Statsbudsjettet 2026

Preventio takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling av statsbudsjettet for 2026. Vi er en paraplyorganisasjon for sivilsamfunnsaktører på rus-, helse-, sosial- og justisfeltet. Våre innspill er kunnskapsbaserte, inkluderende og avstigmatiserende, og bygger på erfaringer fra fagfolk, profesjonelle aktører, brukere og pårørende. Vi arbeider for å styrke menneskerettighetene både nasjonalt og internasjonalt.

Arbeid, bolig og inntekt er grunnleggende forutsetninger for helse, frihet og sosial deltakelse. Når disse svikter, øker også risikoen for rusproblemer, psykisk uhelse og utenforskap. Riksrevisjonen, NIM og flere forskningsmiljøer – blant annet Fafo – har påpekt at norsk sosialpolitikk i liten grad har rettet seg mot de strukturelle årsakene til fattigdom, og at tiltakene i hovedsak har vært lindrende fremfor bekjempende.

Preventio mener statsbudsjettet for 2026 må markere et tydelig skifte:
fra lindring til reell fattigdomsbekjempelse, og fra institusjonalisering til helsefaglig og sosialt forankrede løsninger.

Overordnet vurdering

Riksrevisjonen og Norges institutt for menneskerettigheter (NIM) har dokumentert alvorlige mangler i oppfølgingen av personer med rus- og psykiske helseutfordringer.
Manglende samordning mellom NAV, kommunene og helsetjenestene fører til at mange faller mellom systemene.
Resultatet er at mennesker som kunne vært i arbeid, utdanning eller aktivitet, i stedet ender i langvarig fattigdom, isolasjon og helsesvikt.

Statsbudsjettet for 2026 må derfor forstås som en sosialpolitisk investeringsplan.
Forebygging handler ikke bare om å redusere rusbruk, men om å forebygge tap av liv, helse og menneskerettighetsbrudd.

Arbeid, aktivitet og sosial inkludering

Tilgangen til arbeid og aktivitet er avgjørende for både helse, mestring og sosial tilhørighet. Likevel står mange mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer uten reell mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Det skyldes ikke manglende vilje, men manglende samordning og forutsigbare rammer.

Preventio støtter forslag som styrker samarbeidet mellom NAV, kommunene og spesialisthelsetjenesten, og anbefaler at det etableres forpliktende samarbeidsavtaler for personer med sammensatte behov.

Dette er nødvendig for å sikre sammenheng i tjenestene og en helhetlig oppfølging fra behandling til arbeid. Forebygging av utenforskap handler om å bygge trygghet og deltakelse, ikke om å innføre nye former for kontroll eller sanksjoner.

For å styrke inkluderingen anbefaler Preventio at:

• Jobbsjansen og andre integreringsprogrammer utvides til å omfatte personer som står utenfor arbeidslivet grunnet rus eller psykisk uhelse.
• Det innføres et eget delmål under arbeidslinjen om reetablering etter rusbehandling, slik at arbeid og ettervern ses i sammenheng.
• Bevilgningene til arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA) økes, med rom for partnerskap mellom ideelle aktører, kommuner og brukerorganisasjoner.

Boligsosial politikk og inntektsgaranti

Et trygt sted å bo er en forutsetning for arbeid, helse og sosial deltakelse. Likevel mangler mange mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer en stabil bosituasjon. Riksrevisjonen og NIM har påvist at boligmangelen for denne gruppen er en vedvarende systemsvikt, og at dagens virkemidler ikke treffer dem som står lengst fra arbeidslivet. Når boligpolitikken skaper forskjeller istedenfor å utjevne de, er dette en av de mest katalyserende politikkområder for økt utenforskap og fattigdom, og rammer skeivt.

Preventio mener at det boligsosiale arbeidet må løftes til å bli en grunnpilar i fattigdomsbekjempelsen. Dette krever både økte bevilgninger og tydeligere sosialpolitiske målsettinger. Preventio foreslår at regjeringen utreder og prøver ut en inntektsgarantiordning: En differensiert og behovsprøvd ordning som sikrer at husholdninger har en garantert andel av faste inntekter til livsopphold, etter at faste boutgifter er betalt.

Ordningen kan piloteres i utvalgte kommuner som et sosialpolitisk innovasjonsprosjekt og evalueres med hensyn til livskvalitet, deltakelse og samfunnsøkonomiske effekter.
Dette vil gi kunnskap om hvordan fattigdom kan forebygges strukturelt – ikke bare lindres.

Vi anbefaler at:

• bostøtten styrkes og innrettes mer fleksibelt, slik at den dekker reelle boutgifter og reduserer gjeldsrisiko,
• minstesatsene for sosialhjelp og kvalifiseringsstønad økes og prisjusteres i tråd med levekostnadsveksten,
• praksisen med trekk i uføretrygd under institusjonsopphold avvikles, da den undergraver økonomisk trygghet og fører til tap av bolig,
• og at kommunene forpliktes til å ha oppdaterte boligsosiale handlingsplaner som integrerer helse-, arbeids- og sosialpolitikk,
• regjeringen utreder og prøver ut en inntektsgarantiordning som pilotprosjekt i utvalgte kommuner i alle regioner.

Barnevern, kontroll og institusjonalisering

Preventio er kritisk til at kontroll og straff i økende grad brukes som svar på barns helse- og omsorgsutfordringer. Regjeringens planlagte økning i institusjonsplasser innebærer i praksis en institusjonalisering av helsebehov, og forsterker en utvikling som NIM har dokumentert: at barn som bruker rusmidler ofte mangler helsehjelp og i stedet plasseres i barnevernsinstitusjoner uten tilstrekkelig medisinsk kompetanse – i strid med barnekonvensjonens artikler 24 og 33 om retten til helse og til effektive tiltak.

Ekspertutvalget bak Omsorg og ansvar (2025) viser dessuten at barnevernsinstitusjonene preges av svak faglig styring, store forskjeller og manglende kapasitet, og advarer mot at institusjonene brukes til formål de ikke er bygget for.

Preventio mener at institusjonalisering må erstattes av helsefaglig oppfølging og rettighetsbasert støtte.

Vi anbefaler at statsbudsjettet for 2026:

• øremerker midler til TSB og BUP som reelle alternativer til institusjon,
• og sikrer at barn som blir plassert på institusjon, blir plassert etter reelt behov.

Oppsummering og anbefalinger

Preventio mener statsbudsjettet for 2026 må markere et tydelig skifte mot helhet, forebygging og menneskerettighetsforankret sosialpolitikk.

Komiteen bør særlig vektlegge:

1. Å følge opp Riksrevisjonens og NIMs kritikk gjennom bedre samordning mellom arbeid, helse, bolig og sosialpolitikk.
2. Å styrke arbeidsrettede tiltak (AFT, VTA, Jobbsjansen) og etablere forpliktende samarbeidsavtaler mellom NAV, kommuner og helse.
3. Å gjøre boligsosialt arbeid til en sentral del av fattigdomsbekjempelsen, med økte satser, styrket bostøtte og pilot for inntektsgaranti.
4. Å prioritere helsefaglige tilbud for barn og unge med rus- og psykiske helseutfordringer.

Tilskudd for etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger

SMB Norge viser til at Norge bosetter flere tusen ukrainske flyktninger over hele landet. Vi mener det vil være fordelaktig om flere av disse flyktningene gis kursing og opplæring i hvordan man kan starte og drive  egen bedrift. Med nødvendig støtte fra myndighetene, er det et arbeid som for eksempel SMB Norge kan bidra inn i. Her viser vi til våre erfaringer med tilsvarende prosjekter i for eksempel Tsjekkia og Estland, hvor SMB Norge har gjennomført flere slike prosjekt i samarbeid med våre søsterorganisasjoner.

Et slikt tiltak vil også være i tråd med «Nansen-programmet», og legge til rette for at også næringslivet i Ukraina raskere kan bygges opp igjen. Et slikt prosjekt vil bidra til økt kompetanse for de ukrainske flyktningene, en kompetanse som også vil være nyttig når de skal hjem og bidra til oppbygging av næringslivet i Ukraina.SMB Norge ber derfor om følgende komitemerknad:

• Det bevilges 18 millioner kroner til etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger i Norge som ønsker å starte egen bedrift.

Vedr. sosiale ordninger selvstendig næringsdrivende 
SMB Norge var fornøyd med at Hurdalsplattformen slo fast at «regjeringen skal utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende». 

Hurdal ble også fulgt opp av Stortinget i mars 2022 med følgende anmodningsvedtak:«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.» (Vedtak 456, mars 2022)

I budsjettforslaget for 2024 ble oppfølgingen skjøvet til 2025, og i 2025-budsjettet ble det redusert til at «regjeringa arbeider med utvalde problemstillingar knytt til dei rettane sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar har». 

Dette var skuffende, men Arbeiderpartiets program for 2025–2029 ga nytt håp, der det heter at partiet skal «jobbe for at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få bedre tilgang til sosiale rettigheter» (s. 20 i programmet).

Med dette som bakteppe fremstår det som ubegripelig at man på s. 81 i Prop. 1 S (AID) for 2026 kan lese: «Departementet har vurdert og greidd ut utvalde problemstillingar knytt til deisosiale rettane til sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar. Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane (…)»

Med egne lovnader i regjeringsplattform og partiprogram – fremstår dette lite musikalsk. SMB Norge håper komiteen derfor vil be om konkrete tiltak, for eksempel en økning avsykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende til 100% fra 17. sykedag.

Et slikt tiltak hadde utjevnet noe av forskjellen mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, på en enkel og treffsikker måte. Et slikt tiltak vil og være i tråd med partiprogrammene til Rødt, MDG, Senterpartiet med flere som alle vil bedre de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende.

Forøvrig, det er bra at regjeringa legger opp til mer info om allerede eksisterende ordninger for selvstendig næringsdrivende. Slik info bør også inkludere mer info om rekonstruksjonsloven,  å gå konkurs som selvstendig næringsdrivende er svært krevende og samfunnet bør legge til rette slik at det i størst mulig grad kan unngås.

700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står i dag helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Mange av disse ønsker jobbe, enten fullt og helt eller i den grad helse og tilrettelegging åpner for. Stortingets mål for arbeidsmarkedspolitikken må være å redusere utenforskapet og sørge for at så mange som mulig får en sjanse til jobb. Dette er viktig for den enkelte som vil oppleve bedre inntekt og større frihet, og det er viktig for samfunn og arbeidsliv hvor det er mangel på arbeidskraft og kompetanse.

I 2025 har dessverre utviklingen i arbeidsmarkedspolitikken vært preget av kaotiske forhold. I første tertial hadde NAV et merforbruk på midlertidige lønnstilskudd som har hatt negativ innvirkning på øvrig tiltaksportefølje i mange fylker. I midten av august 2025 toppet dette seg med at det flere steder ble utsendt informasjon i stopp av opptak til nye arbeidsmarkedstiltak alt fra september av, hvilket har hatt store konsekvenser for både tiltaksdeltagere og tiltaksbedrifter.

Denne situasjonen har i etterkant blitt tatt tak i fra ledelsen i NAV, som i dag har en bedre dialog med tiltaksleverandørene og deres næringsorganisasjoner, herunder NHO Geneo. Selv om stoppvarselet er opphevet er det imidlertid likevel slik at NAVs overordnede – og forståelige – behov for budsjettbalanse, har konsekvenser. Det er derfor helt sentralt for utviklingen i 2026 at det etableres en sterkere etatsstyring over arbeidsmarkedspolitikken, med klarere styring fra Stortinget i statsbudsjettbehandlingen. Denne må vektlegge:

• Målstyring må legges opp til hvor mange mennesker som er overført til fast arbeid.
• Gjennomføring må prioriteres rundt de tiltakene som gir best sjanse for overføring til arbeid.
• Det må etableres systemer for å måle effekt på overføring over tid, slik at en for fremtiden kan ha større effektivitet i arbeidsmarkedstiltakene.
• Regelmessig dialog mellom NAV og tiltaksbransjen. Nedtrekk i planlagte arbeidsmarkedstiltak skal varsles med minst seks måneder varsel.

 

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

I forslaget til statsbudsjett for 2026 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet er det i år foretatt en endring i Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak, gjennom at det er etablert en egen post 75 for varig lønnstilskudd. NHO Geneo støtter denne endringen og deler regjeringens mål om å økt transparens knyttet til prioriteringer innenfor kapittelet om arbeidsmarkedstiltak.

Imidlertid er det minst like viktig å legge til rette for transparens og prioritering av og innefor arbeidsmarkedstiltakene utenom lønnstilskudd, enten det er av varig eller midlertidig art. Utfordringen som oppsto i 2025, med dårlig budsjettkontroll og stoppvarsel i NAV var knyttet til midlertidig lønnstilskudd, og har konsekvenser for midlertidige arbeidsmarkedstiltak. Derfor bør post 76 økes, for å sikre gode rammer for kjøp av arbeidsmarkedstiltak.

Når regjeringen nå legger til grunn premiss om transparens og prioritering i arbeidsmarkedspolitikken gjennom opprettelse av ny post 75, er dette å anse som en prinsipiell endring fra det som har vært lagt til grunn for budsjettstrukturen i bevilgningene siden postene for generelle arbeidsmarkedstiltak og spesielle arbeidsmarkedstiltak ble slått sammen til nåværende post 76 i statsbudsjettet for 2007.

Den gang ble det vektlagt at sammenslåing ville gi forenkling og økt fleksibilitet. I flere av årene siden har vi sett at dette ofte har hatt negativ innvirkning på prioriteringen innenfor arbeidsmarkedstiltakene, med konsekvenser for både arbeidssøkere og tiltaksarrangører. NHO Geneo mener derfor Stortinget bør endre strukturen på en måte hvor en samler lønnstilskudd (både varig og midlertidig) i én budsjettpost og arbeidsmarkedstiltak i én budsjettpost. På den måten gir bevilgende myndighet bedre anledning til å styre arbeidsmarkedspolitikken i tråd med de overordnede politiske målsetningene.

Til behandlingen av statsbudsjettet fremmer vi derfor følgende forslag for arbeids- og sosialkomiteen:

• Endre budsjettstrukturen gjennom å begrense post 76 til å være en bevilgning til arbeidsmarkedstiltak, og samle lønnstilskudd i én felles post 75.
• Øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 500 mill. kroner, gjennom å redusere bevilgningen i post 75 tilsvarende. Økningen skal øremerkes kjøp av tiltak hos tiltaksarrangører.

Høringsnotat til Arbeids- og sosialkomiteen, statsbudsjettet 2026.   

HK Norge, tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge, er en landsomfattende sammenslutning av fagforeninger og medlemmer innenfor handels-, industri-, håndverk-, bank-, forsikrings- samt annen kontor- og servicevirksomhet. Med våre 84 000 medlemmer er vi LOs tredje største fagforbund, og det nest største fagforbundet i privat sektor. 

Kap: 6.7 Inntektssikringsordningar som gir økonomisk tryggleik og samtidig stimulerer til arbeid

HK Norge håper at Stortinget vil be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om å endre folketrygdloven hvor det presiseres at arbeidstakere skal være sikret full lønn under sykdom, at sykelønnen utbetales av arbeidsgiver og arbeidsgiver må søke refusjon for disse utgiftene fra NAV når arbeidsgiverperioden i Folketrygden har utløpt.

Vi ber også Stortinget om å be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om å innskrenke folketrygdlovens adgang for arbeidsgivere til å bestride sykemeldinger.

Bakgrunn: 

Grunnlaget for denne endringen er å styrke inntektsordningene som gir økonomisk trygghet. Vi har en god sykelønnsordning i dag, men ikke alle har full lønn under sykdom. For de som er omfattet av en tariffavtale, er feriepengesatsen 12% for å kunne realisere de 4 ekstra feriedagene som er forhandlet frem i overenskomstene.

Etter Folketrygdloven §8-33 er feriepengegrunnlaget på stønaden 10,2%.  Samme paragraf legger også til grunn at det ytes kompensasjon for feriepenger de første 48 dagene etter at arbeidsgiverperioden har utløpt. 

I dagens lovverk er det ikke grunnlag for å kompensere for bortfalt pensjonsoppsparing i form av tjenestepensjonsordninger i folketrygden. 

Gjennom å garantere full lønn under sykdom, hvor arbeidsgiver fortsetter utbetaling av sykepenger etter endt arbeidsgiverperiode mot refusjon fra NAV, vil de skisserte utfordringene løses.

Et annet viktig moment er at arbeidstakere unngår lang saksbehandlingstid i NAV før en mottar sykepenger etter endt arbeidsgiverperiode. Dette vil gi en sikrere og tryggere ordning. 

Endringen bør utløse mer driftstøtte til NAV, for å sikre kortere behandlingstid for refusjonssøknadene fra arbeidsgiverne. Dette er for å unngå et likviditetsproblem for arbeidsgivere.

Landsorganisasjonen og dens tilsluttede forbund har i lang tid sett med bekymring på den økende bruken av bestridelser av sykemeldinger i virksomhetene. Dette utsetter arbeidstakere for en tung psykisk belastning i form av dårlig arbeidsmiljø, og for en krevende saksbehandlingsprosess.

Arbeidsgiver kan bestride en sykmelding dersom det finnes konkrete og saklige grunner til å tro at vilkårene for grunnlag til sykepenger i Folketrygden ikke er oppfylt. Da er det arbeidstakers ansvar å klage dette inn til NAV, hvor saksbehandlingstiden kan nå opptil 12 måneder. Dersom en av partene i klagen er misfornøyd med resultatet kan dette ankes videre til en ankeinstans, før den eventuelt havner i trygderetten. Dette er en lang tidshorisont for en enkelt arbeidstaker.

At en arbeidsgiver skal ha anledning til et slikt uforholdsmessig maktmiddel mot arbeidstakere er etter vår opplevelse svært uheldig.

Forslag/innspill: 

Krav om økt finansiering: 
Ytterlige øke driftstøtten til NAV for å få ned saksbehandlingstiden for refusjon av sykepenger.   

Verbalvedtak:

1. Endre Folketrygdloven for å sikre arbeidstakerne full lønn under sykdom, ved at arbeidsgiver utbetaler sykepenger mot refusjon fra NAV.
2. Endre Folketrygdloven for å innskrenke arbeidsgivers adgang til bestridelse av sykemeldinger.

Argumentasjon: 

Dette er en ordning som deler av det organiserte arbeidslivet i dag har forhandlet frem i sine overenskomster. HK Norge har avtalt i sine overenskomster med arbeidsgiverforeningen, Virke, at det skal utbetales full under sykdom i minst 3 måneder i kalenderåret.

Dette har vist seg å ha avgjørende betydning for medlemmene våre. Den enkelte arbeidstaker sikres trygghet gjennom sin faste lønnsutbetaling, som gjør at den enkelte kan betale sine faste utgifter, og unngå lang saksbehandlingstid i NAV. I tillegg sikres arbeidstaker mot bortfall av inntekt i form av feriepenger, og pensjonsoppsparing.

Denne delen av våre overenskomster med Virke har hatt den heldige konsekvensen at mange av de organiserte arbeidsgiverne har tilrettelagt for nye systemer i sine virksomheter for utbetaling av sykepenger utover arbeidsgiverperioden.

Vi har flere eksempler på medlemmer i forskjellige bransjer, som har opplevd dagens ordning i sitt sykefravær, og forbedringene som er forhandlet frem mellom partene.  

Vi er ikke kjent med et offentlig register over andelene bestridelser av sykemeldinger, men tallet 1224 er brukt av NAV. Et samlet LO som opplever flere slike saker fra medlemsmassen. Det er slik at både arbeidsgiverforeningen NHO, og NAV har veiledere til hvordan arbeidsgivere kan utsette arbeidstakere for denne maktutøvelsen.

Faktaboks: 

Folketrygdloven §8-33 gir grunnlag for stønad for feriepenger på 10,2%. Det organiserte arbeidslivet har 12% i overenskomster for å oppnå retten til 5 uker betalt ferie.

Det er ikke anledning for å kompensere for obligatorisk tjenestepensjon i dagens Folketrygdlov etter endt arbeidsgiverperiode

HK Norge har fremforhandlet med Virke at «under sykdom som dokumenteres med sykemelding, har fast ansatte arbeidstakere rett til full lønn i minst 3 måneder i kalenderåret, med fradrag av ytelser etter Lov om folketrygd»

Arbeidsgivere har anledning til å bestride sykemeldinger fra arbeidstakeres lege, jf. Folketrygdloven

Kilder: 

Lov om folketrygd (folk https://hk-nytt.no/nyheter/mina-ventet-seks-uker-pa-sykepenger-fra-nav-6.478.1111061.920d47e20detrygdloven) - Lovdata

http://hk.no/lonn-og-tariff/dokumentark https://hk-nytt.no/nyheter/mina-ventet-seks-uker-pa-sykepenger-fra-nav-6.478.1111061.920d47e20div/

Mina ventet seks uker på syke https://hk-nytt.no/nyheter/mina-ventet-seks-uker-pa-sykepenger-fra-nav-6.478.1111061.920d47e20dpenger fra Nav | HK-Nytt.no

I tre måneder var Linda sykmeldt, men lønna kom som vanlig: – Slapp å forholde meg til Nav | HK-Nyt https://hk-nytt.no/nyheter/i-tre-maneder-var-linda-sykmeldt-men-lonna-kom-som-vanlig--slapp-a-forholde-meg-til-nav-6.40.1033720.80237e1e8at.no

https://hk-nytt.no/nyheter/bedrifter-som-nekter-ansatte-sykelonn-lares-opp-av-nho-6.40.1088243.9ca0a52794

Entreprenørforeningen – Bygg og anlegg (EBA) representerer mange av de store og mellomstore bygg- og anleggsentreprenører over hele landet. Våre medlemsbedrifter er viktige lærebedrifter innenfor bygg- og anleggsfagene, og er særdeles opptatt av rekruttering av dyktige fagarbeidere. Gjennom dette arbeidet har vi også engasjert oss innenfor utvikling av alternative opplæringsarenaer for ungdom som trenger dette. Utenforskap koster samfunnet store beløp hvert år. Vi vet at mange som starter på en videregående yrkesfaglig utdanning faller fra i løpet av det første året (vg1), eller i overgangen mellom vg2 og læretid i bedrift (vg3).

Det er positivt at regjeringen setter av 172 MNOK til et forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram. Fra 01. august i år ble det gjort endringer i Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Tiltaksforskriften), hvor regelverket er endret slik at unge mellom 16 og 19 år som står uten jobb og utdanning skal få mer tilpasset opplæring som kombinerer skole og praksis. NAV har ikke hatt mulighet til å gi opplæringstiltak for unge under 19 år frem til forskriftsendringen 1.8.2025.

EBA ønsker derfor å ta til orde for en økt satsing på fleksible opplæringsarenaer for ungdom. Helt konkret ønsker vi at det opprettes et sekretariat som kan sikre kvalitetssikring, erfaringsdeling, involvering av flere bedrifter og videre skalering. Fremtidens Skole og Skole på Byggeplass er eksempler på slike initiativ. Fremtidens skole (Hæhre) og Skole På Byggeplass (Veidekke) er to prosjekter som hjelper ungdom som har falt ut av utdanning, tilbake til yrkesfaglig utdanning og læreplass. Begge prosjektene har hatt og har stor suksess. Utfordringen er at de tidvis drives på idealisme fra bedrifter som tar samfunnsansvar, samtidig som denne typen bedriftsinitiativer mangler en definert motpart som kan bidra til forutsigbarhet og utvidelse. Det er behov for å få satt dette i system, hvor det sikres ressurser til koordinering, til å etablere veiledere for denne typen initiativer og til skalering.

 EBA mener det må på plass en struktur som kan legge til rette for langsiktighet for bedriftsinitierte tiltak som over tid har vist at de utfyller det offentlige når det gjelder å løse utfordringen med utenforskap og frafall.   

 EBA støtter for øvrig det høringsinnspillet som er levert fra NHO Byggenæringen

Parat er en arbeidstakerorganisasjon i YS med medlemmer på tvers av offentlig og privat sektor. Vi er opptatt av at statsbudsjettet for 2026 skal legge til rette for et bærekraftig, inkluderende og rettferdig arbeidsliv, samtidig som Norge møter de store samfunnsutfordringene knyttet til beredskap, grønn omstilling og kompetanse.

Vi vil i dette notatet særlig kommentere på budsjettforslaget under Arbeids- og inkluderingsdepartementets område, med hovedvekt på arbeid, inntektssikring og kompetanse.

Arbeid og inkludering

Arbeid er selve fundamentet i velferdsstaten. Parat støtter regjeringens mål om høy sysselsetting og et mer inkluderende arbeidsliv. Vi ser positivt på satsingene i budsjettforslaget: økt bruk av varig lønnstilskudd, flere VTA-plasser, styrking av individuell jobbstøtte (IPS) og etablering av nye ungdomsprogrammer. Dette er riktige prioriteringer.

Samtidig mener vi at satsingen må følges opp med et tydelig krav om at NAV gis større fleksibilitet til å bruke virkemidlene der de har størst effekt. Ressursene må ikke fragmenteres i enkeltprosjekter, men sikre varig kapasitet til tett oppfølging av unge, personer med nedsatt arbeidsevne og flyktninger som skal inn i arbeidslivet.

For Parat er det særlig viktig at unge utenfor arbeid og utdanning møtes med tidlig, helhetlig og individuelt tilpasset oppfølging. Vi understreker også behovet for å styrke språkopplæring og kunnskap om norsk arbeidsliv, særlig for kvinner med innvandrerbakgrunn, slik at integreringstiltakene blir reelle springbrett inn i arbeid.

Inntektssikringsordninger

Parat deler ambisjonen om en arbeidslinje der det skal lønne seg å jobbe, men samtidig gi trygghet til dem som ikke kan delta fullt ut i arbeidslivet.

Overgangsstønaden: Vi støtter utfasing for nye tilfeller dersom dagens mottakere skjermes og nødvendige unntak ivaretas. Endringen må følges opp med reelle investeringer i kompetanse og tiltak som gjør at flere kommer i arbeid og kan stå lenger i jobb.

Sykelønnsordningen er en bærebjelke i den norske modellen, og Parat mener den må sikres som en universell rettighet også i fremtiden. Samtidig må ordningen videreutvikles på en måte som gjør den bærekraftig for samfunnet, med tiltak som kan redusere sykefraværet og legge til rette for at flere kan stå i arbeid lenger.

Uføretrygd og arbeid: Vi støtter tiltak som gjør det enklere å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt, og mener dette kan bidra til økt deltakelse i arbeidslivet.

Kompetanse og livslang læring

Kompetansepolitikken må få en langt tydeligere plass i statsbudsjettet. Skal satsingene på arbeidsmarkedstiltak gi varig effekt, må de kobles til en sterkere investering i kompetanseutvikling.

Derfor mener vi:

• Bransjeprogrammene må styrkes og utvides, slik at flere får relevant og oppdatert kompetanse.
• Yrkesfag og lærlinger må prioriteres sterkere, med et reelt tilbud om fagbrev på jobb i alle fylker og økt lærlingtilskudd for å sikre rekruttering.
• Etter- og videreutdanning må få økt statlig støtte, særlig innen digitalisering, kunstig intelligens og grønn omstilling. Arbeidsgivere må samtidig pålegges et tydelig ansvar for kompetanseutvikling i egen virksomhet.
• Desentraliserte og fleksible utdanningstilbud må bygges ut, slik at flere kan ta utdanning der de bor.

En mer offensiv kompetansepolitikk er nøkkelen til å lykkes med arbeidslinja og til å sikre den arbeidskraften Norge trenger i årene fremover.

Avslutning

Parat ber Stortinget om å sikre at statsbudsjettet for 2026 reflekterer:

• Et sterkt trykk på arbeidsmarkedstiltak, særlig for unge og utsatte grupper.
• En balansert arbeidslinje med tydelig sosial profil, der utfasing av overgangsstønaden kombineres med satsing på kompetanse og inkludering. 
• Økte investeringer i kompetanse og høyere utdanning som grunnlag for grønn og digital omstilling.

Parat vil være en aktiv partner i trepartssamarbeidet for å realisere et arbeidsliv som er trygt, rettferdig og inkluderende – og som gir Norge den arbeidskraften vi trenger i årene som kommer.

 

Med vennlig hilsen

Parat

Rune Berge, Nestleder

 

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er bransje- og arbeidsgiverorganisasjon for over 2 400 små, mellomstore og store anleggsentreprenører i hele Norge. Samlet sysselsetter medlemsbedriftene rundt 40 000 arbeidsfolk og har en samlet omsetning på drøyt 100 milliarder kroner årlig. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men MEF organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter.

MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet.

 

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 21

MEF vil understreke betydningen av tidlig innsats for å inkludere flere i forebyggende innsats mot frafall fra skole og arbeidslivet. Vi har entreprenører som er klare for å inkludere flere i arbeidslivet og vi trenger samarbeid med det offentlige om vi skal få flere innenfor.

Regjeringen ønsker å bruke 172 millioner kroner på et forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram. Programmet skal gi unge som trenger bistand for å komme i arbeid et tilbud fra Nav, uavhengig av om de har en diagnose. Deltakerne vil være sikret inntekt gjennom programmet, og få støtte fra Nav til å bli klare for arbeid eller utdanning.

I FriFagbevelse (17.03.2025 ) sier tidligere arbeidsminister Tonje Brenna at regjeringen vil at det skal bli lettere for unge fra 16 år å få et opplæringstilbud som kombinerer jobb og skole gjennom Nav.

Det vi ønsker er at Nav får dekning for å kunne gi økonomisk støtte for å faktisk kunne levere på det regjeringen sier at man ønsker at kan støttes. Til en artikkel i FriFagbevegelse sier regjeringen i en faktaboks at «Fremtidens skole på Vikersund har en modell som gjør et slikt tilbud til de unge mulig. Endringene regjeringen foreslår åpner for at Nav kan bidra mer aktivt inn i denne typen samarbeid». Tiltaksforskriften ble endret. Vi etterlyser nå at dette omsettes til konkret handling og resultater med å få ressurser ut til bedriftene i arbeidslivet.

MEF foreslår derfor at følgende merknad tas inn av komiteen: 

«Komiteen vil presisere at midler fra denne posten kan nyttes til støtte til skoleprosjekt flere steder i landet etter modell fra Fremtidens skole i Vikersund. Målet er å få ungdom som ikke får god nok tilrettelegging i det tradisjonelle skolesystemet og/eller står utenfor skole eller arbeidsliv, til å komme seg videre i skoleløp eller arbeidsliv, og dermed på sikt fullføre videregående skole og komme i fast jobb. Dette gjøres gjennom en praksisnær og alternativ opplæringsarena. Prosjekter som skoleprosjektet i Vikersund og pilot med Fremtidens skole baserer seg på å engasjere ungdom gjennom reelle prosjekter innen bygg- og anlegg, og kan gjennomføres som et samarbeid mellom næringsliv, fylkeskommune og NAV.» 

Dersom regjeringens forslag til bevilgning allerede er tiltenkt andre prosjekter, ber vi om at Stortinget i første omgang avsetter en sum på minimum 15 mill. kroner innenfor kap. 634 for også å sikre finansiering til støtte til konkrete skoleprosjekter i næringslivet som gir ungdom arbeidsnær opplæring.

Pilot med fremtidens skole i bedrift

Skoleprosjektet i Vikersund skaper gode resultater som inspirerer flere bedrifter i anleggsbransjen til å ta sosialt ansvar for å hindre utenforskap. Derfor er modellen en inspirasjon til å ta inn kandidater i små team med tett oppfølging i entreprenørbedriftene.

Tanken er at bedrifter skal kunne ta inn 3 kandidater inn i bedriftene i lag med støtte fra en mentor. Dette er piloter etter modell fra Skoleprosjektet i Modum. Pilot har blitt gjennomført med 8 elever i 4 ulike steder.

Dette er kandidater med tung bakgrunn som rus, kriminalitet og enslig mindreårig flyktning. I piloten som ble gjennomført i Marthinsen & Duvholt Entreprenørforretning AS har eksempelvis alle 3 fått videre jobb og lærlingplass.

Estimert kostnad per elev i anleggsbransjen er 300 000,- kr. Av de 8 deltakerne som har vært gjennom de 3 pilotene er 6 av 8 deltakerne med videre i bedriftene.

Bedriftene trenger administrative ressurser for å støtte om det pedagogiske opplegget og administrative forholdet til Nav og Fylkeskommunene. Dette kan være mentorordning og fylket eller bedrift som tiltaksarrangør med arbeidsmarkedstiltak. Eller en kombinasjon. Det vi etterlyser er handling og ressurser for å kunne skape flere suksesshistorier for ungdom som faller utenfor. Stortinget kan ikke forvente at næringslivet skal ta ansvar alene.

TV BRA er Norges eneste TV-kanal laget av og for personer med utviklingshemming.
Gjennom ukentlige nyhetssendinger på TV BRA og TV 2 Play formidler kanalen nyheter, kultur, politikk og samfunnsstoff – sett og fortalt av mennesker som sjelden får plass i den offentlige samtalen.

Vi er glade for at regjeringen opprettholder bevilgningen til TV BRA for 2026 med 4,2 millioner kroner.
Det sikrer at kanalen kan holdes i live, men dagens rammer har stått stille over flere år og er for små til å ivareta et nasjonalt oppdrag. Skal TV BRA opprettholde en landsdekkende funksjon og videreføre redaksjonen i Oslo og omegn, er en styrking nødvendig.

TV BRA drives som en profesjonell redaksjon, med hovedkontor i Media City Bergen og medarbeidere i flere byer. Kanalen følger Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten, og har fått internasjonal oppmerksomhet fra blant andre BBC, Deutsche Welle og SRF Sveits.

Det er viktig med underholdningsprogrammer som A-laget og Team Pølsa – de inspirerer og skaper debatt.Men hverdagen, politikken, nyhetene og rettighetene krever en redaksjon som følger livene slik de faktisk leves – over hele landet.

TV BRA er der når Sara flytter i egen leilighet,
når Superlekene arrangeres nye steder,
når Marit nektes å handle på butikken,
når Sofia henter medaljer i Special Olympics,
når Bendik ikke får kjøpe vaffel på fotballcup fordi han ikke har BankID,
og når Mia står i FN og forteller hva likestilling egentlig handler om.

TV BRA er der når livet leves – og når urett må påpekes.

Personer med utviklingshemming har historisk vært underrepresentert i arbeidsliv, utdanning og mediebildet. TV BRA er derfor et unikt tiltak for reell representasjon, inkludering og ytringsfrihet.
Samarbeidet med TV 2 om nyhetssendingen Bra Nytt og valgsatsingen Bra Valg 25 viser kanalens journalistiske kvalitet og samfunnsbetydning, og bidrar til økt demokratisk deltakelse i en gruppe som tradisjonelt har lav valgdeltakelse og lav tillit til medier.

Uten en økning i år står vi i en kritisk situasjon.
Konsekvensen vil være færre nyhetssendinger, færre medarbeidere og en svekkelse av den eneste redaksjonelle TV-kanalen i Norge der mennesker med utviklingshemming deltar på lik linje med andre journalister.

Man må også stille seg spørsmålet om det på sikt er bærekraftig å holde liv i en kanal med så marginale midler.
Dersom det ikke er et politisk ønske å ha en nasjonal TV-kanal av og for mennesker med utviklingshemming, må man være ærlig på det – for uten satsing vil kanalen på sikt måtte avvikles.

Det bes derfor om at driftstilskuddet til TV BRA økes med 2 millioner kroner i statsbudsjettet 2026 – til totalt 6,1 millioner kroner.
Dette vil:
• sikre videre drift og tilstedeværelse i Oslo
• gi utviklingshemmede en tydeligere stemme i offentligheten
• bidra til et mer inkluderende og mangfoldig medielandskap
• støtte opp under Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

TV BRA er ikke bare en TV-kanal – men et viktig tiltak for demokrati og likestilling.

Vennlig hilsen
Camilla Kvalheim
Ansvarlig redaktør / daglig leder, TV BRA

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 350 medlemmer som til sammen oversetter fra rundt 50 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå enkeltmedlemmer og andre skjønnlitterære oversettere. NO arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

6.8 Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar

I proposisjonens 6.8 står følgende å lese: «Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal vere økonomisk og sosialt berekraftig, og at det skal sikre både dagens og kommande generasjonar føreseielege og gode pensjonar.», videre «... ha ein god likestillings- og fordelingsprofil, opplevast som rettferdig, vere mest mogleg oversiktleg og føreseieleg og ha god oppslutning i befolkninga.»

Pensjonsreformens overgang fra besteårsregel til alleårsregel rammer spesielt grupper som har sterkt varierende inntekt fra år til år, slik tilfellet er for mange frilansere. Vi har i våre tidligere innspill påpekt at frilanseres tilknytningsform er til forveksling lik arbeidstakerens, nettopp med det unntaket som er beskrevet over, sykepengedekning i arbeidsgiverperioden. Vi er derfor glade for at Vista Analyse i sin rapport Selvstendig og trygg (2023) deler vårt syn på dette. 

Frilansere får utbetalt honorarer som lønn fra oppdragsgiver, som betaler full arbeidsgiveravgift, og skattes også på samme måte som arbeidstakere. Frilansere kan ha mange eller få arbeidsgivere, oppdragene kan være av lengre eller kortere varighet. Enkelte frilansere jobber for bare én oppdragsgiver, mange tjener en full årslønn som frilanser og har ikke annen inntekt. Hvorfor skal det da gjøres forskjell på frilansere og vanlige arbeidstakere som jobber prosjektbasert, i kortere eller lengre engasjementer, eller i lave stillingsbrøker?

Det er nettopp denne gruppen arbeidstakere som skulle få et løft med pensjon fra første krone-regelen. Etter vårt syn burde disse likhetene medføre at også retten til pensjonsopptjening gjennom tjenestepensjon skal være den samme for frilansere som for arbeidstakere.

Statlige fosterhjem har en pensjonsordning gjennom Bufetat, og kommunale fosterhjem skal nå endelig kompenseres for manglende tjenestepensjon, lokale folkevalgte kompenseres for tap av pensjonsrettigheter gjennom forskrift, mens pensjon til de folkevalgte på Stortinget er hjemlet i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Dette er naturligvis flott, men vi mener at spørsmålet om tjenestepensjon for frilansere er noe som bør løses på et overordnet nivå, ikke i form av særordninger for enkelte grupper.

For skjønnlitterære oversettere, støttekontakter og andre grupper frilansere finnes det ingen pensjonsordninger utover Folketrygden som ikke er basert på individuell sparing. Det er med andre ord på høy tid at det innføres tjenestepensjon på frilansinntekt.

 

Innledende kommentarer

Autismeforeningen i Norge (AiN) takker for muligheten til å gi innspill til høring om statsbudsjettet 2026, ref. kapitlene tildelt arbeids- og sosialkomiteen. Foreningen er en landsdekkende interesseorganisasjon som representerer personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Foreningens formål er å fremme rettigheter, levekår og samfunnsdeltakelsen til personer med ASD.

Årets statsbudsjett står ikke til forventningene til en regjering som ved flere anledninger har gitt uttrykk for at bekjempelse av utenforskap i arbeidslivet blant personer med funksjonsnedsettelser er et av dens viktigste satsingsområder. Selv om budsjettet inneholder positive tiltak, blant annet en betydelig styrking av ordningen med varig lønnstilskudd gjennom økte bevilgninger, er det flere kjernesaker vi tidligere har løftet som ikke har fått gjennomslag i årets budsjett.

Dette gjelder blant annet behovet for å heve fribeløpet for uføre med arbeidsinntekt, som også i år forblir uendret. I tillegg savner vi fortsatt en styrking av satsingen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) samt andre tilrettelagte arbeidsmuligheter. Når regjeringen også legger stor vekt på arbeidsinkludering, samt uttrykker ønske om å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt, er det skuffende at disse punktene ikke er fulgt opp i årets budsjett. 

Autismeforeningen fremmer med dette følgende kommentarer til statsbudsjettet 2026:

Økning av fribeløpet for uføre med arbeidsinntekt (Kap. 2655, post 70)

Autismeforeningen er positive til at årets statsbudsjett anerkjenner utfordringene ved å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt. Det er et steg i riktig retning at det i årets budsjett foreslås å innføre et tak på reduksjonsprosenten for arbeidsinntekt som overstiger fribeløpet. Men samtidig mener vi at fribeløpet for uføre med arbeidsinntekt i utgangspunktet er satt for lavt. Det er en kjent utfordring at dagens grenser gjør at mange uføre vegrer seg for å arbeide i frykt for en avkorting av trygden. 

Denne problemstillingen er særlig relevant for personer med autismespekterdiagnoser. Mange autister har en arbeidsevne som gjør det mulig å delta i arbeidslivet, men ofte i begrenset omfang. Dette skyldes utfordringer som følger med autisme, som kan gjøre det krevende for enkelte autister å stå i en full stilling over tid. 

For denne gruppen vil det å kombinere trygd og deltidsarbeid være både ønskelig og viktig for den enkeltes mestring og inkludering i samfunnet – men dagens rammer for fribeløp skaper imidlertid en begrensende økonomisk usikkerhet rundt dette. Mange av våre brukere vil derfor velge å avstå fra arbeidslivet i frykt for økonomiske tap, selv om de har et sterkt ønske om å bidra i samfunnet.

Autismeforeningen har, i samsvar med FFO, tidligere oppfordret regjeringen til å heve fribeløpet for uføre med arbeidsinntekt fra 0,4 G til 1 G. En slik endring vil bedre imøtekomme behovene til de uføre i vår brukergruppe som trenger tilrettelegging for å kunne delta i arbeidslivet. En heving av fribeløpet vil da bidra til å likestille inntektsgrensen med ordningen for varig tilrettelagt arbeid (VTA), der grensen for avkorting er satt til 1 G. Siden det i dag er stor etterspørsel etter VTA-plasser blant våre brukere, men få tilgjengelige plasser, vil en slik endring være viktig for å fange opp autister som i dag står uten gode løsninger for deltakelse i arbeidslivet.

Behov for flere VTA-plasser enn budsjettert (kap. 634, post 77) 

Årets statsbudsjett viderefører tiltaket om å øke antallet VTA-plasser, i tråd med den planlagte opptrappingsplanen for 2024–2027. Samtidig har vi ved fjorårets budsjetthøring påpekt behovet for et langt større antall plasser enn det denne planen legger opp til i dag. Det er derfor skuffende at dette ikke er blitt fulgt opp i årets budsjett.

VTA-ordningen, og tilsvarende tilbud om individuelt tilrettelagt arbeid, er svært viktige tiltak for å hjelpe personer med autisme til å delta i arbeidslivet. Ordningene gir trygge og stabile arbeidsplasser med nødvendig tilrettelegging for autisme, som gjør det mulig for våre brukere å mestre arbeidshverdagen og delta i samfunnet på en bærekraftig måte. 

Dessverre opplever mange av våre brukere at det er svært krevende å få tilgang til VTA-plasser, ettersom behovet er stort, mens ressursene og kapasiteten er begrenset på grunn av for få tilgjengelige plasser. Vi etterlyser derfor en større satsing på dette området, også i årets statsbudsjett. Dagens opptrappingsplan legger opp til om lag 500 nye VTA-plasser årlig, men vi har tidligere gitt uttrykk for at dette bør dobles til 1000 nye plasser hvert år, noe som også er blitt anmodet av Stortinget (anmodningsvedtak 617/619, 6. mai 2025).

Vi er også skuffet over mangelen på en konkret plan eller tiltak i årets statsbudsjett for å følge opp Stortingets anmodning om å fremme forslag til hvordan overgangen fra videregående skole til VTA kan tilrettelegges (anmodningsvedtak 614, 6. mai 2025). Vi oppfordrer regjeringen til å følge opp dette så snart som mulig. Videre skaper de store geografiske forskjellene i tilbudet store ulikheter i hvem som får hjelp. Vi etterlyser både tiltak og en forpliktelse som sikrer likeverdige VTA-tilbud over hele landet.

Det finnes mange eksempler på at inkludering av personer med autisme i arbeidslivet, med riktig tilrettelegging, gir positive resultater både for den enkelte og for arbeidsgiver. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å følge opp dette området ved å bevilge økte midler til en større satsing på opptrappingsplanen for VTA-plasser til 1000 plasser i året. En slik styrking vil ikke bare komme den enkelte med autisme til gode, men vil også være samfunnsøkonomisk gunstig, da det vil bidra til å iverksette en gruppe arbeidstakere med stort potensiale som i dag står ubrukt. 

Avsluttende kommentar

Avslutningsvis vil vi løfte frem et par punkter som vi mener bør få mer oppmerksomhet i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Vi er positive til regjeringens innsats for å få flere unge i arbeid, men etterlyser tilsvarende konkrete virkemidler for voksne med autisme som ønsker å delta i arbeidslivet. Denne gruppen faller mellom tiltak og står ofte uten reelle muligheter for å komme i arbeid.

Videre opplever mange autister at kontakten med NAV ikke er tilpasset deres behov, og at få forstår de særegne utfordringene som autister møter i arbeidslivet. Det bør derfor flere tiltak for å styrke kompetansen om autisme i NAV-systemet, slik at kontakten med NAV ikke blir en videre påkjenning for disse brukerne.

I tillegg møter mange med autisme diskriminering i ansettelsesprosesser dersom de er åpne om diagnosen, og flere presses ut av arbeidslivet på grunn av manglende tilrettelegging. Det trengs flere målrettede tiltak rettet mot arbeidsgivere for å forebygge diskriminering og øke kunnskapen om hvordan man best legger til rette for ansatte med autisme.

Autismeforeningen i Norge takker for muligheten til å gi innspill til årets statsbudsjett, og ønsker å bidra konstruktivt i det videre arbeidet med budsjettet. Vi ser behov for en tett dialog med arbeids- og sosialkomiteen om hvordan man kan gjøre arbeidslivet mer inkluderende for personer med autisme, og ser frem til å utdype våre synspunkter i den kommende høringen.

 Leseferdigheter, utenforskap og sysselsetting henger sammen

605.22, 672.21, 672.60

530.000 voksne nordmenn har svake leseferdigheter

I desember 2024 utkom PIAAC2, OECDs studie av voksnes (16-65) leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø («PISA for voksne»). Hovedbudskapet da resultatene kom, var at mange voksne i Norge leser godt sammenlignet med andre land. Men de nye tallene viser også at 530.000 voksne nordmenn har svake leseferdigheter (nivå 1 eller 0). På nivå 0 er en typisk oppgave å klare å lese ut av en bank-SMS hvor lenge en kode er gyldig, på nivå 1 er det å klare å lese et utdrag av en brosjyre om sykkelutleie og finne antall sykkelstativ.

PIAAC-studien gjøres hvert tiende år. I PIAAC1 i 2014 var tallet voksne nordmenn med svake leseferdigheter 400.000. PIAAC1 dokumenterte samtidig nedgang i voksnes leseferdigheter ^[i].

PIAAC2 viser at fra 2014 til 2024 har økt innvandring redusert leseferdighetene i befolkningen[1]. Her skiller Norge seg negativt ut, ved at økt innvandring, i motsetning til i de fleste landene i undersøkelsen, gir merkbar effekt på gjennomsnittlig ferdighetsskår i lesing. I Norge har altså gapet i leseferdigheter mellom innvandrere og befolkningen uten innvandrere blitt større (OECD, 2024a i SSB s. 35).

 

Manglende leseferdigheter: et skjult tabu

Selv om Norge har jobbet mye for å fjerne tabuer for utenforskap i arbeidslivet, er manglende leseferdigheter hos voksne fortsatt et skambelagt tema. Det er samtidig forsket relativt lite på hvordan lese- og skriveferdigheter påvirker utenforskap i norsk arbeidsliv.

I Tyskland er det over seks millioner voksne som ikke kan lese og forstå mer enn en enkelt setning.
I et treårig forskningsprosjekt støttet av det tyske utdanningsdepartementet undersøkte Stiftung Lesen hva som motiverer voksne med behov for grunnopplæring[ii].

• Et viktig funn i den tyske studien er at svake leseferdigheter har klar sammenheng med motløshet og utenforskap.
• Funnene viser at når voksne skal delta i opplæring i skrive- og regneferdigheter, skjer det etter en lang prosess som starter med bevissthet om behovet for å kunne lese og skrive i hverdagen. Motivasjon til å bedre egen kompetanse og det å anse opplæringstilbud som forpliktende er nøkler for å kunne delta regelmessig i opplæringstilbud.

 

Lesevansker blant de mest utsatte

Forskning fra opplæring i kriminalomsorgen viser at 4 av 10 innsatte i norske fengsler melder om lesevansker[iii]. Blant innsatte under 25 år, melder over halvparten om større eller mindre lese- eller skrivevansker[iv]. Her er det mørketall, innsatte underrapporterer lesevansker (ibid.) Mange innsatte med rett på opplæring deltar ikke i utdanning under straffegjennomføring[v], her er unge med lærevansker sterkt overrepresentert.[vi]

 

Oppsummert

• 1. Samfunnets strukturer for arbeidsliv og sysselsetting må sørge for mer relevant forskning på sammenhengene mellom leseferdigheter og utenforskap, og på betydningen det har for sysselsetting å bedre voksnes leseferdigheter.
• 2. Det trengs bedre tiltak for leseopplæring blant innvandrere.

 

 

 

604.21, 605.01

Stort udekket behov i arbeidslivet, NAV mangler systemer for å oppdage

Ordningen Kompetansepluss arbeid skal gi opplæring til voksne som ikke kan lese og skrive. I 2024 søkte arbeidslivet om 227 millioner kroner for å kunne gi slik opplæring til 11700 deltagere. Men tilskuddet var på 84 millioner kroner, dette rakk til 4300 deltagere. (Kilde: NOU 2025:1 Kompetansereformutvalget, tabell 9.2)[vii]

Mens arbeidslivet har et stort udekket behov for lese- og skriveopplæring for de som er sysselsatt, mangler NAV systemer for å avdekke om de som står utenfor arbeidslivet sliter med å lese eller skrive. Til sammenligning har NAV systematikk for f.eks. å avdekke og fange opp arbeidssøkende som trenger veiledning om personlig hygiene.

NAVs samfunnsoppdrag er å bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet for et inkluderende samfunn, og et inkluderende og velfungerende arbeidsmarked. Da er det et stort paradoks at NAV ikke systematisk fanger opp og hjelper de som trenger hjelp til å lære å lese og skrive i voksen alder.

 

Oppsummert

• 3. NAV må ha systemer for å fange opp og hjelpe voksne som mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving.
• 4. Partene i arbeidslivet og ordningen for Inkluderende Arbeidsliv bør sette lesingens betydning for sysselsetting og sykefravær på dagsorden

 

Økende klasseskille i lesing– går lesevaner i arv?

Jevnlige rapporter dokumenterer lesekrisen blant barn og unge. Stadig flere leser så dårlig at de vil få problemer i yrkeslivet. Klasse, familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner henger sammen.^[viii] (PISA 2018 og 2022, PIRLS 2021 m.fl.)

Den store Leserundersøkelsen[2] viser at 1 av 4 foreldre aldri leser høyt for barna sine, og det er sosiale forskjeller for hvem som leser for barn. Menn under 30 år med lavere utdannelse er underrepresentert.

 

Oppsummert

• 5. Regjeringens leselyststrategi mangler tiltak for voksne. Den nye Lesekommisjonen som er varslet må også inkludere lesesituasjonen for voksne, og se på sammenhengene mellom lesing, klasse og utenforskap.

 

Forslag til merknad:

Komiteens medlemmer merker seg at PIAAC2 dokumenterer at over en halv million nordmenn i arbeidsfør alder har svake leseferdigheter, og at Kompetansepluss-ordningen langt fra dekker behovet for opplæring i grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer mener NAV og partene i arbeidslivet bør sette voksnes leseferdigheter på dagsorden. Regjeringen bes vurdere om grunnleggende leseferdigheter bør inngå som en del av arbeidet med IA-avtalen. NAV trenger systemer for å fange opp de som trenger hjelp til grunnleggende ferdigheter i det å lese og skrive. Det trengs også mer relevant forskning på sammenhengene mellom leseferdigheter, sysselsetting og utenforskap.

Komiteens medlemmer mener det økende gapet mellom leseferdigheter blant innvandrere og øvrige voksne er bekymringsfullt. Den nye Lesekommisjonen også må undersøke lesesituasjonen for den voksne befolkningen, og se på sammenhengene mellom lesing og utenforskap.

[1] I alt leser 6,4 % på nivå 0. Blant innvandrere er imidlertid andelen 25,7 %, blant norskfødte med innvandrerforeldre er andelen 4,1 %, mens i den øvrige befolkningen er dette 1,1 %. (SSB, tabell 5, https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/voksnes-ferdigheter )

[2] Dette viser tall fra den store Leserundersøkelsen Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen får gjennomført annethvert år.

[i] SSBs nasjonale rapport fra PIAAC2:   Voksnes ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning  (Kalcic, Keute, 2024/44):

https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/voksnes-ferdigheter-i-leseforstaelse-tallforstaelse-og-adaptiv-problemlosning 

 

 https://hkdir.no/piaac/resultater-fra-piaac-2

[ii]  MOVE – Motivation and Commitment in the Everyday Lives of Adults with Basic Education Needs

Ehmig, Simone C.; Leck, Johanna; Heymann, Lukas | https://doi.org/10.4232/1.14420

[iii] «Utdanning før og under soning…» Eikeland m.fl 2022
https://www.oppikrim.no/siteassets/dokument/publikasjonar/rapport-1-2022-web.pdf

[iv] Manger, Eikeland m.fl., Bedre skole 3/2017, https://utdanningsforskning.no/artikler/2017/innsette-i-fengsel-under-25-ar-tek-utdanning-men-har-vanskar-med-lesing-skriving-rekning-og-adhd/

[v] Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen,

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-39-20202021/id2861926/?q=oppl%C3%A6ring&ch=5#kap5-4-p7

 

[vi] Av de som ikke bruker ungdomsrett til opplæring er det dobbelt så stor andel som rapporterer om lærevansker og tre ganger så mange med diagnosen dysleksi, sammenlignet med de som bruker retten.

(Eikeland m.fl. 2022, jfr. note 8)

 

[vii] NOU 2025: 1 Felles ansvar, felles gevinst, Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-1/id3083356/

 

[viii] https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2023/pirls-2021/

 

 

 

 

Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak: Post 70 Forsøk med ungdomsprogramytelse, Post 76 Tiltak for arbeidssøkere og Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Budsjettforslaget nevner at den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal styrkes, spesielt for unge. Regjeringen viderefører et forsøk med arbeidsrettede ungdomsprogram, som samlet sett er anslått å koste 172 millioner kroner i nettoutgifter i 2026. Bevilgningen ses i sammenheng med generell kompetanseheving for arbeidssøkere.

Som det framkommer av PIAAC-undersøkelsen har omtrent 525 000 personer i Norge mellom 16 og 65 år svake leseferdigheter. Dette antallet personer har problemer med å forstå innholdet i en relativt enkelt sms. Dette medfører at de kan ha vansker med å forstå arbeidsinstrukser, sikkerhetsrutiner og dokumentasjon. Det øker risikoen for feil, lavere produktivitet og gir behov for tettere oppfølging. For de fleste vil det også begrense muligheten til å delta i opplæring og kompetanseutvikling.

Videre viser forskning at mengdelesing i størst grad fører til økte leseferdigheter. Dette betyr at folk må lese mye for å opparbeide seg tilstrekkelige ferdigheter til å både oppfatte selve budskapet i en tekst, men også å innarbeide kapasitet til å tenke på hvor teksten kommer fra, hvem som forteller noe, hva motivasjonen er, og hva det har å si for hvordan man forstår budskapet. Altså: selv når det gjelder svært korte tekster som en sms – eller epost.

Den enkleste måten å oppnå funksjonelle leseferdigheter er å lese fordi man har lyst – det vil si, noe som fenger, interesserer eller underholder. Hvis noen først finner glede i å lese, vil man selv sørge for å holde leseferdigheter ved like. Et leseløft for lystlesing er derfor en langsiktig investering i kunnskap og sikkerhet for norske arbeidsplaser.

Forfatterforbundet og Stiftelsen Lese har gått sammen om å utvikle et leseløft-prosjekt for arbeidslivet. Prosjektet er utprøvd i en pilot med forfatterbesøk i forskjellige bedrifter, med gode resultater, og har nå dialog med aktører både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, for å rulle ut dette som et nasjonalt prosjekt. Vi mener at innsatsen for leseferdighet og leselyst blant barn må suppleres med tilsvarende tiltak for voksne. Både demokratideltakelse, motstand mot desinformasjon og et velfungerende arbeidsliv må sikres kontinuerlig. Skal vi heve lesekompetansen til voksne arbeidstakere, trenger de til tilgang til en bredde av litteratur og litteraturopplevelser. Gjenom arbeidslivet når vi ut til folk uavhengig av om man allerede har interesse for lesing eller ikke, og leseferdighetene kan kobles direkte til nytte på arbeidsplassen.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til at svake leseferdigheter kan være en betydelig barriere både for å komme inn på arbeidsmarkedet og for å fungere i arbeidslivet. Arbeids- og sosialkomiteen ber om at lesing i arbeidslivet vil inngå som del av det arbeidsrettede ungdomsprogrammet. I tillegg foreslår komiteen en bevilgning på 3 millioner per år i 4 år til et leseløft i arbeidslivet.

Statsbudsjettet 2026: Høring i Arbeids-og sosialkomiteen 27.10.25

Marit Nybakk og Bjørn Einar Halvorsen, Senior Norge

Senior Norge støtter arbeidslinja. Vi synes det er flott at regjeringen er så på hugget for å inkludere utsatte unge i arbeidslivet. Vi er ikke på langt nær så imponerte når det gjelder politikk for å holde seniorer og eldre i arbeid. Her synes vi at både regjering og storting hviler seg for ensidig og fantasiløst på pensjonsreformen. Vi vet at samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv (IA) har som mål å redusere frafall fra arbeidslivet. Men dette hører vi lite om, og ser vi enda mindre resultater fra.

Senior Norge støtter også pensjonsreformen, og det pensjonsforliket som Stortinget ingikk om pensjonsaldre osv våren 2024. Vår begrunnelsse for dette er primært hensynet til en bærekraftig og rettferdig fordeling av pensjoner og finansieringen av dem mellom generasjoner på lang sikt.

Med dette som bakgrunn og mål, så har vi noen konkrete innspill til komiteen. Vi vet jo dessuten også at budsjettsituasjonen er stram. Forslagene våre er derfor konkrete og lite kostbare, og flere av dem kan være økonomisk og sosialt lønnsomme. Forslagene våre er som følger:

• Forebygge og redusere frafall i arbeidslivet ved omstillinger

Vi vet at vi står overfor store omstillinger i arbeidslivet. Vi vet dessuten dessverre at dette vil føre til økt frafall fra arbeidslivet dersom man ikke gjør noe aktivt for å forebygge og motvirke at så skjer. Senior Norge foreslår et pilotforsøk med profesjonell bistand til ansatte, ledere og tillitsvalgte i virksomheter som står overfor store omstillinger og nedbemanninger. Dette kan f.eks. knyttes til bransjeprogrammene i IA-samarbeidet. Man kan også vurdere redusert arbeidsgiveravgift for virksomheter som ansetter oppsagte arbeidstakere over en viss alder, f.eks. 55 år.

• Rett til sykepenger og dagpenger for eldre yrkesaktive

Stortinget har som kjent vedtatt å heve aldergrensene i arbeidslivet og i pensjons- og trygdesystemet i takt med forventet øking i levealderen blant eldre. Dette applauderer vi. Men yrkesaktive som er over 67 år har begrenset rett til sykepenger og dagpenger, og retten faller bort ved fylte 70 år Dette er en urimelighet og diskriminering som bør bort. 

• Senior yrkesaktive med pleie- og omsorgstrengende pårørende

Mange senior yrkesaktive står i en krevende situasjon der de må forene og balansere jobb og omsorgsansvar for gamle og pleietrengende foreldre og andre nære pårørende. Dette er en situasjon som kan ventes å eskalere framover. Likevel er det i dag få ordninger for å kunne klare å balansere denne dobbeltoppgaven. Senior Norge foreslår derfor at det innføres rett til fleksibel arbeidstid og økonomisk støtte til ansatte med omsorgsansvar for hjemmeboende gamle og pleie- og omsorgstrengende nære pårørende.

• En «sliterordning» må på plass i pensjonssystemet snarest mulig

Et viktig premiss i Stortingets pensjonsforlik våren 2024  er at det må komme på plass en «sliterordning» for seniorer som har stått lenge i spesielt slitsomme jobber og yrker. Man kan ikke forvente at personer som har stått lenge i slitsomme jobber forlenger yrkeslivet sitt i takt med forventet øking i den generelle levealderen blant seniorer.  Senior Norge forutsetter at det kommer på plass en «sliterordning» i pensjonssystemet snarest mulig. 

• Rette opp usosiale kutt i etterlattepensjon

Fra 2024  faller etterlattepensjon bort for yngre etterlatte, med visse overgangsordninger for eldre etterlatte. Reformen betyr at mange etterlatte  kvinner i 60- og 70 årene med lav egenopptjent pensjon vil oppleve et betydelig inntektstap. I den alderen er det vanskelig å komme i jobb, etter svak arbeidstilknytning tidligere. Innvilgete etterlattetillegg i pensjonen blir ikke lenger regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisstigningen, slik at realverdien av pensjonen forringes kraftig i løpet av noen år. Dette er smålig og uverdig, og det må rettes opp i. Kostnadene vil vær ganske små og avtar. 

• Fjerne samordningsfella i offentlig tjenestepensjon

For enkelte pensjonister fra offentlig virksomhet fører samordningen av den offentlige tjenetestepensjonen med folketrygdpensjonen til at den offentlige tjenestepensjonen reduseres og kan falle helt bort dersom de fortsetter i inntektsgivende arbeid ette fylte 70 år, dersom de tar ut folketrygdpensjon. Samordningsfella gir en «urimelig og urettferdig tilbakevirkning» for dem som rammes (Lagrettens uttrykk). Regelendringene fikk veldig rask virkning for dem det gjaldt, uten at det ble gitt skikkelig informasjon om konsekvensene for dem det gjaldt. Senior Norge krever at  samordningsfella i offentlig tjenestepensjon blir fjernet eller redusert.

 Veiledning som virker – anmodning om et sterkt initiativ for gevinstrealisering av NAV HUMAN

120 000 ungdom i utenforskap er en utfordring vi som samfunn ikke har evnet å løse. Riksrevisjonen har gjennom mange år og i flere rapporter vært kritiske til at den omfattende bruken av arbeidsmarkedstiltaksmidler ikke gir bedre resultater, og både strategier, resultater og kritikk har vært noenlunde den samme siden 2018 og fram til i dag. I dette bildet er det desto viktigere at det som faktisk utvikles av nye verktøy, og som faktisk fungerer mye bedre, også tas i bruk. Det som skapes av høyeffektive løsninger med lavere kostnader, bør tas i bruk i en skala som står i forhold til de utfordringene de løser.

 

Vi anmoder komiteen om å ta et sterkt initiativ for å sikre dette. Gjennom de tre siste årene har NAV Vestland og Læringsliv AS jobbet sammen i innovasjonspartnerskapet NAV HUMAN, etablert gjennom en nasjonal offentlig innovativ anskaffelse. Innovasjonspartnerskapet har vært støttet av Leverandørutviklingsprogrammet, Innovasjon Norge, DFØ og NAV Vestland. Innovasjonspartnerskapet har utviklet en forskningsbasert gruppeveiledningsmetodikk for ungdom i utenforskap i samarbeid med flere universitets, høgskole og forskningsmiljøer. Denne metodikken støttes av 3 digitale verktøy som er utviklet for å sikre kvalitet, nøyaktighet og gjennomføringskraft. Metodikken utøves og operasjonaliseres av NAV sine egne veiledere, i dag ved NAV Øygarden og NAV Alver. På grunn av de gode resultatene har NAV Vestland valgt å utløse kjøpsopsjonen i avtalen.

 

Resultatene fra de 83 første ungdommene er kjent. Tallene viser en formidlingsprosent som er radikalt mye bedre enn hva man finner ellers, og ungdommene forblir i den nye jobben i stedet for komme tilbake til NAV-systemet etter kort tid i jobb eller utdanning. Tre måneder etter deltakelse er 66% formidlet til arbeid/utdanning. Halvannet år etter deltakelse er 76% av deltakerne i arbeid eller utdanning. Dersom resultatene kan gjenskapes til noe i nærheten av de samme ved skalering til nasjonalt nivå, vil det ha formidabelt positive konsekvenser for både samfunn og ungdommer. Og det er god grunn til å være optimistisk ved skalering. Metodikken er utviklet for og testet på heterogene grupper, og fungerer for eksempel svært godt også for ungdommer med mindre og moderate psykiske helseutfordringer. Det legges sterk vekt på å skape et trygt fellesskap for hver enkelt av ungdommene som deltar.

 

Metodikken er nyutviklet i NAV, men har et svært solid faglig fundament i veletablert teori om styrkebasert utvikling, gruppedynamikk, samt den sterke drivkraften i opplevelsen av å selv ha betydning også for andres utvikling. Ungdommene deltar i strukturerte prosesser der de blir bevisste egne mål og positive ressurser, og der de former gruppefellesskap og hjelper og støtter hverandre.

 

De første kvalitative dataene fra ungdommer og veiledere er like tydelige som tallene: Dette er en innovasjon som for det første gir ungdommer trygghet til å skape og gjennomføre det de trenger for å finne egne veier til jobb, den former en identitet som fremtidig arbeidstaker, og den omformer NAV-veilederen fra den som forteller ungdommen hva som er deres eget beste, til en som evner å få grupper av ungdommer til selv å oppdage egne styrker og muligheter og innta førersetet i forming av sine egne liv.

 

Vår anmodning til komiteen er å bidra til at metodikken blir spredt og videreutviklet i et mye større omfang enn hva som skjer i dag. Med et nasjonalt program bør følgende være realistiske målsettinger for fire år:

 

1. Målsetting: 30 000 færre ungdommer om fire år enn i dag som er registrerte i NAV som uten arbeid
2. Utvikle NAV sin rolle overfor målgruppen som en positiv og sterk aktør som bidrar til å få ungdommene ut av NAV-systemet og inn i arbeidslivet.
3. Bedre tallmateriale for å måle resultat og effekt av veiledning i NAV, som politikere og forvaltning kan bruke til å videreutvikle føringer og praksis.

 

Vi foreslår at det bevilges 12 mill NOK i 2026 til spredning og videre utprøving av NAV HUMAN nasjonalt.

Dramatikerforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomité. Vi organiserer 700 dramatikere og manusforfattere som jobber innenfor film, tv-serier, dataspill og scenekunst. Vi skriver historien om Norge mens den skjer.

Arbeidsmiljølovens § 1-8

1. januar 2024 ble arbeidsmiljøloven endret, og § 1-8 lyder nå: «det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver beviser noe annet.»

I kulturfeltet er dette ikke fulgt opp, og vi kan ikke se at det gjøres noe for å bedre situasjonen. For arbeidsgivere er det lønnsomt å betale sine arbeidere som selvstendig næringsdrivende. Da kan de trekke arbeidsgiveravgiften fra regnskapet sitt, men dermed forsvinner alt det arbeidsgiveravgiften skulle dekket. For arbeideren betyr dette at man går glipp av vanlige ansattrettigheter: Man får ikke sykepenger fra første dag; man har ikke rett til feriepenger; ingen OTP; ingen rett til dagpenger; ingen oppsigelsesvern; ingen krav til kontrakts-, arbeidstids- eller feriereguleringer; ingen HMS. Blir du betalt som selvstendig næringsdrivende bærer du all risiko selv.

Lovendringen fra 2024 skulle få slutt på at arbeidsgivere som ser det som oportunt, lønner reelle ansatte som selvstendig næringsdrivende.

Statlige bedrifter ignorerer loven

Det er forkastelig når useriøse bedrifter ignorerer denne loven. Når en stor statlig bedrift som NRK gjør det samme, blir ord fattige.

Dramatikerforbundet har flere ganger vært i dialog med NRKs ledelse om dette, likevel fortsetter de å lønne sine manusforfattere som selvstendig næringsdrivende, også når det dreier seg om åpenbare ansattforhold, der man er underlagt styring, ledelse og kontroll. Når denne praksisen tillates, er det et tydelig signal til alle andre i kulturfeltet at her er det fritt frem.

Vi ber Stortinget instruere Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å sørge for at denne loven følges av alle, også av offentlige bedrifter. 

Med vennlig hilsen,

Øyvind Stålen
Nestleder,
Dramatikerforbundet

Statsbudsjettet 2026

Høringsinnspill fra Hovedtillitsvalgte for Unio i Nav

I utredningsfasen forut for Nav-reformen var noe av utgangspunktet for etableringen blant annet brukernes misnøye med tjenestene, lange stønadsforløp, rundgang mellom etatene og at en ikke lyktes med å få flere i arbeid og færre på trygd. Omfattende regelverk preget av historiske føringer, samt utfordringer med å finne løsninger når reglene spiller sammen ble også trukket frem.

Både befolkningen, media og politikerne er opptatt av at Nav skal fungere godt. Det skulle bare mangle og mange i Nav jobber hardt hver eneste dag for å få det til. Samtidig får vi stadig kritikk rettet mot oss i ulike sammenhenger. Nav har smertepunkter det er viktig å løse. Snart 20 år etter etableringen av Nav klarer vi fremdeles ikke å hjelpe alle brukerne godt nok, for mange stønadsforløp er for lange, og det er utfordrende å lykkes med å få flere i arbeid og færre på trygd.

Neste års budsjett legger opp til en rekke tiltak for å få flere i arbeid. Etter vårt syn tror vi ikke økonomi er fullt ut tilstrekkelig for å løse utfordringene i samfunnsoppdraget som Nav har. 
Det er noen utfordringer som må løses politisk. Vi skal ikke gå inn i alle områdene, men ønsker å trekke frem to områder vi ønsker å utfordre politikerne på nå som vi har muligheten til det.

Regelverket som Nav skal forholde seg til i den daglige drift er komplekst både for Nav som skal forvalte dette, og for brukerne våre som skal kunne sette seg inn i rettighetene sine. Kompleksiteten i regelverket gjør også digitalisering komplekst og krevende, og sett hen til forventningene til effektivisering av Nav gjennom digitalisering mener vi det er viktig å se på nødvendige endringer i regelverket. Regelverket Nav forvalter har en lang historie og er utformet over lang tid, og dermed også i en annen tid. Vi er av den oppfatning at det er mulig å modernisere lovverket uten at det går på bekostning av brukernes rettigheter, men en modernisering av lovverket er det bare stortinget som lovgiver som gjøre noe med.

En ting våre medlemmer er veldig opptatt av er organiseringen av Nav som gir utfordringer for hvordan en kan lykkes med oppdraget i Nav.  Både stat og kommune har ansvar inn i Nav, dette påvirker både brukerne våre og de ansatte.

Nav-kontorene er 1. linjetjenesten som skal ivareta alle Navs brukere uavhengig av hva som er årsaken til at de trenger vår bistand. Organiseringen påvirker etter vårt syn rammevilkårene for driften av de lokale Nav-kontorene. En todeling mellom stat og kommune som berører både styring og økonomi gjør samhandlingen både komplekst og utfordrende 

Som arbeidstakerorganisasjon opplever vi at et komplekst regelverk og en kompleks styringsform medfører mye ekstra administrasjon, mange ekstra styrings- og ledelsesutfordringer og ikke minst ekstra utfordringer for å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø for de ansatte. Det mener vi påvirker Navs muligheter til å lykkes med sitt viktige samfunnsoppdrag. 

Så over til de ulike budsjettpostene:

Oppfølging av arbeidssøkere:

Unio i Nav støtter ambisjonene om å få flere i arbeid, og vil særlig peke på Nav sin sentrale rolle i å sikre høy sysselsetting. Samtidig vil vi understreke at arbeid må være trygt, faglig forsvarlig og bærekraftig. Budsjett forslaget for 2026 inneholder flere gode initiativer, men det anbefales i tillegg å ha fokus på jobbkvalitet, kompetansebygging, og trygge arbeidsvilkår ved siden av kvantitetsmål.

