Statsbudsjettet 2026

Norge er avhengig av tilgang på betydelige mengder ny kraft dersom klimamålene for 2030 og 2035 i størst mulig grad skal nås gjennom innenlandske tiltak. Samtidig har landet tre separate mål i energipolitikken som må oppnås gjennom tiltak her hjemme. 

De tre målene i energipolitikken er avgjørende for å redusere klimagassutslippene i Norge. Uten en kraftig satsning på energieffektivisering vil Norge i stor grad være avhengig av kvotekjøp i utlandet for å nå våre klimamål. Både Statnett og NVE anslår i sine analyser frem mot 2030 at det vil komme lite ny kraftproduksjon, samtidig som kraftforbruket vil øke betydelig. Dette vil svekke kraftbalansen og føre til høyere strømpriser.

Utbygging av ny, storskala kraftproduksjon tar tid og innebærer ofte arealinngrep i uberørt natur og konflikter. Energieffektivisering og lokal energiproduksjon gjennom solenergi på bygg kan derimot realiseres raskt og uten større konflikter. Med politisk vilje kan betydelige mengder kraft frigjøres fra bygg allerede i denne stortingsperioden. Mange norske industriaktører har over lang tid gitt tydelig uttrykk for at det haster å få tilgang på mer strøm.

Bygg kan redusere sitt strømforbruk med 42 TWh
Strømforbruket i bygg er på om lag 65 TWh i året og utgjør omtrent halvparten av Norges totale strømforbruk. På de kaldeste dagene står bygg for rundt to tredeler av belastningen i strømnettet. Husholdninger står for en svært stor del av energi- og effektforbruket. SINTEF og Skanska har beregnet at strømforbruket i bygg, inkludert egenproduksjon av solenergi, kan reduseres med 13 TWh innen 2030 og 42 TWh innen 2050.

Stortinget har vedtatt et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Ved utgangen av 2024 er forbruket redusert med 0,3 TWh, og det gjenstår dermed 9,7 TWh strømforbruk som må reduseres de nærmeste årene for å nå dette vedtatte målet. NVE har beregnet at dagens vedtatte politikk vil gi en reduksjon på 4,4 TWh innen 2030. Beregningen tar ikke hensyn til effekten av innføring av Norgespris og redusert elavgift. Det forventes at Norgespris og redusert elavgift kan føre til en viss økning i strømforbruket på kort sikt, og en større økning på lang sikt da det også påvirker investeringsviljen i energitiltak.

Stortinget har også vedtatt et mål om å bygge ut 8 TWh solkraft og å forbedre energiintensiteten med 30 prosent innen 2030. Sistnevnte mål samsvarer med Norges forpliktelser i energieffektivitetsdirektivet. NVE sine analyser viser at vi er langt unna å nå disse målene. 

For å redusere innenlandske klimagassutslipp bør Stortinget ikke vedta forslaget om å redusere elavgiften. Alternativt må 4 milliarder kroner i redusert elavgift omdisponeres til investeringsstøtte for energitiltak gjennom Enova. På lengre sikt bør innretningen av Norgespris endres, slik at ordningen både beskytter husholdnngene mot høye strømpriser, samtidig som insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring ivaretas.

Hva vi ber om av penger i stortingets behandling av budsjettet for 2026:

• En tilleggsbevilgning på 500 millioner kroner fordelt på post 50 (Enova) og post 60 (Husbanken).
• En verbalmerknad som sikrer at minimum 1 milliard av Enova sine frie midler går til enertiltak i bygg i 2026. Dette kommer i tillegg til bevilgninger på post 50.
• En omdisponering av 4 milliarder foreslått som reduksjon i elavgift til investeringsstøtte til energitiltak gjennom Enova. Elavgift er ikke en fiskalavgift, men en avgift som skal stimulere til mer effektiv bruk av strøm. All form for ny kraftproduksjon og nettutbygging innebærer naturinngrep, noe som ikke er internalisert verken i kraftpris eller nettleie.

Verbalmerknader

Verbal 1 (Øremerking av Enova-midler):

«Stortinget ber regjeringen sikre at minst én milliard kroner av Enovas frie midler i 2026 brukes til energitiltak i byggsektoren. Dette kommer i tillegg til bevilgninger på post 50.»

Verbal 2 (Handlingsplan for 10 TWh mål): 

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for redusert strømforbruk i bygg med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026.»

Verbal 3 (Utredning av Norgespris): 

«Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ innretning på Norgespris som ivaretar insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Utredningen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026 og endringene skal kunne innføres fra 1. januar 2027.»

Budsjettkapitlene fordelt til finanskomiteen kan på sitt beste være en sterk driver for det grønne skiftet. For å få til det må avgiftene være treffsikre og ha folkelig oppslutning, virkemiddelapparatet vris mot bærekraftige løsninger og klimamål være med i vurderingen av alle tiltak.

Sirkulær omstilling: Innfør den anbefalte tekstilavgiften etter modell av ekspertgruppens utredning (nytt kap, ny post. Provenyeffekt: ca 8 mrd)

Den internasjonale tekstilindustrien har et betydelig, negativt miljøfotavtrykk, anført av en internasjonal fast fashion-bransje. Opptil 10% av globale klimagassutslipp kommer fra tekstilsektoren, og opptil 35% av mikroplasten i havet stammer fra tekstiler. Store deler av klima- og miljøpåvirkningen fra sektoren er knyttet til produksjonsfasen, som foregår i økonomier med manglende reguleringer av negative eksternaliteter. Norsk tekstilkonsum er i verdenstoppen, og vi importerer 99,5% av tekstilene som forbrukes. Produksjonen foregår i stor grad i land der klima- og miljøkostnader ikke reguleres.

Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi foreslår en miljøavgift for tekstil i rapporten Ikke rett fram. En tekstilavgift vil prise inn klima- og miljøbelastninger som det norske forbruket medfører, og kan redusere overforbruket. I likhet med Ekspertgruppen anbefaler Framtiden i våre hender en særavgift på nye tekstiler. Vi anbefaler modellen Ekspertgruppen legger fram i sin utredning, der avgiften består av en vekt-komponent og en stykk-komponent. En stykk-komponent er et viktig element for at de letteste tekstilene som ofte er laget av plast skal treffes av særavgiften. Vi foreslår satsene 50 kr/kg og 15 kr/stykk, som gir et estimert proveny på omtrent 8 mrd.

Mva-fritak på bruktsalg og reparasjon av sko, klær m.m (kap 5521, post 70. Provenyeffekt: ca -500 mill)

Det vil gagne sirkulærøkonomien om reparasjon, bruktsalg og utleie av eiendeler blir gunstigere enn å kjøpe nye eiendeler. Videre er delings- og ta-vare-på-økonomien ofte bedre for husholdningsøkonomien. Bruken av reparasjons– og delingstjenester avhenger av a) tilgjengelighet og b) pris på tjenesten, og MVA påvirker begge.

For å skape en forbruksvridning til mer sirkulære løsninger, anbefaler Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi at deler av provenyet fra tekstilavgiften overføres til reparasjon og gjenbruk av tekstiler gjennom mva-reduksjon, eventuelt reparasjonsbonus og omsetningsstøtte til brukthandel med tekstiler.

For å gjøre det lettere og billigere å beholde forbruksvarer foreslår Framtiden i våre hender mva-fritak for bruktsalg, utleie og reparasjon av sko, klær, husholdnings og fritidsvarer. Sekundært kan andre kompenasjonsformer vurderes. Det viktigste er å innføre virkemidlet, og sørge for evaluering og følgeforskning for å sikre at en oppnår den ønskede sirkulærøkonomieffekten.

Klima: Regjeringen flytter klimaavgift-byrden fra rike frequent flyers, storindustri og oljenæringa til bilister og bønder – svekker klimapolitikkens folkelige legitimitet

Til å være så uttalt opptatt av en rettferdig klimaavgiftspolitikk med folkelig legitimitet er det oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiregjeringen med dette budsjettforslaget letter byrden for luftfart, industri med store utslipp og petroleum (alle kvotepliktige utslipp), mens for eksempel bilister og bønder rammes med uventede avgiftsgrep (elbil-, drivstoff- og mineralgjødselavgifter). Dette må forstås som en følge av at regjeringen har skrotet Omstillingsmålet (55 % nasjonale utslippskutt innen 2030), men oppleves så ulogisk for befolkningen at det rister i hele legitimiteten til klimapolitikken. Det er ikke en farbar vei, og illustrerer behovet for nasjonale utslippsmål som også omfatter kvotepliktig sektor.

Regjeringen varsler, i tråd med sitt skatteløfte, at alle økninger i klimaavgifter kompenseres for gjennom reduksjoner i andre skatter og avgifter. Dette er sympatisk og i tråd med intensjonen om at klima- og miljøavgifter ikke skal være motivert av at staten skal bli rikere på folk og næringsliv sin bekostning. Likevel finnes bedre måter å sikre folkelig oppslutning og legitimitet for økte klimaavgifter.

Menon Economics viste i rapporten Sett pris på klimaet – økt aksept for avgifter som virker at øremerking av avgiftsinntekter øker dramatisk den folkelige aksepten for klimaavgifter. Det var ifølge deres undersøkelser langt mer populært å øremerke provenyet til investeringer som gjør det enklere for folk og næringsliv i hele landet å kutte utslipp og leve mer bærekraftig, enn å sette av provenyet til skatteletter eller direkte tilbakebetaling (f. eks. KAF). Dette er i grunnen veldig intuitivt: Om pisken finansierer gulrota (eks. vinterbrøyta sykkelveg, mer bildeling, presise pendlertog, flere kollektivavganger i hele landet) forsterker vi samfunnskontrakten der innbyggere får tilbake tjenester som ellers ikke ville vært der.

Å lette luftfartsavgiftene er en subsidiering av den økonomiske eliten (kap 5543, post 70, kap 5561, post 70. Provenyeffekt: omtrent 1,7 mrd)

Regjeringen foreslår med et pennestrøk å fjerne CO2-avgiften for kvotepliktig innenriks luftfart. Å fly er noe av det mest utslippsdrivende vi gjør som enkeltpersoner. På globalt nivå står 1 % av menneskeheten for 50 % av flyreisene. Det er den økonomiske eliten globalt og i Norge som flyr mest. Det er derfor denne gruppen som vil tjene mest på avgiftslettelsene. Videre svekkes insentivene for en overgang til nullutslippsfly på kortbanenettet –nøyaktig samtidig som dette er i ferd med å bli et alternativ. Den foreslåtte fjerningen må stoppes i forhandlinger.

Å overføre bare 15% av flytrafikken til jernbanen på strekninger med gode jernbanealternativer i Norge vil gi tre ganger så store utslippskutt som innblanding av alternative drivstoff.

Framtiden i våre hender mener en annen tilnærming trengs, i form av en progressiv flypassasjeravgift som øker jo flere flyreiser en gjennomfører. Vi foreslår en kompensasjonsmekanisme for de som reiser med fly bosatt i Troms, Finnmark og hele eller deler av Nordland. Denne modellen kan bygge på den spanske støtten til fastboende på atlanterhavsøyene, der 75 % av flybilletten dekkes av staten. 11,7 % av samlet luftfart i og fra Norge er foretatt av fastboende i Nordland, Troms og Finnmark. Selv en raus kompensasjonsordning vil ha liten innvirkning på utslipp og samlet proveny fra en progressiv flyavgift.

Endringen forutsetter vesentlige justeringer i administreringen av flypassasjeravgiften i dag, for å unngå konkurransemessige og personvernmessige komplikasjoner. I påvente av en helhetlig omlegging til progressiv flyavgift foreslår vi at dagens satser for flypassasjeravgiften justeres til henholdsvis 100 for korte og 400 kr for lange reiser.

Endringene i elbilmoms, veibruksavgift, trafikkforsikringsavgift og mineralgjødselavgift er riktige grep – men betinger at alternativene blir mer tilgjengelige og bøndene blir fullt kompensert
Framtiden i våre hender vurderer de foreslåtte endringene i bilrelaterte avgifter som fornuftige. Dette inkluderer elbilmomsen, selv om den utfasingen burde være mer gradvis. Imidlertid leverer ikke regjeringen et budsjett som gjør nok for å skape gode liv med alternative transportformer. Togpendlerkrisen, den fylkeskommunale kollektivkrisen og underskuddet på delebilordninger og sykkelveier må løses, slik at det faktisk blir et alternativ å la bilen stå eller å gå fra to til én bil.

Framtiden i våre hender imøteser den varslede høringsrunden på avgift på mineralgjødsel. Det er behov for å begrense bruken av mineralgjødsel fordi det fører til utslipp av fosfor og nitrogen, som igjen kan danne klimagassen lystgass. Det er fornuftig å prise utslipp for å insentivere til bruk av alternativer. Framtiden i våre hender er imidlertid bekymret for økte kostnader for hardt pressede bønder. Vi ber derfor om at Stortinget ber regjeringen bruke provenyet fra avgiften til å premiere bruk av åkerbønner, erter og andre nitogenfikserende vekster, samt økt bruk av husdyrgjødsel.

Dette er et budsjett som er bra for folks økonomi. Norgespris på strøm og billigere barnehageplasser gjør at folk får mer i lommeboka. I tillegg satses det på arbeidsmarkedstiltak og Ungdomsløftet for å få flere i jobb. Men det viktigste statsbudsjettet kan gjøre for å sikre full sysselsetting er å sørge for at det er tilstrekkelig aktivitet i økonomien.

Det som bekymrer mest innenlands, er den sterke økningen i arbeidsledigheten målt ved arbeidsmarkedsundersøkelsen til SSB (AKU). Den har nå gått opp til 4,7 prosent, og har dermed økt med 1,7 prosentpoeng siden 2022. Bare det siste året har ledigheten økt med 0,7 prosentpoeng.. Med 144 000 arbeidsløse er vi glade for at dette budsjettet er noe ekspansivt allerede i budsjettåret. Og beregninger i nasjonalbudsjettet viser at tidligere års ekspansivitet virker svært mye mer ekspansivt over tid.

LO har fått gjennomslag om å trappe opp arbeidsmarkedstiltak knyttet til de som står nær arbeidsmarkedet. Gode arbeidsmarkedstiltak virker nemlig best når det er høy aktivitet og etterspørsel i økonomien. Det må være jobber til dem som melder seg på arbeidsmarkedet. Bare hvis vi både klarer å kvalifisere folk til jobb og en arbeidsgiver har råd til å ansette denne, skaper det en ekstra sysselsatt. Begge kriterier må være på plass.

Norges Bank sier selv at de fortsatt holder på bremsen i norsk økonomi. Men siden inflasjonen ikke har opphav i Norge, mener vi det er riktig å bruke finanspolitikken til å stimulere økonomien og kompensere folk som rammes av renter og dyrtid. Vi må holde folk i jobb og sikre at flere har et arbeid å gå til. Vi mener at det er det viktigste for å trygge folks økonomi. For at de12,5 milliarder kronene regjeringen vil bruke på arbeidsmarkedstiltak skal gi ønsket virkning, må det skapes nye jobber – særlig i serviceyrkene som sysselsetter mange av de som ønsker å gå inn på arbeidsmarkedet. 

I tillegg til at statsbudsjettet og renta har en oppgave å skape jobber, må prioriteringene i statsbudsjettet styres av de tilleggsutfordringene vi kan se i arbeidsmarkedet. Som frontfagsmodellutvalget konkluderte med, er gode arbeidsmarkedsanalyser derfor en helt sentral oppgave for Finansdepartementet og Norges Bank i utøvelsen av den økonomiske politikken.

Kompetansepolitikk

Det området som skiller seg klart ut med stor etterspørsel etter arbeidskraft har i flere år vært helse og omsorg. Kompetansepolitikken er særlig viktig for å flere unge inn i helse- og omsorgsyrkene. Det er bra at regjeringen har satt i gang et viktig rekrutteringsprogram for å utdanne flere til sektoren, og øker støtten til videreutdanning av ansatte i barnehage og barnevernstjenester. 

LO er også særlig godt fornøyd med dobling av støtten til Nasjonalt senter for yrkesfag og 900 fagskoleplasser er en viktig investering i Norges framtidige verdiskaping.

Skattepolitikken

Regjeringen gjør en del endringer i skattepolitikken. Det virker i hovedsak som balanserte og fornuftige forslag, der det fjernes forholdsvis store skattehull, formueskatten endres noe og, elbilavgiftene økes i tråd med at den store endringen i bilmarkedet. Vi vil likevel påpeke at vi har en viss bekymring for innretningen i endringen i inntektsskatten i statsbudsjettet. Den reduserte skatten øker med inntekten, og selv om inntektsskatten har blitt senket mest for de laveste lønningene de siste årene så er denne endringen et steg i feil retning.

Det foreslås å sette av 500 millioner kroner til en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Vi er skeptiske til denne løsningen. LO har tidligere levert et grundig høringssvar til forslaget, der vi blant annet påpeker at forslaget er kostbart og også at vi mener det er problematisk med forskjellsbehandling av lønnsinntekt og trygdeinntekter.

De aller fleste som treffes av forsøket vil være unge som allerede er i jobb, og det å finne ut av hvordan en betydelig skattelette vil virke for deres arbeidstilbud er svært dyrt og lite treffsikkert. Vi har derfor tatt til orde for en nedskalering av forsøket som ivaretar nær sagt alt regjeringen eventuelt måtte lure på knyttet til om unge som står utenfor arbeidslivet i dag responderer på rene økonomiske incentiver.

Kommuneøkonomi

LO mener det er positivt at regjeringen gjennom budsjettet legger opp til å sikre kommunene og sykehusene økte driftsmidler, på toppen av den økningen som kom tidligere i år. Men samtidig ser vi at behovet er enda større.

Kommunenes økonomiske situasjon er krevende. Økte renter gir store utgifter for kommunene som allerede har stramme budsjetter. Kommunenes reelle frie inntekter korrigert for demografi, pensjon og nye oppgaver økes med 1.3 mrd., men vi må påpeke at det er fortsatt behov for økninger med hensyn til det samla økonomiske handlingsrom gjennom å øke frie inntekter. Dette er viktig for at kommunene skal kunne levere sine lovpålagte oppgaver med tilstrekkelig bemanning og for at totalberedskapen skal styrkes. Det er store variasjoner mellom kommunene, og i 2024 hadde tre av fem kommuner negativt driftsresultat og 27 kommuner havnet på ROBEK-listen.

Norgespris

LO har lenge påpekt svakhetene med strømmarkedet og de høye og varierende prisene som husholdningene har måttet tåle. Norgespris har nå nettopp startet opp og er en stor suksess. Det er svært viktig å sikre stabilitet og trygghet for befolkningen, i et kaldt land som baserer det meste av oppvarming på elektrisitet. Det fjerner ikke incentivene til å spare strøm, da prisen for å bruke strøm fortsatt er høy. Tvert om styrker dette tilliten til strømmarkedet og utenlandskablene, og er således med på å bevare systemet.

Grønn omstilling

Vi skal også gjennom en grønn omstilling, og det skjer mye nødvendig, men dyrt omstillingsarbeid ute på arbeidsplassene nå. Omstilling er kostbart og risikabelt. Og derfor er virkemidler fra staten viktig. Det handler ikke om å sløse med offentlige midler, men å utløse helt nødvendige investeringer. Nå går kostnadene opp og konkurransen internasjonalt spisser seg til. Skal Norge henge med, trenger vi at våre sterke industribedrifter lykkes med å omstille seg.

Derfor er vi bekymret for kuttene til Enova, og vi håper i det minste at de ikke vil ramme allerede igangsatte prosjekter. Selv om kuttene kommer etter sterk vekst, frykter vi at de kan svekke vår evne til å konkurrere, når vi burde styrke den.

Boligbygging

Det høye rentenivået har særlig satt en kraftig brems på boliginvesteringene. Vi venter at de vil ta seg opp de neste årene, men det vil ta tid å få i gang boligbyggingen. De siste årenes fall i arbeidstakere i byggsektoren og økte materialkostnader kan bidra til at det kan ta noe tid før boligbyggingen tar seg opp igjen. Det er grunn til bekymring for veksten både i boligpriser og husleier.

Regjeringen har et ambisiøst mål om flere boliger. Målet bør følges opp med flere konkrete tiltak for relativt raskt å øke boligbyggingen, og LO mener det er for få konkrete tiltak i år. Flere studentboliger og omsorgsboliger er konkrete grep som burde vært vektlagt sterkere. I stedet ser vi at antall studentboliger reduseres. Husbankens rolle må styrkes. Et konkret tiltak ville være å gjeninnføre Husbankens støtte til bygging av utleieleiligheter.

Trygghet

For LO er det spesielt gledelig at forsvaret og totalberedskapen får så mye plass i forslaget til budsjett for neste år. Vi vil likevel påpeke at det er viktig å få i gang investeringer som er vedtatt. Et enstemmig Storting står bak langtidsplanen for forsvaret, med opptil 28 nye fartøy. Medlemmene våre på verftene – og allierte land – venter på framdrift.

Norge har støttet Ukraina med over 100 milliarder. Det er riktig, men mesteparten har gått til andre lands forsvarsindustri. Norsk industri har fått lite. Det er fullt mulig å støtte Ukraina med norske produkter de ønsker og trenger. Det er helt nødvendig å samtidig styrke vår egen forsvarsindustri i en tid da krigen i Ukraina fort kan spre seg. Ukrainastøtten og egen forsvarsevne kan ikke ses uavhengig av hverandre.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig. Astma og allergi er kroniske sykdommer med økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et betydelig folkehelseproblem som ikke bare medfører en stor belastning for dem som er rammet, men også for samfunnet som helhet. Det er avgjørende at folkehelsearbeidet prioriteres, spesielt i møte med miljøfaktorer som har en direkte innvirkning på helsen til store deler av befolkningen.

Vi viser også til vurderinger fremmet av Elbilforeningen som understøtter behovet for forutsigbar og gradvis innfasing av elbilfordeler, noe vi mener er viktig for både klima og folkehelse.

Kap. 5521, post 70 – Merverdiavgift på elbiler og kap. 5536, post 71 – Engangsavgift for fossile personbiler

Luftforurensning er en av de miljøfaktorene som har størst negativ innvirkning på menneskers helse. Beregninger fra Sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease viser at over tusen mennesker dør for tidlig hvert år som følge av luftforurensning i Norge, og mange opplever forverrede sykdommer og helseplager. Folkehelseinstituttet har beregnet at Oslo-befolkningen hvert år mister over 1700 friske leveår på grunn av luftforurensning. Langsiktig reduksjon i luftforurensning gir dokumentert bedre helse, blant annet ved at barn får bedre lungefunksjon og færre luftveisplager som voksne.

Elektrifisering av bilparken har vært et av Norges mest virkningsfulle tiltak både for klima og helse. I 2024 var nær 89 prosent av nybilsalget elektrisk. Dette er et resultat av forutsigbar og målrettet politikk, hvor elbiler har hatt avgiftsfordeler mens fossile biler gradvis har blitt dyrere. Omtrent 70 prosent av den totale bilparken består fortsatt av fossile biler, noe som betyr at luftkvaliteten fortsatt påvirkes av fossilt drivstoff i mange år fremover.

Regjeringens forslag om å redusere grensen for momsfritak fra 500 000 til 300 000 kroner fra 1. januar 2026, samt å fjerne fritaket helt i 2027, og samtidig ikke øke CO₂-komponenten i engangsavgiften for fossilbiler tilstrekkelig, kan skape uforutsigbarhet og svekke insentivene for å velge utslippsfri bil. En brå økning i prisene på elbiler vil påvirke både nybil- og bruktbilmarkedet, og kan føre til økt salg av fossilbiler i en overgangsperiode, noe som vil gi høyere utslipp og dårligere luftkvalitet.

Norges Astma- og Allergiforbund mener at innfasingen av moms på elbiler må skje gradvis og forutsigbart, at reduksjonen av momsfritaket utsettes til 1. april 2026, og at nedtrappingen fra 2027 skjer med maksimalt 100 000 kroner per år. Samtidig bør satsene i CO₂-komponenten i engangsavgiften for fossile personbiler økes mer enn det regjeringen foreslår. En slik kombinasjon vil sikre stabilitet for forbrukerne, opprettholde høy elbilandel i nybilsalget, redusere utslipp og luftforurensning, og bidra til bedre folkehelse.

Vi viser også til høringsinnspillet fra Elbilforeningen. NAAF gir sin støtte til disse forslagene på bakgrunn av helsefaglige vurderinger.

NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 116 000 medlemmer.

Norge står overfor betydelige løft og omstillinger som krever kunnskapsbaserte politiske løsninger. Det er avgjørende med ansvarlig økonomisk politikk som styrker virksomheters konkurransekraft og sikrer høy sysselsetting. Det forutsetter en politikk for lav inflasjon og stabil kronekurs samt konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår for næringslivet.

NITO er svært positive til at regjeringen i budsjettforslaget løfter fram kvanteteknologi og nasjonal tungregning jf kap. 285 post 71 og kap. 273 post 70, som flerårige satsinger på utdannings- og forskningsfeltet.

Gjennom real- og teknologifag kan vi styrke konkurransekraften og finne løsningene for å nå klimamålene. NITO savner et klart løft gjennom hele skoleløpet på realfag som kan kvalifisere flere elever til høyere realfagsutdanning i budsjettforslaget.

Kvinner er underrepresentert innen flere av realfags- og teknologiutdanningene. Det er derfor overraskende og skuffende at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til prosjektet «Jenter og teknologi» med 21 prosent kap. 351 post 70. Det vil føre til færre skole- og bedriftsbesøk, noe som kan svekke rekrutteringen av jenter til realfagene.

Tilgang på mer fornybar kraft er en forutsetning for industriens utvikling og å styrke grønn konkurransekraft. Stortinget må sikre økt tilgang til og utbygging av fornybare energikilder samt lokale løsninger som kan avlaste strømnettet.

NITO mener budsjettet i for liten grad stimulerer til energieffektivisering og etterlyser målrettede virkemidler og tiltak for dette. Regjeringens mål og tilhørende handlingsplan for 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030, mangler tilstrekkelig med målrettede virkemidler og tiltak. NITO ber om en tilleggsbevilgning på 500 millioner kroner fordelt på kap. 1825, post 50 (Enova) og post 60 (Husbanken). NITO ber og Stortinget sikre at minimum 1 milliard av Enovas frie midler går til energitiltak i bygg i 2026.

NITO kan heller ikke se tiltak eller bevilgninger i statsbudsjettet som fører Norge nærmere målet om 8 TWh solkraft innen 2030, slik Stortinget har vedtatt.  Dette målet krever også en målrettet handlingsplan med utløsende økonomiske virkemidler, regulatoriske endringer og andre tiltak. NITO mener to tiltak som vil bidra til målet er at Stortinget ber Enova prioritere støtte til batterier i kombinasjon med solceller for husholdninger samt at vertskommuner for bakkemontert solkraft gis inntekter fra en produksjonsavgift etter modell fra vindkraft på land. Dette sikrer vertskommunene inntekter og øker det lokale initiativet. Den nylig opprettede kompetansesenteret for kommunene på landvind bør utvides til også å omfatte solkraft.

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til digitalisering og konsesjonsbehandling av fornybar kraft i NVE med 37,5 millioner kroner. NITO har lenge etterlyst økt satsing på mer effektiv behandling av konsesjonssøknader. 

NITO er kritiske til forslaget om å redusere grensen for grunnrentebeskatning av vannkraft, som vil medføre inntektstap for eiere av eksisterende småkraftverk. Dette vil føre til økt usikkerhet, og kan føre til at selskaper revurderer planlagte investeringer. Det er viktig at Stortinget sikrer stabile vilkår for lønnsom, fornybar energi.  

NITO etterlyser signaler i statsbudsjettet om hvordan Finansdepartementet følger opp stortingsvedtaket om å innføre utbetaling av negativ grunnrenteskatt på vindkraft, som ble vedtatt i Stortinget for snart to år siden.

NITO er bekymret for budsjettets kutt og reduksjoner i virkemiddelapparatet for omstilling og grønne satsinger. De foreslåtte kuttene i Innovasjon Norge på nærmere 650 millioner svekker det næringsrettede virkemiddelapparatet fremover. Vi er spesielt bekymret for at Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, som finansieres over kap. 2421, post 76, reduseres med om lag 72 millioner kroner

Trepartssamarbeidet er viktig i et arbeidsliv i kontinuerlig endring. Tryggheten for endring øker med den norske arbeidslivsmodellen på både makro- og mikronivå. Regjeringens forslag om å øke fagforeningsfradraget bidrar til at oppslutningen om det organiserte arbeidslivet styrkes. Det er et positivt signal at regjeringen signaliserer at den vil øke fradraget ytterligere i stortingsperioden.

For å skape trygghet i arbeidslivet er det også viktig å unngå at useriøse aktører bidrar til usikkerhet og urettferdig konkurranse for seriøse arbeidsgivere. NITO støtter derfor opp om forslaget om å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet i kap. 640 post 01.

Regjeringen foreslår å bevilge 434 millioner kroner til en kompensasjonsordning for oljepionerene kap. 647 post 70. Midlene skal sikre at arbeidstakere som ble utsatt for helseskadelige kjemikalier i pionertida får rettferdig og verdig kompensasjon. Det foreslås å sette kompensasjonen til 8 G, som tilsvarer 1 041 280 kroner til hver oljepioner som oppfyller vilkårene. Dette er en alt for lav sum for ødelagt helse. Til sammenlikning fikk nordsjødykkerne 65 G, og det er ingen grunn til at oljepionerene skal få mindre.  NITO ber Stortinget sørge for at urimeligheten blir rettet opp.

Kommunene er førstelinjen i den lokale beredskapen og spiller en avgjørende rolle innen vann, avløp, energi og helse. NITO mener budsjettets økninger til kommunene ikke bidrar til å styrke kommunenes økonomiske rammer tilstrekkelig. I tillegg til økt handlingsrom for norske kommuner må Stortinget legge til rette for nasjonale ordninger som gjør at kommunene kan løfte kritisk lokal infrastruktur, et område med store vedlikeholdsetterslep og mangler.

Det er en samlet oppfatning av at vi i Norge har behov for en økt kraftproduksjon. Den bør også komme på plass så raskt som mulig. Det skal satses på fornybar kraft, og lite er mer fornybart enn vannkraften, som vi i hele landet har støttet oss på i over 100 år. Da må vi ha forutsigbare rammebetingelser og en forutsigbar skattepolitikk uten stadige overraskelser. 

Langsigtighet og forutsigbarehet

De store kraftutbyggingenes tid er over, sa daværende statsminister, og nåværende finansminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2001. Samtidig ser vi at det har blomstret opp for mindre kraftverk, som bygges ut over hele landet og som bidrar til økt tilgang på kraft.  Mange kraftverk er bygget, noen er under bygging og flere er under planlegging. Vannkraftverk bygges med en forventet levetid på minst 50-100 år.  Det gjelder også de mindre.

For å kunne få investorer til å satse på kraftutbygging også i fremtiden tenger man derfor forutsigbare rammebetingelser å forholde seg til, og ikke minst forutsigbarhet i skattepolitikken.

Når regjeringen nå foreslår å senke nedre grense for grunnrenteskatt på vannkraft fra 10.000 kVA til 1.500 kVA, gir ikke dette bare fatale utslag for de som sitter med marginalt lønnsomme kraftverk i dag, og de som har kraftverk under planlegging. Det rammer ikke minst tilliten til det norske skattesystemet. Det vil skremme fremtidige investorer som nå vil få ytterligere svekket tillit til norske myndigheter og ikke minst forutsigbarheten i skattepolitikken.

Svekker tilliten

Da regjeringen i 2022 uten forvarsel innførte et høyprisbidrag på strøm og hevet grunnrenteskatten ytterligere, ga dette kraftige utslag i tilliten til norsk energipolitikk. Det medførte ikke bare at en rekke kraftprosjekter ble lagt på is, men det skremte også vekk utenlandske investorer.

I etterkant, og senest for få uker tilbake, har vi hørt lovnader fra regjeringen om at det ikke vil komme slike overraskelser rundt skatt på fornybar kraftproduksjon og at det ikke vil bli gjort endringer i grensen på grunnrenteskatt. Der tok vi altså feil. Dette er ikke bare skuffende, men svært dramatisk for videre utbygging og for allerede eksisterende småkraftanlegg som ligger mellom 9.999 kVA og 1.500kVA.

Finnes andre løsninger

Det vises i forslaget til at kraftutbyggere i dag tilpasser seg den nedre grensen og derfor bygger noe mindre kraftverk enn hva de i praksis kan gjøre for å slippe grunnrenteskatt på hele kraftproduksjonen. Dette er en problemstilling vi er klar over, og som Samfunnsbedriftene Energi og IKT også tidligere har adressert at man bør gjøre noe med. Vi ser imidlertid at man i stedet bør innføre et bunnfradrag for produksjonen under 10.000 kVA, slik at kun den overskytende produksjonen bli belastet med grunnrenteskatt. På denne måten vil man kunne utnytte potensialet maksimalt. Alternativt kunne man se for seg en trinnvis innføring av grunnrenteskatten, men at man først etter passerte 10.000 kVA får full grunnrenteskatt, på produksjon over dette nivået

Regjeringen viser til Skatteutvalget som har sett det samme, men som i stedet velger å senke den nedre grensen. Dette kan vi med sikkerhet si at vil få store konsekvenser for flere kraftverk som i dag har marginal avkastning. Spesielt krevende blir dette for kraftverk i prisområdene NO3 og NO4.

Prosjekter skrinlegges

 Vi har allerede fått tilbakemelding fra flere av våre medlemmer som sier at de nå vil holde tilbake prosjekter for å se om dette virkelig blir innført. Blir det det, vil de skrinlegge sine prosjekter inntil videre, da de ikke vil være lønnsomme.

Videre viser vi til at den nedre grensen for naturressursskatt også senkes til 1.500 kVA, noe som vil gi overfør noe mer av skatteinntektene fra staten til kommunene. Det vil imidlertid ikke være tilfellet for flere av eierkommunene av småkraft, som vil sitte igjen med mindre avkastning fra sin kraftproduksjon. Dette vil ikke kompenseres av naturressursskatten som vil fordeles på samtlige kommuner.

Dette blir da heller ikke i tråd med at man ønsker å la mer av midlene bli igjen lokalt slik at det blir enklere å få lokal støtte til gjennomføring av nye utbygginger.

Ble hevet for å øke utbyggingen

Det vises til at grensen på 10.000 kVA har gjort at utbyggingen blir tilpasset skattenivået og at det derfor er bygget ut mindre enn man kunne. I realiteten ville det mest sannsynlig vært bygget enda mindre om grensen hadde vært 1.500 kVA. Det var jo også dette som var bakgrunnen for at den nedre grensen ble hevet til 10.000 kVA i 2015, noe som også ESA godkjente.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT ser ikke at den forslåtte endringen bidrar til hverken økt kraftproduksjon eller økte inntekter for eierkommuner og vertskommuner, snarere tvert imot.

Tema: Avgiftspolitikk, CO₂-avgift og likebehandling av biogass
Budsjettkapitler: Kap. 5507 Miljøavgifter, Kap. 5538 CO₂-avgift mv., Kap. 5542 Enova SF

Innledning

Regjeringen øker CO₂-avgiften videre mot 2 400 kroner per tonn i 2030 og 3 400 kroner i 2035.

Samtidig svekkes virkemiddelapparatet som skal hjelpe bedrifter med å erstatte fossil energi.
Budsjettet for 2026 mangler tiltak som følger opp Stortingets mål om økt biogassproduksjon, og Enovas rammer reduseres med 1,8 milliarder kroner.

Resultatet er et system som straffer utslipp, men ikke bygger opp alternativene.

Energigass Norge ber Finanskomiteen om å:

1. Sikre fortsatt likebehandling mellom biogass og nullutslippsløsninger i avgiftssystemet.
   Biogass og nullutslipp (definert som elektrisitet og hydrogen) brukes til de samme formålene og gir tilsvarende utslippskutt, men biogass står uten de samme støtteordningene og markedsinsentivene. Likebehandling betyr ikke nødvendigvis identiske satser, men like prinsipper: samme klimaeffekt skal gi samme økonomiske rammer.
2. Reversere kuttet i Enovas rammer og gjenopprette støtte til biogass og infrastruktur.
   Enova må bidra til investeringer i moden teknologi som faktisk kutter utslipp nå – ikke bare til eksperimenter og pilotprosjekter. Prosjekter med lav tiltaksliste per tonn redusert CO2 må premieres.
3. Følge opp Stortingets vedtak om å øke norsk biogassproduksjon med 1 TWh per år.
   Det er ingen tiltak i budsjettet som viser hvordan dette skal gjennomføres.
4. Sikre rask implementering av EUs fornybardirektiv (RED II) og kvotemarkedet for transport, bygg og deler av småskala industri (ETS 2).
   Dette er nødvendig for å sikre markedsadgang til EU, forutsigbare avgiftsregler og reell likebehandling av norskprodusert og importert biogass.

Bakgrunn

CO₂-avgiften er et nødvendig virkemiddel, men virker bare dersom næringslivet har reelle alternativer.
I dag har strøm redusert elavgift, fritak i veibruksavgiften og betydelig støtte til infrastruktur – biogass har i praksis ingen av disse fordelene. Biogass har fritak for veibruksavgift, men deretter ikke støtte til infrastruktur eller annet.

Dette innebærer at virksomheter som ønsker å bruke biogass til transport, oppvarming eller produksjon, i praksis stilles svakere enn de som velger elektrisitet, selv om klimanytten er den samme. Biogass og strøm brukes til de samme formålene og gir tilsvarende utslippskutt, men avgifts- og støtteordningene er utformet slik at elektrisitet alltid kommer best ut.

Likebehandling handler derfor ikke nødvendigvis om identiske satser, men om like prinsipper: når to energiformer gir samme klimaeffekt, må de behandles likt i avgifts- og støttepolitikken. Dette er helt nødvendig for at CO₂-avgiften skal fungere som et reelt omstillingsverktøy – og ikke bare som en kostnad.

Når Enovas midler reduseres med 1,8 milliarder kroner, reduseres også støtteordninger som skal bidra til å fase inn fornybare løsninger. Kuttet svekker «verktøykassa» i en tid vi trenger alle verktøy vi kan få for å nå mål om reduksjon i utslipp. Vi må bruke verktøykassa riktig, og premiere moden teknologi som kan bidra til umiddelbare utslippskutt til en lav tiltakskost per tonn redusert co2. Til sist er det sluttsummen på kassalappen som de folkevalgte vil bli målt på.  I dette tilfellet hvor mange tonn co2 vi faktisk har redusert.

Samtidig skal norsk biogassproduksjon øke med én TWh per år. Budsjettet gir dessverre ingen tiltak for å få det til – ingen nye programmer, ingen regulatoriske forenklinger og ingen insentiver som kan bygge marked.

Et norsk PoS-system må etableres i tråd med EUs krav. Det er en forutsetning for å kunne handle og dokumentere biogass som fornybar energi i det indre markedet – og for at norske produsenter skal slippe å betale fossil CO₂-avgift på fornybar energi. Dette må komme på plass så snart som overhodet mulig. En implementering av RedII vil sikre en sømløs overgang til ETSII som sikrer at biogass kan handles i det indre markedet.

Avslutning

Biogass nevnes knapt i budsjettproposisjonene, mens havvind omtales hele 181 ganger i Energidepartementets budsjett. Det illustrerer en politikk som prioriterer fremtidige og kapitalkrevende prosjekter, fremfor løsninger som kutter utslipp i dag – til en brøkdel av kostnaden.

Finanskomiteen kan rette opp dette:
Ved å sikre like rammevilkår, styrke Enova og følge opp Stortingets biogassmål, kan man gjøre CO₂-avgiften til et reelt omstillingsverktøy – ikke bare en ekstra kostnad for næringslivet.

Med vennlig hilsen

Energigass Norge

Geir A. Mo

Direktør        

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv.

Norge og verden står overfor store omstillinger de kommende årene. Det haster å få utviklet og iverksatt gode løsninger på klimakrisen, tilpasse oss en aldrende befolkning og øke digitaliseringen. I en usikker tid med store geopolitiske spenninger, må vi også styrke vår totalberedskap. Disse utfordringene burde ha medført en sterkere satsing på innovasjonskraft i statsbudsjettet.

Flere rapporter, som f.eks. Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft og Veien til vekst (den norske "Draghi-rapporten") understreker viktigheten av innovasjon og at Norge må få til et taktskifte. Den teknologiske utviklingen skjer så raskt, at vi står i en reell fare for å bli akterutseilt om vi ikke tar aktive grep.

Det er et steg i riktig retning at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder en økning i investeringene i FoU (realøkning på 1,8 prosent). Virkemidler for forskning, utvikling og innovasjon må sees i sammenheng for at forskningen skal taes raskere i bruk og omsettes til høyvekstforetak. I budsjettforslaget kuttes det med om lag 400 mill. kr. til ordninger under Innovasjon Norge og regionalpolitiske virkemidler på budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Budsjettet er en nedbygging av det norske innovasjonsøkosystemet og den norske innovasjonsinfrastrukturen som bistår bedrifter med kunnskap og kompetanse, kapital og kunder på deres vekstreise.  

For å få frem nytt og nyskapende næringsliv over hele landet og utvikle flere høyvekstforetak, trenger Norge:  

• Et innovasjonsfremmende skatte- og avgiftssystem
• Målrettede virkemidler som setter fart på kapitalmarkedet
• Et velfungerende innovasjonsøkosystem gjennom hele verdikjeden fra FoU, til oppstart, skalering og eksport.

Vi ser frem til det varslede skatteforliket, og anmoder de politiske partiene om å bidra til fremdrift i arbeidet og sørge for et forlik som gir et mer innovasjonsfremmende og forutsigbart skatte- og avgiftssystem.

Et innovasjonsfremmende skattesystem
I dag bidrar skattepolitikken i for liten grad til å fremme innovasjon, vekst og det å tiltrekke seg og beholde kompetanse. For å stimulere til gründerskap og flere vekstbedrifter, trenger vi konkurransedyktige rammevilkår på linje med våre naboland og resten av Europa.

Vi vil videre omtale noen grep som bør gjøres for å sikre et skattesystem som både er omfordelende, men også sikrer omstilling og innovasjon.

Utflytterskatt (exitskatt)
Exitskatten har blitt et alvorlig hinder for både gründere, investorer og internasjonale arbeidstakere som vurderer å satse i Norge. Når Norge trenger å tiltrekke seg kapital og kompetanse for å lykkes med grønn og digital omstilling, sender exitskatten et uheldig signal. Den reduserer Norges attraktivitet for internasjonale talenter og investorer, og skaper usikkerhet om rammevilkårene for oppstarts- og vekstselskaper.

Vi foreslår:

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre et unntak fra utflytterskatten for utenlandsk arbeidskraft som flytter til Norge, slik at skatten ikke virker som en barriere for rekruttering av ekspertkompetanse
• Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i utflytterskatten som sikrer at bevegelsesfriheten til norske gründere opprettholdes.

Skjerming av formuesskatt på investeringer i oppstarts- og vekstselskaper
Vekstselskaper utvikler varer og tjenester med stor innovasjonshøyde for et internasjonalt marked. Dette krever store investeringer i ulike faser før selskapet er modent nok til å kunne børsnoteres. I disse fasene er selskapene særlig sårbare for formuesskatten, ettersom formuesverdsettelsen av selskapet prises svært høyt når de henter kapital.

For å dekke regningen, må eierne enten ta ut verdifull investeringskapital fra selskapet i form av utbytte lenge før selskapet er lønnsomt, eller selge aksjer i eget selskap. For å få tilstrekkelig avkastning, selges eksempelvis aksjene til utenlandske aktører, som bidrar til å vanne ut den norske eierandelen i fremtidens eksporteventyr. 

Vi mener at det bør innføres ordninger som skjermer gründere av høyvekstforetak fra de negative virkningene av formuesskatten. Det må utredes hvordan dette kan oppnås.

Vi foreslår:

• Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for utsatt formuesbeskatning ved underskudd for selskaper i vekstfase
• Stortinget ber regjeringen tillate gjennomsnittsberegning av formuesgrunnlaget for unoterte aksjer over 3–5 år, slik at midlertidige verdistigninger ved kapitalinnhenting ikke utløser formuestopper som svekker vekst og investeringskraft.

Opsjonsskatt
Stortinget har vedtatt at opsjonsskatteregelverket skulle endres slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter med inntil 150 ansatte, som ikke er eldre enn 12 år, og med en balansesum på inntil 200 mill. kr. Dette er delvis fulgt opp av regjeringen.

I de nye bestemmelsene valgte regjeringen å videreføre en ny særregel om at selskapet må ha maksimalt 80 mill. kr. i driftsinntekter for å kunne benytte opsjonsordningen til tross for at Stortinget i sitt vedtak ønsket at kravet basert på driftsinntekter skulle erstattes med kravet om balansesum på inntil 200 mill. kr. Ordningen er med andre ord langt mer innskrenkende enn det Stortinget la til grunn da den vedtok å utvide ordningen.

Vi foreslår:

• Stortinget ber regjeringen fjerne kravet til maksimale driftsinntekter på 80 mill. kr. for å sikre at opsjonsskatteregelverket fullt ut implementeres i samsvar med Stortingets vedtak.

En helhetlig politikk for nytt og nyskapende næringsliv
Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge har flere innspill til statsbudsjettet for 2026 som behandles av andre komiteer, herunder Næringskomiteen, Utdannings- og forskningskomiteen, Utenriks- og forsvarskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen. Vi vil særlig gjøre Finanskomiteens medlemmer oppmerksomme på at regjeringen har foreslått å bevilge null kr. til Investinor og Nysnøs fonds- og investeringsmandater, kutte Forregion samt underfinansiere ordninger som inkubasjonsprogrammet, testfasiliteter og klyngeprogrammet. Dersom forslagene blir stående, vil dette ytterligere svekke konkurransekraften til bedrifter over hele landet.

Vennlig hilsen,

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

Eli Wathne
seniorrådgiver, FIN

De overordnede rammene i budsjettet 

Regjeringen kaller budsjettet ansvarlig og svakt ekspansivt. 

Hvorvidt det er lurt å bruke mer penger enn det som er foreslått her, vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. Veksten er på vei opp. Samtidig viser AKU-tallene at mange gjerne vil inn i arbeidsmarkedet for første gang.  

Vi mener det er viktig at vi bruker momentet i privat sektor godt nå, og sørger for at disse menneskene kvalifiseres for arbeid, gjennom arbeidsmarkedspolitikken og kompetansetiltak. 

Regjeringen har store forventninger til produktivitetsveksten, og det er bra. YS vil påpeke at investering i kompetanse i arbeidsstyrken fremmer produktiviteten, og vi kommer inn på mer konkrete grep i arbeidsmarkedspolitikken og kompetansepolitikken i fagkomiteene.    

For at det skal være større rom for investeringer i forebygging, beredskap og kompetanse - som vil kaste av seg for landet vårt på sikt – så mener vi det er behov for omprioriteringer, av hensyn til renter og prisvekst.  

Skattepolitikken 

YS støtter forsøk med arbeidsfradrag for unge. Forsøket vil gi robust kunnskap, både om hvordan vi skal få flere unge i arbed, og om virkninger av skatt på arbeidsinntekt.  

Vi er også i utgangspunktet positive til de foreslåtte kuttene i inntektsskatten og formueskatten. Vi stiller imidlertid spørsmål til inntektsprofilen. YS forstår ikke hvorfor det alltid er så vanskelig å gi skattelette til de fattigste uten å samtidig gi mest til de rikeste.  

Samtidig vil vi oppfordre partiene på Stortinget til å støtte opp om et bredt skatteforlik. Det er behov for et helhetlig blikk på skattepolitikken og mer forutsigbare rammer. YS er opptatt av at skattepolitikken skal være kunnskapsbasert, omfordelende, og fremme arbeid.   

Ikke nok penger til kommunene 

Kommunene er den primære leverandøren av velferd. Hvis krisa i kommuneøkonomien får fortsette, vil det bety kutt som rammer barns oppvekst, forebygging av kriminalitet, omsorg for de eldre og ivaretakelse av miljø.  

Halvparten av det såkalte økte handlingsrommet til kommunene er betinget på at kommunene selv klarer å effektivisere. Men det er ingen som har kapasitet til effektivisering og nytenkning når det ikke en gang er nok hender til løpende oppgaver.  

Handlingsrommet spises også opp av at unge sliter mer enn før. Kommunene gjør en jobb som hele samfunnet sparer penger på, når de forebygger kriminalitet, uhelse, rus og sosialt utenforskap blant våre unge. 

For det første må kommunenes frie inntekter økes. For det andre må staten garantere for bemanningsnormene Stortinget har pålagt kommunene. 

Satsingen på sikkerhet og beredskap må være enda sterkere 

Mange YS-forbund organiserer medlemmer med sentrale roller i totalforsvaret. Hovedutfordringene i totalforsvaret er mangelen på folk: 

Derfor er det positivt med 600 flere fast ansatte i forsvaret. 

På den andre siden er det mangel på både fagfolk og utstyr i Tolletaten og kriminalomsorgen. YS, med våre medlemmer i tolletaten, har derfor krevd en opptrapping over tid til 400 nye stillinger innenfor toll. Det er ikke tatt høyde for å videreføre denne opptrappingen i budsjettet for 2026. 

Det er tvilsomt også om 179 millioner kroner for å styrke bemanningen i kriminalomsorgen vil monne. Det er helt avgjørende å få på plass nok fengselsbetjenter, for å sikre at fengslene kan bidra til rehabilitering og redusert kriminalitet. 

Budsjettet til politiet følger ikke opp enigheten om en langtidsplan for politiet som Stortinget vedtok i fjor. Forsvar, politi og beredskap må få et reelt løft i tråd med trusselbildet. 

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets finanskomité 20. oktober 2025. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Med nesten 90 000 sysselsatte og over 200 milliarder kroner i årlig verdiskaping, regnes maritim næring som en av Norges absolutt største næringer. For å videreutvikle denne globale lederposisjonen, er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile grunnleggende rammevilkår for maritim næring, herunder rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa.

Den makroøkonomiske og geopolitiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen. Å lykkes med det grønne skiftet er en forutsetning for at Norge skal bevare sin ledende maritime posisjon.

1. STERKERE KLIMAVIRKEMIDLER FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN 

Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Det investeres i dag store summer i grønne løsninger, og i årene fremover vil kapitalbehovet bli enda større. Det er derfor avgjørende at regjeringen følger opp egne klimaambisjoner for maritim næring, slik at næringen ikke sakker akterut i det grønne skiftet.

Skipsfarten er avhengig av globale regler, og mens man venter på at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) skal beslutte en global klimaavgift, er norsk skipsfart blitt en del av EUs kvotehandelssystem. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Inntektene fra kvotesalg bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

Norges Rederiforbund mener at kvotekjøp fra rederinæringen under EUs kvotehandelssystem bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

2. CO2-AVGIFT PÅ UTENRIKS SKIPSFART – VIDEREFØRE FRITAK

Skip i utenriksfart har gjennom mange år hatt et fritak for CO2-avgift på mineralske produkter. I statsbudsjettet for 2025 ble det imidlertid vedtatt å innføre redusert CO2-avgift, forutsatt at dette ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Den reduserte satsen er p.t. ikke trådt i kraft. I statsbudsjettet for 2026 vises det til at det er usikkerhet om forslaget om redusert avgift kan bli godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). På denne bakgrunn fremmes det ikke forslag om å innføre CO2-avgift for utenriks skipsfart for 2026.

Norges Rederiforbund mener det er viktig at fritaket for CO2-avgift for skip i utenriksfart videreføres. En avvikling av fritaket, og innføring av en redusert sats, vil først og fremst føre til adferdsendringer, og ha en svært begrenset effekt på utslippene av klimagasser. Det er også viktig at avgiftsnivået i Norge fastsettes i lys av avgiftsnivået i landene rundt oss.

Norges Rederiforbund ber Stortinget vedta regjeringens forslag om fritak for CO2-avgift for skip i utenriksfart.

3. CO2-AVGIFT PÅ INNENRIKS KVOTEPLIKTIG SKIPSFART – BEHOV FOR REFUSJONSORDNING

En redusert CO2-avgift for innenriks kvotepliktig sjøfart ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, men er ikke trådt i kraft i påvente av avklaring med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om den er i tråd med statsstøtteregelverket. Da den reduserte CO2-avgiften ble vedtatt ble det lagt til grunn at kvotepris og avgift i sum skulle tilsvare det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingsforordningen. For å oppnå dette er det foreslått en justering av avgiften for 2026.

Som følge av at den reduserte CO2-avgiften ikke har trådt i kraft, så har rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart betalt for mye avgift i 2024 og 2025. Når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA, og den reduserte satsen trer i kraft, så må disse rederiene refunderes for mye betalt avgift for disse to årene.

Norges Rederiforbund ber Stortinget sikre at rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart refunderes for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025 når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA.

4. BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen.

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk gjennom å prisjustere makstaket i ordningen.

5. NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL 

Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk, privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge, herunder grønn omstilling. Dette er eiere med et industrielt og langsiktig perspektiv for sine virksomheter, noe som er avgjørende for en kapitalintensiv og syklisk næring. Stortinget har de siste årene økt både formuesskatten og utbytteskatten, og dette har svekket konkurransedyktigheten til det norske private eierskapet. Norges Rederiforbund mener det er behov for en betydelig reduksjon av blant annet formuesskatten på arbeidende kapital.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes.

Med vennlig hilsen

Knut Arild Hareide
Administrerende direktør

Landbruket er en næring basert på lokale naturressurser og forutsetninger, samtidig som politiske rammevilkår har stor påvirkning på næringas evne til å levere på samfunnsoppdraget. 

Matsikkerhet og beredskap er viktigere enn noen gang, og landbruket er en viktig brikke når man skal skape trygghet for framtida i hele landet. Med en global pandemi bak oss, og en pågående krig i Europa har politikere sett verdien av matproduksjon og gjennom Stortingsmelding 11 (2023-2024) vedtatt mål om å øke sjølforsyninga til 50%. 

En god matberedskap og økt sjølforsyning krever stabil og forutsigbar landbrukspolitikk. Samtidig er vi i en tid der klimaendringene gjør at inntektene fra jordbruket svinger, og det er behov for risikoreduserende ordninger. Innføringen av jordbrukskonto var viktig, men ordningen bør forbedres.  

Forslaget om å innføre avgift på mineralgjødsel er imidlertid svært utfordrende for landbrukets evne til å levere på økt sjølforsyning.  

Avgift på mineralgjødsel 

Regjeringen foreslår å sende på høring en avgift på mineralgjødsel fra 2027. Dette er i realiteten en avgift på matproduksjon, som vil gjøre gjødsla dyrere, avlingene lavere og maten dyrere for folk flest.   

Landbruket ved faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en klimaavtale med staten, med klare mål om å kutte utslipp. Tiltakene for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser er samlet i Landbrukets Klimaplan, som ei samla næring stiller seg bak. Klimaavtalen ble inngått med forutsetning om at det ikke skulle innføres nye avgifter på matproduksjon. Tilliten mellom partene er grunnlaget for videre klimaarbeid i landbruket. 

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 at det skal innføres en avgift på mineralgjødsel fra 2027. En eventuell avgift vil med andre ord ikke påvirke 2026-budsjettet, men Norges Bondelag ber allikevel komiteen avvise forslaget. 

Avgiften vil ramme produksjonene ulikt. I korn- og grøntproduksjon kan mineralgjødsel utgjøre så mye som 40% av de variable kostnadene. Det er med andre ord det vi skal produsere mer av for å øke selvforsyningen, som vil rammes hardest av en slik avgift. Selv om den økte kostnaden knyttet til avgift blir kompensert i jordbruksoppgjøret, mangler vi treffsikre måter å kompensere de bøndene som blir rammet hardest og produksjonen vil gå ned. 

Dersom kostnadsøkningen blir kompensert, slik finansministeren uttalte til Nationen1, vil ikke avgiften medføre merinntekter for staten. Det eneste man oppnår er uønskede negative effekter på matproduksjon. Dette ser vi for flere av avgiftene i landbruket fordi bonden uansett ikke har andre alternativer.   

En avgiftslegging av matproduksjon vil øke kostnadene i verdikjeden og matprisene for forbruker. Det vil bli mindre lønnsomt å produsere mat, og da særlig korn, frukt, grønt og poteter, produksjoner vi må øke for å nå målet om økt sjølforsyning. De økte kostnadene vil sendes videre i verdikjeden, der alle ledd vil ta et påslag og forbrukeren vil få økte matpriser. 

Dette forslaget vil svekke motivasjonen til bonden for å gjøre klimatiltak, og gjør det vanskeligere å forsvare viktige tiltak i klimaplanen. Norges Bondelag ønsker å redusere utslippene, men gjennom optimalisering av produksjon, samarbeid og målretta tiltak – ikke avgifter som svekker produksjonen. 

Norges Bondelag ber komiteen anerkjenne at norske bønder tar klima- og miljøhensyn i sin bruk av mineralgjødsel ved å ikke tilføre mer enn det plantene trenger, og avvise forslaget om innføring av avgift på mineralgjødsel. 

Jordbrukskonto 

Norges Bondelag er svært fornøyd med at det i forbindelse med behandling av revidert statsbudsjett for 2025 ble vedtatt å innføre en jordbrukskonto, med virkning fra inneværende år. Ordningen vil gi bonden mulighet til en jevnere beskatning som igjen er viktig for pensjonsopptjening og rettigheter i velferdssystemet. I en tid med mer ustabilt klima og dermed svingninger i bondens inntekter, er dette en svært treffsikker ordning.  

