Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten)

Pårørendealliansen (PA) er en frittstående paraplyorganisasjon som skal arbeide for å ivareta pårørendes interesser og rettigheter, uavhengig av hvem man er pårørende til. 800 000 pårørende og rundt 150 000 barn og unge pårørende utfører i dag en innsats på 136 000 årsverk for landets pasienter, brukere og eldre. Pårørendealliansen skal synliggjøre pårørendes utfordringer i alle livsfaser og skal være en aktiv pådriver i utformingen av en pårørendepolitikk i Norge som sidestiller alle pårørendegrupper. Vi har i dag 46 medlemsorganisasjoner med til sammen 850 000 personer tilknyttet som medlemmer eller ansatte. Se gjerne mer om dette og vårt arbeid på Pårørendealliansen (parorendealliansen.no).

Våre erfaringer er at verken Helsetilsynet eller Statsforvalterne har god nok kunnskap om eller gode rutiner for systematisk involvering av pårørende ved tilsyn eller klager på helsetjenesten. Viser til rapporten «Pårørende sikrer trygg behandling». 

Bakgrunn - Ukom-rapprten viser at man i alt for liten grad involverer pårørende i behandlingen og at deres perspektiv ikke er ivaretatt, noe som har stor betydning for pasientsikkerheten og de pårørende det gjelder.

Vi har tidligere gitt høringsinnspill på Oppheving av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, endringer i helsetilsynsloven mv hvor vi ser at departementet (HOD) ikke har tatt inn våre forslag. Vi reitererer derfor våre hovedpunkter som fortsatt er gjeldende.

Forslag til endring:

1. Klargjør og rettighetsfeste pårørendes rolle

• Lovfest en plikt til å informere pårørende ved alvorlige hendelser, med mindre pasienten motsetter seg det.
• Gi pårørende rett til innsyn i virksomhetens rapport (med hensyn til personvern).
• Tydeliggjør hvordan pårørende kan komme til orde skriftlig eller muntlig i oppfølgingsprosessen.

1. Styrk pårørendes reelle innflytelse på individnivå

• Det betyr at stilles krav til virksomhetene at de dokumenterer hvordan pårørendes erfaringer har påvirket oppfølgingen.

1. Innfør rett til støtte etter alvorlige hendelser

• Lovfest tilgang til støtte og hjelp til pårørende etter alvorlige hendelser, på lik linje med pasienter.

2. Involver pårørendeorganisasjoner systematisk

• Inkluder pårørendeorganisasjoner i evaluering av meldeordningen etter 1–2 år.
• Gi pårørenderepresentanter plass i utviklingen av opplæringsmateriell og rutiner for statsforvaltere og tjenesteytere.

Vi ønsker lykke til med videre arbeid og står til tjeneste for videre spørsmål!                                    

På vegne av Pårørendealliansen, 

Anne-Grethe Terjesen, fagsjef                                             Robin K. Andreassen, fagrådgiver

Mental Helse takker for muligheten til å gi innspill, og er veldig fornøyd for at sentrale bekymringer fra pasient-, bruker- og pårørendemiljøer er blitt lyttet til i det videre arbeidet med ny meldeordning. Vi støtter etableringen av en mer læringsorientert og brukerinvolverende modell.

Vi vil særlig understreke betydningen av at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) videreføres som et uavhengig og sanksjonsfritt organ. Tilliten til Ukom, særlig blant brukere og klinikere, er nært knyttet til deres uavhengighet og faglige tilnærming. Det er denne tilliten som muliggjør åpenhet og læring etter alvorlige hendelser.

Uavhengigheten gir Ukom faglig frihet til å løfte frem kompleksiteten og systemutfordringene som preger alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Denne friheiten er avgjørende for å sikre et helhetlig og kunnskapsbasert pasientsikkerhetsarbeid på tvers av forvaltningsnivå, profesjoner og institusjoner. Å løfte frem kompleksiteten hindrer også at særinteresser kan kapre narrativet og forenkle bildet etter alvorlige hendelser.

