Statsbudsjettet 2025

Maritimt Forum viser til høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 22. oktober 2024.

Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2025.

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Det er derfor positivt at regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring.

Skal Norge lykkes med forsvarsløftet og å sikre tilstrekkelig utdanning av personell til både sivil og militær sjøfart, så er regjeringen helt avhengig av den maritime næringen.

Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og langtidsplanen for Forsvaret understreker alle betydningen av det maritime feltet for Norge. Det er positivt.

Den viktigste forutsetningen for å lykkes, er å sikre de grunnleggende rammevilkårene for maritim næring. God norsk maritim politikk er god forsvarspolitikk.

Aktivitet i norsk maritim industri
En fersk ringvirkningsanalyse som Menon Economics har gjort for LO, NHO, Norsk Industri og Maritimt Forum, viser at bygging av 28 standardfartøyer for det norske Forsvaret kan gi betydelige økonomiske ringvirkninger langs hele norskekysten.

Den maritime næringen står klar med verdensledende kompetanse og kapasiteter til å bygge og utruste nye standardiserte forsvarsfartøy.

Bygging og vedlikehold av fartøyene vil ha en total verdiskapning på inntil 85 milliarder kroner over perioden 2025-2066.

Av de totale verdiskapingseffektene, kommer omtrent en tredjedel fra selve byggingen, mens resten stammer fra vedlikeholdet. Totalt anslås det at prosjektet vil generere hele 56 000 årsverk, noe som vil gi betydelig sysselsetting i mange år fremover.

Sysselsettingen vil være spredt over hele norskekysten, med de største effektene i Vestfold, Møre og Romsdal og Rogaland, hvor hver region kan forvente over 2 500 årsverk.

I rapporten fremheves også potensielle eksportmuligheter som følge av byggingen av en standardisert fartøyklasse. Med Norges verdensledende maritime klynge, som allerede leverer høyteknologiske løsninger både nasjonalt og internasjonalt, ligger forholdene til rette for eksport av disse fartøyene.

Å sørge for at disse skipene bygges i Norge vil gi en rekke positive effekter. Det vil både styrke forsvarsevnen på vårt viktigste strategiske område, samt sikre aktivitet og ivaretakelse av kritisk infrastruktur i Norge. I tillegg vil det kunne gi store eksportmuligheter til andre NATO-land som også skal erstatte deler av sin flåte fremover.

I en verden med økt stormaktsrivalisering, er det å sikre nasjonal kontroll på kritisk infrastruktur, verdikjeder og økonomisk sikkerhet stadig viktigere. EU, USA og Kina tar aktive industripolitiske virkemidler i bruk for å bygge opp og sikre kritisk viktig industrikompetanse. Norge bør så langt det er mulig gjøre det samme for å hegne om en framtidsrettet og fortsatt verdensledende norsk, maritim klynge som samtidig bidrar til et styrket forsvar av landet.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (eller nettolønnsordningen) er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen en justering, men vi vil ikke kalle det en styrking slik som lovet i Hurdalsplattformen.

Maritimt Forum mener at det er positivt at taket endelig blir justert noe opp i år, men dersom ordningen hadde blitt prisjustert etter reelle prisjusteringer i 2022, 2023 og 2024 og prognosen for 2025, burde taket i ordningen nå vært på ca. 258 000 kroner og ikke 25 500 som er forslaget i Statsbudsjettet for 2025.

Maritimt Forum mener at taket bør fjernes for å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.

Rekruttering til de maritime yrkene er et sikkerhetspolitisk anliggende
Maritimt Forum mener statsbudsjettet ikke tar nok hensyn til de store sammenhengene. Som at utdanning og rekruttering av norske sjøfolk må ses i sammenheng med Forsvarsløftet. I Langtidsplanen for Forsvaret planlegges det for 1300 flere tilsatte i Sjøforsvaret de neste årene, samtidig som vi vet at det er et stort rekrutteringsbehov i den sivile sjøfarten.

En satsing på personell og kompetanse for Forsvarsløftet må skje i samarbeid med det sivile. Sivile skip og sjøfolk vil også kunne få betydning i en krise- og konfliktsituasjon. Vi må derfor utdanne langt flere norske sjøfolk. Maritim utdanning er dyrt å drifte både på videregående-, fagskole- og høgskolenivå. Det vil være svært viktig at fylkeskommunene og høgskolene får finansiert det utdanningene faktisk koster

Norge har i dag to skoleskip som driver videregående opplæring, MS Gann og MS Lofoten. Maritimt Forum mener at det statlige driftstilskuddet til skoleskipene må økes for å sikre god og praktisk grunnutdanning i maritime fag om bord i seilende skip. Det er også behov for et eget skoleskip i nord.

I ustabile tider er det ekstra viktig med stabilitet om de rammevilkårene som utgjør bærebjelkene for næringen og det krever politisk vilje til å sikre konkurransekraften til sentrale rammevilkår.

Med vennlig hilsen,

Fride Solbakken
Daglig leder i Maritimt Forum (konstituert)

Innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomite 

Forsvarets musikk (FMUS) forvalter og formidler en sentral del av Norges musikkhistorie, og den militære kulturarv og tradisjon. På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur.

I forslaget til budsjett for 2025 foreslås det å øke bevilgningene til FMUS med 10 millioner kroner. Det er vi i Creo svært glade for, og vi håper at dette er et uttrykk for en videre styrking av Forsvarets musikk. En styrking som vil oppfylle ambisjonene om å opprettholde kvaliteten, samt gjøre FMUS til en attraktiv arbeidsplass for musikere. 

I en videre styrking av FMUS vil det være sentralt å sørge for at korpsene har en besetning og bemanning som er stor nok til å takle det arbeidspresset og kravet til allsidighet de står overfor

• Creo ber om en reversering av kutt i 8 musikerstillinger og 4 kunstneriske ledere som ble gjennomført i 2018, og at det legges en plan for en ytterligere oppbemanning.

Creo er veldig glade for den økte bevilgningen til FMUS på 10 millioner kroner. Det er en veldig god begynnelse, men dessverre rekker det ikke med tanke på at summen skal fordeles på fem korps. FMUS er sterkt underfinansiert i dag og har et etterslep på investeringer på flere millioner kroner. Dersom FMUS skal ha økonomiske rammer på samme nivå som andre sammenliknbare kulturinstitusjoner, vil det kreve økte bevilgninger også i fremtiden.

• Creo ber om at det legges en plan for en langsiktig og stabil opptrapping av bevilgningene til Forsvarets Musikk med mål om en finansiering på nivå med sammenliknbare sivile kulturinstitusjoner.

Forsvarets musikk har levd under uvisshet og ustabile forhold i mange år. Det gjør økningen i de økonomiske rammene ekstra gledelig. Samtidig vil vi minne om at det er strukturelle utfordringer i FMUS sin organisering som bidrar til usikkerhet og dårlig forutsigbarhet for korpsene. 

• Det må gjøres en grundig vurdering av dagens organisering av Forsvarets musikk med mål om å finne en forvaltningsmodell som sikrer forutsigbarhet og forsvarsmusikkens egenart som kulturbærer i Forsvarets uniform. En slik utredning bør vurdere om FMUS kan forvaltes som museene i Forsvaret, evt. at det opprettes en kulturetat sammen med Forsvarsmuseene.

SIOPS er en frivillig interesse- og brukerorganisasjon som arbeider for skadde utenlandsveteraners helsemessige, sosiale og økonomiske vilkår i samfunnet. 

SIOPS gir med dette et skriftlig høringsinnspill til stortingshøringen om statsbudsjettet for 2025, kapitler fordelt på utenriks- og forsvarskomiteen.

Implementering av ny tiltaksplan for veteranene  

Regjeringen lanserte i år etter påtrykk fra blant annet SIOPS, en ny tiltaksplan for ivaretakelse og anerkjennelse av veteranene, med virkning frem til 2028. SIOPS har gjennom planprosessen og den senere implementeringen understreket viktigheten av at enkelttiltakene dekkes inn med øremerkede midler i kommende statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett, planen må forplikte konkret i den offentlige budsjettpolitikken.

SIOPS er positive til at regjeringen i budsjettforslaget legger inn en samlet bevilgning på 15,5 millioner til implementeringen av samtlige plantiltak fra og med 2025. Vi er også positive til at det settes av midler til flere enkelttiltak som for eksempel forskning på helsen til kvinnelige veteraner, og økt kapasitet på Forsvarets veteransenter.

Samtidig er SIOPS skeptiske til at flere tiltak dekkes inn av gjeldende rammer, og ikke øremerkes konkret i budsjettforslaget. Vi stiller spørsmål til hvilke prosjekter og arrangement for veteranene som må kuttes når 10 millioner i veteranmidler forvaltet av Forsvarets veterantjeneste, foreslås dekkes inn i planimplementeringen.

Videre savner SIOPS en konkret redegjørelse i budsjettforslaget for flere enkelttiltak i tiltaksplanen.  

Forslag fra SIOPS:

• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å følge opp inndekningen av ny tiltaksplan frem til 2028 i statsbudsjettene og i revidert nasjonalbudsjett.
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at ny tiltaksplan for veteranene må forplikte konkret i budsjettpolitikken de kommende år. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget og veteranorganisasjonene med status for implementeringen av tiltaksplanen.
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at de frivillige veteranorganisasjonene involveres i evalueringen og revideringen av tiltaksplanen for veteranene.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en ny stortingsmelding om veteranene i 2029.
• Legge inn enn merknad i komiteens innstilling om at eksistensen til Forsvarets veterantjeneste (FVT) sikres som fagavdeling i Forsvaret av sittende stortingsflertall.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen innføre en egen veteranlov i Norge. Regjeringen utreder muligheten for dette.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for et behandlingssenter for skadde norske utenlandsveteraner. Et tilbud for de som har behov.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen utvide Forsvarets oppfølgingsansvar fra ett år til livslangt gjennom endring av forsvarsloven paragraf 54.
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at sivil og uavhengig veteranforskning vektlegges. Denne forskningsvirksomheten er fremdeles dominert av Forsvaret og Forsvarsdepartementet. SIOPS etterlyser et større sivilt aktørinnslag.

Veteranenes karrieremuligheter og erstatningsordninger

Norske utenlandsveteraner innehar en unik operativ og militærfaglig kompetanse som Forsvaret i større grad må benytte seg. Tiltak som stillingshjemler for skadde utenlandsveteraner bidrar til en økning for det totale soldatvolumet i Forsvaret, og en styrking av landets forsvarsevne.  

Samtidig skal skadde utenlandsveteraner fra internasjonale operasjoner være dekket av forutsigbare erstatnings- og kompensasjonsordninger som innebefatter både fysiske og psykiske skader.

Forslag fra SIOPS:

• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å opprette egne stillingshjemler for skadde utenlandsveteraner i Forsvaret. Ordningen kan finansieres over budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å endre lovverket slik at psykiske og fysiske skader fra internasjonale operasjoner likestilles.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en ny, grundig og uavhengig undersøkelse av erstatningsordningene for utenlandsveteranene.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke utfordringer forvaltningen og skadelidte møter i veteransakene i dag.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over skadde utenlandsveteraner fra internasjonale operasjoner.

Frivillige veteranorganisasjoner og prosjekter

De folkevalgte bør ha interesse av en uavhengig og aktiv ideell veteransektor i Norge. De frivillige veteranorganisasjonene og prosjektene bidrar alle til at den norske veteransaken holdes levende, og er sterkt medvirkende til myndighetenes veteranpolitikk i de siste 15 år. Organisasjonene og prosjektene er uavhengig av Forsvaret, og er blitt sentrale kunnskapsmiljøer om norske utenlandsveteraner overfor både Forsvaret, Forsvarsdepartementet, samtlige fagdepartement og resten av sivil sektor.

Organisasjonene og prosjektene er samtidig en integrert del av den norske veteranivaretakelsen, et ideelt supplement mellom Forsvarets oppfølging og det sivile helsevesen og hjelpeapparat. Veteranorganisasjonene kan avlaste offentlige myndigheter på flere områder innen ivaretakelsen av norske utenlandsveteraner, som tilpasset informasjonsmateriell og anvendelse av respektive likepersonsnettverk.

I budsjettforslaget legges det inn 2 millioner ekstra til organisasjonene, men SIOPS er spørrende til om denne formulerte rammeøkningen tar høyde for konsumprisindeksreguleringen.

Driften av de frivillige veteranorganisasjonene påvirkes i dag av den generelle prisstigningen i samfunnet, som innvirker på kjøp av varer og tjenester til aktiviteter for veteranene, og økte kostnader til leie av lokaler.

Forslag fra SIOPS:   

• Øke overføringen til veteranorganisasjonene og prosjektene i Norge gjennom tildelingen til tilskuddsordningen i nytt forsvarsbudsjett for 2025.

Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor. Våre 175 000 medlemmer befinner seg i de fleste bransjer og næringer i privat sektor. I forsvarssammenheng har Fellesforbundet medlemmer både på Forsvarets egne verksteder og i forsvars- og sikkerhetsindustrien.

Fellesforbundet er svært fornøyd med at regjeringen følger opp langtidsplanen (LTP) som et enstemmig Storting vedtok våren 2024, og at Norge nå oppfyller 2 prosentmålet til NATO. Forsvarsforliket vil gi et solid løft for landets forsvarsevne og større forutsigbarhet til forsvarssektoren. Blant annet skal Forsvaret fornye og forsterke landets sjømilitære kapasitet. Det skal komme fem nye fregatter, inntil 28 nye standardiserte fartøy og seks ubåter i årene som kommer.

Fellesforbundet er også fornøyd med at langtidsplanen vektlegger betydningen av verftene og den maritime klyngen, og at det av beredskapshensyn er nødvendig å videreføre og videreutvikle denne typen nasjonal kompetanse. Det er en målsetting å ha nasjonal kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy. En oppegående og seriøs verftsindustri i Norge har stor betydning for den nasjonale sikkerheten og beredskapen.

Forsvaret vil i de kommende årene motta betydelige midler over statsbudsjettene. Fellesforbundet forventer at Forsvaret forvalter midlene klokt i forhold til samfunnsoppdraget. Det dreier seg om økonomistyring både av egen aktivitet og gjennom innkjøp av materiell og tjenester.

Bemanningen ved Forsvarets verksteder og logistikksystemer skal tilpasses den til enhver tid gjeldende materiellstruktur og operativ virksomhet. Bruk av eksternt vedlikehold skal fungere som en forsterkning av Forsvarets egne kapasiteter, og ikke som en erstatning. Fellesforbundet mener supplerende understøttelse av materiell og våpensystemer bør gjennomføres i regi av norsk forsvarsindustri.  Ved anskaffelser av forsvarsmateriell er det en forutsetning at materiellet kan vedlikeholdes og driftes av nasjonale kapasiteter, i et samarbeid mellom forsvarsindustrien og Forsvaret selv.

• Industrisamarbeid

Legger man langtidsplanen til grunn, skal fregattene anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert. Dette er ifølge LTP et grunnleggende premiss for beslutningen om anskaffelsen. Videre framkommer det i LTP at utvikling og bygging av komplekse fartøy som ubåter og fregatter er ressurskrevende og utfordrende. Det ansees derfor som fortsatt nødvendig å bygge slike fartøy hos eller i samarbeid med allierte.

Fellesforbundet har lenge påpekt at ved anskaffelser av forsvarsmateriell, så må norske myndigheter sikre forpliktende industri- og samarbeidsavtaler som bidrar til nasjonal verdiskaping, utvikling og teknologioverføring.

Etter det Fellesforbundet kan se av forslaget til budsjett, fremkommer det ikke noe nytt om anskaffelse rundt de standardiserte fartøyene. Fellesforbundet viser til Prop. 87 S (2023–2024) der komiteen «Viser til at en rekke av de fartøyene de to klassene standardiserte fartøy skal erstatte, innen få år vil nå sin tekniske levealder, og understreker på bakgrunn av dette at det er svært viktig å komme raskt i gang».  Dette er viktig både for å unngå reduksjon av operativ evne, men også for å kunne posisjonere oss i forhold til andre produsentland og deres fartøykonsepter.

Det kan se ut til at fregattene ligger lengst framme i anskaffelsesprosessen av nye fartøy. Derfor er Fellesforbundet opptatt av at man ser fregatter og de standardiserte fartøyene i sammenheng. For å sikre mulighetene for forpliktende industrisamarbeid, bør også valg av leverandør for standardfartøy gjøres før valg av kontraktspart for fregattene. Uten en slik forpliktelse er Fellesforbundet redd for å at mulighetene for eksport kan bli redusert.

