Statsbudsjettet 2023

Viser til Våler kommune sin søknad om å delta i høring, mottatt avslag, samt invitasjon til å sende skriftlig innspill.

Våler kommune peker på at:

- Kap.3.1.5 Langsiktig utvikling av nasjonal evne

- Kap. 5 Anmodningsvedtak 131 – Utrede om å benytte Haslemoen og Drevjamoen

har beskrivelser og besvarelser relatert til Haslemoen som Våler kommune mener er basert på mangelfull og sviktende faktagrunnlag.  

Våler kommune har ikke fått spørsmål eller hatt dialog  med Forsvaret/Forsvarsbygg omkring økonomi og tilhørende bruk av Haslemoen, kun summariske spørsmål om kapasiteter med videre. Våler kommune  har heller ikke informasjon om hvordan økonomiske forhold i forbindelse med anvendelse av Haslemoen er utredet.  I mangel av slik dialog og informasjon kan ikke Våler kommune se at Stortinget da har et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om og hvordan det er hensiktsmessig å anvende Haslemoen til framtidig forsvarsbruk og herunder som supplement til Terningmoen.

I forbindelse med anmodningsvedtak 131 og tilhørende forarbeid framkommer det at utredningen skulle baseres på de faktiske forhold og ikke estimater eller generelle overslag fra lignende prosjekter. Våler kommune peker i denne forbindelse på at Forsvarsdepartementet gjør et poeng av Haslemoen ikke tilfredsstiller kravene til kjønnsnøytral verneplikt. Det er riktig at kasernene på Haslemoen i sin tid ikke ble bygget med tanke på kjønnsnøytral verneplikt, men det kan opplyses om at både kasernene og andre bygg i leiren allerede i 2008 ble tilpasset kjønnsnøytral bruk.

Våler kommune mener at ovennevnte punkter og misforståelser ville ha blitt fanget opp dersom det var gjennomført en dialog om dette som vi hadde forventet. 

Haslemoen er fortsatt tilgjengelig og i bruk, og tilbakemeldingene fra både NATO øvelse og HV er at Haslemoen leir er en relevant leir med god funksjonalitet, god standard og stor kapasitet.

Våler kommune har den 14 oktober 2022 sendt eget brev til Forsvarsdepartementet med kopi til Utenriks- og forsvarskomiteen i forbindelse med budsjettet.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 43 000 medlemmer og 600 lokalforeninger. Vi er en stor beredskapsaktør med 3500 beredskapsfrivillige og beredskapsgrupper i over 150 kommuner. Vi ber om: 

• En satsing på frivillige organisasjoner som bidrar inn i Totalforsvaret. Kap. 1720, Post 71. 

Et av Sanitetskvinnenes viktigste mål er å bidra til trygge lokalsamfunn. Vi er opptatt av at den sivile delen av Totalforsvaret også omfatter frivillige organisasjoner. Totalforsvaret skal ivareta alt som gjøres av planlegging for, så vel som forebygging og håndtering av, en lang rekke samfunnsutfordringer, både i fred, krise og krig. Her spiller frivilligheten en viktig rolle. 

Sanitetskvinnene har nasjonale samarbeidsavtaler med DSB, Politidirektoratet og Helsedirektoratet. Vi har en plass i Landsrådet for Heimevernet og har representanter i alle 11 distriktsråd i HV. Sanitetskvinnene er representert i 5 fylkesberedskapsråd og i mange kommunale beredskapsråd. Vi bistår kommuner, nødetater og andre aktører både i den akutte krisen/hendelsen, men er også opptatt av forebyggende beredskap.  

Å sikre godt samvirke mellom alle aktører og at vi er kjent med alle aktørers kompetanse og kapasiteter er svært viktig. Det er også viktig å avklare frivilliges rolle, for å sikre en mest mulig effektiv bruk av samfunnets samlede ressurser. God samhandling er en forutsetning for både effektiv krisehåndtering og god ressursutnyttelse i et rasjonelt beredskapssystem.  

Vi vil fremheve HV01 som i september hadde en stor øvelse i sitt distrikt. Her ble Sanitetskvinnenes Omsorgsberedskapsgrupper i distriktet invitert med for blant annet å bistå med mat, drikke og smittevern. Dette var et godt eksempel på at ved å kjenne til hverandre før kriser og i fredstid så blir vi kjent med hverandres kapasiteter og kompetanse. Da er det stor mulighet for at vi samarbeider godt og kan være en reell samvirkepartner når kriser rammer. 

Vi mener frivillige organisasjoner er en del av Totalforsvaret og bør derfor sikres gode rammebetingelser for å være en reell samvirkeaktør.  

FFI studien «Heimevernet mot 2030» stadfester HV som nasjonens territorielle styrke og peker på territorielle operasjoner som HV sitt viktigste bidrag i fremtidens forsvar. Hvis krig truer vil Heimevernet gjennom territorielle operasjoner være avgjørende for vår nasjonale evne til å mobilisere resten av Forsvaret, samt motta allierte forsterkninger. Gjennom territorielle operasjoner vil Heimevernet videre være viktig for å bygge situasjonsforståelse, beskytte kritiske verdier og bekjempe trusler langs hele kriseskalaen. Alt dette må foregå i rammen av totalforsvaret der Heimevernet er Forsvarets viktigste aktør for samvirke på lokalt og regionalt nivå.

For å kunne operere i hele konfliktspekteret må HV først og fremst utvikles som en militær kapasitet der oppgaven i krise og krig er dimensjonerende. Samtidig gir en slik organisering evnen til å støtte sivilsamfunnet som nasjonens reservekapasitet i et bredt spekter av både oppgaver og volum når det kreves.

Både pandemien, leirskredet på Gjerdrum og nå den pågående bistanden til politiet for å sikre våre landanlegg i olje og gass produksjon er ferske eksempler på slik støtte til sivile myndigheter. I praksis er dette gode fredstidseksempler på territorielle operasjoner. Heimevernet bidrar til bedre situasjonsforståelse for sivile aktører, sikring av grense/skredstedet/landinstallasjoner, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå.

Fra krigen i Ukraina ser vi viktigheten av både totalforsvar og territorielle styrker. Samtidig stadfestes det i dialogen på militære kanaler betydningen av trening for reservister, og det er uttalt «trening er viktigere enn utstyr». Vi er derfor meget glade for den styrkingen som regjeringen gjorde for inneværende år med 300 MNOK øremerket aktivitet i Heimevernet. Det har vært meget viktig, og ikke minst kjærkomment. Årlig trening for HV er pulsslaget som sikrer at beredskapen holdes i live. Noen dager hvert år der soldatene møtes, relasjoner vedlikeholdes, basisferdigheter trenes, planverk revideres, dialog og nettverk med samvirkeaktører og objekteiere holdes varme, materiell vedlikeholdes og tilføres, nye soldater innrulleres, og sist men ikke minst lederne får utøvd lederskap. Dette skaper trygghet, tillit og troverdighet for alle parter. For 2022 blir det i gjennomsnitt 5 dagers trening for soldater og 7 dager for befal i områdestrukturen. Innsatstyrkene trener 20 dager for soldater og 25 dager for befal. Fremmøteprosenten har vært god, og arbeidsgiverne har vist stor forståelse for behovet før økt trening. Videre har økte midler gitt rom for en satsing på lederkompetanse, spesielt på lag- og troppsnivå. Nesten 2 500 har gjennomført disse kursene, og kompetansegapet er redusert.

Heimevernet har vist seg som en meget gripbar og relevant beredskapsorganisasjon med både kort reaksjonstid og utholdenhet. Skal Heimevernet fortsette å være et gripbart og relevant beredskapsverktøy er det viktig at det allokeres tilstrekkelig midler til:

• Årlig trening og øving for hele strukturen innenfor rammen som stortinget godkjenner 6 dager for soldater og 9 dager for befal/ spesialister. Det bør skapes økonomisk trygghet for årlig trening slik at dette kan legges inn årlig, og gi forutsetning for både HV soldater og arbeidsgivere. 
• Ressurssetting av lederutdanningen i Heimevernet. Årets styrking vil bidra positivt
• Standardisering og forenkling av materiell og utstyr. Enkelhet er viktig prinsipp for HV soldaten både i forhold til materiell og utrustning.
• HK 416 som enhetsvåpen til HV. HV mangler fortsatt 11 000 våpen for å oppnå dette. Dette vil bety utskifting av MP 5 og MP 7. Ett enhetsvåpen forenkler våpenopplæring og ikke minst logistikk både av ammunisjon og våpendeler.
• Fullfinansiering av utskiftningen av MG 3 til MINIMI 7,62. Denne viktige moderniseringen har startet opp, og Landsrådet imøteser en fullfinansiering av også dette prosjektet som i dag er omtrent halvfinansiert. HV mangler 1000 MINIMI.
• Fullfinansiering av utskiftningen av MB 240 til Amarok/tilsvarende for Innsatsstyrkene. HV skal ha 782 Amarok i følge oppsettingsplanen, og mangler 362. Dette vil forenkle opplæring og logistikk, samt ikke minst bedre ivareta sikkerheten til personellet.
• Fornying og utvikling
• Materiellprosjektet på personlig bekledning og utrustning (PBU) må også dekke områdestrukturen i HV på 37 000 soldater.
• Desentralisering for å sikre reaksjonsevne og utholdenhet. Våpen, ammunisjon og skyte/øvingsfelt
• De siste årene har hatt fokus på å etablere desentralisert lagring for områdestrukturen. Her er HV snart i mål, blant annet i et tett samarbeid med Det frivillige skyttervesen. En desentralisert struktur krever imidlertid at også våpen og ammunisjon kan lagres lokalt for å sikre både rask selvoppsetting og økt reaksjonsevne. Lagring av våpen og ammunisjon har de siste tiår gjennomgått betydelig sentralisering, så her må det allokeres ressurser til en nødvendig desentralisering. Det er i tillegg viktig at HV har tilgang til tilfredsstillende skyte og øvingsfelt slik at ikke verdifull treningstid går med til å frakte lokale soldater lange avstander for å drive årlig trening på basisferdigheter.

Budsjettkommentarer

Ifølge forsvarssjefens plan tildeles HV 1736 MNOK, noe som gir en økning på 208 MNOK. Ifølge forsvarsministerens orientering ved fremleggelsen ligger den reelle økningen på 127 MNOK.

Heimevernets budsjett bør styrkes ytterligere, slik at økningen blir opp mot 300 MNOK for å gi HV tilstrekkelig balanse mellom oppdrag og ressurser.

FFI studien HV mot 2030 påpeker et behov for drift av Heimevernet på 1,8 MRD 2021 kroner.

Denne styrkingen vurderes som avgjørende for måloppnåelsen av et beredskapsklart Heimevern. Trening, øving og utdanningsnivå må over tid ligge på et godt nivå for å utvikle og vedlikeholde evnen til oppdragsløsning.

HV har tidligere gitt innspill til Forsvarsdepartementet i forhold til en økning av HV med 5000 soldater. En gradvis styrking med 500 soldater i 2023 koster 15 MNOK i drift, og 59 MNOK i investering. Økningen på 500 soldater oppleves fornuftig hensyntatt rammebetingelsene, spesielt på materiellsiden.

HV styrkes med 15 årsverk i 2023. Dette er svært positivt for å styrke evnen til ledelse og planlegging. Det er behov for ytterligere økning i antall årsverk for å ivareta Heimevernets oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Førstegangstjenesten på GP for HV-17 vurderes som avgjørende inntil ny løsning for rekruttskolen på Terningmoen og Madla er fullt etablert. Dette koster 30 MNOK i 2023.

Logistikk og materiellsituasjonen
Logistikksituasjonen er krevende for Heimevernet, spesielt etter at Willnor/Norsea-avtalen ble terminert 31.3 2022.

Logistikksystemet i Forsvaret sentraliseres, og ivaretar ikke Heimevernets desentraliserte struktur. Heimevernet er ikke dimensjonert for å ivareta den lokale strukturen selv. Et tydelig eksempel på den krevende situasjonen er knyttet til personlig bekledning og utrustning (PBU). Både mangel på PBU og mangel på et system på lokalt og regionalt nivå skaper store utfordringer. Det jobbes med mulige fremtidige løsninger, men dette må ressurssettes hvis PBU-systemet i HV skal være troverdig. 
HV har fått tilført betydelig mye nytt materiell i de senere år. Heimevernet vurderer det avgjørende at HV styrkes innenfor mobilitet, evne til tapspåføring og beskyttelse i form av luftvern. Sensor- og effektorsystemer innenfor sikring av vitale objekter med sjøside  vurderes også som svært viktige. 

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)
HVs EBA er gammelt og preget av vedlikeholdsetterslep. Ca. 45% av HVs EBA er eldre enn 50 år og den tekniske tilstanden er svært varierende og dessverre nedadgående. Uten omfattende vedlikehold, tilpasninger og oppgraderinger til dagens standarder, HMS-krav og bruk kan ikke EBA effektivt understøtte territorielle operasjoner.
Det ble identifisert 240 EBA-tiltak innen brukerdefinert utvikling med en totalsum på 200 MNOK i 2020. I tillegg kommer vedlikeholds- og investeringsbehov.

NIFRO er bransjeorganisasjonen for romsektoren i Norge, og organiserer om lag 45 bedrifter (både fra offentlig og privat sektor) og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, bl a Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd i 2019 en økt satsing på romvirksomhet. NATO etablerte verdensrommet som et femte operasjonsdomene i 2019, og har gitt ut sin første overordnede rompolicy. Krigen i Ukraina har til fulle demonstrert viktigheten av robuste romkapasiteter – blant annet innen etterretning, navigasjon, våpenstyring og kommunikasjon. Uten tilgang på moderne romkapasiteter ville Ukrainas krigføring og hele det ukrainske samfunnet trolig kollapset.

