Statsbudsjettet 2025

Først litt skryt:

Takk til både regjeringen og politikere av alle partier som har bidratt til å sette psykisk helse på dagsorden. Det har skjedd en oppvåkning om hvordan psykisk uhelse påvirker livskvalitet for unge og eldre, bidrar til høyt sykefravær og store kostnader i helsevesenet. Tidlig innsats når krisene oppstår er viktig; det sparer lidelser og store kostnader. Vi opplever også at regjeringens styrking av området med 400 mill er et godt tak i riktig retning, på tross av at behovene er så enormt mye større.

Så litt fra vår virkelighet:

Kirkens SOS er en selvmordsforebyggende krisetjeneste og mottar nærmere 300.000 henvendelser i året, og får besvart rundt 160.000 av disse. Vi har mange samtaler om ensomhet og fortvilelse, men også sterke og hjerteskjærende samtaler om vold, overgrep, mishandling, selvmordplaner og tapt livsmot. Daglig er vi i kontakt med AMK og KRIPOS for å hindre skade på liv og helse. Vi redder dagen for mange, Og livet for en god del.

Parallelt med dette trener vi store grupper frivillige, holder foredrag i næringsliv og for organisasjoner, bistår forsvar og fengler om hvordan vi alle kan være hverandres gode støttespillere, slik at livskriser kan håndteres før de blir så store at et offentlig hjelpeapparat må trå til.

Våre budskap er enkle:

Løft:
Hjelpetelefoner og chat-tjenester mottar tilskudd over kap 765, post 72. Den blir neste år delt i to, og «vår» delpost vil øke slik at det dekker lønnsvekst (hvis ikke for mange søker).

Det sikrer status quo. Men hvis flere mennesker skal hjelpes og flere liv reddes, må det en økning til. Vi mister folk i køene. Et ytterligere løft på 20 mill til foreninger som jobber i «den spisse ende» med krisehåndtering vil redde flere liv.

Forutsigbarhet:

Vi er heldige å ha fått tildeling over tre år (ny ordning i fjor). Men det hjelper oss ingen ting, når dette ikke sier noe om hva vi får, og tildelinger ikke kommer før i mars. Vi må holde igjen satsinger til våren, og da får de ofte ikke effekt før over sommeren. «Jo-jo-økonomi» er ikke bra i vår bransje.

God hjelp med en gang:

En del av våre brukere er i kontakt med helsevesenet, og opplever at pasienter med psykiske problemer er mindre prioritert, og at kapasiteten er så liten at selv selvmordnære eller personer som har gjennomført selvmordsforsøk sendes ut igjen etter få timer. Mange føler seg oppgitt, og mange har også selv oppgitt helsevesenet. Stopp svingdørspasient-problematikken ved å øke hjelpekapasitet med en gang.

Forleng handlingsplan og styrk satsing:

Det er ikke ett tiltak som løser selvmordsproblematikken. Derfor har regjeringen laget en nasjonal handlingsplan (2020-25) med en «nullvisjon». Men med fjorårets selvmordstall har dette målet aldri vært lenger unna. Kirkens SOS er med flere tydelige på at denne planperioden må forlenges og at planen reduseres fra 61 ulike tiltak til å fokusere på de viktigste tiltakene som faktisk får ned selvmordstallene.

Det ble bevilget til sammen 17,7 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen for forebygging av selvmord i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 18,1 mill. kroner i 2025.

I lys av at 693 mennesker tok sitt eget liv i 2023 er denne satsingen altfor svak.

Kirkens SOS mener at det bør settes av 100 millioner kroner i statsbudsjettet knyttet til handlingsplanen for å forebygge selvmord i 2025.

Om Kirkens SOS

Kirkens SOS er Norges største frivillige krisetjeneste med tilbud om anonyme samtaler for mennesker i akutte og eksistensielle livskriser. Vi mottar over 300.000 årlige henvendelser via telefon, chat og meldingstjeneste. Vi har dessuten egen tilrettelagt samisk tjeneste, egen kriselinje for personell i Forsvaret og veteraner, og nå også et samarbeid med norske fengsler om anonyme kriselinjer for innsatte. Vi bidrar også til hjelpetiltak for å støtte gjeldsofre og mennesker med økonomiske problemer, og informerer om hjelpetjenester på 100 ulike språk.

Kirkens SOS er en selvstendig og livssynsåpen organisasjon. Vi er inspirert av kristenhumanistiske verdier om å vise solidaritet og omsorg for mennesker i nød. Vi betjener mennesker fra ulike kulturer, og har 60 ansatte og 1300 frivillige fra ulike kulturer, men med en felles visjon: Alltid et medmenneske å snakke med når livet er vanskelig" Arbeidet er basert på våre felles verdier: "Åpenhet, Likeverd, Kvalitet og Mot."

En egen fagavdeling jobber med kvalitetssikring av vår opplæring og våre tilbud. Vi trener og utdanner også mange utenfor SOS i selvmordsforebyggende kompetanse og gode samtaleferdigheter.

Vi tilbyr ikke terapi eller behandling, men en støttende samtale. Vi er gode til å lytte, gi støtte og til å lete sammen med de som tar kontakt etter livshåp.

For Kirkens SOS
Lasse Heimdal
generalsekretær

Høringsinnspill fra IKT-Norge v/ Fredrik Syversen til Stortingets helse- og omsorgskomité ifm. statsbudsjettet for 2025- ref til Kap 701 

Et nødvendig løft for digitale kommunale helsetjenester

IKT-Norge ser positivt på flere av tiltakene som er foreslått i regjeringens statsbudsjett for 2025, spesielt med tanke på de kommunene som skal anskaffe nye helsejournaler i løpet av neste år. Vi anerkjenner økningen i Helseteknologiordningen, men mener at en økning på litt over 10 % er utilstrekkelig. Denne ordningen spiller en avgjørende rolle i å fremme investeringer i fremtidsrettede helseteknologiske løsninger som både styrker norske kommuner og helsenæringen. En positiv endring er at kommunene nå får mulighet til å bruke midlene til selve investeringen i ønskede løsninger. Dette er et viktig steg, men samtidig minner vi om at dette er såkornmidler – det store løftet må fortsatt kommunene stå for.

Det er essensielt at helseteknologi-investeringene fremmer standardisering og interoperabilitet. Dette vil sikre at de digitale løsningene kan samhandle på tvers av systemer og bidra til en mer sømløs digital helsehverdag. Dette er også et sentralt fokusområde i vårt arbeid, spesielt gjennom samarbeidet BedreDelt, hvor næringen jobber målrettet for å sikre teknologisk samspill på tvers av aktører. 

Satsting på helsedata – et uforløst potensial

Norge besitter helsedata av verdensklasse, men utfordringen ligger i å gjøre disse dataene tilgjengelige for både forskning og innovasjon. Vi må bruke eksisterende teknologiske løsninger for å effektivisere tilgangen til helsedata. Norske teknologibedrifter har allerede utviklet løsninger som kan bidra til å utnytte dette potensialet. Det er på høy tid at disse løsningene tas i bruk i arbeidet med å forbedre nasjonale helseanalysesystemer. Dette vil sikre at vi oppnår maksimal verdi av våre helsedata, samtidig som vi styrker konkurransekraften til norske teknologibedrifter.

Vi må sørge for at disse løsningene blir brukt i arbeidet med å forbedre helseanalysesystemene. Helsesektoren må ta i bruk teknologien som norske selskaper allerede har utviklet. Dette vil sikre at vi får mest mulig verdi ut av helsedataene. 

Akseleratorprogram for helseinnovasjon

Den foreslåtte bevilgningen på 4 millioner kroner til Innovasjon Norges akseleratorprogram er et lite, men viktig skritt i riktig retning. Skal vi utløse det fulle potensialet for helseinnovasjon, må Innovasjon Norge samarbeide tett med næringslivet. Vi i IKT-Norge er klare til å spille vår rolle for å sikre at dette partnerskapet lykkes, slik at norske helseinnovasjoner kan skape reell verdi for samfunnet.

På vegne av IKT-Norge, Fredrik Syversen

Det er positivt at regjeringen har funnet rom til en økning i sykehusbudsjettene. Men de grunnleggende utfordringene i helse- og omsorgssektoren handler i hovedsak om hvordan vi får mest mulig ut av arbeidskraften vår. Skal vi løse disse utfordringene, må helseforetakene ha forutsigbare budsjetter og ryggdekning fra Stortinget til å gjennomføre de omstillingene som er nødvendige.  

Behovet for å øke produktivitetsveksten, også i helse- og omsorgssektoren, blir stadig viktigere i møtet med svekkede statsfinanser. Reduserte oljeinntekter inntreffer samtidig med økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Spekter ser med bekymring på at stadig større underskudd på statsbudsjettene dekkes inn med penger fra Oljefondet, og at norsk økonomi i for stor grad er sårbar for endringer i oljepris, børssvingninger og kronekursen. Dette er potensielt krevende på sikt for store bevilgningsfinansierte sektorer som helse- og omsorgssektoren.  

Behov for omstilling i sektoren  

Helsepersonellkommisjonen har beskrevet de omfattende bemanningsutfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor. Det samme har Perspektivmeldingen, der det anslås at det er behov for 180 000 nye årsverk i 2060 sammenlignet med i dag, hvis man skal dekke det behovet som følger av demografiske endringer. Det er positivt at det foreslås å bevilge 286 millioner kroner til et rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal bidra til rekruttering og en bedre bruk av personell i helse- og omsorgssektoren.   

Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å avbøte personellutfordringen. Det er også viktig med tiltak på bemanningssiden. Som flertallet i Helsepersonellkommisjonen påpekte, ville en tilpasning av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven til helse- og omsorgsvirksomhetenes driftsbehov være av stor betydning. Det er nødvendig for å sikre faglig forsvarlighet og kontinuitet rundt pasienten og vil også redusere behovet for deltid i tjenesten generelt. og fremme heltid.  Dagens arbeidstidsordninger i Arbeidsmiljøloven er i for liten grad tilpasset driften i døgndrevne helseinstitusjoner. Dette forsterker knappheten på personell.   

Styring og investeringer  

Sykefravær, høyere kostnadsvekst og endringer i de økonomiske rammebetingelsene har gjort styringen i sektoren utfordrende. Behovet for nye investeringer er fortsatt stort. I en kartlegging Spekter har gjort av den økonomiske situasjonen i medlemsvirksomhetene, fremkommer det at over halvparten av helseforetakene i noen eller stor grad må utsette større planlagte innkjøp av utstyr. 92 prosent av helseforetakene svarer at de i noen eller stor grad vil måtte utsette eller redusere rehabilitering eller vedlikehold som en følge av den økonomiske situasjonen i år. Spekter vil understreke at den økonomiske situasjonen for helseforetakene må følges nøye, særlig sett i lys av det store omstillingsbehovet i sektoren. Om det tegner seg et bilde av at anslagene i budsjettforslaget er for lave, må det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett sikres at gapet mellom anslagene i budsjettet og et mer treffsikkert estimat dekkes opp.  

Ventetidsløftet  

Helseforetakene har i lang tid jobbet systematisk for å få ned ventetidene, med utgangspunkt i de årlige budsjettmessige forutsetninger de er gitt fra Stortinget. Regjeringen har nå kommet med en politisk ambisjon om en markant nedgang i ventetidene. For å få ned ventetidene er helseforetakene avhengig av blant annet økte investeringsmidler, slik at de igjen kan øke tempoet for å investere i teknologi og bygninger. Slik infrastruktur er avgjørende, da den bidrar til at arbeidet i sykehusene generelt kan effektiviseres og produktivitetsveksten kan gå opp. De siste årene har investeringer i sykehusene måtte settes på vent, blant annet som følge av at bevilgningene ikke har fulgt behovet. Økt sykefravær etter pandemien har også forsinket arbeidet. I dag går det unødvendig mye tid og personell med til gamle arbeidsformer fordi sykehusene ikke har fått investert i, og implementert, ny teknologi, eller fordi bygningsmassen ikke er hensiktsmessig. 

Det blir dessuten viktig å finne en god balanse mellom å øke aktiviteten for å få ned ventetiden, sikre høy kvalitet på behandlingen og å unngå at den samlede belastningen på de ansatte blir for høy. Sykehuslederne i samarbeid med de tillitsvalgte har god tradisjon for å finne gode løsninger, og det avgjørende er at lederne sikres tilstrekkelig handlingsrom.  

Spekter vil også her peke på utfordringer knyttet til personellsituasjonen. Sykehusene er allerede utfordret av bemanningssituasjonen. Personell er en begrenset ressurs og det er avgjørende at det prioriteres riktig, slik at personellet blir brukt der det gir best nytte.   

Mer om Spekters syn på statsbudsjettet på Spekter.no  

Kontaktpersoner:  

Utviklingsdirektør Anne Turid Wikdahl, 952 11 120  

Spesialrådgiver Monica Skjøld Johansen, 479 51 221   

Samskipnadsrådet takker for muligheten til å uttale oss i Helse- og omsorgskomiteens høring om Statsbudsjett for 2025. Studenthelse er et særlig relevant tema for oss. 1 av 3 studenter opplever alvorlige psykiske plager, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2022. SSBs analyse av livskvalitetsundersøkelsene fra 2022 og 2023 (Flere psykiske plager blant studenter*) viser at studenter har større sannsynlighet for å oppleve psykiske plager enn unge voksne i arbeid. Samskipnadsrådet ber derfor om en økt satsing på studenters psykiske helse:  

Kapittel 714 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd (HoD) 

• Bevilgningen til prosjektmidler gjennom tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» økes til 50 millioner kroner.  

Økt satsing på studenthelse 

I 2023, ble tilskuddsordningen for psykisk helse og rus i budsjettet til helse- og omsorgsdepartementet halvert, sammenlignet med 2022. I både statsbudsjett for 2024 og 2025 er halveringen fra 2023 opprettholdt. I 2025 er det foreslått 19,6 millioner til tilskuddsordningen «studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk». Det er også foreslått et enkeltstående tilskudd på 3 millioner kroner til administrering av SHoT-undersøkelsen. I forslaget til statsbudsjett for 2025 er det ikke gitt tilsagn om flerårig tilskudd, slik som tidligere, men kun for det neste året. Samskipnadsrådet er bekymret for fremtiden til tilskuddsordningen.  

Regjeringen har påpekt både gjennom opptrappingsplan for psykisk helse, i Folkehelsemeldingen, under pandemien og i statsbudsjett for i år hvor viktig denne tilskuddsordningen er med. Tilskuddsordningen er spesielt betydningsfull for utviklingen av helsetilbudet til studentene. Ordningen legger til rette for pilotprosjekter og samarbeid på tvers av samskipnadene og midler til ANSA, og er derfor en viktig del av finansieringen og utvikling av tilbud til studenter.   

Ordningen muliggjør pilotprosjekter og samarbeid mellom samskipnader, og den gir støtte til ANSA. Dette er avgjørende for utvikling og finansiering av studentenes helsetilbud. Eksempler på prosjekter støttet av midlene inkluderer ansettelse av psykologspesialister og helsekoordinatorer, prosjekter som «Studenter spør», «IME – In My Experience», «Lykkepromille», kurs til studentene, samt samarbeid med Mental Helse om studenttelefonen. 

Forebygging er en avgjørende faktor i arbeidet med psykisk helse, både på individ- og samfunnsnivå. Ved å prioritere tidlig innsats og støtte til studentene, kan vi redusere alvorlige psykiske plager før de utvikler seg til kroniske lidelser. Dette har ikke bare positive konsekvenser for den enkelte students livskvalitet, men også for samfunnet som helhet. En god psykisk helse hos studentene legger grunnlaget for deres evne til å fullføre studiene, delta i arbeidslivet og bidra aktivt til fellesskapet. Gjennom disse midlene har samskipnadene vist seg å være fremoverlente og innovative i det forebyggende arbeidet, og tilskuddsordningen har vært en nøkkel til å utvikle nye løsninger.  

Samskipnadsrådet ber derfor om at prosjektmidlene økes til 50 millioner kroner.  

*https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/psykiske-plager-blant-studenter 

Virke ideell og frivillighet organiserer 1100 ideelle og frivillige virksomheter, hvorav 400 organisasjoner i frivillig sektor. Virke organiserer også mange av de ideelle virksomhetene som har avtaler med RHFene om å tilby spesialisert rehabilitering.

 Vi takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid med statsbudsjettet for 2025.

 Kap 733 Habilitering og rehabilitering

Stortinget behandlet i vårens Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene (Dokument 3:12 (2023–2024)). Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til at rapporten avdekket langvarige problemer og at nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabiliteringstilbudet i 2012. Stortinget ber derfor Riksrevisjonen gjennomføre en ny undersøkelse av om iverksatte tiltak gir resultater. 

I statsbudsjettet for 2025 vises det til at det er behov for å styrke kompetansen og kapasitet både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Virke mener at tiltakene som det legges opp til i helse- og samhandlingsplanen og også i statsbudsjettet for 2025, ikke er tilstrekkelig. Vi er nå bekymret for det totale rehabiliteringstilbudet i Norge. Rehabilitering er ett av virkemidlene for å hindre at mennesker faller ut av arbeidslivet, og for å minske belastningen på helse- og omsorgstjenestene.

I dag står private og ideelle rehabiliteringsvirksomheter for 60% av rehabiliteringstjenestene i RHFene gjennom avtalene de har . Anbudene som ble utlyst i Helse Midt og Helse Sør Øst på forsommeren,  vil føre til at RHFene legger om og bygger ned sine rehabiliteringstilbud. Dette skjer uten tilstrekkelig faglig grunnlag eller behovsmessig vurdering. Det vises ikke til en parallell oppbygging i egne HF.

Allerede nå opplever mange pasientgrupper å få avslag på henvisninger til spesialisert rehabilitering. Ikke noe tilsier at de får et tilbud i kommunen.

Statsbudsjettet har ingen signaler eller tiltak overfor kommunene som innebærer en oppbygging av kommunenes tilbud innenfor rehabilitering. Det vises til at helsefellesskapene skal være arenaen for samhandling, kompetanseutvikling og avklaring av ansvar mellom nivåene innenfor rehabilitering. Vi har liten tro på at dette vil føre til at det kommunale rehabiliteringstilbudet blir bygget opp.

Virke er bekymret for at med nye avtaler på rehabilitering fra 2026 i spesialisthelsetjenesten, vil situasjonen vil bli enda dårligere enn den Riksrevisjonen avdekket.

 Vi vil derfor anmode komiteen om følgende merknad:

« Komiteen viser til den politiske enigheten om betydningen av tverrfaglig spesialisert rehabilitering under Stortinget behandling av helse- og samhandlingsplanen. Komiteen får tilbakemeldinger om at gjeldende anbud vil føre til en nedbygging av spesialisert rehabilitering, og at stadig flere pasienter får avslag på henvisninger. Videre iverksettes det ikke tiltak for at kommunene skal bygge opp sitt rehabiliteringstilbud. Komiteen kan ikke se at det gis signaler i budsjettet som retter opp dette, og ber departementet bidra til at det legges en plan for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor rehabilitering. Videre ber komiteen departementet etterspørre RHFenes behovsvurderinger og kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for anbudene, og hvordan RHFene har vurdert det samlede tilbudet både i egne HF og gjennom kjøp fra private og ideelle rehabiliteringsvirksomheter.»

Kap 760, post 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner

Helse- og omsorgssektoren vil fremover stå ovenfor store omstillingsbehov, ref Perspektivmeldingen og andre utredninger knyttet til helse. Helsepersonellkommisjonen pekte blant annet på helsefrivilligheten som viktig bidragsyter for å supplere og bistå kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonellkommisjonen anbefalte en utredning av om og hvordan helse- og omsorgstjenestene kan inngå forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner for å fremme helsekompetanse i befolkningen.

Dette punktet ble ikke fulgt opp av regjeringen i Helse- og samhandlingsplanen eller på annen måte. Virke mener det er behov for en tydelig politikk på hvordan frivillige organisasjoner kan ta en mer aktiv samfunnsrolle.

Brukerorganisasjonene supplerer allerede i dag tjenestene med kvalitetssikret informasjon, mestringskurs for ulike grupper som for eksempel nydiagnostiserte kronikere, pårørende, brukere med store og sammensatte behov. Men potensialet er større, og gjennom slik aktivitet vil brukerorganisasjoners informasjon- råd og veiledningstilbud kunne bidra til mindre belastning på helse- og omsorgstjenestene.

 Vi ber komiteen følge opp helsepersonellkommisjonens anbefaling og gjennom en merknad, be regjeringen om å utrede hvordan de offentlige helsetjenestene kan samarbeide med helsefrivilligheten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. Parallelt må det skje en gjennomgang av tilskuddsordningene til brukerorganisasjonene, slik at det er samsvar mellom de oppgaver som frivilligheten kan løse og tilskuddsordningenes økonomiske rammer.

 Kap 765, post 73 Fontenehusene

Det er nå snart 23 Fontenehus i Norge som bidrar til at folk som sliter psykisk kommer inn i jobb, studier eller får økt livskvalitet ved å bruke våre arbeidsfellesskap.

Virke ber derfor om at:

• Bevilgningen til Fontenehus økes med fem millioner kroner i 2025 slik at det kan etableres ytterligere to nye Fontenehus.
• Komiteen oppfordrer regjeringen sterkt til å satse på helhetlige arbeidsrettede lavterskeltilbud (uten krav om henvisning eller vedtak), som f.eks. Fontenehus, som del av tilbudet til mennesker som sliter psykisk.

Kontaktperson i Virke ideell og frivillighet: Bransjeleder Vibeke Johnsen, vibeke.johnsen@virke.no

tlf 97038830

Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for personer med diabetes, pårørende og andre som er interessert i diabetes. Forbundet ble stiftet i 1948 og har omkring 32 000 medlemmer, 15 fylkeslag og 125 lokalforeninger.  

I følge FHI har nærmere 345.000 personer diabetes i Norge. Rundt 90 prosent har diabetes type 2. Forekomsten øker fordi befolkningen blir eldre, og stadig flere har overvekt og fedme.  

Diabetesbehandlingen har vært under et sterkt press de senere årene. Mangel på fastleger og endokrinologer er prekær flere steder i landet, og ventetidene blir lengre. Diabetesforbundet er bekymret for at omfanget av diabeteskomplikasjoner som fotamputasjon, synstap og nyresvikt øker på grunn av begrenset kapasitet i tjenestene. 

Diabetesforbundet har følgende krav til statsbudsjettet for 2025:  

• sikre at økte overføringer til sykehus og kommunene styrker tilgangen til helsetjenester for de store kronikergruppene  

• avstå fra å øke egenbetalingen til helsetjenester og fjerne egenbetaling for personer under 18 år  

• styrk tilskuddsordningen «Frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid»  

Økt kapasitet i helsetjenestene 

Diabetesforbundet er glad for at regjeringen foreslår økte overføringer til sykehusene, øker de frie midlene til kommunene og viderefører innføringen av 66 LIS1 stillinger i kommunene. Det er imidlertid svært usikkert om det er nok. Stadig flere kommuner går med underskudd og 19 av 29 helseforetak går med underskudd i år. Det er også stort behov for bedre kapasitet i helsetjenestene for å ivareta et økende antall mennesker med diabetes. Én hovedutfordring ved diabetespoliklinikkene er at det ikke utdannes og rekrutteres nok endokrinologer og nedbemanning på diabetespoliklinikkene som følge av svak sykehusøkonomi. Denne utviklingen må snus raskt.  

Diabetesforbundet ber helse- og omsorgskomiteen påse at overføringer til kommuner og sykehus bidrar til at kronikergrupper, som diabetes, får styrket tilgang til anbefalt behandling (kap. 732).  

Avstå fra å øke egenbetaling, og fjerne egenandel for personer under 18 år 

Over flere år har egenandelene til helsetjenestene økt utover prisstigning. Diabetesforbundet anser dette som en usolidarisk utvikling. Regjeringen foreslår nå å øke egenandelstaket med ytterligere 3,6 pst i 2025. Diabetes type 2 er mer utbredt blant personer med lav utdanning, inntekt og utvalgte minoritetsgrupper. Jevnlig får vi henvendelser fra personer med diabetes som ikke har råd til å spise i tråd med kostholdsrådene og som er bekymret utgiftene til helsetjenester inntil de når egenandelstaket.   

Diabetesforbundet frykter at nok en økning i egenandelen øker ulikheten i helse der de som sliter mest økonomisk og med helsen ikke har råd til å benytte helsetjenester. Diabetesforbundet mener også at barn under 18 år må få tilgang til helsetjenester uten å betale.  

Diabetesforbundet ber helse- og omsorgskomiteen avstå fra å øke egenbetalingen, og fjerne egenbetaling for personer under 18 år (kap. 2752 post 72).  

Styrk tilskuddsordningene til helsefrivilligheten   

Etter at mange brukerorganisasjoner mistet direktestøtten over statsbudsjettet i 2022 har antallet søkere til tilskuddsordningen «Frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid» økt betydelig. Likevel har regjeringen hvert år kuttet i bevilgningene til denne ordningen. I 2023 var det utbetalte beløpet i ordningen 31,9 millioner, i 2024 var det budsjettert med 29,8 millioner og for 2025 foreslår regjeringen 25 millioner til denne tilskuddsordningen. Totalt ser altså vi en betydelig nedgang i søkbare midler til helsefrivilligheten, i kombinasjon med økt byråkrati som følge av årlige søknadsprosesser på prosjektmidler. Svekket og uforutsigbar finansiering gjør krevende for frivilligheten å være et supplement til helsetjenestene og bidra til å utjevne ulikhet i helse.  

Diabeteslinjen er et allment tilgjengelig og lavterskel veiledningstjeneste på telefon og chat. Hvert år tar mottar linjen omkring 5000 henvendelser. Diabeteslinjen finansieres med prosjektmidler blant annet fra tilskuddsordningen «Frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid». Brukerne som tar kontakt med Diabeteslinjen forteller at de ikke får raskt nok, eller tilstrekkelige svar, fra helsetjenestene. På grunn av svak og uforutsigbar finansiering har Diabetesforbundet måttet kutte i tilbudet de senere årene, og vi frykter ytterligere kutt. Vi er bekymret for konsekvensene det vil få for personer med diabetes og helsetjenestene dersom Diabeteslinjen må avvikles.  

Diabetesforbundet ber helse- og omsorgskomiteen om å øke tilskuddsrammen til «Frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid» (Kap. 761, post 71). 

Med vennlig hilsen  

Britt Inger Skaanes 

Generalsekretær i Diabetesforbundet  

Alle norske innbyggere har en ting felles - de bor i en kommune og mottar spesialisthelsetjenester fra et helseforetak. De er gjensidig avhengig av hverandre for å ivareta befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester. Norsk Sykepleierforbund (NSF) er dypt bekymret for at for svak investering i den offentlige helsetjenesten vil redusere tilbudet til befolkningen. NSF mener det er behov for en forpliktende, tverrpolitisk langtidsplan som synliggjør hva det vil koste å ruste opp helse- og omsorgstjenestene for å møte veksten i etterspørsel i årene fremover. 

NSF anbefaler komiteen å prioritere følgende områder/tiltak i det videre arbeidet med statsbudsjettet:

1. Sykehusbudsjettene må styrkes for å sikre økt kapasitet og kortere ventetider

NSF støtter opp om arbeidet med ventetidsløftet i sykehusene. Det er positivt at regjeringen bevilger mer penger til drift og investeringer i sykehusene. På tross av økte bevilgninger vil imidlertid ikke sykehusene få økt sitt handlingsrom i særlig grad neste år. Spesialisthelsetjenesten har vært underfinansiert gjennom flere år. NSF er bekymret for at en fortsatt trang sykehusøkonomi vil øke etterslepet og presset på ansatte. Det vil også ramme tjenester med høy andel beredskap (f.eks fødetilbud ved mindre akuttsykehus), eller tjenester som er helt avgjørende for vår beredskap (intensivkapasitet) (SE FOTNOTE 1) 

Hva må til:

• Sykehusøkonomien må styrkes. Realveksten i bevilgningene må ligge godt over demografikostnaden for å gi rom for å redusere ventetider og investere i beredskap, kompetanse, bygg, utstyr og teknologi. Sektoren må sikres forutsigbare rammer over tid.
• Investeringstakten i bygg, utstyr og teknologi må økes betydelig. Det må settes fart på arbeidet med å utrede gode løsninger for å håndtere rente- og avskrivningskostnader.
• Det må tas tilstrekkelig høyde for beredskapskostnader, og det må også inkludere kriseberedskap ( f.eks pandemi) som både vil kreve intensivkapasitet, personell og utstyr.
• Siden 2023 er det bevilget øremerkede midler til oppbygging av barnepalliative team i helseforetakene. Det må sikres fortsatt øremerking og en videre opptrapping av tilskuddet til 60 millioner årlig i tråd med kartlagte behov.

2. Gjennomføre en reell opptrapping av tilbudet til psykisk syke og rusavhengige

Det er positivt at regjeringen viderefører sin satsing i Opptrappingsplan for psykisk helse med 400 millioner kroner, men mener satsingen burde vært større. 150 millioner til å styrke lavterskel tjenester blir lite når det fordeles på 357 kommuner. NSF er bekymret for at både svak kommuneøkonomi og trange sykehusbudsjetter vil gjøre det vanskelig å prioritere psykisk helse og rus i tråd med kravene (SE FOTNOTE 2)

Hva må til:

• Veksten i de frie inntektene til kommunene og de økonomiske rammene for sykehusene må styrkes ytterligere for å sikre en reell prioritering av psykisk helse og rustjenestene. NSF mener det må legges særlig vekt på tilbud til barn og unge, og de alvorlig syke.
• Plasser til dømte må finansieres særskilt. Sikkerhetspsykiatrien må styrkes i tråd med RHFenes overordnede plan og kostnadsanslag (SE FOTNOTE 3).
• Det bør etableres øremerke studieplasser og lønnstilskudd knyttet til ny mastergradsutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. 

3. Iverksette tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleier- og jordmorkompetanse

NSF etterlyser tiltak for å rekruttere, mobilisere, beholde og utvikle sykepleier- og jordmorkompetanse. I møte med en økende personellmangel er det viktig å øke kompetansen hos hver enkelt helsearbeider. Det er også en forutsetning for en forsvarlig ansvar- og oppgavedeling.

Det mangler allerede 4300 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, og mangelen på helsepersonell ventes å øke. Høyt arbeidspress påvirker både pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og fører til frafall fra disse yrkene. Helsefremmende arbeidstidsordninger med en bemanning i tråd med de faktiske behovene, og som tar høyde for fravær, er en forutsetning for at sykepleiere skal makte å arbeide heltid og for at turnuser i større grad kan baseres på hele stillinger. 

Hva må til:

• Ta i bruk økonomiske insentiver for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, med vekt på rekrutteringssvake distriktskommuner og helseforetak.
• Det må sikres at antall utdanningsstillinger i spesialisthelsetjenesten for spesialsykepleiere og jordmødre er tilstrekkelig til å møte behovene på kort, mellomlang og lang sikt. NSF er bekymret for at dette blir en salderingspost i trange sykehusbudsjetter.
• Tiltakene i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning må gjenspeile utfordringsbildet i kommunene med mangel på sykepleierkompetanse, mange ufaglærte, høyt sykefravær, turnover, deltidsandel og vikarbruk. Tiltak som bør prioriteres:

1. Lønnstilskuddet til avansert klinisk allmennsykepleier må økes til 50 mill. Det er stor oversøking fra kommuner til denne tilskuddsordningen.
2. Kompetanse- og innovasjonstilskuddet gjennom statsforvalterne.
3. TØRN - Det må settes av midler til å ivareta partssamarbeidet.

4. Styrke kommuneøkonomien for å sikre god eldreomsorg og tilgjengelige tilbud for barn, unge og gravide

KS har varslet et underskudd i kommunene på omtrent 10 milliarder kroner i 2024. Det fremlagte budsjettforslaget vil gi dramatiske kutt i velferdstjenestene i 2025. Det vil også ramme helse- og omsorgstjenestene og kunne resultere i økt press på sykehusene med flere henvisninger, innleggelser og utskrivningsklare pasienter.

Hva må til:

• Kommunene må sikres en økonomi som gjør det mulig å møte innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester nå og i fremtiden. Ventetidsløftet i sykehusene er avhengig av velfungerende tilbud i kommunene.
• Et sterkt tilbud innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten er avhengig av at det utdannes nok helsesykepleiere og jordmødre, og at midlene som bevilges når frem til formålet. Fra 2024 ble tilskuddsordningen for styrking av helsestasjon- og skolehelsetjeneste endret fra å være tre-årig til å bli ett-årig. Dette rammer forutsigbarhet og kontinuitet i tilbudet til barn, unge og gravide. Det er heller ikke god arbeidsgiverpolitikk.
• Helseteknologiordningen som skal bidra til å få kommuner til å investere i teknologi økes kun med 12,3 millioner kroner til totalt 175,8 millioner kroner. Av disse midlene er det bare 71,2 millioner kroner som er søkbare for kommunene. I 2024 kom det inn søknader på 332 millioner kroner. NSF mener at det haster å komme videre med dette arbeidet og at satsingen bør dobles.

Fotnoter:

1 - Årsrapporten fra Norsk Intensivregister viser at intensivkapasiteten er uendret på 4,6 senger per 100 000 innbyggere: https://www.helse-bergen.no/4a76b1/contentassets/fe391f9ad7924b0888c87cc53ce043ce/nir_kortversjon-arsrapport-2023.pdf

2 - Jf Oppdragsdokumentet til RHFene og krav om at realveksten innen PHV og TSB skal være høyere enn realveksten i RHFenes ordinære, frie driftsbevilgninger.

3 - Dvs ca 800 millioner kroner årlige driftskostnader fra 2030 (2022-kroner) og en total investeringskostnad på 1800 kroner.

Prognosen for 2024: 15.500 deltagelser i våre golfaktiviteter gjennom året, rundt om i hele landet, hele året mot 12.639 for 2023.

Planen er å vokse med 25 % hvert år de neste tre år – og det skal vi få til sammen - i et spleiselag!

Ett slag av gangen

En rekke politikere har vært på virksomhetsbesøk hos oss gjennom året. Dere har truffet fantastiske deltagere og sett i praksis hvilken glede deltagerne har ved å mestre golf. Et godt skritt på vei tilbake til «normalsamfunnet». Det handler om å ta Ett slag av gangen, få en mestringsfølelse, bli sett, få til en livsstilsendring. Våre deltagere sitter ikke ved enden av bordet og de er langt unna ordinært arbeid, men med små skritt får vi dem på beina og vi gleder oss over resultatene. Vi hjelper de som har falt utenfor: rus, psykiatri og utenforskap.

Som dere selv sier, fysisk aktivitet, en arena for sosial omgang og nettverk. Det blir golf på blå resept!Vårt mål er å få deltagerne tilbake til jobb og skole. Vi mener det finnes en plass i arbeidslivet til alle som ønsker det! Vi jobber både med forebygging og ettervern, golfen kan en glede seg over hele livet. Vi har ingen reservebenk. Det er gratis deltagelse og fritt utlån av utstyr.

Vi utvider fra 10 til 14 nasjonale og regionale samarbeidspartnere. I tillegg til KDI, Røde Kors, Frelsesarmeen m.fl., jobber vi med å inkludere Crux, Fontenehusene Norge, paraplyorganisasjonen Kirkens Bymisjon og Blå Kors.
Med en god aktivitetsplan med en rekke konkrete tiltak, effektiv drift, gode frivillige, utdannelse av flere trenere og registrering av resultater bidrar dette til en utrolig måloppnåelse. Vi er nå Idretts Norges største helseprosjekt etter 3 års drift.

 Resultater pr. 30. september 2024

• - 350 ut i arbeid/arbeidstrening/skole
• - 60 av 150 golfklubber er med
• - 310 frivillige
• - 000 frivillighetstimer
• - Verdien på vår frivillighet er 140 millioner
• - 70 gjennomført Trener 1 kurs
• - 200 nye tar «Veien til golf» kurs
• - 10 deltagere vil bli erfaringskonsulenter

Og det beste er 12.180 deltagelser pr. september 2024.

 Nytt av året 2025 og fokusområder:

• Ett slag av gangen UNG som egen prioritering med yngre trenere, og opplegg som faller unge i smak, med søkelys på unge i utenforskap
• Utdanne flere trenere fra deltagerne, slik at de blir ressurser og de får et godt springbrett til jobb
• Utdanne flere erfaringskonsulenter for eget og eksternt bruk (kommuner)
• Løfte frem søkelys på samarbeidspartnere og kommuner (som vi har avtale med) å få flere til å synes det er gøy å ta med deltagere ut.
• Saksbehandling og møter i frisk luft og på golf- banen er mulig. For stor andel institusjoner er opptatt av passive aktiviteter inne – kom ut! Driv litt intensitet, få D-vitaminer!
• Løfte frem hvor sårbare våre grupper faktisk er og hvor viktig det er at vi bruker tid på å «hente» dem og ta de over dørterskelen til aktivitet før de kan komme videre.
• Vi har ventelister på å bli med, derfor tar vi grep på flere frivillige, og flere jobbspesialister, og går til det skritt og går fra 0 til 4 ansettelser.
• Utvikling av innhold og kvalitet på trening – og merk at vi driver hele året – vi har aldri ferie.
• Vi har inngått samarbeid med HELT MED. De har arbeid. Vi skal hjelpe dem med aktiviteter, i en ellers litt ensom fritid.

Fem hovedoppgaver

Vi liker å dele vår rolle inn i fem hovedoppgaver:
1) Utvikling av nettverk med samarbeidspartnere, institusjoner med golfklubbene som nerve.
2) Skaffe midler til golfklubbene for å gjennomføre aktivitetene. Det er gratis å delta hos oss.
3) Jobbe mot politikere med søkelys på viktigheten av tilbudet med fysisk aktivitet og veien via golf inn i arbeidslivet med assistanse på veien.
4) Utvikle et samarbeid med næringslivet for et godt spleiselag. Og vi ser resultater.
5) Og ikke minst jobbe aktivt for motivasjon av alle klubbens frivillige.

Stå sammen for en bedre forutsigbarhet

Det er et klart behov for større forutsigbarhet i våre rammer. For å inkludere flere i vårt arbeid, trenger vi økte midler. Vi mener at dette kan oppnås gjennom et spleiselag der både det offentlige og næringslivet deltar.

Marianne Smith Magelie        

Initiativtager/daglig leder    

Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 70 Tilskudd, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øremerke kr. 3 mill. til Norges Blindeforbunds rehabiliteringskontakter.

Kvalitetsregister på området syn, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å opprette et kvalitetsregister på området syn.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen om å sikre at det kommer på plass ambulerende synsteam, slik at de som trenger en helthetlig rehabilitering etter synstap får tidlig oppfølging av fagpersoner med riktig kompetanse.

Kap. 734 Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse viderefører sitt tilbud til synshemmede minst på dagens nivå.

Brukerstyrt personlig assistanse, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene i Norge ikke bruker støttekontaktordningen som et alternativ til BPA og at BPA til studenter gis på tvers av de kommunene der studenten oppholder seg.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger

Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 70 Tilskudd.

Norges Blindeforbund har i en årrekke mottatt et øremerket tilskudd på kr. 3 mill. til sin ordning med rehabiliteringskontakter. Rehabiliteringskontakter foretar hjemmebesøk hos personer som har mistet synet, og som trenger bistand til å starte rehabiliteringsprosessen. I statsbudsjettet 2023 ble denne øremerkede bevilgningen omgjort til prosjektmidler, som kunne søkes av flere organisasjoner.

Omleggingen har dessverre ført til at Blindeforbundets tilskudd er redusert fra kr. 3 mill. til kr. 2,3 mill. Dette har fått konsekvenser for Blindeforbundets muligheter til å hjelpe personer som får redusert syn. En forsinkelse i rehabiliteringsprosessen kan medføre at personer faller ut av arbeidsmarkedet, og at behovet for andre tjenester øker. 

Det er i forslaget til statsbudsjett lagt opp til øremerkede midler til flere formål. Vi mener derfor Stortinget må se på muligheten for å reversere omleggingen som ble gjort i 2023.

Kvalitetsregister på området syn

Det er et stort behov for å opprette et kvalitetsregister på området syn, dette blant annet for å bedre kunne dimensjonere behandlingen, både den medisinsk og rehabiliteringen, sikre så god kvalitet som mulig i behandlingen og å få bedre grunnlag for forskning.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Alt for mange mennesker som opplever å miste synet i Norge får ikke den rehabiliteringen de trenger, eller de får den alt for sent. Dette i stor grad manglende kompetanse hos de som har ansvar for å sikre rehabiliteringen. De store utfordringene innenfor rehabiliteringsområdet ble også grundig redegjort for av Riksrevisjonen i rapporten de leverte i februar i år.

Løsningen som peker seg ut, for å gjøre noe med problemet, er å etablere ambulerende synsteam. Disse vil ta med seg den nødvendige kompetansen ut til de som trenger den, for å kartlegge og sikre at den som har mistet synet, får rask og korrekt rehabilitering. 

Dette er også diskutert med Helse- og omsorgsministeren.

Kap. 734 Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse

Norges blindeforbund er veldig glad for at det er etablert en landsdekkende tjeneste ved Gaustad sykehus som er ment å bistå svaksynte og blinde som opplever psykiske uhelse. Det er godt dokumentert at personer som enten har eller får en synshemming har en større forekomst av psykiske plager enn befolkningen ellers, og at behandler må ha kompetanse på syn.

Bevilgningene som er gitt frem til nå, vil ikke være nok til å videreføre tilbudet på dagens nivå, i 2025. En fortsettelse av dagens bevilgning vil føre til nedbemanning og en nedskalering av tilbud.

Brukerstyrt personlig assistanse

Første desember 2021 la BPA-utvalget frem NOUen «Selvstyrt er velstyrt». Ingen av forslagene i NOUen er fulgt opp av regjeringen. Til tross for at det er svært viktig med forbedringer av BPA-ordningen. Situasjonen for mange synshemmede er uholdbar, noe som bl.a. viser seg ved at Blindeforbundet bruker ca. et halvt årsverk på å bistå synshemmede i BPA-saker.

Selv om det jobbes med en stortingsmelding, må det raskt gjennomføres forbedringer av ordningen.

Oslo, 10.10.24

Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund

Per Inge Bjerknes                     Stian Innerdal
Generalsekretær                      Nestleder interessepolitisk avdeling

Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) arbeider for en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle en god bolig i et godt bomiljø.
Våre 38 medlemslag har 1 230 600 medlemmer og forvalter om lag 635 000 boliger i 16 600 boligselskap over hele landet.  I 2023 bidro boligbyggelagene til at det ble bygget ca. 3 000 boliger. NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere. Boligbyggelagene forvalter ca. 6 000 omsorgsboliger.

GODE BOLIGER - AVGJØRENDE FOR AT ELDRE KAN BO TRYGT I EGEN BOLIG

Det er ønskelig at eldre kan bo trygt og godt lengst mulig i egen bolig, samtidig som satsing på eldreboliger gir innsparinger på kommunale omsorgsbudsjetter.

 Etter NBBLs mening er regjeringen alt for optimistiske i sin vurdering av den nødvendige omstillingen. Mange har ikke mulighet til å tilpasse seg til en egnet bolig. Ikke alle steder er det egnede boliger å flytte til – og om det eksisterer slike boliger, har mange eldre – spesielt enslige, ikke økonomi til å flytte til en slik bolig.

Vi vet mange eldre med lav inntekt bor i eldre i blokker uten heis og i distriktene der boligprisen er lavere enn byggekostnader for nye boliger. Dette er store grupper som har behov for tilrettelegging med økonomiske virkemidler, men som ikke eksisterer lenger.

 Norge trenger eldreboligpolitikk som støtter opp under omsorgspolitikken. NBBL ser svært positivt på regjeringens arbeid med et eldreboligprogram som oppfølging av stortingsmeldingen «Bu trygt heime». Men vi forstår ikke at de få virkemidlene som er kjernen i reformen ble fjernet i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Det er viktig at nødvendige virkemidler legges inn i statsbudsjett for 2025.

 Gitt fallet i boligbyggingen er det nå god kapasitet til bygging av Trygghetsboliger og omsorgsboliger, og andre boliger til spesielle grupper. I tillegg til å løse boligbehovet for grupper som vanskelig får dekket sitt behov i et ordinært marked, vil dette også bidra til å holde aktivitet og kompetanse i byggenæringen.

 Under følger NBBLs konkrete innspill til en politikk til beste for eldre, og til beste for kommuneøkonomien: 

Innføre en ordning med Trygghetsboliger - bruk av investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger til boliger tilrettelagt for eldre med fellesareal og ekstra service uten heldøgns omsorg

 NBBL ber komitéen legge inn midler til igangsetting av én pilot med investeringstilskudd til Trygghetsboliger – inkludert trygghetsborettslag etablert av boligbyggelag i 2025-budsjett kap. 760, post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, og at postene økes med totalt kroner 200 mill.

 Pilot med trygghetsboliger i distriktskommuner - foreslått av regjeringen Solberg, og tatt ut av budsjettet av regjeringen Støre, må nå settes i gang. Det er et stort behov for trygghetsboliger i mange flere kommuner enn det som ble lagt inn i piloten av Solberg-regjeringen, så det er viktig at pilotarbeidet startes opp.  

 Gjeninnføre tilskudd til heis

 NBBL anmoder Helse- og omsorgskomiteen til å be regjeringen gjenopprette ordningen med tilskudd til heis med kr. 60 mill. per år, og vurdere en egen satsing på etter-installering av heis i forbindelse med Eldreboligprogrammet.

 Regjeringen avviklet tilskuddsordningen til heis (kap 581 post 79 på KDDs budsjett). Dette tilskuddet er helt avgjørende for etterinstallering av heis i eldre blokkbebyggelse. Heis bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. Forskning fra Finland viser at eldre kan bo sju år lenger i boligen med heis.  

 Kommunene sparer betydelige investeringskostnader til nye omsorgsboliger, og store driftskostnader i omsorgsboliger når heis etter-installeres, og eldre kan bo mye lengre i eget hjem.  

 Heistilskuddet har i mange år gått til noen av de rimeligste boligene der svært mange beboerne er eldre i lavinntektsgrupper. Boligene kan også være et godt tilbud til eldre i eneboliger som kan flytte til en egnet blokkbolig.

UTVIKLINGSHEMMEDE MÅ FÅ MULIGHET TIL Å EIE EGEN BOLG

 NBBL ber komitéen anmode Helse- og omsorgsdepartementet om at kommuner kan videretildele investeringstilskuddet (kap. 760, postene 63) til omsorgsborettslag bygd av private aktører som boligbyggelag, forutsatt en avtale med kommunen om samarbeid.  

 NBBL mener dette er en ordning spesielt egnet for unge funksjonshemmede og andre grupper med omsorgsbehov, og som kan eie egen bolig, jf. prioritering av denne gruppen i Boligmeldingen. 

 I perioden 1997-2005 ble det i regi av boligbyggelag bygd ca. 6 000 omsorgsboliger – de fleste er omsorgsborettslag. I de senere årene har det vært bortimot umulig for boligbyggelag og andre private å etablere omsorgsboliger i borettslag, selv om det har vært ønskelig at også psykisk utviklingshemmede kan eie egen bolig.  

I dag er regelen slik at slike boliger må etableres av kommunene fordi det kun er kommuner som kan motta investeringstilskuddet. Dette har vist seg å være en lite egnet modell for samarbeid mellom kommuner og private for å etablere omsorgsborettslag. 

Omsorgsboliger som eies av beboerne, har bidratt til mange flere omsorgsboliger enn det kommunene ellers hadde bygd, jf. Sintef-rapport: «Kartlegging av og erfaringer med omsorgsboliger bygd i regi av boligbyggelag», desember 2014.  

Kap 733 Habilitering og rehabilitering

CP-foreningen viser til Riksrevisjonens rapport, som peker på at habiliterings- og rehabiliteringsfeltet gjennom mange går har hatt svak prioritet i helsetjenesten. Vi støtter Hjernerådets forslag til merknad:

- Komiteen viser til den politiske enigheten om betydningen av tverrfaglig, spesialisertrehabilitering under Stortingets behandling av helse- og samhandlingsplanen. Komiteen får tilbakemeldinger om at gjeldende anbud vil føre til en nedbygging av spesialisert rehabilitering, og at stadig flere pasienter får avslag på henvisninger. Komiteen ber departementet etterspørre RHFenes behovsvurderinger og kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for anbudene, og hvordan RHFene har vurdert det samlede tilbudet både i egne HF og gjennom kjøp fra private og ideelle rehabiliteringsvirksomheter.

- Komiteen påpeker at det ikke iverksettes tilstrekkelig tiltak i statsbudsjettet for at kommunene skal bygge opp sitt rehabiliteringstilbud. Komiteen ber departementet bidra til at det legges en plan for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor rehabilitering.

Systematisk oppfølging, kvalitetsregister og faglige retningslinjer

I budsjettproposisjonen vises til arbeidet i RHFene med å styrke habiliteringstjenestene. Dette er et arbeid som vi støtter, og følger. Det er prosesser som tar tid. Proposisjonen beskriver hvordan RHFene jobber på ulike måter, og har ikke rask framdrift. Ressursene er fortsatt for små, og vi frykter at tjenestene forblir ulike.      

Vår diagnosegruppe er den tallmessig største som har en medfødt fysisk funksjonsnedsettelse, ca 12 000 personer på landsbasis.  Systematisk oppfølging av barn og unge med CP og nasjonalt CP-register – (NorCP) har hatt stor betydning og blir lagt merke til internasjonalt. Oppfølgingsprogrammet er dokumentert kostnadseffektivt. Det har ført til bedre forløpskunnskap, mer forskning og forutsigbarhet for familiene. I år ble faglige retningslinjer for CP for barn og voksne lansert: https://metodebok.no/cp . Det er gjort et stort, metodisk og kunnskapsbasert arbeid i utvikling av retningslinjene. Nå skal retningslinjen implementeres.

Det er gitt klarsignal til å etablere CP-register for voksne med CP. CP-registeret for barn inntil 18 år, har fått den høyeste kvalitetsmessige vurderingen.

Registerdata og statistiske data fra andre land viser at voksne med CP har vesentlig dårligere allmenn helsetilstand enn befolkningen ellers. Vi mangler registerdata for denne delen av befolkningen, men vi har grunn til å anta at samme utfordring gjelder i Norge.   

Vi erfarer er at standardiserte oppfølgingsprotokoller er viktig for å kunne følge opp med hensiktsmessige tiltak.

Habilitering i kommunene

Vår medlemsundersøkelse rapporterer liten tilfredshet med tilbudet som gis i kommunene. Det etterlyses bedre tilbud og å bli møtt med forståelse. Kompetansen i kommunene er fortsatt mangelfull, og presset på tjenestene er stort.

 Kap 780 Forskning

Vi støtter Hjernerådets forslag til begrunnelse og merknad:

-Komiteen ber helse- og omsorgsdepartementet sikre at hjerneforskning blir et prioritert satsingsområde i ny Nasjonal hjernehelsestrategi gjennom reelle tiltak med nødvendig finansiering.

Statsbudsjettet 2025 – Høringsnotat, kapittel 2711 Spesialisthelsetjeneste mv, post 70 Spesialisthjelp

«Øye» er et eget satsningsområde i «Ventetidsløftet». Dette fordi det er kapasitetsutfordringer og lange ventetider i spesialisthelsetjenesten for mennesker som har syns- og øyehelseutfordringer. Optikerne er øyehelsens førstelinje, og kan avlaste øyelegene. Det krever samarbeid mellom tjenestenivåene og helsepersonellet på feltet, men også politisk vilje slik at det tas gode avgjørelser for fremtidens øyehelsetjeneste.

Mange venter på øye-hjelp

I juli 2024 var det 21 671 mennesker som ventet på hjelp hos øyelege. Øyeavdelingene og avtalespesialistene har et høyt arbeidspress og økende ventetider.

Samarbeidet lokalt bør styrkes. Helsesykepleiere og fastleger bør oftere samarbeide direkte med lokal optiker, for eksempel hvis et barn ser dårlig i skolen. Optiker kan i større grad avlaste øyelegene. Dette er arbeidsformer som er fremtidsrettet og nødvendige.

Teknologi er en del av løsningen

Optikere er på Helsenett og kan kommunisere trygt og sikkert med annet helsepersonell. Dette må utnyttes for å korte ned pasientforløpene og sørge for raskere tilgang på rett behandling.

Innen øyehelse er det mulig å redusere unødvendig overforbruk av helsetjenester og unngå at samme undersøkelser stadig gjentas på ulike nivå i helsetjenesten ved overføring av pasientinformasjon via Helsenett.

For få hender – alle må bidra

I årets statsbudsjett pekes det på økende mangel på helsepersonell. Bedre bruk av kompetanse på tvers av dagens helsetjenestestrukturer og fjerning av silo-baserte helsetjenester er grep som nevnes. Å utnytte alle ressursene som finnes tilgjengelig i dag, er et viktig grep. Helsepersonellets kompetanse må benyttes mer målrettet, uten å gå på bekostning av tilgjengelighet, behandlingskvalitet og arbeidsmiljøet i helsetjenestene.

Øye-pasientene må få en raskere vei fra de oppdager et synsproblem til de får riktig hjelp på rett sted. I større grad enn før betyr det hjelp utenfor spesialisthelsetjenesten. Optikere kan hjelpe flere pasientgrupper enn i dag, med den kompetansen de allerede har. Med enkle grep kan optikere ivareta langt flere pasientgrupper.  Slik kan optikerne avlaste spesialisthelsetjenesten og redusere kapasitetsproblemene innen øyefaget.

1: Tiltaket med størst effekt, terapeutiske medikamenter

Bruk av behandlende medisiner (terapeutiske medikamenter) hos kompetente optikere er det enkelttiltaket som vil ha størst effekt på oppgavedeling og avlastning i helsetjenesten. Da avlastes øyelegene i spesialisthelsetjenesten, fastlegene og legevakt, og øyehelsehjelp kan tilbys nærmere der folk bor.

• Enklere terapeutika: Optikere kan med enklere medikamentell behandling på en tryggere måte enn i dag ta mer ansvar for pasienter de allerede undersøker og håndterer: Tørre øyne, allergi, betennelser og førstehjelp. Vil kreve litt, men ikke mye faglig oppgradering hos optikere.
• Mer avansert bruk av terapeutika: Gis optikere tilgang til medikamentell behandling på et noe mer avansert nivå, kan de ta ansvar for pasienter med grønn stær (glaukom), forkalkning (AMD) og annen type behandling. Vil kreve faglig oppgradering, omfanget avhenger av tidligere kompetanse – anslått fra 15 til 60 studiepoeng.

2: Andre tiltak:

• Barn og syn: Optikere kan utføre flere synsundersøkelser på barn. Bør bli en tettere samarbeidspartner med helsesykepleier og fastlege. Barn som henvises fra disse bør få undersøkelsen dekket av det offentlige. Dagens unaturlige aldersgrense for bruk av diagnostiske medikamenter på 5 år bør fjernes eller endres.
• Diabetes: Optikere kan følge syn og øyehelse hos pasienter med ingen eller mild skade på netthinnen (retinopati). Man kan stille spørsmål om slik oppfølging av ellers friske mennesker, hører hjemme i spesialisthelsetjenesten.
• Grå stær (katarakt): Optikere kan ta større ansvar for pasientene før operasjon og etter operasjon ved standard kirurgi.
• Grønn stær (glaukom): Optikere kan følge pasienter med mistanke om grønn stær, eller med godt regulert grønn stær, i samarbeid med øyelege etter oppfølgingsmål.
• Forkalkning på øyebunnen (AMD): Optikere kan følge opp pasienter med tørr type (som i dag ikke behandles som standard). Optiker henviser hvis det endres fra tørr til våt type, som kan behandles.
• Synsrehabilitering (for eksempel etter hjerneslag): Optiker kan undersøke og følge opp pasienter som trenger oppfølging og synsrehabilitering, der behovet ikke er betydelig eller svært avansert.

Totalt dreier dette seg om mer enn en million pasientkonsultasjoner årlig. Kun små endringer i oppgavedeling kan ha stor effekt på avlastning.

Forslag til merknad:

Norges Optikerforbund foreslår følgende merknad inn i budsjettbehandlingen som et første skritt på veien:

Barn som vurderes for brillestøtte, og som henvises fra helsesykepleier eller fastlege til optiker, bør få dekket synsundersøkelsen.

Forskningsrådet er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 ekskludert Skattefunn, mot 0,93 i 2024. Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa. 

Dette er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.  

De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forskningsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå med årets budsjett. Innsatsen på konkurranseutsatt forskning er viktig for å styrke kvalitet og retning på forskning.  

Kvinnehelse trekkes frem som en satsning i årets budsjett. Regjeringen har signalisert et ønske om økt satsning på forskning på kvinnehelse, og har nylig lagt frem en strategi for feltet. Dette gjenspeiles ikke i midlene til Forskningsrådet. Forskning på kvinners helse er viktig for samfunn og arbeidsliv, kunnskapsbehovene er store, sykdomsbyrden høy, og forskningsaktørene i Norge er rede og har vist høy kvalitet  

Det er svært positivt at oppbyggingen av KSF (kommunenes samarbeidsorgan for forskning) videreføres i samarbeid mellom HOD og KD. KSF skal styrke forskning, innovasjon og implementering i primærhelsetjenestene. Svak eller tilnærmet ikke-eksisterende organisering av forskning og innovasjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har i en årrekke hemmet kunnskapsbygging, -spredning og -implementering.  Det er derfor viktig at satsningen på 103 millioner kroner i 2024-budsjettet videreføres. Forskningsrådet har hatt en første utlysning og interessen fra kommunene til å jobbe sammen med forskningsmiljøene er svært høy – dette er det aller beste grunnlaget for det videre arbeidet. 

Det er også positivt at Pilot Helse, som knytter sammen de offentlige helsetjenestene med det innovative næringslivet, videreføres. Her skapes tjenester og løsninger som løser problemstillinger for helsetjenestene samtidig som at vi utvikler et innovativt, verdiskapende næringsliv.  Innovasjon Norge kommer nå også inn i arbeider med fire millioner kroner til et akseleratorprogram der samarbeid med Pilot Helse er særlig nevnt. 

Forskning på helsedata er viktig. En av flaskehalsene er utlevering av data, og det er derfor positivt at det nå bevilges 10 millioner kroner til en videreutvikling av de sikre analyserommene på universitetene i samarbeid med FHI. Dette vil komme helseforskningen og dens brukere til gode. 

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 6% i helsebudsjettet sammenlignet med saldert budsjett 2024. Denne bevilgningsøkningen blir presentert som en historisk satsning på helse, men med dette budsjettforslaget vil verken pasienter eller helsepersonell gå en lettere hverdag i møte. Etterslepet er stort og behovene i tjenesten er betydelige. I et statsbudsjettforslag der "trygghet" er et nøkkelord, mener Legeforeningen at regjeringen burde prioritert helse og trygghet langt høyere.

Kap. 732 Regionale helseforetak 

Regjeringen vil øke sykehusenes driftsbevilgning med 5,5 mrd., som tilsvarer en reell økning på 3,414 mrd. kroner sammenliknet med regnskapet for 2024. Regjeringen fastslår at det vil legge til rette for kortere ventetider og styrke psykisk helsevern.

Dette budsjettforslaget vil ikke gi sykehusene det nødvendige handlingsrommet for å verken investere eller øke kapasitet for å ta ned ventetider. Det er lite som gjenstår av frie driftsmidler når kostnader til aktivitetsvekst trekkes fra. Samtidig styrer sykehusene mot store underskudd og et økonomisk etterslep som har bygget seg opp over tid på grunn av effektiviseringskrav og underdekning av driften. Flere sykehus må ta fra driftskreditten for å dekke underskudd og økte pensjonspremier – som igjen genererer rentekostnader.

Fremover vil sykehusene også belastes med store kostnader knyttet til renter og avdrag på lån. I 2025 skal sykehusene betale nærmere 3,3 mrd. kr. i renter og avdrag til statskassen – 1,5 mrd. kr. utgjør kun renter på investeringslån. Dette må tas fra driftsbudsjettene. Renter og avdrag på lån er ventet å øke ytterligere fra 2026 da flere store byggeprosjekter ferdigstilles. Det er viktig at regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak (Vedtak nr. 692, 4. juni 2024) om avskrivninger og rentekompensasjon for sykehusbygg.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Øke de frie driftsbevilgningene til sykehusene med 3,3 mrd. kr. tilsvarende sykehusenes innbetaling av renter og avdrag i 2025, i påvente av en kompensasjonsordning for kapitalkostnader ved investeringer i sykehusbygg.
• Avvikle rentekravet på driftskredittordningen.
• Anmode regjeringen om å legge fram en ekstraordinær investeringspakke for å gjøre
  sykehusene i stand til å dekke inn investeringsetterslepet for bygg og medisinskteknisk utstyr.

Kap. 783 Personell

Regjeringen setter ikke av midler i budsjettforslaget til flere nye stillinger for leger i spesialisering (LIS1). Regjeringen har i de siste statsbudsjettene opprettet nye LIS1-stillinger, men helsetjenesten har behov for ytterligere stillinger. Våren 2023 var det 1184 søkere til 575 LIS stillinger (oppstart i september 2023), mens det høsten 2023 var 913 søkere til 587 LIS-stillinger (oppstart mars 2024). Dette kan vise at utviklingen går i riktig retning, men gapet mellom nye leger inn i spesialistutdanningen og behovet for ferdige spesialister er stort. Uten nok LIS1-stillinger vil spesialistmangelen bare øke i årene fremover.

Det er økende rekrutteringsutfordringer i helsetjenesten som gjør at LIS1-ventere og studenter ansettes midlertidig i stillinger som krever høyere kompetanse. Dette gir ikke en trygg start på arbeidslivet for en sårt trengt yrkesgruppe.

Legeforeningen er kritiske til regjeringens forslag om at helseforetak og kommuner selv kan opprette egne LIS1-stillinger. Det er helsetjenestens behov for leger som må være førende for hvor mange LIS1-stillinger som opprettes. Det er et nasjonalt ansvar å sikre at utdanningskapasiteten i helsetjenesten samsvarer med det nasjonale behovet, og dette må finansieres over statsbudsjettet.

Legeforeningen mener det er nødvendig å investere i LIS1-stillinger nå, for å sikre at vi har tilstrekkelig med tilgang på spesialister i fremtiden.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Anmode regjeringen om å utarbeide en oppdatert fremskriving av behovet for LIS1-stillinger. Forrige oversikt ble utarbeidet i 2017 og behovet har siden endret seg på grunn av utvikling i både demografi og helsetjenestene.
• Anmode regjeringen om å finansiere i første omgang ytterlige 30 LIS1-stillinger.
• Sørge for at LIS1-ordningen forblir en nasjonal ordning.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

For å sikre god helse til alle, er det avgjørende å bryte barrierene som hindrer grupper i samfunnet likeverdig tilgang til helsetjenester og muligheter til å ta gode helsevalg. Regjeringens forslag om å øke egenandelstaket med 3,6 %, er et steg i feil retning.

Høye egenandeler og økning i egenandelstaket rammer hardest pasienter med lavest betalingsevne, og kan være med på å øke sosiale helseforskjeller. Dette er svært uheldig da dette er pasienter som ofte har et stort behov for helsehjelp, og skal være prioritert av helsetjenesten. Eksempelvis ser vi at henvendelser til fastlegen på bakgrunn av psykiske utfordringer faller markant hos ungdom etter at de har fylt 16 år. Legeforeningen mener egenandeler for ungdom skaper et unødvendig hinder for å oppsøke fastlegen, og da særlig når det gjelder psykiske utfordringer. At regjeringen innfører egenandelsfritak for pasienter under 25 år i psykisk helsevern og TSB er positivt, men de fleste må gjennom fastlegen før de kommer dit.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Fryse egenandelene og egenandelstaket for helsetjenester på dagens nivå.
• Fjerne egenandeler i primærhelsetjenesten for alle til og med 20 år.
• Anmode regjeringen om å evaluere hele egenandelssystemet med den hensikt å undersøke hvordan systemet slår ut for ulike pasientgrupper, slik at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene.

Kap. 781 Forsøk og utvikling

Legeforeningen er opptatt av tiltak som reduserer medisinsk overaktivitet, men mener disse tiltakene må begrunnes faglig. Det er fagmiljøene selv som må definere hvilke helsetjenester man bør gjøre mindre av. Dette er satt i system gjennom "Gjør kloke valg"-kampanjen. Kampanjen er i hovedsak finansiert gjennom Legeforeningens fond for kvalitet og pasientsikkerhet, frivillig innsats og Legeforeningens sentralstyre. I tillegg ga HOD to enkeltbevilgninger på 1 mill. kr. i 2019 og 2020. Disse midlene har Legeforeningen valgt å bruke på samarbeidsprosjekter med syv profesjonsforeninger, som for eksempel “Mer er ikke alltid bedre”-konferansen i 2021 og 2023. Kampanjen trenger ytterligere midler først og fremst til å styrke det tverrfaglige samarbeidet slik at "Gjør kloke valg" blir kjent for andre profesjoner. Legeforeningen mener regjeringen gjennom statsbudsjettet bør støtte initiativ som kommer fra fagmiljøene, og som fremmer faglig begrunnet reduksjon av medisinsk overaktivitet.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Sikre fortsatt finansiering av kampanjen Gjør kloke valg, fortrinnsvis som en fast, årlig bevilgning. Behovet anslås til 2 mill. pr år.

Arbeids- og miljømedisinske avdelingene ved helseforetakene  

Kap. 732/Post 71 og/eller kap. 781/Post 21 

De fem arbeids- og miljømedisinske sykehusavdelingene (AMAene) har ansvaret for fagfeltene arbeidsmedisin og miljømedisin i hver helseregion (to i Sørøst). Disse utreder arbeidstakere med mistenkt arbeidsrelatert sykdom, foretar sakkyndigvurderinger for NAV, utdanner spesialister i arbeidsmedisin og andre fagfolk bl.a. til bedriftshelsetjenestene, Arbeidstilsynet, NAV, offentlig og privat virksomhet, samt andre som jobber med arbeidshelse. I tillegg leverer AMAene viktige forebyggende og helsefremmende tjenester gjennom forskning og kompetanseutvikling, samt kompetansespredning gjennom veiledning, rådgivning, bistand, hospitering og kurs. Kompetansespredningen gis til bedriftshelsetjenester, miljørettet helsevern i kommuner, virksomheter, myndigheter, fagmiljøer og gjennom ulike utdanninger bl.a. på universitetene. Slik når formidlingen effektivt og bredt ut til landets virksomheter, arbeidstakere og befolkningen ellers. 

Med basis i IA og trepartssamarbeidet fikk AMAene fra 2008 egne øremerkede midler. Midlene medførte en betydelig økning av tjenestene fra AMAene. Fra 2018 gikk midlene inn i ramme-finansieringen, etter dette har det blitt betydelige reduksjoner ved AMAene.  

I og med at det stilles krav til ventetider for pasientarbeidet, har kuttene i hovedsak rammet de forebyggende og helsefremmende tjenestene til virksomhetene, bedriftshelsetjenestene, miljørettet helsevern i kommunene m.fl. Det siste kuttet ble nettopp gjort ved AMAen i Helse Nord. Konsekvensene er ikke ferdig konkretiserte, men vil sannsynligvis bli betydelige, særlig for de forebyggende tjenestene.  

Omfattende beregninger viser at et kutt innen forebygging på 6 mill. kr./år vil gi helsetjenesten i nord et tap på over 10 mill. kr./år og samfunnet totalt et tap på over 40 mill. kr./år. Norsk Industri og Styrke er bekymret for reduksjonene og tok dette opp i brev til statsrådene i HOD, AID og KLD (1. okt.) 

I nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 pekes det på at finansieringssystemet ikke i tilstrekkelig grad understøtter helsefremmende og forebyggende innsats, og er til hinder for å prioritere dette i tjenestene. Regjeringen ønsker likevel å forsterke den forebyggende og helsefremmende innsatsen i helse- og omsorgstjenesten. Helsefremming, forebygging og tidlig innsats i og utenfor helse- og omsorgssektoren er nødvendige satsinger for å dempe veksten i behovet for helse- og omsorgstjenester og for å sikre bærekraft i slike tjenester i hele landet. 

Høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet.  

Sammenhengene mellom sysselsetting, arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er komplekse og sammensatte¹. Forskning viser at det er et betydelig potensial for å redusere arbeidsrelatert sykefravær, bl.a. i form av forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid på hver enkelt arbeidsplass. Arbeidsdeltakelse er i mange tilfeller helsefremmende. 

Regjeringen ønsker å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse - nasjonalt, regionalt og lokalt. AMAene utgjør spesialisthelsetjenestens viktigste kompetansemiljø innen arbeidshelse, forebygging og helsefremming i arbeidslivet. Denne kompetansen kan i stor grad også brukes ved eksponeringer og forhold i miljøet utenom arbeid. AMAene utgjør dermed et godt utgangspunkt for å bygge ut en regional miljømedisinsk andrelinjetjeneste for en relativt lav tilleggskostnad og oppnå et robust, bredt og godt samlet fagmiljø. I dag har AMAene svært lite finansiering til å yte miljømedisinske tjenester. 

De regionale arbeids- og miljømedisinske sykehusavdelingene har allerede høy kompetanse til å bistå i forebyggende og helsefremmende innsats innen arbeids- og miljøhelse i regionene. Men tilbudet er bygget ned.  

En styrking vil kunne gi et vesentlig bedre tilbud til landets virksomheter, bedriftshelsetjenester, miljørettet helsevern i kommuner m.fl., og har en stor samfunnsgevinst. For arbeidstakere og andre som unngår å få kreft eller annen sykdom, er gevinsten åpenbar. Erfaringer med egne øremerkede midler frem til 1999 og i perioden 2008-17, og reduksjoner i 1999-2008 og fra 2018, viser tydelig at kun øremerking kan gi robust finansiering av avdelingene. Som i 2008 må friske øremerkede midler komme i tillegg til eksisterende finansiering.  

Økt satsing på forebygging og helsefremming innen arbeids- og miljøhelse er helt i tråd med regjeringens ønsker om en forsterket forebyggende og helsefremmende innsats i helse- og omsorgstjenesten, jfr. nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. 

Tekna ber Stortinget om å bevilge 40 millioner i øremerkede midler til forebyggende arbeid i de regionale arbeids- og miljømedisinske sykehusavdelingene i Oslo, Skien, Bergen, Trondheim og Tromsø. Midlene bevilges som tillegg til eksisterende finansiering.  
-----

[1] (Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024, STAMI).

Skolehelsetjenesten

Det er et utbredt problem at elever møter på lukkede dører hos skolehelsetjenesten. Dette skyldes en lav bemanning, mye forårsaket av finansiering som ikke strekker til fra statsbudsjettet. Regjeringen foreslår 463,6 mill. (Kap. 760, post 61) kroner til tilskuddsordningen til styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som er en KPI justering fra fjorårets budsjett. Dette kommer dessverre ikke til å gi elevene det helsetilbudet de trenger på skolen. 

Skolehelsetjenesten som et lavterskeltilbud

Skolehelsetjenesten er det beste lavterskeltilbudet for å gi hjelp til elever der de er, nemlig på skolen. Vi setter pris på satsingen regjeringen har gjort for å styrke psykisk helse hos ungdom. Likevel savner vi at en direkte styrkning av skolehelsetjenesten som en del av den psykiske helsepotten, som et av lavterskeltilbudene, eller en egen økning. Skolen er en sentral arena i unges liv, og mange tilbringer store deler av dagen der. Dette gjør at skolehelsetjenesten kan nå ut til elever som kanskje ikke oppsøker hjelp på egen hånd.

Avbelastning av allmenntjenesten

Med en god og tilstedeværende skolehelsetjeneste blir veien til gjennomføring mye kortere for elevene som sliter mest i skolehverdagen. En økt bemannet skolehelsetjeneste vil derfor bidra til å avlaste resten av helsevesenet. Spesielt med tanke på fastlegekrisen mener Elevorganisasjonen det er på høy tid at midlene blir økt, slik at skolen kan bidra til å redusere presset på allmenntjenesten. 

Skolehelsetjenesten hjelper med forebygging og tilpasning

I tillegg til tilgjengeligheten, er det også et spørsmål om tillit. Ungdom kan føle seg mer komfortable med å søke hjelp fra helsepersonell i skolen, hvor de allerede har en relasjon, i stedet for å oppsøke tilbud utenfor skolen. Å ha et solid helsetilbud i skolen kan bidra til tidlig identifisering av problemer, noe som er avgjørende for å forebygge alvorligere psykiske helseutfordringer senere.

Skolehelsetjenesten kan også tilby et helhetlig perspektiv ved å samarbeide med lærere, foreldre og andre instanser, noe som kan skape en mer integrert tilnærming til elevens helse. Dette gjør at det blir lettere å tilpasse hjelpen etter den enkeltes behov, noe som ofte er mer effektivt enn tilbud utenfor skolen. Derfor mener vi at skolehelsetjenesten må få økt midler i tillegg til lavterskeltilbudene som har blitt foreslått.

Elevene trenger en helsesykepleier

Kirkens bymisjon la i 2023 frem rapporten “Snakk om skolefravær”, her kommer det frem at det er opp til 60 000 elever som har problemer med fravær. Elevene i rapporten lengter etter en trygg person i skolen, og føler seg ofte ikke sett. Det at helsesykepleierene ikke er tilstrekkelig på skolen og ikke får mulighet til å vise sitt fjes i klasserommene, gjør at utrygge og vanskeligstilte elever ikke har en trygg person å henvende seg til. 

Forslag:

• Det opprettes en bemanningsnorm på 1 helsesykepleier årsverk per 250. elev i VGO og ungdomsskolen.
• Det bevilges ytterligere 450 millioner til skolehelsetjenesten som øremerkes (kap. 760 post 61).

Med elevdemokratisk hilsen,
Madelen Kloster, leder i Elevorganisasjonen
Martine Svendsen, nestleder i Elevorganisasjonen

 Kap. 732, Sykehusøkonomien

Rare Bones Norway (RABONOR), Sammenslutningen av sjeldne skjelettdysplasier i Norge, representerer flere sjeldne diagnoser som alle er genetisk betinget og som skaper livslange helseutfordringer. Selv om det er ulike former for skjelettforandringer som er hovedutfordringen, er det også flere andre organer/kroppsdeler som også påvirkes av disse genene. Det er blant annet andre utfordringer med bindevev, økt kreftfare, behandlingsmetoder som må unngås etc. En stor del har også tannhelseproblemer blant annet pga. fosfat- og kalsiumproblematikk.

Det er for de fleste barn med disse diagnosene et godt og etablert tilbud. Problemene øker stort når vi blir voksne, eller vi er voksne før diagnosen endelig blir stilt. Vi ser da at det er store mangler og at tilfeldigheter preger hvor god forståelse vi møter og oppfølging vi får i helsevesenet. Sjeldne medfødte skjelettdysplasier er komplekse diagnoser som er knyttet til skjelett og bindevev i hele kroppen, men også andre vansker på ulike organer, muskulatur og sener m.m. Tilstandene er sammensatte, livslange og rammer hele kroppen og funksjonen på en rekke områder i livet.

Voksne med sjeldne skjelettdysplasier står i dag uten et helhetlig tilbud i helsevesenet. Dette oppleves som utrygt og sårbart, og er noe vi ønsker å endre på. Overgangen fra barn til voksen med tanke på oppfølging og behandling er stor. Fra å få oppfølging og behandling på barneavdeling går man til et fragmentert system av ulike spesialister som i stor grad ikke samhandler. Situasjonen i dag er at det er den enkeltes fastlege som skal følge opp disse pasientene. Samtidig er realiteten at man ofte er fastlegens eneste pasient med diagnosen, og at vedkommende ikke kjenner diagnosen eller konsekvensene av den godt nok til over tid å gi adekvat oppfølging.

 Mange opplever at de selv må koordinere egen helseoppfølging og sørge for at alle nødvendige tjenester og spesialister er involvert. Det er brukerforeningenes erfaring at ingen voksne tilbys koordinator i spesialisthelsetjenesten til tross for at man følges av flere spesialister over lang tid. Det oppleves at dette skjer fordi diagnosene ikke er tilstrekkelig kjent for behandlerne på nivå med andre diagnoser som i dag tilbys koordinator, fremfor å ha sin årsak i sykdommens alvorlighet. Vi ser også at voksne med sjeldne medfødte skjelettdysplasier ofte erfarer en annen sårbar overgang, og det handler om å bli eldre. Går man går fra voksen til «godt voksen» i helsevesenet er det ofte at skjelettdysplasiens symptomer og særegenhet ikke tas tilstrekkelig hensyn til fordi det ikke er kunnskap om de sjeldne skjelettdysplasiene i denne fasen av livet.

 Voksne med sjeldne skjelettdysplasier har ofte komplekse tilstander som påvirker flere av kroppens systemer. I tillegg til å ha behov for medisinske tjenester på ulike nivåer har mange i tillegg behov for tjenester fra andre instanser som NAV, kommune og skole.

 I 2009 publiserte SINTEF en rapport med tittelen Sjeldne funksjonshemninger i Norge. Brukeres erfaringer med tjenesteapparatet. Rapporten bruker begrepet «den sjeldne erfaringen» og beskriver det som «opplevelsen av å falle utenfor fagpersoners kunnskapsunivers». Dette er en erfaring voksne med sjeldne medfødte skjelettdysplasier kjenner seg igjen i også i dag. Det er lite kunnskap om sjeldne medfødte skjelettdysplasier og konsekvensene av å leve med disse diagnosene både i det ordinære tjenesteapparatet, spesialisthelsetjenesten, den lokale helsetjenesten og hos andre fagpersoner. Mange opplever å måtte være ekspert på egen diagnose for å få tilstrekkelig oppfølging og behandling.

 Vi mener at dette ikke er holdbart. Dersom noen kan se helheten og følge utviklingen av tilstanden, har man større sjanse for å fange opp symptomer og forebygge progresjon ved å sette inn tiltak før vansker og symptomer utvikler seg.

Norge har blitt med i flere europeiske referansenettverk (ERNs), blant annet referansenettverket for sjeldne bensykdommer (ERN BOND) som dekker våre diagnosegrupper. Tidligere i år ble helsesamarbeidsprosjektet JARDIN lansert. Det skal legge til rette for integrering av ERN-ene i de nasjonale helsesystemene.  Med tanke på at referansenettverkene skal være tverrfaglige, kliniske miljøer anser vi at en voksenklinikk vil være i tråd med dette i tillegg til at det vil dekke et behov som i dag ikke eksisterer.

 Så, hva ønsker vi oss?

• Vi ønsker oss et helhetlig tilbud for oppfølging og behandling som er landsdekkende og uavhengig av hvilken helseregion man bor i.
• Vi ser for oss at dette organiseres som en nasjonal behandlingstjeneste for voksne med sjeldne medfødte skjelettdysplasier og at det etableres en egen poliklinikk for oppfølging av voksne.
• Vi ser det som hensiktsmessig at en slik tjeneste ligger på Oslo universitetssykehus (OUS). OUS har er faring med slike tilbud til sjeldne grupper, og det er der mye av ekspertisen sitter i dag. Der det er kort vei til ulike spesialister (tverrfaglighet) og til de som skal sette i gang eventuelle behandlinger, tiltak og oppfølging.
• Det er samtidig viktig at kompetansen på diagnosene som TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser har bygd opp over mange år blir ivaretatt i et videreført tilbud.
• Norsk register for sjeldne, medfødte bensykdommer er et forsknings- og kvalitetsregister hvor målet er å få oversikt over, og følge alle som har en sjelden, medfødt bensykdom over tid. Registeret ble lansert i 2023 og er opprettet av seksjon for barneortopedi og rekonstruktiv kirurgi ved Rikshospitalet, OUS og er utarbeidet i samarbeid med TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Registeret er lokalisert på OUS, noe som gjør at data fra andre sykehus og helseregioner må legges inn manuelt. Siden det ikke er noen systematisk oppfølging av voksne er registeretfor denne gruppen basert på selvrapportering. Dette mener vi ikke er holdbart, og det vil forsinke prosessen med å samle data. For at det skal være lett å legge in data i registeret ønsker vi oss at det får nasjonal status.

Vi mener at en nasjonal behandlingstjeneste for voksne med sjeldne medfødte skjelettdysplasier vil kunne bidra til bedre oppfølging og behandling for denne gruppen. En nasjonal behandlingstjeneste for voksne med skjelettdysplasier vil sikre et helhetlig og likeverdig tilbud til personer med sjeldne bentilstander. En behandlingstjeneste vil også være en viktig samarbeidspart i Norges deltakelse i ERN samt i nasjonale nettverk for sjeldne bensykdommer.

 I tillegg mener vi at det vil kunne ha fordelaktige gevinster for helsevesenet og samfunnet. Det vil for eksempel kunne:

• Forebygge psykisk belastning
• Forebygge plager før de blir kroniske
• Fange opp symptomer tidlig og dermed kunne sette i gang behandling/tiltak på et tidlig tidspunkt
• Holde personer med våre diagnoser friskere og i jobb
• Bidra til mindre sykefravær
• Bidra til mindre ressursbruk ved samlet sett å ha færre avtaletimer i helsevesenet
• Bidra til mindre belastning på en allerede presset fastlege

 Vi håper at våre gruppers behov og ønsker blir vurdert og tatt hensyn til, og at det kan være mulig å legge til rette for at voksne med sjeldne skjelettdysplasier får helhetlig og likeverdig oppfølging og behandling gjennom en nasjonal behandlingstjeneste.

Vi ber derfor komiteen om å øremerke midler i spesialisthelsetjenestens budsjett for å sikre at det etableres en nasjonal behandlingstjeneste for området voksne med sjeldne skjelettdysplasier, tilknyttet OUS. Videre ber vi om at medisinsk kvalitetsregister opprettes og at det øremerkes midler også til dette. Vi bistår gjerne med å utforme merknad i komiteens innstilling til statsbudsjettet.

Det er med stor bekymring vi ser at Stiftelsen Organdonasjon ikke er omtalt i årets budsjettforslag.

Stiftelsen Organdonasjon har vært omtalt i Statsbudsjettet siden 2003, og statsstøtten har muliggjort arbeidet for å øke kjennskapen til organdonasjon i Norge. I dag består stiftelsen av 7 medarbeidere, og vårt årlige tilskudd har de siste årene vært oppunder 7 millioner. Uten denne støtten må dette arbeidet legges ned. 

Stiftelsen Organdonasjon arbeider for en informert befolkning som er trygg på temaet og sier ja til å donere sine organer, noe som er en absolutt forutsetning for hele virksomheten. Det blir ingen transplantasjoner uten at folk donerer. Det at vi nå opplever å bli strøket uten forvarsel, er en fortvilet situasjon, og vi er bekymret for konsekvensene. 

Stiftelsen Organdonasjon er en sentral leverandør av informasjon om organdonasjon, og når ut til folk der de er. Stiftelsen har bygget opp en solid tilstedeværelse både i tradisjonelle og digitale kanaler, og her er noen av våre bidrag:

Presse:
Vi har et stort nettverk av journalister som er interessert i organdonasjon, og sørger for at saken blir dekket jevnlig i media.

Sosiale medier:
Vi når bredt ut i digitale kanaler, som Facebook, Instagram og TikTok. Vi har høy kompetanse på innholdsproduksjon til disse kanalene, slik at budskapet om organdonasjon blir effektivt formidlet. Samtidig overvåker vi, modererer og besvarer aktiviteten i sosiale medier, noe som krever høy grad av tilstedeværelse.

Nettsider:
I fjor hadde vi over 200 000 besøkende på våre nettsider, og rundt 60 000 av dem gikk direkte til Donorkort-siden. Siden forteller hvor enkelt det er å bli organdonor i Norge, og veileder folk til å ta samtalen og fylle ut Donorkort™.

Donorkort:
Vårt Donorkort™ er godt etablert i befolkningen. Donorkort™ er et bevis på at man har fortalt sine nærmeste at man sier ja til organdonasjon, og finnes i flere formater: På papir, som App og på helsenorge.no. 500 000 har lastet ned appen og 600 000 har fylt ut Donorkort™ på helsenorge.no. 

Interessepolitisk arbeid og samarbeid med helsetjenesten:
Gjennom deltagelse i råd og utvalg, samt arbeid mot politikere og myndigheter jobber vi for at donasjons- og transplantasjonsvirksomheten skal få best mulige vilkår på sykehusene.

Frivillig arbeid og samarbeid med pasientorganisasjoner:
Vi engasjerer og organiserer flere hundre frivillige hvert år (mange fra pasientorganisasjonene som er berørt av temaet) som bidrar til økt kjennskap til organdonasjon. Både frivillige undervisningskonsulenter som ber på skolebesøk, samt frivillige som snakker om organdonasjon og deler ut Donorkort™ i sitt nærmiljø. 

Det er per i dag ingen aktører med den opparbeidede kompetansen og ressursene som er nødvendige for å jobbe med organdonasjon på samme nivå som oss.

Det er god samfunnsøkonomi i å støtte Stiftelsen Organdonasjon

Statsråden har gitt en garanti om at ventelistene i helsevesenet skal ned. Det står til enhver tid rundt 600 personer på venteliste for organtransplantasjon. Bare ventelisten for nyre har doblet seg de siste 10 årene. 

Pasienter med nyresvikt i dialyse koster samfunnet store summer. Enhver nyrepasient ut av dialyse sparer samfunnet for rundt 730 000 kroner årlig. Ved at alvorlig syke pasienter får livet tilbake ved organtransplantasjon, gjør også at disse kan komme tilbake i arbeidslivet og pårørende får beholde sine kjære. 

Stiftelsen Organdonasjon har i en årrekke påpekt viktigheten av god nasjonal styring og organisering av donasjonsvirksomheten ved norske sykehus. Vi er derfor glade for at det nå er igangsatt et omfattende arbeid og en nasjonal arbeidsgruppe for å utrede hvordan arbeidet med organdonasjon kan styrkes ved landets donorsykehus (Ref: Oppdragsdokument-24). Stiftelsen Organdonasjon er med i dette arbeidet. 

Donorpersonell formidler stadig hvilken betydning det er at de pårørende de møter på sykehuset i forbindelse med en organdonasjon er trygge og opplyste på temaet. Dersom Stiftelsen Organdonasjon ikke lenger kan arbeide holdningsskapende, frykter vi at færre familier er forberedt når spørsmålet kommer opp, og at dette kan resultere i at flere sier nei til organdonasjon. Det er nemlig familien som tar avgjørelsen om organdonasjon dersom avdødes vilje er ukjent, noe som er et nokså vanlig scenario. 

Stort informasjonsbehov i befolkningen

Alle kan si ja til organdonasjon, noe som gjør at det er viktig å nå ut til hele befolkningen om temaet. Vår årlige befolkningsundersøkelse viser at det er et stort informasjonsbehov blant befolkningen når det gjelder organdonasjon:

• Mange tror de ikke kan si ja på grunn av alder, helse eller medisinbruk.
• Mange vet ikke hvordan de sier ja til organdonasjon.
• Flere oppgir at de trenger mer informasjon før de kan ta stilling.
• Det finnes mange myter, for eksempel at legene ikke vil gjøre alt for å redde livet til en donor.

Stiftelsen Organdonasjon - en premissleverandør for å opprettholde transplantasjonsvirksomheten

Formålet til Stiftelsen Organdonasjon er å øke antall organer for transplantasjon, og noe vi har arbeidet for ved vårt holdningsskapende arbeid siden 1997. Før stiftelsen ble etablert, var dette et tema mange ikke ønsket å snakke om. I dag er organdonasjon noe 80 % av befolkningen støtter opp om, og vi opplever at de som har gjort noe med sitt positive standpunkt, er stolte av dette. Ved å ikke lenger gi støtte til vår virksomhet, vil en viktig bidragsyter til arbeidet med organdonasjon falle bort, og per i dag har ingen andre den nødvendige kompetansen og ressursene til å arbeide for at folk sier ja til organdonasjon. 

Nei-andelen varierer, og vil alltid være en reell faktor. Målet er imidlertid å redusere denne nei-andelen til et minimum, men også å utnytte donorpotensialet som er i samfunnet. Uten kunnskap om temaet, tilgjengelig informasjon og støtte samt nudging i form av kampanjer og presse, frykter vi for tilgangen på organer. Vi frykter for at myter setter seg i befolkningen, at kritiske saker består ubesvart, at folk ikke har noe sted å henvende seg der de vil få relevant og korrekt informasjon, og at nye generasjoner og nye befolkningsgrupper kommer til uten nødvendig forståelse for temaet.

Vårt arbeid er en absolutt faktor for å kunne opprettholde en transplantasjonsvirksomhet. Tilstrekkelige midler og en trygg finansiering til Stiftelsen Organdonasjon er av stor betydning for å øke donasjonsviljen i befolkningen og redde liv.

Vi håper Helse- og omsorgskomiteen vil besørge at Stiftelsen Organdonasjon også i år blir omtalt i budsjettforslaget og at det bevilges tilstrekkelige midler for å opprettholde og styrke vårt viktige arbeid.

Helse og omsorgsdepartementets budsjettforslag for 2025  

Vi ser med skuffelse og bekymring på mye av det som foreslås i budsjettforslaget. 

Det første som blir tydelig, er hvor liten plass frivilligheten har fått. Frivillighet nevnes totalt 21 ggr i løpet av hele proposisjon, og begrepet helsefrivillighet er ikke brukt overhodet. Til sammenligning benyttes ordet frivillighet 176 ggr i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettforslag for 2025 (Prop.1 S (2024-2025)). 

Med et helsevesen hvor ressursknapphet og stramme budsjetter er normen, vil helsefrivilligheten være av økende betydning i kommende år og bør prioriteres.  

I NOU 2023:4 anerkjennes helsefrivillighetens betydning og bidrag i å løse ulike samfunnsutfordringer (s.123). Budsjettforslaget viser lite tegn til samme anerkjennelse. Til gjengjeld foreslås det å flytte post 71 Frivillig arbeid mv. under kap. 761 Omsorgstjeneste til post 70 Tilskudd, under det nye kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester (Prop.1 S (2024-2025) s.238). Da fjernes den eneste posten som kan knyttes direkte til frivillighet som ikke er relatert til rus eller psykiske lidelser.   

Dette forstås som at frivillighet innen helse ikke prioriteres til tross for at det er en generell oppfatning om at samfunnet vil være avhengig av helsefrivilligheten for å kunne løse morgendagens utfordringer med en kommende eldrebølge på vei. For å sikre helsefrivilligheten et godt fundament, bør tiltak for anerkjennelse, opprettholdelse og bred deltakelse settes inn allerede nå.     

En satsing på en mangfoldig og sterk helsefrivillighet  

Det ønskes en mangfoldig frivillighet med økt deltakelse, og statlig frivillighetspolitikk skal tilrettelegge gjennom økonomiske tilskuddsordninger (Meld. St.10 (2018-2019),s.8). Helsefrivilligheten er en del av mangfoldet, men eksisterende støtteordninger er til hinder ved å være mangelfulle, spissede og tilpasset spesifikke tiltak. Hensikten med endringen som ble gjort var å skape større rettferdighet, like forutsetninger og gjennomsiktige prosesser (Prop.1 S (2024-2025) s.18). Dessverre har det hatt motsatt effekt for mange. Det er f.eks ingen tilskudd Ønsketransporten (ØT) kvalifiserer for, og vi ekskluderes fra det som skal være en rettferdig søknadsprosess. ØT´s situasjon er påpekt av repr. Hjemdal, Fiskaa og Bollestad i skriftlige spørsmål til helseministeren. I besvarelsene fremkommer det ønske om at flest mulig frivillige organisasjoner skal kunne søke om tilskuddsmidler, og hvordan dette fordrer åpne og tilgjengelige prosesser, men disse prosessene som ikke er tilgjengelige for oss som faller utenfor de spissede kriteriene. Hvordan er det tenkt at nye initiativ skal kunne utvikles og ha livets rett?     

ØT deltok i vår på innspillsmøte om den nye tilskuddsordningen. Når det nå fremkommer at ordningen ikke vil evalueres før neste budsjett, undrer vi oss over om møtet er avholdt uten hensikt om endring og forbedring (Prop.1 S (2024-2025) s.202). For mange kan 2026 være for sent, ØT inkludert. 

 Frivillighetens betydning, også i et folkehelseperspektiv  

Frivillighet er mer enn deltakelse og bidrag, den er også kompetanseformidlende, tradisjonsbærende og helsefremmende (Meld. St.10 (2018-2019), s.22). Helsefrivilligheten er tosidig. Det omhandler hvordan frivilligheten kan være bidragende til å løse utfordringer i det offentlige, og de positive helseeffektene det kan ha for mennesket å være frivillig. De fysiske og psykiske gevinstene er mange, som reduksjon av inaktivitet, opplevelse av fellesskap og meningsfull aktivitet, relasjonsbygging og økt livskvalitet (Meld. St.10 (2018-2019) s. 31).     

Blant våre frivillige er mange pensjonerte arbeidstakere og mennesker som står utenfor ordinært arbeidsliv. Deres tilbakemeldinger er hvordan ØT er viktig i deres liv ved å være en sosial arena, samt hvordan det er av stor betydning å bruke tid og livserfaring på noe meningsfullt. Dette fremkommer også gjennom spørreundersøkelsen vi sender ut til frivillige etter oppdrag.

Vi har et stort antall helsepersonell som bidrar. De muliggjør videreføring av behandling og ivaretakelse av medisinske behov under oppdrag, og blir en forlengelse av helsevesenet. Noen har falt utenfor arbeidslivet, men besitter store ressurser som de benytter som frivillig.    

Vår holdning er at alle kan bidra med noe, og at frivillighet i ØT i utgangspunktet er for alle. I tillegg til deltakelse på oppdrag har vi frivillige som utgjør de lokale rådene, som arrangerer ulike arrangement og sosiale møtepunkter, som profilerer organisasjonen på stand eller via presentasjoner, som bidrar med praktiske gjøremål rundt biler og utstyr, og som deltar på strikkekafé hvor de lager bamser som gis ut til syke barn og barn som pårørende. Stadig flere aktiveres på ulike arenaer og de fleste kommer igjen når de først har vært med én gang. Mange bringer også med en ny frivillig.   

Vi anser ØT for å være en viktig bidragsyter til frivilligheten, i tillegg til å ha et unikt tilbud.

Helhetlig og holistisk omsorg  

Helsevesenet er tuftet på et verdigrunnlag om en helhetlig tilnærming til mennesket som innebærer de fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov (Meld. St. 38 (2020-2021),s.17). En utfordring i et presset helsevesen med et økende effektivitetskrav. Å ivareta alle behov er vanskelig og består gjerne i opphold utenfor institusjonens fysiske rammer. Eksempler vi kjenner til er gravferd i nær familie, skolestart, bryllup, dåp, konfirmasjon, skoleavslutning, kulturelle og sportslige begivenheter, en tur hjem eller på hytta. Som syk kan det medføre behov for ivaretakelse av det medisinske, samt transport med ambulanse. Det er det hverken tradisjon for eller ressurser til i offentlig helsevesen.   

ØT er en forlengelse av helsevesenet, utenfor lovfestet sørge-for ansvar, med mulighet til å ivareta pasientens behov. Vi skreddersyr hvert oppdrag med nødvendige ressurser. Det gir muligheter til å være sosial og delaktig i eget liv tross sykdom. Dette kan gi påfyll og livsmot for den syke, også for de som er rundt.   

Finansiering og kostander   

ØT finansieres nå på pengegaver, donasjoner, sponsorater, grasrotandel og medlemsavgift. Det dekker langt på vei kostandene i forbindelse med oppdrag, lokal frivillighet og arrangement i den sammenheng. Vi har også utgifter som ikke dekkes, som administrasjonen på totalt 2,25 årsverk og store kostnader knyttet til kjøretøy. Bilene er gamle og utrangerte fra spesialisthelsetjenesten, med lang kjørelengde. De er vårt hovedverktøy som vi er avhengig av.     

Frivillighet koster. Det melder seg stadig nye frivillige, i gjennomsnitt 0,57 per døgn. Dette medfører over 900 frivillige registrert i ØT. Å aktivere disse, krever tid og ressurser. De må tilbys en trygg opplæring og innfasing i organisasjonen.

For å skape ildsjeler som driver tilbudet fremover er det fundamentalt å ha en forutsigbar økonomi og trygghet i forhold til organisasjonens videre eksistens. En konstant trussel om nedleggelse er demotiverende på administrasjon og frivillige.

  Vi regner en operativ kostnad på ca. 5000,- per oppdrag. I offentlig regi ville dette kostet langt mer. ØT´s hovedkostnader er administrative, hvor drift ivaretas via mottak, samhandling, kartlegging og planlegging av oppdrag, ivaretakelse og opplæring av frivillige og lokalavdelingene med deres rådsmedlemmer og aktiviteter. Selv om ØT tuftes på frivillighet, kreves det en tilretteleggende, oppfølgende og ansvarsbærende administrasjon. Til dette trenger vi en offentlig grunnfinansiering.

Ønsketransporten foreslår:  

1. At man parallelt med sammenslåing av kap. 761 og 762 til et nytt kap. 760, reetablerer kap. 761 hvor man tilfører midler til helsefrivillighet for å tydeliggjøre at helsefrivilligheten anerkjennes og ønskes i fremtiden.  
2. At det i årets budsjett avsettes øremerkede midler på kr. 5.000.000,- til Ønsketransporten, evt. at dette legges i en egen søknadsbasert ordning i gjennom «Tilskudd til drift, etablering og utvikling av Ønsketransporten».

Bedre henvisningspraksis kan redusere ventetidene på sykehusene betydelig.  For å oppnå bedre kvalitet på henvisninger til spesialisthelsetjeneste og radiologi, bør opplæringen av helsepersonell i primærhelsetjenesten styrkes.

Vi viser til budsjettforslagets omtale av Ventetidsløftet som har som mål å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten.

Norsk Manuellterapeutforening organiserer hovedtyngden av landets manuellterapeuter. De fleste arbeider i primærhelsetjenesten, men noen jobber også i spesialisthelsetjenesten. Yrkesgruppen har masterutdanning fra universitet og lignende fullmakter som leger innen muskel- og skjelettområdet. Dette innebærer blant annet at manuellterapeuter kan henvise til spesialisthelsetjeneste, rekvirere bildediagnostikk og sykmelde. Muskel- og skjelettpasienter utgjør den største pasientgruppen både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Opplæring av helsepersonell i henvisning til spesialist og radiologi
Det er i hovedsak henvisninger fra portvoktergruppene i kommunehelsetjenesten – fastleger og manuellterapeuter – som er grunnlaget for å vurdere om pasienter har rett til spesialisthelsetjenester og hvilken prioritet de skal få. Unødvendige henvisninger og henvisninger av dårlig kvalitet, fører til dårlig ressursutnyttelse i spesialisthelsetjenesten. Når henvisningen ikke inneholder tilstrekkelig informasjon, må sykehuset bruke tid på å innhente opplysningene.  Dette kan føre til feilprioriteringer, forsinkelser i behandlingen og lengre ventetider.  I Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis^[1] heter det bl.a.:

Hver tredje sykehuslege tar jevnlig inn pasienter til utredning selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. Samtidig viser undersøkelsen at dårlig kvalitet på henvisningene i vesentlig grad fører til unødvendig ressursbruk i sykehusene.

Riksrevisjonen peker på at opplæring kan bidra til å redusere antallet unødvendige henvisninger og bedre kvaliteten på henvisningene som faktisk sendes.  

I forbindelse med Henvisningsprosjektet, som gikk forut for at manuellterapeuter fikk utvidete fullmakter, ble det utviklet retningslinjer for manuellterapeuters henvisninger til spesialisthelsetjenesten og bildediagnostikk. Etter at de utvidete fullmaktene ble vedtatt i 2005, ble det etablert en egen videreutdanning for manuellterapeuter i henvisning til spesialist. Studier som har undersøkt kvaliteten på manuellterapeuters henvisninger til spesialisthelsetjenesten^[2] og rekvirering av bildediagnostikk^[3], tyder på at undervisning og retningslinjer gir bedre henvisningskvalitet til både spesialist og radiologi, og at henvisningsfrekvensen går ned.