Standardfartøyene vil gi langvarig aktivitet for norske skipsverft, de vil bidra til å gi Sjøforsvaret en mer funksjonell, kostnadseffektiv og klimavennlig overflatestruktur, og de vil muliggjøre for framtidig eksport. Hvordan og med hvem vi anskaffer fregatter fra, vil kunne spille inn om vi lykkes med det.

Regjeringen foreslår for 2025 en bevilgning på 38,1 millioner kroner. Vi er svært takknemlige for den foreslåtte bevilgning, og spesielt at regjeringen fortsetter ordningen med tilskudd til delfinansiering av ammunisjonsbidrag til de yngre skytterne. Dette er svært viktig i for å stimulere aktiviteten i en tid med stor prisstigning på ammunisjon. Vi håper dette blir en fast ordning.

Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en landsdekkende breddeorganisasjon med cirka 135 000 medlemmer. Vi er nå på omtrent samme aktivitetsnivå som før koronapandemien. Spesielt gledelig er en økning i medlemstallet under 18 år, som er svært viktig for organisasjonen. Her har ammunisjonsbidraget vært viktig for å snu den negative utviklingen vi hadde for 2-3 år siden.

Skytterlagene driver grunnleggende våpenopplæring og skyteaktivitet i hele landet. Den statlige støtten sikrer at organisasjonen kan prioritere å gi flest mulig skyteopplæring, med grunnlag i en sunn våpenkultur som setter sikkerhet i høysetet. En strukturert våpenopplæring og det sosiale samværet på tvers av alder og kjønn i skytterlagene, gir våre ungdommer gode holdninger i et trygt og godt miljø.

Bevilgningen gjør at vi kan prioritere dette arbeidet gjennom å arrangere flere skyteskoler, ha et utvidet samarbeid med skoleverket og gjennomføre landsdekkende instruktørutdanning. Organisasjonen har større fokus på skytebanene, bl.a. gjennom årlige kurs for skytebanekontakter, registrering av status i skytebaneregisteret og bevisstgjøring på miljø.

DFS har et nært samarbeid med Forsvaret, og spesielt Heimevernet (HV) som vi har egen samarbeidsavtale med. Samarbeidet er av strategisk og operativ betydning for begge parter.
Tilgangen på DFS’ skytebaner utgjør en stor verdi for Forsvaret/HV. Det er utviklet flere kurstilbud tilpasset Forsvarets behov. Vi viderefører årlige samarbeidskurs for skyteinstruktører, og sommertreff for ungdommer som har vært en stor suksess.

Storsamfunnet er i en krevende sikkerhetspolitisk tid. Som en av de største frivillige støtte-organisasjonene til Forsvaret opplever vi større oppmerksomhet om våre aktiviteter og betydningen for totalforsvaret. Krigen i Ukraina har vist at forsvarsvilje har stor betydning for nasjonens evne til å forsvare seg. Våpenopplæring, skyteaktiviteter og skytebaner er viktig for forsvarsviljen og forsvarsevnen i landet vårt.

Organisasjonens arbeid har stor nytteverdi både for Forsvaret og samfunnet for øvrig. 

Blysaken i EU
Den største utfordringen nå er Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) sitt forslag om forbud mot bruk av bly i ammunisjon, og hvilke konsekvenser det kan få for skyteaktiviteten framover. I ECHAs forslag er det tatt inn et mulig unntak for sportsskyting, men de foreslåtte krav til kulefang med oppsamling og resirkulering vil medføre at alle kulefang på utendørs grovkaliber baner må byttes ut. Kostnadene med dette er stipulert til ca. 6-9 milliarder kroner inkludert sanering. Dette er i så fall ikke mulig å finansiere for frivilligheten. Forslaget er fortsatt til behandling i EU, og etter det siste vi er kjent med kommer et vedtak tidligst i juni 2025.

DFS er opptatt av bærekraft, og tester for tida enklere løsninger til forbedring av kulefang som kan være like gode for miljøet, og samtidig sikre en bærekraftig organisasjon. DFS og de andre skytterorganisasjonene ønsker nasjonale tilpasninger av krav til oppsamling av bly, samt statlig finansiering av nødvendige miljøtiltak på lik linje med miljøpakken for støydemping av skytebaner.

Totalforsvar og beredskap
Slagordet til DFS første leder - Ola Five; «Best å væra budd», er like aktuell i dag som i 1893.

DFS representerer viktig beredskap for landet vårt, der organisasjonen bidrar til å utvikle skyte-ferdighetene i befolkningen og samtidig sikre tilgang på skytebaner over hele landet. Frivillighetsinnsatsen i skytterlagene har dermed stor verdi for forsvarsviljen og forsvarsevnen.
Det gode og tette samarbeidet med HV er avgjørende for at HV-soldatene får gjennomført sin tjeneste på en effektiv og god måte. Det er mer effektivt for HV å trene nær der soldatene bor. Derfor er DFS, med skytterlagenes aktiviteter og skytebaneanlegg, viktig for totalforsvaret i Norge.

Forsvaret er gjennom DFS’ grunnregler sikret tilgang på skytebaner over hele landet. I dag bruker Heimevernet nærmere 200 skytebaner trening og øvelser. Våre medlemmer legger ned hundretusenvis av dugnadstimer i oppbygging, drift og vedlikehold av skytebanene. Dette arbeidet kompenseres ikke økonomisk, og er sammen med våpenopplæring og praktisk skytetrening vårt viktigste bidrag tilbake til Forsvaret og staten. Dette forsterker DFS’ betydning for totalforsvaret. 

Vi er takknemlige for at utenriks- og forsvarskomiteen gjennom sin merknad til Forsvarsløftet – for Norges trygghet ser verdien av frivilligheten og DFS: «Totalforsvaret består av nasjonens totale evne til forsvar. I denne beredskapen inngår også en rekke frivillige organisasjoner og foreninger. Som en viktig aktør for å fremme og beholde skyteferdighet er Det frivillige Skyttervesen (DFS) i en særstilling. Komiteen ser viktigheten av det arbeidet DFS gjør for å styrke norsk forsvarsevne.»

Forsvaret er viktig for DFS. Kjerneaktivitetene i DFS er nært knyttet til Forsvaret og forsvarsviljen i folket. Den viktigste profileringen av samarbeidet skjer gjennom det årlige Landsskytterstevnet, der Forsvaret og DFS har egen samarbeidsavtale om gjennomføring av stevnet.

Regjeringens forslag innebærer en svært viktig satsing på Forsvaret og nasjonal beredskap. Vi er glade for at regjeringens følger opp den vedtatte langtidsplanen med betydelig økning i bevilgningene til Forsvaret.

Avslutning
Det frivillige Skyttervesen er godt fornøyd med foreslått tildeling for 2025. Vi vektlegger nå arbeidet med å styrke våpenopplæring og skyteaktivitet. I tillegg gjør vi vårt beste for å bidra til å bygge forsvarsvilje og forsvarsevne i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

YATA viser til invitasjon til å sende høringsinnspill til statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - forsvar). YATA er positiv til økningen på 611 milliarder kroner til forsvarssektoren frem til 2036, men ønsker å understreke viktigheten av et sterkt og aktivt sivilsamfunn. For å sørge for god rekruttering, og sørge for forankring blant kommende generasjoner, er det viktig å også satse på unge stemmer!

Om YATA Norge

YATA (Youth Atlantic Treaty Association) Norge er Norges viktigste aktør for studenter, kadetter og unge yrkesaktive i alderen 16-35 år med interesse for utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. YATA Norge er en del av det internasjonale YATA-nettverket som består av rundt 30 medlemsland hvor vi samarbeider både i rammen av YATA International og bilateralt med de andre landene. I Norge har vi aktive lokallag i Bergen, Bodø, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Alle som engasjerer seg hos oss er frivillige, og vi er partipolitisk uavhengig. Sentralleddet og lokallagene arrangerer faglige og sosiale arrangementer gjennom hele året i form av seminarer, foredrag, besøk til ambassader og departement. I tillegg står YATA Norge ansvarlig for å avholde Nordic Security Conference som er den største sikkerhetskonferansen innen YATA-nettverket og en av de største i Europa som er rettet mot unge. Hvert år deltar i overkant av 100 deltakere fra inn- og utland.

Vi jobbet for å skape økt engasjement og forståelse knyttet til aktuelle og viktige spørsmål og temaer innenfor forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. Vi gir unge en arena og et nettverk for å diskutere og knytte bånd med andre rundt om i Norge og på tvers av landegrensene, og åpner en dør inn i sektoren.

Betydningen av kunnskapsformidling fra frivillige organisasjoner

Kunnskapsformidling og forståelse for forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk har aldri vært viktigere. Vi opplever en økt interesse for YATA og vårt arbeid, særlig som følge av fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022. De frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i kunnskapsformidlingen om forsvars- og sikkerhetspolitikk, noe som er fremhevet både i forrige og den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren. Likeså understreker Forsvarskommisjonen av 2021 behovet for økt informasjon og kunnskap om forsvar, sikkerhet og beredskap blant særlig unge i kap. 6.7, 12.4.2, 12.4.4 13.2.2, 13.3.3 og 17.2.4.

YATA spiller en viktig rolle som bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom våre arrangementer og samarbeidet vi har med de ulike kadettforeningene og nå også Vernepliktsrådet til Tillitsvalgtordningen i Forsvaret. Betydningen av å knytte bånd mellom studenter under militær utdanning og studenter i sivile utdanningsinstitusjoner er stor både av hensyn til den faglige utvekslingen, men også Forsvarets forankring i samfunnet slik forrige LTP skisserer.

YATA er til stede på samtlige sivile studiesteder, og denne tilstedeværelsen er grunnen til at mange velger å engasjere seg i forsvars- og sikkerhetspolitikk, med sikte på en karriere innen feltet etter hvert. YATA kan derfor spille en sentral rolle i å øke rekrutteringen til forsvarssektoren, noe som er avgjørende for å møte fremtidige utfordringer sektoren står overfor, hvor mangel på kompetanse og personell er en av de viktigste utfordringene.

Ved å inspirere og bidra til økt forståelse og kunnskap om Forsvaret og forsvarssektoren, nasjonal sikkerhet og internasjonale spørsmål, danner YATA grunnlaget for et sterkere og mer robust samfunn i møte med en stadig mer usikker verden.

Mangler i Forsvarsdepartementets tilskudd til frivillige organisasjoner

YATA mottar, i likevel med flere andre frivillige organisasjoner, tilskudd fra Forsvarsdepartementet over statsbudsjettet kap. 1700, post 71. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til en opplyst forsvarsdebatt, økt kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og at samfunnet bidrar til og støtter oppunder Forsvarets mål og prioriteringer.

YATA er svært positiv til økningen på 611 milliarder kroner til forsvarssektoren frem til 2036. Vi er likevel skuffet over at potten til frivillige foreninger kun har blitt justert for inflasjon. Forankringen i sivilsamfunnet, formidling og en opplyst debatt blir enda viktigere når så store deler av fellesskapets midler settes av til dette formålet. Dette er en allerede svært begrenset pott kun økte med om lag fire millioner, noe som ikke gjenspeiler den viktige rollen frivillige foreninger spiller i samfunnets utvikling.

YATA mottok 205 700 kroner fra Forsvarsdepartementet i 2024, noe som tilsvarer under tre promille av den totale potten. YATA er den eneste frivillige aktøren av mottakerne som retter seg spesifikt mot unge. Vi har ikke anledning til å ansette en deltidsressurs, og driftes utelukkende på frivillig dugnad. Til tross for dette har vi et tilsvarende aktivitetsnivå over hele landet som forsvarsorganisasjoner med betydelig flere ressurser.

YATA arrangerte i oktober en tysk-norsk ungdomspartilederdebatt med Unge Høyre, AUF, Jusos og Junge Union, sammen med den tyske vennegruppen i Stortinget, i Lagtingssalen. Tematikken var-norsk forsvars- og sikkerhetssamarbeid. YATA var nødt til å søke tilskudd fra private stiftelser for å gjennomføre dette prosjektet, da tilskuddet fra Forsvarsdepartementet ikke strekker til. Uten denne eksterne støtten ville dette arrangementet – og tilsvarende i fremtiden –ikke finne sted.

Når vi arranger Nordic Security Conference – en av Europas største sikkerhets- og forsvarskonferansen rettet mot unge – klarer vi dette ved å snu enhver stein, plassere konferansedeltagerne på flerpersonrom på Oslos billigste overnattingssted. Vi har i liten grad mulighet til å dekke reise. Vår målgruppe er blant den mest ressurssvake, da mange fortsatt er under utdanning. Vi har derfor ikke anledning til å kreve store egenandeler, og har konkrete eksempler på medlemmer som ikke kan delta på arrangementer av økonomiske hensyn. Dette slår særlig negativt ut for våre medlemmer i Tromsø og Bodø, som er ekstra uheldig all den tid tilstedeværelse og situasjonsforståelse i nordområdene er et prioritert politikkområde.

Når støtten fra Forsvarsdepartementet befinner seg på gjeldene nivå, tvinges YATA til å prioritere andre støtteordninger. Dette fører likevel til at vi er prisgitt andre kriterier for innhold- og arrangementer, noe som kan medføre at vi må utvanne det forsvars- og sikkerhetspolitiske innholdet for å kvalifisere til støtte.

YATA retter seg mot fremtidens ledere og beslutningstagere, og ved å investere i deres kunnskap og bevissthet knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, legger vi grunnlaget for et mer informert, robust, og stabilt samfunn i fremtiden. Dette er en investering som vil komme forsvarssektoren til gode senere da det øker både kvaliteten og kvantiteten av fremtidige arbeidstagere.

YATA mener det bør være rom i statsbudsjettet til å støtte dette arbeidet. Vi vil understreke at selv en femdobling av vårt tilskudd, kun vil medføre årlige utgifter på en million kroner. YATA er nå størrelse med det de mindre ungdomspartiene, men har ingen ansatte eller frikjøpte ressurser, og alt administrativt og faglig arbeid utføres på frivillig basis. En økning i midler vil gi oss muligheten til å engasjere ytterligere unge i forsvars- og sikkerhetspolitikken, styret båndet til kadettsamfunnene, sørge for en bredere forankring av forsvars- og sikkerhetspolitikken hos fremtidens beslutningstakere, og utruste disse med nettverk og kompetanse når tiden for å ta ansvar er kommet.

Vi er dermed en lønnsom investering!

På vegne av YATA Norge,

Benedicte Røvik og Richard Federhofer

LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som kan løse sine oppgaver på en god måte, der Forsvaret utgjør en krigsforebyggende terskel og sikrer troverdig avskrekking.

 Årets budsjettforslag gjenspeiler den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som vi står ovenfor, samt ambisjoner nedfelt i langtidsplanen for Forsvaret (LTP 2025-2036). Krigen i Ukraina har endret de sikkerhetspolitiske rammene i overskuelig fremtid, også i Norges nærområder.  

LO har notert seg at forslaget styrker budsjettet i henhold til vedtatt LTP. Dette gjør at Norge er over NATOS mål om to prosent av BNP skal brukes på foresvar. Inkludert midler til Nansen-programmet bruker nå Norge 2,16 prosent. Dette er helt i tråd med det et enstemmig Storting gikk inn for tidligere i år, og viser at regjeringen innfrir forutsetningene som er lagt til grunn i langtidsplanen.

Det er positivt at årets budsjettforslag gir økt mulighet for fornyelse og oppgradering av Forsvaret. LO er fornøyd med at det setter av midler til investeringer i bygg- og anlegg, materiellinvesteringer og re-anskaffelse av ammunisjon som er donert til Ukraina.

Nedenfor følger LOs synspunkter på utvalgte deler av forsvarsbudsjettet.

Økonomi

LO støtter regjeringens mål om at forsvarsbudsjettet skal være i tråd med NATOs mål om å bruke to prosent av BNP til forsvar. Det er imidlertid avgjørende at midlene brukes riktig for å oppnå ønsket effekt.

LO understreker viktigheten av at forhøyede kostnader ikke må gå på bekostning av aktivitetsnivået i Forsvaret. LO er bekymret for nivået til driftsmidlene i Forsvaret og har merket seg usikkerheten rundt om driftsbudsjettet er tilstrekkelig og tar hensyn til økt kostnadsnivå. Dette må derfor overvåkes nøye for å sikre at aktivitets- og driftsnivå opprettholdes på et forsvarlig nivå.

LO påpeker også viktigheten av at det ikke innføres nye effektiviseringstiltak i kommende periode, da sektoren allerede står overfor store utfordringer med pågående prosesser. Disse utfordringene vil ikke bli mindre i fremtiden, ettersom det skal gjennomføres en omfattende styrking av forsvarssektorens strukturer, samtidig som støttefunksjonene skal omstilles og omorganiseres. LO mener det bør gis politiske føringer på hvordan personellveksten skal anvendes for å oppnå best mulig effekt og sikre en god start på den nye langtidsplanen.