Vi er også tilfreds med at anmodningsvedtaket om å redusere grensen for inntektsføring av innestående på jordbrukskonto fra 85 til 80 pst. fra 1. januar 2026 følges opp. Norges Bondelag mener allikevel at dette ikke er tilstrekkelig. Dersom ordningen skal fungere etter formålet, mener vi at grensen er satt for høyt.   

Vår vurdering er også at det beregnede provenyet er for høyt. Det kan synes som at det er lagt til grunn at alle vil benytte muligheten for utsatt inntektsføring. Dette vil etter vår mening ikke være realiteten. Derfor bør det være rom for ytterligere økninger av grensen for inntektsføring uten at det påvirker provenyet.  

Norges Bondelag mener at grensen for inntektsføring må reduseres til 60 pst, og vi ber derfor komiteen om å merke seg dette i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026.  

Jordbruksfradrag 

Norges Bondelag viser til omtalen av “Grenser og fradrag som videreføres nominelt” under pkt. 3.2.6 i Prop. 1 LS.  

Her fremgår det at “I tråd med praksis foreslås det at enkelte beløpsgrenser ikke følger referansesystemet”. Dette gjelder blant annet beløpsgrensen for jordbruksfradraget, der beløpsgrensen på kr 200.850 videreføres uendret fra 2025.  

Norges Bondelag ønsker å bemerke at dette er i motstrid til omtalen i statsbudsjettet for 2025, der både jordbruksfradraget og reindriftsfradraget ble prisjustert.  

Norges Bondelag ber derfor om denne praksisen videreføres og at beløpsgrensen for jordbruksfradraget prisjusteres også for 2026.  

Toll og importvern 

Tollvernet er en av bærebjelkene i norsk landbruk. Økende geopolitisk uro gjør egen produksjon og beredskap stadig viktigere. For å styrke beredskapen og kunne gjennomføre regjeringen og Stortingets mål om å øke norsk sjølforsyning er det en forutsetning at vi har et godt og velfungerende tollvern som sikrer bonden markedsadgang for sine produkter.  

Tollvernet for frukt og grønt er gjennomgående lavt, og vi ser også at importen av eksempelvis storfekjøtt har økt mye, til tross for en økt produksjon i Norge. Blant de få virkemidlene vi har for å styrke tollvernet i Norge er å bruke retten vi har gjennom WTO-avtalen til å gå over fra kronetoll til prosenttoll der dette gir best beskyttelse. Stortinget har tidligere ytret ønske om å ta i bruk prosenttoll, og regjeringen har også gjennomført det på enkelte produkter.  

For å videre styrke beredskap og sjølforsyning er det nødvendig å gjennomføre omleggingen også på flere produkter, som eple, løk og storfekjøtt. Vi bidrar gjerne med en liste over hvilke varer som har størst behov for en omlegging.  

Norges Bondelag ber Stortinget foreslå overgang til prosenttoll for sentrale jordbruksprodukter. 

Med hilsen 

Bjørn Gimming
leder

Sigrid Hjørnegård 
generalsekretær 

Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor, med 177 000 medlemmer fordelt på et bredt spekter av bransjer og næringer. Dette inkluderer leverandørindustrien, mekanisk industri, bygg- og treforedlingsindustri, byggenæringen, grossistvirksomhet, hotell- og restaurant, havbruk, luft- og landtransport samt bilbransjen.

Ved forbundsvise tariffoppgjør forhandler Fellesforbundet og Norsk Industri frontfaget, som siden legger økonomiske føringer på de kollektive lønnsforhandlingene i privat og offentlig sektor.

Fellesforbundet mener regjeringens forslag til statsbudsjett i hovedsak viderefører en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået, dempe prisveksten og som kan få rentene ned. Dette er avgjørende for å sikre stabilitet i norsk økonomi og trygghet for folk flest.

På overordnet nivå prioriterer og omfordeler forslaget til budsjett i tråd med vårt verdigrunnlag: et samfunn med høy sysselsetting og små forskjeller. Med en totalramme på over 2200 milliarder kroner, er det avgjørende at midlene brukes målrettet – til å få flere i arbeid, sikre dem som står i jobb, og støtte dem som av ulike grunner ikke kan jobbe.

Statsbudsjettets viktigste funksjon er å trygge folks økonomi, holde hjulene i gang og motvirke økende arbeidsledighet. Fellesforbundet forventer at Stortingets beslutninger i budsjettprosessen reflekterer dette og at ressursene brukes effektivt for å styrke norsk økonomi på kort og lang sikt.

• Enova

Grønn omstilling er nødvendig, men krever betydelige investeringer og innebærer høy risiko. For å nå Norges klimapolitiske mål er industrien avhengig av kontinuerlig teknologiutvikling og forbedring av eksisterende løsninger for å redusere utslipp. Samtidig må det investeres langt mer i utslippsfri energi for at industribedriftene våre skal kunne lykkes i denne omstillingen.

Enova er statens viktigste virkemiddel for innovasjon og utvikling av klima- og energiløsninger. I regjeringens forslag til statsbudsjett, foreslås det betydelige kutt i bevilgningene til Enova.

Fellesforbundet stiller seg kritisk til dette og mener at kuttene må reverseres.

• Nansen-programmet

I regjeringens forslag foreslås det at den samlede rammen for militær støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet skal være 70 milliarder kroner. Av dette foreslås 50 milliarder kroner øremerket internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri.

Fellesforbundet støtter fullt ut Norges bidrag til Ukrainas forsvarsevne og frihetskamp. Samtidig er det viktig å sikre at norske bevilgninger også gir industrielle ringvirkninger nasjonalt. Luftvern og artilleriammunisjon er noen av produktene Ukraina etterspør mest. Norsk industri er verdensledende i disse produktsegmentene. I dag brukes norske midler til å kjøpe inn tilsvarende produkter fra andre land.

Fellesforbundet mener at Norge kan kanalisere en betydelig større andel av den militære støtten til Ukraina gjennom norsk forsvarsindustri.

• Husbanken

Regjeringen har satt seg høye ambisjoner for boligpolitikken, med et ambisiøst mål om å få i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030.  Samtidig er aktiviteten i byggenæringen lav, og  boligbyggingen ligger på et historisk lavmål. Det er mangel på boliger og høye priser hindrer tilgangen for unge, førstegangskjøpere og lavinntektsgrupper.

Det fremste boligpolitiske verktøyet staten besitter er Husbanken. I forslaget til statsbudsjett foreligger det forslag om kutt i Husbankens lånerammer.  

Fellesforbundet ber om at Husbankens lånerammer økes, slik at lånerammene faktisk avspeiler regjeringens ambisjonsnivå i boligpolitikken.

SMB Norge prioriterer lavere skatt, mindre byråkrati og en bedre strømordning for småbedrifter.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 bruker 580 mrd. kroner fra Pensjonsfondet, men uten å gi noe virkelig drahjelp til småbedriftene.

Pensjonsfondet har steget fra 10 000 mrd. til 20 500 mrd. på 5 år. Det er virkelig ingen tydelig grense i handlingsregelen for pengebruk lenger, og offentlig konsum øker med 2,8 prosent som er klart høyere enn privat konsum i 2026. Vi har fortsatt en oljeforbannelse som øker kostnadsnivået i økonomien og det er spesielt utfordrende for alle småbedrifter. 

Kamp om arbeidskraften, høyere kostnader som høye lønninger, dyre husleier og et rente- og prisnivå som går sakte nedover, gir et type forskjells-Norge innen næringslivet.

SMB Norge forventer at 1,3 millioner ansatte i SMB’er får bedre rammevilkår.

Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk verdiskaping og sysselsetting. Over 99 prosent av alle norske virksomheter er SMB, og de står for hele 1,3 millioner arbeidsplasser. Likevel opplever våre medlemmer stadig tyngre byrder, mer uforutsigbarhet og mindre støtte for sine saker. Regjeringen har heldigvis lovet å gjenopprette tillitten til næringslivet. Vi ser lite av dette i Statsbudsjett-forslaget for 2026. Derfor håper vi at Finanskomiteen justerer Statsbudsjettet slik at det sikrer konkurransekraft for norske småbedrifter.

SAK 1: Viktig med redusert skattenivå i skatteforliket og for sent i 2028.

På de fleste områder taper de små bedriftene sammenliknet med store virksomheter, og det gjelder spesielt på skattetilpasning, søknadsordninger, sykefravær og rapportering. Ledere i SMB-er har ikke ressurser, økonomi og tid til å benytte dyre advokater for å utnytte systemet. Regjeringen har varslet en Stortingsmelding om skatt så sent som i 2027. Vi støtter arbeidet med et bedriftsvennlig skatteforlik, men SMB Norge vil at skattenivået reduseres - og det må skje raskere enn fra 2028-budsjettet.

Våre konkrete forslag til skatt og avgift er:

• En halvering av arbeidsgiveravgiften for bedrifter med under 20 ansatte bør komme allerede i Statsbudsjettet for 2026.
• Norskeide firmaer skal ikke måtte betale skatter og avgifter som utenlandske firmaer har unntak for. Det er derfor viktig at skatteforliket bidrar til kutt i eierbeskatningen og starter med betydelige høyere bunnfradrag i Statsbudsjettet for 2026.
• Fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger.
• Næringslivet bør få økt avskrivningssats på nyttekjøretøy for å kompensere for økte bompenger og drivstoffavgift.

SAK 2: Reduksjoner i skjemavelde og byråkrati

Selv om det gjøres forenklinger på enkeltområder, så opplever våre medlemsbedrifter stadig flere utfordringer ved nye rapporteringer og krav til dokumentasjon. Regjeringen må levere reell forenkling for småbedrifter og etablere Regelrådet på nytt med representanter fra SMB-sektoren som kan kvalitetssikre nye regelverk. For hver ny rapportering som innføres fra myndighetene må minst en annen skrotes. Det bør også innføres et nytt mål på reduksjoner i skjemavelde, slik at næringslivet sikres at dette arbeidet prioriteres høyere.

Våre konkrete forslag til forenkling er:

• Revisorplikten heves fra dagens grense på 7 mill. kr i driftsinntekter til 15 mill.kr.
• Grensen for innrapportering av merverdiavgift en gang i året heves fra 1 mill. kr til 3 mill. kr.
• Innføring av krav om samme svarfrister fra det offentlige som det offentlige pålegger selskaper. En offentlig instans skal ikke kunne gi et selskap kortere svarfrist, enn de har gitt seg selv.
• Reduksjon av dokumentasjonsmengden for bedriftene må igangsettes. Innføre mål om å reduseres rapporteringsmengden for små og mellomstore bedrifter med 35%, tilsvarende det EU nå gjør.
• Gjeninnføre “lille Doffin” for mindre kontrakter med forenklet kunngjøring. Senke terskelverdien for kunngjøring av anbud til 500.000 kr og forenkle kvalifikasjonskrav, slik at små bedrifter får reell mulighet til å delta.
• Avskaff unødvendige tvangsmulkter og sanksjoner for bagatellmessige feil i rapportering.
  
  

SAK 3: Lavere strømpris til småbedrifter før el-avgift

Det er positivt med forslag til kutt på 4 milliarder kroner i 2026-budsjettet for el-avgiften. Likevel er SMB Norge skeptisk til at Regjeringen ikke gjør mer for å sikre lavere strømpriser før påslag av el-avgiften. Den underliggende utfordringen løses ikke av lavere el avgift på strømprisen til bedriftene, som var skyhøy for et par år siden.

Fastpris-avtalene til Regjeringen har vist seg å være altfor dyre for mindre virksomheter. Den kraftkrevende storindustrien subsidieres med lange kraftkontrakter, som gir disse bedriftene fordeler. Regionalt er det også en klar ubalanse som mange føler er helt urimelig i ett land med tilgang på stor egenproduksjon av grønn energi. Både bakerier, restauranter og småindustri hadde svært høye strømpriser og flere av disse klarte seg ikke. Så hva skjer neste gang strømprisen går til himmels for bedriftene i sør-vest Norge?

Vårt forslag på strømpris er at:

• Små og mellomstore bedrifter må også inkluderes i ordningen «Norgespris» på strøm, så lenge den ordningen er gjeldende, med mulighet for en fastpris tilsvarende for husholdningene.
• Det kan settes en grense på maksimalt forbruk pr måned pr bedrift innenfor ordningen for å sikre at den treffer målrettet og ikke blir for kostbar.

Vi takker for muligheten til å levere innspill til Finanskomiteen og kan gjerne utdype dette videre under høringen på Stortinget.

Vennlig hilsen

Jørund H. Rytman

Adm. dir SMB Norge

Vi står midt i en klimakrise og en naturkrise. I statsbudsjettet for 2026 må politikerne stanse tapet av verdifull natur, krympe fotavtrykket fra produksjon og forbruk, og sette fart på omstillingen. Dessverre leverer ikke forslaget til statsbudsjett for 2026 de løsningene vi trenger. WWF Verdens naturfond har derfor følgende innspill til Finanskomiteen vedrørende de kapitler som er fordelt til komiteen.

Økning av CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor ihht målsetning om 50% kutt 

Dagens CO2-avgift er ikke tilstrekkelig for å oppfylle dagens vedtatte nasjonale klimamål. Utslippsgapet har nå økt til hele 13,3 millioner tonn CO2 og Grønn bok viser at størsteparten av utslippskuttene utredet av Miljødirektoratet for å nå 50% kutt i 2030 i ikke-kvotepliktig sektor trolig ikke vil bli utløst av gjeldende politikk. Ytterligere opptrapping av CO2-avgift vil være den mest effektive og treffsikre løsningen for å redusere utslipp, da det vil ta de mest kostnadseffektive kuttene og gi næringslivet valgfrihet til egnede og langsiktige løsninger. Det bør i tillegg utredes en økning i CO2-avgift for perioden etter 2030, slik at vi i dag sender tydelige og langsiktige signaler som tillater næringslivet gode nok rammebetingelser for å gjøre investeringene vi trenger for fremtiden. 

Verbalforslag: Øke CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor ihht målsetning om 50% kutt.  

CO2-avgiften som virkemiddel for å kutte utslipp i petroleumsindustrien

Stortinget har vedtatt at oljenæringen skal redusere sine utslipp med 50 prosent innen 2030. I Statsbudsjettet for 2026 ligger oljenæringen an til å redusere sine utslipp med bare 35 prosent. CO2-avgiften må økes i takt med at utslippene skal kuttes raskere, og ikke fjernes. I Energidepartementets budsjettproposisjon, s. 151, vil departementet sette i gang en ekstern utredning av den doble virkemiddelbruken for olje- og gassindustrien. WWF vil på det sterkeste advare mot å fjerne CO2-avgiften som virkemiddel for å redusere utslippene i Norges mest utslippende sektor. CO2-avgiften er et hovedvirkemiddel for å insentivere utslippskutt på norsk sokkel, og et bortfall av dette virkemiddelet vil bety en stor avgiftslettelse til Norges mest pengesterke næring, færre insentiver til å kutte utslipp, og en vridning til mer forurensende oljevirksomhet. Kvoteprisen er svært usikker og vil som et virkemiddel alene uansett ikke kompensere for et bortfall av CO2-avgiften. Lavere karbonpris vil dessuten ikke gi mer aktivitet i næringen, men bare holde liv i de eldste og mest utslippstunge prosjektene på sokkelen. Vedvarende og økt karbonpris vil derimot øke insentivet for nye grønne prosjekter og sette fart på omstillingen.

Verbalforslag: Stortinget står fast ved klimakravene til petroleumsnæringen, og ber regjeringen øke CO2-avgiften i takt med behovet for raskere utslipp i petroleumssektoren.

Økning av CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet med 50% utover prisstigning

I Statsbudsjettet anslås det at utslippene fra petroleumsvirksomheten kun vil bli redusert med 35% innen 2030, godt under målsetningen om 50%. I Grønn bok er CO2-avgiften nevnt som et hovedvirkemiddel for å gjennomføre større utslippskutt fra næringen, men petroleumsnæringen skånes for økningen i CO2-avgift i budsjettet, noe som fører til et provenytap på over 1,5 milliarder kroner.  Samtidig har kvoteprisen gått ned de siste årene, slik at karbonprisen petroleumsnæringen nå står ovenfor er lavere enn i 2023. For å sikre utslippskutt i tråd med målsetningen for næringen bør CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet derfor få en betydelig økning, utover prisstigning.

Budsjettforslag: Øke CO2-avgift på petroleumsvirksomhet med 50% ut over prisstigning, Kap. 5508, post 70: – 4 700 mill. kr

Avgift på plastemballasje

Det bør innføres en avgift på plastemballasje med en skattesats som økes gradvis, og hvor flere plastkategorier inkluderes over tid. En skatt på plastemballasje vil være avgjørende for at Norge når målet om 55% gjenvinningsgrad på plastemballasje i 2030 og nytt mål om redusert emballasjeavfall med 5 % sammenlignet med 2018-nivå innen 2030. En slik avgift ble anbefalt av ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Innføring av en skatt på plastemballasje i Norge vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, genere inntekter til staten og vil kunne spare samfunnet for 4 mrd. kroner til opprydning av marin forsøpling.

Verbalforslag: Stortinget ber Regjeringen legge frem et avgiftsforslag på plastemballasje i revidert nasjonalbudsjett.

Avvikle miljøskadelige subsidier 

Norge har i Naturavtalen forpliktet seg til å identifisere alle miljøskadelige subsidier innen 2025 og innen 2030 å eliminere dem. Potensialet for å redusere kostnader og miljøskader ved å fjerne slike subsidier er enormt i Norge.

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke subsidier som er skadelige for miljøet, og utarbeider en plan for utfasing og omlegging av disse, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. 

Skatte- og avgiftsvirkemidler for å fremme sirkulær økonomi

Det bør innføres et bredt spekter av skatte- og avgiftsvirkemidler for å fremme sirkulær aktivitet. I rapporten «Ikke rett fram» fra Ekspertgruppen for sirkulær økonomi, er det løftet mange gode eksempler på skatte- og avgiftsvirkemidler som vil kunne bidra til å redusere vårt forbruk og i større grad velge sirkulære løsninger.

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med skatte og avgiftspolitikken legge til grunn anbefalingene fra ekspertgruppen for sirkulær økonomi og komme tilbake med forslag til økonomiske virkemidler som vil bidra til å gi fart på den sirkulære omstillingen, senest i den varslede stortingsmeldingen om helhetlig skattereform.

Økologisk kompensasjon

Det bør innføres en ordning for obligatorisk økologisk kompensasjon ved utbygginger. En avgift på avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer er et steg i riktig retning og det er bra at utredningen av en slik avgift nå er i gang på departementsnivå, slik regjeringen varslet i klimameldingen. Det er imidlertid avgjørende at det ikke stopper der, men at denne klimagassavgiften blir innrettet på en slik måte at den kan inngå i en mer helhetlig modell hvor flere negative eksterne effekter inkluderes, slik Grønn skattekommisjon og Skatteutvalget også anbefaler.

Verbalforslag: Stortinget ber Regjeringen påse at innretningen av en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer er tilpasset en videre utvidelse, eller inkludering, i en helhetlig modell for økologisk kompensasjon ved utbygginger.

Opprettholde CO2-avgiften for innenriks flytrafikk og øke flyseteavgiften

For at Norge skal lykkes i å kutte klimagassutslipp må avgiftspolitikken dra i samme retning som klimapolitikken. CO2-avgiften er et hovedvirkemiddel for å redusere innenlandske utslipp. Nordmenn flyr allerede tre ganger oftere innenriks enn de som flyr nest mest i Europa, derfor er det nødvendig med en høy karbonpris for å redusere utslippene raskere.

WWF støtter ikke forslaget om å fjerne CO2-avgiften på kvotepliktige utslipp som ikke omfattes av innsatsfordelingsforordningen. Det er særlig uheldig at regjeringen vil fjerne CO2-avgiften for innenriks flytrafikk. Dette vil svekke insentivene til utslippskutt og omstilling i transportsektoren, og det kommer på toppen av reduksjonen i flypassasjeravgiften i fjorårets statsbudsjett. Siden avgiften omfatter alle flyvninger fra alle selskap, vil ikke denne bidra til karbonlekkasje. CO2-avgiften for innenriks flytrafikk bør derfor opprettholdes og prisjusteres.

Verbalforslag: Ikke innføre et generelt fritak for CO2-avgift på mineralske produkter for kvotepliktige virksomheter som ikke er omfattet av innsatsfordelingen.

Budsjettforslag: Flypassasjeravgift, Kap 5561 post 70: - 550 mill. kr

Handel har vært en nøkkelfaktor i reduksjonen av ekstrem fattigdom og handel har fortsatt et stort potensial til å bedre forhold for mennesker, dyr, samfunn og miljø, hvis den ivaretar forventingene fra de internasjonale gullstandardene for samfunnsansvar UNGP og OECDs retningslinjer. Som nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz skrev: “Trade has the potential to be the most powerful force for reducing poverty – if managed well.” Etisk handel betyr ansvarlig næringsliv og er en direkte oversettelse av OECDs begrep Responsible Business Conduct, og metoden er aktsomhetsvurderinger, som blant annet er lovpålagt i åpenhetsloven og i EUs bærekraftsdirektiver.

Oppmerksomheten rundt NBIMs investeringer i Israel som har bidratt til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen og pågående menneskerettighetsbrudd, har også satt fokus på ansvarlig næringsliv. La ikke NBIM-saken bli et blaff, men startpunktet for et mer offensivt Finansdepartement på ansvarlig næringsliv!

1. Styrk ressurs og kompetansen i NBIM på ansvarlig næringsliv slik at de kan ta fullt eierskap til sin negative påvirkning på menneskerettigheter, miljø og klima. Dette er også i tråd med aktsomhetsvurderingen trinn en om forankring. Den moderate økningen i statsbudsjettet av Etikkrådets ressurser bør heller brukes på NBIM. Etikkrådet bør avvikles, sekundært ha en tilsynsrolle ovenfor NBIM.
2. Øk kompetansen og ressurser hos Finansdepartementet på ansvarlig næringsliv som bl.a. skal følge opp EUs CSRD i norsk lov.
3. Styrk tolletatens kompetanse og ressurser som blant annet vil være involvert i EUs bærekraftsreguleringer slik som avskogingsforordningen (EUDR) og EUs forbud mot produkter laget med tvangsarbeid (FLR).
4. Styrk DFØs kapasitet på oppfølging av menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. I dag er det kun en person som jobber 100% med menneskerettigheter. Modenhetsundersøkelsen viser at nesten halvparten av de største offentlige virksomhetene mangler en strategi for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden og 37 % har ikke skriftlige rutiner som er lovpålagt. Det er lite systematisk risikovurdering av menneskerettighetsbrudd før avtaleinngåelse.
5. Fjern merverdiavgiften på salg av gjenbruk og reparasjonstjenester som er et av de viktigste virkemidlene for å fremme sirkulær økonomi i Norge.
6. Fjerne tollfritaket på TEMU, som truer både norske forbrukeres helse, miljø og sikkerhet, samtidig som det er stor risiko for at disse produktene er laget av arbeidere i tvangsarbeid.
7. Skatt er også del av aktsomhetsvurderingene og ansvarlig næringsliv. Registeret for reelle rettighetsinnhavere må åpnes opp for alle interesserte, i tråd med Åpenhetsloven hvor enhver kan rette en skriftlig henvendelse til virksomhetene. FN-prosesser for en mer rettferdig global skattepolitikk må fortsatt prioriteres.

Høringsinnspillet er basert på sekretariatets faglige vurderinger og representerer ikke nødvendigvis alle våre 215 medlemmers standpunkt.

Vennlig hilsen

Heidi Furustøl

Daglig leder

 Etisk handel Norge er Nordens ledende medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som jobber forpliktende og systematisk for å sikre bærekraftige leverandør-kjeder. Vi tilbyr medlemmene individuell rådgivning og oppfølging, tilgang til kurs, ressurser og verktøy, deltagelse i vårt nasjonale og internasjonale fagmiljø med mulighet for kompetanse-heving og erfaringsutveksling. Etisk handel Norge er et flerpartsinitiativ som gjør det mulig å møte komplekse og utfordrende problemstillinger den enkelte virksomhet ikke kan takle alene.

Etisk handel Norge ble stiftet i år 2000 av Virke, Kirkens Nødhjelp, LO og Coop Norge. Bakgrunnen for initiativet var erkjennelsen om at handel er en viktig forutsetning for utvikling. Men da må handel skje på en måte som ivaretar anstendige arbeidsforhold og respekterer mennesker, dyr, samfunn og miljø i hele leverandørkjeden.

Sjømat Norge stiller til Stortingets finanskomite med følgende punkter:    

Bredt skatteforlik som sikrer forutsigbarhet og konkurransekraft. 

Regjeringen har signalisert behov for å skape forutsigbarhet for skatter og avgifter gjennom et tverrpolitisk skatteforlik. Erfaringene fra forrige stortingsperiode hvor det ble innført nye skatter, skatter med tilbakevirkende kraft samt økte skatter tilsier at det behov for et slikt forlik. Stortinget bør ikke innføre nye avgifter eller øke skatte- og avgiftsnivået i statsbudsjettet for 2026. 

Historisk svake fiskekvoter 

Vi legger bak oss et krevede år for fangstbasert næring med svært lave kvoter på helt sentrale arter som torsk, sei og hyse i hvitfisknæringen, og makrell og kolmule i pelagisk næring. Det ligger an til å bli et enda mer krevende neste år, med de laveste kvotene på torsk siden 1991 og en rekordlav makrellkvote. I en slik situasjon er det viktig at det er mulig å fiske på andre arter for å holde aktiviteten i gang rundt kysten.  

I en tid med lite fisk i havet er det viktigere enn noen gang å sikre at fisk fanget på norske kvoter kommer norsk fiskeindustri til gode. Da må det ikke innføres avgifter som gir incitament til å dra ut av landet med fangstene. CO2-avgiften på fiskeflåten i utenriksfart vil bidra til råstofflekkasje til utlandet uten at det reduserer klimautslippene. Regjeringen har foreslått å kompensere problemene av eget forslag ved å utvide av kompensasjonsordningen. Sjømat Norge ber om at innføringen av avgiften heller stanses.   

Normprisråd 
I forbindelse med innføringen av grunnrenteskatt på havbruket ble det etablert et normprisråd. Rådet skal vurdere inntektene i havbruksnæringen, og også fastsette normerte kostnader. Sjømat Norge har advart mot dette, og pekt på at det er komplisert å fastsette normerte inntekter og kostnader i havbruket. Faren for at det vedtas galt fastsatte inntekter og kostnader er store, og fører til at bedrifter får gal skattlegging. I tillegg er ordningen byråkratisk og administrativt krevende for brukerne og myndighetene. Den fører også til at skattevedtakene kommer svært sent. På tross av det er et flertall på Stortinget for avvikling av ordningen så foreslår regjeringen å øke bevilgningene til rådet. Sjømat Norge anmoder næringskomiteen om få avviklet rådet, og at skattleggingen baseres på reelle inntekter og kostnader.  

Oppfølging av havbruksforliket 
Stortinget landet i juni et bredt forlik om havbrukspolitikken. I forliket ble det bestilt en helhetlig gjennomgang av ulike reguleringsregimer som vektlegger miljø, fiskehelse/velferd og en positiv utvikling i industrien. Statsråden har varslet at dette arbeidet vil ta tid, og at forslagene neppe fremmes før mot slutten av perioden.  

I havbruksmeldingen ble det varslet at innføring av en avgift på tapt fisk kunne være aktuelt for å motvirke økt behandlingsfrekvens ved å innføre utslippskvoter på lakselus og slippe produksjonen fri. Stortinget har bedt om å få denne og også andre modeller for regulering av havbruket utredet. I statsbudsjettet varsler regjeringen at de vil utrede innføring av avgift på tapt fisk med sikte på innføring i 2027. Dette forslaget var et element i pakken av reguleringer som er under behandling. Sjømat Norge oppfordrer næringskomiteen til å avvise forslaget om avgift på tapt fisk inntil arbeidet med ny regulering er ferdigstilt, og at det eventuelt legges frem for Stortinget sammen med øvrige forslag. 

Forslaget kommer samtidig med inflasjonsjustering av produksjonsavgiften uten endring av bunnfradraget og forslag om redusert fradragsrett – tiltak som samlet øker statens inntekter og næringens kostnader. Sjømat Norge mener dette burde inngått i en helhetlig vurdering av rammevilkårene for havbruksnæringen og vært forankret i bred dialog med næringen. 

Tolletatens budsjett i utakt med etatens definerte rolle i en urolig verden med økt organisert kriminalitet

I budsjettproposisjonen beskrives det at etaten nå har en mer tydelig rolle innenfor samfunnssikkerhet, men det gjenspeiles dessverre ikke i budsjettforslaget. Det mener NT er bekymringsfylt. , sett i lys av det internasjonale trusselbilde vi nå har, der samarbeid på tvers av sektorer med tydelig rolle og ansvarsdeling er viktig.

Samtidig skrives det at etaten er nødt til å prioritere, og "på flere områder kan bli nødvendig å redusere kontrollinnsatsen og akseptere et lavere servicenivå". Hva som menes konkret, står ikke, men det å redusere kontrollinnsats med dagens trusselbilde advarer Norsk Tollerforbund på det sterkeste mot. Det står i direkte kontrast til målet til regjeringen og det vi opplever i stort at Stortinget er opptatt av, både på høyre og venstre siden. Effekten av høy kontrollevne på grensene våre er enorm, både for å møte den økte organiserte kriminaliteten og hindre at narkotika og ulovlige varer kommer inn i landet. Det å stoppe kriminaliteten ved grensen, hindrer negative konsekvenser hos det enkelte mennesket i ytterste konsekvens.

Øremerkede midler

Totalt foreslås tildelingen en ramme på 2.490,4 millioner kroner. Det gir rom for at Tolletaten kommer i gang med fremtidens tollbehandling og fremlagte budsjettforslag gir grønt lys for det. 

Når det kommer til det som er prioritert først som satsningsforslag av regjeringen- økt innsats mot narkotikasmugling, fremkommer det dessverre ingen styrking.

Fjorårets budsjettøkning på 250 millioner er videreført, men de ekstra 50 millioner som ble tildelt i revidert i våres, er ikke videreført. Engangs midler er krevende for Tolletaten, når styrkingen er avhengig av forutsigbarhet og vil ha påløpende kostnader. Ytterligere kutt på 8 millioner i « omfordelingstiltak» får også betydning for oss.

Stopper opp

Regjeringens styrking av Tolletaten i 2024 og 2025 innebar flere ansatte, reanskaffelse av skannere og fartøyer. Rekrutteringen er påstartet og investeringer som er mulig å gjøre innenfor rammen er godt i gang. Det er likevel en utfordring at utstyr som fartøy og skannere trenger hoder og hender som sikrer at disse blir utnyttet mest mulig. Og det koster penger både å bruke, vedlikeholde og gjenanskaffelse utstyr.

Det er derfor beklagelig at fjorårets satsning ikke følges opp i 2026. NT var tydelig i fjor på at økningen i hovedsak stoppet en dramatisk nedskalering av etaten og at etaten må bygges gradvis opp.  Det er en lang vei å gå for å nå ambisjonene om en forsvarlig operativ grensekontroll med en reell oppdagelsesrisiko, som de organiserte kriminelle må hensynta i sitt virke.

Norsk Tollerforbund mener en reell styrking av Tolletaten krever økt fokus på maritime og fartøyskontroll, vi må øke containerkontroll på alle de store havnene, styrke hundetjenesten ytterligere, flere kontrollhaller og flere menneskelige ressurser.  I tillegg må etterkontroll styrkes og kompetanse innen vareførselsfag styrkes.  Riktig kompetanse, digitale verktøy og fysisk tilstedeværelse kombinert med etterretning er det viktigste og sterkeste virkemiddelet mot organisert kriminalitet.

For å konkretisere noen eksempler

Norsk Tollerforbund mener:

• Tolletaten må styrkes med 400 ansatte i førstelinje. Dette må bygges opp gradvis over en periode på 3-5 år.
• Det må investeres i en skanner til Nord Norge for effektivt å kunne kontrollere kjøretøy og trailere.
• Det må investeres i en skanner til Oslo området. En skanner som dekker området Drammen-Oslo- Fredrikstad er for lite.
• Det må investeres i en skanner til Kristiansand
• Det må bygges videre på fartøysgruppen for en sterkere kontrollevne til sjøs.
• Det må bygges kontrollhaller flere steder i landet, blant annet Oslo havn. Der har ikke Tolletaten egne kontrollhall utenom fergeankomster.
• Hundetjenesten må styrkes. Med valutahunder, våpen hunders, flere ekvipasjer.
• Det må i tillegg være midler til å vedlikeholde utstyret.

Hovedorganisasjonen YS støtter at Tolletaten er underfinansiert

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fremmet i sin pressemelding :

«Det er også mangel på fagfolk i tolletaten og YS med våre medlemmer i etaten har derfor krevd 400 nye stillinger i Tolletaten. Dette er ikke tatt høyde for i budsjettet for 2026. Tolletaten er et viktig førstelinjeforsvar mot utenlandske kriminelle».

Et hus verdt å forsikre

Norge investerer i dag mer enn noen gang for å forsikre sitt hus og eiendom, som i overført betydning er Norge og Forsvaret. Samtidig så krever eiendommen daglig og årlig vedlikehold for å ikke forfalle og bli ubeboelig. Tolletaten er en av de som daglig sørger for at «huset» er i tilstrekkelig god stand slik at innbyggerne våre kan bo i det. Da er det et paradoks at vi bruker så mye på forsikring at vi ikke har råd til å vedlikeholde godt nok det vi forsikrer.

 Beredskap starter i hverdagen – Tolletaten er med og sørger for at Norge har hverdagsberedskap.

Norges Bilbransjeforbund (NBF) takker for muligheten til å spille inn til Finanskomiteens arbeid med Statsbudsjett for 2026. NBF er bilbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og representerer om lag 1700 virksomheter som sysselsetter 28 000 årsverk i bilbransjen.

Vårt innspill handler om de foreslåtte endringene i mva. for elbil.

Regjeringens forslag
Regjeringen forslår i Statsbudsjettet for 2026 å redusere innslagspunktet for mva. for elbil fra 500 000 kroner til 300 000 kroner. Det medfører en avgiftsøkning på inntil 50 000 kroner i 2026 på en gjennomsnittlig nybil. Videre varsler regjeringen at den vil at hele mva.-fritaket fjernes i Statsbudsjett for 2027. Det gir 75 000 kroner i ytterligere avgiftsøkning, totalt 125 000 kroner på ett år og én dag.

Avgiftsøkningen er høyere enn det som noen gang har vært gjort for vanlige familiebiler med fossile drivlinjer. NBF vil sterkt advare Stortinget mot å innføre full mva. for elbil så raskt.

2025-målet
Stortingets mål om et utslippsfritt nybilsalg i 2025 er et klimamål Norge faktisk har nådd. Målet er oppnådd gjennom bred politisk vilje til å la incentiver virke forutsigbart og over tid, slik at det har lønt seg for forbrukerne å ta klimavennlige valg. 2025-målet hadde heller ikke vært mulig uten en massiv teknologisk utvikling for elbil og en svært omstillingsvillig og -dyktig bilbransje.

Men 2025-målet er bare ett skritt på veien mot målet om en utslippsfri bilpark. NBF mener Stortinget bør sette som mål at vi skal ha kommet dit i 2040, og innrette politikken deretter.

Store forskjeller by/land
Fortsatt kjører nordmenn flest en bil med utslipp, bare om lag 30 prosent av bilparken er elektrisk. Stortinget bør være klar over at det så lang er folk i sentrale strøk som har hatt mest glede av elbilpolitikken. Mens 45 prosent av personbilene i Oslo er elbiler og 38 prosent i Akershus, er det kun 26 prosent i Møre og Romsdal, og helt nede i 11 prosent i Finnmark.

NBF reagerer på måten finansministeren i Finanstalen omtaler mva.-fritaket som en fordel for de som har mest fra før. Med regjeringens forslag vil en elbil til 500 000 kroner øke med ca. 125 000 kroner fra 1. januar 2027, altså om lag 25 prosent. En elbil til én million kroner, derimot, får en økning på om lag 12,5 prosent. Regjeringens forslag rammer slik kjøpere av gjennomsnittlige elektriske familiebiler hardest.

Avgiftsøkninger på nye biler har konsekvenser for bruktbilprisene, og høyner slik inngangsbilletten til elbil også for forbrukere på bruktmarkedet. Ved siden av bolig, er bil det mest kostbare en familie investerer i. Hensyn til forutsigbarhet og respekt for folks familieøkonomi tilsier derfor at store avgiftsendringer varsles i god tid.

Mva. på elbil er rimelig
NBF mener det er rimelig at elbiler skal betale mva. på lik linje med andre varer. Men videre innfasing fra dagens nivå med mva. på kjøpsbeløp over 500 000 kroner, må skje gradvis og forutsigbart. Regjeringens forslag er altfor mye, altfor fort.

Bilbransjen og Norsk elbilforening har tatt til orde for at videre innfasing bør skje med en senkning av innslagspunktet for mva. med maksimalt 100 000 kr om gangen, varslet god tid i forveien, eksempelvis i Revidert Nasjonalbudsjett for innfasing fra 1. januar. Slik vil både bransje og forbrukere få tid til omstilling.

Bilbransjen er allerede svært presset på marginer og lønnsomhet. I tillegg gjør dyrtid og høy rente at mange forbrukere står i en vanskelig økonomisk situasjon.

NBF har forståelse for at forhandlingene på Stortinget om Statsbudsjett for 2026 vil bli krevende, og at hensynene mange. Som et minimum ber vi derfor Stortinget om:

• At senkningen av innslagspunktet for mva. til 300 000 kroner utsettes fra 1. januar 2026 til 1. april 2026.  
• At Stortinget blir enige om en gradvis plan til full elbilmoms etter 2026, hvor man fra Statsbudsjett for 2027 og fremover maksimalt senker innslagspunktet for mva. på elbil med 100 000 kroner årlig. Stortinget må be regjeringen om at det i 2026 sendes inn søknad til ESA som sikrer handlingsrom til dette.  

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 uavhengige non-profit forskningsinstitutter som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet, med til sammen 7200 årsverk og 12 mrd. kr i årlig omsetning. 

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Prop. 1 S (2025-2026) bl.a. kap.5.2.5, Gul bok kapittel 1 og 4.6, samt Prop. 1 LS (2025-2026) kap.5501.

Samfunnssikkerhet, konkurransekraft og trygghet for velferden fordrer systematisk samarbeid om kunnskaps- og teknologiutvikling

Gul Bok tydeliggjør Norges utfordringer mht sikkerhet, konkurransekraft, arbeidskraft, og velferd. I sum gir det store omstillingsbehov som ny kunnskap og nye løsninger, og vi trenger dem raskt. 

Forskning er avgjørende for et konkurransedyktig, bærekraftig og trygt samfunn. Derfor plasserer EU "research at the heart of our economy" og satser tungt på forskning og innovasjon for å styrke konkurranseevne og innovasjon. Våre naboland Sverige, Danmark og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv og velferdssektor raskt nok. Det samme må Norge gjøre.

Statsbudsjettet innebærer en realøkning i investeringene i FoU på 1,8 prosent og flere satsninger på forskning innen nye teknologier, tungregning, forsvar og totalberedskap. Det er viktige skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelig. 

Statsbudsjettet slår fast målet om at samla investeringer i forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP, slik også EU gjør, fordelt som 1 prosent offentlig og 2 prosent private investeringer. Budsjettet innebærer at 0,95 prosent av BNP investeres i FoU, mens næringslivets investeringer i dag ligger på 0,89 prosent. Skal regjeringen følge opp sitt eget mål om 1 prosent av BNP, skal statens investeringer i FoU i 2026 økes fra 51.258 MNOK til 53.955 MNOK. Dvs en økning på 2.698 MNOK.

I tråd med målet, mener FFA at samlet investering i forskning må trappes opp til 3 prosent av BNP til 2030. Offentlig investering i forskning for grønn, digital og rettferdig omstilling og trygge samfunn, bør ligge på minimum 1,0 prosent av BNP. Det vil si en ytterligere økning på 2,7 mrd. kr i 2026.

Norsk næringsliv investerer lite i forskning, sammenlignet med næringslivet i våre naboland. En grunn er at våre naboland har flere store og forskningstunge bedrifter. Vi støtter målet om at næringslivet skal øke sin FoU-investering til 2 prosent av BNP. Andelen er i dag ca 0,9 prosent. Den norske næringslivsstrukturen med mange SMB'er fordrer økt offentlig finansiering i en overgangsperiode for å styrke forskningssamarbeid mellom bedrifter og anvendte forskningsmiljø og utløse bedriftenes egne forskningsinvesteringer.

Evalueringer viser at bedrifter som samarbeider med forskningsmiljø har høyere verdiskaping i ettertid. Høy forskningsintensitet er fellesnevneren for selskapene som er de nye vekstmotorene globalt. Det potensialet må vi ta ut også i Norge. 

Bevilgningene i Forskningsrådet til slikt forskningssamarbeid er redusert over tid. Reduksjonen svekker bedriftenes tilgang til uavhengig, anvendt forskning med god kvalitet. Den trenden mener vi må snus.

Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EU, må norske aktører delta aktivt. Pr april 2025 er "returen" av av de samlede bevilgningene fra EU på 3,18 prosent, som utgjør 1,5 mrd euro og er vesentlig høyere enn målet 2,8 prosent. Forskningsinstituttene konkurrerer godt og henter hjem store beløp. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter med 10 prosent grunnbevilgning skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene. Det er derfor viktig at Retur-EU ordningen videreføres som foreslått, slik at forskningsinstituttene kan fortsette det internasjonale forskningssamarbeidet sammen med norske bedrifter og offentlige virksomheter.

Offentlige FoU-midler må brukes målrettet og effektivt, utløse næringslivets egen investering og gi spredningseffekt, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for investeringene. SkatteFunn er det eneste rettighetsbaserte og det største virkemiddelet for næringsrettet forskning og utvikling. SkatteFunn er anslått til en provenyeffekt på 3,7 mrd kr i 2025 og 3,8 mrd i 2026. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter og for små og mellomstore bedrifter som ikke har erfaring med FoU. For de største prosjektene og de største bedriftene har SkatteFunn imidlertid lav addisjonalitet. Evaluering viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid og mindre til forskning. Arbeidet skjer i stor grad i en bedrift, resultatene låses inne i enkeltbedrift. En rapport fra 2023 peker på at SkatteFunn-ordningen er raus i forhold til skatteinsentivordninger i våre nordiske naboland. Vi mener ordningen bør vurderes med sikte på å øke forskningskvalitet og innovasjonshøyde og gjenbruke generiske forskningsresultater. 

FFA vil framheve regjeringens satsing på å vri offentlige FoU-virkemidler mot mer grønn omstilling, arbeid og verdiskaping, beredskap og europeisk samarbeid som viktige. Vi er samtidig bekymret for at uten mer systematisk og effektivt samarbeid om kunnskaps- og teknologiutvikling, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de nødvendige omstillingene.

FFA er godt fornøyd med følgende forskningsprioriteringer i budsjettforslaget:

• FD og KD investerer 132 MNOK pr år gjennom Forskningsrådets konkurransearena på forskning for økt forsvarsevne, samfunnssikkerhet og beredskap og slik legger til rette for at sivile forskningsmiljø kan bidra til å redusere Norges sårbarhet og styrke samfunnssikkerheten
• Teknologiprofil i FoU-bevilgningene, bl.a. til kvanteteknologi og fremvoksende teknologier
• De næringsrettede virkemidlene innrettes i stor grad mot å bidra til nullutslipp og konkurransekraft
• Retur-EU videreføres slik at forskningsinstituttene har mulighet til å samarbeide i EUs forskningsprogram sammen med norske bedrifter og offentlige virksomheter 

Dersom Norge skal øke konkurransekraft, bærekraft og trygghet, må vi investere mer i målretta, anvendt forskning som tas i bruk. FFA har følgende konkrete forslag for 2026:

• Invester i anvendt forskning og teknologiutvikling for et tryggere, grønnere, mer r ettferdig og omstillingsdyktig samfunn. Statens FoU-investeringer i budsjettet må styrkes. Sektorer som har stor del av statsbudsjettet og som investerer i langsiktig velferd og infrastruktur må øke FoU-investeringer ut over forventa prisvekst med til sammen 2,7 mrd. kr, slik at 1,0 prosent av BNP-målet nås.
• Få mer igjen for fellesskapets investering i forskning:
• Sivile forskningsinstitutter kan bidra vesentlig til forsvar- og samfunnssikkerhet gjennom forskning med og for forsvarssektoren og god utnyttelse av de samlede forskningsressursene. En større andel av Forsvarsdepartementets forskningsmidler bør gjøres tilgjengelig for sivilt-militært forskningssamarbeid.
• Justeringer i SkatteFunn må utredes for å sikre at en får mest mulig igjen for statens investering i næringslivets forskning. Med begrensede midler til næringsretta forskning, må pengene brukes så målretta og effektivt som mulig. Mindre endringer kan utløse mer og bedre forskning som spres og gjenbrukes og som dermed gir økt norsk konkurransekraft. En videreutvikling av SkatteFunn-ordningen hvor det gis høyere skattefradrag i prosjekter der bedriftene samarbeider med forskningsmiljøer eller prosjekter med en høyere vitenskapelig risiko, et ekstra skattefradrag for miljøteknologiprosjekter e.l. vil insentivere samarbeid, kvalitet og innovasjonshøyde.

Budsjettet legges frem i en urolig tid. Uroen påvirker også norsk eksportrettet industri. Vi ser et klart stemningsskifte i retning av større pessimisme for fremtidsutsiktene hos våre medlemmer. Handelspolitiske tiltak fra våre viktigste handelspartnere skaper stor usikkerhet, og det er derfor ekstra viktig at budsjettprosessen i Norge bidrar til forutsigbarhet for norske rammevilkår. De viktigste sakene for Norsk Industri for å sikre konkurransekraft er: markedsadgang, tilgang på rimelig kraft og nett, redusert skattenivå for norsk eierskap og nye investeringer, tilgang på kompetent arbeidskraft og gode rammebetingelser som sikrer norsk industrivirksomhet og arbeidsplasser.

Innretning av pengebruk

Norsk Industri mener det er viktig med en ansvarlig pengebruk og klare prioriteringer i statsbudsjettet. Budsjettet bør innrettes slik at det legger til rette for vekst i privat næringsliv.

Skatt og avgift – eierbeskatning (Kap. 5501, post 70)

Norsk Industri merker seg at regjeringen legger opp til at skattenivået ikke skal økes i sum i budsjettopplegget for 2026. Vi mener dette er en fornuftig inngang til et mulig bredt politisk arbeid om en skattereform som gir forutsigbarhet for næringslivet. Norsk industri håper Stortinget raskt kommer i gang med et skattereformarbeid og at det gir resultater og forutsigbarhet så snart som mulig.

Vi vil i den forbindelse påpeke at norsk eierskap har opplevd en dobling i skattebelastning de siste årene. Det foreslås ingen merkbare lettelser i eierbeskatningen neste år., Vi vil likevel presisere behovet for å redusere og fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. En økning i bunnfradraget i formuesskatten avhjelper ikke situasjonen der utlendinger er bedre stilt når det gjelder oppkjøp av norske virksomheter, fordi de ikke trenger å regne inn en kostnad knyttet til formuesskatten. Den foreslåtte ordningen med utsatt formuesskatt har vært prøvd tidligere, men ble den gang knapt brukt.

Norsk Industri mener eierbeskatningen må reduseres om ber Stortinget gjøre følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om redusert eierbeskatning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 med virkning fra 2027."

Startavskrivninger i saldogruppe d) (Kap. 5501, post 74)

Hvis norske bedrifters økte eksportvolum skal produseres i Norge, og ikke gjennom investeringer i fabrikker utenlands, må rammevilkårene for investeringer i Norge bedres. Norsk Industri mener derfor at de skattemessige saldoavskrivningsreglene må harmoniseres bedre med svenske regler, noe som innebærer at det innføres startavskrivninger på 30 pst. i saldogruppe d det første året.

Endringen kan gjøres vede å ta inn et nytt ledd i skattelovens §14-43:

(4) Startavskrivning med inntil 30 % av kostprisen kan kreves for driftsmidler i saldogruppe d som er besluttet anskaffet eller påkostet etter 1. januar 2026.

Redusert el-avgift (Kap. 5541, post 70)

Norsk Industri støtter den foreslåtte reduksjonen i elavgiften. Reduksjon i avgiftssatsen på el-avgift vil gi reduserte kostnader for industribedrifters strømforbruk som ikke er knyttet til produksjon (som administrasjonsbygg). Ellers har mange kraftintensive næringer fritak for el-avgift og øvrige industribedrifter redusert sats på strømforbruk til produksjon, slik at mesteparten av strømforbruket i industrien ikke berøres av reduksjonen i vanlig sats. 

Elavgift for energiintensive foretak i treforedlingsindustrien

Norsk Industri registrerer at regjeringen foreslår å ikke videreføre unntaket fra elavgift for energiintensive foretak i treforedlingsindustrien. Vedtaket er besluttet, men ikke innført, og treforedlingsindustrien har i over ti år betalt elavgift med redusert sats, på lik linje med annen industri. Norsk Industri tar til etterretning at departementenes argumentasjon ovenfor ESA over disse årene ikke har ført frem.

Nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft (omtalesak)

Norsk Industri støtter i utgangspunktet en lavere nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft, ettersom nedskalering for å komme under dagens grense fører til at samfunnet går glipp av kraft. Samtidig ser vi at det er uheldig at allerede gjennomførte investeringer som er gjort under et sett av forutsetninger får endrede rammebetingelser, slik vi eksempelvis så for landbasert vindkraft. Norsk Industri mener derfor det må være en forutsetning at endringen gjennomføres med tilstrekkelige overgangsordninger og fradrag for historiske kostnader.

Norske Paxsters el-varebiler må omfattes av det foreslåtte fritaket for trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler (Kap. 5536, post 72)

Regjeringen foreslår at lette varebiler får fritak for trafikkforsikringsavgift. I utgangspunktet er dette bra, men svakheten ved forslaget er at de letteste varebilene ikke omfattes av fritaket fordi de er å anse som mopeder eller lette motorsykler.

Et eksempel er norske Paxster, som åpnet ny fabrikk i Sarpsborg før sommeren. Deres små el-varebiler, som mange kjenner fra bybildet, havner i Avgiftsgruppe D "motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge" med fortsatt avgift fordi Paxsters biler klassifiseres som "L6bu" som er moped, eller "L7e" som er 4 hjuls motorsykkel.

Paxsters el-varebiler er lettere og mer miljøvennlige enn personkjøretøyvarebiler som får slippe avgift. Regjeringens forslag gir følgelig den norske produsenten en ulempe i konkurransen. Det mener vi Stortinget må rette opp i.

Norsk Industri ber Stortinget foreslå en ny Avgiftsgruppe h for elektriske motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge i til stortingsvedtak om avgift på trafikkforsikringer for 2026, som også får 0 i trafikkforsikringsavgift fra 1. mars 2026. (Avgiftsvedtaket finnes på side 350 i Prop. 1 LS.)

CO₂-avgift for avfallsforbrenning (Kap. 5543, post 70)

Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig - og ikke kvotepliktig avfallsforbrenning bør prises likt. Vi mener derfor at all avfallsforbrenning bør innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig. Videre mener vi at fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig, da klimagassutslipp fra kvotepliktig industri allerede prises gjennom EUs kvotemarked. Norsk Industri støtter at det for 2026 ikke gjøres noen endringer i CO₂-avgiften på avfallsforbrenning utover prisjustering, slik at konkurranseevnen til norske avfallsforbrenningsanlegg ivaretas. 

CO₂-avgift for bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, mv. (Kap. 5543, post 70)

I senere års statsbudsjett har det blitt foreslått å fase inn avgift på bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, samt metallurgiske og mineralogiske prosesser. Stortinget og departementet mener klokelig at ileggelse av både avgift og kvoteplikt innebærer en uhensiktsmessig dobbel virkemiddelbruk, og det er derfor lagt opp til at det ikke innføres CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. uten at det samtidig innføres fritak for kvotepliktige utslipp. Avgiften har derfor ikke trådt i kraft i påvente av at ESA skal godkjenne fritaket.

Det er flere eksempler på at avgiftsforslaget gir for høy belastning på enkeltbedrifter. Våre konkurrentland har ikke innført tilsvarende avgift. I Statsbudsjettet foreslås det at CO₂-avgiften på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, mv. kan innføres fra det tidspunktet departementet bestemmer, forutsatt at ESA har godkjent et fritak for kvotepliktig sektor. Et slikt vedtak medfører stor usikkerhet for industrien. Samtidig har avgiften så langt ikke gitt staten provenyinntekter og det budsjetteres heller ikke med dette for 2026.

Norsk Industri ber om at Stortinget avviser forslaget som gir Finansdepartementet mulighet til å innføre CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon. mv. fra det tidspunktet departementet bestemmer (dvs. romertall IV s. 362 i Prop. 1LS). Det vil gi industrien nødvendig forutsigbarhet og sørge for lik praksis som i våre konkurrentland. 

Markedssituasjonen i byggenæringen 

Også i 2025 opplever byggenæringen at markedssituasjonen fortsatt er svært krevende. Samtidig er gapet mellom situasjonsbeskrivelsen til våre medlemmer og medlemmer av andre landsforeninger i NHO større i dag enn tidligere. Denne opplevelsen gjenspeiles av flere nøkkeltall; historisk høye konkurser, historisk lav igangsetting, kombinert med en rask nedgang i sysselsetting og timeverk i bransjene. Arbeidsledigheten i næringen har også økt, men de fleste som har gått ut av næringen har gått til andre næringer eller andre land. Nytt av 2025 er at det ikke kun er nybygg og byggevare-/trevare-produsenter som ser en nedgang. Flere spesialiserte tjenester har kunnet demme opp for nedgangen i nybygg gjennom en innretning mot rehabiliteringsmarkedet og andre næringer, men viser nå tegn til nedgang i sysselsettings- og konkurstall. Samtidig vokser aktiviteten innen anlegg, men dette er ikke nok til å kunne snu helhetsbildet. 

Flere bedrifter rapporterer om en avveiing mellom å holde på dyktige fagfolk mens aktiviteten er lav, i håp om at markedet snart snur, eller nedskalere og stå dårligere rustet når oppgangen kommer. 

Prognoser for boligmarkedet fremover 

I statsbudsjettet for 2025 anslo regjeringen at boliginvesteringene ville øke med 12,1 prosent. Dette er nå nedjustert til en nedgang på 5,2 prosent.  For 2026 anslår regjeringen en økning i boliginvesteringene på 11,7 prosent, mens SSB anslår en nedgang på 2,7 prosent Både salg og igangsetting av nye boliger har flatet ut på et lavt nivå. De siste tallene for september viser et fall i salg og igangsetting på omtrent 10 prosent sammenlignet med forrige måned. Vi ser dessverre ikke at veksten i markedet kommer til å bli slik regjeringen venter, og at en tydelig vending i markedet først vil komme i 2027.  

Tre år på rad har regjeringen bommet betydelig på prognosene. Alle har bommet i noen grad, men regjeringen har vært konsekvent overoptimistiske i sine prognoser, sammenlignet med andre miljøer og hva som faktisk skjedde. Dette er alvorlig da det er regjeringens prognoser som er faktagrunnlaget for budsjettet og utgangspunktet for hvilke virkemidler som benyttes for å avdempe situasjonen i boligmarkedet.  

Finansdepartementets optimisme på boligmarkedet smitter også over på deres anslag for vekst i fastlandsøkonomien. Der venter de en vekst på 2,1 prosent i 2026, mens andre venter en vekst på 1,5-1,8 prosent. Grove anslag tilsier at optimismen til boliginvesteringer isolert sett oppjusterer Finansdepartementets anslag på vekst i fastlandsøkonomien med 0,1 til 0,5 prosentpoeng.. 

Husbanken – økt utlånsramme 

Et av de viktigste og mest effektive virkemidlene som regjeringen har brukt for å øke boligbyggingen, er virkemidlene i Husbanken. Spesielt boligkvalitetsordningen, som retter seg mot nye boliger, har vist seg å være virkningsfull. Den totale lånerammen til Husbanken i 2024 var på 33 mrd kroner. Rammen var brukt opp i februar. De to siste årene har Husbankens boligfinansiering vært på det laveste nivået noensinne, målt i antall boliger. Andelen boliger med boligfinansiering fra Husbanken er på historisk lavt nivå. Dette vil også gjelde dersom utlånsrammen øker med 10 mrd. kroner i 2026. Regjeringen foreslår å redusere lånerammen til 31 mrd kroner i 2025. NHO Byggenæringen mener det er uforståelig gitt den boligkrisen vi er i, og at Husbanken har svært lave tap på sine utlån.  

NHO Byggenæringen ber Stortinget øke lånerammene til Husbanken med 10 milliarder.  

