Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger

1 Innledning
Regjeringens forslag til lov om Norgespris fastslår at ordningen skal gjelde hele det norske landterritoriet – dette inkluderer Svalbard. Longyearbyen lokalstyre (LL) gjør imidlertid oppmerksom på at energiforsyningen i Longyearbyen er et isolert system uten direkte kobling til det nordiske kraftmarkedet, og dermed ikke regulert etter de samme prinsippene som på fastlandet. Dette gjør det teknisk, praktisk og rettslig krevende å innføre Norgespris i sin nåværende form.
Samtidig støtter Longyearbyen lokalstyre de grunnleggende målene regjeringen ønsker å oppnå – akseptable og forutsigbare kostnader for strøm og fjernvarme for forbrukerne i Longyearbyen. Det er derfor avgjørende at Stortinget sikrer virkemidler som oppfyller disse prinsippene på en måte som er tilpasset Longyearbyens særlige forhold.

2 Særtrekk ved energisystemet i Longyearbyen
Etter at energisystemet gikk fra å være kull- til dieselbasert i 2023, er driftskostnadene mer enn doblet. All strøm og fjernvarme produseres lokalt (dieselbasert) og prissettes etter samlet selvkost. Dette innebærer at det er husholdningene og næringslivet som bærer kostnaden og risikoen forbundet med å være eksponert for det europeiske råvaremarkedet.
Om lag 80–90 % av energiforbruket til husholdninger i Longyearbyen er fjernvarme. Det finnes ikke alternative oppvarmingskilder i boligene (for eksempel vedovn). På grunn av klimatiske og byggtekniske forhold er energiforbruket i en referansebolig i Longyearbyen mer enn dobbelt så høyt som på fastlandet. En innføring av Norgespris i Longyearbyen kan etter vårt syn ikke basere seg på historiske priser på fastlandet, men må basere seg på historisk kostnadsnivå i Longyearbyen. Selv med dagens særegne energistøtteordning er energikostnaden til en referansebolig i Longyearbyen om lag dobbelt så høy som en gjennomsnittsbolig på fastlandet.
Energisystemet i Longyearbyen er ikke regulert på samme måte som på fastlandet. Energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat jobber med en regulering av energiområdet, inkludert fastsetting av energigebyrer. En eventuell støtteordning må sees i sammenheng med dette arbeidet. De forventer å ha dette klart i løpet av 2025.
Konsekvensene av at Norgespris innføres, og at den særskilte støtten som er gitt i stats- og revidert nasjonalbudsjett ikke videreføres, vil være dramatiske for Longyearbyen-samfunnet og vil true opprettholdelsen av et robust familiesamfunn.

3 En forutsigbar og akseptabel energikostnad – også i Longyearbyen
Departementet har i lovproposisjonen lagt vekt på trygghet og forutsigbarhet. Longyearbyen lokalstyre mener at tilsvarende hensyn må tillegges enda større vekt for Longyearbyen, gitt samfunnets eksponering mot et kostbart, fossilt energisystem uten reelle alternativer – og svalbardpolitiske mål om et bærekraftig, livskraftig lokalsamfunn.

Regjeringen har i flere omganger gitt bevilgninger for å redusere energiprisene for husholdninger og næringsliv i Longyearbyen – nettopp for å realisere de svalbardpolitiske målene om et robust lokalsamfunn.

Longyearbyen lokalstyre mener at Stortinget og regjeringen – i tråd med gjeldende praksis – må opprettholde og videreføre en særordning for Longyearbyen som sikrer akseptable energikostnader i Longyearbyen.

Forslag til anmodningsvedtak / merknad
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at Longyearbyen-samfunnet har forutsigbare og akseptable energikostnader.»

Distriktsenergi er en organisasjon som representerer mer enn halvparten av landets nettselskaper og energiverk. Med dette svaret følger vårt innspill til høringen.

Distriktsenergi ønsker å belyse disse punkter spesielt:

- at nettselskapenes rolle bør begrenses til å administrere ordningen overordnet

- at kundehåndtering bør ligge hos strømsalgsselskapene

- at nettselskapene må få betalt helt og ikke dels, for eventuelt nytt arbeid og ansvar de skal bære

- og at økonomisk og juridisk risiko bør reduseres

Primært standpunkt

Distriktsenergi mener primært at det fortsatt bør være slik at det er nettselskapene som skal ha mandat til å drifte og utvikle strømnettet, mens salg av strøm skal utføres av strømsalgselskapene. Det har vært et politisk krav og et prinsipp i mange år nå. Da blir det underlig det nå legges opp til at det er nettselskapene som skal stå for nær sagt all kundebehandling.

Avklaring av kundebehandlingsansvaret mellom nettselskapene og andre aktører

I proposisjonen er det fremhevet at det er nettselskapet som skal administrere ordningen, og at det er nettselskapet som er ansvarlig for at en forbruker får tilgang til Norgespris. Videre at det skal være nettselskapet som skal stå for kundehåndteringen og skal ha oppgaven med å veilede kunder om ordningen, dette gjelder både digitale- og ikke digitale kunder. Dette ansvaret ligger i dag hos strømselger som tar påslag for blant annet dette. Dette er for Distriktsenergi både merkelig og unødvendig. Hvis denne løsningen er valgt bare fordi det er enklere å tvinge nettselskap til å gjøre en stor jobb uten å være sikret full betaling for det, er dette en tilnærming vi mener er uheldig. Hvis det er andre grunner til at man ikke ønsker å bygge på det systemet som allerede benyttes i dag, bør dette belyses og begrunnes tydelig.

Det er absolutt mulig for nettselskapene å gjøre jobben som skisseres, men uten hverken betalingen for jobben eller fullt ut for investeringer og ansvar, mener vi primært at nettselskapene ikke bør ha den rollen høringsdokumentene legger opp til. Hvis Stortinget allikevel bifaller at systemet bør endres til at nettselskapene skal ha en svært utvidet rolle, bør både veiledningsbelastning, juridisk ansvar og økonomisk risiko begrenses i så stor grad som mulig.

Må få betalt

Distriktsenergi vil fremheve at alle nettselskaper må få betalt fullt ut for det ekstra arbeidet, ansvar og risiko som pålegges disse. Dette burde ikke behøve en ekstra forklaring, men i proposisjonsteksten skriver departementet tydelig at det ikke er behov for dette med henvisning til gjeldende regulering som anses tilfredsstillende.  Hvis dette beror på en oppfatning av at reguleringen og inntjeningsmekanismene som allerede er på plass dekker dette, er det nødvendig at vi bruker noe plass på å forklare hvorfor dette ikke er reelt.

Ekstrautgiftene som påløper inneværende år for å få på plass denne ordningen, vil i realiteten ikke kunne hentes inn før om 2 år. Det er urimelig all den tid dette ikke er en ordning bransjen har bedt om eller har behov for. Dette er først og fremst et politisk ønske, og bør derfor behandles annerledes enn nødvendig innkjøp av en ny trafo som faktisk er nødvendig og enkelt å beregne frem i tid.

Disse kostnadene vil i tillegg være forskjellige ut fra hvordan et enkelt selskap er bygget i dag, etter mange år med utskilling av diverse enheter, og det vil derfor være ulikt hva investerings- eller driftsbehovet vil være i det enkelte selskap. Slike forhold bør enkelt kunne tas høyde for ved å holde de utenfor «rammen». Dette på lik linje med kostnader som eiendomsskatt og kostnader for tidlige utredninger. Noe annet ville i realiteten for flere selskaper bety at departementet forventer en form for dugnadsarbeid, som Distriktsenergi mener må være forbeholdt reelle kriser slik som ved innføringen av strømstøtten. Innføringen av denne nye ordningen er noe helt annet. 

Det bemerkes videre i proposisjonen at innføringen av Norgespris vil innebære en betydelig andel ekstra jobb for aktørene, og at det skal gis en tilleggsbevilgning til eksempelvis RME og Energiklagenemda. Dette er også nytt i forhold til eksempelvis under innføringen av strømstøtten. Det bør da være opplagt at det også må være en liknende holdning til nettselskapenes innsats.

Rett til stenging

I proposisjonen er det klargjort at nettselskapet i realiteten får en økt økonomisk risiko overfor RMEs innkreving, all den tid enkelte kunder ikke betaler regningen sin. Det er da besynderlig at departementet samtidig fremhever at nettselskapet vil være avskåret fra en av de mest treffsikre verktøyene for å påskynde dette, ved at de får en rett til å benytte seg av stenging. Dette har de fått mye kritikk for i høringsrunden, men har allikevel beholdt ordningen uten noen god begrunnelse. At de isteden ønsker å gi nettselskapet en alminnelig mulighet til å benytte inkasso, er på ingen måte godt nok. Det er viktig å poengtere at nettselskapet ikke kan velge sine kunder, men har leveringsplikt, og dermed ikke kan unngå dårlige betalere.

Vi kan ikke forstå at departementet mener det er en fornuftig løsning at nettselskapene skal ilegges en forhøyet økonomisk risiko, uten at de i det minste skal få dette verktøyet til sin rådighet.

Innledning
NBBL representerer beboere i borettslag og sameier over hele landet. Disse husholdningene har ofte en sammensatt energibruk, med både individuelt og fellesmålt strømforbruk. I tillegg benytter mange fjernvarme og har investert i felles energiløsninger som solceller, varmepumper og elbillading.

Denne kompleksiteten har gjort at mange har falt utenfor strømstøtteordningene som ble innført i desember 2021. For eksempel ble fellesmålt strøm nesten uteglemt, og det tok noe tid før fjernvarme ble inkludert.

Overordnede vurderinger
Vi har forståelse for at regjeringen ønsker å gi husholdningene større forutsigbarhet i møte med ustabile strømpriser. For mange beboere i eldre bygg, særlig de med lav inntekt i eldre bygg med dårlig energistandard, kan forslaget om Norgespris gi viktig økonomisk trygghet.

Samtidig mener NBBL at det er et paradoks at staten i økende grad subsidierer energikostnader, i stedet for å redusere selve energibehovet. Energieffektivisering gir varig lavere kostnader, bedre bokvalitet og viktige gevinster for både kraftsystemet og klimaet.

Det er fullt mulig å kombinere trygghet med insentiver til energieffektivisering. Derfor har vi foreslått at Enovas støtteordninger styrkes, blant annet gjennom økte bevilgninger i Revidert Nasjonalbudsjett.

Anbefaling om alternativ modell
Vi anbefaler komiteen å se nærmere på rapporten Fremtidens strømstøtte, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra blant annet NBBL, Huseierne, Varmepumpeforeningen, Solenergiklyngen og NHO Elektro. Rapporten skisserer en modell som gir forutsigbarhet for husholdningene, samtidig som den bevarer prissignaler og stimulerer til energismarte valg.

Til det kommende forskriftsarbeidet
Vi støtter et forbrukstak på 4000 kWh per måned, som balanserer hensynene mellom økonomisk trygghet og energieffektivisering. Samtidig er vi bekymret for fjernvarmekunder, som har høyere energikostnader enn strømkundene. Vi foreslår derfor at:

• Forbrukstaket for fjernvarmehusholdninger bør være høyere enn for strømkunder.
• Norgesprisen for fjernvarme bør settes lavere enn for strøm, slik at ordningen gir lik økonomisk effekt. Vi foreslår 30 øre/kWh, hvis strøm skal tilbys til 40 øre/kWh.

Kommentarer til lovforslaget
NBBL støtter lovforslaget slik det er lagt frem. Vi er særlig positive til at det åpnes for å inkludere målepunkter utenfor bygget, som frittstående garasjer, i støtteordningen.

Vi støtter også at husholdninger med fjernvarme får en tilsvarende støtte som strømkunder, og at nærvarmeanlegg inkluderes.

Videre anbefalinger
Vi mener det bør vurderes alternative innretninger av støtteordningene som i større grad fremmer energieffektivisering og lokale energiløsninger – uten å gå på bekostning av trygghet og forutsigbarhet for husholdningene.

Vi vil også uttrykke bekymring for at økonomisk kompensasjon til fjernvarmeselskaper gjennom strømstøtte og Norgespris kan bidra til å opprettholde en sterkt subsidiert og monopolpreget bransje. På sikt bør rammebetingelsene i varmemarkedet utvikles i retning av økt konkurranse, innovasjon og valgfrihet for forbrukerne.

Huseierne er en partipolitisk uavhengig forbrukerorganisasjon for landets boligeiere. Vi har 283.000 medlemmer, ca.10 prosent av alle landets husholdninger. I tillegg representerer vi også over 8000 sameier og frittstående borettslag. Medlemmene våre bor i leiligheter, rekkehus og eneboliger, og for Huseierne er det aller viktigste å opprettholde en boligmodell hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie og ta vare på sitt eget hjem. Vi er derfor opptatt av å sikre gode rammebetingelser og tilskuddsordninger som gjør det mulig for boligeierne å håndtere strømutgiftene og investere i viktige energitiltak hjemme.

Meningene er delte når det kommer til strømstøtte. Med tanke på ivaretagelse av insentiver for gjennomføring av energitiltak, blir nedbetalingstiden kortere og lønnsomheten bedre uten strømstøtten. På den andre siden kan høye strømregninger gjøre at husholdningene får dårligere økonomi, mindre tillit til de som styrer og skape uro og diskusjoner rundt det markedsbaserte strømsystemet vårt. Sentralt her er en bedre omfordeling av statens merinntekter når strømprisene er høye. Her har innføringen av strømstønadsordningen spilt en viktig rolle, da den har skapt større aksept og ro i strømmarkedet. Sammen med gode tilskuddsordninger, bidrar dette til at flere tør å hoppe ned fra gjerdet og gjøre nødvendige investeringer i enøk.

Huseierne mener alle disse hensynene må balanseres hvis vi skal komme i mål. Vi må akseptere at vi må ha flere tanker i hodet samtidig, og at støtte- og tilskuddsordninger er en viktig del av løsningen for å nå klimamålene – både her hjemme og i Europa.

Viktig med forutsigbare rammer

Ved innføring av Norgespris, er det viktig at man prioriterer å skjerme folks primærbolig. Videre må fastsettelsen av Norgespris være forutsigbar og forståelig, uten at det kommer prisøkninger som ikke er varslet eller er urimelige. Når og hvordan nødparagrafen pauser Norgespris når kraftsituasjonen er anstrengt, må kommuniseres tydelig til husholdningene for å ikke skape utrygghet. Ellers er det enkelt og ryddig at forbrukstak i de to ordningene samsvarer.