• For å redusere ventetiden på sykehusene må opplæringen av helsepersonell i kommunehelsetjenesten styrkes når det gjelder henvisning til spesialisthelsetjeneste og radiologi.

[1] Dokument 3:4 (2017–2018)

[2] Gulati et al.: J Man Manip Ther. 2012 Feb;20(1):23-7. doi: 10.1179/2042618611Y.0000000021.

[3] Borgen L et aø.: Clinicians’ justification of imaging: do radiation issues play a role? Insights Imaging (2010) 1:193–200 DOI 10.1007/s13244-010-0029-4

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO og representerer mer enn 2.800 virksomheter i Norge. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen teknologi, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. I sum spiller disse virksomhetene sentrale roller for innovasjon og for videreutvikling av helse- og omsorgstjenesten. 

Helse er ikke bare Norges største sektor; det er også en sektor som står overfor store utfordringer knyttet til omstilling og innovasjon. Utgiftene til helse øker, og behovet for helsepersonell vokser i takt med at befolkningen blir eldre og sykdomsbildet endrer seg. Samtidig vil det fremover stilles nye krav til kvalitet og effektivitet i helsetjenestene.

Svaret på disse overordnede utfordringene kan ikke være å legge mer penger på kjente problemer, men å utløse innovasjonskraften som ligger i forskning, innovasjon, digitalisering, samt skape bedre brukerinvolvering og innføre nye måter å jobbe på. Redusert fremtidig behov for arbeidskraft må være et særlig viktig mål. Det krever at det bygges inn aktive innovasjonsfremmende mekanismer i styringsstrukturer og i finansieringssystemer.

Regjeringen viser noen gode tendenser i forslag til statsbudsjett. Det legges til rette for mer digitalisering, videreføring av helseteknologiordning i kommunene mv. Men samlet sett står ikke regjeringens innsats for innovasjon i forhold til de store utfordringene sektoren står overfor, og det fremmes få virkemidler for å snu trenden.

Det er likevel positivt at veikartet for helsenæringen og eksportsatsingen på helseindustri følges opp. Det foreslås bevilget 4 mill. kroner (kap 781) til etablering av et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon i Innovasjon Norge. Bevilgningen er liten, men likevel viktig da programmet skal bidra til å øke potensialet i eksisterende virkemidler for helseinnovasjon. At Innovasjon Norge nå formelt kobles er viktig for bedre å utløse potensialet som ligger i næringslivet når det gjelder å møte helsesektorens utfordringer. 

Nærmere om enkelte kapitler 

Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 

Digital samhandling
Regjeringen foreslår å bevilge 225,2 millioner kroner til utvikling av digitale samhandlingsløsninger i helse- og omsorgstjenesten. Bevilgningen skal blant annet gå til å gjøre pasientens prøvesvar digitalt tilgjengelig, gi digital oversikt over pasientens legemidler (pasientens legemiddelliste), og dele pasientens journaldokumenter på tvers av helsetjenesten. Dette virker fornuftig, så lenge innsatsen dreies mer mot regulering av standarder og krav til funksjonalitet i motsetning til etablering av store programaktiviteter.

Helseteknologiordningen
Regjeringen foreslår å bevilge 175,8 millioner kroner til videreutvikling av helseteknologiordningen, en svak økning fra tidligere. Helseteknologiordningen skal stimulere til innføring av helseteknologi og samhandlingsløsninger i kommunene, og er ment å videreutvikles over tid. Ordningen inkluderer blant annet søknadsbaserte tilskuddsordninger og en veiledningstjeneste som skal utvikles til en godkjenningsordning innenfor helseteknologiområdet. Dette er viktige tiltak, samtidig som det må påpekes at ordningen i mindre grad treffer bedriftene direkte, og bør derfor videreutvikles.   

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Flere av tilskuddspostene for ideelle og frivillige organisasjoner er lagt om til flerårige tilskudd, slik Abelia også bad om etter omleggingen av ulike ordninger i 2023. Dette er svært positivt og gir økt forutsigbarhet for mottakerne. Dette bør på sikt gjelde alle tilskuddsordninger som ikke av natur kun omfatter årlige enkelttilskudd, og dette poenget kan med fordel bemerkes i komiteens merknader. I proposisjonen er dette kun omtalt i kap. 765, mens det også er mange tilskuddsordninger for ideelle og frivillige organisasjoner f.eks. i kap. 760. 

Vi merker oss imidlertid at det i alle tilfeller tas forbehold om årlige bevilgninger. Hensikten med flerårige tilskudd er, i tillegg til å redusere risikoen for omfattende årlige endringer, å unngå at tilskuddsmottakerne må vente i mange måneder av budsjettåret på søknadsutlysninger og lange søknadsbehandlingsprosesser. Vi forutsetter at det nevnte forbeholdet ikke går på tvers av dette hensynet.

Hva mangler i budsjettet – hva bør skje videre?

Abelia mener at videre politikkutvikling for omstilling av helse- og omsorgsektoren bør konsentrere seg om bl.a. følgende: 

Takst- og refusjonsordninger som fremmer innovasjon:
Det er behov for å innføre nye takst- og refusjonsordninger som stimulerer til mer pasientvennlig og effektiv behandling gjennom bruk av ny teknologi. Dette inkluderer blant annet revisjon av DRG-takster for fastleger og utvikling av insentivordninger som premierer innovative arbeidsmetoder blant helsepersonell. 

Videreutvikling av klyngene og inkubatorsystemet:
Økosystemet som er bygd opp rundt helseklynger og inkubatorer gjennom flere tiår har utviklet seg til å bli internasjonalt anerkjente kompetansemiljøer. Disse miljøene bør spille en sentral rolle i omstillingen av helsetjenesten, og det er avgjørende at de knyttes tettere til det øvrige omstillingsarbeidet. 

Styrking av innovasjonsvirkemidler:
Innovasjonsvirkemidlene må tilpasses gründere og etablerte bedrifters behov gjennom hele innovasjonsprosessen – fra forskning og idéutvikling til kommersiell suksess. Dette er i tråd med målsetningene i Pilot Helse-programmet og må være et sentralt element i fremtidig politikk. 

Åpne opp forskningen utenfor helseforetakene:
En større andel av helseforskningsmidlene bør fordeles utenfor de lukkede helseforetakene. Dette kan oppnås gjennom bruk av åpne konkurransearenaer, slik som Forskningsrådets ordninger, som bidrar til mer mangfoldig forskning og innovasjon. 

Bedre samspill med næringslivet for skalering av helseteknologi:
Helseteknologi er en av Norges mest gründerintensive næringer, og det er allerede mange gode ideer og piloter i omløp. Den største utfordringen ligger i å sikre skalerbarhet og innpass i hjemmemarkedet, slik at innovative løsninger raskt kan implementeres i helsetjenesten. For å møte dette behovet bør det etableres en helsekatapult – en test- og implementeringsarena for ny teknologi i samarbeid mellom næringslivet, sykehus og kommuner, i tråd med anbefalingene fra SIVA-utredningen i 2024.

Mange bruker- og pasientorganisasjoner opplever at det er vanskelig å nå fram, og at kvinners stemmer ikke vektlegges. Dette er ett av de fire områder i NOU 2023:5 Den store forskjellen, og bakgrunn for etablering av Kvinnehelsealliansen. Nå er 12 organisasjoner med. Vi er glade for at regjeringen har lagt fram kvinnehelsestrategien, og skal sikre at betydningen av kjønn blir vektlagt i politikkutformingen, i hvordan helsemyndighetene og vår felles helsetjeneste arbeider med kvinners helse og kjønns perspektivet i helse. Men vi er bekymret for at strategien ikke har et endepunkt m.h.t. tid og at tiltakene ikke konkretiseres. Det kun er foreslått 13 mill. kroner til tiltak innenfor rammen av strategien, i tillegg til de årlige bevilgningene til helse- og omsorgstjenesten som kommer kvinner til gode. Mål om likeverdige helsetjenester krever kompetanse og kunnskap til bruk i utformingen av behandlingstilbud. Flere av våre kvinnelige pasienter lider da det mangler offentlige behandlingstilbud basert på forskning, og kunnskapshullene er fortsatt mange. Sykdommene og lidelsene er ofte komplekse, og kompetansen blant helsepersonell er lav. Viktige skritt på veien er at regjeringen vil følge opp stortingets vedtak å opprette en «Kvinnehelseportal» – en digital plattform for formidling av kunnskap om kvinnehelse. Målsettingen er å bidra til at forskning gjøres kjent for befolkningen og for helse- og omsorgstjenesten, samt at kunnskapen tas i bruk. At Helse-Norge oppdateres med kjønnsperspektiv og kvinnehelseperspektivet er også positivt. Det må derfor også sikres at kjønnsperspektivet og kunnskap om kvinnehelse får en plass i helseutdanningene våre ved å oppdatere Rethos i løpet av 2025.

Behov for en administrativ forankring

Kjønnsperspektivet må inkluderes systematisk i føringer og rammer for regjeringens helse og omsorgspolitikk. I dag er det fortsatt ingen fagorganer som har særskilt og overordnet ansvar for arbeidet med kvinners helse. Verken på departements eller direktoratsnivå sikres det ressurser og faglig samordning i arbeidet. Det at det er manglende kunnskap om kjønn skaper utfordringer i kombinasjon med andre konkurrerende hensyn i helse og omsorgssektoren med konsekvenser for sykdomsrisiko, forløp og behandlingsutfall. Vi støtter derfor at det etableres en nasjonal komite for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv (Tiltak nr 1 i NOU-en)

Økt egenandelstak

Mange kvinner sliter ned venterom hos ulikt helsepersonell. Det er dessverre for dårlige offentlige behandlingstilbud for mange typiske kvinnesykdommer, og mange pasienter søker derfor tilbud i privat helsevesen. Det beskrives kvinner som bruker hundre tusen kroner på sin egen smertetilstand. F.eks. kvinner med lipødem. Det hjelper heller ikke at regjeringen da vil øke egenandelstaket for helsetjenester med 3,6 prosent. En økning på totalt 11 kroner per person. Dette er over den ventede prisveksten på 3 prosent og summen kan bli enda høyere for kvinner når de oppsøker ulikt helsepersonell fordi kunnskap og kompetanse mangler. Et dårlig signal er også at Folketrygdrefusjonen til kiropraktorer fjernes som kan representere et tilbud for kvinnelige pasienter med uttalte muskel/skjelett.

Kvinnehelse er det frivillighetens ansvar?

Det snakkes gjerne varmt om både kvinnehelse og frivilligheten. Men samtidig merker vi oss at:

• Kvinnehelseorganisasjoner prioriteres heller ikke av politikere
• 8 av 10 frivillige taper økonomisk på å bidra for å få sin stemme hørt
• Faste tilskuddsordninger dekker bare en brøkdel av kvinnehelseorganisasjoners behov
• Flere kvinnehelseorganisasjoner mangler nødvendige ressurser for å representere og arbeide med pasientgruppen sin.

Denne statistikken er hentet fra en nyere undersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av Kvinnehelsealliansen. Kvinnehelseorganisasjoner sviktes av det offentlige - Endometrioseforeningen

Mer behov for forskning. Behov for eget program på kvinnehelse i Forskningsrådet

Fortsatt er bevilgning til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet for lavt til å forsvare egne

programetableringer, og det er langt igjen til et tilstrekkelig nivå for å nå formålet. Det er derfor behov for systematisk og årlig bevilgning som organiseres gjennom et eget program. Forskningskartet fra FHI dokumenterer mange kunnskapshull. Forskningskart om behandling av sykdommer hos kvinner - FHI. Kvinnehelsealliansen mener derfor det er behov for årlig øremerking av minimum 100 millioner til et eget forskningsprogram om kvinners helse i Forskningsrådet. Vi savner også tiltak 57 i NOUen om opprettelse av eget forskningsprogram for eldre kvinners helse. 

Finansieringssystemet

Felles for mange i Kvinnehelsealliansen blir ofte symptomer bagatellisert eller psykologisert. Det er nå dokumentert at den store forskjellen mellom kvinner og menn også kan få konsekvenser for prioritering. Det er ulik sårbarhet for å utvikle sykdom, sykdom arter seg forskjellig hos kvinner og menn og vi reagerer ulikt f.eks. på legemidler. Det gis nå mer penger til sykehusene for å korte ned ventetiden og øke kapasiteten, men hvorvidt dette får konsekvenser for kvinnelige pasienter vites ikke. Kvinnehelseutvalgets NOU peker på at skjevheter i finansieringssystemet gjør at kvinnehelse blir lavt prioritert. Det blir ikke rettet opp her, bortsett fra at ISF blir tatt ned til 30%. Vi mener at det trengs å gjennomgå diagnoserelaterte grupper (DRG), med mål om å justere og opprette nye koder, for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk i spesialisthelsetjenesten og minner om følgende tiltak i NOU 2023:5. Vi støtter derfor tiltakene 24-27:

• (24) Etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv
• (25) Iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene
• (26) Utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser
• (27) Nasjonal brukerundersøkelse om kjønnsforskjeller i pasienters møte med helsetjenesten med flere brukerundersøkelser blant pasienter med kvinnelidelser.

Faglige retningslinjer og fortgang i arbeidet med ICD11

Mange av Kvinnehelsealliansens medlemmer har ikke fått oppdatert retningslinjer for behandling på mange år, til eksempel osteoporose pasienter. Andre har ikke retningslinjer i det hele tatt som PCOS Norge som trenger faglig retningslinje for diagnostisering og behandling, eller vulvaforeningen. Det trengs nasjonale tverrfaglige retningslinjer innenfor alle muskelskjeletthelselidelser.  Andre igjen håper på fortgang i implementering av ICD 11 arbeidet som vil få direkte konsekvens for lipødem pasienter og PMDD Norge pasienter.

Seksualitetsundervisning Flere utredninger og fagfolk nevner seksualitetsundervisning som et av de viktigste verktøyene i forebyggingen mot seksuelle overgrep, utenforskap og mobbing, Men seksualitetsundervisning ikke er eksplisitt nevnt i verken budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet eller Kultur- og likestillingsdepartementet. Seksualitetsundervisning er nevnt to ganger i hele nasjonalbudsjettet, og det er i forbindelse med en budsjettpost i bistandsbudsjettet. Dette er urovekkende fordi både Kvinnehelseutvalget og Voldtektsutvalget har presisert i sine utredninger at Norge trenger et seksualitetsundervisningsløft som et ledd i helsefremmende arbeid og forebygging av vold, trakassering og seksuelle overgrep. Våre naboland som vi gjerne sammenligner oss med, bruker fra 10 til 60 millioner på seksualitetsundervisning i året. Norge bør øremerke midler på feltet og begynne med 5 millioner for å starte den styrkningen som de nevnte rapporter og andre de siste årene anbefaler på feltet.

 Kap. 732, Sykehusøkonomien

Regjeringen legger opp til en økt finansiering av sykehusdriften i 2025. Dessverre oppleves ikke forslaget til bevilgning som tilstrekkelig for å ta unna behandlingskøer og økt innbyggertall i Norge.

Stram økonomi som helsebyråkratene gjerne omtaler det som, betyr i realiteten at det er de variable kostnadene som må ta støyten i størst grad. Tradisjonelt sett er det kostnadene til medikamentelle og tekniske behandlingsmetoder som har det store fokuset når det snakkes om sykehusbehandling og nye metoder, men dette utgjør kun noen få prosenter av kostnadene ved sykehusdriften. Vi har en velbegrunnet uro når det gjelder effekten av kuttene i sykehusbevilgningene og kostnadsøkningene som også Staten pålegger helseforetakene.

«Revolution in medical affairs» som en parallell til «Revolution in military affairs» betyr at det er kostbare endringer som i dag og i tiden ligger foran oss innenfor helsevesenet. Vi ser at KI spiller større roller og at helsevesenet vil bli mer teknologidrevet gjennom mer avanserte analysemetoder. Samtidig med dette er det også nødvendig med behandlere og forskere som har utviklingsperspektivet med seg og som evner å ta i bruk ny teknologi og nye metoder for å tilby pasientene mer skånsomme behandlinger og i de tilfeller det er mulig analyser av potensielt virksomme medikamenter utenfor pasientens kropp.

Vi ser for oss at det vil være store besparelser ved å kunne fastslå de molekylærbiologiske særtrekkene ved sykdommen hos den enkelte pasient, og hvilke behandlinger som har potensial for effekt, fremfor standardbehandlinger som gis uten at pasienten opplever annet enn bivirkninger i mange tilfeller. Det er stadig nye opplevelser som gjøres innenfor kreftområdet hvor det er klart at det i større grad er genmutasjoner som er driverne bak sykdommen, og at det kreves nye måter å behandle disse på.

Når det gjelder kostnader til medikamenter ved sykehusene, så er dette en kostnad på ca. 10 mrd kr som uten prisforhandlinger ville vært ca. 17. Pasientene bidrar med økt ventetid og tapt livskvalitet for å spare disse syv mrd kr, og vi foreslår at det bevilges en mrd kr for å få raskere tatt i bruk nye behandlingsmetoder ved sykehusene.

Kreftforeningen har bidratt med midler til studiesykepleiere innenfor nevroonkologi som har gitt sykehusene mulighet til å øke satsningen på flere og mer effektive behandlingsmetoder. Disse midlene er nå snart brukt opp, og det trengs sikring av disse stillingene, samt enda flere studiesykepleiere som kan bidra til gjennomføring av kliniske studier og utprøvende behandling. Vi foreslår her 100 MNOK for å sikre 100 studiesykepleierstillinger ved sykehusene.

Vi foreslår derfor at sykehusøkonomien styrkes med 3,15 mrd kr til å få unna køer, studiesykepleiere, mer forskning og nye behandlingsmetoder.

Persontilpasset medisin og ny medisinsk teknologi

50 MNOK til Prosjekt PING som i løpet av 2025-2029 vil gi ny kunnskap som også er overførbar til andre områder innenfor kreftfeltet fremstår som en hovedprioritet for oss innenfor persontilpasset medisin. Dette er et unikt pilotprosjekt som vil basere seg på å kjøpe analysekapasitet som kun finnes i Luxemburg og Sør-Korea. Et samlet norsk fagmiljø innenfor hjernekreft, sykdommer med svært lav overlevelse, støtter dette pilotprosjektet som også vil bidra til at andre alvorlige kreftsykdommer kan få bedre analyse av potensielt virksomme cellegifter. Standardbehandlingens tid er over, nå vet vi såpass mye at vi kan si at kreftsykdom er langt mer individspesifikk enn det vi trodde tidligere.

Forskning og høyere utdanning innenfor helse

Regjeringens Meld. St. 5 – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ble gjort offentlig samme dag som statsbudsjettet høsten 2022. Ut av denne leser vi i kapittel 3.2 at det er bekymringer knyttet til FoU innenfor helseområdet, og at det er forventet at flere nye og store komplekse helseutfordringer vil komme i fremtiden. Disse komplekse helseutfordringene «kan ikke løses uten at forskjellige fagområder, metoder og ideer nærmer seg hverandre og skaper en helhet. En slik faglig konvergens må ta hensyn til disse sammenhengene i en annen skala enn vi hittil har klart.»

Vi så ikke tegn til at dette ble forsøkt operasjonalisert gjennom budsjettet for 2023, ei heller for 2024. Vi foreslår derfor at det bevilges en milliard ekstra til grunnforskning og kliniske studier for sikre at Norge ikke henger etter i utviklingen av nye behandlingsmetoder eller overlevelse hos alvorlig syke mennesker.

Forskning styrker kvaliteten på tjenestene, og stortingsmeldingens oversikt over hvor mye det enkelte departement tildeles til FoU, samt viderebevilges til Forskningsrådet, viser at det er alt for lite som bevilges til forskning på helse. Vi finner også behov for å understreke at Norge gjennom økt fokus på innovasjon innenfor helse vil få styrket samfunnsøkonomi og evne til å hjelpe andre land som ikke har tilgang på FoU- og helsekompetanse i samme grad som oss.

Kap. 2752, post 72, Endringer i egenandelsordningene

Vi har fremmet forslag til Finanskomiteen om at egenandelsordningen fjernes og erstattes av en generell beskatning gjennom å underregulere person-/minstefradrag. Dette vil medføre, slik vi har beregnet det med tilgjengelige tall, at skattebetalerne vil betale under kr 1000,- for at medisiner på blå resept og undersøkelser blir uten egenandeler.

Kap. 760, post 21/70/71, tidligere kap. 761 post 71, Tilskudd under Helsedirektoratet

I statsbudsjettet for 2023 var det et poeng å fjerne øremerkede tilskudd. Til tross for dette ser vi at det i år er en navngitt organisasjon som er inne i posten. Vi ser av Helsedirektoratets behandling av søknader i fjor og i år, og de føringene som de fikk fra HOD, at det er en rekke organisasjoner som har fått tilskudd som går over flere år og som gjør at potten i praksis er brukt opp. Organisasjonenes informasjonsarbeid er en viktig del av samfunnet, og det må sikres at flere kommer inn i ordningen.

Nytt av året er at det foreslås at kapittelinndelingen for denne tilskuddsordningen endres. Vi ser ikke med letthet hvor vi kan finne tilsvarende tall som for tidligere år, og frykter at det er en samling av flere tilskudd under en samlepost som kan bety en reduksjon av midler som før har fremgått klart av statsbudsjettet. Helsedirektoratet har invitert til informasjonsmøte 17. oktober, men per i dag er det umulig å vite sikkert hva som vil ligge i denne tilskuddsordningen for 2025. Vi ser at det er beskrevet at det settes av noe midler, totalt 25 MNOK, men at Hjernerådets foreslåtte bevilgning på 2,6 MNOK inngår i denne potten. Dette er altså en reduksjon av potten, samt at midler kan flyttes innenfor postene på kap. 760. Vi ber derfor om at potten økes til 30 MNOK, eksklusiv Hjernerådets øremerkede tilskudd som også bør økes med minst en million.  

Kap, 733, post 21, Rehabilitering Uten re-/habilitering tas livet fra de som legene reddet livet til. Behovet for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er stort, og det er langt mellom de med nevrologisk sykdom/skade som får nevropsykologisk utredning og tilpasset rehabilitering. Dette gjelder langt flere enn vår pasientgruppe, og det er heller ikke noe som kan gjennomføres i kommunene. Dette er en oppgave for spesialiserte re-/habiliteringstjenester, og vi foreslår en økning på drøye 6 MNOK for å komme tilbake på nivået for 2022. Mangel på spesialisert og tilpasset rehabilitering er et brudd på pasientrettigheten slik vi ser det, og kan ikke aksepteres. Dette setter også mennesker i en situasjon hvor de neppe klarer å komme seg tilbake til å delta i arbeidslivet på en god måte.

Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2023–2024) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) – Kapitler fordelt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsenæring

Kreftforeningen er glade for at regjeringen har valgt å satse på helsenæringen gjennom et eget veikart og en eksportsatsing. I dette budsjettet er det noen gledelige nyheter, men også noen klare mangler.

Det er svært positivt at Innovasjon Norge har fått midler til et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon. Selv om dette ikke er en stor sum vil det generere ny aktivitet, koble sammen sektorene og bidra til bedre koordinering mellom helse og næring i det videre arbeidet.

Kreftforeningen er samtidig svært skuffet over at det ikke settes av penger til katapultsatsingen for helsenæringen. Dette ligger til næringskomiteens budsjettproposisjon, men har en direkte kobling til det arbeidet denne komiteen også har ansvaret for. Siva leverte før sommeren en svært tydelig anbefaling om at det bør investeres i ny infrastruktur får å få på plass en egen katapult for helsenæringen. Da er det svært uheldig at dette ikke en gang er omtalt i budsjettet for 2025.

Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sette av penger til en egen katapult for helsenæringen, som et minimum må regjeringen instrueres om å komme tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med revidert budsjett.

Protonsenterne

Det ble politisk besluttet i 2017 (Prop. 85 S (2017-2018)) at det skulle etableres to protonsentre i Norge ved henholdsvis Radiumhospitalet og Haukelandssykehuset, og det har i tillegg til sykehusene lån blitt bevilget betydelige midler i tilskudd (NOK 389 mill. og 513 mill. i 2018-kroner ved henholdsvis HUS og RH) over statsbudsjettet for å få etablert sentrene. Den totale kostnaden for sentrene har vært i overkant av NOK 3mrd. I Stortbrittannia og Danmark hvor man har hatt tilsvarende investeringer har man også fulgt opp med midler til å sikre driften i en oppstartsfase. I Norge mangler det både koordinering og planlegging for hvordan driften.

Sentrene er forventet ferdige og klare til å ta imot pasienter i løpet av 2025. For å utnytte kapasiteten ved disse sentrene vil opp mot 75% av aktiviteten måtte være utprøvende forskning. Vår vurdering er at sentrene vi nå har brukt over 3 milliarder kroner på vil stå tomme store deler av tiden frem til finansiering og planlegging er løst. Dette er en av de største infrastrukturinvesteringene man har gjort på norske sykehus de siste årene, og protonsatsingen er ikke en gang nevnt i budsjettdokumentene.

Gitt de allerede betydelige statlige investeringene som er gjort på dette området vil det fra Kreftforeningens side være svært uheldig om vi ikke klarer å etablere god infrastruktur og organisering av aktiviteten på disse sentrene. Dette vil kreve personell og ressurser, som må omprioriteres fra andre områder. Pasientene som vil ha nytte av tilbudet vil ikke komme til sentrene av seg selv, det må planlegges og organiseres for det – og den satsingen er i dag ikke til stede. 

Dette vil også kunne føre til stor ulikhet i tilbudet, og dette vil i størst grad ramme pasienter i Nord og i Midt-Norge. Behandling med protonsentrene er dyrere enn behandling med vanlig stråleterapi, og kostnadene for sykehusene vil både innebære økte behandlingskostnader og reisekostnader. I en presset sykehusøkonomi vil det føre til at insentivene jobber mot pasientene fra Nord- og Midt-Norge, og det vil med stor sikkerhet føre til stor geografisk ulikhet i behandlingen pasientene får.

Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sikre finansiering av oppstart og drift av protonsentrene, og at regjeringen får i oppdrag å sikre den langsiktige aktiviteten ved sentrene.

Ny tobakksavgift kan finansiere røykeslutt-tilbud

Med prinsippet «forurenser betaler» har vi i mange år brukt avgifter for å påvirke til gode miljø- og klimavalg. Dette prinsippet kan også i større grad anvendes i helsepolitikken. Kreftforeningen har derfor foreslått at det opprettes en avgift som belastes tobakksnæringen (importører og produsenter) framfor sluttbrukeren, og at inntektene brukes til å finansiere røykeslutt-tilbud. Tobakksnæringen er veldig lønnsom fordi den produserer avhengighetsskapende produkter. Den har dermed en superprofitt, dvs. en profitt ut over normalavkastning på innsatsfaktorene. Det finnes gode grunner til å beskatte superprofitt, og et eksempel på at dette gjøres allerede er grunnrentebeskatningen på uttak av naturressurser. Flere av de store internasjonale tobakksselskapene er også importører av tobakksprodukter i Norge, og beregninger gjort for Kreftforeningen viser at det også eksisterer en superprofitt for store aktører i tobakksnæringen i Norge.

Det er på høy tid at tobakksnæringen bidrar til å betale for helseskadene tobakksprodukter påfører individer og samfunn. I dag er det de som røyker, og deres pårørende/familier, som betaler den høyeste prisen, gjennom livslang tobakkavhengighet og byrden som følger av dårlig helse og for tidlig død. I tillegg må samfunnet bære kostnadene forbundet med behandling av sykdom og andre helseplager som følge av tobakksavhengighet. Satsing på røykesluttilbud vil alltid være lønnsomt og går i pluss i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Over halvparten av de som røyker i dag, ønsker å slutte. Å tilby hjelp til å slutte er et av de viktigste folkehelsetiltakene vi kan iverksette som vil ha direkte effekt på kreftstatistikken på kort og mellomlang sikt. Også kreftpasienter som slutter å røyke, har store gevinster av røykeslutt. Røykeslutt gir bedre behandlingseffekt og prognose. Innføring av et nasjonalt røykesluttprogram vil også kunne ha gunstige fordelingsvirkninger, ettersom røyking er overrepresentert i lavere sosioøkonomiske grupper.

HPV-vaksine til flere voksne

I dag får alle jenter og gutter tilbud om gratis HPV-vaksine når de fyller 12 år. Selv om vaksinen har best effekt når den gis før seksuell debut, er det også flere grupper voksne som har særlig nytte av HPV-vaksinen. Folkehelseinstituttet har anbefalt at unge menn og spesielle risikogrupper bør tilbys gratis HPV-vaksine. Når det nå er opprettet et voksenvaksinasjonsprogram, bør HPV-vaksine til anbefalte grupper inkluderes som en del av tilbudet. 

Tiden løper fra oljepionerene

Ansvaret for denne saken ligger til arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget, men alle stortingspolitikerne bør føle ansvar for den uretten som nå blir begått oljepionerene. Hver fjerde krone i statsbudsjettet er nå oljepenger. Likevel er det ikke satt av én krone til kompensasjon for oljepionerene, tross en klokkeklar anbefaling fra oljepionerkommisjonen som leverte sin anbefaling for to år siden. Oljepionerene gjorde en svært viktig innsats for landet, og har æren for deler av dagens velstand og velferdssamfunn. Bare i høst har minst tre oljepionerer dødd, mens de ventet på dere. Vi frykter at flere dør eller blir for syke før de får glede av erstatningen. Dagens yrkesskadelovgivning ivaretar ikke denne gruppen i tilstrekkelig grad, og de bruker derfor sin siste levertid på å kjempe mot systemet. Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å prioritere midler til kompensasjon for oljepionerene i budsjettet for 2025, samtidig som man ber regjeringen gi en tydelig avklaring om hvordan den skal tildeles. 

MS-forbundet er den landsdekkende frivillige organisasjonen for alle 15’000 personer med multippel sklerose (MS), pårørende, helsepersonell og andre interesserte.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Tverrfaglig spesialisert rehabilitering er et svært viktig helsetilbud for personer med MS-diagnose. Diagnosen inntreffer ofte tidlig i livet og dermed følger det også med stort tap av livskvalitet og store kostnader for den enkelte pasient, familien, helsevesenet og samfunnet. Menon Economics har beregnet at samfunnskostnaden er på ca 12 milliarder kroner årlig. Tapt arbeidsevne er den største kostnaden, og det er derfor viktig å investere i effektiv rehabilitering for å bedre arbeidsevne, livskvalitet og selvhjulpenhet.

Helse Midt og Helse Sør-Øst utarbeidet i løpet av 2023 fagplaner for tverrfaglig spesialisert rehabilitering, som så ble fulgt opp av behovsvurderinger for kommende anbudskonkurranser i 2024. Disse arbeidene inneholdt ingen vurdering av det faglige behovet for MS-diagnosen og flere andre nevrologiske diagnoser, men kun generell omtale av nevrologi.

Riksrevisjonens kritikk av tilbudet om rehabilitering bekreftet at behovet er større enn tilbudet og konkluderte med at dette var «kritikkverdig». Ventetidene er også lange. I Stortingets behandling av helse- og samhandlingsplanen fulgte det så flertallsmerknad om å «…ivareta nevrologiske pasienter,… og at det må opprettholdes tilbud til minst like mange pasienter som i dag» Helse- og omsorgsministeren utsatte anbudsutlysningen i påvente av disse føringene fra Stortinget. Dette var helt nødvendig da kompetansemiljøene innen MS-rehabilitering i all hovedsak finnes i ideelle og private institusjoner utenfor sykehus og kommune. Det var derfor svært overraskende at Helse Sør-Øst og Helse Midt ikke etterkom føringene fra Stortinget, og videreførte sine planlagte kutt på hhv 37,5% og 30%, helt uendret.

Fagfolk innen MS-rehabilitering har ikke blitt involvert i helseforetakenes behovsvurdering. MS-forbundet har i over et halvt år etterspurt helseforetakenes faglige vurdering av MS-diagnosens behov. Vi får ikke svar, tross gjentatte forespørsler, og vi må derfor anta at Helse Sør-Øst og Helse Midt har brutt sitt sørge-for ansvar for et faglig forsvarlig rehabiliteringstilbud til personer med MS.

Det faglige tilbudet for tverrfaglig spesialisert rehabilitering for nevrologiske lidelser er ikke omtalt i dette Statsbudsjettet. Det er derfor nødvendig å gjenta føringene fra Helse- og samhandlingsplanen som merknader til Statsbudsjettet:

Vi ber komiteen anmode Regjeringen om å sørge for at dimensjoneringen av kjøp av spesialiserte rehabiliteringsdøgn følger de faglige behovene til norske MS-pasienter og deres pårørende, og at tilbudet må opprettholdes til minst like mange pasienter som i dag.

Kap. 760, post 70

Helse- og omsorgssektoren vil fremover stå ovenfor store omstillingsbehov, ref Perspektivmeldingen, Helsepersonellkommisjonen og andre utredninger knyttet til helse.

Helsepersonellkommisjonen pekte blant annet på helsefrivilligheten som viktig bidragsyter for å supplere og bistå kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonellkommisjonen anbefalte en utredning av om og hvordan helse- og omsorgstjenestene kan inngå forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner for å fremme helsekompetanse i befolkningen.

Når det gjelder tilskuddsordningen Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. ble denne etablert i 2023 etter en sammenslåing av de to tidligere ordningene «Frivillig arbeid mv.» og «Informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer». Med regjeringens forslag for 2025 har ordningen blitt redusert totalt sett fra 31 892 000 til 25 000 000 kroner på to år. I 2023 ble det registrert totalt 102 søknader, hvorav 26 ble tildelt midler. MS-forbundets søknader ble avslått i 2022 og 2023, som ga et inntektstap på 1,2 millioner kroner pr år. Det totale søknadsbeløpet var på 174 millioner kroner, noe som tydelig indikerer behov for å øke tilskuddsrammen. Vi foreslår en økning av tilskuddsrammen til minimum 30 millioner kroner, som vil tilsvare størrelsesorden fra etableringsåret.

Vi ber komiteen følge opp helsepersonellkommisjonens anbefaling gjennom i merknad, be regjeringen om å utrede hvordan de offentlige helsetjenestene kan samarbeide med helsefrivilligheten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler.

Vi ber komiteen øke tilskuddsrammen til “Informasjon- og kontaktskapende arbeid” til minimum 30 millioner kroner for 2025.

Innledning

Regjeringens perspektivmelding viser at handlingsrommet er godt på kort sikt, men at vi står overfor betydelige utfordringer på lengre sikt. Statsbudsjettet legger opp til en oljepengebruk på 460 mrd. kroner i 2025. Offentlige utgifter vil tilsvare 61,9 % av fastlandsøkonomien, mot 59,9% i 2019, før pandemien. Forskjellen tilsvarer om lag 86 mrd. kroner.

Norge står overfor store utfordringer og har et betydelig behov for omstilling i årene fremover. Vi må redusere klimautslippene, øke digitaliseringen og tilpasse oss en aldrende befolkning, i tillegg til å styrke sikkerhet og beredskap. Perspektivmeldingen er tydelig på at dagens ressursbruk ikke er bærekraftig og at vi kommer til å mangle folk fremover. Vi må øke produktiviteten i økonomien og i offentlig sektor i særdeleshet, og savner tydelige grep som bidrar til dette budsjettforslaget.

NHO organiserer mer enn 33 000 virksomheter som på ulikt vis påvirkes av velferdsutfordringene: 1) Velferdsordningene må utformes innen en økonomisk bærekraftig ramme som ikke bidrar til unødig å øke skattenivået, og som sikrer effektive løsninger og best mulig bruk av ressurser, kompetanse og personell. 2) Ansatte som er syke eller har behov for helsebistand, må få dette og komme tilbake i arbeid raskest mulig. 3) Virksomheter som har kapasitet og løsninger ønsker å bidra, og bør tas i bruk for å sikre likeverdige og rettighetsbaserte velferdstjenester. Det kan også gi impulser til ny næringsutvikling. Mer bruk av offentlig og privat samarbeid drive frem nye løsninger, produkter og ny teknologi.

Samarbeid gir en bedre og mer fremtidsrettet velferdssektor

NHO ser det som positivt at private aktører inviteres til å bidra til å oppfylle målene i Ventetidsløftet. Med et stigende sykefravær som bakteppe, understreker vi at det er en klar sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og tilgangen til gode og tilgjengelige helsetjenester. For å sikre fremtidige behov for helse- og velferdstjenester, må ressursene utnyttes bedre gjennom et utvidet og mer effektivt offentlig-privat samarbeid.

• Både helsepersonellkommisjonen og perspektivmeldingen viser tydelig at det er helt nødvendig at en større andel av midlene benyttes til omstilling og effektivisering om vi skal lykkes å opprettholde gode og likeverdige velferdstjenester. Da må vi prioritere samarbeid mellom offentlige og private aktører og innføring av tilgjengelig teknologi, nye legemidler, og mer effektive behandlingsformer.
• NHO anbefaler at oppdragsbrevet til helseforetakene, i tråd med partnerskapet i Ventetidsløftet, inneholder tydelig styringssignaler på at private og ideelle skal brukes for å få bukt med de lange behandlingskøene og brudd på ventetidsgarantier.
• NHO forutsetter at staten og kommunene prioriterer økt samarbeid med private aktører, som på mange områder allerede har løsningene, om vi skal evne å begrense sykefraværet og utenforskapet som følge av manglende eller ineffektive helse- og velferdsløsninger.
• Utfordringene vi står ovenfor innen helse- og omsorgssektoren fordrer et produktivt samarbeid mellom offentlige og private aktører om nye, smartere løsninger og måter å organisere arbeidet på.
• NHO minner om viktigheten av politisk stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene og ber om at prinsippet om konkurranse på like vilkår bør legges til grunn når private aktører inviteres inn til å bidra. Eierform, eller størrelse på bedriften, må ikke bli viktigere enn hensynet til et velfungerende tjenestetilbud og brukernes beste.

Økt innovasjonstakt og forbedrede innovasjonsprosesser er nødvendig

Helsepersonellkommisjonen har slått fast at Norge er et av landene i verden som bruker mest penger på helse- og velferdstjenester, og har flest helsepersonell per innbygger. Like fullt erfarer vi at produktiviteten i velferdstjenestene synker, og ventetidene øker. Løsningen ligger i satsing på teknologi, digitale løsninger, effektive behandlingsløp og god tilgang til effektive legemidler.

• Det er gledelig at Regjeringen vil øke bevilgningen til forskning innen helse, men kun en marginal andel av forskningsmidlene konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet. Hvis vi skal løse de store utfordringene vil det være viktig å konkurranseutsette en større andel av forskningsmidlene og la næringslivet bidra til å løse de store utfordringene vi står ovenfor.
• En mer eksportrettet helseindustri krever bruk av virkemidler som utløser forskning og innovasjon også utenfor helseforetakene.
• Det brukes årlig 780 mrd. kroner til offentlige anskaffelser, hvorav en vesentlig del til helse og velferd. Det er et stort uforløst innovasjonspotensial, og det bør derfor stilles vesentlig strengere krav til FoUI-investeringer knyttet til anskaffelsene og offentlige utviklings- og utbyggingsprosjekter. Den offentlige innkjøpsmakten er uvurderlig, og den bør i større grad benyttes til å gi innovasjonsfremmende stimulans både for offentlig sektor og privat helsenæring.
• Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) spiller en viktig rolle i å mobilisere offentlige kunder og skape trygge rammer for innovative offentlige anskaffelsesprosesser. NHO anbefaler at innovative anskaffelser i større grad brukes som arbeidsmetode.
• Innovasjonsvirkemidler må utformes og dimensjoneres for å bistå gjennom alle stadiene i innovasjonsprosessen, fra forskning/idé til kommersiell suksess, i tråd med intensjonen bak Pilot Helse.

Helseteknologiske løsninger bidrar til effektivisering og økt verdiskaping

Helseutgiftene øker, det gjør også personellbehovet, og vi blir stadig flere eldre. Vi må jobbe mer effektivt for å håndtere de store utfordringene sektoren står ovenfor. Helseteknologi er en viktig del av løsningen. Skal vi lykkes, må satsingen styrkes.

• NHO er glade for at det foreslås å øke bevilgningen til helseteknologi, helsedata og digitalisering. For at flere eldre skal kunne bo hjemme, og ventetidene i sykehusene skal gå ned, er det avgjørende at vi tar i bruk nye løsninger. Dette vil både frigi helsepersonell, kutte kostnader, øke produktiviteten og redusere risiko for feil. Dette er en viktig satsning, men gitt det store utfordringsbildet burde ambisjonene vært større. Regjeringen følger ikke opp satsingene med tilstrekkelige midler og tiltak i forslaget til statsbudsjett. Med mindre dette styrkes, vil vi ikke se den utviklingsfarten Norge trenger.
• Det er gledelig at Regjeringen vil øke bevilgningen til helseteknologiordningen for å stimulere til digitalisering og innføring av helseteknologi, digitale samhandlingsløsninger og tilpasninger av pasientjournalsystemene. Samtidig er økningen av forsiktig størrelsesorden. En viktig del av løsningen må være å skalere opp nye måter å levere tjenestene på, med vekt på effektive arbeidsmetoder, oppgavedeling og teknologianvendelse som gir mer helse for hver krone, hvert hode og hver hånd.
• Vi vil ikke lykkes med å nå de målene vi har satt, og de fremtidige behovene vil fortsatt være udekket, om vi ikke prioriterer innføring av teknologi, legemidler, og mer effektive behandlingsformer. Økosystemet må videreutvikles og det må i større grad satses på infrastruktur for testing og innføring av ny teknologi i samarbeid med næringslivet, sykehus og kommuner.
• NHO mener at den nasjonale eksportsatsingen på helseindustrien er et eksempel på et verdifullt offentlig-privat samarbeid. Fremover bør det satses på felt med konkurransedyktige fortrinn og potensial i internasjonale markeder. For å skape flere arbeidsplasser og økt verdiskaping, er det behov for økt industrialisering og skalering av utviklingsprosjekter innen helsenæringen. Skalering av ny helseteknologi vil bidra til økt effektivitet, bedre pasientsikkerhet og et mer bærekraftig helsevesen.

Statsbudsjettet 2025 Kapittel 714 Folkehelse, Post 70 Rusmiddeltiltak mv

Tilskuddsordning for drift av nasjonale foreninger og stiftelser med forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet er økt med 3,1 % i framlagte budsjett sammenlignet med inneværende år. Økningen dekker forventet prisvekst, men ikke forventet lønnsvekst på 4,5 %, og samsvarer ikke med signalene om at forebygging skal styrkes. Problematisk bruk av rusmidler og spill koster samfunnet og arbeidslivet milliarder, og gir enkeltmennesker redusert livskvalitet.

Vårt innspill er at rammen som et minimum må dekke forventet pris- og lønnsvekst, men for å reelt gi rom for forsterket forebygging, økes mer.

Øvrige argumenter for økningen er:

• Målet om at alkoholbruken skal reduseres med 20 % fra 2010 til 2030, det vil si bruk på 5,27 liter ren alkohol per innbygger 16-79 år i 2030. I 2022 var forbruket 6,64 l. Per innbygger betyr det at bruken må ned med 1,37 liter i perioden 2023-30.
• I nasjonal alkoholstrategi er partene utfordret til å bidra til at ovennevnte mål nås. Som følge av dette er det etablert en arbeidsgruppe med arbeidslivets parter og Akan kompetansesenter. Statsbudsjettet fastslår at dette samarbeidet fortsatt er viktig. Konkrete resultater av samarbeidet så langt, er felles kampanjer med formål å redusere drikkepress på jobbfester. Ut fra antall ganger filmene er spilt i sin helhet, har kampanjene vært vellykket. Før årets julebordsesong rulles ut en ny felles kampanje, og det blir gjennomført et felles frokostseminar/webinar for ledere og tillitsvalgte. I tillegg har arbeidsgruppen utarbeidet partenes mål og tiltak for å bidra til alkoholforebygging i arbeidslivet og styrke arbeidslivets kunnskap om og bruk av effektive, forebyggende virkemidler. Eksempler på tiltak er videreføring av arbeidsgruppen og fortsatt gjennomføre felles kampanjer. Dette koster. F.eks. er årets kampanje finansiert fullt og helt over Akan kompetansesenters budsjett. Tilsvarende 8,5 % av årets tilskudd, som alternativt kunne vært brukt til andre tiltak
• Majoriteten av den voksne befolkningen er i arbeid, arbeidslivet er derfor en viktig forebyggingsarena
• 15,3 % av sysselsatte har risikofylt alkoholbruk, som er høyere enn for ikke-sysselsatte. Risikofylt bruk gjelder særlig unge menn. Bruk av illegale rusmidler er betydelig høyere blant de som har risikofylt alkoholbruk
• Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er bred enighet om behovet for å redusere sykefraværet og frafall fra arbeidslivet. Studier dokumenterer fravær og ineffektivitet som følge av alkoholbruk og pengespill. Forebygging av rus- og avhengighetsproblemer i arbeidslivet er bidrag til å redusere sykefraværet og holde folk i arbeid
• Trepartssamarbeidet Akan kompetansesenter er arbeidslivets verktøy for å forebygge problematisk bruk av alkohol, legemidler, illegale rusmidler, spill og doping. Kompetansesenteret opplever økt etterspørsel, og må av kapasitetshensyn i økende grad si ‘nei’ til forespørsler om møter og kurs for bedrifter. Mange virksomheter jobber systematisk og bra med forebygging og tidlig innsats. Men langt flere kan bli bedre.
• Den kunnskapsbaserte Akan-modellen[1], som samsvarer med anbefalte internasjonale standarder[2], er et velprøvde modell med potensial for økt bruk. Undersøkelser viser at arbeidslivets kjennskap til Akan har økt noe de siste årene. Men fortsatt er det 53 % i offentlig sektor som ikke kjenner til oss, og 61 % i privat sektor.

_{[1] Partsforankret policy for rusmiddelbruk og spill, som er kjent for ansatte. 2. ledere som tar samtaler når de er bekymret for en medarbeider. 3. Et tilbud om hjelp til de som utvikler problematisk bruk. Individuelle Akan-avtaler kombinert med tett oppfølging og tilpasset behandling}

_{[2] Review of National Prevention Systems based on the UNODC/WHO International Standards on Drug Use Prevention Final repost of the pilot in Norway (2023)}

Mitt navn er Vebjørn Leite Olsen, og er nestleder i Mental Helse Ungdom.

Først tusen takk for at Mental Helse Ungdom, får mulighet til å komme på høringen


Mental Helse Ungdom er enig og glad for intensjonene i statsbudsjettet, der en vil sette psykisk helse på dagsorden, særlig lavterskeltilbud for barn og unge.


Men kommer visjonene og pengene frem til de,som trenger hjelp?

 Fleire kommuner greier ikke å levere psykologtjeneste i Norge.Når ikke kommuner greier å levere på pålagt tjeneste, går det utover brukere i en sårbar situasjon. ‘

Tidlig innsats er med på å sikre at helseutfordringer ikke utvikles til psykiske lidelser. Noe av det første ,som kuttes når kommunen må spare penger er støtte til ungdomsklubber, organisasjoner og forebyggende kommunale tiltak. Dette er viktige lavterskeltilbud for barn og unge.

Det vil legger økt press på skolehelsetjenesten og andre kommunale helsetjenestene, med mangel nevnte tilbud.

Mental Helse Ungdom er kritisk at ikke pengene blir øremerka. Vi redd for at penger ,som skal til psykisk helse går til andre formål. Det må være en forutsetning at midlene til slike behandlingstilbud øremerkes, eller på andre måter bindes opp til disse tjenestene. 


Mental Helse Ungdom forventer at helse og omsorgkomiten  følger opp at penger til psykisk  helse, nettopp går til psykisk helse, og ikke bli nedprioitert.

Den største oppturen er at barn og unge prioriteres, og at regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse med penger. 

Den største nedturen er at psykisk helsefeltet har mye, mye større behov i årene fremover, og dette budsjettet gjør lite for å endre på det.

For det koster, og vil koste om en ikke tar dette på alvor

Takker

SAFO jobber for å realisere funksjonshemmedes rett til å leve og bo selvstendig, i pakt med CRPD artikkel 19 – BO DER MAN VIL, MED TILGANG TIL NØDVENDIGE TJENESTER.

Funksjonshemmede skal kunne velge bosted, velge hvor og med hvem man skal bo – ikke plasseres i bestemte boformer.

Artikkel 19 i funksjonshemmede-konvensjonen CRPD, slår fast at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke bo i en bestemt boform».

Utviklingshemmedes bosituasjon

• Bofellesskapenes størrelse har fortsatt å øke. I 1990-årene var grensen satt til 4-5 beboere. Snittet på bofellesskap etablert de siste ti årene er på ni beboere.
• Bofellesskap med fellesareal dominerer. Dette er stort sett bofellesskap der beboeren leier av kommunen.
• Mange boliger er ikke vanlige boliger i et ordinært bomiljø. Andelen av boliger som ligger i «omsorgsområder» har vært synkende, mens andelsen bygg som stikker seg ut i nabolaget øker.
• Det er et stort etterslep på vedlikehold i kommunalt eide bofellesskap, selv om leilighetene i dag er stort sett av en størrelse og standard som er i pakt med retningslinjene fra 90-årene.
• De som leier av kommunen har liten innflytelse over bosted. Kommunen bestemmer og personen får valget «take it or leave it».
• Mangel på tilbud gjør at mange bor lenger hjemme. 20% av voksne utviklingshemmede bor hos familien. Det anslås å være en underdekning på 2000 boenheter nasjonalt.
• Lav eierandel, flere ønsker å eie. Eierandelen blant utviklingshemmede er rundt 25% blant alle, men en del lavere blant de som mottar helse- og omsorgstjenester
• Boligøkonomien er forverret. Husleien har doblet seg siden 2001 (faste priser), mens bostøtten som i 1991 var ansett som en viktig del av utviklingshemmedes totale økonomi, på det nærmeste er faset ut. I 1994 mottok rundt 85% bostøtte mens dette var redusert til godt under 20%.
• Statlige virkemidler virker. Kommunene signaliserer at boliger for utviklingshemmede tilpasses statlige finansieringsordninger. Nødvendig – tydelig presisering av hva er «for stort» og hva er «en vanlig bolig i et ordinært bomiljø».

Fra rapporten «Utviklingshemmedes bosituasjon 2021 – Jan Tøssebro og Christian Wendelborg, i samarbeid med Ingrid H. Hermstad, Anna Kittelsaa, Melina Røe og Sigrid Wik – NTNU Samfunnsforskning (sidene v-viii)

Virkemidler i boligpolitikken

Husbankens virkemidler i den sosiale boligpolitikken inneholder blant annet investeringstilskudd til omsorgsboliger. Det er krav til prosjektene at de skal følge prinsippene om normalisering og integrering i planlegging. Boenhetene skal ikke ha et institusjonslignende preg og bør være plassert i ordinære og gode bomiljøer. Det skal ikke lokaliseres for mange boenheter i hvert bygg, og ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Realitetene de senere årene viser at samlokalisering i store enheter brer om seg, og at anbefalingene ikke følges. 

Effekten av bostøtten er sterkt redusert som sosialpolitisk virkemiddel i løpet av de par siste tiår.  Stortinget ba i juni 2023 Regjeringen om å fremme forslag til endringer i regelverket i statsbudsjettet for 2024. Departementet arbeider videre med forenkling og forbedring av ordningen, men mener at de gjennom endringene som ble gjort i revidert nasjonalbudsjett for 2024, knyttet til forenkling av egenandelskurven, økning av bougiftstaket på 4000 og kompensasjon av utgifter til oppvarming har fulgt opp anmodningsvedtaket. Selv om øvre grense for hvor høye utgifter man får lagt til grunn i beregning av bostøtte er økt siden forrige statsbudsjett, er endringen minimal. For en person i rullestol i Oslo, som er avhengig av tilrettelegging,  utgjør dette 9.731 kroner pr. måned. Et søk på Finn for små leiligheter for én person, viser at ingen av de tilgjengelige boligene er aktuelle.  

Brukerstyrt personlig assistanse og andre kommunale assistansetjenster

Funksjonshindres organisasjoner har i flere tiår kjempet for likeverdige og gode assistansetjenester. «Selvstyrt er velstyrt» er navnet på en offentlig utredning som ble levert til Regjeringen i desember 2021. Utvalget var delt, men allikevel enige om at viktige ting måtte forbedres. Nå – nesten tre år senere, har Regjeringen fremdeles ikke startet arbeidet med en stortingsmelding på området. 

BPA var opprinnelig tenkt som et verktøy for likestilling med fleksibilitet og mulighet til selv å bestemme hvor, til hva, når assistansen skal ytes og hvem man ønsker som skal yte assistansen. I stadig flere kommuner har fleksibilitet og selvbestemmelse forsvunnet og verktøyet for selvstendighet og likestilling er mer eller mindre rasert.

Manglende tilgang til gode assistansetjenester er ikke bare en begrensning for de som mottar eller kan motta BPA. Også andre kommunale assistansetjenester begrenses i omfang og kvalitet av kommunale lovbrudd og begrenset kommunal finansiering. Alt for mange med behov for kommunale omsorgstjenester plasseres i boliger som til forveksling ligner institusjoner. De store leilighetskompleksene utstyres med personalbase og fellestjenester, uten at tjenestemottakerne får sine behov individuelt vurdert slik som loven krever.

Funksjonshemmedes menneskerettigheter inkluderer retten til et selvstendig liv. Mangelen på en kvalitetsmessig god BPA og/eller andre tilfredsstillende assistansetjenester, reduserer mange funksjonshemmedes mulighet til et selvstendig og likestilt liv. Nå må Regjeringen på banen umiddelbart.

Psykisk helse

Utfordringene knyttet til psykisk helse øker i alle aldersgrupper. Regjeringen gjør et løft blant annet gjennom opptrappingsplan for psykisk helse og rus med et løft i 2025 på 400 miliioner.  150 av disse skal  overføres gjennom kommunenes rammetilskudd. Det er vanskelig å se at det vil bli en stor helseforbedring ved at det avsettes 150 millioner frie midler til kommunene for lavterskeltilbud innen psykisk helse. Bryter vi det ned på individnivå er det et tilskudd på kr. 27,-/innbygger. Utfordringene innen psykisk helse ute i kommunene er både mange og store. Ettervern og rehabilitering innen psykisk helse er grunnleggende for god mestring.

Vi har behov for økt kompetanse om psykisk uhelse i offentlige tjenester basert på erfaring og forskning. Målsetning er å redusere utenforskap og gi flere med en angstdiagnose og annen psykisk uhelse en bedre arbeidshverdag og få flere til å gå fra trygd til arbeid. 

SAFO ber om følgende:

- At Stortinget signaliserer at staten, sammen med norske kommuner, innen 2030, skal sikre funksjonshemmede reell rett til å velge hvor man vil bo, og med hvem man vil bo. Dette vil innebære:

• At det utvikles en effektiv handlingsplan for nedbygging av institusjoner for funksjonshemmede med tidsfrister og budsjett. Planen må utvikles i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner.
• En tydeliggjøring i regelverket om funksjonshemmedes rett til å motta tjenestene i valgfri bolig.
• Sikrer finansiering som kan bidra til at unge funksjonshemmede får tilgang på en god bolig i et inkluderende bomiljø
• Tydeliggjøring i regelverket om at kommuner som velger å bygge samlokaliserte enheter med mer enn 6 enheter, ikke vil få innvilget lån eller tilskudd via Husbanken.
• At det settes av midler til å sikre at funksjonshemmede mottar BPA og andre aktuelle assistansetjenester i tilstrekkelig omfang og av god kvalitet, slik at funksjonshemmede sikres mulighet til full deltakelse og likestilling på alle livets områder. Den enkelte må sikres individuell vurdering av tjenestebehov.

- Personer med psykiske helseutfordringer har behov for raskere hjelp og tilgang til lengre behandlingstid. Det krever god nok oppfølging i kommunene og tilgang til nødvendige tilbud i spesialisthelsetjenesten.

- Øremerkede midler til utarbeidelse og gjennomføring av et kompetanseprogram basert på erfaring og forskning som inneholder informasjon, veiledning og oppfølgning for helsesykepleiere, veiledere i skolen og på utdanningsinstitusjoner, samt utdannings- og skoleledere

Voksenvaksinasjonsprogram 

Apotekforeningen støtter at regjeringen nå innfører et voksenvaksinasjonsprogram. Det er et etterlengtet forebyggende helsetiltak. 

For å nå målene om vaksinasjonsdekning i programmet, må det være så enkelt som mulig for de som er anbefalt å ta vaksine å vaksinere seg. 

I 2023 satte apotekene i Norge ca. 400 000 vaksiner – vaksiner som uten apotekenes innsats hadde måttet bli satt et annet sted i helsetjenesten. 1 av 6 influensavaksiner ble satt i apotek. Apotekene har: 

• Etablert kvalitetssystem for vaksinasjon 

• Kvalifisert bemanning, som har opplæring og erfaring med vaksinasjon 

• Tilgjengelighet i hele landet 

• Åpningstider som gjør at de som ønsker å ta vaksiner har mulighet til å få tatt disse utenfor normal arbeidstid – og legekontorenes normale åpningstid.  

Ved å gi farmasøyter i apotek mulighet til å rekvirere flere vaksiner og inkludere apotekene i voksenvaksinasjonsprogrammet, kan vi øke vaksinasjonsdekningen og redusere sykdomsbyrden i samfunnet.  

Farmasøyter i apotek kan i dag rekvirere vaksiner mot Covid-19 og influensa, og helsepersonell i apotek setter i tillegg mange vaksiner rekvirert av leger. Dersom apotekfarmasøyter kunne rekvirere alle ikke-levende vaksiner som f.eks. i Frankrike, kunne vi bidratt til at langt flere vaksinerer seg. Vaksinasjon er nå en vanlig tjeneste i mange land i hele verden og apotekene i Norge er klare til å påta seg en tilsvarende rolle.  

Rekvireringsrett for alle apotekfarmasøyter gir ikke økte offentlige utgifter, men det øker vaksinasjonsgraden, bidrar til færre sykdomstilfeller og derigjennom også til redusert antibiotikabruk. Her er apotekene klare til å bistå både nasjonale helsemyndigheter, kommuner og den enkelte innbygger. 

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 756 

I Prop 1S refereres det også til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 756, 5. juni 2023 Apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet:   

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes, blant annet for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen og sikre riktig legemiddelbruk. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.» 

I budsjettproposisjonen står det at «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram.» (Prop 1S for Helse- og omsorgsdepartementet, side 46.)  

Apotekforeningen mener at det å sikre rekvireringsrett for flere vaksiner for apotekfarmasøyter vil være en fornuftig og provenynøytral oppfølging av anmodningsvedtaket, som kan bidra til bedre folkehelse i Norge. 

Apotekenes avanse 

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) gjennomfører nå en evaluering av apotekavansen, et arbeid som gjøres hvert fjerde år.  

Apotekavansen er inntektene apotekene får av resepthåndtering og utlevering av reseptlegemidler. Disse inntektene er avgjørende for å sikre trygg distribusjon av legemidler, og å gi innbyggerne i hele landet god tilgang på legemidler og farmasøytisk veiledning.  

Apotekavansen har vært uendret siden 2018, og blir ikke inflasjonsjustert. Siden 2018 har imidlertid kostnadene for apotekene i Norge økt kraftig, samtidig som lav kronekurs har gjort innkjøp av varer fra utlandet mye dyrere. I tillegg gjennomfører apotekene nå omfattende IT-investeringer, som kommer det norske fellesskapet til gode, men uten noen offentlig støtte. Regjeringen sørger for at andre helseaktører som sykehusene, blir kompensert for økte priser og lønninger, men overser apotekene. I sum betyr dette at mange apotek i Norge sliter.  

Dette ble ekstra tydeliggjort i fjor: 2023 var første år i moderne tid at antallet private apotek i Norge gikk ned, på tross av at rekordhøy økning i legemiddelbruk og en sterk norsk økonomi ellers. Det er vanskelig å se at denne nedgangen kan ha annen årsak enn at apotekenes rammevilkår er svært krevende.  

DMPs anbefaling til eventuelle endringer vil bli oversendt HOD høsten 2024, og eventuelle endringsforslag blir så del av departementets budsjettprosess. Det er avgjørende for apotekenes fremtidige økonomiske bærekraft at et resultat av denne prosessen minst blir at apotekenes avansesatser prisjusteres årlig.  

Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) er landets største paraply- og medlemsorganisasjon på rusfeltet med 156 virksomheter og organisasjoner som kommer fra alle deler av rusfeltet og hele landet. 

RHO samler og formidler kunnskap om rus fordi rus påvirker menneskers liv.

Hva er bakteppet?
I løpet av høsten 2024 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om ruspolitikken, den mye omtalte Forebyggings- og behandlingsreformen. Overdosetallene fra 2023 er det høyeste på over 20 år. Anbudsrunden innenfor rusbehandling i Helse Sør-Øst er helt i sluttfasen. Vi kjenner ikke utfallet, men vet at de skal redusere antallet døgnbehandlingsplasser med 134 og det skal gis 3000 færre polikliniske konsultasjoner hos ideelle aktører i 2025. De offentlige rusavdelingene er under press og de avvikler ca 65 døgnplasser i løpet av 2024. Kommuneøkonomien oppleves som krevende i store deler av landet.

Positive elementer
Regjeringen ber de regionale helseforetakene om å prioritere rus og psykisk helse. Det er faktisk mål nr 1.

Egenandelen for behandling i TSB fjernes for dem under 25 år. Det er positivt og i tråd med RHOs tidligere innspill i budsjettprosesser.

Gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i TSB.

Forbedring av det sikkerhetspsykiatriske tilbudet vil bidra til å hjelpe kommunene med en krevende pasientgruppe.

Avklaring for organisasjoner, herunder RHO, som de siste to årene har vært på overgangsordning for statstilskudd. Minus for beløpet som settes av. 

Forebyggings- og behandlingsreform

Reformen kommer til Stortinget i løpet av høsten har helseminister Vestre sagt. I forslaget til statsbudsjettet omtales reformen 26 ganger. De uttalte ambisjonene til reformen er høye både innenfor forebygging og behandling. Regjeringen vil gi bedre behandling og oppfølging til mennesker med rusproblemer. Noe av kritikken mot den forrige regjeringens rusreform var at den var svak på tiltakssiden. 

Til tross for det kan vi ikke se at det ligger noe som helst midler til en slik reform. Det kan bety at en styrking av rusfeltet skal være at ansatte skal løpe raskere og jobbe smartere.

Anslagsvis 200 døgnbehandlingsplasser avvikles i løpet av kort tid, de fleste 31.12.2024. RHO klarer ikke å se hvordan det harmonerer med regjeringens mål om at mennesker med rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet. Vi er bekymret for at utviklingen som vi nå ser bidrar til mindre hjelp og økt fare for svingdørspasienter.

RHO ber komiteen skrive merknad til budsjettet som bidrar til et differensiert behandlingstilbud. De som trenger behandling for rusproblemene sine, skal ikke måtte stå i kø eller ende som svingdørspasienter.

Overdoser
Velferdsstaten har sviktet sa Vestre i sommer når overdosetallene for 2023 ble kjent. På rusfeltets konferanse i september fortsatte han og var tydelig på slik kan vi ikke ha det. Minst 370 innbyggere døde som følge av overdose i 2023. Dette er de høyeste tallene siden 2021. Overdosestrategien skal bli en dynamisk handlingsplan. Handlingsplanen utvides til å gjelde dødsfall som skyldes reseptbelagte legemidler og alkoholrelaterte dødsfall.

Til tross for rekordhøye overdosetall, flere fokusområder og helseministeren kraftfulle utsagn settes det ikke av en krone utover prisveksten til overdosearbeidet. For 2025 settes det av 14,6 millioner kroner til arbeidet med å redusere overdosearbeidet. Det kan ikke Stortinget være bekjent av.

RHO mener de beløpet bør fordobles, men at det for 2025 settes til 20 millioner kroner og økes ytterligere i 2026 til 30 millioner kroner.

Vi er kjent med at mye av det overdoseforebyggende arbeidet gjøres i det ordinære tjenestetilbudet, men det er åpenbart ikke tilstrekkelig.

Kap 765 post 21 økes med 5,4 millioner kroner til 20 millioner i 2025, med en føring på ytterligere økning på 10 millioner kroner i 2026. 

Bruker- og pårørendeorganisasjonene
Etterspørselen, og forventningene, til deltakelse fra bruker- og pårørendeorganisasjonene er sterkt økende. Beløpet som foreslås bevilget reduseres med ca 10 millioner kroner, kap 765 post 71. Offentlig myndigheter må bidra til forutsigbarhet og ikke minst at organisasjonene kan opptre som seriøse arbeidsgivere overfor sine ansatte og brukermedvirkere. Dagens tilskudd er ikke tilstrekkelig og bidrar til svakere rekruttering til organisasjonene enn det som er ønskelig. Brukermedvirkere må gis mulighet for faste stillinger i organisasjonene som er dem som ivaretar medvirkning på systemnivå.

Nye tilskuddsordninger
Vi er glad for at regjeringen har avklart situasjonen for de organisasjoner som de to siste årene har søkt tilskudd på overgangsordning. Det opprettes nå en tilskuddsordning innenfor psykisk helse, rusmiddel- og voldsfeltet. I praksis er dette pr nå to organisasjoner som skal tilgodeses, men det kan komme andre organisasjoner til. Beløpet som er satt av, 7 mill kroner, er mindre enn det organisasjonene mottar i 2024 og langt mindre enn de søkte om. Det bør være rimelig å øke beløpet med 3 millioner når vi sammenligner med andre organisasjoner på rusfeltet

Kap 765 post 71 økes med 13 millioner kroner for å styrke organisasjonene på rusfeltet

Generelt er det en utfordring med at tilskuddene til ideelle organisasjoner ikke lønns- og prisjusteres når de mottar tilskudd over flere år. For noen betyr det en reell nedgang år for år.

Kommuneøkonomi
RHO er bekymret for kommuneøkonomien og de prioriteringer som gjøres innenfor arbeidet med rus i kommunene. Det har kommet flere meldinger om kutt i kommunale tiltak eller der de har avtale med ideelle samarbeidspartnere. Vi vet at mye av dette handler om kommunenes selvråderett, men da vil vår brukergruppe raskt få reduserte tilbud.

Konklusjon
Det er ikke et budsjett som prioriterer rusfeltet selv om det finnes noen positive element som nevnt innledningsvis. Det er imidlertid overraskende over at det ikke ligger noen klare satsninger med økonomiske midler med de utfordringer rusfeltet nå står i.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Helseteknologiordningen. Kap. 701, post 21, post 60 og post 73

I forslag til satsbudsjett 2024 var det satt av 150 mill. kroner til helseteknologiordningen. Det samlede søknadsbeløpet var 331,2 mill. kroner fordelt på 180 søknader. Helseteknologiordningen er noe styrket i forslag til statsbudsjett for 2025, men vi mener det er behov for å styrke ytterligere utover de foreslåtte 175,8 mill. kroner. Skal vi lykkes med å tilby gode helse- og omsorgstjenester også i fremtiden, er det behov for å satse på mer velferdsteknologi og digitalisering av helsetjenesten. Når kommunene så åpenbart er klare til å sette i gang, må staten kjenne sin besøkelsestid og sørge for at midlene er på plass.

• Vi ber komiteen øke bevilgningen til Helseteknologiordningen til minimum 200 mill. kroner

Kap. 760, post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Antallet sykehjemsplasser har stått på stedet hvil i snart tjue år.  Den forventede veksten i antall eldre er allerede i gang, og mange av dagens over én million pensjonister vil ha behov for sykehjemsplass i løpet av overskuelig fremtid. I dag er det over 100 000 personer med demens i Norge. Dette er forventet nær doblet innen 2040. Rundt 84 prosent av dem som har langtidsplass i sykehjem i dag, har demens. Det er en politisk målsetning at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, men for personer med demens er det ofte ikke et alternativ å bli boende hjemme til livets slutt.

Det er heller ikke forsvarlig overfor de pårørende, fordi omsorgsbehovet er for omfattende. I perioden før sykehjemsinnleggelse mottar denne gruppa hele 160 timer bistand fra pårørende, i tillegg til hjelpen de får fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tidligere i sykdomsforløpet er gjennomsnittet til sammenlikning 60-85 timer pårørendebistand. Det er derfor behov for oppskalering av sykehjemskapasiteten, ikke minst av hensynet til pårørende, som bidrar med like mye innsats som det offentlige.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at det er foreslått 3,25 milliarder kroner i tilsagnsramme for heldøgns omsorgsplasser, men vi er bekymret for hvor mange sykehjemsplasser dette i realiteten vil resultere i. Tilskuddsordningen kan nyttes til sykehjemsplasser, omsorgsboliger og dagsenter. Fordelingen av hva det gis tilskudd til varierer, men andelen som har gått til å bygge sykehjemsplasser har i perioden 2018-2022 variert fra 35 til 61 prosent. Vi ber om at komiteen fremmer følgende merknad:

• Komiteen ber regjeringen vurdere hvordan investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser kan innrettes på en måte som sikrer at den fører til økt antall sykehjemsplasser.

Bo trygt hjemme, Kap. 760, post 21 og 68

Bo trygt hjemme-reformen er blant regjeringens svar på hvordan vi skal sørge for gode, trygge og tilstrekkelige tjenester i møte med en stadig eldre befolkning. Det er positivt at det satses på bedre oppgavedeling organisering og oppgavedeling gjennom TØRN. men synes ambisjonsnivået til reformen ikke gjenspeiles i bevilgningene. Vi etterlyser blant annet en sterkere satsing tiltak for pårørende og tiltak som sikrer at personer med demens og deres pårørende får én dør inn til kommunale helse- og omsorgstjenestetilbud. Eldreboligprogrammet er en sentral del av Bo trygt hjemme-reformen og skal blant annet skal inneholde sosiale boformer som egnet for personer med kognitiv svikt, som trygghetsboliger. Det er derfor skuffende å lese at det i forslag til statsbudsjett for 2025 kun er satt av 3,5 millioner til Husbanken for oppfølging av Eldreboligprogrammet og at hverken sosiale boformer eller trygghetsboliger er nevnt.

• Vi ber komiteen styrke Eldreboligprogrammet og i merknadsform sikre at det settes i gang tiltak for å realisere flere sosiale boformer for personer med kognitiv svikt og demens.

Demensplan 2025, Kap. 760, post 21.

Vi er glade for at det gjennom Demensplan 2025 er bevilget 1 mill. kroner til arbeidet med kampanjen demensvennlig samfunn, og 1 mill. kroner i tilskudd til lokalt informasjons- og veiledningsarbeid. Samtidig ønsker vi å påpeke at nivåene på tilskuddene har vært uforandret siden 2015. Det innebærer at det i praksis har vært en årlig reduksjon i ti år på et område der behovet øker år for år, med økt antall pasienter.

• Vi ber om at hvert av disse tilskuddene økes til 1,5 millioner kroner for 2025.

Kap. 760, post 61 Forebyggende helse og omsorgstjenester

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra med forebyggende helsearbeid blant barn og unge og utjevne sosiale helseforskjeller. Tjenestene slik de er innrettet i dag brukes av alle grupper, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. At tjenestene er lavterskel, er en viktig forutsetning for nettopp dette. Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad regjeringen har som et sentralt mål å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide, gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er positivt at det settes av midler til tilskuddsordning, samt at økningen i rammetilskuddet til kommunene begrunnes med behovet for styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

• Nasjonalforeningen ber komiteen sikre at midlene som settes av til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, går til sitt tiltenkte formål, slik at tjenestene kan fortsette å være lavterskel og tilgjengelige for alle grupper, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

Kap. 760, post 70, Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.

Økt samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten pekes på som del av løsningen på det økte presset i helsetjenestene som følge av flere eldre. Frivilligheten kan og vil bidra, men er avhengig av stabile og forutsigbare rammevilkår. Vi opplever at tilskuddene til frivilligheten har blitt redusert etter omleggingen i 2023, da to tilskudd ble slått sammen. På to år har ordningen blitt redusert fra snaue 31,9 mill. kroner til foreslåtte 25 mill. kroner for 2025. Gitt at deler av ordningen er øremerket, er dette en betydelig reduksjon i løpet av få år. I 2024 var det totale søknadsbeløpet om lag 87 mill. kroner fordelt på 81 søknader. Om det virkelig er et politisk ønske at frivillig innsats på helsefeltet skal økes, må midlene følge med.

• Nasjonalforeningen ber komiteen øke tilskuddsrammen til «Informasjon- og kontaktskapende arbeid» til minimum 35 millioner kroner for 2025.

Andre saker

Til slutt vil vi minne om at Nasjonalforeningen for folkehelsen er den eneste pasient- og brukerorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende, og at vi fortsatt ikke mottar driftsstøtte. Saken slik den er i dag, fordrer en forskriftsendring under Kulturdepartementets ansvarsområde, mens selve budsjettbehandlingen ligger hos Arbeids- og sosialkomiteen. Vi opplever at det er politisk enighet om at interesseorganisasjonen for personer med demens fortjener offentlig støtte på linje med andre interesseorganisasjoner. Det kan være kompleksiteten i saken som står i veien for gjennomføringen av unntaket vi trenger. Tre sektorer er involvert: Helsepolitikerne er engasjert, beslutningen ligger i Arbeids- og sosialkomiteen, mens det er Kultur- og likestillingsdepartementet som i praksis må gjennomføre tiltaket. I vårt arbeid med å forklare saken har vi blitt sendt rundt mellom de ulike aktørene, og koordineringen av endringen ser ut til å være vanskelig.

• Vi ber komiteen i budsjettdialogen med kolleger i Arbeids- og sosialkomiteen sikre at Nasjonalforeningen for folkehelsen kan få driftsstøtte på linje med andre bruker- og pårørendeorganisasjoner, enten ved unntak i den eksisterende ordningen eller ved egne øremerkede midler over statsbudsjettet.

Tar ikke trusselen mot totalberedskapen og velferdssamfunnet på alvor

 Unios hovedbudskap

• Kritisk situasjon i helsevesenet: Helsevesenet er ryggraden i samfunnet og krever et varig løft for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 møter ikke dette behovet.
• Manglende finansiering og ressurser: Både sykehus og kommuner står overfor store økonomiske utfordringer, med underskudd og begrenset handlingsrom. Dette vil føre til dramatiske kutt i velferdstjenestene og utfordringer med å realisere målene i Ventetidsløftet.
• Behov for styrking av helse- og omsorgstjenester: Det er nødvendig med en kraftig opptrapping av tilbudet til psykisk syke og rusavhengige, samt styrking av helsefremmende, forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tjenester. Det er også behov for økt satsing på helseteknologi og kompetanseutvikling.

Helsevesenet er selve ryggraden i samfunnet vårt, og utgjør vår viktigste beredskap – både til hverdags og i kriser. Vi står nå overfor en kritisk situasjon som krever en langsiktig og tverrpolitisk forpliktelse. Det er behov for et varig løft i helse- og omsorgstjenestene. Forsvaret er avhengig av et sterkt sivilt helsevesen. Skal totalberedskapen i hele Norge bli bedre, krever det en helsesektor med nok ressurser og en bærekraftig sammensetting av kompetanse. Det handler om Norges sikkerhet og muligheten til å opprettholde dagens bosettingsmønstre. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 møter ikke dette behovet.

Sykehus

Unio vil understreke at en stor del av veksten i sykehusbudsjettene på 3,4 milliarder kroner, slik departementet oppgir, i realiteten blir spist opp av økte kostnader knyttet til demografi og nye oppgaver. 19 av 20 helseforetak går i dag med underskudd. Dette er ikke den satsningen på spesialisthelsetjenesten som vi så sårt trenger. Det inkluderer en helhetlig satsing på beredskap og infrastruktur – bygg, utstyr og teknologi – samt faglig ledelse og kompetanseutvikling. De særskilte tilskuddene til Helse Nord er viktige for å avhjelpe behovene i den delen av landet. Budsjettet gir i sum begrenset handlingsrom til å realisere målene i Ventetidsløftet.

Kommune

Unio vil fremheve at situasjonen er enda mer alvorlig i kommunene. KS har varslet et underskudd i 2024 på omtrent 10 milliarder kroner. Når da kommunene i budsjettforslaget får et handlingsrom på 3,6 milliarder og økningen i de frie inntektene er på skarve 1,1 milliarder kroner sammenliknet med da kommuneproposisjonen ble lagt frem i mai, varsler det dramatiske kutt i velferdstjenestene i 2025. Det blir vanskelig å ivareta de lovpålagte tilbudene befolkningen har krav på, med denne marginale økningen i bevilgninger. Verken pasienter eller helsepersonell er vinnere i dette budsjettet. Unio vil påpeke sammenhengen mellom kvalitet og kapasitet i kommunehelsetjenesten og presset på spesialisthelsetjenesten. Det svake kommunebudsjettet vil derfor skape ytterligere utfordringer knyttet til Ventetidsløftet.

Unio har tidligere støttet regjeringens forslag om tilskudd til 1500 flere heldøgns omsorgsplasser. Disse plassene er ikke fullfinansiert av staten, men forutsetter en betydelig egenfinansiering fra kommunene, samt midler til drift. Unio vil uttrykke bekymring rundt realiseringen av disse heldøgns omsorgsplassene med en svært presset kommuneøkonomi.

Helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tjenester

Helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering må styrkes kraftig for å dempe det økende presset på et hardt belastet helsevesen.   Helse- og omsorgsdepartementet har fått krass kritikk av Riksrevisjonen for å ikke ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for. Gjennomgangen viser at mange ikke får den rehabiliteringen de trenger, at det er dårlig samhandling, at det er mangelfull styring på alle nivåer og at dette får konsekvenser for folks helse, arbeidsevne, familieliv og fritid. Likevel prioriterer ikke regjeringen en styrking av rehabiliteringsfeltet.

Unio mener at det er store arbeidskraftreserver blant de som går sykemeldte på grunn av muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser. For å utløse disse reservene, må det satses målrettet På tiltak for å forebygge og behandle disse sykdommene/plagene.

Unio finner det underlig at regjeringen ikke satser mer på forebygging og rehabilitering for eldre, slik det er godt beskrevet iblant annet i «Bo trygt hjemme-reformen». I dag nedprioriterer kommuner hverdagsrehabilitering på tross av gode resultater. I tillegg står erfaringsvis de helsefremmende og forebyggende tjenestene, som for eksempel frisklivssentraler i fare for kutt, i en situasjon med presset kommuneøkonomi.

Unio mener det er på høy tid med en mer aktiv bruk av screeningprogram, eksempelvis utvidelse av mammografiprogrammet, for å forebygge alvorlig sykdom. Et lyspunkt i forebyggingsarbeidet er innføringen av et voksenvaksinasjonsprogram. Unio vil oppfordre til å utvide innholdet i programmet og inkludere befolkningen under 65 år.

Kompetanse

En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste krever nok personell med riktig kompetanse. Statsbudsjettet gir grunn til bekymring for helse- og omsorgsutdanninger ved universiteter og høyskoler. Det er viktig å etablere tiltak og et bredt sett av virkemidler for å sikre utdanning og rekruttering av personell med akademisk kompetanse.

Helsetjenesten skal håndtere stadig flere pasienter med mer sammensatte
og komplekse tilstander. Derfor er det nødvendig med mer spesialisert kompetanse. Offentlig
spesialistgodkjenning for Unios helsepersonellgrupper må derfor utredes og innføres.

Psykisk helse

Det er behov for en kraftig opptrapping av tilbudet til psykisk syke og rusavhengige. Unio mener det er positivt at regjeringen har økt bevilgningen til konkrete tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse til 400 millioner, men dette er fortsatt langt mindre enn hva behovet tilsier. En fortsatt økning i rammetilskudd for det kommunale psykisk helse og rusarbeidet er nødvendig for å bygge opp gode, raske lavterskel helsetjenester. Unio vil påpeke at 150 millioner kroner fordelt på landets 357 kommuner bidrar i liten grad til å styrke tilbudet i hver kommune. Når midlene inngår i kommunerammen i en situasjon med svært presset kommuneøkonomi, reiser det ytterligere tvil om størrelsen på den lokale satsingen. Unio ser også at døgnplasser innen de spesialiserte tjenestene, både innen psykisk helsevern og rusbehandling reduseres. Det er dypt bekymringsfullt.

Barn og unge

Universelle helsefremmende tiltak er den beste strategien for å forhindre utenforskap og forebygge fysisk og psykisk uhelse hos barn og unge. Da er det avgjørende med en tilstedeværende, tilgjengelig og tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Tjenesten er i dag presset på kapasitet og tilgjengelig kompetanse. Unio er positiv til satsingen på tjenesten i budsjettforslaget, men vurderer økningen fra 2024 som beskjeden. Det er også en usikkerhet knyttet til at den ikke er øremerket formålet. Når tilskuddsordningen er ettårig, skaper dette uforutsigbarhet i tjenesten.

Teknologi og digitalisering

Helseteknologiordningen økes med 12,3 millioner kroner til totalt 175,8 millioner kroner. Det har kommet inn søknader på 332 millioner kroner i 2024, noe som viser at det er et vesentlig merbehov. Perspektivmeldingen viser til digitalisering som et av de viktigste virkemidlene for å møte personellmangelen og veksten i behovet for tjenester i kommunene. Unio mener det haster å komme videre med dette arbeidet og at satsingen derfor bør dobles.

Generell merknad
Psykisk uhelse fører til personlig lidelse for den enkelte, men er også et folkehelseproblem. Psykiske plager og lidelser er en av hovedårsakene til sykefraværet i Norge som øker utgiftene på statsbudsjettet med 20 milliarder neste år. Særlig er utenforskapet dette fører med seg bekymringsverdig: Andelen unge på uføretrygd er doblet siden 2010, nesten tre av fire unge som mottar arbeidsavklaringspenger, har en psykisk diagnose og en av tre unge har sykefravær på grunn psykiske lidelser.

Neste års statsbudsjett svarer ikke til helseutfordringene og behovet for å få folk inn i og holde dem i arbeidslivet, mener Norsk psykologforening som savner den store tverrsektorielle satsingen og en økt behandlingskapasitet som må til.

Kapittel 732: Spesialisthelsetjenesten - Regionale helseforetak

Det er foreslått 5 468 mill. kroner i økt driftsbevilgning inkludert 1 755 mill. som er videreført fra revidert nasjonalbudsjett 2024. Samtidig legges det på et effektiviseringskrav på 316 mill. kroner.

Ifølge budsjettet, vil de regionale helseforetakene få i oppdrag at gjennomsnittlige ventetider i 2025 skal være lavere eller på tilsvarende nivå som i 2019. Av beløpet på 3,414 mrd. kroner skal 36 mill. kroner gå til sikkerhetspsykiatri og 45 mill. kroner til vurderingssamtaler for barn og unge, samt å starte opp vurderingssamtaler innen psykisk helsevern for voksne, jf. pkt. 2.3. 45 millioner er dessverre alt for lite dersom vurderingssamtaler skal kunne gjennomføres nasjonalt.

Det er positivt at regjeringen ønsker å gi et løft til sykehusene. Imidlertid vil ikke økningen monne tilstrekkelig på sykehusenes situasjon, da man har etterslep knyttet til vedlikehold, investeringer og realkompensering i de økonomiske rammene i 2021 og 2022, som var lavere enn den demografiske veksten. Det er ellers anslått behov for aktivitetsvekst i psykisk helsevern på 2,2 prosent fra 2025 til 2026, mens anslaget for somatiske spesialisthelsetjenester er på 1,5% økning. Vi forventer at regjeringens prioriteringsregel medfører at økningen til psykisk helsevern blir høyere enn de generelle overføringene.

Forslag: Stortinget ber regjeringen følge tett opp at prioriteringsregelen etterleves, slik at man sikrer et adekvat pasienttilbud innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Kapittel 762: Kommunetjenesten – Primærhelsetjenesten (nå overført til kap. 760)

For å sikre hele befolkningen bærekraftig helhetlig helsehjelp, er en tverrfaglig allmennhelsetjeneste helt nødvendig. Forsøk med primærhelseteam har gitt gode resultater. 3 av 17 team hadde ansatt psykolog med svært gode erfaringer både for ansatte og pasienter. Primærhelseteam er avviklet, og dermed er 34 mill. kroner i redusert bevilgning budsjettforslaget for 2025. Av de er 11,6 mill. kroner tilbakeført til kap. 2755, post 70.

Forslag: Stortinget ber regjeringen jobbe for en helhetlig tverrfaglig primærhelsetjeneste som inkluderer psykolog og tilbakeføre midler til tverrfaglige primærhelseteam.

Kompis-prosjektet skal rekruttere psykologer i spesialisering til kommunene, slik ALIS-prosjektet skal gjøre det samme for leger. Piloten fra Nordhordaland bør breddes ut nasjonalt.

Forslag: Stortinget ber regjeringen øremerke 20 millioner til Kompis-prosjektet.

Kapittel 765: Kommunetjenesten - Psykisk helse rus og vold

Det foreslås å bevilge 400 mill. kroner til tiltak knyttet til oppfølgning av opptrappingsplanen for psykisk helse hvorav 150 mill. kroner som er lagt inn i budsjettet som en del av veksten i kommunenes rammetilskudd (Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 571, post 60).

Siden midlene bevilges som rammetilskudd til kommunene, er det ikke garantert at midlene faktisk går til det psykiske helsetilbudet. Kommunenes ansvar for forebygging, behandling og oppfølging av psykisk helse og lidelse er i liten grad normert i lov og forskrift. 

Psykologer i hver kommune er en kompetanse som er lovfestet fra 2020 for å sikre nødvendig helsehjelp til befolkningen. I dag er det minst 20 % av kommunene som ikke har denne kompetansen (SSB 2023). Øremerkede tilskudd til dette fungerte frem til 2020, men mangler fast finansiering og er avhengig av kommunale midler.

Forslag som også foreslås for kommunal- og forvaltningskomiteen: Stortinget ber regjeringen øremerke 50 millioner (av de 150 millionene) til tiltak som sikrer fortsatt rekruttering av psykologkompetanse og at denne beholdes i kommunene.

Kapittel 783: Personell

På side 293 står følgende: “I henhold til Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Vår felles helsetjeneste, skal det settes i gang et arbeid for å utrede offentlig spesialistgodkjenning for utvalgte grupper av kliniske psykologer. Dette skal skje i samarbeid med relevante aktører herunder Psykologforeningen. Psykologspesialistene er en stor og viktig personellgruppe innenfor psykisk helsevern. De oppnår ikke offentlig godkjenning fordi læringsmålene i spesialiseringen ikke er fastsatt av myndighetene.”

Psykologforeningen vil gjøre Stortinget oppmerksom på at det er både formelle og faglige utfordringer knyttet til regjeringens forslag i opptrappingsplanen om å overføre ansvaret for godkjenning av psykologspesialister til det offentlige. Dagens spesialistutdanning eies av Psykologforeningen, og kan ikke uten videre overføres til det offentlige.

Opptrappingsplanen for psykisk helse presiserte i fjor at forslaget nærmere skal utredes i samarbeid med Psykologforeningen.

Et slikt utredningsarbeid, i samarbeid med Psykologforeningen er ikke påbegynt. Det er heller ikke sannsynliggjort at en offentlig godkjenningsordning vil føre til flere psykologspesialister, eller høyere kvalitet på psykologspesialistene. Det er derimot en fare for at administrasjon av en offentlig godkjenningsordning vil føre til økt belastning på helsetjenesten. Det er også en fare for at en offentlig spesialisering som bare omfatter noen utvalgte spesialiteter vil føre til mangel på spesialister innen andre viktige områder, for eksempel innen nevropsykologi, rus og avhengighet, habilitering og arbeidspsykologi, for å nevne noen.  

Vi i FFHR Foreningen for Helhetlig Ruspolitikk ønsker å uttrykke vår støtte til enkelte elementer i statsbudsjettet for 2025, samtidig som vi påpeker kritiske områder som krever justeringer. En helhetlig og bærekraftig rusomsorg er avgjørende for at mennesker med rusproblematikk får tilgang til verdige, langsiktige og effektive tjenester.

Fokus på mangfold og bærekraft i behandlingsfeltet
FFHR er svært bekymret for at flere private og ideelle behandlingsinstitusjoner, som tidligere har vært støttet av Helfo-ordningen, nå står i fare for å legges ned på grunn av reduserte bevilgninger. For 2025 har regjeringen satt av 400 millioner kroner til psykisk helse og rusfeltet, sammenlignet med de 360 millioner som ble bevilget i 2024​. Økningen er positiv, men det er avgjørende at en del av disse midlene øremerkes for å sikre driften av private og ideelle behandlingsplasser som er viktige for behandlingsmangfoldet. For å møte pasientene der de er, må det finnes en bredde av tilnærminger – inkludert aktiviseringsbasert behandling, som kan kombinere praktiske aktiviteter med terapeutisk oppfølging. Dette gir rusavhengige flere behandlingsmuligheter som kan tilpasses ulike behov​.

Helhetlig og tverrfaglig rusomsorg
FFHR fremmer en helhetlig tilnærming som dekker pasientenes fysiske, psykiske og sosiale behov. Vi støtter videreføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse og bevilgninger til skadereduserende tiltak. Det er imidlertid behov for at finansieringen også inkluderer lavterskeltilbud og døgnplasser i ideelle behandlingsinstitusjoner, som ofte står for en stor del av slike tilbud. I 2024 ble det satt av 100 millioner kroner til sikkerhetspsykiatriske tiltak og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og en tilsvarende eller økt sum bør settes av i 2025 for å støtte tverrfaglige programmer​.

Støtte til varig rehabilitering og integrert ettervern
Det er viktig å investere i langvarig rehabilitering og integrert ettervern for rusavhengige. Mens statsbudsjettet for 2024 inkluderte en støtte på 210 millioner kroner til frivillige organisasjoner, savner vi en tilsvarende støtte til spesifikke rehabiliteringsprogrammer i 2025 som kan bidra til varige endringer etter behandling. Ettervern må inkluderes som en integrert del av behandlingsløpet, der oppfølgingen tilpasses den enkeltes behov, slik at risikoen for tilbakefall og marginalisering reduseres. Tiltak som arbeidsrettet rehabilitering og tilgang til trygge boligløsninger bør også prioriteres for å støtte overgangen til en stabil hverdag​.

Vern om forebyggende og oppsøkende tjenester
Forebygging er en grunnstein i bærekraftig ruspolitikk. Selv om finansieringen til oppsøkende tjenester videreføres i 2025, inkludert 45 millioner kroner til lavterskel psykisk helsearbeid​, ser vi behov for ytterligere tiltak rettet mot ungdom og sårbare grupper. Økt finansiering av fritidstilbud og ungdomsklubber vil kunne spille en viktig rolle i å forhindre kriminalitet og rusavhengighet​.

Beskyttelse av behandlingskapasitet og reelle valgmuligheter
FFHR støtter retten til fritt behandlingsvalg, men vi er bekymret over at flere behandlingsplasser kan forsvinne på grunn av redusert støtte til private og ideelle institusjoner. I 2025-budsjettet ser vi en usikkerhet rundt finansieringen av fritt behandlingsvalg, noe som kan føre til færre valgmuligheter for pasientene​.

Manglende prioriteringer i Statsbudsjettet 2025:

1. Tilskudd til frivillig rusforebyggende arbeid: Små skritt som ikke holder
   Tilskuddene til frivillig rusforebyggende arbeid økes så vidt – fra 49,7 millioner til 51,2 millioner. Dette er langt fra nok til å virkelig styrke innsatsen som trengs i feltet. Samtidig er det positivt at nye tilskuddsordninger for paraplyorganisasjoner og erfaringskompetanse legges til, men bare med henholdsvis 7 og 4 millioner. En dråpe i havet når vi ser på utfordringene vi står overfor.
2. Bruker- og pårørendeorganisasjoner nedprioriteres
   Regjeringen setter av 124 millioner kroner til driftstilskudd for bruker- og pårørendeorganisasjoner – men dette er faktisk en nedgang fra både statsbudsjettet og salderingsbudsjettet for 2024, som var på henholdsvis 125,6 og 140,8 millioner. Det er sørgelig å se at regjeringen kutter støtten til organisasjonene som står i førstelinjen for å hjelpe både rusavhengige og deres familier. Paraplyorganisasjoner er viktige, men her trengs det en helhetlig satsing, ikke bare små drypp.
3. Lovnader om forebygging og ettervern blir uforpliktende
   Regjeringen nevner en forebyggings- og behandlingsreform, men uten dedikerte midler ser det ut til å bli enda en uforpliktende lovnad som skyves til senere. Overdosestrategien? Knapt styrket, med bare 700 000 kroner ekstra. Dette er knapt synlig når vi ser på omfanget av overdoseproblematikken i Norge. Det mest sjokkerende er likevel at regjeringen ikke adresserer helseforetakenes planlagte nedleggelse av over 400 døgnplasser i rusbehandlingen. Vi må spørre: har de i det hele tatt fått dette med seg? Disse plassene er kritisk viktige, og en reduksjon vitner om en skremmende mangel på forståelse for hvor viktig døgnbehandling er.

Oppsummering
FFHR oppfordrer regjeringen til å ta disse aspektene med i betraktning i det videre budsjettarbeidet. En helhetlig tilnærming som inkluderer forebygging, rehabilitering, ettervern og et mangfoldig behandlingstilbud er avgjørende for en bærekraftig rusomsorg som møter de reelle behovene i samfunnet.

Med vennlig hilsen
Henrik Larsen
Daglig leder

E-post: henrik.larsen@ffhr.no
Web: ffhr.no

Det er nå snart 23 Fontenehus i Norge som bidrar til at folk som sliter psykisk kommer inn i jobb, studier eller får økt livskvalitet ved å bruke våre arbeidsfellesskap.

Våre viktigste mål:

1. At flere unge skal få fullført videregående og få støtte i utdanningsløpet
2. At både helse- og jobbsituasjon til folk som sliter psykisk ivaretas samtidig
3. At kommunene skal satse på helhetlige arbeidsrettede lavterskeltilbud (null-terskel)
4. At Fontenehus blir et landsomfattende tilbud

 Interesse i kommunene
Vi opplever en stadig økning av potensielle medlemmer, pårørende, lokale politikere, fagfolk i helsesektoren og fra NAV som spør om hva som skal til for å etablere Fontenehus i sin kommune. De har sett fordelene av å ha et arbeidsrettet lavterskeltilbud, som en utfyllende del av det lokale helse- og velferds-tilbudet. For det er timene mellom behandlinger og møter hos NAV som er selve livet. Det er i disse timene og dagene folk trenger et godt, meningsfullt innhold.

Fontenehus Norge er akkurat nå i konkrete samtaler om nye Fontenehus i Sarpsborg, Tønsberg, Bodø, Ringsaker, Alta, Kristiansand, Valdres og Lillehammer. Flere av disse jobber for et positivt politisk vedtak innen utgangen av året.

Kommuner melder i opptrappingsplanen for psykisk helse (2023 – 2030) om et betydelig behov for flere kunnskapsbaserte lavterskeltilbud. Til tross for behovet ser vi at økonomi er en utfordring i kommunene. Fontenehusenes lavterskel arbeidsfellesskap er ikke en lovpålagt oppgave, og blir derfor vanskelig å prioritere i en stram kommuneøkonomi der budsjettene må kuttes. Dette gjelder både nyetableringer og drift av eksisterende Fontenehus. Den statlige tilskuddsordningen er derfor helt avgjørende for utbredelse av Fontenehus.

 Utvikling

De siste års perspektivmeldinger belyser behovet for arbeidskraft, og at de som kan og vil jobbe får mulighet til det. Vi må tenke nytt. Vi trenger en satsning på helhetlige arbeidsrettede lavterskeltilbud som tilbyr meningsfull aktivitet, tilhørighet og mestring og å styrke satsingen på arbeid og aktivitet som del av behandling og oppfølging, Vi trenger tilbud som ikke utelukkende basere seg på økt tilgang til personell, men må også handle om nye arbeidsformer og endret organisering. Alle tiltak skal vurderes opp mot personellsituasjonen vi nå står i.

Fontenehus kan være en av løsningene.

Fontenehus er kunnskapsbaserte arbeidsrettede lavterskeltilbud som tilbyr meningsfull aktivitet, gir mestring og tilhørighet og støtte til arbeid og studier. Vi er ideelle stiftelser som er godt egnet til å supplere kommunens egne tjenestetilbud. Etablering av flere Fontenehus vil få arbeid og helse til å henge bedre sammen og understøtte implementering av arbeid som viktig faktor i behandling.

 Resultater
Betydningen av Fontenehusenes arbeid blir understreket gjennom resultater av Oslo Economics' spørreundersøkelse blant fontenehusmedlemmene. Undersøkelsen fra 2023 avdekket positive endringer i helse, livskvalitet, sosial inkludering og arbeidslivsdeltakelse:

• 84 % rapporterte om forbedring i helse
• 54% rapporterer om minsket behov for innleggelser eller akutt hjelp
• 78 % fikk økt tro på egne ressurser og 73 % opplevde økt sosialt nettverk
• 39% har vært i arbeid eller praksis og 16% i studier det siste året

Å satse på forebyggende arbeid og meningsfulle arenaer der folk får bygget seg opp uten at de ansatte må være helsepersonell er også en god grunn til å satse på Fontenehus. I tillegg er tilbudet utformet slik at de som selv trenger støtte får mulighet til å bidra med viktig arbeid til støtte for andre. Fontenehusene mobiliserer med andre ord til frivillig arbeid blant mennesker som er eller har vært psykisk syke. Dette samsvarer godt med utfordringen som løftes i NOU 2023:4 «Hovedprioriteten for helsepolitikerne i årene fremover, bør være å utvikle tiltak og investere i løsninger som gir lavest mulig personellvekst i helse- og omsorgstjenestene.».

 Vårt forslag
Etter videreføring av økning i revidert er det foreliggende budsjettforslaget på 83,6. Dette vil sikre dagens drift av eksisterende Fontenehus og Fontenehus Norge, og trolig gi rom for ett nytt Fontenehus.

Vi jobber for at tilskuddsordningens andre delmål om «geografisk spredning i hele landet» skal bli en realitet. Og håper komiteen blir med oss målsetningen om 30 fontenehus i 2030.

Vi foreslår derfor følgende merknader:

• Bevilgningen til Fontenehus økes med fem millioner kroner i 2025 slik at det kan etableres ytterligere to nye Fontenehus.
• Komiteen oppfordrer regjeringen sterkt til å satse på helhetlige arbeidsrettede lavterskeltilbud (uten krav om henvisning eller vedtak), som f.eks. Fontenehus, som del av tilbudet til mennesker som sliter psykisk.

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å generelt ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid. Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet.

Staten har det overordnede ansvaret for at barns rettigheter blir oppfylt. Barneombudet mener det er bekymringsfullt når staten delegerer oppgaver til kommunene, uten å sikre at de har tilstrekkelige ressurser. FNs barnekomité har anbefalt at Norge i betydelig grad styrker sin innsats for å sikre at hver kommune blir tildelt de midlene de trenger for å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder å gjennomføre barns rettigheter.

Barneombudet har store forventninger til at regjeringen følger opp Hurdalsplattformens lovnader om bevilgninger til en reell styrking av lavterskeltilbud i kommunene og i tilbudene i psykisk helsevern for barn og unge.

Det er godt dokumentert at investering i barns oppvekst og utvikling vil spare samfunnet for betydelige menneskelige og økonomiske kostnader.^[1] Vi oppfordrer derfor komiteen til å styrke det forebyggende arbeidet.

Lavterskel psykisk helsehjelp til barn og unge

• Barneombudet ber komiteen om å vurdere om budsjettmidlene er tilstrekkelige og imøtekommer kommunenes ansvar i å gi lavterskel psykisk helsehjelp til barn og unge.