At Ukom videreføres og evalueres før eventuelle strukturelle endringer vurderes, er et klokt og nødvendig grep. Vi oppfordrer til at Ukoms rolle som en uavhengig stemme i det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet styrkes ytterligere.

Høringsinnspill vedr. Prop. 121 L (2024–2025) – Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten)

Pensjonistforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til proposisjonen om endringer i helsetilsynsloven.

Generell vurdering av forslagene

Pensjonistforbundet var blant de som signaliserte bekymring for at en nedleggelse av Ukom som selvstendig enhet vil gå på bekostning av pasient- og brukerrettigheter. Ukom har kun vært virksom i noen få år og Pensjonistforbundet foreslo en faglig vurdering av resultatene av Ukoms arbeide før en gjør en såpass inngripende endring. Det er derfor positivt at departementet nå forslår en evaluering før en evt. sammenslåing og at Ukom inntil videre består.

«Departementet har besluttet at det skal gjennomføres en evaluering av Ukom og effekten av Ukoms samfunns-oppdrag, ansvar og rolle, før det tas endelig stilling til spørsmålet om sammenslåing. Inntil en slik evaluering er gjennomført og videre oppfølging er besluttet, består Ukom som et eget uavhengig forvaltningsorgan med den myndighet og de oppgaver som Ukom i dag er tillagt etter Ukom-loven.» 

Vi støtter intensjonen om å forbedre sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, samt endring av begrepet fra varselordning til meldeordning med dreining mot å vektlegge læring og forbedring. Vi understreker at tilsynsmyndighetene og spesielt statsforvalterne og Ukom må tilføres nok ressurser til at disse oppgavene kan løses tilfredsstillende.

Eldre pasienter er ofte i en mer sårbar posisjon når det gjelder helsetjenester, og vi mener det er avgjørende at alle hendelser som kan ha alvorlige konsekvenser for deres helse, blir korrekt meldt og fulgt opp. En meldeordning kan være et viktig verktøy for å identifisere systemfeil, forbedre tjenestene og forhindre at alvorlige hendelser skjer på nytt. Det er også viktig at meldesystemet ikke medfører unødig byråkrati for varsler og helsepersonell, men heller fremmer læring og systemforbedring.

Kommentarer til spesifikke deler av proposisjonen

Vi støtter departementets forslag til ny formålsparagraf som støtter opp om virksomhetens arbeid med læring og forbedring for å kunne forebygge, avdekke og avverge alvorlige hendelser i helse og omsorgtjenesten.

Pensjonistforbundet mener det er positivt at det legges opp til en systematisk og formalisert meldeordning for alvorlige hendelser. Det er spesielt viktig at denne ordningen er enkel, tydelig og tilgjengelig for alle som er involvert i pasientbehandling, både i primær- og i spesialisthelsetjenesten. For eldre pasienter er det ofte flere aktører involvert i behandlingen, og en klar og enhetlig ordning for meldinger kan bidra til at eventuelle feil og mangler raskt blir identifisert og utbedret. Meldesystemet må ikke kun være et verktøy for å rapportere hendelser, men også en mekanisme som legger til rette for læring og systemforbedring. Hendelser som involverer eldre pasienter kan være både sammensatte og komplekse, og det er viktig at de meldes på en måte som tar høyde for kompleksiteten.

Meldepliktige saker og opprettelse av et register for hendelser

Pensjonistforbundet ber Stortinget om å følge opp Varselutvalgets forslag om at nesten-alvorlige hendelser også bør omfattes av meldeplikten. Pensjonistforbundet mener at det må opprettes et register for hendelser som blir rapportert og at det vurderes om andre uheldige hendelser som ikke faller inn under alvorlige, også skal meldes i et slikt nasjonalt register. Vi merker oss at departementet vil videreføre dagens vilkår for meldeplikt når det gjelder hvilke hendelser som er meldepliktige og vil derfor ikke utvide meldeordningen til å omfatte nesten alvorlige hendelser før et nasjonalt register er på plass. Vi ser at departementet har fulgt utvalgets forslag om å utrede og fremme forslag til hvordan et nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser skal etableres og gitt dette oppdraget til Helsedirektoratet. Dette støtter vi.