Huseierne mener det er viktig med en bedre balanse i bildet som tegnes av Norgespris. Kritikernes fremstilling av fastpris, er at ordningen er så gunstig at man ikke har noe å tape på å velge den. Men Norgespris vil ikke lønne seg over hele landet, og det er stor forskjell på hvilke timer og måneder i året det vil være lønnsomt. Noen måneder vil du spare, andre må du overbetale. Fastpris er ikke risikofritt. God informasjon blir avgjørende for at husholdningene skal kunne ta informerte valg om hvilken ordning som lønner seg for dem.

Vanskelig å dra bastante konklusjoner

Kritikere som mener at husholdninger vil sløse med Norgespris er mange. En pris på 50 øre inkludert moms, kommer fort opp i en totalpris på godt over 1 krone per kilowattime inkludert nettleie og avgifter. Vår erfaring er at folk flest ikke opplever det som en lav strømpris, og forstår at et merforbruk vil koste dem - også med Norgespris. Det er viktig og riktig å ha tiltro til at husholdningene bruker sunn fornuft og tar kloke økonomiske valg, fastpris eller ikke. Huseierne mener historien har vist at husholdninger flest er bevisste forbrukere.

Huseiernes bokostnadsindeks og tall fra SSB, viser at gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning sank fra 2005 til 2023. Prognosene frem mot 2027 viser fortsatt nedgang. I normalårene fra 2014 til 2019, var gjennomsnittlig spotpris 37 øre inkl. moms. Forbruket i husholdningene holdt seg jevnt, selv med snittpris langt under Norgespris på 50 øre. I 2020 var strømprisen rekordlav, og grunnet pandemi var mange på hjemmekontor. Alt lå til rette for massiv strømsløsing, men husholdningenes gjennomsnittlige energiforbruk økte ikke.

For å underbygge påstandene om sløsing med strøm, brukes ofte forbruksnedgangen i 2022 og 2023 som argument. Da strømprisene var på sitt høyeste i 2022, gikk strømforbruket ned med 4 prosent. Nedgangen fortsatte utover i 2023. Om reduksjonen var strømsløsere som skjerpet seg, folk som frøs og endelig kunne sette opp temperaturen igjen eller investeringer i viktige energitiltak – vet vi ikke.

Adferdsendring kan altså være så mangt, nettopp derfor må vi også være forsiktige når vi drar bastante slutninger om sløsing og overforbruk.

Alternativ innretning av strømstøtten

Huseierne synes det er positivt at også strømstøtteordningen videreføres, men vi håper på endringer som også belønner de som investerer i energitiltak og faktisk klarer å endre strømbruken sin. Huseierne synes det er synd at det ikke er større politisk vilje til å se på forbedringer av eksisterende strømstønadsordning. Enkle grep kunne gjort denne mer treffsikker, og sikret bedre belønning til de som har gjort nødvendig tilpasning i forbruket. Valget mellom en slik strømstøtte og en fastpris ville gitt en god valgfrihet for forbrukerne.

Huseierne og en rekke organisasjoner har ved hjelp av Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet en strømstøtteordning hvor man mottar strømstøtte basert på gjennomsnittlig historisk strømforbruk blant husholdninger som bor i liknende boliger som dem selv. Hver husholdning vil motta strømstøtte for et forhåndsdefinert antall kWh, istedenfor deres faktiske strømforbruk som i dagens ordning. Strømstøtte beregnes for hver gruppe, basert på kraftpris og gjeldende støtte. Bruker du mindre enn snittet vil du motta mer i støtte enn med dagens ordning. Ved å løsrive forbruket fra strømstøtten, får man en bedre balanse mellom forsikring mot høye strømpriser og insentiver til energieffektivisering og redusert forbruk.

Flere og bredere tilskuddsordninger gjennom Enova

Huseierne er opptatt av å få på plass flere og bedre tilskuddsordninger til energitiltak som både kutter forbruket og stimulerer til fleksibelt strømforbruk. Endringene i Enovas mandat som åpner for støtte til moden og velprøvd teknologi er en god nyhet. Vi håper det raskt kommer på plass tilskuddsordninger for små og trinnvise energieffektiviseringstiltak med moden teknologi som gjøres over tid.

Huseierne har også spilt inn at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi stimulans gjennom skatte- og avgiftslettelser i en tidsbegrenset periode. Et midlertidig momsfritak for isolasjon, vinduer og dører kan være et treffsikkert virkemiddel, sammen med panteordninger for gamle vinduer og skattefradrag for håndverkertjenester til gjennomføring av energieffektivisering.

Vi minner også om at Huseierne allerede i 2022 tok til orde for et pristak på strøm på 50 øre kWh. Med makspris går staten glipp av husholdningens overbetaling som de ville fått med Norgespris ved priser over 50 øre, men gevinsten er at folk fortsatt vil belønnes for å utnytte de billige timene hvor kapasiteten i strømnettet er god. Hos forbrukerne er dette naturlig nok en mer foretrukken ordning enn fastpris.

Må gjøre låneopptak og investeringer i enøk mulig

Huseierne mener fastpris vil gi forutsigbarhet og trygghet som mange trenger i husholdningsøkonomien. Det gir økonomisk ro og investeringsvilje, i motsetning til uhåndterlige strømregninger og tvang. I tillegg gir valget mellom de to ordningene større geografisk rettferdighet enn i dag mellom nord og sør.

Større energieffektiviseringstiltak må lånefinansieres i de fleste husholdninger, og Huseierne mener gode tilskuddsordninger gjennom Enova, strømstøtteordningen og Norgespris sammen kan bidra til forutsigbarhet og stabilitet som gjør slike låneopptak og investeringer mulig. Huseierne tror man både må sikre forutsigbare strømutgifter gjennom strømstøtte og samtidig tilby gode tilskuddsordninger for å få flere husholdninger til å hoppe ned fra gjerdet. Strømprisen i seg selv er ikke et hinder for energieffektivisering, det er først og fremst husholdningenes økonomiske evne som mangler.

Strømstøtte og fastpris omtales hyppig som subsidier. Huseierne mener det er en omfordeling av store ekstrainntekter staten har når strømprisen er høy, hvor norske strømkunder har betalt prisen.

Kraftfylka viser til regjeringens proposisjon om innføring av Norgespris. Departementet henviser til en rekke av høringsinstansenes innspill, men har i svært begrenset grad hensyntatt anbefalingene som er kommet. Vi vil derfor understreke noen av våre hovedpoeng i den opprinnelige høringen.

Til tross for sannsynlige store utgifter for staten knyttet til innføring av Norgespris, samt andre negative ringvirkninger, stiller Kraftfylka seg bak forslagets intensjon. Det er et selvstendig poeng å skape forutsigbarhet for husholdningene og politisk ro i debatten om strømprisen. Siden prissjokket i 2022 har debattene om energi og nett tidvis druknet i diskusjonen om strømprisen. Ved å innføre en forutsigbar, relativt lav pris for husholdningene håper vi at diskusjonene framover vil dreie seg mer om konkrete tiltak for å øke kraftproduksjonen, stimulere til effektoppgraderinger og økt nettkapasitet på alle nettnivåer. Kraftfylka er også positiv til at forslaget kan dempe den kostnadsøkningen som norske husholdninger har opplevd for et normalt strømforbruk.

Vi er bekymret over analyser som viser at Norgespris vil kunne utløse en betydelig ekstra forbruksvekst. Norge har et politisk vedtatt mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Dersom Norgespris innføres slik det er foreslått innrettet, risikerer vi å gå i motsatt retning. Det beregnes at markedet for vanlige bolig-varmepumper kan bli rundt 45 % mindre enn det ville vært med markedspris på strøm. Dette er alvorlig, da det innebærer at mange potensielt lønnsomme enøk-tiltak ikke blir gjennomført. I sum vil Norgespris svekke initiativene til strømsparing og fleksibelt forbruk. Kraftfylka anbefaler at det settes en volumbegrensning på samme nivå som strømstøtten for husholdninger. Som beskrevet i høringsnotatet vil den foreslåtte fastprisen på 40 øre/kWh tilsi en sluttbrukerpris på 1,1 til 1,2 kroner/kWh. Dette er, også med Norgespris, slik vi ser det en såpass høy netto pris at husholdningene har et visst insentiv til å redusere eget forbruk. 

Nettselskapene skal være avtalemotpart, stå for avregning av sine kunder, og videre inn- og utbetalinger av prissikringsbeløp gjennom fakturering av kundene. Nettselskapene skal derigjennom også stå for kundehåndteringen. Kraftfylka understreker behovet for at nettselskapene har ressurser til å ruste seg for denne kundedialogen og de administrative forholdene rundt innføring og drift av Norgespris. Nettselskapene har i dag begrensede ressurser allokert til kundehåndtering, ikke minst de mange små nettselskapene. Norgespris vil kreve innføring og drift av systemer. I tillegg vil nettselskapene måtte bære den økonomiske risikoen knyttet til kunder som misligholder betalinger. Nettselskapene må settes i stand til å bære de administrative og økonomiske byrdene dette vil medføre. 

Næringsdrivende og offentlige virksomheter foreslås fortsatt utelatt fra ordningen. Innføring av en subsidiert Norgespris vil kunne medføre at næringslivet og offentlige aktører får betydelig høyere strømkostnader. En fersk analyse fra Thema Consulting viser at industri, næringsliv og offentlig sektor må betale om lag 4,5 % høyere strømpris med Norgespris enn de ville gjort med dagens. I tillegg forventes det flere og høyere pristopper i markedet, noe som vil ramme aktører utenfor husholdningssegmentet. Disse økte utgiftene kan igjen måtte dekkes inn gjennom høyere priser på varer og tjenester eller kutt i offentlige budsjetter. 

Med vennlig hilsen
Olav Hallset, daglig leder i Kraftfylka

WWF er negative til forslaget om Norgespris, fordi vi mener at kraft er et knapphetsgode som må prises deretter. I de kommende årene er vi nødt til å elektrifisere store deler av samfunnet for å begrense klimautslippene, og behovet for fornybar energi vil øke. Samtidig har det en naturkostnad å bygge ut mer fornybar energi. Det beste for både miljø og klima er derfor å redusere energibruken. Norgespris undergraver forbrukernes insentiv til både å spare og flytte på strømforbruket. I tillegg hindrer den investeringer i tiltak som bidrar til energieffektivisering og lokal energiproduksjon slik som solceller på tak.  

I framtiden vil kraftbalansen blir strammere, noe som isolert sett vil innebære økte strømpriser. At regjeringen går inn og skaper en kunstig lav fastpris vil gjøre det vanskeligere å sikre en mest mulig effektiv bruk av elektrisitet. WWF mener det er uheldig at staten griper inn og påvirker markedsmekanismene i kraftmarkedet noe som vil bidra til negative ringvirkninger både for næringslivet og våre naboland i form av økt prissmitte.  

Tiltak som Norgespris og strømstøtteordningen løser ikke det større, og mer vedvarende problemet, som skyldes at mange husholdninger har et altfor høyt kraftforbruk og dermed blir hardt rammet av høye kraftpriser. Dersom man i stedet hadde hjulpet disse husholdningene med å gjennomføre energisparende tiltak som installering av varmepumper, etterisolering, installasjon av solceller mv. kunne man sørget for å redusere energikostnadene, ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt, noe som også ville bidratt til en bedre energibalanse i kraftsystemet. 

En høyere markedspris i spotmarkedet vil gi økt lønnsomhet for de profesjonelle utbyggerne av vind og vannkraft. Derfor vil det bygges ut mer av de krafttypene som er mest ødeleggende for naturen. Norgespris vil også mest sannsynlig føre til større naturinngrep i forbindelse med nettutbygging. Om alle skal bruke masse strøm samtidig, må nettet være dimensjonert for korte og kraftige forbrukstopper.

En fast lavpris på strøm vil gi høyest subsidier til de med høyest strømforbruk. Dette er stort sett også de med høyest inntekt, blant annet fordi de med lavere inntekt i større grad bor i blokk og mindre boliger med lavere energiforbruk. Som nevnt over er det unntak der personer bor i trekkfulle eneboliger, der man kunne innført direkte tiltak i stedet for å innføre en ordning med negative fordelingseffekter. WWF anerkjenner at det er problematisk for forbrukere å stå i situasjoner med høye strømpriser, men mener at det er en rekke andre måter å kompensere forbrukerne på som ikke har like ødeleggende effekter for klima og natur, og som ikke bidrar til å øke kostnadene for våre naboland.   

Forslaget om Norgespris bærer preg av hastverksarbeid der en rekke problemstillinger ikke er godt nok utredet og ikke svares ut. Dette gjelder særlig omtalen av innvirkninger på kraftsystemet og vurderingene av administrative og økonomiske konsekvenser.  Mange av høringssvarene deriblant fra NHO og Regelrådet mener at høringen bryter med utredningsinstruksen. WWF mener det er alvorlig når norsk forvaltningspraksis brytes for å sikre gjennomslag for et forslag før Stortinget tar ferie.

Alt i alt mener WWF Verdens naturfond at Norgespris er et oppsiktsvekkende lite gjennomtenkt tiltak som hindrer en effektiv samfunnsøkonomisk utnyttelse av kraftsystemet og som vil medføre både økte klimautslipp og nedbygging av mer natur. Når man i tillegg inkluderer de negative konsekvensene for næringslivet og de negative fordelingseffektene for husholdninger, så er det ingen tvil om at forslaget om Norgespris burde vært lagt i skuffen og at man heller gjør en bedre og mindre forhastet gjennomgang av alternative muligheter for å begrense de negative effektene av høye strømpriser for husholdningene.   

Til Stortingets Energi- og miljøkomité

NHO Elektro takker for muligheten til å gi innspill til forslag om ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.  

Vi anerkjenner regjeringens formål om å gi husholdninger økt trygghet og forutsigbarhet i en tid med høye og varierende strømpriser. Men dessverre fremstår fortsatt lovforslaget om Norgespris som utilstrekkelig utredet. Når så mange tunge faginstanser samstemt i den åpne høringen konkluderte med at utredningen var mangelfull, forventet man at proposisjonen skulle styrkes betydelig før fremleggelse. I stedet opplever man at de fleste grunnleggende spørsmål fortsatt står ubesvart.

Effekten på strømforbruk og strømpriser nasjonalt og i naboland er ikke kvantifisert eller grundig drøftet, utover generelle forsikringer om at den blir "begrenset", men uten noen dokumentasjon.

Dette til tross for at både eksperter, akademikere og bransjeaktører i flere omganger har vist bekymringsverdige beregninger og bedt om grundigere utredning.