Innen Forsvaret ble hele ansvaret for romvirksomhet ved siste årsskifte overført til sjefen for Forsvarets etteretningstjeneste. Det er utvilsomt gode argumenter for en slik innretning, men det gir samtidig en viss grunn til bekymring. Fra næringens side opplever vi at det blir stadig vanskeligere å få innsyn i og kontakt med romsatsingen innen forsvarssektoren.  Dette er et tankekors i en tid der vi ser stadig større synergi og behov for samordning mellom sivil og militær bruk av romkapasiteter. Fra NIFROs side er vi fullstendig klar over at det pågår en betydelig romsatsing innen forsvarssektoren, med store prosjekter innen bl a satellittkommunikasjon, maritim overvåkning og etterretning. Dette er det imidlertid ikke mulig å finne noen omtale av i årets budsjettdokument, annet enn i generelle ordelag, bl a i avsnitt 2.2.1 «Teknologi».

NIFRO er meget positive til at det i fjor ble besluttet at Norge skal delta i European Defence Fund (EDF), og at det tidlig utvikles en strategi som skisserer målene med og håndteringen av en norsk deltakelse. Som kjent har EDF også en rom-dimensjon, og derfor har denne satsningen stor relevans og betydning også for NIFROs medlemmer. Vi ser imidlertid med bekymring på at regjeringen har besluttet å redusere tildelingen over tilskuddsordningen fra 125 mill. kroner i 2022 til 75 mill. kroner i 2023. Dette ikke minst fordi midlene i 2023 primært anvendes til finansiering av tilskudd til flerårige prosjekter hvor prosjektene har startet opp tidligere. Som vi leser det, betyr dette at det er lite rom for nye satsninger i 2023.

NIFRO vil samtidig uttrykke stor bekymring over de store kuttene i bevilgningene til norske langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Dette ligger inne i Næringsdepartementets proposisjon (under kapittel 922 «Romvirksomhet»), og er tatt opp i høringsinnspill til Næringskomiteen. Kuttene vil få dramatiske virkninger ved at de vil svekke norsk nasjonal kompetanse og egenevne til å bygge nasjonale kapasiteter innen romsektoren, og vi nevner det derfor også her.

NIFRO vil sterkt anbefale at Norge viderefører sitt budsjettnivå for deltakelse i ESAs frivillige programmer i samsvar med de forpliktelsene vi har inngått tidligere, senest på ESAs ministerrådskonferanse i 2019. Dette innebærer at vi må styrke forpliktelsen for den kommende perioden med minimum 120 millioner EUR til 165 millioner fra de foreslåtte 45 millioner. Dette må signaliseres på ministerrådskonferansen i ESA som finner sted 22.-23. november, dvs før Stortingets ordinære budsjettbehandling er sluttført. Det haster derfor sterkt at Stortinget signaliserer overfor regjeringen at en slik forpliktelse er påkrevet. Noe annet vil ha betydelige konsekvenser for norske nasjonale interesser.

NIFRO vil for øvrig også påpeke at statsbudsjettets forslag til kutt i Norges langsiktige forpliktelser til ESA, ikke har noen innvirkning på budsjettet for 2023. En omprioritering av kuttforslagene i budsjettet fortoner seg derfor ikke som en relevant problemstilling.

For å sikre en helhetlig og strategisk tilnærming som maksimerer nytteverdien av den norske romsatsingen, anbefaler vi at det arbeides videre med en nasjonal romindustriell strategi som fungerer på tvers av sektorer og departementer, og som konkretiserer ambisjoner, ansvarsområde, samarbeidsmodeller og virkemidler.

Vi ser en stadig tydeligere synergi og sammenfall mellom militær og sivil romvirksomhet. Opprettelsen av en generaldirektør for forsvarsindustri og romvirksomhet (DG DEFIS) under EU-kommisjonen er en direkte konsekvens av dette. Dette forsterkes av at romsektoren og den forsvarsindustrielle sektoren har klare fellestrekk ved at de i hovedsak er offentlig drevne; staten er i stor grad hovedkunde, finansieringskilde og premissleverandør for virksomheten. Derfor mener NIFRO at den såkalte Trekantmodellen, som har bidratt på en helt avgjørende måte til en positiv utvikling innen forsvarsindustrien, bør også anvendes innen den offentlige, sivile romfartssektoren for å bidra til et gjensidig fruktbart samarbeid mellom industrien, forskningsmiljøene og det offentlige, både sivilt og militært.

Mvh,

Onno Verberne
President, NIFRO

Gunnar Heløe
Daglig leder, NIFRO

LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som kan løse sine oppgaver på en god måte, der Forsvaret utgjør en krigsforebyggende terskel og sikrer troverdig avskrekking. Ambisjoner nedfelt i langtidsplanen for Forsvaret (LTP) i 2020 gjenspeiles også i årets budsjettforslag.

Imidlertid har krigen i Ukraina endret de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene i overskuelig fremtid, også i Norges nærområder. Dagens alvorlige trusselbilde synes reflektert i årets budsjettforslag, da dette er i tråd med LTP samtidig som det er noe styrket.

LO har notert seg at forslaget gir en realstyrking på om lag 4,5 milliarder kroner. Den økonomiske styrkingen er en positiv start på sikre et troverdig forsvar, men da må opptrappingen også fortsette i årene som kommer og være høyere enn hva gjeldende LTP forutsetter. 

Det er positivt at årets budsjettforslag blant annet prioriterer beredskap og operasjoner i nordområdene, økt budsjett til Etterretningstjenesten og et større og bedre trent Heimevern. Til tross for styrkingen av budsjetter er vi ikke i mål, men det er en start for å sikre et troverdig forsvar.

Nedenfor følger LOs synspunkter på utvalgte deler av forsvarsbudsjettet.

Økonomi

LO registrerer at heller ikke årets budsjett når det vedtatte målet i NATO om at 2% av BNP skal brukes til forsvar. Budsjettforslaget utgjør ikke mer enn hva dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever. Samtidig er det effekten som må måles, ikke kun ører og kroner.

LO er fornøyd med at regjeringen ikke viderefører krav til avbyråkratisering og effektivisering i forsvarssektoren. Det er også positivt at driftsbudsjettet økes og at antall årsverk øker med 200 stillinger. Imidlertid er ikke kravet i LTP om interneffektivisering på 2,3 milliarder kroner fjernet, men skjøvet frem tid. Dette er etter LOs syn et urealistisk krav.

Personell

Personell er Forsvarets viktigste ressurs. Selv om man styrker organisasjonen med 200 nye stillinger tviler LO på om dette er nok. Forsvaret preges i dag av stor personellflukt. Det bør derfor arbeides med hvordan man vil investere i nytt personell og hvordan beholde personellet.

LO er kritisk til eventuelle kutt i antall årsverk innen stab- og støttefunksjoner. Forsvaret skal vokse i årene som kommer og vil ha behov for alle årsverk. I Svendsen-utvalgets rapport (2020) pekes det på viktigheten av å disponere personell med riktig kompetanse i riktige stillinger.

Nordområdene

Nordområdene har vært og er fremdeles i en særstilling. LO støtter derfor regjeringens budsjettforslag som styrker den operative aktiviteten og beredskapen i nord.

Hæren

LO mener det er positivt at regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Hæren utover LTP ved å forsere deler av planlagt oppbemanning i Brigade Nord og Finnmark landforsvar. Det er samtidig viktig at man prioriterer etablert helikopterstøtte til Hæren.

Luftforsvaret

Regjeringen har avsluttet prosjektet med NH-90 og det arbeides nå med å finne nye løsninger. Det er viktig at man snarest mulig kommer til en langsiktig løsning. Denne bør ikke baseres på bruk av innleide helikoptre, da det er tvilsomt at en slik løsning vil fungere i krise og krig.

Heimevernet

Det er positivt at budsjettet viser til en økt bevilgning for å øke den årlige andelen av områdestrukturen som øver fra 70 til 80 prosent og at antallet i HVs områdestruktur økes. LO vil understreke at det må tilføres midler som er tilstrekkelig for nødvendig øving og trening.

Privatisering i Forsvaret:

Det er vedtatt at renholdstjenestene i Forsvaret skal tilbakeføres. LO kan imidlertid ikke se at dette har skjedd. Budsjettforslaget inneholder hverken midler til å dekke kostnader ved en tilbakeføring eller omtale om hva som skal skje. LO forventer at dette blir klart snarest.

LO er urolig for uklarheter rundt IKT- satsningen med skytjenesten (MAST). Det er også uklart om de planlagte kontraktinngåelsene i MAST-programmet i 2023 er finansiert i budsjettet. LO vil peke på at ved å sette ut denne type tjeneste øker faren for sikkerhetsbrudd. Dette er systemer som er av vital betydning for rikets sikkerhet og forsvar. Sett i lys av Riksrevisjonens rapport savner LO en større styrking av Cyberdomenet.

Når det gjelder samarbeid med private aktører ser LO at dette i visse tilfeller er hensiktsmessig. Det må imidlertid ved planlagte privatiseringer gjennomføres analyser som både ser på lønnsomheten i privatiseringen som også en vurdering av leveringssikkerhet i krise og krig samt konsekvensene av at Forsvaret mister kompetanse, kontinuitet og omstillingsevne. LO mener at Forsvarets strategiske partnere må komme i tillegg til Forsvarets kjerneaktiviteter, ikke som en erstatning.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk (FMUS) er en viktig forvalter og formidler av Norges musikkhistorie og den militære kulturarv og tradisjon. Mangelen på økonomisk og faglig prioritering gjør at FMUS ikke drives i tråd med politiske føringer som beskrevet i stortingsmeldinger eller i henhold til sektoransvarsprinsippet i Staten. LO foreslår derfor at FMUS tas ut av Forsvaret og etableres som et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Forsvarsdepartementet.

Totalforsvaret:

LO registrerer at regjeringen i sitt budsjettforslag skriver at samvirket i rammen av totalforsvaret er avgjørende for nasjonens samlede forsvarsevne, og at det er viktig for Forsvaret å sikre nødvendig sivil støtte i form av varer, tjenester og tilgang til infrastruktur. LO er enig i dette, men er likevel bekymret for at dette skal være en enkel begrunnelse for å privatisere deler av Forsvarets virksomhet. Et annet aspekt ved dette er at når Forsvaret involverer private aktører er det viktig å ivareta Norges folkerettslige plikt til å beskytte sivile mot farene ved militære operasjoner.

LO ser frem til fremleggelsen av utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett som skal legges frem innen utgangen av 2022.

Norsk forsvarsindustri

Når Norge anskaffer utenlandsk materiell er det viktig at norske myndigheter sikrer industrisamarbeidsavtaler i form av gjenkjøp og andre ordninger som bidrar til nasjonal verdiskaping og teknologioverføring. Forsvaret bør henstilles til å i størst mulig utstrekning benytte forsvarsindustrien lokalisert i Norge, både av hensyn til verdiskaping og kompetanseutvikling, men også av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn.

Industrisamarbeidet i kampflyprogrammet er viktig for norsk industri, og Norge har fått flere kontrakter gjennom programmet. Det er likevel avgjørende at det fortsatt legges politisk press for å få kontrakter til Norge, slik det også blir gjort av partnerlandene. Dette gjelder også for andre anskaffelser. Norge skal blant annet anskaffe stridsvognkapasitet til Hæren. Det er viktig at det inngås juridisk forpliktende industrisamarbeidsavtaler før kontrakten om anskaffelsen signeres.

FOU

LO stiller seg undrende til Regjeringens forslag om å kutte i tildelingen til FOU-prosjekter fra 125 til 75 millioner kroner (kap. 1700/post 73). Dette innebærer at søknader som er fremmet i år ikke blir behandlet og det er heller ikke rom for å starte opp nye prosjekter i 2023. Dette til tross for at budsjettet understreker viktigheten av samarbeidsordningens betydning for nyskaping og arbeidsplasser. LO foreslår at FOU-ordningen styrkes slik at man sikrer finansiering av prosjekter i 2022-2023 og medfinansiering i fremtidige prosjekter i det Europeiske forsvarsfondet EDF.  

Høringssvar til budsjetthøring i Utenriks og forsvarskomiteen

Det vises til regjeringens budsjettforslag fremlagt 6. oktober. Kongsberg Gruppen (KONGSBERG) vil med dette gi to innspill til budsjettforslaget.

 Bakgrunn: ny sikkerhetspolitisk situasjon

Geopolitiske spenninger og den nye sikkerhetssituasjon i Europa minner oss om vi aldri kan ta freden for gitt. Norge og våre alliertes sikkerhet og suverenitetshevdelse er mere kritisk enn på lenge, og med Ukraina som bakteppe er det mange nasjoner som tar til orde for å fornye og oppgradere egen forsvarsevne og egne kapasiteter, samt styrke beredskapen. Samtidig som nye sikkerhetsbehov skal løses, skal verden løse viktige utfordringer knyttet til bærekraft. KONGSBERG spiller en strategisk viktig rolle i totalforsvaret av Norge og i verdiskapningen og omstillingen av AS Norge. Å aktivt bidra til å løse utfordringer knyttet til sikkerhet, beredskap og bærekraft er en forpliktelse for oss, samtidig som det ligger betydelige eksportmuligheter i utviklingen av nye norske kapasiteter.           

Forslag 1: Forskning og utvikling i forsvarsindustrien
For å sikre videre utvikling og kompetanse for å kunne levere til det norske forsvaret og Norges allierte er det avgjørende at satsning på forskning og utvikling opprettholdes. I budsjettet er det foreslått å kutte bevilgninger i FoU-prosjekter fra 125 til 75 millioner kroner. Et slikt kutt vil innebære at prosjekter som er under arbeid og fremmet inneværende år ikke vil bli behandlet som følge av det et ikke er tilstrekkelig finansiering i 2023.

Reduksjonen i FoU-midler vil ramme det brede lag av verdensledende norske små- og mellomstore virksomheter som er leverandører til Forsvaret. KONGSBERG har mer enn 2.000 norske underleverandører, og i samspill med disse sammen med blant annet Forsvarets Forskningsinstitutt har Norge utviklet en rekke kapabiliteter som er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse med vår særnorske topografi. Norsk forsvarsindustri har også lykkes svært godt med eksport til allierte. Teknologien som utvikles av industrien har også blitt anvendt til flere sivile innovasjoner, eksempelvis nullutslippsfartøyet Yara Birkeland, autonome undervannsfartøyer, avansert sonarteknologi, og fjernstyrte tårnløsninger på norske flyplasser.  