Kommunene sparer seg til fant 

Mange kommuner har hatt høy utgiftsvekst og sviktende skattegrunnlag, og derfor er det nå daglige oppslag om innsparinger i kommune- Norge. NHO Byggenæringen er bekymret for at kommune-Norge sparer seg til fant, ved at det ikke gjøres nødvendige investeringer som kutter kostnader på sikt. Dette gjelder spesielt investeringer i trygghetsboliger for at eldre kan bo lenger hjemme. Vi frykter også for mindre investeringer i energieffektivisering, som kutter energiutgifter til kommunen og lavere belasting på kraftnettet. Vi ser også at det holdes igjen investeringer til generelt vedlikehold, som vil medføre at det løper store kostnader senere på grunn av forfall i bygningsmasse og infrastruktur. Vi ser også at kommunene ikke har økonomi til å levere de kommunale investeringene som trengs for at nye boligprosjekter skal kunne godkjennes, som f.eks. barnehage og skole. Det betyr at kommuneøkonomi også stopper private boligprosjekter. Et flertall på Stortinget vedtok 14. oktober at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunene kan kompenseres for renteutgifter. Ordninger for rentekompenserte lån for kommunale investeringer er allerede utviklet og ligger parat til å tas i bruk. 

NHO Byggenæringen ber Stortinget opprette en rentekompensasjonsordning for omstilling, rehabilitering og investeringer i nye bygg og infrastruktur for å ta ned kostnader på sikt. 

Energieffektivisering 

Det er stort behov for økt krafttilgang for å kutte utslipp og for etablering av ny grønn industri og arbeidsplasser. Flere analyser peker på at vi kan ha et kraftunderskudd i Norge om bare få år. Strømprisutvalget til regjeringen peker på økt krafttilgang som et viktig grep for å unngå høye priser i Norge. Energieffektivisering er det billigste, raskeste og minst konfliktfylte tiltaket for økt krafttilgang. NHO Byggenæringen synes derfor det er beklagelig at regjeringen i dette budsjettforslaget legger opp til å kutte bevilgningene til energieffektivisering. 

NHO ber Stortinget øke bevilgningen til energieffektivisering med 1 mrd . 

Avvikling av flertrinnsmodellen 

Regjeringen har foreslått å avvikle fritaksmodellen for overføring av tomt til borrettslag. NHO Byggenæringen er bekymret for at regjerings forslag vil få konsekvenser for byggingen av nye boliger, og ikke bare for omgjøring av eksisterende utleieleiligheter til borettslag. Medlemsundersøkelse av NBBL viser at 3500 boliger droppes eller utsettes. Det er alvorlig når boligforsyningen er på et historisk lavt nivå.  

Norsk Sjøoffisersforbund er Norges største fagforening for maritime ledere og operatører. Våre medlemmer arbeider innen samtlige segment i den nasjonale og internasjonale handelsflåten. Sjøfolk er samfunnskritisk personell og er en avgjørende del av både norsk verdiskaping, forsyningssikkerhet og totalberedskap.

Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradraget), hjemlet i skatteloven. Ordningen ble innført i 1989 da sjømannsskatteloven av 1947 ble opphevet, med forutsetning fra Stortinget om at sjøfolks samlede skattenivå skulle opprettholdes gjennom et særskilt inntektsfradrag. Formålet var, og er, å kompensere for sjøfolks særlige arbeidsbelastninger og bidra til konkurransedyktig norsk maritim sysselsetting.

Fradraget utgjør i dag 30 prosent av inntekt opptjent om bord, begrenset til kroner 83 000. Beløpsgrensen har stort sett vært uendret med en begrenset justering i 2022. Fra 2003 frem til 2022 sto den fast på kroner 80 000. I denne perioden har både lønnsnivå og levekostnader økt betydelig. Resultatet er at den reelle verdien av fradraget er vesentlig svekket, og at sjøfolk i praksis betaler en høyere andel skatt enn det Stortinget la til grunn da ordningen ble etablert.

Sjømannsfradraget har gjennom mer enn tre tiår vært et målrettet og treffsikkert virkemiddel, enkelt å administrere og tydelig rettet mot yrkesaktive sjøfolk. Ordningen bidrar til å opprettholde norsk kompetanse til sjøs og til å sikre at norske sjøfolk fortsatt kan konkurrere i et internasjonalt marked preget av press på lønns- og skattenivå.

Norsk Sjøoffisersforbund oppfordrer derfor Stortinget til å sørge for at sjømannsfradraget justeres i tråd med lønns- og prisutviklingen, slik at ordningen igjen får den virkningen som er i tråd med ordningens intensjon.

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7500 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag. 

Positiv utvikling i antallet yngre bønder 

Det er ei ungdomsbølge i landbruket, flere unge velger å bli bønder enn tidligere, og andelen bønder under 40 år har økt. Dette er svært positivt, og nødvendig for å nå målet om økt selvforsyning og sikre matforsyning i Norge i fremtiden. Det er derfor skuffende å se at det i årets forslag til statsbudsjett ikke er flere forslag som vil være med å styrke denne trenden, men heller kommet flere forslag som kan ha en negativ innvirkning.  

Gode inntektsmuligheter er landbrukets viktigste rekrutteringsvirkemiddel 

Unge bønder som skal ta over, eller har tatt over gården må ha en inntekt å leve av. En viktig forutsetning for dette er et godt tollvern. En overgang fra kronetoll til prosenttoll vil føre til større handlingsrom for høyere prisuttak når markedet tillater det, og mer forutsigbarhet, noe som er essensielt, for ungdom som skal inn i landbruket 

Regjeringa og Stortinget har startet arbeidet med å ta i bruk prosenttoll for flere norske jordbruksprodukter, men dette er ikke nok for å styrke norsk sjølforsyning. NBU er skuffet over at regjeringa ikke tar nye tollgrep i årets forslag til statsbudsjett Det er størst behov innen volumtungeproduksjoner som storfe og enkelte grøntproduksjoner (eple og løk).  

Selv om det ikke ligger under næringskomiteens budsjettkapitler ber vi komiteen jobbe for et av de viktigste grepene Stortinget kan gjøre for å bedre bondens økonomi på lang sikt, å gå over til prosenttoll på en rekke landbruksvarer.  

Finanskomiteen bes arbeide for at tollendringer skjer på flere viktige varelinjer som gjør det mulig for landbruket å bruke markedet aktivt til å øke norsk selvforsyning og få inntekt på nivå med andre grupper. 

Grønn bok - forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel 

I Grønn bok er det foreslått å sende ut forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel på høring høsten 2025, med forslag om innføring fra 2027. Dette som et klimatiltak for å redusere utslipp fra jordbruket.  

Mineralgjødsel er en essensiell innsatsfaktor i dagens jordbruk for å sikre gode avlinger. I et land som Norge med begrenset jordbruksareal er det viktig å nytte dette arealet best mulig for å sikre høyest mulig produksjon. Stortinget har vedtatt mål om økt selvforsyning, og det er da direkte kontra produktivt med et forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel som vil redusere dagens produksjon. 

Mineralgjødsel er en variabel kostnad for alle i jordbruket, og prisen har gått opp de siste årene. For å tilpasse seg dette har presisjonsgjødsling blitt viktig, og det er derfor lite rom for reduksjon av bruk uten at det går utover produksjon direkte.  

Innføring av avgift på mineralgjødsel slik som forslått i budsjettet er et brudd på klimaavtalen, noe som er svært kritikkverdig. Dette sår tvil rundt regjeringen som en ansvarlig avtalepart, og fører til at tilliten blir svekket. For unge som skal inn i landbruket er dette svært vanskelig, da de er avhengige av forutsigbarhet. 

Norges Bygdeungdomslag ber finanskomiteen om å arbeide for at det ikke innføres avgift på mineralgjødsel, men at det i stedet blir satt av midler til andre klimatiltak i tråd med klimaavtalen. I dette bes finanskomiteen om å støtte regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Bionova for å sikre tilstrekkelig finansiering av klimaarbeidet i jordbruket. 

Høyere avgift på drivstoff og veibruksavgift

I kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff, post 71 Veibruksavgift på autodiesel er avgiften foreslått økt. Det samme er også tilfelle i kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv, post 70 CO2-avgift på mineralske produkter. Disse endringene vil føre til at det blir dyrere å eie og bruke bil, noe som vil ramme de som bor i distriktene mest.

Mange steder i Norge er man helt avhengig av bil som fremkomstmiddel, da spesielt i distriktene. For ungdom på bygdene er bilen fremkomstmidlet som oftest brukes for å treffe venner, reise på fotballtrening eller korpsøvelse, eller delta på andre sosiale sammenkomster. Ungdom er en sårbar gruppe, og det er viktig å unngå barrierer som forårsaker utenforskap. Derfor er NBU svært kritisk til Regjeringens forslag om å gjøre det dyrere å eie og kjøre fossile biler, da det vil ramme ungdommen på bygda hardest. Ungdommene har ikke råd til nyere biler, og kjøper ofte gamle diesel eller bensinbiler på bruktmarkedet. Skal disse bli enda dyrere å både eie og bruke vil det føre til at færre kan kjøpe seg bil, samtidig som at det kan føre til at det tar enda lengre tid til de har råd til å kjøpe en utslippsfri bil.

Skal det kuttes fra utslippene fra bilparken må det satses på tiltak som ikke går på bekostning av den sosiale og økonomiske bærekraften til ungdom og andre i distriktene. Det er derfor også skuffende å se at Regjeringen i år samtidig skal gjøre det dyrere å kjøpe elbiler også. Dette vil ikke gjøre det lettere for ungdom i distriktet å velge utslippsfrie alternativer.

Norges Bygdeungdomslag ber med dette Finanskomiteen om å arbeide for at avgiftene på drivstoff og veibruksavgiften ikke økes i årets budsjett.

Budsjettforslaget for 2026 foreslår dessverre ingen nye grep for å utjevne konkurranseulempen for norske oppstart- og vekstselskaper med hensyn til skattemessige rammebetingelser. Det er på høy tid å tilpasse skattesystemet mer i tråd med andre nordiske land, og dermed tilrettelegge for at oppstart- og gründervirksomhet kan skje i Norge, med norske aktører og med norske eiere og investorer.

1.         KAPITALTILGANG TIL NORSK NÆRINGSLIV

Norsk venturekapitalforening er en bransjeforening for fondsforvaltere, kapitaleiere, andre investerende miljøer og rådgivere i Norge. De investerer i ikke-børsnoterte selskaper: nystartede gründerbedrifter, vekstselskaper eller modne selskaper i omstilling.

De fleste av investeringene er i teknologibedrifter som trenger mye kapital og høy kompetanse. Totalt 180 milliarder kroner ble investert av vår bransje i Norge mellom 2020-2024. Det bidro til 2,6 prosent av fastlands-BNP og ca. 90.000 arbeidsplasser i privat sektor. (https://nvca.wrep.it/verdiskapingsanalyse-2023)

Våre investorer har tre sentrale funksjoner i økonomien: 1) de henter privat kapital i inn- og utland til norske bedrifter og konkurranseutsatte arbeidsplasser; 2) de forvalter kapitalen i innovative selskaper i hele landet; 3) og de er aktive eiere i bedriftenes styrer for å bidra til innovasjon, lønnsomhet og vekst.

2.         ET MER KONKURRANSEDYKTIG SKATTE- OG AVGIFTSSYSTEM

Norge inngår i en nordisk investeringsregion. Mange fondsforvaltere investerer, og henter kapital, på tvers av Norden. Samtidig varierer skattesystemene mellom de nordiske land, og de har ulikt skattetrykk.  

Norge må ikke skille seg for mye fra andre nordiske land hva angår skatter og avgifter, lovgivning og regulering. Ellers vil kapitalen oftere søke avkastning i Sverige, Danmark eller Finland.

Norge har et høyere samlet skattetrykk for oppstarts- og vekstselskaper enn andre nordiske land. I tillegg har vårt skattesystem vært mer uforutsigbart. Det betyr mer usikkerhet og risiko for oppstartsselskaper – og deres investorer – i en tid der geopolitisk risiko og høye renter allerede skaper et utfordrende makroøkonomisk bilde. Konkurransen om investeringer i Europa er dessuten blitt hardere i år. (https://nvca.no/faktaark-skatt-for-oppstart-og-vekstbedrifter-i-norden/ )

Resultatet er at tilgangen på risikokapital til norske oppstarts- og vekstselskaper er nedadgående. Vi mener at et høyere skattetrykk i Norge enn i resten av Norden, kombinert med brå endringer i skattesystemet, er blant årsakene til nedgangen. Det går ut over Norges evne til å omstille økonomien, starte og vokse nye bedrifter og arbeidsplasser. (https://nvca.no/investeringene-i-2024-tidligfase-under-press-oppkjop-dominerer/)

Vi ønsker velkommen et bredt skatteforlik som kan gi forutsigbare skatteregler i Norge i mange år fremover.

3.         UHELDIGE EFFEKTER AV UTFLYTTINGSSKATTEN FOR FYSISKE PERSONER (KAP. 5)

NVCA er svært bekymret over konsekvensene av de siste regelendringene for «exit-skatten» i 2024. En rekke gründere og investorer frykter for en innlåsingseffekt i fremtiden, skapt av 1) formuesskatt uten reell betalingsevne dersom selskapet lykkes, og 2) en svært omfattende exit-skatt som i praksis hindrer flytting til nye land og markeder.

Det er dessverre en realitet at gründermiljøer oftere velger å etablere ny virksomhet utenfor Norge, kompetent arbeidskraft er vanskeligere å rekruttere til Norge, og kapitaltilgangen til vekstselskaper svekkes. Det var bred politisk bekymring over denne utviklingen i valgkampen.

Dagens exit-skatt går lenger enn nødvendig for å sikre norsk skatteproveny:

• Skatt bør beregnes på realiserte verdier, ikke urealiserte slik Stortinget har vedtatt. Oppstarts- og tidligfasebedrifter verdsettes ofte på forholdsvis høye verdier uten at likvide midler er tilgjengelig. Gründere sitter med aksjer som ofte ikke kan omsettes, og som de ikke kan realisere før mange år frem i tid – dersom selskapet lykkes. Skal suksessbedrifter skaleres og vokse, vil en del gründere måtte flytte utenlands for å følge opp drift og investeringer. En Exit-skatt bør ikke tvinge gründere til å realisere aksjer for å gjøre opp skattegjelden, noe som i mange tilfeller ikke vil være mulig. NVCA mener at skatten først bør betales når det foreligger realiserte verdier.
• Dersom regjeringen likevel opprettholder å beregne skatt på urealiserte verdier, mener vi at betalingsfristen bør være minst 20 år. Det vil avhjelpe mye fordi de fleste vil realiserer aksjer innenfor en 20-års periode.
• En svært uheldig side av dagens regler er manglende reberegning og reduksjon i exit-skatt for verdifall på realisasjons-/forfallstidspunktet: Reduksjon av Exit-skatten med eventuelt verdifall fra utflytting til oppgjørstidspunktet er viktig for å unngå at man skattlegges ved utflytting for en antatt gevinst som aldri realiseres. Dagens regel strider mot både realisasjonsprinsippet og skatteevneprinsippet og er ikke nødvendig for å sikre Norges skatteproveny. Dette er en viktig sikkerhetsmekanisme som også var hjemlet i de tidligere regler, og som også hindrer at man skattlegges hardere enn om man ble i Norge.
• Exit-skatten bør ikke utløses for personer skattemessig bosatt i Norge i mindre enn 10 år.
• Den latente gevinsten skal utregnes i den valutaen der selskapet hører hjemme, slik at ikke rene valutaendringer (svekket norsk krone) alene innebærer "verdiøkning" og skatt ved utflytting.

Når det er sagt, er det bred prinsipiell enighet om at det er riktig med en såkalt exit-skatt.

4.         MER TREFFSIKKER OPSJONSORDNING FOR OPPSTART- OG VEKSTSELSKAPER

Det var svært positivt at regjeringen i fjor gikk inn for en utvidelse av reglene om skattegunstige opsjoner, slik at ordningen nå gjelder selskaper som er inntil 12 år gamle, har inntil 150 årsverk og balanse på 200 millioner kroner. Med dette er flere selskaper omfattet av ordningen, noe som styrker oppstartsbedriftenes evne til å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft.

NVCA anbefaler tre forbedringer i ordningen for å gjøre den mer treffsikker og relevant:

• Også grensen for samlede driftsinntekter i inntektsåret, som nå er på 80 millioner kroner, må økes. Formålet med en forbedret opsjonsordning er at flere selskaper, også vekstselskaper, skal kunne benytte seg av ordningen og det er derfor logisk å heve terskelverdien for også driftsinntekter til samme nivå som balansesum, altså 200 millioner kroner.
• Opsjonene bør kunne være opsjoner i et morselskap i konsern og ikke bare opsjoner i selve arbeidsselskapet. Dette er en svært praktisk situasjon fordi aksjene i morselskapet lettere kan selges av de ansatte, og man unngår å få inn minoritetsaksjonærer i konsernet.
• Opsjonene må kunne tildeles også før den ansatte begynner å jobbe. Det bør være mulig å kunne inngå opsjonsavtale og arbeidsavtale samtidig, som en "pakke" for å tiltrekke kompetent arbeidskraft. I en uttalelse fra skatteetaten har etaten lagt til grunn at med «den ansatte» menes en person som allerede har tiltrådt sin stilling. Her trengs det en enkel lov- eller forskriftsendring.

Med vennlig hilsen,

Allon Groth

Administrerende direktør

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i Norge. Vi representerer rundt 2900 virksomheter.

Norge står midt i en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å omstille økonomien fra fossil til fornybar, må vi også utvikle nye samfunnsbærende næringer som gradvis kan ta over mens oljealderen går mot slutten. Norges utfordringer må ses i sammenheng med verden rundt oss. Mario Draghi har advart om at Europa er i ferd med å miste sin konkurransekraft, og med den evnen til å finansiere velferdsstater, opprettholde forsvarsevnen og bevare sin strategiske autonomi. Uten teknologisk lederskap blir Europa avhengig av andres innovasjon, kapital og sikkerhet.

Mens Europa er fanget i det Draghi omtaler som en mellomteknologi-felle, viser Abelias omstillingsbarometer at Norges utfordringer er langt større. Vi er fanget i vår helt egen lavteknologifelle, der økonomien er avhengig av noen få modne og råvarebaserte næringer med svak evne til å utvikle nye, samfunnsbærende vekstnæringer. Omstillingsbarometeret viser samtidig at Norge ligger betydelig bak våre nordiske naboer på alle de sentrale områdene som Draghi mener politikerne må prioritere for å styrke konkurransekraften: FoU, innovasjon, risikokapital, og teknologiutvikling. Mens Spotify investerer rundt dobbelt så mye som de ti største selskapene på Oslo børs til sammen, investerer AstraZeneca alene dobbelt så mye i forskning som hele norsk næringsliv. Effekten av dette ser vi tydelig. Sverige og Danmark høster nå verdiene og bygger nytt næringsliv på toppen av den teknologiske transformasjonen. Samtidig består næringsstrukturen i Norge av nøyaktig de samme selskapene nå som for 20 år siden, med om lag samme markedsverdier, uten at vi har tatt del i den massive verdiveksten som våre naboer har nytt godt av.

Statsbudsjettet for 2026 bør derfor markere et tydelig taktskifte. Norge trenger en helhetlig politikk for å styrke vår konkurransekraft gjennom satsing på forskning, innovasjon, digitalisering og kompetanse. Dette er avgjørende for å kunne bygge nye vekstnæringer som kan erstatte oljeinntektene og forsvare vår posisjon i en verden der verdiskaping i økende grad skjer gjennom utnyttelse av ny kunnskap og ny teknologi.

Et innovasjonsfremmende skattesystem:

Skattesystemet må ikke bare sikre inntekter til staten. Det må også styrke evnen til å skape dem. I dag bidrar skattepolitikken i for liten grad til å fremme innovasjon, investeringer og vekst i kunnskaps- og teknologibaserte næringer. Formuesskatten, utflyttingsskatten og svakere FoU-insentiver svekker norsk eierskap og gjør det vanskeligere å bygge de vekstnæringene vi skal leve av etter oljealderen. Skal Norge lykkes med omstillingen, må Stortinget bruke det varslede skatteforliket til å legge grunnlaget for et innovasjonsfremmende skattesystem som premierer investeringer i forskning, teknologi, kompetanse, gründerskap og gjør det lettere å få tilgang til risikovillig kapital.

Vi vil videre omtale noen grep som bør gjøres for å sikre et skattesystem som både er omfordelende – uten store lettelser, men som sikrer omstilling og innovasjon:

Opsjonsskatt: 

Stortinget fastsatte i vedtak nr. 800 (2023-2024) at opsjonsskatteregelverket skulle endres slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter med inntil 150 ansatte, som ikke er eldre enn 12 år, og med en balansesum på inntil 200 millioner kroner. Regjeringen har kun delvis fulgt opp da opsjonsskatten ble endret i 2025. 

I de nye bestemmelsene valgte regjeringen å videreføre en særregel om at selskapet må ha maksimalt 80 millioner kroner i driftsinntekter for å kunne benytte opsjonsordningen til tross for at Stortinget i sitt vedtak ønsket at kravet basert på driftsinntekter skulle erstattes med kravet om balansesum på inntil 200 millioner kroner. Dette medfører at ordningen i dag er langt mer innskrenkende enn det Stortinget la til grunn til da de vedtok å utvide ordningen.

Verbal:

• Stortinget ber regjeringen fjerne kravet til maksimale driftsinntekter på 80 millioner kroner for å sikre at opsjonsskatteregelverket fullt ut implementeres i samsvar med Stortingets vedtak.

Utflytterskatt (exitskatt): 

Exitskatten er blitt et alvorlig hinder for både gründere, investorer og internasjonale arbeidstakere som vurderer å satse i Norge. Skatten, slik den ble utformet i 2024, bryter med sentrale skatterettslige prinsipper og fungerer i praksis som en mobilitetsbarriere. Den rammer ikke bare skattemotivert utflytting, men også helt vanlige situasjoner der personer flytter midlertidig for arbeid, studier eller for å videreutvikle egen virksomhet. 

Når Norge trenger å tiltrekke seg kapital og kompetanse for å lykkes med grønn og digital omstilling, sender exitskatten et svært uheldig signal. Den reduserer Norges attraktivitet for internasjonale talenter og investorer, og skaper usikkerhet om rammevilkårene for oppstarts- og vekstselskaper. Reaksjonene fra teknologimiljøene er tydelige: Skatten svekker Norges troverdighet som gründerland. 

Verbaler:

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre et unntak fra utflytterskatten for utenlandsk arbeidskraft som flytter til Norge, slik at skatten ikke virker som en barriere for rekruttering av ekspertkompetanse.
• Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i utflytterskatten som sikrer at bevegelsesfriheten til norske gründere opprettholdes.

Skjerming av formuesskatt på investeringer i oppstarts- og vekstselskaper.

Formuesskatten rammer særlig eiere i teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper. I motsetning til tradisjonelle bedrifter som lånefinansierer vekst og gradvis bygger lønnsomhet, finansieres teknologiselskaper gjennom venturekapital for å håndtere lange perioder med underskudd mens de utvikler helt nye markeder. Formuesskatten påløper da urealiserte verdier, lenge før selskapet har overskudd til å dekke den. For gründerne kan dette innebære en tvangsmessig utvanning av eierskap og kontroll i kritiske faser.

Formuesskatten blir dermed ikke bare et spørsmål om likviditet hos den enkelte eier. Det er en systemisk barriere mot fremvekst av de kunnskapsintensive næringene som norsk økonomi er avhengig av å utvikle i tiårene som kommer.

Utfordringene gründerne står ovenfor kan i all hovedsak håndteres ved å gjennomføre to tekniske justeringer, uten vesentlige lettelser:

1. Innføre en ordning for utsatt beskatning ved underskudd
2. Tillate gjennomsnittsberegning av formuesverdien for unoterte aksjer over 3-5.

Om dette kombineres med en moderat økning i bunnfradraget, vil utfordringene gründere har med formuesskatten hovedsakelig være løst.

Verbaler:

• Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for utsatt formuesbeskatning ved underskudd for selskaper i vekstfase.
• Stortinget ber regjeringen tillate gjennomsnittsberegning av formuesgrunnlaget for unoterte aksjer over 3–5 år, slik at midlertidige verdistigninger ved kapitalinnhenting ikke utløser formuestopper som svekker vekst og investeringskraft.

Frivillighet og ideell sektor

Maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner ligger på under 20 000 2020-kroner etter kutt fra 50 000. Perspektivmeldingen er tydelig på at handlingsrommet i økonomien vil vi mindre i årene som kommer, og det vil ha effekt på finansieringen av ulike gode formål. Organisasjonens evne til selvfinansiering må derfor rustes opp.

Inntekter til frivilligheten gjennom skattefradrag er langt billigere for staten enn direkte tilskudd – for en firedel av beløpet kan man i teorien sikre samme aktivitetsnivå. Det sikrer omfordeling fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører. Fradrag for gaver er dermed både god finanspolitikk, god fordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk.

Abelia ber primært om en generell økning av dette skattefradraget til 100 000 kroner, subsidiært at det justeres til 30 000 for å kompensere for endringer i KPI. Det bør også innføres en egen og høyere fradragsgrense for gaver fra næringslivet.

Vennlig hilsen,

Kjartan Almenning
Næringspolitisk direktør 

Norges Fiskarlag viser til Prop. 1 S (2025 – 2026) og har følgende innspill til finanskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2026.

Den norske fiskeflåten står midt i urolige tider. Kvotene på flere sentrale fiskebestander er nedgående, og flere på historisk lave nivåer. Samtidig har kostnadene økt betydelig, og næringen har blitt pålagt høyere avgifter. Fiskerinæringen er en robust og omstillingsdyktig næring, men det er få andre næringer som må tilpasse seg så store endringer på så kort tid. Derfor er det viktig at statsbudsjettet for 2025 ikke pålegger fiskeflåten en ytterligere kostnadsbyrde, men heller legge til rette for at flåten kommer seg gjennom den krevende tiden.

Fiskeflåtens kompensasjonsordning for CO2-avgiften

Regjeringen foreslår å styrke CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 140 millioner kroner til 640,4 millioner kroner. Samtidig foreslår regjeringen at kompensasjonsordningen også skal gjelde for fiske i fjerne farvann. Fiskarlaget vil påpeke at bevilgningen til kompensasjonsordningen bare dekker 50-70% av estimert avgift.

Isolert sett er det positivt at regjeringen foreslår å styrke kompensasjonsordningen, men det løser ikke de alvorlige problemene som avgiften medfører for den norske fiskeflåten. En samlet fiskerinæring har lenge advart mot konsekvensene - en avgiftspolitikk som øker miljøutslippene, og gir norsk fiskerinæring dårligere rammevilkår enn våre utenlandske konkurrenter. Fiskeflåten har i praksis ikke noen alternativer til diesel. CO₂-avgiften bidrar derfor ikke til grønn omstilling, men den svekker fiskeflåtens konkurransekraft og verdiskapingen langs kysten. Ordningen er i tillegg uforutsigbar. Inntil miljøavgiftene for fiskeflåten samordnes i EØS-området, og det finnes alternative energikilder, er Fiskarlagets anbefaling et fritak for CO₂-avgiften.

Norges Fiskarlag ber om at CO2-avgiften for 2025 kompenseres fullt ut, og at fiskeflåten gis fritak fra CO2-avgiften så lenge alternative energibærere ikke er tilgjengelig. Så fremst fiskeflåten ikke gis et fritak fra CO2-avgiften mener Fiskarlaget at kompensasjonsordningen må justeres slik at den blir mer forutsigbar og treffsikker. Det kan også være nødvendig med en gjennomgang av gruppeinndelingen og fordelingen mellom gruppene.

Dersom fiskeflåten ikke gis fritak for CO2-avgiften, er det helt avgjørende at kompensasjonsordningen forbedres kraftig og gjøres langt mer forutsigbar. Kompensasjonsordningens rammer må være kjent fra starten av året som skal kompenseres og at kompensasjonen må utbetales fortløpende.

Bevilgningene til kompensasjonsordningen må sees i sammenheng med den planlagte opptrappingen av CO2-avgiften, og at andre land innfører CO2-avgift for deres fiskeflåter. Så lenge våre naboland ikke følger den samme klimapolitikken med sterkt økende avgifter på drivstoff, innebærer denne differansen en vesentlig konkurranseulempe for norsk fiskerinæring. Effekten blir at fiskeflåten i større grad både lander fangst og bunkrer drivstoff i utlandet, med negative følger for næringsliv og verdiskaping i Norge.

Fiske i fjerne farvann og utenriksfart

Fra 2025 er det innført at fiskeflåten skal betale avgift for drivstoff som benyttes ved fiske og fangst i fjerne farvann. Satsen ble satt til 25 prosent av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen. For 2026 er dette foreslått videreført, og samtidig foreslås det en egen sats når det fiskes i både nære og fjerne farvann på samme tur. Fiskarlaget mener dette gjør avgiftssystemet stadig mer komplisert, og vil gjenta vårt hovedbudskap om at fiskeflåten bør gis et unntak fra CO2-avgiften inntil det foreligger realistiske teknologiske alternativer for null- og lavutslipp.

Fiskarlaget vil også peke på at regjeringen i forslaget til statsbudsjett skriver at fritak for fiskefartøy i utenriks fart skal avvikles fra 1. januar 2026. Norges Fiskarlag vil på det sterkeste advare mot dette, og mener at dette fritaket må videreføres slik som for annen skipsfart. Konsekvensene dersom fritaket faller bort, vil være at fartøy, både norske og utenlandske, velger å bunkre i utenlandske havner. Dette vil både føre til økte klimagassutslipp og ramme de norske bunkersanleggene hardt, og dermed også kystfiskeflåten og lokalsamfunn langs kysten. Dette vil også være svært negativt med tanke på beredskapssituasjonen. 

Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Regjeringen foreslår å redusere produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk fra 2 pst i 2025 til 1,6 pst i 2026.

Norges Fiskarlag støtter denne justeringen.

Om Norges Fiskarlag

Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon for de norske fiskerne og den norske fiskeflåten. Fiskarlaget organiserer mannskap, enefiskere og rederi/båteier fra bredden av den norske fiskeflåten, fra den minste sjarken til de største havgående fiskefartøyene.

Fiskarlaget ber Næringskomiteen ta med seg våre merknader i sitt arbeid med statsbudsjett for 2026.

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen)
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.

I fjorårets Statsbudsjett la regjeringen inn en justering av taket i tilskuddsordningen på 2,5 prosent. Det er dessverre ikke lagt inn en justering av taket i år. En ordning som ikke prisjusteres, svekkes, og dette svekker både rekruttering, kompetanse og konkurranseevne. 

Maritimt Forum mener at taket bør fjernes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene. Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.

Norske rederier betaler i år over to milliard kroner i grønne kvoter til EU. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80% av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, da også til Norge. Det er krav om at pengene som går tilbake til landene benyttes til grønn omstilling, men bare dersom landet er medlem av EU. Det er ikke Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som vi vil. Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har.

Maritimt Forum mener at det bør opprettes en ordning som sikrer at disse midlene brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart.

CO2-avgift
Skip over 5 000 BT som omfattes av både EUs kvotesystem (EU ETS) og den norske CO2-avgiften, står overfor en urimelig dobbeltbeskatning. Dette rammer i hovedsak norske rederier som driver innenriks fart, og som dermed må betale både kvoter til EU og full norsk avgift for de samme utslippene.

Stortinget vedtok allerede i 2023 at det skulle etableres en kompensasjonsordning eller redusert CO2-sats for denne gruppen, men saken har ligget til behandling i ESA i over to år uten avklaring. I mellomtiden har norske rederier hatt en betydelig konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske skip som opererer i de samme farvannene, men som kun omfattes av EUs kvotesystem. Som følge av at den reduserte CO2-avgiften ikke har trådt i kraft, så har rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart betalt for mye avgift i 2024 og 2025. 

Når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA, og den reduserte satsen trer i kraft, så må disse rederiene refunderes for mye betalt avgift for disse to årene.

Maritimt Forum mener at denne situasjonen ikke oppfyller Stortingets intensjon om like konkurransevilkår i maritim transport. Vi ber Stortinget sikre at vedtaket fra 2023 iverksettes umiddelbart og at rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart refunderes for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025 når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA.

Maritim strategi
Den forrige helhetlige maritime strategien kom i 2015 under Solberg-regjeringen. Siden den gang har både næringslivet og det sikkerhetspolitiske bildet endret seg dramatisk.

Det er nå større behov enn noen gang for å samle politikkområder som sjøfolk og rederiers rammevilkår, verftenes konkurransekraft, grønn skipsfart, infrastruktur, utdanning, rekruttering og totalberedskap i én felles retning.

En tydelig maritim strategi er avgjørende for å utnytte Norges naturgitte fortrinn og for å styrke vår rolle som en ledende maritim nasjon i møte med økt global konkurranse, klimautfordringer og et krevende geopolitisk omgivelsesbilde.

Med vennlig hilsen, 

Fride Solbakken
Daglig leder i Maritimt Forum 

Tydeligere prioritering av verdiskapende satsinger
Selv om regjeringen holder seg godt innenfor handlingsregelen, legges det igjen opp til betydelig økning i norsk økonomis oljeavhengighet. Finans Norge mener handlingsrommet må brukes til en tydelig prioritering av tiltak og investeringer som vil bidra til økt omstilling og samfunnsøkonomiske gevinster. Næringslivets konkurransekraft må styrkes for å kunne øke verdiskaping og velferdsutviklingen. Som det pekes på i nasjonalbudsjettet for 2026, vil utgiftsveksten overstige inntektsveksten allerede rundt 2030. I et slikt perspektiv er det avgjørende å prioritere tiltak som bidrar til økt konkurransekraft og effektivitetsgevinster i offentlig sektor.

Vi pekte i forkant av budsjettfremleggelsen på følgende fire områder:

• Kampen mot økonomisk kriminalitet og antisvindelarbeid
• Oppfølging av digitaliseringsstrategien med konkrete tiltak og midler
• Tilstrekkelig med ressurser til EU/EØS-arbeid
• Ytterligere satsing på klimaforebygging og -tilpasning

Viktige skatteendringer for fond
Norske skatteregler for verdipapirfond har vært ugunstige sammenlignet med reglene i EU-land som Sverige. Konsekvensen av de norske rammebetingelsene har vært at flere fondsforvaltere flyttet eller vurderte å flytte fondene sine til Sverige. Det er positivt at regjeringen følger opp høringen og innspill fra næringen og foreslår å endre skattereglene i statsbudsjettet. Det er viktig for både fondsnæringen og dens kunder at rammebetingelsene er så like som mulig det utenlandske aktører opererer med.

Finans Norge anmoder Stortinget om å støtte de foreslåtte endringene av skattereglene for at vi skal kunne opprettholde og videreutvikle en konkurransedyktig fondsnæring i Norge.

Norsk økonomi og næringsliv trenger omstillingskraft, kapital og kompetanse. Finansnæringen spiller en helt avgjørende rolle som bidragsyter inn mot andre næringer, deres vekstkraft, tilgang på kreditt og sikring av risiko. Utflytting av nisjebanker og fond illustrerer konsekvensene når rammebetingelsene i Norge skiller seg fra de som gjelder i andre EU-land, og da ikke minst i våre naboland. Det var derfor viktig at Stortinget i sin behandling av Finansmarkedsmeldingen i år anmodet regjeringen om å komme tilbake i Finansmarkedsmeldingen for 2026 med en «helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle behov for å justere disse. Regjeringen skal innhente innspill fra og ha dialog med relevante aktører i næringa om hvilke områder det er hensiktsmessig å prioritere i en slik gjennomgang.»

Vi oppfordrer finanskomiteen til å fortsette å understreke at målet med finansmarkedspolitikken bør være å videreutvikle en konkurransedyktig, solid og sterk finansnæring i Norge og at finansnæringen skal ha konkurransedyktige vilkår sammenlignet med andre europeiske finansvirksomheter.

Behov for økte ressurser til EU/EØS-arbeid
Det er helt avgjørende for norske bedrifter å kunne være en integrert del av det indre markedet. For at norske bedrifter skal kunne konkurrere på like vilkår, må vi ha likt regelverk. Etterslepet på innlemming av relevant regelverk i EØS-avtalen og implementering i norsk regelverk er fremdeles stort. Kapasiteten i departementene er for liten til å ta unna dette arbeidet.

Som Eldring-utvalget slo fast, er mulighetene for å påvirke utviklingen av EU-regelverk størst i tidlig fase av politikk- og regelverksutviklingen i EU. Et aktivt engasjement på arenaene som er tilgjengelige for norsk forvaltning krever tidlig prioritering og løpende posisjonering. EUs stadig større fokus på sektorovergripende initiativ krever samtidig en større grad av effektiv interdepartemental samhandling.

Som vi påpekte i finanskomiteens budsjetthøring i fjor, ser vi med bekymring på Finansdepartementets manglende ressurser til å håndtere implementering av EØS-regelverk og samtidig benytte det påvirkningsrommet som finnes. Vi registrerer at det i årets statsbudsjett er lagt opp til en betydelig økning av Finanstilsynets budsjett (11,7%). Finans Norge mener at denne økningen heller burde ha vært brukt på å styrke ressursene i Finansdepartementet og andre relevante departement for å få tilstrekkelig ressurser til å kunne være en aktiv og relevant aktør for utforming av EU-initiativ med stor betydning for norsk næringsliv og økonomi, og for å kunne få bukt med det problematiske etterslepet som skaper konkurranseulempe for norske virksomheter.

Rom for å prioritere kamp mot økonomisk kriminalitet og antisvindelarbeid – offentlig privat samarbeid helt avgjørende
Bedrageri, dataangrep, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet er et voksende samfunnsproblem.

Det er positivt at regjeringen har igangsatt flere av tiltakene omtalt i Meld. St. 15 (2023-2024) Felles verdier-Felles ansvar, herunder styrket bevilgningene til politiet og styrket Økokrim. I årets statsbudsjett foreslås politiets budsjett økt med 4,3%. Dette skal også dekke prioriterte områder som ungdomskriminalitet og beredskap. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig ressurser til å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Offentlig privat samarbeid er helt avgjørende i dette arbeidet. Finans Norge vil trekke frem digitaliseringsprosjektet Finansoppslag, som Økokrim selv kaller en digital revolusjon. Dette er en løsning utviklet i DSOP-samarbeidet (Digital Samhandling Offentlig Privat) mellom politiet, bankene og flere andre offentlige og private aktører for at politiet skal kunne følge pengespor gjennom kontoinformasjon i straffesaker.  

Finans Norge vil også trekke frem samarbeidet mellom ulike departementer, Finanstilsynet og Datatilsynet for å klargjøre og forbedre lovhjemlene nødvendig for at finansnæringen skal kunne dele data som er nødvendig for å kunne bidra inn i kriminalitetsbekjempelsen. Vi forventer at det vil være tilstrekkelige ressurser til hurtige lov- og forskriftsendringer.

Stimulere til økt privat sparing
Det er positivt at regjeringen i budsjettforslaget følger opp pensjonsforliket og foreslår å heve det maksimale sparebeløpet i skattefavorisert individuell pensjonssparing til 25 000 kr. Skattefavorisert pensjonssparing var en viktig del av pensjonsforliket i 2005 og 2007 og innført som et supplement til folketrygden og tjenestepensjonsordningene. I 2022 mer enn halverte daværende regjering de maksimale sparebeløpene. Sparing til egen pensjon vil bli viktigere og viktigere ettersom befolkningen eldes og statsfinansene blir strammere. Finans Norge mener derfor at sparebeløpene i IPS bør økes ytterligere. Finans Norge mener samtidig at halveringen av skattefradraget for BSU-sparing som ble innført i 2022 bør reverseres og at ordningen bør styrkes for å motivere flere unge til å spare til egen bolig.

Vi vil også i denne forbindelse vise til initiativene i EU knyttet til utvikling av en spare- og investeringsunion, der EU-kommisjonen i høst la frem en anbefaling (Recommendation) rettet mot medlemslandene for å etablere eller forbedre eksisterende spare- og investeringskontoer. Også her bør Norge følge utviklingen i andre deler av det indre markedet og legge til rette for økte investering i egenkapitalinstrument fra husholdningenes side. Fordelaktig beskatning av slike investeringer vil styrke kapitaltilgangen og befolkningens interesse for og eierskap til det private næringslivet.

Klimaforebygging og -tilpasning
Forebyggende arbeid mot klima- og naturskader har fått en moderat økning i statlige midler, særlig gjennom NVE for flom- og skredsikring. Bevilgningene ligger fortsatt langt under nivået Gjerdrumutvalget anbefalte i NOU 2022:3. Utvalget foreslo å øke sikringstiltak for eksisterende bebyggelse til 1,5 milliarder kroner årlig.

Dette er tiltak med store samfunnsøkonomiske gevinster. I en rapport fra Menon, utarbeidet på oppdrag fra NGI og Finans Norge i 2024, anslås det at de mest effektive tiltakene kan gi en gevinst på opp til 6 kroner per investerte krone. Samtidig brukes det hvert år store summer i statsbudsjettet på å reparere etter inntrufne skader.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i statlig sektor herunder virksomheter underlagt Finansdepartementet og departementene for øvrig. NTL organiserer også i statlige foretak og andre virksomheter som mottar statlig finansiering.  

Vi har følgende innspill til fremlegget til statsbudsjett for 2026.  

Skatteetatens driftsbudsjett må økes for å sikre en forsvarlig drift og oppfylle samfunnsoppdraget fremover.   

Siden 2019 har Skatteetaten gjennomført en betydelig omstrukturering og omstilling av virksomheten. I samme tidsrom har det blitt overført oppgaver fra andre virksomheter, herunder skatteoppkreverfunksjonen. Økt bruk av eksterne konsulenter over tid kombinert med krav til gevinstrealisering og kutt i driftsbudsjettet har ført til at etatens handlingsrom i driftsbudsjettet ikke er tilstrekkelig til å videreutvikle kjerneoppgavene på lang sikt. Evnen til å oppfylle samfunnsoppdraget er svekket.  

Førstelinjen gjennomførte senhøsten 2024 betydelige interne omprioriteringer. Bemanningen ble styrket både med fast ansatte, student-pool og midlertidige ansatte. Kostnadsrammen for å styrke førstelinjen ble stipulert til 60-70 mill. Dette ble oppnådd ved å frigjøre midler gjennom endret prioritering av oppgaver. Omleggingen gav gode resultater for skattemeldingsperioden 2025. 

NTL foreslår en økning i bemanningen på 130 årsverk innenfor kontroll med om lag 100 ansatte og 30 ansatte innen førstelinjen. Det vil sørge for tilfredsstillende etterlevelse gjennom veiledning til skattepliktige og kontroll av skatte- og avgiftsmeldinger. Ventetid på veiledning vil bli redusert og saksbehandlingstider vil kunne bli akseptable og antall kontroller som gjennomføres vil kunne økes betydelig. Økt oppdagelsesrisiko føre til bedre resultater opp mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i tillegg til å øke tilliten til skattesystemet. En slik oppbemanning er maktpåliggende for å kunne oppnå Skatteetatens hovedmål om at «de skatte- og opplysningspliktige etterlever skatte- og avgiftsreglene», «Skatteetaten sikrer brukerne tilgang til registerdata og informasjon med god kvalitet» og «at samfunnet har tillit til Skatteetaten» styrkes.  

Videre vil en styrking av Skatteetaten medføre et betydelig potensial til økt proveny. Til eksempelvis vil en økt kontroll av eiendomsregisteret med en kostnadsramme på 150 millioner kunne bety et økt proveny på 

om lag 1 milliard over tre år. En slik satsning vil også føre til god registerkvalitet og sørge for oppdaterte boligverdier til over 100 kommuner som benytter Skatteetatens data i dag. Et slikt prosjekt vil være skalerbart i forhold til ambisjonsnivået og ressursene som blir tildelt.  

For å kunne opprettholde driften og satse på interne ressurser er det nødvendig å styrke skatteetatens driftsbudsjett for 2026 (post 01) med minst 150 millioner kroner. Disse budsjettmidlene må anvendes til å sikre bemanningen slik at veiledning, saksbehandling, kontroller og kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet kan opprettholdes minst på dagens nivå slik som departementet krever. Videre bør Skatteetaten få tildelt midler for å i større grad enn i dag fase ut bruken av eksterne konsulenter ved å utvikle og rekruttere intern kompetanse og flere faste ansatte, særlig innen IT-området.  

Med hilsen 

Norsk Tjenestemannslag

Norge har gjennomgått en periode med inflasjonstall vi ikke har sett på tiår og et forholdsvis høyt rentenivå over lengre tid. Rentebelastningen og prisveksten har rammet mange, men norsk økonomi har holdt seg robust. Svak kronekurs har hjulpet eksportnæringen og bidrar til reallønnsvekst både i fjor og i år. I år har veksten tatt seg opp, vi har fått de første rentekuttene og inflasjonen er på vei ned. Regjeringen har likevel et mer optimistisk bilde for fastlandsøkonomien neste år enn både NHO og andre institusjoner. NHOs medlemmer vurderer markedsutsiktene som svakt negative.

De siste årene har vært preget av en forholdsvis ekspansiv finanspolitikk, på tross av at pengepolitikken har vært kontraktiv og vi om få år vil få et offentlig finansieringsgap. Også i år vil pengebruken være svært høy. Bruken av 2,8 prosent av oljefondet er høyere enn hva den bør være i et normalår, men da er også overføringene til Ukraina inkludert. Det gir likevel den høyeste bruken av oljepenger som andel av trend-BNP noen gang, selv om Ukraina-støtten holdes utenfor.  Budsjettforslaget er omtrent nøytralt, og det er viktig at det ikke dras i en mer ekspansiv retning, verken under forhandlingene eller i RNB. For at Norge skal være konkurransedyktige fremover og fortsette med velstandsutvikling fremover, må oljepengebruken begrenses og prioriteres på vekstfremmende tiltak.

NHOs «Draghi-rapport» Veien til vekst viser at Norge må løfte oss på innovasjon, energi- og klimaomstilling og vi må håndtere økende sårbarhet i en urolig verden. Statsbudsjettet må bidra til å ruste norsk økonomi for de krevende tider vi står i og som ligger foran oss. Vi må få mest mulig ut av ressursene, så vi kan styrke vår langsiktige vekstevne.

Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig. Det økende behovet for arbeidskraft fremover krever forsterket innsats for å øke yrkesdeltakelsen og styrke arbeidslinjen. Velferdsordningene skal være et godt sikkerhetsnett og bidra til at flere kan delta i arbeidslivet. Det er positivt at vi ser en dreining fra helserelaterte ytelser til mer arbeidsretta tiltak i budsjettet. 

Det er positivt at regjeringen søker å dekke inn satsinger gjennom reelle omprioriteringer i statsbudsjettet. Offentlig forbruk må reduseres, slik at skattenivået kan tas ned. Også i Stortingets behandling må det gjøres reelle omprioriteringer, det trengs også langsiktige løsninger som begrenser den kraftige veksten i folketrygdens utgifter.

Vi trenger skattepolitikk som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser. Vi trenger økt nett- og kraftutbygging. Og vi trenger markedsadgang. Det er avgjørende at Stortingets behandling ikke svekker budsjettet og norsk politikk på noen av disse områdene.

Et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser

Det er positivt at det tas initiativ til en politisk prosess som kan lede til et bredt skatteforlik. Partier som inngår budsjettforlik må avstå fra å øke skattenivået for næringsliv og eiere, slik at ikke utgangspunktet for forlik blir mer krevende.

Et forlik kan bidra til å gjenreise næringslivets tillit til myndighetene, og styrke konkurransekraften. Skattetrykket, og særlig eierbeskatningen, må reduseres for å sikre at Norge er et godt land å investere i og fra. Exit-skattereglene må også innrettes så de ikke hemmer mobiliteten inn og ut av landet.

Om det ikke lykkes å etablere en prosess for skatteforlik, mener NHO at formuesskatten på næringsformue må avvikles. Som et trinn på veien bør det gjøres forbedringer som redusert sats eller verdsettelse, fremfor lettelser gjennom bunnfradrag, hvor provenyet i mindre grad skjermer næringsformuen.

Det er positivt at det foreslås endring i skatt for verdipapirfond. Det er viktig for konkurransekraft for norsk fondsforvaltning, og bør følges opp gjennom politikk for mer konkurransedyktige skattevilkår også på andre områder.

Mer kraft for vekst og omstilling

Regjeringen presenterer en videre opptrappingsplan for CO2-avgiften. Karbonprising er et viktig klimapolitisk virkemiddel som gir incentiver til å kutte utslipp. Forutsetningen for vår støtte til dette er at det eksisterer gode omstillingsmuligheter for bedriftene.

Den viktigste faktoren for vellykket klimaomstilling er tilgang på fornybar kraft. Bedrifter får avslag på søknader om strømtilkobling eller blir satt i kø. Større strømforbruk krever økt kapasitet i nettet som ikke vil være på plass før godt ut på 2030-tallet. Regjeringen har ingen plan for hvordan man skal utløse mer fornybar kraft. Uten realistiske omstillingsmuligheter og alternativer, frykter vi at CO2-avgiften blir en ren fiskal avgift, og en impuls til utflytting, ikke omstilling. Det er vanskelig for NHO å støtte videre opptrapping av CO2-avgiften hvis ikke regjeringen presenterer en tydelig plan og definerte mål for videre kraft- og nettutbygging.

Samtidig er det positivt at regjeringen foreslår en opprydning slik at flere virksomheter som er dekket av EUs kvotesystem, ikke skal betale CO2-avgift i tillegg.

Det er positivt at regjeringen reduserer elavgiften. Samtidig kan konsekvensene av Norgespris (som i utgangspunktet burde vært avviklet) bli flere og høyere pristopper for næringslivet, fordi husholdningene ikke motiveres til å tilpasse strømforbruket. Dette vil gi høyere priser for næringslivet i disse periodene. Når bedriftene er mer utsatt for høye strømpriser enn husholdningene, bør ENØK-innsats i Enova målrettes mot næringslivet. Ordningene må utformes slik at det blir mer attraktivt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.

EØS og markedsadgang

For å sikre norske bedrifters konkurransekraft og Norges interesser i EU, er det avgjørende at regjeringen prioriterer å redusere etterslepet av utestående rettsakter i EØS-avtalen og effektiv innlemmelse av nye rettsakter. Regjeringen må samtidig jobbe mer systematisk med tidlig påvirkning i EUs beslutningsprosesser og sørge for norsk deltakelse på nye initiativer, også på områder som faller delvis eller helt utenfor EØS. NHO vil derfor understreke viktigheten av å sikre tilstrekkelige ressurser og kompetanse til arbeidet med EU, EØS og markedsadgang i forvaltningen.

Andre saker i budsjettforslaget

Forskning

Det er bra at Regjeringen forsterker satsingen på forskning, tungregning og teknologiutvikling. Dette bidrar til økt konkurransekraft og kunnskapsberedskap. Det er viktig at dette ikke blir en salderingspost i forhandlingene.

Regjeringen ønsker økt forsknings- og innovasjonsinnsats i næringslivet. Virkemidler som utløser økt innsats på forskning og innovasjon i næringslivet må sikres tilstrekkelig finansiering, fortrinnsvis gjennom omprioriteringer.

Kompetanse

NHO hadde forventet at Regjeringen følger opp NOU-en fra tidligere i år om en kompetansereform med konkrete satsinger, som bransjeprogram, Kompetansepluss, digital kompetanseplattform og BIO-ordningen. Et godt system for livslang læring er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse i en tid med vedvarende mangel på arbeidskraft, og for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen.

Digitalisering

Robust digital infrastruktur er en forutsetning for konkurransekraft og omstilling. Prioriteringen av sikkerhet- og beredskap i mobil- og bredbåndsnettene med 421 millioner kroner er bra, men gitt de store behovene beskrevet i nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur (2025), er det på langt nær nok.

Forenkling

Det er positivt at regjeringen vil prioritere forenklingsarbeidet, men vi savner en tydelig og forpliktende ambisjon for stortingsperioden. Ifølge Draghi-rapporten er en rigid og fragmentert reguleringsstruktur en av hovedårsakene til Europas produktivitetsgap mot USA og Kina. Dette svekker innovasjonsevnen, øker driftskostnadene, bremser investeringer og hindrer vekst. Kommisjonen foreslår derfor at den regulatoriske byrden skal reduseres med minst 25 prosent, og 35 prosent for SMB. Vi mener Norge må ha mål på et slikt nivå.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs representerer den kommunalt eide avfallsbransjen i hele landet. Våre medlemmer sørger for innsamling, sortering og behandling av husholdningsavfall for alle landets innbyggere. De er avgjørende for å nå Norges mål om økt materialgjenvinning, reduserte klimautslipp og utvikling av en sirkulær økonomi. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, legges det opp til å videreføre avgiften på forbrenning av avfall. (Kap 5546, Post 70) 

Vi ønsker med dette å gi et tydelig innspill: Dagens forbrenningsavgift bør ikke videreføres på samme nivå. Avgiften har ikke hatt den ønskede klimaeffekten. I stedet har den ført til alvorlige negative konsekvenser for både forbrenningsanleggene, fjernvarmebransjen og den kommunale avfallsbransjen. Også innbyggerne rammes, gjennom økte renovasjonsavgifter, og når vi nå står i fare for å miste kapasitet til å behandle restavfall påvirkes hele avfallssystemet negativt.  

Vi ber derfor Stortinget om en halvering av forbrenningsavgiften i statsbudsjettet for 2026. Det er nødvendig for å opprettholde arbeidsplasser og nødvendig kapasitet til å behandle restavfall i Norge.  

Manglende klimaeffekt og uheldige virkninger 

Da avgiften ble gjeninnført i 2021, var målet å redusere klimagassutslipp fra avfallsforbrenning og stimulere til økt materialgjenvinning og sirkulær ressursbruk. Etter fire år kan vi konstatere at dette ikke har skjedd. Avgiften har ikke ført til merkbare utslippsreduksjoner, men har derimot bidratt til økte kostnader, karbonlekkasje og svekket konkurransekraft for norske anlegg.  

Den mest merkbare effekten er at konkurranseforholdet mellom norske og svenske forbrenningsanlegg har blitt skjevt. Norske anlegg er ikke konkurransedyktige mot svenske anlegg, og dette presser norske kommuner til å sende restavfall til Sverige. Alternativet er å påføre egne innbyggere høyere renovasjonsgebyrer. For kommunene er det viktig å begrense økningen i renovasjonsgebyrene. Gebyrene vil uansett øke, som følge av store investeringsbehov for å møte nye krav og en generell kostnadsvekst i samfunnet. Når kommunene samtidig kan spare millionbeløp ved å sende restavfall til behandling i utlandet, er det rasjonelt å gjøre det. 

Svekket norsk kapasitet og samfunnsnytte 

Eksport av restavfall er i seg selv ikke et problem. I et velfungerende marked kan handel på tvers av landegrenser bidra til effektiv ressursutnyttelse. Problemet oppstår når økonomiske rammevilkår gjør det mer lønnsomt å sende avfallet ut av landet, selv om ressursene kunne vært utnyttet bedre her hjemme. 

Når restavfall eksporteres som følge av avgiften, mister Norge verdifull behandlingskapasitet og energiressurser. Energien i restavfallet kunne i stedet blitt brukt i norske fjernvarmenett og vært et bidrag til å avlaste strømnettet. I stedet vil de ressursene i praksis måtte erstattes av strømbasert oppvarming. Dette gir dårligere samlet ressursutnyttelse og øker presset på kraftsystemet. 

Forbrenningsanleggene har dessuten en viktig rolle i samfunnets beredskap. Norsk kapasitet til å destruere avfall er avgjørende ved uforutsette hendelser som pandemier, naturkatastrofer og terrorangrep. Dersom flere anlegg må legge ned som følge av avgiften, svekkes denne beredskapen – samtidig som arbeidsplasser, verdiskaping og lokal energiproduksjon går tapt. 

Prinsippet er riktig, virkemiddelet er feil 

Vi støtter prinsippet om at fossile CO₂-utslipp skal ha en kostnad. Men en nasjonal særavgift som fører til flytting av utslipp til Sverige, gir ingen reell klimaeffekt. 
Resultatet er karbonlekkasje, ikke utslippskutt. Avgiften svekker samtidig norske aktørers evne til å investere i teknologiutvikling, både innenfor sorteringsteknologi og innenfor fangst og lagring av CO₂ – løsninger som faktisk vil redusere utslipp på sikt. 

En balansert løsning – halvering av avgiften 

På lengre sikt, og under forutsetning av at avfallsforbrenning fullt ut innlemmes i det europeiske kvotesystemet, bør også norske forbrenningsanlegg bli en del av EUs kvotesystem. På den måten vil sektoren omfattes av et helhetlig og markedsbasert klimaregime med like rammevilkår.  
I påvente av en eventuell besluttning om innlemmelse bør Stortinget halvere forbrenningsavgiften i statsbudsjettet for 2026. Det vil bidra til å: 

• redusere karbonlekkasje og konkurransevridning mellom Norge og Sverige 

• sikre nødvendig behandlingskapasitet og beredskap nasjonalt 

• dempe presset på kommunale renovasjonsgebyrer 

• bevare arbeidsplasser og verdiskaping i Norge 

Dette er en ansvarlig og treffsikker tilpasning som gir bedre balanse mellom klimaambisjoner og realistiske rammevilkår. 

FO mener at mer fellesskap er vår beste beredskap. Å satse på fellesskapet er en investering som betaler seg i begge ender. Færre faller utenfor og flere bygger landet. Forebygging er rett og slett god samfunnsøkonomi.

Manglende forebygging er en varslet nasjonal krise. I rapport etter rapport har vi fått dokumentert at det ikke nytter å reparere seg ut av de store samfunnsutfordringene. Likevel uteblir den helhetlige satsingen på forebygging. Det er avgjørende for den samlede totalberedskapen at vi nå tar denne utfordringen på høyeste alvor.