Energieffektivisering og bruk av andre energikilder blir mindre lønnsomt. Salg av varmepumper, solceller, energistyringssystemer og vedovner går kraftig ned. Reelle alternativer til Norgespris, som mer målrettet og smartere strømstøtte, er aldri utredet side om side. Dermed er det også uklart om regjeringens løsning virkelig er den mest effektive og treffsikre.

Dårlig fordelingspolitikk. De rike og ressurssterke tjener på Norgespris.

I lovproposisjonen fremgår at Norgespris er frivillig. Det blir altså et søknadsbasert system der forbrukere må gjøre aktiv innsats for å komme inn i ordningen. Regjerningen anslår at 70 prosent av husstandene i Sør-Norge tar den i bruk. Og det vil være en risiko for at det hovedsakelig er de ressurssterke husholdningene som gjør aktive valg og kommer inn i slike søknadsbaserte ordninger.

Andre, de som virkelig kunne trenger en bedre støtte, havner i 30 prosentgruppen som ikke på samme måte makter å orientere seg. De kan lettere falle utenfor Norgespris og må klare seg med ordinær strømstøtte. Dette kan bli svak fordelingspolitikk fra regjeringen.

Kan Norgespris gjøres bedre – og for alle husholdninger?

I en ny innsiktsrapport, presentert 27. mai (https://zero.no/ny-analyse-advarer-mot-a-haste-innfore-norgespris/), har Thema Consulting regnet nettopp på alternativene til Norgespris. Spesielt attraktivt står frem et alternativ der husholdninger i dyre prisområder mottar kompensasjon uavhengig av faktisk strømforbruk, men i stedet beregnet på bakgrunn av strømpris, årstid og kjennetegn ved boligen. Mer om den beskrevne ordningen.

Alle vil automatisk være med i en slik ordning, slik som strømstøtten i dag, og fordelingsproblematikken er dermed løst.

Thema dokumenterer også at Norgespris over tid blir stadig dyrere for fellesskapet, sammenlignet med den alternative kompensasjonsmodellen, ettersom Norgespris bidrar til høyere husholdningsforbruk, økte markedspriser og økt nettleie. I motsetning til kompensasjonsmodellen.

Husholdninger vil få lavere strømregning (200 – 800 kroner i året) over tid med det smartere kompensasjonsalternativet, enn med Norgespris, for ordningen insentiverer husholdningene til å bruke mindre strøm og nett, samt å produsere mer strøm selv.

Husholdningenes strømbruk er dimensjonerende for nettet, viser Thema. Samfunnet og sluttbrukerne har investert milliarder i teknologi og markeder som glatter ut forbruket for å spare større nettinvesteringer. Med Norgespris fjernes prissignalet fra kraftprisen. Thema har beregnet at økt husholdningsforbruk og mindre fleksibilitet i forbruket bidrar til høyere effekttopper
som fører til økt behov for nett til en kostnad av minst 1. mrd. kr./år.

EØS-rettslig risiko

De juridiske aspektene ved Norgespris er i lovproposisjonen behandlet summarisk, uten at det foreligger en offentlig tilgjengelig juridisk uttalelse som underbygger regjeringens syn med konkrete rettslige drøftelser.

En ny og grundig vurdering fra advokatfirmaet Kluge, presentert 27. mai 2025 (https://zero.no/ny-analyse-advarer-mot-a-haste-innfore-norgespris/), konkluderer derimot med at innføring av Norgespris vil innebære en ikke ubetydelig EØS-rettslig risiko.

Finner ESA senere at det er brudd på statsstøtteregelverket vil det medføre en økonomisk eksponering av mange aktører i kraft- og fjernvarmebransjen.

Oppsummert

Lovforslaget fremstår svakt og hastig. Vår bønn nå til Stortinget er å søke nødvendig innsikt og en vurdering av alternativene, før en endelig beslutning fattes. I en grundigere prosess kan det gis tid til å lytte til fagrådene og å vurdere å satse på løsninger ikke premierer de ressurssterke, og som faktisk og raskt kan styrke forsyningssikkerheten – som gir mer kraftutbygging, som konfliktfri solkraft, smartere strømstøtte og energieffektivisering.

NHO Elektro ber komiteen samle seg om følgende merknader i innstillingen:

Vedtak 1: Stortinget ber regjeringen om å endre innretningen på Norgespris fra en søknadsbasert ordning som premierer de ressurssterke husholdningene, til en universell strømstøtte som fastsettes uavhengig av faktisk strømforbruk og som automatisk omfatter alle husholdninger i dyre prisområder.

Vedtak 2: Stortinget ber regjeringen om å vurdere om konsekvensene for aktører som faller utenfor Norgespris-ordningen er tilstrekkelig vurdert – både i Norge og i våre naboland. Videre, om økonomiske, juridiske og konkurransemessige konsekvenser er godt nok belyst.

Dersom Stortinget likevel velger å vedta Norgespris i tråd med lovforslaget, må dette i det minste suppleres med andre virkemidler som kan bidra til å dempe de negative effektene og opprettholde nødvendige prissignaler:

Vedtak 3: Stortinget ber regjeringen bevilge minimum like mye midler hvert år til energitiltak i husholdninger som til Norgespris og strømstøtte. Slik kan flere husholdninger ta i bruk varmepumper, solceller, lokal energilagring og smarte styringssystemer. En offensiv støttepolitikk vil også bidra til næringsutvikling og innovasjon innenfor teknologi for husholdningene.

Vedtak 4: Stortinget ber regjeringen innføre en innmatingstariff for solkraft – altså en garantert minstepris for strøm husholdningene leverer tilbake til nettet. Dette vil gjøre investering i solceller mer forutsigbart og lønnsomt, og stimulere til økt produksjon av lokal, fornybar energi.

Til sammen vil disse tiltakene bidra til å begrense uheldige virkningene av Norgespris, og sørge for at husholdningene fortsatt har økonomiske insentiver til å ta i bruk løsninger som reduserer belastningen på kraftsystemet.

Vi viser til Energi- og miljøkomiteens høring av Prop. 148 L (2024-2025)

Eviny AS er Vestlandets største fornybarselskap med en årsproduksjon på 9 TWh og 270 000 kunder tilknyttet vårt nettselskap BKK AS. Eviny tilbyr også fjernvarme og tjenester innenfor elektrifisering av transport, havner, oppdrettsanlegg m.m.

Vi mener at fastprisordninger er et fornuftig grep i den overgangsfasen energisystemet er i nå, for å sikre forutsigbarhet for forbrukere, en mer rettferdig omfordeling, og for å styrke nødvendig tillit til energisystemet. Det er avgjørende at ordningen bygger på Strømprisutvalgets anbefaling om strømstøtte: et velfungerende engrosmarked i bunn, og omfordeling i sluttbrukermarkedet.

Ordningen svekker isolert sett insentivene til strømsparing, energieffektivisering og flytting av forbruk til timer med lavere pris hvor belastningen på nettet er lavere. Vi mener derfor departementets forslag om forbrukstak er nødvendig for å understøtte andre politiske målsettinger. At forbrukere som benytter seg av Norgespris vil ha betydelig mindre insentiver til å flytte forbruk til lavpristimer vil medføre økt belastning på nettet og over tid medføre økte kostnader som vil ramme forbrukerne. Eviny mener det derfor er viktig at nettleien forenkles med sterkere insentiv til å jevne ut forbruk. I forlengelsen av etableringen av en fastprisordning bør nettleiemodellen revideres i tråd med dette.

For å understøtte politiske målsettinger om energieffektivisering bør forbrukerordningene i Enova forenkles og utvides, slik at de er konkurransedyktig mot nivået på «Norgespris». Eviny anbefaler også at det ses til blant annet Sverige, hvor støtteordninger for forbrukere skjer i salgsleddet, noe som har medført forenkling og økt bruk av ordninger. Myndighetene bør se til ordningen som var for kjøp av varebil for næringsvirksomhet som ble forvaltet direkte til kjøper av salgsleddet, og vurdere å anvende en slik modell for forbrukeres investering i ENØK-tiltak.

Det er vanskelig å anslå virkningen Norgespris vil ha på husholdningenes forbruk, men alt annet likt kan vi anta at vi vil se en økning – særlig i topplasttimene. Virkningen vil avhenge av hvor mange som tegner avtale (adopsjonsgrad) og husholdningenes muligheter og motivasjon til å tilpasse seg prissignaler i nettleien. Basert på beregninger vi har fått utarbeidet i samarbeid med Thema Consulting, med et realistisk anslag på adopsjonsgrad, ser vi for oss en forbruksøkning på mellom 1 og 2,7 TWh neste år. Eviny anslår at mest sannsynlig scenario vil være i nedre sjikt av dette intervallet.

Gode og stabile rammevilkår er avgjørende for å få gjort de investeringer som er nødvendige for å dekke økt forbruk. Eviny mener de viktigste rammevilkårene for dette er effektiv saksbehandling av konsesjonssøknader for effektprosjekter og ny produksjon, med tidslinje og frister som opprettholder nødvendig tempo i utbygging, samt et forutsigbart og investeringsvennlig skattenivå.

Vi vil i det følgende kommentere enkelte elementer i proposisjonen:

§8 Ordning for sikring av strømpris Administrasjon og avtaleinngåelse:

Vi støtter at avtale om Norgespris inngås med nettselskapet, men mener at dette best håndteres i nettselskapenes kundesystemer slik at kunden slipper å forholde seg til flere aktører.

Prisfastsettelse:

Vi deler departementets vurdering om at prisfastsettelsen må ivareta at markedsutviklingen endrer seg over tid, og at årlige justeringer skal ta utgangspunkt i prisbildet fremover. Det er imidlertid uklart hva som menes med at prisfastsettelsen samtidig skal ivareta formålet med ordningen «med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen». Eviny AS mener at prisjusteringen må baseres på fremtidsmarkedet (Nasdaq). Eventuell anvendelse av historiske priser, herunder et historisk snitt, må baseres på fastsatte og like tidsserier, og ikke ulikt valgte tidsserier.   

Det er av stor betydning at prisen fastsettes etter transparente kriterier, og ikke påvirkes av politisk skjønn. Vi støtter at prisen fastsettes av departementet i forskrift.  I proposisjonen påpekes det at prisen vil være en del av budsjettprosessen og at den skal kunngjøres først når statsbudsjettet er vedtatt. Eviny vil understreke det vil være svært uheldig om prisen blir gjenstand for politisk diskusjon i forbindelse med forhandlinger om statsbudsjett.  

Forbrukstak for husholdninger

Forbrukstak må ha som mål å ivareta hensikten med ordningen, men også gi insentiv til strømsparing på totalforbruket. Det vil i mindre grad bidra til flytting av forbruk. Vi antar at Norgespris først og fremst vil komme til anvendelse i Sør-Norge, hvor både temperaturer og boligtetthet er noe høyere enn Nord-Norge.

Et forbrukstak på 3000 kWh vil etter vår mening ligge i det øverste sjiktet av hva en ordnings tak bør være.  Nasjonalt vil kun hver femte husstand rammes av et tak, og taket vil for de fleste ha mindre betydning. Eviny mener at taket kunne vært satt lavere, men et tak på 3000 kWh vil bidra til å ivareta ordningens hensikt, og samtidig gi et insentiv til energieffektivisering og fleksibelt forbruk

Forbrukstak for fritidsboligkunder

Vi er enige i at forbrukstak for fritidsboliger bør settes lavere enn for husholdninger av hensyn til fordelingsvirkninger, men også for å insentivere energieffektivisering. Et forbrukstak på mellom 500 og 1000 kWh på fritidsboliger vil etter vår mening ivareta ordningens hensikt, og samtidig gi et insentiv til energieffektivisering.

Kapittel 4 Ordning for sikring av fjernvarmepris (Norgespris) og strømstønad for fjernvarme

Fjernvarme har stor samfunnsøkonomisk verdi og har vært bedriftsøkonomisk lønnsomt. Fjernvarme bidrar med redusert kraftbehov og betydelig reduksjon i belastningen på nettet.

Gitt energilovens bestemmelser om at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i forsyningsområdet er det av stor betydning at det innføres ordninger som motvirker at fjernvarmekunder bytter til elektrisitet til oppvarming når Norgespris trer i kraft.

Eviny støtter at fjernvarme også omfattes av Norgespris og strømstønadsordningen med en innretting hvor Staten tar regningen slik at støtten ikke går ut over fjernvarmeselskapene.

Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) viser til proposisjonen om Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger (Prop. 148 L (2024–2025)). Vi oversender med dette vårt høringssvar til komiteens behandling.

Hovedinnspill: Norgespris må avvises

NOVAP fraråder Stortinget på det sterkeste å innføre Norgespris med den foreslåtte innretningen. Forslaget er mangelfullt utredet og vil få alvorlige negative konsekvenser for energiomstillingen, klimaarbeidet og norsk næringsliv.

1. Mangelfull utredning: Lovforslaget lider av vesentlige mangler i konsekvensvurderingene og er ikke i samsvar med kravene i utredningsinstruksen. Regelrådet har gitt forslaget «rødt lys» på grunn av utilstrekkelig utredning. Det mangler spesielt:
   - Grundig vurdering av alternative tiltak og en reell kost-nytte-analyse.
   - Tilstrekkelig analyse av konsekvensene for kraftsystemet, som burde vært utført av relevante fagmyndigheter som Statnett eller NVE.
   - Tilstrekkelig belysning av de EØS-rettslige sidene ved forslaget.
   - En tilfredsstillende vurdering av miljø- og klimakonsekvensene, som bryter med både Grunnloven § 112 (Miljøparagrafen) og kravene i utredningsinstruksen.
   
