Statsbudsjettet 2026

Kommunene og fylkene står i en mer krevende økonomisk situasjon enn på mange år. Denne situasjonen påvirker handlingsrommet både for tjenestene kommunene skal produsere og kollektivtrafikken i fylkene, i tillegg til de andre oppgavene kommunene har i å drifte bygg og infrastruktur og i arbeidet med å planlegge og utvikle lokalsamfunnet. 

 

Kommunene og fylkeskommunene er helt sentrale for gjennomføringen av mange klimatiltak. De skal samtidig bidra til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn der også kostnadene for å håndtere et klima i endring er økende. En bedre kommuneøkonomi enn det det legges opp til i budsjettforslaget er nødvendig for at kommunene skal kunne fortsette å ha en aktiv rolle i den grønne omstillingen. 

 

Regjeringen har løftet klima og miljøfeltet høyt gjennom «historisk satsing på natur», «Samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi» og ambisiøse klimamål, men vi ser få spor av dette i forslaget til statsbudsjett. 

 
Virkemidlene for å nå målene må styrkes, ikke svekkes
Norge når ikke klimamålene uten ytterligere nasjonal virkemiddelbruk. Grønn bok viser at det anslåtte gapet mellom kutt og mål for 2030 i ikke-kvotepliktig sektor, er mer enn doblet fra i fjor til i år, fra 5,4 millioner tonn til 13,3 millioner tonn. Dette gir et betydelig behov for å trappe opp den nasjonale virkemiddelbruken.  

Statsbudsjettet som foreslås for 2026 viser at regjeringen velger motsatt strategi med kutt på en rekke poster i ulike departementer knyttet til forskning, teknologiutvikling og innovasjon som gir klimaeffekt. Dette gjelder Enova, regional- og distriktsutvikling, Innovasjon Norge, LUP Leverandørutviklingsprogrammet og ulike miljøteknologisatsinger.

De foreslåtte kuttene vil forsinke og redusere mulighetene til å få gjennomført nødvendige utslippsreduksjoner i mange sektorer, ikke minst i kommuner og fylkeskommuner. 

KS har særlig merket seg følgende:

Klimasats er vedtatt videreført fram til 2030. Det skaper forutsigbarhet. Bevilgningen er likevel foreslått redusert med 22,6 millioner fra 2025, og ubrukte midler kan ikke lenger reinvesteres. Totalt omsøkte midler i 2025 var 298 millioner kroner, og det ble tildelt 108 millioner. Mange gode prosjekter som bidrar både til at Norge når sine klimamål og til omstilling blir altså ikke gjennomført. Tiltakene som er kvantifisert i Klimasats har en pris på rundt 2000 kroner pr tonn. Til sammenligning koster biodrivstoff, som ikke har omstillingseffekt, opptil 6500 kroner pr tonn.

 

Behovet for økt tiltaksgjennomføring i Norge tilsier derfor at bevilgningen til Klimasats økes og at ubrukte midler i ordningen kan reinvesteres. Regjeringen har for øvrig trukket fram Klimasats i innmeldingen av Norges nye klimamål til FN. Det bør også tilsi at det legges vekt på dette virkemiddelet.

Husbankens midler til energieffektiviseringstiltak i kommunale boliger er foreslått redusert fra 450 til 300 millioner for 2026. Dette vil svekke kommunenes mulighet til å gjennomføre tiltak med dokumentert effekt. Å få ned energibruken i eksisterende bygg er rimelige tiltak med flere positive effekter. Med  et uutnyttet potensial for energieffektivisering i kommunale bygg bør ordningen derfor opprettholdes på samme nivåsom i 2025. 

 

Kommunene har et betydelig behov for å lage planer for naturmangfold, gjennomføre planvask, lokale naturmangfoldstiltak og tiltak for arealnøytralitet. Foreslått bevilgning til Natursats er redusert med 3,4 mill. kroner. Miljødirektoratet fikk til sammen 309 søknader om tilskudd i 2024.  127 søknader ble avslått.  Dette tilsier at bevilgningen opprettholdes.

Regjeringens vedtatte samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi har som mål at i 2035 skal Norge ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser. For at samfunnsoppdraget og den regionale satsingen på grønn industriutvikling skal lykkes, må det tilføres betydelig mer ressurser, enn det foreslåtte beløpet på 4,6 millioner kroner.

Statlig medfinansiering er nødvendig for å håndtere VA-utfordringene
Sett i lys av kommunenes anstrengte økonomiske situasjon, samt høye rente- og byggekostnader, er det krevende for kommunene å få gjennomført nødvendige utbygginger med utelukkende gebyrfinansiering fra abonnentene. Revidert avløpsdirektiv vil forsterke utfordringene, særlig for områder med spredt bebyggelse og gode resipienter mot hav. KS har nylig fått gjennomført en FoU som viser at en endring av «tettbebyggelses-definisjonen» kan spare samfunnet for 25 milliarder kroner. Det bør samtidig utredes finansieringsmodeller på VA-området der staten medvirker. Det er positivt at budsjettrammen for  nitrogenrensing i Oslofjorden er økt til 71 millioner.
 

For lite vekt på forebygging av flom og skred 
Det er status quo for flom og skredarbeid i kommunesektoren samlet sett. I tillegg kommer 300 millioner som hastetiltak til Nesbyen, som er en gledelig nyhet og et nødvendig tilskudd for en hardt rammet kommune etter ekstremværet «Hans» i 2023.
KS er positiv til at tilskuddet til forebyggende sikringstiltak mot flom og skred er økt med 47 millioner, men mener styrkingen av føre-var tiltak burde vært betydelig høyere. Samtidig er det avsatt 150 millioner til krise- og hastetiltak for 2026 som er 50 millioner mindre enn i saldert statsbudsjett for 2025

De samlede bevilgningene for krise- og hastetiltak for 2026 er isolert sett svært positivt, men samtidig er Nesbyen et eksempel på hvor store kostnadene kan bli for kommuner som følge av klimaendringer. Det viser også et vedvarende høyt behov for krise- og hastetiltak etter skade, og at vridningen over mot bevilgninger til forebyggende sikringstiltak før hendelser fortsatt er for svak.  

 Mer enn 300 000 innbyggere er i dag bosatt i områder utsatt for flom og skred.

Regjeringen skriver i budsjettet at et av målene for næringspolitikken, som skal ligge til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak, er skape aktivitet i hele landet og styrke investeringer i fastlandsøkonomien.
Denne målsetning er et paradoks når Norges viktigste fastlandsnæring og distriktsnæring, nemlig byggenæringen og boligbyggingen har hatt største tilbakeslaget siden 1946 under regjeringen Støre.
Urealistiske prognoser for boligbygging Regjeringen prognostiserer i statsbudsjettet at boligbyggingen i Norge vil ta seg markant opp i 2026, og at boliginvesteringene vil øke med hele 11,7 prosent i 2026, noe som vil bidra til god vekst i norsk BNP neste år.
Etter Eiendom Norges vurdering er dette lite realistisk. Boliginvesteringene har falt med nær 50 prosent fra 2022 til 2025, og det er ingenting som tilsier et kraftig oppsving i 2026.
Boligprodusentene månedlige statistikk over nyboligmarkedet har under boligkrisen fra 2022 vist seg å være en ledende indikator for boliginvesteringene. Nyboligsalget har over lengre tid stabilisert seg rundt 15 000 solgte nye boliger årlig, som er en nær halvering fra nivået sommeren 2022. Dette innebærer at oppgangen regjeringen legger til grunn er lite sannsynlig siden tidligere års salg er neste års boliginvesteringer.
Regjeringens prognose skiller seg også markant fra både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Banks anslag, som ligger på minus 2,5 prosent og pluss 7,5 prosent for 2026.
Dette betyr at vi ikke vil få den gode oppgangen i norsk BNP i 2026 som regjeringen prognostiser eller at regjeringen vil nå målene for næringspolitikken. Mangelfullt register for reelle rettighetshavere
I statsbudsjettet omtaler regjeringen Brønnøysundregistrene og implementeringen av registeret for reelle rettighetshavere.
Eiendom Norges medlemmer, eiendomsmeglingsforetakene, spiller en sentral rolle i å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet.
Vi er viktige brukere av flere registre som administreres av Brønnøysundregistrene, deriblant det nye registeret for reelle rettighetshavere som nylig trådte i kraft.
Bransjen mangler imidlertid enkelte virkemidler for å kunne oppfylle lovpålagte plikter etter både hvitvaskingsloven og eiendomsmeglingsloven.
En av de viktigste manglene er full tilgang til registeret over reelle rettighetshavere.
Behov for full tilgang til registeret Våre medlemmer har ikke fått full tilgang til registeret, og eiendomsmeglingsforetakene kan i dag verken søke på personnummer og gjøre kryss-søk i registeret.
Dette er avgjørende for å kunne danne et helhetlig bilde av mistenkelige transaksjoner, og for å sende presise meldinger til Økokrim ved mistanke om økonomisk kriminalitet.
Uten slik tilgang svekkes bransjens evne til å etterleve hvitvaskingsregelverket og bidra til arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
Åpenhet og gjennomsiktighet i eierskap
Eiendom Norge støtter regjeringens mål om et åpent og gjennomsiktig register over faktisk eierskap, blant annet til bolig og eiendom, gjennom selskapsstrukturer.
Vi er derfor kritiske at regjeringen i implementeringen av registeret har redusert graden av åpenhet i registeret med henvisning til personvern. Etter vårt syn er det ikke grunnlag for å gi eiere av selskaper sterkere vern enn eiere av eiendom eller motorvogn. Det er et paradoks at det er full åpenhet om hvem eier en moped, men ikke full åpenhet om eierskap til selskaper til milliarder. Som ikke det er nok åpner dagens register for oversikt over hvem som har gjort oppslag, og at denne informasjonen skal kunne utleveres til den reelle rettighetshaveren. Dette kan komme i direkte konflikt med det viktige avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven, og bryte med hele hensikten med registeret. Vi oppfordrer komiteen til å jobbe mot regjeringen for å forbedre registeret for reelle rettighetshavere for eiendomsmeglingsbransjen.
Vi er tilgjengelig for ytterligere kommentarer.

Avgift på mineralgjødsel vil virke negativt på norsk matproduksjon

Felleskjøpet Agri stiller seg negativ til forslaget om å innføre en avgift på mineralgjødsel fra 2027. Det er et grep som vil være negativ for norsk selvforsyning og de mål som er satt for økt norsk kornproduksjon. Stortinget har satt ambisiøse mål for videre utvikling av norsk matproduksjon fra landbruket med konkrete tall for norsk selvforsyning innen 2030. Dette er nedfelt i Meld. St. 11 (2023-2024) – Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmogligheitene i jordbruket, og med oppfølging i de etterfølgende jordbruksoppgjørene. Det er satt et nasjonalt mål om 50 – 70- 90 for økning av norsk selvforsyning av jordbruksprodukter. 50% selvforsyning av jordbruksprodukter, 70% norskandel i kraftfôret og 90% norskandel i matmelet. For å kunne nå disse målene vil det være helt avgjørende å øke norsk hveteproduksjon betydelig.

Innføring av avgift på mineralgjødsel vil kunne bidra til at disse ambisiøse målene ikke kan nås. Avgift på mineralgjødsel vil derfor virke mot sin hensikt og mot sentrale mål i norsk landbrukspolitikk.

 

Økt kornproduksjon er svaret på økt norsk selvforsyning

Norsk selvforsyning av jordbruksprodukter ligger i dag på ca. 45% og ca. 40% korrigert for bruk av importerte råvarer i kraftfôr. For korn- og kornprodukter har vi fortsatt en betydelig import, særlig for mathvete, hvor norsk selvforsyning varierer fra 25-60%. I tillegg er det en betydelig RÅK import fra EU på forbrukerprodukter i denne kategorien. For å øke norsk selvforsyning på mathvete opp mot 90% vil det kreve en betydelig nasjonal innsats. I tillegg er hvete en viktig ingrediens i kraftfôr produksjonen.

Økte kostnader til mineralgjødsel vil bidra til lavere avlinger.

 

Hvetedyrking er et krevende håndverk

For å få god og riktig kvalitet på hveten slik at den oppnår de kvalitetskrav som kreves av mølle- og kraftfôr industriene, krever det nøyaktig og riktig oppfølging gjennom vekstsesongen. Dette krever betydelig innsikt og kunnskap av bonden og tilgang på riktig utstyr. Typisk vil en hveteåker som skal få riktig kvalitet kreve én grunngjødsling ved såing og to-tre tilleggsgjødslinger gjennom vekstsesongen. Dette er en stor risiko for bonden da lønnsomheten vil være lavere dersom kornet likevel ikke får matkvalitet pga værmessige forhold. Denne risikoen gjør at mange bønder i stedet dyrker bygg som gir god avling og som krever mindre bruk av innsatsfaktorer.

Høyere kostnader på mineralgjødsel vil føre til at bonden velger bygg i stedet for hvete og vi vil få enda større overproduksjon av bygg.

 

Mineralgjødsel øker selvforsyningen av protein 

I kornproduksjon er mineralgjødsel helt avgjørende for å gi et godt avlingsnivå og riktig kvalitet på kornet. Gjødsling med mineralgjødsel er viktig for å oppnå et høyt proteinnivå. I Danmark var det for >10 år siden strenge restriksjoner på bruk av nitrogengjødsel, noe som medførte et betydelig lavere proteininnhold i kornet. En avgift på mineralgjødsel som resulterer i svakere gjødsling vil gi tilsvarende effekt på proteininnholdet i korn. Allerede i dag er det en meget høy andel importert protein i norsk kraftfôr, og tiltak som øker importbehovet ytterligere vil være kontraproduktivt ift. å nå politiske mål vedr. selvforsyning.

Mindre bruk av mineralgjødsel vil bety økt import av soya.

 

Bonden tar i bruk ny teknologi

Den norske bonden er teknologi optimist og er ledende i verden i å ta i bruk ny teknologi. Presisjonsutstyr for gjødsling, såing og sprøyting tas fortløpende i bruk og kombinert med GPS teknologi kan bonden gjødsle kun der hvor det er nødvendig på det enkelte skiftet. Utviklingen av teknologien går raskt og presisjonen vil bli så presis at man kan måle hvor mye hver enkelt plante trenger av gjødsel.

Presisjonsteknologi vil bidra til at bruk av mineralgjødsel vil gå ned.

 

Samspill med andre regulatoriske tiltak

I Europa er det allerede vedtatt regulatoriske tiltak som vil bidra til økte kostnader til mineralgjødsel for bonden. EU’s toll på gjødsel fra Russland og Belarus er under opptrapping, og vil bidra til økte gjødselkostnader. Videre vil EU’s Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) gi samme effekt på utviklingen av bondens kostnader. En særnorsk avgift vil i tillegg forsterke kostnadsutviklingen ytterligere, og gi norsk matproduksjon ytterligere en konkurranseulempe. 

 

Felleskjøpet Agri SA er et samvirke med 36 000 bønder over hele landet som eiere. FKA er Norges største kornkjøper og kraftfórprodusent med 52 kornmottak og 11 kraftfórfabrikker. Som den største totalleverandøren av driftsmidler til landbruket er vi tett på den norske bonden gjennom hele årsløpet. FKA er også eier i viktige selskaper i kornindustrien som eier av Norgesmøllene og største eier i Graminor. I tillegg er vi markedsregulator for korn, noe som innebærer et stort ansvar for å sikre at den målprisen som blir fastsatt i de årlige jordbruksoppgjørene blir oppnådd og at det sikres en god balanse i det norske kornmarkedet med tilgjengelig korn for kraftfôr- og mølleindustriene gjennom hele året.

 

Konklusjon:

Uten tilføring av viktige næringsstoffer som fosfor og nitrogen vil norsk kornproduksjon gå ned og man vil ikke nå målene som er satt for økt selvforsyning. Bonden tar ansvar for riktig bruk av mineralgjødsel og det vil virke mot sin hensikt å innføre avgift på mineralgjødsel. 

Norsk forening mot støy arbeider for å redusere støyplager i Norge, fremme livskvalitet, bomiljø og folkehelse. Foreningen mottar årlig ca 2500 henvendelser fra støyplagete nordmenn som vil vite om rettigheter og tiltak mot støy. Mange frykter for helsen. SSB rapporterte i 2021 at 2,1 millioner nordmenn er plaget av støyomgivelser over 55 dBLden ,som representerer en helserisiko i følge WHO.                                                                          I februar 2024 ble det publisert en metaanalyse av internasjonal forskning de siste ti årene om støy og evidensdokumenterte helsekonsekvenser.  Det er dokumentert hjerte- og karsykdommer, fatale slag, blodpropp, fremskyndet demens, kognitive konsekvenser, og utvikling av skadelige biologiske mekanismer som påvirker kroppens funksjoner.                                                                                                                                      Titusenvis av norske barn bor i støysoner som medfører helserisiko. Forurensningsloven §1 sier at forurensning skal reduseres. Føre-var prinsippet er en forutsetning i forurensingsloven. Men tillatt støygrense i forurensingsforskriften er så høy at den har betydelig skaderisiko for vår befolkning, i følge WHO.

1 Om klima- og miljøutfordringene (s. 13)                                                                                                      

Støy omtales ikke i dette kapitlet! Heller ikke i på side 14,  nederst i avsnittet  Forurensing  «Globalt forårsaker forurensning alvorlig sykdom og død…. » Det er snakk om det som betegnes som ikke smittsomme sykdommer /non communicable diseases (NCD). WHO anslår at luftforurensing og støy er de to største forurensningskildene til helseutfordringen NCD.  Det må nevnes at TØI i en rapport om eksternkostnader fra transport anslår at støy står for ca. 25 % av samferdselsens eksternkostnader, grunnet støyens helsekostnader. Budsjettets beskrivelse her virker derfor unnvikende mht. støy. 

2 Resultatområder og nasjonale mål (s.19)                                                                                                  Norge har ambisiøse mål om å redusere forurensing. (Kap 2.4) Det er et nasjonalt mål at forurensning ikke skal skade helse og miljø. (s. 20). TØI har levert et anslag for samfunnskostnaden av samferdselsstøy på 16,5 milliarder kroner/år. Hovedkostnaden utgjøres av støyens helseskader.  Det er vanskelig å se at målet om at forurensing ikke skal skade helse også omfatter støy, når budsjett er uten satsing. Den opprinnelige nasjonale handlingsplan mot støy ( se side 21) selvdøde langsomt frem til 2018, da Miljødepartementet erkjente i stortingets spørretime at det stoppet opp på grunn av mangel på kompetanse! Årene etter skjedde det lite, men nå er det et utredningsarbeid i kulissene, for å utvikle nye kvalitetsindikatorer for støy og bedre kriterier for å verdsette støykostnader. Med formål å få mer treffsikre vedtak mht støy. Det er foreløpig umulig å se forsterket samfunnstiltak mot støy «på bakken» der støyen er. 

Trenger bedre regler for å beskytte mot lavfrekvent støy                                                                        

Praktisering av norsk støyregelverk gir ikke god nok beskyttelse mot lavfrekvent støy. Det er fullt mulig å oppfylle norske støygrenser definert med desibel A veiekurve (dBA) og samtidig levere svært plagsom lavfrekvent støy til omgivelsene! Vi ber om et bedre regelvern mot lavfrekvent støy. Vi legger merke til at NVE ut fra eget skjønn har innført grensekrav til lavfrekvent støy ved etablering av nye trafostasjoner nær boligbebyggelse. 

Støy og menneskeretter (s. 25)                                                                                                                      

Budsjettet drøfter presedens etter klimadommen i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) der Sveits ble dømt for å ha brutt menneskerettene til sveitsiske borgere. EMD kom til at Sveits ikke hadde overholdt plikten etter EMK artikkel 8, blant annet fordi Sveits ikke hadde etablert et tilstrekkelig rettslig rammeverk for å hindre negative konsekvenser av klimaendringer. Miljødepartementet har foreslått tilføyelser i klimaloven for bedre å ivareta opplysningsplikt i klimabeslutninger. Støyforeningen anser at  EMDs dom har prinsipper som også kan henføres til støyområdet der konsekvensutredninger og annen støyopplysning ofte er mangelfull mht. å gi berørte mulighet til å ta vare på sin menneskerett til et godt lydmiljø.    

3. Hovedprioriteringer i Klima- og miljødepartementets budsjett (s. 27)                                                      

Det er beskrivende for budsjettet at støy ikke er blant hensyn som er prioritert. (s. 29, 2. avsnitt) Regjeringen vil fortsette å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til å ta vare på natur og miljø. Dette må også innbefatte støy, og evne til å  verifisere støykonsekvensrapporter. 

 6. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene (s.61)  Programområde 12.10                                                                  

Kunnskapsbasert forvaltning Vi savner at departementet aktivt bruker WHO´s forskningsbaserte anbefalte støygrenser. 

Kan vi stole på konsekvensutredningene?                                                                         

Miljødepartementet  bestilte og fikk i 2021 en rapport som evaluerte i hvilken grad konsekvensutredninger tilknyttet miljøutfordringer ved tiltak oppfylte kvalitetskravene i miljøkonsekvensforskriften. Vurderingene ble gjort for fem ulike miljøområder, støy var ett av områdene. Rapporten var opplysende.                                                                                            

Med hensyn til hvordan konsekvensutredningen for tiltaket belyste miljøkonsekvensen som angikk tiltaket:  54 % av utredningene ble vurdert som dårlig, meget dårlig eller ubesvart.                                                                                                    

Med hensyn til hvordan konsekvensutredningen beskrev den samlede miljøbelastningen av tiltaket for omgivelsene som grenset til tiltaksområdet: Her opplyste rapport at 85 % av konsekvensutredningene var dårlige, svært dårlige eller ubesvart med hensyn til å innfri forskriftens krav.  Støyforeningen har påvist en rekke konsekvensutredninger for støy som bygger på mangelfull informasjon fra oppdragsgiver, bevisste utelatelser og begrensninger, for å minimere eller utelukke økonomisk støyansvar for utbygger. Parallelle utredninger av samme forhold kan gi stor forskjell i resultater fordi ulike premisser legges inn i beregningsmodellene.                                                                                                

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold, forurensning (s. 80)                                                            

Tabell 6.1.(s. 21) Under posten forurensning, refereres kun gamle, ikke realiserte mål for støyreduksjon.

Støy (s. 96) Her pekes på at Fhi og Miljødirektoratet har utarbeidet et forslag om nye støyindikatorer, levert til berørte departementer i 2024. Avsnittet peker ellers på støyretningslinje T-1442 til plan- og bygningsloven, og forurensingsforskriftens støygrense innendørs i bolig, som hovedrammer for støyarbeid i Norge. Støygrensen i forurensingsforskriften bygger på 50 år gamle vurderinger av hva som er absolutt tålegrense for støy. Denne grensen er ikke vurdert i lys ny forskning om støykonsekvenser eller  dagens kunnskap om hva støy koster samfunnet. Om man politisk vil gjøre noe som virkelig monner for å redusere støy, er skjerping av forurensingsforskriftens støygrense med 7-8 dB og endring av  T-1442 fra retningslinje til forskrift to gode grep.       

Kap 1420, post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner ( s. 126)                                          

Norsk forening mot støy er en av organisasjonene som mottar grunnstøtte til sin virksomhet. Vi er takknemlig for støtten. Den er viktig for vår virksomhet med å fremme informasjon om gode lydmiljøer, forebygge støy, yte rådgiving og praktisk lavkostnads støydokumentasjon. Så vidt vi kan se er vi de eneste som opererer med slike tilbud i Norge. Vi føler derfor en forpliktelse til å videreutvikle regional tilstedeværelse for å møte den økende interesse vi møter der. Vi forbereder flere permanente aktiviteter i tråd med disse planene, og vil etterhvert kontakte departementet for å drøfte mulighetene mht. økt støtte.  Foreløpig takker vi for påplussing i tråd med inflasjon, slik nåværende budsjett signaliserer.          

 

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) støtter prioriteringen av Oslofjorden, villrein og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) i Drammensvassdraget.

Oslofjorden
Det er viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. NJFF støtter opp om satsingen på Oslofjorden og er positive til at det settes av midler til planleging av bedre rensing av kloakk/avløp, men tror bevilgningene ikke vil være tilstrekkelig med hensyn til å få på plass en vesentlig reduksjon i tilførselen av menneskeskapte tilførselen av nitrogen og fosfor på kort nok sikt. Det må forutsettes en sterk samordning mellom KLD og LMD med hensyn til å få redusert avrenning fra jordbruksvirksomhet.

Villaks

Det brede politiske forliket rundt havbruksmeldingen må følges opp, og tempoet i arbeidet holdes oppe for å komme i mål med de ordningene som må på plass for å kunne iverksette vedtaket om at en havbruksvirksomhet skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø, og der dødelighet av villaks grunnet lakselus maksimalt skal være 10 %. Villaksen har dårlig tid.

Vi støtter en prioritering av tiltak for å bekjempe gyro i Drammensvassdraget. Lykkes man i Drammensvassdraget og kan friskmelde Driva, har man lykkes med å bekjempe gyro.

Samtidig må det være rom for å følge opp og iverksette løpende tiltak overfor de ville laksefiskene. Videre må det også i et mellomår for pukkellaksinvasjonene settes av midler øremerket til nødvendig oppfølging av dette viktige satsingsområdet, herunder styrking av kunnskapsgrunnlaget og nødvendige justeringer i bekjempelsesarbeidet på bakgrunn av erfaringene fra årets bekjempelsesarbeid. Det må også finne sted en innsats for å styrke kunnskapsgrunnlaget om Red Skin Desease. Kap 1420, post 21 bør derfor styrkes med minimum 20 millioner kroner.

Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering (Kap 1420, post 31)

Villrein
De første tiltaksplanene for villrein er vedtatt av Klima- og miljødepartementet. NJFF støtter opp om at det avsettes totalt 42 millioner kroner til arbeidet med å følge opp kvalitetsnormen og tiltaksplanene. En økning på denne posten på 13 millioner kroner er et viktig skritt på veien mot å finansiere nødvendige tiltak. NJFF vil samtidig understreket at det må påregnes en økning i midler til å følge opp tiltakene etter hvert som dette arbeidet kommer godt i gang.

NJFF vil samtidig understreke utfordringene med at tiltakene baserer seg på frivillighet. Skal vi lykkes med å bedre tilstanden for villreinen, slik Stortinget har sluttet seg til, må alle som forvalter og bruker villreinområdene bidra. Vi vil uttrykke bekymring for utspill som grovt sett går i retning av å regulere tilreisende muligheter, mens den lokale bruken/forvaltningen vurderes å ikke ha negativ betydning og skal kunne videreføres som i dag. Det er viktig å unngå at arbeidet for å bedre villreinens tilstand ikke kjører seg fast og bidrar til store motsetninger som også kan få effekter utover arbeidet med å bedre villreinens tilstand.

Naturrestaurering
At midler til naturrestaurering reduseres med 17,5 millioner kroner på vei inn i andre halvdel av FNs naturrestaurerings tiår, er beklagelig.

Det er et betydelig behov for midler til naturrestaurering, herunder restaurering av vassdragene. I mer enn halvannet år har det blitt sagt at handlingsplanen for vassdragsrestaurering er rett rundt hjørnet uten at den så langt er lagt fram. Uten en slik plan, stopper innsatsen på dette området opp, noe som er svært uheldig. Vassdragsrestaurering vil også være et viktig tiltak for å bedre forholdene for villaksen.

Naturrestaurering er en del av oppfølgingen av naturavtalen. Innsatsen må økes betydelig, ikke kuttes.

Tilskudd til natursats (kap 1420, post 60)

Denne posten er viktig for å kunne bidra til at kommunene ivaretar naturmangfold i sin arealplanlegging og gjennomføring av tiltak. Utfordringene knyttet til tap av natur og effektene av klimaendringene og det å kunne ivareta disse hensynene i planprosessene og ikke gjennom oppretting i etterkant tilsier at dette er et innsatsområde som bør løftes fram, ikke kutte i innsatsen. NJFF anmoder derfor om at kuttet reverseres.

Tilskudd til kommunene for å bedre tilgangen i strandsonen i Oslofjorden (kap 1420, post 66)

NJFF ser det som positivt at denne posten videreføres. Presset på strandsonen langs Oslofjorden er stort, og muligheter for juridisk bistand for å ivareta allmennhetens adgang til strandsonen er viktig.

Tilskudd til rovvilttiltak (Kap 1420, post 73)

Det er et dårlig signal å kutte i midler til forbyggende og konfliktdempende tiltak. Det er fortsatt behov for en innsats innenfor dette området.

Det kan selvsagt være rom for å vurdere om det er tiltak som kan bidra til effektivisering av skadefellingen som ivaretas av de kommunale og interkommunale skadefellingslagene, men et kutt på 10 millioner kroner til dette arbeidet synes urimelig.NJFF anmoder om at kuttet reverseres, og at det minimum settes av like mye midler til dette arbeidet i 2026 som for inneværende år.

Tilskudd til friluftslivsformål 

Det vises til innspill fra Norsk Friluftsliv.

Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) er Norges største fagforening for maritime ledere og operatører. Våre medlemmer arbeider i samtlige segmenter av den nasjonale og internasjonale handelsflåten. Sjøfolk er samfunnskritisk personell og en avgjørende del av norsk verdiskaping, forsyningssikkerhet og totalberedskap. Våre medlemmer står også midt i utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger.

Skipsfarten har allerede tatt en ledende rolle i klimaomstillingen, men tempoet må økes for å nå våre klimamål. Kostnadsgapet mellom fossil og fornybar energi gjør det krevende å ta nye løsninger i bruk i stor skala. Statsbudsjettet for 2026 bør derfor bidra til at eksisterende virkemidler faktisk utløser flere investeringer i utslippskutt.

Enova er et sentralt verktøy i denne overgangen. Mandatet er nå utvidet til også å omfatte innfasing og skalering av lav- og nullutslippsteknologi. Det må følges opp med tilstrekkelige rammer og programutforming som treffer maritim sektor. Enova må styrkes – ikke kuttes – slik at det kan realisere flere prosjekter og sikre at teknologi som allerede er utviklet faktisk tas i bruk i drift.

Skipsfarten betaler betydelige midler i året gjennom deltakelsen i EUs kvotesystem (EU ETS). Midlene bør kanaliseres tilbake til målrettede investeringer i næringen som gir reelle utslippskutt, eksempelvis gjennom støtte til grønn flåtefornyelse, energieffektivisering og innfasing av null- og lavutslippsteknologi. Slik kan kvotesystemet bidra direkte til å nå målene for utslippsreduksjon i maritim sektor.

NOx-fondet har i mange år vært et av Norges mest effektive miljøpolitiske virkemidler. Fondet har også bidratt til betydelig reduksjoner i klimagassutslipp. Avtalen utløper i 2027, men langsiktige prosjekter krever forutsigbarhet allerede nå. En videreføring av fondet bør derfor legges til grunn i statsbudsjettet for 2026, slik at investeringene i utslippsreduserende tiltak kan fortsette uten avbrudd.

 

 

Viser til budsjettforslaget, programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensing.

Regjeringen har gitt Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel i Norge, ansvaret for å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling og et mindre miljøbelastende forbruk ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester, godkjenne produkter og veilede forbrukere og innkjøpere.

Offentlige innkjøp som motor for grønn omstilling 
Det offentlige handler for 835 milliarder i året. Det utgjør en enorm markedsmakt som ikke utnyttes godt nok til grønn omstilling. Mangel på kompetanse og kapasitet i kommunene er de største barrierene for å få dette til.  Om Stortinget etablerer at alle offentlige innkjøpere bruker offisielle miljømerker som minimumskrav til varer og tjenester når det er tilstrekkelig utvalg i markedet, vil det føre til at:

1. Det blir enklere både å formulere miljøkrav og å evaluere tilbudene som kommer inn. Med andre ord effektiviseres selve anskaffelsesprosessen.
2. Det blir enklere for kommunene å følge opp at tilbyderen av varen eller tjenesten leverer i henhold til kontrakten, fordi det gjennomføres uavhengig tredjepartskontroll.
3. Næringslivet får økt forutsigbarhet for hva som vil gi uttelling i kommende anbudskonkurranser, noe som gir trygghet for en miljøvennlig omlegging av produksjonen av varen eller tjenesten.
4. Man sikrer seg leveranser med god kvalitet og lav miljøbelastning. Hvis innkjøperne stiller krav om miljømerkede varer og tjenester, er de sikret en leveranse som oppfyller strenge klima- og miljøkrav – uten at den enkelte trenger å være ekspert på miljø selv. Bruk av miljømerker forenkler og effektiviserer offentlige anskaffelser både for store og små kommuner og for leverandørene.  
   
   

Vanskelig å stille miljøkrav

Miljømerking Norge har utstrakt kontakt med innkjøpere over hele landet gjennom vårt kompetansenettverk for innkjøpere. Vi gjennomfører også jevnlige undersøkelser blant innkjøperne.

Dagens anskaffelsesforskrift stiller krav om at offentlig oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 %, eller erstatte vektingen med klima- og miljøkrav dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Å stille krav om miljømerke type 1, som Svanemerket eller EU Ecolabel gir både en bedre klima- og miljøeffekt, samtidig som det fungerer forenklende og gir forutsigbarhet for næringslivet.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring trekker frem at å bruke miljømerking type 1, som Svanemerket eller EU Ecolabel som en måte å oppfylle lovens krav på.

Ulike måter å gi føringer på

Regjeringen kan på ulike måter sikre at offentlige anskaffelser skal stille krav om miljømerke type 1, som Svanemerket eller EU Ecolabel, når det er tilstrekkelig utvalg i markedet. Et  alternativ er gjennom fellesføringene til all statlig virksomhet, et annet er gjennom anskaffelsesforskriften. 

Fellesføringer

Regjeringen (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) beslutter hvert år fellesføringer for tildelingsbrevene til alle statlige etater, som for eksempel Statens Vegvesen og Forsvaret. Miljømerking Norge ber Stortinget fremme følgende merknad og forslag:

«Komiteen viser til lov om offentlige anskaffelsers krav om å vektlegge miljø i offentlige anskaffelser. Staten er en stor innkjøper av varer og tjenester. Komiteen mener staten bør følge opp lovens ambisjoner gjennom å stille miljømerke type 1 som minimumskrav i alle offentlige anskaffelser når det er tilgjengelig i markedet. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen i fellesføringene for 2026 gi føringer om at alle statlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel) når det er tilstrekkelig utvalg i markedet.»

Anskaffelsesforskriften

Næringskomiteen har lov om offentlige anskaffelser til behandling. Loven omfatter hele offentlig sektor, både stat, fylkeskommune og kommune, og en del andre. I lovfremlegget foreslås det hjemmel for standardiserte minimumskrav- og kriterier. Dette er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:5 (2021-2022) «Standardiserte minimumskrav vil kunne egne seg for innkjøpskategorier der markedene er modne og hvor det er behov for at offentlige oppdragsgivere drar i samme retning for å oppnå klima- og miljømål».

Miljømerking Norge har ikke opplevd at det er innvendinger mot forslaget. Vi ber Stortinget om at det i arbeidet med å fastsette minstekravene i anskaffelsesforskriften slås fas at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel) når det er tilstrekkelig utvalg i markedet. Miljømerking Norge foreslår at komiteen tar inn følgende merknad og forslag i tillegg til det i avsnittet over:

«Komiteen viser til at lov om offentlige anskaffelser skal behandles i løpet av stortingssesjonen og at det innføres en hjemmel for å stille minimumskrav for å redusere klima- og miljøavtrykk ved anskaffelsene. Komiteen mener at det vil være naturlig å benytte statens egne offisielle merkeordninger, miljømerking type 1 (Svanemerket og EU Ecolabel), som minimumskrav og ber Stortinget fatte følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre gjennom endringer i anskaffelsesforskriften at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 når det er tilstrekkelig utvalg i markedet»

Samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi

Startskuddet har gått for et nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Målet med oppdraget er å bidra til at Norge i 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling. En slik endring vil være omfattende, og angår all produksjon og alle sektorer i samfunnet. Det er viktig at samfunnsoppdraget følges opp med konkrete virkemidler og forpliktelser.

Svanemerket gjør det enklere for produsenter, innkjøpere og forbrukere å ta valg som bygger opp under en mer sirkulær økonomi. Gjennom Svanemerkets miljøkrav får produsentene en konkret oppskrift på hvordan de kan: Produsere mer ressurseffektivt, bruke mindre skadelige kjemikalier og ppfylle krav til kvalitet, levetid og reparerbarhet osv.

Vårt innspill er derfor: Stortinget ber Regjeringen utforme fellesføringer med klare mål om å bidra til sirkulær økonomi ved å etterspørre varer og tjenester som er sertfiisert med Svanemerket eller tilsvarende miljømerker.

Store kunnskapshull på kjemikalieområdet

Bruk av kjemikalier i produksjon er ofte til hinder for økt sirkularitet. For det første gjør en del kjemikalier det umulig å resirkulere og gjenbruke mange produkter eller materialer. For det andre mangler det ofte dokumentasjon på hvilke kjemikalier som er brukt i eksisterende produkter. Det er dyrt og tidkrevende å finne ut av dette i ettertid.

I mange tilfeller er det både for lav kunnskap og for svak regulering av miljøgifter i faste, bearbeidede produkter. Her forsinker manglende kunnskap utviklingen av en mer sirkulær økonomi.

Regjeringen setter ikke av noen midler til «Miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon» i Klima- og miljødepartementes budsjettkapitler i forslag til statsbudsjett. Dette er uheldig. Tilskuddet vi har til nå har fått benyttes til å utvikl ekrav til nye produktgrupper og skjerpe krav tfor eksisterende produktområder. Arbeidet inkluderer også produktområder som ut fra et rent økonmisk ståsted ikke er lønnsomme for miljømerking, men som likevel er viktgie ut fra miljøfaglige vurderinger.

Vårt innspill er:

Bevilgningen til Miljømerking Norge på 1,4  millioner over kapittel 14.20, som er foreslått kuttet i statsbudsjettet, bør videreføres.

Det bør bevilges ressurser til å øke kunnskapen om hvilke skadelige stoffer som finnes i faste, bearbeidede produkter i bransjer der bruken av resirkulerte materialer kunne vært betydelig høyere, slik som i bygg og i emballasje.

 Elektrifisering forutsetter tilgang på kraft og kabler  
Det jobbes med elektrifisering og andre tiltak for å redusere klimapåvirkningen i sjømatnæringen. Næringen har høy innovasjon, men det forutsettes at også myndighetene gjør jobben med å sikre at næringen har tilgang på strøm og ladestasjoner. Dette er i dag en essensiell utfordring. I denne sammenheng er det også viktig å ta med at økt satsing på lukket teknologi i sjø og på landbasert produksjon krever vesentlig høyere energiforbruk enn tradisjonell produksjon i åpne merder i sjø. Som et ledd i kravene om omstilling har regjeringen via Sjøfartsdirektoratet nylig sendt på høring krav om at 90% av energiforbruket til havbruksfartøy under 24 meter skal være utslippsfrie. Havbruksnæringen er landets kanskje fremste lønnsomme distriktsnæring, med små punkter med behov for nettilgang langs hele kysten. Allerede i dag er det flere eksempler på etableringer av ny virksomhet eller omlegging av eksisterende til utslippsfri energi, som ikke kan realiseres grunnet manglende tilknytningsmuligheter til strømnettet. Samlet synliggjør dette behovet for effektiv og rask utbygging av nett, økt kraftproduksjon og kortere ledetid, og viser at kravene til næringslivet må være helhetlige og mer realistiske.   

Sjømat Norge vil peke på behovet for en mer samordnet og forutsigbar forvaltning av havbruksnæringen. Statsforvalteren har en sentral rolle i miljøforvaltningen, men dagens ordning preges av ulik praksis mellom fylkene og lang saksbehandlingstid. Dette skaper usikkerhet for næringen og hemmer nødvendig utvikling og investeringer. Det er behov for en mer enhetlig, kunnskapsbasert støttet forvaltningspraksis, der Statsforvalterens rolle inngår i et bedre samspill med nasjonale myndigheter som Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet, og hvor det også legges bedre til rette for næringsutvikling. En slik modernisering vil styrke legitimiteten til miljøforvaltningen og bidra til mer effektiv ressursbruk – også sett fra et statsfinansielt perspektiv. Som et ledd i effektivisering så er det viktig å følge opp det arbeidet som er igangsatt som følge av Havbruksmeldingen om å etablere et Sjømatdirektorat som kan bidra til en bedre samhandling og koordinering av de ulike fagområdene.  

 

Fôrproduksjonen står for 70% av klimautslippene fra havbruket. Næringen og myndighetene har derfor et felles mål om å oppskalere ressurseffektiv produksjon fôrråvarer med lavere klimapåvirkning. Myndighetene har igangsatt arbeidet Samfunnsoppdraget om bærekraftig fiskefôr. Regjeringen jobber samtidig med utformingen av nytt reguleringsregime for havbruket. Sjømat Norge peker på at det i dette arbeidet bør være fokus på virkemidler som faktisk kan bidra til økt oppskalering av fôrråvarer med lavere klimautslipp.   

Kystrederiene takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026, og ønsker særlig å trekke frem de forholdene som ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen, og som har stor betydning for skipsfartens rammevilkår, konkurranseevne og mulighet til grønn omstilling. Kystrederiene representerer over 240 rederier som opererer i norsk nærskipsfart – innen transport av gods, bulk, tank, passasjertrafikk, brønnbåt- og servicefartøy. Våre medlemmer sysselsetter om lag 9 000 norske sjøfolk, og spiller en sentral rolle i både klimaomstilling, forsyningssikkerhet og verdiskaping langs hele kysten. Dobbeltbeskatning under EU ETS og norsk CO₂-avgift Kystrederiene vil sterkt understreke behovet for en snarlig løsning på den urimelige dobbeltbeskatningen som nå rammer norske rederier med skip over 5 000 BT. Disse fartøyene omfattes av EUs kvotesystem (EU ETS), men må samtidig betale norsk CO₂-avgift for de samme utslippene. Stortinget vedtok allerede i 2023 at det skulle etableres en kompensasjonsordning eller redusert CO₂-sats for kvotepliktig sjøfart, men saken har ligget til behandling i ESA i over to år uten avklaring. I mellomtiden betaler norske rederier både kvoter og avgift, mens utenlandske skip som opererer i norske farvann kun betaler kvoter. Dette gir en betydelig konkurranseulempe for norskflaggede fartøy, og fører til tap av oppdrag, arbeidsplasser og markedsandeler. Samtidig svekker det klimaeffekten av avgiftssystemet, da rederiene får redusert handlingsrom til å investere i lav- og nullutslippsløsninger. Kystrederiene ber energi- og miljøkomiteen bidra til at Stortingets vedtak fra 2023 gjennomføres uten ytterligere forsinkelser, og at ESA-behandlingen prioriteres slik at ordningen kan tre i kraft senest i 2026. Kompensasjonsordningen bør gis tilbakevirkende virkning fra 1. januar 2024, slik at rederier som allerede har betalt dobbelt avgift får refundert den urettferdige belastningen. Forskjellsbehandling mellom fiskeflåte og skipsfart Kystrederiene merker seg at fiskeflåten i statsbudsjettet får økt CO₂-kompensasjon til 640 mill. kroner, og at ordningen utvides til fartøy som opererer i fjerne farvann. Dette begrunnes med behovet for å hindre karbonlekkasje og opprettholde konkurranseevne – argumenter som i like stor grad gjelder for nærskipsfarten. Både fiskeflåten og skipsfarten har begrenset mulighet til å velte avgiftsøkninger over på sine kunder. Begge næringer er viktige for forsyningssikkerhet, verdiskaping og aktivitet langs kysten, og begge møter internasjonal konkurranse. Den vesentlige forskjellen er at utenlandske fiskefartøy ikke får norske fiskekvoter, mens utenlandske lasteskip fritt kan konkurrere i norske farvann. Resultatet er at fiskeflåten skjermes for kostnadsøkninger, mens norske rederier i nærskipsfart utsettes for global konkurranse hvor 65 prosent av aktiviteten i norske havner utføres av utenlandske fartøy – ofte med lavere kostnader og svakere miljøkrav. Kystrederiene mener derfor at samme prinsipp som ligger til grunn for fiskeflåtens CO₂-kompensasjon, må gjelde for skipsfarten. Dersom målet er å styrke kystnær transport og redusere utslipp, må norske rederier behandles likt og gis tilsvarende kompensasjon. Konkurransedyktige rammevilkår for grønn omstilling Skipsfarten er en av de sektorene som raskest kan redusere sine utslipp, men det krever at næringen har forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår. Dagens økte avgifter og kvoteplikt uten tilhørende støtteordninger svekker evnen til å investere i ny teknologi, retrofit og grønn energiomstilling. Til tross for ambisiøse klimamål legger statsbudsjettet ikke opp til målrettede virkemidler for grønn skipsfart. For å lykkes med overgangen til lav- og nullutslippsdrift, trengs det spesifikke ordninger for nærskipsfarten, som kombinerer klimakrav med investeringsstøtte og forutsigbarhet. Et stadig større problem for næringen er de omfattende og delvis motstridende rapporteringskravene som følger av nye klima- og miljøregelverk. Flere rederier opplever nå at verifikatører, Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet stiller ulike krav til datagrunnlag og dokumentasjon, særlig innenfor rapportering etter EU-MRV, FuelEU Maritime og kvotesystemet (EU ETS). Dette fører til unødvendig merarbeid, usikkerhet og i enkelte tilfeller avvik mellom verifiserte og godkjente utslippstall. Kystrederiene mener det er avgjørende at myndighetene samordner kravene og sikrer tydelig ansvarsdeling mellom direktoratene, slik at næringen får et helhetlig og forutsigbart rapporteringssystem som ikke påfører unødvendig byråkrati. Kystrederiene oppfordrer energi- og miljøkomiteen til å: • bidra til bedre samordning av klimavirkemidler mellom Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet • sikre reelle støtteordninger for grønn maritim omstilling gjennom Enova • og bidra til at avgiftssystemet utformes slik at det faktisk fremmer utslippskutt fremfor å svekke konkurransekraft. Avslutning Statsbudsjettet for 2026 innebærer økte klimakostnader for norsk skipsfart uten tilsvarende virkemidler for omstilling. Ulik behandling mellom sjøtransport og fiskeri, kombinert med fortsatt dobbeltbeskatning av CO₂-utslipp, undergraver både rettferdighet og effektivitet i klimapolitikken. Kystrederiene mener at klima- og energipolitikken må legge til rette for like rammevilkår mellom sjøbaserte næringer, og for at norske rederier fortsatt skal kunne være ledende i overgangen til utslippsfri transport.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i statlig sektor, herunder virksomheter underlagt Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og departementene for øvrig. NTL organiserer også i statlige foretak og andre virksomheter som mottar statlig finansiering.

Vi har følgende innspill til fremlegget til statsbudsjett for 2026 og er særlig bekymret for bevilgninger til forskningsinstituttene, kuttene i virkemiddelapparatet og kunnskapen om dyphavet.

Forskning for bedre klimapolitikk

Ettersom det er stor usikkerhet om effektene av klimatiltak og ulike politiske oppfatninger, er det viktig at det faglige grunnlaget bygger på uavhengig forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Mye av denne forskningen blir gjort i instituttsektoren, men trange økonomiske rammer truer både kvaliteten og uavhengigheten.

Miljøinstituttene sliter med uforutsigbare rammebetingelser, noe som både gjør det krevende å utvikle og holde på kompetansen og å stå imot oppdragsgivermiljøer som utfordrer uavhengigheten i forskningen. I tillegg går en stor del av ressursene med til å skrive søknader og tilbud, noe som betyr at myndighetene får mindre kunnskap tilbake for de pengene som blir bevilget. Dette vil igjen gjøre det vanskeligere å føre en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk.

NTL krever derfor at Stortinget gjennom sitt budsjettvedtak styrker grunnbevilgningen til miljøinstituttene og midler til uavhengig forskning gjennom Norges forskningsråd. Først og fremst ønsker vi å øke:

KLD kap. 1410 post 71 Grunnbevilgning til miljøinstituttene under Norges forskningsråd.

Det er positivt med økning i nasjonale oppgaver (post 70) til NILU, men det er ikke foreslått noen økning til de øvrige miljøinstituttene til tross for stort behov. Dette er en liten post som en kan få mye ut av å øke litt. 

Bevilgning til prosjekter gjennom Forskningsrådet (73) øker litt. Det er positivt, men behovet er også stort. Tilgrensende departementer som KDD og SD bør bidra mer, for eksempel innenfor forskning på natur og areal.

Utvinning av havbunnsmineraler

NTL var i forbindelse med regjeringens budsjettforslag for 2025 kritiske til den hastige prosessen med å utlyse konsesjoner for utvinning av havbunnsmineraler. Vi er fortsatt svært skeptiske til om kunnskapen om dyphavet er tilstrekkelig og om det er mulig å gjennomføre utvinning av slike mineraler på en måte som ikke gir negative og uopprettelige konsekvenser for livet i havet. Vi ber komiteen forsikre seg om dette før regjeringen får gå videre med å lyse ut utvinningstillatelser, slik føre-var prinsippet krever.  Slik vi oppfatter forslaget fra Energidepartementet skal de 165 foreslåtte millionene, gå til  studier, analyser og kartlegging av ressursene, ikke konsekvensene på havbunnen.

ED Kap.1825, post 50 og KLD Kap.1428 post 50  Enova

NTL er kritiske til de store kuttene i det statlige virkemiddelapparatet som foreslås i statsbudsjettet, herunder overføringene til Klima- og energifondet, Enova.

I den nye Enova-avtalen har energieffektivisering fått økt prioritet, særlig i husholdningene.  Da gir det et svært uheldig signal å kutte bevilgningene. Særlig i en situasjon hvor regjeringens Norgespris har fått enkelte til å reise bekymring rundt manglende insentiver for energisparing og -effektivisering nettopp i norske husholdninger.  

NTL vil minne om at regjeringen i 2024 ved fremleggelsen av statsbudsjettet sa at  «Enova er vårt viktigaste tiltak for nye klima- og energiløysingar.» 

Finansieringen av Enovas støtteordninger er en av de tyngste utgiftspostene i statsbudsjettet på klimafeltet, og prioriteringen av husholdningene bør ikke gå på bekostning av tilskudd til energiomstilling i industrien.

NTL er absolutt ikke mot at næringslivet skal ta større ansvar for teknologiutvikling, energieffektivisering og utslippskutt, men for å sørge for et tempo i det grønne skiftet som gjør det mulig å begrense klimaendringenes negative påvirkning på planeten, må alt skje raskere enn i dag. Vi må ha både og, ikke enten eller.

Klimakutt og Norges klimaavtale med EU: Norges klimastatus og -plan

Under klimaavtalen med EU har Norge forpliktet seg til kutt i utslipp i sektorene utenfor kvotemarkedet i perioden 2021-2030. NTL synes det er bemerkelsesverdig at Klima- og miljødepartementet (KLD) egen fremskrivning viser at utslippsgapet – forskjellen på hva vi ligger an til av kutt og utslippsbudsjettet, har økt betydelig, fra 5,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i fjor til 13,3 millioner tonn i dag.

KLD skriver selv i Klimastatus og -plan at «Med utslippsgapet som nå anslås, er det risiko for at Norges forpliktelser i avtalen med EU ikke innfris». Dette bør komiteen henstille til regjeringen å iverksette tiltak for å endre. Det går jo ikke bare for sakte med Norges utslippskutt – det går i feil retning.  

Syklistforeningen er en landsdekkende medlemsorganisasjon for hverdags- og rekreasjonssykling. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden vært en viktig pådriver for å bedre sykkelforholdene i Norge. I dag har vi ca. 8000 medlemmer og 19 lokallag landet rundt.

Norge og verden står ovenfor en rekke klima- og miljøutfordringer som økt sykkel og gange kan bidra til å løse. Syklistforeningen ber derfor regjeringen om:

• Å igangsette arbeidet med en ny nasjonal sykkelstrategi
• Innføre momsfritak på alle elsykler, el-lastesykler og sykkelverkstedtjenester

Til tross for gode intensjoner i budsjettforslaget, ser vi at bevilgningene til gang- og sykkelinfrastruktur, drift og vedlikehold, samt tilrettelegging for trygg sykling fortsatt er utilstrekkelige for å nå de nasjonale målene om økt sykkelandel.

I regjeringens klimastatus og plan for 2026 (særskilt vedlegg til prop 1) pekes det på at sykkelandelen ikke har økt siden 2019. Vi mener det bør være en øyeåpner for regjeringen at sykkelsatsingen ikke har vært god nok, og at det ikke er investert nok i god sykkelinfrastruktur.

Transportsektoren står for omtrent en tredjedel av Norges utslipp av klimagasser og er dermed landets største utslippskilde. Selv med omfattende elektrifisering vil transportsektoren og fremtidig veiutbygging utgjøre en stor andel klimagassutslipp, støy, lokal forurensing og arealbeslag. For å unngå dette må regjeringen gjøre kraftige og smarte tiltak som endrer transportmiddelfordelingen. Det gjelder ikke minst for de korte reisene.

Halvparten av alle reiser i Norge er kortere enn 5 kilometer og potensialet for redusert miljøpåvirkning gjennom økt gåing og sykling er fortsatt veldig stort. Elsykkel-revolusjonen er blitt en game-changer for sykling i Norge. Dagens klima- og miljøpolitikk må derfor ta i bruk langt flere virkemidler og tiltak som skaper en nødvendig overflytting fra bilisme til gange og sykling (jfr. Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025»).

For å legge til rette for at alle kan delta i den grønne mobilitetsutviklingen må regjeringen fjerne mva. på kjøp av alle el-sykler og el-lastesykler, samt på sykkelverkstedstjenester. Det vil være et godt insentiv til å få flere til å sykle hele året, og er i tråd med regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi.

Syklistforeningen ber også regjeringen om å straks igangsette arbeidet med en ny nasjonal sykkelstrategi etter at den forrige gikk ut på dato i 2023. Norge er nå et av svært få vesteuropeiske land uten noen overordnet nasjonal plan for sykkelpolitikken vår. Det vil være et nyttig styringsdokument for å nå de nasjonale sykkelmålene våre, og ikke minst bør en slik strategi inngå som en del av Norges klimaforpliktelser med hensyn til Parisavtalen. Norge har en ambisjon om å redusere utslippene av klimagassutslipp på 55 prosent innen 2030 (sammenlignet med 1990-nivået). Det er ikke lenger noe tvil om at det haster, og at utviklingen går for sakte.

Regjeringen må derfor ta i bruk strategiske verktøy for å få ut det fulle potensialet for sykling og gåing. Vi trenger en overordnet visjon som defineres gjennom klare målsetninger med konkrete tiltak og forpliktende tidsfrister, og ikke minst med tydelig målbare resultatindikatorer.

 

  Mvh

Eline Oftedal                                                              Tommy Christensen

Generalsekretær, Syklistforeningen                           Fagsjef, Syklistforeningen

1. Innledning

Osloregionen IPR er et strategisk samarbeid som består av 65 kommuner, inkludert Oslo kommune og medlemmer i alle østlandsfylker. Regionen har til sammen 2,3 millioner innbyggere. Kommunene i hovedstadsregionen har samlet seg som Norges største interkommunale politiske råd for å samarbeide om felles utfordringer og muligheter. Den 29. august 2024 vedtok representantskapet i Osloregionen IPR nye strategiske føringer for 2025-2028, der visjonen er at Osloregionen skal være en bærekraftig og internasjonal konkurransedyktig region. For å styrke visjonen skal vi utøve bærekraftig lederskap i målene om en flerkjernet region. Samtidig har vi som mål om omstilling til lavutslippssamfunnet mot 2050 og være attraktiv for næringsetablering, investering og kompetent arbeidskraft.

Regionen står for ca 18 % av de totale utslippene i Norge og 39 % av de nasjonale klimautslippene innen veitrafikk (Miljødirektoratet, kommunefordelte utslippstall for 2023).

Alle 65 kommuner i Osloregionen er en del nedbørsfeltet til Oslofjorden, der mange står foran betydelige investeringer i nitrogenrenseanlegg.

Representantskapet i Osloregionen har for 2025 vedtatt tre politisk prioriterte saker; Oslofjorden, energi og jernbane.

Vårt innspill i energi- og miljøkomiteen vil i hovedsak legge vekt på vår bekymring for Oslofjorden. I høringen vil vi også gi noen merknader til budsjettforslag fra Energidepartementet. På grunn av svært kort frist for innsending av høringsnotat, vil dette notatet suppleres etter høringen.

2. Merknader til Statsbudsjett 2026 

2.1. Merknader til kapittel 1420 – Miljødirektoratet

Oslofjorden er i en alvorlig økologisk krise. Overgjødsling, oksygensvikt og tap av artsmangfold truer fjorden andre sårbare vassdrag, både som naturressurs og som rekreasjonsområde. Dette er grundig dokumentert av både Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og Klima- og miljødepartementet selv. Fjorden er syk, og tiltak er tvingende nødvendige.

Blant de viktigste tiltakene som er identifisert, står reduksjon av næringssalter fra kommunalt avløpsvann helt sentralt. Krav om nitrogenrensing er nå varslet for alle store renseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. Det er en bred politisk enighet om at fjorden må reddes. Derimot er det uklart hvem som skal ta regningen.

Osloregionen IPR etterlyser at Staten tar et helhetlig ansvar, bidrar med finansiering og skaper forståelse for felles løft for Oslofjorden og for vannkvaliteten i vann og vassdrag i hele nedbørsfeltet. Mange kommuner står overfor betydelige investeringer knyttet til renseanlegg.
Det er positivt med tilskuddsordning til kommunene for planlegging og prosjektering. Men Osloregionen IPR mener det er behov for økonomisk støtte til etablering av avløpsrenseanlegg.

Osloregionen foreslår følgende:
•    Det må opprettes statlig tilskuddsordning for rensetiltak
•    Utrede modeller for kostnadsdeling etter prinsippene fra Mjøsaksjonen på 1970-tallet
•    Insentiver og støtteordninger for økt interkommunalt samarbeid om felles renseanlegg og teknologiutvikling
•    Kommunene må få støtte til kompetanseutvikling
•    Staten må bidra med mer støtte til kommunene ved investeringer i renseanlegg

Gjennom styrket kommunal gjennomføringsevne og statlig ansvarstaking kan vi få raskere oppfyllelse av rensekrav og bedre tilstand i Oslofjorden.

2.2 Merknader til kapittel 1820 Energi og vannressurser og Kapittel 1830 Nett og Marked

Osloregionen IPR understreker behovet for økt tempo i nettutbygging og bedre regulering. Strømnettet må utbygges raskere for å møte økende kraftbehov. 

Dette krever tiltak for finansiering og regulering: 
•    Hastigheten i utbyggingen av strømnettet skal økes, med prioritet i områder der behovet for nettforsterkning er størst 
•    Det skal utarbeides finansieringsløsninger som avhjelper kostnadene for sluttbruker ved utbedring og utbygging av strømnettet 
•    Lovverket skal tilpasses fleksible løsninger for kraftdeling i begrensede områder, som industriklynger og næringsparker, slik at energi kan utnyttes mer effektivt. 

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets energi- og miljøkomité 23. og 24. oktober 2025. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Med nesten 90 000 sysselsatte og over 200 milliarder kroner i årlig verdiskaping, regnes maritim næring som en av Norges absolutt største næringer. For å videreutvikle denne globale lederposisjonen, er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile grunnleggende rammevilkår for maritim næring, herunder rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa.

Den makroøkonomiske og geopolitiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen. Å lykkes med det grønne skiftet er en forutsetning for at Norge skal bevare sin ledende maritime posisjon.

1. STERKERE KLIMAVIRKEMIDLER FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Det investeres i dag store summer i grønne løsninger, og i årene fremover vil kapitalbehovet bli enda større. Det er derfor avgjørende at regjeringen følger opp egne klimaambisjoner for maritim næring, slik at næringen ikke sakker akterut i det grønne skiftet.

Skipsfarten er avhengig av globale regler, og mens man venter på at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) skal beslutte en global klimaavgift, er norsk skipsfart blitt en del av EUs kvotehandelssystem. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Inntektene fra kvotesalg bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

Norges Rederiforbund mener at kvotekjøp fra rederinæringen under EUs kvotehandelssystem bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

2. CO2-AVGIFT PÅ UTENRIKS SKIPSFART – VIDEREFØRE FRITAK

Skip i utenriksfart har gjennom mange år hatt et fritak for CO2-avgift på mineralske produkter. I statsbudsjettet for 2025 ble det imidlertid vedtatt å innføre redusert CO2-avgift, forutsatt at dette ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Den reduserte satsen er p.t. ikke trådt i kraft. I statsbudsjettet for 2026 vises det til at det er usikkerhet om forslaget om redusert avgift kan bli godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). På denne bakgrunn fremmes det ikke forslag om å innføre CO2-avgift for utenriks skipsfart for 2026.

 

Norges Rederiforbund mener det er viktig at fritaket for CO2-avgift for skip i utenriksfart videreføres. En avvikling av fritaket, og innføring av en redusert sats, vil først og fremst føre til adferdsendringer, og ha en svært begrenset effekt på utslippene av klimagasser. Det er også viktig at avgiftsnivået i Norge fastsettes i lys av avgiftsnivået i landene rundt oss.

 

Norges Rederiforbund ber Stortinget vedta regjeringens forslag om fritak for CO2-avgift for skip i utenriksfart.

 3. CO2-AVGIFT PÅ INNENRIKS KVOTEPLIKTIG SKIPSFART – BEHOV FOR REFUSJONSORDNING

En redusert CO2-avgift for innenriks kvotepliktig sjøfart ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for

2024, men er ikke trådt i kraft i påvente av avklaring med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om den

er i tråd med statsstøtteregelverket. Da den reduserte CO2-avgiften ble vedtatt ble det lagt til grunn at kvotepris og avgift i sum skulle tilsvare det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingsforordningen. For å oppnå dette er det foreslått en justering av avgiften for 2026.

 

Som følge av at den reduserte CO2-avgiften ikke har trådt i kraft, så har rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart betalt for mye avgift i 2024 og 2025. Når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA, og den reduserte satsen trer i kraft, så må disse rederiene refunderes for mye betalt avgift for disse to årene.

 

Norges Rederiforbund ber Stortinget sikre at rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart refunderes for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025 når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA.

 

 

Med vennlig hilsen

Knut Arild Hareide
Administrerende direktør

Høringsinnspill til Prop. 1 S (2025–2026) – Kapittel 1.3 Energi og vassressursar

Innledning
Ocean-Power utvikler og implementerer konsepter for Blå strøm – gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS) – som bør være en del av Norges lavkarbonstrategi.
Blå strøm representerer utslippsfri, stabil og regulerbar kraftproduksjon som kan leveres kontinuerlig gjennom året. Teknologien kan spille en sentral rolle i å sikre norsk kraftbalanse, forsyningssikkerhet og industriutvikling i overgangen til et lavutslippssamfunn.

Overordnet kommentar
Kapittel 1.3 omtaler i hovedsak fornybar energi og havvind. Ocean-Power mener at statsbudsjettet bør bruke et bredere begrep – lavkarbon energi – som også inkluderer Blå strøm. Dette vil gi et mer presist bilde av fremtidens energisystem og åpne for løsninger som kan levere store mengder utslippsfri kraft uten omfattende naturinngrep eller lang planleggingstid.

Merknader til kapittel 1.3

1. Begrepsbruk – lavkarbon og Blå strøm
   Budsjettet bør benytte begrepet lavkarbon energi eller Blå strøm i tillegg til fornybar energi. Dette vil anerkjenne gasskraft med karbonfangst som en del av Norges klimavennlige energimiks, på linje med havvind, solkraft og vannkraft. Blå strøm kan bidra til stabil kraftforsyning i perioder med lav vind- og vannkraftproduksjon.
2. NVE – saksbehandling, kompetanse og tidsfrister
   Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bør få økte midler til å styrke sin kapasitet og kompetanse innenfor lavkarbon energi og Blå strøm. Samtidig bør det innføres tydelige tidsfrister for saksbehandling av slike prosjekter, slik at Norge raskere kan få på plass ny, utslippsfri kraftproduksjon.
   Ocean-Power har allerede sendt inn to meldinger med forslag til utredningsprogram for Blå strøm-prosjekter, og planlegger å sende ytterligere to i løpet av 2025. Vår første melding ble sendt inn i januar 2025, og vi avventer fortsatt at denne blir sendt ut på sin første offentlige høring. Dette illustrerer tydelig behovet for økt saksbehandlerkapasitet og mer forutsigbar fremdrift i prosessene.
3. Enova – teknologinøytralitet
   Ocean-Power har fått tilbakemelding fra Enova om at Blå strøm ikke støttes fordi teknologien benytter naturgass som energikilde. Vi mener dette er en uheldig avgrensning. Enova bør være teknologinøytral og støtte alle løsninger som gir reelle klimakutt og bidrar til lavutslippssamfunnet, uavhengig av primærenergikilde.
4. Havvind – behov for parallell utredning av Blå strøm
   Statsbudsjettet omtaler bevilgninger til utredning av havvind. Vi mener at Blå strøm også bør inngå i dette arbeidet. Begge teknologier bidrar til utslippsfri kraftproduksjon, men Blå strøm kan realiseres raskere og trolig med lavere kostnad per produsert kWh.
5. Samarbeid mellom produsenter og forbrukere
   Ocean-Power mener det er fornuftig å knytte forbrukere av strøm tettere til produsenter. Industri som bidrar til etablering av ny kraftproduksjon bør ha fortrinn, eksempelvis gjennom prioritet i nettilgang.
6. Utnyttelse av naturgass på norsk sokkel til lavkost strømproduksjon
   Blå strøm kan produsere stabil og rimelig kraft når man har tilgang til billig naturgass. Statsbudsjettet bør derfor sette av midler eller uttrykke et ønske om å utrede hvordan naturgass på norsk sokkel som i dag ikke produseres, kan tas i bruk til blant annet lavkarbon kraftproduksjon.
   Dette gjelder særlig gassfelt som ikke utnyttes på grunn av begrenset eksportkapasitet, manglende prosesskapasitet eller fordi gassen ikke tilfredsstiller kravspesifikasjoner i markedet – for eksempel Victoria-feltet på Haltenbanken og gassforekomstene i Barentshavet.
   Regjeringen bør oppfordre operatørene på norsk sokkel til å øke utvinningen av slik gass og gjøre den tilgjengelig for norsk industri. Dette kan gjøres uten å redusere norsk gasseksport til Europa.
   