 Barneombudet er glad for å se at regjeringen utreder om lavterskeltilbud psykisk helsehjelp i kommunen skal lovfestes.

Regjeringen vil styrke kommunenes rammetilskudd med 150 millioner kroner for å utvikle gode lavterskeltilbud innen psykisk helse. Barneombudet stiller spørsmål ved om tilskuddet møter kommunenes forpliktelse til å gi barn og unge psykisk helsehjelp, og ved om frie midler vil sikre at barn og unge prioriteres i de kommunale budsjettprioriteringene.

For seks år siden løftet FNs barnekomite barn og unges psykiske helse frem som ett sentralt område med behov for rask innsats og med behov for tilstrekkelig med ressurser, også i kommunene. Til tross for at kommunene har ansvar for behandling og oppfølging av barn og unge med milde til moderate psykiske plager,^[2] er det fortsatt stor variasjon i hvordan kommunene tilbyr oppfølging og behandling. Videre hvordan tilbudet er organisert og hvilke tjenester som tilbys. Dette fører til en situasjon der vi ikke kan si om barn får den hjelpen de trenger.^[3]

Det er også grunn til å anta at tidlig og rett psykisk helsehjelp i kommunene kan redusere presset på BUP.

Psykisk helsevern for barn og unge

• Barneombudet ber komiteen vurdere om budsjettmidlene er tilstrekkelig for å imøtekomme opptrappingsplanens mål om redusert ventetid inn til BUP.

Barneombudet er fortsatt bekymret for at barn og unge må vente lenge før de får hjelp i spesialisthelsetjenesten. Regjeringens langsiktige mål er at ventetiden i BUP ikke skal overskride 35 dager, men nasjonale tall for 2023 viser en gjennomsnittlig ventetid på 54,7 dager. Dette er en økning på 1,3 dager fra året før ^[4]. Barneombudet synes det er vanskelig å se hvordan ventetiden vil kunne reduseres i budsjettforslaget.

• Barneombudet ber komiteen vurdere om budsjettmidlene vil bidra til å sikre barn og unge tilgang til døgnplass uavhengig av bosted.

 Barneombudet har tidligere vært bekymret for døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern for barn og unge, inkludert syvdagers døgntilbud. Det er i dag betydelige geografiske forskjeller i døgnplasskapasiteten.^[5] Vi kan ikke se hvordan statsbudsjettet vil kunne sørge for å utviske regionale forskjeller slik at barn og unge sikres rett hjelp uavhengig av hvor de bor.

Rustiltak for barn og unge

• Barneombudet ber komiteen sørge for tilstrekkelige ressurser til rustiltak for barn og unge. 

Barneombudet har ved flere anledninger uttrykt bekymring over de store variasjonene i tilgjengelige rustiltak for barn og unge. Nyere kartlegginger viser at hjelpetilbudet til denne målgruppen ikke er tilstrekkelig, verken i kommunene eller i spesialisthelsetjenesten.^[6] Statsbudsjettet for 2025 ivaretar ikke behovet for en nødvendig styrking og implementering av rustiltak tilpasset barn og unge.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:

Hilde Silkoset, hilde.silkoset@barneombudet.no, 99579765

[1] https://heckmanequation.org/resource/the-heckman-curve/

[2] Psykisk helsearbeid barn og unge - Helsedirektoratet

[3] https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Hvem-skal-jeg-snakke-med-na.pdf

[4] Psykisk helse for barn og unge - ventetid - Helsedirektoratet

[5] Psykisk helsevern – døgnplasser, behandlingssted - Helsedirektoratet

[6] Se blant annet Norges institusjon for menneskerettigheter (2022), «Rus og menneskerettigheter»

Om oss

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber, representerer over 700 fritidsklubber i Norge. Vi arbeider for å styrke fritidsklubbene som trygge og rusfrie møteplasser for ungdom, og fremme blant annet deres betydning som arenaer for økt livskvalitet, psykisk helse, og rusforebygging. 

Innledning

Vi vil rette oppmerksomheten mot fritidsklubbenes viktige rolle som en både helsefremmende og forebyggende arena, spesielt i arbeidet med rusforebygging og psykisk helse blant ungdom. Fritidsklubbene er lavterskel møteplasser som gir ungdom meningsfulle aktiviteter, sosial tilhørighet og en trygg arena fri for rusmidler. Gjennom varierte aktiviteter tilrettelegger klubbene for at ungdom kan holde seg fysisk aktive. Samtidig bidrar fritidsklubbene til psykisk helse ved å skape et trygt miljø hvor ungdom opplever mestring, utvikler gode relasjoner og opparbeider robusthet til å håndtere samfunnets krav. Dette understøttes av både Folkehelsemeldingen og Opptrappingsplanen for psykisk helse. Til tross for dette ser vi at statsbudsjettet for 2025 ikke inneholder konkrete tiltak eller økte midler til fritidsklubbene, noe som setter denne viktige sektoren i fare.

Fritidsklubbene som forebyggende arena
Regjeringen har tidligere anerkjent at fritidsklubbene er en viktig ressurs for ungdom, særlig de fra lavinntektsfamilier, og en sentral arena for å fremme psykisk helse og redusere rusbruk. Folkehelsemeldingen skriver: "Åpne møteplasser som fritidsklubber kan bidra til økt livskvalitet for ungdom som sliter med ensomhet og har færre muligheter for meningsfulle fritidsaktiviteter." I Opptrappingsplanen for psykisk helse understrekes det også at fritids- og kulturarenaer som fritidsklubber er essensielle for å fremme god psykisk helse. Derfor er det skuffende at statsbudsjettet ikke følger opp regjeringens egne løfter om å styrke fritidsklubbene når regjeringen skriver i eget budsjettforslag at Folkehelsemeldingen og Opptrappingsplanen for psykisk helse er med å utgjøre rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk.

Manglende oppfølging av regjeringens politikk
Selv om regjeringen har økt kommunenes frie inntekter med 6,8 milliarder kroner, er dette ikke tilstrekkelig for å møte kommunenes økonomiske utfordringer. Kommunene mangler fremdeles om lag 10 milliarder kroner for å opprettholde sine tjenester, ifølge KS. Dette har alvorlige konsekvenser for ikke-lovpålagte tjenester som fritidsklubber, som ofte står først i køen for nedprioritering når budsjettene strammes inn.

Fritidsklubbene kan spille en sentral rolle i å forebygge rusbruk og fremme psykisk helse blant ungdom, men er avhengige av at kommunene har nok midler til å opprettholde tilbudet. Utredningen om fritidsklubber, som ble lagt frem i november 2023, påpeker også at fritidsklubbene har en unik posisjon til å fange opp barn og unge med psykiske helseutfordringer tidlig. Dette burde følges opp med konkrete tiltak og bevilgninger i statsbudsjettet.

Fritidsklubbene og ABC-modellen – Act, Belong, Commit
Regjeringen har fremhevet ABC-modellen (Act, Belong, Commit) som et viktig rammeverk for folkehelsearbeidet. Fritidsklubbene leverer direkte på alle tre elementene i modellen:

• Act (Gjøre noe aktivt): Fritidsklubbene tilbyr aktiviteter som fremmer både fysisk og psykisk helse som gir ungdom muligheten til å holde seg aktive og utvikle nye ferdigheter.
• Belong (Gjøre noe sammen): Klubbene er sosiale møteplasser hvor ungdom kan bygge fellesskap og utvikle trygge relasjoner, noe som motvirker ensomhet og fremmer sosial tilhørighet.
• Commit (Gjøre noe meningsfylt): Gjennom medvirkning får ungdom mulighet til å bidra til noe større, som styrker deres følelse av mening og eierskap til sin egen fritid.

Fritidsklubbene bidrar til å realisere regjeringens mål om å fremme aktivitet, fellesskap og mening, og bidrar dermed betydelig til bedre psykisk helse og forebygging blant ungdom.

Kompetanseløft for ungdomsarbeidere

I mai 2017 kom Europarådet med sin anbefaling på ungdomsarbeid. Det anbefales at ungdomsarbeidet får en lovmessig forankring, at det utvikles et rammeverk for utdanning av ungdomsarbeidere, metoder for evaluering og politisk og økonomisk støtte. I tråd med denne, er Ungdom og Fritid opptatt av et fleksibelt kompetansebasert rammeverk for utdanning og opplæring av ungdomsarbeidere. Rammeverket skal ta hensyn til eksisterende praksis, nye trender og arenaer, og til mangfoldet i ungdomsarbeidet. Derfor har vi utviklet et kompetanseprogram for ungdomsarbeidere; Ungdomsledelse.

Dette er et program støttet av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Det varetar og styrker ungdomsarbeideren i sin rolle som tilrettelegger for gode medvirkningsprosesser med ungdom, setter psykisk helse på agendaen og følger feltets trender. Dette er prosjektfinansiert og vi ser behov for en styrking og varig finansiering av kompetanseprogrammet. Vi ønsker å styrke vårt kompetanseprogram ytterligere med forskjellige kursrekker som kan gi sertifisering for ungdomsarbeidere, lignede slik dette har blitt løst i Østerrike, og som sørger for å gi ungdomsarbeideren et større begrepsapparat og evne til tverrfaglig tilnærming, ungdomsmedvirkning og god psykisk helse

Vi ber derfor om at det settes av 2 millioner kroner til å videreføre og styrke Ungdomsledelse som en fast post på statsbudsjettet.

Ungdom og Fritid anbefaler at:

For å sikre at fritidsklubbene kan fortsette sitt helsefremmende og rusforebyggende arbeid, ber Ungdom og Fritid helse- og omsorgskomiteen om følgende:

• Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold: Stortinget ber regjeringen sette av 2 millioner kroner til å videreføre og styrke Ungdom og Fritids kompetanseprogram Ungdomsledelse som en egen post på statsbudsjettet
• Helse- og omsorgskomiteen foreslår følgende merknad om viktigheten av fritidsklubber som en rusforebyggende arena:

Helse- og omsorgskomiteen vil påpeke viktigheten av fritidsklubber som en sentral arena for rusforebyggende arbeid blant ungdom. Åpne, rusfrie møteplasser som fritidsklubber gir ungdom lavterskeltilgang til meningsfylte aktiviteter og sosial samhandling, noe som forebygger risikofylt atferd, inkludert rusbruk. Spesielt for ungdom fra lavinntektsfamilier er fritidsklubbene en viktig ressurs for å skape trygge sosiale nettverk. Komiteen anser dette forebyggende arbeidet som avgjørende, og oppfordrer til at fritidsklubbene styrkes med økte ressurser og kompetanseløft i fremtidige budsjettprioriteringer.

Avslutning
Fritidsklubbene er en essensiell arena for barn og unges psykiske helse og rusforebygging. Hvis regjeringen mener alvor med sine ambisjoner om å fremme psykisk helse og redusere rusproblemer, må dette reflekteres i budsjettprioriteringene. Vi oppfordrer helse- og omsorgskomiteen til å anerkjenne fritidsklubbene som en viktig rusforebyggende arena og sikre nødvendige bevilgninger.

Kapittel 733: Utenforskap, høyt sykefravær og stadig flere uføretrygdede er en utfordring som truer samfunnets bærekraft

De regionale helseforetakene har startet nedbyggingen av sine rehabiliteringstilbud for mennesker med muskel- og skjelettlidelser og psykiske helseproblemer. Har vi som samfunn råd til å skjære ned på tilbud vi vet hjelper den enkelte og bidrar til et mer bærekraftig samfunn ved at de kommer ut i jobb?

NRF er bekymret for rehabiliteringstilbudet
Riksrevisjonens rapport fra februar i år viste at rehabilitering er ett av helsetjenestens svakeste områder. Helse- og omsorgsdepartementet viser i budsjettproposisjonen til at Riksrevisjonen sier at kapasiteten og kompetansen må styrkes både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette var også komiteen opptatt av da de behandlet Nasjonal helse- og samhandlingsplan i våres.

Anbudsutlysningene som kom før sommeren i både Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst, viser at de regionale helseforetakene legger om og bygger ned sine rehabiliteringstilbud, og dette uten tilstrekkelig faglig grunnlag eller behovsmessig vurdering. I tillegg opplever mange pasientgrupper allerede nå å få avslag på henvisninger til spesialisert rehabilitering. Ikke noe tilsier at de får et tilbud i kommunen. Samtidig er det i statsbudsjettet ingen signaler eller tiltak overfor kommunene som innebærer en oppbygging av kommunenes kompetanse eller kapasitet innenfor rehabilitering.

Rehabilitering – hva trenger pasientene nå og i fremtiden
Vi vet at pasienter med sammensatte smerter opplever et lite koordinert tjenestetilbud, med mange konsultasjoner og lange forløp. Et koordinert tilbud til denne gruppen er helt nødvendig, og vi støtter opp om alle tiltak som styrker koordinering av pasientløp innad i spesialisthelsetjenesten, og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Norsk Revmatikerforbund (NRF) mener at rehabiliteringsfeltet er for lavt prioritert i norsk helsetjeneste, og at det gir et dårlig helsetilbud til pasienter som trenger disse tjenestene. Det er stor variasjon mellom kommuner og helseforetak når det gjelder habilitering og rehabilitering, noe som gjør at pasientene ikke får et likeverdig tilbud. At mange ikke får den hjelpen de trenger til å mestre hverdagen, gir unødvendige kostnader og er dårlig samfunnsøkonomi.

• NRF mener det snarest mulig må legges til rette for et pakkeforløp for muskel, - skjelett og revmatiske sykdommer. Et pakkeforløp er et standardisert forløp som sikrer pasienten rask utredning og behandling.

Kommunene skal nå overta rehabiliteringsansvaret
I statsbudsjettet ligger det at store deler av rehabilitering for kronikere skal overflyttes til kommunene gjennom helsefellesskapene.

NRF er enige i at mange ville hatt nytte av et bedre rehabiliteringstilbud i kommunene. Det kunne hjulpet folk i en tidlig fase av sykdommen, og bidratt til å hindre at sykdommen utviklet seg. Men for andre vil ikke dette være nok. De trenger den tverrfaglige og spesialiserte rehabiliteringen som finnes i spesialisthelsetjenesten.  Rehabilitering er en investering for å redusere fremtidige utgifter for samfunnet, men først og fremst en investering i folks helse og livskvalitet.

NRF mener man i primærhelsetjenesten må prioritere å øke kapasiteten, utvikle kompetanse, gi et mer spesialisert tilbud, et tverrfaglige tilbud og etablere frisklivssentraler i alle kommuner. I spesialisthelsetjenesten må vi opprettholde kapasitet i påvente av utvikling i kommunene, og legge særlig vekt på behandlingstid og kompetanse.

Utfordringen er at det er krevende å få felles, forpliktende ambisjoner. Vi har ingen enhetlig regional organisering, vi har ulik organisering og samhandling mellom kommunene. Vi trenger politikere som våger å satse på helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering som bærebjelke! Vi må ha en satsning på en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden, og da må vi jobbe tverrfaglig. I tillegg til at det gagner enkeltmennesket, er det også god samfunnsøkonomi på sikt.

• NRF mener alle kommuner skal ha velfungerende frisklivssentraler – dette bær lovfestes.
• NRF mener statsbudsjettet må gi øremerkede midler som sikrer de lovfestede oppgavene i kommunehelsetjenesten. (ref. Riksrevisjonen)

Offentlig, ideelle og privat
Helseforetakene har frem til nå valgt å ivareta store deler av sitt sørge-for-ansvar innen rehabilitering, gjennom avtaler med ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter. NRF har ingen sterke meninger om helsetjenesten som tilbys skal være av ideell, privat eller offentlig, men vi mener at tilbudet som gis må være av tilfredsstillende kvalitet og i henhold til pasientbehov til enhver tid.

Flere pasienter enn på lenge venter på behandling, og flere opplever å vente på helsehjelp langt utover den tiden det er forsvarlig å vente. Pilene peker feil vei i norsk helsetjeneste. Konsekvensen av avviklingen av fritt behandlingsvalg, er at flere hundre behandlingsplasser har blitt lagt ned. De mest sårbare, syke og svakeste pasientene i vårt samfunn henvises til stadig lengre køer.

• NRF mener om det er vilje til å redusere ventetidene for pasientene, må vi ta i bruk mer av den ledige kapasiteten som finnes hos private og ideelle institusjoner.

Det viktigste for pasienter som trenger behandling, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus. Det viktigste er raskest mulig hjelp når sykdom rammer og hverdagen blir utrygg.

Kap. 733: NRF vedlegger forslag til merknader fra komiteen:
«Komiteen viser til den politiske enigheten om betydningen av tverrfaglig, spesialisert rehabilitering under Stortinget behandling av helse- og samhandlingsplanen. Komiteen får tilbakemeldinger om at gjeldende anbud vil føre til en nedbygging av spesialisert rehabilitering, og at stadig flere pasienter får avslag på henvisninger. Videre iverksettes det ikke tiltak for at kommunene skal bygge opp sitt rehabiliteringstilbud. Komiteen kan ikke se at det gis signaler i budsjettet som retter opp dette, og ber departementet bidra til at det legges en plan for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor rehabilitering. Videre ber komiteen departementet etterspørre RHFenes behovsvurderinger og kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for anbudene, og hvordan RHFene har vurdert det samlede tilbudet både i egne HF og gjennom kjøp fra private og ideelle rehabiliteringsvirksomheter»

Kap. 760: Frivillig og offentlig samarbeid
Helse- og omsorgssektoren vil fremover stå ovenfor store omstillingsbehov, ref. Perspektivmeldingen og andre utredninger knyttet til helse. Helsepersonellkommisjonen pekte blant annet på helsefrivilligheten som viktig bidragsyter for å supplere og bistå kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonellkommisjonen anbefalte en utredning for hvordan helse- og omsorgstjenestene kan inngå forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner for å fremme helsekompetanse i befolkningen.

NRF ber komiteen følge opp helsepersonellkommisjonens anbefaling gjennom i merknad, å be regjeringen om å utrede hvordan de offentlige helsetjenestene kan samarbeide med helsefrivilligheten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler.

Kvinnehelse
NRF mener tiltakene i NOUen fra kvinnehelseutvalget fra 2023 må gjenspeiles i statsbudsjettet.

Om Norsk forening for folkehelse, Folkehelseforeningen

Norsk forening for folkehelse er en medlemsbasert tverrfaglig nasjonal forening og Norges største tverrfaglige møteplass for forskningsmiljøer, fagorganisasjoner, politikere, offentlig-, privat- og frivillig sektor som oppfordrer til samarbeid og gode løsninger for bedre folkehelse.

Foreningen arbeider for å:

• Sikre helsefremmende omgivelser, gode levekår og trivsel for alle grupper i samfunnet, herunder utjevne sosiale helseforskjeller
• Arbeide for at alle får mulighet til å være aktive, gjøre noe sammen og oppleve mestring og mening i hverdagen (jfr. ABC for god psykisk helse)
• Påvirke utformingen av folkehelsepolitikken lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt

Medlemmene våre består av organisasjoner, forskere, rådgivere, spesialister og frivillige nasjonalt og lokalt. Alle er opptatt av folkehelse og å finne kostnadseffektive løsninger som reduserer utgiftene på og lidelsene ved sykdom og nød.  

Folkehelseforum - Et helsefremmende statsbudsjett 2025

Folkehelseforum er en nasjonal møteplass for alle aktører innen folkehelsearbeidet. Forumet møtes fire ganger i året og tar opp ulike vinklinger og temaer på folkehelse.

Den 9. oktober 2024 møttes 54 engasjerte representanter (fagorganisasjoner, frivillige organisasjoner, universiteter, næringsliv og folkehelserådgivere/samfunnsplanelggere/kommuneleger fra ulike kommuner) for å gi innspill til Statsbudsjettet. Der var det enighet om at det er mye som er bra i forslaget til årets statsbudsjett. Vi vil særlig trekke fram fokus på psykisk helse, midler til ABC for god psykisk helse, voksenvaksinasjonsprogram, tannhelse, områdesatsinger i kommuner, praktiske fag i skole og mye mer.

Det er også en omfattende tilbakemelding på hva som kan bli bedre. Dere finner dette på vår hjemmeside www.folkeelseforeningen.no/folkehelseforum-sine-reaksjoner-pa-regjeringens-forslag-til-statsbudsjett-2025 Dessverre har vi ikke kapasitet til å følge opp i alle komiteer og komiteer på så kort varsel.

Innspillet tar opp følgende temaer:

• Kommuneøkonomi - forebyggende og helsefremmende satsninger der folk bor
• Sosial ulikhet i helse 
• Tidlig innsats = tidlig problemløsning
• Voksenvaksinasjonsprogram
• Tannhelse - gjør munnen til en del av kroppen
• Bedre bemanning og kvalitet i barnehagene
• Mer tilpasset skole og utdanning for alle
• En målrettet klimapolitikk som også våger tiltak som svir
• Kosthold
• Høyere utdanning
• Frivillighet 
• Jobb til alle som vil og kan
• Nye viktige tamer 

Dette er sendt til samtlige partier og det speiler breden i det forebyggende og helsefremmende arbeidt. Noen av områdene det må satses på for at enkeltpersoner skal få gode liv, folkehelsen blir bedre og staten Norge minsker reparasjonskonstande pr. år.

Flere av dere i helsekomiteen har allerede vært med på Folkehelseforum og erfart at det er en god møteplass for viktig nettverksbygging. 

Den årlige Nasjonale Folkehelsekonferansen

Folkehelseforeningen arrangerer den årlige nasjonale Folkehelsekonferansen sammen med ulike kommuner, fylkeskommuner og universitet. Den har blitt «folkehelsens Arendalsuke». I oktober samler vi over 890 engasjerte personer til forkonferanser og hovedkonferansen i Tønsberg. I 2025 skal konferansen gjennomføres i Kristiansand. Deltakerne representerer det viktige folkehelsearbeidet på alle nivåer: lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er også en viktig møteplass og kilde til kunnskapsdeling for politikere. 

En kursportal for lokalt folkehelsearbeid

Nå utvikler Folkehelseforeningen en kursportal. Det første kurset handler om ABC for god psykisk helse – lokalsamfunn. Utviklingen av selve kurset skjer i samarbeid med Trøndelag Fylkeskommune, Livsglede for Eldre, Norges Frivilligsentraler, Friluftslivets År og Øvre Eiker kommune (alle medlemmer i Folkehelseforeningen) for lokalt folkehelsearbeid. Vi vil samarbeide med andre aktører i utviklingen av andre kurs. Kursene i portalen baserer seg på likepersonsarbeid og driften av kursene, i lokalmiljøer, kan finansieres av voksenopplæringsmidler.

Faglunsjer

Hver måned gjennomfører vi en faglunsj der et tema belyses av forskere, offentlig administrasjon og frivillige organisasjoner. Det er en viktig møteplass som det også gjøres opptak av og deles. Det har blitt en viktig kilde til kunnskap i hele landet.

Det som ikke skjer lokalt – har kanskje liten betydning for folkehelsen?

En snarvei til gode løsninger og bedre helseøkonomi er raskere deling - møteplasser, for fagpersoner, frivilligheten, næringslivet og politikere. Vi i Folkehelseforeningen har opparbeidet oss så stor erfaring at vi er klare for å etablere lokallag som kan stå for tilsvarende samarbeidsarenaer lokalt.

Vår store utfordring

I dag mottar Folkehelseforeningen ingen statsstøtte, og vi har kun én person tilsatt. Med halvannet årsverk til, vil vi kunne senke skuldrene litt og videreutvikle allerede eksisterende tiltak. I tillegg kan vi skape flere møteplasser og i større grad bistå lokalt og regionalt med erfaringsdeling og videreutvikling.

Vi foreslår derfor:

Til kap 714, post 79 «Andre tilskudd» folkehelse: 

Norsk forening for folkehelse – Folkehelseforeningen

God folkehelse for befolkningen er avhengig av et nært samarbeid om kunnskaps- og tiltaksutvikling. I over 26 år har Folkehelseforeningen utviklet gode møteplasser for forskningsmiljøer, offentlig sektor på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, frivillig sektor, næringsliv og politikere. Hovedmålsettingen er å fremme god helse i befolkningen og begrense behovet for helsetjenester. Det bevilges 1,5 mill kroner til å arrangere den årlige nasjonale folkehelsekonferansen som samler representanter fra kommuner og andre kunnskapsmiljøer, videreføring av Folkehelseforum (møteplass for kunnskap og politikk) og etablere og drifte en kursplattform rettet mot kommuner for lokalt folkehelsearbeid i samspill med andre organisasjoner. I tillegg skal det igangsettes et prosjekt for å etablere tilsvarende møteplasser på lokalt og regionalt nivå.

Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) arbeider for at klinisk ernæring integreres i norsk helsearbeid. Vårt mål er at alle innbyggere har tilgang til nødvendig og likeverdig ernæringsbehandling i helse- og omsorgstjenesten. 

KEFF ønsker å gi innspill på kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 60 kompetanse, rekruttering og innovasjon. Det gleder oss å se at regjeringen har foreslått videreføring av midler til Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Tilskuddsmidlene har vært svært populære. KEFF er kjent med at over 70 kommuner har søkt Helsedirektoratet om tilskudd tilsvarende over 75 millioner kroner siden oppstart av programmet. Videre ser vi at blant kommunene som har fått tildelt midler velger de fleste å videreføre stillingen som fast etter prosjektslutt. 

Kommunene som har hatt mulighet til å erfare nytten av kliniske ernæringsfysiologer (kef) gjennom programmet, beskriver et behov for kliniske ernæringsfysiologer - ikke bare i tjenestene rettet mot eldre, men også i andre kommunale helsetjenester retter mot innbyggere i alle aldre og livssituasjoner. Vi trenger flere kliniske ernæringsfysiologer på helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, i frisklivssentraler, i allmennlegetjenesten og i helse- og omsorgstjenesten. Dette er en forutsetning for å innfri regjeringens egne ambisjoner; som bedre forebygging og mestring av sykdom, et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov, utjevning av sosiale forskjeller og ikke minst hensiktsmessig oppgavedeling. Med økende levealder vil stadig flere leve lenge med en eller flerre kroniske lidelser. Kosthold og ernæring er et viktig element i forebygging, behandling og ikke minst mestring av de aller fleste kroniske lidelser, være seg sykdom i hjerte-kar-systemet, lunge, lever, kreft eller psykiske lidelser. Samtidig har om lag 114 000 personer sykdomsrelatert underernæring, og i underkant av én million nordmenn fedme. Grunnet store geografiske ulikheter i tilgang på̊ ernæringsfaglige helsetjenester i Norge har disse pasientgruppene ingen garanti for forsvarlig, effektiv og likeverdig ernæringsbehandling. At klinisk ernæringsfysiolog i større grad inngår i forebyggings- og behandlingsteam til disse pasientgruppene vil bidra til en mer hensiktsmessig fordeling av oppgaver, reduserte ventetider og bedre bruk av ressurser i helsetjenesten.  Å inkludere kliniske ernæringsfysiologer i tverrfagligheten rundt fastlegen, og adgang for kliniske ernæringsfysiologer til profesjonsnøytrale takster vil også gi mer kvalitet og effektivitet i tjenesten, samtidig som fastlege og annet personell avlastes. Dette kan bidra til å realisere målet om en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste, og samtidig styrke samhandling på tvers av tjenestenivå. 

Slik modellutviklingsmidlene er innrettet per dags dato frarøves store pasientgrupper muligheten til å erfare nytten av god og nødvendig ernæringsbehandling. Dette kan være spedbarn som ikke vokser tilstrekkelig, barn med matallergier, ungdom med spiseforstyrrelser, eller voksne med sykdommer som fedme, diabetes type 2 eller kreft. Det må på plass insentiver slik at også disse gruppene får tilgang på nødvendig ernæringskompetanse. Å utvide modellutviklingsprogram for kef i kommunene til også å gjelde øvrige deler av kommunehelsetjenesten er et viktig virkemiddel for nettopp dette.  

KEFF ber derfor om at komiteen i sitt innspill til statsbudsjett 2025 foreslår at modellutviklingsprogrammet klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten styrkes fra 5,8 til 30 millioner per år og utvides til å inkludere øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Gjennom NRK-serien “Demenskoret”  fikk mange øynene opp for sangens og musikkens helsefremmende virkninger. Også forskning på deltakelse i koret viste gode resultater, blant annet signifikant effekt på bedret humør hos kormedlemmene etter hver korøvelse sammenlignet med målinger gjort før øvelsene. Lignende effekter kan vi observere og erfare, og se i forskning, på ulike sang- og musikkaktiviteter hos personer med demens som bor på eldreinstitusjoner, som bruker tilbud på dagsenter eller seniorsenter. Å styrke kompetansen til ansatte på disse institusjonene i å bruke sang og musikk i sitt arbeid kan derfor være en hensiktsmessig måte å arbeide på for at personer med demens skal ha muligheten til å delta i kulturelle aktiviteter, som igjen kan styrke livskvaliteten deres. 

Dette perspektivet løftes også frem i Nasjonal faglig retningslinje om demens: 

“Å synge sanger man liker kan gi gode opplevelser. Det kan for eksempel gjøres av helse- og omsorgspersonell under stell og forflytning, eller som allsang i gruppe. Rytme, som i sang og musikk, kan understøtte gangfunksjon og bevegelse. En musikkterapeut kan være et alternativ for å gi veiledning/opplæring til helsepersonell for bruk av musikk som miljøbehandlingstiltak, kartlegge individuelle musikkpreferanser sammen med pasient og/eller pårørende, og til å arbeide med pasienter med spesielle behov.” 

Disse tiltakene fra demensretninglinjen er kjerneaktivitetet til Sang i eldreomsorgen (SiE). Vi arbeider for å innlemme og systematisere bruk av sang og musikk i eldreomsorgen, for å motvirke ensomhet og styrke mental og fysisk helse, trivsel og livskvalitet. Institusjonene som deltar i programmet, har spesielt fokus på bruk av helsefremmende og trivselsskapende sang i hverdagen, fra sang som verktøy i en-til-en situasjoner til allsanggrupper og konserter. SiE gir institusjonene støtte i dette arbeidet, i form av kurs, faglig materiell, digital ressursportal og veiledning. SiE er en del av den nasjonale satsingen Krafttak for Sang (støttet av Kulturdepartementet). 

Forskning på musikkterapi og Sang i eldreomsorgen

En Cochrane review fra 2018 fastslår at musikkbaserte terapeutiske intervensjoner kan redusere symptomer på depresjon og minske generelle atferdsproblemer. Metastudien viste også at musikkintervensjoner kan styrke emosjonell velvære og livskvalitet, samt redusere symptomer på angst. Følgeforskning gjort på Sang i eldreomsorgens tilbud viste en sammenheng mellom våre tilbud og økt glede og trivsel for beboerne og en styrking av kommunikasjonen mellom beboer og personale. Mange ansatte påpekte at kursene har bidratt til bedret arbeidsmiljø.

Innspill til komiteen

Statsmelding 24 (2022 - 2023) Fellesskap og meistring - Bu trygt heime legger vekt på behovet for muligheten til å delta i sosiale og kulturelle aktiviteter for å motvirke ensomhet og for å hindre at eksisterende helseutfordringer blir forsterket. For å styrke tilbudet og dermed livskvaliteten til våre eldre mener vi at Sang i eldreomsorgen kan gi et vesentlig bidrag, et program som også ble omtalt i kvalitetsreformen Leve hele livet som et godt tiltak. Interessen for deltakelse i programmet er stor, og 180 eldreinstitusjoner rundt om i Norge deltar i programmet. Mange institusjoner har også deltatt i våre prosjekter Generasjonssang (støttet av Sparebankstiftelsen) og  Sangstunder for personer med demens (støttet av Helsedirektoratet). Våre tilbud brukes av ansatte på eldreinstitusjoner, frivillige, pårørende og elever ved Helse- og oppvekstfag ved videregående skoler som har praksis i eldreinstitusjoner. 

Sang i eldreomsorgen har i dag 2 ansatte i totalt 150%, og det er derfor begrenset med ressurser til å inkludere flere eldreinstitusjoner i satsingen med nåværende midler. Vi ber derfor komiteen om følgende: Sang i eldreomsorgen bevilges 3 millioner kroner over Statsbudsjettet 2025:

• Alle landets sykehjem vil få tilgang til å delta i programmet Sang i eldreomsorgen. Dette inkluderer kurs, digital ressursportal og veiledning. 

• E-læringsmoduler vil utvikles i samarbeid med ulike høyskolemiljøer og andre fagmiljøer og vil tilbys til fri bruk for alle kommuner som vil gi sine ansatte i helse- og omsorgssektoren økt kompetanse om systematisk bruk av sang og musikk  i pleien.

• Tilby fleksible opplæringsløsninger der institusjoner kan velge mellom e-læring, fysisk og praktisk rettede kurs og veiledning eller en kombinasjon

Med vennlig hilsen 

Beatrix van Doorn, leder - Sang i eldreomsorgen

Koalisjonen for sjeldne sykdommer viser til invitasjonen til å gi høringsinnspill til 
Prop. 1S for statsbudsjettet 2025.

Vi vil i denne anledning understreke viktigheten av 
å adressere de særskilte utfordringene personer med sjeldne sykdommer står 
overfor. Vår koalisjon, bestående av 6 bioteknologiselskaper, jobber aktivt for å 
bedre rammebetingelsene for behandling av sjeldne sykdommer i Norge.I dette høringsinnspillet vil vi rette oppmerksomheten mot sentrale utfordringer knyttet til finansiering, tilgang til behandling, og styrking av organisasjonsarbeid for denne store, men fragmenterte pasientgruppen.

Vi vil trekke frem tre hovedområder i dette høringsinnspillet:

1. Finansiering for sjeldne diagnoser – kap. 732

Personer med sjeldne sykdommer har systematisk dårligere tilgang til behandling 
sammenlignet med andre pasientgrupper. Dette skyldes blant annet at 
finansieringssystemet i dag er lite tilpasset små pasientgrupper med sjeldne 
diagnoser. Et hovedproblem er at finansieringen i stor grad er overlatt til det enkelte 
helseforetak, noe som skaper geografiske forskjeller i tilgang. Pasienter kan dermed 
oppleve at samme behandling gis ulikt avhengig av hvor i landet de bor. Den 
nasjonale strategien for sjeldne diagnoser påpeker også at det foreligger uønsket 
geografisk variasjon når det gjelder utredning, behandling og oppfølging for pasienter 
med sjeldne tilstander.

Videre er kostnadene knyttet til legemiddelutvikling, distribusjon og oppfølging ofte 
like høye for sjeldne sykdommer som for større pasientgrupper, men fordelt på færre 
pasienter, noe som øker kostnadene per pasient. Dette fører til en skjevhet i 
betalingsvilje for behandlinger som er nødvendige for pasienter med sjeldne 
diagnoser.Koalisjonen ber komiteen sikre:

• Gjennomgang av dagens finansieringssystem for å sikre at nye behandlinger 
  for sjeldne sykdommer har en reell mulighet for finansiering i møte med 
  dagens prioriteringskriterier. Dette inkluderer også økt allokering av midler til 
  dekning av legemidler og behandlinger for sjeldne sykdommer for å sikre at 
  Norge ikke faller bakpå når det gjelder tilgang til godkjente behandlinger.
• En nasjonal finansieringsordning for sjeldne sykdommer som sikrer likeverdig 
  tilgang for pasienter, uavhengig av bosted.
• At Nasjonalt Senter for Sjeldne Diagnoser (NSSD) sikres tilstrekkelige midler 
  til å oppfylle sin rolle etter transformasjonen fra NKSD, og at disse midlene 
  øremerkes i overføringer til RHFene for å sikre at senteret ikke blir 
  nedprioritert i regionale budsjetter.

2. Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Til tross for Stortingets gjentatte føringer om å prioritere sjeldne diagnoser i systemet 
for Nye metoder, ser vi fortsatt at pasienter med sjeldne sykdommer faller utenfor. I 
henhold til IQVIA W.A.I.T.-rapporten fra 2023 har kun 15% av legemidlene for 
sjeldne sykdommer som fikk europeisk markedsføringstillatelse mellom 2019–2022 
blitt tilgjengelige for norske pasienter. Dette representerer en alarmerende situasjon 
for en stor pasientgruppe.

Vi oppfordrer komiteen til å

• Følge opp arbeidet med prioriteringsmeldingen slik at personer med sjeldne 
  diagnoser får rettferdig tilgang til nye behandlingsmetoder.
• Sikre at sjeldne diagnoser blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet i den 
  kommende prioriteringsmeldingen, med en konkret handlingsplan for å bedre 
  tilgangen på nye terapier for disse pasientgruppene.

3. Styrking av sjeldnes interessepolitiske arbeid - Kap 760. post 70

Mennesker med sjeldne sykdommer utgjør en av de største pasientgruppene i 
Norge, men fordi gruppen er så fragmentert, mangler de en organisering som gir 
samme tilgang til midler som andre pasientgrupper. Det er derfor et samfunnsansvar 
at denne store pasientgruppen får like mye midler til å drive interessepolitisk arbeid 
som andre, bedre organiserte grupper.

Vi ber komiteen:

• Bevilge øremerkede midler til organisasjonsarbeid og interessepolitisk arbeid 
  for pasienter med sjeldne sykdommer, slik at deres stemme blir hørt på lik 
  linje med andre pasientgrupper.

Koalisjonen for sjeldne sykdommer ser frem til et budsjett som bedre ivaretar denne 
pasientgruppen, og vi er tilgjengelige for videre dialog dersom det er behov for 
ytterligere avklaringer

Stortingets Helse- og omsorgskomite  

Høringsnotat, Prop 1 S Statsbudsjett 2024-2025 

  
Hørselshemmedes Landsforbund er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelse og har 65 200 medlemmer. Medlemmene bruker høreapparat, cochlea implantat, har tinnitus, Ménières eller andre hørselsutfordringer. Hver femte nordmann har hørselsutfordringer, og stadig flere rammes. Vi arbeider for en enklere hverdag for personer med hørselsutfordringer og forebygging av hørselsskader i befolkningen. Målet er et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel.   

HLF ønsker å gi innspill til: - kap. 760, post 71 (70) Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. 

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) takker for muligheten til å komme med innspill til foreløpig statsbudsjett. Helsefrivilligheten omtales ofte politisk som en av de viktig samfunnsaktør for å kunne løse helse- og omsorgstjenestens utfordringer, men det mangler gode nok økonomiske initiativer. HLF er skuffet over nedtrekket på 1,8 millioner i bevilgningen til tilskuddsordningen om informasjons- og kontaktskapende arbeid. Vår likepersonsordning finansieres over denne ordningen, og hadde frem til 2023 en fast tildeling over statsbudsjettet.   

 ^{Helsefrivillighetens rolle i HLF} 

HLF har en viktig samfunnsrolle med å spre kunnskap og informasjon om hørselsutfordringer til helsepersonell, personer med hørselsutfordringer, beslutningstakere og samfunnet generelt. Med sitt arbeid bidrar organisasjonen med å styrke helsekompetansen til personer med hørselsutfordringer og deres nærstående, og med å øke oppmerksomheten rundt hørsel og bryte ned stigma. 

 ^{Frivillighetens rolle for økt helsekompetansen} 

På organisasjonens hjemmeside er det informasjon om det å leve med hørselsutfordringer, hjelpemidler, rettigheter og aktuelle hjelpeinstanser. Hjemmesiden er brukervennlige, informasjonen er utarbeidet i klarspråk og blir jevnlig oppdatert. Til nå i år er det 340 000 visninger på hjemmesiden, og 100 000 personer har søkt informasjon her. Regelmessig publiserer organisasjonen aktuell informasjon i ulike sosiale medier. Medlemmer og interesserte mottar fem utgaver av medlemsbladet «Din Hørsel», og det legges ut digitale medlemsartikler. 

Det arrangeres kurs rundt om i landet, og i fjor arrangerte organisasjonen 395 kurs. I tillegg ble det arrangert mange seminar og ulike arrangementer. 

HLF har i dag 575 likepersoner, som i 2023 utførte 23 731 likepersonesoppdrag. Likepersonene veileder i stell av høreapparat, hvordan finne frem til riktige tjenesteaktører og søknader om hjelpemidler. De bruker sin erfaringskunnskap til å gi råd og tips til det å leve med ulike hørselsutfordringer. 

HLF` s arbeid er et viktig for å kunne bidra til økt helsekompetansen for personer med hørselsutfordringer og dere nærstående. Vårt arbeid avlaster den offentlige hørselsomsorgen innen en presset spesialisthelsetjeneste og kommunalt tilbud. 

Dessverre og uforståelig er finansieringen svekket. I fjor fikk HLF en reduksjon på 200 000 kr. 

^{Frivillighetens arbeid for å spre kunnskap i samfunnet}  

HLF arbeider systematisk for å løfte og spre kunnskap om hørselsutfordringer i ulike fora. Til i år har hørselsaker hatt over 1100 oppslag i ulike medier med et potensielt publikum på 68,5 millioner lesere, lyttere og seere. Organisasjonen ser en økt interesse for saker i media. 

HLF jobber systematisk med å løfte samfunnsaktuelle og politiske budskaper gjennom årlige synlighetskampanjer. Fjorårets kampanje fokuserte på lange ventetider for utredning av høreapparat, og beveget både samfunnet og politikk. Dette førte blant annet til en økt politisk interesse for hørselsomsorgen, og økte initiativer for å løse de lange ventetidene i Helseforetakenes ØNH - klinikker og hos avtalespesialistene. 

HLF bidrar til en vestlig økning av synlighet for personer med hørselsutfordringer, og til å bevege mot et mer hørselsvennlig samfunn. Synlighet bidrar til å normalisere hørselsutfordringer og bruk av hørselstekniske hjelpemidler 

^{Økte krav til frivilligheten}  

Det blir færre helsepersonell til å utføre oppgavene og det blir flere personer som trenger helsetjenester. I travle tjenester glipper informasjonsflyt, råd og veiledning. Dette er arbeid som helsefrivilligheten er god på. I motsetning til helsepersonellmangel viser frivillighetsbarometeret at antallet frivillige øker. Med en økning i frivillige kreves det også mer av organisasjonene.  

Samfunnstrender, helsetjenester, teknologi og politikk er i kontinuerlig utvikling. Dette stiller store krav til frivillige organisasjoner om å oppdatere seg selv og de helsefrivillige. HLF deltar aktivt på kurs, seminar og leser rapporter og artikler. Vi samarbeider tett med fagmiljøene og aktuelle institusjoner. Dette er tidskrevende men nødvendig arbeid. 

HLF ønsker å være den bærende aktøren for helsefrivilligheten og å ta dette samfunnsansvaret. Vi mener det nå er på tide å formalisere dette gjennom forpliktende samarbeidsavtaler, slik som foreslått i Helsepersonellkomisjonens rapport «Tid for handling». Ønskes det en økt helsefrivilliginnsats må det følge med økonomiske midler. Tilskuddsordningen må derfor få økte rammebevilgninger. 

HLF mener: Tilskuddsordningen i kap 760, post 71(70) må få vesentlige økte rammebevilgninger. 

Ventetider 

HLF vil løfte saken om lange ventetider og en bedre hørselsomsorg i politiske prosesser utenfor høringen i statsbudsjettet. 

Med vennlig hilsen 

Inger Helene Venås                                                                 Ragnhild S. Støkket 

Generalsekretær                                                                      Leder for samfunn og politikk 

Til Helse- og omsorgskomiteen   

Helsesykepleierne NSF takker for muligheten til å komme med innspill til Helse- og omsorgskomiteen og ber om følgende merknader: 

• Tilskuddsordningen 

• Rammetilskudd til kommunene  

• Økt utdanningskapasitet for helsesykepleiere  

• Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons –og skolehelsetjenesten (NASKO) 

• Henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, BUP 

Kap. 760, post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester 

Tilskuddsordningen 

Helsesykepleierne NSF er fornøyde med at det foreslås 463,6 mill. kroner til tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2025.  

Hva kan gjøres:  

I 2023 ble tilskuddsordningen endret fra treårig til ettårig. Dette har ført til mer byråkrati, mindre forutsigbarhet og mindre kontinuitet ute i tjenesten. Helsesykepleierne NSF mener derfor at ordningen igjen må bli treårig for å sikre at midlene når de som trenger tjenesten, og minst mulig til administrasjon. 

Rammetilskudd til kommunene  

KS har varslet ett underskudd i kommunene på omtrent 10 milliarder i 2024.  

I statsbudsjettet står det at totalt er 1 113,8 mill. kroner av rammetilskuddet til kommunene begrunnet med behovet for styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til omtale i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025). Dessverre så hjelper det lite med sterke føringen når realiteten er en meget stram kommuneøkonomi. I media kan vi lese om store kutt i tjenesten allerede.  

Hva kan gjøres:  

For å sikre at midlene som bevilges når formålet må det enten være en rapportering eller kontroll på at pengene brukes slik de er tenkt. Dette vil medføre mer byråkrati, Helsesykepleierne i NSF mener derfor at midlene bør øremerkes i en periode. I statsbudsjettet kan vi lese at I perioden 2015–2023 økte antall avtalte årsverk totalt med om lag 2 540. Dette inkluderer en økning på om lag 850 årsverk for helsesykepleiere og 300 årsverk for jordmødre. Antallet årsverk for helsesykepleiere utgjorde i 2023 om lag 3 300. På papiret ser disse tallene veldig bra ut, men realiteten ute i kommunene er at mange av stillingene er besatt av personell uten riktig kompetanse og vakante stillinger (tilskuddsordningen).  

Økt utdanningskapasitet for helsesykepleiere 

Vi er glade for at regjeringen mener at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste tjenesten rettet mot barn, unge og deres familier, gravide og barselfamilier. 

Barn og unge etterspør bedre tilgjengelighet til tjenesten og kommuner rapporterer om store utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere.  Derfor må det iverksettes tiltak for å øke utdanningskapasiteten for helsesykepleiere. 

Det er stor helsesykepleiermangel, Norge mangler mer enn 2 000 helsesykepleiere (1).  

Årlig fødes det rundt 52 000 barn i Norge (2). Helsesykepleie er en profesjon som skal inngå i en lovpålagt tjeneste som kommunene plikter å tilby barn, unge og deres familier i Norge fra de fødes til de er 20 år (3, 4, 5). 

Dessverre ser vi at konsekvensen av helsesykepleiermangelen gjør at:  

• Lovpålagte oppgaver blir ikke utført   

• Det blir dårligere og mindre fleksible tjenester for nyfødte, barn og familier   

• Det blir lite tid til forebygging og mindre avdekking av utfordrende livssituasjoner   

• Kommuner strever med å få tak i helsesykepleiere og stillinger står ubesatte eller det brukes ansatte uten riktig kompetanse   

Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons –og skolehelsetjenesten (NASKO) 

For å møte behovet for styrket kompetanse, fagutvikling og forskning på helsestasjons- og skolehelsetjenestens områder ble det i 2024 bevilget 15 mill. kroner til et nasjonalt tverrfaglig kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bevilgningen foreslås videreført noe som er svært viktig. Ved å investere i kompetansemiljøet vil dere få igjen i form av bedre ressursutnyttelse i velferdsstatens førstelinje, investeringen vil lønne seg. Kompetansemiljøet har kommet svært langt på ett år, men er avhengig av en større bevilgning for å kunne gi tjenestene den kunnskapen som er svært etterlengtet for mer kunnskapsbaserte og likeverdige tjenester som fremmer helse, forebygger uhelse, avdekker vold, overgrep og omsorgssvikt samt utjevner sosial ulikhet i helse. Invester i kompetansemiljøet og vit at gevinsten går direkte tilbake til barn, unge og deres familier gjennom kunnskapsbasert arbeid i deres egen helsetjeneste! 

Henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, BUP 

Helsesykepleiere kan fremdeles ikke henvise til BUP. Stortinget vedtok i 2020 å be regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Regjeringen gir ikke klarsignal eller penger til dette i forslaget til statsbudsjett, men skriver at den vil komme tilbake til Stortinget med hvordan saken skal følges opp. Helsesykepleierne NSF etterlyser at prøveprosjektet kommer i gang. 

Vennlig hilsen  

Ann Karin Swang  

Leder av Helsesykepleierne NSF 

 1. Lassemo, E. & Melby, L. (2020). Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Status, utvikling og behov SINTEF rapport 2020:01346. https://www.sintef.no/globalassets/sintefdigital/helse/2020_01346_rapport-part-1---signert.pdf   

2. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte

3. § 6-1 Pasient- og brukerrettighetsloven. (2001). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63  

4. §3-2 Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_3#§3-2  

5. Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2018-10-19-1584). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584 

Nasjonalt SRHR (1)-nettverk takker for mulighet til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen).

Om Nasjonalt SRHR-nettverk

Nasjonalt SRHR-nettverk skal samle aktører som jobber innenfor feltet, og sikre samordning mot et felles mål hvor alle i Norge får oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter og hvor alle har best mulig seksuell og reproduktiv helse, uavhengig av alder, kjønn, geografi eller andre sosiale forhold eller faktorer. Vårt mandat kan leses på våre hjemmesider www.srhr.no.

Vi har utarbeidet tre politiske kjernepunkt, og vi jobber særlig for å:

• Likestille seksuell helse med fysisk og psykisk helse, med vekt på positiv
• seksualitet
• Øke kompetanse om seksuell helse, kjønn og seksualitet
• Bedre tilbudet og rettigheter for utsatte grupper

Vårt innspill
Vi ønsker å gi innspill til nytt kapittel Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter: Seksuell helse

Vi er glade for å se at «regjeringen tar sikte på å legge frem en ny strategi våren 2025». Vi har vært pådrivere for ny strategi helt siden dagens strategi, Snakk om det!, løp ut i 2021. Snakk om det! har vært Nasjonalt SRHR-nettverks aller viktigste verktøy siden vi ble etablert, og vi har brukt den inn i vårt arbeid, både som førende for våre prosjekter og i vårt påvirkningsarbeid opp mot beslutningstakere.

Likevel har vårt fokus i år vært å utsette en ny strategi. Dette har vi gjort fordi vi ønsker en strategi som er godt forankret blant aktørene som bruker strategien aktivt, blant annet sivilt samfunn, brukerorganisasjoner og -grupper.

Vi forventer et grundig arbeid med ny strategi, og håper på en prosess som inkluderer sivilt samfunn og andre som ønsker å gi innspill. Da håper vi midlene foreslått tildelt Helsedirektoratet vil brukes godt på dette.

Post 70 Tilskudd: Seksuell helse
Som ved tidligere år vil vi fremme ønske om at tekst om seksuell helse kan inneholde noen ønsker for mål vi sammen skal nå i neste budsjettperiode. Aktører som søker midler gjennom ordningene hos Helsedirektoratet får beskjed om neste års prioriteringer medio oktober og har halvannen måned på å arbeide frem nye prosjekter som skal svare på disse prioriteringene. Det er et dårlig utgangspunkt for gode prosjekt og mulighet for samarbeid.

Proba samfunnsanalyse evaluerte tilskuddsordningen i 2021. I deres anbefaling står blant annet:

Organisasjonene i sivilsamfunnet har mye kunnskap og kompetanse, og er en svært viktig ressurs for forvaltningen. Helsedirektoratet bør ha en tydelig strategi for hvordan de vil bruke disse organisasjonene.

I sin evaluering påpekte også Proba at det er behov for mer åpenhet rundt ordningen. Helsedirektoratet har fulgt opp dette og legger ut en oversikt over søkere og tildelinger på sine hjemmesider. Men her får vi ingen innsikt i prosjektene, som vi mener kunne hjulpet aktører på feltet til å samarbeide mer. Nasjonalt SRHR-nettverk har årlige møter hvor vi presenterer årets prosjekter, med mål om økt samarbeid. Likevel får vi ikke et komplett bilde av prosjektene, og vi mener det ville være mer naturlig at den informasjonen deles av Helsedirektoratet.  

Vi trenger mer kunnskap om SRHR

I vårt muntlige innspill ønsker vi å fokusere på behovet for mer kunnskap om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og vi etterlyser midler for å igangsette nasjonale seksualvaneundersøkelser. Med mer kunnskap kan vi få bedre tiltak, prosjekter, strategier og faglige retningslinjer.

Vi håper vi får anledning til å møte komiteen.

1) SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Unge funksjonshemmede anbefaler: 

• Kap. 733: Vedta felles merknad om rehabilitering fra flere organisasjoner. 

• Kap. 760, post 61: Behold bevilgningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og øremerk minst halvparten av bevilgningen til tjenesten.   

• Kap. 760, post 70; kap. 765, post 71: Sikre at tilskuddsordninger åpner for å søke flerårige prosjekter og/eller driftsmidler, samt videreføring av prosjekter. Behold forslaget om driftstilskudd til flere organisasjoner innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet, og øk bevilgningen med 20 millioner kroner. 

• Kap. 765, sum: Behold bevilgningen til oppfølingen av Opptrappingsplan for psykisk helse, og egenandelsfritak for unge under 25 år i psykisk helsevern. 

• Kap. 2752, post 72: Avvis forslaget om økte egenandeler på 133 kr.  

Kap. 733, sum: Habilitering og rehabilitering 

Et samlet nettverk av aktører på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet har over lengre tid ropt varsko for en stadig nedtrapping på rehabiliteringsfeltet. Riksrevisjonens rapport viste at rehabilitering er ett av helsetjenestens svakeste områder - rehabiliteringstilbudet er for dårlig, lite systematisk og for fragmentert. Både i kommune- og spesialisthelsetjenesten mangler det nødvendig kapasitet og kompetanse. Samtidig ser vi at færre får rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, flere får avslag på henvisninger fra fastlegen, og rehabiliteringen i spesialisthelsetjenesten legges om og bygges ned, uten tilstrekkelig faglig grunnlag eller behovsmessig vurdering. Samtidig følger det ingen signaler, midler eller ressurser i budsjettforslaget for 2025 til kommuner om å oppskalere og utvikle rehabiliteringstilbudet i kommunen. Vi vet ikke nok om pasientgruppene og deres rehabiliteringsbehov, og heller ikke om konsekvensene av denne omleggingen av rehabiliteringstilbudet til at det er forsvarlig å igangsette denne omleggingen og nedskaleringen. Nå burde det blinke rødt i alle varsellamper både hos Regjeringen og Stortinget.  

En nedbygging av rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten vil gi kommunene store problemer med å ivareta pasienter som kommer fra spesialisthelsetjenesten fordi disse pasientene vil være dårligere, ha behov for flere tjenester og mer oppfølging enn hva de har i dag, uten at kommunene har bygd opp mer kapasitet, kunnskap eller ressurser til å møte dette.   

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: 

Komiteen viser til den politiske enigheten om betydningen av tverrfaglig, spesialisert rehabilitering under Stortingets behandling av helse- og samhandlingsplanen. Komiteen får tilbakemeldinger om at gjeldende anbud vil føre til en nedbygging av spesialisert rehabilitering, og at flere pasienter får avslag på henvisninger. Videre iverksettes det ikke tiltak for at kommunene skal bygge opp sitt rehabiliteringstilbud. Komiteen kan ikke se at det gis signaler i budsjettet som retter opp dette, og ber departementet bidra til at det legges en plan for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor rehabilitering. Videre ber komiteen departementet etterspørre RHFenes behovsvurderinger og kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for anbudene, og hvordan RHFene har vurdert det samlede tilbudet både i egne HF og gjennom kjøp fra private og ideelle rehabiliteringsvirksomheter. 

Kap. 760, post 61: Forebyggende helse- og omsorgstjenester  

Unge funksjonshemmede støtter forslaget om å videreføre en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er et viktig tiltak for unges psykiske helse. Samtidig er vi skeptiske til at midlene i hovedsak gis over rammetilskuddet til kommunene, og ikke øremerkes. Vi frykter at manglende øremerking og få føringer for bevilgningen til kommunene kan resultere i at pengene går til andre formål enn hva som er tenkt, og at helsestasjons- og skolehelsetjenesten dermed ikke vil få en reell satsning med mindre tydeligere føringer og øremerkninger kommer på plass.   

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde bevilgningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og øremerke minst halvparten av bevilgningen til disse tjenestene.  

Kap. 760, post 70; Kap. 765, post 71: Tilskuddsordninger  

Det foreslås en marginal økning i Tilskuddsordningen Seksuell helse (kap. 760, post 70), som ikke samsvarer med behovet for økt bevilgning. Videre foreslås det ingen nye grep i tilskuddsordningens innretning. På lik linje med andre tilskuddsordninger må tilskuddsordningen for seksuell helse åpne for søknad om driftsmidler, flerårige prosjekter og videreføring av eksisterende prosjekter. Konsekvensen av dagens innretning er at gode tiltak og opparbeidet kunnskap går tapt ved prosjektets utløpsdato, og organisasjonenes ressurser brukes på å finne opp kruttet på nytt fremfor videreutvikling. Dette er ikke bærekraftig.   

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Sikre at ordningen åpner for å søke videreføring av prosjekter, tilskudd til flerårige prosjekter og/eller åpner for driftsmidler til prosjekter med gode resultater.   

Under kapittel 765, post 71 foreligger det et forslag om å videreføre innretningen for driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse-, rus- og vold med innretning fra 2024. I tillegg foreslås det å etablere en egen tilskuddsordning for paraplyorganisasjoner innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet, og å etablere en egen tilskuddsordning for erfaringskompetanse innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet. Unge funksjonshemmede støtter forslag om etablering av to nye tilskuddsordninger, særlig ordningen for paraplyorganisasjoner. Unge funksjonshemmede ber om at bevilgningen økes med 20 millioner kroner, da det i forslaget åpnes for at flere organisasjoner kan søke driftstilskudd over ordningen. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde forslaget om driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner, paraplyorganisasjoner og for erfaringskompetanse innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet, og øke potten med 20 millioner kroner.  

Kap. 765, sum: Psykisk helse, rus og vold 

Unge funksjonshemmede støtter budsjettforslaget for oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse, og er særlig positive til forslaget om egenandelsfritak i psykisk helsevern for unge opp til 25 år (kap. 2752, post 70). 

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde bevilgningen til oppfølingen av Opptrappingsplan for psykisk helse og egenandelsfritaket i psykisk helsevern for unge opp til 25 år.  

Kap. 2752, post 72: Egenandelstak 

Til tross for at det foreslås egenandelsfritak for psykiske helsetjenester for unge opp til 25 år øker egenandelstaket på øvrige tjenester ytterligere i budsjettforslaget. Mange personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har lavere sosioøkonomisk status, og flere egenandeler enn resten av befolkningen. Økningen i egenandelene kommer i tillegg til høye renter og høye priser generelt, og vil medføre at denne gruppen får en enda strammere privatøkonomi. Med dagens økonomiske situasjon velger flere pasienter bort nødvendige helsetjenester grunnet dårlig økonomi. Dette får store konsekvenser for den enkeltes helse, og for helsevesenet som får økt trykk når egenbehandling og kontinuerlig oppfølging uteblir. Budsjettforslaget samsvarer ikke med regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen om å holde egenandelene på et lavt nivå.   

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Avvise forslaget om å øke egenandelstaket med 113 kroner.  

Anmodnings- og utredningsvedtak – Stortingsmelding om BPA 

Jamfør Stortingsvedtak nr. 742 oversendt 5. juni 2023 har regjeringen blitt bedt om å fremlegge en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Regjeringen har ikke lagt frem en stortingsmelding om BPA og forslaget til Statsbudsjett for 2025 avsetter heller ingen midler til oppfølging av den kommende Stortingsmeldingen.  

Innledning

Det viktigste for helse- og omsorgstjenestene i kommunene er at kommunerammen gir kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å drifte tjenestene fremover.

KS har i flere år pekt på at behovet for kostnadskrevende velferdstjenester har vokst sterkere enn finansieringen. Disse kostnadene har frem til nå blitt kamuflert av store midlertidige skatteinntekter.     

Kommuner har tært på oppsparte reserver, men nå tømmes de raskt og mange vil måtte gjøre betydelige budsjettkutt neste år. Dette vil påvirke alle velferdstjenestene. Vi er særlig bekymret for situasjonen i pleie- og omsorgstjenestene hvor det allerede er et stort overforbruk. I KS budsjettundersøkelse så hadde 85% av de kommunene som har rapportert, merforbruk i pleie og omsorg. Merforbruket utgjør på dette feltet cirka 2,5 mrd kr. Det har vært en stor vekst i tjenester til yngre brukere, samtidig som kommunene står foran betydelig flere over 85 år.

Psykisk helse

Fortsatt manglende døgnkapasitet i psykisk helsevern i sykehus gir store oppgaver i kommunene som går på bekostning av tjenester til andre grupper. 

Det er positivt med satsing på sikkerhetspsykiatri, men vi er bekymret for at det ikke er tilstrekkelig til å avhjelpe situasjonen. Det er også positivt at det piloteres etablering av sikkerhetsbolig/sikkerhetshjem i regi av Regional sikkerhetsavdeling i Midt- Norge, gjennom etablering av sikkerhetshjem til 1-2 pasienter som i dag tar opp regional kapasitet, og som har vist seg vanskelig å bosette. Dette vil gi verdifull erfaring til videreutvikling av tjenesten, og bedre kapasiteten på regionale plasser. Men det er fortsatt slik at den mangeårige nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern har ført til at kommunene har fått ansvar for bolig og tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, omfattende rusmiddelproblemer og i en del tilfelle en vurdert høy potensiell voldsrisiko.

Psykisk helse lavterskeltilbud

Regjeringen forslag om å styrke kommunene med 150 millioner kroner i neste års statsbudsjett slik at de kan utvikle gode lavterskeltilbud innen psykisk helse er positivt. Innretningen gir mulighet for å utvikle flere modeller, og å styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene på feltet, tilpasset lokale forhold og utfordringer.

Kap 760 post 63.Investeringstilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger

KS ber om komiteens støtte til at trygghetsboliger må inkluderes i ordningen. Kommunene trenger bredde i tilbudet av boliger, og særlig muligheter for nye sosiale boformer som kan gi sosial støtte og fellesskap. Å inkludere trygghetsboliger i investeringstilskuddsordningen er ett av flere tiltak som kan bidra til det.

Det er vanskelig å si om rammen på cirka 1500 plasser for 2025 er tilstrekkelig, men trolig er den det. I den situasjonen som kommuneøkonomien er i nå vet vi at kutt i kommunale budsjetter kan utsette investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Da er det viktigste å forbedre kommunerammen. Ordningen har tradisjonelt vært god for kommunene, men betydningen av investeringstilskuddet er over tid redusert på grunn av prisstigning og dermed kostnadsutvikling på feltet. Slik sett er det tid for å se på mulige forbedringer av satsene i ordningen knyttet til anleggskostnader. Fra 2018 til 2022 økte det maksimale tilskuddet kommunene kan få utbetalt med cirka 16 prosent. I samme periode økte kommunenes faktiske byggekostnader med rundt 50 prosent.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Det foreslås til sammen 28 mill. kroner til å videreutvikle kommunale pasient og brukerregister (KPR) i 2025, samlet i en post. Dette gir bedre grunnlag for en mer hensiktsmessig, samlet utvikling av registeret. Dette er positivt, KS har vært opptatt av at tilgangen for kommunal sektor for bedre styringsdata skal forbedres. Vi håper at dette gir effekt.

Utviklingsprosjekter

Det er gitt midler til utviklingsprosjekter som «Jobbvinner», «Tørn», «Menn i helse,» for å bidra til videreutvikling av kommunale tjenester, oppgavedeling og rekruttering av personell. Mange kommuner deltar i disse prosjektene og det gir positive ringvirkninger og mulighet for erfaringsspredning også til andre kommuner.  

Helseteknologiordningen og ehelse

I forslag til statsbudsjett vil regjeringen forsterke Helseteknologiordningen med 14,5 millioner utover det samlede beløpet for 2024.  Det er blant annet foreslått å innføre godkjenningsordning, samt øke støtte til arbeidet med å anskaffe, utvikle og prøve ut nye journalløsninger. I en tid der kommunene har store økonomiske og ressursmessige utfordringer, og der bruk av teknologi har potensial for å bidra positivt i møte med utfordringene, er det viktig at arbeidet med utvikling og innføring av helseteknologi og løsninger for digital samhandling ikke stopper opp.

KS er tilfredse med at regjeringen øker støtten til arbeidet med digitalisering innen helse og omsorg, selv om det på langt nær er nok for den nødvendige omstillingen kommuner må gjøre på helse- og omsorgsområdet. Dette er et viktig og riktig steg på veien. Men gitt utfordringsbildet er det behov for mer kraftfulle tiltak og vi er ikke i mål med ordningen ennå. Derfor forventer vi en betydelig videreutvikling av ordningen i årene som kommer. Kommunene viser stor vilje til økt innsats på området, noe som vises i søknadsmasse på 331,2 millioner kroner mot det som etter tilleggsbevilgning har blitt 71,2 millioner kroner tilgjengelig i 2024.

Samtidig ønsker vi å understreke at det er positivt at regjeringen støtter og har tillit til arbeidet KS gjør for å samordne kommunene i arbeidet med å bidra til utvikling av, anskaffe, innføre og ta i bruk ny helseteknologi.

Innspill til statsbudsjettet fra Stine Sofies Stiftelse

Om oss:

Stine Sofies Stiftelse er i dag et av Norges aller fremste kompetansemiljøer på vold og overgrep mot barn. Vi er 70 ansatte, vi driver med forskning og utredning og hjelper virksomheter med å sette forebyggende arbeid og hjelpearbeid i system. Vi samarbeider om en hjelpetelefon sammen med Mental Helse (Foreldresupport), veileder enkeltpersoner gjennom vår juridiske rådgivningstjeneste, og ikke minst: Vi gir voldsutsatte barn og deres familier hjelp til å mestre situasjonen de er i.

Vårt senter, Stine Sofie Senteret, er Norges eneste kurs- og mestringstilbud for voldsutsatte barn og unge. Tilbudet er nasjonalt, fullfinansiert av staten og tar imot 500 barn og deres trygge omsorgspersoner hvert eneste år. Både reise og opphold er kostnadsfritt for familien. Om lag 3600 barn har hatt opphold på Senteret i Grimstad siden 2016.

En invitasjon til komiteen:

Vi i Stine Sofies Stiftelse driver en unik og omfattende studie om voldens effekt på barna som har vært på vårt senter, i samarbeid med FHI: Trippel S-studien. Trippel-S setter Norge på kartet som en leder innen forskning på dette feltet. Det unike med studien er muligheten til å koble survey-data med registre av høy kvalitet, som er i verdensklasse. Denne tilnærmingen gjør at kunnskapen som produseres blir etterspurt internasjonalt. Barnas fysiske og psykiske helse, skoleprestasjoner osv. sammenliknes med Barn i Bergen-studien. Vi ser at den allerede gir svar som er viktige for beslutningstakere på alle nivåer, om forhold som helse, søvn og skole. Studien viser hvor enormt viktig det er å komme inn med hjelp som hjelper tidlig nok, både før barn blir utsatt, men også med en gang etterpå. 

Vi vil gjerne invitere oss selv og forskerne bak studien til å presentere Trippel S for helsekomiteens medlemmer. Gjerne i Grimstad, hvor dere kan få sett Norges eneste kurs- og mestringssenter for denne gruppa, men alternativt i Oslo.

Kap. 760 – Kommunale helse- og omsorgstjenester

Før sommeren fattet Stortinget et svært viktig vedtak i forbindelse med opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Dette har ikke skjedd.

HOD skriver:

«Oppfølging av vedtaket er påbegynt gjennom forslag om å avsette 5 mill. kroner til utvikling og drift av digitalt, foreldrestøttende tilbud. Videre skal kommuner som søker om støtte til årsverk som skal disponeres til foreldrestøttende tiltak hensyntas i tildeling av tilskudd fra tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til kap. 760, post 21 og post 61, for omtale. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging».

Digital foreldreveiledning er ikke det samme som et universelt intervensjonsprogram av typen Nye familier i Oslo.

Vi har mye forskning som viser at det å bygge trygge relasjoner og senke terskelen for å be om hjelp, har stor effekt. For de minste blant oss, kan det være livreddende. De minste barna er aller mest utsatt for vold (se Barnas Havarikommisjon 2024). De første tusen dagene i et barns liv er av helt spesiell betydning for videre utvikling og helse.

Å investere i universelle intervensjonsprogram, er noe av det mest virkningsfulle og lønnsomme dere kan gjøre.

Vi i Stine Sofies Stiftelse er i dialog med helsearbeidere over hele landet gjennom vår implementering av Stine Sofie Foreldrepakke, som benyttes av mer enn 90 prosent av helsestasjoner og sykehus. De ansatte forteller hvor viktig det er å forberede (vordende) foreldre, våge å snakke om barndommen deres, om parforholdet og vold. Men de er også fortvilte over at de ofte ikke vet hvem som kan følge opp videre når familiene trenger hjelp. Her kommer det vedtatte intervensjonsprogrammet inn. Sammen med Stine Sofie Foreldrepakke, snakker vi dynamitt!

Kap. 765 – Psykisk helse, rus og vold (eller hører det inn under spesialisthelsetjenesten?)

Til slutt ber vi dere følge opp et annet viktig vedtak fra opptrappingsplanen:

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Det ser ut til at dette skal munne ut i en retningslinje? Vi ber komiteen følge nøye med på hvordan vedtaket følges opp, og sørge for at voldtatte barn i Norge får like god hjelp som voldtatte voksne. Noe annet vil være uhørt og et brudd på barns grunnleggende rettigheter. I mai samlet vi på kort tid inn nesten 15 000 underskrifter for å få slike mottak for barn. Vi følger alle nøye med på hva som nå skjer.

Kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025
Prop. 1 S (2024-2025) Helse- og omsorgsdepartementet

Oppsummering:
I notatet kommenteres (1) kommunikasjonstiltak på kostholdsområdet, (2) intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold og (3) avgiftene på alkohol.

Kapittel 714, Post 21 Spesielle driftsutgifter

Et usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden.[1] Det er et stort potensial for å forebygge sykdom gjennom å få flere i befolkningen til å ha et kosthold i tråd med helsemyndighetenes kostråd.[2] Dette vil bidra til flere gode leveår med god helse og livskvalitet og reduserte sosiale helseforskjeller. Helsedirektoratet har tidligere anslått at de potensielle samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de norske kostrådene er totalt 154 mrd. kr per år.[3]

 Matbransjen og helsemyndighetene har gjennom de siste åtte årene hatt et helhetlig samarbeid gjennom Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold der formålet er å øke andelen i befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med kostrådene. Det er satt ambisiøse og konkrete mål for reduksjon av salt, tilsatt sukker og mettet fett, samt økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og sjømat. Det er også en målsetning å arbeide for å få forbrukeren til å endre adferd for sunnere valg, blant annet gjennom å benytte merkeordningene Nøkkelhullet og Brødskala`n som virkemidler. Det er positivt at intensjonsavtalesamarbeidet omtales av regjeringen som sentralt kostholdstiltak i 2025. Vi mener at en systematisk tilnærming og langsiktig samarbeid på tvers av samfunnssektorer gir de beste forutsetningene for å løse utfordringer med usunt kosthold og økende fedme i befolkningen.

For å nå de avtalte målene må alle avtaleparter bidra til å oppnå disse i fellesskap. Mat- og drikkeprodusentene bidrar til samarbeidet gjennom å utvikle og tilby sunnere mat- og drikkevarer på det norske markedet.[4] Blant Helsedirektoratets viktigste bidrag er påvirkning av forbruker gjennom kommunikasjon og iverksette andre systematiske tiltak som gjør det lettere å ta sunnere valg helt grunnleggende. Dette er ikke minst viktig det neste året ettersom de nye, reviderte og omformulerte kostrådene ble lansert i august 2024.

Økt kunnskap om kostrådene, og kommunikasjonstiltak for å motivere til å etterleve disse, er også svært viktig for å synliggjøre kostrådene i den pågående samfunnsdebatten om kosthold og folkehelse. Ulike synspunkter knyttet til hva som bør inngå i et sunt kosthold har alltid vært, og vil alltid være, en del av samfunnsdebatten. I den senere tiden har debatten, både i redaktørstyrte og i sosiale medier, fremstått som mer intens, til dels aggressiv og i noen grad også med en undertone der andre aktørers hensikter og motiver mistenkeliggjøres. Fremleggelsen av de nordiske næringsstoffanbefalingene i juni 2023 og de norske kostrådene i august 2024 har også skapt engasjement. I noen debatter trekkes troverdigheten til Helsedirektoratet, de nasjonale kostrådene, merkeordningen Nøkkelhullet og målsetningene i intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold i tvil.

NHO Mat og Drikke og flere medlemsbedrifter er bekymret over hvilken konsekvens den pågående samfunnsdebatten kan få for folkehelsearbeidet i Norge. Mat- og drikkeprodusentene er også bekymret for hvordan debatten påvirker muligheten til å oppnå det overordnede målet om å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd.

Vi merker oss at det er forslått en betydelig reduksjon av bevilgningen til Helsedirektoratets kommunikasjon om levevaner og helse (fra 26,5 mill. kroner i 2024 til 21, 9 mill. kroner i 2025). I praksis er reduksjonen enda større grunnet prisøkning for produksjon og spredning av kommunikasjon. Dessuten må bevilgningen benyttes til kommunikasjon på alle levevaneområdene, det vi si tobakk, alkohol, psykisk helse og fysisk aktivitet i tillegg til kosthold. Det er derfor meget beskjedne midler som kan øremerkes målrettede kommunikasjonstiltak for sunt kosthold i tråd med kostrådene.

Vi mener det er avgjørende å sette Helsedirektoratet i stand til å nå frem til forbrukerne med relevant og faktabasert informasjon om hva som bør inngå i et sunt kosthold. For at tiltaket skal ha ønsket effekt mener vi bevilgningen må styrkes betydelig og øremerkes kosthold. Som et minimum mener vi bevilgningen må legges på samme nivå som den foreslåtte bevilgningen til gjennomføring av nasjonal befolkningskampanje for god psykisk helse, ABC for god psykisk helse, som er tallfestet til 25 mill. kroner (jf. Kap. 714, post 21 og 60).

NHO Mat og Drikke mener at bevilgning til kommunikasjonstiltak på kostholdsområdet må økes betydelig, i størrelsesorden 25 mill. kroner, for å legge til rette for at flere befolkningen kan ha et kosthold i tråd med helsemyndighetenes kostråd og med dette forebygge sykdom.

Kapittel 5526, Post 70 Avgift på alkohol

I budsjettforslaget foreslås det å prisjustere avgiftssatsene for alkoholholdige drikker med 3%. Når nabolandet ikke gjør tilsvarende justeringer, øker dette den norske avgiftsulempen i forhold til Sverige og må antas bidra til økt grensehandel og økt uregistrert konsum. Det norske avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer må gradvis harmoneres med det svenske for å motvirke handelslekkasjer og dermed et svekket vinmonopol.

NHO Mat og Drikke støtter ikke prisjustering av alkoholavgiftene og mener alkoholavgiftene må senkes for å redusere grensehandel og opprettholde Vinmonopolet som alkoholpolitisk redskap.

Vi viser i denne sammenhengen til innspillene fra Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) og Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD).

[1] FHI (2024), Sykdomsbyrde i Norge
[2] Helsedirektoratet (2024), Helsedirektoratets kostråd
[3] Helsedirektoratet (2016), Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd
[4] Helsedirektoratet (2024), Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold 2022-2025

​​Statsbudsjett 2025​ 

• Kapittel 714, Post 21 
• Kapittel 714, Post 60 
• Kapittel 760, Post 21 og generelt om tilskudd 

Kontakt:

​​Stian Slotterøy Johnsen​ 
Generalsekretær​ 
stian​@frivillighetnorge.no
tlf: ​959 33 862​ 

​​Camilla S. Skriung​ 
Politisk seniorrådgiver​ 
camilla​@frivillighetnorge.no 
tlf: 906 41 812 

Det er knyttet store forventninger til frivillighetens bidrag i de store nasjonale løftene vi står ovenfor. Målene om en felles innsats for bedre folkehelse, et aldersvennlig Norge og bedre helsetilbud til befolkningen kan ikke nås uten at frivillig sektor involveres i økende grad. 

Bo trygt hjemme-reformen, Helsepersonellkommisjonens NOU og Folkehelsemeldingen er eksempler på meldinger og utredninger hvor økt samarbeid med frivilligheten pekes på som del av løsningen på dagens og framtidas utfordringer. 

Samtidig opplever frivilligheten selv også både direkte og indirekte konsekvenser av krigen i Ukraina, økende andel eldre, utfordringer knyttet til klimaendringer og den unormalt kraftige inflasjonen. Frivilligheten må rustes bedre til å ta den rollen både det offentlige, og de selv, forventer å kunne ta. 

Frivillige organisasjoner gjør en stor innsats, men vi trenger også at staten legger til rette og gir gode rammebetingelser. For å lykkes med å involvere frivillig sektor er det behov for mer ressurser og bedre tilrettelegging, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. 

Økt deltakelse 

Frivillighet Norge har, i samarbeid med frivillige organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner utviklet flere tiltak for inkludering i frivillige organisasjoner. Vi har også utviklet de nasjonale verktøyene Frivillig.no og Ungfritid.no for å bidra til økt rekruttering og kjennskap til tilbud i regi av frivilligheten. Verktøyene er gratis å benytte. For å videreføre disse tiltakene må det settes av tilstrekkelig, forutsigbar finansiering.  

Både Ungfritid.no og Frivillig.no inngår i Frivillighet Norges prosjekt for økt deltakelse. Dette innebærer mer enn formidling av aktivitetstilbud og frivillige oppdrag. Organisasjonene som formidler via nettsidene får også tilgang til informasjons- og opplæringsmateriell, kurs og bistand for å bedre kunne arbeide med rekruttering og inkludering. Verktøyene og erfaringene benyttes også i vår dialog med kommuner og andre som er opptatt av økt deltakelse, bedre folkehelse og forebygging av utenforskap. Frivillighet Norge ber om at det settes av øremerkede midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til dette arbeidet, enten i kapittel 714, post 21 eller et annet egnet sted. 

Frivillighet Norge ber om at: 

• Det settes av 3 millioner kr. til Frivillighet Norges arbeid med økt deltakelse i frivilligheten på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kap. 714, post 21. 
  
  

Møteplass Folkehelse, Frivillighetsløftet og kommunal frivillighetspolitikk 

Deltagelse i frivilligheten har stor verdi for enkeltmennesker, både de som er med som frivillige og de som bruker frivillige tilbud og aktiviteter. For frivillige er den aller største verdien at de føler seg til nytte og at de bidrar med noe. Å føle seg nyttig og oppleve mestring er et grunnleggende behov, og verdien av dette er færre psykiske plager. 

Regjeringen foreslår å opprettholde støtten til Frivillighet Norge for å drive Møteplass Folkehelse, et samarbeid med Helsedirektoratet for å styrke samarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor. Frivillighet Norge bidrar også gjennom vårt prosjekt “Frivillighetsløftet” til å veilede kommuner som vil utvikle en kommunal frivillighetspolitik og styrke kommunenes tilrettelegging for, og samarbeid med, frivillige organisasjoner. 
 
Frivillighet Norge vil gjerne fortsette og forsterke dette arbeidet i 2025. Bevilgningen til Møteplass Folkehelse har ikke blitt justert for pris- og lønnsvekst siden tiltaket ble innført, og vi opplever stor etterspørsel fra kommuner og fylker som ønsker veiledning og samarbeid med oss. Vi ber derfor komiteen om å styrke bevilgningen til 1 million kroner, med mål om å styrke samarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor på folkehelseområdet. 

Frivillighet Norge ber om at: 

• Kapittel 714, post 21 spesielle driftsutgifter, folkehelseprogrammet:  
  Støtten til Møteplass Folkehelse økes til 1 million kroner og ses i sammenheng med Frivillighet Norges arbeid med å fremme kommunal frivillighetspolitikk. 
  
  

Tiltak for å motvirke ensomhet 

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet i kapittel 760, post 70. Det er kun kommuner og fylkeskommuner som kan søke, og etter at ordningen Mobilisering mot ensomhet ble avviklet i 2024 finnes det ingen ordning hvor frivillige organisasjoner kan søke midler til å forebygge og motvirke ensomhet.  

Frivillighet Norge er kritisk til en dreining mot at frivillige organisasjoner må søke om midler i samarbeid med offentlig sektor, og særlig til det å prioritere ned ordninger som frivillige organisasjoner kunne søke på til ordninger hvor det er bare er offentlige aktører som kan søke. Dette gir en risiko for at frivilligheten i større grad styres av det offentlige. Når kommuner skal søke hindrer det også nasjonale organisasjoner fra å søke midler.  

Generelt mener Frivillighet Norge at frivillige organisasjoner må kunne søke om midler selv, og ikke gjennom en kommune. 

Befolkningskampanjen ABC for god psykisk helse 

Befolkningskampanjen ABC for god psykisk helse blir i 2025 en nasjonal kampanje som også retter seg inn mot skolene. Det er blant annet utarbeidet et prosessverktøy for å implementere ABC for god psykisk helse i skolen. ABC for god psykisk helse skal bli en fylkeskommunal befolkningskampanje og det bevilges til sammen 25 millioner kroner til dette og opprettes en egen tilskuddsordning. Frivillighet Norge mener dette er en god satsning, men at det også er viktig å involvere frivillig sektor i arbeidet. Dette må gjøres fra start, gjennom en tydelig prioritering av midlene til frivillig sektor. 

Frivillighet Norge ber om at Stortinget gir føringer om: 

• Det må være et mål at kampanjen skal synliggjøre muligheter for å delta i frivilligheten.  
• Verktøyet Frivillig.no bør brukes i kampanjen.
• Kampanjen må gjennomføres i tett samarbeid med frivillig sektor. 
  
  

Prinsipper for tilskuddsordninger 

Frivillighet Norge mener at det er potensiale for å styrke frivillighetens rolle på helse- og omsorgsfeltet. Vi mener også at samarbeidet mellom frivilligheten og offentlig sektor kan styrkes. Samtidig er det viktig at ambisjoner om økte bidrag fra frivilligheten følges opp med midler som kan finansiere drift og utvikling av aktiviteter. Vi mener endringer i, og opprettelse av nye tilskuddsordninger må bidra til mer forutsigbarhet og mindre byråkrati for organisasjonene. Endringer i tilskuddsordninger og for navngitte tilskuddsmottakere må videre gjøres basert på dialog med de det gjelder. 

Frivillighet Norge har flere krav til forenkling, vi ønsker særlig å fremheve følgende punkt:  

• Øke bruken av flerårige avtaler om tilskudd.
• Innføre en regel om at tilskudd som deles ut etter 1. mars, kan overføres til neste kalenderår.
• Øke andelen driftstilskudd til frivillige organisasjoner, siden det er en enklere og mindre byråkratisk støtte til frivilligheten enn prosjekttilskudd. 

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Helsekomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023

Om Forandringsfabrikken (FF): FF henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, helsetjenester, barnevern, politi og rettssystem. Barn og unge med erfaring fra de ulike systemene, inviteres med i nasjonale, kvalitative undersøkelser. De inviteres til å dele erfaringer og råd. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn. Dette kaller vi kunnskap direkte fra barn. Målet med FF sitt arbeid er at barn og unge opplever barnehage, skole, hjelpetjenester, politi og rettssystem som trygge og nyttige. 

Vi har valgt å gi innspill til

• 714 Folkehelse
• 732 Regionale helseforetak
• 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
• 765 Psykisk helse, rus og vold

Innspill 1: FOLKEHELSE 

Rusmiddelforebyggende arbeid (side 92): Det er veldig bra at regjeringen vil satse på tiltak for å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge og begrense skadene rusmiddelbruk kan medføre. For tiltakene som settes inn er myndighetene da forpliktet til å ta hensyn til synspunktene fra representative grupper av barn og unge, om hva som er nyttig for å forebygge rus slik FNs barnekonvensjon forplikter Norge til å gjøre når nye satsinger eller programmer skal bestemmes. Barn under 18 år må også høres. Stortinget har et ansvar for å passe på at regjeringen har sikret denne forpliktelsen. Dette er lurt både for å sikre at vi utvikler de mest effektive tiltakene og for ikke å bryte barnekonvensjonen. 

Forandringsfabrikken ber om at

• Stortinget ber regjeringen beskrive hvordan de har hørt representative grupper barn og unge under 18 år i arbeidet med et nasjonalt program for rusmiddelforebyggende arbeid, og hvilken vekt synspunktene har fått.

Innspill 2: REGIONALE HELSEFORETAK 

Ambulante team tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner (side 114-115): I etableringen av ambulante team tilknyttet hver barneverninstitusjon er det nå livsviktig at dette blir hjelp som barn på institusjon selv ønsker å få, og som de selv opplever som nyttig. Hovedsvar fra barn i FFs undersøkelser viser: 

• De ambulante teamene må IKKE legges i psykisk helsevern. Disse må legges i somatikken. På denne måten legger man opp til at helseteamet skal hjelpe “hele barnet” og ikke bare lete etter psykisk helseproblemer
• Å få hjelp av helseteam må være frivillig for hvert enkelt barn
• De ambulante teamene må få føringer som legger opp til at de sikrer barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon 

Forandringsfabrikken ber om at 

Stortinget ber regjeringen sikre at de ambulante helseteamene har rammer som gjør at de:

• legges til somatikken (ikke psykiskhelsevern) 
• gir hjelp kun til barn som selv ønsker de 
• sikrer barns prosessueller rettigheter

FF ber samtidig om at det vises i vurderingen hvordan synspunkter fra representative utvalg barn er vektlagt i etableringen av teamene. 

Innspill 3: SÆRSKILTE TILSKUDD TIL PSYKISK HELSE OG RUSTILTAK 

Brukermedvirkning og brukerundersøkelser (side 148): Det er fint at det gjennomføres brukerundersøkelser knyttet til psykisk helsehjelp til voksne, sånn at resultatene benyttes i videreutvikling av pasientforløp og opptrappingsplan. Sånne undersøkelser må også gjøres knyttet til psykisk helsehjelp for barn. Vi finner ingen publiserte undersøkelser der barn selv har svart på hvordan de opplever psykisk helsetjenester. Helsemyndighetene videreutvikler da tiltak for barn i psykisk helsetjenester, uten å vite hvordan barn selv opplever tjenestene. Effekten sett fra barn av tjenestene er usikker, hjelpen trenger ikke å gjøre det bedre for barn, den kan også gjøre det verre. Vi tenker heller ikke dette er lovlig, statsinstitusjonene er forpliktet til å høre synspunktene til et representativt utvalg barn i evaluering, i følge barnekonvensjonen.

Bruk av tvang i psykisk helsevern (side 148-149): Stort fokus på forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne er bra. FFs undersøkelse om tvang i psykisk helsevern viser tydelig at tvang lager stor skade for barn og unge. Eksempler: Barn mister respekt og grenser for egen kropp og mister tillit og tro på voksne. Tvang forsterker eksisterende og lager nye traumer. 

FF finner ikke noe nasjonalt rammeverk for forebygging av tvang i psykisk helsevern for barn og unge. Dette er veldig alvorlig. I februar 2025 skal Norge bli hørt av FNs barnekomité. Et av spørsmålene barnekomiteen har stilt til Norge, handler om nettopp dette: 

“Vennligst oppgi informasjon om: Retningslinjer og tiltak som er på plass for å sikre at barn i politiets varetekt, barnevernsinstitusjoner og mentale helseinstitusjoner ikke blir utsatt for mishandling, inkludert overdreven bruk av makt, isolasjon, tilbakeholdenhet, tvang og skjerming (..)” 

For at færre barn skal utsettes for tvang i psykisk helsevern, må det finnes rammeverk for forebygging av tvang for barn og unge. Vi håper arbeidet med dette kan settes i gang i 2025. 

Forandringsfabrikken ber om at 

• Stortinget ber regjeringen sikre at det i 2025 gjennomføres brukerundersøkelser der barn selv svarer på hvordan de opplever psykisk helsetjenester i Norge 
• Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeid med nasjonalt rammeverk for forebygging av tvang i psykisk helsevern for barn og unge

Innspill 4: PSYKISK HELSE, RUS, VOLD 

FACT ung (side 243): De siste årene har FACT ung blitt etablert mange steder i landet. Det blir ofte løftet som løsning som hjelp til ungdommer som strever mye. Når beskrives det også som en viktig løsning for barn på barneverninstitusjon. Norge MÅ da vite om barn opplever FACT ung hjelpsomt. 

Vi finner kun en evaluering av FACT ung hvor barn og unge selv har gitt tilbakemeldinger. Kun 13 ungdommer ble spurt. INGEN av ungdommene hadde selv vært brukere av FACT ung. Ungdomspanel for FACT ung er etablert og det er fint, men for å sikre forpliktelsen etter barnekonvensjonen trengs også synspunktene til representative utvalg barn, som selv har gått til FACT ung.

Flytte ansvaret for rusbehandling for unge fra barnevernet til helse (side 245-246): Dette mener vi er et bra forslag fra regjeringen. Barn som strever med rus har i FF sine undersøkelser forklart tydelig at det er en grunn til at de strever med rus. De beskriver rus som et smerteuttrykk, likt som å skade seg selv, stoppe å spise, bli stille eller isolere seg selv. I fordypningsundersøkelse “Bak rusen” svarte ungdommene tydelig at hjelpen for de fleste ungdommene måtte organiseres som lavterskeltilbud i kommunen. 

For ungdommer som trenger/ønsker å bo et annet sted samtidig som de får rusbehandling, er det viktig at det finnes nok ulike muligheter. Flere sykehusposter for unge som strever med rus, er ikke veien å gå bygd på svar fra unge som strever eller har strevd med rus.  Mange ungdommer har forklart at de først har fått nyttig hjelp etter at de har fylt 18 år og ofte på et behandlingssted som drives av ideelle aktører. Der bygger de ofte på et tydeligere verdigrunnlag, stedene oppleves mer menneskelige og ikke så sterile og de ansatte der har mer ulik bakgrunn, inkludert egen erfaring med rus.

Forandringsfabrikken ber om at 

• Stortinget ber regjeringen om å stille krav om at synspunktene til representative utvalg barn som selv har gått til FACT ung er del av evalueringen og utviklingen av FACT ung i Norge 
• Stortinget ber regjeringen om å styrke lavterskeltilbud i kommuner for unge som strever med rus
• Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at ideelle aktører kan gi tilbud om rusbehandling til unge, på lik måte som voksne

Sykehusene er selve bærebjelken i helsetjenesten vår, men altfor mange av dem er i dårlig stand. Både RIFs kartlegging i rapporten State of the Nation 2021 og Riksrevisjonens undersøkelser viser at mange sykehusbygninger er i for dårlig teknisk stand til å tilfredsstille dagens krav. Dette går ut over både pasientbehandlingen og arbeidsforholdene for helsepersonellet.

Vi er derfor positive til at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 har satt av tre milliarder kroner ekstra til sykehusene, noe som vil bidra til å øke kapasiteten utover det som trengs for å møte befolkningsveksten. Den nye ordningen som skal kompensere renteutgifter og avskrivningskostnader er også helt nødvendig for å gi sykehusene et større handlingsrom til å investere i infrastruktur og teknologi.

Etterslepet øker – vedlikeholdet må prioriteres

Selv om det er gode signaler i budsjettet, sliter mange sykehus fortsatt med et stort vedlikeholdsetterslep. I tillegg bygges det nye sykehus uten at det settes av nok penger til løpende vedlikehold. Dette har over tid ført til at mange sykehus ikke holder den standarden de burde. Dette svekker helseforetakenes mulighet til å tilby et likeverdig og forsvarlig tjenestetilbud.

Hvis Stortinget ikke tar tak i dette nå, vil vedlikeholdsetterslepet bare vokse, helsetilbudet svekkes, og regningen for samfunnet vil bli enda større.

Sykehusene trenger stabile økonomiske rammer

Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at «sykehusene må bygges med nok kapasitet og rom til behandling og pleie, samtidig som de må være gode arbeidsplasser for de som jobber der».  For å nå dette målet, må sykehusene få stabile økonomiske rammer til nødvendig oppgradering og vedlikehold. Vedlikehold kan ikke lenger være en salderingspost.

Kostnadsdekkende husleiemodell for sykehusene

Statsbygg har vist at man kan lykkes med mer stabilt vedlikehold gjennom en kostnadsdekkenede husleieordning. Vi mener at en lignende modell bør vurderes for sykehusene.

Allerede i 2016 konkluderte Kvinnsland-utvalget i NOU 2016:25 med at det er gode argumenter for å innføre en slik ordning. Et annet alternativ utvalget pekte på, var å stille krav til nivå på vedlikeholdskostnader gjennom eierstyringen.

En husleiemodell alene vil naturligvis ikke løse problemet. Det må også settes av nok midler. Men denne ordningen vil synliggjøre hva det faktisk koster å bruke og vedlikeholde bygningene. Sammen med økte ressurser vil dette gi bedre forutsigbarhet og et solid grunnlag for å utarbeide vedlikeholdsplaner – og sørge for at de blir gjennomført.

Konkrete tiltak:

• Prioriter mer midler til vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg.
• Regjeringen bør utrede en økonomisk forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet.
• Vurder å innføre en kostnadsdekkende husleiemodell for sykehusene for å hindre kortsiktige sparetiltak som går ut over pasienter og ansatte.

Høringsinnspill fra Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) – statsbudsjett 2025 

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering – Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Nok et skuffende statsbudsjett for pasienter med kronisk hud- og leddsykdom som er avhengige av tilbudet om behandlingsreiser til utlandet. I 2022 ble bevilgningen til ordningen redusert med over 30 millioner kroner. Dette kuttet medførte en betraktelig reduksjon i tilbudet som rammet hardt, og tilbudet er i årene siden blitt ytterligere negativt påvirket av prisendringene.

PEF legger merke til at regjeringen har lagt en prisvekst på 3 % til grunn for tall presentert i forslag til statsbudsjett for 2025. Vi er derfor meget skuffet over at kap. 733 budsjettpost 70 Behandlingsreiser til utlandet er økt med omtrent 2,78 %. At posten reduseres med kr 267 470 høres kanskje bagatellmessig ut, men i realiteten betyr det at antallet som får dette tilbudet reduseres ytterligere i 2025. Dette er spesielt problematisk etter at Riksrevisjonen i feb. -24 kom med en knusende over rehabiliteringstilbudet i Norge. Dette får store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

 Behandlingsreiser er et tre-fire ukers opphold i utlandet. Det er et supplement til behandlingsmulighetene som finnes i Norge. Dette er et tilbud for blant annet pasienter med blant annet psoriasis, revmatiske lidelser og barn med atopisk eksem. Avhengig av diagnose består en behandlingsreise av gruppetrening på land og i basseng, individuell fysioterapi, soling og bading i saltvann, undervisning og helsefaglig oppfølging. Et rehabiliteringsopphold i Norge kan aldri gi samme effekt, på grunn av klima og temperatur. Effekten er godt dokumentert i forskningen.

 Behandlingsreiser er et tilbud til blant annet de pasientene som av ulike grunner ikke kan benytte seg av eller oppnår god effekt av de tilgjengelige legemidlene og andre behandlingsalternativer som finnes tilgjengelig i dag. Mister de tilbudet om en behandlingsreise til utlandet, står de helt uten et reelt behandlingstilbud. Pasienten mister en behandling som gjør dem i stand til å fungere i hverdagen – gå på jobb, følge opp barna og ha et fullverdig liv. Alternativet for mange er sykemelding, og etter hvert uføretrygd.

PEF ber om at bevilgingen til behandlingsreiser til utlandet økes med kr. 10 mill. for 2025. I tillegg ber vi om at voksne med moderat til alvorlig atopisk eksem får tilgang til behandlingen.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling, post 72

Dette statsbudsjettet skal gi trygghet til folk sies det, men det gjelder ikke kronikere. At egenandelen nok en gang økes rammer kronisk syke hardt. De gruppene som har høye kostnader knyttet til egen helse opplever en kostnadsvekst som mange ikke klarer å stå i.

 Egenandelstaket er foreslått økt fra kroner 3165,- til kroner 3278,-. Altså en økning på 113 kroner. Dette er en økning som rammer personer med kronisk sykdom hardt, da det er denne gruppen som oftest når egenandelstaket. 113 kroner høres kanskje lite ut, men siden 2021 har egenandelstaket økt fra 2460,- til 3278,-

 Resultatet blir at man firer på egen helse og underbehandler seg. I verstefall opplever man progresjon i diagnosen og faller utenfor samfunnet. Vi vet at mange fremdeles må prioritere mellom å holde diagnosen i sjakk, legebesøk og andre nødvendige utgiftsposter som mat. En hverdag bestående av stress og bekymring, øker sykdomsaktiviteten til mange med hudsykdom og psoriasisartritt. PEF er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil ha for kronikerne.

 I tillegg til egenandelstaket bruker personer med diagnosene psoriasis, atopisk eksem og andre hudsykdommer store summer på nødvendige produkter som for eksempel fuktighetskrem. Refusjonsordningen i Folketrygdloven paragraf 5-22 som handler om refusjon av særlige høye sykdomsutgifter. Ordningen betyr at du kan få refundert 90 prosent av kostnader over 2 151 kroner (2024-tall) for utgifter til bandasjemateriell, forbruksmateriell og reseptfrie legemidler. Ordningen er mangelfull, komplisert og tungvint. Den enkeltes bidrag økes også årlig og nullstilles ved nytt år. For hudpasienten hadde man derfor i 2024 en egenandel på 5 316 kroner, ikke 3165,- kroner.

 PEF ber om at egenandelen ved bruk av helsetjenester ikke økes for budsjettåret 2025.

 Vennlig hilsen

Psoriasis- og eksemforbundet

v/ Mari Øvergaard, generalsekretær og Maren Awici-Rasmussen, rådgiver politikk og organisasjon

Ammehjelpen takker for forslaget om 2,8 millioner i driftstilskudd for 2025. Vi ber imidlertid om at tilskuddet på 4,07 millioner kroner over Statsbudsjettet i 2024 opprettholdes og videreføres.  

Vi trenger dette for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer, samt å utvikle tjenestene våre i tråd med brukernes behov. 

I 2022 var vi i en kritisk økonomisk situasjon, men ble reddet av en innsamlingsaksjon via Spleis. 

Hvem er Ammehjelpen? 

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. I mer enn 50 år har vi jobbet for at alle som ønsker å amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi har i dag ca 250 frivillige ammehjelpere og 2 faste deltidsansatte i administrasjonen. 

De siste fem årene har vi i snitt svart på ca 36 000 henvendelser pr år via telefon, epost og sosiale medier. Nettsiden vår har nærmere 650 000 brukere pr år Ammehjelpsgruppen på Facebook har snart 50 000 medlemmer.  

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt. 

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad. 

Ammehjelpen trenger dagens nivå av støtte for å kunne: 

• tilby gratis, faglig oppdatering av alle ammehjelpere, uavhengig av økonomisk situasjon og bosted for den enkelte ammehjelper. Dette er essensielt for driften og omdømmet, og for å kunne rekruttere og beholde ammehjelpere i organisasjonen.  
  
  
• kompensere styremedlemmer og andre med tidkrevende verv) for reell timebruk og tapt arbeidstid.
  
  
• ha faste ansatte i nødvendige stillinger og stillingsprosenter.
  
  
• opprettholde og vedlikeholde hjelpetjenestene som vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.
• rekruttere nok ammehjelpere til å svare på epost, telefoner og spørsmål i sosiale medier.
  
  
• sikre at innholdet vårt på nett og i sosiale medier er universelt uformet.
  
  
• konkurrere med kommersielle aktører: Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi trenger å ha råd til å produsere gratis informasjonsmateriell til kommende foreldre.
  
  
• oversette materialet vårt til andre språk, og på denne måten i enda større grad bidra til utjevning av sosiale forskjeller.
  
  
• møte etterspørselen fra helsestasjoner, helsepersonell og andre på spørsmål om ammecafeer, ammeforberedende kurs, presentasjoner for helsepersonell osv.
  
  
• være pådrivere til - og bidra til - forskning.  

Hvorfor er det mange kvinner som ikke får hjelp til amming i det offentlige helsevesenet? 