   
2. Undergraver energi- og klimamål: Innføringen av Norgespris vil direkte motvirke Stortingets mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030 (jf. anmodningsvedtak 915, 21. juni 2024).
   - En analyse fra THEMA Consulting (2025) viser at Norgespris kan føre til betydelig økt strømforbruk i husholdningene. Dette vil gjøre det vanskeligere å oppfylle Norges klimaforpliktelser for 2030 og øke presset for nedbygging av natur til ny kraftproduksjon.
   - En kunstig, lav fast strømpris svekker det viktigste økonomiske insentivet for energieffektivisering og investering i tiltak som varmepumper. 
   - Ordningen svekker også insentivene for å tilpasse forbruket etter kraftsystemets behov. Dette vil føre til høyere forbrukstopper, redusert fleksibilitet og økt belastning på kraftnettet i perioder med knapphet på kraft. Når høringsnotatet selv erkjenner at Norgespris svekker insentivene til energisparing, uten å drøfte konsekvensene for de vedtatte energi- og klimamålene, fremstår forslaget som mangelfullt utredet.
3. Negative konsekvenser for næringsliv og samfunnsøkonomi: Innføringen av Norgespris vil føre til høyere og mer volatile strømpriser for næringsliv, industri, norske kommuner og våre naboland. Det er en misforståelse at industrien og næringslivet kan skjerme seg mot disse virkningene gjennom fastprisavtaler. Mange av fastprisavtalene som industrien har inngått, nærmer seg utløp, og ved fornyelse vil de måtte speile et engrosmarked der prisene er påvirket av Norgespris-ordningens effekter. Resultatet blir økte strømpriser og redusert konkurransekraft for norsk næringsliv – særlig for kraftintensiv industri.
4. Svekket begrunnelse og uheldig sosial profil:
   - Strømprisene i 2024 og 2025 har i stor grad normalisert seg og ligger – justert for inflasjon – på nivå med prisene i 2018–2019. I tillegg er det allerede etablert en strømstønadsordning som skjermer husholdningene mot de høyeste pristoppene.
   - Regjeringen anslår at om lag 70 prosent av husholdningene i Sør-Norge vil benytte seg av Norgespris. Det er imidlertid godt dokumentert at de mest ressurssterke husholdningene i størst grad benytter seg av ordninger som krever et aktive valg og egeninnsats. Dette øker risikoen for at de som kanskje trenger ordningen mest, i mindre grad vil få Norgespris.

Alternative modeller må utredes
For å unngå de uheldige virkningene ved både dagens strømstøtteordning og den foreslåtte Norgesprisen, bør regjeringen utrede alternative modeller. De viktigste utfordringene med dagens ordninger er at de svekker insentivene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon, samtidig som de i stor grad favoriserer husholdninger med høyt forbruk og høy inntekt.

Modeller som Samfunnsøkonomisk analyse (som baserer støtten på gjennomsnittsforbruk innenfor ulike boliggrupper) og Lund og Rosendahl (der støtten gis som et fast beløp per voksen, uavhengig av forbruk) illustrerer hvordan man kan kombinere sosial rettferdighet med sterke insentiver til energisparing. Slike løsninger bør vurderes grundig før man innfører en ordning som risikerer å undergrave klimamålene og øke de sosiale forskjellene.

NOVAP ber Stortinget om å stemme nei til forslaget om å innføre Norgespris.

Forslag til vedtak i komiteen (dersom Norgespris avvises):

Stortinget ber regjeringen utrede strømstøttemodeller som ikke er direkte koblet til husholdningenes strømforbruk, og som samtidig styrker insentivene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Subsidiært: Kompenserende tiltak ved eventuell innføring
Dersom Stortinget likevel vedtar å innføre Norgespris med den foreslåtte innretningen, er det avgjørende med kraftfulle kompenserende tiltak. Dette er nødvendig for å motvirke økt strømforbruk som vil svekke våre muligheter for å kutte klimagassutslipp, føre til mer nedbygging av natur for ny energiproduksjon, og redusere energisparingsinsentiver.

Forslag til vedtak i komiteen (dersom Norgespris innføres):

Stortinget ber regjeringen årlig bevilge minimum like mye midler til energitiltak som fremmer energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger, som de samlede midlene som avsettes til Norgespris og strømstøtte.

NHO viser til Prop. 148 L (2024-2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Vi viser også til vårt innspill til Energidepartementets høring i april, for mer utdypende begrunnelse av NHOs synspunkter.

Vi har forståelse for at regjeringen ønsker å gi norske husholdninger økt trygghet for kraftprisene framover. Men lovforslaget om Norgespris innebærer en lav fastpris for nesten alt forbruk i husholdningene, som gir flere problematiske virkninger for kraftsystemet framover og uheldige konsekvenser for næringslivet. Med Norgespris vil opp mot en tredel av strømforbruket i Norge skjermes for prissignalene i kraftmarkedet. Insentivene til energieffektivisering, til flytting av forbruk over døgnet, og til å reagere på situasjoner med knapphet på kraft vil bli redusert.

NHO frykter at Norgespris på strøm også vil redusere forståelsen og aksepten i befolkningen for det økende kraftbehovet i næringslivet, og for ny utbygging av vann-, vind- og solkraft og nett i Norge. Norgespris vil med stor sannsynlighet føre til økt kraftforbruk i husholdningene, og flere og høyere pristopper for næringslivet som ikke får tilbud om Norgespris. Økte spotpriser vil drive opp prisene også på fastprisavtalene for næringslivet, og på langsiktige kraftavtaler for industrien. 

I proposisjonen som er oversendt til Stortinget, kan vi lese våre egne og andre høringsinstanser bekymringer for konsekvensene av innføring av Norgespris på strøm fra 1. oktober 2025. Lovforslaget er dårlig utredet, og konsekvensene for kraftsystemet er uklare. Våre naboer i Sverige og Danmark frykter at Norgespris vil kunne føre til høyere strømpriser også hos dem. Regjeringen har valgt å se bort fra det meste av kritiske innspill og forslag fra høringen, og har oversendt et tilnærmet uendret lovforslag til Stortinget.

NHOs hovedbudskap

• Norgespris er feil svar på utfordringene i norske kraftsystemet fremover. Konsekvensene ved forslaget er ikke tilstrekkelig utredet og er dermed ikke i tråd med regjeringens utredningsinstruks.
• Svaret på et økende kraftbehov, svekket nasjonal kraftbalanse, og mer varierende kraftpriser, er raskere utbygging av fornybar kraft og nett, og bedre insentiver for energieffektivisering og lokal strømproduksjon.
• Strømstøtteordningen til husholdningene, som allerede er best i Europa, er mer enn tilstrekkelig for å skjerme husholdningene for de høyeste pristoppene
• Tilbakeføring av høye og økende kraftinntekter fra det offentlige til forbrukerne kan gjøres på bedre og mer formålstjenlige måter enn fastpris på strøm og strømstøtte, for eksempel ved redusert nettleie, strømstøtte i form av kontantutbetalinger eller støtte til energieffektivisering
• Dersom Norgespris likevel innføres, har NHO følgende innspill:
• Forbrukstaket bør legges så lavt som mulig, slik at det øker forutsigbarheten uten å fjerne alle insentiver for energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet.
• Ordningen må være midlertidig, og kriteriene for justering av fastprisen fremover må fastsettes i lov og forskrift og baseres på markedsutsikter og fremtidspriser, og ikke bli et forhandlingstema i de årlige budsjettforhandlingene i Stortinget
• Strømkunder og fjernvarmekunder bør likebehandles, slik det er foreslått i proposisjonen.

Utdypende betraktninger

Norge har allerede Europas rauseste strømstøtteordning. Vi har lave strømpriser i europeisk målestokk, og de laveste andelene energifattigdom i Europa. Hovedoppgaven for kraftsystemet er å sørge for at husholdninger og bedrifter har tilgang til strøm, og har mulighet og insentiv til å tilpasse seg et kraftmarked i endring. I en tid med sterkt økende kraftbehov sikres både pris og tilgang best gjennom økt kraftproduksjon og nettutbygging, som krever folkelig støtte og aksept for å kunne bygges.

Strømkostnadene til husholdninger kan reduseres gjennom teknologi og ordninger for energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet. Tilbakeføring av høye og økende kraftinntekter fra det offentlige til forbrukerne kan gjøres med redusert nettleie og økt statlig finansiering av nettutbygging, eller ved kontantutbetalinger hvor hver husholdning får støtte for et forhåndsdefinert antall kWh, tilsvarende gjennomsnittsforbruket for en bolig av tilsvarende type/størrelse i regionen.

NHO er bekymret for at den foreslåtte ordningen med Norgespris vil øke strømforbruket i husholdningene gjennom å fjerne prissignalet og insentivene for å tilpasse et endret kraftmarked, og redusere forståelsen og aksepten for nye kraftutbygginger i befolkningen, som allerede er svært lav. Husholdningene står for om lag 1/3 av strømforbruket i Norge. Industrien, øvrig næringsliv og offentlig sektor står for 2/3. Norgespris vil helt klart svekke fleksibiliteten i kraftmarkedet, ved at en stor andel av forbrukerne ikke lenger blir eksponert for eller vil reagere på prissignaler og situasjoner med knapphet på strøm.

Vi frykter at bedriftene vil betale prisen i form av økte kraftpriser i engrosmarkedet. Det er også uheldig dersom innføring av Norgespris bidrar til ytterligere forskjeller mellom prisområdene i Norge, som har konkurransevridende effekt mellom bedrifter lokalisert i ulike deler av landet. Økende spotpris i engrosmarkedet vil også drive opp prisen på bedriftenes fastprisavtaler og langsiktige kraftkjøpsavtaler når de skal reforhandles. Dette vil svekke legitimiteten til kraftsystemet i næringslivet, særlig hos de mindre bedriftene, som ikke er så ulike husholdningene. De må betale mer og vil stå overfor mer variable priser.

Norgespris er dessuten ventet å få store konsekvenser for bedrifter som har posisjonert seg for å levere løsninger og teknologi for energieffektivisering, lokal kraftproduksjon og forbrukerfleksibilitet i husholdninger. Etterspørselen etter varmepumper, solceller, avansert strømstyring, etterisolering, dører og vinduer, fjernvarme med mer er ventet å reduseres, stikk i strid med politiske målsetninger om økt satsing på energieffektivisering i bygg og kutt i utslipp av klimagasser. Norgespris på strøm kan slik slå beina under kostnadseffektive tiltak og løsninger i klima- og energiomstillingen.

Konsekvensene for bedriftene av forslaget om Norgespris er ikke tilstrekkelig utredet i det regjeringen har lagt fram i høringen. Regelrådet har vurdert departementets utredning av Norgespris, og mener forslaget ikke er tilstrekkelig utredet. Regelrådet skriver blant annet at: "det burde vært vurdert hvor store prisendringer forslaget kan føre til og hvordan dette kan påvirke næringslivet generelt, og små og mellomstore virksomheter spesielt. Det burde også vært grundigere vurdert om forslaget kan påvirke etterspørselen for bedrifter som leverer produkter og tjenester innen energieffektivisering." NHO savner en drøfting av virkninger for næringslivet både som kraftbruker, og som tilbyder av energitjenester til husholdninger og fritidsboliger.

Lovforslaget er tydelig på at Norgespris vil svekke insentivene til strømsparing, energieffektivisering og fordeling av strømforbruket gjennom døgnet. Energieffektiviseringsteknologier som er marginalt lønnsomme i dag, vil bli ulønnsomme med Norgespris.

Det viktigste tiltaket for å sikre konkurransedyktige kraftpriser til næringslivet og lave strømpriser til husholdningene, er utbygging av ny kraftproduksjon og utvikling av nettinfrastruktur. Klimaomstilling og ny næringsutvikling vil føre til økt kraftforbruk. Det viktigste hinderet i dag for utbygging av ny kraft er lokal aksept for nye prosjekter. En subsidiert fastprisavtale til forbrukerne vil kunne gi mindre aksept for ny kraftutbygging, fordi prissignalene i knapphetssituasjoner ikke når fram til sluttkunden, og vil dermed føre til både økt forbruk og mindre produksjon.  

Prop. 148 L (2024-2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger 

Fornybar Norge forstår regjeringens intensjon bak Norgespris, og ønsket om å skjerme forbrukerne fra til tider store prisvariasjoner. Dette kan redusere usikkerhet, og bidra til en mer konstruktiv samfunnsdebatt om strøm og energiomleggingen vi står i.

Samtidig vil vi understreke at forutsigbarhet også er viktig for kraftnæringen. Strømprisutvalgets rapport vurderte mange ulike forslag om hva som kan gjøres for å dempe prisene, men konkluderte med at det er vanskelig å se for seg et godt alternativ til dagens strømmarked. Utvalget var også tydelig på at dersom det gjøres inngrep, er det viktig at dette begrenser seg til sluttbrukermarkedet. Forslaget om Norgespris gjør det. Fornybar Norge håper en eventuell innføring av Norgespris vil bidra til å skape ro rundt engrosmarkedet og den underliggende markedsmodellen, som har tjent det norske samfunnet godt gjennom 35 år.

Selv om vi er støttende til innføringen av Norgespris, ser også vi ulike utfordringer knyttet til det å skjerme husholdninger fra reelle markedspriser og tilhørende prissignaler. Dette handler i første rekke om uheldige konsekvenser for energieffektivisering, forbrukerfleksibilitet og solceller på tak. Det er grunn til å tro at innføringen av Norgespris vil gjøre slik adferd mindre attraktivt for husholdningene, med uheldige konsekvenser for kraftsystemet som helhet. Derfor anbefaler vi avbøtende tiltak som er treffende på disse områdene, og det er i den sammenheng naturlig å peke spesielt på Enova. Samtidig er vi positive til regjeringens intensjon om å likebehandle fjernvarme.

Forslaget legger opp til at det er nettselskapene som skal administrere Norgespris-ordningen, ved at kunder som ønsker fastprisen inngår avtale med sitt nettselskap. Samtidig vil også strømselskapene få mange kundehenvendelser knyttet til Norgespris siden de har en strømavtale med dem, og er vant til å benytte seg av deres løsninger for kundekontakt. Det må forventes et betydelig trykk på nettopp veiledning, særlig i innføringsfasen av ordningen. Her er det viktig med et godt samarbeid mellom strøm- og nettselskapene, slik at opplevelsen for kunden blir best mulig. God kommunikasjon vil være avgjørende – både mellom aktørene, men også ut til kundene.  Fornybar Norge forventer dessuten at den kommende forskriften vil avklare gjenstående uklarheter, slik at rollefordelingen mellom strøm- og nettselskaper blir best mulig i implementeringen av Norgespris.

Fornybar Norge anerkjenner at det er vanskelig å sette en volumbegrensning som både ivaretar intensjonen bak forslaget, som er å skape trygghet for husholdningene, og som samtidig gir tilstrekkelig insentiv til blant annet ENØK. Det er imidlertid positivt at volumbegrensningen som regjeringen foreslår settes på samme nivå på tvers av både dagens strømstøtte og Norgespris.

En av de største uklarhetene knyttet til lovforslaget er knyttet til hvordan Norgespris skal settes for kommende år, fra 2027 og utover. Fornybar Norge er opptatt av at dette gjøres etter en transparent og forutsigbar metodikk med god forankring. Alle aktører er tjent med å vite hvordan prisen beregnes, og det er viktig at denne fastsettelsen ikke blir gjenstand for politiske beslutninger hvert år. Fornybar Norge anbefaler at fastprisen knyttes opp mot objektive markedsdata, for eksempel ved å ta utgangspunkt i forventede markedspriser (terminpriser). Vi vil gjerne bidra med innspill til metodikk for prisfastsettelse når det blir aktuelt.