Norsk forsvarsindustri er helt avhengig av å lykkes på eksportmarkedet som følge av at det norske forsvarets innkjøp er for lite til at industrien over tid kan opprettholde viktig kompetanse og kapabiliteter til oppgraderinger. For å opprettholde leveranser til allierte er norsk forsvarsindustri med sine små- og mellomstore bedrifter derfor helt avhengig av å være teknologisk ledende innenfor blant annet luftvern, missiler og undervannsteknologi. Det foreslåtte kuttet i FoU-midler vil ramme videreutvikling og små- og mellomstore bedrifter som er avgjørende for Norges totalforsvar og forsvarsevne. Disse bedriftene har lagt ned betydelig arbeid i prosjektsøknader og samarbeid med blant annet KONGSBERG. Et kutt i FoU som i praksis innebærer at disse potensielle prosjektene ikke vil kunne gjennomføres, svekker forutsigbarheten for deres satsning.

I tråd med økt satsning på Forsvaret i budsjettet er det uheldig at FoU samtidig reduseres med om lag 40 prosent. Satsningen på FoU må minimum opprettholdes fra tidligere år. KONGSBERG anbefaler derfor at regjeringens forslag til FoU i budsjettet økes til 150 millioner kroner.  

 Forslag 2: Standardiserte fartøy
I tett samarbeid med norsk verftsindustri har KONGSBERG over tid arbeidet frem et fremtidsrettet fartøykonsept for å utvikle og bygge standardiserte fartøy for leveranse til Sjøforsvaret. Med standardiserte fartøy menes fartøyer som er bygget på et felles konsept, men som kan tilpasses i størrelse og skrogdesign for å løse forskjellige oppgaver. I drift og tjeneste vil standardiseringen også innebære betydelige reduserte driftsutgifter knyttet til opplæring, bemanning, kompetanse, understøttelse og vedlikehold. Dette vil medføre flere seilingstimer, og økt tilgjengelighet. Bygging og innfasing av standardiserte fartøy vil derfor kunne tilføre Sjøforsvaret langt flere fartøy, enn ved tradisjonelle fartøysanskaffelser.

KONGSBERG, som både forsvarsindustriaktør og en sentral del av den norske maritime klyngen, opplever at det er betydelig positive effekter for både Sjøforsvaret og norsk industri ved å gå til anskaffelse av standardiserte fartøy. Konseptet, som vil ha opp mot 95 prosent norsk teknologiinnhold og gi oppdrag til maritime underleverandører i alle fylker, vil kunne levere fartøy(er) innen 30 måneder fra bestilling.

I den norske maritime klyngen er norske verft helt sentrale. Verftene innehar en helt sentral rolle i utviklingen av ny teknologi i tett samarbeid med norske maritime leverandører. Selv om store deler av klyngen opplever bedring i oppdragsmengde og utsikter står verftene fortsatt i en krevende situasjon. En beslutning om å bygge standardiserte fartøy vil derfor være et langsiktig aktivitetsbringende tiltak, samtidig som det vil medføre utvikling av ny kompetanse og teknologi. Norske verft langs norskekysten vil med dette spille en viktig rolle for vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer for å sikre operativ kapasitet.

Både koronapandemien og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer behovet for å hegne om infrastruktur som er kritisk for forsvarsevnen. I en krisesituasjon knytter det seg usikkerhet til om utenlandske verft har vilje eller evne til å ta imot norske fartøy. Dersom ikke Norge selv har vedlikeholdsressursene vil beredskapen i de mest aktuelle operasjonsområdene svekkes.

For å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse ved norske verft, og annen maritim industri, som en beredskapsressurs for Sjøforsvaret, er det helt avgjørende at disse virksomhetene har kontinuerlig drift. Videre vil det være en stor fordel for Sjøforsvaret at de samme industrielle aktørene som designer og bygger fartøyene, også er de som understøtter driften, inkludert videreutvikling og oppdateringer. Gjennom design og bygging tilegner bedriftene seg unik kompetanse om systemet som helhet og om hvilke muligheter og begrensninger de tekniske løsningene har. Dette legger til rette for raske avklaringer og effektiv dialog med brukere, anskaffelsesmyndighet og leverandører av kapasitetsmoduler.

Alliert støtte og et velfungerende Totalforsvar har vært sentrale brikker i norsk sikkerhetspolitikk. Dette blir enda mer tydelig i den situasjonen vi opplever i dag. Norske skipsverft gir mulighet til å bygge, vedlikeholde og reparere både sivile og militære fartøyer.

KONGSBERG er av den oppfatning at ved å igangsette byggingen av standardiserte fartøy vil man kunne verifisere et konsept som er aktuelt for en rekke nasjoner. Etter lanseringen av konseptet har KONGSBERG vært i dialog med en rekke allierte nasjoner som har vist stor interesse for et standardisert fartøyskonsept. Flere nasjoner har også besluttet lignende prosjekter. Det er betydelige eksportmuligheter for standardiserte fartøyer bygget av den norske maritime klyngen, og det er en bekymring at mister eksportmuligheter hvis anskaffelsesmidler ikke blir tildelt.

I samarbeid med norsk maritim klynge vil derfor KONGSBERG anbefale at det settes av midler til å iverksette anskaffelse. KONGSBERG anslår at en bevilgning i størrelsesorden 15-20 millioner kroner vil sikre fremdrift på en anskaffelse.

 
Even Aas (sign.)

Konserndirektør kommunikasjon, myndighetskontakt og bærekraft
Kongsberg Gruppen ASA

Høringssvar til budsjetthøring i Utenriks og forsvarskomiteen

Det vises til regjeringens budsjettforslag fremlagt 6. oktober. Kongsberg Gruppen (KONGSBERG) vil med dette gi to innspill til budsjettforslaget.

 Bakgrunn: ny sikkerhetspolitisk situasjon

Geopolitiske spenninger og den nye sikkerhetssituasjon i Europa minner oss om vi aldri kan ta freden for gitt. Norge og våre alliertes sikkerhet og suverenitetshevdelse er mere kritisk enn på lenge, og med Ukraina som bakteppe er det mange nasjoner som tar til orde for å fornye og oppgradere egen forsvarsevne og egne kapasiteter, samt styrke beredskapen. Samtidig som nye sikkerhetsbehov skal løses, skal verden løse viktige utfordringer knyttet til bærekraft. KONGSBERG spiller en strategisk viktig rolle i totalforsvaret av Norge og i verdiskapningen og omstillingen av AS Norge. Å aktivt bidra til å løse utfordringer knyttet til sikkerhet, beredskap og bærekraft er en forpliktelse for oss, samtidig som det ligger betydelige eksportmuligheter i utviklingen av nye norske kapasiteter.           

Forslag 1: Forskning og utvikling i forsvarsindustrien
For å sikre videre utvikling og kompetanse for å kunne levere til det norske forsvaret og Norges allierte er det avgjørende at satsning på forskning og utvikling opprettholdes. I budsjettet er det foreslått å kutte bevilgninger i FoU-prosjekter fra 125 til 75 millioner kroner. Et slikt kutt vil innebære at prosjekter som er under arbeid og fremmet inneværende år ikke vil bli behandlet som følge av det et ikke er tilstrekkelig finansiering i 2023.

Reduksjonen i FoU-midler vil ramme det brede lag av verdensledende norske små- og mellomstore virksomheter som er leverandører til Forsvaret. KONGSBERG har mer enn 2.000 norske underleverandører, og i samspill med disse sammen med blant annet Forsvarets Forskningsinstitutt har Norge utviklet en rekke kapabiliteter som er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse med vår særnorske topografi. Norsk forsvarsindustri har også lykkes svært godt med eksport til allierte. Teknologien som utvikles av industrien har også blitt anvendt til flere sivile innovasjoner, eksempelvis nullutslippsfartøyet Yara Birkeland, autonome undervannsfartøyer, avansert sonarteknologi, og fjernstyrte tårnløsninger på norske flyplasser.  

Norsk forsvarsindustri er helt avhengig av å lykkes på eksportmarkedet som følge av at det norske forsvarets innkjøp er for lite til at industrien over tid kan opprettholde viktig kompetanse og kapabiliteter til oppgraderinger. For å opprettholde leveranser til allierte er norsk forsvarsindustri med sine små- og mellomstore bedrifter derfor helt avhengig av å være teknologisk ledende innenfor blant annet luftvern, missiler og undervannsteknologi. Det foreslåtte kuttet i FoU-midler vil ramme videreutvikling og små- og mellomstore bedrifter som er avgjørende for Norges totalforsvar og forsvarsevne. Disse bedriftene har lagt ned betydelig arbeid i prosjektsøknader og samarbeid med blant annet KONGSBERG. Et kutt i FoU som i praksis innebærer at disse potensielle prosjektene ikke vil kunne gjennomføres, svekker forutsigbarheten for deres satsning.

I tråd med økt satsning på Forsvaret i budsjettet er det uheldig at FoU samtidig reduseres med om lag 40 prosent. Satsningen på FoU må minimum opprettholdes fra tidligere år. KONGSBERG anbefaler derfor at regjeringens forslag til FoU i budsjettet økes til 150 millioner kroner.  

 Forslag 2: Standardiserte fartøy
I tett samarbeid med norsk verftsindustri har KONGSBERG over tid arbeidet frem et fremtidsrettet fartøykonsept for å utvikle og bygge standardiserte fartøy for leveranse til Sjøforsvaret. Med standardiserte fartøy menes fartøyer som er bygget på et felles konsept, men som kan tilpasses i størrelse og skrogdesign for å løse forskjellige oppgaver. I drift og tjeneste vil standardiseringen også innebære betydelige reduserte driftsutgifter knyttet til opplæring, bemanning, kompetanse, understøttelse og vedlikehold. Dette vil medføre flere seilingstimer, og økt tilgjengelighet. Bygging og innfasing av standardiserte fartøy vil derfor kunne tilføre Sjøforsvaret langt flere fartøy, enn ved tradisjonelle fartøysanskaffelser.

KONGSBERG, som både forsvarsindustriaktør og en sentral del av den norske maritime klyngen, opplever at det er betydelig positive effekter for både Sjøforsvaret og norsk industri ved å gå til anskaffelse av standardiserte fartøy. Konseptet, som vil ha opp mot 95 prosent norsk teknologiinnhold og gi oppdrag til maritime underleverandører i alle fylker, vil kunne levere fartøy(er) innen 30 måneder fra bestilling.

I den norske maritime klyngen er norske verft helt sentrale. Verftene innehar en helt sentral rolle i utviklingen av ny teknologi i tett samarbeid med norske maritime leverandører. Selv om store deler av klyngen opplever bedring i oppdragsmengde og utsikter står verftene fortsatt i en krevende situasjon. En beslutning om å bygge standardiserte fartøy vil derfor være et langsiktig aktivitetsbringende tiltak, samtidig som det vil medføre utvikling av ny kompetanse og teknologi. Norske verft langs norskekysten vil med dette spille en viktig rolle for vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer for å sikre operativ kapasitet.

Både koronapandemien og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer behovet for å hegne om infrastruktur som er kritisk for forsvarsevnen. I en krisesituasjon knytter det seg usikkerhet til om utenlandske verft har vilje eller evne til å ta imot norske fartøy. Dersom ikke Norge selv har vedlikeholdsressursene vil beredskapen i de mest aktuelle operasjonsområdene svekkes.

For å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse ved norske verft, og annen maritim industri, som en beredskapsressurs for Sjøforsvaret, er det helt avgjørende at disse virksomhetene har kontinuerlig drift. Videre vil det være en stor fordel for Sjøforsvaret at de samme industrielle aktørene som designer og bygger fartøyene, også er de som understøtter driften, inkludert videreutvikling og oppdateringer. Gjennom design og bygging tilegner bedriftene seg unik kompetanse om systemet som helhet og om hvilke muligheter og begrensninger de tekniske løsningene har. Dette legger til rette for raske avklaringer og effektiv dialog med brukere, anskaffelsesmyndighet og leverandører av kapasitetsmoduler.

Alliert støtte og et velfungerende Totalforsvar har vært sentrale brikker i norsk sikkerhetspolitikk. Dette blir enda mer tydelig i den situasjonen vi opplever i dag. Norske skipsverft gir mulighet til å bygge, vedlikeholde og reparere både sivile og militære fartøyer.

KONGSBERG er av den oppfatning at ved å igangsette byggingen av standardiserte fartøy vil man kunne verifisere et konsept som er aktuelt for en rekke nasjoner. Etter lanseringen av konseptet har KONGSBERG vært i dialog med en rekke allierte nasjoner som har vist stor interesse for et standardisert fartøyskonsept. Flere nasjoner har også besluttet lignende prosjekter. Det er betydelige eksportmuligheter for standardiserte fartøyer bygget av den norske maritime klyngen, og det er en bekymring at mister eksportmuligheter hvis anskaffelsesmidler ikke blir tildelt.

I samarbeid med norsk maritim klynge vil derfor KONGSBERG anbefale at det settes av midler til å iverksette anskaffelse. KONGSBERG anslår at en bevilgning i størrelsesorden 15-20 millioner kroner vil sikre fremdrift på en anskaffelse.

 
Even Aas (sign.)

Konserndirektør kommunikasjon, myndighetskontakt og bærekraft
Kongsberg Gruppen ASA

Som følge av krigen i Ukraina har de fleste allierte nasjoner iverksatt ekstraordinære tiltak for å styrke forsvaret og beredskapen. Etterspørselen er nå langt større enn produksjonskapasiteten. Mange nasjoner setter ordinære anskaffelsesprosesser til side, bl.a. gjennom utstrakt bruk av direkte anskaffelser. For mange typer materiell, der beholdningene er kritisk lave, er leveringstiden allerede 2-3 år eller mer, og økende. Det er akutt behov for å øke kapasiteten, slik at industrien kan respondere på nasjonenes behov. 

Derfor burde det legges til rette for å sikre at kompetansen i Forsvaret og industrien utnyttes så effektivt som mulig, at nye innovative løsninger som styrker forsvarsevnen raskt kan leveres til brukerne i Forsvaret og at nye kapasiteter etableres så hurtig som mulig. Det er svært bekymringsfullt at budsjettforslaget i liten grad legger opp til det.