At kvinner får den veiledningen, støtten og informasjonen de trenger til å mestre amming, er god økonomi og et viktig miljø- og bærekraftstiltak, det er essensiell barnehelse, kvinnehelse og folkehelse.  

Altfor mange kvinner strever unødvendig lenge eller må slutte amme før de var klare for det – noe som kan få store negative ringvirkninger for dem det gjelder - og for den generelle folkehelsen. 

Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming frontes som det beste alternativet, men mødre får samtidig jevnt over for dårlig veiledning når de opplever problemer.  

Det er svært varierende kompetanse på amming blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt. 

Helsesykepleiere og jordmødre har i stor grad hovedansvaret for ammeveiledning av mødre, men dette gjenspeiles ikke i utdanningen deres.  

Etter endt utdanning har de ingen spesialisthelsetjeneste for amming de kan henvise mødrene til ved komplekse ammeutfordringer. Svært få barselavdelinger og helsestasjoner har egne ammespesialister. 

Dette er ikke en ny utfordring, men nå er situasjonen mer bekymringsverdig enn noen gang: 

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet har tidligere hatt ansvar for etter- og videreutdanning i ammeveiledning og en veiledningstelefon for helsepersonell, men fra 1.1 2024 ble de ansatte delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Enheten ble oppløst, og både veiledningstelefonen, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning er avviklet.  

Helsemyndighetene tilbyr i stedet et nettkurs i ammeveiledning (AmmE-Læring) til både studenter og helsepersonell. Kurset er grundig og faglig gjennomarbeidet, men det er på et grunnleggende nivå. Jordmødre og helsesykepleiere har pr i dag ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge. De har heller ingen offentlig instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde. 

Mange helsepersonell kontakter derfor Ammehjelpen i stedet. Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er en frivillig organisasjon som gir mor-til-mor-støtte. Vi er ingen spesialisthelsetjeneste. 

Hva krever Ammehjelpen? 

Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.  

Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre må ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.  

Fagmiljøene rundt amming (for eksempel tidligere Enhet for amming) må styrkes. Høgskolesektoren må få i oppdrag å etablere en videreutdanning i ammeveiledning. Helsepersonell må få tilbake muligheten til å rådføre seg med ammespesialister via telefon eller epost i sitt daglige arbeid.  

Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. august 2024 har 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså bare ca 40 prosent. 

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde. Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming. 

Ammefri må bli en reell rettighet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.  

Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Selv om de fyller viktige gap i barselomsorgen, mener vi at denne ekspertisen må være gratis og tilgjengelig for ALLE mødre.  

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at alle mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har. 

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse - om den i det hele tatt blir løst.  

Og fram til dette blir virkelighet, så er det essensielt at Ammehjelpen finnes. 

Slik det er i dag fungerer vi både som en grunnleggende tjeneste og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort. 

Å opprettholde dagens nivå av støtte på 4,07 millioner til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.  

FFOs innspill til Helse- og omsorgskomiteen 

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering 

Under behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 – 2027 kom det mange innspill til komiteen om at innsatsen på habilitering og rehabilitering må styrkes. Bakgrunnen var Riksrevisjonens knusende dom over rehabiliteringstilbudet i Norge, hvor det slås fast nesten ingen ting er blitt bedre siden 2012. Regjeringen lovet å følge dette opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, men til tross for omtale av utfordringer og behov er det ingen reell satsning for å forbedre rehabiliteringstilbudet. Riksrevisjonen sier at kompetanse og kapasitet må styrkes i både spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Anbudsutlysningene for kjøp av rehabiliteringstjenester i Helse Sør – Øst og helse Midt RHF viser at disse i realiteten nå bygger ned sitt rehabiliteringstilbud, samtidig melder seks av sju kommuner at de mangler kompetanse og kapasitet på rehabilitering i helsetjenestene. Det er dessverre ingen signaler eller tiltak i statsbudsjettet som svarer på Riksrevisjonens klare budskap om at det er nødvendig å styrke kompetanse og kapasitet i kommune- og spesialisthelsetjenesten.  

• FFO ber komiteen om å be regjeringen komme med en plan for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor rehabilitering. FFO ber videre komiteen om å sikre at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet til RHF’ene ber dem om å gjøre en faglig og bevismessig vurdering før rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten bygges ned.    

Kap 732 post 70 LIS1 stillinger 

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2025 å innfase de 66 LIS1 stillingen som det ble bevilget penger til i år, men det planlegges ikke for nye LIS1 stillinger neste år. Det foreslås ingen økning i antall LIS1-stillinger i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Dette mener FFO er skuffende, da det er et stort behov for flere leger som har gjennomført spesialisering. Mange ferdigutdannede leger må i dag vente lenge før de kan begynne på sitt spesialiseringsløp, noe som gjør at det tar for lang tid før en lege er ferdig med første del av spesialiseringsløpet.  

I denne sammenheng vil vi påpeke at det fortsatt er 180 – 200.000 personer som står uten fastlege. Riktignok er det flere som søker seg til fastlegeyrket, men det er ikke tilstrekkelig for å sikre en nødvendig nedgang i antallet personer som står uten fastlege. 

Vi ser at regjeringen peker på at tjenesten selv kan bidra til å opprette LIS1 stillinger, men vi mener imidlertid at det er statens ansvar å sikre at tjenestene har nødvendig kapasitet. 

FFO mener at fastlegetjenesten er den del av helsetjenesten der det er mest prekært å få inn flere leger. Inngangsporten til fastlegeyrket er knyttet til tilgang til LIS1, og FFO mener at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad sikrer fremtidig rekruttering til fastlegeyrket, med et så lavt ambisjonsnivå som budsjettet viser. Vi mener derfor det er nødvendig å sette av midler til ytterligere LIS1 stillinger også i 2025. 

• FFO ber komiteen anmode regjeringen om å videreføre satsingen på flere LIS1 plasser i budsjettet for 2025  

Vedtak nr. 489 Anmodnings- og utredningsvedtak - Stortingsmelding om BPA 

Stortingets flertall ba 15. februar 2024 regjeringen om, innen utgangen av 2024, å fremlegge en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Regjeringen har ikke lagt frem en stortingsmelding om BPA, og det er i forslaget til Statsbudsjett for 2025 heller ikke avsatt midler til oppfølging av den kommende Stortingsmeldingen.  

Regjeringen rapporterer på dette i Helsedepartementets budsjettproposisjon:  

«Det er ikke mulig å legge fram en stortingsmelding om et så omfattende og viktig tema som brukerstyrt personlig assistanse innenfor den tidsfristen Stortinget har anmodet om. Selv om NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt er et godt utgangspunkt for et slikt arbeid, er det omfattende dissenser og uenighet om både økonomiske og organisatoriske spørsmål i utvalgets rapport. Det er behov for en nærmere utredning av flere av disse spørsmålene, og relevante interesseorganisasjoner må få gi sine innspill til et slikt arbeid. Arbeidet er igangsatt, og departementet vil invitere til et innspillsmøte så snart som mulig. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte» 

FFO ga i et møte 25. september helseministeren våre innspill til innhold og prosess for stortingsmeldingen, og sammen med BPA-nettverket argumenterte vi mot at det er så stor uenighet om veien videre, og så dyrt og personellkrevende som departementet er redd for. Vi orienterer om ønskelig gjerne nærmere om dette i eget møte med komiteen.  

• FFO ber komiteen om å opprettholde presset på regjeringen om å levere en stortingsmelding om BPA i inneværende stortingsperiode. 

Tilskuddsordninger til helsefrivilligheten 

Det har i 2024 vært en gjennomgang i noen av tilskuddordningene i Helsedirektoratet, og «ryddingen» har gjort ordningene mer treffsikre og der bl.a. er etablere noen nye søknadspotter innenfor eksisterende poster. FFO er derimot ikke førnøgd med at det samtidig, i forslag til statsbudsjett for 2025, er kuttet i rammene for flere av disse.  Slike kutt bidrar dårlig til å løfte helsefrivilligheten og gjøre organisasjonene bedre i stand til å ta et større samfunnsansvar slik flere i stortingsmeldinger og NOUer tar til orde for. 

FFO vil foreslå en økning i bevilgningene innenfor disse postene: 

Kap. 760, post 70 Frivillig arbeid m.v. Bevilgning til Informasjons- og kontaktskapende arbeid  

I 2023 ble to ordninger slått sammen til én og med en utvidet målgruppe. For andre år på rad er det i forslaget foreslått kutt i denne rammen. FFO er glad for at Hjernerådet for 2025 er sikret tilskudd til grunnleggende drift fra denne potten, noe som er avgjørende med tanke på oppfølging av hjernehelsestrategien. Vi reagerer derimot svært negativt på at det søkbare beløpet er satt ned til 25 mill. kroner. 

FFO ber komiteen om å øke den søkbare potten med 5 millioner kroner til 30 millioner kroner.  

Kap. 765, post 71, Brukere og pårørende. Bevilgning til Driftstilskudd til bruker- og pårørende organisasjoner på psykisk helse, rus og voldsfeltet.  

Samtidig som posten blir gjort tilgjengelig for større del av målgruppa gjennom nye søknadspotter blir rammen redusert med nominelt 10 mill. kroner. Psykisk helse omtales som et prioritert område, og dette harmonerer derfor dårlig.  

FFO ber komiteen om å øke rammen med 20 millioner kroner til 178,3 mill. kroner.  

Vi i Deepinsight utvikler ny innovativ helseteknologi med mål om å bidra til en tryggere helsetjeneste med mer forutsigbarhet og kortere ventetider.

Kap. 732 Regionale helseforetak, post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Siden 2017 har gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten økt. Ved utgangen av august 2024 var ventetiden i snitt 85 dager. Dette er det høyeste tallet siden statistikken først ble publisert i 2012. Lange ventetider skaper utrygghet for pasienter- og pårørende. Det gjør også at mange blir stående lenge utenfor arbeidslivet, som kan ha store konsekvenser både for den enkelte og samfunnet som helhet. Vi ser med glede at regjeringen tar ventetiden på alvor og styrker helseforetakenes bevilgninger med mål om å markant redusere ventetidene. Samtidig sliter vi med å se hvordan disse midlene vil fordeles, og om de vil rettes mot innovativ teknologi som ikke bare gir midlertidige forbedringer, men skaper varig endring for et bærekraftig helsevesen.

Vår programvare Deepinsight Hero har i pilotprosjektet med Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) skapt betydelige forbedringer i ressursutnyttelsen ved sykhuset – og dette på bare seks måneder i drift. Vi kan dokumentere 26% økning i antall opererte pasienter og 13,5% økning i effektiviteten, og ventelistene innen operasjon tilknyttet Øre-Nese-Hals og Ortopedi for heldøgnspasienter har gått ned med 18,5%. Dette bidrar til bedre og mer effektive pasientforløp. Regjerningen skriver selv i forslaget til budsjett at ny teknologi kan bidra til å redusere ventetidene i helsetjenesten. For at dette skal bli en realitet, er aktører som oss avhengig av å slippes inn døren. Ved å optimalisere ressursplanlegging kan vi skape en vedvarende effekt på både ventelister og effektivitet.

Vi håper dermed helse- og omsorgskomiteen kan sikre at det så snart som mulig iverksettes regionale eller nasjonale offentlige anskaffelser av nye teknologiske løsninger som kan bidra til å redusere ventelistene. Dette vil ha stor effekt, på svært kort tid.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv, post 79 Tilskudd

Vi i Deepinsight støtter særlig tiltak som kan bidra til å øke potensialet i eksisterende virkemidler for helseinnovasjon. I forbindelse med det nye akseleratorprogrammet skriver regjeringen at dette skal bidra til å understøtte Ventetidsløftet og bærekraftsutfordringene i helse og omsorgssektoren.

Som utvikler av helseinnovasjon, med nettopp samme mål om å få ned ventetidene og skape en bærekraftig utvikling innen helse, ber vi derfor komiteen om å sikre at dette er midler som kanaliseres til reelle tiltak. Vi står klare for å bidra allerede nå, og håper dette akseleratorprogrammet vil gjøre nettopp det navnet tilsier.

Kap 714 – folkehelse 

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komites (NIF) aller største bidrag til folkehelsen er det som skjer i idrettslagene hver eneste dag over hele landet, i regi av frivillige.  

Deltakelse i idrett gir god fysisk og psykisk helse, og gir både år til livet og liv til årene. Deltakelse i idrett gir arenaer for inkludering og fellesskap, erfaringer i medbestemmelse og i å ta ansvar for egen utvikling, og for gruppen man er med i. I tillegg engasjerer idrett tusenvis av frivillige som gir av sin tid til det beste for barn, ungdom, voksne og et aktivt lokalsamfunn. Ved å levere idrett til alle, leverer vi god folkehelse som konsekvens. 

Den største begrensningen for økt fysisk aktivitet i samfunnet og dermed bedre folkehelse, er mangelen på strukturelle tiltak som styrker mulighetene for å være fysisk aktive. For eksempel bør utviklingen av nye boligområder ha som krav at det tilrettelegges og planlegges for idrettsaktivitet, skolegårder og barnehager bør være aktivitetsvennlige og gang og sykkelveier bør planlegges til å fra idrettsanlegg. Disse strukturelle tiltakene og andre, bidrar til at idrettsbevegelsen kan bli en enda bedre folkehelseaktør og leverandør av idrett og fysisk aktivitet. 

Deltakelse i idrett er gunstig for den enkelte som får bedre helse, og for samfunnet som får en mer aktiv befolkning og lavere kostnader knyttet til livsstilsykdommer. Å legge til rette for at flere kan være med i idretten lengre er derfor ikke bare bra for idretten selv, men også for samfunnet. Derfor burde staten bidra med økonomiske muskler utover spillemidlene slik at idretten kan styrke sitt tilbud når det gjelder folkehelsefremmende idretts- og mosjonsaktivitet.  

NIF mener: 

• Stortinget må forsterke innsatsen innen helsefremmende arbeid og spesielt for økt fysisk aktivitet i samfunnet. 

• Bygging av idrettsanlegg og tilrettelegging for fysisk aktivitet må være regulert i plan- og bygningsloven som en premiss ved utvikling av nye områder til boliger, skolegårder og barnehager. 

Kap 765 – Psykisk Helse, rus og vold. Post 72 frivillig arbeid. 

I kraft av nesten 10 000 idrettslag og snaut to millioner medlemskap når idretten ut til hele samfunnet. Å kunne tilby idrett til personer med rusrelaterte utfordringer har vist seg å gi store personlige og samfunnsmessige gevinster, sist grundig dokumentert i Oslo Economics’ samfunnsregnskap for Fotballstiftelsen «Et bedre liv med flere dager uten rus» fra august i år.  

Dette arbeidet krever kompetanse, langsiktighet og stabile strukturer, og er et arbeid som gjøres av idrettslagene, men som har andre og bredere konsekvenser enn «bare» idrett. Arbeidet utføres av de frivillige organisasjonene, men kan ikke løses av frivillighet alene. 

Fotballstiftelsen bruker sterke og veldrevne fotballklubber over hele landet som arena for sitt arbeid med personer som har utfordringer med rus. Gjennom aktiv bruk av fotball som møteplass og mestringsarena, har i dag 32 lag over hele landet, i alle fylker, dokumentert særdeles gode resultater når det gjelder å kunne gi meningsfylt aktivitet og deltakelse. 1443 spillere får tilbud hver uke. Det gir 5 500 rusfrie timer i uka! I 2023 var 143 spillere tilbake i lønnet arbeid, 35 studerer og 108 spillere er i arbeidstrening. 

Dette er arbeid som ukentlig gir tilbud på dagtid til personer som ellers ikke har tilsvarende tilbud, og som sagt, med svært store samfunnsøkonomiske gevinster. 

Idretten skaper sjanser, en organisasjon utgått av Norges Cykleforbund, Norges Skiforbund og Norges Rytterforbund, og Ett slag av gangen og Golf Grønn Glede som bruker golf som virkemiddel, benytter modellen fra Fotballstiftelsen for å kunne gi tilbud om sine idretter til den samme målgruppen. Det gjør at idretten kan nå enda bredere ut i samfunnet med forskjellig idrettslig innhold. 

Skal Fotballstiftelsen og resten av idrettens arbeid overfor personer med rusutfordringer kunne fortsette, og aller helst utvide til nye klubber og nye steder, er det viktigste økonomisk forutsigbarhet.  

NIF mener: 

• Bevilgningen til den søknadsbaserte ordningen på post 72 styrkes, slik at det blir rom for en økning i tildelingene i 2025. 

Økt fysisk aktivitet i skolen  

NIF er skuffet over at regjeringens ambisjoner fra Hurdalsplattformen om økt fysisk aktivitet i skolen heller ikke i dette budsjettet blir svart ut. 

Tallene i folkehelsemeldingen er nedslående. Kun 40 prosent av 15-årige jenter og 50 prosent av 15-årige gutter er aktive nok. Nedgangen starter allerede i niårsalderen. Gode vaner og fysisk aktivitet er avgjørende for å skape bedre folkehelse. Grunnlaget for god folkehelse etableres i barne- og ungdomsårene, fordi levevaner som etableres tidlig er med på å prege helsen resten av livet. 

Samtidig vet vi at fysisk inaktivitet rammer sosialt skeivt, og fører til økte helseforskjeller mellom grupper i befolkningen. Andelen av befolkningen som er fysisk aktive øker med økende sosioøkonomisk status. Skolen når alle barn og unge uavhengig av økonomi, kjønn og etnisitet. Nettopp derfor er skolen en helt avgjørende aktør for å sikre gode vaner og positive opplevelser knyttet til fysisk aktivitet.   

NIF mener:  

• Stortinget må sikre en innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen i tråd med sitt eget anmodningsvedtak 

• NIF ber Stortinget om at skolesektoren får ressurser slik at lærere gis en reell mulighet til etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring som metode. 

Økt ventetid og privat helseforsikring 
 
NIF er bekymret over lange ventelistene for behandling og operasjon i helsevesenet, og effekten dette har for barn og unge i norsk idrett. Om ungdom må vente 45-50 uker på operasjon/behandling er risikoen for at vedkommende faller ut stor og bekymringsfull.  
 
Norges idrettsforbund opplever at bruken av private helseforsikringer og følgelig kostnaden ved disse øker drastisk. NIF ser dette konkret både for barneidrettsforsikringen og for forsikringer som del av lisens fra 13 år og oppover.  
 
NIF mener: 

• Det offentlige må prioritere å redusere ventetiden i helsevesenet. Det vil gjøre at flere raskere får offentlig behandling og reduserer behovet for forsikringer som fordyrer deltagelse i dretten. 

Creo – forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester. Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er musikkterapeuter.

Scenekunstmedisin

Kunstnerisk kvalitet er avgjørende for å kunne livnære seg som kunstner, og god fysisk og mental helse er nødvendig for å prestere på toppnivå gjennom hele karrieren. Å være utøvende kunstner på høyeste nivå kan sammenlignes med å være toppidrettsutøver, og scenekunstmedisin er like viktig for kunstnere som idrettsmedisin er for idrettsutøvere. Mens toppidrettsutøvere ofte har et godt støtteapparat for mental trening, forebygging og behandling, står scenekunstnere som oftest alene. Dette gjelder spesielt frilanskunstnere, som ofte ikke vet hvor de kan få spesifikk helsehjelp, og kompetansen finnes i liten grad i Norge.

• Creos Landsmøte vedtok derfor i 2018 å sette våre medlemmers yrkeshelse høyt på agendaen, og organisasjonen har jobbet systematisk med dette temaet de siste årene.

Forskning, både nasjonal og internasjonal, viser at kunstnere har en høy forekomst av yrkesrelaterte skader og helseutfordringer, med et stort og akutt behov for forebyggende og behandlende tiltak. For eksempel rapporterer rundt 75 % av musikere muskel- og skjelettskader, og 40 % av musikere i norske orkestre og forsvarskorps har redusert hørsel eller hørselsskader. Dette fører til et høyt sykefravær i yrkesgruppen, noe som både er kostbart for samfunnet og kan være ødeleggende for den enkeltes prestasjonsevne og karriere.

I tillegg ser vi et utbredt «sykenærvær», særlig blant frilansere og selvstendige kunstnere, som ofte ikke har råd til å takke nei til arbeidsmuligheter, selv når de sliter med yrkesrelaterte skader. Uten en arbeidsgiver til å ivareta HMS-ansvar, står de uten nødvendig støtte. I motsetning til idretten, som har Olympiatoppen, mangler Norge et organisert medisinsk tilbud for utøvende kunstnere.

Internasjonalt er scenekunstmedisin en anerkjent del av arbeidsmedisinfeltet, og land som Sverige, Danmark, England, Tyskland og Australia har utviklet nasjonale scenekunstmedisinske nettverk og klinikker. Flere av disse landene tilbyr også spissede medisinske studier innen scenekunstmedisin.

I Norge er tilbudet derimot svært mangelfullt; vi fikk vår første scenekunstmedisiner, utdannet i England, så sent som i fjor.

• Creo har derfor tatt initiativ til å få på plass et helhetlig scenekunstmedisinsk tilbud til utøvende kunstnere i Norge, og initiativet støttes av mange.

Creo samarbeider aktivt med andre aktører, som SKUDA, NMH og NTO, om scenekunstmedisin. I 2022 tok vi ansvar for å arrangere den fjerde nordiske scenekunstmedisinske konferansen, siden Norge mangler et koordinert miljø som kunne ta på seg dette. Konferansen, “Musicians and Performing Artists Health and Performance – Integrating body and mind”, var en suksess med over 200 nasjonale og internasjonale deltakere.

Dagens helsetjenester dekker ikke kunstnernes behov for yrkesspesifikke utfordringer. Det mangler både kompetanse og forståelse for kunstnernes problemer, og eksisterende kompetanse er ofte ukjent eller utilgjengelig, særlig for kunstnere med lave inntekter. Det er derfor behov for supplerende løsninger.

• Creo mener det er naturlig at Helse- og omsorgsdepartementet støtter et initiativ for å forbedre denne situasjonen.

Kunstnere har et høyt sykefravær, som er kostbart for samfunnet og kan skade individuelle karrierer. Skader og sykdom kunne i mange tilfeller vært forhindret med fokus på forebygging og tilgang til riktig medisinsk kompetanse, spesielt integrert i kunstneriske utdanninger.

Selv om arbeidsmiljøarbeid skal håndteres av virksomheter selv, trenger arbeidsgivere tilgang til yrkesspesifikk kompetanse. For frilansere og selvstendig næringsdrivende kunstnere må andre løsninger finnes. God yrkeshelse er avgjørende for å sikre at også kulturfeltet kan bidra til arbeidslinja.

Å koordinere og styrke scenekunstmedisinsk kompetanse i Norge vil være en vinn-vinn-situasjon. Dette kan forebygge skader og sikre behandling når uhell skjer, noe som både sparer helsevesenet og forbedrer kunstnernes yrkeshelse og karrierer.

For å avklare hvordan et tilbud kan organiseres og finansieres, mener Creo at det må gjennomføres et grundig utredningsarbeid.

Vår målsetting er å etablere et nasjonalt nettverk og kompetansesenter for scenekunstmedisin. Vi håper på samarbeid for å følge opp dette og starte utredningsarbeidet for å skape et velfungerende tilbud til kunstnere.

• Creo ber om at det avsettes 1 million kroner i Statsbudsjettet for 2025 til et scenekunstmedisinsk utredningsarbeid, enten under kapittel 760: Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 70 eller under kapittel 714 Folkehelse, post 21.

HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Rådet er det eneste permanente organet der alle sektorer som jobber med helse er representert.

Rådet har kommentarer til følgende kapitler: kapittel 781-Forsøk og utvikling mv., kapittel 745 - Folkehelseinstituttet, kapittel 760 - Kommunale helse- og omsorgstjenester og kapittel 701 -Digitalisering i helse- og omsorgstjenestene.

En helhetlig satsing på helsenæring. Regjeringen har gjennom lansering av et veikart for helsenæring og valg av helseindustri som en eksportfremmesatsing tydeliggjort hvor viktig helsenæringen er for å nå helsepolitiske mål knyttet til forebygging og behandling, og til verdiskaping i Norge. Dette er områder som rådet har satt høyt på sin agenda. Skal satsingene lykkes, er det behov for samordning og koordinering av oppfølgingen av veikartet for helsenæring og eksportsatsingen. Rådet har pekt på at et oppdrag fra HOD til Innovasjon Norge vil videreføre samarbeidet HOD og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har hatt i utviklingen av satsningene.

Rådet er derfor glad for at rådets anmodning om at HOD gir et oppdrag til Innovasjon Norge om utvikling av helsenæring, er fulgt opp i statsbudsjettet. Det er svært positivt at regjeringen foreslår en bevilgning til et akseleratorprogram for helseinnovasjon gjennom Innovasjon Norge på 4 mill. kroner. Rådet håper komiteen vil støtte forslaget. Dette er en viktig start og det er avgjørende at innovasjonsvirkemidlene utformes og dimensjoneres for å bistå gründere og etablerte bedrifter gjennom alle stadier i innovasjonsprosessen. Risikoavlastning i senere faser enn det virkemiddelapparatet i dag tilbyr er viktig for bedriftene i helseindustrien. Rådet mener derfor at det bør vurderes å styrke kapitaltilførselen til Investinor med spesifikke mandater for norsk helseindustri. Videre bør det også vurderes å opprette et statlig investeringsfond for livsvitenskap som kan ha en tilsvarende rolle som Nysnø har for klimafeltet.

Helsedata for kontinuerlig læring og utvikling. Norge har et stort fortrinn i gode helseregistre og helsedata. Bruk av helsedataene vil kunne bidra til utvikling av en lærende helsetjeneste, til bedre forebygging av sykdommer, bedre behandlinger og økt helseberedskap i kriser. Det er gjort et stort arbeid med å gjøre helsedata mer tilgjengelige for forskning gjennom helsedata.no og mikrodata.no. Dette er bra og må fortsatt satses på. Vi må i tillegg ha gode løsninger for sikker tilgang til helsedata og vi må sikre at vi opprettholder befolkningens tillit til bruken og forvaltningen av helsedataene. Som rådet har tydeliggjort i brev til HOD, KD og NFD, har rådet vært bekymret for at utviklingen av tjenester for sikker og effektiv analyse av helsedata tar for lang tid. Det er derfor gledelig å se at det på budsjettet er lagt inn 10 mill. kroner til videreutvikling av analysemiljøene ved UiO, UiB og NTNU, henholdsvis, TSD, SAFE og HUNT Cloud. Det er ekstra gledelig å se at dette er et samarbeid på tvers av departement ved at bevilgningen er delt mellom HOD og KD. Rådet anmoder komiteen å støtte opp om den foreslåtte bevilgningen fra HOD på 5 mill. kroner. Bevilgningen vil være en svært god start, men rådet understreker at bevilgning i påfølgende statsbudsjett vil være nødvendig for å komme i mål.   

En bærekraftig og inkluderende helsetjeneste. Perspektivmeldingen viser at vi har et enormt omstillingsbehov i helsetjenestene. Andel eldre blir høyere, det blir mangel på personell og helseutgiftene fortsetter å øke. Det er de kommunale helse- og omsorgstjenestene som vil møte de største utfordringene. Det er derfor et stort behov for kunnskap om hvordan tjenestene kan utvikles. Kommunene trenger å vite hva som virker, hvor det virker og hvordan de gode løsningene kan tas i bruk og spres. Rådet har lenge arbeidet for etablering av Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) og er glad for at dette kom på budsjettet i fjor og at det er videreført i år. Rådet anmoder om at komiteen støtter forslaget. Rådet mener imidlertid at det må satses sterkere på videreutvikling av KSF og et kunnskapssystem for kommunene, og håper på en oppskalering i årene fremover.

Utvikling av teknologi og digitalisering i tjenestene vil kunne bidra til en bærekraftig helsetjeneste. Helseteknologiordningen som ble innført i fjor er et viktig tiltak. I årets budsjett, er det en liten økning til ordningen. Sett i forhold til behovet og den store søkermassen som har vært siden ordningen ble lansert, hadde rådet ønsket at økningen var langt større.

Ordningen vil også kunne ha stor betydning for helsenæringens tilgang til en større del av hjemmemarkedet.

Norsk Luftambulanse har siden starten i 1978 hatt som mål om å ha et utstrakt samarbeid med det offentlige om å forbedre akuttmedisinske tjenester for den alvorlig syke eller hardt skadde pasienten.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) er stolte over vårt bidrag til tjenesten. Dette hadde ikke latt seg gjøre uten det gode samarbeidet som vi i dag har med det offentlige, eksempelvis gjennom samarbeidsavtaler med universiteter og helseforetak over hele landet. I tillegg gjelder har vi også samarbeidsavtaler med Forsvaret, politi, politidirektorat, helsedirektoratet, HRS, DSB, Metrologisk institutt, Avinor, og om lag 180 kommuner. I tillegg gjelder har vi også samarbeidsavtaler med Forsvaret, politi, politidirektorat, helsedirektoratet, HRS, DSB, Meteorologisk institutt, Avinor, og om lag 180 kommuner.

Vi registrerer med glede at det i statsbudsjettet for 2025 bekreftes at regjeringen tar sikte på en direktetildeling av operatøransvaret for luftambulansetjenesten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. SNLA ser frem til et langsiktig offentlig-ideelt samarbeid om luftambulansetjenesten, noe som vil skape forutsigbarhet i en kritisk tjeneste og være til beste for både pasienter og de ansatte i tjenesten. Ikke minst vil det være viktig i et totalberedskapsperspektiv.

Vårt bidrag til vår felles luftambulansetjeneste

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme avansert akuttmedisin utenfor sykehus. Alt vi gjør skal være med å forsterke, forbedre og fornye den akuttmedisinske tjenesten. Derfor bidrar vi årlig med om lag 275 millioner kroner til ulike prosjekter, med mål om økt kompetanse, innovasjon og nødvendig omstilling og forbedring i tjenesten.

SNLA har i dag blant annet Europas største avdeling for prehospital forskning, med flere enn 40 forskere og stipendiater. Forskningen foregår i fellesskap med det offentlige. Vi har også utviklet, driftet og fullfinansiert kritiske verktøy for luftfartssikkerhet, som benyttes i både luftambulanse, politi og forsvar. Dette omfatter eksempelvis GPS-baserte ruter, værkameraer, dronevarsling og kart for hinder i terreng.

SNLA ønsker å være en fasilitator og motivator for hele den akuttmedisinske tjenesten. Vi bidrar til opplæring, trening og samhandling i hele det akuttmedisinske landskapet, blant annet gjennom kursing av «akutthjelpere», samhandlingsøvelser mellom nødetater (TAS), opplæring i standardisert pasientundersøkelse og skadestedsledelse, for å nevne noe. Vi fasiliterer også ulike nettverk, slik som for operatørene ved LA-AMK og finansierer eksempelvis fagsykepleierstilling på ambulansefly.

Vi kjenner luftambulansetjenesten godt og har utviklet diverse verktøy til bruk i tjenesten, slik som 113-appen, videoløsning og eStroke-appen.

Bruke tjenesten riktig 

Luftambulansetjenesten er en viktig tjeneste som må brukes riktig, særlig i en tid hvor offentlige helsebudsjetter er stramme og hvor behovet for omstilling er stort. Et av våre forskningsprosjekter, NorAir Capture, handler om å bruke data fra tjenesten til å vurdere hvilke oppdrag man skal rykke ut på, slik at de som trenger hjelpen mest får den til riktig tid.

Denne forskningen har allerede sørget for store besparelser i tjenesten. I 2017 hadde basen i Trondheim årlig omkring 2000 oppdrag. Legehelikopteret ble så mye brukt at det ofte gikk off-duty. Hvert tiende oppdrag måtte kanselleres, da mannskapet var utflydd på tid. I stedet for at det måtte settes inn et ekstra helikopter med mannskap i Trondheim, sikret forskningen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse at man fikk prioritert de oppdragene som det var viktigst å rykke ut på. Kunnskapen bidro til at man nå rykker ut på om lag 1300 oppdrag, noe som kommer de mest alvorlig syke og skadde pasientene til gode. I tillegg sparer man penger ved å sørge for at de som trenger det mest får riktig hjelp til riktig tid.

Samarbeid for beredskap

For å sikre effektiv beredskap, må det legges til rette for samarbeid mellom forsvar, helsevesen og andre relevante parter før kriser inntreffer. Stiftelsen Norsk Luftambulanse prioriterer utvikling av konsepter som fremmer tverrfaglig samarbeid, og mener det bør stilles krav om samtrening, spesielt mellom sykehus og nødetater. Helsetjenestene har ofte begrensede ressurser til å initiere slike samarbeid, og Stiftelsen Norsk Luftambulanse ser behov for at samhandling blir et obligatorisk krav for helsepersonell, inkludert PLIVO for luftambulansepersonell.

Mange kriser påvirker helsetjenestene og krever regional robusthet. Helsetjenestene må ses i lys av totalberedskap, hvor eksempelvis bevaring av kortbaneflyplasser er viktig for luftambulansetjenesten. Forsvaret er avhengig av at helsevesenet kan svare på deres behov i både freds- og krigstid. SNLA mener at offentlig-ideell organisering av luftambulansen er fordelaktig for nasjonal samhandling og beredskap.

Fremtidens akuttmedisinske tjenester

Treffsikre triageringsverktøy, kvalitetsindikatorer og datafangst må prioriteres for å oppnå en tjeneste som er monitorert, strukturert og dimensjonert til det beste for den enkelte pasient – og til det beste for den store sammenhengen. Dette lange landet, med sin spredte bosetting og samtidig stadig mer sentraliserte tjenester, betinger en betydelig satsing på prehospitale tjenester. Man må særlig være bevisst at endringer i funksjonsfordelingen i sykehusene, både i det akutte og elektive landskapet, også innebærer endringer for den prehospitale tjenesten. Økt transportbehov av pasienter – ikke bare til sykehus, men også mellom sykehus – vil påvirke akuttkapasiteten i den prehospitale tjenesten. Av hensyn til overbelastning av våre spesialiserte sykehus er det viktig at de pasientene som kan behandles lokalt, bør behandles lokalt. Dette betinger en samtidig satsing på primærhelsetjeneste, legevakt og lokalsykehus.  

Norge står overfor store ressursmessige utfordringer. I den sammenheng mener SNLA at det bør satses på generalister og minimumskompetanse for å styrke mindre miljøer. Økt fokus på trening, samhandling og beslutningsstøtteverktøy vil øke tryggheten for helsepersonell og pasienter. Å beholde erfarne ansatte er avgjørende for robuste og bærekraftige helsetjenester.

Tid til behandling er avgjørende i mange tilfeller, mens riktig innsats og kompetanse er viktig i andre. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med å flytte avansert prehospital behandling ut til pasientene, der det er hensiktsmessig. Et eksempel er tidskritiske diagnoser som slag. I dag når kun cirka halvparten av slagpasientene frem til sykehus for behandling innen behandlingsvinduet. Vi har utviklet verdifulle beslutningsstøtteverktøy, som for eksempel eStroke-appen – som sørger for at flere får slagdiagnose tidligere. Vårt neste mål er å bringe CT ut i det prehospitale landskapet, blant annet i helikoptret, for slik å muliggjøre diagnostikk og behandling av slagpasienter der de befinner seg, enten det er hjemme eller på legekontor i distriktet.

Endometrioseforeningen ønsker å uttrykke sin dype skuffelse over manglende øremerkede midler til foreningens drift i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Til tross for gjentatte innspill og en tydelig anerkjennelse av vårt viktige arbeid for personer med endometriose og adenomyose, er foreningen fortsatt ikke sikret den nødvendige økonomiske støtten som kreves for å opprettholde våre sentrale tjenester.

Endometriose og adenomyose – kroniske sykdommer med store konsekvenser

Endometriose og adenomyose er kroniske sykdommer som rammer en stor andel av kvinner i fertil alder, og som kan føre til betydelig nedsatt livskvalitet. Sykdommene gir ofte kraftige smerter, redusert arbeidsevne, og i mange tilfeller også infertilitet. Til tross for at omtrent 10% av norske kvinner anslås å ha endometriose, er sykdommen fortsatt underdiagnostisert og mangelfullt forstått, både blant pasienter og helsepersonell. Dette medfører store utfordringer for de som lever med sykdommen.

Foreningens rolle i samfunnsbildet

Endometrioseforeningen har i mange år vært en uunnværlig ressurs for personer som lever med disse sykdommene, samt for helsepersonell som søker informasjon og veiledning. Foreningen tilbyr støtte, opplysning og veiledning gjennom foredrag, seminarer og digital rådgivning. Vi samarbeider tett med helsevesenet, media og andre aktører for å belyse og informere om denne underprioriterte sykdommen. Foreningens arbeid utgjør også et viktig supplement til det offentlige helsevesenet ved at vi bidrar til å avlaste presset på offentlige helsetjenester gjennom opplysningsarbeid og støtte til pasienter og pårørende.

Likepersonarbeid, som er en sentral del av foreningens virksomhet, er en form for frivillig innsats hvor personer som selv har erfaring med sykdommen, gir råd og støtte til andre i samme situasjon. Dette arbeidet har vist seg å være av stor betydning for mange pasienter, som gjennom slik støtte får hjelp til å håndtere hverdagen med en krevende sykdom. Likepersonarbeid er også et viktig komplement til offentlig behandling og oppfølging, da det skaper en arena for erfaringsutveksling og sosial støtte som helsevesenet ofte ikke har kapasitet til å ivareta fullt ut.

Behov for stabil og forutsigbar finansiering

Til tross for den økende etterspørselen etter våre tjenester, er foreningen avhengig av frivillig innsats og svært begrensede midler fra Bufdir. Denne støtten er ikke tilstrekkelig for å dekke de grunnleggende behovene for drift, og truer foreningens evne til å opprettholde den nødvendige bemanningen og sikre kontinuitet i tjenestene. Uten ytterligere økonomisk støtte står vi i fare for å måtte redusere eller avvikle vår virksomhet, noe som vil gå direkte utover de mange pasientene som allerede har en utfordrende sykdomshverdag.

Endometrioseforeningen ber om 2 millioner kroner i statlig støtte for å sikre videreføring av normal drift og vårt viktige likepersonsarbeid. En stabil og forutsigbar finansiering vil gjøre det mulig for oss å opprettholde våre tjenester, slik at kvinner med endometriose og adenomyose får den nødvendige støtten og informasjonen de trenger for å håndtere sykdommen på en best mulig måte.

Helsetjenesten står foran et krevende fremtidsbilde. Det vil ikke være mulig å bemanne seg ut av utfordringene fremover, og nye satsinger må ha som hovedmålsetning å redusere arbeidskraftsbehovene. Både legemidler og vaksiner kan bidra til å avlaste helsetjenesten. Det forutsetter at norske pasienter får tilgang til de vaksiner og legemidler de har behov for.  

LMI anmoder komiteen om følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget: 

Raskere tilgang til nye innovative legemidler (732): Ventetiden for nye legemidler er lang. Norske pasienter må vente nesten 500 dager fra et legemiddel er godkjent for bruk, før norske myndigheter gir tilgang. Dette har økt med 50 dager fra i fjor, og viser at vi trenger et ventetidsløfte også for legemidler.  I tillegg har ikke terskelverdien for et godt leveår blitt prisjustert siden at den ble innført i 2016. Nye legemidler har en enorm verdi for samfunnet. De siste tiårene har vi i Norge doblet overlevelsen av kreftsykdommer, fjernet store revmatismeavdelinger på sykehusene og sett en kraftig reduksjon i hjerte-kar sykdom. Det er derfor bra at fjorårets økte finansiering av Direktoratet for Medisinske Produkter (DMP) videreføres. Det er viktig for deres evne til å være den effektive og faglig dyktige etaten vi er avhengig av. Vi må fortsette å ta i bruk nye legemidler, for å sikre best mulig helse i befolkning. LMI anmoder komiteen om at terskelverdien prisjusteres, evalueringen av nye metoder følges opp, og at helsetjenestens mulighet til å gjøre investeringer i folks helse i form av tilgang til legemidler økes. 

Voksenvaksinasjon (714): LMI støtter regjeringens forslag om å etablere et voksenvaksinasjonsprogram, slik Stortinget har vedtatt. Med begrensede ressurser må vi prioritere forebyggende tiltak vi vet virker. Vaksiner er et av de best dokumenterte og kostnadseffektive virkemidlene vi har i forebyggende helsearbeid. Varslingssystemet bør derfor utvides, slik at befolkningen også får påminning om de øvrige vaksinene som er anbefalt av FHI. Det er viktig for å sikre en høyest mulig vaksinasjonsdekning i befolkningen, men også for å unngå forvirring om hvilke vaksiner man bør ta. Ved kun å varsle om enkelte vaksiner risikerer vi at det skapes tvil om det også er anbefalt å ta de andre. Programmet bør derfor fortløpende utvides med nye vaksiner så snart de er vurdert og anbefalt av FHI. Samtidig oppfordrer LMI komiteen om å fullfinansiere samtlige vaksiner, for å sikre høy oppslutning og lik tilgang for alle, uavhengig av økonomisk situasjon.  

Helsedata (745): Helsedata er nøkkelen til en bedre og mer bærekraftig helsetjeneste og til verdiskaping som kommer hele det norske samfunnet til gode. LMI støtter forslaget om 5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, for å utvikle et bedre system for å gjøre helsedata tilgjengelig til forskere og andre brukere gjennom analyseinfrastrukturene for sensitive data ved universitetene. Dette vil bidra til sikker bruk av, og bedre tilgang til, helsedata for forskere og utviklere (inkludert i næringslivet), styrket helseberedskap og kunnskap i kriser, og til nasjonal kontroll over tilgang til data. LMI støtter også opp om at FHI skal ha som prioriterte oppgaver å utvikle mer effektive og sikre løsninger for overføring av data til eksisterende data- og analyseinfrastrukturer for sensitive data ved universitetene i tillegg til oppgavene om å utvikle teknologi og implementere tjenestene for å forbedre tilgangen til data. Dette vil kunne bidra til bedre bruk av helsedata, og LMI anmoder komiteen om å støtte opp om den foreslåtte bevilgningen til analyseinfrastruktur.  

Antibiotika (745): For å bidra til å bekjempe antibiotikaresistens, er det viktig å sikre tilgang til ulike typer antibiotika. Norge må fortsette å bruke gamle, smalspektrede antibiotika, som det er lav etterspørsel etter internasjonalt, når vi kan. Samtidig trenger vi tilgang til nye antibiotika som vi bruker lite av per i dag, men som kan være det eneste som virker ved infeksjoner med multiresistente bakterier. For å få til det trenger vi alternative finansieringsmodeller som frikobler pris fra volum, slik Stortinget har vedtatt (Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020). Dette omtales ikke i den nye strategien mot antimikrobiell resistens, og LMI anmoder komiteen om å be regjeringen få på plass nye finansieringsmodeller omgående.   

Blåresept (2751,746): Blåreseptanbud ble innført i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Erfaringene fra anbudspiloten i 2023 er ikke overførbare til nye grupper, da alle legemidlene den gangen hadde individuell refusjon og anbudsvinneren fikk generell refusjon. For eventuelle nye anbud vil det være snakk om å fjerne generell refusjon for andre enn anbudsvinner. Vi må ha tillit til at norske leger forskriver det legemiddelet de mener er riktig for den enkelte pasient, i stedet for å tvinge alle over på samme medisin for å spare penger. LMI anmoder komiteen om å legge føringer om at det ved gjennomføring av eventuelt nye anbud må være mer enn én anbudsvinner, og at ingen pasienter må tvinges til å bytte fra det legemiddelet de går på i dag av økonomiske grunner. 

Forskning og innovasjon (732,780): LMI støtter departementets økning av tilskudd til forskning i helseregionene under kap. 732, post 78, og mener økte midler til NorTrials samarbeidet er spesielt viktig for å bidra til positiv utvikling av antall industrifinansierte klinisk studier. Både NorTrials og Program for klinisk behandlingsforskning har øremerkede midler under post 78. Vi anmoder komiteen om å øremerke midler til utvikling og drift av en nettportal med sanntidsoversikt over kliniske studier i helseforetakene for å sikre tilstrekkelig ressurser og prioritering av dette oppdraget i 2025. LMI vil påpeke at fortsatt satsing på offentlig privat samarbeid om helseforskning og -innovasjon er nødvendig for å sikre fremtidens bærekraftige helsetjeneste og støtter forslaget om å øke midlene til Forskningsrådet (780). LMI støtter også forslaget om 4 mill. kroner til nytt akseleratorprogram for Innovasjon Norge som et ledd i å bidra til en mer helhetlig virkemiddelportefølje for helseinnovasjon og samarbeid mellom viremiddelaktørene. LMI anmoder komiteen om også å støtte opp om disse forslagene.  

En satsning på kvinnehelse 
Oppfølging av kvinnehelsestrategien. Kap. 732 Regionale helseforetak Post 70 Særskilte tilskudd
Ombudet er glade for en satsning på kvinnehelse i budsjettet og støtter tiltakene som har fått økte midler knyttet til Regjeringens kvinnehelsestrategi. Likevel mener vi flere tiltak bør prioriteres i årets budsjett. 

Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Ny satsning. 
Det står i kvinnehelsestrategien om Tiltak 44: Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel: Tiltaket må utredes nærmere. Ombudet ber komiteen be Regjeringen om en prioritering av dette viktige arbeidet.

Øremerkede midler til forskning på kvinnehelse til Norges Forskningsråd. Kap. 780 Forskning. Post 70 Norges forskningsråd mv.
Ombudet mener det er behov for en økning i øremerkning av midler til forskning på kvinners helse til Norges forskningsråd (tiltak 6 i Kvinnehelseutvalgets rapport). Herunder bør det vurderes et eget forskningsprogram på eldre kvinners helse (tiltak 57 i Kvinnehelseutvalgets rapport).  

Styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner. Kap. 732 Regionale helseforetak
Det står i kvinnehelsestrategien om tiltak 39 som omhandler å styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner: Tiltaket må blant annet utredes for helsepersonellkonsekvenser, men vurderes i forbindelse med arbeid med oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. Tiltaket må utredes nærmere. Ombudet ber komiteen be Regjeringen om en prioritering av dette viktige arbeidet. 

Midler til utredning av medikamentell abort i primærhelsetjenestene. Ny satsning. 
Ombudet mener at kvinners tilgang til abort utenfor spesialisthelsetjenesten må styrkes og at abort må bli lettere tilgjengelig, uavhengig av bosted. Det står følgende i det nye lovforslaget til abortloven: Et eventuelt fremtidig tilbud om abort i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må utredes nærmere før det eventuelt kan etableres. Ombudet mener at det bør settes i gang en utredning så raskt som mulig, og håper at komiteen vil prioritere dette i budsjettbehandlingen.

Mannshelseutvalg. Ny satsning.
I tillegg mener Ombudet at et kjønnsperspektiv i helse er viktig for begge kjønn, og danner grunnlag for en mer målrettet helsepolitikk. Med referanse til forslag til tiltak i Mannsutvalgets rapport NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg mener Ombudet at det bør prioriteres å nedsette et mannshelseutvalg.

Styrke kunnskap på sammenheng mellom vold og helse 
Økt bevilgningene for å styrke TryggEst. Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold Post 21 Spesielle driftsutgifter
Vi er svært glade for at TryggEst får økte bevilgninger over helsebudsjettet. Erfaring viser at TryggEst har hatt gode resultater og at innføring av modellen bidrar til at flere saker avdekkes. Vi mener derfor at dette er et viktig tiltak som bør utrulles nasjonal. 

Økt forskning på helsekonsekvenser av vold. Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold. Post 75 Vold og traumatisk stress
Vi håper også komiteen vil se på tiltak 49 i Kvinnehelseutvalgets rapport, om å øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd. Vi vet alt for lite om sammenhengen mellom vold og helse, og i tillegg hvordan dette knytter seg arbeidsliv. Vi kjenner den pågående prosessen med Kvinnearbeidshelseutvalget. Vi håper komiteen vil prioritere forskning på denne problemstillingen, da det står følgende om tiltaket i Kvinnehelsestrageien: Med forbehold om prioritering i framtidige budsjettprosesser.

Rettsikkerhet og bruk av tvang i psykisk helsevern
Mangelfull satsning på rettsikkerhet og styrket kontroll med bruk av tvang i psykisk helsevern. Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak Post 72 
I Hurdalsplattformen ga regjeringen uttrykk for en klar ambisjon om å rette opp uverdige forhold innen psykisk helse. Noe av det mest uverdige innenfor psykisk helsevern er bruk av tvang - slik som bruk av belter og tvangsmedisinering med nevroleptika - i de tilfellene tvangen kunne vært unngått med økt satsing på forebygging og alternativer til tvang.
Som Likestillings og diskrimineringsombud har vi tilsynsansvaret med FNs konvensjon for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). Denne konvensjonen forplikter staten til å sikre personer med omfattende psykiske lidelser tilgang til helsehjelp av god kvalitet og rett til respekt for autonomi.  
Under fjorårets budsjetthøring tok vi opp behovet for satsing som sikrer nødvendig psykisk helsehjelp på et tidlig tidspunkt og som sikrer alternativer til bruk av tvangsmidler og tvangsmedisinering.  Vi etterlyste i den forbindelse oppfølging av tvangsbegrensningslovutvalgets (NOU 2910: 14) forslag til reduksjon av bruk av belter og tvangsmedisinering – og styrking av rettsikkerhet og kontroll. 
Så vidt vi kan se er ingen av disse forslagene fulgt opp. Vi etterlyser derfor også i årets budsjett satsning på prosjekter og tiltak som gjør det mulig å redusere tvang i praksis, slik som replisering av prosjektet Åpen dør ved Lovisenberg sykehus, nå midlertidig finansiert av Norges forskningsråd, og midler til videreføring av Basal eksponeringsterapi som døgntilbud. 
BET-avdelingen er nå nedleggingstruet, blant annet begrunnet med et ønske om å spare 5 millioner årlig i Helse Sør Øst. BET døgnbehandling er et tilbud til mennesker som har alvorlig traumerfaringer slik som seksuelle overgrep, vold og alvorlig omsorgssvikt.  Ofte er det pasienter som har vært oppgitt av helsevesenet og vært utsatt for veldig mye tvang. Til tross for dette har BET ved vestre viken helseforetak så godt som eliminert all bruk av tvangsmidler i behandlingen av disse menneskene. 
Vi ber komiteen om å styrke satsningen på forebygging av tvang og gjentar at behov og mulighet for omfattende tvangs-reduksjon er grundig utredet, og at det foreligger en rekke gode forslag i NOU 2019: 14 tvangsbegrensningsloven til hvordan tvang han kan forebygges, bruken av belter utfases og rettssikkerheten styrkes. Vi ber komiteen sette av midler som sikrer mulighet for BET-døgnbehandling. 

Sikre fortgang i stortingsmelding om BPA
I tillegg ber vi komiteen sikre fortgang i Stortingsmeldingen om Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Denne er opplistet som ikke fulgt opp i Prop. 1 S 2024-2025 Helse- og omsorgsdepartementet (s. 32).  

Røde Kors Ungdom takker Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025. Røde Kors Ungdom jobber med barn og unge mellom 13 - 30 år, og benytter ung-til-ung metodikken i alle våre aktiviteter. Vi er derfor svært nært på den målgruppen vi nå sender inn innspill for. Vi er en del av Norges Røde Kors, som er Norges største humanitære organisasjon og arbeider med å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse. Vi har rundt 42.000 frivillige som bidrar til beredskap og gode lokalsamfunn over hele landet. 

Røde Kors Ungdom er opptatt av psykisk helse og forebyggende arbeid blant barn og unge. Dette er et prioritert fokus for oss fordi forskning viser at psykiske plager og psykisk uhelse blant barn og unge øker. Regjeringen beskriver også selv at «psykiske plager og lidelser regnes som en av våre største folkehelseutfordringer» og det er derfor viktig at vi prioriterer psykisk helse. Vi ønsker at flere barn og unge skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at hjelpen skal være god og lett tilgjengelig for de som trenger det. 

Det er derfor gledelig å se at regjeringen har prioritert midler til psykisk helse og tiltak i “Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023 – 2033) i årets budsjett, med en betydelig økning fra fjoråret.  

 Det er allikevel to punkter vi ønsker å sette fokus på i dette høringssvaret, som ikke har blitt prioritert i statsbudsjettet:  

1. Styrking av tilskuddsordningen “Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten” 

Barn og unge har behov for tilgang til trygge voksne å betro seg til når livet oppleves vanskelig og utfordrende, eller når de sliter med fysiske og psykiske helseplager. Forskning viser at barn og unge med psykiske helseproblemer bør fanges opp tidlig, for å forebygge og hindre utvikling av langvarige utfordringer og sikre nødvendig oppfølging. Samtidig vet vi at barn og unge oppsøker fastlege og annen hjelp for psykiske helseproblemer sjeldnere enn andre. Vi mener derfor at det er viktig at faglig kvalifiserte ressurspersoner er tilgjengelige der ungdom er og når de trenger de. En skolehelsetjeneste med lav terskel og stor tilgjengelighet spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen.  

Målene for tilskuddsordningen «Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten» er bl.a. å øke kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet i tjenestene, herunder årsverk. Tall fra SSB og Kostra viser at antall årsverk økte fra 4457 i 2015, til 6994 i 2023. Likevel har dekningsgraden for tenåringer vært stabil eller lavere i samme periode. Til sammenligning har den økt for barn mellom 0-5 år. Videre viser tall at 26 % av årsverkene går til skolehelsetjenesten på barnetrinnet, mens årsverkene som følger opp barna i tenåringsperioden er på under 20 %, fordelt på skolehelsetjenesten i ungdomstrinnet (11 %), skolehelsetjenesten i videregående skole (5,7 %) og helsestasjon for ungdom (2,7 %). Dette mener vi er alarmerende, når vi samtidig vet at andelen barn og unge som melder om psykiske helseplager øker, og at ungdom stadig rapporterer om å møte stengte dører og lange ventelister hos helsesykepleier. 

Bemanningen av helsesykepleiere og annet psykisk helsepersonell må derfor økes, og åpningstidene utvides. Vi trenger også bedre kompetanse og opplæring blant helsesykepleiere, for å kvalitetssikre tilbudet og gi mer målrettet hjelp til de som trenger det. 

Skolehelsetjenesten er det beste lavterskeltilbudet samfunnet har for å møte barn og unge der de er, nemlig på skolen. 

Hvis vi ser på søknadstallene for denne ordningen, så ser vi at vi 2024 ble det søkt om 919 433 210,-derimot delte Helsedirektoratet bare ut 482 806 188,-, altså omtrent halvparten av det kommunene søkte om. Behovet der ute er altså dobbelt så stort, som det vi klarer å finansiere i dag.  

Røde Kors Ungdom ber derfor regjeringen: 

Styrke tilskuddsordningen “Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten" for å øke kapasiteten, tilgjengeligheten og kompetansen i skolehelsetjenestene for barn og unge, spesielt for tenåringer og unge voksne (kap. 760, post 61). 

2. Økt støtte til tilskuddsordningen “Psykisk helse i skolen” 

Barn og unge tilbringer en betydelig del av livet sitt på skolen, og skolen er derfor en av de viktigste arenaene i et ungt liv for forebygging av psykiske lidelser og plager. Gjennom forebyggende skolebaserte programmer lærer barn og unge om psykisk helse, å snakke om følelsesmessige, sosiale og familiære problemer, samt om gode holdninger til å oppsøke nødvendig hjelp. Vi er derfor fornøyde med at det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring kom inn i skolen i 2020.  

Lærerstyrte og lærebokbaserte tiltak må likevel ikke sees på som en erstatning til det kunnskapsbaserte opplæringstilbudet som eksterne aktører med vesentlig kompetanse på fagfeltet tilbyr. Vi mener at å pålegge lærere større ansvar og flere oppgaver ikke er løsningen for å gi elevene de nødvendige verktøyene for å håndtere eventuelle psykiske plager og lidelser. Derimot mener vi det er viktig med ekspertkompetanse på fagfeltet inn i skolen. 

Tilskuddsordningen ble i 2024 kuttet med 10 millioner kroner. Flere kommuner reagerte på dette, at potten de har søkt penger på ble nesten halvert, og at de derfor ikke lengre kunne hente inn eksterne aktører til å supplere i undervisningen.  

Allerede i 2023 var det flere som spilte inn at denne potten burde økes, men i stede ble den altså kuttet. 

Regjeringen argumenterte med at de kuttet 10 millioner i tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen» for å bruke den til utvikling av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i det nye læreplanverket.  

Så i stedet for å satse på forebygging i skolen som faktisk virker, ville regjeringen gi lærerne flere oppgaver. 

Vi mener derfor at de 10 millionene som ble kuttet bør tilbake i potten, pluss en økning på ytterligere 10 millioner slik at flere skoler / kommuner har mulighet til å søke. 

I 2024 mottok Helsedirektoratet søknader for til sammen 45 648 881,- De innvilget og utbetalte 12 732 538,- Det er kun 28% av det omsøkte beløpet.  

Vi forstår at ikke alle søknader kan innvilges, men vi mener at gapet mellom behovet der ute og det som faktisk deles ut er for stort, og at ordningen derfor burde styrkes med 20 millioner kroner, slik at flere barn og unge kan få et godt og kunnskapsbasert opplæringstilbud fra eksterne aktører med kompetanse på feltet.  

Røde Kors Ungdom ber derfor regjeringen: 

Øke bevilgningen til tilskuddsordningen “Psykisk helse i skolen” som skolene kan søke på med 20 millioner, for å sikre skolenes tilgang til kunnskapsbaserte skoleprogrammer som beviselig fungerer. (kap. 714, post 79) 

Med vennlig hilsen,  

Azra Numanovic 

Leder for Røde Kors Ungdom 

• Kap 714 Folkehelse
• Viser til Stortingets vedtak nr. 746, 5. juni 2023; Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023)
• Virke ber komiteen i påvente av forslag til ny folkehelselov å be regjeringen om å åpne for at grønne resepter også kan brukes hos private og ideelle aktører som kan tilby aktiv helse og kostholdsveiledning. Det er en urimelig forskjellsbehandling av private og ideelle som bryter med prinsippet om like konkurransevilkår.

• Kap 732 Regionale helseforetak
• Regjeringens økonomiske opplegg for sykehusene lyder stort, men Virke understreker i likhet med andre aktører at det ikke er så ekspansivt. Alle innsatsfaktorer blir dyrere, også innenfor spesialisthelsetjenesten. Mennesker, maskiner, medisiner – alt koster mer enn før. Bevillingene må derfor ubønnhørlig øke bare for å opprettholde et eksisterende nivå.
• I tillegg kommer økt behov for spesialisthelsetjenester som følge av endret befolkningssammensetning.
• Fra 2019 til 2025 har den samlede befolkningsveksten vært 5 prosent, mens realveksten i driftsmidler til spesialisthelsetjenesten (altså unntatt investeringslån) i samme periode vil være 2 prosent. Ikke fra i år til neste år, men samlet fra 2019 til 2025. Det fører til en underdekning på om lag 3 prosentpoeng.
• Bak befolkningsveksten på 5 prosent i femårsperioden, har alderssammensetningen endret seg. Aldersgruppen over 65 år har økt med 15 % siden 2019. I 2017 sto eldre over 80 år for 4,2 prosent av befolkningen og 14,5 prosent av samlet ressursbruk i somatisk spesialisthelsetjeneste (eksklusive private avtalespesialister). Totalt sett sto eldre over 75 år for 2,8 ganger mer ressurser enn andelen i befolkningen tilsier. (Hdir, 2018. «Helhet og sammenheng», Rapport IS-2765, side 5).
  Denne utviklingen burde med andre ord i langt større grad gjenspeiles i bevillingene.
• Fra 2019 til 2023 (siste år med tall tilgjengelig) økte antall polikliniske konsultasjoner med 6 prosent. Til tross for at finansieringen i perioden i reelle termer (altså hensyntatt økte priser på innsatsfaktorer) var uendret. Fra 2025 vil realveksten i bevillinger samlet være 2 prosent. Hvis utviklingen i polikliniske konsultasjoner følger eksisterende trend vil den være 10 prosent over 2019-nivå i 2025, mens finansieringen i reelle termer bare har økt 2 prosent. Det gir et finansieringsgap på 8 prosentpoeng.
• I sum betyr dette at landet ser ut tilå ha en alvorlig underfinansiert spesialisthelsetjeneste. Og det vil ikke umiddelbart bedres av det forelagte statsbudsjettet. Kostnadene løper fra inntektene – og ventetidene vil mest sannsynlig fortsette å øke.
• Det må leveres 10 prosent flere konsultasjoner og behandlinger enn i 2019, med reelt sett uendrede ressurser. Det representerer ikke et løft eller satsing på sektoren. Det er et uvettig eksperiment som vi ikke tror fører til de helsetjenestene som er lovet det norske folk.
• Virke mener en deflator på 4.1 % kan føre til underfinansiering av sektoren, i en tid hvor virksomhetene opplever betydelig høyere prisvekst på innenlandsvarer og et etterslep på valutakostnader for kjøp av utstyr fra utlandet.
• Virke mener kapasiteten i ideelle sykehus må utnyttes bedre til å prioritere arbeidet med å redusere ventetidene. Å få folk tilbake i jobb – det må være prioritet nummer en.
• Virke merker seg at demografisk vekst og finansiering er bredt omtalt i statsbudsjettet og ber Stortinget uttrykke forventninger om at RHF’ene følger opp dette i sine avtaler med de private ideelle sykehus.
• Det er avgjørende at de økonomiske rammene i størst mulig grad legger til rette for økt pasientbehandling. Virke ber komiteen om å sikre at Ideelle aktører likebehandles og kompenseres på lik linje med andre Helseforetak.
• Virke forventer at regjeringen finner varige løsninger som kompenserer økte pensjonskostnader og sikrer sykehusene tilgang på likviditet for å håndtere svingninger i premieutbetalinger sett i forhold til pensjonskostnader. Virke ber komiteen følge opp med bevilgningsmessige endringer til Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette.

• Kapittel 737
• Historiske pensjonskostnader og anmodningsvedtak 82 Ideelle organisasjoners pensjonskostnader (2018-2019)
• Historiske pensjonkostnader fortsetter å tynge ideelle organisasjoners økonomi for tjenester de utførte for kommunal og fylkeskommunal sektor. Virke er skuffet over regjeringens hemmeligholdelse av helsedirektoratets utredning om de økonomiske konsekvenser av å innføring en dekningsordning. En ytterligere forsinkelse medfører at historiske pensjonsutgifter nå utgjør en tung bør for ideelle aktører. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en løsning på anmodningsvedtak 82 (2018-2019).

 Kapittel 2751, post 70 Styrking av apoteksektoren

• Apotekavansen, som består av faste kronebeløp, justeres heller ikke i dette statsbudsjettet. Den har vært uendret siden 2018, til tross for at apotekenes utgifter har økt betydelig på grunn av sterk prisvekst, lønnsvekst og en svakere krone. Ifølge Apotekforeningen vil apotekene tape omkring 100 millioner kroner bare i 2024 på grunn av manglende prisjustering. Dette kan true apotekenes tilbud.

FO er fagforeningen for nærmere 37 000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Vi representerer sentrale profesjoner i helse- og omsorgssektoren, og vil med dette gi våre innspill til helsebudsjettet for 2025.

Kap. 714 Folkehelse

Regjeringen foreslår 17,8 millioner kroner til satsninger på rusforebyggende arbeid. Det tilsvarer i underkant 50 000 kr per kommune. Med tanke på at regjeringen har gått høyt ut og varslet en stor reform knyttet til forebygging og behandling på rusfeltet, så oppleves ikke dette som en stor forebyggingssatsning. Psykososial trygghet og forebyggende sosialt arbeid er forutsetninger for en god folkehelse, og et satsningsområde for å redusere sosiale helseforskjeller. Når FO snakker om forebygging, mener vi forebygging i et bredt perspektiv. Det må ses i et livsløpsperspektiv, og innebærer at også sosialfaglig kompetanse er viktig kompetanse allerede på helsestasjoner, og ikke minst i skolen.

Miljøterapeuter i skolen er et konkret og effektivt tiltak som kan bidra til å avdekke og støtte barn med psykososiale utfordringer tidlig, gjennom tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid. FO etterlyser et helhetlig blikk i budsjettet som tar for seg forebygging og andre lavterskeltilbud som er varslet styrket med 150 millioner (kapittel 734).

FO anbefaler:

• Økt andel ansatte med sosialfaglig kompetanse i kommunenes forebyggende arbeid, barnehager, skoler og nærmiljøarbeid.
• Sats på sosialfaglig kompetanse innen rus- og psykisk helsearbeid i kommunene.

Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester 

FO er bekymret for en stadig mer presset kommuneøkonomi, og konsekvensene det har for å sikre tilstrekkelig midler til drift av kommunale helse- og omsorgstjenester på et forsvarlig nivå.

Mange av FOs medlemmer jobber med kommunale tjenester til personer med utviklingshemming. Vi får mange bekymringsmeldinger fra ledermedlemmer, tillitsvalgte og medlemmer ansatt i tjenestene om nedskjæringer og kompetanseutfordringer i tjenestene.

To undersøkelser gir god dokumentasjon på manglende kompetanse i tjenestene til utviklingshemmede[1]. Utfordringen med lav tjenestekvalitet er strukturell og handler blant annet om rammevilkår, stor andel ansatte uten formell utdanning, høy vikarbruk og turnover. FO dokumenterte at 20.000 vernepleiere mangler. Det må opprettes flere studieplasser ved vernepleierutdanningene, og iverksettes målrettede rekrutteringstiltak for å rekruttere og beholde vernepleiere og andre ansatte med helse- og sosialfaglig kompetanse. Faglig oppdatering for dem som allerede jobber i tjenestene er også nødvendig.Ansatte uten formell kompetanse eller ettårig formell kompetanse må få mulighet til å ta høyere utdanning i kombinasjon med jobb, og da er det behov for økonomiske tilskuddsordninger. En helhetlig opptrappingsplan for systematisk forbedring av tjenester til personer med utviklingshemming, som også inkluderer rekrutteringstiltak, må utarbeides.

FO anbefaler:  

• Utarbeid en langsiktig og helhetlig opptrappingsplan for å styrke levekår og tjenester til personer med utviklingshemning, inkludert målrettede tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse i tjenestene.

Kap. 732 Regionale helseforetak

FO er glade for at sykehusøkonomien styrkes. Dette er nødvendig for å klare å gjennomføre tiltakene som blant annet ventetidsløftet legger opp til. FO mener at helseforetakene ikke benytter sosialfaglig kompetanse tilstrekkelig. Sosialarbeidere, som sykehussosionomer, kan bidra til helhetlige behandlingsløp som ivaretar både medisinske og sosiale faktorer, som økonomi, bolig og psykisk helse. En større vektlegging på tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse vil bidra til en bedre pasientopplevelse og frigjøre tid for annet helsepersonell. En økning på 100 sykehussosionomer vil ha en kostnad på om lag 80 millioner kroner[2], men må ses i sammenheng med besparelser ved målsetting om færre svingdørspasienter og kortere ventelister.

FO anbefaler:

• Øk antallet sykehussosionomer for å sikre helhetlig pasientbehandling.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
FO støtter regjeringens satsning på psykisk helse og rusfeltet, men understreker at det er avgjørende å sikre riktig kompetanse i tjenestene. Sosialfaglige profesjoner er avgjørende for å sy sammen helhetlige behandlingsløp som tar hensyn til somatiske, psykiske og sosiale forhold samtidig.

FO anbefaler:

• Øk andelen sosialfaglige stillinger i barne- og ungdomspsykiatrien, psykisk helsevern for voksne, rusomsorgen og somatikken.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste
Det mangler koordinerende sosialfaglige enheter i mange kommuner, noe som gjør samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten vanskelig. Sykehussosionomer i helseforetakene fyller en viktig rolle, men tilsvarende funksjon mangler i kommunene. FO foreslår et prøveprosjekt der primærhelseteamene styrkes med sosialfaglig kompetanse.

FO anbefaler:

• Etabler et prøveprosjekt der primærhelseteamene utvides med sosialfaglige ressurser.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

FO mener det er en positiv satsning innen rus- og psykiskhelsefeltet. Opptrappingsplanen for psykisk helse er viktig. FO mener derimot at kommunene ikke må bruke ressursene på å utvikle nye lavterskeltilbud, men videreutvikle de gode tiltakene som allerede finnes knyttet til å gi god psykisk helsehjelp uten av det må ligge diagnoser til grunn[3].

FO mener videre at midlene knyttet til rusfeltet ikke tilsvarer de forventningene vi har til regjeringens varslede innsatser på rusforebyggings- og rusbehandlingsfeltet.

FO anbefaler:

• Fortsett satsningen på forebygging, oppsøkende virksomhet og tiltak mot overdoser.

Kap. 783 Personell

Offentlige spesialistgodkjenninger må romme flere profesjoner enn det som er signalisert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Vi mener det er en fare for kvaliteten på tverrfaglige, helhetlige tilbud dersom ikke barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere også er omfattet av spesialistgodkjenningsordningen. Problemet oppstår når godkjenninger skal begrenses til kun en profesjon i et tverrfaglig felt. Vi vet ut ifra framskrivninger og helsepersonellkommisjonens NOU at det fremover ikke er nok sykepleiere. Da må det satses på flere grupper. Spesialistgodkjenning innen rus, psykisk helse, habilitering og somatisk helse for sosialfaglige profesjoner vil være svært viktig for å sikre at sosialfaglig kompetanse styrkes og bevares i helsetjenestene. 

FO anbefaler:

• Det gjøres en gjennomgang og behovsanalyse av spesialutdanninger og offentlige godkjenningsordninger for flere profesjonsgrupper enn det som er signalisert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, der også sosialfaglige utdanninger involveres.

FO mener at autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer vil bidra til økt rettssikkerhet for brukerne. Kostnaden for drift av en autorisasjonsordning anslås til 1,5 millioner kroner årlig, og dette må innarbeides i statsbudsjettet.

FO anbefaler:

• Sett av midler til autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Det er positivt med egenandelsfritak for pasienter til og med 25 år for behandling i psykisk helsevern og TSB. Samtidig er det lagt til en prisjustering på egenandelstaket, noe som er en økning på 113 kroner. FO vil påpeke at for å redusere sosial ulikhet i helse så er egenandelen i seg selv i barriere, og det hjelper ikke å øke egenandelen år etter år.

[1] https://www.fo.no/vernepleiermangel/

[2]https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/svar-pa-budsjettsporsmal/id2994713/?expand=3009658&page=37

[3]https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrker-lavterskeltilbud-innen-psykisk-helse/id3056377/

Amatheas innspill til Stortingets arbeid med statsbudsjett for 2025

Stiftelsen Amathea gir nøytral rådgivning før og etter abort til 2500 personer hvert år. De aller fleste av disse finner ikke et tilbud i det ordinære helseapparatet. Helsedirektoratet vurderer at stiftelsen leverer tjenester i tråd med regelverket for tilskuddsordningen til høy måloppnåelse

Om Amathea

Amathea er en landsdekkende helsetjeneste med et godt kjent kompetansemiljø som bidrar til at kvinner, partnere og par har tilgang på kvalitetssikret oppfølging før og etter abort − der de er, og når de trenger det. Amathea samarbeider tett med sykehus, fastleger og kommunehelsetjenester. Som oppfølging av regjeringens kvinnehelsestrategi er det foreslått 13 mill. kroner til ulike tiltak. Av disse går 3 millioner kroner til å styrke Amatheas arbeid (kap. 760, post 70).

Gratis, tilgjengelig og landsdekkende

Terskelen for å ta kontakt med Amathea er lav, og tjenesten er gratis. Dette gjør at tjenesten supplerer og utfyller det offentlige helsesystemet på en god måte. Amathea opplever at både kommunehelsetjenester, fastleger og sykehusene verdsetter denne oppgavedelingen, og at vi sammen kan bidra til en helhetlig abortoppfølging, som dekker bredden av behov.

Godt koordinert oppfølging som er tilpasset ulike behov

Oppfølgingsbehovene kan være både sammensatte og uensartede, og at de kan variere over tid.  Amathea tilbyr kvinner en tilgjengelighet, tid og erfaring som i liten grad tilbys i kommunen eller poliklinisk. Med sitt forslag om å styrke Amatheas tjenester, viser regjeringen at den ser nødvendigheten av et tett og godt samarbeid mellom offentlig helsevesen og ideell sektor for sikre god tilgjengelighet og et tilbud som svarer til variasjonen av behov i målgruppa.

Støtte til kvinner som opplever sosialt press

Amathea blir ofte kontaktet av kvinner i økonomisk eller sosialt utsatte situasjoner, og er spesielt godt rigget for å tilby tjenester til minoritetskvinner med svake sosiale nettverk. Amatheas ansatte møter brukere som er underlagt sosialt press fra ektemenn eller familie, og som kan mangle tilgang til familiens økonomi.  Av slike grunner er det spesielt viktig at tjenesten er gratis, og at vi kan støtte og veilede kvinner i deres eget valg.

Nødvendig spisskompetanse

Kutten i bevilgningene over statsbudsjettet i 2023 og 2024 har gjort det vanskeligere for Amathea å møte alles behov. Forslaget om å styrke tilskuddet i 2025 er bra, men fortsatt er det et stykke igjen for å dekke inn kuttene på til sammen 7 mill. kroner de to siste årene.

Vårt fagmiljø har gjennom 20 år opparbeidet en spisskompetanse på hvordan kvinner i en svært sårbar posisjon skal møtes. Som følge av reduserte bevilgninger har Amathea kuttet fire årsverk. Vi har gjennomført en rekke tiltak for å effektivisere driften, men vi har også måttet nedprioritere det utadrettede arbeidet vårt.

Nytt 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester

Amathea merker seg at sammenslåingen av budsjettkapitlene 761 Omsorgstjeneste og 762 Primærhelsetjeneste begrunnes med at helse- og omsorgstjenester ikke er adskilte tjenesteområder. Det er imidlertid verdt å merke seg at Amathea med dette grepet ikke lenger står som navngitt mottaker på statsbudsjettet.

I denne forbindelse ber Amathea komiteen merke seg at forutsigbarhet og langsiktig finansiering er helt nødvendig for å holde på et uerstattelig fagmiljø.

Behov for økt grunnbevilgning 2025

Økningen i tilskuddet til Amathea i 2025 vil styrke Amatheas mulighet til å være en del av det totale oppfølgingstilbudet for kvinner før og etter abort. En ytterligere økning vil sette Amathea i bedre stand til å:

• Holde på kvalifisert arbeidskraft
• Styrke og videreutvikle støttefunksjoner og veiledning til poliklinikkene ved helseforetakene, samt kommunehelsetjeneste og fastleger.
• Styrke og bygge opp det kliniske tilbudet på regionskontorene
• Videreutvikle det forebyggende og oppsøkende informasjonsarbeidet vi gjør til utsatte kvinner med minoritetsbakgrunn.
• Være en aktør som skaper dialog og faglige arenaer for helsepersonell på tvers av tjenestetilbydere.

Øvrige innspill til arbeidet med kvinnehelse og abort

• Fritt metodevalg: For å sikre et reelt valg mellom medisinsk eller kirurgisk abort bør sykehusenes kapasitet økes. Det samme gjelder hvis det skal være et reelt alternativ for kvinner å kunne utføre medisinske aborter hjemme eller på sykehusene. Dette er ikke reelle valg i dag.
• Prevensjonsstøtte til voksne kvinner: Ikke alle har økonomi til å betale for innsetting av prevensjon (eks. en spiral koster 1500 kr og i tillegg kommer 300 – 1000 kr for innsetting = opptil 2500 kr. for spiral til kvinner over 22 år). Eksisterende refusjonsordning opphører når kvinnen er over 22 år. Refusjonsordningen bør ikke ha aldersgrense og det bør bevilges midler, og eventuelt opprettes takster, for å kunne sikre tilgang på tjenester som tilbyr gratis innsetting av langtidsvirkende prevensjon.
• Styrke informasjonsarbeidet: Sikre midler til at jenter/kvinner får god kunnskap om egen kropp og bygge god seksuell handlingskompetanse. Tilgangen på dette bør sikres kommunalt, regionalt og ideelt gjennom gruppesamtaler, undervisning og tilgjengeliggjøring av kvalitetssikret digital kunnskap.
• Kunnskapsinnhenting: Styrke FOU-arbeidet og innhenting av mer erfaringsbasert kunnskap om hva kvinner trenger av helsetjenester før, under og etter abort. Forskningen er mangelfull på dette feltet, og kunnskapsgrunnlaget for videre kvalitetsutvikling av oppfølgingstjenestene er lite systematisk og til dels basert på oppfatninger og enkelterfaringer. Vi må kjenne bredden av behov og satse på de riktige tiltakene for å lykkes med et kvalitativt godt tjenestetilbud. Amathea sitter på mye erfaring og kartlegging av hva kvinner i trenger, og bidrar gjerne i dette arbeidet.

Beste hilsen          

Andrea Skaarer Kreutz

Daglig leder, Stiftelsen Amathea

Hva skal til for å redusere selvmordstallene? Innspill fra LEVE til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med statsbudsjett 2025

Styrking av Regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord (2020 – 2025)

Vi har aldri vært lenger unna nullvisjons-målet for antall selvmord i Norge. Nullvisjonen er bærende i Regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord (2020 - 2025). Det ble bevilget til sammen 17,7 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen for forebygging av selvmord i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 18,1 mill. kroner i 2025.

Gjennom handlingsplanen jobbes det målretta med å forebygge selvmord. Utfordringen ligger primært i at det ikke settes av nok midler til de viktigste selvmordsforebyggende tiltakene. I lys av at 693 mennesker tok sitt eget liv i 2023 er denne satsingen alt for svak. Dette er de vitigste tiltakene som bør prioriteres:

• Pilot for å granske alle selvmord i Norge både utenfor og innenfor helse- og omsorgstjenesten (tiltak 2)
• Sikre gode overganger og samarbeid mellom tjenester, ved utskriving og videre oppfølging (tiltak 35)
• Systematisk oppfølging av alle etterlatte (tiltak 45-46)
• Bedre og mye mer sanntidige forekomsttall slik at tjenestene kan ta grep for å forebygge imitasjon og ivareta etterlatte over hele landet (tiltak 46-50)

LEVE mener at det bør settes av 100 millioner kroner i statsbudsjettet knytta til handlingsplanen for å forebygge selvmord i 2025. 

Styrking av ordningen «Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading» i budsjettet.

I regi av Helsedirektoratet er det i dag en ordning som heter «Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading.» Formålet med bevilgningen er å forebygge og redusere omfanget av selvmord, selvmordsforsøk og selvskading, og bedre oppfølgingen til pårørende og etterlatte etter selvmord. Det vurderes at den samlede måloppnåelsen for ordningen er høy.

I 2024 ble det bevilget 4,5 mill. kroner til den søknadsbaserte tilskuddsordningen. Det foreslås å bevilge 4,6 mill. kroner til den søknadsbaserte tilskuddsordningen i 2025. Potensialet for å forebygge selvmord mer effektivt gjennom å styrke denne tilskuddsordningen er høy.

LEVE foreslår at det settes av 20 millioner kroner til ordningen Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading i 2025.

Støtte opp økonomisk under Verdensdagen for selvmordsforebygging, 10 september hvert år. Verdensdagen ble opprettet på initiativ fra Den internasjonale foreningen for selvmordsforebygging (IASP), med støtte fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I Prop. 1 er det foreslått at Verdensdagen for psykisk helse får en støtte på 5,8 mill. kroner. Samtidig er det ikke foreslått noen støtte til å arrangere verdensdagen for selvmordsforebygging. I 2024 hadde vi over 100 forskjellige arrangement som markerte dagen med tung mediedekning. Verdensdagen for selvmordsforebygging har spilt en avgjørende rolle i redusere skam og stigma knytta til selvmord i samfunnet. For å sikre videre utvikling av verdensdagen mener LEVE at det er riktig og viktig med offentlig støtte til arbeidet med å arrangere dagen.

LEVE foreslår en ny post/kap: «Støtte opp under arrangeringen av verdensdagen for selvmordsforebygging: 5 millioner kroner.»

Videreføre og utvide livskristetibud.

Livslosen er et unikt tilbud som redder liv og som begynner å bli kjent på landsbasis. Det nåværende tilbudet i Oslo må finansieres over Statsbudsjettet og ikke gjennom årlige tilskuddsordninger. Basert på resultatene fra pågående forskning (tiltak 20 i handlingsplanen for forebygging av selvmord) bør regjeringen se på å opprette flere slike livskrisetilbud i andre deler av landet.

LEVE foreslår en ny post/kap: Drift av Livslos i Oslo: 12 millioner kroner.      

Innspill fra Norsk Friluftsliv til budsjettforslag for 2025 – Stortingets helse og omsorgskomité 

Friluftsliv er ikke svaret på ALT, men når det gjelder helse er det et uslåelig kinderegg; godt for fysisk, psykisk og sosial helse. En rapport fra Helsedirektoratet fra april 2024 viser at ved å bli litt mer aktiv får vi 7 ekstra, gode leveår, og friluftsliv er det de fleste sier de vil gjøre hvis de skal bli mer aktive. Regjeringen skriver i budsjettforslaget at målet om å redusere fysisk inaktivitet med 10% innen 2025 ikke kommer til å bli nådd, og vi ligger dårlig an til å nå målet om 15% reduksjon av inaktivitet innen 2030. Videre i budsjettet er det ingen satsning på å nettopp redusere inaktivitet i befolkningen. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har gitt opp sitt eget mål om å redusere inaktivitet, i og med at det er ett av de viktigste tiltakene for en bedre folkehelse og flere gode leveår.

Friluftslivsaktivitet er en positiv bidragsyter for å nå disse målene. Likevel nevnes ikke friluftsliv med ett ord i budsjettforslaget, og innsatsen for å øke folks fysiske aktivitet er forsvinnende liten. I tillegg til de fysiske helseeffektene ved friluftslivsaktivitet, har så lite som 15 minutter i grønne omgivelser dokumentert effekt på vår psykiske helse. Dersom man i tillegg er med i en natur- eller friluftslivsorganisasjon, har også dette positive helseeffekter, ved at det skaper møteplasser, motvirker ensomhet og utenforskap. Deltagelse i friluftsliv koster ikke penger og krever minimalt med utstyr. Altså er det sosialt utjevnende sammenlignet med mange andre aktiviteter.

Manglende satsning på folkehelse og handlingsplan fysisk aktivitet
Å forebygge uhelse gjennom oppmuntring og stimulering til fysisk aktivitet er noe alle vet vi bør gjøre. Likevel er det ingen tegn til satsning på økt fysisk aktivitet i det foreslåtte budsjettet. Handlingsplanen for fysisk aktivitet som gjelder frem til 2029, får skarve én million kroner til oppfølging av tiltak. Dette er svært knapt sammenliknet med de enorme midlene brukt på reparasjon av helseplager grunnet inaktivitet. Norsk Friluftsliv ber derfor komiteen om å øke midlene i kap. 714, post 21, og øremerke midler til tiltak for oppfølging av handlingsplan for fysisk aktivitet, sammen om aktive liv (2020-2029).

Kalkulator for utregning av helsegevinst
Helsedirektoratet lanserte i vår en kalkulator der man kan regne ut hvor mye samfunnet sparer i kroner på at folk er litt mer aktive. Et eksempel er at dersom 100 mennesker går fra å være delvis aktive, til å være fysisk aktive, i ett år, vil samfunnet spare nesten 600 millioner kroner. Denne kalkulatoren er et nyttig verktøy for nettopp å vise den økonomiske betydningen av lystbetont aktivitet, som friluftsliv.

Friluftslivets år 2025
I 2025 er det Friluftslivets år, som arrangeres hvert 10. år for å feire og markere friluftslivet over hele landet. Målet er at alle skal finne sin friluftsglede ved å oppdage og ta vare på nærnaturen, invitere andre med på tur, og prøve nye friluftslivsaktiviteter.

Friluftsliv er Norges største leverandør av fysisk aktivitet, og vi mener at helsebudsjettet bør støtte aktivitetene i Friluftslivets år 2025. Vi har bedt om 25 millioner fra Helse- og omsorgsdepartementet, men det er ikke bevilget midler i budsjettet. Vi ber derfor komitéen prioritere 25 millioner til Friluftslivets år 2025 for å sikre en bred markering med varige helseeffekter. Det er en nasjonal friluftslivsfest der vi vet at millioner av Norges befolkning vil delta og blir mobilisert ut litt ekstra gjennom hele året.

I 2015 støttet Helse- og omsorgsdepartementet Friluftslivets år med en tilskuddsordning rettet mot fysisk aktivitet/friluftsliv. 20 av 35 millioner ble overført til KLD, men disse midlene har gradvis smuldret opp. Vi ber derfor komiteen gjennom nedenstående merknad om å prioritere 25 mill. til Friluftslivets år 2025.

«Stortinget ber regjeringen om at det gis 25 millioner til aktiviteter i «Friluftslivets år 2025» over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Midlene skal være søkbare for både organisasjoner og kommuner. Målet med midlene skal være at «Friluftslivets år» skal gi et varig løft for friluftslivsaktivitet, og øke andelen fysisk aktive. Dette vil være et vesentlig bidrag i arbeidet med å nå målene om 15% reduksjon av inaktivitet i 2030 sammenlignet med 2010.»

Inkluder frivilligheten i ABC konseptet
Norsk Friluftsliv ser med glede på satsningen på ABC prosjektet, som er bevilget totalt 25 millioner kroner i det foreslåtte budsjettet. For at prosjektet skal ha full effekt må de frivillige friluftslivsorganisasjonene også involveres. Friluftslivsaktivitet passer perfekt inn i ABC konseptet, og prosjektet vil med stor sannsynlighet styrkes ved å samarbeide med de frivillige friluftslivsorganisasjonene.

«Stortinget ber regjeringen om at frivilligheten får en tydelig rolle i satsingen på ABC kampanjen som gjennomføres i 2025.»

Om Norsk Friluftsliv:

Norsk Friluftsliv representerer de 19 største frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge med til sammen nesten én million medlemskap og rundt 5.000 lokale lag og foreninger. En av hovedoppgavene for Norsk Friluftsliv er å ivareta allemannsretten og det enkle og naturvennlige friluftslivets vilkår i Norge.

Med vennlig hilsen
Norsk Friluftsliv

Bente Lier                                                                                        Siri Meland

generalsekretær                                                                  fagsjef myndighetskontakt

Et aktivt sammenhengende pasientforløp

Kap. 732 Regionale helseforetak, post 21/70

Aktiv mot kreft ønsker at alle kreftpasienter i hele landet skal ha tilgang til et trygt og sammenhengende pasientforløp, som starter med prehabilitering på diagnosetidspunktet og avsluttes med henvisning til oppfølging i primærhelsetjenesten.

Vi ber derfor Helse- og omsorgskomiteen om å sikre følgende punkter gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2025:

• Stille krav til de regionale helseforetakene om å innføre prehabilitering og sikre tilgang til Pusterom eller tilsvarende tilbud ved alle sykehus som tilbyr diagnostisering, behandling og oppfølgning av kreftsykdom.
• Sikre at alle kreftpasienter får kunnskap om og henvisning til tilbudet på Pusterommet, og til oppfølging av AKTIVinstruktør etter endt behandling i primærhelsetjenesten.
• Sikre at ansvaret for finansiering og oppfølging av kreftpasienters aktivitetstilbud etter endt behandling er tydelig plassert.

Helhetlige pasientforløp fra prehabilitering til rehabilitering
Vi liker regjeringens fokus på et trygt og sammenhengende pasientforløp, og mener at innføring av prehabilitering fra diagnosetidspunktet er en nøkkel til dette. Prehabilitering er betegnelsen på en livsstilsintervensjon som forberedelse til behandling, til forskjell fra rehabilitering, som betegner opptrening etter behandling. Et multimodalt prehabiliteringsprogram består av fire «søyler»: Fysisk trening for å styrke kroppen, optimalisering av kosthold, psykologisk støtte for å gjøre pasientene mentalt rustet for det videre forløpet, og eventuelt røykeslutt. Målet er å gi pasienten mulighet til å ta aktiv del i egen behandling, og dermed øke følelsen av kontroll, samt styrke forutsetningene for å tolerere kreftkirurgi- og behandling. Dette viser seg å gi økt livskvalitet, færre komplikasjoner og raskere rekonvalesens.

Pusterommene, som nå er etablert på 21 sykehus i Norge, tilbyr persontilpasset trening for kreftpasienter. Dette er en etablert og viktig arena for prehabilitering av kreftpasienter. Ved å innføre prehabilitering, inkludert persontilpasset trening på Pusterommene, fra diagnosetidspunktet vil behandlingen optimaliseres og pasienten oppleve at de er i et trygt forløp fra første dag. Prehabilitering kan, for pasienter med lang reisevei til sykehus, også tilbys i primærhelsetjenesten eller som et digitalt tilbud hjemme. Aktiv mot kreft har tilrettelagt for dette ved å ha utdannet 850 AKTIVinstruktører, og ved å sende digitale treningsøkter fra Pusterommene.   

Det er godt dokumentert at persontilpasset trening før og under behandling reduserer bivirkninger fra kreftbehandling, forhindrer forfall av fysisk form og reduserer risiko for tilbakefall og følgesykdommer. Nyere studier viser at prehabilitering satt i system gir økt pasienttilfredshet, færre komplikasjoner, færre reinnleggelser og kortere liggetid på sykehus. Altså bedre pasientbehandling og bedre sykehus- og samfunnsøkonomi. Ansvaret for slike tiltak burde dermed ikke kun ligge hos det enkelte sykehus, men være noe som intensiveres og sikres finansiering fra nasjonale helsemyndigheter.

Det finnes flere løsninger til dette, blant annet gjennom økte DRG-satser for prehabilitering og persontilpasset trening på Pusterommene. 

Gi ventetiden mening
Ventetiden i norsk helsetjeneste øker. Selv med et ventetidsløfte og målrettede midler ser ikke denne trenden ut til å ha snudd ennå. Aktiv mot kreft er opptatt av at kreftpasienter skal få den hjelpen de trenger så raskt som mulig. Med en stadig mer presset helsetjeneste finnes det få enkle løsninger som kan få deg raskere til behandling, men det finnes tilgjengelige løsninger som kan gi ventetiden verdi. Desto raskere en person diagnostisert med kreft kan komme i gang med prehabilitering, inkludert persontilpasset trening, desto bedre forberedt er pasienten når selve behandlingsdagen endelig er der. Prehabilitering blir på denne måten en viktig del av behandlingen før selve kreftbehandlingen settes i gang.

Den vanskelige ventetiden vil da bli fylt med mening, og viktigst er at behandlingsutfallet ofte blir bedre.

Vi ber derfor komiteen stille krav til de regionale helseforetakene om å sikre tilgang til prehabilitering, og tilbudet på Pusterommet, ved alle sykehus som tilbyr behandling og oppfølgning av kreftsykdom.

Før, under og etter behandling – både på sykehus og i kommunen
Som nevnt stiller vi oss helhjertet bak ambisjonen om å skape sammenhengende pasientforløp i den norske helsetjenesten. I dag ser vi dessverre at denne helheten mangler for mange kreftpasienter. Pakkeforløp for kreft er et viktig tiltak for å sikre høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft. Gjeldende nasjonal kreftstrategi «Leve med kreft» ga et tydelig signal om at det skal legges til rette for at kreftpasientene skal få tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet i pasientforløpet. Videre er ett av tiltakene i handlingsplanen for fysisk aktivitet (2020-2029) at fysisk aktivitet skal innlemmes i relevante pakkeforløp og faglige retningslinjer. Dessverre lar dette vente på seg.

Både pakkeforløp for kreft, og pakkeforløp hjem som skal implementeres i 2025, mangler fortsatt prehabilitering og en tydelig ansvarsfordeling når det gjelder persontilpasset trening før, under og etter behandling. For å sikre god overgang mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten også etter endt behandling ber vi derfor komiteen sikre at alle kreftpasienter får informasjon og kunnskap om oppfølging av AKTIVinstruktør etter endt behandling. Dette bør skje i primærhelsetjenesten, og vil bidra ytterligere til et sammenhengende pasientforløp med gode overganger mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Vårt fokus er best mulig behandlingsforløp for kreftpasienter, men vi mener innføring av prehabilitering og persontilpasset trening også har god overføringsverdi til flere andre diagnoser.

Kap. 714 Folkehelse

I et folkehelseperspektiv er Vinmonopolet et sentralt og viktig tiltak. Siden koronaperioden er det nedgang i salget; hittil i år minus ca. fem prosent (september minus 10,1 %). Grensehandelen øker iflg. SSB: Økt grensehandel første halvår – SSB Hvordan konsumet ligger an, vet vi nå mindre om, både fordi konsumet ikke måles på samme måte som under korona (da økte salget på Vinmonopolet med 43 %), og fordi Systembolaget ikke vil gi ut salgsstatistikk (Vinmonopolet er helt transparente). Det utgjør en svakhet i statistikk-produksjonen at norske myndigheter ikke har tilgang på svensk alkoholsalgs-statistikk når vi vet at nordmenn er hyppige kunder over grensen.

Avgiftsnivået

Skal vi beholde flest mulig av kundene, arbeidsplassene, norsk produksjon og verdiskaping - må vi gjøre noe med avgiftsnivået på alkohol; det viser den vedvarende interessen for grensehandling og lekkasjene fra Vinmonopolet. Siden 2013 har brennevinsavgiftene økt med omtrent dobbelt så mye som vin-/ølavgiftene, og brennevin er en viktig "lokkevare" når det gjelder grensehandling. Regjeringen erkjente i sin tid disse utfordringene, men har ikke fulgt opp lovnadene i Hurdalsplattformen:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

VBF mener at det norske avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer, gradvis må harmoneres med det svenske for å motvirke handelslekkasjer og styrke Vinmonopolet.

Åpningstider

For å bevare og opprettholde Vinmonopolets legitimitet, bør åpningstidene utvides og likestilles med ølsalget. Det er konkurransevridende med ulike åpningstider for alkohol, og folk blir noe oppgitt når det eneste som er stengt på handlesenteret, er Vinmonopolet.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

For produsenter og importører av alkohol i Norge, er det av vesentlig betydning at lover og regler for import og eksport er harmonisert, og at det ikke tar for lang tid med implementering av relevant EU-regelverk. Blant annet er bestemmelser innenfor EUs vinregelverk ikke gjennomført i norsk rett ennå, på tross av at det snart er et år siden ikrafttreden i EU. Norske myndigheter må prioritere harmonisering i større grad for å sørge for like konkurransevilkår. Dette gjelder også informasjonsmuligheter til forbrukere (internett kjenner i liten grad grenser). Det meste av det som selges på Vinmonopolet er importert.

Myndighetene bør også tilstrebe et mer forpliktende nordisk samarbeid gjennom Nordisk Råd. Blant annet kunnet man der blitt enige om transparens i salgsdata for de ulike salgsmonopoler av alkohol. Det kunne gitt mer kunnskap om salgsmønstre og konsum, noe som burde gi et bedre grunnlag for beslutninger og tiltak innenfor folkehelseområdet i Norden.

VBFs anbefaling:

• Styrke Vinmonopolet ved at avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Følge opp Hurdalsplattformen med tiltak for å få ned grensehandelen
• Likestille åpningstidene på alkoholsalget i dagligvarebutikkene og Vinmonopolet
• Nordisk samarbeid om transparente salgsstatistikker i alkoholmonopolene
• Harmonisering og raskere implementering av EU- regelverk

Vannbransjens hovedutfordringer

Vann- og avløpstjenestene gir oss rent vann i springen og rent vann i naturen. Svikt i disse vil ha store konsekvenser for bl.a. helse, miljø og sikkerhet i samfunnet. Uten disse tjenestene stopper Norge opp. Dette til tross, er det begrenset oppmerksomhet og kunnskap om vann- og avløpssektoren både hos beslutningstaker og innbyggere.

Norsk Vanns beregninger fra 2021 viser et investeringsbehov på om lag 330 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene fram til 2040. I dette tallet er ikke medtatt investeringer for å etablere nitrogenfjerning i Oslofjord-regionen, ei heller investeringer som følger av revidert avløpsdirektiv. I tillegg vet vi at kostnadene i anleggsprosjekter har økt med mer enn 25 prosent bare for årene 2021 og 2022, ifølge SSBs byggekostnadsindekser. Viktige utfordringer og kostnadsdrivere er befolkningsvekst, skjerpede myndighetskrav, klimatilpasning, styrket sikkerhet, samt behov for å skifte ut større deler av vann- og avløpsinfrastrukturen.

Behovet er stort for kompetanse og arbeidskraft, både i den offentlige og den private delen av vannbransjen.

Man vil også væreavhengig av at de ulike aktørene har tilgjengelig kapasitet når investeringstakten øker. Rundt 75 % av vann og avløpsgebyrene benyttes til kjøp av varer og tjenester. Små og sårbare kompetansemiljøer har særlige utfordringer. Større enheter eller økt samarbeid vil være nødvendig for å få løst oppgavene.

Dette bildet innebærer også muligheter for den enkelte virksomhet og for Norge som nasjon.

Investeringene vil gi økt verdiskaping og sysselsetting, og potensial for å stimulere til bærekraftige løsninger med redusert klimafotavtrykk. Bedre utnyttelse av ressursene vil bidra til en styrket sirkulær økonomi. Det må satses på innovasjon og teknologiutvikling, slik at vannbransjen kan løse utfordringene på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Et stort hjemmemarked kan bane vei for eksportrettet industri- og kompetanseutvikling.

Post 21 Spesielle utgifter

Norsk Vann er fornøyde med regjeringens nasjonale mål for vann og helse som ble lagt frem i februar. Målene og den tverrsektorielle gjennomføringsplanen er ambisiøs, og vi stiller spørsmål ved at regjeringen legger opp til det samme beløpet for å følge opp disse målene i 2025, som i inneværende budsjettår er på 1 million kroner. Norsk Vann mener at staten må prioritere dette arbeidet for å komme i mål med tiltakene i gjennomføringsplanen.

Norsk Vann oppfordrer Stortinget til å sette av flere midler til gjennomføringen av nasjonale mål for vann og helse.

Bedre statlig innrapporteringssystemer

Mattilsynet skal ha særlig oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Norsk Vann mener at staten må prioritere en heldigitalisert løsning for innrapportering av data til nasjonal vannstatistikk, herunder de statlige innrapporteringssystemene Mattilsynets skjematjenester (MATS), Miljødirektoratet og KOSTRA (SSB).

I Riksrevisjonens rapport «Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann» (Dokument 3:8 2022-2023) bekrefter de denne utfordringen: «Undersøkelsen viser at Mattilsynets rapporteringsordning for vannverkene ikke gir god nok styringsinformasjon om status for drikkevannssystemene i Norge. Helsemyndighetene har i lengre tid vært kjent med at rapporteringsordningen er mangelfull uten at dette har blitt fulgt opp.»

Norsk Vann mener at Stortinget må sette av tilstrekkelig midler slik at Mattilsynet kan prioritere et konkret arbeid med å lage et nytt innrapporteringssystem for kommunene og vannverkseierne, som er både funksjonelt og brukervennlig.

Til kapittel 714 Folkehelse. Post 60 Kommunale tiltak:

Utvidelse av program for teknologiutvikling i vannbransjen

Norsk Vann mener at program for teknologiutvikling i vannbransjen må videreføres for å sikre trygg vannforsyning, men at det også må utvides for å sikre en mer bærekraftig, kostnadseffektiv, miljø- og helsemessig trygg overvanns- og avløpshåndtering. Vi mener dette må kobles til arbeidet med oppfølgingen av nasjonale mål for vann og helse. 

Siden oppstarten i 2021 gjennomføres programmet nå i regi av FHI, og mottar mange gode søknader. Her kan kommuner søke om støtte til å utvikle eller teste ut ny teknologi, i samarbeid med leverandørindustrien, og målet er at mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger skal tas i bruk. Programmet retter seg mot kommunen som vannverkseier og eier av infrastruktur knyttet til drikkevannsforsyning. 

