgreiinga er ferdig og vi har tru på at ordninga vil vere god for det frie musikkfeltet. Vi er difor skuffa over at det ikkje er sett av pengar til ordninga i 2023.

Vi stør Creos innspel om å sette av kr 23 millionar til ordninga i 2023.

Kap 323 Musikk og Scenekunst

Det er særs positivt at regjeringa vil sette i gang arbeidet med ei gjennomgang av musikkfeltet i 2023, som ser både institusjonar, organisasjonar, frivilligheit, utøvarar og verkemiddelapparat i samanheng. Det har vi saman med resten av Arrangørforum arbeidd for ei god stund.

Setesdalskulturen

I 2019 kom spel, dans og song (stev og stevjing) i Setesdal på UNESCO si representative liste for immateriell kulturarv. Det er positivt at regjeringa har løyva 1 million kroner til arbeidet med å følge opp det arbeidet.

Andre ting

I tillegg til dei tinga vi har nemnt stør vi innspelet frå Norsk musikkråd om egna øvingslokalar og rydding i fordelinga av speloverskot.

Med venleg helsing

Linda Dyrnes

Dagleg leiar

e-post: linda@folkorg.no

Mobil: 48105075

Statsbudsjettet 2023 – Språktiltak, kapittel 326, post 73  – innspill fra Riksmålsforbundet

Vårt innspill gjelder språk- og litteraturfeltet generelt, språkfeltet spesielt.

 16 organisasjoner i språk- og litteratur-Norge – et samlet språk- og litteratur-Norge - publiserte i slutten av april 2021 oppropet Visjon om et leseløft. Oppropet understreket alvoret i den negative leseutviklingen og viktigheten av å gjøre noe med dette. Viktigheten understrekes også av at hele språk- og litteratur-Norge stod bak oppropet. Det er historisk, det er første gangen det skjedde.

 En måned senere gikk Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum, Riksmålsforbundet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen ut med oppropet Norsk språk er ein truga art. Det var begynnelsen på en holdningskampanje for norsk i akademia og norsk fagspråk. Vi vet alle hvilken oppmerksomhet og debatt temaet ble gjenstand for. Og høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe har fulgt saken opp på beste måte.

 Hvorfor nevner vi dette?

 Samarbeid.

 Det er alvor når et samlet språk og litteratur-Norge sier så klart fra som i oppropene. Det må aktiv innsats til for å ta vare på og fremme språket og litteraturen vår. Hurdalsplattformen løfter frem viktigheten av norsk språk og litteratur.

 Vi er sikre på at et samlet språk- og litteratur-Norge er skuffet over Regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2023. Vi har imidlertid forståelse for behovet for et stramt budsjett i dagens situasjon, men håper at komitéen finner rom for noen av ønskene om påplussing av poster for språk og litteratur. Spesielt vil vi fremheve viktigheten av skolebibliotekene, folkebibliotekene og innkjøpsordningen for sakprosa.

Samarbeid mellom organisasjonene i språk- og litteratur-Norge er usedvanlig viktig. Riksmålsforbundet håper derfor at det er mulig å inkludere et beløp i til å fremme slikt samarbeid i budsjettet. Vi ønsker oss en halv million kroner til hver av Nynorsk kultursentrum og Riksmålsforbundet, til sammen én million kroner.  Øremerket til fremme av samarbeid. Finnes ikke millionen, så er ethvert beløp et kraftig signal om viktigheten av samarbeid og har betydning også ut over størrelsen.

 Uten et velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Uten et velfungerende språk og en levende litteratur, intet velfungerende demokrati og samfunn.                                                          

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m

Et representativt og mangfoldig kunstliv er avhengig av rammevilkår som gjør det mulig å rekruttere til kunstneryrket og opprettholde kunstnerskap over tid, og dermed gi kunstnerne mulighet til å skape fri kunst av høy kvalitet. Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. Stipendene går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangre, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt. Kunstnerstipendene er avgjørende både for bred rekruttering til kunstneryrket, og for at kunstnere skal tørre å forbli i kunstneryrket.  

Kunstnernettverket verdsetter at økningen fra i fjor blir videreført, men vil dog understreke betydningen av en opptrapping av antall kunstnerstipend. En økning i kunstnerstipend ville vist en vilje til å legge til rette for kunstnere som fortsatt sliter i en postpandemi og mangler tilgang på sosiale rettigheter. 

 Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 210 nye hjemler til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere. 

 Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner. Det innebærer en økning på om lag 3 pst. Dette er en svak vekst gitt at beregnet prisvekst i år er ifølge SSB på 4,7 %. 

Kunstnernettverket ber om at stipendene reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.

 Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning. 

 Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Kulturfondet skal bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.

Kulturfondet er helt avgjørende som kilde til finansiering av det frie feltet og for kunstnerisk produksjon. I år som de to foregående årene opplever kulturfondet en realnedgang som vil slå uheldig ut for kunstnerøkonomi og aktivitet, og for publikums tilgang til kulturopplevelser rundt om i landet.  

Kulturrådet søkte om et løft for Kulturfondet på 147 mill. for 2023 i tillegg til prisjustering. Regjeringens forslag til budsjett gir en økning på 2,95 % sammenlignet med 2022. Beregnet prisvekst i år er ifølge SSB på 4,7 %. Kulturfondets ordninger er den største statlige finansieringskilden for det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet. Fondet gir tilskudd til alt fra musikkfestivaler og kunstutstillinger til kulturvern og bøker i skolebibliotek.  

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk 

Det fremgår av åndsverklovens § 26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref. EUs Opphavsrettsdirektiv fra 2001.  Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også, som nevnt ovenfor, nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper: litterære og visuelle verk. Kunstnernettverket har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen øker med minimum 20 %.

 Kunstutdanningene: Kunstnernettverket er videre bekymret for Kunstutdanningene under dagens ekstraordinære kostnader, som kostnader til strøm. Kostnadene kan føre til at kjernevirksomheten til kunstutdanningene reduseres. Kunstnernettverket har mottatt en særlig bekymringsmelding fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) om behovet for økte bevilgninger i statsbudsjettet. 

Vi registrerer at det i kapittel 5.2 «Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål» er foreslått å flytte enda flere tiltak over fra Statsbudsjettet til Spillemidlene. Vi er svært bekymret for konsekvensene av dette på vegne av kulturlivet og våre tilskuddsmottakere. Etterslepet på investeringer i egnede og utstyrte lokaler til både det frivillige og profesjonelle kulturlivet er stadig voksende, samtidig som velfungerende og viktige ordninger som Kulturrom og Tilskudd til regionale kulturbygg er kraftig underfinansiert. I en tid preget av trang privatøkonomi og med et kulturliv som må gjenoppbygges etter en krevende pandemi, trenger kulturlivet nå mer enn noen gang en skikkelig satsing for å sikre gode og tilgjengelige lokaler for alle over hele landet. Dette gjøres best gjennom å styrke allerede eksisterende og treffsikre ordninger som Kulturrom.

Om Kulturrom
Kulturrom er den nasjonale tilskuddsordningen for utstyr og lokaler til musikk, dans og teater. Her kan alt fra jazzklubben, korpset, konsertscenen, samfunnshuset og det programmerende teateret i det frie feltet søke om nødvendig utstyr som lys- og lydanlegg til sine fremføringsarenaer, akustiske tiltak og til bygging og utstyring av øvingsrom. Dette er tiltak som gjør lokaler over hele landet funksjonelle for akkurat det de skal brukes til. For kulturen trenger, som idretten, egnede og utstyrte lokaler til sin aktivitet.

Med bred støtte i kulturlivet ble Kulturrom i 2019 utvidet fra å være en tilskuddsordning kun for det rytmiske feltet til å bli sjangerfri på musikk og også omfatte dans og teater. Vi har opplevd en nær tredobling i antall søknader siden da. Før utvidelsen dekket våre midler 25% av behovet i feltet, mens etter utvidelsen har innfrielsesgraden falt helt ned til 15%. Til sammenligning ligger innfrielsesgraden i Norsk Kulturfond på over 30%. Dette samtidig som bl.a. Norsk Musikkråd finner at 85% av lokalene som brukes til musikk i landet er uegnet for bruken eller direkte helseskadelig. For å kunne komme tilbake til samme innfrielsesgrad som før utvidelsen må Kulturroms ramme styrkes med minst 40 millioner kroner.

Hvorfor prioritere midler til landets kulturlokaler?

• Egnede og utstyrte kulturlokaler er grunnleggende for all kulturaktivitet, og et nødvendig virkemiddel for å nå kulturlovens mål om at alle skal kunne delta og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.
• Å investere i kulturlokaler for øving og framføring er å bygge fundamentet for kulturfrivilligheten og legge grunnlaget for næringsutvikling.
• Usikre økonomiske tider gjør tilgang på gode kulturlokaler viktigere enn noen gang. Terskelen for å delta, skape og opptre må være lav nok til at alle kan bli med. Kulturroms midler sikrer tilgang på kulturlokaler for alle over hele landet. 
• Etterslepet vokser! Hos Kulturrom har over 1000 gode og viktige omsøkte tiltak ikke kunne prioriteres siden utvidelsen på grunn av manglende finansiering. Disse tiltakene er spredt over hele landet og dekker et bredt spekter av kunstuttrykk og demografi. 
• Tilgang på nasjonale midler er helt avgjørende for å få gjennomført tiltak rundt i landet. I en ny rapport fra Telemarksforsking svarer 90% av kultursjefene at de er avhengige av nasjonale midler for å kunne gjennomføre nødvendige oppgraderinger og investeringer i kulturlokaler i kommunene, og Kulturrom blir trukket fram som særlig viktig.
• Tilgang til egnede og utstyrte lokaler legger til rette for et mangfold av kulturuttrykk, øker rekrutteringen, deltakelsen og ytringsfriheten samt muligheten for å utøve og oppleve kultur.

Del 3 kap. 5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål og tilskudd til Kulturrom

De siste årene har vi sett at antall tiltak som skal finansieres over kulturandelen på Spillemidlene øker, istedenfor å gi forutsigbarhet ved å styrke de eksisterende ordningene som er helt avgjørende for den kulturelle grunnmuren. Ved å innføre en mer prinsipiell tilnærming til hvordan tippemidlene fordeles vil det kunne styrke vilkårene for det brede kulturlivet heller enn å vanne ut en sentral økonomisk bærebjelke til den mister tillit og legitimitet.

• Kulturrom oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å sørge for en prinsipiell gjennomgang og opprydding i hva som finansieres over kulturens andel av spilleoverskuddet.

Et samlet musikkfelt støttet utvidelsen av oppdraget til Kulturrom i 2019. Med denne utvidelsen fulgte en tydelig forventning om at ordningen skulle tilføres tilstrekkelig midler for å kunne imøtekomme de nye oppgavene. Rammen til fordeling har derimot ikke økt i tråd med feltets behov og økning i søknadsmengde. Tvert imot har den relativt sett blitt svekket.

• Kulturrom oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til styrke tilskuddsordningen med 20 millioner kroner ved fordeling av spilleoverskuddet for 2023, og ytterligere 20 millioner kroner i 2024 for å i første omgang komme tilbake til samme innfrielsesgrad som før utvidelsen.

På vegne av alle de håpefulle ildsjelene som vil satse på og ruste opp kulturlokaler over hele landet, på vegne av et samlet kulturfelt og en stadig voksende søknadsbunke: Nå er tiden inne for å satse på kulturlokaler for alle over hele landet!

Mvh

Kjetil Fagerlund Wevling

Fungerende daglig leder, Kulturrom

The Whale har søkt om statlig tilskudd fra Kap 322, Post 70 Nasjonale kulturbygg. Prosjektet mottok 1 mnok over forrige statsbudsjett til prosjektering. I det følgende redegjør vi for nye momenter som bør styrke våre muligheter for en oppstartsbevilgning over statsbudsjettet for 2023:

• Finansieringsplanen for The Whale er endret, noe som medfører at vi reduserer vår søknad om statlig tilskudd fra 150 mnok til 135 mnok. Differansen – 15 mnok dekkes ved at Andøy kommune bevilger 15 mnok av «Andøyfondet» til The Whale
• The Whale ber om en begrenset oppstartsbevilgning over statsbudsjettet for 2023 på 20 mnok med en klar forventning om at resterende statlig finansiering kommer i senere statsbudsjett
• De private eierne i The Whale har omfattende erfaring fra planlegging og gjennomføring av store og kompliserte byggeprosjekter. Denne kompetansen vil The Whale nyte godt av, og eierne vil håndtere eventuelle budsjettoverskridelser i forbindelse med byggingen av The Whale. Dette innebærer at det ikke vil komme forespørsel til staten om tilleggs bevilgning eller offentlig driftsstøtte
• The Whale er et signalprosjekt for Andøysamfunnet med stor betydning for lokalbefolkningens motivasjon og tro på pågående omstillingsprosessen. Prosjektet er «gryteklart» og bygging kan starte 3-4 måneder ut i 2023. Vi har nøkkelpersoner i organisasjonen som vi må ha med i realiseringen av The Whale. Disse kan vi ikke legge i «møllpose» i påvente av statsbudsjettet 2024

Andøya har siden 2017 vært inne i en omstillingsfase grunnet nedleggelsen av Andøya flystasjon. 339 arbeidsplasser skal erstattes, og The Whale vil både med direkte og indirekte arbeidsplasser være et betydelig bidrag inn i omstillingsarbeidet. The Whale vil skape i underkant av 100 nye direkte og indirekte arbeidsplasser i Andøy. I den kritiske omstillingsfasen der en skal flytte arbeidsplasser over fra militær til sivil sektor, vil The Whale ha en stor betydning.

The Whale blir en unik kultur- og reiselivsattraksjon og vil ved hjelp av formidling kombinert av vitenskap og kultur, skape verdens mest betydningsfulle møte mellom mennesker og hval. Attraksjonen vil bidra til lokal verdiskaping, helårsarbeidsplasser og bolyst på Andøya og i Vesterålen.  The Whale vil skape reiselyst til Norge og Nord-Norge, og har allerede fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Over 530 millioner mennesker i 32 land er per juni 2021 blitt eksponert for den helt spesielle arkitektoniske utformingen The Whale vil få. Vi antar at tallet har økt betydelig siden. Realisering av The Whale vil få svært stor betydning for reiselivsnæringen, ikke bare lokalt og regionalt, men også nasjonalt.

Med bakgrunn i at The Whale både er et kulturprosjekt og en stor internasjonal reiselivssatsing, søkte vi både Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om tilskudd. Lovnadene kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik kom med til Andøy den 10. oktober, gjør at vi har stor tro på at Stortinget vil vedta en oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for 2023.

Kulturrådet har i sine nylige vurderinger av The Whale uttalt at The Whale er et godt gjennomarbeidet prosjekt som vil kunne bli en viktig reiselivsattraksjon. Kulturrådet bekrefter også at driftsorganisasjonen for The Whale tilfredsstiller kriteriene for ordningen, selv om ikke Museum Nord fra starten er ansvarlig for driften. Kulturrådet mener ellers at driftsbudsjettet baserer seg på for optimistiske besøkstall og at det museumsfaglige aspektet er svakt.

The Whale budsjetterer med 55 000 solgte billetter årlig. Trafikkstrømmen til Andenes i dag av besøkende er drevet av hvalsafaribedriftene som til sammen har et sted mellom 20 – 26 000 besøkende årlig. The Whale skal bidra til å øke tilreisende fra det norske og de internasjonale markedene med 21-28 000 besøkende årlig. Med den massive oppmerksomhet attraksjonen allerede har fått, kombinert med at Visit Norway og Innovasjon Norge kategoriserer attraksjonskraften i The Whale så sterk at The Whale vil være trafikkskapende og en primærattraksjon i de internasjonale markedene, mener vi dette er realistiske tall.

Vi har benyttet solid museumsfaglig kompetanse i utviklingen av The Whale. Leder for innholds utviklingen og utstillingsprosjektet er Hanne Strager, som har vært utstillings- og formidlingssjef og kurator ved Statens Naturhistoriske Museum - København i mer enn 14 år. Hanne er dessuten biolog med spesiell fagkompetanse i hvalers biologi. Gruppen som har utviklet innholdet til The Whale består også av en fagutdannet konservator, en museumsarkitekt og en filmskaper. Alle med omfattende museumsbakgrunn. I tillegg er gruppen supplert med kunstfaglig kompetanse. I driftsorganisasjonen blir den museumsfaglige kompetansen videreført.

Investeringskostnadene for å realisere The Whale er budsjettert til 455 mnok. Andøy kommune og Nordland fylkeskommune har bevilget henholdsvis 15 mnok og 55 mnok til The Whale, forutsatt at staten bidrar med 150 mnok. Private eiere som ble invitert inn i prosjektet av initiativtakere Andøy kommune og reiselivsnæringen i Andøy, har bekreftet 78 mnok til prosjektet. Vi er i positiv dialog med sparebankstiftelser, Innovasjon Norge og Skattefunn om resterende del av finansieringen. Driftsprognosene som baserer seg på årlig 55 000 solgte billetter, viser at attraksjonen tåler en lånebelastning på 75 mnok.

Stortinget har bevilget 100 mnok til Andøyfondet, som skal tilrettelegge for flere arbeidsplasser og skape aktivitet i Andøy kommune. Senterpartiets varaordføreren i Andøy kommune har sammen med gruppelederne fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti utarbeidet et forslag som vil bli fremmet til kommunestyret i Andøy 31.10.då, der de foreslår at 15 mnok av fondet bevilges til The Whale, forutsatt at The Whale innarbeides i statsbudsjettet for 2023 med en mindre sum på 20 millioner kroner, og med klare forventninger om at The Whale fullfinansieres over flere byggeår, slik de andre nasjonale kulturbyggene finansieres.

The Whale er i Stortingsmelding 23: 2020-21 nummer to på listen over seks Nasjonale kulturbygg-prosjekter som vil bli prioritert i de kommende statsbudsjettene. Skrei-prosjektet i Lofoten har fått statlig finansiering, og The Whale er blant flere offentlige prosjekter på denne listen. The Whale er et byggeklart prosjekt med ferdig regulering og tomt. Prosjekteringen er kommet så langt at ved bekreftelse av statlig finansiering vil byggeaktiviteten kunne starte om 3-4 måneder.

The Whale ble initiert og presentert for Andøysamfunnet da mismot og skuffelse over nedleggelse av flystasjonen var på sitt verste. The Whale som er godt forankret i lokalsamfunnet er blitt et signalprosjekt for den omstillingen som kommunen og lokalsamfunnet skal gjennom. Prosjektet har spredt optimisme og tro på fremtiden, og det haster for Andøysamfunnet nå å se at staten bidrar til å omsette ord til handling.

Prosjekteringen av The Whale er så langt i stor grad finansiert av lokalt næringsliv (21,3 mnok), i tillegg til tilskudd fra Kultur- og familiedepartementet (1 mnok), Innovasjon Norge Nordland (3 mnok), Samskap (2 mnok) og Nordland fylkeskommune (0,3 mnok). The Whale er et meget godt eksempel på hvordan offentlig og privat samfinansiering av større kombinerte nærings- og kultursatsninger kan gjøres.

The Whale har et tydelig bærekraftperspektiv, både i de valg som skal tas i byggeperioden, men først og fremst i formidling av vårt felles ansvar for havene, og den rollen The Whale skal spille i arbeidet med å opparbeide helårsturisme i regionen, samt i å forlenge besøkendes oppholdstid i Vesterålen og Nord-Norge. Bærekraftsanalyse er gjennomført, strategi er beskrevet og de første tiltakene allerede i gjennomføringsfasen sammen med andre reiselivsaktører i Andøy.

Vi oppfordrer representantene i Næringskomiteen, og representantene i Familie- og kulturkomiteen til å ta inn The Whale i statsbudsjettet for 2023 med en oppstartsbevilgning på 20 mnok.

I 2018 blei Teater Vestland (TVL - då Sogn og Fjordane Teater) kontakta av NRK Sogn og Fjordane og nynorskavisa Firda. Felles for desse tre institusjonane er at vi formidlar på nynorsk og at alle trenger lokalar optimalisert for moderne drift. Difor gjekk vi saman om å jobbe for å samlokaliserast i Nynorskhuset (NNH). Teater Vestland gjekk til sine eigarar med spørsmål om vi skulle utvikle oss vidare i Førdehuset eller om vi skulle flytte saman med NRK, Firda, Nynorsk Mediesenter og Nynorsk Avis senter i Nynorskhuset. Både kommune og fylket vedtok at teateret skulle flytte og i mai 2023 står  Nynorskhuset ferdig i Førde.   

Frå innflytting blir dette den største nynorskklynga i landet og vil vere den einaste klynga av sitt slag. NNH har nye, innovative satsingar som vil gjere dette til eit nasjonalt tyngdepunkt innan nynorsk kunst- og medieformidling. Klyngemiljøet vil styrke eksisterande og viktig miljø og skape grobotn for nye nynorske stemmer og prosjekt. Eigarane har i sine vedtak lagt til grunn at alle partar yter sin del. Staten har vore godt orientert om prosessen og TVL har sidan 2019 søkt om, og fått, auka tilskot til husleige som følgje av flytting til nytt hus og med det auka husleigekostnad. Til no har tilskota blitt nytta til forprosjekt og prosjektering. Totalt auka tilskottsbehov er rekna til kr 5 260 000 pr år, det auka tilskotsbehovet er fordelt med same nøkkel som tilskotsfordelinga som gjev følgjande 70 %, kr 3 680 000 er staten sin del, medan Vestland Fylke og Sunnfjord Kommune stiller med respektive 22,5 % og 7,5 %.  

Hittil har staten løyvd 1mill. i 2020 og ytterlegare 600 000kr i 2021, såleis manglar det 2 080 000kr frå staten før finansieringa av NNH er sikra. I 2022 fekk TVL ikkje auka løyve til husleiga, men 1mill til å utvikle innhald i Nynorskhuset: Nynorsk Scenespråksenter. TVL varsla at vi ville få store utfordringar om ikkje den siste delen av løyvinga kom i 2023. I oktober, under åtte md før Nynorskhuset står ferdig, følgjer ikkje staten opp med siste del av løyvingane. TVL manglar difor den siste og største delen av statlege løyvinga på 2.080.000kr. Konsekvensane ved å ikkje få løyva det siste tilskotet er store. TVL har ein eigenkapital på 5,2mill og har ikkje moglegheit til å hente i underkant av 3mill frå eigenkapitalen for å dekkje inn det vi er i manko på budsjettet vårt i 2023.  

Kortsiktige konsekvensar   

TVL manglar 2.971.428kr i budsjettet for 2023 og vil vere nøydde til å kutte både i turné og tal produksjonar. Vi har budsjettert med i overkant av 3,2mill til turné i 2023. Det vil seie at det står att veldig få turnedøgn viss vi kutter berre på turne. Difor må vi på same tid kutte ein produksjon og står att med å tilby tre framsyningar i 2023 der kvar produksjon vil få ein mini- turne nord i Vestland Fylke. Då har vi ein bemanningssituasjon der vi ikkje veit om vi kan behalde turnebemanninga i jobb. Dei har spesialkompetanse Teater Vestland er heilt avhengig av å behalde og vi er redd for kompetanseflukt. Å redusere bemanninga vil vere ytste konsekvens og noko vi må strekkje oss særs langt for å unngå. 

Langsiktige konsekvensar  

1) Færre turnedøgn og færre produksjonar    

Teater Vestland er eit reint turneteater. I dag gjestar vi fast 65 spelestadar i fylket i tre format: Hovudscene, Scene 2 og Intimscene. På same måte som i ein storby skal du, uansett kvar du bur få tilgang til fleire format og sjangrar som i ein større by. Vi produserer 5 større produksjonar i løpet av eit år. Frå 2024 vil vi kutte Intimscena vår på turne og gå frå fem større framsyningar i året til fire produksjonar årleg. I tillegg må vi skalere ned tal døgn i turneruta “Hus vi er glad i"  som er Scene 2 – produksjonar til grendehus, bygdehus og samfunnshus. 

2) Færre gjestespel og mindre samarbeid med det frie feltet  

Teater Vestland har lange tradisjonar for å samarbeide med det frie feltet, både amatørar og profesjonelle. Vi lånar bort utstyr og kompetanse og samarbeider om produksjonar. Dette har det naturleg vore mindre av i pandemi - åra, men i åra som kjem vil tal gjestespel og samarbeid med frilansarar og amatørar ligge på same aktivitetsnivå som i pandemiåra. 

3)  Mindre utvikling og tap av kompetanse  

Færre produksjonar betyr færre jobbar til frilansarar og kunstnarar. Viss vi må kutte i turné og gjere færre produksjonar er vi redd for kva det vil gjere med bemanningsbehova til teateret. Våre teknikarar har unik kompetanse og den er fordelt på svært få personar. Denne kompetansen vil då forsvinne frå vår del av fylket.

I Nynorskhuset har vi forplikta oss til samarbeid med dei andre leietakarane med mål om å utvikle nye prosjekt for å løfte og utvikle formidling på nynorsk. Dette samarbeidet vil vi måtte prioritere ned. Vi vil og måtte nedprioritere eigne satsingar som Nynorsk Scenespråksenter.   