Kap. 1700/Post 73, Forskning og utvikling

Regjeringen vil redusere kap. 1700/post 73 ved å kutte FOU tilskuddene fra 125 til 75 millioner kroner. Prosjektsøknader som er fremmet i år blir da ikke behandlet og vil gå tapt.  Det er heller ikke rom for å starte opp nye prosjekter i 2023. I lys av at det under denne posten står: «Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser.», synes forslaget lite gjennomtenkt.

Dette er alvorlig for mange bedrifter som har søkt, eller planlegger å søke om tilskudd til FOU-prosjekter. Tilskuddene er som regel avgjørende for å starte nye prosjekter. For SMBer er prosjektene også en viktig inngangsportal til Forsvaret, og ofte en forutsetning for å kunne delta i trekantsamarbeidet, slik den forsvarsindustrielle strategien legger opp til.  På sikt vil nedtrekket også kunne få konsekvenser for medfinansiering til prosjekter i det europeiske forsvarsfondet (EDF).

Da den forsvarsindustrielle strategien ble behandlet ga komitéen uttrykk for forståelse for at langsiktighet og forutsigbarhet er avgjørende for at industrien skal kunne investere i utvikling.  16 måneder etter at Stortinget behandlet strategien, er det eneste iverksatte tiltaket som har truffet SMBene å trappe opp FOU-støtteordningen fra 75 til 125 millioner kroner/år. Innenfor et budsjett som øker med 7 milliarder kroner foreslår Regjeringen nå å reversere dette ved å redusere tilskuddet til FOU med 40%. Det signaliserer at FOU ikke er prioritert og at ambisjonene om at Forsvaret, fordi det er i Forsvarets interesse, skal legge til rette for å dra nytte av de små og mellomstore bedriftens fortrinn, som bl.a. er å levere raskt, er forlatt. Forslaget skaper uforutsigbarhet og usikkerhet om hva Forsvaret vil.

Signaler fra Stortinget og regjeringen har motivert mange bedrifter til å legge ned mye arbeid i FOU-søknader. Dersom dette viser seg å være bortkastet, blir det svært vanskelig å motivere SMBer til å samarbeide med Forsvaret heretter. Det vises til brev til Utenriks- og forsvarskomitéen av 18. oktober 2022 fra 15 av FSi´s medlemsbedrifter.

Fra 1990-tallet og frem til 2021 var det årlige tilskuddet til FOU nominelt på 70-75 millioner kroner. Dersom satsningen på FOU skal være troverdig, må derfor beløpet økes. En tildeling på 150 millioner vil innebære at ordningen reelt er på samme nivå som på 1990-tallet. Vi foreslår derfor at kapittel 1700/post 73 styrkes med 25 millioner kroner fra 2022, slik at FOU-tilskuddet økes til 150 millioner kroner som et utgangspunkt for ytterligere satsning fra 2024. Det vil muliggjøre oppstart av nye prosjekter i 2022 og 2023 og midler til nasjonal medfinansiering i EDF-prosjekter.

Strategisk partnerskap, Kap. 1760/Post 01 og 45 – Kap. 1720/Post 01

Både Langtidsplanen for Forsvaret og den forsvarsindustrielle strategien legger opp til at det skal iverksettes tiltak i Forsvarssektoren for å sikre nødvendige endringer og tilpasninger i organisasjonenes prosesser, prosedyrer, kulturer og ledelsesmodeller, for å kunne realisere gevinster av strategisk samarbeid i hele sektorens virksomhet.  For å frigjøre ressurser til operativ virksomhet er det både kosteffektivt og nødvendig å redusere graden av overlappende kompetanse i forsvarssektoren og industrien.  I lys av sikkerhetssituasjonen er det viktigere enn noen gang at Forsvaret prioriterer ressurser til oppgavene som bare Forsvaret kan ivareta og legger til rette for å samarbeide med næringslivet om øvrige oppgaver.

Fremdriften i arbeidet med å etablere strategiske partnerskap er dårlig.  Industrien bruker store ressurser på å respondere på utspill fra Forsvarsektoren. Nødvendige beslutninger for at strategisk partnerskap skal få ønsket effekt tar alt for lang tid. Dette gjelder bl.a. kritiske områder som vedlikehold, militære IKT-systemer og logistikk. Tålmodigheten hos industrien er i ferd med å ta slutt. Uten framdrift er det risiko for at evnen til å vedlikeholde fly og fartøyer blir kraftig redusert og at den operative evnen svekkes som følge av mangelfulle militære IKT-systemer.

Standardiserte fartøyer, Kap.1760/Post 45

Sikkerhetssituasjonen fører til at Sjøforsvaret og Kystvakten i større grad prioriterer tilstedeværelse rundt olje- og gassinstallasjonene til havs.  Det binder fartøyer som er forutsatt å utføre andre oppgaver og synliggjør at tilgangen på operative fartøyer er svært begrenset. 

Regjeringen varslet i Meld St. 10 (2021-2022) at den vil utrede hvordan en eventuell standardisering av fartøy kan erstatte deler av dagens overflatestruktur. Det er sterke sikkerhets-, nærings- og klimapolitiske argumenter for å forsere byggingen av slike fartøy i Norge.  Det vil gjøre det mulig å styrke evnen til overvåkning og suverenitetshevdelse i norske farvann og økonomisk sone i løpet av relativt kort tid, sammenlignet med tiden det vil ta å gjennomføre en ordinær anskaffelse av militære fartøyer.  Industrien har gjort forberedelser og er klar til å komme i gang.  Det er avgjørende at det nå raskt etableres samarbeid mellom Forsvaret og industrien for å ferdigstille krav og spesifikasjoner og starte opp produksjonsforberedelser.

Reduserte bevilgninger til ESA-samarbeidet

FSi støtter innspillene fra NIFRO og Abelia om de foreslåtte reduksjonene i bevilgningene til ESA-samarbeidet.  Rom er det området der det er størst synergier mellom sivil og militær teknologi.  En reduksjon på 70% i bevilgingen til samarbeidet i ESA vil derfor få store konsekvenser også for industriens muligheter til å ta frem rombaserte kapasiteter for forsvarsformål. Det pågår også et omfattende arbeid for å sikre at Norge får adgang til å delta i viktige EU-programmer som bl.a. GOVSATCOM og Secure Connectivity. Dette er viktig for å sikre adgang til sikker satellittkommunikasjon i Europa. Dersom forslaget til kutt i bevilgningene til ESA-samarbeidet blir stående, er Norges troverdighet i bestrebelsene på å få gjennomslag for å delta i disse programmene betydelig svekket. Det vil også få konsekvenser for Norge og norsk industris muligheter til å delta i romrelaterte prosjekter i EDF, noe som til nå har vært høyt prioritert.

Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) er en uavhengig interesseorganisasjon, tilknyttet NHO, for virksomheter i Norge som har verdiskapning i forsvars- og sikkerhetsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. FSi har over 180 medlemsbedrifter i Norge over 24 000 ansatte, hvorav mer enn 6000 årsverk i forsvarsrelatert produksjon og tjenesteyting i Norge.  Den forsvarsrelaterte omsetningen i virksomhetene er i størrelsesorden 23 milliarder kroner årlig. Mer enn 15 milliarder kroner er salg til utenlandske kunder.  90% av medlemsbedriftene er små- og mellomstore bedrifter lokalisert i hele landet.

Innledning

Befalets Fellesorganisasjon registrerer at økningen i budsjettet på 2,2 mrd knyttet til LTP-formål ligger noe under det som er målet i planperioden. Dette bekymrer gitt den alvorlige beskrivelsen som ligger i proposisjonen rundt den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det innebærer at en i siste år i LTP perioden må gå opp til 2,5 mrd for å nå LTP-målet i planperioden, en økning utover LTP rammen burde vært lagt inn i 2023.  

Det er i budsjettet lagt inn positive tiltak på drift, personell og kompetanseområdet, det er positivt. BFO mener samtidig at tiltakene er svake, og for lite konkrete gitt den faktiske situasjonen med mange huller og vakanser i operative avdelinger, stor avgang av kompetente personell nå og de kommende årene, samt for lav kompetanseproduksjon over tid. Kraftigere, målrettede tiltak her er avgjørende for å håndtere en kritisk nåsituasjon, men også bygge en bedre grunnmur for å kunne håndtere en kraftig årsverks økning de neste 5 årene. De svakheter vi ser i dag vil videreføres med de begrensede tiltakene som ligger i budsjettet.

BFO mener følgende grep må gjøres for å forbedre dette budsjettet

• - Økningen i elevhjemler ved FHS understøttes med 30 millioner og 20 årsverk.
• - Økningen i antall årsverk fra 200 til 400 for å styrke operativ evne og beredskap allerede i 2023 og legge til rette for økt bemanning fra 2024.
• - Gå gjennom effektiviseringskravet i langtidsplanen med bakgrunn i manglende oppnåelse så langt
• - Evaluere og gå gjennom hele T-35 tilsettingsordningen.
• - Reetablerer en ettårig befalsskole modell i alle forsvarsgrener for å øke utdanningen av ledere på lavt nivå.

Bakgrunn

BFO har i lang tid vært bekymret over en økende ubalanse i forsvarsbudsjettet hvor det har vært en sterk dreining mot økende investeringer for å modernisere viktige systemer og materiell. Dette har ikke vært fulgt opp tilsvarende på drift og konsekvensene begynner å merkes. Det er trange rammer for å utnytte nye systemer og materiell til det fulle. Samtidig bidrar sterke begrensinger på antall årsverk til en videreføring av en organisasjon uten daglig robusthet til å løse pålagte oppdrag. Det er derfor positivt at dette budsjettet fokusere mer på å balansere driftsituasjonen. Samtidig mener vi at dette ikke er tilstrekkelig og at det burde vært gjort en kraftigere styrkning av daglig drift.

BFO registrerer at det fortsatt er stor tro på kraftige effektiviseringstiltak som skal frigjøre nødvendige midler til drift og operativ evne. Vi er enige i den beskrivelsen som ligger i proposisjonene om at det er meget vanskelig å se hvordan en lykkes med effektiviseringskravet i 2023. Det er overraskende at beskrivelsen om manglende måloppnåelse blir lagt på manglende gjennomarbeidelse og forankring i Forsvaret.  Effektiviseringskravene ble både av Forsvaret og oss kritisert som urealistisk høye. Vi er enige om at det ikke er realistisk å nå kravene i 2023, men hadde også forventet at kravene ikke ble videreført i samme form og omfang. Dersom effektiviseringskravet videreføres, så vil det gi store negative konsekvenser ute i Forsvarets avdelinger, noe vi allerede ser tegn til.

På tross av en forsert opptrapping på bemanning på 300 årsverk i 2021 og en mindre økning i 2022 er det fortsatt slik at Forsvaret skylder sine ansatte flere tusen timer avspasering- og overtidstimer. Dette er et forhold som viser ubalansen mellom oppgaver og ambisjoner i forhold til reell bemanning og tilgjengelig kompetanse. Ut fra budsjettets innhold gis det ingen signaler om å ta tak i denne utfordringen. En økning på 200 årsverk er for lav sett opp mot de ambisjonene og krav som stilles. Eksempelvis for å understøtte ekstra bistand og støtte til Ukraina, herunder et økt bidrag til styrkebidraget i Latvia i 2023. Vi mener at økningen må gå opp mot 400 årsverk for å utgjøre en forskjell. Flere av disse årsverkene må øremerkes til flere ansatte på utdanningsinstitusjonene.

Personell

Budsjettet viderefører en generell beskrivelse slik det ligger i langtidsplanen. Det er ingen tegn i budsjettet at en tar innover seg en stadig negativ utvikling innen personellområdet. Det er fortsatt stor tro på endring og generelle beskrivelser basert på tidligere utredninger og vedtak som innføringen av ordning for militært tilsatte og utdanningsreformen. I tillegg opplever vi daglige tilbakemeldinger på manglende HR understøttelse ute i avdeling, dette vil raskt forsterkes med etableringen av et sentralt HR senter i hele sektoren. En løsning vi med bakgrunn i erfaringer de senere årene vil advare mot.

I langtidsplanen er det understreket at en av tre hovedområder for å lykkes med økt bemanning og ståtid er å øke evne til å beholde og rekruttere personell. Det er en klar svakhet at budsjettet ikke inneholder noen konkrete tiltak for å lykkes med dette. Vi opplever stadig mer avgang blant personell med flere års erfaring, i tillegg vet vi at ca 2000 militært tilsatte vil gå av for aldersgrense de neste 8 årene.

Vi vet også at mange av de yngste ansatte som er i lederposisjon ikke har formell lederutdanning, dette er et økende problem.  

Det er positivt at budsjettet nå tar tak i avgang for personell med tilsetting til 35 år, T-35. Det at flere av disse nå kan få bonusutbetaling og videre tilsetting er positivt. Dette må være en ordning som er så åpen som mulig. I tillegg mener BFO at Stortinget må be om en evaluering og gjennomgang av hele T-35 tilsettingsordningen. Den har nå eksitert i 17 år og det er lite som tyder på at den fungerer etter intensjonene.

Utvikling av utdanning

Vi hadde forventet at det i budsjettet ble synliggjort en økt satsning på fag- og funksjonsutdanning og utdanning på lavere nivå. Derfor er det meget skuffende at det legges opp til en effektivisering av utdanning på lavere nivå, dette vil vi advare mot.  

Utdanningsreformen sine svakheter vises nå til det fulle. Det er for små kvoter på mange utdanninger, særlig på det lavere ledernivået både for OF og OR. Dette gir lite rom for kommende vekst. Det er særlig profesjonsutdanningene for OR som ble redusert i for stor grad og som nå bør revitaliseres. Her vil vi gjenta vårt budskap fra høringen på Meld.St 10 (2021-2022) om at det iverksettes et arbeid for å ta tilbake den ettårige befalsskolen i alle Forsvarsgrener. Det vil kunne bidra til løse situasjonene raskt og legge til rette for en personell økning fra 2024.

Det er positivt med en økning på elevhjemler på 83 ved Forsvarets høyskole (FHS). Dette er viktig framover. Slik vi leser budsjettet er ikke dette finansiert tilstrekkelig eller understøttet med ekstra årsverk. Vi mener at det må gjøres endringer for å finansiere og understøtte denne økning med 30 mill til FHS og 20 årsverk øremerket til høyskolen.