Vi er positive til økt bruk av tiltak og satsing på ungdom, men understreker behovet for nok ressurser til oppfølging. Vi får mange tilbakemeldinger fra våre medlemmer om stort arbeidspress med store porteføljestørrelser til de veilederne som jobber med andre grupper av sårbare brukere. Det forringer kvaliteten i oppfølgingen, noe som bekymrer oss særlig fordi vi vet at det også er andre grupper som står langt unna arbeidslivet og som har stort behov for Navs oppfølging for å komme ut i arbeid og aktivitet.

Det er positivt at ungdomsgarantien er innført for å sikre tidlig, tett og tilpasset oppfølging til unge med behov for bistand til arbeid. Vi ser også at satsingen på å utvikle bedre lavterskeltilbud og mer tilpassede tjenester for ungdom med sammensatte problemer i utvalgte kommuner er et nødvendig og riktig initiativ.

Unio i Nav mener imidlertid at innsatsen må styrkes ytterligere og følges opp med tilstrekkelige ressurser for å sikre reel effekt. Tidlig innsats og gode tjenester er avgjørende for å hindre langvarig utenforskap og for å gi unge en god start i arbeidslivet.

For brukerne våre er det avgjørende å få dekket de grunnleggende behovene for å kunne nyttiggjøre seg den arbeidsrettede oppfølgingen fullt ut. Lang saksbehandlingstid og flerårig press på ytelsesforvaltningen preger både brukerne og de ansatte i Nav. Vi er derfor skuffet over at dette ikke hensyntas tilstrekkelig i neste års budsjett.

Forebygging av sykefravær og frafall i arbeidslivet krever tett samarbeid mellom arbeidsgiver, ansatte og Nav. Det må legges bedre til rette for oppfølging av sykemeldte og forebygging av frafall, med tidlig innsats i sykefraværs forløpet. Her må Nav ha bedre kapasitet og verktøy/virkemidler til å støtte både arbeidstakere og arbeidsgiver.

Den nye IA-avtalen er viktig for norsk arbeidsliv og for våre medlemmer. Både som ansatte, og fordi Nav er en viktig del av oppfølgingen. Arbeidslivssentrenes kompetanse og rolle i dette arbeidet trenger både anerkjennelse og kraft for å lykkes med oppdraget. Et godt arbeidsmiljø bidrar til mindre sykefravær og forhindrer at folk faller ut av arbeidslivet.  Som forebygging vil det å jobbe ut mot arbeidslivet for å utvikle gode, helsefremmende arbeidsplasser være viktig i et forebyggingsperspektiv. Vi er positive til en forsterket oppfølging av sykemeldte med uklare jobbutsikter, samtidig vil vi påpeke viktigheten av det forebyggende arbeidet som må gjøres ute i virksomhetene.

I sum er vi av den oppfatning at driftsbudsjettet til Nav bør styrkes, også ut over satsningsområdene som fremgår av budsjettforslaget.

IT-området

Vi er bekymret for forslaget om å ta ut 10 millioner kroner i effektivitetsgevinst fra P4 allerede i 2026, før de digitale løsningene er fullt implementert. Erfaring viser at nødvendig funksjonalitet ofte ikke er på plass ved gevinstuttak, noe som svekker NAVs handlingsrom og evne til å løse sitt samfunnsoppdrag.
Dagens prosjektmodell er lite egnet for smidig utvikling, og våre medlemmer melder om økt arbeidsbelastning og redusert mulighet til å følge opp brukerne på en god måte. Vi anbefaler at gevinstuttak først skjer når løsningene er ferdigstilt og gir reell effekt.

Arbeidsmarkedstiltak:

Våre medlemmer som jobber med brukeroppfølging, har vært tydelige på behovet for økt tiltaksbudsjett. Det er derfor positivt at det foreslås økte bevilgninger til tiltak for sårbare grupper, arbeids- og utdanningsreiser samt funksjonsassistanse.
For å møte forventningene til et høyere tiltaksnivå, må NAV samtidig styrkes med flere kvalifiserte ansatte, mer tid til oppfølging og bedre samhandling med arbeidslivet. NAVs rolle må styrkes – ikke svekkes gjennom økt vekt på kontroll og effektivisering.

Til slutt vil Unio i Nav stille seg bak regjeringens intensjon og målet om å øke sysselsettingsgraden i aldergruppen 20-64 år til 82 prosent innen 2030 og 83 prosent innen 2035. Men vil påpeke viktigheten av å måle suksess i mer enn antall deltakere. En satsing uten faglig kvalitet risikerer å skape en todelt arbeidsmarkedspolitikk som svekker både velferd og produktivitet. For å nå disse målene trenges målrettet innsats for inkludering, kompetansebygging og et mer tilgjengelig arbeidsliv. Dette krever en arbeids- og velferdsstat med sterk faglig kapasitet, økt handlingsrom og bærekraftige virkemidler.

Vi vil derfor oppfordre til en økning av Nav sitt driftsbudsjett, noe som vil øke Navs mulighet til å lykkes med inkludering, kvalifisering og forebygging av utenforskap.

 

Hege Wikestad                                          Fariba Hossein Panahi

 Oslo, 21. oktober 2025

Kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, Kap 647, post 70.

Lederne takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av forslaget om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, jf. Prop. 1 S (2025–2026) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Lederne berømmer regjeringen for å ha lagt frem et konkret forslag som endelig etablerer en ordning for denne gruppen arbeidstakere, og at oppfølgingen av NOU 2022:19 representerer et viktig skritt i riktig retning. Samtidig mener vi at forslaget i sin nåværende form ikke gir et rettferdig, helhetlig eller tilstrekkelig oppgjør med den historiske uretten oljepionerene har vært utsatt for.

1. Oljepionerene – fundamentet for norsk oljealder

Oljepionerene er en rekke ulike arbeidstakere som har utført arbeid offshore i en tid da verneutstyr, regelverk og kjemikaliehåndtering var langt fra tilfredsstillende. Regelverket ble fases inn til ulik tid, praksis og kultur har utviklet seg ulikt på ulike installasjoner, hos ulike arbeidsgiver og på ulike arbeidslag. Arbeidsgiver og arbeidsleder kunne utgjøre forskjellen på trygt og utrygt, på liv og helse. Staten og oljeselskapene har tatt fortjenesten, oljepionerene har betalt med sin helse.  

De var med på å bygge grunnlaget for en industri som har vært avgjørende for Norges økonomiske vekst, verdiskaping og velferd. Mange av dem ble eksponert for stoffer som i ettertid har vist seg å gi alvorlige og livsvarige helseskader.

Disse menneskene – arbeidere, teknikere, ledere og fagpersoner – bygde det Norge som i dag forvalter et av verdens største statlige fond. Et oppgjør med oljepionerene handler derfor ikke bare om økonomisk kompensasjon, men om rettferdighet, verdighet og anerkjennelse av deres bidrag.

2. Regjeringens forslag – for lavt nivå og for snever ordning

Regjeringen foreslår at kompensasjonen fastsettes til 8 G (1 041 280 kroner), med en ramme på 434 millioner kroner for 2026. Det er positivt at ordningen foreslås lovfestet, at den omfatter etterlatte, og at det skal etableres en nemnd med hurtigbehandling.

Likevel vurderer Lederne at forslaget er for svakt på to hovedpunkter:

a) Kompensasjonsnivået er for lavt.
8 G står ikke i forhold til de økonomiske og helsemessige tapene oljepionerene har hatt. Tilsvarende grupper – som pionerdykkerne – ble kompensert med 65 G etter langvarig kamp. De samme prinsippene bør legges til grunn her: historisk urett, livslang helserisiko og tapt arbeidsevne skal gi et verdig økonomisk oppgjør.

b) Omfanget av ordningen er for snevert.
Ordningen er avgrenset til enkelte aktivitetsområder og krever dokumentert varig sykdom med klar sammenheng til kjemikalieeksponering. I praksis vil mange reelt skadde falle utenfor fordi diagnosegrunnlaget fra 1970- og 80-tallet var mangelfullt og forskningen fortsatt er under utvikling. Det bør etableres en sikkerhetsventil som åpner for senere vurdering av nye sykdommer eller ny dokumentasjon.

3. Sammenhengen med sviktende yrkesskadeordning

Bakgrunnen for at oljepionerene i dag står uten reell erstatning, er i stor grad at dagens yrkesskadeforsikring ikke har fungert etter hensikten. Mange har fått avslag på grunn av kompliserte årsakssammenhenger, foreldelse, eller fordi sykdommer ikke var godkjent som yrkesskade da de ble påført.

En særskilt kompensasjonsordning er derfor nødvendig – ikke som et privilegium, men som en rettferdig korreksjon for et system som ikke ivaretok disse arbeidstakerne da det gjaldt.

4. Finansiering og historisk ansvar

Det er verdt å minne om at det tidligere eksisterte et Petroleumsforsikringsfond, etablert i 1986 for å dekke uhell, skader og ansvar knyttet til statens petroleumsengasjement. Da fondet ble avviklet i 2010, ble midlene – rundt 21 milliarder kroner – overført til Statens pensjonsfond utland. Dette viser at det allerede er avsatt midler for å dekke slike historiske ansvar.

Et oppgjør med oljepionerene bør derfor ikke fremstilles som en konkurranse med helse, skole eller eldreomsorg, men som en del av statens moralske og økonomiske ansvar i en historisk sammenheng.

5. Ledernes anbefalinger

Lederne ber Arbeids- og sosialkomiteen om å justere forslaget på følgende punkter før endelig behandling i Stortinget:

Hev kompensasjonsnivået til 65 G, i tråd med nivået som ble lagt til grunn for nordsjødykkerne.
Etabler en varig sikkerhetsventil, slik at nye diagnoser og forskningsfunn kan gi grunnlag for kompensasjon også etter at ordningen formelt er avsluttet.
Utvid ordningen til øvrige relevante aktivitetsområder og arbeidstakergrupper offshore, som oljeservice, vedlikehold og støttefunksjoner, der dokumentasjon eller sannsynlig eksponering foreligger.
Utvid tidsperioden ordningen gjelder for arbeid offshore, fra 1966–1990 til minst 1966–1995, slik at alle som faktisk ble utsatt for helseskadelige kjemikalier omfattes, og det samsvarer med de formelle reguleringene offshore. Eksempelvis forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten (SAM-forskriften), som tredde i kraft 1. august 1995.
Sikre at skadde, etterlatte og pårørende får rett til kompensasjon, uavhengig av sakens behandlingstid (og ikke bare «to år frå lova trer i kraft»).

6. Avsluttende merknad

Oljepionerene la grunnlaget for Norges oljeformue og velferdsstat. De fortjener et oppgjør som står i stil til innsatsen, risikoen og belastningen de bar – ikke en symbolsk utbetaling.

8 G er ikke et rettferdig oppgjør.
Det er på tide med en løsning som gir reell verdighet, og som anerkjenner at verdiene vi i dag forvalter ble skapt av mennesker som ofret helsen for fellesskapet.

Lederne ber derfor Stortinget om å styrke og forbedre forslaget slik at kompensasjonsordningen for oljepionerene blir rettferdig, varig og verdig.

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon
er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Her er våre innspill til statsbudsjettet for 2026:

Akuttovernatting for migranter. Kap. 621 post 70
Regjeringen foreslår at tilskudd til humanitære tiltak for EØS-borgere kuttes med 10 millioner i 2026 og avvikles fra 2027. Kuttet vil trolig innebære at akuttovernattinger for migranter må stenge, og at mange EØS-migranter må sove på gata. I tillegg vil sanitærtilbud, matservering og annen bistand til målgruppa svekkes. Det er snakk om små midler med svært stor effekt.
Kuttet vil ramme livsviktige tilbud for noen av de aller mest utsatte i samfunnet vårt, og som mangler et annet sikkerhetsnett.
Alle EU-land har slått fast at ingen skal måtte sove ute av mangel på akuttovernattingstilbud. En rekke menneskerettighetsorganer har anbefalt Norge å sikre akuttovernatting for alle som trenger det. I fjor ble tilskuddet økt fra 20 til 25 millioner, som et skritt i retning av å møte de internasjonale standardene. Nå går Norge stikk motsatt vei og frasier seg ansvaret for helt
basale menneskerettigheter. En begrunnelse for kuttet er at behovet er stabilt og forutsigbart. Et stabilt behov tilsier imidlertid at også finansieringen må være stabil. Regjeringen kan ikke overlate denne oppgaven til kommunene. De har særdeles uklare forpliktelser på feltet, svært stram økonomi, og bruker lite midler på målgruppa. Vi mener det er uansvarlig at ansvaret lempes over på
kommuner, og i praksis ideelle organisasjoner – som allerede dekker mye av kostnadene for å drifte disse tilbudene.

Kirkens Bymisjon ber om:

• At potten for «Tilskudd til humanitære tiltak for EØS-borgere» økes fra 15 til 40
  millioner.
• Forslag til merknad: Norge må etterleve internasjonale standarder og sikre et
  akuttovernattingstilbud til alle som trenger det.

Sosialhjelp. Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60
Å sikre forsvarlige levekår for alle er en av de aller viktigste oppgavene myndighetene har. Økte sosialhjelpssatser er et treffsikkert tiltak for å motvirke den mest prekære fattigdommen,
og et av de aller viktigste grepene for å bekjempe familiefattigdom. Ytelsen må sette folk i stand til å bli selvhjulpne, i stedet for å øke bekymringer, forsterke marginalisering og låse folk i fattigdom. 
Vi støtter forslaget om å øke sosialhjelpssatser og å innføre flere kategorier for barn, i tråd med anbefalinger fra SIFO. Vi er imidlertid sterkt uenige i forslaget om at barnetrygd skal regnes som inntekt og gi fratrekk i sosialhjelpen. Denne endringen vil ramme de fattigste familiene, og vil være et stort tilbakeskritt i arbeidet for å redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom.
Vi mener også at også de veiledende sosialhjelpssatsene for voksne bør være i tråd med SIFOs anbefalinger. For denne gruppa foreslår regjeringen betydelig lavere satser enn det SIFO mener er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig livsopphold. Lave satser gjør at folk sliter med å spise sunt og erstatte klær ved behov, må hoppe over måltider, eller mangler penger til transport, internett og telefon, jf. SIFOs rapport.

Kirkens Bymisjon ber om:

• At barnetrygd ikke skal regnes som inntekt i vurderingen av behovet for sosialhjelp.
• At satser for sosialhjelp for voksne økes i tråd med SIFOs anbefalinger.
• Forslag til merknad: I tråd med anbefalinger fra SIFO skal det gjøres mer presise og hyppigere prisjusteringer av sosialhjelpssatsene, og nye vurderinger av forbruksområdene ytelsen omfatter hvert femte år.

Overgangsstønad Kap. 2620 post 70
Kirkens Bymisjon er bekymret for forslaget om å fase ut overgangsstønaden til enslige forsørgere. Ordningen har vært et viktig sikkerhetsnett for familier i en sårbar situasjon, og har bidratt til økonomisk trygghet og mulighet for arbeid og utdanning.
Utfasing vil ramme barn og foreldre som allerede har høy risiko for fattigdom og sosial ekskludering. Vi mener at intensjonen bak ordningen fortsatt er relevant, og at det er behov for å styrke, og ikke svekke støtten til denne gruppen.

Kirkens Bymisjon ber om

• at overgangsstønaden videreføres på nivå med budsjettet for 2025.

Bistandstiltak for ofre for arbeidslivskriminalitet. Kap. 601 post 70
Vi er glade for å se at innsats mot arbeidslivskriminalitet er en satsing i regjeringens budsjettforslag. Samtidig brukes det svært lite midler på å bistå ofre for arbeidsutnytting. Dagens tilbud er underfinansiert, kapasiteten er sprengt, og flere viktige tilbud for målgruppa har måttet stenge det på grunn av manglende finansiering. Ofre for arbeidslivskriminalitet har i dag svært begrensede muligheter til å få bistand. Regjeringen har selv sagt at det er behov for hjelpetiltak, og at de vil styrke tilskudd til organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere, og tok dette inn som et tiltak i handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fra 2022.
Styrket bistand er viktig for å ivareta arbeidstakere, og for å bekjempe arbeidslivskriminaliteten. Oppfølging og støtte gjør det mulig for ofre for å stå opp mot en kriminell arbeidsgiver og rapportere en sak. De som har blitt utnyttet sitter på mye viktig informasjon om kriminelle nettverk, pengestrømmer og metoder, som myndighetene trenger. Bedre bistand og tettere samarbeid med ofre må derfor også ses som en del av kriminalitetsbekjempelsen.

Kirkens Bymisjon ber om:

• At det etableres en tilskuddsordning for organisasjoner som bistår ofre for arbeidslivskriminalitet med pott på 35 millioner.

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, Kap. 621 post 70
Vi erfarer at mange unge sliter med å få, starte, følge opp og fullføre tiltak i Navs portefølje. Prosjektet «Mann ombord» er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, Trondheim kommune og Kirkens Bymisjon, som har utviklet en lagmodell som løser mange av de utfordringene unge menn opplever for å komme inn i arbeid og aktivitet. Det kreves ingen henvisninger, bare et ønske om hjelp. Et tverrfaglig lag koordinerer innsatsen og gir individuell oppfølging. Vår nøytrale møteplass og samarbeidet mellom offentlig og ideell sektor gjør det enklere å delta.
Lagmodellen er en enkel og god modell for å sikre effektivt og godt samarbeid rundt unge, en god måte å løse samarbeidsutfordringer på, og samtidig et tiltak som senker terskelen for deltakelse. Evalueringen av #syktbrajobb (Norce 2021) underbygger at lagmodellen er viktig for å lykkes. Modellen kan overføres til mange andre målgrupper.

Kirkens Bymisjon ber om:

• At det bevilges 10 millioner til nasjonal utprøving av lagmodellen.

Uføre, kapittel 2655
Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak om at fribeløpet for uføre skal økes. I stedet setter de et tak for kutt i uføretrygden for lønn for arbeid ved siden av trygden. Vi mener at den foreslåtte ordningen ikke bidrar til at det blir enklere å kombinere uføre og arbeid, og at det fortsatt er behov for å øke fribeløpet.

Kirkens Bymisjon ber om:

• At fribeløpet for uføre økes til 1 G.

Arbeidsinkludering. Kap. 634
Kirkens Bymisjon er bekymret for manglende og ulik budsjettstyring i NAV fører til at bosted kan avgjøre hvilke arbeidsrettede tiltak som vurderes for den enkelte. Det bidrar ikke til å nå målet om flere i arbeid, og skaper samtidig usikkerhet for tiltaksarrangør.
Vi erfarer at personer med behov for arbeidsrettede tiltak risikerer å få avslag eller mangelfull oppfølging på grunn av økonomiske rammer lokalt. Dette sekker tillitten til NAV og hindrer reell inkludering i arbeidslivet. Det er avgjørende at midler til arbeidstrettede tiltak fordeles slik at tilbudet opprettholdes gjennom hele året, og ikke begrenses av periodiske budsjettutfordringer.

Kirkens Bymisjon forslag til merknad:

• Nav må sikre at manglende budsjettstyring ikke begrenser enkeltpersoners tilgang til arbeidsrettede tiltak. Tiltak må vurderes ut fra den enkeltes behov, og ikke begrenses ut fra økonomiske rammer på kontor- eller regionsnivå.

Ordinger ved fylte 18 år og meromsorgen som ikke slutte

Vi elsker barna våre. Men kjærlighet betaler ikke regninger. Når kommunen ikke stiller opp, mister foreldre jobben og helsa. Likevel hevder regjeringen at «forskningen ikke viser» at vi får økonomiske problemer. Det er provoserende.

I det regjeringen la frem Statsbudsjettet for neste år, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet at forskningen «ikke gir grunnlag for å si at pårørende pådrar seg økonomiske problemer eller faller ut av arbeidslivet som følge av omfattende pårørandeinnsats». 

Og dermed - konkluderte de - er det ikke behov for å endre regelverket for pårørendes permisjonsretter fra arbeidslivet. For oss i Handikappede barns foreldreforening (HBF), som har stått i dette i over 35 år, er den konklusjonen ikke bare feil, den er provoserende.

Vi ser hva som skjer, hver eneste dag
Foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelser jobber mindre, mister inntekt, og sliter ut kroppen og økonomien i forsøket på å dekke behovene som kommunen ikke klarer å møte.

Når barna blir voksne, blir det ikke lettere, det blir verre. Overgangen fra under til over 18 år omtales av foreldre som å gå fra skjærsilden til et rent helvete.

I det sønnen eller datteren fyller 18, går hen fra å være ungdom til å bli ung mann eller kvinne. Da faller pleiepengene bort, og mange kommuner mangler tilbud og tjenester. Avlastningstilbud for barn blir borte, BPA-timer dekker ikke lenger hele behovet, og foreldre står igjen som den eneste reelle omsorgen for en voksen med omfattende behov. Statistikken viser at svært mange unge voksne er hjemmeboende lenge etter fylte 18 år.

Men jobben, den venter ikke
Tallene er klare, selv om regjeringen lukker øynene. Forskningen, både norsk og internasjonal, peker i samme retning:

• Foreldre til barn med pleiebehov jobber sjeldnere heltid og har lavere inntekt, kvinner rammes hardest, mange tvinges til deltid eller faller helt ut av arbeidslivet (SSB 2024, OsloMet 2024).

• Internasjonale studier viser at de som gir mye omsorg, reduserer arbeidstid, får lavere lønn og høyere sykefravær (Lilly mfl. 2007; Akyol 2025; Schmitz & Westphal 2017).

Så når regjeringen skriver at «forskninga ikke gir grunnlag for å si» at pårørende får økonomiske problemer, må vi spørre: Hvilken forskning har de egentlig lest?

Kommunene klarer det ikke alene
Vi vet også hvorfor det skjer. Tilsyn fra Helsetilsynet og Statsforvalteren viser at mange kommuner bryter loven i tjenester til personer med utviklingshemming og tjenester til funksjonshemmede står under stadig press. KS omtaler det som økonomisk utfordrende å stå i yngreomsorgen. UKOM slo nylig fast at systemet ikke er godt nok tilpasset voksne med omfattende kognitive behov.

Kort sagt: Kommunene klarer ikke å levere de tjenestene de er lovpålagt å gi. Når systemet svikter, er det foreldrene som må ta over. Omsorgen for eget kjøtt og blod trumfer offentlige ventelister og byråkratiet.

De som egentlig bare skulle være foreldre, blir assistenter, koordinatorer, vaktledere, advokater og mister fotfestet i arbeidslivet. Svært ofte kvinner mellom 45-55 år, hvor sannsynligheten for å komme tilbake i ordinær jobb er lav.

Imens sitter kommunene og toer sine hender og gleder seg over at de slipper ansvaret. Pårørende gjør jo jobben rimeligere, noe som passer en kommune med skral økonomi. Det finnes ingen incentiver for at kommunen skal brette opp ermene og fikse det. Heller tvert om.

Dette handler om likestilling og verdighet
Dette er ikke bare et spørsmål om «permisjon». Det handler om likestilling, helse og rettferdighet.

Foreldre til barn og unge med store hjelpebehov ønsker å bidra, jobbe, og delta i samfunnet, men da må det være mulig å kombinere arbeid og omsorg uten å gå konkurs eller brenne ut.

Å gi rett til kompensert omsorgspermisjon og å sikre bedre tjenester i kommunene, handler ikke om «særordninger». Det handler om å gi foreldre den samme friheten andre arbeidstakere tar for gitt.

Si nei til regjeringen
Vi ber Stortinget: Ikke opphev oppmodingsvedtaket. Vi trenger gode ordninger også når barna blir voksne. Når regjeringen nå foreslår å oppheve Stortingets vedtak om å gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendepermisjon, ber vi komitemedlemmene om å si nei.

Vi trenger ikke flere utredninger som «ikke finner grunnlag».Vi trenger politisk vilje til å se virkeligheten, den som foregår i hjemmene våre, døgnet rundt.

HBF har sett denne virkeligheten i over tre tiår. Vi vet hvor mye kjærlighet, styrke og ansvar foreldre bærer.

Men vi vet også hva det koster når det offentlige lukker øynene. Samfunnskostnadene og tapet, av at pårørende mister arbeidstilknytning er enormt. Det kan vi ikke akseptere at departementet steter en strek over og glemmer.

Grunn- og hjelpestønad: 

Også i år er det ingen indeksregulering av grunn- og hjelpestønad.  Det til tross for at prisveksten i samfunnet ellers er økende. I dette kan det synes som om regjeringen har glemt familiene til funksjonshemmede barn. Eneste å finne er at regjeringen ønsker å samordne hjelpestønad, pleiepenger og omsorgsstønad, for å spare penger. Ikke for å bedre livene til våre medlemmer

Mange mener Norge har et av verdens beste velferdssystemer. Men hva skjer når staten selv svekker ordningene og i praksis skyver kostnadene over på familier som allerede står i en ekstraordinær omsorgsjobb? Forslaget til statsbudsjett for 2026 gir oss dessverre flere eksempler.

Satser som henger etter, igjen
Regjeringen foreslår for 2026 følgende satser i folketrygdens grunn og hjelpestønad:

• Grunnstønad (sats 1): 9 024 kr. Forhøyet sats 13 752 / 18 024 / 26 544 / 35 964 / 44 928 kroner.

• Hjelpestønad (sats 1): 16 152 kroner. Forhøyet hjelpestønad for barn: 32 304 / 64 608 / 96 912 kroner. Dette er årlige beløp.

Samtidig øker staten samlet pengebruk i posten «kompensasjon for merutgifter» (kap. 29.60) med 12,2 % fra 2025 til 2026, men veksten forklares av flere mottakere og dyrere hjelpemidler, ikke av en nødvendig oppjustering av satsene.

Sosial dumping gjennom hjelpestønad
Hjelpestønad er en NAV-ytelse som dekker ekstrautgifter ved varig sykdom, skade eller lyte som krever særskilt pleie og tilsyn. Ordningen har eksistert i mange år, men satsene har ikke fulgt med samfunnsutviklingen.

Den laveste satsen (sats 1) er på 1.346 kr per måned – beregnet på å dekke 2–2,5 time privat hjelp i uka.

Men la oss være ærlige: Hvor mye hjelp får man egentlig for det? Og hvis man skal betale noen for å hjelpe seg, hva er en rettferdig timelønn?

En fryst ytelse i en voksende økonomi
Kravet om 2–2,5 time baserer seg på gammel forvaltningspraksis, støttet av Trygderetten og en stortingsproposisjon fra 1995 (dagens Folketrygdlov). Men mens samfunnet har utviklet seg, har hjelpestønaden knapt rørt seg.

• I 1998 var sats 1 10.536 kr/år – nok til 101,36 kr/time for 2 timer i uka.

• For 2026 foreslås sats 1 16.152 kr/år – bare 155,31 kr/time, uendret fra i fjor

Det er latterlig lavt.
Justert for faktiske arbeidskostnader burde ytelsen vært nesten dobbelt så høy.

Samfunnets prissutvikling har over tid vært betydelig. Hvis hjelpestønaden hadde fulgt lønnsutviklingen for helse- og sosialsektoren siden 2000, burde den i 2025 vært 29.181 kr/år nesten dobbelt så høy som dagens sats. Legger en på forventet lønnsutvikling for neste år, blir urimeligheten enda større. Manglende justering undergraver ordningen. Privat hjelp har en reell verdi og en reell kostnad. Hvis Norge virkelig verdsetter velferdsstaten, må hjelpestønaden økes for å reflektere faktiske levekostnader og lønnsnivåer.

Bør staten virkelig være den som driver sosial dumping?

Ytelsen må justeres i henhold til hva det faktisk koster.

Vår forventning
Vi i HBF forventer at budsjettet, når det vedtas blir justert slik at intensjonen om at en skal ha dekning på de faktiske kostnadene blir reflektert i ytelsen. Både grunn- og hjelpestønad må justeres slik at de representerer den samme verdien som den gang ordningen ble innført. Det krever et reelt løft. Evner Stortinget å ta dette inn over seg, eller er vi ikke viktige nok?

Løvemammaene er en organisasjon for barn og ungdom med alvorlig sykdom og funksjonshindring, og deres pårørende. Vi har over 9300 medlemmer og representerer dermed tusenvis av familier som daglig står i krevende omsorgsoppgaver. 

Pleiepenger 

Pleiepengeordningen er god og sikrer foreldre inntekt og økonomisk trygghet når de går gjennom noe av det mest krevende foreldre kan oppleve – at barnet er sykt. Regjeringen foreslår ingen endringer i pleiepengeordningen for 2026, og vi er positive til at det ikke innføres kutt i ordningen, men dette betyr også at noen viktige svakheter i ordningen fortsatt står uløst. Løvemammaene ønsker å trekke frem noen av sakene vi mener trenger rask endring: 

• Pleiepenger i tre måneder etter barns død, uavhengig av lengde på pleiepengeperiode i forkant av dødsfallet. Sorgens tid lar seg ikke måle i antall måneder med pleiepenger. Foreldre sørger ikke mindre, og de kommer ikke raskere tilbake i arbeid fordi de har hatt en lengre pleieperiode. Skillet som i dag settes ved tre års mottakstid er kunstig, meningsløst og uten faglig forankring. Et barnedødsfall er en livskrise, ikke et administrativt avvik. Å likestille alle foreldre etter barnets død handler om respekt, likeverd og verdighet – ikke om kostnader. 

• Rett til dagpenger om man mister jobben i pleieperioden. Det er urimelig at foreldre som mister jobben mens de mottar pleiepenger, står igjen uten rett til dagpenger og dermed i praksis risikerer et økonomisk nullpunkt, der sosialhjelp blir eneste alternativ. Andre trygdeordninger – som sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger – gir rett til dagpenger dersom arbeidstakeren mister jobben i løpet av trygdeperioden. Det samme prinsippet bør gjelde for pleiepengemottakere. Foreldre som pleier et alvorlig sykt barn, står i en ekstraordinær situasjon og bør ha minst de samme rettighetene som andre arbeidstakere som midlertidig mottar ytelser. Manglende rett til dagpenger skaper økonomisk utrygghet og kan føre til at familier presses ut i fattigdom i en allerede krevende livssituasjon. Dette bryter med formålet i pleiepengeordningen – nemlig å sikre inntekt og trygghet for foreldre som midlertidig må være borte fra arbeid for å ivareta sitt syke barn. 

• Rett til å følge lønnsvekst/tariffoppgjør. For de svært få foreldrene som mottar pleiepenger over lang tid – det vil si over flere år – blir det økonomiske tapet betydelig. Pleiepengesatsen står stille mens prisene øker, og foreldrene sakker dermed gradvis økonomisk akterut. Pleiepengeordningen skiller seg fra andre trygdeytelser som sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger, som har en varighet på inntil ett år. For disse ytelsene har manglende lønnsvekst i løpet av perioden begrenset økonomisk betydning. For foreldre som mottar pleiepenger over flere år, derimot, blir konsekvensen av manglende lønnsjustering stadig større, og forskjellen mellom tidligere lønn og ytelsen øker for hvert år som går. 

Foreldre som står utenfor arbeidslivet 

Det er behov for en egen ordning som ivaretar dem som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, som f.eks. studenter, sesongarbeidere, offshorearbeidere mellom kontrakter, AAP-mottakere, innvandrere/flyktninger som ikke har rukket å komme ut i arbeid mv. Disse faller i praksis mellom alle stoler, selv om de utfører like omfattende tilsyn og pleie. 

Vi vil bemerke at det også er behov for bedre rettigheter som ivaretar foreldre til barn over 18 år. Utfordringen blir særlig tydelig når barnet blir myndig på papiret. Det juridiske foreldreansvaret opphører, men de færreste barna flytter ut på dagen. I praksis mangler mange kommuner både egnede boliger og tilstrekkelige tjenester for unge voksne med store behov. Foreldrene blir da stående igjen med hovedansvaret – ofte uten inntekt, og uten at det regnes som arbeid eller gir pensjonsopptjening. Mange må ta ulønnede “sykt barn-dager”, gå ned i stilling eller bruke velferdspermisjon for å dekke kommunens manglende tilbud. Resultatet er at foreldre som har stått i årelang pleie, selv blir økonomisk sårbare som eldre. Dette er en alvorlig likestillingsutfordring. 

Foreldre som står i langvarige tilsyns- og pleieoppgaver mister både økonomisk trygghet og arbeidsrettigheter, og risikerer å falle permanent ut av arbeidslivet når disse utfordringene ikke adresseres.  

Grunn- og hjelpestønad 

Selv om bevilgningene øker noe på papiret – fra 1,85 til 1,89 milliarder kroner for grunnstønad og fra 2,52 til 2,75 milliarder for hjelpestønad – handler dette ikke om bedre støtte til familiene. Satsene videreføres uendret. Økningen skyldes bare at flere trenger hjelp. 

For familier som allerede lever på grensen økonomisk, betyr dette i praksis et kutt. Prisene på mat, medisiner, utstyr og strøm stiger, men stønadene står stille. Foreldre som bruker all sin tid på å pleie et alvorlig sykt barn, har ikke mulighet til å «jobbe mer» for å dekke opp det som mangler. Når staten ikke justerer stønadene i takt med kostnadsnivået, rammer det direkte i hverdagen – på kjøkkenbenken, i handlekurven og i posten når regningene kommer. 

Dette handler ikke om luksus, men om nødvendigheter: medisiner og kremer som ikke dekkes på blå resept, spesialmat, transport til sykehus og annen behandling, og klær som må skiftes og vaskes ofte. Når stønadene ikke følger prisveksten, taper familiene med de største belastningene mest. Vi ber Stortinget om å øke satsene for grunn- og hjelpestønad i tråd med kostnadsnivået. 

Overgangsstønad 

Løvemammaene støtter at det fortsatt skal være et unntak for foreldre med barn som har særlig tilsynsbehov, men vi er bekymret for at begrepet praktiseres ulikt. Mange familier med store pleiebehov risikerer å måtte dokumentere omfattende behov for å bli inkludert, ettersom vurderingen av «særlig tilsynsbehov» i dag varierer mellom NAV-kontorene. Vi ber derfor om en tydelig nasjonal definisjon av begrepet, og forenklet dokumentasjonspraksis for å sikre rettferdig behandling. 

Familiekoordinator i NAV – positivt, men uklart 

Forsøket med familiekoordinator i NAV kan potensielt bedre samordningen for familier med sammensatte behov noe. Vi etterlyser imidlertid tydelighet om målgruppen og forventer at familier med barn med sykdom og funksjonshindring inkluderes i pilotene. 

Løvemammaene som post på statsbudsjettet 

I 2024 mottok Pasient- og brukerombudet 17 723 nye henvendelser med 68 ansatte. Til sammenligning besvarte Løvemammaene hele 109 700 henvendelser samme år, uten én eneste fast ansatt. Løvemammaene drives utelukkende av frivillig innsats fra foreldre som selv har erfaring med syke/funksjonshindrede barn. Mange av våre frivillige har både viktig erfaringskompetanse og relevant fagkompetanse innen helse, juss, pedagogikk og sosialfag. I tillegg er vi tilknyttet jurist, slik at vi kan gi kvalitetssikrede råd. 

Vi besvarer daglig henvendelser fra familier som ikke får hjelp andre steder, men også fra helsepersonell, koordinatorer og sosionomer som søker råd, og vi får jevnlig saker videresendt fra Pasient- og brukerombudet, NAVs pleiepengetelefon, sykehus og kommuner. Når familier i krise oftere får hjelp hos en frivillig organisasjon enn i det offentlige, viser det hvor kritisk nødvendig vi er som del av velferdsstrukturen. Vi fyller et tomrom staten ellers måtte dekket med betalt fagpersonell – og gjør det gratis, på dugnad og med hjerte. 

Vi ber Stortinget etablere en fast, årlig bevilgning til Løvemammaene over statsbudsjettet, på linje med andre nasjonale paraplyorganisasjoner. En slik basisfinansiering er nødvendig for å sikre kontinuitet og kvalitet i det omfattende støttetilbudet vi gir familier. 

Løvemammaene er ikke et supplement til systemet – vi er systemet for mange familier der systemet har sviktet. En fast bevilgning er samfunnsøkonomisk klok politikk og et spørsmål om rettssikkerhet for barn og familier med de aller største hjelpebehovene. 

Med vennlig hilsen  
Løvemammaene 

 

Høringsinnspill fra Lederne til
Stortingets arbeids- og sosialkomite       

Oslo, 21. oktober 2025

 

Kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, Kap 647, post 70.

Lederne takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av forslaget om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, jf. Prop. 1 S (2025–2026) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Lederne berømmer regjeringen for å ha lagt frem et konkret forslag som endelig etablerer en ordning for denne gruppen arbeidstakere, og at oppfølgingen av NOU 2022:19 representerer et viktig skritt i riktig retning. Samtidig mener vi at forslaget i sin nåværende form ikke gir et rettferdig, helhetlig eller tilstrekkelig oppgjør med den historiske uretten oljepionerene har vært utsatt for.

Oljepionerene – fundamentet for norsk oljealder

Oljepionerene er en rekke ulike arbeidstakere som har utført arbeid offshore i en tid da verneutstyr, regelverk og kjemikaliehåndtering var langt fra tilfredsstillende. Regelverket ble fases inn til ulik tid, praksis og kultur har utviklet seg ulikt på ulike installasjoner, hos ulike arbeidsgiver og på ulike arbeidslag. Arbeidsgiver og arbeidsleder kunne utgjøre forskjellen på trygt og utrygt, på liv og helse. Staten og oljeselskapene har tatt fortjenesten, oljepionerene har betalt med sin helse. 

De var med på å bygge grunnlaget for en industri som har vært avgjørende for Norges økonomiske vekst, verdiskaping og velferd. Mange av dem ble eksponert for stoffer som i ettertid har vist seg å gi alvorlige og livsvarige helseskader.

Disse menneskene – arbeidere, teknikere, ledere og fagpersoner – bygde det Norge som i dag forvalter et av verdens største statlige fond. Et oppgjør med oljepionerene handler derfor ikke bare om økonomisk kompensasjon, men om rettferdighet, verdighet og anerkjennelse av deres bidrag.

Regjeringens forslag – for lavt nivå og for snever ordning

Regjeringen foreslår at kompensasjonen fastsettes til 8 G (1 041 280 kroner), med en ramme på 434 millioner kroner for 2026. Det er positivt at ordningen foreslås lovfestet, at den omfatter etterlatte, og at det skal etableres en nemnd med hurtigbehandling.

Likevel vurderer Lederne at forslaget er for svakt på to hovedpunkter:

a) Kompensasjonsnivået er for lavt.
8 G står ikke i forhold til de økonomiske og helsemessige tapene oljepionerene har hatt. Tilsvarende grupper – som pionerdykkerne – ble kompensert med 65 G etter langvarig kamp. De samme prinsippene bør legges til grunn her: historisk urett, livslang helserisiko og tapt arbeidsevne skal gi et verdig økonomisk oppgjør.

b) Omfanget av ordningen er for snevert.
Ordningen er avgrenset til enkelte aktivitetsområder og krever dokumentert varig sykdom med klar sammenheng til kjemikalieeksponering. I praksis vil mange reelt skadde falle utenfor fordi diagnosegrunnlaget fra 1970- og 80-tallet var mangelfullt og forskningen fortsatt er under utvikling. Det bør etableres en sikkerhetsventil som åpner for senere vurdering av nye sykdommer eller ny dokumentasjon.

Sammenhengen med sviktende yrkesskadeordning

Bakgrunnen for at oljepionerene i dag står uten reell erstatning, er i stor grad at dagens yrkesskadeforsikring ikke har fungert etter hensikten. Mange har fått avslag på grunn av kompliserte årsakssammenhenger, foreldelse, eller fordi sykdommer ikke var godkjent som yrkesskade da de ble påført.

En særskilt kompensasjonsordning er derfor nødvendig – ikke som et privilegium, men som en rettferdig korreksjon for et system som ikke ivaretok disse arbeidstakerne da det gjaldt.

Finansiering og historisk ansvar

Det er verdt å minne om at det tidligere eksisterte et Petroleumsforsikringsfond, etablert i 1986 for å dekke uhell, skader og ansvar knyttet til statens petroleumsengasjement. Da fondet ble avviklet i 2010, ble midlene – rundt 21 milliarder kroner – overført til Statens pensjonsfond utland. Dette viser at det allerede er avsatt midler for å dekke slike historiske ansvar.

Et oppgjør med oljepionerene bør derfor ikke fremstilles som en konkurranse med helse, skole eller eldreomsorg, men som en del av statens moralske og økonomiske ansvar i en historisk sammenheng.

Ledernes anbefalinger

Lederne ber Arbeids- og sosialkomiteen om å justere forslaget på følgende punkter før endelig behandling i Stortinget:

1. Hev kompensasjonsnivået til 65 G, i tråd med nivået som ble lagt til grunn for nordsjødykkerne.
2. Etabler en varig sikkerhetsventil, slik at nye diagnoser og forskningsfunn kan gi grunnlag for kompensasjon også etter at ordningen formelt er avsluttet.
3. Utvid ordningen til øvrige relevante aktivitetsområder og arbeidstakergrupper offshore, som oljeservice, vedlikehold og støttefunksjoner, der dokumentasjon eller sannsynlig eksponering foreligger.
4. Utvid tidsperioden ordningen gjelder for arbeid offshore, fra 1966–1990 til minst 1966–1995, slik at alle som faktisk ble utsatt for helseskadelige kjemikalier omfattes, og det samsvarer med de formelle reguleringene offshore. Eksempelvis forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten (SAM-forskriften), som tredde i kraft 1. august 1995.
5. Sikre at skadde, etterlatte og pårørende får rett til kompensasjon, uavhengig av sakens behandlingstid (og ikke bare «to år frå lova trer i kraft»).

Avsluttende merknad

Oljepionerene la grunnlaget for Norges oljeformue og velferdsstat. De fortjener et oppgjør som står i stil til innsatsen, risikoen og belastningen de bar – ikke en symbolsk utbetaling.

8 G er ikke et rettferdig oppgjør.
Det er på tide med en løsning som gir reell verdighet, og som anerkjenner at verdiene vi i dag forvalter ble skapt av mennesker som ofret helsen for fellesskapet.

Lederne ber derfor Stortinget om å styrke og forbedre forslaget slik at kompensasjonsordningen for oljepionerene blir rettferdig, varig og verdig.

 

 

Forslag til merknader

Kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak, post 78 og 79

Stortinget ber regjeringen om å utrede muligheten for å finansiere disse postene, slik at de blir en overslagsbevilgning og ikke rammefinansiert.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m. 76 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel som teneste. Tilpasningskurs for blinde, sterkt svaksynte og deres pårørende

Stortinget ber regjeringen om å øke døgnsatsene til kr. 5050 for tilpasningskurs for blinde, sterkt svaksynte og deres pårørende slik at kursene er fullfinansiert av staten.

Universell utforming av IKT på arbeidsplassen

Stortinget ber regjeringen om å få på plass krav til universell utforming av IKT på arbeidsplassen i likestillings- og diskrimineringsloven, i løpet av første halvår 2026.

Anmodninger

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m.

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å heve satsene for grunn- og hjelpestønad slik at de minst blir prisjustert.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger 

I en situasjon der Norge har behov for mer arbeidskraft og å sikre folks grunnleggende trygghet, mener Norges Blindeforbund følgende grep er nødvendig:

1. Å fjerne barrierer for arbeidsdeltagelse for personer med synsnedsettelser. Stortinget må derfor stiller krav til universell utforming av IKT i arbeidslivet og gjøre ordninger som funksjonsassistanse og arbeids- og utdanningsreiser rettighetsfestet (overslagsbevilgning).
2. Å styrke mulighetene til opplæring og rehabilitering for å beholde jobb eller få jobb etter et synstap. Stortinget må derfor sørge for at satsene til folketrygdfinansierte tilpasningskurs økes, slik at disse kurene er fullfinansiert gjennom NAV. Vi viser i den sammenheng til at andre tilpasningskurs, som er finansiert gjennom NAV, er fullfinansiert.
3. Å sikre at kostnadene ved det å ha en synsnedsettelse ikke øker. Stortinget må derfor sikre at satsene til grunn- og hjelpestønad øker minst i takt med den generelle prisveksten i samfunnet.

Oslo, 21.10.25 

Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund 

Per Inge Bjerknes                          Stian Innerdal
Generalsekretær                            Interessepolitisk leder

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) takker for muligheten til å gi innspill på Statsbudsjettet 2026 (Prop. 1 S), herunder kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen.  

Kap. 2650 Sjukepengar: Samordninga må fjernes 

Samordning av tilskudd til avløser ved sjukdom og fødsel mot annen inntekt og ytelser fra NAV knyttet til annet arbeid er en usosial ordning. Den gjør at de 88 pst. av bøndene som har annet arbeid ved siden av gården får avkortet avløsertilskuddet, og må velge å bruke annen inntekt til å betale for sykemelding og fødselspermisjon fra gården, eller å gå i fjøset selv. Ordningen forlenger sykdomsperioden og er et hinder for rekruttering og god dyrevelferd.  

Samordningen hindrer bønder i å kunne ta ut fødsels- og foreldrepermisjon, og gjør at kvinner må stelle dyr og ta tunge tak i fjøset lenge før kroppen er klar for det. Samordninga gjør også at sykemelding ofte blir en for stor utgift for syke bønder, som ikke kan ta seg råd til å leie inn avløser for å bli frisk. At dette fører til slitasje og forkorter perioden disse kan stå i arbeid synes å være klart. Det kan antas at penger brukt på å fjerne samordningen vil være spart inn i bedret helse hos bønder.  

NBS mener at fjerning av samordning for tilskudd til avløser vil bidra til å nå Regjeringens og Stortingets målsettinger på en rekke områder: 

- I regjeringens Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025-2030 er et av delmålene knyttet til God familie-jobb-balanse og fordeling av foreldrepengeperioden. Dette målet må gjelde for gårdbrukere også, og må bidra til at foreldrepermisjon i det hele tatt skal være mulig å gjennomføre for gårdbrukere med arbeid ved siden av gården.  

- Meld. St. 28 (2024-2025) Tro på fremtiden – Uansett bakgrunn legger vekt på betydningen av de første 1000 dagene i et barns liv. Å sikre tilstrekkelig foreldrepermisjon for gårdbrukere er et viktig tiltak for å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn som vokser opp på gård, og for foreldre som skal ha kapasitet til å ta ut foreldrepermisjon i de første ukene og månedene av sitt barns liv. Et forsterket innsatsområde i oppvekstmeldinga handler om arbeid og økonomisk trygghet, og bør knyttes til usikkerheten dagens samordningsregel skaper for foreldre som driver gård og har annet arbeid ved siden av.  

Ifølge en rapport som vurderte velferdsordningene i jordbruket fra i fjor, fordelte tilskudd til foreldrepermisjon og sykemelding seg slik i 2023;  

- Foreldrepermisjon tilsvarte 25 490 avløste dager, som i en gj.sn. per sak tilsvarte det i gjennomsnitt 67 dager og om lag 57 000 kroner. Dagsats i 2023 for foreldrepenger var 857 kroner per dag, mens med fjerning av samordning ville dette tilsvart 1 602 kr.  

- Sykemelding tilsvarte tilskudd til sykdomsperioder som varte i 16 dager for 42 961 dager. I 2023 ble det utbetalt tilskudd til avløsning ved sykdom i 112 799 dager for sykdomstilfelle etter dag 16. 

NBS foreslår en post på Barne- og familiedepartementets budsjett under programkategori 28.50 Stønad ved fødsel, adopsjon og bidragsforskott for å fjerne samordning for fødselspermisjon, og en post på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett under Kap. 2650 Sjukepengar for fjerning av samordning ved sykdom. 

NBS ønsker fjerning av samordning av tilskuddet til avløser, og ønsker å samarbeide om å finne riktig løsning og innretning for post i statsbudsjettet for fjerning av ordningen.  

• NBS ber arbeids- og sosialkomiteen om å støtte fjerning av samordninga i statsbudsjettet 2026, med ytterligere 250 mill. kr. til tilskudd til avløsing ved sjukdom og fødsel. 

Regjeringen gjør mange riktige grep i forslag til statsbudsjett for 2026. Mental Helse vil spesielt fremheve ungdomsprogrammet hvor viktige justeringer ble gjort etter høringsrunden for å inkludere flere. I tillegg er det svært positivt at «varig lønnstilskudd» og VTA styrkes. Det er virkemiddel som vi i Mental Helse vet virker, spesielt for mennesker med psykiske helseutfordringer.
Vi har også sett gode resultater av individuell jobbstøtte (IPS), hvor mange som har hatt psykiske helseutfordringer har kommet ut i jobb, men dessverre har ordningen vært for lite utbygd. Derfor er vi svært positive til at regjeringen også styrker denne ordningen.

Likevel: Noen er for syke for å jobbe. Arbeidslinja er ikke for alle, og derfor må vi i størst mulig grad jobbe for å beskytte og styrke de ordningene vi har for å motvirke utenforskap og ensomhet.  
Men en del blir også sykere av å ikke jobbe. Forskning viser at arbeid på sitt beste og for de fleste er helsefremmende. Å jobbe gir tilhørighet og fellesskap, relasjoner og mening. Mental Helse vet at dette kan være den beste medisin for mange som sliter med psykiske lidelser.

Samtidig er det viktig å ansvarliggjøre arbeidsgivere. Undersøkelser viser at det fremdeles er vanskelig for arbeidstakere å snakke om psykiske helseutfordringer på jobben. Angst og depresjoner er blant de vanligste årsakene til sykefravær, og det som fører til flest tapte arbeidsår i Norge.  
Arbeidslivet er en av våre viktigste arenaer for å forebygge psykiske helseutfordringer, og en jobb der folk trives har ofte færre sykemeldinger og bedre arbeidsmiljø.  

Dagens fribeløp for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd på 0,4G er for lavt og bidrar til å begrense mulighetene for personer med nedsatt funksjonsevne til å delta i arbeidslivet. Mental Helse anbefaler at fribeløpet økes til 1G. Dette vil gi flere uføretrygdede mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, oppleve sosial tilhørighet og økt mestring, uten frykt for å miste økonomisk trygghet. En slik endring vil stimulere til arbeidsdeltakelse, redusere utenforskap og bedre psykisk helse.  
Når vi hører argumenter for hvorfor dette ikke kan gjøres, virker det mest som om det er fordi det er vanskelig for systemet i NAV. Det er en underlig argumentasjon, og da må vi stille spørsmålet hvem systemet er til for. Skal vi gjøre det enklere for uføre å få arbeidstrening, muligheter til å teste arbeidsevnen og muligheter for livsendringer, ja da må vi også åpne døren for at de kan øke inntekten sin. Vi må gjøre det enklere for uføre, ikke gjøre det som er enklest for NAV.

Psykisk helse på arbeidsplassen er avgjørende for trivsel, produktivitet og lavt sykefravær. Mental Helse mener at arbeidsgivere må ta større ansvar for å fremme god psykisk helse, og at det bør innføres insentiver i statsbudsjettet for 2026 som oppmuntrer til dette. Eksempler på insentiver kan være økonomisk støtte til forebyggende tiltak, kompetanseheving og tilrettelegging for ansatte med psykiske utfordringer. Dette vil bidra til et mer inkluderende og robust arbeidsliv, der flere kan stå i jobb over tid.

Regjeringens statsbudsjett for 2026 gir muligheter til å ta viktige grep for å styrke psykisk helse og inkludering i arbeidslivet. Mental Helse ber komiteen prioritere økt fribeløp for arbeidsinntekt ved uføretrygd og tydelige insentiver for arbeidsgivere til å satse på psykisk helse.

Forslag:

• 1. Mental Helse foreslår at Arbeids- og sosialkomiteen ber regjeringen øke fribeløpet for uføre for å kombinere trygd og arbeidsinntekt til 1G.
  
• 2. Mental Helse foreslår at Arbeids- og sosialkomiteen ber regjeringen igangsette et arbeid om at det stilles større krav til arbeidsgivere om psykisk helsefremmende arbeidsplasser, trygt arbeidsmiljø og mer systematiske tiltak mot mobbing og diskriminering i arbeidslivet.

KFUK-KFUM Norge takker for muligheten til å komme med innspill til Arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.

KFUK-KFUM er en barne- og ungdomsorganisasjon som engasjerer rundt 50 000 barn og unge i Norge. Gjennom våre møteplasser og arbeidsrettede programmer som UngdomsCrew, ErfaringsCrew og GenerasjonsCrew, får rundt 250 unge hvert år sin første lønnede arbeidserfaring. Vi tilbyr også åpen soning, samfunnsstraff, språkpraksis, frivillige oppgaver og lederutviklingsprogrammer som gir unge mennesker relevant kompetanse og veier inn i arbeidslivet.

KFUK-KFUMs anbefalinger til Stortinget

1. Etabler forpliktende partnerskap mellom det offentlige og sivilsamfunnet. Inkluder organisasjoner med arbeidsinkluderende erfaring i gjennomføringen av Ungdomsløftet og Ungdomsgarantien (kap. 621, post 63).
2. Øremerk midler til forebyggende arbeid med unge i risikosonen. Bruk deler av midlene på kap. 634, post 70 til samarbeid med organisasjoner som tilbyr arbeidstrening, lederutvikling og sosial inkludering.
3. Sikre forutsigbar finansiering av dokumentert virksomme tiltak. Sørg for at programmer som bygger på anerkjente metoder som Supported Employment, og som kan vise effekt, får flerårig støtte og ikke må søke årlig.
4. Tenk helhetlig – arbeid, forebygging og mestring må sees i sammenheng. Her trengs et solid samarbeid mellom stat, kommune, næringsliv og sivilsamfunn. Arbeidserfaring er ikke bare et mål, men et middel for å forebygge utenforskap, kriminalitet og psykisk uhelse blant unge.

KFUK-KFUM anerkjenner og støtter regjeringens ambisjon om å prioritere unge som vil og kan jobbe, gjennom Ungdomsløftet og videreutviklingen av Ungdomsgarantien (kap. 621, post 63). Vi ser det som positivt og helt nødvendig at det settes av midler for å sikre tidlig, tilpasset og tett oppfølging av unge under 30 år som står utenfor arbeid og utdanning.

Vi merker oss også forsøket på et arbeidsrettet ungdomsprogram (172 mill. kroner), der unge får et tilbud fra NAV som ikke er diagnosebasert. Et slikt tiltak kan bidra til å redusere stigma og bygge mestring. Dette er i tråd med våre egne erfaringer fra arbeid med ungdom i sårbare livssituasjoner.

Samtidig ser vi at mange unge fortsatt opplever lite tillit og barrierer for å ta imot hjelp av NAV, og at flere tiltak ikke oppleves som treffsikre eller tilgjengelige. Våre møteplasser, særlig Forandringshusene, møter ukentlig ungdommer som står utenfor skole og arbeid – ofte de samme gruppene som regjeringen ønsker å nå gjennom Ungdomsløftet.

Regjeringen fremhever at sommerjobber og deltidsjobber har en forebyggende effekt mot kriminalitet og utenforskap. Dette er også vår erfaring -  når unge får lønn, ansvar og oppfølging, styrkes både livsmestring, tilhørighet og samfunnsdeltakelse.

Vi er på denne bakgrunn glad for at statsbudsjettet prioriterer 90 mill. kroner til tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet (kap. 634, post 70). Vi mener deler av disse midlene bør kanaliseres til forebyggende arbeid gjennom arbeidsinkluderende ungdomstiltak – i partnerskap mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner med dokumentert kompetanse på målgruppen. Dette vil gi mer helhetlig innsats og bedre resultater.

Vårt program UngdomsCrew bygger på prinsippene i Supported Employment, en metode som også brukes av NAV. Resultatene viser høy overgang til arbeid eller utdanning. Likevel opplever vi at tilskuddsordninger ikke følger opp ambisjonene: 14 av 15 søknader vi leverte til Bufdir for 2026 ble avslått, til tross for dokumentert effekt og målrettet innsats. Dette utfordrer både bærekraften i tiltakene og vår mulighet til å opprettholde tilliten blant de unge vi når.

Ungdomsløftet representerer en viktig ambisjon på en av vår tids store samfunnsutfordringer. For at det skal lykkes kreves det samarbeid mellom stat, kommune, næringsliv og sivilsamfunn.

KFUK-KFUM Norge står klare til å bidra med erfaring, målgruppekunnskap og praktiske løsninger som virker. For oss handler dette ikke bare om arbeid, men om å bygge fremtidshåp for unge mennesker i hele landet.

Utgreiingsverksemd, forsking m.m – kapittel 601 post 70

Jussbuss er positive til regjeringens forslag om å øke støtten til Fair Play Bygg Norge med 2 millioner kroner. Vi vil imidlertid fremheve at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak – som blant annet omfatter Jussbuss, Caritas og Kirkens Bymisjon, med 20 millioner kroner. Dette utgjør et kutt på en fjerdedel av dagens bevilgning. Selv om denne posten formelt hører under kapittel 470 i justisdepartementets budsjett, finner vi det nødvendig å påpeke konsekvensene også for denne komiteen. Dersom det foreslåtte kuttet blir gjennomført, vil det direkte svekke rettshjelpstilbudet til arbeidstakere som har blitt utsatt for arbeidslivskriminalitet, og dermed motvirke innsatsen mot useriøse aktører i arbeidslivet.

 Disse rettshjelptiltakene, som i stor grad baserer seg på frivillig arbeid, gir rettshjelp til svært mange ressurssvake og utenlandske arbeidstakere i bransjer som er særlig utsatt for arbeidslivskriminalitet. Tiltakene tilbyr i mange tilfeller mer omfattende og helhetlig hjelp enn det ofrene vil få under den nye rettshjelpsordningen, ettersom den nye ordningen i større grad begrenses i tid og utstrekning. Videre vil majoriteten av våre klienter heller ikke være omfattet av de nye endringene i den frie rettshjelpsordningen. Jussbuss frykter derfor at regjeringens forslag til kutt vil føre til at ofrene for arbeidslivskriminalitet i mindre grad vil ha mulighet til å blant annet inndrive deres stjålne lønn. Dette vil igjen kunne bidra til å gjøre det mer lønnsomt enn det allerede er for useriøse aktører å bedrive arbeidslivskriminalitet.

Arbeidstilsynet – kapittel 640  

Jussbuss er overordnet positive til regjeringens forslag om økt bevilling til Arbeidstilsynet med 10 millioner kroner for å øke kapasiteten i innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping. Arbeidstilsynet spiller en sentral rolle i arbeidet mot arbeidskriminalitet, og effektiviteten av tilsynets nye sanksjonsmuligheter avhenger av at Arbeidstilsynet faktisk har tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å utføre sitt arbeid. Økt bevilling er et steg i riktig retning. Jussbuss stiller seg likevel kritiske til om 10 millioner er nok til å bekjempe den omfattende økningen i arbeidslivskriminalitet i dagens samfunn. Antallet ofre for a-kriminalitet øker, og kriminaliteten fremstår mer organisert. Dette er påpekt av politiet, arbeidstilsynet og regjeringen selv. En økning på 10 millioner er i våre øyne ikke tilstrekkelig til å gi Arbeidstilsynet de musklene de trenger for å møte dette.

Jussbuss opplever at det er veldig varierende hvorvidt Arbeidstilsynet har kapasitet til å i tilstrekkelig grad hjelpe arbeidstakere. Dette gjelder spesielt der arbeidstakere selv melder ifra om kritikkverdige forhold. For at Arbeidstilsynet skal ha bedre kapasitet, jobbe mer effektivt og faktisk kunne utføre et tilstrekkelig antall kontroller, bør det settes av et vesentlig høyere beløp.

Lønnstyveri – oppfølging av vedtak 728, 7.juni 2024.  

I juni 2024 vedtok Stortinget å be regjeringen utrede hvordan staten kan overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri med sikte på innføring i 2025. Jussbuss reagerer på at regjeringen ikke har fulgt opp dette i statsbudsjettet i år heller. Vi reagerer også på at det heller ikke er gitt en tilstrekkelig redegjørelse for hvordan anmodningsvedtaket vil følges opp. Jussbuss opplever at manglende utbetaling av lønn og feriepenger er utbredt i norsk arbeidsliv. I vår saksbehandling ser vi at det svake vernet arbeidstakere har mot lønnstyveri gjør det lønnsomt og enkelt for useriøse arbeidsgivere å utnytte sårbare arbeidstakere. 

At staten overtar de åpenbare lønnskravene er nødvendig både av hensynet til å forenkle selve lønnsinndrivelsesprosessen og for å sikre at flere lønnskrav faktisk blir fulgt opp. Vi mener også at dette er et tiltak som kan forebygge lønnstyveri i større grad. Stortinget har gjennom anmodningsvedtaket gitt departementet klar beskjed om at de ønsker en konkret løsning på problemet, og har også bedt departementet sette i stand en utredning. Dette er noe rettshjelpstiltakene har tatt til orde for i flere år. Jussbuss har forståelse for at lovgivningsprosesser ofte er langsomme, men det er likevel skuffende at det ikke foreligger noen fremdriftsplan ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026. At anmodningsvedtaket blir fulgt opp er ikke bare viktig for de som blir utsatt for lønnstyveri. Av hensyn til demokratisk forankring og tillitten til demokratiske prosesser, er det viktig å vise at Stortingets anmodning blir fulgt opp. En økning i bevilgningene til Arbeidstilsynet og Arbeidsdepartementet er ikke tilstrekkelig i seg selv. Regjeringen bør vise at den ser det konkrete problemet med lønnstyveri, og at stortingsflertallets ønske i anmodningsvedtaket 728 følges opp. 

Dei sosiale tenestene i Nav-kontoret og førebyggande sosialt arbeid – kapittel 6.9.1

Jussbuss er kritiske til regjeringens forslag om å inkludere barnetrygd som del av beregningsgrunnlaget for størrelsen på sosialhjelp. Regjeringen har foreslått å øke de veiledende satsene for sosialhjelp per barn for å bøte på denne endringen. Jussbuss frykter at denne endringen i realiteten vil medføre at barnefamilier med små barn vil motta mindre i sosialhjelp ettersom økningen i sosialsatsene for mindre barn er lavere enn størrelsen på barnetrygden. Barnetrygden er en universell ytelse, og det fremstår urettferdig overfor barna og deres foreldre at de i realiteten ikke skal få full utnytte av den, på lik linje med alle andre barnefamilier i Norge. Det er i tillegg problematisk at barnetrygden - som er en fast og forutsigbar ytelse - i disse tilfellene skal erstattes med økt sosialhjelp, ettersom sosialhjelpen er skjønnsbasert og dermed gjør de fattigste familienes økonomi mindre forutsigbar. Jussbuss frykter derfor at endringen vil sette de aller mest ressurssvake familiene i enda vanskeligere økonomisk posisjon enn de opplever i dag. 

Fortsatt stort press på de sosiale tjenestene:

Blant de 12 største kommunene i landet øker fortsatt antall mottakere (4%) og utbetaling til sosialhjelp (4%) fra januar-august 2025. Utbetaling til supplerende sosialhjelp til grupper som har lave statlige trygdesatser (AAP og minstepensjon) er også økende. Kommunene har i tillegg store utfordringer med å fremskaffe midlertidige botilbud til vanskeligstilte, da antall søknader har økt med 60% de fire siste årene. KS savner gode tiltak som kan imøtekomme kommunenes behov.  Regjeringens forslag om en utfasing av overgangsstønaden har gode formål og intensjoner, men kan medføre ytterlige press på de sosiale tjenestene dersom målgruppen ikke kommer i jobb.

Rekrutteringsprogram:

Regjeringen peker på at det er behov for å tenke nytt om hvordan man kan rekruttere inn i helse- og omsorgssektoren, og at helse- og omsorgssektoren har et stort behov for arbeidskraft fremover. Dette støtter KS opp om. Vi er samtidig svært enige i utfordringsbildet med at flere unge står utenfor arbeid og utdanning. Regjeringens forslag om å etablere et rekrutteringsprogram, med oppstart i 2026, der innsatsene rettes mot å redusere utenforskap og inkludere til arbeid i en sektor som har stort behov for arbeidskraft fremover er viktig. Men målgruppen for programmet kan ikke bare være unge, om man skal ha reell mulighet for å nå målene om rekruttering til helse. Dette var KS tydelig på da vi signerte avtalen. Innretningen på innsatsen må heller ikke være låst til en gruppe tiltakshavere i NAV. Vi ber derfor om at komiteen peker på behovet for å utvide målgruppen. Siden dette ligger både på denne komiteens budsjett- , og i helse og omsorgskomiteen hvor KS også har foreslått likelydende. 

Funksjonsassistanse:

En utfordring ved funksjonsassistanseordningen er at den i dag er begrenset til at de som har et arbeidsforhold så kan arbeidsgiver søke om å få innvilget funksjonsassistanse. KS mener dette er lite hensiktsmessig, da det er variasjon i tiden det tar før den enkelte med funksjonsassistansebehov kommer i arbeid, og at det derfor ville være hensiktsmessig å endre ordningen. På bakgrunn av utdanningens betydning for mulighet til å komme i arbeid mener vi det ville vært naturlig at ordningen også ble åpnet for utdanningsformål. På bakgrunn av dette ber vi om at komiteen vurderer forslag om: «Stortinget ber regjeringen utrede endringer i funksjonsassistanseordningen og at det vurderes å åpne ordningen for personer som er aktivt arbeidssøkende eller under utdanning.»

NHO Byggenæringen representerer 3 400 bedrifter i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen som til sammen sysselsetter 77 000 ansatte. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring med 250 000 sysselsatte på byggeplass i alle kommuner over hele landet med. 

Fortsatt alvorlig markedssituasjon i byggenæringen 
Det er viktig at komiteen er klar over at byggenæringen fortsatt står i en alvorlig markedssituasjon med lav aktivitet og mye ledig kapasitet. Gapet i situasjonsbeskrivelsen øker mellom våre medlemsbedrifter og medlemmer av andre landsforeninger i NHO, og bekreftes av flere nøkkeltall:  

• Historisk høye konkurser, hvor større og eldre bedrifter nå også går over ende.
• Historisk lav igangsetting av nye boliger over hele landet
• Rask nedgang i sysselsetting og timeverk i bransjene i byggenæringen. 

Arbeidsledigheten i næringen har økt, og de fleste av de 13 000 som er borte fra byggenæringen har gått til andre næringer eller andre land. Nytt av 2025 er at det ikke kun er nybygg og byggevare-/trevareprodusenter som ser en nedgang; flere som har vridd seg mot rehabiliteringsmarkedet som følge av sviktende nyboligbygging viser nå tegn til lavere sysselsetting og høyere konkurstall. Samtidig holder aktiviteten seg på et høyere nivå innen anlegg, men dette er ikke nok til å kunne snu bildet for næringen som helhet.  

Flere bedrifter rapporterer om en avveiing mellom å holde på dyktige fagfolk mens aktiviteten er lav, i håp om at markedet snart snur, eller nedskalere og stå dårligere rustet når oppgangen kommer.  

Et seriøst arbeidsliv
NHO Byggenæringen jobber for å sikre et seriøst og ordentlig arbeidsliv, som kjennetegnes av at arbeidslivet er trygt, produktivt og godt organisert. Seriøse bedrifter må være foretrukne både for offentlige og private kunder. I samarbeid med organiserte arbeidsgivere må myndighetene være en aktiv pådriver for at vi sammen bekjemper sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i arbeidslivet. Byggenæringen ønsker balanserte og tøffe krav som er enkle å følge for å hegne om seriøse aktører som følger spillereglene i arbeidslivet.  

De aller fleste ansatte i byggenæringen arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold, og fra våre medlemsbedrifter nedlegges betydelig ressurser i dette arbeidet. Vi savner en anerkjennelse av innsatsen fra den seriøse delen av byggenæringen i regjeringens beskrivelser. Medlemmer i NHO Byggenæringen er fortvilet over at useriøse aktører får definere synet på en hel næring. Derfor spiller Arbeidstilsynet og Politiet spiller en svært viktig rolle for å luke vekk useriøse aktører som ødelegger for resten. Vi mener det er positivt at Arbeidstilsynet styrkes, men ber om at man prioriterer ytterligere ressurser til tilsynet. Våre bedrifter etterlyser særlig økt samarbeid, informasjon og veiledning fra Arbeidstilsynet som gjør det enklere å etterleve arbeidsmiljøregelverket på riktig måte. 

For at tiltak for å styrke det seriøse arbeidslivet skal ha ønsket effekt, er det viktig at kravene til bedriftene er hensiktsmessige, forholdsmessige og følges opp. Krav må utformes og implementeres på en måte som gjør det enklest mulig å være seriøs og vanskelig å ikke følge avtalte spilleregler. Dette gjelder både utøvelse av myndighet, som tilsyn, kontroll og evt. sanksjoner, men like viktig er også Arbeidstilsynets rolle når det gjelder å kunne søke veiledning og råd.  

I august gjennomførte NHO, i samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene KS, Spekter og Virke, en medlemsundersøkelse om bedriftenes erfaringer med Arbeidstilsynet. Selv om flertallet av bedriftene uttrykker en positiv holdning til tilsyn, opplever mange at Arbeidstilsynet har et sterkt kontrollfokus og tilbyr begrenset veiledning og støtte. Det etterspørres en mer samarbeidsorientert tilnærming, med vekt på praktiske løsninger fremfor sanksjoner og detaljerte krav. Flere peker også på at gebyrene oppleves som uforholdsmessig høye og lite tilpasset alvorlighetsgraden i den enkelte sak. 

På spørsmål om hva Arbeidstilsynet kan forbedre i sin tilsynspraksis, svarer mange arbeidsgivere at ressursene bør prioriteres der risikoen er størst, og at innsatsen må rettes mot useriøse aktører. Undersøkelsen viser at de største bedriftene – med over 50 ansatte – har hatt flest tilsyn de siste to årene. 

Opphevelse av det midlertidige innleieforbudet 
NHO Byggenæringen er tydelige på at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Innleie skal bare brukes i begrenset grad og der vilkårene er oppfylt, for eksempel ved produksjonstopper eller for å rekke viktige tidsfrister. For byggebransjen alene er det innført et midlertidig geografisk forbud mot innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Dette forbudet går altfor langt, og må reverseres.   

Innleiedebatten og diskusjonen om det midlertidige innleieforbudets begrunnelse må styres av objektive fakta og dokumentasjon. Det midlertidige innleieforbudet i byggebransjen har vært gjeldende i en tid med sterkt produksjonsfall i byggenæringen, hvor de fleste bedrifter har mer enn nok med å beholde sine ansatte. Samtidig har flere forlatt næringen.  

Når boligbyggingen forhåpentligvis tar seg opp, og samfunnet skal nå målet om 130 000 nye boliger innen 2030, vil behovet for kapasitet øke raskt. Uten mer fleksible regler for innleie risikerer vi at bedriftene ikke klarer å skalere i takt med etterspørselen. Det kan føre til forsinkelser og høyere byggekostnader for både private utbyggere, næringsliv, kommuner og stat. 

Tiden er inne for å oppheve det midlertidige innleieforbudet i byggebransjen som rammer bedriftene ulikt. Misbruk av det generelle innleieregelverket må følges opp med reaksjoner, veiledning og tilsyn. 

Arbeid og inkludering
Det er positivt at det fortsatt bevilges penger til det partssammensatte IA-bransjeprogrammet for bygg og anlegg.  Dette vil bidra til forsterket innsats for å redusere sykefravær og hindre frafall for næringen.  

Barnetrygd og sosialhjelp

Redd Barna er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å gjeninnføre regelen om at barnetrygden skal regnes som inntekt ved søknad om økonomisk sosialhjelp. Dette er et usosialt og korttenkt grep som svekker barnetrygdens funksjon og øker risikoen for at familier med lav inntekt får mindre å leve for. Da Stortinget fjernet denne regelen i 2022, var det et viktig gjennomslag for barns rettigheter og for et mer rettferdig velferdssystem. De samme argumentene som gjaldt da gjelder nå. Å gjeninnføre avkortingen er et tydelig tilbakeskritt og bryter med intensjonen bak lovendringen.