Fornybar Norge vil avslutningsvis anbefale å planlegge for evaluering og justering av Norgespris og strømstøtten etter at den har virket en stund. Det inkluderer å følge med på hvor mange som benytter seg av ordningen, hvilke utfordringer nettselskapene eventuelt møter i praksis, og om det oppstår uheldige konsekvenser for kraftsystemet. Siden ordningen etter planen skal gjelde ut 2029 i første omgang, foreslår vi at myndighetene legger inn milepæler for å vurdere forbedringer underveis. Dette kan inkludere å justere informasjonstiltak, tekniske løsninger eller andre praktiske aspekter for å sikre at gjennomføringen av Norgespris blir så effektiv og brukervennlig som mulig for alle parter. 

Fornybar Norge takker for muligheten til å komme med innspill i denne høringen, og vi stiller oss til disposisjon for dialog om prosessen videre.

LO vil berømme regjeringen for å ha lansert en strømstøtteordning som vil gi norske husholdninger økt trygghet og forutsigbarhet i en tid med sterkt varierende og tidvis svært høye priser. Dette kan bidra til å redusere økonomisk stress og gi større romslighet i husholdningsbudsjettene. Statlig eierskap og skattlegging sikrer at inntektene fra kraftsektoren tilfaller fellesskapet, og bør dermed omfordeles tilbake til innbyggerne.

Videre ser LO på dette som et første skritt i å rydde opp i et svært uryddig sluttbrukermarked for strøm, som altfor lenge har utnyttet folk i en situasjon med høye og uforutsigbare kraftpriser.

Utfordringer med dagens sluttbrukermarked

En undersøkelse gjennomført av Tankesmien Agenda viser at dagens strømmarked er krevende å forholde seg til for forbrukere, og at informasjon om pris og betingelser er vanskelig å holde styr på. Spørreundersøkelsen viser at nesten 4 av 10 er redd for å tape penger dersom de ikke er aktive i strømmarkedet. Nesten 9 av 10 synes det er statens jobb å levere rimelig strøm og mer enn 7 av 10 skulle ønske de slapp å bruke tid og krefter på å sammenligne strømselskaper.

En fastpris på 40 øre KWh pluss moms svarer ut flere av disse problemene og bekymringene knyttet til strømmarkedet, og tar på alvor at 9 av 10 mener det er statens jobb å levere rimelig strøm.

Men Norgespris vil ikke løse alle problemene i sluttbrukermarkedet. Tankesmien Agenda beskriver i rapporten «En mer forbrukervennlig strømpolitikk» problemene med dagens strømsalgsselskaper, og viser at kunder flest ville fått en rimeligere avtale om de sier opp strømavtalen sin og dermed havner på leveringspliktig strøm. Norgespris fjerner ikke behovet for å regulere sluttbrukerselskapene strengere enn i dag, og LO viser her til vår tidligere høring om tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked. På sikt bør det utredes fordeler og ulemper ved å heller opprette et statlig strømsalgsselskap som kan tilby Norgespris til husholdningene.

Videre mener LO det det fortsatt bør være mulig for folk å kjøpe strøm fra nettselskapet sitt og regulere makspåslag. Det er derfor svært positivt at regjeringen legger opp til at kunder på leveringspliktig strøm skal inkluderes i Norgespris.

Husholdningene kan ikke bære hovedbyrden av å sikre fleksibilitet i strømmarkedet

Det er ikke grunn til å anta at Norgespris vil gi en stor økning i husholdningers strømforbruk sammenlignet med dagens strømstønadsordning. Totalprisen på strøm inkl. avgifter og nettleie vil sannsynligvis bli på rundt 127 øre med Norgespris. Det er ingen grunn til å anta at dette vil føre til sløsing blant det brede lag av befolkningen.

Det er mulig at Norgespris vil redusere spareinsentivene i enkelttimer, noe som kan øke utfordringene med kraftbalansen time for time. Men LO vil samtidig minne om at ikke alle former for kutt i husholdningenes strømforbruk er bra. Store deler av strømforbruket til husholdningene er helt nødvendig for å kunne leve gode liv. Å tvinge frem forbrukskutt gjennom høye strømpriser vil derfor gå på livskvaliteten løs, særlig for husholdninger med lav inntekt. SSB har pekt på at forbruksreduksjonene i lavinntektshusholdningene, og særlig husholdninger i blokk, utgjorde merkbare velferdsreduksjoner i 2021.[1]

Noen peker på at billigere strøm for husholdningene kan gi høyere priser for andre. Det er i så fall marginalt sammenlignet med dagens strømstøtte. Det er uansett ikke her skoen trykker. Det er godt dokumentert av Statnett at den store veksten i forbruket fremover vil være veksten i næringsforbruket. Sammenlignet med de store volumene som vil følge av det reserverte forbruket i de ulike næringsområdene, er mulige endringer i husholdningsforbruket svært små. LO vil minne om at forbruket i husholdningen ifølge SSB falt med litt over 4 TWh fra 2021 til 2022. Det var mange som frøys i 2022. Til sammenligning vil det reserverte volumet i næringslivet frem til 2030 øke forbruket med i overkant av 50 TWh.

LO mener det ikke kan være husholdningene som må bære hovedbyrden av å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i strømmarkedet. Det ansvaret hviler hovedsakelig på kraftbransjen og hos myndighetene.

Forbrukstak

Det er fornuftig med et forbrukstak som avgrenser tydelig mot overforbruk, og vi støtter regjeringens forslag om 4 000 kWh per måned. Det er utfordrende å sette rettferdige terskelverdier. I gjennomsnitt betyr økt inntekt også økt strømforbruk. Men det er i gjennomsnitt. Forskjeller i boligstandard, antall husholdningsmedlemmer samt forskjeller i utetemperaturer er med på å avgjøre forbruket. For fritidsboliger mener LO det er fornuftig med et forbrukstak på 1000 kWh per måned.

Med Norgespris vil det fortsatt koste å bruke strøm i Norge, det er fortsatt klart høyere enn prisen husholdningene tidligere har vært vant til.  Men det vil nå bli mulig å velge mer forutsigbarhet.

^{[1] Hanne Marit Dalen og Bente Halvorsen, SSB 2022. Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad. En empirisk studie av stønadsberettigede husholdninger}

Innledning og hovedkonklusjon
Energidepartementet har sendt et forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til Stortinget for behandling.

Kort oppsummert ber Naturvernforbundet om en annen modell for å kompensere husholdningene for høye strøm- og fjernvarmepriser. Både strømstøtteordningen og Norgespris reduserer husholdningenes økonomiske insentiver til effektiv energibruk. Isteden bør det innføres en ordning som innebærer at staten betaler husholdningen et flatt beløp, uavhengig av faktisk forbruk, justert for prisen i det aktuelle prisområdet. Flere aktører har foreslått varianter av løsninger med flat tilbakebetaling.

Dersom Norgespris innføres og strømstøtteordningen videreføres, ber Naturvernforbundet om at ordningene ikke skal gjelde for hytter, og at det innføres et makstak for støtte som er vesentlig lavere enn det laveste alternativet som er beskrevet i høringsnotatet. Vi ber i så fall også om at begge ordningene evalueres grundig våren 2026 og alternative ordninger utredes, slik at det kan gjøres endringer fra etterfølgende vinter.

Nærmere drøfting
Regjeringens forslag om strømstøtte og Norgespris kan gi nødvendig forutsigbarhet for mange, men mangler virkemidler som stimulerer til strømsparing, og har uheldige fordelingsmessige effekter. Vi finner det oppsiktsvekkende at regjeringen i sin offentlige høringsrunde ikke har presentert alternative løsninger som kan vurderes opp mot hverandre. Se også uttalelsen fra Regelrådet til denne saken, som etterlyser en bedre utredning sett i lys av blant annet behovet for strømsparing. Advokatfirmaet CMS Kluge mener videre at Norgespris kan være i strid med EØS-avtalen.

Et bredt flertall i Stortinget har vedtatt mål om at strømforbruket i bygg skal reduseres med 10 TWh innen 2030. Ifølge NVEs siste kraftmarkedsanalyse er vi ikke i rute til å nå dette målet, og med effektene av Norgespris vil sannsynligheten for måloppnåelse uten nye grep svekkes ytterligere. Målet om strømsparing er viktig for å framskaffe nok kraft for å fase ut bruken av fossil energi og å skape grønn omstilling. Om det nye forbruket skal baseres på ny kraftproduksjon fra vind- og vannkraftverk, vil det oppstå store konflikter med blant annet naturverdiene. Målet om å spare 10 TWh strøm er krevende å nå, særlig uten tydelige prisinsentiver. THEMA Consulting har gjennomført utredninger som viser at strømforbruket i husholdningene vil øke betydelig med strømstøtte og Norgespris sett i forhold til en situasjon der strømprisen ikke reduseres gjennom offentlig støtte – og konsulentfirmaet peker på alternativ som ikke øker strømforbruket.

Naturvernforbundet anerkjenner behovet for forutsigbarhet i strømkostnadene, særlig for sårbare grupper, men mener dette kan løses på bedre måter. Naturvernforbundet ønsker et strømstøttesystem til husholdningene basert på følgende prinsipper:

• Ordningen skal ha god sosial fordelingseffekt.
• Støtten bør utbetales til innbyggerne som et flatt beløp, uavhengig av faktisk forbruk, noe som vil opprettholde insentivene til strømsparing. Støttebeløpet (strømbonusen) må kobles til prisområde.
• Naturvernforbundet ønsker ikke strømstøtte til hytter.

En ordning med flat tilbakebetaling justert for strømprisen i prisområdene vil opprettholde prisinsentivene og dermed dempe behovet for strøm totalt sett og i tillegg bidra til en bedre utnyttelse av strømsystemet gjennom at forbrukerne må betale ekstra mye når etterspørselen er størst. Den som har et stort forbruk, får ikke mer offentlig støtte enn den som er flink til å holde forbruket nede. Det er flere som har kritisert regjeringens strømstøtteordninger og peker på et alternativ med flat tilbakebetaling, blant annet økonomiprofessorene Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl.

Departementets høringsnotat oppga tre alternative forslag til forbrukstak for å få Norgespris eller strømstøtte, nemlig 3000, 4000 eller 5000 kWh per måned, og det endelige forslaget innebærer et tak på 4000 kWh. Vi finner det oppsiktsvekkende at departementet ikke foreslår lavere tak. Ifølge høringsnotatet var det bare 20,9 prosent av husholdningene som hadde et forbruk som oversteg 3000 kWh i én eller flere måneder i 2024. Beregning utført i regi av prosjektet FAIRPOWER viser at det det nesten ikke er synlig forskjell mellom å velge 3000 eller 5000 kWh som forbrukstak, i og med at det er så få som har så høyt forbruk.

Dersom regjeringens foreslått strømstøtteordninger gjennomføres, mener Naturvernforbundet at det vil være rimelig å sette forbrukstaket omtrent likt månedsforbruket til en gjennomsnittshusholdning, som for strøm er på om lag 1300 kWh. Dette vil opprettholde et visst prisinsentiv for en større del av husholdningene når det er størst knapphet på strøm og de samfunnsmessige gevinstene av redusert forbruk er størst. Et lavere forbrukstak vil også gjøre at en mindre andel av støtten deles ut til husholdninger med et høyt forbruk, noe som vil ha en positiv fordelingseffekt, i og med at det er en tydelig sammenheng mellom inntektsnivå og strømforbruk.

Naturvernforbundet er også tydelig på at hytter (fritidsboliger) ikke må omfattes av strømstøtteordningene. Mange hytter er ressurskrevende med tanke på både areal, energi og andre innsatsfaktorer, og det er grunn til å anta at det er en sterk korrelasjon mellom inntekt og besittelse av store hytter med høyt strømforbruk. Vi mener det er feil at staten skal subsidiere et slikt luksusforbruk, og for oss er det åpenbart at prisinsentivene må få virke fullt ut for å dempe strømforbruket her.

Som nevnt støtter ikke Naturvernforbundet dagens strømstøtteordning eller forslaget om Norgespris, men ønsker heller en annen modell, basert på flat tilbakebetaling. Dersom Norgespris likevel innføres og strømstøtteordningen fortsetter, ber vi om at det i loven legges inn et punkt om at begge ordningene må evalueres grundig våren 2026 og alternative ordninger utredes, slik at det kan gjøres endringer fra etterfølgende vinter som sikrer bedre måloppnåelse på energisparing og effektiv energi- og effektbruk.

Innføring av Norgespris og videreføring av strømstøtteordningen vil kreve enda sterkere virkemidler for å innfri målet om å spare 10 TWh strøm i bygg innen 2030 enn i en situasjon med flat tilbakebetaling eller ingen støtte. Vi ber regjeringen ta hensyn til dette for at målet skal kunne innfris.

Vi bekymrer oss også for den kombinerte konsekvensen av flat strømpris og det nåværende effekt-regimet, som gir svake insentiver til å flytte forbrukstopper til mindre belastede perioder i strømnettet. Disse insentivsystemene bør ses i sammenheng, og dersom Norgespris innføres, vil det bli enda større behov for virkemidler som faktisk flytter effektforbruk til de minst belastede periodene.


Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet

Truls Gulowsen
leder



Referanser:

• Regelrådets uttalelse: https://regelradet.no/2025/04/07/forslag-til-ny-lov-om-norgespris-og-stromstonad-til-husholdninger/
• Utredninger fra THEMA Consulting og CMS Kluge: https://zero.no/ny-analyse-advarer-mot-a-haste-innfore-norgespris/
• Forslag til strømstøtteordning fra professorene Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl: https://api.klimastiftelsen.no/wp-content/uploads/2025/02/Stromstotte-som-fordeling-av-grunnrente.pdf
  
  

Samfunnsbedriftene Energi og IKT er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for nær 140 mindre og mellomstore energiselskap. Virksomhetene deltar i hele verdikjeden for energi og er dermed på flere områder berørt av Norgespris.

Vi registrere til vår skuffelse at Energidepartementet i svært liten grad har hensyntatt de innspillene aktørene i energibransjen, samt flere organisasjoner, har kommet med i høringsrunden.

Først og fremst mener vi i Samfunnsbedriftene at vi allerede har en strømstøtteordning som fungerer godt, og at en ny ordning, i tillegg til den eksisterende, både er fordyrende og medfører merarbeid. Vi er dessuten usikre på om hvordan dette skal kommuniseres på en god måte til strømkundene.

