Statsbudsjettet 2026

Norske Dansekunstnere er et uavhengig, nasjonalt fag- og kunstnerforbund for dans og organiserer profesjonelle dansere, koreografer og pedagoger.

Prop. 1S Statsbudsjettet 2026 fra Norske Dansekunstnere til Utenriks- og forsvarskomiteen

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjonsarbeid, post 70 Kultur- og informasjonsformål

Regjeringens innsats for internasjonalt kulturfremme skal gi norsk kunst- og kulturliv, større internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate. For at Norge skal lykkes som internasjonal kulturnasjon, og kunne oppfylle Hurdalsplattformens mål om «Ein kultur å leve av og for», er samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA), kunst-og kulturinstitusjonene og det frie feltet svært viktig.

Kap. 115 post 70 redusert med 6,3 mill. Dette vil ha store konsekvenser for dansekunst internasjonalt. Vi minner også om at tilbake i 2014 var samlet tildeling på kap 115 på 71 millioner kroner, en betydelig høyere sum enn dagens forslag.. I NAA-enes årsrapport vises det til at kunst fra Norge er etterspurt internasjonalt, langt mer enn det som kan imøtekommes. Det er derfor et potensial for å utvide, ikke å redusere. Ansatte med kunstfaglig kompetanse ved utenriksstasjonene er redusert i antall de siste årene og kombinert med nedgangen i midler, og nå dette kuttet på 6.3 ser vi ikke hvordan regjeringens ambisjon om økt internasjonal aktivitet samsvarer med de grep som gjøres. 

Performing Arts HUB, som en del av Norwegian Arts Abroad nettverket, er en del av regjeringens virkemiddelapparat for å fremme kunst og kultur fra Norge internasjonalt. For dansekunstnere er det PAHN, som ivaretar den internasjonale satsningen gjennom å være rådgivere for Utenriksdepartementet (UD), legge til rette for nettverksrettede aktiviteter mot det internasjonale markedet og forvalter søknadsbasert tilskuddordninger som bidrar til å bringe utøvere, opphavere og selskaper ut i verden. 

For dansekunstens del er det internasjonale markedet en helt essensiell del av virke-området, og de fleste dansekunstnere opererer i vel så stor grad internasjonalt som nasjonalt. Dansekunst sprenger grenser og er et fysisk språk som treffer alle uavhengig av språklige barrierer. Dansekunsten egner seg derfor svært godt til å bidra til at man når regjeringens ambisjoner om et internasjonalt kulturløft, men for at man skal få til dette krever det en ytterligere økonomisk satsing. Midlene under kap. 115, post 70 bidrar til at den internasjonale aktiviteten for dansekunstens del kan skje i et omfang som skaper reelle ringvirkninger og varige forbindelser. Dersom satsingen internasjonalt skal bli kraftfull, er det viktig at en stor del av midlene er søkbare og ikke går inn i UDs generelle administrasjon. Norske dansekunstnere støtter derfor NAA’s forslag om å øke Post 70 til 70 millioner kroner.

Forslag til merknad:

Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at kuttforslaget på 6,3 millioner kroner på post 70 reverseres, og at posten økes tilsvarende slik at bevilgningen kommer opp på nivå med tildelingen for 2024:  UD kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål: 43 millioner kroner. Videre ber vi om at det legges frem en plan for hvordan post 70 gradvis kan styrkes og bringes tilbake til det opprinnelige nivået fra 2014, slik at feltet får stabile og forutsigbare rammer for videre utvikling. 

Forslag til merknad:
Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at utenriksstasjonenes aktivitet og kompetanse kommer norske kunst- og kulturaktører til gode.

Forslag til merknad:
Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen om at styrkingen av post 21 på kroner 5,4 mill, som i hovedsak skal gå til å øke kompetansen på utenriksstasjonene på området EU og EØS også skal benyttes til å styrke kompetanse ved utestasjonene som kommer kulturaktørene og kulturnæringene til gode. 

Kunstnerisk ytringsfrihet

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men vi ser at våre med-kunstnere i flere land opplever at deres ytringsfrihet står under sterkt press. Vi oppfordrer regjeringen til å ta et enda mer aktivt grep overfor kulturelle rettigheter internasjonalt, herunder spesielt kunstnerisk ytringsfrihet. Norske dansekunstnere fremholder Safemuse som en svært viktig norsk aktør, som bidrar til dette arbeidet. 

Samarbeid mellom departementer
Norske Dansekunstnere ønsker seg en internasjonal satsing på tvers av departementene til fremme av kunst og kultur fra Norge. Kunstens kontakt med det globale storsamfunnet eksponerer oss og forbinder oss gjennom menneskelige koblinger, en uvurderlig kraft i sin natur. Satsning på tvers av departementer må sees i sammenheng og hvis de ikke skjer i takt blir effekten av prioriteringer svekket.