   

Avslutning
Blå strøm kan etableres med minimale naturinngrep sammenlignet med store vind- eller vannkraftprosjekter. Anleggene kan plasseres i eksisterende industriområder og knyttes til eksisterende infrastruktur. Dette gir lave kostnader, høy aksept i lokalsamfunnene og svært begrenset påvirkning på natur og miljø, samt bidrar til å etablere flere CO₂-lagre a la Northern Lights.

Ocean-Power AS mener at en fremtidsrettet energipolitikk bør omfatte både fornybare og lavkarbon løsninger. Blå strøm vil kunne bidra til økt forsyningssikkerhet, stabile kraftpriser, verdiskaping og store utslippsreduksjoner – uten vesentlige naturinngrep.
Vi oppfordrer regjeringen til å synliggjøre dette i statsbudsjettet og i fremtidig energipolitikk.

Med vennlig hilsen
Ocean-Power AS
Erling Ronglan
CEO

Tekna er fagforeningen for 116 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge, både i offentlig og privat sektor.

Naturvern - og restaurering (kap. 1420, post 30-32, 60-61, 80)

Vi har kun fire år igjen for å oppfylle våre forpliktelser i naturavtalen. Regjeringens egne tall viser at vi er langt unna målet om vern av og restaurering av 30 prosent av naturen til lands og havs innen 2030. Likevel prioriterer ikke regjeringen en reell satsing på naturen i sitt budsjettforslag. For eksempel har bevilgningen til vern av naturområder blitt over halvert siden 2024 og tilskuddet til Natursats har blitt redusert.   

En investering i naturen er en effektiv investering i vår beredskap. Velfungerende økosystemer og restaurert natur beskytter oss mot ekstremvær som hetebølger, flom og ras. I tillegg gir naturen oss ren luft, rent vann og god helse. Ivaretatt natur og styrket klimatilpasning på hjemmebane gjør oss mindre sårbare i en urolig verden.

Tekna mener at satsningen på natur og oppfølgingen av Naturmeldingen må gis et tilstrekkelig løft i statsbudsjett for 2026 på minimum 1,1 milliarder kroner i friske midler. Det må også etableres en budsjettmessig opptrappingsplan for perioden 2026 til 2030.

Avløpsrensing i Oslofjorden (kap. 1420, post 21, 78, 80)

Oslofjorden dør, og det krever kraftige tiltak for å rense fjorden og restaurere naturen. Regjeringens løsning er å pålegge kommunene og landbruket strengere utslippskrav, men uten å ta økonomisk ansvar. I budsjettforslaget legger regjeringen opp til ingen statlige tilskudd til avløpsinvesteringer eller rensing.

Kommunene har lenge slitt med foreldede avløpsnett med store lekkasjer og står nå foran investeringer på flere hundre milliarder kroner i nye renseanlegg for å oppfylle både nasjonale og kommende EU-krav. Dette vil føre til kraftige gebyrøkninger for husholdningene i årene som kommer.  

Tekna mener at staten må bidra til å samordne kommunenes arbeid for å oppnå den høyeste rensegraden for nitrogen og fosfor, og sikre en mer effektiv forvaltning av effektiv forvaltning av avløpsinfrastrukturen. Det må stilles strengere krav til landbrukets avrenning og bevilges midler til kartlegging av miljøtilstanden og restaurering av økosystemene under vann.

Tekna ber Stortinget følge opp vedtaket fra juni 2025 om en plan for nitrogenutslipp fra Oslofjorden. Etter Teknas syn bør planen omfatte en samlet løsning for alle kommunene rundt fjorden, med mål om høyest mulig rensegrad. Konseptutredningen fra VEAS om samarbeid mellom 14 kommuner bør legges til grunn.

Tekna ber Stortinget be regjeringen fremme forslag til finansiering der staten bidrar med en andel av investeringene i nye, moderne renseanlegg for nitrogen og fosfor. Da nitrogenrensing kom på plass for kommunene i indre Oslofjord på 1980- og 1990-tallet var statens andel om lag 35 prosent.

Tekna ber Stortinget be regjeringen legge fram en sak som vurderer fordelene ved en regionalisert vann- og avløpsforvaltning med statlig medvirkning. Insentiver i form av høyere statlige tilskudd for økt rensegrad bør inngå i en slik vurdering.

Tekna ber Stortinget sørge for at kommuner som ønsker å delta i større fellesprosjekter med høy rensegrad ikke rammes av byggestopp. Det må anerkjennes at slike prosjekter kan kreve lengre tid å realisere.

Tekna mener det er positivt at det er bevilget 40 millioner kroner til naturrestaurering i Oslofjorden og i fjordens nedbørsfelt. Denne satsingen må videreføres og trappes opp i årene som kommer, da det vil ta lang tid å gjenopprette fjordens økologiske balanse. For å lykkes med effektiv restaurering må det også investeres i kunnskap, naturkartlegging og innhenting av miljødata fra havet.

Energieffektivisering (kap. 1820, post 75 – 79)

Tekna mener at de 11,54 milliarder kronene som er satt av til subsidiering av strømregningen og reduksjon i el-avgiften bør brukes til mer langsiktige løsninger, som satsning på utbygging av fornybar energi og kraftnett.

Tekna støtter Stortingets mål om 10TWh lavere energibruk i bygg fram mot 2030. Beregninger fra Norsk Klimastiftelse viser at vi er langt unna målet. Det gjenstår å se om den nye styringsavtalen med Enova bidrar til energieffektivisering i husholdningene. Samtidig forventer Tekna at Norgespris vil gi mindre insentiv til å investere i energisparings- og energieffektiviseringstiltak. Aktører som utvikler teknologi for energisparing og smart energibruk mister inntekter og noen har gått konkurs.

Tekna er positive til økt bevilgning til digitalisering og konsesjonsbehandling av fornybar kraft, som vil bidra til mer effektive konsesjonsprosesser og forutsigbarhet for næringslivet. For å kutte utslipp i tiden som kommer vil elektrifisering bli stadig viktigere, samtidig som kraftoverskuddet blir mindre og belastningen på strømnettet større. Tekna etterlyser en sterkere satsning på energieffektivisering, energisparing, fornybar energi og kraftnett.

Tekna mener at regjeringen må overholde målet om 10TWh lavere energibruk i bygg innen 2030 og komme med en oppdatert handlingsplan for energieffektivisering. Tekna mener også at det må komme en evaluering av Norgespris senest etter et år.

Karbonfangst og -lagring (Kap. 1850, post 50, 70-73, kap. 1825, post 50, 60)

Tekna er positiv til satsningen på forskning på energi-området og til at regjeringen i 2027 vil komme i gang med en ordning for negative CO₂-utslipp. Samtidig er vi bekymret for kuttene i bevilgningene til Enova og Klima- og energifondet.

Tekna er utålmodig etter å få på plass mer CO₂-rensing og utslippsreduksjon fra norsk industri. Det mest lønnsomt å bygge ut karbonfangst og -lagring i stor skala. Dette gjør det kostbart å investere i karbonfangst og -lagring, da det ikke er et marked for lavutslippsindustriprodukter solgt med premium. Det er derfor behov for egne ordninger som sikrer transport- og lagerløsninger tilpasset norske punktutslipp.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å etablere en statlig ordning for utbygging av infrastruktur for karbonfangst og -lagring fra industrien.

Avsluttende merknad: Regjeringen må ta ansvar for den grønne omstillingen

Tekna mener årets budsjettforslag ikke fremmer en grønn omstilling.
Når regjeringen setter av 15 milliarder kroner til kjøp av klimakvoter, kutter insentiver til energieffektivisering og reduserer satsingen på naturvern og naturrestaurering, skyver den utfordringene foran seg i stedet for å ta ansvar og lede omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det er uansvarlig politikk å bruke investeringer i klima- og naturtiltak som forhandlingskort.

Med dette budsjettforslaget når ikke Norge de klimamålene regjeringen selv har forpliktet seg til. Vi må ta større ansvar for egne utslipp og investere mer i vår egen omstillingsevne. Teknas medlemmer ser at norsk næringsliv og industri både kan og vil bidra til det grønne skiftet, men de savner tydelige føringer, forventninger og investeringer fra myndighetene.

I en urolig verden må regjeringen ta klimatilpasning, energisikkerhet og grønn omstilling på alvor.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) takker for muligheten til å gi innspill på Statsbudsjettet 2026 (Prop. 1 S), herunder kapitler fordelt til Energi- og miljøkomiteen fra Landbruks- og matdepartementets budsjett. 

Kapt. 1420, post 73: Tilskudd til rovvilttiltak 

I forslaget til Statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringa å kutte bevilgningen til tilskudd til rovvilttiltak med totalt 20 mill. Kroner. 10 mill. kroner foreslås kuttet fra de kommunale og interkommunale skadefellingslagene, mens 10 mill. kroner overføres for å finansiere tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein.   

Kutt i FKT-ordningen (tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader) innebærer at det nå er færre midler tilgjengelig til tiltak som direkte kunne ha forebygget tap og redusert konfliktnivået. FKT-ordningen er et helt sentralt virkemiddel for å dempe ulempene rovdyr påfører beitenæringa. En styrking av FKT-ordningen vil gi bedre dyrevelferd, redusere tapene, bidra til lavere erstatningsutbetalinger og sikre at bønder kan bruke beiteressursene på en tryggere måte. De kommunale og interkommunale skadefellingslagene som det er foreslått kutt i midlene til, er et effektivt tiltak for å følge opp rovviltforliket. 

Rovdyrulempene er i dag altfor store, særlig fordi rovviltforlikets bestandsmål ikke følges opp i praksis. Når tapstallene er høye, og konfliktnivået i distriktene øker, er det avgjørende at staten styrker de tiltakene som kan gi rask, konkret effekt ute hos bøndene. Tap av beitedyr til rovvilt er belastende for den enkelte bonde, og koster samfunnet dyrt. FKT-ordningen bør prioriteres i en tid hvor man skal nå Stortingets mål om å øke sjølforsyningsgraden til 50 pst. innen 2030, og hvor vi vil trenger økt bruk av utmarka som matressurs. Forvaltninga av rovvilt settes langt tilbake i tid dersom bevilgningen redusere. 

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om at post 73, Tilskudd til rovvilttiltak, opprettholdes og økes med 9 mill. kroner, slik at det totalt settes av 80 mill. kroner.  

Kap. 1429, post 76: Utvalgte Kulturlandskap (UKL) og Verdensarvområdene (VAO) 

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) og tilskudd til tiltak i verdensarvområdene (VAO) brukes til miljøtiltak i noen av våre mest verdifulle kulturlandskapsområder. VAO og UKL ordningen bidrar til å ivareta kulturarv, ressursutnyttelse og tradisjonelle jordbruksmetoder i områder som bidrar til biologisk mangfold og beredskap i norsk sammenheng. 

Støtten til VAO og UKL deles mellom klima- og miljødepartementet og jordbruksavtalen på landbruks- og matdepartementets budsjett. I årets jordbruksavtale ble det innvilget 26 mill. kroner til VAO og UKL; 16,5 mill. kroner til UKL, og 9,5 mill. kroner til VAO.  

Det bør tilstrebes å innvilge et tilsvarende beløp fra KLDs budsjett, som fra jordbruksavtalen for å opprettholde denne viktige støtten og balansen mellom de to budsjettene. Disse ordningene er i like stor grad samfunnsnyttige, som de er nyttige for jordbruket.  

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er stort potensial i ordningen for utvalgte kulturlandskap og tiltak i verdensarvområdene, og at bidrag fra KLD sitt budsjett må tilsvare budsjettbevilgningen fra jordbruksavtalen.  

Grønn Bok: forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel 

Regjeringen foreslår i grønn bok å innføre en klima- og miljøavgift for mineralgjødsel i jordbruket. NBS ønsker å se på muligheter i innretningen av et slikt tilskudd, og forutsetter at utgiftene til avgiften vil kostnadskompenseres, slik at avgiften kommer næringen til gode i form av økte midler over jordbruksavtalen. Det er ikke mulig å si noe om hvordan avgiften vil slå ut, uten et konkret forslag å forholde seg til, og dette må foreligge før man kan gjøre en utfyllende vurdering.  

Å avgiftsbelegge jordbruket for å hindre utslipp fra bruk av mineralgjødsel kan få konsekvenser for norsk sjølforsyning og målet om å øke sjølforsyningsgraden til 50 pst. innen 2030. Avgiften bør også ses i sammenheng med at økonomisk kapasitet er den største barrieren for gjennomføring av klima- og miljøtiltak i jordbruket.   

Med vennlig hilsen,  

Tor Jacob Solberg, Styreleder 
Anders Bakke Klemoen, Generalsekretær        

Norsk Bonde- og Småbrukarlag 

 

Elektronisk godkjent, uten underskrift 

Utslipp fra tunge kjøretøy utgjorde i 2023 cirka 6 prosent av Norges totale klimagassutslipp[1]. Norges klimamål nås ikke uten at denne delen av veitrafikken også blir elektrifisert.  

Stortingets mål er at alle nye lastebiler skal være utslippsfrie eller gå på biogass i 2030, og så langt i år er bare 13,7 % av salget elektriske lastebiler (OFV). Målet er ambisiøst, og fordrer at Stortinget vedtar sterke virkemidler.

I dag er det mulig å bestille elektriske lastebiler til de aller fleste formål. De har god rekkevidde og i løpet av 2026 vil det være mange offentlige ladestasjoner på plass. Dessverre er de elektriske lastebilene fortsatt minst dobbelt så dyre som de fossile variantene.

Enova sin støtteordning for kjøp av lastebiler (over 4,25 tonn) og til depotlading er et av de sterkeste virkemidlene vi har i dag for å elektrifisere lastebilparken. Når Elbilforeningen sammen med Norges Bilbransjeforbund, Bilimportørenes Landsforening, Zero og Grønt Landtransportprogram tidligere i år lanserte et veikart mot 2030 for nyttekjøretøyene var derfor en styrking av ENOVA sine støtteordninger et av virkemidlene som ble trukket fram.

Elbilforeningen er derfor bekymret for hvilken effekt regjeringens kuttforslag på cirka 1,8 mrd. kroner i bevilgninger til ENOVA, vil få på denne viktige støtteordningen. Elbilforeningens beregning viser at en støtteordning på i størrelsesorden 3 mrd. kroner for 2026 er avgjørende for at Stortinget skal være i rute med å nå 2030-målet for lastebiler.

Støtteordningen kan da deles hvor cirka 2,2-2,3 mrd. kr går til å gi direkte støtte til kjøp av elektriske lastebiler noe som vil bidra til å løfte el-andelen i lastebilsalget opp mot 35 % i neste år. Om lag 700 000 mill. kroner kan gå til å støtte bedrifter som bygger ladere der bedriften er lokalisert, såkalt depotlading. Depotlading er dyrt å etablere, samtidig som det er svært viktig for bedriftene for å gjøre overgangen til elektrisk lastebil lønnsomt.

Et godt hurtigladenettverk er også avgjørende for å lykkes med denne satsingen. Enova og Statens vegvesens planer for hurtigladenettverk må følges opp, for å sikre at utbyggingstakten er tilstrekkelig, og at den kan skaleres opp raskt ved behov.

Elbilforeningen foreslår:

• - Øremerke 3 mrd. kroner til Enova sin støtteordning for tungbilsatsing, og om nødvendig øke bevilgningene (kap. 1428, post 50).

[1] [1] 13931: Klimagasser AR5, etter kilde (aktivitet), energiprodukt, komponent, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken

Vi står midt i en klima- og naturkrise. Dessverre leverer ikke forslaget til statsbudsjett for 2026 de løsningene vi trenger. WWF har derfor følgende innspill til Energi- og miljøkomiteen vedrørende de kapitler som er fordelt til komiteen: 

Gruvedrift på havbunnen

Åpningen for gruvedrift på havbunnen og planene om første konsesjonsrunde kan bli Norgeshistoriens største naturinngrep. WWF mener Norge ikke bør satse på dette uten helhetlig kartlegging og sikker kunnskap om at det kan skje uten skade på naturen.  

Budsjettforslag: Overføre støtte til ressurs- og miljøkartlegging innenfor åpningsområdet for havbunnsmineraler hos Sokkeldirektoratet, Kap. 1810, post 21 til Mareano, Kap. 1410, post 23, og fjerne havbunnsmineraler fra støtte til Klima, industri og Energi, Norges Forskningsråd, kap 1850 post 73. 

Verbalforslag:

1. Ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen.
2. Fremme et nasjonalt og internasjonalt moratorium mot mineralvirksomhet på havbunnen, inntil man har tilstrekkelig kunnskap og kan sikre at det kan skje uten skade på naturen.
3. Sikre at ingen statlige bevilgninger benyttes til havbunnsmineralvirksomhet eller teknologiutvikling for utvinning av havbunnsmineraler.

CO2-avgiften for petroleumsindustrien

I Energidepartementets budsjettproposisjon, s. 151, vil departementet sette i gang en ekstern utredning av den doble virkemiddelbruken for olje- og gassindustrien. WWF vil på det sterkeste advare mot å fjerne CO2-avgiften som virkemiddel for å redusere utslippene i Norges mest utslippende sektor. CO2-avgiften er et hovedvirkemiddel for å insentivere utslippskutt på norsk sokkel, og et bortfall av dette virkemiddelet vil bety et stort avgiftslette til Norges mest pengesterke næring og en vridning til mer forurensende oljevirksomhet. 

Verbalforslag: Stortinget står fast ved klimakravene til petroleumsnæringen, og ber regjeringen øke CO2-avgiften i takt med behovet for raskere utslipp i petroleumssektoren.

Styrke omstillingsevnen i norsk økonomi ved å innføre aktivitetsdempende tiltak for petroleumsnæringen

For å omstille oss til en nullutslippsøkonomi må vi redusere aktiviteten i olje- og gassnæringen, og samtidig bygge opp alternative og grønne næringer som kan sikre arbeidsplasser og eksportinntekter.

Budsjettforslag: Fjerne bevilgningene til lete- og feltutvikling gjennom SDØE. Kap. 5440, post 24.3: -2100 mill. kr.

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen ikke utlyse eller tildele lisenser gjennom TFO-ordningen og avlyse 26. konsesjonsrunde, i påvente av at Stortinget vedtar en plan for sluttfasen av norsk olje- og gassvirksomhet basert på prinsipper om rettferdig omstilling. Fram til planen er vedtatt, deles det ikke ut nye utvinningstillatelser eller gis nye PUD-godkjenninger.

Reversere Enova-kutt

Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til Enova med 1,9 mrd. kr. i 2026. 1 mrd av dette er midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i sektorer under EUs kvotemarked (punktutslippsprogrammet). Det trengs mer støtte til grønn omstilling, ikke mindre. WWF vil derfor be Stortinget reversere kuttet i bevilgningen for 2026.

Budsjettforslag: Reversere nedtrekket i Enova-bevilgningen. Kap. 1428, post 50: +1900 mill. kr.

Grønn bok

Det er svært bekymringsfullt at regjeringen ikke foreslår nye tiltak for å redusere utslipp mot 2030 og i stedet legger opp til en lavere måloppnåelse og økt kvotebruk utenfor EU. Stortinget bør behandle Grønn bok som en egen sak og ta utgangspunkt i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget til Miljødirektoratet "Klimatiltak i Norge 2025” som viser mulige klimatiltak i alle sektorer.

Verbalforslag: 

1. Klimastatus og –plan 2026 (Grønn bok) legges frem for særskilt politisk behandling i Stortinget.
2. 15 mrd. kr. til kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 omprioriteres til utslippsreduserende tiltak i Norge.

Klimasats

Midlene til Klimasats bør økes slik at alle søknader for 2025 kan innvilges, altså til 298 mill. kr.

Budsjettforslag: Videreføring og styrking av kommunal- og fylkeskommunal tilskuddsordning for klimatiltak (Klimasats). Kap 1420, post 61: +190 mill. kr.

Energieffektivisering og solkraft

Regjeringen foreslår ikke å øke bevilgningene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg. Samtidig svekker Norgespris insentivene til begge. Ifølge NVE er vi 6 TWh unna å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg, og omtrent like langt unna målet om 8 Twh solkraft innen 2030.

Verbalforslag:  

1. Det utarbeides en handlingsplan for redusert strømforbruk i bygg med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026.
2. Det utarbeides en handlingsplan for å nå 8 TWh solkraft innen 2030 med konkrete virkemidler og tiltak. Denne planen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026.

Arealnøytralitet

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet og bidrar samtidig til å forsterke klimakrisen. Norge trenger tydelige nasjonale styringsmål for å stanse nedbyggingen av natur. Det bør innføres et nasjonalt mål om arealnøytralitet: Null netto tap av natur innen 2030.

Budsjettforslag: Utredning av arealnøytralitet for å nå nasjonalt mål innen 2030, Kap. 1400, post 21 + 16 mill. kr.

Styrket kapasitet innen havforvaltning

Det er et stort behov for øremerking av midler til havforvaltningen for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å forvalte nye og eksisterende oppgaver.

Budsjettforslag: 

1. Øke kapasiteten på havforvaltning i Klima- og miljødepartementet, Kap. 1400, post 01: +20 mill. kr.
2. Øke kapasiteten på havforvaltning i Miljødirektoratet, Kap. 1420, post 01: +20 mill. kr.

Marint vern og særlig verdifulle og sårbare områder

I dag utgjør marine verneområder kun rundt én prosent av norske havområder, som er langt unna å oppfylle globale forpliktelser om 30 prosent vern innen 2030.

Verbalforslag:

1. Utarbeide en plan for å sikre at 30 % av norske hav- og landområder er vernet innen 2030. Områdene skal være representative og sammenhengende.
2. Områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder utredes for marint vern i tråd med naturmangfoldloven og kommende havmiljølov før det igangsettes potensiell ny aktivitet i disse.

Frivillig skogvern

Stortinget har vedtatt å verne 10% av skogen i Norge, og gjennom naturavtalen har landet forpliktet seg til å bevare minst 30% av all natur. Men bare 4,2% av den produktive skogen er vernet. Det foreslåtte kuttet vil ramme private grunneiere og føre til at viktige områder blir stående på vent.

Budsjettforslag:

1. Bevilgningen øremerket skogvern for 2026 økes til 1 milliard. Kap. 1420, post 32: + 643,4 mill. kr.
2. Kapasitetsøkning øremerket skogvern hos Miljødirektoratet. Kap. 1420, post 01: + 5 mill. kr.

Restaurering av norsk natur

Norge har forpliktet seg til å restaurere minst 30 % av forringet natur, men mangler et kunnskapsgrunnlag for en nasjonal restaureringsplan. Restaureringstakten må også økes.

Budsjettforslag:

1. Midler til kartlegging av kunnskapsgrunnlag for nasjonale restaureringsplaner, samt til konkrete restaureringsprosjekter Kap. 1420, post 21: + 15 mill. kr.
2. Tiltak i verneområder og annen natur, inkludert restaureringstiltak, Kap. 1420, post 31: +47,5 mill. kr.
3. Statlige vannmiljøtiltak og vassdragsrestaurering, Kap. 1420, post 21: + 70 mill. kr.
4. Nytt forskningsprogram for forskning på naturbaserte restaureringsmetoder for marine økosystemer, Kap. 1410, post 51: + 50 mill. kr.
5. Tiltak mot nitrogenforurensing i Oslofjorden, Kap. 1420, post 80: + 51,6 mill. kr.

Redusere overforbruk

Norge skal rapportere flere fotavtrykksindikatorer til EU, men mangler politikk for hvordan disse kan brukes som styringsverktøy for å redusere overforbruk og måle utvikling.

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen legge fram et konkret mål for reduksjon av materialfotavtrykket og relevante virkemidler basert på anbefalinger fra rapporten til ekspertgruppa for sirkulær økonomi.

Grønt Landtransportprogram (GLP) takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026. Vi ønsker å bidra til at Norge når sine klimamål gjennom en målrettet og rettferdig grønn omstilling av landtransporten.

1. Behov for sterkere satsing på grønn transport

Landtransporten står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og er dermed et nøkkelområde for å nå nasjonale klimamål. Skal vi lykkes med omstillingen, må både virkemidler og samarbeid styrkes. Enovas rolle må styrkes, og ikke svekkes. GLP har en unik rolle som samlende plattform for transportnæringen, myndigheter og forskningsmiljøer. Programmet utvikler analyser, verktøy og samarbeidsprosjekter som gjør det mulig for aktører med små marginer å ta grønne valg. Dette er et lavkostprogram med høy effekt og stor grønn avkastning.

GLP og aktører som Miljøstiftelsen Zero har dokumentert at det finnes konkrete løsninger for utslippskutt i alle deler av landtransporten – fra tungtransport og varelevering til anlegg og kollektivtrafikk. Men for at disse løsningene skal tas i bruk i stor skala, trengs målrettet støtte, forutsigbare rammer og sterke partnerskap. Enova har vært en viktig aktør i å støtte teknologiutvikling og markedsintroduksjon, men kuttene i budsjettet har potensiale til å svekke denne rollen.

Vi oppfordrer Stortinget til å:

• Videreføre og styrke støtten til GLP i 2026, slik at programmet kan fortsette å mobilisere næringen og utvikle løsninger for utslippskutt.
• Sikre tilstrekkelige rammer til Enova, slik at omstillingen i transportsektoren ikke bremses, men akselereres.
• Prioritere grønn landtransport som et strategisk satsingsområde i klimapolitikken, med tydelige mål og virkemidler som gjør det mulig for næringslivet å investere i utslippsfrie løsninger.

2. Positive signaler: Økning i CO₂-avgiften

Regjeringen foreslår å øke både CO₂-avgiften og veibruksavgiften for 2026, slik at de samlede avgiftene på diesel øker med 14 prosent. Dette er et viktig og nødvendig klimatiltak.

GLP støtter at det blir dyrere å forurense, fordi det skaper tydelige insentiver for næringslivet til å investere i nullutslippsløsninger. En gradvis og forutsigbar opptrapping av CO₂-avgiften gir signaler om langsiktig retning, og bidrar til at bedriftene kan planlegge investeringer i lav- og nullutslippsteknologi.

Vi anbefaler at Stortinget følger opp dette sporet, men samtidig sørger for at det finnes gode støtteordninger og virkemidler som hjelper transportbedrifter i overgangen – særlig små og mellomstore virksomheter.

3. Viktige punkter for grønn omstilling av landtransporten

GLP ønsker å trekke frem noen hovedpunkter fra budsjettforslaget som bør vurderes nærmere i den videre behandlingen:

• Støtten til Enova reduseres med 24 %. Dette vil svekke arbeidet for elektrifisering og nullutslippsløsninger i transport.
• Omsetningskrav for biodrivstoff økes kun med 1 prosentpoeng, fra 19 til 20 %. Dette er lavere enn tidligere varslet og vil bremse utviklingen.
• Biogass. Det mangler konkrete tiltak for å nå målet om 1 TWh årlig produksjon av biogass – en fornybar ressurs som er særlig relevant for tungtransport.
• Engangsavgift for varebiler. Vi støtter regjeringens forslag om å vurdere økt avgift på varebiler med forbrenningsmotorer og nytt mål om nullutslipp fra 2029.

4. Avsluttende anbefaling

Norge har store muligheter til å bli en foregangsnasjon for grønn landtransport. Omstillingen vil i tillegg til store utslippskutt også kunne gi vekst til ny teknologi og  næringer. For å lykkes må virkemidlene trekke i samme retning:

• Styrk og viderefør støtteordningene som hjelper næringen å gjennomføre utslippskutt.
• Sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for næringsaktørene.
• Fortsett å bruke avgiftspolitikken som et tydelig klimaverktøy – kombinert med støtte til grønn teknologi.

Grønt Landtransportprogram står klare til å fortsette samarbeidet med regjeringen, Stortinget og næringslivet for å sikre konkrete utslippskutt og grønn verdiskaping i transportsektoren.

Med vennlig hilsen
Ingelin Noresjø
Daglig leder
Grønt Landtransportprogram (GLP)

Verden står overfor både en klima- og naturkrise. Husdyrproduksjon er en av hovedårsakene til klimaendringer, tap av naturmangfold og at ville dyr mister leveområder. NOAH oppfordrer til å styrke arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk gjennom Plantefond og andre tverrsektorielle tiltak i tråd med helse- og miljøanbefalinger. Videre må midler brukes på bevaring av natur og ville dyr, og tiltak som øker aksept for sameksistens med ville dyr, inkludert rovdyr – bl.a. for å lukke Norges brudd på Bernkonvensjonen. 

Kostholdsendring som miljøtiltak: Plantefond

I Miljødirektoratets rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030. Budsjettet erkjenner at redusert kjøttforbruk og økt plantebasert mat vil kutte utslipp, men foreslår ingen tiltak for en slik endring. Sammenliknet har Danmark etablert et plantefond hvor det er satt av  675 millioner danske kroner i perioden 2023-2030 for å styrke hele sektoren. I Norge gis det kun ca 10 millioner til sammen over budsjett i LMD og HOD. NOAH foreslår derfor etablering av et plantefond på minst 100 millioner, og en kraftig vridning av landbrukssubsidiene bort fra kjøttproduksjon. Et plantefond bør være et delt ansvar for KLD, LMD og HOD.

Omstilling til planteproduksjon er også viktig for biologisk mangfold. Det er for eksempel et paradoks at saueproduksjon holdes kunstig opp av subsidier fra staten – på tvers av helse- og klimamål, samtidig som den samme driften skaper problemer for bevaring av truede rovdyr og utløser statlige midler for å holde bestander nede, samtidig som det fører til dyrelidelser for de produserte dyrene. 

NOAH registrerer at redusert kjøttkonsum og -produksjon ikke nevnes tydelig som klima – eller naturtiltak. NOAH registrerer videre at kjøttsubsidiene under LMD (pristilskudd og direkte tilskudd) ikke i klartekst beskrives som utslippsøkende. Dette er kritikkverdig. Det er ikke grunnlag for å hevde at pristilskudd gjør at «samme produksjonen skje(r) med færre dyr, og utslippene vil gå ned på lengre sikt». Produksjonen av dyr er så intensiv som det er fysiologisk mulig for flere dyreslag. Pristilskudd for «rimeligere kjøtt», som LMD skriver, vil åpenbart bidra til økte utslipp. Reduserte kjøttsubsidier er et av de viktigste grepene for reduserte utslipp i henhold til forskning. 

NOAH ber KLD presisere viktigheten av kostholdsendring mot mer plantebasert forbruk, og avsette midler til tverssektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen – inkludert et Plantefond. Følgende bør inn i proposisjonen:

«Økt plantebasert konsum og økt produksjon av plantebasert mat er et av de viktigste tiltakene for reduserte klimagassutslipp i landbruket.»

Tiltak for rovdyr, Kap. 1420 post 73

De store rovdyrartene er klassifisert som sterkt eller kritisk truet. Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge, og fastslått at norsk ulveforvaltning ikke er i tråd med konvensjonens krav. Bernkonvensjonen oppfordret til å legge større vekt på ikke-dødelige tiltak og sameksistens. Det settes ikke av midler til å rette opp de påpekte bruddene på Bernkonvensjonen, og saken nevnes heller ikke i proposisjonen. 

Bevilgningene til konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen reduseres. NOAH understreker imidlertid at vi isolert sett støtter kuttet av 10 millioner til skadefelling. Imidlertid bør det legges tydelige føringer på de 51 millionene på post 73, som sikrer at midlene brukes til å fremme sameksistens, ikke til desimering av truede arter.

En slik omlegging vil både redusere konfliktnivået, bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser, og sikre at de offentlige midlene faktisk brukes til å fremme langsiktig sameksistens fremfor konfliktdrivende tiltak.

Det er positivt at målet inkluderer «øke verdiskapingen knyttet til forekomster av rovdyr i lokalsamfunn», men svært lite av midlene, om noe, går til dette. Det er ikke i tråd med forskning når KLD skriver at målet også er «godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt og medvirke til å dempe konflikter». Skadefelling demper ikke konflikter.

NOAH foreslår følgende tillegg under kap. 1420 post 73 «Tilskudd til rovvilttiltak»:

«Tilskuddet skal i hovedsak brukes for å tilpasse næringsutøvelse bedre til rovdyrenes tilstedeværelse, og til å øke aksept for rovdyr, i tråd med tilrådning fra Bernkonvensjonen.»

«Bernkonvensjonen har åpnet sak mot norsk ulveforvaltning. Regjeringen har som mål å endre norsk forvaltning i tråd med konvensjonens ønsker. Bestandsmålene skal ses som minimumsmål, og artene skal kunne utøve sin økologiske rolle.»   

Vern av ville dyr

Ville dyr presses stadig hardere av menneskelig aktivitet, og de ville pattedyrene utgjør nå kun 4 % av biomassen globalt, mens mennesker utgjør 36 % og husdyr i kjøttindustrien 60 %. FNs naturpanel slår fast at den nest største årsaken er direkte utnytting av arter gjennom jakt og fangst.

KLD skriver at «ivaretagelse av et mangfold av arter er avgjørende for å opprettholde robuste og velfungerende økosystemer. Arter har også en egenverdi, uavhengig av nytteverdien de har for mennesket». Men proposisjonen følger ikke opp dette med tiltak, målsetninger eller midler. Det er kun en bevilgning på 14,6 mill for truede arter, og NOAH ser ikke at ordningen utgjør en substansiell forskjell for ville dyr i Norge. Av statens egne tiltak er det kun 3 mill til sjøfugler som er konkret tiltak for ville dyr (ikke medregnet tiltak for villrein og laks som i stor grad er næringsorienterte).

NOAH påpeker at rettsvernet for ville dyr i Norge er svakt. Ved overføring av en rekke arter til LMD, blir ville dyr i større grad sett på som «råvarer» snarere enn individer og del av økosystemer. Skal Norge oppfylle naturavtalens mål, må man fase ut subsidier som bidrar til reduksjon av ville dyr (subsidier til jakt og fangst). Midler må brukes til bevaringstiltak, regelverksutvikling for økt vern (herunder forbud mot jakt) og prosjekter for sameksistens mellom mennesker og ville dyr. 

NOAH mener støtte til organisasjoner som driver jaktaktiviteter må opphøre, eller at slik støtte øremerkes aktiviteter som ikke inkluderer jakt. Det er sterkt problematisk at staten i realiteten subsidierer jakt på bl.a. rødlistede arter.

NOAH ber KLD presisere i budsjettet at viltforvaltning i større grad legger vekt på respekt for dyr, at det satses forskningsmidler på forebyggende tiltak for å unngå skadefelling av dyr, og at det ikke brukes midler på tiltak som risikerer å senke respekten for ville dyrs egenverdi. Vi foreslår følgende tillegg:

«Flere ville dyrearter er nå på rødlista. Det er et mål å redusere menneskeskapt dødelighet på rødlistede arter og arter i nedgang, bl.a. gjennom økt vern og fokus på forebyggene tiltak for å unngå skadefelling.»

Vern og restaurering av natur

NINA fastslår at truslene mot artsmangfoldet i skog primært skyldes skogbruksaktiviteter. Artsdatabanken påpeker at pågående arealendringer knyttet til skogbruk påvirker 41,1 % av alle truede arter i Norge. Både flatehogst og lukkede hogstformer ødelegger arters leveområder. Uten strengt vern er det vanskelig å beskytte biologisk verdifulle skoger. Skogvern er derfor et av de viktigste tiltakene for å bevare naturmangfoldet. OECD har påpekt at Norge «mangler mål og midler for skogvern» og verner for lite skog. Likevel foreslås det nå et kutt på 200 millioner kroner til skogvern. 

NOAH foreslår at budsjettet inkluderer økt satsing på vern og restaurering av natur. Dette kan gjøres ved å øremerke midler over kap. 1420 post 80 «Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur». 

Videre bør flere områder settes av til strengt vern, herunder jaktfrie nasjonalparker.

NOAH foreslår tillegg på s. 88 (Bevaring av natur på land):

«Også flere områder med strengt vern uten jakt eller landbruksaktivitet, skal utredes.»

TINE Gruppa er et næringsmiddelkonsern med samvirkeselskapet TINE SA som morselskap. Som samvirke er vi eid av over 7000 melkebønder fra Tana i nord til Jæren i sør. Med 35 produksjon- og distribusjonsanlegg fra nord til sør og en omfattende logistikkorganisasjon, sørger TINE for en sammenhengende verdikjede som sikrer mat til hele Norge.

TINE Gruppa har i 2025 vedtatt en ambisiøs bærekraftstrategi. I tillegg til ambisiøse mål for industrien og logistikken, har vi satt ambisiøse mål om å kutte utslipp i råvareproduksjonen, på TINE-gårdene. Klima- og miljøtiltak forhandlet fram i jordbruksoppgjøret er svært viktige for TINE. I tillegg er vi avhengige av gode og forutsigbare rammebetingelser også på andre områder.   

TINE Gruppa vil gi innspill om to saker til energi- og miljøkomiteen:

• Forslag om å sende forskrift om avgift på mineralgjødsel på høring.
• Forslag under kap. 1428 om å redusere bevilgningen til Enova med ca 1,8 milliarder kr.

Vedr. forslag om klima- og miljøavgift på mineralgjødsel

Forslaget er omtalt i forslaget til statsbudsjett, nærmere bestemt i "Grønn bok".

TINE Gruppa vil advare sterkt mot forslaget om klima- og miljøavgift på mineralgjødsel. En slik avgift vil direkte ramme våre eiere og råvareprodusenter, og kan også føre til økt bruk av importert kraftfor på bekostning av mer klimavennlig foring gjennom å bedre kvaliteten på norsk grasbasert fôr (grovfôr).

TINE gruppa mener forslaget ikke kan vurderes ut fra tradisjonell økonomisk teori alene, der en økt avgift på en innsatsvare vil redusere bruken og dermed de negative miljøkonsekvensene. I stedet må forslaget vurderes i lys av samspillet mellom agronomiske og økonomiske effekter.

Målet: Optimal gjødsling

Det jobbes i dag aktivt med å optimalisere gjødsling. En avgift vil ikke i seg selv føre til redusert gjødsling så lenge gjødslingen er hensiktsmessig for å oppnå bedre avlinger. Den vil da kun gi lavere lønnsomhet for gården.

Melkeproduksjon: Dyrere grovfôr kan svekke selvforsyningen og undergrave utvikling av mer klimavennlig grasbasert fôr (grovfôr)

For melkeproduksjon (og annen matproduksjon basert på drøvtyggere) kan dette få en tilleggseffekt: Når grovforet blir dyrere, kan det føre til at melkeprodusenter tilpasser seg ved å kjøpe inn en stor andel av protein og næring via kraftfor, samtidig som de senker grovforkvaliteten for å få dyra til å tåle mer kraftformengder. En slik endring kan øke behovet for import av råvarer i fôrproduksjonen. En avgift på mineralgjødsel vil gjøre det vanskeligere å nå målet om økt norsk selvforsyning. Dette flytter klimaavtrykket ut av landet og gir mindre kontroll over produksjonsmetodene.

TINE jobber aktivt for å redusere metanutslipp fra kyrne. Et viktig tiltak for å bidra til dette, er bedre grovforkvalitet. Da er det uheldig med en avgift som kan føre til det motsatte.   

Konklusjon: Forslaget bør skrinlegges her og nå, og ressursene i forvaltningen brukes mer hensiktsmessig.

 

Kap. 1428 TINE bekymret for støtte til energi- og klimatiltak i industrien.

TINE er bekymret for effektene av det store kuttet som er foreslått til Enova SF.

Vi vil peke på to områder der disse støtteordningene har vært viktige for vårt klima- og bærekraftarbeid.

1: Energieffektivisering og energisparing.

Enova-støtten har vært svært verdifull for oss. Denne støtten var blant annet viktig for å TINEs utløse byggingen av et nytt og CO2-nøytralt meieri på Jæren. Her bruker naturgass i produksjonen, spesielt mht. tørking av myse til pulverprodukter. Røyk- og avgasser pumpes over til et lokalt gartneri som bruker gassene i sin produksjon. Dette prosjektet krevde store investeringer, og ville ikke vært lønnsomt for oss ut fra de beregningsmodellene vi ellers baserer oss på når store investeringsbeslutninger skal tas.

2: Støtte til infrastruktur for lading av el-lastebiler og biodrivstoff (biogass)

Tilgang på lading og fylling av biodrivstoff for tungtransport er fortsatt en barriere for full utskifting av fossile kjøretøy. TINE har fått støtte til dette tidligere, og har prosjekter på gang for å ytterligere bygge ut infrastruktur, der Enovastøtte vil være viktig. Vi peker på dette som eksempler som synliggjør betydningen av ordningen.  

Innledning
Elmera Group er en av Norges største strømleverandører gjennom datterselskapene Fjordkraft, Gudbrandsdal Energi og TrøndelagKraft. Vi representerer nær én million privat- og bedriftskunder og har derfor førstehåndskunnskap om erfaringene med Norgespris og næringslivets behov for stabile og forutsigbare kraftpriser. Samtidig satser vi betydelig på sol- og batteriløsninger gjennom vårt eierskap i Sunpool.

1. Norgespris – erfaringer så langt (Kap. 1820, post 77: Norgespris for strøm, 9,1 mrd. kr)
   Vi er positive til at kundene får mer forutsigbare strømpriser, og vi har rådet våre kunder i NO1, NO2 og NO5 til å inngå Norgespris-avtaler. Likevel har bare 40% valgt ordningen i Sør-Norge. Det viser at ordningen i praksis ikke treffer alle kundene. Vi opplever stor pågang på kundesenteret, og ser at to parallelle støtteordninger skaper forvirring. Samtidig vil det bli mer behov for strømstyringstjenester som hjelper kundene å tilpasse forbruket etter energiledd og kapasitetsledd i nettleien, for eksempel ved å lade elbilen om natten.
2. Prissikring for næringslivet – behov for utvidede fastprisavtaler (Prop. 1 LS 2024–2025, pkt. 8.3)
   Når husholdninger skjermes fra prissignalet i spotmarkedet, kan det føre til høyere og mindre forutsigbare priser for næringslivet. Derfor er et velfungerende finansielt marked for prissikring avgjørende. De standardiserte fastprisavtalene («Vestreavtalene») som ble innført i 2022 er lite fleksible, i liten grad benyttet og bidrar til å svekke likviditeten i børsmarkedet. Vi mener derfor at det bør innføres et generelt kontraktsunntak som kan gi produsentene insentiver til å tilby flere fastprisavtaler og styrke markedets funksjon.
   
   
3. Sol på grå flater – hvordan nå Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030 (Kap. 1825 – Energieffektivisering og -omlegging)
   Utbyggingen av solkraft har i stor grad stoppet opp, særlig i privatmarkedet. Redusert elavgift har utilsiktet svekket investeringslysten, og dette må kompenseres med nye tiltak. Implementeringen av Energibygningsdirektivet, med krav om sol på nye bygg, vil være viktig for bedriftsmarkedet. Men for å få fart på utbyggingen i husholdningsmarkedet trengs sterkere insentiver. Vi støtter forslag om en «Norgespris» på overskuddsproduksjon fra solceller, men mener at dette alene ikke er nok til å utløse nødvendig investeringsvilje.

 

​Offshore Norge takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. 

​  

​Offshore Norge er fornøyd med at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ikke legger opp til vesentlige endringer i rammevilkårene for olje- og gassnæringen. Trygghet og forutsigbarhet i rammebetingelsene er avgjørende for en næring som de neste årene skal investere årlig over 200 milliarder kroner på norsk sokkel. Denne aktiviteten danner grunnlaget for arbeidsplasser i hele landet, store inntekter til felleskapet og viktig energi til Europa. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsnæringen er beregnet til 521 milliarder kroner i 2026.  

​  

​Uten nye investeringer vil produksjonen fra norsk sokkel falle raskt. I tillegg til å ramme norsk økonomi, vil dette være svært skadelig for europeisk energisikkerhet. Norge står for om lag 30 prosent av gassimporten til EU. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har EU-land kjøpt russisk olje og gass for nærmere 2 500 milliarder kroner. For 2025 er det anslått at de vil importere russisk gass for over 100 milliarder kroner. EU har et uttalt mål om å frigjøre seg fra russisk gass innen utgangen av 2027, og en forutsetning for å lykkes med dette er fortsatt stabile leveranser av norsk gass.  

​  

​En forsert nedbygging av olje- og gassnæringen, slik enkelte partier tar til orde for, vil bety lavere inntekter til oljefondet og dermed et større inndekkingsbehov i fremtiden. SSB anslår for eksempel at fondsverdien i 2050, ved en forsert nedbygging, kan være om lag 8 000 milliarder lavere sammenliknet med en situasjon med videre leting. SSB anslår også svakere vekst i reallønn, verdiskaping og totalt forbruk når petroleumsnæringen bygges ned raskere enn i referansebanen med videre leting og utvikling. Det har en kostnad for norsk økonomi å la lønnsomme volumer olje og gass bli liggende. Dette er volumer som etterspørres, som det er behov for i Europa selv innenfor rammen av ambisiøse klimamål og som Norge kan levere ved hjelp av svært produktive og verdiskapende arbeidsplasser.  

​  

​I regjeringens forslag til statsbudsjett forventes det petroleumsinvesteringer på 272 milliarder kroner i 2025. Norges Bank, SSB og Offshore Norge venter et fall i investeringene neste år og videre inn i 2027 på mellom 4-5 prosent reelt hvert år. Det vil ramme verftsindustrien som har stor oppdragsmengde innen nye utbyggingsprosjekter, særlig hardt. For å begrense disse negative aktivitetseffektene er det desto viktigere at næringens rammebetingelser ligger fast og at Stortinget ikke sier nei til store lønnsomme utvinnings- eller industriprosjekter innenfor for eksempel elektrifisering. Det er avgjørende at selskapene på norsk sokkel gis tilgang til attraktivt areal gjennom TFO og nummererte runder slik at nye funn kan modnes frem til fremtidige investeringsprosjekter og produksjonsfallet på norsk sokkel bremses. 

​ 

​PUD-grense 

​Offshore Norge støtter regjeringens forslag om å øke PUD-grensen til 30 milliarder kroner.  

​ 

​Elektrifisering 

​Elektrifisering er fortsatt det viktigste tiltaket for å kutte utslipp i olje- og gassnæringen. Elektrifisering av feltene hvor det er lønnsomt vil sikre at feltene kan produsere med minimale utslipp i lang tid framover. Det er viktig for sokkelens konkurransekraft og for samfunnets inntekter, i tillegg til at det vil gi oppdrag til leverandørindustrien.   

​ 

​Det er skapt usikkerhet på Stortinget om elektrifisering som det mest effektive klimatiltaket bransjen har, som også har vært ønsket fra politikerne. Det bidrar til uforutsigbarhet for bransjens rammebetingelser. Dersom pågående elektrifiseringsprosjekter stoppes vil det være et alvorlig brudd på norsk forvaltningspraksis, og vil rokke ved Norges omdømme som et trygt og pålitelig land å investere i. Det undergraver også tilliten og investeringsviljen i næringslivet i teknologi som kutter utslipp. Offshore Norge anmoder Stortinget om å opprettholde prinsippet om å behandle prosjekt for prosjekt, og dermed unngå diskriminering av petroleumsnæringen. 

​ 

​Havvind 

​Etablering av havvindparker vil kunne påvirke miljøet både gjennom utbyggings- og driftsfasen. Det er derfor avgjørende at vi får mer kunnskap om hvordan det påvirker naturen, miljøet og levende organismer som lever i og av havet. Offshore Norge er derfor fornøyd med at regjeringen under «Kap. 1850 Klima, industri og teknologi, post 21 Spesielle driftsutgifter» har foreslått 70 millioner kroner til arbeid med havvind og innhenting av kunnskap om effektene havvind har på natur og miljø i områdene som er aktuelle for utlysing. I tillegg er det viktige at bevilgningene til sjøfuglprogrammene SEAPOP og SEATRACK er foreslått økt til 30 mill. kroner jmf. omtale under kap. 1850, post 50.  

​ 

​Offshore Norge er også tilfreds med at regjeringen foreslår 3 millioner kroner i tilskudd til Utsira kommune i 2026 med en tilsagnsfullmakt til Utsira på ytterligere 6 millioner kroner for å dekke årlige utbetalinger t.o.m. 2028. 

​ 

Norske Lakseelver registrer med glede at Regjeringen prioriterer arbeidet for å bevare og styrke villaksbestandene i Statsbudsjettet for 2026. Det er spesielt gledelig at behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris videreføres med full kraft i Drammensregionen, og at den nylig vedtatte Havbruksmeldingen følges opp.

Dette er tydelige styringssignaler om villaks for Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Energidepartementet, med tilhørende direktorater og tilsyn.

Skal vi lykkes i å redde villaksen må Miljødirektoratets poster i statsbudsjettet styrkes med 120 millioner.

Behov for økte bevilgninger i Klima og miljødepartementets budsjett kap. 1420, post 21 og 80:

• 20 mill. til bestandsovervåking av villaks - en rødlistet art.
• 20 mill. til forskning på pukkelaks og bekjempelse av fremmedarten.
• 40 mill. til fisketrapper for å øke antallet villaks i elvene.
• 20 mill. til kalking av vassdrag på Sør- og Vestlandet.
• 20 mill. til restaurering av vassdragsnatur

Norske Lakseelver representerer nær 130 forvaltningslag i laksevassdrag over hele landet. Vår hovedoppgave er å sikre livskraftige bestander av villaks, sjøørret og sjørøye i norske elver.

Villaksen er en symbolart i norsk natur, og en svært viktig del av både vår natur- og kulturarv. For laks og laksefiske var 2024 et historisk dårlig år, med den laveste mengden laks i elvene, det laveste høstbare overskuddet, og de laveste laksefangstene noen gang registrert. Hele 43 % av elvene hadde ikke nok laks til å oppnå gytebestandsmålet. Villaksen er på Artsdatabankens Rødliste og på IUCNs Internasjonale rødliste over truede arter. Påvirkningsfaktorene er godt beskrevet og solid forankret i mange års forskning på villaksen og miljøene den lever i. Naturmeldingen - Meld. St. 35 (2023-2024) tok også inn truslene slik de er beskrevet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), og ble behandlet i Stortinget tidligere i år.

Behov for styrket bestandsovervåking og konkrete tiltak som vi vet virker

For å ivareta svake laksebestander er det viktig med god bestandsovervåkning. Dette krever økte bevilgninger til utstyr og kompetanseutvikling. Dette er avgjørende for en kunnskapsbasert forvaltning av lakseelvene våre.

Skal vi være i stand til å fortsette bekjempelsen av pukkellaks når den kommer tilbake igjen i 2027, må det bevilges penger i 2026 for å etablere og utvikle pukkellaksfeller i elver som Altaelva og Målselv. Det må også bevilge midler til forskning på de mulige negative effektene av fremmedarten pukkellaks i norsk natur, som bl.a. påvirkning av villaksen og andre arter, spredning av fiskesykdommer mm.

Når sjøoverlevelsen for villaks er historisk lav, blir det viktig å bidra til at eleven produserer så mange fiskeunger som mulig. Et tiltak som vi vet virker, er å restaurere og gjenåpne fisketrapper med toveis vandringsløsninger. Her har Miljødirektoratets allerede en prioriteringsliste, men det mangler penger. Reinforsen i Ranavassdraget er et eksempel på tiltak som ligger klart for gjennomføring om det bevilges mer penger.

40 år med vellykket kalking av sure vassdrag på Sør- og Vestlandet har ført til at villaksen og mange andre arter har kommet tilbake. Det er derfor svært viktig at bevilgningene til kalking styrkes for å kunne videreføre dette viktige arbeidet.

Oppfølging av naturmeldinga – forskrift må på plass

Forskriften for Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må komme snarlig, jfr. tiltak i Naturmeldingen - Meld. St. 35 (2023-2024). Dette er nødvendig for å gi villaksen et bedre vern mot menneskelige inngrep og virksomheter som truer bestandene ytterligere.

Oppdrett – en hovedtrussel som må reduseres

Oppdrettsnæringen er vurdert til å være den største trusselen mot villaksen. Norske Lakseelver er fornøyde med at kravene i Kvalitetsnormen for villaks er lagt til grunn for videre regulering av oppdrettsindustrien (jfr Prop. 1 S (2025–2026) under Nærings- og fiskeridepartementet).

Derfor ber Norske Lakseelver energi- og miljøkomiteen om følgende oppdrettsindustriens påvirkning av villaks og sjøørret:

• Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at miljømålet på < 10 % lakseluspåført dødelighet på vill laksefisk oppfylles innen 2030, jfr. det brede forliket på Stortinget om oppfølgingen av Havbruksmeldingen - Meld. St. 24 (2024–2025).
• Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at all ny produksjonskapasitet kommer i nullutslippanlegg. Vekst i lavutslippanlegg vil ikke gi en varig løsning på luseproblemet.
• Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at lakseluspåvirkning på sjøørret tas i bruk som indikator ved den kommende trafikklysfargeleggingen for perioden 2026-2027.
• Komiteen anmodes om å be Stortinget stoppe prosessen med tilrettelegging for havbruk til havs.

Vannkraft og vassdragsrestaurering – villaksen må prioriteres

Villaksen og vassdragsnaturen er truet, og regjeringen må følge forpliktelsene i naturavtalen ved revisjon av konsesjonsvilkår for vannkraft. 144 av 448 laksevassdrag er utbygd for vannkraft, og vannkraftregulering er vurdert som en av de store truslene mot villaksen. Vilkårsrevisjoner er det viktigste verktøyet for å bedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag, og må som minimum sikre:

• Toveis vandringsløsninger for fisk
• Minstevannføring og miljøbasert driftsvannføring – nok vann til rett tid!
• Et mest mulig naturlig temperaturregime i elva
• Effektkjøring/start/stopp-kjøring må begrenses til kraftverk med utløp til sjø eller innsjø.
• Forringet habitat må restaureres
• Mønsterpraksis – Norske vannkraftverk må benytte de beste tekniske løsningene (BAT)

Det er viktig for kommende generasjoner at Verna vassdrag forblir vernet også i fremtiden.

Flom,- erosjon- og skredforebyggingstiltak må foregå med innovative løsninger som både ivaretar og forbedrer miljøtilstanden i elveøkosystemene.

Mer penger til restaurering av vassdragsnatur er nødvendig for å gjenopprette leveområder og sikre levende vassdrag.

Konklusjon

Villaksen er på Rødlista, og det er helt nødvendig at Stortinget bevilger nok penger i statsbudsjettet for 2026 slik at gode tiltak for villaks og vassdragsnaturen kan gjennomføres. Vi har ingen tid å miste.

​​Budsjettet legges i den tid der samfunnet opplever usikkerhet og nye utfordringer knyttet til krig, handelsbarrierer, ekstremvær og overgangen til et lavutslippssamfunn der verdier skapes på en bærekraftig måte. Muligheten til å nå klima -og naturmålene hviler på samfunnets og næringslivets evne til omstilling.  

​Miljøledelse er omstilling. Miljøledelse betyr systematisk arbeid med å kartlegge og kontinuerlig redusere virksomhetens miljøpåvirkning: Sette mål og gjennomføre effektfulle tiltak der det monner. Dette gir handling og skaper robusthet i møte med endrede rammevilkår, forventninger og i møte med et klima og natur i endring. God miljøstyring står blant annet sentralt i EUs satsing på grønn konkurransekraft. 

​Stiftelsen Miljøfyrtårn forvalter Norges mest brukte standard for miljøledelse med nær 12 000 sertifiserte virksomheter i privat og offentlig sektor. Omkring halvparten av de sertifiserte virksomhetene er små og mellomstore bedrifter (SMBer). Sertifisering er anerkjent av EU og dermed godkjent dokumentasjon i offentlige anskaffelser på linje med ISO-sertifisering for miljøledelse. Vi tilbyr også bærekraftsverktøyet LUMA som ved hjelp av bærekraftsfaglig kunnskap og ny teknologi hjelper virksomheter med effektfull miljøledelse og dokumentasjon. 

​​Norsk klima- og miljøpolitikk har et uforløst potensial i systematisk bruk av miljøledelse. Vi har derfor følgende anbefalinger til budsjettforslaget:

​​​​Effektfulle og forenklede miljøkrav i offentlige anskaffelser  

​​Budsjettproposisjonen fremhever det pågående arbeidet med å benytte offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel i klima- og miljøpolitikken. Vi støtter dette arbeidet.

​Stiftelsen Miljøfyrtårn mener Regjeringens forslag til miljøkrav i ny lov om offentlige anskaffelser mangler et vesentlig virkemiddel: En gjennomgående forventing om at leverandører av varer og tjenester til det offentlige arbeider systematisk for å redusere eget miljøavtrykk. Lovutvalget fremhevet miljøkrav til leverandørene som et effektfullt virkemiddel som komplementerer miljøkrav til varene som anskaffes. Flere høringsinstanser gjorde det samme. Miljøledelse er et slikt krav.  

​Standardisering forenkler, og tredjepartssertifiseringer sikrer kvalitet. Offentlige innkjøpere kan i større grad standardisere miljøkrav og benytte tredjepartssertifisert og dermed kvalitetssikret dokumentasjon, som sertifisert miljøledelse.

Våre anbefalinger:

1. i) Forvente at leverandører til det offentlige har implementert miljøledelse.
   ii) I økt grad forvente bruk av standarder og tredjepartssertifiseringer i offentlige anskaffelser.

Miljøstyring i statens fellesføringer

Det er positivt at regjeringen gjennomfører en evaluering av effekten av fellesføring om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk.

Vår anbefaling:

Videreføre og presisere fellesføringen om klima-, natur- og energistyring til statlige virksomheter. Fellesføringen bør innebære en forventning om at mål og tiltak iverksettes innen miljøområder der virksomheten har et vesentlig miljøavtrykk og mulighet til å påvirke. Vurderingen av vesentlig miljøområde bør ta inn over seg miljøpåvirkning i virksomhetens anskaffelser og leveranser.  

Klima- og natursats

Over 250 kommuner har et partnerskap med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Flere av disse gir svært gode tilbakemeldinger på effekten av ordningene for klima- og naturarbeid i kommunene. Ordningene er også sentrale i å styrke samarbeidet om klima og natur på tvers av kommunegrenser.

Vår anbefaling:

Kap. 1420, post 60 og 61 økes til minimum en opprettholdelse av 2025-nivå.

 

Vi utdyper gjerne forslagene. Ta kontakt med Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt i Stiftelsen Miljøfyrtårn: oygunn@miljofyrtarn.no​​ 

 

Framtiden i våre henders forslag til budsjettendringer i KLDs prop, oppsummert: 

• 1420, p. 61. Utslippskutt i kommuner gjennom Klimasats 

• Påløpt økning (mill): 500. Estimert klimaeffekt: 266 000 - 397 000 tonn CO2E, ved bruk av estimatene i Miljødirektoratets effektvurdering av Klimasats 

• 1420, p. 32. Vern av skog og annen natur 

• Påløpt økning (mill): 400. Estimert klimaeffekt: 2,4 - 4,3 millioner tonn CO2 lagret (ikke kuttet) og varig vernet 

• 1420, p. 60. Løft for nærnaturen gjennom Natursats 

• Påløpt økning (mill): 100. Estimert klimaeffekt: Positiv, ikke tallfestet 

• Kap 1810, p. 21 La havbunnen være i fred og droppe gruvedrift på dypet 

• Påløpt økning (mill): -150. Estimert klimaeffekt: Positiv, ikke tallfestet 

• Kap. 1410 post 23 Mareano 

• Påløpt økning (mill): 50. Estimert klimaeffekt: Uviss, ikke tallfestet 

• Kap. 1420 post 86 Frivillige klima- og miljøorganisasjoner/-stiftelser  

• Påløpt økning (mill): 40. Estimert klimaeffekt: Positiv, ikke tallfestet 

• Kap. Nytt post Ny: Kartunderlag for arealnøytralitet 

• Påløpt økning (mill): 143. Estimert klimaeffekt: (Langsiktig) stor. En halvering av nedbygging av norsk areal vil innebære årlig klimaeffekt på rundt 1,4 millioner tonn. 

Vi viser også til våre innspill til finanskomiteen, vedrørende flypassasjeravgift, elbilpolitikk og øvrige vei- og bilavgifter. 

Grønn bok-mageplask – overser det viktigste klimatiltaket (kostholdstiltaket) 

For andre år på rad avlyser regjeringen et klimamål for 2030. I fjor ble det gjennom Klimastatus og -plan klart at Omstillingsmålet om 55 % nasjonale kutt innen 2030 røk. I år er det klart at gapet mellom de norske utslippsmålene i den felles måloppnåelsen med EU (under innsatsfordelingen) og regjeringens klimahandling er så stor at det er umulig å hente inn. Norge har aldri noensinne nådd et klimamål. 

Økningen i gapet er begrunnet i forhold som regjeringen har blitt advart mot. 

• Regjeringen har gjennom alle år med Grønn bok blitt advart mot å lene seg for tungt på biodrivstoff, på grunn av globale bærekrafts- og klimaeffekter. 

• Regjeringen har konsekvent vært frarådet å vanne ut effekten av CO2-avgiften ved å lette på andre fossilbil-avgifter. 

• Regjeringen har vært advart om at effektberegningene for metanhemmere jordbruket har framstått oppblåste. 

• Framtiden i våre hender kritiserte sterkt de optimistiske effektberegningene for matsvinnloven internt i utvalget. Høye effektberegninger bidro til at utvalget la bort mer ambisiøse innretninger av loven, slik Framtiden i våre hender forfektet. 

• Regjeringen ble advart mot å regne med negative utslipp som ikke var EU-godkjent. 

Samtidig har regjeringen konsekvent sett bort fra Miljødirektoratets største utredede klimatiltak: kostholdstiltaket. En overgang til et mer fiske- og plantebasert kosthold er vurdert å ha en effekt omtrent på nivå med nye elektrifiseringstiltak på sokkelen eller CO2-fangst- og lagring. Miljødirektoratet har utredet flere virkemidler for å realisere kostholdstiltaket. Helsegevinstene forbundet ved en slik kostholdsendring er store og vil føre til vesentlige innsparinger i offentlige helsekostnader. Miljødirektoratet vurderer at samlet samfunnsøkonomisk kostnad er negativ – altså at samfunnet som helhet tjener på omlegging. Selvforsyningsmeldingen er tydelig på at mer frukt og grønt trengs for økt selvforsyning.  

For skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) er forpliktelsesgapet mot 2030 estimert å bli svimlende 37,8 millioner tonn. I stedet for å ta tak i problemet, har avskogingen og naturnedbyggingen fått fortsette, også etter at Norge signerte FNs naturavtale. Regjeringen slår fast at 19,2 millioner av disse tonnene vil kunne kompenseres for, forutsatt at EU når sine mål. Men de resterende 18,6 millionene er Norge avhengig av omfattende regelendringer for å kunne «riste av seg». En halvering av avskogingen i Norge ville ført til en årlig klimabesparelse på omtrent 1,5 millioner tonn. Omsatt i innsparing på kostnader knyttet til kjøp av skog- eller andre klimakreditter utgjør dette trolig minst 1,5 millarder kroner årlig. 

Innfør den anbefalte tekstilavgiften, etter modell av ekspertgruppens utredning 

Den internasjonale tekstilindustrien har et betydelig, negativt miljøfotavtrykk med internasjonal fast fashion som drivkraft. Opptil 10% av globale klimagassutslipp kommer fra tekstilsektoren, og opptil 35% av mikroplasten i havet stammer fra tekstiler. Store deler av klima- og miljøpåvirkningen fra sektoren er knyttet til produksjonsfasen, som foregår i økonomier med manglende reguleringer av negative eksternaliteter. Norsk tekstilkonsum er i verdenstoppen, og vi importerer 99,5% av tekstilene som forbrukes. Produksjonen foregår i stor grad i land der klima- og miljøkostnader ikke reguleres.  