Barnetrygden er en universell og barnerettet ytelse som skal gå til barna, ikke brukes som trekkgrunnlag i sosialhjelpen. Den skal bidra til utjevning og forutsigbarhet for barnefamilier. Når barnetrygden trekkes inn i sosialhjelpsvurderingen, mister den sin funksjon, og barn i de mest utsatte familiene kan bli sittende igjen med minst. Forslaget undergraver et av de mest treffsikre tiltakene vi har for å redusere forskjeller mellom barn. Det vil føre til mer byråkrati, ulik praksis mellom kommuner og større uforutsigbarhet for familier som allerede lever med økonomisk usikkerhet.

Redd Barna støtter regjeringens intensjon om å styrke sosialhjelpsordningen gjennom høyere veiledende satser og bedre kriterier i tråd med SIFOs kunnskapsgrunnlag. Men dette må ikke finansieres ved å ta fra barnetrygden. Det er uakseptabelt å bygge opp ett velferdstiltak ved å rive ned et annet.

 

Redd Barna anbefaler:

• Stortinget må avvise forslaget om å regne barnetrygden som inntekt ved tildeling av sosialhjelp. Barnetrygden skal være et universelt og barnerettet tillegg som går direkte til barna.
• De veiledende sosialhjelpssatsene må økes i tråd med SIFOs anbefalinger slik at ordningen gir et reelt og forsvarlig livsopphold.

 

Barnets beste i Nav

Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3 forplikter staten til å vurdere barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Dette gjelder også Navs saksbehandling og tjenester. Likevel viser Helsetilsynets landsdekkende tilsyn (2022–2023) at barns behov ikke blir vurdert i et flertall av sakene. Lovbrudd ble funnet i 58 av 68 kontorer. Manglende barnefaglig kompetanse, presset saksbehandlingstid og fravær av rutiner gjør at barn ikke blir sett eller hørt i møte med Nav. Dette fører til at familier ikke får nødvendig støtte til grunnleggende behov som fritidsaktiviteter, klær eller transport. At tilsvarende funn ble gjort allerede i 2012 uten oppfølging, viser at systemsvikten er dyptgående og vedvarende.

Redd Barna anbefaler:

• Lovfeste at barnets beste og barns rett til å bli hørt i sosialtjenesteloven, Nav-loven og folketrygdloven.
• Øremerk 20 mill. kroner til opplæring i barnefaglig kompetanse, metoder og verktøy for barnevennlige arbeidsmetoder for Nav-ansatte (AID kap. 621, post 21).

 

Utfasing av overgangsstønaden

Redd Barna uttrykker stor bekymring for regjeringens forslag om utfasing av ordningen med overgangsstønad til enslige forsørgere. Ordningen har vært en viktig økonomisk trygghet for foreldre som står alene med omsorgen for barn. Mange av disse familiene er allerede i en økonomisk utsatt situasjon, og overgangsstønaden har gitt en mulighet til stabilitet mens de kvalifiserer for arbeid eller utdanning.

Forslaget innebærer at stønadene etter Folketrygdloven kapittel 15 (stønader til enslig mor eller far) skal fases ut for nye tilfeller fra 1. juli 2026, med unntak for enslige med aleneomsorg for barn under 14 måneder eller for særlig tilsynskrevende barn. En slik endring vil fjerne et sentralt sikkerhetsnett for en av de gruppene som allerede har høyest risiko for fattigdom.

 De samme argumentene som gjaldt da ordningen ble etablert eller senere opprettholdt, gjelder fortsatt, nemlig at enslige forsørgere ofte har mer begrensede muligheter til arbeid uten støtte. Utfasing bryter dermed med intensjonen bak ordningen og kan øke risikoen for økonomisk utrygghet, sosial isolasjon og risiko for dårligere oppvekstsvilkår for barna.

Redd Barna anbefaler:

• Regjeringen må stanse utfasing av overgangsstønaden til enslige forsørgere. Posten settes til 1 660 mill. kroner, samme nivå som i budsjettet for 2025. (AID kap. 2620, post 70).

 

Gjelder: Kapittel 621 – Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 70: Frivillig arbeid, kan overføres, med tema: Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

Frelsesarmeens er sterkt uenig i beslutningen og begrunnelsen for å avvikle tilskudd til humanitære tiltak retta mot EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Det kan nok medføre riktighet at man i 2025 ikke ser den samme kraftige økningen man så i 2013. Men regjeringen tar ikke i med i betraktingen at antallet tilreisende har stabilisert seg og at det per i dag er en stor målgruppe med et stort behov for tjenestene mottakere av tilskuddet tilbyr. Dette er tjenester som dekker grunnleggende behov til mat, hvile, sanitære fasiliteter, verdighet og veiledning.

 

Den foreslåtte avvikling av tilskuddet medføre store og umiddelbare konsekvenser for videreføring og opprettholdelse av eksisterende tiltak. Eksisterende tiltak drives allerede med store underskudd som dekkes av organisasjonene som driver tiltakene som følge av underfinansiering av stat og kommune. Organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er allerede i presset økonomisk situasjon og uten mulighet til å dekke større deler av den finansielle driften av tiltakene. Dersom regjeringen beslutter å avvikle tilskuddsordningen vil det betyr at tiltak som blant annet Frelsesarmeens Migrasjonssenter må avvikle sin drift allerede i 2026 som dirkete konsekvens av at de økonomiske forutsetningene for fortsatt drift ikke vil være til stede.

 

Regjeringen argumenterer med at kommunene har de beste forutsetningene til å vurdere situasjonen lokalt, og dette er nok riktig. Men de siste årene har vist oss at kommunene ikke har forutsetninger for å øke midlene til drift av tiltak til å dekke behovene lokalt. Aktørene som i dag driver tiltak i Oslo, har ikke forutsetninger for å videreføre driften uten statlige støtte ordninger. Det fremstår som usannsynlig at Oslo kommune vil være i stand til tredoble det kommunale tilskuddsbeløp for å sikre driften av tiltakene

 

Tilskuddet som foreslås avviklet benyttes også i av mennesker som ikke er i Norge for å tigge. Det har blitt et nødtilbud også for arbeidsinnvandrere som har mistet tilknytning til arbeidslivet gjennom nedbemanning, utnyttelse i arbeidslivet eller arbeidslivskriminalitet. Dette er mennesker som står i akutte situasjoner hvor de ofte mangler bopel og økonomisk livsgrunnlag. Mennesker som i utgangspunktet burde følges opp av det offentlige, men som enten mangler kunnskap om egne rettigheter, eller som har blitt avvist av det offentlige og dermed havnet i en krisesituasjon. Målgruppen er sammensatt og mye av arbeidet med avdekking av arbeidslivskriminalitet, tips til a-krim sentrene og Fair Play Bygg kommer gjennom møte mellom kyndige ansatte og ofre for arbeidslivskriminalitet. Ved å foreslå avvikling av tilskuddet til EØS-borgere sender regjeringen et signal om at de ikke ønsker å avdekke arbeidslivskriminalitet, ikke står for humanitære kjerneverdier og menneskerettigheter.

 

Ved å avvikle tilskuddsordningen til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge er Frelsesarmeen bekymret for at regjeringen legger opp til avvikling av eksisterende tiltak, særlig i de store byene som Oslo. Behovet for eksisterende tiltak er til stede og ved å avvikle disse vil regjeringen konstruere en virkelighet som ligner på den de så i 2013 når tilskuddsordningen ble innført. Frelsesarmeens driver Migrasjonssenteret i Oslo med støtte fra denne tilskuddordningen. Migrasjonssenteret hadde i 2024 1673 unike besøkende. Dette er mennesker som av ulike grunner har behov for senterets mattilbud og sanitære fasiliteter, samt har behov for hvile, varme og veiledning. Dette er et antall som har vært stabilt de siste årene og har ligget mellom 1600 og 1700 unike besøkende årlig. Dette medføre endringer i bybildet, særlig i de store byene når en stor gruppe mennesker mister sine sanitære fasiliteter, overnattingsalternativer og tilgang på mat.

 

Frelsesarmeen ber derfor om at regjeringen ikke bare stopper avviklingen av tilskuddsordningen, men at de i stedet styrker den, og øker den til 40 millioner. Da vil de signalisere at de tar de grunnleggende behovet til de som mangler annet sikkerhetsnett på alvor. Samtidig som sikrer et stabilt og forutsigbart tilbud noen av samfunnets mest sårbare mennesker.

 

Akademikerne Nav er i utgangspunktet positive til at kapittel 605 post 01 innebærer en økning fra Navs salderte budsjett for 2025. 

Det satses på de under 30 år i budsjettet for 2026.  Vi er helt enige i at tidlig innsats er den beste måten å forebygge langvarig utenforskap på. Vi setter også pris på for at det bevilges mer penger til arbeidsmarkedstiltak. Vi er glade for at Forsøk med et Enklere Nav – Aktivitetspenger for unge er foreslått bevilget 17 millioner kroner i 2026. Enklere Nav er et forsøk under tillitsreformen og har sitt opphav i grasrota i Nav. En konkret bevilgning til dette forsøket er en anerkjennelse av viktigheten av Nav sitt arbeid med tillitsreformen. 

Vi ser det likevel som vår oppgave å løfte bekymringer knyttet til de store linjene i kapittel 605. 

Hvis samfunnet skal få noe igjen for en styrkning av budsjettet på arbeidsmarkedstiltak, må også driftsbudsjettet styrkes. Når det settes av store ressurser til arbeid med gruppen opp til 30 år, vet vi av erfaring at arbeidsvilkårene for medarbeiderne i Nav som jobber med de over 30 år, blir mer krevende. Dersom Nav skal fortsette å levere på ungdomsgarantien med «inntil 50 brukere» per veileder, så betyr det at de som arbeider med brukere over 30 år har fått, og vil få vesentlig økte porteføljer. Store porteføljer gir lite eller intet handlingsrom for å gjøre gode individuelle vurderinger når det kommer til tiltak. Man kjenner rett og slett ikke brukerne sine. Dette er lite effektivt og samfunnsøkonomisk dyrt 

Vi er bekymret for arbeidssituasjonen til de som jobber med dem som ikke er definert som unge i lys av dette budsjettet. For våre medlemmer er det viktig å ha tid til å vedlikeholde og heve kompetansen sin og jobbe kvalitativt med tjenester til innbyggerne. 

Investering i medarbeiderne i Nav er like viktig som ekstra penger til ulike prosjekter. I deler av Nav brukes det mye penger på overtid og vi stiller spørsmål om dette er i tråd med arbeidsmiljølovens §10-6 og intensjonen om at Nav skal forvalte sitt samfunnsoppdrag innenfor rammene av ordinær arbeidstid. Høy overtidsbruk er et symptom på en presset ressurssituasjon i virksomheten. Akademikerne Nav er ikke uenige i at Nav må løse samfunnsoppdraget mer effektivt, men da trenger vi kompetente medarbeidere som har tilstrekkelig tid til å bruke og utvikle kompetansen sin. En virksomhet som løser oppdraget med høy grad av overtidsbruk, legger ikke til rette for at medarbeidere skal vedlikeholde og videreutvikle kompetanse. Vi ønsker oss et budsjett som tydelig viser at medarbeiderne i Nav er den viktigste ressursen for at vi skal løse vårt samfunnsoppdrag på en god måte. 

Vi er bekymret for rettssikkerheten til de som trenger oss mest. Det juridiske miljøet i Nav bør styrkes. I dag er det få Nav kontor som har jurister ansatt. Når fylkene i tillegg ikke har et godt fundamentert juridisk fagmiljø så er det fare for at Nav ikke etterlever regelverket som skal forvaltes, på en god og sikker måte. Det har vært jobbet godt med tiltak etter Blindsonerapporten og NOU 23:1 Raskt og riktig, men Nav har fortsatt et godt stykke igjen for å sikre at vi ikke bare behandler raskt, men også riktig. 

Akademikerne Nav er bekymret for effekten som den foreslåtte reduksjonen i Kap. 604 post 21 og 45 fra 2025 til 2026, vil ha på driftssituasjonen i Nav. I forhold til tidligere historikk med budsjettsprekker på IKT-området er vi usikre på om en reduksjon i kostnader tilsvarende reduksjonen i 2026-budsjettet lar seg gjennomføre i praksis. Vår bekymring knytter seg til de økonomiske rammene som våre medarbeidere som jobber med IKT-området har å forholde seg til. Det er høyst usikkert om 2026-budsjettet på post 21 og 45 står i forhold til de faktiske kostnadene. I ytterste konsekvens vil Nav måtte bruke midler fra andre deler av budsjettet på å dekke reduksjonen på 230 millioner. Noe av disse midlene kan man risikere at må tas fra brukernære tjenester. 

I 2026-budsjettet så må «kartet» stemme med terrenget i forhold til hva man forventer av IT-utgifter og ikke hva man skulle ønske seg at var utgiftsnivået. Vi ser en generell trend mot at viljen til å bevilge nødvendige midler til modernisering ikke står i stil med forventningene til nevnte modernisering. Navs store moderniseringsprosjekter på IT-området har i ettertid vist seg å være betydelig underfinansiert. Dette er særlig relevant når regjeringen foreslår oppstart av prosjekt P5 i 2026 knyttet til Kap. 604 post 21 og 45. 

Oppsummert er Akademikerne glade for at en rekke tildelinger i kapittel 605 er foreslått økt, men vi er bekymret for at vi ikke vil ha gjennomføringsevne til å få mest mulig ut av tildelingene. Et større tiltaksbudsjett i seg selv er ikke et ubetinget gode med mindre det også finnes kompetanse og tid til å vurdere hva som er riktig tiltak til riktig tid. Vi er bekymret for hvordan medarbeidere i Nav skal ha gode vilkår for å levere på samfunnsoppdraget også for de over 30 år. Vi er bekymret for en negativ effekt på samfunnsoppdraget med den foreslåtte reduksjonen i Kap. 604. Fra tidligere er vi vant med at man henter ut gevinster før gevinsten faktisk har materialisert seg. Da tvinges Nav til å finne dekning for kostnadene i Kap. 604 andre steder i virksomhetens budsjett. Vi ønsker en budsjettfordeling som er kunnskapsbasert, ikke drevet av brannslokking. 

Til Arbeids- og sosialkomiteen

Oslo, 21.10.2025

Akademikernes innspill til statsbudsjett 2026

Generelt

Høyt sykefravær og mange som står utenfor arbeid og utdanning er hovedutfordringer myndighetene og partene i arbeidslivet må møte sammen. Akademikerne slutter opp om det avtalebaserte trepartssamarbeidet som er etablert for å forebygge og redusere sykefravær (IA-avtalen), og avtalene som har som målsetting å inkludere flere i arbeid.

 

En økende andel eldre i befolkningen gjør det stadig viktigere å få folk til å stå lengre i arbeid. Økte aldersgrenser i folketrygden må følges opp i tilgrensende ordninger, slik som sykepengerettigheter. Vi etterlyser en tydelig ambisjon om å gjøre det som skal til for at folk skal stå lengre i arbeid. Vi beklager at regjeringen valgte å iverksette 72-års aldergrense i stillingsvernet for ansatte i staten først fra 2026. Flere hundre ansatte i staten hadde god grunn til å forvente at de hadde mulighet til å fortsette i jobb, men er blitt hindret av den lavere aldersgrensen som fortsatt er gjeldende i 2025.

 

Regjeringen sier i budsjettproposisjonen at den er innstilt på å gå i forhandlinger med partene i privat sektor om en omlegging av AFP-ordningen.  Regjeringen må stille noen betingelser for statlig medfinansiering av en ny AFP-ordning i privat sektor. Det er viktig å ivareta hensynet til mobilitet i arbeidslivet. En ny AFP-ordning må heller ikke bidra til å begrense tariffavtaledekningen i privat sektor.

 

 

Redusere sykefravær – flere i arbeid

Programkategori 09.00, kap. 601

 

Sykefravær og utenforskap er store utfordringer samfunnet står overfor. Partene og myndighetene må gjennom trepartssamarbeidet og IA-avtalen ta sin del av ansvaret, møte utfordringene og bidra til å snu utviklingen. Budsjettforslaget tar høyde for ressurser til dette, det er positivt. Vi vil fremheve prosjektet «Bærekraftig sykemelding». Prosjektet har som formål å styrke fastlegerollen og helsekompetansen i befolkningen. Videre vil vi fremheve et prosjekt som er i startfasen i trepartssamarbeidet om å utvikle en digital samhandlingsarena. Prosjektet har som formål å benytte digital teknologi til å forbedre kommunikasjonsprosessene mellom aktørene i sykefraværsoppfølgingen.

 

Programkategori 09.10, kap.  604, 605, 621 og Programkategori 09.30, kap 634

 

Akademikerne støtter regjeringens ungdomssatsing. Det er positivt at regjeringen legger opp til en særskilt satsing for å sikre at tilbudet til unge er aktivitetsrettet og forhindrer at man sluses inn i helserelaterte ytelser.  Det har tatt tid å følge opp Sysselsettingsutvalgets forslag på dette området. Nå er det viktig at man får prøvd ut dette grundig.

 

Utdanning er helt sentralt for at folk skal kunne komme i arbeid. Videregående skole er grunnleggende i denne sammenheng. Imidlertid er det også viktig at NAV kan tilby individuelt tilpasset bistand til personer på høyere utdanningsnivå der det er brukerens behov. Vi er bekymret for at NAV har unødige begrensninger i forhold til å kunne tilby individuelle løp der høyere utdanning inngår.

 

Annet

Regjeringen har varslet at den vil iverksette en forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge. Dette er til behandling i forbindelse med skatteopplegget for neste år. Akademikerne støtter forsøket. Vi mener det er viktig med kunnskapsbasert politikkutforming. Et randomisert forsøk kan gi verdifull innsikt i hvordan økonomiske insentiver påvirker yrkesdeltakelsen.

 

Til Arbeids- og sosialkomiteens budsjetthøring – Kap. 2650 Sykepenger

Sykdom og skade i muskel- og skjelettsystemet er fremdeles den vanligste årsaken til sykefravær i Norge, og står for om lag en tredjedel av alle sykepengetilfeller.[1] Til tross for dette er helsetjenesten fortsatt ikke godt nok organisert for å møte disse pasientene effektivt. Mange får ikke tidlig nok tilgang til riktig kompetanse, og behandlingsforløpet preges ofte av unødvendige forsinkelser og lite målrettet oppfølging. Dette bidrar til økt sykefravær, risiko for lengre sykdomsforløp og høyere trygdeutgifter.

Manuellterapeuter har masterutdanning på muskelskjelettområdet. Hovedtyngden av manuellterapeuter arbeider som avtaleterapeuter i den kommunale primærhelsetjenesten. Yrkesgruppen har siden 2006 hatt selvstendig behandlingsansvar og rett til å sykmelde, henvise til spesialisthelsetjenesten og rekvirere bildediagnostikk innen eget fagområde. Yrkesgruppen er kvalitetssikret gjennom offentlig autorisasjon. Ordningen fungerer godt og er en viktig avlastning for fastlegene. Likevel hindrer strukturelle barrierer effektiv oppgavedeling i den kommunale primærhelsetjenesten. Når pasienter med rygg-, nakke- eller skulderplager kontakter fastlegekontoret, kan helsesekretær/resepsjon i dag ikke sette opp første konsultasjon direkte hos manuellterapeut, selv når det er åpenbart at dette er mest hensiktsmessig. Fastlegekontoret kan heller ikke kreve refusjon for slik konsultasjon. Dermed må pasienten ofte vente på legetime for å bli henvist videre – et mellomledd som skaper tidstap for både pasient, lege og arbeidsgiver.

Erfaringene fra England viser at dette kan løses. Der har man innført ordningen First Contact Practitioner, FCP. Muskelskjelettpasienter som henvender seg til legekontoret kan velge om de vil ha første konsultasjon hos FCP, som er terapeuter med tilleggskompetanse på masternivå og utvidete fullmakter.  Evalueringene viser redusert trykk på fastlegene, kortere ventetid, raskere tilbakeføring til arbeid og høy pasienttilfredshet.[2] Ordningen styrker samhandlingen mellom helsetjenesten og arbeidslivet og bidrar til mer målrettet bruk av helseressurser.

Norsk Manuellterapeutforening mener Norge bør legge til rette for en lignende modell. Når manuellterapeuter allerede har formell rett til å sykmelde og følge opp disse pasientene via henvisninger og rekvisisjoner, er det både faglig og økonomisk fornuftig å gjøre det mulig for fastlegekontor å sette opp konsultasjon direkte hos manuellterapeut – og motta refusjon for dette.

NMF ber derfor komiteen bidra til at det etableres en egen takst som gjør det mulig for fastlegekontor å kreve refusjon når pasienter med muskel- og skjelettplager får første konsultasjon hos manuellterapeut. Dette vil gi raskere hjelp til pasienten, redusere sykefravær og avlaste fastlegene – en liten justering med stor samfunnsøkonomisk gevinst.

[1] NAV-notat 12.8.2024: Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den vanligste årsaken til sykefravær. https://www.nav.no/_/attachment/inline/fe2c6c59-2e28-4294-bd3b-5ea481cab516%3A695af7ea6e23091635e6041ecda590b7da2dcdf9/Utvikling%20i%20sykefravær%20med%20muskel%20og%20skjelettlidelser.pdf

[2] Henning et al.: First Contact Physiotherapy: A 4-Year Service Evaluation of UK Primary Care DataMusculoskeletal Care Dec;22(4):e1961. doi: 10.1002/msc.1961

FO er fagforeningen for 38 000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Vi representerer sentrale profesjoner i velferdssektoren. 

Regjeringen har et mål om å få flere i arbeid og færre på trygd. For å lykkes med dette må ansatte ha den kompetansen og det handlingsrommet som kreves for å løse oppgavene på best mulig måte.   

Flere av tiltakene er rettet mot ungdom som står utenfor. Dette er bra, men vi savner en styrking av arbeidsrettet oppfølging også for gruppen over 30 år. Regjeringen har valgt å ikke øke fribeløpet for uføre. En økning til 1G ville gjort det lettere for flere å jobbe mer når helsen tillater det, og gitt et lite økonomisk løft. Det er ikke spesielt lukurativt å leve på uføretrygd. Mange er avhengig av supplerende sosialhjelp.  

FO er opptatt av at statsbudsjettet skal ivareta behovene til sårbare grupper. Vi er derfor opptatt av å løfte familier med barn ut av fattigdom. FO har kjempet at sosialhjelpssatsene økes til SIFO-nivå, slik at mottakere får dekket nødvendige utgifter, og barns deltakelse i aktiviteter. FO har også kjempet for at barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, fordi barnetrygden bidrar til å sikre at barn i fattige familier får dekket grunnleggende behov. Regjeringens forslag om å øke satsene for økonomisk sosialhjelp og samtidig reversere bestemmelsen om at barnetrygden holdes utenfor ved beregning er et usosialt forslag. 

Programkategori 09.20 Tiltak for bedre levekår m.m. 
Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering  

Regjeringens forslag om å oppjustere veiledende satser for økonomisk sosialhjelp i tråd med SIFOs anbefalinger er positivt. Men reversering av regelen om barnetrygd er negativt og undergraver målet om sosial utjevning og at ingen barn skal vokse opp i fattigdom.   

FO anbefaler: 

• Satsene for sosialhjelp må være på nivå med SIFOs referansebudsjett.  

• Barnetrygd må fortsatt holdes utenfor beregning av sosialhjelp.  

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked 
Kap. 634 Arbeidsmarked 

Regjeringen har budsjettert med 12,5 mrd. kroner til arbeidsmarkedstiltak, en økning på 600 mill. FO støtter satsingen på å få flere unge inn i arbeid og utdanning. For å lykkes med dette arbeidet må ansatte ha ressursene og kompetansen de trenger for å gi ungdommene god og helhetlige oppfølging. Det er også behov for breddekompetanse i samarbeidet med instanser som skole, helsetjenester og arbeidsgivere mv. FO mener kjernekompetansen i dette arbeidet bør være sosialfaglig.  

FO støtter forsøket med “Et enklere Nav” og bevilgningen på 17 mill. til dette. 

Behovet for arbeidskraft er stort. Likevel har regjeringen valgt å ikke øke fribeløpet for uføre. FO mener en økning vil være en klok beslutning både i et kort- og langsiktig perspektiv.  

Kap. 634 Post 77 Varig tilrettelagt arbeid (VTA) 
Regjeringen foreslår 77,3 mill. til 500 nye VTA-plasser i 2026. Tiltaket er viktig for personer med utviklingshemming, som skal være prioritert. FO ber om at antall plasser for denne gruppen synliggjøres i den årlige rapporteringen fra tiltaksbedriftene.  

FO anbefaler: 

• Nav må få de ressursene de trenger for å få flere i arbeid og utdanning.  

• Sosialfaglig kompetanse må være kjernekompetansen i arbeidet med unge. 

• Antall personer den enkelte veileder har ansvar for må være i tråd med gjeldende anbefalinger.  

• Fribeløpet for uføre må økes til 1G. 

• Antall VTA-plasser som er tildelt personer med utviklingshemming tydeliggjøres i den årlige rapporteringen fra tiltaksbedriftene. 

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere 
Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far  
Regjeringen vil fase ut stønad til enslig mor eller far for hovedgruppa av mottakere, og kun gi den til enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn og enslige med barn under 14 måneder.  

FO har forsvart overgangsstønad fordi den sikrer inntekt i en overgangsperiode med kvalifisering til arbeid og selvforsørging. Det gagner mottaker, barn og samfunnet. Ved utfasing må det sørges for at ikke flere enslige forsørgere endrer opp som en del av sosialhjelpsstatistikken.   

FO anbefaler: 

• Regjeringen må sikre at ikke flere blir avhengig av økonomisk sosialhjelp som følge av utfasingen. 

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet 
Kap. 640 Arbeidstilsynet. Vold, trusler og emosjonelle belastninger.  
I følge STAMI er 7 av 10 som opplever vold på jobben kvinner. Sosialarbeidere er blant de mest utsatte yrkesgruppene. En arbeidshverdag preget av vold, trusler og emosjonelle belastninger fører ofte til høy turnover og sykefravær.   

Kvinnedominerte yrker har et stort potensial for yrkesskade, men yrkesskaderegelverket fanger ikke opp yrkesskadene våre medlemmer utsettes for. Sosialarbeidere sitter alt for ofte igjen med konsekvensene av et svakt regelverk både i arbeidslivet, og i velferdssystemet. Vold og yrkesskader i kvinnedominert sektor må tas på alvor, og regnes som yrkesskade. Kontroll, oppfølging og veiledning knyttet til vold, trusler og emosjonelle belastninger i helse-, omsorg- og sosialsektoren må styrkes og prioriteres. 

FO anbefaler: 

• Prioriter ressurser til kontroll, oppfølging og veiledning knyttet til vold, trusler og emosjonelle belastninger i helse- omsorgs- og sosialsektoren. 

For mange med alopecia er 30-årsdagen en nedtur. Den innebærer en kraftig reduksjon i støtte til parykk, uten at behovet minker. I dag får kun personer under 30 år dekket nødvendige kostnader til parykk. Alopeciaforeningen anmoder derfor om en utvidelse av ordningen til også å omfatte personer over 30 år. 

Bakgrunn: Alopecia areata og behovet for støtte
Alopeciaforeningen Norge er en medlemsorganisasjon for om lag 1 000 personer med alopecia areata. Alopecia areata er en autoimmun og uforutsigbar hudsykdom som medfører helt eller delvis hårtap på hele kroppen. De hardest rammede mister alt kroppshår, inkludert øyenbryn og øyevipper. Å miste håret kan være vanskelig og traumatisk, noe som fører til sosial tilbaketrekning, lav selvfølelse, psykiske plager – og ofte til sykemeldinger.

Alopeciaforeningen er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Vi har mistet deler av kroppen vår og har dermed behov for hjelpemiddelet parykk. Parykkprotesen skal erstatte en del av kroppen som vi mangler. For mange er en naturlig og funksjonell parykk avgjørende for å fungere tilnærmet normalt i skole, arbeidsliv, parforhold og sosialt. Parykkprotesene er kostbare, og støtten for de over 30 år utgjør bare en liten andel.

Kostnader til parykk
Parykkene har utviklet seg betydelig de siste årene, både funksjonelt og utseendemessig. Samtidig har prisene på parykker skutt i været. Parykkutgiftene vil for de fleste beløpe seg til over kr 40 000 i året. Dette er ikke engangskostnader for personer med alopecia areata, men årlige kostnader. Parykker har begrenset varighet grunnet slitasje, forurensning og hår som løsner.

Dagens støtteordning – en aldersbasert forskjellsbehandling
Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot en urettferdig forskjellsbehandling i dagens stønadsordning:

• Personer under 30 år får årlig dekket inntil kr 50 000 fra NAV til seks syntetiske eller to ektehårsparykker.
• Personer over 30 år får kr 6 265 (i enkelte tilfeller ved kontaktallergi eller avvikende hodeform kr 16 220).

Medlemmene våre gruer seg til å fylle 30 år, da støtten reduseres kraftig. Vi er glade for at en samlet arbeids- og sosialkomiteen i 2017 bidro til at stønad til parykk ble utvidet for personer mellom 18 og 30 år. Vi støtter helhjertet at unge får den hjelpen de trenger, men det finnes ingen saklig grunn til at voksne med samme diagnose og samme behov skal motta betydelig mindre støtte. Nå er det på høy tid at personer over 30 år også blir hørt.

Hvorfor må aldersgrensen fjernes?

• Likhet for loven: Velferdsstaten skal bygge på rettferdighet og likebehandling. Det finnes ingen tilstrekkelig begrunnelse for en så kraftig reduksjon i støtten for de over 30 år.
• Psykisk helse og verdighet: Hårtap rammer livskvalitet, selvfølelse og psykisk helse – uansett alder.
• Deltakelse i samfunnet: En funksjonell og naturlig parykk er for mange en nødvendig forutsetning for å kunne delta på lik linje og med trygghet i arbeidsliv, sosiale sammenhenger og samfunnsliv.
• Rollemodeller og foreldre: Voksne sitt behov for å opprettholde trygghet og verdighet som forelder og rollemodell er viktig - også når håret forsvinner.
• Økonomisk urimelighet: Parykkutgifter som overstiger 40 000 kroner er uoppnåelige for mange uten økonomisk støtte. Dette strider mot prinsippet om likeverdig tilgang til helserelaterte ytelser.

Stadig større gap mellom støtte og reelle kostnader
Prisene på parykker har økt drastisk de siste årene:

• I 2020 kostet en ektehårsparykk kr 25 000.
• I 2024 er prisen på tilsvarende parykk kr 46 440.
  Det tilsvarer en økning på 85,76 %.

Samtidig har støtten stått nærmest stille:

• 2000: kr 4 250
• 2010: kr 5 115
• 2020: kr 5 725
• 2024/2025: kr 6 265

Tidligere tilbakemeldinger og politisk behandling
Alopeciaforeningen har fremmet saken i mange år overfor departementet og komiteen. Statsråder og komiteens flertall har uttrykt stor forståelse for vårt krav om økt støtte, og komiteen har tidligere anmodet departementet om å raskt gjennomgå støtteordningen for personer med alopecia for å sikre at disse fungerer godt nok. Videre har Høyres medlemmer tidligere foreslått en mindre økning i stønadsnivået. AID ser nå på forskriftene, men har ikke foreslått reelle økninger i budsjettforslaget for 2026.

Anmodning
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke presis statistikk over hvor mange over 30 år som mottar støtte grunnet alopecia, men antok i 2022, på usikkert grunnlag, at årlige merutgifter ville utgjøre ca. 40 millioner kroner dersom personer over 30 skulle få samme støtte som dem under 30.

Vi ber om et beskjedent beløp sammenlignet med andre helsetiltak. Dette handler ikke om dyre medisiner eller dyre behandlinger, men et hjelpemiddel for personer med alopecia som er avgjørende for livskvalitet og sosial deltakelse. Vi mener at økt støtte kan redusere psykisk belastning og forebygge sykefravær og redusere behov for helsehjelp.

Forskriften fastslår at stønad til én eller flere parykker skal ytes i samsvar med medlemmets faktiske behov. Dagens satser for personer over 30 år dekker ikke engang én parykk og bryter dermed med intensjonen i lovverket. Når staten gir en lovfestet rett, må den også sørge for at den kan realiseres i praksis. Vi ber derfor om økte satser som sikrer at behovet for parykk faktisk dekkes, i tråd med lovens formål.

Avslutning
Vi oppfordrer komiteen til å bidra til en mer rettferdig og inkluderende velferdsstat. Hårtap er ikke mindre belastende etter fylte 30 – og behovet for støtte blir ikke mindre med alderen. Det er på tide å oppheve den vilkårlige aldersgrensen og sikre like rettigheter for alle som mister håret med alopecia – uansett alder. 

Vi ønsker å utvide det politiske slagordet med en viktig påminnelse:
"Det skal ikke koste mer å miste håret enn å brekke et bein – uansett alder."

I forslaget til statsbudsjett for 2026 er det en klar satsing på å få flere i jobb. Forslaget er tydelig på behovet for å styrke arbeidsinkluderingen blant grupper som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet, og særlig gjelder dette de unge. LO støtter regjeringens ambisjon på dette området fullt ut. Framover er det avgjørende å føre en helhetlig politikk som gjør at flest mulig har en jobb å gå til. Norsk arbeidsliv står overfor omfattende omstillinger på flere områder. Slike endringer øker risikoen for ytterligere økninger i arbeidsledighet og frafall, spesielt blant unge og personer med lite eller ingen utdanning. Med utsikter til økende arbeidskraftmangel i årene framover, så vil det å legge til rette for at folk klarer å stå i arbeid, bli helt sentralt.

Mismatch i arbeidsmarkedet krever sterk satsing på kompetanse- og arbeidsmarkedstiltak
Etter å ha økt gradvis gjennom 2023 og 2024, har arbeidsledigheten fortsatt med en betydelig stigning så langt i år. Oppgangen skyldtes særlig økt arbeidstilbud, ettersom flere utenfor arbeidsstyrken begynte å søke jobb, i tillegg til en viss økning i overgangen fra sysselsetting til ledighet. Størst økning i ledigheten ser vi blant unge under 25 år. Regjeringens egne prognoser viser at ledigheten framover vil bite seg fast på dagens høye nivå.

I arbeidsmarkedet ser vi for øyeblikket to tydelige paradokser. Det første er at behovet for arbeidskraft i offentlig sektor er stort, men at denne etterspørselen ikke samsvarer med det økende arbeidstilbudet. Det andre paradokset er at det på tvers av politiske skillelinjer er bred enighet om at flere skal inn i arbeid, men at dette målet i for liten grad reflekteres i den økonomiske politikken.

Begge disse misforholdene kan løses, men det vil kreve en langsiktig og aktiv innsats. De vedvarende mismatch-problemene i arbeidsmarkedet understreker behovet for en målrettet arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk. Å rette opp denne ubalansen vil ta tid og forutsetter både ressurser og politisk vilje. Samtidig må vi utdanne flere til de yrkene som er særlig etterspurt innen velferdstjenestene. Noen vil måtte omskoleres, andre trenger kompetansepåfyll. Arbeidsoppgaver må fordeles på nytt, stillingsandeler økes – og tilstrekkelig finansiering må på plass.

Når det er høy aktivitet og etterspørsel i økonomien, vil det også være jobber til dem som melder seg på arbeidsmarkedet. Derfor er den økonomiske politikken det viktigste verktøyet for å få folk i jobb. Skal regjeringens egne mål for utviklingen i sysselsettingen nås, må flere politikkområder og aktører trekke i samme retning. Den innstrammende effekten renta har på norsk økonomi, er en brems for at folk kan komme seg i jobb. Det gjelder særlig unge, ukrainere og folk i typiske bransjer som alltid merker det først i nedgangstider. Disse må inn i arbeidslivet, dersom sysselsettingsmålene skal nås.

Klar satsning på arbeidsmarkedstiltak og forsterket inkludering
Gjennom arbeidsmarkedsmeldingen har regjeringen pekt ut en klar retning som styrker og utvikler arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikken – og vi opplever at regjeringen følger opp. I budsjettforslaget foreslås det en betydelig satsing på arbeidsmarkedstiltak, som åpner for flere på lønnstilskudd, opplæringstiltak og andre tiltak. Dette stiller vi oss fullt og helt bak.

LO har lenge framhevet at arbeidsmarkedstiltakene må styrkes, både kvantitativt og kvalitativt, og også i oppgangstider. Målet med lønnstilskudd må være fast jobb i den andre enden, og det må inngå tett oppfølging av brukerne og et fokus på kompetanseheving. Videre er det avgjørende at de tillitsvalgte involveres når lønnstilskudd iverksettes i en bedrift. For å sikre reell inkludering bør lønnstilskudd følges av en forpliktelse om varig ansettelse, slik at ordningen ikke brukes til å erstatte ansatte når tilskuddsperioden utløper. Vi opplever at regjeringen kommer oss langt i møte når det gjelder satsing på arbeidsmarkedstiltak, herunder lønnstilskudd.

LO er glade for ambisjonen regjeringen uttrykker gjennom «Ungdomsløftet». Inkludering av unge i arbeidslivet er ett av temaene som LO-kongressen har satt aller høyest på vår agenda for de kommende årene. Blant tiltakene i budsjettforslaget som særlig retter seg mot unge, finner vi forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram, forsøk med «Et enklere Nav» og et nytt rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren. Vi stiller oss positive til begge forsøkene, som potensielt kan være viktige skritt mot et mer målrettet og effektivt system for å hjelpe unge inn i arbeid. Forhåpentligvis kan innsikten generert fra forsøkene bidra til å redusere byråkrati, gi raskere oppfølging og sikre at ressursene brukes der de har størst effekt. Ved slike forsøk er det viktig at partene involveres i alle faser – fra forberedelser til evaluering. Vi stiller oss også positive til det nye rekrutteringsprogrammet til helse- og omsorgssektoren. I denne sektoren trengs det flere fagfolk, og for å få dekket bemanningsbehovet må flere inn på arbeidsmarkedet. Derfor er det veldig positivt at regjeringen ser kompetanse og inkludering i sammenheng i det nye rekrutteringsprogrammet. Det må legges til rette for at flest mulig deltakere i programmet går videre til fag- og yrkesopplæring med sikte på fagbrev.

Sosialpolitiske tiltak

Regjeringen foreslår å øke de statlige veiledende satsene for kommunene som bevilger økonomisk sosialhjelp, særlig satsene for barn. Dette er et etterlengtet løft. Samtidig blir det foreslått at finansieringen hentes inn ved at kommunene ikke lenger blir pålagt å se bort fra barnetrygden ved vurderingen av stønaden. LO er bekymret for konsekvensen av denne endringen, og vil fremheve verdien av barnetrygd for å redusere familiefattigdom. Barnetrygden bør prisjusteres.

LO mener også at fribeløpet i uføretrygden bør økes og savner dette i forslaget til statsbudsjett. En slik økning vil kunne bidra til å styrke yrkesdeltakelsen blant uføretrygdete.

Navs driftsbudsjett må økes
Navs driftsbudsjett økes for lite til å møte de reelle behovene lokalt og i ytelsesforvaltningen. Det er bra at budsjettet øker med 15 millioner til markedskontakter og 35,5 millioner til veiledere på ungdomsprogrammet. Dessverre er ikke satsningen tilstrekkelig dersom målsetningen om flere unge i arbeid skal nås.

Den ordinære tilsynsaktiviteten må styrkes
Mange av de økte bevilgningene til Arbeidstilsynet de foregående årene har vært øremerket a-krim. Det er bra og har bidratt til mer systematisk innsats mot den mest utsatte delen av arbeidslivet. Samtidig har det ikke vært tilsvarende satsing på den ordinære tilsynsaktiviteten. Over tid har muligheten til å føre tilsyn med de 220 000 virksomhetene der det er forventet, reelt sett blitt svekket. Regjeringen foreslår å øke driftsbudsjettet til Arbeidstilsynet med 10 millioner kroner for å styrke tilsynsaktiviteten bl.a. innenfor plattformseleskap, og til å styrke etaten i å håndtere de nye hjemlene som ble vedtatt i mai 2025. Det er positivt. Det er viktig at endringene i regelverket blir fulgt opp med midler for å kunne følge opp med veiledning og tilsyn i de nye områdene. Den økte bevilgningen vil derimot ikke bidra til at den øvrige tilsynsaktiviteten økes i tilstrekkelig grad. Antallet inspektører i tilsynsavdelingen må styrkes betraktelig mer i løpet av 2026 enn det regjeringen foreslår i budsjettproposisjonen.

Om stiftelsen CRUX 

CRUX er en landsomfattende ideell og diakonal stiftelse med over 600 ansatte og 170 frivillige. CRUX er en av de større ideelle leverandørene innen barnevernsinstitusjoner, og vi har spesialiserte fosterhjem og hjelpetiltak. CRUX har også institusjoner innen rus- og avhengighetsbehandling (TSB) og psykisk helsevern, samt oppfølgingssentre for mennesker utenfor samfunns- og arbeidsliv.   

 
Innspill til statsbudsjettet: Ideelles bidrag er undervurdert 

Mennesker som står langt unna arbeidslivet trenger tid og individuelt tilpassede tiltak. For ideelle organisasjoner som bidrar til å minske gapet mellom sårbare grupper og arbeidslivet, ser vi nå at kravene til samspill med offentlige etater skjerpes. 

Vi savner tydeligere signaler fra regjeringen til kommunene og NAV til å se ut over de offentlige tilbudene og anerkjenne ideelle organisasjoners initiativer og lokale bidrag på arbeidstreningsfeltet.  
 
Mennesker som faller mellom stoler 

CRUX driver rusfrie oppfølgingssentre med aktiviteter, arbeidstrening og tett oppfølging. Vi er bekymret for at oppfølgingssentrene, og dermed tilbudet til deltagerne, faller mellom flere stoler i dagens finansieringssystem. Finansieringsordningene er fragmenterte, og med svak kommuneøkonomi står flere ideelle tilbud i fare. 

 Vi savner en tydelig vilje til å satse på ideell sektor. Ideelle organisasjoner som CRUX tilbyr helhetlige tjenester for mennesker som står langt utenfor arbeids- og samfunnsliv.  
Vi mener det er avgjørende å bevare mangfoldet av tilbud i kommunene, og å prioritere kunnskapsbaserte tjenester som ser hele mennesket – arbeid, økonomi, fellesskap og meningsfulle aktiviteter. 

Feltet preges av “lappeteppefinansiering” 

Våre sentre finansieres gjennom et lappeteppe av tilskudd. Vi ser at både NAV og ulike tiltaksbedrifter søker deltakere inn til arbeidstrening ved våre sentre. Mange av disse har store fysiske og psykiske helseutfordringer. De fleste krever stor grad av tilrettelegging og oppfølging fra oss for å mestre tilbudet, og de er langt unna å kunne fungere i en ordinær bedrift. Det finnes ofte ikke andre tilbud til disse. Vi har opplevd en økning av slike henvendelser fra NAV i perioden etter at det har blitt kutt i midlene. 

Problemet for oss er at det ikke følger noen form for tilskudd med disse plasseringene. Vi etterlyser ordninger for organisasjoner som stepper opp i mellomrommene, holder folk i aktivitet og dermed forhindre isolasjon og tilbakefall til psykisk uhelse, rus eller kriminalitet. 

Et annet eksempel er fra ett av våre ungdomsprosjekter, drevet med støtte fra lokalt næringsliv. Der jobber vi for å motivere og klargjøre deltakere for å prøve seg i arbeidslivet, for så å oppleve at NAV unnlater å følge opp.  

Uten et gjensidig anerkjennende samspill er det vanskelig å få koordinert innsatsen. 
 
Kommentar til aktuell budsjettpost 

Kap. 621 post 70 
Det er fortsatt viktig å satse på tiltak med lav terskel for deltagelse der den enkelte blir sett og ivaretatt innenfor rammen av et trygt og utviklende fellesskap. En av de ordningene som bidrar til dette er tilskuddet til Aktivisering og arbeidstrening, Kap. 621 post 70. CRUX har god erfaring med å søke midler over denne ordningen, og slik fått drahjelp til å starte prosjekter som har hatt stor nytteverdi for den enkelte. Utfordringen ligger i overgangen til fast drift. Det legges nå opp til enda tydeligere krav til samarbeid med kommunen og/eller NAV.  Vi savner tydeligere føringer fra regjeringen for samspill andre veien, fra kommuner og NAV til ideelle aktører og sikring av ideelle tilbud. 
 
Vi ber Arbeids- og sosialkomitèen være tydelig på at ideelle organisasjoner er avgjørende for mennesker som står langt unna ordinært arbeidsliv. Det er viktig at søknadsordninger som støtter opp om engasjementet for sårbare grupper opprettholdes og om mulig økes, som Aktivisering og arbeidstrening under Kap 621, post 70.   

CRUX ber også om en nasjonal strategi for ideell sektor, der offentlige instanser gis tydelige insitamenter til å samspille med ideelle organisasjoner. 

Fellesforbundet verdsetter regjeringens innsats for et seriøst og inkluderende arbeidsliv, og en politikk som aktivt støtter opp om et organisert arbeidsliv med faste heltidsstillinger direkte i produksjonsbedriftene.  Vår hovedvurdering er at dette er et budsjett hvor arbeidsfolk prioriteres. 

Et seriøst og organisert arbeidsliv

Arbeidstilsynet er navet i myndighetenes innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er positivt at bevilgningen til tilsynet øker med 10 millioner, og at det settes av midler til driften av det nye bransjeprogrammet for seriøsitet i jordbruks- og gartnerinæringen. Vi mener samtidig det er behov for et enda større løft for Arbeidstilsynet, både for å øke tilsynsaktiviteten og for å sikre tilstrekkelig kapasitet til veiledning, oppfølging og tverretatlig samarbeid.   

 Innstrammingene i innleieregelverket og andre endringer i arbeidsmiljøloven er viktige for å nå målet om flere faste stillinger direkte i produksjonsbedriftene og et bedre organisert arbeidsliv. Reguleringer i seg selv er «billige», men det krever betydelige ressurser å håndheve og praktisere regelverket. Det vil kreve innsats fra alle arbeidslivets parter framover, men især fra kontroll- og tilsynsetatene, noe som også må gjenspeiles i statsbudsjettet.

 

I budsjettet foreslås en bevilgning på 6 millioner kroner til Fair Play Bygg Norge i 2026. Det er veldig bra at regjeringen opprettholder – og øker – støtten.  Fair Play drives av partene i byggenæringen og er en viktig og aktiv aktør i kampen mot useriøsitet og sosial dumping.

 

Regjeringen har mer enn doblet skattefradraget for fagforeningskontingent siden 2021. I årets budsjett oppjusteres fradraget til 8 700 kroner i året, med lovnad om økning opp til 10 000 kroner i løpet av stortingsperioden. Dette øker incentivet til å fagorganisere seg, og støtter opp om målet om et bedre organisert arbeidsliv.   

 

Arbeidsmarkedstiltak 

Fellesforbundet syns det er bra at regjeringen følger opp Stortingsmeldingen En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd gjennom styrking av Nav og økt bruk av arbeidsmarkedstiltak. 

Det er også bra at regjeringen ser behovet for å trappe opp antall arbeidsplasser i VTA, men behovet er større. Under Stortingets behandling av meldingen, ba Stortinget regjeringen om å øke antall plasser med 1000 plasser i året, med oppstart i forslaget til statsbudsjett for 2026. Det er anmodningsvedtak 617.  

Slik folketrygdloven § 8-3 annet ledd nå er utformet, vil de fleste VTA-ansatte bare motta sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette fordi det er en inntektsgrense i loven på 0,5 G. Selv om VTA-ansatte har lav lønn, er det penger de regner inn i sine budsjetter. Belastningen øker når sykepengene faller bort. Fellesforbundet ber derfor om at Stortinget regner med uføretrygden ved beregningen av inntektsgrensen for ansatte i VTA.    

 

 

Offentlige ytelser 

Fellesforbundet er bekymret over de økte forskjellene i samfunnet. For å sikre personer som ikke har mulighet til å arbeide en tilstrekkelig inntekt, må trygdeytelsene dagpenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd øke slik at de reflekterer tidligere inntekt på en bedre måte enn de gjør i dag. Unntaket som er innført i størrelsen på AAP for unge under 25 år må derfor oppheves. Det er også behov for endringer i dagpengeregelverket. Nivået på ytelsen er for lav og Fellesforbundet mener både den korte og den lange ventetiden må reduseres. Forlenget ventetid må på sikt må komme tilbake til maksimalt 12 uker.  

Situasjonen i byggenæringen er fremdeles krevende, slik at det fortsatt vil være behov for å styrke permitteringsordningen, med hensyn til varighet på både arbeidsgiver- og dagpengeperioden.  

Fellesforbundet mener ytelsene som kommer i stedet for inntekt må medregnes i grunnlaget for feriepenger. For våre medlemmer er det også viktig at det fortsatt beregnes feriepenger på sykepenger og på grunnlaget for dagpenger.   

 

Kompensasjonsordning for oljepionerer

Det er veldig positivt at regjeringen foreslår å etablere en særlig kompensasjonsordning for oljepionerene som ble skadet i forbindelse med arbeid med boring og brønn eller produksjon og vedlikehold i perioden 1966-1990.

 

I statsbudsjettet foreslås det en kompensasjon på 8G for dem som oppfyller vilkårene for ordningen. Beløpet på 8G er altfor lavt for tapt arbeidsfortjeneste i mange år. Det gis med dette inntrykk av at helsa til disse oljepionerene er langt mindre verd enn for eksempel nordsjødykkere som ble bevilget en erstatningssum på inntil 65G. Fellesforbundet mener at beløpet må oppjusteres betydelig.

 

Tannhelse

Avslutningsvis mener Fellesforbundet at tannhelse er en viktig del av folks helse og derfor må inn som en naturlig del av egenandelsordningen. Over lang tid har vi sett at forskjellene i Norge har økt og Fellesforbundet mener at økonomi ikke skal være avgjørende for om man kan gå til tannlegen eller ikke.

Yrkestrafikkforbundet organiserer 13 500 medlemmer innenfor transport og logistikk. De fleste av medlemmene våre kjører buss eller lastebil.

Økte midler til arbeidstilsynet kap. 640 og kap. 3640.

På grunn av sterkt pris- og lønnspress krevde vi allmenngjort minstelønn for tungtransport i 2015. Denne fornyes annethvert år, og vi gjennomfører i den forbindelse en grenseundersøkelse for å følge utviklingen i lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske sjåfører i Norge. Det er dessverre liten bedring å spore.

Under og etter pandemien har vi sett en eksplosiv vekst i varebilbransjen. Sårbare arbeidstakere utnyttes av kriminelle aktører. I 2024 fikk vi endelig gjennomslag for å utvide minstelønn til å gjelde også for varebil, med virkning fra 1. juni 2025.

Både varebilbransjen og tungbiltransporten er preget av et stort innslag av sosial dumping og useriøse aktører. Økokrim beskriver i sin trusselvurdering for 2024 at det gjennom mange år har vært flere kriminelle gjengangere i transportbransjen. Arbeidstilsynet beskriver bransjen som krevende å føre kontroll med. Blant annet fordi regelverket er krevende, og fordi det er ressurskrevende å drive tilsyn langs vei.

for at forskriften om allmenngjort minstelønn skal fungere etter hensikten er vi helt avhengig av økt kontrollinnsats fra Arbeidstilsynet.

I dag har Arbeidstilsynet relativt få kontroller innenfor transport. I 2024 gjennomførte Arbeidstilsynet 910 kontroller innenfor transport og lagring. Til sammenlikning gjennomførte Statens Vegvesen 96 948 kontroller.

Yrkestrafikkforbundet er bekymret for at styrkingen er for liten til å oppnå ønskede resultater i næringen. Vi ber om at komiteen nå bidrar til å gi verdige arbeidsforhold de som jobber i en bransje med høy grad av utnyttelse. Da må Arbeidstilsynet få tilstrekkelige midler til å følge opp at regelverket om allmenngjort minstelønn overholdes.

Det er særlig det tverretatlige samarbeidet som må styrkes. Det bør øremerkes midler til tverretatlig operativt arbeid, gjennom A-krimsentrene og til et permanent operativt samarbeid mellom Statens Vegvesen og Arbeidstilsynet. Regelverket på området er komplisert, og effektiv håndheving forutsetter kompetanseoppbygging over tid.

YTF ønsker:

•  Økte midler til arbeidstilsynet
•  Øremerking til tverretatlig operativt arbeid, herunder A-krimsentrene og til et permanent operativt samarbeid mellom Statens Vegvesen og Arbeidstilsynet. 

Vedr. arbeidsmarkedstiltak kap. 634

Vårt inntrykk er at flere enn før får bistand av NAV til å ta busslappen. Dette er Yrkestrafikkforbundet positive til, og vi er glade for at arbeidsmarkedstiltak prioriteres i statsbudsjettet for 2026. Bransjen har et stort behov for sjåfører også fremover.

Når NAV bidrar til å utdanne flere sjåfører er det samtidig viktig å sørge for at arbeidstakere ikke faller ut fra arbeidslivet igjen på grunn av de særlige påkjenningene som bussjåfører utsettes for. Stress, lav ledertetthet, liten tilgang på tilrettelegging, mv. gjør at bussjåføryrket er et av yrkene med høyest frafall i Norge. Dette er det viktig å jobbe systematisk med hvis yrket skal være et godt alternativ for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Det er blant annet viktig å sørge for at retten til redusert stilling på grunn av helse er reell, også for arbeidstakere med varig redusert arbeidsevne.

YTF ønsker:

•  at ansatte med varig redusert arbeidsevne skal få tilbud om deltidsstilling.

Oslo, 21.10.25

 

Trude Sande, Forbundsleder     

Vi takker for anledningen til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett.

Regjeringens perspektivmelding fra 2024 sier at 150 000 flere må komme i jobb innen 2030. Da må hvert statsbudsjett ta Norge et viktig skritt i den retningen.

iArbeid er organisasjonen som gjør arbeid mulig for alle. Våre medlemmer er nesten 200 offentlige eide arbeidsinkluderingsbedrifter med utbytteforbud. Bedriftene er forhåndsgodkjente leverandører av tiltakene tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende trening. De produserer varer og tjenester for milliarder årlig.

En oppsummering av våre viktigste innspill

• Vi viser til anmodningsvedtak om 1000 nye tilrettelagte jobber fra 2026. Regjeringens foreslår kun 500. Det dokumenterte behovet er 1000. Stortingsflertallet må sikre 1 000 for å sette fart på arbeidsinkludering.
• Vi er glade for at regelendringene bidrar til å bygge ned siloer i tiltakene tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet og arbeidsforberedende trening
• Vi er glade for at regjeringen satser på arbeidsmarkedstiltak, men vi etterlyser en økning i antall plasser i arbeidsforberedende trening, og en presisering av at avtalte plasser må fylles
• Vi ber også Stortinget sikre at ikke bare Nav, men også offentlige eide inkluderingsbedrifter får bidra til å realisere regjeringens satsinger. Bedriftene har blitt underregulert over flere år, mens stadig flere ressurser flyttes til Nav.
• Aldersgrense for pensjon for ansatte med tilrettelagt arbeid må bli lik de som gjelder øvrige ansatte (Ref mediesak om Tore fra A-laget)
• Vi er glade for at tilskudd til arbeidsreiser økes. I dag er ikke ansatte med tilrettelagt arbeid omfattet av ordningen, noe som fører til at ansatte i mange distriktskommuner har problemer med å komme seg på jobb. Vi ber om en merknad som ber regjeringen utrede hvordan arbeidstakere som har uføretrygd, kan bli en del av ordningen.

 

1000 tilrettelagte jobber – ikke 500

Da stortingsmeldingen om arbeidmarkedstiltak ble behandlet i Stortinget denne våren, fattet et flertall et anmodningsvedtak om 1000 nye tilrettelagte jobber årlig fra 2026.

Regjeringen følger ikke opp vedtaket til Stortingets flertall i budsjettforslaget. Regjeringen foreslår kun 500 nye jobber. Vi vet behovet er 1 000. Skal vi lykkes med å få 150 000 flere i jobb innen 2030, må vi gi mer gass, ikke bruke brems.  Vi setter ikke fart på tilrettelagt arbeid ved å lage 500 nye jobber når vi er enige om at behovet er minst 1 000. Vi forventer at partiene på Stortinget tar ansvar og holder løftene de ga før valget.

Tilrettelagte jobber fordeles mellom såkalt VTO (ordinære bedrifter) og VTA-F (hos forhåndsgodkjente tiltaksarrangører). Det er dokumentert at de som får jobb i VTO jevnt over har et høyere funksjonsnivå enn de som ikke har det. Erfaring viser at en jevn fordeling mellom de to tiltakstypene er avgjørende. Vi ber derfor komitéen sikre en føring som sikrer en 50-50 fordeling.

Sømløse overganger mellom tiltak

Nye og foreslåtte regelendringer i arbeidsforberedende trening og VTO vil føre til mer sømløse overganger for de det gjelder. Det skaper kontinuitet og øker sjansen for å lykkes over tid. Regelendringene bør utgjøre de første skrittene på veien til en arbeidsmarkedspolitikk med færrest mulige siloer og hindringer for de som skal finne sin vei i arbeidslivet.

Stopp underreguleringen – bruk offentlig ressurser effektivt og bærekraftig

Arbeidsinkluderingsbedriftene er et inkluderingsverktøy for kommunene og samfunnet. Vi må utnytte den omfattende arbeidsinkluderingskompetansen samfunnet har bygget opp over tid.

I flere av de siste årene har bedriftene blitt underregulert i forhold til prisen på varer og tjenester i kommunal sektor (deflator). Tendensen er klar, årsaken uforståelig. Samtidig leser vi i budsjettforslaget at et allerede stort Nav skal tilføres ressurser på flere felter.

Under viser vi underreguleringen over tid:

2022      

Deflator Nav/kommune: 2,9 %

Lønns-/prisvekst: 4,2 % 

2023

Deflator Nav/kommune: 5,3 %

Lønns-/prisvekst: 5,3 %

2024

Deflator Nav/kommune: 4,0 %

Lønns-/prisvekst: 5,1 %

2025

Deflator Nav/kommune: 4,0 %

Estimert lønns-/prisvekst: 4,3 %

 Når tilskuddene blir lavere, og kravene til effektivitet øker, påvirker det bedriftenes mulighet til å levere samme omfang og kvalitet. Konsekvensen er at personer med stort behov for oppfølging, som unge og funksjonshemmede, skyves ut av tiltaket.

Prioritér arbeidsforberedende trening

Regjeringen ønsker å prioritere personer med nedsatt arbeidsevne. Fra neste år tilbyr tiltaket også oppfølging, noe som bidrar til at flere av de som har deltatt, blir værende i jobb. Det er bra. Uføretallene vokser, særlig blant unge. Arbeidsforberedende trening er særlig godt egnet for å sikre at flere unge finner veien til arbeid eller utdanning. Samtidig står antall plasser på stedet hvil, og mange steder står plasser ubrukt selv om det er kø av deltakere. Vi ber om en merknad som sier at antall plasser må økes, og at avtalte plasser faktisk fylles, i tråd med betalingsordningen for 2012, som fortsatt gjelder.

Arbeidsgiverforeningen Spekter er en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlig eide virksomheter som til sammen har over 250 000 ansatte. Vi er dominerende innen sektorene samferdsel, kultur og helse.  

Åtte av ti Spekter-virksomheter sier at den økonomiske situasjonen øker behovet for omstilling av virksomheten. Kompetansemangel trekkes frem som en barriere for handlingsrom, produktivitet og innovasjon, ifølge Spekters topplederundersøkelse. Over åtte av ti ledere oppgir at de har et udekket kompetansebehov.

Overordnede merknader

I Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2026 fremheves «et velfungerende arbeidsmarked med god utnytelse av arbeidskraften» som et av de sentrale målene med arbeids-, inkluderings- og velferdspolitikken. Dette utdypes i punkt 6.1 i Prop. 1 S (2025–2026):

Høg yrkesdeltaking og ein velfungerande arbeidsmarknad er ein føresetnad for høg verdiskaping og for å sikre eit berekraftig velferdssamfunn. For at vi skal kunne løyse oppgåvene som ligg framfor oss og trygge velferda, er det avgjerande at flest mogleg deltar i arbeidslivet.

Videre skriver regjeringen at den «vil forsterke arbeidslinja gjennom å føre ein meir aktiv politikk for å få fleire i arbeid og færre på trygd. Alle som kan og vil jobbe, skal få moglegheit til å jobbe i eit sikkert og seriøst arbeidsliv. Å få fleire unge i arbeid er ei av hovudprioriteringane til regjeringa.»

Det er ikke noe nytt å peke på utfordringen med at for mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. «God velferd i framtida er avhengig av god tilgang på arbeidskraft. (…) I dag er det for mange i yrkesaktiv alder som står utanfor arbeidslivet,» som det sto i fjorårets budsjettforslag. Det er bred enighet om denne problembeskrivelsen. Stort sett alle deler også ambisjonen om få flere i arbeid. Spekter mener det er flere positive satsinger i budsjettforslaget som kan bidra til å realisere målet om å mobilisere mer arbeidskraft og inkludere flere i arbeidslivet.

Regjeringens mål om god utnyttelse av arbeidskraften, som vi deler fullt ut, handler imidlertid om mer enn å få flere til å delta i arbeidslivet. God utnyttelse av arbeidskraften avhenger i høy grad også av at arbeidslivspolitikken legger til rette for at virksomhetene kan utnytte arbeidskraften effektivt. Regjeringens Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 bruker mye plass på hvordan mer effektiv bruk av arbeidskraftressursene kan bidra til produktivitetsvekst, som kan redusere det fremtidige behovet for arbeidskraft og kompetanse (som vi vet det blir knapphet på). Dette er fremhevet som en hovedutfordring i Perspektivmeldingen 2024 under overskriften «behov for omstilling», sammen med behovene for økt beredskap og klimaomstilling. Det er oppsiktsvekkende at dette perspektivet er fraværende i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2026, som ellers bruker mye plass på å beskrive diverse utfordringer i arbeidslivet, og dessuten viser til Perspektivmeldingen 2024 når det gjelder mål for sysselsettingen. De gangene «produktivitet» nevnes i budsjettforslaget, handler det ikke om behov for omstilling, men at den norske modellen og regjeringens lovendringer om psykososialt arbeidsmiljø angivelig fører til høy produktivitet.

Spekter mener arbeidslivspolitikken fremover i langt større grad må uformes med utgangspunkt i behovet for omstilling for å øke produktivitetsveksten og dermed redusere knappheten på arbeidskraft.

Konkrete merknader

• For å legge til rette for mer ressurseffektiv bruk av arbeidskraften og produktivitetsvekst, må anbefalingene fra Arbeidstidsutvalget (NOU 2016:1) og Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) følges opp snarest. For Arbeids- og inkluderingsdepartementets område, er anbefalingen om en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser særlig viktig. Dette har også stor betydning for behovet for deltidsstillinger i helsevesenet.  
• Det høye sykefraværet og de økende utgiftene til sykepenger er svært bekymringsfullt. Utviklingen er ikke bærekraftig, og Spekter deler regjeringens mål om å redusere sykefraværet. Regjeringen og partene i arbeidslivet har signert ny avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen). I avtalen er det blant annet enighet om «å gjennomføre ei brei kunnskapsinnhenting i 2025 og 2026 for å auke kunnskapen om verknadsfulle tiltak for å få ned sjukefråværet. Basert på resultata frå kunnskapsinnhentinga skal regjeringa og partane i arbeidslivet i 2027 og 2028 vurdere justeringar i eksisterande tiltak og behovet for nye,» som departementet skriver i budsjettforslaget. Spekter mener dette er et viktig arbeid, og er villig til å vurdere alle tiltak som kan bidra til å redusere fraværet og samfunnets utgifter knyttet til sykefravær.
• Spekter er positiv til at det foreslås mer midler til arbeidsmarkedstiltak fra NAV, men ønsker en enda større satsing som kan hjelpe virksomhetene til å få flere folk i arbeid. Våre medlemmer ønsker ubyråkratiske og langsiktige tiltak, et positivt eksempel på sistnevnte er økningen til varig lønnstilskudd, samt å skille det ut på en egen budsjettpost (post 75).
• For å sikre personer som står utenfor arbeidslivet varig tilknytting til arbeidslivet og for å møte kompetansemangelen til virksomhetene er det essensielt at NAV- tiltakene innrettes slik at de kan gi mer kvalifisert arbeidskraft (Effekter av arbeidsmarkedstiltak. Rapport 2024:26. Oslo: Oslo Economics). Dette kan f.eks. gjøres gjennom et nytt bransjeprogram for inkludering. Her kan NAV, virksomheten som har et rekrutteringsbehov og for eksempel en fagskole samskape et kompetanseløp for brukere i NAV -systemet. Dette vil bidra til å ivareta konkurransekraft, effektiv drift og varig jobbtilknytning.

Norske Billedkunstnere (NBK) representerer over 3 300 profesjonelle billedkunstnere. Vi takker for muligheten til å gi våre innspill til Arbeids- og sosialkomiteen.

NBK ser med bekymring på analysen og konklusjonene i Prop. 1 S (2024–2025), kapittel 6.7.4. Departementets konklusjon om at rettighetene for næringsdrivende er «gode» og at det «ikkje er grunn til å endre innretningane», er en feildiagnostisering av de reelle utfordringene billedkunstnere møter. Denne analysen står i direkte motstrid med kunnskapsgrunnlaget i Kunstnarkår (Meld. St. 22 (2022–2023)), som nettopp dokumenterer denne yrkesgruppens sårbarhet.

Departementets hovedargument om at lavere skatt (basert på en analyse fra 2016) kompenserer for et svakere sosialt sikkerhetsnett, er grunnleggende feil for yrkesgruppen NBK representerer. Kunstnarkår slår fast at billedkunstnere har den laveste medianinntekten av alle kunstnergrupper. For en yrkesgruppe med særdeles lav og ujevn inntekt, eksisterer det i praksis ingen skattefordel som kan veie opp for fraværet av en rekke sosiale rettigheter etter folketrygdloven.

Videre viser departementet en manglende forståelse for kunstneres virkelighet når det foreslås at kunstnere kan velge aksjeselskap (AS) som løsning for å oppnå sosiale rettigheter som arbeidstaker. Dette er ikke bare en urealistisk løsning på grunn av den administrative og økonomiske byrden (arbeidsgiveravgift, regnskapsplikt etc.) for en enkeltkunstner med lav og syklusbasert inntekt. Det er også uhensiktsmessig løsning som vil «straffe» de fleste kunstneriske virksomheter. Ved å velge AS vil kunstneren miste det helt essensielle unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-7 fjerde ledd, som gjelder omsetning av egne kunstverk og opphavsrett til egne kunstverk. Videre vil kunstneren heller ikke kunne benytte det skattemessige kontantprinsippet, som er avgjørende for å håndtere en næringsøkonomi med helt annen omløpshastighet enn ordinær virksomhet. Løsningen kan dermed ikke være å tvinge kunstnere inn i selskapsformer som er uegnet for deres virke.

Departementet peker selv på behovet for enkelte endringer i den frivillige sykepengeforsikringen, men utsetter likevel gjennomføringen grunnet utfasing av nåværende systemer. NBKs egne undersøkelser bekrefter at ordningen svikter. Svært få kunstnere har råd til denne forsikringen. Når majoriteten av en sårbar yrkesgruppe står utenfor en risikoreduserende ordning, fremstår den i praksis som irrelevant. NBK mener derfor at folketrygdloven må endres slik at også næringsdrivende får 100 % sykepengedekning fra dag 17, på lik linje med frilansere, samt at den frivillige forsikringen må gjøres reelt tilgjengelig gjennom subsidiering.

Departementets søkelys på presiseringen av «arbeidstakerbegrepet» er etter vår oppfatning en avsporing. Hovedproblemet for vår yrkesgruppe er ikke at de er feilklassifisert, de er reelt selvstendig næringsdrivende. Hovedproblemet er at det sosiale sikkerhetsnettet for denne gruppen er strukturelt mangelfullt. Paradoksalt nok er det ofte det offentlige selv som tvinger kunstnere over i næringsdrift for oppdrag med dertil dårligere vilkår, eksempelvis i forbindelse med oppdrag som kunstkonsulent. Kunstnere opplever dermed å bli fratatt muligheten til å motta et lønnsbasert honorar som kunne ha sikret dem bedre sosiale rettigheter.

Det er videre beklagelig å konstatere at departementet avviser et mer fleksibelt beregningsgrunnlag for trygdeytelser, med begrunnelsen at det blir «svært komplekst» for NAV. Dagens rigide beregningsregler er dårlig tilpasset kunstneres variable økonomi, noe som skaper betydelig usikkerhet. En reell inntektssikring forutsetter at beregningsgrunnlaget for trygdeytelser faktisk fanger opp helheten i kunstnerens økonomi og samlede inntekter.

NBK er enige i at veiledning er en utfordring. Organisasjonen bruker betydelige ressurser på juridisk rådgivning til medlemmer som ikke opplever å få tilstrekkelig veiledning fra NAV. Departementets tiltak om å "forbedra informasjonen på eigne nettsider" anses i så måte som utilstrekkelig, da dette i stor grad er et kompetanseproblem, ikke et informasjonsproblem. NBK mener derfor det bør etableres en egen enhet i NAV med særskilt kunnskap om kunstnerøkonomi, etter modell fra ordningen for forsvarsveteraner.

Etter NBKs oppfatning er problemene er strukturelle, ikke informasjonsbaserte. Vi ber derfor komiteen avvise departementets konklusjon om at systemet er "godt", og vurdere de konkrete, strukturelle tiltakene nevnt ovenfor. Dette vil kunne sikre at flere kunstnere kan bli i jobb og ha lange, bærekraftige yrkesliv som profesjonelle kunstnere. Slik sikrer vi også at et større mangfold av personer får en reell mulighet til å gå inn i kunstneryrket, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

Holdninger - Ekskludering i skolen blir til utenforskap og diskriminering i Arbeidslivet

Funksjonshemmede ekskluderes for ofte fra det faglige og sosiale fellesskapet i nærskolen.  De plasseres i egne rom, egne bygg og til tider egne skoler. Jo eldre de blir, jo mer skilles funksjonshemmede ut fra det ordinære klassefellesskapet. Ett av 10 barn ekskluderes fra det ordinære fellesskapet i barnehagen, 3 av 10 i barneskolen, 5 av 10 i ungdomsskolen og hele 7 av 10 i videregående skole^[1].

Arbeidslinja har vært benyttet som et politisk begrep i sosialpolitikken siden attføringsmeldinga i 91-92. Blant funksjonshemmede er yrkesaktiviteten på 40,6% mens den blant befolkningen totalt er på 73,4%[2]. Rundt regnet 28% (105.000 personer[3]) av funksjonshemmede uten arbeid, ønsker en jobb.

Bare 1 av 4 utviklingshemmede har en eller annen form for arbeidstilbud, og flesteparten gjennom arbeidsmarkedstiltaket «Varig tilrettelagt arbeid».  Av disse har 90% et tilbud i skjermede virksomheter. VTA i ordinær virksomhet anvendes i liten grad for gruppen^[4]

Morgendagens arbeidsgivere og arbeidskollegaer finnes i dagens skole. Hvordan kan arbeidskollegaer, arbeidsgivere og funksjonshemmede selv, fokusere funksjonshemmedes ressurser i et arbeidsmarked, når oppveksten har signalisert segregering og utenforskap?