Vi oppfordrer derfor sterkt til at Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med kunst- og kulturaktører for å sikre en helhetlig internasjonal strategi på vegne av scenekunstfeltet. 

Forslag til merknad: 

Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider om en internasjonal strategi for scenekunst.

Norske Dansekunstnere støtter for øvrig Norwegian Arts Abroad (NAA) og Kunstnernettverkets høringsinnspill. 

Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2025–2026)

Kreftforeningen ber Utenriks- og forsvarskomiten om å: 

• Sikre at bevilgningene til prosjekter i EØS-området også omfatter reduksjon av forskjeller i helse. kap. 117, post 79 og post 80  
• Øke bevilgningene til helseforskningssamarbeid. Kap. 118, post 77
• Prioritere HPV-vaksinasjon, styrke helseinfrastruktur og opplæring av helsepersonell i lavinntektsland. Kap 160, post 70.
• Prioritere forskningsprosjekter om antibiotikaresistens og kreft. Kap 160, post 70
• Sikre at ikke-smittsomme sykdommer sine globale retningslinjer og felles politiske løsninger opprettholdes og styrkes, kap 160, post 71.
• Sikre WHOs uavhengighet med stabil og forutsigbar finansiering. Bruke Norges innflytelse til å fremme inkludering av sivilsamfunnet i WHOs beslutningsprosesser.  Kap. 160, post 71.
• Øke støtten til utvikling og forskning på nye antibiotikum og styrke arbeidet mot mikrobiell resistens. Kap. 161, post 71 
• Sikre et bredt parlamentarisk flertall for støtten til sivilt samfunn, for å sikre tilgang på kritisk helsehjelp og forebygging i områder med liten eller ingen tillit til offentlige myndigheter. Kap. 170, post 70 
   

1. Global helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCDs) 
Ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom står for over 70 % av alle dødsfall globalt, hvorav 85 % skjer i lav- og mellominntektsland. Dette har store helsemessige og økonomiske konsekvenser, særlig i land med svake helsesystemer. 

2. Styrking av WHO og sivilsamfunnets rolle
WHO er en sentral aktør for global helse, og Norges medlemskap og økonomiske bidrag er avgjørende for å sikre en stabil og uavhengig organisasjon. Samtidig er det viktig at sivilsamfunnets stemme inkluderes i helsepolitiske beslutninger, særlig i møte med kommersielle aktørers påvirkning.

3. Tilgang til legemidler og innsats mot antibiotikaresistens (AMR)
Antibiotikaresistens er en global helseutfordring som allerede krever flere liv enn hiv og malaria til sammen. 1 av 5 kreftpasienter i Norge trenger antibiotika i forbindelse med sin kreftbehandling, enkelte kreftformer kan ikke behandles uten. Den globale forsyningskjeden er sårbar. Legemiddelmarkedet er i økende grad blitt et redskap i stormaktspolitikk, og USA har i den senere tiden løftet farmasøytisk politikk til en integrert del av sin handelspolitikk. Dette kan presse legemiddelprodusenter til å prioritere markeder med gunstigere rammebetingelser, noe vi er bekymret for at kan redusere tilgangen og øke prisene for norske pasienter.

4. Europeisk og nordisk samarbeid
EU har gitt seg selv en frist til 2030 om å gi tre millioner europeere som rammes av kreft et bedre liv. Dette skal oppnås gjennom økt forståelse for kreft, forebygging, tidlig diagnostisering, bedre behandling og forbedret livskvalitet under og etter behandling. Dette er et målrettet samfunnsoppdrag på kreft, eller «cancer mission». For å lykkes i EUs samfunnsoppdrag på kreft, må forskningsmiljøer, myndigheter, næringsliv, bruker-organisasjoner og helseforetak samarbeide om å finne gode løsninger. Derfor har Kreftforeningen vært initiativtaker til å samle disse miljøene etablert et nasjonalt knutepunkt – en hub. EØS-midler og nordisk samarbeid har vært avgjørende for utvikling av presisjonsmedisin og tilgang til helsedata.  

OPPSUMMERING

En skattekonvensjon i FN vil styrke nasjonal ressursmobilisering og hindre skattetap verden over. Mangel på ressurser til å etablere et sekretariat og sikre utviklingslands deltakelse, utfordrer planen om å ferdigstille forhandlinger om konvensjonen i 2027. Stortinget bør derfor øke bevilgningene til prosessen, både som del av arbeidet for reform av FN og innsats for styresett og offentlige institusjoner. 

I tillegg bør støtte til sivilsamfunns innsats for å sikre kunnskapsnivået om utviklingsspørsmål i Norge styrkes, for å bedre reflektere politiske prioriteringer. 

FORSLAG TIL MERKNADER

Støtte til sekretariatet i UN DESA: 

Mangel på ressurser for å etablere et tilstrekkelig sekretariat for forhandlingene om en skattekonvensjon i FN, utfordrer medlemslandenes evne til å fullføre konvensjonen. Komiteen ber derfor regjeringen øremerke en bevilgning under kap. 151 post 73, FNs innsats for reform og fredsbygging, til å støtte ansettelsesprosessen i UN DESA.