4) Dårlegare tilbod til publikum og lengre atterreising etter pandemien  

TVL er kanskje mest redd for publikum og korleis så drastiske kutt vil skade vår relasjon til tilskodarane.  TVL forsøker no å skape kontinuitet for publikum etter to og eit halvt år med pandemi. Vi blei turneteateret for heile Vestland i 2020 – berre månader etter at pandemien råka landet. Vi held framleis på å bygge publikum i sør-fylket og med ei massiv atterreising i nord-fylket. Å skjere dramatisk ned på tilbodet i den att­reisinga vi er i gang med, vil potensielt skade teateret i fleire år framover.   

Det er avgjerande for Teater Vestland å få på plass siste del av løyvingar frå staten til innflyttingsåret 2023. Teater Vestland har teke mål av seg å vere eit turnéteater for heile Vestland og Nynorskhuset med moderne produksjonsfasilitetar er avgjerande for denne satsinga. Teater Vestland i Nynorskhuset vil styrke scenekunsttilbodet på nynorsk lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Teater på nynorsk til folk uansett kor dei har valt å busette seg – Teater Vestland er eit kunstnarleg kinderegg! Ved å løyve oss midlar til å betene auka husleige i Nynorskhuset vil vi kunne halde fram med det vi kan best: å produsere nynorske teaterframsyningar av høg kvalitet og på same tid vil løyvinga styrke Norges største nynorskklynge som skal jobbe for innovasjon og formidling på nynorsk. 

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst

Barnetrygd

Barnetrygden er den ytelsen som løfter flest barnefamilier over fattigdomsgrensen[1]. Siden 1996 har barnetrygden økt noe, men økningen har i hovedsak vært for barn opp til 6 år. Barnetrygden kuttes med 7500 kroner når barn fyller seks år. Det betyr litt over 600 kroner mindre hver eneste måned. For de familiene som har minst vil det være svært utfordrende for familieøkonomien å miste denne støtten. Midlene som brukes til kontantstøtte bør prioriteres til å øke barnetrygden.

FO anbefaler:

• Øk barnetrygden for barn over fem år så de får barnetrygd på samme nivå som de under 6 år (kap. 845)
• Avvikle kontantstøtten (kap. 844)

Programkategori 11.20 Barnevernet

Et av regjeringens hovedgrep i Hurdalsplattformen er tillitsreform. Denne reformen er ikke nevnt i barne- og familiedepartementets statsbudsjett. Etter FOs syn er en forutsetning for kvalitetsreformen regjeringen ønsker i barnevernet, nettopp en tillitsreform. Gjennom statsbudsjettet burde det ha vært sendt tydelige signaler om tillitsreform, også på barnevernfeltet.

Kommunalt barnevern – barnevernsreform/oppvekstreform

Regjeringen uttaler i Hurdalsplattformen at de skal iverksette en kvalitetsreform i barnevernet. Da er det behov for ekstra midler for å styrke kommunenes omstilling i tråd med oppvekstreformens/barnevernsreformens mål om mer forebygging og tidlig innsats. Det er stort behov for gode forebyggende tjenester for å kunne fange opp barn som trenger ekstra støtte og hjelp. Forebygging og barnevern må fungere sammen for å sikre barn og familier god oppfølging.  

Da kommunene ved årsskiftet overtok mer ansvar for barnevernet ble de også lovet en fullfinansiert barnevernsreform siden egenandelene til Bufetat økte kraftig. For mange kommuner ble ikke det en realitet på grunn av fordelingsnøkkelen tilskuddet baserte seg på. I tillegg gjør dårlig kommuneøkonomi at flere kommuner må velge mellom tidlig innsats og midler til barnevernet. Etter at egenandelene økte drastisk, har kommunene kjøpt færre institusjonsplasser. Det kuttes derfor i den planlagte opptrappingen av kompensasjonen til kommunalt barnevern. Disse midlene bør økes og brukes til å realisere barnevernsreformens mål. I tillegg burde det vært bevilget ekstra midler for de kommunene som kom dårlig ut i fjorårets statsbudsjett.  

Fra 2031 er det innført et kompetansekrav, og FO hadde forventet en tydelig plan for hvordan staten og kommunene sammen skal sikre denne kompetansen. Tilskuddsordningen til kommunene er ikke god nok, og det er heller ikke gitt føringer for et kompetanseløft i rammebevilgningen. FO mener dette ikke er godt nok for å sikre nødvendig planmessig arbeid for å styrke kompetansen.  

FO anbefaler:  

• Beregne og bevilge midler til fullfinansiering av reformen i tråd med intensjonen om å styrke forebyggende arbeid, herunder utvikle og innføre gode hjelpetiltak(kap. 854)
• Sette av midler til kommunene for utgifter knyttet til kompetanseløftet i barnevernet, og utarbeid en fremdriftsplan som sikrer oppfylling av kompetansekravet i 2031 som inkluderer økonomisk kompensasjon (kap. 854)

Statlig forvaltning av barnevernet

I tillegg til at regjeringen i Hurdalsplattformen lover en kvalitetsreform i barnevernet skriver de også at regjeringen ønsker en utfasing av store kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet. FO støtter dette fordi vi anser anbud som uegnet til bruk i barnevernet. Drift i egenregi og utvidet egenregi basert på langsiktige avtaler med ideelle er det som vil sikre faglig kvalitet. En kjent utfordring knyttet til anbud er usikkerhet om drift når avtalen går ut. Dette skaper usikkerhet og lite forutsigbarhet for barn, unge og ansatte.

I forslag til statsbudsjettet kuttes det nesten 300 millioner i institusjonsbarnevernet. Dette fordi kommunene etter omleggingen til svært høye egenandeler ved årsskiftet kjøper færre institusjonsplasser. Istedenfor å kutte burde midlene derfor vært investert i omstillingen av institusjonsbarnevernet. Å vri bruken fra private kommersielle institusjonsplasser til mer bruk av ideelle og offentlige vil i en overgangsperiode koste mer. Ideelle institusjonsplasser koster mer fordi de som regel har høyere lønns- og pensjonskostnader, og ofte også høyere bemanningstetthet enn de kommersielle. Som en del av omstillingen er det også nødvendig å se på om bygningsmassen til de offentlige institusjonene er tilpasset de barna/ungdommene som skal bo der eller om det er behov for endringer, eventuelt nye bygg. Det burde derfor vært bevilget omstillingsmidler, og ikke kuttet i statsbudsjettet.

FO anbefaler: 

• Reverser kutt av midler til institusjonsplasser, og bruk disse som omstillingsmidler i statlig institusjonsbarnevern for målrettet arbeid med omstillingen av institusjonsbarnevernet fra kommersielle til ideelle og statlige institusjonsplasser (kap. 855)
• Beregne og bevilge midler til omstillingen av institusjonsbarnevernet for å bygge opp og styrke de offentlige barnevernsinstitusjonene med mål om at minst 50% av institusjonstilbudet i barnevernet skal være offentlig (kap. 855)

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Den 1. januar 2020 ble en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt innført i likestillings- og diskrimineringsloven. Diskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgivernes redegjørelsesplikt. Med bakgrunn i disse endringene er nemnda tillagt betydelige tilleggsoppgaver. Det er et positivt signal at nemnda har fått økt bevilgningen noe, men FO mener det ikke er tilstrekkelig. De nye bestemmelsene er et godt verktøy for et mer likestilt arbeidsliv, og tetting av likelønnsgapet. Nemnda må derfor få nok ressurser til å følge opp likestillingsarbeidet. Dette er viktig for å holde tempoet oppe, i motsatt fall vil bestemmelsene kunne miste noe av sin kraft.

FO anbefaler:

• Bevilg økte midler slik at Diskrimineringsnemnda kan håndtere tilleggsoppgavene (kap. 350)

Likestilling - opprett et partssammensatt utvalg

Kvinner tjener i gjennomsnitt 87,9 kroner for hver hundrelapp menn tjener. Inntekt er avgjørende for levekår og livet her og nå, og for opptjening av pensjon. Av den grunn er likelønn særdeles viktig, både i et livsløps- og likestillingsperspektiv. Det er gjennom trepartssamarbeidet vi har tradisjon for å løse de store utfordringene i Norge – i felleskap mellom partene i arbeidslivet og politiske myndigheter. Et trepartssamarbeid vil sikre oss et nødvendig felles kunnskapsgrunnlag. FO savner et systematisk arbeid og ønsker et trepartssamarbeid. Dette trepartssamarbeidet må utvikle en langsiktig strategi med generelle likestillingstiltak og konkrete likelønnsgrep. 

Noen viktige problemstillinger å belyse for å oppnå likelønn:

• Gjennomgå og analysere likelønnsutviklingen i privat og offentlig sektor. 
• Gjennom statistikk skaffe grunnlag for å utforme målretta virkemidler for å tette likelønnsgapet, herunder likelønnsmodeller.
• Vurdere alternative tiltak som målrettes mot lavlønte kvinnedominerte yrker i privat sektor og kvinnerike yrker i offentlig sektor.  
• Vurdere mulighetsrommet for bruk av likelønnspott og andre alternative likelønnstiltak innen rammen av frontfagsmodellen.  
• Kartlegge bruken av Aktivitets og redegjørelsesplikten (ARP) for å fremskaffe ny kunnskap mht. å avdekke verdsettingsdiskriminering og lønnsdiskriminering, samt vurdere og legge en strategi for hvordan ARP kan brukes som et redskap for å fremme likelønn.

FO anbefaler:

• Sett av midler til et trepartssamarbeid om likelønn ved å opprette et partssammensatt utvalg (kap. 351)

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik, forbundsleder

Tonje Wejden, rådgiver

[1] Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020 – 2023). Like muligheter i oppveksten.

Kort om PRODA profesjonell dansetrening
www.proda.no

PRODA er et kunstnertiltak som arrangerer et kontinuerlig, aktuelt og bredt kurstilbud for de som enhver tid arbeider med dans i Norge. Fagtilbudet er kostnadsfritt og skal ivareta behov for vedlikehold av fysiske/kunstneriske ferdigheter, kompetanseheving og felles fagmiljø. Dette er vesentlige faktorer for at dansekunstnerne kan stå i arbeidslivet. Fagtilbudet kommer alle profesjonelle dansekunstnere til gode da det er tilgjengelig uavhengig av organisasjonsmessig tilknytning.

PRODA er et effektivt virkemiddelapparat som treffer svært mange dansekunstnere. PRODA har eksistert siden 1988 og er del av den kulturelle infrastrukturen på scenekunstfeltet. Kompetanseutviklingen og treningen som dansekunstnere får ved PRODAs fagtilbud er direkte knyttet til kvalitet og mangfold i produksjon, formidling og undervisning av dans.

Fagtilbudet danner også viktige møteplasser i et felt der nærmest alle jobber frilans uten tilknytning til et arbeidsmiljø.

I 2022 arrangeres PRODA-tilbud i ni regioner i Norge. Rundt 80 % av statstilskuddet forvaltes til et daglig fagtilbud i Oslo, der hoveddelen av dansekunstnerne bor og arbeider. Rundt 20 % av statstilskuddet fordeles på åtte andre avdelinger som er spredt i landet.

Søknad om finansiering for 2023
I regjeringens statsbudsjett er tilskuddet til PRODA opprettholdt med en prisjustering og er kr 2 970 000. Dette betyr videreføring av dagens aktivitet, men med noe reduksjon pga. høyere prisvekst.

PRODA har søkt om kr 4 085 000 for å arrangere et landsdekkende og mangfoldig fagtilbud for dansekunstnere i Norge. Et bredt og tilstrekkelig fagtilbud i hele landet betyr at dansekunstnere kan bosette seg og jobbe utenfor de største byene, som sikrer tilgang til dansekunst lokalt og regionalt.

Formålet til stiftelsen er fastsatt med grunnlag i dansekunstnernes inntekt- og utdannelsesnivå og arbeidsvilkår. Kurstilbudet skal iht formålet være kostnadsfritt, og PRODA er derfor helt avhengig av full finansiering.

Det er nødvendig med en styrkning av finansieringen til PRODA slik at fagtilbudet framover kan stå i forhold til etterspørselen, og at infrastrukturen og arbeidsvilkår for frilans dansekunstnere blir mer tilfredsstillende. Antall som tar danseutdanning og ulike arenaer der dans formidles til befolkningen gjennom forestillinger og undervisning øker stadig.

Planer for 2023 og gjenoppbygging etter pandemien
PRODA vil i 2023 tilrettelegge et bredt og tilstrekkelig kurstilbud i hele landet som kommer absolutt alle profesjonelle dansekunstnere til gode.

PRODA har inngående kjennskap, kunnskap og kompetanse om dansefeltet, danseyrkene og de som til enhver tid arbeider eller skal begynne å arbeide i bransjen. Med økt driftsstøtte kan vi på en bedre og mer offensiv måte styrke kulturell infrastruktur, kunstnerøkonomi og arbeidskår knyttet til forarbeid og produksjon av dans.

Ikke minst blir PRODA i 2023 viktigere enn noen gang for å gjenoppbygge kulturfeltet etter lang tid med pandemi og nedstenging. Det er en pågående kompetanseflukt fra scenekunstfeltet, og mange nyutdannede og etablerte dansekunstnere i Oslo vurderer en ny karrierevei, etter nedstegning og usikkerhet i en allerede utfordrende bransje. I undersøkelsen om dansekunstnerens økonomi under pandemien (utarbeidet av Norske Dansekunstnere og Danseinformasjonen), oppga så mange som 40% at de har vurdert å bytte karrierevei. Mange har i lang tid opplevd full stopp av visninger og undervisningsarbeid, og hatt få muligheter for å bygge en karriere - spesielt nyutdannede, som til vanlig er en sårbar arbeidsgruppe i samfunnet. Det er fortsatt forsinkelser i produksjoner og utfordringer med å få publikum tilbake etter pandemien. PRODA ser spesielt sitt ansvar i å være en samlende faglig møteplass som tilbyr nettverksmuligheter og kompetanseutvikling, etter isolasjon og manglende arbeid. Det er nødvendig med tiltak for dansekunstnere som i denne tiden har opplevd store utfordringer og falt utenfor arbeidsmarkedet.

PRODA skal i 2023 imøtekomme flere brukergrupper, nye danseuttrykk, metoder og mangfold. Det er særlig viktig at PRODA styrkes mht. antall dansekunstnere som virker i hele landet, økende produksjon av dans og internasjonalisering. Målet for 2023 er å arrangere et langt bredere tilbud rettet mot ulike dansekunstnere på ulike steder i karrieren, enten du er nyutdannet, nyetablert eller etablert. Vi vil arrangere et spisset fagtilbud for alle våre brukergrupper i et større omfang for både utøvere, koreografer og pedagoger.

Som et eksempel på nødvendig styrking og tilpasning mot en spesifikk brukergruppe, kan vi nevne musikkteater-danserne. Siden Musikkteaterforum ble innlemmet i CREO, har PRODA Oslo fra våren 2022 tatt over musikaldanstilbudet, som tidligere ble arrangert av MTF. Dette er en stor brukergruppe som også har behov for kontinuerlig trening og faglig påfyll, og PRODA har et apparat og faglig kompetanse til å kunne forvalte tilbudet så lenge vi får tilstrekkelig med driftsmidler. Mange utdannes innen musikkteater årlig, og vi ser en økning i antall som registrer seg som brukere og deltakere på vårt musikaldanstilbud. Det er i forbindelse med denne brukergruppen og en ellers svært bred brukermasse behov for at kurstilbudet nå utvikles og økes.

Forslag til merknad
Komiteen viser til PRODA som et viktig tiltak for dansekunstneres arbeidsvilkår i Norge, med økende behov for å kunne tilby et solid fagtilbud i hele landet. Komiteen er kjent med PRODAs planer for oppgradering av regionale avdelinger og arbeid med gjenoppbygging av kulturfeltet etter lang tid med pandemi og nedstenging. Komiteen understreker at PRODAs fagtilbud er direkte knyttet til kvalitet og mangfold i produksjon, formidling og undervisning av dans. En videre opptrapping for mer tilfredsstillende infrastruktur og arbeidsvilkår krever økt tilskudd i 2023, slik at fagtilbudet kan stå i forhold til antall og bredde til de som arbeider med dans.

Oslo, 18.10.2022
Med vennlig hilsen
Michelle H. Flagstad/daglig leder og Lene Hafstad/styreleder
PRODA profesjonell dansetrening

Merknad til Prop. 1 S 2022–2023 Kultur og likestillingsdepartementet

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) vil ta opp disse sakene med Familie- og kulturkomiteen

Kap. 315 post 70 Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

Lovnaden om full momskompensasjon for frivillige organisasjoner er gitt i mange sammenhenger. Hurdalsplattformen slår dette fast og der tas det til orde for å innføre regelstyring. Derfor har det vært en stor forventning om at det dette gjennomføres og at det blir en overslagsbevilgning til formålet. Skulle det være behov for tid før regelstyringen er på plass er det avgjørende at det inn til videre avsettes tilstrekkelige midler.

I budsjettproposisjon og i pressemelding fra regjeringen omtales forslag til ramme for 2023 som full momskompensasjon. Tallene viser noe helt annet. Forslaget fra regjeringen er på 2,025 milliarder, noe som er en økning på 75 mill. kroner. Grunnlagsåret for 2022 er 2021. Dette var et koronaår med langt mindre kostnadskrevende aktiviteter enn et normalår. Likevel viser tallene at det for 2022 er søknader godt over tilskuddsrammen, og at det på nytt blir en avkortning. I 2022 har aktiviteten i organisasjonene tatt seg veldig opp etter pandemien. Dette vil merkes i søknadsrunden for 2023.

Frivillighet Norge har gjort et anslag på at minst 2,2 mrd er nødvendig for å sikre full momskompensasjon for 2023. Det er viktig at det ikke nok et år settes av for lite penger.

FFO ber komiteen gå inn for at:

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning» for å sikre full momskompensasjon.
• Posten økes fra 2,025 milliarder til 2,2 milliarder

Omlegging av tilskudd til frivillige organisasjoner

Da forrige regjering la fram Frivillighetsmeldingen var ønskene om en sterk og uavhengig sektor og en forenklingsreform sentrale. Å prøve ut flerårige avtaler om tilskudd var ett grep og i dette lå også en forutsigbarhet for frivilligheten. Regjeringen Støre viderefører målene og ønsker å «sikre frivilligheten god finansiering, stor frihet og en sentral plass i samfunnet».

Det er stor forbauselse blant frivillige organisasjoner når regjeringen har satt i gang et arbeid for å redusere antall tilskuddsmottakere i Statsbudsjettet uten å vurdere konsekvenser og uten å gjøre dette i dialog med de det gjelder. Dette skjer i Frivillighetens år 2022.

Med henvisning til «områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd» har mange organisasjoner fått endret sine tilskuddsmuligheter for 2023. FFO ser at det er mange innenfor helsefrivilligheten som berøres. Dette er organisasjoner som er et stort og viktig supplement til den norske velferdsmodellen og bidrar til å tette hullene i sikkerhetsnettet.

Områdegjennomgangen har som mål å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i

statsbudsjettet dermed henvise flere til søknadsbaserte ordninger. FFO avviser ikke at en «rydding» kan være hensiktsmessig og at dette kan føre til at tilskuddsordninger er tilgjengelige for flere. Dersom dette skal styrke frivilligheten er ikke metoden å sette en strek over eksisterende praksis før det er sikret nye ordninger med forutsigbarhet og langsiktighet.

Mange opplever å ha «mistet» sin øremerking uten å være sikker på at formålet ivaretas gjennom andre ordninger. Mange frykter at omleggingen forsinker søknadsbehandling- og tilskuddsutbetalinger. Dette kan få store negative konsekvenser for gjennomføringsmulighetene for tiltak og drift i 2023.

FFO ber komiteen understreke at:

• omleggingen ikke skal føre til kutt til formål, og nye søknadsbaserte ordninger må være relevante
• ingen organisasjoner skal kuttes med den konsekvens at de står uten tiltaksmidler første kvartal 2023.
• regjeringen må gå i dialog med frivilligheten før framtidige endringer om opprettelse av tilskuddsordninger og forvaltningen av disse for å sikre forutsigbarhet og forenkling.

TEATER MANU

Norsk tegnspråk er omsider anerkjent som minoritetsspråk. Med det følger forventninger om større fokus og tilstedeværelse i samfunnet. Vi er viktige for 20-25.000 tegnspråklige i Norge. 

Teater Manu må flyttes til Kap. 323, post 70

Teatret er i våre øyne feilplassert på Kap. 320, post 75, der vi sammenstilles med programmerende scener, frie kompanier, kor, litteraturhus, gallerier, kunsthaller, festivaler og billedkunstorganisasjoner.

Teater Manu er ikke et personlig kunstnerskap, men en nasjonal scenekunstinstitusjon. Vi produserer forestillinger og har turnéansvar for hele landet. Vi er det eneste nasjonale teatret med et særskilt ansvar for vår tegnspråklige minoritet, som har fått styrket sine rettigheter gjennom den nye språkloven.

Fra årets kulturbudsjett kan vi lese i Kap. 320 Norsk kulturråd, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. at «fra 2021 ble flere tilskudd fra andre utgiftskapitler på Kulturdepartementets budsjett og tiltak som har mottatt driftstøtte over tid fra Norsk kulturfond, samlet under denne posten. Dette ble gjort for å legge til rette for større grad av likebehandling av tilskuddsmottakere og for å se tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt.» 

Dette mener vi tydeliggjør at Teater Manu må plasseres på Kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, sammen med de andre teaterinstitusjonene. Der finner vi fra i år også Operaen, Den Nasjonale Scene, Nationaltheatret, Rogaland Teater, Trøndelag Teater og Det Norske Teatret, altså de nasjonale teatrene som i likhet med Teater Manu kun mottar tilskudd fra Staten. At Teater Manu aldri nevnes i sammenhenger der man naturlig snakker om nasjonale institusjoner med Staten som eneste offentlige bidragsyter (og der Beaivvas inkluderes) bidrar dessverre også til å underspille vår posisjon som profesjonell scenekunstinstitusjon. KUD er vår eneste offentlige finansieringskilde. Vi mottar ikke støtte fra fylke/kommune, og kan som hovedregel heller ikke søke Norsk Kulturråd om prosjektmidler.

Teater Manu må plasseres under Kap. 320, post 75. Hvis ikke forsvinner deler av bildet mtp vårt oppdrag, vårt tilskuddsnivå og våre felles utfordringer med de øvrige scenekunstinstitusjonene, og vi blir lite synlige som en del av det profesjonelle institusjonsfeltet.

Kunstinstitusjon og kulturell møteplass

Teater Manu står ved et veiskille. Med anerkjennelsen av norsk tegnspråk som minoritetsspråk følger forventninger om større tilstedeværelse i samfunnet. Samtidig har ny teatersjef pekt på behovet for øket aktivitet nasjonalt. Det handler om antallet forestillinger og prosjekter, men også om ønsker fra tegnspråklige skoler og kulturaktører om kompetanseoverføring og -deling. Antallet henvendelser til teatret med spørsmål om studiebesøk, workshops og samarbeid øker fra måned til måned.

Teatret har normalt produsert 1 – 2 forestillinger per år. Dette kan på ingen måte kalles et helhetlig tilbud til det døve/hørselshemmede samfunnet. For å være en aktuell samfunnsaktør og kunstleverandør må vårt produksjonsvolum tredobles i løpet av de nærmeste årene.

Teatrets hovedfokus er scenekunst av høy kvalitet for vårt kjernepublikum. I tillegg har teatret en posisjon som kulturbærer for det tegnspråklige miljøet. I dette ligger behovet for kulturelle møteplasser der tegnspråket er førstespråket. Når Manu turnerer tilbyr vi forestillinger, prosjekter og møteplasser der tegnspråket er i førersetet. Utfordringen er at vi ikke klare å være denne kulturarenaen nasjonalt basert på et minimalt produksjonsbudsjett.

Teater Manu følger alle tariffer knyttet til norske institusjonsteatre, og har samme krav til profesjonalitet i alle ledd. Samtidig har teatret ekstra kostnader som følge av arbeidet med tegnspråk. Vår stab består i dag av 12 personer, 3 av disse i mindre deltidsstillinger knyttet til tolketjenester og språk og 1 prosjektstilling finansiert av private midler. I tillegg økes bemanningen til hver enkelt produksjon. Bearbeiding og gjendiktning av manus, språkkonsulent, stemmeskuespillere og tilrettelegging av informasjonsmateriale er fordyrende faktorene. Dette gjør at vi har minimum 2 uker lenger prøvetid enn andre teatre, og at en forestilling på tegnspråk i snitt koster 1/2 million mer enn «normalt».

Skal teatret være en relevant kulturinstitusjon for vårt kjernepublikum, er 1 -2 produksjoner alt for lite. Vi må øke produksjonstakten til minst 2 hovedproduksjoner i tillegg til 4 -5 mindre prosjekter årlig. I barnehager, skoler, døveforeninger og eldresentre skal Teater Manu tilby lettreiste og interessante forestillinger og programmer. Vi skal også være en inkluderende debatt- og samtalearena for meningsutveksling på tegnspråk. Et eksempel på dette er årets Skeive samtaler som ble arrangert i forbindelse med forestillingen Edderkoppkvinnens kyss. Gjennom inkluderende møter der transpersoner delte sine historier, markerte Teater Manu Pride-jubileet på tegnspråk.