Avslutning

BFO mener at Stortinget må beslutte et balansert budsjett som synliggjør vilje til å nå en reell oppbygging av operativ evne for å møte en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Det er viktig at   langtidsplanen nå setter en klarere retning for å muliggjøre en bedre bemanningssituasjon framover. Dette for å kunne lykkes med en bemanningsøkning fra 2024.

 Dagens Forsvar har marginal evne, og Stortingets verktøy til å bedre denne situasjonen er gjennom å sørge for balanse mellom oppgaver og ressurser. Det fremlagte budsjett mangler denne dimensjonen på kort og midlere sikt. Vi registrerer at det ikke er de sikkerhetspolitiske situasjonene som styrer budsjettets størrelse, men den planlagte langtidsplanen som kom før de store endringene i Europa.

BFO stiller gjerne opp for å utdype våre synspunkt og vurderinger, noe vi mener er særlig viktig med tanke på det arbeidet som nå skal foregå med å utvikle kommende langtidsplan.

Oslo 20. oktober 2022

Med vennlig hilsen

Jens B Jahren

Leder BFO

Tel: +47 93005202

Epost: jens.jahren@bfo.no

Regjeringen foreslår for 2023 en bevilgning på 34,080 millioner kroner. Det er ca. 1,16 millioner kroner mer enn i 2022. Størstedelen av økningen kommer i prosjektstøtten, der vi blant annet har fått tilskudd til å delfinansiere et ammunisjonsbidrag til de yngre skytterne igjen. Dette er svært viktig i for å stimulere aktiviteten i en tid med stor prisstigning på ammunisjon.

DFS vil innledningsvis rette en stor takk til staten for å ha stilt opp med ulike støtteordninger gjennom koronapandemien. Uten disse ordningene ville den frivillige aktiviteten vært skade-lidende. Vi vil også takke Forsvarsdepartementet for å ha vært svært fleksible og ekspeditte gjennom positiv og rask saksbehandling av søknader om omdisponering av prosjektmidler og bruk av restmidler til tiltak som var gjennomførbare under pandemien.

 For DFS og flere andre frivillige organisasjoner har krigen i Ukraina medført nye utfordringer, med stor prisstigning og for oss vanskelig tilgang på ammunisjon som kan få konsekvenser for skyte-aktivitet med grovkalibret ammunisjon kommende år.

Regjeringens forslag til fordeling mellom drift og prosjektstøtte viser at DFS for 2023 får en økning i driftsstøtten på ca. 2%. De siste årene har DFS fått relativ lite økning i driftsstøtten, fra ca. 18 mill. kr. i 2017 til regjeringens forslag om 19 mill. kroner i 2023, som utgjør ca. 6% økning på 6 år. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning fra 2017 til september 2022 er ca. 18%, tilsvarende en økning på ca. 3 millioner kroner. I tillegg er pensjonsordningen endret, slik at DFS sammen med 15-20 andre frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiverandel av pensjonen. Denne innfases fra 2021 til 2023, og utgjør ca. 1,2 mill. kroner i merutgifter fra og med 2023.

DFS har gjennomført flere tiltak de siste årene for å effektivisere den administrative driften, og skaffe oss nye frie inntekter. Blant annet gjennom sentral medlemskontingent fra 2023, som primært skal gå til aktivitet. Det er likevel vanskelig å effektivisere mer i sentral drift uten å kutte i tjenester til skytterlagene. I en krevende tid bør vi heller sette inn ekstra ressurser for å sikre aktiviteten i lagene, som også er viktig for å sikre organisasjonens bidrag til totalforsvaret.

Stortinget godkjente i 2016 ny formålsparagraf for DFS, som gir organisasjonen et mer omfattende og langt bredere samfunnsoppdrag. Dette nye samfunnsoppdraget har vi tatt, og løser det daglig uten å ha blitt tilført økte ressurser. Vi prioriterer å lære flere praktiske skyteferdigheter og god våpenkultur ved å arrangere flere skyteskoler, samarbeid med skoleverket og instruktørutdanning, samt fokus på skytebanestruktur. Dette er de grunnleggende pilarene i vårt nye samfunnsoppdrag.

Samarbeid med Forsvaret
Forsvaret framhever spesielt tre områder som er viktig i det gode samarbeidet med DFS:

• Tilgang på DFS’ skytebaner utgjør en stor verdi for Forsvaret. Økonomisk sett gir DFS tilbake mer enn verdien av tilskuddet gjennom forsvarets bruk av skytebanene.
• Utvikle kurstilbud tilpasset forsvarets behov, spesielt kurs for skyteinstruktører.
• Bidrag til bred rekruttering, grunnopplæring i praktiske skyteferdigheter og opplæring i sikkerhet og sunn våpenkultur.

DFS representerer viktig beredskap for landet vårt, der organisasjonen bidrar til å utvikle skyte-ferdighetene i befolkningen og samtidig sikre tilgang på skytebaner over hele landet. Frivillighetsinnsatsen i skytterlagene har stor verdi for forsvarsviljen, og dyktiggjøringen gjør noe med forsvarsevnen. Det gode og tette samarbeidet med Heimevernet (HV) er avgjørende for at HV-soldatene får gjennomført sin tjeneste på en effektiv og god måte. Det er mer effektivt for HV å trene nær der soldatene bor. Derfor er DFS, med skytterlagenes aktiviteter og skytebaneanlegg, viktig for totalforsvaret i Norge.

Forsvaret er gjennom DFS’ grunnregler sikret tilgang på skytebaner over hele landet. I dag bruker Heimevernet over 150 skytebaner, og samlet benytter Forsvaret ca. 200 av lagenes skytebaner. Våre medlemmer legger ned hundretusenvis av dugnadstimer i oppbygging, drift og vedlikehold av skytebanene. Dette arbeidet kompenseres ikke økonomisk, og er sammen med sikker våpen-opplæring DFS sitt viktigste bidrag tilbake til Forsvaret og staten.

Forsvaret er viktig for DFS. Kjerneaktivitetene i DFS er nært knyttet til Forsvaret og forsvarsviljen i folket. Den viktigste profileringen av samarbeidet skjer gjennom det årlige Landsskytterstevnet, der Forsvaret og DFS har egen samarbeidsavtale. I 2022 er det også gjennomført 7 sommertreff for ungdommer i nært samarbeid med HV. Neste år er målsettingen å gjennomføre sommertreff i samtlige HV-distrikt.

Regjeringens forslag innebærer en svært viktig satsing på Forsvaret og nasjonal beredskap.
DFS har i dag ca. 11.500 medlemmer under 18 år, derav ca. 30 % jenter. Våre ungdommer utgjør således et viktig rekrutteringspotensial for Forsvaret.

 Tilknytningen til Forsvaret er således avgjørende for DFS eksistens som selvstendig organisasjon.

Samfunnet og DFS
DFS er en breddeorganisasjon som driver grunnleggende våpen- og sikkerhetsopplæring over hele landet. Den statlige støtten sikrer at organisasjonen kan prioritere å gi flest mulig våpenopplæring, med basis i en sunn våpenkultur som setter sikkerhet i høysetet. En strukturert våpenopplæring og det sosiale samværet på tvers av alder og kjønn i skytterlagene gir våre ungdommer gode holdninger i et trygt og godt miljø. Vi mener dette er til uvurderlig nytte for hele samfunnet.  

Avslutning
For at organisasjonen skal kunne løse vårt samfunnsoppdrag på en fortsatt god måte, ber vi om at driftsstøtten til DFS kompenseres for generell lønns- og prisstigning på 3,5% som innebærer en økning på 250 000. I tillegg ber vi om en viss kompensasjon for økte pensjonskostnader til Statens pensjonskasse på 400 000 kroner, slik at samlet driftsstøtte økes med 650 000 kroner. DFS vil i så fall ha tatt en økning i pensjonskostnader på ca. 800 000 gjennom effektiviserings-tiltak, mens staten kompenserer for 400 000 kroner.

Oslo, 20. oktober 2022

Kari Sofie Brøndbo Fiskum /s.                                                        Jarle Tvinnereim /s.
President                                                                                           Generalsekretær

Hovedinntrykk
Norges offisers- og spesialistforbunds (NOF) hovedinntrykk av Prop 1S (Forsvar) er at det fra et økonomisk perspektiv fremstår som godkjent. Samtidig er utfordringene i forsvarssektoren av et slikt omfang, at dette kun er en start på å fikse disse. Særlig fokus må gis på personellområdet.

NOF vil fremheve følgende positive forhold:

• At den økonomiske rammen ligger 2.5 mrd over forutsetningene i LTP.
• At det startes opp med personellstyrking i perioden.
• At flere av områdene som ble styrket i Ukraina-prop’en, styrkes ytterligere i budsjettet, herunder til ammunisjon, reservedeler, vedlikehold, Heimevernet, EBA og driftsbudsjettet generelt.
• At det gis en særskilt kompensasjon for valuta-endringer, samt økte utgifter til drivstoff og strøm.
• At AB&E-kuttene er fjernet, og at nye krav til ME-kutt er stilt i bero i 2023.
• At det varsles grep for å motivere flere til å gå fra T35-ansettelse til T60-ansettelse.

Norges offisers- og spesialistforbund vil peke på følgende området for forsterkninger av budsjettet:

Mangelfull personellstyrking
Vi viser til at Forsvarssjefen (FSJ) i kommentaren til Prop 62 S (2019-2020) sa: «For å bedre reaksjonsevnen og utholdenheten i Forsvaret og få maksimalt ut av dagens struktur, er det behov for en betydelig bemanningsøkning de første årene», og videre at «en redusert bemanningsøkning vil dermed medføre en risiko for at operative leveranser svekkes i de nærmeste årene». Denne vurderingen er fremdeles valid, og er etter vår vurdering, det viktigste området som må styrkes i årene fremover, og vesentlig utover det budsjettforslaget legger opp til for 2023.

Krav til interneffektivisering (IE)
Selv om det er positivt at AB&E-kuttene er fjernet, og nye krav til IE er stilt i bero i 2023, så er forutsetningen om interneffektivisering på samlet 2.3 mrd i perioden urealistiske, og prosessene dette medfører skaper uro og gir betydelige kompetansetap, og prosessene vil, etter vår vurdering, medføre betydelig risiko for å svekke forsvarsevnen. Noe som vi ikke bør risikere i disse dager. Omfanget og innretningen av krav til interneffektivisering, bør revurderes i sin helhet.

Behov for å få det vi har til å virke / Deretter nye styrkinger
St.Meld-10 og de konkrete tiltak i Ukraina-prop’en og foreslåtte styrkinger i forsvarsbudsjettet 2023 er etter vår vurdering, en bekreftelse på vi ved inngangen til inneværende LTP-periode ikke hadde den tilstand i forsvarssektoren som vi burde ha, for å kunne slå fast at vi var beredt til å løse definerte oppdrag. Vi er derfor undrende til at noen har hevdet at den operative evnen vurderes bedre enn for et år siden.
Videre er det vår overordnede vurdering at de bevilginger som ble gitt i Ukraina-prop’en og foreslått i Forsvarsbudsjettet for 2023 bare er en start på å løse de utfordringer som finnes i sektoren. Videre når disse utfordringer er løst, er det vår vurdering at forsvarsevnen må styrkes ytterligere gjennom de tiltak som er vedtatt i LTP, og deretter ytterligere i tråd med FSJ FMR fra 2019, og i særdeleshet alt A, som FSJ beskrev som nødvendig for å møte den sikkerhetspolitiske situasjon. Vår vurdering er derfor at budsjettforslaget definitivt ikke bringer oss i mål.

Evne til å beholde personell (Incentiver / Ståtid / Utdanning)
Vi viser til at vår største bekymring er knyttet til personell. I den sammenheng slår vi fast det er bredt sett med vilkår og forutsetninger som må være tilstede for at forsvarssektoren skal sikres tilstrekkelig kompetanse over tid, og i særdeles må evnen til å beholde personell styrkes vesentlig. I denne sammenhengen anbefaler vi at incentivene må styrkes, og ikke bare endres. Tilsvarende bør utdanningsordningen styrkes. Vi viser til at Forsvarsombudsnemden har belyst utfordringen med funksjonelt fravær ved utdanning. Og etter vår oppfatning har flere av de tidligere og nå foreslåtte interneffektiviserings tiltak, vil bidra til motsatt effekt enn styrket operativ evne.

Stortinget har ved flere anledninger bedt om en evaluering av utdanningsreformen (URE), uten at det etter vår vurdering, er levert en god og troverdig evaluering på dette tema. Vår vurdering er at det bør gjøres vesentlig endringer og styrkinger av utdanningsordningen.
Selv om de foreslåtte tiltak for å lette overgang fra T35- til T60-ansettelse er bra, er tiltakets omfang og lengde ikke tilstrekkelig. Stortinget bør be om en grundigere evaluering av T35-ansettelsens med tilhørende bonusordning, sin hensiktsmessighet.
Videre bør Stortinget anbefale Regjeringen å akseptere Trygderettens avgjørelse relatert til pensjonsopptjening på ATF-tillegg. Det fremstår som det viktigste enkelttiltaket for å bli bedre til å beholde personell.

Helikopterkapasiteten samlet sett
Vår vurdering er at Forsvarets samlede helikopterkapasitet er kritisk lav for tiden. Arbeidet med en langsiktig løsning må gis prioritet. På kort sikt bør denne bedres ved at 6-9 Bell-helikopter flyttes permanent til Bardufoss for støtte til Hæren, og det bør vurderes om det er hensiktsmessige å inngå avtale om fortsatt bruk av NH-90, inntil hevelse av kontrakt er landet og ny kapasitet er på plass.

Utbygning på Ørland / Evenes / Værnes
Vi noterer oss at arbeidet med å etablere MPA-base og base for QRA på Evenes fortsetter, og at utbyggingen på Ørland ikke er sluttført. Videre at planen for reetablering av ulike virksomheter på Værnes er i startfasen. Alle disse utbygningene har overskredet kostnadsrammene i meget stor grad. Vår vurdering er at utbygningen på Evenes må sikres tilstrekkelig finansiering for å gi hensiktsmessige løsninger. Videre at det bør revurderes om relokaliseringer til Værnes er forsvarlig utfra et økonomiske perspektiv.