I likhet med Ekspertgruppen for sirkulær økonomi, anbefaler Framtiden i våre hender en særavgift på nye tekstiler. Vi anbefaler modellen Ekspertgruppen legger fram i sin utredning, der avgiften består av en vekt-komponent og en stykk-komponent. En stykk-komponent er et viktig element for at de letteste tekstilene som ofte er laget av plast skal treffes av særavgiften. I vårt innspill til finanskomiteen viser vi hvordan en vektavgift på 50 kr/kg og stykkavgift på 15 kg vil skape et årlig proveny på omtrengt 8 mrd kroner. Deler av provenyet bør særavgiften overføres til reparasjon og gjenbruk av tekstiler gjennom mva-reduksjon, sekundært reparasjonsbonus og omsetningsstøtte til brukthandel med tekstiler. 

Styrk frivillige organisasjoner innen miljø 

Norsk klimapolitikk er gjenstand for kritikk fra klimaskeptikere. Dette fungerer i noen tilfeller som en hundefløyte for mer grunnleggende mistillit til det norske samfunnets evne (eller vilje) til å ivareta befolkningens behov. Miljødirektoratets tilskuddsordning for frivillige miljøorganisasjoner premierer bred geografisk tilhørighet og evne til å mobilisere mange medlemmer. Denne formen for frivillighet kan utgjøre et bolverk mot at konspirasjonsteorier vokser fram og får momentum i brede lag av befolkningen. 

Natursats, kunnskap og gruvedrift på havbunnen 

Norge har store havområder, og disse er hjem til utallige arter og andre viktige naturverdier. Vi vet for lite om livet i havet. En måte å sikre mer tilfang av kunnskap om de havområdene er å styrke Mareano, og arbeidet som gjøres der for å kartlegge særlig havbunnen. 

I en tid hvor Norge vurderer å åpne opp for gruvedrift på havbunnen er denne kunnskapen enda viktigere enn tidligere. Framtiden i våre hender ønsker at Norge støtter det brede initiativet for et internasjonalt forbud mot gruvedrift på havbunnen. Frem til et slikt forbud eventuelt vedtas, er det essensielt å sikre naturverdienes posisjon i forvaltningen. Å kutte i den reelle kunnskapsøkningen som finner sted i Mareano, samtidig som det gis mer midler til at Sokkeldirektoratet og andre aktører kan forberede en eventuell fremtidig utvinning av havbunnsmineraler, er en ansvarsløs naturforvaltning. 

Det av avgjørende at mer natur beskyttes og bevares, også på land. Å gi kommunene økt mulighet til å styrke sin natur gir et kommunalt eierskap til naturpolitikken, i tillegg til å være gode nyheter for naturen i seg selv. Vi foreslår derfor 100 millioner ekstra til kommunenes arbeid med natur gjennom ordningen Natursats, samt 400 millioner til naturvern forøvrig, blant annet gjennom frivillig skogvern. 

Lokale og globale utslippskutt gjennom Klimasats 

Å øke midlene til Klimasats er en enkel, billig og treffsikker måte å kutte mer utslipp og komme nærmere en innfrielse av Norges klimamål. 

Vi vet at ordningen er populær lokalt og at den resulterer i konkrete prosjekter som kutter utslipp og bygger kompetanse. Klimasats har også den store fordelen at den bidrar til å kutte utslipp på lokale premisser, på en måte som senere er mulig å løfte opp til å bli nasjonal politikk. 

I Miljødirektoratets effektvurdering av Klimasats fra juni 2023 blir det sannsynliggjort at ordningen kutter utslipp for under 2 000 kr per tonn. 

Fagforbundet er Norges største arbeidstakerorganisasjon med mer enn 400 000 medlemmer. 200 000 jobber i kommunal sektor. Vi har 18 000 tillitsvalgte og er representert i alle landet kommuner

Utviklingen i utslipp

Utviklingen i forventede utslippskutt bekymrer. Vi registrerer at regjeringen har redusert tempoet i opptrappingen av omsetningskrav for biodrivstoff for 2026 og 2027. Dette vitner om realisme, at man fremdeles holder fast på å kunne nå nivåene som er varslet for 2030 virker overoptimistisk. Det er derfor grunn til å anta at utslippsgapet for perioden 2021-2030 blir større enn de anslåtte 13,3 millioner tonnene. Resultatet av for svak klimapolitikk blir at vi må sette av milliarder til å subsidiere andre lands omstilling fordi vi har vært for trege til å omstille oss selv. Det er særlig bekymringsfullt at regjeringen må ty til kvotekjøp utenom EU-ETS.  Det har vist seg notorisk vanskelig å få på plass ordninger som sikrer at kvotene faktisk gir addisjonelle utslipp. Vi vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å styrke innsatsen på innenlandske kutt.

ENOVA

Kategori 1220 kap 1428

Vi registrerer at det foreslås kutt på 24,1% til ENOVA. Sett i lys av at de forventede utslippskuttene for perioden 2021-2030 har blitt kraftig redusert fra fjorårets beregninger, og at regjeringen er tydelige på at man mangler andre virkemidler enn kvotekjøp, er det foreslåtte kuttet til ENOVA uforståelig. Vi foreslår derfor at bevilgningen opprettholdes minst på 2025 nivå.

 Midler fra Energidepartementet

Kap. 1825  post 60 Tilskot til energitiltak i kommunale bygg

Vi ber om at bevilgningen økes med 150 millioner, opp til det som var saldert budsjett for 2025, altså 450 millioner.

 

Klimasats

Fagforbundet er glade for at regjeringen vil videreføre ordningen med klimasats frem til 2030, men som vi har spilt inn tidligere år, er det behov for å øke midlene etter behovet. Vi foreslår å øke tilskuddet til minst 600 millioner kroner årlig. Klimasatsordningen har vært evaluert i flere rapporter tidligere med positive konklusjoner om ordningen.

Analyser og evalueringer av Klimasats-ordningen at den: 

• ofte fører til flere tiltak og til institusjonalisering av klimahensyn
• bidrar til økt etterspørsel, testing av nye løsninger og utvikling av markeder
• gir økt kunnskap og kompetanse i hele landet gjennom handling og formidling
• fører til økt oppmerksomhet om klimaarbeid og gir holdningsendring

Våre medlemmer spør i økende grad etter hva de kan gjøre på sin arbeidsplass for å kutte utslipp. Ett av svarene vi har gitt våre medlemmer og tillitsvalgte er at man kan søke midler fra Klimasats. 

I en hverdag hvor både kommunalt ansatte og lokalpolitikere må prioritere hardt, har det en egenverdi at det er mulig å søke midler til lokale tiltak. Derfor er det viktig med en ordning som gjør det mulig å få på plass tiltak man ellers ikke ville funnet rom til. Uten klimasats er vi redd klima vil tape i prioriteringskampen lokalt.

Vi ber derfor om en økning i klimasatsordningen med en bevilgning på minst 600 millioner kroner årlig.

Klimatilpasning

Kap 1420, post 61: Fagforbundet ønsker også at man øker bevilgningen til klimatilpasning i  kommunene til 20 millioner kroner. Det er positivt at den foreslås å økes med 5 millioner, men behovet er stort og vi må forebygge i lagt større grad og raskere tempo enn tidligere.  Det er billigere å forebygge enn å reparere og rydde opp. 

Natursats

Kap 1420, post 60: Det er flott at Natursats opprettholdes i kap 1420 Klima, naturmangfold og forurensning, men også her ønsker vi en økning i midler og mer helhetlig satsning for å bevare norsk natur og oppfylle forpliktelsene vi har ift Naturavtalen. Vi foreslår derfor å øke post 60: Tilskudd til natursats - tiltak og planlegging for natur i kommunene med minst 25%.

Landbruk er basert på lokale naturressurser og forutsetninger, samtidig som politiske rammevilkår har stor påvirkning på næringas evne til å levere på samfunnsoppdraget.

Matsikkerhet og beredskap er viktigere enn noen gang, og landbruket er en viktig brikke når man skal skape trygghet for framtida i hele landet. Med en global pandemi bak oss, og en pågående krig i Europa har politikere sett verdien av matproduksjon og gjennom Stortingsmelding 11 (2023-2024) vedtatt mål om å øke sjølforsyninga til 50%.

En god matberedskap og økt sjølforsyning krever stabil og forutsigbar landbrukspolitikk. Forslaget om å innføre avgift på mineralgjødsel er imidlertid svært utfordrende for landbrukets evne til å levere på økt sjølforsyning.

Mineralgjødselavgift 

Regjeringen foreslår å sende på høring en avgift på mineralgjødsel fra 2027. Dette er i realiteten en avgift på matproduksjon, som vil gjøre gjødsla dyrere, avlingene lavere og maten dyrere for folk flest.

Landbruket ved faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en klimaavtale med staten, med klare mål om å kutte utslipp. Tiltakene for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser er samlet i Landbrukets Klimaplan, som ei samla næring stiller seg bak. Klimaavtalen ble inngått med forutsetning om at det ikke skulle innføres nye avgifter på matproduksjon. Tilliten mellom partene er grunnlaget for videre klimaarbeid i landbruket.

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 at det skal innføres en avgift på mineralgjødsel fra 2027. En eventuell avgift vil med andre ord ikke påvirke 2026-budsjettet, men Norges Bondelag ber likevel komiteen bidra til å avvise forslaget nå.

Avgiften vil ramme produksjonene ulikt. I korn- og grøntproduksjon kan mineralgjødsel utgjøre så mye som 40 % av de variable kostnadene. Det er med andre ord det vi skal produsere mer av for å øke selvforsyningen, som vil rammes hardest av en slik avgift. Selv om den økte kostnaden knyttet til avgift blir kompensert i jordbruksoppgjøret, mangler vi treffsikre måter å kompensere de bøndene som blir rammet hardest og produksjonen vil gå ned.

Dersom kostnadsøkningen blir kompensert, slik finansministeren uttalte til Nationen, vil ikke avgiften medføre merinntekter for staten. Det eneste man oppnår er uønskede negative effekter på matproduksjon. Dette ser vi for flere av avgiftene i landbruket fordi bonden uansett ikke har andre alternativer.

En avgift på matproduksjon vil øke kostnadene i verdikjeden og matprisene for forbruker. Det vil bli mindre lønnsomt å produsere mat, og da særlig korn, frukt, grønt og poteter, produksjoner vi må øke for å nå målet om økt sjølforsyning. De økte kostnadene vil sendes videre i verdikjeden, der alle ledd vil ta et påslag og forbrukeren vil få økte matpriser.

Dette forslaget vil svekke motivasjonen til bonden for å gjøre klimatiltak, og gjør det vanskeligere å forsvare viktige tiltak i klimaplanen. Norges Bondelag ønsker å redusere utslippene, men gjennom optimalisering av produksjon, samarbeid og målretta tiltak – ikke avgifter som svekker produksjonen.

Norges Bondelag ber komiteen anerkjenne at norske bønder tar klima- og miljøhensyn i sin bruk av mineralgjødsel ved å ikke tilføre mer enn det plantene trenger, og avvise forslaget om innføring av avgift på mineralgjødsel.

Tilskudd til rovvilttiltak, kap. 1420, post 73

Målet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som tilstedeværelse av rovdyr har for beitebrukerne. Dette gjelder blant annet; rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking, kadaverhund, elektronisk overvåking m.m. Posten dekker også godtgjøring til kommunale fellingslag.

Post 73 er foreslått redusert fra 71,7 mill i 2025 til 51,7 mill. i 2026. Norges Bondelag er svært kritisk til at regjeringen nå foreslår å kutte hele 20 mill. kroner fra denne posten. Offentlig finansiering av forebyggende tiltak i beitenæringene er en forutsetning for det todelte målet i rovdyrpolitikken - at vi både skal ha rovdyr og beitenæring i utmark. Nivået på bevilgningene til rovvilttiltak har over mange år stått stille samtidig som nye oppgaver har kommet til. Den reelle pengeverdien av bevilgningen er av den grunn svekket.

Norges Bondelag ber med begrunnelse i dette om at post 73, Tilskudd til rovvilttiltak, økes med 35 mill, kroner, slik at det totalt settes av 80 mill.

Flomsikring og NVE

Norges Bondelag er glad for at regjeringen i sitt budsjett for 2026 øker støtten til sikringstiltak og andre forebyggende tiltak mot flom og skred i regi av NVE.  Vi vil samtidig peke på at man i mange tilfeller kommer med tiltak i etterkant av naturhendelser fremfor å forebygge.  Hendelsen «Hans» i august 2023 viser hvor utsatt vi er for flom og skred.   Vi registrerer at det fremdeles er langt igjen før en har fullført oppretting av alle skader som «Hans» påførte infrastruktur, bygninger og matjord.  Behovet for økonomiske midler til forebygging er nesten utømmelig.

Norges Bondelag vil peke på hvor viktig det er få satt i gang et konkret arbeid med vekt på hvordan staten kan bidra til å rette opp flomskader på etablerte flomsikringsanlegg ved dyrket mark.  I dag faller slike tiltak «mellom alle stoler».

Flomskader og manglende forebygging medfører også mer tap av jord og næringsstoffer som forsvinner ut i vassdrag og til sist hamner i fjorden. Matjord er en knapp ressurs som må forvaltes helhetlig.  Matjordens verdi bør nødvendigvis ikke måles direkte opp mot kostnadene ved sikringstiltak.

Norges Bondelag ber komiteen sørge for at:

• Økonomiske rammer til forebyggende tiltak mot flom og skred økes. Det er et kontinuerlig arbeid som må bli sterkt prioritert, også i perioder uten store naturhendelser.
• Det blir satt i gang et konkret arbeid med vekt på hvordan Staten kan bidra til å rette opp flomskader på etablerte flomsikringsanlegg ved dyrket mark.
• Det blir satt i gang et konkret arbeid for å redusere saksbehandlingstid og forankre naturskadeerstatningsordningen bedre i den lokale forvaltningen på kommune og statsforvalternivå.

 

Finansiering av klimatiltak

Norges Bondelag støtter regjeringens økte satsing på klimatiltak i jordbruket, og ser positivt på at bevilgningene over jordbruksavtalen gir rom for nødvendig omstilling og styrking av næringens klimaarbeid. Samtidig som er det avgjørende at tiltakene er agronomisk forsvarlige, økonomisk bærekraftige og tilpasset ulike produksjoner og regioner.

Norges Bondelag ber komiteen sørge for at:

• Økte bevilgninger til klimatiltak kanaliseres gjennom insentivbaserte ordninger som stimulerer til frivillig omstilling og innovasjon.
• Tiltakene som finansieres er tilpasset ulike produksjonsformer og klimasoner, og utvikles i dialog med næringen.
• Det legges til rette for bred kunnskapsutvikling og rådgivning, slik at bønder får nødvendig støtte til å ta i bruk nye løsninger.

 

Generelle kommentarer til Regjeringens klimastatus og -plan for 2026

Norges Bondelag understreker betydningen av regjeringens arbeid med grønn bok. Som en klimautsatt næring er det i vår interesse at Norges klimamål og forpliktelser nås, samtidig som klimatilpasning må prioriteres. Klimaavtalen mellom staten og jordbruket ligger til grunn for klimaarbeidet i næringen, og vi jobber kontinuerlig med å oppfylle våre forpliktelser gjennom Landbrukets klimaplan.

Vi er positive til regjeringens vilje til å vurdere ytterligere klimatiltak i dialog med jordbruksorganisasjonene. Det er avgjørende at tiltakene som foreslås er praktisk gjennomførbare og økonomisk bærekraftige for bonden. For å lykkes med omstilling og utslippskutt, må virkemidlene styrke næringens konkurransekraft og produksjonsgrunnlag.

Norges Bondelag ber komiteen sørge for at Klimatiltak i jordbruket utvikles i tett samarbeid med næringen, og at tiltakene er tilpasset norske forhold og produksjonsformer.

Vi viser til Prop. 1 S Klima- og miljødepartementet, kap. 1428 post 50 overføring til klima- og miljøfondet og post 60 tilskudd til energitiltak i kommunale bygg. Kap. 5.1 Elavgift. Kap. 7.1 strømstøtte og Norgespris. Prop 1 S Energidepartementet kap. 1825 post 50 Enova og 60 Husbanken. Kap. 3.1 Elavgift, strømstøtte og Norgespris. Programkategori 18.20 Energibruk. Kap. 1.3 Stønads- og overføringsordningar på energiområdet.

Huseierne er en partipolitisk uavhengig forbrukerorganisasjon for boligeiere. Vi har 290.000 medlemmer som utgjør mer enn 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseierne verner om den norske boligmodellen, hvor folk flest får mulighet til å eie sin egen bolig. Det bidrar til mindre formuesforskjeller, mindre ulikhet, trygge rammer og stabile bomiljøer. En undersøkelse fra Opinion (2023) viser at tre av fire boligeiere oppgir nettopp trygghet og forutsigbarhet som de viktigste grunnene til å eie bolig.

Men mange norske husholdninger sliter økonomisk på grunn av stadig økende bokostnader. Huseiernes bokostnadsindeks viser at i 2020-2025 har bokostnadene for landets boligeiere økt med nesten 90 prosent. En gjennomsnittlig husholdning vil i 2025 bruke 32 prosent av inntekten etter skatt på boligkostnader – opp fra 22 prosent i 2020. Landets boligeiere står også foran store energioppgraderinger i egen bolig, og skal rustes for å takle mer volatile strømpriser og økt nettleie.

Gode rammebetingelser, samt støtte- og tilskuddsordninger, blir avgjørende i tiden som kommer. Det er derfor viktig at statsbudsjettet bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for husholdningene. Huseierne mener dette gjøres best ved å:

• fortsatt sikre gode og forutsigbare statlige strømstøtteordninger som trygger husholdningene når energiprisen er høy.
• sikre at Enova har midler til å gi tilskudd som monner til husholdninger som setter i gang med energieffektivisering, og da særlig trinnvise og modne energitiltak som bytte av vinduer og etterisolering.
• vurdere flere alternativer, som å gi stimulans gjennom skatte- og avgiftslettelser i en tidsbegrenset periode, med midlertidig momsfritak for isolasjon, vinduer og dører.
• fortsette å kutte i elavgiften, for å sikre lav og lik sats hele året.
• ta hensyn til husholdningenes utfordringer med økende bokostnader i arbeidet med skatter, avgifter, støtte- og tilskuddsordninger.
• være åpen for justeringer i dagens strømstøtte som kan gi en bedre balanse mellom sikkerhet mot høye strømpriser og viktige insentiver til energieffektivisering.

Budsjettforslag 2026

Vi har et mål om null-utslippssamfunn til 2050 gjennom klimaloven. Regjeringens mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 og tilhørende handlingsplan, mangler i dag tilstrekkelig med målrettede virkemidler og tiltak. Samme gjelder Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 har ikke tilstrekkelige virkemidler for å nå disse målene.

Regjeringen kutter i bevilgningene til Enova, men foreslår samme nivå på bevilgningene på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg som i statsbudsjett for 2025. Regjeringen foreslår å bevilge 914 millioner kroner til energitiltak i bygg. 600 millioner kroner øremerkes til energitiltak i husholdninger gjennom Enova, og er forankret i Enovaavtalen for 2025-2028. 300 millioner fordeles via Husbankens tilskuddsordning til kommunale bygg.

Huseierne ønsker at man i stortingets behandling av budsjettet for 2026, jobber for en tilleggsbevilgning på 500 millioner kroner fordelt på post 50 (Enova) og post 60 (Husbanken). Enova hadde per 1. januar 2025 30,6 milliarder kroner til disposisjon, og vi ønsker en verbalmerknad som sikrer at minimum 1 milliard av Enova sine frie midler går til energitiltak i bygg i 2026. Dette kommer i tillegg til bevilgninger på post 50.

 

Strømstøtte

Da strømprisene økte voldsomt høsten og vinteren 2021, kom det raskt på plass en god strømstøtteordning som beskyttet norske husholdninger mot historisk høye strømpriser. Siden da er strømstøtteordningen justert flere ganger, og det har vært mange meninger om hvordan den best bør utformes. Det er likevel stor enighet om at vi trenger en strømstøtteordning som beskytter forbrukerne mot uhåndterbare strømpriser. Det skaper trygghet, ro og forutsigbarhet i økonomien. I tillegg til at det vil gi rom for at husholdningene har mulighet til å investere i viktige energitiltak hjemme.

Vi merker oss at regjeringen foreslår å øke terskelverdien til 77 øre/kWh uten mva for 2026. Dette er en justering på 2 øre/kWh, fra nåværende terskelverdi på 75 øre. Huseierne skjønner at dette er en årlig justering som tidligere, men minner om viktigheten av at terskelverdien oppfattes som rimelig med tanke på at den skal gi en sikkerhet for at forbrukerne ikke må betale uforholdsmessig mye for strømmen.

Huseierne minner komiteen om forslaget til justert strømstøtteordning som Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet for Huseierne og en rekke andre organisasjoner.

 

Norgespris

Fra 1. oktober har man også kunnet tegne Norgespris til 50 øre (inklusive moms). Tall fra Elhub viser at 813.444 husholdninger og 156.099 fritidsboliger har tegnet Norgespris. Det utgjør 30,6 prosent av husholdningene og 43,6 prosent av fritidsboligene. Sammen med strømstøtten som også skal vare til 2029, utgjør Norgespris en svært viktig rolle i å sikre lavere og mer stabile strømutgifter for husholdningene.

Strømstøtte og norgespris er ikke subsidier. Å omfordele statens ekstraordinære inntekter fra kraftsalg, sikrer en opplevelse av en rettferdig byrdefordeling i det grønne skiftet.

 

Bedre virkemidler må på plass

Energieffektivisering er en smart, enkel og konfliktfri måte å spare strøm. Energikommisjonen peker i sin rapport på at energieffektivisering ikke skjer av seg selv, og både SINTEF og FME ZEN anbefaler støtteordninger på rundt 4 - 5 milliarder kroner per år. Oppnåelse av klimamålene vil kreve tid og penger av boligeiere som må investere i viktige og riktige energitiltak, og derfor må virkemidlene skjerpes og spisses. Barrierene som oftest trekkes frem er manglende kunnskap, informasjon, økonomi og for dårlige støtteordninger.

Endringen av Enovas mandat og innføring av støtte til trinnvise tiltak med moden teknologi, har vært en riktig og viktig endring. Huseierne er fornøyd med nye støtteordninger til etterisolering og bytte av vinduer og dører, men Enovas programmer for eneboliger og småhus bør forsterkes ytterligere.

Statistikk fra Enova viser at det etter kun 8 uker med nye støtteordninger er gitt 121 millioner kroner i vedtatt støtte, på totalt 9.700 tildelte tilsagn. Legger vi den takten til grunn, bør totalpotten ligge på rundt 800 millioner for å møte interessen. 9.700 tilsagn på 8 uker vil bety 63.000 tilsagn på et år. Dette viser at det har vært stor interesse for de nye støtteordningene.

Legger man til de 197 millionene som er gitt i tidligere støtteordning, er vi totalt oppe i 318 millioner kroner så langt i 2025. Her er det rom for å øke støttesatsene.

Lavere elavgift

I 2025 er den alminnelige satsen på 9,79 øre per kWh fra januar til og med mars, og 16,93 øre resten av året. Det oppleves som forvirrende når elavgiften endres, og særlig når satsen ikke er lik i alle årets måneder. Regjeringen foreslår å redusere strømutgiftene til husholdninger ved å redusere elavgiften og få på plass en fast sats på 4,18 øre per kilowattime hele året. Det er forventet at en bolig med gjennomsnittlig strømforbruk sparer 900 kroner årlig, mens en typisk enebolig vil spare 1600 kroner årlig.

Elektrisitetsavgift, populært kalt elavgift, er en særavgift til statskassen. Den er først og fremst en fiskal avgift, altså er formålet med avgiften å skaffe staten inntekter. Huseierne mener avgiften ikke er egnet som miljø- og energipolitisk virkemiddel, og at dette heller bør løses gjennom økte insentiver og bedre tilskuddsordninger til energieffektivisering. Vi støtter derfor en fast sats, og gradvis reduksjon og utfasing av elavgiften.

Stortingets Energi- og miljøkomité

Fra       Energigass Norge (EGN)
v/ Geir A. Mo, direktør
Dato: 20. oktober 2025

Budsjettkapitler:

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet
Kap. 1410 Miljødirektoratet
Kap. 1420 Klimatiltak og miljøovervåking
Kap. 1441 Avfall og gjenvinning

Innledning

Energigass Norge takker for anledningen til å komme med innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026.
Vår vurdering er at Klima- og miljødepartementets budsjett mangler tiltak som kan omsette Stortingets vedtak om å øke norsk biogassproduksjon med 1 TWh årlig til praktisk politikk.

Departementet beskriver biogassens rolle, men følger ikke opp med virkemidler. Dette er uheldig både for klima, industri og verdiskaping.

Anbefalinger

1. Stortinget må be regjeringen konkretisere hvordan vedtaket om økt biogassproduksjon skal følges opp.
   Det finnes ingen finansiering, fremdriftsplan eller virkemiddelstrategi for å nå målet om +1 TWh i 2026.
   KLD bør pålegges å etablere en egen handlingsplan for biogass med mål, tidslinje og ansvarsdeling mellom departementene.
2. Sikre rask implementering av EUs fornybardirektiv (RED II) og kvotemarkedet for transport, bygg og deler av småskala industri (ETS 2).
   Dette er nødvendig for å sikre markedsadgang til EU, forutsigbare avgiftsregler og reell likebehandling av norskprodusert og importert biogass.
3. Biogass må gis en tydelig plass i klimapolitikken og sirkulærøkonomien.
   Biogass løser flere problemer samtidig – kutter utslipp, håndterer avfall og skaper verdier i distriktene.
   Departementet må inkludere biogass som en prioritert teknologi i sine klimaprogrammer for metanreduksjon og ressursgjenvinning.
4. Støtte til produksjon og infrastruktur må økes.
   Uten målrettet virkemiddelbruk vil investeringer i biogassanlegg og fyllestasjoner stoppe opp.
   Regjeringen bør gjenopprette midler til energiomlegging og biogassinfrastruktur i samarbeid med Enova.

 

Bakgrunn

Biogass er den eneste modne fornybare løsningen som kutter utslipp i transport, avfall og landbruk nå – ikke i 2035.
KLDs budsjett omtaler biogass positivt, men uten konkret handling. Det sies at “tiltak er under vurdering”, men uten tidsangivelse eller økonomiske rammer.

Dette skjer samtidig som Norge står overfor store klimaforpliktelser. En dobling av biogassproduksjonen i 2026 vil være både kostnadseffektivt og i tråd med Stortingets mål.
Departementet viser imidlertid en passiv tilnærming – det er verken forslag til støtteordninger, investeringsinsentiver eller regulatoriske tiltak som kan utløse denne veksten.

I motsetning til havvind, som omtales 181 ganger i Energidepartementets budsjett, er biogass omtalt som et sidepunkt i klimapolitikken. Det er en feilprioritering som svekker tempoet i utslippskuttene og overser potensialet i norsk sirkulær verdiskaping.

 

Biogass som industriell klimaløsning

Biogassnæringen foredler husdyrgjødsel, matavfall og slam til energi og biogjødsel – og representerer dermed både utslippskutt og næringsutvikling.
Flere planlagte prosjekter er nå satt på vent fordi virkemidlene uteblir.
Dette er ikke et teknologisk problem – det er et politisk prioriteringsproblem.

Biogass kan være karbonnegativ:

• Norsk strøm har en karbonintensitet (CI-score) på ca. 20 g CO₂/kWh.
• Norsk biogass ligger mellom 0 og –40 g CO₂/kWh.
  Det betyr at biogass fjerner utslipp, i motsetning til mange andre “fornybare” energikilder.

 

Oppsummering

Biogass er et umiddelbart virkemiddel for utslippskutt, avfallshåndtering og industriutvikling.
KLDs budsjett gir ingen nye virkemidler for å realisere Stortingets mål.
Energi- og miljøkomiteen bør derfor:

1. Kreve konkretisering av biogasshandlingsplanen.
2. Sikre rask implementering av RED II og ETS 2 for markedsadgang og likebehandling.
3. Gjeninnføre midler til energiomlegging i Enova.
4. Gi biogass en tydelig plass i de nasjonale klimaplanene.

 

 

Grønn Byggallianse er en næringspolitisk uavhengig og politisk nøytral medlemsorganisasjon som samler over 400 medlemmer fra hele verdikjeden innen bygg, anlegg og eiendom fra hele landet i både privat og offentlig sektor. Vårt oppdrag er å øke kompetansen i vår sektor om bærekraftige løsninger og tiltak, vise fram gode eksempler som kan inspirere til økt handling og påvirke rammebetingelser slik at bærekraft blir det selvfølgelige valget i vår sektor.

1. Dokumentavgiften: Likestill transformasjon av bygg til bolig med nybygg

I dag gis det fritak for dokumentavgift ved førstegangsoverføring av nyoppført bygning, ved at det kun betales avgift av salgsverdien av tomta. Fritaket for dokumentavgift skal bidra til å stimulere utbygging av nye boliger, og må ikke oppheves i en tid med høy kostnadsvekst for boligproduksjon og lav boligutbygging tross høyt vedvarende boligbehov.

I praksis fungerer dagens innretning på dokumentavgiften slik: Dersom en tomt består av eksisterende bygg og faste anlegg og alt rives og det bygges nytt, regnes kun avgift av salgsverdien av tomten ved tinglysning. Dersom 0,1 prosent eller mer bevares eller ombrukes, regnes det dokumentavgift på 2,5 prosent av verdien av hele tomten og bygget ved tinglysning. Dette er en medvirkende årsak til at blant annet konvertering av eiendom fra næring til boligformål ofte ikke er regningssvarende.

Fordi dagens innretting på dokumentavgiften gjør det mer regningssvarende å rive og bygge nytt, gir dokumentavgift ved transformasjonsprosjekter relativt lave inntekter for statskassen. Tallet på boliger som har blitt til gjennom ombygging var 2500 i 2017, men er nå redusert til 1200 boliger i 2023 ifølge SSB.

Dokumentavgiften må innrettes slik at den stimulerer til økt boligproduksjon og redusere riving gjennom å bygge om eksisterende bygninger til boligformål. Dette for å sikre mer bevaring av eksisterende bygningsmasse og redusere klimagassutslippene og ressursbruken i byggenæringen. Ved å fjerne unntaket for nyoppføring av bygg gir det ikke et slikt insentiv.

For å likestille transformasjon av bygg til bolig med nybygg foreslår vi en ny bestemmelse i stortingets årlige vedtak om fritak, som behandles i forbindelse med statsbudsjettet. Dette vil stimulere til mer bevaring og ombruk av eksisterende bygningsmasse og økt boligbygging, og vil ha begrenset negativt effekt på statens inntekter (provenyeffekt).  

Vi ber Stortinget vedta ny § 3a - Dokumentavgift ved konvertering til boligformål:

«Ved tinglysning av førstegangsoverføring av hjemmel til boligseksjon i allerede bebygd eiendom som ikke tidligere har vært tatt i bruk til boligformål, beregnes dokumentavgift av den enkelte seksjons forholdsmessige andel av salgsverdien av tomten.»

2. Utvid delingsordningen for lokalprodusert fornybar kraft i næringsområder til å inkludere generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder

Første juli i år kom det en nyhet som mange har ventet på: nå blir det mulig å dele fornybar kraft som er produsert på bygninger i næringsområder

Regjeringen skrev i sin pressemelding: Formålet med delingsordningen er å gi insentiv til etablering av ny, fornybar kraftproduksjon på allerede bebygd areal. Først og fremst i form av solcelleanlegg på taket på næringsbygg.

Selv om ny delingsordning for lokalprodusert kraft er svært gledelig, er det en detalj som gjør at ordningen ikke vil utløse det potensialet som er mulig og som trengs for å innfri behovet for rask tilgang til mer fornybar kraft: Ordningen vil ikke gjelde for generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder.

Ordlyden i forskriften er nå: En produsent kan kun dele kraft med målepunkt innenfor samme eiendom og nærliggende eiendommer dersom disse eiendommene inngår i et og samme næringsområde. Med næringsområde menes et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert, og omfatter næringsparker, industriparker og lignende hvor næringsvirksomheter samarbeider, har fellesfunksjoner og deler infrastruktur. Næringsområde omfatter ikke generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder. Delingen skal registreres per målepunkt-ID.

Ifølge Multiconsultrapporten «Norsk Solkraft 2022 – Innenlands og eksport (2022)» er det totale potensialet for solkraft på tak på yrkesbygg på 22 TWh/år. Dersom vegg inkluderes, øker potensialet til 27 TWh/år. NVE har vurdert hvilke virkemidler som kan stimulere til at Stortingets mål om 8 TWh kan nås. For yrkesbygg trekker de frem delingsordning. NVE skriver i sitt notat av februar 2024 «NVEs svar på oppdrag om solkraft og annen lokal energiproduksjon»: ...delingsløsningen kan gi insentiver til å bygge flere og større solkraftanlegg på yrkesbygg. Dette fordi grensen for hvilke anlegg som produsert kraft kan deles fra øker fra 1 til 5 MW installert effekt. Samtidig vil det bli mulig å dele kraft med flere, på tvers av eiendomsgrenser (ss 12-13).

Den nye delingsordningen tilpasset næringsområder skal tre i kraft 1. januar 2026. Vi mener det er viktig å sende en beskjed fra Stortinget om at den nye delingsordningen også må inkludere næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder for å realisere det fulle potensialet for kraftproduksjon fra næringsbygg, i tråd med NVEs vurderinger.

Vi ber Stortinget om å fatte følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen innen 2028 om å evaluere delingsordningen tilpasset næringsområder med hensikt å inkludere næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder

3. Innfør minstekrav i offentlige anskaffelser for grønne leiekontrakter i statlige, fylkeskommunale og kommunale leieavtaler med private byggeiere

Stat, kommuner og fylkeskommuner er en betydelig leietaker i markedet for næringsbygg over hele landet. Tilbakemeldingen fra våre eiendomsmedlemmer er at offentlige leietakere svært sjelden etterspør miljøsertifiserte bygg eller bygg med høy energikarakter. Dermed svekkes insentivene for private byggeiere til å investere i energi- og miljøtiltak.

Gitt forskriftsendring om å vektlegge miljø og klima i offentlige anskaffelser, og offentlig sektors rolle i å stimulere til en grønn omstilling i eiendomssektoren, bør dette endres. Staten, fylkeskommuner og kommuner kan for eksempel anvende leiekontrakter som krever at lokaler de skal leie skal være miljøsertifiserte og oppfylle et sett med minimumskrav, eller ha oppnådd en minimumskarakter i energimerkeordningen. For nyere bygg bør leieavtalen kreve energikarakter A og for eldre bygg bør disse ha minimum energikarakter C. Leiekontrakter med energikarakter er også i tråd med energikommisjonens anbefaling. Årsaken til at C er tilstrekkelig for eldre bygg er for å unngå riving, da det med dagens bygningstekniske regler er krevende å innfri høyere energikarakter. BREEAM-Nor-In-Use er en miljøsertifiseringsordning som vektlegger energieffektiv drift og som offentlige virksomheter også bør etterspørre. 

I dag er det et lovkrav at bygninger som brukes av offentlige myndigheter har en energiattest. Det er derimot ikke et krav om minimumskrav på attesten. Standardiserte krav vil også være en forenkling både for innkjøper og leverandør.

Vi ber Stortinget om å fatte følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen om å innføre krav i alle offentlige anbud om minimum energikarakter A i nyere bygg og minimum energikarakter C i eldre bygg når offentlige virksomheter skal inngå leieavtale for kontorer.

Høringsinnspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet 2026

Tema: Styrking av arbeidet med Oslofjorden, natursats og klima – Kapittel 1420 (poster 21, 31, 60, 61, 78, 80)

Oslofjorden – helhetlig innsats og forutsigbar finansiering
Det er positivt at regjeringen foreslår 85 millioner kroner til tiltak for Oslofjorden (kap. 1420 postene 21, 78 og 80), herunder til naturrestaurering, styrket avløpsarbeid og nitrogenfjerning. Men oppfølgingen må være langsiktig og forutsigbar. Flere av tiltakene er engangsbevilgninger uten garanti for videreføring. For å sikre varig effekt må det etableres en flerårig tilskuddsramme for Oslofjordens nedbørsfelt, inkludert midler til kommunale og fylkeskommunale vannområder.  

Det er særlig behov for økte midler til:

• Restaurering av våtmark, elver og kantsoner.
• Oppfølging av lokale tiltaksplaner for avløp og landbruk.
• Overvåking av vannkvalitet og biologisk mangfold.
• Samordning av tiltak mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige etater

Behov for økt statlig satsing på renseanlegg
En vesentlig årsak til den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden er utslipp av næringsstoffer og organisk materiale fra både kommunale og private avløpsanlegg. Mange eksisterende renseanlegg er underdimensjonerte eller foreldet, og nye krav til nitrogenfjerning vil kreve omfattende investeringer.
Stortinget bør derfor etablere en statlig investeringsordning for bygging og oppgradering av renseanlegg, etter modell av tidligere ordninger for vann- og avløpsinfrastruktur.

Akershus fylkeskommune vil spesielt understreke behovet for at staten bidrar til realiseringen av et felles renseanlegg for kommunene i ytre Oslofjord på Tofte i Asker.

Behov for økte midler til kommunal og regional innsats
Kommunene og fylkeskommunene er sentrale aktører i arbeidet med å forbedre vannmiljøet og redusere utslipp fra avløp og landbruk. Tilskuddsordningen Natursats (kap. 1420 post 60) er et viktig virkemiddel for å bygge kompetanse og gjennomføre tiltak for naturmangfold i kommunene. Til tross for økende behov foreslås ordningen redusert med 3,4 millioner kroner i 2026. Dette står i skarp kontrast til den nasjonale målsettingen om å restaurere 30 % av forringet natur og verne 30 % av arealet innen 2030.

Det foreslås at Stortinget reverserer reduksjonen i post 60 og øker bevilgningen betydelig, slik at kommunene får reell kapasitet til å gjennomføre naturregnskap, sikre naturmangfold og følge opp arealnøytralitet.

Klimasats og klimatilpasning
Kapittel 1420 post 61 viderefører Klimasats til 2030, men rammen for nye tilsagn er redusert sammenlignet med tidligere år. Samtidig styrkes ordningen for klimatilpasning med beskjedne 5 millioner kroner. Gitt de økende klimaendringene og behovet for lokale klimatiltak, foreslås det at Stortinget øker bevilgningene til post 61 og sikrer stabile midler for kommunenes arbeid med både utslippskutt og klimatilpasning.

Enova
Tilskuddet til Kapittel 1428 Enova foreslås redusert i 2026. Enova er et sentralt virkemiddel for å kutte utslipp og drive fram teknologiutvikling i transportsektoren. Regjeringens forslag om å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 milliarder kroner fra 2025 til 2026 vil begrense muligheten til å oppnå nødvendig tempo i energiomstillingen. For å nå klimamålene og redusere utslippene fra transportsektoren må Enova få styrket ramme og bli satt i stand til å støtte utslippsfrie løsninger for varetransport og tungtransport.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs representerer den kommunalt eide avfallsbransjen i hele landet. Våre medlemmer sørger for innsamling, sortering og behandling av husholdningsavfall for alle landets innbyggere. De er avgjørende for å nå Norges mål om økt materialgjenvinning, reduserte klimautslipp og utvikling av en sirkulær økonomi.

Et økende gap mellom mål og virkemidler

Vi støtter regjeringens ambisjon om grønn og sirkulær omstilling, men påpeker at virkemiddelapparatet i praksis ikke treffer kommunalt eide selskaper.

Kommunale avfallsselskaper står midt i den praktiske gjennomføringen av sirkulær omstilling. Nye krav til utsortering av plast, matavfall og tekstiler krever store investeringer i anlegg og teknologi. Vi er pekt på som sentrale i omstillingen til en sirkulær økonomi.

Den kommunalt eide avfallsbransjen er en viktig del av infrastrukturen for næringsutvikling i Norge. Bedrifter i hele landet er avhengige av velfungerende avfallsløsninger for å kunne drive, utvide og oppfylle krav til miljø og ressursbruk. Uten solide kommunale selskaper som sikrer håndtering og gjenvinning lokalt, mister næringslivet både forutsigbarhet og konkurransekraft – særlig i distriktene. I tillegg bidrar kommunale avfallsbedrifter med viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene.
Ifølge Menon Economics vil investeringene i kommunal avfallsinfrastruktur alene koste mellom 1,1 og 2,2 milliarder kroner årlig de neste ti årene.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet, gjennom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, er ikke tilgjengelig for de kommunale avfallsselskapene. Det undergraver statens forpliktelser til å nå utsorteringsmålene. Klimasats, den ordningen som er tilgjengelig for kommuner, foreslås kuttet.

Konsekvensen er og blir at innbyggeren blir sittende med regningen for disse milliardene som må investeres for at Norge skal kunne nå kravene som pålegges kommunene – gjennom avfallsgebyret.

Vi ber Stortinget om å etterspørre en utredning som ser på mulighetsrommet for finansieringsmidler for infrastruktur som må bygges for å støtte oppunder den sirkulære økonomien, uavhengig av eierskap og sektor.

Produsentansvar

Mangelfulle produsentansvarsordninger legger årlig milliardkostnader på kommunene (og dermed innbyggerne gjennom avfallsgebyret) - i stedet for å gi produsenter og importører et insitament til å lage produkter som kan gjenbrukes og gjenvinnes. Når produsentene ikke må betale for å lage produkter som lett lar seg utsortere og materialgjenvinne, så fortsetter de som før.

I Sverige har Naturvårdsverket tatt ansvar for å beregne kostnadene som skal dekkes av produsenter for det de setter ut i markedet, og det produsentansvaret skal betale til kommunene. Det bør også Miljødirektoratet gjøre, men de mener i dag det heller skal forhandles om kostnadene. Dermed brytes regelverket for selvkost, og produsentene subsidieres over gebyret til innbyggerne. 

Den kommunalt eide avfallsbransjen er en bærebjelke i den sirkulære økonomien. Våre selskaper er klare til å levere i overgangen til en mer sirkulær økonomi, men for å lykkes må staten stille opp med virkemidler som også omfatter det offentlige næringslivet.

Vi foreslår at Stortinget ber regjeringen instruere Miljødirektoratet om å ta en tydeligere rolle i forvaltningen av produsentansvaret. Konkret må direktoratet gjennomføre kostnadsberegningene for hva produsentene skal betale for ordningene, og hva som skal betales til kommunene for arbeidet de faktisk utfører.

De viktigste sakene for Norsk Industri for å sikre industriens konkurransekraft er markedsadgang, tilgang på rimelig kraft og nett, redusert skattenivå for norsk eierskap og nye investeringer, tilgang på kompetent arbeidskraft og gode rammebetingelser som sikrer norsk industrivirksomhet og arbeidsplasser. Mange av våre medlemsbedrifter er i prosessindustri eller offshore, og dette er store virksomheter med langsiktige investeringer og planleggingsbehov. Dermed er brå endringer i rammevilkår noe som må unngås. Tiltak under disse områdene vil gjenspeiles i våre innspill til de ulike stortingskomiteene.

Kraft og nett (Kap. 1820, post 1)

Norsk Industri ønsker en plan med tydelige prioriteringer for å sikre rask fremdrift for kraftproduksjon og nettinvesteringer, slik at industriens viktigste konkurransefordel kan sikres fremover. Vi ønsker at det bygges mer vindkraft på land, havvind, sol og vannkraft så raskt som mulig. Vi vil også presisere at leverandører innen nett og kraftproduksjon er sentrale for beredskap og energisikkerhet.

Norsk Industri mener det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til digitalisering med 37,5 mill. kroner for å sikre raskere konsesjonsbehandling.

CO₂-kompensasjonsordningen (Kap. 1420, post 54/74)

Regjeringen følger opp avtalen med industrien om CO₂-kompensasjon, og foreslår en bevilgning i tråd med enigheten, på 7,3 milliarder i 2026. Norsk Industri understreker viktigheten av denne refusjonsordningen for karbonprispåslaget i kraftprisen for kraftforedlende industri.

Karbonfangst, -bruk og -lagring (Kap. 1850, post 50/70/71/72)

Regjeringen foreslår bevilgning til CCS på 2,154 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,9 mrd. kroner til Langskip, 105 mill. kroner til Gassnova for teknologiutvikling og kompetanseoppbygging, 80 mill. kroner til Fond for CO₂-håndtering og 69 mill. kroner til Technology Centre Mongstad (TCM). Det er meget positivt at det nå er etablert fangst, transport og lagring av CO₂ i full skala, men det er mange punktutslipp i industrien og manglende infrastruktur for større norske volumer fremover.

Regjeringen har mottatt kunnskapsgrunnlag fra Gassnova, Enova og Miljødirektoratet om midlertidige virkemidler for å redusere barrierer og markedssvikt i CCS-verdikjeden. Gassnova har også fått i oppdrag å utarbeide et veikart for hvordan CO₂-håndtering kan bidra til reduserte utslipp fra landbasert industri og avfallsforbrenning mot 2050. Basert på disse kunnskapsgrunnlagene varsler regjeringen at den i budsjettet for 2027 vil legge frem en ordning med rett til et fast tilskudd per tonn CO₂ for negative utslipp (fangst av biogene utslipp eller CO₂-fangst fra atmosfæren).

Regjeringen legger ikke fram noen ordning for finansiering av karbonfangst i industrien i dette budsjettet. Norsk Industri synes det er skuffende, og det er ikke i tråd med det som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2025.

Norsk Industri ber derfor om at Stortinget gjør følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen opprette en ordning som sikrer utrulling av karbonfangst i industrien innen 1. juli 2026. Dette vil sikre at industrien reduserer sine utslipp kraftig samtidig som konkurransekraften opprettholdes."

Virkemiddelapparatet

Virkemiddelapparatet må stimulere til økt konkurransekraft for norsk industri. Det er bra at det er fokus på teknologiutvikling og innovasjon, men for å videreutvikle norsk industri er skalering fra pilot- til fullskalaprosjekter avgjørende.

Enova (Kap. 1428, post 50)

Bevilgningen til Enova er foreslått redusert med ca. 1,9 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Av dette er 1 mrd. kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor. Redusert Enova-støtte kan føre til færre prosjekter, lavere innovasjon og svekket konkurranseevne for norsk industri. Norsk Industri er opptatt av å sikre gode vilkår for å gjennomføre utslippskutt i kvotepliktig sektor. Det er i industrien de virkelig store kuttene kan tas for å redusere utslippene. Dersom støtten til moden teknologi i kvotepliktig sektor blir nedprioritert, vil det påvirke tempoet i utslippskuttene. Kuttforslaget fjerner i realiteten et vedtak i budsjettforhandlingene for inneværende år. En forsert innsats for CO₂-reduksjon i industrien bidrar til økt konkurransekraft og verdiskaping i Norge. Norsk Industri vil anbefale Stortinget å vurdere innretningen på dette kuttet.

Veien til helelektrisk går gjennom hybridløsninger for tunge kjøretøy

Det er bra at Enova fortsatt skal prioritere støtteordninger for tunge nullutslippskjøretøy og underveislading for disse kjøretøyene, men det er viktig at signalet om strammere prioriteringer ikke senker innfasingshastigheten for disse kjøretøyene og den nødvendige ladeinfrastrukturen. Norsk Industri mener samtidig at tunge hybrid-kjøretøy også bør vurderes å inkluderes i ordningen. Vi ber Stortinget gjøre følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen påse at tunge elhybridkjøretøy også inngår i Enovas støtteordninger for å redusere utslipp fra tungtransport, anleggsmaskiner, utrykningskjøretøy og lignende."

Norwegian Energy Partners (NORWEP) (Kap. 1850, post 75)

Over 30% av leverandørindustriens omsetning er i dag eksport og internasjonalt salg. Aktivitetsnivået og leverandørindustriens ordrereserver mot norsk sokkel vil falle raskt i løpet 2026. Da blir det internasjonale markedet spesielt viktig for opprettholdelse av kompetanse, ressurser, verdiskaping og sysselsetting, og det er bra at posten foreslås styrket for 2026.

CO₂-avgift for bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, mv. (Kap. 5543, post 70)

Norsk Industri ber Stortinget droppe avgiftsvedtaket som gir Finansdepartementet adgang til å innføre CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon utenfor kvotestystemet. Dette vedtaket skaper stor usikkerhet for bedrifter som porselensprodusenten Figgjo, bildelprodusenten Benteler, metallprodusenten Speira i Holmestrand for å neven noen. Her er det heller ikke budsjettert med inntekter.

CO₂-avgift for avfallsforbrenning (Kap. 5543, post 70)

Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig - og ikke kvotepliktig avfallsforbrenning bør prises likt. Vi mener derfor at all avfallsforbrenning bør innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig. Videre mener vi at fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig, da klimagassutslipp fra kvotepliktig industri allerede prises gjennom EUs kvotemarked. Norsk Industri støtter at det for 2026 ikke gjøres noen endringer i CO₂-avgiften på avfallsforbrenning utover prisjustering, slik at konkurranseevnen til norske avfallsforbrenningsanlegg ivaretas. 

Norske Paxsters el-varebiler må omfattes av det foreslåtte fritaket for trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler (Kap. 5536, post 72)

Regjeringen foreslår at lette varebiler får fritak for trafikkforsikringsavgift. Svakheten ved forslaget er at de letteste varebilene ikke omfattes av fritaket fordi de er å anse som mopeder eller lette motorsykler.

Et eksempel er norske Paxster, som åpnet ny fabrikk i Sarpsborg før sommeren. Deres små el-varebiler, som mange kjenner fra bybildet, havner i Avgiftsgruppe D "motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge" med fortsatt avgift fordi Paxsters biler klassifiseres som "L6bu" som er moped, eller "L7e" som er 4 hjuls motorsykkel.

Paxsters el-varebiler er lettere og mer miljøvennlige enn personkjøretøyvarebiler som får slippe avgift. Regjeringens forslag gir følgelig den norske produsenten en ulempe i konkurransen. Det mener vi Stortinget må rette opp i.

Norsk Industri ber Stortinget foreslå en ny Avgiftsgruppe h for elektriske motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge i til stortingsvedtak om avgift på trafikkforsikringer for 2026, som også får 0 i trafikkforsikringsavgift fra 1. mars 2026. (Avgiftsvedtaket finnes på side 350 i Prop. 1 LS.)

KFUK-KFUM Norge takker for muligheten til å kommentere på Statsbudsjettet og komme med innspill til Energi- og miljøkomiteen. 

KFUK-KFUM Norge er en barne- og ungdomsorganisasjon som engasjerer ca 50 000 barn og unge i Norge, vi er del av de to store verdensbevegelsene World YMCA og World YWCA. Sammen når vi nesten 100 millioner unge i 120 land. Klimaendringene truer unge menneskers livsgrunnlag og fremtid, og mangel på politisk handlekraft truer unge menneskers fremtidstro og tilliten til dere som er våre valgte ledere.  

Statsbudsjettet for 2025 senker ambisjonene for klimapolitikken nok en gang. Det er ingen nye klimatiltak som kutter store utslipp. I en tid hvor FN er under press fra mange nasjoner er det skuffende å se hvordan Norge i stor grad følger opp FNs bærekraftsmål og øvrige internasjonale avtaler i fine ord, mer enn i handling og tilhørende penger. 

Vårt høringsinnspill knytter seg til de sektorovergripende kapitlene knyttet til FNs bærekraftsmål (Kap 8.4 FNs bærekraftsmål fra miljø og klimadepartementet og kap 6.4 FNs bærekraftsmål fra energidepartementet). 

Årets statsbudsjett viser at gapet mellom mål og handling i klimapolitikken mer enn dobles fram mot 2030. I fjor var gapet på 5,4 millioner tonn CO2. I årets prognoser er gapet på over 13 millioner tonn CO2. De nye prognosene for 2030 viser at regjeringen styrer mot et reelt klimakutt på 26 prosent (Fremtiden i våre hender).

I sitt utkast til statsbudsjett skriver Klima og miljødepartementet;
“Klimaendringene er en alvorlig trussel mot samfunnssikkerheten nasjonalt og for stabilitet i verden. Hyppigere og mer langvarige ekstreme hendelser, blant annet styrtregn og hetebølger, fører til tørke, flom og skogbranner. Det truer liv, helse og matsikkerhet, ødelegger kritisk infrastruktur, sender folk på flukt fra hjemmene sine og forsterker og forverrer underliggende årsaker til konflikter.

FNs klimapanel slo i 2023 fast at den globale menneskeskapte oppvarmingen har oversteget 1,1 grader over førindustrielt nivå (1850–1900). I en nyere oppdatering er den globale menneskeskapte oppvarmingen på 1,24 grader. 2024 var isolert sett det varmeste året som noensinne er målt. Atmosfæren hadde det høyeste innholdet av CO2 på 2 millioner år, og den høyeste konsentrasjonen av metan på 800 000 år.”

KFUK-KFUM Norge vil minne Stortingskomiteen på de forpliktelser vi har inngått: 
Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.
Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 70-75 pst. i 2035 sammenlignet med nivået i 1990.
Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.
Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030.

Dette forplikter, ikke bare i ord, men i handling på at klimamålene nås. 

KFUK-KFUM ser det derfor som alarmerende, urovekkende og dypt problematisk at i «en
eksistensiell krise med planetariske omfang som angår alle former for liv og helsen til
planeten vår» (ICJ, 2025) har regjeringen lagt frem et statsbudsjett med blant annet disse
budsjettpostene:
- kutte 1,9 milliarder i støtten til grønn omstilling
- Kutt i klimafinansiering med over 500 millioner 
- legge opp til massive kvotekjøp i utlandet, framfor rettferdige og reelle
utslippskutt i Norge som vil skape grønne arbeidsplasser

Samlet sett finner vi ikke handling i fremlagt forslag til statsbudsjett, som tar oss i retning av de mål og ambisjoner som er satt, både gjennom internasjonale avtaler og regulert i norsk lov. 

KFUK-KFUM Norge krever at Stortinget tar sine egne forpliktelser på alvor og nå staker ut en ambisiøs vei for for hvordan barn og unge kan ha håp for i morgen -  i møte med en klimatrussel som er helt reell. 

Øivind Mehl Landmark 
Generalsekretær 
KFUK-KFUM Norge

Kirkens Nødhjelp takker Energi- og Miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.    

Norges internasjonale klimafinansiering må være addisjonell  
Kirkens Nødhjelp ser med bekymring på hvordan klimafinansieringen spiser seg inn i bistandsbudsjettene verden over, på bekostning av andre utviklingshensyn.   

Våre forpliktelser til å bidra med klimafinansiering under Parisavtalen kan ikke brukes som argument for å vri bistandspenger vekk fra andre utviklingsformål. Dette er ikke i tråd med forpliktelsen om addisjonalitet i klimakonvensjonen – som innebærer at klimafinansiering ikke skal gis istedenfor, men i tillegg til bistandsforpliktelser. Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

- Sikre at Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent av BNI til bistand.  

Klimafinansieringen må trappes opp 

På klimatoppmøtet COP29 i Baku ble verdens land enige om et nytt klimafinansieringsmål på 300 milliarder dollar årlig til utviklingsland innen 2035, mot det forrige målet på 100 milliarder. Stockholm Environmental Institute har tidligere beregnet Norges rettferdige klimafinansieringsbidrag under Parisavtalen skal være på minst 65 milliarder kroner årlig frem til 2030. I dette budsjettforslaget reduserer regjeringen den offentlige klimafinansieringen betydelig, blant annet ved å kutte 700 millioner i matsikkerhet under kapittel 162, post 71.  

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal sette et nytt klimafinansieringsmål (vedtak 981). Kirkens Nødhjelp mener at dette bør komme i form av en opptrappingsplan som reflekterer den globale enigheten om å tredoble klimafinansieringen, og Norges rettferdige andel av Parisavtalens mål. Målet bør inneholde undermål for privat og offentlig finansiering, samt spesifisere andelen av finansieringen som går til klimatilpasning, utslippskutt og tap og skade. Opptrappingen bør reflekteres i statsbudsjettet for 2026, og meldes inn til FN som del av Norges nasjonalt bestemte bidrag til Parisavtalen, klimamålet for 2035. 

Utviklingsland har behov for mer støtte både til å tilpasse seg klimaendringene, og å takle konsekvensene av klimakrisen. I 2024 bevilget regjeringen 270 millioner til det nyopprettede fondet for tap og skade under Parisavtalen. Kirkens Nødhjelp mener Norge i 2026 må bevilge en betydelig sum, i tråd med behov og Norges rettferdige andel, til både fondet for tap og skade og FNs klimatilpasningsfond.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

- Be regjeringen om å lage en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansieringen for 2026 

- Be regjeringen lage en opptrappingsplan for Norges samlede klimafinansiering, med separate mål for offentlig og privat klimafinansiering, samt med tydelige mål for fordelingen av midler til utslippskutt, tilpasning og tap og skade 

- Øke bevilgningen til FNs tilpasningsfond og fondet for tap og skade 

Oppskalering av Klimainvesteringsfondet 

Det er behov for kraftig oppskalering av fornybare investeringer i utviklingsland. Samtidig kan ikke denne satsingen gå på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand til de minst utviklede landene. Klimainvesteringsfondet investerer på markedsmessige vilkår med en forventet avkastning som tilsvarer risikoen. Derfor bør alle statens overføringer til fondet føres under strek i budsjettet, altså bør også tapsavsetningen føres under strek.  

I juni vedtok flertallet på Stortinget å oppskalere Norfunds klimainvesteringsfond (vedtak 984). Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

- Øke kapitalinnskuddet til klimainvesteringsfondet (kap 162, post 91) i tråd med Stortingets vedtak. 

- Føre overføringene til Klimainvesteringsfondet i tillegg til 1 prosent av BNI til bistand. 

Grønn garantiordning – risikoen og kostnadene må ikke legges på verdens fattige  
Tilrettelegging for fornybarinvesteringer i lav- og mellominntektsland er svært viktig både for utviklings- og klimaformål. Den grønne garantiordningen slik regjeringen legger opp til, har derimot flere elementer vi ønsker å advare mot. (Kap. 162, Post 72)  

Regjeringen har satt en maksgrense på 30% av garantivolumet som kan gå til lavinntektsland. Dette understreker behovet for at garantiordningen bør tas ut av bistanden, og hører hjemme under andre poster på statsbudsjettet. Samtidig mener vi at flere investeringer i lavinntektsland bør være et mål i seg selv. 

Kirkens Nødhjelp mener det er viktig at det ikke legges opp til at mottakerland må stille motpartsgarantier. Risikoen må utelukkende deles mellom Norge og den profesjonelle parten – garantimottakeren. Dette er viktig for å ikke bidra til å forsterke gjeldskriser mange utviklingsland allerede står i. Det må stilles strenge krav til menneskerettigheter, natur og hensyn til lokale forhold i gjennomføringen av ordningen.  

Forslaget til garantiordning slik den nå foreligger er ikke godt innrettet for verdens fattige. Vi kan ikke la de betale vår klimaregning ved å ta disse pengene fra bistanden. Kirkens Nødhjelp ber komiteen: 

- Sikre at tapsavsetningen ikke tas innenfor 1 prosent av BNI til bistand   

- Sikre at eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene i ordningen ikke dekkes over bistandsbudsjettet.   

- Be regjeringen fjerne maksgrensen på andelen av garantivolument som kan gå til lavinntektsland, og øke investeringene i de minst utviklede landene 

Mangel på tilstrekkelige klimatiltak 
I Regjeringens klimastatus og -plan ser vi at gapet mellom utslippskuttene regjeringen har forpliktet seg til, og utslippskuttene regjeringen planlegger for, øker. Regjeringen må innføre tilstrekkelig klimapolitikk i tråd med klimamålene for 2030, 2035 og 2050.  

Det er bra at Regjeringen foreslår en videre opptrapping av CO2-avgiften fram mot 2035. Samtidig bør Norge også ta ansvar for sine eksporterte og importerte utslipp som foregår utenfor Norge, som forbrenning av norsk olje eller produksjon av norske forbruksvarer i utenlandske fabrikker. I tråd med klimautvalget 2050 sine anbefalinger, bør regjeringen utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsproduksjon. Kirkens Nødhjelp mener regjeringen også bør innføre en ny produksjonsavgift på olje og gass som kan framskynde omstillingen bort fra fossil energi.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen: 

- Be regjeringen innføre tilstrekkelige klimatiltak som når omstillingsmålet i Hurdalsplattformen på 55% utslippskutt innen 2030 

- Be regjeringen utarbeide en plan for sluttfasen av norsk petroleumspolitikk 

- Be regjeringen innføre en produksjonsavgift på norsk olje og gass 

 Bakgrunn

Besteforeldrenes klimaaksjon arbeider for å redusere CO₂-utslipp og sikre at kommende generasjoner arver en klode i bedre stand. I lys av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ønsker vi å fremme endringsforslag til Klima- og miljødepartementets budsjett. Forslagene skal bidra til raske, varige utslippskutt og styrke naturens rolle som karbonlager. Vi mener også at Norge på sikt bør ha en ambisjon om å gi vår rettferdige årlige andel til internasjonal klimafinansisering med 0,25% av oljefondet.

Foreslåtte budsjettendringer for 2026

Tiltak: Gjenopprett Enova Kap./post 1428/50 Endring (mill. kr) +1800
Begrunnelse: Reverser kutt i Enova. Regjeringen erkjenner at reduksjonen kan gi høyere utslipp. Økt støtte gir raskere kutt i industri og transport.

Tiltak: Styrk Klimasats Kap./post 1420/61 Endring (mill. kr) +750
Begrunnelse: Kommunale tiltak gir lave kostnader per tonn CO₂ og raske resultater. Programmet er overtegnet og svært effektivt.

Tiltak: Reverser kutt i skogvern Kap./post 1420/32 Endring (mill. kr) +200
Begrunnelse: Karbonopptaket i norsk natur er redusert med ~40 %. Skogvern er nødvendig for langsiktig karbonlagring og biologisk mangfold.

Tiltak: Naturrestaurering (våtmark, sjøgress, myr) Kap./post 1420/80 Endring (mill. kr) +300
Begrunnelse: Naturbaserte løsninger gir karbonbinding og klimatilpasning samtidig.

Tiltak: Energieffektivisering i bygg (kommunale bygg-løft) Kap./post 1420/21 Endring (mill. kr) +300
Begrunnelse: Energieffektivisering frigjør 10–15 TWh strøm innen 2030 og kutter indirekte utslipp. Offentlige bygg er raske å oppgradere.

Tiltak: Redusér kvotekjøp Internasjonale tiltak Endring (mill. kr)  -5 000
Begrunnelse: Flytt midler fra kvotekjøp til innenlandske tiltak som gir reelle, målbare utslippskutt.

Netto endring: -1 350 mill. kr på utgiftssiden i 2026 (kan helfinansieres innenfor KLD ved reduksjon i kvotekjøp).

Forventede klimaeffekter

• Gjenopprettet Enova gir utslippsreduksjoner i industri og transport fra 2027.
  • Klimasats x4 utløser flere hundre kommunale prosjekter med lav kostnad per tonn CO₂.
  • Skogvern og naturrestaurering stabiliserer karbonlager for kommende generasjoner.
  • Energieffektivisering frigjør strøm som kan brukes til elektrifisering og kutter behov for ny kraftutbygging.
  • Redusert kvotekjøp gir mer varige, innenlandske utslippskutt.

Hovedbegrunnelser

• «I stedet for å kjøpe oss fri, vil vi bygge oss fri.»
  • «Regjeringen skriver selv at kutt i Enova kan gi høyere utslipp – la oss snu det!»
  • «Kommunene leverer raske kutt når rammen er der.»
  • «Karbonopptaket i norsk natur stuper – skogvern og restaurering er trygg arv til barnebarna.»

Kontakt

Besteforeldrenes klimaaksjon
E-post: lasse.heimdal@besteforeldrene.no
Nettside: www.besteforeldreaksjonen.no

Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor. Vi har over 177 000 medlemmer og organiserer innen industrien, byggebransjen, hotell- og restaurant, transport og innen bilbransjen, i tillegg til mange andre bransjer i privat sektor. 

Fellesforbundet er opptatt av at Norge får mer fornybar kraft, et bedre strømnett, mer effektivt energiforbruk og økt satsing på utslippsfrie energiformer. For at vi skal nå våre klimamål og utvikle industri og næringsliv videre, må det produseres langt mer fornybar kraft og nett – utviklingen går i dag altfor sakte.

Det er i denne sammenheng positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til NVE for å behandle konsesjoner raskere. At kommunene får større inntekter fra lokale vindkraftverk, kan også bidra til både økt aksept, kompetanse og kapasitet i behandlingen av nye lokale kraftprosjekter. Fellesforbundet er derimot kritisk til kuttene som gjøres i det næringsrettede virkemiddelapparatet, og spesielt til kuttene i Enova, som gjennom ulike virkemidler bidrar til utslippsreduserende tiltak og støtte til energi- og klimateknologi.