Brukermedvirkning og rettigheter til eldre pasienter

Pensjonistforbundet understreker behovet for at eldre pasienter og deres pårørende får informasjon om hvordan hendelser blir håndtert, om klagemulighetene, innsikt i prosessen i hvordan deres sak blir behandlet, og hvordan tiltak for å forbedre tjenestene blir iverksatt. Tillegget om minstekrav som virksomheten skal rapportere til statsforvalteren er positivt jfr. endringer i Helsetilsynsloven § 1-7. Det vil kunne bidra til bedre oppfølging for pasientene og deres pårørende. Vi viser til den foreslåtte endringen i lovteksten; «Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet»

Vi støtter departementets forslag om å endre innholdet i møter med helse- og omsorgstjenesten i etterkant av alvorlige hendelser, blant annet for å bidra til bedre bruker- og pårørendemedvirkning for å få deres oppfattelse av hendelsen.

Det foreslås en ny §4 i helsetilsynsloven om statsforvalternes særskilte oppgaver i meldeordningen. Det er foreslått at statsforvalterne skal veilede og støtte opp om virksomhetene på grunnlag av de rapporter som er sendt inn. Pensjonistforbundet vil peke på at dersom statsforvalterne skal få utvidet sin veiledningsrolle så må det følges opp med mer ressurser. Det er viktig å sikre at statsforvalterne har tilstrekkelig ressurser, kapasitet og kompetanse til å behandle sakene på en god og forsvarlig måte. Varslingsutvalget pekte på at det er uheldig med lang saksbehandlingstid og vi er redd for at dette forsterkes hvis nye/utvidede oppgaver ikke følges opp med økte ressurser.

Avslutning

Pensjonistforbundet støtter intensjonen bak Prop. 121 L og ser positivt på en ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene.  Vi understreker viktigheten av opplæring av helsepersonell og brukerinvolvering for å sikre at meldesystemet faktisk fører til forbedring av kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenestene. Vi understreker behovet for tilstrekkelig ressurser til statsforvalteren og Ukom for å sikre god oppfølging.

Med vennlig hilsen,
Pensjonistforbundet

 Jan Davidsen

forbundsleder

Forslaget til endringer i meldeordningen fra Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å styrke pasientsikkerheten og forbedre helse- og omsorgstjenestene. Forslaget legger vekt på at helse- og omsorgstjenestene har hovedansvaret for å lære av alvorlige hendelser.  

Alle alvorlige hendelser må følges opp, pasienter og pårørende må involveres og ivaretas i oppfølgingen og tiltak for å redusere risiko må iverksettes. Ansvaret for forsvarlig oppfølging ligger til helse- og omsorgstjenesten. Dette følger av gjeldende lovgivning og er altså ikke noe nytt som innføres i forbindelse med lovforslaget. Dagens varselordning og forventningene til tilsynsmyndighetenes rolle med å følge opp alvorlige hendelser, har etter vår vurdering over tid bidratt til utydelighet om dette helt avgjørende og nødvendige utgangspunktet. 

Statens helsetilsyn har 15 års erfaring med å håndtere varsler om alvorlige hendelser. Vi har hatt god og konstruktiv dialog både med varselutvalget og senere med departementet der vi har fått anledning til å drøfte utfordringer og mulige løsninger.  

Lovforslaget som nå foreligger, innebærer både en effektivisering av meldeordningen og en viktig utvikling av forståelsen av oppdraget til og oppgavene for Statens helsetilsyn og statsforvalterne. 