Støtte til utviklingslands deltakelse: 

Komiteen ber regjeringen tydeliggjøre at bevilgningen i kap. 161 post 73 Styresett og offentlige institusjoner inkluderer støtte til utviklingslands deltakelse i forhandlingene av en skattekonvensjon i FN. Dette er vesentlig for å sikre at framtidens skattesamarbeid er effektivt og representativt, og bidrar til bærekraftig utvikling.

Informasjonsstøtten: 

Bevilgningen til informasjonsstøtten har ikke blitt justert siden 2016. For å opprettholde kvaliteten og mangfoldet i det norske sivilsamfunnets arbeid for å styrke kunnskap om utvikling, er det viktig at bevilgningen økes i takt med prisøkningen generelt. Komiteen ber derfor regjeringen sikre en styrking av informasjonsstøtten i kap. 170 post 70 Sivilt samfunn, med utgangspunkt i prisveksten siden 2016.  

BAKGRUNN

Verden taper rundt 492 milliarder USD til skatteunndragelse, ulovlig kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging hvert år. Dagens internasjonale skattesamarbeid er ikke rustet for å håndtere en digital og global økonomi, og kommer ikke utviklingsland til nytte i tilstrekkelig grad.

Et vedtak om mer inkluderende og effektivt skattesamarbeid i FNs generalforsamling i november 2023, markerte begynnelsen på forhandlinger om et nytt styringsregime for internasjonale skattespørsmål i FN. I 2024 vedtok et flertall i generalforsamlingen mandatet (Terms of Reference) for forhandlingene av en rammekonvensjon om skattesamarbeid. Denne skal forhandles frem i perioden 2025–2027, i en nyopprettet mellomstatlig forhandlingskomité der Norge deltar aktivt.

Støtte til sekretariatet for forhandlingene (UN DESA)

For at forhandlingene skal føre frem, er det kritisk at medlemslandene har tilstrekkelig faglig og teknisk kapasitet tilgjengelig i forhandlingskomiteen i FN. Det kommer av mandatbeskrivelsen: 

23. The Secretary-General should be requested to provide the intergovernmental negotiating committee with the necessary facilities and resources, including a technical secretariat from the Department for General Assembly and Conference Management and a substantive secretariat from the Department of Economic and Social Affairs, to support its work. 

Det var lagt opp til at UN DESA skulle ansette minst 20 personer til dette sekretariatet, med ekspertise innenfor internasjonal lov og grensekryssende skattespørsmål. Disse temaene er ofte svært komplekse, og sekretariatets faglige støtte vil være viktig for at medlemsland skal kunne forhandle effektivt.

Grunnet blant annet budsjettkutt i FN, har ansettelsesprosessen blitt svært utfordret. Under forhandlingsrunden i august, der Tax Justice Norge selv deltok, var det kun 6 medlemmer i sekretariatet, og kun én av disse var ansatt direkte. De resterende medlemmene var lånt inn fra andre deler av FN-systemet, uten spisskompetanse innenfor skattesamarbeid. 

Dersom forhandlingene ikke kommer i mål grunnet manglende kapasitet i sekretariatet, ville det vært et stort nederlag og tilbakesteg for internasjonalt samarbeid, og svekke arbeidet for nasjonal ressursmobilisering. Arbeidet for en FN-ledet skattekonvensjon er dessuten blant de viktigste reformprosessene i det internasjonale finanssystemet. Med dette som bakgrunn foreslår vi at komiteen ber om en øremerket bevilgning til ansettelser av dette sekretariatet, under kapittel 151 post 73. 

Utviklingslands deltakelse

For at skattekonvensjonen skal bli effektiv og representativ, er det kritisk at alle land har mulighet til å delta i forhandlingene på en meningsfull måte. Dette gjelder spesielt for utviklingsland med begrensede ressurser til å bidra aktivt inn i en intensiv forhandlingsprosess. Mandatbeskrivelsen fra 2024 etterspør derfor økonomisk støtte fra medlemsland: 

24. Member States and other relevant stakeholders in a position to do so are encouraged to assist in ensuring the full and effective participation of developing countries, including in particular the least developed countries, in the negotiation of the framework convention, including by covering travel and local expenses and through capacity-building.

Under budsjettforslagets kapittel 161 post 73 kommer det at innsats for å etablere en FN-ledet rammekonvensjon om skatt er høyt prioritert. Programmet Skatt for utvikling skal også bidra til “å styrke utviklingslands rolle i utvikling av det internasjonale skattesamarbeidet”. 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen, blant annet til oppfølging av Finansiering for utvikling-konferansen fra 2025. Støtte til utviklingslands deltakelse i internasjonalt skattesamarbeid, inkludert FNs arbeid med en rammekonvensjon, er godt forankret i sluttdokumentet fra denne konferansen:

28 (a) We commit to ensure that international tax cooperation is fully inclusive and effective, and beneficial to all. We resolve to strengthen the voice and representation of developing countries in the international tax architecture. 