Norgespris og strømstøtteordningen er viktige tiltak som skjermer husholdningene for store variasjoner i strømprisen. Fellesforbundet vil likevel understreke at disse ikke løser utfordringene med strømprisen for industrien.

Når det gjelder olje- og gasspolitikken, mener Fellesforbundet at Norge skal være verdensledende på lave utslipp. Elektrifisering av sokkelen må i størst mulig grad baseres på havvind, slik at fastlandsindustrien ikke svekkes. Myndighetene må sørge for samordnede planer for kostnadseffektiv elektrifisering og stå fast ved allerede vedtatte rammevilkår. Uforutsigbarheten som flere partier har lagt opp til rundt elektrifisering av sokkelen, vil kunne svekke både tilliten og investeringene til Norge.

Fellesforbundet forventer at 26. konsesjonsrunde gjennomføres som planlagt. Dette er viktig for å sikre nye oppdrag til leverandørindustrien og bevare arbeidsplasser langs kysten, samtidig som Norge opprettholder rollen som en stabil energileverandør til Europa. Dette må skje samtidig som vi øker tempoet i utviklingen av havvind. En sterk nasjonal satsing vil bygge videre på kompetansen i olje- og gassnæringen, maritim sektor og fornybarindustrien, og gi nye verdikjeder, eksportmuligheter og langsiktige arbeidsplasser.

Kraftpolitikken, klimamålene og industripolitikken må ses i sammenheng. Skal vi lykkes med omstillingen, må virkemiddelapparatet bidra både til teknologiutvikling og til at industrien kan ta i bruk løsninger som kutter utslipp og styrker konkurransekraften.

Fellesforbundet vil på bakgrunn av dette peke på følgende prioriteringer:

• Bygge ut mer fornybar kraft og nett

Norsk industri er helt avhengig av trygg og rimelig tilgang på strøm for å kunne konkurrere internasjonalt og skape verdier i Norge. For å møte det økende behovet må både kraftproduksjon, nettkapasitet og energieffektivisering bygges ut raskere. Uten nok kraft og et robust strømnett vil både husholdninger og bedrifter oppleve økte kostnader og redusert forutsigbarhet. Tilgang på stabil kraft er også en forutsetning for at industrien skal kunne inngå langsiktige fastprisavtaler som sikrer konkurransekraft mot andre land. Derfor må regjeringen følge opp med konkrete tiltak som styrker både produksjon, nett og energisparing i årene fremover.

• Enova

Enova er et helt sentralt virkemiddel for å få til omstilling og utslippskutt på en rekke områder. Investeringene som må til for å omstille næringslivet er enorme, og drahjelp i en startfase er avgjørende for å få det til. Å svekke Enova med ¼ del av deres totale budsjett, betyr i praksis å svekke norsk industris muligheter til å kutte utslipp – og dermed også dens konkurransekraft. 

Det er viktig å understreke at Enova fra 1. januar 2025 fikk en ny styringsavtale. Den innebærer at Enova i perioden 2025–2028 kan støtte moden teknologi i umodne markeder. Tidligere har Enova ofte trukket seg ut før markedene har vært modne nok til å etterspørre produktene. I tillegg kan Enova - under visse forutsetninger - støtte prosjekter i kvotepliktig sektor. Endringene gjør det mulig å støtte flere prosjekter framover og bidra til raskere innføring av lavutslippsløsninger. Det er derfor svært uheldig å kutte så kraftig i Enovas bevilgninger nå, når virkemiddelet har fått et nytt og mer treffsikkert mandat.

Fellesforbundet foreslår å droppe de foreslåtte kuttene til Enova i sin helhet, og opprettholde bevilgningen som den er på dagens nivå.

• Norwegian Energy Partners (Norwep)

Norwep spiller en viktig rolle i å koble norsk leverandørindustri med nye markeder og kunder internasjonalt. Organisasjonen bidrar til økt eksport og til å synliggjøre norsk energi- og industriteknologi globalt. Fellesforbundet mener det er positivt at Norwep får økte bevilgninger i budsjettet, men potensialet er fortsatt stort. Skal Norge lykkes med å ta en større del av veksten i det globale energimarkedet, må Norwep gis mulighet til å styrke arbeidet med markedsadgang, særlig for små og mellomstore leverandørbedrifter.

Innledning – korte fakta.

La Humla Suse er veldig glade for at vi omsider er inkludert i post 27 (tilskudd til naturfaglige organisasjoner) og at det er foreslått å bevilge oss driftsmidler. Vi er en organisasjon som har jobbet målrettet med nettopp det man ønsker å oppnå i «Nasjonal pollinatorstrategi» (2018) og den påfølgende «tiltaksplanen for ville pollinerende insekter, 2021-2028». Vi ser at dette arbeidet må fortsette også etter 2028. At vi nå er tatt inn i varmen blant andre viktige naturfaglige organisasjoner sikrer vår innsats fremover. Stortinget har forpliktet seg til et visst ambisjonsnivå ved å vedta Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter (2023–2028) og Naturavtalen (2030), skal regjeringen bidra til å innfri målsetningene er denne stortingsperioden kritisk. Det trengs et paradigmeskifte i budsjettpostene for natur. For vår sak, insektene, er det kommet flere alarmerende studier og overvåkningsresultat denne sesongen, noe som bekrefter nedadgående trender. Vi behøver midler som sikrer overvåkningsprosjekt og kartlegging, samtidig som det satses solid på ressurskrevende skjøtselstiltak og restaurering. Vi må ikke bare hindre tap av leveområder, vi må også skape nye. Det er fortsatt mange som søker om å gjøre tiltak som får avslag fordi det er for lite midler å fordele. I 2025 ble 35 søknader om tiltak for å bedre vilkårene for ville pollinerende insekter avslått.

Hvorfor pollinerende insekter er livsviktige

I frykt for å gjenta oss selv, må vi forsikre oss om at alle her vet hvorfor pollinerende insekter er viktige. Pollinerende insekter er utslagsgivende for produksjon av 75% av all mat vi spiser og rundt 80% av ville blomstrende vekster i Norge trenger også polliantorer for kryssbestøvning. De er en helt vital del av vårt livsgrunnlag. Nøkkelarter som det kalles på fagtermer. Mennesker kan ikke eksistere uten insekter. Ikke alle er direkte nyttige for vår art, men noen er det, og de er være-eller-ikke-være for andre arter. Vi må vite vår begrensning og se at det fortsatt er livsviktige sammenhenger vi ennå ikke har gjennomskuet. Tapet av insekter truer vårt livsgrunnlag. Feiltrinn kan bli kostbare, både økonomisk og økologisk. EU har estimert verdien av pollinering som økosystemtjeneste til mellom 5 og 15 milliarder euro årlig (kilde: European Environment Agency). Samtidig er det et rettslig ansvar: Grunnlovens § 112 forplikter staten til å verne naturen for kommende generasjoner. La Humla Suse opplever, hver dag på jobb, at befolkningen bryr seg om naturens bittelille arbeidslag. Det vi gjør når vi bidrar til å opprette nye leveområder, gavner også naturen som helhet. Rovinsekter, nedbryter fugler, frosk og ferskvannsfisk nyter godt av at insektsfaunaen er sunn. Enkeltmenneskers bidrag, som gårdbrukere som tilrettelegger skrotmarkareal for pollinatorer eller nabolag som lager eng av plen opplever endringer fra år til år. Dette gir en positiv mestringsfølelse som er sjelden i miljøkampen.

Bekymring 1 – nedskjæring i frivillig skogvern.

Det er kanskje overraskende at vi poengterer behovet for økt bevilgning til frivillig skogvern. Men for insektene holder det ikke med blomster i potte. 60% er helt avhengige av naturskoger med flere type trær i ulike stadier av liv og død. Frivillig skogvern funker kjempebra og står for nesten all økning i vernet skog i Norge. Vi er fortsatt langt fra målet vi har satt oss om 10% skog vernet (utgang 2024 4.2 % av produktiv skog) og da er det med vantro vi at statsbudsjettet foreslår å redusere midlene 200 millioner kroner (kap. 1420, post 32). Det er et sjumilssteg i feil retning. Prosessen med verneområdene gir ikke bare beskyttede habitat som resultat. Det utløser også møter mellom biologer, næringsinteresser og grunneiere. Arenaer for dialog og utveksling av kunnskap og erfaring, der man også tar med livsutfoldelse til andre organismer i betraktningen, er en viktig vei til en bedre naturforvaltning i Norge. La Humla Suse har gode erfaringer med lignende prosesser fra kantsoneprosjektene med bønder og biologer.

Bekymring 2 – utilstrekkelige midler til tiltaksplanen for ville pollinerende insekter

Det er 3 år igjen av tidsrammen for den gjeldende tiltaksplanen for pollinerende insekter. Planen er avhengig av tilstrekkelig bevilgninger for å innfri og for å komme nye utfordringer i møte. Mye av arbeidet er basert på frivillig innsats, det betyr at verdien av arbeidet som blir utført er langt høyere enn bevilgningene som er gitt når man tolker verdi i kroner å øre. Hva artsmangfold og sunne bestander egentlig er verdt kan ikke prissettes. Post 80 gir ikke nok midler til å finansiere tiltakene i de ulike sektorene har ansvar for, og som etter planen skal være iverksatt innen 2028. La Humla Suse anbefaler en pott som tilsvarer 75% av det beløpet det kom inn søknader for i fjor. Resultatene fra folkeforskningsprosjektet til La Humla Suse, som har vært begunstiget med bevilginger de tre siste årene viser hvor mye man kan få til for og hvordan man kan få frivilligheten til å bidra til et sårt tiltrengt, økt kunnskapsgrunnlag gjennom søknadsordningen. La Humla Suse vil også stille seg bak de andre naturvernorganisasjonenes innspill til forslaget til Statsbudsjett. Til nå er kun 17,7 % av norsk natur (fastland) er vernet. Restaurering blir vanskelig når økosystemer marginaliseres og uttynnes. Det må også være klart for beslutningstakere at mye av den naturen som er vernet, ikke er artsrike områder og at vern i norsk sammenheng ikke er fullstendig vern, men innebærer lov til f.eks beiting, jakt og sanking. Dette har konsekvenser for livsveven vi og pollinatorene tilhører. Samtidig berører også klimasaken de ville bestøvernes ve og vel. 2 arter bare blant humlene er rødlistet pga klimaendringer.

Konsekvenser hvis ikke tiltak gjennomføres

● Redusert pollinering, med direkte konsekvenser for matproduksjon og biologisk mangfold.
● At naturavtalen 2030 ikke oppnås.
● Ødelagte habitater som krever langt mer ressurser å restaurere senere – hvis det i det hele tatt lar seg gjøre.

Anbefalinger
● Oppretthold eller øke midlene til frivillig naturvern.
● Sikre tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre tiltaksplanen for pollinerende insekter.
● Prioriter restaurering og vern som et strategisk nasjonalt tiltak for å nå naturavtalen 2030. Avslutning Norge har krefter som står klare til å ta utfordringen, en liten titt søknadene fra i fjor viser alt fra dedikerte enkeltpersoner og unge Miljøagenter til store organisasjoner og grunneiere som har ansvar for viktige habitat. La Humla Suse har planer, kompetanse og engasjement og vil fortsette å bidra. Men nå må politikken følge med – ellers blir det lite summing etter at tiltaksplanens tid er omme om få år. Med vennlig hilsen, La Humla Suse

Naturressursskatt

Regjeringen foreslår å kun videreføre naturressursskatten nominelt fra fjoråret. Det innebærer en realnedgang i en kraftskatt som allerede er devaluert gjennom flere tiår. Med fjorårets hederlige unntak er ikke naturressursskatten prisjustert siden innføring i 1997. Med andre ord har naturressursskattens reelle verdi for kommuner og fylker sunket jevnt og trutt i snart tretti år. Kraftfylka anbefaler at naturressursskatten løftes opp til nivået den hadde ved innføring, noe som i 2025-kroner tilsier 2,57 øre istedenfor det foreslåtte 1,34 øre/kWh. Siden naturressursskatten gir fradrag krone for krone i selskapsskatten vil en eventuell økt naturressursskatt ikke være investeringshemmende for produsentene, men være en ren omfordeling fra staten til kommunesektoren.  

I forslag til statsbudsjett omtales ordningen slik: “Naturressursskatten virker som en særskilt mekanisme for å omfordele en del av grunnrenten fra staten til vertskommuner og -fylker". Det medfører ikke riktighet, all den tid naturressursskatten inngår i kommunesektorens inntektsutjevningssystem. Det som imidlertid er tilfellet, er at lovgivers intensjon da skatten ble innført var å rette den direkte mot vertskommuner og -fylker. Kraftfylka anbefaler Stortinget å endre skattens innretning slik at den faktisk tilfaller dem som setter av areal og naturverdier til kraftproduksjon, i tråd med intensjonen i 1997 og med regjeringens egen omtale av naturressursskatten. 

Kommunenes rolle og forpliktelser

Kommunene har fått en svært prominent rolle i å sikre landet kraftoverskudd også i årene fremover. Det er kommunene som suverent bestemmer om det skal etableres ny vindkraft på land og bakkemontert solkraft inntil en viss størrelse i sine områder. Dette ansvaret bør forplikte kommunene til å ta søkerne på alvor. I dag er det et problem at særlig vindkraftprosjekter avvises allerede før de er skikkelig utredet. Kraftfylka mener ansvaret kommunene er tillagt må følges av utredningsplikt for å sikre at avgjørelsen kommunen fatter er basert på et reelt beslutningsgrunnlag. Vi vil ikke fjerne kommunenes mulighet til å si nei til nye kraftprosjekter, men det bør ikke være mulig å si nei til en uutredet søknad.  

Norge trenger mye mer fornybar energi i årene framover om vi skal nå målene om grønn industriutvikling, avkarbonisering og samfunnsutvikling. Kommunene og lokalsamfunnene forvalter et veldig ansvar gjennom plan- og bygningsloven, et ansvar for bør forplikte kommunene til i det minste å vite hva de sier nei til.   

Med vennlig hilsen 

Olav Hallset, daglig leder 

Norge står midt i en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å omstille økonomien fra fossil til fornybar, må vi utvikle nye samfunnsbærende næringer som gradvis kan ta over mens oljealderen går mot slutten. Samtidig viser Abelias Omstillingsbarometer at vi står fast i en lavteknologifelle: en økonomi som er avhengig av noen få råvarebaserte næringer, med svak evne til å utvikle nye, samfunnsbærende vekstnæringer. Dette gjør oss sårbare, både økonomisk, miljømessig og strategisk. 

Mario Draghi har advart om at Europa er i ferd med å miste sin konkurransekraft, og med den evnen til å finansiere velferdsstater, opprettholde forsvarsevnen og bevare vår strategiske autonomi. For Norge er denne risikoen enda større. Vår økonomi er sårbar fordi eksporten er sentrert rundt noen få, råvarebaserte næringer som påvirkes av eksterne sjokk og svingninger i råvarepriser utenfor vår kontroll. Det gjør oss særlig utsatt når det geopolitiske landskapet blir stadig mer usikkert, og uforutsigbart. Dette er derfor ikke bare en økonomisk og miljømessig utfordring. Det er en strategisk utfordring for hele vår samfunnsmodell. 

Klima- og naturkrisen løses ikke gjennom mer forbruk av energi og areal, men gjennom smartere bruk. Vi må derfor se energi-, klima- og naturpolitikken i sammenheng med kunnskaps- og teknologipolitikken. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi bruke samfunnets viktigste ressurser – energi, folk og natur – på en måte som gir størst mulig samlet verdi for samfunnet, innenfor bærekraftige rammer. Da må vi utvikle og ta i bruk ny teknologi, data, design og sirkulære forretningsmodeller som kutter utslipp, reduserer naturinngrep og bygger nye verdigrunnlag for velferdsstaten.  

I dag er det ofte slik at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt og det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt ikke spiller på lag. Dette gapet må tettes. Abelia mener derfor politikken må bidra til å harmonisere disse hensynene slik at det lønner seg å ta ansvar, og at ressursene kanaliseres til tiltak som både skaper verdier og reduserer belastningen på klima og natur. Slik kan Norge utvikle et energisystem og en bærekraftpolitikk som styrker konkurransekraften, fremmer innovasjon og legger grunnlaget for et grønt, digitalt og kunnskapsbasert velferdssamfunn. 

Norge trenger et bærekraftig energisystem som er teknologi- og næringsnøytralt: 

Skal Norge lykkes med den grønne og digitale omstillingen, må energipolitikken være teknologi-­ og næringsnøytral. Det betyr at kraftressursene må brukes der de gir størst samlet nytte for samfunnet i form av verdiskaping, utslippskutt, energieffektivitet og nye arbeidsplasser. Når politikken favoriserer enkelte næringer eller teknologier, vris konkurransekraften i disfavør av nye, sirkulære og bærekraftige bedrifter. 

Energi er en av samfunnets mest grunnleggende innsatsfaktorer, og hvordan vi priser, regulerer og fordeler den, avgjør hvor raskt vi klarer å fornye næringslivet. Et energisystem som gir like konkurransevilkår på tvers av sektorer, legger til rette for innovasjon i både tradisjonell og ny industri. Det gir et mer effektivt marked der aktører konkurrerer på teknologi, effektivitet og bærekraft, ikke gjennom subsidier. 

Nyere økonomisk forskning, blant annet fra årets nobelprisvinnere Philippe Aghion, Peter Howitt og Joel Mokyr, viser at samfunn med høy grad av innovasjon og fornyelse oppnår større produktivitetsvekst og robusthet. Overført til norsk energipolitikk betyr det at vi må utforme virkemidler som stimulerer til kontinuerlig utvikling i alle deler av næringslivet, og sørger for at investeringer kanaliseres til løsninger som gir størst samfunnsøkonomisk verdi. 

Elavgift 

Abelia støtter derfor regjeringens forslag om å redusere elavgiften for den delen av næringslivet som i dag ikke er omfattet av unntak eller redusert sats. Dette er et positivt og viktig grep for å harmonisere avgiftsnivået mellom tradisjonell industri og øvrig næringsliv. En jevnere avgiftsbelastning gir riktigere prissignaler og sørger for at energi brukes mer effektivt på tvers av næringer. Det styrker konkurranseevnen til små og mellomstore virksomheter, og bidrar til at flere kan investere i teknologi, energieffektivisering og digitalisering. Slik får vi et mer innovativt og bærekraftig næringsliv, til nytte for hele samfunnet. 

Vi ber derfor Stortinget støtte regjeringens forslag til kutt i elavgiften. 

CO₂-kompensasjon 

Abelia stiller seg kritisk til forslaget om å øke taket for CO₂-kompensasjon. Med sine 7,3 mrd. er ordningen den desidert største enkeltposten på Klima- og miljødepartementets budsjett, og går utelukkende til et fåtall enkeltbedrifter. Ordningen skaper uheldige insentiver i økonomien ved å skjerme enkelte næringer fra reelle kostnader, mens resten av næringslivet må bære sine egne omstillingsutgifter. Dette svekker konkurransen, bremser innovasjonstakten og fører til en skjev ressursallokering der energi, kapital og kompetanse bindes i noen få råvarebaserte næringer. Dette er et tydelig eksempel på hvordan politikken bidrar til å forsterke lavteknologifellen. 

Selv om regjeringen nå stiller krav om at 40 prosent av kompensasjonen skal brukes på utslippskutt og energieffektivisering, ligger gjennomføringsfristen helt til 2034. Det betyr at tiltakene ikke vil bidra til å nå klimamålene for 2030, og at subsidiene fortsatt i stor grad vil fungere som en direktesubsidie uten reell klimaeffekt. 

Abelia mener fellesskapets ressurser må brukes der de gir størst verdiskaping og størst utslippsreduksjon per krone. Virkemidlene må da være teknologinøytrale, næringsnøytrale og stimulere til omstilling i hele økonomien. 

Vi foreslår derfor at taket på CO2-kompensasjonen ikke økes. I stedet bør Stortinget på sikt fase ut ordningen, og bevilgningen på 7,3 mrd. bør erstattes med nærings- og teknologinøytrale tiltak som forskning, innovasjon, og andre omstillingsfremmende virkemidler som kommer hele næringslivet til gode. 

Norgespris 

Innretningen på Norgespris adresserer ikke de strukturelle utfordringene i energisystemet. Ordningen svekker prissignalet som bidrar til energieffektivisering og teknologisk innovasjon, og binder samtidig store offentlige midler til å subsidiere forbruk fremfor omstilling. Vi er bekymret for at dette vil bidra til å forsterke en stadig tilspisset prioriteringskamp om knappe energiressurser mellom ulike næringer og forbrukerne. Ordningen vil også gjøre det vanskeligere å nå regjeringens eget mål om å redusere energibruken med 10 TWh innen 2030. 

Abelia mener støtten bør utformes slik at den både ivaretar sosial rettferdighet og opprettholder prissignalet som stimulerer til effektivisering. En bedre løsning er å utbetale strømstøtten som et flatt beløp, uavhengig av faktisk forbruk, eventuelt justert for prisområde. Dette vil bevare husholdningenes økonomiske trygghet, samtidig som det gir insentiver til å investere i ny teknologi, som smart styring, lokal energiproduksjon, digital overvåkning, fleksibilitetsløsninger og andre tiltak som øker kapasiteten i eksisterende nett. 

Natur- og arealavgift:  

Skal vi lykkes med en reell omstilling til en sirkulær og bærekraftig næringsstruktur, må alle eksternaliteter prises inn slik at det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i størst mulig grad harmoniseres.   

Abelia mener derfor det bør innføres en natur- og arealavgift som priser inn de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved nye naturinngrep med formål om å motvirke forringelse av naturens evne til å produsere økosystemtjenester og styrke arbeidet med å bevare naturmangfoldet, som foreslått av Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) og Skatteutvalget (NOU 2022:20). 

Vi foreslår derfor følgende verbal: 

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en natur- og arealavgift, som priser inn de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved nye naturinngrep med formål om å motvirke forringelse av naturens evne til å produsere økosystemtjenester og styrke arbeidet med å bevare naturmangfoldet, kan innføres i Norge. 

Overordnet vurdering av budsjettet

Forslagene om økte avgifter på fossilt drivstoff, at det legges opp til en forutsigbar vekst i CO2-avgift mot 2035 og at forslag til hjemmel for nullutslippssone sendes på høring er i tråd med Oslo kommunes klimastrategi og klimamål. Det er positive grep som støttes av kommunen. Oslo kommune støtter også at det bevilges mer midler til redningstiltak for livet i Oslofjorden. Men samtidig viser statsbudsjettet at utslippsgapet mellom vedtatte mål og framskrivninger med vedtatt politikk har økt. Norge er lenger fra klimamålene enn tidligere. Det betyr at det er behov for flere virkemidler og forsterket bruk av eksisterende verktøykasse. Miljødirektoratet har i rapporten “Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025” utredet en rekke klimatiltak og bl.a. pekt på at Nasjonal transportplan ikke planlegger for en utvikling i tråd med klima- og miljømål. Svært lite av dette følges opp i forslag til statsbudsjett, og flere regulatoriske virkemidler blir forskjøvet ut i tid.

Økonomiske omdisponeringer

Oslo kommune foreslår at det gjøres fire konkrete endringer i kronebudsjettet, men at det i tillegg fattes en serie vedtak som kan gjøre det lettere å nå klimamålene. De koster ikke penger, men er avgjørende for at de store byene kan kutte utslipp i tråd med sine mål.

Oslo kommune anerkjenner at tiden er moden for å innføre moms på elbiler, men vil likevel framføre at innføringen bør skje mer gradvis. Kommunen vil særlig påpeke at Stortinget bør opprettholde en relativ fordel for utslippsfrie biler mot fossilbiler. Dette kan oppnås ved at momsøkningen på elbiler motsvares med en tilsvarende økning i engangsavgift for fossile biler.  Uten en slik endring av engangsavgiften for fossile biler, vil det relative konkurranseforholdet forrykkes i favør av fossile biler.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til Enova reduseres med 1,8 mrd, hvorav 1 mrd i punktutslippsprogrammet og 800 mill i støtteordninger for transport, energi mv. Samtidig er behovet for støtte til omstillingstiltak for utslippskutt fortsatt betydelig, for eksempel for å kunne rulle ut ladeinfrastruktur, gi kjøretøystøtte til lastebiler og energieffektivisering. I kombinasjon med Norgespris, som gir reduserte økonomiske incentiver for mer effektiv energibruk, frykter kommunen at kuttene i Enova vil gi betydelig svekket energieffektivisering for forbrukerne.

Flere fylkeskommuner rapporterer om store kostnadsøkninger for kollektivtransporten og at tilbudet nå reduseres. En miljø- og klimavennlig transport, særlig i de større byområdene, er helt avhengig av gode kollektivløsninger. Byområdene og Norge vil ikke klare å nå målene for reduserte utslipp fra transportsektoren uten en velfungerende kollektivtransport. Det må derfor komme en redningspakke for kollektivtrafikken med betydelig økte bevilgninger til fylkeskommunene og gjennom en opptrapping av tilgjengelige midler til byvekstavtalene.

Oslo kommune ser store kostnadsøkninger knyttet til klimatilpasning, spesielt i arbeidet med å redusere overvannsproblematikken. I tillegg øker forsikringsutbetalingene. Kommunen merker seg at regjeringen foreslår å styrke Miljødirektoratets tilskuddsordning til klimatilpasning med 5 millioner (til totalt 11,4 mill. kr). Ordningen har stått på stedet hvil siden 2015 og kommunen mener at styrkingen burde være betydelig større enn det regjeringen har foreslått. I tillegg må formålet utvides til å også støtte tiltak som faktisk reduserer sårbarhet, som fysiske tiltak, og ikke kun kunnskapsutvikling, slik det er i dag.

Verbalvedtak og regulatoriske virkemidler

Oslo kommune vil i tillegg anbefale Stortinget å fatte en rekke vedtak som vil gjøre det langt lettere for både storbyområdene og regjeringen å nå sine klimamål, og anbefaler derfor at Stortinget ber regjeringen:

1. I arbeidet med neste NTP skal vise hvordan prioriteringene bidrar til å nå de nasjonale klimamålene.
2. Skal videreføre den nasjonale regelen for elbiltakst i bomringen på maks 70% av fossiltakst.
3. Skal innføre en nasjonal regel om at elektriske varebiler og lastebiler på el, hydrogen og biogass får bompengefritak i hele Norge ut 2030.
4. Skal iverksette vedtaket fra Oslopakke 3 om at nye fossilbiler skal betale dobbel takst i bomringen i Oslo/Akershus fra 2026.
5. Straks skal gjennomføre endringen som har vært på høring om å bruke ledig kapasitet i kollektivfeltene til elektriske vare- og lastebiler.
6. Skal legge klimamålet for 2050 fra klimaloven til grunn ved reforhandling av byvekstavtalene, i tillegg til nullvekstmålet, i tråd med klimautvalgets anbefalinger for langsiktige planer som NTP.
7. Skal komme tilbake til Stortinget med et mål for næringstransport, evt. et oppdatert "nullvekstmål" som også inkluderer næringstransport, som skal stimulere til en effektivisering av varetransport og bylogistikk.

Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel kommer gjerne tilbake med mer informasjon og kontekst om disse punktene om komiteen ønsker det.

Statkraft er Norges største kraftselskap, og er Europas største fornybarprodusent. Vi er heleid av staten, og har siden 2020 levert 53 milliarder i utbytte til vår eier. I tillegg har vi betalt over 80 milliarder i skatt de siste fem årene. 

Ifølge Statnett og NVE vil kraftforbruket i Norge øke betydelig frem mot 2050. Denne veksten i kraftforbruk drives av elektrifisering av eksisterende industri og ny industri og elektrifisering av transportsektoren. Gitt forventningene om økt etterspørsel vil det være behov for utbygging av mer fornybar kraft, på tvers av teknologier.  

Mer fornybar kraft vil bidra til å styrke den nasjonale og regionale sikkerheten. Norge og Europa må sørge for at økonomien og industrien er konkurransedyktig, at det kuttes utslipp og at det sikres stabil tilgang på ren energi. Ingen av disse målene er mulige uten mye ny fornybar kraft.  

Statkraft er i Norge største leverandør av langsiktige kraftkontrakter til industrien, og vi planlegger ny vindkraft på land og oppgradering av eksisterende vannkraft for å møte behovene fremover. Skal vi klare dette er vi avhengig av langsiktige, stabile rammevilkår som sikrer teknologinøytralitet i investeringer.  

Energiomstillingen i Norge går saktere enn i flere av våre naboland. Dette skyldes mange faktorer, men det er avgjørende at Norge har tilgang på konkurransedyktig kraft. ​Derfor er Statkraft glad for at regjeringen er i gang med å utrede en ordning der vertskommunene kan få forskudd av inntekter fra avgift på vindkraft. Å sikre medvirkning og lokal aksept for utbygging av vindkraft på land er avgjørende for å få på plass den fornybare kraften vi trenger fremover. Statkraft er også glad for at regjeringen foreslår å videreføre støtten til reindriftsnæringen i områder der vindkraftutbygging kan påvirke driften. Statkraft håper videre at regjeringens økte bevilgning til digitalisering av konsesjonsprosesser vil bidra til raskere behandling.​  

Regjeringen foreslår å nedjustere nedre grense for grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft for å unngå skattetilpasning og få mer ut av ressursene. Fordi Statkraft i hovedsak opererer og utvikler større kraftverk, er selskapet bare i liten grad berørt av forslaget. Investeringer i kraftproduksjon krever lang tidshorisont, og det er derfor viktig at skatteendringer utredes på skikkelig vis så det ikke får uhensiktsmessig virkning og skaper uforutsigbare rammebetingelser for kraftprodusentene.  

Norgespris har blitt mye diskutert i år, og Statkraft har forståelse for behovet for å trygge husholdningene. Norgespris er et grep som gjør nettopp dette, uten å gripe inn i mekanismene i kraftmarkedet. Det blir viktig å følge med på hvordan det påvirker husholdningenes strømbruk i de enkelttimene hvor det er mest knapphet. ​Statkraft mener det er viktig at energimyndighetene gjør løpende vurderinger av hvordan Norgespris påvirker energi- og effektsituasjonen, samt at ordningen evalueres når den har fått virke en stund. Reduksjonen i elavgiften vil bidra til å trekke kraftforbruket noe opp, men vil også bidra til å redusere strømkostnaden for både husholdninger og næringsliv. 

Reduksjonen i den generelle bevilgningen til Enova vil kunne gi høyere utslipp og mindre implementering av grønn teknologi. Samtidig er fortsatt opptrapping av CO2-avgiftenet viktig og effektivt virkemiddel for å styrke omstillingen. Langsiktig opptrapping av avgiften frem mot 2035, slik regjeringen foreslår, er viktig for kutt i klimagassutslippene også etter 2030. Det er også viktig at inntektene fra CO2-avgiften nå skal til brede skattelettelser som ikke undergraver klimaeffekten.  

Tettere koordinering mellom klimamyndighetene og energimyndighetene er viktig, og vi ser derfor frem til den kommende klima- og energimeldingen, i tråd med Stortingets vedtak fra behandlingen av klimameldingen i våres. Det er kun ti år til 2035. Det tar lang tid å gjennomføre investeringer, ikke bare forbrukssiden, men også på kraftproduksjon og nett. Forutsigbarhet og troverdighet et derfor nøkkelen til at omstillingen kan skje på en god måte.  

Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og den største distriktsnæringen. Næringen består av ca. 100 000 bedrifter i hele verdikjeden, og ca. 400 000 ansatte i hele landet. Våre medlemsbedrifter utvikler, bygger, rehabiliterer og vedlikeholder bygg og infrastruktur som legger grunnlaget for lavere utslipp, bedre ressursutnyttelse og økt energieffektivitet i Norge. 

Statsbudsjettet for 2026 bør støtte opp under tiltak som gir rask, kostnadseffektiv og varig klimaeffekt – samtidig som det styrker norsk konkurransekraft og sikrer arbeidsplasser. Budsjettet bør også ta høyde for at byggenæringen har en krevende markedssituasjon, og at det derfor er en historisk mulighet til å bruke ledige hender i byggenæringen til oppgaver som energieffektivisering og naturrestaurering.  

Vi vil særlig trekke frem tre områder som er avgjørende for å nå Norges energi- og klimamål: 

1. Energieffektivisering 
2. Naturrestaurering og arealbruk 
3. Prioritering av de mest effektive klimakuttene
   
   

   1. Energieffektivisering – mer av alt raskere

Energieffektivisering er et av de mest virkningsfulle klimatiltakene Norge har til rådighet. Likevel går utviklingen altfor sakte. Vi ligger betydelig etter egne mål for redusert energibruk i bygg, og både EU og våre nordiske naboland har kommet lenger – særlig når det gjelder virkemidler for å få fart på rehabilitering og oppgradering av eksisterende bygg.  

Potensialet er enormt: Ifølge analyser fra NVE og Sintef kan vi spare flere titalls TWh i eksisterende bygningsmasse med dagens teknologi. Det tilsvarer produksjonen fra flere store kraftverk – men uten naturinngrep. 

NHO Byggenæringen understreker at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige til å utløse det store potensialet. Vi ser alvorlig på at det er foreslått kuttet i overføringen til Enova, og er bekymret for at det vil gå utover energieffektivisering i næringsbygg. Regjeringen (ED) foreslår om lag 600 millioner til husholdningene via Enova. Vi foreslår å øke denne avsetning opp til minst 1 mrd. 

Fra 2006-2020 hadde Danmark en energispareordning. Den utløste 31TWh energireduksjoner i den perioden, som tilsvarer nesten all strømbruk i boligmassen. I Stortingsvedtak 727 (2020-2021) ble regjeringen bedt om å utrede hvite sertifikater. Vi registerer at departementet omtaler dette i proposisjonen, men vi kan ikke se at det er gjort et ordentlig utredningsarbeid på dette slik Stortinget ba om. 

Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen: 

1. Øke energieffektiviseringsstøtten til husholdningene til minst 1 mrd. 
2. Gi Enova et tydeligere oppdrag om å prioritere tiltak som reduserer energibruken i næringsbygg og borettslag 
3. Gjennomføre en utredning av energispareordning tilsvarende det som har vært i Danmark, og hvordan den kan implementeres og forbedres dersom den skal innføres i Norge. Stortinget ber regjeringen opprette en pilot for å teste ordningen. 
4. Rapportere årlig til Stortinget om fremdriften i energieffektiviseringsarbeidet, inkludert sparte TWh og utslippsreduksjoner.
   
   
   2. Naturrestaurering – nødvendig, men krever balanse og forutsigbarhet

NHO Byggenæringen støtter målet om å stanse tap av natur og restaurere ødelagte økosystemer. I følge naturavtalen er vi forpliktet til å restaurere 30% av ødelagt økosystemer innen 2030. I 2025 fikk Miljødirektoratet ca. 80 millioner kroner til dette. I statsbudsjettet for 2026 er dette området kuttet med 1/3.  

Vi ber Stortinget om å øke midlene til naturrestaurering med minst 20 millioner, kap 1420 post 31. 

3. Prioritering av de mest effektive klimakuttene

Norge står overfor store investeringer i klimakutt i årene fremover. Det gjør det avgjørende å prioritere tiltak som gir størst effekt per krone. Byggenæringen har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. 

Byggenæringen har inngått en avtale om klimapartnerskap med regjeringen for årene 2025-2026, og det er viktig at dette arbeidet videreføres.  

Stat og kommune måles på nasjonale utslipp, mens bedriftene måles på alle utslipp. Dette gir feil prioriteringer innen klimapolitikken – bedriftene vet at vi kan kutte mye mer effektivt om vi kan velge det som gir mest kutt for pengene. Byggenæringen kan utgjøre en stor forskjell i klimapolitikken dersom det er insentiver for å kutte både direkte og indirekte utslipp. De indirekte utslippene er hovedsakelig utslipp fra produksjon av importerte materialer. Det er nødvendig å skape marked og konkurranse for ulike klimavennlige løsninger. Når byggenæringen etterspør nullutslippsløsninger gir det økt konkurransekraft til industribedrifter som leverer lave utslipp i sin produksjon.  

40% av markedet i byggenæringen er oppdrag fra det offentlige. Gjennom standardiserte krav kan offentlige byggherrer bidra til en raskere og effektiv omstilling av næringen. I dag er de offentlige anskaffelsene i svært liten grad standardisert - 357 kommuner har 357 forskjellige måte å stille klima og miljøkrav. Gjennom å stille teknologinøytrale og standardiserte krav kan det offentlige få mer igjen for pengene. Vi oppfordrer derfor komiteen til å sikre at klimapolitikken prioriterer tiltak som gir størst reell klimaeffekt. 

Vi foreslår at: 

• Stortinget ber regjeringen sende klimakrav i byggteknisk forskrift på høring før jul.
• Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav til alle offentlige byggeprosjekter og anleggsprosjekter. Klimakravene skal være teknologinøytrale, og omfatte både direkte og indirekte utslipp. 

Byggenæringen står klar til å bidra med løsninger som kutter utslipp, reduserer energibruk og tar vare på natur. Men det forutsetter at statsbudsjettet legger til rette for langsiktige, forutsigbare og målrettede virkemidler. 

Prop 1 S ble presentert under overskriften “Trygger økonomien, fellesskapet og landet” men det er dessverre ikke et forslag som trygger naturmangfoldet og tar naturkrisen på alvor. Når regjeringen ikke har tatt grep for å stanse tap og ødeleggelse av natur, blir livsgrunnlaget vårt satt i spill. For de 2752 artene som har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge i nær framtid er risikoen like akutt og behovet for Stortingets redningsaksjon like så.

Norge har tilsluttet seg Naturavtalen som setter nødvendige og ambisiøse mål for 2030. Det nye Stortinget må forbedre regjeringens budsjettforslag som en start på en langsiktig snuoperasjon for å sikre at tapet av arealer som er viktig for naturmangfold nærmer seg null når stortingsperioden er over.

Startpakke – 2,8 milliarder til naturen!
Sabima har et omfattende innspill som innebærer 2,8 mrd. kr. mer til naturen. Under følger en gjennomgang av våre hovedtema med innspill til Klima – og miljødepartementets budsjett, med en økning på til sammen 2543 mill. kr. Se hele innspillet vårt spesifisert på kapitler og poster og forslag til anmodningsvedtak: https://www.sabima.no/sabimas-innspill-til-statsbudsjettet-for-2026/

Arealnøytralitet: 158 mill.
Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Norge trenger derfor tydeligere styringsmål for å stanse tap av naturmangfold og unngå nedbygging av natur. Stortinget må sette et nasjonalt mål om arealnøytralitet: Mål om null netto tap av naturmangfold innen 2030.

For å oppnå arealnøytralitet må all fremtidig utbygging følge premissene om å utnytte grå arealer før natur, unngå den viktigste naturen og kompensere natur som bygges ned ved at tilsvarende naturverdi restaureres. Selv om det bør være politisk mulig å få flertall for å starte arbeidet for å gjøre Norge arealnøytralt er dette fraværende i Prop. 1 S. For å stanse bit- for bit-nedbyggingen trengs budsjett til utredning av regelverk og forvaltningssystemer for arealnøytralitet, økologisk kompensasjon og byggeforbud i viktige økosystemer. Kommuner og næringsliv som vil ta grep for å stanse naturtapet etterlyser også en definisjon av arealnøytralitet. Det er behov for 16 mill. økning for å komme i gang med utredninger av ulike sider av saken. Samtidig må vi få på plass verktøy for at kommuner og utbygginger skal bli arealnøytrale: Det trengs 142 mill. i økning til utvikling av viktige kartgrunnlag slik som kart over grå areal, restaurerbare areal og den viktigste naturen. Dette må bli en del av naturregnskapet, som må ha en tydelig sammenheng mellom utvikling av kart, statistikk og styringsmål.

Byggeforbud på myr og vern av viktig natur: KLD 1124 mill.
Byggeforbud på myr må innføres i tråd med forventningene i Stortingets vedtak om at dette reelt sett skal redusere nedbygging av myr. Da må Stortinget forsterke regjeringens forslag i sin behandling. I tillegg bør budsjettpostene 1410.21, 1410.51 og 1420.21 økes med til sammen 35 mill. for å styrke kartlegging og overvåking i våtmark, utvikle alternativer til torv og lage ny tiltaksplan og naturstrategi for våtmark.

Frivillig skogvern er nødvendig for bevaring av naturmangfoldet og et tiltak med bred støtte. Halvparten av de trua artene i Norge lever i skog. Dessverre leverer Prop.1 S på et nivå langt lavere enn budsjettenighetene fra 2024 og 2025. Vi er langt unna nivået på årlige bevilgninger det er behov for å nå vedtak om 10% skogvern i overskuelig fremtid. Hvis man ser behovet i lys av Naturavtalen opplyser Finansdepartementet at det trengs 3,5 mrd per år. Sabima foreslår en opptrappingsplan for å redde de siste naturskogene og nå Stortingets mål. Bevilgningen til kap. 1420.32 bør i 2026 ligge på 1,5 mrd. For å nå dette nivået må posten økes med 1144 mill.

Arbeidet med naturskogkartet må videreføres for å identifisere de viktigste områdene for biologisk mangfold ved å styrke bevilgningen til kap. 1420.21 med 18 mill.

Norge må også styrke vern av marine områder og overvåke om vernet, som bør omfatte representative 30% av våre områder, virker. Vi foreslår at 1420.32 økes med 30 mill. øremerket gjennomføring av nasjonal marin verneplan og utredningskapasitet for nye marine verneområder.

Restaurere 30 prosent av ødelagt natur: KLD 509 mill, inkl. fond 100 mill
Naturrestaurering er lønnsomt. Her bør investeres – ikke spares! EU har beregnet en gevinst på mellom 8-38 ganger investeringskostnaden, i form av økosystemtjenester. Naturrestaurering har også positiv klimaeffekt, spesielt når det gjelder tiltak for å ivareta og bygge opp igjen naturlige karbonlagre. Norge skal ifølge naturavtalen restaurere 30% av ødelagt natur innen 2030. Det er ikke laget en plan for hvordan målet skal nås, og etter Sabimas beregninger fra en tid tilbake vil 15% restaurering koste i størrelsesorden 50 milliarder kroner. Regjeringens foreslåtte økning på restaurering av Oslofjorden er positiv, men den går delvis på bekostning av det nasjonale løftet som det er behov for. Det kan bli dyrt å spare her.

Det er behov for å starte et langsiktig arbeid og Sabima mener at det bør utformes et tydelig mål, en nasjonal tverrsektoriell plan og et restaureringsfond i størrelsesorden 100-500 millioner for å sikre langsiktig finansiering av større initiativer i alle hovedøkosystemer. Det må etableres et nasjonalt, offentlig organ for naturrestaurering som kan lede et nødvendig restaureringsløft, lage planer og koordinere arbeidet. Den statlige forvaltningen som gjennomfører mye av naturrestaureringen må også styrkes.

Sterkere naturkommuner: Natursats KLD 220 mill.
I følge Norkart (2025) er 2 559 km² ubebygde arealer regulert til bolig, fritidsbebyggelse eller næring. Det tilsvarer 45% av dagens bebygde areal. 90% av planlagt utbyggingsareal er i naturområder, mest i skog (61%). Mange av utbyggingsområdene overlapper med viktige naturverdier som myr, naturskog, villreinområder og inngrepsfri natur. Den største delen av arealet er avsatt til fritidsbolig.
Denne planlagte utbyggingen er ikke i tråd med nasjonale forventninger til kommunal planlegging eller statlige planretningslinjer.

Mange kommuner har utfordringer med økonomi og kompetanse for å sikre god arealforvaltning. Tilskuddsordningen Natursats er etablert som et viktig verktøy for å styrke kommunene i arbeidet med planvask og naturtiltak. Den populære ordningen må forsterkes slik at planlagt utbygging av natur, også i den viktigste naturen, bremses.

For å sikre kommunene bedre kapasitet og kompetanse foreslår vi også et pilotprosjekt med regionale planteam på KDDs budsjett.

Kunnskap om naturen: KLD 402 mill.
Trolig er 35% av artene som finnes i Norge ennå ikke oppdaget. Dette er et av flere kunnskapshull vi må tette for å løse naturkrisen. Innsikten om våre arter fremkommer i et samspill mellom frivillige og profesjonelle. Dette samarbeidet må videreføres og forsterkes. Vi trenger bedre oversikt over naturverdiene vi forvalter. Artsobservasjoner er et av flere viktige verktøy som Artsdatabanken har ansvar for og trenger midler til å videreutvikle. Foreslått økning er i hovedsak til Kap 1410.21.

Fremmede skadelige arter: KLD 75 mill.
Fremmede arter er en av fem hovedtrusler mot verdens naturmangfold og forekomsten av fremmede arter forventes å øke som følge av klimaendringer. Tidlig innsats er nødvendig for å hindre at fremmede arter etableres. Regjeringens forslag har ingen nye midler til arbeidet og basert på forslaget kan vi forvente lavere beløp tilgjengelig for tiltak på feltet fordi økningen på budsjettposten 1420.80 også skal dekke innsats i Oslofjorden og tiltak rettet mot villrein.

Sabima foreslår at 1420.80 økes med 40 mill. øremerket søknadsbasert tilskuddsordning for å bidra til gjennomføring av tiltaksplan for fremmede skadelige arter. Tiltaksplanen må oppdateres for en ny periode basert på nytt kunnskapsgrunnlag og det trengs midler til arbeidet lokalt og nasjonalt på 1420.21 som bør økes med 35 mill.

Norges Skogeierforbund er en nasjonal overbygning for fire skogeiersamvirker og rundt 30 000 skogeiere over hele landet. Vi driver et bærekraftig skogbruk i Norge, som innebærer å ta hensyn til biologisk mangfold, kulturhistorie og friluftsliv samtidig som vi driver et lønnsomt skogbruk.

Skogen må spille en sentral rolle om man skal lykkes i klimakampen. Det er tidligere beregnet at vi gjennom målrettet satsing på klimatiltak i skog kan øke det årlige opptaket i skogen med 6,5-8 millioner tonn CO₂ årlig mot slutten av århundret. Skogen er det økosystemet som huser flest arter i Norge.   Skogbruket driver et målrettet miljøarbeid gjennom tiltak og krav i miljøsertifisering av skog. I tillegg er frivillig vern av skog viktig for å ivareta større områder med viktig skognatur.

Skogplanting på nye arealer som klimatiltak

Økt satsing på klimatiltak i skog er nøye utredet og blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene vi har. I klimameldingen som ble lagt frem i vår, pekte regjeringen særlig på tre tiltak med stort potensiale; planting av skog på nye arealer, ungskogpleie og forebygging av råteskader. Samtlige tiltak ligger i den laveste kostnadskategorien (<500 kr/tonn CO2). En satsing på disse tiltakene vil være avgjørende for å sikre et høyt CO₂-opptak og produksjon av fornybart råstoff i skog også for fremtida, med positive effekter for både verdiskaping og klimatilpasning. Det fremstår derfor som uforståelig at det ikke prioriteres midler til disse tiltakene, samtidig som regjeringen foreslår å øke rammen for kjøp av klimakvoter fra utlandet til 15 milliarder kroner.

I tillegg til å øke opptaket i eksisterende skog, har vi rom for å øke skogarealet i Norge. FNs klimapanel trekker frem skogplanting som et av de viktigste tiltakene for å nå globale klimamål. EU skal plante 3 milliarder trær innen 2030, og Norge bør også ta sin del av ansvaret. Hvert år bygges rundt 40 000 dekar skog ned til vei, bolig og industri. Nedbyggingen må begrenses, og når vi først må bygge ned, bør vi plante ny skog et annet sted – slik at vi minimum opprettholder skogarealet over tid.

Det er nå 15 år siden planting av skog på gjengroingsarealer ble foreslått i Klimakur 2020. Tiltaket er siden da blitt grundig utredet (2013), testet gjennom et pilotprosjekt (2015-2018) og evaluert (2019). Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet konkluderte i fellesskap med at dette var et godt klimatiltak; Det er billig, effektivt og kan gjennomføres i stor skala og arealene som foreslås en nøye vurdert og utvalgt for å unngå skade på natur, landskap eller friluftsliv. Gjennom planting av skog tas det opp om lag tre ganger mer CO₂ enn om arealet hadde grodd igjen uten planting. I klimameldingen pekes det på at tilplanting i tråd med utredet potensial vil kunne bidra med om lag 2 mill. tonn CO₂ årlig i økt opptak mot slutten av århundret. Samtidig skaper tiltaket grønn verdiskaping og mer fornybart trevirke til bygg og industri. Skogeierforbundet mener at det bør satses på planting av flere treslag for å sikre at skogen tåler fremtidens klima samtidig som det gir en mer artsrik skog.

I etterkant av pilotprosjektet er det utviklet en veileder for hvordan tiltaket bør gjennomføres, slik at tiltaket er klart for utrulling. Skogen vokser sakte. Resultatet av dagens innsats kommer først om flere tiår. Hvert år vi venter, mister vi en mulighet for karbonopptak og grønn verdiskaping. Regjeringen har pekt på et forskriftsfestet tilskuddsregelverk for å gjennomføre tiltaket. Dette må på plass snarest og bør legges under Landbruks- og matdepartementet som forvalter lignende tiltak i dag.

Norges Skogeierforbund mener at det bør settes av minst 30 mill. kr. til dette formålet i 2026 over kapittel 1149 post 73 på Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Frivillig vern av skog

Bevilgningen til skogvern ligger under Klima- og miljødepartementets budsjett, kapittel 1420, post 32 Statlige erverv, vern av naturområder. Dette er en samlepost, men med øremerkede midler til skogvern.

I foreslåtte budsjett for 2026 er det satt av 356,6 mill. kroner til skogvern, som innebærer mer enn en halvering sammenlignet med tilgjengelige midler i 2025, da det var satt av 826 mill. kroner til formålet. Om et så omfattende kutt blir stående, vil det få store negative konsekvenser for det pågående arbeidet med frivillig vern av skog.

Regjeringen skriver selv at midlene over posten i all hovedsak bli benyttet til erstatningsutbetalinger til Statskog SF for tidligere skogvern, og for tidligere vern av skog i Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde, samt løpende utgifter til skogvernprosesser. Altså vil det i praksis være svært begrensede midler igjen til å inngå nye arealer om vern, slik at fremdriften i vernet stopper opp. Dette på tross av at over 600 områder med et samlet areal på over 1 million dekar er tilbudt til frivillig vern. Skogeierne som har tilbudt skog til vern må vente i årevis på svar og utbetaling av erstatning. Det skader tillitten til ordningen og svekker dermed et av våre viktigste verktøy for å bevare biologisk mangfold i skog. For å ta unna køen av områder og sikre fremdriften i skogvernet, mener Skogeierforbundet at bevilgningen til frivillig vern av bør ligge på minst en milliard kroner for 2026.

Nytt landbasert vern

Midlene under denne posten ligger også under Klima- og miljødepartementets budsjett, kapittel 1420, post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, men skal dekke utgifter til gjennomføring av alt nytt landbasert vern utover skogvern, altså for annen type natur. Prosessene er tidligere kalt supplerende vern/bevaring av verdifull natur. Det er lagt opp til myndighetsstyrte prosesser med ingen/svært begrenset erstatning for berørte grunneiere. Prosessene har nå foregått over flere år, og vi registrer et økende konfliktnivå rundt vernearbeidet som følge av fremgangsmetoden. Skogeierforbundet er bekymret for følgene disse prosessene vil få for arbeidet med frivillig skogvern.

I lignende prosesser som medfører statlig båndlegging, tilbyr staten ofte en minimumserstatning for alt areal (f.eks. ved etablering av høyspentlinjer og nye veitraseer). For å unngå konflikt og omfattende prosesskostnader bør staten søke å oppnå tilsvarende frivillige avtaler med grunneiere som blir berørt av dette vernet. Vi ber derfor om at det etableres en minimumserstatning for grunneier ved nytt landbasert vern.

Fleralderskogbruk

Skogbruket i Norge drives hovedsakelig med åpne hogstformer, men det er ønskelig med større variasjon i hogstmetoder for å fremme friluftsliv og artsmangfold. Dagens skogbilde gjør imidlertid omlegging til fleralderskogbruk (lukket hogst) tidkrevende og kostbart, da slike hogstformer krever mer arbeid, planlegging og gir lavere produksjon i en omstillingsperiode. For å dekke merkostnadene har Skogeierforbundet og flere miljøorganisasjoner foreslått en tilskuddsordning. Det ble gitt midler til en oppstart av ordningen i 2024, men den er ikke fulgt opp i foreslått budsjett for 2026.  Skogeierforbundet ber om at det settes av 20 mill. kroner til formålet over kapittel 1149 på Landbruks- og matdepartementets budsjett.

NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 116 000 medlemmer. 

Norge står overfor betydelige løft om omstillinger, mange av disse innen energi- og miljøkomiteens ansvarsområder. For å sikre at norsk industri utvikler seg og at vi styrker vår grønne konkurransekraft, er tilgang på kraft og gjennomføring av grønne omstillingsprosjekter avgjørende. 

Tilgang på mer fornybar kraft er en forutsetning for industriens utvikling og å styrke grønn konkurransekraft. Stortinget må sikre økt tilgang til og utbygging av fornybare energikilder, samt lokale løsninger som kan avlaste strømnettet. 

NITO mener at budsjettet i for liten grad stimulerer til energieffektivisering og i for litengrad virker kompenserende etter innføringen av Norgespris, og etterlyser målrettede virkemidler og tiltak for dette.  

Regjeringens mål og tilhørende handlingsplan for 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030, mangler målrettede virkemidler og tiltak. NITO ber om en tilleggsbevilgning på 500 millioner kroner fordelt på kap. 1825, post 50 (Enova) og post 60 (Husbanken). NITO ber og Stortinget sikre at minimum 1 milliard av Enovas frie midler går til energitiltak i bygg i 2026. 

NITO kan heller ikke se tiltak eller bevilgninger i statsbudsjettet som fører Norge nærmere målet om 8 TWh solkraft innen 2030, slik Stortinget har vedtatt. Dette målet krever også en målrettet handlingsplan med utløsende økonomiske virkemidler, regulatoriske endringer og andre tiltak.  

NITO mener to tiltak som vil bidra til målet, er at 1) Stortinget ber Enova prioritere støtte til batterier i kombinasjon med solceller for husholdninger, samt at 2) vertskommuner for bakkemontert solkraft gis inntekter fra en produksjonsavgift etter modell fra vindkraft på land. Dette sikrer vertskommunene inntekter og øker det lokale initiativet. Den nylig opprettede kompetansesenteret for kommunene på landvind, bør utvides til også å omfatte solkraft.  

NITO er bekymret for budsjettets kutt og reduksjoner i virkemiddelapparatet for omstilling og grønne satsinger. I budsjettet foreslås det at støtten til Enova reduseres med 1,8 milliarder sammenliknet med saldert budsjett for 2025. Dette vil redusere Enovas evne til å gi støtte til grønn omstilling og ny teknologi. Dette er uheldig og kan bidra til færre grønne arbeidsplasser og på sikt svekket konkurransekraft i industrien. 

Regjeringen foreslår også å øke rammen for å kjøpe klimakvoter fra 8,2 milliarder kroner til 15 milliarder kroner. Regjeringen legger med dette opp til en nær dobling av kjøp av slike kvoter utenfor EU. Å ta store deler av utslippsreduksjonene utenfor Norge, bidrar ikke til omstilling i Norge, og kan svekke norsk konkurransekraft på lengre sikt. 

NITO mener at karbonfangst- og lagring må skaleres opp som en avgjørende klimateknologi i Norge og Europa. Det må satses i hele verdikjeden av CCS og det må være gode insentiver til både transport, fangst og lagring.  

Hovedorganisasjonen Virke representerer ca. 25.000 virksomheter med mer enn 300.000 ansatte innen handels- og tjenestenæringene.

Sammendrag

Våre medlemmer kan levere raske, kostnadseffektive kutt i energibruk og klimagassutslipp – forutsatt riktige rammevilkår. Vi ber komiteen prioritere fire grep:

• Reduser eller fjern mva på reparasjon og brukthandel, og utrede fritak for uttaksmerverdiavgift ved donasjoner til ombruk
• Reduser etterslepet på EU/EØS‑regelverk og unngå særnorske løsninger – ligg tett på EU.
• Videreføre og forsterke Enovas byggprogrammer med forutsigbar finansiering, samt gjøre borettslag og sameier til tydelig målgruppe i programmene.
• Adresser flaskehalsene i nettutbyggingen bedre med raskere konsesjoner, forutsigbare tariffer og aktiv bruk av fleksibilitet.

1) Få fart på reparasjon og gjenbruk: kutt merverdiavgiften

Pris er den største barrieren for å velge reparasjon eller brukt fremfor nytt. Redusert merverdiavgift eller fritak vil gjøre reparasjoner og brukthandel av elektronikk, hvitevarer, tekstiler og møbler mer konkurransedyktige, styrke lokal sysselsetting og kutte avfall og utslipp. Flere EU-land har allerede innført lavere mva på reparasjoner og brukt.

En lineær verdikjede gjør Norge sårbart i krisesituasjoner. Mer sirkularitet sikrer at verdifulle ressurser og materialer kan gjenbrukes, noe som er avgjørende for beredskap og forsyningssikkerhet. Reparasjoner er arbeidsintensive, og høyt lønnsnivå gjør at nye varer ofte fremstår som billigere. Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter foreslår en reparasjonsbonus, men Virke mener lavere mva er enklere, mer treffsikkert og mindre administrativt krevende. Forbrukerrådet viser også til at pris er den største barrieren, og at 9 av 10 forbrukere ønsker redusert eller fjernet moms på reparasjon og brukthandel.

Virke støtter også ekspertgruppens forslag om å åpne for utdeling av ukurante varer uten å utløse uttaksmerverdiavgift, slik at virksomheter stimuleres til å gi bort varer til ombruk og resirkulering fremfor å kaste dem.

Virke foreslår

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om redusert merverdiavgiftssats eller mva‑fritak for reparasjonstjenester og brukthandel til forbrukere, samt utrede fritak for uttaksmerverdiavgift ved donasjoner til ombruk.

2) Lukk gapet til EU: reduser etterslepet og unngå særregler

Ulikheter i regelverk mellom Norge og EU skaper uforutsigbarhet og svekker konkurransekraften. Et økende etterslep i EØS-innlemmelse er påpekt både av forvaltningen og i dialogen med ESA. EU har lagt stor vekt på grønn omstilling, og det er avgjørende at Norge implementerer nytt regelverk raskt slik at norske virksomheter møter samme rammevilkår som europeiske konkurrenter.

Det er derfor viktig å unngå særnorske løsninger, som en nasjonal tekstilavgift, når det allerede kommer omfattende EU-reguleringer som legger til rette for en grønn omstilling av bransjen. Norske aktører har allerede en konkurranseulempe gjennom særnorsk tekstiltoll, mens utenlandske plattformaktører kan importere varer tollfritt under 3 000 kroner.

Samtidig må det prioriteres tilstrekkelige ressurser i etatene som skal håndheve regelverket, slik at kapasitet ikke blir en flaskehals for etterlevelse. God og tidlig veiledning til virksomhetene er avgjørende ved krevende omlegginger, som innføringen av Avskogingsforordningen og Emballasjeforordningen.

Virke foreslår

• Legg frem en forpliktende plan med tidslinjer for å ta igjen EØS‑etterslep.
• Unngå særnorske reguleringer på områder der EU‑regelverk foreligger eller er nært forestående, med mindre tungtveiende EØS‑rettslige hensyn tilsier noe annet.

3) Energieffektivisering: nøkkelen til raskere grønn omstilling

Energieffektivisering i eksisterende bygg er den raskeste og mest kostnadseffektive måten å frigjøre energi og kapasitet i strømnettet. I Norge brukes elektrisitet i langt større grad enn i andre land til oppvarming av bygg. Energipolitikken må derfor sikre at potensialet for energieffektivisering i bygningssektoren faktisk realiseres.

Virke er positive til at Enova har fått et styrket mandat for energieffektivisering, men innsatsen må økes ytterligere – særlig for eksisterende bygg. Dagens virkemidler treffer ikke godt nok i leieforhold og fellesløsninger. Enova bør få et tydelig og langsiktig mandat for effektivisering i næringsbygg, borettslag, sameier og husholdninger.

For både boligeiere og SMB-er er det krevende å vite hvilke tiltak som gir størst effekt. Energirådgivning er i dag lite tilgjengelig for handels- og tjenestenæringen, og offentlig veiledning er begrenset. Det trengs enkle løsninger som gir SMB-er oversikt over effektive tiltak og kostnadsanslag.

Virke foreslår

• Videreføre og forsterke Enovas byggprogrammer med forutsigbar finansiering, samt gjøre borettslag og sameier til tydelig målgruppe i programmene.

4) Nettutbygging: raskere konsesjoner, forutsigbar prising av effekt og mer fleksibilitet

Manglende nettkapasitet bremser grønn omstilling og næringsutvikling. Norge trenger raskere konsesjonsprosesser og bedre utnyttelse av eksisterende nett. Energieffektivisering og fleksibilitet må brukes aktivt for å dempe effekttopper mens nettet bygges ut.

Dagens system for nettleie og anleggsbidrag skaper utfordringer for det grønne skiftet, særlig for tungtransporten. Ladeetterspørselen for tunge el-kjøretøy, og andre ladekunder, gjør at el-basert veitransport betaler vesentlig mer for kraft enn industri og alminnelig forsyning. Dette svekker insentivene til å elektrifisere transporten.

Systemet for prising av effekt i form av nettleie bør i større grad knyttes til faktisk belastning i nettet, og anleggsbidrag må evalueres slik at det reflekterer reelle lokaliseringsfaktorer for boliger, næringsvirksomhet og offentlige prosjekter.

Virke foreslår

• Videreføre og styrke satsingen på standardiserte, raskere konsesjonsløp og økt saksbehandlingskapasitet.
• Forutsigbar prising av effekt som belønner fleksibilitet uten å straffe handel og tjenesteyting uforholdsmessig.

Vi trenger enkle, kraftfulle og ubyråkratiske tiltak og virkemidler for å kutte klimagassutslippene fra veitrafikken

De siste årene har det vært en vesentlig og varig reduksjon i klimagassutslippene fra veitrafikk. Dette skyldes i all hovedsak elektrifisering av personbilparken. Samtidig representerer fortsatt veitrafikk den største utslippskilden innen ikke-kvotepliktig sektor. Behovet og potensialet for ytterligere utslippskutt er betydelig, og det er stort behov for økt innfasing av elektriske varebiler og lastebiler.

Våre medlemmer bidrar til det grønne skiftet gjennom å stille tilgjengelig moderne nullutslippskjøretøy innenfor samtlige kjøretøyskategorier. Viljen og evnen til å ta disse i bruk blant husholdningene og næringslivet avhenger imidlertid av at de økonomiske insentivene gjør det økonomisk fordelaktig å utslippsvennlige valg:

• På personbilsiden innebærer en plutselig og uventet endring av momsgrensen for elektriske personbiler fra 1.januar 2026 at flere vil beholde egen diesel- eller bensinbil lenger. Avgiftsøkningen innebærer en merkostnad på om lag 50 000,- for en moderne, trygg og utslippsfri personbil. Ytterligere nedtrapping av momsgrensen til null i 2027 innebærer en samlet avgiftsskjerpelse på mer enn 125 000,- på svært kort tid.
  
  Vår sterke anbefaling er at Stortinget utsetter innføringen av redusert momsgrense til 1.april 2026 for å sørge for en forutsigbar avgiftsøkning på nullutslippsbiler. Stortinget bør også be om at en ytterligere reduksjon av momsgrensen for elektriske personbiler skjer gradvis over årene 2027, 2028 og 2029 for å unngå at utslippsreduksjonen fra personbilparken stopper opp. Vi minner i denne sammenheng om at modernisering av bilparken tar tid, og at 7 av 10 biler på norske veier fortsatt går på diesel eller bensin.

 

• Flere av våre medlemmer tilbyr hel-elektriske varebiler i det norske markedet, og det forventes ytterligere økning i modellutvalget fremover i tid. For mange varebileiere er det imidlertid fortsatt mest lønnsomt å velge diesel-varebiler. Vi er også bekymret for at deler av næringslivet som benytter varebiler i egen virksomhet, har svak inntjenings- og investeringsevne. For de berørte bransjene og virksomhetene er terskelen for å investere i nye, nullutslippsvarebiler høy. I sum utgjør el-varebilenes andel av det samlede varebilsalget foreløpig bare om lag 45 prosent.
  
  Vi ber Stortinget stille seg bak regjeringens foreslåtte mål om at alle nye elektriske varebiler som selges fra 2029, skal være nullutslippskjøretøy. Vi ber samtidig Stortinget vurdere om tiltakene og insentivene for å nå dette målet er tilstrekkelige, eller om det trengs flere virkemidler i form av ytterligere fordeler ved kjøp og bruk av elektriske varebiler.

 

• I Norge utgjør nyttekjøretøyene bare om lag 20 prosent av den samlede kjøretøyparken, samtidig som de står for drøyt 50 prosent av de samlede klimagassutslippene. Skal vi lykkes med å nå våre nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser, må også de tunge nyttekjøretøyene bli utslippsfrie.
  
