Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten

Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til høring om lov om behandling av
personopplysninger i Norges Idrettsforbund. Røde Kors mener det er positivt at det foreslås et lovverk
som skal sørge for at idrettens behov for å behandle personopplysninger er dekket, samt at et arbeid med
utredning av lovhjemler for frivillige organisasjoner startes. Det er et stort behov for lovgivning for at både idretten og frivillige organisasjoner skal kunne behandle personopplysninger etter
personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Røde Kors er enige med departementet at det er et åpenbart stort behov for lovgivning for frivillige
organisasjoner. Vi mener at de allmenne interessene og problemstillingene som ligger til grunn for
lovforslaget som er fremmet for Norges Idrettsforbund også gjelder barn, unge og sårbare voksne som
deltar i andre fritidsaktiviteter og frivillige organisasjoner. Problemstillingene knyttet til å forebygge,
avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold gjør seg like gjeldende i andre frivillige
organisasjoner. Det er naturlig å bruke oss selv som eksempel: Røde Kors’ hovedoppdrag er å avdekke,
hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Dermed er beskyttelse av barn, unge og sårbare voksne er
en viktig del av vårt arbeid i våre aktiviteter.

Røde Kors mener det er behov for et overbyggende regelverk på området som gjelder for alle frivillige
organisasjoner, uavhengig av hva slags aktivitet de driver. Dette er viktig for å sikre at regelverket ikke blir
for byråkratisk og krevende å etterleve for frivillige organisasjoner. Dette er også viktig for oss i Røde
Kors, fordi vi har aktiviteter som berører flere sektorer. Egne hjemler for hver sektor vil bli krevende å
etterleve.

Lovforslaget som nå legges frem er en særlov som er tilrettelagt for Norges Idrettsforbund og erfaringer
fra det arbeidet vil komme godt med i den videre utredningen. Men den foreslåtte loven er en særlov og
kan derfor ikke direkte kopieres til en eventuell lov for frivillige organisasjoner. Dette er fordi det både er
forskjeller og likheter mellom Norges Idrettsforbund og frivillige organisasjoner. Reglene for frivillige
organisasjoner må derfor utarbeides i tett samarbeid med de frivillige organisasjonene. For eksempel er
problemet med såkalt vandring også et kjent problem for Røde Kors. Vi mener derfor det er positivt at
lovforslaget til Norges Idrettsforbund åpner for at informasjon i visse situasjoner kan deles med
overordnet eller underliggende organisasjonsledd, eller andre organisasjonsledd. Mange vil også ha
samme behov for deling av informasjon for å ilegge sanksjoner. Samtidig er det noen av forslagene som
ikke vil passe for alle frivillige organisasjoner. Organisasjonsstruktur varierer, og det er etter vår
kunnskap, svært få organisasjoner som har domstols-liknende organer som Norges Idrettsforbund.

Vi ser frem til godt og nært samarbeid med kartleggingen og lovarbeidet fremover.

Kontakt i Røde Kors: Juridisk seniorrådgiver Nora Sandvik Ling (nora.sandvik.ling@redcross.no)

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir med dette høringsinnspill til Stortingets familie- og kulturkomité i forbindelse med departementets lovforslag om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten (Prop. 49 L (2024-2025)). Våre innspill er avgrenset til å gjelde de delene av forslaget som har tilknytning til trakassering og seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven.

I utgangspunktet er ombudet positiv til tiltak som kan bidra til å styrke organisasjoners evne til å forebygge og håndtere saker om trakassering og seksuell trakassering. Det vil også være positivt om de samme reglene kommer på plass for andre frivillige organisasjoner.

Ombudet vil i dette høringsinnspillet belyse fire punkter vi mener er særlig viktige:  

1. Tydelig definisjon av trakassering og seksuell trakassering i lovverket
2. Balanse mellom informasjonshåndtering og rettssikkerhet
3. Forebygging
4. Sikre at Diskrimineringsnemnda forblir en sentral klagemulighet

I det følgende vil punktene utdypes.

1.     Tydelig definisjon av trakassering og seksuell trakassering

Ombudet foreslår at definisjonene av trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 tas inn i den foreslåtte loven, slik som det er gjort i arbeidsmiljøloven § 4-3. Siden trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven må skje i tilknytning til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag, foreslår vi at det også tas inn en henvisning til disse. Dette vil gjøre arbeidet for de som skal bruke loven enklere.