Personell og kompetanse

Personell er Forsvarets viktigste ressurs. LO har merket seg at det er satt av 460 millioner kroner for å rekruttere og beholde personell i Forsvaret. Selv om det er positivt at dette arbeidet er igangsatt, stiller LO spørsmål ved om dette vil være tilstrekkelig for å dekke Forsvarets fremtidige behov. Forsvaret må starte arbeidet nå for å sikre nødvendig bemanning også om 5-10 år.

Det er samtidig viktig at disse midlene brukes på de riktige områdene. Å beholde tilstrekkelig personell og sikre evnen til kompetanseproduksjon er to av de største utfordringene som Forsvaret står ovenfor og må adresseres.

LO ser positivt på at regjeringen anerkjenner behovet for å styrke støttestrukturen, inkludert FMA (Forsvarsmateriell), FB (Forsvarsbygg) og ulike staber. Samtidig er det viktig at oppbemanningen i den operative strukturen fortsetter.  

Nordområdene

Nordområdene har vært og er fremdeles i en særstilling. LO støtter derfor regjeringens uttalte prioriteringer der Forsvarets innsats skal prioriteres mot nord, og særlig prioritere det maritime domenet.

 Klima og miljø

LO mener det er positivt at arbeidet med klima- og miljøtiltak styrkes gjennom handlingsplaner, at det settes av økonomisk midler, og at forsvarssektoren følger opp FNs bærekraftsmål.

Heimevernet

Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet (HV) med 277 millioner kroner slik at HV får mulighet til å bli større, øve mer og få mer utstyr. LO mener dette er en bra prioritering av HV. Opprettelsen av et nytt HV-distrikt i sør vil gi god dekning også i den sørlige delen av landet.

Privatisering i Forsvaret:

Når det gjelder samarbeid med private aktører ser LO at dette i visse tilfeller er hensiktsmessig. Det må imidlertid ved planlagte privatiseringer gjennomføres analyser som både ser på lønnsomheten i privatiseringen som også en vurdering av leveringssikkerhet i krise og krig samt konsekvensene av at Forsvaret mister kompetanse, kontinuitet og omstillingsevne. LO mener at Forsvarets strategiske partnere må komme i tillegg til Forsvarets kjerneaktiviteter, ikke istedenfor den kompetanse og kapasitet som Forsvaret selv skal ha.

LO viser til Hurdalplattformens målsetting om en utredning som klargjør hva som er forsvarlig grad av bortsetting, sett ut fra operative krav, og ikke kun økonomiske vurderinger. LO forventer å bli involvert når regjeringen starter gjennomgangen av dette.

Norsk forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri er en fundamental del av vår forsvarsevne og nasjonale beredskap. LO mener at det av sikkerhets- og beredskapshensyn er avgjørende at Forsvaret bidrar til høy selvforsyningsgrad for produksjon av forsvarsmateriell i Norge.

LO viser til Sjøforsvarets plan om anskaffelse av nye fregatter, ubåter og standardiserte fartøy. Anskaffelsen av en standardisert fartøysklasse skal realiseres gjennom en nasjonal skipsbygningsstrategi, som har som mål å styrke og videreutvikle nasjonal kompetanse og beredskap. LO forutsetter at konseptet utvikles og bygges av norskkontrollerte selskaper, noe som vil gi ringvirkninger langs hele norskekysten.

LO kan imidlertid ikke se at budsjettforslaget inneholder en plan for fremdrift i en anskaffelsesstrategi for en standardisert fartøyklasse. LO mener at det vil være fornuftig å se anskaffelsesprosessene av nye fregatter og en standardisert fartøysklasse i sammenheng. Dette betyr at valg av leverandør av standardfartøy må gjøres før valg av partnerland for fregatt. Dette vil sikre muligheten for å inngå et forpliktende industrisamarbeid med myndighetene i valgte leverandørland for fregatter om både fregatter og standardiserte fartøyer tilsvarende det strategiske samarbeidet om ubåter og missiler mellom Norge og Tyskland.

FoU og EU-initiativer

LO vil understreke viktighetene av at regjeringen satser på forskning og utvikling. FoU er avgjørende for at Norge skal ha en forsvarsindustri som kan utvikle nye systemer og produkter som kan bli hyllevare i NATO. Dette er samtidig viktig for nyskaping og arbeidsplasser.

LO viser til Eldring-utvalget (NOU 2024:7) som peker på at utviklingen på det forsvarsindustrielle området i økende grad må settes i sammenheng med utviklingen av EUs indre marked. Norge er i dag tilknyttet samtlige av EUs forsvarsindustrielle programmer. LO mener at norske myndigheter aktivt må arbeide for å bli en del av også fremtidige programmer og initiativer fra EU på det forsvarsindustrielle området.

I Forsvarskommisjonens utredning ble viktigheten av å samarbeide med EU på alle områder som angår sikkerhet- og forsvarspolitikken vektlagt 

LO mener derfor at det er positivt at norske myndigheter i mai i år inngikk en avtale om sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom EU og Norge. Intensjonen i avtalen er blant annet å styrke samarbeidet om krisehåndtering, forsvarsindustri, romsamarbeid, kritisk infrastruktur og hybride trusler. Dette vil gi et godt grunnlag for det samarbeidet Norge allerede har med EU, samtidig som det pekes på områder hvor en bør samarbeide videre fremover.

Vi lever i en skjebnetid. På grunn av for svak vestlig militær støtte til Ukraina er Russland på offensiven med støtte fra Iran, Nord-Korea og Kina. De ukrainske byene blir bombet daglig og energisystemet er fullstendig ødelagt. Både regjeringen og opposisjonen har lovet Ukraina at den norske støtten skal økes og at vi skal bidra til at landet vinner krigen. På tross av løftene er Norge det landet i Norden som har gitt klart minst til Ukraina. I forslaget til Statsbudsjett blir den militære støtten til Ukraina redusert med nesten 60 prosent. Norsk støtte til Ukrainas frihetskamp er også et forsvar for Europa og Norge. Nå må ord bli til politisk mot og resolutt handling. 

Norge bidrar til internasjonal usikkerhet rundt støtte til Ukraina

Det kommende valget i USA skaper  stor usikkerhet rundt den fremtidige støtten til Ukraina. Det var derfor store forventinger etter utenriksminister Espen Barth Eides besøk til Kyiv i april. Her var løftene fra Norge tydelige om at «We should all do more to support Ukraine in its struggle against Russian aggression. Ukraine must win the war» (15.april 2024). Tilsvarende har opposisjonen vært tydelig på at støtten må økes og Høyres leder Erna Solberg, har vært tydelgi på at  «handlingsregelen om nødvendig må brytes for å gi støtte til Ukraina» (Dagens Næringsliv 30.08.2024) 

På tross av løftene fra det politiske Norge inneholder forslaget til Statsbudsjett en reduksjon i den militære støtten fra Norge på nesten 60 prosent, fra 17 milliarder til 7.5 milliarder. Den totale støtten forelås næmrest halvert. De foreslåtte endringene i Nansen-programmet inneholder ikke noen konkrete løfter om økt støtte i de kommende årene. Tempo er også avgjørende. Ukraina trenger støtte nå. Vi kan ikke vente til nysalderingen i 2025.

Løfter skaper forventning og skuffelsen har vært stor i Ukraina over at Norge går bort fra løftene man har gitt til våre allierte. Norge er det landet i Norden som har gitt desidert minst støtte til Ukraina. Forslaget til Statsbudsjett for 2025 innebærer at forskjellene vil øke ytterligere. Norges begrensede vilje til å støtte Ukraina vekker internasjonal oppmerksomhet og svekker vår troverdighet som alliert.   

Store konsekvener for Norge

Et ukrainsk nederlag vil få store sikkerhetsmessige konsekvenser for Norge og innebære at vi må investere enda mer i egen sikkerhet. Dette var bakgrunnen for at NATOS generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte at dersom valget står mellom oppbygging av eget forsvar og støtte til Ukraina, må det siste prioriteres. Manglende våpenhjelp er hovedårsaken til at millioner av ukrainere er på flukt og vi ser nå at stadig flere kommer til Norge. Lite og sen militær støtte til Ukraina, kan medføre at kostnadene til ukrainske flyktninger vil øke ytterligere i tiden som kommer. 

Anbefalinger fra Norsk- ukrainsk venneforening

Norsk- ukrainsk venneforening ber Stortinget om følgende:  

• Nansen-programmet skal ha som målsetning og bidra til en ukrainsk seier 
• Nansen-programmet forlenges med tre år 
• Det settes et gulv for den årlige støtten på 50 mrd. kroner. 
• Omleggingen innebærer at tidligere års forsøringer av støtte, på hhv. 2,5 og 7 mrd. kroner i 2023 og 2024, ikke skal komme til fratrekk av fremtidige års ramme. 
• Eventuelle bevilgninger til initiativer ut over dette i det enkelte år vil ikke komme til fratrekk i fremtidige års ramme. 
• For 2025 setter Nansen-programmet av minimum 15 milliarder NOK til å finansiere produksjon av våpen og ammunisjon i Ukraina etter modell fra Danmark. Norge bør videre støtte andre internasjonale initiativ som fort bidrar til å styrke Ukraina på slagmarken.  
• Ekstrabevilgningen i nysalderingen bør minimum være opp mot 23 milliarder kroner. Samlet sett vil det bety at den norske støtten til Ukraina i år bør overstige 50 milliarder kroner.

 «Politik är att vilja» - Norge har økonomiske ressurser til å gjøre en forskjell hvis vi ønsker det. Vi ber derfor Stortinget om å utvide Nansen-programmets «gulv» til 50 milliarder årlig for de kommende fem årene. En slik økning vil være i Nansens ånd og muliggjøre selvstendige eller koordinerte initiativ fra Norge, med reell betydning for krigens gang.  

Bakgrunn: Støtte til ukrainsk våpenproduksjon 

Ifølge ukrainske myndigheter har landets forsvarsindustri kapasitet til å produsere tre ganger mer våpen enn i dag (Interfax 14.04.2024). I følge Oleksandr Mykolaiovych Kamyshin, minister for strategisk industri, har landet kapasitet til å produsere våpen for 20 milliarder dollar, hvis man får på plass finansieringen. L Ukraina har i dag mulighet til å produsere våpensystemer som pansrede kjøretøy, droner, ammunisjon og artilleri.  

Ukraina har lansert programmet «Zbroyari: Manufacturing Freedom». Målet er å få på plass 10 milliarder dollar i utlandsstøtte. Land som Danmark og Nederland allerede donert penger til ukrainsk våpenproduksjon: 

• Artilleri (Danmark): Ukraina nå har kapasitet til å produsere moderne 20 Bohdana selvdrevne haubitser i måneden. Dette tilsvarer en årlig produksjon på nærmere 240 i året. Dette kan trolig økes ytterligere hvis nødvendig finansiering er på plass. Til sammenlikning var den totale donasjonen fra Norge på 22 artilleriskyts av typen M109 .  
• Droner (Nederland): Ukraina har for 2024, kontraktsfestet levering av en million droner for 2024. Ukraina mener at produksjonskapasiteten kan økes til 4 millioner droner og UAV-er i 2025, hvis finansieringen er på plass. Nederland har nå støttet den ukrainske droneproduksjonen med 400 millioner Euro og norske politikere har også tatt til orde for at Norge bør gjøre det samme.  

 Støtte til ukrainsk produksjon vil av en rekke årsaker være et effektivt tiltak:  

• Hurtig produksjon og kort leveringstid. 
• Sikrer våpensystemer som Ukraina trenger, har kompetanse til å bruke og enkelt kan vedlikeholde. 
• Skaper arbeidsplasser og verdiskapning i Ukraina 
• Mulighet for samarbeid og teknologiutvikling for norsk næringsliv 
• Mulighet for samarbeid med Danmark og evt. andre nordiske land 
• Øker den totale europeiske produksjonskapasiteten på forsvarsmateriell 
• Ikke til inflasjonsdrivende for Norge eller påvirker handlingsregelen

I sin siste støttepakke til Ukraina (16. mai 2024) har Danmark satt av midler til å øke våpenproduksjonen i Ukraina. Danmark har også oppfordret andre land til å gjøre det samme: «Ukraine har kompetencerne, men mangler finansieringen. Forhåbentlig kan flere lande inspireres til at følge denne model”, utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.». 

I juli ble det offentliggjort at Danmark finansierte produksjonen av 18 Bohdana haubitser i Ukraina. Etter bare to måneders produksjon ble disse ble levert til Ukraina i september. Samme måned inngikk også Danmark sammen med EU, en avtale om produksjon av forsvarsmateriell i Ukraina. Avtalen har en verdi på 6.6 milliarder kroner (4.2 mrd DKR). Danmark har etterlyst støttet fra både Norge og Sverige til slike investeringer. Sverige har stilt seg positiv til dette.   

Støtte til den ukrainske forsvarsindustrien er også en del av den sikkerhetspolitiske samarbeidsavtalen mellom Norge og Ukraina (pkt 15), hvor Norge har forpliktet seg til å «work with Ukraine to identify funding sources required to enable development of Ukraine’s defence industrial base, which will include providing Norwegian investments and financial assistance, in particular while the war is ongoing and during post-war recovery».  

Anbefaling fra Norsk-ukrainsk venneforening 

Norge bør i Nansen-programmet for 2025 sette av minimum 15 milliarder NOK (1,4 bn USD) til våpenproduksjon i Ukraina. Norge bør søke samarbeide med Danmark og andre allierte i dette arbeidet. Det er avgjørende at pengene gjøres tilgjengelig for ukrainsk forsvarsindustri i løpet av første kvartal 2025.  

Infrastruktur er avgjørende for forsvarsevnen

Stortinget står foran tøffe prioriteringer i statsbudsjettet for 2025. Forsvaret trenger et nødvendig løft for å sikre Norges frihet, trygghet og suverenitet, men investeringer i kritisk infrastruktur som veier og jernbane er like viktig – det ene kan ikke fungere uten det andre.

Totalberedskapskommisjonen har tydelig pekt på hvor viktig det er at veier og jernbane er bygget og vedlikeholdt til å tåle fremtidens klimautfordringer, men også for å kunne håndtere transport av både militære styrker og sivile beredskapsressurser i en krise eller krig. Forsvarskommisjonen har også understreket at nasjonale transportkorridorer er avgjørende for militære operasjoner, forsyninger til Norden og mottak av allierte styrker.

Som Thorbjørn Thoresen, direktør i Forsvarsbygg, skrev tydelig i en kronikk i Alltinget nylig: «Våre allierte har ikke med seg flyplasser, kaier eller forlegningstelt. Vi kan ikke starte forberedelsene i det en sikkerhetssituasjon begynner å eskalere. Infrastruktur og eiendom, bygg og anlegg må være klart og forberedt lang tid i forveien, med betydelig mer kapasitet enn det vi har i dag.» Det understreker behovet for å prioritere infrastrukturinvesteringer nå. Vi kan ikke vente på en krise før vi handler – oppgraderinger må skje før det er for sent.

Hendelser som brukollapsen på Dovrebanen og avsporingen på Ofotbanen viser tydelig hvor sårbar vår infrastruktur er.

Med en oljepengebruk på 461 milliarder, som nå utgjør nærmere 25 prosent av statsbudsjettet, bør en større andel brukes på vekstfremmende tiltak som bedre infrastruktur. Det var nettopp et av hovedmålene for handlingsregelen da den ble innført i 2001. 

Forfallet er allerede kritisk, og behovet for oppgradering av Norges infrastruktur er enormt. For hver dag vi utsetter nødvendige oppgraderinger, øker risikoen for alvorlige hendelser, kostbare reparasjoner og forstyrrelser i både sivil og militær beredskap. Å investere nå vil spare store summer på sikt. Det er langt billigere å forebygge enn å reparere. Men virkeligheten er at vi verken tar godt nok vare på det vi har, utbedrer der vi kan, eller bygger nytt selv der vi må.

Eksempler på dette er våre gamle broer, som mange steder ikke tåler vekten av Forsvarets tyngste stridsvogner. Dette svekker Forsvarets evne til å transportere tungt materiell og kan bli et alvorlig handikap både under øvelser og i kriser. I tillegg er mange veier, jernbaner og havner bygget etter utdaterte standarder. Vi trenger derfor mer enn lapping og midlertidige løsninger – vi trenger fullverdige oppgraderinger som møter dagens og morgendagens krav.

Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer er øst-vest-korridorer som kan transportere allierte styrke og håndtere store mengder tungt materiell viktigere enn noensinne. Drammen, Oslo, Trondheim og Narvik er knutepunkter hvor oppgradering av veier, havner og jernbane er avgjørende for både sivil og militær transport.

Stortinget har nå en unik mulighet til å bygge landet for fremtiden. Robuste veier og jernbane er selve ryggraden som holder samfunnet sammen. De sørger for at folk kommer seg på jobb, ambulanser når frem i tide, barn kommer trygt til skolen, og at varer når markedet. Uten denne livsnerven risikerer vi ikke bare å lamme næringslivet, men også svekke vårt forsvar og beredskap. Det er på tide å handle.

Er det én ting krigen i Ukraina har lært oss, er det at infanterister og våpen vinner slag, men infrastruktur og logistikk vinner kriger.

Byggeprosjekter i Forsvaret må komme raskt i gang

Byggenæringen er samtidig i en kritisk situasjon. Som Norges største fastlandsnæring spiller den en sentral rolle i både økonomien og samfunnet. Men nå truer permitteringer og oppsigelser over hele landet. Investeringer i Forsvarets bygg og anlegg er derfor ikke bare kritiske for forsvarsberedskapen, men også for å holde folk i jobb og bevare viktig kompetansen næringen gjennom en tøff periode.

RIFs rapport, State of the Nation 2021, har dokumentert at vedlikeholdsetterslepet på statlige bygg, inkludert Forsvarsbygg, er alvorlig. Rapporten vår anslår et oppgraderingsbehov på 5,9 milliarder kroner for Forsvarsbyggs totale bygningsmasse, hvorav 2,8 milliarder er etterslep. Denne situasjonen krever handling for å sikre at kritiske bygg i forsvarssektoren kan møte fremtidens krav til både sikkerhet og funksjonalitet.

Frem mot 2036 skal det investeres 1 600 milliarder kroner i Forsvaret, hvorav 100 milliarder er øremerket til eiendommer, bygg og anlegg. Og det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å øke bevilgningen med 2,3 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg. Dette er et nødvendig løft, men det er like viktig at Forsvaret får prosjektene raskt ut i markedet og involverer byggenæringen tidlig. Dette vil styrke forsvarsberedskapen og sende et tydelig signal til lokale bedrifter om å forberede seg på denne nasjonale innsatsen.

Konkrete forslag:

1. Stortinget må omprioritere midler til kritisk infrastruktur, inkludert veier, jernbane og offentlige bygg. Dette må omfatte planleggingsmidler for rask oppstart av prosjekter som er avgjørende for forsvar og beredskap, spesielt bruer, havner og jernbaner langs nasjonale transportkorridorer som er viktige for militære operasjoner, forsyninger til Norden og mottak av allierte.
   
   
2. Regjeringen må prioritere rask oppstart av byggeprosjekter i forsvarssektoren for å oppgradere byggene til å møte fremtidens krav til både sikkerhet og funksjonalitet. Dette vil ikke bare styrke forsvarsberedskapen, men også sikre arbeidsplasser og bevare viktig kompetanse i byggenæringen gjennom en krevende periode.

Høringsinnspill fra Microsoft til statsbudsjettet 2025

Microsoft Norge, heretter referert til som Microsoft, takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens høring om statsbudsjettet for 2025, og har kommentarer til følgende tre poster: 

• Kapittel 1720 Post 1 om bevilgning til cyberforsvaret
• Kapittel 1700 Post 22 om offentlig IKT-sikkerhet
• Kapittel 1700 Post 72 om bevilgningen til forskning på kunstig intelligens (KI) i Norges Forskningsråd

Digital beredskap har aldri vært viktigere. Som en av verdens fremste teknologiaktører, er en av Microsofts hovedoppgaver å bistå i forebygging og forsvar mot cyberangrep rettet mot virksomheter, regjeringer og nasjoner. Disse angrepene omfatter målrettede destruktive cyberangrep, cyberspionasje og påvirkningsoperasjoner.

Kunstig intelligens (KI) har potensialet til å være vårt fremste forsvar i forsvarssektoren mot digitale trusler. Forskning og kompetanse på KI er avgjørende for å kunne forberede oss på fremtidige trusler, og skape grunnlag og forståelse for nødvendig lovgivning og politikk som omhandler kunstig intelligens i forsvaret. 

Cybersikkerhet er nå en integrert del av Norges totalforsvar. Med data som en kritisk komponent i de fleste samfunnsfunksjoner, har det digitale trusselbildet økt. Internasjonalt samarbeid om cybersikkerhet har blitt stadig viktigere i håndteringen av digitale trusler, herunder statlige cyberoperasjoner. For å realisere de politiske ambisjonene i Forsvarets langtidsplan og sikre et robust og tidsriktig cyberforsvar, må samarbeidet mellom teknologiaktører og Forsvaret forsterkes.

Bevilgning til Cyberforsvaret Kap. 1720 Post 1:  

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2024-2025) Kapittel 1720, 181,1 millioner kroner til å styrke grunnmuren for IKT i Forsvaret. Dette skal brukes til å styrke Forsvarets operative evne, utnytte nye systemer og kapasiteter, og legge til rette for videre utvikling av cybersikkerheten i tråd med forsvarets langtidsplan.

Microsoft som eier av verdens største fysiske sky-infrastruktur har som en av våre viktigste roller å hjelpe til med å forebygge og forsvare virksomheter, regjeringer og land mot cyberangrep. Vi ser gjennom vårt arbeid at digital beredskap aldri har vært viktigere, og at KI og datakraft er vårt fremste forsvar mot statlige cyberoperasjoner. I en urolig tid er derfor en robust digital infrastruktur og rask implementering av ny teknologi kritisk for å holde tritt med en rivende teknologiutvikling, særlig innenfor generativ KI, og avgjørende for forsvaret av Norge. 

Microsoft mener at økningen til Cyberforsvaret er påkrevet for et tidsriktig forsvar med tanke på dagens sikkerhetsbilde. Microsoft understreker viktigheten av å få mest mulig verdi ut av bevilgningene, og mener at dette må skje gjennom tett offentlig-privat samarbeid.

Bevilgning til Felles IKT- program Kap. 1700 Post 22:  

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2024-2025) Kapittel 1700 Post 22, 473 millioner kroner til gjennomføring av program for felles IKT-løsning for departementsfellesskapet, under felles styring av Forsvarsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Microsoft ser positivt på investeringer i IKT-løsninger for departementsfellesskapet. For å nå regjeringens mål om at Norge skal være verdens mest digitaliserte land i 2030, i den nye nasjonale digitaliseringsstrategien, mener vi likevel det er avgjørende at offentlige sektor også evner å dra nytte av private aktørers ekspertise og teknologier i slike digitaliseringsprosjekter. Norge må også evne å utnytte de nasjonale kapasitetene på en bedre måte. Etableringen av et felles privat-offentlig cybersikkerhetsekspertråd vil kunne bidra til løpende kunnskapsdeling for å sikre en bedre situasjonsforståelse, bedre digital etterretning, og kunnskap om fremtidens teknologier sentrale for nasjonal sikkerhet og forsvar av Norge.

Bevilgning til Norges Forskningsråd Kap. 1700 Post 72:  

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2024-2025) Kapittel 1700, Post 72, forslag om å videreføre satsingen på samfunnssikkerhet og risikoforskning (SAMRISK). Videre foreslås det å bevilge 15 millioner kroner til forskning på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren, herunder kunstig intelligens (KI) og kvanteteknologi, samt 6,7 millioner til støtte for norske bedrifters søknader til det europeiske forsvarsfondet (EDF).  

Kunstig intelligens og datakraft er vårt fremste forsvar for cybersikkerhet. Microsoft mener det er viktig å prioritere å styrke forskningen på KI i forsvarssektoren. Økte midler til dette vil kunne styrke samarbeidet med fagmiljøer på sivil side for å utnytte ny teknologi i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Microsoft foreslår derfor å styrke bevilgningen på postene KI og kvanteteknologi og EDF.

Vi ønsker dialog med komiteen og svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til høringsinnspillet.

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5000 beredskapsfrivillige. Vi har plass i både kommunale beredskapsråd og fylkesberedskapsråd. I tillegg har vi nasjonale samarbeidsavtaler med Helsedirektoratet, DSB og Politidirektoratet. Sanitetskvinnene har også et engasjement i Heimevernet, med representanter i både Landsrådet og alle 11 distriktsråd. 

En satsing på frivillige beredskapsorganisasjoner som bidrar inn i Totalforsvaret.  
Kap. 1720, Post 71. 

Vi lever i urolige tider. Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen deler en sikkerhetspolitisk analyse der en rekke trusler utfordrer våre åpne frie demokratier. Regjeringens langtidsplan for forsvaret understreker alvoret og et samlet Stortinget vedtok planen i vårsesjonen. Resultatet har blitt en storstilt satsing på forsvaret.  

Sanitetskvinnene er en del av totalforsvaret og integrerte i Heimevernets strukturer. Vi er derfor glade for regjeringens understreking av totalforsvarets betydning for forsvaret av Norge og den koordinerende rolle og økonomiske løftet HV får i budsjettforslaget.  

NKS merker seg at regjeringen tydelig løfter totalforsvarets rolle og betydning for nasjonal beredskap i dette budsjettet. Det er bra. Samtidig mener vi det er en manglende sammenheng mellom trusselbeskrivelsene og virkemidlene som settes inn. Dagens sammensatte trusselbilde krever sammensatte virkemidler. En avgjørende viktig faktor for å stå mot trusler er mobilisering av et folks motstandskraft, og i det spiller frivillige organisasjoner en nøkkelrolle. Vi har stor tillit i befolkningen, vi er over hele landet og vi når frem til mennesker myndighetene ikke alltid når.  

Det er en realitet at en rekke trusler som utfordrer våre demokratier finner sted i den lavere del av krisespekteret og må løses med sivile virkemidler. Det samme gjelder hybride trusler som desinformasjon og destabilisering. Derfor er det en logisk brist i sammenhengen mellom trusselbeskrivelsene og den ensidige satsingen på forsvaret. Skal vi gjøre vårt samfunn og vår befolkning mer motstandsdyktig vil det kreve målrettet satsing også på den sivile del av beredskapen. Nasjonale beredskapsorganisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening har tilstedeværelse over hele landet og har verdifull tillit i befolkningen som vil komme til nytte i kriser i hele spekteret. Vi vet samtidig at vi har for dårlig oversikt over de frivillige beredskapsressurssene og at samtidighetsproblematikk er en utfordring.  

Det er mot denne bakgrunnen Sanitetskvinnene tok initiativ til en kartlegging av beredskapsressursene til Norsk Folkehjelp, Røde Kors og NKS. For første gang viste vi sammen hvilke ressurser vi besitter. April i år leverte FFI sin rapport "Frivillige organisasjoner i fremtidens totalforsvar” på oppdrag fra NKS. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Heimevernet bidro også inn i rapporten med tall og finansiering.  

Rapporten dokumenterer at frivillige beredskapsorganisasjoner har relevante ressurser som kan styrke offentlige beredskapsaktørers evne til å håndtere hendelser i hele krisespekteret. Samtidig slås det fast at kjennskap til hverandres ressurser og det at aktører har trent sammen er en forutsetning for å effektivt virke sammen. Det skjer i for liten grad i dag. Derfor anbefaler rapporten at det planlegges for økt omfang av frivillige initiativ. For å lykkes med det peker rapporten på at frivillige bør organisasjoner inkluderes som en integrert del av samhandlingsnivåer også på nasjonalt nivå og at det må undersøkes hvordan Forsvaret kan samhandle med frivillige organisasjoner og koordinere frivillig innsats i krise og konflikt. Rapporten er også tydelig på behovet for å avklare hvordan samarbeid skal skje innenfor krigens folkerett og at det gjøres vurderinger og avklaringer rundt gråsoneproblematikk. Vi skulle gjerne sett midler som muliggjør en slik koordineringsrolle for Forsvaret i dette budsjettet. 

Befolkningen ønsker å delta i krisehåndtering. Utfordringen er å kanalisere rett kompetanse til rett tid. Frivillig beredskapsarbeid krever økte ressurser for å kunne planlegge, øve og trene, investere i utstyr og rekruttere, slik at de virker best mulig og kan nå flest mulig når lokalsamfunn trenger det som mest. Skal man lykkes med det målet trengs en markant satsning på sivilsamfunnet. Sanitetskvinnene mener det er nødvendig med et totalberedskapsforlik som samler hele det politiske miljøet etter mal fra forsvarsforlikene.

Støtten til Norske Kvinners Sanitetsforening over Forsvarsbudsjettet økes i dette budsjettet. Dette setter vi stor pris på. Økningen gjør at vi kan gjennomføre flere regionale totalforsvarssamlinger der sivile og militære beredskapsaktører møtes sammen med frivilligheten. Det er viktig for å styrke samhandlingen mellom aktører, nettopp slik FFI-rapporten peker på.  

Imidlertid står midlene som tildeles de frivillige organisasjonene i totalforsvaret på stedet hvil. Det gir ingen mening, gitt dagens trusselbilde og den betydningen departementet selv tillegger totalforsvaret. Vi mener støtten til sivile beredskapsaktører bør økes betraktelig både i forsvarsdepartementet og justisdepartementets budsjett. Vi mener videre at samhandlingen og koordineringen mellom justisdepartementet og forsvarsdepartementet bør styrkes ytterligere.

Arbeid mot seksuell trakassering 

Vold og overgrep mot kvinner er et av vår tids store samfunnsproblemer. Den siste nasjonale omfangsundersøkelsen om vold i Norge fra 2023 viste alarmerende tall om omfanget av voldtekt i Norge. Der kom det frem at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, de aller fleste i ung alder. Mens det store flertallet av de som utsettes for voldtekt er kvinner, er det store flertallet av overgripere menn. NKS vil derfor understreke betydningen av at Forsvaret, som et sted svært mange unge mennesker, et flertall menn, er innom, holder fokus på arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep. I budsjettproposisjonen vises det til en rekke igangsatte tiltak, som særlig kom i gang etter at flere alvorlige saker med varsler knyttet til mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret ble avdekket i media i 2022 og 2023. Tiltak som igangsettelse og operasjonalisering av “Helhetlig plan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret” og “Handlingsplan for økt likestilling og mangfold 2023–2026” er viktige skritt i riktig retning, men krever kontinuerlig bevissthet og målretta jobbing ut over årlige handlingsplaner.

"Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet, nasjonalt og internasjonalt, og bidra til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder" Parat forsvar vil i forbindelse med behandlingen av forsvarsbudsjettet for 2025, understreke betydningen av en målrettet satsning på personell, både militært og sivilt, i hele forsvarssektoren. Dette er avgjørende for å ivareta nasjonens sikkerhet og beredskap på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

 Parat forsvar ser det som viktig å sette fart på forsvarsløftet gjennom personell- og kompetanseløftet. Det er angitt en personellopptrapping frem mot 2036 på om lag 4600 ansatte. Personellopptrapping som er skissert for 2025 i forsvaret ligger i underkant av 300 årsverk virker etter vårt syn noe smalt. Riktignok kommer personellopptrapping i Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg i tillegg, men det er helt nødvendig skal opptrappingsplanen nås for forsvaret. Investering i eiendom, bygg og anlegg, samt materiellinvesteringer er helt nødvendig.

 Vi støtter opp under at det skal utdannes flere offiserer og befal. Samtidig understreker vi viktigheten med at det i større grad skal rekrutteres sivilt personell innen IKT, HR, forvaltning, logistikk og økonomi. Opptrapping av personell med sivil kompetanse som skal bekle stillinger med ikke spesifikk militær utdanning, må komme raskt på plass, vi må starte opp nå, militære der vi må, sivile der vi kan. Forsvaret spesielt må styrkes innen de nevnte området spesielt, skal den operative evne og effekt oppnå.

 Skal vi lykkes med å etablere Brigade Sør må ordninger knyttet til aktiv bruk av reservister raskt på plass. Parat forsvar støtter opp under mer bruk av reservister. En forutsetning for å lykkes med dette er at det raskt kommer på plass forvaltningsløsninger. Ved å ansette sivile med kompetanse som kan HR-forvaltning og kunnskap knyttet til godtgjøringsmodell for reservister, vil forvaltning av våre reservister bli ivaretatt. Parat forsvar er av den oppfatting av det er et betydelig uforløst kompetansemangfold blant reservister, som Forsvaret vil ha og har behov for. Samtidig må det utarbeides gode rutiner for oppfølgning, trening og kommunikasjon med våre reservister.