  Stortinget har satt som mål at alle nye lastebiler som selges fra 2030 skal være nullutslippskjøretøy eller gå på biogass. Våre medlemmer tilbyr allerede denne teknologien i form av elektriske/gassdrevne lastebiler. Etterspørselen er imidlertid svak. Dette skyldes både at de elektriske lastebilene er dyrere enn diesel-lastebiler. I tillegg mangler transportbransjen lademuligheter ved terminal/depot og langs vei. Bransjen har ikke selv økonomisk løfteevne til å få på plass denne infrastrukturen.
  
  Vi ber Stortinget sørge for at Enova beholder sine økonomiske rammer og at støtteordningen til kjøp av tunge nullutslippskjøretøy videreføres i 2026. Vi ber Stortinget også være tydelig på at det er behov for støtteordninger til etablering av lademuligheter ved terminal/depot og langs vei for elektriske lastebiler. Vårt konkrete forslag er at Stortinget øremerker 3 mrd kroner til Enovas støtteordning for tungbilsatsing, og om nødvendig øker bevilgningene (kap.1428, post 50).

 

Vår anbefaling er også at Stortinget sørger for å videreføre støtten til Grønt Landtransportprogram (GLP) i 2026.  GLPs fagmiljø og prosjekter er svært verdifulle for å lykkes med grønn omstilling av transportsektoren.

Vi viser til veikart mot 2030 for nyttekjøretøy for flere forslag til konkrete virkemidler og tiltak for å oppnå varige utslippskutt fra de tunge kjøretøyene.

 

Om Bilimportørenes Landsforening
Bilimportørenes Landsforening representerer landets bilimportører. Våre medlemmer er bindeleddet mellom verdens bilprodusenter og det norske markedet, og er en viktig premissgiver for det grønne skiftet innen veitrafikken.  Våre medlemmer er opptatt av at myndighetene skal føre en forutsigbar bilavgiftspolitikk som bidrar til at flest mulig husholdninger har mulighet til å kjøpe en moderne, trygg og utslippsfri bil. Våre medlemmer er også opptatt av at næringslivet har tilgang på nyttekjøretøyene (varebiler, lastebiler og busser) som er nødvendig for å bevare og forsterke egen konkurransekraft i møte med stadig større krav og forventninger til grønn transport.

Norsk Hydrogenforum (NHF) takker for muligheten til å gi innspill til forslag til statsbudsjettet for 2026. NHF er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og hydrogenbaserte produkter som ammoniakk, metanol og e-fuel. Våre medlemmer representerer store og viktige deler av industrien, kraftbransjen, teknologiselskaper, transportsektoren og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge.  NHF er også sekretariat for «Fylkesnettverket», et hydrogennettverk der de fleste fylkeskommunene og syv kommuner deltar.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen å bruke mer penger på kjøp av klimakvoter utenfor EU, mens den foreslår å kutte i det viktigste klimapolitiske virkemiddelet, Enova. Det er feil medisin dersom vi skal kutte i egne utslipp og opprettholde norsk industris konkurransekraft. Er det ikke så viktig lenger å kutte i norske klimagassutslipp?

Enovas budsjett bør ikke kuttes, men økes med 1,5 milliarder

Regjeringen foreslår å kutte ca. 1,8 milliarder kroner i Enovas budsjett. 1 milliard er knyttet til punktutslippsprogrammet. I budsjettforliket for 2025 med SV ble det enighet om å bevilge 1,5 milliarder til dette programmet. Industrien skal stå for de største kuttene av klimagassutslipp. Ifølge Miljødirektoratets tiltaksrapport kan overgang til bruk av hydrogen i industri gi en årlig reduksjon i CO₂-utslipp på mer enn 1 100 000 tonn. Punktutslippsprogrammet er viktig for å klare dette og bør derfor ikke kuttes.

Det øvrige kuttet er en generell reduksjon i bevilgningen. Dette vil gå ut over flere programmer i Enova. Det vil føre til færre investeringer i utslippsfri teknologi og redusere industriens mulighet til å omstille seg og opprettholde konkurransekraft. Vi står overfor viktige satsinger på utslippsfri teknologi i mange sektorer, blant annet i skipsfart, landtransport, luftfart og bygg og anlegg. Vi trenger et styrket Enova for at næringslivet skal foreta nødvendige investeringer. NHF mener derfor Enovas budsjett ikke bør kuttes, men isteden økes med 1,5 milliarder kroner.

Stort potensial i maritim sektor, og fortsatt behov for treffsikre virkemidler

Det er positivt at regjeringen foreslår å videreføre Hurtigbåtprogrammet. Til årets utlysning fikk Miljødirektoratet inn 6 søknader på til sammen over 2 milliarder kroner. Behovet for støtte til fylkeskommunenes anskaffelse av fartøy er derfor langt større enn de 246,7 millioner kroner som regjeringen foreslår. Flere fylkeskommuner ønsker å ta i bruk hydrogendrevne hurtigbåter på de lengre sambandene. Miljødirektoratet har i sin rapport Klimatiltak i Norge påpekt at hydrogendrift kan være nødvendig for å oppnå nullutslipp på enkelte, krevende ruter. Forskningssenteret FME MoZEES har kartlagt at ca. halvparten av operative hurtigbåter egner seg for hydrogendrift. Produksjon av de første hydrogenhurtigbåtene er imidlertid kostbart, og fylkeskommunene kan ikke ta ansvar for det uten økt finansiering fra staten.

NHF anmoder om at det settes av 300 millioner kroner ekstra til Hurtigbåtprogrammet i statsbudsjettet for 2026, øremerket produksjon og pilotering av den første hydrogendrevne hurtigbåten. I løpet av 2026 bør det også etableres en forpliktende støtteordning for å dekke merkostnader for fylkeskommunale nullutslippshurtigbåter over flere år.

Det er positivt at regjeringen via Miljødirektoratet i høst har hatt høring av klimakrav for offshorefartøy og nå gjennom Sjøfartsdirektoratet har høring av forslag til forskrift om klimagassreduksjoner for fartøy i akvakulturnæring. Basert på høringene bør det være mulig å raskt stille krav til klimagassreduksjoner i disse segmentene. Det må også følges opp med tilskuddsmidler fra Enova til de første skipene. Også sett i lys av dette er det foreslåtte generelle kuttet i Enovas budsjett bekymringsfullt.

Bevilgingen til Klimasats bør økes til 250 millioner kroner

NHF er glade for at regjeringen for første gang på lenge foreslår en reell bevilgning til Klimasats. Dette er et viktig virkemiddel for kommuner og fylkeskommuners omstillingsarbeid. I 2024 søkte 128 kommuner og fylkeskommuner om 712 millioner kroner i støtte til Klimasatsprosjekter. Det viser at det er et betydelig engasjement i hele landet, og som virkemiddel kan Klimasats bidra til at kommunesektoren tar en lederrolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. NHF foreslår at bevilgningen til Klimasats økes fra 108 millioner kr. til 250 millioner kroner i 2026, slik at det kommer opp på sitt tidligere nivå. I statsbudsjettet for 2022 ble det satt av 250 millioner kroner til Klimasats og behovet for klimatiltak er ikke mindre viktig nå enn for fire år siden.

Innspill til merknader  

1. Komiteen anmoder regjeringen om å øke bevilgningen til Enova med 1,5 milliarder kroner fra 2025.
2. Komiteen anmoder regjeringen om å sette av 300 millioner kroner ekstra til Hurtigbåtprogrammet i statsbudsjettet for 2026, øremerket til produksjon og pilotering av den første hydrogendrevne hurtigbåten.
3. Komiteen anmoder regjeringen om å sette av 250 millioner kroner til Klimasats i 2026.

Finans Norge ber Stortingets energi- og miljøkomité om å prioritere følgende i sin behandling av statsbudsjettet for 2026:  

• Øke bevilgningene til NVE ytterligere, for å sikre tilstrekkelig med ressurser til flom- og skredsikringsarbeidet. Det er behov for et reelt taktskifte i forebygging av klimarelaterte skader.  

• Øke kompetanse og klare ansvarsforhold for forebygging mot natur- og klimaskader.  

• Forebygging der det lønner seg mest og eksisterende analyseverktøy må tas i bruk. 

• Utarbeid en plan med tiltak som gjør at Norge når målet om 10 TWh redusert energiforbruk i bygg. 

Økt ekstremvær krever økt forebygging 

Finans Norge har lenge uttrykt bekymring for det store etterslepet på flom- og skredsikring. Finans Norges årlige klimarapport viser at forsikringsselskapene de siste ti årene har utbetalt en samlet erstatning på 38 milliarder kroner for vær- og naturskader på bygning og innbo.  

Det er særlig skader knyttet til mer og kraftigere regn som er ventet å øke fremover. I løpet den siste tiårsperioden har erstatningene etter vannskader økt med nær 70 prosent. 

Selv om regjeringen forslår en moderat økning i bevilgningene til flom- og skredsikring, ser vi at det fortsatt ikke står i stil med de økende kostnadene knyttet til vær- og naturskader.   

Gjerdrumutvalget forslo å øke de årlige bevilgningene til flom- og skredforebygging til 1,5 milliarder kroner. I en utredning utført av Menon Economics og NGI anbefales det å øke rammen for forebygging av overvann, flom og skred til 3-6 milliarder årlig.  

Bakgrunnen er at kostnaden for vær- og naturhendelser er antatt å stige fra 5 milliarder kroner årlig til 19 milliarder i 2100 om vi ikke gjør noe. Forebygging lønner seg – man kan spare opptil seks kroner per investerte krone i forebyggingstiltak. Det koster samfunnet mer å reparere enn å forebygge, og vi står overfor mange dyre år fremover dersom forebyggingsarbeidet ikke trappes opp.   

Øke kompetanse og klare ansvarsforhold for forebygging mot natur- og klimaskader 

Skal vi lykkes med å redusere klimarelaterte skader, må kompetansen i forebyggingsarbeidet styrkes. Kompetanse er avgjørende for å hindre at byggetiltak blir planlagt og iverksatt i utsatte områder. 

NVE har selv pekt på behovet for å bygge opp kapasitet, særlig innen arealplanoppfølging og tiltaksanalyser. Gjennom NVEs regionskontorer kan kommunene få bedre tilgang til relevant fagkompetanse – noe som er avgjørende for å gjennomføre nødvendige sikringstiltak og hindre utbygging i utsatte områder. 

I tillegg må det være tydelig hvem som har ansvar. I dag ligger koordineringsansvaret for klimatilpasning hos Klima- og miljødepartementet, men arbeidet er spredt over flere departementer og forvaltningsnivåer. For å få til et helhetlig og effektivt arbeid, trengs en tydelig plan, politisk eierskap og god samhandling mellom stat, etater og kommuner. 

Stortingsmeldingen om flom og skred gir en god oversikt over utfordringene. Finans Norge forventer at den følges opp med en nasjonal handlingsplan med konkrete mål, virkemidler og tiltak – som faktisk gir det taktskiftet vi trenger.

Forebygge der det lønner seg mest – eksisterende analyseverktøy må tas i bruk 

Godt kunnskapsgrunnlag gir treffsikre analyser og gode skadedata er viktig i forebyggingsarbeidet.  

Skal vi lykkes med å redusere skadeomfanget fra vær- og naturhendelser, må vi bruke den kunnskapen vi allerede har. Kunnskapsbanken er et datasystem utviklet av DSB i samarbeid med Finans Norge mfl. for å gjøre informasjon om risiko og sårbarhet lettere tilgjengelig.  

Kunnskapsbanken er et helt sentralt verktøy for nasjonale og lokale myndigheter – den gjør det mulig å identifisere hvor risikoen er størst og hvilke verdier som er mest sårbare, og gir et bedre grunnlag for planlegging og klimatilpasning. 
 
Forsikringsselskapene sitter på den mest detaljerte statistikken om vær- og naturskader i Norge. Disse dataene deles regelmessig med DSB, og etterspørres av kommuner og fagmiljøer. På tross av at forsikringsselskapene deler data, blir den ikke oppdatert i Kunnskapsbanken. Dermed blir et viktig verktøy med stort potensial stående nærmest ubrukt. 

Finans Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å sørge for at DSB får nødvendige midler gjennom statsbudsjettet til å drifte og videre utvikling av Kunnskapsbanken. 

Utarbeid en plan med tiltak som gjør at Norge når målet om 10 TWh redusert energiforbruk i bygg 

Norge har et nasjonalt mål om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh i 2030. I statsbudsjettet står det at NVEs anslag er at strømforbruket i bygningsmassen kun vil være 4,4 TWh lavere i 2030. 

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at de i gjennomføringen av bygningsenergidirektivet vil utarbeide en langsiktig strategi for renovering av bygninger, som blant annet skal inneholde en sammenstilling av politikk og virkemidler som bidrar til energieffektivisering i bygg. 

Investeringer er fremadskuende i sin natur. For at politiske målsetninger skal ha konsekvenser for kapitalallokering er det avgjørende at aktørene i markedet har tillit til at politikerne gjennomfører politikk som gjør at nasjonen når sine politiske mål.  

Finans Norge ber Stortinget anmode regjeringen om at den varslede planen må inneholde tiltak som adresserer hvordan man skal lukke gapet mellom vedtatt målsetning og faktisk reduksjon. 

Stortinget

Høring til Statsbudsjettet 2026                                                                                     Oslo, 20.10.2026

Energidepartementet: Område:1825 Energieffektivisering og omlegging og område 1850 Klima, industri og teknologi.

Klima- og Miljødepartementet: Område: 1428 Enova SF.

Tema: Energieffektivisering

Motvind Norge (org nr. 932421068) er en demokratisk og landsomfattende organisasjon med ca 24 tusen medlemmer. Vi har regionlag som dekker alle fylkene i Norge. Det siste året har vi fått mange unge medlemmer, og har opprettet Motvind UNG.

Motvind Norge er særlig opptatt av energieffektivisering fordi det er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere presset på naturen som følge av stadig krav om rask utbygging av ny kraft.

Vi konstaterer at regjeringen fortsatt viser liten vilje til å prioritere dette feltet. Regjeringens bevilgning innenfor Energidepartementets område ligger på 1,6 milliarder, hvorav 600 millioner skal gå til effektiviseringstiltak i husholdningssektoren, herunder tilskudd til kjøp av ny teknologi. Ytterligere er det bevilget 300 millioner til bygningsmessige tiltak (etterisolering/utskiftning av vinduer og dører etc.) på kommunale bygg (utleiebygg, omsorgsboliger og sykehjem).

Holdt opp mot behovene og mot de mulige sparepotensialene er dette for småpenger å regne. Regjeringens energikommisjon fra 2023 pekte på at potensialet innen enøk i bygninger fram til 2030 var 15-20 TWh. Men det ville ha krevd en massiv virkemiddelpakke, ny nasjonal plan for enøk, ny TEK, støtte til tekniske installasjoner og etterisolering. Sett opp mot regjeringens satsing på havvind med en foreløpig ramme på 58 milliarder for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, ser vi enøksatsingen i bygninger i sitt rette perspektiv.

Dessverre har energipolitikken i Norge i altfor lang tid vært preget av at nye energibehov skal dekkes med ny energitilgang, ikke med å gjøre energibruken mer effektiv. EUs energieffektiviseringsdirektiv bygger på prinsippet om «energieffektivisering først». Derav følger at enøk skal behandles som en selvstendig energikilde og skal ha samme konkurransevilkår som energiproduksjon. Tilslutning til dette direktivet ville ført til en helt annen dreining av norsk energipolitikk

Området 1428

Enova SF Enova er regjeringens viktigste virkemiddelapparat for enøk og omlegging. Her brukes midlene hovedsakelig til tiltak for nullutslippstransport på land, diverse tiltak med forsøk på nye energibærere som hydrogen/ammoniakk innen maritim sektor. Store deler går til å subsidiere havvindprosjekter. En betydelig del går også til enøk i industrien. 2,4 milliarder. Det er et godt tegn, for særlig innen mellomstor industri, er enøk-potensialet stort. Porteføljen til Enova er imidlertid altfor bred og for lite spisset mot de områdene i samfunnet hvor de store enøkpotensialene ligger, særlig bygninger. En satsing her ville føre til stor vekst i lokale arbeidsplasser innen byggsektoren, elektromontasje og mange typer ingeniørfaglig rådgiving.

Vi tviler på at måten Enovas midler styres på i dag, fører oss nærmere lavutslippssamfunnet. Følgen er at store statlige støtteordninger kan bli bortkastet.

Skognæringen er en fornybar og fremtidsrettet næring som bidrar til verdiskaping, sysselsetting og klimakutt. Statsbudsjettet 2026 inneholder flere kutt som svekker næringens rammevilkår:  

Prioriter klimatiltak i skog 
Skogen spiller en avgjørende rolle i klimakampen, både som karbonlager og som en kilde til fornybare ressurser. For å realisere dette potensialet må klimatiltak i skog gis høyere politisk og økonomisk prioritet. Tiltak som tettere planting, gjødsling og ungskogpleie er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene Norge har. De gir høyt karbonopptak per investert krone, og har bred støtte både i fagmiljøer og på tvers av det politiske landskapet. Spesielt viktig er ungskogpleie, som ikke bare bidrar til økt CO₂-opptak, men også skaper en klimarobust skog. Dette gjør det til et tiltak med dobbel klimaeffekt – både i form av karbonbinding og klimatilpasning.  

Regjeringen skriver selv i proposisjonen at økt karbonopptak i skog utgjør et viktig bidrag til å nå klimamålene og at de har mål om å øke karbonopptaket i norsk skog. For å få til dette kreves aktiv skogforvaltning og satsning på målrettede virkemidler. Ingen annen sektor kombinerer karbonopptak, utslippsreduksjon og klimatilpasning i samme omfang som skog. Dette gjør skogen unik i klimaarbeidet og gir et sterkt faglig grunnlag for prioritering. 

Klimakur 2030 underbygger dette ved å vise på at flere klimatiltak i skog har en lav kostnad per tonn CO₂ spart, spesielt sammenlignet med tiltak i sektorer som transport og industri. Mange av tiltakene har langtidsvirkning, hvilket forutsetter tidlig iverksetting for å maksimere effekten frem mot 2050 og videre. I rapporten Planting av skog på nye arealer som klimatiltak (Miljødirektoratet m.fl., 2012) estimeres det at planting av én million dekar over 20 år kan binde opptil 2 millioner tonn CO₂ årlig, uten vesentlige negative konsekvenser for biologisk mangfold. Tiltaket har en estimert kostnad på rundt 50 kroner per tonn CO₂ – vesentlig lavere enn mange teknologiske tiltak. 

Til tross for den brede erkjennelsen av skogens betydning, er det en tydelig motsetning mellom ambisjoner og bevilgninger. Regjeringen foreslår i 2025 å bevilge 56 millioner kroner til klimatiltak i skog – en økning på kun 225 000 kroner sammenlignet med 2024. Dette er lavere enn den forventede prisveksten, og langt under det som faktisk ble brukt i 2024 (66,45 millioner kroner). Bevilgningsnivået er dermed vesentlig lavere enn det reelle behovet, og står i kontrast til både uttalte mål og faglige anbefalinger. Dersom man mener alvor med å styrke skogens rolle i klimaarbeidet, må dette også gjenspeiles i statsbudsjettet. 

Styrk frivillig skogvern
NORSKOG er sterkt bekymret for det kraftige kuttet i bevilgningene til frivillig vern av skog i forslaget til statsbudsjett for 2026. Med en reduksjon fra 826,5 millioner kroner i revidert budsjett for 2025 til 380 millioner i 2026, står vi i fare for full stopp i en ordning som har bred politisk støtte og dokumentert høy kostnadseffektivitet. 

Ifølge statsbudsjettet skal midlene i 2026 i hovedsak gå til erstatningsutbetalinger for tidligere vern, inkludert Statskog SF og verneområder i Østmarka. Det betyr at det i praksis blir svært lite rom for å verne ny skog på privat grunn. 

Frivillig skogvern er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak, som har fått bred tilslutning i Stortinget nettopp fordi det er mer effektivt og billigere enn tvangsvern, uten å gå på bekostning av verneverdien. Ordningen er avgjørende for å nå målet om vern av 10 % av skogen, og forutsetter tillit mellom myndigheter, skogeiere og skognæringen. 

Den kraftige nedtrappingen skaper stor usikkerhet, ikke minst fordi det i dag finnes mange inngåtte avtaler som staten med dette budsjettet får vanskelig for å oppfylle. Det undergraver både tryggheten og legitimiteten i ordningen – og sender et uheldig signal til skogeiere som ønsker å bidra. 

NORSKOG mener derfor at bevilgningene til frivillig vern minst må videreføres på nivå med revidert budsjett for 2025, og helst ligge på én milliard kroner årlig. For å sikre stabilitet og forutsigbarhet i ordningen, bør det etableres en langsiktig finansieringsmodell. Det vil styrke legitimiteten, opprettholde skogeiers vilje til å melde inn verdifulle områder og hindre at ordningen reduseres til en årlig forhandlingspost i budsjettet. 

Grunnrenteskatt på småkraft må fjernes  
Når det gjelder forslaget om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra dagens 10 MW til 1,5 MW er dette uforståelig gitt premisset om at Norge trenger mer fornybar kraft. Å strupe produksjonen i allerede utbygde vassdrag er verken god miljøpolitikk eller god energipolitikk. Innslagspunktet for grunnrenteskatt bør heller økes. På denne måten unngår man begrunnelsen for å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt – skattetilpasning, samtidig som vi kan maksimere produksjonen av viktig kraft.   

Behov for forskningsmidler til kunnskapsbasert avveining i arealkonflikter 
Et sentralt behov som ikke er hensyntatt i statsbudsjettet, er midler til forskning på hvordan ulike samfunnshensyn kan balanseres i arealforvaltningen. I takt med økende press på arealer øker også behovet for kunnskapsbaserte avveininger og legitime beslutningsprosesser. 

For å nyttiggjøre seg eksisterende og ny kunnskap, trengs det målrettet finansiering til formidling som konkretiserer hvordan ulike verdiene kan veies mot hverandre i praksis. Uten en slik satsing risikerer vi at eksisterende kunnskap ikke blir omsatt i forvaltning og politikk, og at konfliktnivået i arealdebatten forsterkes. For å øke nytteverdien av allerede investert forskning, og styrke legitimiteten i arealbeslutninger, bør dette området prioriteres tydelig i forskningspolitikken fremover.   

Fornybar Norge mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 inneholder flere gode tiltak for energiomleggingen, men at satsingen på solkraft må styrkes betydelig for å nå Stortingets mål. Samtidig understreker vi behovet for stabile rammevilkår som sikrer investeringer i lønnsom, fornybar energi, særlig på skattefeltet.

Mange kraftselskaper planlegger store investeringer som kan gi mer lønnsom, fornybar energi. Det kan gi lavere strømpriser, styrke industriens konkurransekraft og utløse nye klimatiltak gjennom elektrifisering. Utvikling av ny kraftproduksjon tar lang tid, blant annet på grunn av behovet for lokal forankring og konsesjonsbehandling. Det er viktig at Stortinget bidrar til stabile rammevilkår gjennom hele prosjektløpet, særlig på skattefeltet.

Gode tiltak og initiativer i budsjettet er blant annet:

• Økte midler til digitalisering for mer effektiv konsesjonsbehandling av fornybar kraft i Norges vassdrags- og energidirektorat er bra for krafttilgang og digitalisering (NVE).
• Havvindsatsingen følges opp med midler til miljø- og naturkartlegging av aktuelle havvindområder. Det foreslås også et engangstilskudd på tre millioner kroner til Utsira kommune, "som skal gi Utsira høve til å gripe dei moglegheitene havvind gir lokalt."

Kritisk fase for fjernvarmen

Fjernvarme frigjør kraft- og nettkapasitet til andre viktige formål, som utslippskutt og økt konkurransekraft i industrien. Fjernvarme er også viktig for energiberedskapen og et robust energisystem.

Fjernvarme er regulert slik at prisen følger strømprisen. Strømstøtte er bra for forbrukerne, og staten har dekket ekstrautgiftene for kraftselskapene, men ikke for fjernvarmeselskapene. Det er positivt at regjeringen nå vil styrke fjernvarmens konkurranseevne gjennom Norgespris og strømstøtte til fjernvarme.

Fornybar Norge støtter reduksjonen i elavgiften. Den bidrar til å holde forbrukernes strømutgifter nede, men gjør det også nødvendig med avbøtende tiltak for fjernvarmen. Den foreslåtte reduksjonen i elavgiften vil påføre fjernvarmebransjen et tap på om lag 1 mrd. kroner i 2026. Dette reduserer lønnsomheten betydelig.

Fornybar Norges innspill til Stortinget:

• Regjeringen har varslet flere tiltak for å styrke rammevilkårene for samfunnsnyttig fjernvarme. Det er viktig at dette arbeidet går raskt, og at nye tiltak legges fram i revidert nasjonalbudsjett for 2026.

 

Behov for nye tiltak for mer solkraft

For to år siden vedtok Stortinget et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Siden da har utbyggingen av særlig solkraft på bygg falt markant, og regjeringens budsjettforslag inneholder ingen forsterket satsing.

Et viktig tiltak vil være å sikre at Enova støtter solceller i kombinasjon med batterier for husholdninger. I dag støttes kun andre kombinasjoner, som strømstyringssystemer og varmegjenvinning. Kombinasjonen av solceller og batterier gjør det mulig å lagre overskuddsstrøm til bruk når solen ikke skinner eller ved negative priser. Det gir økt egenforsyning, bedre utnyttelse av solenergien og mindre belastning på strømnettet. 

Fornybar Norges innspill til Stortinget:

• Be Enova prioritere støtte til batterier sammen med solceller innenfor dagens budsjettrammer.
• Be regjeringen i RNB 2026 komme tilbake med et forslag hvor vertskommuner for bakkemontert solkraft gis inntekter fra en produksjonsavgift med fradrag krone for krone i selskapsskatten.
• Kompetansetjenesten for vindkraft bør utvides til å omfatte solkraft.

Grunnrenteskatt på vannkraftverk under 10 MW

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å senke grensen for grunnrente- og naturressursskatt til 1,5 MW fra 2027. Forslaget omfatter om lag åtte prosent av dagens vannkraftproduksjon, og nær førti prosent av eierskapet til disse anleggene er kommunalt.

Vi mener det er uheldig at regjeringen varsler nok en endring i skattevilkårene for fornybar energi. Skatteskjerpelsen som nå er foreslått er vesentlig, skaper usikkerhet og kan gjøre at kraftselskaper må revurdere planlagte investeringer. Forslaget vil også medføre inntektstap for eiere av eksisterende småkraftverk og innebære en verdioverføring fra kommuner til staten.

Fornybar Norge vil komme nærmere tilbake til saken i høringsprosessen, der vi blant annet vil vurdere den foreslåtte overgangsordningen, behovet for unntak for eksisterende anlegg og om skatten er tilstrekkelig nøytralt utformet.

Gjennom friluftslivet opplever mennesker fellesskap med og i naturen. Nedbygging av natur, synkende økonomisk støtte til friluftslivsaktivitet og økt press på norske turmål, er noen av utfordringene statsbudsjettet må adressere for at friluftslivet skal kunne stå støtt – også for fremtidige generasjoner.

Kapittel 1420, post 78 – Tilskudd til friluftslivsformål
Tilskudd til friluftslivsaktivitet
Denne tilskuddsordningen er svært viktig for lavterskel friluftslivsaktivitet i hele landet. Tilskuddsordningen støtter friluftsaktiviteter i folks nærnatur og kompetansehevende tiltak som ferskingkurs, friluftsskoler, bynært friluftsliv, friluftstrim og skolesamarbeid. 

Mellom 2016 og 2025 forsvant det 22,5 millioner kroner fra ordningen, på grunn av manglende prisjustering. Parrallelt har flere formål som tidligere ble støttet gjennom egne poster, blitt overført til denne posten. Samlet gjør det at friluftsorganisasjonene er dårligere stilt for å få flere med i aktivitet, og viser at friluftslivet er underfinansiert – ikke bare i forhold til ambisjonene, men også i forhold til de reelle behovene. 

I forbindelse med Friluftslivets år 2025, ble støtten til friluftslivsaktivitet økt med 25 millioner kroner. Tilskuddet har bidratt til å skape mer aktivitet og få flere med ut på tur. I forslaget til statsbudsjett for 2026 er den totale rammen for friluftslivsaktivitet foreslått til 74,3 millioner kroner. Det innebærer en reduksjon på 15 millioner kroner, sammenliknet med i 2025.  

Kuttet vil føre til en betydelig reduksjon av aktivitetstilbudet, sammenlignet med 2025. Det er bekymringsverdig – særlig fordi vi i 2026 skal bygge videre på det gode arbeidet som ble gjennomført i Friluftslivets år, og sørge for at virkningene av merkeåret blir varige.  
 
DNT ber Stortinget: 

• Endre forslaget om å redusere rammen på Tilskudd til friluftslivsaktivitet med 15 millioner kroner. Den totale rammen blir da 89,3 millioner kroner.  
   

UT.no hele Norges turportal bør få driftsstøtte 
UT.no er hele Norges turplanlegger, og et verktøy som tilgjengeliggjør naturen og friluftslivet for flere. UT er en viktig plattform for besøksforvaltning og bærekraftig bruk av naturen, og DNT bidrar til nasjonale oppgaver i samarbeid med blant annet Miljødirektoratet knyttet til varsling om sårbar natur og ferdselsråd. Vi har tidligere fått øremerkede midler i statsbudsjettet til UT. Etter at ny forskrift trådde i kraft fra 01.01.2025, fikk vi beskjed om  å søke støtte via tilskudd til friluftslivsaktivitet. Men, som beskrevet ovenfor er dette en ordning som er betydelig redusert de siste årene. 

DNT ber Stortinget: 

• Sikre minst 2 millioner kroner til driftsstøtte til UT.no som nasjonal turplanlegger og verktøy for besøksforvaltning og varsling om sårbar natur. 
   

Tilskudd til kartlegging og verdsetting av friluftsområder og utarbeidelse av planer for friluftslivets ferdselsårer 
DNT er positive til forslaget om å etablere et nytt prosjekt knyttet til kartlegging og verdsetting av friluftsområder, og til arbeidet med kommunale planer for friluftslivets ferdselsårer. Som en del av dette arbeidet er det foreslått å etablere en ny tilskuddsordning med en ramme på 6 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. 
 
Som en av Norges største tilretteleggere av ferdselsårer gjennom merking, skilting og vedlikehold av stier og turruter over hele landet skulle vi gjerne sett at vi fikk en tydeligere plass i dette prosjektet, enn det vi har hatt til nå i Ferdselsåreprosjektet. Slik det er lagt frem i budsjettforslaget ser det ut til at ordningen er forbeholdt fylkeskommuner, kommuner og interkommunale friluftsråd. 

DNT ber Stortinget: 

• Åpne for at også frivillige friluftslivsorganisasjoner som DNT kan søke tilskudd gjennom ordningen.  
   

Kapittel 1420, Post 80
Tilskudd til tiltak for villreinvennlig ferdsel av mennesker 
I Meld. St. 18 (2023-2024) Ein forbetra tilstand for villreinen legger regjeringen vekt på økt tilrettelegging for villreinvennlig ferdsel. Tiltaksplanene for villreinområder er et viktig ledd i å operasjonalisere dette. DNT har de siste årene gjennomført mange tiltak for å bedre situasjonen for villreinen, og vi er innstilt på å gjøre mer gjennom tiltaksplanene. 

Dette krever imidlertid omfattende kunnskap, samarbeid og ikke minst økonomiske ressurser. Stortinget har i anmodningsvedtak 785 bedt regjeringen om å «sikre gode avbøtande tiltak for frivillig sektor i dei tilfelle merkte stiar eller turisthytter må leggjast ned eller flyttast.» 

Vi er glade for at regjeringen foreslår en ny tilskuddsordning for å fremme villreinvennlig ferdsel, men mener bevilgningen på 7 millioner kroner er langt fra tilstrekkelig, også sett sammen med bevilgningen på 13 millioner over post 31, tiltak for villrein som skal dekke statlige utgifter i og rundt villreinområder. 

Eksempelvis er et estimat for regjeringens forslag til tiltak i Setesdal-Ryfylke og som berører DNT direkte, beregnet til nærmere 65 millioner kroner. Det inkluderer kostnader ved nedlegging/flytting av turisthytter og etablering av erstatningshytter. I tillegg kommer engangskostnader knyttet til tiltak i bla. Rondane, Snøhetta og Hardangervidda, samt økonomiske tap som følge av nedlegging/ begrensninger i virksomhet, i tråd med tildelingskriterier for posten. 

DNT mener statsbudsjettet må legge til rette for at endringer i DNTs hytte- og rutenett kan gjennomføres så raskt som mulig.  Videre vil vi presisere at omlegging av rutenettet og tilpasninger til mer villreinvennlig ferdsel er et langsiktig arbeid som vil kreve støtte i flere år. DNT ber Stortinget bemerke dette. 

DNT ber Stortinget:    

• Bevilge ytterligere 10 millioner kroner, for å sikre mer villreinvennlig ferdsel, i tråd med tiltaksplaner for villreinområder og for å sikre gode avbøtende tiltak for frivillig sektor, i tråd med Stortingsvedtak 785. Videre presiseres det at omlegging av rutenettet av merkede stier og turisthytter er et langsiktig som vil trenge støtte i flere år. 

 
Kapittel 1420, Post 78
Nasjonale turiststier  
«Nasjonale turiststier» er en viktig ordning som har satt flere naturbaserte turistmål i stand til å håndtere et høyt antall besøkende, og samtidig ivareta naturverdier. DNT mener det er viktig at både naturverdier og allemannsretten sikres for fremtiden, og at utfordringer knyttet til økt ferdsel og turisme løses gjennom god besøksforvaltning. Derfor er vi opptatt av at det offentlige tilskuddet til denne ordningen må styrkes, i tillegg til virkemidlene i den nye loven om besøksbidrag. I Norsk reiselivstrategi er det foreslått å øke tilskuddene til «Nasjonale turiststier», og å etablere en tilsvarende ordning for «Nasjonale ikoner» som ikke er stier, men natur- og kulturbaserte attraksjoner. DNT oppfordrer til å gjennomføre dette umiddelbart. 

DNT ber Stortinget:    

• Øke rammene for ordningen med nasjonale turiststier.  

• Etablere en ordning for “nasjonale ikoner”, i tråd med Nasjonal reiselivsstrategi 2030. 
   

Kapittel 1420, Post 60
Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene 
I naturmeldingen (Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur understreker regjeringen at kommunene er nøkkelaktører for å nå naturmålene. Et mål er å styrke kommunenes rolle i arealforvaltningen og forbedre kommunenes kompetanse og kapasitet som arealforvalter. Da må det følge tilstrekkelige midler til å gjøre jobben lokalt. 

Både i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og i de nye statlige planretningslinjene har regjeringen gitt kommunene tydelige signaler om å revidere og vurdere å oppheve eldre reguleringsplaner ut fra hensyn til bla. natur og klima. For å få til dette er det behov for en økning, ikke reduksjon, i støtteordningen til kommunene. 

DNT ber Stortinget:    

• Reversere kuttet på 3,4 millioner kroner og prisjustere bevilgningen. 

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig. Astma og allergi er kroniske sykdommer med økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et betydelig folkehelseproblem som ikke bare medfører en stor belastning for dem som er rammet, men også for samfunnet som helhet. Det er avgjørende at folkehelsearbeidet prioriteres, spesielt i møte med miljøfaktorer som har en direkte innvirkning på helsen til store deler av befolkningen.

Luftforurensning og folkehelse

Luftforurensning utgjør fortsatt en alvorlig helseutfordring i Norge, selv om nivåene har gått ned de siste årene. Beregninger fra Global Burden of Disease viser at over 1000 mennesker dør for tidlig hvert år som følge av luftforurensning, og mange flere opplever forverring av sykdommer og helseplager.

Luftforurensning påvirker luftveiene og hjerte-kar-systemet og er forbundet med økt risiko for astma, kols, hjerte- og karsykdommer og for tidlig død. Barn er særlig utsatt fordi lungene og immunsystemet deres fortsatt er under utvikling, de puster raskere enn voksne og oppholder seg nærmere bakken der konsentrasjonen av forurensning ofte er høyest. Dette øker risikoen for redusert lungefunksjon og luftveisplager senere i livet. Eldre og personer med kroniske sykdommer som astma, kols og hjerte- og karsykdommer er også sårbare, og eksponering kan føre til forverrede symptomer, flere sykehusinnleggelser og økt dødelighet.

De viktigste kildene til lokal luftforurensning i Norge er svevestøv, som i stor grad stammer fra piggdekkbruk og vedfyring, og nitrogendioksid fra veitrafikk. Tiltak som reduserer utslipp fra disse kildene gir dokumentert helsegevinst og reduserer risikoen for både kroniske sykdommer og tidlig død.

Kap. 1428, post 50 – Elektrifisering av lastebilene

Stortinget har satt et tydelig mål om at alle nye lastebiler skal være utslippsfrie eller gå på biogass innen 2030. Så langt i år er andelen elektriske lastebiler 13,7 prosent av nybilsalget. For å nå målet er støtteordningene i Enova avgjørende. Dagens ordninger for kjøp av tunge kjøretøy og tilrettelegging for depotlading er blant de mest virkningsfulle tiltakene for å elektrifisere denne delen av transportsektoren.

Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til Enova med om lag 1,8 milliarder kroner vil imidlertid svekke framdriften i overgangen til utslippsfri tungtransport. For å sikre nødvendig tempo i omstillingen bør bevilgningen i stedet trappes opp. En øremerking på 3 milliarder kroner til Enovas støtteprogrammer for tungtransport, hvor hoveddelen går til kjøpsstøtte og resten til utbygging av depotlading, vil bidra til at rundt en tredjedel av alle nye lastebiler i 2027 kan være utslippsfrie. Dette er nødvendig dersom målet for 2030 skal være innen rekkevidde.

En mer utslippsfri tungbilpark vil redusere trafikkens samlede bidrag til lokal luftforurensning og ha positive effekter for folkehelsen. Utslipp fra tunge kjøretøy inneholder nitrogendioksid og andre gasser som kan forverre luftveisplager og bidra til økt sykdomsbelastning. Elektrifisering av tungtransporten er derfor ikke bare et klimatiltak, men også et tiltak som reduserer helserisiko for dem som bor og ferdes i byer og tettsteder.

Norges Astma- og Allergiforbund ber Stortinget styrke Enovas satsing på nullutslippslastebiler og infrastruktur for lading, som et tiltak for både bedre luftkvalitet og bedre folkehelse.

Vi viser også til høringsinnspillet fra Elbilforeningen. NAAF gir sin støtte til disse forslagene på bakgrunn av helsefaglige vurderinger.

 

 

 

Norges Fiskarlag viser til Prop. 1 S (2025 – 2026) og har følgende innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2026.

Omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden

Regjeringen innfører fra 1. januar 2026 en rekke strenge fiskeritiltak i Oslofjorden, og det mest dramatiske er tre store nullfiskeområder.

Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen har varslet en tett dialog med organisasjonene og de berørte om hvordan det best kan legges til rette for både omstilling og fortsatt aktivitet.

Fiskarlaget mener det er positivt at regjeringen gir et tydelig signal om at fiskere som rammes av tiltakene skal kompenseres. Den foreslåtte rammen er imidlertid alt for lav, og må økes betydelig. Hele fiskeflåten i Oslofjorden rammes av fiskeritiltakene, noen får totalt yrkesforbud, mens andre må begrense og omlegge driften. Samtidig foreslår regjeringen å avvikle det midlertidige drivstofftilskuddet for kystrekeflåten helt. Dette vil også ramme fiskerne i Oslofjorden.  Fiskarlaget vil peke på at det er bevilget store summer til ulike tiltak knyttet forbedring av miljøtilstanden i Oslofjorden og tilhørende omstilling. De siste fem årene er om lag 1 mrd. kroner satt av til vannmiljøtiltak i Oslofjordområdet gjennom de Regionale miljøprogrammene, i tillegg er også SMIL-ordningen styrket. Fiskarlaget mener at kompensasjonsordningen for fiskerne må styrkes betydelig, og at det er rom for en kraftig omprioritering innenfor rammen på 100 millioner kroner som regjeringen har foreslått bevilget for å styrke arbeidet for Oslofjorden.

Mineralvirksomhet på havbunnen

Norge er ett av få land som vil åpne for marin gruvedrift på havbunnen, til tross for et svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag om havmiljøet. Det er svært mye som tyder på at både havmiljøet og fiskerinæringa vil kunne bli sterkt negativt berørt av en eventuell framtidig marin gruvedrift i våre farvann.

Store deler av dyphavsområdene, som vurderes utlyst for marin gruvedrift, omfatter viktige naturtyper og økosystem, som kan være sårbare for menneskelige inngrep. Kunnskap om disse økosystemene, og hvordan de vi påvirkes av marin gruvedrift, er fortsatt svært lav. Det er derfor viktig at man i det videre arbeidet, ikke bare kartlegger eventuelle mineralforekomster, men marint miljø, bestander og naturtyper.

Fiskarlaget vil sterkt advare mot å lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen, og vi mener de offentlige bevilgningene til mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel bør avvikles.

Fiskarlaget mener det må innføres et moratorium på mineralvirksomhet på havbunnen inntil man har tilstrekkelig kunnskap og er trygge på at aktiviteten kan skje uten skade på naturen, naturmangfold eller økosystemfunksjoner.

Det grønne skiftet i fiskeflåten

Som alle andre deler av samfunnet må også fiskeflåten omstilles til lav- og nullutslippsdrift. Utfordringen per dags dato er at det i praksis ikke er noen tilgjengelige alternativer til fossile energibærere.

For den mindre kystflåten kan elektrifisering være et alternativ, men da må det bygges ut el-infrastruktur og lademuligheter langs hele kysten, i tillegg til at det er nødvendig med finansielle støtteordninger som gjør el- og hybridbåter realiserbare.

Havfiskeflåten og den større kystflåten har et driftsmønster uten et fast seilings- og landingsmuligheter. Da blir dagens muligheter enten for plasskrevende eller for dyre til at flåten kan ta de i bruk.

CO2-avgiften og kompensasjonsordningen er en del av virkemiddelapparatet til myndighetene i klimapolitikken, men Norges Fiskarlaget mener denne tilnærmingen blir for ensidig. Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett å øke kompensasjonsordningen med 140 millioner kroner til en samlet kompensasjon på 600,4 millioner kroner. Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke kompensasjonsordningen, men det løser ikke de alvorlige problemene som avgiften medfører for den norske fiskeflåten. En samlet fiskerinæring har lenge advart mot konsekvensene - en avgiftspolitikk som øker miljøutslippene, og gir norsk fiskerinæring dårligere rammevilkår enn våre utenlandske konkurrenter. Fiskeflåten har i praksis ikke noen alternativer til diesel. CO₂-avgiften bidrar derfor ikke til grønn omstilling, men den svekker fiskeflåtens konkurransekraft og verdiskapingen langs kysten. Ordningen er i tillegg uforutsigbar. Inntil miljøavgiftene for fiskeflåten samordnes i EØS-området, og det finnes alternative energikilder, er Fiskarlagets anbefaling et fritak for CO₂-avgiften.

Fiskarlaget etterlyser tiltak som stimulerer til utvikling av energieffektiviserende outslippsreduserende teknologi i fiskeflåten.Utskiftningen av båter i fiskeflåten går sakte. Avhengig av flåtegruppe er levealderen til norske fiskebåter alt fra 20 til 40 år. Derfor bør det også være virkemidler som bidrar til at det utvikles og tas i bruk teknologi som kan senke utslippene fra eksisterende fartøy.

Norges Fiskarlag mener det er flere andre tilgjengelige virkemiddel regjeringen gjennom statsbudsjettet kan legge til rette for.

Utbygging av landsstrøm vil også være et tiltak som bidrar til reduserte utslipp i den øvrige fiskeflåten. Fiskebåter som ligger til kai, har ofte hjelpemotor i gang for å kunne bruke elektrisitet om bord. Hvis de kunne koblet båten til landsstrøm ville de ikke hatt behov for å ha hjelpemotoren gående i havn.

Om Norges Fiskarlag

Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon for de norske fiskerne og den norske fiskeflåten. Fiskarlaget organiserer mannskap, enefiskere og rederi/båteier fra bredden av den norske fiskeflåten, fra den minste sjarken til de største havgående fiskefartøyene.

Fiskarlaget ber Næringskomiteen ta med seg våre merknader i sitt arbeid med statsbudsjett for 2026.

Norge har i snart to tiår vært en ledende aktør i arbeidet for å bevare verdens regnskoger. Klima- og skoginitiativet har blitt omtalt som Norges viktigste internasjonale klimatiltak. Initiativet har gitt store utslippskutt i regnskogland, og bidratt til å bevare naturmangfold og styrke levekårene til mennesker i regnskogen. Regnskogfondet mener derfor at Klima- og skoginitiativet må styrkes vesentlig i 2026. På denne måten kan dagens viktige arbeid videreføres samtidig som Norge får rom til å bidra til etableringen av den nye internasjonale finansieringsmekanismen for tropisk skog, Tropical Forest Forever Facility (TFFF).

Gjennom Klima- og skoginitiativet har Norge fått en viktig posisjon internasjonalt. Norge var en pådriver for å få REDD+ inn i Parisavtalen i 2015, og vår troverdighet på området var en viktig faktor da Brasil inviterte Norge som gjesteland i G20 i 2024. Med årets klimatoppmøte i Amazonas og regnskogbevaring høyt på den globale agendaen, bør Norge benytte muligheten til å styrke sin posisjon som foregangsland for regnskogbevaring.

Klima- og skoginitiativet, KLD kap. 1482, post 73

Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2026 innebærer et kutt på 166 millioner kroner til Klima- og skoginitiativet. Dette vil redusere handlingsrommet for støtte til nye initiativer. Regnskogfondet foreslår at bevilgningen økes fra foreslåtte 3,9 milliarder til 5 milliarder kroner i 2026.

Klima- og skoginitiativet har gjennom mange år gitt gode resultater. Blant annet har Indonesia har fått utbetalt 2,3 milliarder kroner for 43,2 millioner tonn utslippskutt (2016–2020). Brasil har mottatt 8,8 milliarder kroner for over 252 millioner tonn utslippsreduksjoner (2008–2018). Den demokratiske republikken Kongo og Gabon har samlet fått utbetalt 3,8 milliarder kroner i perioden 2015–2024 for utslippskutt gjennom regnskogbevaring. Til sammenligning var Norges utslipp i fjor på 45 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Samtidig som regjeringen foreslår kutt i Klima- og skoginitiativet, har den tidligere signalisert støtte til etableringen av Tropical Forest Forever Facility (TFFF), en ny internasjonal finansieringsmekanisme initiert av Brasil. TFFF skal kombinere offentlige lån og garantier med privat kapital, og har som mål å sikre langsiktig og stabil finansiering av skogbevaring. Mekanismen skal være komplementær til eksisterende virkemidler som REDD+, og ikke en erstatning. Dersom dette finansieres innenfor dagens bevilgning på 3,9 milliarder kroner, vil det kunne gå direkte på bekostning av eksisterende tiltak. Regnskogfondet anbefaler at Norge støtter TFFF med et lån på 25 milliarder kroner, og setter av 5 milliarder kroner i tapsavsetning over fire år. En økning til 5 milliarder kroner er derfor nødvendig for å sikre både videreføring av dagens innsats og oppstart av TFFF.

Regnskogene fungerer som verdens klima- og naturberedskap. Når forskningen advarer om at Amazonas kan nå et vippepunkt innen 20–25 år, betyr det at regnskogen risikerer å bli en netto kilde til utslipp, og at verden automatisk kan bli 0,5 grader varmere. Tapet av regnskog vil også påvirke mat- og vannsikkerhet globalt, inkludert i Norge. Å beskytte regnskogen er derfor ikke bare et miljøtiltak, det er en investering i vår sikkerhet. Regnskogfondet foreslår derfor følgende:

Klima- og skoginitiativet, kap. 1482, post 73, økes til 5 milliarder kroner i 2026

Regjeringens har lagt frem et forslag til statsbudsjett med flere viktige forskningssatsinger for vår tid; satsing på tungregning, forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, kvanteteknologi og Polhavet2050. Dette er viktige satsinger på forskning for konkurransekraft, motstandskraft og samfunnsutvikling.  

Av hele budsjettforslaget for 2026 beregner regjeringen at til sammen 51,3 milliarder kroner går til FoU. Det er en nominell økning på om lag 2,6 milliarder kroner fra 2025-budsjettet, og innebærer en realøkning på 1,8 prosent. FoU som del av BNP blir beregnet til 0,95 prosent ekskludert Skattefunn. 

Det er positivt at norske offentlige FoU-investeringer er nær måltallet på 1 prosent av BNP, men utfordringsbildet tilsier et behov for vekst. Forskningsrådet opprettholder derfor rådet fra tidligere års budsjettforslag om at offentlige FoU-investeringer må økes til minst 1,2 prosent av BNP over en femårsperiode. Våre naboland har vedtatt storstilte offentlige FoU-satsinger som begrunnes i behov for bærekraftig økonomisk vekst, verdiskaping og konkurransekraft.  

Med vekst i de generelle FoU-budsjettene bør andelen av de offentlige midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer over tid økes til 30 prosent. En nasjonal konkurransearena av et betydelig omfang og volum vil gjøre det mulig å få til en balansert og strategisk integrasjon av nasjonale forskningsmidler og internasjonale forskningsmidler, spesielt knyttet til neste Horisont Europa. En nasjonal konkurransearena vil også bidra til å utløse betydelig medfinansiering fra næringslivet.   

Forskningsrådet legger ellers merke til at Regjeringen ikke følger opp Norges ambisiøse klimamål med økt forskningssatsing på klima og miljøvennlig energi på et tilstrekkelig nivå, slik Forskningsrådet har foreslått i sitt budsjettforslag.  

Satsing forsvarsevne, sikkerhet og beredskap 

Den nye satsingen på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap har en ramme på 660 millioner kroner over fem år. Satsingen skal lyses ut gjennom Forskningsrådet og skal bidra til å styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, og styrke Norges økonomiske sikkerhet og konkurranseevne. Dette er en svært viktig satsing som er i tråd med de anbefalingene vi har gitt. Satsingen innebærer et behov for bred mobilisering av sivile forskningsmiljøer, også inn på skjermingsverdige områder. For eksempel er tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap i energisystemet, som ligger innenfor ansvarsområdet til Energi- og miljøkomiteen, viktig i denne sammenhengen.    

De siste årene har vi også fått store samfunnsmessige utfordringer og trusler knyttet til kunstig intelligens og kommersielle algoritmer. En viktig dimensjon i denne nye satsingen vil være å gjøre det demokratiske samfunnet mer motstandsdyktig i en rivende teknologisk utvikling, som innebærer store samfunnsendringer. Forskningsrådet vil fra 1.januar ha et nytt porteføljestyre for å legge til rette for dette.  

 

Satsing tungregning 

Regjeringen foreslår 380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning. Denne investeringen vil øke Norges konkurransekraft og må sees i sammenheng med de andre store forskningssatsningene, blant annet på KI-milliarden og kvanteteknologi. Dette vil øke forskningsmiljøenes tilgang til nødvendig regnekraft og være med på å flytte forskningsfronten, fremme innovasjon og bidra til å utvikle banebrytende løsninger på komplekse samfunnsutfordringer.  

Satsing kvanteteknologi 

Regjeringen foreslår også en satsing på 150 millioner kroner årlig over minst fem år for ytterligere styrking av forskningen på kvanteteknologi. Satsningen skal gå gjennom Forskningsrådet. Kvanteteknologi gir store muligheter for helt nye produkter, tjenester og arbeidsformer både for næringslivet og offentlige tjenester. Her er det viktig at Norge er fremoverlent med en kraftfull satsing.   

Satsing polhavet 2050 

Regjeringen forplikter seg til å finansiere programmet Polhavet 2050 med 1 milliard kroner, fordelt over de neste 10 årene, med oppstart i 2026. I en tid der forskning og kunnskap er under press, er det viktigere enn noen gang å investere i langsiktig, tverrfaglig forskning. Polhavet 2050 vil gi oss verdifull innsikt i endringer som skjer i polare nord, og hvordan de henger sammen med globale prosesser. Samarbeid mellom forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt er avgjørende, og Polhavet 2050 vil være et internasjonalt program.  

 

Energismarte idrettsanlegg 
 
NIF ber om: 

• At det opprettes et eget program for grønnere idrettsanlegg i regi av Enova. 

• At frivilligheten på samme måte som husholdningene kan få støtte til solcelleanlegg 

 
Kap. 1428 Enova SF, post 50 

Med rundt 9000 klubber og over 56 000 idretts- og nærmiljøanlegg har idretten stor miljøpåvirkning og et uforløst potensial til både å spare og produsere egen strøm. Dette vil være bra for miljøet og samtidig redusere driftskostnadene til idrettslagene. Dette igjen kan bidra til lavere deltakerkostnader. Et estimat fra Hafslund viser at Norges rundt 55 000 idretts- og nærmiljøanlegg har et potensielt forbruk på over 4 TWH. Dette er mer enn strømforbruket til hele Bergen kommune.  

Potensiale for energisparing er med andre ord svært stort. Dessverre er ikke dagens støtteordninger tilstrekkelige for å utøse energismarte tiltak i idrettsanlegg. Konsekvensen er at idrettslag, som i hovedsak er driftet på dugnad og medlemsavgifter, ikke har råd til å iverksette tiltak som er energibesparende og bra for miljøet.  

Forutsigbare energikostnader 

 NIF mener:  

• At idretten bør få velge mellom Norgespris, eller ordinær strømstøtte. 
• At gass-støtteordningen gjeninnføres 

Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energidirektorat, post 77 og 78 

NIF mener idrettslag bør inkluderes i ordningen omtalt som Norgespris og ha muligheten til å velge mellom Norgespris og ordinær strømstøtte på lik linje som husholdninger, men med unntak fra makstaket på 5 000 kWt. Forutsigbarhetene som Norgespris gir bør også komme idretten til gode. 

Grønn omstilling av idretten 

NIF mener:  

• At idretten ikke kan bli pålagt klimakrav med store økonomiske kostnader uten at det samtidig bevilges ekstra midler for å innføre disse kravene. 
• At Stortinget, på tvers av komiteer, må fortsette en god og tett dialog med Norges fotballforbund og idretten om hvordan vi skal lykkes med overgangen fra gummigranulat til mer miljøvennlige alternativer, uten at det rammer aktivitetstilbudet til barn og unge.
• At staten må bidrar inn i oppryddingsdugnaden av bly med økonomiske muskler, slik at idretten og de frivillige kan tilrettelegge for en miljøvennlig idrett i årene som kommer. 

For mange idretter er det helt avgjørende at samfunnet blir grønnere. Derfor har idretten vedtatt sin egen bærekraftstrategi, der nasjonale klima- og miljømål ligger til grunn. Målet er å redusere både ressursbruk og klimaavtrykk i forbindelse med våre aktiviteter.   

Selv om norsk idrett ønsker en grønn omstilling velkommen, er det viktig at dette gjøres riktig. Lovpålagte klima- og miljøkrav kan ikke komme med tilbakevirkende kraft, eller gir idretten uproporsjonale merkostnader uten at det følger midler for å gjennomføre tiltaket. Dersom barn og unge ikke kan drive sin idrett fordi kostnadene av å innføre klimatiltak blir for store, taper både idretten og klimapolitikken.  

I nyere tid har det kommet to slike forslag. Både utfasing av gummigranulat og opprydding av bly i naturen har kostnader i milliardklassen som idretten ikke kan ta alene.  

Utfasing av gummigranulat 

Totalt skal rundt 1500 fotballbaner bytte ut gummigranulat med miljøvennlige alternativer i løpet av 10-15 år. 400 baner må rehabiliteres innen to år på grunn av slitasje. Merkostnaden ved å skifte til nytt kunstgress med organisk ifyll, sammenlignet med å skifte til nytt dekke med gummigranulat, er på over 1,3 milliarder kroner. 

De nye alternativene gir ikke bare dyrere enkeltinvestering per bane, men bidrar også til å økte driftskostnadene med rundt 50 prosent. Den aller største utfordringen er imidlertid at det i dag ikke finnes noe godt alternativ til gummigranulat. Derfor er det gledelig at det nå er opprettet et eget miljøfond for å finne løsninger på gummigranulat utfordringen.  

Videre er det viktig at utskiftingen av dagens baner med gummigranulat som ifyll får økonomisk støtte over statsbudsjettet. Dersom spillemidlene alene skal dekke denne omstillingen, vil alle andre idretter bli rammet i mange år framover. Det vil rett og slett ikke være igjen penger til annen idrettsaktivitet.  

Utfasing av bly og opprydding 

 Skytebaner over hele landet blir brukt av politi, militære og rundt 40 000 medlemmer i sportsskytterforbundet og skiskytterforbundet. Det er urimelig at dagens medlemmer skal betale for opprydding av 150-års lovlig aktivitet fra forsvar, politi, idretten og andre brukere. Idrettslagene rundt om i Norge har ikke mulighet å ta denne regningen alene. Klubbene er drevet av frivillige og i stor grad handler klubbenes aktivitet om å skape aktivitet for barn og unge. Idretten eier og drifter ca. 500 av Norges 1400 skytebaner. Om disse stenges fordi idrettsaktiviteten legges ned vil det også ha betydning for andre brukerne som politi og militære, som da må reise lenger for å finne treningsarenaer.  

Med vennlig hilsen 

Zaineb Al-Samarai                                                                     Kjell Bjarne Helland 

Idrettspresident                                                                         Generalsekretær 

 

 

 

Stortingets energi- og miljøkomite                                                                Oslo, 20.10.25                       

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 29 interkommunale friluftsråd.
246 kommuner, med 83% av befolkningen, er medlem av et friluftsråd. 

Friluftsrådenes viktige samfunnsoppdrag

Friluftsrådenes Landsforbund er en sentral aktør i friluftslivet - den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge.
Vi sikrer og utvikler friluftsområder og anlegg over hele landet. Friluftsrådene organiserer hvert år, i tett samarbeid med andre friluftslivsorganisasjoner, tusenvis av friluftsaktiviteter og arrangementer for befolkningen.

Vi har et spesielt fokus på barn og unge, eldre, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne. Økt rekruttering av passive grupper til friluftsliv er en viktig målsetning.

Målsetning uten finansiering

Det har i mange år, også for 2026, vært en uttalt målsetning i statsbudsjettet at: «Det er eit mål at flest mogleg kommunar er med i eit interkommunalt friluftsråd.»

I 2024-2026 vil det ha kommet to nye friluftsråd og 18 nye medlemskommuner til friluftsrådene, tilsvarende 8% flere kommuner.

Driftsstøtten over post 78 er en viktig del av finansiering til etablerte og nye friluftsråd. De senere årene er driftsstøtten knapt økt i takt med prisstigning.

Om forslaget blir stående vil det være de etablerte friluftsrådene som gjennom spleiselag finansierer driftsstøtten til nye friluftsråd og medlemskommuner. Vi ser ikke at dette er i tråd med målsetningen.

Våre løsninger

Vi ønsker å bruke vårt enorme potensial til å styrke friluftslivet ytterligere – gjennom å inkludere flere kommuner, tilgjengeliggjøre mer nærnatur og rekruttere nye brukergrupper.

Friluftsrådene har et viktig samfunnsoppdrag: Vi bidrar til bedre folkehelse, beredskap, integrering, naturforståelse og sosial utjevning. Våre løsninger er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og de er skalerbare.

Oppfordringen

Vi oppfordrer komiteen til å ta hensyn til regjeringens gjentatte målsetning om å få flere kommuner med i friluftsråd, ved å øke driftsstøtten under post 78 til 22.000.000 for 2026.

Oslofjorden i krise

Oslofjorden er rekreasjonsområde for to millioner nordmenn og er, eller har vært, matfat for svært mange.
Å få Oslofjorden frisk igjen er en av vår tids største miljøutfordringer. Friluftsrådene setter pris på at den alvorlige krisen i Oslofjorden er anerkjent i regjeringens budsjettforslag, gjennom en rekke tiltak på flere poster. Spesielt imøteser vi utarbeidelsen av en tiltaksplan for fjorden i 2026.

Dessverre står ikke innsatsen i forhold til regjeringens egen problembeskrivelse.
Krisen i Oslofjorden er skapt av oss selv. Det er mulig å reversere krisen, men det haster, og det vil kreve betydelig større innsats enn hva budsjettforslaget åpner for.

Vi ber komiteen om å styrke satsningen på arbeidet med å redde Oslofjorden. Det vil kreve innsats på mange fagfelt, og vil kreve opprettelse av et tett og forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og statsforvalter, etter mønster fra Mjøsaksjonen på 1970-tallet.

 

Kontaktperson: Paul Waaler, paul@friluftsrad.no. Tlf 950 32 734

Endringer i forhold til regjeringens forslag (mill. kr):

Miljødata (kap. 1410 post 21): +70

Mareano (kap. 1410 post 23): +50

Artsdatabanken (kap. 1411): +30

Tiltak i verneområder og restaurering (kap. 1420 post 31): +100

Statlige erverv, vern av naturområder (kap. 1420 post 32): +1100

Tilskudd til natursats (kap. 1420 post 60): +100

Tilskudd til klimatiltak (kap. 1420 post 61) (Klimasats): +100

Frivillige klima- og miljøorganisasjoner/-stiftelser (kap. 1420 post 86): +40

Spesielle driftsutgifter (Kap. 1810 post 21) (petroleums- og mineralressurser): -150

Energieffektivisering og -omlegging (kap. 1825): +1000

Klima- og skoginitiativet (kap. 1482): +300

Sum: +2740

Kommentarer til regjeringens forslag

• Det er bra at innsatsen for å redde Oslofjorden økes, med flere grep som tar oss i riktig retning. Men det trengs en vesentlig større innsats i etterfølgende år.
  
  
• Samtidig kan vi ikke hevde at regjeringen satser på å ta vare på naturen. De direkte bevilgningene til naturbevaring i Norge er i budsjettforslaget på om lag 3,5 mrd. kroner. Til sammenlikning skal det brukes 18,5 mrd. kroner til strømstøtte og lavere elavgift i 2026.
  
  
• Det er avgjørende med god kunnskap om naturverdiene for å forvalte dem bærekraftig og oppnå gode planprosesser. Det viktige arbeidet med å kartlegge naturskogene må fortsette, bl.a. med kvalitetssikring i felt, og Stortingets ønske om kart over grått areal må følges opp. Vi ber om at bevilgningene til miljødata (kap. 1420 post 21), Mareano (kap. 1410 post 23) og Artsdatabanken (kap. 1411) økes med til sammen 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
  
  
• Naturavtalen har et ambisiøst mål for restaurering av natur. Regjeringen svarer med å kutte 17,5 mill. kroner, som et sparetiltak. Samtidig er det bra med noe mer penger til tiltaksplaner for villrein, men innsatsen må økes vesentlig. Vi ber om at midlene til tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering (kap. 1420 post 31) økes med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
  
  
• Det er overraskende at regjeringen vil redusere innsatsen for frivillig skogvern nok en gang, til tross for at stortingsflertallet lenge har innsett at dette er viktig for å innfri målet om mer skogvern og ta vare på viktig natur. Køen av grunneiere som ønsker skogvern, er lang. Vi foreslår derfor 1100 mill. kroner ekstra til statlig erverv, vern av naturområder (kap. 1420 post 32) i forhold til regjeringens forslag.
  
  
• Støtteordningen Natursats er svært viktig for å oppnå gode arealplaner og tiltak som tar vare på natur i kommunene. Her ligger mye av svaret i kampen for å hindre at naturen bygges ned, bit for bit, bl.a. som følge av utdaterte planer. Ordningen har vært populær, så det er skuffende at regjeringen vil redusere den. Vi foreslår isteden at kap. 1420 post 60 økes med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
  
  
• Regjeringen vil også redusere den populære støtteordningen Klimasats (kap. 1420 post 61) for kommunene. Vi ber om at den isteden økes med 100 mill. kroner. i forhold til regjeringens forslag.
  
  
• De frivillige miljøorganisasjonene er viktige samlingspunkter som skaper engasjement for arbeidet med natur og klima. Bevilgningen til frivillige klima- og miljøorganisasjoner (kap. 1420 post 86) bidrar til dette, og vi foreslår at den økes med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
  
  
• Regjeringen foreslår å kutte i den internasjonale innsatsen for å ta vare på regnskog. Å stanse avskoging er svært viktig for natur og klima, og Norges må fortsatt lede an. Derfor blir det feil å redusere bevilgningen. Vi foreslår at den isteden at bevilgningen til klima- og skoginitiativet (kap. 1482) økes med 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
  
  
• Sokkeldirektoratet skal bruke mesteparten av kap. 1810 post 21 til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. I et klimaperspektiv er det ikke rom for å hente ut nye forekomster av olje og gass, og vi er også svært kritiske til mineralutvinning på havbunnen. Vi ber derfor om at posten reduseres med 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Isteden må det satses langt mer på kartlegging av den marine naturen.
  