Likevel mangler det en tydelig kobling mellom økt bevilgning og støtte til utviklingslands deltakelse i forhandlingene av en skattekonvensjon. Forslaget til merknad handler derfor om en tydeliggjøring i at bevilgningen under kap. 161 post 73 inkluderer støtte til utviklingslands deltakelse i forhandlingene.

Informasjonsstøtte

Avslutningsvis ønsker vi å kommentere på ordningen for informasjonsstøtte, kap. 170 post 70 Sivilt samfunn. Vi ser ordningen i sammenheng med både Stortingets og regjeringens tydelige støtte til et sterkt sivilsamfunn, inkludert gjennom betydelige tildelinger i statsbudsjettet over lengre tid. I forslaget til budsjett heter det at:

Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn bidrar til å korrigere myndighetsutøvelse på sentrale områder, og er viktig for å realisere menneskerettighetene, fremme demokrati og deltakelse, bekjempe korrupsjon, fattigdom og ulikhet og støtte opp om kampen mot klimaendringene. 

Informasjonsstøtten trekkes frem som et viktig virkemiddel for å fremme en opplyst samfunnsdebatt og kunnskap om utviklingsspørsmål i Norge. Dette er i tråd med regjeringens vektlegging av kunnskapsbasert utenrikspolitikk og bred deltakelse fra sivilsamfunnet.

Samtidig viser en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning fra 2022 som ser på informasjonsstøtten, at støttenivået falt etter 2015, og har forblitt på samme nivå siden det (rundt  60 mill. per år). Dette er også å finne i Norads utlysning for ordningens nye tillskuddsperiode, publisert i juni 2025. For å opprettholde bredden og kvaliteten i dette arbeidet, er det viktig at bevilgningen økes i takt med prisøkningen generelt.

For å sikre sammenheng mellom regjeringens politikk og praksis anbefales det at ordningen for informasjonsstøtte styrkes og inflasjonsjusteres, slik at norske organisasjoner fortsatt kan bidra til folkeopplysning, demokrati og internasjonal solidaritet på hjemmebane.

Norske leger mot atomvåpen, Nei til atomvåpen, Norges Fredsråd og ICAN Norges høringsinnspill til Prop. 1 S (2025-2026) Statsbudsjettet 2026

Vi ønsker å komme med innspill på kapittel 118, post 72, 75 og 78.  

En utfordrende sikkerhetspolitisk tid stiller krav til en demokratisk offentlig samtale rundt forsvars- og sikkerhetspolitikk. En effektiv nedrustnings- og ikkespredningspolitikk krever et kompetent og handlekraftig sivilsamfunn. For at sivilsamfunnet skal kunne fylle denne rollen, trengs det midler. Regjeringens forslag om å kutte all støtten til fredsorganisasjoner, hele det humanitære initiativet og kutte kraftig i bevilgningene til norske organisasjoner som jobber med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, vil ha store konsekvenser for den offentlige samtalen rundt norsk atomvåpenpolitikk.

Regjeringen har i budsjettet for 2026 foreslått å: 

• Kutte summen som skal gå til norske organisasjoner som jobber med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet under kapittel 118, post 72 fra 10 millioner i 2025 til 4 millioner i 2026.
• Kutte 10 millioner, dvs. hele kapittel 118, post 75 til fredsorganisasjoner
• Kutte 15 millioner, dvs. hele kapittel 118, post 78 om det humanitære initiativet på atomvåpen 

Vi foreslår:  

• Under kapittel 118, post 72: Det øremerkes midler til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning : Norske leger mot atomvåpen (inkl. ICAN Norge), Nei til atomvåpen, Norges Fredsråd og Norsk Folkehjelp. Den samlede potten for denne støtten må være på minst 10 millioner (2025-nivå). For å sikre kontinuitet må støtten gjøres flerårig.
• Kapittel 118, post 78 på om det humanitære initiativet på atomvåpen på 15 millioner gjeninnføres.
• Kapittel 118, post 75 fredsorganisasjoner på 10 millioner gjeninnføres. 

Det er avgjørende at midler til arbeid for kjernefysisk nedrustning tildeles utenfor bistandsbudsjettet, da slike prosjekter ikke møter ODA-kriteriene.

Den offentlige samtalen:

Det er behov for å sikre en offentlig samtale om folkerett, forsvar og norsk atomvåpenpolitikk, og det krever midler.  

Forutsigbar støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner er nødvendig for å sikre en faktabasert samfunnsdebatt der også norske myndigheter blir holdt ansvarlig for sin politikk og sine prioriteringer. Med forutsigbare økonomiske rammer kan vi arbeide mer effektivt og langsiktig, og gjøre bedre nytte av offentlige midler. Vi ber derfor regjeringen om å øremerke støtte til utvalgte organisasjoner over en treårsperiode. Summen av støtte bør økes sammenlignet med 2025 i tråd med den generelle prisveksten. 