Med dagens tilskuddsnivå er det vanskelig å gjennomføre den oppgradering og profesjonalisering som er nødvendig for at institusjonen skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Vi ber derfor om en radikal økning i våre budsjetter knyttet til økt produksjonsvolum og nasjonal tilstedeværelse.

Utviklingen av teatrets kunstneriske omland

Det finnes overraskende få unge, tegnspråklige skuespillere, regissører og andre teaterfagfolk. Teatret ønsker å bidra til å øke antallet døve kunstnere gjennom en langsiktig satsing på ungdom. Parallelt skal vi jobbe for å åpne dører inn til relevante utdanningsinstitusjoner. Dette er viktig for utviklingen av Teater Manu som profesjonell kunstinstitusjon, men også for utviklingen av tegnspråket generelt, fordi vi er en viktig kulturbærer og sentral utvikler av et levende tegnspråk.

Vi samarbeider med Unge Viken Teater om utviklingen av unge, tegnspråklige dramatikere gjennom prosjektet Ung tekst på Nydalen videregående. Sammen med Dramatikkens hus har vi i tillegg et langsiktig arbeid for å utvikle ny dramatikk for tegnspråkscenen. På Khio vil en masterstudent dette skoleåret jobbe med en av våre skuespillere. Vi er i dialog med samme skole om et samarbeid der flere av registudentene jobber med døve skuespillere tidlig i utdanningsløpet.

Teatret startet høsten ’22 ungdomskompaniet Manu Ung teater. Kompaniet har 8 tegnspråklige skue-spillere, 4 teknikere på lys/lyd, 2 inspisienter og 2 kostyme/sminkeansvarlige i alderen 13 – 19 år. Manu Ung er dette skoleåret en del av Den Unge Scene (DUS), og vi arrangerer den regionale festival 3. – 5. mars ‘23. Manu Ung vil gi ungdom et solid fundament for å utvikle sin identitet som stolt formidler av tegnspråk, og øke deres kunnskap om ulike teaterfag. På sikt vil Manu Ung fungere som et springbrett for videre talentutvikling.

Manu Ung utvikling skal i tillegg utvikle kompetansen og støtte teaterfaglige ressurspersoner utenfor Oslo, med mål om å bygge regionale teaterfaglige miljøer.

Multinorske 2 (arb.tittel) er en videreføring av Det Norske Teatrets skuespillerutdanning. I samarbeid med Riksteatret og Teater Manu tilbys en bachelor for regi- og scenografistudenter med minoritetsbakgrunn. Prosjektleder i en 50% stilling har startet planleggingen av utdannelsesløpet finansiert av de tre teatrene. Dette er en faglig tung satsing, og vil være et vesentlig og grensesprengende tiltak for døves mulighet for å finne sin vei inn i den profesjonelle scenekunsten. Utdannelsen vil også bryte ned barrierer og åpne for større forståelse for de kvaliteter og kunstneriske muligheter vår språklige minoritet har. Det er viktig å framheve at døve studenter vil være garantert jobb på Teater Manu i etterkant av utdannelsen.

Teater Manu må få økonomiske muskler til å satse på utviklingen av døve og hørselshemmede kunstnere – et langsiktig oppdrag som vil ha vesentlig betydning for døves synlighet og innflytelse i storsamfunnet. Vi ønsker å lede an i utviklingen av et inkluderende kunstfelt, og løfte fram morgendagens kunstnere.

Familie og kulturkomitéen, høringsnotat statsbudsjettet 2023

Kap. 350, Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda, post 01, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget styrke Diskrimineringsnemda ved å bevilge ytterligere 5 mill. kroner

Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet, post 50, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget styrke LDO ved å bevilge ytterligere 5 mill. kroner

Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget budsjettere med kr. 2.2 mrd. til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og gjøre posten om til en overslagsbevilgning.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen sikre at frivillige organisasjoner, som har konsesjon til å selge skrapelodd, kan gjøre dette digitalt, på lik linje med Norsk Tipping. Stortinget ber også regjeringen om å sørge for at lag og foreninger kan drive bingovirksomhet i tråd med høringsinnspill fra bingobransjen og de ti humanitære.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger

Kap. 350 og 353, Diskrimineringsnemda og LDO

Klagesaker som fremmes for Diskrimineringsnemda har en uakseptabel lang saksbehandlingstid. Noen ganger kan det ta inntil et år før sakene får vedtak. Ved saker som gjelder manglende universell utforming av IKT-løsninger kan det ta flere måneder ekstra før nettsiden eller appen er utbedret slik at dagens lovkrav innfris.  

Likestillings- og diskrimineringsombudets mandat er å fremme likestilling og kjempe mot diskriminering. Ombudet gir også veiledning i saker om diskriminering, blant annet om diskrimineringsregelverket. Mennesker med funksjonsnedsettelse opplever altfor ofte brudd på sine rettigheter og det er derfor helt nødvendig å styrke ombudet.

I regjeringsplattformen står det tydelig at Regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk, og jobbe målrettet for å øke mangfoldet i arbeidslivet.

I plattformen står det eksplisitt at Regjeringen vil «Styrkje Likestillings- og diskrimineringsombodet, likestillingssentera, diskrimineringsnemda og organisasjonane som arbeider for auka likestilling». Vi ber om at denne styrkingen skjer allerede i denne budsjettprosessen.

Kap. 315, post 70, Frivillighetsformål, Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Det er et uttalt mål fra regjeringen at denne ordningen skal fullfinansieres. Så lenge ordningen er rammefinansiert, er dette vanskelig å oppnå. Vi ber om at ordningen blir en overslagsbevilgning, og at det for 2023 budsjetteres med kr. 2.2 mrd.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

Enerettsmodellen er av et gode for frivilligheten i Norge. Det er også slik at spilleinntektene har en betydelig verdi for mange lokale lag og foreninger og det er viktighet at de regulerende myndigheter skaper et transparent og rettferdig marked slik at formålene har en reell mulighet til å styrke formålsarbeidet med disse inntektene.

I arbeidet med ny pengespillforskrift er det dessverre en reell mulighet for at den nye pengespillforskriften vil gjøre at frivilligheten og lokale lag og foreninger, ikke får de inntektene de trenger, gjennom spillvirksomhet. Til tross for at det å tilrettelegge for dette, ikke innebærer en risiko for økt spillavhengighet eller andre negative konsekvenser. Vi viser til vårt høringsinnspill til ny forskrift som ble sendt departementet den 5. august i år.

Oslo, 18.10.22

Med vennlig hilsen

Norges Blindeforbund

Sverre Fuglerud                             Ekrem Ari

Seksjonsleder                                Interessepolitisk rådgiver

Norske Kunstforeninger er paraplyorganisasjon og kompetansesenter for 150 kunstforeninger, kunstlag og kunsthaller over hele landet. Formålet vårt er å gi flest mulig tilgang til profesjonell kunst, uansett hvor i landet du bor.  Under visjonen «Kunst skaper samfunn» arbeider Norske Kunstforeninger for at kunstforeningene skal utvikles som arenaer for refleksjon, fellesskap og identitetsbygging. Vi skal styrke foreningenes vilkår som aktuelle, relevante og tilgjengelige visningssteder for samtidskunst, for publikum, så vel som profesjonelle kunstnere. Kunstforeningene opererer i 148 kommuner i 11 fylker.

I budsjettsøknaden for 2023 ble det søkt om økning i statlig driftstilskudd for to tiltak:

I: Utvikling av digital tilgjengelighet med en plattform for samhandling

II: Utvikling av et rammeverk for en permanent ungdomssatsing

Kostnadsrammen for satsingene er til sammen på 850.000 kroner.

I: Digital plattform for samhandling

For å opprettholde en god dialog med kunstforeningene, har organisasjonen behov for en moderniserings- og digitaliseringsprosess. Også pandemien har lært oss viktigheten av digital tilgjengelighet og samhandling. Tiltaket vil føre til økt medlemsdemokrati og inkludering, bredere prosjektoppfølging og samhandling på tvers i organisasjonen og det nettverket vi representerer.

Vi vil utvikle en kunnskapsdatabase, et medlemssystem og en metodikk som binder teknologi, engasjement og medvirkning sammen.  Sentralt i satsingen er en digital plattform som fungerer som et sosialt nettverk med møterom som utgangspunkt for webinarer, kurs, diskusjoner, prosjektarbeid, styrearbeid og mye mer. Tiltaket krever blant annet nye tilpassede digitale løsninger og innholdsproduksjon.

II: Ungdomssatsing

Rekruttering og publikumsutvikling er blant de største utfordringene i nettverket. Vi ønsker å opprette en ungdomsgruppe på tvers av kunstforeningene. Ungdomsgruppen skal være for ungdom under 26 år og skal utvikle egne aktiviteter i samarbeid med kunstforeningene og sentralleddet. Ungdomsgruppen er tenkt å være rådgivende organ for styrene, og den vil ha en sentral og naturlig plass i vår nye digitale plattform med dedikerte digitale møteplasser. Vi ønsker å samarbeide med LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) om utvikling av satsingen og ungdomsgruppen.

Både Digital plattform for samhandling og Ungdomssatsing krever ressurser vi ikke har innenfor dagens driftstilskudd. I forslag til statsbudsjett for 2023 er disse tiltakene ikke imøtekommet.

Med en økning på kun 155.000 kroner, fra 5.205.000 i inneværende budsjettår til 5.360.000 for 2023, kan vi ikke se at våre viktige og nødvendige tiltak kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Tvert imot betyr årets budsjett en reell nedgang i tilgjengelige økonomiske ressurser.

Vi har de siste årene, gjennom et stort søknadsarbeid, klart å skaffe betydelige eksterne midler for å gjennomføre prosjekter som har styrket kunstforeningene. Imidlertid gir en slik driftsform mangel på forutsigbarhet. Det er kun et tilstrekkelig og forutsigbart statstilskudd som kan gi vår drift den nødvendige kontinuitet og handlingsrom.

Vi ber Familie- og kulturkomiteen se nærmere på vår budsjettsøknad for 2023, slik at når det endelige statsbudsjettet vedtas i Stortinget i desember, vil vi ha mottatt en reell økning i den statlige driftsstøtten.

I den uforutsigbare og skremmende tiden vi lever i, er det nettopp kunst og kultur som har den iboende kraften til å gi oss positive og meningsfulle opplevelser som kan styrke oss i hverdagen.

Høringsuttalelse fra Norsk kulturforum (NOKU).

I forbindelse med Familie- og kulturkomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023 Prop. 1 S (2022-2023).

Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Mer enn 220 kommuner og fylkeskommuner er medlemmer per i dag. NOKU samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren. Vi brenner for et aktivt kunst- og kulturliv som skaper gode lokalsamfunn og gir mennesker økt livskvalitet.

Denne høringsuttalelsen argumenterer for en styrking av tilskuddet til Norsk kulturforum - øremerket arrangementet Kulturytring 2023 - med 1 million kroner på statsbudsjettet for 2023: Kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Norsk kulturforum mottar årlig driftsstøtte på 1 million NOK over Statsbudsjettet på Kap. 320, post 74.

For Statsbudsjettet 2023 har NOKU søkt Kulturdepartementet om 1 million kroner til arrangementet Kulturytring, noe som ikke ble prioritert i regjeringens fremlagte budsjett. NOKU vil argumentere for at Kulturytring er en viktig investering i kunst- og kulturpolitikk, ytringsfrihet, demokrati og offentlig debatt. Kulturytring skal bli Norges viktigste møteplass for kunst- og kulturpolitikk og arrangeres i Drammen i juni 2023.

Vi viser til Ytringsfrihetskommisjonens rapport «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale». Kommisjonen skriver i sin rapport om særskilte mål og behov knyttet til Kunst og ytringsfrihet. Kommisjonen peker på viktigheten av å «Øke bevisstheten innad i kunstsektoren om verdien av debatt, kritikk og meningsmangold.»

Kulturministeren har uttalt at «Vi vil at flere skal bruke ytringsfriheten sin slik at debattene i offentligheten blir bredere og mer mangfoldig.».

Norsk kulturforum mener Kulturytring 2023 kan være et direkte svar på disse utfordringene og målsettingene, og bidra til en styrking av kunst og kulturfeltet, ytringsfrihet, demokrati og offentlig debatt.

Kort bakgrunn:
I 2021 var Norsk kulturforum initiativtaker til Kulturytring Drammen, Norges første kulturpolitiske møteplass. I vår strategi er det vedtatt at vi skal arbeide for å styrke kultur som politikkområde lokalt, regionalt og nasjonalt.

Arrangementet i 2021 ble en stor suksess, med hele 54 kunst- og kulturorganisasjoner som deltok med eget program, med til sammen 86 programposter i en stor bredde tematikk og formater rettet mot kultur som fag- og politikkområde.

Kulturytring arrangeres 19. – 21. juni 2023 i Drammen og skal bli Norges viktigste arena for kunst- og kulturpolitikk. Vi skal samle hele det norske kulturlivet i samtaler og debatt om kunst- og

kulturpolitikk, der feltet sammen synliggjør kultur som et viktig politikkområde og utviklingskraft i samfunnet. Kulturytring 2023 skal løfte kunst og kultur som politikkområde i kommune- og fylkestingsvalget og sette søkelyset på viktigheten av frie kulturelle ytringer i samfunnet.

Viken fylkeskommune og Drammen kommune er hovedsamarbeidspartnere for Kulturytring. Det er behov for å bygge ut en styrket og stabil økonomi rundt Kulturytring og NOKU håper derfor på støtte over statsbudsjettet 2023.

Kap. 1.1 Overordnet mål for kultur- og likestillingspolitikken.

NOKU ønsker å gi to overordnede innspill til Kap 1.1: 

1. Regionale kulturfond:

I forslaget til statsbudsjett for 2023, skriver Regjeringen at de har iverksatt utredning av regionale kulturfond som skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv. Norsk kulturforum, sammen med Arrangørforum, Creo og Norsk musikkråd, har jobbet for å få regionale kulturfond etablert og vi er skuffet over at det ikke er satt av penger til regionale kulturfond i 2023, i ei tid der ettervirkningene etter pandemien fremdeles sliter på kulturlivet.

I en undersøkelse fra juni 2022, utført for NOKU og Fagforbundet, av Telemarksforsking, svarer 78 % av kommunene at kulturaktiviteten i kommunene har falt de siste to årene. Det store frafallet bekymrer norske kultursjefer. Nesten alle kommunene svarer at det er behov for en tilskuddsordning for samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet, altså et regionalt kulturfond, les hele rapporten her.

NOKU er glade for at utredningen om de regionale kulturfondene er i gang, og vi stiller oss til disposisjon til å komme med videre innspill til innretning og formål:

For Norsk kulturforum er det særskilt viktig at kommunale aktører, i kompaniskap med det frivillige og profesjonelle feltet, også kan søke midler fra et kommende regionalt fond. Kommunale aktører som bibliotek, kulturskole, kulturhus, fritidsklubber med mer samarbeider i dag tett og godt med det lokale kulturlivet, og vårt budskap er at det er i dette samarbeidet at det per i dag er et hull i finansieringen. Slike samarbeid mellom frivillig, profesjonell og kommunale aktører er vanlig lokalt, men kvalifiserer ikke til tilskudd fra Kulturrådet.

     2. Kulturloven må prioriteres!

Norsk kulturforum registrerer med stor skuffelse at revidering eller styrking av kulturloven ikke er nevnt med et ord i statsbudsjettet 2023. Vi mener at det særlig i økonomiske nedgangstider er et stort behov for et sterkere og etterprøvbart lovverk som styringsverktøy i lokalt kulturliv. Smertelig har vi erfart hvor utsatt kultur og frivillighetssektoren er i krisetider og fritidsklubber trues av nedleggelse hvert år. https://www.noku.no/tema/kulturloven/

Vi ønsker at kommunen selv skal ha handlingsfrihet til å utforme sitt lokale kulturliv, men ikke at kommunen kan ha mulighet til å velge bort kunst og kultur som sektorområde. Derfor er det viktig, for ikke å si prekært, å lovfeste kulturlivet gjennom en styrket kulturlov.

Norsk kulturforum foreslår at Stortinget fatter følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om at den reviderte kulturloven blir behandlet i Stortinget senest våren 2023.

--

Innspill knyttet til Del 3, kapittel 5.2: Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål:
Styrke tilskuddsordningene i Kulturrom - og den desentraliserte ordningen for regionale kulturbygg.

I vårt innspill til statsbudsjettet 2023 pekte vi på de store behovene for å øke potten til lokal infrastruktur og kulturbygg. Tilgang til gode og rimelige lokaler er en stor utfordring for både kulturfrivilligheten og profesjonelle aktører. Egnede kulturrom er helt nødvendig for å sikre et levende kulturliv over hele landet, noe som er understreket i både kulturmeldingen, frivillighetsmeldingen og barne- og ungdomskulturmeldingen.

Siden 2013 har det vært en betydelig reduksjon i den desentraliserte ordningen for regionale kulturbygg. Denne utviklingen må snus. Vi anbefaler også at tilskuddsordningene i Kulturrom må styrkes. Norsk kulturforum stiller seg også bak Virke Kultur sitt initiativ for økte midler til gode kulturarenaer over hele landet («Arenamilliarden») som en del av et fremtidig kulturløft.

En ny forskningsrapport fra Telemarksforsking (bestilt av NOKU, Fagforbundet og Kulturrom) viser at det ofte er lav forståelse blant lokalpolitikere om at kulturen på sammen måten som idretten trenger egnede og utstyrte lokaler. Undersøkelsen viser at det er behov for flere lokaler i de fleste kommuner og 90 % svarer at de er avhengige av nasjonale midler for å kunne gjennomføre nødvendige oppgraderinger og investeringer i kulturlokaler. Les hele rapporten her: https://www.noku.no/ny-forskning-viser-at-kommuner-prioriterer-idrettsbygg-over-kulturbygg/. 

NOKU registrerer at det i kapittel 5.2 «Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål», er foreslått å flytte enda flere tiltak over fra Statsbudsjettet til Spillemidlene. En slik utvanning mener vi er svært uheldig når velfungerende og viktig ordninger som Kulturrom allerede er kraftig underfinansiert, og etterslepet på investeringer i egnede og utstyrte lokaler til både det frivillige og profesjonelle kulturlivet er stadig voksende.

I det foreslåtte statsbudsjettet er Regjeringen tydelig på at den vil gjøres harde prioriteringer, men at forebygging av psykiske lidelser og rus skal styrkes. Derfor er det overraskende at lavterskeltilbudene til utsatte for seksuelle overgrep ikke er prioritert i budsjettforslaget. 

Den foreslåtte økningen på 2,6 % innebærer at et allerede presset tilbud i realiteten svekkes. Det er alvorlig når vi vet at de mest utsatte har forhøyet risiko for psykiske lidelser i usikre tider.

Nok.-sentrene forebygger psykiske lidelser

Seksuelle overgrep en risikofaktor for psykiske og fysiske lidelser og personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep har større sjanse for å bli utsatt på nytt. Hos Nok.-sentrene får man mulighet til å bearbeide tidlig. Tidlig hjelp er viktig for å unngå at helseplagene blir kroniske (FHI 2020). Tilgang til et Nok.-senter er derfor et viktig forebyggende tiltak, som er gratis og ikke krever henvisning. 

I 2021 hadde sentrene 2 805 brukere med 38 701 henvendelser og de besvarte 7 963 henvendelser fra samarbeidspartnere og tjenester i kommunene (Bufdir. 2022). 

• To rapporter bestilt fra Bufdir viser at dagens finansieringsordning med 20 pst. kommunale midler og 80 pst. statlige er til hinder for et likeverdig tilbud over hele landet.
• Sentrene bruker mye tid på å hente inn små midler fra kommunene fremfor å utvikle tilbudet. Ordningen gjør det vanskelig å øke bemanningen, selv om tilgangen øker for hvert år: fra 2009 - 2016 økte sentrene med totalt 10 årsverk.
• Oslo Economics (2020) anbefaler en statlig fullfinansiering med en variabel komponent for å styrke de mest sårbare sentrene.

Det viktigste budskapet vårt for neste års budsjett er derfor dette: 

Nok.-sentrenes økonomi må sikres i et år som kommer til å bli krevende for veldig mange overgrepsutsatte. Det er viktig å ta vare på et faglig sterkt og kostnadseffektivt lavterskeltilbud som både jobber med å forebygge at overgrep skjer og bidrar til en bedre hverdag for de utsatte. 

• I påvente av en ny finansieringsordning ber vi komiteen om å styrke Post 61, kap 840 med 10 millioner i statsbudsjettet for 2023.

• Vi ber komiteen om å sørge for en statlig fullfinansiering av sentrene fra 2024.

Forslag til komitétekst

Nok.-sentrene er viktige tilbud til utsatte for seksuelle overgrep, pårørende og som fagressurs i kommunene. Familie- og kulturkomiteen anerkjenner at forebygging av psykiske lidelser og gode lavterskeltilbud må prioriteres i usikre tider. Kap. 840, post 61 økes med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2023. 

Komiteen viser til Oslo Economics (2020) anbefaling om en ny finansieringsordning med styrking og statlig fullfinansiering av Nok.-sentrene. Foreløpige beregninger fra Bufdir anslår dette til en økning på omlag 50 millioner over statsbudsjettet. En ny ordning med statlig fullfinansiering bør prioriteres fra budsjettåret 2024.

I dag bevilges det ingen statlige midler for å ivareta formidling og aktivitet rundt Norges telehistorie, slik det gjøres på så mange andre kulturhistoriske områder. Barn og unge i dag vet hvordan de ringer og kommuniserer med sin mobiltelefon, men få kjenner f.eks. bakgrunnen for de runde røde og grønne symbolene på sin egen telefon for å ringe opp og avslutte samtaler. De kjenner ikke igjen bildene av de tradisjonelle telefonrørene. Enda færre skjønner hvordan de skal bruke en dreieskive på en fasttelefon, eller at de må løfte av røret på fasttelefonen før de skal slå nummeret. På mobiltelefonen deres er det omvendt.

Telehistorien er en forutsetning for å kunne forstå dagens IT og kommunikasjonsbaserte samfunn. Samtidig er dette noe av det mest krevende å formidle fordi områdene er i rask og konstant endring. Noe som stillere høyere krav til dynamiske utstillinger og oppdatert formidling. Skal kommende generasjoner være rustet til å håndtere kunstig intelligens, kunstig virkelighet og mulighetene 5G nettet byr på, er det en forutsetning at de får opplæring gjennom andre kanaler enn bare spillverden. IKT-området, hvor tele er det bærende elementet i all kommunikasjon, er et av de aller raskest voksende fagområder, og et område hvor hele storsamfunnet sliter med å holde tritt. 

Norsk Teknisk Museum er den naturlige og formelle sentrale institusjonen for innsamling, forvaltning og formidling av materiell og immateriell kulturarv innenfor tele og IT. Museet ser at økt kunnskap på området, ikke minst blant den oppvoksende generasjon, er helt essensielt. Museet samarbeider derfor mye med andre vitensenter og skoleverket, og registrerer at kompetansen, ikke minst blant lærere, er altfor lav i forhold til områdets viktighet og raske utvikling. Her har museet en viktig rolle, og kan ta en enda større. Eksempelvis kan nevnes at museet gjennom sitt vitensenter i 2021 underviste nesten 3000 barn, unge og lærere i koding. I 2022 får rundt 400 lærere etterutdanning i programmering i regi av Teknisk Museum. 

Da Teknisk Museum åpnet på Kjelsås i 1986, før datamaskiner og mobiltelefoner ble allemannseie, ble Teleområdet dekket ved at Televerket leide ca 1400m2 på museet og lagde sin egen teleutstilling. Teleutstillingen hadde egne ansatte som driftet utstillingen og formidlet telehistorien og Televerkets virksomhet. Fra 1992 ble dette til Norsk Telemuseum, som etatsmuseum og utstillingsvindu for Televerket.

I forbindelse med at Telenor ble delprivatisert ble etatsmuseet skilt ut som egen stiftelse fra 2001, og fikk finansieringsavtale for ti år med Telenor. Denne ble forlenget til 2014, men da med et krav for forlengelsen at Telemuseet skulle overdra utstillingen og formidlingsvirksomheten til Teknisk museum.

2014 ble det derfor gjennomført en virksomhetsoverdragelse der Teknisk Museum overtok «formidlingsansvaret for teleområdet, inklusive 1200 kvm utstillingsareal», dette inkluderte 5 ansatte knyttet til drift- og formidlingsvirksomheten, og Teknisk museum fikk et engangsbeløp på 14 mill fra Telenor via Telemuseet. Disse midlene har i perioden 2014-2021 blitt brukt til å finansiere personalkostnader til de medarbeiderne som ble overført, med i snitt ca. 2 mill pr. år. Medio 2021 var midlene oppbrukt. Teknisk Museum står derfor fra 2022 helt uten finansieringsbidrag eller tilskudd til disse stillingene, og uten finansiering til formidling av telehistorien.