Med de enorme investeringene som skal gjennomføres på avløpsområdet fremover, grunnet myndighetskrav som nitrogenrensing i Oslofjorden og EUs reviderte avløpsdirektiv, er behovet for kunnskapsbygging og potensialet for gevinster ved å utvikle, tilpasse og prøve ut ny teknologi minst like stort på avløpsområdet. Det er derfor ønskelig med en lavterskel støtteordning også på avløpsområdet, og vi ber om at programmet utvides til dette, med bidrag over KLDs budsjetter.

Norsk Vann mener at program for teknologiutvikling i vannbransjen må videreføres og utvides slik at ordningen vil gjelde utfordringer på hele vann- og avløpsområdet. I statsbudsjettet for 2025 bør midlene i ordningen økes til 50 millioner kr.

Høringssvar fra KFUK-KFUM Norge til Prop. 1 S (2024–2025) – Statsbudsjett for helse- og omsorgssektoren

KFUK-KFUM Norge er en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for å skape trygge fellesskap for barn og unge. Vi tilbyr en rekke aktiviteter og sosiale møteplasser for barn og ungdom gjennom fritidsklubber, leirer, idrett, og andre tiltak som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse. Vi mener at fritidsarenaer spiller en avgjørende rolle for forebygging og helsefremming blant barn og unge, spesielt i sårbare grupper. Vi møter ca 40.000 barn og unge på våre arenaer i året.I lys av dette ønsker vi å kommentere regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Styrking av tiltak for psykisk helse blant barn og unge

Vi er svært positive til regjeringens mål om å styrke innsatsen for psykisk helse, inkludert Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033). Dette er et viktig steg for å fremme mental helse, og vi støtter særlig innsatsen for å redusere selvrapporterte psykiske plager blant barn og unge med 25 %.

Vi ønsker imidlertid å understreke betydningen av forebyggende tiltak utenfor helsesektoren. Mange barn og unge opplever ensomhet, sosial isolasjon og stress knyttet til skole og sosiale medier. Våre aktiviteter skaper sosiale fellesskap som bygger opp ungdomsmestring og selvfølelse, og er derfor en viktig del av den forebyggende innsatsen mot psykiske helseutfordringer. Vi oppfordrer regjeringen til å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner som KFUK-KFUM, som kan supplere lavterskel psykisk helsehjelp gjennom trygge sosiale arenaer. Ha fokus på gode tilskuddsordninger slik at frivillige organisasjoner kan fortsette å spille sin viktige rolle i samfunnet.

Behov for økt støtte til fritidsarenaer

Budsjettet viser en videreføring av satsingen på fysisk aktivitet gjennom Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029, med 1 million kroner i 2025. Vi setter pris på denne videreføringen, men vi mener det er behov for en større økonomisk innsats. Økt finansiering til fritidsarenaer for barn og unge vil kunne bidra til bedre psykisk helse, sosial inkludering, og fysisk aktivitet.

Spesielt i lavinntektsfamilier ser vi at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter kan være en utfordring på grunn av økonomiske barrierer. Vi oppfordrer regjeringen til å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner og sikre at alle barn, uavhengig av økonomisk bakgrunn, får tilgang til meningsfulle fritidstilbud.

Fritidsklubber og sosial inkludering

Vi ser at barn og unge som har tilgang til fritidsklubber og andre lavterskelaktiviteter, oftere utvikler sunne relasjoner og opplever økt mestring. KFUK-KFUM Norge driver flere forandringshus som bidrar til sosial inkludering. Vi ønsker å se en øremerket støtte til fritidsklubber i hele landet, som vil bidra til at flere kan delta uavhengig av deres økonomiske bakgrunn. Dette vil også være en del av løsningen på økende sosial ulikhet og utenforskap, som vi vet kan ha langvarige konsekvenser for barns helse og fremtidige muligheter. Å drifte forandringshuset er dyrt med husleie etc. Vi ønsker at tilbudet skal være gratis for alle ungdommer som vil delta, men da er vi avhengig av gode økonomiske løsninger. Dersom dette ikke snart kommer på plass, må vi legge ned aktiviteter.  

Samarbeid med frivilligheten

Regjeringen har uttalt at de ønsker å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner. Vi ser et stort potensial i dette, og vi oppfordrer til at dette blir en prioritert del av opptrappingsplaner både for psykisk helse og fysisk aktivitet. KFUK-KFUM Norge har lang erfaring med å mobilisere frivillige ressurser og tilby aktiviteter som treffer barn og unge i hele landet. For å sikre at frivillige organisasjoner kan levere viktige lavterskeltilbud, må det sikres forutsigbare og øremerkede bevilgninger til organisasjoner som oss. Vi ønsker å understreke viktigheten at dette gjennomføres og ikke bare snakkes om. 

Tilgjengelighet til helsetjenester

Vi støtter regjeringens satsing på å redusere ventetider i psykisk helsevern for barn og unge, samt styrkingen av lavterskel helsehjelp. Vi ønsker imidlertid å påpeke viktigheten av at slike tjenester er lett tilgjengelige for familier med lav inntekt, og at egenandeler ikke blir en barriere. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å sikre at helsetjenester forblir rimelige eller gratis for barn og unge fra familier med økonomiske utfordringer. . Kap. 714 Folkehelse: midler til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. KFUK-KFUM peker på viktigheten av å øke tilgjengeligheten til forebyggende psykisk helsearbeid i skolen og gjennom andre arenaer der barn og unge møtes. Dette kan bidra til å nå målet om å redusere selvrapporterte psykiske plager med 25 % blant unge​.

Oppsummering:
Vi støtter regjeringens satsninger på psykisk helse og forebyggende tiltak, men vi mener det er nødvendig med økte bevilgninger til fritidsarenaer og frivillige organisasjoner. Øremerkede midler til fritidsklubber, sosial inkludering og lavterskel psykisk helsehjelp bør styrkes for å sikre at barn og unge i hele landet, uavhengig av økonomisk bakgrunn, får mulighet til å delta i meningsfulle aktiviteter.

På vegne av KFUK-KFUM Norge 

Silje Sveum
Politisk rådgiver 

Til helse- og omsorgskomitéen,

Erfaringssentrum er den nasjonale interesseorganisasjonen for erfaringskonsulenter.   

På vegne av Erfaringssentrum, landets eneste og største organisasjon for erfaringskonsulener, er vi takknemlige for at erfaringskompetanse nå er satt på agenda som et eget punkt på statsbudsjettet. Dette gjenspeiler både en anerkjennelse av den nye yrkesrollen erfaringskonsulenter og erfaringskompetanse som en del av fremtidens helsetjenester.

Det viser at komitéen ser det genuine behovet for at denne nye yrkesgruppen må ivaretas. Økt satsning på erfaringskompetanse viser også at komitéen ønsker bedre og mer tilpassede helse-, og omsorgstjenester for innbyggerne og handler deretter.

Etter to år på overgangsordningen kapittel 765.71 så er Erfaringssentrum takknemlig for at det nå foreslås en tilskuddsordning for erfaringskompetanse innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet. Denne ordningen åpner opp for at Erfaringssentrum endelig kan begynne å jobbe mer systematisk, strategisk og langsiktig. 

Erfaringskonsulenter er en viktig del av helsetjenestene

Erfaringskonsulenter er mennesker som har egen erfaring med å benytte velferdstjenestene, og som virkelig har kjent på hva som fungerer og ikke fungerer. Slik har de ervervet seg nyttige erfaringer om en rekke tjenester om sin egen bedringsprosess, og denne kunnskapen bearbeides og benyttes som et målrettet verktøy, nå som ansatt, for å bedre systemet, tjenestetilbud og behandlingsforløp til enkeltmennesket. 

Med sin erfaringskompetanse bidrar erfaringskonsulenter til endring av tjenestetilbud, og gir mer brukerelevante tjenester. Det viser både forskning internasjonalt og erfaringer fra Norge. Dette betyr at man lettere får den hjelpen som faktisk passer for en.

Erfaringskonsulenter er brobyggere

Erfaringskonsulenter har ofte sammensatte erfaringer fra spesialisthelsetjenesten, ulike kommunale tjenester, og mangfoldet av tilbud som finnes i samfunnet. Dette gir en unik oversikt og evne til å navigere systemets kompleksiteter. Erfaringskonsulenter er brobyggere i hjelpeapparatet og når mennesker man ellers ikke ville ha nådd.

Erfaringskonsulenter er ikke en erstatning for andre profesjoner eller roller. I lys av sin egen erfaring kan ikke erfaringskompetanse heller erstattes av noen andre faggrupper eller profesjoner. Erfaringskompetanse utnyttes best når den brukes helhetlig og langsiktig, i tett samarbeid og med god koordinering mellom tjenestene.

Erfaringskonsulentene har selv vært tjenestemottakere og er derfor i en særskilt rolle til å bistå innbyggere med å sikre sin rett til brukermedvirkning, og er i posisjon til å bedre samhandling gjennom å være effektive brobyggere mellom individer, forskjellige tjenestetilbydere, -og pårørende.

Samfunnsøkonomiske gevinster med erfaringskompetanse

En rapport fra SINTEF om kommunalt psykisk helse og rusarbeid viser 167 årsverk erfaringskonsulenter nasjonalt i 2019, og i 2023 teller den 253 årsverk. Det er en økning på 86 årsverk. Om man tar med i beregningen økningen av årsverk med erfaringskompetanse ved tjenester for barn og unge får man en økning på 65% totalt sett. 

Dette er mennesker som var, eller kunne falt utenfor deltakelse i samfunnet. Nå hjelper de andre komme tilbake i arbeid, og tilbake til helse. Bruk av erfaringskonsulenter kan også bidra til at flere personer med erfaringsbakgrunn kommer seg tilbake i arbeid.

Erfaringskonsulenter gir blant annet disse gevinstene

• Med antistigma og holdningsendringer reduserer de fordommer rundt psykisk helse i samfunnet
• Styrker sosial inkludering og forebygger ensomhet
• Reduserer arbeidsfravær og uførhet
• Reduserer behovet for svært ressurskrevende behandling
• Forebygger tilbakefall og reduserer belastning på helsevesenet

Det er også stort potensial med å benytte erfaringskonsulenter innenfor NAV og somatikk.

Behov for økt finansiering 

I statsbudsjettet er det satt av 4 millioner kroner, og det er vi i Erfaringssentrum glade for. Helsepersonellkomisjonen har i sin NOU “Tid for handling” lagt vekt på at erfaringskonsulenter vil ha en avgjørende betydning for de store samfunnsutfordringene i tiden som kommer.

Yrkesrollen er i rask vekst, noe SINTEF sin rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid bekrefter. Den viser at det i 2019 var 27 prosent av alle kommunene so hadde ansatte med erfaringskompetanse i psykisk helse og/eller rustjenestene, og at andelen i 2023 er på 40 prosent. Og tallet stiger.

FACT-team er en storsatsning for helsemyndighetene. FACT-team skal ha erfaringskonsulenter (brukerspesialister) i teamet for å oppfylle modellens krav. 

Etterspørselen etter erfaringskompetanse vokser. Det vil være behov for utvikling av både gode og forsvarlige rammeverk, opplæring, rekruttering og oppfølging av erfaringskonsulenter på landsbasis. Flere erfaringskonsulenter i landet øker behovet for Erfaringssentrum. Dette er ressurskrevende arbeid og 4 millioner vil derfor ikke være tilstrekkelig.

Erfaringsentrum sin rolle 

Erfaringssentrum ble stiftet i 2017 og er landets største og eneste interesseorganisasjonen for erfaringskonsulenter med snart 400 medlemmer. Erfaringssentrum har nært samarbeid med andre organisasjoner, forskningsmiljøer, brukerstyrte sentre og er oppdatert på internasjonal utvikling i feltet. 

Erfaringssentrum har daglig kontakt med mennesker som ønsker å bli erfaringskonsulenter, forskere, jobbspesialister, fagfolk, erfaringskonsulenter og arbeidsgivere. Hittil i år har vi mottatt over 500 henvendelser, som er mer enn dobbelt fra i fjor. Og det er en grunn til at folk tar kontakt med oss. Som en ledende aktør vi godt oppdatert på utfordringene der ute og hva som skal til for å møte disse utfordringene, og hva som er utviklingsbehovet.

Hva Erfaringssentrum gjør

• Jobber for at erfaringskonsulenter får gode arbeids-, og rammevilkår.  
• Bidrar til rekruttering ved å fremme erfaringskompetanse ved å tydeliggjøre verdien og effekten av erfaringskonsulenter.
• Etablerer regionale kontorer for å imøtekomme behovene rundt om i landet.
• Profesjonaliserer yrkesrollen med målrettet og systematisk arbeid med påvirkningsarbeid og fagutvikling på systemnivå.   
• Gjør systematisk og kvalitetssikret kunnskapsløft for erfaringskonsulenter og arbeidsgivere med veiledning og rådgivning.
• Samarbeider med forskere og fagpersoner med å utvikle nye arbeidsmetoder og modeller. 
• Leder nettverk, arrangerer fagdager og en årlig konferanse som samler over 200 erfaringskonsulenter.
• Jobber for en bærekraftig, strategisk og kunnskapsbasert utvikling av psykisk helsefeltet for å ivareta og sikre gode tjenester på sikt.

4 millioner til den nye tilskuddsordningen er ikke nok

Slik den nye tilskuddsordningen er formulert nå dekker den ikke behovet for veiledning, rådgivning og opplæring av nåværende erfaringskonsulenter ansatt i tjenestene.

Behovet for erfaringskompetanse vil øke de kommende årene. Det vil derfor være kontinuerlig behov for erfaringskonsulenter. Dette betyr at det også vil være nødvendig med kompetanseutvikling, opplæring, veiledning, rekruttering og påvirkningsarbeid i tiden fremover. 

Det er viktig at det bevilges friske midler til denne ordningen og ikke at det tas fra andre ordninger. På psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet er det viktig med bred kompetanse og mangfold. Det vil også være hensiktsmessig med en planmessig og flerårig økning av midlene, slik at flere aktører får stabil drift og kan bygge kompetanse på tvers av sektorer.

Erfaringssentrum foreslår derfor 7 millioner, fremfor foreslåtte 4 millioner, til tilskuddsordningen for erfaringskompetanse innen psykisk helse, rusmiddel- og voldsfeltet i 2025.

Signert,

Mirabel Nguyen

Generalsekretær i Erfaringssentrum 

Det er i statsbudsjettet satt av friske midler til satsing på psykiatri, dette er positivt. Derimot er det lite ny satsing innen rusfeltet. En del er foreslått til forebygging, men på behandlingssida er det ikke bevilget friske midler. Behandlingsfeltet bygges ned mens vi venter på reformen.

Forebygging og behandlingsreform

Vi venter på en forebygging- og behandlingsreform, samtidig som behandlingsfeltet innen TSB er under masivt press. Mange institusjonsplasser innen ideell sektor står i fare for å bli lagt ned i forbindelse med den pågående anbudsrunden i HSØ. Det samme skjer i offentlig sektor. Hva reformen som er bebudet vil inneholde, er svært usikkert, da det ikke er satt av nye midler i Statsbudsjettet. 

Vi opplever nå en reduksjon av mangfold innen behandlingstilbudet for rusavhengige. 

De regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål: 
1. Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
2. Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.
3. Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Vår erfaring, så langt, er at de regionale helseforetakene ikke har prioritert tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). I løpet av denne perioden er det kuttet ca 200 døgnplasser innenfor offentlig og ideell sektor. Vi er spent på å høre hvordan Stortinget sjekker ut at de regionale helseforetakene følger opp regjeringens hovedmål, i aktivitet og penger.

Ideell sektor

Ideell sektor har vært en viktig bidragsyter til behandling for rusavhengige. Ideell sektor skaper merverdi og bidrar også til at frivillig sektor kommer med. Ideell sektor har vært et viktig supplement til offentlig sektor og ofte vært avgjørende for at gode tilbud er blitt etablert. Rusavhengige er forskjellige og trenger ulike tilbud, Ideell sektor har vært garantisten for et mangfold innen rusbehandling. Dette er i ferd med å endre seg som konsekvens av anbudregimer som tvinger alle tiltak inn en og samme form. Mangfoldet blir borte og gode behandlingstilbud blir lagt ned. Årelang erfaring og gode kompetansemiljø blir borte. Helseforetakene trenger politisk styring, hva vil dere politikere med behandlingstilbudet innen rusbehandling?

Høringsinnspill Helse og Omsorgskomiteen

Statsbudsjettet 2025, kap.765 post 72

Forutsigbarhet for frivilligheten

 Veien Tilbake er et ideelt aksjeselskap som har som formål å arrangere aktiviteter som skal bidra til å integrere vanskeligstilte i samfunnet. 

Veien Tilbake har røtter tilbake til 2012 og har sitt utspring fra Hassel fengsel og vi har gjennomført en rekke ekspedisjoner og utallige antall aktiviteter for vår målgruppe. Vi har hele tiden hatt fokus på å skape gode arenaer for vår målgruppe samt være en samfunnsaktør som setter deltakeren i fokus. Vi skal være en aktør som bidrar til økt mangfold og en god samarbeidspartner til de lovpålagte oppgavene som administreres ute i kommunene. 

Veien Tilbake har utviklet seg til å bli en arena som benyttes av et stort antall deltakere, med tilbud som spenner seg fra ekspedisjoner på sykkel, en årlig aktivitetskalender, lokale møteplasser og sysselsettings arenaer som tar i mot mennesker som er under straffegjennomføring. 

Vi har bygget opp en organisasjon som i dag består av primært ansatte som har vært deltakere i Veien Tilbake og har egen erfaring innen rus og kriminalitet og de utfordringene som kommer med å stå langt unna et ordinært arbeidsliv. 

Veien Tilbake har de siste seks årene fått tilskudd fra Helsedirektoratet sin post 72, og vi har fått økte rammer hvert år, noe som har vært et svært viktig bidrag for å kunne videreutvikle Veien Tilbake til den seriøse aktøren vi er i dag. Vi er stolte over hva vi har fått til, deltakerne våre er takknemlige for hva vi har fått til. 

Post 72 gir mange organisasjoner som oss fantastiske muligheter til å hjelpe og skape aktiviteter for personer som har behov for det, men for Veien Tilbake sitt tilfelle mener vi at tiden nå er kommet for å stabilisere inntekten for å sikre et stabilt og utvidet tilbud til de som trenger det, 

De siste årene har det i forslag til statsbudsjett vært poengtert et ønske om at tilbudene skal være sterkere forankret i samarbeidsavtaler med kommunene, avtaler som baserer seg i større grad på kartlagte behov. Det har også vært poengtert ønske om bedre oversikt over antall som benytter seg av tilbudene og at man ønsker kunnskap om brukeropplevd effekt og tilfredshet. 

Veien Tilbake støtter disse punktene og det er spesielt viktig med gode og konkrete avtaler med kommunene, som bidrar til økt kvalitet og innhold i de lovpålagte oppgavene som leveres.

Erfaringene våre er at kommunene anser samarbeidet med Veien Tilbake som viktig, som underbygges med et stadig økende antall kommuner som ønsker samarbeidsavtaler med oss.

Verdien av gode samarbeidsavtaler med organisasjoner som Veien Tilbake blir viktigere i en tid med presset kommuneøkonomi, og av økt betydning for at kommunene skal få utført sine lovpålagte oppgaver.

Veien Tilbake har i dag 800 medlemmer, og et definert samarbeid med kriminalomsorgen, og 10 kommuner.  Vi har i tillegg etablert et nettverk av samarbeidende organisasjoner for å tilby et solid tilbud til våre medlemmer. Vi benytter både interne og eksterne systemer for å måle brukertilfredshet, for kvalitetssikring av våre tjenester, samt kunne si noe om livskvaliteten til våre medlemmer.

Veien Tilbake kan i dag vise til meget gode resultater gjennom 10 år. Vi bidrar med vår erfaring på en rekke arenaer i samfunnet, med et fokus på innhold som gir våre medlemmer mulighet til å bli positive bidragsytere i sine liv og i samfunnet.

Vi etterspør fortsatt økt forutsigbarhet i tildelingene over post 72!

Vi er positive til at det fra i år ble åpnet for innvilgelse av flerårig tildeling.

Bevilgninger til spesialisthelsetjenesten  

Det er positivt at midlene sykehusene øker. Det trengs midler både til investeringer i bygninger og utstyr og det trengs midler til drift. Ikke minst må midler nå gå til å få ned de økende ventetidene for å få behandling. Partene ønsker å bidra aktivt i ventetidsløftet og vi er helt avhengig av at regjeringen bidrar med friske midler slik at det kan gjøres tiltak i sykehusene.  

Investeringer er viktig for omstilling i tjenestene. Investering i utstyr og bygg letter arbeidsprosessene og bidrar til bedre og raskere pasientbehandling. Det er fortsatt mye gammel og upraktisk bygningsmasse som oppleves som krevende for arbeidsmiljøet av helsepersonell. Men det er også viktig at det investeres i nytt utstyr og i å utvikle nye og bedre arbeidsformer.

Delta ser positivt på at regjeringen følger opp signalene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og reduserer andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken. Det gir sykehusene økt handlingsrom til å prioritere utfra lokale behov. Vi støtter også endring i lånemodellen som gir redusert krav til egenkapital. Det er i tråd med forslaget fra Sykehusutvalget.

Dårlig kommuneøkonomi

Den krevende kommuneøkonomien gjør det vanskelig å omstille og utvikle tjenestene. Tre av fire kommuner går med underskudd. Kommunene sliter med å få tak i nok helsepersonell. Prioritering av kommuneøkonomien ville derfor hatt stor positiv betydning for primærhelsetjenestene og derigjennom også for spesialisthelsetjenesten.  

Det ligger store utfordringer i samhandlingen mellom kommunene og sykehusene. Det positivt at det kommer midler til forsøk til utprøving og etablering av kombinerte stillinger. Delta var positive til dette forslaget i Helsepersonellkommisjonen.

Satsing på kompetanse, oppgavedeling og heltid  

Delta er savner opptrapping av midler til TØRN. Her gjøres viktig utviklingsarbeid i helse- og omsorgstjenestene som er avgjørende for å sikre bedre bruk av kompetansen og jobbe for å sikre flere i hele stillinger.  Dette arbeidet er utvide til spesialisthelsetjenesten. Helsepersonellkommisjonen foreslo at det burde settes av 300 mill for en utvidelse av TØRN. Vi ber derfor om en ytterligere opptrapping av dette arbeidet framover. Arbeidet er viktig for å sikre nok og riktig bruk av kompetansen i tjenestene og er et avgjørende tiltak for å møte behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene.  

Det er viktig å holde trykket oppe på arbeidet med heltidstidskultur. Det er særlig omsorgstjenestene som preges av høy deltidsbruk. I 2023 var 23 prosent av de utlyste helsefagarbeiderstillingene i kommunene er heltid. Så langt i år har tallet steget til 31 prosent. Det går med andre ord for sakte.  Situasjonen er dessverre ikke særlig mye bedre i sykehusene. Det viser Deltas heltidsmonitor som måler stillingsutlysningene månedlig.   

Hørselsomsorgen

Vi står i en varslet krise i hørselsomsorgen, og det er lange ventetider i spesialisthelsetjenesten. Mange med nedsatt hørsel i høyere utdanning og yrkesaktive er sykemeldt mens de står i ventetidskø for å få time hos en audiograf, og eldre opplever forringet livskvalitet.

«De største samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med nedsatt hørsel er direkte kostnader i helse- og omsorgsektoren, samt kostnader knyttet til redusert yrkesdeltagelse og sykefravær. De direkte kostnadene forbundet med hørselstap utgjør årlig om lag 2 023 millioner kroner, hvorav halvparten påløper i spesialisthelsetjenesten. Kostnaden knyttet til høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler utgjør i størrelsesordenen 608 millioner kroner årlig, hvor mesteparten finansieres over folketrygden.» (Oslo Economics, 2020).

Det er behov for å se på både utdanningskapasitet, takst- og rekvisisjonssystemene og riktig bruk av kompetanse i hørselsomsorgen. Det er også behov for å styrke den audiologiske kompetansen i kommunehelsetjenesten slik at dette kan avlaste spesialisthelsetjenesten.

Prehospitale tjenester  

Pasientene opplever i dag svært ulikt tilbud og en standardisering må ha som mål at flere kan føle seg trygge både på at ambulansen kommer i tide og at den har tilstrekkelig utstyr og riktig kompetanse. Totalberedskapskommisjonen anbefaler også innføring av responstider i ambulansetjenesten. 

Delta ber Stortinget legge trykk på regjeringen for å følge opp vedtaket i 2021 om standardisering av utstyr og kompetanse i ambulansene og innfører krav til responstider for tiden det tar fra melding er gitt til ambulansen er framme hos pasienten.  Vi venter fortsatt på oppfølging av dette vedtaket. 

Vi viser til St.Prop 1 S(2024/2025) og kommer herved med følgende henvendelse Helse- og omsorgskomiteen vedrørende forsterkning av forskning på ME og behandling av ME-syke pasienter:

ME-foreningen ber Helse- og omsorgskomiteen om følgende:

1. Ekstraordinær innsats for tidlig diagnosesetting
2. Forsterking av omsorg og pleietilbud for ME pasienter
3. Øremerkede midler til forskning på ME

Norges ME-forening ber Helsekomiteen om bevilgninger til:

Nyere prevalensforskning på ME anslår 0,79%, som gir nærmere 45.000 pasienter i Norge, Mye tyder på at tallet er økende. Forskning antyder at 50% av personer med senskader etter Covid er ME. ME er i de fleste tilfeller invalidiserende, gir har stor sykdomsbyrde og lav livskvalitet. De sykeste pleies av pårørende, og står uten egnet helse- eller pleietilbud. Samfunnskostnaden er svært stor.

Sintef dokumenterte i 2011 manglende kunnskap i alle ledd i helsevesenet. Gjennom prosjektet Tjenesten og MEg dokumenterer FAFO og SINTEF det samme i 2022. Funnene bekrefter ME-foreningens brukerrapporter fra 2012,2017, 2019,2021 og 2024 som fant at

• Mange ME-pasienter står totalt uten medisinsk oppfølging
• Kommunale tjenester er ikke tilpasset sykdommens art eller pasientenes behov.
• 9år i gjennomsnitt fra sykdomsdebut til diagnose for barn og unge, 7 år for voksne i 2023.
• Manglende tilbud om utredning, lange ventelister. ME ikke omfattet av prioriteringsveiledere.

Tidlig diagnosesetting er avgjørende – normert pasientforløp

Lang tid fra sykdomsdebut til diagnose er assosiert med dårligere forløp. Bare 1 av 3 utredes i spesialisthelsetjenesten, kompetanse hos fastlege er essensiell for rask diagnose, men mangler ofte. Skissert normert pasientforløp for utredning vil bare omfatte en liten del av de syke. Det er behov for tiltak som sikrer alle rask utredning og riktig diagnose.

Den lange ventetiden fra sykdomsdebut til diagnose er kritisk for barn, som ikke får rikttig tilrettelegging uten riktig diagnose. I dag ser vi også at foreldre til udiagnostiserte, ME-syke barn anklages for å «sykeliggjøre barn», og at barnevernet kobles inn, med store negative konsekvenser for barnet og familien. Tilbakemeldinger fra medlemmer sier at flere barneavdelinger ikke mener det er «hensiktsmessig» å sette ME-diagnose, mens våre spørreundersøkelser viser at diagnose utløser tilrettelegging, forståelse og gir en forklaring til barnet.

Legg ned Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Tjenesten representerer et foreldet syn på ME, og holder seg ikke oppdatert på nyere forskning. Tjenesten er i beste fall ineffektiv, i verste fall gjør den skade. Alle foreningens forsøk på samarbeid har vært mislykket, klager til Helse Sør-Øst har ikke gitt resultater. Tjenesten bør legges ned.

Forsterking av omsorg og pleietilbud for de sykeste ME pasientene, styrking av Røysumtunet

Det er anslagsvis 6000 sengeliggende eller pleietrengende ME-syke i Norge, ca 15% av pasientene. Kommunale omsorgstilbud er ofte så lite egnet at ME-syke sier dem fra seg. Mindre kommuner kan ha få pasienter med alvorlig ME, og sliter med å bygge opp kompetanse og tilrettelagte pleieplasser. Kommunens selvråderett må ikke gå på bekostning av forsvarlig helsehjelp og likeverdige tilbud til alvorlig syke ME-pasienter i hele Norge, enten det er tilrettelagte pleieplasser, ambulante team eller en forsterket BPA ordning. Statssekretæren har i et innlegg på NRK tydelig sagt at man må gi et bedre tilbud, spesielt til de sykeste ME-pasientene, men så langt har ingen ting skjedd. Det eneste forsvarlige tilbudet for de aller sykeste er på Røysumtunet, en diakonal stiftelse på Gran. ME-foreningen er involvert som rådgiver. De 12 pleieplassene er det eneste tilrettelagte tilbudet i Norge og i Europa. Mange ME-syke pasienter opplever bedring etter 6 mnd. opphold.

Likevel ser vi at kommunene vegrer seg for å sende ME-syke dit, og Røysumtunet opplever stor usikkerhet når det gjelder belegg, noe som gjør videre planlegging og utvikling vanskelig. Dette er også vanskelig for de syke, som i flere tilfeller har tatt opp lån eller samlet inn penger for å betale for opphold.

ME-foreningen ber om at det igangsettes et statlig prosjekt for å utvikle modeller for pleie og omsorg for de mest alvorlig ME-syke. I første omgang bør dette skje med utgangspunkt i det tilbudet som allerede er bygget opp på Røysumtunet, samtidig som man sikrer videre drift av dette tilbudet.

Vi foreslår også at det avsettes øremerke midler for forbedring av omsorgstilbudet gjennom oppbygging av pleieplasser/ambulante tjenestene for ME pasienter lokalt og regionalt kap 733, anslagsvis kr 10 millioner i året med oppstart i 2025.

ME-forskning:

Hverken i Norge eller internasjonalt står bevilgninger til forskning på ME i forhold til pasientantall, sykdomsbyrde eller samfunnskostnad. Norske forskere som ser på biomedisinske forhold ved ME er likevel i verdensklasse. Det er viktig å styrke og bygge videre på disse internasjonalt anerkjente miljøene.

USA har opprettet og finansierer egne forskningssentra for ME. Vi foreslår at det samme gjøres i Norge, for å signalisere offentlig interesse, løfte status, trekke forskere til feltet og sikre stabile fagmiljøer.

Takket være et banebrytende initiativ fra Forskningsrådet med brukermedvirkning til forskning på ME, ble det bevilget 30 millioner til BEHOV-ME i 2016.  Antallet søknader viste at interessen fra forskere var tilstede når midlene var der.

Vi er glad for myndighetene viderefører 1 mill kr øremerket for ME til Biobanken, men ber om at det igjen settes av større midler til forskning til ME som det ble gjort i 2016(BehovME) der Forskningsrådet fikk noen føringer (30 mill kr).

Dette øremerkes under kap 732, eller at man setter føringer til Forskningsrådet

Norsk Folkehjelp er en landsomfattende organisasjon med 2000 trente frivillige som kan bistå samfunnet når de offentlige ressursene ikke strekker til (enten på grunn av dårlig vær eller ufremkommelig terreng). Norsk Folkehjelp spiller en viktig rolle i Norges frivillige helseberedskap, og støtter det offentlige ved større kriser og hendelser, som ekstremvær. 

Som helseberedskaps-ressurs har Norsk Folkehjelp flere sterke sider: Kompetanse på flere nivåer innen førstehjelp og akuttmedisin, sterk lokal tilhørighet med lokalkunnskap og lokalt tilgjengelige ressurser, trening og utstyr til å operere uansett vær og terreng, systemer for effektiv varsling og mobilisering av mannskaper, samt systemer for ressursoversikt og tilgang til nødnett.   

Dette er krevende frivillighetsarbeid i praksis. Våre frivillige som bemanner beredskapsambulanser, har gjennomført over 200 timer med kurs og opplæring, inkludert praktisk og teoretisk eksamen. Våre førstehjelpere er til stede på kultur- og idrettsarrangementer over hele landet, noe som øker tryggheten for store folkemengder og risikofylte aktiviteter. De kan også bistå AMK som akutthjelpere. Gjennom dugnaden “Sammen redder vi liv” har vi utviklet en app som synliggjør våre ressurser for AMK, noe som kan redde flere liv. 

Våre frivillige underviser også i førstehjelp, noe som øker helsekompetansen i befolkningen. Vi samarbeider med lokale helseforetak om henteoppdrag utenfor vei, som igjen krever spesialutstyr og kompetente frivillige. 

Norsk Folkehjelp har ett ønske for helse- og omsorgskomiteen. Det er veldig bra at frivillighetens rolle i helseberedskapen tas på alvor og at det er tatt tak i vedtak nr. 543 fra 4. april 2024 om at frivillighetens rolle i helseberedskapen skal styrkes. Et årlig dialogmøte mellom organisasjonene og helse- og omsorgsdepartementet ses på som et godt steg i riktig retning. Men vi ber også om forståelse om at møter alene ikke løser våre utfordringer. 

Vi er klare til å bidra enda mer i fremtidige kriser. Men selv om innsatsen er frivillig, er den ikke gratis. Det er behov for forutsigbare rammevilkår og langsiktig satsing på frivilligheten i helseberedskapen. Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening ber derfor om til sammen 30 millioner kroner til en reell satsing på frivillig helseberedskap. 

Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter i frivilligheten. Stiftelsen har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering. I 2023 utgjorde dette 398 millioner kroner. I 2020 og 2021 fordelte Stiftelsen Dam i tillegg ut midler til tiltak mot effektene av Covid-19 i regi av frivillige organisasjoner, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

Som forskningsfinansiør og overskuddsmottaker har Dam et særlig engasjement for helseforskning og en ansvarlig spillpolitikk. Stiftelsens innspill gjelder Kapitlene 714, 717, 746, 780.

Klinisk forskning hemmes av manglende publisering av resultater

Mer enn en femtedel av kliniske forsøk i Norden påbegynt i perioden 2016-2019 er aldri blitt publisert (TranspariMed 2024). Norge er verst i klassen.

Forskningsresultatene blir dermed ikke tilgjengelig for andre forskere. Pasientene som deltok i forsøket har dermed stilt kroppene til disposisjon til ingen nytte, og de offentlige midlene som har finansiert forskningen er bortkastet.

Det er i utgangspunktet ukontroversielt at resultatene skal publiseres. Norge er allerede forpliktet seg til å publisere forskningsresultatene overfor Verdens helseorganisasjon.

Problemet er at ingen følger opp at dette blir gjort, og at det ikke får noen konsekvenser. En mulig løsning er å følge eksempelet fra Storbritannia.

• Tildele en aktør ansvar for å kontrollere at forskningsresultater blir publisert. Direktoratet for medisinske produkter kan ta denne rollen.
• Innføre krav om publisering av resultater innen en gitt tidsfrist etter at studien er fullført, med tilhørende sanksjoner til forskningsinstitusjonen.

Et budsjett som adresserer klinisk forskning bør også adressere hvordan alle studier kan bli publisert, slik at ikke pengene går til spille.

Behandling av spillavhengighet er et helsepolitisk ansvar

Det mangler tiltak for behandling og forebygging av spillavhengighet i budsjettet. Spillavhengighet koster det norske samfunnet 5,15 milliarder kroner årlig (SPILLFORSK 2022). Pengespillavhengighet har ødeleggende effekt på personlig økonomi, relasjoner og psykisk helse. En ny studie fra Nasjonalt senter for spillforskning ved Universitet i Bergen viser at personer med diagnosen har en betydelig økt risiko for å ta sitt eget liv (SPILLFORSK 2024).

Det offentlige behandlingstilbudet er geografisk ujevnt fordelt, vanskelig å finne frem til, og med betydelige mangler. Helseproblemene og samfunnskostnadene av spill kan reduseres betydelig med satsing på forskning, forebygging og behandling.

Det er helsepolitikerne som må ta tak om noe skal endre seg. Spillpolitikk er kulturpolitikkens felt, men budsjettets kapiteler fra Kultur- og likestillingsdepartementet omhandler spillregulering. Ordet spillavhengighet er bare nevnt en gang og behandling av spillavhengighet er ikke omtalt.

Komiteen oppfordes til å

• Styrke frivillige organisasjoner som hjelper mennesker med spilleproblemer. Organisasjonen spillavhengighet Norge gir eksempelvis det eneste tilbudet til oppfølging etter endt behandling i det offentlige systemet, men er avhengige av årlige tilskudd.
• Få på plass et lett tilgjengelig og kvalitetssikret behandlingstilbud i alle helseregionene. 

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering og kap. 760, post 21 Habilitering og rehabilitering og post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester  

Riksrevisjonens krasse rapport viste at rehabilitering er ett av helsetjenestens svakeste områder og at kapasiteten og kompetansen må styrkes både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette var også komiteen opptatt av da de behandlet Helse- og samhandlingsplanen i vår. Proposisjonen viser lite tegn til vilje fra regjeringen til å rette opp i dette. 

Anbudsutlysningene som kom før sommeren i både Helse Midt og Helse Sør Øst, viser at de regionale helseforetakene legger om og bygger ned sine rehabiliteringstilbud, uten tilstrekkelig faglig grunnlag eller behovsvurdering. Vi ser blant annet en nedgang innen ortopedi, revmatologi, muskelsykdommer og amputasjoner for å nevne noen. Dette på tross av at det er innen ortopedisk kirurgi at det er flest pasienter på venteliste i spesialisthelsetjenesten. Vi er forundret over at det diagnoseområdet som bidrar til det høyeste sykefraværet, så tydelig blir nedprioritert. 

Flere pasientgrupper får nå avslag på henvisninger til spesialisert rehabilitering. Samtidig er det i statsbudsjettet ingen signaler eller tiltak overfor kommunene som innebærer en oppbygging av kommunenes kompetanse eller kapasitet innenfor rehabilitering. Riktignok er det tatt grep med hensyn til bedre kunnskap om innhold og kvalitet gjennom utarbeidelse av standardiserte felles funksjonsmålinger, bedre kodeverk og nytt rehabiliteringsregister. Bevilgningen til dette arbeidet foreslås økt med 1 million kroner. 

Sykmeldte muskel og skjelett 

Norsk Fysioterapeutforbund mener det er store arbeidskraftreserver blant de som går sykemeldte på grunn av muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser. For å utløse disse reservene, må det satses målrettet på tiltak og tjenester, som forebyggende og helsefremmende helsetjenester som skolehelsetjeneste på videregående skoler og frisklivssentraler, samt en styrking av fysioterapitjenesten, for å forebygge og behandle disse sykdommene/plagene. Fysioterapeuter er svært sentrale i kommunal arbeidsrettet rehabilitering.  

Kvinnehelse 

Regjeringen foreslår flere tiltak for bedre kvinnehelse gjennom den nye kvinnehelsestrategien. Blant annet vil de videreføre arbeidet med å gi et bedre tilbud til blant annet jenter og kvinner som har endometriose og adenomyose, lipødem, og muskel- og skjelettlidelser. Dette er positivt, likevel etterlyser vi fortsatt et tilbud om én time fysioterapi til barselkvinner, dette for å sjekke bekken/magemuskulatur og eventuelle andre fysiske utfordringer etter svangerskap og fødsel. Det å gjennomgå svangerskap/fødsel kan medføre mange plager, som urininkontinens, analinkontinens, underlivsprolaps, smerter under samleie, bekkenleddsmerter og andre fødselsskader. Disse kvinnene har sjeldent bare en plage. Det finnes mye og overbevisende kunnskap om effekten av fysioterapeutiske tiltak på flere av de lidelsene barselkvinner kan oppleve, problemet er at kunnskapen ikke er tatt i bruk i helsevesenets tilbud til disse kvinnene. Det er derfor forståelig at kvinnene oppsøker informasjonen der de finner den, på nettet, og tar til takke med det de finner der. 

Den manglende oppfølgingen i helsevesenet har åpnet vei for sterke kommersielle krefter. Det er ikke holdbart, for kvinner fortjener å bli møtt med evidensbasert behandling og informasjon fra helsepersonell, som fysioterapeuter. 

Kapittel 783 Personell 

Det har vært lite oppmerksomhet rundt utfordringene både kommuner og sykehus ser ut til å ha med å rekruttere fysioterapeuter. Dette er en utvikling som har gått raskt. I 2019 hadde om lag halvparten av kommunene, som svarte på KS arbeidsgivermonitor, utfordringer med å rekruttere fysioterapeuter. I 2023 hadde dette steget til nærmere 70 prosent, hvorav vel 25 prosent opplever det som meget eller ganske utfordrende. 

Som regjeringen skriver i proposisjonen, så kan offentlig spesialistgodkjenning være et viktig virkemiddel for å rekruttere, utvikle og beholde helsepersonell i vår felles helsetjeneste. I Helse- og samhandlingsplanen skrev regjeringen at det skulle vurderes offentlig spesialistgodkjenning for utvalgte grupper av fysioterapeuter. Dette er ikke fulgt opp i utkastet til budsjettet for 2025, noe som er beklagelig. 

Kapittel 2752, post 72 Egenandelsfritak 

Det er positivt at regjeringen foreslår at unge under 25 år får fritak for egenandel i offentlig psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling mot rusmiddelavhengighet. Fritak for egenandel bør også gjelde unge med behov for fysioterapi og opphold på rehabiliteringsinstitusjon. I dag gjelder dette kun for barn under 16 år. For det første er det ofte vanskelig å trekke et klart skille mellom fysiske og psykiske sykdommer. Mange tilstander, for eksempel nevrologiske sykdommer og utviklingsforstyrrelser, gir ofte både fysiske og psykiske symptomer. Samtidig vet vi at psykiske plager ofte gir fysiske utslag, som for eksempel hodepine, nakkesmerter og ryggsmerter. Plager det er naturlig å henvende seg til fysioterapeut for. I tillegg kommer skader og ulykker som de har behov for fysioterapibehandling for. En slik forskjell i egenandelsfritaket bidrar til å skape et unaturlig skille mellom psykisk og fysisk helse. 

Norsk Fysioterapeutforbund mener det er urimelig at unge fra 16 år skal være avhengige av foreldrenes inntekt for å få tilgang til fysioterapeut. Dette bidrar til sosial ulikhet i helse, noe både regjeringen og andre partier alle ønsker å bekjempe.  

Norsk Fysioterapeutforbund anbefaler sterkt at: 

• Nedbyggingen av rehabilitering og habilitering i spesialisthelsetjenesten reverseres og at kommunene får tilført tilstrekkelig bevilgninger til å bygge opp habilitering og rehabiliteringstjenestene slik at befolkningen sikres kvalitativt god og tilstrekkelig rehabilitering. 

• Det må satses målrettet på tiltak og tjenester, som forebyggende og helsefremmende helsetjenester som skolehelsetjeneste på yrkesfaglig utdanning og frisklivssentraler. Videre må fysioterapitjenesten styrkes, for å forebygge og behandle muskel- og skjelettsykdommer og plager. 

• Det innføres tilbud om 1 time fysioterapi for alle kvinner etter fødsel. En bevilgning til dette formålet har vi beregnet vil koste om lag 45 mill. kroner. 

• Arbeidet med offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter igangsettes i 2025. 

• Aldersgrensen for egenandelsfritak for fysioterapi og opphold på rehabiliteringsinstitusjon økes fra 16 år til minimum 19 år. 

Trygg og verdig eldreomsorg

Vi blir stadig flere eldre, og flere skal bo hjemme lenger. Det betyr at flere med komplekse sykdomstilstander skal behandles og motta tjenester hjemme. I dag mangler det helhet i de offentlige tjenestene som sørger for å fange opp funksjonsfall og hjelpebehov hos hjemmeboende eldre. Samtidig må beboere på sykehjem få mulighet til å leve verdige, aktive og tilfredsstillende liv. Ansatte på sykehjem er frustrerte over liten tid til å aktivisere beboerne[1]. I en undersøkelse blant sykehjemsbeboere, utført av Røde Kors, svarte rundt halvparten at de hadde opplevd eller vært vitne til minst ett tilfelle av omsorgssvikt det siste året. Sykehjemsbeboernes fremste anbefaling for å forebygge omsorgssvikt var økt bemanning og mindre tidspress[2].

Gjennom Røde Kors’ besøkstjeneste besøker våre frivillige mer enn 22.000 personer årlig. En stor del av dem er eldre som bor på sykehjem eller bruker hjemmetjenester. Hensikten med besøkene er å forebygge ensomhet og tilby meningsfylt aktivitet og sosial kontakt. På den måten er besøkstjenesten, og lignende frivillige initiativer, viktige supplement til omsorgstjenesten.

Tilskuddsordningen Frivillig arbeid mv. / Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. (kap. 761, post 71 i gjeldende budsjett) er den eneste statlige tilskuddsordningen som treffer besøkstjenesten. Til sammen søker frivillige organisasjoner for langt mer midler enn det finnes i ordningen. Samtidig utgjør disse tilskuddsmidlene en svært begrenset del av det Røde Kors bruker på besøkstjenesten, og fra våre lokal- og fylkesledd meldes det om at behovet er større enn den finansieringen vi har til rådighet. Det tyder på at det finnes et betydelig potensial for å øke den frivillige innsatsen overfor eldreomsorgen.

I en situasjon der det er knapphet på helsepersonell, og der frivilligheten kan være et viktig supplement til omsorgstjenestene, stiller vi oss undrende til regjeringens forslag om å redusere tilskuddsordningen (kap. 760, post 21), og mener ordningen tvert imot må styrkes.

Samtidig vil vi understreke viktigheten av å sikre forsvarlig og tilstrekkelig bemanning i omsorgstjenesten. Først og fremst fordi det er avgjørende for å sikre en verdig og trygg eldreomsorg og forebygge omsorgssvikt. God bemanning er også en avgjørende faktor for at potensialet i frivilligheten kan brukes best mulig. Vi merker oss at det er foreslått styrking av prosjektene «Jobbvinner» og «Menn i helse», og ønsker disse velkommen. Samtidig stiller vi spørsmål ved om dette tilstrekkelig gitt de svært store bemanningsutfordringene vi ser i omsorgstjenesten.

Røde Kors ber Stortinget:

• Øke bemanningen i omsorgstjenesten (kap. 760, post 21)
• Innføre eldrekoordinator/seniorveileder i alle kommuner (kap. 760, post 21), for å gi hjemmeboende eldre tilbud om oppfølging, veiledning og informasjon fra en fast person.
• Øke bevilgningen til tilskuddsordningen Frivillig arbeid mv. / Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. med 9 millioner kroner (kap. 760, post 70)

Styrket frivillig helseberedskap

Gjennom pandemien så vi behovet for frivillighetens beredskapsressurser under en helsekrise. Det var et stort behov for frivillig innsats for å støtte offentlige helsemyndigheter under en hendelse der de kommunale helsetjenestene og helseforetakene trengte avlastning og støtte. 

Røde Kors’ laveste estimat viser at frivillige la ned litt over 650 000 timer med ren pandemirespons. Vårt høyeste estimat gir et tall som er fem ganger så høyt[3]. Slås estimatene for Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening sammen, så la vi ned over 1 000 000 frivillige arbeidstimer i pandemirelatert innsats.

De frivillige støttet både spesialisthelsetjenesten ved sykehusene og de prehospitale tjenestene, samt kommunale helsetjenester over hele landet. Beredskapsbehovene på ulike felt vil øke framover. Vi står ovenfor en sannsynlig og betydelig økning i antallet uønskede og samtidige hendelser som følge av menneskeskapte klimaendringer, samfunnsendringer og økt teknologisk sårbarhet[4]. Det vil komme en ny pandemi eller hendelse som vil utfordre samfunnet igjen, og da må vi sikre at frivilligheten fortsatt er i stand til å støtte myndighetene som vi har gjort ved mange tidligere hendelser.

Røde Kors ber Stortinget:

• Bevilge 30 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for frivillig helseberedskap

Styrket samtaletilbud for barn og unge

På bakgrunn av økningen i antallet barn og unge som oppsøker psykisk helsehjelp de siste årene, mener vi regjeringen har foreslått flere satsinger på psykisk helsefeltet som trekker i riktig retning.

Samtidig merker vi oss at det er foreslått en realnedgang i tilskuddsordningen Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold (kap. 765, post 72). Ordningen bidrar blant annet til å finansiere Røde Kors sitt samtaletilbud for barn og unge, Kors på halsen. Tjenesten gir barn og ungdom trygge voksne frivillige å snakke med når kriser oppstår, når familien har det vanskelig, eller når de bare lurer. Vi mener denne typen tilbud utgjør en viktig del av det forebyggende psykiske helsetilbudet for barn og ungdom, og at støtten til slike tilbud bør økes.

Røde Kors ber Stortinget:

• Øke bevilgningen til Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold (kap. 765, post 72).

[1] Besøk og besøksrapporter - Sivilombudet.

[2] Omsorg under press (rodekors.no)

[3] Røde Kors' innsats under pandemien i Norge 2020–2021 (rodekors.no)

[4] Røde Kors Rapport - Fremtidens frivillige beredskap (rodekors.no).

Vi står overfor en krevende situasjon der en aldrende befolkning, økte behandlingsbehov og vedvarende mangel på helsepersonell truer bærekraften i helse- og omsorgstjenestene. LHL er glad for at regjeringen erkjenner alvoret i denne situasjonen. Selv om regjeringen i budsjettet har prioritert enkelte områder som kan bidra til en løsning, som økte bevilgninger til sykehus og inkludering i arbeidslivet, svarer budsjettet fortsatt ikke ut de store helhetlige utfordringene som tjenestene står overfor.

For å sikre langsiktig bærekraft og kvalitet i helsetjenestene, må budsjettet i større grad reflektere behovene for bedre folkehelse og styrket sekundærforebygging, som er avgjørende for å redusere sykdomsbyrde og belastning på tjenestene de kommende tiårene.

Folkehelse

LHL er glad for at regjeringen for første gang setter av midler til å innføre et voksenvaksinasjonsprogram, som vil bidra til å forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller. Dette er et viktig tiltak for å beskytte sårbare grupper, som eldre og personer med høy risiko for alvorlig sykdom. Likevel ser vi et behov for en ytterligere, og mer omfattende, folkehelsesatsing som inkluderer røykeslutt, fysisk aktivitet og sunne levevaner. Vi må investere i forebyggende tiltak for å avlaste helsevesenet og sikre en sunnere befolkning.

Røyking er fortsatt den enkeltstående faktoren som tar flest liv i Norge, og vi ligger bak våre naboland når det gjelder tilbud om røykesluttstøtte. Til tross for at helseministeren i 2023 lovet at alle som ønsker å slutte skulle få hjelp, har konkrete tiltak uteblitt. Vi ønsker et nasjonalt tilbud som gir røykerne kvalifisert hjelp til å stumpe røyken og som er lett tilgjengelig for alle. LHL ber komiteen sørge for at det settes av midler til innføring av et nasjonalt røykesluttprogram som gir gratis tilgang til røykesluttprodukter, rådgivning og støtte fra helsepersonell.

Fedme og usunne kosthold utgjør en stor helseutfordring, og allerede over halvparten av den voksne befolkningen er nå overvektige eller har fedme. Disse øker risikoen for alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse kreftformer. Samtidig ser vi en økning i forbruket av usunn mat og sukkerholdige drikker, spesielt blant barn og unge. Regulatoriske virkemidler og økonomiske insentiver påvirker levevaner ved å redusere etterspørselen etter usunne produkter og samtidig stimulere til et sunnere kosthold. LHL ber komiteen – i samarbeid med kolleger i Finanskomiteen – å gjennomføre en sunn skatteveksling som øker avgifter på usunne produkter som sukker, tobakk og alkohol, og samtidig reduserer momsen på sunne varer som frukt, grønnsaker og fisk.

Tidligere i høst la regjeringen frem en stortingsmelding som varslet midler til utviklingsprosjekter og søkbare tilskudd for å gjøre skolen mer fysisk aktiv. Selv om dette er positivt, svarer de ikke ut egen tidligere uttalt ambisjon om daglig fysisk aktivitet i skolen. Dette er skuffende siden fysisk aktivitet er avgjørende for barns fysiske og psykiske helse. LHL ber komiteen – i samarbeid med kolleger i Utdannings- og forskingskomiteen – om å sikre at det avsettes øremerkede tilskuddsmidler for fysisk aktivitet som en integrert del av skoledagen.

Til tross for at regjeringen lovet å innføre et gratis skolemåltid, er dette ikke omtalt i budsjettet. Et næringsrikt skolemåltid bør være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Dette vil utjevne sosiale helseforskjeller og sikre at alle barn får det nødvendige næringsgrunnlaget for å lære og utvikle seg. Mangelen på tiltak for å innføre skolemat er skuffende. LHL oppfordrer komiteen til å sørge for at det avsettes egne tilskuddsmidler for en gradvis innføring av sunn og gratis skolemat i norsk skole. 

Rehabilitering

Til tross for regjeringens uttalte ambisjoner er det ingen store og konkrete styrkingstiltak for rehabilitering i statsbudsjettet for 2025. Med en aldrende befolkning og økende behov for rehabilitering, er det avgjørende å styrke tilbudet for å sikre helhetlig oppfølging og redusere belastningen på sykehusene. LHL ber komiteen i merknad å støtte at det nedsettes en tverrsektoriell ekspertgruppe som kan utarbeide en nasjonal strategi for rehabilitering, som anbefalt av Riksrevisjonen. I tillegg ber vi komiteen – i samarbeid med kolleger i Utdannings- og forskingskomiteen – om å prioritere en økning i utdanningskapasiteten for logopeder for å sikre at denne kompetansen er tilgjengelig over hele landet.

Regjeringen viderefører samhandlingstilskuddet på 286 millioner kroner, som skal bidra til å fremme gode pasientforløp og rekruttering av helsepersonell gjennom utprøving av nye tiltak og etablering av kombinerte stillinger. Likevel mener LHL at det er nødvendig med en betydelig økning for å møte de faktiske behovene i sektoren, og for at tilskuddet skal ha en reell effekt. LHL foreslår å øke samhandlingstilskuddet til 500 millioner kroner for å bidra til å redusere ventetider og sikre bedre kvalitet i pasientforløpene, spesielt innen rehabilitering.

KOLS er en av de mest utbredte kroniske sykdommene, og bidrar til en stor belastning av helsetjenestens totale kapasitet. Det er behov for et pasientforløp som sikrer at KOLS-pasienter får en standardisert og sammenhengende behandling uavhengig av hvor de bor i landet. LHLs forslag til merknad: "Komiteen ber regjeringen igangsette arbeidet med å etablere et pasientforløp for personer med KOLS, slik at de sikres helhetlige og koordinerte behandlingsforløp over hele landet."

Sykehus og helseforetak

LHL er glad for at regjeringen de siste to årene har lagt opp til en betydelig styrking av sykehusbudsjettene. For 2025 foreslås en økning på 5,5 milliarder kroner til sykehusene målt mot 2024-budsjettet, men LHL er bekymret for at dette beløpet ikke er tilstrekkelig til å dekke den nødvendige aktivitetsveksten og de store investeringsbehovene. I 2024 går 19 av 20 helseforetak mot underskudd, og stadig flere effektiviseringskrav i foretakene går på bekostning av kvaliteten på pasientbehandlingen. For å redusere ventetidene og sikre en forsvarlig drift, er det nødvendig å styrke sykehusbudsjettene ytterligere. Dette vil gi sykehusene mulighet til å opprettholde kvaliteten på tjenestene og sikre bedre arbeidsforhold for helsepersonell. LHL foreslår å øke bevilgningene til sykehusene for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på pasientbehandlingen. 

Egenandeler

Regjeringen foreslår en økning i pasientenes egenandeler på 3,6 % utover den forventede prisveksten på 3 %. Dette vil ramme de som allerede har høye helsekostnader, spesielt kronikere og andre som er avhengige av regelmessig helsehjelp. Økte egenandeler svekker befolkningens tilgang til nødvendige helsetjenester og kan føre til at flere utsetter å oppsøke helsevesenet. LHL ber komiteen om å avvise økningen i egenandeler.

Innplassering på sykehjem mot egen vilje

Regjeringen foreslår å oppheve anmodningsvedtak av 6.10.20 hvor Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker femti år og yngre på sykehjem mot deres egen vilje. LHLs vurdering er at det eneste tiltaket som er iverksatt, er et lovforslag sendt på høring, men som ikke er fremmet for Stortinget. LHL ber komiteen om å ikke støtte at anmodningsvedtaket oppheves før Stortinget har fått tatt stilling til et lovforslag.

Oppsummering

LHL setter pris på regjeringens anerkjennelse av utfordringene i helsesektoren, men mener at statsbudsjettet for 2025 ikke inneholder de nødvendige tiltakene for å sikre helse- og omsorgstjenestenes bærekraft og kvalitet. Vi etterlyser en langsiktig strategi som går utover enkeltbudsjetter, med fokus på folkehelse og sekundærforebygging for å møte fremtidens helseutfordringer. Vi håper komiteen vil ta våre innspill til etterretning og bidra til å styrke budsjettet slik at det i større grad møter de reelle behovene både i dag og i kommende tiår.

Med vennlig hilsen,

Mari Larsen

Generalsekretær    

LHL

Ventetider i spesialisthelsetjenestene

• Sykehusene må rustes opp med utstyr, stillinger og personell for å kunne møte en fremtid med et sterkt økende behov for diagnostikk og behandling. 

Ventetidsløftet tar mål av seg å korte ventetidene til utredning og behandling i sykehusene i 2025.

Bildediagnostikk er en helt sentral del av utredning/diagnostikk og kontroll av behandling for pasientene i spesialisthelsetjenesten.

95 % av våre medlemmer arbeider heltid, det er en sterk heltidskultur, og det er derfor lite arbeidskraftreserve å hente. Grunnet et sterkt teknologisert felt er det lite bruk av eksterne vikarer/vikarbyrå. Radiografer og stråleterapeuter er derfor i større grad enn sammenlignbare grupper i helsevesenet sine egne vikarer, overtidsbruken er derav til tider stor.

En større innsats for å få ned ventetidene neste år betinger at det avsettes midler i Statsbudsjettet slik at bildediagnostikk og stråleterapi blir i stand til å ta hånd om den ekstra pågangen som forventes. 

Behov for styrking av radiografutdanningen 

• Det må opprettes flere studieplasser innen radiografi. 

SSB tall fra Helsepersonellkommisjonens NOU i 2023 “Tid for handling”, tilsier en mangel på radiografer på opp mot 400 - 600 i 2040. Samlet sett vil dette utgjøre en markant økning på fra ca. 50 – 60 % i vekst fra dagens nivå. Dette gitt en mellom til høy vekst i etterspørsel på radiografkompetanse. Norge har i overkant av 3000 yrkesaktive radiografer og stråleterapeuter. En utvidelse av Mammografiprogrammet, samt etablering av CT- screening for lungekreft, er ikke medregnet her og vil ytterligere medføre behov for flere radiografer.

Helsepersonellkommisjonen påpeker at flere opplever rekrutteringsutfordringer for radiografer og stråleterapeuter. Behovet for helsepersonell er ytterligere påpekt i regjeringens Perspektivmelding.

NRF får jevnlige tilbakemelding fra flere virksomheter nå om mangel på søkere til utlyste stillinger. Vi ser på dette som en økende utfordring og myndighetene må legge til rette for flere studieplasser for å møte utfordringen. 

Videreutdanninger for små og spesialiserte grupper innen avansert diagnostikk og behandling

Nukleærmedisin

• Det bør opprettes en videreutdanning innen nukleærmedisin på masternivå.

Utviklingen innen nukleærmedisin, med SPECT, PETCT, PETMR, produksjon av radiofarmaka og en stadig mer individualisert diagnostikk og behandling, stiller nye og tverrfaglig sammensatte krav til kompetanse for radiografene på feltet.

Innen nukleærmedisin er radiografkompetanse helt nødvendig for at tjenestene skal fungere. På dette feltet mangler det et videreutdanningstilbud som ivaretar behovet og den store utviklingen vi har sett. Norge har en underdekning innen nukleærmedisin sammenlignet med det for eksempel et land som Danmark har. Skal vi komme opp på nivå med sammenlignbare land trenger vi flere radiografer med spesialkompetanse innen nukleærmedisin. 

Oppgavedeling

Bedre fordeling av oppgaver pekes ut som en strategi for å bidra til innfrielse av ventetidsløftet.

Dette er NRF enig i vil kunne være ett godt virkemiddel innen medisinsk bildediagnostikk og innen stråleterapi.

Spesialutdannede radiografer innen tolkning av røntgen-skjellet- og ultralydundersøkelser har bidratt og bidrar til å holde ventelister og svartid nede på undersøkelsene ved flere avdelinger i Norge.

Norsk Radiografforbund mener man i Norge bør øke innsatsen for bedre oppgavedeling innen bildediagnostikk og stråleterapi. Det bør opprettes videreutdanninger i Norge med tanke på behovene innen oppgavedeling.

Økt utbredelse og omfang av radiologiske tjenester, teknologisk utvikling som bruk av KI og har medført at radiografer i en rekke sammenlignbare land har fått nye arbeidsoppgaver og utvidede ansvarsområder. 

Utvidelse av Mammografiprogrammet og mammografiscreeningen

• Det må settes av midler i statsbudsjettet for å utrede en utvidelse av Mammografiprogrammet 

Mammografiprogrammet ble ikke nevnt i den nylig fremlagte Kvinnehelsestrategien.

Brystkreft er den klart vanligste kreftform blant kvinner i Norge, med over 4000 nye tilfeller i 2023.

I Norge er forekomsten av brystkreft blant kvinner i alderen 70–74 år relativ høy. Sett i lys av den relativt høye forekomsten av brystkreft hos kvinner mellom 70 og 74 år mener Norsk Radiografforbund at aldersgrensene for mammografiscreening bør utvides.

I Norge inviteres per i dag kun aldersgruppen 50 - 69 år til mammografiscreening.

Både EU og WHO anbefaler at alle kvinner mellom 45 og 74 år bør tilbys regelmessige mammografiundersøkelser. 

Vennlig hilsen

Bent R Mikalsen

forbundsleder

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (https://kulturoghelse.no/) og opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB) ønsker å få kommentere forslag til statsbudsjettet 2025 [i Prop. 1 S (2024-2025) Statsbudsjettet 2025] til komiteen.

Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (https://kulturoghelse.no/om-kompetansesenteret/, etablert 1. juli 2014) er organisert som et partnerskap av

• Trøndelag fylkeskommune / Trööndelagen fylhkentjīelte
• Levanger kommune / Levangken tjïelte,
• Helse Nord-Trøndelag helseforetaket / healsoegïehtelimmie,
• HUNT forskningssenter, NTNU og
• Nord universitet / Noerhte universiteete / Nuortta universitiehtta

Kompetansesenteret finansieres via Statsbudsjettet som et tiltak i Kompetanseløft 2025 til Nord universitet på vegne av partnerskapet (kap. 761, post 79 i 2024).

Helsedirektoratet gir mål for tilskuddet og kriterier for måloppnåelse, og senteret skal

• bidra til utvikling og spredning av kulturbaserte tiltak og miljøbehandling som fremmer helse og livskvalitet,

og

• ivareta samspillet mellom forskning, utdanning og praksis innen fagområdene kultur, helse og omsorg.

Målgruppen er primært ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og sekundært brukere.

Hovedprosjektet vårt er også tiltak i Kompetanseløft 2025; opplæringsprogrammet miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse innenfor kliniske rammer (Hdir20/02874), forkortet Musikkbasert mijøbehandling (MMB). Det er et 5-årig anbud som vil gå for tiende år i 2025 og har andre rapporteringsfrister enn kompetansesenteret. Første anbudet hadde to søkere, andre utlysning var vi eneste søker.

Begge tilskuddene blir evaluert til høy måloppnåelse.

Kompetansesenteret og opplæringsprogrammet er nylig forankret i

• Meld. St. 24 (2022-2023) Felleskap og meistring - Bu trygt heime. Under kompetente og myndiggjorte medarbeidarar, særlige kompetansebehov
• Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga - Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Under psykisk helse og livskvalitet, legg til rette for frivillighet, aktivitet og fellesskap

Tiltakene ble i forslag til statsbudsjett for 2025 flyttet fra kap. 761 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 79 Ledelse, planlegging, rekruttering og fagutvikling til kap. 760, post 71 Forskning, fagutvikling og rekruttering, under Forskning og fagutvikling

Kompetansesenteret bidrar også med kompetanseheving gjennom utstrakt kursvirksomhet (vi passerte 7 000 kursdeltakere i år) og synliggjøring av forskning og praksiserfaringer nasjonalt og internasjonalt.

Kompensasjon for manglende prisjustering

Kompetansesenteret ønsker økning i basisfinansieringen som kompenserer for den manglende prisjustering etter etableringen i 2014. Vi er takknemlig for økt tilskudd på nå til sammen kr 400 000 siste tre årene (2023: kr 100 000, 2024: kr 200 000, 2025: kr 100 000) fra 3 til 3,4 millioner. Hadde tilskuddet vært prisjustert årlig hadde bevilgninga per august 2024 vært kr 4,1 mil.

Vi ber om en full prisjustering fra 2025 for å øke handlingsrommet.

Fremtiden for opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB) etter Kompetanseløft 2025

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang og bevegelse er foreslått videreført med 5,3 millioner i det siste og tiende anbudsåret (Kompetanseløft 2025 og Kompetanseløft 2020, 2015-2025). En videreføring av opplæringsprogrammet bør nå inkluderes i senterets rammer. Målene i opplæringsprogrammet er inkludert i kriterier for måloppnåelse til kompetansesenteret.

Over 7 000 personer har fått kompetanseheving i musikkbasert miljøbehandling siden oppstarten i 2015. 

“We can solve the hardest challenges with just singing” - a qualitative study of health personnel`s experiences of Music-Based Care (MBC) in nursing homes” av Følling og Sandvik (innsendt forskningsartikkel) bekrefter funnene i evalueringa fra Batt-Rawden i 2019 (https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2639749) og 2021 (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34734247/), og samsvarer med praksiserfaringa som deles av kursdeltakerene inn i kursene:

MMB kan bidra til å skape mer fornøyde beboere, ansatte og pårørende:

• psyko-sosiale arbeidsmiljøet i form av økt trivsel, humor og glede med å være på jobb og lavere sykefravær
• økt kompetanse, kunnskap og bevisstgjøring
• å stimulere hjerne, kropp og sinn
• å styrke kommunikasjon og samhandling
• å dempe angst, uro og utagering ved stell og daglige aktiviteter
• å redusere unødvendig legemiddelbruk
• å øke mestring og well-being
• å skape meningsfylt aktivitet og innhold i hverdagen

I tillegg gir deltakerne tilbakemeldinger på at metoden passer for alle som jobber med folk. Vi samarbeider nå med lærerutdanningen ved NTNU og Melhus kommune om å utteste ut musikkbaserte kulturtiltak som pedagogisk metode med fokus på å bidra til å nå de tverrfaglige målene om folkehelse og livsmestring.

De viktigste utfordringene er god og stabil forankring i ledelsen for implementering i journalsystemer og etablering av nye rutiner, og tekniske utfordringer.

Oppsummert ber vi om at tilskuddet til kompetansesenteret økes så det blir prisjustert til 4,1 millioner og at tilskuddet til opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB) inkluderes i tilskuddet til kompetansesenteret.

Om det ikke er mulig for 2025, ber vi ber om et møte med komitéen tidlig i 2025 for eventuell dialog om inkludering av MMB i 2026.

Mvh

styreleder Hilde Munkeby og daglig leder Marit Stranden

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg / Norwegian Resource Center for Arts and Health

www.kulturoghelse.no

Norsk forskingssenter for seksuell helse (CENSE) er et nyopprettet, tverrfaglig forskningssenter ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Vi har spisskompetanse på fagområdet kjønn, seksualitet og seksuell helse. Vi er prosjektfinansiert over tilskuddsordningen Seksuell helse. Ved CENSE forsker vi på allmenn seksualitet i videste forstand, og undersøker positive så vel som negative og skadelige sider av våre seksualliv.

WHO har en helhetlig, positiv og rettighetsbasert tilnærming til seksuell helse. God seksuell helse er avgjørende for vår generelle helse og velvære. Mannsutvalget konkluderer med at det må gjennomføres en bred satsning på seksuell helse i Norge. De peker på to sentrale søyler som må styrkes:

1. Forskning om seksuell helse
2. Kompetanse om seksuell helse i offentlige tjenester

Vi ber komiteen om å vedta en budsjettmessig satsing for å løfte arbeidet innen seksuell helse i Norge. For budsjettåret 2025 ber vi om totalt 30 mill. kroner til søyle 1. Noe kan komme fra tilskuddsordningene på kapittel 760 post 70. Men hovedvekten bør komme fra midler som allerede er bevilget på budsjett for helseforskning. I det store bildet er det små beløp i forskningsbudsjettet. For feltet vil dette bety et formidabelt løft.

1. Forskning om seksuell helse

Norsk forskning innen seksuell helse er underbemannet, underprioritert og underfinansiert. Forskningsinnsatsen står ikke i forhold til samfunnets behov for kunnskap.

Forskningsmiljøene innen seksuell helse er små og fragmentert. Vi mangler kapasitet til å skrive søknader som når opp i konkurransen om forskningsmidler. Vi ønsker å påta oss oppgaven med å samle forskningsfeltet, og legge til rette for forskning på seksuell helse nasjonalt. Kunnskapen vi utvikler skal være relevant for politikkutvikling, klinisk praksis, påvirkningsarbeidet i sivilt samfunn og videre forskning.

For å gjøre dette, trenger CENSE en mer forutsigbar og langsiktig finansieringsløsning enn det tilskuddsordningen Seksuell helse kan tilby. Vi ber om at komiteen øremerker 10 mill. kroner til CENSE. En grunnfinansiering av CENSE er et viktig steg for å bygge forskningskapasitet på feltet. Det vil gi oss rammevilkår for å drive forskning som både er motivert av den akademiske nysgjerrigheten, og å dekke kunnskapsbehov for å løse konkrete folkehelseproblemer.

Forslag:

• Stortinget ber Regjeringen øremerke 10 mill. kroner til en årlig grunnfinansiering av CENSE – Norsk forskningssenter for seksuell helse.

Samtidig er det behov for å bedre tilgangen på forskningsmidler for hele forskningsmiljøet. Fagfeltet vårt har få forskningsfond å søke på. Seksualitet og seksuell helse er kun nevnt én gang i Forskningsrådets porteføljeplan for helse. Andelen forskningsmidler som kanaliseres via Forskningsrådet til feltet er svært lav. Vi ber om at komiteen øremerker 20 mill. kroner til seksuell helse i Forskningsrådets porteføljeplan for helse.

Forslag

• Stortinget ber Regjeringen vedta en strategisk prioritering av seksuell helse i Forskningsrådets porteføljeplan for helse, på minimum 20 mill. kroner årlig.

Befolkningens seksualliv og samlivsmønstre endres over tid. Uten kunnskap om disse endringene blir folkehelsearbeidet blind for konteksten den opererer i. Politikk og tiltak som bygger på oppdatert kunnskap er mer effektiv, og gir bedre helse for hver krone. Kunnskapen gir også grunnlag for å evaluere folkehelsearbeidet. Norge mangler en tidsserie av befolkningsrepresentative seksualvanedata som grunnlag for arbeidet.  

Storbritannia har siden 1990 tallet gjennomført fire befolkningsrepresentative seksualvaneundersøkelser (Natsal 1-4). Med den siste runden fra 2023, har de inngående kunnskap om hvordan befolkningens holdninger, seksualatferd og samlivsmønstre har endret seg de siste 40 årene. Data fra Natsal-undersøkelsen har i Storbritannia bidratt til å utvikle folkehelsepolitikk, normere helsetjenester, endre lover og tilpasse utdanningen av helsepersonell. Norge trenger et tilsvarende kunnskapsgrunnlag for å kunne forme fremtidens politikk på seksuell helse.

Forslag:

• Stortinget ber Regjeringen innføre en regelmessig befolkningsrepresentativ seksualvaneundersøkelse etter modell av den britiske Natsal-undersøkelsen.

Samlet vil disse investeringene bidra til å bygge forskningskapasitet og generere kunnskap som dekker samfunnets behov for forskningsbasert kunnskap om seksuell helse.

2. Kompetanse om seksuell helse i offentlige tjenester

Mannsutvalget påpeker at helsetjenesten ikke møter helseutfordringer knyttet til seksualitet og seksuell funksjon godt nok. Dette gjelde uavhengig av kjønn. Problemet er omtalt i Folkehelsemeldingen, som fremhever at mangelen på kunnskap blant helsepersonell er en viktig barriere for å ta opp seksuelle temaer med pasienter. Denne utfordringen må adresseres ved å:

• Følge opp regjeringens løfte i Folkehelsemeldingen om å styrke læringsutbyttet om seksuell helse i nasjonale forskrifter for utdanningsløp (Rethos).
• Inkludere læringsmål knyttet til kjønn, seksualitet og seksuell helse i rammeplaner for yrkesfagutdanninger.

Disse tiltakene kan gjennomføres uten tilføring av midler. I tillegg må yrkesaktive få økt kompetanse om seksuell helse. Vi ber derfor om at fremtidige budsjett sikrer finansiering til å utvikle og drifte etter- og videreutdanningstilbud for helsepersonell og andre relevante faggrupper.

Norges Døveforbund (NDF) ser med glede at tegnspråk og tegnspråklige er nå spesifikt nevnt på helse i statsbudsjettet. Det står videre at det arbeides målrettet og systematisk med bruken av teknologi og finansieringen videreføres knyttet til selve Helseteknologiordningen.

Vi har tre innspill til statsbudsjettet:  

1. I punktet om finansiering av Helseteknologiordningen så ber vi om 1 million kroner til tegnspråkområdet. Utviklingen innen kunstig intelligens og tegnspråk har eskalert det siste året, noe som vil føre til økt fokus på dette fremover. Døve og tegnspråklige vet best hvordan tegnspråkteknologi bør utformes. NDF har allerede et prosjekt om kunstig intelligens gående og vi ber nå om midler direkte til dette. Med denne støtten kan NDF utvide sitt prosjekt om kunstig intelligens og tegnspråk til også å omfatte helseområdet, noe som vil være en langsiktig investering.
    
2. Vi har lenge vært bekymret for helsemyndighetenes manglende interesse for tegnspråkliges helsesituasjon. Vår minoritetsgruppe blir ofte oversett og utfordringene bagatellisert. Mangel på kompetanse og engasjement har vært kritisk, spesielt for eldre tegnspråklige på sykehjem, som ofte ikke kan kommunisere på sitt eget språk. Rapporten “Utredning av tilbudet til hørselshemmede” fra 2020 viser til fragmenterte og uoversiktlige tjenester for mennesker med syn- og hørselsnedsettelse. Vi viser til NOU 2023:20 «Tegnspråk for livet, Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk» har en rekke tiltak tilknyttet eldre tegnspråklige på sykehjem, kompetanseheving blant helsepersonell innenfor tegnspråkområdet og flere andre tiltak innenfor helse. Ingen av disse tiltaksforslagene ble satt i gang og det er en skuffelse. Vi ber om at stortingskomiteen i sin merknad til helsedepartementet viser til NOU 2023:20 «Tegnspråk for livet» og ber om at departementet følger opp tiltakene i helseområdet. NOUen ble utarbeidet av kulturdepartementet, men områdene berører en rekke departementer, også Helse og Omsorgsdepartementet.
    
3. NDF har bedt om at det ansettes koordinatorer med kompetanse på minoritetsspråket og kulturen i departement og direktorat. En prosjektleder ble ansatt i forbindelse med nevnte rapport, og vi så en profesjonalisering av arbeidet vinteren 2023 og våren 2024. Til tross for ambisjoner om satsing i NOU 2023:20 “Tegnspråk for livet”, Nasjonal samhandlingsplan fra 2024, og føringer i statsbudsjettet for 2023, nedskaleres innsatsen i Helsedirektoratet høsten 2024. Norges Døveforbund krever at satsingen fortsetter både for tegnspråklige og for hele sansefeltet. Vi ber derfor at helse og omsorgskomiteen i sin merknad til statsbudsjettet ber om at prosjektet ikke avslutter, men videreføres. 

Ellers forventer vi at Norges Døveforbund blir sett og hørt mye mer på enn tidligere. Det er verdt å minne dere på at vi er den eneste brukerorganisasjonen som kjemper for Norsk Tegnspråk, og dets stilling i storsamfunnet.

Med vennlig hilsen

Petter Noddeland                                                                 Elisabeth Frantzen Holte

Generalsekretær                                                                   Interessepolitisk rådgiver

Norges Døveforbund                                                           Norges Døveforbund

Kjære komitee, takk for at vi får muligheten til å delta på denne høringen. Mitt navn er Marius Sjølyst, og jeg er leder for Press - Redd Barna Ungdom. 

I dag vil jeg i hovedsak rette oppmerksomheten deres mot kapittel 760, som omhandler kommunale helse- og omsorgstjenester. Kjære komitee, det smerter at det ikke er noen reell økning på noen av de viktigste postene. 

Tidlig innsats er nøkkelen til å bygge om gode borgere. Vi vet at barn og unge ønsker noen å snakke med mer enn noe annet, men det går rett og slett ikke, når de møter en stengt dør hos skolehelsetjenesten, og den lokale helsestasjonen bare er åpen i 2 timer én gang i uken. 

I en årrekke har vi sett en økning i antall selvmord og psykisk uhelse. År etter år ser vi ingen reelle ønsker eller vilje til å faktisk jobbe forebyggende for barn og unge. Skolehelsetjenesten i dag har ikke muligheten til å gjøre det forebyggende arbeidet som så sårt trengs i skolen. Vi, i likhet med mange andre ungdomsorganisasjoner, har skreket om et reelt løft i skolehelsetjenesten alt for lenge. 

Artikkel 24 i barnekonvensjonen stadfester at alle barn har rett på et godt helsetilbud, og kjære komité, for at dette skal bli ivaretatt må det settes av ressurser også i de lokale lavterskelstilbudene. Barn og unge fortjener og trenger bedre enn å møte lukkede dører og trange åpningstider. 

Dette er et komplekst bilde som dette budsjettet ikke reflekterer. For dette handler ikke bare om psykisk helse, men også om forebygging av og oppfølging av barn og unge som utsettes for vold og overgrep. 

I likhet med Redd Barna ser vi ingen konkret oppfølging av NOU 2024:4 Voldtekt - et uløst samfunnsproblem. Den understreker behov for et helhetlig og massivt forebyggingsløft. Det vi især vil løfte frem er viktigheten av et kompetanseløft i forhold til seksualitetsundervisningen i skolen. For slik det er i dag kan vi ikke stole på at skolen faktisk gjør det forebyggende arbeidet som så sårt trengs.

Vi ber derfor om at bevilgningen til forebyggende helse- og omsorgstjenester under kap. 760 post 61 økes betraktelig, og at man aktivt øremerker penger spesifikt til skolehelsetjenesten og helsestasjoner. 

Vi vil igjen takke for muligheten for å kunne komme på høring, og håper at komiteen tar det vi sier på alvor.

Skriftlig innspill til Prop. 1 S (2024-2025) – Kap. 748 Statens helsetilsyn

UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vi arbeider sammen med partnere i rundt 190 land for å sikre ivaretakelsen av barns rettigheter, gjennom både humanitær innsats og utviklingsarbeid. UNICEF Norge jobber med å fremme FNs barnekonvensjon både globalt og i Norge.

Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet. UNICEF Norge vil benytte anledning til å rette oppmerksomheten på enslige mindreårige over 15 år som bor på asylmottak.

Etter FNs konvensjon om barnets rettigheter har barn uten omsorgspersoner rett til å få alternativ omsorg fra staten, jf. artikkel 20. Barnekonvensjonen artikkel 22 regulerer statenes forpliktelser overfor flyktningbarn. Bestemmelsens andre ledd siste setning fastslår at barn på flukt uten omsorgspersoner har rett på samme beskyttelse som «ethvert annet barn som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet sitt familiemiljø». Videre er det en forpliktelse for staten å gjennomføre periodiske kontroll av omsorgssituasjonen etter artikkel 25. Periodiske kontroll er barnas rettsikkerhetsgaranti for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter.  Norge har gjentatte ganger fått kritikk fra FNs barnekomite om omsorgsansvaret til enslige mindreårige asylsøkere ikke god nok.[1] Omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år ligger hos UDI og bidrar helt klart til diskriminering, jf. artikkel 2. Juli 2022 ble det etablert en statlig tilsynsordning for omsorgen med enslige mindreårige som bor i asylmottak. Det er helt klart at tilsynsordningen ikke virker etter sitt formål av rent ressursmessige årsaker. Dette går utover enslige mindreårige asylsøkers rettssikkerhet.

Statens helsetilsyn meldte 17.11.2023 om økte behov for økte ressurser for å kunne utføre flere tilsyn.[2] Ressursbehovet som ble meldt i 2023 var kr 14.800.000. Også Statsforvalteren i Oslo og Viken meldte i sin årsrapport for 2023 at den svært begrensede ressurssituasjonen vanskeliggjør tilsyn[3]. Det økte ressursbehovet skyldes blant annet høyere antall ankomst av enslige mindreårige asylsøkere og at mottakene er plassert med geografisk spredning. Tilsynene som er utført viser blant annet at asylmottaket ikke leverer forsvarlig omsorg, og enda er det hittil kun utført tilsyn med seks asylmottak. Bruddene er blant annet knyttet til fagkompetanse på mottakene, Dette er svært kritikkverdig.

I stortingsproposisjonen adresserer regjeringen at antall enslige mindreårige asylsøkere har økt, men sier ikke hvilken betydning det har for ressurssituasjonen og hvordan regjeringen vurderer at rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere skal ivaretas. Regjeringen adresserer heller ikke bekymringen til Statens helsetilsyn angående ressurssituasjonen. Slik UNICEF leser budsjettforslaget som er fremmet, aksepterer regjeringen en uholdbar og uavklart omsorgssituasjon for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år ved at det ikke gis nevneverdige økte midler til Statens helsetilsyn.

UNICEF Norge vil derfor be komiteen om å øke bevilgningen til Statens helsetilsyn slik at det kan gjennomføres tilsyn av omsorgssituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere på mottak.

 ***

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til fagansvarlig for barns rettigheter Uzma Sarwar på epost: uzma.sarwar@unicef.no eller på telefon: 456 88 546,

[1] https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2018/06/CRC-5-6-218.pdf, se kapittel H.

[2] https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/brev-og-horingsuttalelser-fra-statens-helsetilsyn/2023/akutt-behov-for-oekte-ressurser-til-tilsyn-med-omsorgen-for-enslige-mindreaarige-asylsoekere/

[3] https://www.statsforvalteren.no/contentassets/453be1571cab4417a2ff731266067645/arsrapport-2023_tilsyn-med-mottak-for-ema_statsforvalteren-i-oslo-og-viken.pdf

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 29 interkommunale friluftsråd, vi dekker 82,5 % av landets befolkning. 

Friluftsrådene organiserer et mangfold av friluftsaktiviteter og arrangementer for befolkningen. Målgrupper er blant annet barn og unge, eldre, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne.
Økt rekruttering av passive grupper til friluftsliv er en viktig målsetning. Friluftsrådene drifter også et stort antall friluftsområder, hytter, stier og andre turmål, og har et spesielt søkelys på friluftsliv i natur nær der en bor.

I praksis driver Friluftsrådene sammen med resten av friluftslivs-Norge et gigantisk folkehelseprosjekt, med kraftig og dokumenterbar effekt på store deler av befolkningen:

Fakta:

• Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet (St.meld 18, 2015-2016)
• Selv moderat økning av fysisk aktivitet har betydelig effekt på egen helse. For eksempel vil en som 40åring vinne 7,5 ekstra sykdomsfrie leveår om en går fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv. (Helsedirektoratet: Vunne leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved fysisk aktivitet, 2024)
• Deltakelse i friluftslivet er ujevnt fordelt i befolkningen og korrelerer blant annet med inntekt, utdannelse, funksjonsevne og etnisitet. (SSB rapport: Friluftsliv i Norge, Status og historisk utvikling; 2023)

Oppsummering
Friluftsrådene har i tett samarbeid med frivillige organisasjoner, fylkeskommuner og andre søkelys på å tilrettelegge for økt friluftsliv i Norge. Friluftslivet i Norge drives med ekstremt begrensede ressurser, men aktiverer svært mange.

Vi jobber ekstra hardt for å få med grupper og individer som ikke er delaktige i friluftslivet, og har et spesielt søkelys på lavterskelaktiviteter i nærmiljøet. Sammen skaper vi en enorm aktivitet med en målbar og kraftig effekt på folkehelsen, en effekt som høyst sannsynlig også er meget kostnadseffektiv.

Det er et enormt paradoks for alle oss som jobber med friluftsliv at ordet friluftsliv ikke er nevnt ett eneste sted i helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag, på tross av at det er et av de aller største tiltakene Norge har for å bedre folkehelsen og redusere sykdom.

Vår oppfordring:
Friluftsrådenes Landsforbund oppfordrer Helse- og omsorgskomiteen til å ta forebygging mer alvorlig og til å sette av betydelige midler til friluftsliv som et folkehelsetiltak, som en egen nyopprettet post under kapittel 714 Folkehelse. Vi som i det daglige jobber med friluftsliv, sitter på kompetanse og ideer som kan omsettes til effektive tiltak som raskt vil ha positiv effekt på folkehelsen.

Det er en kraftig ubalanse i helse- og omsorgsbudsjettet i favør av tiltak som går til behandling av sykdom, og i disfavør av forebygging mot sykdom.

Friluftsrådenes Landsforbund mener dette i stor grad skyldes tilsvarende ubalanse i forskningsinnsats og oppfordrer derfor komiteen til å sette av midler innunder kapittel 714 Folkehelse til forskning for å dokumentere helsegevinsten av friluftsliv, herunder også den helseøkonomiske gevinsten av dette.

Vi synes det er skuffende at det ikke er funnet midler i helse- og omsorgsbudsjettet til Friluftslivets år 2025, og stiller oss bak Norsk Friluftsliv i oppfordringen om å endre dette.

Kontaktperson: Paul Waaler, paul@friluftsrad.no. Tlf 950 32 734

CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med rundt 600 ansatte og 150 frivillige. CRUX er en av de større ideelle leverandørene innen barnevernsinstitusjoner. I tillegg drifter stiftelsen spesialiserte fosterhjem og hjelpetiltak på kommunalt nivå. CRUX har institusjoner innen rus- og avhengighetsbehandling (TSB) og psykisk helsevern, samt oppfølgingssentre for mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv.  

Overordnede innspill
Flere endringer virker lovende. Vi er likevel bekymret for at oppfølgingssentrene våre fortsatt vil falle mellom flere stoler.  Oppfølgingssentrene i CRUX er rusfrie arenaer med aktiviteter og arbeidstrening for mennesker utenfor arbeids- og samfunnsliv. Målgruppene har en bakgrunn preget av rus, psykisk uhelse og kriminalitet.

Vi merker oss at statsbudsjettet legger stor vekt på brukerorganisasjoner og brukerstyrte tiltak, mens ideelle virksomheter som drives av ansatte med relevant fagbakgrunn i kombinasjon med frivillige nedprioriteres. CRUX har åtte oppfølgingssentre i 2024. I 2023 var 26 % av innsatsen supplert med frivillige (152 personer). I 2025 må vi legge ned CRUX Vindfanget i Os i på grunn av manglende finansiering.

Stiftelsen CRUX har 30 års erfaring med drift av oppfølgingssentre, men vi opplever stadig usikker finansiering av viktige tilbud. Vi vil argumentere for mer forutsigbare og likeverdige finansieringsordninger mellom sentre med lignende tilbud.

Et tiltak vi vil støtte, dersom det skulle vise seg å fylle noe av dette tomrommet, er å flytte 10 millioner fra post 71 til post 72, til etableringen av et samtale- og mestringstilbud. Her inkluderes både gruppetilbud og individuelle samtaler, og det åpnes for oppfølging over tid som er positivt for å sikre god effekt av et slikt tilbud. Det er bra at det gis mulighet for å søke for flere år. Den totale potten til dette tilbudet er på 35 millioner, og dette er etter vårt syn for lite.

Vi støtter at det nye oppfølgingstilskuddet blir videreført. Vi registrerer at målet med oppfølgingen er helse, livskvalitet og evne til å mestre egen livssituasjon. Ordningen retter seg mot «personer som i mindre grad nås gjennom ordinære offentlige tjenester eller andre tilskuddsfinansierte tiltak.» Vi etterlyser en tydeligere beskrivelse av målgruppen. Ett av målene bør være å bidra til at de det gjelder oppmuntres til å nyttiggjøre seg av de hjelpeordningene som finnes, både i det offentlige og i frivillig sektor.

Aktivitetstilskuddet er også verdt å satse videre på. Vi er enig i koblingen mot de kommunale tjenestene. For oss som organisasjon er en slik forankring viktig, fordi vi ønsker å bidra inn i et komplementært samarbeid der ideelle og offentlige tilbud utfyller hverandre. Her er det viktig å være klar over at noen kommuner ønsker å operere tilskuddsbasert, og av den grunn kanskje ikke vil inngå faste samarbeidsavtaler med organisasjonene. At samarbeidet må dokumenteres på andre måter, bør ikke svekke inntrykket av at tett kontakt med vertskommunene er ønsket fra vår side.

Oppfølgingssentrene er viktige
I 2023 hadde våre oppfølgingssentre 874 deltakere, hvorav 354 var nye. Sommeren 2024 gjennomførte vi en brukerundersøkelse blant deltakere (174 svar). Hele 89% opplever at kontakten med sentrene har vært positiv for deres psykiske helse. 

• 91% svarer at sentrene har vært til støtte når det gjelder å ha meningsfulle aktiviteter i hverdagen. 43% svarer at de har fått arbeidserfaring.  

• 78% av de som oppgir å ha utfordringer med kriminalitet, svarer at kontakten med sentrene har vært positiv for å unngå eller redusere kriminalitet. 

• 94% av de som oppgir å ha utfordringer med rus, svarer at kontakten med sentrene har vært positiv for å redusere eller mestre rusproblemene. 

• 81% svarer at støtten har hjulpet dem til å delta i andre positive aktiviteter utenfor senteret. 24% sier de har fått støtte til å begynne på skole etter utdanning, og 24% til å få kontakt med arbeidsgivere.

 
Mvh.
Ruth Ingrid Ulstein Bøe, direktør for mestring og felleskap i stiftelsen CRUX
Ingvill Elvestad Meltvedt, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i stiftelsen CRUX

Høringsinnspill Statsbudsjett 2025 fra Den norske jordmorforening

Den norske jordmorforening takker for mulighet til å komme med innspill til budsjettforslaget.  

Nasjonal helse og samhandlingsplan er et skritt i riktig retning når det gjelder å anerkjenne betydningen av en god svangerskapsoppfølging, fødselshjelp og barselomsorg. Når regjeringen nå foreslår å redusere andelen innsatsstyrt finansiering og gjennom økt rammefinansiering gi helseforetakene et bedre handlingsrom, må det komme føde og barseltilbudet til gode. Vi tar det som en forutsetning de regionale helseforetakene iverksetter tiltakene i Helse og samhandlingsplanen og organiserer fødeinstitusjonene slik at de har tilstrekkelig bemanning og personell med riktig kompetanse til å yte forsvarlig helsehjelp. Fødeavdelinger må drives som akuttmottak med en større forutsigbar grunnbemanning. Tilstrekkelig bemanning gir rom for faglig utvikling, reduserer sykefravær og fremmer trivsel.

Andre gode tiltak er å sørge for at både kvinnen og den nyfødte regnes som pasienter på barselavdelingen og at bemanningen beregnes ut ifra det, oppgavedeling mellom barnepleiere, leger og jordmødre og reintrodusere støttefunksjoner som merkantil hjelp og rengjøringspersonale hele døgnet.

For å drive helhetlig svangerskap, fødsel og barselomsorg trenger vi nok jordmødre. I høst startet det 190 jordmorstudenter, noe som er en markant øking i utdanningskapasiteten. Men det er for lite fokus på å beholde jordmødre i tjenesten. Det er et paradoks at regjeringen til nå har brukt penger på utgangsstillinger til jordmødre som ikke er tilpasset lokale og regionale behov og ingen spesielle tiltak settes inn på å beholde jordmødre i helsetjenesten. Øking av grunnbemanningen, så vi kan drive en jordmorfaglig forsvarlig tjeneste er et viktig skritt, reel turnusplanlegging som tar høyde for ferie, sykdom og permisjoner, men også sørge for midler til fagutvikling, støtte til veiledning og mentorstillinger for nyansatte. Andre tiltak er en 5-årig jordmorutdanning på masternivå som sikrer at jordmødre får den kompetansen som trengs for å møte samfunnets behov.

Regjeringen foreslår en videreføring av midler for å stimulere til samarbeid mellom kommuner og helseforetak og kommuner som har delte stillinger mellom helsestasjonstjenesten og sykehus skal prioriteres. Vi har lenge oppfordret til å satse på denne typen kombinasjonsstillinger for jordmødre. Dette er godt faglig begrunnet og vil fremme en helhet og kontinuitet i tjenesten som er i tråd med hva kvinner ønsker. I tillegg kan det være motiverende for enkelte jordmødre som ellers vurderer å slutte i yrket med mer variasjon i oppgaver og arbeidsbelastning. Utfordringen med dette så langt er at jordmoren har to arbeidsgivere som ikke nødvendigvis samarbeider og kombinasjonsstillinger begrunnes mer ut ifra behov for å dekke opp ubekvemme vakter enn den faglige begrunnelsen. Andre tiltak som bør prøves ut, og som trenger finansiering, er modeller hvor en gruppe jordmødre følger en gruppe kvinner, såkalte Caseload modeller og hjemmefødselstilbud organisert i offentlig regi.  

Psykisk helse prioriteres i budsjettforslaget og forslaget om å styrke kommunenes lavterskeltilbud innen psykisk helse er bra. Dette er svært viktig for gravide, barselkvinner og deres familier og vi savner vi mer konkrete tiltak for familiens første 1000 dager og øremerkede midler til dette. Sammen med helsesykepleie, lege og psykologtjenester ved helsestasjon er jordmortjenesten vesentlig i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Forebygging er kostnadsbesparende og det må starte allerede i svangerskapet, derfor kan det ikke kuttes i dette tilbudet.

HivNorge takker for muligheten til å komme med innspill til helse- og sosialkomiteen i forbindelse med statsbudsjettet.

Kapittel 760, post 73 – tilskudd til hiv og seksuelt overførbare infeksjoner og tilskudd til seksuell helse

HivNorge er selvfølgelig særlig opptatt av bevilgningen over Kapittel 760, post 73 som nå omfatter midler som tidligere var i egen post for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner, der vi får størstedelen av våre drifts- og prosjektmidler. Den planlagte sammenslåingen av denne ordningen med posten for seksuell helse er utsatt men som vi forstår det kommer den til neste år. Vi er veldig bekymret fordi i det utkastet Helsedirektoratet laget var alle driftsmidler borte, og fokuset syntes å være helt på seksuell helse, og hiv og seksuelt overførbare infeksjoner var borte. Grovt sagt kan vi si at Helsedirektoratets forslag innebar at midlene ble slått sammen, men at støtteordningen for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner nærmest ble lagt ned. Vi kan ikke se at det er i tråd med verken regjeringens eller Stortingets signaler. Dette er dramatisk for oss, og for våre samarbeidspartnere Helseutvalget og Kirkens Bymisjon Aksept, som også får midler fra denne ordningen.

Vi i HivNorge trenger disse driftsmidlene. Vi får i svært liten grad driftsmidler fra andre, og mye av vårt arbeid er ikke egnet for prosjektstøtte. Det gjelder for eksempel vårt påvirkningsarbeid, vårt løpende informasjonsarbeid rettet mot helsevesenet, storsamfunnet, forvaltningen og befolkningen, deltakelse i pasient- og brukerorganer og vår innsats når det gjelder beredskap for infeksjoner. Vi frykter at vår troverdighet og tillit, både blant disse gruppene og blant mennesker som lever med hiv vil forsvinne om vi må redusere vår drift kraftig, ved et kutt i driftsmidler. Alt kan ikke organiseres som prosjektstøtte. Og vi minner om at vi i statsbudsjettets brødtekst år etter år ansees å ha god måloppnåelse.

Hiv skiller seg fra mange andre sykdommer og funksjonsnedsettelser ved at sykdommen bærer med seg et enormt stigma. Dette gjelder både reelt stigma, altså at de utsettes for reaksjoner eller sanksjoner, forventet stigma, altså at de lever med en frykt eller forventning om slike reaksjoner, og internalisert stigma, at de opplever at de selv har begrenset verdi, på grunn av diagnosen. 

Dette skyldes tildels ugrunnet smittefrykt, velbehandlet hiv kan ikke smitte, og tildels at hiv er knyttet til nøkkelpopulasjonene som særlig rammes av hiv, injiserende rusbrukere, menn som har sex med menn, sexarbeidere og transpersoner. Det gjør at svært mange av de som lever med hiv holder diagnosen hemmelig, også for sine nærmeste, mange til og med for sin fastlege. Det gjør at det er nødvendig med langsiktig arbeid for å opparbeide tillit i befolkningen som lever med hiv.  

Hiv er også i høy grad en importsykdom, der få smittes mens bosatt i Norge og blant disse er en stor andel smittet på reise i utlandet. Derimot er det fortsatt en jevn gruppe mennesker som innvandrer til Norge med hiv, de fleste av disse er kjent med diagnosen før de kommer til Norge. Flyktningstrømmen fra Ukraina har ført til en kraftig økning i hivtallene de siste årene. Særlig i enkelte migrantmiljøer er stigma stort, for noen så kraftig at det blir invalidiserende. Det tar vi høyde for i vårt arbeid, der vi har særlige tiltak rettet mot personer med migrasjonserfaring.   

Det er slik særlig viktig å ha et interseksjonelt utgangspunkt når man arbeider med hiv. De aller fleste som lever med hiv tilhører også en eller flere andre minoriteter, i tillegg hivinfeksjonen, som er en funksjonsnedsettelse, kan de være skeive, tilhøre en etnisk minoritet, ha andre funksjonsnedsettelser, og være eller ha vært sexarbeidere eller injiserende rusbrukere.   

Vi frykter at vårt kompetansemiljø, med frivillige, ansatte, tillitsvalgte og likepersoner vil forsvinne eller løses opp om ikke driftsmidler videreføres i ordningen for seksuell helse, hiv og seksuelt overførbare infeksjoner.  

Kapittel 710 – vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper  

HivNorge er glad for at Regjeringen etablerer et slikt vaksinasjonsprogram. Forebygging av allmenfarlige smittsomme sykdommer er etter smittevernloven et kommunalt ansvar. For mange slike sykdommer er det hensiktsmessig at folkehelsearbeid gjøres godt lokalt. Men for allmenfarlige smittsomme sykdommer som ikke får veldig stor utbredelse, slik som mpox (tidligere apekopper) er dette lite hensiktsmessig. I de største kommunene, særlig i Oslo, får man til en hensiktsmessig vaksinasjon til de relativt få som er i målgruppene for dette, men de fleste kommunene i Norge vil ha ingen eller noen få kandidater for slik vaksinasjon. Da er det lite hensiktsmessig å bygge opp en egen organisasjon for disse få menneskene. De fleste som er i målgruppen for slik vaksine er allerede i kontakt med spesialisthelsetjenesten, enten fordi de lever med hiv eller får den hivforebyggende medisinen PrEP. 

Hertil kommer at den viktigste gruppen, menn som har sex med menn og har flere seksualpartnere, ofte vil vegre seg mot å kontakte helsepersonell i en liten kommune, og opplyse om at de har sex med mann, kanskje at de lever med hiv, og at de, typisk på reise til storbyer eller utlandet, har sex med mange og vekslende seksualpartnere. På små steder vil en stor andel kvie seg for dette, for å unngå stigma som følger med dette, eller på grunn av forventet eller internalisert stigma.   