Statsbudsjettet 2026 er lagt fram i ei tid der debatten om kriminalitet, utenforskap og økende ulikhet preger nyhetsbildet. Samtidig råder en bred faglig enighet om at forebygging er den mest lønnsomme og virksomme måten å styrke velferden og tryggheten i Norge på.

Vi trenger en forebyggingspakke:

FO fremmer våre konkrete forslag overfor de respektive komiteene, men vi mener staten må ha en samlet innsats gjennom en helhetlig forebyggingspakke. Vi er skuffet over at budsjettet ikke har forebygging som en rød tråd. I stedet ser vi at midler og tiltak er spredt og sektorinndelt, og at forebygging i praksis fortsatt nedprioriteres til fordel for innsats etter at skade har skjedd. Et eksempel er at Regjeringen viderefører bevilgningen fra Gjengpakke 2 på 438 millioner. Blant annet skal det brukes 150 millioner til én-til-én oppfølging, utvidelse av arbeidet med hurtigspor og til økt kapasitet ved ungdomsenhetene. Regjeringen har en god beskrivelse av situasjonen, og sier at selvsagt er forebygging viktig. Men pengene følger justissporet, altså når kriminalitet er begått.

Det virker som politikere tror at noen barn bare er kriminelle, og at forebygging handler om å unngå ny kriminalitet. FO har et annet utgangspunkt: Vi vil forebygge at kriminalitet skjer. En klar forventning er derfor at tilsvarende ressurser blir brukt på forebygging.

Forebyggende arbeid handler om å gi barn og unge trygg oppvekst, tilgang på gode fellesskap, tidlig hjelp og sosialfaglig kompetanse i tjenestene. Dette er innsats som forhindrer at barn og unge rekrutteres til kriminelle nettverk, faller ut av skole og arbeid eller havner i utenforskap.

Barneombudet peker på at for å få bukt med økende ungdomskriminalitet må vi starte med det mest grunnleggende: Å stoppe vold mot barn hjemme. Dette kombinert med at antall barn i barnevernets omsorg har gått betydelig ned de siste årene. I 2016 hadde barnevernet omsorg for 10.234 barn. I 2024 var dette tallet nede på 7.339. Vi har ingen grunn til å tro at behovet for barnevernet er redusert, det er derimot all grunn til bekymring.

Levekår og økonomisk utrygghet er også veldokumenterte stressfaktorer som svekker psykisk helse, forsterker marginalisering og øker risiko for utenforskap og kriminalitet. Når flere familier opplever vedvarende lavinntekt, trangboddhet eller manglende tilgang på trygge bomiljøer, øker presset på barn og unge. Det gjør det også vanskeligere for kommunene å jobbe forebyggende.

Det er billigere og bedre å forebygge enn å reparere. Det er en god investering, og ikke minst det beste for både barna og samfunnet. Derfor er vi i FO tydelige på at vi trenger et statsbudsjett for forebygging, ikke bare reparasjon.

Kunnskapsgrunnlag og kontekst:

Storberget-utvalget, Opptrappingsplanen for psykisk helse, Rusreformen, Folkehelsemeldingen, Totalberedskapskommisjonen og Ekstremismekommisjonen peker alle på det samme: Vi må prioritere forebygging. Likevel mangler vi virksomme, nasjonale grep og en helhetlig forebyggingspolitikk.

Totalberedskapskommisjonen trekker fram den høye norske tilliten som en av de viktigste faktorene for at vi har et motstandsdyktig samfunn i Norge. Men tilliten til det offentlige avhenger av at tjenestene det offentlige leverer er gode. Vi må løfte blikket og ta den erkjennelsen enhver rapport konkluderer med: det er billigere å forebygge enn å reparere. Tilliten holder vi vedlike ved å kombinere brede velferdsordninger, høy sysselsetting og aktiv sosialpolitikk med løsninger tilpassa enkeltmennesker.

Totalberedskapskommisjonen og Ekstremismekommisjonen understreker begge at utenforskap og manglende tillit til fellesskapet er alvorlige risikofaktorer for samfunnssikkerheten. PST advarer mot at unge rekrutteres til ekstremistmiljøer via sosiale medier. Forebygging handler også om å bygge motstandskraft.

Riksrevisjonen peker på svake styringssignaler og at bare halvparten av kommunene har forebyggingsplaner, til tross for lovkrav. Nasjonale politikere må stille seg spørsmålet om hvorfor det er slik, og om vi kan tillate at det fortsetter?

Eksempel: Oslo-politiets rapport om ungdomskriminalitet viser tydelig kobling mellom voldsutsatthet i hjemmet og lovbrudd. Barn sviktes fordi forebygging uteblir. Derfor må barnevernloven § 15-1 få reell betydning. Det betyr også at statsbudsjettet må prioritere midler på en måte som gir reell mulighet til å styrke dette arbeidet.

Konkrete forslag til Finanskomiteen:

Trygghet for framtida handler om å ta regninga nå. Vi trenger et budsjett som bruker pengene smartere og som investerer i barn og unges muligheter, ikke straffer dem for systemsvikt. Forebygging må løftes i et makroøkonomisk perspektiv.

FO forventer at finanskomiteen tar et tydelig lederskap i denne omstillingen. Vi ber derfor komiteen sikre at statsbudsjettet 2026 anerkjenner at forebygging er god samfunnsøkonomi og avgjørende for sosial beredskap. Vi ber om:

1. Tydeligere nasjonale styringssignaler om forebygging som prioritet i Meld. St. 1 (2025-2026) Nasjonalbudsjettet. Dette må følges opp med konkrete bevilgninger i Prop. 1 S (2025-2026) Statsbudsjettet, slik at arbeidet for forebygging får et helhetlig og nødvendig løft.
2. Styrking av rammetilskuddet (kap. 571) for å gi kommunene reelt rom til å prioritere ressurser og kompetanse i forebyggende tjenester. Vår anbefaling er derfor å styrke kommuneøkonomien, kombinert med tydelige nasjonale forventninger til forebyggende arbeid for barn og unge.
3. En helhetlig forebyggingspakke på tvers av sektorer, inkludert sosialtjenester, fellesskolen, psykisk helse, bomiljø, barnevern, fritid etc. Det burde for eksempel være miljøterapeuter i alle grunnskoler. FO fremmer selvfølgelig denne typen konkrete forslag overfor de respektive komiteene, men vi mener staten må ha en samlet innsats gjennom en helhetlig forebyggingspakke. 
4. En gjennomgang av hvordan midler i kap. 1600 (Finansdepartementet), kap. 1605 (DFØ) og kap. 1632 (mva-kompensasjon) kan benyttes mer strategisk for sosial investering og forebygging.

Høringsinnspill fra Kystrederiene til Stortingets finanskomité – Statsbudsjettet 2026

Kystrederiene takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026, og ønsker særlig å trekke frem de forholdene som ligger til behandling i finanskomiteen, og som har direkte betydning for norske sjøfolk og rederier.

Kystrederiene representerer over 240 rederier som opererer i norsk nærskipsfart – innen transport av gods, bulk, tank, passasjertrafikk, brønnbåt- og servicefartøy. Våre medlemmer sysselsetter om lag 9 000 norske sjøfolk, og utgjør en avgjørende del av landets forsyningskjede, beredskap og grønne omstilling.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk må styrkes
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk videreføres uendret med 2,48 milliarder kroner under kap. 909, post 73. Regjeringen foreslår verken KPI-justering eller økning av takene, til tross for betydelig lønnsvekst og økte driftskostnader i næringen. Dette innebærer en reell svekkelse av ordningen, som over tid reduserer insentivene til å ha norske sjøfolk om bord. Ordningen er et kjerneelement i norsk sjøfartspolitikk og avgjørende for å opprettholde sysselsetting, kompetanse og norsk flagg i en stadig mer internasjonal konkurranse.

Kystrederiene ber finanskomiteen sikre at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk justeres årlig i tråd med pris- og kostnadsveksten, slik at ordningen ikke gradvis uthules. Videre må at beløpene i ordningen justeres til å reflektere dagens lønnsnivå, slik at ordningens intensjon om å bevare norsk maritim kompetanse og konkurransedyktige norske sjøfolk faktisk opprettholdes.

Dobbeltbeskatning under EU ETS og norsk CO₂-avgift må opphøre
Kystrederiene vil sterkt understreke behovet for en snarlig løsning på den urimelige dobbeltbeskatningen som nå rammer norske rederier med skip over 5 000 BT. Disse fartøyene omfattes fullt ut av EUs kvotesystem (EU ETS), og må samtidig betale norsk CO₂-avgift.

Stortinget vedtok allerede i 2023 at det skulle etableres en kompensasjonsordning eller redusert CO₂-sats for disse skipene, men saken har ligget til behandling i ESA i over to år uten avklaring. I mellomtiden betaler norske rederier både kvoter og avgift for de samme utslippene, mens utenlandske skip i norsk farvann kun betaler kvoter. Dette gir en klar konkurranseulempe for norske rederier og undergraver Stortingets intensjon om like rammevilkår. Internasjonale aktører står i dag for om lag 65 prosent av aktiviteten i norsk nærskipsfart, og forskjellen i avgiftsbelastning fører til tap av kontrakter, arbeidsplasser og markedsandeler for norske rederier.

Kystrederiene ber komiteen om å sikre at Stortingets vedtak fra 2023 om kompensasjonsordning for kvotepliktig sjøfart nå blir gjennomført. Regjeringen må prioritere ESA-behandlingen slik at den norske ordningen kan tre i kraft snarest. Videre mener Kystrederiene at kompensasjonsordningen må gis tilbakevirkende virkning fra 1. januar 2024, slik at de rederiene som allerede har betalt både norsk CO₂-avgift og kvotepris, får refundert den urimelige dobbeltbeskatningen de har vært pålagt.

Behov for Co2-kompensasjon til nærskipsfarten
Fiskeflåten får i statsbudsjettet får økt CO₂-kompensasjon til 640 mill. kr, og ordningen utvides til fartøy som opererer i fjerne farvann. Målet er å dempe effekten av økte avgifter for fiskebåtene og hindre karbonlekkasje – et mål vi fullt ut støtter. Men argumentene som brukes for å gi fiskeflåten kompensasjon, er de samme som gjelder for nærskipsfarten. Både fiskeflåten og nærskipsfarten har begrenset mulighet til å velte økte avgifter over på sine kunder. Begge sektorene spiller en avgjørende rolle for forsyningssikkerheten og verdiskapingen langs kysten, og begge opererer i markeder preget av internasjonal konkurranse. Forskjellen er at utenlandske fiskefartøy ikke får norske fiskekvoter, mens utenlandske lasteskip kan konkurrere fritt i norsk farvann. Resultatet er at fiskeflåten skjermes, mens norske rederier møter en global konkurranse hvor 65 prosent av aktiviteten i norske havner utføres av utenlandske fartøy – og hvor disse ofte har lavere kostnader og svakere miljøkrav. Kystrederiene mener derfor at en Co2-kompensasjon, også må innføres for nærskipsfarten. Skal vi styrke kystnær transport og redusere utslipp, må norske rederier behandles likt.

Behov for endringer i rederiskatteordningen
Rederiskatteordningen er et fundament i norsk maritim politikk og er avgjørende for å sikre norsk eierskap, arbeidsplasser og verdiskaping. Ordningen omtales i Prop. 1 LS med en beregnet skatteutgift på 9,6 mrd. kr, og skal re-notifiseres innen 2027. For Kystrederiene er det i en ny ordning et tydelig behov for å gjøre den mer treffsikker, balansert og forutsigbar enn dagens ordning. En revidert rederiskatteordning må sikre likebehandling, og det må komme tydelig frem at nærskipsfarten og skipenes aktiviteter på kysten omfattes av ordningen.

Stad Skipstunnel må realiseres
Kystrederiene reagerer sterkt på at regjeringen i årets statsbudsjett stanser hele prosjektet for Stad Skipstunnel. Prosjektet har i flere tiår hatt bred politisk støtte som et viktig sikkerhets- og beredskapstiltak, og som et infrastrukturprosjekt som ville forbedret seilingsforholdene for både kystfrakt og passasjertransport. Stad Skipstunnel er ikke et symbolprosjekt – det er et konkret tiltak som kan styrke sjøtransportens regularitet, redusert risiko for ulykker og øke beredskapen i et utsatt område. For mange av Kystrederienes medlemmer, som daglig passerer Stad, ville tunnelen redusert ventetid, drivstofforbruk og risiko for forsinkelser. Å stanse prosjektet sender et uheldig signal om at staten ikke prioriterer den maritime infrastrukturen som sjøtransporten er avhengig av, og at man svekker en av de mest effektive og klimavennlige transportformene vi har. Kystrederiene ber derfor Stortinget om å følge opp prosjektet og be regjeringen vurdere alternative finansierings- og gjennomføringsmodeller, slik at arbeidet med Stad Skipstunnel kan realiseres i tråd med de nasjonale målene for sikkerhet, beredskap og grønn omstilling.

Oppsummering
Statsbudsjettet for 2026 innebærer en rekke forhold som samlet sett svekker norsk skipsfarts konkurransekraft. Norske rederier rammes fortsatt av dobbeltbeskatning Co2-utslipp uten kompensasjon. Skipsfarten behandles ulikt sammenlignet med fiskeflåten, som får økt kompensasjon for CO₂-avgiften, og det mangler målrettede virkemidler som støtter grønn omstilling i nærskipsfarten. Samtidig svekkes tilskuddsordningen reelt ved at den ikke prisjusteres. I tillegg er det et klart behov for større forutsigbarhet knyttet til re-notifiseringen av rederiskatteordningen, slik at norske rederier sikres langsiktige konkurransedyktige rammevilkår. Kystrederiene ber finanskomiteen om å følge opp Stortingets tidligere vedtak og bidra til at skipsfarten får rettferdige og konkurransedyktige rammevilkår i møte med økende internasjonal konkurranse og klimakrav.

Et sterkt norsk maritimt næringsliv er avgjørende for sysselsetting, beredskap og utslippskutt. Statsbudsjettet for 2026 bør reflektere dette.

• FFO ber om at forsøksordningen med arbeidsfradrag nedskaleres. Målgruppen bør avgrenses til unge personer mellom 20 og 35 år, som ikke har arbeidsinntekt i siste tilgjengelige skatteoppgjør. Dette gir mye lavere provenytap, med et anslag på 20-40 mill. kroner[1].

Begrunnelse

FFO støtter å gjennomføre en forsøksordning i skattesystemet med et eget fradrag i arbeidsinntekt for unge mellom 20 og 35 år. Det er behov for mer kunnskap om unges arbeidsdeltakelse, og det er bra at et slikt tiltak ikke innføres uten at det er gjennomført forsøk knyttet til et forskningsoppdrag.

Samtidig mener vi det legges opp til et unødvendig stort og dyrt forsøk. Etter vår oppfatning er det virkemidler for å redusere det store utenforskapet blant unge, det er mest behov for kunnskap om. Derfor bør forsøket kun se på mulig effekt av arbeidsfradrag for unge som står utenfor arbeidslivet.

I Ungdomsløftet til regjeringen er det satt mål om 30 000 flere sysselsatte under 30 år innen 2030. Gjennom Intensjonsavtalen om å få flere unge i jobb har partene og funksjonshemmedes organisasjoner, samme med myndighetene, forpliktet seg til å være med å løse denne utfordringen. Å bruke 500 millioner kroner på forsøk og forskning på unge som allerede er i jobb, oppleves ikke som en del av dette «løftet».

I et forsøk hvor alle unge mellom 20 og 35 år er med i målgruppen (1,2 millioner[2]), vil unge på uføretrygd og AAP inngå som en ytterst marginal gruppe. Utredningen om forsøksordningen med arbeidsfradrag^[3], viser at av alle unge (1 133 000) mellom 19 og 35 år er bare om lag 7 pst av unge under 35 på disse ytelsene (2022-tall). Vi vil derfor antakeligvis ikke oppnå gode nok data til finne løsninger for å få sysselsatt 30 000 fra de 114 000 unge som i 2024 stod helt utenfor arbeid og utdanning (Nav, august 2025).

Vi mener derfor, slik vi spilte inn i høringen, at Finansdepartementet bør gå videre med det de la fram som en alternativ innretning av forsøket, (ref. side 23 i høringsnotatet). Det fremgår der at det er mulig å lære noe om effektene knyttet til å gå inn i jobb, med relativt få mottakere (anslagsvis 10 000-20 000 personer). Samt at provenytapet da blir relativt beskjedent, anslagsvis 20-40 mill. kroner.

Det blir av departementet vist til at i denne alternative innretningen kan målgruppen avgrenses til unge personer mellom 20-35 år som ikke har arbeidsinntekt i siste tilgjengelige skatteoppgjør eller i a-meldingen. Etter departementets beregning vil en da, noe avhengig av hvordan en avgrenser målgruppen, få en gruppe på 100 000-200 000 personer i aldersgruppen 20-35 år. Vi synes dette virker som er godt opplegg. Ellers støtter vi departementet i Prop. 1 LS (2025-2026) i at forsøket kan vare i fem år.

I lys av knappe ressurser og mange andre gode formål, bør komiteen være interessert i at staten kan spare om lag 460 millioner kroner. I statsbudsjettet er det mye god satsning på unges arbeidsdeltakelse. Samtidig vil det kreve ressursbruk på andre innsatsområder om flere med funksjonsnedsettelse skal komme i arbeid og leve økonomisk selvstendige liv.

Et arbeidsfradrag for våre grupper vil i all hovedsak være et levekårstiltak og ikke et inkluderings- og likestillingstiltak knyttet til arbeidslivet. For å få økt arbeidsdeltakelse for kronisk syke og funksjonsnedsatte, er det helt andre tiltak enn arbeidsfradrag som vil ha mest betydning. Blant annet handler det om et mer likestilt arbeidsliv med arbeidsgivere som ansetter jobbsøkere fra våre grupper, at ulike tilretteleggingsbehov følges opp med individuell tilpasning, flere universelt utformede arbeidsbygg og IKT-systemer, mulighet til å arbeid parallelt med helseutfordringer, tilgang på funksjonsassistanse og BPA - og mulighet til å søke tilrettelagte deltidsstillinger.

[1]  Høringsnotat - Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. s.23, FIN, 27.05.2025

[2] Høringsnotatet - Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge.s.19, FIN, 27.05.2025

[3] Tabell 2. om Målgruppen: Unge bosatte i Norge, alder 19-35 (data for 2022). 3,4 prosent på uføretrygd og 3,71 prosent på AAP https://www.sv.uio.no/econ/english/research/centres/nfs/illustrations/utredning-om-forsoksordning-med-arbeidsfradrag.pdf

Biomarint forum er en samarbeidsarena som består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi den sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i hele den marine verdikjeden.

Fiskeri- og havbruksnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring (SSB) og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs hele kysten. Det er 86 000 personer sysselsatt innen fiskeri- og havbruk med tilknyttet bearbeidingsindustri, leverandører og salg (Nofima 2023). Norge eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat til 153 land i 2023, noe som tilsvarer 39 millioner måltider hver eneste dag, hele året (Norges Sjømatråd). Norge kniver om å være verdens største fisk- og sjømateksportør. Vi produserer ca. 2% av global akvakultur og 2% av villfanget fisk med < 0,1% av verdens befolkning.

Trygg økonomisk styring er avgjørende for forutsigbarhet
Det er viktig at Statsbudsjettet bidrar til å dempe prisveksten samtidig som arbeidsledigheten forblir lav. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportnæringer som fiskeri- og havbruk er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbare og konkurransedyktig vis-a-vis våre handelspartnere og i de markedene vi opererer. Biomarint forum oppfatter at regjeringens utgangspunkt med en budsjettimpuls på 0,4 % er i samsvar med dette, men vil advare mot ytterligere påplussinger i forhandlingene. Det er med en mer usikker verdenssituasjon enn på lenge, svært viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter faktisk kan kontrollere er forutsigbare.

Vi må slå ring om en regelstyrt verdenshandel 
Regjeringen skriver at den jobber aktivt og koordinert opp mot våre handelspartnere for å forsvare det regelbaserte handelssystemet, bygge ned handelsbarrierer og jobbe for tilgang til viktige markeder. Det er veldig viktig for en åpen og eksportorientert økonomi som den norske. Europa er vårt hovedmarked for sjømat og bidrar med rundt 65% av eksportinntektene fra næringen. Selv om mye av norsk sjømat møter importtoll i EU på bearbeidede produkter, så er EØS-avtalen en grunnplanke og helt avgjørende for fiskeri- og havbruksnæringen. 

Positivt at CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten styrkes, men gir dessverre ikke tilstrekkelig forutsigbarhet
Den største utfordringen for å få ned klimautslippet fra den norske fiskeflåten er at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som enkelt kan tas i bruk innen 2030-35. Særlig havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer gjerne med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. For mindre fiskefartøy og havbruksbåter som opererer nært kysten er elektrifisering et aktuelt tiltak. Det forutsetter imidlertid at el-infrastruktur og lademuligheter er tilgjengelig og standardisert langs hele norskekysten. Det er det ikke per i dag.

Mens store deler av skipsfarten i Europa etter hvert inkluderes i kvotepliktig sektor (EU-ETS) er fiskeflåten en konkurranseutsatt næring i ikke-kvotepliktig sektor. Norge deler over 90 % av fiskebestandene med EU og landene rundt oss. Biomarint forum mener at norske myndigheter må legge til rette for at den norske fiskeflåten har rammebetingelser på linje med fiskeflåte i EU.

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til en opptrapping av den norske CO2-avgiften for ikke-kvotepliktig sektor til 2.400 2025 kroner i 2030. Det tilsvarer en avgift som nærmer seg 5 kroner per liter diesel neste år og 8 kroner i 2030. Vi frykter det vil føre til økt bunkring av drivstoff med lav eller ingen avgift utenfor Norge og bidra til å fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandsk havn. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet i verfts- og utstyrsindustrien og verdiskaping i fiskeindustrien i Norge. I tillegg vil forsynings- og bunkersanleggene langs kysten miste kundegrunnlag og stå i fare for nedleggelse. I en tid med geopolitisk uro med skjerpet krav til sikkerhet og beredskap vil det være svært uheldig for Norge.

Intensjonen er god når regjeringen i budsjettet foreslår å øke rammen til kompensasjonsordningen med 140 mill. kroner til 640,4 mill. kroner, under Kap. 919 - post 73 i NFDs budsjettprop. Det er imidlertid en stor utfordring at innretningen på ordningen er lagt opp etterskuddsvis, slik at flåten ikke har visshet i om de blir kompensert før Stortinget har vedtatt budsjettet for året i etterkant. Den manglende forutsigbarheten virker negativt inn på mulighetene til å foreta investeringer i utslippsreduserende tiltak og flåtefornyelse. Stortinget burde avklare bevilgningen til ordningen for 2026 i Statsbudsjettet for 2026. Det er imidlertid positivt at regjeringen signaliserer at de vil se nærmere på innretningen fremover og varsler at kompensasjonsordningen vil bli videreført også i 2027-budsjettet. 

Fiske og fangst i fjerne farvann, dvs. utenfor 250 nm, har tidligere vært fritatt for CO2-avgift. Som tidligere varslet i Grønn bok, foreslår regjeringen å gradvis innføre full CO2-avgift for norske fartøy også i fjerne farvann frem mot 2028. Det ble innført en sats tilsvarende 25% av full CO2-avgift for inneværende år. For å redusere risiko for ytterligere karbonlekkasje foreslår regjeringen at CO2-avgiften på fiske og fangst i fjerne farvann ikke trappes opp i 2026 i tråd med tidligere varslet plan. Det er Biomarint forum isolert sett glade for. Problemet er bare at dersom man kan bunkre avgiftsfritt fra bunkersbåter utenfor 12 nm eller i en utenlandsk havn, så gir det større forutsigbarhet. Enhver rasjonell aktør kommer derfor til å gjøre nettopp det.

Fiskeflåtens avgiftsfritak i utenriksfart må videreføres
Fartøy kan også (enn så lenge) bunkre avgiftsfritt ved bunkersanlegg langs norskekysten i henhold til fritaket i CO2-avgiften for utenriks sjøfartfart. Finansdepartementet avgrenset i fritaket mot fiskefartøy fra 1. juli i år, men reverserte beslutningen etter tre uker bl.a. pga. konsekvensene knyttet til umiddelbare varsler om svekket lønnsomhet, permitteringer og nedbygging av bunkersanleggene langs kysten. Finansdepartementet skriver i Prop. 1 LS om skatter og avgifter at endringen i denne fritaksbestemmelsen er utsatt til 2026. Biomarint forum vil sterkt oppfordre komiteen og Stortinget til å gjøre vedtak om at beslutningen om reversering fra i sommer blir stående. I en tid med skjerpede krav til sikkerhet og beredskap vil Biomarint forum advare sterkt mot å skape ytterligere usikkerhet i denne saken. 

Biomarint forum mener derfor at den beste løsningen for både klima og beredskapen i Norge vil være å frita fiskeflåten for CO2-avgift inntil det finnes reelle og realistiske alternative drivstoff å omstille seg til, eller at fiskeflåten omfattes av EU-ETS. 

Et nytt reguleringsregime for havbrukssektoren må behandles helhetlig
Biomarint Forum viser til havbruksforliket i Stortinget i vår. Stortinget landet med støtte fra Ap, Frp, Høyre, Senterpartiet, SV, KrF og Venstre behovet for å få utviklet et fremtidsrettet reguleringsregime for havbruk som ivaretar HMS, miljø, bærekraft og økonomi. 

Regjeringen er i gang med arbeid med å belyse ulike forslag til reguleringsregimer som er i tråd med Stortingsflertallets ønske. Biomarint Forum er opptatt av at de ulike elementene i reguleringsregimet behandles helhetlig. 

I Statsbudsjettet foreslås det innført avgift på tapt fisk fra 2027, som en oppfølging av et av forslagene som lå i Havbruksmeldingen. Biomarint Forum ber om at det ikke innføres en slik avgift fristilt fra arbeidet med nytt reguleringsregime for havbruket, og at Stortinget blir forelagt vurderingene helhetlig slik det fremkommer av Havbruksforliket. Biomarint Forum ber om en helhetlig behandling av Stortingets havbruksforlik, slik at en avgift på tap av fisk har sammenheng i tid med andre tiltak.

Regnskap Norge er kompetanse- og interesseorganisasjonen for statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsforetak.  Bransjen vi representerer fører regnskap og er rådgiver for rundt 450.000 virksomheter, i hovedsak små og mellomstore foretak. SMBene utgjør 99 prosent av norsk næringsliv, hvor hele 95 prosent er mikrobedrifter med færre enn 10 ansatte. Dette er det næringslivet som utgjør selve ryggraden for vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet, og som vi tar til orde for her.

I en tid med økende handelskrig og konkurransepress må norske virksomheter både effektivisere og innovere for å sikre sin verdiskaping og markedsposisjon. Gode rammebetingelser som stimulerer til vekst og økt konkurransekraft er derfor viktigere enn noen gang. På denne bakgrunn vil vi peke på to sentrale forhold.

1. Viktigheten av en balansert, forutsigbar og stabil skattepolitikk.
2. Behovet for å intensivere arbeidet med forenklinger for næringslivet.

Viktigheten av en balansert, forutsigbar og stabil skattepolitikk

Landets små og mellomstore næringsvirksomheter har de siste årene blitt møtt med en betydelig økt skatt, både på formue og utbytte, parallelt med at nye skatter er innført nærmest over natten (grunnrenteskatt og ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger). Resultatet er usikkerhet, tapt konkurransekraft, tapt tillit til Norge som investeringsland, og mindre ressurser til å bygge arbeidsplasser og skape vekst over hele landet. Næringslivet trenger å få tilbake et balansert, forutsigbart og stabilt skattenivå.

Vi støtter derfor Finansministerens initiativ til å få på plass et bredt tverrpolitisk skatteforlik, og oppfordrer alle partiene om å ta ansvar for at det skjer.

Det er foreslått en skattekommisjon. Om det er en riktig eller nødvendig form har vi ingen spesielle meninger om, annet enn en bekymring om at det kan ta for lang tid. Dagens eierbeskatning er etter vår mening alt for høy, og de negative ringvirkningene fester seg mer og mer jo lengre tid det går. Spesielt rammer det de små virksomhetene ekstra hardt, der mange må tappe midler fra virksomheten for å betale formuesskatten. I tillegg løper det på en historisk høy utbytteskatt.

Regjeringen foreslår å møte konsekvensene av den høye beskatningen med to ting:

• en utsettelsesordning for betaling av formuesskatt (som erkjenner problemet, men egentlig bare forsterker det),
• og en kompleks og uforholdsmessig streng exit-skatt.

Ingenting av dette løser problemet, i motsetning til redusert formuesskatt på arbeidende kapital. Dette må derfor være en del av en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, sammen med vurdering av skattevekslinger.

Intensivering av forenklingsarbeidet

Norsk næringsliv står overfor et stadig mer komplekst regelverk, med økende rapporteringskrav, særregler og hyppige endringer som skaper usikkerhet og svekker produktiviteten. Dette går ut over konkurransekraften, innovasjonsevnen og evnen til å skape arbeidsplasser. Mange virksomheter – særlig de små og mellomstore – opplever å bruke stadig mer tid på byråkrati og rapportering på bekostning av produksjon og verdiskaping.

I siste stortingsperiode var målet å forenkle for 11 mrd. innen utgangen av 2025. Status per nå er 7 mrd. Selv om det har skjedd mye positivt, som f.eks. at det går mot innføring av elektronisk fakturering, trengs det enda mer trykk på forenkling. Dette må være forankret på øverste politiske nivå.

Det vi trenger er et felles forenklingsprosjekt på tvers av alle departementer og sektorer forankret i en nasjonal forenklingsstrategi med klare mål og prinsipper. Forenkling må ikke være et sideprosjekt, men en integrert og forpliktende del av politikken for verdiskaping. Det krever politisk vilje, tydelig ledelse og en helhetlig tilnærming der næringslivet involveres aktivt.

På denne bakgrunn oppfordrer vi derfor til at det fattes et anmodningsvedtak som ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en nasjonal forenklingsstrategi med klare mål og prinsipper for å oppnå forenkling og reduserte administrative byrder for næringslivet. Samme oppfordring gir vi i høring i Næringskomiteen.

Norge har alle forutsetninger for å være et attraktivt og effektivt land å drive næring i. Men det krever at vi tar grep nå. Et krafttak for forenkling vil ikke bare styrke næringslivet – det vil også styrke tilliten til forvaltningen og bidra til økt verdiskaping i hele landet.

Standardsetting

Avslutningsvis vil vi få uttrykke stor tilfredshet med at det i statsbudsjettet er foreslått å bevilge fire millioner kroner til utvikling og vedlikehold av norske bokførings- og regnskapsstandarder, gjennom tilskudd til Norsk RegnskapsStiftelse. Dette er et svært viktig og etterlengtet tiltak som vil bidra til å sikre at norsk næringsliv har tilgang til oppdaterte, relevante og pålitelige standarder, og at premissene i bokførings- og regnskapslovgivningen blir oppfylt.

Norsk Fjernvarme ber om at finanskomiteen gjør nødvendige grep for å stoppe nedleggelser av avfallsforbrenningsanlegg  

Avgift på avfallsforbrenningsanlegg 

Viser til Kap 5546, post 70 

Norsk Fjernvarme ber om at avgiften som legges direkte på avfallsforbrenningsanlegg reduseres kraftig i statsbudsjett for 2026. Dersom man ønsker å kutte CO2-utslipp så er det mest hensiktsmessige å gi anleggene mulighet til å gjøre egne klimainvesteringer. Det resterende provenyet, etter reduksjon, bør gå tilbake til klimainvesteringer i de norske anleggene.   

Anleggene er et kroneksempel på hvordan sirkulærøkonomien kan fungere. I den ene enden tar man seg av et problem, nemlig søppel, og ut i den andre enden kommer verdifull energi som avlaster krafnettet med mer enn 3 TWh. Norge klarer seg ikke uten forbrenningsanlegg og vi klarer oss ikke uten de 3 Twh anleggene genererer. Likevel er det foreslått å skatte anleggene til konkurser.  

Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekker beredskapen, tapper Norge for arbeidsplasser og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall og politibeslag som må destrueres lokalt.   

Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften reduseres eller endres. Nedleggelser har skjedd i inneværende år og vil fortsette.  

Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået i Norge per 2025 er svært høyt i sammenlignet med hvilken rammevilkår svenske avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmeprodusenter forholder seg til. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og medfører derfor til røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.  

Vi mener også at det er uheldig og uriktig at den norske beregningsfaktoren for fossil CO2 ikke trappes ned. Dette gjør at differansen til den svenske faktoren øker ytterligere i norsk disfavør. Den svenske beregningsfaktoren er basert på snittet av en rekke pålitelige C14-målinger, mens den norske faktoren er basert på langt mer usikre plukkanalyser, i hovedsak kun på husholdningsavfall. I sum gjør disse forholdene at den svært krevende økonomiske situasjonen for norske forbrenningsanlegg fortsetter i 2026. 

Dersom finansdepartementet skal gjøre skrivebordøvelser på hvordan denne avgiften treffer bransjen, så er det mer hensiktsmessig at de involverer anleggene selv for å finne ut av hvordan Norge skal kunne beholde egne anlegg og hvordan de blir konkurransedyktige om mest mulig klimavennlige.  

Avgiften lar seg i liten grad sende videre til forbrukere. Det blir mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å sende avfallet til Sverige, hvor de fjernet avgiften i januar 2023 med bakgrunn i at den ikke ga noe klimaeffekt.  

Bransjen er pålagt en viktig samfunnsoppgave: å håndtere det restavfallet som ikke kan eller bør gjenvinnes og videre utnytte overskuddsvarmen. Anleggene selv er verken årsaken til at restavfallet oppstår eller at det må forbrennes. Avgiften slik den nå er innrettet gir mer globale klimautslipp, mindre lokal energi og effekt og svekker beredskapen. 

På sikt vil anleggene etablere karbonfangst, men det er umulig med dagens økonomi. Uten endring av avgiften vil vi verken få karbonfangst eller økt energiproduksjon, men tvert imot mindre produksjon, mer klimautslipp og tap av arbeidsplasser. 

Deltagelse i ETS er en mulighet, men bransjen må kunne omstille seg inntil dette faller på plass i 2028/2030.  Det krever at avgiften fjernes eller reduseres.  

Vi bistår gjerne med innspill til hvor tap i provenyet kan hentes fra andre poster.

Kutt i el-avgiften 

Kuttet i el-avgiften blir en direkte kostnad for fjernvarmebransjen da fjernvarmepris er regulert etter kraftprisen. Kostnaden for fjernvarmebransjen er om lag 500 millioner kroner. Og er en kostnad bransjen ikke har overskudd til å ta. Dette rammer spesielt hardt i NO4 der kraftnprisen er lavest.  

Bransjen ber om at denne enorme kostnaden kompenseres inntil ny forvaltning av ny prismodell er etablert. Kompensasjonen kan defineres som et insentiv for energi som avlaster kraftnettet med nærmere 8 Twh. Energi Norge ikke kan miste. Den midlertidige summen kan hentes fra samme kapittel og post for nedtrekk i provenyet på avfallsforbrenningsavgiften og tjener samme formål som grønt industriløft.  

Vi tar gjerne møter med partiene for å løse disse to energi, klima og beredskapsflokene og bistår gjerne i formuleringer.

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til Komiteens behandling av budsjettforslaget for 2026. Vi vil gjerne gi innspill på følgende temaer til Finanskomiteen:

Friske midler fra Oljefondet også til den sivile støtten til Ukraina

Viser til Prop. 1 S (Gul bok) 1.2 Regjeringen hovedprioriteringer og 2.4.2 Utenriksdepartementet. I motsetning til den militære delen av Nansen-programmet til Ukraina, blir den sivile støtten finansiert innenfor rammene av bistandsrammen og ikke ved å tilføre friske midler. Nansen-programmet skal innrettes slik at det gir liten påvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi, noe som kan oppfylles både for den militære og den sivile delen av programmet. 

Norge tjente 1270 milliarder NOK ekstra på salg av gass i 2022 og 2023 på grunn av krigen i Ukraina, ifølge Finansdepartementet. Redd Barna mener derfor at disse ekstraordinære inntektene også bør finansiere den sivile delen av Nansen-programmet i stedet for å kutte i andre områder av bistandsbudsjettet. Globale bistandskutt i år har hatt store konsekvenser på en rekke områder og Norge har ingen grunn til å kaste seg på den globale trenden med å kutte i bistand som går til verdens fattigste.

Redd Barna ber derfor komiteen om å:

• Be Regjeringen om å flytte den sivile delen av Nansen-programmet ut av bistandsrammen og finansiere dette med friske midler fra Statens pensjonsfond utland på lik linje med den militære delen av programmet.

Innspill til kap. 1600 post 01 (Driftsutgifter) og post 21 (Spesielle utgifter, kan overføres)

Forsvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Tilliten til den etiske forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har i 2025 blitt kraftig svekket som følge av Oljefondets investeringer i selskaper med tilknytningen til folkerettsbruddene som skjer i de palestinske områdene. Redd Barna er derfor positive til den foreslåtte økning under post 01 som vi forstår vil gå til å styrke bemanningen også i Etikkrådet.

Redd Barna vil likevel fraråde sterk mot å tro at den tillitskrisen som nå er skapt i forhold til den etiske forvaltningen av Oljefondet kun kan løses med å styrke bemanningen i Etikkrådet. Skal vi løse denne krisen må vi se på hele rammeverket som vi i dag har for sikre at fondet forvaltes ansvarlig i tråd med Lov om Statens pensjonsfond § 2, 1. ledd, 2. punktum.

Redd Barna mener derfor at det i 2026 må settes av ressurser på statsbudsjettet til en helhetlig gjennomgang av både retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland og mandat for statens pensjonsfond utland. I tillegg mener Redd Barna at det er nødvendig at man også nå ser på om organiseringen og arbeidsfordelingen det i dag er mellom Etikkrådet og Norges Bank er den beste og mest effektive måten å sikre forsvarlig forvaltning av Oljefondet.

Redd Barna ber derfor komiteen vedta følgende:

«Stortinget ber regjeringen innenfor kap 1600 post 21 sette av ressurser til å gjøre en helhetlig gjennomgang av rammeverket for forsvarlig forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, herunder retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskapers fra Statens pensjonsfond utland, mandat for Statens pensjonsfond utland samt styringsstrukturen og arbeidsfordelingen mellom Etikkrådet og Norges Bank for å sikre forsvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland.»

Forhandlinger om en rammekonvensjon om skatt i FN

Viser til Prop. 1 S under budsjett for 2026 "Forhandlingar om ein rammekonvensjon om skatt i FN". Redd Barna støtter prosessen for en rammekonvensjon om internasjonalt skattesamarbeid i FN og synes det er svært positivt at Norge deltar aktivt i prosessen og at man planlegger for at det fortsatt vil kreve mye ressurser. Styrking av internasjonalt skattesamarbeid er svært viktig for å mobilisere nasjonale ressurser til utvikling i utviklingsland, og kampen mot multinasjonale selskapers og superrike enkeltindividers skattetriksing er til gode for alle land. 

Prosessen om en rammekonvensjon om skatt i FN er den eneste prosessen innen internasjonalt skattesamarbeid der alle land får delta på likefot og hensyn til land i alle inntektskategorier tas hensyn til, i motsetning til andre internasjonale skatteforhandlinger som har blitt kritisert for å være udemokratiske og urettferdige for utviklingsland. Mandatet for forhandlingene tar også hensyn til hvordan det internasjonale skattesystemet påvirker og kan bidra til bærekraftig utvikling. Behovet for å gjøre internasjonalt skattesamarbeid mer inkluderende og effektivt ble bekreftet i sluttdokumentet fra den fjerde konferansen for finansiering for utvikling (FfD4), som Norge stemt for i sommer.

Regjeringen har ved flere anledninger uttrykt støtte til prosessen, senest under utenriksministerens tale i FNs generalforsamling der utenriksministeren slo fast at vi trenger en global skattekonvensjon og at dette er hjørnesteinen i bærekraftig utvikling. I forslaget til budsjett for 2026 reflekteres imidlertid ikke ambisjonsnivået som regjeringen har uttrykt for rammekonvensjonen om skatt i FN ut over at det vil kreve ressurser. Prosessen så langt omtales heller ikke under rapport for Kap. 1600, i motsetning til andre internasjonale skatteprosesser. Det er også uklart hvordan Regjeringen ser andre pågående prosesser i mindre forum i sammenheng med de globale forhandlingene i FN.

Redd Barna ber derfor komiteen om å:  

• Be Regjeringen sikre at internasjonalt skattesamarbeid på andre arenaer bygger opp under arbeidet for å styrke internasjonalt skattesamarbeid i FN, inkludert arbeidet i OECD og G20.
• Be Regjeringen om å tydeliggjøre Norges ambisjoner i forhandlingene om en rammekonvensjon om skatt i FN ved å legge til i avsnittet om forhandlingene under Kap. 1600 at "Norge tar en aktiv og ambisiøs rolle i forhandlingene og fremmer bærekraftig utvikling i konvensjonen i tråd med mandatet for forhandlingene og sluttdokumentet fra den Fjerde konferansen om finansering for utvikling (FfD4)".

Verdipapirforetakenes Forbund er en interesseorganisasjon for verdipapirforetak i Norge. Vi har om lag 20 medlemsforetak. Våre medlemsforetak arbeider med å skaffe risikokapital til det børsnoterte næringslivet slik at de skal kunne utvikle seg og vokse videre. Vi arbeider med strukturtransaksjoner når bedriftene har behov for å kjøpe eller selge enheter, eller hele foretak, for å få dem inn i eierkonstellasjoner som er enda bedre egnet til å utvikle dem videre. Vi er ute i felten og vi har praktisk erfaring med hvordan et konkurransedyktig norsk næringsliv og norske eiere virkelig har det.

Vi har ingen 'syk mor' men er utelukkende opptatt av at det går bra i AS Norge. Vi er opptatt av å sikre forholdene for et friskt og sunt næringsliv som skaper verdier, arbeidsplasser og skatteinntekter i dag, i morgen og på lang sikt. -Vi har vært bekymret i flere år, og hadde håp om at årets budsjett i langt større grad ville brukes til rette opp feilene fra forrige stortingsperiode-

Litt om kapitalmarkedet og evnen til å finansiere innovasjon og omstilling over Børs: Vi bistår med innhenting av om lag 250 mrd kroner i risikokapital til norsk næringsliv over Børsen årlig. Dette er betydelig, og dette er blodomløpet som sikrer vekst og omstilling.

Det er grunn til å minne om at 40% av verdiene på Oslo Børs er eiet av internasjonale investorer, og vi ser i våre tall at i enkelte store aksjeemisjoner, som det bare er noen få av årlig, har opp mot 80% av totalbeløpet kommet utenfra.

Den andre investorgruppen som finansierer næringslivet over børs, er norske private kapitaleiere. Husk også at Staten er en statisk eier i de seks store børslokomotivene og staten mottar årlig 70-100 mrd i utbytte fra sine investeringer på Børsen. Dette betyr at det er 400 selskap på børsen som staten ikke er eieri. Det er bare unntaksvis at Staten bidrar med frisk kapital inn. Det er det de norske private kapitaleierne som gjør.

Våre tall viser at i mindre emisjoner på børsen, dvs under 700 mill kr, kommer 80-100% av beløpet fra norske investorer. Vi gjør 100 til 150 slike transaksjoner årlig. Disse pengene kommer stort sett fra ‘rikingene’, dvs næringslivseiere som har egne investeringsselskaper, såkalt family offices, ved siden av sin ordinære aktivitet. Denne kapitalkilden er derved helt kritisk for å sikre blodtilførselen av risikokapital til norsk hjemlig næringsliv. Vi må endre kurs slik at disse eiermiljøene sitter i Norge og ikke i utlandet. Over tid vil den samlede verdiskapningen her hjemme lide signifikant om for mange norske eiere med kapital, risikoforståelse og risikoevne er bosatt utenfor Norge.

Oppsummert viser våre tall da, at det er to hovedgrupper investorer som tilfører kapital over Børsen; hjemlige, norske kapitaleiere og internasjonale forvaltere.

I korthet betyr dette at Stortinget må utforme et skatteregime som ikke tapper norsk næringsliv for kapital via eierbeskatningen. Formueskatten er dysfunksjonell og må avvikles. Forslaget i årets budsjett om skjerping av eiendomsskatten er vi prinsipielt tilhengere av, da denne formen for investering er underbeskattet i forhold til alternativene i verdipapirmarkedet. Utbytteskatten bør reduseres til 33%. Selskapsskatten kan med hell justeres noe opp for å få dette provenynøytralt.

Internasjonale investorer trenger stabilitet og tillit. Stortinget må kommunisere klarerere at man har forstått at begrepet grunnrenteskatt ikke er det samme som ‘skatt på alt som ekstra lønnsomt’. Det skaper farlig usikkerhet når internasjonale investorer får inntrykk av at Norge styres etter innfallsmetoden på skatteområdet.

Begge disse områdene er kritisk viktige for å sikre den norske modellen på lang sikt.

1. Dokumentavgiften: Likestill transformasjon av bygg til bolig med nybygg

I dag gis det fritak for dokumentavgift ved førstegangsoverføring av nyoppført bygning, ved at det kun betales avgift av salgsverdien av tomta. Fritaket for dokumentavgift skal bidra til å stimulere utbygging av nye boliger, og må ikke oppheves i en tid med høy kostnadsvekst for boligproduksjon og lav boligutbygging tross høyt vedvarende boligbehov.

I praksis fungerer dagens innretning på dokumentavgiften slik: Dersom en tomt består av eksisterende bygg og faste anlegg og alt rives og det bygges nytt, regnes kun avgift av salgsverdien av tomten ved tinglysning. Dersom 0,1 prosent eller mer bevares eller ombrukes, regnes det dokumentavgift på 2,5 prosent av verdien av hele tomten og bygget ved tinglysning. Dette er en medvirkende årsak til at blant annet konvertering av eiendom fra næring til boligformål ofte ikke er regningssvarende.

Fordi dagens innretting på dokumentavgiften gjør det mer regningssvarende å rive og bygge nytt, gir dokumentavgift ved transformasjonsprosjekter relativt lave inntekter for statskassen. Tallet på boliger som har blitt til gjennom ombygging var 2500 i 2017, men er nå redusert til 1200 boliger i 2023 ifølge SSB.

Dokumentavgiften må innrettes slik at den stimulerer til økt boligproduksjon og redusere riving gjennom å bygge om eksisterende bygninger til boligformål. Dette for å sikre mer bevaring av eksisterende bygningsmasse og redusere klimagassutslippene og ressursbruken i byggenæringen. Ved å fjerne unntaket for nyoppføring av bygg gir det ikke et slikt insentiv.

For å likestille transformasjon av bygg til bolig med nybygg foreslår vi en ny bestemmelse i stortingets årlige vedtak om fritak, som behandles i forbindelse med statsbudsjettet. Dette vil stimulere til mer bevaring og ombruk av eksisterende bygningsmasse og økt boligbygging, og vil ha begrenset negativt effekt på statens inntekter (provenyeffekt).  

Vi ber Stortinget vedta ny § 3a - Dokumentavgift ved konvertering til boligformål:

«Ved tinglysning av førstegangsoverføring av hjemmel til boligseksjon i allerede bebygd eiendom som ikke tidligere har vært tatt i bruk til boligformål, beregnes dokumentavgift av den enkelte seksjons forholdsmessige andel av salgsverdien av tomten.»

2. Takmonterte solcelleanlegg må få samme avskrivingsregler som solcelleanlegg montert på byggets fasade

Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh solkraft i 2030. I statsbudsjettet for 2025 skrev regjeringen:
NVE mener det er et stort teoretisk potensial for bygningsmontert solkraft i Norge, men at det er flere barrierer knyttet til å skulle nå et mål om 8 TWh ny solenergi innen 2030. Lønnsomhet er en viktig barriere, og det er sannsynlig at en kraftig økning i utbyggingstakten av bygningsmontert solkraft, vil måtte nås gjennom sterke virkemidler. Forskjellige typer økonomisk støtte vil ifølge NVE kunne være et viktig virkemiddel.

Vi er enig i NVES vurdering og det er særlig et behov for å se på avskrivingsregler for investeringer i solcelleanlegg montert på tak. NVE har videre skrevet i en rapport til regjeringen:

Solkraftanlegg som er montert på en bygning, og som forsyner bygningen og eventuelle tilliggende bygninger med elektrisk kraft, må aktiveres og avskrives som fast teknisk installasjon på saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre yrkesbygg). Satsen ligger i 2024 på 10 prosent. Dette gjelder selv om solkraftanlegget deler av tiden produserer overskuddskraft som selges til strømleverandør. Solkraftanlegg som ikke er fastmontert på eller integrert i bygning, skal anses som et selvstendig driftsmiddel og avskrives i saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.). For solkraftanlegg, som må antas å ha en levetid som overstiger 20 år, er avskrivningssatsen 4 prosent. Om anlegget er fastmontert på et yrkesbygg eller ikke, vil altså ha betydning for hvor raskt næringsdrivende kan avskrive anlegget. Er det snakk om et fastmontert anlegg, vil dette kunne avskrives raskere enn om det ikke er fastmontert.

Potensialet for bygningsmontert solkraft vil være på takarealet til eksisterende bygg. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at de gjerne skulle ha investert raskere og mer i takmonterte solenergianlegg, men den lave avskrivingssatsen kombinert med andre regulatoriske barrierer som delingsordning for solkraft gjør dette lite økonomisk attraktivt.

I juridisk sammenheng regnes ikke solcelleanlegg montert på tak som fast teknisk installasjon dersom det ikke er skrudd fast til taket. Dette innebærer at avskrivningstiden for solcelleanlegg på tak langt overstiger anleggets forventede levetid. Om anlegget er fastmontert på et yrkesbygg eller ikke, vil altså ha betydning for hvor raskt næringsdrivende kan avskrive anlegget. Er det snakk om et fastmontert anlegg, vil dette kunne avskrives raskere enn om det ikke er fastmontert. For å oppnå gunstigere avskrivingsregler lik fastmontert solcelleanlegg må byggeier perforere membran i tak for å skru fast solcelleanlegget. Årsaken til at byggeiere ikke skrur solcelleanlegg fast i taket, men monterer dem med vekter i stedet, er at byggeier vil unngå å utsette bygget for mulige skader og unngå råte.

Skal vi realisere målet om 8TWh solkraft innen 2030 må regjeringen legge til rette for lønnsomhet i solbransjen. NVE forventer at solkraftproduksjonen øker med rundt 1 TWh de neste fem årene, til rundt 2 TWh i 2029. Det betyr at Stortingets ambisjon om å nå 8 TWh solkraft innen 2030 fremstår som lite sannsynlig.

Det er på eksisterende tak potensialet for storstilt utbygging av solkraft er. Takmonterte solcelleanlegg må derfor få samme asvskrivingssats som fast teknisk installasjon og likebehandles med solcelleanlegg montert på bygning eller på annen måte er fastmontert. 

Vi ber derfor Stortinget om å fatte følgende vedtak:

Plasseringen av alle solcelleanlegg montert på tak, og som er aktivert og forsyner bygningen og eventuelle tilliggende bygninger med elektrisk kraft, endres fra saldogruppe h til saldogruppe j.

3. Innfør minstekrav i offentlige anskaffelser for grønne leiekontrakter i statlige, fylkeskommunale og kommunale leieavtaler med private byggeiere

Stat, kommuner og fylkeskommuner er en betydelig leietaker i markedet for næringsbygg over hele landet. Tilbakemeldingen fra våre eiendomsmedlemmer er at offentlige leietakere svært sjelden etterspør miljøsertifiserte bygg eller bygg med høy energikarakter. Dermed svekkes insentivene for private byggeiere til å investere i energi- og miljøtiltak.

Gitt forskriftsendring om å vektlegge miljø og klima i offentlige anskaffelser, og offentlig sektors rolle i å stimulere til en grønn omstilling i eiendomssektoren, bør dette endres. Staten, fylkeskommuner og kommuner kan for eksempel anvende leiekontrakter som krever at lokaler de skal leie skal være miljøsertifiserte og oppfylle et sett med minimumskrav, eller ha oppnådd en minimumskarakter i energimerkeordningen. For nyere bygg bør leieavtalen kreve energikarakter A og for eldre bygg bør disse ha minimum energikarakter C. Leiekontrakter med energikarakter er også i tråd med energikommisjonens anbefaling. Årsaken til at C er tilstrekkelig for eldre bygg er for å unngå riving, da det med dagens bygningstekniske regler er krevende å innfri høyere energikarakter. 

I dag er det et lovkrav at bygninger som brukes av offentlige myndigheter har en energiattest. Det er derimot ikke et krav om minimumskrav på attesten. Standardiserte krav vil også være en forenkling både for innkjøper og leverandør.

Vi ber Stortinget om å fatte følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen om å innføre krav i alle offentlige anbud om minimum energikrakter A i nyere bygg og minimum energikarakter C i eldre bygg når offentlig virksomhet skal inngå leieavtale for kontorer.

• Endringen av momsgrensen for elektriske personbiler bør utsettes til 1.april 2026.
  
  
• Stortinget bør be om at en ytterligere nedtrapping av momsgrensen for elektriske personbiler fordeles over flere år, og sørge for at regjeringen innhenter aksept fra ESA for dette.
  
  

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å redusere momsgrensen for elektriske personbiler fra 500 000,-til 300 000,- fra 1.januar 2026. Dette innebærer i realiteten en avgiftsøkning på om lag 50 000,- over natten på en moderne, trygg og utslippsfri familiebil.

De siste årene har elbilenes andel av samlet nybilsalg vært høyt. Fortsatt utgjør imidlertid elbilene bare om lag 30 prosent av den samlede bilparken. 7 av 10 biler (2 mill biler) på norske veier er bensin- eller dieseldrevne. En kraftig økning i moms på elbil i 2026 og 2027 vil føre til at flere beholder egen diesel- og bensinbil lenger. Dette er svært bekymringsfullt sett i lys av at veitrafikken er den største utslippskilden innen ikke-kvotepliktig sektor, og et av områdene med størst potensial for ytterligere utslippskutt.

En kraftig økning av avgiftsnivået på elektriske personbiler har også negative, fordelingsmessige konsekvenser. Økte nybilpriser innebærer økte bruktbilpriser, og gjør således bilen som helhet mindre tilgjengelig for helt vanlige husholdninger. I tillegg vil den varslede avgiftsøkningen bidra til at samlet prisstigning går opp, noe som gjør det vanskeligere for Norges Bank å sette renten ned. Etter vårt syn taler dette for at handlingsrommet i ESAs godkjenning av de norske elbilfordelene i større grad bør benyttes sammenlignet med regjeringens forslag.

• Endringen av momsgrensen for elektriske personbiler bør utsettes til 1.april 2026.

Regjeringens forslag om å innføre en kraftig avgiftsøkning fra 1.januar på elektriske personbiler, vil innebære at svært mange forbrukere som har kjøpt ny bil i høst, vil få en stor, negativ avgiftsoverraskelse på tidspunktet for levering og registering av kjøretøyet. De økte avgiftskostnadene rammer alle bilkjøpere, uavhengig av egen inntekts- og formuessituasjon.

For bilbransjen medfører også den store avgiftsøkningen at man trenger noe tid til omstilling. Det er i alles interesse at endringene i bilavgiftene skjer på en mer forutsigbar måte enn det regjeringen nå har lagt opp til gjennom sitt forslag til statsbudsjett. Vi viser til det kaoset som oppsto i norske havner i desember 2021, forbindelse med at det ble innført merverdiavgift over 500.000 fra 1.1.22. Dette bør ikke gjentas.

Vi ber derfor Stortinget sørge for at endringen av momsgrensen for elektriske personbiler først blir gjort gjeldende fra 1.april 2026.

• Stortinget bør be om at en ytterligere nedtrapping av momsgrensen fordeles over flere år

Regjeringen varsler i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 at man tar sikte på full utfasing av momsunntaket for elbiler fra budsjettåret 2027. I realiteten innebærer dette en ytterligere avgiftsøkning på elektriske personbiler på om lag 75 000,- utover den kraftige avgiftsøkningen i 2026.

Sjelden eller aldri har norske husholdninger opplevd en så stor og økonomisk ufordelaktig avgiftsøkning i løpet av kort tid. I realiteten står vi overfor en situasjon der man i løpet av ett drøyt års tid risikerer at en moderne, trygg og utslippsfri personbil blir 125 000 kroner dyrere. Dette skjer samtidig som bilen spiller en avgjørende rolle for bred arbeids- og samfunnsdeltakelse i Norge, og samtidig som mange familier er helt avhengig av bilen for å få egen hverdag til å henge sammen.

Vi ber Stortinget sørge for at en ytterligere nedtrapping av momsgrensen for elektriske personbiler fordeles over flere år enn det regjeringen foreslår – og at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 sørger for et vedtak i retning av: Stortinget ber regjeringen senke momsgrensen for elektriske personbiler med maksimalt 100 000,- per år, og i løpet av 2026 innhente aksept fra ESA for dette».

Dersom momsgrensen fases ut i sin helhet i 2027, bør Stortinget sørge for at vektavgiften for elbiler fjernes for å kompensere for den massive avgiftsøkningen full moms innebærer på kort tid for elektriske personbiler.