Telemuseet fortsatte å eksistere etter 2014, men da kun med ansvar for samlingene med gjenstander. Fra 2017 stoppet Telenor alle tilskudd til Telemuseet. De sto da helt uten finansiering, og det ble jobbet med en avtale mellom Stiftelsen Telemuseet og Stiftelsen Norsk Teknisk Museum om en full sammenslåing. I avtalen var det forbehold om at staten i statsbudsjettet fra 2018 bevilget tilstrekkelige midler til forsvarlig ivaretagelse av Telemuseets resterende ansvarsområder, som på det tidspunkt kun var selve samlingen og samlingsforvaltningen.

På dette grunnlag ble Telemuseet slått sammen med Teknisk museum og ytterligere 4,5 årsverk ble overført. Som forutsatt har man fra 2018 mottatt er årlig tilskudd fra Kommunal- og Distriktsdepartementet. For 2022 var dette på 7,3 MNOK, i budsjettet for 2023 er det foreslått redusert til 7,1 MNOK. Formålet med tilskuddet er «å sikre bevaring av Telemuseets museale samlinger og kulturminner som dokumenterer norsk telehistorie fra 1855 og frem til i dag, og kompetanse på teleområdet». Men det er ikke bevilget midler til formidling. Historisk og finansielt skilles altså dette viktige feltet i to deler; 

1 - Utstilling og formidling av norsk telehistorie, der det aldri har vært bevilget statlige midler, og nå ikke lenger finnes noen finansiering fordi Telenor har trukket seg ut. 

2 - Forvaltning av telesamlingene og kompetansen knyttet til dem, der det årlig bevilges noe midler fra KDD, men som nå foreslås redusert.

Teknisk museum er glad for at det bevilges statlige midler til ivaretakelse av telesamlingen og kompetansen, selv om manglende indeksregulering og forslag om ytterligere reduksjon i 2023 gjør at man er sterkt underfinansiert på dette området. Museet finner det derimot svært problematisk at det ikke tildeles noen midler for å ivareta formidling og aktivitet rundt telehistorien, slik det gjøres på så mange andre kulturhistoriske områder. Kulturdepartementet har aldri bevilget midler til teleområdet. Museet har over flere år tatt den manglende finansiering opp i søknader og samtaler med både KUD, KDD og Telenor uten å nå frem. Telenor anser i dag ikke formidling av sin kulturarv som viktig.

Fordi teleutstillingen fremsto helt utdatert har Teknisk museum nå bygget en ny overgripende IKT-utstilling over en hel etasje. Den sto ferdig i april 2022 og er den største satsingen siden Teknisk museum åpnet på Kjelsås i 1986, og Norges desidert største og viktigste utstilling innen tele og data. Den har et enormt potensial i formidling og opplæring og er utviklet og designet med tanke på å gjøres tilgjengelig på nett, slik at det på sikt kan formidles fra den til hele landet. Det finnes ingen tilsvarende utstilling tilrettelagt for å formidle både historie, muligheter, og også trusler innen tele-, kommunikasjons- og dataområdet. Utstillingen og besøksopplevelsen i seg selv er styrt av kunstig intelligens som leder de besøkende mellom både kulturhistoriske og moderne gjenstander og historier.

Teknisk museum har for årene 2019 - 2021 rapportert revisorgodkjente regnskap til KDD med et underskudd på teleområdet på henholdsvis -0,7 MNOK, -3,2 MNOK og -9,9 MNOK i forhold til bevilgning. Tallet for 2021 inkluderer deler av ny IKT-utstilling.  

Som følge av at engangsbeløpet som var avsatt til formidling innen teleområdet var oppbrukt i løpet av 2021 vil underskuddene øke i årene som kommer, og stillingene knyttet til dette må finansieres på en annen måte. I 2022 gjøres dette med midler fra museets øvrige drift, men det er hverken bærekraftig eller mulig som varig løsning, og museet ser ingen andre muligheter til å kutte kostnader, enn å begrense aktiviteten. Siden samlingene og de fysiske fasilitetene på Kjelsås er gitt, og vi må oppfylle vilkårene fra KDD om å ivareta samlingen og kompetansen vil det i praksis bety at man må redusere personalkostnadene knytte til formidling i årene fremover gjennom nedbemanning, hvis man ikke finner en annen løsning. 

Teknisk museum mener det er svært viktig at man får midler til å opprettholde stillinger og aktiviteter for å formidle tele og IT området som er i så rask utvikling. Spesielt til barn og unge.

Regnskapene viser at det engangsbeløp som i sin tid ble avsatt, reelt sett er belastet med ca. 2 MNOK i året for å opprettholde formidlingen innen teleområdet og det er dette beløpet museet ber om i styrking av tilskuddet fra Kulturdepartementet, eller i et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kap. 1429 post 74 tilskudd til fartøyvern

Regjeringens forslag på kr. 70,6 mill. er det samme som i 2022 og en reduksjon på kr 6 mill. fra 2021. Prisen på materialer og tjenester har økt betraktelig den siste tiden, så med dette budsjettet vil færre fartøy kunne settes i stand enn tidligere år.

Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken understreker tydelig at 2020-målene for fartøyvern ikke er nådd. Kun 19% av fartøyene i bevaringsprogrammet har et ordinært vedlikeholdsnivå og 56% har et betydelig behov for tiltak og utbedring (s.185). Etterslepet øker og det nasjonale målet om vedlikeholdsnivå blir stadig mer urealistisk. Behovet for å gi denne posten et løft er stor. 

Fartøyvernet kjennetegnes av stort frivillig engasjement. Mange av våre flytende kulturminner ville i dag vært tapt hadde det ikke vært for dette engasjementet, men de offentlige tilskuddene er helt avgjørende for at de frivillige skal realisere sine prosjekter – å stille med frivillig arbeidskraft er ikke nok. For at ikke de frivillige skal forsvinne, trenger denne posten et løft.

Fartøyvern er ikke en utgift, men sparer samfunnet for utgifter. Helsegevinsten og opplevelsene fartøyvernet bidrar med i samfunnet for folk i alle aldre og samfunnslag er enorme. Dette er særlig viktig i den sårbare tiden vi nå er inne i med økonomiske nedgangstider og uroligheter i verden. Etter to år med nedstengning og pandemi er det viktigere enn noen gang å få folk i aktivitet igjen, få opplevelser og skape verdier:

• Det er påvist stor helsegevinst å drive frivillig fartøyvern.
• Fartøyvern gir opplevelser, læring og samhold for barn og unge.
• Fartøyvern gir en aktiv alderdom og pensjonisttilværelse.
• Fartøyvern gir tilhørighet til historien og lokalsamfunnet.
• Fartøyvern opprettholder tradisjonelt sjømannskap og håndverk.
• Fartøyvern gjenbruker materialer.
• Fartøyvern opprettholder næringsvirksomhet og arbeidsplasser i distriktene.
• Fartøyvern bidrar til produksjon av lokale og kortreiste materialer.
• Fartøyvern bidrar til turistnæring og opplevelser i distriktene.

Vi ber om at Kap. 1429 post 74 tilskudd til fartøyvern økes til 140 mill. kroner.

Kap. 1432 post 50 Norsk kulturminnefond

Det er foreslått kr 124 638 mill. på denne posten som er kun en liten prisjustering fra året før. Interessen for å søke Kulturminnefondet har aldri vært større. Fra og med 2021 har også bevegelige kulturminner adgang til å søke fondet. Denne posten bør derfor økes betydelig for å oppmuntre og møte innsatsen i det private bevaringsarbeidet.

Vi ber om at Kulturminnefondet økes til 200 millioner.

• - Kap 315 post 70 Momskompensasjon
• - Kap 320 post 74 Kulturalliansen
• - Kap 5.2 Fordelingen av spilleoverskudd til kulturformål
• - Kap 320 post 75, Kap 323 post 70 og Kap 328 post 70, omhandler Kulturinstitusjoner og Folkebiblioteker.

Momskompensasjon

Kulturalliansen er bekymret for om avsetningen til momskompensasjon er tilstrekkelig, etter Frivillighet Norges beregninger mangler 128 millioner for å kunne betale ut full momskompensasjon i år.

• Kulturalliansen støtter Frivillighet Norges krav til fullfinansiering og regelstyring av momskompensasjon

Kulturalliansen

Det er foreslått en økning på 45.000 kroner til Kulturalliansen i budsjettforslaget. Vi erfarer at både våre medlemmer, politikere og myndigheter fra departement til kommuner, har store forventninger til vårt arbeid. Det er dessverre ikke mulig å holde fart framover i det monn vi kunne ønske, med denne prisjusteringen alene.

• Vi ber om at Familie- og kulturkomiteen krever en økning på 500.000 kroner til Kulturalliansen og vårt viktige arbeid.

Spillemidler til kultur

Vi gleder oss til å samarbeide om en strategi for det frivillige kulturlivet. Men vi undrer vi oss over at midlene til dette, skal dekkes av overskuddet fra spillemidler. Kulturministeren har lovet - i Stortingets spørretime for omtrent et år siden - at det skulle bli en slutt på at spillemidler finansierer Kulturdepartementets ansvarsområder. Likevel ser vi nye poster på budsjettet.

Vi er ikke imot midlene til å vedlikeholde voksenopplæringstilskuddet, midler til biblioteker eller prosjekter i kulturinstitusjoner, men disse postene hører ikke hjemme på listen over formål som tilgodeses fra spillemidlene. De bør finansieres over Kulturdepartements budsjett.

Praksis med å bruke spillemidler som salderingspost har blant annet ført til en nedgang i potten til regionale kulturbygg fra 135 millioner i 2013 til 56 millioner i 2022. Dette er en rasering av et viktig tilskudd til den kulturelle grunnmuren. Kulturalliansen vil ha en styrking av viktige felles tilskuddsordninger som regionale kulturbygg og Kulturrom. Vi ber komiteen utfordre ministeren på den gjennomgangen og evalueringen hun har lovet. Den må vurdere at det frivillige kulturlivet får være med på å disponere disse midlene – slik idretten gjør i dag.

• Kulturalliansen ber om at midler til biblioteks- og museumstiltak og prosjekter i kulturinstitusjoner flyttes fra spillemidler til departementets eget budsjett. De frigjorte midlene bør isteden fordeles mellom Kulturrom og Regionale kulturarenaer
• Kulturalliansen oppfordrer Familie- og kulturkomiteen til å minne departementet om den varslede gjennomgangen og evalueringen av praksis med å fordele spillemidler til kultur, og kreve at kulturfrivilligheten selv får medvirke i beslutninger om disponering av disse midlene.

Kulturløftet (i dobbel forstand) fra Hurdalsplattformen er utsatt. Regjeringen beregner selv at 0,9 prosent av Statsbudsjettet går til kulturfeltet. Den siste 0,1 prosent kunne gitt ny giv og nytt liv i et kulturfelt som ble mørbanket av pandemi og nedstenging. Av underfinansierte ordninger kan vi nevne voksenopplæring, Kulturrom, regionale kulturarenaer og arbeid med kartlegging av kulturarenaer, egnethet og utbedringsbehov, samt tilskudd til amatørteaterorganisasjoner. Vi ser også for oss at Regionale kulturfond trenger realisering av kulturløftet for å bli til virkelighet.

Kulturlov

Vi har lett i budsjettdokumentet etter tegn til at arbeidet med ny Kulturlov får fart, uten hell. En kulturlov som regulerer kommunenes, regionenes og statens ansvar for planmessig utvikling av kulturell infrastruktur ble senest etterlyst i Ytringsfrihetskommisjonens utredning NOU 2022:9

• Kulturalliansen oppfordrer komiteen til å be departementet sette fart på arbeidet med ny kulturlov, og sikre bred medvirkning fra organisasjonene på feltet – både profesjonelle og frivillige.

Regionale kulturfond

Vi gleder oss over at Regionale kulturfond nå utredes, og at fokus både er samspill mellom frivillighet og profesjonelle, samt forsterking av lokal og regional kulturfrivillighet. Vi minner om innspill fra flere organisasjoner, der det legges vekt på medvirkning i fordeling av disse midlene, samt at det er viktig at fondet blir finansiert av friske midler, og ikke medfører kutt i eksisterende tilskuddsordninger. Vi har merket oss at det ikke er satt av midler til Regionale kulturfond over Kulturdepartementets forslag til Statsbudsjett, og er bekymret for at departementet vil disponere rest-midlene fra spillemiddelpotten til dette, istedenfor å bruke midlene til å støtte brede ordninger for egnede kulturlokaler.

Kapittel 320 Norsk kulturråd

Forbundet KYSTEN ønsker å fremme forslag om å få opprettet en tilskuddsordning på kr. 4 millioner for de prosjektene som er innskrevet på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. (Post 55 eller post 74)

Målet med tilskuddsordningen vil være å medvirke til å oppfylle de forpliktelser Norge har etter UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven.

Verdensarvområdene i Norge har en egen post på Riksantikvarens budsjett på i underkant av 70 millioner kroner. Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til å oppfylle forpliktelser Norge har etter UNESCOs verdensarvkonvensjon. Ordningen skal også medvirke til at verdensarvområdene blir utviklet som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse.

Norge har også ratifisert UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Immateriell kulturarv er levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som blir overført mellom folk. Kunnskapen blir praktisert i dag og ført videre gjennom kreative uttrykksmåter.

Norge har i dag fire innskrivninger under UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Norge forplikter seg til å ta vare på disse tradisjonene på lik linje med ordninger som Verdensarvområdene har.

Immateriell kulturarv hører innunder Kulturdepartementets ansvarsområde. Vi ønsker en mer synlig støtte til det arbeidet som gjøres for å ta vare på immateriell kulturarv som er anerkjent av UNESCO som unik og bevaringsverdig for menneskeheten. Forbundet KYSTEN foreslår at det under Norsk kulturråd eller det nye kulturdirektoratet, blir opprettet en tilskuddspost for de prosjekter som er innskrevet av UNESCO. Målet med tilskuddsordningen må være å medvirke til å oppfylle de forpliktelser Norge har etter UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven.

7,5 millioner kroner: To episoder av «Exit» eller en satsing som sikrer at Norge har et oppdatert tegnspråklig nyhets- og medietilbud?

Norsk tegnspråk har vært offisielt språk i snart ett år, og paragraf 7 slår fast at "norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket".

Døves Media er en stiftelse opprettet av Norges Døveforbund, og årlig mottaker av statlig tilskudd over statsbudsjettet via Nasjonalbiblioteket. Vi mottar i 2023 7.600.000 kroner, og vi lager tegnspråklig innhold på egen nettkanal og for NRK. Men hva får man for 7.600.000 kroner i dag? Man kan for eksempel få to episoder av «Exit», til sammen en time innhold.  Å lage TV, ikke minst BRA TV, koster penger.

I proposisjonen til språkloven omtales Døves Media ved at «Teiknspråkleg innhald i kultur- og medietilbodet må gjerast synleg». For et moderne demokrati er det viktig at informasjonen kommer fra flere ulike kilder. I dag klarer Døves Media å produsere noe informasjon, men ikke nok til å sørge for at døves ytringsfrihet og demokratiske deltakelse er sterk nok.

Staten har nedsatt et utvalg som nå skriver en NOU for å peke på mangler ved den norske tegnspråkpolitikken, og de legger frem sin utredning før sommeren 2023. Men allerede nå vet vi om en betydelig mangel, som kan rettes opp ganske fort: Det tegnspråklige medietilbudet er for tynt. For eksempel finnes ikke ETT nyhetsmedium på norsk tegnspråk som tar opp spørsmål knyttet til denne språklige minoriteten, og som jobber ut fra redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. Både Sverige og Danmark har dette. Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet, men denne må jo utøves et sted, og døve må som alle andre ha anledning til å følge med på saker som angår dem selv. At det ikke finnes et tegnspråklig nyhetsmedium er en krenking av døves ytringsfrihet. Også døve ønsker å bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale.

NRK har tegnspråknyheter, men det er en oppsummering av de viktigste nyhetene det siste døgnet, NRK har ingen redaksjon som jobber med å lage egne tegnspråksaker.

Sammenlikner vi med en annen språklig gruppe, samene, så finnes en egen redaksjon, NRK Sápmi, som lager saker på selvstendig basis, samt en tilskuddsordning under Medietilsynet som i 2023 skal dele ut 40 millioner kroner til samiske aviser.

Døves Media anmoder med dette om en dobling av tilskuddet, 15.000.000 kroner, slik at vi kan være en leverandør av aktuelt kvalitetsinnhold på norsk tegnspråk i årene som kommer, både nyhetsproduksjon på journalistisk basis, samt innholdsproduksjon for barn, unge og voksne.

Referanser:

• Meld. St. 8 (2018-2019), Kulturens kraft, side 42:

Norsk teiknspråk er eit fullverdig språk. Det er eit genuint norsk språk, ein viktig kulturberar og ein del av det språklege mangfaldet i landet. Utan tilgang til teiknspråk blir mange teiknspråkbrukarar dessutan avskorne frå å delta aktivt i samfunnet, i kulturlivet og på mange fellesarenaer for livsutfalding. Å verne og styrkje dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk inngår som ein del av den heilskaplege språkpolitikken.

• Prop. 108 L, Lov om språk (språklova), boks 10.1, side 74:

Kulturtilbod for teiknspråkbrukarar For å sikre eit godt kultur- og medietilbod til teiknspråkbrukarar må ein arbeide på fleire måtar. Teiknspråktolking av allmenne tilbod og av store hendingar som samlar heile nasjonen eller lokalsamfunnet, gjer at teiknspråkbrukarar får tilgang til fleire fellesskapsarenaer. Det å få bruke og møte språket sitt i kunsten og kulturen er like viktig for teiknspråklege som for alle andre. Til dømes blir det stilt krav til teiknspråktolking av tilbodet i NRK, jf. punkt 5.2.2. Teater Manu er nemnt som det einaste teateret i landet som har teiknspråk som scenespråk, noko som har mykje å seie for utvikling, synleggjering og bruk av språket. Stiftinga Døves Media fekk i 2019 6,8 mill. kroner i tilskot over Kulturdepartementets budsjett. Døves Media produserer innhald på teiknspråk for NRK, for sosiale medium og for Døves Medias eigen nettkanal. Målet til stiftinga er å kunne tilby eit landsdekkjande teiknspråkleg medietilbod. Teiknspråkleg innhald i kultur- og medietilbodet må gjerast synleg. Det er med på å skape positive haldningar til språket, både for språkbrukarane sjølve og for andre.

• FOR-2019-12-13-1746 (Forskrift til Kringkastingsloven)

 2-5. Tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser i NRKs programmer

NRK skal tilrettelegge sitt tilbud for personer med funksjonsnedsettelse ved å:

1. g) daglig sende fjernsynsprogrammer på norsk tegnspråk

Sjakk er i en unik posisjon fordi det kan spilles av alle, uavhengig av funksjonsevne, bakgrunn, kultur og kjønn. I 2019 lanserte Norges Sjakkforbund satsningen Sjakk & Samfunn med formål om å gjøre sjakk tilgjengelig for flere og skape mangfoldige og inkluderende møteplasser i samarbeid med viktige samfunnsområder. Sjakk & Samfunn har vært svært vellykket, og de positive effektene i samfunnet er mange:

• Aktivitetene er gratis og bidrar til at folk i en vanskelig økonomisk situasjon får muligheten til å delta på lik linje med alle andre. Alle skal få oppleve gleden ved å spille sjakk – uavhengig av størrelsen på lommeboka
• Flere av Sjakk & Samfunn sine satsninger har vært rettet mot grupper der risikoen for ensomhet og isolasjon er stor. Dette gjelder spesielt eldre, der en aktivitet som sjakk kan bidra til at man får et fellesskap å ta del i
• Sjakk & Samfunn har hatt en offensiv satsning på kriminalomsorgen. Flere av fengslene som er med har meldt tilbake om en bedring av miljøet som følge av sjakkspilling. Et annet viktig poeng har vært å gi folk som har havnet på feil spor en inngang til et nytt miljø
• Sjakk er et verdensspill og et universelt språk, som bidrar til å bygge bro mellom ulike kulturer. Sjakk & Samfunn har nettopp lansert en større satsning på integrering og 35 institusjoner har meldt seg på så langt
• Sjakk & Samfunn stimulerer til frivillighet i samfunnet. Flere av de lokale aktivitetene driftes av ildsjeler

Kultur- og likestillingsdepartementet har siden 2019 støttet Sjakk & Samfunn med 1 million årlig. I regjeringens budsjettforslag bortfaller all støtte til Norges Sjakkforbund sitt samfunnsarbeid. Støtten har vært en viktig forutsetning for å kunne videreføre samfunnsarbeidet og skape forutsigbarhet for frivillige og aktører som har tatt del i satsningen. Midlene har også bidratt til å mobilisere støtte fra andre aktører og stiftelser. Et eksempel på dette er at vi har fått støtte fra flere stiftelser til å sette ut 115 sjakkbord rundt om i samfunnet for å skape flere møteplasser i det offentlige rom.

Etter et positivt møte med Kultur- og likestillingsdepartementet tidligere i år var forventningen om fortsatt støtte stor. Overraskelsen over at støtten til Sjakk & Samfunn opphørte helt var altså en tung beskjed å få. Det at Sjakk & Samfunn nå mister støtten fra staten vil gå utover mange enkeltpersoners mulighet for å ta del i hverdagslige aktiviteter og bli inkludert i samfunnet.

Sjakk & Samfunn er et tiltak som er helt i tråd med regjeringens strategier om å forebygge ensomhet gjennom flere lavterskeltilbud og bidra til hverdagsintegrering gjennom aktivitet. Det er et tiltak som koster lite, og som gir veldig mye tilbake til samfunnet. Med forholdsvis små ressurser har Sjakk & Samfunn bidratt til at mange sosialt og økonomisk utsatte grupper i samfunnet har fått en meningsfull hobby å se frem til. Sjakk & Samfunn har lyktes på svært mange områder. Rundt 800 institusjoner har blitt en del av Sjakk & Samfunn-familien de siste årene. Dette inkluderer biblioteker og frivilligsentraler, eldresentre og fritidsklubber samt institusjoner som jobber med flyktninger, psykisk helse, rusomsorg og kriminalomsorg. Flere av aktivitetene har kommet i stand i godt samarbeid med organisasjoner som Røde Kors, Frelsesarmeen, Pensjonistforbundet og Mental Helse.

Ingenting av det vi har fått til de siste årene ville vært mulig uten støtten vi har fått fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Vi er fullfinansiert gjennom prosjektmidler, og alle midler, inklusiv den statlige støtten, går i sin helhet til gjennomføring av samfunnsprosjektene. Sjakk & Samfunn har ikke noe overskudd som faller tilbake på Norges Sjakkforbund. Alle prosjektmidler som ikke brukes tilbakebetales i sin helhet.

Vi håper nå at regjeringen vil snu i saken. Fortsatt støtte er avgjørende for det videre arbeidet.

Kap. 320 Norsk kulturråd, post 55, 71 og 72
Kap. 326 Språk- og bibliotekformål, post 80
Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger, post 70 og 71

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 340 medlemmer som til sammen oversetter fra rundt 50 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå enkeltmedlemmer og andre skjønnlitterære oversettere. NO arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

Kap. 320, post 55: Norsk kulturfond

Det er beklagelig at Norsk kulturfond bare får en økning på 3 % og dermed svekkes i forhold til den generelle lønns- og prisveksten i samfunnet. Innkjøpsordningene, som ligger under denne posten, omtales i budsjettdokumentet som et av de fremste virkemidlene for å nå de litteraturpolitiske målene. De fremheves også som viktige for å styrke norsk som samfunnsbærende språk.

Det er gledelig at regjeringen trekker frem leselyst som et viktig satsningsområde. Men det er paradoksalt at det ikke satses enda mer på velfungerende, eksisterende ordninger som fremmer skapning av litteratur, slik innkjøpsordningene gjør. Innkjøpsordningen for oversatt litteratur skal per i dag romme litteratur fra hele verden. Likevel er den budsjettmessig den minste av ordningene. Ordningen, som er selektiv og dermed basert på kvalitetskrav, gir en rekke positive effekter: Den stimulerer forlagene til flere ikke-kommersielle utgivelser av internasjonal kvalitetslitteratur, skaper arbeid for oversettere og bidrar til en fremsynt lesepolitikk. En mangfoldig litteratur, også den med røtter i andre land enn vårt eget, bidrar til at flere føler seg hjemme i det norske språket. Dette kan også ha gunstige konsekvenser for demokrati og ytringsklima. Ytringsfrihetskommisjonen trekker for eksempel i sin utredning frem den oversatte litteraturen spesielt:

"Oversettelser av utenlandsk litteratur har også stadig en sentral funksjon. Å legge til rette for at det leses og skrives på norsk er viktig for å ivareta språket vårt, sikre tilgang til informasjon på norsk og en levende samfunnsdebatt. Norge trenger et mangfoldig litteraturtilbud, både på nynorsk, bokmål og de ulike mindretalls- og minoritetsspråkene i Norge."

 Den mangfoldige oversatte litteraturen, som speiler mange kulturer og erfaringer, er særlig egnet for å skape leselyst for barn og unge som vokser opp i et stadig mer flerkulturelt samfunn – i en tid der forståelsen av verden utenfor Norge er viktigere enn på lenge.

 Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om økt budsjettramme til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

Kap. 320, post 71: Statsstipend

Også i 2022 løper to statsstipend ut, og ett utløper i løpet av 2023, men ingen nye tildeles. Vi vil gjerne få uttrykke bekymring for ordningen, som har syntes å være utsatt for en snikavvikling. Statsstipend tildeles ikke primært kunstnere, men personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, gjerne personer som har begrensede muligheter til å få relevante stillinger ved vitenskapelige institusjoner. Tradisjonen med statsstipend går tilbake til 1870-tallet, og mange av mottakerne har kommet med vesentlige bidrag til norsk samfunn, kulturliv og forskning. Det ville være et tap for oss alle om ordningen ble lagt ned.

Kap. 320, post 72: Kunstnerstipend

 Vi er glade for at de 100 nye stipendhjemlene fra fjorårets tilleggsproposisjon videreføres. Dette er et viktig tiltak for å styrke kunstnerøkonomien. Behovet for arbeidsstipend er imidlertid langt høyere, noe kunstnerorganisasjonene over flere år har meldt fra om. For eksempel har arbeidsstipendkvoten for skjønnlitterære oversettere stått på stedet hvil i over 20 år, siden 2001, til tross for at det i dag er langt flere skjønnlitterære oversettere som har oversettervirket som hovedgeskjeft. Vi støtter oss derfor til Kunstnernettverket som ber om ytterligere 250 arbeidsstipendhjemler.

Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt med om lag 3 %, langt under årets prisvekst og godt under det sentrale lønnsoppgjøret i Staten som er på 3,8 %. Dette gjør at kunstnerne sakker ytterligere akterut økonomisk, og tydeliggjør at det er på høy tid med en forskriftsendring som binder de statlige stipendene til en lønnsindeks. Vi viser derfor til Kunstnernettverkets merknad:

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at stipendene som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap. 326, post 80: Bibliotek- og litteraturtiltak

Vi gleder oss over at regjeringen viser at den mener alvor med leselystsatsingen og bevilger ekstra støtte til Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt, som alle er viktige aktører når det gjelder leseformidling. Men vi savner at Norsk Forfattersentrum, som har leselyst som en del av sin strategi, får et tilsvarende budsjettmessig løft.

Kap. 337, post 70: Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Kompensasjonen for lovlig privat eksemplarfremstilling av lydopptak og film («privatbrukskopiering») har siden innføringen i 2005 hatt form av en årlig bevilgning over statsbudsjettet, uten å være knyttet til statistikk eller være gjenstand for forhandlinger, slik for eksempel bibliotekvederlaget er. Etter lovendringen i 2018 ble ordningen utvidet til også å omfatte rettighetshavere til selvstendige visuelle og litterære verk. Utvidelsen ble innført uten at bevilgningen til den individuelle ordningen økte. Unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttelse betinger etter loven at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon for lovlig kopiering. Vi finner det derfor urimelig at stadig flere rettighetshavere skal dele en bevilgning som knapt følger prisveksten.

 Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen foreslår at Kap. 337, post 70 økes med 10 millioner kroner for å kompensere rettighetshaverne for privatkopiering av åndsverk.

Kap. 337, post 71: Vederlagsordninger mv: Kompensasjonsordning – framstilling av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med funksjonsnedsettelse

 Norsk Oversetterforening synes det er positivt at Lydbokavtalen erstattes av en vederlagsordning som skal forvaltes gjennom Kopinor. Det er også positivt med en bevilgningen til den nye ordningen som ligger 2 millioner høyere enn det som har vært utbetalt gjennom Lydbokavtalen. Denne bevilgningen er imidlertid altfor lav når man tar i betraktning at bruken bare fra 2020 til 2021 har økt med 10 % og at målet er å også gi alle studenter som har behov for tilrettelagt studielitteratur tilgang til ordningen.

Norsk Oversetterforening

Innspill til Statsbudsjettet 2023 (familie- og kulturkomiteen) - Virke Ideell og frivillighet 

 
Hovedorganisasjonen Virke organiserer og representerer over 25 000 virksomheter med mer enn 300 000 ansatte innen handels- og tjenestenæringen. Bransjeområdet Virke Ideell og frivillighet representerer mer enn 1100 virksomheter i hele bredden av ideell og frivillig sektor.    

Gode inkluderende lokalsamfunn 

Post pandemi har vi som samfunn blitt klar over viktigheten av helsefremmende, trygge og gode lokalsamfunn. I dette arbeidet trenger vi en sterk frivillighet, et rikt kulturliv og satsning på gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Forebyggende og helsefremmende arbeid innen helse og velferd lønner seg.  

Øke barn og unges deltakelse i fritidsaktivitet 
Pandemien har påvirket barn og unge mye de siste årene spesielt sosialt. Færre har deltatt i aktiviteter i løpet av pandemien og organisasjonene melder om en bekymring for at flere av de som har falt fra ikke vil komme tilbake. Dette gjelder i aller størst grad barn og unge som hadde svak tilknytning til organisasjonene før pandemien.  

Virke mener Stortinget bør:  

• (BFD Kapittel 846, post 61): Sikre at det blir satt av midler til å realisere Fritidserklæringen 

Spillemidlene fra Norsk Tipping
Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill m.v. Den ikke-lovfestede delen av spillemidlene fordeles etter nærmere vedtak. Gitt nye samfunnsutfordringer og endringer av bevilgninger over tid kan det være behov for en ny utredning.

Virke mener Stortinget bør:

•  (KUD Kap. 5.1) foreslå en gjennomgang rundt fordeling og prioritering av den delen av spillemidlene som ikke er lovfestet
  
  

Sikre full og regelstyrt momskompensasjon 
Virke er glad for at regjeringen leverte full momskompensasjon i 2021 og har dette som mål for 2022. Vi ser fremover mot at punktet i Hurdalsplattformen skal oppfylles ved at ordningen endelig blir regelstyrt.  

Virke mener Stortinget bør:   

• (KUD Kapittel 315, post 70) tilføre teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2022, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.   

Virke slutter seg til innspillet fra Frivillighet Norge (KUD).  
 
Øke grunnstøtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner 
Virke viser også til innspillet fra LNU og regjeringens løfte i Hurdalsplattformen om å øke grunnstøtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Pandemien har satt frivilligheten et skritt tilbake, i et trangt budsjett mener Virke det ikke skal kuttes på sosiale og meningsfulle fellesskap som frivilligheten bidrar med i samfunnet og i den enkeltes liv. 

Virke mener Stortinget bør:  

• (BFD Kap. 1.1) Sikre lønns- og prisjustering av grunnstøtten 
• (BFD Kap. 1.1) Øke grunnstøtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner 
• (BFD Kap. 1.1) Støtte regjeringens forslag om å styrke “Tilskot til å inkludere barn og unge” 

Styrke ideelle aktører i barnevernet 
Virke anerkjenner regjeringens forslag om en kvalitetsreform i barnevernet. Virke er også svært positive til regjeringens styrking av ideelle leverandører av institusjonsplasser. Det er en oppfølging av stortingsvedtaket fra 2018, som bad regjeringen om å “sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. Innen 2025”. 
 
Virke mener Stortinget: 

• (BFD Kap. 1.2) Støtte regjeringens forslag om å “styrkje tilbodet av institusjonsplassar frå ideelle leverandørar” med 10 mill.  
   

Kirkens familievern
leverer en statlig lovpålagt tjeneste og har en langvarig driftsavtale 
Kirkens familievern yter familieverntjenester på grunnlag av avtale med det offentlige og etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for familievernkontorer. Tjenestene som ytes skal være likeverdige statens kontors ytelser og driftstilskuddet er basert på dette. Driftsavtalene blir tett fulgt opp gjennom rapportering og styringssamtaler. Kirkens Familievern har ikke blitt varslet om at den langsiktige driftsavtalen med staten skal reforhandles eller sies opp.  I forslaget til statsbudsjett for 2023 står det imidlertid: «Tilskot blir utmålt på bakgrunn av søknad».  

Virke mener at dersom det skal skje større endringer i rammevilkårene for familievernet, bør det skje etter en bred politisk diskusjon og basert på NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste. 

Virke ber Stortinget:  

• (BFD Kap. 842 Post 70) Videreføre dagens driftsavtale med Kirkens familievern og stoppe forslaget om en ny søknadsbasert ordning  

Kap 315, post 70 MVA-kompensasjon

Regjeringens forslag til ramme for mva-kompensasjon samsvarer ikke med teksten om full kompensasjon. Det er for 2022 nesten 200 millioner mer i søkt kompensasjon enn årets tildeling. Rettighetsfesting og full kompensasjon som mål krever at det settes av betydelig mer midler til ordningen i 2023.

For hver krone som ikke kompenseres, blir frivilligheten satt tilbake i sitt arbeid med å nå sine mål som en del av samfunnsoppdraget. Tilgangen på midler fra private skrumper inn i takt med kostnadsøkningene de private husholdningene opplever. For å sikre at frivilligheten også har midler nok til å verne om de som ellers vil falle utenfor, trengs det midler som kan benyttes til å inkludere sårbare grupper.

Det er økende behov for frivillighetens tjenester og i takt med dette øker også Statens inntekter på frivilligheten. Frivillighetsskatten er ikke en gave fra oss til Staten, det er en motvillig reduksjon i vårt tilbud til de som trenger det. Rettighetsfesting av full kompensasjon må på plass, og dette må skje på en slik måte at frivilligheten får den samme muligheten som næringslivet til å avregne mva gjennom året.

En tilleggsbevilgning og omgjøring til en overslagsbevilgning må således også følges av en ny forskrift for ordningen, et arbeid som kompliserer det en del samtidig som at det også vil være slik at det etterslepet som ligger i dagens ordning også kommer på toppen av den ordinære kompensasjonen etter ny modell.

Vi foreslår derfor at det for 2023 tas sikte på å korrigere begge disse forholdene, og at Stortinget fastsetter overslagsbevilgningen for momskompensasjon til frivilligheten i 2023 til kr 4,5 mrd for å dekke opp for omleggingen. Stortinget må også pålegge regjeringen å endre forskriften slik at frivilligheten kan få de samme muligheter til å avregne mva underveis i året, som næringslivet har. Slik vi ser det, så vil dette være en enklere måte å håndtere kompensasjonen på enn ved å innføre momsfritak for frivilligheten, noe som blir en vanskelig ordning å administrere for det enkelte lag og forening.

Stortinget har nå muligheten til å markere frivillighetens år 2022 på en måte som vil bli husket. Den sjansen bør gripes begjærlig og skatt på frivillighet avskaffes en gang for alle.

Strømstøtteordninger for frivilligheten

Dessverre er det ikke mulig å få noe kompensert for de organisasjonene som ikke selv har abonnement og betaler strømmen som selvstendig forbruker. For de mange av oss som har strøm og oppvarming som en del av fellesutgifter i kontorfellesskap eller liknende, så vil det være kostnader til dette som kommer over avregning av fellesutgifter, og da gjerne på en slik måte at det ikke er mulig å få det kompensert gjennom strømstøtteordninger. Regjeringens forslag til strømstøtteordning oppleves ikke å gi de små organisasjonene uten eget strømabonnement noe drahjelp, og den gjelder heller ikke for perioden som ligger bak oss.

Siden det etter tall fra Lotteri og stiftelsestilsynet ser ut til at årets pott til momskompensasjon er nærmere 180 000 millioner for liten til full momskompensasjon, er det viktig at også strømstøtteordningen treffer alle organisasjonene. Vi foreslår derfor at det settes av en pott på 20 millioner som fordeles på samme måte som under koronapandemien hvor de som var omfattet av ordningen med momskompensasjon fikk adgang til å søke om en ekstra kompensasjon for merutgifter. Dette vil da kun gjelde de i frivilligheten som ikke omfattes av den ordinære ordningen med strømstøtte.

Utvidelse av gjeldsregistrene til å omfatte flere typer gjeld

Barne- og likestillingsdepartementet har blant annet som prioritert satsing på budsjettåret 2023 å vurdere å utvide gjeldsregistrene med informasjon om flere typer gjeld. Det er positivt. Gjeldsregistrene er et svært viktig hjelpemiddel for bankene når de skal gjøre sine kredittvurderinger.

Jo bedre informasjon banken har om lånesøkers gjeldssituasjon, jo lettere er det å gjøre gode kredittvurderinger. Sammen med utlånsforskriften har gjeldsregistrene bidratt til en nedgang i forbrukslån på 25 mrd kr over en treårsperiode. Det betyr at færre får lån som de ikke greier å håndtere. Finans Norge støter derfor forslaget som nå har vært på høring om å endre forskriften til gjeldsinforasjonsloven som gjør det mulig å utvide gjelsregistrene til å omfatte pantesikrede lån.

Finans Norge mener samtidig det er nødvendig at departementet vurderer ytterligere forbedringer av gjeldsregistrene gjennom å gjøre endringer i gjeldsinformasjonsloven, og er fornøyde med at dette skal prioriteres i 2023.

Bedre gjeldsrådgivning og gjeldsordning

Finans Norge mener også det er viktig å få på plass en bedre gjeldsordningslov, og er fornøyde med at det også står på departementets prioriteringsliste. Like viktig er det imidlertid med god rådgivning før den personlige økonomien blir så vanskelig at man har behov for gjeldsordning.

I dagens situasjon mener Finans Norge derfor det er viktig å styrke gjeldsrådgivningsapparatet i NAV, og det er derfor bra at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker oppdatert kunnskap om tilgjengeligheten og kvaliteten på den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene. I den situasjonen mange norske husholdninger er i akkurat nå, er tidsaspektet imidlertid av avgjørende betydning.

I fjor innledet Finans Norge og NAV et samarbeid for å synliggjøre at både bankene og NAV kan bistå med råd som kan hjelpe folk som får/er i ferd med å få økonomiske problemer. Vår felles oppfordring er at disse personene søker råd i tide. Dette er ytterligere aktualisert nå når mange husholdninger opplever økte kostnader. Erfaring tilsier at det er lettere å komme frem til gode løsninger med kreditorene og forhindre at gjelden eskalerer dersom man søker råd i banken eller hos NAV så raskt som mulig.

På Finansnorge.no er det opprettet en egen side som viser hvilke virkemidler bankene har for å kunne hjelpe sine kunder: https://www.finansnorge.no/verktoy/okonomi--og-gjeldsradgivning/ Fra disse sidene kan man gå videre til NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningsportal, og NAV har direkte lenker til finansnorge.no. Det er avholdt tre felles webinarer for rådgivere i bank og NAV, slik at rådgiverne er kjent med hverandres mandater og verktøy.

Ungdom og økonomi

Finans Norge har tidligere spilt inn behov for å styrke Forbrukertilsynets budsjett gjennom finansiering av ny versjon av Økonomilappen. Finans Norge er skuffet over at departementet ikke har satt av midler til en nødvendig oppdatering av Økonomilappen.

God kjennskap til personlig økonomistyring er viktig og vesentlig kunnskap for ungdom. God økonomistyring har betydning for livskvalitet og helse. Det er derfor viktig å gi alle mulighet til å tilegne seg grunnleggende kunnskap om personlig økonomi tidlig i livet.

I 2015 lanserte Forbrukertilsynet og Finans Norge Økonomilappen, en digital nettportal og kunnskapstest for unge voksne i alderen 16 – 25 år. Portalen ble finansiert med tilskudd på inntil 240 000 kr over statsbudsjettet.

BFD er opptatt av at barn og unge skal få god opplæring i forbrukertema og bli i stand til å opptre som kompetente og bevisste forbrukere. Herunder ligger også kunnskap i personlig økonomi. I dagens økonomiske situasjon er det enda viktigere at unge forbrukerne har gode hjelpemidler til å styre og ha kontroll over egen økonomi.

I portalen ligger informasjon og gode råd om sparing, lån, dagligøkonomi og forbrukerrettigheter. Her ligger også flere kalkulatorer som er spesielt utviklet for målgruppen, som russekalkulator, kalkulator for impulskjøp, bruk av kredittkort, eie til leie av bolig med mer. Økonomilappen kan brukes av den unge selv, av lærere til bruk i undervisningen i faget Livsmestering, og av finansbedrifter i dialog med ungdom. Nettapplikasjonen kan benyttes sømløst på datamaskin, nettbrett og mobil. Økonomilappen inneholder også kunnskapstester knyttet til de enkelte økonomiske temaene.

Det er mange tema som er aktuelle i dag som ikke var på dagorden i 2015 da Økonomilappen ble lansert. For eksempel cryptovaluta, pensjon fra første krone og finfluensere. Sparing i fond var heller ikke like aktuelt og interessant for målgruppen den gangen. Forbrukertilsynet og Finans Norge ønsker derfor å oppdatere Økonomilappen. I den forbindelse må den også oppdateres med universell utforming.

Innledning om sykepleiemangelen

Norge mangler i dag 6600 sykepleiere, derav 700 spesialsykepleiere og jordmødre. Sykepleieyrket er det enkeltyrket som det blir rapportert størst mangel på, ifølge NAVs årlige bedriftsundersøkelse (2022). Arbeidsvilkårene er så tøffe mange steder at gjennomsnittlig pensjoneringsalder for sykepleiere er 58 år (2020), og sykefraværet er høyt. En av fem sykepleiere forlater yrket i løpet av de første ti årene etter endt utdanning. Rapporter fra Riksrevisjonen (2019) og Vista analyse (2019), viser at både spesialist- og kommunehelsetjenesten står uten virkemidler i møte med sykepleiermangelen. Underbemanning er selvforsterkende og bidrar ikke til attraktive arbeidsplasser.

Det er derfor helt nødvendig at nasjonale myndigheter stiller opp med en samlet strategi, tiltak og finansiering for å imøtekomme de betydelige arbeidskraftutfordringene i helse- og omsorgssektoren. Norsk Sykepleierforbund (NSF) anmoder Familie- og kulturkomiteen om å bidra til en økonomisk satsing på likestilling, tiltak mot vold og trusler og tiltak for heltidskultur i helsesektoren.

Fremme likestilling og motvirke vold og trusler i helse- og omsorgssektoren

NSF mener det er positivt at regjeringen foreslår å videreføre økningen på 12 mill. kroner til likestillingssentrene og likestillingspolitiske tiltak fra 2022, jf. KUD sin budsjettproposisjon. Det er viktig at denne styrkingen går til å realisere regjeringens mål for likestillingspolitikken, bl.a. målene om økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv, mindre kjønnsdelte utdanningsvalg og et samfunn uten vold, trakassering eller negativ sosial kontroll. NSF trekker i den sammenheng frem behovet for å kartlegge praktisering av rett til ammefri og kartlegge vold og trusler.

Kartlegge praktisering av rett til ammefri

NSF har fått signaler om at sykepleiere ikke har fått tilrettelagt for ammefri slik arbeidsmiljøloven gir ubetinget rett til. Det synes ikke å være økonomisk og/eller organisatorisk handlingsrom for å legge til rette for rettigheter knyttet til svangerskap og fødsel.

Hvordan ammefri praktiseres i ulike deler av arbeidslivet og hvilke konsekvenser det får for ammefrekvens, og sammenhengen mellom manglende tilrettelegging for ammefri og bruk av ulønnet permisjon eller deltid, har betydning av både likestillings-, familie- og arbeidslivspolitisk karakter. NSFs kontakt med Arbeidstilsynet tyder på at utfordringer med å få ammefri kan være underkommunisert i arbeidslivet. Vi mener det er behov for å kartlegge praktisering av reglene.

Kartlegge vold og trusler

Ansatte i helsesektoren er blant dem som i størst grad er utsatt for vold og trusler i forbindelse med arbeidet. I følge STAMI (2021) har én av fire sykepleiere vært utsatt for vold eller trusler. Det antas å være en betydelig underrapportering og mørketall knyttet til personskader som følge av vold og trusler. STAMI har påvist at det for kvinner i helse- og sosialsektoren er en sterk sammenheng mellom (selvrapportert) vold og trusler og påfølgende langtidssykefravær.

Saker om vold og trusler utgjør ca. 20 prosent av alle skadesaker NSF til enhver tid har til behandling. NSF erfarer at antall voldssaker øker, og vi frykter underrapportering. Underbemanning og mangel på kvalifisert personell legges til grunn som medvirkende til disse skadene. I flere av voldssakene blir sykepleiere møtt med at de må tåle noe vold og at de til en viss grad må forvente vold. Det er uakseptabelt.

Arbeidstilsynet har avdekket at både sykehus og kommunehelsetjenesten har mangler i arbeidet med vold og trusler. Det til tross for at det i 2017 ble innført nye bestemmelser om vold og trusler i arbeidsmiljøforskriftene.

Tiltak for heltidskultur for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere

NSF vil berømme regjeringen for ambisiøse og viktige målsettinger på arbeidslivsområdet. Regjeringen ønsker å styrke arbeidstakernes rettigheter og legge til rette for at faste og hele stillinger skal være hovedregelen i arbeidslivet. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet jobbe aktivt for å bygge heltidskultur i alle deler av arbeidslivet, styrke retten til heltid i loven og sørge for en kommune- og sykehusøkonomi som gir rom for økt grunnbemanning. Dette er målsettinger som også NSF mener er nødvendige. Samtidig må det følge tilstrekkelig finansiering med. Regjeringens budsjettforslag inneholder ikke tilstrekkelig finansiering til å realisere målsettingene, slik NSF vurderer det.

Det er positivt at regjeringen har foreslått lovendringer for å styrke retten til heltid og styrke deltidsansattes fortrinnsrett. I statsbudsjettet 2023 foreslår regjeringen en 3-årig heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid. NSF imøteser dette initiativet. Helsesektoren er en kvinnedominert sektor der arbeidet fortsatt i betydelig grad er organisert rundt deltidsstillinger. Omfanget av deltid holder seg urovekkende stabilt. Forskning viser at ufrivillig deltid i helsesektoren virker negativt på rekrutteringen, sykefraværet, arbeidsmiljøet og kvaliteten på tjenestene. NSF har derfor etterlyst en satsing tilsvarende Stoltenberg-regjeringens satsing mot ufrivillig deltid i 2011, som ble vurdert som vellykket.

Det er kun satt av totalt 15 mill. kroner i 2023 til heltidssatsingen, hvorav bevilgningsandelen til den søkbare ordningen foreslås til 12,6 mill. kroner. Resten er satt av til følgeforskning og administrasjonskostnader, jf. AID sin budsjettproposisjon. Det trengs betydelig mer midler for at dette skal være en reell satsing.

Regjeringen kommer også med en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten, som er et tverrsektorielt samarbeid mellom flere departementer. NSF har over tid påpekt behovet for en samlet strategi for å løse arbeidskraftutfordringene; helsepolitiske målsettinger må ses i sammenheng med andre politikkområder som arbeid og velferd, utdanning, og familie- og likestillingspolitikk. Opptrappingsplanen er et steg i riktig retning, men planen må konkretiseres og midler må settes av.

NSF ønsker å understreke at løsningen på heltidsutfordringene ikke er å øke belastningene på de ansatte. Bemanning i tråd med de faktiske behovene gjennom økt grunnbemanning og helsefremmende arbeidstidsordninger, er viktige forutsetninger både for at sykepleiere skal makte å arbeide heltid og for at turnuser i større grad kan baseres på hele stillinger. Et tillitsbasert og velfungerende lokalt partssamarbeid er også en nødvendig forutsetning for å oppnå en bærekraftig heltidskultur.

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

1. Sikre at økningen på 12 mill. kroner til likestillingssentrene og likestillingspolitiske tiltak blir videreført fra 2022, jf. kap. 350–353 i KUD sin budsjettproposisjon.
2. Være pådriver for å kartlegge hvordan retten til ammefri praktiseres i norsk arbeidsliv.
3. Være pådriver for å kartlegge utbredelsen og håndteringen av vold og trusler om vold i helse- og sosialsektoren. Kartleggingen må omfatte arbeidsmiljøfaktorer av betydning for risiko. Den må også identifisere barrierer for å iverksette tiltak mot vold og trusler.
4. Være pådriver for at finansieringen til heltidssatsingen styrkes betraktelig. Bevilgningen knyttet til heltidssatsingen over kap. 601 og kap. 605 i AID sin budsjettproposisjon må som et minimum dobles fra 15 mill. kroner til 30 mill. kroner pr. år, i perioden 2023-2025.
5. Være pådriver for at opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten konkretiseres, midler settes av og planen sees i sammenheng med regjeringens øvrige reformarbeid.
6. Være pådriver for en finansiering som gjør det mulig å realisere en styrking av retten til heltid i helsesektoren, dvs. en styrking av budsjettrammen til kommunene og spesialisthelsetjenesten som i størst mulig grad muliggjør tilsetting i hele og faste stillinger og økt grunnbemanning.

Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer.  Foreningen ble etablert i 1893, og har i dag 720 medlemmer.

Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet søkte om et løft for Kulturfondet på 147 mill. for 2023 i tillegg til prisjustering. Regjeringens forslag til budsjett gir en økning på 2,95 % sammenlignet med 2022. Beregnet prisvekst i år er ifølge SSB på 4,7 %. Hvis fondet, som de siste årene, ei heller denne gangen, kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes og svekkes samtlige kunstfelt. Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur som ligger under Kulturfondet, skal bidra til at ny norsk skjønnlitteratur blir skapt, utgitt, spredt og lest. Den gir bibliotekets lesere oppdaterte boksamlinger og sørger for at det finnes en bredde og et mangfold i den samlede norske litteraturen. Som det står i Prop 1S bidrar innkjøpsordningen til «økte forfatterinntekter, styrking av de redaksjonelle miljøer og tilgjengeliggjøring av litteratur i skole- og folkebibliotekene.» Innkjøpsordningen gir forfatterne en forutsigbar inntekt og forlagene forutsigbarhet slik at de kan utvikle forfatterskap over tid. Men den økte påmeldingen av bøker til ordningene har ført til at budsjettet er blitt kraftig utfordret. Forlag avkortes i hver runde og forfattervederlagene har stått stille de siste tre årene. Med tanke på at forfatterne ikke følger lønnsveksten ellers i samfunnet og at vederlaget utgjør bærebjelken i forfatterøkonomien når en forfatter utgir en bok, så er dette svært alvorlig for forfatterøkonomien. Innkjøpsordningene er verdens beste litteraturpoltikk. Men de krever at norske politikere ønsker å satse på dem og gjennom dem fortsette å styrke litteratur i alle sjangere utgitt på norsk.

Forslag til merknad:  Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 147 millioner, avsetningen til innkjøpsordningene i budsjettsøknaden er 28 millioner, denne bes økt til 50 millioner for å styrke innkjøpsordningene, herunder utvidelse av sakprosaordningen, tegneserieordningen og de øvrige innkjøpsordningene, deriblant ordningen for ny norsk skjønnlitteratur og ordningen med bøker til skolebibliotek.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m. m

Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. Kunstnerstipend gir forfattere tid og økonomisk forutsigbarhet, og med det rom for fordypning og er helt avgjørende for at det blir skrevet frem en variert og mangfoldig litteratur. Kunstnerstipendene bidrar til å rekruttere forfattere fra ulike sosiale lag, og er helt avgjørende for hvorvidt forfattere tør å forbli i yrket. Forfatterforeningen setter pris på at fjorårets økning i antall stipender blir videreført, men behovet er stort. Det er flere kvalifiserte søkere enn det er stipend, ni av ti søknader får avslag hvert år. En økning ville vist en vilje til å legge til rette for kunstnere som fortsatt sliter i en postpandemi og mangler tilgang på sosiale rettigheter. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner. Det innebærer en økning på om lag 3 pst. Dette er en svak vekst gitt at beregnet prisvekst i år er ifølge SSB på 4,7 %.  Forfatterforeningen ber om at stipendene reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. 

Forslag til merknad 1:  Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 210 nye hjemler til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Det fremgår av åndsverklovens § 26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref. EUs Opphavsrettsdirektiv fra 2001.Retten til privatkopieringskompensasjonen er altså fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Videre betinges at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 20% økning til de nye verkskategoriene. 

Kap. 320, post 74

Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Kapittel 320. Post 75:  Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus med aktivitet over hele landet. Vi ser med glede at budsjettforslaget foreslår å øke støtten til litteratur- og leselysttiltak.

Vi vil benytte høringsrunden til å peke på 3 viktige tiltak:

1) Litteraturhusene, både de regionale og det nasjonale, er viktige samfunnsinstitusjoner som legger til rette for formidling av bøker, leselyst, kunnskap og debatt. Vi mener det er helt på sin plass å styrke Litteraturhuset i Fredrikstad og Litteraturhuset i Bergen, med henholdsvis 400 000 og 1 million,  men understreker at de tre andre litteraturhusene har samme behov. 

Litteraturhuset i Oslo er et nasjonalt litteraturhus og samarbeider med 60 folkebibliotek over hele landet. Vi strømmer blant annet utvalgte forfattersamtaler direkte til folkebibiliotekene. På den måten får beboere fra Longyearbyen i nord til Lindesnes i sør med seg samtaler og forfattere de ellers ville gått glipp av. Vi har særlig fokus på de områdene av landet vårt som ikke er dekket opp av et av de regionale litteraturhusene. Forrige uke avsluttet vi for eksempel en turné til folkebiblioteker på Sørlandet og Nord-Norge der 324 barn fikk formidlet kunnskap og leseglede fra vår husforteller Jasdeep Kalirai.
På et av bibliotekene vi besøkte var dette første arrangement på tre år. Dette er derfor et viktig arbeid for å styrke for øke leselysten også i områdene med små lokalbibliotek og som står uten noe regionalt litteraturhus. 

For vår egen del ligger Litteraturhuset ann til et sterkt år på formidling av leselyst til barn, og vil iløpet av 2022 ha hatt fysisk besøk av 4000 barnehagebarn og over 18 000 skoleleever som har fått fylt på med kunnskap og leselyst hos oss. I tillegg vil 12 000 elever fra alle landets fylker ha lært om ytringsfrihet og hatefulle ytringer gjennom vårt digitale skolebesøk for å nevne noe. 

Litteraturhuset i Oslo henter forfattere fra hele landet, sysselsetter årlig nær 400 forfattere og er en viktig oppdragsgiver for en sårbar norsk forfatterøkonomi. 

Bortfall av gaveforsterkningsordningen som for Litteraturhuset har utgjort rundt 2 millioner kroner betyr massive kutt dersom dette ikke kompenseres. Ekstra prekært blir dette når strømkostnadene på huset i tillegg har økt fra 500 000 til 2,4 millioner siden 2021. Vi setter vår lit til at kulturkomiteen ser alvoret i så store bortfall av midler på en gang og finner en måte å hjelpe.

Litteraturhuset i Skien holder til i en by uten høgskole eller universitet, og med store sosiale utfordringer blant annet knyttet til arbeidsledighet. Derfor er formidling av bøker og kunnskap avgjørende for å unngå økende sosiale forskjeller. Litteraturhuset i Skien jobber konkret med integrering, og planlegger blant annet et Ibsenjubileum i 2028 som vil jobbe med disse utfordringene og som de trenger økte midler for å planlegge og gjennomføre. 

Litteraturhuset i Trondheim hadde pre-pandemien halvparten av inntektene sine fra billettsalg og utleie. Overskudd på populære arrangement har blitt brukt til arrangement med dårligere publikumsgrunnlag. I tillegg har Litteraturhuset i Trondheim årlig mottatt om lag 200 000 kroner gjennom gaveforsterkningsordningen. Dette er midler som i stor grad har kunnet brukes uavkortet til arrangement uten kommersielt potensiale, som inkluderingsprogram, politiske debatter, barnearrangement og program rettet mot skoleelever. Dette er viktige satsningsområder som i liten grad ivaretas av andre i regionen, og hvor det uforløste potensialet fortsatt er stort. 

Samtidig har både billettinntektene og utleieinntektene på litteraturhusene falt kraftig siden pandemien. Derfor er styrkning av samtlige av husene over neste års statsbudsjett avgjørende for å opprettholde forsvarlig drift. 

2) Kap. 320, post 74: Norsk Forfattersentrum gjør en uvurderlig jobb for å sørge for en bred litteraturformidling i hele landet. Dette gjenspeiles ikke i statsbudsjettet. NFSs innsats fører til økt leseglede, -evne og -forståelse blant barn og voksne. Det er på høy tid å styrke Norsk Forfattersentrum på linje med de andre organisasjonene som jobber med leselyst i årets budsjett.

3) Sist men ikke minst vil vi be komiteens medlemmer om å  styrke innkjøpsordningen til skolebibliotekene. Uten enkel tilgang på gode og relevante bøker risikerer vi at den negative trenden med fallende leseferdigheter hos unge fortsetter. Som dere vet har en midlertidig forsøksordning for 200 skolebibliotek vist strålende resultater:  større mangfold av bøker, flere utlån og økt leselyst hos elevene. Denne ordningen må utvides så barna på alle landets 2500 grunnskoler får tilgang på oppdaterte bøker som frister dem til å lese og lære mer. 

Merknader: 

Kapittel 320. Post 75. Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt litteraturhus, litteraturhusene i Trondheim og Skien viktige regionale aktører som formidler leselyst og kunnskap. Husene tildeles, i likhet med litteraturhusene i Fredrikstad og Bergen, økt tilskudd i tråd med søknad.

Kap. 320, post 74 Norsk Forfattersentrum er et nav for formidling av oppdrag for forfattere og skaper leselyst gjennom forfattermøter. NFS bør styrkes over statsbudsjettet med en million til sitt leselystprosjekt.

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i byer over hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg.  

Bedre rettigheter og bistandstiltak for arbeidstakere

Kirkens Bymisjon møter mange fattige EU-migranter gjennom våre tilbud. Vi er i tett kontakt med en del av de mest utsatte arbeidsinnvandrerne i det norske arbeidslivet.

Vi er glade for at regjeringen forsterker innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivs-kriminalitet, og anser den nye handlingsplanen som et stort skritt framover på dette feltet.

Vi etterlyser imidlertid tiltak for å styrke og sikre arbeidstakeres rettigheter. I dag er innsatsen på feltet i all hovedsak rettet mot arbeidsgiversida, og fokuserer på kontroll og sanksjon. Det trengs, men må suppleres med tiltak for å bistå arbeidstakere som utnyttes.

Regjeringen sier at bistanden til utnytta arbeidstakere skal styrkes (punkt 17 i handlingsplanen), men tiltakene her er i liten grad konkretisert, og bistandstiltak er ikke tatt inn i budsjettforslaget for 2023. Vi mener det haster å få på plass bedre ordninger.

Fafo-rapporten «Grov utnytting av utenlandske arbeidstakere», fra juni i år, framhever at det er stort behov for bistandstiltak for utnytta arbeidstakere. Det er viktig både for å ivareta ofre og sikre deres rettigheter. Utnytta arbeidstakere, som i dag blir stående veldig alene, må få informasjon, støtte og oppfølging i prosessen, så de reelt sett får realisert sine rettigheter. Bistandstiltak er dessuten en sentral del av kriminalitetsbekjempelsen, ved at de bidrar til at flere utnyttingssaker avdekkes og at flere kriminelle aktører blir tatt.

Å rapportere en sak om arbeidslivskriminalitet krever mye, og i dag er det dårlige utsikter til å vinne fram. For å senke terskelen for å rapportere saker, trengs både tiltak for dempe belastningen ved å stå opp mot arbeidsgiver, og for å sikre at de som tar kampen oppnår noe med det. Ordningene må tilpasses dem som trenger det mest, hvor avstanden til myndighetsorganer og hjelpeapparat i dag er størst. Lavterskeltilbud er derfor essensielt. For å klare å få bukt med den grove utnyttingen, må bistanden og rettighetene til de aller mest utsatte arbeidstakerne styrkes.

I tillegg til sanksjon av kriminelle arbeidsgivere, trengs reparasjon for utnytta arbeidstakere. Ikke minst er det viktig å sikre at flere faktisk får utbetalt lønna de skal ha. Både organisasjoner på feltet og Arbeidstilsynet melder om at manglende utbetaling av lønn er temaet vi får flest henvendelser om.[1] Lønnstyveri er altfor utbredt, og i dag er det få av dem som rammes som ender med å få pengene de har krav på. Prosessen for lønnsinndrivelse er så kronglete og langvarig at mange gir opp å prøve, eller de faller fra underveis. De har ikke krav på rettshjelp, og det er ikke noe myndighetsorgan som har ansvar for å bistå dem. Lønnstyveri har blitt straffbart, men den nye bestemmelsen sikrer ikke at ofrene får lønna utbetalt.

Kirkens Bymisjon mener at komiteen bør ta inn følgende forslag for å løse disse utfordringene:

1. Tilskuddsordning for bistand til ofre for arbeidsutnytting

I dag er det ingen tilskuddsordninger for bistand til ofre for arbeidslivskriminalitet. Vi foreslår en tilskuddsordning for bistands- og forebyggingstiltak på området for arbeidsutnytting som omfatte støtte til blant annet rettslig bistand, veiledning, informasjons- og kunnskapstiltak, botilbud og psykososial oppfølging (som en parallell til ordningen for tilskudd for bistand til ofre for prostitusjon og menneskehandel, hvor potten er på 42,5 millioner). Ikke minst er det viktig med lavterskeltiltak som når ut til de mest utsatte arbeidstakerne. En tilskuddsordning fra departementet vil også gi anledning til mer formalisert samarbeid mellom ulike aktører og styrket koordinering av arbeidet på feltet.

Kirkens Bymisjon anmoder komiteen om å foreslå en tilskuddsordning med ramme på 20 millioner, som kan legges under kap. 601 post 70 («tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde»)

2. Pilot: Rettshjelpssenter for ofre for arbeidslivskriminalitet

Det er behov for et lavterskel rettshjelptiltak som tilbyr tverrfaglig bistand tilpasset de mest utsatte utenlandske arbeidstakerne. Dette er ei gruppe med et stort udekket rettshjelpsbehov, som ofte har vanskeligheter med å nyttiggjøre seg og realisere de rettighetene de faktisk har. Et rettshjelpssenter vil bidra både til å avdekke flere utnyttingssaker, og sikre at flere får den oppfølgingen som er nødvendig for å makte å gå videre med en sak.

Kirkens Bymisjon anmoder komiteen om å foreslå en pilot med kostnadsramme på 8 millioner, som vil omfatte 6-7 årsverk, pluss driftskostnader. Kap. 601 post 70.

3. Bedre ordninger for lønnsinndrivelse

Regjeringen varsler økte økonomiske sanksjoner mot kriminelle arbeidsgivere, som overtredelsesgebyr og tvangsmulkt (tiltak 32 i handlingsplanen). Vi mener disse midlene bør øremerkes til å sikre at flere utnytta arbeidstakere får utbetalt lønna de skal ha, for eksempel ved å utvide og supplere ordningene for lønnsgaranti, hvor NAV forskutterer utbetaling til arbeidstaker ved konkurs. (Kap. 5705 post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs. Bevilgningen bør minst dobles, fra 23 til 56 millioner.)

Den foreslåtte styrkingen av Arbeidstilsynet bør innebære at etaten får ansvar for å håndtere individuelle lønnskrav på områder med allmenngjort lønn. I 2021 fikk tilsynet kompetanse til å kreve etterbetaling av lønn fra arbeidsgivere i slike saker. Med økt budsjett i forbindelse med de foreslåtte ekstrabevilgningene i 2023 bør det presiseres at de må ta større ansvar for å bistå arbeidstakere som er utsatt for lønnstyveri. (Kap. 640)

[1] Se høringssvar fra Arbeidstilsynet: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---straffansvar-for-lonnstyveri-og-okt-strafferamme-ved-brudd-pa-bestemmelser-i-arbeidsmiljoloven-mv-og-innforing-av-krav-om-at-lonn-skal-betales-via-bank/id2767149/?uid=c7da4c39-e3cf-421e-a561-6c3ff14975c9

Pensjonistforbundets uttalelse er på vegne av SAKO (Pensjonistforbundet, LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund).

Den kulturelle spaserstokken, KDDs budsjett, kapittel 572, fylkeskommuner

Den kulturelle spaserstokken er en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Den er ikke synligjort i statsbudsjettet eller prioritert på annen måte. Vi vet at den er på om lag 35 millioner kroner i året. Pensjonistforbundet har i en årrekke påpekt at summen er for lav i forhold til behovet, samt at midlene også burde gå til eldre utenfor institusjon. Vi gjentar derfor vårt krav om at midlene dobles (dvs. til om lag 70 millioner kroner) og kan benyttes til både eldre på institusjon og hjemmeboende eldre. I tillegg har vi bedt om at midlene blir en egen øremerket post på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «gjeninnføre Den kulturelle spaserstokken på statsbudsjettet.». Vi ber om at Stortinget påser at Regjeringen følger opp dette løftet.

 TryggEst Vi viser til kap. 765, post 75. og kap 765, post 21,

 TryggEst har vist seg som en effektiv og god metode for å avdekke vold i nære relasjoner. Pensjonistforbundet ønsker at alle kommuner skal ta i bruk og innføre TryggEst-modellen, og vi ønsker at det skal skje så raskt som mulig.  Det vil ha stor betydning for risikoutsatte voksnes trygghet i hverdagen, og som verktøy for kommunene i forebyggings- og avdekkingsøyemed. I 2022 ble det bevilget 10,2 mill. kroner til TryggEst over Kultur- og likestillingsdepartementets kap. 351, post 70. I 2023 foreslås det å styrke TryggEst ytterligere ved i tillegg å bevilge 3 mill. kroner over kap. 765, post 21.  Pensjonistforbundet har i sine krav til statsbudsjettet 2023 fremmet at «en årlig sum på rundt 20 millioner i 4 til 5 år vil bidra til at et større antall kommuner tilslutter seg modellen og kan bli selvgående TryggEst-kommuner.».

 Pensjonistforbundet er glad for at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til TryggEst med 3 millioner kroner, men krever at denne satsningen styrkes med ytterligere midler for å styrke det viktige arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere vold mot risikoutsatte voksne.

Barna UNICEF skal hjelpe går glipp av millioner av kroner som kunne ha reddet veldig mange barn og deresfamilier, fordi Kulturdepartementet har lagt vår lotteritillatelse i en kunstig koma:

I 2017 fikk UNICEF én av fem tillatelser til å drive humanitært lotteri i Norge. UNICEF tjener ikke en krone på sin lovlige lotteritillatelse da rammebetingelsene ikke tillater det. Det betyr at millioner av barn kunne ha vært reddet, men går glipp av det, og derfor vil vi kjempe for at rammebetingelsene endres til det bedre for organisasjoner som oss, som ønsker å inngå i et trygt grønt lotteri (Postkodelotteriet). La de lotteriverdige organisasjonene samarbeide - ikke konkurrere mot hverandre!

Vi har en oppfordring til Familie- og Kulturkomiteen, som ikke koster en eneste krone: 

• Regjeringen har lagt fram et lenge varslet stramt budsjett. Samtidig har Kulturdepartementet foreslått å redusere mulighetene for at frivillige organisasjoner kan få inntekter fra helt lovlige, og helt trygge, lotterier.
• Vi ber dere om å gi tydelig beskjed til Kulturdepartementet at dette ikke er tiden for å stramme inn på inntekter til frivillige organisasjoner. Vi ber dere om å be Kulturminister Annette Trettebergstuen lytte til innspillene fra WWF, SOS-Barnebyer, UNICEF, Utviklingsfondet og flere, til nye forskrifter for ny lov om pengespill.
• Våre forslag utfordrer ikke enerettsmodellen, og ivaretar spillernes trygghet. Men de har stor betydning for vår organisasjons viktige arbeid internasjonalt – i en tid der internasjonalt arbeid og solidaritet trengs kanskje mer enn noensinne.

Hvert minutt blir et barn rammet av akutt underernæring i de utsatte områdene på Afrikas Horn. UNICEF er på plass og vil gi nød-mat til disse barna, men trenger mer hjelp og støtte fra verdenssamfunnet. Dette er vi helt sikre på at veldig mange nordmenn ønsker å bidra til, på flere ulike måter, også ved å kunne spille et trygt ikke-vanedannende spill som Postkodelotteriet. 

Hvordan kan vi sammen få oppfylt intensjonene i opprettelsen av paragraf 7 lotteriene? Verken dagens rammebetingelser eller den foreslåtte Pengespill-forskriften fører til det. Vi har konkrete forslag til hvordan intensjonene kan innfris.

Våre innspill gjelder til Kapittel 8, Pengespill som tilbys av andre enn enerettstilbyderne, Kap 8.7.2, Pengespill med omsetning inntil 360 millioner kroner - Departementets vurderinger:

1. Ved videreføring av kun to lisenser må de totale rammene for paragraf 7 lotterier opprettholdes og gi føringer for omsetningstaket til de to lotteritillatelsene.
2. I 2016 utgjorde den totale rammen om lag 5% av Norsk Tipping sin omsetning. Dagens forslag fra departementet ligger på 1,6%. Det struper hele ordningen.
3. KPI justering må gjøres i takt med markedsutviklingen målt opp mot Norsk Tipping sin totale omsetning
4. Ved videreføring av kun to av fem lisenser må flere organisasjoner kunne inngå i samme lisens. Da vil det gå sårt trengte midler til svært livsviktige humanitære formål og markedsføringen for spill vil totalt reduseres ved at organisasjonene samler seg.
5. Forutsigbar tildeling av lotteritillatelser for neste 9 års periode (2026-2031) med en tildeling etter søknad i stedet for den foreslåtte loddtrekningen.

 Det vi ber om er forenlig med EØS-retten.

Vi håper og tror at politikerne vil at trygge norske lisenslotterier, som ikke utfordrer enerettsmodellen, skal ha leverett og gi livsviktige midler til organisasjoner som oss. Se på den svenske modellen hvor UNICEF Sverige er en av 35 organisasjoner som mottar midler fra Postkodelotteriet. Det har reddet mange barn.

Dette koster ikke Stortinget en eneste krone og fører ikke til noe mere spill misbruk. Det er kun vinn vinn.

Med vennlig hilsen

UNICEF Norge

Vi viser til Prop 1 S Barne- og familiedepartementet, Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikk, kapittel 860 og 868.

Huseierne mener det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger. Vi har noen forslag til forbedringer til årets budsjett.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 265.000 medlemmer som utgjør over 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseierne arbeider for at flest mulig kan eie sitt eget hjem og verner om den norske boligmodellen.

Forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne. Ofte står forbrukerne overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkt, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikken skal veie opp for denne ubalansen, slik at forbrukerne sikres gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt.

Enkle og rimelige banktjenester

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at den vil jobbe for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester. Huseierne støtter dette.

Huseiernes bokostnadsindeks har gjennom mange år vist at lånerentene er den høyeste bokostnaden for boligeiere. Huseierne har mange ganger pekt på at det norske boliglånsmarkedet er uoversiktlig, og at informasjonen til forbrukerne er dårlig. Konkurransen mellom bankene er for dårlig. Dette fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine.

Vi sendte før sommeren over et notat til Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet med konkrete forslag til forbedringer – og mulighet for regjeringen til å enkelt oppfylle sine lovnader i Hurdalsplattformen. Der peker vi på konkrete forslag til forbedringer:

• Forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån

• Rapporteringsplikt for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i
• Krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån – kommunescore og områdescore
• Tydeligere plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste

Huseierne mener disse tiltakene vil styrke boliglånskundenes stilling og bidra til økt bankkonkurranse.

Men for å lykkes med å oppfylle dette punktet i Hurdalsplattformen, er man avhengig av at Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet får store nok bevilgninger til å følge opp dette.

Forbrukerrådet får i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 116,2 millioner kroner i bevilgning, mot 109 millioner kroner i saldert budsjett 2022.

Forbrukertilsynet er foreslått en bevilgning for 2023 på 128,4 millioner kroner. Det er en oppgang fra 124,6 millioner kroner i saldert budsjett 2022.

Huseierne er glad for bevilgningene til Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet og håper ekstrabevilgningene særlig går til å sørge for økt bankkonkurranse, der besparelsen for forbrukerne er størst.

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Vi mener det er positivt at regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil kutte overprisede gebyrer. Huseierne mener det er viktig at Stortinget i budsjettbehandlingen holder øye på avgiftsnivået.

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene med høye strømpriser, økte renter, vedlikeholdskostnader og kommunale avgifter. Kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig øker kraftig fra 2021 til 2022 med en oppgang på 18 prosent. Det kommer frem av prognosene i Bokostnadsindeksen, laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne.

Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en standard enebolig på 120 kvadratmeter være 155.000 kroner i 2022. Størst økning er det i rentekostnadene, energikostnadene, kommunale avgifter og vedlikeholdskostnadene.

Fra 2022 til 2023 fortsetter bokostnadene å øke med 16 prosent, ifølge prognosene. Det betyr at bokostnadene øker til 178.000 kroner i 2023. 

Nynorsk i kulturbudsjettet 2023

Notat til høyring i familie- og kulturkomiteen om Prop. 1 S (2022–2023)

• Eit planlagt kulturløft må spegle språkpolitikken
  Nynorsk forum er positive til gode intensjonar i språkpolitikken i framlegget til statsbudsjett og i Hurdal-plattforma. Dette er så langt ikkje følgd opp i praktisk politikk. Det er behov for å styrke nynorskinfrastrukturen med medlemsorganisasjon, nynorsk barne- og ungdomslitteratur, tiltak for å redusere språkbytet frå nynorsk til bokmål og fullfinansiering av nynorskinstitusjonar i Vestland.
• Nynorsktiltak utgjer rekordlåg del av løyvingane frå Kulturdepartementet
  Medan dei fleste kulturinstitusjonar får auka løyvingar på om lag 2,9 prosent vert nynorsktiltaka samla berre auka med 2,4 prosent. Nynorskprosenten i kulturbudsjettet går under 2,0 prosent for første gong. Det er behov for ei millionsatsing.
• Statsbudsjettet inneheld få nye tiltak for å følgje opp intensjonane i språklova
  Utover styrking av løyvingane til Språkrådet og grunnlaget for ei lesesatsing er den språkpolitiske satsinga svak i statsbudsjettet. Ingen nye tiltak er iverksett for å fremme nynorsk som det minst bruka norske språket.