Under halvparten (46%) av ledere i offentlige og private virksomheter oppgir at de ganske godt eller meget godt kunne tenke seg å ansette funksjonshemmede^[5]. Kun 34% av ledere i offentlige og private virksomheter ville ønsket å beholde en funksjonshemmet arbeidstaker ved eventuell nedbemanning^[6]

Manglende universell utforming i arbeidslokaler

For mange funksjonshemmede er universell utforming av arbeidslokalene er en fysisk barriere. Lovverket nedfeller ikke forpliktelser til universell utforming i arbeidslokaler og selv om arbeidsmiljøloven pålegger tilrettelegging, og gir mulighet for tilskudd til dette, fører manglende tilgjengelighet i arbeidslokalene til ekstra tid og penger for å legge til rette. Dette blir en flaskehals. Tilretteleggingen kan ta så lang tid at ansettelse blir uaktuelt.

Mangelfull finansiering av nødvendige arbeidsmarkedstiltak

Lønnstilskudd, VTA/ VTO, Arbeidsreiser – alt er eksempler hvor pengene har tatt slutt og tiltaksmottaker blir satt i imbo. 1 av 4 utviklingshemmede har en eller form for arbeidstilbud. Lovnaden var 1000 nye tiltaksplasser – fasit er halvparten. Arbeidstakere med lønnstilskudd har nærmest over natten fått stoppsignal for tilskuddet. Rammebevilgningen til arbeidsreiser tok slutt i juni 2025. Rammer på områdene bidrar til usikkerhet.  Arbeidsmarkedstiltak og nødvendig tilrettelegging er en investering og overslagbevilgninger er nøkkelen.

Tolke- og ledsagertjenester – grunnleggende verktøy for inkludering av personer med døvblindhet

Grunnlaget for å styrke døvblindes livskvalitet ligger i likeverdig inkludering. Tjenester og hjelpemidler er nødvendige og tolk- og ledsagertjenesten det mest sentrale verktøyet for å bidra til deltakelse og likestilling.

Tolk-ledsagertjenester ytes av fast ansatte tolker fra NAV (kap. 605,post 01) og freelancetolker finansiert over kap. 2661, post 79.  

I motsetning til tidligere år, mangeler årets forslag spesifikk informasjon om administrasjon og tolker. Dette bidrar til usikkerhet. I fjor ble 3 mill bevilget til økte administrasjonskostnader som følge av prosessen med ny modell, en prosess som fremdeles pågår. I tillegg kommuniserer teksten i budsjettforslaget formuleringer egnet til å trekke i tvil om innholdet i overslagsbevilgningen dekker døvblindes rettigheter etter folketrygdlovens § 10-7 G.

Aktivitetsmidler til personer over 26 år

Regjeringen prioriterer ikke godt nok funksjonshemmedes folkehelse. Aktivitet som forebyggende tiltak for funksjonshemmede er en begrenset fordi tilgangen til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år har en ramme, og bevilgningen brukes opp allerede tidlig på året. SAFO understreker at forslaget til økning på i underkant av 18 millioner kroner er et skritt i riktig retning, men på langt nær nok til å dekke det eksisterende behovet.

Funksjonsassistanse – Positiv budsjettøkning, men må utvides og økes

SAFO er fornøyd med at funksjonsassistanseordningen i arbeidslivet er styrket, men ordningen er ikke tilgjengelig for utviklingshemmede. SAFO mener også at ordningen burde vært tilgjengelig for funksjonshemmede studenter med behov for assistanse. At ordningen er avhengig av årlige budjsettprioriteringer gjør den også uforutsigbar for de som har tilgang til, og god nytte av ordningen.

 Lang utdanning positivt for yrkesaktivitet -  Høyere utdanning som arbeidsmarkedstiltak

Av personer med nedsatt funksjonsevne har 40% ikke utdanning utover grunnskolenivå, mot 25% i befolkningen totalt^[7], Bare 17% av funksjonshemmede har høyere utdanning mot 41% av befolkningen for øvrig, 64% av funksjonshemmede fullfører ikke videregående skole.

Universitets- og høyskoleutdanning øker funksjonshemmedes yrkesaktivitet – fra 42,4% for de med videregående skole til 60,5% for de med universitets- og høyskoleutdanning fra 1-4 år og 60,6% for de med utdanning utover 4 år.

 Statens arbeidsmiljøinstitutt – arbeidsmiljø og helse

Større satsning på arbeid med psykisk helse på arbeidsplassen og utvikling av helsefremmende arbeidsplasser. Brukerorganisasjoner for psykisk helse må i større grad motta økonomiske midler og inviteres med til å bidra i et samarbeid med arbeidstakere, ledelse, fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, fagmyndigheter og fagmiljøer.

 SAFO ber om at komiteen

• Inkluderende skole for et inkluderende arbeidsliv: Vi ber komiteen legge inn en merknad om nødvendigheten a å sikre inkludering i skolen for å bidra til inkludering i Arbeidslivet
• Lovfesting av krav om universell utforming i arbeidslokaler: Vi ber komiteen legge inn en merknad om at Regjeringen starter prosessen med å lovfeste i Likestillings- og diskrimineringsloven, krav til universell utforming i alle arbeidslokaler
• Kap. 605, post 1 og Kap. 2661, post 79: Tolk/ Ledsager: Vi ber komiteen legge inne en merknad om at kap. 605, post 1 (Fast ansatte tolker) og kap. 2661, post 79 (freelance-tolker) som sikrer tilstrekkelig tolk/ledsagertjenester for døvblinde.
• Kap. 2661, post 79: Dobler rammebeløpet for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.
• Kap. 634, post 79: Ordningen med funksjonsassistanse bør gjøres om til en overslagsbevilgning, og også inkludere assistanse i utdanning. Utviklingshemmede må inkluderes i målgruppen, og ordningen bør rettighetsfestes med en overslagsbevilgning.
• Kap. 634, post 76: Maksimal tidsperiode for arbeidsmarkedstiltaket opplæring og utdanning bør utvides til 5 år, slik at de som ikke har mulighet til å følge et ordinært utdanningsløp, kan ta en Mastergrad ved hjelp av arbeidsmarkedstiltak.
• Kap. 643 , post 50 -  En større satsning gjennom Statens Arbeidsmiljøinstitutt er viktig Initiere utarbeidelse og gjennomføring av et kompetanseprogram relatert til angst og psykisk uhelse i arbeidslivet. Brukerorganisasjoner må involveres.

[1]https://forskning.no/sprak-barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/funksjonshemmede-unge-faller-mer-og-mer-utenfor/429647

[2] Fra SSB sin arbeidskraftsundersøkelse i 2020 (ref. på BUFdir informasjonssider. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/

[3] Fra BUFdir nettsider om CRPD artikkel 24 – funksjonshemmede og arbeid – hentet den 21.10.25: https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/

[4] Arbeidslinjen – ikke for utviklingshemmede. Arbeidslinjen – ikke for personer med utviklingshemming?: Praksis og holdninger hos Nav til arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming: Tidsskrift for velferdsforskning: Vol 25, No 2

[5] Ipsos 2019, https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/

[6] Ipsos 2021, https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/funksjonsnedsettelse/funk-arbeid/

[7] BUFdir om utdanning: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/Utdanning/

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Kunstnernettverket takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet. 

Å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende og frilans kunstnere har over flere år vært en av Kunstnernettverkets viktigste målsettinger, og det er et akutt behov for å sikre kunstnere et bedre sosialt sikkerhetsnett enn det de har i dag. 

Kunstnernetteverket finner det nedslående regjeringen i budsjettframlegget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet kapittel 4.2 Stortingssesjon (2023–2024) skriver at «Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar». 

Kunstnernettverket er sterkt uenig i dette. Blant våre medlemmer ser vi et klart behov for bedre innretninger som sikrer sosiale ordninger for enkeltpersonsforetak med lav inntekt. Dette behovet kom også tydelig til overflaten under korona-pandemien.

Når det i kapittel 6.7.4 står at «Dersom sjølvstendig næringsdrivande ønsker lågare risiko, kan dei velje å organisere verksemda si som eit aksjeselskap og sjølv bli tilsett.», er dette et klart eksempel på at man ikke har forstått kunstnernes reelle arbeids- og inntektsforhold:

Innretning med eget AS vil for mange være upraktisk, da inntektsgrunnlaget for mange er lavt. I noen tilfeller vil det faktisk ikke være mulig, da støtteordninger som for eksempel NFIs manusutvikling forutsetter at mottakeren er organisert som ENK. 

Videre vil skapende kunstnere, ved å velge AS, miste det helt essensielle unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-7 fjerde ledd som gjelder omsetning av egne kunstverk. Muligheten for å organisere seg som AS kan derfor ikke benyttes som unnskyldning for å ikke gjøre noe med dagens situasjon.

Etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026 finner vi det betimelig å minne om noen av våre behov og vurderinger i den forbindelse:  

• Sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) må økes til 100 prosent fra 17. sykedag
• Det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning
• Det må utredes en inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende tilsvarende dagpenger, som tar hensyn til kunstnerøkonomien
• For å finansiere utvidede sosiale rettigheter bør det utredes, og vurderes å innføre, en oppdragsgiveravgift
• Det må arbeides videre med å løse kunstnere og kulturarbeideres pensjonsutfordringer og manglende tjenestepensjonsrettigheter. En god start vil være å innføre tjenestepensjonsrettigheter på alle arbeidsstipend, jf. prinsippet om pensjon fra første dag og første krone
• Det bør innføres minstefradrag på næringsinntekt, tilsvarende dagens minstefradrag på lønnsinntekt. Dette for å motvirke den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlaget av trygdeytelser
• Det bør opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter

Flere av punktene ovenfor vil kreve utredning, men Kunstnernettverket mener at følgende punkt bør, og kan gjennomføres omgående: 

Kap. 2650 Sykepenger

Tiltak: Budsjettet for 2026 bør ta høyde for, og finansiere en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonsforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag. 

Selv om sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende er økt til 80 prosent fra 17. sykedag, er det for lavtlønte likevel ikke tilstrekkelig, særlig om man som kunstner med lavt inntektsgrunnlag blir langtidssykemeldt. En økning  til 100 prosent dekning er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. 

Kap. 2670 Alderdom

Tiltak: Utredning av pensjonsopptjening på alle statlige arbeidsstipend og friske midler i budsjettet for 2026.

Svært få kunstnere har i dag tjenestepensjonsrettigheter. I Kunstnarkår vises det til at man skal «greie ut opptjening av pensjon på langvarige stipend». Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygden på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening. Kunstnernettverket ber om at pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend raskt utredes, og at det settes av midler til dette.

 

Tiltak: Et spesialisert NAV-kontor til å behandle kunstnere med stor grad av kombinasjonsinntekter.

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Mange kunstnere har såkalt «lappeteppeøkonomi», som saksbehandlere i NAV har lite kjennskap til. Kunstnernettverket mener det kunne vært gjort et betydelig løft for våre arbeidsfolk om ett spesifikt NAV-kontor får ansvar for å ta seg av denne gruppen.

Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt. En slik løsning ville også kunne bidra til en mer helhetlig og likeverdig saksbehandling for enkeltpersoner, samt fungere som et kompetansesenter for organisasjonene på kulturfeltet. Et spesialisert kontor ville mest sannsynlig avlaste kunstnerorganisasjonene betydelig, og også bidra til mer effektiv saksbehandling hos NAV, med færre ankesaker.

For et arbeidsliv i endring tror vi også andre yrkesgrupper og sektorer fremover vil preges mer av samme type «lappeteppeøkonomi» som kunstnerne alltid har hatt. Et spesialisert NAV-kontor med denne kompetansen vil være en pilot som kan gi positive ringvirkninger i hele arbeidslivet. Dette tiltaket krever ikke økte midler – bare velvilje og organisering.

Kreftforeningens høringsinnspill til Arbeids- og sosialkomiteen til behandlingen av Statsbudsjettet for 2026 

Kreftforeningen ber arbeids- og sosialkomiteen om å: 

• Øke posten som er foreslått satt av til kompensasjon for oljepionerene for 2026 til tilsvarende en kompensasjon på 65G. Kap. 647, post 70 

• Innføre fleksibel sykemelding med tidskonto for gradert sykefravær. Kap. 2650 Sjukepengar, post 70 

• Utvide permisjonsdager med lønn og pleiepengeordningen for pårørende. Kap.2650 Sjukepengar, post 72

Et oppgjør med urett – oljepionerene fortjener mer enn 8G 
Oljepionerene var grunnleggerne av det norske oljeeventyret og arbeidet på norsk sokkel i en tid da arbeidsmiljøloven ikke ga tilstrekkelig beskyttelse. De ble eksponert for helseskadelige kjemikalier som mange har blitt alvorlig syke av. De sto i giftig damp, borekjemikalier og hydrokarboner lenge før regelverk, verneutstyr og faglig tilsyn var på plass. I dag finansieres hver fjerde krone i statsbudsjettet av oljefondet, en rikdom som oljepionerene har bidratt til.  
For mange kostet det helsa - for noen kostet det livet.  

Vi kommer tilbake til innretningen og innholdet i kompensasjonsordningen når den særskilte loven for kompensasjonsordningen skal behandles i komiteen, men nå handler alt om størrelsen på ordningen, og sikre at oppgjøret står seg i forhold til risikoen og belastningen oljepionerene ble utsatt for. 

Fra et økonomisk perspektiv må kompensasjonsbeløpet reflektere det reelle tapet den enkelte har lidt, inkludert redusert helse, forkortet levetid og betydelig medisinsk invaliditet. En utbetaling på 8G vil for de fleste langt fra dekke inntektstapet de er påført over flere tiår. 8G er et nivå som verken står i forhold til skadeomfanget eller til det ordinære yrkesskadeoppgjøret gjennom NAV eller yrkesskadeforsikring. Derfor må kompensasjonen til oljepionerene være reell, rettferdig – og fastsettes til 65G, slik Oljepionerkommisjonen selv har pekt på. 

Kreftforeningen ber arbeids- og sosialkomiteen om at størrelsen på kompensasjon til oljepionerene må være på nivå med nordsjødykkerne, altså på 65G.  

Teste ut en pilotordning med tidskonto for graderte sykmeldte  
Departementet mener etter en helhetsvurdering at Norge allerede har en av de mest sjenerøse sykelønnsordningene i verden. Departementet peker på at en tidskonto for graderte sykmeldte vil gjøre ordningen mer komplisert – både å forvalte og å forstå for arbeidstakere, arbeidsgivere og helsepersonell.  

Kreftforeningen er uenig med departementet. Vi ber arbeids- og sosialkomiteen om et anmodningsvedtak, der komiteen ber departementet om å teste ut pilotordning med tidskonto for gradert sykemeldte. Vi ber om et partnerskap der arbeidsgiver, og arbeidstakerorganisasjoner, forskningsmiljøer og AID sammen med pasient- og brukerorganisasjoner kan utvikle og teste ut et pilotprosjekt med tidskontoordning for gradert sykemeldte. Kreftforeningen er villig til å stille i partnerskapet både med kunnskap og med midler til blant annet følgeforskning av pilotordningen.  

En slik ordning vil kunne gagne alle pasienter i lange behandlingsforløp, slik at de ikke havner på AAP, som vi vet er ekspressveien ut for langvarig utenforskap. Kreftpasienter spesielt opplever store svingninger i sykdomsforløpet som gjør at det er mulig å være i jobb i kortere eller lengre perioder under kreftbehandlingen. Mange kreftpasienter står midt i et behandlingsløp når sykepengene tar slutt og pasienten går fra å motta sykelønn til arbeidsavklaringspenger. Dette betyr en reduksjon på hele 34% i inntektene, som igjen betyr at mange kreftpasienter havner i økonomisk uføre, midt i en sårbar livsfase.  

Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et partnerskap mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer samt pasient- og brukerorganisasjoner, med sikte på å utvikle og prøve ut en pilotordning med tidskonto for graderte sykmeldte. Formålet er å undersøke hvordan en slik ordning kan bidra til at flere beholder tilknytningen til arbeidslivet gjennom tidskontoordning for gradert sykemeldte.  

Ny politikk for pårørende 
Pårørende er en uvurderlig ressurs i helsevesenet, men står ofte i en krevende situasjon uten tilstrekkelige rettigheter. Dagens ordninger med 10 ulønnede omsorgsdager og 60 dager med pleiepenger gir lite fleksibilitet og tvinger mange til å velge mellom jobb og omsorg. Resultatet er økonomisk belastning, stress og utbrenthet – for noen blir det en ubetalt fulltidsjobb. 

Likevel finnes det ingen rett til lønnet permisjon for voksne som må gi omsorg til sine nærmeste. Mange ender derfor med å sykmelde seg med psykisk diagnose – ikke fordi de er syke, men fordi systemet ikke gir andre muligheter for inntektssikring. Det er både urimelig og uverdig. Pårørende som tar ansvar og stiller opp, fortjener trygghet og rettigheter – ikke å bli sykmeldt for å få endene til å møtes. 

Kreftforeningen ber arbeids- og sosialkomiteen om å fatte et anmodningsvedtak der komiteen ber departementet utrede styrkede rettigheter for pårørende som yter omsorg til syke voksne. Vi foreslår at utredningen omfatter følgende tiltak: 

• Rett til lønnede omsorgsdager: Pårørende bør få 20 omsorgsdager med lønn for å bistå syke voksne, i stedet for dagens 10 ulønnede. Ordningen kan bygges etter modell av den som gjelder for foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, og behovet attesteres av lege. 

• Forlengelse av pleiepenger i livets sluttfase: Dagens grense på 60 dager er for kort. Ordningen bør utvides og kunne brukes flere ganger ved behov, etter modell fra Sverige som har 100 dager. 

• Pleiepengeordning for hjemmesykehus: Det må etableres en egen lønnskompensasjon for pårørende som yter omfattende omsorg i hjemmet som del av hjemmesykehus. I dag baserer helsevesenet seg på pårørendes innsats uten at det følger økonomiske eller juridiske rettigheter. 

Innspill til kapittel 621 Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering – Post 70 Frivillig arbeid:

Det er over år dokumentert hvordan Fotballstiftelsens gatelag, som nå er et av landets største rusprosjekt, er en særdeles velegnet arena for livsmestring og skolering og arbeidstrening for mennesker med rusutfordringer.

Veien fra utenforskap, ofte med rusmisbruk og et liv uten fast adresse, tilbake til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse er en av de største utfordringene på rusfeltet. Det er en løype som ikke kan følges uten forutsigbare rammer, tett oppfølging, og et nært og godt samarbeid med offentlige tjenester og næringsliv. Det er nettopp her gatelagene spiller en kraftfull rolle.

Fotballstiftelsen ber med dette om at det fra aktuell post i budsjettet øremerkes 10 millioner kroner årlig over tre år til etableringen av et arbeidstreningsprosjekt, der målet er å skape fremtidens modell for samfunnsinklusjon av sårbare grupper.

Det rundt en gatelagssatsing som allerede leverer enestående på rusfeltet. Bare i 2024 kom 307 av gatelagenes spillere over i lønnet arbeid, utdanning og arbeidstreningsprosjekter. Oslo Economics fullfører i disse dager årets samfunnsregnskap for Fotballstiftelsen, der den samfunnsøkonomiske gevinsten er på 677 millioner kroner årlig. Av dette er hele 53 millioner kroner økt verdiskapning ved at spillere tar steget over som lønnede skattebetalere.

Alt dette er tall vi er stolte av.

Med trygghet for at tilbudet i gatelagene over hele landet gir daglige, positive virkninger for individ og samfunn, ønsker Fotballstiftelsen i samarbeid med myndighetene å intensivere arbeidet med å hjelpe våre spillere videre fra ukentlige treninger og fellesskap i sine lag, over i arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Vi tror samtidig dette prosjektet vil utgjøre en modell som gir nyttige erfaringer og overføringer til alle som jobber med veien fra utenforskap til arbeid.

Gatelagene er et dokumentert springbrett til livsmestring og arbeidsmuligheter. Nå vil vi utarbeide og gjennomføre en strukturert pilot som i prosjektperioden vil skaleres opp til alle våre nå 33 gatelag. Vi er ubeskjedne nok til å mene at dette vil skape store samfunnsmessige gevinster for relativt sett veldig små midler – noe de nevnte tall fra Oslo Economics er en indikator for. Oslo Economics er i rapporten også tydelige på at en utvidet finansiering vil kunne gi ytterlig økte samfunnsgevinster.

Timingen på satsingen er ekstra god nå, da et forskerteam ved USN og NTNU denne høsten har startet på en utvidet studie av gatelagene våre, der nettopp samfunnsinklusjon er ett av hovedpunktene som skal følges. Det gir utvidede muligheter til dokumentasjon på effekten av satsingen.

 

Om Fotballstiftelsen og gatelagene

I dag gjennomføres det ukentlig mer enn 110 faste treninger og fellesarrangementer i 33 gatelag over hele landet. 1500 personer med rusutfordringer var en del av gatelagenes tilbud i 2024. Vi er således blant landets største prosjekt på rusfeltet.

Drivkraften som ligger i fotballglede og fellesskap som spiller på ekte lag i de største og stolteste norske fotballklubbene, sørger for mer enn 5 500 rusfrie timer hver uke. Av våre 307 «overganger» i 2024, var mer enn halvparten, 161, spillere som tok steget ut i lønnet arbeid. Det er idrettens, fellesskapets og fotballens kraft.

Fotballstiftelsens størrelse, egenart og erfaring motiverer og hjelper mennesker fra utenforskap til å bli solide ressurser for samfunnet. Gatelagene gir mestring og fellesskap. Våre klubber er enestående arenaer for menneskelig vekst og utvikling. Klubbenes stadioner, aktiviteter og samlende kraft gir grunnlag for arbeidstrening, både mot anlegg, arrangement, partnere o.a. – slik at den personlige utviklingen skjer i trygge og godt tilpassede rammer.

Vår erfaring med og søkelys på samskaping med de offentlige tjenestene gir ekstra kraft, et samspill som kan være overførbar til mye annet i samfunnet.

En ny og forsterket arbeidstreningsmodell

Det å møte på gatelagstrening på faste tidspunkt på dagtid, er første ledd i en arbeidstrening. Derfra og hele veien frem til lønnet arbeid kreves en tett og god oppfølging – der den enkelte, i takt med sin motivasjon, økende mestring og sine muligheter, loses via enkle oppgaver, dugnad, formell og uformell arbeidstrening, kompetanseutvikling og cv-bygging til dialog mot potensielle arbeidsgivere, rådgivere rundt personlig økonomi, gjeldsordninger, jobbkonsulenter og NAV-systemet.

Vi ser i en fremtidig arbeidstreningsmodell behovet for å styrke oppfølgingen av den enkelte spiller i et enda mer strukturert løp – fra den enkelte kommer inn som fersk spiller på ett av gatelagene til vedkommende kan ta steget ut i ordinært arbeidsliv. Det handler om dedikerte ressurser rundt den enkelte spiller for å bistå med livsmestring og struktur i hverdagen, og følge opp videre når den enkelte er klar for å ta steget over i mestringsoppgaver, dugnadsoppgaver, skolering og videre til arbeidstrening og lønnet arbeid.

Til å bistå den enkelte gjennom denne utviklingen vil vi rundt hvert gatelag ansette en egen arbeidstrener. Det vil åpne muligheter og kanaler for tilpasset arbeidstrening for enda flere. Arbeidstreneren må være ansatt i klubben, gjerne ha kompetanse på fotball, men ikke minst inneha relevant menneske- og fagkunnskap. Personen må inngå i et forpliktet og forpliktende samarbeid med kommunens relevante tjenester og/eller med NAV-kontoret i regionen.

Arbeidstrenernes oppgaver vil spenne fra å etablere gode rutiner for bo-, leve- og kosthold (livsmestring), til å etablere og følge opp dugnads-, arbeidstrenings- og skolerende mestringsarenaer i takt med den enkeltes motivasjon og muligheter. Vedkommende vil jobbe mot klubbenes sponsornettverk og andre potensielle arbeidsgivere, og koordinere samspillet med jobbkonsulent fra NAV og/eller arbeidsmarkedsbedrift i kommunen.

Vi ser også muligheter for at tidligere gatelagsspillere kan få oppgaver som erfaringskonsulenter, rådgivere og faktiske medarbeidere i arbeidstreningsprosjektene og satsingen ellers.

Hvor lang tid et slikt løp vil ta, er selvfølgelig individuelt. For noen kan veien være kort, for andre er det å håndtere hverdagen, å mestre livet og det praktiske i det, et mer enn stort nok mål i overskuelig fremtid. Like fullt ser vi at det krever dedikert og trygg oppfølging for hver enkelt – tettere og jevnere enn tjenestene kan tilby fra kontorene sine.

 

Koordinert styring – fokus på erfaringsutveksling

Denne nye satsingen koordineres fra Fotballstiftelsen, som blir ansvarlig for at gatelagene lærer av hverandres erfaringer og systematiserer beste praksis i et opplegg som kan passe det enkelte gatelag og den enkelte gatelagsspiller. Fotballstiftelsen blir også aktive i etableringen av kontakt og samarbeid mellom gatelagene og de respektive kommunale myndigheter. Fotballstiftelsen har allerede gode rutiner for å rapportere på resultater og effekt – som kan spisses på dette spesifikke prosjektet.

En sentral arbeidstrener-koordinator i Fotballstiftelsen vil få oppfølgeransvar av både arbeidstrenere og jobbkonsulenter tilknyttet prosjektet – samt organisering av både fagsamlinger, effektmålinger, kontaktpunkt mot NAV  mm.

Basert på erfaringer og systematisering av beste praksis på tvers, vil Fotballstiftelsen hele tiden videreutvikle modellen. Det innebærer utredning av nye skoleringsmodeller, kurssystemer og andre måter å etablere «skoler» for spillere. Arbeidet vil også innebære vurdering og utredning av egne arbeidstreningsprosjekter sentralt i Fotballstiftelsen og/eller på tvers av gatelagene.

Norges Handikapforbund er funksjonshemmedes egen interesseorganisasjon. Vi jobber for likestilling og menneskerettigheter.

 

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.  Post 79:

Norges Handikapforbund er glade for at potten til aktivitetshjelpemidler øker i forslaget til statsbudsjett. Aktivitetshjelpemidler er for enkelte, avgjørende for å kunne drive med trening og leve et aktivt liv.

Det er et kunstig skille mellom aktivitetshjelpemidler og andre hjelpemidler, der aktivitetshjelpemidler fortsatt ikke er en rettighet, til tross for den helsemessige viktigheten av å ha tilgang til slike hjelpemidler. I praksis kan det faktisk bety at en sykkel du bruker på vei til jobb er en rettighet, mens samme sykkel ikke er det hvis det er trening som er formålet. Funksjonshindrede er like avhengig av friheten til å kunne holde seg aktiv i naturen eller andre former for aktivitet som alle andre.

De senere årene har bevilgningen blitt brukt opp svært tidlig, i år gikk den ordinære potten tom allerede i januar.  Siden potten som blir avsatt er altfor liten til at alle som vil ha og fyller kriteriene kan få, blir etterslepet større og større.

Norges Handikapforbund opplever stor frustrasjon blant våre medlemmer, og mener det er på høy tid at finansieringen av ordningen vurderes på nytt. Det er ingen som betviler behovet og nytten av aktivitetshjelpemidler og potten til aktivitetshjelpemidler utgjør en svært liten del av totalen på hjelpemiddelområdet og vil være et veldig viktig tiltak for folkehelsen. 

Norges Handikapforbund anbefaler at Stortinget går inn for å likebehandle aktivitetshjelpemidler med alle andre hjelpemidler.

Kap. 2655 Uførhet:

Dagens grense for friinntekt for uføre er 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Over denne grensen reduseres trygden med 66 øre per krone tjent. Dette gjør det lite lønnsomt og for noen et direkte tap ved å jobbe den mengden den enkelte måtte evne. Samtlige partier på Stortinget har uttrykt støtte til økt fribeløp, på en eller annen måte.

Stortinget her også bedt regjeringen komme tilbake med forslag om økning i fribeløpet. Vi registrerer at Regjeringen velger å skyve spørsmålet ut i tid, og uttrykker skepsis til økning.

Stortinget bør fatte følgende vedtak:

• Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre at fribeløpet for uføre økes til 1 G i løpet av vårsesjonen 2026, slik at endringen gjennomføres med virkning fra senest 1. januar 2027.

 

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak Post 79:

Regjeringen legger opp til en økning på 10 millioner i potten til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Det er positivt. Funksjonsassistanse er et avgjørende tiltak for å få flere i arbeid, og legger til rette for at flere kan stå i arbeid over tid. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har behov for trygghet og forutsigbarhet i ordningen. Det er bra med en økning i avsatte midler, men for å unngå å havne i en situasjon som vi gjorde i tidligere år der potten gikk tom, er det nødvendig å rettighetsfeste ordningen samt utvide den til også å benytte seg av funksjonsassistanse under studier.

 

Kap. 647 Kompensasjonsordning for oljepionerane, post 70

Oljepionerene var med på å bygge opp en industri som har vært avgjørende for Norges økonomiske utvikling. Mange av dem ble eksponert for helse- og miljøskadelige stoffer under arbeidsforhold som ikke tilfredsstilte de sikkerhetsstandardene vi i dag anser som nødvendige og grunnleggende.

Det er på tide at norske myndigheter innfører en skikkelig erstatningsordning for pionerene. I forslaget til statsbudsjett foreslås det en ordning på bare 8 ganger grunnbeløpet, med fratrekk for tidligere arbeidsgiverfinansierte erstatninger. Dette beløpet er en hån mot oljepionerene.

Norges Handikapforbund og vår landsforening Arbeidsmiljøskaddes landsforening viser til erstatningene Nordsjødykkerne fikk, og legger til grunn at Stortinget vil gi samme tilbud til oljepionerene.

Vi ber Stortinget vedta en erstatningsordning som gir 65 G, at man går inn i videre dialog om innretningen og at oljepionerene får støtte til arbeidet med dette.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, Ungdomsløftet og inkluderende arbeidsliv

FFO er fornøyd med at regjeringen følger opp med konkrete tiltak knyttet til Ungdomsløftet. Vi støtter forslag om bevilgninger blant annet til forsøk med ungdomsprogramytelse, rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren og styrking av markedskonktakter i Nav. Når det gjelder forsøksordning med arbeidsfradrag for unge (Prop. 1 LS (2025-2026)), støtter vi et nedskalert forsøk. Vi mener forsøket bør avgrenses til unge mellom 20 og 35 år, som ikke har arbeidsinntekt. Dette vil redusere provenytapet til 20-40 mill.  

FFO jobber særskilt for at flere med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom skal være en del av ordinært arbeidsliv. Vi er derfor spesielt opptatt tiltaket IPS (post 01), Varig lønnstilskudd (ny post 75), Arbeids- og utdanningsreiser (post 78) og Funksjonsassistanse (post 79). Dette er tiltak med stor betydning for at arbeidstakere med funksjonsnedsettelse kan komme i arbeid, ha mulighet til å stå i arbeid over tid – og det er tiltak med direkte betydning for å få ned andelen som er helt eller delvis uføretrygdet. Det er positivt at disse postene styrkes noe i 2026, men samtidig vil det framover være behov for ytterligere bevilgninger om flere fra våre grupper skal komme i arbeid.

Kap. 2655 Uførhet - Fribeløpet i uføretrygden og barnetillegget

En satsning på arbeidslinjen må samtidig ikke innebære å nedprioritere eller svekke levekårene til uføre med uføretrygd som hovedinntektskilde.

Vi er skuffet over at regjeringen ikke la fram forslag i Prop. 1S (2025-2026) om å heve fribeløpet, slik at uføre kan tjene mer enn 0,4 G uten avkorting i trygden. Regjeringen følger dermed heller ikke opp Stortingets vedtak 611 (6. mai 2025) om å øke fribeløpet for uføre som har arbeidsinntekt. Det er bra det foreslås å sette et tak på reduksjonsprosenten på 70%, noe vi støtter. Likevel vil ikke dette øke realinntekten til uføre som i dag har en avkorting om lag på dette nivået, og som sitter igjen med svært lite av lønnen om de jobber noe i kombinasjon med trygden.

• FFO ber komiteen om å vedta å øke fribeløpet, og at det økes til 1 G.

I tillegg bekymrer det oss at regjeringen varsler en høring med hensikt om å legge om barnetillegget til uføretrygd fra et behovsprøvd til standardisert tillegg. Vi ble overrasket da vi så at AP-regjeringen vil gjøre et slikt usosial grep knyttet til barnefamilier som lever på lave trygdeinntekter.

• FFO ber komiteen om å stoppe høring med forslag om endring i barnetillegget.

Utmåling av økonomisk stønad og forslag om endring i sosialtjenesteloven

Vi ble forbauset over at regjeringen foreslår å endre regelen fra 2022 i sosialtjenesteloven om at barnetrygden ikke lenger skal inngå i inntektsgrunnlaget når en vurderer økonomisk sosialhjelp. Selv om de rettledende satsene øker, er det fortsatt behov for nåværende bestemmelse om barnetrygden. Lavinntektsfamilier har behov for begge tiltakene om de skal få det litt bedre økonomisk.  

• FFO ber komiteen gå imot forslag om at barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget ved vurderinger av rett til økonomisk sosialhjelp.

Kap. 2661 Post 73 Hjelpemidler under arbeid og utdanning.

FFO har ved flere anledninger det siste året støttet at regjeringen vil vurdere å utvide retten til hjelpemiddel i arbeidslivet for uføretrygdede (ref. statsbudsjettet 2025, Meld. St. 33 (2023–2024)), og nå gjentar regjeringen at den vil vurdere dette. Vi mener at en slik utvidet rett nå må vedtas - uten flere vurderinger. Det er viktig at hjelpemiddelregelverket blir mer fleksibelt for uføre med inntekter, som ikke nødvendigvis fører at uføretrygden faller bort eller blir redusert jf. ftrl § 10-5.

• FFO ber om at retten til hjelpemidler for uføretrygdede utvides.

Kap. 2661 Hjelpemidler Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

I 2024 og 2025 gikk bevilgningen til AKT 26 tom i januar. Det kan høres positivt ut at bevilgningen til posten foreslås økt med 15 mill. kroner for 2026, til totalt 75 mill. kroner, men dette vil ikke utgjøre noen stor forskjell.  

Vi vet at det ikke er et stort rom for å legge på nye store kostnader i budsjettforhandl-ingene, men vi ber komiteen om å legge på noe mer til ordningen nå, og være forberedt på å måtte styrke den noe mer i RNB. På lenger sikt må en mer holdbar finansiering av denne viktige ordningen på plass.

FFO ber komiteen om å:

• For 2026 legge på 25 mill. kroner i tillegg til de foreslåtte 15 mill. kronene, slik at potten totalt blir 100 mill. kroner.
• Be regjeringen gjennom et anmodningsvedtak om å komme tilbake til Stortinget med et forslag til en varig og holdbar finansiering av ordningen gjennom folketrygden, som er lik for de over og under 26 år.

Kap. 252 post 70 (KUD) Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

(Kultur- og likestillingsdepartementet)

Driftstilskuddsordningen, som ligger i post 70 i dette kapittelet, er den viktigste inntektskilden for bredden av funksjonshemmedes organisasjoner. For mange organisasjoner er dette også den eneste tilskuddsmuligheten. Flere organisasjoner kommer til, men det er svært lenge siden det har vært en reell økning av tilskuddsnivået. I 2025 fikk 139 organisasjoner, fire flere enn året før, støtte fra ordningen.

Det pekes i mange sammenhenger på at funksjonshemmedes organisasjoner er en aktør som bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver, blant annet gjennom sitt likepersonsarbeid. Organisasjonenes bidrag i utviklingen av offentlige tjenester gjennom aktiv brukermedvirkning tilgodeses ikke med økte rammer. Organisasjonene rekrutterer, skolerer og følger opp brukermedvirkere på en rekke områder. Selv om dette kan omhandle både helse, NAV og andre områder der brukermedvirkning er lovpålagt, er det tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner nasjonalt over KUD sitt budsjett som må finansiere også dette arbeidet. Dette kommer i tillegg til interessepolitikk og medlemspleie som er grunnleggende mål i ordningen.

Gode og forutsigbare driftstilskuddsordninger på nasjonalt nivå er avgjørende for å kunne jobbe godt og langsiktig, noe prosjektmidler ikke i samme grad kan sikre. Å øke driftsmidlene til funksjonshemmedes organisasjoner er derfor viktig.

• FFO ber om at potten for 2026 økes med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til 320 mill. kroner.

Bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i NHO representerer rundt 115 arbeid- og inkluderingsbedrifter over hele landet. Medlemsbedriftene er kommunalt eller ideelt eid (non-profit) og er forhåndsgodkjente av NAV som tiltaksarrangører. De leverer arbeidsmarkedstiltak spesielt innrettet mot personer med nedsatt arbeidsevne som bl.a. AFT (Arbeidsforberedende trening) og VTA (Varig tilrettelagt arbeid). Det innebærer at våre medlemsvirksomheter besitter en unik faglig inkluderingskompetanse opparbeidet gjennom mange år.

Våre medlemmer har spisskompetanse på inkludering av mennesker med nedsatt arbeidsevne

Arbeid & Inkludering synes det at positivt at regjeringen legger opp til en økning på 600 millioner til arbeidsmarkedstiltak, og dermed fortsetter linjen med en konjunkturuavhengig arbeidsmarkedspolitikk. Arbeidsledigheten er lav, men det er fortsatt stort behov for arbeidskraft i både offentlig og privat virksomhet.

 239 000 personer med nedsatt arbeidsevne står utenfor arbeidslivet, og antallet unge uføre øker fortsatt. Til tross for lav arbeidsledighet, er tallet på personer med nedsatt arbeidsevne stabilt. Mennesker med nedsatt arbeidsevne har behov for tett og bred oppfølging for å skaffe eller beholde arbeid.

Skal vi nå målet om 150 000 flere ut i arbeid de neste årene, er vi derfor helt avhengige av den kompetansen som ikke bare NAV, men også arbeids- og inkluderingsvirksomhetene besitter. De har spisskompetanse på personer med nedsatt arbeidsevne, og hvordan man gjennom tett og bred oppfølging kan bidra til at mennesker får en varig tilknytning til arbeidslivet.

Inkluderingsbransjen er også kjent for å være nyskapende og innovative både faglig og når det gjelder teknologi. Ett eksempel på det er et pågående innovasjonsprosjekt med KI, Klara.ai, hvis målsetting er å benytte KI for å bedre kvantitet og kvalitet i matchen mellom kandidater og arbeidsplasser.

Arbeid & Inkludering oppfordrer komiteen til å sikre at den fagkompetansen arbeidsinkluderingsvirksomhetene sitter på, aktivt brukes i utvikling og gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak- også de nye tiltakene som rettes mot ungdom.

 

De som står langt unna arbeidslivet bør prioriteres sterkere

Arbeid & Inkludering reagerer på at forslaget til statsbudsjett for 2026 i liten grad sier noe om hvilke målgrupper som skal prioriteres innenfor tiltaksmidlene.

Mange av de som står utenfor arbeidslivet har sammensatte utfordringer, for eksempel unge med komplekse behov som krever tett, helhetlig oppfølging og trygge relasjoner. AFT er et viktig tiltak for å hindre at personer med nedsatt arbeidsevne faller varig utenfor arbeidslivet, og over på uføretrygd.

AFT-tiltaket er nylig endret for å treffe denne målgruppen enda bedre. Kombinasjonen av kvalifisering, arbeidstrening i ordinært arbeidsliv og tett oppfølging er avgjørende for å lykkes. Videre utvikles tilbudet nå for å bli enda mer treffsikkert, blant annet gjennom styrket oppfølging etter overgang til arbeid og mulighet for å kombinere tiltaket med utdanning. Målet er at deltakerne skal over i varig ordinært arbeid.

En rapport fra Frischsenteret og Proba samfunnsanalyse (2023): Evaluering av Arbeidsforberedende trening viser at AFT er både kostnadseffektivt og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med de nye endringene er målet at tiltaket skal bli enda mer treffsikkert for målgruppen som står langt unna arbeidslivet. Vi mener at AFT-tiltaket bør prioriteres, og at dette kommer tydelig fram i styringsdialogen med NAV.

Denne høsten har som kjent NAV hatt utfordringer med budsjettstyringen av tiltaksmidlene. I flere fylker melder våre medlemmer at AFT- tiltaket blir nedprioritert på bekostning av NAVs egne tiltak. Færre deltakere søkes inn på tiltaket, til tross for at behovet fortsatt er like stort.

Vi er bekymret for at dette fører til en nedprioritering av AFT- tiltaket. Vi trenger hele virkemiddelapparatet om vi skal nå målet om 150 000 flere i arbeid de neste årene.

En del av våre medlemmer leverer i tillegg til AFT og VTA også andre tiltak til NAV, som for eksempel tiltakene Oppfølging og Avklaring. Flere av disse har i høst opplevd at NAV har tatt ned disse avtalene og redusert innsøkingen. Slik avtalene er utformet er det virksomhetene som bærer hele det økonomiske ansvaret. Dette setter de gode og kompetente fagmiljøene overfor store utfordringer.

A&I er bekymret for at signalene i statsbudsjettet om at tiltak i egenregi av NAV og øremerkingen av varige lønnstilskudd vil gi signaler til NAV om at tiltak som AFT, som er rettet mot de som trenger mest bistand for å komme i varig arbeid, vil bli nedprioritert.

Arbeid & Inkludering ber derfor komiteen om støtte til følgende forslag i Statsbudsjettet 2026 i Arbeids- og sosialkomiteen:

Stortinget ber Regjeringen sørge for at tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) gis en særskilt omtale i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026. AFT-forskriften ble i 2025 endret, slik at tiltaket gir mer fleksible løp for bedre kopling mot opplæring og arbeidsliv. AFT- tiltakets samfunnsøkonomiske gevinst for målgruppen må vektlegges i vurdering av omfang og prioritering, herunder dokumenterte effekter på overgang til arbeid og utdanning, samt redusert risiko for varig utenforskap (ref Frischsenteret og Proba, 2023)

 

Varig tilrettelagt arbeid- økes til 1000 plasser, post 77

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at antallet VTA plasser økes med 500 i 2026. Dette til tross for at Stortinget i forrige periode, senest i behandlingen av Arbeidsmarkedsmeldingen vedtok å øke antallet plasser med 1000 per år.

Vi ber komiteen om å følge opp dette.

Arbeid & Inkludering ber derfor komiteen om at antallet VTA plasser økes med 1000 i 2026.

 

Kontaktperson: Direktør Vibeke Johnsen, vibeke.johnsen@nhosh.no, 97038830

 

 

Samfunnsviterne takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026. Samfunnsviterne representerer rundt 21 000 medlemmer med mastergrad i samfunnsfag eller humaniora, inkludert mange som daglig jobber for at flere skal kunne komme inn i og stå i arbeid.  

Regjeringen avsetter, som tidligere varslet, 500 millioner til en forsøksordning som skal teste om lavere skatt på inntekt kan bidra til at flere unge går inn i arbeid. Disse går utfra finansdepartementets budsjett, men må ses i sammenheng med arbeidsmarkedsrettede tiltak som faller innunder arbeids- og sosialkomiteens budsjett. 

Samfunnsviterne er ikke negative til at det eksperimenteres med ulike tiltak for å få flere inn i arbeid, men det er først og fremst behov for langsiktig politikk som tar tak i de grunnleggende årsakene til at mange står utenfor arbeid. 

Regjeringens forsøksordning med arbeidsfradrag for unge innebærer et betydelig økonomisk omfang. Midlene kan gi langt større samfunnseffekt dersom de flyttes til målrettede tiltak som vi vet at faktisk får unge inn i arbeidslivet. 

Vi mener de 500 millionene til skattelotteriet bør omdisponeres til følgende formål: 

• 90 millioner til å styrke Navs arbeidslivssentre 

• 40 millioner til å styrke Nav-kontorenes individuelle oppfølging av sykemeldte 

• 100 millioner til å styrke individuell jobbstøtte (IPS) 

• 120 millioner til å innføre/utvide «ungdomsgarantien» med reell rett til fagbrev og støtte til lærebedrifter som tar inn unge uten tidligere erfaring 

• 100 millioner til å styrke kommunale ungdomsteam  

• 50 millioner til samfunnsvitenskapelig evaluering av effekt og årsaker til utenforskap blant unge 

Ved å omdisponere midlene fra et tilfeldig skattefradrag til enda mer målrettede tiltak, kan staten få vesentlig bedre resultater for arbeidsdeltagelse, kompetansebygging og sosial bærekraft. Midlene bør brukes til tiltak som gir varige effekt og reell kunnskap om hvordan unge kan inkluderes i arbeidslivet.  

Med vennlig hilsen,  
Samfunnsviterne  
  
Gunn Elisabeth Myhren,  
Generalsekretær  

Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener at manglende investeringer i den offentlige helsetjenesten vil øke presset på de ansatte og svekke tjenestetilbudet. En sterk og velfungerende helsesektor er avgjørende for god folkehelse, høy sysselsetting, verdiskaping i hele landet og nasjonal beredskap. NSF mener det trengs en tverrpolitisk langtidsplan for blant annet å sikre nødvendig bemanning og kompetanse.  

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep:

1.      Likestilling av skift- og turnusarbeid

Det er nødvendig å oppnå en reell likestilling mellom skift- og turnusarbeid. I dag arbeider ansatte i tredelt turnus flere timer per uke enn ansatte i skiftordning – et paradoks som har et tydelig kjønnsperspektiv, ettersom turnusarbeid i hovedsak utføres av kvinner.

Dagens lovbestemmelse har ikke gitt den tilsiktede likestillingen. Mange turnusansatte, særlig sykepleiere og annet helsepersonell, må fortsatt jobbe flere timer i uka enn kolleger som jobber i skiftordning. Det er ikke samsvar mellom hvor krevende arbeidstiden faktisk er, og hvor mye arbeidstid de kompenseres for.

Fafo sin evaluering i 2024 av lovendringen om tredelt skift-/turnusarbeid (2010), med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som oppdragsgiver, viser blant annet at:

• Sykepleiere og jordmødre i sykehus har fått en svært beskjeden reduksjon i ukentlig arbeidstid.
• Svært få i kommunal sektor omfattes av ordningen, og har dermed ikke fått redusert arbeidstid.
• Lovendringen har ikke bidratt til å redusere ufrivillig deltid.
• Ansatte som jobber rene nattevakter eller lange helgevakter, opplever like høy eller høyere belastning enn dem som omfattes av ordningen – men uten tilsvarende kompensasjon i form av redusert arbeidstid.

Dette understreker behovet for en tydeligere og mer rettferdig innretning av lovverket.

NSF foreslår følgende endringer:

Reell likestilling av skift- og turnusarbeid

• Ansatte som etter dagens avtaleverk kvalifiserer for 35,5 timers uke, bør kvalifisere for 33,6 timers uke, på linje med øvrige skiftarbeidere.

Utvidelse av lovbestemmelsen
Lovverket bør justeres slik at det også omfatter:

• Ansatte som jobber lange vakter i helgene. Søndagsarbeid bør også knyttes til antall timer i søndagsdøgnet og ikke kun antall helger. Det er en stor økning i denne måten å organisere arbeidstiden på.
• Ansatte i rene nattevaktstillinger.

Disse punktene samsvarer med Fafos anbefalinger om behov for justering og utvidelse av ordningen. NSF støtter disse forslagene fullt ut.

En reell likestilling av skift- og turnusarbeid vil bidra til:

• At flere orker å stå i arbeid fram til pensjonsalder
• Redusert sykefravær og bedre arbeidshelse
• Økt heltidsandel
• Å fjerne kjønnsdiskrimineringen, som også likestillingsombudet tidligere har påpekt
• Gevinster både for samfunnet, arbeidsgiverne og den enkelte arbeidstaker.

NSF anmoder om:

• Endringer i lovverket for å sikre reell likestilling av skift- og turnusarbeid, jf. forslagene over.
• Øremerkede midler til å implementere vedtatte lovendringer, slik at endringene får effekt i både statlig, kommunal og privat sektor.

2.      Avhjelpe rekrutteringsutfordringene i helsesektoren

NSF har over tid påpekt behovet for en helhetlig og forpliktende nasjonal strategi som også møter de alvorlige rekrutterings- og bemanningsutfordringene i helse- og omsorgstjenestene.

En langtidsplan for helse må legge til grunn at bærekraftige helsetjenester forutsetter nok, riktig og kompetent bemanning, og gode arbeidsvilkår som gjør at sykepleiere kan og vil stå i yrket gjennom hele karrieren.

For å sikre dette trengs en systematisk og målrettet innsats på flere områder:

• Helsefremmende arbeidstidsordninger og arbeidstidsbestemmelser som ivaretar balansen mellom arbeid og hvile.
• Systematisk HMS-arbeid, der arbeidsmiljø og helsebelastninger tas på alvor og følges opp, herunder endringene i aml knyttet til psykososialt arbeidsmiljø og emosjonell belastning.
• Bemanning som tar høyde for fravær, slik at ansatte får tid til faglig forsvarlig pasientoppfølging.
• Styrkede lederroller, med reelle rammevilkår og fullmakter til å utøve arbeidsgiveransvaret.
• Et tillitsbasert og velfungerende lokalt partssamarbeid, der tillitsvalgtes medbestemmelse er en integrert del av utviklingen av tjenestene.

God rekruttering starter med at ansatte opplever trygghet, faglig stolthet og mulighet til å levere kvalitet i tjenestene. Når sykepleiere gis forsvarlige arbeidsvilkår og tid til faglig utvikling, skapes også grunnlaget for å beholde og tiltrekke nye ansatte.

Bemanningsutfordringene må avhjelpes for å sikre likeverdige helsetjenester, beredskap, bosetting og næringsliv i hele landet. Derfor er det viktig med et bredt tverrpolitisk forlik som kan realisere en langtidsplan på tvers av departementene.  

NSF anmoder om:

• Målrettede midler og tiltak (beholde, mobilisere og rekruttere tillegg) som understøtter en langtidsplan for helse og som bidrar til å løse rekrutteringsutfordringene i hele helsesektoren.
• At tiltakene utvikles i dialog med partene i arbeidslivet, og bygger på erfaringene til fagfolk i tjenesten.

3.      Arbeidsantrekk

Et helsefremmende og profesjonelt arbeidsmiljø forutsetter at helsepersonell har fullverdig arbeidsantrekk som er tilpasset arbeidsoppgaver, arbeidshverdagen og alle årstider. Gode arbeidsklær og sko handler både om pasientsikkerhet, smittevern, ergonomi og likestilling, og er en viktig del av helsetjenestens kvalitet og profesjonalitet.

NSF mener at arbeidsantrekk må være en integrert del av arbeidet med kvalitet, arbeidsmiljø og rekruttering i helsetjenesten.

NSF understreker at:

• Arbeidsgiver skal ha ansvar for å dekke fullverdig arbeidsantrekk, herunder anskaffelse, vask og vedlikehold.
• Arbeidsantrekket må være tilpasset arbeidsoppgaver, arbeidshverdagen og alle årstider.

Basert på NSF sin kunnskapsinnhenting (Sintef; sykepleierkohorten 2024) rapporterer en stor andel at arbeidsgiver ikke dekker nødvendig arbeidstøy. NSF mener at fullverdig arbeidsantrekk vil bidra til bedre arbeidsmiljø, økt trivsel og høyere rekruttering og stabilitet. Dette handler både om respekt for yrket, trygghet for pasientene og en moderne, bærekraftig helsepolitikk.

NSF anmoder om:

• Midlene som trengs for å gjennomføre nødvendige forbedringer slik at ansatte i helsesektoren, med direkte pasientrettet arbeid, sikres fullverdig arbeidsantrekk.

4.      Ammefri – nasjonal kartlegging

Helsedirektoratet har på oppdrag fra HOD og i samarbeid med arbeidslivets parter sett på hvordan regelverket om ammefri kan gjøres bedre kjent og praktisert. Rapport fra Helsedirektoratet ble oversendt FHI 30.01.2025. Her foreslås det en nasjonal kartlegging av hvordan ammefri praktiseres i Norge og at denne bør utføres som et eget forskningsprosjekt. Det finnes ingen undersøkelser fra Norge om hvordan ammefri praktiseres, men det finnes mange enkeltstående historier og oppfatninger om hvordan ammefri fungerer. NSF er bekymret for at det i deler av arbeidslivet er utfordrende å tilrettelegge for ammefri og at det er behov for mer kunnskap.

NSF anmoder om:

• At forslaget om nasjonal kartlegging følges opp.
• Midler til gjennomføring av nasjonal kartlegging i statsbudsjettet 2026.

5.      Pensjonerte sykepleiere

Pensjonistene representerer en viktig arbeidskraftreserve. De kan bidra med verdifull kompetanse, særlig i perioder med høy belastning, og de kan ha en sentral rolle i opplæring, veiledning og mentorering av nye kolleger. Dette gjelder også i satsinger som Menn i helse, Program for å få flere inn i helse- og omsorgstjenestene og andre rekrutterings- og kompetanseprogrammer. Slike oppgaver vil være mindre belastende enn pasientnært turnusarbeid og kan motivere allerede pensjonerte sykepleiere til å bidra noe. Forutsetningen er at de blir lønnet tilstrekkelig og at reglene for avkortning i pensjonen er tilsvarende som for politi, forsvarsansatte m.fl.  

NSF anmoder om:

• At fribeløpet økes fra 1 G til 2,7 G for alle grupper med særaldersgrense som har tatt ut særalderspåslag, slik det er for politi, forsvarsansatte og andre med 60 års aldersgrense.

NHO Reiseliv - høringssvar til kap. fordelt arbeid- og sosialkomiteen i Statsbudsjettet 2026     

NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre innspill til neste års statsbudsjett. Med om lag 3.800 medlemsbedrifter innen overnatting, camping servering, opplevelser, kultur, bilutleie, destinasjonsselskaper og opplæringskontorer, er NHO Reiseliv den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for norsk reiselivsnæring. Vi henviser også til høringssvaret til NHO. 

  

De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er:  

• Mer av det som fungerer  

• Kompetanseheving er sentralt  

• Flere veier inn i arbeidslivet bør prioriteres  

 

Økt bruk av arbeidsmarkedstiltak  
Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes av at en stor andel av befolkningen er i jobb. Likevel viste tall fra NAV, at om lag 700.000 personer sto utenfor jobb eller utdanning ved utgangen av 2024. Spesielt alvorlig er det at 114.000 unge under 30 år står utenfor jobb og utdanning.    

 
Reiselivet er en del av løsningen på denne utfordringen fordi næringen vår sysselsetter personer med ulik bakgrunn, kompetanse, og til de som har falt utenfor eller har hull i CV-en. Reiselivets egenart gjør det mulig at så mange mennesker finner veien inn i arbeidslivet via vår næring. Menon Economics anslår dessuten at det vil være 13 prosent flere sysselsatte i tjenestenæringene i 2030 og 26 prosent flere i 2050 enn i dag. Det betyr 320.000 flere ansatte i 2050 enn i dag. Det betyr flere jobber – og et økende arbeidskraftbehov til disse jobbene. Dette kan bli utfordrende for bedriftene som allerede i dag har et stort udekket kompetansebehov: Nærmere 6 av 10 reiselivsbedrifter har et udekket kompetansebehov ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024.  
 
Reiselivsnæringen er allerede i dag en stor og viktig inkluderingsnæring, der 6 av 10 bedrifter jobber aktivt med inkludering. Reiselivsnæringen er også av de næringene som har ansatt flest ukrainske flyktninger.  

Selv om mange reiselivsbedrifter ønsker å ta sitt samfunnsansvar, har også inkluderingen en kostnad. NHO Reiseliv er derfor positiv til regjeringens forslag om en økning til NAVs arbeidsmarkedstiltak, programkategori 09.30, kapittel 604. NAVs portefølje med arbeidsmarkedstiltak er omfattende, og NHO Reiseliv vil derfor understreke viktigheten av at tiltak vi vet gir effekt, slik som midlertidig og varig lønnstilskudd, prioriteres og oppskaleres. Vi må unngå at vi kommer i samme situasjon som i år at NAVs budsjett for kjøp av inkluderingstjenester var tomme allerede i løpet av første halvår, og at inkludering foregår kun i seks måneder.  
 
Utover NAVs disponible budsjetter, vil NHO Reiseliv trekke frem viktigheten av at:  
- Bedriftene skal forholde seg til ett kontaktpunkt i NAV 
- Bedriftene opparbeider seg en forhåndsgodkjenning for at saksbehandlingen i forbindelse med bla. arbeidsmarkedstiltak blir mer effektivt 
- NAV responderer raskt og kommer med relevante kandidater til bedriftene 
- NAV kjenner til ulike næringer og dens særegenheter og jobber arbeidsrettet  
- Støtteordningsperioden bør kunne utvides utover dagens varighet  
- Videreføring av arbeidsmarkedstiltaket bør kunne videreføres med mindre grad av byråkrati  

 
Kompetanseheving er en viktig nøkkel
I likhet med NHO, mener NHO Reiseliv det er viktig å styrke tilbudet av etter- og videreutdanninger på alle utdanningsnivåer, inkludert videregående opplæring. Videregående skole er spesielt viktig da mange som står utenfor arbeidslivet, ikke har fullført videregående skole. Samtidig må andre etter- og videreutdanninger tilpasses etterspørselen i arbeidslivet. Disse må tilbys fleksibelt når det kommer til tid, sted, omfang, progresjon og formalisering.  

NHO Reiseliv mener derfor det er viktig at regjeringen følger opp NOU 2025:1 "Felles ansvar, felles gevinst. Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet".  
 
I arbeidet med NOU-en har det vært sentralt for NHO og NHO Reiseliv å styrke følgende tiltak og ordninger:  

• Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvides og styrkes.  

• Kompetansepluss styrkes og videreutvikles i samsvar med arbeidslivets behov.  

• Styrke BIO-ordningen økonomisk.  

• Utvikle kompetanseattester som beskriver og kategoriserer ikke-formell opplæring. 

• Utvikle en digital kompetanseplattform.  

• Studiefinansieringsordninger for arbeidstakere som skal ta kortere kompetanseutvikling gjennom en lånekasse for livslang læring. 

Flere veier inn i arbeidslivet  
Faste hele stillinger er, og skal være, hovedregelen i norsk arbeidsliv. NHO Reiseliv mener likevel, i likhet med NHO, at arbeidsmarkedets regler må være fleksible nok til at bedriftene kan håndtere naturlige variasjoner i etterspørselen og behovet for arbeidskraft.  

Innstramminger i muligheten for innleie gir mindre fleksibilitet og økt bruk av eksempelvis permitteringer og midlertidighet. Reiselivet, som i stor grad er preget av sesongsvingninger, har derfor behov for et regelverk som tar høyde for dette. Vi vil trekke frem viktigheten av at unntaket for kultur- og arrangementssektoren fortsatt vil gjelde, slik statsråd Andreas Bjelland Eriksen tok til ordet for i august i år.  

 
Reiselivsnæringen er kommunens beste venn
NHO Reiseliv har over tid løftet frem reiselivets betydning for kommunal utvikling. Næringen bidrar til økt sysselsetting, lokal skatteinngang og bolyst – og er derfor en viktig del av fundamentet for livskraftige lokalsamfunn over hele landet. Reiselivsbedrifter skaper møteplasser, aktivitet og sosiale tilbud som gjør det attraktivt å bo i både byer og distrikter. Der folk tidligere flyttet dit industrien var, ser vi nå at mange først velger hvor de vil bo – og så ser etter jobbmuligheter og livskvalitet for hele familien. Attraktive arbeidsplasser og virksomheter følger etter. 

Arbeidsplasser er helt avgjørende for at et lokalsamfunn skal vokse. Kommunenes økonomi er i stor grad basert på skatteinntektene fra de som jobber lokalt. Skal man styrke velferdstilbud som skole, barnehage og eldreomsorg, må man samtidig legge til rette for næringer som skaper mange arbeidsplasser – slik som reiselivet. Et reiselivstilbud med mange ansatte kan være en viktigere bidragsyter til kommunekassen enn mer kapitaltunge næringer med lav sysselsetting. Derfor omtaler vi reiselivet som «kommunens beste venn»: Ordførere og lokalpolitikere som satser på reiseliv, investerer samtidig i arbeidsplasser, bosetting og økte inntekter. 

Med vennlig hilsen 
NHO Reiseliv  

Flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet 
Det er et unektelig og stort behov for arbeidskraft i tiden fremover, slik både Perspektivmeldingen 2024 (Meld. St. 31 (2023–2024)) og Stortingsmeldingen En forsterket arbeidslinje (Meld. St. 33 (2023–2024)) peker på. Samtidig vet vi at mange står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Arbeidsledigheten blant mennesker med funksjonsnedsettelser er svært høy. Kun 38 prosent av mennesker med funksjonsnedsettelser var sysselsatt i 2021. Mange kan og vil jobbe, men hindres inn i arbeidslivet. Tall fra SSB fra 2021 viser at rundt 108 000 personer med en form for funksjonsnedsettelse som står utenfor arbeidslivet, oppgir at de ønsker arbeid. En 15 prosent økning i sysselsettingsraten i denne gruppen vil gi 26,7 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst over en tiårsperiode, mens en økning på 50 prosent ville gi et overskudd på 85,5 milliarder kroner.  

Bevist og ubevisst diskriminering. Kap. 634. Post 01 Driftsutgifter.
Personer som har en funksjonsnedsettelse, er en stor og svært sammensatt gruppe. Årsakene til utenforskapet er varierte og mange. Funksjonshemmede møter ofte på bevisst eller ubevisst diskriminering. Mange har full arbeidsevne, men opplever likevel at deres kompetanse og kapasitet undervurderes. Dette blir for mange den største barrieren. 

Ett av åtte overordnede mål for arbeids- og inkluderingsdepartementet er: God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Statsbudsjettet setter søkelys på nedsatt arbeidsevne, helse, og økt kompetanse og kvalifikasjoner gjennom arbeidsmarkedstiltak. Det er bra for de som trenger tiltak, men diskriminering og negative holdninger nevnes ikke. Som et eksempel, viser en undersøkelse fra OsloMet at rullestolbrukere må søke på dobbelt så mange jobber som andre, selv om de er like kvalifiserte. 

Det er behov for en holdningsendring blant arbeidsgivere. Ombudet mener at arbeids- og inkluderingsdepartementet må sette søkelys på dette. NAV må bidra til å aktivt bygge ned fordommer og antagelser om at det er dyrt, vanskelig og risikabelt å ansette funksjonshemmede. Vi vet at kostnader tilknyttet tilpasning av lokaler og utstyr kan være en barriere. Ombudet anbefaler: 
-    Teste ut en pilotordning der NAV kan refundere kostnader for tilpasning. 
-    At dagens tilretteleggingstilskudd må økes, gjøres bedre kjent, gjelde for alle arbeidssøkere og være uavhengig av at søker har tilknytning til arbeidsmarkedstiltak.

Det kan være ulike andre barrierer som står i veien for at funksjonshemmede ikke kommer seg inn i arbeidslivet. Ombudet mener derfor det er behov for at komiteen retter søkelyset mot følgende tre tiltak:  

Økt finansiering med friske midler, og endret innretning av funksjonsassistanse-ordningen: Kap. 634. Post 79.
Ordningen med funksjonsassistanse bør finansieres gjennom en overslagsbevilgning, slik at finansieringen varer året igjennom. Innretningen må endres; i dag gis tilbudet kun til sterkt synshemmede, blinde og bevegelseshemmede. Det er en problematisk forskjellsbehandling basert på diagnose/type funksjonsnedsettelse. Det avgjørende bør være behovet til den enkelte, ikke type funksjonsnedsettelse. Ombudet ser det er en økning i årets budsjett. Ombudet mener likevel at dette ikke er tilstrekkelig, dersom man utvider til flere mottakere, slik anbefalt. 

Friske midler til arbeids- og utdanningsreiser: Kap. 634. Post 78.
Ombudet anbefaler at ordningen ikke bør ha et tak. Alle som oppfyller vilkår, må få det innvilget. 

Krav til universell utforming av arbeidsplasser, både fysiske forhold og IKT: Ny satsning. 
I dag er det ikke krav til universell utforming av eksisterende arbeidsplasser (det er krav til nye etter plan- og bygningsloven). Oslo Economics har gjort en samfunnsøkonomisk analyse for å kartlegge konsekvensene av å pålegge virksomheter plikt til universell utforming av IKT på arbeidsplassen. Rapporten konkluderer med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å inkludere dette i lovverket. Vi foreslår å inkludere arbeidsplasser i «virksomheter» i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18. Ombudet mener komiteen bør vurdere å opprette en pott der arbeidsgivere kan søke om å gjøre nødvendige oppgraderinger for å sikre universell utforming. 

Bekymring for kutt i Tilskot til humanitære tiltak retta mot EØS-borgarar: Kap. 621. Post 70. 
Ombudet er bekymret for at denne tilskuddsordningen kuttes med 10 millioner. Det betyr at akuttovernattinger for migranter trolig må stenge ned. Det er et flertall av europeiske romer, en av Europas største og mest diskriminerte minoritet, som bruker tilbudene i dag, og mange flere av dem vil måtte sove ute om kuttet blir stående. Det gjelder også andre EØS-migranter som har arbeid i Norge, men av ulike årsaker ikke får seg bolig som benytter seg av tilbudet. For noen så kan det være et tilbud de benytter seg av før de finner et fast sted å bo. Ombudet ber om at det ikke kuttes i ordningen.

Økt bevilgning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år: Kap. 2661. Post 79.
Personer under 26 år har rett til nødvendige aktivitetshjelpemiddeler, mens ordningen for personer over 26 er rammefinansiert, slik at tildeling av aktivitetshjelpemiddel blir stanset når midlene er brukt opp. De siste årene har potten gått tom på nyåret hvert år, slik at langt fra alle som trenger nye hjelpemidler til å være i aktivitet, har fått det. Selv om ordningen er økt i budsjettet anbefaler Ombudet en ytterligere økning til totalt 100 millioner. 

Hovedorganisasjonen Virke takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet 2026.  

Virke representerer 25 000 virksomheter med over 300 000 ansatte innen handels- og tjenestenæringene. En næring som sysselsetter nesten 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. For Virke sine medlemmer er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft en av deres største hindre for økt produktivitet og verdiskapning. Samtidig står 700.000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeid og utdanning. Dette paradokset krever målrettede tiltak. Virke støtter regjeringens satsing på arbeidslinja og ser positivt på økningen i bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet, men mener det må kraftigere tiltak til.

 Arbeidsmarkedstiltak bør i større grad kvalifisere kandidater til næringens behov. Handels- og tjenestenæringene mangler kompetent arbeidskraft, og korte, målrettede kvalifiseringsløp er effektive for inkludering – særlig for dem som står langt unna arbeidslivet. Initiativet «Handelslappen», et samarbeid mellom Virke, IMDi og flere kommuner, gir flyktninger og innvandrere en sertifisering for arbeid i handel. For å lykkes må slike kvalifiseringsløp være skalerbare og tilpasses ulike behov.

For at statsbudsjettet faktisk skal bidra til økt sysselsetting, må også rammevilkårene bidra til å redusere arbeidsgivers risiko ved å ansette personer utenfor arbeidslivet. Dette kan oppnås gjennom mindre byråkrati, lavere skatter og mer fleksible regler for midlertidige ansettelser og innleie.

 Virke har videre kommentarer til statsbudsjettet 2026: 

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening (kap. 621, post 70)
Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening er et målrettet virkemiddel for personer som står langt fra arbeidslivet. Evalueringer viser god effekt, men bevilgningen har ikke økt i takt med behovet. Mange ideelle og arbeidsinkluderende virksomheter opplever nå press på kapasiteten, særlig innen varig tilrettelagt arbeid (VTA). For å møte økende etterspørsel og hindre at personer blir stående uten tilbud, må antallet VTA-plasser økes og ordningen for VTAO styrkes.

• Virke ber komiteen styrke bevilgningen til tilskudd til aktivisering og arbeidstrening, med særskilt vekt på å øke antall plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) og styrke ordningen for VTA i ordinær virksomhet (VTAO). 

Tiltak for arbeidssøker (Kap 634, Post 76)
Virke sine medlemmer mener midlertidig lønnstilskudd er en av de beste virkemidlene for å få flere i jobb. Vi hadde forventet en enda tydeligere satsning på midlertidige tiltak, og mener at det bør åpnes for en mer fleksibel lønnstilskuddsordning.

• Virke ber om at midlertidig lønnstilskudd utvides til å gjelde over en lengre periode og at lengden på alle midlertidige tiltak suppleres med muligheten for midlertidig arbeidskontrakt.

 Styrket tilbud om arbeidsrettet rehabilitering (kap. 634, post 76)
Et stort antall personer står utenfor arbeidslivet på grunn av helseutfordringer som kunne vært møtt med arbeidsrettet rehabilitering. Forskning viser at slike tilbud har god effekt på arbeidsevne og reduserer risiko for varig utstøting. Likevel meldes det nå om at flere får avslag, og at tilbudet bygges ned i flere regioner.

Virke er bekymret for utviklingen og mener det er behov for en tydeligere oppfølging av strategien for arbeid og helse og bedre koordinering mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

• Virke ber komiteen sikre at tilbudet om arbeidsrettet rehabilitering styrkes, og at de regionale helseforetakene prioriterer institusjoner med relevant kompetanse i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. 

Språkopplæring (Kap 672, post 60)
I statsbudsjettet foreslås det kutt i tilskuddet til utvidet norskopplæring for voksne med midlertidig kollektivt vern, særlig ukrainere. Samtidig strammes reglene for norskopplæring i integreringsloven inn. Virke er bekymret for at dette vil legge et uforholdsmessig stort ansvar på arbeidsgivere for integrering. Selv om antall flyktninger går ned, mener Virke at flere grupper bør få enklere tilgang til fleksibel norskopplæring – også arbeidsinnvandrere og deltakere på arbeidsrettede tiltak. Flyktninger og andre innvandrere bidrar med etterspurt arbeidskraft, og mange arbeidsgivere ønsker å bidra til inkludering, blant annet gjennom praksisplasser. Kortere opplæringsløp og rask overgang til jobb kan imidlertid føre til at arbeidsgivere må ta et større ansvar for å integrere personer med svake norskferdigheter

• Virke ber komiteen sikre tilstrekkelig og bransjerettet norskopplæring.

Stønad ved gravferd (kap. 2686, post 70)
Dagens regelverk for stønad til båretransport gjelder kun dødsfall i Norge og enkelte naboland. Ved dødsfall i andre land gis det ikke dekning for nødvendig transport mellom seremonisted og gravplass. Dette skaper urimelige forskjeller for etterlatte og har begrenset budsjettmessig betydning å rette opp.

• Virke ber komiteen endre regelverket slik at stønadsordningen for båretransport også omfatter dødsfall i utlandet på lik linje med dødsfall i Norge.

Høringsinnspill fra Caritas Norge til statsbudsjettet for 2026 for Arbeids- og sosialkomiteen

Caritas Norge fremmer med dette våre skriftlige innspill til statsbudsjettet til Arbeids- og sosialkomiteen. Innspillet retter seg særlig mot kapittel 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, kapittel 640 Arbeidstilsynet, kapittel 642 Tiltak mot arbeidslivskriminalitet, og kapittel 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere. Oppsummert foreslår vi følgende:

1. Sikre en flerårig og forutsigbar tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som yter juridisk og praktisk bistand til arbeidstakere utsatt for utnyttelse.
   Ordningen bør omfatte juridisk bistand, språk- og kulturformidling, talsmannsarbeid, oppsøkende arbeid og forebyggende tiltak. Flerårige tilskudd vil bevare kompetanse og kontinuitet i arbeidet.
2. Styrke innsatsen for arbeidstakere i særlig sårbare situasjoner, herunder dem som i dag mottar bistand gjennom humanitære ordninger rettet mot EØS-borgere, slik at de ikke faller utenfor ved nedtrapping og avvikling av eksisterende tilskudd.
3. Satse på norskopplæring som et integrerings- og forebyggingstiltak.
   Gi arbeidsinnvandrere fra EØS reell tilgang til subsidiert opplæring på grunnleggende nivå. Dette er avgjørende for å redusere utnyttelse, styrke rettssikkerhet og sikre bedre deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

En slik modell vil gi reell oppfølging av handlingsplanen og sikre at intensjonene får praktisk virkning.