Vi ser det samme når det gjelder stigma som gjelder hiv. Særlig på små steder er diskresjon viktig og stigma, selvstigma og forventet stigma, gjør at personer har fastlege langt hjemmefra eller holder hivdiagnosen skjult for fastlegen, og at mennesker flytter fra sitt hjemsted, om hivdiagnosen blir kjent.   

Vi håper derfor at også vaksiner mot allmenfarlige smittsomme sykdommer som har begrenset målgruppe også kan inkluderes i et nasjonalt vaksinasjonsprogram, i stedet for at alle kommuner må legge til rette for vaksinasjon som for mange vil gjelde ingen eller et lite antall mennesker, og når det gjelder vaksiner som knyttes til stigma, personer da vil unnlate å ta.   

Det er ikke god helseøkonomi at alle kommuner må opprette et tilbud når de fleste kommuner ikke får noen som kvalifiserer for denne vaksinen, og det er ikke godt smittevern når stigma fører til at personer ikke tar vaksiner som kunne beskyttet dem mot sykdom.   

Kapittel 2751, næringsmidler på blå resept 

Noen av dere husker kanskje at vi tidligere har snakket oss blå om morsmelkerstatning til hivnegative barn av kvinner som lever med hiv. For noen år siden fastslo departementet at dette allerede var omfattet av kommunenes plikter etter smittevernloven, og at kommunene skulle stå for dette.   

Siden har en av våre kolleger nærmest hatt fulltidsstilling med å kontakte helsestasjoner og helsesykepleiere i forskjellige kommuner som har fått dette i fanget, og har måttet bygge opp en logistikk for dette.  

Dette er arbeid som på ingen måte kan gjøres prosjektorganisert, og er et typisk eksempel på at vi har behov for driftsmidler så vi kan snu oss rundt og bistå forvaltningen og helsevesenet med slike ting, jf det vi har skrevet om her over, til kapittel 760 post 73.  

For poenget er at det fødes 20-30 barn av kvinner som lever med hiv årlig i landet, og det betyr at Oslo har en del hvert år, de største kommunene har en eller to, år om annet, og de små kommunene vil sjelden eller aldri oppleve dette. Og for dette må da helsestasjonene bygge opp en infrastruktur, sikre at dette gjøres tilstrekkelig diskret så fødekvinnens hivstatus ikke blir gort kjent for uvedkommende osv. Dette kan løses ved at morsmelkerstatning til barn av hivpositive fødekvinner inkluderes som næringsmidler som kan foreskrives på blå resept. Da kan legen på fødeklinikken eller fastlegen foreskrive dette, og fødekvinnen kan hente dette på apotek, ganske enkelt. 

Det er ikke god helseøkonomi at hver kommune må lage sitt eget system som bare sjelden, kanskje bare en gang, blir brukt.  

 Takk for oppmerksomheten 

Sex og samfunn takker for mulighet til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen).

Om Sex og samfunn

Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse.

I 2023 var vi i kontakt med om lag 36 000 unge gjennom vår poliklinikk, vår chat-tjeneste og seksualitetsundervisningen vi holder for 9. trinn i Oslo. I tillegg holder vi kurs og undervisning for helsepersonell og studenter innen helsefag over hele landet.

Vårt innspill

Sex og samfunn ønsker å gi innspill på Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, nærmere bestemt:

• Post 21 Spesielle driftsutgifter, inkludert Seksuell helse og DigiUng og ung.no
• Post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester
• Post 70 Tilskudd: Seksuell helse

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Seksuell helse

Sex og samfunn ser frem til en ny strategi for seksuell helse og forventer en grundig og inkluderende prosess når strategien igjen er utsatt. Vi forventer at Helsedirektoratet vil prioritere dette arbeidet.

DigiUng og ung.no

Sex og samfunn er glade for en satsing på digitale helsetjenester for barn og unge, men vil påpeke at det fortsatt trengs fysiske hjelpetilbud (se innspill til Post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester).

Vi vil i tillegg påpeke at når tjenester skal henvende seg til spesifikke målgrupper må tjenestene ha nødvendig kompetanse til å hjelpe disse målgruppene. Som et eksempel skal Sex og samfunns chat være ledende på tematikk knyttet til problematisk og skadelig seksuell adferd. Likevel får vi ikke midler til å sørge for kunnskapsheving blant egne ansatte, og det gjør det utfordrende å gi et best mulig tilbud til målgruppen vi skal hjelpe.

Post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester

Sex og samfunn vil påpeke viktigheten av å ha tjenester nært der mennesker bor. Helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er nettopp slike tjenester, men dessverre ser vi nå at dårligere kommuneøkonomi utfordrer deler av tjenesten. Vi har nasjonale nettverk for ansatte ved helsestasjon for ungdom, og de opplever færre ressurser og dette går ut over tilbud og mulighet for kompetanseheving. Til syvende og sist går dette ut over barn og unge som trenger disse tjenestene.

Post 61 viser også til nasjonalt kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som ligger under Folkehelseinstituttet. Dette skal være et tverrfaglig miljø som skal dekke svangerskapsomsorgen på helsestasjonen, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten i grunn og videregående skole og helsestasjon for ungdom. Det er enorme forventninger til kompetansesenteret, og vi vet at de allerede i sitt første år har kommet langt. Likevel trengs mer midler for å kunne gi tjenestene etterlengtet kunnskap for at innbyggere skal få likeverdige tjenester som fremmer helse, forebygger uhelse, avdekker vold, overgrep og omsorgssvikt samt utjevner sosial ulikhet i helse.

Post 70 Tilskudd: Seksuell helse

Teksten viser til Prop. 117 L (2023 –2024) Lov om abort (abortloven). Vi skulle også ønske den kunne vise til Abortutvalgets NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester.

Abortutvalget og forslag til ny abortlov sier begge noe om aborttilbudet, men Sex og samfunn savner handling. Statsbudsjettet bør også følge opp dette. Hvis vi skal sørge for at fremtidens helsevesen bruker ressursene på best mulig måte mener vi at å tilby medikamentell abort også utenfor sykehus er en del av løsningen.

Både pasienter og helsepersonell er klar for dette, og vi mener statsbudsjettet både bør inkludere midler til å utrede et tilbud og til å starte en pilot, slik Abortutvalget foreslo.

Vi håper vi får mulighet til å utdype våre synspunkt på muntlig høring.

 Høringsinnspill til prop. 1 S (2024-2025) fra Løvemammaene

I proposisjonen står følgende: “Barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Det er viktig at hjelpen til barn og unge er lett tilgjengelig, av god kvalitet og tilpasset barn og unges behov”. Det er dette Løvemammaene tar utgangspunkt i, i vårt høringssvar.

Barnepalliasjon

Løvemammaene har i mange år belyst behovet for barnepalliative team i spesialisthelsetjenesten som kan nå ut til alle barn, uavhengig av hvilket helseforetak de bor i.  Øremerkingen fra post 70 som gav de barnepalliative teamene 33,0 mill kr i midler i 2023 har endelig ført dette et solid skritt på veien. Men den veien er skjør, og på ingen måte fullgått. I Løvemammaenes barnepalliasjonsprosjekt Bære sammen møter vi stadig rammede familier som står alene. Å flytte denne posten til frie midler, er helt uforenelig med at dagens ordning med de barnepalliative teamene videreføres. Som frie midler blir situasjonen for teamene, og for barna som trenger dem, raskt den samme som i 2022. I 2022 oppgav Barnelegeforeningens interessegruppe for barnepalliasjon at det var 8 årsverk i norske barnepalliative team. Åtte årsverk delt på en rekke små stillingsbrøker, fordelt på ulike yrker, fordelt på hele landet. Da var det, og er det, fremdeles umulig å gjøre en jobb som fungerer i praksis. Med utgangspunkt i at det finnes 8000 barn og unge med palliative tilstander i hele landet, er øremerkingen en helt grunnleggende forutsetning for å faktisk kunne drifte de opprettede teamene. Hele formålet er at familier med barn og unge som får diagnoser som innebærer en forkortet forventet levetid, kan møtes av et team som kommer tidlig inn i sykdomsprosessen, og ikke bare få palliativ støtte først når barnet er teminalt og i livet siste fase. Å leve barnepalliasjonslivet kan vare i et, fem eller for noen femten eller flere år. Det krever at noen har spesifikk kompetanse på veien, og ikke de siste to skrittene. Å opprette barnepalliative team, men frata dem muligheten til å faktisk drifte, er et hån mot de som står i dette arbeidet og for familiene som trenger dem. Med frie midler blir teamene radert, og med det kan de like gjerne legges ned. Barnepalliasjon er noe som man gjør. Av faktiske mennesker på jobb, i møte med faktiske barn og unge som skal dø av sin tilstand. Det krever at øremerkingen beholdes.  

At posten med søkbare midler for frivilige organisasjoner til Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge videreføres med 5 mill kr i 2025, gjør at Løvemammaene kan fortsette å søke tiskudd til det arbeidet som gjøres i Bære sammen og som når ut til over 125 av disse familiene. Å bistå disse familiene på måter som faktisk hjelper, er tidkrevende arbeid. Uten disse midlene er arbeidet som gjøres også umulig.

BPA

Løvemammaene savner en tydelig plan for hvordan dere skal sikre at de mange barn og unge som har krav på BPA faktisk skal få sin rettighet oppfylt.  Stortingsmeldingen om brukerstyrt personlig assistanse lar som kjent vente på seg og i mellomtiden fortsetter altfor mange av landets kommuner å slite ut foreldre ved å fatte lovstridige vedtak hvor de gir avslag om BPA. Vi er alle klar over at saksgangen i mange av disse sakene hales ut i tid. Saks- og klagegangen varer gjerne over år før barna og disse familiene får den hjelpen de faktisk har krav på. Vi kan nok være enige i en ting, og det er at ingen er tjent med at foreldrene til alvorlige syke barn og unge blir så utslitte at de selv blir syke grunnet manglende tilgang på en lovpålagt tjeneste som BPA. Altfor mange barn og unge mister mulighet for likestilling og til å bli inkludert ved at de ikke får tildelt deres lovmessige rett på BPA. Dette skaper også utenforskap og diskriminering. Regjeringen må sikre at alle barn og unge har like rettigheter til å leve fullverdige liv og utarbeide klare nasjonale retningslinjer som sikrer barn og unge rett til BPA uavhengig av bosted.

Omsorgsstønad

Pårørende er en ikke-fornybar ressurs som avhjelper det offentlige med over 140 000 årsverk innen helse- og omsorgstjenesten hvert eneste år. Helse- og omsorgstjenesten ville kollapset uten pårørendes innsats. Derfor skulle det mangle at pårørende anerkjennes og sikres rett til kompensasjon for det enorme arbeidet de gjør. Dessverre er det store kommunale forskjeller når det gjelder tildeling av omsorgsstønad, både i omfang og selve vurderingen av det særlig tyngende arbeidet. I dag er omsorgsstønad kun noe kommunen er pliktig å tilby, men det er ikke en rettighet pårørende har. Det er en paradoksal bestemmelse all den tid omsorgsstønad er ment å være en stønad man kan få “dersom man utfører særlig tyngende pleie- og omsorgsoppgaver som kommunen ellers måtte ha gjort”. Det vil være langt mer kostbart for kommunene og staten om det offentlige skulle gjøre det arbeidet som pårørende gjør, ergo er omsorgsstønad en rimelig løsning. Det er behov for bedre vilkår for omsorgsstønad.

Løvemammaene mener at omsorgsstønad bør innebære følgende:

• Omsorgsstønad må rettighetsfestes
• Satser til å leve av (minimum helsefagarbeiderlønn)
• Som mottaker av omsorgsstønad bør man også innmeldes i kommunens pensjonsordninger (se også vårt høringssvar om pensjon for omsorgsarbeid)

Psykisk helse hos barn og unge

Barne- og ungdomspsykiatrien har lidd av massivt etterslep og økonomisk underskudd over tid. Det trengs mer enn pene ord og “småpenger” for å snu skuta. Fortsatt er ventetidene for utredning altfor lange. Fortsatt øker antall barn og unge med lettere og moderate psykiske vansker og plager. Fortsatt øker andelen elever med ufrivillig skolefravær. Fortsatt får ikke akutt og alvorlig psykisk syke barn og unge hjelpen de trenger når de trenger den. Det er positivt at regjeringen styrker satsingen på psykisk helse, men vi er bekymret for om det egentlig er nok. For med et underskudd på 10 mrd. kr. i år, vil ikke kommunene ha reell mulighet til å styrke det psykiske helsetilbudet. Lavterskeltilbud er dessuten det første som ryker når kommunene skal prioritere, fordi det ikke er lovpålagt. Midlene må derfor både økes og øremerkes.

Med vennlig hilsen
Løvemammaene

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. Vi eier og driver et stort antall virksomheter i spennet fra sykehus som leverer til spesialisthelsetjenesten til veiledningssentre for pårørende innen rus og psykiatri. Over hele landet driver Sanitetsforeninger frivillige kvinnehelseaktiviteter, integrering og omsorgsberedskap. I tillegg er vi en stor kvinnehelseforskningsaktør. 

Kvinnehelse
Å få ned sykefraværet er en stor samfunnsutfordring. Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Å sikre rask diagnose og behandling til kvinner, øke kunnskapen om kvinnehelse og prioritere forebyggende tiltak mot vold og seksuelle overgrep er nødvendige tiltak for å få ned sykefraværet.  

Regjeringen la i forkant av budsjettet fram en kvinnehelsestrategi som anerkjenner utfordringsbildet vist i NOU 2023:5 Den store forskjellen og som har som ambisjon om å sikre kjønnsperspektivet blir ivaretatt i helse- og omsorgstjenesten. Sanitetskvinnene er glade for at regjeringen viser gode ambisjoner og signaler både i strategien og i formuleringer i budsjettproposisjonen. Men det vil kreve målretta innsats gjennom mange år og en sterkere økonomisk satsning på kvinnehelse i budsjettet på veien til likeverdige helsetjenester.  

Finansiering av kvinnehelse i regionale helseforetak kap. 732
Kvinnehelse taper i sykehusenes finansieringsordninger. Særlig innen fødselsomsorgen har det vært bred enighet om at systemet er lite egnet da det skaper en situasjon der komplikasjoner og medisinske inngrep er mer lønnsomt enn forbyggende tiltak. I dag har sykehusene store driftsproblemer innen gynekologi og fødselsomsorg fordi finansingsordningen skaper et så høyt arbeidspress at fagfolk slutter. Et annet eksempel er vulvaklinikkene , som nå er etablert i flere helseregioner, men som har begrenset  kapasitet i forhold til behovet. 

Vi er positive til at regjeringen senker ISF-andelen, men ser ikke at dette alene vil løse problemet. Vi etterspør tiltak som vil øke behandlingskapasiteten innen kvinnehelse i helseforetakene og sikre bedre rammer for føde- og barselomsorgen. Vi viser til tiltak 2 og 3 i kvinnehelseutvalgets NOU.  

Kvinnehelseforskning
Kvinnehelseutvalgets rapport slo fast at kjønnsnøytralitet g er til hinder for likeverdige helsetjenester.  Det er positivt at budsjettet presiserer at det skal stilles krav til kjønn som variabel i utlyste forskningsmidler fra HOD, at kjønnsperspektivet skal inngå i statistikk for helseforskning og at forskningsrådet blir bedt om å prioritere forskning på lidelser som i særlig grad rammer kvinner. Vi forventer at krav om kjønnsperspektiv i forskning også stilles til helseforetakene i oppdragsbrevet for 2025.  

Vi viser til kvinnehelseutvalgets NOU som anbefaler at øremerkede bevilginger til kvinnehelseforskning i Norsk forskningsråd økes til 10% av bevilgningen fra helsedirektoratet, og at bevilgningene økes til i de allmennmedisinske forskningsenhetene og Senter for kvinnehelseforskning.  

Kvinner utgjør den største andelen av våre eldste og er den gruppa som mottar mest helsehjelp og tar mest legemidler. Likevel forskes det lite på denne gruppa. Vi ber om at det bevilges friske midler til et forskningsprogram om eldre kvinners helse.  

Overgangsalder medisiner på blå resept Kap. 2751 post 70
Årlig er 27 500 norske kvinner i overgangsalderen. En tredjedel har betydelige plager. Dette er årsak til en betydelig andel sykefravær. I dag er det få muligheter til å få legemidler for plagene dekket gjennom blå resept-ordningen eller individuell refusjon. Uten refusjon er disse medikamentene for kostbare til at de er tilgjengelig for alle. Det er bred politisk enighet om å øke kvinners tilgang til hormonbehandling i overgangsalderen. Dette bør prioriteres i budsjettet for 2025.  

Abort i primærhelsetjenesten
WHO anbefaler i sine retningslinjer fra 2021 at alle lovmessige og administrative barrierer mot abort fjernes og at det prioriteres å sikre kvinner enkel tilgang til abort. De anbefaler at abort også skal tilbys i primærhelsetjenesten og at flere yrkesgrupper kan utføre abort. I forslaget til ny abortlov åpnes det for at abort skal kunne utføres utenfor sykehusene, men i proposisjonen påpekes det at dette må utredes nærmere. Vi ber om at det settes av midler til å utrede og igangsette piloter på aborttjenester i primærhelsetjenesten.  

Flerkulturell doula
Vi er glade for at Nasjonal Helse- og samhandlingsplan blir fulgt opp med en bevilgning på 4,4 milllioner til vårt prosjekt Flerkulturell Doula. Det gir oss mulighet til å kurse flere  doulaer og etablere oss på flere sykehus. Bevilgningen er et skritt i opptrappingen til å gjøre tiltaket nasjonalt.  

Kvinnehelsehus
Vi ber om en bevilgning på 20 mill til NKS kvinnehelsehus. NKS har etablert fire kvinnehelsehus og har initiativ over hele landet for å starte opp flere. Et Kvinnehelsehus er en møteplass med lavterskeltilbud som skal fungere som et supplement til det offentlige. Gjennom aktiviteter og kunnskap styrkes kvinners helse, livskvalitet og nettverk. Kvinnehelsehusene tilbyr for eksempel resurssvenner for voldsutsatte, støtte til kvinner i et nytt land og veiledning til pårørende innen rus og psykiatri. Bevilgningen vil utvikle driften av husene vi har og sikre etablering i flere regioner.  

Veiledningssentre for pårørende kap. 765 post 71
Vi ber om 20 millioner i øremerkede midler for å drifte NKS Veiledningssenter for pårørende til mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer. Over 800 000 mennesker i Norge er pårørende til disse pasientgruppene. De pårørende faller ofte mellom stoler i det offentlige, og opplever at det er vanskelig å få hjelp. Våre veiledningssentre har siden 1974 vært et profesjonelt lavterskeltilbud som gir gratis veiledning, til barn, unge og voksne, både fysisk, digitalt og over telefon. De ansatte har bred sosial- og helsefaglig kompetanse. Behovet for våre tjenester har økt jevnt siden 2015, og vi merker oss at regjeringen har stort fokus på pårørende i budsjettet. I dag koster det 20 millioner å drifte veiledningssentrene, og noe av det dekkes via søkbare midler. Vi ber om en sikker, øremerket driftsstøtte som gir oss økonomisk trygghet til å kunne utvide og styrke tilbudet.   

Habilitering og rehabilitering, kap. 733
Helse- og omsorgsdepartementet viser i budsjettproposisjonen til at Riksrevisjonen sier at kapasiteten og kompetansen på rehabilitering må styrkes både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Anbudsutlysningene som kom før sommeren i både Helse Midt og Helse Sør Øst, viser at RHFene legger om og bygger ned sine rehabiliteringstilbud, uten tilstrekkelig faglig grunnlag eller behovsmessig vurdering. I tillegg opplever mange pasientgrupper allerede nå å få avslag på henvisninger til spesialisert rehabilitering. Våre virksomheter innen rehabilitering forteller at de får færre henvisninger enn før. Vi ser ikke at det er satt av midler til å bygge opp tilsvarende tilbud i kommunehelsetjenesten og er bekymret for tilbudet til våre ulike pasientgrupper. 

Helseberedskap kap. 702 post 70
Vi ber sammen med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om at det bevilges 30 millioner til helseberedskap. Pandemier vil ramme oss igjen, og det vil være behov for frivilligheten når neste helsekrise inntreffer. NKS er en av landets store beredskapsorganisasjoner, med 5000 beredskapsfrivillige og mer enn 150 omsorgsberedskapsgrupper som samarbeider med sine kommuner. Våre frivillige bidro under pandemien og bidrar også nå i influensavaksinering. .. Men beredskap koster. Det skal øves, trenes og investeres i materiell, kommunikasjonsmidler og logistikkløsninger. Det er for sent når en ny krise er her. Å sikre at frivillige helseberedskapsorganisasjoner har en grunnstøtte for å kunne bistå helsetjenesten også i fremtidige helsekriser er en lønnsom investering. I dag finnes det ingen egen pott for beredskap på helsebudsjettet. Vi ber om etablering av en nytt pott for helseberedskap på 30 millioner kroner. 

Først vil Normal Norge takke for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til Statsbudsjettets kapittel 765 for 2025. Normal Norge er en brukerorganisasjon på rusfeltet.

Vi representerer brukerstemmen til personer som bruker cannabis. Dette er en gruppe som har vært gjenstand for systematisk stigmatisering i flere tiår. Dette er for øvrig også et faktum for alle personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Vi er derfor svært bekymret for at sittende regjering aktivt jobber for å svekke denne brukergruppen sine rettigheter og vi merker oss at dette også bekreftes av forslaget til neste års statsbudsjett for rusfeltet. 

Regjeringen viser til en millionsatsing på området for psykisk helse og forebygging av selvmord, men det er tydelig at personer som bruker ulovlige rusmidler ikke inkluderes i denne satsingen. Regjeringen har nedstemt og motarbeidet en viktig rusreform som kan redde liv samtidig som det settes dystre rekorder for dødelige overdoser i Norge. 

Regjeringen jobber også aktivt for å innføre inngripende, uforholdsmessige og ulovlige tvangsmidler i jakten på personer som bruker ulovlige rusmidler. Normal Norge har kartlagt effekten av å bli utsatt for slike tvangsmidler og vi det at det kan føre til økt bruk av rusmidler, er ydmykende og øker selvmordsfaren hos de som utsettes for det. 

I en tid hvor gruppen vi representerer trues av farlig politikk er det også trist at det er forslått å kutte utbetaling av driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner med 10 millioner kroner. Alle markører tyder på at dette er tiden for å utvikle og styrke rusfeltet, ikke svekke stemmen til de som løfter perspektivet til en svært sårbar gruppe i samfunnet vårt. Normal er sammen med andre bruker-, pårørende- og interesseorganisasjoner også svært kritisk til at 400 langtids døgnposter for personer som sliter med rusavhengighet er lagt ned på denne regjeringens vakt.   

Vi ber derfor om at regjeringen revurderer kursen de selv har satt i ruspolitikken og for rusfeltet. At planer om å bruke ressurser på ulovlige tvangsmidler skrinlegges, at behandlingstilbudet for personer som sliter med rusavhengighet styrkes og at det endelige statsbudsjettet viser til en reell styrking og utvikling av rusfeltet.  

Med vennlig hilsen 

André Nilsen 

Styrets leder 

Normal Norge 

 Til Helse- og omsorgskomiteen. Skriftlig innspill til statsbudsjett 2025 fra Blå Kors

Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt rettet mot barn og unge, samt behandling, oppfølging etter behandling og ulike inkluderingstiltak. Blå Kors som ideell organisasjon har i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet. Vi driver behandlingsinstitusjoner (TSB) over hele landet, lavterskel tilbud for mennesker med rusutfordringer og pårørende, forebyggende arbeid for barn og unge, gatenære tiltak, boligsentre med mer.

Kap. 714.

Post 70. Blå Kors er positive til fortsatt søkelys på driftstilskudd til frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner, og at det foreslås en økning av midler til tilskudd for frivillige rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats, samt til tilskudd til drift av frivillig rusmiddelpolitiske organisasjoner.

Kap. 765

Post 21. Blå Kors er positive til regjeringens satsninger på barnevernet og forslag på 36 millioner kroner til etablering av ambulante sikkerhetsteam for barn og unge. I tillegg til satsninger på barnevernet er det viktig å sikre heldøgns bemannede omsorgsboliger for kommuner som gir barn omsorg etter helse- og omsorgstjenesteloven. Barn som rammes av barnevernsloven, skal ikke trenge å flytte da ansvaret går over til kommunen og vedtak etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen.  

Post 60. Blå Kors er positive til regjeringens ambisjon om å utvikle og sikre en kvalitetsforbedring i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, stimulere samhandlingsprosjekter mellom kommunalt arbeid, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), inkludert private og ideelle tjenesteytere. Dette er en viktig og riktig prioritering av regjeringen som Blå Kors har etterspurt.

Blå Kors mener at dette arbeidet må gjøres i forhold til utvikling av rådgivende enheter for rusaker, som i etterkant av Rushåndhevingsutvalgets utredning NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser, foreslås et større mandat, spesielt rettet mot barn og unge. Det må sikres at rådgivende enheter vurderes i sammenheng med det kommunale arbeidet innen psykisk helse og rusomsorg For at rådgivningstjenesten skal fungere effektivt som et kontaktpunkt mot hjelpeapparatet, og for å sikre et enhetlig tilbud til unge over hele landet, er det viktig at innføre nasjonale forskrifter med en minstestandard for landets rådgivende enheter .

Post 72. Blå Kors er positiv til at tilskuddsordningen Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold inn i to nye ordninger som skiller tilskudd til telefon- og chattetjenester med tilskudd til samtale- og mestringstilbud. Blå Kors støtter at den største andelen av midlene tildeles ordningen Hjelpetelefon- og chattjenester innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet, da denne i større grad faller inn under formålet og den tidligere ordningen som ble avviklet i 2023. Det er viktig å sikre lavterskeltilbud, der ban og unge kan få rask hjelp og støtte, uavhengig hvor de befinner seg i landet. Det er viktig at Blå Kors chatsenter/snakkompsyken.no/snakkommobbing.no blir ivaretatt videre i dette tilskuddet.

Blå Kors ser det som svært positivt at det kan innvilges flerårige tilskudd for å tilrettelegge for mer forutsigbarhet og bærekraftig utvikling og drift.

Blå Kors er også positive til at regjeringen ønsker å videreføre oppfølgingstilskuddet til personer med psykiske helse- og rusproblemer eller med erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger. Imidlertid er det ikke spesifisert en fordeling av midlene under de tre tilskuddsordningene rettet mot denne målgruppen som er slått sammen under én bevilgning, driftstilskuddet, aktivitetstilskuddet og oppfølgingstilskuddet. Blå Kors mener det er viktig at det prioriteres nok midler til oppfølging av målgruppen, i tillegg til aktivitetsmidler, da oppfølging, motivasjons- og veiledningssamtaler er en forutsetning for at mange mennesker i denne målgruppen å komme i aktivitet.

Blå Kors driver to lavterskeltilbud, “Gatenært” og “Steg for Steg”, som mottar midler fra denne posten. Disse tilbudene møter personer med ulike barrierer mot å delta i aktiviteter, som uvitenhet om tilbud, usikkerhet om egne behov, negative erfaringer, sosial angst, psykiske utfordringer, ensomhet, rus og stigma. Motivasjons- og veiledningssamtaler er avgjørende for deltakelse i aktivitet. Blå Kors mener at det i dag er helt nødvendig med helhetlige tilbud som inneholder både oppfølgings- og aktivitetstilbud.

For 2024 ble det under aktivitetstilskuddet mulig å søke om treårige tilskudd. Blå Kors ble innvilget treårig tilskudd. Dette nevnes ikke i Statsbudsjettet for 2025. Blå Kors håper at muligheten for å søke om treårig tilskudd fortsatt er gjeldende, og at tildelingen til Blå Kors for 2024, 2025 og 2026 står seg. Blå Kors mener at det også bør åpnes opp for å søke om treårig tilskudd under oppfølgingstilskuddet, slik at man også her får bedre forutsetninger for drift. 

Kap. 781

Post 21 og 79. Blå Kors er positive til forslaget om å øke bevilgningen med 6,4 millioner kroner til kvinnehelsetiltak. Imidlertid mangler vi tiltak for å kartlegge alkoholbruk blant gravide. Alkoholbruk i denne gruppen preges av stor uvitenhet. Behandlingsinstitusjoner har notert et redusert antall plasser for gravide, samtidig som alkoholbruk øker i befolkningen. Hvert år fødes barn med alkoholskader. For å redusere disse tilfellene trenger sektoren regjeringens hjelp til å avklare og kartlegge alkoholtrender hos t gravide.

Post 79. 90 000 barn og unge under 18 år er pårørende til en forelder som bruker alkohol på en måte som påvirker deres funksjonsevne. Pårørende er en gruppe som rammes hardt psykisk av nærståendes rusavhengighet, men som på grunn av begrensede tilbud sjelden får hjelp.

Blå Kors kompasset retter seg mot disse barna og unge i alderen 13-35 år. 53% av våre brukere har fravær og redusert evne til å følge opp skolearbeid, og 19% har avbrutt skole eller utdanning. I tillegg har 40% aldri snakket om alkohol- eller rusproblemer med noen utenfor nær familie. Denne gruppe trenger støtte. 

Blå Kors kompasset mottar tilskudd fra denne posten. Vi forutsetter at vi fortsatt vil få regjeringens støtte, med en KPI-justering på 4,1 %, til tross for at Kompasset denne gangen ikke er spesifikt nevnt.

Når en person blir syk, settes den pårørende også i alarmberedskap, om systemet da svikter i forhold til inkludering, oppfølging av den pårørende og i behandlingen av den syje skaper det ringer i vann,  Pårørende kan bli syke av sine omsorgsoppgaver og da blir flere brukere av tjenestene det allerede er knapphet på. Lpp vil benytte denne høringen ttil å komme med forslag som kan bedre helsetjenestene og bedre alles helse.

Pårørendeavtalen som nylig ble lansert er en god ide, det må settes av midler slik at den kan spisses mer opp mot pårørende innen psykisk helse og rus, det er viktig med gode avklaringer og rolleforståelser så tidlig som mulig i behandlingen, pårørende kan her gis mulighet til å sette opp grenser for å bedre ivareta seg selv.

Reggjeringen er opptatt av de nære tingene, men ser ikke at våre pårørendesentre som PIO og Pivete får midler til å drive eller at LPP får midler til å kunne starte flere sentre rundt om i landet. Vi vet selv hvor skoen trykker og tilbyr både rådgivning og kursing for pårørende. Pårørende i vårt felt utsettes for mye stigma og skam et senter drevet av og for oss selver med på å bryte barrierer og øke kompetansen. Vi minner om at i retninglinjene for bruker og pårørendemedvirkning er pårørenddesentra beskrevet som en viktig del for å styrke pårørende og gi bedre medvirkning.

LPP mener at det må ansettes egne påørendekoordinatorer i hver kommune og helseforetak for vår grupppe,Pårørende bliur i alt for stor grad overlatt til seg selv og det tar på å koordinerer arbeidet rundt den syje i tilegg til å ta vare på egen helse og eget liv. 

Tjenester som tilbys må tilbys etter kontortid, i helger og helligdager, det er ingen som kun blir syke i åpmningstiden. Våre medlemmer melder at helger og helligdager er de verste dagene fordi de ikke har noen å få hjelp hos, Knutebilen i Meløy kommune er et godt eksempek på lavterskel som er utenom åpningstid. For syke og påørende er det viktig å kjenne på ffelleskap og mestring på de typiske familiedagene.

Lpp minner om at behovet for medisinfrietilbud er et nasjonalt behov og bør tilbys over hele landet,

LPP vil vektlegge at vi er en del av løsningen. Vi vil være med å utvikle tjenestene på alle nivå. Det betuyr at dere må snakke med oss når det trengs representatsjon og ikke ansatte eller organisasjoner som ser mest fra et brukeråperspektiv

Kap. 760, post 71 Forskning på kiropraktikk

En stor del av befolkningen benytter kiropraktor for sine muskelskjelett plager (MSK) enten kiropraktor alene eller i et samarbeid med fastlege og/eller fysioterapeut. Redusert MSK helse med nakke- og ryggsmerte i spissen er ledende årsak til ikke-dødelig helsetap i Norge og forårsaker betydelig sykdomsbyrde. Helsetjeneste kostnadene er store og enda større er produksjonstapet forbundet med sykefravær. For å utvikle en bærekraftig helsetjeneste trenger vi mer kunnskap om best mulig bruk av helsetjenestene for denne pasientgruppen. Mer forskning på individualisering av helsetjenestene (hvem trenger hva?) og på helsetjenesteeffekter av disse (kostnader for sykemelding, henvisninger, mm).

Forskningsstiftelsen Et liv i bevegelse har siden 2012 fått bevilget 1 millioner kroner per år til å styrke forskning på kiropraktikk. Bakgrunnen er at Stortinget flere ganger har vedtatt at det skal opprettes nasjonal kiropraktorutdanning og dette har vært en satsning for å bygge opp nødvendig forskningskompetanse og kvalifiserte lærekrefter.

Vi har hatt hovedfokus på å bygge kompetanse, støtte doktorgradsløp, bygge forskernettverk og utvikle forskningsområdet i Norge med spesielt fokus på muskelskjeletthelse i primærhelsetjenesten der de fleste pasientene følges opp. I løpet av 12 år har det blitt opprettet tverrfaglig forskningssamarbeid med Universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, ved NTNU, OsloMet, Syddansk Universitet og Karolinska Insitutet samt A-hus, Stavanger Universitetssjukehus og STAMI.

Den kunnskap, erfaring og tverrfaglighet som er bygget opp er til nytte for pasienter med en rekke MSK helse utfordringer som rygg- og nakkesmerter, svangerskapsrelaterte bekkenleddsplager og eldre med utfordringer knyttet til ryggplager. Prosjekter i startfasen er forskning på tverrfaglig tilnærming for pasienter med ryggplager i sekundærhelsetjenesten og pasienter med hodepine i kiropraktorpraksis. Denne forskningen står nå i fare for å bli redusert.

Kunnskapsgrunnlaget for muskelskjelettplager er fra før generelt svakt og forskningsinnsatsen er underprioritert i forhold til omfanget av helseplager i befolkningen.  Spesielt gjelder dette i primærhelsetjenesten. Vår felles helsetjeneste er allerede presset og Folkehelseinsttituttet har beregnet en økning av sykdomsbyrden innen muskelskjelett på nesten 30% frem til 2050.  

Til sammenligning kan nevnes at forskning ved nasjonalt forskningssenter for alternativ medisin (NAFKAM) i 2023 fikk drøye 15 millioner til et eget forskningssenter.  Kiropraktorer er autorisert helsepersonell med god evidens for effekt av behandlingen. Vi mener omfanget av forskning på dette fagområdet burde være minst like stort. For eksempel viste Henvisningsprosjektet at kiropraktor som primærkontakt innen MSK med sykemeldingsansvar, rekvisisjonsrett til billeddiagnostikk og henvisningsrett til legespesialist ga bedre ressursutnyttelse og samarbeid samt samfunnsøkonomiske besparelser.  

Vi ønsker også å rette oppmerksomhente mot en alvorlig konsekvens av Regjeringens foreslåtte kutt i folketrygds refusjon til kiropraktorer. Store viktige forskningsprosjekt som ser på pasientenes helsetjenestebruk står i fare da KUHR databasen i Helsedirektoratet ikke lengre vil få viktige data om bruk av kiropraktortjenester.

Den direkte støtten til forskning på kiropraktikk har vært særdeles viktig for fagområdet og er også en viktig bidragsyter for MSK helse generelt. Støtten er i den store sammenheng liten, men vi trenger fortsatt denne støtten.

Vi trenger mer forskning, ikke mindre.

Med vennlig hilsen

Eli Magnesen, styreleder Et liv i bevegelse 

Ref:

Tyrdal MK, Perrier F, Roe C, Natvig B, Wahl AK, Veierod MB, Robinson HS. Musculoskeletal disorders in Norway: trends inhealth care utilization and patient pathways: a nationwide register study. Scand J Prim Health Care. 2024:1-11.

Amundsen O, Moger TA, Holte JH, Haavaag SB, Bragstad LK, Hellesø R, et al. Combination of health care service use andthe relation to demographic and socioeconomic factors for patients with musculoskeletal disorders: a descriptive cohort study. BMC Health Serv Res. 2023;23(1):858.

Innspillsnotat Statsbudsjett 2025 til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen

Dette er bakgrunnen for våre innspill

Pårørendealliansen har pt 44 medlemsorganisasjoner

800 000 pårørende er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter/brukere

rundt 150 000 barn og unge kommer i tillegg

deres innsats er på140 000 årsverk, noe som er 50 % av all hjelp til pasienter og brukere

Pårørendestrategien vil løpe ut 2025 – hva bør vi ta med oss videre

Pårørendealliansen ønsker å belyse disse områdene for neste års forslag til statsbudsjett for poster under Helse og omsorgsdepartementet kap 760 mfl:

Pårørendestrategien “Vi- de pårørende” 2021-2025 går inn i sitt siste år.

Pårørendealliansen ønsker å gi innspill til statsbudsjettet for 2025 med fokus på videreføring og styrking av pårørendearbeidet i strategiperioden

Vi foreslår konkrete tiltak og noen omdisponering av midler for å sikre at pårørendestrategien får mer konkrete resultater som peker på  videre og hva som skal etterfølge strategien.

Vi har i planperioden fått frem følgende nasjonale pårørendeundersøkelser:

2021 Overordnet pårørendeundersøkelse i befolkningen

2021/22 4 store pårørendegrupper – foreldre til alvorlig syke barn, pårørende til pasienter med kronisk/sammensatte lidelser, pårørende til pasienter/brukere innen rus og psykisk helse og pårørende skrøpelige eldre

2022 Unge pårørende – de som er mellom 16 til 25 år

2023 Pårørende til eldre og pårørende minoriteter

2024 – gjennomføres nå om pårørende og informasjonsbehov bl Helse Norge

2025 – planlagt undersøkelse, tema ukjent

Dette har gitt oss et godt grunnlag for å belyse utfordringer og få målepunkter å følge opp i videre arbeid. Dette bør vi nå benytte konkret på 2 områder:

Pårørendestrategiens kunnskap må nå tas og  brukes videre,  koblet opp mot konkrete planer og reformer som er eller skal iverksettes, og de pårørendegruppene dette gjelder.

Opparbeidet kunnskap må  gi grunnlag for hvordan tjenestene nå kan implementere nødvendige  og få til godt arbeid som støtter pårørende .

Derfor har vi følgende konkrete innspill til prioriteringer:

Veikart ut strategiperioden 2025:

Vi foreslår at man flytter 2,9 millioner kroner avsatt til pårørendeundersøkelser i 2025 over til strategiens rammer for evaluering fra kommunene.  Det er i kommunene de fleste pårørende etterlyser støtte, avlastning, opplæring og tiltak. Hva har kommunene gjort og hva mangler for at kunnskapen nå skal bli implementert? 

Bruk av midler innenfor pårørendestrategien mot hva vi har får igjen:

Det er viktig å trekke fram hvor mye midler som er brukt innenfor pårørendestrategien, inkludert undersøkelser, tilskudd og tiltak. Dette vil gi et tydelig bilde av ressursbruken og effekten av strategien, som bør peke på hva som skal gjøres videre. Det er avsatt 0,8 mill til å evaluere pårørendestrategien. Det er lite i forhold til alle midler som er brukt på nasjonale undersøkelser. Hva skal skje med kunnskapen videre? Hvem skal forvalte dataene vi har og hvordan skal vi følge opp alt det vi nå vet? Hvordan skal man følge opp dette i årene fremover? Dette bør inn i en langsiktig plan for pårørende i helse og omsorgtjenestene

Kompetansesentere vi har bør benyttes aktivt i langt støtte grad:

Vi har flere nasjonale og regionale kompetansesentre på rus,vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) som har kompetanseansvar for kommunene. Vi har også store ressurser i alle USHTene som har fått midler til å gjøre mye under pårørendestrategien. Disse sentrene fungerer som “tjeneste for tjenesten” og bør være ressurser for pårørendearbeidet ut i kommuner. De bør i mye større grad nå få i oppdrag å drive med  systematisk implementering av pårørendestrategiens kunnskap og  tiltak ute i kommunene fra 2025 og videre. Pårørendeavtalen er her et viktig stikkord - hvordan få denne forankret i kommunene

Pårørendealliansen mener at disse tiltakene trengs for å bidra til en mer helhetlig og bærekraftig plan for pårørendearbeidet videre - etter strategiperioden.

Pårørendestrategien 2021-2025 har gitt oss mye kunnskap. Vi må nå bruke den kunnskapen til å utarbeide riktige tiltak opp mot store utfordringer vi ser kommer fremover, og planbildene her er opp mot 2030, 2040 men ikke minst - vi står i utfordringer allerede nå. Vi mangler også kunnskap på områder som hvordan ivareta pårørendes egen helse i et folkehelseperspektiv, for å nevne noe.

Derfor vi kan ikke stoppe her. I 2025 bør vi virkelig snøre sammen sekken, trekke konklusjoner og se på hvordan vi skal gå videre. Hva vet vi nå for å gjøre bedre arbeid fremover?

Vi kan nå knytte kunnskapen mer direkte til konkrete reformer og planer (Bo trygt hjemme, Demensplan, Opptrappingsplan psykisk helse og rus, rehabiliteringsplaner, livshendelse alvorlig sykt barn med mer mm) , og komme med tydelige tiltak som hjelper disse gruppene pårørende konkret. Da er det også lettere for tjenestene å møte disse pårørende og deres behov.

Helse og omsorgskomiteen bør derfor være opptatt av at pårørendestrategien ikke har medført at vi nå er ferdig med pårørendefeltet og klar til å gå videre, men at vi nå har kunnskap til å være konkrete og tydelige på hva som må gjøres. Hvordan skal pårørende ha tillit til at de fremover får den hjelpen de trenger? 

Den verktøykassen vi nå har fått frem må benyttes. Pårørende er ressurser, men de trenger støtte og nå vet vi hva de trenger. Da må strategiens resultater ikke ende i en skuff, men omsettes til praktisk implementering videre

 Vi håper at Helse- og omsorgskomiteen vil ta våre innspill i betraktning ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2025 og ser frem til muntlig høring!

Fortsatt forskrift om driftstilskudd i ny tilskuddsordning for seksuell helse (kap. 762 post 73)

For å sikre skeives seksuelle helse og rettigheter trenger vi en styrking av det helsefremmende og sykdomsforebyggende lavterskeltilbudet i regi av Helseutvalget. Skeive er overrepresentert når det gjelder rusproblematikk, psykiske lidelser, seksuelle overgrep, seksuelt overførbare sykdommer og for kvinnenes del: uplanlagte svangerskap. Unge skeive og særlig lhbt+personer med migrantbakgrunn topper denne negative statistikken. Forskning viser at det er en nær sammenheng mellom utfordringer knyttet til psykiske lidelser, rus og smitte av seksuelt overførbare sykdommer eller uplanlagte svangerskap. Vi må derfor se dette i sammenheng. 

Om Helsedirektoratets utkast til ny strategi for seksuell helse og nytt tilskuddsregelverk for tverrsektorielt arbeid med seksuell helse.

Til tross for økt aksept i samfunnet, er levekårene for skeive i dag like dårlige som på 1990-tallet. Skeive dominerer den norske statistikken for rus, psykiske lidelser og seksuelt overførbare infeksjoner. Dette faktum gjenspeiles ikke i Helsedirektoratets utkast til ny strategi for seksuell helse og nytt regelverk (som er lagt på vent). Den skeive minoriteten, psyk-rus utfordringer og seksuelt overførbare infeksjoner blir knapt nok nevnt. 

Forslagets mest inngripende forslag er at Helsedirektoratet ønsker å fjerne det forskriftsfestede driftstilskuddet til organisasjonene på hivfeltet: Helseutvalget, Aksept og HivNorge. I regelverket foreslås det også at det ikke skal gis tilskudd til klinisk virksomhet på individnivå på områder der det finnes et offentlig helsetilbud eller lovpålagte tjenester i kommune eller i spesialisthelsetjenesten. Samlet vil dette få dramatiske konsekvenser da det ikke lenger vil være mulig for Helseutvalget å arbeide langsiktig med informasjon, smittevern, testing og helhetlig ivaretakelse av personer med hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Med de konsekvensene dette vil ha for den seksuelle helsen til sårbare grupper og hiv og SOI-situasjonen i Norge.

Til Helseutvalget kommer skeive som lever skjult og som ikke kan eller vil teste seg hos fastlegen eller spesialisthelsetjenesten. Mange har migrantbakgrunn. Hittil i 2024 har Helseutvalget avdekket mer enn 20 prosent av alle gonoré (212)- og syfilistilfellene (17) blant menn som har sex med menn i Norge. Til dette tilkommer fem som har testet positivt for hiv. De fleste som kommer til oss, har ingen symptomer og har lav motivasjon for å teste seg. Hvis ordningen med driftstilskudd blir avviklet vil dette testtilbudet bli lagt ned, med de konsekvensene dette vil ha for den pågående syfilis- og gonoréepidemien i Norge. 

Helsehjelp på, der brukerne er

Helseutvalget har mer enn 6000 årlige brukere som oppsøker våre lavterskel forebyggende og helsefremmende tilbud innen psykisk helsevern og rus, seksuell helse, og testing for blant annet hiv, klamydia, gonoré og syfilis og andre seksuelt smittsomme sykdommer. For å bekjempe utfordringene knyttet til skeiv seksuell helse, trengs det lavterskel, effektive og anonyme likepersontilbud som når ut til en langt større brukergruppe.  Mer enn 2000 av de som testet seg for seksuelt smittsomme sykdommer hos Helseutvalget i fjor hadde migrantbakgrunn fra Midtøsten, Asia, Afrika, Sør-Amerika og Øst-Europa. I 2024 vil vi avdekke nærmere 700 syfilis-, gonoré-, klamydia og hivtilfeller i Norge.

Frivillig, lavterskel likepersonbehandling avlaster den ordinære helsetjenesten, sikrer bærekraften og gjør det mulig å tilby tjenester av en høyere kvalitet til en lavere kostnad. I 2023 ble antallet brukere på Helseutvalget doblet både innen psyk-rus og på testing-forebygging av seksuelt overførbare sykdommer.

De positive hiv-testene er det heldigvis stadig færre av, og vi kan i dag tilby effektiv behandling. Men samtidig som forekomsten av hiv går ned i Norge øker forekomsten av andre seksuelt overførbare sykdommer i den skeive befolkingen. Dette skyldes blant annet at skeive er overrepresentert når det gjelder psykiske lidelser, seksuelle overgrep og rus. Det gir økt risikoadferd som gjør skeive ekstra eksponert for uønskede graviditeter, smitte og seksuelt overførbare sykdommer.

En tillitsskapende brobygger mellom den skeive minoriteten og helsemyndighetene

Forskning viser at lavterskeltilbud for seksuelt overførbare infeksjoner er den mest effektive måten å fange opp lhbt+-personer med psyk-rus utfordringer. Derfor er det så viktig at vi ser psyk-rus og seksuell smitte i sammenheng.

Helseutvalget snakker med, gir nødvendig helsehjelp, tester, tar vare på og sluser brukerne videre inn i helsetjenesten. Uten vårt lavterskeltilbud, uten våre åtte ansatte og mer enn 50 likepersoner, ville de stått uten hjelp. Helseutvalgets tiltak «Sett ord på» er et tilbud der de som strever med angst- og depresjoner kan få tilgang til gratis samtale eller psykolog.

To av ti av våre brukere har vært utsatt for seksuelt overgrep.

Helseutvalget når de mest sårbare av de sårbare. Våre brukere oppsøker ikke den ordinære helsetjenesten. Det handler om tabuer. Det handler om manglende tillit til myndighetene, redsel for å ende opp i sykehusets eller fastlegens journal og frykt for at venner og familien skal få kjennskap til deres seksuelle legning. Mer enn 15 prosent av våre brukere oppgir at de er heterofile, men at de også har forhold til personer av samme kjønn. De er hivpositive menn som har sex med menn. Over 40 prosent er lhbt+personer med innvandrerbakgrunn. Felles er at de ønsker diskresjon for å oppsøke helsehjelp. Det får de hos oss.

Om Helseutvalget

Helseutvalget jobber helsefremmende og sykdomsforebyggende overfor lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, andre som har sex med personer av samme kjønn og som ønsker å benytte stiftelsens tilbud uten å være åpen om egen kjønnsidentitet, seksuell orientering og/eller praksis.

Vi er et lavterskeltilbud som brukerne oppsøker fordi vi tilbyr anonymitet og diskresjon. Vi er en landsdekkende, interessepolitisk uavhengig og livssynsnøytral stiftelse som ble stiftet i 1983 som et svar på hiv-epidemien som tok livet av mange homofile og menn som har sex med menn.  Stiftelsen er kunnskaps- og premissleverandør til helsetjenesten, helsemyndighetene, politikere og samarbeider med de homopolitiske interesseorganisasjonene i Norge. Vi utvikler og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, holder kurs og konferanser for det helsefaglige og politiske praksisfeltet.

Høringsinnspill fra Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS (NMS) til Helse- og omsorgskomiteen vedrørende Statsbudsjettet

Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS (NMS) ønsker med dette å gi sitt innspill til statsbudsjettet for det kommende året. Vi stiller oss svært positive til regjeringens forslag om å følge opp Veikartet for helsenæringen, og vi anerkjenner den strategiske satsingen på legemiddelproduksjon og utredningen av et katapultsenter for helsenæringen. Denne satsingen er et viktig skritt mot å sikre nasjonal produksjon av viktige legemidler og vaksiner, samt å styrke beredskap og selvforsyning i Norge.

NMS ser et stort potensial for å bidra til denne nasjonale strategiske satsingen gjennom vår virksomhet knyttet til produksjon av radiofarmaka og isotoper, som har betydelig betydning både nasjonalt og internasjonalt.

Vår rolle og muligheter

NMS er et offentlig eid aksjeselskap, etablert i 2003 med formål om å produsere og utvikle radiofarmaka som brukes i PET-undersøkelser. Med Oslo universitetssykehus HF som vår største eier, opererer vi i dag på Rikshospitalet i Oslo, og vi har lenge bidratt til norsk helseindustri gjennom utvikling av høyteknologiske produkter som er essensielle for presis diagnostikk og behandling av pasienter.

I tillegg har NMS nylig etablert et datterselskap med formål å styrke vår kapasitet for produksjon av isotoper, rettet mot det europeiske markedet. Gjennom samarbeid med et internasjonalt selskap for tilgang til råstoff, har vi posisjonert oss til å bli en viktig leverandør av isotoper til bruk både i helseindustrien og andre sektorer.

Norge har en unik mulighet til å bygge opp en bærekraftig og konkurransedyktig legemiddelindustri som kan levere både nasjonalt og til det globale markedet. Vi er klare til å bidra til dette, og ser frem til å delta i dialogen rundt hvordan nasjonale strategier for legemiddelproduksjon kan realiseres.

Behov for politisk støtte

For å realisere potensialet for norsk legemiddelproduksjon og isotop-eksport, er det nødvendig med politisk drahjelp. NMS søker ikke økonomisk støtte, men vi mener at en styrket politisk vilje og evne til å fremme og støtte slike initiativer vil være avgjørende for å lykkes. Vi ber derfor Helse- og omsorgskomiteen om å vurdere hvordan den nasjonale satsingen på legemiddel- og vaksineproduksjon kan støtte opp under selskaper som NMS, som allerede har infrastruktur og kompetanse på plass.

Vi ser dette som en mulighet til å virkeliggjøre regjeringens ambisjoner om å styrke norsk helseindustri og skape eksportmuligheter som kan bli en norsk suksesshistorie. I tillegg til å bidra til norsk verdiskaping, vil dette kunne ha stor betydning for Europas helseberedskap, der trygging av verdikjedene for kritiske legemidler er blitt et sentralt tema.

Konklusjon

NMS ønsker å uttrykke sin støtte til regjeringens satsing på norsk legemiddelproduksjon og oppfordrer Helse- og omsorgskomiteen til å vurdere hvordan man kan legge til rette for at selskaper som vårt kan realisere dette potensialet. Vi ser frem til videre dialog og samarbeid for å styrke norsk helsenæring og bidra til både nasjonale og internasjonale mål for helse og beredskap.

Med vennlig hilsen, 

Thor Audun Saga 

Administrerende Direktør 

Norsk Medisinsk Syklotronsenter 

https://www.syklotronsenteret.no/ 

Om Syklotronsenteret 

Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS, også kjent som Syklotronsenteret, er et selskap eid av Oslo universitetssykehus HF (70 prosent), Akershus universitetssykehus HF (10 prosent) og Universitetet i Oslo (20 prosent). Vi har våre produksjonslokaler på Rikshospitalet i Oslo, og kontorer i Oslo Cancer Cluster Innovation Park på Montebello. Selskapet er etablert for å utvikle og produsere radiofarmaka til bruk i PET-undersøkelser. 

Innspillet vil være relevant for følgende kapitler:

• Kap. 2755 – Helsetjenester i kommunene mv. – allmennlegetjeneste og fysioterapi
• Kap. 2711 – Spesialisthelsetjeneste mv. – utgifter til røntgeninstitutt og spesialister
• Kap. 701 – Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten: Norsk Helsenett SF

Muskel- og skjelettplager koster det norske samfunnet store beløp hvert år i form av sykepenger og frafall fra arbeidslivet. Enkle løsninger er vanskelig å finne. Dette er en sammensatt utfordring som handler om våre vaner og uvaner, alt vi gjør og ikke minst det vi har en tendens til å ikke gjøre, nemlig å bevege oss nok og ta kloke valg om egen helse. Muskel- og skjelettplager kommer sjelden alene og må forstås i sammenheng med andre helseplager.

I førstelinjetjenesten er krav om henvisninger avviklet, og mennesker med muskel- og skjelettplager kan gå direkte til autoriserte behandlere, og være trygg på å få god hjelp. Veiledning og aktive tiltak står sentralt i møte med pasientene. Osteopater, naprapater, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer, har alle en tilsvarende kompetanse og rolle. Det kommer tydelig frem av de vurderinger HOD og HDIR gjort i forbindelse med utredninger omkring autorisasjon, og om muskel-skjeletthelse generelt. Privatfinansiert førstelinjetjeneste utgjør en stor andel av helsehjelpen for de med muskel- og skjelettplager.

To av de oven nevnte gruppene, manuellterapeuter og kiropraktorer, har utvidede fullmakter og kan blant annet henvise til bildediagnostikk og spesialist. Øvrige profesjoner må henvise pasient til annet helsepersonell, som regel fastlege, for at de skal få henvisning til nødvendig kartlegging, i form av bilder eller spesialistvurdering.  Manuellterapeuter og kiropraktorer fikk sine utvidede fullmakter etter et vellykket prøveprosjekt for over 20 år siden. Erfaringene viste den gang og viser fortsatt at terapeuter med god kompetanse på muskel- og skjelettplager viser nøkternhet ved bruk av henvisning til bildediagnostikk og spesialist.

Osteopater, naprapater og fysioterapeuter virker som primærkontakter innen muskel-skjeletthelse i førstelinjetjenesten. Ved å sette av tilstrekkelig tid og inneha kompetanse til å gjøre grundig kartlegging, vil man unngå å sende pasienten til dyre og unødvendige undersøkelser, men også kunne vurdere når røntgen eller MR er nødvendig. Kommunikasjonskanalen vil være Norsk Helsenett. Helsenett må gjøres enda bedre tilgjengelig med en mer rettferdig prismodell som ivaretar både små og store virksomheter.

Av hensyn til pasientenes behov for riktig vurdering og behandling, og ressursbruk i helsetjenesten, bør disse gruppene få samme henvisningsrett som manuellterapeuter og kiropraktorer. Det at pasienten må gå til annet helsepersonell, som regel fastlege, for å komme til riktig undersøkelse, både forsinker og fordyrer helsehjelpen. Vi vet også at ventetid vesentlig øker risikoen for langvarig sykemelding og at man faller ut av arbeidslivet. Yrkesgruppene kjenner til og vil naturlig etterleve relevante fagstandarder, og følge de gode råd som ligger i «Gjør kloke valg».  

Dette forslaget er også fremmet av fysioterapiforbundene. Fordelene kan sammenlignes med f.eks. mulighet til å få vaksine på sitt lokale apotek, at optikere gjør prosedyrer som kan avlaste allmennlege- og spesialisthelsetjenesten, og bedre oppgavedeling mellom lege og sykepleier på et sykehus. Vinneren er først og fremst pasienten som får rask og riktig helsehjelp, men vil også bidra til bærekraft i helsetjenesten ved oppgavedeling som tar i bruk og gjør nytte av kompetansen til flere grupper av helsepersonell.

Vi ber derfor komiteen om å legge inn en merknad om å gi osteopater, fysioterapeuter og naprapater samme henvisningsrett som manuellterapeuter og kiropraktorer.

Vennlig hilsen,

Tomas Collin, leder NOF

Norsk Osteopatforbund representerer ca 450 osteopater. Osteopater arbeider med muskel- og skjelettplager og har 4års akkreditert helsefaglig utdanning. Osteopater er autorisert helsepersonell, i henhold til Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), § 48 første ledd.

Høringsinnspill til høring i Prop. 1 S (2024-2025) Statsbudsjettet 2025, Helse og omsorg

Sex og Politikk takker for anledningen til å komme med høringsinnspill, og vi vil spesielt fokusere på seksuell helse som en del av folkehelsen og seksualitetsundervisning som verktøy mot seksuelle overgrep, mobbing og utenforskap. 

Til tross for at flere utredninger og fagfolk nevner seksualitetsundervisning som et av de viktigste verktøyene i forebyggingen mot seksuelle overgrep, utenforskap og mobbing, så er den nevnt kun to ganger i hele nasjonalbudsjettet, og da i forbindelse med en budsjettpost i bistandsbudsjettet. 

Sex og Politikk ser alvorlig på det faktum at seksualitetsundervisning ikke er eksplisitt nevnt i verken budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet eller Kultur- og likestillingsdepartementet.  

Dette mener er Sex og Politikk er urovekkende fordi det regjeringsnedsatte Kvinnehelseutvalget og Voldtektsutvalget har presisert i sine utredninger at Norge trenger et seksualitetsundervisningsløft som et ledd i helsefremmende arbeid og forebygging av vold, trakassering og seksuelle overgrep. 

I våre to naboland Danmark og Sverige, som vi gjerne sammenligner oss med, bevilger myndighetene fra 10 til 60 millioner i året til våre søsterorganisasjoner til bruk på seksualitetsundervisning. Sex og Politikk mener at Norge bør øremerke midler til seksualitetsundervisning. For å starte den styrkninga av undervisningen som utredninger og rapporter anbefaler, tenker vi at man det første året bør sette av minst fem millioner kroner. 

Vi har lagt bak oss nok et skoleår med dystre tall fra Ungdata-undersøkelsen. 8 prosent av guttene og 18 prosent av jentene i ungdomsskolen og videregående skole har opplevd at noen mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte, og henholdsvis 3 og 12 prosent i videregående er blitt presset til seksuelle handlinger eller samleie. 

Vi har altså en situasjon der i en klasse på 30 elever er det 3-4 jenter og 1 gutter som har blitt voldtatt, mest sannsynlig av en de kjenner og kanskje til og med en i deres egen klasse. Dette må politikerne nå ta på alvor. 

Sex og Politikk er også overrasket over at verken tiltak 33, om å styrke seksualitetsundervisning og tiltak 34, om å heve kompetansen blant lærere og barnehagelærere, under «Kvinnehelsestrategien», ikke er adressert ytterligere og fått midler i budsjettet. 

Den seksuell helsen er like mangfoldig og innholdsrik som vår øvrige helse, og det finnes en rekke gode tiltak som favner store deler eller hele befolkningen. 

Sex og Politikk ser med forventning fram til at en ny strategi for seksuell helse skal være på plass i løpet av våren 2025 slik regjeringen gir løfter om i nasjonalbudsjettet.  

I den forbindelse er det to ting som er avgjørende betydning. 

Det ene er at det følger med økonomiske midler for å få strategien gjennomført. Det å allerede i dette budsjettet øremerke midler til seksualitetsundervisning, ville være et sterkt signal på at man mener alvor med strategien. 

 Det som kanskje likeså viktig, er at strategien sendes ut på høring før den vedtatt slik at alle berørte parter for et skikkelig eierforhold til det arbeidet som ligger foran oss. Mye av arbeidet utføres av sivilsamfunnet, og skal man få mest mulig ut av hver krone er det viktig at alle parter får et eierforhold til vårt felles prosjekt – bedre folkehelse, som igjen er bra samfunnsøkonomi. 

Økningen i kapitlet 762, post 21 på 3,4 prosent til 14,5 millioner til oppfølging av den gamle strategien og respons på gonoréutbruddet blant unge voksne og forebygging av seksuelle overgrep blant unge, monner lite i den store sammenhengen.  

Økningen i kapitlet 762, post 73 på tre prosent til 68,3 millioner er heller ingen god løypemelding dersom regjeringen mener alvor med at seksuell helse er et viktig satsningsområde.  

Bevilgningen til psykisk helse og livskvalitet – kjønns- og seksualitetsmangfold, ble økt med 3,4 prosent til 8,9, noe som egentlig ikke er en reell økning, men en justering i forhold til inflasjon. 

En gruppe som stadig blir større, er den eldre delen av befolkningen. De av oss som er over 60 blir ofte glemt, oversett eller bevisst satt til side når det gjelder seksuell helse. I 2020 initierte Helsedirektoratet det nasjonale prosjektet «Eldre og seksuell helse», der Sex og Politikk var én av fire aktører. Prosjektet ble avsluttet i 2023, men Sex og Politikk har fortsatt arbeidet, og gjennomfører en nasjonal brukerundersøkelse blant landets eldre om deres seksuelle helse. Slike initiativ sørger for viktig informasjon i arbeidet med folkehelsen, med det blir feil dersom det er sivilsamfunnet som skal fortsette dette arbeidet. Eldre og deres seksuelle helse er ikke spesielt trukket fram i budsjettet, noe som vi mener er feil, fordi uhelse på dette, som alle andre områder, kan bli svært dyrt for samfunnet. 

Sex og Politikk er av den oppfatning at seksualiteten er noe som er med oss hele livet, fra vi blir født til vi puster ut for siste gang. Derfor etterlyser vi også et livsløpsperspektiv innenfor dette området, ikke bare med fine ord i strategier, men i konkrete tall i budsjettet.

 Sex og Politikk, 10. oktober 2024 

Norges kvinnelobby ønsker en sterkere oppfølging av NOUen om kvinnehelse, både hva gjelder forskning og ikke minst behandling.

Vi ønsker at det settes av midler til utredning/forsøk med å foreta medisinske aborter i primærhelsetjeneste snarest råd. 

Vi ønsker at hormonbehandling i overgangsalder kommer inn under blåreseptordningen

Vi mener at 8 millioner til oppfølging av opptrappingsplanen vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er for lite. 

Notat til høring på

Prop. 1 S (2024-2025)
Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Reform – ressurssenter for menn ønsker å argumentere for nødvendigheten av at regjeringen følger opp Mannsutvalgets utredning - NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg, på helsefeltet. Noen slik satsing er det ikke mulig å finne i budsjettforslaget. Vi vil her særlig påpeke noen tiltak, som etter vårt syn bør følges opp under de ulike budsjettkapitlene allerede nå.

Ang. Kap. 714 Folkehelse

Det vises til Mannsutvalgets forslag til tiltak nummer 20: Nedsette et mannshelseutvalg

Mannsutvalget foreslår at det i inneværende stortingsperiode blir nedsatt et mannshelseutvalg for å foreta en nærmere utredning av menns helseutfordringer og kjønnsforskjeller i helse.

Dette begrunnes med at menn har høyere dødelighet i alle de ikke-smittsomme sykdomskategoriene og kortere forventet levealder enn kvinner. Dette fører til en mulighetsulikhet mellom menn og kvinner, som det er på høy tid å gjøre noe med.

Norge har gjennomført tre kvinnehelseutredninger, men fortsatt ingen mannshelseutredning. Det er Reforms oppfatning at det er på høy tid å gjøre noe med dette raskt. Dette bør gjenfinnes i budsjettproposisjonen, ved avsetning av midler til et forberedende arbeid for et mannshelseutvalg i 2025.

Mannsutvalget anslår at det bør settes av 15 millioner kroner til Mannshelseutvalgets arbeid. Reform støtter dette.

Ang. Kap. 732 Regionale helseforetak

Det vises til Mannsutvalgets forslag til tiltak nummer 26: Styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og fengsler.

Mannsutvalget foreslår at antallet døgnplasser i det psykiske helsevernet stabiliseres på dagens nivå, og på sikt økes. Det må tas høyde for det økende behovet for plasser til kriminelle som dømmes til behandling innenfor psykiatrien. Tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og helsetilbudet til innsatte i fengsler må styrkes.

Reform mener Mannsutvalgets forslag peker mot et ansvar de regionale helseforetakene tar på alt for lite alvor i dag. Tilbudene til de mest alvorlig syke er i dag sterkt mangelfullt, og døgnkapasiteten i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling er på et historisk lavmål. Dette rammer i særdeleshet menn.

Reform mener det er viktig at helse- og omsorgskomiteen gir klare signaler til regjeringen om at dette er tjenester som må skjermes, og at ingen videre nedleggelser av døgnkapasitet i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling må finne sted.

Ang. Kap. 740 Helsedirektoratet

1. Det vises til Mannsutvalgets forslag til tiltak nummer 21: Utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft

Mannsutvalget foreslår at det så snart som mulig blir utredet om det skal innføres et screeningprogram for prostatakreft i Norge, og hvordan et slikt program eventuelt bør utformes.

Selv om prostatakreft bare kan ramme halvparten av befolkningen, er det denne kreftformen som samlet sett tar flest liv. Slik Mannsutvalget ser det, er det overordnede spørsmålet om denne kreftformen kan forebygges og behandles på en annen og bedre måte enn i dag.

Reform støtter dette. Det er også slik at både undersøkelser, diagnostiosering og behandling av prostatakreft i dag er på et langt høyere nivå enn bare for få år siden. De faglige innvendingene mot screening er klart svekket. Det er på tide at den kreftformen som er den viktigste dødsårsaken for menn i Norge, nå tas på større alvor.

Det er etter Reforms syn på høy tid å utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft, og det bes om at komiteen gir klare føringer for Helsedirektoratet på dette feltet, ved å sette av egne midler til et slikt program i 2025.

1. Det vises til Mannsutvalgets forslag til tiltak nummer 25: Styrke innsatsen for å forhindre selvmord

Mannsutvalget foreslår en forsterket innsats for å forhindre selvmord.

Det gode arbeidet som allerede gjøres for å forebygge selvmord må forsterkes og gis en enda tydeligere innretning mot menn – som utgjør nesten 3 av 4 som tar livet av seg i Norge.

Handlingsplanen for forebygging av selvmord må i større grad prioriteres økonomisk, den bør oppdateres faglig underveis og forlenges ut over 2025. Det må initieres mer forskning for å avdekke årsaker til at menn tar livet sitt og hvilke tiltak som kan forebygge selvmord blant menn.

Reform reagerer på regjeringens omtale av økningen i antallet selvmord i Norge, som "innenfor det man kan forvente av naturlig variasjon." Vi støtter generalsekretær i Kirkens SOS, som har uttalt at dette er en uheldig bagatellisering og at det kan synes som om den uttalte nullvisjonen for selvmord virker fjernere enn noen gang.

Reform mener den manglende satsingen på å forhindre selvmord er en undervurdering av de store problemene selvmord skaper for den enkelte, familien og samfunnet som helhet, og ber komiteen om å styrke denne innsatsen i statsbudsjettet.

Oslo, 10. oktober 2024

Are Saastad /s/
daglig leder

Litt om For Fangers Pårørende (FFP)
For Fangers Pårørende (FFP) er en landsdekkende støtte- og interesseorganisasjon for pårørende til innsatte og domfelte som gjennomfører straff i samfunnet. I tillegg til rådgivning på telefon, epost, chat og samtaler i våre lokaler i Oslo og Trondheim, tilbyr vi også ulike aktiviteter, møter og treff for pårørende. Vi har egne tilbud for barn og unge gjennom FFP Ung. FFPs sju ansatte har utdannelse innen sosialt arbeid, barnevern, kriminologi, familieterapi og psykologi. FFP har et godt samarbeid med kriminalomsorgen og samarbeider også med Helsedirektoratet, blant annet i forbindelse med nye nasjonale råd om kommunale helse- og omsorgstjenester for innsatte.

Konsekvenser for pårørende
Situasjonen for pårørende til innsatte og domfelte er preget av en rekke belastninger. Flere har levd i mange år som pårørende til personer som sliter med rus, psykiske lidelser og voldsbruk, og som gjerne har hatt flere fengselsopphold. Noen pårørende har også selv vært utsatt for vold og seksuelle overgrep fra sitt familiemedlem, og kan altså være både pårørende og offer. For andre kommer lovbrudd og fengsling som et stort sjokk, og mange opplever det som en voldsom krise. En fengsling har konsekvenser for familiene, både når det gjelder økonomi, sosialt liv og helse, både psykisk og fysisk. I en undersøkelse gjennomført av FFP kom det frem at over 50% av de pårørende opplevde at deres egen helse ble forverret etter at de ble pårørende.

Situasjonen for pårørende er ofte preget av skam, og mange som kommer til FFP snakker ikke med noen andre om situasjonen de er i. Pårørende sier de finner trygghet hos FFP, både gjennom samtaler med rådgiver og gjennom møter med andre som opplever fengsling i familien. Det påvirker den psykiske helsen i positiv retning å få dele følelser av blant annet skam og sorg uten å møte fordømmelse. Vi får mange tilbakemeldinger fra pårørende om at de takket være støtten fra FFP klarer å mestre hverdagen i større grad, og å gå tilbake til normale funksjoner og arbeidsliv kanskje etter perioder med sykemeldinger og isolasjon som følge av situasjonen. En mor til en innsatt har sagt: «Dette er et viktig tilbud. For meg har deres støtte og hjelp og møte med andre i samme situasjon vært avgjørende for at jeg har klart å holde meg oppreist. Klart å fortsette å leve livet, gå på jobb, fungere som omsorgsperson og i samfunnet». Liknende tilbakemeldinger får vi fra mange av våre brukere. FFPs arbeid for pårørende har en helt klart helsefremmende effekt. Vårt arbeid bidrar også til å forebygge sosiale problemer og utenforskap for pårørende til domfelte, ikke minst for barna. Dette har stor betydning både for den enkelte pårørende, for innsattes rehabilitering og for samfunnet.

Pårørendes betydning for innsattes helse

Pårørende kan være en viktig ressurs for innsatte, men er på mange måter en ubrukt ressurs i kriminalomsorgen. Kontaktmulighetene mellom pårørende og innsatte er knappe, og pårørende blir sjelden involvert i rehabiliteringen av den innsatte. Mange innsatte sliter med dårlig psykisk helse og isolasjon, og innsatte har også en økt risiko for selvmord. For FFP er det vanskelig å forstå at pårørende ikke i langt større grad trekkes inn som en ressurs under soningen. Økt familiekontakt kan være utrolig viktig, både i et forebyggende perspektiv og ikke minst når innsatte har psykiske helseutfordringer, er isolerte eller suicidale.

Et lyspunkt er de nye nasjonale rådene for kommunale helse- og omsorgstjenester for innsatte. Her er det et eget kapittel om pårørende, og pårørendes rettigheter til støtte og inkludering etter pasient- og brukerrettighetsloven fremheves. Det er interessant at pårørende faktisk har rettigheter etter helselovgivningen mens noe tilsvarende ikke finnes i kriminalomsorgen. I regi av Helsedirektoratet deltar både FFP, og også Wayback, på samlinger for ansatte i helsetjenesten i fengslene. FFPs rolle på disse samlingene har vært å synliggjøre pårørendes situasjon, det økte fokuset på samarbeid med pårørende i den nye veilederen for fengselshelsetjenester og betydningen dette har for pårørende og innsatte.

Finansiering

Rammebetingelsene for frivillige organisasjoner er nesten helt håpløse. For å sikre finansieringen av organisasjonen søker FFP årlig omkring 30 ulike stønadsordninger i kommuner, direktorat, stiftelser og fond. De fleste tilskudd er kun årlige, noe som gir liten forutsigbarhet. Det ligger et enormt arbeid i en så stor mengde søknader, prosjektplanlegging og rapportering. I år har vi for første gang på de 32 årene FFP har eksistert ikke lyktes med å skaffe tilstrekkelige midler. Dette har ført til at alle våre 7 ansatte i totalt 6,6 stillinger er permittert 50% fra september og ut året. Dette rammer vårt tilbud og de pårørende sterkt, og det finnes ingen annen organisasjon som utelukkende jobber for denne gruppen. Vi hører ofte at samfunnet trenger de frivillige, og vi har erfart at både helsefeltet og kriminalomsorgen gjerne vil samarbeide både med FFP og andre organisasjoner på feltet, for eksempel Wayback. Hvis man mener alvor med dette, må rammebetingelsene for frivillige organisasjoner bedres.

Vi mener at FFPs arbeid faller inn under tre departementers områder når det gjelder finansiering; Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi mottar årlig driftsstøtte fra Kriminalomsorgsdirektoratet og prosjektstøtte til vårt arbeid for barn og unge fra Bufdir. FFP fikk for mange år siden støtte fra Helsedirektoratet i noen få år, da det fantes en tilskuddsordning som var helt direkte rettet mot pårørendearbeid. De siste 11 årene har vi ikke mottatt støtte, til tross for årlige søknader til flere av direktoratets tilskuddsordninger, som vi mener FFPs arbeid kvalifiserer til. Vi vet ikke årsaken til dette, men opplever det som at direktoratet ikke anser vårt arbeid for pårørende til å være helserelatert nok til at de ønsker å støtte det og at vårt arbeid ikke faller inn under deres område. FFP er helt avhengig av støtte også fra Helsedirektoratet, og håper Helse- og omsorgskomiteen ser verdien av FFPs arbeid og effekten det har både for pårørendes og innsattes helse.

Pensjonistforbundet og SAKO (LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund innspill til budsjetthøring i helse- og omsorgskomiteen 

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunen - Bo trygt hjemme reformen 

Pensjonistforbundet har også i år hatt forventninger om at Bo trygt hjemme-reformen skulle prioriteres med friske midler og tiltak, og ikke bare med fine ord. Kommuneøkonomien må forsterkes og Husbanken må gis økte incentiver og virkemidler som treffer eldre, slik at de kan bli boende lengre hjemme. Det er behov for en betydelig satsning på helse- og omsorgstjenestene, rehabilitering og forebyggende arbeid i kommunene. Vi er bekymret når regjeringens egen reform støttes kun med beskjedne midler. Skal reformen lykkes må det settes av mer ressurser til forebyggende og helsefremmende tiltak i kommunene, og man må sørge for å nå de eldre som trenger det mest.  

Vi savner bedre rettigheter til pårørende til syke eldre. Pårørende er en viktig ressurs og bidrar til at eldre skal ha en trygg og god hverdag. Bo trygt hjemme – reformen, mangel på kvalifisert helsepersonell, tidlig utskrivning fra sykehus og høyere terskel for å få en sykehjemsplass øker presset på pårørende. Vi savner en satsing på pårørendes rettigheter og ønsker at pårørende skal ha samme permisjonsrettigheter som foreldre til syke barn.  

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunen - Omsorgstjeneste 

Det er og vil være et økt behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester. Det foreslås i statsbudsjettet for 2025 en tilsagnsramme på 3 250 millioner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, tilsvarende tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Erfaring fra tidligere år viser at de fleste midlene går til rehabilitering og vedlikehold av plasser i sykehjem og omsorgsboliger og ikke nye plasser. De fleste eldre mestrer livet uten bistand fra det offentlige, men med økende antall eldre, økt levealder og flere personer med demens vil vi få flere eldre som vil ha behov for helse og omsorgstjenester, avlastningsplasser, dagaktivitetstilbud, sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. For å ivareta de mest sårbare eldre, må rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger øke slik at det dekker flere nye plasser i sykehjem og heldøgns omsorgsboliger. Staten må ta større ansvar også for noe av driftskostnadene i sykehjem og omsorgsboligene hvis ikke, er vi redd kommunene ikke vil prioritere bygging av nye sykehjemsplasser.  

Kap. 770 Tannhelsetjenester  

Det ble nylig lagt frem en NOU om tannhelse, som det er viktig at regjeringen følger opp. Det var gledelig at Tannhelseutvalget ser på munnhelsen som en del av kroppen og vil innføre et egenandelstak for tannbehandling. Tannbehandling bør inngå i egenandelstaket og er et godt virkemiddel for å utjevne de sosiale helseforskjellene. Stortinget må be regjeringen om å utrede dette og komme tilbake til Stortinget med en tannhelseplan før sommeren 2025.  

Programkategori 10.10 Folkehelse mv. Kap 710 Vaksiner mv, post 23  Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper.  

Pensjonistforbundet støtter regjeringens forslag om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Dette for å oppnå bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger, bedre sykdomsforebygging, og redusere negative samfunnskostnader som følge av sykdom og sykefravær. Vi har forståelse for at regjeringen starter med utvalgte vaksiner, men ber Stortinget anmode regjeringen om å utarbeide en plan for å legge flere typer vaksiner inn i programmet og at revaksinasjon innlemmes.   

For å oppnå regjeringens mål om å utjevne helseulikheter, må regjeringen legge en plan for hvordan vaksinene som skal inngå i programmet skal være gratis, det vil si uten egenbetaling. Egenbetaling kan være et hinder for at flest mulig i målgruppen lar seg vaksinere og dermed kan skape helseulikheter basert på økonomi.   

Pensjonistforbundet støtter også forslaget om automatisk påminnelsesordning i vaksinasjonsprogrammet.  

Merknad: Stortinget ber regjeringen fremme et plan for utvidelse av vaksinasjonsprogrammet for voksne og risikogrupper.  

Merknad: Stortinget ber regjeringen arbeide for å gjøre vaksinasjonsprogrammet fri for egenbetaling.  

Kap. 714 Folkehelse - Mer helsefremmende og forebyggende tiltak til eldre i kommunene – et levende lokalsamfunn/aldersvennlig samfunn. 

God helsekompetanse er viktig for at eldre skal kunne bli boende lengre hjemme. Kunnskapen om kosthold, fysisk aktivitet og sosiale møteplasser bidrar til bedre helse og levevaner. Gode møteplasser og lavterskeltilbud/aktiviteter i nærmiljøet er spesielt viktig for eldre sin helse, gode eksempler er “Sterk og stødig” (fallforebyggende trening for eldre), matombringstjeneste og transportordninger for eldre (lik rosa busser i Oslo). Gode helsefremmende og forebyggende tiltak for eldre som helsestasjon/helsekontakt, hjemmebesøksordninger, møteplasser for eldre (eldre- og seniorsentre), ambulante tjenester med fokus på rus, fysisk og psykisk helse må prioriteres. Vi ber

Merknad: Stortinget bevilger midler til det forebyggende arbeidet i kommunene. 

Post 21 Digital opplæring av eldre 
Digitalisering kan bidra til bedre og mer effektiv ressursbruk hos fastlegene, redusere antall pasientreiser, bedre legemiddelhåndtering og økt pasientsikkerhet. Eldre med lang reisevei kan få tilbud om en digital konsultasjon, digitale målinger og kontroller. E-konsultasjoner krever at pasientene har god digital kompetanse og nødvendige digitale verktøy tilgjengelig. Alle bør får et likeverdig tilbud uavhengig av den digitale kompetansen, derfor må opplæring i bruk sikres. 

Digital utenforskap er sårbart for den som rammes og utenforskap forsterkes. Mange eldre har behov for opplæring knyttet til å være en del av det digitale samfunnet. Dette gjelder særlig bruk av velferdsteknologi, som også er en viktig del av Bo trygt hjemme-reformen. Når velferdsteknologi tas i bruk må opplæring sikres, til beste for brukerne og pårørende for å ivareta egen helse. I verste fall kan manglende digital kompetanse gi uheldig helsemessige konsekvenser. I budsjettfremlegget har regjeringen delt tilskudd til digital opplæring i flere småposter over flere departement, men behovet er langt større enn det som er foreslått. Det trengs et kraftig løft for å gi opplæring til dem som ikke mestrer digitale flater og bruk av velferdsteknologi, og ansvaret må ligge på staten.  

Samhandling med frivilligheten er viktig for å skape en god og bærekraftig helsetjeneste. Pensjonistforbundet er allerede aktivt ute i lokalsamfunnet med helsefremmede arbeid og digital opplæring gjennom våre rundt 730 lokalforeninger og 250 000 medlemmer. Vi vil samarbeide ytterligere, og i forhold til digital opplæring er vi den samarbeidspartneren det offentlige kan ha for å nå flest mulig eldre.  

Merknad: Det gis 20 millioner i øremerkede midler til digital opplæring av eldre i regi av frivilligheten.  

Oppfølging av anmodningsvedtak: 
Vi er uenig i regjeringens konklusjoner på anmodningsvedtak nr 986 og 987, 25. mai 2021 og vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette

Høringsnotat fra SOS barnebyer til Stortingets Helse- og omsorgskomité statsbudsjettet 2025.

SOS-barnebyer takker for muligheten til å komme med innspill på statsbudsjett 2025 vedrørende kapitler som helse- og omsorgskomiteen har ansvar for.  

Programkategori 10 Helse- og omsorg. Kapittel 765 psykisk helse, rus og vold

Bedre helsehjelp til barn i barnevernet

«Barn i barnevernet har som gruppe en større omgang av helseplager enn andre barn» står det beskrevet i budsjettforslaget. Det er helt korrekt, og som gruppe er de i kontakt med en rekke tjenester som barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), skolehelsetjeneste, kommunal helsetjeneste, spesialisthelsetjenesten og andre helsetjenester. Denne gruppen opplever ofte at de blir en kasteball i forskjellige systemer som skal ivareta dem, og får i altfor liten grad den hjelpen de trenger.

Vi i SOS-barnebyer ble derfor veldig glad når regjeringen fremmet den tverrfaglige strategien «Vårt felles ansvar – Ny retning for barnevernets institusjonstilbud» mai 2024, som spesielt trekker frem behovet for et mer tilstedeværende helsetilbud ovenfor barn med store og sammensatte behov.

Skuffelsen var derfor stor når vi ikke kunne se at regjeringen har lagt inn midler til å følge opp tiltakene foreslått i (NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen – Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit) eller i overnevnte strategi.

Vi vil trekke frem tverrfaglig helsekartlegging som et eksempel på dette. Formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe barnevernstjenesten og helsetjenesten tilstrekkelig informasjon om barnet slik at barn som skal flyttes ut av hjemmet kan få mer treffsikker hjelp og oppfølgning. Denne satsingen fra regjeringen heier vi og flere barnerettighetsorganisasjoner på, men det er fortsatt altfor få barn og unge som får tilgang til dette tilbudet. Det er bra at regjeringen vil utrede en bedre innretning av kartleggingen, og overføre ansvaret og ressurser fra Bufetat til helsesektoren. I mellomtiden er det derimot mange barn som vil være i en situasjon hvor de vil trenge en slik kartlegging av sitt helsebehov, men som ikke vil motta dette grunnet manglende ressurser og kapasitet. 

SOS-barnebyer ber om at tilbudet tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet styrkes med ytterligere 20 millioner til ansvaret har blitt overført helsesektoren.

Merknad: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for helsekartlegging og ordning for helseteam.

Enslige mindreårige flyktninger og manglende psykisk helsetilbud.

Ungdom som har flyktet alene til Norge har hatt opplevelser vi knapt kan forestille oss. De har måttet reise fra familie og venner, hjemmene sine og kjente omgivelser. Når de da ankommer Norge trenger de et helsetilbud og velferdsapparat som er der for dem. Trygghet og fellesskap er viktig for å få en følelse av å høre til.

SOS-barnebyer har det siste halvannen året gjort flere kvalitative intervjuer med enslige mindreårige flyktninger for å kartlegge hva slags psykisk helsetilbud de har mottatt etter at de har kommet til landet. Vi har utarbeidet en rapport med ungdommens egne tanker, ord og opplevelser av hvordan de opplever deres bosituasjon, støtteapparat og psykisk helsetilbudet etter at de har ankommet Norge. Konklusjonen er hardtslående; Ingen av de vi har intervjuet har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, til tross for at flere rapporterer om symptomer og vansker som tilsier at de kan ha behov for utredning og/eller behandling. Dette ser vi på som svært kritikkverdig, all den tid myndighetene har et ansvar for å yte et forsvarlig helsetilbud. Det hjelper ikke med helsekartlegging, når de unge ikke følges opp med behandlingstilbud og oppfølging i andre enden.

Vi vet fra erfaring og forskning at barn og unge som flykter alene er mer utsatt for å oppleve og være vitne til potensielt traumatiserende hendelser, herunder vold og overgrep. Når de i tillegg mangler trygge voksne som kan beskytte og trygge dem, blir slike erfaringer ekstra vanskelig å håndtere. Det er derfor viktig at vi får mer kunnskap om hvordan ungdommene opplever hjelpeapparatet når de søker beskyttelse eller blir bosatt i Norge. Det er viktig at vi har et system som evner å fange opp og ivareta behovet for psykiske helsetjenester hos dem som trenger det, og at tilbudet om profesjonell traumebehandling er tilgjengelig dersom det er nødvendig.

SOS-barnebyer ber derfor om at det settes av 45 mill. kroner til et styrket psykisk helsetilbud til denne gruppen, basert på modellen for tverrfaglig helsekartlegging for barn i barnevernet.

Merknad: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan psykisk helsetilbudet til enslige mindreårige under statlig omsorg kan utbedres, for å sikre at alle barn får den oppfølgningen innen psykisk helsehjelp de har rett på.

Oppsummerte innspill til statsbudsjettet 2025.

• - Vi ber om at tilbudet tverrfaglig helsekartlegging økes med 20 mill. kroner for å sikre at tilbudet når flere barn i 2026.
• - Vi ber om at det settes av 45 mill. kroner til et styrket psykisk helsetilbud til enslige mindreårige flyktninger, basert på modellen for tverrfaglig helsekartlegging for barn i barnevernet.

På vegne av SOS-barnebyer,

Daniel Bøhn Rayner

Politisk rådgiver

SOS-barnebyer

NHO Geneo er NHOs landsforening for helsenæring, velferd og oppvekst og består av bransjeforeningene Legemiddelindustrien (LMI) Melanor og Helse og Velferd. Bransjen Helse og Velferd omfatter litt over 1 442 virksomheter små og større virksomheter, om lag 15 417 årsverk og omsatte for 21.3 mrd. (2023). Under følger våre kommentarer til Helse og omsorgskomiteen knyttet til Statsbudsjettet på ulike poster:

Kap. 700 – Helse- og omsorgsdepartementet           

Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på helse- og velferdstjenester, og som har flest helsepersonell per innbygger. Samtidig erfarer vi at produktiviteten i helsetjenestene er synkende, og ventetidene øker. Dette er alvorlig, og dypt bekymringsverdig, og det er helt nødvendig at vi evner å gjennomføre nødvendige omstillinger som sikrer økt kvalitet og effektivitet i våre felles helse- og velferdstjenester.

Kap. 701 – Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten        

Regjeringen følger opp den varslede satsingen på helsedata ved å pålegge private helsetjenestetilbydere rapporteringsplikt til Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), på lik linje med offentlige aktører.

Samtidig foreslås en ny prismodell for Norsk Helsenett som vil påføre betydelige kostnadsøkninger for mange aktører, uten mulighet til å velge plattformen bort grunnet den nye rapporteringsplikten. NHO Geneo er sterkt kritiske til at statsbudsjettet ikke inneholder midler til videreutvikling av Helsenettet, men heller låser fast private aktører til å finansiere en tjeneste hvor de har begrenset tilgang til funksjonene.

NHO Geneo erfarer også svært begrenset investeringsvilje i helse- og velferdsteknologi. Satsingen på pilotprosjekter og helseinnovasjon har liten verdi når det ikke bevilges midler til å implementere eksisterende, velprøvde løsninger som allerede brukes av private aktører. Selv om regjeringen øker Helseteknologiordningen med nesten 26 millioner kroner til 175,8 millioner kroner i 2025, er dette fortsatt småpenger i det store bildet når det gjelder å sikre bærekraftig digitalisering i helsesektoren.

NHO Geneo mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 inneholder flere gode tiltak for å styrke helsenæringen og forbedre helsevesenet. Samtidig etterlyser vi en klarere strategi for å sikre at investeringene i medisinsk teknisk utstyr blir prioritert. Med riktig fordeling av midlene og strategiske investeringer i medtek, kan helsevesenet bli bedre rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Det vil også gi helsepersonell bedre arbeidsforhold og sikre pasientsikkerheten.

Kap. 714 – Folkehelse

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå og evaluere effekt av frisklivstilbud og å følge opp trening på grønn resept. Treningssenterbransjen er en viktig aktør i folkehelsearbeidet og aktiviserer over 1 million nordmenn. Imidlertid besitter bransjen kapasitet, infrastruktur og helsepersonell som kommunehelsetjenesten kan utnytte. Over 90 prosent av befolkningen bor i en kommune med minst ett treningssenter, her bør det tilrettelegges for et økt privat offentlig samarbeid.

Kap. 732 – Regionale helseforetak

Å styrke sykehusene med 5,5 milliarder kroner er et riktig tiltak, men det er avgjørende at midlene brukes på en måte som fremmer effektivitet og på sikt redusert ressursbehov. Til tross for at Norge, ifølge Helsepersonellkommisjonen, er blant landene i verden med flest helsepersonell per pasient, og som bruker mest penger på helsetjenestene per innbygger, er produktiviteten i sykehusene lavere enn land det er naturlig at vi sammenligner oss med.  Om bevilgningene ikke benyttes til å gjennomføre virkningsfulle tiltak som avlaster helsepersonell, gir mer effektive behandlingsprosesser, og som på sikt reduserer kostnadene til helse- og velferdstjenestene, vil vi ikke klare å opprettholde likeverdige og virkningsfulle tjenester til hele befolkningen. Offentlige sykehus trenger tid for å gjennomføre nødvendige endringer, og et effektivt samarbeid med private aktører, både innen tjenestekapasitet og teknologi, er nøkkelen for å lykkes. En del av midlene må benyttes til å gjenopprette tapt døgnkapasitet etter avviklingen av Fritt behandlingsvalg, slik at sårbare grupper med rus- og psykiske helseutfordringer ikke taper igjen. Samtidig må midlene brukes til å kutte ventekøer og redusere fristbrudd i sykehusene. Langsiktige avtaler med private aktører er en effektiv løsning for å oppnå dette. Rammeavtaler med private helseforetak som kan avlaste offentlige sykehus ved sesongbaserte variasjoner og underkapasitet, er et konkret eksempel på hvordan det offentlige og private kan samarbeide for å redusere presset på helsevesenet, kutte ventekøer og fristbrudd, og sikre bedre behandlingstilbud for pasientene.

Kap. 733 – Habilitering og rehabilitering

Redusert kjøp av døgnkapasitet innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering er en utfordring som blir kommunenes problem i form av dårligere pasienter fra sykehusene. Riksrevisjonen ga en knusende dom over rehabiliteringsfeltet tidligere i år, om kommunenes evne til å gi god rehabilitering. Det er naturlig at noe av midlene også brukes på å øke døgnkapasiteten, hvor private og private ideelle leverer gode tverrfaglige rehabiliteringstilbud over hele landet.

Helsedirektoratet og fagmiljøene arbeider med å utvikle et rehabiliteringsregister som skal danne grunnlag for kvalitetsforbedringstiltak lokalt for helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene, og for nasjonale tiltak. Vi er positive til etableringen av et nasjonalt rehabiliteringsregister forutsatt at det fremmer kunnskap og læring på tvers i feltet og mellom ulike fagmiljøer.

I Nasjonal Helse og Samhandlingsplan foreslår Regjeringen å involvere private rehabiliteringsinstitusjoner inn i Helsefelleskapene. Dette er viktig å få på plass, for å sikre helhetlig samhandling mellom stat og kommune. Vi kan ikke se at dette er fulgt opp i Statsbudsjettet.

Kap. 734 – Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Det er bra at det bevilges 400 millioner til opptrappingsplan for psykisk helse, men det er avgjørende at dette følges opp med økte bevilgninger til kommunene med samme formål.

Kap. 760 – Kommunale helse- og omsorgstjenester

Det er bra at kommunene får mer frie midler, men de foreslåtte 6,8 milliardene monner lite. Kommunene får stadig flere oppgaver og økende pleie- og omsorgsbehov i befolkningen. Pris og kostnadsvekst kompenseres i varierende grad for private aktører som leverer lovpålagte tjenester i kommunesektoren

NHO Geneo ser positivt på regjeringens satsing på 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser. Samtidig er det viktig å erkjenne at det tar tid å bygge nye eller renovere eksisterende anlegg. Dessuten er det ikke nødvendigvis slik at øremerkede heldøgns omsorgsplasser alltid er den mest effektive bruken av ressursene. Som «Bo trygt hjemme»-reformen viser, er målet at flest mulig skal oppleve mestring og kunne leve selvstendige liv. Mellom det å bo hjemme med hjemmesykepleie og en heldøgns omsorgsplass finnes det mange alternative løsninger – fra tilpassede avlastningstilbud til spesialtilpassede boligkomplekser. Private helseaktører har både ekspertise og lang erfaring på disse områdene, og deres bidrag bør være en naturlig del av satsingen på en bedre eldreomsorg.​

Kap. 2752 – Refusjon av egenbetaling

Når regjeringen foreslår å avvikle folketrygds refusjon til kiropraktorer, er det en direkte diskreditering av en hel profesjons viktige bidrag til samfunnet. I en tid med økende sykefravær og lange ventetider i helsevesenet er det rett og slett uforsvarlig at regjeringen velger å ignorere kiropraktorenes behandling av omkring 400.000 pasienter i 2023. Stortinget må sørge for at refusjonsordningen kommer på plass igjen. Det er viktig for å forebygge uhelse og sykefravær i arbeidslivet som koster samfunnet store summer.

Den norske tannlegeforening (NTF) er en profesjons- og fagforening for landets tannleger, som arbeider for å ivareta tannlegens faglige, økonomiske og sosiale interesser samt gode kollegiale forhold. Foreningen skal bidra til at odontologisk utdanning og forskning av høy kvalitet skal utgjøre grunnlaget for tannlegenes faglige kompetanse og legge til rette for at denne kompetansen opprettholdes. NTF skal dessuten medvirke til at hele befolkningen kan dra nytte av en god tannhelsetjeneste.

Den norske tannlegeforening (NTF) takker for muligheten for å fremme innspill til forslag til Statsbudsjett 2025. Vi ser frem til å møte til høring i komiteen og fremmer med dette forslag som;

• - 100 mill. kr. for å styrke folketrygdens stønadsordning
• - Tannhelse for ACT/FACT må styrkes
• - Beregningsgrunnlaget for støtteordningen for unge voksne må oppdateres

Folketrygdens stønadsordning fortsatt underfinansiert – HOD Kap. 2711, post 72
Gjennom åtte år med regjeringen Solberg ble det spart, underregulert og omplassert midler fra folketrygdens stønadsordning for tannhelsetjenester for om lag 600 millioner kroner. De tre siste årene, med regjeringen Støre, har sikret at utviklingen i folketrygdens stønadsordning har holdt tritt med prisutviklingen, men nivået av ordningens underfinansiering er helhetlig sett opprettholdt.

NTF mener folketrygdens stønadsordning må styrkes for å ta igjen underfinansieringen. Denne styrkningen foreslås som en gradvis opptrapping, og for statsbudsjett 2025 foreslår NTF at det bevilges

• - 100 mill. kr. for å styrke folketrygdens stønadsordning.

Tannhelse for ACT/FACT må styrkes – HOD Programkategori 10.70
KDD Kap 572, post 60
I forbindelse med revidert budsjett 2023 fattet Stortinget, 16. juni, vedtak 938 som skulle sikre rettigheter for psykisk syke på tannhelseområdet, gjennom utvidelse av det fylkeskommunale tilbud. Det revidert budsjettet ble styrket med 15 mill. over den fylkeskommunale rammen kr for å begynne arbeidet med den nye rettighetsutvidelsen. HOD ble bedt om å følge opp arbeidet, og Regjeringen er bedt om å følge opp Stortinget på egnet måte.

Stortingsvedtakene som ble fattet i forbindelse med revidert budsjett 2023 vil bidra til å sikre et tilstrekkelig tannhelsetilbud ved å gi personer med psykiske helseplager en mulighet til å benytte seg av sine rettigheter når de faktisk har kapasitet til å motta disse (en utvidelse av rettigheter i 6 mnd.).

Finansieringen av disse utvidede rettighetene har derimot forsvunnet og det ble ikke funnet rom for å sikre finansieringen i det vedtatte statsbudsjettet for 2024. Det er i særlig grad ACT/FACT-gruppen som ikke bor på institusjon som lever i en gråsone da de ikke omfattes de prioriterte gruppene i tannhelsetjenesteloven eller omfattes av folketrygdens stønadspunkt 14 personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg.

Ved behandlingen av revidert budsjett 2024 fattet Stortinget 18. juni vedtak 908 der regjeringen bes fremme endringer til tannhelsetjenesteloven for å inkludere nye prioriterte grupper. Per tid antas nye tannhelsetjenestelov å være på plass og gjort gjeldende fra og med 1. juli. 2025. Den norske tannlegeforening ber om at situasjonen for pasienter med psykiske helseplager, og særdeleshet ACT/FACT-gruppen, igjen løftes i dette lovarbeidet og at pasientene sikres sine rettigheter. Videre foreslår NTF økning av statsbudsjettet med 15 millioner kroner, iberegnet en halvårseffekt fra og med 1. juli.

NTF foreslår derfor at statsbudsjettet øker den fylkeskommunale rammen tilsvarende:

• - 15 mill. kr for å sikre satsningen med utvidede rettigheter for pasienter med psykiske helseplager og særdeleshet ACT/FACT.

Beregningsgrunnlaget for støtteordningen for unge voksne må oppdateres –  HOD Programkategori 10.70 - KDD Kap 572, post 60
Gjennom flere statsbudsjett og revideringer av statsbudsjett er støtteordningen for unge voksne bygget ut. Lenge har man brukt beregninger som tilsvarende estimert kostnad av 105 mill. kroner per årskull for å yte en 75% dekning av utgifter til tannhelsebehandling. Beregningene er basert på usikre anslag av pasientenes kostnader til tannhelsetjenester hentet fra en gammel SSB-undersøkelse der gjennomsnittsutgiftene for tannhelsetjenester per år for aldergruppen 21 til 24 år i 2008 var på kr. 2 356. Tallet har ikke blitt inflasjonsjustert, ei heller er det tatt høyde for økningene i årskullene siden. De unge er blitt flere.

I forbindelse med fremleggelse av NOUen - En universell tannhelsetjeneste ble det publisert analyser med oppdaterte tall på tannhelseutgifter i den norske befolkningen. Her kan man lese i en av tilleggsrapportene at i 2023 var gjennomsnittlige tannhelseutgifter for alderskohort 20-29 år på 2 273,- kroner. Legges den gjennomsnittlige størrelsen av årskull for samme kohort kan SSB i dag opplyse oss at et årskull teller 70 412 personer. De 105 millionene er slik sett blitt 120 millioner kroner og statsbudsjettet bør derfor justeres i så henseende.

NTF foreslår derfor at statsbudsjettet øker den fylkeskommunale rammen med

• 15 mill. kr. per årskull for å sikre satsningen på unge voksne  21-24 år

For ytterligere informasjon ta kontakt med:

President Heming Olsen-Bergem, 45 02 72 78 / heming@tannlegeforeningen.no
Spesialrådgiver Christian P. Fjellstad, 90 09 23 09 / cf@tannlegeforeningen.no

Innspill til kapitler 714 Folkehelse, 2756 Andre helsetjenester og 2790 Andre helsetiltak i Statsbudsjettet for 2025 fra Norges Massasjeforbund.