Nynorsk forum føreslår desse endringane i statsbudsjettet for 2023 i prioritert rekkefølgje:

1. Post 326.73 Noregs Mållag (1 000 000 kr): auka midlar for å følgje opp intensjonane i språklova.
2. Post 326.74 Det Norske Samlaget (1 500 000 kr): auka produksjon av nynorsk barne- og ungdomslitteratur
3. Post 328.70 Nynorsk kultursentrum (2 000 000 kr): tiltak for å styrke nynorsk der språket står svakare i 2020 enn i 2000. Samarbeid med LNK Nynorskkommunane og Nynorsksenteret. 
4. Post 326.73 Skuleboknemnda til Studentmållaget i Oslo (400 000 kr): styrke nynorsk som akademisk språk. 
5. Post 323.70 Det Vestnorske Teatret (3 500 000 kr): sikre full drifts-finansiering av nynorskinstitusjon i Bergen sentrum.
6. Post 323.70 Teater Vestland (2 080 000 kr): fullfinansiere flytting til Nynorskhuset
7. Post 323.70 Auka støtte til scenekunstinstitusjonane for å kjøpe inn ny norsk dramatikk, med vekt på nynorsk (2 000 000 kr)

Framlegg til merknader:

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Komiteen meiner det er uheldig at delen av kulturbudsjettet, i alle kapittel, som går til nynorsk har gått ned over tid, og har gått under 2 prosent. Komiteen meiner det er viktig å sørgje for at nynorskdelen ikkje går ned over tid.

Komiteen meiner Kultur- og likestillingsdepartementet dei komande åra må følgje opp intensjonane i språklova som gjeld frå 1.1.2022. Eit av lovgrepa var å gi offentlege organ plikt til å fremme nynorsk, utover å følgje minimumskrava i lova.

            For å styrkje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket er det nødvendig med eit nynorskløft. Komiteen peikar på at det er særleg behov for å styrkje kulturtilbodet til barn og unge, gjennom produksjon av nynorsklitteratur og målretta tiltak for å gjere nynorsk meir synleg og tilgjengeleg i område der nynorskbruken er svekka i grunnskulen på 2000-talet. Nynorsk står særleg svakt i forsking og høgare utdanning, og komiteen meiner Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet må samarbeide tettare om å styrke nynorsk gjennom heile opplæringsløpet frå barnehage til høgare utdanning.

            Komiteen oppmodar departementet til å oppmode institusjonar som får tilskot under alle kapittel i kultur- og likestillingsdepartementet til å styrke nynorsk kulturformidling.

Komiteen er positive til framdrifta i ordboksarbeidet frå Universitetet i Bergen og andre aktørar. Det er viktig at ordboksmiljøet ikkje vert svekka over tid, og at det vert gitt tilstrekkelege ressursar til digitalisering og oppdatering av Norsk Ordbok.

Kap. 328 Museum og visuell kunst

Komiteen er positive til at Nynorsk kultursentrum arbeider tett med andre tverrfaglege nynorskinstitusjonar for å formidle, forske og forvalte nynorsk skriftkultur. Komiteen har over tid vore uroa for at nynorskdelen er svekka i utdanningssystemet og meiner det trengst både kultur- og kunnskapspolitiske tiltak. Komiteen oppmodar Nynorsk kultursentrum til å samarbeide med Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa og Landssamanslutninga for nynorskkommunar for å utvikle ein strategi med tiltak for å arbeide med dette, i tett dialog med kunnskaps- og kulturdepartementa.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Komiteen stadfester at det er to nasjonale institusjonsteater i Oslo, Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Komiteen meiner at desse to institusjonane over tid skal ha like økonomiske rammevilkår for å produsere teater.
            Komiteen merkar seg at Det norske teatret, Teater Vestland, Det vestnorske teateret og Opera Nordfjord tek særleg ansvar for å ta vare på og utvikle nynorsk scenekunst. Komiteen meiner Teater Vestland og Det Vestnorske Teateret må få fullfinansiert drifta i høvesvis Nynorskhuset i Førde og Logen i Bergen. Komiteen er uroa for at rammevilkåra for scenekunstinstitusjonane er at nynorsk dramatikk er svekka med svakare rammevilkår for scenekunstinstitusjonane kombinert med ny dramatikaravtale. Komiteen ventar at ei intensivordning for ny norsk dramatikk, slik det er føreslege i Hurdalsplattforma, kjem på plass og at denne inneheld eigne intensiv til å styrke nynorsk skriftkultur i tråd med språklova.

Kap. 334 Medieføremål

Komiteen merkar seg at det vert utlyst ny alternativ allmennkringkastarkonsesjon. Komiteen meiner med bakgrunn i språklova at konsesjonen må innehalde talfesta krav til bruk av nynorsk i skrift og tale.

KFUK-KFUM sitt høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen 

KFUK-KFUM takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen i forbindelse med Statsbudsjettet 2023. KFUK-KFUM Norge driver et omfattende arbeid blant barn og unge i kirke og samfunn og møter rundt 40 000 unge årlig. Forandringshuset er KFUK-KFUM sin storsatsing på forebyggende arbeid, inkludering og ungdomskultur. Som del av nettverket i Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap (NDFU) er vi tydelig fokusert på at  inkludering av barn og unge krever et godt tverrsektorielt arbeid for å forebygge utenforskap.  

Kap 846. post 61 Tilskot til å inkludere barn og unge

• Regjeringen skriver i kapittelet at tilskuddet til inkludering av barn og unge styrkes med 96 millioner kroner. 76 millioner kroner av disse skal blant annet gå til fritidskasser og 17,5 millioner kroner til utstyrssentraler. Dette anser vi derimot som en en tydelig reduksjon, da regjeringen skrotet fritidskortet for barn og unge og dermed svekket dette arbeidet med 200 millioner kroner for et år siden. Utstyr er en viktig forutsetning for deltakelse og avsetting av midler til lokale fritidskasser er slik viktig. Derimot tror vi at;  1. behovet er større enn de avsatte midlene, og 2. at lokale fritidskasser ikke bør utelukke sentrale ordninger i frivillige organisasjoner for inkluderingstiltak eks. har KFUK-KFUM lang og god erfaring med nasjonalt deltakerfond.

• KFUK-KFUM har etablert Forandringshus på 11 lokasjoner i Norge (Haugesund, Karmøy, Stavanger, Bergen, Loddefjord, Drammen, Sandefjord, Grønland, Ellingsrud, Holmlia og Bærum) og opplever stadig etterspørsel om nye etableringer. Forandringshusene finansieres i dag gjennom ulike prosjektstøtteordninger. Arbeidet med inkludering av barn og unge i særlige sårbare livssituasjoner krever langsiktige og forutsigbare tilbud. Forandringshusene er, og skal være livssynsåpne og et kraftsenter for barn og unge i deres lokalmiljø. 200 unge har i 2022 sin første jobberfaring, som ungdomscrew ansettes en på kontrakt på 100 arbeidstimer over 6 måneder. Vi har gode erfaringer med, og arbeider målrettet for å være en god samarbeids- og samskapingspartner for kommunal sektor.  Nye samarbeidsmodeller er nødvendige for å drive bærekraftige velferdssamfunn. Med driftsstøtte vil vi være en stabil samskapingspart for velferdsstatens tjenester. For å sikre videre drift og vekst for å svare opp flere unge menneskers behov har KFUK-KFUM behov for forutsigbarhet, herunder en driftsstøtte og øremerking på 5 millioner i  kap 846 post 61. 

Forslag til merknad:

“Familie- og kulturkomiteen foreslår et direkte tilskudd til KFUK-KFUM på 5 millionar til tiltaket Forandringshuset. Målet med tilskuddet er forebyggende og inkluderende arbeid gjennom livssynsåpne møteplasser, og unge i jobb”.

Kap 846 post 70 Barne og ungdomsorganisasjoner

• KFUK-KFUM stiller seg bak og deler LNU sin bekymring over at det ikke er fremlagt forslag til å øke den nasjonale grunnstøtten - altså frie midler til barne- og ungdomsorganisasjonene. Pandemien har rammet barn og unge hardt, frafallet i organisert fritidsaktivitet er stort. Post-pandemi og på veien inn i økonomisk nedgangstid er det behov for en organisasjonsboost hvor fritidsaktivitet og frivilligheten sikres som aktør. Hurdalsplattformen la til grunn en økning i grunnstøtten. Økningen som er gitt i Kap 846 post 61 til utstyr er kommentert over, men KFUK-KFUM stiller seg undrende til at det ikke er en tilsvarende økning til de av oss som drifter aktivitetstilbudet. Videreføringen av dagens nivå på grunnstøtten er i realiteten en nedgang når kostnadene ellers i samfunnet stiger. 

Med vennlig hilsen

Marianne H. Brekken 

Avdelingsleder for program- og organisasjonsutvikling

Ingrid Elise Sigmundstad 

Virksomhetsleder KFUK-KFUM Forandringshuset Norge

Som en av 12 regionale kompetansesentrene for dans som har kommet inn på Kap. 320, post 74 i Statsbudsjettet, opplever vi at både Kulturminister Anette Trettebergstuen på møte i Raufoss 1 juni 2022 og i møter med både kommune og fylkeskommune at det er stor interesse for å støtte og styrke R.E.D. (Residency Eina Danz) videre.

R.E.D. er et av kompetansesentrene som som ligger nederst på lista ift bevilgnings beløp.

Samtidig kan R.E.D. vise til en meget stor aktivitet, gode resultater og publikumstall.

I 2021 kunne R.E.D. vise til 7,1 årsverk for 1,5 millioner. R.E.D. bidrar således med en betydelig sysselsetting, kompetanseheving og aktivitet i et svært sårbart felt med stor grad av gjensidig avhengighet mellom de ulike leddene i næringskjeden, som omfatter oppdragstakere, kunstnere og lokalmiljø.

MERKNAD:

Å overføre 12 regionale kompetansesentrene for dans var starten på et løft for å styrke infrastrukturen for dans i hele landet. Denne satsingen kan ikke stoppe nå. Vi har forståelse for prioriteringer som har blitt gjort, men R.E.D. må opp på et minimumsnivå for at organisasjonen skal kunne overleve og driftes forsvarlig. R.E.D. opererer med egen scene, produksjonslokaler og eget residenshus.

Vi foreslår at R.E.D. får 1,3 mill over statsbudsjettet i 2023 for å leve opp til sitt samfunnsansvar

R.E.D. ekspander stadig og dette medfører også økt arbeidsmengde.

Det er derfor et presserende behov for en ansatt i full stilling fremover (administrativ medarbeider), i tillegg til daglig/kunstnerisk leder, med tanke på all aktivitet som foregår på R.E.D. og den store arbeidsmengden dette medfører.

Vi mener derfor at et minimum må være å ha 2 ansatte i 100% stilling. Per i dag er ikke dette gjennomførbart, grunnet den økonomiske situasjonen og budsjettet R.E.D. har å operere med.

Utsiktene for 2023 er dystre, med tanke på at Fylkeskommunen har uttrykt at midler tildelt i 2022 for regionale kompetansesenter for dans kun var en enkeltforeteelse, og at dette ikke blir gjeldende for budsjettåret 2023.

Pga løftet på statsbudsjettet i 2022 og ovennevnte engangsstøtte fra fylke, har R.E.D. per i dag fått på plass en medarbeider i en 100 % stilling. Stillingen er dessverre foreløpig kun midlertidig (12 mnd fra og med 1.6.2022). Stillingen er støttet av NAV i 12 mnd, som dekker inntil 40% første 6 mnd og 30% neste 6 mnd. R.E.D. har både et ansvar og et stort behov for å videreføre denne stillingen.

Om 1 310 000 hadde blitt innvilget, hadde det forutsatt en regional finansiering på 524 000,-.(40%).

Dette hadde sikret 2 ansatte, samt driften på en forsvarlig måte.

Vi klarer ikke å se for oss hvordan driften skal kunne videreføres med et aktivitetsnivå tilsvarende dagens nivå- uten et økonomisk løft.

I Prop. 1 S(2022 – 2023) er R.E.D. foreslått en økning på 3% til NOK 630 000,-

R.E.D. er bekymret for at ordningen ikke har fått noe større løft utover 3 %. som ikke engang møter lønnsøkningen, noe som gjør utviklingsarbeid ganske vanskelig. 

Dansekunsten er i en sårbar stilling. Dette er også bekreftet i div undersøkelser i følge av pandemien. Vi taper lett i konkurransen med de andre kunstartene, som har mye kraftigere slagkraft i form av synlighet, markedsførings- og inntjeningspotensial.

Kunst og kultur er GRUNNSTEINENE i det å være menneske og i samfunnet.

I Prop. 1 S(2022 – 2023) står det følgende:

“Målet for kultur- og likestillingspolitikken er at

folk i hele landet skal få frihet og mulighet til å

leve det livet de ønsker.

Mulighetene for deltakelse skal ikke defineres

av forhold som sosial bakgrunn, økonomi, kjønn

og kjønnsidentitet, seksuell orientering, alder,

funksjonsevne, etnisitet, eller hvor i landet du bor.

Alle skal kunne ha gleden av kultur- og idrettsopplevelser.

Derfor bygger regjeringen videre på fellesskapsløsningene

i den norske modellen. Folk skal ha

tilgang til kunst og kultur, uavhengig av

hvem de er, og hvor de bor.”(...)

I dette kulturløftet vil regjeringen særlig satse på

den lokale og regionale kulturen.(...)

Regjeringen vil legge til rette for flere kulturarbeidsplasser,

sikre kulturinstitusjonene og satse

på det frie feltet. (...)

Kulturlivets rammer er basert på den samlede

innsatsen fra staten, fylkeskommunene, kommunene

og en rekke private aktører. Et godt samspill

mellom offentlig og privat engasjement er viktig

for å realisere de kulturpolitiske målene. (...)

Norske Dansekunstere mener:

De 12 nasjonale og regionale sentre og arenaer for dansekunst rundt om i landet foreslås videreført med en total finansieringsramme på nærmere 25 millioner. Dette vitner om en regjering som vil noe med løftet som ble gjort i 2021. Det vil vi også, men vi vil så mye mer!

Vi så 2021 som begynnelse på en utvidelse og utvikling som krever langsiktig politisk investeringsvilje. Å satse på regionale sentre og arenaer er en direkte investering i den lokale, regionale og nasjonale kunsten og kulturen. Her er mulighetene mange, særlig for måloppnåelse knyttet til deltagelse, mangfold og arbeidsplasser.

Mål/satsningsområder regjeringen har for tildelingene:

• tilgang til kunst og kulturliv av høy kvalitet uavhengig av hvor du bor
• internasjonalt samarbeid
• ytringsfrihet
• mangfold i kunst og kulturuttrykk

R.E.D. svarer ut disse satsningsområdene nå og siden oppstarten i 2013.

Formål:

Kompetansesenteret R.E.D., opererer med egen scene, produksjonalokaler og eget residenshus.

Vi har som mål å:

• Tilby regionale, nasjonale og internasjonale kunstnere bo- og arbeidsopphold som skal tilrettelegge for prosjektutvikling av høy kunstnerisk kvalitet.

• Bistå̊ med et kreativt arbeidssted utenfor det urbane som gir konsentrasjon og oppfordre til tverrkunstneriske samarbeid med hovedtyngde på dans.
  

• Bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv ved å bringe inn internasjonale impulser, samt være en portal for utveksling.
  

• Være en programmerende scene som arrangerer konserter, forestillinger, workshop og utstillinger som skal være tilgjengelig for et bredt publikum.

• Arrangere tiltak og aktiviteter rettet mot barn og unge.

• Jobbe med publikumsutvikling, fokusere på lokal tilhørighet og relevans og arrangere prosjekter som aktivt involverer lokalbefolkningen.

• Tilby vårt publikum et variert repertoar av dansekunst og annen kunst med både smal og bred profil.

• Jobbe strategisk for mangfold; oppsøke og inkludere minoritetsgrupper og marginaliserte kunstutrykk på tvers av nasjoner, institusjoner, skoler, kultur og sosial tilhørighet.

• Praktisere høy kulturell toleranse, utfordre rasistiske holdninger, og ha nulltoleranse mot all form for diskriminering.

• Være en bærekraftig virksomhet, som utnytter gjenbruk i flere ledd

• Huse filmfestivalen RIFF, tilrettelegge produksjon og formidling for dansekompaniet R.E.D. Residency Company og filmproduksjonsselskapet EINAWOOD.

R.E.D. har høsten 2022 ekspandert, og begynner å få et renommé i og ut over egen region.

Blant annet ble Einawood showet invitert av Teater Innlandet til å være åpningsforestilling på Politisk Korrekt Festival 2022 (1.-4. sept). Einawoodshowet er også invitert til Trondheim, hvor showet spilles på Rockheim 1. - 3. desember. i tillegg til de forestillinger på R.E.D. ARENA på Eina 17. - 26. november, 5 året på rad.

Vår årlige filmfestival RIFF ble invitert til Tsjekkia i juli, med to egne visning på en festival som er et resultat av et pågående samarbeid med festivalen KorresponDance og SE.S.TA, som er det eldste koreografiske senteret i Tsjekkia.

Med vennlig hilsen

Sign:                                                            

Ella Christina Fiskum

Daglig og kunsterisk leder

R.E.D (Residency Eina Danz) is a Regional Competence Centre of Dance and an International Art Residency Center, with a renovated barn turned into R.E.D. Arena, a Production Space, Cinema and Performing Arts Venue.

R.E.D. is a host for the annual EINAWOOD X-MAS SHOW, and RIFF; R.E.D. International Film Festival- dance- art- cinema, a festival with a mission to build bridges between the performing, visual art, and the film industry.

R.E.D. is located on a farm in Eina, one hour outside Oslo, Norway.

Hovedbudskap

• Samfunnet har ikke råd til kalde og stengte kirker i 2023. Vi har levd et år med uforutsigbarhet og gjentatte forsøk på dialog med kommuner som også har svært stram økonomi og er i en ekstraordinær situasjon. Vi ber derfor om at kirkelige fellesråd fra 2023 innlemmes i den midlertidige tilskuddsordningen på Kap. 315 Frivillighetsformål Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser.
• Vi kan ikke la kulturskatter råtne på rot. Forprosjekteringen av bevaringsprogrammet må intensiveres. Tilstandsanalyser og forprosjekter av konkrete tiltak på kirkebygg kan og bør gjennomføres allerede i 2023, uavhengig av bevaringsprogrammets innretning. Det er også behov for midler til nasjonal forprosjektering. Skal vi nå målet om rehabilitering av middelalderkirker innen 2030, må vi ha minst 100 millioner til tilstandsanalyser og forprosjekter neste år. Vi ber derfor om en økning på 50 millioner på kap. 882, post 61.

Nærmere om budsjettforslaget

Rammetilskudd til Den norske kirke (kap. 880, post 70)

KA er tilfreds med forslaget til nivå på det statlige rammetilskuddet til Den norske kirke (Dnk) for 2023. Regjeringen har etter KAs oppfatning fulgt opp de økonomiske forutsetninger Stortinget la til grunn da ny trossamfunnslov ble vedtatt i april 2020. Et videreført tilskuddsnivå til kirken nasjonalt er avgjørende for at Den norske kirke skal kunne opprettholde en landsdekkende prestetjeneste, en forsvarlig nasjonal/regional administrasjon, samt nødvendige rammer for å kunne gi tilskudd til trosopplæring og diakonalt arbeid lokalt.

En vesentlig andel av rammetilskuddet videreformidles som tilskudd til stillinger i lokalkirken innen undervisning og diakoni. Gjennom effektivisering og omstilling i Kirkerådet/bispedømmerådene er det de siste to årene frigjort midler som har gitt økt innsats til disse formål. Stabilitet i bevilgningene til Den norske kirke nasjonalt har muliggjort at Den norske kirke har hatt kapasitet til flere slike nye lokale diakonale prosjekter.

Situasjonen i lokalkirken er imidlertid svært krevende mange steder. Vi får daglig meldinger fra kirkelige fellesråd som er tvunget til å stenge kirker og avlyse aktivitet, fordi strømbudsjettet er brukt opp. Slik støtteordningene nå er innrettet, vil bedrifter, frivillige lag, organisasjoner, men også trossamfunn utenfor Den norske kirke i større grad kunne opprettholde aktivitet gjennom 2023, mens Den norske kirke i store deler av landet vil måtte stenge kirker og avlyse aktivitet. Det rammer både hverdagen der kirken er samlingspunkt for barnekor, ungdomsklubber, eldretreff og matutdeling, og ikke minst folks mulighet til å feire bryllup eller begrave sine kjære på det stedet de har tilknytning til.

I en krise trenger folk åpne og varme kirker. Vi har levd et år med uforutsigbarhet og gjentatte forsøk på dialog med kommuner som også har svært stram økonomi. Vi ber derfor om at også kirkelige fellesråd i Den norske kirke, fra 2023 innlemmes i den midlertidige tilskuddsordningen på Kap. 315 Frivillighetsformål Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser. Det bør understrekes fra komiteen at dette ikke er en ordning som erstatter kommunens finansieringsansvar.

I en krisesituasjon som vi nå lever i, må også Den norske kirke få strømstøtte på lik linje med de øvrige tros- og livssynssamfunn og andre aktører i sivilsamfunnet. Alternativet vil være at Den norske kirke, som har den desidert største andel av befolkningen som sine medlemmer, må møte folk med stengte og kalde kirker over store deler av landet i 2023.

Tilskudd til freda og verneverdige kirkebygg (kap. 882, post 61)

KA erfarer at arbeidet med bevaringsprogrammets innretning er omfangsrikt og i prosess, og at det vil drøye noe før dette er på plass. Men for å nå målet om rehabilitering av middelalderkirker innen 2030, er det viktig å komme i gang. Tilstandsanalyser og forprosjekter kan og bør gjennomføres allerede i 2023, uavhengig av bevaringsprogrammets innretning. Skal vi nå målet om rehabilitering av middelalderkirker innen 2030, må vi ha minst 100 millioner til tilstandsanalyser og forprosjekter neste år.

For mange kirkeeiere gjenstår det ganske mye arbeid med tilstandsanalyser for å kartlegge behovene for istandsetting. Videre er det svært nyttig å få gjennomført forprosjekter, slik at man raskt kan komme i gang med større vedlikeholdsprosjekter når innretningen for bevaringsprogrammet er klart. Nøkkelen til suksess for bevaringsprogrammet er at kirken lokalt som eier, bruker og byggherre så tidlig som mulig blir trukket aktivt med og at disse opplever prosessene som forutsigbare og smidige.

Det er også stort behov for midler i 2023 til gjennomføring av felles, nasjonale opplæringstiltak av lokal kirkeeier, samt klargjøring av felles digitale løsninger som FDV-verktøy, søknadsportal, rapporteringssystemer og andre digitale samhandlingsløsninger før programmet kan rulles ut i 2024.

Nærmere om KA og våre medlemmer

Tros- og livssynssektoren med sine mange ideelle virksomheter er en samfunnsskapende kraft. Kirken og organisasjonene er kultur- og verdibærere som bygger naturlige fellesskap og velferdssamfunn nedenfra, som bidrar til integrering og inkludering og som motvirker polarisering og konflikt. KA bidrar til at virksomhetene på denne sektoren er profesjonelle arbeidsgivere, har riktig og oppdatert kompetanse, får de økonomiske og rettslige rammene som trengs og får kunnskapsbasert rådgivning og bistand til å løse sine oppdrag.

Kontaktpersoner:

Marit Halvorsen Hougsnæs, adm dir marit.hougsnes@ka.no mobil 920 84 789

Marit Brandt Lågøyr, direktør for politikk, ledelse og innovasjon marit.lagoyr@ka.no mobil 977 12 116

Dagens barn og unge er morgendagens forbrukere og matprodusenter. Hvor skal de få kunnskapen til å ta gode matvalg, til å verdsette den sunne norske maten - eller være dem som lager den?

Regjeringen foreslått et kutt på 3 millioner for Geitmyra matkultursenter for barn. Dette tilsvarer en reduksjon på 70% fra i år. Midlene er kuttet fra LMD sitt budsjett, under organisasjonsstøtte (kapittel 1138, post 70).

Et drastisk kutt for Geitmyra betyr dårligere mat i skolen, og rammer tusenvis av barn og unge over hele landet. Det er heller ikke lagt opp til noen annen storslått satsning på barn og mat. Kuttet gjør det enda vanskeligere å oppnå de ambisiøse ambisjonene fra denne og tidligere regjeringer.  

Hvert år er flere enn 70 000 elever med på våre undervisningsopplegg og over 40 000 barn besøker oss på et av våre sentre i Oslo, Kristiansand, Ringsaker og Trondheim. Vi jobber direkte med barn og ungdom gjennom skoleundervisning, kurs og åpne arrangementer, og vi driver kompetanseheving av lærere, SFO/AKS- og barnehageansatte.

Det er matglede, folkehelse og bærekraft i praksis. Det bidrar til mangfold, utjevner sosiale forskjeller og gjør hele folket sunnere. Samtidig lærer barna om et bærekraftig matsystem.

Mat- og helsefaget er et fag i skolen som lenge har slitt med lav prestisje og kompetanse. De nye kompetansemålene er ambisiøse og gode - men det finnes ingen god plan for å følge dem opp når over 50 prosent av lærerne (mange steder over 80 prosent) mangler kompetanse. Vi viser hvordan faget kan være, en tverrfaglig ressurs og læring for livet, og vi gir viktig kompetanse og inspirasjon til lærerne. 