 Parat forsvar har vanskeligheter med å se hvordan Forsvaret massivt skal klare å re-rekruttere militært personell, slik loven om pensjon ligger nå. Det er mange som ikke vil få opptjent pensjon i løpet av tiden de evt. har igjen av tjenestetiden sin. Disse vil da få en uforbeholden lav, ikke levedyktig alderspensjon. Vi henstiller komiteen til å påvirke i riktig retning slik at pensjon og særalders spørsmål blir raskt avklart, det vil gi operativ evne. Som Fsj har uttalt, "den største verkebyllen jeg har er uavklarte forhold rundt pensjonsspørsmålet" (VG nett 16/8), vi støtter han i dette.  

Å investere i personell betyr ikke bare å sette søkelys på antall, men også på kvalitet og kompetanse. Det er viktig at vi styrker utdannings- og opplæringstilbudene for det militære personellet, slik at de er best mulig rustet til å møte nye og komplekse trusler. Samtidig må vi erkjenne den viktige rollen de sivilt ansatte i støttefunksjoner har. Ved å benytte sivilt ansatt personell der vi ser muligheter, kan vi frigjøre militære ressurser, der deres spesifikke ferdigheter virkelig trengs. Vi etterlyser sterke personalpolitiske virkemidler for tilrettelegging av etter- og videreutdanning av sivile, gjennom livslang læring.

Parat forsvar er bekymret for bruken av pensjonister og innleide konsulenter som benyttes i sektoren. Av erfaring vet vi at sektoren bruker store økonomiske summer på innleid arbeidskraft som like gjerne kunne vært faste ansatt. I 2023 ble det brukt 2,5 milliarder i sektoren på eksterne konsulenter, Parat forsvar mener i stort disse kunne vært erstattet med faste sivile og militære stillinger.

Tillitsreformen som regjeringen legger til grunn for modernisering av forsvarssektoren, dreier seg i all hovedsak om en styringsreform. Flere og flere av tiltakene innenfor omstrukturering av forsvarsektoren treffer nettopp hele sektoren. Det er en rekke utfordringer knyttet til dette. Det er ulike lønns- og arbeidsvilkår i sektoren, det skaper uforutsigbarhet for det ansatte når de ikke vet hva morgendagens arbeidsdag vil være. Vi savner tydelige signaler knyttet til viktigheten av partssamarbeid i krevende omorganiseringer. 

Det gjenstår fortsatt effektiviseringskrav knyttet til modernisering og effektivisering som skal løses. I tid med oppbygging og realisering av høyst nødvendig vekst, kan det virke kontra produktiv å drive med innsparing med den ene hånda og vekst i den andre. Det at det nå skal sees på andre måter å måle effektivisering på er bra.

Parat forsvar er optimistisk på fremtiden knyttet til teknologi og digitalisering som kan gjøre en forskjell i forvaltning og drift av sektoren. Budsjettet peker ikke i noe god retning på denne type satsning. Kunstig intelligens er nevnt og blir i dag benyttet innen en rekke operative områder. Vi er sikre på at det ligger et betydelige potensiale knyttet til raske omstillings- og effektivitetsløsninger ved hjelp av digitale løsninger.

 Lykke til med viktig arbeid.

 Vennlig hilsen

 Johan Hovde

Forbundsleder

Parat forsvar

Høringsuttalelse Forsvarsbudsjettet Prop. 1.S – YS Stat

Dette budsjettet legges fram i en meget usikker tid. Dette er godt beskrevet og kommer klart fram i beskrivelsen i proposisjonen. Det er positivt at en oppfyller det økonomiske målet i den nylig vedtatte langtidsplan. Dette er noe vi mener er helt avgjørende for å sikre en langsiktig og troverdig utvikling av egen forsvarsevne. Det er også viktig at proposisjonene peker framover på videre satsning, noe som særlig kommer fram når det gjelder planlagte investeringer.

Det er viktig å understeke at det er en betydelig satsning på Forsvaret i dette budsjettet, både når det gjelder økonomisk økning og investeringer framover. Samtidig ligger den økonomiske veksten under det som ble lagt til grunn av Forsvarskommisjonene, det er noe som bør være med i planleggingen framover.

Det er også slik at mange tiltak fortsatt ligger langt fram i tid. Eksempelvis så vil ikke de økte utdanningskvotene på Krigsskolene komme gi effekt før i 2028-2029 da det først er i 2026 at kvotene øker betydelig. Mye av det samme gjelder også for mange av investeringsprosjektene hvor det krever omfattende planlegging og det er lang ledetid på mye militært materiell og systemer.

Det er i budsjettet lagt inn positive tiltak på personell og kompetanse og EBA investeringer. Dette er viktige signaler og helt nødvendige tiltak. Vi ser det som en klar erkjennelse på at det er store utfordringer på flere av disse områdene. Lav kompetanseproduksjon over tid og nylige personellreformer har satt sektoren i en vanskelig situasjon og det må her tas et kraftig oppgjør. Slik budsjettet framstår er det ikke lagt inn tilstrekkelige midler for å rette opp dette eller lagt inn konkrete nok tiltak, noe vi hadde forventet. Dette gir ikke raske resultat på et område som er helt avgjørende for å lykkes med forsvarsløftet.

YS Stat mener følgende grep må tas for å forberede dette budsjettet

• - Økning i elevhjemler må understøttes med konkrete grep med EBA og antall ansatte
• - Økning i elevhjemler må i større grad komme på treårig utdanninger
• - Økningen i antall årsverk økes til minimum 400
• -
• - Det må legges inn mer økonomi og konkrete tiltak på å styrke evnen til å beholde kompetanse og ansatte, dette haster
• - Regjeringen må bruke det forhandlingsrommet som gjenstår for å gjøre framtidige pensjoner for de med særalder bedre.

Utdypning av innspill til Budsjettet

Personell og kompetanse

Basert på de innspill vi får fra våre forbund haster det med tiltak for å bygge opp når det gjelder personell, kompetanse og utdanning. Det er mange huller i organisasjonene og det er økende avgang. De kommende årene vil mange ansatte gå av på aldersgrense. Det er positivt at budsjettet framstår som en satsing på utdanning og personell. Det er likevel slik at dette budsjettet først og fremst reparerer og reverserer nylige tiltak som har redusert utdanning og redusert incentiver til å beholde ansatte.  

Det er positivt at proposisjonene erkjenner store problemer og for få ansatte, men de beskrevne tiltakene framstår som for lite treffsikre og generelle. Det hjelper lite å skryte av hvor stor økningen har vært på antall elevhjemler når utgangspunktet etter utdanningsreformen var langt under det som var behovet.   Fortsatt er det slik at den markante økningen som er varslet i langtidsplanen på elevhjemler fortsatt skyves noe på.

Budsjettet er også for generelt når det gjelder den aller største utfordringen, styrket evne til å beholde ansatte. Det understrekes at ny langtidsplan legger opp en betydelig personellvekst som skal begynne i 2025. Da er det lite offensivt med kun 300 nye årsverk. Det er positivt at det er en erkjennelse av at for mange slutter. For å håndtere dette må det kraftigere virkemidler til enn det som er nevnt i budsjettet. Økt forutsigbarhet, mer fleksibilitet, gjennomgang av forvaltningen og økt bruk av fjernkontor er gode tiltak, men det vil med all sannsynlighet ikke virker tilstrekkelig. Vi registrere at Regjeringen ikke tar tak i de store spørsmålene innen pensjon. Her har Forsvarsdepartementet slev lagt opp til en rettslig tvist om variable tillegg. Det vil uansett utfall være meget krevende framover. I tillegg har de ikke så langt utnyttet den forhandlingsposisjonene de er i når det gjelder regler for de som har særalder og det pågående løpet for de som fortsatt har pliktig fratreden, militært tilsatte. Her ligger det et stort potensialt for å bedre evnen til å beholde ansatte med mye erfaring.

Det er en positiv vekst i antall elevhjemler ved Forsvarets høyskole (FHS). Vi mener at for mange av disse kommer på de korte utdanningene, det er en svakhet. En økning på antall elever på treårig utdanning burde kommet allerede nå. I tillegg mener vi at FHS ikke tilføres tilstrekkelige med økte ressurser for å bygge opp tilstrekkelig innen utdanning raskt

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Det gjøres viktige erkjennelser av at det er store mangler på EBA i sektoren og at dette vil være et stort hinder for å bygge oppunder vekst. Det legges også inn ressurser til å rette opp deler av situasjonen, det er positivt Tiltak for å få bedre standard og rom for å vokse er kritisk.

Effektivisering og modernisering

Det er positivt at dette budsjettet erkjenner at det er krevende å nå målene for effektivisering som ligger i gjeldende langtidsplan og tidligere planer. Vi mener at dette nå må gjennomgås og evalueres grundig. Her anbefaler vi på det sterkeste at en slik evaluering og gjennomgang skjer i tett samarbeid med partene i sektoren. Det er nå lang tid med erfaringer med å gjennomføre effektivisere i hele sektoren, og særlig Forsvaret. Målene nås ikke og det blir betydelige etterslep. Dette skaper raskt utfordringer da effektivisering er lagt opp som en del av den økonomiske styrkingen.

Avslutning

Signalene om at Forsvaret må styrkes er positivt og vi mener det er mange gode tiltak og signaler i dette budsjettet. YS Stat hadde forventet at proposisjonene i større grad tok tak i det som beskrives med stor risiko, personell og kompetanse. Her haster det med tiltak og satsningene bør økes betydelig. De tiltak som ligger inne vil sannsynligvis ikke rette opp, men forsterke den situasjonene som er der med store huller og større avgang.

Forskningsrådet er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 ekskludert Skattefunn, mot 0,93 i 2024.  Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa. 

Dette er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.  

De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forskningsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå. Innsatsen på konkurranseutsatt forskning er viktig for å styrke kvalitet og retning på forskning.  

Det er svært positivt at tematikken om et helhetlig forskingssystem for åpen, skjermet og gradert forskning omtales i budsjettforslaget, og at Kunnskaps-, Forsvars og Justisdepartementet ser på løsninger. Forskningsrådet ser fram til videre omtale av helhetlig forskingssystem som er varslet i den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet som kommer til våren. 

Regjeringen styrker satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet med 70 millioner kroner. Kunnskapsdepartementet vil i så fall bidra med 30 millioner, mens Forsvarsdepartementet bidrar med 40 millioner. Dette er et viktig og fremvoksende felt, og har stor betydning for sikker kommunikasjon, FoU og næringsutvikling innen sensorområdet hvor Norge har gode muligheter og det er viktig for Norge deltar internasjonalt i utviklingen av kvantekomputing.  

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 også gitt Forskingsrådet i oppdrag å greie ut hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forsking, forvaltning og kunstig intelligens.  

Det er svært positivt at vi har fått dette viktige oppdraget. Vi leverte før sommeren en opptrappingsplan som viste at investeringer i tungregning vil ha stor betydning for blant annet norsk konkurransekraft, kapasitet, kvalitet og samfunnssikkerhet i forskningen. Dersom investeringene i tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke, og derfor er det svært positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet. 

Ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvarsektoren slo en enstemmig komite fast at: «Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes.»

I innstillingen står det også at: «Komiteen mener det er et stort behov for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, og viser til at norsk forsvarsindustri er i ferd med å investere flere milliarder kroner i nye produksjonsanlegg. Komiteen mener derfor det er naturlig at regjeringen legger til rette for ytterligere investeringer i sektoren ved å inngå langsiktige forpliktende avtaler om leveranser. Komiteen forutsetter at praktiseringen av anskaffelsesregelverket og gjennomføringen av investeringene tilpasses for å sikre at investeringer og anskaffelser kan gjennomføres så raskt det lar seg gjøre. Komiteen forventer at regjeringen, på lik linje med nærstående EU-land, utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen fullt utfor å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Med publiseringen av "Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien" 10. oktober 2024, signaliserer regjeringen at den har til hensikt å følge opp intensjonen i Komiteens enstemmige merknader. I forslaget til forsvarsbudsjett for 2025 legger regjeringen opp til å følge opp langtidsplanen i tråd med innstillingen.  For industrien er dette viktige signaler om at det nå planlegges konkrete tiltak som vil bidra til økt forutsigbarhet og mindre risiko.

Ved behandlingen av langtidsplanen ga FSi uttrykk for at forutsigbare og stabile rammebetingelser er helt avgjørende for industrien.  Komiteens enstemmige tilslutning til innstillingen var et viktig bidrag til dette.  For forsvarsindustrien er det svært viktig at enstemmigheten om langtidsplanen i størst mulig grad følges opp med enstemmighet i de årlige budsjettinnstillingene. Det vil ha stor betydning for industriens oppfatning av hvor i stor grad vi kan legge til grunn at planen vil bli gjennomført som forutsatt og følgelig for i hvilket omfang forsvarsindustrien finner det forsvarlig å investere i økt produksjonskapasitet.

Vi henstiller derfor til komiteen om å legge til rette for å sikre størst mulig enstemmighet om budsjettet.

Vi har følgende merknader til budsjettforslaget:

1.  Kap. 1700/73 – Kap 1760/45, Forskning og utvikling (FOU) - Støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi

Regjeringen vil øke bevilgingen til tilskudd til FOU-prosjekter på 1700/73 til om lag 135 millioner kroner.  Det er positivt og gir muligheter for at flere små og mellomstore bedrifter kan få tilskudd til utvikling av forsvarsteknologi. Det legges også opp til å øke bevilgningen til FOU på 1760/45 med 519,1 millioner kroner. Samlet er dette en kraftig satsning på FOU. Det er imidlertid uklart om den økte FOU-bevilgningen på 1760/45 vil være disponibel til samarbeidsprosjekter med industrien.

Forsvarsdepartementets ordning for støtte til FOU-prosjekter er et svært viktig virkemiddel for å gjennomføre mindre utviklingsprosjekter i samarbeid mellom Forsvarssektoren og industrien. I lys av at det signaliseres at Forsvarssektoren i større grad ønsker å utnytte potensialet til innovative små og mellomstore bedrifter, og at denne ordningen i mange tilfeller har vist å være inngangsporten til Forsvaret for slike bedrifter, bør posten etter vår mening ytterligere styrkes.  Forslaget i proposisjonen om en bevilgning om lag 135 millioner kroner, innebærer reelt at omfanget er tilbake på nivå med budsjettet for 2022.

Vi foreslår derfor at det omprioriteres 50 millioner kroner fra kapittel 1760/post 45 til kapittel 1700/post 73, slik at bevilgingen øker til om lag 185 millioner kroner.

2. Nye Fregatter/Standardiserte fartøyer, Kap.1760/Post 45

Nye fregatter

Anskaffelsen av nye fregatter kan bli den største anskaffelsen til Forsvaret noen gang.  Ved behandlingen av langtidsplanen sluttet en enstemmig komité seg til følgende merknad: «Komitéen vil understreke viktigheten av at det i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter blir inngått industrisamarbeidsavtaler med leverandøren, og at regjeringen legger opp til at det inngås et bredt strategisk industri- og myndighetssamarbeid med leverandørnasjonen.»

Det er svært viktig å sikre at anskaffelsen i størst mulig grad bidrar til å styrke norsk forsvarsindustri sine kapasiteter innenfor de teknologiske kompetanseområdene i den forsvarsindustrielle strategien. Erfaringene fra andre store anskaffelser, slik som bl.a. F-35 og nye ubåter, tilsier at det da er avgjørende at Norge har en klar oppfatning om hva nasjonen skal oppnå industrielt gjennom anskaffelsen. Det krever at det utarbeides en nasjonal strategi for dette. Det er et omfattende arbeid som må gjennomføres i tett samarbeid mellom industrien og myndighetene. Som ved anskaffelsen av F-35 og nye ubåter, bør det etableres samarbeidsfora som sikrer en strukturert dialog mellom myndighetene og industrien og at det utad fremføres et omforent budskap om hva Norge krever og forventer industrielt.  I lys av at langtidsplanen legger opp til at nye fregatter skal innføres allerede fra 2029 haster det å komme i gang. FSi er bekymret for at det kan bli for kort tid til å utarbeide og gjennomføre strategien, dersom ikke arbeidet kommer i gang umiddelbart.

Standardiserte fartøyer

Ved behandlingen av langtidsplanen hadde komitéen følgende enstemmige merknad: «Komiteen anser at anskaffelsen av nye standardiserte fartøy er en stor mulighet til å styrke og videreutvikle nasjonal kompetanse og beredskap i det maritime domenet. Komiteen mener det er avgjørende at fartøyene av hensynet til nasjonal sikkerhet utvikles og bygges av norskkontrollerte virksomheter, slik at det etableres kapasitet og kompetanse for å kunne understøtte og reparere militære fartøyer langs hele kysten.» FSi er enig i dette.