Vårt forslag til nedtrapping av momsgrensen for elektriske personbiler:

Dato:

Ny momsgrense:

1.apr.27.

300 000,-

1.jan.28

200 000,-

1.jan.29

100 000,-

1.jan.30

0,-

 Om Bilimportørenes Landsforening
Bilimportørenes Landsforening representerer landets bilimportører. Våre medlemmer er bindeleddet mellom verdens bilprodusenter og det norske markedet, og er en viktig premissgiver for det grønne skiftet innen veitrafikken.  Våre medlemmer er opptatt av at myndighetene skal føre en forutsigbar bilavgiftspolitikk som bidrar til at flest mulig husholdninger har mulighet til å kjøpe en moderne, trygg og utslippsfri bil. Våre medlemmer er også opptatt av at næringslivet har tilgang på nyttekjøretøyene (varebiler, lastebiler og busser) som er nødvendig for å bevare og forsterke egen konkurransekraft i møte med stadig større krav og forventninger til grønn transport.

Regjeringen fremmer i budsjettopplegget for 2026 forslag til nye skatteregler for verdipapirfond. Endringene innebærer at norske fond nå vil underlegges skatteregler på linje med hva som gjelder i våre naboland. Endringene vil fjerne de skattemotiverte insentivene til å flytte norskregistrerte verdipapirfond til svensk eller annen jurisdiksjon i EØS-området. Verdipapirfondenes forening er fornøyd med at Finansdepartementet har lyttet til de innspill som bransjen kom med under høringen, og gjort justeringer som vil innebære at norske verdipapirfond i praksis ikke lenger vil komme i skatteposisjon. All beskatning vil nå skje på andelseierens hånd ved innløsning. Vi gir vår fulle tilslutning til departementets forslag.

Vi vil også gi honnør til Finansdepartementet som raskt kom på banen da det første norske forvaltningsselskapet varslet at det ville flytte sine rentefond til Sverige. De endrede skattereglene ville neppe blitt lagt fram uten denne flyttebeslutningen. Ideelt sett burde det imidlertid ikke være slik at det først er når flyttebilen er på vei at den politiske interessen for bransjen våkner.

Det er viktig å ha i mente at konkurransen i fondsmarkedet er svært internasjonal, med stor bevegelse over landegrensene, både av verdipapirfond som tilbys og kundemidler som plasseres. Dette er en ønsket følge av hvordan regelverket i EU er utformet. Norske forvaltningsselskap møter tøff konkurranse om norske fondssparere fra utenlandske fond, som har «hylleplass» i salgsløsningene hos norske banker og finansforetak, side om side med norske verdipapirfond.

Den skattemessige behandlingen av verdipapirfond er et viktig moment ved valg av fondets registreringsland, men det er ikke det eneste. Vårt utgangspunkt er at vilkårene for å drive kapitalforvaltning fra Norge bør være på linje med hva man finner i våre naboland. Dette tilsier blant annet at det bør komme på plass et mer fleksibelt og hensiktsmessig regelverk for distribusjon av verdipapirfond. Finansdepartementet har til behandling et forslag om å gjeninnføre adgangen for norske fondsforvaltningsselskaper til å kunne inngå individuelt forhandlede avtaler med store kunder. Vi forventer at departementet vil lytte til de innspill bransjen har gitt og raskt legge fram sitt forslag.

Den politiske interessen som bransjen har opplevd etter at den første flyttebilen var på vei til Sverige, har bidratt til at det nå ryddes opp i en del av de særnorske bestemmelsene. Dette er vel og bra, men framover er det viktig å ha i mente at landene vi sammenligner oss med, er i stadig regulatorisk endring for å styrke sine posisjoner som attraktive etableringsland for verdipapirfond. Vi er derfor glade for finanskomiteens bestilling til Finansdepartementet om å foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge, der målet med finansmarkedspolitikken bør være å videreutvikle en konkurransedyktig, solid og sterk finansnæring i Norge.

NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 800 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet NHO som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at man legger best mulig til rette for økt lønnsomhet og sunn vekst for våre medlemmer.  

De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er 

• Gjennomfør betydelige reduksjoner i formuesskatten til fordel for norsk eier- og gründerskap 
• Reiselivet har en svært lav driftsmargin sammenliknet med næringslivet generelt. Økte skatter, avgifter og gebyrer vil svekke vår konkurranseevne 
• Hold alkoholavgiftene på nivået for 2025 også i 2026

Formuesskatt (kap. 5 Prop 1 LS skatter og avgifter)  

Etter valget i 2025 er det nå et flertall av partier på Stortinget som har fjerning eller reduksjon av formuesskatten i sitt gjeldende partiprogram (Sp, V, Krf, H og Frp). Velgerne har altså stemt frem partier som ønsker lavere skatt på norsk eierskap. Dette bør snarest resultere i en lavere beskatning på norsk eierskap, som utgjør viktige sysselsettere og hjørnesteinsbedrifter i hele landet. Lettelsene i formuesskatten for budsjettet for 2026 er så ubetydelige at de ikke er til hjelp for norske bedriftseiere.  

NHO Reiselivs primære standpunkt er at formuesskatten på arbeidende kapital, en skatt rett på bunnlinjen, må reduseres og aller helst fjernes helt. Selv om internasjonal konkurranse og impulser helt klart gjør oss bedre, trenger norske myndigheter også å sørge for norske reiselivseiere som har nærhet og identitet til hva de skal selge. Norske eiere flytter fra landet på grunn av eierbeskatningen. Norske hotell sitter imidlertid fast i bakken. De kan ikke flyttes. Fra våre medlemmer hører vi nå at de vurderer å selge sine hotell til utenlandske oppkjøpere, og at neste generasjon vegrer seg for å ta over driften fordi det norske skatte- og avgiftsnivået oppleves som demotiverende.  

Norske hotelleiere fikk i stortingsperioden 2021-25 en sterk økning i formuesskatten. Jøril Mæland og Karin Thorburn fra NHH skriver i DN  15.10.25 at "for gründere og familieeide selskaper som har det meste av formuen i egne selskaper, må betalingen av formuesskatten tas fra selskapene. Resultatet er at norskeide selskaper vokser saktere og blir mindre lønnsomme enn konkurrenter med utenlandske eiere."  

Det nye stortingsflertallet som har programfestet at formuesskatten skal ned, må ta ansvar og sørge for et skattesystem som ikke straffer norsk eierskap.  

Merverdiavgift på overnatting og transport og forenkling (Kapittel 2 og 11 Prop 1 LS skatter og avgifter)   

Det er godt dokumentert at reiselivets driftsmargin er godt under hva som er gjennomsnittet for norsk næringsliv. Siste beregning fra Menon på oppdrag fra NHO Reiseliv oktober 2024 viser en gjennomsnittlig driftsmargin i overnattingsbransjen på 3,6 %. Den relativt sett lave lønnsomheten innenfor overnattingsbransjen skyldes blant annet sterk priskonkurranse i det globale reiselivsmarkedet, at næringen er arbeidsintensiv og at mange bedrifter har store sesongvariasjoner der inntjeningen i hovedsak skjer i hovedsesongen, mens de faste kostnadene løper gjennom hele året.  

Norge ligger allerede i europatoppen på merverdiavgift (MVA) på overnatting med 12 prosent, og kun to land er høyere enn oss. NHO Reiseliv advarer mot at denne økes de kommende årene. En MVA-økning vil dramatisk forverre rammebetingelsene til en samlet norsk reiselivsnæring og drastisk svekke Norges konkurranseevne mot utlandet. 

En MVA-økning vil øke prisene på transport i Norge, og svekker dermed tilgjengeligheten til det norske reiselivsproduktet. En MVA-økning øker i tillegg den totale prisen på reiselivstjenester i Norge, og øker dermed insentivet for nordmenn til å feriere i utlandet. Det vil svekke kundegrunnlaget til norsk reiseliv, ramme driftsmarginen og med stor sikkerhet føre til nedleggelser og redusert sysselsetting i reiselivsbransjen i hele Norge. 

For å sikre bedriftenes konkurransekraft, er vi avhengig av en offentlig sektor som er ansvarlig finansiert, effektivt organisert og samspiller med næringslivet. En stor og kompleks offentlig forvaltning fører til unødvendig lange og ofte uforutsigbare søknadsprosesser. I tillegg svekkes norsk konkurransekraft, på samme måte som EUs, av strengere lover og reguleringer enn Kina og USA. Gjennom EØS-avtalen er Norge omfattet av en stor del av de samme lovene og reguleringene som EU-landene. Norge har dessuten nasjonale reguleringer som er mer omfattende enn hva vi er pålagt.

Reguleringsbyrden har vært økende, og en stor del av NHOs medlemmer mener at dette er et betydelig hinder for ekspansjon og vekst. Det har også vært en markant økning blant bedrifter som opplever uforutsigbarhet i rammevilkår som en utfordring de siste årene. F.eks. har våre medlemmer innen bilutleie fått betydelig mer kompliserte mva.-regler det siste året, som øker deres administrative byrder og samtidig svekker lønnsomheten. 

De siste årene har vi NHO Reiseliv erfart at overtredelsesgebyr (OTG) blir brukt i økende grad ovenfor aktører i reiselivsbransjen, også for forhold som etter allmenn oppfatning ikke fremstår som så grove. Vi advarer mot en ytterligere eskalering av dette, og mener Stortinget må søke å begrense bruken av dette kun til de mest alvorlige tilfellene.  

NHO Reiseliv minner om teksten fra Veikart for reiselivsnæringen hvor regjeringen skriver "Som i andre næringer kan lønnsomheten i reiselivet også økes ved mer effektiv forretningsdrift i de enkelte virksomhetene. Regjeringen vil legge til rette for dette blant annet ved å gi bedriftene en enklere hverdag med redusert administrativ byrde." Regjeringen har også tidligere satt et mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og innrapporteringsplikter med 11 milliarder kroner innen 2025. NHO Reiseliv mener dette arbeidet må fortsette, og ønsker at både regjeringen og Stortinget følger opp dette med en aktiv dialog med næringslivet.  

Bedre vilkår for serveringsnæringen – fryste alkoholavgifter & redusert merverdiavgift (Kapittel 11 og 13).   

Serveringsbransjen er en sentral del av norsk næringsliv og reiseliv, med 29 milliarder kroner i verdiskaping i 2023. Den skaper arbeidsplasser, bygger lokalsamfunn og setter Norge på kartet. Samtidig er driftsmarginen i serveringsbransjen svært lav, siste tall er 2,1 %. I stedet for å øke alkoholavgiftene med en indeksregulering, burde Regjeringen ha frosset avgiftene på alkohol på nivået for 2025.  

Restaurant- og utelivsbransjen er i dag en av de mest regulerte næringene og har også den høyest mva. i Europa med 25 %. De siste års prisstigning har rammet bransjen hardt. Våre medlemsundersøkelser viser at ca 75 % av våre medlemmer har økte kostnader som den klart største utfordringen. Det normale nivået var rundt 30-40 %. 

Regjeringen burde også harmonisert satsene på mva. gjennom å innføre lik moms på servering av mat uansett om den serveres som sitt ned og ta med. Næringsmidler må behandles likt når det gjelder mva., uavhengig av restaurantens eller serveringsstedets innretning. Det vil sikre like konkurransevilkår for aktører innen matsalg, og samtidig forenkle avgiftssystemet for både næringsliv og forbruker.  

Luftfarten, avgifter og Avinors budsjetter  

Det er svært viktig for norsk reiselivs konkurranseevne at tilgjengeligheten til Norge sikres gjennom gode transportårer og gode og konkurransedyktige rammebetingelser for transportbransjene som fly, buss og ferge. Dette er også med på å sikre næringsliv og bosetting i hele landet. Det er grunn til bekymring når det gjelder flybransjens vilkår i Norge, særlig sammenliknet med vårt naboland Sverige og de avgiftskutt som er gjennomført der de siste årene. NHO Reiseliv viser her til NHO Luftfarts høringssvar til Finanskomiteen og de momenter som kommer frem der.  

Kreftforeningens høringsinnspill til finanskomiteen til behandlingen av Statsbudsjettet for 2026 

Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2025–2026) skatter og avgifter.  

Kreftforeningen foreslår: 

• At det etableres et varig gratis nasjonalt røykesluttprogram finansiert ved å utvide den eksisterende sektoravgiften på tobakksindustrien, kap 5572, post 75. Det er anslått at det vil koste 85 millioner kroner i oppstartsåret.
• At det sikres en reell økning i tobakksavgiftene på 10 prosent utover prisstigning. Anslått gir dette 500 millioner kroner i økte inntekter, kap. 5531, post 70. 
• At fradragsgrensen for gaver/donasjoner til frivillige og ideelle organisasjoner, kap 5502, post 70 

En av fem under 25 røyker  
Mange tror at unge i Norge ikke røyker lenger, oppdatert statistikk fra SSB viser at en av fem i alderen 16-24 år røyker. Tallet på unge røykere er økende og det er flere i dag enn for ti år siden. Arbeidet med å redusere tobakssbruk må styrkes. Omtrent 5000 Nordmenn dør årlig som følge av tobakksbruk, og over 5000 krefttilfeller årlig forårsakes av røyking. Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking er anslått av Helsedirektoratet til 80 milliarder kroner årlig i helsetjenestekostnader, produksjonstap og tapte leveår.   

Øk tobakksavgiftene utover prisstigning 
Høyere priser er det mest effektive virkemiddelet for å redusere tobakksbruk. Ungdom er spesielt følsomme for prisøkninger på tobakks produkter. Tiltaket vil både styrke statens inntekter og gi en betydelig langsiktig folkehelsegevinst. 

Nasjonalt røykesluttprogram finansiert av tobakksbransjen 
Tobakksnæringen er en veldig lønnsom sektor. Årsaken er først og fremst at den produserer avhengighetsskapende produkter.  

Konservative anslag gjort av Oslo Economics viser at lungekreftbehandling er 100 ganger dyrere enn deltakelse i et røyksluttprogram. Finansiering av røykeslutt er en rimelig og nødvendig investering i et mer bærekraftig helsevesen. Regjeringen har ikke innfridd løftet om å innføre et nasjonalt røykesluttprogram basert på pilotprosjektet i Vestre Viken. Resultatet fra pilotprosjektet i Vestre Viken var uvanlig godt i røykesluttsammenheng, og beviste at gratis hjelp i seg selv motiverer til røykeslutt. Frisklivssentralene som gjennomførte piloten i kommunene opplevde en økning på over 500 % i personer som ønsket hjelp til å slutte å røyke. Piloten nådde også de med svak sosioøkonomisk status.  

Helsedirektoratet har beregnet at den årlige kostnaden for en nasjonal utrulling av et gratis røykesluttprogram er på 85 millioner kroner (inkludert oppstartskostnader som vil bli mindre etter hvert). Det er også beregnet at samfunnsgevinsten per prosentpoeng nedgang i andelen røykere utgjør 2-3 milliarder kroner i fremtidig besparte utgifter til helsebudsjettet. Røykesluttprogrammet er foreslått finansiert via sektoravgiften på tobakk.  

Sunn skatteveksling 
Det må bli enklere å ta vare på egen helse gjennom et sunt kosthold. Matvareprisene har økt med over 30 prosent fra 2021 til 2025, ifølge konsumprisindeksen fra SSB. Prisvirkemidler er et av de mest effektive tiltakene som kan brukes for å påvirke hva folk spiser og drikker. Kreftforeningen foreslår at sunn mat må bli billigere, og at inndekningen hentes inn ved å gjøre usunn mat tilsvarende dyrere. Et kosthold som er mer i tråd med kostholdsrådene fra helsedirektoratet vil gi helsegevinster på befolkningsnivå raskt. Blant kostnadseffektive grep som er foreslått er en avgift på sukkerholdig drikke. Bruk av avgifter og subsidier til å oppnå en veksling mellom sunne og usunne produkter er en strategi anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og egne helsemyndigheter. I tillegg foreslår Kreftforeningen at det sikres en reell økning i alkoholavgiftene. Høyere priser er effektivt for å redusere alkoholkonsum. Tiltaket vil både styrke statens inntekter og gi en betydelig folkehelsegevinst. Alkoholrapporten fra helsedirektoratet viser at et flertall blant befolkningen mener at høyere avgifter er et godt tiltak for å begrense skadevirkningene av alkohol i samfunnet. 

Skattefradrag for gaver 
Kreftforeningen er avhengig av innsamlede midler i arbeidet med å nå vårt formål. Vi foreslår at skattefradragsgrensen for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner økes fra 25 000 til 50 000 kroner i året. Utover dette viser vi til innspillet sendt inn av Fundraising Norge og Frivillighet Norge for hvorfor dette er viktig for hele frivillig og ideell sektor.  

Kommentarer til regjeringens forslag om skatter og avgifter

• Det er positivt at regjeringen vil øke den generelle CO₂-avgiften (kap. 5543) i 2026 og trappe den ytterligere opp, og det er bra at den nå økes uten reduksjoner i veibruksavgiften. Nedgangen i utslipp går imidlertid betydelig saktere enn hva klimaavtalen med EU krever. Dette tilsier at vi må trappe opp avgiften raskere enn hva regjeringen legger opp til. Naturvernforbundet foreslår at den øker dobbelt så mye som det regjeringen foreslår i 2026, til 1912 kroner/tonn, noe som gir et merproveny på om lag 2000 mill. kroner bokført (og 2200 mill. kroner påløp).
  
  
• Naturvernforbundet mener det er feil at CO₂-avgiften i petroleumssektoren (kap. 5508) ikke økes utover prisstigning. Det er nødvendig med kraftigere økonomiske virkemidler overfor denne sektoren, som står for nesten en firedel av Norges utslipp. I tillegg bidrar eksport av norsk olje og gass til forbrenningsutslipp beregnet til ti ganger norske territorielle utslipp. Naturvernforbundet mener at CO₂-avgiften i petroleumssektoren bør økes til samme nivå som ordinær sats, altså til 1912 kroner/tonn. Økte inntekter fra dette tilfaller Statens pensjonsfond utland. Behovet for sterkere virkemidler i denne sektoren underbygges ytterligere ved at oljebransjen ikke ser ut til å nå sine avtalte klimamål i 2030 med dagens virkemiddelbruk, noe som var en forutsetning for oljeskattepakka fra 2020.
  
  
• Naturvernforbundet støtter ikke forslaget om å fjerne CO₂-avgiften på kvotepliktige utslipp som ikke omfattes av innsatsfordelingsforordningen. Vi trenger streke virkemidler for å kutte utslipp, ikke svakere. Særlig uheldig er det at regjeringen vil fjerne CO₂-avgiften på innenriks flytrafikk. Dette vil svekke insentivene til utslippskutt og omstilling i transportsektoren og kommer på toppen av reduksjonen i flypassasjeravgiften i 2025. Siden CO₂-avgiften for innenriks flytrafikk omfatter alle flygninger fra alle selskap, bidrar den ikke til karbonlekkasje. Den bør derfor opprettholdes og prisjusteres, noe som gir et merproveny på om lag 420 mill. kroner bokført (og 480 mill. kroner påløpt) i 2026.
  
  
• Naturvernforbundet mener det er riktig av regjeringen å foreslå å senke innslagspunktet for når det skal betales merverdiavgift på elbiler, til 300 000 kroner, i kombinasjon med økte avgifter på kjøp og bruk av bensin- og dieselbiler. Elbilene er blitt vesentlig mer konkurransedyktige over tid, og vi må unngå at billige elbiler bidrar til å øke antall kjøretøy og skape mer biltrafikk. Det er viktig at folk kjøper elbil framfor bensin- og dieselbil dersom de først kjøper en bil, men elbilene er også areal- og ressurskrevende og bidrar til køer. Eventuelt kan CO₂-komponenten i engangsavgiften på bensin- og dieselbiler økes ytterligere.
  
  
• Regjeringen vil redusere avgiften på elektrisk kraft (kap. 5541) ytterligere, i tillegg til enda mer subsidiering av folks strømutgifter. Dette vil bidra til økt strømforbruk, som igjen kan øke presset på naturen eller gi høyere klimagassutslipp. I tillegg foreslår regjeringen å kutte støtten til energieffektivisering. Vi trenger sterkere insentiver for strømsparing, ikke svakere. Elavgiften bør derfor ikke reduseres ytterligere, noe som vil gi et merproveny på 2330 mill. kroner bokført (og 4000 mill. kroner påløpt) i 2026. Årets statsbudsjett fører til subsidiering av strøm og avgiftsreduksjoner på til sammen 18,5 milliarder kroner, mens kun 1,6 milliarder er satt av til energisparing via Enova og Husbanken. Det er ikke bærekraftig.
  
  
• Naturvernforbundet er enig med regjeringen i at en avgift på mineralgjødsel må utredes med tanke på innføring 1. januar 2027. En slik avgift er et viktig virkemiddel for å kutte klimagassutslipp og bedre miljøet i elver, vann og fjorder.
   

I sum gir Naturvernforbundets konkrete forslag til avgiftsendringer et bokført merproveny på 4750 mill. kroner bokført og 6680 mill. kroner påløpt i 2026. I tillegg ønsker Naturvernforbundet at det kuttes i miljøskadelige bevilgninger og subsidier, blant annet 1500 mill. kroner av bevilgningen til Nye Veier AS til bygging av motorveier. I sum gir dette et betydelig handlingsrom for grep som tar vare på naturen og kutter klimagassutslipp.

Øvrige hovedsatsinger, som omtales nærmere i andre komiteer

Den internasjonal naturavtalen krever en betydelig innsats av Norge for å ta vare på naturen. Det er skuffende at naturverninnsatsen i statsbudsjettet videreføres på dagens beskjedne nivå. Det er et stort etterslep å ta igjen innen vern, skjøtsel og restaurering. Her trengs det betydelig økte bevilgninger, blant annet til skogvern. På samferdsel har regjeringen tatt noen gode grep for å vri innsatsen fra store og naturødeleggende prosjekter til mer vedlikehold og utbedring av de veiene og banene vi har. Regjeringen foreslår dessverre betydelige kutt i bevilgningene til jernbanenettet. Dette bør oppveies med ytterligere midler til vedlikehold og fornying av de banene vi har, for å redusere omfanget av forsinkelser og innstillinger.

Forslag til anmodningsvedtak om finanskomiteens saksfelt

• Stortinget ber regjeringen bruke minst 1 prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand og investere 0,25 prosent av oljefondet i klimainvesteringer.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede et system der økte inntekter fra økt CO₂-avgift betales flatt tilbake til landets innbyggere (også kalt klimaavgift til fordeling (KAF) eller klimabelønning).
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede miljøavgift på omsetning av torv, med sikte på innføring i løpet av 2026.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede miljøavgift på deponi av gruveavfall, med sikte på innføring i løpet av 2026.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede alternativer til Norgespris som i større grad stimulerer til energisparing og effektbalanse, og senke forbrukstaket for subsidiert strøm til maks 3000 kWh/måned og ekskludere fritidsboliger fra støtteordningene.
  
  
• Stortinget ber regjeringen iverksette økonomiske insentiv for reparasjon og brukthandel som er enkle å bruke for både næringsliv og forbruker. Det best egnede grepet er etter vårt syn å fjerne merverdiavgiften (innføre nullsats) for brukthandel, reparasjon og reservedeler til klær, sko, elektronikk og andre typiske forbrukervarer. Sekundært kan en ordning med direkte støtte, som Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi peker på, velges. Det vesentlige er å sette i gang et virkemiddel og å sørge for følgeforskning for å sikre oppnådd effekt.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en særavgift på tekstiler. Avgiften bør omfatte klær, sko og husholdningstekstiler og beregnes både ut fra vekt og antall. Avgiften skal sees i sammenheng med andre virkemidler, som innføring av et utvidet produsentansvar på tekstiler samt kutt av merverdiavgift på salg av brukte klær.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede innføring av avgift på plastemballasje. Avgiften bør differensieres etter andelen materialgjenvunnet plast i produktene og være høy nok til at plastforbruket reduseres.
  
  
• Stortinget ber regjeringen sikre at netthandelaktører basert utenfor EU/EØS (Temu, Shein etc.) må forholde seg til norsk og europeisk produktregelverk for miljøgifter. Dette innebærer blant annet en kontrollavgift som finansierer styrket ettersyn med varestrømmen samt en forsterket myndighet til å bøtelegge nettplattformene for avvik.

Kirkens Nødhjelp takker Finanskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.  

En global skattekonvensjon i FN 

Det vises til Prop. 1 S, under Budsjett for 2026 “Forhandlingar om ein rammekonvensjon om skatt i FN”. Kirkens Nødhjelp ser det som meget positivt at forhandlingene om en skattekonvensjon i FN er i gang. Å sette en stopper for skattetriksing er særlig viktig for nasjonal ressursmobilisering i lavinntektsland, men det er også viktig for høyinntektsland som Norge.  

Vi oppfordrer til at annet internasjonalt skattesamarbeid, inkludert under OECD og G20, bygger opp om og forsterker samarbeidet om global skattereform i FN. Dette gjelder overordnet og også for “Arbeidet med globale løysingar for meir effektiv og rettferdig skattlegging av store, fleirnasjonale konsern” som beskrevet i budsjettforslaget. FN er den eneste globale arenaen der land på likeverdig og demokratisk grunnlag kan diskutere skattesamarbeid. Forhandlingene i FN oppstår etter at flere utviklingsland har kritisert OECD og G20 for udemokratiske og urettferdige løsninger tidligere. 

Vi vil gjøre Finanskomiteen oppmerksom på “Terms of Reference (ToR) for a United Nations Framework Convention on International Tax Cooperation” vedtatt i januar 2025. Dokumentet kobler skattekonvensjonen med bærekraftig utvikling på flere områder (dette inkluderer, men er ikke begrenset til, (Objectives (c), Principles (d) og Commitments (c)). Videre ønsker vi å løfte Regjeringens ambisjon i kampen mot ulikhet og fattigdom beskrevet i Utenriksdepartementets budsjettforslag: “Norge fortsetter å ta lederskap innen skatt, anti-korrupsjon og kamp mot ulovlig kapitalflyt ... Norge viderefører også sin aktive rolle i arbeidet for en skattekonvensjon i FN.” Vi ber om at regjerings ambisjonsnivå gjenspeiles i Finansdepartementets budsjettforslag og samsvarer med Norges øvrige forpliktelser, inkludert fra Finansiering for utvikling 4 (FfD4) og ToR . 

Kirkens Nødhjelp ber komitéen: 

- Be regjeringen om at Norge skal ta en aktiv og ambisiøs rolle i forhandlingene og fremme bærekraftig utvikling i tråd med Terms of Reference og sluttdokumentet fra FfD4.

- Be regjeringen sikre at annet internasjonalt skattesamarbeid, inkludert under OECD og G20, bygger opp om og forsterker samarbeidet om en global skatterekonvensjon i FN. 

- Be regjeringen bidra med finansiering til utviklingslands deltakelse i forhandlingene om en skattekonvensjon i FN. 

Helhetlig gjennomgang av Statens pensjonsfond utland (SPU) 
SPU er et av verdens største statlige investeringsfond og har stor betydning for Norges omdømme og forvaltning av fellesskapets verdier. Fondet skal ikke være et utenrikspolitisk virkemiddel, men heller ikke bidra til folkerettsbrudd eller undergrave internasjonale normer.  

Dagens etiske rammeverk og styringsstruktur muliggjør investeringer i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, inkludert krigsforbrytelser. De siste avsløringene har synliggjort svakheter i et uklart rammeverk som ikke samsvarer med folkeretten og internasjonale standarder. Dette svekker tilliten til fondet og øker risikoen for at fondet blir oppfattet som nettopp et politisk verktøy. 

Noen utfordringer ved dagens rammeverk: Retningslinjene for observasjon og utelukkelse må være i tråd med, og henvise eksplisitt til, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer. Norges Bank har et for snevert mandat og det mangler en reell forhåndsfiltrering for å håndtere menneskerettighetsrisiko før investeringer. Banken har svært begrenset handlingsrom til å avstå fra investeringer i referanseindeksen på etisk grunnlag, og begrensede etiske krav til forvaltning. Det mangler en hurtigmekanisme for midlertidig eller permanent nedsalg ved høy risiko for folkerettsbrudd. 

Erfaringene fra tidligere investeringer som har blitt kritisert for folkerettsbrudd eller etiske kontroverser viser at punktvise justeringer ikke er nok. Mindre endringer, også etter de siste avsløringene, vil ikke sikre at fondet unngår medvirkning til folkerettsbrudd.   

Kirkens Nødhjelp ber komitéen: 

- Be regjeringen sette i gang en helhetlig gjennomgang av Statens pensjonsfond utland sitt etiske rammeverk og styringsstruktur, med sikte på endring.

Gjennomgangen bør omfatte de etiske retningslinjene, investeringsmandatet, informasjonsflyt, åpenhet og kapasitet, og disse elementene må vurderes samlet for å sikre en konsistent og ansvarlig forvaltning. Arbeidet bør utføres av et bredt sammensatt utvalg med kompetanse fra ulike fagtradisjoner og sektorer, inkludert sivilsamfunn, akademia og relevante fagmiljøer.  

Klimafinansieringen må trappes opp 

På klimatoppmøtet COP29 i Baku ble det enighet om et nytt klimafinansieringsmål på 300 milliarder dollar årlig til utviklingsland innen 2035, mot det forrige målet på 100 milliarder. Stockholm Environmental Institute har tidligere beregnet at Norges rettferdige klimafinansieringsbidrag under Parisavtalen skal være på minst 65 milliarder kroner årlig frem til 2030. I dette budsjettforslaget reduserer regjeringen klimafinansieringen med 466 millioner.  

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal sette et nytt klimafinansieringsmål (vedtak 981). Kirkens Nødhjelp mener at dette bør komme i form av en helhetlig opptrappingsplan som reflekterer den globale enigheten om å tredoble klimafinansieringen, og Norges rettferdige andel av Parisavtalens mål. Målet bør inneholde undermål for privat og offentlig finansiering, samt spesifisere andelen av finansieringen som går til klimatilpasning, utslippskutt og tap og skade.  

Kirkens Nødhjelp ber komitéen:  

- Be regjeringen lage en opptrappingsplan for Norges samlede klimafinansiering 

- Be regjeringen utarbeide separate mål for offentlig og privat klimafinansiering, samt for fordelingen av klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade  

Det er behov for en kraftig oppskalering av fornybare investeringer i utviklingsland. Samtidig kan ikke denne satsingen gå på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand til de minst utviklede landene. Klimainvesteringsfondet er svært lønnsomt, derfor kan bevilgningene føres som fondsforvaltning og føres under strek. Dette kan frigjøre midler til øvrig bistand over bistandsbudsjettet. 

I juni vedtok flertallet på Stortinget å oppskalere Norfunds klimainvesteringsfond (vedtak 984).  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

- Føre overføringene til Klimainvesteringsfondet “under strek”.

- Øke bevilgningene til klimainvesteringsfondet i 2026, i tråd med Stortingets vedtak.  

Mangel på tilstrekkelige klimatiltak 
I regjeringens klimastatus og -plan ser vi at gapet mellom utslippskuttene regjeringen har forpliktet seg til, og utslippskuttene regjeringen planlegger for, øker. Regjeringen må innføre tilstrekkelig klimapolitikk i tråd med klimamålene for 2030, 2035 og 2050.  

Det er bra at regjeringen foreslår en videre opptrapping av CO2-avgiften fram mot 2035. Samtidig bør de også, i tråd med klimautvalget 2050 sine anbefalinger, utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsproduksjon. Det bør også innføres en ny produksjonsavgift på olje og gass som kan framskynde omstillingen bort fra fossil energi.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen: 

- Be regjeringen utarbeide en plan for sluttfasen av norsk petroleumspolitikk. 

- Be regjeringen innføre en produksjonsavgift på norsk olje og gass. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett har en svak klimaprofil. Aldri har det vært foreslått ny politikk som kutter mindre enn i årets klimastatus og –plan. Budsjettforslaget innebærer høyere klimainntekter (1,6 mrd. kr i økt CO2-avgift alene) og en reversering av klimautgifter.    

CO2-avgift også for olje og gass 

ZEROs forslag: økt CO2-avgift i petroleum til generell sats, og fastsett videre opptrapping til 2035 (i tillegg til kvoteplikt) 

Det er veldig bra at regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften videre til 2035. Det er uheldig at olje og gass skånes for økningen. Det er i tillegg uklart hva som skjer med CO2-avgiften til olje og gass til 2035. ZERO foreslår at det fastsettes et prinsipp om at olje og gass følger utviklingen i generell sats for CO2-avgift i tillegg til kvoteplikt. 

CO2-avgift på fiske og fangst 

ZEROs forslag: CO2-avgiften for fiske og fangst i nære farvann reduseres til lavere sats for fiske og fangst i fjerne og nære farvann. 

Regjeringen trapper ikke opp CO2-avgiften for fiske og fangst i fjerne farvann, og innfører en ny, mellomliggende sats for fartøy som fisker både i nære og fjerne farvann. Fartøy som fisker kun innenfor norsk økonomisk sone skal fortsatt betale full sats. I tillegg foreslår regjeringen å styrke CO2-kompensasjonsordningen med 140 millioner i 2026, og varsler at ordningen forlenges til 2027. 

Det er fornuftig av regjeringen å innlemme fiske og fangst i fjerne farvann i CO2-kompensasjonsordningen og skjerme drivstofforbruket fra høyere CO2-avgifter for å motvirke karbonlekkasje og ivareta norske fiskeres konkurranseevne. ZERO mener likevel at fritaket for CO2-avgiften for fiske- og fangstfartøy i utenriksfart bør videreføres til man er sikre på at foreslåtte virkemidler har ønsket effekt. 

Videre mener ZERO at tre satser for CO2-avgift fra fiske og fangst er uforholdsmessig komplisert, all tid regjeringen er usikker på klimaeffekten. I påvente av regjeringens arbeid med å gjennomgå det regulatoriske rammeverket for fiskefartøy bør avgiftssatsene forenkles. 

Elavgift (Kap. 5541, post 70) 

ZEROs forslag: behold elavgiften på dagens nivå. Om den reduseres, bør Enova-påslaget økes fra 1 til 5 øre/kWh, og fjernvarmen kompenseres for tapte inntekter.  

ZERO mener reduksjon av elavgiften til 4,18 øre/kWh ikke bør innføres da det svekker lønnsomheten for fjernvarme, energieffektivisering og lokal energiproduksjon, og undergraver utslippskutt og nettavlastning. Dersom avgiften likevel reduseres, bør Enova-påslaget økes til 5 øre/kWh, som kan gi 4 mrd. kr årlig til målrettede investeringer i energiomstilling. 

Skatteendringer for personbil 

ZEROs forslag: en gradvis innføring av moms: 

• 1.4.2026: senk innslagspunktet for MVA til 400.000  
• 1.1.2027: senk innslagspunktet til 300.000 
• 1.1.2028: senk innslagspunktet til 150.000  
• 1.1.2029: fjern hele fritaket 
• 1.1.2029: vri CO2-komponenten i engangsavgiften til utslipp i verdikjeden 

Regjeringens forslag til momsendringer innebærer for rask innføring, og er uforutsigbart. Forslaget vil gjøre elbiler 40-50 000 kr dyrere ved nyttår. Det er bra at engangsavgiften for personbiler foreslås omlagt. Det fører til en økning i pris for fossile biler på 20-30 000 kr. Avgiftsøkningen for elbiler vil da være betydelig høyere enn for fossile biler, og elbilens konkurransedyktighet svekkes.  

Veibruksavgiften (Kap. 5538, post 70-71) 

ZEROs forslag: Behold økningen i veibruksavgiften for både bensin og diesel.  

Bilavgifter personbil og varebil (Kap. 5536, post 71) 

ZEROs forslag: Behold omlegging av engangsavgift for varebil, øk laveste sats for CO2 fra 800 til 1000 kr/g CO2/km. 

Vektårsavgiften for lastebil (Kap. 5536, post 73)  

ZEROs forslag: Tredoble den miljødifferensierte årsavgiften for dieseldrevne kjøretøy i vektklassen 7500-11 999 og 12 000-19 999.  

For de minste lastebilene (bydristribusjonsbiler) finnes det nå flere elektriske modeller. Det er derfor på tide å øke avgiftene på de fossile alternativene. 

Sunn skatteveksling 

ZEROs forslag: halv moms på frukt og grønt 

ZERO foreslår sunn skatteveksling av matvarer vi skal spise mer av, mot matvarer vi skal spise mindre av. Sunn mat må bli det billigste alternativet. Dette kan bidra til å bygge et større marked for frukt, grønt og korn produsert i Norge. 

Forlengelse av NOx-avtalen 

ZEROs forslag: avtalen og fondet forlenges til og med 2030. 

Miljøavtalen mellom staten og næringslivet har som mål å redusere NOx-utslipp ved støtte til utslippsreduksjoner. Avtalen har løpt siden 2018, og har realisert 441 prosjekter med støtte på rundt 4,9 mrd. kr. Skipsfarten har vært den største mottakeren, med støtte til 257 prosjekter, som har redusert NOx- og CO2-utslipp. Den opprinnelige avtalen løper ut 2027, og ZERO mener den bør forlenges til og med 2030. 

Samfunnsbedriftene er landets fremste arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunalt eide virksomheter, med nær 600 medlemmer. Våre medlemmer spiller en nøkkelrolle i å skape nyskapende arbeidsliv, og levende og bærekraftige lokalsamfunn i hele landet. De tilbyr grunn-leggende tjenester til innbyggerne og næringsliv innen brann og redning, energiforsyning, havn og godstransport, arbeidsinkludering, samt avfallshåndtering.

Norge skal gjennom en enorm omstilling. Vi skal kutte utslipp, ivareta vår konkurranseevne som industrinasjon, og etablere bærekraftige verdikjeder i en økonomi som skal bli mer sirkulær. Dette skjer innenfor rammene av en urolig verden, der geopolitiske vurderinger må ligge som et fundament for å ivareta samfunnskritiske oppgaver. Det krever målrettet politikk skal vi løse de store oppgavene.

 Vi ber om følgende:

• Fortsatt vekst i CO2 avgiften som hovedgrep for grønn omstilling i Norge
• Investeringsmidler til nødvendig grønn infrastruktur i kommunale bedrifter
• Styrket satsing på bransjeprogrammer for å møte fremtidig behov for kompetanse
• Kommunalt samarbeid på tvers av kommuner for å styrke lokal beredskap

Åpne for kommunale bedrifter i virkemiddelapparatet

Samfunnsbedriftene støtter på generelt grunnlag økningen i CO2 avgiften. CO2 avgiften er et viktig virkemiddel for å lykkes med grønn omstilling. Samtidig er CO2 avgiften alene ikke nok til å utløse investeringer i infrastruktur vi trenger for å møte kravene Stortinget har satt. Dette gjelder eksempelvis for utsortering av avfall.

Samfunnsbedriftene sine medlemmer er sentrale verktøy vi som samfunn har, og som vi kan velge å bruke, for å lykkes med grønn omstilling i Norge. Men da krever det en bedre sammenheng mellom kravene som settes og den økonomiske evnen bedriftene får til å gjennomføre nye investeringer i viktig infrastruktur.

Samfunnsbedriftene ber derfor om en egen investeringsstøtte til kritisk infrastruktur for kommunale selskaper. I dag har disse selskapene ikke tilgang på ordninger i virkemiddelapparatet som Enova og Innovasjon Norge. Samfunnsbedriftene mener at virkemiddelapparatet må innrettes slik at finansieringsstøtte kan gis, uavhengig av eierskap og sektor, når målet er knyttet til miljøteknologi som støtter oppunder en sirkulær økonomi.

Styrke bransjeprogrammene

I bevilgningene til kompetanseutviklingstiltak rettet mot arbeidslivet, har regjeringen lagt seg omtrent på samme nivå som i 2025. Det tyder på at det ikke vil bli etablert nye bransjeprogrammer utover de som er i treårsløp allerede. Evalueringer viser at bransjeprogrammene har vært vellykkede, og partene i arbeidslivet er samstemte om at det bør etableres flere bransjeprogrammer – og at varigheten bør økes, for å få full effekt av programmene.

Samfunnsbedriftene mener derfor at det i statsbudsjettet bør gis rom for å etablere bransjeprogrammer som kan styrke tilgangen på fagkompetanse til teknisk sektor. Det grønne skiftet vil øke etterspørselen etter ingeniører og fagarbeidere i teknologi og håndverksfag kommende år. Vi savner en videre opprusting med flere studieplasser i IKT-utdanningene og høyere teknisk utdanning. Derfor må utdanningstilbudet samfunnet gir tilpasse behovet vi ser kommer.

Kommunale samarbeid for god beredskap
Finansdepartementet har et eget avsnitt om Samfunnssikkerhet og beredskap i sitt budsjett. I den sammenheng vil Samfunnsbedriftene minne om at kommunale bedrifter er sentrale i lokal samfunnssikkerhet og beredskap. Den totale beredskapen er avhengig av økonomiske ressurser, men også god og riktig organisering. Samfunnsbedriftene vil peke på behovet for gode rammevilkår for tverrkommunalt samarbeid for å ivareta lokale beredskapsoppgaver.

For øvrig vil Samfunnsbedriftene vise til forslag fra Samfunnsbedriftene Energi og Samfunnsbedriftene avfall og ressurs.

Kontaktinformasjon:
Pia Farstad von Hall, phall@samfunnsbedriftene.no, 97100904

Norsk Hydrogenforum (NHF) takker for muligheten til å gi innspill til forslag til statsbudsjettet for 2026. NHF er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og hydrogenbaserte produkter som ammoniakk, metanol og e-fuel (heretter kalt derivater). Våre medlemmer representerer store og viktige deler av industrien, kraftbransjen, teknologiselskaper, transportsektoren og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge.

Oppdatert kartlegging av den norske hydrogennæringen

Som følge av geopolitisk uro, kostnadsøkning og regulatorisk usikkerhet er det nå krevende for hydrogennæringen. På tross av dette går utviklingen stegvis i riktig retning, og både Hydrogen Council og IEA melder om sterk vekst globalt. NHFs oppdaterte kartlegging av det norske hydrogenlandskapet fra september i år viser 217 ulike prosjekter knyttet til produksjon, sluttbruk, teknologi og forskning.

Det siste året er hydrogen tatt i bruk i industri, skipsfart, tungtransport, på anleggsplasser, til elbillading, og det jobbes med å etablere hydrogenbasert luftfart. Hittil er det tatt 19 investeringsbeslutninger for produksjon av fornybart og lavkarbon-hydrogen tilsvarende nærmere 20.000 tonn, inkludert derivatene. Dersom alle planene for hydrogenproduksjon realiseres, kan det i Norge produseres 489.000 tonn i 2030 og 1.151.000 tonn i 2035. I tillegg til betydelige utslippskutt, vil oppskalering av hydrogen bidra til industriutvikling og verdiskaping.

Ifølge en kartlegging utført av Multiconsult på vegne av Energidepartementet var den samlede omsetningen i den norske hydrogennæringen 4 milliarder kroner i 2023. 2,9 milliarder av dette er knyttet til eksport og inntekter utenlands.

Prising av utslipp er avgjørende

For å sikre at hydrogen blir konkurransedyktig med fossilt, er prinsippet om at forurenser betaler helt avgjørende. Det er derfor viktig at regjeringen varsler en lineær opptrapping av CO₂-avgiften til 3.400 kr i 2035, se kap. 5543 post 70. Dette vil bidra til økt forutsigbarhet for de betydelige private investeringene som skal tas, og NHF anmoder om en bred politisk enighet om videreføring av den lineære opptrappingen til 2035.

Som Miljødirektoratets tiltaksrapporter for utslippskutt viser, kommer vi ikke utenom hydrogenbaserte drivstoff i lavutslippssamfunnet i segmenter det er krevende å elektrifisere. Miljødirektoratet peker særlig på deler av industrien, skipsfart og luftfart, men også bygg og anlegg og tungtransport.

NHF støtter økt veibruksavgift i kap. 5539. Den samlede avgiftsøkningen for bruk av fossile drivstoff i veitransport bidrar til å øke omstillingstakten og konkurransedyktigheten til utslippsfrie alternativ. Det er derfor viktig at ikke økningen i CO₂-avgift kompenseres med reduksjon av andre avgifter, slik det ble gjort i statsbudsjettet for 2025.

Haster det ikke lenger å kutte utslipp i Norge?

Det er i Grønn bok et betydelig sprik mellom det opprinnelige målet for utslippskutt i Norge og hva vi ligger an til å klare. Det er derfor svært skuffende at det foreslås en rekke kutt i helt sentrale klimapolitiske virkemidler, og at regjeringen i for stor grad legger opp til klimatiltak og industribygging i andre land ved kjøp av kvoter.

Ifølge tall fra Miljødirektoratet har norske utslipp kun falt med 12 prosent siden 1990, men Danmark og Sverige har kuttet med henholdsvis 46 og 33 prosent i samme periode.

Miljødirektoratet er tydelig på at utslippskuttene i størst mulig grad bør tas hjemme og ikke ved kjøp av kvoter. De er tydelige på at det er mulig å kutte utslippene med 64 prosent innen 2035, men da behøves det flere virkemidler og forutsigbarhet.

EU-kommisjonen kobler nå handel, økonomi, sikkerhet og klima mye tettere sammen enn før, og de fremhever at dette er en bevisst strategi for å sikre framtidig vekst. Norge har som energi- og industrinasjon et særskilt ansvar for å være et foregangsland i klimaomstillingen, og bør gjøre det samme. Hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff vil kunne spille en nøkkelrolle i omstillingen, men da må det norske hydrogenmarkedet oppskaleres raskere slik at vi opprettholder vår konkurransekraft. Fremfor kutt er det derfor behov for å forsterke de klimapolitiske virkemidlene i statsbudsjettet for 2026.

Innspill til merknader

• Det anmodes som en bred enighet på Stortinget om en lineær opptrapping av CO₂-avgiften til 3.400 kr i 2035.
• Økning i CO₂-avgiften må ikke kompenseres med reduksjon av andre avgifter, som veibruksavgiften.

Vennlig hilsen 

Norsk Hydrogenforum

Finanskomiteen på Stortinget

Samra Akhtar, 2. nestleder i HK Norge

Faktaboks:

• Arbeidsgivere er i dag lovpålagt å spare minst to prosent av lønn til sine arbeidstakere i pensjon. Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Maksimal sparesats er sju prosent, med mulighet for sparing opp til 18,1 prosent for inntekter mellom 7,1 og 18,1 G)
• Skal minstesatsen for OTP heves, må det en lovendring til.
• I dag har rundt 600.000 arbeidstakere kun minstesatsen, ifølge tall fra Finans Norge.
• Tjenestepensjon ble innført som obligatorisk ordning 1. januar 2006. Minstesats for sparing har vært uendret siden innføringen.
• Tjenestepensjon fra første krone iverksatt 1. januar 2022.
• Actecan-rapport 2023 02 om innskuddspensjon i ulike næringer i 2022 på oppdrag for HK Norge https://actecan.no/innskuddspensjon-i-ulike-naeringer-i-2022/
• Tall på tjenestepensjonsnivåer for ulike grupper fra Actecan-rapporten (grunnsatser)
  Gjennomsnitt for alle ansatte med innskuddspensjon er en grunnsats på 3,9 %, mens gjennomsnitt for ansatte i detaljhandelen er på 2,6 prosent (https://actecan.no/innskuddspensjon-i-ulike-naeringer-i-2022/)

1. januar 2006 ble lov om obligatorisk tjenestepensjon iverksatt. Siden har arbeidsgivere vært lovpålagt å spare minst to prosent og maks syv prosent av lønn til sine arbeidstakere i pensjon, også kalt OTP.

Det er snart 20 år siden Stortinget vedtok minstesatsen på to prosent, og denne har vært uendret siden. HK Norge mener tiden er moden for å heve satsen. Men da må en lovendring til.

I dag er det store og systematiske forskjeller i nivåene på OTP. Offentlig sektor har gjennomgående høyt nivå. Det samme gjelder høytlønnede og den godt organiserte delen av privat sektor. Men for en stor andel, særlig den lavtlønnede og svakere organiserte delen av privat sektor, ligger OTP på lovens minimumssats på to prosent.

Pensjon må være omfordelende

I dag bidrar OTP til å forsterke forskjellene inn i alderdommen mellom dem som har hatt god lønn og dem som har tjent mindre, da lønnsnivå og størrelsen på OTP-satsene ofte henger sammen. Med andre ord: arbeidstakere med dårlige arbeidsvilkår ender også opp med de dårligste pensjonsvilkårene.

Arbeidsgivere kan velge om de vil tilby sine ansatte uførepensjon som en del av OTP.
I følge Actecan-rapporten var kun 46 prosent av arbeidstakere som hadde innskuddspensjon, (den vanligste OTP-ordningen i privat sektor), tilknyttet en uførepensjonsdekning. Det kan altså se ut til at uføredekningen er lavest i de næringene der sannsynligheten for å bli ufør er størst.

Kort oppsummert betyr det at arbeidstakere i lavtlønte yrker, i næringer der uføregraden er høyere sammenlignet med andre næringer, også er de som har lavest grad av uførepensjonsdekning gjennom OTP. (https://actecan.no/innskuddspensjon-i-ulike-naeringer-i-2022/)

Å være dårligst skal ikke være et konkurransefortrinn

Dagens minstesats kan også skade det organiserte og seriøse arbeidslivet i Norge. I privat sektor er mange bedrifter avhengige av å vinne anbud for å få oppdrag. Hvis aktører kan kutte prisene ved å ha dårligst pensjon for sine ansatte vil det gi et konkurransefortrinn for den minst seriøse delen av norsk arbeidsliv.

For hvert år som går uten at minstesatsen heves, rammes arbeidstagere og titusener av fremtidige pensjonister. Å heve minstesatsen vil være et viktig grep for å hindre økningen av fattige pensjonister og utjevne forskjellene i det norske arbeidslivet.

En endring av minstesatsen i loven vil ikke kun treffe bedriftene med tariffavtale og ryddige forhold for sine ansatte, det vil treffe alle.

HK Norge håper at Stortinget vil be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om at uføredekning i innskuddspensjon skal bli obligatorisk, samt at minstesatsen på obligatorisk tjenestepensjon skal økes fra to prosent til fire prosent med innføring fra inngangen av 2027.

Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomiteen til statsbudsjett for 2026. Verden står i en historisk anspent sikkerhetspolitisk situasjon, noe som også får konsekvenser for Norge. Vi ønsker å peke på hvordan Stortinget kan bidra til å styrke Norges bidrag i en utrygg verden og den norske beredskapen.

Norges bidrag i en utrygg verden

Befolkningen på Gaza står i en ekstraordinær situasjon med akutt mangel på alle livsnødvendige ressurser, og det er behov for en tilsvarende ekstraordinær respons fra Norge og resten av det internasjonale samfunnet. Samtidig har den senere tids utvikling gitt det internasjonale samfunnet mulighet til å gi Gazas befolkning et håp om en fremtid dersom man viser vilje til å bruke de nødvendige ressurser i det tidsvinduet som nå er åpent. Utnyttelse av denne muligheten er i alle staters egne sikkerhetspolitiske interesse, men vil kreve et økonomisk løft som går ut over dagens bistandsbudsjett. Røde Kors oppfordrer derfor Stortinget til å komme til enighet om opprettelsen av en ekstraordinær «Gaza-pakke».

Over 300 millioner mennesker i verden vil ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) trenger humanitær hjelp i 2025, og lite tyder på at dette antallet vil være mindre i 2026. Vi er glade for at det foreslås en økning i den humanitære bistanden, men bekymret for at den humanitære støtten til andre områder enn Ukraina går ned. Vi oppfordrer Stortinget til å øke bistanden til andre kontekster der behovene også er store. Norge bør fortsette å spille vår viktige rolle internasjonalt som stabil støttespiller for humanitær hjelp, men ikke alle kan hjelpes der de er. De menneskene som er i de aller mest sårbare situasjonene og som ikke får den nødvendige beskyttelsen der de er, er de som kan komme til Norge som kvoteflyktninger. At det i statsbudsjettet derfor kun legges opp til mottak av 100 kvoteflyktninger er dramatisk, og vi ber Stortinget øke dette antallet for å gi nødvendig beskyttelse til de i de mest sårbare situasjonene.

Klimaendringene forsterker eksisterende kriser og sårbarhet, og Røde Kors er bekymret for at forslaget til statsbudsjett ikke møter alvoret i klimakrisen. Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen anslår at 200 millioner mennesker vil ha behov for humanitær hjelp som følge av klimarelaterte katastrofer innen 2050, med mindre vi klarer å snu utviklingen. Det fins grenser for tilpasning og for humanitær respons, og vi kommer stadig nærmere den grensen. Derfor må vi gjøre raske og dype kutt i klimagassutslippene, i tråd med Paris-avtalens mål. Statsbudsjettet må derfor bidra til at Norge gjør mer for å kutte i klimagassutslippene.  

Gaver er en viktig inntektskilde for frivillighetens humanitære arbeid, og skattefradragsordningen har stor betydning prinsipielt og økonomisk. Det er ikke en tilskuddsordning, men en insentivordning for å oppmuntre skatteytere til å gi gaver. Et lavt fradragsbeløp svekker insentivet til å gi. Regjeringen har foreslått å videreføre det reduserte gavefradragsnivået på 25 000 kroner i 2026. Vår erfaring er at dette særlig treffer mindre bedrifter som ønsker å støtte vårt arbeid. 

Røde Kors ber Stortinget:

• Opprette en ekstraordinær «Gaza-pakke»
• Øke antall kvoteflyktninger, i tråd med FNs anbefalinger
• Øke nivået på skattefradragsgrensen tilbake til den tidligere grensen på 50.000 (Prop. 1 LS (2024-2025) tabell 1.7)

Styrket lokal og nasjonal beredskap

Den frivillige, lokale beredskapen er en viktig ressurs og støtteaktør for myndighetene når kriser rammer. Røde Kors er Norges største frivillige beredskapsaktør, og har beredskapsavtaler med nærmere 250 kommuner. Hjelpekorpsets 6 000 frivillige er en sentral del av redningstjenesten, og deltar i rundt 1 800 søk- og redningsaksjoner hvert år. Vi ser et stadig mer komplisert beredskapsbilde. Beredskapsbehovene vil øke framover, og det er ingenting som tyder på at presset på de frivillige beredskapsorganisasjonene blir lavere.

I Stortingsmeldingen om totalberedskap var det enighet om en økonomisk opptrapping på 100 millioner kroner over åtte år for frivillige søk- og redningsorganisasjoner. Røde Kors mener det er behov for disse midlene nå, og at denne økningen bør skje raskt. Samtidig vil vi framholde betydningen av at økningen som et minimum er jevnt økende med 12,5 millioner årlig de neste årene. Vi er derfor svært overrasket og skuffet over at regjeringen kun foreslår en økning på 3,1 millioner i forslag til statsbudsjett for 2026.

En for stor andel av Røde Kors sine økonomiske beredskapsressurser går til engangsavgift til staten – som er oppdragsgiver og har ansvar for en sikker og troverdig redningstjeneste. 400.000 til 600.000 kroner i avgifter er normalt for bilene den frivillige redningstjenesten har behov for. Dette utgjør i de fleste tilfeller omkring 50 prosent av kjøpesummen. Totalberedskapskommisjonen anbefaler fritak fra engangsavgift og andre avgifter for den frivillige redningstjenesten. Kommisjonen skriver (pkt. 23.7) at «det bør innføres avgiftsfritak knyttet til kjøretøy og materiell som organisasjonene benytter. Da et fritak fra engangsavgiften anses å være realiserbart på kort sikt … bør arbeidet med et slikt fritak iverksettes raskt».

Røde Kors ber Stortinget:

• Øke driftstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene med minst ytterligere 12,5 millioner (kap. 455, post 71) 
• Innføre fritak for engangsavgift for kjøretøy i den frivillige redningstjenesten (kap. 5536, post 71)

Fornybar Norge mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 inneholder flere gode tiltak for energiomleggingen, men at satsingen på solkraft må styrkes betydelig for å nå Stortingets mål. Samtidig understreker vi behovet for stabile rammevilkår som sikrer investeringer i fornybar energi og strømnett, særlig på skattefeltet.

Mange kraftselskaper har planlagt store investeringer som kan gi mer lønnsom, fornybar strøm. Det kan gi lavere strømpriser, sterkere konkurransekraft i industrien og nye klimatiltak gjennom elektrifisering. Dette krever lokal støtte, nødvendige konsesjoner og forutsigbare og stabile regler – ikke minst på skattefeltet. Fornybar Norge mener det er en viktig oppgave for Stortinget å sikre stabile vilkår for lønnsom, fornybar energi.

Gode tiltak og initiativer

• Det er positivt at regjeringen vil styrke konkurranseevnen til fjernvarme gjennom Norgespris og strømstøtte til fjernvarme.
• Økte midler til digitalisering for mer effektiv konsesjonsbehandling av fornybar kraft i Norges vassdrags- og energidirektorat er bra for krafttilgang og digitalisering (NVE).
• Havvindsatsingen følges opp med midler til miljø- og naturkartlegging av aktuelle havvindområder. Det foreslås også et engangstilskudd på tre millioner kroner til Utsira kommune, "som skal gi Utsira høve til å gripe dei moglegheitene havvind gir lokalt."

Behov for nye tiltak for mer solkraft

For to år siden vedtok Stortinget et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Siden da har utbyggingen av særlig solkraft på bygg falt markant, og regjeringens budsjettforslag inneholder ingen forsterket satsing.