Vi er avhengige av at Stortinget ber Utenriksdepartementet prioritere støtten til sivilsamfunnet og våre organisasjoner på en eksplisitt måte. Tidligere erfaringer viser at søknader til tilskuddsordningen har blitt avslått eller innvilget på lavt nivå med høy grad av detaljstyring og begrensninger på hvilke aktiviteter som kan støttes, selv om aktivitetene er innenfor støtteordningens formål. Dette er grunnen til at vi ber om øremerket organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Norges Fredsråd og prosjektstøtte til Norsk Folkehjelp. 

Midlene under det humanitære initiativet har muliggjort forskning og kunnskapsformidling om atomvåpens humanitære konsekvenser og risiko. Slik kunnskapsbygging tar tid, og regjeringens kutt i ordningen kun etter ett år svarer ikke på behovet for en ny retning i det globale nedrustningsarbeidet som i dag går feil vei. 

Forskning på atomvåpensspørsmål er i overveldende grad finansiert av atomvåpenprodusenter og stater som selv besitter atomvåpen*. Med midler fra en egen post kan Norge fortsette å støtte forskning og kunnskapsformidling som utfordrer dominerende tenkning og bidrar til fremdrift innen relevante multilaterale fora for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. 

Vi takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker komiteen lykke til med det viktige arbeidet. 

*Egeland, K., & Pelopidas, B. (2022). No such thing as a free donation? Research funding and conflicts of interest in nuclear weapons policy analysis. International Relations, 0(0). https://doi.org/10.1177/00471178221140000

Tekna er fagforeningen for 116 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge, både i offentlig og privat sektor.

Vi ser en storstilt og viktig satsning på både forsvar og på teknologi i statsbudsjettet. Det støtter vi fullt og helt. Området er i en sterk utvikling, med en voksende forsvarsindustri og solide fagmiljøer i Norge. Dette gir oss også mange muligheter til å bidra i et fruktbart samarbeid internasjonalt med våre allierte.

Samtidig vil Tekna adressere et problem knyttet til kapasiteten innen viktige kompetanseområder knyttet til teknologi og realfag. Denne utfordringen er regjeringen selv pekt på i proposisjonen hvor det er beskrevet:

« ..Samtidig påvirkes reaksjonsevnen til Forsvaret av utfordringer med tilgang på tilstrekkelig personell med rett kompetanse, samt redusert tilgjengelighet og status på enkelte materielltyper (...). Utholdenheten til Forsvaret påvirkes av utfordringer med å rekruttere og beholde visse typer personell med kritisk kompetanse.»

Behovet for økt realfagsrekruttering er tydelig. Leder av forsvarets IKT-avdeling har allerede varslet om betydelige behov. Hybrid krigføring og den raske utviklingen innen cyberdomenet krever en stor mobilisering av digital kompetanse.

Mangelen på teknologikompetanse rammer de fleste samfunnområder. Dette er grundig dokumentert i Forsvarskommisjonens rapport. Situasjonen forverres ytterligere av fallende barnekull, flere og mer kompliserte oppgaver, og en synkende interesse for fordypning i realfag. Vi rekrutterer også færre studenter fra andre land, da vi har innført studieavgift på studenter fra land utenfor EØS, også fra land vi har et sikkerhetssamarbeid med som USA og Canada. Nedgangen i antallet studenter til realfaglige studier vil snart merkes i arbeidslivets etterspørsel etter slik kompetanse.

Det er kjent at vi over lang tid har vært helt avhengig av å rekruttere internasjonalt til våre doktorgradsprogrammer innen teknologi og naturvitenskap. Med økt konkurranse om de gode hodene innen disse fagområdene, også internasjonalt, vil forsvaret ha en utfordring. To av tre teknologer med en doktorgrad kommer fra et annet land, svært ofte fra land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med, og ofte fra Kina, Iran og Russland.

Dette er kandidater og medarbeidere som i hovedsak ikke vil kunne sikkerhetsklareres og vil da ikke være en kapasitet for det løpet som det legges opp til innen forsvar. Nedgangen i studentrekruttering, også på lavere nivå, får store konsekvenser for rekruttering videre oppover i utdanningstrappen. Uten særskilte tiltak for økt
rekruttering til STEM-fagene vil vi verken kunne dekke behovet for kompetent arbeidskraft eller opprettholde viktige fagmiljøer innen forskning og utdanning.

Tekna ber derfor komiteen fremme forslag om en gjennomgående satsning gjennom hele skoleløpet på rekruttering til realfag, med konkretisering av tiltak. En rekke land, og ikke minst EU, mobiliserer sterkt for å øke rekrutteringen til realfag og teknologi, og vi viser til en svært ambisiøs realfagsstrategi som Sverige nå er i
gang med å realisere. (en-stem-strategi-for-sverige.pdf)

Statsbudsjettet 2026 kommer utformes i en global krisetid. Framtiden i våre hender har stor respekt for regjeringens og utenriks- og forsvarskomiteens utfordringer med å prioritere økonomisk og politisk oppmerksomhet i en global brytningstid.