  
• Energieffektivisering er viktig for å fase ut bruken av fossil energi uten at det gir store naturinngrep. Det store potensialet må utløses med et sett av virkemidler, bl.a. økt støtte til bruk av moden teknologi i bygg for å spare strøm. Behovet blir enda større når regjeringen reduserer strømprisen gjennom støtteordninger og lavere elavgift. I tillegg vil regjeringen kutte i bevilgningen til energieffektivisering og -omlegging (kap. 1825). Vi ber isteden om denne økes med 1000 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
  
  

Betydelig handlingsrom med økte miljøavgifter

• Nedgangen i klimagassutslipp går betydelig saktere enn hva klimaavtalen med EU krever. Dette tilsier at vi må trappe opp CO₂-avgiften raskere enn hva regjeringen vil. Vi foreslår at den øker dobbelt så mye.
  
  
• Det er svært viktig at CO₂-avgiften i petroleumssektoren videreføres. Det trengs kraftigere virkemidler i denne sektoren, og vi ber om at avgiften økes til samme nivå som ordinær sats.
  
  
• Naturvernforbundet støtter ikke forslaget om å fjerne CO₂-avgiften på innenriks flytrafikk. Vi trenger sterkere virkemidler for å kutte utslipp, ikke svakere.
  
  
• I tillegg går vi imot kutt i avgiften på elektrisk kraft (kap. 5543), jamfør tidligere omtale.
  
  
• Ovennevnte avgiftsforslag gir i sum et merproveny på 4750 mill. kroner bokført i 2026 (der økt CO₂-avgift i petroleumssektoren ikke er inkludert da den tilfaller oljefondet). Dette gir et handlingsrom for betydelige satsing på tiltak som tar vare på naturen og kutter utslipp.
  
  

Forslag til anmodningsvedtak

• Stortinget ber regjeringen om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i inneværende stortingsperiode.
  
  
• Stortinget ber regjeringen ikke utlyse eller tildele lisenser gjennom TFO-ordningen og avlyse 26. konsesjonsrunde, i påvente av at Stortinget vedtar en plan for sluttfasen av norsk olje- og gassvirksomhet basert på prinsipper om rettferdig omstilling. Fram til planen er vedtatt, deles det ikke ut nye utvinningstillatelser eller gis nye PUD-godkjenninger.
  
  
• Stortinget ber regjeringen innføre et midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog inntil naturverdiene der er kartlagt og permanent vern i tråd med naturavtalen er avklart.
  
  
• Stortinget opphever vedtaket fra februar 2025 om å åpne for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.
  
  
• Stortinget presiserer at forbudet mot nedbygging av myr skal omfatte alle typer utbygging i myr og torvmarker, med få muligheter for unntak, og at statsforvalteren skal være dispensasjonsmyndighet.
  
  
• Stortinget ber regjeringen sikre at minst 1 milliard kroner av Enovas frie midler i 2026 brukes til energitiltak i byggsektoren.
  
  
• Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for redusert strømforbruk i bygg med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026.
  
  
• Som del av kommende prosess om klima- og energiplan ber Stortinget regjeringen etablere et regelverk for prioritering av tilknytning av nytt kraftforbruk, øke ambisjonsnivået for nasjonale utslippskutt samt forsterke styringsvirkemidlene.
  
  
• Stortinget ber regjeringen stanse elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, som Melkøya, med kraft fra land og stanse tildeling av kraft til flere datasentre inntil et helhetlig regelverk for tildeling av kraft er på plass.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede arealnøytralitet som prinsipp for planlegging med tanke på å innføre dette i løpet av stortingsperioden og sikre gjennomføring av planvask i alle kommuner.
  
  
• Stortinget ber regjeringen sikre at naturkartleggingene i planprosesser og i forkant av skogsdrift utføres av kvalifiserte og uavhengige aktører.
  
  

Samfunnsbedriftene Energi og IKT representerer små og mellomstore, kommunalt eide energiselskaper i hele verdikjeden, fra kraftproduksjon, nett og fjernvarme til fiber og IKT. Våre medlemmer er til stede i lokalsamfunn over hele landet og spiller en avgjørende rolle i både kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og beredskap.

Statsbudsjettet for 2026 gir dessverre ikke de nødvendige rammevilkårene for å møte de utfordringene energisektoren står overfor. Vi ser et fragmentert bilde, der viktige politiske grep uteblir, og der tiltakene som foreslås i flere tilfeller svekker, snarere enn styrker sektorens evne til å levere på samfunnsoppdraget.

Statsbudsjettet for 2026 viser med all tydelighet at energipolitikken mangler helhet. Tiltakene henger ikke sammen, og de små og mellomstore aktørene – som er avgjørende for lokal kraftproduksjon og beredskap – får stadig vanskeligere vilkår.

Vi støtter Energikommisjonens anbefaling om en nasjonal energiplan. Det er på høy tid med et kraftforlik som:

• Samler energipolitikken i én helhetlig plan
• Sikrer forutsigbare og stabile rammevilkår
• Legger til rette for økt produksjon, investeringer og beredskap

Grunnrenteskatt på vannkraft

Norge har behov for mer kraftproduksjon, det er det bred enighet om, også politisk. Når regjeringen nå foreslår å senke nedre grense for grunnrenteskatt på vannkraft fra 10.000 kVA til 1.500 kVA, gir ikke dette bare fatale utslag for de som sitter med marginalt lønnsomme kraftverk i dag, og de som har kraftverk under planlegging. Det rammer ikke minst tilliten til det norske skattesystemet. Det vil skremme fremtidige investorer som nå vil få ytterligere svekket tillit til norske myndigheter og ikke minst forutsigbarheten i skattepolitikken. 

Vi har allerede fått tilbakemelding fra flere av våre medlemmer som sier at de nå vil holde tilbake prosjekter for å se om dette virkelig blir innført. Blir det det, vil de skrinlegge sine prosjekter inntil videre, da de ikke vil være lønnsomme. 

Vi foreslår i stedet:

• Et bunnfradrag for produksjon under 10.000 kVA, slik at kun overskytende produksjon skattlegges. På denne måten vil man kunne utnytte potensialet maksimalt.
• Alternativt en trinnvis innføring, der full grunnrenteskatt først gjelder for produksjon over 10.000 kVA.

Regjeringen viser til Skatteutvalget som har sett det samme, men som i stedet velger å senke den nedre grensen. Dette kan vi med sikkerhet si at vil få store konsekvenser for flere kraftverk som i dag har marginal avkastning. Spesielt krevende blir dette for kraftverk i prisområdene NO3 og NO4. 

Samfunnsbedriftene Energi og IKT ser ikke at den forslåtte endringen bidrar til hverken økt kraftproduksjon eller økte inntekter for eierkommuner og vertskommuner, snarere tvert imot. 

Samfunnssikkerhet og beredskap

Ekstremvær, digitale trusler og klimaendringer utfordrer energisektoren i økende grad. Små og mellomstore energiselskaper har lokal tilstedeværelse og er en integrert del av samfunnets beredskap.

Fokuset på Samfunnssikkerhet og beredskap har bare tiltatt i styrke det siste året. Behovet for tilrettelegging, investeringer og samhandling understrekes i alle sektorer, også i kraftsektoren.

Totalberedskapsmeldingen understreker behovet for styrket innsats, men dette gjenspeiles ikke i statsbudsjettet for 2026. Vi er bekymret for at regjeringen ikke prioriterer energisektorens rolle i beredskapen, verken gjennom investeringer eller tydelig ansvar.

Fjernvarme: En undervurdert ressurs

Fjernvarme er en viktig del av energimiksen og bidrar til å avlaste strømnettet. Kutt av elavgiften rammer fjernvarmeselskapene, som allerede i dag står i en situasjon hvor det ikke er lønnsomt å levere fjernvarme, og i alle fall ingen rom til å investere i å utvide fjernvarmenettet.

Regjeringen anerkjenner fjernvarmens rolle, men dette må følges opp med konkrete tiltak og stabile rammevilkår for drift og utbygging. Det må være mulig å gi stabile priser for forbrukerne samtidig som man sikrer gode rammevilkår for fjernvarmeselskapene.

Avslutning: Behovet for en nasjonal energiplan

Mangel på satsing på sikkerhet og beredskap, og forslagene som rammer småkrafta og fjernvarmeselskapene, er noen få av mange eksempler i forslaget til statsbudsjett for 2026, som viser at tiltakene ikke henger sammen, og at det mangler en overordnet strategi som samler energipolitikken i én helhet.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT mener det er på høy tid å følge opp Energikommisjonens anbefaling og få på plass en nasjonal energiplan – et kraftforlik – som:

• Ser hele verdikjeden i sammenheng i én helhetlig plan
• Sikrer stabile og forutsigbare rammevilkår
• Legger til rette for investeringer, beredskap og lokal verdiskaping

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Klima- og miljødepartementet Kap 1410, post 71 og 73, samt Energidepartementet Kap 1850, post 73.

 

Norge må investere mer i systematisk kunnskapsutvikling for å greie den vanskelige teknologiutviklingen og bygge beste kunnskap for nullutslippssamfunn, samfunnssikkerhet, verdiskaping og grønn konkurransekraft

 

Systematisk kunnskap- og teknologiutvikling er avgjørende for et konkurransedyktig, bærekraftig og trygt samfunn som greier omstillingen til nullutslipp innen 2050 og nå Naturavtalens mål innen 2030. Behovet har aldri vært tydeligere enn nå. Derfor plasserer EU "research at the heart of our economy" og satser tungt for å styrke konkurranseevne og innovasjon. Våre naboland Sverige, Danmark og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille forvaltning, næringsliv og velferdssektor raskt nok. 

 

Norges fossilavhengige økonomi gjør at vi står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Vi trenger nye, grønne og rettferdige løsninger som utnytter våre konkurransefortrinn, og vi trenger dem raskt. Det tiåret vi er inne i, blir avgjørende for hvordan livene våre blir i fortsettelsen og for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. 

 

Regjeringen har som ambisjon å sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005 og til netto null i 2050. Forskning og innovasjon vil være en forutsetning for å utvikle energi- og nullutslippsteknologi og for at norsk næringsliv skal kunne bruke sin kapasitet og kompetanse i den grønne omstillingen.

 

Forslag til statsbudsjett innebærer totalt en realøkning i investeringene i FoU på 1,8 %, som er positivt, men ikke tilstrekkelig. Regjeringen opprettholder målet om at samlet investering i forskning skal utgjøre 3 % av BNP, slik også EU gjør, fordelt som 1 % offentlig og 2 % private investeringer. Budsjettforslaget innebærer at offentlig investering i FoU på 51.258 MNOK utgjør 0,95 % av BNP. Næringslivets investeringer i dag ligger på 0,89 %. Skal regjeringen følge opp sitt eget mål om 1 % av BNP, må statens investeringer i FoU i 2026 økes til 53.955 MNOK. Dvs en økning på 2.698 MNOK. En vesentlig økning bør komme på Energi- og miljøkomiteens områder for å lykkes med målene for energitransisjon, klimagassreduksjon og bærekraftig natur- og arealbruk. 

 

FFA er fornøyd med følgende i budsjettforslagene:

KLD:

·         Svak realøkning (0,5 %) i bevilgningen til Norges forskningsråd (Kap 1410, post 71)

·         Bevilgning (overført til KD) til samfunnsoppdrag på grønn sirkulær økonomi

·         Miljøovervåkingsdata prioriteres og ordningen med nasjonale oppgaver til miljøinstituttene for miljøovervåking styrkes (Kap 1410, post 70)

ED:

·         Den samlede forskningsrammen til energiforskning øker og henter inn igjen kuttet som ble gjort i 2025. Det innebærer en økt aktivitet innen alle de fire tematiske satsingene: energi, petroleum, CO₂-håndtering og havbunnsmineraler

·         Satsing på sentre for bærekraftig areal- og naturbruk med utlysning i 2026 (finansiert ED, KLD, LMD og SD)

·         Utlysning av nye petrosentre i 2026 for gradvis omstilling mot lavutslippsløsninger innen 2050 

·         Det er også positivt at ED forbereder ny utlysning av Forskningssenter for miljøvennlig energi i 2027 for å undersøke energiomstillingens konsekvenser for samfunn, klima og natur, men vi mener de bør komme i 2026

 

FFA foreslår at Klima- og miljødepartementet øker forskningsbevilgningen i 2026 med 85 MNOK ut over forslaget til statsbudsjett slik:

 

1.       Kap. 1410, post 71 Strategiske forskningssatsinger styrkes med 40 MNOK til FME for natur, areal og energiproduksjon

Utvikling av mer fornybar energi er nødvendig for å møte fremtidens elektrifiseringsbehov samtidig som hensynet til natur og biodiversitet må ivaretas. Vi foreslår å lyse ut nye samfunnsvitenskapelige Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) spesifikt rettet mot natur, arealer og energiproduksjon i 2026  

 

Utlysningen bør omfatte tiltak som kartlegging, måling og begrensning av påvirkninger på biodiversitet og økosystemtjenester, utvikling av innovative teknologier og praksiser, samt styrking av beslutningsstøttesystemer som balanserer hensynet til natur, teknologi og samfunn. Dette vil bidra til å redusere konflikter, sikre bærekraftig utvikling av energiproduksjon og bidra til å realisere nasjonale forpliktelser innen både energi og naturforvaltning.

 

2.       Kap. 1410, post 71 Grunnbevilgning til miljøinstituttene under Norges forskningsråd styrkes med 45 mill kroner  

Miljøinstituttenes grunnbevilgning var i 2024 på 10 % av de samlede inntektene (inkl Retur-EU). Den er nå blitt kritisk lav. Grunnbevilgningen bør økes for å styrke instituttenes evne til å være driver for omstilling gjennom å bygge ny kunnskap, teknologi og løsninger. En styrking av grunnbevilgning til miljøinstituttene bør øremerkes til samfunnsmålene innen klima, miljø og natur og hensynta målene satt i kunnskapsstrategiene for departementet og underliggende direktorater, for eksempel retta mot klimaomstilling, naturmangfold og arealbruk. På denne måten sikres nødvendig kunnskapsberedskap mot natur- og klimakrisa. Grunnbevilgningen til miljøinstituttene bør trappes opp mot internasjonalt nivå på 20 % innen 2030.  

 

FFA foreslår at Energidepartementet øker forskningsbevilgningen i 2026 med 240 MNOK ut over forslaget til statsbudsjett slik:

 

3.       Kap. 1410, post 71 Strategiske forskningssatsinger styrkes med 40 MNOK til å redusere konflikter rundt energiomstilling

Utlysning av Forskningssenter for miljøvennlig energi med samfunnsvitenskapelig profil framskyndes til 2026 for å undersøke energiomstillingens konsekvenser for samfunn, klima og natur for å redusere konfliktpotensialet

 

4.       Kap. 1410, post 71 Strategiske forskningssatsinger styrkes med 60 MNOK til Sikkerhet og robusthet i energisystemet

Robusthet i energisystemet er avgjørende for samfunnssikkerheten og en del av totalforsvaret. Kraftproduksjon, lagring, transmisjon og transport, leverandørkjeder osv er sentrale tema for å sikre et stabilt og pålitelig energisystem som er kritisk for nasjonal beredskap. Midlene bør lyses ut i 2026 som oppfølging av Energi21-strategien og totalforsvarsmeldingen.

 

 

Den billigste kilowattimen er den man ikke bruker. I 2021 regnet Sintef ut at ved investering i energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg kan Norge redusere strømforbruket årlig med 16 TWh. Til sammenlikning var kraftproduksjon fra vindkraft 11.8 TWh i 2021, og 186 MWh fra solkraft samme år. Oppskalering av fornybar kraft er riktig, men vil ta tid. ENØK-tiltak i eksisterende bygg virker med en gang! Næringsbygg har det største innsparingspotensialet hva gjelder energiforbruk. Potensialet er ifølge energikommisjonen tre til fire ganger større enn i husholdningene. Likevel velger regjeringen å kanalisere de store tilskuddsmidlene til husholdningene, gjennom strømstøtten og enøktiltak. Med de kraftforsyningsutfordringene vi får om kort tid, burde man i det minste videreført ENØK-tilskuddene til yrkesbygg via ENOVA, som vi har nå. Energimålene nås ikke uten en satsing på alle fronter. De seks viktigste tiltakene som vil monne både for strømsparing og klimakutt er disse: 1. OPPRETT EN TIDSBEGRENSET STØTTE PÅ 3 ÅR TIL ENERGIEFFEKTIVISERINGSTILTAK I EKSISTERENDE YRKESBYGG. Det er fortsatt et stort potensiale for å hente ut energieffektiviseringsgevinster i eksisterende bygningsmasse. Det største potensialet finner vi trolig i bygg hvor eierne og leietakerne ikke har råd til å gjennomføre energieffektiviseringstiltakene. Vi anbefaler derfor å fortsatt støtte næringsbygg til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Vi anbefaler at en slik støtte er tidsavgrenset, slik at gårdeierne får insentiv til rask handling, samtidig som de gis tid til å planlegge tiltaket og forberede leietakere på større arbeider. Støtten kan enten gis som gunstig lån eller som andel av investeringen gjennom tilskudd. Inndekning kan enten være fra ENOVAs oppsparte midler eller en reduksjon av støtten til havvind. Effekt fra havvind vil ta mange år å få utløst, mens ENØK-tiltak i bygg gir umiddelbar effekt. Vi anbefaler å bruke 3 milliarder kroner over 3 år øremerket til næringsbygg. 2. DOKUMENTAVGIFTEN BØR ENDRES SÅ DEN PREMIERER BEVARING. Skal man bygge nytt, kan det være fornuftig å beholde grunnmur og andre vitale bærende konstruksjoner. I dag må byggeier betale betydelig dokumentavgift ved rehabilitering, men ikke når man river og bygger nytt. På grunn av dokumentavgiften er det ikke lønnsomt å beholde større eller mindre deler av eksisterende bygg. Samtidig vet vi at de største delene av klimagassutslippet knyttet til nybygg kommer fra grunnarbeid, fundamentering og bærekonstruksjoner. Vi trenger et skattesystem som ikke favoriserer unødvendig rivning for å unngå dokumentavgift. Provenytapet ved fjerning av dokumentavgift ved transformasjon er derfor lavt, nettopp fordi rivning i dag favoriseres fremfor bevaring og man derfor får relativt få transformasjonsbygninger hvor provenyet beregnes. Vi ber Stortinget vedta ny § 3a - Dokumentavgift ved konvertering til boligformål: «Ved tinglysning av førstegangsoverføring av hjemmel til boligseksjon i allerede bebygd eiendom som ikke tidligere har vært tatt i bruk til boligformål, beregnes dokumentavgift av den enkelte seksjons forholdsmessige andel av salgsverdien av tomten.» 3. ENDRE AVSKRIVNINGSTID PÅ MILJØTILTAK. I dag er ikke avskrivningsreglene i skatteloven harmonisert med det ambisiøse løftet eiendomsbransjen står overfor innen tiltak for klima og miljø. Reglene er ment å reflektere driftsmiddelets levetid, men dagens satser er ikke i nærheten av å gjenspeile levetiden for solcellepaneler og andre miljømotiverte tiltak. Det er et paradoks at olje- og gassnæringen allerede i oppstartsfasen får refundert store deler av letekostnader på jakt etter fossile energikilder, mens byggenæringen, landets største fastlandsnæring, må nær hundre år på å oppnå full avskrivning for grønne energiinvesteringer. Vi må anerkjenne at klima- og miljøtiltak hos gårdeierne innebærer kostnader. Skal vi oppnå en rask omstilling til fornybarsamfunnet, må avskrivningsregelverket harmoniseres mot tiltakenes levetid. For eksempel har solcelleanlegg på tak en avskrivningssats på 2-4 % hvert år, i motsetning til anlegg på fasade med 10 % årlig avskrivning, kun fordi takanlegg holdes på plass av lodd og vekter og ikke skrus fast i bygget av frykt for å skade takmembran og bygningskonstruksjoner. Skal solkraft bygges ut i stort monn, må man også kunne beregne lønnsomhet i å anlegge solanlegg på tak. Satsing på tiltak som gir varige effekter bør være vel så viktig, all den tid klimakrisen er større enn strømkrisen. Energieffektivisering gir effekt både på kort og lang sikt. Ikke bare kan den forbedre den krevende økonomiske situasjonen for dem som får skyhøye strømregninger om dagen. Det bidrar også til helt nødvendige klimakutt. 4. INNFØR ENERGIKRAV TIL REHABILITERINGER. Over 60 % av bygningsarealet i Norge er oppført før 1969. Det mest klimavennlige tiltaket er derfor ofte å rehabilitere framfor å rive og bygge nytt, noe som reduserer utslipp, ressursbruk og naturinngrep. Dagens regler gjør imidlertid rehabilitering vanskelig. Kravene i Byggteknisk forskrift (TEK) er laget for nybygg og lar seg ofte ikke tilpasse eksisterende bygg på en kostnadseffektiv måte. Resultatet kan bli at bygget rives – eller at energioppgraderingen uteblir fordi eier må søke dispensasjon uten klare krav til energiforbedring. Vi mener det må innføres egne, fleksible energikrav for rehabilitering, basert på funksjonskrav som lar eier velge løsninger med best forhold mellom kostnad og effekt. Kravene bør kunne oppfylles gjennom tiltak på både bygningskropp, tekniske installasjoner og energiledelse. Dette vil både bevare bygg og utløse store energi- og klimaeffekter. Vi vet at DiBK forbereder en slik forskriftsendring, men Stortinget bør allerede nå gi et tydelig prinsippvedtak for å sikre forutsigbarhet for eiendomsbransjen. 5. UTVID DELINGSORDNINGEN FOR LOKALPRODUSERT FORNYBAR KRAFT I NÆRINGSOMRÅDER TIL Å INKLUDERE GENERELL NÆRINGSBEBYGGELSE I BY- OG SENTRUMSOMRÅDER Fra 1. juli ble det mulig å dele fornybar kraft produsert på bygninger i næringsområder. Regjeringens formål er å stimulere til ny, fornybar kraftproduksjon på allerede bebygd areal – særlig solcelleanlegg på næringsbygg. Ordningen er et viktig skritt, men den får begrenset effekt fordi den ikke gjelder for næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder. Forskriften avgrenser deling til eiendommer innenfor «næringsområder» som næringsparker og industriparker der virksomheter samarbeider og deler infrastruktur. Dette utelukker store deler av byens bygningsmasse med stort potensial for solkraft. Ifølge Multiconsult (2022) er potensialet for solkraft på tak på yrkesbygg 22 TWh i året – 27 TWh dersom vegger tas med. NVE peker i et notat fra 2024 på at delingsløsninger er et sentralt virkemiddel for å utløse flere og større solkraftanlegg på yrkesbygg, ved å øke grensen fra 1 til 5 MW og åpne for deling på tvers av eiendomsgrenser. Den nye ordningen skal tre i kraft 1. januar 2026. Stortinget bør presisere at den også må omfatte næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder for å realisere det fulle potensialet for lokal kraftproduksjon i tråd med NVEs anbefalinger. Vi ber Stortinget om å fatte følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen innen 2028 om å evaluere delingsordningen tilpasset næringsområder med hensikt å inkludere næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Energi- og miljøkomitéens behandling av statsbudsjettet for 2026. Våre innspill til komiteen går på to områder innenfor klimapolitikk: 1. øke klimafinansieringen i tråd med rettferdig ansvarsfordeling, med prioritet på klimatilpasning og tap og skade 2. sikre at klimafinansieringen ikke går på bekostning av tradisjonell bistand Uten en betydelig økning i innsatsen for å støtte global klimafinansiering i tillegg til tradisjonell fattigdomsreduserende bistand, risikerer Norge å svikte dagens og fremtidige generasjoner av barn. De vil arve konsekvensene av våre handlinger – eller mangel på sådan. Øke klimafinansieringen i tråd med rettferdig ansvarsfordeling, med prioritet på klimatilpasning og tap og skade. Vi ser med bekymring på at klimafinansieringen i det foreslåtte budsjettet har blitt redusert med minst 500 millioner norske kroner på kapittel 163 og 1482, post 73, noe som ikke samsvarer med de akutte behovene vi står overfor. Vi trenger at regjeringen øker klimafinansieringen i tråd med rettferdig ansvarsfordeling. Finansiering av tap og skade bør økes i tillegg til økt finansiering av klimatilpasning. I tillegg bør Norge sette et nytt og mer ambisiøst nasjonalt klimafinansieringsmål etter 2026 og opp mot 2035, som gjenspeiler Norges store ansvar for klimaendringene skapt av fossile brensler og økonomiske evne til å bidra, gitt oljerikdommen. Dette bør være i tråd med det nye globale klimafinansieringsmålet fastsatt i 2024 i Baku, som krever minst 300 milliarder USD årlig til utviklingsland innen 2035, og Norges rettferdige andel. Norge har et særlig ansvar med vårt økonomiske handlingsrom skapt av en klimaødeleggende industri, og vi må være langt mer ambisiøse hvis utviklingsland skal klare å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene. Vi har et stort ansvar for å finansiere klimatilpasning og bidra til å dekke tap og skader der det trengs mest. Finansiering til klimatilpasning bør prioriteres med vekt på de mest sårbare, inkludert barn. Klimafinansiering bør innrettes basert på utviklingslandenes egne klimaplaner og utviklingsbehov, i samsvar med prinsippene om lokalt ledet tilpasning som Norge har støttet. Klimafinansiering bør innrettes mot barn som er særlig utsatt og sårbare for klimaendringer, herunder ved å styrke sosiale sikkerhetsnett, sikre tilgang til utdanning, helsetjenester og kontantoverføring for å begrense og forebygge konsekvensene av klimasjokk på barn og deres familie. Redd Barna anmoder komiteen derfor å be regjeringen om å: • Øke klimafinansieringen i tråd med rettferdig ansvarsfordeling, der minst 50% går til klimatilpasning, og lokalsamfunn får tilgang til finansiering. • Øke finansiering av tap og skade, i tillegg til og adskilt fra klimatilpasningsmidler. • Sette et nytt og mer ambisiøst nasjonalt klimafinansieringsmål opp mot 2035 som er i tråd med det globale klimafinansieringsmålet satt i Baku og Norges rettferdige andel. Sikre at klimafinansieringen ikke går på bekostning av tradisjonell bistand I en verden preget av krig, klimakatastrofer og økt økonomisk ulikhet er norsk bistand viktigere enn noensinne. Det er av avgjørende betydning at klimafinansiering kommer i tillegg til tradisjonell fattigdomsreduserende bistand. I en verden hvor klimaendringene forsterker eksisterende utfordringer og skaper nye, må vi sikre at innsatsen for å bekjempe klimakrisen ikke tar fra fundamentale utviklingsmål og barns utdanning, helse og overlevelse. Det er derfor essensielt at finansiering av klimatiltak kommer i tillegg til, og ikke på bekostning av, den eksisterende bistanden til verdens fattigste. I forslag til statsbudsjett 2026, er det satt av 375 mill. kroner til tapsavsetning for den statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland. Det samme beløpet ble satt av i fjorårets budsjett og det er planlagt at innbetaling av garantipremier skal tilbakeføres på budsjettet for å dekke tapsavsetningen på sikt. Det er derimot uklart når det er forventet at man har klart å dekke inn hele tapsavsetningen og vi ber derfor om at denne finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Det er problematisk at den statlige garantiordningen for fornybare energi-investeringer i utviklingsland er inkludert i bistandsbudsjettet. Dette bør ikke regnes som bistand, men heller som en investering i global bærekraftig utvikling. Vi ber om at denne ordningen flyttes utenfor bistandsbudsjettet for å sikre at tradisjonell bistand opprettholdes og ikke utvannes. Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen: • Flytte tapsavsetningen på 375 mill. NOK under Kap. 162, post 72 til garantiordningen for fornybar energi ut av bistandsbudsjettet. • Ikke dekke eventuelle tap som overskrider tapsavsetningen til garantiordningen for fornybar energi over bistandsbudsjettet.

Forbundet Styrke organiserer over 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Vi er det største forbundet i bransjer som utgjør 80 % av norsk eksportverdi.

Forbundet Styrke mener det er viktig for norsk industri sin konkurranseevne og framtidige utvikling at statsbudsjettet sikrer forutsigbarhet og gir et godt grunnlag for verdiskapingen innen industrien. Framover skal industrien utvikles slik at eksporten øker, og at det bygges nok fornybar energi til at klimamålene kan nås. Dette vil gi en mer bærekraftig verdiskaping og fortsatt sikre inntekter til fellesskapet, som igjen finansierer vår felles velferd.

Olje- og gasspolitikken må videreføres
Forbundet Styrke mener det er viktig at Norge fortsatt utvinner lønnsomme energiressurser fra norsk sokkel med mål om lavest mulig utslipp fra produksjonen. I tillegg til å utvinne olje og gass med verdens laveste utslipp, gir industrien arbeidsplasser til ca 200.000 mennesker og betydelige inntekter til fellesskapet. Verden og Europa etterspør energi. Den anstrengte energisituasjonen de siste årene, ledet av Russlands invasjon av Ukraina, har gjort norsk produksjon enda viktigere. Forbundet mener følgelig at det er bra at politikken for olje og gass videreføres.

Kutt i klimagassutslipp fra olje og gass sikrer konkurransekraften til norsk sokkel
Med økende kostnad for utslipp fra olje og gass gjennom kvotesystemet og CO2-avgift, er det avgjørende med lave utslipp fra sokkelen for å sikre konkurransekraften til norsk sokkel. Lave utslipp fra utvinning av våre olje- og gassressurser og målet med å redusere utslipp på sikt fra bruken av petroleumsressurser gir Europa energisikkerhet samtidig som klimagassutslipp reduseres. I sum bidrar denne utviklingen til at norsk sokkel i lang tid kan fortsatt bidra til vår felles velferd. Men forutsetningen er å dempe fallet i produksjonen.

Europas energibehov tilsier tilgang på nye arealer for olje og gass
Videre leteaktivitet og nye funn er viktig for å opprettholde produksjonen av olje og gass over tid, både for Norge og Europa. Energikrisen i Europa viser viktigheten av Norges rolle som langsiktig og forutsigbar energileverandør til Europa. Olje- og gassnæringen er Norges viktigste næring og Forbundet Styrke har derfor forventninger til norske arbeidsplasser gjennom aktivitet i hele verdikjeden og ringvirkninger for hele landet. Tilgang til leteareal og funn er nødvendig for å opprettholde aktiviteten i hele verdikjeden. Dette er en bærebjelke i å legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen og for å nå hovedmålene i petroleumspolitikken.

Forutsigbarhet for industriarbeidsplassene og verdiskapingen som gjøres
Forbundet Styrke mener vi må ha forutsigbarhet og stå ved politiske vedtak. Forbundet Styrke ser med sterk bekymring på de signalene som sendes fra for mange partier Stortinget gjennom flere ulike representantforslag som truer både arbeidsplassene, men også forutsigbarheten som olje- og gassnæringen er avhengig av.

Ett av de viktigste fortrinnene til norsk sokkel har alltid vært at det er stabile rammebetingelser. At det potensielt kan bli et flertall på Stortinget for stanse en vedtatt investering skaper voldsom usikkerhet. Industrien er avhengig av å kunne stole på at vedtak står fast.

Eksport og oppdrag for leverandørindustrien
Forbundet Styrke er bekymret for konsekvensen redusert aktivitet på sokkelen har for leverandørindustrien. Den økte aktiviteten fra nye verdikjeder som var forespeilet, lar vente på seg. Det må legges til rette for fortsatt lønnsom aktivitet fra leverandørindustrien. Et viktig bidrag til å opprettholde aktiviteten i leverandørindustrien er virkemidler som bidrar til eksport fra leverandørindustrien. Norge er ledende på lavutslippsløsninger og det er investert store summer i utviklingen av teknologi og løsninger som kan gi substansielle bidrag til utslippsreduksjoner globalt.

Norwep – Norwegian energy partners er et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel. De leverer på oppdraget om å bidra til at den norske industrien lander avtaler med sine kunder. Forbundet Styrke mener det er bra at Norwep har fått en økning i sin bevilgning. Dette er viktig bidrag, men vi har et potensiale for økte eksport fra leverandørindustrien og her kan Norwep spille en større rolle.

Behov for tilstrekkelig kraft og utbygd nett
Industrien er avhengig av tilstrekkelig tilgang på energi for å kunne konkurrere internasjonalt og bidra til verdiskapning i Norge. Det er viktig å sikre at tilbudssiden av kraftmarkedet svarer på et økende behov. Det betyr at det må investeres i både mer kraftproduksjon, utbygging av nettkapasitet og energieffektivisering. Uten tilstrekkelig tilgang på kraft og et robust nett, risikerer vi å undergrave både husholdningers og næringslivets muligheter til å dra nytte av en stabil og forutsigbar energiforsyning.

Nok kraft og nett er også en forutsetning for at industrien skal få mulighet til å inngå fastprisavtaler på et nivå som gjør industrien i Norge konkurransedyktig mot andre land. Det blir viktig å følge opp med nye tiltak som sikrer industrien tilgang til nok kraft og nett i tiden framover. Som et viktig eksempel for sammenhengen mellom kraft og industri er det avgjørende for både industriutvikling og beredskapen i Øst-Finnmark at 420kv linjen blir bygd.

Suksessen med Norgespris må sikres videre
Forbundet Styrke er fornøyd med at Norgespris har fått den suksessen som vi så for oss. Ordningen skaper større forutsigbarhet og trygghet for norske husholdninger, spesielt i en tid med ustabile strømpriser og økonomisk usikkerhet. Forslaget er et viktig bidrag til å sikre at husholdninger får tilgang til rimelige strømpriser, noe vi mener er helt sentralt for å styrke folks hverdag og økonomi. Dette bidrar også til økt tillit overfor sektoren og lavere konfliktnivå i energidebatten.

Forbundet Styrke mener strømstøtten for husholdninger og fastprisavtalene på strøm for næringslivet er viktige bidrag til forutsigbarhet for næring og husholdninger som ikke nyttiggjør seg av Norgespris.  Samtidig er det viktig å intensivere arbeidet med energieffektivisering både i husholdningene og i industrien. Her bør virkemiddelapparatet gjøre mer for å bidra til raskere effektivisering av energibruken fram mot 2030.

Virkemiddelapparatet
Gjennom stadig strengere utslippskrav og kostnad er det viktig at industrien sikres tilgang til fornybar kraft og at denne bygges ut framover. Det er i tillegg viktig at staten bidrar med virkemidler som bidrar til å utvikle eksport og industrisatsing. Det er på den måten vi kan sikre arbeidsplasser og verdiskaping også for framtiden. Forbundet Styrke er opptatt av et treffsikkert virkemiddelapparat som bidrar til å skalere industri og produksjon slik at vi kan øke verdiskapingen fra industrien samtidig som den blir mer bærekraftig og fortsatt konkurransedyktig. Og et virkemiddelapparat som bidrar til kutt i klimagassutslipp og energieffektivisering av industrien.

Havbunnsmineraler som mulig ny og framtidsrettet næring i havet
Utvinning av mineraler fra havbunnen kan i fremtiden bli en ny og viktig næring for Norge og samtidig bidra til å sikre den særlig den europeiske tilgangen på viktige metaller. Forutsetningen for slik utvinning er at ressursene kan høstes på en lønnsom måte med akseptabel grad av miljøpåvirkning. For å få avklart dette, er en åpningsprosess for mineralvirksomhet på havbunnen som legger til rette for en videre kunnskapsinnhenting, avgjørende. Skal vi greie å nå klimamålene, er vi avhengig av langt mer mineraler enn dagens energisystem krever. Derfor mener Forbundet Styrke at vi må våge å satse på mineraler i dyphavet utenfor Norge.

Utviklingsfondet takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025.

Norge har lenge vært en viktig pådriver for bevaring av regnskog gjennom Klima- og skoginitiativet. Gjennom denne ordningen har Norge bidratt til redusert avskoging i land som Etiopia, Brasil og Indonesia og styrket sitt bilaterale samarbeid med disse landene. Ikke minst har klima- og skoginitiativet vært viktig for å støtte sivilsamfunn og urfolksorganisasjoner i regnskogsland slik at de kan spille en aktiv rolle i skogbevaring. Styrking av urfolk- og lokalsamfunns rettigheter over skog og naturressurser har vært en viktig del av satsningen.

 
Forslag til enkelte kapitler og poster i budsjettet

Kapittel 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak Post 73 Klima og skoginitiativet

Det foreslåtte kuttet på 166 millioner kroner bør reverseres slik at budsjettet opprettholdes på samme nivå som i 2025.

Utviklingsfondet er sterkt bekymret for regjeringens forslag om å kutte 166 millioner kroner i Klima- og skoginitiativet (NICFI) – et av Norges viktigste bidrag i den globale kampen mot klimaendringer og avskoging.

NICFI er en av de mest resultatorienterte og kostnadseffektive internasjonale klimaordningene Norge har etablert. Gjennom initiativet har Norge bidratt til å bevare store skogområder, redusere klimagassutslipp og styrke rettighetene til urfolk og lokalsamfunn som lever av og med skogen. Dette har gitt målbare resultater for klima, natur og mennesker – og bygget Norges renommé som et foregangsland for internasjonal klimainnsats.

Et kutt i NICFI vil svekke denne troverdigheten. Det vil også ramme mange av de mest sårbare lokalsamfunnene i sør – småbønder og urfolk som allerede står i frontlinjen av klimakrisen. I mange land der Utviklingsfondet jobber, ser vi hvordan bærekraftig bruk av skog og jord er nøkkelen til å sikre både matsikkerhet, inntekter og naturvern.

Når klima, natur og matsystemer henger tett sammen, må også løsningene gjøre det. Å kutte i et av verdens mest vellykkede initiativ for å stanse avskoging, mens behovet for klimatilpasning og naturrestaurering øker, sender feil signal – både internasjonalt og hjemme.

Utviklingsfondet ber Stortinget om å:

• Reversere kuttene i Klima- og skoginitiativet og opprettholde bevilgningene på minst samme nivå som i 2025.
• Sikre langsiktighet og forutsigbarhet i Norges internasjonale klimainnsats, slik at samarbeidspartnere i sør kan planlegge og investere i varige løsninger.
• Styrke tiltak som kobler klima, natur og matsikkerhet, for eksempel støtte til småbønder og lokalsamfunn som driver bærekraftig jordbruk og skogforvaltning.

En investering i framtiden

Kampen mot avskoging er ikke bare et klimatiltak – det er en investering i matsikkerhet, natur og rettferdig utvikling. Norge har både økonomiske muskler og internasjonal troverdighet til å vise lederskap. Et kutt i NICFI vil gi kortsiktige innsparinger, men store langsiktige tap – for klimaet, naturen og verdens fattigste.

Norge bør styrke – ikke svekke – Klima- og skoginitiativet.

Høringsinnspill til Energi- og miljøkomiteen – Statsbudsjettet 2026 

Tema: Energieffektivisering og returordning for vinduer 

Energieffektivisering 
For det første er Norske Trevarer svært fornøyd med at Enova sitt mandat er endret slik at man nå kan støtte trinnvis energieffektivseringstiltak av boliger, og at man har fått på plass en enkel søknad hvor man får svar umiddelbart på støttebeløp. Tall fra Enova viser at bare etter åtte uker under ny ordning, har Enova allerede tildelt 121 millioner kroner til 9700 husholdninger.  

Vi støtter regjeringens mål om energieffektivisering i bygg, men mener at bevilgningene til Enova må styrkes betydelig for å få fart på nødvendige tiltak. Energieffektivisering i boliger er et lavterskel klimatiltak med stor effekt, og vindusutskifting er blant de mest effektive tiltakene husholdninger kan gjøre. Undersøkelser viser at mange ønsker å bytte vinduer, men økonomiske barrierer hindrer dem. Om de hadde fått støtte ville flest byttet ut vinduer. Tall fra Enova viser at vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger.   

Norske Trevarer er bekymret over at folk fremdeles velger 2-lagsglass når de investerer i nye vinduer som ikke gir den strømspare-effekten som lavenergivinduer med 3-lags glass gir.  

Det er derfor viktig at folk incentiveres til å velge 3-lagsvindu når de først skal investere i nye vinduer. Det er derfor viktig at støtteordningene insentiverer valg av energieffektive produkter. Per nå er Enova sitt krav en såkalt u-verdi på 0.9, og det må vurderes om denne må redusere. Merk at det da må være unntak for verneverdige/fredede bygg.  

NorDan Energikalkulator, som beregner hvor mye energi, CO₂ og penger du kan spare over tid (ved å bytte til energieffektive vinduer) viser at man over en 30-årsperiode kan spare:  
Ca. 350 000 kWh energi 
Mellom 10–31 tonn CO₂, avhengig av utslippsfaktor 
Ca. 350 000 kroner i strøm 

Dette viser hvilke økonomiske og miljømessige gevinster man kan få ved å velge energieffektive vinduer over tid. 

Returordning for vinduer  
Viser til Stortingsvedtaket om isolerglassruter Vedtak nr. 77 5. desember 2024 “Stortinget ber regjeringen om å sikre økt materialgjenvinning av isolerglassruter, inkludert eventuelle forskriftsendringer og utvidet produsentansvar.” Departementet skriver at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å vurdere og foreslå tiltak for dette arbeidet. Fristen for arbeidet er 31. desember 2025. Departementet mener at Stortingets vedtak dermed er fulgt opp. 

Det er viktig at komiteen fortsetter å trykke på departementet slik at denne utvidede produsentansvarsordningen faktisk kommer på plass. Vi støtter Rutereturs innspill om at en returordning for alle isolerglassruter må etableres snarest. Dagens produsentansvarsordning dekker kun 5 % av kasserte vinduer, til tross for at de fleste inneholder miljøgifter og utgjør farlig avfall. Over 10 millioner kilo glass går til spille hvert år. Dette er et betydelig tap av ressurser og en miljøutfordring. Dette glasset kunne blitt brukt til å produsere over 30 000 nye trelags isolerglassruter hver måned. 

Ruteretur har utviklet en kostnadseffektiv og landsdekkende løsning med 350 innsamlingspunkter, og har fått utarbeidet forslag til forskriftsendring. En utvidelse av ordningen vil halvere kostnadene for næringslivet og husholdningene, og bidra til at Norge når sine mål om sirkulær økonomi og klimakutt. 

Norske Trevarer foreslår at komiteen ber regjeringen om: 

• minst en milliard koner av Enovas frie midler i 2026 brukes til energieffektivisering (Kap. 1825 post 50 – Enova: Energitiltak i boliger) 
   

• snarest få på plass en forskriftsendring som sikrer innsamling og materialgjenvinning av alle isolerglassruter, og rapportere tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2026. 

 

Norges Røde Kors engasjerer seg i klimasaken med utgangspunkt i den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen sitt mål om å forebygge og lindre menneskelig lidelse, og våre erfaringer som beredskapsorganisasjon. De menneskeskapte klimaendringene forverrer allerede en rekke humanitære kriser, og undergraver livsgrunnlaget til mennesker verden over. Folk i sårbare situasjoner rammes både først og hardest, men klimaendringene får stadig større konsekvenser for oss alle og setter hele samfunnet på prøve. Det er disse humanitære konsekvensene som er utgangspunktet for vårt klimaengasjement. Klimaendringene forsterker eksisterende kriser og sårbarhet, og Røde Kors er bekymret for at forslaget til statsbudsjett ikke møter alvoret i klimakrisen. Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen anslår at 200 millioner mennesker vil ha behov for humanitær hjelp som følge av klimarelaterte katastrofer innen 2050, med mindre vi klarer å snu utviklingen. Det fins grenser for tilpasning og for humanitær respons, og vi kommer stadig nærmere den grensen. Derfor må vi gjøre raske og dype kutt i klimagassutslippene, i tråd med Paris-avtalens mål. Statsbudsjettet må derfor bidra til at Norge gjør mer for å kutte i klimagassutslippene enn det forslaget som ligger på bordet nå gjør. Da er det verdt å minne om en sentral anbefaling fra regjeringens eget Klimautvalg 2050, som slo fast at «alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes.» Norges Røde Kors er landets største frivillige beredskapsorganisasjon. Hvert år løser våre hjelpekorps, med 6000 frivillige, om lag 1800 ulike søk- og redningsoppdrag. Og vi ser at behovene øker i takt med at klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende også her hjemme. Nedbøren har økt. Flom og skred kommer på nye og uventede steder, og med omfattende konsekvenser for infrastruktur som veier og jernbane. Denne utviklingen har store samfunnsøkonomiske kostnader, og setter beredskapen på alvorlige prøver. Derfor ber vi deres kolleger i justiskomiteen om en økt satsing på den frivillige beredskapen. Men det fins grenser for hva det er mulig å dimensjonere både offentlig og frivillig beredskap til å håndtere. Vi må også tilpasse Norge de klimaendringene som uansett kommer, utslippskutt til tross. Derfor er det positivt at tilskuddsordningen for klimatilpasning i kommunene styrkes med 5 millioner kroner, men det er ikke nok. Det er bra at det er foreslått en økning på 180 millioner til skred- og flomforebygging, men totalsummen på 782 millioner er langt fra nok. Anslag fra NVE antyder at kostnaden vil være rundt 85 milliarder, dersom alle bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred skal sikres til samme nivå som kravene til nye bygg. Behovene for både sikring og klimatilpasning øker i et langt raskere tempo enn støtteordningene og gapet øker. Vi vet at med mindre vi lykkes med å dramatisk kutte i klimagassutslippene og samtidig investerer vesentlig mer i forebygging, vil utgiftene til krise- og hastetiltak fortsette å øke. Vi har ikke råd til et statsbudsjett som ikke tar konsekvensene av klimaendringene mer på alvor. Røde Kors ber Stortinget: • øke støtten til skred- og flomsikring ytterligere i Energidepartementets kap 1820, post 22 og 60 • øke tilskuddsordningen for klimatilpasning i kommunene ytterligere i Klima- og miljødepartementets kap 1420, post 61.

De siste årene har vært preget av en forholdsvis ekspansiv finanspolitikk, på tross av at pengepolitikken har vært kontraktiv og vi om få år vil få et offentlig finansieringsgap. Også i år vil pengebruken være svært høy. Bruken av 2,8 prosent av oljefondet er høyere enn hva den bør være i et normalår, men da er også overføringene til Ukraina inkludert. Selv om Ukraina-støtten holdes utenfor, gir dette den høyeste bruken av oljepenger som andel av trend-BNP noen gang. Og selv om budsjettforslaget er omtrent nøytralt, er det nå viktig at det ikke dras i en mer ekspansiv retning under forhandlingene. For at Norge skal være konkurransedyktige fremover og fortsette sin velstandsutvikling, må oljepengebruken begrenses og prioriteres på vekstfremmende tiltak. NHOs «Draghi-rapport», Veien til vekst, viser at Norge har behov for å løfte oss på innovasjon, energi- og klimaomstilling og håndtere en økende sårbarhet i en urolig verden. Statsbudsjettet må bidra til å ruste norsk økonomi for de krevende tider vi står i og som ligger foran oss. Vi må få mest mulig ut av våre ressurser, så vi kan styrke vår langsiktige vekstevne. Det er positivt at regjeringen søker å dekke inn satsinger gjennom reelle omprioriteringer i statsbudsjettet. Offentlig forbruk må reduseres, slik at skattenivået kan tas ned. Også i Stortingets behandling må det gjøres reelle omprioriteringer, det trengs også langsiktige løsninger som begrenser den kraftige veksten i folketrygdens utgifter. Det er avgjørende at Stortingets behandling av budsjettet ikke svekker mulighetene for gode løsninger innen skatt, kraft og markedsadgang. Et skattesystem for omstilling, verdiskaping og arbeidsplasser NHO støtter initiativet til en prosess som kan lede til et bredt skatteforlik. Partier som inngår budsjettforlik må avstå fra å øke skattenivået for næringsliv og eiere, slik at ikke utgangspunktet for forlik blir mer krevende. Et forlik kan bidra til å gjenreise norsk næringslivs tillit til myndighetene, og styrke konkurransekraften. Skattetrykket, og særlig eierbeskatningen, må reduseres for å sikre at Norge er et godt land å investere i og fra. Eierbeskatningen tynger kapitaltilgang og vekst- og omstillingsmulighetene i næringslivet. Om det ikke lykkes å etablere en prosess for skatteforlik, mener NHO at formuesskatten på næringsformue må avvikles. Som et trinn på veien bør det gjøres forbedringer som redusert sats eller verdsettelse, fremfor lettelser gjennom bunnfradrag, hvor provenyet i mindre grad vil skjerme næringsformuen. Kraft til vekst og klimaomstilling Regjeringen presenterer en videre opptrappingsplan for CO2-avgiften etter 2030, til 3400 kroner per tonn CO2 i 2035. NHO mener karbonprising er et viktig klimapolitisk virkemiddel som gir incentiver til å kutte utslipp. Forutsetningen for vår støtte til dette er at det eksisterer gode omstillingsmuligheter for bedriftene. Det er vanskelig for NHO å støtte fortsatt opptrapping av CO2-avgiften hvis ikke regjeringen presenterer en tydelig plan og definerte mål for videre kraft- og nettutbygging som gir et reelt alternativ til fossil energibruk. Samtidig er det positivt at regjeringen foreslår en opprydning slik at flere virksomheter som er dekket av EUs kvotesystem, ikke skal betale CO2-avgift i tillegg. NHO viser til NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fra juni 2025, som anslår at kraftbalansen vil svekkes kraftig frem mot 2030, fra 18 TWh i dag til 7 TWh i 2030. Kraftbalansen ventes så å styrke seg igjen frem mot 2040 og 2050, som følge av forventet økt utbygging av ny vindkraft på land (17 TWh) og havvind (17 TWh), i tillegg til ny vannkraft (10 TWh), solkraft (10 TWh) og energieffektivisering. Vi håper at disse forventningene slår til, men er bekymret for at prosjekter blir avlyst og utsatt, og at vi kan komme i en krevende kraftsituasjon de neste ti årene. Selv om sakene krever lokal aksept, vil det være viktig at stortingsflertallet samler seg om en felles retning som muliggjør raskere tilgang på mer kraft. Det er avgjørende at NVE og Statnett har kapasitet i saksbehandlingen, og at det styres tydeligere på raskere gjennomføring av kraft- og nettutviklingsprosjekter. Gjennomgangen til regjeringen viser også at dersom man skal oppnå klimaforliket fra våren 2025, kreves ytterligere økt tilgang på kraft. I tillegg er tilgang på kraft en avgjørende faktor for vekst og utvikling i næringslivet, der etterspørselen i dag langt overstiger alle anslag fra NVE. NHO har derfor lenge etterlyst en helhetlig klima- og energiplan som ser ting i sammenheng, og peker en tydelig retning for utviklingen av kapasiteten i det norske kraftsystemet frem mot 2030, 2040 og 2050. Vi forventer at denne planen kommer på plass så raskt som mulig, i tråd med Stortingets vedtak i behandling av ny klimaforpliktelse for 2035. Det er positivt at regjeringen reduserer elavgiften betydelig, noe som også kommer bedriftene til gode. Samtidig peker flere aktører på at konsekvensene av Norgespris, som NHO ikke støtter, kan bli flere og høyere pristopper for næringslivet, fordi husholdningene ikke lenger er utsatt for prissignaler som motiverer til å tilpasse strømforbruket. En svekket kraft- og effektbalanse vil gi høyere priser for næringslivet i disse periodene. I lys av at bedriftene er mer utsatt for høye strømpriser enn husholdningene, bør ENØK-innsatsen i Enova nå målrettes mot næringslivet. Ordningene må utformes slik at det blir mer attraktivt å gjennomføre raske og effektive energieffektiviseringstiltak i bedriftene. Økende etterslep i klimapolitikken NHO viser til Klimastatus og -plan for 2026, hvor status for oppnåelse av klimaforpliktelsen for 2030 går fra vondt til verre. Utslippsgapet for å nå utslippsforpliktelsen i klimasamarbeidet med EU, som i fjor ble anslått til 5,4 millioner tonn CO2 for perioden 2021-2030, er nå økt til 13,3 millioner tonn. Det er en økning på 7,9 millioner tonn, som ifølge regjeringen skyldes en kombinasjon av politiske prioriteringer, metodiske beregninger og justert effekt av ulike klimatiltak. Norge har tilgang på 5,8 millioner tonn kvoter som kan benyttes til å oppfylle forpliktelsen. Utover dette må resten dekkes med nasjonal virkemiddelbruk, eller kjøp av utslippsenheter fra EU-land som overoppfyller sine forpliktelser. EØS og markedsadgang For å sikre norske bedrifters konkurransekraft og Norges interesser i EU, er det avgjørende at regjeringen prioriterer å redusere etterslepet av utestående rettsakter i EØS-avtalen og effektiv innlemmelse av nye rettsakter. Regjeringen må samtidig jobbe mer systematisk med tidlig påvirkning i EUs beslutningsprosesser og sørge for norsk deltakelse på nye initiativer, også på områder som faller delvis eller helt utenfor EØS. NHO vil derfor understreke viktigheten av å sikre tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet med EU, EØS og markedsadgang i forvaltningen. Norge må arbeide for å unngå konkurransemessige ulemper som følge av at vi ikke er en del av EUs handelspolitikk, og vurdere å koble seg tettere på EU i handelspolitikken. Andre saker • NHO er fornøyd med det foreslåtte tilskuddet til NORWEP på 45 mill. kroner i 2026 (kap 1850, post 75) og håper Stortinget i sin behandling vil sikre rammer for NORWEP som gir rom for nye satsinger og langsiktige levedyktighet. • Det er bra at regjeringen forsterker satsingen på forskning, digitalisering og teknologiutvikling. Dette bidrar til økt konkurransekraft og kunnskapsberedskap også for energi- og klimaomstillingen. Det er viktig at dette ikke blir en salderingspost i forhandlingene. • Grønt Landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene i landtransporten. Det fremgår ikke av statsbudsjettet om staten vil opprettholde eller øke sitt bidrag til finansieringen over statsbudsjettet fra fjorårets bevilgning på 1,6 millioner kroner (kap. 1400, post 76). Vennlig hilsen Anniken Hauglie Viseadm. dir.

Høringsnotat fra Maskinentrepreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets Energi -og miljøkomite om statsbudsjettet for 2026. Om MEF Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 450 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 100 mrd. kroner, og sørger for at ca. 48 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet. Det grønt skiftet for anleggsbransjen lar seg ikke gjennomføre på dugnad Dersom støtten til elektriske anleggsmaskiner, mobile ladeløsninger og utslippsfri transport svekkes, vil det ramme små og mellomstore entreprenører hardt. MEF har i årevis samarbeidet med myndighetene for å sikre en realistisk overgang til utslippsfri drift. Våre medlemmer har vist vilje og handlekraft – men det grønne skiftet lar seg ikke gjennomføre på dugnad alene. Det krever økonomisk drahjelp. Samtidig skjerpes kravene fra offentlige byggherrer. Oslo kommune har gått foran med klimakrav til også private utslippsfrie byggeplasser, med støtte av Enovas ordninger. Hvis disse kuttes, risikerer vi at prosjekter stopper opp og at entreprenørene blir stående på sidelinjen med maskiner de ikke får brukt. Vi forstår behovet for budsjettdisiplin. Men å kutte i Enova-støtten nå er å trekke teppet bort under en hel bransje i omstilling. Dette er ikke tiden for å bremse – det er nå vi må gire opp. Norge er det eneste landet i Europa som har krav om el-maskiner i denne utstrekning. At små og mellomstore distriktsbedrifter i Norge skal dra utviklingen av el-maskinutviklingen alene er litt mye å forvente. Betalingsviljen, eller evnen, fra oppdragsgivere og byggherrer er dessverre oftest ikke til stede da tjenesten som ønskes kan gjøres raskere og rimeligere med dagens maskinpark. Dette gjør investeringen for entreprenørene til et sjansespill. For mange små og mellomstore bedrifter kan dette valget være det siste de gjør hvis kundene ikke er villig til å betale for teknologien de også krever. Det er derfor kritisk viktig at kommuner og fylker som pålegges å kreve utslippsfrie anleggsplasser gis økte budsjetter for å gjennomføre nettopp dette. Enova Markedet for utslippsfrie maskiner er voksende, men fortsatt veldig lite. Av et dramatisk redusert nysalg av anleggsmaskiner i 2024 utgjorde utslippsfrie maskiner 11%. Støtteordningene til Enova var til god hjelp for de første entreprenørene som startet omleggingen fra dieseldrift, men etter at støtteprogrammene ble gjort om til en konkurranse er det kun de kapitalsterke selskapene og utleieselskapene som har reell mulighet til å vinne en andel av støtten. For den gjennomsnittlige entreprenør betyr valg av en ny maskin en vesentlig del av bedriftens omsetning, og kan sjelden gjøres uten lange kontrakter med reell betalingsvilje, eller støtte fra Enova. Som regjeringens primære verktøy for å sikre at utslippsfri teknologi innfases i norsk næringsliv er det skremmende å se utviklingen støtteprogrammene for anleggsmaskiner og mobile ladeløsninger har tatt. Støtteprogrammet for mobile ladeløsninger avsluttes nå og det vil bety mye for de entreprenører som må betale stort for å kjøre på strøm i distriktene. Markedet er på ingen måte modent og at støtteprogrammet avsluttes allerede nå vil vi se effektene av i kommende år. Denne totale mangelen på forutsigbarhet for regjeringens viktigste tiltak for en samfunnskritisk bransje i den største omveltningen siden andre verdenskrig gjør at vi vil få større arbeidsledighet i anleggsbransjen i årene fremover og at kritisk infrastruktur vil forfalle enda fortere enn i dag. Enova må få økt tilskudd øremerket anleggsmaskiner og mobile ladeløsninger så vi har en mulighet til å nå målene om kutt i de direkte utslippene i anleggsprosjektene. Ombruk av masser gir enorme kutt i klimagassutslippene, men trenger plass Utslippsfrie anleggsmaskiner utgjør bare 20% av alle utslipp i et anleggsprosjekt, og det kanskje største potensialet for kutt ligger i bedre bruk av gravemasser. Men, ombruk av gravemasser betyr at disse må mellomlagres et sted mens rør legges og grunnen forberedes for videre bruk. Denne mellomlagringen krever plass, og med dagens krav til regulering betyr dette oftest at masser blir deponert og at jomfruelig sten må sprenges ut av et pukkverk for å fullføre prosjektet. Bransjen og samfunnet trenger mer ombruk av massene der de ligger, økt gjenvinning av overskuddsmasser, flere mottaksplasser for overskuddsmasser slik at transporten reduseres, og bedre planlegging mellom prosjekter slik at massene aldri blir næringsavfall. Det tverrsektorielle masseprosjektet som ble gjennomført i 2021 har ikke blitt fulgt opp siden forrige stortingsvalg, og MEF mener at nøkkelen til de store klimakuttene for bygg- og anlegg ligger i tiltakene som ble foreslått her. Veilederen til effektiv regulering for både kommune, byggherre og Statsforvalter ble lovet i 2021, men har ikke kommet. MEF etterspør større press fra politikerne for å få dette på plass. Så mens fokuset kun er på de direkte utslippene fra maskiner på byggeplass fortsetter vi å sløse med ressursene og godta unødvendige klimagassutslipp fra dårlig massehåndtering som er langt større enn fra maskinparken. MEF ber Stortinget om å endelig få på plass tiltakene i prosjektrapporten som vil hjelpe både kommuner, fylkene, staten og byggherrene forvalte denne enorme ressursen mer effektivt og klimanøytralt. Med vennlig hilsen Sverre Huse-Fagerlie Bærekraftsansvarlig Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Samfunnsbedriftene er arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunale bedrifter. Vi organiserer blant annet avfallsselskapene, vann- og avløp, havner, energiselskaper, arbeidsinnkludering og brann og redning. Vi ber om: • En økning av CO2 avgiften som et generelt virkemiddel for grønn omstilling (med unntak for forbrenningsanlegg). • Investeringsordning for kommunale selskaper slik at de kan innfri krav Stortinget har satt, blant annet til utsortering av avfall. • Samfunnsbedriftene ber om en plan for hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes for å nå produksjonsmålet om 1 Twh årlig frem til 2035. • Forutsigbarhet i skattepolitikken for fornybar energi. Grønn omstilling- behov for finansiering til grønn infrastruktur Kommunale bedrifter er helt sentrale i fremtidig grønn omstilling i Norge, men har få muligheter til å investere i nødvendig infrastruktur som trengs skal innbyggere og bedrifter bli mer sirkulære. Selvkostregime egner seg ikke for store investeringer; det fører til urimelig høye gebyrer. Dette gjelder både i avfall og vann- og avløpssektoren. I avfallssektoren har Menon Economics anslått at behovet for investeringene som trengs for å nå utsorteringskravene til å være på 2,2 milliarder kroner årlig. I statsbudsjettet for neste år er det ingen poster som kompenserer for denne virkeligheten. Tilsvarende er det for vann- og avløp. Investeringsbehovet for grønne løsninger er svært stort uten at det foreligger en finansieringsløsning som er realistisk for disse selskapene. Skal vi nå utsorteringskravene, og samtidig unngå å lempe hele kostnaden over på innbyggerne, må offentlig eide avfallsselskaper og vann- og avløpsselskaper få tilgang på finansieringsløsninger fra virkemiddelapparatet. Eller få egne særløsninger. Biogass – måltallet på 1 Twh må følges opp Samfunnsbedriftene representerer avfallsbedrifter som produserer biogass. I dag er det en moderat investeringsstøtte til biogassanlegg i Enova, men denne fungerer ikke etter intensjonen og er ikke innrettet slik at vi kan nå målet om 1 Twh som Stortinget har vedtatt. Samfunnsbedriftene ber derfor om en plan for hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes for å nå produksjonsmålet om 1 Twh. Forutsigbar skattepolitikk for fornybar energi For energiselskapene er det en stor utfordring av rammevilkårene endrer seg ofte. At det i statsbudsjettet for neste år legges opp til nye regler for grunnrentebesktaning, er mer enn utfordrende. Kraftsektoren er avhengig av forutsigbarhet for å utvikle ny fornybar energi. Kontaktinformasjon: Pia Farstad von Hall, phall@samfunnsbedriftene.no, 97100904

Treindustriens representerer norske produsenter av ulike bygningsmaterialer, produkter og løsninger i tre til byggenæringen. Sidestrømmer som flis og bark går til annen industri som produserer papp, papir, biokjemiske produkter og bioenergi. Treindustrien spiller dermed en nøkkelrolle for å nå klimamål i flere verdikjeder: byggenæringen, prosessindustrien, skognæringen, energisektoren og transportsektoren. Bedriftene er leverandører til både hjemmemarkedet og eksport. Det er lave klimagassutslipp fra produksjonen i treindustrien der om lag 72% av energibruken til sagbruk/høvleri er bioenergi (kortreist og basert på egne sidestrømmer), rundt 25 % er elektrisitet og kun 3 % er fossil energi. Avskogingsforordningen (EUDR) ble vedtatt i EU i 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer og treprodukter, i tillegg omfattes soya, storfe, palmeolje, kakao, kaffe og gummi. Tidspunkt for iverksetting av kravene er 30. desember 2025. Forordningen erstatter tømmerforordningen, som er gjennomført i norsk rett, der Landbruksdirektoratet er ansvarlig myndighet for innenlands produksjon og omsetning av tømmer, og Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for import. Målet med avskogingsforordningen er å minske EU sitt globale fotavtrykk som følge av avskoging og skogforringelse. Forordningen skal sikre at produkter som omsettes i EU eller eksporteres til land utenfor, ikke bidrar til avskoging og skogforringelse. Treindustrien er mot avskoging og støtter opp om et bærekraftig skogbruk gjennom bl.a. sertifiseringsordningene. Regjeringen har bestemt at Norge skal gå inn for at forordningen blir delvis innlemmet i EØS-avtalen, det vil si de delene av forordningen som faller innenfor EØS-avtalen som for eksempel tømmer og treprodukter. Det er bra at regjeringen foreslår å styrke Miljødirektoratets budsjett i 2026 med 7 mill. for å forberede gjennomføring av forordningen. Norge er en del av et europeisk marked og det er bra at regjeringen holder trykket oppe for å gjennomføre forordningen da dette handler markedsadgang på like vilkår. Norske bedrifter vil få betydelige konkurranseulemper i det Europeiske markedet dersom vi ikke er en del av forordningen på samme tidspunkt som kravene trer i kraft i EU. Dette skyldes blant annet tilgang til og bruk av EUs digitale informasjonssystem Traces. I verste fall kan handelen med EU med byggematerialer i tre stoppe opp. I en utfordrende markedssituasjon i norsk byggenæring er eksport av trelast helt avgjørende for å holde hjulene i gang. EUDR er omstridt og møter stor motstand både i og utenfor EU fordi regelverket er svært komplekst og det er knyttet store utfordringer til håndtering av informasjon og til implementering av kravene i bedriftene. Treindustrien mener likevel det er avgjørende at Norge tar inn forordningen så raskt som mulig, og innen kravene i forordningen trer i kraft i EU 30. desember 2025. Dette handler om store investeringer, markedsadgang og like konkurransevilkår. Om det skulle komme utsettelser eller forenklinger knyttet til forordningen i EU, så er det nødvendig at Norge følger opp dette raskt. Det er avgjørende at direktoratene som skal følge opp både veiledning av bedriftene og regelverksutvikling har tilstrekkelig ressurser Treindustrien ber om: • At stortinget bidrar til norsk tilslutning til avskogingsforordningen samtidig som kravene trer i kraft i EU 30. desember 2025. • At det i statsbudsjettet for 2026 bevilges midler for å følge opp slik regjeringen foreslår.