Et viktig tiltak vil være å sikre at Enova støtter solceller i kombinasjon med batterier for husholdninger. I dag støttes kun andre kombinasjoner, som strømstyringssystemer og varmegjenvinning. Kombinasjonen av solceller og batterier gjør det mulig å lagre overskuddsstrøm til bruk når solen ikke skinner eller ved negative priser. Det gir økt egenforsyning, bedre utnyttelse av solenergien og mindre belastning på strømnettet.

Fornybar Norges innspill til Stortinget:

• Be Enova prioritere støtte til batterier sammen med solceller innenfor dagens budsjettrammer.
• Be regjeringen i RNB 2026 komme tilbake med et forslag hvor vertskommuner for bakkemontert solkraft gis inntekter fra en produksjonsavgift med fradrag krone for krone i selskapsskatten.
• Kompetansetjenesten for vindkraft bør utvides til å omfatte solkraft.

Grunnrenteskatt på vindkraft på land

Det er ingen signaler i statsbudsjettet om hvordan Finansdepartementet følger opp stortingsvedtaket om å innføre utbetaling av negativ grunnrenteskatt på vindkraft. Ordningen innebærer at hvis fradragene er høyere enn inntektene, får selskapet skatteverdien av det negative beløpet utbetalt. Ordningen ble vedtatt i Stortinget for snart to år siden.  

Grunnrenteskatt på vannkraftverk under 10 MW

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å senke grensen for grunnrente- og naturressursskatt til 1,5 MW fra 2027. Forslaget omfatter om lag åtte prosent av dagens vannkraftproduksjon, og nær førti prosent av eierskapet til disse anleggene er kommunalt.

Vi mener det er uheldig at regjeringen varsler nok en endring i skattevilkårene for fornybar energi. Skatteskjerpelsen som nå er foreslått er vesentlig, skaper usikkerhet og kan gjøre at kraftselskaper må revurdere planlagte investeringer. Forslaget vil også medføre inntektstap for eiere av eksisterende småkraftverk og innebære en verdioverføring fra kommuner til staten.

Fornybar Norge vil komme nærmere tilbake til saken i høringsprosessen, der vi blant annet vil vurdere den foreslåtte overgangsordningen og om skatten er tilstrekkelig nøytralt utformet.

Norsk konkurransekraft svekkes av grensehandel

Grensehandelen økte med 7 % første halvår i år (totalt 5,4 mrd. iflg. SSB Grensehandel (ssb.no)), og konsekvensen av dette er lavere produksjon og salg i Norge på varer som i hovedsak burde omsettes her. Polsalget er ned 2,5 % hittil i år, og dette vil antakelig fortsette fordi Vinmonopolet økte avansen i mai i år og varsler ny økning 1. januar 2026. Situasjonen eskalerer ytterligere nå fordi Vinmonopolet i 2025 og i 2026, vil levere et negativt driftsresultat som følge av økte kostnader som er påført selskapet gjennom pensjonsvedtak gjort i Stortinget – uten at dette kompenseres. Det blir å bite seg selv i halen, programmessig å øke både alkoholavgiftene og avansen hvert eneste år.

Vinmonopolet går med underskudd

Prisbevisste nordmenn drar til Systembolaget og handler, dette svekker Vinmonopolet. Vinmonopolet kan ikke levere hverken ønsket overskudd og resultat, eller være det alkoholpolitiske instrumentet vi vil det skal være, når politiske vedtak både bidrar til lavere salg og mindre oversikt over nordmenns handlevaner, og svekker Vinmonopolets økonomiske grunnlag slik at det går med underskudd. Selskapet vil ikke kunne levere noen overskuddsandel til staten i år og neste år. Statens overskuddsandel var 92 mill. kr. i 2024.

Denne situasjonen – handelslekkasjer – forsterkes årlig når avgiftene programmessig settes opp. Avstanden til Sverige bare øker; der har alkoholavgiftene ikke økt de siste årene, det gjør derimot køene på Systembolaget. Høye, norske alkoholavgifter bidrar til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolagets såkalte utkantbutikker. Antakelig selges ca. 30 millioner vin og brennevin til nordmenn i Systembolagsbutikker, men Systembolaget hemmeligholder dessverre sin salgsstatistikk (Vinmonopolet er helt transparente).  Strømstadpolet er et av Sveriges største selv om det ligger i et grisgrendt område.

Politisk vedtatt konkurranseulempe

I budsjettet foreslås det å øke alkoholavgiftene med 2,3 (2,2) %. Resultatet blir ytterligere avstand til svensk prisnivå, og det vil stimulere prisbevisste nordmenn som det er mange av, til å ta turen til svenske handlesentra. Økte avgifter er en politisk vedtatt konkurranseulempe. Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensene er større prisforskjeller, høy grensehandel og et svekket vinmonopol som har begynt runddansen med å øke avansen.

Siden 2021 har alkoholavgiftene i Norge økt med 14 %, i Sverige er de uendret.

Departementets vurderinger av grensehandel

Finansdepartementet sier at: Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved at avgiftsleggingen normalt reduserer forbruket, må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved uregistrert omsetning. En høy alkoholavgift kan imidlertid føre til økt grensehandel, tax free-handel, hjemmeproduksjon og smugling. Slik omsetning svekker myndighetenes oversikt over forbruket og innebærer tap av avgiftsinntekter.

Regjeringen drøfter (etter anmodningsvedtak ifm. revidert nasjonalbudsjett) mulige effekter av redusert matmoms, blant annet på grensehandelen (s. 305-312 i avgiftsproposisjonen) og konkluderer med:

• - Departementet vurderer redusert merverdiavgift på matvarer som et lite effektivt virkemiddel for å redusere grensehandelen. Men:
• - Trolig er de norske særavgiftene som ligger vesentlig over nivået i Sverige, av større betydning for omfanget av grensehandelen

VBFs anbefaling:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres. Hensikt: Få flere til å handle i Norge
• Kompensere Vinmonopolets økte pensjonsforpliktelser
• Se på tiltak som kan få ned grensehandelen

NHO Service og Handel takker for muligheten til å delta i Finanskomiteens budsjetthøring og sender med dette vårt høringsinnspill. NHO Service og Handel er landsforeningen med flest medlemsbedrifter i NHO. Vi representerer 7 280 medlemsbedrifter, som til sammen sysselsetter 150.000 arbeidstakere.  

Våre medlemsbedrifter er til stede i alle kanter av landet, hvor de bidrar aktivt i sine lokalmiljøer. De fleste er små- og mellomstore bedrifter som skaper verdier i små og store bygder og byer. Medlemmene våre er også for mange en vei tilbake til arbeidslivet og de er ofte ungdommers første møte med arbeidslivet. De er lokale, ofte lokalt eid og viste i pandemien at de utfører samfunnskritiske oppgaver.

Brukthandel og reparasjon

Norge er i verdenstoppen i høyt materielt fotavtrykk per innbygger. Skal vi få fart på sirkulærøkonomien, må vi stimulere til mer ombruk og gjenbruk av varer. Derfor må det lønne seg for forbrukerne å velge brukt eller å reparere.   Klima- og miljødepartementet har hatt på høring rapporten "Ikke rett fram" med anbefalingene fra ekspertgruppen om sirkulærøkonomi. Regjeringen må raskt følge opp arbeidet og komme med tiltak som støtter oppunder mer brukthandel og reparasjoner.

NHO Service og Handel mener at dagens innretning på merverdiavgiftssatsene ikke stimulerer til dette. Derfor mener vi at merverdiavgiften på brukthandel og reparasjoner må fjernes. Da vil det bli attraktivt for flere forbrukere å velge å handle brukt fremfor nytt, samtidig som det også blir mer attraktivt for handelsnæringen å utvikle nye forretningsmodeller som å tilby reparasjon av varer.   

Fjerne tekstiltollen

NHO Service og Handel peker på at dagens tollregelverk gir urimelige konkurransevilkår. Et tydelig eksempel på dette er tekstiltollen. I dag er det ikke toll på plagg som norske forbrukere bestiller fra utenlandske nettbutikker og - plattformer, så lenge plagget koster under 3000 kroner. Norske butikker, både fysiske og nettbutikker, må betale toll på alle tekstiler fra første krone. Dette medfører en markant konkurranseulempe for norske handelsaktører. NHO Service og Handel mener at denne urimelige konkurransevridningen må opphøre og at tekstiltollen må fjernes for å sikre at norske butikker og utenlandske nettbutikker har like konkurransevilkår.

Rammebetingelsene for norsk privat eierskap

NHO Service og Handel mener det er avgjørende at rammebetingelsene for norsk privat eierskap styrkes. Viktige elementer i dette er å holde det totale skatte- og avgiftstrykket for bedriftene nede, samt å unngå særnorske skatter og avgifter. Norske bedrifter etterlyser større forutsigbarhet i rammevilkårene. Vi mener at det fremover må fokuseres mer på verdiskaping og produktivitet – og da må skattesystemet innrettes for dette. 

Styrke ambisjonene for forenkling

Mange av våre medlemmer opplever at de påføres stadig flere rapporteringskrav som stjeler tid og ressurser fra verdiskaping. Derfor er det helt nødvendig å forenkle kravene bedriftene og bedriftsledere må etterleve. NHO gjennomførte en medlemsundersøkelse i oktober 2023, som viser at kun 0,3 prosent av medlemsbedriftene har opplevd at "den administrative byrden" for dem har blitt mindre de to siste årene. 30 prosent sier den er uendret mens 63 prosent sier den har økt.  Det er helt avgjørende at det settes mer fart på forenklingsarbeidet for å lette hverdagen for bedriftene.  

Regjeringens mål har vært å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. Tiltak i stortingsperioden 2021–2025 gir forenklinger for næringslivet på rundt 7 mrd. kroner årlig.  I regjeringens forslag til statsbudsjett signaliseres det at det skal jobbes for ytterligere forenklinger for næringslivet, men hva som skal være målet for denne stortingsperioden er ikke konkretisert. Det er et stort behov for å tydeliggjøre ambisjonene slik at rapporteringsbyrden for bedriftene blir mindre.

Vi har merket oss at Finansdepartementet har tydelig vektlagt forenkling i tildelingsbrevet til Finanstilsynet for 2025. Dette mener vi er svært positivt og er et eksempel til etterfølgelse for de andre departementene i tildelingsbrevene til deres respektive underliggende etater. Vi henstiller komiteen til å be regjeringen sørge for å ta inn forenklingskrav i alle tildelingsbrev for 2026.

Vi ser frem til å utdype dette i komiteens høring.

Vennlig hilsen

Vegard Einan (sign.)

Administrerende direktør

Changemakers skriftlige innspill til Prop 1 S (2024-2025) Finansdepartementet

Changemaker viser til Prop. 1S (2025-2026) og takker for muligheten til å komme med innspill. Vi ønsker å kommentere på Finansdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 og nr. 48, 15. november 2016 om land-for-land-rapportering, kapittel 3.4 og 3.7.

Hvert år flytter multinasjonale selskaper profitt til en verdi av minst 1 420 milliarder dollar til skatteparadiser. Dette gjør at verdens skattemyndigheter taper nærmere 350 milliarder dollar til multinasjonale selskapers skatteunngåelse (Tax Justice Network, 2024). Stort sett alle land rammes av dette, også Norge, men utviklingsland rammes relativt hardest. 

Det finnes ingen grunner til at multinasjonale selskaper skal slippe å betale riktig mengde skatt, på rett sted, til rett tid. Multinasjonale selskapers skatteunngåelse en drivende faktor for voksende ulikhet globalt. Verdens 1% rikeste eier 43% av finansielle verdier i verden (Oxfam 2024). Men pengene i omløp samsvarer ikke med skattebidragene. Det første vi må gjøre for å få bukt med multinasjonale selskapers skatteunngåelse, er å sikre åpenhet. 

Ikke minst rammes norske bedrifter av multinasjonale selskapers skatteunngåelse. I møte med multinasjonale selskaper som benytter seg av skattehull til å øke overskuddet sitt, svekkes norske bedrifters konkurransevilkår. Også investorer etterlyser mer åpenhet rundt selskapers økonomi og skattepraksis, både av hensyn til bærekraft og risiko. Dette speiles i NBIMs forventningsdokument på skatt og åpenhet, som ber om land-for-land-rapportering etter den beste frivillige internasjonale standarden, GRI-207. 

Derfor ønsker vi å oppfordre komiteen til å igjen kreve et tilstrekkelig regelverk for land-for-land-rapportering i Norge. Land-for-land-rapportering er en rapporteringsstandard som, selv om det bare innføres unilateralt, kan skape mye åpenhet rundt multinasjonale selskapers økonomi og skattebidrag globalt. Her må store multinasjonale selskaper rapportere på nøkkeltall for sin virksomhet i alle landene de opererer i. Formålet er å sikre åpenhet for å kunne kontrollere at selskapet betaler riktig skatt på rett sted til rett tid. Rapportene må gi et riktig inntrykk av selskapets økonomi og skattebidrag i hvert land, samt være offentlige og tilgjengelige for alle. 

Det finnes 3 forsøk på land-for-land-rapportering i Norge, men ingen møter alle kravene som skal til for at regelverket faktisk offentlig avdekker bruk av skatteparadiser for alle store multinasjonale selskaper. 

Derfor har Stortinget bedt om et solid regelverk for land-for-land-rapportering 2 ganger, i vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 og nr. 48, 15. november 2016. 

Departementet skriver i Prop. 1. S (2025-2026) at de følger opp vedtakene slik: 

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-forland-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017). Departementet tar sikte på å utarbeide og høyre forslag til lovendringar, med utgangspunkt i nye EU-reglar (direktiv (EU) 2021/2101), der òg oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp. Vedtaket vil bli følgt opp i samband med vedtak nr. 35-36 av 2. desember 2021.

Finansdepartementet viser til et EU-direktiv om offentlig land-for-land-rapportering. Departementets omtale av oppfølging av vedtakene har ikke endret seg siden i fjor, til tross for at et flertall bestående av Ap, Sp og SV avviste departementets oppfølging som tilstrekkelig både i 2024 og 2023. Fjorårets merknad lyder som følger: 

(...) Flertallet viser til merknader i Innst. 239 S (2023–2024), der disse partiene var enige om at det ikke er tilstrekkelig å vise til innføringen av EU-reglene for å oppfylle vedtakene. Flertallet mener at regjeringen, ved implementering av direktiv 2021/2101 om offentlig land-for-land-rapportering, skal gå lengre enn direktivet ved at alle selskaper med virksomhet i Norge, skal rapportere fra alle land de har virksomhet i, slik at rapportene viser selskapers virksomhet og skattebetaling i hvert land.

Flertallet er enige om at regjeringen utreder om dette er mulig innenfor det juridiske handlingsrommet, og er enige om at regjeringen skal komme tilbake til dette, med eventuelle forslag, senest innen utløpet av oktober 2026, og rapportere om status i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Regjeringen varsler nå at et forslag om lovendringer vil komme på høring. Derfor vil vi benytte anledningen i behandlingen av Statsbudsjettet til å igjen understreke at innføring av EU-direktivet uten endringer ikke vil føre til et tilstrekkelig regelverk. Direktivet krever ikke rapportering fra alle land et selskap har virksomhet i, men omfatter kun EU-land og land på EUs grå- og svartelister. Videre gir det ikke et dekkende bilde av selskapets økonomi og skattebidrag. Til slutt har det en utsettingsmekanisme hvor selskaper kan utsette rapporteringen sin med fem år hvis de anser offentliggjøring av opplysningene som konkurransehemmende. 

Regelverket for land-for-land-rapportering i Norge bør rydde opp i de ulike lappeteppeløsningene vi har i dag, derfor er det særlig viktig å oppfylle følgende krav i regelverket: 

1. Offentliggjøring av rapportene året etter det aktuelle regnskapsåret 
2. Rapporteringen må gi et dekkende bilde av selskapets økonomi og skattebidrag i hvert land de er til stede i ved å minst møte kravene i GRI-207-standarden. 
3. Regelverket må omfatte alle store multinasjonale selskaper som har virksomhet i Norge 

Vi ber derfor komiteen komme med en merknad på den manglende oppfølgingen av vedtakene. Vårt forslag til merknad er: 

“Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 i kapittel 3.4 og vedtak nr. 48, 15. november 2016 i kapitler 3.7 og gjentar omtalen i Innst. 5 S (2024-2025): Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføring av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene. 
Norge må ikke innføre EU-direktivet uten vesentlige forbedringer som sikrer at et norsk regelverk for land-for-land-rapportering er allment tilgjengelig på en offentlig nettside, omfatter alle store multinasjonale selskaper som har virksomhet i Norge, gir et dekkende bilde av de pålagte selskapenes økonomi og skattebidrag i hvert land de er til stede i ved å minst møte GRI-207-standarden, har en sanksjoneringsmekanisme for manglende eller ufullstendig rapportering, og stiller krav om at rapportene offentliggjøres året etter det aktuelle regnskapsåret.” 

Etter flere år med kutt er det positivt at forskningsbevilgningene nå øker, og at det satses på strategiske områder som Polhavet og kvanteteknologi. Samtidig er Akademikerne utålmodige på studentenes vegne: Det er avgjørende at Stortinget følger opp vedtak om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, for å sikre lik mulighet til utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Norge står overfor store omstillingsbehov, og statsbudsjettet må styrke landets evne til å møte disse gjennom investeringer i kunnskap, forskning og innovasjon. Vi må investere mer i utdanning og forskning, og utvikle kapital- og investormiljøer som har insentiver og muligheter til å investere i unge, lovende kunnskapsbedrifter. Dette er avgjørende for å sikre beredskap, konkurransekraft og bærekraftig verdiskaping i årene som kommer.

Våre innspill omhandler følgende, som utdypes videre i dette dokumentet:

• Bedre bedrifters kapitaltilgang i tidligfase
• Justere formuesskatten for oppstarts- og vekstselskaper
• Gi selvstendig næringsdrivende samme mulighet til pensjonssparing som ansatte
• Etablere en opptrappingsplan for forskning og utvikling
• Knytte studiestøtten til G (grunnbeløpet)
• Avvikle rentekravet på de regionale helseforetakenes driftskreditter

Bedre bedrifters kapitaltilgang i tidligfase

Norge har sterke forskningsmiljøer, men ofte mangelfull kapitaltilgang når forskning og utvikling skal tas fra idé og laboratoriestadium til kommersialisering. FoU-baserte prosjekter er ofte svært usikre – teknologien kan feile, markedet kan være umodent, eller det kan ta lang tid før produktet blir lønnsomt. Private investorer krever høy avkastning for å ta denne risikoen, noe som gjør kapitalen dyr eller vanskelig å få tak i. Mange prosjekter havner derfor i et finansieringsgap mellom offentlig støtte til tidlig forskning (for eksempel via forskningsråd eller EU-midler) og privat kapital som først er interessert når teknologien er mer moden og risikoen lavere. Dette gjør at mange gode ideer stopper opp i prototyp- eller pilotfasen.

Staten tilbyr flere virkemidler for å redusere dette kapitaltilgangsproblemet, men det er stor usikkerhet om disse virkemidlene fungerer. Vi anbefaler å evaluere dagens virkemidlers risikokapital til bedrifters tidligfase, og bedrer rammevilkårene for å utløse mer privat kapital, f.eks. gjennom positive skattefordeler.

Akademikerne ber Stortinget

• anmode regjeringen om å evaluere dagens virkemidler for kapitaltilgang til bedrifters tidligfase
• bedre rammevilkårene for privat investering i bedrifters tidligfase, gjennom positive skatteincentiver, som skattefradrag ved investering i oppstartsvirksomheter.

Justere formuesskatten for oppstarts- og vekstselskaper

Den norske formuesskatten vrir sparing mot eiendom, og bort fra næringsinvesteringer. Både Kapitaltilgangsutvalget og Skatteutvalget har anbefalt like verdsettingsregler, og å redusere eller fjerne formuesskatten.

Dagens formuesskatt er problematisk for oppstarts- og vekstselskaper. Selskaper kan verdsettes høyt basert på forventet fremtidig avkastning, noe som gir urimelig høy skatt. Ifølge NIFU og Oslo Economics (2023) bidrar formuesskatten til utflytting av kompetente investorer og svekker kapitaltilgangen i nye næringer. De konkluderer med at lavere formuesskatt og lik verdsetting av formuesgoder vil gi mer investering i norske oppstartsbedrifter.

Akademikerne ber Stortinget

• om å endre formuesskatten slik at den ikke hemmer investeringer i oppstarts- og vekstbedrifter.

Gi selvstendig næringsdrivende samme mulighet til pensjonssparing som ansatte

Selvstendig næringsdrivende kan i dag spare inntil 7 % av inntekt mellom 0 og 12 G til pensjon, med skattefradrag. Dette tilsvarer maksimalsatsen i ordinære arbeidsforhold. Ansatte kan i tillegg få et tilleggsinnskudd på opptil 18,1 % for inntekt mellom 7,1 og 12 G – en mulighet selvstendig næringsdrivende ikke har. Dermed kan arbeidsgivere totalt spare 7 % opp til 7,1 G og 25,1 % mellom 7,1 og 12 G for sine ansatte, mens selvstendig næringsdrivende står igjen med kun 7 %. Denne forskjellen mellom ansatte og selvstendig næringsdrivende er ubegrunnet og svekker insentivene til å starte egen virksomhet.

Skattefradraget på pensjonssparing er i praksis kun utsatt skatt, og har liten provenyeffekt.

Akademikerne ber Stortinget

• om å harmonisere regelverket slik at selvstendig næringsdrivende får samme mulighet til pensjonssparing som ansatte for inntekter mellom 7,1 G og 12 G.

Etablere en opptrappingsplan for forskning og utvikling

Programkategori 07.60, kap. 275 og 285

EU og Norden satser på FoU for å tette innovasjons- og teknologigapet mot USA og Kina. Stortingets mål er at investeringene i FoU skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent fra næringslivet. Hvis norsk næringsliv skal ha noen mulighet til å nå dette målet, må det offentlige investere mer i banebrytende nysgjerrighetsdrevet forskning og virkemidler for å øke næringslivets FoU-innsats. Akademikerne mener det må utarbeides en plan for å trappe opp offentlige FoU-investeringer til minst 1,25 prosent av BNP innen 2030 med formål å mobilisere mer privat forskningsfinansiering og økt kommersialisering av FoU.

Regjeringen foreslår å bevilge 51,3 milliarder kroner til FoU i 2026, tilsvarende 0,95 prosent av BNP med flere gode strategiske prioriteringer. Dette er en god start og bevilgningene må skjermes under forhandlingene om statsbudsjettet.

Akademikerne ber Stortinget

• anmode regjeringen om en planmessig opptrapping av offentlige FoU-investeringer til 1,25 prosent av BNP frem mot 2030. 

Knytte studiestøtten til G (grunnbeløpet)

Programkategori 07.80, kap. 2410

Regjeringens forslag til studiestøtte er lavere enn forventet prisvekst. Dermed taper studentene kjøpekraft igjen.

Regjeringen skal gjennomgå utdanningsstøtten, men dette må ikke forsinke oppfølgingen av Stortingets vedtak om å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp. Studentene har mistet 20 prosent av kjøpekraften de siste 20 årene. Ni av ti må jobbe ved siden av studiene, ofte så mye at det går ut over progresjonen. Dette svekker både sosial mobilitet og rekruttering til høyere utdanning, særlig for unge med svak økonomi.

Bedre studiestøtte vil gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldres inntekt og sosioøkonomisk bakgrunn. Det frigjør også mer tid til studier og kan dermed bidra til raskere gjennomføring – noe som igjen gir økte skatteinntekter for staten og økt arbeidstilgang i en tid med økende arbeidskraftunderskudd. Ifølge Perspektivmeldingen (s147) vil det at studenter i gjennomsnitt fullfører utdanningen et halvt år tidligere, gi et økt offentlig handlingsrom på 7,7 mrd. 2024-kroner i 2033.

Akademikerne ber Stortinget:

• følge opp vedtak om å knytte studiestøtten til G (grunnbeløpet i folketrygden), slik at den justeres årlig.
• planmessig øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet.

Avvikle rentekravet på de regionale helseforetakenes driftskreditter

Legeforeningen viser til at de regionale helseforetakene i 2026 må betale 4,5 milliarder kroner i renter og avdrag til staten – 1,2 milliarder mer enn året før. Dette skjer uten kompensasjon, og Stortingets anmodningsvedtak nr. 692 fra juni 2024 om rentekompensasjon for sykehusbygg er fortsatt ikke fulgt opp.

Akademikerne ber Stortinget:

• om å fjerne rentekravet på helseforetakenes driftskreditter

1. Støtte til forslaget om fritak for CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å fjerne CO2-avgiften for kvotepliktige sektorer. NHO Luftfart støtter dette forslaget. Provenyeffekten av CO2-avgiften for innenriks kvotepliktig luftfart er på 461 millioner kroner (skrivefeil i prop-en).

Luftfart har vært en del av EUs kvotesystem siden 2012 og skal gjennom EUs kvotesystem bidra til at utslippene av klimagasser i alle kvotepliktige virksomheter reduseres med 62 prosent innen 2030. Til tross for dette, luftfarten frem til nå i tillegg måttet betale CO2-avgift på innenriksflyginger og fra 2016 en flypassasjeravgift (fiskal avgift innført med en klimabegrunnelse) på flyginger i og ut av Norge. Som regjeringen selv skriver (s. 244 i Skatte- og avgiftsproposisjonen): "Ileggelse av både avgift og kvoteplikt innebærer en uhensiktsmessig dobbel virkemiddelbruk. Et avgiftsfritak som her foreslås, vil gi en mer effektiv klimapolitikk ettersom avgift i tillegg til kvoteplikt har begrenset eller ingen klimaeffekt". Regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitikk uttrykker det samme: klimatiltak må "enten bidra til å redusere globale klimagassutslipp på kort sikt eller til teknologiutvikling og læring med positive ringvirkninger over tid".

Selv om CO2-avgiften avvikles i 2026 vil de samlede klimautgiftene øke for norsk luftfart neste år. Fra 2026 fases luftfartens gratiskvoter i EUs kvotesystem ut. For Norwegian, Widerøe og «norske» SAS, er verdien av frikvotene i 2025 på 385 millioner kroner. I tillegg kommer en firedobling av omsetningskravet på biodrivstoff i luftfarten, fra 0,5 til 2 prosent bærekraftig biodrivstoff.

2. Håndtering av den økonomiske krisen i Avinor

Avinor, det helstatlige aksjeselskapet som driver 43 lufthavner i Norge, er i økonomisk ubalanse. Samferdselsministeren trakk i sitt brev til Avinor 16. november 2023 opp rammene for hvordan denne krisen skulle håndteres:

"Å løse hele Avinors behov for resultatforbedring ved å heve lufthavnavgiftene vil være krevende. Denne situasjonen kan likevel tilsi at flyselskapene må bidra noe ut over den generelle prisveksten for å bedre Avinors inntjeningspotensial." (vår uthevning)

 "Regjeringen vil videre vurdere hvilke samfunnspålagte oppgaver det er hensiktsmessig at staten overtar finansieringsansvaret for, samt eventuelle andre statlige tilskudd til Avinor." (vår uthevning)

NHO Luftfart mener at staten burde skrive ned verdiene i Avinor og skyte inn ny egenkapital i tråd med den nye markedssituasjonen. I stedet har Samferdselsdepartementet, i rammevedtaket for 2025, sagt at Avinor skal få øke sine inntekter for å forsvare underliggende verdier og møte statens krav til avkastning på investert kapital. Avinor har i sitt forslag til avgifter for 2026 foreslått at Samferdselsdepartementet skal gi aksept for at de samlede avgiftene luftfarten betaler skal kunne økes med 50 prosent på to år (2,8 milliarder kroner).  Dette vil føre til høyere flypriser og et svekket rutetilbud.

Avinor-avgiftene fastsettes ikke i statsbudsjettet, men statsbudsjettet kan påvirke selskapets rammebetingelser slik at behovet for avgiftsøkninger reduseres. Stortinget kan også velge å redusere andre av luftfartens avgifter for å dempe veksten i det samlede skatte- og avgiftstrykket. I statsbudsjettet for 2025 ble flypassasjeravgiften redusert med 600 millioner kroner.

3. Staten må betale for samfunnspålagte tjenester Avinor utfører for forsvar, helse og andre offentlige myndigheter

Selskapsgjennomgangen av Avinor, som KPMG gjennomførte i 2024 på oppdrag fra SD og FIN, viste at Avinor utfører oppgaver for ulike offentlige myndigheter på i overkant av 800 millioner kroner som selskapet ikke får betalt for. Av dette kan 408 mill. kroner knyttes til andre departement, primært forsvar, justis og helse. At statlige aktører betaler for de kostnadene de belaster et statlig selskap i en annen sektor med, gir et insitament til en bedre helhetlig ressursbruk og innovasjon. Denne flyttingen av midler mellom budsjettområder må tas av finanskomiteen.

4. Fjern flypassasjeravgiften

Flypassasjeravgiften ble innført med en klimabegrunnelse i 2016. Flypassasjeravgiften er en skatt på mobilitet og bidrar som CO2-avgiften ikke til å redusere de totale CO2-utslippene i Europa. Siden den er en flat avgift uavhengig av avstand (innen Europa), treffer den korte flyvninger i distriktene uforholdsmessig hardt. Når Regjeringen har foreslått å gjøre avgiftspolitikken mer prinsipielt riktig i opptakten til forslaget om et nytt skatteforlik, bør flypassasjeravgiften avvikles.

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er bransje- og arbeidsgiverorganisasjon for over 2 400 små, mellomstore og store anleggsentreprenører i hele Norge. Samlet sysselsetter medlemsbedriftene rundt 40 000 arbeidsfolk og har en samlet omsetning på rundt 100 milliarder kroner årlig. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men MEF organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter.

MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet.

Skatteforlik (kap. 5501)

Det viktigste denne komiteen kan få til for næringslivet ved starten av denne stortingsperioden er å skape et skatteforlik som kan stå seg over tid. Vi mener at alle parter må strekke seg for å finne løsninger som støtter opp under norske eiere og verdiskaping.

Entreprenørene våre er en kapitalintensiv del av næringslivet. Grunnlaget for formuesskatten er for våre medlemsbedrifter er gravemaskiner, lastebiler, spisebrakke for arbeidsfolkene våre og materialer som pukk og grus. Altså selve grunnlaget for å drive som entreprenør og sysselsette arbeidsfolk.

En prioritert oppgave i regjeringens skatte- og avgiftspolitikk i den kommende stortingsperioden vil være å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform. MEF tar ikke stilling til den beste veien frem til dette målet. Det avgjørende for entreprenørene er at målet nås på en næringsvennlig måte.

Et skatteforlik må inneholde vesentlige lettelser for beskatningen for lokale eiere av norske bedrifter. Vi er for å betale skatt når bedriftene tjener penger, men formuesskatten tapper bedrifter for egenkapital selv i år med tap og prosjekter som ikke går som planlagt. Utenlandsk eide entreprenørbedrifter som konkurrer i samme marked har ikke denne skatteulempen. Dette må det ryddes opp i mener vi.

Entreprenører er pragmatiske. Vi er moderate. Vi forventer at komiteen samler seg for å gi landet et næringsvennlig skatteforlik.

Sysselsetting – få jobbene ut nå

Anleggsmarkedet er i enkelt sagt delt i to. Offentlige byggherrer er den store og viktige sektoren for å bygge landet vårt. Det er altså rammene i denne komiteens vedtak som styrer aktivitetsnivået og sysselsettingen i anleggsbransjen. Private byggherrer trenger lavere rente og gode rammevilkår for å iverksette boligbygging og næringsutvikling.

Norges Bank Regionalt nettverk har over tid slått fast at den svakeste utviklingen i næringslivet er i bygg og anlegg. Mens oljeleverandørene har sterke år bak seg med høyt aktivitetsnivå, så har bygg og anlegg hatt negativ vekst over flere år. Nedturen for begge deler av markedet vårt startet da Russland invaderte Ukraina og staten trakk store samferdselsprosjekt tilbake for å finansiere flyktninger, strømstøtte og Ukraina. Rentene skjøt i været på kort tid. Begge deler kjølte ned aktivitetsnivået fra både offentlige og private byggherrer.

Vår medlemsundersøkelse viser at det er mye ledig kapasitet i anleggsentreprenørene. Lønnsomhet er under sterkt press. Det trengs mer jobb ut i markedet for å holde sysselsettingen oppe.

MEF har medlemsbedrifter i hele Norge. Nær sagt alle kommuner og lokalsamfunn. Derfor oppfordrer vi komiteen om å øke aktiviteten i anleggsbransjen. I regjeringens forslag til statsbudsjett iverksettes ingen nye store veiprosjekt. Kommuneøkonomien legges på et krevende lavt nivå. Fylkene sliter med høy kostnadsvekst på kollektivtransport. Disse forholdene legger fortsatt press på anleggsentreprenørene med at offentlige byggherrer trekker seg tilbake.

Grønn omstilling [Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026. Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi]

Den grønne omstillingen for anleggsbransjen er svært kostbart for både entreprenører og byggherrer. Dette forsterkes gjennom et ensidig fokus på direkte utslipp fra maskinparken og lastebiler, fremfor å se helheten i et anleggsprosjekt hvor materialvalget står for 80pst. av utslippene.  Utslippsfrie maskiner koster fremdeles 2,5 ganger så mye som en ordinær maskin, og støtteprogrammet til Enova treffer skuffende få av de mindre entreprenørene. Dagens situasjon med konkurranse om støtten gjør at kun de kapitalsterke bedriftene som tåler å få mindre støtte enn hva som er mulig vinner frem. De bedriftene som trenger investeringsstøtten mest vinner sjelden fram.

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett at Enova skal kuttes med 1,9 mrd. Kr. MEF frykter dermed at det grønne skiftet for anleggsbransjen ut som en stadig fjernere drøm.

MEF sine medlemmer trenger en bedre forutsigbarhet for at deres store og risikofylte investeringer ikke skal knekke bedriftens økonomi, og vi ber om at støtteprogrammet til anleggsmaskiner hos Enova øremerkes i statsbudsjettet, samtidig som rammene til Enova økes. Som regjeringens viktigste verktøy for det grønne skiftet holder det ikke at rammene Enova skal forvalte reduseres.

Kap 5531, post 70 Tobakksavgifter

Norge skal være et foregangsland innen kreftforebygging og tidlig oppdagelse. Da må også Norge være et foregangsland når det gjelder å gjelder å få rask reduksjon av tobakksbruk hos ungdom og voksne. De minst 70 kreftfremkallende stoffene i tobakk og røyking fører til mer enn 5000 årlige dødsfall i Norge.

Tobakk som røykes er utrolig nok fortsatt i daglig bruk hos mer enn halv million nordmenn. I tillegg kommer en om lag like stor andel som er såkalte festrøykere. Blant ungdom er det stigende andel av e-sigaretter med farlige stoffer. Tobakksskader er ubestridt årsak til store kostnader for samfunnet, og vi finner det merkverdig at ikke regjeringen vil øke tobakksavgiften mer enn den foreslår. Vårt forslag er å øke sektoravgiften for tobakksvarer med 3 MRD NOK, slik at det for det første blir en sterkere økonomisk motivasjon for å slutte å røyke og for det andre i større grad bidrar til statens inntekter for å dekke kostnadene som tobakksskader medfører.

Regjeringens kreftstrategi for 2025-2035 er tydelige i sine mål, Stortinget må følge opp denne i sine prioriteringer. Kampen mot tobakk og den skadevirkninger er en av de viktigste for folkehelse og reduserte kostnader til tap av liv og helse.

Fjerning av egenandeler for helsetjenester - underregulering av endring i minstefradrag og/eller personfradrag

Egenandeler for helsetjenester fjernes mot en underregulering av personfradrag/minstefradrag. Dette er en forenkling som ikke koster samfunnet noe og frigir arbeidskapasitet i forvaltningen. Vi mener at dette kan sees som en parallell til fjerning av lisensavgiften for noen år siden, og over til en generell beskatning av alle.

 Det er vår påstand at praktisk talt alle familier i løpet av noen år kommer til å betale egenandeler for helsetjenester, og at det å endre ordningen slik vi foreslår ikke er urimelig eller byrdefullt for noen. Vi vil også peke på at man ikke nødvendigvis kun betaler en egenandel ved henting av medisiner på blå resept, da det er maksimal egenandel per dato for forskrivning på blå resept. Mange vil da oppleve at når de henter ut medisiner så vil dette medføre at de gjerne betaler tre maksimale egenandeler på en tur til apoteket.  Dette utgjør da i praksis om lag halvparten av grensen for egenandelsfritaket for et år.

 Dette legger en tung økonomisk bør for mange av kronikerne på starten av året, hvor også utgifter til oppvarming og elektrisk kraft er på sitt høyeste. Gjennom å endre ordningen til en finansiering gjennom beskatning fullt ut, vil dette ha langt mindre negativ påvirkning på den enkeltes økonomi. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett forslag om å øke aldersgrensen for egenandeler til 18 år. Om det ikke er mulig å fjerne egenandelsordningen fullstendig for alle, så ber vi om at det som et minimum gis frikort til alle som i de to foregående årene har opptjent frikort pga kronisk sykdom.

 Særfradrag for store sykdomsutgifter

Dette er kun for en liten andel, som hadde særfradraget i 2010 og 2011. Bestemmelsen om særfradrag for store sykdomskostnader er opphevet fra og med inntektsåret 2012, men det er gitt overgangsregler som faser ut særfradraget og som vil gjelde inntil videre. Overgangsordninger er ment å vare i en kortere periode, og vi ser at det er tydelig at det er behov for at særfradraget fortsatt er der, siden overgangsperioden har blitt så lang og ser ut til å være uten ende.

 Vi vil understreke at vårt initiativ til endring i skattereglene ikke må sees på som et forsøk på å ta fra noen dette særfradraget, som de uten tvil har behov for pga sine helseplager. Vårt anliggende er å rette fokus mot at det er behov for at flere blir omfattet av særfradraget. Siden dette ble gjort om til en overgangsordning er det store endringer i hvilke behandlinger som det offentlige helsevesenet finansierer. De vil gjerne finansiere flere behandlingsmetoder, men ansvarlig etat/helseforetakene har ikke økonomi til å dekke kostnadene. For den som da er nødt til å finansiere behandlingen av egen lomme, er det da forunderlig at det er tidspunkt for diagnose og det at man for mer enn ti år siden hadde dette særfradraget som er grunnlag for å bli omfattet av ordningen.  

 Grunnloven § 98 sier at alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Videre sier FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FN CRPD) art 4, 1.følgende:

Partene forplikter seg til å sikre og å fremme full gjennomføring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, uten diskriminering av noe slag på grunn av nedsatt funksjonsevne. For dette formål forplikter partene seg til b) å treffe alle hensiktsmessige tiltak, herunder i lovs form, for å endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvane og praksis som innebærer diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne,

Vi mener derfor at det er en urimelig forskjellsbehandling og i strid med både grunnlov og FN CRPD. Videre mener vi at dette også kommer inn under menneskerettslovens vedlegg 6, art. 26:

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

 Det å åpne opp for at det igjen kan gis særfradrag for store sykdomsutgifter for nye grupper fremstår for oss som det eneste alternativet. Vi ber også om at dette gjøres for 2025, gjennom arbeidet med salderingsproposisjonen, slik at det allerede nå blir et særfradrag som kommer alle til gode.

 Fradrag for gaver til ideelle organisasjoner

Øke grensen for næringslivet til kr 100 000 og private til kr 50 000 for fradragsberettigede gaver til ideelle organisasjoner. Skattefradraget vil bidra til bedre økonomi for frivilligheten og avlaste det offentlige innenfor mange områder. Hjernesvulstforeningen driver utstrakt lærings- og mestringsarbeid, tidligere finansiert gjennom prosjekttilskudd for å etablere slike tilbud. Finansiering av videre drift av slike tilbud er avhengig av gaver og donasjoner.

Momsfritak for elektriske hjelpemidler i form av sykler og rullestoler

Det er full moms på en terrenggående elektrisk rullestol som en bruker må finansiere selv, når potten til aktivitetshjelpemidler ble brukt opp 6. januar i år. Likedan er det full moms på en elsykkel med tre hjul som en bruker må kjøpe når hjernesvulsten tar fra denne førerkortet og balansen. Det er imidlertid fortsatt foreslått at elbiler skal ha fritak for moms for de første kr 300 000 av anskaffelseskostnaden. Dette er forskjellsbehandling av elektriske kjøretøy som er uforståelig.  

Her ser det for oss ut til at det er en ren forglemmelse fra Stortinget når det gjelder å ha en fornuftig innretning av avgiftspolitikken. Hjelpemidler bør unntas moms i sin helhet, og spesielt når det gjelder kostbare elektriske hjelpemidler som mennesker med nedsatt funksjonsevne har behov for i sine aktiviteter i dagliglivet.

Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med 36.000 medlemmer. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Støre den 15. oktober.

Positive til økt satsing på arbeidsmarkedstiltak

Finansforbundet er glade for at regjeringen styrker satsingen på arbeidsmarkedstiltak med 600 millioner, og blant annet øker varig lønnstilskudd. Dette kan bidra til at færre blir uføre og at flere kan delta i arbeidsmarkedet. Tiltak som tjener både samfunnet som helhet og den enkelte arbeidstaker, blir stadig viktigere for å nå målet om høyere sysselsetting og å få flest mulig i arbeid.

Endringer i skatteregler for verdipapirfond

Vi mener endringene i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto er et viktig steg for å gjøre Norge mer attraktivt for kapitalforvaltning. Dette kan bidra til flere kompetansearbeidsplasser og gjøre finans til en sterkere eksportnæring.

Norge er en kapitalforvaltningsnasjon. Med Oljefondet har et av verdens største fond sitt hovedsete i Oslo, og tiltrekker seg kompetanse fra hele verden. Både Oljefondet og norske og nordiske private kapitalforvaltere nyter stor tillit internasjonalt for sin transparens og profesjonalitet rundt ansvarlige investeringer. Mulighetene er dermed store for å tiltrekke seg kapital fra utenlandske fondskunder og skape mange flere arbeidsplasser både innen finans og tilknyttede funksjoner. Regjeringens skattegrep er et steg i riktig retning for at finans kan bli eksportnæring. Vi ser nå frem til en mer offensiv plan for finansnæringen for å styrke kompetansemiljøer, forskning og innovasjon.

Videreføring av treparts bransjeprogrammer og livslang læring

Finansforbundet er glad for at regjeringen velger å videreføre treparts bransjeprogrammene. Vi er likevel skuffet over at ikke kompetansereformutvalgets anbefaling om å styrke programmene, og gjøre finansieringsperioden lengre blir fulgt opp. Bransjeprogrammene har vist seg å være effektive løsninger som både gir fleksible utdanningstilbud og er godt tilpasset næringenes behov.

Vi savner også en satsing på utviklingen av en langsiktig, nasjonal plan for livslang læring. Å utvikle en slik plan i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, vil være et godt virkemiddel for å sikre at kompetansetiltakene faktisk møter arbeidslivets behov.

Finansforbundet støtter forslaget om å nedsette et offentlig utvalg for å se på Lånekassens muligheter for å bedre tilrettelegge for faktisk livslang læring, gjennom mer fleksible løsninger.

Utestengelse av fintech fra opsjonsskatteordningen

Finansforbundet mener det er ubegrunnet at mange fintech-selskaper fortsatt ikke omfattes av opsjonsskatteordningen. Det gjør det vanskeligere for oppstartsselskaper å tiltrekke seg kompetanse og hemmer innovasjon i finansnæringen.

Stortinget vedtok våren 2024 en forbedring i regelverket slik at det i større grad enn tidligere treffer oppstarts- og vekstselskaper. Ordningen er imidlertid fortsatt avgrenset mot næringskoder som gjelder mange fintech-selskaper. Det betyr at mange ikke kan benytte seg av ordningen. Finansforbundet er ikke kjent med at det foreligger en saklig begrunnelse for denne avgrensningen.

 Manglende satsing på ansattes medeierskap

Forbundet er skuffet over at regjeringen ikke fremmer nye insentiver for ansattes medeierskap, som et ledd i demokratiseringen av norsk arbeidsliv. En skatteordning for ansattaksjer kunne både økt produktivitet, omstillingsevne og bidratt til å redusere økonomiske forskjeller: når kapitalen spres på flere hender, reduseres ulikheten i samfunnet.  

Insentiver for ansatte til å investere i egen bedrift vil støtte EUs mål om å mobilisere privat sparing til produktive investeringer, i tråd med satsingen på en europeisk spare- og investeringsunion. Erfaringer fra andre land viser at gode insentiver øker medeierskap i egen bedrift. Når ansatte deltar i slike aksjeprogrammer, får mange for første gang erfaring med aksjekjøp – da blir veien til fondssparing kortere. Dermed bidrar ordningen både til direkte investeringer i aksjer og til å bygge en kultur for langsiktig sparing.

Vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen om å utrede en ny insentivordning for brede medeierskapsordninger.  

Bærekraftsdata

På europeisk nivå pågår det arbeid med å forenkle bærekraftsregulering. Behovet for en bærekraftig omstilling er imidlertid uendret. Derfor er det desto viktigere å opprettholde trykket på å bygge en robust infrastruktur for bærekraftsdata, som gir grunnlag for trygg og effektiv finansiell risikostyring.

For at Norge skal oppfylle EUs krav til bærekraftsrapportering og imøtekomme Finanstilsynets forventninger til risikostyring, er det etter vårt syn uheldig at statsbudsjettet for 2026 ikke prioriterer etableringen av en nasjonal løsning for åpen og maskinlesbar publisering av bærekraftsdata – samordnet med ESAP.

Investering i standardiserte formater, API-er og valideringsmekanismer gir markedet og tilsynet et solid grunnlag for scenarioanalyser, stresstester og vurdering av klimarisiko, samtidig som det reduserer informasjonsasymmetri og styrker konkurranseevnen. Dette er en kostnadseffektiv satsing som legger til rette for transparens, effektiv rapportering og et mer robust finansmarked. Tiltaket ville samtidig støttet regjeringens digitaliseringsmål om åpne data, automatisert informasjonsflyt og bedre bruk av teknologi i offentlig sektor.

 Rett til barnehageplass

Finansforbundet er fornøyd med at regjeringen nå utreder en lovendring som vil gi barn født i desember rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år. Dette er et viktig skritt for å sikre mer likebehandling av barnefamilier og for å redusere risikoen for at foreldre må ta ulønnet permisjon på grunn av manglende barnehageplass.

Samtidig vil vi understreke at utfordringen langt fra er løst. Foreldre – og særlig mødre – med barn født tidlig på året står fortsatt i stor risiko for å måtte ta ut ulønnet permisjon i påvente av barnehageplass. Dette har betydelige konsekvenser for likestillingen i arbeidslivet. Erfaringer fra vår næring og forskning fra blant annet CORE viser at ulønnet permisjon på grunn av manglende barnehageplass bidrar til å forsterke lønnsgapet mellom kvinner og menn, og kan ha langvarige effekter på kvinners karriere- og inntektsutvikling.

Derfor mener vi at det bør vurderes løpende barnehageopptak for å fremme likestilt deltagelse i arbeidslivet.

Vi ser frem til å redegjøre for våre synspunkter i den muntlige høringen. 

Med vennlig hilsen

Vigdis Mathisen

Forbundsleder i Finansforbundet

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner 

Prop 1 LS, Tabell 1.7 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2025 og forslag for 2026 

Skattefradragsordningen er ikke en tilskuddsordning, men en insentivordning for å stimulere skatteytere til å gi gaver til frivillige organisasjoner. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning. Gaver er frie inntekter organisasjonene kan benytte i tråd med sine egne formål og skattefradraget er et viktig signal fra staten om samfunnsverdien av organisasjonenes virksomhet. Ordningen har likevel blitt svekket de siste årene gjennom reduksjon av beløpsgrensen fra 50 000 til 25 000. Over tid blir også fradraget mindre verdt som følge av den generelle prisstigningen. 
 
I 2024 utgjorde gaver rapportert inn gjennom ordningen totalt 5,91 mrd. kroner. Anslått provenytap for staten var 940 millioner (Prop 1 LS, Tabell 1.1). Frivillighet Norge mener det er på tide å gi skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner et løft slik at insentivet for å støtte frivilligheten forsterkes både for enkeltpersoner og for næringslivet.   
 
Frivillighet Norge ber om at: 

• Beløpsgrensen heves slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner.
• Det innføres beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr.
• Stortinget anmoder regjeringen om å sette i gang en prosess som inkluderer Frivillighet Norge, for å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen med utgangspunkt i at Frivillighetsregisteret brukes som forenklingsverktøy. Lokale organisasjoner må også kunne delta i ordningen. 

Kap. 315, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner 

Regelstyring 

Momskompensasjonsordningen for frivilligheten er den største ordningen rettet mot frivillig sektor over statsbudsjettet og har som formål å fremme frivillig aktivitet og kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Disse utgiftene er en inntekt for staten under kapittel 5521, post 70. Ordningen dekker hele bredden av frivillige organisasjoner, selv om den er lagt til Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon. 

Regjeringen foreslår å sette av 3,079 milliarder kroner til ordningen i 2026. Til sammenligning er søknadsbeløpet i 2025 på 2,93 milliarder kroner, og det godkjente beløpet vil bli noe lavere. Frivillighet Norge anslår at den foreslåtte summen vil rekke til full momskompensasjon for 2026. 

Dette betyr at for første gang setter regjeringen i statsbudsjettet av nok midler til full momskompensasjon og anerkjenner dermed at økt aktivitet i frivilligheten også øker behovet for momskompensasjon. Dette er meget positivt. 

Regjeringen foreslår ikke å regelstyre finansieringen av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, noe hele 8 av 9 partier på Stortinget har som mål i sine partiprogram, inkludert Arbeiderpartiet. 

Frivillighet Norge mener det er bra at regjeringen sier at frivilligheten skal få full momskompensasjon og øker bevilgningen, men vi er skuffet over manglende regelstyrt finansiering. Vi ber Stortinget om å ta det naturlige neste skrittet og gi frivilligheten forutsigbarhet og tryggere rammer gjennom regelstyrt finansiering av momskompensasjonen. 

Regelstyring vil ikke medføre økte kostnader. Samtidig vil det åpne for å forbedre administrasjonen av ordningen, og en mer effektiv ressursbruk. Det vil gi mulighet for raskere utbetaling av momskompensasjonen, og bedre likviditet for organisasjonene. Samlet vil dette gi frivilligheten en etterlengtet og nødvendig forutsigbarhet.  

Frivillighet Norge ber Stortinget om at: 

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2025, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.

Dersom regelstyring ikke blir innført med virkning fra budsjettåret 2026 ber vi om følgende verbalvedtak: 

• Stortinget ber regjeringen sikre frivillige organisasjoner full momskompensasjon for varer og tjenester i 2026 gjennom regelstyrt finansiering, og å komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert budsjett 2026.

Nasjonalbudsjettet beskriver situasjonen i norsk økonomi som i nær konjunkturbalanse. SSBs AKU-undersøkelse kan tyde på at kapasitetsutnyttelsen er litt svakere enn normalt. Fra et stabiliseringssynspunkt fremstår dermed det svakt ekspansive budsjettet som godt tilpasset økonomien.

Budsjettet kan ikke bare vurderes ut fra konjunkturene, men også ut fra ønske om en bærekraftig oljepengebruk. Å følge handlingsregelen er ingen garanti for balanse. De store variasjonene i verdien på fondet i år, illustrerer behovet for en buffer. Og størrelsen på en passende buffer øker i takt med uforutsigbarheten og usikkerheten i verdensøkonomien. Handlingsregelen tar heller ikke høyde for effektene av de strukturelle utfordringene som øker i omfang i årene framover.

Vi observerer at produksjonen i fastlands-Norge har tatt seg opp gjennom første halvår – og det er rimelig å tro at utviklingen fortsetter. Vi konstaterer imidlertid at Finansdepartementet fremstår som hakket mer optimistiske enn mange andre prognosemakere, både med tanke på BNP-vekst og inflasjon. Dersom utviklingen blir mer i tråd med for eksempel SSB og Norges Banks prognoser, er det en risiko for at både skattøren og deflatoranslaget er satt for lave, noe som i så fall vi gi negative konsekvenser for kommunesektorens handlingsrom.

Bak de noe høyere BNP-anslagene ligger blant annet mer optimistiske vurderinger av boliginvesteringene som kanskje ikke reflekterer opprevideringen av Norges Banks rentesignaler. Videre er anslaget for aktivitetsveksten i kommunesektoren doblet fra 2025 til 2026 og klart høyere enn veksten i inntektene. For at denne aktivitetsveksten skal bli realisert må inntektene til kommunesektoren trolig øke markant.

Stram kommuneøkonomi i 2025 og behov for økte frie inntekter

Den økonomiske situasjonen er meget krevende for mange kommuner og fylkeskommuner. Flertallet av kommunene som har svart på en undersøkelse fra KS, rapporterer om at de ligger an til svakere resultater enn budsjettert. Resultatanslagene er likevel bedre enn i fjor. Nettodriftsresultatet for kommunene samlet sett kan forventes å ende på plussiden, men langt under det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Også fylkeskommunene ligger an til å få et resultat som er betydelig lavere enn det anbefalte nivået. Det er stor strekk i laget. Vel 1 av 10 kommuner hadde ved inngangen til 2025 ikke lenger noen bufferkapital. Om lag halvparten av disse igjen har et akkumulert merforbruk på over 5 prosent av driftsinntektene.

Rentebanen framover er oppjustert, og det får størst konsekvens for kommuner med høy gjeld som gjennomgående også er de med de svakeste resultatene. Høyt rentenivå reduserer isolert sett handlingsrommet for kommunene i 2026.

Kommunesektoren har stått og står fortsatt overfor store omstillinger. De fleste kommunene opplever nedgang i antall barn og unge samtidig som antall eldre over 85 år øker. Beregningene av merkostnadene av den demografiske utviklingen legger til grunn at kommunene og fylkeskommunene umiddelbart reduserer eller øker tilbudene i takt med endringene i størrelsen på ulike aldersgrupper. For 2026 innebærer dette at kommunene netto forventes å flytte 1,8 mrd. kroner fra oppvekstsektoren til omsorgstjenester. Dette er svært krevende både lokalpolitisk og økonomisk. Utfordringene forsterkes av at kommunene samtidig må oppfylle bemanningsnormer ned på hvert hovedtrinn på den enkelte skole. Og 2026 er ikke noe unntaksår. Framover vil omstillingsutfordringene fortsette. Dette må løses i en tid hvor kommunesektoren opplever mangel på kompetent arbeidskraft og stramme budsjetter. Det er derfor helt avgjørende å øke det lokale handlingsrommet også på andre måter.

I lys av utviklingen i ungdomskriminalitet og psykisk uhelse er det svært bekymringsfullt dersom nødvendige kutt og omstillingstiltak særlig rammer viktige velferdstilbud som ikke er direkte lovpålagt, men som likevel er svært viktige for å sikre bred inkludering i lokalsamfunnene. Det gjelder blant annet mange av de gode og helt nødvendige aktivitetene og tiltakene som kommunene gjør for å forebygge utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse. Kutt vil ramme både barn, unge og eldre. Det er dermed ikke bare dagens tjenestenivå det gjelder, men også omfanget av fremtidige utfordringer.

KS ber Stortinget om å øke kommunenes frie inntekter i budsjettopplegget for 2026.

Mangel på finansiering av helårsvirkningen av nye årsverk innen SFO

I budsjettforliket i fjor ble det lagt inn 550 mill. kroner begrunnet i økt bemanning i SFO fra 1. august. Det blir videreført i rammen i 2026, men uten noen ytterligere økning for å dekke helårsvirkning av tiltaket. Det betyr at kommuner som har brukt midlene i tråd med begrunnelsen fra Stortinget må kutte på andre områder for å dekke deler av lønnskostnadene, og disse kommunene blir dermed satt i en ekstra vanskelig situasjon.

Fylkeskommunene må kutte i kollektivtransporten

Fylkeskommuner varsler om krise innen kollektivtransporten. Nye buss-kontrakter inngått i 2025 med virkning fra 2026 for uendrede ruter har en prisvekst på om lag 30 prosent. Prisveksten er et resultat av flere faktorer som inntrer samtidig; svakere krone, høye rentekostnader, økte drivstoff- og energikostnader, mangel på kvalifisert arbeidskraft, økt sykefravær og overgang til nullutslippsteknologi. Prisveksten treffer likevel ikke alle fylkeskommuner samtidig da det er stor variasjon omfanget av ruteproduksjonen som det til enhver tid inngås nye kontrakter for. I mange fylkeskommuner vil dermed kostnadsøkningen langt overstige det de mottar i økte frie inntekter. Fylkeskommunene har derfor allerede varslet om rutekutt og/eller økte billettpriser for å finansiere de økte kostnadene.  

Dekningsgraden til integreringstilskuddet faller

I statsbudsjettet er det foreslått at integreringstilskuddet i 2026 skal videreføres på nominelt samme sats som i 2025. Beregningsutvalget har i sin rapport anslått at dekningsgraden i 2024 var på knappe 91 prosent. Dette vil mest sannsynlig bety at kommunene får dekket langt under 90 prosent av sine utgifter til flyktninger i 2026. Dette må forventes å redusere kommunenes vilje og evne til bosetting, noe som er ekstra uheldig ettersom bosettingsbehovet nå ser ut til å øke igjen. Kommunene må kunne forvente at kostnader ved å ta imot flyktninger fullfinansieres fra statens side.