Toget har gått – det er ikke lenger mulig å både realisere gode liv for alle og samtidig nå 1,5-gradersmålet

Hot or Cool Institute har i sin nyeste rapport analysert klimaavtrykket av levemåter for mennesker i land over hele kloden. Instituttet beskriver klimafotavtrykket av økt levestandard for verdens fattige befolkning, og redusert overforbruk i den rike delen av verden i framoverskuende utslippsbaner.

Årets rapport er spesielt nedslående. Nå har vi i den rike delen av verden brukt opp en så stor del av karbonbudsjettet at det ikke er plass i atmosfæren til at alle i verden lever gode liv i 2035 – samtidig som vi når 1,5-gradersmålet.[1]

På grunn av vårt klimafotavtrykk, historisk og i dag, kan vi ikke lenger realisere både økonomisk rettferdighet for alle og samtidig nå Parismålet.

Vår utslippsgjeld skader menneskers mulighet for å leve gode liv, ikke bare gjennom ekstremvær, men også gjennom å lukke rommet for deres livsutfoldelse.

Derfor blir det himmelropende galt å spørre seg om vi har råd til både å finansiere fattigdomsbekjempelse og utslippsbekjempelse. Det er det utviklingspolitikken trenger minst av alt.

Føringene må være tydelige for regjeringens oppfølging av vedtaket om klimafinansieringsmål

I oppfølgingen av Stortingets vedtak om klimafinansieringsmål (vedtak 981) og påvente av at nytt mål settes, bør Stortinget gi følgende føringer for utformingen og forarbeidet:

-          Norsk klimafinansiering må komme i tillegg til bistandsprosenten.

-          Klimafinansieringsmålet må være tilstrekkelig detaljert, og synliggjøres tydelig i både budsjettering og rapportering. Herunder trengs

o   Separate mål for offentlig og privat klimafinansiering

o   Tydelig kategorisering av formål, som utslippskutt, opptak, tilpasning og tap og skade.

o   Tydeliggjøring av samlet klimafinansiering i regjeringens framtidige budsjettforslag.

o   Klar sammenheng mellom Norges opptrapping av klimafinansiering og enigheten på COP29 om tredobling av klimafinansieringen fram mot 2035.

o   Forholdet mellom kjøp av klimakvoter under artikkel 6 og bruken av disse til enten å nå Klimanøytralitetsmålet fra 2030 eller dekke inn for manglende nasjonale utslippskutt i Norge/EU må avklares. Satsing på Klimanøytralitetsmålet må også avklares opp mot økt opptrapping i Klimainvesteringsfondet.

Sats på Klimainvesteringsfondet, vær samtidig tydelig i forventninger om ansvarlighet (Kap 165, post 71 og 91)

I forslaget til statsbudsjett for 2026 er bevilgningene til Norfund holdt på samme nivå som i 2025. Vi deler synspunktet til blant annet WWF – Verdens naturfond, Zero og Langsikt: Det er rom for å redusere avsetningen til risikokapital og heller prioritere kapitalpåfylling – til investeringer som ikke regnes som del av bistandsbudsjettet. Satsing på klimainvesteringsfondet bør være en sterk motor i Norges oppfølging av klimafinansieringsmålet.

Norfund investerer gjennom klimainvesteringsfondet naturlig nok i land med ikke ubetydelig menneskerettighetsrisiko. Dette forplikter, og eierdepartementet bør være svært tydelig overfor Norfund i sin forventning om at mennskerettslige aktsomhetsvurderinger og oppfølgingen av disse gjennomføres på en tilfredsstillende måte, i tråd med OECDs retningslinjer.

-          Regjeringen bør som eier av Norfund kommunisere en tydelig eierinstruks om at fondet skal opptre i tråd med OECDs retningslinjer og med åpenhetsloven. I etableringer hvor det er høy risiko for menneskerettighetsbrudd må Norfund gjennomføre forhøyede aktsomhetsvurderinger, herunder grundig dialog med rettighetshavere og uavhengige kilder.