Utjevningsordningen for overføringstariffer må forsterkes - ikke avvikles

Regjeringen foreslår og avvikle utjevningsordningen for overføringstariffer (post 1820).  Ordningen har over tid variert fra 0- 120 millioner kroner og er i 2025 på fattige 18 millioner i året.

Distriktsenergi er av den klare oppfatning at ordningen bør videreføres inntil denne er erstattet av en brukerfinansiert ordning, som vil kunne bety en reell og varig utjevningsordning i et langt større omfang enn dagens ordning over statsbudsjettet. 

Med ett øre i tillegg på nettleien for alle (unntatt industrien) blir beløpet tilstrekkelig til å sikre en reell og varig utjevning. De som betaler mest i dag nærmer seg gjennomsnittet og de som betaler minst skal fortsette med det.

Store prisforskjeller er urettferdig og skaper uro

Vi er vant til å sette søkelys på de store strømprisforskjellene i Norge. Og det med god grunn.  Det gjør også vi.  Men merk at forskjellen i kraftpris mellom NO1 og NO2 er på ca 5 øre første halvår i år, mens forskjellen i nettleie i Norge fort kommer opp i 50 øre.  Da snakker vi gjerne 5-10 000 kroner i året for en husholdning. Hva skjer når «folk» finner ut av dette?  Det blir en utfordring for kraftbransjen og for dere politikere som har verktøy til å kunne gjøre noe med dette.

Strøm er et nødvendighetsgode, det er urettferdig med så store forskjeller i nettleie og det er ikke unormalt at nettleien er høyest der hvor det produseres mest kraft, mens den er billigst i de store byene uten nevneverdig kraftproduksjon.  Og den er ofte høy der hvor selskapene har større topografiske utfordringer.

Hvorfor motstand?

Vår erfaring er at det er noen større selskaper som ikke ønsker en utjevningsordning.  Det betyr i praksis at selskapenes muligheter til å kjøpe naboen nettselskap reduseres når nettleien gjennom en utjevning blir likere.   

Dog er det verdt å merke seg at både i Lofoten og i Trøndelag har forskjellig nettleie stoppet fusjoner av selskaper som av andre grunner har ønsket å fusjonere.

Man løser ikke utfordringen med forskjellene i nettleie med fusjoner

Det man gjør er først og fremst å flytte på grensen hvor nettleien er høy, med mindre man ønsker ett selskap i Norge og det tror vi ingen gjør.

Merk også at effektivitet og nettleie er to forskjellige spørsmål

Tidvis blir det påstått at dersom man utjevner prisforskjellene i nettleien, så er det ikke så farlig om man bruker mer penger enn man trenger.  Det er feil.  Reguleringen av nettselskapene der selskapene måles på effektivitet sørger for dette.  Er man mindre effektiv reduseres avkastningen til selskapets eiere og inntektsrammen til investeringer fastsatt av RME påvirkes negativt.

En utjevning av nettleien er enkelt å gjennomføre og treffer Distrikts-Norge godt. Her snakker vi god og gjennomførbar distriktspolitikk.

-------------

Regjeringens forslag om å endre grensen for grunnrenteskatten

 

Regjeringens forslag om å endre grensen for grunnrenteskatten rimer dårlig med målet om (sitat fra budsjettet) « å føre ein politikk som legg til rette for at tilgang på rikeleg, rein og rimeleg kraft kan vere eit konkurransefortrinn for norsk industri og eit gode for norske forbrukarar også i framtida».

Regjeringen sier i det samme framlegget at det er avgjørende med «rammevilkår som er gode, stabile og føreseielege».

Forslaget om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatten fra 10 000 kVa til 1500 kVa passer dårlig med regjeringens generelle mål for kraftpolitikken.

Småkraftforeningen som sitter nærme en rekke av de som rammes av dette forslaget, uttaler til Europower, at dette vil sende en rekke prosjekter rett til skifteretten.  Det tyder også våre tilbakemeldinger på.

Fra vår side vil vi understreke at et slikt forslag, ikke på noen måte er forenlig med den forutsigbarheten som regjeringen selv mener er viktig for bransjens aktører.

Vi snakker investeringer med lang tidshorisont og betydningen av å kunne stole på framtidens reguleringer er avgjørende for potensielle aktører som vil investere mer i kraft.

Nå er forslaget alt sendt på høring fra Finansdepartementet, og vår tilnærming er at det bør bli med det.  Uansett må det en omfattende konsekvensutredning opp på bordet for å kartlegge de mulige virkningene i forslaget.

En konsekvensutredning vil kunne gi svar på hvor økonomisk krevende forslaget viser seg å være for eksisterende kraftprodusenter. 

Men det antagelig aller viktigste poenget for potensielle investorer, er at bransjen trenger rammebetingelser som de opplever er til å stole på og ikke flere overraskelser. Det blir lite investeringer av slikt.

---

Kraftprisene i NO3 og NO4 

Avslutningsvis vil vi spille inn at nå må vi snakke om noe annet enn de såkalte høye kraftprisene.  

Særlig i NO4, men også dels i NO3 har kraftprisene over lang tid vært så lave at disse ikke er i nærheten av å være bærekraftig, ei heller for kundene i området. Kraftpolitikken må nå også ta dette inn over seg og rettes nordover.  

NBBL mener Enova-støtten til husholdninger må økes dersom regjeringen skal nå målet om 10 TWh spart strøm i 2030. Norgespris - som gir husholdningene lave og forutsigbare strømregninger - betyr også at kundene ikke mottar prissignaler når strømprisen svinger. Når prissignalene har forsvunnet blir incentivene til å investere i strømsparing mindre. Paradoksalt betyr det at behovet for ENØK-støtte øker med innføring av Norgespris, dersom regjeringen skal nå målet om 10 TWh spart strøm.

NBBL er fornøyd med at vi fikk på plass en handlingsplan for energieffektivisering høsten 2023, og et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030. NBBL er også glad for at Enova fikk et nytt mandat med energimål fra 2025, og mulighet til å støtte modne og velkjente tiltak, altså vanlige tiltak som etterisolering, bytte av vinduer og varmepumper for folk flest.

NVE har vurdert at vi oppnår ca 4,4 TWh strømsparing i 2030 sammenlignet med 2015, gitt dagens politikk. Det er langt fra målet på 10 TWh, og understreker behovet for nye og forsterkede virkemidler.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å videreføre omtrent samme nivå på bevilgningene til energitiltak i bygg som i 2025: 600 mill. kroner på Kap. 1825 post 50 (energitiltak i boliger) og 300 mill. kroner på Kap. 1825 post 60 (energiomlegging i bygg).

NBBL ber om økt satsing på energieffektivisering i boliger:

• Øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2026, fordelt mellom Kap. 1825 post 50 og 60
• Midlene må rettes mot tiltak for husholdninger, borettslag og sameier – særlig i boliger med svak energistandard.

Finansieringen kan skje ved tilleggsbevilgning eller bruk av Enovas frie midler

Fjernvarme gir husholdningene høye kostnader

NBBL mener fjernvarme bidrar positivt til energifleksibilitet og forsyningssikkerhet, men vil peke på noen uheldige konsekvenser for husholdningene.

• Bindes til fjernvarme uten reell valgfrihet.
• Komplisert og uoversiktlig blanding av individuelt og kollektivt målt strøm og fjernvarme.
• Mangler kompetanse og kapital til å utnytte fjernvarme effektivt.

Fjernvarme skal ikke koste mer enn strøm ifølge energiloven. Men dagens prisregulering tar ikke hensyn til kostnader på kundesiden – som varmetap, nettleie og drift av to energisystemer, samt intern måling og fakturering i flerboligbygg. Dette gjør at fjernvarmehusholdninger ender opp med høyere kostnader enn de ville fått med direkte elektrisk oppvarming eller lokale varmepumper.

Energidepartementet og NVE arbeider med en ny prisregulering for fjernvarme, der NBBL har foreslått en mer rettferdig prising for husholdninger.

Forslag til verbalvedtak

Energi- og miljøkomiteen ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny prisregulering av fjernvarme vurdere en egen prismodell for husholdninger. Modellen bør ta hensyn til husholdningskundenes begrensede valgmuligheter og sikre at denne kundegruppen ikke påføres høyere kostnader enn om de hadde valgt direkte elektrisk oppvarming.

Karbonpris til fordeling

Økte klimaavgifter i hele økonomien betyr økte kostnader for husholdningene, alt annet like. Økte avgifter treffer alle inntektsgrupper, men hardest de med lavest inntekt. Omfordeling er ett sentralt prinsipp i skattesystemet som også bør anvendes når staten får inntekter fra klima- og energipolitikken. Omfordeling er nødvendig for oppslutning om avkarbonisering av norsk økonomi. NBBL mener det bør utredes hvordan økte inntekter fra klima- og energipolitikken kan fordeles på en rettferdig måte, eksempelvis gjennom ordninger som karbonpris til fordeling.

Forslag til verbalvedtak

Energi- og miljøkomiteen ber regjeringen utrede hvordan statens økte inntekter fra klima- og energipolitikken - karbonpris til fordeling - kan omfordeles slik at husholdninger med svak økonomi kan kompenseres for økte kostnader.

Fiskebåt viser til regjeringens klimastatus og plan. Vi viser også til kapittel 919, post 73, om tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, og til kapittel 13.12.3 i skatte- og avgiftsproposisjonen om CO2-avgift på mineralske produkter. 

Fiskebåt er positiv til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for C02-avgift med 140 millioner kroner til 640,4 mill. kroner for 2025. Det er også positivt at regjeringen for å øke forutsigbarheten til ordningen varsler at den vil videreføre ordningen i 2026 ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.  Fiskebåt mener likevel det er uheldig at bevilgningen kommer på etterskudd, og mener at bevilgningen for 2026 burde vært avklart under behandlingen av 2026-budsjettet, og ikke 2027-budsjettet.  

Intensjonen med mange av forslagene i statsbudsjettet rundt CO2-avgiften for fiskeflåten er god, men resultatet blir det motsette av det vi ønsker. Vi får et altfor komplekst regelverk der fiskeflåten vil stå overfor tre ulike avgiftssatser alt etter hvor fartøyet skal fiske, et skjerpet omsetningskrav for biodrivstoff, og ei litt uforutsigbar kompensasjonsordning. Resultatet blir økte klimagassutslipp, redusert verdiskaping og svekket beredskap på kysten.

Regjeringen varsler i  klimastatus og -plan at de samlede rammebetingelsene for klimaomstilling i fiskeflåten skal gjennomgås. Regjeringen vil forsikre seg om at klimapolitikken faktisk bidrar til globale utslippskutt. Fiskebåt mener at det egentlig ikke trengs noen evaluering. Klimapolitikken overfor fiskeflåten fører til økte globale utslipp. Det eneste som virker effektivt er omsetningskravet for biodrivstoff, men det forutsetter at fiskefartøyene bunkrer slik at de blir omfattet av dette kravet. 

Fiskebåt mener at målsettingen må være å fiske tilgjengelige fiskekvoter med lavest mulig klimagassutslipp. Det innebærer å legge til rette for at fiskeflåten i størst mulig grad bunkrer i Norge, og slik at bunkringen blir omfattet av det særnorske omsetningskravet for biodrivstoff. Det mest målrettede tiltaket for å stimulere fiskeflåten til å bunkre i Norge er å samordne norske klimaavgifter for fiskeflåten med avgiftsnivået i landene rundt oss. Inntil videre innebærer dette et fritak for CO2-avgiften for fiskeflåten. Fiskebåt vil derfor oppfordre Stortinget om å frita fiskeflåten for CO2-avgiften.

Fiskebåt vil gi ros til regjeringen for at den reverserte og utsatte vedtaket om å nekte fiskefartøyer adgang til å bunkre avgiftsfritt i utenriksfart i sommer. Fiskebåt er samtidig urolig for konsekvensene om adgangen til å bunkre avgiftsfritt som skip i utenriksfart opphører 1. januar 2026, og vil på det sterkeste fraråde dette. 

Villfisk er klimavennlig og proteinrik mat, og i samsvar med FNs bærekraftmål er det viktig å høste tilgjengelige norske fiskeressurser i havet. Klimapolitikken må derfor ikke gi som resultat at norske fiskekvoter blir stående igjen ufisket i havet.

Havgående fiskefartøyer er mobile og trenger normalt ikke bunkre oftere enn annenhver måned. Dette gir fartøyene en stor grad av fleksibilitet i forhold til hvor de bunkrer. Kombinasjonen av særnorske avgifter og omsetningskrav for biodrivstoff vil føre til at fiskefartøyene som kan det velger å bunkre i andre land, eller til havs. Dette er en dårlig løsning som bidrar til økte utslipp og karbonlekkasje. Økte bunkringer i utlandet og til havs svekker samtidig driftsgrunnlaget for bunkersstasjonene langs kysten, og vil føre til nedleggelser. Dette vil svekke beredskapen langs kysten. Det er også en reell fare for større landinger av norsk fisk i utlandet, og at fartøyene i større grad kjøper servicetjenester i utenlandske havner.

Norsk fiskerinæring er sterkt konkurranseutsatt, og Fiskebåt mener at norske fiskefartøyer må gis tilnærmet like rammevilkår med de land vi konkurrerer med, også i klimapolitikken. De to mest aktuelle alternativene for å sikre likeverdige konkurransevilkår for fiskeflåten i hele EØS-området er å innlemme fiskeflåten i EUs klimakvoteordning (EU-ETS), eller at klimaavgiftene harmoniseres. Å innlemme fiskeflåten i EU-ETS står ikke på dagsorden i EU, og det synes lite aktuelt på kort sikt. Det andre alternativet kan oppnås ved å frita den norske fiskeflåten for CO2-avgift, slik det er flertall for på Stortinget, eller det kan oppnås gjennom en vesentlig høyere bevilgning over statsbudsjettet til kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Totalt bruker fiskeflåten ca 440 millioner liter marin gassolje i et normalår, og dersom alt skal bunkres i Norge med full avgift vil det i henhold til forslaget om en CO2-avgift på 4,42 kr pr liter i 2026 innebære totalt 1,945 mrd. kroner i CO2-avgift for fiskeflåten. I tillegg kommer en merkostnad for omsetningskravet for biodrivstoff på mellom 300 og 400 mill. kroner.

Det er fortsatt målsettingen å halvere klimagassutslippene til fiskeflåten fra 2005 til 2030, jamfør klimapartnerskapet for innenlandsk skipsfart og fiske. Det er samtidig en målsetting at dette skjer gjennom reelle utslippskutt i fiskeflåten, og ikke gjennom karbonlekkasje til andre land eller til internasjonalt farvann. Det er forventet svært lav fornyingstakt i fiskeflåten de nærmeste årene på grunn av dårlige kvoteutsikter og økte byggekostnader, samt at det er usikkerhet rundt hvilken teknologi som vinner frem. Utslippskutt må derfor i stor grad skje innenfor eksisterende fiskeflåte. Fiskebåt mener at vi i 2030-perspektivet bare har tre muligheter for signifikante utslippskutt i den norske fiskeflåten:

• Gjennom økt innblanding av biodrivstoff
• Gjennom energieffektivisering
• Gjennom endringer i fiskeripolitikken

Det er samtidig viktig at avgiftspolitikken innrettes slik at fiskefartøyene bunkrer der det er mest hensiktsmessig, og slik at insentivene til unødig gangtid av avgiftsmessige årsaker elimineres. I tillegg er det viktig at fiskeflåten i størst mulig grad bunkrer i Norge, og slik at bunkringen blir omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff.  Erfaringene fra i sommer da adgangen til å bunkre avgiftsfritt for fiskefartøy i utenriks fart ble fjernet for en kort periode, og bunkringen flyttet seg fra Norge til andre lands havner og til havs, illustrerer hvordan en uheldig avgiftspolitikk bidrar til å øke utslippene fra fiskeflåten. Samtidig er dagens ordning der fiskefartøyene i starten av turen må anløpe en utenlandsk havn for å få avgiftsfritak heller ingen god løsning, og den fører også til økte utgifter, uhensiktsmessig gangtid og større klimagassutslipp enn nødvendig.

Fiskebåt mener det er viktig å etablere støtteordninger som kan utløse potensialet for energieffektivisering i fiskeflåten. Uavhengig av hvilke energibærere som blir valgt i fremtiden, vil det være en gevinst i å redusere energiforbruket. I regi av klimapartnerskapet for innenlandsk skipsfart og fiske arbeides det med å kartlegge mulighetene for energieffektivisering i flåten, og næringen vil om kort tid foreslå konkrete tiltak for myndighetene. Fiskebåt mener at både Enova og en forlenget NOx-avtale vil kunne være viktige virkemiddel for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak i fiskeflåten. 

Når det gjelder fiskeripolitikken er det satt i gang et arbeid for å se på klimaeffekten av ulike fiskerireguleringer. Fiskebåt mener det ligger et stort potensial for å redusere klimagassutslippene gjennom å liberalisere fiskeriregelverket. For å redusere klimagassutslippene er det også nødvendig å diskutere strukturpolitikken i fiskeflåten, men dette er et omstridt fiskeripolitisk spørsmål. Også bruk av flyfrakt for å bringe fisken til markedet burde gis større oppmerksomhet. 

Norge er avhengig av tilgang på betydelige mengder ny kraft dersom klimamålene for 2030 og 2035 i størst mulig grad skal nås gjennom innenlandske tiltak. Samtidig har landet tre separate mål i energipolitikken som må oppnås gjennom tiltak her hjemme.

De tre målene i energipolitikken er avgjørende for å redusere klimagassutslippene i Norge. Uten en kraftig satsning på energieffektivisering vil Norge i stor grad være avhengig av kvotekjøp i utlandet for å nå våre klimamål. Både Statnett og NVE anslår i sine analyser frem mot 2030 at det vil komme lite ny kraftproduksjon, samtidig som kraftforbruket vil øke betydelig. Dette vil svekke kraftbalansen og føre til høyere strømpriser.

Utbygging av ny, storskala kraftproduksjon tar tid og innebærer ofte arealinngrep i uberørt natur og konflikter. Energieffektivisering og lokal energiproduksjon gjennom solenergi på bygg kan derimot realiseres raskt og uten større konflikter. Med politisk vilje kan betydelige mengder kraft frigjøres fra bygg allerede i denne stortingsperioden. Mange norske industriaktører har over lang tid gitt tydelig uttrykk for at det haster å få tilgang på mer strøm.

Bygg kan redusere sitt strømforbruk med 42 TWh

Strømforbruket i bygg er på om lag 65 TWh i året og utgjør omtrent halvparten av Norges totale strømforbruk. På de kaldeste dagene står bygg for rundt to tredeler av belastningen i strømnettet. Husholdninger står for en svært stor del av energi- og effektforbruket. SINTEF og Skanska har beregnet at strømforbruket i bygg, inkludert egenproduksjon av solenergi, kan reduseres med 13 TWh innen 2030 og 42 TWh innen 2050.

Stortinget har vedtatt et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Ved utgangen av 2024 er forbruket redusert med 0,3 TWh, og det gjenstår dermed 9,7 TWh strømforbruk som må reduseres de nærmeste årene for å nå dette vedtatte målet. NVE har beregnet at dagens vedtatte politikk vil gi en reduksjon på 4,4 TWh innen 2030. Beregningen tar ikke hensyn til effekten av innføring av Norgespris og redusert elavgift. Det forventes at Norgespris og redusert elavgift kan føre til en viss økning i strømforbruket på kort sikt, og en større økning på lang sikt da det også påvirker investeringsviljen i energitiltak.

Stortinget har også vedtatt et mål om å bygge ut 8 TWh solkraft og å forbedre energiintensiteten med 30 prosent innen 2030. Sistnevnte mål samsvarer med Norges forpliktelser i energieffektivitetsdirektivet. NVE sine analyser viser at vi er langt unna å nå disse målene.

For å redusere innenlandske klimagassutslipp bør Stortinget ikke vedta forslaget om å redusere elavgiften. Alternativt må 4 milliarder kroner i redusert elavgift omdisponeres til investeringsstøtte for energitiltak gjennom Enova. På lengre sikt bør innretningen av Norgespris endres, slik at ordningen både beskytter husholdnngene mot høye strømpriser, samtidig som insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring ivaretas. 

Hva vi ber om av penger i stortingets behandling av budsjettet for 2026

• En tilleggsbevilgning på 500 millioner kroner fordelt på post 50 (Enova) og post 60 (Husbanken).
• En verbalmerknad som sikrer at minimum 1 milliard av Enova sine frie midler går til energitiltak i bygg i 2026. Dette kommer i tillegg til bevilgninger på post 50.
• En omdisponering av 4 milliarder foreslått som reduksjon i elavgift til investeringsstøtte til energitiltak gjennom Enova. Elavgift er ikke en fiskalavgift, men en avgift som skal stimulere til mer effektiv bruk av strøm. All form for ny kraftproduksjon og nettutbygging innebærer naturinngrep, noe som ikke er internalisert verken i kraftpris eller nettleie.
  

Verbalmerknader

Verbal 1 (Øremerking av Enova-midler):

«Stortinget ber regjeringen sikre at minst én milliard kroner av Enovas frie midler i 2026 brukes til energitiltak i byggsektoren. Dette kommer i tillegg til bevilgninger på post 50.»

Verbal 2 (Handlingsplan for 10 TWh mål):

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for redusert strømforbruk i bygg med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026.»

Verbal 3 (Utredning av Norgespris):

«Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ innretning på Norgespris som ivaretar insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Utredningen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026 og endringene skal kunne innføres fra 1. januar 2027.»

Hold Norge Rent er en ideell organisasjon som arbeider mot forsøpling. Vi jobber både med forebygging av forsøpling, og frivillig opprydning.

Under følger innholdet i det muntlige innspillet vi ønsker å holde i Energi- og miljøkomitéens møte i uke 43. 
Hold Norge Rent er tilgjengelig for samtaler om innhold i innspillet og utvider informasjon ved behov.

Overordnet er vår vurdering at Klima- og Miljødepartementets (KLD) budsjettforslag for 2026 ikke ivaretar nødvendig arbeid mot forsøpling i Norge, men i år er det én sak som er svært kritisk for kommende statsbudsjett: å sikre videre drift av Norges viktigste verktøy for kunnskap om forsøpling.
Vi vil derfor konsentrere årets budsjettinnspill om å sikre fremtiden til folkeforskninga på forsøpling, som gjøres gjennom Ryddenorge.no, heretter omtalt som Rydde.
Rydde er Norges viktigste verktøy for kunnskap om forsøpling.

Budsjettforslaget fra KLD sikrer ikke Ryddes framtid. Den manglende prioriteringen som gjøres i årets statsbudsjett vil få direkte konsekvenser for kunnskapsgrunnlaget for alt arbeid mot forsøpling i Norge, inkludert for offentlige instanser.

Vi er svært bekymret for konsekvensene, og vil med dette gjøre komiteen oppmerksom på disse. Uten en klar prioritering risikerer vi at grunnlaget for all målrettet innsats og rapportering om forsøpling i Norge som er bygget opp siden 2013, svekkes. Videre vil flere deler av budsjettforslagets henvisninger til kunnskap om forsøpling i praksis mangle legitimitet dersom man ikke sikrer videre drift av Rydde.

Rydde: Norges kunnskapsgrunnlag på forsøpling
Siden 2013 har frivillige, skoler, kommuner og organisasjoner registrert funn fra sine ryddeaksjoner i Rydde.

Folkeforskninga har gitt oss det største og lengstvarende datasettet vi har på forsøpling i Norge.

Takket være frivilligheten vet vi:

• Hvor forsøplingen skjer
• Hva slags avfall som dominerer, altså hva som er kildene til forsøpling i Norge
• Hvordan utviklingen endrer seg over tid

Ingen andre systemer gir tilsvarende helhet, historikk og nasjonal oversikt.
Profesjonelle overvåkninger gir kun stikkprøver og samler mindre detaljert data, er nesten utelukkende konsentrert om marine miljøer, mens Rydde gir nasjonal dekning, kontinuitet og detaljnivå, og inkluderer alle miljøer.

Dette er kunnskap som brukes av forskere, media, miljøorganisasjoner, undervisningssektoren og myndighetene selv.

Sikring av Rydde handler ikke bare om et digitalt verktøy – det handler om muligheten til å styre miljøpolitikken på et solid kunnskapsgrunnlag framover.

Videre er Rydde et sentralt koordineringsverktøy for frivillig opprydning i Norge, gjennom funksjoner som å kunne registrere områder med mye forsøpling, hvor det er ryddet og liknende.

Uavklart situasjon
Rydde er ikke omtalt som egen post i statsbudsjettet for 2026, og ansvaret for drift og videreutvikling har vært uavklart i halvannet år, siden Miljødirektoratet besluttet at plattformen skal ut av deres portefølje.

I dag er det de frivillige som leverer hoveddelen av dataene om forsøpling i Norge. Det overordnede verktøyet for innsamling av forsøplingsdata heter Rent Hav og driftes av Miljødirektoratet, og dataen fra Rydde vises også her. Av all total data i Rent hav, som i dag ligger på 52 000 ryddeaksjoner, utgjør 76% fra Rydde.
Andre eksempler hvor norske myndigheter har vært avhengige av dataen fra Rydde er Polarinstituttets nåværende oppdrag fra Arktisk råd til KLD, om å levere bedre kunnskap om forsøpling i Arktis. Uten dataen fra Rydde hadde det ikke vært mulig.

Vi ser med andre ord at flere av kunnskapsleveransene på forsøpling i KLDs budsjettforslag for kommende år, er løsninger som er direkte avhengige av Rydde. Altså står vi nå i en situasjon hvor man ikke har sikret selve grunnlaget for flere av de nevnte leveransene i budsjettforslaget.

Hvis Rydde forsvinner, mister vi selve kunnskapsgrunnlaget for all målrettet innsats mot forsøpling i Norge, og tilliten og motivasjonen hos tusenvis av frivillige som har bygget dette opp i viten om at de bidrar til kunnskap og forebygging, i tillegg til ryddeinnsatsen.

Løsningsforslag
Rydde ble i perioden 2013 - 2020 eid og drevet av Hold Norge Rent, deretter videreutviklet i samarbeid med Miljødirektoratet fra 2020 - dd. Siden 2020 har Miljødirektoratet (tidligere MARFO) eid portalen, mens Hold Norge Rent og har hatt oppdraget hatt med brukerstøtte, analyse og tilgjengeliggjøring av dataen fra Rydde.

Miljødirektoratet har som videre løsning anbefalt at Hold Norge Rent overtar eierskapet og ansvar for å drifte Rydde videre, forutsatt at kostnadene dekkes av det offentlige.
Hold Norge Rent har sagt oss villige til å overta eierskapet, inkludert ansvaret for driften i tillegg til brukerstøtte og analyse. 
For å kunne gjøre dette trengs det rundt 1,9 millioner kroner i året.
I tillegg kommer en engangskostnad for digital overføring av plattformen fra Miljødirektoratets eierskap. Tallgrunnlagene er basert på siste års faktiske kostnader for disse områdene, samt estimat fra leverandørene som i dag leverer tjenester til Miljødirektoratet på teknisk drift av løsningen.

Vi foreslår at kostnaden legges inn som økning i Hold Norge Rents grunnstøtte, post 76, og at Hold Norge Rent overtar eierskap og ansvaret for driften av Rydde. Dette vil gi stabil drift og forutsigbarhet, tilstrekkelig ressurser for rapportering og oppfølging, mulighet for å fortsette å engasjere frivillige og samle inn data av høy kvalitet.

Vi anbefaler denne løsningen framfor at kostanden bakes inn i tilskuddsordningen mot marin forsøpling, post 71. Inkludering i post 71 vil svekke det totale forsøplingsarbeidet i Norge da det vil medføre mindre tilskudd til annen nødvendig aktivitet, tilskuddsordningen er allerede redusert med 65% siden 2021 og frivillig opprydning er avhengige av at ordningen holdes på foreslått nivå for å kunne opprettholde sin innsats. Videre er ikke Rydde et prosjekt, men grunnmuren i norsk forsøplingsarbeid, og må ha en langsiktig løsning.

Folkeforskninga gjøres av folket og er sentralt i samfunnets arbeid mot forsøpling. Dataene skal eies av og være tilgjengelig for alle i Norge. Det er derfor et offentlig ansvar å sikre og finansiere løsningen.

Med vennlig hilsen

Cecilie Lindvall Wendelboe, Daglig leder Hold Norge Rent                   
Mari Mo, Fagleder forebygging og opprydning Hold Norge Rent

Programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt samarbeid, m.m.

Medvirkning i EU og effektiv EØS-gjennomføring
Regjeringen ønsker å følge opp EUs grønne giv og utvikle nytt klima- og miljøregelverk som kobler avkarbonisering med konkurransekraft og samfunnsresiliens. NHO Mat og Drikke støtter en bred tilnærming til regelverksutviklingen og understreker betydningen av EØS-kompetanse i forvaltningen.

Det er behov for rask innføring av EØS-regelverk, økt innsats fra norske myndigheter i tidlig fase, og styrket kapasitet og koordinering. Forenkling av regelverk for å redusere de administrative og økonomiske byrdene for bedriftene må være en gjennomgående målsetning. En mer strategisk tilnærming krever økt tilstedeværelse i Brussel og sterkere politisk forankring gjennom hele påvirkningsløpet. Regjeringen bør samarbeide tettere med næringslivet og partene i arbeidslivet for å bedre forstå og påvirke EUs politikk og regelverk. En konsultasjonsmekanisme, etter modell fra Finland og Danmark, bør vurderes.

Direktorater og tilsyn må derfor styrkes for å møte et omfattende europeisk regelverksarbeid og næringslivets behov. Nylige erfaringer fra emballasje- og avskogingsforordningen viser behovet for forbedringer i EØS-arbeidet.

Matsvinn og bransjeavtale
Matsvinnutvalget anbefalte en helhetlig virkemiddelbruk for å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030. NHO Mat og Drikke støtter dette, men understreker at målet kun kan nås gjennom en kombinasjon av tiltak i hele verdikjeden, særlig ved å styrke bransjeavtalen. Matvett AS er tildelt midler i tilknytning oppfølging av avfallsstrategien og sirkulærøkonomi, og har en vesentlig rolle i oppfølgingen av bransjeavtalen.

Det er viktig at virkemidlene for å redusere matsvinn er treffsikre og forholdsmessige. En matsvinnlov som kun omfatter matindustrien og dagligvarehandelen vil dekke under 40 % av matsvinnet, mens forbrukerne står for over 60 %. Andre land har oppnådd bedre resultater enn Norge gjennom et mer systematisk arbeid overfor husholdningene. Dette arbeidet må også forsterkes i Norge, og bør være en særlig oppgave for myndighetene på nasjonalt og lokalt plan. 

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

Sirkulærøkonomi.
Regjeringen har besluttet å etablere et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. NHO Mat og Drikke mener dette kan være et egnet virkemiddel for å belyse komplekse og sammensatte problemstillinger. Det er i dag en manglende helhetlig tilnærming og strategi for tiltak som styrker sirkulærøkonomien, og et det er behov for retning og samordning på tvers av sektorer. Det kreves grundige konsekvensanalyser og vurderinger som går på tvers av sektorer og ansvarsområder for å iverksette balanserte og virkningsfulle tiltak.

I arbeidet med bærekraft og sirkulærøkonomi innenfor mat og drikke er det særlig viktig at Norges klimatiske og geografiske utgangspunkt, norske data, norske samfunnsforhold og norsk næringsstruktur danner utgangspunktet for vurderingen av aktuelle tiltak.  

Økt bruk av norske bioressurser.
Det er et potensiale for mer sirkulær og bærekraftig utnyttelse av norske biologiske innsatsfaktorer. I dagens lovverk er det begrensninger som vanskeliggjør bruk av innsatsfaktorer, som bl.a. matavfall, fiskeslam og husdyrgjødsel som fôrsubstrat til insekter, for videre bruk som fôrvare.

Som en del av arbeidet med sirkulærøkonomi, bør regulatoriske barrierer som hindrer tilgang til bærekraftige biologiske ressurser fjernes. Endringer i regelverket kan eksempelvis gi økt utnyttelse av animalske biprodukter fra slakteriene til produksjon av prosesserte animalske proteiner, bruk av fiskeslam til fôr og bruk av drøvtyggerprotein til svin og fjørfe.

Slike regelverksendringer krever økt innsats fra norske myndigheter tidlig i regelverksprosessene i EU, både med hensyn til faglig underlag og tydelige posisjoner, som nevnt innledningsvis.

Sirkulær avfallshåndtering.

Resirkulering av materiale og ombruk.
Det er positivt at EUs emballasjeforordning krever pant- og retursystemer i alle medlemsland, slik vi allerede har i Norge. Det norske systemet er svært effektivt, hvor 97 % av plastflaskene materialgjenvinnes. En livsløpsanalyse fra NORSUS viser at dagens norske resirkuleringssystem for drikkevareemballasje har lavere miljøbelastning enn et alternativt ombrukssystem. Studien, utviklet i samarbeid med Norsk Regnesentral, tar hensyn til faktorer som flaskenes levetid, slitasje, returandel og transportbehov.

Transport er en nøkkelfaktor. Ombruk krever frakt av hele flasker, noe som gir over syv ganger høyere transportvolum enn resirkulering. Dette gir høyere utslipp, særlig i et langstrakt land som Norge. Resirkulering gir lavere klimagassutslipp, energiforbruk og ressursbruk, uavhengig av LCA-metode. Et krav om 10 % ombruksemballasje kan svekke et velfungerende system og føre til økte utslipp og kostnader. En slik omlegging vil kreve store investeringer i hele verdikjeden. NHO Mat og Drikke mener derfor at det må åpnes for nasjonale tilpasninger, slik Stortinget også har bedt regjeringen sikre.

Økt utsortering og gjenvinning av emballasje
Det største hinderet for en mer sirkulær bruk av emballasje er at emballasjen havner i restavfallet. Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi anbefaler å forsterke virkemidlene som bidrar til økt utsortering av avfall, og peker på økt bruk av differensiering av avfallsgebyrer i kommunene og forsterkede informasjonstiltak om kildesortering rettet mot innbyggere og næringsliv. NHO Mat og Drikke støtter disse anbefalingene.

Det viktigste enkeltgrepet for å øke utsorteringen av plast ligger imidlertid i å etablere en infrastruktur for innsamling og grovsortering av avfall gjennom investeringer i regionale sentralsorteringsanlegg. Næringslivet har investert i et nasjonalt dekkende finsorteringanlegg for plast, som gjør det mulig å sortere plast i opptil 10 ulike kvaliteter som igjen muliggjør å gjenvinne plasten til nye produkter med høy kvalitet. Anlegget vil bidra til at det tas større nasjonalt ansvar for eget avfall og redusere transportutslipp ved at sorteringen skjer i Norge.

Kap. 1420 Miljødirektoratet.

Miljødirektoratets driftsbudsjett foreslås styrket med 7. mill. kroner for gjennomføring og håndheving av EUs avskogingsforordning. Hurtig innlemmelse av regelverket er viktig for norske virksomheter.

Det er et stort behov for veiledning rundt avskogingsforordningen, som medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke melder i dag ikke dekkes. Det er derfor positivt at direktoratet tilføres midler knyttet til gjennomføringen av regelverket. Avskogingsforordningen er imidlertid kun ett av mange regelverk som krever ressurser knyttet til regelverksutvikling, håndheving og tilsyn, jamfør punktet om EØS-arbeidet ovenfor. Et styrket EØS- og regelverksarbeid krever ressurser i alle deler av sentralforvaltningen.

Regjeringens klimastatus og plan for 2026.
I Grønn bok varsler regjeringen en høring med sikte på innføring av en avgift på mineralgjødsel fra 2027. Gjødsel er en helt sentral innsatsfaktor i matproduksjon.

Produksjon av gjødsel er energikrevende, og produksjonskostnadene på gjødsel har økt kraftig siden 2020. Økte produksjonskostnader på gjødsel har hatt stor innvirkning på andre produksjonskostnader i verdikjeden for mat- og drikke. En avgift på mineralgjødsel kan føre til ytterligere, økninger i produksjonskostnader på norsk mat; dette vil i sin tur bidra til dyrere mat, og svekke konkurransekraften til norsk produsert mat i møte med import.

Faren for økte produksjonskostnader og dyrere mat må også sees i sammenheng med regjeringens søkelys på økte matpriser i Norge, og regjeringens 10-punktsplanen for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken. NHO Mat og Drikke mener at implikasjonene en mineralgjødselavgift vil ha på produksjonskostnader, matproduksjonens internasjonale konkurranseevne og matpriser må inngå i vurderingen av om avgiften bør innføres.

 

Innledning
Norsk Bioenergiforening (NoBio) takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026. Foreningen representerer virksomheter og aktører innen bioenergi, biogass og fjernvarme over hele landet – en næring som spiller en sentral rolle i overgangen til et fleksibelt, klimavennlig og trygt energisystem.
Regjeringens budsjett for 2026 har overskriften «Trygghet i en urolig tid». Det er en formulering vi kjenner oss igjen i. For hva er vel mer trygghet enn varme i husene, fulle brensellagre og stabile energileveranser når vinteren kommer? Når strømnettet er presset og kulden setter inn, er det fjernvarme- og biovarmeanleggene som sørger for varme uten å belaste kraftsystemet. Bioenergi og fjernvarme er trygg, norskprodusert energi – en del av løsningen for både beredskap, forsyningssikkerhet og klimakutt.

Rettferdige konkurransevilkår mellom strøm og varme
Forslaget om å sette elavgiften til 4,3 øre/kWh i 2026 gir strøm en politisk fastsatt konkurransefordel sammenlignet med fornybar varme. Til sammenligning betaler husholdninger i Sverige om lag 43 øre/kWh i energiskatt – mer enn ti ganger nivået som nå foreslås i Norge.
Elavgiften er et effektivt virkemiddel i energipolitikken, men når satsen blir så lav, svekker det konkurransekraften for andre fornybare løsninger som fjernvarme og biovarme. Disse benytter lokale ressurser, men har andre kostnadsdrivere enn strøm – blant annet investeringer i produksjonsanlegg, rørnett og drift.
Når staten samtidig foreslår å bruke over 11 milliarder kroner på strømstøtteordninger i 2026, men kun en brøkdel på varme og energifleksibilitet, bidrar dette til å låse energibruken til strøm – også i situasjoner der varme kunne vært et bedre alternativ.
Norsk Bioenergiforening støtter Fjernvarmeforeningens innspill i samme sak, og ber Stortinget vurdere en kompensasjonsordning eller andre målrettede tiltak som sikrer rettferdige rammevilkår mellom strøm og fornybar varme. Dette handler ikke om støtte, men om energipolitisk rettferdighet og like konkurransevilkår som fremmer ressursutnyttelse, fleksibilitet og beredskap.

Styrk Enovas mandat for varme og energifleksibilitet
Dagens Enova-ordninger prioriterer i stor grad elektrifisering, men mangler et tydelig fokus på varme og energifleksibilitet. For å skape et balansert og robust energisystem må Enova få et klart mandat til å støtte biovarme, fjernvarme, termisk lagring og effektreduserende tiltak.

Varmeløsninger gir dokumenterbare resultater:

• Raske og kostnadseffektive klimakutt sammenlignet med elektrifisering av oppvarming.
• Avlastning av strømnettet i perioder med høy belastning.
• Bedre energiberedskap i byer, tettsteder og næringsområder.

En slik justering av Enovas mandat vil bidra til mer rettferdig ressursbruk, stimulere til investeringer i lokal energi og gjøre det mulig å redusere behovet for kostbar nettutbygging. For hver krone investert i varme kan Norge frigjøre elektrisitet som kan brukes der den gir størst verdiskaping.
Rettferdig CO₂-prising for avfallsforbrenning
Avfallsforbrenningsanlegg som leverer fjernvarme er viktige energiprodusenter, ikke bare en del av avfallshåndteringen. De utnytter ressursene i avfall som ellers ville gått tapt, og bidrar samtidig til varmeleveranse i store deler av landet.
Når CO₂-avgiften økes uten at det tas hensyn til fjernvarmeproduksjon, svekker det konkurransekraften og fører til karbonlekkasje – der avfall eksporteres til Sverige for forbrenning under lavere avgiftsnivå. Det innebærer tap av energi, verdiskaping og norske arbeidsplasser.
NoBio foreslår derfor en redusert sats eller refusjonsordning for forbrenningsanlegg som leverer varme, slik at de konkurrerer på like vilkår. Dette vil bidra til å holde ressursene i landet, styrke forsyningssikkerheten og redusere behovet for importert energi.

Karbonfangst fra biogene utslipp
Bioenergi og avfallsforbrenning er blant de få sektorene som faktisk kan levere negative utslipp. For å realisere dette potensialet bør regjeringen starte pilotprosjekter for karbonfangst fra biogene utslipp allerede i 2026, i forkant av den nasjonale ordningen som planlegges fra 2027.

Disse prosjektene vil gi:

• Verdifull erfaringsbygging og teknologiutvikling.
• Et konkret bidrag til Norges klimamål og industristrategi.
• Muligheten til å etablere et nytt grønt eksportmarked for karbonnegative løsninger.

Ved å starte tidlig kan Norge bygge kompetanse og skape et hjemmemarked for biogen karbonfangst som gir grunnlag for kommersialisering og innovasjon.

Avslutning
Bioenergi og fjernvarme er ikke fortidens teknologi – det er framtidens trygghet. Med noen få, målrettede grep i statsbudsjettet for 2026 kan Norge få:

• Mer fornybar energi fra lokale ressurser.
• Mindre press på strømnettet og reduserte effekttopper.
• Bedre energiberedskap i byer og distrikter.
• Lavere klimagassutslipp og økt verdiskaping.

Vi oppfordrer Stortinget til å ta disse tiltakene inn i budsjettforhandlingene, og sørge for at energipolitikken bygger på helhet, rettferdighet og fleksibilitet – ikke bare billig strøm.

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer en rekke virksomheter med et tydelig samfunnsoppdrag, særlig innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Blant disse er noen av de største samferdselsvirksomhetene i Norge. Spekter er opptatt av en effektiv overgang til bærekraftig og utslippsfri transport, og sektoren har allerede kommet langt i dette. Spekter støtter økte avgifter på utslipp, men det er ikke effektivt alene. Støtten til omstilling må øke i takt med avgiftene. Hvis ikke, kan omstillingen bremse og pengene gå til betaling av avgifter i stedet for investeringer i klimatiltak. Det må satses både på insentiver og regulering.

Kritisk med kutt til virkemiddelapparatet

ENOVA er en sentral premissleverandør for grønn omstilling. For å nå klimamålet er virksomhetene ofte avhengig av deres bistand. Vi er bekymret for konsekvensene av kutt i støtten. Mer spesifikt er det er viktig at støtte til kjøretøy og infrastruktur for nullutslipp i transportsektoren opprettholdes for å innfri nasjonale mål. Slik det har vært frem til nå, og særlig med kutt i støtten til ENOVA, gir det en opplevelse av manglende forutsigbarhet og langsiktighet, som skremmer transportleverandørene fra å satse.

Veitransport trenger forsterket politikk for å nå klimamålene

Regjeringen har satt et nytt felles salgsmål for varebiler, om at alle nye varebiler skal være nullutslipp i 2029. Det er et steg i riktig retning at de følger opp med å øke engangsavgiften på fossile biler, men det er ikke tilstrekkelig. Det er også behov for støtteordninger. De mindre firmaene finner det i liten grad kostnadseffektivt å legge om til nullutslipp. Siden de små leverer tjenester til de store, hindrer dette de større virksomhetene å nå sine klimamål. Dette forsinker den grønne omstillingen. For å nå klimamålene Stortinget har vedtatt, må det gjøres overkommelig også for små virksomheter å velge nullutslipp – både på varebiler og tungtransport.

Spekter mener forurenser betaler-prinsippet er viktig å følge. Spekter er positive til at veibruksavgiften og CO2-avgiften på fossildiesel økes til sammen med 94 øre. Å gjøre det dyrere å forurense er kanskje det viktigste tiltaket vi kan gjøre for grønn omstilling.

Spekter etterlyser en tydeligere satsing på utslippsfrie lastebiler. El-lastebilene koster mye å kjøpe og er i dag dyre i drift pga. nettleien. Det trengs forsterkede virkemidler og forutsigbarhet. Det bør vurderes å vedta et nasjonalt bompengefritak for el- og biogass lastebiler frem til 2035.

Trenger tiltak for beredskap i en utslippsfri transportsektor

Spekter mener at forskrifter og beredskapsplaner må tilpasses den raske utviklingen av fornybar energi i transportsektoren. Dagens beredskap er i stor grad fortsatt tilpasset flytende fossile drivstoff, mens kollektivtransport og godstransport, også av varer som er kritiske for samfunnet, er i ferd med å legge om til elektrisitet og biodrivstoff. Spekter og Zero har samarbeidet om en spørreundersøkelse som viste at myndighetenes beredskapsplaner er utilstrekkelige, og at virksomhetene ikke får nok informasjon til at de kan utarbeide sine egne planer. Flere aktører sier bekymring rundt beredskap enten kan, eller har, påvirket deres grønne omstillingsplaner. Våre anbefalinger er derfor blant annet støtte til felles energilagre for fornybart drivstoff og økt lokal energiproduksjon. Dette er ikke bare viktig for beredskap, men vil bidra til å øke omstillingsfarten generelt.

Gods på bane må sikres

Opprettholdelse av godstrafikken på jernbanen er en effektiv måte å hindre økningen i CO2-utslippene i transportsektoren. Spekter er positiv til at det foreslås å øke rammen for støtte til overføring av gods fra vei til bane, og at Bane NORs ytelsesordning har økt og vil øke satsene i ytelsesordningen videre. Tiltakene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å gjøre jernbanetransporten økonomisk bærekraftig. Det trengs en forsterket og automatisk kompensasjonsordning ved langvarige banestengninger, og en kraftig økning i jernbanevedlikeholdet for å gjøre infrastrukturen stabil.

Tilgang på kultur som satsing i nye bærekraftmål

Kultursektoren bidrar til måloppnåelse på flere av FNs bærekraftmål. Spekters helt ferske ringvirkningsanalyse av kultursektoren, utført av Oslo Economics, beskriver dette tydelig. Det er på høy tid at også myndighetene får økt bevissthet om nettopp kulturens betydning for måloppnålense av FNs bærekraftsmål og at dette løftes inn i utviklingen av nye planer fra 2030.  

Stimulering til sirkulær økonomi i helse- og omsorgssektoren

Det anslås at helse- og omsorgssektoren står for 4-5 % av globale klimagassutslipp via kjøp og bruk av legemidler og utstyr, bygging og drift av bygninger, transport og reiser, informasjonsteknologi og annet som trengs for å yte helsetjenester. Helseforetakene gjør grundig og systematisk arbeid med å redusere sine utslipp. For at de skal kunne fortsette denne utviklingen er det viktig at arbeidet med overgang fra engangsutstyr til flergangsutstyr videreføres og forsterkes, blant annet ved at myndighetene legger til rette for mer reprosessering av medisinsk utstyr, også av beredskapshensyn. Helseforetakene og kommersielle og ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner må også få tilgang til bedre veiledningstilbud om klima og miljø, tilsvarende det som tilbys, og styrkes gjennom dette budsjettet, for kommuner og fylkeskommuner. 

 
Oslo, 20. oktober 2025 

Innspill fra ForUM til statsbudsjetthøring i Stortingets Energi- og miljøkomite 

Forum for utvikling og miljø (ForUM) takk for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2026. Vi er et nettverk av over 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, og i vårt innspill vil vi fokusere på kapittel 1400 Klima- og miljødepartementet og 1420 Miljødirektoratet. 

Klima 

Kapittel 1400, 1481,1482, 

Overordnet må miljøprofilen i budsjettet opprettholdes. Kutt i én post bør kompenseres med økte bevilgninger til andre miljøtiltak. ForUM ber derfor Stortinget reversere kuttene, og heller kutte i natur- og klimaskadelige bevilgninger, som til motorveibygging gjennom Nye Veier AS. 

Kapittel 1400, post 76 – Internasjonalt miljøsamarbeid 

Posten omfatter støtte til internasjonale miljøorganisasjoner og samarbeid, inkludert Arktisk råd, AMAP, UNEP, og multilaterale miljøavtaler. Det foreslås 96 496 000 kroner til denne posten, som er en nedgang på 13,3 prosent fra 2025. 

ForUM mener kuttene til internasjonalt miljøsamarbeid er bekymringsfullt, gitt det de mange parallelle krisene verden står i, med økt behov for globalt samarbeid om klima, naturmangfold, plastforurensning og kjemikalier.  

ForUM anbefaler at:  

• Bevilgningen økes til minst 200 millioner kroner. 

• Sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør inkluderes som mottakere under denne posten (10 millioner), særlig de som jobber med klimatilpasning, urfolksrettigheter og miljørettferdighet.  

 

Kapittel 1481 – Klimakvoter 

Det foreslås 303 mill. kroner til samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, og en ramme på 15 mrd. kroner til kvotekjøp. ForUM er kritisk til at kvotekjøp utgjør en så stor del av Norges internasjonale klimainnsats. 

ForUM anbefaler at:  

• Kvotekjøp reduseres og midlene heller brukes til direkte støtte til klimatilpasning og tap og skade i utviklingsland. 

• Kvoteprosjekter må være transparente, og sikre urfolks og lokalsamfunns rettigheter. 

 

Kapittel 1482, post 73 – Klima- og skoginitiativet 

Det foreslås en bevilgning på 3,9 milliarder kroner for 2026, som er en reduksjon på 166 millioner kroner fra saldert budsjett for 2025.  

ForUM er bekymret for at klimamidler omprioriteres til andre formål i en tid hvor klimaendringene truer livsgrunnlaget globalt. Dette er spesielt uheldig, da kuttene rammer miljøbistand og tiltak som retter seg mot fattige land.  

Vi mener det er positivt at Norge likevel viderefører en betydelig innsats for tropisk skog. Resultatbasert støtte alene ikke er nok til å sikre rettferdig og inkluderende skogbevaring. Vi er bekymrede for at lokale og urfolksbaserte løsninger ikke prioriteres,  

ForUM anbefaler at: 

• Støtten til lokale og urfolksbaserte skogprosjekter økes, og sikrer at disse får direkte tilgang til midler. 

• Transparens, rettigheter og lokal medvirkning er sentrale kriterier for måloppnåelse. 

• Klimarettferdighet, tap og skade og bærekraftig utvikling integreres i vurderingen av effekt og samfunnsnytte. 

 

Naturmangfold 

ForUM er bekymret for de dramatiske kuttene i naturvern og restaurering: fra 828 mill. kroner i 2024 til 580 mill. i 2025, og videre ned til 380 mill. i 2026. Kuttene undergraver Norges mulighet til å nå 30 prosent- målet i naturavtalen. Det er særlig alvorlig at vern brukes som et sparetiltak i en tid naturtapet akselererer. 

ForUM anbefaler at:  

• Kuttene reverserers og bevilgningen øker betydelig til skogvern og naturrestaurering. Dette kan gjøres gjennom en trappetrinnsplan over kap. 1420, post 80. 
• Midler til vern og restaurering av natur og habitater øremerkes for å nå 30-prosentmålet innen 2030.

 

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2025-2026) som er fordelte til energi- og miljøkomiteen. I dette innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at Norge snart kan miste viktig infrastruktur for at forvaltningen av norske havområder fortsatt kan bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

I 35 år har forskningsfartøyet FF Helmer Hanssen vært en viktig ressurs for en rekke vitenskapelige institusjoner som kartlegger havbunnen og dokumenterer endringer i havområdene utenfor det norske fastlandet og Svalbard. I en tid der havmiljø kommer under stadig større press, passerer fartøyet sin maksimale levealder og kan ikke bidra mye lengre enn til 2030.

Fartøy for miljøovervåking, kartlegging og forskning i havet

I innledningen av Klima- og miljødepartementets budsjettforslag skriver regjeringen at «for å håndtere utfordringene i nord- og polarområdene er det nødvendig med oppdatert kunnskap om status og endringene som skjer». Dette gjelder ikke minst i arktiske havområder, der den globale oppvarmingen endrer miljøforhold og artssammensetning, flytter gyteområder, og skaper ubalanse i marine økosystem.

Omfanget og kvaliteten på miljøovervåking, kartlegging og forskning i havet er avhengig av moderne og tilgjengelige forskningsfartøy. I budsjettforslaget nevner regjeringen FF Kronprins Haakon, men FF Helmer Hanssen hører til på lista over Norges marine forskningsfartøy. Ettersom forskere fra både UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Sokkeldirektoratet og UNIS bruker fartøyet, er FF Helmer Hanssen nord i Norskehavet, i Barentshavet og i havområdene rundt Svalbard 300 døgn i året. Dette gjør FF Helmer Hanssen til en svært viktig ressurs for Norges kunnskap om miljøtilstanden i arktiske havområder.

Et godt eksempel er MAREANO-programmet omtalt i kapittel 1410 Kunnskap om klima og miljø, post 23. Gjennom systematisk innsamling av data om dybde, geologi, naturmangfold og forurensning på havbunnen gir MAREANO-programmet grunnlaget for kunnskapsbasert forvaltning av havbaserte næringer og marine økosystem. Dette kunnskapsgrunnlaget er bygd opp blant annet ved bruk av FF Helmer Hanssen. Også Norges nasjonale marine biobank MARBANK er hovedsakelig bygd opp og vedlikeholdes fortsatt ved bruk av FF Helmer Hanssen.

Passert sin normerte levetid

Fordi fartøyet er så viktig for miljøovervåking og kartlegging i arktiske havområder, bør energi- og miljøkomiteen være kjent med at FF Helmer Hanssen har passert sin normerte levetid for flere år siden. UiT har flere ganger forlenget levetiden med reparasjoner og utbedringer, men det er ikke realistisk at fartøyet kan være i drift mye lengre enn til 2030. Det er allerede nå en fare for at uforutsette reparasjoner eller mangel på reservedeler kan sette fartøyet ut av drift for en lengre periode. Kansellerte eller forsinkede tokt for miljøovervåking og datainnsamling svekker i så fall kunnskapsgrunnlaget for helhetlig forvaltning av norske havområder. 

Samarbeid med NTNU og UNIS

Det er helt riktig når regjeringen i budsjettforslaget omtaler FF Kronprins Haakon som et «avansert, isgående» fartøy. FF Kronprins Haakon er en isbryter og et ekspedisjonsskip bygd for lange tokt, også i Antarktis. I framtiden vil FF Kronprins Haakon også bli mye brukt i polarforskningsprogrammet Polhavet 2050. FF Kronprins Haakon spiller altså ikke den samme rollen som FF Helmer Hanssen i miljøovervåking, kartlegging og forskning i havet, og kan heller ikke erstatte FF Helmer Hanssen etter 2030.

UiT, NTNU og UNIS jobber derfor sammen for at Norge skal få en flytende, arktisk campus etter 2030. Det nye fartøyet vil sikre at Norge også i framtiden har den nødvendige infrastrukturen for kunnskapsbasert forvaltning og næringsutøvelse i norske havområder.

Den skal også tjene to andre nasjonale formål: For det første vil fartøyet ha fossilfri drift, og slik utvikle teknologien, bygge infrastruktur og skape etterspørsel etter grønn energi i skipsfarten. Prosjektet vurderes nå som en pilot i Grønt skipsfartsprogram hos DNV. Den flytende, arktiske campusen skal ha hjemmehavn i Longyearbyen og dermed bli en del av energiomstillingen på Svalbard.

For det andre skal den flytende, arktiske campusen ha en digital tvilling. Ingeniørutdanningene ved UiT og NTNU vil bruke fysiske og datadrevne modeller av fartøyet i forsknings- og innovasjonsarbeid for nye energiløsninger i skipsfarten.

Et fartøy som flytende, arktisk campus må følge statens prosjektmodell for større investeringer, og der er en konseptvalgutredning (KVU) startpunktet. UiT ber om et oppdrag fra regjeringen for å starte en slik utredning, men vil prioritere midlene til intern og ekstern prosjekteringskompetanse innenfor eget budsjett.

Komiteen kan understreke at omfanget og kvaliteten på miljøovervåking, kartlegging og forskning i havet er avhengig av moderne og tilgjengelige forskningsfartøy. Komiteen kan vise til at forskere fra en rekke vitenskapelige institusjoner bruker FF Helmer Hanssen, som dermed er nord i Norskehavet, i Barentshavet og i havområdene rundt Svalbard 300 døgn i året. Komiteen kan peke på at dette gjør FF Helmer Hanssen til en svært viktig ressurs for Norges kunnskap om miljøtilstanden i arktiske havområder.

Komiteen kan merke seg at FF Helmer Hanssen allerede har passert sin normerte levetid og at det ikke er realistisk at forskningsfartøyet er i drift mye lenger enn til 2030. På denne bakgrunnen kan komiteen uttrykke sin bekymring for at Norge da vil mangle deler av den infrastrukturen som i dag bidrar til kunnskapgrunnlaget for forvaltning og næringsutøvelse i norske havområder. Komiteen kan vise til samarbeidet mellom UiT, NTNU og UNIS om en ny flytende arktisk campus og be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å realisere dette.

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7500 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag.  

Grønn bok - forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel  

I Grønn bok er det foreslått å sende ut forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel på høring høsten 2025, med forslag om innføring fra 2027. Dette som et klimatiltak for å redusere utslipp fra jordbruket.   

Mineralgjødsel er en essensiell innsatsfaktor i dagens jordbruk for å sikre gode avlinger. I et land som Norge med begrenset jordbruksareal er det viktig å nytte dette arealet best mulig for å sikre høyest mulig produksjon. Stortinget har vedtatt mål om økt selvforsyning, og det er da direkte kontra produktivt med et forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel som vil redusere dagens produksjon.  

Mineralgjødsel er en variabel kostnad for alle i jordbruket, og prisen har gått opp de siste årene. For å tilpasse seg dette har presisjonsgjødsling blitt viktig, og det er derfor lite rom for reduksjon av bruk uten at det går utover produksjon direkte.   

I tillegg er dette et brudd på klimaavtalen, noe som er svært kritikkverdig. Dette sår tvil rundt regjeringen som en ansvarlig avtalepart, og gjør så tillitten blir svakere. For unge som skal inn i landbruket er dette svært vanskelig, da de er avhengige av forutsigbarhet.  

Norges Bygdeungdomslag ber energi- og miljøkomiteen om å arbeide for at det ikke innføres avgift på mineralgjødsel, men at det i stedet blir satt av midler til andre klimatiltak i tråd med klimaavtalen. I dette bes energi- og miljøkomiteen om å støtte regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Bionova for å sikre tilstrekkelig finansiering av klimaarbeidet i jordbruket.  

 

Kap 1420 – post 73. Tilskudd til rovvilttiltak  

I Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det kutt på 20 millioner kroner i tilskudd til rovvilttiltak. Dette vil svekke evnen til å foreta skadefellinger og forebyggende tiltak. For bønder i beiteområder som er utsatt for rovdyrangrep er dette kritisk for deres drift, da tap til rovdyr er et direkte økonomisk tap. Det trengs da gode ordninger for erstatning og metoder for å ta ut skadegjørere.  

Uttak av rovvilt er et kontinuerlig arbeid som må følges opp hvert år for å sikre at bestander holdes på et akseptabelt nivå. Ved å kutte i tilskuddet til rovvilttiltak i årets statsbudsjett vil rovviltbestanden øke og flere beitedyr vil over tid bli utsatt for rovviltangrep. Dette fører til økt stress både for beitedyr og for bønder som har dyr på beite.  

For unge i disse områdene vil en svekkelse av tilskudd til rovvilttiltak gjøre det mindre attraktivt å overta driften. Det gir direkte økonomiske tap i form av tap av dyr, men det gir også en ekstra psykisk påkjenning for bøndene i området.  

Norges Bygdeungdomslag ber energi- og miljøkomiteen om å arbeide for at tilskuddet til rovvilttiltak videreføres få samme nivå som i fjor.  

 

Høyere avgift på drivstoff og veibruksavgift 

I kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff, post 71 Veibruksavgift på autodiesel er avgiften foreslått økt. Det samme er også tilfelle i kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv, post 70 CO2-avgift på mineralske produkter. Disse endringene vil føre til at det blir dyrere å eie og bruke bil, noe som vil ramme de som bor i distriktene mest. 

Mange steder i Norge er man helt avhengig av bil som fremkomstmiddel, da spesielt i distriktene. For ungdom på bygdene er bilen fremkomstmidlet som oftest brukes for å treffe venner, reise på fotballtrening eller korpsøvelse, eller delta på andre sosiale sammenkomster. Ungdom er en sårbar gruppe, og det er viktig å unngå barrierer som forårsaker utenforskap. Derfor er Norges Bygdeungdomslag svært kritisk til Regjeringens forslag om å gjøre det dyrere å eie og kjøre fossile biler, da det vil ramme ungdommen på bygda hardest. Ungdommene har ikke råd til nyere biler, og kjøper ofte gamle diesel eller bensinbiler på bruktmarkedet. Skal disse bli enda dyrere å både eie og bruke vil det føre til at færre kan kjøpe seg bil, samtidig som at det kan føre til at det tar enda lengre tid til de har råd til å kjøpe en utslippsfri bil. 

Skal det kuttes fra utslippene fra bilparken må det satses på tiltak som ikke går på bekostning av den sosiale og økonomiske bærekraften til ungdom og andre i distriktene. Det er derfor også skuffende å se at Regjeringen i år samtidig skal gjøre det dyrere å kjøpe elbiler også. Dette vil ikke gjøre det lettere for ungdom i distriktet å velge utslippsfrie alternativer. 

Norges Bygdeungdomslag ber med dette energi- og miljøkomiteen om å arbeide for at avgiftene på drivstoff og veibruksavgiften ikke økes i årets budsjett. 

Vannbransjens hovedutfordringer 

Det er kommunenes ansvar å sikre innbyggerne trygge vann- og avløpstjenester, både i fred og i krisesituasjoner. Samtidig står vann- og avløpssektoren overfor store utfordringer, som det er krevende å håndtere for kommunene alene: Skjerpede rensekrav, mer ekstremvær, og nye handels- og sikkerhetspolitiske trusler. Overvann er også en dimensjon som blir stadig tydeligere med økte nedbørsmengder.  

Dette krever store investeringer, mer omfattende drift og løpende vedlikehold. Mange kommuner har begrenset økonomisk og operasjonell kapasitet. Til tross for at vann- og avløpstjenestene er et selvkostområde, ser vi viktige investeringer bli utsatt fordi lokale politikere vil unngå å belaste innbyggerne med høyere gebyrer.   

Situasjonen er på enkelte områder svært alvorlig. Det gjelder kommunenes evne til å håndtere overvann og forurensende overløp som følge av styrtregn og flom. Nye krav til avløpsrensing vil påføre enkeltkommuner enorme kostnader, større enn de i realiteten vil kunne bære med begrenset befolkningsgrunnlag. De samlede investeringene som skal gjøres vil også bidra til markedspress og virke unødig prisdrivende om man ikke får etablert en samlet prioriteringsmekanisme. 

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensing: 

Avløp 

Den alvorlige situasjonen i Oslofjorden har medført strengere utslippskrav i en rekke kommuner. Flere kommuner fått pålegg om tilkoplingsstopp både for boliger og næringsliv inntil nye renseløsninger er på plass. I tillegg vil EUs reviderte avløpsdirektiv i årene fremover medføre strengere krav og store investeringer over hele landet. Mange kommuner med begrenset innbyggertall vil også ha problemer med å håndtere de store investeringene alene. For å redusere prispress og sikre en kostnadseffektiv og bærekraftig utbygging i et nasjonalt perspektiv, vil det ha stor betydning om nasjonale myndigheter kan ta en koordinerende rolle med overordnede prinsipper for prioritering av innsatsen.  

Norsk Vann merker seg at regjeringen ved innføring av revidert avløpsdirektiv vil vurdere handlingsrommet grundig, og at den vil jobbe for at hensynet til norske kommuner og innbyggere ivaretas på best mulig måte. Vi har i flere sammenhenger pekt på viktigheten av det reviderte avløpsdirektivet tilpasses norske forhold, og at regjeringen bruker det handlingsrommet som finnes ved implementering i norsk lov. Her viser vi bl.a. til rapporten fra Menon Economics som er laget for KS, som viser at det ligger et potensielt betydelig handlingsrom i å se nærmere på hvordan man i Norge definerer begrepet tettbebyggelse. 