Kostnadene til pensjon i private barnehager må fullfinansieres

Stortinget har bedt regjeringen innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager med virkning fra 1. januar 2026. Regjeringen har i høringsnotatet anslått at dette kan bety økte kostnader for kommunene på 2-3 mrd. kroner. KS forutsetter at kommunesektorens merkostnader dekkes fullt ut fra innføringstidspunktet, i tråd med Stortingets vedtak.  

Konsekvensene av økt beredskapsbehov må kompenseres

Forsvarsbudsjettet øker av svært forståelige grunner. Men totalberedskapen er avhengig av sivilsamfunnet, og der er kommuner og fylkeskommuner førstelinjen. Oppgraderinger og bygging av nye tilfluktsrom og oppdatering av beredskapsplaner er viktig. Det er også et økt behov for midler til vedlikehold og investeringer i fylkesveinettet og kommunale veier (omkjøringsveier). Broer og veinettet må mange steder dimensjoneres for frakt av tungt utstyr for å sikre nødvendig mobilitet og fremkommelighet. Det vil også være behov for økte investeringer og økte driftsutgifter på flere kommunale og fylkeskommunale områder for å håndtere konsekvensene av mer ekstremvær.

Statsbudsjettet for 2026 gir få svar på hvordan en av vår tids store samfunnsutfordringer skal løses: ubalansen i bolig- og leiemarkedet. Uten kraftfulle grep for å stimulere til økt boligbygging og utleie, risikerer vi en systemkrise som rammer både husholdninger og arbeidsmarkedet.

Regjeringen har satt ambisiøse mål: 150 000 nye arbeidsplasser og 130 000 nye boliger innen 2030. Disse målene er uløselig knyttet sammen. Hvordan skal samfunnet lykkes med verdiskaping og sysselsetting dersom boligforsyningen svikter?

Hvorfor regjeringens budsjettforslag ikke leverer

1. Urealistiske anslag:

   Regjeringen legger til grunn en økning i boliginvesteringene på 11,7 % i 2026. Dette fremstår som urealistisk, gitt at nyboligmarkedet fortsatt er svært svakt, med lav igangsetting og høy risiko. Høye kvadratmeterpriser gjør det krevende å få i gang aktiviteten. Mange nybygde og prosjekterte boliger står usolgt over lang tid, og forbrukerne etterspør i økende grad brukte boliger. Situasjonen er kritisk for mange boligutviklere. Regjeringens forslag fremstår mer som ønsketenkning enn et forsøk på å forstå markedssituasjonen.

2. Kostnadsdrivende rammevilkår:

   Særnorske byggekrav, trege reguleringsprosesser, høye renter og skatter på sekundærbolig, samt manglende insentiver, bremser boligutviklingen. Mange næringsaktører opplever inntektssvikt, samtidig som de må betjene finansieringskostnader på tomter de ikke får bygget ut.

3. Manglende demografisk tilpasning:

   En aldrende befolkning endrer boligbehovet, men budsjettet mangler virkemidler for å møte dette. Kommunene får økte frie inntekter, men ingen insentiver til å regulere boliger som faktisk møter det demografiske boligbehovet.

4. Skattegrep som svekker markedet:

   Regjeringen endrer formuesverdsettelsen av boliger, slik at sjablongberegningen treffer de dyreste boligene bedre. Dette vil gi betydelig skatteøkning for eiere av de dyreste boligene. De økte inntektene, anslått til ca. 435 millioner kroner, bør etter vårt syn brukes til å redusere formuesskatten på alle boliger. Lav boligskatt er et sentralt virkemiddel for å sikre at flest mulig har råd til å eie egen bolig. Økt formuesgrunnlag vil også kunne medføre høyere eiendomsskatt, da mange kommuner baserer eiendomsskatten på formuesverdier i skattemeldingen. Dette er en uheldig innstramming for boligeiere, særlig for dem med de dyreste boligene.

5. Avvikling av flertrinnsmodellen (borettslagsmodellen):
   Dette tiltaket kan gi innlåsingseffekter og redusere boligbygging i pressområder. Departementet tar for lett på risikoen for at tomter i pressområder vil bli benyttet til andre formål når dagens skattefordel ved boligutvikling fjernes. Dette er særlig aktuelt i byer hvor lagerområder skal konverteres til boligområder. Dersom gevinstskatt på tomten spiser opp overskuddet i et boligprosjekt, blir det ingen boligbygging – eieren vil heller fortsette med lagervirksomhet.

Tre nødvendige grep i 2026

1. Demografisk tilpasset boligbygging:

   Innfør måltall for boligbygging og belønn kommuner som når målene gjennom økte inntektsoverføringer.

2. Stimulere  markedet:

   Reduser formuesverdien for sekundærbolig betydelig for å stimulere investeringer og utleie.

3. Reduser byggekostnader:
   Kutt markant i byggtekniske krav som ikke gir vesentlig gevinst for sikkerhet eller miljø.

Tiltak som må unngås

• Ingen skatteøkning på bolig:
  Økt boligbeskatning vil forsterke fallet i boligbygging og nedsalget i utleiemarkedet, med alvorlige ringvirkninger for sysselsetting og verdiskaping.

Avslutning

Boligforsyning er ikke bare et spørsmål om tak over hodet – det er en forutsetning for økonomisk vekst og arbeidsplasser. Statsbudsjettet 2026 må bli startskuddet for en mer kraftfull boligpolitikk. Norges Eiendomsmeglerforbund oppfordrer finanskomiteen til å bidra til nødvendige endringer i det endelige budsjettet, slik at regjeringens mål blir realistiske.

Innspill fra Norsk elbilforening til Finanskomiteens behandling av statsbudsjett 2026, skatt og avgift

Stortingets strategi for å elektrifisere personbilparken i Norge har de siste årene bestått av å gi avgiftsskjerpelser til nye fossile biler, samtidig som nye elbiler har betalt mindre i avgifter. Politikken har fungert veldig godt, og så langt i år er 95 prosent av nybilsalget elektrisk[1]. Dette har vært et viktig bidrag til at vi har kuttet 40 prosent av klimagassutslippene fra personbilparken.

Elbilforeningen mener at markedet for elbiler er klar for en forsiktig innfasing av moms, men at regjeringens forslag, hvor alle elbiler om et drøyt år (2027) blir opptil 125.000 kroner dyrere, er så preget av hastverk, at det i verste fall fører til at fossilbilandelen i nybilsalget øker igjen.

70 prosent av personbilparken består fortsatt av fossilbiler. Skal Norge nå sine klimamål må Stortinget sikre like høye elbilandeler i nybilsalget i årene framover som de har gjort de siste årene. Med en så brå innfasing som regjeringen legger opp til, blir Stortingets mulighet til å sikre dette, betydelig svekket.   

Elbilforeningens opprinnelige forslag var å senke toppmomsgrensen til 400.000 kroner, med varsling senest et halvt år i forkant. Regjeringens forslag om å endre toppmomsen fra dagens 500.00 kroner til 300.000 kroner med virkning allerede 1. januar er langt unna den forutsigbarheten og trinnvise innføringen som både Elbilforeningen og bilbransjen har bedt om. Med dette forslaget vil forbrukere som har gjort et klimavennlig bilvalg og kjøpt seg elbil, men uheldigvis ikke får bilen utlevert før over nyttår, i verste fall få en ekstraregning på 50.000 kroner.

Bilkjøp er den nest største investeringen for norske husholdninger etter huskjøp, og dermed et marked som er svært prissensitivt. Når regjeringen foreslår å fjerne hele momsfritaket 1. januar 2027 legger de opp til større og raskere avgiftsendringer på elbil enn vi noen gang har gjort på fossilbil. Dette vil også raskt smitte over på bruktbilmarkedet, hvor flest nordmenn faktisk kjøper bil. Stortinget må i større grad sikre at norske forbrukere er med på laget, hvis vi fortsatt skal klare å kutte klimagassutslipp fra veitrafikken.

For å sikre at fossilbilene ikke vinner markedsandeler mens vi faser inn moms, bør Stortinget gjøre ytterligere skjerpelser i avgiftene på fossile biler. De positive virkemidlene vi har hatt i elbilpolitikken er virkningsfulle, men de gangene vi har kombinert dem med økte avgifter på fossilbiler så ser vi at elbilandelen i nybilsalget øker betydelig. Dette er derfor viktig for å fortsatt sikre høye elbilandeler i nybilsalget.

Elbilforeningen foreslår at Stortinget:

• - Utsetter å senke grensen for toppmoms på elbiler til 1. april (kap 5521, post 70).
• - Fra 2027 senker momsgrensen med maksimalt 100.000 kroner per år. Norge må i 2026 sende søknad til ESA som sikrer handlingsrom til dette.
• - Øker engangsavgiften for nye personbiler med forbrenningsmotor mer enn det regjeringen legger opp til (kap. 5536, post 71).   

Styrket virkemiddelbruk for å elektrifisere varebilmarkedet

Elbilandelen er betydelig lavere i varebilmarkedet enn i personbilmarkedet. Så langt i år er kun 44,6 % av nye varebiler, elektriske. Modellutvalget har tidligere vært begrenset, men i dag finnes det varebiler med lang rekkevidde, høy nyttelast og firehjulstrekk på markedet.

Overgang til elektriske varebiler kan både fjerne klimagassutslipp og bedre luftkvalitet i by. En fossil varebil har omtrent dobbelt så høye utslipp per kilometer som en fossil personbil, men har allikevel betydelig lavere engangsavgift. Dette er en av forklaringene på hvorfor elbilandelen er lav i dette segmentet. Samtidig er momsfritak et lite aktuelt virkemiddel å bruke når bedrifter kjøper biler og kan trekke fra hele momsbeløpet i momsregnskapet.

Stortinget har tidligere gjort små justeringer på engangsavgiften, hvor resultatet har vært beskjeden effekt på elbilandelen i varebilmarkedet. Regjeringen foreslår en moderat økning i engangsavgiften for 2026, men Elbilforeningen mener at det er på høy tid at Stortinget øker denne avgiften betydelig og mer enn det regjeringen foreslår.

Elbilforeningen foreslår at Stortinget:

• - Øker engangsavgiften for nye fossile varebiler mer enn det regjeringen foreslår (kap. 5536, post 71).

[1] Elbilandelen i nybilsalget fra 1. januar til 1. oktober 2025. Tall fra Opplysningsrådet for veitraikken, OFV.

Regjeringen foreslår å kun videreføre naturressursskatten nominelt fra fjoråret. Det innebærer en realnedgang i en kraftskatt som allerede er devaluert gjennom flere tiår. Ser man bort ifra fjorårets hederlige unntak, er ikke naturressursskatten prisjustert siden innføring i 1997. Med andre ord har naturressursskattens reelle verdi for kommuner og fylkeskommuner sunket jevnt og trutt i snart tretti år. Kraftfylka anbefaler at naturressursskatten løftes opp til nivået den hadde ved innføring, noe som i 2025-kroner tilsier 2,57 øre istedenfor det foreslåtte 1,34 øre/kWh. Siden naturressursskatten gir fradrag krone for krone i selskapsskatten vil en eventuell økt naturressursskatt ikke være investeringshemmende for produsentene, men være en ren omfordeling fra staten til kommunesektoren.  

I forslag til statsbudsjett omtales ordningen slik: “Naturressursskatten virker som en særskilt mekanisme for å omfordele en del av grunnrenten fra staten til vertskommuner og -fylker". Det medfører ikke riktighet, all den tid naturressursskatten inngår i kommunesektorens inntektsutjevningssystem, til tross for at lovgivers intensjon da skatten ble innført var å rette den direkte mot vertskommuner og -fylker. Kraftfylka derfor anbefaler Stortinget å endre skattens innretning slik at den faktisk tilfaller dem som avser areal og naturverdier til kraftproduksjon, i tråd med intensjonen i 1997 og i tråd med regjeringens egen omtale av naturressursskatten. 

Kommunene har fått en avgjørende rolle i å sikre landet kraftoverskudd også i årene fremover. Det er kommunene som suverent bestemmer om det skal etableres ny vindkraft på land og bakkemontert solkraft inntil en viss størrelse i sine områder. Det gjør det ekstra viktig å etablere en kompensasjonsstruktur som gjør det enklere for kommuner å si ja til produksjon av ny, fornybar energi. Kraftfylka foreslår at også produsenter av andre typer fornybar energi, som bakkemontert solkraft, skal svare naturressursskatt på linje med vannkraftprodusenter.  

Med vennlig hilsen 

Olav Hallset, daglig leder 

Styrk frivillig skogvern 
NORSKOG er dypt bekymret for det kraftige kuttet i bevilgningene til frivillig vern av skog i forslag til statsbudsjett for 2026. Med en reduksjon fra 826,5 millioner kroner i revidert budsjett 2025 til 380 millioner kroner i 2026, står vi i fare for full stopp i en ordning som har bred politisk støtte og høy kostnadseffektivitet. 

Det fremgår i statsbudsjettet at foreslåtte midler til frivillig vern av skog i 2026 forventes «i hovedsak» å bli benyttet til erstatningsutbetalinger til Statskog SF for tidligere skogvern, og for tidligere vern av skog i Østmarka nasjonalpark og Østmarka Friluftslivområde. Man må derfor forvente – med et slikt budsjett - at det i liten grad blir rom for å verne på privat grunn. 

Frivillig vern av skog er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak med oppslutning fra alle politiske partier på Stortinget. Det har vist seg vesentlig billigere og mer effektivt i prosess, enn tvangsvern, og like effektivt med tanke på måloppnåelse. Ordningen er hovedpulsåren som skal gjøre at man når nasjonale mål om vern av 10 % av skogen. Ordningen bygger på tillit mellom skogeier, skogorganisasjoner og myndigheter, og krever derfor forutsigbar finansiering. Når midlene uteblir, stopper prosessene opp, og legitimiteten svekkes – både hos skogeier og i samfunnet. 

NORSKOG er klare på at bevillingene til frivillig vern av skog minimum må videreføres på nivå med revidert budsjett for 2025, og helst ligge på en årlig milliard. Fordi stabilitet og forutsigbarhet i ordningen er viktig, ber NORSKOG om at det etableres en langsiktig finansieringsmodell for frivillig vern av skog. Da opprettholder vi ordningens legitimitet, skogeiers vilje til å levere inn gode områder, og man unngår at posten blir en forhandlingspost hvert år – noe som er en uredelig måte å forhandle statsbudsjett på. 

Prioriter klimatiltak i skog 
Skogen kan spille en avgjørende rolle i klimakampen. For å lykkes med å forløse skogens potensiale er det avgjørende at klimatiltak i skog prioriteres. Tiltak som tettere planting, gjødsling og ungskogpleie er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene Norge har. De gir høy karbonbinding per krone og har bred støtte i både fagmiljøer og politiske partier. Ungskogpleie er særlig viktig, da dette i tillegg til klimaeffektene også skaper en klimarobust skog. Disse tiltakene bør derfor styrkes, ikke svekkes. 

Regjeringen skriver selv i proposisjonen at  
 
«Regjeringa har òg mål om å auke CO2-opptaket i norsk skog.»  
før de videre går over på hvilke tiltak som kan og bør benyttes. Her sier de at   
«Tettare skogplanting, gjødsling av skog, ungskogpleie og skogplanteforedling er sentrale tiltak. Det er særleg viktig å prioritere ungskogpleie, sidan dette tiltaket både styrkjer skogen sitt karbonopptak, og bidreg til ein meir klimatilpassa og robust skog som toler klimapåkjenningar og klimaskadar.»,  
hvorpå de samtidig opprettholder bevillingene på et nivå vesentlig lavere enn hva som faktisk ble benyttet på feltet i 2024, og følgelig vesentlig lavere enn hva som er det reelle behovet. Her er det ikke samsvar mellom hva man sier, og hva man bevilger. Bevilgningene i år er foreslått til 56 millioner og er sett opp mot fjoråret er økt med 225 000, men dette er likevel mindre enn forventet prisvekst, og langt unna faktisk benyttet i 2024 på 66,45 millioner kroner. 

Grunnrenteskatt på småkraft må fjernes 
Når det gjelder forslaget om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra dagens 10 MW til 1,5 MW er dette uforståelig gitt premisset om at Norge trenger mer fornybar kraft. Å strupe produksjonen i allerede utbygde vassdrag er verken god miljøpolitikk eller god energipolitikk. Innslagspunktet for grunnrenteskatt bør heller økes. På denne måten unngår man begrunnelsen for å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt – skattetilpasning, samtidig som vi kan maksimere produksjonen av viktig kraft.  

Skatteforlik 
I et eventuelt og fremtidig skatteforlik ber vi Stortinget hensynta behovet for at eierbeskatningen må senkes for å oppnå ønsket utvikling i norsk, privat eierskap. 

 
Våre anbefalinger til Finanskomiteen er derfor klare: 

• Bevilgningen til frivillig skogvern må minimum videreføres på nivå med revidert budsjett 2025 – helst opp mot en årlig milliard. 

• Det bør etableres en langsiktig finansieringsmodell for frivillig skogvern som sikrer stabilt høye bevillinger og tilstrekkelig fremdrift. 

• Klimatiltak i skog må prioriteres som en del av en effektiv og ansvarlig klimapolitikk – de er billige og de virker – hva venter vi på? 

• Forslaget om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraft må fjernes. 

• Et skatteforlik må sørge for en senking av eierbeskatnmingen på norsk, privat eierskap. 

Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef NORSKOG, benthe.lovenskiold@norskog.no,  mob: 91878054

Til: Stortingets finanskomite

Fra: Norges Automobil-forbund                                                         Oslo,17.10.2025

NAF: Tilbakemelding på forslag til statsbudsjett 2026

Norges Automobil-Forbund (NAF) er Nordens største forbrukerorganisasjon, med om lag 500 000 medlemmer. NAF jobber for trygg, effektiv og miljøvennlig samferdsel.

I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett 2026, har vi følgende innspill. 

Moms på elbiler:

Det foreslås å sette ned innslagspunktet for moms på elbiler fra 500 000 til 300 000 kroner fra 1. januar. Forslaget kan føre til at populære familiebiler blir 50 000 kroner dyrere fra nyttår. Samtidig har regjeringen varslet at hele momsfordelen fjernes innen 2027. Endringen kommer etter vår mening for tidlig og for brått.  De som nå har bestilt og venter på elbil, men først får bilen over nyttår, vil få en stor ekstraregning.

ESA har gitt regjeringen mulighet til å holde dagens moms grense ut 2026. Den muligheten bør regjeringen benytte seg av.

Elbilsalget i Norge er drevet av gunstige rammebetingelser. Elbiler er fremdeles dyrere å produsere enn fossile biler. Dersom kjøpsinsentivene kuttes for tidlig, kan det slå beina under hele den omstillingen av bilparken som fortsatt må skje i årene fremover. Fortsatt består bilparken av over 1,8 millioner fossile biler.

Ikke bare nye elbiler vil bli betydelig dyrere. Bransjen har allerede varslet at det kan bety dyrere bruktbiler. Det er dårlig nytt også for den største bilkjøper-gruppen, nemlig bruktbilkjøperne. Isolert sett kan dette føre til langsommere utskifting av fossilbilparken. Samlet sett vil en så stor momsendring ha negative effekter både på miljø, klima og sosial fordeling.

Mange forbrukere har planlagt bilkjøp basert på dagens avgiftsnivå. En brå endring i momssats og innslagspunkt svekker tilliten til politiske rammebetingelser. NAF mener endringer i elbilmoms må varsles i forkant slik at både bransje og forbrukere får tid til omstilling. NAF mener momsgrensen bør holdes på 500 000 kroner ut 2026.

Engangavgift og veibruksavgift på drivstoff

Regjeringen foreslår betydelige endringer i engangsavgiften for personbiler med forbrenningsmotor i statsbudsjettet for 2026. CO₂-komponenten økes i alle trinn, og vektkomponenten justeres opp. Dette vil gi merkbare utslag for mange bilmodeller. Samlet kan dette gi en avgiftsøkning på 20 000–30 000 kroner for mange typiske familiebiler. Avgiftsøkningen rammer bredt, og gjelder mange vanlige familiebiler med forbrenningsmotor.

Dette kommer på toppen av andre kostnadsøkninger som dyrere drivstoff og høyere bompenger. For mange husholdninger betyr dette at bilholdet blir vesentlig dyrere – uten at det nødvendigvis finnes gode alternativ.

Bil er en nødvendighet for store deler av befolkningen – særlig utenfor de største byene. Økte engangsavgifter rammer hardest i distriktene, der kollektivtilbudet er begrenset og elbilinfrastrukturen fortsatt er under utbygging.

Regjeringen foreslår videre å øke både CO2- avgiften og veibruksavgiften på fossilt drivstoff. For bensin og diesel innebærer dette en kraftig avgiftsøkning på henholdsvis 16,9 % og 16,6 %, noe som er betydelig over prisveksten i samfunnet. De siste årene har CO2-avgiften på fossilt drivstoff økt jevnt, men avgiftsøkningene har normalt blitt kompensert med reduksjon i veibruksavgiften på bensin og diesel. NAF mener dette bør gjøres også denne gang.

Med regjeringens forslag blir det betydelig dyrere både å kjøpe nye biler og å kjøre dagens biler. Dette representerer er en dobbel smell for forbrukerne. Det er fremdeles sju av ti som ikke kjører en elbil.

Lars-Erik Sletner

Politisk seniorrådgiver NAF

lars-erik.sletner@naf.no

+47 41107695

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund organiserer de som jobber i mat og drikkevareindustrien.

Om grensehandel og avgifter

Kapittel 5526, Post 70 Avgift på alkohol.

Kapittel 5531, Post 70 Avgift på tobakksvarer.

Kapittel 5559 Avgift på drikkevareemballasje.

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund mener den årlige øvelsen med prisjustering av særavgifter som øker prisene på mat- og drikkevarer i Norge, og spesielt lokkevarer til grensehandelen, må stoppes. Den årlige økningen av særavgiftene slår rett inn på konkurransekraften for den norske verdikjeden for mat og drikke, som er i direkte konkurranse med grensehandelen i Sverige, samt at det er ingen helsebegrunnet effekt i å prisjustere disse særavgiftene.

Grensehandel har betydelige økonomiske konsekvenser for både forbrukere og næringsliv. Med grensehandel får vi tap av arbeidsplasser og proveny til staten. Det må settes inn konkrete tiltak for å begrense effekten av grensehandel, og vurdere den om det norske avgiftspolitikken virker til sin hensikt. Det må også lages en vurdering den miljømessige belastningen med grensehandel.

• Vi ber om en offentlig utredning om grensehandel som belyser konsekvensene for norsk næringsliv, arbeidsplasser, klimabelastning og innvirkning på folkehelse.
• Avgiftspolitikken må tilpasses den internasjonale konkurransesituasjonen mat- og drikkeindustrien står i.
• Avgiftene på alkohol, tobakk og drikkevareemballasje må ikke prisjusteres

Begrunnelse:

Grensehandel og avgifter er viktige temaer som påvirker både økonomi, klimapåvirkning og samfunnet generelt. Grensehandel refererer til kjøp av varer og tjenester i et annet land, ofte på grunn av lavere priser eller gunstigere avgiftsregler. Grensehandel har betydelige negative konsekvenser for både arbeidsplasser og næringsliv i Norge. Dette påvirker sysselsettingen, tap av skatteinntekter og avgifter, som ellers kunne blitt brukt til å finansiere offentlige tjenester og infrastruktur.

Avgifter spiller en sentral rolle i grensehandelen. Ved å justere avgiftsnivåene kan myndighetene påvirke forbrukernes kjøpsatferd og redusere insentivene til å handle i utlandet. Høyere avgifter på visse varer i Norge, såkalte lokkevarer, kan gjøre det mer attraktivt for forbrukere å kjøpe disse varene i utlandet, mens lavere avgifter kan bidra til å beholde handelen innenlands. Det er derfor viktig å finne en balanse som sikrer arbeidsplasser i Norge og sikrer inntekter til staten.

Hvert år reiser nordmenn på 5,1 millioner dagsturer til Sverige med formål om å grensehandle, og trenden er at grensehandelen forsetter å øke. Basert på et anslag om at hver dagstur til Sverige innebærer en gjennomsnittlig kjørelengde på 150 km tur-retur, gir 5,1 millioner slike turer en total kjørelengde på omtrent 765 millioner kilometer. Det miljømessige perspektivet må tas med i det videre arbeidet med å redusere grensehandel.

Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) arbeider for en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle en god bolig i et godt bomiljø.
Våre 36 medlemslag har 1 300 000 medlemmer og forvalter om lag 650 000 boliger i 17 000 boligselskap over hele landet.  I 2024 bidro boligbyggelagene til at det ble bygget ca. 2 000 boliger. NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere.

Boligbyggingen i Norge er fortsatt på rekordlave nivåer, og krisen har nå vedvart i tre år. Krisen skyldes økte materialkostnader, høy rente, strengere offentlige krav og lang saksbehandlingstid, som samlet har gjort nybygging ulønnsom.

Lite tyder på at markedet alene vil løse dette. Finansdepartementets anslag om 12 prosent vekst i boliginvesteringene neste år virker for optimistisk. Norges Bank og SSB anslår henholdsvis 7,5 prosent og –2,7 prosent, noe som fremstår mer realistisk gitt siste års salg av nye boliger.

Avvikling av «flertrinnsmodellen» for nyboligbygging

NBBL ser med stor bekymring på at den såkalte «flertrinnsmodellen» - eller fritaksmodellen ved overføring av tomter til et borettslag (også omtalt som borettslagsmodellen), foreslås avviklet. NBBL har advart regjeringen mot denne endringen, og har foreslått en justering av skattelovens §7.3.

NBBLs støtter at fritaksmodellen avvikles for omgjøring av eksisterende utleieleiligheter til borettslag. Skattereglene må skille mellom finansielle aktørers skatteplanlegging, og boligbyggelag og andre som ny bygger boliger for vanlige folk. Skatteregler for boligbygging i borettslag må ikke skille seg negativt fra tilsvarende regler for eksempel næringsbygg.

NBBL foreslår derfor at fritaksmodellen videreføres i forbindelse med nybygging av boliger når tomt legges inn i nytt borettslag.

Så godt som alle boligbyggere bruker fritaksmodellen når en tomt tas ut av tomtebanken og overføres til AS som bygger et borettslag. Regjeringens forslag om avvikling av fritaksmodellen for boligbygging betyr høyrere kostander for nye boliger. Dette betyr færre rimelige borettslagsboliger, og boligene som bygges vil bli dyrere.  Ifølge våre anslag vil en borettslagsleilighet på 100 kvm bli kr 300 000 dyrere. Regjeringens forslag vil føre til at man får solgt vesentlig færre slike boliger, og at der dermed blir bygget vesentlig færre boliger.

Vår medlemsundersøkelse viser at fjerning av fritaksmodellen kan føre til at minst 3 500 boliger droppes eller utsettes. NBBL mener at de foreslåtte overgangsordningene er utilstrekkelige og at overgangstiden er for kort, noe som vil redusere boligbyggingen.

Regjeringen mener at fjerning av fritaksmodellen ikke vil få store langsiktige konsekvenser for boligbygging og boligpriser. NBBL kan imidlertid ikke se at vurderingen bygger på reel innsikt i nyboligmarkedet. Regjeringen erkjenner at tiltaket kan gi tap av tomteverdier, men overser at dette reduserer kapitalgrunnlaget for nybygging.

NBBL foreslår: Finanskomiteen anmoder om at regjeringens forslag ikke innføres i forbindelse med nybygging av boliger når tomt legges inn i nytt borettslag. De foreslåtte endringene gjøres kun gjeldende for omdanning av eksisterende utleieboliger.

Boligpolitiske tiltak – styrk Husbanken

NBBL mener at Husbanken bør styrkes ytterligere og innrettes bedre mot bygging av boliger det er behov for:

• Ulånsrammen økes til 42 mrd. kroner.
• Kriterier for lån må målrettes, og tilbakebetalingsvilkår må bli mer fleksible i forhold til avdragstid og avdragsfrihet.
• Tilskudd bør vurderes for spesielle målgrupper som eldre og lavinntektsgrupper, og ikke begrenses til bygging av studentboliger.

Fjern dokumentavgift ved riving av bygg i Stortingsvedtak om særavgifter Dagens dokumentavgift for overføring av hjemmel til fast eiendom bidrar til mindre effektiv ressursutnyttelse og gir økte klimagassutslipp i byggsektoren.

Dersom deler av et bygg gjenbrukes, for eksempel byggets bæresystem, blir det ilagt full dokumentavgift på 2,5 % for overføring av hjemmel. Dersom i stedet hele bygget rives og det oppføres et helt nytt bygg, betales det kun dokumentavgift av salgsverdien av tomten. For en boligutvikler kan denne forskjellen bety at riving blir mer økonomisk lønnsomt enn å bevare og gjenbruke. I dagens marked med fallende boligbygging og et akkumulerende boligbehov er det særlig viktig å legge til rette for effektiv ressursbruk i byggesektoren.

NBBL foreslår: Dokumentavgift må fjernes på nybygg som er basert på gjenbruk av deler av eksisterende bygg.

Nasjonalbudsjettet 2026 viser at regjeringens forventninger til den økonomiske utviklingen i 2026 langt på vei er på linje med de siste framskrivningene fra Norges Bank og SSB, med unntak av at regjeringen tror på høyere økonomisk vekst og litt sterkere fall i kjerneprisveksten (KPI-JAE).

Det legges opp til å bruke 579 mrd. kroner fra oljefondet, en uttaksprosent på 2,8. Så lenge størrelsen på oljefondet fortsetter å øke er det etter Unios mening naturlig at også uttaket fra fondet øker. Det nivået for bruk av oljepenger som er foreslått, er innenfor rammene satt av handlingsregelen. Uttaket er videre på linje med det Norges Bank la til grunn i sitt siste rentemøte i september. Det er derfor ikke grunn til å tro at budsjettet vil legge press på renta.

Styrk samfunnsberedskapen

Unio støtter regjeringens satsing på forsvaret og militær beredskap, og den fortsatte norske støtten til Ukraina i statsbudsjettet for 2026. Dette er helt nødvendig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

Men samtidig som vi styrker den militære beredskapen, må vi styrke og bygge opp den sivile samfunnsberedskapen. Her har vi en stor jobb å gjøre. Unio mener Stortinget i budsjettbehandlingen må sette samfunnet mye bedre i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og uønskede hendelser.

Vi mener det er flere ting som må på plass for å styrke beredskapen. Blant annet må politiet styrkes. Vårt medlemsforbund Politiets Fellesforbund mener det er behov for to milliarder kroner ekstra til politibemanning i tillegg til lønns- og prisvekst. Økningen regjeringen har lagt opp til dekker imidlertid ikke engang lønns- og prisveksten.

Videre må kommuneøkonomien styrkes betydelig. Kommunene blir i totalberedskapsmeldingen omtalt som «den grunnleggende byggesteinen i vår beredskap». Svak kommuneøkonomi er oppskriften på svekket samfunnsberedskap. Dersom vi skal opprettholde et forsvarlig helse- og utdanningstilbud til befolkningen og næringslivet også i en krisetid, må vi styrke kommuneøkonomien.

Langtidsplan for helse

Unio ber Stortinget ta initiativ til et bredt, tverrpolitisk helsepolitisk forlik som grunnlag for en nasjonal langtidsplan for helse- og omsorgssektoren. Formålet er å sikre langsiktig og helhetlig styring, bærekraftig ressursbruk og koordinert innsats på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Planen skal bidra til å møte demografiske endringer, kompetanseutfordringer og økende behov i befolkningen, og samtidig styrke tilliten til velferdsstatens evne til å levere tilgjengelige og kvalitetssikrede helsetjenester over tid.

Styrk den frie og uavhengige pressen

En fri og uavhengig presse er svært viktig for den demokratiske beredskapen. Unio er derfor dypt bekymret for det dramatiske fallet i annonseinntektene til avisene. Vi ber Stortinget om å øke pressestøtten for å styrke norske redaktørstyrte medier i konkurransen mot plattformer som Google og Meta. Dette kan finansieres ved å innføre en digital omsetningsskatt (DST) slik Frankrike har gjort. Det vil si en nasjonal skatt på digitale tjenester – som reklame og salg av brukerdata. 

Videre er det svært bekymringsfullt at unge i stadig mindre grad oppsøker redaktørstyrte nyhetsmedier eller får med seg nyheter på tradisjonelle plattformer. Vi ber derfor Stortinget om å øke støtten til prosjekter i norsk media rettet mot unge, for eksempel ved å heve innovasjonstilskuddet på kap. 335 Medieformål, post 71 Mediestøtte. Det bør dessuten gjeninnføres et plattfornøytralt merverdiavgiftsfritak for norske nyhetsmedier slik Medietilsynet anbefaler. Også et slikt tiltak vil gjøre det lettere for norske nyhetsmedier å nå unge.

Styrk kampen mot utenforskap

Det er positivt at regjeringen foreslår å gi kommunene mer penger, men den varslede økningen i frie inntekter er på langt nær tilstrekkelig til å dekke det reelle behovet i kommunene. Dersom kommunene blir nødt til å kutte i velferdstilbudet, vil utenforskapet i samfunnet øke og det er grunn til å frykte at man vil nedprioritere forebyggende tiltak.

Unio advarer samtidig mot å forsøke å løse utfordringene i kommuneøkonomien ved å senke kompetansekravene til kommunalt ansatte eller redusere nasjonale kvalitetskrav. Dette er forslag vi frykter vil komme fra den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen, som vil legge fram sin første utredning før jul. Det vil gå ut over kvaliteten på tjenestene og innbyggernes rettssikkerhet.

Unio støtter regjeringens forslag om å øke tilskuddene til arbeidsmarkedstiltak med nesten 600 millioner kroner i 2026.

Vi støtter også regjeringens forslag om en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge som et kunnskapsbasert tiltak for å styrke arbeidsdeltakelsen. Samtidig understreker vi det at dette ikke må bli det eneste virkemiddelet mot utenforskap – det kreves en bredere innsats med flere supplerende tiltak. Blant annet foreslår Unio å styrke NAVs kvalifiseringstiltak, utvikle offentlig sektor som praksisarena, og å gjenoppta arbeidet med å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsorientert uføretrygd, som foreslått av Sysselsettingsutvalget.  

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon og en sentral faglig aktør innen veitransport og mobilitet i Norge. Vi har tett dialog med Storting, regjering, fylkeskommuner og fagmyndigheter for å sikre en trygg, effektiv og bærekraftig veipolitikk. 

OFV jobber for at alle som bruker norske veier skal ha tilgang til trygg, tilgjengelig og effektiv transport – med minst mulig belastning på mennesker, miljø og samfunn.  

1. Innføring av moms på elbiler må skje saktere og mer forutsigbart. 

Regjeringen foreslår at innslagspunktet for merverdiavgift (moms) på elbiler senkes fra kr 500 000 til kr 300 000. Det varsles samtidig at det blir full merverdiavgift fra 1. januar 2027.   

Det innebærer en ytterligere skjerping av avgiftene for elbiler med kr 75 000 per bil fra 1.1.2027. Til sammen med endringen i 2026 vil altså vanlige familiebiler bli hele kr 125 000 dyrere i løpet av 14 måneder.   

OFV mener at dette ikke er en forutsigbar eller sosialt ansvarlig politikk fra regjeringens side. Selv om det tidligere var signalisert at momsgrensen ville tas opp i løpet av stortingsperioden, kommer endringene for raskt og for kraftig. Det vises ikke til at det er gjort noen kartlegging av konsekvenser. Det er grunn for å tro at det vil medføre et forhøyet elbilsalg de siste månedene i 2025, et nybilsalg på det jevne i 2026 og solid brems i 2027. 

Det øker risikoen for at husholdninger velger å beholde eldre biler lenger, og gjør det mindre attraktivt å fornye bilparken. 

(Les mer om bilpriser i OFVs avgiftskalkulator: https://ofv.no/produktinfo/avgiftskalkulatoren) 

Forslag 1: 

OFV ber Stortinget om å fase inn moms på elbiler saktere enn det regjeringens foreslår.  

For 2026 bør innslagspunktet for moms settes til 400 000,-, og deretter settes innslagspunktet i 2027 ned til 300 000,-.  

Ved å ta innføringen gradvis, sørges det for å gi forutsigbarhet til bilbransjen og alle som har planer om å kjøpe ny eller brukt bil de kommende årene. 

For å sikre at de bilkjøperne som har inngått kontrakt om ny bil før budsjettforslaget ble kjent, bør innføringen av momsendringen neste år utsettes til 1.4.2026 

2. Øke vrakpanten til 10 000,- 

I den norske personbilparken er 7 av 10 biler fortsatt biler med forbrenningsmotor, som bruker bensin eller diesel. Gjennomsnittsalderen på norske personbiler har økt til 11,4 år, opp et helt år siden 2018 – på tross av høy andel elbiler i nybilsalget. Det er ikke riktig, som finansministeren har uttalt, at målet om fornying av bilparken er nådd. 

Innføring av ny teknologi forutsetter at det også er økonomisk mulig for folk å skifte bil. For rask avgiftsøkning uten samtidig stimulans til utskifting vil øke prisene på brukte biler, og bremse overgangen. 

Dagens vrakpant på 3000 kroner er for lav til å påvirke atferd. Snittalderen på personbiler med bensinmotor er nær 19 år, og dieselbiler er nesten like gamle. Mange av disse har lav sikkerhet og høye utslipp. 

OFV mener at en økning av vrakpanten til 10 000 kroner vil stimulere til raskere utskifting av bilparken, og fremskynde overgangen til moderne, sikrere og mer klimavennlige kjøretøy. Vrakpantordningen bør innrettes slik at den støtter nullvisjonen og det grønne skiftet. 

Hvis avgiftene øker, uten at vrakpanten styrkes, vil omstillingen gå tregere – både klimamessig og trafikksikkerhetsmessig. 

Forslag 2:  

OFV ber derfor Stortinget: 

• Øke vrakpanten til 10 000 kroner 

• Iverksette en analyse av hvordan en eldre bilpark påvirker trafikksikkerhet, utslipp og samfunnsøkonomi 

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og dekker 95 prosent av Norges hurtiglademarked.

Uforutsigbar avgiftspolitikk for utenriks sjøfart, fangst og fiske vil ha negative konsekvenser for klima, beredskap og arbeidsplasser langs kysten

Regjeringen ønsker å prise utslipp fra utenriks sjøfart og fiske og fangst i fjerne farvann. Utfordringen er at dette er avgifter som kreves inn gjennom omsetning av fossilt drivstoff i Norge, mens fartøyene i stor grad har mulighet til å flytte bunkring av drivstoff fra norske havner til havner i utlandet og bunkring fra skip i internasjonalt farvann der drivstoffet er uten avgifter og dermed billigere. Jo større prisforskjell på drivstoffet er sammenliknet med i utenlandske havner, jo høyere karbonlekkasje.

De siste års endringer i CO₂-avgifter og innføring av omsetningskrav, har bidratt til betydelig fall i drivstoffomsetningen, spesielt i Nord-Norge. Sjøfarten er særlig utsatt for karbonlekkasje da kostnaden ved å bunkre i utlandet er relativt liten sammenliknet med volumer som bunkres. Mindre bunkring i Norge vil ha negative ringvirkninger på tilknyttede fastlandsnæringer langs kysten og små bunkringsanlegg vil legges ned, og føre til dårligere drivstofftilgang og beredskap.

Drivkraft Norge har derfor advart sterkt mot å avgrense fartøy i fiske og fangst fra utenriks fart. En avgrensing som ble iverksatt 1. juli i år. Reverseringen av dette kom imidlertid få uker etter at det ble innført. Isolert sett er jo det positivt, men regjeringen planlegger å innføre dette på nytt i løpet av 2026. Dette tydeliggjør at myndighetene gjør endringer i avgiftspolitikken uten grundige konsekvensanalyser. Regjeringen reverserer også vedtak fra 2025 om innføring av CO₂-avgift på utenriks fart og opptrapping av avgift på fiske i fjerne farvann. Vi er positive til dette, men det er igjen eksempler politisk vingling som skaper stor usikkerhet om hvilke tiltak de ønsker. I tillegg til dette foreslår regjeringen å innføre en ny avgiftstakst for fartøy som fisker både i nære og fjerne farvann. Et tiltak de selv er usikker på vil ha ønsket effekt.

En utvidelse av CO₂-kompensasjonsordningen vil ikke veie opp for økte CO₂-avgifter på fiske og fangst. Ordningen oppleves som et lite effektivt virkemiddel som krever mye administrasjon og som både er uforutsigbart og lite treffsikkert. Rederne vet ikke om de vil få kompensasjon før året etter, og de vet ikke hvor stor refusjonen blir. En slik usikkerhet gir fortsatt insentiv til å bunkre i utlandet.

Drivstoffbransjen opplever at regjeringen nå gjennomfører ulike tiltak mot sjøfarten ut ifra prøve-og-feile metoden. Det er ingen god næringspolitikk, ingen god klimapolitikk og absolutt ikke forutsigbar og langsiktig næringspolitikk. Effekten av alle disse forslagene er svært uoversiktlige og høyst usikre. Det eneste som er sikkert er at regjeringens forslag vil gi en positiv effekt på Norges klimaregnskap, mens de globale utslippene vil øke. Vi ber finanskomiteen se på de totale konsekvensene av å innføre klimaavgifter for utenriks sjøfart og fiske og fangst i fjerne farvann, og tilpasse innføring dette til hva som gjøres i omkringliggende land.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre særavgifter på drivstoff til sjøfart der risikoen for at bunkring fra omsettere i Norge flyttes til utenlandske havner og bunkringsskip, men tilpasse klimaavgifter iht. internasjonale prosesser om dette".

Regjeringen undergraver sitt eget klimatiltak gjennom å så tvil om klimaeffekten av bærekraftig biodrivstoff

Drivstoffbransjen mener at regjeringen undergraver sitt mest effektive klimavirkemiddel; omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff. De ønsker å øke kravene, men vil ikke legge til rette for frivillig bruk ut over disse, selv om det som selges ut over kravet kan ha bedre klimaegenskaper enn det som kreves for å oppfylle omsetningskravene.

Regjeringens signaler skaper unødvendig usikkerhet rundt ønsket om å benytte seg av bærekraftig biodrivstoff. Våre medlemmer ønsker å tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier. Drivkraft Norge oppfordrer regjeringen til å utvide innretning av offentlige anskaffelser til også å gjelde fossilfrie drivstoff. Samtidig må biodrivstoff utenfor omsetningskravet sidestilles med biogass som klimatiltak. Det vil føre til raskere utslippskutt fra eksisterende kjøretøy og maskiner.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som et klimatiltak i offentlige anskaffelser."

Innføring av nytt kvotesystem (ETS2) skaper usikkerhet og utfordringer for bransjen.

Stortinget vedtok nylig et nytt klimakvotesystem (ETS2) som omfatter utslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer. Miljødirektoratet har ansvaret for gjennomføringen av ETS2 og har gjennomført en høring om dette. Her uttrykte vi vår bekymring om blant annet forholdet mellom kvotepris og CO2-avgifter, om Norge vil søke unntak fra kvoteplikt i første periode, virkeområdet for ordningen og de administrative byrdene.

Vi er positive til at regjeringen nå avklarer at CO₂-avgift og kvoteplikt fra ETS2 skal sees i sammenheng og at det er summen av kvotepris og klimaavgiften som skal trappes opp til de varslede klimakostnadsnivåene i 2030 og 2035. Det er likevel fortsatt stor usikkerhet knyttet til dette da reduserte avgiftssatser for utslipp kan utgjøre statsstøtte og må avklares med ESA. Regjeringen skriver at utslipp under ETS2 kan få en svært høy karbonpris, dersom det ikke er mulig å innføre redusert sats. Vi er bekymret over hva kvoteprisen i ETS2 vil bli og regjeringen viser selv til stor utsikkerhet på framtidig prisanslag i 2030 som i dag beregnet til 1115 kr/ tonn CO₂.

ETS2 medfører allerede vesentlige byrder for brenselsoperatørene. De har økte administrative kostnader som følge av dokumentasjon, verifikasjon- og rapporteringsplikt og økte finansielle kostnader og økt risikoeksponering som følge av krav til å kjøpe kvoter i et marked der kvoteprisene er svært usikre. Våre medlemmer er fornøyd med at prising av CO₂ utslipp fra fossile brensel i dag løses ved å ilegge en CO₂- avgift. De har allerede måtte investere mye i tilpasning til ETS2, samtidig som det gjenstår en rekke vesentlige avklaringer som vil kunne forandre vilkårene. Vi vil derfor oppfordre til å vurdere konsekvensene av dette på nytt for å sikre en forutsigbar og administrativt håndterbar innføring av ETS2 i Norge.

Forslag til anmodningsvedtak

"Stortinget anmoder regjeringen til å gjøre en ny vurdering av konsekvensene av å innføre ETS2, både for bransjen og for sluttbrukere av brensel som blir underlagt dette kvoteregimet."

Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising

Regjeringen foreslår å øke veibruksavgiften på både diesel og biodiesel med 0,25 kr/liter, mens den generelle el-avgiften reduseres med 66,6 prosent. I dag er elbiler ikke omfattet av veibruksavgift. De betaler dermed ikke for de kostnadene bruken av bilen påfører samfunnet. Ved å vri avgiftsbelastningen fra flytende drivstoff til selve bruken av bilen, vil all bruk av bil måtte betale for seg. Det vil sikre staten forutsigbart proveny, samtidig som at forurenser betaler prinsippet oppfylles. Drivkraft Norge mener derfor at dynamisk veiprising, eller posisjonsbasert veibruksavgift, bør løftes fram på nytt for å erstatte dagens veibruksavgifter for å sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av bil. Veiprising for all trafikk vil sikre et teknologinøytralt og effektivt virkemiddel som hensyntar ulike drivlinjer.

Forslag til anmodningsvedtak

"Stortinget anmoder regjeringen om å innføre et bærekraftig avgiftssystem for bruk av bil, der all trafikk omfattes ut ifra forurenser betaler prinsippet".

Høringsnotat: Statsbudsjettet for 2026                                                                17. oktober 2025

Regjeringen prognostiserer at boligbyggingen i Norge vil ta seg markant opp i 2026. De antar at bunnen for boligbyggingen er nådd, og at boliginvesteringene vil øke med hele 11,7 prosent i 2026, noe som vil bidra til god vekst i norsk BNP neste år.

Etter Eiendom Norges vurdering er dette lite realistisk. Boliginvesteringene har falt med nær 50 prosent fra 2022 til 2025, og det er ingen indikasjoner i markedet som tilsier et kraftig oppsving allerede i 2026.

Urealistiske prognoser for boligbygging

Boligprodusentene månedlige statistikk over nyboligmarkedet har under boligkrisen fra 2022 vist seg å være en ledende indikator for boliginvesteringene. Nyboligsalget har over lengre tid stabilisert seg rundt 15 000 solgte nye boliger årlig, som er en nær halvering fra nivået sommeren 2022. Dette innebærer at oppgangen regjeringen legger til grunn er lite sannsynlig siden tidligere års salg er neste års boliginvesteringer.

Regjeringens prognose skiller seg også markant fra både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Banks anslag, som ligger på minus 2,5 prosent og pluss 7,5 prosent for 2026.

En L-formet boligkrise

Det som skal bygges i 2026 er allerede kjent, og volumet er lavt. I dag bygges det omtrent halvparten av det som kreves for å nå statsminister Jonas Gahr Støres mål om 130 000 nye boliger innen 2030.

Til tross for at regjeringen i våres har iverksatt flere gode tiltak for å stimulere boligbyggingen, er effekten av disse om de blir en realitet langsiktig.

Faktum er at Norge står i en stadig dypere boligkrise, og Boligbyggekrisen ser nå til å bli en L-formet krise – ikke en V-formet, slik vi har sett i tidligere tilbakeslag, som under finanskrisen. Boligkrisen vil derfor prege norsk økonomi, utleiemarkedet og boligmarkedet i mange år fremover.

Gode grep for lavere rente

Eiendom Norge merker seg at regjeringen foreslår flere målrettede tiltak som vil bidra til lavere inflasjon og dermed legge grunnlag for rentekutt.

Norgespris på strøm fra 1.oktober vil dra ned KPI, og Norges Bank anslo i pengepolitisk rapport i september at prisveksten vil falle til 2,2 prosent i 2026 med solide bidrag fra nettopp Norgespris. En reduksjon av elavgiften, som regjeringen også foreslår, vil etter vår vurdering bidra til ytterligere reduksjon i KPI. Om det blir vedtatt vil det først bli tatt inn Norges Banks prognoser for KPI senere. Dette er positivt, fordi lavere inflasjon vil gi Norges Bank rom for raskere og større rentekutt.

På kort sikt er lavere rente det eneste som kan gi mer fart i nyboligsalget og dermed økt boligbygging. Eiendom Norge mener derfor statsbudsjettet i stor som innrettet for lavere renter – noe som er nødvendig bedre balanse i boligmarkedet og økt kjøpekraft.

Presis likningsverdi – ikke høyere boligskatt

Regjeringen foreslår også å oppdatere modellen for verdsetting av boliger. Dette er positivt, da dagens system er preget av vilkårlighet og lav presisjon. Og dette til tross for at det de 10 årene har skjedd betydelig innovasjon innen statistisk verdivurdering av bolig basert på transaksjonsdata fra Eiendom Norges medlemmer.

Men: En mer presis modell ikke må føre til mer boligskatt, og det selv om regjeringen ønsker å ligne ut provenyet med ny modell med redusert formueskatt. Vi oppfordrer til å følge implementeringen nøye for å sikre at endringene ikke betyr i mer boligskatt. Samtidig vil vi gjøre komiteen oppmerksom på at denne omleggingen vil påvirke også den kommunale eiendomsskatten og særlig i by-kommuner hvor presisjonen i dag har vært lav.

Paradoks: Politikk som vil svekke boligbyggingen

Husbank-kutt: Regjeringen foreslår å redusere lånerammen til Husbanken med 2 milliarder i 2026.

Tvangsborettslag: Regjeringen har sendt lovforslag om å pålegge utbyggere å bygge borettslag.

Småhusstopp: Regjeringen har nylig videreført stansen i småshusplanen i Oslo.

Skatter borettslagbygging: Regjeringen foreslår å stenge for bruk av den skattemessige borettslagsmodellen. 

Det er forståelig man vil tette skattehull, men dette vil også ramme boligbyggingen i sin største krise siden 1946. Derfor er timing på forslaget dårlig. Innføring bør utsettes.

Vi er tilgjengelig for ytterligere kommentarer.

Henning Lauridsen                                                                   Erik Lundesgaard
Administrerende direktør                                                         Sjef for kommunikasjon og politikk

997 29 485                                                                                 95 88 19 87

OPPSUMMERING
Regjeringens foreslåtte oppfølging av stortingsvedtak om land-for-land-rapportering (vedtak nr. 35-36, 2021 og vedtak nr. 48, 2016) bør utnytte handlingsrommet i EØS, og føre til et kraftfullt regelverk. I oppfølgingen av vedtak om register over reelle rettighetshavere (vedtak nr. 522, 2024), må regjeringen følge Stortingets tydelige føringer i spørsmål om hvem som har tilgang og hvordan tilgangen skal se ut.

FORSLAG TIL MERKNAD

Land-for-land-rapportering

Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 i kapittel 3.4 og vedtak nr. 48, 15. november 2016 i kapitler 3.7, og gjentar omtalen i Innst. 5 S (2023–2024) og Innst. 5 S (2024–2025): 

“Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføring av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene.”

For å sikre at vedtaket oppfylles etter Stortingets intensjon, vil vi gjenta omtalen i Innst. 5 S (2024–2025):

“Flertallet mener at regjeringen, ved implementering av direktiv 2021/2101 om offentlig land-for-land-rapportering, skal gå lengre enn direktivet ved at alle selskaper med virksomhet i Norge, skal rapportere fra alle land de har virksomhet i, slik at rapportene viser selskapers virksomhet og skattebetaling i hvert land.”

Register over reelle rettighetshavere

Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 522, 14. mars 2024 i kapittel 3.2. Registeret over reelle rettighetshavere er ikke kun en etterlevelse av EØS-rettslige forpliktelser. Registeret bør også reflektere posisjonene som fremgår av Stortingets føringer over ti år (siden vedtak 602 (2014-2015)). I det videre arbeidet med registeret over reelle rettighetshavere, må Stortingets føringer, gitt i Innst. 365 L (2023–2024), følges opp. Det innebærer at registeret blir tilgjengelig for allmennheten, og at innsynsløsningen blir effektiv. 

BAKGRUNN

Del 1, kapitler 3.4 og 3.7: Land-for-land-rapportering

Land-for-land-rapportering (LLR) er en rapporteringsstandard som synliggjør skattebidrag og økonomisk virksomhet i hvert land et konsern har virksomhet.

Finansdepartementet følger opp to stortingsvedtak om LLR, henholdsvis vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 og vedtak nr. 48, 15. november 2016.

I oppfølging av begge vedtakene peker departementet mot kommende lovendringer som skal legges frem høsten 2025, med utgangspunkt i direktiv (EU) 2021/2101. Det er viktig at et forslag til lovendring hensyntar Stortingets føringer. I forhandlinger om statsbudsjettet både i 2023 og 2024, har et stortingsflertall vært tydelige på at en innføring av EU-direktivet ikke er en tilstrekkelig oppfølging av vedtakene.

I Innst. 5 S (2023–2024) heter det at “Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføringen av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene. Flertallet imøteser oppfølging av disse vedtakene så snart som mulig.”  

I Innst. 5 S (2024-2025) heter det at “Flertallet mener at regjeringen, ved implementering av direktiv 2021/2101 om offentlig land-for-land-rapportering, skal gå lengre enn direktivet ved at alle selskaper med virksomhet i Norge, skal rapportere fra alle land de har virksomhet i, slik at rapportene viser selskapers virksomhet og skattebetaling i hvert land.”

EU-direktivet har vesentlige svakheter, som gjør at det ikke møter Stortingets ambisjoner. Tax Justice Norge har utredet hvordan vi kan etterleve våre EØS-rettslige forpliktelser, og samtidig sikre et ambisiøst regelverk i tråd med Stortingets ønsker. Her vil vi trekke frem to relevante punkter:

1) Geografisk omfang: Stortinget ønsker rapportering fra alle land. EU-direktivet kun stiller krav om rapporter fra EU-land og ikke-samarbeidsvillige land på skatt (EUs grå- og svartelister). Likevel har Frankrike har gått lengre enn EU-direktivet ved å inkludere krav om rapportering fra EFTA-land, så det er presedens for å kreve rapportering fra ytterligere land. Hvis land utelates fra rapportering, er det umulig å garantere at bildet av selskapers økonomi og skattebidrag på tvers av land er fullstendig, og rapportene vil i mange tilfeller bli upålitelige. Direktivtes avgrensningen av land er i hovedsak motivert av utenrikspolitiske hensyn. Norge er ikke en del av EUs utenrikspolitiske samarbeid, og har dermed et større handlingsrom på geografisk omfang.

2) Utsettelsesmekanisme: Direktivet åpner for at selskaper kan utsette offentliggjøring av rapporter i opp til fem år av konkurransemessige hensyn. Belgia og Italia har utelatt muligheten for utsettelse av rapportering i sine implementeringer av EU-direktivet, så dette er det presedens for i EU. I den norske konteksten er det dessuten en rekke andre forhold som gjør utsettelsesmekanismen mindre relevant, ettersom åpenhet og behovet for oppdatert informasjon er tungtveiende hensyn i eksisterende rapporteringskrav for store selskaper. Årsregnskapet for et unotert selskap i Norge er vanligvis tilgjengelig i Brønnøysundregistrene allerede høsten året etter regnskapsårets slutt. For et børsnotert selskap gjelder offentliggjøringen senest fire måneder etter regnskapsårets slutt. Store (børsnoterte) selskaper, som vil bli pliktige til å offentliggjøre LLR, er mer konkurransemessig utsatte, men publiserer likevel årsregnskap før mindre (unoterte) selskaper gjør det.

Del 1, kapittel 3.2: Register over reelle rettighetshavere

Finansdepartementet følger opp vedtak nr. 522, 14. mars 2024 om fullføring av arbeidet med register over reelle rettighetshavere. De skriver: 

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:11 S (2023–2024), jf. Innst. 211 S (2023–2024). Finansdepartementet sette i november 2024 ned ei arbeidsgruppe for å vurdere gjennomføringa av den nye antikvitvaskingspakka til EU, som vart vedtatt i juni 2024 og som inkluderer nye krav til mellom anna register over reelle rettshavarar. Arbeidsgruppa har frist til 31. desember 2025 med å levere si vurdering. Departementet tek sikte på at vedtaket vil verte følgt opp i samband med oppfølging av arbeidsgruppa si rapport.

Det er over ti år siden registeret ble vedtatt av Stortinget (vedtak 602 (2014-2015)). Stortinget har lenge vært tydelige på at et norsk register ikke kun er en oppfølging av EØS-rettslige forpliktelser, men også en oppfølging av flere stortingsvedtak og -merknader med hensyn og krav som går lengre enn rammene fra EU. Da det for eksempel oppsto rettslig tvil rundt hvem som kan ha tilgang til det norske registeret, etter en dom i EU-domstolen, uttalte et stortingsflertall (Innst. 365 L (2023–2024): 

Komiteen vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.