Økte personalressurser til Norges Kontaktpunkt (Kap. 100, post 21)
Kap 100, post 21 i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon omhandler blant annet Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Vi ser med stor tilfredshet hvordan åpenhetsloven - som bygger på OECDs retningslinjer og legger klare føringer for hvordan virksomheter skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger og åpent kommunisere om sin innsats - er i ferd med å endre deres policy og praksis. Kontaktpunktet har siden åpenhetsloven trådte i kraft spilt en stadig viktigere rolle og har fått markant økt arbeidsbyrde. Det er stor etterspørsel etter veiledning om ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger. Kontaktpunktet, som Norges ekspertorgan på ansvarlig næringsliv, samarbeider blant annet med Forbrukertilsynet om kurs for næringslivet. Verdien av et slikt faglig upartisk rådgivende organ er stigende, og burde gjenspeiles i budsjettproposisjonene. Det har nettopp blitt gjennomført en Peer Review av Kontaktpunktet. Tilbakemeldingene på institusjonens arbeid er svært positive samtidig som det gjentatte ganger også ble notert at personalressursene ikke strekker til. Vi ber om at det settes av økte midler øremerket personalressurser (1-2 stillinger) til OECDs kontaktpunkt.

-          Kap 100, post 21 økes med 2,5 millioner

[1] https://hotorcool.org/wp-content/uploads/2025/10/Executive_summary_A-climate-for-Sufficiency.pdf

Bellona setter pris på muligheten til å gi innspill til Stortingets høring.

Utenriks- og forsvarskomiteen

Russland (kap. 118 post 76) 

• Bellona mener det er positivt at regjeringen vil fortsette å satse på det nasjonale nettverket for russlandskompetanse som ble opprettet i 2025. Det er også positivt å se at bevaring av russlandskompetanse i norsk sivilsamfunn, samt støtte til russisk sivilsamfunn, er blant prioriteringene for 2026.

• Samtidig er vi i Bellona ikke trygge på at det settes av tilstrekkelig med midler for å opprettholde kompetansen som kan nyttiggjøres i Russlandsnettverket. Tilskuddsordninger som går til norske miljøorganisasjoners arbeid med russiske miljøproblemstillinger og russisk sivilsamfunn er blitt redusert de siste årene. Utenriksdepartementet skriver i svar på spørsmål 360 fra Rødts fraksjon på Stortinget at det ikke er planlagt for egne tilskudd eller en egen utlysning for miljø- og sivilsamfunnsarbeidet over kapittel 118 post 76 Russland i 2026. Miljøbevegelsen er heller ikke eksplisitt nevnt i proposisjonen under kapittel 118 post 76. Bellona bidrar med unik kunnskap og innsikt inn i Russlandsnettverket, men kan ikke fortsette med det uten å videreføre kjerneaktiviteten vår.

• Bellona og andre norske miljøorganisasjoner har jobbet med russiske miljøspørsmål og sikret kompetanse i norsk og russisk sivilsamfunn siden 90-tallet. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har Bellonas arbeid foregått fra utenfor Russland, og vår stab inkluderer russiske ansatte ved våre tidligere russlandskontorer. Dette gjør oss i stand til å bidra til norsk og europeisk forståelse av utviklingen i Russland med relativt lav risiko for våre ansatte. Vi samler informasjon og tilgjengeliggjør denne for den brede offentlighet på norsk, engelsk og russisk, og bidrar med vår analyse. Informasjonstilgangen begrenses stadig mer, men vår ekspertise og kapasitet gjør oss i stand til å overvåke og advare om økt risiko særlig fra russisk aktivitet i Arktis og foreslå tiltak. Russlands industri- og shippingaktivitet i nordområdene utgjør en fare for vårt felles klima og miljø i nord, og aktiviteten gir inntekter for myndighetene som kan brukes på krigen i Ukraina. Det er avgjørende for norske myndigheter å ha best mulig forståelse for utviklingen for å kunne gjennomføre tiltak.

• Norsk støtte har vært og er helt essensiell i å bygge og opprettholde kompetansen både i norsk og russisk miljøbevegelse. Dette vil være viktig framover, også dersom det blir mulig å jobbe i Russland igjen på sikt, slik regjeringen også skriver i Prop. 1 S (2025-2026), side 65: «Det russiske sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle i Russland dersom den totalitære utviklingen snur.» Å støtte miljøorganisasjonenes aktivitet gjør det mulig å bevare en kapasitet til å jobbe i Russland også i framtiden.
• For Bellona er det i dag essensielt å beholde støtten fra norske myndigheter for å holde våre ansatte i arbeid, og sørge for at vi kan finne alternativ finansiering på sikt. Vi risikerer å miste betydelig kapasitet og kompetanse i Norge om støtten reduseres eller fjernes, og våre russiske ansatte er avhengige av å kunne jobbe for oss for å ikke måtte returnere til Russland. Støttekutt er den største risikoen for oss i dag. Bellona er erklært som uønsket organisasjon i Russland, og alle russiske borgere kan straffes med bøter og fengselsstraff for å jobbe med oss dersom de returnerer til Russland.
• For å sikre at russlandskompetansen hos norske miljøorganisasjoner blir opprettholdt og videreutviklet samt at russisk sivilsamfunn får den støtten de trenger for å fortsette sitt arbeid, er det nødvendig at finansieringen av dette arbeidet blir videreført. For å sikre at dagens arbeid kan videreføres, må tilskuddsnivået til norske miljøorganisasjoner ligge på minst 8,5 mill. kroner for 2026. Bellona mener samtidig at med de målene og prioriteringene som ligger til grunn og løftes fram i budsjettforslaget, er det behov for å øke aktiviteten ytterligere for å sikre ønsket måloppnåelse, og at tilskuddsnivået til norske miljøorganisasjoner derfor bør ligge på minst 10 mill. kroner.