Budsjettproposisjonen for 2025 omtaler imidlertid ikke den kommende anskaffelsen av standardiserte fartøyer og det legges ikke opp til å bevilge midler til oppstart i 2025. Vi mener det er svært viktig at prosjektet startes opp raskt.  Det vil ta tid å forberede produksjon og langtidsplanen legger til grunn at gjennomføring av anskaffelsen skal starte opp i 2025.  Vi mener også det er viktig å se anskaffelsen av nye fregatter og standardiserte fartøy i sammenheng og at valg av leverandør av standardfartøy skjer i god tid før det fattes beslutning om valg av nye fregatter. Det åpner muligheten for et bredt strategisk samarbeid med myndighetene i fregattleverandørens hjemland om både fregatter og standardiserte fartøyer, tilsvarende måten anskaffelsen av nye ubåter har muliggjort strategisk samarbeid mellom Norge og Tyskland om ubåter og missiler.

3. Eksport av forsvarsmateriell - Etablering av Direktoratet for Eksportkontroll og Sanksjoner (DEKSA)

Flere steder i forslaget til Forsvarsbudsjett for 2025 viser Regjeringen til at iverksatte investeringsprosjekter og internasjonalt materiellsamarbeid gir eksportmuligheter for norsk industri.  I denne forbindelse viser FSi til forslaget til Utenriksdepartementets budsjett for 2025 der regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til driften av DEKSA.  Som vi informerte komiteen om i forbindelse med høringen om eksportkontrollmeldingen i september i år, er FSi positive til etableringen av etaten. Vi registrerer imidlertid at et stadig økende antall lisenssøknader fører til at responstiden på henvendelser til UD øker. Dette forsinker leveranser og kan i ytterste konsekvens innebære at norske bedrifter mister kontrakter i utlandet.  Det er derfor svært viktig at DEKSA tilføres tilstrekkelige ressurser til å kunne behandle lisenssøknader og forespørsler om rådgiving/avklaringer innen rimelig tid.  Vi er usikre på om den foreslåtte bevilgningen på 60 millioner kroner er tilstrekkelig til å sikre dette.

Norges museumsforbund representerer hele bredden av museer i Norge, også Forsvarshistorisk museum og andre museer som formidler forsvarshistorie.

Forsvarshistorisk museum

Norges museumsforbund mener Regjeringens beslutning om å etablere Forsvars-

historisk museum som en ny etat under Forsvarsdepartementet fra 1. januar 2025 er god. Målsettingen om å videreutvikle Forsvarshistorisk museum som en moderne, profesjonell og fremtidsrettet museumsvirksomhet støttes fullt ut. Det er også positivt at man samtidig foreslår å styrke ivaretagelsen av andre kulturminner og kulturmiljøer tilknyttet forsvarssektoren som festningsverk og verneverdige bygg.

At man i budsjettproposisjonen understreker at: «Virksomheten skal drives med utgangspunkt i museumsfaglige prinsipper om forskning, formidling, forvaltning og fornying, som vil presiseres i Instruks for Forsvarshistorisk museum.», vitner om at Forsvars-departementet legger ICOMs museumsdefinisjon til grunn for museet. Museumsforbundet tar det for gitt at Forsvarsdepartementet også legger til ICOMs museumsetiske regelverk til grunn for samarbeidet med den nye etaten i arbeidet med å utforme presiseringene av oppdraget i instruksen for Forsvarshistorisk museum. I dette ligger det at departementet skal ha en armlengdes avstand til museets drift, prioriteringer og at museet i likhet med museene i det øvrige museumslandskapet har faglig frihet til å belyse alle de problemstillinger som museet mener er aktuelle for at de skal fylle sitt samfunnsoppdrag. 

Det er svært positivt at Forsvarsdepartementet i tillegg til å overføre driftsmidlene til museet foreslår en «ytterligere satsing på 32,4 mill. kroner som beskrevet i langtids-planen knyttet til opprettelsen av etaten og styrking av gjenstandsforvaltningen.»  Dette vil i 2025 sette «den nye virksomheten i stand til å bevare gjenstandssamlinger gjennom komplettering av organisasjon, systemer, prosedyrer og grunnleggende museumsfaglige tiltak». At man tydelig signaliserer at man i perioden 2026-2030 ønsker å dreie aktivitetene gradvis mot videreutvikling av gjenstandsforvaltning, styrking av forskning, oppgradering av formidlingskonsepter og etablering av nye, engasjerende utstillinger, vitner om at man har en grunnleggende forståelse for museets kjernevirksomhet og utviklingsbehov. 

Det er også positivt at det signaliseres at man også ønsker å samarbeide med andre institusjoner. Økt samarbeid med andre kulturinstitusjoner og, ikke minst, andre museer som formidler forsvarshistoriske tema er viktig. Et Forsvarshistorisk museum som kommer nærmere det samlede museumslandskapet, slik Museumsmeldingen fra 2021 også fremmer som viktig for hele sektoren, er positivt.

Nansen-programmet og kultur som beredskap

De siste årenes krig i Ukraina og Gaza/Midtøsten har tydelig vist hvordan ødeleggelse av kulturarv brukes som et bevisst verktøy i krigføringen for å ødelegge et folks kulturarv og bygge ned landets historie og kulturelle identitet. Dette gjennomføres til tross for at det er i strid med krigens folkerett, Haag-konvensjonen av 1954 og andre relevante konvensjoner.

Angrepet på museer og viktig kulturarv i Ukraina startet kort etter invasjonen og UNESCO utformer jevnlig nye oversikter over ødelagt kulturarv der og i Gaza. Museumsforbundet har avgitt uttalelser om å rette fokus på ødeleggelse av kulturarv i begge disse konfliktområdene. Vi mener at både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet må bidra til å løfte problemstillingene i Regjeringen og i relevante samarbeidsfora utenfor landets grenser. 

Flere museer, også i Norge, bidro med hjelpesendinger, midler og andre tiltak for å sikre kulturgjenstander i Ukraina. Museumsansatte har nettverk og kompetanse som kan være ressurser som kan bidra den dagen man kan starte en gjenoppbygging av kulturarv og gjenoppbygging av den kulturelle identiteten i de krigsrammede områdene.

I det videre arbeidet med Totalberedskapskommisjonens utredning og anbefalinger er det viktig at museene og kulturens rolle i beredskapssammenheng løftes inn og tas med i det videre beredskapsarbeidet. Erfaringene fra Ukraina og Gaza, som også flere norske medier har dokumentert, viser at kulturen er viktig for befolkningen i den situasjonen befolkningen befinner seg i. 

Kultur- og informasjonsformål – kulturfremme

I Utenriksdepartementets budsjettforslag foreslås posten for Næringsfremme, kultur og informasjon redusert med 4,8 %, fra vel 83 mill. kroner til drøyt 79 mill. kroner. Det er trist i en tid der det er viktigere enn noen gang å fremme kultur og også norsk kunst og kunstnere i utlandet samt styrke kultursamarbeid. Dette rammer kunstnere vel så sterkt som museene, men også de har de senere årene deltatt i ulike kulturfremmende tiltak ved å vise sine samlinger ute, noe som er i tråd med signaler om økt internasjonalt samarbeid i Museumsmeldingen fra 2025. Det er særlig synd i en tid der man erfarer at norsk kultureksport har økt og har et godt utgangspunkt for videre utvikling.

Kultur som redskap i pleie av bilaterale forhold er viktig, ikke minst når kulturen skaper «rom for samtaler om sensitive tema fordi ramme rundt og måten det tas opp på er mindre konfliktskapende» slik departementet selv understreker (s. 40). Kultursamarbeid er viktig for deling av verdier og kunnskap, noe mange museer i Norge har erfart gjennom deltagelse i EØS-samarbeid med museer i Europa.  

Caritas Norge takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité 

på statsbudsjettet for 2025. 

Regjeringen klarte heller ikke i år å levere på sine ambisjoner og programfestede løfter ved ikke å allokere 1% av BNI til internasjonal bistand i budsjettforslaget. Ukraina og Norge er igjen «budsjettvinnerne» på bekostning av bistand til fattigdomsbekjempelse i det globale Sør.

Regjeringen må styrke budsjettet med 4,5 milliarder kroner for å nå målet som de selv har forpliktet seg til gjennom både Hurdalsplattformen og sine respektive partiprogram. Her er Caritas Norges forslag til fordeling av midlene som mangler i budsjettet:

Kap 162              Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 70 Bærekraftig næringsutvikling: Caritas ber Stortinget reversere kuttet på 100 millioner, og gjeninnføre støtteordningen «Strategisk partnerskap med næringslivet» Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk: Caritas deler regjeringens prioriteringer med klimatilpassing i jordbruket, økt verdiskaping i sektor, bedret ernæring og forebygging av matkriser. Samtidig er økning på 230 millioner langt fra tilstrekkelig. Post 71 bør økes med ytterlige 1 milliard for å møte økende behov og regjeringens eget ambisjonsnivå slik det kommer til uttrykk i strategien Kraftsamling mot svolt.

Kap 150              Humanitær innsats

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand: Humanitære behov i verden har økt dramatisk som følge av krigen i Europa, krigene i Gaza og Libanon, andre nye og vedvarende konflikter samt de tiltakende effektene av klimaendringene. Caritas mener det er positivt at regjeringen opprettholder betydelig støtte til å møte behovene for ofrene for krigen i Ukraina. Samtidig er vi skuffet for at andre natur- og menneskeskapte katastrofer i verden ikke prioriteres.  Caritas ber om at det humanitære budsjettet økes med 1 milliard. Post 71 Verdens matvareprogram er foreslått tildelt samme støtte som i 2024. Økte operasjonelle kostnader som følge av inflasjon og økte behov som følge av at nær 300 millioner mennesker har behov for humanitær bistand fordrer at tildelingen til WFP bør økes i 2025. Caritas ber Stortinget øke støtten med 200 millioner kroner i form av kjernestøtte til   WFP. Også bidrag til Norges humanitære strategiske partnere bør økes, for gjennom sivilsamfunnsstøtte å sikre effektiv og lokalt ledet utvikling.

Kap 151              Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 

Post 70 Fred og forsoning: Caritas stiller seg undrende til at regjeringen foreslår nok et kutt i Norges fred og forsoningsarbeid og begrunner dette med prioritering av økt støtte til bl.a. Gaza, humanitær nødhjelp og klimatilpasning. Fred og forsoningsarbeidet må prioriteres mye sterkere i en tid der antall høyintensitetskonflikter i verden øker og behovet for inkluderende fredsprosesser er større enn på lenge. Vi ber om at Stortinget reverserer kutten og investerer ytterligere 200 millioner til arbeidet for fred. Caritas etterspør en også handlingsplan på hvordan Norge vil møte det globale konfliktbilde som følger av de geopolitiske spenningene av klimaendringene, spesielt i SAHEL regionen.

Kap 163              Klima, miljø og hav

Klimaendringer og masseutryddelse av biologisk mangfold er vår tids største utfordring. Caritas imøteser regjeringens forslag om at bevilgningen økes med 100 mill. kroner til gjennomføring av klimatilpasnings-strategien Klima, sult og sårbarhet. Samtidig er dette langt i fra tilstrekkelig for å møte økende behov eller i tråd med våre internasjonale forpliktelser som tilsier at støtte til klimatiltak skal være addisjonell til tradisjonell bistand. Caritas ber stortinget bidra med ytterligere 100 millioner et krafttak ved å øke doble støtten, til totalt 540 millioner, til det nye fondet for tap og skade annonsert på klimatoppmøtet COP28.

Kap 170              Sivilt samfunn

Støtten til sivilt samfunn skaper varige samfunnsendringer basert på menneskerettigheter og demokratiske rettsstatsprinsipper. Dette er spesielt viktig i en tid hvor autoritære regimer er på fremmarsj og hvor organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere opplever innskrenket handlingsrom, forfølgelse og vold. Caritas reagerer sterkt på ast regjeringen velger å redusere støtten med 100 millioner grunnet «prioritering av økt støtte til bl.a. Gaza, humanitær nødhjelp og klimatilpasning». Caritas ber Stortinget reversere kuttet på 100 millioner og øke allokeringen med 200 millioner kroner for å kompensere for høyere kostnader so følge av inflasjon og ufordelaktig vekslingskurs.

Kap. 153 – Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

Regjeringen kutter dramatisk i støtten til å hjelpe flytninger i nærområdene, samtidig som den kutter antall kvoteflyktninger til Norge. En reduksjon på over 20% til flyktninger, internt fordrevne og verdssamfunn sender et svært uheldig signal til de land som mottar flest flyktninger – land som Libanon, Jordan, Uganda og Tsjad. Det sender heller ikke er godt signal til andre donorland at Norge prioriter hverken å hjelpe flyktninger hjemme eller i nærområdene i en tid der migrasjon preger politisk utvikling og medfører ubeskrivelige menneskelige lidelser. [TH1] Caritas ber Stortinget reversere kuttet på 610 millioner, og styrke bevilgingen med 300 millioner.

Kap. 159 Regionbevilgninger                  

Regionbevilgningene er avgjørende for Norges støtte til langsiktige tiltak som har utgangspunkt i landenes eller lokalsamfunnenes behov, og reduser fremtidige humanitære behov ved å styrke landenes og lokalsamfunnenes motstandskraft og responsevne. Caritas imøteser regjeringen prioritering til konflikten i Midtøsten, men reagerer sterkt på at dette kommer på bekostning av støtte til Afrika spesielt, men også andre regioner inkludert Latin Amerika. En reduksjon på 303 millioner kroner til Afrika vil frata millioner av mennesker livsnødvendig hjelp i store deler av Afrikas Horn og Sahel som står i en klima- og matkrise etter flere år med tørke og en økning i priser på mat, gjødsel og såkorn. I tillegg preges regionen av krigene og konfliktene i Sudan, Etiopia, Mali og Sør-Sudan, DR Kongo mfl. Caritas ber Stortinget reversere kuttet til Afrika og øke støtten til Latin Amerika med 100 millioner for å støtte landenes sikkerhet, stabilitet og ivaretagelse av flyktninger og internt fordrevne.

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til utenriks- og forsvarskomiteen. I dette innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at:

1. Regjeringen foreslår å fjerne finansieringen av COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord. UiT er klare for å bruke systemet til å gi Forsvaret nødvendige prognoser for å tilpasse aktiviteten, øvelser og bruken av materiell i nordområdene, der klima og natur endres raskt.
2. UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket planlegger en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste. Dette vil være nødvendig for at Norge og allierte trygt og forutsigbart skal kunne bruke rombaserte løsninger i nordområdene.
3. UiT er den viktigste leverandøren av høyere utdanning i nord og har med det unike muligheter til å bidra til å bygge kompetanse i Forsvaret. Vi er nå i dialog med Forsvaret for å tilby flere fleksible utdanningsløp. 

Forsvaret trenger kunnskap om klima- og naturendringene i nord

UiT vil understreke budsjettforslagets del 2.2.3 Klima og tryggleik, der regjeringen peker på at klimaendringer i Arktis vil «kunna påverka militære installasjonar, kapasitetar og operasjonar».

I en akutt og akselererende klima- og naturkrise er oppdatert status og gode prognoser nødvendig for at Forsvaret skal kunne planlegge aktivitet og bruke materiell i Arktis. Norge har bygd opp observasjonssystemet COAT nettopp til dette formålet. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur. Avanserte datadrevne modeller i systemet forutsier klimaeffekter på økosystem og biomangfold.

UiT har på invitasjon fra Garnisonen i Porsanger møtt hærsjefene i Norge, Sverige og Finland for å orientere om hvordan COAT kan være et redskap i planleggingen av Norges og alliertes aktivitet i nord. I dialogen blir det klart at COAT kan gi den nordiske landmakten status og prognoser for både akutte farer knyttet til is, snøforhold og dyreoverførte sykdommer – og mer langsomme prosesser som gjengroing og tining av permafrost. Forsvaret var svært tilfreds med å bli kjent med at COAT også kan gi landmakten kunnskap som minimerer risikoen for at deres infrastruktur og aktivitet, kombinert med klimaendringene, gir til en større samlet belastning på sårbar natur.     

I årets statsbudsjett har Stortinget sikret driften av COAT med 20 millioner kroner. En forutsigbar drift ville gjort det mulig for COAT å ta denne dialogen videre og innlede samarbeid med Forsvaret. COAT har allerede slike samarbeid med forvaltningsorgan som Miljødirektoratet, Sysselmesteren på Svalbard og Finnmarkseiendommen.