Samtidig vil vi minne om at det viktigste for å kunne oppfylle de klimamålene og industrielle målene regjeringen har satt seg, er at det kommer på plass mer kraftproduksjon og raskere nettutbygging, i tillegg til å legge til rette for energieffektivisering og strømsparende tiltak. Samfunnsbedriftene kan ikke se at innføring av Norgespris vil hjelpe på nettopp disse målene.

Påfører kostnader

Norgespris vil påføre nettselskapene betydelig med oppgaver som ikke lenger ligger innenfor deres virksomhetsområde. Det vil medføre at de pådrar seg betydelige kostnader, samt at de faktisk påtar seg en økonomisk risiko på vegne av staten. Det paradoksale er at de ikke får kompensasjon for dette. Energidepartementet uttrykker at de har forståelse for at det vil medføre ekstra kostnader, men påpeker at dette kan dekkes inn gjennom nettleien. Det vil si at de sender regningen tilbake til kundene i form av økt nettleie. Dette vil igjen komme skjevt ut.

Nettselskapene har pliktoppfyllende gjort sin oppgave med håndtering av strømstøtten etter at den ble innført i 2021. Nå vil Energidepartementet at selskapene etter å ha gjort en så god jobb med den ordningen, også skal håndtere Norgespris. De skal i henhold til forslaget både inngå egen avtale med nettkunden, samt være den instansen som veileder og er kundestøtte når det gjelder Norgespris. Dette er etter vår oppfatning stikk i strid med hva som var intensjonen da man innførte selskapsmessig og funksjonelt skille, med den hensikt å skille mellom omsetning og nett. Departementet påpeker at Norgespris ikke er en fastprisavtale, men omtaler likevel Norgespris som en avtale mellom nettselskap og nettkunde.

Det påpekes videre at nettselskapet ikke kan stenge strømtilførselen hos kunden dersom det ikke foreligger økonomisk oppgjør, da Norgespris ikke er en avtale, men en støtteordning. Dette virker urimelig, da nettselskapet på den annen side vil være juridisk motpart, og at RME kan ilegge nettselskapet tvangsmulkt dersom pålegg ikke etterkommes.

Det er urimelig at nettselskapene både skal påføres en økonomisk risiko, og samtidig fratas det verktøyet de har for å sikre innbetaling.

Kundehenvendelser

I høringen anbefales det at kunder som tar kontakt med strømselskapene angående Norgespris skal henvende disse til enten RME eller til nettselskapet. Det er å forvente at de færreste da tar kontakt med reguleringsmyndigheten, der det ikke en gang ligger ute noe telefonnummer på nettsidene, men heller tar kontakt med nettselskapet.

Samfunnsbedriftene mener kommunikasjon med kunder bør legges til strømselskapene og ikke til nettselskapene, da dette i utgangspunktet ikke er innenfor deres virksomhetsområde.  I tillegg må kundene i henhold til utformingen av forslaget, velge strømleverandør og dermed likevel forholde seg til en avtale fra leverandøren.

Samfunnsbedriftene mener det er vesentlig at dersom man nå velger å innføre denne ordningen må det komme en kompensasjon i form av krone for krone til nettselskapene.

Volumbegrensning
Energidepartementet fremmet i høringen frem tre ulike alternative volumbegrensninger. Ved en gjennomgang av disse viser det et overveldende flertall av innspill der man ønsker en lavest mulig volumbegrensning. Dette er ikke hensyntatt og noe vi ber om at vurderes igjen.

I tillegg mener vi det er uklokt å inkludere fritidsboliger i ordningen. Samfunnsbedriftene frykter at det vil kunne bli effektutfordringer i nettet i hytteområder, som igjen vil kunne innebære større utbygginger av nettet i områder der man i utgangspunktet kanskje ikke hadde hatt behov for det. At fritidsboliger ikke inkluderes i dagens strømstøtteordning – og heller ikke blir inkludert fremover, tyder da også på at departementet ikke entydig mener det er en god løsning med støtte til fritidsboliger.

Begrenser energieffektivisering og solkraft

Med innføring av Norgespris vil man ikke intensivere motivasjonen for energieffektivisering og strømsparing og dermed ser vi ingen muligheter til å øke takten for å nå dette målet, snarere tvert imot.  NVEs rapport om «Tilstanden i 2025» viser at dagens virkemidler ikke har vært tilstrekkelige for å nå målene om energisparing på 10 TWh innen 2030. Ifølge rapporten vil vi kun nå 4 TWh.

Som tidligere nevnt er økt kraftproduksjon og raskere nettutbygging det regjeringen bør ha fokus på. Blant annet har regjeringen satt et mål om 8 TWh solenergi innen 2030. Foreløpig ser det ut til at vi vil nå en utbygging på kun 2 TWh i 2029, ifølge NVE. En innføring av Norgespris vil etter vår oppfatning også bety nærmest kansellering av investeringer i solkraft i tiden fremover. Mye tilsier derfor at det må etableres andre incentivordninger for å få ny fortgang i solkraftutbyggingen.

Markedspåvirkning

Energidepartementet hevder i høringen at ordningen ikke griper direkte inn i engrosmarkedet, og dermed ikke vil påvirke prisene i særlig grad. Samtidig erkjenner de at de  faktisk ikke vet de eksakte konsekvenser av ordningen, da man ikke vet i hvilken grad forbrukerfleksibiliteten vil påvirkes.

Vi vet at husholdningene i 2022 reduserte strømforbruket betydelig, spesielt i områdene med ekstremt høye priser. Det viser at det i hvert fall er noe priselastisitet i dette markedet. Med en jevn pris uavhengig av markedspris, vil dette incentivet ikke foreligge og vi vil anta et høyere forbruk. Dette vil igjen presse markedsprisen opp i de timene da prisen allerede er på sitt høyeste, noe som igjen vil påvirke blant annet næringsliv og andre som ikke omfattes av Norgespris.

Det vises til at sparing vil bli motivert av nettleien. Dette stemmer i noen grad, men vil ikke alltid sammenfalle med de timene da pristoppene slår til for fullt. Vi mener derfor det er naivt å satse på at dette ikke vil ha noen som helst påvirkning på kraftmarkedet, noe som også er presisert av flere analytikere.

Avtale knyttes til kunde og ikke målepunkt

Det fastholdes at en avtale om Norgespris knyttes til målepunkt og ikke til nettkunde. Det vil dermed ikke være mulig å si opp en slik avtale i den inngåtte perioden. Det vil også si at en avtale inngått av en nettkunde vil være forpliktende for den som eventuelt overtar leie eller eie av bolig med aktuelle målepunkt. Dette virker helt urimelig.  En slik løsning vil definitivt bidra til ytterligere pågang på kundesentrene til nettselskapene.

Ikke minst vil det gjelde for kunder som har inngått en annen avtale enn spotavtale fra tidligere, og som av den grunn ikke ønsker å ha en støtteordning med Norgespris.

I høringsnotatet velger man en tilknytning til målepunkt fremfor kunde for å hindre at ordningen misbrukes og avtalen flyttes mellom personer i husstanden. Her kan man imidlertid se for seg at dette løses ved en klausul om at flytting av avtalen fra en nettkunde til en annen kun kan skje ved flytting til ny bostedsadresse.

Oppsummert

Samfunnsbedriftene mener primært at man kunne ha løst utfordringen med stabile og forutsigbare strømpriser til forbrukerne på en enklere og mer forståelig måte ved å justere på dagens strømstøtteordning.

Det er i liten grad hensyntatt de innspillene som er kommet fra bransje og faginstanser og stort sett opprettholdt de løsninger som ble lagt frem i høringen, til tross for at dette ikke er utredet i tilstrekkelig grad.

NHO Byggenæringen er den landsforening med 13 bransjer, og representerer hele verdikjeden i næringen. Vi organiserer 3350 medlemsbedrifter med om lag 70 500 ansatte. Byggene våre og byggenæringen spiller en nøkkelrolle i å kunne bidra til å redusere belastningen på kraftnettet og gi folk lavere strømregning ved at vi energieffektiviserer bygningsmassen, og utnytter lokal energiproduksjon.

Bakgrunn

NHO Byggenæringen viser til forslaget til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Formålet med lovforslaget er å etablere ordninger for økonomisk støtte og forutsigbare strømpriser for husholdnings- og fritidsboligkunder. Regjeringen ønsker å gi husholdningene økt trygghet og forutsigbarhet i en tid med volatile og tidvis svært høye priser. Ordningen med Norgespris vil være frivillig, og for de som ikke inngår avtale om Norgespris, vil strømstøtte fortsatt være gjeldende. Norgespris eller strømstøtte vil ikke omfatte industri, næringsliv og offentlig sektor, som står for om lag to tredjedeler av strømforbruket i Norge. Våre medlemsbedrifter, og spesielt produksjon av byggevarer, har nå mye høyere strømpriser enn tidligere. Spesielt i en krevende markedssituasjon har strømprisene gått utoer lønnsomheten til bedritftene, hvor lave strømutgifter tidligere var en viktig konkurransefordel med produksjon i Norge.  

Det er forståelig at regjeringen ønsker å gi norske husholdninger økt trygghet for kraftprisene fremover. Men forslaget om Norgespris innebærer en lav fastpris for nesten alt forbruk i husholdningene, noe som gir flere problematiske virkninger for kraftsystemet og uheldige konsekvenser for næringslivet. Med Norgespris vil opp mot en tredjedel av strømforbruket i Norge skjermes for prissignalene i kraftmarkedet. Insentivene til energieffektivisering, til flytting av forbruk over døgnet og til å reagere på situasjoner med knapphet på kraft, vil bli redusert.

Manglende insentiver for energieffektivisering

Norgespris vil med stor sannsynlighet føre til økt kraftforbruk i husholdningene, samt flere og høyere pristopper for næringslivet, som ikke får tilbud om Norgespris. Thema Consulting har anslått at Norgespris vil øke kraftforbruket i husholdningene med 7,5 TWh frem til 2035. Dette går imot målsettingene om effektiv energibruk og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser.

Det er et stort potensial for energieffektivisering i Norge. Bare med det staten har brukt på strømstøtte de siste tre årene, kunne energibruken i de fleste norske husholdninger og næringsbygg blitt redusert betydelig gjennom investeringer i tiltak som bedre isolasjon, moderne varmepumper og smartere energistyring. Slike tiltak ville ikke bare gitt lavere strømregninger for husholdningene, men også frigjort kraft til næringslivet, redusert behovet for ny utbygging og styrket forsyningssikkerheten.

I tillegg viser beregninger fra Thema Consulting at Norgespris-ordningen vil koste samfunnet omtrent 200 milliarder kroner frem til 2035. Dette er en betydelig økonomisk belastning som kunne vært brukt mer effektivt på tiltak som frigjør mer kraft. Vår vurdering er at husholdningene er opptatt av en lav strømregning, ikke nødvendigvis en lav strømpris. Midlene som er brukt på strømstøtte kunne i stedet ha blitt investert i energieffektivisering og lokal energiproduksjon, noe som ville ha bidratt til å halvere energibruken i husholdningene og redusere strømregningen betydelig. Vi ber om at det gjøres en utredning av alternativ bruk av disse midlene inn i energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Konsekvenser for byggenæringen

Norgespris har store konsekvenser for våre bedrifter, som har posisjonert seg for å levere løsninger og teknologi for energieffektivisering, lokal kraftproduksjon og forbrukerfleksibilitet i husholdninger. Etterspørselen etter varmepumper, solceller, avansert strømstyring, etterisolering, energieffektive dører og vinduer, samt fjernvarme, er ventet å reduseres. Dette er stikk i strid med politiske målsetninger om økt satsing på energieffektivisering i bygg og reduksjon av klimagassutslipp. Norgespris på strøm kan dermed undergrave kostnadseffektive tiltak og løsninger i klima- og energiomstillingen.

Effektene av Norgespris kommer som en ekstra byrde i en allerede krevende markedssituasjon i byggenæringen.

Effekter for næringslivet

Ordningen med Norgespris griper ikke direkte inn i engrosmarkedet, men er en ordning som inngår i sluttbrukermarkedet. Departementet antar at virkningene på engrosprisene ved innføring av Norgespris vil være begrenset, gitt at det er stor fleksibilitet i det øvrige kraftmarkedet, og at prisen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss.

NHO Byggenæringen er ikke enig i denne vurderingen. Vi har grunn til å frykte at Norgesprisen vil føre til flere og høyere pristopper i engrosmarkedet, som bedriftene må ta kostnaden for. Økt forbruk og flere topplasttimer vil katalysere behovet for enda raskere kraftutbygging og effektoppgraderinger for å holde prisene nede og sikre forsyningssikkerhet i knapphetssituasjoner.

Norgespris vil svekke fleksibiliteten i kraftmarkedet, ved at en stor andel av forbrukerne ikke lenger blir eksponert for eller vil reagere på prissignaler og situasjoner med knapphet på strøm. Lav fastpris i husholdningsmarkedet vil gi insentiver til økt forbruk og mindre insentiver til energisparing og fleksibilitet. Dette tilsier at prisene i engrosmarkedet vil øke, og det vil være bedriftene som må betale denne økte kostnaden. En langt mer effektiv og bærekraftig løsning ville vært å investere i energieffektivisering, som gir varige besparelser, reduserer behovet for ny kraftutbygging og styrker norsk økonomi både på kort og lang sikt.

I tillegg er vi bekymret for at Norgesprisen vil redusere aksepten for energieffektivisering og utbygging av kraft og nett, ettersom husholdningene skjermes for prissignaler.

Hva bør skje fremover

• Forslaget om Norgespris er lite utredet. Det er derfor høy usikkerhet om effektene av forslaget, og vi ber om at det utredes for å få oversikt over konsekvensene.
• Vi ber om at forslaget utredes for om det er i tråd med EØS-avtalen.
• Utrede alternativ bruk av pengene som Norgespris vil koste. Kan energieffektivisering og lokal energiproduksjon gi folk lavere strømregning og varig økt krafttilgang for samfunnet, sammenlignet med Norgespris
• Vurdere en ny innretning av strømstøtten som gir insentiver til energieffektivisering. Dette kan eventuelt komplementeres med Norgespris. Her er det flere forsalg om har vært diskutert, blant annet av Samfunnsøkonomisk analyse.
• Dersom Norgespris likevel innføres, bør forbrukstaket legges lavt, slik at det øker forutsigbarheten uten å fjerne alle insentiver for energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet.
• Ordningen må være midlertidig, og kriteriene for justering av fastprisen fremover må fastsettes i lov/forskrift og baseres på markedsutsikter og fremtidspriser, og ikke bli et forhandlingstema i de årlige budsjettforhandlingene i Stortinget.