1. Flerårige og forutsigbare tilskudd

Caritas Norge vil fremheve at den nye handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (august 2025) representerer et viktig felles løft for et mer anstendig arbeidsliv. Planen gir et solid rammeverk for forebygging, kontroll og samarbeid mellom etatene, og løfter frem behovet for styrket innsats overfor ofrene.

Vi merker oss spesielt Tiltak 16, hvor regjeringen uttrykker at den vil videreføre og styrke ordningen med økonomisk tilskudd til blant annet frivillige organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere. Dette er et positivt grep, og i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.
Samtidig ser vi at denne ambisjonen ikke er fulgt opp økonomisk i statsbudsjettet for 2026. Mangelen på øremerkede midler til frivillige førstelinjeaktører svekker gjennomføringen av Tiltak 16 i praksis.

Dette bildet forsterkes av utviklingen i Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, der potten til «Spesielle rettshjelpstiltak» foreslås redusert med 20 millioner kroner. Ordningen finansierer blant annet Caritas Norges rettshjelpstiltak, som gir juridisk bistand til arbeidstakere utsatt for utnyttelse. Selv om dette ligger under Justisdepartementet, får kuttet direkte konsekvenser for oppfølgingen av handlingsplanen. Når innsatsen på arbeidslivssiden styrkes, men rettshjelpen svekkes, oppstår et tydelig gap mellom ambisjon og gjennomføring.

2. Styrke innsatsen for arbeidstakere i særlig sårbare situasjoner

Det er viktig å anerkjenne de tiltakene som faktisk styrkes i årets budsjett.
Regjeringens prioritering av et mer seriøst og rettferdig arbeidsliv er et nødvendig grep.
Det er positivt at Arbeidstilsynet styrkes med 10 millioner kroner[1] til økt tilsyn og håndheving, at a-krimsentrene får videreført sine bevilgninger, og at det bevilges midler til bransjeprogrammer og tiltak mot sosial dumping, herunder Fair Play Bygg Norge[2].

Disse tiltakene bidrar til å styrke kontroll og håndheving, men representerer samtidig en skjevhet i prioriteringene. Hovedvekten i årets budsjett ligger på kontroll og reaksjon, mens det i liten grad er satt av ressurser til bistand, oppfølging og rettshjelp for dem som er rammet av utnyttelse. Et seriøst arbeidsliv krever både kontroll og omsorg, tiltak som avdekker brudd, og tiltak som hjelper dem som rammes. Slik situasjonen er i dag, har kontrollapparatet blitt styrket, mens førstelinjetilbudene som faktisk gir ofrene bistand, står i fare for å svekkes.

Tilskuddsordningen til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere foreslås i budsjettet trappet ned med 10 millioner kroner i 2026[3], som første steg mot avvikling. Ordningen bør istedenfor å trappes ned, styrkes, eller som et minimum videreføres på samme nivå. Ordningen ble opprinnelig etablert for å bistå personer som kom til Norge for å tigge, men målgruppen har i praksis endret seg over tid. I dag benyttes tilbudene også av arbeidstakere fra lavlønnsbransjer, personer som har mistet jobb, kontrakt og bolig etter useriøse arbeidsforhold. Ofre for useriøse og/eller kriminelle arbeidsgivere vil være blant dem som rammes av en avvikling av ordningen.

3. Norskopplæring som integrerings- og forebyggingstiltak

Situasjonen for disse gruppene illustrerer et bredere behov for oppfølging og støtte. Regjeringen skriver at målet er å «sikre et seriøst arbeidsliv der useriøse aktører ikke får fotfeste».[4] Caritas Norge deler dette målet fullt ut. For å lykkes må innsatsen også omfatte de som allerede har blitt utnyttet, og som trenger rettslig og praktisk bistand for å gjenvinne rettighetene sine.

Frivillige organisasjoner utgjør i praksis den viktigste førstelinjen for dem som rammes. Caritas mottar ukentlig henvisninger fra Arbeidstilsynet, Fair Play Bygg, politiet og NAV. Vi tilbyr juridisk veiledning, språklig støtte og sosial oppfølging, tjenester som i liten grad dekkes av offentlige ordninger. Uten denne innsatsen når ikke handlingsplanens målgrupper frem til den hjelpen de trenger.

Tiltak 13 i handlingsplanen tar et viktig steg i riktig retning ved å prioritere lønnstyverisaker i fri rettshjelpsordningen. Dette er positivt, men ordningen når i liten grad de som står lengst unna hjelpeapparatet, arbeidstakere med språkbarrierer, lav digital kompetanse og liten tillit til myndighetene. For at intensjonen skal realiseres i praksis, må finansieringen også omfatte lavterskel og oppsøkende rettshjelpstiltak som faktisk når denne gruppen.

Selv om budsjettforslaget for 2026 innebærer en viss økning, vurderer Caritas at det fortsatt mangler en helhetlig satsing på norskopplæring for arbeidsinnvandrere. Caritas er samtidig bekymret for at manglende satsing på norskopplæring for arbeidsinnvandrere fra EØS svekker både rettssikkerhet og integrering. Mange har ikke økonomi til å betale for kommersielle nybegynnerkurs, og staten subsidierer i dag kun kurs på B-nivå. Uten grunnleggende norskkunnskaper blir det vanskelig å forstå arbeidskontrakter, rettigheter og offentlige tjenester, noe som øker risikoen for utnyttelse, lønnstyveri og sosial ekskludering. Språkopplæring bør sees som en investering i inkludering og som et forebyggende tiltak mot arbeidslivskriminalitet.[5]

Avslutning

Caritas Norge ber Arbeids- og sosialkomiteen sikre at regjeringens eget mål om styrket bistand til ofrene følges opp økonomisk i statsbudsjettet for 2026, slik at de som allerede er blitt utnyttet faktisk får den hjelpen politikken legger opp til.

Et rettferdig arbeidsliv bygges ikke bare gjennom lover og kontroll, men ved at mennesker får reell hjelp når rettighetene brytes. Frivilligheten spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet.

Caritas Norges arbeid og erfaringer

Caritas Norge arbeider landsdekkende for å forebygge og bistå personer som har blitt utnyttet i arbeidslivet. Gjennom våre ressurssentre yter vi juridisk og praktisk bistand til arbeidstakere som har vært utsatt for utnyttelse, lønnstyveri og tvangsarbeid.

I 2024 ble over 1 207 saker henvist til Caritas sitt rettshjelpstiltak for juridisk kartlegging, og det ble gitt bistand i 162 utnyttelsessaker. Hittil i år har vi mottatt 1572 henvendelser og bistått i over 110 saker om grov utnyttelse. Et økende antall gjelder lønnstyveri.

De fleste vi møter står utenfor det organiserte arbeidslivet, har ingen eller lav inntekt, snakker lite norsk eller engelsk og har lav digital kompetanse. Mange frykter represalier fra arbeidsgiver og har liten tillit til offentlige myndigheter. Disse arbeidstakerne trenger praktisk og juridisk hjelp fra aktører de stoler på. 

Arbeidsmarked og velferd  

YS berømmer satsingen på arbeidsmarkedstiltak, som øker med 8 prosent i forslaget til statsbudsjett. Selv om arbeidsledigheten har vært lav, ser vi tegn på at den kan være på vei oppover. Det er avgjørende å satse på tiltak for å få flere grupper inn i arbeidslivet. 

YS mener at tilgangen på arbeidsmarkedstiltak bør være høy både i gode og dårlige tider. I dårlige tider kan arbeidsmarkedspolitikken ha fokus på mer langsiktige kvalifiseringstiltak. I gode tider ligger det et kraftig momentum i arbeidsgiveres behov for folk, og arbeidsmarkedstiltak kan være det som skal til for at personer som ellers har utfordringer, får muligheter i arbeidsmarkedet. 

YS støtter regjeringens satsinger på å få flere unge inn i arbeid eller utdanning i stedet for å leve i utenforskap. Partene har signert to viktige intensjonsavtaler som det følger bevilgninger med for 2026.  Regjeringen, partene i arbeidslivet, flere store private bedrifter og brukerorganisasjoner signerte i august en avtale som forplikter dem til å arbeide sammen for å få flere unge i jobb. Arbeidstakerorganisasjonene har også signert en intensjonsavtale med KS og Regjeringen om et rekrutteringsprogram for å få flere unge inn i kommunal omsorgsvirksomhet. 

Innsats for unge er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bra for folks liv både på kort og lang sikt. YS Arbeidslivsbarometer for 2025 har nylig vist at unge arbeidstakere de siste årene har blitt vesentlig mer bekymret for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Det er derfor viktig å ha flere tanker i hodet på en gang: Både legge til rette for inkludering utenfra og inn i arbeidslivet, og å jobbe systematisk med forebyggende arbeidsmiljøarbeid slik at folk ikke får lange sykefravær og faller ut av arbeidsmarkedet.  

Vi er også positive til satsingen på forsøksordninger for å få flere unge inn i arbeidslivet. Det er viktig å skaffe mer kunnskap om hvilke tiltak som fungerer. Det er bekymringsverdig at over 100 000 unge under 30 år nå verken er i arbeid eller utdanning.  

YS mener også det er positivt at det opprettes en egen post for varig lønnstilskudd i budsjettet, slik at midlertidig og varig lønnstilskudd ikke lenger skal tas fra samme pott. Dette kan bidra til økt forutsigbarhet, og gjøre midlertidig lønnstilskudd tilgjengelig for flere.  

Et godt og seriøst arbeidsliv  

YS er fornøyd med at fagforeningsfradraget økes, fordi et organisert arbeidsliv er det beste virkemiddelet for et godt og seriøst arbeidsliv. Lavlønnsutvalget dokumenterte også at fagforeningene i stor grad bidrar til å hindre lavlønn og å jevne ut forskjeller, og at et godt organisert arbeidsliv er et kollektivt gode for samfunnet.  

Det har imidlertid betydning at fagforeningene fanger opp bredden i arbeidslivet. Hvis de lavest lønte i mindre grad er med i fagforeninger enn høyere lønte arbeidstakere, kan kampen mot lønnsforskjeller og utnytting bli mindre effektiv. YS’ medlemsforbund organiserer flere grupper i lavlønnssjiktet, og vi vil understreke at fagforeningsarbeid i disse delene av arbeidsmarkedet ofte er svært krevende. Bransjene er preget av dels krevende arbeidsforhold, høy turnover og mange utenlandske ansatte. En høy andel av medlemmene i bransjene trenger bistand fra tillitsvalgt eller fagforeningen sentralt. De tillitsvalgte i bransjene trenger derfor mye opplæring og bistand, samtidig som nye tillitsvalgte stadig må læres opp. Språkproblemer er også en barriere. Fagforeningsfradrag er viktig, men det er også behov for å  jobbe sammen for å øke organiseringsgraden i de særlig utsatte bransjene og for utsatte arbeidstakere.  

Samtidig er det store utfordringer med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i enkelte sektorer, og det er avgjørende med kontroll og sanksjonering av de som bryter regelverket vårt. Det må være en reell risiko for å bli avslørt, og reaksjonene må virke avskrekkende.  

YS er bekymret for at A-krimsentrene ikke får tilstrekkelig med midler til å opprettholde deres viktige innsats. A-krimsentrene er et samarbeid mellom flere etater, som hver skal sette av ressurser. Det settes av ressurser når nye samarbeid eller sentre opprettes, men bidragene har sunket over tid. Flere av A-krimsentrene har ikke hatt rammer til å erstatte ansatte som har sluttet, og har derfor fått redusert sin kapasitet over tid. Det er viktig at det prioriteres ressurser til A-krimsentrene fra alle deltakende etater, slik at kapasiteten kan opprettholdes, og økes igjen, der den har blitt kuttet.  

I tillegg til styrking av Arbeidstilsynet, er det nødvendig med øremerkede midler til tverretatlig samarbeid mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette gjelder både samarbeidet i A-krimsentrene, de etablerte lokale a-krimsamarbeidene, og samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Statens Vegvesen i transportbransjen.   

 

Med vennlig hilsen 
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS 

Justering av budsjett post 79, kapittel 2661

Aktivitetshjelpemidler for mennesker med en funksjonsnedsettelse foreslås satt til kroner 79,5 millioner i forslaget til Statsbudsjett for 2026. Potten foreslås økt med 15 millioner kroner. Det er dessverre for lite, selv om en økning er bra.

I de senere år har rammebevilgningen gått tom tidlig i januar, senest i 2025 hvor den gikk tom 6.januar. Dette betyr at mange som har et behov for aktivitetshjelpemidler ikke får det, og at ordningen bidrar til økt aktivitet, men kun til et fåtall mennesker hvert år.

Helsedirektoratet opplyser i sine kartlegginger at fysisk aktivitet har stor effekt på helse og livskvalitet. For personer med funksjonsnedsettelser er det like store gevinster, men det er behov for mer tilrettelagt aktivitet for mennesker med en funksjonsnedsettelse for at en skal komme ut i aktivitet. Funksjonsnedsettelse finnes i mange varianter og utstyr for å kunne bedrive aktivitet finnes ikke i ordinære butikker. Prisene er også svært mye høyere enn tilsvarende produkter som finnes for mennesker som ikke har en funksjonsnedsettelse.

Gjennom gode ordninger, som støtte til aktivitetshjelpemiddel, øker sannsynligheten for å være aktiv. Igjen ifølge Helsedirektoratet bidrar selv små mengder aktivitet, eksempelvis 10-15 minutters gange, til positive helseeffekter. Og videre viser Prosjektrapporten «Ernæring og fysisk aktivitet for god helse og livskvalitet hos personer med funksjonsnedsettelser» (2021–2023) at tilrettelagt fysisk aktivitet gir bedre livskvalitet, forebygger livsstilssykdommer og reduserer ensomhet.

Det er derfor i samfunnets interesse å legge til rette for mer aktivitet. Og lage ordninger som varer gjennom hele året. Med flere ut i aktivitet vil det være stor sannsynlighet for at kostnader til annen helserelatert sykdom blir redusert. Argumentene for å øke potten er at helsegevinsten vil være stor, og at forebygging av både livsstilssykdommer og ensomhet skjer gjennom aktivitet.

Stiftelsen VI oppfordrer komiteen til å øke budsjettposten for 2026 til 200 millioner kroner. Med en slik økning vil en virkelig kunne se om flere får sine hjelpemiddel og om pottens varighet kan økes drastisk. Samtidig har Stiftelsen VI forståelse for at både regjering og komitee har mange gode formål å bruke penger på, og at kunnskap rundt effekter er viktig når en øker en ramme. Vi oppfordrer derfor komiteen til å be departementet om å utgreie ringvirkningene av aktivitet bedre. Spesielt hva aktivitetshjelpemidler bidrar til av økt aktivitet, og som Helsedirektoratet i flere rapporter har påpekt gir effekt. Et økt kunnskapsgrunnlag bør gi et tydeligere mandat for hvordan aktivitetshjelpemidler kan inngå i miksen av gode tilbud for å øke deltakelsen og fremme god helse.  

Grunnleggende ferdigheter 

«Å beherske grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og bruke digitale verktøy er en forutsetning for å delta i store deler av arbeids- og samfunnslivet,» skriver Regjeringen. 

15 prosent av voksne i Norge har svake leseferdigheter (nivå 0 og1), og PIRLS og PISA-undersøkelser viser nedgang for barn og unge. Det er nødvendig å rette inn tiltak mot hele befolkningen. Bibliotekene treffer hele befolkningen, gjennom hele livet, og kan spille en viktig rolle. 

Leseløftet angår arbeidslivet 

Synkende lesekompetanse har direkte innvirkning på deltakelse i samfunnet, på muligheten til å delta i arbeidslivet, til tilknytning, og til unges muligheter til å komme inn og bli værende i arbeidslivet. 

Det er nødvendig med en satsing på lesing hos voksne. Leseløftet fra Regjeringen bør også inkludere voksne, og sikre en helhetlig tilnærming for å også jobbe for voksnes tilhørighet. Voksne er rollemodeller, og det er sammenhengen mellom lesing hos voksne og motivasjon hos barn. Skal vi skape flere lesere må det bygges lesekultur, slik Regjeringen selv understreker. Kultur kan ikke skapes hos enkeltgrupper, men må favne bredt. Arbeidslivet bør inngå som en del av Regjeringens lesesatsing.  

Forslag til merknad: 

Stortinget ber Regjeringen inkludere voksnes lesing i framtidig lesesatsinger og arbeid med Leseløftet framover. 5 millioner settes av til tiltak rettet mot voksne. 

Biblioteket som inngang til arbeid 

Bibliotekene er viktige arenaer for inkludering og som en lavterskel møteplass. I tillegg jobber mange bibliotek direkte med jobbsøking, CV-hjelp, leksehjelp for voksne, arbeidstreningstiltak, og konkrete samarbeid med NAV eller andre jobbsøkertiltak. På biblioteket kommer ulike prosjekter i kontakt med ungdom, og ansatte på biblioteket er tilretteleggere og bidrar med overføringskunnskap. Som eksempel har bibliotekene i Oslo kommune i flere år vært en viktig arena for sommerjobber for ungdom i samarbeid med bydelene. Lignende tiltak finnes over hele landet.  

Tidlig innsats sparer millioner 

NAV regner med at hver ungdom som faller utenfor koster samfunnet i snitt 15 millioner kroner, og stadig flere ungdommer havner utenfor jobb og utdanning. Tidlig innsats, forebygging, og styrking av tilhørighet og fellesskap på arenaer som er tilgjengelige kan gjøre stor forskjell. 

Digitale barrierer – biblioteket avgjørende arena og kompetanse 

Den raske digitale utviklingen er en utfordring for enkelte. Alle bibliotek bruker ressurser på digital veiledning. Noen gjennom konkrete og finansierte tiltak, andre fordi biblioteket er ett av få åpne steder, der det er mulig å komme med uformulerte spørsmål. Når andre offentlige etater (som NAV, som omtalt i kap. 604) i større grad digitaliserer tjenester, øker trafikken og spørsmål til bibliotekene. De som sliter med digital tilgang kommer til biblioteket, som er åpent, der det er mennesker. Dette opplever bibliotek over hele landet. 

Bibliotekene må inn i en samlet forståelse av det digitale veiledningstilbudet lokalt.I dag bruker folkebibliotek ressurser på søknader, prosjekter og rapportering som tar tid fra den faktiske digitale veiledningen. Samarbeid mellom offentlige virksomheter, organisasjoner og kommunenes førstelinje, bibliotekene, er nødvendig. Det krever samarbeid på flere nivåer, og en forståelse av arbeidsdeling. 

Regjeringen foreslår en tilskuddsordning på 8 mill. kroner til et hjelpe- og rettledningstilbud til innbyggere med manglende digitale ferdigheter. Folkebibliotek er en naturlig arena for slike tilbud. 

Forslag til merknad: 

Stortinget ber Regjeringen sikre at bibliotek innlemmes og kompenseres for arbeid med digital veiledning i tilskuddsordning til hjelpe- og rettledningstilbud til innbyggere med manglende digitale ferdigheter. 

Helhetlig, forebyggende sosialt arbeid 

Helhetlig forebyggende innsats er viktig, slik det er beskrevet i Program forebygging. Folkebibliotekene er en viktig arena, og har god kjennskap til lokalmiljøet, tjenester, muligheter, frivillighet og nettverk. De har også høy tillit, og kan bidra i arbeidet med helhetlig tilnærming. Det krever samhandling lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Flere steder er samarbeidet mellom bibliotekene og NAV krevende. Ved å jobbe sammen vil det gi bedre tilbud til brukerne. Det er imidlertid nødvendig med tydelige rammer og forventninger, der det i dag er utydelig, og oppleves belastende. 

Sosial inkludering: Kap. 621, post 70 

Regjeringa vil opprette en tverrsektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge, som er omtalt nærmere i Barne- og familiedepartementets budsjettforslag. I en slik helhetlig tilnærming vil bibliotekene være viktige arenaer og møteplasser, og det bør sikres at folkebibliotek inngår i denne satsingen og i det videre arbeidet med utforming av ordningen. 

Forslag til merknad: 

Stortinget ber Regjeringen sikre at bibliotek omfattes av planlagt tverrsektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge. 

Abelias er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologivirksomheter. Vi representerer om lag 2 900 virksomheter og 65 000 årsverk innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Norge står midt i en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å omstille økonomien fra fossil til fornybar, må vi også utvikle nye samfunnsbærende næringer som gradvis kan ta over mens oljealderen går mot slutten. Samtidig viser Abelias Omstillingsbarometer at vi står fast i en lavteknologifelle: En økonomi som er avhengig av noen få modne og råvarebaserte næringer, med svak evne til å utvikle nye, samfunnsbærende vekstnæringer. Dette gjør oss sårbare.

Mario Draghi har advart om at Europa er i ferd med å miste sin konkurransekraft, og med den evnen til å finansiere velferdsstater, opprettholde forsvarsevnen og bevare vår strategiske autonomi. For Norge er denne risikoen enda større. Vi risikerer å bli akterutseilt i det globale teknologikappløpet. Det gjør økonomien vår mer sårbar for eksterne sjokk, geopolitiske endringer og sviktende råvarepriser, samtidig som vi svekker vår evne til å finansiere fremtidens velferdsoppgaver. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring, men også en strategisk utfordring for hele samfunnsmodellen vår.

Det er også avgjørende for norsk konkurransekraft at vi har tilgang på kompetent arbeidskraft. Norge henger etter resten av Europa i kampen om internasjonal arbeidskraft. Dette vises også i Abelias Omstillingsbarometer og er, i tillegg til de om lag 700.000 som står utenfor arbeidslivet, en samfunnsutfordring vi i fellesskap må få løst. 

Abelia ber Stortinget om å opprettholde stortingsvedtak 460 fra 13. februar 2025:

Tilgang til høykompetent arbeidskraft er avgjørende både for norske gründere som bygger teknologibaserte vekstselskaper og mange norske arbeidsgivere for øvrig. NHOs kompetansebarometer viser at 6 av 10 virksomheter mangler relevant kompetanse. Når avgjørende kompetanse ikke finnes i Norge, må man kunne hente den raskt fra utlandet. I dag kan saksbehandlingen for arbeidsinnvandring fra tredjeland ta opp mot ni måneder. Da risikerer gründere og andre arbeidsgivere å miste nøkkelkompetanse til andre land. For vekstselskaper, der tid er den viktigste ressursen, kan slike forsinkelser være forskjellen på suksess og nedleggelse. 

Stortinget har to ganger anmodet regjeringen om å forenkle og effektivisere tilgangen til høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. Dette gjelder vedtak 801 (17. juni 2024) og vedtak 460 (13. februar 2025). Siste vedtak kom i forbindelse med behandlingen av gründermeldingen. Forslaget ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Dette var en klar melding fra Stortinget til regjeringen om å ta gründernes utfordringer på alvor. I Statsbudsjettet for Arbeids – og Inkluderingsdepartementet 2026 foreslår regjeringen å oppheve vedtak 460.  

Abelia mener regjeringens begrunnelse for forslaget om å oppheve vedtaket er svak. Regjeringen viser til at en endring i effektiviserende retning vil kreve digitale omlegginger i utlendingsforvaltningen, som etter sigende ikke har kapasitet til slike omlegginger i 2026. Her er utlendingsforvaltningen i godt selskap med de fleste andre som må påta seg nye, store, samfunnsnyttige oppgaver: De færreste klarer dette innenfor eksisterende ressurser uten tilførsel av ytterligere midler. Det er nettopp derfor det er sterkt ønskelig at det bevilges midler til å komme i gang med den viktige oppgaven det er å få redusert saksbehandlingstiden for arbeidsinnvandrere fra tredjeland.

Piloten i Osloprosjektet Kompetansespor har demonstrert at det er mulig å redusere saksbehandlingstid fra 9 måneder til 3 dager. Når det foreligger så gode resultater fra et pilotprosjekt, er det forstemmende at regjeringen ikke vil ta grep for å skalere dette til utlendingsforvaltningen for øvrig. Det er generelt viktig at gode resultater fra pilotprosjekter ikke havner i en skuff, men at vi evner å omsette gode resultater fra avgrensede miljøer til samfunnsnivå.

Når regjeringen foreslår å oppheve et vedtak fra et samlet Storting, svekker det også tilliten til politiske prosesser og viser etter Abelias syn manglende respekt for demokratiske beslutninger.

 Vi ber derfor Stortinget opprettholde vedtak 460, og sikre at regjeringen følger opp. 

Innretning av arbeidsmarkedspolitikken overfor personer utenfor arbeidslivet med høy kompetanse (herunder medfølgende familiemedlemmer til arbeidsinnvandrere):

Til kapittel 6 i proposisjonen bemerker Abelia at vi er positive til regjeringens satsning på tiltak for unge. Det er viktig med tidlig innsats og at vi reduserer antallet unge som faller utenfor utdanning og arbeid. Det er også positivt at NAVs bistand i mindre grad for denne gruppen knyttes til krav om diagnoser, og i større grad ses i sammenheng med ulike årsaker til bistandsbehov.

Vi ønsker også å løfte behovet for økt satsning på tidlig innsats i bruken av arbeidsmarkedstiltak generelt. For mange som trenger bistand fra NAV kommer for sent i gang med arbeidsmarkedstiltak. Dette gjelder også mange som står utenfor arbeidslivet og som har høy kompetanse og faglige kvalifikasjoner, herunder internasjonal arbeidskraft som allerede er i Norge. Denne utfordringen gjelder for eksempel partnere til arbeidsinnvandrere fra nettopp tredjeland, altså internasjonal arbeidskraft som allerede er i landet – men utenfor arbeid. Mange i denne gruppen har behov for bistand til å komme seg i arbeid, men bedømmes rett og slett som for kvalifiserte til at NAV prioriterer dem. De overlates med andre ord ofte til seg selv.

De 700.000 utenfor arbeidslivet er ikke en homogen gruppe, og trenger ulik form for bistand. Hvis NAV venter for lenge med å hjelpe dem, faller sannsynligheten for at de kommer ut i – eller tilbake til – arbeid. I tillegg er det generelt for få tilbud og målretting av arbeidsmarkedstiltak for personer som allerede har høye, faglige kvalifikasjoner. Dette leder til mange søkere og køer til arbeidsrettede tiltak tilpasset målgruppen. Abelias medlem Telenor sitt inkluderingsprogram Open Mind er et slikt eksempel – hvor det kan være om lag 10 ganger flere søkere per halvår enn antall plasser i programmet.

Det er en kraftig forenkling å tro at høykompetente personer ikke kan trenge bistand til å komme ut i arbeid. Formell utdanning og tidligere kvalifikasjoner kan ikke i seg selv være avslagsgrunn. Det må gjøres mer konkrete vurderinger i NAV av den enkeltes bistandsbehov, slik at de får tidligere hjelp og dermed kan investere sine kvalifikasjoner og ressurser til det beste for norsk arbeidsliv. Med tanke på behovet vi har for arbeidskraft, fremstår det fornuftig og nødvendig at vi bidrar til raskt å mobilisere arbeidskraft som på faglig grunnlag står relativt nært arbeidslivet.

Avslutningsvis bemerker vi viktigheten av at arbeidsmarkedstiltakene forvaltes på en mer forutsigbar og tydelig måte, slik at pottene ikke flere steder overforbrukes tidlig på året, slik vi så eksempler på i vår. Dette er til det beste for både den enkelte bruker av tiltakene, for tiltaksarrangørene som trenger å planlegge sin virksomhet, og for norske virksomheter som trenger arbeidskraften. For noen ordninger, som ordningen for funksjonsassistanse, mener Abelia at det riktige vil være å regelstyre eller rettighetsbasere tilgangen til ordningen. Det må være en viss prinsipiell tenking bak hva som er rettighetsbasert. BPA er rettighetsbasert og en BPA kan i prinsippet også være samme person som funksjonsassistenten. Du kan altså få rett på assistanse i hverdagen, men ikke når du kommer på jobb. Det er urimelig både overfor den som trenger assistent og for arbeidsplassen som ikke alltid kan tilrettelegge uten det tilskuddet. Da er resultatet økt usikkerhet og det gir færre ansettelser. Tilsvarende behov for å gjøre ordninger rettighetsbaserte gjelder for øvrig også for arbeids- og utdanningsreiser.

Med vennlig hilsen

Gry Myklebust, fagleder for fremtidens arbeidsliv

Abelia

Kap. 352: Nedsatt funksjonsevne 

Unge funksjonshemmede (UngFunk) mener det er naturlig å flytte behandlingen av kap. 325 til familie- og kulturkomiteen. Dette for å se helheten i bevilgningen som gis til frivillige organisasjoner, samt at kapittelet tilhører Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. 

UngFunk ber komiteen: Flytte behandlingen av kap. 352 til familie- og kulturkomiteen. 

Kap. 352, post 70: Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse  

Paraplyorganisasjonene FFO og SAFO kan motta nasjonalt driftstilskudd gjennom ordningen Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. UngFunk er den eneste paraplyorganisasjonen som ikke mottar driftstilskudd gjennom ordningen. For å sikre likbehandling av paraplyorganisasjonene på feltet er det nødvendig å revidere forskriften. 

UngFunk ber komiteen: Be regjeringen revidere forskriften i 2026. 

Kap. 352, post 72: Tilskudd til likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 

Av totalbevilgningen er 17,8 mill. kr. øremerket Stiftelsen Helt Med. 16,9 mill. kr. er avsatt til tilskuddsordningen Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Av disse er kun 7,5 mill. kr. friske midler, da 9,4 mill. kr. er bundet opp i flerårige prosjekter. Det er behov for en uttalt styrking i bevilgningen til tilskuddsordningen, og å flytte bevilgningen til Stiftelsen Helt Med ut av posten og til et egnet område da dette er et sysselsettingstiltak. 

UngFunk ber komiteen: Be regjeringen øke bevilgningen i kap. 352, post 72 med minimum 10 millioner kroner i 2026, samt flytte bevilgningen til Stiftelsen Helt Med ut av post 72 i 2027.  

Kap. 605, post 01: Driftsutgifter 

UngFunk støtter de ulike bevilgningene som skal bidra til at flere unge får muligheter til å komme i arbeid.  

UngFunk følger prosessen med innføring av ny modell for kjøp av tolketjenester fra frilanstolker, og hadde forventet en omtale av prosessen i budsjettet. Vi savner også en styrking av tolketjenesten for å sikre at døve og hørselshemmede barn, ungdom og unge voksne får delta i sosiale aktiviteter, fritidsaktiviteter, familieaktiviteter og studierelaterte aktiviteter.  

UngFunk ber komiteen: Beholde bevilgningene rettet mot unge. Be regjeringen styrke tolketjenesten med en bevilgning tilsvarende minimum 30 årsverk i 2027. 

Kap. 634: Arbeidsmarknadstiltak 

UngFunk støtter bevilgningene tilhørende kapittelet, og spesielt følgende poster: 

• Kap. 634, post 70: Forsøk med ungdomsprogramytelse 
• Kap. 634, post 75: Varig lønnstilskot 
• Kap. 634, post 78: Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser 
• Kap. 634, post 79: Funksjonsassistanse i arbeidslivet 

UngFunk ber komiteen: Beholde bevilgningene tilhørende kap. 634. 

Kap. 2661, post 79: Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 

UngFunk er skuffet over den minimale økningen i ordningen. Av erfaring vet vi at bevilgningen som foreslås er altfor liten. I 2022 og 2023 gikk bevilgningen tom i februar, og i 2024 og 2025 gikk bevilgningen tom i januar. 15 mill. kr. er ikke nok til å dekke behovet for aktivitetshjelpemidler. Evalueringen fra Oslo Economics fra 2020 viser at det er bevilgningen som er problemet for ordningen, ikke innretningen. UngFunk erfarer gjennom prosjektet Barrierefri Fritid at begrensningen i tildeling av aktivitetshjelpemidler er en av de største barrierene for deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter for personer over 26 år med en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom.  

UngFunk ber komiteen: Øke bevilgningen til totalt 100 mill. kr. i 2026. Be regjeringen gjennom et anmodningsvedtak om å komme tilbake til Stortinget med et forslag til en varig og holdbar finansiering av ordningen gjennom folketrygden, som er lik for de over og under 26 år.   

Muligheten til å delta i arbeids- og samfunnsliv er sentralt for folkehelsen og for å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Demografiendringene underbygger viktigheten av å muliggjøre arbeidsdeltakelse for flest mulig, hindre utenforskap og forebygge inaktivitet.

Prioritering av forsterket innsats for å hindre sykefravær og utenforskap

Sykemelding er ofte nødvendig i en periode ved sykdom og/eller skade. Samtidig kan varige sykemeldinger gi negative helsemessige bivirkninger, og veien fra langtidssykemelding til uførhet kan være kort.

Internasjonal forskning på retur til arbeid underbygger viktigheten av å forstå deltakelsesproblemet til den sykemeldte, og ikke kun helseproblemet. Det er derfor behov for å kartlegge både arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å kunne vurdere tilretteleggingsmuligheter som kan muliggjøre deltakelse i arbeid, også med helseplager. I en rapport om sykefravær og uførhet fra Oslo Economics (2024) kommer det frem at det er utfordringer med tilretteleggingstiltak på arbeidsplassene, både grunnet manglende motivasjon og kompetanse. Det beskrives også at fastleger opplever det utfordrende å vurdere arbeidsevne, gradert sykemelding og varighet på sykemelding. Her kan ergoterapeuter bidra med viktig kompetanse.

Ergoterapeuter er eksperter på å kartlegge og rette tiltak mot personens arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøet/-omgivelsene, for å fremme arbeidsdeltakelse ut ifra kapasitet og helsetilstand. Tverrfaglig kompetanse i sykemeldingsoppfølgingen kan dermed bidra til at flere kommer tilbake i jobb raskere og kan delta helt eller delvis i jobb, også med helseutfordringer.

Ekspertbistand er et av tiltakene som gir mulighet for bruk av ergoterapikompetanse i sykemeldingsoppfølgingen. Det har vært betydelig økning i bruken av Ekspertbistand fra 2019, men det beskrives fortsatt lav kjennskap til ordningen blant arbeidsgivere. Her er det potensiale for å utvide bruken til å kunne benyttes tidlig i sykemeldingsforløpet og i større grad enn i dag, noe statsbudsjettet må legge til rette for.  

Det finnes mye kunnskap om hva som virker med tanke på retur til arbeid, men kunnskapen iverksettes for sjeldent i tjenestene. Det er derfor behov for å styrke forskningen på implementering av evidens i oppfølgingen av sykemeldte.  

Prioritering av midler for å innhente etterslep på aktivitetshjelpemidler

De siste årene har potten til aktivitetshjelpemidler for de over 26 år blitt brukt opp tidligere og tidligere. Det betyr at personer som får søknaden behandlet etter midlene er brukt opp, må vente nesten ett helt år før de igjen har muligheten til å søke. Dette har pågått i flere år, og det er grunn til å anta at det er en opphopning av behov for aktivitetshjelpemidler. Dette begrenser mulighetene hjelpemiddelbrukere har til å være fysisk aktiv noe som kan påvirke deltakelse i sosiale aktiviteter og i arbeid. Potten bør derfor økes ytterligere for å innhente etterslepet.  

Norsk Ergoterapeutforbund mener statsbudsjettet må prioritere å styrke følgende poster:

 

• Kap. 2650 post 76: Ekspertbistand.
  Minimum 20 millioner kroner ekstra, for å styrke oppfølgingen av sykemeldte og gi rom for mer og tidlig bruk av bistanden.

 

• Kap. 601 post 74: Implementeringsforskning for retur til arbeid.  Minimum 20 millioner kroner øremerket til implementeringsforskning, for å styrke bruk av kunnskapsbasert praksis i oppfølgingen av sykemeldte.  

 

• Kap. 2661, post 79: Aktivitetshjelpemidler. Minimum 30 millioner kroner ekstra, for å innhente noe av etterslepet.  

 

Med vennlig hilsen

Tonje Hansen Guldhav                                        

Nestleder                                         

Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i statlig sektor herunder virksomheter underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet og departementene for øvrig. NTL organiserer også i statlige foretak og andre virksomheter som mottar statlig finansiering.

 ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

Driftsbudsjettet

Den beskjedne økningen av NAVs driftsbudsjett er for lav holdt opp mot det reelle behovet til lokalkontorene og ytelsesforvaltningen.

Når det gjelder driftsbudsjettet var signalene at dette ikke kom til å øke vesentlig i 2026. Det er bra at budsjettet øker med 15 millioner til markedskontakter og 35,5 til veiledere på ungdomsprogrammet. Dessverre er ikke satsningen tilstrekkelig dersom målsetningen for unge skal nås.  NTL mener at det er et behov for at man i komitebehandlingen av budsjettfremlegget både styrker den arbeidsrettete oppfølgingen og ytelsesforvaltningen, i tillegg til de øvrige satsningsområdene. Arbeidsrettet oppfølging har ikke mottatt noen reell styrking de siste årene, da budsjettene har tilgodesett ytelsesforvaltningen, hvor situasjonen har vært særdeles utsatt.  

Med dette budsjettforslaget så legger ikke regjeringen opp til å kunne nå sitt eget mål om 150 000 flere i arbeid innen 2030. For at vi skal kunne oppnå det trengs det en styrking av arbeidsrettet oppfølging i Nav og spesielt tiltak i egenregi som Arbeid med støtte og IPS.

Oppfølging i egenregi

I fjor kom arbeidsmarkedsmeldingen, hvor det det het at "regjeringen vil vurdere å styrke oppfølgingstiltak i egenregi. Det vil kunne medføre at ressurser vris ytterligere fra anskaffet oppfølgingstiltak til oppfølgingstiltak i egenregi".

Det er et betydelig behov for å styrke oppfølgingen i egenregi. De siste årene er det i stadig større grad åpnet for at NAV kan få jobbe tett med brukerne selv gjennom Arbeid med støtte/ Utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte (IPS).

For å sikre et landsdekkende tilbud med Arbeid med støtte, trengs det minimum 400 millioner, og det er også behov for å styrke og utvide tilbudet til brukergruppen som går under IPS. Styrkingen i forrige års budsjett var positiv, men komiteen bør styrke denne ytterligere slik at ordningen etableres over hele landet.

NTL ber komiteen overføre flere oppgaver til NAV fra kommersielle oppfølgingstiltak. Dette vil styrke den arbeidsrettete oppfølginga i hele NAV, og de som trenger hjelp kan få det uten unødvendig venting og koordinering mellom ulike instanser.

 Flere tiltak i egenregi

Arbeid med støtte (AMS) har svært gode resultater og NAV har skaffet seg verdifull erfaring og kompetanse på å ha tiltak i egenregi. I en fersk rapport fra Oslo Economics og Frischsenteret kommer det frem at oppfølgingstiltak i egenregi er betydelig mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn anskaffet oppfølgingstiltak. Målgruppen er den samme for de to tiltakene. For å bidra til en sterkere vridning fra kommersielle aktører bør NAV få forsøke flere tiltak i egenregi, i tillegg til oppfølgingstiltak. Et tiltak som kunne være godt egnet er avklaring. Dette er et tiltak for å kartlegge og avklare arbeidsevne. NAV har mye og sterk kompetanse på dette innen etaten. På bakgrunn av gode resultater i AMS og kompetansen NAV har opparbeidet seg på området, mener vi at vi har et godt rammeverk for å kunne gjøre mer selv når det gjelder avklaring.

ARBEIDSTILSYNET

Styrkingen av Arbeidstilsynet på 10 millioner er ikke tilstrekkelig. NTL har i mange år etterlyst en forpliktende opptrappingsplan for tilsynet. Denne må iverksettes fra og med neste budsjettår. Arbeidstilsynet trenger flere inspektører allerede i 2026 for å kunne øke tilsynsaktiviteten.

Store deler av tidligere bevilgninger har vært øremerket arbeidslivskriminalitet, noe som har svekket det ordinære tilsynsarbeidet. Tilsynet skal følge opp over 220 000 virksomheter og bidra til å forebygge sykdom, skader og sikre et godt arbeidsmiljø.

Tilsynet trenger ressurser og bevilgninger som støtter opp det ordinære tilsynsarbeidet, i tillegg til å øke innsatsen opp mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

Tilsynsavdelingen har i dag færre inspektører enn i 2015.

Tilsynet må oppbemannes med den kapasiteten som er forsvarlig med hensyn til opplæring og oppfølging av nye inspektører hvert år i flere påfølgende år fremover.

NTL ber komiteen innstille på en styrking av Arbeidstilsynet på 25 millioner over budsjettfremlegget for å sikre økt tilsynsvirksomhet.

Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med oss ved forbundssekretær Torstein Brechan, tb@ntl.no, telefon 949 70 794

 

Prop. 1 S (2025–2026) 

I 2023 fikk vi vår første offentlige utredning om norsk tegnspråk – NOU 20:2023 Tegnspråk for livet – Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk. 
Utredningen peker på en rekke tiltak som er nødvendige for å sikre likeverdige tjenester, språktilgang og samfunnsdeltakelse for tegnspråklige i Norge. Mange av tiltakene er presserende – en vurdering Norges Døveforbund (NDF) fullt ut deler. 

Etter at NDF gjentatte ganger har etterspurt oppfølging, la regjeringen fram en statusrapport i august 2025. Det var skuffende å se at kun 6 av 65 foreslåtte tiltak følges opp, mens flere av de mest akutte og bredt støttede forslagene er satt til side. 
NDF ber derfor Stortinget sørge for at sentrale tiltak fra NOU 20:2023 følges opp i budsjettet for 2026, særlig innen områdene tolketjenester og statsautorisasjon for tegnspråktolker. 

Kap. 605, post 01 – Driftstilskudd til NAV Tolketjenesten 

Tolketjenesten er en grunnleggende forutsetning for døve, hørselshemmede og døvblinde personers rett til likestilt kommunikasjon og samfunnsdeltakelse. 
NDF merker seg med bekymring at det ikke foreslås økte midler til NAV Tolketjenesten i budsjettet for 2026, til tross for at behovet for kvalifiserte tolker fortsatt er stort, og kapasiteten allerede i dag er presset. Uten en styrking av bevilgningene risikerer man lengre ventetider, redusert tilgjengelighet og brudd på lovfestede rettigheter. 

Tiltak 20.6.2 – Spesialisering av tegnspråktolker 

I NOU 20:2023 Tegnspråk for livet foreslås å etablere et nasjonalt tilbud for spesialisering av tegnspråktolker (tiltak 20.6.2). 
Dette er avgjørende for å sikre høy faglig kvalitet og nødvendig kompetanse innen krevende tolkeområder som helse- og omsorgssektoren, politi og rettsvesen, høyere utdanning og politikk. I dag finnes det ingen strukturert ordning for slik faglig fordypning, noe som svekker både kvaliteten på tjenestene og rettssikkerheten for brukerne. 

Anbefaling til komiteen 

NDF ber Arbeids- og sosialkomiteen sikre at Kap. 605, post 01 styrkes med en øremerket bevilgning på 5 millioner kroner til å utvikle og etablere et nasjonalt tilbud for spesialisering av tegnspråktolker. 
Midlene bør gå til utvikling av faglig materiale, undervisningsopplegg og vurderingsordninger, i tett samarbeid med relevante fagmiljøer og brukerorganisasjoner. 
Dette vil bidra til å styrke kvaliteten i tolketjenesten, bygge opp nødvendig kompetanse og sikre et bærekraftig tjenestetilbud i tråd med intensjonene i NOU 20:2023 Tegnspråk for livet. 

Kap. 671, post 72 – Utvikling av statsautorisasjonsprøve for tegnspråktolker 

NDF anerkjenner og støtter at det er satt av midler til utvikling av en statsautorisasjonsprøve for tegnspråktolker. Dette er et viktig og etterlengtet tiltak som vil bidra til å profesjonalisere tolkeyrket og sikre kvalitet i tjenestene. 

Samtidig er det behov for en tilleggssatsing på språktester mellom norsk tegnspråk og andre lands tegnspråk. 
Bakgrunnen er at det fra 31. desember 2026 ikke lenger vil være tillatt å benytte ikke-kvalifiserte tolker, jf. tolkeloven. 
Dette skaper utfordringer for døve innvandrere og flyktninger som i dag får bistand gjennom såkalte mellomtolker – døve personer som behersker både norsk tegnspråk og tegnspråket fra sitt hjemland. Uten en språktest og kvalifiseringsordning for disse, risikerer mange å stå uten tilgang til grunnleggende kommunikasjon og informasjon. 

Problemstillingen er nærmere omtalt i NOU 20:2023 Tegnspråk for livet, særlig i punktene 8.2.2 og 18.3.4, der behovet for tiltak som fremmer språklig inkludering og likeverdige tjenester for denne gruppen utdypes. 

Anbefaling til komiteen 

NDF ber Familie- og kulturkomiteen styrke Kap. 671, post 72 med en tilleggsbevilgning på 1 million kroner til utvikling av en språktest mellom norsk tegnspråk og andre lands tegnspråk. 
Midlene bør forvaltes i samarbeid med IMDi og aktuelle tolkeutdanningsmiljøer, med oppstart innen tolking mellom norsk og ukrainsk tegnspråk, der behovet per i dag er størst. Ordningen bør deretter utvides til flere språk, som polsk, somalisk og kinesisk tegnspråk. 

Tiltaket vil sikre døve innvandrere og flyktninger reell språklig tilgjengelighet, bidra til integrering og forebygge utenforskap – i tråd med intensjonene i NOU 20:2023 Tegnspråk for livet og tolkelovens mål om kvalitet og likeverdige tjenester. 

Avslutning 

Norges Døveforbund oppfordrer Stortinget til å ta et tydelig grep for å følge opp intensjonene i NOU 20:2023 Tegnspråk for livet. Ved å styrke tolketjenesten og utvide satsingen på autorisasjon og språktesting, sikrer vi reell likestilling, kvalitet og tilgjengelige tjenester for hele tegnspråksamfunnet. 
Dette er en investering i inkludering, rettssikkerhet og bærekraftige språklige rettigheter – i tråd med Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). 

 

17.10.24

Vi viser til St.Prop 1 S (2025/2026) og kommer herved med følgende henvendelse til Arbeids- og sosialkomiteen om forbedring av levevilkår for ME-pasienter:

· Ingen krav om tiltak eller behandlinger som ikke gir økt arbeidsevne

· Tilgang til uføretrygd på like vilkår for ME-syke uansett alder kap 2655

· Oppnevnelse et nasjonalt Nav ombud

· AAP skal økes til samme sats for personer under 25, som for personer over 25.

· Innføring av en pleiepengeordning for pårørende som har omsorgsoppgaver for voksne.

Bakgrunn

ME er en nevrologisk sykdom, kjennetegnet av anstrengelsesutløst forverring, kognitive problemer, lav toleranse for sansestimuli, utmattelse og smerter. Man anslår at det er mellom 10.000 og 20.000 pasienter i Norge, men forskning fra USA og ME-foreningen spørreundersøkelser indikerer at dette tallet er for lavt, og at et mer realistisk tall er 45.000 ME-syke i Norge. Forskning fra FAFO tyder på at få kommer tilbake til, eller inn i lønnet arbeid, etter de får sykdommen. Det finnes ingen tiltak eller behandling per i dag, som dokumentert gir ME-syke bedre arbeidsevne.

Nav forholder seg ikke til Stortingets vedtak

Etter et stortingsvedtak høsten 2022, ble særbestemmelser om ME og rusmiddelavhengighet fjernet 15. mai 2023 fra rundskriv til folketrygdloven 12.6. Allerede høsten 2023 skrev Arbeids- og velferdsdirektoratet i sitt innspill til statsbudsjettet 2024 at de ikke ville ta Stortingets vedtak til etterretning. Mange av formuleringene som var fjernet i det offentlig tilgjengelige rundskrivet ble flyttet inn i interne arbeidsdokument i Nav, og mange pasienter får fremdeles avslag på uføretrygd om kognitiv terapi, treningsterapi eller rehabiliteringsopphold ikke er gjennomført.

Praksisen til Nav er stikk i strid med informasjonen som står i den norske veilederen for CFS/ME, og britiske NICE Guideline, som begge presiserer at disse behandlingene ikke øker arbeidsevne for personer med ME. Mange blir også presset ut i arbeidsutprøving, selv om legen har sagt at dette ikke er medisinsk forsvarlig.

På tross av dette, var det faktisk en periode etter vedtaket, i 2023-2024 der advokat Anthony Caffrey i advokatfirmaet Legalis, som har god oversikt over feltet, likevel har lagt merke til positive endringer i Nav og Trygderetten. Nå rapporterer han imidlertid til oss at praksisen igjen er strammet inn. Situasjonen nå er at NAV og Trygderetten systematisk overprøver legene i ME-saker, og ignorerer både Stortingets og Sivilombudets klare beskjeder om ikke å overprøve.

Kap 634

Tiltak for tiltakets skyld

Vi merker oss at direktoratet ikke har data for effekt på sine tiltak, og sier at «det må andre forske på». Vi mener det er uhørt at en aktør som Nav insisterer på tiltak der de ikke kan dokumentere effekt, men som mange pasienter i spørreundersøkelser rapporterer om sykdomsforverring av .

Det strider mot de flestes rettsfølelse at noen ustraffet – til og med loven i hånd - kan skade andre. Nav har i mange tilfeller sørget for forverring, på tross av varsler både fra den syke og fra behandlende lege. ME-foreningen kjenner tilfeller som har blitt varig sykere etter møtet med Nav. I denne situasjonen fremstår de ME-syke som rettsløse.

En registerdatastudie fra Fafo, fra januar i år, viser at summen av Navs tiltak ikke har effekt. Kun en av de 1 1524 av de ME-syke som fikk sin diagnose i 2016 gikk fra ingen lønnsinntekt opp på et inntektsnivå som tyder på at de var i fullt arbeid. Forskerne har også gjort en registeranalyse av effekten av rehabiliteringsopphold med de 379 personene som både fikk diagnose i 2016 og -17 og hadde vært på rehabilitering et av disse to årene. I de to årene man analyserte etter oppholdet, fortsatte lønnsnedgangen til de 379 personene med ME å synke.

Nå har vi altså publisert forskning på Nav-tiltakenes manglende effekt på ME-syke, som likevel ikke har endret Navs tilnærming. Dette tyder på at Nav ikke bare mangler vilje til å undersøke effekt av tiltak, men at de er helt uinteressert i om tiltakene har effekt.

Nav kan spare både seg selv og helsevesenet for penger ved å la være å presse ME-syke til behandlinger som fører dem lenger unna arbeidslivet.

Kap 2651

Oppnevn et nasjonalt Nav-ombud, og en separat klageinstans for Nav

Nav behandler i dag selv klager mot Nav, og det er ingen som driver holder oppsyn med Nav.

Mange Nav-brukere opplever Nav som uoversiktlig, uforståelig og utilnærmelig. Kommunikasjon er vanskelig, og regelverket umulig å forstå. Det fremstår som Nav tidvis spekulerer i at brukere ikke har råd til advokatbistand.

Brukere som gjør feil, straffes hard, mens Nav kan gjøre feil ustraffet. Hvis Nav påfører ME-syke langvarig forverring og tap av funksjon etter å ha gjennomført de «behandlingene» Nav krever, blir ikke Nav stilt til ansvar. Vi trenger et Nav-ombud som kan bistå pasientene når de opplever problemer med Nav. Vi trenger også en klageinstans som ikke er en del av Nav.

Vi ber derfor at myndighetene oppnevner et eget Nav-ombud som skal være brukerens ombud dersom noe ikke går etter planen eller kan gå galt.

Øk satsene på AAP for unge under 25

Kronisk syke under 25 blir ikke friske av å være fattige. Tvert om vil fattigdom, og økende forskjell mellom dem og jevnaldrende, være en stor byrde som kan virke negativt inn på helsen. Dette er en alder der de fleste unge starter selvstendige liv, men det er nær sagt umulig på de laveste AAP satsene. Unge, kronisk syke må få en inntekt som støtter et verdig liv. Få unge med ME kommer inn i fullt arbeid, og har heller ikke mulighet til å ta en jobb, som mange friske unge har, under studiene.

Det kan se ut som Nav spekulerer i dette, og at personer som ble syke som barn holdes på AAP lenger enn nødvendig, for at Nav skal spare penger. På denne måten gir også reglene om redusert sats NAV insentiver til å holde unge syke personer i økonomisk usikkerhet, selv om de oppfyller alle vilkår for uføretrygd. Kap 2651

AAP og utdannelse

Det må være mulig å kunne kombinere utdannelse og AAP bedre. Lånekassens og Navs ytelser må samkjøres slik at studenter med behov for redusert studieprogresjon på grunn av nedsatt helse ikke må ta opp dobbelt lån, siden bo- og levekostnader blir større jo lenger tid studiene tar. All utdanning må her ses som et arbeidsrettet tiltak. Noen ME-syke kan klare en lav stillingsprosent i rolige, stillesittende jobber, med stor grad av fleksibilitet. Dette er arbeid som i de aller fleste tilfeller krever utdannelse. Dette praktiseres ulikt i dag via Nav, og et mer nøytralt standardisert opplegg bør etableres. Se Kap 2671 post 73.

Lik rett til omsorgsstønad uavhengig av hjemkommune

I dag kan foreldre som pleier syke barn får pleiepenger. Vi foreslår at det skapes en tilsvarende ytelse for personer som faller ut av arbeidslivet fordi de pleier syke voksne, enten det er voksne barn, partner eller foreldre. Dagens ordning med omsorgsstønad fra kommunene gjør at ytelsen varierer fra kommune til kommune, og at behov og antall timer vurderes ulikt. Omsorgsoppgaver er av stor verdi for samfunnet, og det er på tide at denne innstasen anerkjennes gjennom en landsdekkende ytelse.

Kap 2650, post 72

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5500 beredskapsfrivillige. Våre frivillige driver en lang rekke lavterskeltilbud.

Kjønnsforskjeller i arbeidslivet rammer kvinner

Det er store kjønnsforskjeller i arbeidslivet og i hvem som mottar ytelser i Norge.

En ny OECD-rapport (Education at a Glance 2024) viser at menn som ikke fullfører utdanning klarer seg bedre i arbeidslivet og oppnår høyere lønn enn kvinner uten utdanning. Selv om flere kvinner fullfører høyere utdanning har menn både høyere lønn og høyere sysselsetting.

Kvinner har betydelig høyere sykefravær enn menn og oftere er på AAP eller uføretrygd. Kvinnehelseutvalgets NOU fra 2023 slo fast at vi ikke har likeverdige helsetjenester i Norge. Det er store kunnskapshull om kvinnespesifikke sykdommer og kvinners måte å bli syke på og det er for lav behandlingskapasitet og manglende tilbud på flere områder. Det fører til økt sykefravær, deltidsarbeid og frafall i arbeidslivet. Vi vil berømme regjeringen for å beholde sykelønnsordningen i fremlagt budsjett. En svekkelse av sykelønnsordningen vil ramme kvinner mest.

Kvinner har oftere enn menn pårørendeansvar, ofte i så stor grad at det begrenser yrkesdeltaksen. Etter omleggingen til tredelt fødselspermisjon tar hele 48% av kvinnene ut ulønnet permisjon i barnets første leveår. Mange kvinner jobber deltid, tar ut sykefravær eller ubetalt permisjon for å få utført oppgaver som pårørende. Det må sikres ordninger som gjør at omsorgsoppgaver ikke blir en fattigdomsfelle for kvinner.

I kvinnehelsestrategien slår regjeringen fast at kjønnsperspektivet må ligge til grunn for all politikkutforming. Sanitetskvinnene vil påpeke at det er avgjørende at dette blir fulgt opp i alle departementer. Innenfor arbeids- og sosialfeltet vil vi påpeke behov for kjønnsperspektivet når man utformer sykelønnsordning, pensjon, stønader og permisjonsordninger.

At grunnytelsene i velferdsstaten er på et godt nivå, er avgjørende særlig for kvinners økonomi og muligheter til å være økonomisk selvstendige. Det trengs store grep for å gjøre noe med årsakene til at kvinner er mer syke og uføre: manglende helsetilbud, pårørendebelastning, vold og overgrep og belastning i kvinnedominerte yrker. Kvinner bør ikke straffes økonomisk fordi samfunnet gjør kvinner sykere, derfor ber vi om et generelt løft i stønadsnivået.

I kapittel ni understrekes det at regelverket for pensjon er kjønnsnøytralt, men at kvinner i realiteten får mindre utbetalt i pensjon enn menn. Innretningen i pensjonssystemet kompenserer ikke tilstrekkelig for de strukturelle faktorene som gjennom et liv gjør at kvinner har lavere inntekt enn menn. Norge har gjentatte ganger fått kritikk av FNs kvinnekommisjon for at lovverk og reguleringer er utformet kjønnsnøytralt. Pensjonsregelverket er et godt eksempel på hvordan kjønnsnøytralitet slår dårlig ut for kvinner. Sanitetskvinnene ber om at det settes i gang et arbeid for å sikre et pensjonsregelverk som i større grad fremmer likestilling.

Kvinnearbeidshelse Kap. 643 post 50
Kvinnearbeidshelseutvalget la frem sin NOU i april i år. Regjeringen viser til dette arbeidet i budsjettproposisjonen. Rapporten viser at kvinner har høyt arbeidsrelatert sykefravær og belyser helseutfordringene ved kvinnetypisk arbeid. I tillegg påpekes kunnskapsmangel om hvordan kvinners helseutfordringer som menstruasjon, overgangsalder og kronisk sykdom påvirker arbeidslivet. HMS-arbeidet og forskningen på arbeidsmiljø har hatt lite kjønnsperspektiv og grunnlaget for HMS-arbeidet er i stor grad basert på kunnskap om menn i industrien. Utvalget peker på at det er stort potensiale til å øke kvinners deltagelse i arbeidslivet ved å styrke og målrette det systematiske arbeidsmiljøarbeidet i de kvinnetypiske yrkene og se arbeidshelse i et kjønnsperspektiv.

Sanitetskvinnene savner midler til å følge opp konklusjonene fra utvalgets rapport.

I tillegg ber vi om at rettighetene til gravide og ammende i arbeid styrkes. Gravide som ikke kan stå i jobb på grunn av påkjenningene som følger et normalt svangerskap må i dag ta ut sykemelding. Vi ber om at svangerskapspengeordningen utvides til også å dekke kvinnens helseutfordringer, ikke bare risiko for fosteret. Vi ber også at man ser på ordninger for å kompensere arbeidsgiver for ammefri da mange kvinner i dag opplever press fra arbeidsgiver på å ikke ta ut disse timene, fordi kostanden på arbeidsgiver er for stor, særlig i små og mellomstore bedrifter.

Overgangsstønad kap 2620 post 70
Sanitetskvinnene vil advare mot regjeringens planlagte kutt i og utfasing av overgangsstønaden. Vi er bekymret for hvordan dette kuttet vil ramme sårbare kvinner og spesielt at det vil låse voldsutsatte kvinner fast i skadelige forhold. Sanitetskvinnene driver tilbudet Ressursvenn, som er en mentorordning for voldsutsatte. Mange kvinner som lever i kontrollerende og voldelige forhold har ingen eller lav inntekt. Mange må reise fra felleseid bolig og etablere seg på nytt uten egenkapital.  For dem kan overgangsstønaden være avgjørende for at de kan starte et nytt liv uten vold.

Mange kvinnedominerte yrker har arbeidstider som ikke er forenelig med å levere og hente i barnehage eller SFO. Da kan det eneste alternativet når man blir alene med barn, være å jobbe deltid, bytte jobb eller omskolere seg. Overgangsstønaden er en nødvendig inntektssikring i denne overgangen. Vi er ikke enige i at de andre endringene som gjøres for aleneforsørgere kompenserer for bortfallet av overgangsstønad. Fullt lån og stipend fra lånekassen vil for eksempel, selv med regjeringas økning i barnestipendet, ligge lavere enn månedlig sum for overgangsstønad. Det vil heller ikke hjelpe foreldre som allerede har brukt opp sine år med støtte fra lånekassen.

Sanitetskvinnene ber Stortinget reversere kuttet i overgangsstønad og ber om den planlagte utfasingen av ordningen avlyses.

Barnetrygd og sosialhjelp

Sanitetskvinnene er kritisk til regjeringens forslag om å gjeninnføre regelen om at barnetrygden kan regnes som inntekt ved søknad om økonomisk sosialhjelp. Dette vil føre til at familier med lav inntekt får enda mindre å leve for. Barnetrygden er en universell ytelse som gis fordi det er ekstra utgifter ved å ha barn. Når barnetrygden trekkes inn i sosialhjelpsvurderingen, mister den sin funksjon, og barn i de mest utsatte familiene blir sittende igjen med minst.

Kjønnsperspektivet inn i kunnskapsgrunnlaget for IA
Kap. 601, post 22

IA-FoU-programmet har som mål å bygge et kunnskapsgrunnlag for IA-avtalen. Det skal i 2026 gjennomføres en bred kunnskapsinnhenting om årsaker til utviklingen i sykefraværet og behov for nye tiltak. Vi vet at kvinner har et høyere sykefravær enn menn, og vi ber om at kunnskap om kvinners helse og livsvilkår tas med inn i denne kunnskapsinnhentingen og at det sees i sammenheng med kvinnearbeidshelseutvalgets NOU.

Heltid må sees i sammenheng med grunnbemanning og belastning
Kap. 601 Post 23

Vi er glade for at regjeringen satser på å sikre kvinner tilgang til fulle stillinger. Men mange kvinner som jobber i sektorer med høy arbeidsbelastning velger selv å jobbe redusert fordi belastningen er for høy til at det er helsefremmende å jobbe fulltid.  Dersom fulltid skal være en realistisk mulighet for kvinner i helse- og velferdssektoren må det samtidig gjøres tiltak for å få arbeidsbelastningen ned blant annet ved å øke grunnbemanningen.

Behov for voldskompetanse i offentlig forvaltning
Kap. 621 Post 21

Riksrevisjonen fastslo i sin undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner at offentlig ansatte har for liten kunnskap om avvergingsplikten og avdekking av vold i nære relasjoner. Det er også vår erfaring fra arbeidet med voldsutsatte kvinner. De møtes med lav fenomenforståelse og utsettes for unødvendige belastninger i hjelpeapparatet. Vi ber om at det bevilges penger til kompetanseheving på dette feltet.

Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2026, på poster fordelt til arbeids- og sosialkomiteen. 

SF er et landsdekkende forum som består av åtte bruker- og pårørendeorganisasjoner som jobber sammen mot fattigdom og sosial ekskludering. Vi har jevnlige møter med arbeids- og inkluderingsministeren og andre fra regjeringen i Kontaktutvalget for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. 

• Økte levekostnader, særlig kostnader til mat og bolig, går sterkt ut over brukergruppene som Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge representerer. Det har store menneskelige kostnader. Vi er også bekymret for økt press på velferdsordningene. Det er viktig at Stortinget nå har oppmerksomhet på fattigdom i Norge, og vi må jobbe for å unngå at fattigdom, økonomisk usikkerhet og utenforskap biter seg fast på et høyere nivå enn før. 

  

• Samarbeidsforum ønsker et politisk fattigdomsforlik og en plan for fattigdomsbekjempelse. Det må settes klare målsettinger som må følges. Fattigdomsbekjempelse angår en rekke komiteer, og det må jobbes på tvers for å nå målene. 

 

• Muligheten til å kombinere føretrygd og arbeid (Kap. 2655): Samarbeidsforum ber Stortinget øke fribeløpet for uføre. Mange uføre kan bidra både i arbeidslivet og frivilligheten, så lenge de kan legge opp innsatsen etter helse og dagsform. Fribeløpsgrensen er i dag satt så lavt og ordning er lagt opp og praktiseres slik at mange ikke tør å bidra med det de kan. Det har svært negative følger både for den enkelte og for samfunnet. 

  

• Sosialhjelp og barnetrygd: Samarbeidsforum er positive til at det legges opp til å øke de veiledende satsene for sosialhjelp i tråd med anbefalingen fra SIFO. Men vi er svært kritisk til regjeringens forslag om å gjeninnføre regelen om at barnetrygden skal regnes som inntekt ved søknad om økonomisk sosialhjelp. Barnetrygden skal bidra til utjevning og forutsigbarhet i økonomien for barnefamilier. Dette undergraves når barnetrygden trekkes inn i sosialhjelpsvurderingen, og barn i de mest utsatte familiene blir sittende igjen med minst. Forslaget undergraver et av de mest treffsikre tiltakene vi har for å redusere forskjeller mellom barn. Vi er redde for at dette vil føre til ulik praksis mellom kommuner og større uforutsigbarhet for familier som allerede lever med økonomisk usikkerhet. 

 

• Forslaget om å fase ut overgangsstønad (kap 2620): Organisasjonene i Samarbeidsforum er svært bekymret for regjeringens forslag om utfasing av ordningen med overgangsstønad til enslige forsørgere. Ordningen har vært en viktig økonomisk trygghet for foreldre som står alene med omsorgen for barn. Mange av disse familiene er allerede i en økonomisk utsatt situasjon, og overgangsstønaden har gitt en mulighet til stabilitet mens de kvalifiserer for arbeid eller utdanning. En slik endring vil fjerne et sentralt sikkerhetsnett for en av de gruppene som allerede har høyest risiko for fattigdom. Vi er spesielt engstelige for de som lever i usunne og/eller voldelige forhold – for disse foreldrene er overgangsstønad et særs viktig tiltak for å få en sterkere tilknytning til arbeidslivet og dermed sikre seg økonomisk i fremtiden. 

 

• Tilskudd til organisasjoner som tilbyr arbeidstrening og aktivisering (kap. 621, post 70): Frivillige organisasjoner gir et viktig bidrag for å hjelpe mange som står utenfor arbeidslivet. De tilbyr aktiviteter som er godt tilpasset deltakerne, fordi de kjenner målgruppen godt. Det er bred enighet om at man må styrke innsatsen for å få flere i jobb og i budsjettforslaget er det lagt inn økte midler til de offentlige ordningene på dette feltet. Vi mener det vil være fornuftig å sikre gode vilkår for de frivillige organisasjonene som bidrar. Derfor mener vi tilskuddet bør økes, minst i tråd med prisveksten. 

 

NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største organisasjon for ingeniører og teknologer med våre mer enn 116 000 medlemmer. Vi organiserer i alle sektorer. 

Trepartssamarbeidet er viktig i et arbeidsliv i kontinuerlig endring. Tryggheten for endring øker med den norske arbeidslivsmodellen på både makro- og mikronivå. Norsk økonomi og arbeidsliv skal gjennom flere omstillinger i tiden framover. For å klare disse er det viktig at modellen har legitimitet. Regjeringens forslag om å øke fagforeningsfradraget bidrar til at oppslutningen om det organiserte arbeidslivet styrkes, slik at modellen også framover har legitimitet. Det er også et positivt at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett signaliserer at den vil øke fagforeningsfradraget ytterligere i stortingsperioden. 

NITO vil samtidig benytte anledningen til å uttrykke bekymring for dagens AFP-ordning, og ber Stortinget være forberedt på å stille opp for en fornyet ordning. I dag ser vi at bedrifter melder seg ut av arbeidsgiverforeninger for å slippe AFP-forpliktelsen - særlig gjelder det bedrifter med relativt ung arbeidsstokk. Bedrifter innen konsulentbransjen, der NITO har mange medlemmer er et godt eksempel. Det er arbeidslivets parter som har ansvaret for å fornye ordningen, men staten er som kjent en viktig økonomisk bidragsyter. 

For å skape trygghet i arbeidslivet er det viktig å unngå at useriøse aktører bidrar til usikkerhet for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakere må bekjempes.  Ved å øke antallet kontroller gjennom økt kapasitet kan en også begrense urettferdig konkurranse for seriøse arbeidsgivere. NITO støtter derfor forslaget om å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet i kap. 640 post 01. 

Regjeringen foreslår å bevilge 434 millioner kroner til en kompensasjonsordning for oljepionerene i kap. 647 post 70. Midlene skal sikre at arbeidstakere som ble utsatt for helseskadelige kjemikalier i pionertida får rettferdig og verdig kompensasjon. Det foreslås å sette kompensasjonen til 8 G, som tilsvarer 1 041 280 kroner til hver oljepioner som oppfyller vilkårene. Dette er en altfor lav sum for ødelagt helse. Til sammenlikning fikk nordsjødykkerne 65 G, og det er ingen grunn til at oljepionerene skal få langt mindre. NITO ber Stortinget sørge for at urimeligheten blir rettet opp. 

Til Arbeids- og sosialkomiteen – kap. 621 – post 70 – tilskudd til aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, i regi av frivillige organisasjoner.

Fra Marianne Smith Magelie, initiativtager/daglig leder, Ett slag av gangen, 21.10.2025

Over 20.000 personer testet tilbudet vårt, og 3.500 har fått en ny sjanse i livet – gjennom mestring med golf – men nå er videre finansiering uklar!

 Ett slag av gangen er en ideell og livssynsnøytral organisasjon. Vi går nå inne i vårt femte år med et lavterskel, gratis aktivitetstilbud for mennesker i utenforskap – særlig innen rus, psykiatri, kriminalitet og unge i utenforskap. Vi bruker golf som virkemiddel for å bidra til å ISTANDSETTE deltagerne våre. Vi representerer den mest sårbare gruppen i landet.

Vi låner ut utstyr, utdanner trenere blant deltakerne. Vi samarbeider med over 70 golfklubber i landet, og har 420 frivillige som bidrar gjennom hele året.

Våre deltagere står langt utenfor arbeidsmarkedet. Det er helt nødvendig å ta små skritt, og mange trenger flere år med vår aktivitet før de er klare for jobb, skole og arbeidstrening. Vi har bygget opp en god frivillig organisasjon, med et stort apparat som krever noen ansatte, samt trenerressurser med honorar i klubber med stor deltagelse (over 35). Deltagere kan ta trenerutdannelse og bli ressurs i egen klubb, og kan ha arbeidstrening på golfbanen, noe mange benytter seg av. 

Golf gir mestring, fellesskap og nye muligheter. Det er plass til alle, og vi har ingen reservebenk. Målet er at flere skal komme tilbake til skole, arbeid eller arbeidstrening når de er klare. Dette er en jobb vi tilrettelegger for sammen med samarbeidspartnere.

Vi har en frivillighet som er beregnet til 87 millioner (rapport fra Oslo Economics).

Samarbeidet med NAV er viktig. Vi har hatt et godt samarbeid, men nå har vi flere utfordringer. Tilskuddsordningen som vi benytter, går ut om ett år (maks 5 år). Etter dette må vi klare oss selv.

Tidligere i år var det sendt ut på høring ny forskrift om tilskudd på lavterskel aktivisering av frivillige organisasjoner med ikrafttredelse 1. januar 2026 men ikke er vi kjent med om vi kan søke på denne ordningen. Vi opplever å falle mellom to stoler og da blir det kritisk for vår virksomhet.

Vi trenger komiteens hjelp da finansieringen for oss fremover er uklar – og vi frykter at det kan føre til at vi ikke kan videreføre driften.

1. Fast støtte til aktiviteter fra NAV. Det burde tilrettelegges tilskuddsordning som sikrer finansiering hvert år.
2. Mer rettferdig fordeling basert på resultater. Vi har mottatt det samme beløpet hvert år.
3. Forutsigbart og helhetlig finansiering - bedre spleiselag. Vi trenger forutsigbare rammer, så vi kan bidra til å opprettholde og videreutvikle Ett slag av gangen, og bidra til varig endring.
4. Videre finansiering er uklar. Vi frykter at det vil føre til at vi ikke kan videreføre driften. 

Adm.dir. Hans Christian Holte, har i møte med oss sagt at vi viser betydningen av at NAV og frivilligheten må jobbe sammen for de som trenger det mest. Da må teori og praksis vise nettopp dette.