2.     Balanse mellom informasjonshåndtering og rettssikkerhet

Å kunne dele informasjon om personer som er anklaget for eller funnet skyldige i trakassering eller seksuell trakassering mellom organisasjonsleddene i Idrettsforbundet kan i utgangspunktet være en positiv ordning. Samtidig er det viktig å ivareta en rekke hensyn både i selve håndteringen av sakene og i oppbevaringen av opplysningene i ettertid, spesielt i de tilfeller hvor man ikke har kunnet konkludere med at det har skjedd trakassering. Både den utsatte og den omvarslede må ivaretas gjennom hele prosessen. Det vil derfor være viktig at systemet for håndtering av disse sakene har tilstrekkelig kunnskap og tillit til å behandle sakene på en måte som ivaretar hensynet til kontradiksjon og riktig resultat.

3.     Forebygging

Ledelsen i organisasjoner har innenfor sitt ansvarsområde plikt til å både forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering. Disse pliktene er ikke avhengig av at det kan konstateres at trakassering faktisk har funnet sted. Den foreslåtte lovendringen må ikke føre til at fokus på håndtering av enkeltsaker og deling av opplysninger om omvarslede går på bekostning av det generelle forebyggingsarbeidet. Ombudet mener at en lovhjemmel for håndtering av særlig sensitive personopplysninger i disse sakene, i kombinasjon med et robust system for håndtering av varsler, må brukes til å styrke det generelle forebyggingsarbeidet mot trakassering i idretten.

4.     Sikre at Diskrimineringsnemnda forblir en sentral klagemulighet

Ombudet mener at muligheten for å få avgjort en sak i Diskrimineringsnemnda må gjøres kjent for de berørte, i de tilfeller der de skulle ønske en endelig og nøytral vurdering av om det har skjedd trakassering og seksuell trakassering, eller en vurdering av om organisasjonen ikke har gjort nok. Det er viktig at ikke lovendringen befester en tanke om at disse sakene utelukkende skal håndteres internt, og aldri klages inn for Diskrimineringsnemnda. En hjemmel for lagring av opplysningene etter disse sakene må ikke bidra til opprettelsen av det som kan oppleves som parallelle systemer som hever terskelen for å gå til Diskrimineringsnemnda. At vanskelige saker kan behandles i nemnda er viktig både for tilliten til det offentlige lavterskeltilbudet, og for utviklingen og tilgjengeliggjøring av praksisen på dette rettsområdet. For at nemnda skal benyttes som en reell klagemulighet, mener ombudet at nemnda må bevilges mer midler slik at dens lange saksbehandlingstid reduseres, og saker dermed kan behandles raskere.

NOTAT OVERSENDT FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN FRA NORGES IDRETTSFORBUND I FORBINDELSE MED HØRING 31. MARS 2025

Innledning

NIF og andre frivillige organisasjoners behov for behandling av personopplysninger ble ikke tilstrekkelig ivaretatt da GDPR ble innarbeidet i norsk lov gjennom personopplysningsloven i 2018.

For å kunne behandle særlige kategorier av personopplysninger etter GDPR art. 9, og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter GDPR art. 10, må idretten ha et behandlingsgrunnlag i lov. Det er i dag ingen lov som gir oss eller øvrig del av frivilligheten, noen hjemmel til å behandle slike personopplysninger. Dette er nødvendig for at NIF skal kunne forhindre, avdekke og reagere adekvat på alvorlige hendelser i idretten, ikke minst for å sikre idretten som en trygg arena for barn og unge.

Vi er derfor glade for at KUD har fremmet dette lovforslaget. Selv om lovforslaget i all hovedsak ivaretar vårt behov, byr det samtidig på utfordringer. Dette er forhold som NIF har adressert i høringen, men som dessverre ikke er blitt hensyntatt av KUD. Det dreier seg dels om lovforslagets formål, som er for snevert, og dels om lovens struktur, språk og oppbygning, som skaper betydelige utfordringer for NIF og de som skal bruke loven.

Lovforslagets formål er for snevert til å dekke NIFs behov

NIF mottar og forvalter store offentlig tilskudd, og mener at vi må kunne behandle opplysninger om økonomiske misligheter. Økonomiske misligheter er ikke inntatt i lovforslagets formål. Det vil da bli svært krevende for NIF å hindre at f.eks. personer som underslår offentlige midler i et idrettslag og idømmes straff for dette av domstolene, gjentar dette i andre idrettslag.

NIF må også kunne innhente og håndtere barneomsorgsattester, foreta fornyet vandelskontroll, følge opp opplysninger som mottas fra politiet, og straffedommer om rettighetstap. For å kunne gjøre dette, har NIF behov for å behandle personopplysninger som er nødvendig for å ivareta de formålene som disse tiltakene/straffene skal ivareta, selv om opplysningene som behandles ikke direkte knytter seg til vold, trakassering og seksuelle overgrep. Dersom politiet, med hjemmel i politiregisterloven §§ 27 eller 31, f.eks. kontakter et idrettslag for å avverge et lovbrudd knyttet til omfattende narkotikavirksomhet i et idrettslag, mener NIF at idrettslaget må kunne behandle de personopplysninger som er nødvendige for å bidra til å avverge slike lovbrudd.  