Et kutt i statsstøtten fra 4,3 millioner til 1,3 millioner er alvorlig for Geitmyra, og vil innebære følgende:

• Det blir vanskelig å realisere planen om å åpne Geitmyra Tønsberg.
• 15 000 færre på kurs for barn og åpne familiearrangementer.

• 2000 barnehagebarn- og ansatte mister tilbud om mat- og kostholdsopplæring i barnehager.
• 1000 barn og ansatte på AKS/SFO mister tilbud om Læringsrik mat på SFO.
• Et kraftig negativt signal til skolene.
• Et kraftig negativt signal til matnæringa. 

Vi håper Stortinget ser viktigheten av det vi gjør, og at dette er en liten, men langsiktig og viktig investering i folkehelse, bærekraft og en bedre skole for alle.

Andreas Viestad

Grunnlegger, Geitmyra matkultursenter for barn

Eivind Løvdal

Leder, Geitmyra matkultursenter for barn

Kap. 846. Post 61 Tilskot til å inkludere barn og unge

BFD foreslår å styrke tilskuddsordningen med totalt 96 mill. kroner. Av disse skal 17,5 mill. kroner gå til etablering, drift eller videreutvikling av utstyrssentraler. Videre står det: 

"Dette inneber at Bufdir i vurderinga for neste års søknader om tilskot skal prioritere søknader om tilskot til utstyrssentralar."

At utstyrssentraler blir prioritert synes vi er svært positivt. At det øremerkes midler til utstyrssentraler mener vi er veien å gå. 

Departementet foreslår at 2,5 mill. kroner av styrkingen skal gå til stiftelsen BUA. Videre står det: 

"som i dag tilbyr fleire tenester som utstyrssentralar kan nytte mot at dei betaler ei årsavgift til stiftinga. Forslaget vil bidra til at BUA kan redusere eller fjerne årsavgifta til utstyrssentralane, slik at fleire utstyrssentralar kan nytte tenestene til BUA. Det vil vidare bidra til fleire utstyrssentralar med høg kvalitet"

Stiftelsen BUA har i 2022 driftsutgifter på ca. 7 mill. krone, hvor næringslivet sponser BUA-nettverket med 2,5 mill. kroner. Resten av driftsutgiftene, dvs. ca. 4,5 mill. kroner dekkes av årsavgiften. Årsavgiften dekker lønnsutgifter, kurs og opplæring for utstyrssentraler, teknisk support, innkjøpsavtaler med leverandører av sportsutstyr, nettverkssamlinger samt drift av BUA-nettverkets felles utlånssystem og hjemmeside.  Stiftelsen BUA har, som alle andre, økte driftsutgifter og med over 200 utstyrssentraler i BUA-nettverket, er det opparbeidet seg et sterkt behov for oppgradering og videreutvikling av nettverkets felle utlånssystem og hjemmeside. 

Det er ikke mulig å redusere eller fjerne årsavgiften for 2,5 mill. kroner, men 2,5 mill. kroner i driftstilskudd til stiftelsen BUA, vil bidra til å holde årsavgiften uforandret og gi oss muligheten til å foreta helt nødvendige oppgraderinger og videreutvikling av BUA-nettverkets utlånssystem og hjemmeside i 2023.  

Vi anmoder derfor om følgende endring i beskrivelsen av tilskuddet: 

"som i dag tilbyr fleire tenester som utstyrssentralar kan nytte mot at dei betaler ei årsavgift til stiftinga. Forslaget vil bidra til at BUA kan holde årsavgiften uforandret og foreta nødvendige oppgraderinger og videreutvikling av BUA-nettverket felles utlånssystem og hjemmeside, slik at fleire utstyrssentralar kan nytte tenestene til BUA. Det vil vidare bidra til fleire utstyrssentralar med høg kvalitet"

Vennlig hilse

Monica Vogt

daglig leder

Stiftelsen BUA

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å opprettholde årets tildeling til likestillingssentrene og Reform, med en liten justering for prisøkning. Dette er positivt for Likestillingssenteret, og innebærer av vi fortsetter arbeidet med full kraft.

Grunntilskuddet Likestillingssenteret mottar gjør at vi vil fortsette å være pådrivere for likestilling, holde kompetansehevende tiltak og spre kunnskap om likestilling. Med kunnskap kan vi endre holdninger og handlinger som igjen kan føre til økt likestilling og hindre diskriminering. Aktivitetene er mange og behovene store. Her vil vi trekke frem tre områder og et overordnet behov for en helhetlig nasjonal satsning – en likestillingsstrategi. De tre områdene er: 

1. Barn- og unges oppvekstmiljø
2. Likestilt arbeidsliv
3. Voldsforebygging

Tiltakene vi ber om under de tre områdene ser vi at kan være vanskelig å innfri for statsbudsjettet 2023 – vi vil da be om at tiltakene tas med i arbeidet for statsbudsjettet 2024.

Behov for en helhetlig nasjonal likestillingsstrategi

Det største utfordringsbilde for likestillingsarbeidet i Norge i dag er at det er stykkevis og delt. Mye er prosjektbasert og Norges uttalte mainstreamingsstrategi har store svakheter. For kjønnslikestillingen handler likestillingsintegrering om at kjønnsperspektivet skal inn der beslutninger fattes, ressurser fordeles, og ansatte møter innbyggerne. Likestilling må inn i alle ordinære arbeidsoppgaver, i alle fagområder og på alle nivå.

Likestillingssenteret ber om at det igangsettes et arbeid for å lage en helhetlig likestillingsstrategi i Norge.

Barn og unges oppvekstmiljø

I en helhetlig likestillingsstrategi må vi starte med barn og unge. Det er de som skal føre likestillingsarbeidet videre – og bygge en likestilt framtid for alle.

Barn og unge møter mange utfordringer i sin oppvekst, det være seg psykisk helse, kroppspress, hatefulle ytringer, stigmatisering, utestengelse, hverdagsrasisme, stress og press for skoleprestasjon og sosiale medier, forhold som er en del av unges hverdag og som bidrar til uhelse. Et viktig grep i arbeidet med god helse er likestillingsarbeidet. Vi snakker da ikke likestilling utelukkende basert på kjønn, men likestilling som like muligheter for alle - uavhengig av kropp, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, etnisitet eller funksjonsevne.

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er nå en del av lærerplanen i grunnskolen, og skal bidra til å fremme god psykisk og fysisk helse. Lærerne har her behov for normbevisst kompetanse og kunnskap til å forebygge utfordringene elevene opplever.

Ungdom velger fortsatt kjønnstradisjonelle utdanningsvalg. Likestillingssentrene og Reform har i 2021-2022 gjennomført prosjektet «Friere valg» for å gi lærere både kompetanse og verktøy til hvordan motivere ungdom til utradisjonelle studievalg.

Barn og ungdom trenger et mulighetsrom hvor press/stress for å passe inn i trange normer er fraværende.

Likestillingssenteret ber om at det avsettes midler til et skoleløft som inneholder et normbevisst kompetanseløft samt hvordan jobbe for at elevene tar utradisjonelle studievalg.

Likestilt arbeidsliv

Likestillingssenteret har over flere år gjennomført ulike kartlegginger av hvordan kommuner og fylkeskommuner rapporterer og følger opp aktivitets- og rapporteringsplikten. Resultatene er nedslående. Få kommuner har gode redegjørelser og det gjenstår mye kompetanseheving og pådriverarbeid for at kommunene skal ha gode redegjørelser og følge opp aktivitetsplikten.

Likestillingssenteret ber om at familie- og kulturkomiteen påser at aktivitets- og rapporteringsplikten blir fulgt opp i offentlig sektor.

Voldsforebygging

Vold og overgrep må hindres. Likestillingssenteret har i flere år jobbet med VIP - et voldsforebyggende program for å gi sårbare personer, og spesielt mennesker med utviklingshemming, økt evne til selvbestemmelse og brukermedvirkning. Vi utdanner VIP-instruktører i kommunene slik at vold og overgrep mot sårbare personer avdekkes og følges opp. Dette er CRPD i praksis.

Likestillingssenteret ber om at kapittel 351 post 70 (Kulturdepartementet) økes med 2 mill kroner øremerket VIP (Viktig Interessant Person). VIP bør sees i sammenheng med TryggEst.

Omfordeling av midler til LHBT+

Nyheten om en økning av LHBT+ midlene mottok vi med glede. Skuffelsen ble stor da vi forstod at økningen innebar et kutt i driftstilskudd til blant annet Salam og Harry Benjamin Ressurssenter.

Likestillingssenteret ber om at driftstilskudd til organisasjonene opprettholdes.

Om Likestillingssenterets arbeid

Likestillingssenteret er et kunnskaps- og kompetansesenter for likestilling på alle diskrimineringsgrunnlagene. Vi er ett av fire nasjonale sentre for likestilling. Likestillingssenteret holder til på Hamar, og har 10 ansatte.

Likestillingssenteret er en premissleverandør som sikrer at kunnskapsbasert likestilling settes på dagsorden for å avdekke skjult diskriminerende praksis. Vi fremmer og bistår iverksetting av praktisk likestilling bredt i samfunnet. For å få et likestilt samfunn må vi alle ha høy bevissthet og kunnskap om likestilling og ikke-diskriminering. Et arbeid som må starte med barn og unge.  

Kontaktinformasjon: Direktør Likestillingssenteret Goro Ree-Lindstad, goro@lss.no eller tlf.  97068122

Til familie og kulturkomiteen

Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor. Vi representerer 130 frivillige organisasjoner. Frivillig og ideell sektor er en signifikant aktør i norsk økonomi, og står bak nærmere 1/20 av norsk verdiskapning (SSB, 2018). Bransjen er en avgjørende brikke i leveranser av tjenester til sivilsamfunnet, blant annet innenfor innovasjon av velferd, sosiale tjenester, folkehelse, inkludering, forskning, beredskap og bærekraft.

Høringssvar Prop 1 S, KAP315 Frivillighetsformål post 70

Momskompensasjonsordningen skal kompensere frivillige og ideelle organisasjoner for momskostnader slik at de i større grad likestilles med næringslivsaktører som har momsplikt og dermed kan gjøre fradrag fra inngående merverdiavgift.

Vi er bekymret for at rammen er for lav og at organisasjonene skal avkortes prosentvis. Ordningen sikrer at mer penger går til formålet og formålsaktivitet som ganger hele storsamfunnet.

Fundraising Norge foreslår:

• Øke rammen til å dekke minst tilsvarende søknadsmengden for 2022
• Innfør regelstyring av ordningen for å sikre kontinuitet
• Stortinget gir mandat til regjeringen om å sette i gang en prosess sammen med Fundraising Norge med sikte på å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen.  Prosessen forståes i sammenheng med Kulturdepartementets arbeid med videreutvikling av Frivillighetsregisteret.

Høringssvar Prop 1 LS Skatter, avgifter og toll 2023 Tabell 1.10 S. 36

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner er nominelt videreført

Våre medlemmer mener det er avgjørende å styrke selvfinansieringsevnen. De har tatt inn over seg hvilke konsekvenser perspektivmeldingen får for dem. I første omgang mener vi at fradragsgrensen bør heves tilbake til 2021-nivå og på sikt trappes opp ytterligere for å styrke insentivene til å gi. Andre insentiver som funger er å øke andelen det gis fradrag for.

I dag får privatpersoner og næringsdrivende fradrag på lik linje for inntil 25.000kr. Av disse gis det 22% fradrag. Dette innebærer at både privatpersoner og næringsdrivende kan få opptil 5500kr i fradrag per år for sine gaver. For å styrke insentivordningen må fradragsprosenten økes, eller nivået på fradragsgrensen heves.

Å styrke ideell sektors finansieringsgrunnlag er en effektiv metode for å utføre mer velferd for sivilsamfunnet. Smart utnyttelse av effektiv velferd er helt avgjørende for å få alle med igjennom utfordringene den høye inflasjonen fører med seg. En økning av skattefradraget til frivillige og ideelle organisasjoner representerer en samfunnsøkonomisk gevinst fordi frivillig alltid vil få mest mulig ut av hver krone. Styrket velferd kommer de som er dårligst rustet for sterk prisvekst til gode. Vi er der når det gjelder, men vi er avhengige av effektiv finansiering for å levere.

Fundraising Norge foreslår:

• Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra dagens nivå på 25.000 kr til 50.000 kr for privatpersoner.
• Å øke fradragsprosenten for å styrke insentivordningen ytterligere.
• Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner gitt av private næringsdrivende til 100.000 kr i året, og på sikt trappes opp mot 5.000.000 kr.

Høringssvar Prop 1 S, Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m post 70 tabell 5.4

Høringssvar Prop 1 S, Kap. 400 Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Høringssvar Prop 1 S, Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Fundraising Norge mener det er svært problematisk at regjeringen kutter eller fjerner støtten til organisasjoner de er politisk uenig med. Dette bidrar til å skape et usunt avhengighetsforhold mellom politisk ledelse og interesseorganisasjonene, hvor interesseorganisasjonene ikke tør å heve stemmen imot politikk de er uenige i. For å sikre en uavhengig frivillig sektor er finansieringen nødt til å være stabil og forutsigbar sånn at aktiviteten kan opprettholdes over tid. Kritiske og politisk orienterte organisasjoner må være sikret å få støtte på samme måte som de organisasjonene som utfører oppgaver for myndighetene.

Fundraising Norge mener:

• Mangfold blant organisasjonene er en styrke
• Interesseorganisasjoner som påpeker overfor staten når det er en tvist om lovverket, er avgjørende for et velfungerende demokrati
• Organisasjoners oppgave er å drive med systemkritikk og fag- og demokratiutvikling
• Politisk uenighet er ikke et argument for avkortning eller struping av tildelingsmidler

Med vennlig hilsen

Siri Nodland

Generalsekretær

908 78 718

Fundraising Norge

Øvre Slottsgate 3

0157 Oslo

Høring i Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med over 10.500 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.

Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.

Innspill til komiteen:

I Sverige har frilansskuespillere, -dansere og -musikere i en årrekke kunnet kombinere kunstnerisk utøvelse på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå med den tryggheten det er å være ansatt i TeaterAlliansen, Dansalliansen eller Musikalliansen. Alliansene har i Sverige vært en løsning på de dårlige levekårene mange svenske frilansdansere, -skuespillere og -musikere lever under. Videre har alliansene sørget for en ytterligere profesjonalisering av de tre ulike feltene. Det stilles store krav til dem som blir ansatt i alliansene. Utdannelse, erfaring og arbeidsfrekvens blir vektlagt hos utøverne. Alliansene utgjør slik en pool av topp kvalifiserte utøvere. Her i Norge har Skuespiller- og dansealliansen har vist seg som en solid og viktig institusjon. Denne må videreføres og videreutvikles.

I fjor fikk vi i Creo tildelt 1 million kroner til å utrede en slik allianse. Denne utredningen er nå ferdig, og ble overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet i mai i år. Alliansen kan – om midler blir stilt til rådighet – starte opp i løpet av svært kort tid. Utredningen ligger vedlagt.

En slik allianse er et direkte svar på formuleringen i Hurdalsplattformen om at regjeringen vil «leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet». Den er også et avgjørende tiltak for å sikre arbeidsplasser og aktivitet i musikkbransjen etter to år med pandemi og svært alvorlige konsekvenser fra forrige regjerings stadige nedstengninger. Det er påvist i flere rapporter at de som ble verst rammet var de utøvende kunstnerne, og av dem var musikere igjen de som kom aller dårligst ut. Musikeralliansen vil kunne bøte på noen skadene etter koronakrisen.

• Vi ber om at det avsettes 23 millioner kroner i statsbudsjettet for 2023 til dette tiltaket.

Kunstnernes – både utøvernes og skapernes – rettigheter til egne åndsverk og utøverprestasjoner er under stadig press. Vi vil be denne komiteen om å ha et særlig fokus på å sikre kunstnernes opphavsrett. 

• Retten til rimelig vederlag må sikres, blant annet ved å støtte opp om de kollektive rettighetsorganisasjonene TONO og Gramo. Fond for utøvende kunstneres rolle i norsk kulturliv må sikres.

At kunstnere skal ha vederlag for bruk av deres verk i undervisningssammenheng er en selvfølge.  Den såkalte «klasseromsdoktrinen» definerer klasserommet som et privat område og dermed unntatt vederlagsplikt. En regel om at overføring av åndsverk er fri, vil uthule bestemmelsen i åndsverklovens § 46 om at kopiering av åndsverk må klareres. Strømming kan være fullgod erstatning for eksemplarfremstilling. Resultatet av «klasseromsdoktrinen» blir inntektsbortfall for kunstnerne. 

• «Klasseromsdoktrinen» må fjernes og det må lovfestes at også strømming i undervisningssammenheng er vederlagspliktig.

Creo merker seg at departementet i prop.en melder at de vil se på muligheten for å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere på departementets tilskuddsområde for å innlemme disse i søkbare tilskuddsordninger. For mange av disse tilskuddsmottakerne vil dette være et tilbakeskritt. Disse søkbare ordningene skal ifølge departementet utformes etter overordnede kulturpolitiske mål og samtidig gi nødvendig forutsigbarhet. Mangel på forutsigbarhet var jo nettopp grunnen til at tilskuddsmottakere ble flyttet fra søkbare ordninger til fast plass på kulturdepartementets budsjett. Vi er derfor i utgangspunktet skeptiske til denne endringen all den tid søkbare ordninger vanskelig kan ivareta den forutsigbarheten som er nødvendig for et langsiktig kunstnerisk arbeide.

Svært gledelig er det at regjeringen fjerner den forrige regjeringens ostehøvelkutt i offentlig sektor, de såkalte ABE-kuttene. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har i åtte år ført til et årlig kutt på 0,5 prosent i de statlige driftsbudsjettene og var ment å få statlige virksomheter til å effektivisere. Hos kulturinstitusjonene som ble rammet førte kuttene kun til mindre produksjon og mindre bruk av frilansere og vikarer. Nå som dette unødvendige kuttet endelig er fjernet, kan i hvert fall denne delen av kulturlivet få litt mindre trange budsjetter, med positive konsekvenser for kulturliv, kulturarbeidere og publikum.

Men selv om ABE som begrep er borte så er realiteten dette: institusjonene har fått om lag 2,9 % i vekst. Regjeringen legger til grunn vekst i lønn på 4,2 og KPI på 2,8. Veid snitt på 80% lønn betyr økte kostnader på 3,9%, dvs en underdekning på 1%.

Vi synes det er positivt at regjeringen viderefører en stabil og forutsigbar økonomi for Den norske kirke, slik at den fortsatt kan være en landsdekkende folkekirke. Det er grunn til å tro at økningen i budsjettet for Dnk på 2,9 % er under forventet lønns og prisvekst for 2023.

Økte strømutgifter til oppvarming av kirkene er en stor utfordring. Det er gledelig med en ekstrabevilgning som gjør det mulig å gjennomføre arrangementer i advents- og juletiden, men kirken stopper ikke sin aktivitet etter jul. Den todelte finansieringen av kirken gjør at også størrelsen på de kommunale bevilgningene er utslagsgivende.

Forsvarets musikk har i svært mange år levd under stadige trusler om kutt og/eller nedleggelse. Creo har derfor bedt om at denne viktige kultur- og forsvarsinstitusjonen får en annen og tydeligere plass i forsvarsstrukturen. Dette håper vi kan komme på plass i løpet av forhandlingene på Stortinget. Vi foreslår derfor at FMUS tas ut av Forsvaret, og etableres som et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under FD, med oppstart i 2024/25. Dette innebærer at institusjonen over tid forsterkes musikkfaglig og administrativt. Dette er i tråd med tidligere anbefalinger gitt iblant annet St meld 33 (2008-2009) Kultur å Forsvare.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian

Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur

Vedlegg:

Utredning om Musikerallianse

KAPITTEL 351 LIKESTILLING

Eldreombudet mener verktøyet TryggEst må bli landsdekkende raskere. Vi ber derfor Stortinget om å øke bevilgningen mer enn det som ligger i budsjettforslaget. 

TryggEst er en modell for hvordan kommuner kan arbeide målrettet og systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Mange av de som rammes av vold og overgrep, er eldre. Personer med utviklingshemming og eldre med demens er i en livssituasjon som gjør dem mer risikoutsatt enn andre.

Hittil har 36 kommuner og bydeler innført eller gjort politiske vedtak om å bruke TryggEst, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Bufdir har et mål om 100 kommuner innen 2024, og på sikt alle kommuner.  

Eldreombudet mener TryggEst må bli landsdekkende raskere. Vi ber derfor Stortinget om å øke bevilgningen i langt større grad enn det som ligger i budsjettforslaget. Arbeidet med å stoppe vold og overgrep mot eldre kan ikke vente. Alle kommuner må bli trygge kommuner, og det krever systematisk arbeid. 

Trygge lokalsamfunn

Sektorovergripende tiltak, slik som TryggEst, er gode virkemidler for å sikre at befolkningen skal kunne leve gode, trygge og selvstendige liv. Det kommer også tydelig frem i den siste folkehelsemeldinga fra 2019.

Nyere forskning tilsier at det lønner seg å jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt for å forhindre at enkeltindividet blir utsatt for overgrep.  

I de få kommunene i Norge som har innført TryggEst, viser følgeforskningen en seks- til åttedobling av rapporterte voldssaker mot sårbare voksne, sammenlignet med tidligere tall.

Sats på tiltak som fungerer over hele landet

Eldreombudet mener det å forebygge, avdekke og håndtere vold mot sårbare personer systematisk må innføres over hele landet. Kommunen er også lovpålagt denne plikten, jf. lov om helse- og omsorgtjenester. 

TryggEst omfatter også vold og overgrep som ansatte i  helse- og omsorgstjenestene, gjør seg skyldige i. Sluttrapporten fra kompetanseløft 2020 viser at mange ledere ikke har kjennskap til hvordan de skal håndtere avvik.

Eldreombudet er også kjent med at flere kommuner som har innført TryggEst har gått fra papir til digitale løsninger. Det er derfor viktig at tiltakene innbefatter opplæring og holdningsskapende program som sikrer trygge ansatte som gir forsvarlige tjenester – og et systemnivå med ledere som ivaretar god avviksbehandling og personalpolitikk. Trygge ivaretakende arbeidsmiljø gir gode tjenester.

Nasjonale myndigheter har gradvis innført flere kompetanseløft som blant annet nye lederverktøy. Dessverre viser det seg at selv med økt bevisstgjøring innenfor enkelte tjenester er faren for vold, overgrep og forsømmelser fortsatt til stede.

Vold og overgrep skjer i alle samfunnslag

Mellom 6,8 og 9,2 prosent av hjemmeboende har blitt utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Det går fram av en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Forskningen peker på svakheter når det kommer til å skille vold, overgrep og forsømmelser. Tallene beskriver hendelser individet og samfunnet skulle vært foruten, og som ikke kan aksepteres.  

En annen nyanse i forskningen er at bakgrunnen for tallene kommer fra helsearbeidere. Eldre selv har ikke blitt spurt. Derfor trengs det mer forskning og en trygg standard over hele landet. Det er grunn til å frykte at det finnes mørketall.

Synergieffekter av å involvere flere

Kommuner som gjør politiske vedtak på å bli en del av TryggEst, får flere synergieffekter. Eldreombudet er kjent med at TryggEst-kommuner bygger nettverk. Samarbeid med regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), krisesentrene, støttesenteret for kriminalitetsutsatte, konfliktrådene og politiet er bare noen eksempler.

Arbeid mot vold, overgrep og forsømmelser er krevende og kommunene trenger slike nettverk. Erfaringsutveksling er viktig og samarbeid mellom mange ulike aktører trengs for å forebygge og avdekke volden.

TryggEst-modellen i alle kommuner

Voksne med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming er mer utsatt for vold og overgrep enn andre grupper. Eldreombudet mener at sårbare eldre personer i langt større grad trenger et vern.

Foruten politiet og tiltak fra intresseorganisasjoner, er det få steder hvor utsatte eldre personer kan henvende seg. Den nasjonale kontakttelefonen Vern for eldre har eksistert lenge. Kjennskapen til denne i befolkningen er uviss. Tilbudet er uansett utilstrekkelig. Eldreombudet ber derfor om at bevilgningen øker ytterligere slik at TryggEst kan innføres i et langt høyere tempo over hele landet.  

LA ELDRE BEHOLDE ELDREOMBUDET

Avslutningsvis vil vi vise til innspillet Eldreombudet har levert til helse- og omsorgskomiteen om kapittel 708. Eldreombudet ber Stortinget avvise forslaget om å legge ned Eldreombudet.

Det var et enstemmig storting som opprettet Eldreombudet i 2020 ved en egen lov. Stortinget opprettet Eldreombudet etter modell av Barneombudet – for å arbeide på tvers i hele samfunnet.

I loven om Eldreombudet har Stortinget slått fast at Eldreombudets oppdrag er å fremme eldres interesser på alle samfunnsområder og å overvåke situasjonen for eldre.

Eldreombudets arbeid må trappes opp, ikke legges ned.