Strategisk samarbeid / Out-sourcing / Privatisering
Vi viser til at NOF i flere runder har uttrykt bekymring rundt planene om strategisk samarbeid på ulike områder av forsvarets drift, og til at Forsvaret av flere årsaker måtte terminere avtalen med WilNor sist vinter. Vår opplevelse er at slike avtaler ofte leder til ulike former for out-sourcing/privatisering, noe som bekymrer oss.

Vår vurdering er at out-sourcing/strategisk samarbeid bare bør vurderes hvis følgende kan ivaretas og dokumenteres:

• Det gir en økonomisk besparelse.
• Forsvaret har tilstrekkelig kompetanse «in-house» til en forsvarlig drift.
• At beredskapsmessig forhold er ivaretatt, også i en krigs-/krisesituasjon.
• Folkerettforpliktelser ivaretas

Vår vurdering er at flere at tiltakene som er iverksatt de siste årene, ikke oppfyller disse kravene, og vi ser frem til Regjeringens varslede gjennomgang på området. Dette arbeidet bør gis prioritet og iverksettes snarlig.

Nammo anser seg for å være en viktig del av det nasjonale og allierte totalforsvaret. En kritikalitet i dette totalforsvaret, nasjonalt, men særlig alliert, er evnen til å produsere nok ammunisjon og våpen. Nammo, med norsk eierskap, står som et av få vestlige ammunisjonsproduserende selskaper nå i en særstilling. Det bør være i nasjonens interesse at budsjettet også ivaretar vår evne til å levere, også ut over de nasjonale grensene, i en krevende tid.

Beredskapsproduksjon

I forkant av fremleggelsen av forslag til forsvarsbudsjett har Nammo konkret beskrevet kritiske utfordringer knyttet til vår evne til å levere på noe av den ekstreme etterspørselsveksten på våre produkter, som en følge av angrepskrigen i Ukraina. Dette har vi presentert for Utenriks- og Forsvarskomiteen, de politiske partiene, politisk ledelse, samt forvaltningen.

Nammo har etterspurt støtte (650mNOK) for å kunne foreta investeringer nødvendig for å sikre beredskapsproduksjon. Med beredskapsproduksjon mener vi produksjon og kapasitet ut over kommersiell dimensjonering. Vi merker oss at foreslått budsjett ikke ivaretar dette.

Nammo er et kommersielt selskap, dimensjonert for fred. Vi har gjennom den dype freds tid optimalisert og tilpasset vår produksjon til den enhver tid gjeldende etterspørselen i markedet for å være konkurransedyktige. Dette er en villet norsk politikk. Forsvarsindustribasen har også under samme tid blitt konsolidert. Et markedssjokk av den art vi nå observerer, med påfølgende etterspørselsvekst, kan derfor ikke håndteres av industriens finansielle kapasitet alene. På grunn av svært usikre markedsutsikter kan ikke et kommersielt selskap ta en slik uforholdsmessig stor investeringsrisiko det vil være å investere for å møte den akutte etterspørselen. Dette gjør at industrien ikke nødvendigvis vil evne å møte det faktiske behovet for beredskapsproduksjon raskt nok. For å oppnå dette må de delene av industrien som treffes hardest få støtte.

Nammo har selv forskuttert råmaterialkjøp for 750 mNOK+ på egen risiko og investert nesten 2 mrdNOK av egne midler i kapasitetsøkning. Vi har strukket oss langt for å forsøke møte et akutt behov. Samtidig mener vi at beredskap er et nasjonalt ansvar og ikke industriens alene. Noen land gjør dette bra. Finske myndigheter har siden 2014 investert vesentlige beløp i Nammos produksjonskapasitet i Finland, og øker nå denne innsatsen betydelig. Vi opplever også at amerikanske myndigheter nå ønsker å vesentlig øke statsfinansieringen av Nammos aktivitet i USA. Vi mener også at det samme bør gjøres i Norge.

Vi legger til grunn for vår vurdering at Norge ønsker å optimalisere sitt bidrag til Ukraina (effekt pr. krone), noe som bør sees i en større sammenheng og ut over kun direkte donasjoner. Istandsetting av- og investering i egen forsvarsindustri gjør at andre allierte også kan utnytte ekstra kapasitet. Man kan med andre ord få en samfunnsøkonomisk høyere avkastning på innsatsmidlene ved å støtte industrien enn å kjøpe/donere produkter direkte. Samtidig bygger man nasjonal beredskapskapasitet.

FoU midler – 1700, Post 73

Nammo observerer at teknologiutviklingen innenfor forsvarssektoren går stadig raskere. Det implementeres rekkevidde- og presisjonsstyringsteknologi betydelig raskere enn tidligere. Med andre ord, teknologiutviklingen har aldri gått så fort som i dag. Derfor ser vi svært negativt på at tilskuddsordningen for FoU reduseres fra 125 til 75 mNOK, samtidig som man kun tenker å finansiere allerede oppstartede, flerårige prosjekter. Dette betyr i praksis at all ny FoU skrinlegges. Til sammenligning bruker Nammo selv årlig ca. 500 mNOK på forskning og utviklingsarbeid. Mesteparten av dette gjøres på Raufoss, i Norge. Nammo mener det er behov for dedikerte FoU-midler for norske bedrifter, i Norge. EDF vil ikke bli en fullverdig erstatning for disse midlene. Tilskuddsordningen for FoU har vært, og er, en av grunnene til at Nammo kan levere spydspissteknologi innen ammunisjon- og rakettmotorområdet og det er videre vår erfaring at FoU ikke må nedprioriteres i tøffe tider, men heller økes.

Radionor Communications AS er en høyteknologibedrift med verdensledende teknologi innen avansert trådløs kommunikasjon som er tatt i bruk i 7 NATO-land. Teknologien gir taktiske fordeler med ekstremt lange rekkevidder og jammerobust, mobilt bredbånd uten bruk av basestasjoner eller infrastruktur. Teknologien fjerner også problemet med GPS-jamming og gjør at droner kan navigere helt uavhengig av GPS.

Radionor har i 10 år forsøkt å få Forsvaret til å ta i bruk teknologien, men rigide merkantile systemer i Forsvaret har ikke gjort det mulig å ta teknologien i bruk. Dette til tross for at de operative brukerne i Forsvaret allerede for 10 år siden bekreftet teknologien som relevant, og gjennom tester ble det bekreftet at den kunne muliggjøre helt nye operasjonsmønster og gi god operativ effekt.

I 2021 fikk Radionor Communications tilslag på utlyste FOU-midler fra FD, og for oss var det et gjennombrudd i forhold til at vi da endelig kunne jobbe sammen med Forsvaret for å ta teknologien i bruk og å utvikle de operative konsept.

Regjeringen fjerner i statsbudsjettet for 2022 alle disse midlene. Dette er rundt 50 MNOK som er veldig små penger sammenlignet med de andre postene på budsjettet, men som har uvurdelig strategisk betydning for Norge. For de små- og mellomstore bedriftene (SMB'ene) som har tilsvarende verdensledende teknologi så avskjæres deres muligheter nå, og det forsinker Forsvarets muligheter til å bruke ny teknologi med ytterligere mange flere år.

Vi har ikke så veldig mange flere år på oss i en sikkerhetskritisk situasjon som Europa og Norge er inne i. Vi kan ikke lenger tenke i 20-årsperspektivet men må tenke i 3-5 års perspektivet.

Konflikten i Ukraina viser at det er den part som er smartest og bruker små droner på effektivt vis vinner over store mengder uintelligent, rullende stål.

Konflikten med Russland har vist hvor sårbare norske oljeinstallasjoner er, og at det haster med å få på plass effektive midler mot undervannsmonitorering. Det finnes teknologi som raskt kan tas i bruk som flere SMB-miljøer innen ubemannede system besitter, men de vil ikke bli tatt i bruk av Forsvaret av overnevnte grunner. Det vil ta Forsvaret minst 10 år å kjøpe ny teknologi fra en norsk SMB. Slik er situasjonen pr. i dag.

Regjeringen fører ikke en politikk i samsvar med Stortingsmelding 17 for å engasjere SMB'ene for å hurtigere få inn ny teknologi i Forsvaret. Ved å stryke FOU-ordningen viser regjeringen at den ikke har noen bevissthet rundt dette.

Radionor Communications er bare en av mange SMB'er som opplever en manglende norsk strategi for å ta i bruk ny, verdensledende teknologi fra norske SMB'er, og under er et brev til komitéen referert i sin helhet signert av 15 norske SMB'er som lever omtrent utelukkende av eksport der de eksporterer norsk høyteknologi i skarp internasjonal konkurranse - men altså der Forsvaret ikke har systmer som muliggjør innkjøp av ny teknologi. På listen over bedrifter som har signert er flere som er verdensledende på dronesystemer, dronevarslingssystem og undervansseismikk. Alt er høyrelevant i dagens situasjon og bedriftene har hatt dette i en årrekke, men teknologien blir ikke brukt av det norske Forsvaret.

Vi er bekymret for Norges sikkerhet.

Vi håper komitéen kan ta dette varselet og gjøre noe med det.

Her er brevet til komitéen fra de 15 norske SMB'ene:

Regjeringens budsjettforslag reverserer og bryter føringene lagt i Meld. St. 17. i forhold til økt bruk av ny teknologi fra norske SMB’er for å styrke Norges forsvarsevne.

Bedriftene som har signert på dette brevet er alle små og mellomstore bedrifter med ny teknologi som kunne vært brukt for å styrke Norges beredskap og forsvarsevne.

I Stortingsmelding 17. ble dette tydelig fastslått, at «strategiens mål er å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med evne til å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell, systemer og tjenester innenfor prioriterte teknologi- og kompetanseområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov.» I dette ble det lagt føringer for å øke bruken av ny teknologi fra norske SMB’er for forsvarssektoren. Nå er det gått 16 måneder etter Stortingsmelding 17. ble vedtatt, og ingen  av bedriftene som har signert på dette brevet har sett noen tegn til endring av de påpekte systemsvakhetene i forsvarssektoren som vil gjøre det enklere for Forsvaret å ta i bruk teknologi fra norske SMB’er.

Vi vil med dette varsle komitéen om at vi er dypt bekymret over utviklingen av Norges beredskaps- og forsvarsevne siden Forsvaret ikke klarer å ta i bruk den teknologiske kompetansen, teknologi, produkter og forsyningsevne som norske SMB’er besitter.

De norske SMB`ene som har signert dette brevet klarer å overleve i det globale forsvars-markedet har bevist at de besitter unik, verdensledende teknologi som ville gitt Forsvaret økt operativt evne hvis teknologien hadde blitt tatt i bruk. Dette er realiserbart på meget kort tid, men forsvarsektorens evne til å anskaffe kapasitetene er fortsatt like lav som for 16 måneder siden. Tvert imot ser vi at i regjeringens forslag til statsbudsjett er FOU-midlene til Forsvars-departementet strøket for 2023, i realiteten med tilbakevirkende kraft for alle som søkte på disse midlene i 2022. SMB’er som har søkt på Forsvarsdepartementets (FD) FoU midler 15. januar og 15. august i 2022 har brukt sin tid forgjeves ved å søke om midler som kunne gitt et viktig bidrag til å gi ny teknologi til Forsvaret. Det er rundt 10 bedrifter som søker på hver søknadsrunde, en offentlig annonsert søknadsordning der bedriftene har lagt ned et betydelig arbeid i søknadsprosessen. Nå har alle søknader om utvikling og bruk av ny teknologi fra de norske SMB’ene blitt strøket.

Vi ser det som paradoksalt at regjeringen kutter i midler som kan bidra til økt beredskaps- og forsvarsevne ved å bruke ny teknologi fra norske SMB’er når man har et behov til hurtig å nettopp gjøre dette. Når man stryker ordninger som rammer norske SMB’er hardt, betyr dette en reversering i forhold til intensjonene i Stortingsmelding 17. Dette svekker også Forsvarets evne til å øke sine operative kapasiteter ved hjelp av ny teknologi. I tillegg vil dette kuttet i FOU-midler svekke de 8 teknologiske kompetanseområdene i forsvars-sektoren som er viktige for Norge kompetanse i forsvarssektoren.

Vi ber om at FOU-midlene som avsettes til Forsvarsdepartementet for 2022 og 2023 ikke kuttes, men økes i statsbudsjettet i forhold til tidligere år. Vi ber også om at regjeringen instrueres av Stortinget til å gjøre noe i forhold til det som ble nedfelt i Stortingsmelding 17. med hensyn til at Forsvaret operative evne må økes også ved hjelp av verdensledende teknologi fra norske SMB’er.

Med vennlig hilsen,

Hiddn Technology AS, Lysaker, ved daglig leder Harald Lome

Fieldmade AS, Lillestrøm, ved daglig leder Jostein Olsen 

Radionor Communications AS, Trondheim, ved daglig leder Raymond Søderholm

Nordic Shelter AS, Oslo, ved daglig leder Rune Johannessen

Eidsvoll Electronics AS, Eidsvoll, ved daglig leder Truls Orderløkken Andersen

Dspnor AS, Bergen, ved daglig leder Geir Agdesteen

Axnes AS, Grimstad, ved daglig leder Trygve Sten Gustavsen

Inission Løkken AS, Orkland, ved daglig leder Erik Dragset

H.Henriksen AS, Tønsberg, ved daglig leder Trygve Egenes

Fjord Defence AS, Færder, ved daglig leder Gudmund Kjærheim

Maritime Robotics AS, Trondheim, ved daglig leder Vegard Evjen Hovstein

Nordic Unmanned ASA, Sandnes, ved daglig leder Knut Roar Wiig

Robot Aviation AS, Ringerike, ved daglig leder Niklas Nyroth

Norbit ASA, Trondheim, ved daglig leder Per Jørgen Weisethaunet

Squarehead Technology AS, Oslo, ved daglig leder Stig Oluf Nyvold

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi representerer mer enn 2 700 virksomheter og 58 000 årsverk innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. 