KUD skriver i forarbeidene at de vil vurdere behovene for behandling av personopplysninger til ytterligere formål i forbindelse med kartleggingen av frivillig sektor som helhet. Selv om formålet i lovforslaget er for snevert, vil NIF inntil videre kunne leve med dette forutsatt at disse behovene tas med inn i dette helhetlige arbeidet og at dette arbeidet prioriteres høyt av departementet.

Lovforslagets oppbygning, språk og struktur skaper utfordringer for brukerne og vil kreve omfattende veiledning fra NIF sentralt

NIF forstår at høy personvernrisiko gir økt behov for mer detaljert regulering, og vi anerkjenner KUDs forsøk på å gjøre det enklere for brukerne ved å gi mer detaljerte regler og ikke overordnete skjønnspregete bestemmelser. Ordlyden og avgrensningene i lovforslaget er imidlertid flere steder ikke presise eller tydelige nok, noe som bidrar til ytterligere fortolkningsproblemer.

Brukerne av loven vil i all hovedsak være frivillige i lokale idrettslag. NIF mener at man med enkle grep, og uten at det går på bekostning av personvernrisikoen som skal ivaretas, kan bidra til å gjøre loven mer brukervennlig, og vi vil derfor i det skriftlige innspillet til komiteen fremlegge alternative lovformuleringer.

Loven vil uansett skape et omfattende behov for juridisk rådgivning på GDPR og personvern fra NIF sentralt. Det er også en risiko for at detaljnivået i loven kan påvirke NIFs mulighet til å etablere nye og mer adekvate systemer for oppfølging av uønsket atferd i idretten.

Av disse grunner mener NIF at KUD i stedet for å gi en egen særlov om NIF, burde ha foreslått en enklere og mer overordnet rammelov og lagt detaljreguleringen i forskrifter knyttet til de ulike frivillige organisasjonene. Dette ville også raskere ha løst utfordringen for andre frivillige organisasjoner, som har det samme behovet for lovhjemmel som NIF, men som foreløpig ikke er omfattet av et tilsvarende lovforslag.

Konklusjon

NIF er fornøyd med at det nå foreligger et lovforslag til behandling i Stortinget, men håper Familie- og kulturkomiteen kan bidra til å understøtte det arbeidet som KUD har lovet å igangsette for hele frivilligheten, der også andre og mer utvidede behov må tas med.  NIF håper også at Familie- og kulturkomiteen i sin innstilling vil foreslå enkelte endringer i det fremlagte lovforslaget som vil bidra til å redusere fortolkningsutfordringene for NIF uten å renonsere på beskyttelsen av personvernet.  

Vi vil utdype det som fremgår av dette korte notatet i vårt skriftlige innspill som vil bli oversendt Familie- og kulturkomiteen innen 31. mars 2025.

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til lovforslaget. Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for økt kunnskap om barns rettigheter og bedre samfunnsstrukturer for barn i henhold til FNs barnekonvensjon. Redd Barnas Norgesprogram arbeider for styrking av barns rettigheter og overvåker og bekjemper brudd på barnerettighetene i Norge med særlig fokus på barn i sårbare livssituasjoner. Barns rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep er en viktig del av vårt arbeid.

Overordnet innspill
Redd Barna jobber for å styrke barns beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep. Forslaget til lov om behandling av personopplysninger i idretten handler i stor grad om nettopp barns beskyttelse. Redd Barna svarer på denne høringen med utgangspunkt i dette temaet. Hensynet til eksempelvis personvern for barn er også sentralt i forslaget og i vårt høringssvar.

Redd Barna er glade for å se at departementet er tydelig på at idrettens egne retningslinjer, domstolsorganer og idrettens såkalte lover ikke skal stå i veien for det norske rettsapparatet, og at det legges til rette for et dobbeltspor. Det er sentralt at saker om vold og overgrep mot barn blir anmeldt og etterforsket av politiet. Barn som utsettes for krenkelser, vold eller seksuelle overgrep må få sin rettsikkerhet ivaretatt, i tillegg til oppfølging og støtte, uansett hvilken arena de utsettes på.

Behovet for en trygg barneidrett
Idretten er en viktig arena for lek og fritid. I Norge deltar de aller fleste barn i organisert idrett i løpet av barndommen. Redd Barna mener det er positivt at departementet har understreket behovet for forebyggende tiltak for å gjøre barneidretten trygg. Høringsnotatet omtaler blant annet politiattestordningen og Redd Barnas «Trygg på trening». Det er positivt at departementet viser til forbyggende tiltak i sitt forslag. Men Redd Barna mener det fortsatt er betydelig rom for et større beskyttelsesarbeid i norsk idrett. En mulighet er å i større grad inkludere temaer om vold, seksuelle krenkelser og overgrep i de obligatoriske trenerkursene. I dag blir temaene ikke behandlet her, men som egne og frivillige kurs.