Vi ber Stortinget sende saken tilbake til regjeringen, for en bedre utredning av forslaget, og at en ny ordning må stimulere til energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Sikker og nok tilgang til energi er et viktig premiss for samfunnet vårt generelt, samfunnskritisk infrastruktur spesielt, private husstander og virksomheter i både offentlig og privat sektor. Tekna mener vi må arbeide for et fortsatt velfungerende kraftmarked med konkurransedyktige priser for både husholdninger og næringsliv.  

Tekna er positive til at fjernvarme inkluderes i Norgespris. Det er viktig at man ser det totale energiforbruket i ett, og fjernvarme er en viktig energikilde som avlaster strømnettet og reduserer strømforbruket. Samtidig er vi bekymret for hvordan dette i praksis vil slå ut på det totale energiforbruket. Dersom man har Norgespris på både fjernvarme og strøm, kan man i teorien bruke 7500 kWh med Norgespris per måned, i tillegg til eventuelt forbruk i fritidsbolig, før forbrukstaket inntreffer.    

Tekna ber om at det totale energiforbruket ses i sammenheng, slik at det ikke legges opp til et strømforbruk som kan sette forsyningskapasiteten i fare. 

Flere studier viser at forbruket varierer med strømprisen. Ifølge Thema Consulting så vil innføringen av Norgespris føre til økte priser og forbruk.[1] Thema finner ikke noen studier som tyder på at priselastisiteten på strøm, altså forbruket i forhold til pris, er null. Statnett har i en nylig studie av priselastisitet kommet frem til at 50% av husholdningene i Oslo endret sitt forbruk i forhold til strømprisen.[2] Når prisene var høyest fant de en reduksjon i etterspørsel på mellom 2 og 11%. Dette viser at prissignalet fungerer.[3] Prissignal brukes i dag for å regulere strømforbruket i tider med knapphet på strøm og/eller høy belastning på strømnettet.

Tekna er bekymret for at dersom prissignalet forsvinner, eller reduseres betraktelig, så vil dette føre til mindre bevissthet rundt forbruket, som igjen kan føre til knapphet på strøm og en større belastning på et allerede tidvis presset strømnettet.  

Tekna er bekymret for at forbrukstakene som foreslås er for høye, og at prisen som er satt er for lav, for å ha særlig effekt på forbruket.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å gjøre en grundigere analyse av hvordan man kan få et velfungerende strømmarked som gir forutsigbarhet, konkurransedyktige priser for husholdninger og næringsliv og bidrar til et fornuftig forbruk.  

Tekna mener innføring av desentralisert markedsbasert styringen av kraftsystemet har bidratt til en mer effektiv utnyttelse av produksjonsressursene, lavere totalkostnader til kraftforsyningen og mindre bruk av natur til energiformål. Vi ser samtidig behovet for å iverksette tiltak som regulerer kraftmarkedet. Tekna erkjenner at energiomstillingen og energiprisene de siste årene har gjort det nødvendig med politisk besluttede strømstøtteordninger for å omfordele og dempe uholdbare fordelingseffekter. Vi har forståelse for at strømstøtteordningene har vært, og fortsatt vil være nødvendige.[4] Samtidig må tiltak som iverksettes bidra til utvikling, innovasjon og et bærekraftig energisystem i Norge, og stimulere til energieffektivisering og lave klimagassutslipp.

Forbrukstaket for Norgespris beregnes per måned. Oppvarmingsbehovet varierer daglig og husholdninger kan risikere at de på slutten av måneden får en uforutsett kuldeperiode som gjør at de bikker over forbrukstaket. Det er dermed ikke gitt at Norgespris gir full forutsigbarhet for husholdningene. Videre er det uklart i hvor stor grad Norgespris vil påvirke prisen på nettleien.  

Norge trenger mer kraft, nett, energisparing og energieffektivisering. Norgespris er et her og nå tiltak, men bidrar ikke nødvendigvis til langsiktige løsninger på disse utfordringene. Det er videre uklart hva Norgespris vil koste og hvor disse pengene skal hentes fra i statsbudsjettet.  

Tekna er bekymret for at penger som kunne støttet energieffektiviseringstiltak og utbygging av nett og grønn energi, i stedet subsidierer strømregningen til forbrukerne.  

Tekna mener at det er svært uheldig at Norgespris legges fram uten nærmere utredning. Innføringen av Norgespris skaper stor usikkerhet både for husholdninger og næringslivet. Konsekvensene er uklare. Det hjelper ikke med lav strømpris for husholdningen dersom man ikke lenger har en arbeidsplass å gå til fordi strømprisene og påvirkning på strømmarkedet har fått uforutsette konsekvenser. Tekna mener derfor det er viktig å innhente mer kunnskap rundt om Norgespris vil påvirke følgende, og i så fall hvordan: 

• Strømprisen for både husholdninger og næringsliv 

• Fremtidig strømforbruk og energibehov 

• Kapasiteten i strømnettet 

• Energisikkerheten og beredskapen 

• Strømmarkedet, og herunder innovasjon og teknologiutvikling som bidrar til energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet 

• Insentiver til energieffektivisering  

• Lønnsomheten ved strømsparing og energieffektiviseringstiltak 

• Støtte til energieffektiviseringstiltak  

• Støtte til innovasjon og teknologiutvikling som bidrar til forbrukerfleksibilitet 

Tekna er positive til at strømstøtteordningene skal evalueres. Men, med tanke på en begrenset utredning og uklare konsekvenser, ber Tekna om at Norgespris evalueres etter ett år.  

Basert på informasjonen som foreligger er det vanskelig for Tekna å ta direkte stilling til lovforslaget om Norgespris. Vi skulle gjerne sett en bedre utredningsprosess i forkant.

Tekna ber om at det gjøres en grundigere analyse av om, og eventuelt hvordan, Norgepris vil påvirke husholdningenes strømregninger. 

Tekna ber om at det gjøres en grundigere analyse av hvordan Norgespris vil påvirke forbruket av strøm og fjernvarme før tiltaket eventuelt iverksettes. 

Elektrifisering er en viktig bidragsyter for å innfri våre forpliktelser etter Parisavtalen og Naturavtalen, og i det grønne skiftet generelt. Elektrifisering krever mer elektrisk kraft, energieffektivisering og oppgradering og utbygging av strømnettet. Varmepumper og egenprodusert solkraft bidrar til redusert forbruk og mer grønn elektrisk kraft. I høringsnotatet om Norgespris fremgår det at den eksisterende strømstønadsordningen, ifølge NVE, har svekket insentivene for å investere i solkraftanlegg for privatpersoner. Og at NVE vurderer at Norgespris kan bidra til fortsatt lav omsetning av nye solkraftanlegg på tak. Ifølge Norsk Varmepumpeforening har også salget av varmepumper gått ned i 2024 sammenlignet med 2023, dette som følge av redusert strømpris.[5]

Tekna er bekymret for at Norgespris vil redusere insentivene til energieffektivisering, fordi innføringen av strømstøtteordninger gjør det mindre lønnsomt å investere i slike tiltak.  

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å gjøre en grundigere analyse av hvordan Norgespris vil påvirke insentivene til energieffektivisering og om, og eventuelt hvordan, Norgespris vil påvirke støtteordninger til energieffektivisering.  

Tekna heier på teknologiutvikling som bidrar til det grønne skiftet.. Vi er bekymret for at innføringen av Norgespris vil påvirke markedet negativt med tanke på utvikling og innovasjon av slike produkter og tjenester som øker graden av forbrukerfleksibilitet.

[1] Thema Consulting (2025) Virkninger av Norgespris for Norge og Norden https://zero.no/wp-content/uploads/2025/03/Virkninger-av-Norgespris-for-Norge-ogNorden-180325.pdf

[2] Hofmann, 2021. PhD: Implicit demand side flexibility as an alternative to investments in the transmission grid https://www.sintef.no/globalassets/project/cineldi/phdpostere/cineldi-poster_2021_hofmann.pdf

[3] Sluttrapport iFleks: Framtidig prisfølsomhet til sluttbrukerne (Statnett 2022) https://www.statnett.no/globalassets/om-statnett/forskning-og-utvikling/vare-sentralefou-prosjekt/ifleks_sluttrapport-4.pdf

[4] Tekna sitt innspill til høring om Strømprisutvalgets rapport (2023) https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2023/202 31213-innspill-til-horing-om-stromprisutvalgets-rapport.pdf

[5] Norsk Varmepumpeforening: Lavere strømpriser førte til nedgang i varmepumpesalget (2025) - https://www.novap.no/artikler/lavere-strompriser-forte-til-nedgang-ivarmepumpesalget - sist besøkt 01.04.2025

Høringsinnspill – Forslag til ny lov om Norgespris

Norsk Varme er bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner. Vi er opptatt av å fremme løsninger som bidrar til redusert strømforbruk, styrket beredskap og økt fleksibilitet i kraftsystemet.

Forslaget om Norgespris er ikke er tilstrekkelig utredet, og kan gi uheldige og uventede utslag dersom ordningen ikke suppleres med tiltak som fremmer alternative oppvarmingskilder.

Norgespris og økt belastning på nettkapasiteten

Hensikten med Norgespris er å gi husholdningene forutsigbar strømpris. Samtidig vil en redusert strømpris svekke insentivene husholdningene har til å spare energi og anvende alternative oppvarmingskilder, slik som varmepumper eller vedfyring. Dette vil gi økt press på et allerede underutbygd strømnett.

Vedfyring er avgjørende for at kraftnettet i Norge ikke skal bryte sammen på kalde dager. THEMA Consulting har anslått at vedfyring bidrar med minst 2,6 GW avlastning av strømnettet under høylast, tilsvarende 11 % av kapasiteten i strømnettet.

Norgespris gjør at forbrukerne ikke har noe insitament til å spare strøm. I perioden med særlig høye strømpriser i 2020–2022 økte energiproduksjonen fra vedfyring med 26 %. Dette viser hvor prissensitivt vedfyring er. Konsekvensene redusert vedfyring vil ha for topplasten i kraftsystemet er ikke utredet eller nevnt i lovproposisjonen, men medfører potensielt store negative konsekvenser for kraftnettet. Det vil særlig gå ut over industrien.

Behov for å styrke bidraget fra vedfyring

Utregninger fra THEMA Consulting viser at flere rentbrennende ovner og økt bruk av eksisterende ovner kan avlaste strømnettet med 3,7 GW. I motsetning til andre oppvarmingskilder som varmepumper og fjernvarme, gir vedfyring varme helt uten strøm, og dermed store innsparinger i nettkapasitet og strøm brukt til romoppvarming.

Om Norgespris innføres, bør Stortinget se på mulige tiltak for å motvirke de negative konsekvensene den lave strømprisen vil ha for bruken av vedfyring for kraftnettet.

Kritisk for en hel bransje

Norge har færre og færre industriarbeidsplasser. Men vi har fortsatt svært bærekraftig produksjon av vedovner, både på Otta og i Fredrikstad, samt utvikling og laboratorie i Lier. Flere tusen arbeidsplasser er knyttet til produksjon, salg og montering av vedovner. Hele denne bransjen står i fare for å rammes ved at Norgespris kveler markedet.

I tillegg er det minst 5.000 produsenter av ved i Norge. Særlig mange gårdsbruk har vedproduksjon som en viktig del av sin næring. Hele denne verdikjeden står også i fare for å rammes.

Ønske om helhetlig tilnærming

Vi mener det er viktig at det gjøres et helhetlig arbeid rundt energi og miljø, ikke bare for elektrisk strøm. Mulige tiltak som kan styrke bidraget fra vedfyring er:

• En nasjonal panteordning for utskifting av ikke-rentbrennende og lite energieffektive vedovner
• Krav om alternativ oppvarmingskilde i alle nybygg (ikke bare skorstein)
• ENOVA-støtte til anskaffelse av rentbrennende vedovner

Disse tiltakene vil redusere strømforbruk, styrke beredskapen og gi varig avlastning av strømnettet. De er også kostnadseffektive sammenlignet med Norgespris, som er anslått å koste fra 7 milliarder kroner årlig.

Vi ber derfor komiteen vurdere hvordan Norgespris kan suppleres med tiltak som gir reell effekt på energiforbruk og forsyningssikkerhet, og ikke skader norsk næringsliv.

Med vennlig hilsen

Brede Børud
Styreleder i Norsk Varme

www.norskvarme.org

Epost: styreleder@norskvarme.org

For praktiske henvendelser: ild@norskvarme.org

Forbrukerrådet støtter forslaget til lov. For forbrukere er det viktig med trygghet og forutsigbarhet for strømregningen, og Norgespris kan bidra til dette for mange.

Den beste måten å få stabilt lavere strømregning på, som også vil tjene strømnettet og energisystemet, er hvis flere forbrukere får reell mulighet til å energieffektivisere sin bolig.

Forbrukerrådet anbefaler et forbrukstak på 3000 kwt for husholdninger. Norgespris med et tak på 5000 kWt for boliger vil være gunstig for forbrukerne, men kostbart for staten, og vi mener at kostnadsdifferansen mellom et tak på 3000 kWt og et tak på 5000 kWt vil gjøre mer nytte som støtte til ENØK-tiltak.

Om forventninger til husholdningers endrede atferd 

Forbrukerrådet mener diskusjonen om Norgespris må ta utgangspunkt i hvordan forbrukere faktisk opptrer i markedet. Flere av analysene som er lagt frem overvurderer etter vårt syn hvor bevisste folk er på prisendringer.

Forbrukerrådet kjenner forbrukerne best. Vi besvarer 50 000 henvendelser i året, mange om strøm. Erfaringene viser at kunnskapsnivået varierer mye – mange sliter med å skille mellom strøm og nettleie, og vet ikke hva som påvirker strømregningen.

Spørreundersøkelser blant representative utvalg viser at svært mange mangler grunnleggende forutsetninger for å kunne tilpasse seg strømprisen – for eksempel tror mange at ens egen strømpris forandrer seg månedlig, selv om den i realiteten forandrer seg time for time. 

En undersøkelse gjennomført blant brukerne på strømpris.no i mai 2025 viser at rundt 70 prosent mente at tilknytning til Norgespris ikke vil påvirke strømforbruket deres. Undersøkelsen er ikke representativ, men består av rundt 1 000 brukere på strømpris.no. En representativ undersøkelse gjennomført av Infact på vegne av Fjordkraft viser at én av tre ikke har hørt om Norgespris, og at bare 20 prosent kjenner til hva Norgespris koster.