Norge står overfor store utfordringer. I tillegg til å navigere de globale klima- og bærekraftsutfordringene, ta vår del av ansvaret som energileverandør, og bygge løsninger i en mer utrygg og uforutsigbar verden, må vi legge grunnlaget for fremtidens samfunn. 

Ny kunnskap gjennom forskningssamarbeid er en forutsetning for å skape nye teknologiske løsninger og øke kunnskap på tvers av sektorer. Det å ta i bruk kunnskap fra sivil sektor inn i forsvarssektoren er en effektiv måte å drive utviklingen videre på. EU-samarbeidsprosjekter bringer forsvarssektoren fremover i et krevende geopolitisk bilde vi står i.  

Verdens ledende økonomier investerer i grønn, digital omstilling i krisetid for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. Det bør også Norge gjøre. Et visjonært statsbudsjett må prioritere det som skal sikre velferden for Norge de neste 50 årene. Ressursene vi har må vris mot tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling. 

Abelia mener at regjeringens forslag til statsbudsjett i for liten grad prioriterer denne vridningen.  

Forskning og utvikling 

I årets statsbudsjett registrerer Abelia at det kuttes i mange av sektordepartementenes forskningsmidler. Forsvarsdepartementet er intet unntak med forslaget om å redusere kap. 1700, post 73, med 50 millioner kroner. Forslaget består i å kutte i tildelingen til FOU-prosjekter fra 125 til 75 millioner kroner. I statsbudsjettet står det under denne posten at: " Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Norske bedrifter kan søke FD om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Denne ordningen er beskrevet nærmere i Meld. St. 17 (2020–2021)" 

Arbeidet med å fremme samarbeid mellom sivil forskning og forsvarsforskning er et viktig bidrag til å utvikle forsvarssektoren. Kuttet i denne posten vil hemme akkurat dette formålet. Prosjektsøknader som er fremmet i år vil ikke bli behandlet og det er ikke rom for å starte opp nye prosjekter i 2023. Nettopp derfor synes forslaget lite gjennomtenkt. Det er viktigere enn noen gang å legge til rette for å kunne få nye løsninger hurtig til brukerne.  

For mange organisajoner som har søkt, eller planlegger å søke om tilskudd til FOU-prosjekter, er dette alvorlig.  Tilskuddene ofte helt avgjørende for å starte opp nye prosjekter. Prosjektene er også en viktig inngangsportal for SMBer og forskningsinstitutter til Forsvaret. Ofte er FOU-prosjekter en forutsetning for at sivile aktører i hele landet skal kunne delta i trekantsamarbeidet, slik den forsvarsindustriell strategi legger opp til.  På sikt er Abelia bekymret for at dette kan få konsekvenser for medfinansiering til prosjekter i det europeiske forsvarsfondet (EDF). 

Mange organisasjoner har, som følge av signalene fra Stortinget og regjeringen, lagt mye arbeid i prosjektsøknader for å bygge kompetanse og finne løsninger for å tilpasse seg forsvarssektoren. Dersom det nå viser seg at dette er bortkastet blir det svært vanskelig å motivere denne kategorien bedrifter til å samarbeide med Forsvaret i fremtiden.  

At Regjeringen innenfor et budsjett som øker med 7 milliarder kroner, reduserer tilskuddet til FoU med 40%, kan vanskelig tolkes som annet enn at FoU ikke er prioritert og at ambisjonene om at Forsvaret skal kunne dra nytte av sivil sektor sitt fortrinn er fraveket. Forslaget skaper uforutsigbarhet, bærer preg av kortsiktig tenkning og liten forståelse for konsekvensene.  

Kutt i ESA vil påvirke forsvarssamarbeid 

Regjeringen foreslår å kutte deltagelsen i ESAs frivillige programmer med over 70% i neste programperiode (2023 til 2032). Dette vil sette Norge på gangen i forhold til mulighet for å skaffe viktig romtjenester. Et kutt i ESA-deltagelsen betyr også at Norge ikke får tilgang til EUs romprogram. Veien til EUs romprogram går gjennom ESA.  Norge har et ønske om tilslutning til de nye satsingsområder på rominfrastruktur på tvers av forsvars-, nærings- og samfunnssektoren (EDF, GOVSATCOM, romovervåking (SSA) og sikker kommunikasjon (Secure Connectivity). I fremtida vil de fleste europeiske romprogram ha en finansiering som er delt mellom ESA, EU og EDF. For at Norge skal være med i EUs satsinger må vi være med i ESA.  

Disse brede satsinger krever derfor budsjettsamarbeid mellom flere departement også her i Norge for å kunne delta med den andelen Norge bør og kan ha i disse program. Det er derfor viktig med en opptrapping av budsjettene, ettersom et budsjett på nåværende nivå vil være en kraftig tilbakegang i forhold til de Europeiske satsingene. 

Til: Utenriks- og forsvarskomiteen

Forsvaret står overfor og er i kraftige omstillinger, både gjennom interneffektiviseringer og moderniseringer av forvaltningen og operativ virksomhet. De ansatte har levert på innsats i operasjoner ute som hjemme og de har levert på effektiviseringskutt og innsparingskrav. Når det i tillegg oppleves at Forsvarets ansatte ikke blir prioritert i forhold til pensjonsopptjening og øvrige personal politiske virkemidler så undrer vi oss over hva regjeringen legger til grunn for at «personell er vår viktigste resurs» og at «det Forsvaret vi har må virke».

Parat forsvar registrerer at regjeringen følger Langtidsplanens opptrapping frem mot 2024, det var forventet. Parat forsvar hadde vel forventet at det lå mere penger i potten sett i lys av det sikkerhetspolitiske bilde som har endret seg dramatisk.

Vi skaper ikke operativ evne og vi får ikke det vi har til å virke gjennom at flere og flere slutter i Forsvaret på grunn av høyt arbeidspress og uforutsigbare rammebetingelser. Personellet er vår viktigste ressurs.

VI kan heller ikke se at regjeringen følger opp Hurdalsplattformen knyttet til renholdstjenesten i forsvarssektoren. Det er svært skuffende å se den manglende politiske vilje til å ta tilbake tjenester som er satt ut til private leverandører. Renholdere og øvrige ansatte fortjener bedre.

Parat forsvar registrerer at regjeringen uttrykker igjen at de tilsatte er vår viktigste ressurs, det er vi glade for. Vi ser dessverre lite tegn til at satsingen på personellet og det ligger ikke gode nok virkemidler for å beholde flere over tid. Personellopptrappingen som er beskrevet med x antall stillinger er positivt, men vi velger ikke å lese dette som en reel styrking, dette er i beste fall erstatninger av alle de som slutter og som kommer til å gå av med pensjon de nærmeste 5 årene. Vi har forståelse for at rammefaktoren EBA (kvarter og bolig) henger sammen med økt satsning på personell. EBA knyttet til personell er riktige og viktige tiltak i et beholdeperspektiv. Vi mener at regjeringen kunne vært enda mer offensiv i forhold til personalpolitiske tiltak og insentiver. Pågående insentivprosjekt er positivt, men spørsmålet er om det er nok.

Forsvarssektoren er pålagt å sette ut store deler av sin IT-virksomhet (MAST) til strategiske partnere. Forsvarets årsverk rammes hardes og mange kommer til å bli virksomhetsoverdratt til disse partnerne. Signaler vi fanger opp er at flere velger nå å slutte i Forsvaret pga. uforutsigbarheten som har oppstått. Dette gjelder også innen hele effektivisering- og moderniseringsprogrammet (m&e). Budsjett signaler sier økt bemanning, m&e programmene sier redusert bemanning. Parat forsvar har sagt før og uttrykker igjen svært stor skepsis til at hele virksomhetsområder som for eksempel IT utvikling, drift og forvaltning settes ut til private selskaper.

Vi blir i dette budsjettforslaget som nå foreligger påkrevd effektiviseringer ved å sette ut en for eksempel IT utvikling, drift og forvaltning til annen virksomhet, vi «sparer årsverk». Vi kan heller ikke se at disse årsverkene er erstattet ut til den operative enden av Forsvaret.

Parat forsvar savner en nærmere utredning og beskrivelse av fenomenet «strategisk partnerskap» Vi ser at regjeringen viderefører i stor grad effektiviseringskutt (tidligere kalt ABE). Som en hovedforklaringsmodell brukes strategisk partnerskap. Strategisk partnerskap, samt modernisering og effektiviserings prosjekter skal resultere i kutt av årsverk og effektiviserte støtteprosesser. Vi er kjent med at i all hovedsak ligger innsparingens- og effektiviseringsuttaket i årsverk, da spesielt sivilt ansatte med Økonomi, IT og IKT kompetanse. Det er en rekke uavklarte spørsmål knyttet til strategisk partnerskap. Nesten alle data i Forsvaret forvaltes gjennom eksiterende ERP-portefølje. Vi har gjentatte ganger etterlyst sikkerheten knyttet til at næringslivspartnere skal forvalte og drifte Forsvarets u-, lav-, og høygraderte datasystemer.

Parat forsvar viser til Vedtak nr.133, 1 des.2020 «Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge frem en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål» Parat forsvar er veldig spent på resultat og etterleves av hva denne utredningen vil få av konsekvenser for sivilt ansatte i Forsvaret spesielt, men også i sektoren. Vi knytter også spenning til hvilke vurderinger og konklusjoner bruken av strategiske partnere vil medføre.

Vi registrerer i dag en betydelig innstramming på bruken av sivile stillinger innen en rekke områder, med forklaring knyttet til krigens folkerett og siviles gripbarhet knyttet til krise og krig. Vår oppfatting er fortsatt at militært tilsatte skal bekle militærspesifikke og operative stillinger, sivile skal bekle lager- støtte og drifts- stillinger i Forsvaret. Sivilt ansatte i Forsvaret utgjør svært ofte stabiliteten i en rekke stillinger og avdelinger på alle nivåer i Forsvaret. Det å styrkedisponere sivilt personell slik at de også er en resurs i krise og krig vil utgjøre en stor forskjell. Manglende grunnleggende soldatferdigheter kan med enkle midler tilføres. Vi er også bekymret for at det tilsettes OR i sivile stillinger og at kompetansekravet på stillinger fjernes før stillingen er konvertert. Parat forsvar er fullstendig innforstått med at forsvarssektoren er helt avhengig av sivil forsvarsindustri og partnere innen en rekke områder, men at sivile fult og helt skal drifte og forvalte forsvarets IKT portefølje fremstår som en gåte. Har vi råd til å basere Norges forsvars- og sikkerhet på å sette det ut på anbud?

Reisekostnader skal kuttes med 20%. Regjeringen legger til grunn adferdsendringer knyttet til reise. Vi lærte mye under pandemien, herunder også endret vi våre reisevaner. Vi ble pålagt å ikke reise, det var ikke mulig å reise. Redusert reise kan bety redusert samhandling og felles situasjonsforståelse. Pandemien førte oss inn i den digitale møteverden. Kuttet i reiser må bety en økt investering knyttet til teknologiske løsninger som tilfredsstiller gradering og fleksibilitet slik at arbeidshverdagen til de som jobber fra hjemme- og fjernkontor oppleves som smidig og at leveranser kan opprettholdes iht. forventete leveranser.

Vennlig hilsen

Johan Hovde

Forbundsleder

Parat forsvar

Maritimt Forum viser til Støre-regjeringens budsjettforslag som ble fremlagt 6. oktober. Det vises også til behandlingen av Meld. St. 10 (2021-2022) om forsvaret.

Med verdensledende maritim kompetanse har norsk verftsindustri og Kongsberg Gruppen sammen foreslått en løsning for leveranse av standardiserte fartøy innen 30 måneder etter kontrakt. En rask beslutning om å bevilge penger til oppstart vil utløse store, positive ringvirkninger for norsk maritim industri.

Maritimt Forum har over lengre tid vært engasjert i å fremskynde et konsept for standardiserte fartøyer, utlyst i konkurranse mellom norske nybyggingsverft. Her er det viktig å understreke at vi ikke ser på standardiserte fartøy som en erstatning for nye fregatter når disse skal skiftes ut, men i tillegg til, innenfor de andre mindre fartøysegmentene.     

En beslutning om å bygge standardiserte fartøy i Norge vil sikre sysselsettingen, kompetansen og eksportmulighetene ved store norske verft. Dette har stor betydning for hele den norske maritime klyngen: Nybyggingsverftene spiller en avgjørende rolle i samspillet mellom de ulike segmentene i utviklingen av ny teknologi. Lignende prosjekter er besluttet blant annet i Danmark, England og Nederland.

Bygging av standardiserte fartøy i Norge vil sikre høy og langvarig aktivitet ved norske nybyggingsverft. Norske verft har kapasitet og kompetanse til å bygge og vedlikeholde større fartøy, og derfor utgjør verftene en viktig del av vår samfunnskritiske infrastruktur. Ingen verft med kapasitet til å bygge, vedlikeholde og reparere større fartøy er nærmere norske farvann og havområder, enn de norske nybyggingsverftene. Disse verftene har lang erfaring med både utvikling og vedlikehold for de krevende forholdene norske skip opererer i.

Bygging av standardiserte fartøy i Norge vil tilføre Sjøforsvaret med kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi, samt også utvikle nye fartøyskonsepter og teknologi som vil legge grunnlag for eksport. Eksportmulighetene er betydelige når vi har bygget, testet og vist frem konseptet for allierte land. Det vil tilføre Sjøforsvaret nye og betydelige kapasiteter til lavere anskaffelses- og brukerkostnader.

Den tilspissede sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer behovet for økt offentlig-privat samarbeid, og Sjøforsvaret trenger en bredere overflatestruktur. Med havområder som er seks ganger så store som våre landområder, trenger Norge flere marine- og kystvaktfartøyer som kan ivareta vår suverenitet. Standardiserte fartøyer vil gi kostnadseffektiv og fleksibel måte å styrke tilstedeværelsen i våre havområder, med vedlikeholdskapasitet og kompetanse i Norge. 

Derfor er det viktig at Sjøforsvaret sammen med norske industrimiljøer finner løsningene som dekker Sjøforsvarets behov.

Det er iverksatt en konseptutvalgsutredning ledet av Forsvaret for å se på muligheter for en slik løsning. For å ha et godt økonomisk-, drifts- og levetidsgrunnlag for vurderingen om en skal gjennomføre levetidsforlengelse på eksiterende kystvaktfartøy, eller hurtiganskaffe nye, er norsk maritim nærings kompetanse tilgjengelig.