UiT må derfor gjøre komiteen oppmerksomme på at regjeringen foreslår å fjerne finansieringen av COAT etter bare ett år. Uten finansiering kan ikke COAT tilby Norge eller allierte kunnskap eller prognoser om klimaendringene og klimaendringenes konsekvenser i nord. Vi må her understreke at plasseringen av COAT på den arktiske tundraen i Øst-Finnmark gir Norge og allierte innsikt i endringer i klima og natur som påvirker operasjoner og aktivitet også på den andre siden av grensen.

Komiteen kan understreke at Forsvaret trenger et løpende oppdatert kunnskapgrunnlag for å tilpasse aktiviteten, øvelser og bruken av materiell i nordområdene, der klima og natur endres raskt. Komiteen kan vise til at COAT er et system for å dokumentere og håndtere klimakrisen og klimakrisens effekter i nordområdene. Komiteen kan si at de er kjent med at COAT allerede gir forvaltningsorgan som Finnmarkseiendommen oppdatert status og løpende prognoser om endringer i arktisk klima og natur, og vil kunne gi Forsvaret det samme. Komiteen kan peke på at et slikt samarbeid med Forsvaret ikke vil være mulig uten stabil finansiering av COAT.

Permanent, nasjonal romværvarslingstjeneste

Videre vil UiT understreke det regjeringen sier i budsjettforslagets del 2.4.1: «Rombaserte kapabilitetar vert stadig viktigare for å halde oppe Noreg og NATO sin handlefridom i nordområda». I den forbindelse vil UiT gjøre komiteen oppmerksom på at romvær, som oppstår når solvinden treffer jordas magnetfelt, er en naturbasert trussel for bruk av droner, satellitt- og radiobasert beredskap og for satellittbasert forvaltning og situasjonsforståelse i nord.

Siden både sivilsamfunnet og Forsvaret er sårbare for romvær, ønsker UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket å bygge opp en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste. Denne tjenesten skal til enhver tid ha full situasjonsforståelse og varsle sårbare, nasjonale aktører ved større romværhendelser. I denne tjenesten vil Meteorologisk institutt ha førstelinjetjenesten med en digital brukerportal og døgnkontinuerlig overvåking. Ekspertsenteret, som lager daglige romværvarsel og støtter førstelinja, vil ligge i andrelinje hos Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT. Kartverket vil med sin ekspertise innen GNSS-systemer ligge i tredjelinje.

Komiteen kan understreke at romvær er en naturgitt trussel for bruk av rombaserte kapasiteter i nordområdene. Komiteen kan peke på at de er kjent med at UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket planlegger å etablere en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste og at denne vil være viktig for Norge og alliertes bruk av rombaserte kapasiteter til aktivitet og situasjonsforståelse i nord.

UiT kan bygge kompetanse i sektoren

UiT deler målet i budsjettforslagets del 8.2 om å rekruttere og beholde personell i Forsvaret. Som den viktigste leverandøren av høyere utdanning i nord, med 11 studiesteder som sammenfaller med tyngdepunktet for Forsvarets virksomhet, har vi unike muligheter til å bidra til å bygge kompetanse i Forsvaret. UiT ønsker derfor å gjøre komiteen kjent med at vi er klare for å bidra til en langsiktig strategi for å dekke Forsvarets kompetansebehov.

Forsvaret har særlig behov for kompetanse innen fremvoksende teknologi. UiT har en bred portefølje av utdanninger innen disse områdene. Våre studier innen droneteknologi, satellitt- og jordobservasjon, samt kunstig intelligens og sensorteknologi og autonome systemer, er spesielt relevante for Forsvarets fremtidige kompetansebehov. Videre tilbyr vi allerede en rekke fleksible, desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er svært populære blant forsvarspersonell, og som gjør det mulig for dem å kombinere tjeneste med videreutdanning. I dag har vi mange studenter fra Forsvaret blant annet på våre erfaringsbaserte mastergrader i ledelse, samt bachelorgrader i sikkerhet og beredskap og statsvitenkap.

Et nytt og skreddersydd tiltak er utviklingen av en bachelor i menneskelig yteevne i samarbeid med Hæren. Denne utdanningen er designet for å møte behovene til Forsvarets personell og vil være et viktig bidrag til å styrke kompetansen innen fysisk og mental yteevne, som er sentrale elementer i moderne militær operasjonsevne.

UiT er også i dialog med Forsvaret for å tilby flere fleksible utdanningsløp. Gjennom dialogen utforsker vi også hvordan kompetanse oppnådd gjennom Forsvarets egne utdanninger og praksis kan innpasses i våre studieprogrammer. Ved å anerkjenne tidligere ervervet kompetanse kan utdanningsforløpet forkortes, og vi kan minimere det funksjonelle fraværet i Forsvaret.

Forsvarets forskningsinstitutts satsing - en mulighet for nord

Avslutningsvis i dette høringsinnspillet ønsker UiT å understreke at Forsvarets forskningsinstitutts satsing i nord vil øke sikkerhet og beredskap, og samtidig skape nye muligheter for mange FoU-miljø og nordnorsk næringsliv. UiT støtter den foreslåtte faglige profilen og vil kunne bidra i forsknings- og utviklingsarbeid innenfor disse områdene. UiT vil særlig understreke verdien av det regjeringen skriver i budsjettforslagets kapittel 1760, post 45 om at satsingen skal tydelig utadrettet profil mot næringslivet og bygge videre på flere steder i regionen. Her ønsker UiT å trekke fram Andøya, Narvik og Bardufoss spesielt.

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor

Et samlet Storting vedtok i vårsesjonen en historisk enstemmig langtidsplan for Forsvaret. Det er derfor naturlig å vise til avsluttende ord i planen, «[t]il syvende og sist er det menneskene som skal utarbeide, gjennomføre og holde forsvarsløftet». I denne sammenhengen er det viktig å erkjenne at menneskene det vises til er forsvarsledelsen, regjeringsapparatet og representantene på Stortinget. Løftet som er gitt nasjonen, realiseres ikke uten at disse menneskene står ved sitt løfte gjennom krevende og skiftende tider. Når alt henger sammen med alt, og det som ikke gjør det burde ha gjort det – fordrer det også å evne å beslutte helhet og ikke enkeltsak. 

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) registrerer med glede, i respekt for den sikkerhetspolitiske situasjonen, at den styrte nedbyggingen og avviklingen som har preget Forsvaret i flere tiår nå er over. Styrkingen av forsvarsbudsjettet, gjennom revidert nasjonalbudsjett i 2024, har innfridd NATOs to-prosentmål i år og etablerer dette som et gulv å bygge videre på. Dette gjør det også mulig å bli mer konkret på tiltak som vil gi effekt, for å få det forsvaret vi har til å virke. 

BFO mener følgende grep må gjøres for å forbedre dette budsjettet 

• Øke tildelingen til øving, vakt og trening 

• Forsere tilsetting av nytt personell, gjennom å øke stillingsrammen utover budsjettforslaget 

• Evaluere om ordningen med militære studenter er formålstjenlig og gir innsparing  

• Sikre en pensjonsordning for militære, som ikke utfordrer realisering av langtidsplanen 

Bakgrunn 

Inn i langtidsplanperioden 2021–2024 hadde forsvarssektoren med seg et effektiviseringskrav på 1,9 milliarder 2020-kroner, i tillegg til et etterslep på 400 millioner kroner fra forutgående fireårsperiode. Regjeringen følger opp den forventede gevinstrealiseringen fra forrige LTP, og venter å ha realisert gjenstående effektiviseringsgevinster innen utgangen av 2026. Forsinkelse i frigjøring av midler har måttet dekkes innenfor budsjettrammen, det vil si ved å kutte i drifts- og investeringsutgifter. Det er altså et paradoks at til tross for at forsvarssektoren ikke lenger skal bygge ned, men bygge opp, så legges det budsjettkutt til grunn. Det er betimelig å påpeke sammenhengen mellom å få det vi har til å virke og overdreven tro på effektivisering samt gevinstrealisering før tiltak er implementert. BFO viser her til tidligere budsjettinnspill, spesielt med hensyn på situasjonsbeskrivelse av status for Forsvaret. Til tross for at det har vært en økning i budsjettene over tid, kommer effekten av tidligere omstillinger nå til syne. Trolig ville økt tillit til de ansatte som sitter med kunnskapen om hva som skal til, og hva som kunne vært løst bedre, bidratt mer til forbedring og effektivisering av reell forsvarsevne enn dyre konsulenter.  

Det fremgår av budsjettframlegget at eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren har vært forsømt. Dette gjelder særlig, men ikke avgrenset til, personellrelatert EBA. Å erstatte eller modernisere bygningsmasse som enten er arv fra siste krig eller marshall-hjelpen like etter, vil kreve betydelig investering i mange år fremover. EBA for å sikre forsvarsevne over tid, tilpasset for effektiv drift, men ikke minst standard som i samfunnet forøvrig er viktig for Forsvaret som en trygg og attraktiv arbeidsplass. Det samme gjelder også forøvrig tilgang på nok og riktig materiell. 

BFO finner det betryggende at regjeringen erkjenner at personellet er det viktigste Forsvaret har, samt at det for å lykkes med Forsvarsløftet er behov for et personell- og kompetanseløft. I det offentlige ordskiftet er utfordringene Forsvaret står i, benevnt personellkrise, personellflukt, kompetansekrise og kompetanseflukt. Kjært barn har mange navn, likevel er det samlet sett et uttrykk for det samme. Balansen mellom rettigheter og plikter er over år forrykket i negativ retning. Ordninger som i sin tid ble innført for å kompensere for Forsvarets særpreg er fjernet, mens særlige plikter fremdeles opprettholdes. Det er dermed ikke bare en ting som må rettes opp for å gjenopprette balansen. Denne etablerte skjevheten har resultert i at ansatte i forsvarssektoren finner andre arbeidsgiver mer attraktive. Så langt har ikke forsvarssektoren lykkes med å få de ansatte til å bli og dermed beholde kompetansen. 

Det blir i budsjettforslaget vist til en økning i utdanningskapasitet. Dette er både viktig og riktig. Like viktig som antall skoleplasser er også kvaliteten på utdanningen. Endringer i nær fortid har i etterpåklokskapens lys ikke bidratt til å øke denne.  

Militær kompetanse er ikke hyllevare som kan kjøpes i det offentlige utdanningsapparatet. En viktig erkjennelse er at militær kompetanseproduksjonen foregår både ved Forsvarets Høgskole (FHS) og gjennom vakt, øving og trening ved avdeling. Av de tjue årene det tar å utdanne en fregatt- eller bataljonssjef, så skjer de aller fleste i avdeling. Å ikke styrke budsjettet med tilstrekkelige midler for å gjennomføre øving, vakt og trening bidrar dermed til å tappe Forsvaret for kompetanse. Tilstrekkelig aktivitetsnivå bidrar ikke bare til å kvalifisere personell for videre karriere og mestringsfølelse, men også til å opprettholde troen blant de ansatte på Forsvarets evne til oppdragsløsning. 

Personell og kompetanse er sammen med tilgang på nok materiell, som eksempelvis ammunisjon og uniformer, samt EBA forutsetninger for å starte oppbygning av mer robuste styrkestrukturer. At det blir bevilget penger for å starte fremskaffelsesprosesser gir ingen synlig effekt for personellet før om flere år. Det er derfor strengt nødvendig å gjøre grep som gir synlig effekt på kort sikt. Ytterligere styrking av personellets vilkår, utover det som ligger inne i budsjettforslaget, vil gi rask og synlig effekt for den enkelte. 

BFO erfarer at selv de aller yngste ansatte i dag er svært opptatt av pensjon. Slik var det ikke tidligere. Militært tilsatte er i dag eksponert for en pensjonsfloke. Pensjonsgrunnlaget; herunder pensjon på en større del av inntekten, jf. forsvarsforliket, er overlatt til rettsapparatet å avdømme. Hva konsekvensene av forestående dom blir er uvisst. Pensjonsordningen for personell med særalder har siden august 2023 vært gjenstand for en prosess, der regjeringen river forutsetninger personellet i Forsvaret har gjort sine karrierevalg på. Dette oppleves som et pensjonsran av de ansatte. Samfunnskontrakten mellom Stortinget og de militære vil kunne settes på prøve dersom pensjonsvilkårene ikke blir bedre enn det som foreligger fra regjeringen. Her sitter Stortinget selv med nøkkelen for å kunne holde Forsvarsløftet. Det siste elementet i pensjonsfloken er særaldersgrense. Når alle skal stå i arbeid lengre, kanskje også personellet i Forsvaret, så er det viktig å huske at en del av omstillingen de siste tiårene har redusert støtteapparatet og flyttet stillinger til den «spisse enden» og til mer aldersavhengige stillinger. Akkurat det blir en utfordring for fremtiden.  

Regjeringens tiltaksplan for det videre veteranarbeid i årene 2024-2028 er nevnt over åtti ganger i forslaget til statsbudsjett for 2025. Neste års statsbudsjett markerer på mange måter inndekningen og finansieringen av denne planen og det daglige veteranarbeidet for veteraner. NVIO synes dette er positive signaler fra Regjeringen.

NVIO har observert at ordlyden i noen av Forsvarets oppgaver er endret.  «Å delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner» er endret til «Bidra militært til internasjonal innsats». NVIO stiller seg positiv til dette da Regjeringen med det ikke begrenser den militære innsatsen geografisk, innenfor eller utenfor Norges grenser – internasjonal innsats kan også finne sted i Norge. Endringen bidrar til anerkjennelse av den militære innsatsen hvor de som har bidratt til internasjonal innsats gjennom trening av ukrainske soldater i Norge kan bli anerkjent på samme måte som de som har gjort dette utenfor landets grenser. NVIO refererer her til operasjon Gugne, som også er nevnt spesifikk i budsjettforslaget. Oppgaveteksten tar også inn over seg alvoret som ligger rundt oss.

Tiltaksplanen tok inn over seg at veteranbegrepet omfatter flere av soldatene som har gjort tjeneste internasjonalt. NVIO tok til orde for dette for over tre år siden og synes det er positivt at flere anerkjennes og ivaretas etter å ha løst oppdrag på vegne av Norge. I praksis betyr dette at veteranpopulasjonen økes med litt over 10 000 personer.

Tiltaksplanen er sagt å være tverrdepartemental gjennom den interdepartementale arbeidsgruppen IDA, men det er få spor av det i neste års statsbudsjett. Av de syv departementene bak planen, er det kun Forsvarsdepartementet og Helse- omsorgsdepartementet som nevner planen eksplisitt. Noen departement har konkrete tiltak i planen og det er få spor som tilsier handling. Nå kan dette kontres med at tiltakene dekkes innenfor eksisterende tildeling, og la oss håpe det er det som er grunnen. NVIO har imidlertid etterlyst IDA i utarbeidelsen av tiltaksplanen og det ser ut til at hen er forsvunnet.

IDAs fravær gjør eksempelvis at funnene fra studien om veteranfamilien (VEFAM) og tiltak i det offentlige for denne gruppen ikke vies oppmerksomhet i Barne- og familiedepartementet. I tillegg ser vi at veteranarbeid på kommunalt og regionalt nivå ikke vies oppmerksomhet i Kommunal- og distriktsdepartementet. Veteranene og deres familier bor i lokalsamfunnene og benytter seg av tilbudene lokalt og samhandler med lokalpolitikerne, av den grunn må midler gjøres tilgjengelig for å operasjonalisere tiltakene lokalt.

Av de konkrete tiltakene det vises til i budsjettforslaget, er økningen for å produsere flere gjestedøgn ved Forsvarets veteransenter meget positivt.

Mange av tiltakene i planen skal dekkes innenfor gjeldende rammer til Forsvarets veterantjeneste. Det betyr en ting. FVT må kutte i noe av det de holder på med til daglig og at de 10 millionene FVT har hatt årlig til andre veteranspesifikke tiltak blir redusert. Kall det gjerne prioritering, men NVIO tviler på at det har vært dialog mellom FVT og Regjeringen på hva dette egentlig innebærer for det totale arbeidet innen veteranfeltet. Budsjettet legger opp til en ekstratildeling på 15,5 millioner ut over de nevnte 10, men av de 15 millionene skal en stor andel gå til økning i antall gjestedøgn ved veteransenteret, 2 millioner skal gå til tilskuddsordningen for veteranorganisasjonene mm. Summen er nesten bundet opp i stort.

Tilskuddsordningen for veteranorganisasjonene hadde 24,2 millioner til fordeling i 2023. Denne skal økes med 2 millioner. KPI-justerer man 2023 tallet på tildelingen til veteranorganisasjonene ser man at økningen på 2 millioner ikke øker kjøpekraften i stor grad. Når Regjeringen i tillegg ikke legger opp til full momskompensasjon for frivillige organisasjoner vil dette gå på bekostning av arbeid og aktivitet i de frivillige organisasjonene.