Det norske sykefraværet er rekordhøyt. Det bidrar til over 20 milliarder ekstra i utgifter på neste års statsbudsjett. Utgiftsveksten til sykepenger er den største i kroner og øre. Det er ventet at denne øker med 8,2 milliarder kroner neste år, til totalt 64,2 milliarder. Vi er nødt til å bremse økningen i utgiftene og få kontroll.

Norges Massasjeforbund mener ressurser innen komplementær helsebehandling og da fagskoleutdannede massører bør gjøres mer tilgjengelig for pasienter og brukere.  

Bedre folkehelse, gode tjenester, kortere køer og lavere sykefravær er avhengig av innsats på to områder - forebygging og behandling. Det er her vår yrkesgruppe kan bidra.

Vi ber ikke om penger, ei heller refusjonsordninger eller kommunale tilskudd, slik privatpraktiserende fysioterapeuter har, men primært om fritak for merverdiavgift på lik linje med osteopater og naprapater, og for den saks skyld også fotterapeuter. Det er underlig at behandling av føtter er verdsatt høyere enn behandling av resten av kroppen.

Vi ønsker ikke særbehandling, men vi ønsker å unngå negativ særbehandling, for å kunne bidra aktivt til bedre folkehelse, gjennom både forebygging og behandling. Og det igjen vil gi store samfunnsbesparelser.

Norges Massasjeforbund mener at dagens autoriserte yrkesgrupper ikke nødvendigvis er de eneste yrkesgruppene som kan bidra positivt til folkehelsearbeidet.

Hva vil vi ha:

Vi ønsker merverdifritak for massasjeterapeuter som har medisinfaglig helseutdanning på fagskolenivå.   

Merverdifritaket kan med et enkelt grep benyttes som et styrings- og avgrensningsverktøy for økt pasientsikkerhet ved å knytte det opp mot en NOKUT-godkjent fagskoleutdanning.

Hva vi kan gi tilbake:

Norges Massasjeforbund har som mål at våre fagskoleutdannede terapeuter sammen med behandlere i den offentlige helsetjenesten, kan bidra inn i helsetjenestene og sikre bærekraften i vår felles helsetjeneste.

Både pasienter og helsepersonell trekker frem at manglende samhandling og koordinering i helsetjenestene er en gjennomgående utfordring. Konsekvensene er at helsetilbud ikke gis i hensiktsmessig sammenheng og rekkefølge, noe som fører til at mange pasienter selv velger å koordinere sitt eget behandlingsforløp og vil benytte hjelp utenfor det offentlige helsevesenet. Og massasjeterapi er den desidert mest brukte behandlingsformen utenfor helsevesenet ifølge tall fra NAFKAM (nasjonalt forskningssenter for komplementær medisin)

Med enkle grep kan mange livsstilsykdommer og plager forebygges, hvis man når igjennom til pasienten på et tidlig tidspunkt. Forebygging koster mye mindre i kroner og øre enn behandling. Over 60 % av sykefraværet skyldes lettere muskel- og skjelettplager og psykiske problemer. Disse plagene går gjerne hand i hand. Med merverdifritak vil massasjeterapi kunne benyttes av befolkningen til en overkommelig pris, besparelsene i sykelønn fra staten vil langt overstige potensielle merverdi-inntekter, man vil kunne få lavere sykefravær, mindre helsekøer og man vil med enkle grep kunne skille kvalifiserte terapeuter fra de useriøse.

I 2023 ble det utført to store undersøkelser og helseprosjekter, hvor man fikk dokumentert og tallfestet effekten av bedriftsmassasjetilbud på arbeidsplassen. Resultatene var ikke overraskende svært positive og en stor prosentandel kunne rapportere om at de kunne utføre arbeidsoppgaver med mindre smerter og unngå sykemelding i forbindelse med arbeidsrelaterte belastningsskader. Resultatene fra undersøkelsene ligger tilgjengelige på forsiden av nettsiden til Norges Massasjeforbund www.massasjeforbundet.no.

Massasjeterapi utført av kvalifiserte terapeuter er ansett som trygt og effektivt av brukere, og forskning bekrefter effektivitet og sikkerhet. Det er også kjent at massasjebehandling kan være et verdifullt tillegg til konvensjonell medisin, ved å fungere utfyllende og kan gi redusert antall sykehusinnleggelser og kostnader til legemidler samt medisinske tiltak. 

Dessverre ser vi nå flere utilsiktede konsekvenser etter innføringen av merverdiavgift på massasjeterapi i 2021, og dagens regelverk åpner opp for økonomisk kriminalitet i form av skatteunndragelser, svart arbeid og organisert kriminalitet i den useriøse delen av bransjen. Det er viktig for pasientsikkerheten at publikum og pasientene kan stole på at den behandlingen de mottar utføres av kvalifiserte og seriøse behandlere. Det er også viktig at politikere og offentlige myndigheter sikrer en mest mulig sunn bransje, hvor de useriøse aktørene ikke gis et konkurransefortrinn ved å bryte lovene. Etter lovendringene i 2021 stilles det absolutt ingen krav til tilbydere av massasjeterapi. Hverken til fagutdanning, forsikring eller forretningsmessig forsvarlig drift.

Norges Massasjeforbund (NMF) ble etablert i 1995 og er det største særforbundet (ca. 420 medlemmer) for massasjeterapeuter som jobber med helserettet og kunnskapsbasert terapeutisk behandling og massasjeterapi i Norge. Massasjeterapi er en trygg og kjent medikamentfri behandlingsform med dokumentert medisinsk relevans. Forskning viser at massasjeterapi kan gi smertelindring, økt funksjonsevne, økt søvnkvalitet, redusert angstnivå og generelt forbedret livskvalitet. Faget er særlig viktig i dag i vårt høyteknologiske samfunn. Massasjeterapi er en del av de kliniske retningslinjene ved en rekke smertetilstander. Massasjeterapeuter har spisskompetanse på å skape bevegelse i kroppen og kroppens strukturer. Det er ikke alle tilstander med muskel- og skjelettplager det er mulig eller hensiktsmessig kun å medisinere eller bevege seg ut av, og her utgjør vårt fag en unik forskjell. Manuelle teknikker benyttes terapeutisk for å gjenopprette bevegelighet og flyt. Utdannelsen er både teoretisk, praktisk og spesialisert, et solid terapeutisk håndverksyrke på fag- og høyskolenivå. Våre massasjeterapeuter arbeider på klinikker, innen idretten, på Olympiatoppen og ute på bedrifter. De jobber ofte tverrfaglig sammen med leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell og besitter den samme grunnleggende medisinske kompetansen. 

Til Helse- og omsorgskomiteen

Skriflig innspill til høring om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025

Norsk Kiropraktorforening anser det som avgjørende at komiteen får innsikt i de alvorlige konsekvensene som regjeringens foreslåtte kutt i folketrygdsrefusjonen til kiropraktorer, vil ha for befolkningen, særlig de med lav inntekt og de i fysiske yrker som ikke har tilgang til privat helseforsikring.

Konsekvenser for de med lavest inntekt og muskel- og skjelettlidelser

Regjeringens kuttforslag innebærer at den økonomiske barrieren for å oppsøke kiropraktor ved muskel- og skjelettlidelser går fra stor til større. Når behandlingen blir dyrere, vil flere - særlig de med lav inntekt - avstå fra behandling. Det er alvorlig for en lidelse der det er avgjørende med tidlig behandling for å unngå kronifisering av skadene og langvarig sykefravær.

Vi vet at muskel- og skjelettplager rammer de typiske “sliteryrkene” hardest. Det er nettopp de som vil bli stående igjen i lange offentlige behandlingskøer, mens de som har råd til privat behandling kjøper seg ut av køen. Regjeringens kuttforslag vil slik forsterke sosiale forskjeller og gi et mer todelt helsevesen enn det allerede er for muskel- og skjelettpasienter i dag.

Økt sykefravær og samfunnskostnader

Kuttet vil bidra til økt sykefravær og redusert arbeidskapasitet blant en betydelig del av arbeidsstyrken. En arbeidsstyrke vi er avhengige av for å få samfunnet til å gå rundt.

Muskel- og skjelettlidelser er den fremste årsaken til sykefravær og uføretrygd. Det forårsaker 31 prosent av sykefraværet i Norge og står bak 26 prosent av alle som går på uføretrygd. Forebygging og tidlig intervensjon er nøkkelen til å redusere sykefraværet, og vi frykter regjeringens forslag vil undergrave disse viktige tiltakene.

Samhandling og pasientsikkerhet

En tverrfaglig tilnærming og godt samarbeid har vært gjennomgående temaer i diskusjoner om pasientbehandling. Ved å fjerne all refusjon til kiropraktorer i statsbudsjettet, fjernes også viktige insentiver for både samhandling og tverrfaglighet. Dette står i skarp kontrast til anbefalingene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som oppfordrer til økt samarbeid og tverrfaglig tilnærming.

Konklusjon

Vi mener det er avgjørende at helsekomiteen forstår de reelle og alvorlige konsekvensene som de foreslåtte kuttene vil ha for mange mennesker i Norge. Det er viktig å sikre at alle har lik tilgang til nødvendig helsehjelp, uavhengig av inntekt og sosioøkonomisk status.

Med vennlig hilsen,  

Anne Marie Selboskar Selven
Leder Norsk Kiropraktorforening

Helse- og omsorgskomiteen                                                             

Oslo 10. oktober 2024

Innspill til Statsbudsjettet 2025 fra Norsk Radiografforbund

Ventetider i spesialisthelsetjenestene

• Sykehusene må rustes opp med utstyr, stillinger og personell for å kunne møte en fremtid med et sterkt økende behov for diagnostikk og behandling.

 Ventetidsløftet tar mål av seg å korte ventetidene til utredning og behandling i sykehusene i 2025.

Bildediagnostikk er en helt sentral del av utredning/diagnostikk og kontroll av behandling for pasientene i spesialisthelsetjenesten.

95 % av våre medlemmer arbeider heltid, det er en sterk heltidskultur, og det er derfor lite arbeidskraftreserve å hente. Grunnet et sterkt teknologisert felt er det lite bruk av eksterne vikarer/vikarbyrå. Radiografer og stråleterapeuter er derfor i større grad enn sammenlignbare grupper i helsevesenet sine egne vikarer, overtidsbruken er derav til tider stor.

En større innsats for å få ned ventetidene neste år betinger at det avsettes midler i Statsbudsjettet slik at bildediagnostikk og stråleterapi blir i stand til å ta hånd om den ekstra pågangen som forventes.

Behov for styrking av radiografutdanningen 

• Det må opprettes flere studieplasser innen radiografi.

 SSB tall fra Helsepersonellkommisjonens NOU i 2023 “Tid for handling”, tilsier en mangel på radiografer på opp mot 400 - 600 i 2040. Samlet sett vil dette utgjøre en markant økning på fra ca. 50 – 60 % i vekst fra dagens nivå. Dette gitt en mellom til høy vekst i etterspørsel på radiografkompetanse. Norge har i overkant av 3000 yrkesaktive radiografer og stråleterapeuter. En utvidelse av Mammografiprogrammet, samt etablering av CT- screening for lungekreft, er ikke medregnet her og vil ytterligere medføre behov for flere radiografer.

Helsepersonellkommisjonen påpeker at flere opplever rekrutteringsutfordringer for radiografer og stråleterapeuter. Behovet for helsepersonell er ytterligere påpekt i regjeringens Perspektivmelding.

NRF får jevnlige tilbakemelding fra flere virksomheter nå om mangel på søkere til utlyste stillinger. Vi ser på dette som en økende utfordring og myndighetene må legge til rette for flere studieplasser for å møte utfordringen.

Videreutdanninger for små og spesialiserte grupper innen avansert diagnostikk og behandling

Nukleærmedisin

• Det bør opprettes en videreutdanning innen nukleærmedisin på masternivå.

Utviklingen innen nukleærmedisin, med SPECT, PETCT, PETMR, produksjon av radiofarmaka og en stadig mer individualisert diagnostikk og behandling, stiller nye og tverrfaglig sammensatte krav til kompetanse for radiografene på feltet.

Innen nukleærmedisin er radiografkompetanse helt nødvendig for at tjenestene skal fungere. På dette feltet mangler det et videreutdanningstilbud som ivaretar behovet og den store utviklingen vi har sett. Norge har en underdekning innen nukleærmedisin sammenlignet med det for eksempel et land som Danmark har. Skal vi komme opp på nivå med sammenlignbare land trenger vi flere radiografer med spesialkompetanse innen nukleærmedisin.

Oppgavedeling

Bedre fordeling av oppgaver pekes ut som en strategi for å bidra til innfrielse av ventetidsløftet.

Dette er NRF enig i vil kunne være ett godt virkemiddel innen medisinsk bildediagnostikk og innen stråleterapi.

Spesialutdannede radiografer innen tolkning av røntgen-skjellet- og ultralydundersøkelser har bidratt og bidrar til å holde ventelister og svartid nede på undersøkelsene ved flere avdelinger i Norge.

Norsk Radiografforbund mener man i Norge bør øke innsatsen for bedre oppgavedeling innen bildediagnostikk og stråleterapi. Det bør opprettes videreutdanninger i Norge med tanke på behovene innen oppgavedeling.

Økt utbredelse og omfang av radiologiske tjenester, teknologisk utvikling som bruk av KI og har medført at radiografer i en rekke sammenlignbare land har fått nye arbeidsoppgaver og utvidede ansvarsområder.

Utvidelse av Mammografiprogrammet og mammografiscreeningen

• Det må settes av midler i statsbudsjettet for å utrede en utvidelse av Mammografiprogrammet

 Mammografiprogrammet ble ikke nevnt i den nylig fremlagte Kvinnehelsestrategien.

Brystkreft er den klart vanligste kreftform blant kvinner i Norge, med over 4000 nye tilfeller i 2023.

I Norge er forekomsten av brystkreft blant kvinner i alderen 70–74 år relativ høy. Sett i lys av den relativt høye forekomsten av brystkreft hos kvinner mellom 70 og 74 år mener Norsk Radiografforbund at aldersgrensene for mammografiscreening bør utvides.

I Norge inviteres per i dag kun aldersgruppen 50 - 69 år til mammografiscreening.

Både EU og WHO anbefaler at alle kvinner mellom 45 og 74 år bør tilbys regelmessige mammografiundersøkelser.

Vennlig hilsen

Bent R Mikalsen

NOTAT TIL HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN TIL HØRINGEN OM STATSBUDSJETTET 2025 Fattignettverket Norge: 

Fattigdomsbekjempelse er viktig for folkehelsa: 

Fattignettverket Norge (FnN) er glade for at regjeringen satser på styrke helsevesenet og sykehusene og at det satses på kvinnehelse og rus og psykiatri.  Regjeringen foreslår 400 millioner kroner til oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet i statsbudsjettet for 2025. 

Gode tjenester der folk bor er et godt utgangspunkt, men vi tror ikke bevilgningene rekker til noen store forbedringer, spesielt i henhold til kommunenes økonomi.  Tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov er viktig, men det trengs mer penger for en bedre og langsiktig samhandling mellom flere departementer og på tverrfaglig nivå.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i 2024.  Gjennom reformen vil regjeringen forebygge rusmiddelproblematikk bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging.  FnN ser på rus som en fattigdomsindikator og derfor er fattigdomsbekjempelse en viktig del av rusforebyggingen.

Problemene med psykisk helse og rustiltak har en tendens til å forsterkes om de ikke blir prioritert tilstrekkelig faglig og økonomisk.  Og faren for tilbakefall øker dersom tilbakeføringen skjer uten en levelig og anstendig personlig økonomi.  God faglig behandling må til, men kan ofte falle på stengrunn om de sykes hverdag fortsetter å skape de samme problemene som fagpsykologisk behandling har løst.  Derfor må innsatsen og bevilgningene innen ytelser og sosialsatser økes vesentlig for at folk skal komme seg ut av de problemskapende situasjonene. 

Fattigdom fører altså ofte til psykisk uhelse og rusproblemer.  En tidligere helsedirektør uttalte at folk blir gærne av å ikke ha en plass å bo.  Vi ser også at dyrtiden fører til dårligere kosthold og en mer problemfylt hverdag.  FnN påpeker at den beste form for forebygging og behandling av sosialpsykiske problemer er en kraftig opprustning av fattigdomsbekjempelsen. 
Kap. 734 – Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
Kap. 765 – Psykisk helse, rus og vold
Kap. 760 – Kommunale helse- og omsorgstjenester

Egenenandelstak:
Fattignettverket mener at egenandelstaket må senkes tilbake til det det var før de tre siste hevingene.  FnN er opptatt av at også fattigfolk skal få likeverdige helsetjenester.  I vår daglige omgang med fattigfolk ser vi at svært mange av dem ikke har råd til legebesøk og undersøkelser fordi egenandelene er for høye.  Vi ser at denne økningen har rammet de av oss som er svakest økonomisk, og mange som er for syke til å følge opp timebestillinger og behandlinger blir møtt med doble gebyrer og inkasso, noe som gjør at de faller lengre ned i fattigdom og uhelse.  Dette fører til voksende problemer med fysisk og psykisk helse og økte utgifter for helsevesenet. 

Vi er derfor glade for 37 millioner kroner til egenandelsfritak for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) til og med fylte 25 år.

FnN støttet i fjor bevilgning til utredning om inntektsavhengig egenandelstak og spør om utredningen snart ferdig?  Helsedirektoratet/Helfo forvalter og utreder skjermingsordninger og Fattignettverket Norge påpeker at brukermedvirkning er veldig viktig for å få et best mulig resultat. 

Post 21 Budsjettposter. Kap 2752, post 72.    

Tannhelse inn i egenandelsordningen:
FnN opplever at eldre fattige i vår målgruppe føler seg sviktet og forbigått i den pågående tannhelsereformen.  Det er på tide å sette fokus på den gruppen som sliter mest med helseutfordringer på grunn av dårlig munnhelse.  Lidelsene er store og det tiltak kan komme via kommunenes sosialhjelpsbudsjetter for å få blant annet arbeidssøkere med helse utfordringer raskere ut i arbeid.

Fattignettverket er skuffet over at det ikke er foreslått noen bedring i tannbehandling for fattige mellom 25 og 75 år.  Stortinget burde heller legge vekt på den enorme helsefaren de fattige voksne utsettes for ved å måtte gå med tannverk og bakterier i munnen i tiår etter tiår.  FnN har hele tiden påpekt at en reform som blir innført trinnvis over opptil 10 år er en for langsiktig prosess. 

For det første er problemene prekære for mange og det er ikke en ubetydelig gruppe.  For det andre frykter vi at en slik prosess kan bremse opp og bli uthulet over tid.  NAV-ansatte fortviler over at de sliter med å tilbakeføre klienter til arbeidslivet fordi de rett og slett har dårlig tannhelse.  Dette koster samfunnet mye, både i form av personlig lidelse for de det angår, men også i form av dårlig utnytting av arbeidsevne og skatteinntekter.

Vil en tannhelsereform noensinne nå fram til de feilbehandlede amalgam-kullene, som sliter mest med akutte behov for behandling?  Hvor mye tjener Den Norske Staten på at tannhelseflyktninger reiser utenlands fordi de ikke har råd til å besøke norske tannleger?  Burde det ikke være et mål å stoppe denne handelslekkasjen?   
Kap. 770 – Tannhelsetjenester

I disse tider må Stortinget plusse på budsjettet og investere i menneskelighet for å forebygge sosiale problemer.  I mange år har vi sett at nedskjæringene på Statsbudsjettet har ført til dårligere tilbud til folk som sliter.  Det er nå Stortinget har en enestående anledning til å snu denne utviklingen. 

Den veldig seriøst utredede rusreformen kunne ha løst mange problemer, men ble dessverre nedstemt av Stortinget og årene går med økende antall overdosedødsfall. 

Det psykiatriske tilbudet må styrkes, spesielt for barn og unge.  Manglende psykiatrisk oppfølgning er noe vi på en tragisk måte har blitt påminnet i det siste.  FnN er enig med andre brukerorganisasjoner som mener at disse opptrappingsplanene ikke følges opp med tilstrekkelige bevilgninger.  FnN oppfordrer helse- og omsorgskomiteen til å være mer generøse og gjennomføre disse ambisjonene i større grad.     

«Regjeringen styrker psykisk helse- og rusfeltet med 360 millioner kroner. 250 millioner kroner for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. I tillegg foreslås det at 110 millioner av økte midler til sykehusene skal settes av til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser.»   

Fattignettverket er enig med tidligere Statsråd Kjerhol i at psykiske plager og lidelser regnes som en av våre største folkehelseutfordringer.  Og at vi må forebygge både psykisk uhelse og rusmiddelproblematikk bedre, styrke den psykiske helsen og sørge for god og tilgjengelig hjelp til de som trenger det.  Men vi er skeptiske til at tilskuddene til kommunene er tilstrekkelig og til at de bevilgede midlene når godt nok fram til brukergruppen

Tilskudd til frivillige organisasjoner:
Fattignettverket Norge mener at de frivillige organisasjonene kan gjøre en større innsats for folkehelsen, men vi opplever at prisøkningene underminerer mulighetene for stadig bedre resultater.  I tillegg forstår vi ikke hvorfor Regjeringen mener at Statsbudsjettet for 2024 skal gjøres så mye strammere enn tidligere år.  Derfor må Stortinget vise større raushet på de postene som kan gi tilskudd, som for eksempel post 714 og 761 – 765. 

HØRINGSINNSPILL

Back in the Ring (BITR) forebygger rus og kriminalitet gjennom oppfølging, behandling og ettervern. På ukentlig basis er vi aktive og synlige i 22 byer og 15 fengsel. Vi rekrutterer over 600 deltagere i året. De fleste av instruktørene i BITR har selv bakgrunn fra rus og kriminalitet, og fått en opplæring i yoga og samtaler rundt verdier i over to år fra stiftelsen. Vi har over 20 tidligere deltakere som jobber innad i prosjektet og brenner for å gi det videre.

Vi opplever økende utfordringer innenfor psykisk helsevern og rusrehabilitering, og det er svært positivt at regjeringen så tydelig trekker frem psykisk helse og rus som et satsingsområde i budsjettet for 2025. I en SERAF rapport (5/ 2024) om levekår og rus for tidligere innsatte fastslås det at 64 % sliter med psykiske lidelser og problemet er økende. Problemene for rusavhengige fører med seg utfordringer rundt nedsatt helse, sosiale utfordringer, økonomiske utfordringer og de fleste blir ikke re-integrert godt nok tilbake i samfunnet. De savner gode fellesskap, rutiner og muligheter for personlig utvikling.

Mange av de sykeste får behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Men ettervernet brister. De fleste av de likemannsbaserte tilbudene er underfinansierte i dag. Tilskuddet vi får på 2.1 millioner tilsvarer ca. 3500 kroner per menneske vi hjelper i løpet av et år. Det skal gå til å dekke lønn til våre medarbeidere, utgifter til lokale, transport, utstyr og oppfølging av yoga-instruktørene i prosjektet. Det er mildt sagt et tilskudd som er langt unna å strekke til. Etterspørselen etter slike tilbud er voksende, og for mange blir det et avgjørende vendepunkt om de klarer å holde seg rusfrie etter behandling eller institusjon. Flere og flere interesserer seg for våre klasser og aktiviteter, men vi opplever dessverre også at vi må si nei til mennesker som har stort behov for hjelp, fordi vi mangler finansiering. Behovet og etterspørselen fra hjelpetilbud, kriminalomsorg og brukere selv, overgår langt hva vi klarer å levere innenfor våre økonomiske rammer. 

Helsepersonellkommisjonen slår fast at vi ikke kan løse den stigende etterspørselen etter helsetjenester med helsepersonell alene. Andre sektorer må bidra – og bidra enda mer enn i dag. Vi trenger flere effektive tiltak som bidrar til livsmestring, selvregulering, fellesskap og arbeidstrening. Frivillige og ideelle aktører er et svært viktig supplement til helsehjelp fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, og vi er avhengige av forutsigbar finansiering, skal vi lykkes i å hjelpe flere mennesker fra psykisk uhelse, rus og kriminalitet, og til rusfrihet, livsmestring og en god psykisk og fysisk helse.

Det er avgjørende at frivillige og ideelle som kan vise til gode resultater blant mennesker som har slitt med psykisk uhelse og rus over lang tid, får en høyere prioritet. Vi treffer, og lykkes med å hjelpe, mange av de som systemet har gitt opp, og som føler seg gitt opp av systemet.

BITR bruker yoga, samtaler rundt verdier, arbeidstrening og fellesskap som våre viktigste grunnstener. Daglig yogapraksis gir sinnemestring og bedre psykisk og fysisk helse. Likemannsarbeid er en viktig grunn til at våre mentorer når gjennom til de med store psykiske utfordringer og rusproblemer. Det at de har hatt skoene på, gir nye deltagere håp om at endring er mulig.

Etter tolv års drift, på minimale budsjetter har vi lykkes med mye. 60 % av alle de vi har jobbet med lever nå rusfrie, trygg liv - med økt livskvalitet for alle dem og deres venner og familie. Fire tidligere innsatte jobber nå for prosjektet BITR, og de driver egne yogastudioer i Fredrikstad, Hamar, Stavanger og Hønefoss. Tenk det - fra utsatt innsatt til yogalærer som hjelper andre.

Det er en økende interesse for vår kompetanse og erfaring over hele landet og mange setter pris på vår nytenkning innen rehabiliteringen, aktiviseringen og sysselsettingen av rusavhengige. Vi opplever også en stor interesse fra rusavhengige, offentlige institusjoner og kommuner, i tillegg til behandlingssteder og ettervernstiltak som ønsker å samarbeide. I vårt arbeid prioriterer vi særlig å fange opp deltakere som er i faresonen for å falle tilbake til rus og kriminalitet. Alle rusavhengige vil før eller senere eksponeres for et tilbakefall. Å hjelpe våre deltakere til å håndtere disse situasjonene samtidig som de bygger opp en klarhet og styrke i sinnet er vårt største fokusområde. Mange av våre deltakere har vært ut og inn i behandling i det offentlige over flere år. Flere av disse har ikke opplevd varig rusfrihet, før de kom til oss. Vi har brutt lenken, og fått dem tilbake i ringen.

Kommunene har en viktig rolle, og det er positivt at regjeringen ønsker å styrke kommunenes budsjetter med 150 millioner kroner, slik at flere kan få tilgang til lavterskeltilbud innen psykisk helse. Vi er et viktig supplement til de kommunales tjenestene, spesielt for de som har slitt med psykisk uhelse, rus og kriminalitet over lang tid. Vi vil oppfordre Helse- og omsorgskomiteen til å sørge for at kommunene også inkluderer etablerte lavterskeltilbud fra frivillige og ideelle i sitt arbeid med å tilgjengeliggjøre lavterskeltilbud for flere.

 Vi er klare for å hjelpe flere av de som trenger det mest og bidra til å skape et vendepunkt for rusavhengige, innsatte og de som sliter med psykiske utfordringer og utenforskap.

 BITR ber Helse- og omsorgskomiteen om å:

• Øke bevilgningen til tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud innen psykisk helse- og rusfeltet med 50 millioner kroner
• Øke satsingen på medikamentfrie ettervernstiltak i rusomsorgen gjennom en vesentlig forbedring av rammene for virksomhetene som kan vise til gode resultater 
• Gi driftsstøtte til organisasjoner innenfor rusomsorg og ettervern, for å sikre forutsigbarhet og hjelp til flere av de som etterspør behandling.
• Sørge for at kommunene til å samarbeide med etablerte tjenestetilbud, når de skal videreutvikle lavterskeltilbud innen psykisk helse.

Autismeforeningen i Norge uttrykker stor bekymring over årets statsbudsjett, som langt fra skaper trygghet – snarere tvert imot. Manglende finansiering går direkte utover velferdstjenestene, og folks rettigheter settes under press. Det er derfor avgjørende at Stortinget gir kommuner, fylkeskommuner og spesialisthelsetjenesten et betydelig økonomisk løft.

Autismeforeningen, sammen med fagmiljøer innen autismespekterdiagnoser, har i flere år påpekt de lange ventetidene for utredning av autisme. I dag kan ventetiden være opptil 80 uker. Som beskrevet i Prop. 1, side 145, er det store geografiske forskjeller i tilgangen til hjelp. Spesialisthelsetjenesten har verken tilstrekkelig ressurser eller kapasitet til å gi likeverdig helsehjelp og gjennomføre nødvendige utredninger. Etter at en diagnose er stilt, blir pasienter ofte henvist til Autismeforeningen for videre oppfølging og opplæring. Foreningen har opplevd en medlemsvekst på over 100 prosent de siste årene, og teller nå 10 800 medlemmer. Til tross for denne veksten og pågangen med ettersøærsel etter informasjon og veiledning , fikk foreningen avslag på tilskuddsordningen for informasjons- og kontaktskapende arbeid.

Autismeforeningen følger spent med på hvordan en nasjonalfaglig retningslinje kan påvirke likhet i utredning , men er bekymret for at det ikke vil komme anbefalinger for oppfølging i kommunene. 

Autismeforeningen i Norge ber komiteen:

1. Tydeliggjøre behovet for strakstiltak for å redusere ventetidene for utredning av barn, ungdom og voksne med autisme. Øremerkede midler er avgjørende. Regjeringens ventetidsløft har så langt ikke gitt resultater – tvert imot har ventetidene økt de siste månedene, med store regionale forskjeller.

2. Lytte til signalene fra Autismeforeningen og fagmiljøene om behovet for et kompetanseløft innen utredning og oppfølging av voksne og eldre personer med autisme. Regjeringen må tilrettelegge for økt forskning med et livsløpsperspektiv for denne gruppen.

3. Inkludere autisme og andre nevro-utviklingsforstyrrelser i den nasjonale kvinnehelsestrategien.

4. Sikre likeverdig tilgang til helsehjelp for personer med autisme, både for somatisk og psykisk helse. Det trengs et kunnskapsløft med fokus på forebyggende arbeid og riktig hjelp til rett tid fra riktig instans.

5. Senke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester. Personer med funksjonsnedsettelser og deres familier opplever i dag store kutt i helse- og omsorgstjenester, som fører til brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

6. Styrke og forbedre ordningen for brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

7. Lovfeste funksjonshemmedes rettigheter i norsk menneskerettslov.

8. Øke tilskuddsrammene for frivillige brukerorganisasjoner, som Autismeforeningen. Det økte presset på foreningen, som følge av kutt i offentlige tjenester, medfører høyere kostnader for frivillig arbeid. Tilskuddene må reflektere regjeringens forventninger og de reelle kostnadene knyttet til frivillig arbeid.

9. Øke tilskuddet til informasjons- og kontaktskapende arbeid i tråd med søknadene, og stoppe de foreslåtte kuttene.

Vennlig hilsen Sentralstyret i Autismeforeningen i Norge

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli ble opprettet i Oslo 21. august 2011 for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.

Terroraksjonene 22. juli rammet svært mange mennesker, og kommuner over hele landet ble berørt. Støttegruppen er åpen for alle som er rammet på forskjellige måter; de som var i og ved Regjeringskvartalet eller på AUFs sommerleir på Utøya, deres familier og nære relasjoner, og de som på andre måter ble involvert i eller berørt av hendelsene. Støttegruppen tilbyr et nettverk og kontakt med andre som er rammet på samme måte som deg. Støttegruppen har i 2023 fylkeslag i 9 av landets 11 fylker.

Likepersonstøtte

Med midler fra Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 75 - Vold og traumatisk stress har Støttegruppen årlig bevilgning til likepersonsarbeid. Dette arbeidet skjer både nasjonalt og i de ulike fylkeslagene.

Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli har i dag rett i underkant av 2000 ufrivillige medlemmer, som ville gitt alt i denne verden for å ikke måtte være del av denne organisasjonen.

Støttegruppen arrangerer annethvert år landsdekkende samlinger for etterlatte, for overlevende, og for søsken til de som ble drept og de som er overlevende. Fylkeslagene arrangerer faglige samlinger som samler alle medlemmer som vil delta, eller avgrenset til grupper av etterlatte eller overlevende.

I landsdekkende samling for overlevende i september 2024, med rett i underkant av 100 deltagere, er tilbakemeldinger fra fagpersonale som deltok at de er sterkt bekymret for mange overlevende, med komplekse utfordringer og mange som sliter med fungering i jobb, studier, nære relasjoner og med utfordringer knyttet til PTSD. Flere rapporterte om fortsatt strev med å få egnet tilbud om helsehjelp i kommune eller spesialisthelsetjeneste.

Overlevende gir klart uttrykk for at disse samlingene er svært verdifulle. De har i varierende grad opplevd at samtaler med hjelpeapparatet har vært til hjelp, men var enige om at slike møter og samtaler med andre som har denne erfaringen er det som har hjulpet mest i årene etterpå. Deltagerne ønsker seg årlige samlinger, og de sier at disse felles samlingene er utrolig viktig, det er med på å normalisere, og muligheten til å kunne være seg selv.

Tiltakene som skjer med likepersonstøtte har også stor pågang i de ulike fylkeslagene. Det gir berørte muligheten til å treffes, til å ha samlinger med samarbeid med RVTSene regionalt og muligheter for både individuelle samtaler og innledninger og foredrag i plenum. Likepersonstøtte brukes også til tiltak som samler berørte til arrangementer hvor det å møtes og snakke med hverandre er det viktigste.

Med de midlene som nå bevilges fra Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 75 - Vold og traumatisk stress skjer det kun i 2025 en kostnadsregulering på 200 000. Støttegruppen har ingen økonomisk kapasitet med nåværende bevilgning til å følge opp etterlatte, overlevende og søsken på en måte som mange av de selv ber om.

Likepersonstøtte for berørte etter 22.juli er ikke noe som vil være hverken kortvarig eller minske i årene som kommer. Den Nasjonale Støttegruppen ser viktighet av arbeidet for at det skal ha langvarig effekt. Over 13 år etter terrorangrepet er det tydelig at det som skjedde 22.juli 2011 var noe ulike deler av hjelpeapparatet, som skulle være sikkerhetsnettet, ikke hadde forutsetning til å følge opp på de måtene man burde. Kommunene mangler fremdeles kompetanse i hjelpeapparatet på traumer og behandling av PTSD og konsekvenser av terroren. Det ble klart igjen etter terrorangrepet 25.juni 2022, hvor dialog med Støttegruppa 25.juni viser at berørte derfra opplever altfor mange av de samme utfordringene.

Støttegruppen etter 22.juli og berørte etter terroren i 2011 trenger tettere oppfølging og muligheter til å snakke sammen med faglig personale til stede enn samlinger hvert annet år.

Det er et klart behov for å øke likepersonstøtten som bevilges i Post 75 med et betydelig beløp. Støttegruppen foreslår at det gis en økning i 2025 med 1,5 millioner og en ytterliggere økning i 2026 med 1,5 millioner. Det vil gi mulighet til å øke antall samlinger for å imøtekomme de berørte og deres klare ønsker.

Oppnevnelse av et eget utvalg for å evaluere de psykososiale og økonomiske konsekvensene etter 22.juli 2011

Da 22.juli-kommisjonen ble opprettet i 2011 fikk den et mandat som var rammet inn av å skulle se på sikkerhet og beredskap. Kommisjonen påpekte selv, da rapporten ble fremlagt i 2012, at den ikke hadde mandat til å se på andre forhold. Knyttet til 10-års markeringen etter 22.juli ba Støttegruppen om at man oppnevnte et utvalg som hadde i oppgave å se på de psykososiale og økonomiske konsekvensene for de som ble rammet av terrorangrepet. Dette ble ikke fulgt opp den gang, men har ikke blitt mindre aktuelt. Støttegruppen får altfor mange henvendelser som viser svikt i hjelpetilbud, manglende evne til å gi riktige tilbud, konsekvenser av kutt i tilbud fordi man anser at det er så lenge siden 22.juli 2011 at nå må det jo gå bedre.

Vi ber komiteen om å fremme verbalforslag sammen med sin budsjettinnstilling, der komiteen ber om at et eksternt utvalg opprettes slik at vi nå kan få sett de psykososiale og økonomiske konsekvensene av terrorangrepet 22.juli. Med det kan man lære, og sørge for at det kan settes inn tiltak for å bedre tilbud og innretning, samt å få systemer som fungerer bedre.

Fotterapeutforbundet er en yrkesorganisasjon for autoriserte fotterapeuter i Norge. Medlemmene er underlagt Helsepersonelloven. Vår visjon er at fotterapeuter skal bli en naturlig del av den offentlige og private helsetjenesten for derigjennom bistå pasienter som i dag ikke får nødvendig helsehjelp.

 I Norge blir behandlingen hos fotterapeut per. i dag ikke dekket av Helfo, det vil si at alle pasienter må betale fotsjekk og behandling selv. Konsekvensen er at denne viktige helsetjenesten er opp til privat initiativ og pasientens økonomi. Dette kan i ytterste konsekvens føre til amputasjoner hos pasienter med diabetes.

500 nordmenn med diabetes får årlig amputert en tå, fot eller ben pga sårdannelser som ikke gror. Disse koster i snitt en million pr amputasjon. I tillegg kommer kostnadene med sårbehandling som koster 150 – 180.000 kr. pr behandlingsløp.  

 Å flytte penger fra amputasjon til forebygging vil kunne spare helsevesenet for store beløp. Ikke minst vil det spare den enkelte pasient for smerter og tidligere død. 

Hver dag må minst en person amputere foten på grunn av diabetes. Norge bruker mellom fire og syv milliarder kroner på behandling av diabetes årlig. 70% av dette brukes på fotsår og annen behandling i helsevesenet, samt at det er mellom 20.000 og 40.000 pasienter som får fotsår og trenger behandling.  

Personer med diabetes utvikler over tid dårlig blodsirkulasjon i føttene, de kan få nevropati og feilstillinger. Det kan oppstå sår som pasienten selv ikke ser eller føler. Det som er realiteten idag er at kun en av fire personer med diabetes får nødvendig fotsjekk hos fastlegen sin. Dette kan man forstå når man kjenner fastlegens pressede arbeidsdag, men hvem skal da ta ansvar for denne sterkt voksende gruppa? 

Vi kan også lese av Folkehelserapporten, publisert av FHI, at fotproblematikk ikke nevnes som en konsekvens av diabetes. Kan en slik unnlatelse av informasjon være årsaken til at dagens amputasjonsrate bare fortsetter? 

I dag mangler Norge et systematisk fothelseprogram i forebygging av fotlidelser for denne pasientgruppa. Med en bedre organisering og rett kunnskap på rett sted, kan Norge halvere antall amputasjoner. 

Våre naboland har klart det! 

I Sverige har man gjennom Värmlandsmodellen halvert antall amputasjoner ved å systematisere fotundersøkelsene. 

I Danmark har man satt fotundersøkelser for denne gruppa i et system, innført en årlig obligatorisk fotsjekk hos fotterapeut og etablert en refusjonsordning slik at alle har råd til å gå til en fotterapeut. Dette sparer mange føtter og er samfunnsøkonomisk klokt. 

I Norge er vi opptatt av å forhindre ulikhet i helse. For denne pasientgruppa er det nettopp ulikhet i helse som er gjeldende. Når en pasient oppsøker fastlegen og får diagnosen diabetes, blir vedkommende automatisk sendt til sjekk av øyne, hjerte mm på sykehuset. Ikke alle fastleger sier at pasienten også bør oppsøke fotterapeut for sjekk av føtter. Men dersom de sier det, er det mange pasienter som ikke har økonomi til å betale for en sjekk og behandling hos fotterapeut. 

Dette skaper stor ulikhet i helse og rammer den delen av befolkningen som i forveien er mest sårbar. 

Vi trenger en bedre samhandling og organisering av fotomsorgen slik at pasienter med diabetes lettere kan komme til rett helsepersonell til rett tid.  

Samhandlingsreformen sier noe om å forebygge framfor å reparere og å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Kanskje det nå er på tide å vie mer oppmerksomhet til dette området av kroppen? 

Vi må endre balansen mellom å bruke 97% av helsebudsjettet på behandling og kun 3% på forebygging.  

Det finnes mange eksempler på at jobbglidning eller oppgaveglidning er viktig for at helsevesenet skal fungere best mulig. Man kan flytte oppgaver internt eller mellom yrker. Fotterapeutforbundet mener det er interessant å se på mulighetene for oppgaveglidning innenfor diabetes-fothelse. Dette betyr ikke nødvendigvis at fotterapeuter bedrer fothelsen alene, men det bør være vilje til å se på dagens utnyttelse av ressursene innen omsorgen som vil være til det beste for pasientene

Fotterapeutforbundet mener at den årlige fotsjekken kan ligge hos autoriserte fotterapeuter. Dette vil avlaste en hardt presset fastlegeordning, kvalitetssikre pasientenes lovpålagte årlige fotsjekk og videre oppfølging. I nasjonale retningslinjer for diabetes kommer det også frem at fotterapeuten bør ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Med vennlig hilsen
Inger M. Paulsen

Forbundsleder

Fotterapeutforbundet - en yrkesorganisasjon i Delta
PB 9202 Grønland / Lakkegt. 19-23, 0134 Oslo
Tlf: 99 24 03 08
Post: inger@fotterapeutforbundet.no
Web: www.fotterapeutforbundet.no

Kilder:

1. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/jP2xWL/uten-oppfoelging-kan-diabetespasienter-miste-syn-og-foetter-vibeke-sundling-og-kristensen
2. https://forskning.no/diabetes-forebyggende-helse-medisinske-metoder/slik-kan-halvparten-av-beinamputasjonene-unngas/1367616
3. https://tidsskriftet.no/profil/mari-robberstad
4. https://dagensdiabetes.se/index.php/alla-senaste-nyheter/2773-foer-baettre-fothaelsa-vid-diabetes-vaermlands-modellen-studiebesoek
5. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

Perspektivmeldingen 2024 gir tydelige bekreftelser på at samfunnet trenger bærekraftige helsetjenester, flere i arbeid og redusert bruk av økonomiske ytelser. Dette oppnås ikke uten et paradigmeskifte i helse- og velferdstjenestene hvor vi i større grad prioriterer å fremme mestring, selvstendighet og deltakelse for innbyggerne. Tjenestene må derfor dreies mot høyere prioritering av forebygging, habilitering og rehabilitering, og dette må reflekteres i statsbudsjettet.

Prioritering av rehabilitering

Riksrevisjonens gjennomgang av rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten konkluderte med kritikkverdige forhold. Samtidig har stram økonomi blant annet medført reduksjon av hverdagsrehabiliteringstilbud i flere kommuner, OUS vurderer å legge ned Enhet for rehabilitering ved Aker sykehus, og både Helse Sør Øst og Helse Midt bygger ned sine senfaserehabiliteringstilbud, noe som gir konsekvenser for innbyggerne og ytterligere økt ulikhet i helsetilbud avhengig av hvor i landet du bor.

Reduksjon og trussel om nedleggelse av hverdagsrehabilitering går også imot løftet i Hurdalsplattformen om å videreutvikle tilbudet. Det er kun litt mer enn halvparten av landets kommuner som har hverdagsrehabilitering, tross følgeforskning som har dokumentert bedre effekt og større helsegevinst enn standard tjenester. Samlet gir manglende prioritering av rehabilitering og rehabiliteringskompetanse konsekvenser for innbyggernes helse, livskvalitet, mestring av hverdagen og deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Norsk Ergoterapeutforbund mener derfor statsbudsjettet må prioritere:

• Kap. 760:  Midler til kommunene for å sikre rehabiliteringskapasiteten og nødvendig rehabiliteringskompetanse. Alle kommuner må ha hverdagsrehabilitering.
• Kap. 733:  Midler til spesialisthelsetjenesten for å sikre rehabiliteringskapasiteten og nødvendig rehabiliteringskompetanse i sykehusene.
• Kap. 732:  Bevilgninger til ventetidsløftet for å sikre implementering av ny oppgavedeling uten at det utfordrer andre eksisterende, godt fungerende tjenester.

Prioritering av forebyggende arbeid i Bo-trygt hjemme reformen

For Bo trygt hjemme-reformen foreslås det hovedsakelig midler til heldøgns omsorgsplasser. Reformen skal først og fremst skal bidra til at flere kan bli boende i eget hjem og mestre hverdagen fordi flesteparten av de eldre skal bo hjemme i en boligmasse som allerede er bygget. Det er behov for å styrke prioriteringen av det forebyggende arbeidet i reformen, med mål om å tilpasse og planlegge for tilrettelagte boliger. Norsk Ergoterapeutforbund mener derfor statsbudsjettet må prioritere:

• Kap. 760:  Midler til bolig- og tilretteleggingsrådgivning i kommunene. Ergoterapikompetanse og teknisk kompetanse må sikres, i tråd med NIBR Rapport 2021:1 Boligrådgivning i kommunene – kartlegging, vurdering og anbefalinger.
• Kap. 760:  Rekrutteringstilskudd for ergoterapeuter for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen helsefremming, forebygging og rehabilitering i kommunene.

Å bredde ut laget rundt barn og unge

Utenforskap utfordrer bærekraften i samfunnet, arbeidslivet og helsetjenestene. Barn og unge med utfordringer må ha tilgang på ekspertise på deltakelse og mestring av aktiviteter. Det må sikres gjennom ansettelse av flere ergoterapeuter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Norsk Ergoterapeutforbund mener derfor det er behov for at:

• Kap. 760:  Tilskuddsordningen for Helsestasjons- og skolehelsetjenesten sikrer prioritering av ergoterapikompetanse.

Rett kompetanse til rett tid – også i fremtiden

I SSB-rapporten Arbeidsmarkedet for helsepersonell frem mot 2040 (2023) er det beregnet en stor økning i mangel på ergoterapeuter. Det må derfor opprettes flere studieplasser i ergoterapi. Om det ikke gjøres tiltak nå, vil minst 1/6 ergoterapeutstillinger stå tomme i 2040. Dette gir konsekvenser for innbyggere i hele landet, og særlig i rurale strøk, i form av unødvendige innleggelser på sykehus, lengre sykehusopphold, behov for hjelp til daglige aktiviteter som kunne vært mestret, unødig sykefravær og flere personer i utenforskap.

• Ergoterapeutene anmoder Helse- og omsorgskomiteen om å samarbeide med Utdannings- og forskningskomiteen for å sikre en redningspakke for bachelorprogrammet for ergoterapi ved NTNU campus Gjøvik, som i høst hadde nullopptak. Fakultetsstyret for medisin og helsevitenskap ved NTNU har nylig vedtatt at utdanningen på campus Gjøvik skal legges ned grunnet stort behov for innsparinger.
• I tillegg må utdanningskapasiteten ved landets ergoterapeututdanninger økes.

Med vennlig hilsen

Tove Holst Skyer                                            Tonje Hansen Guldhav

Forbundsleder                                                  Nestleder

Syklistforeningen er Norges eneste landsdekkende medlemsorganisasjon som jobber for sunne og bærekraftige samfunn ved økt og tryggere hverdagssykling. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden da vært en pådriver for å bedre sykkelforholdene i Norge. Foreningen har i dag 6000 medlemmer og 19 lokallag.

Innspill til statsbudsjettet 2025 – Helse- og omsorgskomiteen

Norge står overfor en rekke utfordringer som bedre tilrettelegging for sykkel og gange vil bidra til å løse. Hver syklet kilometer sparer samfunnet 16,5 kr i reduserte helsekostnader. Aktiv transport er en av de mest økonomisk lønnsomme investeringene for Norge. For å unngå økende kostnader i helsesektoren må fokus i helsepolitikken flyttes fra behandling til forebygging.

Kun én av tre er aktive nok i hverdagen til å oppnå Helsedirektoratets råd om fysisk aktivitet. Aktiv transport er det viktigste tiltaket for å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Organisert idrett og gym er positivt, men det største potensialet for å nå hele befolkningen ligger i å gjøre det attraktivt og lettvint å gå eller sykle i hverdagen. Med økt andel aktiv transport på de korte reisene vil folkehelsen forbedres drastisk på både kort og lang sikt. Halvparten av alle reiser i Norge er kortere enn 5 kilometer.

Dagens helsepolitikk må benytte flere virkemidler som kan skape et skifte fra personbil til gange og sykling på korte reiser. Syklistforeningen foreslår følgende prioriteringer i Helse- og omsorgskomiteens innspill til statsbudsjettet for 2025:

1. Forbedre nasjonal koordinering for å oppnå samfunnsverdiene av økt aktiv transport
2. Tidfeste de nasjonale målene for økt sykling og gange til 2030
3. Utarbeide en ny nasjonal sykkelstrategi, med midler og handlingsplan

Nedenfor følger en utdyping av våre innspill. Vi stiller oss gjerne til rådighet for videre dialog. 

1. Forbedre nasjonal koordinering for å oppnå samfunnsverdiene av økt aktiv transport

De samfunnsøkonomiske gevinstene av bedre tilrettelegging for økt sykling og gange er mange. I byområder er sykkelen et effektivt transportmiddel som bidrar til å redusere køer, alvorlige påkjørsler i trafikken og forbedre bymiljøer. Tiltak for sykkel- og gange er vesentlig billigere enn infrastruktur for bil og kollektivtransport.

Samfunnsgevinstene av økt aktiv transport strekker seg utover samferdselssektoren, og gir bedre folkehelse og miljømessige fordeler. Det finnes få insentiver i dagens samferdselspolitikk som fremmer fysisk aktivitet i samsvar med nasjonale anbefalinger. Bedre tilrettelegging for sykling og gange vil i stor grad bidra til å nå helse- og miljøpolitiske mål.

Syklistforeningen mener at regjeringen må opprette et sekretariat eller samarbeidsorgan for økt aktiv transport, med inspirasjon fra Active Travel England og sykkeletaten i Oslo kommune. Dette organet vil fremme samarbeid på tvers av departementer og støtte kommuner i deres arbeid med aktiv transport.

Budsjetteffekt 2025: 10 MNOK

1. Tidfeste de nasjonale målene for økt sykling og gange til 2030

Regjeringens mål for byområdene er å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy ved å satse på kollektivtransport, sykling og gange. Syklistforeningen støtter målene om en nasjonal sykkelandel på 8 %, 20 % i byene, og 80 % gange og sykling til skoler. Tidfesting av disse målene til 2030 vil sikre at nødvendige virkemidler tas i bruk.

Ni europeiske land har tidfestet mål for økt sykling. Norge må følge etter for å oppnå resultater som forbedrer folkehelsen og miljøet.

Budsjetteffekt 2025: Minimal

1. Utarbeide en ny nasjonal sykkelstrategi, med midler og handlingsplan

Flere europeiske land har vedtatt nasjonale sykkelstrategier. Statens vegvesens nasjonale sykkelstrategi for perioden 2014-2023 er utløpt, og en ny strategi må utvikles. Denne strategien må peke på hvordan økt aktiv transport kan bidra til bedre helse, oppvekstmiljøer og bylivskvalitet.

Budsjetteffekt 2025: 10 MNOK

Spillavhengighet Norge er en frivillig interesseorganisasjon for spilleavhengige og pårørende, både når det gjelder pengespill og dataspill. Vi er Norges største brukerorganisasjon på dette feltet, hvor vi drifter en svartjeneste for hjelpetelefon og epost, arrangerer ukentlige fysiske og digitale selvhjelpsmøter, samt bruker erfaringskunnskap til opplysningsarbeid om konsekvenser av spilleavhengighet.

Nedgang i spilleavhengige – økning i henvendelser

Det var gledelig at befolkningsundersøkelsen fra Spillforsk og UiB for 2022 viste en nedgang i antall spilleavhengige og personer i faresonen. Det peker på at det gjøres mye godt arbeid på feltet.

Likevel er det flere som søker hjelp enn noen gang før. Vi har i underkant av 1000 nye henvendelser i året og ligger an til å treffe lignende tall også i år. Vi har stor oppgang i vårt digitale gruppetilbud og en mindre oppgang av deltakere i våre fysiske tilbud. Svartjenesten vår med dens operatører har hektiske dager.

Vi ønsker å gjøre komiteen oppmerksom på at lavterskeltilbudene kan vise til en bedre tilgjengelighet nå som spilleavhengige og pårørende søker hjelp, samtidig som de venter på å få komme inn til behandling og står i en velkjent helsekø. Vi ber komiteen fortsette jobbe for at lavterskeltilbudene skal ha en god tilgang på driftsmidler til å kunne sette inn innsatsen der vi ser at den hjelper mest. På den måten kan vi avlaste helsekøene og bidra til å forebygge tilbakefall, med alle de ekstra effektene det medfører.

Kapittel 714:

Post 70

Vi er positive til at det foreslås en økning av midler til tilskudd for frivillig rusmiddelforebyggende og spilleavhengighetsforebyggende innsats, samt til tilskudd til drift av frivillig rusmiddelpolitiske organisasjoner.

Dette er i tråd med det vi mener må til for å bekjempe konsekvensene av spilleavhengighet.

Vi vil også at komiteen tar til seg at det er flere søknadsordninger som ikke gir oss muligheten til å søke midler, da ordningene fastholder at det er krav til lokallag i søkerorganisasjonen. For oss vil administrasjon av lokallag bare øke behovet for administrative tilskuddsmidler og vi ønsker ikke være en type organisasjon som oppretter lokallag for å kunne søke på flere tilskuddsordninger.

Muligheten til å kunne søke på ordningene til tross for fraværet av lokallag er sterkt ønskelig.

Post 60

Ambisjonen om større samhandling mellom kommunale tjenester, private tjenesteytere og ideelle aktører er noe vi stiller oss bak. I forhold til spilleavhengighetsproblematikken, er dette arbeidet nesten ikke-eksisterende, sett fra vårt frivillig organisasjons-perspektiv.

På vegne av styret i Spillavhengighet Norge

Magnus Pedersen
Politisk rådgiver

Ved lesing av forslaget til statsbudsjett for 2025 har Akupunkturforeningen blitt skuffet enda en gang over at myndighetene ikke avklarer rammene for vår profesjon. Stortinget har i flere anmodningsvedtak siden 2020 bedt regjeringen komme tilbake med et svar på om akupunkturbehandling er å regne som helsehjelp og om tjenesten dermed skal være fritatt mva. Dette spørsmålet står fortsatt ubesvart.

Akupunktur som behandlingsform brukes hver dag ved sykehus og i den offentlige helsetjenesten. Allikevel er akupunktører med offentlig godkjent utdanning i akupunktur ikke regnet som ytere av helsehjelp.

Akupunkturforeningen har ventet tålmodig på at helsemyndighetene skal gjøre sine vurderinger, og vi er svært fortvilet over å tilsynelatende være fanget i en runddans av merknader og anmodningsvedtak som aldri blir fulgt opp.

Kort historikk over Stortingets vedtak i saken:

Vedtak nr 328 fra 2020: «Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven».

Anmodningsvedtaket ble aldri kvittert ut, men erstattet med et nytt anmodningsvedtak i budsjettet for 2023:

Vedtak nr 417 fra 2022: «Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig».

Anmodningsvedtaket er ikke kvittert ut, men det ble varslet en avklaring i «Nasjonal helse- og samhandlingsplan». Det kom ingen avklaring i helseplanen, men regjeringen gjentar i budsjettforslaget for 2025:

«Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil Helse- og omsorgsdepartementet sette i gang et arbeid for å vurdere om det er nødvendig med en tydeliggjøring av formålet med autorisasjonsordningen og offentlig spesialistgodkjenning, og om andre kriterier skal legges til grunn når nye søknader om autorisasjon og regulering av»

Det som var et klart vedtak fra 2020 har i budsjettforslaget for 2025 blitt redusert til en intensjon om å «sette i gang et arbeid for å vurdere om det er nødvendig med en tydeliggjøring av formålet(…)».

Dette er ikke et godt nok svar på den opprinnelige anmodningen.

Akupunkturforeningen ber, nok en gang, om at dette faktisk blir fulgt opp og avklart. Er akupunkturbehandling å regne som helsehjelp, eller ikke?

-

Akupunkturforeningen representerer i dag 300 akupunktører med minimum 4 års offentlig godkjent utdannelse i akupunktur og medisinske fag. De aller fleste praktiserer som selvstendig næringsdrivende eller AS, i egen klinikk eller klinikkfellesskap med andre behandlere.

Kort om akupunktur i Norge i dag 

Akupunktur som behandlingsform er etablert som en del av helsetjenesten i dag. I Norge tilbyr 40 av 50 sykehus akupunkturbehandling, hovedsakelig innenfor smertebehandling, i fødselsomsorgen og i psykisk helsevern.  

Akupunkturbehandling anbefales i nasjonale kliniske retningslinjer og veiledere på en rekke konkrete tilstander. I den siste NAFKAM-undersøkelsen oppgir 5,3% av de spurte at de har fått akupunktur i 2022, det er 200.000 nordmenn.  

Akupunktur er godt dokumentert, det finnes over 10 000 randomiserte, kontrollerte studier på effekten, og NOKUT har godkjent det fireårige bachelorstudiet i akupunktur ved Høyskolen Kristiania. 

Det ble innført merverdiavgift (mva) på behandling av pasienter med akupunktur fra 1. januar 2022. Akupunkturbehandling var før dette i likhet med andre helsetjenester, fritatt fra mva.

Akupunkturforeningens krav: 

• Anerkjenn akupunkturbehandling som helsehjelp og gjeninnfør mva-fritaket på akupunkturbehandling. 

Stortinget

Helse- og omsorgskomiteen

Statsbudsjettet 2025 Prop. 1 S (2024 – 2025); Kap. 762, post 73 / Kap. 760 – Kommunale helse- og omsorgstjenester

Vi trenger å styrke rammevilkår for sivilt samfunn. Vi ber derfor Helse- og omsorgskomiteen sikre at tilskuddsordningene på seksuellhelsefeltet bidrar til et aktivt og levende sivilt samfunn. 

PION er en medlemsbasert interesse og rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for kvinner, menn, transpersoner og ikke-binære som selger seksuelle tjenester i Norge uavhengig av oppholdstatus og tilhørighet. PION jobber for å sikre sexarbeideres helse og rettigheter der vi forstår at retten til helse er en forutsetning for å realisere andre rettigheter, og andre rettigheter er en forutsetning for å realisere retten til helse.

PION har siden organisasjonen ble etablert i 1990 samarbeidet med Helsedirektoratet på feltet forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Norske helsemyndigheter var da sett i internasjonal målestokk, progressiv og nytenkende i møte med hiv-epidemien. I tillegg til å ha et tydelig skadereduksjonsperspektiv og samarbeid med sivilt samfunn, ansatte Helsedirektoratet PIONs to gründere til å drive peer-støttet forebyggingsarbeid i sexarbeider-miljøer i Oslo. Vår virksomhet er fortsatt basert på oppsøkende virksomhet og peer support/likepersonsarbeid overfor sexarbeidermiljøer og enkelt individer som jobber med sexarbeid.  Hiv er ikke lenger et dødelig virus i vår del av verden – i alle fall ikke for personer som blir registrert smittet og får tilgang til behandling. Men hiv er fortsatt en utfordring, og vi ser at smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner er for å si det mildt, høy. Andre pandemier og smitteutbrudd som Covid-19 og Mpox, viser at godt smittevernsarbeid som når utsatte grupper og minoriteter fortsatt er viktig del av den totale beredskapen

Som interesseorganisasjon for sexarbeidere er vi selvsagt spesielt bekymret over hvordan endringer den politiske tilnærmingen til sexarbeid fra en tilnærming basert på helse og skadereduksjon til tilnærming basert kriminalisering og forbud hverken adresserer seksuelle rettigheter eller seksuell helse. Hiv er ikke lenger et dødelig virus i vår del av verden – i alle fall ikke for personer som blir registrert smittet og får tilgang til behandling. Men hiv er fortsatt en utfordring, og vi ser at smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner er for å si det mildt, høy. Andre pandemier og smitteutbrudd som Covid-19 og Mpox viser at godt smittevernsarbeid som når utsatte grupper og minoriteter fortsatt er viktig del av den totale beredskapen

Vi ser derfor med ytterligere bekymring på at helsemyndighetene signaliserer at tilskuddsordningene i det seksuelle helsefeltet skal rettes mot styrking av tjenestenivåer og systemets kompetanse på bekostning av det individorienterte arbeidet som preger sivilt samfunns tilnærming og arbeid.  Vi støtter tanken om at det er viktig med kompetanseheving i tjenestetiltakene innenfor helsesektoren, men helsesektoren driver ikke oppsøkende virksomhet og mennesker som selger sex, forteller ofte ikke til helsearbeidere at smitten eller volden var arbeidsrelatert.

Dessuten er et mangfoldig og levende sivilt samfunn et viktig supplement og korrektiv til myndighetene og en forutsetning for en demokratisk utvikling. Sivilt samfunn med bruker- og interesseorganisasjoner er for mange samfunnsmessige marginaliserte grupper et viktig supplement og for mange det eneste alternativet til offentlige tjenestetiltak.  Videre så er sivilt samfunn en viktig brobygger som sikrere dialog mellom storsamfunnet og stigmatiserte samfunnsgrupper, som ofte ikke selv kommer til eller tar ordet i den offentlige debatten. Sist, men ikke minst er sivilt samfunn en viktig kilde til kunnskap for myndighetenes politikkutforming på samfunnsområder der strukturelle forhold er et hinder for at grupper kan ivareta og beskyttes av seksuelle rettigheter, som mennesker som selger seksuelle tjenester.

 Vi ber derfor Helse- og omsorgskomiteen sikre at tilskuddsordningene på seksuellhelsefeltet bidrar til et aktivt og levende sivilt samfunn. 

 Oslo, 10. oktober 2024

 Astrid Renland

Administrativ Ansvarlig for PION

Gjennomgående er regjeringen opptatt av å behandle mer, reparere mer og investere mer for kortsiktig gevinst. Det gjelder på flere samfunnsområder, ikke bare helse. De fleste er enige i at det er viktig med forebygging av psykiske helseutfordringer, men det blir vanskelig med en gang man skal gjøre noe med det i praksis. For gevinstene fra forebygging høster vi ikke før om 20-30 år. Ifølge Arne Holte starter halvparten av de psykiske lidelsene før tenåringsalder, tre fjerdedeler før midten av 20-årene, blant unge uføretrygdede, er to av tre trygdet på grunn av en psykisk lidelse. Vi mener derfor at det må satses mer på forebyggende tiltak, også på helse- og omsorgsbudsjettet.

Velferds- og helsetjenestene må organiseres slik at det lønner seg å samhandle til det beste for brukeren. Den tverrfaglige tilnærmingen til psykiske og fysiske helseproblemer må styrkes, og vi må se på hvordan vi kan bruke andre faggrupper enn leger, sykepleiere, psykiatere og psykologer inn i forebyggende helsearbeid.

Når kommuneøkonomien er trang, bør det legges til rette for flere interkommunale samarbeid for å oppnå en minstestandard for psykiske helsetjenester i alle kommuner. Sist, men ikke minste må samhandlingsavtalene mellom helseforetakene og kommunene styrkes innenfor psykisk helse.

Regjeringen anser at vedtaket om å øke antall døgnplasser fra Stortinget er fulgt opp. Problemet er at Regjeringen henviser til oppdragsdokumentene til sykehusene, og ikke til faktiske tall. Vi får signaler fra regionale brukerutvalg om at døgnplasser blir organisert bort, flyttet og reduseres. Det helt motsatte av hva regjeringen mener.

Det er vanskelig å se sammenhengen mellom det regjeringen sier, og det helseforetakene faktisk gjør. I praksis kan helseforetakene øke døgnplasser med 0,1% og målet anses nådd, uten at det er til det beste for pasientene.

Regjeringen har lansert ventetidsløftet, og de har fått utallige ekspertutvalg til å undersøke hvordan vi kan løse utfordringene innenfor psykisk helsevern. Det er nok utredninger og rapporter nå. Vi trenger faktisk handling, slik at de som er syke og trenger behandling, får nok behandling og i tide.

Mental Helse ber komiteen om å nok engang be regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å øke antall døgnplasser.

Kap. 714 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen til Verdensdagen for psykisk helse foreslås flyttet til kap. 714 for i større grad å få til bedre koordinering med andre folkehelsetiltak. Det er veldig positivt og noe Mental Helse har etterspurt. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen med 5,8 mill. kroner i 2024. Verdensdagen for psykisk helse er Norges største opplysningskampanje om psykisk helse. 3300 har markert Verdensdagen for psykisk helse i år. Aldri har så mange engasjert seg for varige forebyggende tiltak for psykisk helse. Kampanjen bør styrkes og utvides til å inkludere flere kunnskapshevende tiltak. Regjeringen mener at tiltaket har høy måloppnåelse.

Mental Helse ber komiteen om at tilskuddet til Verdensdagen for psykisk helse økes til 9,6 millioner.

«Psykisk helse i skolen» avspises med 13 millioner. Tilskuddet ble nesten halvert i fjor, fordi regjeringen ønsker å satse på en kompetansepakke for folkehelse og livsmestring. En pakke som først er klar høsten 2026 ifølge Utdanningsdirektoratet. En kompetansepakke som skal lages uten involvering av organisasjoner som har erfaring og kompetanse på forebygging av psykiske helseutfordringer for barn og unge, og legge enda mer ansvar og oppgaver på lærerne. Dagens unge fortjener bedre. Med dagens nivå på tilskuddene må vi si nei til veldig mange skoleklasser og vi vet at behovet er stort.

Mental Helse ber komiteen om å øke tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen» med 10 mill.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Regjeringen foreslår for at 150 mill. kroner skal gå til psykisk helse som en del av veksten i kommunenes rammetilskudd. Hadde midlene vært øremerket til lavterskel psykisk helse tilbud, så kunne det ha monnet. Men vi vet at kommunene har et underskudd i år på 10 mrd. kroner og at ikke lovpålagte tjenester er det første som blir kuttet når kommunene sliter med å få budsjettet til å gå i hop. Det er imidlertid positivt at regjeringen utreder lovpålagte lavterskeltjenester.

Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) bør bli et landsdekkende tilbud som finnes i alle kommuner og må inkludere økonomisk rådgivning og støtte.

Post 71 Brukere og pårørende mv.

Tilskuddsordningene for bruker- og pårørendeorganisasjoner bør økes og ikke minst forenkles. Tilskuddsordningene må utformes slik at de samsvarer med oppgavene som er lagt til brukerorganisasjonene. Det er derimot positivt at tilskuddene blir flerårige. Det skaper forutsigbarhet og trygghet, men samtidig øker forventningsnivået til rapporteringen.

Vi ønsker å påpeke viktigheten av at rapporteringskravene knyttet til tildeling av midler ikke blir så omfattende og arbeidskrevende at de påfører organisasjonene store ekstrakostnader, spesielt når det gjelder regnskapsførsel og revisjon.

Vi må i tillegg ha på plass regelstyrt momskompensasjon, øke skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner, og gi mer av de offentlige tilskuddene som driftsmidler.

Mental Helse ber komiteen om å øke tilskuddsordningen for bruker- og pårørende organisasjoner med 20 mill. kroner

Post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv

At tilskuddsordningene til hjelpetelefonene legges om er positivt, men det legges ikke opp til stor nok økning. Tjenestene under denne ordningen opplever et stort trykk og klarer ikke å svare alle som trenger hjelp.

Derfor bør tilskuddsordningen for hjelpetelefoner og chat økes i statsbudsjettet.

Mental Helse ber komiteen om å øke tilskuddsordningen for hjelpetelefoner og chat med 20 mill. kroner slik at alle som henvender seg får svar og den hjelpen de trenger.

Verbalforslag

Selvmordsforebygging

Youth Aware of Mental health (YAM), som på norsk kan oversettes til «Ungdoms kunnskap om psykisk helse», fremmer samtale og diskusjon, utvikler ferdigheter for å møte livets vanskeligheter og øker kunnskap om psykisk helse. Elevene lærer å håndtere og snakke om temaer som stress, kriser, depresjon og selvmord.

Siden de første instruktørene ble utdannet i 2019 har 2000 skoleelever i Norge gjennomgått undervisningen, med gode tilbakemeldinger. Bedre klassemiljø og mer åpenhet blir trukket frem som positive effekter fra skolene. «Nasjonalt forum for forebygging av selvmord» har anbefalt et eneste tiltak fra Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord; YAM.

Et samlet fagmiljø anbefaler dette som et tiltak som bør iverksettes.

Mental Helse foreslår: Helse- og omsorgskomiteen ber regjeringen om å vurdere innføring av YAM eller tilsvarende programmer for forebygging av psykiske helseutfordringer i alle ungdoms-/videregående skoler.

Tvangsbegrensningsloven

Et år til er gått og regjeringen har fremdeles ikke iverksatt tvangsbegrensningsloven. I 2019 kom forslaget om en felles tvangsbegrensningslov som samler «Lov om spesialhelsetjenesten» og «Lov om pasientrettigheter», samt all tvangslovgivning innenfor helse- og sosialtjenesten, i en felles lov. Det er på høy tid at tvangsbegrensningsloven innføres, og at helsetjenesten samtidig settes i stand til å forebygge tvangsbruk. Kommuner, institusjoner og virksomheter må tilføres ressurser for å settes materielt og personalmessig i stand til å oppfylle lovens intensjon om plikt til forebygging og retten til et tilrettelagt tjenestetilbud. Herunder må medisinfire alternativer utbygges.

Det må tilføres ressurser til opplæring av personell for å kunne jobbe med frivillige og tillitsskapende tilbud både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Mental Helse foreslår: Helse- og omsorgskomiteen ber om at regjeringen iverksetter tvangsbegrensningsloven, med anbefalingene fra tvangsbegrensningsutvalget, og at det avsettes ressurser til kompetanseheving og implementering.

Innspill fra Fotballstiftelsen til statsbudsjettets kapittel 765 Psykisk helse, rus og vold – Post 72 Frivillig arbeid mv

- Gatelagene er sannsynligvis landets mest effektive tiltak for mennesker med sammensatte problemer, sa forsker Lars Ueland Kobro til Oslo Economics. Det i forbindelse med utarbeidelsen av Årets samfunnsregnskap for Fotballstiftelsen, et regnskap som viser en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på fantastiske 638 millioner kroner.

Fotballstiftelsen stusser over at det i teksten under aktuell post i statsbudsjettet står at «Helsedirektoratet vurderer den samlede måloppnåelsen for ordningen i 2023 til middels.»  Vi antar dette kan gjelde andre tilskuddsmottakere enn Fotballstiftelsen (?) da vi i tall, dokumentasjon og fra et bredt fagfelt nettopp får bekreftet enestående resultater.

Samfunnsforskere ved USN er blant de som har fulgt gatelagene i Fotballstiftelsen i mange år. På forhånd hadde de en kritisk innstilling om dette virkelig kunne fungere som et tiltak på rusfeltet. Skepsisen ble snart snudd.

- Det endte med at vi satt litt himmelfalne tilbake i forskergruppa og stilte hverandre spørsmålet om vi var vitne til verdens beste ettervernstiltak, sier Lars Ueland Kobro.

Det å få anerkjennelse fra forsker- og fagmiljøene er viktig for oss. Vi vil ha dokumentasjon på at gatelagene er en enestående arena for mennesker med rusutfordringer. Det har vi fått bekreftet over år, samtidig som vi stadig løfter tallene.

I tillegg er det godt å få dokumentert at satsingen også gagner storsamfunnet. Derfor er vi takknemlige for at Oslo Economics, som et av landets sterkeste samfunnsfaglige rådgivningsmiljøer, for andre år på rad har regnet på våre samfunnsøkonomiske gevinster. Det helt kostnadsfritt for Fotballstiftelsen.

I år har de også undersøkt verdien for de mange pårørende. Det, sammen med veksten i aktivitet, antall spillere og ikke minst i antall ut i jobb og skole, gir enestående 638 millioner kroner i samfunnsøkonomiske gevinster.

Her utgjør redusert belastning for pårørende alene 127 millioner.

For spillerne er gevinstene i rapporten fordelt på flere parametere. Det største enkelttallet er bedret livskvalitet og økt levetid. Denne helsegevinsten, vurdert ut fra Helsedirektoratets egne måltall, er summert til 328 millioner. Kraften er stor nå de største fotballklubbene landet rundt åpner døren og jobber helhetlig for noen av samfunnets mest sårbare. Hele 1.443 spillere, i alle kjønn og fordelt på 31 gatelag, fikk i 2023 en bedre hverdag gjennom deltagelse på gatelagstrening. Hver eneste uke har gatelagene mer enn 110 faste aktiviteter og leverer snaut 6.000 rusfrie timer.

De samfunnsøkonomiske gevinstene inneholder også rene budsjett-tall, herunder:

• 66 millioner i reduserte kostnader i helsetjenesten
• 36 millioner i reduserte kostnader hos politi, domstoler og i kriminalomsorgen
• 71 millioner i økt verdiskaping og reduserte skattefinansieringskostnader

Vi anbefaler medlemmene i komiteen å laste ned samfunnsregnskapet for gatelagene i Fotballstiftelsen – og nettopp se hvordan spillere, trenere, ruskonsulenter, forskere og samfunnsøkonomer forklarer de fantastiske resultatene og vår måloppnåelse. Rapporten finnes her: https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2024/09/Samfunnsregnskap-for-gatelagene-2024-Oslo-Economics.pdf

Så håper vi politikere og andre som har bidratt til å muliggjøre dette, også kjenner på en stolthet. Samtidig er vi like tydelige som Oslo Economics på at tilskuddene ikke er tilstrekkelige.

- Vår vurdering er at gatelagsmodellen er et tilbud med betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, og potensial for videre utvidelse og gevinstinnhenting, skriver Oslo Economics i rapporten.

Økte bevilgninger til Fotballstiftelsen vil ikke bare hjelpe enda flere med rusutfordringer til en bedre tilværelse – det vil også gi økonomiske gevinster på de offentlige budsjetter. Og potensialet til rask effekt er der.

Fotballstiftelsen mottar i år 20 millioner kroner fra kap 765, post 72. Det er vi takknemlige for. Samtidig var tilskuddene fra det offentlige tilnærmet det samme for fem år siden – mens antall gatelag har økt med over 50 prosent og antall spillere er nær tredoblet i samme periode. Prisstigningen disse årene forsterker utfordringen.

Fotballstiftelsen får også stadige henvendelser fra klubber og kommuner som ønsker etablering av gatelag i sin region. De ser dette fungerer. Vi vet at modellen er skalerbar, men vi kan ikke etablere nye lag uten finansiering. Dermed må mange som hadde trengt et slikt tilbud vente. Likevel klarer vi hvert år å slå våre egne rekorder.

Den viktigste rekorden vi satte i 2023 var 286. Det er tallet på spillere som tok steget over i lønnet arbeid, skole eller arbeidstreningsprosjekter siste år. Nøyaktig halvparten av dem, 143, tok i fjor steget ut i lønnet arbeid.

Rundt spillerne er det mange tusen pårørende som også får en bedre hverdag. Pårørende til rusavhengige er blant de som oftest oppsøker helsehjelp selv, samtidig som mange isolerer seg og får utfordringer med eget arbeid og egen livssituasjon.  

Christina Gjeruldsen (27), datter til Stabæk-spiller Dag, sier det slik i Oslo Economics-rapporten: - Helt siden jeg var liten har jeg fått utallige tilbud om ulike barnevernsinstitusjoner og oppfølging. Det koster enormt med ressurser. Så det å få folk ut av rusen, sparer ikke bare de pårørende for enorme påkjenninger, men også samfunnet for store kostnader knyttet til oppfølging.

Nå har pappa Dag rundet tre år som rusfri.

- Det er ingen ting jeg har ønsket meg mer her i livet enn å få tilbake pappa. Så det betyr alt, sier Christina.

Fotballstiftelsen kan nå mange flere som Dag og Christina. Men både dagens aktivitet og fremtidige muligheter er avhengig av at tilskuddene økes.

• I 2020 mottok Fotballstiftelsen 19,3 millioner fra det offentlige.
• I 2024 mottar vi 20 millioner over den aktuelle posten på helse- og omsorgsdepartementets budsjett
• I de årene har antall gatelag økt med rundt 50 prosent og antall spillere er nær tredoblet.
• Aktivitetene på og rundt de enkelte lagene er også betydelig utvidet i denne perioden, med jenteprosjekt, fengselsprosjekt, flere aktiviteter, utvidet arbeidstrening og mye mer
• Legger vi til at det har vært rundt 19 prosents prisstigning i perioden, tydeliggjøres utfordringen.

Det er viktig å understreke at vi er takknemlig for det tilskuddet vi mottar i 2024. Vi opplever, i vår dialog med politikere både i H&O-komiteen, i fagmiljøer og ellers, en stor forståelse for vår modell og en entusiasme for de resultater vi oppnår. Det er en støtte vi er glade for. Flere i komiteen var også på vårt miniseminar om Oslo Economics-rapporten 9. september, og vi har jevnlig politiske besøk ute hos våre gatelag. Dere er alle hjertelig velkomne til et besøk på en gatelagstrening eller på annen måte se hvordan dette fungerer.

Det er viktig å understreke at bak de 638 millionene i samfunnsøkonomisk gevinst står tusener av enkeltmennesker – spillere og deres pårørende – som har fått en ny hverdag takket være fotballens inkluderende og motiverende kraft.

Fotballens egenart og klubbenes posisjon gir unike muligheter for fysisk form, tilhørighet, mestring og stolthet. Målet er varig endring, der trygge rammer gir motivasjon og grunnlag for store steg, og gjør stadig flere i stand til å ta steg ut i arbeidslivet.

Behovet er stort, men i år har vi kun etablert ett nytt gatelag, i Mjøndalen nå i oktober. Også der måtte de vente over et halvt år fra planen var klar til man kunne invitere til trening – rett og slett fordi det er krevende og har tatt tid å sikre egen finansiering. Andre steder avventes, da nettopp finansiering av eksisterende lag allerede fordrer opptrapping i tilskudd. Om ikke må vi i stedet vurdere å nedskalere aktiviteten som allerede er i gang. Det vil være katastrofalt for en sårbar gruppe.

Fotballstiftelsen ber derfor om en føring fra komiteen om at det fra kap 765, post 72 utøkes en bevilgning til Fotballstiftelsen på 28 mill kr i 2025 og 30 millioner kroner i årene 2026 og 2027.

Tannleger i Privat Sektor viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I den forbindelse ønsker vi å komme med innspill til Helse- og omsorgskomiteen.

Tannhelse er i en særstilling i forhold til generell helse når det gjelder offentlig finansiering i Norge. I motsetning til generell helse som er gjennomfinansiert av staten med små, regulerte egenandeler, betales det meste av voksnes tannbehandling av pasienten selv.

Det foreligger en NOU i disse dager som foreslår en større omorganisering av tannhelstjenesten.

I dag har vi en todelt tannhelsetjeneste: Den offentlige tannhelsetjeneste som er regulert av tannhelseloven, og en rent kommersielt drevet privat del. Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) er fylkeskommunalt forankret. De har ansvar for definerte grupper som skal ha gratis tannbehandling etter loven. Dette gjelder bla. Barn og unge inntil 18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre og pleietrengende i kommunal omsorg. Dersom DOT har ledig kapasitet, står de fritt til å behandle andre grupper enn dette, men disse må da betale. Det kan være en vanskelig avveining hvorvidt man har ledig kapasitet, eller om betalende klientell i noen tilfeller fortrenger grupper som er prioritert etter loven. Takstene er ikke basert på reelle kostnader, men satt av fylkespolitikerne. Det betyr at dersom takstene ikke dekker kostnadene, så subsidieres betalende pasienter i DOT av midler som er bevilget til de prioriterte gruppene.

Rundt 30% av norske tannleger jobber i DOT, de resterende 70% i privat sektor.

Hovedtyngden av all voksenbehandling i Norge skjer altså i privat sektor. Denne delen av tannhelsesektoren er rent privat drevet og mottar ingen driftsstøtte og har fri prisfastsettelse. Derfor ser vi til dels store, og varierende egenandeler for pasientene å betale. Refusjoner som gis, går direkte til pasientene via folketrygden på grunnlag av klart definerte kriterier/diagnoser. Dette reguleres av folketrygdloven.

Hva ønsker politikerne å oppnå ved å øke det offentlige engasjement på tannhelsefeltet?

Er det billigere tjenester til befolkningen? Det gis ikke refusjon for kostnader til tannlege på bakgrunn av lav inntekt etter dagens ordninger. Unntaket er de som får sosial stønad. Da inngår det ikke i statens tannhelse-regnskap, men under regnskapet for sosial støtte.

Men undersøkelser viser at økonomi ikke er hovedgrunnen til at folk faller utenfor. Det er like mye angst-eller at de ikke synes tenner er viktig. Det er en liten gruppe i Norge som oppgir at de ikke går til tannlegen. Den anslås til å være mellom 3 og 6 %.

Er det bedre kvalitet på tjenestene? Den offentlige tannhelsetjenesten sliter idag med å løse sine oppgaver. Forventningene og kravene som blir stilt til DOT henger ikke sammen med budsjettene. Det nytter ikke å gi dem ansvar for flere oppgaver når de ikke klarer å ivareta de oppgavene de allerede har.

Sykehjemspasienter og personer i kommunal omsorg får veldig dårlig oppfølgning. I det de har hatt kommunal omsorg i mer enn 3 mnd, så får de rettigheter i tannhelseloven, og mister sine rettigheter etter folketrygdloven. Det vil si at de må oppsøke offentlig klinikk for å få den gratis tannbehandling de har krav på. De må bytte fra sin faste private tannlege til en ny klinikk uten å få velge tannlege selv. Dette skjer i en sårbar livsfase, og fører nesten uten unntak til stort forfall i tannhelsen.

Er det bedre tannhelse? Nordmenn er oppdratt til å gå til tannlegen. I dag går 85-90% av den voksne befolkningen til tannlege ca en gang i året. Kjernen i dette er å forebygge sykdom, heller enn å behandle. Dette har gitt stor forbedring i tannhelsen på befolkningsnivå, og har gjort omfattende og generelle trygdeordninger stadig mindre aktuelle sett fra et folkehelse-perspektiv. På befolkningsnivå er tannhelsen god, men det er ikke til å underslå at enkelte grupper faller utenfor.

På grunnlag av dette mener vi at sterkt subsidiert tannbehandling for alle ikke er en god løsning. Ved å innføre en generell trygdeordning for tannhelse, vil de ressurssterke gå av gårde med mesteparten av godene. De med god råd og god tannhelse kommer til å gå ofte til tannlegen og motta mye behandling, uten at vi nødvendigvis når frem til den gruppen som i dag ikke går til tannlege. Vi bør derfor fokusere på ordninger som kommer de sårbare gruppene til gode. Rett og slett mer til dem som trenger det mest.

Vi bør også se på organiseringen av oppgavene. De gruppene som har rettigheter etter tannhelseloven i dag har ikke fritt tannlegevalg. De må oppsøke en offentlig klinikk for å få den behandlingen de har krav på. Det blir lang ventetid for å komme til og ofte også lang reisevei.

Vi en stor privat sektor hvor det mange steder snakkes om ledig kapasitet.

Det finnes lite tall og statistikk på hva som foregår i privat sektor for pasientjournalene er i privat eie, og ikke en del av de offentlige helsejournal-systemene. Mangelen på fakta om hva privat sektor driver med, gir opphav til mange anekdotiske påstander om at der drives mye overbehandling og kosmetisk behandling og lite behandling av reell sykdom. Dette er noe vi kjenner oss lite igjen i. Vi mener derfor at den jobben privat sektor gjør bør kartlegges ordentlig for å synliggjøre den viktige innsatsen som gjøres for norsk tannhelse i privat regi.

Vi har en offentlig sektor med sprengt kapasitet og uten fritt tannlegevalg. Samtidig har vi en stor privat sektor med stor kapasitet og fritt tannlegevalg. Undersøkelser har vist at pasienttilfredsheten i privat sektor er betydelig høyere enn i offentlig, og at dette koker ned til ett punkt: Fritt tannlegevalg og fast behandler. Dette er altså noe pasientene ønsker.

Vi mener derfor at det beste for pasientene er om pengestøtten følger pasienten og at de får fritt valg av klinikk (uansett eier) og tannlege.

Konkret til det fremlagte budsjettforslaget:

Det er ikke satt av penger til 25-26 åringene i dette budsjettet, men fylkeskommunene er pålagt å behandle dem med 75% rabatt.

Det er ikke kapasitet til å ta seg av disse gruppene i DOT. I Vestland kan de kan gå til privat tannlege, men til HOD-takster uten mulighet til å ta mellomlegg. Det vil ikke være mulig å levere forsvarlig tannbehandling for disse takstene. Vi kommer nok til å oppleve at mange private ikke kommer til å ta imot på dagens betingelser.

I DOT fortrenger denne nye gruppen (21-26 år) fullt betalende pasienter som har gått i DOT i årevis. De må nå finne private tannleger. DOTs økonomi går på en kraftig smell. De har fått ca. 800 kr pr. kapita 21-24 og det er ikke nok.

I mange fylker har også pengene som er bevilget til denne gruppen blitt brukt på andre oppgaver. Pengene har rett og slett ikke kommet frem til brukerne.

Privat sektor kan ikke behandle pasienter med tap. DOT har ikke kapasitet og får ingen penger til investering i nye klinikker og nye stillinger.
Vi ser at dette er et eksempel på dårlig finansierte og dårlig organiserte reformer innenfor tannhelsefeltet.

NOUen om tannhelse er sendt på høring, og vi kommer til å sende inn høringsuttalelse til denne, men avslutningsvis kan vi nevne at ikke hele tannhelsesektoren stiller seg bak den fremlagte NOUen, men at flertallet (private tannleger) mener at det må lages spissede ordninger for dem som trenger det mest.

Kari Odland
Tannlege og leder for Tannleger i Privat Praksis (TiPS)

Wayback, Stiftelsen Livet Etter Soning består av likepersoner som fungerer som faddere for innsatte i norske fengsler. Vi følger opp domfelte fra løslatelse og til de er godt etablert på egen hånd. Dette kan ta alt fra en uke til flere år. Vårt motto er: Vi gir ikke opp folk

 Vi opplever at vi på mange måter faller utenfor eksisterende tilskuddsordning. Vi jobber mellom barken og veden, eller i skjæringspunktet stat og kommune. Vi ønsker oss en trygg finansiering gjennom et tilskudd på statsbudsjettet eventuelt en egen post under kap 765.

 Wayback lanserte sammen med Universitetet i Oslo siste levekårsundersøkelse blant domfelte. Den viser at domfeltes psykiske helse og rusutfordringer er større enn noen gang.

Nedenunder vil vi redegjøre for hvordan vi jobber og er finasiert:

Wayback får driftstilskudd fra kriminalomsorgsdirektoratet (KDI kap 430 post 70) som hovedsakelig går til husleie, administrasjon, transportmidler og lønn. Wayback i Oslo får tilskuddet og er ansvarlig for fordelingen til de andre kontorene som ligger i Kristiansand, Berge, Trondheim og Tromsø

 Wayback er eneste organisasjon i Norge som følger opp kun straffedømte før, under og etter soning. Samtlige ansatte har selv sonet og har egenfaring med rusbruk og psykisk (u)helse. Dette gir oss en unik kompetanse i møte med våre medlemmer, men vi legger også til rette for et godt samarbeid med kriminalomsorgen. Det er de respektive fengslene som er ansvarlige for å gi oss tilgang til de innsatte.

 Norsk kriminalomsorg er organisert etter importmodellen. Det vil si at følgende tjenester er finansiert av andre enn kriminalomsorgen:

• Helse og omsorgstjenester (Helsedirektoratet gir tilskudd til kommunene som har fengsler i sitt område)
• Tannhelse (se over)
• Spesialisthelsetjenesten (fengselspsykiatri TSB) (HOD, og helseforetakene)
• Skolen (Statsforvalteren Vestland)
• NAV (arbeids og velferdsdirektoratet)
• NAV sosial – ytterst få fengsler har denne tjenesten
• Prestene (Den Norske Kirke)

Tanken er at innsatte kun har mistet friheten, og har samme rett til offentlige tjenester som alle andre borgere i Norge. Innsatte har også stemmerett. Det er etter vårt syn naturlig at også frivilligheten finansieres på samme måte i fengslene som ellers i samfunnet.

 Vårt arbeid fokuserer på å etablere kontakt med domfelte. Motivere til rusbehandling, se på muligheter for å få adekvate helsetjenester i fengsel, forberede løslatelsen og være bindeleddet mellom tjenestene de får i fengsel og de tjenestene de skal ha etter løslatelse. Mye av dette arbeidet utfører vi gjennom diverse aktivitetstilbud i fengslene. De som er heldige og får et velfungerende tjenestetilbud under soning må etablere dette på nytt ved løslatelse. Wayback sine faddere er ofte dette bindeleddet. Riksrevisjonens rapport viser til svakheter i samhandling mellom tjenestetilbyderne. I Norge soner veldig mange sin straff utenfor sin hjemkommune. Glippsoner er samordningsproblemer som oppstår mellom kriminalomsorgen og de som er ansvarlige for oppfølging etter løslatelsen.

 Wayback sin rolle er todelt:

• Styrke innsattes psykiske helse og utfordringer med rus under soning.
• Styrket tilstedeværelse etter løslatelse for de løslatte som har tilhørighet i de kommunene Wayback har sine kontorer

 Her har vi gjort rede for en del av vårt arbeid, men understreker at den viktigste delen av vårt arbeid utføres etter løslatelse. Der er Helsedirektoratets tilskuddsordninger en viktig del av finansieringen av vårt tilbud. I dette brev etterlyser vi finansiering av det viktige arbeidet som vi ønsker å gjøre i fengslene.

 Wayback sin rolle er ikke å erstatte det offentlige tjenestetilbudet. Tvert om, vi ønsker å tilby vår erfaringskompetanse. Den er unik og skal utfylle. Eller være en forlenget arm av det offentlige tilbudet

 For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Wayback har deltatt som brukerorganisasjon ved utvikling av veilederen for helse og omsorgstjenester i fengsel. Dette har vi gjort i blant annet samarbeid med Helsedirektoratets Stig Herman Nygård.

På vegne av Wayback Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø

Johan Lothe

Actis – høringssvar statsbudsjett 2025

Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 38 medlemmer. Vi jobber med å forebygge og redusere skadene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill. I høringssvaret vårt vil vi kommentere særlig på

• Kapittel 760 post 61 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten
• Kapittel 765 post 21 Overdosearbeidet
• Kapittel 714 post 70 og kapittel 765 post 71 og 72 tilskuddsordninger

Kapittel 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester (Helsestasjons- og skolehelsetjenesten)

En styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten betyr en styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene og vil være avgjørende for å nå målene i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen.

Derfor ønsker vi å skryte av regjeringens satsing på flere helsesykepleiere i kommunene og at den delen av kommunerammen som er begrunnet med dette formålet har økt med over 160 millioner siden regjeringen tiltrådte. Dette sammen med økningen på nesten 75 millioner til tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjon- og skolehelsetjenesten er svært viktig for å møte familier, barn og ungdommer med lett tilgjengelige lavterskeltjenester.

Vi ønsker likevel å påpeke at oversøkingen på tilskuddsordningen er stor og at søknadsbeløpet i 2024 var det dobbelte av bevilget beløp. Kommuner over hele landet sliter med stram kommuneøkonomi og høy prisvekst, og det er avgjørende at dette ikke går utover helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Derfor håper vi at regjeringen fortsetter å styrke både tilskuddsordningen og øke rammeoverføringene, gjerne utover forventet prisvekst.

Kapittel 765 Psykisk helse, rus og vold, post 21 Driftsutgifter (overdosearbeidet)

I 2023 døde 363 personer av overdoser i Norge. Dette var det høyeste tallet på over 20 år og vitner om at regjeringen ikke har lykkes med å redusere overdosetallene. Antallet kvinner som dør av overdoser har økt med mer enn 50% de siste ti årene, de som dør av overdoser blir eldre, og andre opioider har tatt over for heroin som den ledende dødsårsaken. Disse utviklingstrekkene bør gjenspeiles i bevilgningene over statsbudsjettet, og vi trenger nye og mer treffsikre tiltak for å imøtegå nye risikogrupper og trender.

Dessverre innebærer både budsjettet for 2024 og 2025 et kutt i overdosearbeidet. Actis var positive til overdosekoordinatorer i Korusene, men regjeringen valgte å ta penger fra post 21 og overdosearbeidet til disse opprettelsene, og dermed gikk det bare 13,9 millioner direkte til overdosearbeidet i 2024 i stedet for de lovede 19,9. Vi frykter at dette betyr mindre penger til faktiske tiltak som bidrar til å redusere overdoser. I innspillene våre til statsbudsjettet for 2025 ba vi om 30 millioner til overdosearbeidet. Vi er åpne for at overdosekoordinatorer i første omgang kan falle inn under disse 30 millionene, men at de også brukes til å utvikle andre tiltak for å treffe nye grupper. Slike tiltak kan for eksempel være:

• Evaluere foreskrivingspraksisen og se på innstramminger slik at sterke smertestillende medisiner ikke blir gitt til personer med kroniske sykdommer. Samtidig er det viktig at de som har gått på sterke smertestillende over lang tid får et reelt behandlingsalternativ og riktig hjelp slik at de ikke får kuttet tilgangen til medisiner over natta.
• Redusere ventetiden til smerteklinikkene.
• Forbedre informasjonen ved utskriving av medisin på apotekene og informere bedre om faren for overdose ved blanding av smertestillende og andre rusmidler som for eksempel alkohol. Her kan man også se på muligheten for å dele ut Nalokson sammen med reseptbelagte opioider, både som motgift mot overdoser, men også for å øke bevisstheten om farene.

Ett av de viktigste tiltakene for å redusere overdoser er å sikre god kapasitet til rusbehandling. Vi er svært kritiske til at kapasiteten på døgnbehandling bygges ned over hele landet. Ideelle institusjoner med gode resultater og unike kompetansemiljøer raseres mens vi venter på en forebyggings – og behandlingsreform. Risikoen for overdoser er også stor etter endt rusbehandling eller soning i fengsel. Vi trenger et sterkere og mer målrettet ettervern som sikrer personer oppfølging, aktivitetstilbud, bolig og arbeid innenfor gitte tidsfrister.  behandlingsinstitusjoner med integrert ettervern.  

For at behandling ikke skal være forgjeves er det avgjørende at det også er et fungerende ettervern etter utskriving, og også her bør behandlingsinstitusjonen være tett på pasienten. Alt for mange tar overdose etter soning eller behandling, og et godt behandlings- og etterverntilbud vil bidra til å forebygge dette. Dessverre har antall døgnplasser under denne regjeringen blitt redusert, hvorvidt ideelle får støtte til å drive ettervern er sterkt varierende, også innenfor ett og samme helseforetak. De 50 millionene regjeringen og SV ble enige om å bevilge til ettervern i RNB, ser ut til å bli brukt til å bygge opp kapasitet innen egne helseforetak heller enn å bruke kompetansen og ressursene ideelle behandlingsinstitusjoner besitter. En rasering av det ideelle behandlingstilbudet er det motsatte av å forebygge overdoser.

Kapittel 714 post 70 og kapittel 765 post 71 og 72 (Tilskuddsordninger)

Antallet tilskuddsordninger på rusfeltet har fra 2022 til 2025 doblet seg, fra seks til tolv ordninger. Vi mener regjeringen har gjort en viktig jobb i å rydde opp i tilskuddsordninger og bidratt til mer likebehandling mellom organisasjonene. Det problematiske er at vi til nå ikke har hatt ett år uten endringer, enten i tilskuddsregelverk eller hvilken ordning organisasjoner bør søker på. Vi håper regjeringen har satt av nok midler til ressurser til at søknadsprosessen ikke oppleves uforutsigbar og kaotisk for organisasjonene.

Vi ser også at det er kuttet fem millioner til bruker- og pårørendeorganisasjoner, på tross av at det også i 2024 var stor oversøking på ordningen. Det er bra at tilskuddsordningene under post 72 er styrket, men vi hadde ønsket at dette ikke kom på bekostning av bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Med vennlig hilsen

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Livsglede for Eldre (LFE) har merket seg at de fleste norske kommuner hadde store kutt i budsjettpostene rettet mot eldre for 2024, og at det varsles ytterligere kutt for 2025.  Kuttene er rettet mot sårbare hjemmeboende eldre, eldre på institusjon, og tjenester som ikke er lovpålagte. Kommunalsjefer og tjenesteledere forteller oss at det allerede er vanskelig å rekruttere kvalifisert personale. I dag opplever kommunene at en mangel på ansatte er like prekært som den økonomiske situasjonen. Dette gjør at vi i Livsglede for Eldre er svært bekymret for sårbare eldres situasjon fremover. 

Bo trygt hjemme - reformen er et nødvendig og klokt grep, men det er helt nødvendig at reformen følges opp med en satsing som sikrer den psykososial helsen hos sårbare eldre. Det haster. 

Denne satsingen må utvikles gjennom en storstilt  satsing på aktivitet og  fellesskap  lokalt, med et mål om  økt frivllighet, flere generasjonsmøter og en mobilisering av lokalsamfunnet.

Hvis vi skal lykkes som samfunn og hvis vi  skal klare å ta vare på de mest sårbare av oss må denne satsingen   skje  gjennom en økt samskaping mellom frivillig sektor og  kommunene. Kommunen klarer ikke dette arbeidet alene.

Hvis frivillig sektor skal lykkes med det å utvikle og sette i gang tiltak trengs det en økt bevissthet om hva vi kan bidra med i dette arbeidet,  og ikke minst trengs det en ny  tillit til sektoren.

LFE bidrar til å sikre sårbare eldres psykososiale helse gjennom aktivitet og fellesskap. I 2024 genererte LFE sine konsepter ca. 1 000 000 frivillighetstimer, samtidig bygde vi en ny organisasjon og utviklet nye konsepter på bakgrunn av en behovskartlegging i kommunene. I dag har vi 620 barnehager, 257 skoler, 25 lokalforeninger og samarbeid med ca. 123 sykehjem.  LFE har det siste året utviklet og sikret en økt kvalitet på sertifiseringsordningen Livsgledehjem.  I tillegg har vi utviklet tre nye konsepter;

Livsgledesamarbeid for aktivitet og fellesskap skal rekruttere frivillige til sykehjem uten at ansatte opplever ekstra krav og merarbeid. Målet er å utbre dette nasjonalt for å ivareta beboernes psykososiale behov gjennom å øke lokalsamfunnets og frivillighetens engasjement i hverdagen til beboerne.

Livsgledesamarbeid for samskapelse og levende lokalsamfunn skal rekruttere og koordinere frivillighet rettet mot sårbare hjemmeboende eldre. Gjennom frivillighet utløses lokale ressurser og positive helseeffekter. Målet er økt livsglede.

Vi utvikler også Fremtidsplanleggeren en digital kartleggingsplattform hvor eldre og/eller deres pårørende kan foreta en personsentrert kartlegging av egen livssituasjon. Målet er utsette behov kommunale tjenester gjennom økt livsglede.

Det å sikre sårbare eldre et godt liv fremover krever at frivillig sektor  sikres tydelige og forutsigbare rammebetingelser slik at vi kan løse disse utfordringene sammen med  kommunene. Vi etterlyser en økt satsing på sektoren gjennom en tillitsreform som gir oss forutsigbare rammevilkår - og en økt satsing på tilskudd som det er mulig å leve av. Livsglede for Eldre foreslår at:

1. Det settes i gang en tillitsreform med ulike tiltak som sikrer forutsigbare rammevilkår for frivillig sektor.
2. Det utvikles en egen tilskuddsordninger for oss som sikrer frivilligheten rettet mot gruppen sårbare eldre.
3. Aktivitetstilskuddet for å forebygge ensomhet hos eldre på 18 mill fra 20243 i H.dir tilbakeføres på statsbudsjettet. 

Vennlig hilsen

Tone Bye

Generalsekretær i Livsglede for Eldre

Innledning

Tvillingforeningen er den aktøren i Norge som ivaretar flerlinggravide, flerlinger og deres familiers flerlingspesifikke behov. Vi har 40 års profesjonell kompetanse og erfaring på området.