NHO Service og Handel takker for muligheten til å delta i Arbeids- og sosialkomiteens budsjetthøring og sender med dette vårt høringsinnspill. NHO Service og Handel er landsforeningen med flest medlemsbedrifter i NHO. Vi representerer 7230 medlemsbedrifter, som til sammen sysselsetter 150.000 arbeidstakere.  

Våre medlemsbedrifter er til stede i alle kanter av landet, hvor de bidrar aktivt i sine lokalmiljøer. De fleste er små- og mellomstore bedrifter som skaper verdier i små og store bygder og byer. Flertallet av bedriftene har under 10 årsverk. Medlemsbedriftene våre er for mange det første møtet med arbeidslivet, enten det er ungdom som har sin første sommerjobb eller det er unge voksne som aldri før har vært i arbeid og endelig får prøvd, opplevd mestring og føler tilhørighet for første gang. Medlemmene våre er lokale, ofte lokalt eid og viste i pandemien at de utfører samfunnskritiske oppgaver, der de ansatte både ble sett og synlige i et ellers lukket samfunn.

Innleie

Regjeringen innførte i 2023 kraftige begrensninger i adgangen til å leie inn arbeidskraft ved midlertidig behov. Disse innstrammingene svekker tilgangen til arbeidskraft i mange bransjer og undergraver bemanningsbransjens rolle som inngangsport til arbeidslivet.

Følgeforskning fra både Fafo og Institutt for samfunnsforskning viser at forbudet har gitt økt midlertidighet, økt bruk av overtid og at mange har forlatt arbeidslivet. Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold må derfor oppheves og adgangen til innleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter må bli mulig igjen. Næringslivet trenger den samme fleksibiliteten som offentlig helse og landbruket trenger og har. Det er ingen rimelig grunn til at den lokale butikken ikke skal kunne leie inn ved endret behov og produksjonstopper, når den lokale bonden eller kommunen kan gjøre det helt fritt.

Begrensningene regjeringen har innført gjør det langt vanskeligere for små og mellomstore bedrifter å håndtere svingninger. For mange bedrifter er muligheten til å leie inn arbeidskraft ved økt behov forskjellen på å kunne drive virksomheten effektivt, trygt og lønnsomt hele året med fleksibilitet til å levere tilbud til offentlig sektor, ta på seg ekstra oppdrag og hente inn kompetanse som ikke finnes lokalt. Særlig viktig er innleie i den tiden vi er godt inne i nå, med mangel på og konkurranse om arbeidskraft og kompetanse, og samtidig mange som står utenfor arbeidslivet og som trenger en vei inn

Innleide arbeidstakere er fast ansatt i bemanningsselskapet, med samme stillingsvern, sosiale rettigheter og krav på inntekt som fast ansatte i enhver annen bedrift. Det er for de fleste mer forutsigbart å være fast ansatt i en bemanningsbedrift, enn midlertidig ansatt i en produksjonsbedrift med midlertidig behov og selv måtte søke etter og på ledige jobber.

Bemanningsbransjen spiller en viktig rolle i å inkludere flere i arbeidslivet. En undersøkelse fra Ipsos viser at hele 48 prosent av de som blir ansatt i bemanningsbransjen er unge under 34 år, hovedsakelig studenter og arbeidsledige. Videre oppgir 69 prosent av de ansatte i bemanningsbransjen at de vil anbefale venner og bekjente å jobbe som utleid medarbeider. Dette viser at bemanningsbransjen ikke bare tilbyr fleksibilitet for bedriftene, men også gir verdifulle muligheter for arbeidstakere til å få relevant erfaring og bygge nettverk.

Vi henstiller komiteen til å be regjeringen fjerne begrensningene i adgangen til å leie inn arbeidskraft ved midlertidig behov. 2019-reglene må gjeninnføres.

Styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet

Norsk arbeidsliv skal være preget av seriøsitet, og det er viktig å fortsette å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet. God samordning og informasjonsdeling på tvers av etater er avgjørende for å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet. NHO Service og Handel mener at muligheten til å sammenstille og dele data mellom etatene i a-krimsamarbeidet må styrkes, slik etatene også etterspør i Felles årsrapport fra etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet 2024.

Vi må gjøre det vanskeligere å drive useriøst, ikke øke byråkratiet for de seriøse. Gode systemer for digital informasjonsdeling er avgjørende her. Gode, digitale system kan sikre at det blir enklere for en virksomhet å synliggjøre egen seriøsitet, samt at det blir enklere for private og offentlige innkjøpere å vite at de handler hos seriøse leverandører. 

Koordinering av tilsyn på tvers av etater

NHO Service og Handel mener det er avgjørende å styrke innsatsen for koordinering av tilsyn på tvers av etater, for å forenkle hverdagen for bedriftene. Informasjonsdeling og koordinering mellom etater er viktig for at tilsyn og kontroll skal være effektivt. Tilsyn skal være risikobaserte og målrettede. Ressurser bør rettes mot virksomheter med høy risiko og systematiske regelbrudd, mens seriøse virksomheter med god etterlevelse av regelverket bør kontrolleres sjeldnere. Tilsyn bør også forstyrre den daglige driften i bedriften minst mulig.  

For å unngå dobbeltarbeid i bedriftene i forbindelse med tilsyn, bør samordning mellom tilsynsetater derfor forbedres. Det bør satses ytterligere på utvikling og bruk av løsninger for deling av tilsynsdata mellom etater.

Arbeidsmarkedstiltak

NHO Service og Handel støtter forslagene i budsjettet som styrker arbeidslinjen og tiltak i Ungdomsløftet.

De som står langt unna arbeidslivet bør prioriteres sterkere. Mange av de som står utenfor arbeidslivet har sammensatte utfordringer, for eksempel unge med komplekse behov som krever tett, helhetlig oppfølging og trygge relasjoner. Arbeidsforberedende trening (AFT) er et viktig tiltak for å hindre at personer med nedsatt arbeidsevne faller varig utenfor arbeidslivet, og over på uføretrygd. Målet er deltakerne skal over i varig ordinært arbeid. Tiltaket leveres av kommunalt eller ideelt eide tiltaksarrangører.

Vi er bekymret for at NAV nedprioriterer AFT- tiltaket. Dette er et viktig tiltak som del av verktøykassen for å få flere i varig arbeid. Vi ber Regjeringen følge opp tiltaket i styringsdialogen med AV-direktoratet.

 

Vi ser frem til å utdype dette i komiteens høring.

Vennlig hilsen

Vegard Einan (sign.)

Administrerende direktør

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likeverd, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8700 medlemmer.

Generelle kommentarer

Norsk Forbund for Utviklingshemmede er fornøyd med at budsjettet på flere områder er et skritt i riktig retning for å skape et arbeidsliv for alle. NFU arbeider for at mennesker med utviklingshemning skal bli anerkjent som en uutnyttet ressurs i arbeidslivet som samfunnet trenger.

Lønnet arbeid er et viktig steg på veien for å sikre inkludering og likestilling i vårt samfunn. Mange personer med utviklingshemning utestenges i dag fra arbeidslivet. Det er derfor viktig for oss at statsbudsjettet inneholder gode og treffsikre tiltak for å gi mennesker med utviklingshemning en plass i arbeidslivet, og inkludere de i ordningene som utvikles.

Vårt høringssvar vil derfor i stor grad dreie seg om virkemidlene knyttet til kapittel 634 om arbeidsmarkedstiltak. I tillegg, ønsker vi å knytte noen kommentarer til kapittel 352 om nedsatt funksjonsevne.

Kap. 634, post 77 – Varig tilrettelagt arbeid

NFU mener det er bra at arbeidet med å øke antall VTA-plasser fortsetter, men mener likevel at det må ytterligere styrking til for at man skal nærme seg målet om et arbeidsliv med plass til alle.

Regjeringen har selv anslått at det er behov for 1000 nye plasser i året, og Stortinget har også i Innst. 150 S (2024-2025) bedt regjeringen styrke opptrappingsplanen for VTA ytterligere, med mål om 1000 nye plasser per år. Dette mener vi må følges opp i statsbudsjettet for 2026.

På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om styrking i statsbudsjettets kapittel 634, post 77 for å tilfredsstille behovet på 1000 nye VTA-plasser i 2026, og samtidig i merknad «Stortinget ber regjeringen følge opp vedtaket i sin opptrappingsplan, ved å oppjustere årlig økning til 1000 plasser frem til behovet er dekket.»

Kap. 634, post 78 – Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener denne ordningen må styrkes. Vi ser at dette er en ordning som bidrar til å fjerne barrierer for å delta i arbeidslivet for mange mennesker med funksjonsnedsettelser.

I dag er regelverket imidlertid slik at de som har tilrettelagte arbeidsplasser gjennom varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA-O) ikke kvalifiserer for ordningen.

For personer med utviklingshemming utgjør transport ofte en barriere for å være i arbeid, også i varig tilrettelagt arbeid. VTA og VTA-O er fullverdige arbeidsforhold, og de som er ansatt gjennom dette tiltaket også burde ha rett til arbeids- og utdanningsreiser dersom de har behov for det, på lik linje med andre arbeidstakere.

NFU anmoder derfor komiteen om å avsi følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med regelverket for arbeids- og utdanningsreiser til å også gjelde ansatte i VTA og VTA-O».

Kap. 634, post 79 – Funksjonsassistanse

Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener at også denne ordningen må styrkes. Vi ser at det er en treffsikker ordning for mange mennesker med funksjonsnedsettelse.

Dessverre er det ikke en ordning som er tilgjengelig for mennesker med utviklingshemning. Vi opplever det som ekskluderende praksis at ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet er forbeholdt de med en fysisk funksjonsnedsettelse.

Også mennesker med utviklingshemning hadde hatt bedre forutsetning for å lykkes i ordinært arbeidsliv ved hjelp av ordningen med funksjonsassistanse. Det er fra vårt synspunkt diskriminerende at det ikke er åpnet for dette i gjeldende lovverk.

I tillegg, mener vi at ordningen må utvides til å også omfatte ansatte i varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift. Igjen, så er en ansettelse gjennom VTA-O et fullverdig arbeidsforhold, og disse arbeidstakerne burde ha lik tilgang på funksjonsassistanse som andre arbeidstakere.

Vi mener samtidig at det bør vurderes å lovfeste ordningen i folketrygdloven og finansiere den gjennom en overslagsbevilgning. Funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen, må sikres dette – og ikke være avhengig av årlig rammefinansiering.

Vi anmoder komiteen om å avgi følgende merknader;

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med regelverket for funksjonsassistanse til å også gjelde mennesker med en kognitiv funksjonsnedsettelse og ansatte i VTA-O»

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med å utrede en hjemling av funksjonsassistanseordningen i folketrygdloven, med finansiering gjennom overslagsbevilgning, for å sikre at funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen sikres dette.»

 

Kap. 352, post 70 – Funksjonshemmedes organisasjoner

Personer med utviklingshemming har historisk vært underrepresentert i både arbeidsliv, utdanning og mediebildet. TV BRA er derfor et unikt tiltak for reell representasjon, inkludering og ytringsfrihet.

Samarbeidet med TV 2 om nyhetssendingen Bra Nytt og valgsatsingen Bra Valg 25 viser kanalens journalistiske kvalitet og samfunnsbetydning, og bidrar til økt demokratisk deltakelse i en gruppe som tradisjonelt har lavere valgdeltakelse og lavere tillit til medier.

Til tross for dette har driftstilskuddet stått stille over flere år. Dagens rammer er for små til å ivareta et nasjonalt oppdrag. Skal TV BRA opprettholde en landsdekkende funksjon og videreutvikle redaksjonen i Oslo og omegn, er en styrking nødvendig.

Uten en økning i år står TV BRA i en kritisk situasjon. Konsekvensen vil være færre nyhetssendinger, færre medarbeidere og en svekkelse av det som i dag er den eneste redaksjonelle TV-kanalen i Norge der mennesker med utviklingshemming deltar på lik linje som andre journalister.

NFU ber derfor om at driftstilskuddet til TV BRA økes med 2 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026, til totalt 6,2 millioner kroner.

Dette vil:

• sikre videre drift og tilstedeværelse i Oslo.
• gi utviklingshemmede en tydeligere stemme i offentligheten
• bidra til et mer inkluderende og mangfoldig medielandskap
• støtte opp under Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som understreker myndighetenes ansvar for å fremme deltakelse og ytringsmuligheter for denne gruppen.

Rådet for psykisk helse er en ideell paraplyorganisasjon med over 30 medlemsorganisasjoner som samler erfaring, interesseorganisasjoner og ulike fag- og profesjonsmiljøer innen psykisk helse. Sammen med våre medlemsorganisasjoner jobber vi for å fremme god psykisk helse i befolkningen gjennom kunnskapsutvikling og -formidling.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Arbeidsrettet ungdomsprogram, ungdomsgaranti og overgang til arbeidslivet

Uføre i Norge utgjør nå 380 000 personer, av disse har mellom 135 000–140 000 en psykisk lidelse. Til sammen er nå 700.000 utenfor arbeid eller utdanning. Når så mange faller utenfor arbeid og fellesskap, mister ikke bare samfunnet viktig arbeidskraft – den enkelte mister også livsmot, mening og tilhørighet.

Tidlig og helhetlig innsats for ungdom utenfor arbeidslivet er avgjørende, særlig for forebygging av langtidsledighet og styrking av overgang til arbeid eller utdanning. Vi støtter den tverrsektorielle og helhetlige satsingen som gjøres gjennom systematisk kompetanseutvikling, Ungdomsløftet og de ulike modellene som testes ut. Samtidig ønsker vi å påpeke at det finnes et enkelt og kunnskapsbasert mestringsverktøy som styrker livskvaliteten og bidrar til bedre psykisk helse hos denne målgruppen.

Rådet for psykisk helse har samarbeid med NAV og Helsedirektoratet siden 2023 for å få NAV veiledere i å holde Hverdagsglede-kurs for NAV brukere. Målgruppen har vært unge under 30 år. Kurstilbudet følgeforskes av Folkehelseinstituttet. Foreløpige funn viser at deltakerne får økt livskvalitet, det reduserer ensomheten og øker arbeidsdeltakelsen. Ansatte i NAV må øke kompetanse og tilgang til forebyggende tiltak som mestringskurs og lavterskeltilbudet Hverdagsglede. Flere unge må rustes til å tåle arbeidslivet, bli sjeldnere sykemeldt og redusere tidlig utbrenthet.

Vi ber om at det avsettes 1 million til å tilby flere NAV-veiledere denne kompetansen. Programkategori 09.30 Arbeidsmarked, Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, 70 Forsøk med ungdomsprogramytelse.

Kap. 601 Utgreiingsverksemd, forsking m.m)

Sykefravær og arbeidshelse

Vi er opptatt av tiltak for å redusere sykefravær, med særlig fokus på hvordan arbeidsmiljø og arbeidsbelastning påvirker helse og deltakelse i arbeidslivet. Fysisk aktivitet er den viktigste enkeltfaktoren i forebyggende helsearbeid, også for å forebygge psykisk lidelse som depresjon og angst. I yrker som brannvesen, politi og forsvar, er fysisk trening en integrert del av arbeidstiden med begrunnelse i at yrket krever styrke og utholdenhet for å kunne utføres på en sikker og forsvarlig måte. Det er påfallende at tilsvarende belastninger i yrker i f.eks. helse- og omsorgssektoren, renhold og barnehage – sjelden innebærer samme tilrettelegging, selv om de ergonomiske kravene er store og risikoen for ulike plager høy.

Vi mener derfor at fysisk aktivitet og forebyggende trening bør løftes frem som et strukturelt tiltak i sykefraværsarbeidet. Dette bør gjøres både gjennom bedre informasjon og oppfølging av arbeidsmiljøloven og gjennom anbefalinger til hvordan virksomheter kan legge til rette for fysisk aktivitet som en del av arbeidstiden. Dette vil bidra til bedre arbeidshelse, redusert sykefravær og økt bærekraft i arbeidslivet på tvers av bransjer – det vil være en investering som gavner hele samfunnet.  

Vi ber om at det settes av 5 millioner til en nasjonal kampanje som fremmer fysisk aktivitet i arbeidslivet. 601, 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen. Eller 71 Tilskudd til bransjeprogrammer.

Kap. 621 – Sosiale tjenester og gjeldsrådgivning

Sammenheng mellom gjeldsproblematikk og psykisk helse

Økonomiske belastninger, gjeldsproblemer og dårlig økonomisk styring kan føre til eller forverre psykiske helseplager. Det er behov for tverrsektorielle tiltak og koordinering mellom helse-, sosial- og økonomiområde, og vi må sikre samtidig hjelp til å løse kombinasjonsproblemer knyttet til psykiske lidelser og uhåndterlig gjeld. Forskning viser at effekten av psykisk helsehjelp er begrenset dersom de psykiske helseproblemene opptrer sammen med økonomiske problemer. Uhåndterlig gjeld utløser i tillegg en betydelig større selvmordsrisiko.

Å styrke den økonomiske rådgivningstjenesten er derfor ikke bare et spørsmål om økonomi – det er et spørsmål om folkehelse, likeverd og sosial bærekraft. Tidlig og kvalifisert hjelp er derfor en investering som hindrer at enkeltmennesker faller ut av arbeid, mister bolig eller havner i langvarig trygdeavhengighet. Skal vi forebygge psykisk uhelse og sosialt utenforskap, må økonomisk rådgivning være både tilgjengelig og faglig sterk. Det handler om å se hele mennesket – og gi hjelp før det er for sent.

 

Fra Unio til Arbeids- og sosialkomiteen

Manglende tverrfaglig samarbeid og betydningen av tidlig innsats

Innledning

Regjeringen satser nå 600 friske millioner for å få flere i jobb og færre på trygd. Utenforskap blant ungdom har vært en økende utfordring i samfunnet og krever helhetlige, samordnede tiltak for å motvirkes effektivt. Til tross for gode intensjoner, opplever vi i Unio at samarbeid mellom myndigheter og tjenester hemmes av vanntette skott, noe som gjør det vanskelig å skape sammenhengende og bærekraftige løsninger. Samtidig blir tidlig innsats ofte nedprioritert til fordel for reparasjonstiltak, selv om forskning og erfaring tilsier at forebyggende arbeid gir best effekt på lang sikt.

Manglende tverrfaglig samarbeid

Omtrent vanntette skott mellom ulike myndigheter og sektorer, som arbeid, skole, helse, barnevern og NAV, fører til at ungdom med sammensatte utfordringer ofte faller mellom stolene. Når tjenester ikke snakker sammen, blir innsatsen fragmentert og lite helhetlig. Dette kan føre til at problemer forverres, og at ungdom opplever å bli kasteballer i systemet. I norsk sammenheng har man lenge etterlyst bedre samhandling, men strukturelle barrierer, ulik lovgivning og manglende felles målsettinger står fortsatt i veien for tverrfaglig samarbeid.

Betydningen av tidlig innsats

Tidlig innsats innebærer å gripe inn før problemer får utvikle seg, enten det gjelder psykisk helse, skolefravær eller sosiale utfordringer. I praksis ser man ofte at ressursene heller går til reparasjon – altså tiltak som settes inn når skaden allerede har skjedd. Dette er både kostbart og mindre effektivt, og det kan oppleves som å "slukke branner" istedenfor å forebygge dem. Å investere i tidlig innsats krever en endring i hvordan man både tenker og fordeler ressursene – fra å bruke mest på reparasjon til å satse på forebygging.

Fra reparasjon til forebygging

Et paradigmeskifte fra reparerende tiltak til forebyggende arbeid er nødvendig for å bekjempe utenforskap blant ungdom effektivt. Forebyggende innsats handler om å skape trygge oppvekstmiljøer, styrke fellesskapene og gi ungdom tilgang til støttende voksenpersoner tidlig. Dette krever at skoler, helsetjenester, fritidsarenaer og barnevernet samarbeider tett og har felles mål. Samtidig må myndighetene prioritere ressurser til tiltak som virker på lang sikt, selv om gevinsten ikke alltid er umiddelbart synlig.

For å lykkes må man bryte ned vanntette skott og etablere felles arenaer for samhandling på tvers av sektorer. Det handler om å se hele ungdommen, ikke bare enkeltdeler av livet deres, og om å bygge tillit og fellesskap. Å satse på tidlig innsats og forebyggende arbeid er ikke bare en investering i unge menneskers framtid, men også i et mer inkluderende og robust samfunn.

Det er på tide å tenke nytt og handle tidlig – så slipper vi å reparere det som kunne vært forebygget. Unio vil i høringen gi komiteen eksempler på tiltak som kan gjennomføres for å oppnå målet om forebygging som vil føre til mindre reparasjon.

 

Til Stortingets Arbeid- og sosialkomité: Statsbudsjett 2026                 21. oktober 2025.

Regjeringen prognostiserer at boligbyggingen i Norge vil ta seg markant opp i 2026. De antar at bunnen for boligbyggingen er nådd, og at boliginvesteringene vil øke med hele 11,7 prosent i 2026, noe som vil bidra til god vekst i norsk BNP neste år.

Etter Eiendom Norges vurdering er dette lite realistisk. Boliginvesteringene har falt med nær 50 prosent fra 2022 til 2025, og det er ingen indikasjoner i markedet som tilsier et kraftig oppsving allerede i 2026.

Urealistiske prognoser for boligbygging

Boligprodusentene månedlige statistikk over nyboligmarkedet har under boligkrisen fra 2022 vist seg å være en ledende indikator for boliginvesteringene. Nyboligsalget har over lengre tid stabilisert seg rundt 15 000 solgte nye boliger årlig, som er en nær halvering fra nivået sommeren 2022. Dette innebærer at oppgangen regjeringen legger til grunn er lite sannsynlig siden tidligere års salg er neste års boliginvesteringer.

Regjeringens prognose skiller seg også markant fra både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Banks anslag, som ligger på minus 2,5 prosent og pluss 7,5 prosent for 2026.

En L-formet boligkrise

Det som skal bygges i 2026 er allerede kjent, og volumet er lavt. I dag bygges det omtrent halvparten av det som kreves for å nå statsminister Jonas Gahr Støres mål om 130 000 nye boliger innen 2030.

Til tross for at regjeringen i våres har iverksatt flere gode tiltak for å stimulere boligbyggingen, er effekten av disse om de blir en realitet langsiktig.

Faktum er at Norge står i en stadig dypere boligkrise, og Boligbyggekrisen ser nå til å bli en L-formet krise – ikke en V-formet, slik vi har sett i tidligere tilbakeslag, som under finanskrisen. Boligkrisen vil derfor prege norsk økonomi, utleiemarkedet og boligmarkedet i mange år fremover.

Gode grep for lavere rente

Eiendom Norge merker seg at regjeringen foreslår flere målrettede tiltak som vil bidra til lavere inflasjon og dermed legge grunnlag for rentekutt.

Norgespris på strøm fra 1.oktober vil dra ned KPI, og Norges Bank anslo i pengepolitisk rapport i september at prisveksten vil falle til 2,2 prosent i 2026 med solide bidrag fra nettopp Norgespris. En reduksjon av elavgiften, som regjeringen også foreslår, vil etter vår vurdering bidra til ytterligere reduksjon i KPI. Om det blir vedtatt vil det først bli tatt inn Norges Banks prognoser for KPI senere. Dette er positivt, fordi lavere inflasjon vil gi Norges Bank rom for raskere og større rentekutt.

På kort sikt er lavere rente det eneste som kan gi mer fart i nyboligsalget og dermed økt boligbygging. Eiendom Norge mener derfor statsbudsjettet i stort er innrettet for lavere renter – noe som er nødvendig bedre balanse i boligmarkedet og økt kjøpekraft.

Blir det høyere arbeidsledighet?

Ifølge Skanska var bemanningen i byggenæringen stabil gjennom 2023 og 2024 fordi man har bygget på gamle prosjekter. Når disse ferdigstilles nå nødvendigvis bemanning og aktiviteten tas ned. Spørsmålet er hvor lenge entreprenørene kan vente på at markedet skal snu, og hvor realistisk en kraftig økning i nyboligsalget og deretter økt igangsetting av nye boliger er.

Den siste har vært en svak økning i arbeidsledigheten målt som registerte ledige hos NAV, mens det har vært en kraftig økning i arbeidsledigheten målt av SSB Aku-undersøkelse. Dette er urovekkende kan tyde på noe har skjedd og skjer i arbeidsmarkedet.

De fleste har vært overrasket over at ledigheten i byggenæringen ikke har økt mer under boligkrisen. Det skyldes trolig at mange arbeidsinnvandrere i byggenæringen har dratt hjem og at mange fortsatt bygger på gamle salg.

Vår vurdering er at det er først i 2026 den virkelige nedgangen kommer da antall fullførte nye boliger vil falle kraftig. Da kommer trolig også effekten på arbeidsmarkedet. Det tyder også de høye og økende konkurstallene innen eiendomsutvikling og byggenæringen på.

Derfor bør regjeringen føre tradisjonell motkonjunkturpolitikk i 2026. Det burde være rom for mange ti-talls milliarder på målrettete tiltak for byggenæringen hovedsakelig gjennom økte bevilgninger til Husbanken, som regjeringen foreslår å redusere med 2 milliarder midt en boligkrise. Det er også helt feil gitt konjunktursituasjonen å kutte 1,9 milliarder i bevilgningene Enova. Tiden for klimasmart motkonjunktur er nå.

Dette vil demme opp for noe av tilbakeslaget som kommer i byggenæringen og arbeidsledigheten i 2026.

Med vennlig hilsen

Eiendom Norge

Henning Lauridsen                                                                   Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                     Sjef for kommunikasjon og politikk

997 29 485                                                                                     95 88 19 87

Vi i AAP-aksjonen jobber for at syke og uføre kan ha en avbruddsfri inntektssikring fra du blir syk/skadet til ferdig avklart mot arbeid og/eller en uføretrygd. Vi jobber også for at inntektssikringen skal være høy nok til å leve et verdig liv av. EN ytelse må være nok.

Vi har også mest fokus på de over 35 år som ofte har et langt yrkesaktivt liv bak seg og som har gitt sin helse til AS Norge og har egen opptjening  fra folketrygden. Den usynlige gruppe som får alt for lite oppmerksomhet og som alt for ofte sliter i Nav systemet med å bli ferdig avklart mot arbeid og/eller en uføretrygd.

Vi i AAP-aksjonen er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett.

Regjeringen ønsker et samfunn med små forskjeller, vil motvirke fattigdom og få flere i arbeid og færre på trygd, kan vi blant annet lese.

Vi ser at dette budsjettet vil gi flere fattige og øke forskjellene og i vår gruppe vil vi nok ikke få flere i arbeid.

Syke vil fortsatt slite med sin økonomi i et nedbrytende Nav system.

Fribeløpet uføre kan tjene før trekk i trygd blir ikke satt opp og det er igjen de mest sårbare grupper som kommer til kort også igjennom kutt i engangsstønad og foreldrefradrag.

Å gjeninnføre at barnetrygden skal regnes som inntekt i beregningen av økonomisk sosialhjelp er å gå helt feil vei.

Det å avvikle overgangsstønaden vil kunne få store negative konsekvenser for den enkelte som da kan bli en økonomisk fange i et destruktivt forhold. Da sitter foreldre i en svært sårbar situasjon igjen med økonomisk sosialhjelp og alt det negative stresset dette medfører.

Det er ikke noe forslag om at AAP mottakere og uføretrygdede får en økning i sine ytelser. Uføretrygdede har hengt etter i inntektsutviklingen siden 2012 og for hvert år som går blir uføre hengende lengre etter.

Vi trenger et stort krone tillegg eller at Grunnbeløpet får et realt løft. Alle syke og uføre må få mer å leve av og den årlige økningen i Grunnbeløpet holder ikke tritt med prisstigningen for å bo og leve.

Alt for mange syke og uføre lever langt under fattigdomsgrensen og tall fra SSB viser at det er en økning i antallet AAP mottakere og uføretrygdede som må søke supplerende økonomisk sosialhjelp for å overleve.

Flere syke og uføre med og uten barn er blitt bedt av sitt lokale Nav kontor om å finne seg billigere leiligheter. Dette er leiligheter som ikke eksisterer til den leien Nav forventer.

Alle som henvender seg til Nav skal få vurdert sitt behov for hjelp igjennom Nav lovens § 14a. Og for de som har behov for ekstra hjelp skal det utarbeides en arbeidsevnevurdering (AEV). I en AEV leser vi at Nav vurderer: 

Arbeid og muligheter.

Forhold som påvirker dine muligheter for arbeid (helse)

Hvilke tiltak som kan settes inn

Resultatet og veien videre.

Det Nav har glemt i vurderingen er å ta med «Barns beste», sosiale forhold og ikke minst en vurdering av økonomien til den enkelte og om denne strekker til.

Vi opplever igjennom vårt engasjement i AAP-aksjonen at selv de ansatte fra topp til bunn i organisasjonen Nav, ikke forstår betydningen av dette vedtaket etter Nav lovens § 14a. Vedtaket er ikke mulig å forstå for mottakerne og Nav selv klarer ikke gjøre dette vedtaket forståelig. Det er ikke mulig å forstå hva det er du kan klage på og hva dette vedtaket betyr for den enkelte.

Vi ser at det i statsbudsjettet også blir henvist til dette vedtaket for de uføre som ønsker hjelp fra Nav til å komme i noe arbeid. De aller fleste uføre blir avvist av Nav med beskjeden om at «du er ferdig avklart». Nav har stort sett ikke kapasitet til å følge opp uføretrygdede og gjør derfor ingen ny behovsvurdering etter Nav lovenes § 14a.

Syke og uføre bruker så mye av sin energi og tid på å søke supplerende økonomisk sosialhjelp at dette tar fokuset vekk fra egen helse. Vi ser at det er et stort dokumentasjonskrav, en rekke misforståelser, søknader som må følges opp og klager som må skrives.

Vi ser at det er lite eller ikke noe samarbeid mellom statlig og kommunalt Nav og det er ikke noe helhetlig eller sømløst tilbud for AAP mottakere slik partnerskapsavtalen mellom kommunalt og statlig Nav tilsier, og Nav lovens 14a vedtak legger opp til.

«En dør inn» fører kun til en rekke nye dører du må få tilgang til for å få den hjelpen du er i behov av. Med andre ord, Nav reformen har feilet og i dag ser og opplever vi et system hvor alle blir behandlet som om de er friske og potensielle voldelige/kriminelle når vi går inn på et Nav kontor.

Alt for mange AAP mottakere som må søke supplerende økonomisk sosialhjelp klarer ikke nyttegjøre seg behandling de er i, eller at de kan sette fokus på egen helse da «jakten» på penger og neste måneds husleie er det som tar alle tanker og energi.

Nav systemet selv «produserer» flere uføretrygdede med dagens lovverk og de arbeidsrutinene Nav følger. Det er manglende fokuset på resthelse og alt for mye fokus på arbeidslinjen. Trygdemedisinen er blitt borte.

Det er ikke alltid det lønner seg å jobbe.

Er du AAP mottaker får du trekk i din AAP time for time du jobber.

I økonomisk sosialhjelp får du trekk krone for krone du tjener.

Med andre ord, jobber du noen få timer i løpet av uken som AAP mottaker sitter du ikke igjen med stort når reiseveien er trukket fra.

Som sosialhjelpsmottaker skal du tjene mye før du sitter igjen med et overskudd.

Og trekk i eventuell bostøtte kan skje fra første tjente krone.

Vi trenger et system som gir belønning ikke flere bekymringer og straff.

At det settes en maksgrense på kompensasjonsgraden for uføretrygdede på 70% vil ikke stimulere flere uføre til å jobbe noe mer eller gjøre det noe enklere. Vi ser at kompensasjonsgraden til uføretrygdede kan variere fra under 30% til over 100%. Det er kun en liten gruppe som har over 70% kompensasjonsgrad.

Det er fribeløpet uføre kan tjene før trekk i trygd som må opp.

Dagens grense hindrer uføre å delta i samfunnet. De uføre med 100% uføretrygd har alt tapt minst 1/3 del av sin tidligere inntekt. Og for de fleste uføre er dette langt over 1 G (130.160 kroner).

Selve systemet Nav med inntektsplanlegger og etteroppgjør oppleves for mange som et svært utrygt og tungvint system.

Hvilke andre grupper i samfunnet har to «lønnsoppgjør» i løpet av året? Et vanlig skatteoppgjør og et etteroppgjør på uføretrygden.

En liten inntektsendring for en familie med en som er uføretrygdet og mottar barnetillegget kan få et forholdsvis stort tilbakebetalingskrav fra Nav, nettopp på grunn av barnetillegget.
Barnetillegget for uføre må enten fredes eller det må etterbetales.

Det er helt meningsløst at uføre ikke skal kunne sitte i et betalt verv eller i et styre og få lik lønn for det arbeidet de legger ned som andre lønnsmottakere i 100% jobb. Uføre betaler skatt på lik linje som alle andre.

Sett opp fribeløpet uføre kan tjene til 1G.

Skal vi få flere i arbeid og færre på trygd må ytelse opp.

EN ytelse må holde til å leve verdige liv av.

Vi må få på plass et lovverk og arbeidsrutiner i Nav som gir syke og skadde en økonomisk trygghet, en økonomi som kan leves av, et system som belønner fremfor å straffe, hvor resthelse står i sentrum og hvor du blir møtt av Nav ansatte med en helsefaglig bakgrunn.

Nav må slutte å ta helsefaglige avgjørelser som skader den enkelte.

Syke må ut av Nav. Dette systemet som alt for ofte gjør syke enda sykere og fattigere.  Vi har et system som «produserer» flere uføre med sin praktiserende arbeidslinje, som kommer til utrykk igjennom lovverket og Nav sine arbeidsrutiner.

Skal vi minske forskjellene må det hives mer penger på problemet fattigdom. En trygg økonomi kan gi mer forutsigbarhet, bedre helsen og få flere i jobb om tiltakene er de rette. Arbeidsrettede tiltak overfor den gruppen AAP mottakere vi har fokus på hjelper ikke syke/skadde ut i arbeid, er vår erfaring.

Øk de statlige ytelsen.

Sette opp satsene for økonomisk sosialhjelp og hold barnetrygden utenfor beregningen.

Ikke kutt i engangsstønaden eller foreldrefradraget og behold overgangsstønaden.

La uføre tjene 1 G før trekk i trygd.

Gi oss tryggheten tilbake!

Bakgrunn

Pårørendealliansen representerer 49 medlemsorganisasjoner som favner et bredt spekter av pårørendegrupper i Norge, og uansett hvem man er pårørende til
Om lag 800 000 voksne står i en aktiv pårørendesituasjon, i tillegg til 150 000 barn og unge.

Den samlede innsatsen av pårørende tilsvarer 140 000 årsverk og de samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge er beregnet til 63 milliarder i året. (  Samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge | Pårørendealliansen)

Samtidig øker forventningene til pårørende. Kommuner og myndigheter forutsetter i stadig større grad at pårørende skal kompensere for personellmangel og tjenestekutt.

Når om lag 70 prosent av de det forventes mer av i fremtiden er yrkesaktive OG pårørende, får dette konsekvenser – både for den enkelte og for samfunnet. Mange opplever tidspress, får ikke ivaretatt egen helse og risikerer å bli sykmeldt eller redusere stillingsprosenten. Konsekvensen er at vi mister verdifull arbeidskraft, samtidig som utgiftene til sykepenger øker.

Med dette notatet løfter Pårørendealliansen to utfordringer i forslaget til statsbudsjett for 2026.

Kap 4.2 (side 81-82)

Regjeringen foreslår å oppheve anmodningsvedtak 147/23.

Anmodningsvedtak nr147/23 lød som følger: 

«Stortinget ber regjeringa gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 24 (2022–2023), Innst. 112 S (2023–2024) Bo trygt hjemme reformen. 

AID og HOD viser til at det ikke finnes forskning som gir grunnlag for å si at pårørende pådrar seg økonomiske problemer eller faller ut av arbeidslivet, og foreslår derfor at anmodningsvedtaket oppheves.

Pårørendealliansen stiller seg undrende til denne konklusjonen! Dette er en svært snever tolkning av forskningsgrunnlaget. Nasjonale pårørendeundersøkelser viser at 34 prosent opplever at rollen påvirker arbeidssituasjonen, og 10 prosent har redusert stilling eller sluttet i arbeid som følge av omsorgsansvaret. På bakgrunn av dette har Menon Economics anslått et tap på om lag 15 800 årsverk knyttet til pårørendesituasjonen.

Pårørendealliansen, sammen med Kreftforeningen og Pensjonistforbundet, har tidligere hatt møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om dette temaet. Der fremla man de konkrete forbedringene som burde kommet frem som forbedringer:

• Rett til lønnede omsorgsdager: Pårørende bør få 20 omsorgsdager med lønn (inntil 6G) for å bistå syke voksne, i stedet for dagens 10 ulønnede i AML §12.10. Ordningen kan bygges etter modell av den som gjelder for foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, og behovet attesteres av lege. 

• Gjennomgang av ordningen pleiepenger i livets sluttfase: Dagens grense på 60 dager er for kort for noen og den kan bare benyttes en gang. Ordningen bør utvides og kunne brukes flere ganger ved behov, etter modell fra Sverige som har 100 dager. 
• Pleiepengeordning for hjemmesykehus: Etablere en egen lønnskompensasjon for pårørende som yter omfattende omsorg i hjemmet som del av hjemmesykehus. Dette sparer spesialisthelsetjenesten for store summer. I dag baserer helsevesenet seg på pårørendes innsats uten at det følger økonomiske rettigheter med for dem.  Dette kan gjøres ved å innføre samme modell som pleiepenger for omsorg for barn og attesteres av behandlende lege.

Gevinstene er

• At flere yrkesaktive pårørende kan kombinere jobb og omsorg uansett hvor man jobber
• Vi kan med dette få fjernet sykefravær grunnet «omsorgsansvar for en annen» ut av sykefraværsordningen (der det ikke er egen sykdom)
• Vi kan få data over tid som vi kan følge, blant annet omsorgsfravær som pårørende bidrar med overfor voksne og eldre.

I en tid hvor sykefraværet øker, og man leter etter gode årsaker som kan få det ned, er dette  lavthengende frukter : å ta ut fra sykefravær og inn i en annen regulert ordning. Da beskyttes sykelønnsordningen og brukes til de den gjelder for – nemlig egen sykdom og ikke omsorg/fravær for andre voksne.

Merknad:

Vi ber komiteen om ikke å godkjenner forslaget til oppheving, men sende det tilbake og be regjeringen ved AID legge frem den dokumentasjonen de viser til om hvilken forskning som begrunner forslaget om oppheving av vedtaket:

«Forskinga som finst, gir ikkje grunnlag for å seie at pårørande pådrar seg økonomiske problem eller fell ut av arbeidslivet som følge av omfattande pårørandeinnsats.»

Ungdomsløfte

Kapittel 6.5 – «Fleire unge skal få moglegheiter til å delta i arbeidslivet»

Regjeringen er allerede i gang med et stort ungdomsløft, der det er inngått en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet, store virksomheter og brukerorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse. Vi er svært positive til dette arbeidet, men ser dessverre at unge pårørende som yter omsorg er utelatt. Mange av disse ungdommene har vokst opp i familier preget av rusproblemer eller psykiske helseutfordringer, og har gjennom barndommen tatt et stort omsorgsansvar.

Vi mener det er avgjørende at også denne gruppen inkluderes i det videre arbeidet med ungdomsløftet.

Merknad:

Vi ber komiteen sørge for at pårørendeorganisasjoner som ivaretar pårørendeperspektivet, inkluderes i det videre arbeidet med ungdomsløftet. Og at unge pårørende blir sett som en egen gruppe som omfattes av dette løftet

Gode leseferdigheter er avgjørende for å komme i jobb, mestre arbeidsoppgaver og delta i samfunnet. I dag sliter 15 % av den voksne befolkningen med å forstå enkle tekster, noe som skaper store barrierer for inkludering i arbeidslivet og øker risikoen for utenforskap.

Stiftelsen LESE er kultursektorens nasjonale lesesenter, med 50 års erfaring i å utvikle lesefremmende tiltak. Vi mener at regjeringens leseløft må inkludere voksne og arbeidslivet, ikke bare barn og skole. Lesing er en forutsetning for demokratisk deltakelse, kompetanseutvikling og et trygt, inkluderende arbeidsliv.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets framhever at de vil «skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidssliv» og «bidra til god integrering og til at invandrer med oppholdstillatelse deltar i arbeidslivet». En satsning på lesing vil kunne løse viktige utfordringer innen begge disse områdene. Vårt hovedanliggende er å be komiteen legge inn merknader om en slik lesesatsning under aktuelle poster i budsjettet. I tillegg foreslår vi en merknad til arbeids- og inkluderingsbudsjettet som helhet.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til Regjeringens nye leseløft som skal igangsettes i 2026 og mener at vi ikke har tid til å vente på at en ny generasjon skal få bedre leseferdigheter. Et lesende folk er en forutsetning for det norske demokratiet, bidrar til den norske totalberedskapen og burde følgelig være på alle departementers agenda.

Foreslåtte bevilgninger og tiltak

• Kap. 634, post 70, 76 og 78 – Arbeidsmarkedstiltak:
  Forslag: Bevilg 3 mill. kr årlig i fire år til et nasjonalt leseløft i arbeidslivet, utviklet av LO, Spekter, Forfatterforbundet og Stiftelsen LESE. Lesing er avgjørende for inkludering, kompetanse og sikkerhet i arbeidslivet.
• Kap. 672, post 60 – Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:
  Forslag: Utvid rammen med 10 mill. kr og åpne for leselystprosjekter som del av integreringsarbeidet. Lesing styrker språk, deltakelse og tilhørighet.
• Generell merknad til budsjettet:
  Lesing må ses som en del av totalberedskapen og demokratibyggingen. Vi kan ikke vente på neste generasjon – voksne må inkluderes i leseløftet nå.

Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak: Post 70 Forsøk med ungdomsprogramytelse, Post 76 Tiltak for arbeidssøkere og Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Budsjettforslaget nevner at den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal styrkes, spesielt for unge. Regjeringen viderefører et forsøk med arbeidsrettede ungdomsprogram, som samlet sett er anslått å koste 172 millioner kroner i nettoutgifter i 2026. Bevilgningen ses i sammenheng med generell kompetanseheving for arbeidssøkere og tilskudd rettet mot personer med funksjonsnedsettelse.

Som det framkommer av PIAAC-undersøkelsen har omtrent 525 000 personer i Norge mellom 16 og 65 år svake leseferdigheter. Dette medfører at de kan ha vansker må forstå arbeidsinstrukser, sikkerhetsrutiner og dokumentasjon. Det øker risikoen for feil, lavere produktivitet og gir behov for tettere oppfølging. For de fleste vil det også begrense muligheten til å delta i opplæring og kompetanseutvikling.

LO, Spekter, Forfatterforbundet og Stiftelsen LESE har gått sammen om å utvikle et leseløft for arbeidslivet. Vi mener at innsatsen for leseferdighet og leselyst blant barn må suppleres med tilsvarende tiltak for voksne. Både demokratideltakelse, motstand mot desinformasjon og et velfungerende arbeidsliv må sikres kontinuerlig. Skal vi heve lesekompetansen til voksne arbeidstakere, trenger de til tilgang til en bredde av litteratur og litteraturopplevelser.

Forslag:

Flertallet viser til at svake leseferdigheter kan være en betydelige barriere både for å komme inn på arbeidsmarkedet og for å fungere i arbeidslivet. Arbeids- og sosialkomiteen ber om leseprosjekter vil inngå som del av det arbeidsrettede ungdomsprogrammet. I tillegg ber komiteen om at følgende forslag fremmes: en bevilgning på 3 millioner per år i 4 år til et leseløft i arbeidslivet.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: Post 60

Stiftelsen LESE har gode erfaringer gjennom samtlige av sine prosjekter, men kanskje særlig prosjektene Bokprat, Ryddetid, Krysspunkt og Les og lek, samt de tre litteraturprisene Bokslukerprisen, Uprisen og Ungdommens kritikerpris, som viser at leseprosjekter kan ha en utjevnende effekt på sosiale forskjeller og dermed hindre utenforskap. Vi ser at når barn i barnehage, SFO eller skole får en felles opplevelse og referanseramme gjennom litteraturen, og har veiledede samtaler om litteratur, bedres det psyko-sosial miljøet, skapes et uenighetsrom der en lytter til hverandres ulike perspektiver, og selvsagt styrkes også den enkeltes språkferdigheter både muntlig og skriftlig.

Tilskuddsordningen under opplæring og samfunnskunnskap for voksne innvandrere burde i større grad åpne for regionale og nasjonale prosjekter som handler om lesing og litteratur. Dette er prosjekter som treffer på alle tilskuddsordningens målparagrafer og i tillegg kan bidra til den nasjonale lesesatsningen. Vi foreslår at dette tas inn som permanent del av ordningen.

Forslag:

Flertallet viser til regjeringens fornyede satsning på lesing og på leseprosjekter som sosialt utjevnende integreringstiltak. Arbeids- og sosialkomiteen foreslår at rammen for tilskuddsordningen utvides med 10 millioner og at leselysttiltak inkluderes i ordningen som del av den nasjonale lesesatsningen.

Innspill til Arbeids- og sosialkomiteen: Kap. 605 post 1/Kap 2661 postene 73 og 76.

Tolke- og ledsagertjenester – grunnleggende verktøy for inkludering av personer med døvblindhet

Grunnlaget for å styrke døvblindes livskvalitet ligger i likeverdig inkludering. Samfunnsskapte barrierer bidrar til ekskludering. Tjenester og hjelpemidler er nødvendige for å styrke inkluderingen av funksjonshemmede og for personer med døvblindhet er tolk- og ledsagertjenesten det mest sentrale verktøyet for å bidra til deltakelse og likestilling.

Under denne ordningen med tolk- og ledsager, yter fagutdannede tolk-ledsagere kommunikasjons- og ledsagingsbistand på døvblindes egne foretrukne kommunikasjonsformer. Inkludert i dette finner vi også steds-, situasjons- og informasjonsbeskrivelser, samt digital ledsaging som er nødvendige for å forstå omgivelsene, og å kunne delta i samfunnet på lik linje som andre.

I budsjettet for 2025 var det under kap. 605 post 01 beskrevet at (s. 152): "Arbeidet med ny modell for kjøp av tolketenester frå frilanstolkar vil medføre administrative utgifter ved endringar i Arbeids- og velferdsetaten sin bestillingsportal." (s. 152). Det ble derfor foreslått å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til det formålet.

Dette ser vi er fjernet i sin helhet fra budsjettforslaget for 2026, til tross for at vi stadig informeres om at prosessen er pågående og vil bli gjennomført/implementert noe forsinket i 2026. Betyr dette at merkostnaden forutsettes dekket innenfor det ordinære budsjettet for driftsutgifter (Kap. 605 post 01), uten ekstra økning? Hvordan vil i så fall komiteen forsikre seg om at dette i praksis ikke betyr en svekket tolketjeneste som ikke vil kunne bruke de fast ansatte tolker slik tidligere budsjettøkninger har forutsatt?

Økningen varslet i budsjettet for inneværende år skulle dekke administrative merkostnader til bruk av frilanstolker i tolketjenesten. Selve bruken av frilanstolkene skulle fremdeles dekkes over stønadsbudsjettet, kap 2661 postene 73 og 76.

Forslaget for inneværende år (2025) beskrev endringen inngående (s. 250) med følgende avslutning:

"Ny modell vil mest sannsynleg kunne tre i kraft frå sommaren/hausten 2025.Omlegginga vil medføre økonomiske meirutgifter.

Den nye modellen for kjøp av tolketenester vil bli finansiert under kap. 2661, post 73 og 76.

Administrative utgifter vil bli finansiert under kap. 605, post 01. Vi viser til nærmare omtale under dei aktuelle postane.".

Også i tidligere års budsjettforslag har utvikling, enten det er styrking av fast ansatte tolker over kap. 605 post 01, og/eller endringer i bruk av frilanstolker over kap. 2661 postene 73 og 76, har utviklingen og forventningene til tolketjenesten blitt beskrevet.

Det vekker dermed noe oppsikt, og også en stor grad av usikkerhet når budsjettforslaget for kommende år utelater tilsvarende beskrivelser av planene og finansieringen for 2026.

 

 

Hva kan da døvblinde tolkebrukere forvente. Og hvordan kan døvblindes organisasjoner holde regjering og departement ansvarlig når man ikke vet hva som kan forventes?

Ser vi spesielt på avsnittet om hjelpemidler (s. 283-284) i årets budsjettforslag beskrives en innskrenkende tolkning av stønadsbudsjettets funksjon som overslagsbudsjett. Der det legges føringer på at kun økt antall hjelpemiddelmottagere (inkludert tolkebrukere) kan rettferdiggjøre bruk av midler utover det som er lagt til grunn i budsjettforslaget: "Regjeringa foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan overskride løyvinga under postane 73–78 dersom talet på mottakarar av hjelpemiddel blir høgare enn forutsett i budsjettet".

Med andre ord vil ikke et endret behov hos dagens brukere (som jo kan komme av endringer i samfunnet), eller økte kostnader i tjenesteleveransen bli godkjent som grunn til å overskride stønadsbudsjettet, med de konsekvenser det kan medføre.

For personer med døvblindhet, som det hverken er mange av fra tidligere, eller det kan forventes å komme vesentlig flere av i nær fremtid, vil denne endringen kunne få et betydelig og negativt utfall der døvblinde tolkebrukere igjen skyves ut og isoleres fra samfunnet dersom deres behov for interaksjon med samfunnet øker. Noe det gjør så lenge den teknologiske utviklingen skyver samfunnsdeltagelse stadig mer over i en digital verden.

Vi ber derfor Arbeids- og sosialkomiteen om å spørre departementet om hvorvidt dette er intensjonen. At Stønadsbudsjettet, spesielt kap. 2661 postene 73 og 76 kun kan overskrides dersom det kommer flere tolkebrukere (hjelpemiddelmottakere) og ikke hvis det skjer en endring i behovet hos eksisterende brukere, og/eller en prisstigning som medfører økte kostnader, for eksempel gjennom en ny innkjøpsmodell.

I tråd med fjorårets høring ber vi med dette komiteen om at de holder departementet og regjeringen ansvarlig for at det uavhengig av tolketjenestens organisering og administrasjon, sikres tilstrekkelig finansiering av både fast ansatte over driftsbudsjettet (Kap. 605/post 01) og frilans tolk-ledsagere over stønadsbudsjettet (Kap 2661/Post 73 og 76).

Og ikke minst at det ikke settes kunstige rammer for stønadsbudsjettet som i praksis vil innebære innstramminger av tjenesten.

Uten dette vil ikke tolketjenesten kunne levere en trygg, forutsigbar og fleksibel tjeneste egnet til å oppfylle døvblindes rettigheter etter folketrygdlovens §10-7.G.

Norge trenger et budsjett for økt konkurransekraft. Vi må løfte oss på innovasjon, energi- og klimaomstilling og vi må håndtere økende sårbarhet i en urolig verden. Statsbudsjettet må bidra til å ruste norsk økonomi for de krevende tider vi står i og som ligger foran oss. Vi må få mest mulig ut av ressursene, så vi kan styrke vår langsiktige vekstevne.

For å øke konkurransekraften trenger vi skattepolitikk som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser. Vi trenger økt nett- og kraftutbygging. Og vi trenger markedsadgang. Det er avgjørende at Stortingets behandling ikke svekker budsjettet og norsk politikk på noen av disse områdene.

Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig. Det økende behovet for arbeidskraft fremover krever forsterket innsats for å øke yrkesdeltakelsen og styrke arbeidslinjen. Vi må mobilisere, beholde og utvikle arbeidskraften vi har, og bedre tilgangen til å hente kompetanse fra andre land. Tiltakene må ta utgangspunkt i virksomhetenes behov. Det trengs langsiktige løsninger som begrenser den kraftige veksten i folketrygdens utgifter til personer i arbeidsfør alder. Inntektssikringsordninger, skatteregler og oppfølging av personer utenfor arbeidslivet må støtte arbeidslinja og bidra til redusert utenforskap. Arbeidsdeling og ny teknologi er også viktig i arbeidet med å få flere inn i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedstiltak og inkludering av utsatte grupper (Kap. 634 og 605)

Det er positivt at vi ser tegn til en dreining fra helserelaterte ytelser til mer arbeidsretta tiltak i budsjettet. NHO understreker at prioriteringen av tiltakene må bygge på det som gir størst effekt og ta utgangspunkt i arbeidsgivers behov for kompetanse. Forsøk med lønnstilskudd av lenger varighet er positivt og vil kunne gi mer forutsigbarhet. Samtidig må selve gjennomføringen av tiltakene også være forutsigbar gjennom året, og arbeidsgiverne sikres bistand også etter at ansettelser er foretatt. NAVs kjennskap til arbeidslivet er sentralt for å lykkes i dette arbeidet.

For mange unge under 30 år er verken i arbeid eller utdanning. Det er viktig å hindre varig utenforskap for disse. Derfor signerte vi Ungdomsløftet tidligere i år og har stilt oss positive til regjeringens forsøk med ungdomsprogram, jobbskattefradrag og endringer i opplæringstiltak for unge mellom 16-19 år. Bedriftene og næringslivet gjør allerede mye for å gi unge tidlig kontakt med arbeidslivet, men det er fortsatt et potensial for mer offentlig/privat samarbeid på dette feltet. Vi minner også om at det å koble bedrifters behov for folk med folks behov for jobb er en av bemanningsbransjens kjernekompetanser.

Etter hvert som andelen eldre i samfunnet øker, blir også yrkesdeltakelsen blant seniorer viktigere. Pensjonsforliket fra februar 2024 vil bidra til et sosialt og økonomisk bærekraftig pensjonssystem over tid, som også vil bygge opp under arbeidslinjen. Det er viktig at regjeringen snarlig kommer videre i sitt arbeid med oppfølgingen av forliket.

Inntektssikring som understøtter arbeidslinja (Kap. 2650, 2651, 2655)

Kostnadene knyttet til sykefravær og arbeidsrelatert utenforskap fortsetter å stige. Selv om sykefraværet har gått noe ned fra 2. kvartal 2024 til 2. kvartal 2025, er det fortsatt høyere enn før pandemien. Det er behov for en sterkere innsats for å redusere sykefraværet. Oppfølging av IA-avtalen gjennom et godt partssamarbeid er sentralt. Det er viktig at kunnskapsinnhentingen i IA-avtalen forløper som forutsatt, og at vi får en diskusjon om endringer i sykepengeordningen når kunnskapsinnhentingen foreligger.

NHO har store forventninger til oppfølgingen av områdegjennomgangen for helserelaterte ytelser, der dreiningen bort fra helsemessige inngangsvilkår til mer arbeidsrettet innsats er tydelig. Vi har lenge etterlyst en slik endring, og forventer å bli involvert i det videre arbeidet.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv (Kap. 640)

Vi har et trygt og godt arbeidsliv i Norge. Likefullt ser vi at arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet over tid har blitt mer avansert og krevende. Sammen med de andre hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden gjennomførte NHO i august en medlemsundersøkelse om erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet. Undersøkelsen viser at de fleste av bedriftene ser positivt på tilsyn, men at de opplever tilsyn som mer kontrollerende enn veiledende, og med liten læringseffekt. Det oppleves også å være liten grad av forholdsmessighet mellom sanksjoner og lovbruddene som avdekkes. Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet må fokusere mer på avdekking av useriøse og kriminelle aktører.

God samordning og informasjonsdeling på tvers av etater er avgjørende for å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet. Vi skulle gjerne sett en enda tydeligere prioritering av arbeidet med å få på plass deling av data i sanntid mellom etatene i a-krimsamarbeidet, mellom ulike offentlige instanser og med private virksomheter. Vi registrerer at regjeringen skriver at den vil "greie ut korleis digitale lommebøker … kan gjere dette mogleg" (side 107). Innføringen av digitale lommebøker er vedtatt i EU og blir en virkelighet også for norske virksomheter, og vi understreker betydningen av at vi i Norge er tett koblet på dette arbeidet.

Muligheten for innleie fra bemanningsforetak bør gjeninnføres

Faste ansettelser er og skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Bedriftene må også kunne dekke midlertidige kompetansebehov og tilpasse produksjonen til svingninger i etterspørsel. Det er et behov som ikke kan forbys. Innleiebegrensningene innført i 2023 har først og fremst ført til mer bruk av midlertidige ansettelser og overtid i tidligere innleiebedrifter. Å fjerne unntak for helsesektoren og andre bransjer, eller utvide forbudet i bygg til nye geografiske områder, er ikke veien å gå. Vi konstaterer at regjeringen i budsjettfremlegget er enig i dette. Snarere bør innstrammingene som er innført endres.

Gjøre det enklere å hente kompetanse fra andre land

Saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for tredjelandsborgere er for lang. Forenklinger må på plass, og løsningene fra pilotprosjektet Kompetansespor burde ha blitt videre prioritert. Vi ber Stortinget opprettholde vedtak 460 av 13/2-25, og sikre at regjeringen følger opp.

 

AVYO i Delta organiserer ansatte i Nav og i Helfo, samt frilanstolker for døve og døvblinde. Vi er den YS-organisasjonen som har partsrett i Arbeids- og velferdsetaten.

Unni Sorter, nestleder i AVYO i Delta, og Espen Frankmoen er etatstillitsvalgte i Nav og sitter i medbestemmelsesapparatet med Arbeids- og velferdsdirektøren, Holte. Vi er tett involvert i budsjettprosessene og strategiske prioriteringer i etaten. Vi har innspill til kapittel 6 med hovedfokus på kapittel 605 Arbeids- og velferdsetaten.

 

Regjeringen foreslår 600 millioner mer til tiltak for å få flere i jobb enn i 2025.

Selv med økte bevilgninger og flere verktøy vil det fortsatt være høye krav til førstelinjen i Nav. Det legges opp til økt satsning på å få flere i prioriterte grupper ut i jobb og utdanning. Våre erfaringer er at ungdomsgarantien har ført til en høy grad av omfordeling av ressurser internt i Nav. Det gir betydelig stor arbeidsbelastning for de medarbeiderne som skal jobbe med andre brukergrupper enn unge. Det blir utfordrende å klare å oppfylle politiske beslutninger dersom ikke postene øker ytterligere bevilgninger.

Det vil også være krevende å sikre rett ytelse til rett tid dersom vi ikke kan øke bemanningen i ytelseslinjene for å sikre at alle skal få de pengene eller hjelpemidlene de har rett på innen rimelig tid. Saksbehandlingstidene er lange, og det er fremdeles betydelige restanser på mange av Navs ytelser. Arbeidsrettet oppfølging og økonomisk trygghet må gå hånd i hånd.

Nav skal sørge for rettssikkerheten til innbyggerne, saksbehandlere i Nav skal levere kvalitativt riktige vedtak med et utfordrende lovverk. Liten mulighet til å øke nåværende bemanning sammen med et høyt sykefravær i Nav gjør AVYO bekymret både med tanke på saksbehandlingskapasiteten og kapasiteten til å sikre at flere går fra utenforskap og inn i arbeid og aktivitet. Vårt oppdrag krever at vi er nok ansatte som ha de gode menneskemøtene. Selv om digitalisering og systemstøtten er nyttige verktøy tar ikke dette bort behovet for fysiske møter med dem som trenger oss mest.

Vi erfarer at digitalisering ikke gir gevinster i form enklere arbeidshverdag eller automatisering som fører til redusert behov for ansatte. Digitalisering er dyrt og krever stadig større del av driftsbudsjettet for vedlikehold og utvikling. Det er krevende å komme ut av de digitale verktøy vi har i dag da Nav-faget krever høy grad av skjønnsvurdering og gjentatte behovsvurderinger. Vi ser at manglende økning på bevilgning for «stabil ytelsesforvaltning» og «arbeidsrettet oppfølging utover ungdomssatsningen» reelt sett gir nedtrekk på budsjettet i Nav-kontorene og ytelsesenhetene.  Dette er dårlig samfunnsøkonomi når vi vet at fremtidens Norge vil ha et arbeidskraftsproblem, ikke et pengeproblem. Vi må få alle som vil og kan ut i arbeid og aktivitet.

Samtidig med dette står Nav ovenfor et økt press på hjelpemidler. Flere har behov for hjelpemidler i hjemmet, men også i arbeidslivet for å sikre at flere kommer i jobb. Døve og døvblindes rettighet til tolk er også blitt debattert i media den siste tiden. Endringene rundt honorarsatsene til frilanstolkene var nødvendig og viktig. Samtidig må vi sørge for at vi har nok ansatte tegnspråktolker med trygge arbeidsvilkår og konkurransedyktig lønn. Tegnspråktolkene er helt nødvendig hjelpemiddel for at vi skal bistå flere inn i jobb og sørge for at våre brukere skal ha verdige sosiale liv.

 

Vi ser frem til å delta på høringen 27 oktober

Fretex Jobb støtter budsjettforslaget om å skille ut varig lønnstilskudd (VLT) som egen budsjettpost (kap. 634, post 75). Dette er et riktig og nødvendig grep for å synliggjøre at ordningen er et varig virkemiddel for personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for tilrettelegging i ordinært arbeidsliv.
Tiltaket gir arbeidstakere, arbeidsgivere og tiltaksleverandører trygghet og forutsigbarhet, og skjermer midlene for sitt formål – uavhengig av NAVs øvrige prioriteringer.

Samtidig understreker vi behovet for at midlertidig lønnstilskudd (MLT) behandles på tilsvarende måte. Erfaringene fra 2025 viser at administreringen av MLT har vært krevende og uforutsigbar. Når midlene til MLT tas fra samme post som dekker Arbeidsforberedende trening (AFT), Oppfølgingstiltaket og Avklaringstiltaket skaper det press og ustabilitet i hele tiltaksporteføljen (kap.634, post 76 og s 190).

Når midlene hentes fra den samme budsjettposten, og det ikke er definerte rammer som regulerer bruken av disse midlene fra NAVs egen side, utfordres det helthetlige tilbudet som gis NAVs brukere. Som kjent brukte flere NAV-regioner våren 2025 opp nærmest hele den økonomiske rammen allerede før sommeren, noe som har fått alvorlige konsekvenser: jobbsøkere må gå lenger på sykepenger eller AAP enn nødvendig på grunn av utsatt oppstart, og tiltaksleverandører har måttet ty til permitteringer og oppsigelser. Dette fører igjen til tap av kompetanse, redusert kvalitet i tjenestene og svekket tillit mellom NAV og samarbeidende aktører.

Praksisen forsterker forskjellene mellom NAVs interne løp og de kvalitetskravene vi som leverandør er pålagt å følge, særlig når det gjelder arbeidsgiveroppfølging, varige resultater og dokumentasjon av effekt.
Fretex Jobb anbefaler derfor at MLT skilles ut som egen budsjettpost, i tråd med departementets mål om stabile rammevilkår for tiltaksarrangører (Prop. 1 S 2025–2026, s. 158). Det vil gi bedre styring, sikre likebehandling og gjøre det mulig å planlegge drift og inntak gjennom året.

Regjeringen foreslår også å styrke varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 500 nye plasser. Dette er positivt, og veksten bør kombineres med en gradvis omdisponering mot VTA i ordinær virksomhet (VTAO).
Erfaringene fra Fretex Jobb viser høy overgang til ordinært arbeid – 55 % siden 2019 og 70 % hittil i 2025 – noe som viser at VTAO gir gode og varige resultater. For mange deltakere er tiltaket ikke varig, men en realistisk vei mot fast jobb.

VTAO krever fleksible rammer og differensiert finansiering, slik at oppfølgingen kan tilpasses individuelle behov. En todelt modell – som i AFT – vil gi trygghet i overgangsfasen, samtidig som arbeidsgiver gradvis kan overta oppfølgingen.

Risiko for svekket kvalitet og styring ved økt egenregi

 (kap. 605 post 01 og 22, s 171-178)

Når det i budsjettforslaget legges til rette for at NAV utvider sin egenregi og i større grad overtar leveranser som i dag utføres av eksterne tiltaksleverandører, svekkes både kvalitetskontroll, kostnadseffektivitet og faglig utvikling.

NAV har i dag gode virkemidler for kvalitetsstyring overfor eksterne leverandører – med krav, resultatmåling og reelle sanksjonsmuligheter ved manglende måloppnåelse. Denne styringsformen fungerer best når leverandørleddet står utenfor etaten.
I egenregi forsvinner denne dynamikken. Når NAV både bestiller, utfører og evaluerer tiltakene, svekkes uavhengigheten i kvalitetskontrollen.

Dette gjelder særlig de konkurranseutsatte tiltakene – Oppfølging, Avklaring og IPS i ikke-NAV-regi – der kvalitet og kostnad i dag balanseres gjennom åpne anbud og tydelige resultatkrav. Konkurranse sikrer en bærekraftig modell der kvalitet og pris vektes slik at midlene gir mest mulig arbeidsinkludering per krone.

De skjermede tiltakene, som AFT og VTA, er ikke konkurranseutsatte. Her ligger styrken i langsiktighet og stabilitet for deltakere med varige behov, og NAV har allerede gode muligheter til å føre kvalitetstilsyn gjennom oppfølging av avtaler med ideelle og sosiale virksomheter. Denne modellen gir rom for både forutsigbarhet og profesjonell utvikling – uten at NAV må bygge opp parallelle tjenester i egenregi. Nav har også mulighet til å trekke tilbake tiltaksplasser dersom kvaliteten ikke er god nok hos leverandør.

Økt egenregi innebærer dermed redusert ekstern kvalitetskontroll, svakere insentiver til forbedring og mindre åpenhet om resultater. I stedet for å styrke kvaliteten, risikerer man å svekke både effektivitet og innovasjon i tiltakssystemet.
En balansert modell, der NAV kjøper tjenester fra et mangfold av profesjonelle og ideelle aktører under felles kvalitetsregime, gir dokumentert bedre ressursutnyttelse, sterkere fagmiljøer og mer stabile tjenester for brukerne.

Fretex Jobb og andre ideelle aktører kan raskt tilpasse kapasitet, metode og innretning til nye behov – noe NAV som statlig etat vanskelig kan gjøre innenfor sine styringslinjer og budsjettrammer.
Et mangfold av leverandører under tydelige og rettferdige rammer gir den fleksibiliteten og robustheten som trengs for å løse oppdraget: flere i arbeid, færre i utenforskap.

Fretex Jobb er representant for en betydelig del av gjennomføringskraften i norsk arbeidsinkludering. Våre resultater viser at tett oppfølging og samarbeid med arbeidsgivere gir flere i jobb – og færre i utenforskap.
Et forutsigbart budsjett og stabile rammevilkår vil gjøre det mulig å videreføre og styrke denne samfunnsnytten.

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Anmoder regjeringen om å gjøre en grundigere utredning av hvordan forslaget om å fjerne lovkravet i sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd påvirker barnefamilier som er avhengige av økonomisk sosialhjelp
• Anmoder regjeringen om å fremme forslag til Stortinget om å lovfeste barnets beste i sosialtjenesteloven

 

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn

Barneombudet arbeider for å sikre barns rettigheter og interesser i all offentlig politikk og lovgivning. Grunnloven og FNs barnekonvensjon krever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Dette gjelder også for statsbudsjettet.

Oppvekst i en fattig familie utfordrer barns rettigheter

I Norge vokser i underkant av 100 000 barn opp i en familie med vedvarende lavinntekt. Disse barna risikerer å ikke få oppfylt grunnleggende rettigheter de har etter norsk lov. Forskningen er entydig på at lavinntekt kan påvirke nær sagt alle barns livsområder i negativ retning.[1] På gruppenivå har eksempelvis barn i fattige familier dårligere fysisk og psykisk helse, svakere skoleresultater, færre venner, de deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter, de bor dårligere, og de har en svakere tilknytning til arbeidslivet som voksne.

Å vokse opp i en lavinntektsfamilie får følgelig direkte betydning for barnas hverdag her og nå, men de risikerer også å videreføre fattigdommen til neste generasjon, slik de kan ha arvet den fra sine foreldre. Dette samsvarer i liten grad med regjeringens uttalte mål om å sikre alle barn trygge oppvekstvilkår og like muligheter, uavhengig av hvor de kommer fra.[2]

Da Stortinget i 2014 valgte å grunnlovsfeste barns rett til å vokse opp i økonomisk og sosial trygghet, uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at Grunnloven § 104 tredje ledd skal leses som et vern mot blant annet «langvarige skadevirkninger som kan ramme barn i fattigdom». For at dette vernet skal være reelt, må Stortinget være seg sitt ansvar bevisst og sikre at barnefamilier som er avhengig av økonomisk hjelp får nok penger til å kunne dekke barns grunnleggende behov. 

Det er foreldre som i utgangspunktet har hovedansvaret for å sikre at barn vokser opp i økonomisk og sosial trygghet. Staten har imidlertid en plikt til å tilrettelegge for at foreldre kan ivareta forsørgeransvaret og sikre barna deres grunnleggende rett til en levestandard som ivaretar deres utvikling.

1. Forslaget om å holde barnetrygden utenfor ved utmåling av økonomisk sosialhjelp må utredes nærmere

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet undersøkte Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2024 hva som er et forsvarlig livsopphold i dagens Norge. De konkluderte blant annet med at statens veiledende satser er for lave for at samtlige brukergrupper skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk sosialhjelp.[3]

Under henvisning til SIFOs kunnskapsutredning har regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 foreslått å øke de veiledende satsene. Satsene for barn kan, ifølge departementet, økes til det nivået SIFO i rapporten har vurdert som nødvendig for å sikre et forsvarlig livsopphold.

Departementet mener imidlertid at «For at ei justering av satsane for barn til det nivået SIFO har føreslått skal samsvare med SIFO sine vurderingar av behov og forsvarleg livsopphald, meiner departementet at alle inntekter må reknast med ved behovsvurderinga og utmålinga av økonomisk stønad.»[4] Det foreslås derfor å fjerne dagens regel i sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd om at barnetrygden ikke skal regnes med som inntekt ved vurdering av søknad om sosialhjelp. Departementet begrunner dette også med at stønadsnivået for barnefamilier dermed vil fremstå mer rimelig sammenlignet med minsteytelsene i folketrygden og lave lønninger.[5]

Barneombudet mener isolert sett at det er positivt at regjeringen ønsker å øke statens veiledende satser for sosialhjelp slik at de i større grad er faglig oppdaterte. Vi er imidlertid svært urolige for at regjeringens ovennevnte forslag vil føre til at barnefamilier avhengig av økonomisk sosialhjelp vil få mindre penger utbetalt til forsørgelse av sine barn, dersom barnetrygden skal medregnes som inntekt. Barneombudet viser til at departementet uttaler at «Korleis kvar enkelt familie kjem ut samanlikna med i dag, kjem bl.a. an på kor gamle barna er, og kva behov barna og dei vaksne i familien har.»[6]  

Vi vil derfor oppfordre Stortinget om å anmode regjeringen om å gjøre en grundigere utredning av hvordan forslaget om fjerning av lovkravet om barnetrygd vil påvirke ulike brukergrupper, før regjeringen eventuelt fremmer forslag om nødvendige lovendringer.

Barnets beste må lovfestes i sosialtjenesteloven

Barneombudet mener videre at departementets ovennevnte forslag bygger på en bristende forutsetning om at kommunen/Nav-kontoret gjør individuelle vurderinger av barns behov ved søknader om økonomisk sosialhjelp.

En rekke undersøkelser har siden 2012 vist at dette ikke er tilfelle, da det er stor risiko for svikt i oppfølgingen av barns behov og rettigheter på sosialtjenesteområdet i Nav. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2022-2023 om hvordan Nav-kontorene ivaretar barns behov når foreldre søker økonomisk sosialhjelp avdekket lovbrudd ved ca 80 prosent av Nav-kontorene det ble ført tilsyn med. Helsetilsynet har nylig besluttet å gjennomføre et nytt landsomfattende tilsyn med samme tema, som følge av omfanget av lovbrudd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt flere viktige tiltak for å bedre situasjonen, herunder revidering av rundskriv, veiledere og kompetansehevende materiell. Dette er positivt, men ikke tilstrekkelig for å sikre at hensynet til barnets beste ivaretas. Regjeringen har så langt avstått fra å lovfeste hensynet til barnets beste i sosialtjenesteloven. Dette til tross for at Barneombudet og en rekke andre aktører, inkludert ekspertgruppen om barn i fattige familier, har fremhevet at dette er et svært viktig tiltak for å sikre at barn får sine grunnleggende rettigheter og behov vurdert og ivaretatt når foreldre søker Nav om sosiale tjenester.