Regjeringen må ta et overordnet ansvar for koordinering og prioritering ved utbygging av nye anlegg og oppgradering av gamle for å bidra til hensiktsmessig ressursbruk og unngå markedssvikt (ref tiltak H1-1 i tverrsektoriell gjennomføringsplan. 

Norsk Vann ber Stortinget legge inn en merknad i statsbudsjettet om at det er viktig at regjeringen følger opp dette raskt i 2026. 

Post 21 Spesielle driftsutgifter 

Økt kapasitet hos Miljødirektoratet og statsforvalterne innen avløpsområdet  

Norsk Vanns medlemmer (i hovedsak kommunene) melder om lang saksbehandlingstid for utslippstillatelser, treg regelverksavklaring, og tilsynelatende mangelfull kunnskap om hjemmelskrav ved utformingen av utslippstillatelser. Dette kan ses som uttrykk for at kapasiteten allerede er presset. I tillegg vil det fremover kreves betydelige ressurser i arbeidet med å innføre bestemmelsene fra EUs reviderte avløpsdirektiv i norsk lovverk, inkludert nødvendige utredninger og tilpasninger.  

Norsk Vann støtter derfor regjeringens forslag til statsbudsjett med en styrking av både statsforvalternes arbeid på avløpsområde og en videreføring av budsjettmidler Miljødirektoratets arbeid med den helhetlige planen for Oslofjorden. 

Norsk Vann mener at det økte tilskuddet til statsforvalterne og Miljødirektoratet må videreføres i de kommende budsjetter, også med tanke på å håndtere implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv. 

Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur 

Tilskudd til tiltak i Oslofjorden 

Norsk Vann støtter regjeringens forslag til å bevilge 102,2 millioner kroner under tilskudd til vannmiljøtiltak, inkludert restaureringstiltak for Oslofjorden, kalking og anadrome laksefisk. Vi støtter også budsjettforslaget om 71,4 mill. kroner til tilskudd til kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. Disse er viktige tilskudd med formål om å bedre tilstanden i Oslofjorden. 

Samtidig mener Norsk Vann at nye rensekrav som kommer med revidert avløpsdirektiv vil kunne få store konsekvenser for mange av landets fjord- og kystkommuner.  

Norsk Vann mener derfor at Stortinget i en merknad ber regjeringen om å utvide denne ordningen til også å gjelde kysten forøvrig i fremtidige budsjett. 

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori 

Utvidelse av program for teknologiutvikling i vannbransjen 

I regjeringens forslag til statsbudsjett under området for Helse- og omsorgsdepartementet er det foreslått å legge ned program for teknologiutvikling i vannbransjen, under post 60 kommunale tiltak. 

Norsk Vann er ikke kjent med resultatet av regjeringens evaluering av programmet. Vår erfaring er imidlertid at dette er et effektivt og velfungerende lavterskeltilbud som gir insentiv for teknologiutvikling da det muliggjør utvikling og test av ny teknologi i samarbeid med leverandørindustrien.   

Tilsvarende bør også utvikles for avløpssektoren, som står overfor store behov for investeringer og teknologiutvikling fremover.  

Norsk Vann mener derfor at Stortinget må finne friske midler for at programmet både videreføres og utvides til å omfatte avløpsområdet.  

Biomarint forum er en samarbeidsarena som består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi den sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i hele den marine verdikjeden.

Fiskeri- og havbruksnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring (SSB) og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs hele kysten. Det er 86 000 personer sysselsatt innen fiskeri- og havbruk med tilknyttet bearbeidingsindustri, leverandører og salg (Nofima 2023). Norge eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat til 153 land i 2023, noe som tilsvarer 39 millioner måltider hver eneste dag, hele året (Norges Sjømatråd). Norge kniver om å være verdens største fisk- og sjømateksportør. Vi produserer ca. 2% av global akvakultur og 2% av villfanget fisk med < 0,1% av verdens befolkning.

Sjømat er en av de mest klimavennlige matproduksjonene vi har. Proteiner fra havet har vesentlig lavere klimaavtrykk enn mange landbaserte alternativer, og bidrar samtidig til et sunt og næringsrikt kosthold. I lys av nasjonale mål for utslippsreduksjon og folkehelse, bør sjømat spille en større rolle i befolkningens kosthold og i fremtidens matsystem. Ifølge Miljødirektoratet kan vi redusere det norske CO2-utslippet med nærmere 13 millioner tonn frem til 2035 dersom vi følger kostholdsrådene.

Positivt at CO2-kompensasjon for fiskeflåten styrkes, men ordningen gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet

Den største utfordringen for å få ned klimautslippet fra den norske fiskeflåten er at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som enkelt kan tas i bruk innen 2030-35. Særlig havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer gjerne med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. Alternativene for større havbruksfartøy er også begrenset. For mindre fiskefartøy og havbruksbåter som opererer nært kysten er elektrifisering et aktuelt tiltak. Det forutsetter imidlertid at el-infrastruktur og lademuligheter er tilgjengelig og standardisert langs hele norskekysten. Det er det ikke per i dag.

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til en opptrapping av den norske CO2-avgiften for ikke-kvotepliktig sektor til 2.400 2025 kroner i 2030. Det tilsvarer en avgift som nærmer seg 5 kroner per liter diesel neste år og 8 kroner i 2030. Vi frykter det vil føre til økt bunkring av drivstoff med lav eller ingen avgift utenfor Norge og bidra til å fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandsk havn. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet i verfts- og utstyrsindustrien og verdiskaping i fiskeindustrien på land i Norge. I tillegg vil forsynings- og bunkersanleggene langs kysten miste kundegrunnlag og stå i fare for å bli nedlagt. I en tid med geopolitisk uro med skjerpet krav til sikkerhet og beredskap vil det være svært uheldig for Norge. 

Vi er i utgangspunktet glade for at regjeringen i budsjettet foreslår å øke rammen til kompensasjonsordningen med 140 mill. kroner til 640,4 mill. kroner, under Kap. 919 - post 73 i NFDs budsjettprop. Intensjonen med kompensasjonsordningen er god, men bevilgningen er fortsatt vesentlig lavere enn avgiftsbelastningen ved å bunkre i Norge. Det er i tillegg en stor utfordring at innretningen av ordningen er lagt opp etterskuddsvis, slik at flåten ikke får visshet i om de blir kompensert før Stortinget har vedtatt budsjettet for året i etterkant. Denne manglende forutsigbarheten virker negativt inn på mulighetene til å foreta investeringer i utslippsreduserende tiltak og flåtefornyelse. Stortinget burde derfor avklart bevilgningen til ordningen for 2026 i Statsbudsjettet for 2026. Det er imidlertid positivt at regjeringen signaliserer at de vil se nærmere på innretningen fremover og varsler at kompensasjonsordningen vil bli videreført også i 2027-budsjettet, altså for 2026.

Fiskeflåtens avgiftsfritak i utenriksfart må videreføres

Fiskerinæringen står ovenfor en svært utfordrende periode. Kvotene på nøkkelarter som Torsk, hyse, sei, markell og kolmule er historisk lave, og det er foreslått store kutt i fiskekvotene også fremover. Det vil påvirke kysten bredt, og fører til at fiskeindustrien i Norge får for lite råvarer. Myndighetene bør derfor bidra til at det er attraktivt å lande fisk i Norge. Biomarint Forum frykter at innføring av CO2-avgift på fiske i fjerne farvann tvert om vil stimulere til at fisk landes til utlandet, og dermed forsterker en svært vanskelig situasjon for industrien.

Fiskefartøy kan (enn så lenge) bunkre avgiftsfritt ved bunkersanlegg langs norskekysten i henhold til fritaket i CO2-avgiften for utenriks sjøfartfart, dvs. at de går innom en utenlandsk havn før de begynner å fiske. Finansdepartementet avgrenset fritaket mot fiskefartøy fra 1. juli i år, men reverserte beslutningen allerede etter tre uker bl.a. pga. konsekvensene knyttet til umiddelbare varsler om svekket lønnsomhet, permitteringer og nedbygging av bunkersanleggene langs kysten. Avgiften vil stimulere til landing av fisk til utlandet, og dermed svekke den norske fiskeindustrien tilgang på råvarer i en periode med svært lave fiskekvoter. Finansdepartementet skriver i Prop. 1 LS om skatter og avgifter at endringen i denne fritaksbestemmelsen er utsatt til 2026. Biomarint forum vil sterkt oppfordre komiteen og Stortinget til å gjøre vedtak om at beslutningen om reversering fra i sommer blir stående. I en tid med skjerpede krav til sikkerhet og beredskap vil Biomarint forum advare mot å skape ytterligere usikkerhet i denne saken.

Biomarint forum mener derfor at den beste løsningen for både klima og beredskapen i Norge vil være å frita sjømatflåten for CO2-avgift inntil det finnes reelle og realistiske alternative drivstoff å omstille seg til, eller at sjømatflåten omfattes av EU-ETS. 

Enovas virkemidler treffer ikke fiskeflåten

Et av de viktigste virkemidlene regjeringen trekker frem både i klimameldingen og i klimapartnerskapsavtalen er Enova. Dessverre treffer ingen av disse virkemiddeltiltakene fiskeflåten, til tross for endringen i mandatet tilsier at Enova nå også kan støtte aktivitet der teknologien er moden, men markedet er umodent.

Tilgang på kraft og kabel
For å redusere klimapåvirkningen i sjømatnæringen er det fokus på overgang til elektrifisering, og det gjøres store investeringer i næringen. Langs kysten er det imidlertid mangel på tilgang på strøm og ladestasjoner. Produksjonen av strøm må derfor økes, det må være tilgang på kabler og mulighet for å etablere ladestasjoner. Utfordringen gjelder for hele næringslivet, men for sjømatnæringen er det særlige behov knyttet til elektrifisering av landanlegg, havbruksanlegg og fartøy. Økt satsing på lukket teknologi i sjø og på landbasert produksjon krever vesentlig høyere energiforbruk enn tradisjonell produksjon i åpne merder i sjø. Som et ledd i kravene om omstilling har regjeringen via Sjøfartsdirektoratet nylig sendt på høring krav om at 90% av energiforbruket til havbruksfartøy under 24 meter skal være utslippsfrie. Samlet synliggjør dette behovet for effektiv og rask utbygging av nett, økt kraftproduksjon og kortere ledetid, og viser at kravene til næringslivet må være helhetlige og mer realistiske.  

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Vi representerer produsenter-, distributører- og brukere av biogass. Medlemmene favner hele verdikjeden.

Biogass er et viktig verktøy for å kutte utslipp i tungtransporten, industrien og i maritim sektor. Biogassbransjen er en problemløser for landbruket, avfallssektoren og havbruksnæringen.
Biogass representerer også viktig beredskapsenergi.

Vi ber om:

• At Stortingets vedtak om en produksjonsøkning på 1 Twh biogass årlig følges opp!
• En plan for hvordan virkemiddelapparatet (Enova og Bionova) må innrettes for å nå målet om 1 Twh årlig. Planen bør utarbeides i samarbeid med bransjen

Et klart måltall for biogassproduksjon
Stortinget behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om en større satsing på norsk produksjon av biogass i mai 2025. Dette fikk flertall i stortinget.

Stortinget vedtok å be regjeringen vurdere hvordan statlige myndigheter kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål i statlig og kommunal sektor.

Videre ba Stortinget regjeringen kartlegge og vurdere de juridiske rammevilkårene for import og eksport av biogass med mål om å sikre konkurransekraft for norsk biogass i møte med importert biogass med innblanding av naturgass.

Stortinget ba også regjeringen tilrettelegge for en årlig økning i biogassproduksjonen på minst
1 TWh.

Stortinget ba videre regjeringen ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjonen i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.
 

Må innrettet virkemiddelapparatet etter nytt måltall

I Statsbudsjettet for 2026 er ingen av disse punktene fulgt opp slik Stortinget har bedt om. Regjeringen omtaler punktene om plan for produksjon av biogass og å utarbeide en handlingsplan for biogass som avklarte. Bransjen kan vanskelig se at dette er tilfelle. Vi erfarer ikke at virkemiddelapparatet er innrettet på en måte som gjør det mulig å nå målene samfunnet og Stortinget har satt.

I dag er produksjonen av biogass 0,8 Twh, vi har derfor en lang vei å gå for å utløse den veksten som er nødvendig for å nå målet om 1 Twh hvert år fremover til 2035. Bransjen mener dette er mulig å oppnå, men da må investeringsstøtten rigges for det formålet. I dag utgjør den under 10 prosent av investeringskostnaden til et nytt anlegg og det er ikke nok til å utløse investeringsbeslutninger. Det er nå et etterheng på igangsetting av nye anlegg. Risikoen er rett og slett for stor i det som er et umodent marked.

Bransjen ber Stortinget om at det i budsjettet for 2026 legges til rette for en investeringsstøtte som faktisk innfrir en vekst på 1 Twh i 2026.  

Nullutslippssoner og CO2 fangst
Biogass Norge støtter at det åpnes for nullutslippsoner i byene. Dette er soner som må inkludere biogass. Biogass kan dokumentere Co2 resultater i sin verdikjede som er bedre enn nullutslipp.

Biogassanlegg som bygges i dag bygges ofte med karbonfangst. Dette er CO2 som omsettes og benyttes blant annet i mineralvannsproduksjon. Om karbonfangsten øker til et større omfang vil CO2 fra biogassanlegg også kunne deponeres i havbunnen som en del av Northern Light prosjektet.

 

 

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen)
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.

I fjorårets Statsbudsjett la regjeringen inn en justering av taket i tilskuddsordningen på 2,5 prosent. Det er dessverre ikke lagt inn en justering av taket i år. En ordning som ikke prisjusteres, svekkes, og dette svekker både rekruttering, kompetanse og konkurranseevne. 

Maritimt Forum mener at taket bør fjernes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene. Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.

Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter til EU. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80% av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, da også til Norge. Det er krav om at pengene som går tilbake til landene benyttes til grønn omstilling, men bare dersom landet er medlem av EU. Det er ikke Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som vi vil. Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har.

Maritimt Forum mener at det bør opprettes en ordning som sikrer at disse midlene brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart.

CO2-avgift
Skip over 5 000 BT som omfattes av både EUs kvotesystem (EU ETS) og den norske CO2-avgiften, står overfor en urimelig dobbeltbeskatning. Dette rammer i hovedsak norske rederier som driver innenriks fart, og som dermed må betale både kvoter til EU og full norsk avgift for de samme utslippene.

Stortinget vedtok allerede i 2023 at det skulle etableres en kompensasjonsordning eller redusert CO2-sats for denne gruppen, men saken har ligget til behandling i ESA i over to år uten avklaring. I mellomtiden har norske rederier hatt en betydelig konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske skip som opererer i de samme farvannene, men som kun omfattes av EUs kvotesystem. Som følge av at den reduserte CO2-avgiften ikke har trådt i kraft, så har rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart betalt for mye avgift i 2024 og 2025. 

Når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA, og den reduserte satsen trer i kraft, så må disse rederiene refunderes for mye betalt avgift for disse to årene.

Maritimt Forum mener at denne situasjonen ikke oppfyller Stortingets intensjon om like konkurransevilkår i maritim transport. Vi ber Stortinget sikre at vedtaket fra 2023 iverksettes umiddelbart og at rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart refunderes for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025 når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA.

Maritim strategi
Den forrige helhetlige maritime strategien kom i 2015 under Solberg-regjeringen. Siden den gang har både næringslivet og det sikkerhetspolitiske bildet endret seg dramatisk.

Det er nå større behov enn noen gang for å samle politikkområder som sjøfolk og rederiers rammevilkår, verftenes konkurransekraft, grønn skipsfart, infrastruktur, utdanning, rekruttering og totalberedskap i én felles retning.

En tydelig maritim strategi er avgjørende for å utnytte Norges naturgitte fortrinn og for å styrke vår rolle som en ledende maritim nasjon i møte med økt global konkurranse, klimautfordringer og et krevende geopolitisk omgivelsesbilde.

Med vennlig hilsen, 

Fride Solbakken
Daglig leder i Maritimt Forum 

Norges kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for 32 nasjonale medlemsorganisasjoner som alle arbeider med frivillig kulturvern. Tilsammen representerer vi 270 000 enkeltmedlemmer som tilsvarer 5000 årsverk og 7 millioner timer frivillig innsats i året.

Post 86 er en sekkepost der flere organisasjoner får sin driftstøtte. Tildelingen kommer an på antall søkere som får innvilget tilskudd. I 2025 kom en ny søker inn på ordningen, noe som medførte at organisasjoner som allerede var inne på ordningen fikk redusert sin driftsøtte. Kulturvernforbundet fikk redusert sin driftstøtte med 7%, Norsk Fyrforening fikk reduksjon på 7 % og Forbundet KYSTEN fikk en reduksjon på 15 %. I budsjettforslaget for 2026 er vi fortsatt ikke opp på samme nivå som tidligere.

Kulturvernforbundet ønsker en driftstøtteordning som oppleves mer rettferdig og mer forutsigbar for frivillige kulturvernorganisasjoner. Dersom nye organisasjoner kommer inn må posten økes.

Etter en omlegging i 2024, er nå driftstøtten på Miljødirektoratets budsjett. Det vil si at organisasjonene ikke vet hva de får i driftstøtte før januar/februar mot tidligere der det var en egen linje på statsbudsjettet i oktober.

Kulturvernforbundet mener at fordelingen med fordel kan gjøres på høsten slik at organisasjonene har mulighet til å legge sine budsjetter og planlegge før året er i gang.

 Kraftbyrden kan flyttes til byene 

Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh. (like mye som landvindsatsingen) Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i sentrale strøk og skåne verdifulle arealer. 

De neste fire årene må Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene.  

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert, som vi vet leverer og som kan frigjøre kapasitet i et sprengt kraftnett, er den eneste energisatsingen som ikke møter noe politisk motstand. 

Vi vil med dette på vegne av våre medlemmer gi innspill til følgende saker i arbeidet med statsbudsjettet for 2026: 

• Statlig kompensasjon for høye energipriser bør innrettes likt for fornybare energibærere i varmemarkedet. 

• Kutt i el-avgiften koster fjernvarmebransjen en 500 millioner og er i ferd med å spenne bein under en sterkt presset bransje.  Vi ber om at utgiftene kompenseres i tråd med en energikilde som er samfunskritisk for å avlaste krafntettet. Kompensasjonen må gjelde til annen forvaltningspraksis på pris for fjernvarme er på plass.

• ENOVA må settes i stand til å støtte konvertering fra elektrisk til energifleksibel oppvarming 
• Avgiften på avfallsforbrenning må reduseres 

Våre innspill vil bidra til bedre utnyttelse av fornybare energiløsninger som avlaster strømnettet, gi reduserte kostnader for samfunnet, større forutsigbarhet for innbyggerne og faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning.  

Rettferdig priskompensasjon i varmemarkedet  

Det er både viktig og riktig at staten bruker de høye inntektene i kraftmarkedet til å hjelpe husholdningene når strømprisene løper løpsk. Samtidig er det avgjørende at en slik kompensasjon ikke diskriminerer mellom ulike former for fornybare løsninger i oppvarmingsmarkedet - dersom man ønsker å fremme energiløsninger som avlaster strømnettet.  

Kutt i el-avgiften 

Kuttet i el-avgiften blir en direkte kostnad for fjernvarmebransjen da fjernvarmepris er regulert etter kraftprisen. Kostnaden for fjernvarmebransjen er om lag 500 millioner kroner. Og er en kostnad bransjen ikke har overskudd til å ta. Dette rammer spesielt hardt i NO4 der kraftnprisen er lavest.   

Bransjen ber om at denne enorme kostnaden kompenseres inntil ny forvaltning av ny prismodell er etablert. Kompensasjonen kan defineres som et insentiv for energi som avlaster kraftnettet med nærmere 8 Twh. Energi Norge ikke kan miste. Den midlertidige summen kan hentes fra samme kapittel og post for nedtrekk i provenyet på avfallsforbrenningsavgiften og tjener samme formål som grønt industriløft.   

Vi tar gjerne møter med partiene for å løse disse to energi, klima og beredskapsflokene og bistår gjerne i formuleringer. 

 

Vannbåren varme kan spare store mengder strøm 

Hele 50 TWh strøm brukes hvert år på å holde bygninger varme i Norge. Store deler av dette forbruket kan leveres fra andre, fornybare varmekilder, men krever at bygninger som har helelektrisk oppvarmingsløsninger bygges om til energifleksible løsninger. I dag krever dette investeringer som ofte er vanskelig å regne hjem for bygningseierne.  

Her kan ENOVA-midler være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boligbygg kan konverterer fra elektrisk til vannbåren varme, slik at de kan annet enn strøm til oppvarming. Det er viktig at det er satt av nok midler til slike konverteringer og det er viktig med politisk oppfordring til at også eksisterende bygg legger til rette for slik energifleksibilitet.  

Avgiften for avfallsforbrenning må reduseres 

ber om at avgiften som legges direkte på avfallsforbrenningsanlegg reduseres kraftig i statsbudsjett for 2026. Dersom man ønsker å kutte CO2-utslipp så er det mest hensiktsmessige å gi anleggene mulighet til å gjøre egne klimainvesteringer. Det resterende provenyet, etter reduksjon, bør gå tilbake til klimainvesteringer i de norske anleggene.    

Anleggene er et kroneksempel på hvordan sirkulærøkonomien kan fungere. I den ene enden tar man seg av et problem, nemlig søppel, og ut i den andre enden kommer verdifull energi som avlaster krafnettet med mer enn 3 TWh. Norge klarer seg ikke uten forbrenningsanlegg og vi klarer oss ikke uten de 3 Twh anleggene genererer. Likevel er det foreslått å skatte anleggene til konkurser.   

Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekker beredskapen, tapper Norge for arbeidsplasser og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall og politibeslag som må destrueres lokalt.    

Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften reduseres eller endres. Nedleggelser har skjedd i inneværende år og vil fortsette.   

Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået i Norge per 2025 er svært høyt i sammenlignet med hvilken rammevilkår svenske avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmeprodusenter forholder seg til. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og medfører derfor til røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.    

Vi mener også at det er uheldig og uriktig at den norske beregningsfaktoren for fossil CO2 ikke trappes ned. Dette gjør at differansen til den svenske faktoren øker ytterligere i norsk disfavør. Den svenske beregningsfaktoren er basert på snittet av en rekke pålitelige C14-målinger, mens den norske faktoren er basert på langt mer usikre plukkanalyser, i hovedsak kun på husholdningsavfall. I sum gjør disse forholdene at den svært krevende økonomiske situasjonen for norske forbrenningsanlegg fortsetter i 2026.  

Dersom finansdepartementet skal gjøre skrivebordøvelser på hvordan denne avgiften treffer bransjen, så er det mer hensiktsmessig at de involverer anleggene selv for å finne ut av hvordan Norge skal kunne beholde egne anlegg og hvordan de blir konkurransedyktige om mest mulig klimavennlige.   

 

Med vennlig hilsen                                                   

Oda T. Gipling 

Daglig leder

Regjeringens forslag til statsbudsjett har en svak klimaprofil. Aldri har det vært foreslått ny politikk som kutter mindre enn i årets klimastatus og –plan. Budsjettforslaget innebærer høyere klimainntekter (1,6 mrd. kr i økt CO2-avgift alene) og en reversering av klimautgifter.    

Enova (Kap. 1428, post 50 og Kap. 1852, post 50) 

Forslag: +2,8 mrd. kr (totalt 10 mrd. kr) 

Regjeringen foreslår å kutte støtten med nær en fjerdedel. Dette vil medvirke til at utslippsgapet, som vist i klimastatus og-plan, øker. Punktutslippsprogrammet fjernes i sin helhet, og er svært uheldig.  ZERO foreslår å videreføre og øke støtten til tungbilpakken, punktutslippsprogrammet, energieffektivisering og lokal energiproduksjon, samt energieffektivisering i maritim transport. 

Klimasats (Kap. 1420, post 61) 

Forslag: +100 mill. kr 

Regjeringen foreslår å videreføre Klimasats med uendret støtte. Klimasats er et effektivt virkemiddel for klimaarbeid i kommuner og fylkeskommuner. Vi foreslår en dobling, for å komme nærmere nivået som det søkes om hvert år.  

Elavgift og kompensasjon for fjernvarme  

Forslag: behold elavgiften på dagens nivå. Hvis ikke må fjernvarmen kompenseres for inntektstapet redusert elavgift medfører.  

Videre er ZERO positive til at regjeringen vil utrede rammebetingelsene for avfallsmarkedet. En stabil og konkurransedyktig avgiftspolitikk er avgjørende for å opprettholde kapasiteten i fjernvarmen og samtidig gi insentiver til utslippskutt gjennom CCS. 

Verbalforsalg: Norgespris (Kap 1820, post 75)  

ZERO mener det bør jobbes for å videreutvikle Norgespris, slik at forbrukerne ivaretas samtidig som insentivene for energieffektivisering og lokal energiproduksjon består.  

Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av Norgespris og i løpet av 2027 komme tilbake til Stortinget med et forslag til endringer i ordningen som bedre ivaretar hensyn til energieffektivisering, lokal energiproduksjon, forbrukerfleksibilitet og fordelingseffekter. 

Rettighetsbasert støtte til CO2-fjerning 

Forslag: rettighetsbasert støtte på 2000 kr per tonn CO2 innføres i revidert nasjonalbudsjett 2026, med utbetalinger fra 2028. Ingen provenyeffekt i 2026. 

Det er bra at regjeringen varsler å legge frem en ordning for CO2-fjerning i statsbudsjettet for 2027. Forslaget er likevel for lite konkret til å bidra til videre modning av prosjekter. Ambisjonene fra budsjettenigheten er dessuten nedjustert og omfatter ikke CCS. Gjeninnføring av punktutslippsprogrammet er derfor viktig. ZERO foreslår å konkretisere og forplikte ordningen: 

• Fastsett en pris på 2000 kr per tonn CO2 fanget og lagret 
• Fastsett en plan om utbetaling fra 2028 
• Tillat samfinansiering i det frivillige karbonmarkedet, slik det gjøres i avtalen mellom staten og Hafslund Celsio. Dette er viktig for at prosjekter skal bli lønnsomme. Det kan settes et øvre tak for inntekter for å forhindre overkompensasjon.  

Nasjonal koordinering CCS-infrastruktur  

Forslag: +100 mill. kr til Siva, for utvikling av nasjonale industriklynger med fellesløsninger for transport og lagring av CO2. 

Stor geografisk spredning og dimensjonering av infrastruktur er en barriere for å realisere CCS. ZERO foreslår at Gassnova og Siva får i oppgave å peke ut og klargjøre egnede lokasjoner langs kysten hvor det er behov for felles infrastruktur for mellomlagring, sett i sammenheng med CCS-klynger og industriparker. 

Forlengelse av NOx-avtalen 

Forslag: avtalen og fondet forlenges til og med 2030. 

Miljøavtalen mellom staten og næringslivet har som mål å redusere NOx-utslipp ved støtte til utslippsreduksjoner. Avtalen har løpt siden 2018, og har realisert 441 prosjekter med støtte på rundt 4,9 mrd. kr. Skipsfarten har vært den største mottakeren, med 257 prosjekter, som har redusert NOx- og CO2-utslipp. Den opprinnelige avtalen løper ut 2027, og ZERO mener den bør forlenges til og med 2030. 

Verbalforslag: standardiserte fartøy 

Regjeringen planlegger valg av design for standardiserte fartøy i 2026, og ZERO foreslår:   

Stortinget ber regjeringen sikre at valgt design av standardiserte fartøy inkluderer en betydelig andel grønn teknologi som minimerer fartøyenes klimagassutslipp og gir positive ringvirkninger til den norske maritime klyngen. 

Støtte til GLP (Kap. 1400, post 76) 

Forslag: +3 mill. kr 

Regjeringen foreslår å kutte støtten til GLP, et offentlig-privat samarbeid for omstilling av næringstransport. Det er et stort gap mellom ønskede og faktiske utslippskutt fra nyttekjøretøy. For å bidra til å tette dette trengs flere virkemidler, men også en organisasjon som kan koordinere raskere omstilling. Det er heller ikke på plass en klimaavtale med transportnæringen. Fraværet av denne gjør GLP enda viktigere. 

Verbalforslag: utrede forbud mot bruk av fossil energi på anleggsplasser 

Regjeringen har utredet forbud mot salg av fossile anleggsmaskiner, og kommet frem til at det er lite hensiktsmessig. ZERO er enige i det, men foreslår i stedet at det utredes et forbud hjemlet i eksisterende lovverk, med tidlig varsling og tilstrekkelige virkemidler: 

Stortinget ber regjeringen utrede et utvidet forbud mot fossil fyring på anleggsplass, slik at dette også gjelder fossilt drivstoff på anleggsplass fra 2030. 

Verbalforslag: arealnøytralitet 

For å hindre nedbygging av natur, styre nye utbygginger til områder med lavere naturverdier, og sikre arealeffektiv utbygging av fornybar energi, foreslår ZERO at det lovfestes et krav om arealnøytralitet:  

Stortinget ber regjeringen utrede innføring av arealnøytralitet i plan- og bygningsloven, og presentere lovforslaget i statsbudsjett for 2027.  

Verbalforslag: opphev målet om klimanøytralitet fra 2030 

Stortinget bestemte i 2016 at Norge skal bli klimanøytralt fra 2030. Dette skal nås gjennom kjøp av internasjonale kvoter, utenfor EU. Dette er kvoter med usikker klimaeffekt. Regjeringen prioriterer i statsbudsjettet kjøp av kvoter, og ZERO foreslår at målet om klimanøytralitet skrotes. Nasjonale utslippskutt og klimafinansiering gjennom Klimainvesteringsfondet bør prioriteres. 

Stortinget ber regjeringen oppheve målet om klimanøytralitet fra 2030, og prioritere nasjonale utslippskutt og klimafinansiering gjennom Klimainvesteringsfondet.  

Klimainvesteringsfondet (Kap 162, post 76) 

Forslag: +500 mill. kr i kapitalinnskudd (under streken og utenfor rammen for bistand) 

Regjeringen gjør ingen endringer i Klimainvesteringsfondet og bryter avtalen med Stortinget om at Norges klimafinansiering skal trappes opp fra 2026. Dette på tross av lønnsomme klimainvesteringer med stor klimaeffekt, som også mobiliserer privat kapital.  

CO2-avgift også for olje og gass 

Forslag: økt CO2-avgift i petroleum til generell sats, og fastsett videre opptrapping til 2035 (i tillegg til kvoteplikt) som et prinsipp. 

Det er veldig bra at regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften videre til 2035. Det er uheldig at olje og gass skånes for økningen og det uklart hva som skjer med CO2-avgiften til olje og gass til 2035.  

Infrastruktur for utslippsfrie ferger  

Forslag: +500 mill. kr  

Det er bra at regjeringen foreslår å øke fylkeskommunenes kompensasjon for nullutslippskravet for ferger til 132,5 mill. kr. Men beløpet dekker i hovedsak løpende driftskostnader, ikke nødvendige investeringer i kaianlegg og nettoppgraderinger. Dette er avgjørende for at fylkene skal kunne stille klimakrav ihht. forskrift om utslippsfrie ferger og fergetjenester. Menon anslår at slike investeringer vil koste mellom 399 og 921 mill. kr i 2026 (publikasjon nr. 1/2025). 

Plan for produksjon av bærekraftig drivstoff 

Forslag: vedtak nr. 632, fattet 2.5.2023 følges opp 

Regjeringen foreslår å oppheve vedtaket fattet ifbm. Luftfartsmeldingen, begrunnet med at det er innført tiltak på brukssiden og næringsnøytralitet. Det er verken lagt frem en plan eller tiltak for å få opp produksjon, som etterspørres i vedtaket. Produksjonsprosjekter er ikke realisert. For å sikre tilgang på fornybare drivstoff når EUs innblandingskrav trappes opp, og for å sikre beredskapshensyn og omstilling, bør en plan legges frem. 

Changemaker takker energi- og miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026. 

 

Klimafinansiering 

Det er de aller fattigste i utviklingsland som er blant de hardest rammede av klimaendringene, og Norge har et historisk ansvar som et ressurssterkt, rikt oljeproduserende land, til å gjøre mer i møte med klimakrisen. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 reflekterer hverken de store utslippskuttene Norge må gjennomføre, eller nok midler som må settes av til klima- og naturfinansiering. 

Uten en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansiering for 2026, hvor klimafinansieringen beregnes på etterskudd, må budsjettet leses ut fra proposisjoner til KLD og UD. Ved å legge sammen kapittel 162 og 163 i UDs proposisjon og kapittel 1482, post 73 i KLDs proposisjon kommer vi frem til 8,29 milliarder kroner. Dette antyder en nedgang på 1,2 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget for 2025. Dette er en klar nedprioritering av klimahensyn. 

Vi har et større relativt økonomisk handlingsrom på verdensbasis, og har både høy økonomisk kapasitet og høye utslipp per innbygger både i dag og historisk. Samtidig ser vi at verdens fattigste land, som har bidratt minst til klimaendringene, rammes hardest av dem. Med et stort økonomisk handlingsrom og ansvar, er Norge nødt til å bidra. 

I dag regnes klimafinansiering som bistand. Dette mener vi undergraver formålet med utviklingsbistanden. Rike land som Norge kan ikke dekke sine internasjonale klimaforpliktelser gjennom å ta fra bistandsmidler. Dette er spesielt urovekkende i en tid hvor USA, som har stått for nesten halvparten av verdens humanitære bistand, kutter over 80% av deres bistand. Bistandsbudsjettet og klimafinansiering kan ikke settes opp mot hverandre. Med en ekstrem nedgang i midler til å bekjempe fattigdom og utvanning av bistand, er det helt essensielt at Norge ikke følger denne trenden, og sikrer at klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent til bistand. 

Garantiordningen

Insentiver som garantiordningen for fornybarinvesteringer i utviklingsland er viktig, men slik den er utformet nå, er det flere svakheter. For det første tas midlene fra bistandsbudsjettet, noe som går på bekostning av annen nødvendig utviklingsbistand. Klimafinansiering må komme i tillegg til bistand, ikke erstatte den. Videre er det problematisk at bare 30 % av garantien går til lavinntektsland, som er de som trenger det mest. I tillegg kan krav om motpartsgarantier føre til økt gjeldsbyrde i utviklingsland. Risikoen bør i stedet deles mellom Norge og de profesjonelle mottakerne. For å være rettferdig må garantiordningen finansieres utenfor bistandsbudsjettet, ha en høyere andel til lavinntektsland, og unngå å påføre utviklingsland ytterligere gjeldsproblemer. Tapsavsetningen i ordningen må settes på andre budsjetter, eksempelvis under KLD.

Klimatiltak

Det er bekymringsfullt at avstanden mellom de nødvendige utslippskuttene for å nå klimamålene og de faktiske planene stadig øker. Det anslåtte utslippsgapet fra Grønn bok har økt fra 5,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 13,3 millioner tonn. Dette viser at Norge ligger enda lenger unna å nå klimamålene våre enn vi trodde. 

For å nå målene i Parisavtalen innen 2030 og begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må også to tredjedeler av verdens fossile ressurser forbli urørt. Det er essensielt at Norge frigjør seg fra olje- og gassindustrien, gjennom en rettferdig utfasingsplan. Norge har mulighet til å lede an i omstillingen til et grønt skifte, og må være en større bidragsyter i å hjelpe lav- og mellominntektsland å unngå en avhengighet av fossile brensler. Samtidig må klimafinansiering være forutsigbar, rettferdig og øke over tid. Finansieringen må også være balansert mellom utslippsreduksjoner, tap og skade og tilpasning til klimaendringene. Klimafinansiering må komme i tillegg til eksisterende bistand og ikke gå på bekostning av andre viktige fattigdomsbekjempende tiltak. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 reflekterer ikke et grønt eller rettferdig bidrag. 

Changemaker anmoder komiteen om å be regjeringen

• Øke klimafinansieringen til 67 milliarder kroner per år, og sikre at finansieringen er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent til bistand
• Om å lage en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansieringen for 2025 
• Prioritere og øremerke penger til fondet for tap og skade for budsjettåret 2026
• Øke Norges nasjonale klimamål og forplikte seg til å være karbonnegative innen 2035, med minst 60% av utslippskuttene gjennomført nasjonalt
• Utarbeide en plan for utfasing av norsk olje- og gassproduksjon

Sirk Norge er en non-profit bransjeorganisasjon og Norges største fellesskap for aktører innen avfall, gjenvinning og sirkulærøkonomi. Våre rundt 200 medlemmer kommer fra hele landet og er aktører fra både privat og offentlig sektor.

Gjenvinningsbransjen (kun næringskode 38) omsetter årlig for mer enn 50 milliarder kroner, og sysselsetter nesten 13 000 mennesker.

De politiske intensjonene og argumentene har vært klare i mange år:

• EU-kommisjonens sirkulære handlingsplan påpeker at “en rask overgang til en mer sirkulær økonomi er en forutsetning for omstilling til lavutslippssamfunn og redusert tap av biologisk mangfold”. EUs ambisjon er å doble sekundær materialbruk, fra 11 til 22 % i inneværende tiår.
  
  
• Regjeringens visjon har siden 2021 vært at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Vi har imidlertid fått varsel fra ESA for manglende måloppnåelse - og har ikke en gang data om vår sekundære materialbruk. 

Som både utredningen “Ikke rett fram” og Sirk Norges egen Sirkrapport 2025 viser: vi ligger langt bak skjema til å oppfylle nasjonale mål og forpliktelser, og det er behov for en rekke nye og kombinerte virkemidler. 

De politiske virkemidlene glimrer dessverre fortsatt med sitt fravær: 

• Sirk Norge konstaterer at Arbeiderpartiets forslag til budsjett - TROSS anbefalingene fra ekspertgrupperapporten “Ikke rett fram” - IKKE har planer om nye avgifter rettet mot omsetning av jomfruelige eller fossilt baserte ressurser.
  
  
• Sirk Norge ser heller ikke spor av at regjeringen har planer om å introdusere andre virkemidler, som i samspill med økonomiske virkemidler i det næringsrettede virkemiddelapparatet kan akselerere den sirkulære omstillingen i Norge.

Øremerking er regjeringens og Stortingets verktøy for å prioritere.
Visjonen om å være et foregangsland krever nettopp det - prioritering!

Sirk Norge ber derfor Energi- og miljøkomiteen om å sikre at Statsbudsjettet for 2026 tar oss fra ord til handling!

Sirk Norges forslag er derfor å øremerke:

• 400 millioner kroner i Forskningsrådets program Grønn Plattform til utlysninger rettet mot verdikjeder som ikke har oppnådd nasjonale utsorterings- og gjenvinningsmål (herunder 25 % gjenvinning av kritiske råmaterialer, og 1 TWh årlig økning av biogassproduksjon)
  
  Fordeling:
  - 200 millioner via NFD kap 920
  - 150 millioner via ED kap 1825 og 1850
  - 50 millioner via KLD kap 1410
  
  

• 300 millioner kroner i Forskningsrådet til et nytt program for etablering av nasjonal IT-infrastruktur og standarder for interoperabilitet for datafangst og datadeling om ressurser og avfall
  
  Fordeling:
  - 150 millioner via KLD kap 1410
  - 100 millioner via NFD kap 920
  - 50 millioner via DFD kap 1540 og 1541
  
  
• 200 millioner kroner til Miljødirektoratet til en ny tilskuddsordning Sirkulærsats
  
  Fordeling:
  - 200 millioner via KLD kap 1420
  
  
• 100 millioner kroner til Forskningsrådet og Innovasjon Norge for FoU-tilskuddsordning og ny rådgivningstjeneste rettet mot samordnet endring av forretningsmodeller på tvers av bedriftsnettverk og verdikjeder
  
  Fordeling:
  - 50 millioner via NFD kap 920 og 2421
  - 50 millioner via KLD kap 1410

Sirk Norge tar ikke stilling til om regjeringen skal omfordele eller finne ferske midler til et økt Statsbudsjett - det overlates til politikerne å vurdere. Sirk Norge påpeker bare hva som er nødvendig for å starte omstillingen.

Deler av disse utlysningsmidlene kan for øvrig tilordnes / administreres av det kommende sirkulære samfunnsoppdraget.

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og dekker 95 prosent av Norges hurtiglademarked.

Uforutsigbar avgiftspolitikk for utenriks sjøfart, fangst og fiske vil ha negative konsekvenser for klima, beredskap og arbeidsplasser langs kysten

Regjeringen ønsker å prise utslipp fra utenriks sjøfart og fiske og fangst i fjerne farvann. Utfordringen er at dette er avgifter som kreves inn gjennom omsetning av fossilt drivstoff i Norge, mens fartøyene i stor grad har mulighet til å flytte bunkring av drivstoff fra norske havner til havner i utlandet og bunkring fra skip i internasjonalt farvann der drivstoffet er uten avgifter og dermed billigere. Jo større prisforskjell på drivstoffet er sammenliknet med i utenlandske havner, jo høyere karbonlekkasje.

De siste års endringer i CO₂-avgifter og innføring av omsetningskrav, har bidratt til betydelig fall i drivstoffomsetningen, spesielt i Nord-Norge. Sjøfarten er særlig utsatt for karbonlekkasje da kostnaden ved å bunkre i utlandet er relativt liten sammenliknet med volumer som bunkres. Mindre bunkring i Norge vil ha negative ringvirkninger på tilknyttede fastlandsnæringer langs kysten og små bunkringsanlegg vil legges ned, og føre til dårligere drivstofftilgang og beredskap.

Drivkraft Norge har derfor advart sterkt mot å avgrense fartøy i fiske og fangst fra utenriks fart. En avgrensing som ble iverksatt 1. juli i år. Reverseringen av dette kom imidlertid få uker etter at det ble innført. Isolert sett er jo det positivt, men regjeringen planlegger å innføre dette på nytt i løpet av 2026. Dette tydeliggjør at myndighetene gjør endringer i avgiftspolitikken uten grundige konsekvensanalyser. Regjeringen reverserer også vedtak fra 2025 om innføring av CO₂-avgift på utenriks fart og opptrapping av avgift på fiske i fjerne farvann. Vi er positive til dette, men det er igjen eksempler politisk vingling som skaper stor usikkerhet om hvilke tiltak de ønsker. I tillegg til dette foreslår regjeringen å innføre en ny avgiftstakst for fartøy som fisker både i nære og fjerne farvann. Et tiltak de selv er usikker på vil ha ønsket effekt.

En utvidelse av CO₂-kompensasjonsordningen vil ikke veie opp for økte CO₂-avgifter på fiske og fangst. Ordningen oppleves som et lite effektivt virkemiddel som krever mye administrasjon og som både er uforutsigbart og lite treffsikkert. Rederne vet ikke om de vil få kompensasjon før året etter, og de vet ikke hvor stor refusjonen blir. En slik usikkerhet gir fortsatt insentiv til å bunkre i utlandet.

Drivstoffbransjen opplever at regjeringen nå gjennomfører ulike tiltak mot sjøfarten ut ifra prøve-og-feile metoden. Det er ingen god næringspolitikk, ingen god klimapolitikk og absolutt ikke forutsigbar og langsiktig næringspolitikk. Effekten av alle disse forslagene er svært uoversiktlige og høyst usikre. Det eneste som er sikkert er at regjeringens forslag vil gi en positiv effekt på Norges klimaregnskap, mens de globale utslippene vil øke. Vi ber finanskomiteen se på de totale konsekvensene av å innføre klimaavgifter for utenriks sjøfart og fiske og fangst i fjerne farvann, og tilpasse innføring dette til hva som gjøres i omkringliggende land.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre særavgifter på drivstoff til sjøfart der risikoen for at bunkring fra omsettere i Norge flyttes til utenlandske havner og bunkringsskip, men tilpasse klimaavgifter iht. internasjonale prosesser om dette".

Regjeringen undergraver sitt eget klimatiltak ved å så tvil om klimaeffekten av bærekraftig biodrivstoff

Drivstoffbransjen mener regjeringen undergraver sitt mest effektive klimavirkemiddel; omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff. De ønsker å øke kravene, men vil ikke legge til rette for frivillig bruk ut over disse, selv om det som selges ut over kravet kan ha bedre klimaegenskaper enn det som kreves for å oppfylle omsetningskravene.

Regjeringens signaler skaper unødvendig usikkerhet rundt ønsket om å benytte seg av bærekraftig biodrivstoff. Våre medlemmer ønsker å tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier. Drivkraft Norge oppfordrer regjeringen til å utvide innretning av offentlige anskaffelser til også å gjelde fossilfrie drivstoff. Samtidig må biodrivstoff utenfor omsetningskravet sidestilles med biogass som klimatiltak. Det vil føre til raskere utslippskutt fra eksisterende kjøretøy og maskiner.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som et klimatiltak i offentlige anskaffelser."

Innføring av nytt kvotesystem (ETS2) skaper usikkerhet og utfordringer for bransjen.

Stortinget vedtok nylig et nytt klimakvotesystem (ETS2) som omfatter utslipp fra forbrenning av brensel i bl.a veitransport og bygg. Miljødirektoratet har ansvaret for gjennomføringen av ETS2 og har hatt en høring om dette. Her uttrykte vi vår bekymring om blant annet forholdet mellom kvotepris og CO2-avgifter, om Norge vil søke unntak fra kvoteplikt i første periode, virkeområdet for ordningen og de administrative byrdene.

Vi er positive til at regjeringen nå avklarer at CO₂-avgift og kvoteplikt fra ETS2 skal sees i sammenheng og at det er summen av kvotepris og klimaavgiften som skal trappes opp til de varslede klimakostnadsnivåene i 2030 og 2035. Det er likevel fortsatt stor usikkerhet knyttet til dette da reduserte avgiftssatser for utslipp kan utgjøre statsstøtte og må avklares med ESA. Regjeringen skriver at utslipp under ETS2 kan få en svært høy karbonpris, dersom det ikke er mulig å innføre redusert sats. Vi er bekymret over hva kvoteprisen vil bli og regjeringen viser selv til stor utsikkerhet på framtidig prisanslag i 2030 som i dag beregnet til 1115 kr/ tonn CO₂.

ETS2 medfører allerede vesentlige byrder for brenselsoperatørene. De har økte administrative kostnader som følge av dokumentasjon, verifikasjon- og rapporteringsplikt og økte finansielle kostnader og økt risikoeksponering som følge av krav til å kjøpe kvoter i et marked der kvoteprisene er svært usikre. Våre medlemmer er fornøyd med at prising av CO₂ utslipp fra fossile brensel i dag løses ved å ilegge en CO₂- avgift. De har allerede måtte investere mye i tilpasning til ETS2, samtidig som det gjenstår en rekke vesentlige avklaringer som vil kunne forandre vilkårene. Vi vil derfor oppfordre til å vurdere konsekvensene av dette på nytt for å sikre en forutsigbar og administrativt håndterbar innføring av ETS2 i Norge.

Forslag til anmodningsvedtak

"Stortinget anmoder regjeringen til å gjøre en ny vurdering av konsekvensene av å innføre ETS2, både for bransjen og for sluttbrukere av brensel som blir underlagt dette kvoteregimet."

Kutt i bevilgningene til Enova kan gå utover omstillingstakten

Enova er et viktig virkemiddel for å stimulere til utvikling og implementering av nullutslippsteknologi og kuttet på 1,8 mrd. kroner i deres bevilgninger kan ha store konsekvenser for blant annet deres støtteordninger for etablering av hurtigladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. Elektrifisering av tungtransporten er et viktig klimatiltak i en del av transportsektoren som i dag står for en vesentlig del av utslippene. Vi vil derfor advare mot å kutte i bevilgningene som også betyr en reforhandling av den under 1 år gamle styringsavtalen med Enova.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å ikke redusere bevilgningene til Enova slik at gjeldende styringsavtale ikke må reforhandles".

Klargjør at videreføringen av bevilgningen på 2,7 millioner kroner til LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning i forslaget til statsbudsjett for 2026 er varig grunnstøtte og signaliser en opptrapping av grunnstøtten til 7 millioner kroner frem mot 2028.

Sammendrag

Vi ber om at Energi- og Miljøkomiteen i behandlingen av statsbudsjettet for 2026 klargjør at videreføringen av bevilgningen på 2,7 millioner kroner til LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning i forslaget til statsbudsjett for 2026 (kapittel 1420, post 76) er en videreføring av statens varige grunnstøtte til LOOPs nasjonale arbeid for å redusere avfallsmengdene og øke utsorteringen av avfall til ombruk og materialgjenvinning.

Tilskuddet har tidligere bestått delvis av grunnstøtte over Klima- og miljødepartementets kapittel 1420, post 77 (635 000 kroner, fra 2004) og delvis av prosjektstøtte (perioden 2021-25) over regjeringens strategi for sirkulær økonomi, Klima- og miljødepartementets Prop. 1, kapittel 1400, post 76 (2 millioner kroner).

I tillegg foreslår vi at støtten trappes gradvis opp til 7 millioner i 2028, for å nå regjeringens mål om 65 % kildesortering av husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall innen 2035. Vi oppfordrer Stortinget til å stadfeste dette som vedtak og/eller merknad.

Bakgrunn

Regjeringen har forpliktet seg til 65% materialgjenvinning og forberedelse til ombruk (heretter kalt sorteringsmålet) innen 2035 (Avfallsforskriften kap. 10a/EUs rammedirektiv for avfall). De siste tallene (Sirk Norge/Eurostat, 2024) viser at vi ligger på 37,3%. De siste tilgjengelige plukkanalyser viser at 60–70% av det som kastes i restavfallet kunne vært sortert ut (Sirk Norge, 2024).

Avfallssystemet er fragmentert og ansvaret delegert. Kommunene har ansvaret for sorteringsmålet når det gjelder husholdningsavfallet, mens den enkelte bedrift har ansvaret for å sortere husholdningslignende avfall og dokumentere at det er gjort, men uten et eget målkrav.

Konsekvensen er at innbyggerne møter ulike løsninger hjemme, på jobb, på hytta og i det offentlige rom, noe som gjør det vanskelig å sortere. Et enkelt og harmonisert avfallssystem er avgjørende for at folk skal sortere avfallet sitt (LOOP/Opinion forbrukerundersøkelser 2021–2025).

2025 markerer et tidsskille for avfalls- og gjenvinningsbransjen. Det innføres i høyt tempo en rekke forordninger, direktiver og lovkrav som har som mål å øke utsorteringen og materialgjenvinningen. Lover og regler er nødvendig og bra, men vi når ikke 65%-målet for materialgjenvinning og ombruk hvis ikke folk gjør jobben med å kildesortere. Den nylig omtalte forvirringen rundt sortering av klær og tekstiler er et eksempel på hvordan ulike innsamlingssystemer og sprikende informasjon til innbyggere og bedrifter skaper forvirring og feilsortering. 

Førstelinja må fungere

Lett tilgjengelige og brukervennlige tjenester og god informasjon til innbyggere og bedrifter er både avgjørende for å nå utsorterings- og gjenvinningsmålene, legitimere behovet for endring og få folk og virksomheter med på overgangen til en sirkulær økonomi. 

Vi må øke folks kunnskap om avfallssystemet, styrke informasjonsarbeidet og kommunisere samordnet og effektivt så folk og virksomheter vet hva de skal gjøre, og ikke minst forstår hvorfor de skal gjøre det. Dette betyr i praksis at vi må ha innsikt om motivasjon og barrierer for kildesortering, praktiske verktøy og tjenester som veileder folk i riktig sortering, felles sorteringsmerker og begrepsbruk, nasjonale kampanjer som øker kunnskap og motivasjon og kontinuerlig kommunikasjon og tilstedeværelse på de plattformene folk er tilstede på i hverdagen. 

Et langsiktig mål må også være at innsamlingsordningene mellom kommunene og lovkravene til kommuner og bedrifter blir likere, slik at det blir enkelt for folk å forstå sorteringsordningene uansett hvor de er. Jo mer komplekst et system er, desto mer midler må settes av kommunikasjon.

Kort oppsummert: Førstelinja - der folk møter system - må fungere. 

Fremtidig opptrapping – hva mer midler vil gi

En gradvis opptrapping til 7 millioner i 2028 vil gi staten et kraftigere verktøy for å nå utsorteringmålene. LOOP utgjør et av de få nasjonale virkemidlene for å nå utsorteringmålene. En økning av de statlige midlene er nødvendige for å videreutvikle og drifte Sortere (app og nettside) i henhold til brukernes forventninger til en moderne, digital tjeneste, og ikke minst gjøre tjenesten kjent. Økningen vil også gi LOOP muligheten til å være statens forvalter av EUs merkerordning.

Norge får frem mot 2028:

• Drift og utvikling av brukervennlige og oppdaterte digitale tjenester som hjelper innbyggere og bedrifter til å kaste mindre og kildesortere mer og bedre.
• En åpen, nasjonal infrastruktur for informasjon om kildesortering som kan brukes av aktører som ønsker å bygge digitale tjenester basert på Sorteres database via et API.
• Økt kjennskap og bruk av tjenestene blant innbyggere, bedrifter og i bransjen, og dermed større effekt av tjenestene.
• Økt kunnskap i befolkningen om betydningen av å kildesortere og ta vare på ressursene, herunder et enda bedre tilbud til barn og unge gjennom LOOP Miljøskole. 
• Oppdatert innsikt om forbrukeratferd og systemendring, og en styrket tilrettelegging for erfaringsdeling på tvers av bransje og sektorer. 
• En effektiv og delegert nasjonal forvaltning av EUs merkerordning for kildesortering.

Oppsummering

• Vi når ikke utsorteringsmålene uten en samordnet nasjonal kommunikasjon og et mer harmonisert system for kildesortering.
• LOOP har infrastrukturen, kompetansen og nettverket som skal til for å få dette til.
• Prosjektmidlene fra regjeringen har gitt dokumenterbare resultater og er et viktig verktøy for at staten skal kunne levere på egen strategi.
• Med 2,7 millioner i fast grunnstøtte og en opptrapping til 7 millioner innen 2028, kan LOOP styrke det nasjonale og samordnete arbeidet for å nå utsorteringsmålene, sikre forutsigbar drift og utvikling av den nasjonale kildesorteringsguiden Sortere og sørge for en god implementering av EUs harmoniserte merkeordning for kildesortering.

LOOPs rolle 

LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning driftes som et spleiselag mellom 9 produsentansvarsselskaper, 340 kommuner og 11 avfalls- og gjenvinningsselskaper som håndterer husholdningslignende næringsavfall. Av LOOPs finansiering i 2025 på 15,5 millioner kroner kommer 635.000 fra Miljødirektoratet og 2 millioner fra Klima- og miljødepartementet (KLD) i Statsbudsjettet Prop 1 (2024-2025) for KLD. Departementet har lagt klare føringer for tilskuddet.

LOOP har fått tre hovedoppgaver:

• Forvalter nasjonal infrastruktur: Sortere.no med Sortere-appen, Nasjonal merkeordning for kildesortering (94 sorteringsmerker) og LOOP Miljøskole.
• Legger til rette for effektiv og harmonisert kommunikasjon: Konkrete kommunikasjonsløsninger som kommuner, bedrifter og folk bruker hver eneste dag.
• Er samarbeidsarena: Bidrar til samordnet innsats mellom konkurrenter og verdikjeder, herunder tilrettelegge for beste praksis og ta koordinerte grep for å lykkes. 

 Til Energi- og miljøkomiteen

Fra Eidsiva Bioenergi

Innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026

Eidsiva Bioenergi er Norges tredje største fjernvarmeselskap, og størst i Norge på fjernvarme basert på bioenergi. Vi eier også et svært vellykket miljøtiltak i regionen, nemlig et avfallsforbrenningsanlegg som vi ønsker å videreutvikle. Overskuddsvarmen fra dette anlegget gjenbrukes til verdifull fjernvarme.

Fjernvarme frigjør kapasitet i nettet akkurat når det gjelder som mest, nemlig når det er spikerfrost og vindstille. Ved å flytte oppvarmingsbehovet fra strøm til fjernvarme, frigjør vi mye kapasitet i strømnettet som kan brukes til langt bedre formål enn oppvarming. Ingen annen teknologi gjør dette mer effektivt. Vi tilfører også verdifull effekt og beredskap, spesielt knyttet til byer og tettsteder.  Fjernvarme er enkelt, utviklet og usynlig. Så lenge kunden har insentiver til å kjøpe varme, og vi har lønnsomhet i å bygge, så bygger vi i takt med kundevekst. Uten ventetid, så raskt dere vil.

For det er dere som styrer hvor raskt fjernvarmen kan bygges ut.

Forslaget til statsbudsjett har to gode, en halvgod og to dårlige nyheter for norsk fjernvarme og dermed norsk energisystem.

Strømstøtte og norgespris støttes på lik linje med strøm. Strømstøtte har allerede tappet selskapene for penger over flere år. Dette var langt på overtid, men et skritt i riktig retning.

Redusert elavgift er en katastrofe for fjernvarmeselskapene, fordi den går rett på bunnlinja til samtlige selskaper. Tapet på dette kuttet overstiger kompensasjon for strømstøtte og norgespris med stor margin. Her har regjeringen gitt med den ene hånden og tatt med renters rente med den andre. Det gir ingen økt konkurransekraft! For Eidsiva Bioenergi får det alvorlige økonomiske konsekvenser. En kompensasjon for dette tapet må på plass øyeblikkelig.

De siste punktene gjelder alle avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmeselskaper som gjenbruker varme fra slike anlegg.

Forbrenningsavgiften på avfall foreslås fryst på dagens nivå. Det er bedre enn fryktet, men likevel et stykke unna reelt svensk nivå som var et godt begrunnet krav fra bransjen. Selv med dagens nivå går norske avfallsselskaper med minus. Avgiften må videre ned på reelt svensk nivå.

Det er et ønske for bransjen å etablere karbonfangst- og lagring på disse anleggene i tråd med ambisjonene i Parisavtalen. Årevis med arbeid er lagt ned i å modne frem slike prosjekter. Dagens nivå på forbrenningsavgift setter i realiteten disse prosjektene på pause på grunn av manglende lønnsomhet. Vi ser heller ingen spor av satsing på å realisere CCS i statsbudsjettet. Dette handler om kloden og neste generasjon, nå stopper arbeidet opp. Det kan vi umulig være bekjent av.

Til slutt: Vi bygger infrastruktur som har «evighetens» perspektiv. Vi tenker langt og vi tenker stort. Da er det et paradoks at vår bransje bare det siste året har måttet forholde oss til fem ulike politiske beslutninger som direkte har hatt stor påvirkning på lønnsomheten vår. Hvordan skal vi ta investeringsbeslutninger i et slikt landskap?

Skal vi få fart i utbyggingen av norsk fjernvarme må vi ha beslutninger som alle drar i samme retning. Vi trenger lønnsomhet og vi trenger forutsigbarhet, forutsigbarhet, forutsigbarhet. Det er på tide å rydde opp og sikre forutsigbare rammebetingelser.

 

Med vennlig hilsen

Marit Storvik

Administrerende Direktør, Eidsiva Bioenergi

Bakgrunn

Næringslivet møter stadig høyere krav til ombruk, materialgjenvinning og sirkulære produkter. Målet er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en sirkulær økonomi, der knappe ressurser gjenbrukes og klimagassutslippene kuttes. Skal vi nå målet om en sirkulær økonomi må en returordning for alle vinduer og vindusruter snarest komme på plass.

Kun fem prosent av vinduene som kasseres omfattes av dagens produsentansvarsordning, til tross for at de fleste ruter inneholder miljøgifter som gjør vinduer til farlig avfall. Det betyr at glass fra en halv million vindusruter (10 millioner kilo) går til spille – hvert eneste år. Glass av beste kvalitet graves ned på søppeldynga, uten at det blir gjenvunnet eller brukt på nytt.

Mangel på returordning slår negativt ut for næringslivet

Denne situasjonen er helt uholdbar for produsentene av vinduer og vindusruter, for glassmestere og ikke minst for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, som er storbrukere av vindusruter. År for år øker nemlig kravene til at kasserte vindusruter skal bli materialgjenvunnet og deretter brukt på nytt i nye vindusruter. Med dagens ordning er det ikke mulig for disse aktørene å innfri forventningene og kravene som stilles.

En begrenset ressurs går til spille

Situasjonen er spesielt prekær fordi vindusruter lages av kvartssand, som er en meget begrenset ressurs. Glass fra vinduer som kasseres i Norge kunne blitt brukt til å lage over 30 000 nye trelags isolerglassruter hver eneste måned, men går i stedet til spille.

Et økende problem – men som kan løses enkelt, raskt og kostnadseffektivt

Dagens avfallsproblem vil vokse i årene som kommer. Om bare 15 år vil det årlige glassberget av 700 000 kasserte ruter ha økt til hele 1,4 millioner kasserte ruter årlig. Da vil ombruk og materialgjenvinning bli enda viktigere. Bransjen selv ønsker å bidra, men stoppes av dagens system. Bedriftene våre trenger en ny løsning – og det haster.

Vi har i dag en velfungerende ordning for retur av ruter, men denne omfatter bare én type ruter: PCB-ruter. Nå må vi sikre en løsning for de andre rutene, som utgjør 95 prosent av alle ruter som kasseres.

Valget står mellom én felles løsning, eller et lappeteppe av løsninger. Et slikt lappeteppe vil være dårligere for miljøet og dyrere for både vanlige forbrukere og de store bedriftskundene.

Næringslivet selv ønsker seg én felles løsning: den allerede etablerte Ruteretur-ordningen. Dette veldrevne og kostnadseffektive systemet har vært landsdekkende siden oppstarten i 2002, og har 350 innsamlingspunkter over hele landet.

Rutereturs løsning vil spare næringslivet og norske husholdninger for milliarder

Rutereturs løsning for alle kasserte isolerglassruter vil ikke påføre næringslivet og norske husholdninger merkostnader, men tvert imot halvere deres kostnader fra dagens nivå. Næringslivet vil også spare tid, siden de med Rutereturs løsning enkelt kan levere alle typer isolerglassruter kostnadsfritt til et av Rutereturs 350 mottak.

Et utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter, vil gi mange stordriftsfordeler og er beregnet til å ha en kostnad på kr 2,5 milliarder frem mot 2040. Om vi fortsetter som i dag, vil kostnaden for samme periode være kr 5 milliarder. Dermed oppnår vi en halvering av kostnadene ved å inkludere alle 700 000 vinduer som kasseres årlig i Rutereturs returordning. Tallene er hentet fra en samfunnsøkonomisk analyse utført av inFuture i 2024.

Husholdninger leverer kasserte isolerglassruter kostnadsfritt til kommunale avfallsmottak også i dag, men betaler for dette indirekte via renovasjonsgebyret. Rutereturs løsning halverer også kostnadene for å håndtere kasserte isolerglassruter fra husholdninger.

En rimeligere og enklere løsning som sikrer materialgjenvinning av alt glass – som haster

En utvidelse av dagens Ruteretur-ordning vil være bra for miljøet og klimaet, forenkle hverdagen for næringslivet, kutte kostnader og løse et stort avfallsproblem for samfunnet – raskt.

Regjeringen har tidligere pekt på begrenset kapasitet i embetsverket som årsak til at dagens Ruteretur-ordning ikke har blitt utvidet til å gjelde alle isolerglassruter. Ruteretur har derfor foretatt et omfattende utredningsarbeid og fått utarbeidet et forslag til forskriftsendring, som må på plass for å utvide dagens ordning.

Rapporter dokumenterer at Rutereturs løsning er klart bedre for miljø- og klima, at den er samfunnsøkonomisk lønnsom og at det er denne løsningen alle berørte aktører ønsker. Blant disse aktørene er produsentene av glass og vinduer, entreprenørene, avfallsmottakene og byggeiere. Rapportene er tilgjengelig på www.ruteretur.no/fordeler.

5. desember 2024 stemte et samlet Storting for at en returordning for alle isolerglassruter skulle utredes. Det var en viktig delseier, men lite har skjedd siden da. Det haster å få vindusglasset, som nå går på søppeldynga, inn i nye og mer miljøvennlige produkter. Det haster også for de mange aktørene som er lei av å vente på en enklere, rimeligere og langt mer bærekraftig løsning.

Ruteretur står klare, alt vi venter på er at myndighetene skal få foretatt noen mindre endringer i avfallsforskriften, som i dag begrenser returordningens virksomhet til kun å omfatte PCB-ruter. Med tanke på det arbeidet som alt er gjort og den solide støtten en utvidelse av Ruteretur-ordningen har, bør det være en enkel sak å løse dette raskt.

Med bakgrunn i det som er beskrevet over, har Ruteretur følgende forslag til merknad:
Stortinget ber regjeringen snarest få på plass en forskriftsendring som sikrer innsamling og materialgjenvinning av alle isolerglassruter, og rapportere tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2026.

Om Ruteretur

Ruteretur er et nonprofit returselskap for isolerglassruter som eies av fem bransjeorganisasjoner i bygg- og eiendomsbransjen; Glass og Fasadeforeningen, Norske Trevarer, Virke, Norges Bygg- og Eiendomsforening og Norsk Eiendom. Eierne representerer hele verdikjeden for isolerglassruter; fra produsenter av isolerglass og vinduer, via handelsleddet, til kjøpere.