Bakgrunn

Målet om at den norske velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring med rask tilgang til tjenester i hele landet, at regjeringen har fulgt opp Hurdalsplattformens punkt om en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom Folkehelsemeldingen, Opptrappingsplan for psykisk helse og Nasjonal helse- og samhandling plan, og at regjerningen foreslår å sette av 13 millioner til kvinnehelse, oppleves som positive, men vi etterlyser styrkning av tjenester for flerlinggravide, flerlingforeldre og flerlingmødre innenfor velferdsstaten og kvinnehelse satsningen.

Merknader

Helsehjelp, helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Alle flerlingsvangerskap er risiko svangerskap,risikoen øker utfra hvor mange foster det viser seg å være, og hvor mye fostrene deler i mors liv. I Norge er det ekstra oppfølgning av alle flerlinggravide, men på tross av nasjonale anbefalinger forekommer lokale forskjeller på hvilken type oppfølgning den gravide får. Mange av de flerlinggravide opplever heldigvis at barna i magen følges godt opp gjennom svangerskapet, men hva med mor og partner?

Allerede fra det øyeblikket foreldre får vite at det er mer enn 1 baby på vei, melder de første spørsmålene og bekymringene seg. Etter fødsel og hjemkomst fra sykehus/barsel forventes det at foreldrene selv skal klare å mestre hverdagen. Det hensyntas ikke at det er en økt omsorgsbelastning å bli foreldre til flerlinger, denne ekstra belastningen varer lenger enn de 17/21 flerbarnsukene foreldrene kan benytte til å ha foreldrepermisjon samtidig. Tvillingforeningen kontaktes jevnlig av utslitte foreldre, foreldre som er på randen av å bli sykmeldt fordi de rett og slett er helt utslitt. Mødre som egentlig aldri fikk tid til å komme seg etter et tungt svangerskap og en krevende fødsel, fedre/medmødre som ikke var forberedt på hvor krevende en hverdag med to eller flere små egentlig er.

Risikoen for fødselsdepresjon er større hos tvillingmødre[1], og vi erfarer at den kan komme så mye som 5 år forsinket. Også partner kan rammes av fødselsdepresjon. Når vi vet at depresjon er den vanligste helseutfordringen ifbm. «vanlig» fødsel, da må det settes av midler til forebygging og behandling av fødselsdepresjon i de foreslåtte økte bevilgningene til psykiskhelse i planperioden for opptrappingsplanen for psykisk helse!

Helsestasjonstjenesten er det viktigste tiltaket i barnas første leveår. Men når flerlingforeldrene,  blir møtt med manglende kunnskap om,og forståelse for den nye tilværelsen de befinner seg i, da oppfyller ikke tjenesten sin rolle.

Tvillingforeningen blir ofte kontaktet av foreldre som ikke vet sin arme råd, de har ikke opplevd å få noe hjelp eller råd på helsestasjonen. Det er tilfeldigheter som styrer om flerlingforeldre treffer helsesykepleiere med erfaring og/eller kunnskap om de unike utfordringer flerlingforeldre møter.

Vi har forståelse for at Norge er et langstrakt land, og kommuner har begrensede ressurser tilgjengelig, men når regjerningen har som mål at velferdsstaten skal sikre rask tilgang til tjenester i hele landet, kan ikke en gruppe tilsidesettes eller overlates til tilfeldigheter og flaks.  Tvillingforeningen har 40 års erfaring og kompetanse innen flerlingforeldres unike utfordringer, og vi er en landsdekkende organisasjon, men vi har altfor lite ressurser tilgjengelig på grunn av uforutsigbar tilgang på midler. Det er flerlingforeldre selv som finansierer det minimumstilbudet som Tvillingforeningen har i dag, med tilskudd av offentlige midler som matcher det foreldrene selv bidrar med, kan Tvillingforeningen realisere å bli et fullverdig landsdekkende tilbud til alle flerlingforeldre!

Kvinnehelse

I forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringa å sette av 13 millioner kroner til å følge opp den nye kvinnehelsestrategien. Noen av disse pengene har regjerningen foreslått å bruke for å styrke driftstilskuddet til ammehjelpen, som gjør en stor innsats for ammende mødre med en baby. Men regjerningen har glemt at flerlingmødre også forventes å amme sine barn, og de møter  andre utfordringene enn mødre med en baby. Flerlingmødrene henvises til Tvillingforeningen når helsestasjon og ammeveileder kommer til kort, da vi har lang erfaring i å rådgi og støtte flerlingmødre som opplever utfordringer knyttet til amming og mating av flere babyer.

En annen flott organisasjon som regjerningen vil bruke penger på å styrke er Amathea. I og med at regjeringen har lagt frem forslag til ny abortlov, er det helt på sin plass å styrke helsetjenester for kvinner som ønsker å snakke med noen om abort og graviditet. I og med at regjerningens forslag til ny abortlov opplyses å i hovedsak bygge på forslagene i NOU 2023:3, forstår vi det slik at også fosterreduksjon vil bli omfattet av forsalget til ny abortlov. Gravide som trenger noen å snakke med om fosterreduksjon av ulike årsaker og flerlinggraviditet har behov for en annen type veiledning enn de som ønsker å snakke med noen om abort og graviditet.

Tvillingforeningen har opparbeidet erfaring og kunnskap som er helt unik, og det er svært viktig at Tvillingforeningen har nok ressurser til å bistå de som står ovenfor valget om fosterreduksjon. Dette da vår kjennskap til belastningen fosterreduksjon medfører for flerlingravide, gjør at det er særlig viktig at de det gjelder kan ta et opplyst valg, ikke et valg basert på den vanlige frykten for at de ikke kan håndtere foreldrerollen med flerlinger.

Tvillingforeningen sitter også med erfaring på hvor vanskelig det er for foreldre som har måttet foreta fosterreduksjon av medisinske årsaker. Både i forkant av inngrepet og i etterkant, mens svangerskapet fullføres, er det behov for støtte og rådgivning.

På denne bakgrunn av det vi har beskrevet ovenfor ber vi om at også Tvillingforeningen får driftstilskudd fra helse- og omsorgsdepartementet.

Oppsummering

Det er en økt omsorgsbelastning å bli foreldre til flerlinger, selv om noen foreldre fint klarer å håndtere denne økte omsorgsbelastningen betyr ikke det at vi skal overlate alle til seg selv, alternativet kan koste samfunnet mye i form at sykmeldinger. Det må finnes en rask tilgang til tjenester for forebygging og behandling av fødselsdepresjon i hele landet!

Når ikke hver enkelt kommune får ressurser nok til at flerlingforeldre møter personale med kunnskap om flerlingspesifikke utfordringer på alle landets helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, må Tvillingforeningen, som enste landsdekkende tilbud med flerlingspesifikk kunnskap sikres tilskudd for å kunne drifte et fullverdig landsdekkende tilbud til alle flerlingforeldre.

Gjennom støtte fra flerlingforeldre selv, samt et minimalt tilskudd fra Bufdir, er Tvillingforeningen den eneste nasjonale organisasjon med kunnskap om flerlingspesifikke utfordringer ved bla. amming, søvn, identitesutvikling og hvordan veilede de de som står ovenfor valget om fosterreduksjon, både før og etter valget er tatt, uavhenig av hvilket valg, en kompetanse vi vet både flerlinggravide og sykehus setter stor pris på, da disse gravide ellers opplever å falle mellom to stoler. Tvillingforeningen vil derfor igjen understreke hvor viktig det er å sette av forsvarlig med midler for å ivareta denne viktige samfunnsfunksjonen på en forsvarlig måte.

Vennlig hilsen
Trude I. Karlsen Molvik 

generalsekretær

[1] Hvem har størst risiko for fødselsdepresjon? - NHI.no

Innledning 

Fagforbundet er Norges største fagforbund med over 400 000 medlemmer, hvor 200 000 jobber i kommunal sektor. Nærmere 110 000 av medlemmene våre jobber i helsesektoren, hvorav over 21 000 i sykehusene. Vi har 18 000 tillitsvalgte og er representert i alle landets kommuner og sykehus.

Vi er helt enige med regjeringen om at hovedmålet er å styrke vår felles helsetjeneste og at velferdsstaten fortsatt skal være vår beste helseforsikring. Regjeringen peker også på at den knappeste ressursen framover vil være helsepersonell med riktig kompetanse. Vi er derfor glade for at statsbudsjettet viser vilje og evne til å satse på felleskapets helsetjeneste. Selv om det budsjettmessig ikke tilhører denne komiteen, mener jeg det er viktig å understreke behovet for en helhetlig tilnærming til våre helsetjenester. Derfor mener vi det er avgjørende at også kommunene settes i stand til å levere gode helsetjenester og gi sitt viktige bidrag til ventetidsløftet.

Basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering regionale helseforetak (Kap. 732, Post 72-76)  

I all hovedsak støtter vi regjeringens prioriteringer i budsjettet for helse- og omsorgsdepartementet. Det er helt nødvendig med en reell styrking av sykehusenes økonomi, noe rammene for neste år gir rom for. Det er gledelig at staten nå dekker hele kostnaden for den årlige aktivitetsøkningen som følge av den demografiske utviklingen. Endringene som gjøres med å redusere andelen av innsatsstyrt finansiering og redusert krav til egenandel ved investeringer, er et stort skritt i riktig retning. Likevel tror vi at det vil være behov for en mer grunnleggende endring av finansieringssystemet til sykehusene. En stadig mer presset økonomi i helseforetakene gir grunn til å stille spørsmål om dagens finansieringssystem i tilstrekkelig grad legger til rette for drift og investeringer i de regionale helseforetakene. Fagforbundet mener derfor at man bør utrede et nytt finansieringssystem for sykehusene.

Fagforbundet har lenge pekt på behovet for en særskilt styrking av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Vi er glade for at regjeringen viderefører og styrker satsingen på dette området og vil i denne sammenhengen spesielt utheve behovet innen sikkerhetspsykiatrien og barn og unge. Imidlertid er vi svært bekymret over at de politiske signalene om en styrking av dette feltet ikke gjenspeiler seg i konkrete tiltak i sykehusene. Tvert imot rapporterer våre tillitsvalgte om nedbygging av tilbud innen rus og psykiatri. Vi forventer at de politiske styringssignalene følges opp i konkrete økninger i både døgn- og polikliniske behandlingsplasser.

Tannhelse (Kap. 770, Post 21 og 70) 

Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett for 2024 å utvide det fylkeskommunale tannhelsetilbudet til unge voksne med to årskull, for voksne i alderen fra 25 til 26 år og bevilget 105 millioner kroner til formålet. Fagforbundet mener at tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester, og inngå som en del av egenandelsordningen. Vi er derfor skuffet over at bevilgningen for voksne i alderen fra 25 til 26 år i revidert nasjonalbudsjett for 2024 ikke videreføres i 2025.

Omsorgstjenestene (Kap. 761, Post 21 og 60, 67 og 68) 

Vi deler også regjeringens syn på at hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell vil bidra til at de samlede ressursene benyttes mer effektivt. Fagarbeiderløftet og utvikling av spesialutdanninger for fagarbeidere er et nødvendige og gode tiltak i så måte. Vi er også glade for at regjeringen ser verdien av å videreføre og styrke rekrutteringsprosjektene Jobbvinner og Menn i helse, samt at satsingen på Tørn videreføres.  

Rekrutterings- og samhandlingstilskudd (Kap. 732 Post 70)

Regjeringen viderefører og øker rekrutterings- og samhandlingstilskuddet noe i forhold til 2024. Tilskuddet gis til samhandlingsprosjekter mellom kommuner og sykehus og forutsetter enighet før utbetaling. Vi mener dette er et viktig tiltak for å stimulere til økt samhandling og bidrar til å bygge opp om målsettingen om en felles helhetlig helsetjeneste.

Helsedata for oppstartsbedrifter

Til Kap 745 – Folkehelseinstituttet, har Oslo Cancer Cluster følgende innspill:

Regjeringens satsing på å gjøre helsedata mer tilgjengelig for forskning og innovasjon er et viktig skritt fremover. I regjeringens forslag til statsbudsjett kan vi lese at det er etablert et samarbeid med universitetene om å utvikle mer effektive og sikre løsninger for overføring av data til eksisterende analyseinfrastrukturer for sensitive data. Dette er det avsatt 10 millioner kroner til, med mål om å utvikle mer effektive løsninger for å overføre helsedata til analyseinfrastrukturene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. Regjeringen promoterer denne satsingen som en oppfølging av veikartet for helsenæring.

Selv om samarbeid med universiteter og institutter bidrar til å styrke analyseinfrastrukturen, må vi også spørre oss om det virkelig vil sikre at nystartede selskaper får rask og enkel tilgang til helsedata på linje med større, etablerte aktører.

Vi som jobber med nettopp oppstartsselskaper i en helseklynge og en helseinkubator ser en risiko for at byråkratiske hindringer fortsatt forsinker selskapenes arbeid. Selskapene er avhengige av rask tilgang til helsedata for å utvikle konkurransedyktige løsninger. Faktisk kan forsinket tilgang til helsedata være direkte ødeleggende, fordi disse selskapene ofte opererer med begrensede ressurser og korte tidsvinduer for utvikling og innføring av sine innovasjoner.

Spørsmålet blir om denne satsingen faktisk vil fjerne de strukturelle hindrene som har holdt oppstartsselskaper tilbake, eller om det primært vil styrke de større forskningsmiljøene ved universitetene, som allerede har ressurser og kapasitet til å utnytte disse dataene.

Uten en klar strategi for hvordan små aktører skal få dra nytte av satsingen, kan vi stå i fare for å skape et system som favoriserer de allerede etablerte selskapene og miljøene, på bekostning av de nye og mulig banebrytende innovasjonene i norsk helsenæring.

Vi mener det er sentralt å utvikle Helsedataservice som en internasjonalt ledende løsning for tilgang til helsedata, for å utvikle norsk helsenæring.

Innovasjon i presisjonsmedisin

Til Kap. 732 Regionale helseforetak, Post 70 særskilte tilskudd til de regionale helseforetakene, har Oslo Cancer Cluster følgende innspill:

115,8 mill. kroner til persontilpasset medisin videreføres, for å bidra til å nå målene i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin 2023-2030. Tilskuddet finansierer nasjonalt genomsenter, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPred) og det nasjonale kompetansenettverket innenfor persontilpasset medisin (NorPreM).

Presisjonsmedisin, også kjent som persontilpasset medisin, representerer en ny æra hvor behandlinger i økende grad skreddersys til den enkelte pasient basert på data som genetisk informasjon og andre individuelle faktorer. Dette vil revolusjonere hvordan vi forebygger, diagnostiserer og behandler sykdommer.

Private aktører investerer allerede betydelige midler i presisjonsmedisin, og det er avgjørende at Helsedepartementet også trår til med nødvendig finansiering. I tillegg til de foreslåtte 115,8 mill. kronene til å videreføre arbeidet med persontilpasset medisin i det offentlige, mener vi at det er på høy tid at myndighetene matcher det private engasjementet med tilsvarende offentlig støtte for å bygge en bærekraftig og innovativ helsesektor.

Betydelige private midler strømmer inn i norsk helsenæring. Bare i utbyggingsprosjektene ved Campus Radiumhospitalet ligger det nå an til en investering på to milliarder kroner fra Oslo Science Hub, i tillegg til over en halv milliard kroner i investeringer fra selskapet Thermo Fisher Scientific til etablering av to internasjonale forskningssentre.

Offentlige bidrag til offentlig-privat samarbeid er essensielt for å sikre at utviklingen innen presisjonsmedisin ikke bare drives av kommersielle interesser, men også av samfunnets behov for tilgjengelige og kostnadseffektive helsetjenester.

Når private aktører er villige til å investere milliarder for å fremme forskning og innovasjon, mener vi at staten også bør øke sin innsats for å dra nytte av denne utviklingen.

Uten en betydelig økning i statlige midler for innovasjon i presisjonsmedisin, risikerer vi at Norge faller bakpå i den globale medisinske utviklingen. Dette kan føre til at norske pasienter ikke får tilgang til de mest avanserte behandlingene, og at vi mister muligheten til å være ledende innen medisinsk forskning og innovasjon. En del av investeringene til presisjonsmedisin bør kunne gå til helseklynger og helsekatapult. Dette vil vi ta opp i næringskomiteen.

Akseleratorprogram med klyngene

Den foreslåtte helseakseleratoren, som får fire millioner kroner i bevilgning gjennom Innovasjon Norge, viser at regjeringen ikke helt har glemt sine ambisjoner for offentlig-private partnerskap i norsk helsenæring. Det er imidlertid lite, når satsingen på norsk helsenæring ellers er totalt fraværende i statsbudsjettet. Regjeringens strategiarbeid på helsenæring i 2023 og 2024 har resultert i et veikart og en eksportsatsing – og stor begeistring fra næringen. Derfor er det ekstra skuffende å se hvordan helsenæringssatsingen fullstendig mangler økonomisk handlekraft bak de store ordene.

Vi etterlyser i denne sammenhengen en tydelig prioritering av eksisterende kompetanse.

De etablerte helseklyngene har allerede utviklet sterke nettverk for samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlige helseaktører gjennom mange år. Det er avgjørende at vi klynger ikke bare betraktes som støttespillere, men som nøkkelaktører i utformingen og gjennomføringen av nye tiltak for offentlig-private partnerskap i norsk helsenæring.

iT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til helse- og omsorgskomiteen. I dette innspillet gjør vi komiteen oppmerksomme på at:

• Finansieringen av den åttende datainnsamlingen av Tromsøundersøkelsen i kapittel 719 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd sikrer ikke gjennomføringen av denne viktige befolkningsundersøkelsen.

• Finansieringen av den tredje datainnsamlingen i den samiske helseundersøkelsen SAMINOR kapittel 760 Primærhelsetjeneste, Post 71 Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak gjør det ikke mulig å dekke Finnmark.

• UiT står klare med en nasjonal satsing for å rekruttere menn til helsesektoren. Gutter og helsefag treffer en annen målgruppe og vil virke godt sammen med Menn i helse-prosjektet som er finansiert i kapittel 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester. 

Sikrer ikke gjennomføringen av Tromsø8

Regjeringen sier i kapittel 714, Post 79 at befolkningsbaserte helseundersøkelser er «nødvendig for forskning, kvalitetsforbedring av helsetjenester, styring av helsesektoren og utvikling av folkehelsepolitikken». Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til Tromsøundersøkelsen. 12,5 millioner av disse skal ifølge regjeringen «sikre gjennomføringen» av den åttende datainnsamlingen i Tromsøundersøkelsen, Tromsø8. 

UiT må derfor gjøre komiteen oppmerksom på at 12,5 millioner over statsbudsjettet for 2025 ikke sikrer gjennomføringen av Tromsø8. Av et totalbudsjett på 106 millioner kroner for Tromsø8 har UiT søkt om 45 millioner kroner fordelt over statsbudsjettene for 2025 og 2026. Tildelingen for 2025 gjør bare at vi tør starte datainnsamlingen som planlagt i mars 2025. Uten at Tromsø8 blir videre og sterkere finansiert i statsbudsjettene for 2025 og 2026, vil undersøkelsen levere data fra et begrenset antall deltakere. Det reduserer aktualiteten og kvaliteten av undersøkelsen. 

Siden starten i 1974 er Tromsøundersøkelsen gjennomført sju ganger. Undersøkelsen rekrutterer svært godt i Tromsøs befolkning. Til Tromsø8 inviterer UiT alle innbyggere i Tromsø kommune som er 40 år eller eldre. Basert på erfaringer fra tidligere undersøkelser beregner vi et oppmøte på 65 prosent eller 24.000 deltakere. Det høye oppmøtet gjør data fra undersøkelsen svært ettertraktet som folkehelsebarometer på en norsk bybefolkning. 

Med sosial ulikhet i helse og eldres helse som to særlige fokusområder, står til sammen 35 nye forskningsprosjekt i regi av blant andre Folkehelseinstituttet, landets største universiteter og sykehus klare til å ta imot data fra Tromsø8. Prosjektene inkluderer mental helse, og Tromsø8 skal i tillegg kartlegge befolkningens beredskapsevne.

Bare en fullfinansiert undersøkelse kan levere data til alle disse institusjonene og prosjektene. Komiteen skal være særlig oppmerksom på at flere av de planlagte prosjektene skal undersøke deltakere for andre, tredje eller kanskje fjerde gang. Slike gjentakende undersøkelser av samme individ har svært stor verdi i folkehelseforskningen, men de er bare mulig hvis undersøkelsen rekrutterer mange nok deltakere. 

Komiteen kan derfor understreke betydningen Tromsøundersøkelsen har for forskning, praktiske tiltak og politikk for bedre folkehelse. Komiteen kan vise til at ti norske institusjoner med til sammen 35 forskningsprosjekt skal bruke data fra Tromsø8 for å gi ny kunnskap om den norske folkehelsa. På den bakgrunnen kan komiteen understreke at det er viktig at Tromsø8 kan gjennomføres som planlagt.   

SAMINOR3 kan ikke utelate Finnmark

Den samiske helseundersøkelsen SAMINOR3 står nå på grensa til Finnmark, men kan inkludere bare noen få kommuner i landets nordligste fylke med den foreslåtte tildelingen i kapittel 760, Post 71. UiT må gjøre komiteen oppmerksom på at SAMINOR3 må få mulighet til å dekke hele Finnmark. Først da får Norge oppdatert kunnskap om helse og levekår, inkludert mental helse, for samisk og kvensk befolkning i distriktene.

Som regjeringen skriver i budsjettforslagets kapittel 760, skal SAMINOR3 dekke sør-, lule- og nordsamiske områder. Senter for samisk helseforskning prioriterte oppstart i sørsamiske områder høsten 2023 fordi disse områdene ikke har vært prioriterte i tidligere undersøkelser. Deretter har SAMINOR3 beveget seg videre nordover gjennom lulesamiske områder og er klare for å begynne med de planlagte kommunene i Finnmark. 

Komiteen skal særlig legge merke til at SAMINOR3 ønsker å inkludere alle kommuner i Finnmark, inkludert kystkommuner som ikke har vært med i de tidligere SAMINOR-undersøkelsene. Vi vil her peke på at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport omtaler et nesten totalt språkskifte og et særlig assimileringspress mot den sjøsamiske kulturen og at fornorskningen er «et historisk traume som kan ha forårsaket en vedvarende belastning i de berørte miljøene. Dette kan igjen ha bidratt til at helsetilstanden til minoritetene er noe dårligere enn hos majoritetsbefolkningen».   

Den foreslåtte tildelingen til SAMINOR3 gir kun mulighet til å inkludere noen få kommuner i Finnmark. Konsekvensen er at undersøkelsen blir ufullstendig og mister muligheten for sammenligning med de tidligere undersøkelsene SAMINOR1 og 2. Med en større tildeling kan UiT inkludere alle kommunene i Finnmark i undersøkelsen, som da vil gi et stort overblikk over helse og levekår i Finnmark. For noen kommuner kan vi da sammenligne data for undersøkelser 20 år tilbake, noe som er avgjørende for kvaliteten på dataene og som kunnskap for gode politiske beslutninger og effektive folkehelsetiltak i Finnmark. 

UiT gjør komiteen oppmerksom på at kun SAMINOR gir norske helsemyndigheter og helsevesenet informasjon på gruppenivå om helse og levekår for urfolk og nasjonale minoriteter. Dette har Helse Nord framhevet i sine rapporter. SAMINOR3 vil gi utvidede svar på mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen. I tillegg møter den behovene som Kvinnehelseutvalget har vist i NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. I denne utredningen går det fram at kunnskapen om samiske kvinners helse er mangelfull.

Komiteen kan peke på at Norge fortsatt har svært lite kunnskap om helse og levekår for samisk og kvensk befolkning i distriktene. I lys av mandatet og funnene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen kan komiteen understreke viktigheten av at SAMINOR3 inkluderer alle kommuner i Finnmark.

Nasjonal satsing for å rekruttere menn til helsesektoren 

For å møte rekrutteringsutfordringene, og gi likeverdige helsetjenester til menn, må arbeid i helsesektoren være aktuelt for hele befolkningen. Pilotprosjektet Gutter og helsefag kan bli en landsdekkende satsing for å få flere gutter til å velge høyere helsefaglige utdanninger.

Prosjektet gjennomfører ulike tiltak for elever, lærere og rådgivere, blant annet synliggjøring av mannlige rollemodeller, undervisning i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen og etablering av nettverk for mannlige sykepleierstudenter. 

Som et nasjonalt prosjekt skal Gutter og helsefag gjøre gutter i ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet bedre kjent med mulighetene som finnes i helse- og omsorgssektoren. Prosjektet skal etableres i samarbeid med inntil seks andre utdanningsinstitusjoner. Prosjektet skal også jobbe for bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, og med helseinstitusjoner, kommuner og fylker.

Pilotprosjektet fikk 1 million kroner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett da Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2024, og fikk i august ytterligere 1 million for å omfatte Finnmark og Nordland. I budsjettforslaget for 2025 får ikke prosjektet støtte. 

UiT understreker at Gutter og helsefag treffer en annen målgruppe enn Menn i helse-prosjektet. Som kapittel 760 beskriver, rekrutterer Menn i helse i alderen 25–55 år med en ytelse fra NAV, med mål om fagbrev som helsefagarbeider i et komprimert utdanningsløp. Gutter og helsefag rekrutterer fra ungdoms- og videregående skole, til bredden av ordinære helsefaglige utdanninger.  

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor

Voksenvaksinasjonsprogram – farmasøytenes viktige rolle 

Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) støtter fullt ut at regjeringen velger å innføre et voksenvaksinasjonsprogram. Dette er et tydelig signal om at forebygging av alvorlig sykdom skal tas på alvor, og at man ser nytteverdien av å beskytte befolkningen mot sykdom som kan gi store konsekvenser. Både med tanke på den enkelte innbygger, men også med tanke på samfunnet og ikke minst sykefravær blant arbeidstakere i alle sektorer.  

I dette arbeidet mener Farmaceutene at apotek og deres farmasøyter i aller høyeste grad vil være en avgjørende faktor for suksess. Apotekfarmasøyter har allerede mulighet til å rekvirere vaksiner både mot sesonginfluensa og covid, og bruker sin kompetanse til å sørge for at befolkningen kan ta disse vaksinene i trygge og lett tilgjengelige omgivelser. Apotekene bruker SYSVAK-systemet, det offentlige registeret for vaksiner, og har tilsvarende annet helsepersonell tilgang til å både legge inn og hente ut informasjon derfra. Fastleger har tilgang til informasjonen som apotekene har lagt inn. 

En svært stor andel av apotekets helsepersonell (apotekteknikere og farmasøyter) er vaksinatører, og har kompetanse til å sette alle ikke-levende vaksiner. På denne måten er apotek allerede i dag er en svært viktig brikke i vaksinasjonsstrukturen i Norge. Alle vaksiner, bortsett fra influensa og covid, må imidlertid bestilles på resept fra fastlege, bedriftslege, KRY etc. Norges Farmaceutiske Forening mener at denne ekstra "bestillingsjobben" mange ganger oppleves tungvint og er med på å lage en oppfatning av at vaksinering er vanskeligere enn nødvendig. Å gi fapotekarmasøyter rekvireringsrett for alle ikke-levende vaksiner, vil gjøre at vaksinering blir mer tilgjengelig og enklere å gjennomføre. Vaksinasjonsgraden vil gå opp.  

Målet i enhver befolkning er å ha høyest mulig vaksinasjonsgrad hos innbyggerne. Dette er, i tillegg til forebygging av sykdom, svært viktig blant annet med tanke på arbeidet mot antimikrobiell resistens (AMR). Regjeringen la nylig frem en plan om å satse tverrsektorielt på bekjempelsen av AMR, og det å innføre et voksenvaksinasjonsprogram, er helt klart et godt grep med tanke på overforbruk av antibiotika. Målet må være å sikre at Norge fortsatt blir et land med lite antibiotikaresistens. Farmasøyter må imidlertid med. 

Vaksinering er en av flere helsetjenester som farmasøyter tilbyr i apotek, og vi vil styrke denne ordningen. I tillegg ønsker vi at det utredes mulighet for å utvide farmasøyters rolle i arbeidet for å bedre befolkningens evne til å selv håndtere enkle og ukompliserte lidelser. I land rundt oss som har vært nødt til å tenke nytt, har farmasøytenes oppgaver blitt flere. Dette innebærer nå blant annet at man har satt i system at apotekfarmasøyter er førsteleddet for vanlige sykdomsproblemer.  

Wales med sine 3 millioner innbyggere har for eksempel 27 enkle diagnoser som skal vurderes av farmasøyt på apotek først, før denne eventuelt henviser videre. Her har hele bransjen og myndighetene samarbeidet for å sette opp et godt system, som samhandler både med fastleger og det offentlige. Økt antibiotikabruk blir ofte brukt av andre helseprofesjoner som et argument mot at farmasøyters kompetanse skal brukes bredere. Wales har det vist seg seg at antibiotikabruken har gått ned. Farmasøytene har vist at de er tilbakeholdne med utlevering av legemidler, gode på å anbefale ikke-medikamentelle tiltak og svært gode på å følge retningslinjene for antibiotikabruk og forskrivning.     

Vi ønsker til slutt å minne om, at når politikerne skal bestemme over både økonomi og ressursbruk i helse-Norge, er det viktig å ha pasientene og befolkningens beste i tankene. Farmasøyters bidrag vil være viktig.  

Høringsinnspill fra Stiftelsen Pårørendesenteret, 10.10.24

Innledning:

Tusen takk for anledningen for oss ved det nasjonale Pårørendesenteret til å delta på budsjetthøring.

Vi ber helt konkret om mer penger for å ta ansvar for viktige oppgaver regjeringen ønsker løst. Pårørende er en del av løsningen på samfunnets store utfordringer; eldrebølgen og bemanningskrisen i helsevesenet.

Først vil jeg minne om regjeringens politikk på pårørendeområdet:

I tillegg til Hurdalsplattformen og nasjonal pårørendestrategi, sier regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan at «kvinner ofte tar hovedansvaret for omsorgen for sine pårørende, et arbeid som er estimert til å omfatte nesten samme størrelsesorden som utføres av de kommunale omsorgstjenestene i Norge. Samfunnets omsorgstilbud ville trolig bryte sammen om den uformelle omsorgen forsvant eller ble kraftig redusert».

I Kvinnehelsestrategien sier regjeringen:

Voksne kvinner står oftere i et press mellom krav i arbeidslivet, omsorg for barn og familie og som pårørende til aldrende foreldre. Store omsorgsoppgaver bidrar til at noen pårørende selv får behov for helse- og omsorgstjenester som følge av belastningen, eller at de faller ut av arbeidslivet. Mange pårørende står i krevende situasjoner over tid, noe som kan gå ut over deres egen helse og livskvalitet.

Vi vil særlig trekke fram tre tiltak fra kvinnehelsestrategien:

Tiltak 69: Styrke kunnskapsgrunnlaget om pårørende og utarbeide ny pårørendestrategi og handlingsplan 2025–2030

Tiltak 71: Øke kompetanse om pårørendesamarbeid blant helsepersonell

Tiltak 72: Prioritere arbeidet med å implementere pårørendeavtaler i helse- og omsorgstjenesten

Alt dette kan vi bidra til.

Vi ønsker å bidra til at målene i disse strategiene nås og vi har kompetansen som trengs.

Framtidens helsepersonell kommer til å ha samhandling med pårørende som en av sine kjerneoppgaver. Denne kunnskapen kommer ikke av selg selv. Den må gis i utdanning, som kompetanseheving på arbeidsplassen, og som kunnskapsdeling i nettverk.

Kommunene roper etter kompetanse, men har ikke midler.

Gjennom et ekstra løft, kunne vi bidratt med:

• kursing av fagpersoner i pårørendearbeid
• kursing og oppfølging av fagpersoner i bruk av verktøyet Pårørendeavtalen
• nye e-læringsverktøy for fagpersoner
• veiledning for fagpersoner

Hvilken kompetanse har Pårørendesenteret for å løse utfordringene:

• Vi har tillit i befolkningen, eksempel Pårørendekonferansen
• Vi har kompetansen
• Vi har kontaktene, se særlig til kommunenettverket.
• Vi har kanalene. Vi har tre nettsider, telefon og chattetjeneste.
• Vi har oversikten. Vi har en nasjonal karttjeneste-oversikt over hjelpetilbud i alle landets kommuner.

For å etablere et kompetanse- eller ressurssenter på et nytt nivå, trenger vi et budsjettløft i Statsbudsjettet for 2025.– til en verdi av kr 15 millioner.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 71 Brukere og pårørende mv.

Vi i Regionale Brukerstyrte Senter (RBS), Bikuben, Vårres, KBT, ROM-Agder og Sagatun Recovery, setter stor pris på at det frem til nå har vært en tverrpolitisk enighet knyttet til å bevare RBSene og vår rolle som samfunnsaktør. Samtidig står vi i en uforutsigbar og krevende situasjon, hvor vi nok et år blir nødt til å søke tilskudd fra en overgangsordning. Vi har forståelse for at dette har vært en krevende prosess for Helsedirektoratet. Det er allikevel stadig mer frustrerende at man ikke kommer i dialog med direktoratet for å kunne klargjøre en tidslinje for arbeidet med ny tilskuddsordning. Arbeidet skulle bli igangsatt i 2022, hvor det også ble lovet en involvering av senterne for å sikre at den nye tilskuddsordningen var tilpasset det arbeidet RBSene gjør. Vi står igjen overfor et år med en overgangsordning som setter senterne i en limbosituasjon, uten mulighet til å skape trygghet og forutsigbarhet for våre brukere, samarbeidspartnere og ansatte.

Vi ber nok en gang helse- og omsorgskomiteen om å forplikte regjeringen til å fullføre arbeidet med ny tilskuddsordning i løpet av det neste budsjettåret, slik at det snarest kommer på plass en tilskuddsordning som ivaretar forutsigbarhet og gir muligheten for utvikling av senternes samfunnsviktige oppgave.

Kap. 732 Regionale helseforetak, post 70 Særskilte tilskudd

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan foreslo regjeringen å innføre et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd for å stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenesteutvikling og gode pasientforløp, samt understøtte tiltak som fremmer rekruttering og god bruk av personell i helseregionene. Det er ingen tvil om at dagens helsesystem er preget av å være silobasert, med store utfordringer innen samhandling. Det nye helse- og samhandlingsreformen tar for seg en del av dette utfordringsbildet, men glemte helt å se hele helsefeltet i dette arbeidet – hvor frivillige- og ideelle aktører spiller en vesentlig rolle. 

Regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken er blant annet «god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn.» For å realisere dette målet vil det være tvingende nødvendig å satse på et samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, hvor det ligger et stort potensial. For å utnytte det enorme potensialet som ligger i dette kreves det at det etableres et tydeligere og bedre tverrsektorielt samarbeid mellom ideell og frivillig sektor og det offentlige.

Vi mener derfor at ett viktig tiltak vil være å utvide samhandlingstilskuddet til å inkludere samhandling også med tredje sektor. På denne måten kan man benytte seg av hele verktøykassen for å løse dagens utfordringer gjennom samhandling.

På sikt håper vi også at man klarer å intensivere slik samhandling på tvers av alle sektorer, ikke kun innen helse. Fremtidens utfordringer løses best når alle gode krefter jobber sammen.

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2025, på poster fordelt til Helse- og omsorgskomiteen. Norgesprogrammet i Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i Norge, vi arbeider spesielt med barns rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep. 

Våre innspill knytter seg helse- og omsorgssektorens oppfølgning av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028) Trygghet for alle.  Redd Barna vil understreke behovet for å styrke det forebyggende arbeidet når det gjelder barns beskyttelse mot vold og seksuelle krenkelser og overgrep.  

 Seksuell helse: Styrk helhetlig seksualitetsundervisning i skolen  

Alle barn og ungdom må ha god kunnskap om temaer som kropp, grenser, kjønn og seksualitet. Barn må også få kunnskap om hva man kan gjøre om en selv eller andre utsettes for krenkelser og overgrep. I dag vet vi at mange barn i Norge ikke får kunnskap om disse temaene. For å styrke barn og unges seksuelle helse og forebygge skadelig seksuell atferd, er det nødvendig å styrke arbeidet med å sikre at alle barn og ungdom får alderstilpasset og helhetlig seksualitetsundervisning i skolen. Seksualitetsundervisningen må treffe barn og unge, og må derfor også adressere risikoer og muligheter unge møter i sin digitale hverdag. Det er særlig behov for tiltak som sikrer at nåværende og framtidige lærere har tilstrekkelig kompetanse til å gi helhetlig seksualitetsundervisning. Vi viser til NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem som understreker behovet for et massivt forebyggingsløft, både når det gjelder den universelle helhetlige seksualitetsundervisningen i skolen som treffer, og opplæring og informasjonsbehov til unge med skadelig seksuell atferd og unge som har vært utsatt for seksuelle krenkelser og overgrep. Redd Barna kan ikke se at regjeringen følger opp utvalgets tydelige anbefalinger i sitt budsjettforslag for 2025.  

Redd Barna anbefaler:  

• Redd Barna støtter seg til SRHR-nettverkets krav om økte økonomiske rammer for seksuell helse, finansiering til ny strategi for seksuell helse og mer midler til forskning på seksuell helse. (Kap. 762, post 73)   

• Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider om en styrket satsning på helhetlig seksualitetsundervisning som inkluderer kunnskap og kompetanse om seksualitet, seksuelle overgrep og vold mot barn hos ansatte i skoler og barnehager, og at regjeringen bevilger 50 millioner til dette (Barne- og familiedepartementet, Kap. 840, post 21, Kunnskapsdepartementet Kap 228, post 75)  

Styrk helsestasjoner og skolehelsetjenestens voldsforebyggende arbeid  

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten en sentral rolle i arbeidet med å forbygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Det er positivt at det i budsjettet legges til rette for at kommuner kan jobbe systematisk og målrettet med foreldrestøtte, særlig gjennom hjemmebesøk, ved at kommuner som søker om tilskudd til årsverk til dette hensyntas (omtales i kap. 760, post 21 og post 61). Redd Barna etterlyser imidlertid at det iverksettes flere tilsvarende ordninger som spesifikt gir helsestasjoner og skolehelsetjenesten insentiver til å styrke kompetansen om seksuell helse, og iverksette tiltak for å bedre beskytte barn og unge i tråd med tiltak i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Redd Barna mener bevilgning til skolehelsetjenesten må øremerkes, for å sikre en reell styrking av tjenestens tilgjengelighet for barn og unge og familier.  

Videre etterlyser vi at det settes av midler til at det utdannes nok helsesykepleiere til å dekke framtidens behov. Det er fortsatt et stort behov for flere utdanningsplasser for helsesykepleiere. Redd Barna mener det er viktig å få på plass kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere. Dette målet sier hvor mange helsesykepleiere utdanningsinstitusjonene har plikt til å utdanne og vil være et viktig virkemiddel for å sikre stabil rekruttering. Samtidig er det avgjørende å tilføre utdanningsinstitusjonene tilstrekkelig midler. Redd Barna mener det er behov for en flerårig plan for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonstilbudet som omfatter både budsjettet til kommunene gjennom konkrete midler og mer ressurser til utdanningsinstitusjonene.   

Redd Barna anbefaler:  

• Øremerke midler til å sikre at helsestasjoner og skolehelsetjenesten er tilgjengelig for barn, familier og ungdom.  

• Lage insentiver for å øke kompetanse og iverksette tiltak for å styrke helse- og skolehelsetjenestens arbeid for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, i tråd med Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner 

• Bevilge 20 millioner til å opprette flere studieplasser for utdanning av flere helsesykepleiere (KD, kap. 260, post 50)   

• Det er behov for en flerårig plan for opptrapping av studieplasser for helsesykepleierutdanningen og innføre såkalt kandidatmål for denne utdanningen.   

Anmodnings- og utredningsvedtak – Stortingsmelding om BPA 

Jamfør Stortingsvedtak nr. 742 oversendt 5. juni 2023 har regjeringen blitt bedt om å fremlegge en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Regjeringen har ikke lagt frem en stortingsmelding om BPA, og forslaget til Statsbudsjett for 2025 avsetter heller ingen midler til oppfølging av den kommende Stortingsmeldingen.  

Merknad 

Regjeringen legger fram melding til Stortinget om brukerstyrt personlig assistanse, basert på NOU 2021:11, i inneværende stortingsperiode. 

Med vennlig hilsen

Redd Barna 

Thale Skybak

Seksjonsleder, Kunnskap og nasjonal politikk 

Referanser

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028). Trygghet for alle.

Sex og samfunn (2021). Seksualitetsundervisning i skolen. En kartlegging av elevers og læreres erfaringer og ønsker  

Redd Barna (2024) Spørreundersøkelse om seksualitetsundervisning 

Redd Barna (2020). Et skada bilde av hvordan sex er. Ungdoms perspektiver på porno. 

NOU 2024:04. Voldtekt- et uløst samfunnsproblem

NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025. 

Kapittel 765

SPoR ser det som positivt at regjeringen viderefører sin satsing i Opptrappingsplan for psykisk helse med 400 millioner kroner, men mener satsingen burde vært langt større. Vi er bekymret for at både svak kommuneøkonomi og trange sykehusbudsjetter vil gjøre det vanskelig å prioritere psykisk helse og rus i tråd med kravene.

SPoR savner en sterkere satsning innenfor psykisk helse, rus og avhengighet. Hva som er klare føringer for prioritering av barn og unge fremkommer uklart. Både innen rus og innen psykisk helse, hvor er de tydelige forebyggende satsingene? Vi mener at veksten i de frie inntektene til kommunene og de økonomiske rammene for sykehusene må styrkes ytterligere. Det er en forutsetning for å møte befolkningens behov, for forsvarlige og omsorgsfulle tjenester innen psykisk helse, rus og avhengighet.

SPoR mener et felles mål må være å utvikle gode tjenester som bidrar til bedre psykisk helse og levekår for pasienter, brukere og deres pårørende. Alle skal ha tilgang til tjenester av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor og levekår. Bedre samordning, tilstrekkelig kapasitet og god kompetanse vil være avgjørende for å lykkes.   

Reel opptrapping må sikres

Til tross for politiske prioritering og at regjeringen fremmer en storsatsning på psykisk helse, rus og avhengighet fremkommer ikke dette i budsjettprioriteringene i kapittel 765. 400 millioner knyttes til innsats innen opptrappingsplan for psykisk helse, samtidig er 300 millioner av disse allerede varslet i 10-års planen. SPoR er bekymret for at en svak sykehusøkonomi vil gjøre det vanskelig å prioritere psykisk helse og rus i tråd med kravene i oppdragsdokumentet til RHFene. Det er flott med egne midler til avklaringsteam jmf ventetidsløftet lansert av helseministeren, her må vi forutsette at teamene er tverrfaglige sammensatt med god kompetanse på samarbeid med kommunehelsetjenesten, og tydelig bruk av spesialsykepleierkompetansen - om dette grepet skal gi resultater med å få ned ventetiden. En satsing innen sikkerhetspsykiatri er nødvendig, det er et klart behov for å styrke omsorgstiltakene for denne gruppen mennesker, og døgnkapasiteten i spesialisthelsetjenesten må sikres. Det er knyttet en usikkerhet til hva og hvordan sikkerhetshjem skal innrettes, så dette må følges nøye. Her må det forutsettes en tverrfaglig sammensatt tjeneste, med god kompetanse og det er helt vesentlig med et tett samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig finansiering. 

Truet døgnkapasitet og økt sentralisering

Det foreslås ifølge statsbudsjettet å øke sykehusenes driftsbevilgninger med 5,5 milliarder, hvor mye av dette som er friske midler er uklart.  Samtidig som det meldes om nedleggelse av døgnplasser innen rusbehandling, nedleggelser av DPS døgn over hele landet og sentralisering av tjenestetilbudene.  Forskning viser bl.a. at bruk av tvang reduseres ved tilgang på lokale senger. I tillegg er reduksjon i døgnbehandling innen rusbehandling betydelig. I tillegg er vi kjent med forslag om nedleggelse av medikamentfri behandlingspost i Møre og Romsdal.

Rusreformen må være konkret

SPoR hadde forventet noe mer klart innen forebygging og behandlingsreformen innen rusfeltet, dette er en viktig reform, som skal gi retning for feltet og som et samlet bruker- og fagmiljø har ventet lenge på. Vi støtter signalene om at reformen skal ha et tydelig rettighetsperspektiv og en tydelig helseprofil. Personer med rusmiddellidelser lever betydelig kortere liv enn den øvrige befolkningen og opplever stigmatisering og diskriminering.

Ivaretakelse av internasjonale forpliktelser

SPoR mener det er vesentlige mangler som vi understreket på høringen om opptrappingsplanen når det gjelder internasjonale forpliktelser og føringer. Blant annet for å stimulere til en psykisk helsetjeneste som jobber personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert. En slik retning fremmes av den internasjonale sykepleieorganisasjonen International Council of Nurses (ICN), FN, WHO og Europarådet, og er i tråd med konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonshemminger (CRPD). Dette innebærer også en comunity-based tjeneste, hvor vi må styrke lokalbaserte tjenester.

Styrke lokalbaserte tjenester – Styrket investering er nødvendig  

Mange steder prioriteres ikke FACT - team pga dårlige rammer i kommuneøkonomien, og i spesialisthelsetjenesten legges døgntilbud ned og sentraliseres. Det er tilfeldig i hvilken kommune du har tilgang på lavterskel psykisk helsehjelp, det er også stor variasjon i hvordan tjenestene innen psykisk helse og rus prioriteres i en trang kommuneøkonomi. Refusjoner til tjenestene må oppjusteres for å kunne ivareta mennesker med omfattende hjelpebehov.

Styrke sykepleiernes kompetanse, rolle og ansvar

Våre medlemmer rapporterer om trange rammevilkår i tjenesten. Mange sykepleiere får blant å annet ikke fri og midler til å oppdatere egen kompetanse.  Samtidig vet vi at oppdatering, og utvikling av kompetanse er noe av det viktigste redskapet innen fagområdet.

Sykepleiernes kompetanse må anerkjennes og tydeliggjøres i tjenestene. Sykepleiere tar et stort ansvar i sektoren, i dag er det få signaler som bidrar til å utvikle sykepleierollen for å nettopp nå regjeringens og stortingets ambisjoner for disse tjenestene. Ny master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet ble fastsatt av KD i mars 2022 og gir en kompetanse som sikrer helhetlig oppfølging av mennesker med mer langvarige og sammensatte behov. Dette vil kunne bidra til å sikre befolkningen nødvendig og effektiv behandling og oppfølging for utfordringer relatert til psykisk helse og rusproblemer på begge nivåer og være sentralt i arbeidet med å modernisere hele tjenestetilbudet til å matche behovene i befolkningen bedre enn i dag, i hele landet. Utdanningen har flere læringsutbyttebeskrivelser omkring menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer som rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse samt sikre rettigheter og likeverdige tjenester til mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og deres pårørende. I tillegg bidra til å utvikle pasientbehandlingen, omsorgstilbudet og helsetjenestetilbudet gjennom fagutvikling og forskning. Og vil gi en kompetanse som sikrer helhetlig oppfølging av mennesker med langvarige og sammensatte behov. Vi mener en utvikling sykepleierollen i disse tjenestene er avgjørende for å sikre kvalitet, koordinerte forløp og kontinuitet i oppfølging og behandling av mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. 

SPoR ber om at de økonomiske rammevilkår som sikrer at tjenestene utvikles i tråd med befolkningens behov i årene som kommer på begge forvaltningsnivåer gjennom:

• Veksten i de frie inntektene til kommunene og de økonomiske rammene for sykehusene må styrkes ytterligere for å sikre en reell prioritering av psykisk helse og rustjenestene. SPoR mener det må legges særlig vekt på tilbud til barn og unge, og mennesker med alvorlige funksjonsfall, og helsesvikt.

• De økonomiske rammene i opptrappingsplanen styrkes for å videreutvikle konkrete virkemidler for å utvikle samhandlingsteam ala FACT og en tverrfaglig allmennhelsetjeneste over hele landet.
• Sikre finansiering av samt lovfeste kommunal lavterskel psykisk helsehjelp.
• Nye virkemidler som sikrer at man opprettholder nødvendig og lokalt forankret døgnkapasitet, og stimulerer parallelt til videreutvikling av ambulant virksomhet og etablering av samhandlingsmodeller, både for voksne og barn og unge.
• Det bør etableres øremerke studieplasser og lønnstilskudd knyttet til ny mastergradsutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet, samt spesialistgodkjenning for denne gruppen sykepleiere i henhold til internasjonale føringer.

Oslo 10.10.24

Espen Gade Rolland

Leder

NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus

Kap. 781

I Prop. 1 S (2024–2025) til Stortinget, kap. 781 nevnes Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles arbeid med å styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, med overordnet mål om et mindre fragmentert og mer strukturert samarbeid med utgangspunkt i de ordinære tjenestene. Et viktig element i dette arbeidet er å etablere en struktur for en kompetansemodell. Et forslag til en slik modell er levert til departementene.

Kompetansemodellen kan bidra når tverrsektorielle tjenestetilbud for unge testes ut
I proposisjonen står det: «Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk i 2023 et felles oppdrag om å vurdere behovet for å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse. Etter et nytt oppdrag i 2024 har direktoratene levert et forslag til en tverrsektoriell kompetansemodell som vil bli vurdert nærmere.»

Vi mener at det vil være uheldig dersom utprøvingen av en tverrsektoriell kompetansemodell forsinkes ytterligere. Arbeidet har pågått over mange år, og det planlegges og testes ut flere modeller for tjenestetilbud basert på samarbeid mellom arbeids- og helsesektoren. Særlig viktig er innsatsen rettet mot ungt utenforskap hvor det i proposisjonen fra AID står «Som varsla i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje, vil regjeringa, basert på erfaringane med utprøving av modellane, vurdere om det bør utviklast eigne modellar for systematisk tenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetenesta målretta mot unge, og korleis utdanningsmyndigheitene kan koplast på ved behov.»

Dette krever samarbeid med kompetansemiljøer også på helsesiden.

Det haster å finne gode samhandlingsmodeller
Satsningen på en tverrsektoriell kompetansemodell vil være i tråd med regjeringens ambisjoner om å «inkludere flere med helseutfordringer i arbeid, styrke arbeidsrettet rehabilitering og bidra til et bedre arbeidsmiljø» som beskrevet i nasjonal helse- og samhandlingsplan. Ambisjonene omfatter:

• et forsterket samarbeid mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren
• satsing på effektive samhandlingsmodeller og utprøving av nye modeller for tjenestesamhandling
• at arbeidsinkludering i større grad inkluderes som behandlings- og/eller rehabiliteringsmål i helse- og omsorgstjenesten
• å styrke og samordne kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse
• å styrke det strategiske samarbeidet mellom arbeidsmiljø- og helsemyndighetene»

Skal disse ambisjonene nås, haster det å finne gode samhandlingsmodeller mellom arbeid og helse.

En kompetansemodell vil støtte implementering av tiltak som har god effekt

I helse- og samhandlingsplanen, kap. 3.5.2 beskrives direktoratenes vurdering av behovet for å samordne og styrke fagfeltet arbeid og helse: «Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det er behov for å styrke og samordne kompetanse og kvalitet innen arbeid- og helse-feltet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målet er å etablere en kompetansemodell med en struktur der det samles kunnskap og drives god formidling til fagfolk i begge sektorer. En slik kompetansemodell vil bidra til å samle fagfeltet, formidle forskning, utvikle fagfeltet og støtte implementering av tiltak som har god effekt.»

Vi kan arbeid og helse. For at vi skal kunne bidra, må kompetansemodellen opprettes nå

Rehabiliteringssenteret AiR har i snart 20 år drevet et kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering, med fokus på praksisnær forskning, kompetansespredning og digitale og fysiske møteplasser for et stort arbeid og helse-nettverk. De siste årene har vi arbeidet for å favne hele arbeid og helse-feltet gjennom digitale og fysiske arrangementer og kurs, nettsiden arbeidoghelse.no og et nyhetsbrev med over 750 abonnenter fra Nav, arbeids- og inkluderingsbedrifter, spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og ulike kunnskapsaktører. Vi tilbyr blant annet et kurs for kommuner som vil redusere utenforskap og sykefravær der tverrsektorielt samarbeid mellom arbeid og helse løftes frem som et hovedprinsipp i arbeidet.

Kompetansesenteret vil i nærmeste fremtid bli kraftig redusert som følge av reduserte bevilgninger. Fagmiljøet vil altså ikke være like sterkt om ett år. Derfor: Tiden er ikke inne for å vurdere en kompetansemodell. Det er tid for å sette modellen ut i livet!

Merknad om oppstart og bevilgning i Statsbudsjettet for 2025
Vi oppfordrer komiteen til å legge inn en merknad i Statsbudsjettet for 2025 om at det settes av midler til utprøving av en tverrsektoriell kompetansemodell for arbeid og helse med oppstart i 2025. Modellen legges til eksisterende fagmiljø innen arbeid og helse, og bør være av en slik størrelse at den kan fungere både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Vi foreslår at Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering får en sentral rolle i kompetansemodellen.

Foreningen for human ruspolitikk er en brukerorganisasjon på rusfeltet. Vi jobber med å fremme brukermedvirkning og en skadereduserende ruspolitikk, basert på menneskerettighetene. 

Vi takker for muligheten til å delta på høring om regjeringens forslag til statsbudsjett og vil konsentrere vårt innspill om fire områder. Det er rusbehandling, overdosearbeid, den økonomiske situasjonen for bruker- og pårørendeorganisasjonene og lavterskeltiltak. 

Vi verdsetter at personer under 25 år skal få slippe egenandel i psykisk helsevern og TSB.

Og at kvinner i TSB skal få tilbud om gratis langtvirkende prevensjon.

Dette er tiltak som flere brukerorganisasjoner og vår paraply, Rusfeltets hovedorganisasjon, har foreslått tidligere.

Rusbehandling

Det står i regjeringens proposisjon at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling. Og at mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet. Pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester.

De samme gode intensjonene ble formulert i forrige års forslag til statsbudsjett. 

Samtidig er vi dypt bekymret for konsekvensene av at den ene behandlingsinstitusjonen etter den andre er nødt til å avvikle. Det ligger an til en samlet reduksjon på 400 døgnplasser. Samtidig blir det stadig færre aktiviteter å tilby under behandlingsoppholdene og behandlingstiden forkortes kraftig.

Det er bekymringsfullt at alvorlighetsgraden for å få innvilget behandling øker. At mange med omfattende rusutfordringer kommer til å få avslag på søknad om tverrfaglig spesialisert behandling.

Blant de som har fått innvilget behandling er det flere som har fått beskjed om at behandlingsoppholdet trolig må avbrytes innen nyttår på grunn av anbudssituasjonen. Vi har skrevet under på et opprop til helseminister Vestre der vi ber han om å sikre at institusjoner med gode behandlingsresultater og etablerte fagmiljøer ikke blir lagt ned på hans vakt.

Forebygging av overdoser

Vi er i en tid med skyhøye overdosetall. Antallet overdosedødsfall i 2023, meldt av Folkehelseinstituttet, oppjusteres stadig og er nå oppe i 387. Det er det høyeste antallet på 23 år.

Vi har i praksis hatt nasjonalt overdosestrategiarbeid siden 2014. Det første året fulgte det ti millioner kroner til arbeidet. Dette har siden økt til nær det dobbelte, men så er altså antallet overdosedødsfall stadig økende.

Nå venter vi på en rekke nye varslede tiltak, som skal nå fram til langt flere grupper enn man hittil har nådd fram til. 

I forbindelse med den kommende forebyggings- og behandlingsreformen har Helsedirektoratet fått i oppdrag å ferdigstille og iverksette en dynamisk, ikke-tidsavgrenset handlingsplan mot overdoser og utrede et system for helhetlig monitorering av rusmiddelsituasjonen. Det skal etableres en ny beredskapstenkning innen rusfeltet. Det skal også vurderes hvordan en rusmiddelanalysetjeneste kan inngå i systemet for monitorering og beredskap.

Dette er i tråd med våre innspill og vi ser veldig frem til at nye overdoseforebyggende tiltak settes i verk. Men det følger ikke økte midler. Dette er svært illevarslende.

I 2024 ble det bevilget 19,9 millioner til arbeidet mot overdoser. 6 millioner ble flyttet til post 74, til etablering av overdosekoordinatorer ved de regionale kompetansesentrene på rusmiddelområdet, KoRus. Det er vel og bra, men dermed foreslås det å bevilge 14,6 millioner kroner til formålet i 2025. 

Det er vanskelig å se hvordan nye overdosetiltak kan innføres uten økte midler til overdoseforebygging. Vi ber om at kapittel 765 post 21 økes til 20 millioner.

Bruker- og pårørendeorganisasjonene og vår paraplyorganisasjon

Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusmiddelfeltet har oppnådd en sentral plass på rusmiddelfeltet. Vi inviteres til møter med helseministeren og til Stortinget og kalles til utspill i mediene om nye tiltak eller en mer human ruspolitikk.

Vi sitter i råd, utvalg og arbeidsgrupper hos Helsedirektoratet. Og på mange områder i både statlig og kommunal sektor. Vi bistår også de politiske partiene, forskerne, kompetansesentrene, Folkehelseinstituttet og løfter opp mange viktige saker i mediene. Vi er avgjørende viktig i det overdoseforebyggende arbeidet. Flere av de sentrale tiltakene som er innført og som skal innføres er foreslått av oss. 

Etterspørselen er økende og Helsedirektoratet utarbeider nå nasjonale faglige råd for brukermedvirkning, som ytterligere forplikter offentlige instanser til samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjonene.

Samtidig foreslås det å kutte i kapittel 765 post 71. Dermed kan vi ikke forvente noen vekst i organisasjonene og det hindrer bruker- og pårørendeorganisasjonene i å rekruttere nye brukermedvirkere og etterleve etterspørselen.

Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) er den største paraplyorganisasjonen på rusfeltet. Og spydspissen i å samle rusfeltet og formidle kunnskap. RHO koordinerer nettverket av bruker- og pårørendeorganisasjoner, som bidrar til kontinuerlig samarbeid. Det er gledelig at regjeringen oppretter en ny tilskuddsordning for slike organisasjoner, men beløpet som er satt av gir ikke mulighet for vekst.

Brukerstyrte hus

Til slutt vil vi legge til at det er gledelig at det foreslås å opprette en tilskuddsordning rettet mot brukerstyrte tilbud, såkalt brukerstyrte hus, i regi av brukerorganisasjonene på rusmiddelfeltet. Det foreslås 2 millioner til dette. Vi håper dere kan ta til vurdering om dette kan økes til 4 millioner, slik at vi får sikret drift og videreutvikling.

De siste årene har Foreningen for human ruspolitikk, i samarbeid med brukerorganisasjonene A-larm og proLAR Nett etablert de brukerstyrte tiltakene Huset Bergen og Huset Oslo. Vi er også i ferd med å etablere Huset Stavanger. Dette er en videreutvikling av lavterskelapparatet der personer med rusutfordringer får etablere, drifte og utvikle sine egne tiltak. For å ivareta autonomi, likeverd, medborgerskap og menneskerettigheter.

De brukerstyrte husene er svært godt besøkt og fungerer som en trygg base for mange med omfattende rusutfordringer, som aktivitetstiltak for folk i legemiddelassistert behandling og som for- og ettervern knyttet til rusbehandling. I tillegg er de brukerstyrte husene base for etablering av en rekke prosjekter, som gatemagasinsalg, kvinnegrupper, naloksonutdeling, brukerutstyr, patruljer som plukker brukerutstyr, musikkterapi, miljøvandring, annen oppsøkende virksomhet og mye mer. Det er også opprettet et brukerstyrt natthjem i tilknytning til Huset Bergen.

De brukerstyrte husene er således svært effektive og konstruktive tiltak, og vil snart opprettes i flere byer. 

Vi viser til Prop. 1 S Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 1.4, kapittel 2 – boks 2.1, kapittel 2.2 og kapittel 760 Kommunale helse og omsorgstjenester, post 21 spesielle driftsutgifter.  

Ni av ti eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.  En egnet bolig er en forutsetning for at eldre skal kunne bo lenge hjemme. Huseierne mener det er viktig at det legges til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker.  

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten politiske bindinger og jobber for alle som eier sitt eget hjem. Vi har 280.000 medlemmer som utgjør om lag 11 prosent av alle landets husholdninger. 

Stadig flere eldre 

Fremover ventes veksten i befolkningen nærmest utelukkende kommer til å skje blant de eldste aldersgruppene. Det er dels fordi fødselskullene i de første tiårene etter andre verdenskrig var store, men også fordi levealderen øker betydelig. I løpet av de neste 40 årene ventes det å bli 700 000 flere over 67 år. (Perspektivmeldingen. Kilder: SSB og Finansdepartementet). Fremskrivingene tilsier at flere eldre i befolkningen vil øke behovet for pleie- og omsorgstjenester.  
Den demografiske utviklingen vil legge stort press på de offentlige budsjettene og gjøre det krevende å opprettholde kvalitet i velferdstjenestene. Det er en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst ved at eldre kan bli boende i egen bolig og få pleie og omsorg her framfor å måtte flytte på institusjon.  

Bo trygt hjemme 

En egnet bolig er en forutsetning for å kunne bo hjemme lenge. Huseierne mener det er viktig at det legges til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker, blant annet ved bruk av velferdsteknologi. Stortingsmeldingen «Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme-reformen»  er regjeringens svar på hvordan flere eldre kan bo trygt og godt i egen bolig lengst mulig. Gjennom reformen vil regjeringen gjøre det trygt å bo lenger hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt gjennom planlegging, forebygging og mer målrettede tjenester. Regjeringen vil bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap.  

Reformen og regjeringens hovedmål er i tråd med Huseiernes boligpolitiske program. Vi mener det må tilrettelegges for at eldre som ønsker det kan bli boende i egen bolig lengst mulig og stiller oss bak stortingsmeldingens hovedmål.    

Eldreboligprogram 

Regjeringen har som en del av Bo trygt hjemme-reformen opprettet et eget eldreboligprogram. Husbanken har i 2024 utarbeidet en egen gjennomføringsplan for eldreboligprogrammet. Husbanken er i gang med oppfølgingen, herunder igangsatt utrednings- og kartleggingsarbeid om egnede boliger for eldre. De jobber også aktivt med informasjonsarbeid knyttet til Husbankens låne- og tilskuddsordninger, samt er i gang med å vurdere kriteriene for lån til boligkvalitet.  
 

Blant tiltakene for å planlegge egen bosituasjon blir det vurdert å opprette et nasjonalt digitalt "visningsheim" for å synliggjøre muligheter innen boligtilpasning, hjelpemiddel, velferdsteknologi, med mer. Vi i Huseierne mener et slikt digitalt visningshjem vil være et godt supplement til et fysisk tilbud i kommunene.  
Når det gjelder det å gjøre startlån bedre kjent blant eldre med lav inntekt, anbefaler vi å gi disse lånene et egnet navn som er rettet mot eldre.  
Huseierne viser til at det i budsjettforslaget foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke digital inkludering og utvikle opplæringstilbud for eldre. Huseierne støtter dette. 

Eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig 

Huseierne har samarbeidet med Pensjonistforbundet om å kartlegge eldres boligbehov. En spørreundersøkelse (Ipsos 2023) blant medlemmer i Huseierne og Pensjonistforbundet viser blant annet at: 

• 9 av 10 ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.  

• 4 av 10 eldre bor i boliger som ikke er tilpasset nedsatt funksjonsnivå. 

• 6 av 10 mener det er både den enkeltes og det offentliges ansvar å sikre at eldre får en tilpasset bolig dersom de trenger dette på grunn av endringer i helsetilstand. 

Store besparelser for kommunene 

Tilpassing av eldres boliger kan gi store besparelser for kommunene. Det viser beregninger fra Husbanken som ble presentert under Arendalsuka 2024. 

Beregninger fra Husbanken, eksempel på tilpassing: 

Alternativ 1: Boligen blir tilpasset (investering) 
Startlån til oppgradering (30 år nedbet.tid)                                         1 000 000 kr 
Tilskudd fra kommunen til tilpasning                                                    100 000 kr 
Egenkapitel                                                                                            100 000 kr 
Totalt                                                                                                  1 200 000 kr 

Alternativ 2: Boligen blir ikke tilpasset (driftsutgifter)
Brukeren bor på sykehjem, noe som gir en årlig driftskostnad på: 1 300 000 kroner/år. 
Kan føre til behov for nye sykehjemsplasser med investeringskostnad på: 4 500 000 kroner. 

Eldre og økonomi 

Eldres inntektssituasjon har generelt bedret seg mye de siste tiårene og de fleste gifte og samboende minstepensjonister bor i en husholdning med god økonomi. Likevel er det en betydelig andel som ikke har råd til å gjøre de nødvendige endringene for å kunne bo hjemme lenger, enten om det er gjennom tilpasning eller flytting.  
Høyere renter og generelle kostnader gjør det vanskeligere å finansiere tiltak selv for flere eldre. 11 prosent av de over 67 år klarer ikke å dekke en uforutsatt utgift. (Husbanken) 
 

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen i fare 

Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i egen bolig drastisk. Det er krevende økonomiske tider for husholdningene. Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig drastisk. Bokostnadene økte med hele 25 prosent i 2023. I år stiger bokostnadene med 12 prosent til 203.726 kroner i gjennomsnitt for en enebolig på 120 m2.  

Prognosene viser at bokostnadene dessverre vil holde seg på over 200.000 kroner de tre neste årene, til tross for rentenedgang. Dette skyldes i stor grad kraftig økning i vann- og avløpsgebyrene. Disse gebyrene stiger omlag 60 prosent i 2024-2027.  

Dette kommer frem av Bokostnadsindeksen, laget av Samfunnsøkonmisk Analyse på oppdrag fra forbrukerorganisasjonen Huseierne. Prognosene ble laget før det ble kjent at regjeringen i statsbudsjettet foreslår redusert merverdiavgift på vann og avløp fra 1. mai 2025. 

Huseiernes bokostnadsindeks inkluderer:   

• Rentekostnader   

• Kommunale avgifter   

• Vedlikehold   

• Eiendomsskatt   

• Energikostnader   

• Forsikring   

Heistilskudd 

Målet med tilskuddet til prosjektering og innstallering av heis var økt tilgjengelighet i eksisterende boliger og bygg slik at flere kunne bo hjemme lenger. Dessverre ble heistilskuddet avviklet fra 2023, i tråd med statsbudsjettet og det er derfor ikke lenger mulig å søke om tilskudd til dette formålet.    

Heistilskuddet bidro til flere eldre kunne bli boende lengre i sitt eget hjem og derved redusere kostnadene til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Men siden ingen jobber med slike prosjekter for tiden, vil det ta tid å starte opp igjen. Huseierne mener heistilskuddet bør gjeninnføres med en bevilgning på 60 millioner kroner i 2025 og deretter en satsing på 250 millioner kroner årlig over 10 år. Dette tilsvarer den årlige etterspørselen da borettslagene jobbet med heis.

Budsjettkapitlene fordelt helse- og omsorgskomiteen har et stort potensial til å fremme et sunnere kosthold. Framtiden i våre hender er Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon og siden det i stor grad er overlapp mellom mat som er bra for kroppen og for kloden, vil sunt kosthold både gi bedre folkehelse og klimakutt. Vi er glade for å se at kosthold og forebygging omtales i regjeringens budsjettforslag, men vi ser ikke at det følges opp med nødvendige budsjettmidler for å innfri det store potensialet kostholdsendring har for styrket folkehelse og klimakutt.  

Sammendrag av våre prioriterte innspill for helse- og omsorgskapitlene:

• Kapittel 1152, post 70. Skolefruktordningen. Påløpt økning (mill) - endring fra propp: 750. 
• Kapittel 714, post 21/ny post. Befolkningsrettet kommunikasjon om kostrådene. Påløpt økning (mill) - endring fra propp: 30. 
• Merknad: handlingsplan for kostrådene

Disse innspillene har kun utgifter, men vårt helhetlige innspill til statsbudsjettet, som også inkluderer andre budsjettrammer, sparer mer penger enn det bruker. 

Sunt og bærekraftig kosthold i tråd med Norges nye kostråd  

I august i år lanserte Helsedirektoratet nye kostråd. Kostrådene anbefaler blant annet å først og fremst velge mat fra planteriket – og å spise minst mulig bearbeidet kjøtt. Helsedirektoratet skriver som begrunnelse for kostrådene at “Både et høyt inntak av rødt kjøtt og et høyt inntak av prosessert kjøtt er blant de fire høyeste kostholdsrelaterte risikofaktorene til sykdomsbyrden i de nordiske og baltiske landene”. Om vi fulgte kostrådene ved å spise mindre kjøtt og mer villfisk, grønt og korn, ville helseeffekten vært verdt mellom 28 og 62 milliarder kroner årlig. 

I tillegg til å være et godt folkehelsetiltak er kostrådstiltaket også det klimatiltaket med størst reduksjonspotensial i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030. Å få befolkningen til å spise i tråd med de gamle kostrådene har et reduksjonspotensial på 4,1 millioner tonn Co2 i perioden 2024-2030.  

Å få befolkningen til å endre kosthold er krevende, men det vi vet er avgjørende er god informasjon og at det gjøres billigere og enklere å ta de gode valgene. Vi mener derfor at det er uforståelig at regjeringen kutter 4,6 millioner i Helsedirektoratets befolkningsrettede kommunikasjon om levevaner og helse (kap. 714, post 21). Det er fint at Regjeringen bevilger 8,2 millioner til oppfølging av tiltak på kostholdsområdet, men dette er en videreføring av oppfølging av folkehelsemeldingen og retter seg ikke spesifikt mot kostrådene. Resultatet er at det per i dag ikke finnes noen øremerkede midler kun til formidling av kostrådene, eller en plan for hvordan vi skal få befolkningen til å følg dem. Sett opp mot de enorme samfunnsmessige og klimamessige gevinstene av en slik kostholdsendring, burde dette vært prioritert høyere.  

Framtiden i våre hender vil derfor be komiteen bevilge 30 millioner ekstra til å markedsføre kostrådene. Vi anbefaler at alle midlene som er øremerket kostrådene skilles ut i en egen post for å tydeliggjøre disse bevilgningene.   

I dag selger dagligvarebransjen kjøtt med tap og omsetningsavgiften brukes blant annet på markedsføring og prisnedskriving av kjøtt, noe som bidrar til å skape en kunstig høy etterspørsel i befolkningen. Det er et stort paradoks at vi bruker penger på å øke forbruket etter matvarer som har negativ helse- og klimaeffekt. Å øke etterspørselen etter frukt og grønt krever bredt arbeid på tvers av ulike departementer og stortingskomiteer. Vi foreslår derfor følgende merknad:  

“Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlingsplan for kostrådene i løpet av 2025. Denne skal inneholde tiltak og virkemidler for å få befolkningene til å spise i tråd med de nye kostrådene” 

Skolefruktordningen  

De nye kostrådene anbefaler å spise fem til åtte porsjoner frukt og grønt hver dag. 70% av befolkningen spiser frukt og grønt 1 gang om dagen eller sjeldnere. Matvaner formes i tidlig alder, noe som er en god grunn til å prioritere frukt og grønt til barn og ungdom. Det har også en tydelig sosial dimensjon å prioritere frukt og grønt til barn. Norstat gjennomførte en undersøkelse på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt i 2023. Den fant at halvparten av befolkningen mener det blir vanskelig å følge kostrådene på grunn av økonomi.  

Vi ber derfor komiteen om å bevilge ytterligere 750 millioner til kapittel 1152, post 70 skolefruktordningen. Dette vil kunne finansiere frukt og grønt for hele grunnskolen i 170 dager, samt organisering ute på skolene. Ideelt bør skolefrukten innføres for alle elever i 2025, men det er også mulig å se for seg en opptrapping. Disse midlene bør følges av retningslinjer som sikrer høy norskandel blant innkjøpene, for å sikre kortreist mat og forutsigbarhet for norske grøntprodusenter.  

Hjernerådet er en paraplyorganisasjon for fag-/forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner som jobber med hjernen og hjernesykdom. Vi arbeider for bedre hjernehelse i befolkningen gjennom mer forskning på hjernen, og bedre forebygging og behandling av hjernesykdom. Vi består i dag av 77 medlemsorganisasjoner, og representerer mer enn 200 000 enkeltmennesker om lag 5000 fagpersoner.   

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering 

Riksrevisjonens rapport om rehabilitering som ble offentliggjort i februar 2024, viser at rehabiliteringsfeltet som helhet står overfor store utfordringer og er et av helsetjenestens svakeste ledd. Hjernerådet er særlig bekymret for det vi i dag betrakter som en pågående nedbygging av spesialisert rehabilitering i helseregionene.  

Behovet for å styrke spesialisert, tverrfaglig rehabilitering ble debattert i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal helse og samhandlingsplan. Vi noterte oss særlig flertallsmerknaden om at pasienter med nevrologiske sykdommer skal ivaretas gjennom de kommende anskaffelsene innen spesialisert rehabilitering. Flertallet understreket at det må opprettholdes tilbud til minst like mange pasienter som i dag. Hjernerådet erfarer at Helse Sør-Øst og Helse Midt neglisjerer Stortingets merknader i pågående anbudsprosess og at det nå planlegges for en betydelig nedskalering av tilbudet. Det blir lagt opp til langt færre døgnopphold og oppholdstid reduseres uten at anbudene kan vise til tilstrekkelig faglig grunnlag eller behovsvurdering. Vi kan ikke se at statsbudsjettet inneholder tiltak som motvirker den pågående utviklingen eller ivaretar riksrevisjonens funn. 

Forslag til merknader:  

- Komiteen viser til den politiske enigheten om betydningen av tverrfaglig, spesialisert rehabilitering under Stortingets behandling av helse- og samhandlingsplanen. Komiteen får tilbakemeldinger om at gjeldende anbud vil føre til en nedbygging av spesialisert rehabilitering, og at stadig flere pasienter får avslag på henvisninger. Komiteen ber departementet etterspørre RHFenes behovsvurderinger og kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for anbudene, og hvordan RHFene har vurdert det samlede tilbudet både i egne HF og gjennom kjøp fra private og ideelle rehabiliteringsvirksomheter. 

- Komiteen påpeker at det ikke iverksettes tilstrekkelig tiltak i statsbudsjettet for at kommunene skal bygge opp sitt rehabiliteringstilbud. Komiteen ber departementet bidra til at det legges en plan for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor rehabilitering. 

 Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester post 70 

Det er gledelig at driftstilskudd til Hjernerådet gjeninnføres med 2,6 millioner kroner. Forutsigbarhet i drift er en viktig forutsetning for å kunne være en best mulig samarbeidspartner i arbeidet for bedre hjernehelse.  

Det vises til at formålet med tilskuddet er å styrke Hjernerådets arbeid for å samordne informasjons- og opplysningsarbeid på nevrologifeltet og videreutvikle samarbeidet med brukerorganisasjoner, fagmiljøer og fagforeninger. I tillegg vises det til Hjernerådets rolle i arbeidet med og oppfølging av Nasjonal hjernehelsestrategi, som nå skal oppdateres. 

Hjernerådet er glade for forutsigbarheten og anerkjennelsen tilskuddet gir. Samtidig ønsker vi å påpeke at løsningen det legges opp til gjennom å hente midlene fra den søkbare tilskuddsordningen “Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.” kan oppleves uheldig. I stedet for å synliggjøre tilskuddet som en andel av en ellers søkbar ordning, vil Hjernerådet anbefale at tilskuddet posteres gjennom tilknytning til arbeidet med nasjonal hjernehelsestrategi. 

Når det gjelder tilskuddsordningen Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. ble denne etablert i 2023 etter en sammenslåing av de to tidligere ordningene «Frivillig arbeid mv.» og «Informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer». Med regjeringens forslag for 2025 har ordningen blitt redusert totalt sett fra 31 892 000 til 25 000 000 kroner på to år. I 2023 ble det registrert totalt 102 søknader, hvorav 26 ble tildelt midler. Det totale søknadsbeløpet var på 174 millioner kroner, noe som tydelig indikerer behov for å øke tilskuddsrammen. Vi foreslår en økning av tilskuddsrammen til minimum 30 millioner kroner, som vil tilsvare størrelsesorden fra etableringsåret.  

- Vi ber komiteen vurdere annen plassering av tilskuddet til Hjernerådet i statsbudsjettet. Vi foreslår at tilskuddet sees i sammenheng med oppfølging av nasjonal Hjernehelsestrategi. 

- Vi ber komiteen øke tilskuddsrammen til “Informasjon- og kontaktskapende arbeid” til minimum 30 millioner kroner for 2025. 

 Kap. 780 Forskning  

Hjernesykdommer står samlet for 26 prosent av sykdomsbyrden i Norge og representerer 23 prosent av alle tapte leveår (Global Burden of Disease). Med forventet befolkningsvekst i årene som kommer vil det bli flere som rammes av hjernesykdommer. Norske forskningsmiljøer har de siste årene bidratt til betydelig forskning på hjernen. Likevel er det fortsatt hjernesykdommer hvor vår forståelse av årsakene er utilstrekkelig, og effektive behandlingsmetoder er mangelfulle. For å kunne utvikle og forbedre oppfølging og behandling av hjernesykdommer må finansiering av hjernerelatert forskning styrkes. Det gjelder hele forskningskjeden fra grunnforskning til behandlingsrettet, klinisk forskning. Helse- og omsorgsdepartementet skal legge frem en ny oppdatert hjernehelsestrategi i 2025. Et viktig hovedmål i denne strategien er «God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon». Hjernerådet ber komiteen bidra til at hjerneforskning blir et prioritert satsingsområde gjennom at nevnte hovedmål operasjonaliseres i reelle tiltak med nødvendig finansiering.  

Forslag til merknad:  

-Komiteen ber helse- og omsorgsdepartementet sikre at hjerneforskning blir et prioritert satsingsområde i ny Nasjonal hjernehelsestrategi gjennom reelle tiltak med nødvendig finansiering.  

Stiftelsen Kirkens Bymisjon

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg.     

Kap 765 – Psykiske helse, rus og vold

Kirkens bymisjon driver ulike lavterskeltiltak med sosial og helsefaglig kompetanse for mennesker som sliter med rus og psykiske helseutfordringer. De siste årene har det vært en negativ utvikling i rus- og gatemiljøet i flere byer, med flere mennesker med alvorlige psykiske helseutfordringer. Særlig erfarer vi at dette gjelder i Oslo. Våre lavterskeltilbud møter daglig svært syke personer med omfattende utfordringer og stort behov for bistand. Mange av dem blir «kasteballer» mellom de ulike tilbudene som finnes i hjelpeapparatet og risikerer å stå uten adekvat hjelp og tilbud.

Rusavhengighet har store negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnet. Kirkens Bymisjon mener det er behov for mer forebygging og skadereduksjon, og bedre behandling og oppfølging av mennesker som sliter med rusproblemer og psykiske helseutfordringer. Det trengs tiltak som sikrer et sammenhengende tilbud og helhetlige løsninger for den enkelte og det er behov for å styrke samarbeidet mellom ulike deler av helsevesenet, sosialtjenestene, boligkontor og frivillige organisasjoner for å tilby helhetlig løsninger og tilbud for rusmiddelavhengige.  

Kirkens Bymisjon er positive til budsjettforslagene der det ‘foreslås 12,5 mill. kroner til nasjonalt program for rusmiddelforebyggende arbeid blant barn og unge. Formålet med det nasjonale programmet er å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge og begrense skadene rusmiddelbruk kan medføre’. Vi er også positive til bevilgningene på 150 mill til kommunene for å styrke og utvikle gode lavterskeltilbud innen psykisk helse. og også at regjerningen utreder om slike lavterskeltilbud skal lovfestes. 

Vi merker oss at tilskuddsordningene (Helsedirektoratet) ‘Aktivitetstilbud…’ og ‘Oppfølgingstilbud for personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer eller med erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger’ foreslås videreført. Sammen med ordningen ‘Grunntilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver institusjonsbasert tilbud’ foreslås en samlet bevilgning på 480,2 mill til disse tre tilskuddsordningene.

Kirkens Bymisjon ber om at:

• Sosial og helsefaglig kompetanse anerkjennes som viktig i lavterskeltiltak innenfor rus og psykisk helse.
• Lavterskeltiltak i rusfeltet drevet av ideelle aktører (som Kirkens bymisjon) sikres forutsigbar og langsiktig finansiering.
• Tilskuddsordningene (Helsedirektoratet) ‘Aktivitetstilbud…’ og ‘Oppfølgingstilbud for personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer eller med erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger’ videreføres. 
• Tilskuddsmidlene i ‘Oppfølgingstilbud’ økes (bevilget 41 mill i 2024) slik at dette arbeidet kan styrkes og utvikles.
• Forebyggings- og behandlingsreformen ferdigstilles og sendes ut på høring i løpet av 2024/tidlig 2025

Kap 760 - Kommunale helse- og omsorgstjenester (tidl. kap 762 Primærhelsetjenester) 

Seksuell helse

Kirkens bymisjon har flere tiltak innen seksuell helse og hiv arbeid; Nadheim – for mennesker med erfaring fra salg av seksuelle tjenester, Aksept – for mennesker som lever med hiv, Helsesenteret for papirløse migranter og flerkulturelle ressurssentre. I disse tiltakene er størstedelen av brukerne migranter hvorav mange i sårbare og marginaliserte livssituasjoner.

Vi merker oss at Helsedirektoratet vurderer at de to tilskuddsordningene innen feltet (‘seksuell helse’ og ‘forskrift om tilskudd innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner’) har høy måloppnåelse. Vi er klar over planene om å slå sammen de to tilskuddsordningene fra statsbudsjettet for 2026, etter at ny strategi er lagt fram.

Tilskuddsordningen ‘forskrift om tilskudd innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner’ er i dag innrettet slik at tre sammenslutninger av organisasjoner gis treårige driftstilskudd for i samarbeid å ivareta arbeidet rettet mot tre hovedmålgrupper: mennesker som lever med hiv, menn som har sex med menn og migrantgrupper. Kirkens Bymisjon ivaretar arbeidet rettet mot migrantgrupper med et nasjonalt prosjekt; ‘forebygge nysmitte blant migranter med sårbarhet for hiv og soi’.

I 2024 ble det bevilget 66,3 mill. kroner til de to tilskuddsordningene. Bevilgningen foreslås videreført med 68,3 mill. kroner. Kirkens Bymisjon er positive til denne økningen. Vi er også i utgangspunktet positiv til sammenslåingen av de to tilskuddordningene hvis viktige forutsetninger blir ivaretatt (se under). Vi er også positive til ny strategi på seksuell helse feltet og ser frem til å bidra i dette arbeidet. Her er vi spesielt opptatt av fokus på sårbare grupper (se innspill fra Kirkens Bymisjon på strategien).

Våre tiltak som jobber med ivaretagelse av mennesker som lever med hiv (Akseptene) er helt avhengig av langsiktige driftsmidler fra nasjonale tilskuddsordninger for å kunne ha drift. Dette inkluderer lavterskel møtested, psykososialt tilbud, individuell oppfølging, likepersonsarbeid, samarbeid med infeksjonsmedisinske avdelinger på sykehus mm. 

Denne delen av arbeidet (ivaretagelse) vil, slik vi tolker regelverket, få strammere rammevilkår når hiv arbeid tilskuddsordningen blir sammenslått med seksuell helse tilskuddsordningen. Vi merker oss at hiv arbeid tilskuddsordningen (som er forskriftsfestet) på mange måter ‘slukes’ av seksuell helse ordningen.  

Kirkens Bymisjon ber om at:

• Det fortsatt skal være mulighet, i ny sammenslått tilskuddsordning, for driftstilskudd over tre år eller mer for nevnte sammenslutninger og det må klargjøres hva som er tenkt ift organisasjonene/sammenslutningene som per dags dato mottar driftstilskudd (treårige) i tilskuddsordningen ‘hiv arbeid’.
• Det er stort behov for forutsigbarhet og langsiktighet i rammevilkårene for ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon – også innen seksuell helse feltet.
• Tildelingstidspunkt bør være så tidlig på året som mulig for å sikre forsvarlig drift.
• Vi stiller spørsmål ved at det kun (i ny tilskuddsordning) skal gis midler til avgrensede prosjekter og ønsker en presisering av langsiktigheten i ‘avgrensede prosjekter’, samt hva som faller inn under/kan defineres som ‘avgrensede prosjekter’?
• Kirkens Bymisjon mener at det må være mulig å få midler til treårige prosjekter og ikke bare til ettårige prosjekter. Treårig tilskudd vil gi mer forutsigbarhet og stabilitet.

Det Hjelper er en landsomfattende kristen interesseorganisasjon som fremmer bruker- og pårørendearbeid på individ-, gruppe-, minoritets-, organisasjons-, og systemnivå.

Forebygging av rus og kriminalitet: Det er positivt at det satses på forebygging via Justis- og beredskapsdepartementet der de unge er i fokus. Vi er derimot urolige på at for store ressurser brukes på de som er i gjengmiljøer og de som har kommet ‘skjevt ut’ fremfor å bruke nok ressurser på forebyggende tiltak som sikrer tilstrekkelig bemanning i skolene (hvor lærernes utfordringer er betydelige), da man her kan fange opp problemelever på et tidlig stadium. Erfaring fra Island viser at samarbeid i skolene som  inkluderer foreldrene i aktiviteter sammen med barna bidrar til at rusbruken går ned betraktelig ned http://www.forebygging.no/Kronikker/2019/Island-modellen--Suksessoppskrift-for-forebygging-av-rusbruk-blant-tenaringer/ Her ser vi at den universelt forebyggende satsingen bygger på en modell som retter seg mot å øke barn og unges omgivelses- og livskvalitet. Sentrale arenaer i forhold til å vurdere risiko- og beskyttelsesfaktorer rundt enkeltindividet er fritidsarenaer, vennegjenger, skole og foreldre/familie. Et framtredende trekk i forebyggingsstrategien er å få flest mulig ungdommer engasjert i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag, ungdomsklubber, speider, musikk og drama. Det har de siste årene vært en markant økning i antall tenåringer som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. 

I takt med legalisering og avkriminalisering ser vi at rusbruken blant de unge øker, og da særlig når det gjelder kokain og syntetiske rusmidler. Det er derav viktig å ha gode rammer for å fange opp unge. De kommunale rusenhetene har ofte ikke kompetanse eller ressurser, og barneverninstitusjoner sliter med å avdekke rusmiddelbruk, bl.a. da det i 2020 ble en endring i regelverket som omhandler kontrollering/urinprøvetaking. Økt legalisering fører til økning i misbruk, og man bør derav tenke mer konservativt/moderat i forebyggende arbeid: https://actis.no/aktuelt/økt-bruk-etter-legalisering  

Forslaget om at personer under 25 år skal slippe egenandel når de får behandling i psykisk helsevesen og TSB virker hensiktsmessig.  

Lavterskeltilbud og tjenester der folk bor: En satsning på lavterskeltilbud med 150 millioner kroner er en viktig prioritering for at folk kan få rask hjelp uten henvisning. Vi støtter dette forslaget da det er nødvendig å gjøre tjenestene mer tilgjengelige. Askøy kommune utenfor Bergen er et godt eksempel på dette. Samtidig er det nødvendig at kommuner samarbeider med ideelle aktører, og det opplever vi at skjer i større grad enn tidligere, men det må også sikres økonomiske rammer for interesseorganisasjoner frivillige og ideelle, slik at de kan supplere kommunens tilbud.  

Sårbare overganger og sviktsoner.  

Sårbarhet ved overganger som utskrivelser fra rusinstitusjon, mellom tiltak i kommunen, løslatelse eller utskriving fra sykehus blir trukket frem fra brukere, pårørende og fagfolk og beskrevet som sviktsoner vedrørende overdoser (Gjersing, et. al., 2011). Å sende klienter til et fullstendig tilbudsfravær etter avrusning kan få fatale konsekvenser. Mange overdosedødsfall skjer i forbindelse med utskrivelse fra institusjon eller som følge av avbrudd i behandlingen. Forskning tyder på at risikoen for å dø av overdose de fire første ukene etter behandling er nesten 16 ganger større enn ellers (Ravndal og Amundsen, 2009). 

Nedbygging av døgnplasser Selv om det er oppgitt en satsning på 50 millioner ekstra for døgnplasser i TSB, vet vi at forrige anbudsrunde ble krevende for mange etablerte institusjoner som tilbyr medikamentfrie tilbud. Utfordringen med å bygge ned døgnplasser innenfor TSB, som skaper uforutsigbarhet til etablerte institusjoner, er at endringene slår negativt ut for sårbare pasienter. Vi mener at omsorgsplasser hos ideelle bør styrkes, og at unike institusjoner som har et medikamentfritt tilbud bør sikres forutsigbare rammebetingelser. For mange som har opplevd omfattende omsorgssvikt og traumer er den beste behandlingen langvarige behandlingstilbud, noe Ravndal (2007) underbygger i en evaluering av behandlingskollektiver.  

https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2007/01/evaluering-av-behandlingskollektiver-i-rusomsorgen-har-de-fortsatt-en-plass-i 

Bedre rammevilkår for omsorgsinstitusjoner: Kommunen har et ansvar for pasienter etter utskrivelse fra Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), og det er ikke alltid de har et tilstrekkelig tilbud. Kommunen kan etter Helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 innvilge omsorgsplasser. Det er mange gode lover, reformer, føringer og intensjoner, eksempelvis gjennom samhandlingsreformen og om pakkeforløpet som omhandler at tjenestene skal arbeide hensiktsmessig og sikre overganger. Et av de bedre forslagene kom i Granavolderklæringen, hvor det stod at regjeringen vil ‘utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten’. En slik ordning vil gi bedre rammevilkår for kommunene og bedre brukermedvirkning da vi er kjent med at det ofte er økonomiske incentiver som gjør at kommunen vurderer at de kan tilby et faglig forsvarlig tilbud. Selv om det var forrige regjering som foreslo dette, hadde vi håpet på en oppfølging og gjennomføring av vedtaket, som bl.a. handler om at pengene følger brukeren uten for mye byråkrati. Utfordringen nå er at politiet og de pårørende i større og større grad må fange opp og verne om mennesker som stadig blir sykere. Det påløper samfunnsmessige kostnader av å ikke ha nok forsvarlige døgnplasser tilgjengelig, og de pårørende lider i kjølvannet av dette. 

Vi etterlyser et fokus på flere medikamentfrie tilbud og økt brukermedvirkning. Mange brukere blir mentalt ´trigget´ av medikamenter og ønsker derav å være i helt rusfrie miljøer med tanke på å selv kunne bli fullstendig rusfrie. Det er bekymringsfullt at døgnbehandlingstilbudet nedbygges til fordel for en større grad av poliklinisk og medikamentell behandling uten tilstrekkelig oppfølging. Videre er det en høy andel LAR-brukere som misbruker andre medikamenter og/eller som selger sine doser på det åpne marked, herunder i fengslene. Flere av våre brukere rapporterer at LAR er det eneste tilbudet de får til tross for at de ønsker et medikamentfritt omsorgstilbud med fellesskap og arbeidstrening, og noen brukere opplever også å bli sterkt motarbeidet når de ønsker å gå ut av LAR. 

Opptrappingsplan for psykisk helse og å jobbe recovery-orientert Økt fokus på tilgjengelighet, helhetlig tilnærming, erfaringskompetanse, tidlig intervensjon, tilhørende inkludering og målrettet forskning kan bedre situasjonen for de sårbare gruppene. Det bør tilbys et tilbudsmangfold, eks i form av at kommunene øker samarbeidet med brukere og pårørende gjennom interesseorganisasjoner, noe også regelverket for kommunalt rusarbeid vektlegger. Betydningen av å kunne utøve en personlig tro i behandlingssammenheng, og det faktum at mange mennesker har åndelige behov, mener vi i at i større grad bør belyses i opptrappingsplanen. I den gamle opptrappingsplanen ble tro og åndelighet beskrevet mer inngående, og vi mener at dette er en mer korrekt beskrivelse på menneskelige behov. Dette temaet debatterte vi nylig under Arendalsuka, og vi fikk bred oppslutning av fagfolk og forskere på viktigheten av å få inn det åndelige perspektivet i behandling, noe også Lien og Malkomsen (2024) belyser i artikkelen “Eksistensiell krise i den biopsykososiale modellen” https://tidsskriftet.no/2024/03/invitert-kommentar/eksistensiell-krise-i-den-biopsykososiale-modellen 

De ulike tilskuddsordningene: Når det gjelder tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner (kap. 765, post 71) bør det sikres en mer forutsigbarhet over flere år. Det er positivt at aktivitetstilskuddet er økt (kap.765, post 72), da vi tror at de ideelle organisasjoner kan bistå mennesker til å håndtere sine egne liv.  

For budsjettåret 2025 ønsker NOAH å adressere behovet for satsing på tiltak for økt produksjon og forbruk av plantebasert mat. 

NOAH ønsker å komme med innspill angående behovet for å øke midlene til kostholdstiltak under programkategori 10.10 Folkehelse, kap 714 Folkehelse. Helsedirektoratet har i 2024 lagt fram nye nasjonale kostråd. Utviklingstall for kostholdet i Norge viser at det er store utfordringer i arbeidet for å fremme et sunt kosthold. De nye norske kostholdsrådene som kom i august 2024, basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag fra de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR, 2023) anbefaler å spise mest plantebasert, og å redusere inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt til inntil 350 gram i uken. Får å oppnå kunnskapsøkning i befolkningen og en reel kostholdsendring er det er behov får å sette av betydelige midler til kostholdstiltak for å fremme et mer plantebasert kosthold.

Et mer plantebasert kosthold er ikke bare helsefremmende, det er også mest gunstig i et klima- og miljøperspektiv. I Miljødirektoratets (2023) rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt i tråd med de forrige nasjonale kostholdsrådene (som hadde en maksanbefaling på 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken) som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet.

De foreslåtte midlene i årets statsbudsjett står ikke i stil med den tverrsektorielle viktigheten av redusert kjøttforbruk, og økt plantebasert forbruk. I helse- og omsorgsbudsjettet er det foreslått 8,1 mill til kostholdstiltak, hvor også andre tiltak som ikke er relatert til kostholdsrådene er inkludert, mens det i landbruksbudsjettet er foreslått 5 mill. til «Det store norske grøntløftet» som skal bidra til å øke forbruket og andelen av norske frukt og grønnsaker. I miljøbudsjettet er det ikke avsatt midler til formidling av et mer bærekraftig og klimavennlig kosthold. Til sammenligning hadde Opplysningskontoret for egg og kjøtt 82,7 mill. til å drive kjøttreklame i 2022, noe vi burde spise mindre av i følge de norske kostholdsrådene.

- NOAH ber departementet presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til et tverrsektorielt samarbeid mellom HOD, KLD, LMD, og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen, herunder om et sunt og bærekraftig kosthold, og praktisk tilberedning.

- NOAH foreslår å øke støtten til kostholdstiltak for å fremme kostholdsrådene til 50 millioner for å kunne starte tilpasningen til et mer bærekraftig og sunt kosthold, i tråd med helse- og miljøpolitiske anbefalinger.  

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig.

Astma og allergi er kroniske sykdommer med stadig økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem det gjelder, men også samfunnet. Astma og allergisykdommer kan ofte behandles slik at normal livskvalitet kan opprettholdes, men det er svært viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig for å sikre riktig behandling og medisiner.

Kap. 714 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ønsker å uttrykke bekymring over at støtten til Pollenvarslingen de siste ti årene ikke har blitt justert i henhold til konsumprisindeksen (KPI). Hadde støtten blitt KPI-justert, inkludert de 3 prosentene regjeringen har lagt til grunn som prognose for 2025, ville støtten i dag vært på 5,4 millioner kroner. Dette står i kontrast til den foreslåtte bevilgningen på 4,2 millioner kroner, som derfor ikke reflekterer den reelle kostnadsøkningen over tid.

Pollenvarslingen er en nasjonal helse- og opplysningstjeneste utviklet og driftet av NAAF siden 1975. Varslingen distribueres daglig gjennom ulike kanaler, inkludert media, nettsider og apper, og bidrar til en mer forutsigbar hverdag for de ca. 1,5 million nordmenn som lider av pollenallergi. Pollenallergi har en betydelig kostnad for samfunnet, både i form av utgifter til medisiner og legebesøk, samt økt sykefravær og redusert arbeidskapasitet. Pollenvarslingen er et viktig verktøy som gjør det mulig for allergikere å tilpasse hverdagen sin og gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak, noe som reduserer de helsemessige og økonomiske byrdene.

Dagens pollenfeller opereres manuelt, og prøvene må sendes med post til analyse. Denne prosessen er både tidkrevende og sårbar for forsinkelser, særlig med redusert postgang i flere deler av landet. Vi har derfor et behov for å digitalisere avleserne ved pollenfellene, samt å øke antallet feller for å sikre mer nøyaktige og oppdaterte varsler. Dette vil gi mer presise og raskt tilgjengelige data for å gi best mulig varsel til befolkningen.

I mange år har NAAF vært en del av det europeiske samarbeidet European Aeroallergen Network (EAN), som bidrar med data om pollenspredning på tvers av landegrenser. Samarbeidet med våre skandinaviske naboland har vist at både Finland, Sverige og Danmark har begynt å implementere nye automatiserte pollenfeller. Danmark har allerede etablert tre slike feller. Det er uheldig at Norge risikerer å falle bak i denne utviklingen, da dette kan ha negative konsekvenser både for folkehelsen og internasjonalt samarbeid.

Prisen per automatiserte pollenfelle er anslått til 2 millioner kroner, inkludert service og vedlikehold. NAAF ber derfor om økte midler til pollenvarslingen for å kunne modernisere infrastrukturen og sikre en tidsriktig og effektiv tjeneste som møter dagens krav. Dette er avgjørende for å kunne videreføre den samfunnsnyttige helsetjenesten som pollenvarslingen representerer.

Støtten vi mottar til pollenvarslingen dekker i dag ikke engang halvparten av de faktiske utgiftene til drift og vedlikehold. Reelt sett har denne støtten blitt redusert med 1,2 millioner kroner over de siste 10 årene, da den ikke har blitt justert i tråd med konsumprisindeksen (KPI). Dette gjør det stadig vanskeligere for oss å opprettholde tjenesten til et tilfredsstillende nivå, til tross for det økende behovet og den betydelige helsemessige gevinsten pollenvarslingen gir for over 1,5 million nordmenn. 

Norges Astma- og Allergiforbund ber om 8 mill. nok. til videreutvikling av pollenvarslingen, samt innkjøp av nye automatiserte pollenfeller slik at vi kan fortsette å utvikle den viktige helseinformasjonen pollenvarslingen er for befolkningen.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering, post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et viktig medisinsk behandlingstilbud for en rekke pasientgrupper. Behandlingsreiser har god effekt på helse, funksjon, livsmestring og livskvalitet for de pasientgruppene ordningen omfatter.

Det er godt dokumentert at klimabehandling er den behandlingsformen som fungerer best for barn og unge med kronisk lungesykdom eller atopisk eksem, når alle andre tilgjengelige behandlingsformer innen det norske helsevesenet er forsøkt. Voksne med atopisk eksem bør også gis et tilsvarende behandlingstilbud. Antallet voksne med alvorlig atopisk eksem er få, men for de som har det vil et slikt tilbud gi god effekt på helse og livskvalitet.

Uten et tilbud om behandlingsreiser, hvor det både tilbys behandling, rehabilitering og rådgivning, risikerer samfunnet at flere vil kunne falle ut av skole, arbeidsliv og sosiale arenaer. De siste årene har ordningen med behandlingsreiser blitt betydelig redusert, noe som gjør at færre pasienter får mulighet til å reise.

Norges Astma- og Allergiforbund ber om at dagens tilbud om behandlingsreiser til utlandet utvides til å også omfatte voksne med atopisk eksem, samt at ordningen styrkes med økt bevilgning utover forventet KPI.