Manglende barneperspektiv kan blant annet føre til at kostnader til forsørgelse av barn ikke blir kartlagt og at Nav-kontorenes oppfølging blir mindre treffsikker. Dette kan også føre til at utgiftene til sosialhjelp på sikt vil øke ytterligere.

Barneombudet vil derfor oppfordre Stortinget om å anmode regjeringen om å fremme forslag om å lovfeste barnets beste i sosialtjenesteloven.

 

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:

Inger Aasgaard, inger.aasgaard@barneombudet.no, tlf. 40 86 74 75

 

[1] Se eksempelvis ekspertgruppen om barn i fattige familiers utredning «En barndom for livet» (2023) kap. 3

[2] Meld. St. 28 (2024–2025): Tro på framtida – uansett bakgrunn, Barne- og familiedepartementet, 6. juni 2025

[3] Skuland, S.E. m.fl. (2024). «Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser», Forbruksforskningsinstituttet SIFO Rapport 5-2024

[4] Prop. 1 S (2025-2026) Arbeids- og inkluderingsdepartementet s. 149

[5] Prop. 1 S (2025-2026) Arbeids- og inkluderingsdepartementet s. 150-151

[6] Prop. 1 S (2025-2026) Arbeids- og inkluderingsdepartementet s. 151

Vi viser til Prop. 1 S (2025-2026), Programkategori 29.70, kapittel 2670 Alderdom.

Minstepensjon og fattigdom

Minstepensjonen for enslige født i 1953 eller tidligere ligger i dag om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60). Tall fra SSB viser at om lag syv av ti enslige minstepensjonister har en samlet inntekt under fattigdomsgrensen. Vårt mål er at ingen pensjonister skal måtte leve av en inntekt under fattigdomsgrensen.

Vi ber om en opptrappingsplan for minstepensjon opp mot fattigdomsgrensen, med en økning på 10 000 kroner fra 1. mai 2026 som første steg. Vi anslår kostnaden til om lag 460 millioner kroner.

Fattigdomsgrensen forventes å stige omtrent i takt med lønnsutviklingen, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, som normalt ligger lavere. For 2026 er forskjellen anslått til 0,9 prosentpoeng. Uten ekstra tiltak vil dermed gapet til fattigdomsgrensen øke. Det ble i pensjonsforliket enighet om at minsteytelsene på sikt skal reguleres med lønnsveksten, før uttak, men vi minner om at det ikke påvirker dagens minstepensjonister som allerede mottar pensjon.

Rundt 10 000 aleneboende minstepensjonister mottar bostøtte. Når minstepensjonen øker, reduseres bostøtten automatisk dersom ikke Stortinget vedtar unntak. Dermed mister disse mye av den økningen de skulle hatt. Vi ber om at bostøtten justeres slik at økninger i minstepensjonen ikke spises opp.

Merknad 1:

Det etableres en plan for at minstepensjon heves over fattigdomsgrensen (EU60), der første steg gjennomføres med en økning på 10 000 kroner fra 1. mai 2026.

Merknad 2:

Bostøtte justeres slik at minstepensjonister ikke får redusert bostøtte ved økt minstepensjon.

En mer sosial inntektsutvikling – behov for kronetillegg

Vi ønsker en sosial profil på inntektsutviklingen for pensjonister. Dagens trygdeoppgjør gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene gis det derimot ofte kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller og løfte dem med lavest inntekt.

For å sikre en mer rettferdig fordeling ber vi Stortinget bevilge kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon, som et supplement til den prosentvise reguleringen.

I årets frontfagsoppgjør fikk lavlønte et tillegg på 17 550 kroner årlig. Vi mener pensjonister bør få minst to tredeler av dette, altså om lag 11 700 kroner i 2025. Vi mener en tilsvarende modell bør gjelde for 2026, basert på resultatene i neste års inntektsoppgjør.

Vi erkjenner at Stortinget har bred enighet om at pensjoner skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vårt forslag om kronetillegg kommer i tillegg, og vil være avgjørende for å styrke den sosiale profilen i trygdeoppgjøret. Slik kan vi hindre at inntektsforskjellene målt i kroner mellom pensjonister med høy og lav pensjon fortsetter å øke år for år.

Merknad 3:

Stortinget ber regjeringen bevilge et kronetillegg til pensjonister med lav inntekt for å motvirke økte forskjeller. Kronetillegget må sikre minst to tredeler av lavlønnstillegget i frontfagsoppgjøret.

Etterlattepensjon og regulering av gjenlevendetillegg

Fra 2024 blir gjenlevendetillegget til etterlatte alderspensjonister født i 1944 eller senere ikke lenger regulert, men stående fast i kroner. Dette vil gradvis svekke enkenes kjøpekraft resten av livet. Pensjonistforbundet er sterkt imot at etterlatte skal få en annenrangs regulering. Vi ber om at gjenlevendetillegget reguleres på linje med øvrig alderspensjon.

Det bør innføres en etterlatteordning i folketrygden for pensjonister i årskullene som ikke har dette i dag – det vil si personer født i 1954 og senere, som helt eller delvis omfattes av de nye opptjeningsreglene for pensjon. En ny ordning for etterlattepensjon til pensjonister kan målrettes dit behovet er størst, og gi en grunnleggende økonomisk sikring når ektefelle eller samboer faller bort. Ordningen kan utformes som et behovsprøvd tillegg til alderspensjonen, der hensikten er å kompensere deler av inntektstapet og ivareta særlig utsatte grupper som risikerer vesentlig redusert levestandard. Selv om det finnes etterlattepensjoner i tjenestepensjonssystemet, er det er ikke alle som har slike dekninger. Derfor er det behov for en allmenn ordning gjennom folketrygden.

Merknad 4:

Stortinget ber regjeringen oppregulere gjenlevendetillegget til alderspensjonister på linje med øvrig alderspensjon fra folketrygden.

Merknad 5:

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å innføre gjenlevendetillegg i alderspensjonen også for de årskullene som omfattes av de nye opptjeningsreglene.

Pårørendes rettigheter må styrkes

Pårørende står ofte i en svært krevende situasjon der de må kombinere fullt arbeid med omfattende omsorgsoppgaver, og mange opplever å bli sykemeldt for å ivareta sine nærmeste. Vi ber om at det innføres permisjonsrettigheter for pårørende, på linje med ordningene som allerede finnes for foreldre til syke barn. Vi viser til Anmodningsvedtak 147, 12. desember 2023: «Stortinget ber regjeringa gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet.». Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å oppheve anmodningsvedtaket uten å foreta seg noe. Vi mener det bryter med Stortingets vedtak, og krever at regelverket faktisk forbedres.

Merknad 6:

Stortinget ber regjeringen innføre samme permisjonsrettigheter til yrkesaktive pårørende som foreldre til syke barn.

 

Vennlig hilsen
For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen            Sindre Farstad
Forbundsleder          Sjeføkonom

Juristforbundet ønsker å komme med innspill til to av budsjettpostene som skal på høring i Arbeids- og sosialkomiteen, og det er kapittel 605 post 1 og 22.  

Kapittel 605 post 1 – Innbyggeren først – mennesker skal styre maskinene 

I statsbudsjettet fortsetter regjeringen en viktig modernisering og digitalisering av NAV gjennom videreføring av IKT-prosjektet «Prosjekt 4» og oppstart av «Prosjekt 5». Digitalisering forbedrer kvaliteten og effektiviteten av tjenestene, og er viktig for at NAV skal både møte kravene brukerne har til tjenesten og ivareta sikkerheten deres. 

Jurister inn fra start 

For å sikre at digitaliseringen og moderniseringen i NAV ikke går på bekostning av brukernes rettssikkerhet, må det være koblet tilstrekkelig med jurister på prosessene, og de må involveres tidlig nok. Juristforbundets medlemmer i NAV opplever daglig at jussen må «oversettes» til digitale løsninger i møter med leverandører. Uten jurister med teknologiforståelse og leverandører som forstår juridiske rammer, risikerer man å lage systemer som ikke ivaretar rettssikkerheten, rettigheter og plikter. 

Det må derfor gjøres et løft i antall jurister i NAV, men ikke minst i antall jurister med teknologisk kompetanse. Offentlig sektor, herunder NAV, håndterer daglig komplekse juridiske spørsmål. Jurister med teknologiforståelse vil bidra til ansvarlig innovasjon og sikker bruk av teknologi. Slik blir tjenestene rettferdig for alle.  

Når algoritmen møter hverdagen 

KI gjør for alvor inntreden i alle aspekter av arbeidslivet. For å sikre en etisk og ansvarlig bruk av KI, må det gis god nok opplæring av bruken av KI for jurister. Regjeringen vil at 80 % av offentlige virksomheter tar i bruk KI. Effekten må være raskere, riktigere og mer rettferdige tjenester - særlig for dem som trenger det mest. Riksrevisjonen har tidligere pekt på svak styring av KI i staten. Juristforbundet har mottatt bekymringsmeldinger fra våre tillitsvalgte om ledere i offentlige virksomheter som fortsatt gir ansvaret for KI til IT-avdelingen. 

At ledere i offentlige virksomheter selv forstår hva KI er og hvordan det virker på samfunnsnivå, er en forutsetning for reelt partssamarbeid, medbestemmelse og medvirkning på den enkelte arbeidsplass. Disse lederne har ansvaret for rettssikkerhet, personvern og at folk får det de har krav. I “NOU 2025:1 – Felles ansvar, felles gevinst” nevnes ikke dette med ett ord. I vårt høringssvar til denne og den kommende KI-loven påpekte vi derfor at dette for jurister innebærer endringer i både faglig metode og profesjonsansvar. Vi får inntrykk av at KI-kompetanse skal outsources til noen “andre”.  Hvor partssamarbeid og kompetansestrategier utformes uten innsikt i hva KI faktisk er og gjør. Men et velfungerende partssamarbeid skal jo også gi ledelsen et langt bedre beslutningsgrunnlag for de avgjørelsene som må tas. KI-omstilling kan ikke bare “ramme offentlig sektor” – den må innføres med ansvarlig styring, kompetanse og medarbeiderdrevet innovasjon, forankret i partssamarbeid. Lederne må lede og ikke “delegere” bort ansvaret sitt. 

Juristforbundets medlemsundersøkelse i staten i mai 2025 viste at under 40 % av juristene hadde fått KI-opplæring. Kun 13 % av de som hadde fått opplæring mente at den var tilstrekkelig. Norges evne til å utnytte mulighetene med KI avhenger av at vi har jurister med nødvendig kompetanse på KI som kan sikre ansvarlig og etisk bruk av teknologien.  Vedtak om ytelser, arbeid og helsehjelp kan snu liv på et øyeblikk. KI kan støtte, men menneskelig skjønn, empati og ansvar må alltid kunne overstyre teknologien.  

De mest sårbare trenger jurister som evner å sikre gode fellesskapsløsninger 

NAV har rundt 16 000 statlige ansatte. Kun 800 av disse er jurister. En stor andel av NAV-kontorene har ikke egne jurister. Vanskelige juridiske problemstillinger kan oppstå ved alle NAV-kontorene. Uten juridisk kompetanse må sakene sendes videre i systemet for utredning og beslutning. Dette er en viktig årsak til uholdbare saksbehandlingstider for mange brukere. De som henvender seg til NAV er ofte i en vanskelig situasjon, og trenger hjelp raskt. Ikke flere måneder frem i tid. Tilgjengelig juridisk kompetanse i NAV i alle ledd må til, uansett om du bor i byen eller på bygda.  

Dagens finansieringsmodell for digitalisering, hvor NAV må betale tilbake gevinster fra digitaliseringsprosjektene, selv om de ikke er blitt realisert, er skadelig for brukerne. De må da vente lengre på stønadene sine. Dette er et rettssikkerhetsproblem.   

I forslaget til statsbudsjett er bevilgningene til NAV foreslått redusert med 10 millioner som følge av gevinstuttak fra Prosjekt 4. I fjorårets forslag til statsbudsjett var bevilgningene til NAV foreslått redusert med 23 millioner som følge av gevinstuttak fra Prosjekt 4. Manglende økonomiske gevinster fra digitaliseringsprosjektene fører til at NAV må foreta harde prioriteringer. Dette gir igjen mer standardisering og mindre tilpasning til den enkelte i saksbehandlingen. Det oppfatter vi som svært usosialt. 

Juristforbundet anmoder derfor Stortinget å sikre at NAV, inkludert alle NAV-kontorer og NAV Kontaktsenter, har tilstrekkelig juridisk kompetanse til å ivareta innbyggernes rettigheter og plikter. Dette inkluderer å rekruttere flere jurister og integrere juridisk kompetanse i NAVs digitaliseringsprosjekter, med særlig vekt på personvern, forvaltningsrett og bruken av kunstig intelligens. 

Kapittel 605 post 22 – Virker lovene for folk? 

En av Stortingets hovedoppgaver er å vedta landets lover. Men ansvaret stopper ikke der. Rettsvitenskapelig forskning må til for at Stortinget skal kunne vite om lovene de vedtar fungerer etter hensikten. Dette krever øremerkede midler. Politikken må styres av kunnskap om virkninger av lovene.   

Den rettsvitenskapelige forskningen i Norge ble evaluert i 2021 og resulterte i rapporten JUREVAL. Denne konkluderte med høy kvalitet på den rettsvitenskapelige forskningen i Norge, men påpekte at det var svakheter ved finansieringen og ressursfordelingen.  

Arbeids- og inkluderingsdepartementets FoU-strategi for perioden 2024 til 2028 nevner at den rettsvitenskapelige forskningen gjennom Forskningsrådet er styrket. Videre finnes det en langsiktig satsing i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Rettsvitenskapelig forskning som grunnlag for rett lovforståelse og praktisering nevnes som et eksempel på et behov i perioden.  

Dette er positivt. NAV forvalter omtrentlig en tredjedel av statsbudsjettet. Men vi har svært begrenset kunnskap om hvordan lovverket, som skal gi rammene for denne forvaltningen, fungerer. For at man skal få en reell styrking av forskningen på dette området, er det nødvendig at dette også prioriteres med tilskudd av midler over budsjettene.  

Forslag til anmodningsvedtak:  

Stortinget ber regjeringen gi øremerkede midler til rettsvitenskapelig forskning på effekten av lovgivningen på Arbeids- og sosialkomiteens område, og årlig rapportere til Stortinget gjennom statsbudsjettet. 

Stortinget ber regjeringen sikre at NAV, inkludert alle NAV-kontorer og NAV Kontaktsenter, har tilstrekkelig juridisk kompetanse til å ivareta innbyggernes rettigheter. Dette inkluderer å rekruttere flere jurister og integrere juridisk kompetanse i NAVs digitaliseringsprosjekter, med særlig vekt på personvern, forvaltningsrett, og bruken av kunstig intelligens. 

Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt KI-kompetanseprogram for ledere og nøkkelroller i offentlig sektor. Alle ledere må selv forstå hva KI er, og hvordan man sikrer trygg implementering basert på god dialog og medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte, og gjennom partssamarbeid. 

Generell merknad

Psykiske lidelser og plager er blant de største årsakene til sykefravær og uførhet i Norge, og har økt kraftig de senere årene. NAV rapporterer at én av tre uføre har en psykisk lidelse, og blant unge uføre er dette den største diagnosegruppen. Samtidig vet vi at arbeid for de aller fleste er helsefremmende – det gir struktur, sosial tilhørighet og opplevelse av mestring. For å redusere frafall fra arbeidslivet, må vi derfor satse på psykologisk kunnskap og arbeidsrettede tiltak som kombinerer behandling og arbeidsdeltakelse.

Kapittel 634: Arbeidsmarkedstiltak 

Det er positivt at statsbudsjettet styrkes med nesten 600 millioner til tiltak for å flere i jobb. Det foreslås blant annet å bevilge midler til flere tiltak for å få flere unge i arbeid og vi er positive til den økte satsingen på individuell jobbstøtte (IPS).

Arbeidsrettet behandling har vist seg mer effektiv enn tradisjonell behandling ved fare for sykmelding. Samtidig er fortsatt målrettet innsats med arbeidsrettet behandling lite utbredt i helsetjenestene. Psykologer har kompetanse til å identifisere og behandle vanlige psykiske helseplager som angst og depresjon på et tidlig stadium, og til å vurdere hvordan disse påvirker arbeidsevne. Kommunale lavterskeltilbud med psykologkompetanse og en mer tverrfaglig primærhelsetjeneste sikrer tidlig oppdagelse og behandling, disse bør styrkes og gjøres tilgjengelige for flere.

Psykologforeningen etterlyser også en større satsing på tverrsektorielle tjenester der helsesektor samarbeider med arbeidsplasser og NAV.

Forslag: Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for tilgang til arbeidsrettede psykologiske tiltak i NAV og kommunehelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen sikre rammer for tverrfaglig samarbeid rundt individet, der psykologer inngår i team sammen med fastlege, NAV og andre faggrupper.

  

Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt rettet mot barn og unge, samt behandling, oppfølging etter behandling, og ulike arbeids- og inkluderingstiltak. Vi har som ideell organisasjon gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet, i over hundre år. Vi driver blant annet behandlingsinstitusjoner, lavterskeltilbud, forebyggende arbeid for barn og unge, og arbeids- og inkluderingsvirksomheter. 

 

Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA)-plasser må økes og prioriteres (Kap. 634. Post 77)  
Regjeringen følger i statsbudsjettforslaget for 2026 opptrappingsplanen for VTA-plasser. Dette innebærer en økning på 500 plasser per år for å nå 2 000 plasser innen utgangen av 2027. Dette er positivt, men dessverre er ikke økningen tilstrekkelig.  

Prognosene anslår at behovet for VTA-plasser er dobbelt så stort. 

For at alle som trenger tilrettelagt arbeid får muligheten til å delta i arbeidslivet, må det settes inn betydelig flere ressurser. En økning i antall plasser er avgjørende for å møte etterspørselen og for å sikre en bærekraftig og inkluderende arbeidsmarkedspolitikk. 

Anmodningsvedtak 614, 6. mai 2025 er omtalt i statsbudsjettet. Det legger vekt på å tilrettelegge for en sømløs overgang fra videregående skole og til varig tilrettelagt arbeid, i tråd med Meld. St. 33 (2023-2024). Dette er viktig for å hjelpe også unge inn i arbeidslivet. Vi etterlyser videre konkretisering og oppfølging av anmodningsvedtaket. 

Samtidig som behovet for VTA-plasser er stort, kan det fortsatt være utfordrende å fylle opp plassene som allerede er tildelt. 

Siden januar 2025 har Blå Kors arbeid og inkludering Oslo tilbudt VTA-plasser. Vi har lang og solid erfaring med arbeidsinkludering, og tilbyr tilrettelagt arbeid innen maling og gjenbruk, kafè og catering, bilpleie, og service og administrasjon. 

Vi var den første nye tilbyderen av VTA-plasser i Oslo på mange år. Det var uttalt at ventelistene i Oslo for plasser var lange. Mulighet for raskt å kunne være klare ble derfor tydelig formidlet. 

Fra 1. januar 2025 hadde vi avtale om å levere 15 VTA-plasser. Den første deltakeren kom likevel ikke på plass før etter flere måneder. Per oktober har vi fortsatt kun 7 personer på plass i varig tilrettelagt arbeid, til tross for at vi har både arbeidsplasser og personell klare. 

Vi vet hvor viktig det er å sikre at denne målgruppen får opplæring og støtte til å mestre arbeid i trygge rammer. For å tilby hjelp til de som venter på plass, og for å nå målene, må denne utfordringen løses. 

Vi foreslår med dette at komiteen tar inn denne merknaden:  

Behovet for varig tilrettelagt arbeid er stort, og det er ventelister. Samtidig er det utfordringer knyttet til å fylle opp allerede tildelte plasser. Dette peker på en systemsvikt som må adresseres. Regjeringen bes å sikre bedre samordning, slik at plasser tas i bruk. 

Arbeidsforberedende trening (AFT) trenger tydelig prioritering (Kap. 634)  
Regjeringen sier de vil satse på personene som står lengst unna arbeidslivet. Vi opplever ikke at dette gjenspeiles i prioriteringene i budsjettet. I 2023 ble tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) evaluert, og det ble bekreftet som et effektivt og samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak for de mest sårbare gruppene. Dersom regjeringen ønsker å få flere mennesker i arbeid må AFT-plasser prioriteres. 

I dag finnes det rundt 50 000 tiltaksplasser i landet for de 200 000 menneskene som har nedsatt arbeidsevne. For de resterende som ønsker arbeid, innebærer det ofte ventelister på opptil ett år enkelte steder. 

Blå Kors tilbyr AFT på flere steder og har interne arbeidspraksisarenaer som gjenbruksbutikker, bilpleie, kafé og catering. Flere av disse er godkjente lærebedrifter hvor lærlinger og lærekandidater får tilbud om tilpasset fagopplæring som en del av AFT. Dette gir unge som står langt unna arbeidslivet en verdifull mulighet til å mestre arbeid og få fagkompetanse. 

Regjeringen presenterer flere interessante tiltak, som blant annet satsning på ungdomsprogram og et eget rekrutteringsprogram til helse. Likevel savner vi oppmerksomhet rundt det som kanskje er den viktigste faktoren for å lykkes med arbeidsinkludering, nemlig å rive ned siloer og silotenkning. Det er behov for å løfte blikket og skape sømløse overganger som gjør det enkelt for mennesker å komme i arbeid. Dette er særlig viktig for personer med helseutfordringer, og unge. 

AFT-tiltaket spisses faglig for å treffe målgruppen bedre, slik at flere kommer i varig jobb. Samtidig harmoniserer innsatsen svært dårlig med dagens situasjon, der 3 av 12 AFT-plasser hos Blå Kors arbeid og inkludering Ringerike er varig sagt opp, og det er bortfall av 18 midlertidige AFT-plasser hos Blå Kors arbeid og inkludering Oslo. 

Vi mener at regjeringen må være tydeligere i vektleggingen og prioriteringen av AFT. Blå Kors tilslutter seg Arbeid & Inkludering sitt forslag om at AFT-tiltaket gis en særskilt omtale i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026. 

Økt forutsigbarhet for tilbydere av arbeidsmarkedstiltak er nødvendig (Kap. 634) 
Det er positivt at statsbudsjettforslaget legger vekt på inkludering i arbeidslivet, inkludert for personer med svake norskkunnskaper. 

Blå Kors leverer i Oslo tiltaket Avklaring for minoritetsspråklige, som er anbudsutsatt. I høst har vi opplevd at NAV har redusert innsøkingen av deltakere. Slik avtalene er utformet er det vi som tilbyder som bærer hele det økonomiske ansvaret, noe som er svært utfordrende. Dette medfører også at spisskompetansen og fagmiljøet vi har opparbeidet oss på minoritetsspråklige utfordres.  

For å lykkes med inkludering i arbeidslivet, og å nå målet om 150 000 flere i arbeid de neste årene, er det nødvendig å benytte kompetansen arbeids- og inkluderingsvirksomhetene besitter. For å oppnå dette kreves det forutsigbare rammer for tilbyderne. Vi ber om at dette gis oppmerksomhet i statsbudsjettet.

Pasienter skal ikke miste trygd under behandling (Kap. 2650) 
Forebyggings- og behandlingsreformen anerkjenner at mange avslutter behandling før den er fullført, fordi de frykter å miste trygdeytelser. 

Ved våre klinikker som tilbyr langtidsbehandling på over 6 måneder erfarer vi dette. For eksempel viser erfaringene fra vår klinikk i Skien at mellom 5 og 10 pasienter årlig skriver seg ut på grunn av økonomiske vanskeligheter. Det utgjør et gjennomsnitt på omtrent 10% av pasientunderlaget. 

Forebygging- og behandlingsreform slår fast at Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal gjennomgå regelverket og vurdere nødvendige justeringer. Dette er et skritt i riktig retning.  

Vi ber departementet følge opp dette, slik at ingen skriver seg ut av behandling på grunn av redusert trygdeytelse. 

Høring i Arbeids og sosialkomiteen om statsbudsjettet 2026

Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2025: 621, Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering; 634, Arbeidsmarknadstiltak; og 672, Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar.

I årene fremover må Norge satse på litteratur, lesing og språk. Derfor bør den litterære infrastrukturen styrkes. Det må satses på et mangfold av forfattere, på litterær kvalitet, på formidling og formidlingsarenaer. Litteratur og lesing er grunnleggende viktig for inkludering og mangfold, for et fungerende demokrati, for folkehelse og menneskers livskvalitet.

I 2025 passerte Norsk Forfattersentrum 2000 medlemmer. Våre medlemmer skriver skjønnlitteratur og sakprosa for barn, ungdom og voksne. Gjennom oss tilbyr forfatterne foredrag, samtaler, skrivekurs, opplesinger, skolebesøk, digitale oppdrag og mye mer. Oppdragsgivere er gjerne næringslivet, bibliotek, skoler, offentlige institusjoner, litteraturhus, festivaler og organisasjoner. Norsk Forfattersentrum er den eneste skribentorganisasjonen med avdelingskontor i alle fem landsdeler. Kontorene er lokalisert i Tromsø, Bergen, Trondheim, Oslo og Kristiansand.

Mange voksne i Norge har så svake leseferdigheter at de strever med å forstå enkle tekster. Ifølge PIAAC2 (2024) leser 15 % av den norske voksne befolkningen på nivå 1 eller lavere. Dette tallet har økt med over 3 % siden forrige PIAAC. Av voksne utenfor arbeidsliv og skole er tallet 24 %. Og av de øvrige voksne i denne gruppen er flesteparten av de resterende på nivå 2. Er du på nivå 1 eller lavere, klarer du ikke å navigere i digitale tekster for å finne informasjon. Du kan ikke bearbeide teksten eller trekke enkle slutninger. Leser du på nivå 2, som er normalen for de fleste andre av voksenbefolkingen som er utenfor arbeidslivet, kan du sammenligne eller stille opplysninger opp mot hverandre for så å trekke enkle slutninger. Men du kan ikke finne frem til rett informasjon på grunnlag av enkle logiske slutninger, eller benytte informasjon fra flere deler av teksten. Det mestrer du først når du er på nivå 3 – der de fleste andre voksne i Norge befinner seg (rundt 40 %).

Unge voksne med svake leseferdigheter har høyere risiko for å falle utenfor arbeid og utdanning. En studie fra SSB viser at unge med lave ferdigheter har betydelig høyere risiko for å havne i NEET-kategorien. Ferdigheter målt i PIAAC har direkte sammenheng med sannsynligheten for å være i arbeid to år etter testen. «NEET er en internasjonalt mye brukt forkortelse for «not in employment, education or training». NEETs er altså personer som verken er i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak, og kan oppleve utenforskap. I statistikken brukes begrepet oftest om personer som er fra 15 til 29 år gamle. Tallene forteller altså om unge mennesker som ikke er i eller på vei mot arbeid. Denne gruppen kaller vi også ofte for «unge utenfor». (Hentet fra Hva er NEET? – SSB). 10 % av unge mellom 16 og 24 leser på nivå 1 eller lavere. I Norge har vi 104 000 unge voksne som betegnes som NEET. Dette er en 2,1 % oppgang fra i fjor. Det må gjøres en omfattende innsats for å øke leseevnene for unge voksne. Slik vil man bedre levevilkårene og livskvaliteten, og oppnå en økt inkludering i både arbeidsliv og samfunn.

Svak leseevne bidrar til utenforskap. I fengslene er det en tydelig overrepresentasjon av lese- og skrive- og lærevansker. Forskning på mortalitet og utdanning viser også en sammenheng mellom utdanning og dødelighet, hvor forebyggbare dødsfall forekommer med mye større hyppighet blant dem med lavere eller ingen utdannelse.

Forfatterne er landets mest erfarne leseambassadører. Norsk Forfattersentrum ønsker å bidra med kompetanse på formidling av forfattere og litteratur, og vi kan tilby lesekurs og skrivekurs, både innen skjønnlitteratur og sakprosa. Å møte en forfatter kan bety mye for enkeltmenneskers leselyst, leseglede og skriveglede. En satsning på å øke leseevne og leseglede blant den voksne befolkningen vil bidra til inkludering, et helsefremmende arbeidsliv, økt samfunnsdeltakelse, bedre mental og fysisk helse, og i det hele, økt livskvalitet.

Å inkludere voksne i et leseløft, vil gi en enorm samfunnsgevinst. Med en klar nedgang i lese- og skriveevne også i den voksne befolkningen, og en tydelig overrepresentasjon av ikke-lesende eller dårlig-lesende voksne blant dem som er falt utenfor samfunn og arbeidsliv, vil en lesestrategi for den voksne befolkningen gi en enorm gevinst. Dette arbeidet tror vi at AID vil ha en soleklar interesse av å være en del av.

Merknader:

Forslag til merknad: Regjeringens nye lesestrategi må omfatte hele livsløpet, også voksne lesere. 

Forslag til merknad: Norsk Forfattersentrums arbeid for leselyst og leseevne hos voksne må styrkes. 8 millioner kroner. 

Forslag til merknad: Det må avsettes søkbare midler til forfatter- og litteraturformidling til voksne med hovedvekt på inkludering og samfunnsmestring. 5 millioner kroner.

Forslag til merknad: Litteraturhuset i Oslo fungerer som et lavterskel-tilbud for voksne med en annen språkbakgrunn enn et av de norske språkene. Dette tilbudet må sikres med 2 millioner kroner.

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har rundt 1 700 medlemmer og 600 tilknyttede, som skaper musikk og tekst på alle språk og i alle sjangre. NOPA arbeider for opphavernes rettigheter og rammebetingelser, og bidrar med kompetanse og nettverk for medlemmer og bransje.

Felles for NOPAs medlemmer er at det finnes få, om noen, ansettelsesforhold for de som skaper musikk og sangtekst. De aller fleste skaper sin egen arbeidsplass. I NOPAs siste medlemsundersøkelse (2024) oppga 63% at de fikk størstedelen av sin kunstneriske inntekt gjennom enkeltpersonforetak, ca. 15% gjennom AS, DA eller ANS, og rundt 10% via fast ansettelse.

Kap. 601 – Utgreiingsverksemd, forskning m.m.

SSB-rapporten «Er det mange ‘arbeidende fattige’ blant selvstendig næringsdrivende i Norge?» [1] (august 2025) slår fast at «I Norge har selvstendig næringsdrivende generelt svakere dekning enn ordinære arbeidstakere». Rapporten viser også at selvstendig næringsdrivende – særlig de med lave og ustabile inntekter – har større utfordringer med opptjening av rettigheter til trygd og velferdsytelser. Dette er ikke nytt for NOPA, som representerer mange med såkalt «lappeteppeøkonomi».

Også Fafo-rapport 2022:12 «Velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende»[2] dokumenterer at selvstendig næringsdrivende og frilansere har dårligere vilkår enn vanlige arbeidstakere. Rapporten peker på at de med lave inntekter er særlig utsatt i perioder uten inntekt, enten det skyldes sykdom, arbeidsledighet eller pensjonering. Samme rapport viser at 52,5% av alle som jobber innen kunst og kultur er organisert som selvstendig næringsdrivende. For enkeltkunstnere er andelen trolig høyere – i tråd med NOPAs egne medlemsundersøkelser.

NOPA var derfor blant de mange som applauderte da Hurdalsplattformen slo fast at «regjeringen skal utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende». Dette ble også fulgt opp av Stortinget i mars 2022 med følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»
(Vedtak 456, mars 2022)

I budsjettforslaget for 2024 ble oppfølgingen skjøvet til 2025, og i 2025-budsjettet ble det redusert til at «regjeringa arbeider med utvalde problemstillingar knytt til dei rettane sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar har». Dette var skuffende, men Arbeiderpartiets program for 2025–2029 ga nytt håp, der det heter at partiet skal «jobbe for at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få bedre tilgang til sosiale rettigheter» (s. 20 i programmet).

Med dette som bakteppe fremstår det som ubegripelig at man på s. 81 i Prop. 1 S (AID) for 2026 kan lese:

«Departementet har vurdert og greidd ut utvalde problemstillingar knytt til dei sosiale rettane til sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar. Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane (…)»

Med så mye forskning som dokumenterer det motsatte – samt egne lovnader i regjeringsplattform og partiprogram – holder dette rett og slett ikke. NOPA håper derfor komiteen vil be om konkrete tiltak, for eksempel enøkning av dykepengetekningen til 100% fra 17. sykedag. Dette ville utjevnet noe av forskjellen mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, på en enkel og treffsikker måte. Et slik tiltak vil være i tråd med partiprogrammene til Rødt, MDG og Senterpartiet som vil bedre de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende.

Forslag til merknad fra komiteen 1: Sosiale ordninger

Komiteen viser til Hurdalsplattformens formulering om forbedrede sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere, samt Stortingets vedtak nr. 456 (2022). Komiteen ber regjeringen fremme forslag til konkrete tiltak, herunder en økning av sykepengedekningen til 100% fra 17. sykedag.

 

 

 

Minstefradrag for enkeltpersonsforetak

En måte å styrke sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende på, kan være å innføre et minstefradrag for enkeltpersonforetak. Dagens system gir en skattemessig ulempe sammenlignet med arbeidstakere, særlig når kostnadene som kan fradragsføres er lave. Et minstefradrag vil ikke redusere pensjonsgivende inntekt og vil dermed også bidra til høyere pensjonsopptjening.

 

Forslag til merknad fra komiteen 2: Minstefradrag

Komiteen ber regjeringen om å innføre et minstefradrag for enkeltpersonforetak for å jevne ut skattemessige forskjeller mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, og for å styrke pensjonsgrunnlaget i denne gruppen.

 

 

Spesialisert NAV-enhet for kunstnere med «lappeteppeøkonomi»

Som dokumentert i SSB- og Fafo-rapportene nevnt ovenfor, har mange i kunst- og kultursektoren komplekse inntektsmønstre bestående av kombinasjoner av næringsinntekt, frilansoppdrag og små prosjekthonorarer. Mange møter derfor NAV-saksbehandlere som mangler erfaring med slike sammensatte økonomiske situasjoner. Dette

Flere organisasjoner i kulturfeltet har lenge foreslått at det opprettes et spesialisert NAV-kontor eller enhet som kan bygge opp særskilt kompetanse på kulturfeltets økonomiske realiteter – blant annet syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Et slikt kompetansemiljø ville gi mer presis veiledning, bidra til likeverdig saksbehandling og redusere antall feil og ankesaker.

NOU 2025:7 «Musikklandet – flerstemt musikkpolitikk for framtiden» [3] anbefaler et slikt tiltak i kapittel 19.8 Musikknæringen som arbeidslivsarena:

«Øke kompetanse og sørge for konsistent saksbehandling i Nav for personer med lappeteppeøkonomi, samt bedre rådgivningstjenester om hvilke ordninger som gjelder, beregningsgrunnlag og kombinasjon av ytelser.»
(NOU 2025:7, s. 506)

Dette er et lavthengende tiltak som i hovedsak krever organisatorisk vilje, ikke økte bevilgninger.

Forslag til merknad fra komiteen 3: NAV-enhet for kulturfeltet

Komiteen viser til anbefalingene i NOU 2025:7 «Musikklandet – flerstemt musikkpolitikk for framtiden» og ber regjeringen etablere en egen service- og informasjonsenhet i NAV med særlig kompetanse på sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og frilansere i kunst- og kulturfeltet.

Avslutning

NOPA mener regjeringen og Stortinget nå må levere på løftene som er gitt til selvstendig næringsdrivende og frilansere. En sektor som i stor grad skaper sine egne arbeidsplasser, må også ha et minimum av sosial trygghet.

Dette handler ikke om særbehandling – men om likebehandling.

[1] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/er-det-mange-arbeidende-fattige-blant-selvstendige-naeringsdrivende-i-norge/_/attachment/inline/26a44867-7efe-4484-884a-bfc343874fc7%3A5ada303291ad4bb74f1faec61029a2e491157a94/RAPP2025-23.pdf?utm_source=chatgpt.com

 

[2] https://www.fafo.no/images/pub/2022/20814.pdf?utm_source=chatgpt.com

 

[3] https://www.regjeringen.no/contentassets/324fa3fcf33a45569fbe585e553ae90e/no/pdfs/nou202520250007000dddpdfs.pdf

Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til arbeids- og sosialkomiteen til statsbudsjett for 2026. Røde Kors er Norges største humanitære organisasjon, med nærmere 40.000 frivillige som bidrar til lokal humanitær aktivitet og beredskap over hele landet. Basert på vår erfaring, ber vi Stortinget i neste års statsbudsjett prioritere akuttovernatting til fattige tilreisende og økt sosialhjelp – uten avkortning mot barnetrygden.

Sikre akuttovernatting for fattige tilreisende EØS-borgere

Røde Kors er svært bekymret for at regjeringen vil halvere bevilgningen for 2026 og over to år avvikle tilskuddsordningen til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere. Vi får støtte til vår akuttovernatting i Oslo gjennom denne ordningen, og en avvikling av tilskuddsordningen vil gjøre det veldig vanskelig for oss å videreføre tilbudet.

Uten akuttovernatting, får bostedsløse tilreisende ikke dekket grunnleggende behov som mat, husly, tilgang til toalett og muligheter for å vaske seg. De trenger et trygt sted å overnatte, i ly for vær og vind og for å hindre trakassering og vold. Tilreisende lever i dyp fattigdom, og de fleste bor på gaten eller i skogen. Mennesker som mangler et trygt sted å bo opplever et høyt nivå av stress, frykt, samt psykisk og fysisk uhelse. I et kaldt land som Norge kan det å sove ute også utgjøre en direkte trussel mot liv og helse.

Regjeringen begrunner forslag til avvikling av tilskudd med at ordningen ble etablert for å håndtere en plutselig økning i antall EØS-borgere som kom til Norge for å tigge, men at nå har situasjonen over flere år vært stabil og forutsigbar. Regjeringen legger til at kommunene har bedre forutsetning for å vurdere situasjonen lokalt når det gjelder overnatting og sanitære tiltak.

Røde Kors stiller seg undrende til begrunnelsen for avvikling av støtten. Nettopp det at det har vært et stabilt behov for akuttovernattingen i flere år, tilsier videreføring av tilskuddsordningen på samme nivå. De siste tre årene har antall overnattinger vært 16.168 (2022), 15.777 (2023) og 15.504 (2024). Så langt i 2025 har vi hatt 14.271 overnattinger og 453 unike gjester. Ca. 50 personer bruker akuttovernattingen hver natt.

Røde Kors ber Stortinget: Reversere foreslått kutt på 10 millioner i tilskuddsordningen for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere, og sikre videreføring av tilskuddsordningen (kap. 621, post 70).

Øke sosialhjelpen og holde barnetrygden utenfor

Det er bra at regjeringen vil øke de veiledende sosialhjelpssatsene for barn. Men når barnetrygd på nytt skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp, rammer det familier som har minst.

Ekspertgruppen om barn i fattige familier mener økt barnetrygd er det beste virkemiddelet for å bedre økonomien til fattige barnefamilier og barns levekår.[1] Økt barnetrygd har den siste tiden bidratt til at antall familier i vedvarende lavinntekt har gått litt ned.[2] At barnetrygden skal føre til mindre sosialstønad, visker ut effekten av barnetrygden for en gruppe som særlig trenger den. En fremtidig styrking av barnetrygden vil med regjeringens forslag ikke nå frem til dem som trenger det mest.  

Det er behov for krafttak mot familiefattigdom. Prisvekst, økte strømpriser og økte renter har gjort at stadig flere sliter med å dekke grunnleggende behov. 9,9 % av alle barn under 18 år lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.[3] Røde Kors-frivillige ser de alvorlige konsekvensene av dyrtid og økte priser, og får betydelig flere henvendelser om mat, klær og gratis ferie- og fritidsaktiviteter.  

80.000 barn lever i familier som mottar sosialhjelp.[4] SIFOs vurdering er at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave til å opprettholde et forsvarlig livsopphold.[5]En rapport fra Røde Kors viser at halvparten av foreldre som mottar sosialhjelp sliter med å gi barna det de trenger.[6]Vi har snakket med over 200 foreldre som mottar sosialstønad, og et flertall av de spurte opplever at den økonomiske støtten ikke strekker til. Flere forteller at de ikke har råd til å dekke barnas grunnleggende behov som mat, klær og fritidsaktiviteter. De forteller om tomme kjøleskap, klær som er for små og regninger det er umulig å betale.

Røde Kors gjennomførte sommeren 2025 en spørreundersøkelse blant ansatte i det offentlige hjelpeapparatet, som Nav, barnevernet og skolehelsetjenesten, som har bistått familier med å søke plass på Ferie for alle – vårt ferietilbud for familier i lavinntekt. 466 ansatte besvarte undersøkelsen. To av tre opplever at familier står i en mer krevende situasjon enn før. Flere løfter frem økte sosialhjelpssatser som et tiltak for å bedre situasjonen til fattige familier.  

Røde Kors ber Stortinget: Øke de veiledende satsene for sosialhjelp og holde barnetrygden utenfor utmålingen av stønad.

 

[1] En barndom for livet - regjeringen.no.

[2] Lavere andel barn med vedvarende lavinntekt i 2023 – SSB.

[3] Ibid.

[4] 13995: Sosialhjelpstilfeller, utbetalt beløp og stønadstid, etter region, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken.

[5] ODA Open Digital Archive: Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser (oslomet.no)

[6] Røde Kors - Utmåling av sosialstønad - Til barnets beste? (rodekors.no).

Høringsnotat til Arbeids- og sosialkomiteen
Fontenehus Norge – Statsbudsjettet 2026 (Kap. 634)

Altfor mange med psykiske helseutfordringer står utenfor arbeid og utdanning, mange fordi dagens NAV-tiltak ikke når dem. Fontenehus Norge ber derfor komiteen styrke arbeidsrettede lavterskeltilbud som gir mennesker en reell vei tilbake til arbeid og studier.

Vi er mange som vil bidra, men tenker vi tilstrekkelig nytt?
«Relasjonelle forhold er både en del av forklaringen på hvorfor de unge ikke er i utdanning eller arbeid, og en del av løsningen for å finne tilbake til mestring, tilhørighet og deltakelse i skole eller arbeidsliv»
Fra NORCE sin rapport om unge utenfor arbeid, opplæring og utdanning

Kan en av de nye tingene være arbeidsrettede lavterskeltilbud?
Vi kan nå flere om vi satser på arbeidsrettede lavterskeltilbud som kombinerer meningsfull aktivitet, fellesskap der du bygger nettverk og trygge relasjoner, samtidig som du får konkret jobb- og studiestøtte. Målgruppen trenger ekte tilhørighet til et fellesskap som de kan oppsøke når de selv har behov for det, hvor de kan bygge identitet som arbeidstaker i et miljø som gir håp og motiverer til utvikling.

Fontenehusene har utviklet en modell som virker, og vi ber om at denne får spille en rolle i arbeids- og velferdspolitikken.

Fontenehus
Det er straks 26 Fontenehus i Norge, finansiert av Helsedirektoratet og kommuner. Fem av disse har avtaler med NAV (AFT).

Resultater fra vår medlemsundersøkelse for 2024 avdekket positive endringer i helse, livskvalitet, sosial inkludering og arbeidslivsdeltakelse:

• 86 % rapporterte om forbedring i helse
• 76 % fikk økt tro på egne ressurser og 80 % opplevde økt sosialt nettverk
• 40% har vært i arbeid, praksis eller studier det siste året

En unik samarbeidsmodell
Vi mener det ligger til rette for å utvikle en felles finansieringsmodell mellom helse og NAV. Fontenehusene finansieres i dag gjennom helsesektoren. For å utnytte modellens fulle potensial bør grunnfinansieringen suppleres med midler fra arbeidssektoren. En slik samfinansiering vil binde sammen helse- og arbeidstjenester og gi mennesker en mer helhetlig oppfølging

• Bidrag fra NAV kan styrke jobb- og studiestøttekapasiteten betydelig.
• En delt finansiering vil binde sammen tjenester på en måte som oppleves helhetlig for den som trenger det.

Forslag til merknad
Arbeids- og sosialkomiteen ber regjeringen:

1. Opprette en egen tiltakskode i NAV for arbeidsrettede lavterskeltilbud, som Fontenehus
2. Etablere pilotprosjekter for å dokumentere effekten av slike tiltak.
3. Legge til rette for samfinansiering mellom helse- og arbeidssektoren, slik at f.eks Fontenehusene kan videreutvikles som en helhetlig modell for inkludering.

Kap. 352, post 70, Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Hjernesvulstforeningen registrerer at regjeringen fremmer en økning som ikke en gang er en indeksjustering.  Fire nye organisasjoner fikk i 2025 tilskudd under denne ordningen, så rammen har i realiteten blitt redusert fra 2024.

Midler som gis under kap. 352, post 70 er frie midler som sikrer tilstrekkelig grunnlag til at organisasjonene innenfor ordningen er stort nok til at basisfunksjoner og administrasjon delvis er dekket. Samfunnsnytten av disse midlene er stor og vi foreslår derfor at rammen settes til 300 MNOK, en økning på drøyt 14 MNOK. Dette vil også medføre at det er større mulighet for brukermedvirkning som i dag ikke dekkes når vi f.eks. deltar i diverse referanse- og arbeidsgrupper innenfor helsevesenet.

Kap. 2650, sykepenger

Kreft er ikke bare en sykdom, det er mange forskjellige kreftsykdommer og blant disse er det også mange forskjellige diagnoser som krever forskjellig behandling og har et lengre forløp enn andre. Det har tidligere vært fremsatt krav om endring i sykepengereglene slik at på samme måte som ved fødsel kan benyttes en tidskontoordning. Det må være mulig å kunne benytte seg av sykepengerettigheter tilsvarende 100% i 52 uker, fordelt over en periode på to år, slik at en retur til arbeidslivet ikke trenger å være slik at man går på arbeidsavklaringspenger under behandling.

Kap. 2655, uførhet og kap. 2651 arbeidsavklaringspenger

Uføretrygden ble fra 1.1.2015 endret, og for en relativt stor gruppe til det verre. HSF registrerer at det budsjettproposisjon for 2019 var en evaluering av den nye uføretrygden som gir et noenlunde fullstendig bilde av hvordan den har slått ut for de ca 48 % av mottakerne som opplevde nedgang. I budsjettproposisjonen for 2020 viser regjeringen til at det i 2018 kun var 18,1 % av de uføretrygdete som var registrert med et arbeidsforhold. Det er videre blitt slik at en av tre som står i kø for å få utdelt mat til seg selv og sin familie er uføretrygdet, noe som på ingen måte er akseptabelt eller i tråd med samfunnets ansvar som er fastlagt gjennom konvensjoner og lover.

Det er således ikke slik at uførereformen har slått til og at restarbeidsevne blir utnyttet. Vi er opptatt av at det skal være en balanse mellom det å la arbeidsinnsats og ansvar for egen inntekt lønne seg, og det å ikke bli straffet økonomisk for sykdom og uførhet. Til tross for at det etter hvert finnes gode erfaringstall for konsekvensene ved innføring av uføretrygd, er det ikke viet stor oppmerksomhet til muligheten for endringer til det bedre for den gruppen som kom dårlig ut fra omleggingen fra uførepensjon til uføretrygd. Vi ber derfor om at Stortinget gir regjeringen i oppgave å utrede konsekvensene av overgang til uføretrygd, herunder økt behov for sosialhjelp til mottakere av uføretrygd, med sikte på justeringer av regelverket for beregning av uføretrygd for å sikre uføretrygdete den garanterte levestandard som ligger nedfelt i artikkel 28 i FN CRPD, konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. FN CRPD er fortsatt under vurdering vedrørende inkorporering i den norske menneskerettsloven. Det er nå snart 18 år siden denne konvensjonen ble vedtatt i FN og mer enn ti år siden den ble ratifisert av Norge. Vi trenger ikke lengre tid til utredning og vurdering, vi trenger å operasjonalisere bestemmelsene som ligger i konvensjonen og at den blir inkorporert på sin naturlige plass i den norske menneskerettsloven.

Raskere avklaring fra arbeidsavklaringspenger og til uføretrygd, kombinert med arbeid for de som har restarbeidsevne vil spare inn kostnader til saksbehandling i NAV, sammen med den samfunnsmessige effekten av arbeidslivsdeltagelse. Midler som spares inn må brukes på å bedre vilkårene for uføre. Det er ikke alle som kan bruke arbeidslivsdeltagelse som en vei ut av fattigdomsfellen, de som er for syke til å arbeide skal ha en tilstrekkelig levestandard til å leve uten angst for privatøkonomi og neste måltid. I tillegg til innsparingene mener vi at samfunnet må enes om en ekstra milliard til uføre, for å rette opp dagens mangler ved ordningen. Statsbudsjettet økes med mye sammenlignet med 2024, en av disse milliardene vil hjelpe stort på levestandard for uføre.

Kap. 2661, post 79. Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år – AKT26

Den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler er en viktig ordning for mange som ikke får beholde førerkort og ikke kan få dekket eget behov ved f.eks. elektrisk sykkel som kan kjøpes i ordinær handel. Rammen dekker dessverre på ingen måte behovet og i 2022, 2023 og 2024 var rammen brukt opp allerede i løpet av årets to første måneder. I 2025 var det stopp allerede 6. januar. Den foreslåtte potten må økes til 150 MNOK, og vi ber komiteen om å sørge for at AKT26 også blir omgjort til en overslagsbevilgning som de andre stønadene under samme kapittel. Likeverdighet i samfunnet må bety at de som f.eks. mister deler av synsfeltet og har balanseproblemer kan få tildelt elektrisk trehjulssykkel for voksne eller andre aktivitetshjelpemidler som gjør dem i stand til å komme seg ut og rundt, alene eller ved hjelp av BPA eller familie og venner.

Bokhandlerforeningen viser til kap. 6.4 (6.4.1), kap. 6.9 (6.9.1) og kap. 672, samt temaet Familie, oppvekst og fritid under kap. 8 (FNs bærekraftsmål). 

Bokhandlerforeningen mener det trengs en tydeligere satsing på lesing som nøkkel til inkludering og deltakelse i arbeidslivet. Som en del av dette er det behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om sammenhengen mellom svake leseferdigheter og frafall i arbeidslivet, og for målrettede tiltak for å styrke lesing hos voksne som er i fare for å falle utenfor. Skal vi ha en lesende befolkning, må vi styrke lesing i alle aldersgrupper – ikke bare hos barn og unge. 

Gode leseferdigheter er avgjørende for sosial inkludering og deltakelse, og et nødvendig grunnlag for utdanning og arbeid. Dårlige leseferdigheter øker på den andre siden risikoen for utenforskap, arbeidsledighet og helseplager. De internasjonale undersøkelsene PIRLS, PISA og PIAAC2 dokumenterer at leseferdighetene er på vei i feil retning.  

Hvis vi ikke klarer å snu den negative lesetrenden, vil det få store kostnader for hele samfunnet på sikt. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi ha en felles forståelse av utfordringsbildet – og se lesing som et felles ansvar på tvers av sektorer.  

Bokhandlerforeningen vil særlig trekke frem betydningen av:  

• Lesing gjennom hele livsløpet. Regjeringens leseløft og midlene som er satt av til lesing over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2026, er i all hovedsak rettet mot barn og unge. Men for å motarbeide utenforskap og arbeidsledighet trenger vi også tiltak for å styrke lesingen hos voksne. PIAAC2 (desember 2024) anslår at om lag 530 000 voksne i arbeidsfør alder ligger på de laveste nivåene av leseferdigheter (0-1). Samtidig vet vi at også yrker som i utgangspunktet er praktiske, i økende grad krever gode leseferdigheter – for eksempel for å forstå bruksanvisninger og sikkerhetsinstrukser.  
• Behov for et bedre kunnskapsgrunnlag. I NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst, peker utvalget på at et sentralt mål er å utvikle en felles forståelse blant myndigheter og arbeidslivets parter om prioriterte kompetanseutfordringer, samt gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for praktisk politikkutforming. Utvalget understreker viktigheten av å lukke kunnskapshull og sikre en felles forståelse av utfordringsbildet og fremtidens kompetansebehov (kap. 14). I Norge er det gjort mye for å fjerne tabuer rundt utenforskap i arbeidslivet. Samtidig er det forsket relativt lite på hvordan lese- og skriveferdigheter påvirker utenforskap i norsk arbeidsliv. Vi mener det bør settes av midler til å undersøke dette. 
• Kompetansepluss. Kompetansepluss er et eksempel på et tiltak som berører flere sektorer. Ordningen gir voksne med svake grunnleggende ferdigheter mulighet til opplæring. Etterspørselen er stor og ventetiden lang. Vi mener midlene til ordningen må styrkes slik at flere kan starte raskt. I dag når tilbudet bare en brøkdel av dem som trenger det. 
• Momsfritaket på bøker. Folk flest kjøper bøker, også de med lavere utdanning og inntekt. Momsfritaket holder bokprisene nede, bidrar til sosial utjevning og sikrer bredden i norsk litteratur. Skal vi opprettholde og styrke lesingen, må folk både kunne låne og eie bøker. 
• Bokhandelen som lavterskelarena for lesing. Bokhandelen er den aktøren som når flest lesere, også dem med lavere utdanning og inntekt, og dem som i utgangspunktet ikke leser så mye. I løpet av et år er de aller fleste av oss innom en bokhandel – for å finne en bok til oss selv, lesestoff til barna eller for å kjøpe bøker i gave til venner og familie. Der det finnes en bokhandel, leses det flere bøker. Men de siste ti årene har det forsvunnet over 100 bokhandler. Skal vi opprettholde og styrke lesingen, trenger vi bokhandler over hele landet.  

Forslag til merknader:  

• Arbeids- og sosialkomiteens medlemmer viser til at PIAAC2 (2024) anslår at om lag 530 000 voksne i arbeidsfør alder har svake leseferdigheter. Komiteens medlemmer merker seg at det foreligger begrenset kunnskap om sammenhengen mellom leseferdigheter og frafall i arbeidslivet. Komiteens medlemmer ber regjeringen utrede om Nav kan gis ansvar for å undersøke denne sammenhengen nærmere. 

• Arbeids- og sosialkomiteens medlemmer merker seg at regjeringens leseløft i hovedsak er rettet mot barn og unge, og ber regjeringen utvide mandatet til lesekommisjonen slik at den også omfatter forslag til tiltak som fremmer lesing gjennom hele livet. 

• Disse medlemmer anerkjenner betydningen av Kompetansepluss-ordningen, og ber om at ordningen styrkes over en fireårs periode.  

Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for landets bokhandler. Vi arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet, og for å sikre rammevilkår som gir folk i hele landet tilgang til et mangfold av bøker. 

Stiftelsen Rettferd (tidligere Stiftelsen Rettferd for taperne) hjelper mennesker i svært sårbare situasjoner. Siden oppstart har over 3000 personer samlet fått over 450 millioner kroner i offentlig oppreisning med vår bistand. Vi er små, med hovedkontor på Dokka i Innlandet, men arbeider nasjonalt. Per i dag følger vi opp 600+ mennesker i saker etter rettsvederlagsordningen, og mottar 45–50 henvendelser i måneden om NAV‑spørsmål.

Vi løfter her to temaer: (1) NAV‑ombud og (2) driftsstøtte til brukerorganisasjoner på fattigdomsfeltet.

Hvem er brukerne våre?

De mest sårbare i Norge, ofte med kombinerte utfordringer: lav/ingen inntekt og gjeld, helseplager (psykisk/somatisk), funksjonsnedsettelse eller pågående livskriser, lite nettverk og begrenset forvaltningskompetanse. Et komplekst regelverk og korte frister gjør at en feil eller forsinkelse kan bety tapt ytelse, ubetalte regninger og forverret helse. Tiltak må derfor vurderes etter hvordan de treffer de mest sårbare først.

NAV‑ombud

• Tillit og etterlevelse: Regjeringens beslutning høsten 2024 om å ikke følge et enstemmig Storting svekker brukernes tillit.
• Rettssikkerhet i praksis: Et uavhengig ombud gir en tydelig stemme når systemet blir for komplekst for dem med minst krefter igjen.
• Systemlæring: Gjentatte saksbehandlingsfeil og feiltolkninger krever en fast, uavhengig aktør som fanger mønstre og foreslår forbedringer.
• Veiledning: Klart språk om rettigheter og plikter forebygger feil og konflikter.

Anmodning: Stortingets anmodningsvedtak 930 (2021) må følges opp etter intensjonen – med et uavhengig NAV‑ombud som kan se helheten, ikke bare enkeltsaker.

Driftsstøtte til brukerorganisasjoner på fattigdomsfeltet

• Vedvarende underfinansiering: Kostnadsvekst er i liten grad kompensert (unntak 2023). Kutt i 2021 ble i praksis bare nullet ut. Støtten har stått nærmest stille i >10 år.
• «Hjelp med NAV» er lavterskel sikkerhetsnett: Vi hjelper med å forstå vedtak, hente dokumentasjon, skrive klager og overholde frister – akkurat der sårbarheten er størst.
• Rammevilkår: AVdir har presisert at driftstilskudd ikke kan brukes til «Hjelp med NAV». Uten programmidler må tiltaket avvikles fra nyttår.
• Konsekvens ved uendret nivå: 45–50 henvendelser pr. måned og oppfølging av 600+ pågående saker lar seg ikke absorbere andre steder; flere vil falle mellom stoler.

Beløpsforslag (2026)

1. Varig økning i basis driftsstøtte: kr 3,0 mill. pr. år (stabil kjernebemanning, kvalitet og forsvarlig drift).
2. Øremerket programtilskudd «Hjelp med NAV»: kr 3,7 mill. pr. år i 2026–2028. Illustrativ fordeling årlig: 2,5 årsverk (saksbehandling/fag), drift/IKT/kvalitet, enkel ekstern effektmåling.
3. NAV‑ombud: Regjeringen bes iverksette vedtaket; kostnadsfastsettes i egen prosess. Vi bidrar med brukerinnsikt og erfaringstall.

Effekt og gevinst (kort)

Kort illustrasjon fra praksis (anonymisert)

• Feil hjemmel, omgjort ved klage: En enslig forsørger fikk avslag. Etter målrettet veiledning, dokumentinnhenting og én klage ble vedtaket omgjort og ytelse utbetalt.
• Urelevant dokumentasjonskrav korrigert: Bruker fikk riktig stønad etter dialog og henvisning til gjeldende rett.

For våre brukere kan én presis setning eller en riktig frist være forskjellen mellom uro og ro.

Oppsummering

1. Etabler uavhengig NAV‑ombud i tråd med anmodningsvedtak 930 (2021) – for systemlæring og brukersikkerhet.
2. Øk basisdriftsstøtten til Stiftelsen Rettferd med kr 3,0 mill. pr. år.
3. Bevilg øremerket programtilskudd til «Hjelp med NAV» på kr 3,7 mill. pr. år (2026–2028), eller åpne for at driftstilskudd kan benyttes til tiltaket.

Avslutning

Vi skriver på vegne av de mest sårbare: dem som har minst krefter igjen til å bære byrden av feil og forsinkelser. Tallene over er nøkterne; konsekvensene av å ikke handle, er det ikke. Stiftelsen Rettferd står til disposisjon for dialog, underlag og anonymiserte caser.

Prop. 1 S (2025–2026) Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m. Post 70 Grunnstønad

 

I Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2026 er det foreslått en nominell videreføring av grunnstønadens satser. Den eksepsjonelle prisstigningen på glutenfrie matvarer de siste fem-seks årene har medført at en kun nominell videreføring av dagens grunnstønader rammer cøliakere på en urimelig og sosialt urettferdig måte.

I regjeringens budsjettforslag for 2025-26 står det at et av regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken er å sikre god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn. Fraværet av konsumprisjustering av grunnstønaden de siste årene har medfører at grunnstønadens realverdi har blitt ytterligere redusert. Dette rammer økonomisk utsatte husholdninger spesielt hardt.

Kort om cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Cøliaki er av norske helsemyndigheter definert som en invalidiserende tilstand, og kan i ytterste konsekvens medføre alvorlig helseskade.

Ubehandlet cøliaki kan føre til alvorlige helseskader som benskjørhet, infertilitet, forhøyet risiko for enkelte kreftformer hos voksne og tannemaljeskader og veksthemming hos barn. Klassiske symptomer ved ubehandlet cøliaki hos voksne kan være utmattelse/fatigue og «hjernetåke», oppblåsthet, magesmerter, periodevis/langvarig diaré, oppkast og nedsatt appetitt. Dessverre finnes det fortsatt ingen medisiner mot tilstanden. Den eneste eksisterende behandlingen for cøliaki er streng glutenfri diett.

Grunnstønadens historiske utvikling

Helt siden 1970 har derfor cøliakere vært innvilget grunnstønad som skal dekke merkostnader for «et nøkternt» glutenfritt kosthold. Opprinnelig var stønadsbeløpet beregnet ut fra en viss prosent av Folketrygdens grunnbeløp. I 2019 og 2020 ble imidlertid grunnbeløpet for cøliakere kraftig redusert. Begrunnelsen for denne vesentlige nedjusteringen var en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2018 som forsøksvis beregnet ekstrautgifter å holde en glutenfri diett. Denne rapporten la myndighetene til grunn for å nedjustere grunnstønaden.

Siden 2020 har voksne cøliakere vært plassert på grunnstønadens aller laveste (sats 1), mens cøliakere i aldersgruppen 5-30 år ble satt ned til nest laveste grunnstønadsnivå (sats 2). Sats 1 er på 9 024 kroner per år, mens sats 2 gir 13 752 kroner i året. Ved utgangen av juni 2025 var det cirka 43 000 personer som mottok grunnstønad på grunn av cøliakidiagnose.

Kostnadsutviklingen for glutenfrie produkter har de siste årene vært stor, og vesentlig mer enn for annen mat. Prissammenlikninger som er gjennomført av eksempelvis Norsk cøliakiforening og VG har dokumentert at enkelte glutenfrie alternativer både har steget mer i pris enn sammenlignbare glutenholdige matvarer, og at enkelte glutenfrie spesialprodukter koster opptil 20 ganger mer enn vanlig mat. ( https://ncf.no/aktuelt/pengene-strekker-ikke-til )

Tross dette har grunnstønaden siden 2020 kun vært konsumprisjustert ett år, i 2023, der sats 1 ble oppjustert med beskjedne kr.19.- pr. måned.

Viktigheten av et korrekt og sosialt rettferdig grunnstønadsnivå

Regjeringens begrunnelse for nedjusteringen av cøliakernes grunnstønad i 2020 var at den skulle reflektere – sitat «de reelle ekstrautgiftene» knyttet til nødvendigheten av å følge glutenfri diett. Det er å formode at samme hovedprinsippet fortsatt bør være styrende for grunnstønadens størrelse.      

Forfatterne av SIFO-rapporten, og som regjeringen i 2019 la til grunn for den kraftige kuttet i grunnstønaden til cøliakerne, presiserte selv at rapporten bare var – sitat «et grunnlag for diskusjon» og at det heftet – sitat «stor usikkerhet om alle beregningene».

 En senere rapport fra OsloMet, fra 2021, har bl.a. påpekte at SIFO-rapporten ikke beregnet kostnadsforskjellene for glutenfri mat mellom ulike kjønn eller aldersgrupper.

Forslag til løsning

Det er åpenbart behov for en oppdatert beregning av de reelle ekstrautgiftene for glutenfri diett, basert på prisutviklingen siden omleggingen 2020. I fjor ba både Norsk cøliakiforening og Norges Astma- og Allergiforbund derfor denne komité anmode regjeringen å nedsette en arbeidsgruppe for utarbeiding av et oppdatert referansebudsjett for ovennevnte stønadsmottakere.

En korrigering av grunnstønaden til cøliakere til et stønadsnivå som reflekterer «de reelle ekstrautgiftene» av nødvendig medisinsk kosthold kan eksempelvis gjøres ved at grunnstønaden for glutenfri diett økes til hhv. sats 3 for aldersgruppen mellom 5 til 30 år, og sats 2 for øvrige aldersgrupper.

Alternativt kan en slik eventuell korreksjon skje ved at nåværende sats 1 og 2 oppjusteres i tråd med konsumprisindeksen for de siste fem-seks årene.

Vi ber med dette å få høringstid for komiteen for å kunne redegjøre ytterligere for saken og besvare eventuelle spørsmål knyttet til dette.

 

Del 1: Antall VTA plasser

Det er mye bra i årets statsbudsjett knyttet til arbeidsinkludering. Men med de store og gode ambisjonene regjeringen og Stortinget har for å bidra til at de som står lengst unna arbeidslivet også skal få slippe til, trengs en sterkere satsing enn kun 500 nye VTA-plasser i 2026 som statsbudsjettet legger opp til.

Her vil vi minne om stortingsvedtak fra  6. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp antallet nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med 1 000 plasser i året, med oppstart i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Vi registrerer i statsbudsjettet at "Regjeringa foreslår at oppmodingsvedtaket blir oppheva". Det er et ordentlig dårlig forslag. Stortingets flertall landet på et riktig ambisjonsnivå, nå må man ikke endre dette til noe som er mye dårligere.

HELT MED og andre erfarne og gode arbeidsinkluderingsaktører står klare til å bidra til et stort inkluderingsløft og innfri ønskene og drømmene til de mange med funksjonsnedsettelser og tilretteleggingsbehov som kan og vil jobbe, men ikke slipper til. Men da må de økonomiske rammevilkårene være på plass.

1 000 nye plasser i året er helt riktig ambisjonsnivå.

Del 2: Varig oppfølging i VTA-O

Stortinget vedtok 18. april 2023 anmodningsvedtak 604 om styrket oppfølging av deltakerne i VTA-O. Vedtaket lyder: 

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket fylke man bor i, og med et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024»

Det kan nevnes at regjeringen har brukt lenger tid på å utrede dette enn ønskelig, men resultatet, slik det foreligger i høringsnotat datert 25.06. 2025, er et godt stykke håndverk, som tar både anmodningsvedtaket og arbeids- og inkluderingsbransjen på alvor (Forslag til endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) som skal legge til rette for forsterket oppfølging for deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O). Bortsett fra ett viktig element; forskriftsforslaget peker ikke på utviklingshemmede som en prioritert gruppe.

Ut fra innholdet i enkelte av høringssvarene samt entydige historiske erfaringer, er vi bekymret for at personer med utviklingshemming nok en gang blir tapere, også på et arbeidsmarkedstiltak som fra politisk hold var spesielt tiltenkt denne gruppen.

Som NAKU påpeker i sitt høringssvar; forskning viser at selv om personer med utviklingshemming er en sentral målgruppe for Varig tilrettelagt arbeid (VTA), og det har vært en økning i antall tilgjengelige plasser, har dette ikke resultert i at flere med utviklingshemming faktisk deltar i tiltaket (Ellingsen, 2011; Reinertsen, 2012; Meld. St. 8 [2022–2023]). Gjennom mange tiår har personer med utviklingshemming blitt fortrengt i VTA tiltak, av personer som står nærmere arbeidslivet.

Slik bør det ikke være, og det er viktig å ta grep for å forhindre at dette skjer igjen. Gjennom de syv årene vi har drevet HELT MED har mer enn 380 personer fått fast jobb i ordinært arbeidsliv gjennom oss. 95 % av dem har utviklingshemming. Så det er beviselig mulig for denne gruppen å slippe til og bli ressurspersoner som bidrar til økt service og produksjon i arbeidslivet.

I den nye VTA-O ordningen med forsterket oppfølging kan vi likevel risikere at denne gruppen nok en gang blir nedprioritert.

Vi ber komiteen være oppmerksom på denne faren, og ta grep som kan forhindre dette.

Et viktig grep vil være å kreve at det innføres rapporteringskrav for å dokumentere hvor mange deltakere med utviklingshemming som tas inn i VTA‑O pr år, fordelt på fylker, samt oversikt over hvor mange av disse som følges opp av henholdsvis Nav og forhåndsgodkjente tiltaksarrangører.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig. Astma og allergi er kroniske sykdommer med stadig økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette utgjør et betydelig folkehelseproblem som medfører både personlig belastning og samfunnsmessige kostnader. Tidlig diagnose og tilgang til riktig behandling er avgjørende for at personer med allergi og overfølsomhet skal kunne opprettholde normal livskvalitet.

Kap. 2661, post 70 – Grunnstønad ved fordyret kosthold

I Norge har om lag 5 prosent av barn allergi mot en eller flere matvarer, og 2–5 prosent av voksne har matallergi eller reagerer på bestanddeler i maten. For mange med matvareallergi og matintoleranse er diett den eneste tilgjengelige behandlingen, noe som medfører betydelige merkostnader. Dette gjelder særlig personer med gluten- og melkefri diett.

De siste årene har det vært en eksepsjonell prisvekst på glutenfrie matvarer, særlig etter pandemien og gjennom perioder med høy inflasjon. Dette gjør at en nominell videreføring av dagens grunnstønader i realiteten innebærer en betydelig reduksjon i kjøpekraft for personer med hveteallergi. Konsekvensen er at flere får stadig større deler av inntekten bundet opp i nødvendige, medisinsk begrunnede matvarer, noe som rammer særlig hardt for husholdninger med lav kjøpekraft og bidrar til økende sosial ulikhet.

Det er ikke bare kostnadene på produktene som er utfordrende. De glutenfrie produktene er ernæringsmessig langt svakere enn konvensjonelle produkter – med lavere innhold av protein og fiber, og høyere andel mettet fett, karbohydrater og salt. Når vi vet at et usunt kosthold er den største risikofaktoren for livsstilssykdommer, er det særlig uheldig at personer med matallergier ofte må velge mellom ernæringskvalitet og økonomi.

Når vi vet at usunn diett er den største risikofaktoren for å utvikle livsstilssykdommer, er det svært uheldig at erstatningsproduktene allergikere er avhengig av er av mye dårligere ernæringsmessig kvalitet. Oppsummert kan vi si at allergikere har en langt større kostnad knyttet til mat enn de som kan spise konvensjonelle produkter, men dersom man også skal sikre å få i seg matvarer med best mulig ernæringsmessig profil, blir kostnadene enda høyere.

I tillegg kommer at nivåplasseringen for grunnstønad til cøliakere ble endret i 2020, der voksne ble satt ned til laveste sats (sats 1) og personer i alderen 5–30 år til nest laveste sats (sats 2).

Sats 1 utgjør i dag 9 024 kroner per år, mens sats 2 gir 13 752 kroner per år. Når disse beløpene holdes uendret til tross for kraftig prisvekst på glutenfrie matvarer, står støtten i klart misforhold til de faktiske merkostnadene ved å følge et nødvendig, medisinsk begrunnet glutenfritt kosthold.

Grunnstønaden for fordyret kosthold foreslås videreført nominelt i statsbudsjettet for 2026, uten justering for lønns- og prisvekst. Dette betyr at støtten i praksis dekker en stadig mindre andel av de faktiske merkostnadene for nødvendige glutenfrie og allergivennlige produkter.

Norges Astma- og Allergiforbund ber om at grunnstønaden ved fordyret kosthold justeres slik at ordningen bedre reflekterer de reelle merkostnadene ved et nødvendig medisinsk kosthold. Konkret foreslår vi at støtten flyttes opp til sats 3 for aldersgruppen 5–30 år og sats 2 for øvrige aldersgrupper. Som et alternativ ber vi om at nåværende satser 1 og 2 oppjusteres i tråd med konsumprisindeksen for de siste fem–seks årene.