Om forslag til lov om behandling av personopplysninger i organisasjonsledd tilknyttet Norges idrettsforbund
Redd Barna mener det er positivt at departementet foreslår en lovhjemmel for å kunne behandle personopplysninger for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten.

Redd Barna er glade for at departementet har lyttet til Redd Barnas høringsinnspill knyttet til tilfeller hvor det er barn som har vært utsatt for de aktuelle handlingene, og at departementet har gått bort fra at oppfølgingen fra idretten ikke utelukkende kan basere seg på om barnet ønsker videre forfølging av saken. Redd Barna stiller seg bak departementets vurdering om at i saker som angår barn, skal grunnleggende barnerettslige prinsipper og hensyn, herunder hensynet til barnets beste og barnets rett til å bli hørt, legges til grunn. Idretten må i de enkelte tilfellene vurdere behovet for beskyttelse av barn opp mot behovet for å ivareta personvern, og de må gjøre en samlet vurdering av om slike saker skal forfølges i idrettens egne domsorganer.

Spesielt om skjerming av identiteten til barn
Redd Barna er opptatt av at lovforslaget ikke går på bekostning av viktigheten av å skjerme identiteten til de som er utsatt for de aktuelle handlingene. Redd Barna deler departementets vurdering rundt at formålet med deling av personopplysninger for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten vil kunne ivaretas uten å avsløre og dele identiteten til den utsatte. Det er særlig behov for å skjerme identiteten til de som er utsatt for handlingene, ved deling av sensitive personopplysninger. Den behandlingsansvarlige i klubbene må derfor være oppmerksom på hvilke opplysninger som deles om de som har utført handlingene, slik at man ikke risikerer å avsløre identiteten til personene som er utsatt for handlingene.

Redd Barna mener det er viktig at det er åpning for å dele opplysninger om personer som kan ha begått ulovlige forhold, blant annet for å forebygge nye handlinger andre steder. Men en slik mulighet for å dele personopplysninger kan også bidra til å spre usanne rykter om personer, og Redd Barna vil derfor minne om viktigheten av særlig varsomhet og begrunnelse for deling når den som har utført handlingene er under 18 år. Redd Barna viser også til barns særskilte rett til personvern og mener at regelverket særlig må ta høyde for dette. Redd Barna savner departementets vurderinger rundt dette hensynet og ber Stortinget om å ta dette med inn i sin behandling av lovforslaget.

Behov for veiledere
Norsk idrett er i all hovedsak basert på frivillige og ufaglærte, noe som er viktig å ta inn i perspektivet om hvordan man skal håndheve denne loven og håndtere konfidensiell informasjon. Det legges ved denne loven opp til mye ansvar på de enkelte behandlingsansvarlige til å gjøre krevende avveininger og vurderinger. Redd Barna mener derfor at det er viktig at det utarbeides en veileder på hvordan man skal håndtere denne informasjonen og hvordan den da blir formidlet videre til andre organisasjonsledd. Her mener vi NIF må ta hovedansvaret og at særforbundene kan utdype videre innen den enkelte særidrett.

Videre mener Redd Barna mener det er viktig at det gjøres et godt opplæringsarbeid i norsk idrett for å sikre at loven og veilederen er godt kjent.

Avsluttende kommentarer
Redd Barna støtter departementet i å utrede behovet for tilsvarende hjemler for behandling av personopplysninger i frivillig sektor som helhet. Redd Barna er glade for at det fremkommer i forslaget at det i dette arbeidet vil være nær dialog med sektoren, og at departementet også vil samarbeide med andre berørte departementer.

Videre deler Redd Barna bekymringen til blant annet Rytterforbundet når det kommer til at norsk lov ikke gir idretten hjemmel til å stoppe overgripere som er innenfor idretten i kraft av å være nødvendige yrkesgrupper innenfor ryttersporten, men som står utenfor den organiserte idretten. De faller derfor også utenfor idrettens regelverk. Dette innebærer at på dette området har ikke Norges Rytterforbund mulighet til å iverksette handlinger som kan være nødvendige for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold, ut over å bortvise enkeltpersoner fra egen eiendom.

Redd Barna vil avslutningsvis si at det er viktig at innføringen av dette regelverket ikke blir en hvilepute for idretten når det kommer til beskyttelsesarbeid i norsk idrett. Politiattest og deling av personopplysninger for å forebygge uønskede handlinger er viktig, men det trengs mer. Klubber og ulike miljøer må ha gode rutiner for at voksne som hovedregel ikke skal være alene med barn. De må snakke om hva vold og seksuelle overgrep faktisk er, hvordan man forebygger, og hva man gjør hvis man blir bekymret for et barn.