En annen støtte som har stått på stedet hvil, er støtten til Stiftelsen veteranhjelp som har vært på 25 000 kroner årevis. NVIO KPI-beregner ikke redusert kjøpekraft på summen.

Forsking på veteranen og veteranfamilien er viktig og NVIO stiller seg positiv til at det forskes mer på kvinnelige veteraner og deres situasjon. Her skal den tverrfaglige forskningen økes for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet. Det er tidligere nevnt hvilke departement som har øremerket midler og gitt oppdrag til tiltaksplanen. Den er kun HODs budsjett som synliggjør dette, hvor det er satt av 200 000 kroner til veteranarbeid i hver av de fem RVTSene . Gitt en del av resultatene fra forskningsrapporter er nok dette et område som bør styrkes ytterligere.

Tiltaksplanen har satt starttidspunkt for de fleste tiltakene. Det er mange tiltak som har oppstart og gjennomføring i løpet av 2025, som ikke er spesifikt nevnt i budsjettforslaget. Flere av disse er kostnadskrevende tiltak og hvis de skal dekkes innenfor eksisterende rammer, blir det en reduksjon innen det eksisterende arbeidet.

Veteranen som ressurs er et begrep fra Stortingsmelding 15 (2019-2020) og det er positivt å se økt tildeling til Karrieresenter Troms Midt, spesielt med tanke på å utnytte restkapasitet hos skadde veteraner. NVIO har tatt til orde for å støtte Ukrainas kamp ved å tilby støtte til Ukraina i oppbygging av veteranarbeid. I høringen for Nansen-programmet tok UFK med dette i sin innstilling. Det gjøres mye lokalt og på eget initiativ, men NVIO og SIOPS har tatt til orde for at et slikt tiltak kan støttes enda bedre gjennom et offentlig-frivillig initiativ. NVIO må berømme UD som har forstått at en del av gjenoppbyggingen av Ukraina er psykososial støtte, mental helse og traumehåndtering som en forutsetning for gjenoppbygging av Ukraina. NVIO har fremdeles en anbefaling til regjeringene; bruk frivilligheten, hjelp oss å sette kraft bak begrepet veteranen som ressurs.

Penger til et Afghanistan-utvalg støttes og er positivt for å ta en totalgjennomgang av bruken og mangelen på koordinering og integrering av politiske virkemidler for å demokratisere et muslimsk land i vestlig demokratisk retning. Som vi vet feilet dette.

Det er positive tiltak i Regjeringens forslag til finansiering av veteranarbeidet, og det er positivt at tiltaksplanen er viet så stor plass i Forsvarsdepartementets del av statsbudsjettet. NVIO frykter imidlertid at deler av det økonomiske nulles når man måler endring i kjøpekraft, og med et økt antall veteraner kan det bli en utfordring å øke det frivillige arbeidet for de som har satt et politisk oppdrag foran seg og sin familie.

På den internasjonale arenaen kunne politisk handlekraft til å bruke frivilligheten for å støtte opp om kampen for Ukrainas gjennom å dra veksel på mye godt veteranarbeid som har kommet på plass gjennom trepartssamarbeidet i Norge, vært utnyttet mye bedre.

Nammo anser forsvarsbudsjettet for 2025 som ambisiøst og i tråd med ny langtidsplan for forsvaret. Også i kommende budsjettår vil Nammo spille en viktig rolle for forsvaret av Norge og allierte. Nammo har siden krigsutbruddet aktivt økt kapasitet og produksjonsevne. Dette som en konsekvens av industriens erkjente rolle i å kunne levere operativ evne i en kritisk tid slik internasjonale relasjoner utvikler seg. Vi mener dette forsvarsbudsjettet støtter opp under ambisjonen om å videreutvikle nasjonal forsvarsindustri.

Industriell kapasitet og beredskap

Forsvarsbudsjettet legger opp til en styrking av Forsvaret, i tråd med ambisjonen – og vi leser det slik at forsvarsindustrien også vil ta del i denne styrkningen. En styrkning av Forsvaret må understøttes forsvarsindustrielt om det skal ha effekt. Den forsvarsindustrielle utfordringen er ikke over, og industrien vil trenge finansiell statlig støtte for å levere de varer og tjenester som Forsvaret vil være avhengige av for å ha operativ og operasjonell effekt. Det er helt nødvendig med en sterkere integrering av industriell kapasitet i forsvarsplanleggingen. Vi etterlyser enda tettere dialog med Forsvaret mht. hva Nammo skal planlegge for i Norge for beredskapshensyn og som del av totalforsvaret. Nammo kan være rådgivende, men beredskapsnivået må besluttes av staten og de folkevalgte. Særlig i de tilfeller hvor Nammo skal øke kapasitet er det viktig at dette gjøres i dialog med Forsvaret- og med beredskapshensyn hensyntatt.

Gjennom en forsvarsindustriell strategi har Norge kapasiteter som kan utvikles og skaleres i takt med behovene. Nammo som forsvarsindustriell kapasitet, kan med riktige virkemidler bidra til økt beredskap, totalforsvar, internasjonalt samarbeid og alliert integrasjon. Nammo er et av de beste eksemplene på godt nordisk forsvarssamarbeid, og representerer en komplementær nordisk forsvarsindustriell base i NATO. Dagens forsvarsindustrielle strategi vektlegger skaperkraft og innovasjon. Nå ser vi også at det nylig fremlagte «Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien», poengterer produksjonskapasitet og volum. Dette er svært bra. Nammo vil poengtere viktigheten av fortsatt politisk enighet om gjennomføringen av dette initiativet over flere år. Satsninger og investeringer som nå iverksettes på bakgrunn av dette veikartet må gjennomføres fullt og helt – da er forutsigbarhet en absolutt nødvendighet.

Nansen-programmet (1700/post 79)

Nammo er meget positive til satsingen på økt produksjonskapasitet i Norge som er foreslått bevilget under Nansen-programmet. Dette er fremdeles helt nødvendig og vil fortsette i flere år fremover. Vi ser økt etterspørsel på nye produktområder og tror dette kun vil eskalere.

Nammo støtter også norske donasjoner, i den grad det er mulig å reetablere lagre i Norge med nasjonal produksjonskapasitet. Også initiativer som bidrar til økt produksjonskapasitet i Ukraina har en god effekt – både ved at de kan være med å ta av presset på donasjoner og donasjonsbehov når tiltakene får effekt. Dette vil på sikt muliggjøre evne til å også bygge nasjonale lager i høyere takt. Nammo har teknologi som særlig godt kan overføres til Ukraina som en del av donasjonsprogrammet. Overføring av lisens for produksjon av artillerigranaten NM28 er et godt eksempel. 

Mellomstatlige initiativer (ASAP, EDIP, EDF mm)

Der hvor mellomstatlige organisasjoner benyttes som virkemiddel for oppnå norske politiske mål er det viktig at det jobbes aktivt for å posisjonere norsk industri. Nammo (og Norge) lyktes godt med ASAP og vi ser ikke at fokuset- og aktiviteten i EU vil avta i årene som kommer. Vi ser positivt på at satsningen på disse mellomstatlige initiativene fortsetter inn i 2025.

FOU

Det presenterte veikartet for industrien som nevnt ovenfor vektlegger særlig kapasitetsutfordringer og utnyttelse av norske industrikomparative fortrinn. Det er viktig at vi også har et like stort fokus på å utvikle nye fortrinn, som å bevare de vi har. Teknologiutviklingen går stadig raskere, særlig som en konsekvens av krigen i Ukraina. Det må forventes at vestlig materiell kommer fiendtlige nasjoner i hende og at teknologi vil kopieres. For å fortsatt ligge et eller to steg foran de vi vil kunne møte i en konflikt er vi avhengige av å utvikle ny teknologi stadig hyppigere, noe som krever økt ressursbruk. Derfor er det positivt å se at det på Kap 1700/post 73 legges opp til en økning i FOU-midler i budsjettet og at det signaliseres en videre økning.

Landsrådet for Heimevernet er godt fornøyd med Heimevernets budsjett for 2025.

227 millioner i økning gir muligheter for tilfredsstillende trening og øving av hele strukturen, anskaffelser av etterlengtet personlig bekledning og utstyr (PBU), et nytt deltidsverv i halvparten av områdene, 500 flere soldater, nytt HV-distrikt 07, 3 nye innsatsstyrker og en styrking av HV-ungdomstjenesten.

Det legges opp til flere soldater, øvingsdager og øvelser per år. Ut fra dagens geopolitiske situasjon, har vi stor forståelse for at disse tiltakene vurderes som nødvendige. Samtidig er forutsigbarhet viktig for arbeidsgiverne som avgir personell til Heimevernet. Det vil kreve en god dialog med arbeidsgiverne om øvingstidspunkt og hvem som tilføres HV.

Heimevernet har tidligere vist en imponerende evne til å omsette økte midler effektivt til økt operativ evn.  Vår oppfatning er at Heimevernet er «fremoverlent», godt forberedt og klare til å heve og utvikle Heimevernet videre i 2025.

Det som ikke blir mulig i 2025 er:

Økt mobilitet

• - Feltkjøretøy til erstatning for de gamle MB feltvogn, som er svært kostnadskrevende å vedlikeholde, samt at leiebilkostnadene kan reduseres betydelig.
• - Småbåter

Luftvern

• - Bærbart luftvern til HVs avdelinger i prioriterte deler av landet.

Landsrådet opplever at styrkingen av Heimevernet i 2025 er i tråd med Langtidsplanen. Heimevernet øker etter vår mening operativ evne og status på veien til å bli «beredskapsklar».

NIFRO er bransjeorganisasjonen for romnæringen i Norge, og organiserer om lag 45 bedrifter (både fra offentlig og privat sektor) samt forsknings- og utdanningsinstitusjoner, bl a Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Innledning

Regjeringen fremmet i april i år Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (Prop. 87 S (2023–2024)). Denne ble behandlet av Stortinget i juni, og anbefalingene i planen ble i all hovedsak tatt til følge – endog med noen påplussinger.

Etter NIFROs mening gav langtidsplanen en god beskrivelse av viktigheten av romkapasiteter for norsk sikkerhet, og for Forsvarets virksomhet. Det er imidlertid få spor av dette i høstens forslag til statsbudsjett for 2025; romkapasiteter er knapt nevnt, annet enn i helt generelle ordelag. NIFRO synes dette er overraskende, forsvarssektorens behov for romkapasiteter er enormt og stigende – eksempelvis innen overvåkning, etterretning, navigasjon, effektiv målbekjempelse og satellittkommunikasjon. Krigen i Ukraina har til fulle demonstrert viktigheten av robuste romkapasiteter for et moderne forsvar.  

Vi merker oss med interesse at Regjeringen i budsjettforslaget øremerker nesten en milliard kroner til å styrke norsk forsvarsindustri; denne industrien er til dels «overlappende» med romindustrien. Vi merker oss også at FFI (som er medlem i NIFRO og har betydelig rom-kompetanse) skal etablere en teknologisk satsing i Nord-Norge, med nær kontakt med sivil sektor og næringsliv. Her kan rom-miljøet i trekanten Tromsø-Narvik-Andøya være en aktuell samarbeidspartner.

NIFRO vil også minne om at Stortingets inngripen høsten 2022 var avgjørende for å stanse regjeringens forslag til dramatiske kutt i Norges langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Her vil vi gjøre oppmerksom på at ESAs ministerrådskonferanser, der disse bevilgningene avklares, følger en treårig syklus. Neste gang er altså høsten 2025, og vi må sikre at en lignende situasjon ikke oppstår igjen. Dette er helt avgjørende for fremtiden til norsk romnæring.

Vi vil ta opp fire temaer:

1. Sikkerhet og sårbarhet

Langtidsproposisjonen i våres og budsjettforslaget for forsvarssektoren beskriver i overraskende liten grad den store og sterkt økende betydningen verdensrommet har for nesten alle sektorer i det norske samfunnet. Bruk av verdensrommet har en helt uvurderlig betydning for norsk samfunnssikkerhet generelt, men også for Forsvarets virksomhet på mange områder.

Denne avhengigheten medfører også en betydelig sårbarhet. Både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse kapabilitetene burde etter NIFROs syn vært bedre belyst. Disse problemstillingene er for øvrig beskrevet på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som også ble lagt frem i mai 2023 (se https://nsm.no/getfile.php/1312994-1683615611/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Sikkerhetsfaglig%20r%C3%A5d%20-%20Et%20motstandsdyktig%20Norge.pdf).

2. Organisering av ansvarsforhold for romvirksomhet i Forsvaret

Innen Forsvaret ble hele ansvaret for romvirksomhet ved årsskiftet 2021/22 i praksis overført til sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste – riktig nok med en egen hatt som «Space commander». Forsvarets romvirksomhet er i budsjettforslaget like fullt listet som et selvstendig felleselement i Forsvarets organisasjon, og under E-tjenestens budsjettkapittel (kap 1735) er romvirksomhet overhodet ikke nevnt.

Det finnes utvilsomt gode argumenter for å legge Forsvarets romvirksomhet inn under E-tjenesten, kanskje gir det bedre koordinering av romvirksomheten internt i Forsvaret. Sett utenfra gir likevel denne organiseringen grunn til bekymring. Fra romnæringens side opplever vi at det for mange aktører blir stadig vanskeligere å få innsyn i og kontakt med romsatsingen innen forsvarssektoren.  Dette er et tankekors i en tid der vi ser stadig større synergi og behov for samordning mellom sivil og militær bruk av verdensrommet. Denne måten å organisere arbeidet med romkapasiteter på, er for øvrig så vidt vites i særstilling blant NATOs medlemsland. NATO har erklært rommet (Space) som det femte operasjonsdomene og flere land har opprettet egne Space-enheter i sine forsvarsstrukturer.

Det pågår en betydelig romsatsing innen forsvarssektoren i Norge, med store prosjekter innen bl a satellittkommunikasjon, maritim overvåkning og etterretning – men samordningen med sivil sektor synes mangelfull. Det finnes riktig nok noen samordningsfora, men også disse fortoner seg svært lukkede. Vi håper forsvarssektoren i fremtiden vil være mer åpen om sine planer og åpen for innspill fra norsk romnæring. Vi vil anbefale at Forsvaret finner en annen måte å organisere ansvaret for rom-satsningen på.

 3. EUs romsatsning

EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Secure Connectivity (SC) og det nært tilknyttede programmet IRIS² (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite – satellitter og bakkebasert infrastruktur som er nødvendig for å kunne virkeliggjøre Secure Connectivity) står høyt på EUs agenda. Dette er sentrale elementer i EUs neste romprogram, fra 2028. Programmene omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er inntil videre utelukket fra deltakelse. Det foreligger nå også planer om en ny EU-tjeneste for jordobservasjon, også der står Norge utenfor.

SC og IRIS² vil bli helt sentrale systemer/nettverk for informasjonsflyt i fremtidens Europa – av både gradert og mindre sensitiv karakter. Det vil derfor være veldig alvorlig for norske myndigheter på mange samfunnsområder, inkludert forsvarssektoren – og i siste instans for Norge som samfunn og nasjon – om vi blir stående utenfor. Samtaler om norsk deltakelse føres i øyeblikket på embetsnivå i regi av Nærings- og fiskeridepartementet, men fremdriften er langsom.

 4. Næringsutvikling innen romsektoren: Behov for en ny romstrategi og for et «trekantsamarbeid»

Gjeldende norske romstrategi (Meld. St. 10 (2019–2020): Høytflyvende satellitter – jordnære formål — En strategi for norsk romvirksomhet) - ble lagt frem for Stortinget i 2019. Det er på høy tid å starte arbeidet med en ny strategi nå. NIFRO anbefaler at sivile norske myndigheter, gjerne i samarbeid med forsvarssektoren, starter et arbeid med å legge en strategisk plan som tar sikte på å styre utviklingen av norske romkapasiteter og samtidig videreutvikle den nasjonale romindustrien.

Norge innehar og utvikler verdensledende romkapasiteter som har direkte anvendelse for både sivilsamfunnets og Forsvarets behov. Skal Norge i fremtiden evne å fremskaffe effektive romkapasiteter innenfor en forsvarlig økonomi, bør det skje i tett samarbeid mellom myndighetene, industrien og forskningsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarssektoren. Dette vil også bidra til å utvikle kompetansen og konkurranseevnen i den norske romnæringen, og i det norske samfunnet generelt. Det vil også være et effektivt tiltak for å redusere sårbarheten i samfunnet. Vi bidrar gjerne til å utdype dette temaet ytterligere.

 Med vennlig hilsen

Gunnar Heløe                                                             

Daglig leder, NIFRO                                                                          

gunnar@nifro.no

Tel 488 92 340