6 - Kapittel 6.3 – Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet. Erfaring som vei tilbake til arbeidslivet Mange av våre medlemmer og LO kolleger har gått fra utenforskap til deltakelse i arbeidslivet gjennom rollen som erfaringskonsulent. For dem innebærer dette ikke bare en vei tilbake til arbeid, men også en varig bedring i helse, livskvalitet og sosial tilhørighet. Erfaringene viser tydelig at erfaringskompetanse ikke bare gir mening og mestring for den enkelte det bidrar også til et mer inkluderende og robust velferdssystem. Det finnes i dag mange mennesker som står utenfor arbeidslivet, men som gjennom riktig støtte og målrettet bruk av egen erfaring kunne blitt en verdifull arbeidsressurs. I en tid hvor Norge trenger flere i arbeid, er dette en ressurs vi ikke har råd til å overse. Allerede i gang med behov for styrket satsing Erfaringssentrum mottar i dag tilskudd fra Helsedirektoratet til satsing på erfaringskompetanse innen psykisk helse- og rusfeltet, jf. Direktoratets tilskuddsordning «Fremme av erfaringskompetanse i tjenestene». Vi har også adressert helse- og sosialkomiteen med henstilling om økte midler til vårt arbeid. Like fullt er det vår klare vurdering at de tilgjengelige midlene ikke står i forhold til det udekkede behovet. Både for tjenesteutvikling og ikke minst for arbeidslivs- og velferdssektoren. Erfaringskompetanse i arbeids- og velferdssektoren Nåværende satsing er primært innrettet mot helsetjenester og tjenesteutvikling. Vi mener at erfaringskompetanse også må ses som et virkemiddel for å få mennesker ut av uføretrygd og inn i arbeid, ikke bare som en forebyggende innsats, men også for de som allerede mottar ytelsene Dette krever at arbeids- og velferdssektoren gis tydelig mandat og økonomiske ressurser til å rekruttere og anvende erfaringskonsulenter. Konkrete forslag: - Vi foreslår at det settes av øremerkede midler til ansettelse av erfaringskonsulenter ved alle NAV-kontorer, med inntil 2–4 stillinger per kontor, avhengig av kontorets størrelse og behov. - Videre oppfordrer vi om at det lages egne ordninger som retter seg mot personer som allerede mottar uføretrygd med mål om gradvis tilbakeføring til arbeidslivet gjennom bruk av erfaringskompetanse. - Vi anbefaler at erfaringskompetansen integreres strategisk i både forebyggings- og rehabiliteringsarbeid, slik at den blir en fast del av virkemidlene for redusert sykefravær, redusert utenforskap og færre på uføretrygd. Forsknings- og kunnskapsgrunnlag Forskning dokumenterer at erfaringskonsulenter kan styrke tjenestetilbudet og bidra til økt tillit og medvirkning. Blant annet har Marit Borg og kolleger ved Høgskolen i SørøstNorge dokumentert at brukernes erfaringer av samarbeid med erfaringsmedarbeidere gir et bedre og mer relevant tjenestetilbud. Videre har Kristina Bakke Åkerblom (Høgskulen på Vestlandet) forsket på rollen til erfaringskonsulenter i psykisk helse- og rustjenester og funnet at stillingene bidrar til tjenesteinnovasjon og bedre brukerretting. Selv om forskningen så langt primært gjelder helsetjenester, gir den et tydelig signal om at erfaringskompetanse også har overføringsverdi til arbeids- og velferdsområdet særlig i arbeid med å få personer tilbake i aktivitet og deltakelse. Ringvirkninger for individer, pårørende og samfunn Å investere i erfaringskompetanse handler ikke bare om den enkelte som kommer tilbake til jobb. Når ett menneske får økt mestring og tilknytning til arbeidslivet, påvirker det ofte hele nettverket rundt og i snitt rundt 20 personer som påvirkes gjennom pårørende og nærstående. Dette er et betydelig samfunnsøkonomisk og samfunnsmessig aspekt. Oppsummert Å satse på erfaringskompetanse handler ikke bare om å hjelpe enkeltpersoner. Det handler om å bygge et mer bærekraftig og inkluderende arbeidsliv. Når mennesker får mulighet til å bruke sine erfaringer til å hjelpe andre, skaper det arbeid, helse og samfunnsgevinst i samme tiltak. Det er en reell vinn–vinn-situasjon for individet, for tjenestene og for samfunnet. Vi oppfordrer derfor Arbeids- og sosialkomiteen til å sikre at bruk av erfaringskompetanse blir et sentral virkemiddel i arbeidet for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og at dette reflekteres tydelig i statsbudsjettet for 2026 med tilstrekkelige og målrettede midler iverksatt i arbeids- og velferdssektoren.

MS-forbundet er den landsdekkende frivillige organisasjonen som skal fremme og ivareta interessene for de 15 000 som lever med multippel sklerose (MS). MS-forbundet er en organisasjon for alle med MS, pårørende, helsepersonell og andre interesserte. Multippel sklerose (MS) er en kronisk livslang lidelse som ofte rammer tidlig i livet, og for mange blir forløpet alvorlig med betydelig funksjonsnedsettelse. Personer med MS har derfor behov for et bredt tilbud av helse og velferdstjenester. Personer med MS har stor nytte av de mange arbeidsmarkedstiltakene, og kombinert med medisinske fremskritt og nye medisiner er flere nå i stand til å kunne jobbe mer enn før. Samfunnskostnaden ved MS er meget stor, og tapt arbeidsevne er den største delkostnaden. Effektive investeringer i å forbedre livet til personer med MS, både helseteknologi, helse- og velferdstjenester og arbeidstiltak er derfor meget lønnsomt for helsevesen, sysselsetting og samfunn. Men arbeid og helse må ses mer og bedre i sammenheng for å ha best mulig effekt. Kapittel 6.4.2. omtaler samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om temaet «Arbeid og helse», og det er prisverdig. Men dette blir mindre nyttig når andre tiltak i Helse- og omsorgsdepartementet motarbeider investeringer i folks arbeidsevne. I svært trange sykehusbudsjetter foretas det store nedskjæringer i rehabiliteringstilbudene som er målrettet for å øke arbeidsevnen. Og på grunn av prioriteringsmeldingen for spesialisthelsetjenesten blir samfunnsøkonomisk lønnsomme legemidler og helseteknologier avvist og utsatt av de regionale helseforetakene. Denne praksisen er lønnsom for helseforetakene, men påfører arbeidslivet og andre samfunnssektorer kostnader. Størrelsen på disse kostnadene kan være meget store, men ingen får vite om dem så lenge finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomisk analyse som hovedregel ikke anvendes i helseforetakene. MS-forbundet ber komiteen om generell merknad for temaet «Arbeid og helse»: Politikken for arbeid og politikken for helse må ses bedre i sammenheng. For mange med kroniske sykdommer som MS er helsehjelp det viktigste tiltaket for å kunne øke arbeidsevnen. Komiteen bes om å be Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en fornyet plan for samarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet for temaet «Arbeid og helse», jf. kapittel 6.4.2. - Kriterier for prioritering i helse er ulik for legemidler, helseteknologi, helsetjenester, og folkehelse. Dette kan ha negative konsekvenser for folks arbeidsevne, og helseprioriteringer kan medføre store utgifter for AIDs utgiftskapitler. Dette må belyses. Konsekvensene av nedskjæringer i rehabiliteringstilbud i kommune og helseforetak, samt mangel på tilgang til samfunnsøkonomisk lønnsomme legemidler og helseteknologier må belyses spesielt.

Innledning
Norges Lastebileier-Forbund takker for muligheten til å svare på denne høringen. I vårt høringssvar vil vi fokusere på tre områder under de kapitlene som er fordelt til Arbeids- og sosialkomiteen. De tre områdene er

• Treparts bransjeprogram for transport
• Arbeidstilsynet
• Varebilbransjen

Treparts bransjeprogram transport
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) vil først rette oppmerksomheten mot treparts bransjeprogram, og da særlig bransjeprogrammet for transport. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Regjeringen har gjentatt ganger pekt på transportbransjen generelt og varebilbransjen spesielt som et særlig innsatsområde. Den manglende satsingen og prioriteringen av treparts bransjeprogram er derfor overraskende for oss. Vi er gjort kjent med at departementet har gitt uttrykk for at trepartssamarbeidet skal prioriteres, men vi finner likevel grunn til å nevne dette på nytt.

NLF, sammen med bransjeprogrammet, tok problemstillingen opp både i brev av 12. september 2023, men også i de to foregående års høringer i denne komiteen. Arbeidet som gjøres i bransjeprogrammet har tett sammenheng med de momenter NLF har tatt opp overfor Arbeids- og sosialkomiteen over flere år knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

I handlingsplanen mot sosial dumping i transportbransjen er treparts bransjeprogram fremhevet som et av virkemidlene. Dette opplever vi ikke at gjenspeiles i regjeringens forslag til budsjett. Bransjeprogrammet står sentralt i bransjens arbeid mot sosial dumping og forebyggende arbeid knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Samtidig vil vi understreke behovet for økte bevilgninger til bransjeprogrammene, særlig nå som ordningen utvides med et nytt bransjeprogram for gartnerier fra og med 2026. Arbeidet mot sosial dumping har blitt mer sammensatt og krevende, og det er betydelig behov for kunnskapsinnhenting for å sikre målrettede tiltak.

Arbeidstilsynet
Norges Lastebileier-Forbund mener det er positivt at regjeringen foreslår økt bevilgning til Arbeidstilsynet også i år. Regjeringen sier selv at økningen tar sikte på å forsterke innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping. Arbeidstilsynet, a-krimsentrene og a-krimsamarbeidene er noen av de mest handlekraftige aktørene vi har mot sosial dumping og useriøst arbeidsliv.

Likevel ser vi på den ekstraordinære direktebevilgningen til Fair Play Bygg Norge på 6 millioner kroner som plukking av frukt fra bakken, istedenfor å plukke annen lavthengende frukt. Det foregår sosial dumping og arbeidslivskriminalitet også i andre deler av arbeidsmarkedet. Både a-krimsentrene, politiet og regjeringen selv har pekt på varebilbransjen som et slikt særlig innsatsområde. Da er det naturlig å spørre seg selv: hvor er de ekstraordinære tiltakene som iverksettes nettopp for denne bransjen. Dette spurte vi også om i høringen i fjor.

Under Arbeidstilsynets budsjett ligger også treparts bransjeprogram transport. Som gjennomgått ovenfor ser vi det som bekymringsfullt at regjeringen ikke har foreslått økte bevilgninger til bransjeprogrammene.

Varebilbransjen
Norges Lastebileier-Forbund har over flere år hatt fokus på og arbeidet for en mer seriøs og regulert varebilbransje i Norge. Arbeidet har vært høyt prioritert i både treparts bransjeprogram, som nevnt over, men også internt i vår organisasjon. Vi støtter derfor arbeidet som gjøres for å bedre forholdene i næringen.

Likevel skulle vi gjerne sett at departementet var mer effektive med implementeringen av EUs mobilitetspakke, og at flere av de forespeilede reguleringene ble iverksatt raskere.

En bekymring NLF ønsker å løfte til komiteen er de mål regjeringen har for kontroll og opprydning i varebilbransjen, sammenholdt med den magre budsjettøkningen som er foreslått for Arbeidstilsynet. Det er godt kjent, og uttalt av Arbeidstilsynet selv, at varebilbransjen er svært krevende å kontrollere. Dersom Regjeringen ønsker å sette alvor bak målene og handlingsplanene sine, vil ikke en økning på 10 millioner til Arbeidstilsynet i 2026 muliggjøre den grad av kontroll og tilsyn som kreves for å rettlede og veilede varebilbransjen på en tilfredsstillende måte. Regjeringen følger derfor ikke opp sin egen handlingsplan.

NLF ber derfor komiteen se på muligheten for å øke budsjettet til Arbeidstilsynet ytterligere, slik at man muliggjør faktisk veiledning og fremadrettede tilsyn, slik loven legger opp til. Vi er alle tjent med et mer seriøst arbeidsliv.

Vennlig hilsen
Norges Lastebileier-Forbund

Knut Gravråk                                                      Aleksander Martin Gjøsæter
Administrerende direktør                                  Juridisk rådgiver

Kompensasjonsordning for oljepionerene – Et oppgjør med norsk oljehistorie

Forbundet Styrke organiserer og har organisert flertallet av de oljearbeiderne som ble syke og døde som følge av giftige kjemikalier og uregulerte arbeidsforhold på norsk sokkel i 1970- og 80-årene. Dette er kvinner og menn som bar risikoen lenge før verneutstyr, HMS og regelverk var på plass – og som la grunnmuren for den oljeformuen Norge lever av den dag i dag.

Regjeringens forslag om en særskilt kompensasjonsordning er et viktig skritt. Vi anerkjenner etablering av nemnd, hurtigspor og ordning for etterlatte. Men kjernen i budsjettet står til stryk: kompensasjonsnivået.

Hovedproblemene i forslaget

• Beløpet – 8 G er ikke et oppgjør, det er avvisning
  Regjeringen foreslår om lag én million kroner i kompensasjon (8 G). Til sammenligning fastsatte Stortinget 65 G (om lag 8 millioner) til pionerdykkerne. Det er samme generasjon, samme epoke og samme statlige ansvar. Liv og helse på boredekk kan ikke verdsettes 1/8 av liv og helse under vann. Dette handler om likebehandling.
• Feil tall gir feil budsjett
  AID opererer med et anslag opp mot 650 mulige mottakere. Våre registreringer, NAV-data og historiske forsikringssaker viser rundt 200. En ordning bygget på overestimert volum gir underestimat rett per person – en dobbelt urett.
• Ingen sikkerhetsventil – historisk ansvar kan ikke tidsbegrenses
  Forskning på kjemikalieskader og langtidsvirkninger utvikler seg. Diagnoser kommer sent. Det kan ikke trekkes en budsjettstrek gjennom mennesker som blir syke senere. En rettferdig ordning må ha åpning for nye tilfeller.

Likebehandling – Nordsjødykkerne som presedens

Stortinget har selv etablert normen: 65 G i kompensasjon til pionerdykkerne (2004 og 2014). Da handlet det om livslang skade etter arbeid i statens tjeneste under ekstreme forhold. Prinsippene er identiske. Forskjellen er bare at denne gruppen ble eksponert for gift i luft – ikke under vann. Skal staten nå si at noen liv er mindre verdt?

Petroleumsforsikringsfondet – et historisk påminnelse

Petroleumsforsikringsfondet, etablert i 1986 og avviklet i 2010, stod ved overføring til SPU med 21 milliarder kroner – midler ment som buffer mot nettopp alvorlige skader og ansvar i petroleumssektoren. Disse midlene er i dag anslått å ha vokst til rundt 57 milliarder. Vi ber ikke om tapping av SPU, men vi påpeker det juridiske og moralske paradokset: Staten satte av midler til ulykker – men de som ble rammet, får i dag høre at «det ikke finnes rom».

Våre krav til Stortinget

1. 65 G i kompensasjon
   Lik presedens som pionerdykkerne – Stortingets egen standard.
2. Riktige tall og dokumentasjon
   Realistisk anslag på rundt 200 mottakere. Komiteen må be om kvalitetssikring.
3. Sikkerhetsventil
   Mulighet for senere opptak av nye tilfeller og diagnoser. Historisk ansvar kan ikke ha utløpsdato.

Stortinget må fullføre sitt løfte

Dette handler ikke om raushet. Det handler om oppgjør. Oljepionerene har ventet i tiår på rettferdighet – og mange av dem har ikke tiår igjen å leve. Nå er det ikke faglig uenighet, men politisk vilje som avgjør.

Stortinget lovet et historisk oppgjør.
Nå må det innfris i fullt alvor.

Forbundet Styrke står til disposisjon for komiteen med dokumentasjon, tall og vitnesbyrd.

 

Sikre ordninger for de lengst unna arbeidslivet.

Forbundet Styrke ønsker også å omtale. Kapittel 634, post 76.

Det er positivt at regjeringen satser på arbeidsmarkedstiltak. Det er stor mangel på plasser, ettersom antallet plasser er mye lavere enn antallet som har behov for det. Det er for eksempel 239 000 personer med nedsatt arbeidsevne, mens antall tiltaksplasser til denne gruppen er 50 000.

De som står utenfor arbeidslivet får ikke høstet godene arbeidslivet gir: sted å møte andre mennesker, lønnsinntekt og mestringen som deltakelse i arbeidslivet kan gi.

Forbundet Styrkes medlemmer arbeider for å få flere i arbeid gjennom tiltaksbedriftene. Her er tiltaket Arbeidsforberedende trening sentralt. Brukerne er fokuset. Målgruppen for AFT er personer med sammensatte bistandsbehov, som har fått sin arbeidsevne nedsatt og som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger. Tiltaket når de som står lengst unna arbeidslivet.

Forbundet Styrke ønsker at dette tiltaket skal sikres, ved en egen budsjettpost for AFT. Vi ser at AFT sine brukere kan bli taperne i en fordeling mellom tiltak dersom det ikke politisk styres for å sikre de som står lengst unna arbeidslivet. 

I vedtak 621 2024-2025 står det at en skal prioritere ideelle og offentlige aktører i arbeidsmarkedstiltakene for å sikre best mulig kvalitet i tiltaket for brukerne. Dette er ikke ukvittert av regjeringen. Forbundet Styrke ønsker at komiteen skal etterlyse oppfølging av dette vedtaket.

Dette for ytterligere å sikre de som står nettopp lengst unna arbeidslivet.

I mai begynte våre medlemsbedrifter å melde om uforutsigbare og hurtige nedtrekk i antall tiltaksplasser. Årsaken er at det var overforbruk på tiltaksplasser inntil da. Det har ført til redusert aktivitet i andre halvår i 2025. Forbundet Styrke ønsker at det skal innføres sikrere og bedre porteføljestyring i NAV. Uforutsigbare nedtrekk fører til at tiltaksbedriftene mister verdifull kompetanse, og at bransjen ikke blir sett på som en sikker arbeidsplass. Det går også utover brukerne.

Forbundet Styrke ønsker at komiteen skal be om en orientering i hvordan NAV skal sikre slik styring.

Til slutt ønsker Forbundet Styrke at antallet plasser i VTA skal økes. 

 

 

Kap 352 Nedsatt funksjonsevne Post 70 Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse

Styrking av tilskuddsordningene.

Tilskuddsordningen for Funksjonshemmedes organisasjoner er hovedkilden til driftsmidler for mange organisasjoner, inkludert Norges Parkinsonforbund. I 2024 fikk Norges Parkinsonforbund ca 3,3 millioner i driftstilskudd fra denne potten, mens våre totale utgifter var på 18,6 millioner. Frivillige organisasjoner bruker mye tid på å skaffe inntekter til å dekke kostnadene for jobben vi gjør for å styrke personer med funksjonsnedsettelse. Med økte driftsmidler kunne mer ressurser gått direkte til målgruppene.

Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som utvikler seg gjennom livet og som det ikke finnes en kur for. Den kjennetegnes av utfordringer knyttet til bevegelse, men kan også gi en rekke ikke-motoriske symptomer som for eksempel kognitive utfordringer, demens, fatigue og apati. Atypisk parkinsonisme er et samlebegrep på differensialdiagnoser som utvikler seg raskere, med andre symptomer og med et mer alvorlig sykdomsforløp.

Våre frivillige har, eller er pårørende til personer som har, en alvorlig sykdom med flere symptomer som påvirker funksjonsnivået og som forverrer seg over tid. Aktiviteter krever mye ressurser å organisere, og vi har behov for flere ansatte enn organisasjoner der frivillige kan organisere mye selv. Norges Parkinsonforbund ber om at potten til tilskuddsordningen for Funksjonshemmedes organisasjoner får en reell økning i statsbudsjettet, og ikke kun prisjusteres.

Norges Parkinsonforbund ber om at potten til tilskuddsordningene Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner og Tilskudd til ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse øker til 350 millioner kroner.

 

Kap. 2650 Sykepenger Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger m.m

Egenmeldingsdager for pårørende med omfattende omsorgsoppgaver.

Norges Parkinsonforbund mener sterkt at pårørende med omfattende omsorgsoppgaver faller ut av arbeidslivet og/eller pådrar seg økonomiske utfordringer, og reagerer på avvisningen av vedtaket 147 fra 12. desember 2023. Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen utarbeidet en rapport om samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge. I Norges Parkinsonforbunds egen spørreundersøkelse, svarer 31 % av pårørende partnere at rollen deres som pårørende medført en eller flere endringer i deres egen arbeidssituasjon, som for eksempel at de har pensjonert seg tidlig (18%), eller at de selv har blitt ufør (5 %).

Norges Parkinsonforbund krever egenmeldingsdager for pårørende.

 

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m.

Hjelpemidler må kategoriseres riktig.

Et vanlig symptom ved Parkinsons sykdom er dysfagi, det vil si problemer med svelg. Dysfagi er en av årsakene til at pasienter med parkinson ligger lengre på sykehus. Det finnes nyttige hjelpemidler for behandling av dysfagi, som brukes i samarbeid med logoped, men disse hjelpemidlene er kategorisert som treningshjelpemidler og ikke behandlingshjelpemidler.

Norges Parkinsonforbund ber om at hjelpemidlene EMST75 og EMST150 settes i kategorien for behandlingshjelpemidler.  

Programkategori: 09.30 Arbeidsmarked
Kapittel: 634 Arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen vil få flere i arbeid og færre på trygd gjennom et velfungerende arbeidsmarked og bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler for å nå dette målet. Tiltakene skal styrke den enkeltes arbeidsevne og øke mulighetene i arbeidsmarkedet for personer som står utenfor.

I nyttårstalen lanserte statsminister Jonas Gahr Støre Ungdomsløftet, med mål om å løfte 150 000 unge inn i arbeid og utdanning innen 2030. Han understreket at dette krever en stor dugnad der næringslivet må delta aktivt. Prosjekt Mandag, en forening etablert av næringslivet for å samle bedrifter i en felles innsats, tar denne oppfordringen på alvor.

Skal vi lykkes med å bygge en bærekraftig og konkurransedyktig fremtid, må samfunnet ta i bruk hele spekteret av ressurser og talenter. Mange som i dag står utenfor arbeidslivet, besitter verdifull kompetanse, erfaring og potensial som næringslivet ikke har råd til å la gå tapt.

Et viktig premiss for å lykkes er at næringslivet er forberedt på å inkludere sårbare grupper. I 2024 hadde om lag åtte av ti deltakere i arbeidsmarkedstiltak nedsatt arbeidsevne. Disse er vurdert å ha et mer omfattende behov for bistand for å komme i arbeid (jf. Allmenn omtale).

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) veileder og følger opp jobbsøkere, kartlegger behov for bistand og gir informasjon om arbeidsmarkedet. Dersom det er behov for mer omfattende bistand, kan etaten tilby arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsmarkedstiltak tildeles av NAV etter en individuell vurdering av hvilken arbeidsrettet bistand den enkelte trenger. De fleste som blir arbeidsledige, kommer raskt i arbeid igjen uten annen bistand fra NAV enn bruk av selvbetjente løsninger. For ledige vurderes derfor arbeidsmarkedstiltak som regel først etter en periode med jobbsøking kombinert med oppfølging fra en NAV-veileder.

Etter en periode med jobbsøking uten resultater kan arbeidsledige vurderes for tiltak som: Avklaring, Oppfølging, Mentor, Arbeidstrening, Opplæring, Arbeidsrettet rehabilitering, Inkluderingstilskudd, Tilskudd til sommerjobb, Midlertidig lønnstilskudd, Varig lønnstilskudd, Arbeids- og utdanningsreiser, Funksjonsassistanse i arbeidslivet eller Varig tilrettelagt arbeid. 

Når den ledige er vurdert til et arbeidsmarkedstiltak, får vedkommende støtte fra en NAV-veileder og/eller en veileder hos en tiltaksarrangør, blant annet til å finne en egnet arbeidsgiver. Arbeidsgivere mottar imidlertid mange henvendelser fra både NAV-kontorer og tiltaksarrangører, og mange opplever dette som krevende og uforutsigbart.

Å inkludere sårbare grupper med ulike utfordringer, og i mange tilfeller nedsatt arbeidsevne, krever ekstra innsats fra arbeidsgivere. Tilbakemeldinger fra næringslivet viser at mange opplever arbeidsmarkedstiltakene som uoversiktlige, og at det er svak koordinering mellom NAV-kontorene og ulike tiltaksarrangører.

Manglende kompetanse, oversikt og koordinering gjør at mange bedriftsledere kvier seg for å ta et større sosialt ansvar - noe som igjen hemmer inkluderingen. Det bør derfor iverksettes tiltak som forbereder bedriftsledere og øker kompetansen om inkludering av sårbare grupper på arbeidsplassen.

Prosjekt Mandag har som ambisjon å bli landets ledende kunnskapsmiljø på dette området. Prosjekt Mandag skal fungere som en brobygger mellom bedrifter, tiltaksarrangører, sosiale entreprenører og offentlige aktører. Målet er å øke kompetansen om arbeidsinkludering i næringslivet, gjøre bedrifter bedre forberedt på å inkludere sårbare grupper, samt bidra til bedre samordning, høyere effektivitet og mer koordinerte tiltak mellom bedrifter, NAV og tiltaksarrangører.

Arbeidet med å etablere Prosjekt Mandag er allerede i gang som et prøveprosjekt. I 2026 planlegges flere konferanser og frokostmøter – mandagsmøter – med formål å styrke næringslivets kompetanse om arbeidsinkludering. I tillegg utvikles et digitalt ressursbibliotek som skal gjøre informasjon om tiltak og muligheter mer tilgjengelig for bedrifter. Disse aktivitetene finansieres med midler fra næringslivet selv.

Det pågår også rekruttering av medlemmer til foreningen, og det er etablert dialog med flere store virksomheter, arbeidsgiverorganisasjoner, frivillige aktører, arbeidsinkluderingsbedrifter og deres interesseorganisasjoner.

Behov for støtte

For å videreføre arbeidet og realisere ambisjonen om å gjøre Prosjekt Mandag til en nasjonal satsing, er det behov for driftstilskudd på 3 millioner kroner. Dette vil gi nødvendig kapasitet til å utvikle og koordinere samarbeidet mellom næringslivet og aktørene som arbeider med arbeidsinkludering og dermed bidra til et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsliv.

Vi foreslår at det øremerkes 3 millioner kroner til å støtte næringslivets eget initiativ for økt kompetanse og samordning for bedre inkludering av sårbare grupper i arbeidslivet, ved å opprette en ny post: 80, og tildele Prosjekt Mandag 3 millioner kroner i driftstilskudd under kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Prosjekt Mandag er etablert av næringslivet og har dermed de beste forutsetningene for å forstå næringslivets behov. Prosjekt Mandag er en demokratisk styrt medlemsorganisasjon som ønsker å ta rollen som koordinator og bindeledd mellom bedrifter, NAV-kontorer, tiltaksarrangører, arbeidsinkluderingsbedrifter, ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører. Målet er å bidra til bedre samordning, høyere effektivitet og økt kompetanse om arbeidsinkludering og sosial bærekraft i næringslivet.

Dette er en teknisk test utført av IT i forbindelse med feilsøking i produksjon. 
Kontakt Bjørn Holta hvis du har spørsmål om dette. 

Cerebral Parese- foreningen (CP-foreningen) takker for muligheten til å sende skriftlige innspill: 

Hovedsatsninger/Inntektsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid

Flere i arbeid
CP-foreningen er opptatt av å få flere med funksjonsnedsettelser i arbeid og at flere beholder arbeidstilknytningen sin. Vi der derfor veldig fornøyde med at regjeringen, partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner, nylig har skrevet under en samarbeidsavtale (intensjonsavtale), der målet er et mer inkluderende arbeidsliv og å flere unge med funksjonsnedsettelser i arbeid.
Vi støtter opp om mange av de foreslåtte budsjettiltakene, men vi er likevel opptatt av at regjeringens fokus på en forsterka arbeidslinje, ikke skal gå bekostning av nødvendig inntektssikring. Det er fortsatt dyrtid og vanskelige økonomiske tider, og vi ber komiteen være oppmerksomme på at tiltak som foreslås, ikke resulterer i økt fattigdom eller større byrde til den enkelte.

Kombinere trygd og arbeid/ Fribeløp for uføretrygdede
Vi mener komiteen bør vurdere flere tiltak for å kombinere trygd og arbeid. CP-foreningen har mange medlemmer på uføretrygd, og som i større grad kan utnytte restarbeidsevnen sin.

Vi synes det er særlig skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak (nr. 611, sesjon 2024-2025) om å øke fribeløpet for uføre som har arbeidsinntekt. Vi mener, i likhet med FFO og mange andre, at dette fribeløpet bør økes fra 0,4 G til 1 G. Vi registrerer at det i denne sammenheng foreslås å sette et tak på reduksjonsprosenten på 70%, samt å øke minste inntekt før uførhet for gifte og samboende til 3G, men vi mener disse tiltakene ikke er tilstrekkelige.

Vi derimot positive til andre tiltak som foreslås, som å kontakte uføre med informasjon om muligheter for arbeidsrettet oppfølging, og å vurdere å utvide retten til hjelpemiddel i arbeidslivet for uføretrygdede.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarkedstiltak

Kap. 634, post 79, Funksjonsassistent i arbeidslivet
Kap. 634, post 78, Arbeids- og utdanningsreiser
CP-foreningen er positive til at regjeringen øker funksjonsassistent i arbeidslivet og arbeids- og utdanningsreiser med henholdsvis 1o og 20 millioner. Men vi registrerer at det fortsatt er forholdsvis få personer med i ordningen, henholdsvis 940 personer og 380 personer. Dessuten har det vist seg at dette er bevilgninger som kan gå tomme i løpet av året.
Vi mener disse ordningene er viktig for å inkludere flere med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, og at det er et utnyttet potensial i disse ordningene. Vi ber også komiteen vurdere om at disse ordninger på sikt kan bli rettighetsfestet i folketrygden.

Kap. 634, post 75, Varig lønnstilskudd
Vi er veldig fornøyde med at det bevilges 46 millioner mer til varig lønnstilskudd, og vi er også glad for at dette har fått en egen budsjettpost, noe vi har etterlyst tidligere.
Vi er enige i at varig lønnstilskudd kan være et godt alternativ til uføretrygd, eller i mange tilfeller kan brukes i kombinasjon med uføretrygd. Det er dessverre få av våre medlemmer som jobber/kan jobbe 100 %.

Kap. 634, post 77, Varig tilrettelagt arbeid
Det er foreslått å øke bevilgningene til VTA med 55,8 millioner til varig tilrettelagt arbeid, noe som tilsvarer 500 nye plasser. Vi er positive til økt bevilgning, men vi registrerer også at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket (nr. 617, sesjon 2024-2025) fra Stortinget om 1000 nye plasser.

 

Programkategori 09.10 Administrasjonen av arbeids- og velferdspolitikken

Tillitsreform i NAV
Vi leser at regjeringen skal gjennom tillitsreformen legge vekt på å gi NAV-kontorene og ansatte i førstelinja et større handlingsrom til å nyttiggjøre sin faglige kompetanse inn i arbeidet. Formålet er også at folk skal få bedre tjenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjoner. 
CP-foreningen støtter opp tillitsreformen og har et sterkt ønske om at denne også skal komme brukerne til gode. Der opplever vi at det er et godt stykke igjen.. I dag erfarer vi at det er lange saksbehandlingstider, unødvendige krav til dokumentasjon, og at mange avgjørelser og vedtak gjøres for langt unna brukeren.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne

Kap. 2661, post 70 og 71, Grunnstønad og hjelpestønad
Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for merutgifter som følge av sykdom og ulike funksjonsnedsettelser. Satsene for 2026 er dessverre foreslått tilnærmet uendret. Vi støtter HBF om at det bør være et minimum at ordningene følger konsumprisindeksen.

Kap. 2661, post 79, Aktivitetsmidler til voksne over 26 år
Det er foreslått å øke bevilgningene med 15 millioner til aktivitetsmidler.
Det er positivt at det bevilges mer penger enn i 2025, men vi mener likevel for lite til at det skal en reell effekt. Vi frykter fortsatt at potten skal gå tom tidlig på året. Vi støtter FFO sine krav om å primært oppheve aldersgrensen i ordningen på 26 år, slik at alle har rett på hjelpemidler. Sekundært ber vi komiteen om å øke totalbevilgningen til 300 millioner.

Høringssvar til Arbeids- og sosialkomiteen – Statsbudsjettet 2026 SosEnt Norge er en nyetablert interesseorganisasjon for sosiale entreprenører i Norge. Vi representerer virksomheter som kombinerer sosialt formål med bærekraftig forretningsdrift, og som utvikler innovative løsninger på samfunnsutfordringer innen blant annet arbeidsinkludering, oppvekst, helse og integrering. Vårt hovedformål er å bidra til et forutsigbart og helhetlig rammeverk for sosiale entreprenører, slik at deres bidrag til velferdssamfunnet kan styrkes og videreutvikles. Til: Arbeids og sosialkomiteen Fra SosEnt Norge Dato: 20.10.2025 1. Behov for et forutsigbart rammeverk Sosiale entreprenører opererer i skjæringspunktet mellom offentlig, privat og frivillig sektor – ofte omtalt som den fjerde sektor. I Norge finnes det i dag ingen egen juridisk eller økonomisk ramme for denne typen virksomheter, noe som skaper uforutsigbarhet både for finansiering, samarbeid med det offentlige og langsiktig drift. I andre land, som Storbritannia, Italia og Nederland, er det etablert egne selskapsformer og støtteordninger for sosiale virksomheter, som gir dem tydeligere rolle og tilgang til virkemidler. Forskning fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Universitetet i Sørøst-Norge (SESAM) viser at sosiale entreprenører kan bidra til økt arbeidsinkludering, særlig for grupper som faller utenfor ordinære tiltak. Samarbeid mellom NAV og sosiale entreprenører har gitt gode resultater, men mangler systematisk oppfølging og struktur. 2. Henvisning til relevante kapitler i statsbudsjettet Vi viser til kapittel 634, post 70 og 76 i statsbudsjettet 2026, som omhandler tilskudd til frivillige organisasjoner og arbeidsmarkedstiltak. Sosiale entreprenører faller i dag mellom disse kategoriene, og vi anbefaler at det opprettes en egen post for sosialt entreprenørskap under kap. 634, med tydelige kriterier og langsiktige rammer. NAVs tilskuddsordning for sosiale entreprenører (jf. nav.no) er et viktig initiativ, men bør styrkes og formaliseres som en del av statsbudsjettet. 3. Anbefalinger • Opprett en egen budsjettpost for sosialt entreprenørskap under kap. 634. • Etabler et juridisk og økonomisk rammeverk for sosiale entreprenører, inspirert av europeiske modeller, som også skiller frivillighet fra sosialt entreprenørskap i norsk kontekst. • Utforme tiltakskonsepter ut fra lokalt behov og de ressursene man har i kommunene og nærområdet. • Teste en ordning der en andel av bevilgningene innen arbeidsmarkedstiltak overføres til kommunene. For eksempel kan 10% av det statlige tiltaksbudsjettet overføres til kommunene som øremerkede midler. • Endringer i dagens tiltaksforskrift, for eksempel ved å utvide ordningen med arbeidstrening til ikke kun å gjelde i ordinært arbeidsliv, men til å gjelde også arbeidstrening i gruppetiltak opprettet spesielt for formålet. • Ny tilskuddsordning der Nav som del av en samarbeidsavtale med bedriften dekker utgifter til utprøving og kvalifisering for grupper av arbeidssøkere. For å redusere faren for konkurransevridning, kan ordningen begrenses til å gjelde for arbeidssøkere som har et utvidet bistandsbehov, herunder ungdom uten arbeidserfaring, personer med hull i CV og søkere med nedsatt arbeidsevne. • Styrk samarbeidet mellom NAV/kommune/stat og sosiale entreprenører, gjennom langsiktige avtaler og utviklingsmidler. Eksempelvis innovasjonspiloter i enkelte kommuner/Nav kontorer, hvor man kan utforske og finne gode modeller for bærekraftig samarbeid. • Inkluder sosialt entreprenørskap som en del av strategien for arbeidsinkludering og sosial innovasjon.

Høringsinnspill til Arbeids- og sosialkomiteen Statsbudsjettet 2026 Fra: Samfunnsbedriftene Dato: 17.10.2025 Emne: Behov for styrket innsats innen arbeidsinkludering og arbeidsmarkedstiltak Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for rett i underkant av 600 kommunale og interkommunale virksomheter over hele landet. Vi organiserer bedrifter innen bransjer som renovasjon og gjenvinning, brann og redning, vann og avløp, energi og IKT, havn, krisesentre, kultur m.fl. Medlemsbedriftene leverer tjenester av stor betydning for lokalsamfunn og arbeidsliv. Vi ser med bekymring på muligheten til å sikre nok og riktig arbeidskraft i hele landet framover, og vi jobber aktivt for å redusere sykefraværet, bidra til at eldre arbeidstakere står lengre i arbeid og til å inkludere mennesker med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Videre trenger vi en politikk som bidrar til at ungdom i større grad gjennomfører videregående skole og at de som allerede er i arbeidslivet får nødvendig kompetanseutvikling for å løse morgendagens arbeidsoppgaver. Samfunnsbedriftene er også bransjeorganisasjon for kommunale arbeidsinkluderingsbedrifter, og arbeidsinkludering er et satsingsområde for oss. Vi vil benytte dette innspillet til å fokusere på hvordan budsjettet kan styrke muligheten for å få flere som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet inn i arbeid. 1. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) – kap. 634, post 76 Vi registrerer at regjeringen foreslår 77,3 millioner kroner til 500 nye VTA-plasser. Dette er i tråd med regjeringens opptrappingsplan, men ikke i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak fra april 2025 om å etablere 1 000 nye plasser årlig fra 2026. Vi oppfordrer Stortinget til å sikre at vedtaket følges opp i det endelige budsjettet, og at det bevilges midler til ytterligere 500 plasser. 2. Arbeidsforberedende trening (AFT) – kap. 634, post 76 AFT er et sentralt tiltak for å hjelpe personer med sammensatte utfordringer inn i arbeid. Tiltaket er under revisjon, men mangler fortsatt en egen budsjettpost. Vi anbefaler at AFT skilles ut som en egen post, slik det er gjort med varig lønnstilskudd. Dette vil sikre politisk styring og dimensjonering av tiltaket, og en demografisk fordeling som sikrer at personer i alle deler av landet kan bli inkludert i tiltaket. 3. NAV og arbeidsmarkedstiltak – kap. 634, post 76 og kap. 605, post 01 Vi er positive til forsøket med ungdomsprogram og ungdomsytelse (172 mill. kroner), samt satsingen på Individuell jobbstøtte (IPS). Samtidig er vi bekymret for at dette skjer uten en reell styrking av arbeidsmarkedstiltakene, som kun økes med 135 mill. kroner. Vi mener det burde vært en betydelig større økning i kap. 634, post 76 for å møte behovene i arbeidsmarkedet og redusere den enkeltes ventetid for tiltak. 4. NAVs bemanning og leverandørrollen – kap. 605, post 01 Regjeringen foreslår 15 mill. kroner til flere markedskonsulenter i NAV. Vi stiller oss kritiske til ytterligere bemanningsvekst i NAV, gitt etatens allerede høye driftskostnader og tidligere budsjettoverskridelser. Satsingen på Individuell jobbstøtte (IPS) er positiv, men vi understreker at IPS også kan leveres av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. . Vi anbefaler at midlene i større grad kanaliseres til eksterne aktører med dokumentert effekt og fleksibilitet, fremfor ytterligere vekst i NAVs interne kapasitet. 5. Kombinasjon av arbeid og trygd – behov for oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak Vi støtter regjeringens intensjon om å gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd. Dette er et viktig grep for å øke arbeidsdeltakelsen blant uføre og andre med nedsatt arbeidsevne, og det kan også være en vei tilbake til fullt ordinært arbeid. Regjeringen viser i budsjettet til Stortingets anmodningsvedtak om å heve fribeløpet for uføretrygdede, slik at det blir mer lønnsomt å jobbe ved siden av trygd. Vi oppfordrer Stortinget til å vurdere hvordan dette kan følges opp med konkrete bevilgninger og regelendringer i det endelige budsjettet for 2026, men samtidig slik at kombinasjonen trygd og arbeid ikke blir mer lønnsom samlet sett enn full yrkesdeltakelse. 6. Økende utenforskap og mangel på arbeidskraft – en samfunnsutfordring Norge står i en alvorlig og paradoksal situasjon: Samtidig som vi mangler arbeidskraft, står over 700 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeid og utdanning. Dette tilsvarer 20,5 prosent av befolkningen mellom 20 og 66 år. Særlig bekymringsfullt er det at 114 000 unge mellom 20 og 29 år nå er utenfor arbeid og utdanning, tilsvarende 16,2 prosent av aldersgruppen. Samtidig viser NAVs bedriftsundersøkelse at norske virksomheter mangler 39 000 ansatte, særlig innen helse- og omsorgssektoren, bygg, tekniske fag og industri. Dette er ikke bærekraftig – verken økonomisk eller sosialt. Vi må investere mer i arbeidsinkludering, kompetansebygging og målrettede tiltak for unge og andre som står utenfor. Tiltak som AFT, IPS og ungdomsprogram må styrkes og gjøres tilgjengelige i hele landet. Vi vil i den sammenheng også peke på at kommunale og interkommunale virksomheter i alle bransjer vil være aktuelle arbeidsgivere og tiltaksarenaer for mange som i dag står utenfor. Bedriftene vil i årene fremover ha et økende arbeidskraftbehov for å løse sine samfunnsoppdrag, og de kan ha en sentral rolle i være trygge, lokale arbeidsgivere for personer med ulike behov og arbeidsevne. 7. Oppsummering av anbefalinger: • Følg opp Stortingets vedtak om 1 000 nye VTA-plasser. • Opprett egen budsjettpost for AFT. • Øk bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak (kap. 634, post 76). • Begrens NAVs bemanningsvekst – prioriter tiltak fremfor administrasjon. • Følg opp anmodningsvedtaket om å justere opp fribeløpet for uføretrygdede. • Styrk innsatsen mot utenforskap og arbeidskraftmangel gjennom målrettede tiltak. • Legge til rette for lokale/kommunale virksomheter som arena for økt inkludering.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler. Post 79: Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år 

NIF mener: 

• At Stortinget bør øke kap. 2661, post 79 til minst 200 millioner kroner og starte arbeidet med å rettighetsfeste aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. 

For at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne delta selv, følge barna sine i organisert idrettsaktivitet, eller være i fysisk aktivitet, er aktivtetshjelpemidler avgjørende. I en rapport fra Oslo Economics sa halvparten av respondentene at manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler har begrenset deres deltakelse i idrett og fysisk aktivitet.   

I år gikk potten til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år tom 6.januar. Regjeringen foreslår i årets budsjett å øke den til 79,46 millioner kroner. Dette er en økning på 17 millioner fra året før, og gir en reell økning på 27,45 prosent. Økningen er likevel ikke tilstrekkelig for å dekke det faktiske behovet denne gruppen har for å kunne leve gode liv. 

Videre forventer vi at finanskomiteen i samarbeid med arbeids- og sosialkomiteen starter arbeidet med å gjøre denne overslagsbevilgningen om til en rettighetsfestet ordning slik at flere med funksjonsnedsettelser kan leve aktive og deltakende liv på linje med andre. 

I statsbudsjettet for 2024 lanserte regjeringen endringer for å sørge for mer utlån av aktivtetshjelpemidler. NIF er positive til mer gjenbruk, men aktivitetshjelpemidler er ikke - på samme måte som utstyr til funksjonsfriske – mulig å gjenbruke i samme grad. Dette fordi denne typen utstyr ofte er spesialtilpasset utfra individuelle behov. Det er derfor vanskelig å forestille seg at utlån løser disse utfordringene mennesker med nedsatt funksjonsevner har knyttet til knapphet på aktivitetshjelpemidler. 

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.m. post 76, Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester.  

NIF mener: 

• At Stortinget må sikre at tegnspråktolktjenesten har tilstrekkelig kapasitet, også på kveldstid og i helgene. Det vil bidra til at hørselshemmede gis mulighet til å delta i idrett på lik linje med andre. 

• At Stortinget må endre regelverket om ledsagere til også å gjelde rett til ledsager, assistent og tegnspråktolk ved organiserte idrettsreiser i utlandet. 

• At Stortinget må sikre at dagens ledsager- og støttekontaktordning i større grad må være innrettet ut ifra brukers behov og interesser – spesielt innen deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. 

• At Stortinget må sikre at den enkeltes mulighet til å styre sin BPA opprettholdes. Den enkeltes behov for assistanse må styre tildelingen, ikke et fastsatt timetall. BPA må være rettighetsfestet slik at den ikke er avhengig av lokale regler eller kommuneøkonomi. 

 
Tegnspråktolker 
Tegnspråktolker gjør det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å ta del i samfunnet. Dessverre opplever mange døve og hørselshemmede å få avslag på tegnspråktolk på ettermiddag, kveldstid og i helger, da dette er utenfor ordinær arbeidstid. Skal døve være integrert og inkludert i sivilsamfunnet og i idretten, er tilgangen på tegnspråktolker utenfor ordinær arbeidstid avgjørende. 
 
Dagens ledsager-, tegnspråktolk- og assistentordning gir personer over 18 år rett til tolke- og ledsagerhjelp i utlandet i forbindelse med studier eller arbeid. I disse tilfellene dekker NAV alle kostnadene. For deltakelse på organisert idrettsaktivitet i utlandet derimot, må utøveren selv dekke kostnadene til tegnspråktolk.  

Ledsagere og BPA 
I rapporten om idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser fra Oslo Economics (2020), sier over halvparten av de som trenger ledsagere at mangelen på dette har begrenset deres idrettsdeltakelse. I tillegg oppgir hver tredje utøver med ledsagerbehov som har sluttet med idrett at mangelen på ledsager var helt, eller delvis grunnen til at de sluttet.  

Rettighetsfesting av ulike ledsagerordninger har stor betydning for å sikre alle like muligheter til å delta i idretten både som aktive og som frivillige. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig assistanse, og idretten vil også fremheve at dette er viktig for å kunne leve fysisk aktive liv. 

Programkategori 09.20 tiltak for bedre levekår, kap 621, post 63 – Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte  

NIF mener:  

• At alle Nav-kontor skal benytte verktøy for kartlegging av barn og unges behov for å sikre at NAV aktivt følger opp der barnet ikke deltar jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet  

• At det må etableres digitale løsninger som gjør det enkelt for Nav å dekke kontingent, trenings-/aktivitetsavgift og andre kostnader for barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp. Dette inkluderer at Nav-kontor kan overføre midler direkte til idrettslaget. Barnas personvern skal alltid ivaretas. 

Tilgang til fritidsaktiviteter er ikke bare viktig for barna som får venner, får et sted å høre til, og opplevelsen av å mestre noe, sammen med andre. Derfor mener vi i NIF at det er viktig at penger som er ment til å gå til fritidsaktivitet for barn, gjør nettopp det. Da er kommunene nødt til å følge opp barn som ikke deltar jevnlig i fritidsaktiviteter. I tilfeller der midler ment til deltakelse i fritidsaktivitet blir brukt på noe annet, må NAV ha mulighet til å overføre disse midlene stønader direkte til idrettslaget.  

Deltakelsen i fritidsaktiviteter er ikke bare viktig for barnet selv. En ny rapport fra BUDFIR viser at samfunnsgevinstene ved at barn i lavinntektsfamilier i grunnskolealder øker sin deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter tilsvarende øvrige barn utgjør om lag 1,5 milliarder kroner. Gevinsten er enda større dersom aktiviteten er av fysisk karakter.   

 

Med vennlig hilsen, 

Zaineb Al-Samarai                                                                                       Kjell Bjarne Helland 
Idrettspresident                                                                                           Generalsekretær 

 

 

 

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m.

Post 75 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel

Alle barn fortjener å se verden tydelig, i lek og på skolen. Barnets syn skal ikke være avhengig av foreldrenes lommebok. Derfor bør den generelle barnebrilleordningen styrkes slik at ordningen omfatter både reparasjoner og abonnementsløsninger, samt inkluderer støtte til flere enn ett par briller i året når synet endrer seg. Støtten som gis bør være reell og dekke hele kostnaden for rimelige og hensiktsmessige barnebriller slik at familiene slipper store egenandeler. En styrking av støtteordningen er en investering i barns helse, læring og trivsel.

Den generelle ordningen bør omfatte dekning av flere brillepar per år, samt reparasjoner og abonnementsløsninger

Om et barn får en betydelig endring i brillestyrkene eller om brillene blir for små, dekkes ikke nye briller før vi er inne i et nytt kalenderår. Selv om briller er medisinsk utstyr og er betinget i en synsfeil, tar ikke ordningen hensyn til at kroppen til et barn ikke er statisk, men er i vekst. Kostnadsoverslaget fra Oslo Economics (2024) estimerer at denne forbedringen i ordningen kun beløper seg til 13 MNOK per år. At styrkene endrer seg hyppig gjelder ikke mange barn, men for de det gjelder kan kostnadene bli betydelige.

Om et barn er uheldig og ødelegger brillene sine, dekker heller ikke ordningen reparasjon av disse. Av hensyn til både barns øyehelse og bærekraft mener vi at reparasjoner bør inkluderes. Da kan barn bruke brillene sine fritt i lek og aktivitet, og foreldre slipper å bekymre seg for regningen om brillene går i stykker.

Den generelle barnebrilleordningen har flere mangler. For mange barnefamilier vil abonnementstjenester være en bedre løsning. I et abonnement inkluderes synsundersøkelser for å avdekke behov, reparasjoner og bytte av brilleglass ved endring i styrkene. Abonnement er per dags dato spesifikt ekskludert fra dagens barnebrilleordning, med en begrunnelse om at ordningen ikke skal være så god.

Reduser egenandelen for barnebriller

I dag utgjør den høye egenandelen for briller en økonomisk barriere for mange barnefamilier. Egenandelen er i snitt på 2 400 kroner per brille. Sats 1, hvor 70 % av barn befinner seg, dekker 800 kroner ved kjøp av briller. Dette utgjør kun 25 % av den totale kostnaden og den generelle ordningen dekker derfor ikke rimelige og hensiktsmessige briller for barn.

Det er en mindre gruppe barn som har behov for glass med enten prismer eller flerstyrke. Disse glassene er bestillingsvare, og kostnadene kan ikke sammenlignes med prisene på vanlige enstyrkeglass. Men i ordningen er det ikke tillegg for denne typen behov, som medfører at de foresatte må dekke en enda høyere andel enn hva satsene skulle tilsi at de får dekket.

Konklusjon

For å sikre en helhetlig og mer bærekraftig barnebrilleordning bør både reparasjoner og abonnementsløsninger inngå i dagens ordning. Satsene i barnebrilleordningen bør oppjusteres slik at alle familier får tilstrekkelig støtte til rimelige og hensiktsmessige briller til sine barn. Familiens økonomi bør ikke være en barriere for om barn ser i 2026.

Vi ber derfor om at statsbudsjettet for 2026 tar hensyn til våre forslag. Det vil gjøre at flere familier får nødvendig støtte og at ordningene blir tilpasset barnas faktiske behov. En justering av satsene og forbedring av dagens ordning vil føre til et mer rettferdig system for barnebriller i Norge.

Forslag til statsbudsjett 2026 | Arbeids- og sosialkomiteen Høringsnotat

Flere i arbeid og færre på trygd med Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv Rehabilitering og mentorordning

Å få flere mennesker i arbeid er et tverrpolitisk mål. Likevel står over 700 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Antallet unge uføre øker drastisk, og det truer bærekraften i velferdssamfunnet vårt.

Mange unge kunne vært rustet til utdanning og arbeid med tidlig støtte og målrettet oppfølging. Tall fra Bufdir (2020) viser at 105 000 mennesker med funksjonsnedsettelser kan og vil arbeide. Det er en sløsing med ressurser å ikke utnytte dette potensialet.

Sunnaasstiftelsen er særlig opptatt av å bistå personer med nedsatt funksjonsevne til å komme tilbake i arbeid. Vi har utviklet en modell for Aktiv Rehabilitering og et eget mentorprogram hvor vi leverer mentortjenester over hele landet som bidrar til dette.

En effektiv og forskningsbasert modell

Vår modell for Aktiv Rehabilitering er en forskningsbasert metode som kombinerer fysisk aktivitet, erfaringsutveksling og likepersonsstøtte (mentorer) for å hjelpe mennesker med funksjonsnedsettelser tilbake til gode liv etter alvorlig skade eller sykdom.

Modellen gir kunnskap, ferdigheter og nettverk som gjør det mulig å mestre hverdagen, delta i samfunnet og finne veien tilbake til utdanning, arbeid og sosiale fellesskap.

Sunnaasstiftelsen vant i år den anerkjente Nordic Spinal Cord Society – NoSCoS-prisen for utvikling og spredning av modellen for Aktiv Rehabilitering med bruk av likepersoner til 20 land over hele verden.

Sunnaasstiftelsen jobber særlig for å bistå personer som har opplevd dramatiske endringer i livene sine etter ryggmargs- eller hjerneskade. Dette er personer som fra den ene dagen til den andre må lære seg å leve med helt andre forutsetninger enn det de hadde sett for seg.

De trenger ny kunnskap og nye verktøy – og forbilder som viser at man kan finne en ny meningsfull hverdag etter alvorlig skade, og at man kan finne tilbake til arbeidslivet.

I Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv Rehabilitering spiller mentorene en avgjørende rolle som forbilder og veiledere. Gjennom et ettårig program har stiftelsen utdannet og sertifisert mer enn 120 personer med ryggmargs- eller hjerneskade som mentorer.

De bruker sin egen erfaring til å veilede, inspirere og være gode rollemodeller for nyskadde. Årlig utdannes rundt 25 nye mentorer. Deltakerne bygger lederkompetanse og kvalifikasjoner for selv å komme inn i arbeidslivet – eller for å veilede andre.

Sunnaasstiftelsen tilbyr mentortjenester ute i kommuner og sykehus. Disse ressursene er spesielt viktige i den krevende overgangen nyskadde står i når de skrives ut fra sykehuset. Da venter «hjemmesjokket».

Riksrevisjonen avdekket i 2024 at seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på rehabiliteringsfeltet.

Dokumentert effekt

Forskning viser at stiftelsens modell og bruk av mentortjenester bidrar til økt arbeidsinkludering for personer med nedsatt funksjonsevne.

Likepersonsoppfølging kombinert med faglig støtte reduserer risikoen for passivitet, isolasjon og varig utenforskap.

Unge og voksne som får mentor, opplever:

• Økt livsmestring og sosial deltakelse
• Bedre psykisk helse og selvfølelse
• At mestring og bedre psykisk helse øker sannsynligheten for å gjennomføre skole og komme i arbeid

Behov for nye lavterskeltilbud om arbeidsrettet rehabilitering i NAV

I forslaget til statsbudsjett understreker regjeringen at frivillige organisasjoner yter viktige bidrag i arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer, og supplerer det offentlige tilbudet.

NAV kjøper i dag tjenester innen arbeidsrettet rehabilitering, og tilbyr mentorordninger i bedrifter – altså til personer som allerede har kommet i arbeid. Disse mentorene har ikke fagkunnskap og selve skaden eller diagnosen og er ikke spesialutdannede likepersoner.

Tilbudet er viktig og nyttig for personer som trenger tilrettelegging for å kunne arbeide, men det er behov for et større mangfold i tilbudet – og for en mentorordning med likepersoner som kan støtte personer før de har kommet i arbeid, slik at de faktisk kommer i arbeid.

Sunnaasstiftelsens mentorprogrammer og mentortjenester komplementerer dagens ordninger og retter seg mot tiden før deltakerne kommer i jobb. Det handler om at personer som har opplevd alvorlig skade eller sykdom lærer å finne sine egne ressurser og muligheter – både personlig og profesjonelt – og gjenvinner troen på at de kan arbeide og bidra. Kanskje ikke 100 prosent, men noe.

Det må legges bedre til rette for lavterskel og konkrete tiltak som gjør den enkelte i stand til å møte arbeidslivet – og til å gjenvinne troen på at det nytter. Målet må være at folk oppsøker NAV for å få veiledning inn i arbeidslivet, ikke inn i et liv på trygd, slik mange av våre brukere opplever i dag.

Det handler også om at NAV-ansatte må lære å se den enkeltes muligheter – ikke bare hindringene.

Etter alvorlig sykdom og skade er det lett å miste troen på egen verdi og muligheten til å bidra i arbeidslivet. Mentorprogrammet vårt fokuserer på å styrke deltakernes selvbilde og bevissthet om egen kompetanse, og hvordan denne kan omsettes i arbeidslivet.

Basert på teori om egenutvikling og ledelse, kombinert med praktiske øvelser, bygges ferdigheter som er viktige i arbeidslivet. Det trenes også på kommunikasjon og jobbintervju, slik at deltakerne kan overvinne den personlige barrieren av usikkerhet og manglende tro på egne muligheter etter skade.

Sunnaasstiftelsen kan bidra mer

Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv Rehabilitering med mentorer og mentortjenester er et effektivt tiltak for å få mennesker med funksjonsnedsettelser tilbake i utdanning og arbeid.

Siden vårt tilbud per i dag ikke omfattes av NAVs ordninger for arbeidsrettet rehabilitering eller eksisterende mentorprogrammer, begrenses vår mulighet til å tilby nødvendige tjenester.

Skal vi lykkes med å få personer med funksjonsnedsettelser tilbake i utdanning og arbeid, trengs nye verktøy. Våre mentorprogrammer og mentortjenester er en dokumentert arbeidsrettet tjeneste og et effektivt virkemiddel for arbeid og sosial inkludering.

Personer med funksjonsnedsettelser er ikke tapt for arbeidslivet – men de trenger forbilder og veiledning for å gjenvinne ferdighetene og troen på seg selv.

Vårt forslag

• Vi anmoder derfor Arbeids- og sosialkomiteen om å be regjeringen sørge for at Sunnaasstiftelsens mentorordning med likepersoner inkluderes i dagens arbeidsmarkedstiltak med direkte tilskudd, eller tildeles på individuelt grunnlag – på lik linje med ordningen for mentorer i bedrift – slik at personer med funksjonsnedsettelser får oppfølging etter skade eller sykdom.

Dette vil gjøre det mulig å tilby:

• Mentorutdanning, mentorveiledning og mentortjeneter til personer med hjerne- og ryggmargsskade i arbeidsfør alder i hele landet
• Kompetanseoverføring til NAV-ansatte, kommunalt ansatte og næringslivet for bedre arbeidsinkludering og økt mangfold på arbeidsplassene

 

Brillestøtten er viktig – frafallet er stort

Det er bra at forslaget til statsbudsjett for 2026 viderefører de tre offentlige ordningene for briller:

• Brillestøtte til barn under 18 år
• Briller til behandling eller forebygging av amblyopi
• Briller og kontaktlinser for synshemmede

Menon Economics presenterte i august tall som viser at øyehelseutfordringer i Norge koster samfunnet nær 49 milliarder kroner hvert år. Produksjonstapet knyttet til ukorrigert syn blant barn utgjør om lag 8,8 milliarder kroner i nåverdi, som følge av lavere fremtidig arbeidsinntekt og tapt verdiskaping (Menon-publikasjon Nr. 100).

Brillestøtten er spesielt viktig for barn og unge med synsproblemer som påvirker skole og læring. Godt syn hos barn gjør skolehverdagen enklere slik at barn opplever mestring og inkludering, både faglig og sosialt. Det er dokumentert at hvordan vi ser påvirker hvilke yrkeskarrierevalg vi tar.

Oslo Economics sine analyser fra 2024 viste at det er rundt 32 000 barn som benytter barnebrilleordningen, men at det er mer enn 100 000 barn der dårlig syn ikke er avdekket eller foreldre velger å ikke benytte seg av ordningen selv ved kjente synsproblemer.

Dette kan ha flere grunner, men det er bekymringsfullt hvis ordningen ikke benyttes fordi den dekker for lite av kostnadene til briller eller foreldre ikke kan ta kostnadene for en synsundersøkelse som er inngangsporten til ordningen. Da bidrar ordningen til en uheldig skjevfordeling.

Tidligere og mer bruk

Effekten av brillestøtten vil økes, hvis brillebehovet oppdages til rett tid og barna tar i bruk brillene når behovet oppstår. Mange barn som burde fått dekket briller, har ikke briller. Analysene til Oslo Economics viser at mange barn går på skolen hver dag med ulike synsutfordringer som briller vil løse. Det samme viser forskning fra synsmiljøet på Kongsberg.

Barn og unge med uoppdagede synsfeil sliter ofte i skolehverdagen. Problemene kan være forskjellige fra urolighet, konsentrasjonsvansker, problemer med å følge med i timen, sosiale uro, hodepine, leseproblemer mm. Redusert syn kan alene være årsak til utfordringer, eller i kombinasjon med andre faktorer.

Lokalt samarbeid til barnas fordel

Vi må fange opp barn med synsfeil raskere enn vi gjør i dag. Norges Optikerforbund foreslår en ubyråkratisk, kostnadseffektiv og god løsning som er enkel å gjennomføre.

Barn som vurderes å ha synsutfordringer bør få tilbud om synsundersøkelse hos optiker, etter henvisning fra helsestasjon, skolehelsetjeneste eller fastlege. Undersøkelse av synet bør tidlig inn i utredningsfasen hos barn og unge som av ulike årsaker sliter i skolen.

Dette er et viktig tiltak for å unngå sosial ulikhet og at barn faller utenfor. Det er for mange i dag som ikke fullfører utdanning.

Nøkkelen ligger i et tettere samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og lokal optiker. Stortinget har bedt om at det kommer på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp tidlig, og at de får den hjelpen de trenger.

Det er på høy tid å etablere ordninger som ivaretar dette behovet.

Forslag til merknad:

Norges Optikerforbund foreslår følgende merknad inn i budsjettbehandlingen:

• Barn som vurderes for brillestøtte, og som henvises fra helsesykepleier eller fastlege til optiker, bør få dekket synsundersøkelsen.

Dette vil bidra til å redusere flere av utfordringene i dagens skole der elever ikke har en god skolehverdag og sliter med å gjennomføre forventet skolegang.

Standard Norge viser til regjeringens vurdering av arbeidsmiljøtilstanden i Prop. 1 S (2024–2025), kapittel 3.4. Vi ønsker å gi et faglig innspill om hvordan internasjonale og nasjonale standarder kan benyttes som virkemiddel for et systematisk, kunnskapsbasert og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid. 

Standardisering som verktøy i arbeidsmiljøpolitikken 

Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgivere et tydelig ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø – både fysisk, psykososialt og organisatorisk. For å omsette dette ansvaret i praksis, har mange virksomheter behov for strukturerte verktøy som oversetter lovkrav til konkrete prosesser, rutiner og forbedringsarbeid. Her kan ledelsessystemstandarder fungere som: 

• Metodiske rammeverk for risikovurdering, forebygging og evaluering 
• Brobyggere mellom regelverk og praksis i både privat og offentlig sektor 
• Felles språk og arbeidsform på tvers av bransjer og virksomhetstyper 

ISO 45001 og ISO 45003 – systematikk for både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø 

NS-ISO 45001 Ledelsessystemer for arbeidsmiljø gir minimumskrav til hvordan virksomheter kan organisere sitt HMS-arbeid gjennom risikovurderinger, målsettinger, tiltak og kontinuerlig forbedring. Standarden kan brukes av virksomheter i alle størrelser og sektorer, og bygger på samme struktur som ISO 9001 (kvalitet) og ISO 14001 (miljø), noe som gjør integrering enkelt. 

NS-ISO 45003 Ledelsessystemer for arbeidsmiljø – Psykososialt arbeidsmiljø gir supplerende retningslinjer for styring av psykososiale risikofaktorer som arbeidspress, konflikter, rolleklarhet og ledelsespraksis. Standarden gir konkrete metoder for å øke bevissthet, bygge kompetanse og følge opp berørte arbeidstakere. 

Ved å kombinere disse to standardene kan virksomheter dokumentere at både fysiske og psykososiale arbeidsmiljøforhold behandles med samme systematiske tilnærming. 

NS 11201 – mangfold som verdiskaping og forebyggende arbeidsmiljøtiltak 

NS 11201 Ledelsessystemer for mangfold hjelper virksomheter med å rekruttere og utvikle medarbeidere med ulik bakgrunn, samtidig som forskjellighet gjøres til en ressurs for innovasjon og trivsel. Standarden understøtter arbeid med inkluderende språk, likeverdige utviklingsmuligheter og forebygging av diskriminering – forhold som også har tydelig sammenheng med psykososialt arbeidsmiljø. 

Standardisering for et aldersinkluderende arbeidsliv og samfunn 

Et aldrende samfunn stiller nye krav til arbeidslivet. ISO har derfor utviklet flere standarder under betegnelsen Aldrende samfunn, med norsk deltakelse. Disse kan brukes av både arbeidsgivere, offentlige virksomheter og tjenesteleverandører: 

• NS-ISO 25550 – Aldersinkluderende arbeidsstyrke: gir retningslinjer for å beholde og motivere arbeidstakere til å stå lengre i arbeid. 
• NS-ISO 25551 – Pårørendeinkluderende organisasjoner: støtter arbeidsgivere i å ivareta arbeidstakere med pårørende oppgaver. 
• NS-ISO 25552 – Demensinkluderende samfunn: retter seg mot planlegging av omgivelser som støtter deltakelse. 
• NS-ISO 25556 – Aldersvennlige digitale tjenester: sikrer at digitalisering ikke skaper nye utenforskap. 

Standarder kan bidra til å operasjonalisere myndighetenes mål for arbeidsmiljøpolitikken og gjøre kravene i arbeidsmiljøloven målbare, etterprøvbare og enklere å etterleve – også for små og mellomstore virksomheter. 

Standard Norge stiller gjerne opp for dialog om hvordan standardisering kan brukes mer systematisk som virkemiddel i arbeidslivet. 

Med vennlig hilsen 
Standard Norge 

 

Styrket sosialt sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende

Creo har over mange år opplevd at oppdragsgiverne i større og større grad forlanger at kunstnere og kulturarbeidere må utføre arbeid som selvstendige oppdragstakere. Den som vegrer seg, risikerer å miste oppdraget. Konsekvensen er at våre medlemmer mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.

Vi er derfor svært glade for at det 1. januar i fjor kom endringer/presiseringer i arbeidsmiljøloven som bidrar til å sikre riktig klassifisering av kunstnere og kulturarbeidere, og få bukt på den ulovlige oppdragsvirksomheten. Når flere fremover blir riktig klassifisert som arbeidstakere vil dette styrke deres sosiale rettigheter og sikkerhetsnett. Men; det hjelper lite å ha et lovverk hvis det ikke etterleves. Som del av Regjeringens arbeid med å styrke arbeidsmiljølovgivningen, mener Creo det er avgjørende at myndighetene også sikrer en etterlevelse av lovendringene.

Samtidig er den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere selvstendig næringsdrivende (primært enkeltpersonsforetak) og frilansere, og mange av disse har både et lavt og svært usikkert inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi. Dette er kunstnere og kulturarbeidere som arbeider på en slik måte at ansettelser ikke er aktuelt, og omfanget av denne gruppen vil nok holde seg relativt stabilt, selv om en del kunstnere fremover vil måtte ansettes fast eller midlertidig i ulike virksomheter. Det er derfor avgjørende å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et sosialt sikkerhetsnett.

Vi er derfor svært skuffet over at regjeringen i budsjettframlegget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver at «Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar».

Dette er – etter vårt syn – ett brudd på løftene fra den forrige regjeringsplattformen, der Arbeiderpartiet lovet å «utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende». Selvstendig næringsdrivende og frilansere er også arbeidsfolk, og vi i Creo er veldig overrasket over at spesielt Arbeiderpartiet ikke anerkjenner denne delen av norsk arbeidsliv.

• Creo mener at de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere må bedres, og at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2026 bør ta høyde for, og finansiere, dette.

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptening av pensjon på langvarige stipend».

Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Creo ber om at det raskt utredes, og settes av midler, til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.

Eget NAV-kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt. FAFO-rapporten “Rettssikkerhet for personer med kombinasjonsinntekter” viser tydelig hvilke utfordringer denne gruppen står overfor i møte med NAV.

• Et eget NAV-kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter krever primært vilje og organisering, ikke økte midler, samtidig som det ville bidra sterkt til å sikre denne gruppen brukere bedre tjenester og sikring av de sosiale rettighetene de faktisk har.

Styrking av arbeidstilsynet

Regjeringa øker budsjettet til Arbeidstilsynet i kampen mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Creo ser positivt på at Arbeidstilsynet styrkes, og oppfordrer til at det også føres økt grad av tilsyn i kultursektoren, som er en særskilt utsatt bransje med stor grad av løselige tilknytningsformer, et sammensatt «økosystem» og en økt grad av internasjonale aktører.

• Som en del av Regjeringens «storrengjøring» mener Creo derfor at styrkingen av Arbeidstilsynet bør omfatte en prioritering av tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.

Høringsnotat til Arbeids- og sosialkomiteen
Fontenehus Norge – Statsbudsjettet 2026 (Kap. 634)

Altfor mange med psykiske helseutfordringer står utenfor arbeid og utdanning fordi dagens NAV-tiltak ikke når dem. Fontenehus Norge ber derfor komiteen styrke arbeidsrettede lavterskeltilbud som gir mennesker en reell vei tilbake til arbeid og studier.

Vi er mange som vil bidra, men tenker vi tilstrekkelig nytt?
«Relasjonelle forhold er både en del av forklaringen på hvorfor de unge ikke er i utdanning eller arbeid, og en del av løsningen for å finne tilbake til mestring, tilhørighet og deltakelse i skole eller abeidsliv»
Fra NORCE sin rapport om unge utenfor arbeid, opplæring og utdanning

Kan en av de nye tingene være arbeidsrettede lavterskeltilbud?
Vi kan nå flere om vi satser på arbeidsrettede lavterskeltilbud som kombinerer meningsfull aktivitet, fellesskap der du bygger nettverk og trygge relasjoner, samtidig som du får konkret jobb- og studiestøtte. Målgruppen trenger ekte tilhørighet til et fellesskap som de kan oppsøke når de selv har behov for det, hvor de kan bygge identitet som arbeidstaker i et miljø som gir håp og motiverer til utvikling/endring.?

 etablere vennskap og nære relasjoner. Fontenehusene har utviklet en modell som virker, og vi ber om at denne får spille en rolle i arbeids- og velferdspolitikken.

Fontenehus
Det er straks 26 Fontenehus i Norge, finansiert av Helsedirektoratet og kommuner. Fem av disse har avtaler med NAV (AFT).

Resultater fra vår medlemsundersøkelse for 2024 avdekket positive endringer i helse, livskvalitet, sosial inkludering og arbeidslivsdeltakelse:

• 86 % rapporterte om forbedring i helse
• 76 % fikk økt tro på egne ressurser og 80 % opplevde økt sosialt nettverk
• 40% har vært i arbeid eller praksis og 16% i studier det siste året 

En unik samarbeidsmodell
Vi mener det ligger til rette for å utvikle en felles finansieringsmodell mellom helse og NAV. Fontenehusene finansieres i dag gjennom helsesektoren. For å utnytte modellens fulle potensial bør grunnfinansieringen suppleres med midler fra arbeidssektoren. En slik samfinansiering vil binde sammen helse- og arbeidstjenester og gi medlemmene en mer helhetlig oppfølging

• Bidrag fra NAV kan styrke jobb- og studiestøttekapasiteten betydelig.
• En delt finansiering vil binde sammen tjenester på en måte som oppleves helhetlig for brukerne.
• Dette er en konkret måte å nå målet om at flere kommer i arbeid, samtidig som behovet for helsetjenester reduseres.

Forslag til merknad
Arbeids- og sosialkomiteen ber regjeringen:

1. Opprette en egen tiltakskode i NAV for arbeidsrettede lavterskeltilbud, som Fontenehus
2. Etablere pilotprosjekter for å dokumentere effekten av slike tiltak.
3. Legge til rette for samfinansiering mellom helse- og arbeidssektoren, slik at Fontenehusene kan videreutvikles som en helhetlig modell for inkludering.