Det er fristende å forholde seg til strømkunden som et perfekt informert og økonomisk rasjonelt individ, som vil ta ned strømbruken når prisen er høy, og opp igjen når prisen er lav. For å lage estimater om økonomiske effekter er man avhengig av å gjøre forutsetninger. Men når man forutsetter en høyere priselastisitet enn gjennomsnittlig empiri viser, vil estimatene tilsi høyere respons i befolkningen enn det er grunnlag for å forvente. Det er sannsynlig at en stor del av den prisfølsomheten vi har sett de siste årene skyldes effekten av sjokknyheter om høye strømpriser, og ikke egentlig prisfølsomhet.

Nordmenns strømforbruk varierer – men først og fremst ut fra om det er varmt eller kaldt ute.  En kraftpris på 50 øre/kWt er ikke gratis strøm. Når vi legger til nettleie og avgifter, vil prisen fort passere 1 krone/kWt. Basert på dette vil det fortsatt være penger å spare for husholdningene ved å begrense strømforbruket.

Sammenlignet med det som tidligere har vært normale norske strømpriser, er det heller ikke veldig billig strøm.  NVE forventer heller ikke at Norgespris vesentlig vil øke sannsynligheten for energiknapphet eller kraftrasjonering. Hvis det mot formodning skulle bli tilfelle, inneholder norgesprisloven uansett en hjemmel for avvikling i nødstilfeller.

Energieffektivisering: Bedre løsning for forbruker og for energisystemet

Eksponering for høye og volatile timepriser på strøm er ikke det eneste som kan bidra til energisparing. Det er i dag svært stort uutnyttet potensial for statlig støtte til ENØK-tiltak som kan ha stor effekt for mer energieffektive boliger. Dette vil redusere både totalt forbruk og effekttopper, og slik være positivt for kraftsystemet.

Forbrukerrådet mener det er svært positivt med økt politisk vilje til å bruke statlige midler på å sikre forbrukerne en forutsigbar strømregning, og vil understreke at energieffektivisering av boliger er det viktigste tiltaket for å oppnå dette. På sikt reduseres også behovet for strømstøttetiltak dersom de minst energieffektive boligene blir oppgradert. Lønnsomhet er en viktig forutsetning for at energieffektivisering blir gjennomført. Lavere strømpris reduserer isolert sett lønnsomheten i enøktiltak, så for at ikke Norgespris skal virke negativt på energieffektiviseringstakten, må økt statlig ENØK-støtte samtidig bidra til at lønnsomheten for husholdningene opprettholdes eller helst økes.

En annen viktig forutsetning er at husholdningene har handlingskompetansen som trengs for å ta en beslutning om å sette inn tiltak. Den norske befolkningen har lite kunnskap om energieffektivisering. Mange vet ikke hva de kan gjøre for å gjøre boligen sin mer energieffektiv.

Forbrukerrådet mener det haster å innføre one-stop-shops i Norge, der forbrukere får hjelp med både det tekniske, det praktiske, det administrative og det finansielle i energieffektiviseringsprosessen.

Enovas nye styringsavtale åpner for støtte til moden teknologi, noe som øker potensialet for å bidra til energieffektivisering i vanlige husholdninger kraftig. Samtidig har Enova fått en egen avsetning til tiltak i boliger. Denne avsetningen må økes for at effekten av den ikke skal tape seg når strømprisen blir lavere og den relative lønnsomheten i ENØK-tiltak synker. Forbrukerrådet mener at deler av den antatte kostnadsdifferansen mellom det høyeste og det laveste forbrukstaket bør brukes på dette. I tillegg bør Husbanken få økt finansiering og mandat til å støtte ENØK-tiltak i leieboliger. Det er behov for en helhetlig handlingsplan for energieffektivisering i norske boliger, som blant annet må omfatte de ovennevnte tiltakene. Innføringen av Norgespris må akkompagneres av en slik plan og tilhørende finansiering. Å sette et lavt forbrukstak vil frigjøre midler til dette.

Forbrukerrådet anbefaler et forbrukstak på 3000 kWt for husholdninger og på 500 kwt for fritidsboliger. Selv om 5000 kWt ville vært gunstigere for den enkelte, mener vi det er bedre samfunnsøkonomi å bruke differansen på ENØK-tiltak.

I januar 2024 ville en husholdning i NO1 med 5000 kWt i forbruk spart mye med Norgespris sammenlignet med strømstøtten, selv med et tak på 3000 kWt. Uten støtte ville regningen vært på over 5500 kroner. Med strømstøtte, rundt 4500 kr. Med Norgespris og et tak på 3000 kWt, ville regningen vært under dette – selv om 2000 kWt prises til spot.

Den største ulempen med et lavt forbrukstak er redusert forutsigbarhet for husholdninger med høyt forbruk. Dette svekker en av de viktigste fordelene med Norgespris; trygghet og forutsigbarhet. Likevel mener Forbrukerrådet at statens midler gir større verdi om de brukes på støtte til energieffektivisering. Det gir varig trygghet for forbrukerne og positive effekter for kraftsystemet.

Lovforslaget er ikke i strid EØS-avtalen

Norgespris – på samme måte som strømstøtteordningen – er etter vår vurdering ikke i strid med våre forpliktelser overfor EU. Det gjelder også artikkel 61 i EØS-avtalen, som omhandler regler for offentlig støtte.

Norgespris er et statlig økonomisk støttetiltak rettet mot private strømkunder. Formålet er å sikre folk stabile strømpriser, og forutsigbarhet i økonomien deres.

Uansett er vi av den klare mening at ordningen med Norgespris under alle forutsetninger har et legitimt formål og utgjør et forholdsmessig tiltak. Samtlige husholdninger og fritidsboliger kan tegne ordningen, noe som også gjør at den ikke diskriminerer i befolkningen.

Ordningen vil ikke fungere som en ny fastprisavtale eller som en avtale om strømleveranse. Forbrukerne må fortsatt inngå strømavtaler med et strømselskap. Ordningen i seg selv påvirker ikke produksjon, distribusjon eller salg av strøm, og fører heller ikke til at monopol- og konkurranseutsatt virksomhet i henholdsvis nettselskaper og kraftleverandører blandes sammen.

Forbrukere som har tilknyttet seg Norgespris, må fortsatt velge en kraftleverandør. Dette påvirker ikke konkurransen i markedet mellom aktørene, som også i dag primært konkurrerer på marginene i ørepåslag og fastledd.

Innovasjon og konkurranse om strømsparing, smarthusløsninger og effektflytting vil fortsatt kunne skje med Norgespris.

ZERO anerkjenner at norske husholdninger har behov for økt forutsigbarhet og trygghet i møte med uforutsigbare og tidvis høye strømpriser. Samtidig advarer ZERO mot å haste gjennom et så inngripende lovforslag uten at konsekvenser, alternativer og kostnader er grundigere vurdert. ZERO mener primært at forslaget bør utredes for å sikre viktige prissignaler for strømsparing. Sekundært bør forbrukstaket senkes. Uavhengig av dette vil subsidier til strømstøtte også kreve subsidier til strømsparing.

Vår hovedbekymring er at Norgespris-ordningen i sin nåværende form svekker flere av de viktigste virkemidlene i energiomstillingen: insentivene til strømsparing og energieffektivisering, fleksibelt strømforbruk, investeringer i lokal energiproduksjon og utviklingen av smarte energiløsninger. Samtidig risikerer den å øke kostnadene for næringslivet og bremse teknologisk innovasjon. Til sammen undergraver dette Norges klima- og energimål, som er grunnpilarer i overgangen til et lavutslippssamfunn.  ZERO er derfor kritisk til regjeringens forslag og savner en grundigere vurdering av alternative løsninger og en bedre utredning av hvordan ordningen påvirker Norges langsiktige klima- og energimål.

ZEROs mener at ordningen ikke må hastes igjennom før konsekvensene av Norgespris og alternative ordninger er tilstrekkelig utredet og at støtten til energieffektivisering og lokal energiproduksjon må økes proporsjonalt med statens støtte til Norgespris.

Vi oppfordrer Stortinget til å sikre at energipolitikken både gir trygghet til forbrukerne og bidrar til nødvendig omstilling til et mer fleksibelt energisystem.

Ordningen er utilstrekkelig utredet

ZERO stiller seg kritisk til at en så omfattende og kostbar ordning fremmes uten grundig utredning av konsekvensene og alternative ordninger. Forslaget er ikke tilstrekkelig utredet, verken når det gjelder virkninger for kraftsystemet, prissignalene, klima- og energimålene – eller samfunnsøkonomiske kostnader. Regelrådet har pekt på de samme svakhetene.

Norge har allerede Nordens laveste strømpriser og en omfattende støtteordning som skjermer husholdningene fra de høyeste pristoppene. Det er derfor ingen grunn til å haste gjennom et nytt og dyrere regime, før man har vurdert alternative og smartere løsninger som kombinerer trygghet med energisparing, f.eks. behovsprøvd støtte etter forbruk eller inntekt, boligtype eller kontantoverføringer.

ZERO anbefaler at Stortinget ber regjeringen fremme en samlet, sammenlignende virkemiddelutredning – slik det er vanlig for tiltak med store statsfinansielle og systemmessige konsekvenser.
 

Svekkede prissignaler bremser energieffektivisering

Enkel økonomisk logikk tilsier at når prisen lav, så øker forbruket. Når strømprisen kobles fra forbrukerens atferd, fjernes det viktigste insentivet til å spare strøm, investere i varmepumper, styringssystemer og solceller. Salgsnedgang på 80–95 % for f.eks. solceller etter strømstøtte-innføringen viser hvor sterkt forbrukerne reagerer på prissignaler.

Dette truer både klimaambisjonene og markedet for grønn teknologi. Små og innovative aktører i energieffektivisering og smart strømbruk vil miste etterspørsel, og Norges rolle som foregangsland for fleksibelt strømforbruk svekkes. Zerorapporten 2025 viser at energieffektivisering og lokal energiproduksjon er noen av de viktigste tiltakene for at Norge skal ha nok kraft og nett til å nå siden klimamål. I sin nyeste rapport om tilstanden i kraftsystemet, vurderer NVE at vi med dagens virkemiddelbruk vil være rundt 6 TWh unna å nå regjeringens strømsparemål på 10 TWh for bygg og 8 TWh for sol i 2030. Med Norgespris og de svekkede insentivene som det medfølger, som Energidepartementet også har anerkjent, så vil både klima og samfunnet på sikt ta konsekvensene som det medfører.

ZERO anbefaler at Stortinget ber regjeringen å legge frem virkemiddelpakke for energieffektivisering parallelt med eventuell ikrafttredelse av Norgespris. I tillegg må ordningen for Norgespris begrenses i omfang gjennom å innføre et lavere forbrukstak enn foreslått i Prop. 148 L som bevarer insentivene til å redusere strømforbruket og investere i energieffektivisering.

Økt forbruk gir høyere kostnader og økt press på naturen

En fastprisordning som Norgespris svekker husholdningenes motivasjon til å redusere strømforbruket i perioder med høy belastning, nettopp når systemet har størst behov for moderasjon. Resultatet blir et høyere og mindre fleksibelt forbruk, som legger ytterligere press på både kraftproduksjon og overføringsnett.

Når prissignalene svekkes, øker risikoen for overforbruk i tider med knapphet, særlig i tørrår. Dette skaper behov for mer kraftproduksjon og nye nettutbygginger – med økt risiko for naturinngrep og konflikter rundt arealbruk. I stedet for å bruke prisen som et verktøy for å balansere forbruket, vil man måtte møte etterspørselsveksten med fysisk infrastruktur og naturinngrep.

Samtidig vil Norgespris føre til betydelige nye utgifter for staten. I perioden 2021–2024 brukte staten 47 milliarder kroner på strømstøtte til husholdningene. Regjeringens egne anslag for Norgespris har allerede økt fra 3 til 7 milliarder kroner i 2026, gitt at 70 % av husholdningene velger ordningen. THEMA anslår at kostnadene i tørre år med lite vannkraft kan øke med titalls milliarder. Dette er midler som må dekkes av fellesskapet – og som i stedet kunne vært brukt til varige tiltak som energieffektivisering og lokal kraftproduksjon, som både reduserer behovet for støtte og holder strømprisene lave på lang sikt.

Uheldig rolledeling mellom strømleverandør og nettselskaper

 Kundene har et stort informasjonsbehov som kun strømleverandørene kan dekke. Dette kommer tydelig frem i en kundeundersøkelse utført av Fjordkraft. Strømleverandørene har erfaring med å gi råd til kunder om markedsutvikling, prissikring og risikostyring. Dette er midt i kjernen av strømleverandørenes virksomhet. Nettselskapene har verken kapasitet eller kompetanse til å hjelpe kundene med denne typen spørsmål.

Kundene er dessuten oppdratt til å ta kontakt med strømleverandørene når de lurer på noe om strøm. Det vil de også gjøre hvis Norgespris blir innført. Derfor bør strømleverandørene få mulighet til å ta imot påmeldinger til Norgespris på vegne av kundene, ved å gjøre Elhubs løsning for pålogging tilgjengelig i våre systemer.

Informasjon om kundenes valg av støtteordning må formidles til strømleverandørene, slik at dette kan tas hensyn til i all rådgivning, tjenesteutvikling og styring av kundens strømforbruk.

Trygghet på feil grunnlag

Volumfelle: Forbruksgrensen for strømstøtte har hittil ikke vært relevant for de fleste kunder, så lenge den var satt til 5000 kWh per måned. Dersom grensen senkes, kan kundene oppleve at de siste dagene i måneden faller utenfor støtteordningen. Hvis strømprisen er høy i disse siste dagene i måneden kan regningen bli overraskende høy for kunden.

Rød Knapp: Departementet kan gi forskrift om «opphør og justering av ordningen av hensyn til kraftsituasjonen» Dette er ikke forutsigbart for kundene, og vil i praksis kunne bety at ordningen opphører når man trenger den mest.

 Kundeanalyse - Manglende kjennskap til Norgespris skaper informasjonsrisiko

En fersk kundeundersøkelse gjennomført av vårt datterselskap Fjordkraft viser at befolkningens kunnskap om Norgespris-ordningen er svært lav.

Mange kunder har fått et feilaktig inntrykk av støtteordningen, og står dermed i fare for å ta beslutninger som ikke er til deres fordel. Det er særlig bekymringsfullt at de med størst behov for støtte ofte er de samme som har minst informasjon og oversikt.

• Kun 2 av 3 nordmenn over 18 år har hørt om ordningen.
• Bare 20 % av respondentene vet hvilken fastpris per kilowattime som faktisk ligger til grunn for Norgespris.
• Hele 40,5 % svarer at de ikke vet hva prisen er.
• Regjeringen har tidligere kommunisert en annen pris enn den husholdningene faktisk må betale, noe som skaper forvirring og undergraver tilliten til ordningen.