Med erfaringen fra over 30 000 fartøyer med norske teknologiske løsninger sitter norsk maritim klynge på et verdifult grunnlag for å gjøre gode valg mht. type utstyr som bør standardiseres og hvilket som bør la være. Dialog med norsk industri øker muligheten for å lykkes med slike store investeringer over tid. Vi mener regjeringen bør formalisere denne dialogen ytterligere gjennom å bevilge midler til oppstart nå. Til dette samarbeidet anmodes det om å avsette 10 mill. kroner over statsbudsjettet for 2023.

Maritim Forum ber utenriks- og forsvarskomiteen anmode regjeringen om å avsette en oppstartsbevilgning på 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2023, som vil sikre fremdrift i arbeidet med å ferdigstille et standard fartøyskonsept basert på erfaringen fra den norske maritime næringen for å sikre en kostnadseffektiv løsning for det norske forsvaret.

Veteranforbundet SIOPS er fornøyd med at regjeringen har iverksatt utarbeidelse av ny opptrappingsplan for psykisk helse, og ny tiltaksplan om veteraner. Prosessene går parallelt, og SIOPS forventer at nye tiltak som skal sikre bedre oppfølging av skadde veteraner får en tydelig plass i begge dokumenter.  

Vi har registrert at budsjettforslaget til helse og omsorg foreslår 150mkr til opptrappingsplanen for psykisk helse i 2023, til tross for at planen ikke foreligger enda. Men vi ser samtidig at det ikke er foreslått noen konkrete økonomiske midler for ny tiltaksplan om veteraner i forsvarsbudsjettet. Det er vi spørrende til, og vi er tydelige på at myndighetene ikke kan spare seg bort fra oppfølging av sine skadde veteraner. Vi anmoder derfor komitèen om å anmerke at regjeringen må komme tilbake til saken i revidert 2023 budsjett.  

«Afghanistan-undersøkelsen 2020» kom for ett år siden, men har ikke fått den politiske oppmerksomhet som den fortjente. Selv om vi nå har avsluttet engasjementet etter 20 år, og vi for tiden har få soldater ute, så må ikke det bli noen sovepute for myndighetene. Det er bare et tidsspørsmål før Norge igjen må sende ut større styrkebidrag til nye misjonsområder. Vi tar derfor nå opp forhold som vi mener er viktig å følge opp fremover.   

Ettårs-programmet for Forsvarets ansvar må revurderes 
Forsvarets oppfølgingsansvar av veteraner er ett år etter hjemkomst fra internasjonal tjeneste, deretter overtar det sivile helsevesen. Ordningen har vi hatt over 10 år, og det er på høy tid med en kritisk gjennomgang. Spesielt med referanse til «Afghanistan 2020-undersøkelsen» med markant økning i antall veteraner med psykiske helseplager, kan man stille mange spørsmål om dagens ettårs-program er den beste måten å bruke ressursene på. Vi har fakta nå som viser at mange får sen symptomdebut - og at PTSD og andre psykiske helseplager kan utvikle seg over mange år – og langt senere enn ett år etter avsluttet tjeneste ute. Internasjonal forskning har også vist dette i lengre tid.  

Finnes det bedre måter for samfunnet å følge opp veteraner på, og som i større grad kan fange opp veteraner med sen symptomdebut for psykiske helseplager? Hvordan skal vi sikre en bedre overlapp mellom Forsvaret og det sivile helsevesen? Den samme undersøkelsen slår også fast at det er klar sammenheng mellom eksponering for alvorlige hendelser ute, og risiko for psykiske helseplager. Derfor må slik eksponering i internasjonale operasjoner dokumenteres bedre enn i dag på soldatnivå, og veteraner i risikogruppen må følges tettere opp over tid i etterkant. Vi mener at en kritisk gjennomgang av modellen for ettårs-programmet er presserende, og vi ber derfor komitèen om en anmerkning om at det igangsettes en felles prosess mellom Forsvarets sanitet og det sivile helsevesen. Hensikten er å fremme alternative og bedre modeller for oppfølging av soldatene over tid. 

Overgangen fra Forsvaret til det sivile 
Afghanistanundersøkelsen 2020 viser også at det er 82% større sannsynlighet for psykiske plager hos de som slutter i Forsvaret. Dette må det åpenbart gjøres noe med. Både Forsvaret og det sivile helsevesen har eierskap her, og det er et samfunnsansvar å følge opp. Veteraner som slutter i Forsvaret, må få spesiell oppfølging i koordinert samarbeid mellom Forsvaret og det sivile helsevesen. Også her ber vi komitèen gi en anmerkning om at Forsvaret og helsemyndighetene i fellesskap må utarbeide koordinerte tiltak i 2023.  

Sivil forskning på veteranhelse – Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak 
Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak nr 31 av 15. oktober 2020 ifm behandlingen av Innst. 20 S (2020–2021) til Meld. St. 15 (2019–2020); «Stortinget ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.» Regjeringen kvitterer nå ut anmodningsvedtaket i forslag til forsvarsbudsjettet og sier at de både har opprettet Forum for veteranforskning, at det er vedtatt en strategi for veteranforskning, at det er stor involvering av sivile helseaktører, og at veteranorganisasjonene er involvert i en referansegruppe.  

SIOPS vil overfor komitèen understreke at vi har vært – og er fortsatt – veldig uenig i måten FD har operasjonalisert forum for veteranforskning på - og selve strategien. Vi har også fremsendt kopi av våre klare kommentarer til komitèen ved tidligere anledning i prosessen. Vi mener at FD og Forsvaret i altfor stor grad har fått gjennomføre prosessen med tungt militært eierskap, og uten at helseforetak med universitetssykehusene som driver mest med forskning-, utdanning- og behandling, er blitt involvert fra starten av. Det inkluderte både utarbeidelse av selve mandatet for Forum for veteranforskning- og selve strategien. Videre har FD fått altfor stort eierskap til finansiering av prosjekter. Det er ikke utgitt et offisielt mandat for referansegruppen som veteranorganisasjonene sitter i, og det innkalles ikke til møter. Hva som skjer i Forum for veteranforskning er også ukjent for referansegruppen fordi vi ikke får tilgang til referater fra deres møter.  

Men hvis vi løfter oss over dette og ser fremover, så er vår aller største bekymring at sivile behandlings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner i helsevesenet ikke finner det interessant å delta i relevante forskningsprosjekter knyttet til veteranhelse fremover. Dette må adresseres konkret av myndighetene, og det må avsettes midler til veteranforskning som gjør det interessant for de sivile helseaktørene å søke på prosjekter. Det holder ikke at Forsvarets høyskole og andre avdelinger i Forsvaret skal forske på samfunnsvitenskaplige aspekter innenfor veteranområdet. Fokus må være veteranhelse.  

Kapittel 1720 Forsvaret – Forsvarets sanitet 
Posten omhandler blant annet tildelinger og drift av Forsvarets sanitet (FSAN). FSANs hovedoppgaver er helse for stridsevne, og de skal jobbe for å ivareta den operative stridsevnen hos personalet. I tillegg har de et ansvar for oppfølging av veteraner inntil 1 år etter hjemkomst fra internasjonale operasjoner. SIOPS er glad for at FSAN vil legge til rette for kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner inntil åtte år etter avsluttet tjeneste. Det er viktig for å skaffe mer fakta om utviklingen av veteraners helse over tid – spesielt i lys av sen symptomdebut for mange med psykiske helseplager. 

Men vi er ikke fornøyd med at FSAN har redusert sitt tilbud for skadde veteraer, ved at de nå fokuserer sin innsats «før og under deployering», og peker på det sivile helsevesen sitt ansvar «etter». Mange veteraner har hatt stor nytte av det tilbudet som FSAN tidligere ga til skadde veteraner også utover ett år etter internasjonale operasjoner. Nå er dette fjernet. Samtidig er det ikke koordinert med det sivile helsevesen, som ikke er forberedt eller har kapasitet umiddelbart til å følge opp flere veteraner. Taperen blir derfor de skadde veteraner. Vi mener det ikke er uheldig, for dette er kun et ressursspørsmål for FSAN med sine stressmestringsteam. Vi ber derfor komitèen om en anmerkning om at FSAN må opprettholde sin tidligere støtte til skadde veteraner utover ettårs-programmet, inntil det sivile helsevesen har fått bedre kapasitet til å følge opp skadde veteraner.  

Regjeringen har besluttet å redusere tildelingen over tilskuddsordningen fra 125 mill. kroner i 2022 til 75 mill. kroner i 2023.

Dette forslaget til reduksjon vil ramme små innovative start-up virksomheter med gode og relevante patenterte løsninger for forsvarssektoren. Virksomhetenes produkter i forsvarssektoren kjennetegnes av et begrenset marked og stor risiko. For at private investorer skal ønske å satse er det viktig både finansielt og faglig at Forsvarsdepartementet støtter prosjekter/virksomheter med FoU midler.

I budsjetteksten legges det til grunn: «Som følge av den foreslåtte endringen vil midlene i 2023 primært anvendes til finansiering av tilskudd til flerårige prosjekter hvor prosjektene har startet opp tidligere». Den reelle effekten av nedtrekket er høyst sannsynlig at det ikke vil bli gitt støtte til nye søkere på minst 2 år.  Dette siden det i inneværende år -2022- etter vår kunnskap ikke har blitt gjort nye tildelinger så langt av Forsvarsdepartementet. Det er uklart om dette henger sammen med at man ønsker å sikre seg å kunne utbetale tilskudd til pågående flerårige prosjekter.

Techin AS – et eksempel

For Techins del foreligger det et samarbeidsprosjekt med FFI og Hæren om utvikling og testing av løsninger, hvor søknaden ble levert 15. august i år og er til vurdering for midler fra og med dette året - 2022.

Prosjektet og patentene retter seg mot utvikling av en rekke ulike produkter som satt i system vil hindre nedkjøling av skadde soldater under feltforhold. Dette vil øke overlevelsen og gjøre kirurgisk intervensjon mulig. Skadene som gjør at soldater mister livet i krig er hovedsakelig skudd og splintskader (omlag 90%), og disse forårsaker blødninger. Livet til soldatene reddes på operasjonsbordet. Nedkjølte soldater er ekstremt lettblødende, og hvis man ikke forhindrer dette vil skadde soldater blø ut og dø enten før de når feltsykehuset eller på operasjonsbordet. Norge har et kaldt klima og lange evakueringsakser, og dagens løsninger er utdaterte og fungerer ikke. NATOs Center of Excellence innen vintertjeneste er lagt til Norge, og således har det norske forsvaret en spesiell rolle knyttet til FoU innenfor fagfeltet. Det beskrevne prosjektet vil bli meget vanskelig å få til i 2023 uten FoU- midler fra Forsvarsdepartementet.

Start-up bedrifter og SMBer.

En rekke virksomheter har hatt suksess i forsvarsindustrien etter at de har fått innledende hjelp gjennom Forsvarsdepartementets FoU ordning. Ikke bare tilfører bedriftene som har lykkes Norge arbeidsplasser og skatteinntekter, men den militære operative evnen til kjøperne har økt betydelig. Et god eksempel i disse dager er Prox Dynamics AS som med sine mikro-droner har gått fra å være en liten start-up til å bli en internasjonal aktør. 

Kutt i budsjettene vil hovedsakelig ramme de små og innovative bedriftene. Slik situasjonen er i Europa har de fleste store og veletablerte virksomhetene innenfor forsvarssektoren for tiden god inntjening. Det er fremveksten av nye bedrifter med innovative løsninger for fremtiden som først og fremst rammes med det kuttet som nå er foreslått.   

Muligheter i budsjettbehandlingen

Det bør være mulig å finne en løsning ved at man omdisponerer 50 mill NOK innenfor det samlete forsvarsbudsjettet, eller innenfor budsjettkapittelet til Forsvarsdepartementet - kap 1700 –, slik at satsingen på FoU i 2023 nominelt blir den samme som i 2022.

                                                                      Med vennlig hilsen

               Knut Fangberget                                                                                             Erling Bekkestad Rein
               Styreleder                                                                                                        Medisinsk ansvarlig

Høring i Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med over 10.500 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.

Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.

Innspill til komiteen:

Forsvarets musikk (FMUS) forvalter og formidler en sentral del av Norges musikkhistorie, og den militære kulturarv og tradisjon. På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk (FMUS) en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur. Dette er FMUS sin samfunnsrolle. FMUS skal også bidra til ivaretakelse og videreutvikling av militær profesjonsidentitet og profesjonskultur.

FMUS besitter i dag meget høy faglig kvalitet, men denne kvaliteten er svakt forankret og beskrevet i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret. Forsvarsdepartementet og Forsvaret som eier har gjennom 200 år i svært liten grad uttrykt noen faglig ambisjon eller forståelse for hvordan kulturinstitusjonen FMUS skal forvaltes på en god måte, med unntak av St meld 19 (1992 – 1993) Om Forsvarsmusikken og St.meld 33 Kultur å forsvare (2008 – 2009).

Mangelen på økonomisk og faglig prioritering gjør at virksomheten verken drives i tråd med de politiske føringene som er beskrevet gjennom stortingsmeldinger eller i henhold til sektoransvarsprinsippet i Staten. Vi ser at FMUS gis svært liten mulighet for å utnytte sitt fulle potensiale som kulturinstitusjon i dagens forvaltningsmodell med gjentagende nedleggingsforslag, interne endringsprosesser, og uforutsigbare og stadig dårligere økonomiske vilkår.

Vi foreslår derfor at FMUS tas ut av Forsvaret og etableres som et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Forsvarsdepartementet, med oppstart i 2024/25. Dette innebærer at institusjonen over tid forsterkes musikkfaglig og administrativt. Dette er i tråd med tidligere anbefalinger gitt i St meld 33 (2008-2009) Kultur å Forsvare, og med føringene i St. Meld. 8 (2018- 2019) Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida, og ambisjonen om kulturinstitusjoner «av ypperste kvalitet”.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian

Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur

Vedlegg:

Veivalg for Forsvarets musikk