Det er i høringsrunden kommet bekymring for om helse- og omsorgstjenestene er i stand til å følge opp alvorlige hendelser på en tilstrekkelig måte, både mht å ivareta pasienter og pårørende og til å iverksette tilstrekkelige tiltak for å bedre pasientsikkerheten. Vår erfaring er at tjenestenes kompetanse på området er varierende. Mange større virksomheter, som over tid har bygget opp kunnskap og erfaring har god evne til å følge opp alvorlige hendelser. Mindre virksomheter og i mange kommuner, der alvorlige hendelser er mer sjeldne, har større utfordringer. Det vil være et viktig innsatsområde for alle aktører, inkludert tilsynsmyndighetene, å bidra til å styrke pasientsikkerhetsarbeidet i disse virksomhetene. Involvering og ivaretakelse av pasienter og pårørende etter alvorlige hendelser er viktig for å opprettholde befolkningens tillit til tjenestene. Ved å involvere pasienter, brukere og pårørende i tjenestens egen oppfølging av alvorlige hendelser, kan deres erfaringer gi verdifull innsikt og forslag til tiltak som kan forbedre pasientsikkerheten. 

Det er nødvendig med en helhetlig satsing på pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Den viktigste faktoren i pasientsikkerhetsarbeidet er helse- og omsorgstjenestens egen evne til å redusere risiko og til å bruke alvorlige hendelser læring og forbedring.  Videre innsats fra Helsedirektoratet, kompetansemiljøer, utdanningsinstitusjoner mv er nødvendig for å bidra til å styrke dette arbeidet. Samtidig må vi få bedre kunnskap om de mer grunnleggende årsakene til at det er et for stort omfang av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten og rette inn tiltak for å korrigere disse. 

Tilsynsmyndighetens oppfølging etter alvorlige hendelser er en del av denne helheten. Ved å gi tilsynsmyndighetene handlingsrom til å prioritere og til utvikle metoder og virkemidler, kan ressursene brukes der de har størst effekt. Helsetilsynet vil derfor sterkt fraråde  detaljregulering av tilsynsmyndighetens oppgaver i oppfølging av alvorlige hendelser i lovgivningen. 

Statsforvalterne vil være primære mottakere av meldinger i ny meldeordning og skal veilede og påse at helse- og omsorgstjenestene følger opp alvorlige hendelser. Statsforvalterne må ha handlingsrom til å bestemme hvilke saker de skal prioritere for tilsyn. Hovedinnsatsen vil være gjennom råd og veiledning. Men vi vil bruke de virkemidler som er nødvendig for å sikre forsvarlig oppfølging i virksomhetene, inkludert involvering av pasienter og pårørende. Statsforvalterne har gjennom sin tilsynsvirksomhet godt grunnlag for å foreta kloke prioriteringer og til å målrette innsatsen. 

Involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn har vært ent viktig satsingsområde for oss over flere år og har bidratt til viktige erfaringer og bedre kvalitet i tilsynsarbeidet. Det vil fortsatt være et satsingsområde for tilsynsmyndigheten. 

Helsetilsynet skal samle og analysere data fra meldinger om alvorlige hendelser for å identifisere trender og risikoområder. Helsetilsynet har igangsatt et digitaliseringsprosjekt for å utvikle en felles dataplattform og fagsystem med statsforvalterne. Det er en nødvendig forutsetning for å oppfylle målsetningene i ny meldeordning.  

Helsetilsynet skal formidle kunnskap og læring fra alvorlige hendelser tilbake til helse- og omsorgstjenestene, fagmiljøer og beslutningstakere. Videre vil analysene gi kunnskap om hvilke områder som bør prioriteres for tilsyn. Helsetilsynet vil i samarbeid med statsforvalterne fortsatt gjennomføre tilsyn ute i tjenestene, der vi kan få fram praksisnær kunnskap om risiko som er til nytte for flere. På den måten kan meldeordningen bidra til læring og forbedring i hele sektoren og som grunnlag for tiltak på nasjonalt nivå.