Regjeringen kanaliserer nå hele videreutviklingen av registeret gjennom en arbeidsgruppe som følger opp antihvitvaskingspakken til EU. Da er det igjen viktig å minne om Stortingets føringer. Dette gjelder både i spørsmål om hvem som skal ha tilgang, og hvordan tilgangen skal se ut. 

Stortinget har flere ganger – sist den 17. juni 2024 – påpekt at registeret skal være åpent for allmennheten. Videre har Stortinget lagt konkrete føringer på den tekniske løsningen, for å sikre at informasjonen er lett tilgjengelig. I en rådgivende uttalelse fra mai 2025, sier også EFTA-domstolen at tilgang til registre over reelle rettighetshavere må være tilgjengelig.

Dagens register har ikke et brukergrensesnitt, ei heller mulighet for søk på person- eller selskapsnavn. Dermed er registeret lite nyttig for undersøkende virksomhet hos journalister og andre. De som får tilgang må utvikle egen programvare for å kunne benytte tilgangen. Dette bryter med Stortingets føringer. 

For å sikre at de som skal ha tilgang faktisk får det, har Tax Justice Norge utviklet en egen programvare og veiledning for registeret, som er offentlig og gratis. Denne lanseres 27. oktober, og skal sikre at de som skal ha tilgang, faktisk får det. Vi håper dette er en midlertidig løsning, da det bør være regjeringens oppgave å gjøre informasjonen tilgjengelig. 

Innspill til kap 1600, post 01 og post 21

Amnesty takker for muligheten til å gi innspill til finanskomiteens behandling av årets statsbudsjett. Statens pensjonsfond utland (SPU) sine investeringer i selskaper som bidrar til eller er direkte knyttet til den ulovlige okkupasjonen av det palestinske området og folkemordet på Gaza har vakt avsky i norsk og internasjonal offentlighet.

I denne konteksten har det blitt avslørt at Etikkrådet, som har ansvar for å ettergå disse investeringene, ikke er i stand til å utføre oppdraget raskt nok til å sikre at Norge ikke investerer i selskap som medvirker til brudd på menneskerettighetene. Det skyldes minst to forhold: at de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse og Norges Bank Investment Managements (NBIM) arbeid med ansvarlig forvaltning ikke er i tråd med internasjonale standarder for næringsliv og menneskerettigheter, og at Etikkrådet ikke har tilstrekkelig ressurser til å ettergå et så stort antall selskaper.

Amnesty International oppfordrer derfor Stortinget til å ta initiativ til en etisk reform av SPU og å doble budsjettet til Etikkrådet for å betraktelig styrke kapasiteten og unngå at Norge medvirker til ulovlig okkupasjon og folkemord. 

Nødvendig endring av det etiske rammeverket for Oljefondets investeringer 

Rammeverket for Oljefondet, som skal sikre at fondet ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd, er for dårlig. I dag muliggjør det at sparepengene våre investeres i selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd, inkludert krigsforbrytelser. Listen med problematiske selskaper er mye lengre enn det som har kommet fram i media. Så lenge rammeverket ikke forbedres, løper vi daglig risikoen for at norske sparepenger forverrer menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser.

Det trengs en helhetlig og grundig gjennomgang av hele det etiske systemet for fondet. Mandatet til fondet, den aktive forvaltningen og de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse må samstemmes med internasjonale standarder for næringsliv og menneskerettigheter, slik som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Samsvar med internasjonale standarder vil gjøre det mulig å ha en faktisk risikobasert tilnærming til å investere i selskaper. I dag tolker de retningslinjene slik at det først må påvises at skade har skjedd, før risiko for framtidig skade vurderes. Dette er ikke i tråd med de internasjonale standardene. Det vil også utelukke gradbøying av menneskerettighetsbrudd, som i dag må være «grove», «systematiske» og «alvorlige» før man vurderer observasjon eller utelukkelse. Det som bør være avgjørende for eksklusjon eller utelukkelse, er selskapets nærhet til et eventuelt brudd, og risikoen for medvirkning til dette.

I dag er NBIMs adgang til risikobaserte nedsalg svært begrenset, da de er bundet av indeksen fra Finansdepartementet. Dette gjør handlingsrommet for den ansvarlige forvaltningen snevert, og i praksis må banken se gjennom fingrene med selskaper som sannsynligvis ikke burde vært i porteføljen, skulle man hatt en reell risikobasert tilnærming.

Det er også behov for etableringen av en hurtigmekanisme for midlertidig eller permanent nedsalg fra selskaper som med stor sannsynlighet medvirker til brudd på internasjonal humanitærrett. Mekanismen må kunne aktiveres raskt i situasjoner med høy risiko, og bør være uavhengig av Etikkrådets ordinære prosess.

Etikkrådet mangler ressurser 

Ifølge Etikkrådets årsmelding for 2024 hadde Etikkrådet 163 saker oppe til vurdering i fjor, mot 81 saker i 2022. Likevel var antall ansatte, møter og budsjett det samme som to år tidligere. Saksmengden var altså doblet, uten at ressurstildelingen stod i proporsjon til arbeidsmengden, ansvaret og forventningene. At regjering og storting ikke har tatt ansvar, har bidratt til at SPU investeres i selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd, folkemord og ulovlig okkupasjon.

Etikkrådets redegjørelser for finansministeren i henholdsvis 2024 og 2025, i tilknytning til selskaper som bidrar til ulovlig okkupasjon av det palestinske området (OPT) og folkemordet på Gaza, og behovet for å trappe opp tiltak, viser at Etikkrådet ikke har utøvd sin rolle som vakthund på en effektiv måte over lengre tid.

Kombinasjonen av et rammeverk som ikke er samstemt med internasjonale menneskerettighetsstandarder, et enormt investeringsunivers og en vakthund som er kronisk underfinansiert og som opererer etter et mangelfullt sett retningslinjer, gjør at SPU investeres i selskaper som bidrar til og forårsaker brudd på menneskerettighetene.

Amnestys to krav er følgende:

Gjennom statsbudsjettet kan Stortinget sikre økte ressurser til Etikkrådet. Ressursene bør minst dobles for å adressere ressursmangelen som har bygget seg opp over mange år, og vise at Stortinget anerkjenner at mer må gjøres for å unngå at Norge investerer i menneskerettighetsbrudd, ulovlig okkupasjon og folkemord.

Vi ber om at Stortinget instruere Regjeringen i å sette i gang en helhetlig gjennomgang av Statens pensjonsfond utland sitt etiske rammeverk og styringsstruktur, med sikte på endring. Gjennomgangen skal omfatte de etiske retningslinjene, investeringsmandatet, informasjonsflyt, åpenhet og kapasitet, og disse elementene må vurderes samlet for å sikre en konsistent og ansvarlig forvaltning. Arbeidet skal utføres av et bredt sammensatt utvalg med kompetanse fra ulike fagtradisjoner og sektorer, inkludert sivilsamfunn, akademia og relevante fagmiljøer. 

Med vennlig hilsen, 

Astri Menne Sjoner, asjoner@amnesty.no

Frank Conde Tangberg, ftangberg@amnesty.no

Christian Bull, cbull@amnesty.no

Kap 5506, Post 70. Gaver og Arv.  

NIF mener: 

• Det maksimale fradragsberettigede beløpet ved gaver til frivillige organisasjoner bør heves til 100 000 kroner. 

Skattefradragsordningen er en incentivordning for å gi gaver til frivillige organisasjoner. Norges idrettsforbund består av 8991 idrettslag som kan motta slike gaver. I 2021 kuttet regjeringen det maksimale beløpet til 25 000 kroner, uten at det har blitt indeksregulert siden.  

I en tid der økonomi er en stadig større utfordring for deltakelse i idrett, mener Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) det er viktig at staten bidrar til å skape ordninger som gir private aktører insentiver til å støtte frivilligheten. 

Stabile økonomiske rammer for frivilligheten 

 
NIF mener: 

• Stortinget må rettighetsfeste full merverdiavgiftskompensasjon for varer og tjenester, og for bygging av idrettsanlegg.  

• Merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg må utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger. 

• Det må etableres en statlig mellomfinansiering for å sikre at idrettslag og kommuner ikke får økte kostnader og heller ikke fungerer som en bank for staten dersom ikke spillemidlene utbetales raskt nok. 

Full og regelfestet merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner (kap. 315, post 70) 

Full merverdiavgiftskompensasjon gir idrettslagene viktig økonomisk forutsigbarhet og holder kostnadene for idrettsdeltakelse nede.  

Et stort flertall på Stortinget, hele 85 prosent av partiene, ønsker nå å regelfeste merverdigavgiftskompensasjonsordningen. Selv om regjeringen og Stortinget har bidratt til full merverdiavgiftskompensasjon de siste årene, har ingen idrettslag eller frivillige organisasjoner kunne regne med eller budsjettere med dette når de har laget sine budsjetter.  

Flere anlegg raskere 

I 2024 svarte 478 idrettslag at mangelen på anlegg var hovedgrunnen til at de måtte avvise noen som ønsket å delta på aktivitet. Derfor må staten stimulere idrettslag og kommuner til å bygge flere anlegg.   

Raskere utbetaling av spillemidler gjør det billigere for idrettslagene å bygge anlegg. Slik situasjonen er i dag fungerer idrettslagene og kommunene som «bank» for staten i perioden fram til spillemidlene utbetales. Dette er urimelig, og ikke minst kostbart for allerede pressede idrettslag. NIFs forslag til løsning er en statlig mellomfinansiering. Dette betyr at når spillemiddelsøknaden innvilges, får idrettslag utbetalt midler fra et statlig fond. Deretter, når anlegget står ferdig og spillemidlene utbetales, går disse midlene tilbake til fondet. Løsningen betyr ikke at idretten får mer penger, men at idrettslagene slipper å finansiere ventetiden, og kan bruke midlene på aktivitet. Det kommer flere barn og unge til gode. 

Viktige justeringer på områdene skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift 

NIF mener:  

• At grensen for unntak for betaling av merverdiavgift økes til 250 000 kroner. 

• At unntaksgrenen for å betale arbeidsgiveravgift økes til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner totalt, og 100 000 kroner for den ansatte. 
• At skattefritaket bør økes til 15 000 kroner. 

Unntak for betaling av merverdiavgift (kap 5521, post 70) 

Frivillige organisasjoner har unntak for betaling av merverdiavgift dersom omsetningen er under 140 000 kroner. Dette bidrar til at små idrettslag kan ha noe aktivitet og små innkjøp uten å måtte belaste medlemmene. Denne satsen ble sist justert i 2001. Hadde denne grensen blitt prisjustert hvert år siden 2001 ville grensen for 2024 vært 241 000 kroner.  

Arbeidsgiveravgift (kap 5700, post 72) 

Frivillige organisasjoner har fritak fra å betale arbeidsgiveravgift på totale lønnsutgifter opp til 800 000 kroner, og til enkeltpersoner på 80 000. Dette bidrar til at idrettslag kan ha noen utgifter til lønn uten at dette belaster medlemmene ekstra gjennom arbeidsgiveravgift. Denne satsen ble sist justert i statsbudsjettet for 2020. 

Skattefritak (kap 5501, post 70) 

Personer som mottar lønn fra frivillige, eller veldedige organisasjoner kan tjene opptil 10 000 kroner skattefritt. Denne satsen har ikke blitt justert siden 2016.  

 
Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. post 79: Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (AKT26). 

NIF mener: 

• At Stortinget bør øke kap. 2661, post 79 til minst 200 millioner kroner og starte arbeidet med å rettighetsfeste aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 

For at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne delta selv, følge barna sine i organisert idrettsaktivitet, eller være i fysisk aktivitet, er aktivtetshjelpemidler avgjørende. I en rapport fra Oslo Economics sa halvparten av respondentene at manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler har begrenset deres deltakelse i idrett og fysisk aktivitet.  

Regjeringen har i forslaget til neste års budsjett satt av 79,46 millioner kroner til ordningen for 2026. Dette er en økning på 17 millioner fra i fjor. Det er ikke nok all den tid ordningen gikk tom for midler allerede 6.januar i 2025.   

Med vennlig hilsen, 

 Zaineb Al- Samarai, idrettspresient & Kjell Bjarne Helland, generalsekretær 

Fiskebåt viser til kapittel 13.12.3 i skatte- og avgiftsproposisjonen om CO2-avgift på mineralske produkter, og kapittel 191, post 73, om tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift i fiskeflåten. Vi viser også til kapittel 10.1 i skatte- og avgiftsproposisjonen om beregning av produktavgift.

Fiskebåt vil gi ros til regjeringen for å ha lyttet til Fiskebåts innvendinger til beregningsmetoden for produktavgiften i fiskerinæringen. Gjennom grepene som regjeringen nå foreslår, sparer fiskeflåten rundt 65 millioner kroner årlig i produktavgift. Fiskebåt vil også gi ros til regjeringen for at den reverserte og utsatte vedtaket om å nekte fiskefartøyer adgang til å bunkre avgiftsfritt i utenriksfart i sommer, og for at det foreslås enkelte justeringer i avgiftspolitikken, samt økt bevilgning til kompensasjonsordningen for CO2-avgift. Fiskebåt er samtidig urolig for konsekvensene det vil ha om adgangen for fiskefartøyer til å bunkre avgiftsfritt som skip i utenriksfart opphører 1. januar 2026, og vil på det sterkeste fraråde dette.

Fiskebåt mener at selv om intensjonen med enkelte av elementene i regjeringens forslag om CO2-avgiften for fiskeflåten i statsbudsjettet er god, vil resultatet bli et komplekst regelverk, økte klimagassutslipp, redusert verdiskaping og svekket beredskap på kysten. 

Fiskebåt mener at målsettingen må være å fiske tilgjengelige fiskekvoter med lavest mulig klimagassutslipp. I dagens situasjon er det derfor viktig å legge til rette for at fiskeflåten i størst mulig grad bunkrer i Norge, og slik at bunkringen blir omfattet av det særnorske omsetningskravet for biodrivstoff. Også det særnorske omsetningskravet innebærer en konkurranseulempe for den norske fiskeflåten, men Fiskebåt tror det er en viss betalingsvillighet i fiskeflåten for å redusere klimagassutslippene. I tillegg påløper det kostnader og tidstap ved å gå omveier om utenlandsk havn eller ved å bunkre til havs. Det mest målrettede tiltaket for å stimulere fiskeflåten til å bunkre i Norge er å samordne norske klimaavgifter for fiskeflåten med avgiftsnivået i landene rundt oss. Inntil videre innebærer dette et fritak for CO2-avgiften for fiskeflåten. Fiskebåt vil derfor oppfordre Stortinget om å frita fiskeflåten for CO2-avgiften. 

Villfisk er klimavennlig og proteinrik mat, og i samsvar med FNs bærekraftmål er det viktig å høste tilgjengelige norske fiskeressurser i havet. Klimapolitikken må derfor ikke gi som resultat at norske fiskekvoter blir stående igjen ufisket i havet.

Havgående fiskefartøyer er mobile og trenger normalt ikke bunkre oftere enn annenhver måned. Dette gir fartøyene en stor grad av fleksibilitet i forhold til hvor de bunkrer. Særnorske avgifter og omsetningskrav for biodrivstoff i Norge vil føre til at fiskefartøyene som kan det velger å bunkre i andre land, eller til havs. Dette er en dårlig løsning som bidrar til økte utslipp og karbonlekkasje. Økte bunkringer i utlandet og til havs svekker samtidig driftsgrunnlaget for bunkersstasjonene langs kysten, og vil føre til nedleggelser. Dette vil svekke beredskapen langs kysten. Det er også en reell fare for større landinger av norsk fisk i utlandet, og at fartøyene i større grad kjøper servicetjenester i utenlandske havner.

Norsk fiskerinæring er sterkt konkurranseutsatt, og Fiskebåt mener at norske fiskefartøyer i likhet med annen konkurranseutsatt industri i Norge må gis tilnærmet like rammevilkår med de land vi konkurrerer med, også på klimaområdet. Det vises her til at det meste av konkurranseutsatt industri i Norge er inkludert i EUs klimakvoteordning (EU-ETS), og får dermed like konkurransevilkår. Fiskeflåten tilhører ikke-kvotepliktig sektor, og blir derfor omfattet av den særnorske CO2-avgiften.

De to mest aktuelle alternativene for å sikre likeverdige konkurransevilkår for fiskeflåten i hele EØS-området er at fiskeflåten innlemmes i EUs klimakvoteordning (EU-ETS), eller at klimaavgiftene harmoniseres. Å innlemme fiskeflåten i EU-ETS står ikke på dagsorden i EU, og det synes lite aktuelt på kort sikt. Det andre alternativet kan oppnås ved å frita den norske fiskeflåten for CO2-avgift, slik det er flertall for på Stortinget, eller det kan oppnås gjennom en vesentlig høyere bevilgning over statsbudsjettet til kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Totalt bruker fiskeflåten ca 440 millioner liter marin gassolje i et normalår, og dersom alt skal bunkres i Norge med full avgift vil det i henhold til forslaget om en CO2-avgift på 4,42 kr pr liter i 2026 innebære 1,945 mrd. kroner i CO2-avgift for fiskeflåten. I tillegg kommer en merkostnad for omsetningskravet for biodrivstoffet på opp mot 400 mill. kroner.

Det er fortsatt målsettingen å halvere klimagassutslippene til fiskeflåten fra 2005 til 2030, jamfør klimapartnerskapet for innenlandsk skipsfart og fiske. Det er samtidig en målsetting at dette skjer gjennom reelle utslippskutt i fiskeflåten, og ikke gjennom karbonlekkasje til andre land eller til internasjonalt farvann. Det er forventet svært lav fornyingstakt i fiskeflåten de nærmeste årene på grunn av dårlige kvoteutsikter og økte byggekostnader. Utslippskutt må derfor i stor grad skje innenfor eksisterende fiskeflåte. Fiskebåt mener at vi i 2030-perspektivet bare har tre muligheter for signifikante utslippskutt i den norske fiskeflåten:

• - Gjennom økt innblanding av biodrivstoff
• - Gjennom energieffektivisering
• - Gjennom endringer i fiskeripolitikken

Det er samtidig viktig at avgiftspolitikken innrettes slik at fiskefartøyene bunkrer der det er mest hensiktsmessig, og slik at insentivene til unødig gangtid av avgiftsmessige årsaker elimineres. Erfaringene fra i sommer da adgangen til å bunkre avgiftsfritt for fiskefartøy i utenriks fart ble fjernet for en kort periode, og bunkringen flyttet seg fra Norge til andre lands havner og til havs, illustrerer hvordan en uheldig avgiftspolitikk bidrar til å øke utslippene fra fiskeflåten. Samtidig er dagens ordning der fiskefartøyene i starten av turen må anløpe en utenlandsk havn for å få avgiftsfritak heller ingen god løsning, og den fører også til økte utgifter, uhensiktsmessig gangtid og større klimagassutslipp enn nødvendig.

Fiskebåt mener at målsettingen må være å redusere de faktiske klimagassutslippene til den norske fiskeflåten. Da må vi for det første unngå at fiskeflåten går omveier for å bunkre avgiftsfritt. I tillegg er det viktig at fiskeflåten i størst mulig grad bunkrer i Norge, og slik at bunkringen blir omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff. 

Fiskebåt mener det er viktig å etablere støtteordninger som kan utløse potensialet for energieffektivisering i fiskeflåten. Uavhengig av hvilke energibærere som blir valgt i fremtiden, vil det være en gevinst i å redusere energiforbruket. I regi av klimapartnerskapet for innenlandsk skipsfart og fiske arbeides det med å kartlegge mulighetene for energieffektivisering i flåten, og næringen vil om kort tid foreslå konkrete tiltak for myndighetene. Fiskebåt mener at både Enova og en forlenget NOx-avtale vil kunne være viktige virkemiddel for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak i fiskeflåten. Enova og NOx-fondet kan også spille en viktig rolle for å få i gang en omstilling mot økt bruk av energibærere med lavere karbonintensitet. Fiskebåt mener det er nødvendig å gi økt oppmerksomhet til kombinasjonen LNG/biogass, som i dag synes å være den mest aktuelle løsningen for deler av fiskeflåten. 

Når det gjelder fiskeripolitikken er det satt i gang et arbeid for å se på klimaeffekten av ulike fiskerireguleringer. Fiskebåt mener at det ligger et stort potensial for å redusere klimagassutslippene gjennom å liberalisere fiskeriregelverket. I en strategi for å redusere klimagassutslippene fra fiskerinæringen er det også nødvendig å diskutere strukturpolitikken i fiskeflåten, men dette er et omstridt fiskeripolitisk spørsmål. Også bruk av flyfrakt for å bringe fisken til markedet gir store utslipp.

1. Innledning

Foreningen Fredet (FF) representerer private eiere av fredede kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Av landets ca. 9 000 fredede bygg og anlegg er omtrent halvparten i privat eie. Våre medlemmer bærer et stort samfunnsansvar for å ta vare på bygninger som staten har definert som nasjonale verdier, men uten at de økonomiske rammevilkårene står i forhold til ansvaret.

Den nye kulturmiljøloven (NOU 2025:3) inneholder mange gode faglige grep, men uten en solid finanspolitisk forankring risikerer loven å bli et system av plikter uten reell gjennomføringsevne.

Vi minner også finanskomiteen om at Finansdepartementet skulle komme tilbake til Stortinget med en vurdering av anmodningsvedtak nr. 707 av 16. juni 2020, i høstens forslag til statsbudsjett. Anmodningsvedtaket ber regjeringen fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver. Dette kan FF ikke se er gjort.

Vi ber derfor finanskomiteen om å vurdere økonomiske virkemidler, forsikringsløsninger og støtteordninger for eiere av fredete bygninger parallelt med lovarbeidet.

2. Behov for økonomiske virkemidler – lærdom fra Danmark

Danmark har gjennom organisasjonen Historiske Huse og et aktivt statlig samarbeid etablert en kulturarvpolitikk der økonomiske insentiver står sentralt.

Der gis det:

• Fradrag for vedlikehold og restaurering av fredede bygg
• Fritak for eiendomsskatt
• Momsfritak for håndverkertjenester ved istandsetting
• Løpende søknadsfrister for støtteordninger

Dette står i kontrast til Norge, der støtteordningene er små, fragmenterte og i hovedsak bundet til én årlig frist (1. november). Her vil FF også vise til tall fra Danmark som viser at det koster fem ganger så mye å vedlikeholde et fredet bygg som et ordinært bygg. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes i Norge.

Vi mener Norge bør hente inspirasjon fra Danmark og innføre en samordnet økonomisk virkemiddelpakke som gir:

• Forutsigbarhet for eiere
• Økt gjennomføringstakt i istandsetting
• og bedre samfunnsøkonomisk ressursbruk

3. Behov for løpende søknadsordning – Post 71

Forskriften til Post 71 («Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie») er i dag utformet slik at det kun kan søkes én gang årlig.

Dette skaper forsinkelser og øker risikoen for eiere midt i restaureringsprosesser.

Det finnes ingen juridiske krav i lov eller budsjettvedtak som tilsier at ordningen må ha fast frist. Dette er en praksis som enkelt kan endres gjennom forskriftsrevisjon.

Vi foreslår at Post 71 endres til en løpende søknadsordning, etter modell fra Norsk Kulturminnefond, slik at midler kan tildeles fortløpende. Det vil gi bedre forutsigbarhet, redusere ventetid og bidra til at kulturminnene faktisk blir satt i stand.

En slik endring vil også være samfunnsøkonomisk lønnsom. Løpende søknadsbehandling gir mer effektiv ressursbruk i fylkeskommunene og hos Riksantikvaren, fordi saksbehandlingen kan fordeles jevnere gjennom året i stedet for å hope seg opp rundt én fast frist. Dette gir kortere behandlingstid, bedre kvalitet i vurderingene og mindre administrativt press. For søkerne betyr det færre midlertidige tiltak og lavere kostnader knyttet til stillstand i byggeprosjekter. Samlet sett vil ordningen føre til raskere gjennomføring av istandsettinger, mindre tap av kulturhistorisk verdi og bedre utnyttelse av offentlige midler.

4. Forsikring – en voksende systemrisiko

Situasjonen i Danmark viser hvordan markedet for forsikring av fredede bygninger kan bryte sammen og utviklingen peker i samme retning i Norge.

Eiere av fredede bygg opplever i økende grad:

• Vansker med å få tegnet forsikring, særlig etter at flere større selskaper har redusert sin “risikoappetitt” for fredede objekter
• Kraftige premieøkninger
• Uforutsigbarhet i erstatningsoppgjør grunnet antikvariske krav til materialbruk og restaureringsmetoder
• Manglende samsvar mellom krav fra kulturminneforvaltningen og vilkårene i forsikringsmarkedet

Dersom et fredet bygg ikke kan forsikres, kan eieren verken ta opp lån, få forsikringstillegg på gårdsdrift eller selge eiendommen. Dette gir direkte risiko for mislighold og forfall av fredningsverdiene og i ytterste konsekvens personlig konkurs for eierne.

Foreningen Fredet mener det er nødvendig å etablere et nasjonalt initiativ for bærekraftig forsikring av fredede bygg, der finansmyndigheter, forsikringsnæringen og kulturmiljøforvaltningen sammen finner løsninger.

Mulige tiltak kan være:

• Statlig medforsikringsordning for fredede bygninger (etter modell fra landbrukets naturskadefond)
• Skatteinsentiv eller fradrag for forsikringspremie for fredede eiendommer
• Utvikling av standardiserte retningslinjer for antikvarisk gjenoppføring som gir forutsigbarhet for både eiere og forsikringsselskap

5. Forutsigbarhet og rettssikkerhet

Post 71 er i dag forskriftsfestet, mens Kulturminnefondet er vedtaksfestet.
Forskriftsfesting gir høy rettssikkerhet, men lav fleksibilitet.

Vi foreslår derfor en hybridmodell:

• Retningslinjer for hvem som kan søke og antikvariske krav beholdes i forskrift,
• Mens frister, prioriteringer og saksbehandling kan fastsettes ved forvaltningsvedtak.

Dette gir både forutsigbarhet og fleksibilitet.

6. Forslag til finanskomiteen

F

Foreningen Fredet ber finanskomiteen om å:

1. Be finansdepartementet om reell vurding av anmodningsvedtak nr. 707 av 16. juni 2020

2. Be regjeringen endre forskriften for Post 71 slik at den åpner for løpende søknadsfrist,

3. Utrede danske virkemidler som:

- Skattefradrag for vedlikehold og restaurering,

- Momsfritak for håndverkertjenester,

- Fritak for eiendomsskatt for fredede bygg,

4- Iverksette en nasjonal forsikringsutredning for fredede bygninger, med sikte på:

- å sikre tilgang på forsikring i hele landet

- å begrense premier

- å samordne forsikringsvilkår med antikvariske krav,

5. Sikre flerårige og forutsigbare bevilgninger til istandsetting og vedlikehold,

6. Innføre saksbehandlingsfrist på 12 uker for tilskuddssøknader.

7. Avslutning

Uten økonomiske virkemidler og forsikringsløsninger risikerer staten å påføre eiere urealistiske forpliktelser og samfunnet et massivt tap av kulturhistoriske verdier.

Norge bør, som Danmark, bruke finanspolitikken aktivt for å gjøre vern mulig. Fredning uten finansiering og forsikring blir i praksis forfall, ikke bevaring.

Vi viser til Prop. 1 LS - Skatter og avgifter 2026, kap. 1.1-1.5, 2.3.4, 5.3, 13.22 og 19.2.   

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten politiske bindinger og jobber for alle som eier sitt eget hjem. Vi har 290.000 medlemmer som utgjør mer enn 10 prosent av alle landets husholdninger.  

Den norske boligmodellen, hvor folk flest får mulighet til å eie boligen sin, bidrar til mindre formuesforskjeller og mindre ulikhet. Huseierne mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.   

Vi eier bolig for å få trygghet og forutsigbarhet 

Huseierne arbeider for at flest mulig skal ha mulighet til å ta vare på og eie sitt eget hjem. Vi mener det er viktig å eie egen bolig fordi det gir trygge rammer rundt livene våre og stabile bomiljøer. Huseierne verner om den norske boligmodellen som er skiller seg ut sammenlignet med andre land.  

Å eie egen bolig gir trygghet og forutsigbarhet. En undersøkelse fra Opinion (2023) viser at tre av fire boligeiere oppgir nettopp trygghet og forutsigbarhet som de viktigste grunnene til å eie bolig. 

Kraftig økning i boutgifter – vi bruker 32 % av inntekten på å bo 

Husholdningenes boutgifter har skutt i været de siste årene. I perioden 2020-2025 har bokostnadene for landets boligeiere økt med nesten 90 prosent. Det betyr at en husholdning med medianinntekt bruker 32 prosent av inntekten på bokostnader. I 2020 var dette rundt 20 prosent.  

Dette er utgifter som boligeiere ikke kan velge bort, og prognosene viser at husholdningene kommer til å ha vedvarende høye bokostnader i årene fremover.  

Tallene kommer fra Bokostnadsindeksen som lages for Huseierne av Samfunnsøkonomisk Analyse. Bokostnadsindeksen viser hvor mye det koster å eie og bo i en standard enebolig på 120 m2, og inneholder rentekostnader, kommunale avgifter, vedlikehold, energikostnader, eiendomskatt og forsikring.   

I arbeidet med skatter og avgifter er det derfor viktig at man har husholdningenes kostnadsutfordringer langt fremme. 

Ny skattereform må ha bedre kunnskap om boliger og boligeieres utfordringer 

Regjeringen har varslet at de ønsker å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform. Huseierne er positiv til en helhetlig gjennomgang av skattesystemet.  

Men vi mener regjeringen ikke kan basere en ny skattereform på rapporten til Torvik-utvalget som kom i 2022 (NOU 2022.20). Denne rapporten inneholdt en rekke svakheter om det norske boligmarkedet og boligeieres utfordringer. Blant annet 

• Skatteutvalgets forslag svekker den norske boligmodellen 
• Skatteutvalget tar ikke hensyn til verdien av å eie sitt eget hjem 
• Skatteutvalget har ikke regnet på konsekvensene for vanlige boligeiere 
• Utleiemarkedet er avhengig av private utleiere, men skatteutvalget foreslår å skattlegge leieinntektene fra utleie i egen bolig. 
• Skatteutvalget tar ikke hensyn til at bokostnadene øker drastisk og at det kommer store kostnader for boligeierne fremover. 

Huseierne ber komiteen om å gi en egen merknad at en ny stortingsmelding om skatt må inneholde vesentlig bedre analyser av boligmarkedet og boligskattesystemet enn det Torvik-utvalget gjorde. Det er viktig at løsningene i en slik stortingsmelding baserer seg på, og støtter opp under, eierlinja i den norske boligmodellen. 

Elavgift 

Regjeringen foreslår å redusere strømutgiftene ved å redusere elavgiften til 4,18 øre per kWh gjennom hele året. Det er forventet at dette vil gi en besparelse på 900 kroner for en bolig med et gjennomsnittlig forbruk. Huseierne støtter dette. 

Revidert modell for beregning av formuesverdien på bolig

Regjeringen varsler at de fra 2026 innfører en ny beregningsmodell for formuesverdiene på boliger. Begrunnelsen er at formuesverdiene som brukes som grunnlag for utregning av formuesskatt på bolig og for eiendomsskatten skal være likere de reelle markedsverdiene. 

Huseierne støtter denne endringen. Det er viktig for tilliten til skatteystemet at formuesverdiene gjenspeiler de reelle verdiene. Samtidig er det viktig at dette ikke brukes til skjult skatteøkning uten om de reelle justeringene som gjøres. 

Økt presisjon i verdsettelse kan øke ønsket om å øke formuesskatten på bolig, og for kommunene å øke eiendomsskatten. Dette advarer vi mot. Huseierne vil påpeke at boligen er et hjem, ikke et vanlig investeringsobjekt. Derfor er det viktig at det skattlegges deretter.  

Dette må særlig sees i sammenheng med de økte bokostnadene som vi peker på over, og de store utfordringene som ligger foran boligeierne i årene som kommer. Utfordringer som boligeiere må finansiere selv. Det er derfor viktig at det er rom i husholdningenes økonomi til å takle disse utfordringene.  

Bankkonkurransen må bedres 

Renter på boliglånet er den største bokostnaden for norske boligeiere. Dette skyldes både økt rente de siste årene, men også at bankkonkurransen er dårlig.  I 2025 bruker en gjennomsnittlig husholdning 129.500 kroner på renteutgifter i året ifølge Bokostnadsindeksen. Dette er omtrent halvparten av de samlede bokostnadene.  

Med en rentereduksjon på 0,5 prosentpoeng, vil denne utgiften kunne kuttes med 11.000 kroner!  

God konkurranse på boliglånsmarkedet er ett av de viktigste tiltakene for å dempe veksten i husholdningenes samlede bokostnader. Det har de siste årene vært gjort noen vedtak for å fremme bankkonkurransen, men det er viktig at arbeidet intenciveres. Huseierne ber finanskomiteen gi en merknad om at regjeringen legger frem en god analyse av konkurransen på bankmarkedet i Finansmarkedsmeldingen våren 2026, med en klar og tydelig handlingsplan til hvordan denne konkurransen kan bli bedre.  

Fem utfordringer for norske boligeiere frem mot 2030 

Huseierne har identifisert fem tydelige utfordringer for boligeiere i de neste årene. Alle vil gi boligeiere økte kostnader og økte byrder. Derfor mener Huseierne det er viktig at disse utviklingstrekkene sees og løses i sammenheng.  

Den norske selveiermodellen er under press  

• Antall som bor i bolig eid av husholdningen er nå 81,6 %, det går sakte nedover. 
• Eierskap til bolig gir bedre helse, høyere utdanning og er utjevnende på formuesfordelingen. 
• Økte byrder på boligeiere vil bidra til å senke eierandelen ytterligere.  

Bokostnadene stiger 

• Gjennomsnittlig bokostnad for en vanlig bolig på 120m2 er i 2024 på 200.000 kr i året 
• Dette er nesten en dobling siden den stabile perioden 2010-2020 
• Vann- og avløpsnettet står foran store investeringer som kan øke kostnadene kraftig 

Usikkerhet om hvordan boligeiere skal gjennomføre energieffektivisering 

• Norge skal redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh frem til 2030 
• Vi har et mål om null-utslippssamfunn til 2050 gjennom klimaloven 
• Energieffektivisering er en smart, enkel og konfliktfri måte å spare strøm  
• Det er i dag ingen tiltak om hvordan vi skal få til energieffektivisering av norske boliger i stor skala 
• Vi behøver gode og enkle støtteordninger for å få med vanlige boligeier 

Våtere og villere vær 

• Klimaendringene utløser behov for å tilpasse boligene til våtere og villere vær gjennom overvannstiltak, rassikring, flomsikring og tilpasninger på boligen. 
• Hvor kan vi bygge for å unngå fare for skred, flom og ras? 
• Hva gjør vi med boligene som allerede ligger i utsatte områder? 
• Forsikringsselskapene skaper usikkerhet om de vil forsikre alle boliger, og hvordan de vil prise de boligene som ligger mest utsatt til  

Innbyggerne blir eldre 

• Vi må få flere til å bo hjemme lenger, i løpet av de 10 neste årene blir det flere personer over 65 år enn barn og unge under 20 år 
• Boligene må tilpasses for at det skal være mulig 
• Det må utvikles alternative boløsninger for eldre innbyggere 

Et budsjett som sikrer bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Det er rom innenfor handlingsregelen til å:

• Øke minstepensjonen over fattigdomsgrensen
• Styrke sykehus- og kommuneøkonomien
• Få tannhelse inn i egenandelsordningen
• Innrette formuesskatten mer rettferdig

Bruk av midler i pensjonsfondet - rom innenfor handlingsregelen

Vi viser til Nasjonalbudsjettet 2026, hvor regjeringen legger opp til å bruke 2,8 prosent av verdien av pensjonsfondet, målt som det «strukturelle oljekorrigerte underskuddet», og basert på en forventet fondsverdi på 20 500 milliarder kroner ved inngangen til 2026. Det er rom for å bruke mer penger innenfor handlingsregelen. Regelen tilsier at man kan bruke fondsmidler lik den forventede realavkastningen på 3 prosent. Det gir et handlingsrom på 0,2 prosentpoeng som utgjør 36 milliarder kroner.

Det er også verdt å merke seg at den faktiske bruken av fondsmidler kun er 452,2 milliarder kroner, målt ved det «oljekorrigerte underskuddet». Det vil si om lag 2,2 prosent av fondet.

Løft minstepensjonen over fattigdomsgrensen

Enslige minstepensjonister, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60). Vårt mål er at ingen pensjonister skal leve av en inntekt under fattigdomsgrensen. Vi ønsker en opptrappingsplan for enslige på 10 000 kroner årlig i fire år. Anslått årlig kostnad er 460 millioner kroner, med økning fra 1. mai. Viser til kapittel 2670, post 73.

Ved økt minstepensjon må skattefradraget for pensjonsinntekt og/eller minstefradrag justeres, slik at det sikres at minstepensjon for enslige forblir skattefritt i 2026.

Styrke sykehus- og kommuneøkonomien

Det blir flere eldre neste år, og i årene fremover. Eldre er den største brukergruppen av helse- og omsorgstjenester. Antallet personer 80 år og eldre øker med om lag 15 000 årlig fremover. De fleste er friske og klarer seg selv, men det følger også med demografiske kostnader. Mange pasienter venter for lenge i spesialisthelsetjenesten, og blir skrevet ut for tidlig, noe som gir ringvirkninger for kommunehelsetjenesten. Videre er det økende behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og kommunene må ha midler til å drifte disse. Flere skal også bo lenger hjemme, og kommunen må ha ressurser til å tilby hjemmetjenester som understøtter dette. Mange kommuner har anstrengt økonomi, og det går på bekostning av innbyggernes velferdstjenester. Vi ber om at sykehus- og kommuneøkonomien styrkes for å sikre en trygg og forutsigbar helse- og omsorgstjeneste.

Formuesskatt

Om lag én av tre pensjonister betaler formuesskatt. For mange er skatten en belastning, ettersom en vesentlig del av formuen ofte er bundet i bolig og ikke representerer likvide midler. Vi støtter prinsippet om at personer med betydelig formue, også pensjonister, bør bidra gjennom formuesskatten. Samtidig mener vi formuesskatten treffer for bredt. Vi viser til Prop. 1 LS (2025–2026) hvor regjeringen foreslår å øke bunnfradraget fra 1,76 til 1,9 millioner kroner. Etter vårt syn bør formuesskatten i større grad rettes mot dem med enda høyere formuer, og bunnfradraget må heves mer enn foreslått i statsbudsjettet.

Vi vil også trekke frem en særlig utfordring med formuesskatten for pensjonister som mister den ene ektefellen. Slik formuesskatten er innrettet har ektepar dobbelt bunnfradrag. Når den ene ektefellen dør, vil den som sitter igjen få halvert bunnfradraget og mange enslige får dermed økt formuesskatt, på toppen av alle andre utgifter som må håndteres alene. Vi mener dette bør løses, enten gjennom økt bunnfradrag for alle, eller ved at etterlatte får beholde husholdningens tidligere samlede bunnfradrag.

Tannhelse

Vi mener tannhelse skal være et offentlig ansvar og at utgifter til tannbehandling må omfattes av egenandelsordningen. God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen gjennom hele livet, og vi vet at personer med dårlig økonomi lar være å oppsøke tannlege for nødvendig behandling på grunn av høye kostnader.

Vennlig hilsen
For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen     Sindre Farstad
Forbundsleder  Sjeføkonom

Virke representerer 25 000 virksomheter med over 300 000 ansatte innen handels- og tjenestenæringene. Disse sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. 

Generelt: Norsk økonomi er på vei ut av en moderat lavkonjunktur, og en periode med rask økning i kostnader for bedrifter og husholdninger. Nå tar aktiviteten seg opp, men ikke likt i alle næringer. Bygg- og anleggsnæringen med verdikjede er fortsatt i en krise, til tross for stort boligbehov og stort vedlikeholdsetterslep på vann-, avløps- og strømnett. Innen aktiviteten tar seg opp, vil næringen fortsette å miste kompetent arbeidskraft. Vi er skuffet over at statsbudsjettet ikke har flere kraftfulle grep for å ta i bruk den overskuddskapasiteten vi har i disse næringene akkurat nå. 

Virke har følgende kommentarer til utvalgte kapitler i statsbudsjettet 2026: 

Kap. 5501 post 72: Skatt på inntekt og ungdomsfradrag. Hele 700.000 nordmenn i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Dette er omtrent like mange som det bor i Oslo. Det må lønne seg å jobbe, og Virke ønsker derfor lavere marginalskatt på arbeid. De laveste inntektene bør prioriteres, og med det økende utenforskapet blant unge, er det særlig grunn til å se på tiltak som treffer unge. Virke støtter innføring av et ungdomsfradrag. Virke er enig med regjeringen i at det er interessant å se hvordan et slikt fradrag virker på arbeidstilbudet, og støtter forsøksordningen med ungdomsfradrag.  

Kap. 5501 post 70: Formuesskatt. Tilbakemeldingen fra et samlet næringsliv er at eierbeskatningen er blitt for høy, og at det rammer norskeide bedrifters konkurranseevne. En norsk gründer må i dag betale formuesskatt på verdien av bedriften sin hvert år, også når bedriften går med underskudd. Svenske og kinesiske eiere slipper. Det betyr at utenlandskeide norske selskaper sitter igjen med mer penger, og kan investere mer enn norske gründere som må ta ut penger til formuesskatt. Andelen av Norges største formuer styrt fra utlandet har doblet seg på få år, fra 24 prosent i 2021 til 51,5 prosent nå. Sverige fjernet formuesskatten i 2007 og ble et gründerland, med Klarna og Spotify som de beste eksemplene. I dag har Norge derimot bare to selskaper på topp 30 i Norden, og vi har det laveste antallet nyetablerte selskaper med ansatte på ti år. Virke mener at eierbeskatningen må være en viktig del av diskusjonen om et nytt skatteforlik. Virke støtter regjeringens initiativ til å få på plass et bredt forlik på Stortinget, med sikte på å skape større forutsigbarhet om de skattepolitiske rammevilkårene for næringsdrivende. Virke mener dette bør skje våren 2026, slik at tiltak kan innføres i statsbudsjettet for 2027. 

Kap. 5521 post 70: Virke foreslår forenkling i merverdiavgiftsreglene for kultur- og reiselivstjenester. Dagens merverdiavgiftsregelverk er unødvendig komplisert og uoversiktlig for både kultur- og reiselivsnæringen. Virksomheter må forholde seg til mange ulike satser, unntak og uforutsigbar praksis fra skattemyndighetene, noe som medfører høye administrative kostnader, usikkerhet og ulik praksis mellom aktører, konkurranseulemper mot utlandet og hemming av innovasjon og utvikling i to viktige næringer. Virke foreslår å forenkle merverdiavgiftsregelverket ved å 1) innføre en flat lav merverdiavgift for kulturelle tjenester, 2) innføring av marginordning for pakkereiser (TOMO), slik at elementene som inngår i en pakkereise bare avgiftsbehandles en gang og 3) hovedytelseslære for servering av frokost i forbindelse med overnatting og servering av mat og drikke i forbindelse med persontransport, slik at overnattingen/reisen får én avgiftssats. En slik forenkling vil gi store administrative besparelser og samfunnsøkonomiske gevinster, uten at provenyinntektene til staten reduseres (for kultur øker provenyinntektene) ifølge en ny utredning PwC har gjort for Virke. PwCs utredning inneholder konkrete forslag til lovtekst samt provenyberegninger. Virke deler gjerne dette med komiteen, og ber komiteen anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om forenkling.   

Kap. 5511 post 70: Tekstiltollen har ingen begrunnelse utover at den skaffer proveny til staten. Historisk sett har det vært slik at når EFTA inngår frihandelsavtaler, blir man raskt enige om null industritoll. I Norge er industritollen i praksis en toll på tekstilvarer. Verdien av dette forhandlingskortet er nå svekket betydelig. Sveits, Norges partner i EFTA, fjernet industritollen fra 1.1.2024. Norge og EU har dessuten allerede inngått, eller er i ferd med å forhandle, frihandelsavtaler med de største tekstileksporterende landene.  Snarere er et slik at tekstiltollen i tiden vi nå er innen i er et handelspolitisk problem for Norge, som argumenterer for at USA og andre land ikke bør ha toll mot norske eksportvarer. Tekstiltollen er også konkurransevridende, da utenlandske nettbutikker og digitale markedsplasser som Temu og Shein, som selger store mengder klær til norske forbrukere, har unntak fra tollen. Virke ber derfor om at Stortinget fjerner tekstiltollen kan gjøres med et pennestrøk, og koster 1,5 mrd. kroner. 

Kap. 5559 post 70: Avgift på drikkevareemballasje. Virke ber om en omlegging av avgiften på drikkevareemballasje til en materialavgift for å oppnå to formål: 1) stimulere til bruk av mer miljøvennlig, fornybart materiale og 2) redusere grensehandelen. Avgiften har i dag ingen miljømessig begrunnelse, og den bidrar til prisforskjell på brus, som er en viktig lokkevare for grensehandel. Provenyet ved å fjerne hele avgiften er anslått til ca. 3 mrd. En avgiftsomlegging vil være provenynøytral i innføringsåret.  

Prop. 1 LS (2026) – Skatter og avgifter
Kapittel 1.5 – Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser
Tabell 1.9: Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjon

Innledning

Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon som representerer 148 medlemmer i frivillig og ideell sektor. Våre organisasjoner står for innovasjon av velferd, folkehelse, forskning, beredskap og inkludering – og bidrar til nærmere 1/20 av norsk verdiskaping (SSB 2018).

Hver dag går 90.000 mennesker på jobb i sektoren, og leverer tjenester som det offentlige ikke dekker. Fra beredskap til sjøs, til akuttmedisin, førerhunder, kamp mot utenforskap og utdeling av matkasser. Våre medlemmer fyller hullene der lovpålagte tjenester slutter. Disse hullene blir større og i henhold til Perspektivmeldingen vil statlige midler bli mindre.

For å sikre denne samfunnskraften må rammebetingelsene være forutsigbare. Skattefradragsordningen er et nøkkelverktøy – et insentiv som faktisk virker – og som mobiliserer ressurser til de som hjelper der statens ansvar slutter.

Skattefradragsordningen – et virkemiddel som virker

Fradragsgrensen på gaver til frivillige organisasjoner har stått stille på 25.000 kroner i året. Dette betyr i realiteten en årlig uthuling av ordningen.

Vårt Land (22. april 2024) viser til at norske organisasjoner har tapt om lag 93 millioner kroner etter endringene i fradragsreglene.¹ Finansdepartementet bekreftet dette i svar til Stortinget.² Konsekvensen er at færre gir store gaver, og gjennomsnittsbeløpet tilpasser seg dagens grense.

I følge tall fra SSB fra 2018 står private givere for 44 % av finansieringen av frivillig sektor, mens næringslivet bidrar med 11 %). Dersom denne finansieringskilden svekkes, vil konsekvensene gå direkte ut over mennesker som trenger tjenester det offentlige ikke tilbyr.

Skattefradraget er derfor:

• god finanspolitikk – mobiliserer privat kapital til samfunnsnyttige formål
• god omfordelingspolitikk – bidrar til sosial utjevning
• god frivillighetspolitikk – sikrer organisasjonene frie midler til kjerneformål

Private givere og næringslivet – to ulike grupper

Det er viktig å skille mellom privatpersoner og bedrifter når vi diskuterer gavefradrag:

• Private givere gir som enkeltpersoner, ofte av personlige eller emosjonelle årsaker. Deres gaver er mange, men i gjennomsnitt mindre. Fradragsordningen påvirker direkte hvor mye de gir, og mange tilpasser gavebeløpet til fradragsgrensen.
• Næringslivet gir gjennom bedrifter – enten som rene gaver, sponsorater eller partnerskap. Beløpene kan være større, men beslutningene styres ofte av strategiske hensyn som samfunnsansvar, omdømme og merkevarebygging. Her kan lave fradragsgrenser gjøre det lite attraktivt å bruke ordningen, fordi rapporteringsbyrden blir større enn gevinsten.

En robust ordning må derfor treffe begge grupper – slik at både private givere og næringslivet ser insentiver til å bidra.

Våre forslag

Fundraising Norge foreslår følgende tiltak for å sikre en framtidsrettet skattefradragsordning:

1. Prisjustering: Fradragsgrensen justeres årlig i takt med prisvekst. For 2026 vil dette bety en økning til 32.500 kr.
2. Privatpersoner: Heving av fradragsgrensen fra 25.000 kr til 50.000 kr, med opptrapping til 500.000 kr over tid.
3. Næringsliv: Heving av fradragsgrensen til 100.000 kr, med opptrapping mot 5 mill. kr.
4. Utvidelse og forenkling: Regjeringen bør sette i gang en prosess, i samarbeid med Fundraising Norge, for å inkludere flere organisasjoner og stiftelser i ordningen – også lokale aktører som i dag faller utenfor.

Avslutning

Frivillig og ideell sektor er en viktig del av Norges beredskap, velferd og samfunnsliv. De bygger fellesskap og trygghet. Skattefradragsordningen er en nøkkel til å opprettholde denne kraften.

Å heve og modernisere fradragsgrensen er ikke bare en støtte til organisasjonene – det er en investering i sosial bærekraft, tillit og fellesskap.

Stoltenberg viser til at Arbeiderpartiet er til for de som har minst. Våre medlemmer er det samme.

¹ Vårt Land, 22. april 2024: “Gjevarar melder no: Har me forstått at det er 25 000 kroner me skal gje i året” – omtaler at norske organisasjoner samlet har tapt om lag 93 millioner kroner etter endringene i gavefradragsordningen.
² Skriftlig spørsmål nr. 2850 (2023–2024) fra stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) til finansministeren.

Norsk Eiendom representerer eiendomsbedriftene i Norge – en bransje som skaper verdier for om lag 500 milliarder kroner i året. Vi er en selvstendig og landsdekkende organisasjon som representerer de som utvikler, eier og forvalter eiendom i hele landet. Våre medlemmer bygger folks hjem og huser norsk arbeidsliv

1. Skatteforlik – nå haster det

Valgkampens signaler om et bredt skatteforlik ble møtt med lettelse i næringslivet. Det trengs forutsigbarhet og stabilitet i rammevilkårene. Men vi stiller oss mer skeptiske til trontalens endring – fra forlik til «skattekommisjon». Vi håper det ikke betyr at det nytt utvalg skal settes ned, men at Stortinget styrer arbeidet selv. 

Grunnlaget finnes allerede. Torvik-utvalget har gjort et grundig arbeid. Det bør være utgangspunktet for et nytt, balansert forlik – på linje med det historiske 1991-forliket, som sikret brede og stabile rammer for norsk økonomi.

Hvorfor haster det? Fordi kapitalen tappes ut av norskeide bedrifter.
 Nye byggeprosjekter og rehabiliteringer er satt på vent. I 2024 så vi en ordretørke som slo hardt mot leverandørleddet. Nå ser vi konkurser også blant eiendomsselskapene.

Selv om formuesskattesatsen bare har økt moderat, har beregningsgrunnlaget doblet seg, uten at eiernes inntekter har gjort det. Resultatet er at bedriftene tappes for frie midler – midler som ellers ville gått til egenkapital, miljøoppgraderinger og investeringer i ny virksomhet.

Regjeringen har mål om 130 000 nye boliger. Dette lar seg ikke realisere, så lenge bedriftene mangler kapital til egeninnsats og byggelån – eller allerede er slått konkurs.

Konsekvensen er at Norges største fastlandsnæring svekkes, og dermed også statens egne skatteinntekter.

Vi ber derfor komiteen:

• Øke verdsettelsesrabatten, og

Justere formuesskattesatsene slik at man hindrer videre kapitalflukt og bidrar til at investeringene i byggenæringen kommer i gang igjen.

2. Fjerning av flertrinnmodellen= dødsdom over borettslagsmodellen

Regjeringens foreslåtte endringer i flertrinnsmodellen for beskatning av boliger vil ramme borettslag hardt – og i praksis fungere som en dødsdom over borettslagsmodellen.

Man tror kanskje endringen skal tette skattehull, men i realiteten rammer forslaget vanlige boligkjøpere. De små utleieboligene som tilføres i borettslagmarkedet er akkurat det markedet etterspør. Disse vil være viktige innstegsboliger til eierlinjen, og dermed viktige for å få unge inn i boligmarkedet.

Borettslagsformen sikrer også at de som kjøper faktisk skal bo der, i stedet for at boligene ender opp som korttidsutleie eller AirBnB-leiligheter. Videre har dagens store konverteringsomfang bidratt til å holde bruktboligprisene nede, noe som er viktig i en tid det ikke bygges noe nytt og boligprisene har steget kraftig ellers. 

Nybygging av borettslagsboliger bli også rammet av skatteendringen, fordi ved overføring av boligene til det nyopprettede borettslaget slår denne nye skatten inn. Boligene blir da dyrere enn de hadde trengt.  Når kostnadene øker i hele verdikjeden, ender regningen til slutt hos kjøper. Dette vil føre til færre borettslag og høyere boligpriser – det motsatte av det Norge trenger nå.

Borettslagsmodellen blir dermed en dyrere løsning for boligkjøpere enn det er i dag, med dette forslaget. Da mister også regjeringens lovforslag om at kommuner skal kunne pålegge utvikle å etablere denne bo-eieformen ved regulering bort. Å pålegge utbyggere økte byggekostnader er stikk i strid med regjeringens ambisjoner om å redusere byggekost og boligpriser generelt.

Vi ber derfor komiteen:

• Verne om borettslagsmodellen ved å opprettholde flertrinnsmodellen for beskatning av bolige

3. Innfør saldoavskrivning for profesjonell boligutleie

Vi mangler utleieboliger i hele landet, men dagens skatteregler gjør det lite lønnsomt å investere i boligutleie.

I dag kan eiendomsaktører avskrive næringsbygg, men ikke utleieboliger. Det innebærer en skattemessig forskjellsbehandling som bryter med nøytralitetsprinsippet. Resultatet er at det blir mer lønnsomt å bygge kontor, lager og handel – enn gode og trygge hjem for dem som leier.

Ved å følge nøytraliseringsprinsippet og likestille boligutleie med næringsutleie i næringsøyemed vil dette:

• Gjøre boligutleie mer attraktivt som profesjonell næring,
• Øke tilbudet av utleieboliger, og
• Bidra til et mer stabilt og forutsigbart leiemarked.

Sverige har hatt saldoavskrivning på utleieboliger siden 1972. Det har fungert godt – og det er på høy tid at Norge følger etter.

Vi ber derfor komiteen:

• Likestille profesjonell boligutleie med næringsutleie og innføre saldoavskrivning også for boligutleie.

4. Klimaincentiver som virker

Finanskomiteen sitter også med nøkkelen til det grønne skiftet i byggsektoren. Her er økonomiske virkemidler helt avgjørende.

Vi har sett hvordan avgiftspolitikk kan endre atferd – elbilrevolusjonen er et godt eksempel. Nå som privatbil-kjøpene i stor grad har gått over til el-bilvarianter bør de økonomiske insentivene dreies mot den sektoren som slipper ut mest i fastlands-Norge, nemlig eiendomssektoren. 50 % av utslippene som genereres av bestillinger fra eiendomsselskapene kommer fra materialer brukt i bygging.

Regjeringen sier at «det meste allerede er bygget» og at sirkulærøkonomien skal styrkes. Da må også skattesystemet legge til rette for gjenbruk, sirkularitet og transformasjon.

I dag er det motsatt:
 Hvis man vil transformere et næringsbygg til boliger, og bevarer kjeller og bærende konstruksjoner – altså det som sparer mest CO₂ – må man likevel betale dokumentavgift for hele byggets verdi.
 Men hvis man river alt og bygger nytt, slipper man avgiften.

Dette er både miljømessig og økonomisk ulogisk. Dokumentavgiften er et av de mest effektive virkemidlene staten har for å endre adferd i bygg- og eiendomssektoren.

Dette er et enkelt grep med stor effekt:

• Det reduserer utslipp,
• Øker tempoet i transformasjonsprosjekter, og
• Gjør det mulig å skape flere boliger i etablerte byområder – uten å bygge ned mer natur.

Vi ber derfor komiteen om å:

• Likestille transformasjon til bolig med nybygg i fritak fra dokumentavgift.
   Forslaget vedtakstekst blir oversendt i et felles brev fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom.

5. Oppsummering – handling haster

Eiendomsnæringen er ikke bare bygg og betong. Vi er en forutsetning for bosetting, arbeidsplasser og velferd i hele landet.

Når kapitalen tappes, investeringene stopper og konkursene øker, rammer det ikke bare bedriftene – men arbeidstakere, leverandører og kommunenes inntektsgrunnlag.

Et nytt skatteforlik som sikrer stabile rammevilkår, kombinert med riktige skatteinsentiver for grønn og sosialt bærekraftig investering, vil være det sterkeste bidraget Stortinget kan gi til verdiskaping og sysselsetting i 2026.

Vi ber finanskomiteen prioritere:

• Økt verdsettelsesrabatt og justerte formuesskattesatser,
• Vern om borettslagsmodellen - Oppretthold flertrinnmodellen
• Saldoavskrivning for profesjonell boligutleie, og
• Fritak for dokumentavgift ved transformasjon til bolig.

Med disse grepene kan Stortinget bidra til flere boliger, lavere utslipp og sterkere arbeidsmarked.