Forslag til anmodningsvedtak 

• Stortinget ber regjeringen om å øremerke 10 mill. kroner under kapittel post 118.76 Russland som skal gå til å dekke norske miljøorganisasjoners samarbeid med russisk sivilsamfunn om klima og miljø. Det er gjennom et langvarig arbeid bygget opp unik russlandskompetanse i norske miljøorganisasjoner som må bevares og styrkes. 

Handel har vært en nøkkelfaktor i reduksjonen av ekstrem fattigdom og handel har fortsatt et stort potensial til å bedre forhold for mennesker, dyr, samfunn og miljø, hvis den ivaretar forventingene fra de internasjonale gullstandardene for samfunnsansvar UNGP og OECDs retningslinjer. Som nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz skrev: “Trade has the potential to be the most powerful force for reducing poverty – if managed well.” Etisk handel betyr ansvarlig næringsliv og er en direkte oversettelse av OECDs begrep Responsible Business Conduct, og metoden er aktsomhetsvurderinger, som blant annet er lovpålagt i åpenhetsloven og i EUs bærekraftsdirektiver og forordninger.

I en tid hvor den regelbaserte verden er truet og hvor bærekraftsutfordringene er større enn noensinne, er det positivt at regjeringen ved å stille forventninger og krav til norske selskaper legger til rette for at handel kan bidra til bærekraftig utvikling i et nasjonalt og globalt perspektiv. Regjeringens forventninger om at norske selskaper kjenner til og etterlever UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv om å gjøre aktsomhetsvurderinger for å unngå skader på mennesker, samfunn og miljø er også lovpålagt 9000 virksomheter under åpenhetsloven. Fagområdet ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis gjelder også Utenriksdepartementet og Norads ansvarsområder. Økt fokus på etterlevelse av kravene til åpenhetsloven og bærekraftig forretningspraksis er en nødvendighet for å ha en rettferdig omstilling til lavutslippsamfunnet og til en mer regelbasert og demokratisk verdensorden.

1.      Post 21 -øke bevilgningen til å styrke EU og EØS kompetansen innen ansvarlig næringsliv og bærekraftsreguleringer både i UD, Norad og på utenriksstasjonene, øke bevilgningen til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv samt sette av midler til andre ekspertorganisasjoner slik som Etisk handel Norge.  EUs lovkrav på bærekraft har økt veldig de siste årene, noe som er positivt, og etterslepet av implementering hemmer utviklingen av et ansvarlig næringsliv og konkurransefordelene ved å være seriøse aktører. NFD har påtatt seg mer ansvar for ansvarlig næringsliv fra UD, men fortsatt må og bør UD prioritere ansvarlig næringsliv, spesielt arbeidet med både åpenhetsloven og EUs kommende CSDDD (EUs Corporate Sustainability Due Diligence Directive), EUs Avskogingsforordning EUDR og EUs lov om forbud mot produkter laget under tvangsarbeid (FLR) vil kreve både økte ressurser og tverrgående samarbeid med departementer og fageksperter slik som Etisk handel Norge og Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

Utenriksstasjonene har en viktig rolle i å fasilitete for norske virksomheters aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Virksomhetene skal selv gjøre aktsomhetsvurderinger, men trenger støtte i risikoanalyser og tilgang til sivilsamfunn og og lokale myndigheter gjennom meningsfull interessentdialog. Vi har godt samarbeid med flere utenriksstasjoner om både delegasjonsbesøk, webinarer om åpenhetsloven og seminar om mulighetene med frihandelsavtalen mellom India og EFTA/Norge.  Prioriteringen av næringsliv koblet med menneskerettigheter må prioriteres høyere og ressurser må settes av. Da UNGP ble vedtatt i 2011 av et enstemmig FN, hadde Norge en nøkkelrolle. Denne rollen kan Norge lett ta igjen som global leder på ansvarlig næringsliv. Det var f.eks. positivt at regjeringen sendte EU-kommisjonen et non-paper med de gode erfaringene norske virksomheter har hatt med åpenhetsloven iforbindelse med EUs CSDDD og CSRD og omnibus/bærekraftsregulerings-forenklinger.

2.      Opprettholde og helst øke Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). OHCHR er FNs hovedorganisasjon for menneskerettighetsarbeid og Norges viktigste partner i det internasjonale arbeidet for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter. OHSHR er også nyttig for selskaper og offentlige virksomheter, slik våre medlemmer har benyttet seg av praktiske verktøy slik som databasen for selskaper som er investert eller kjøper fra israelsk ulovlig okkuperte områder.

3.      Øke Post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel. Etisk handel Norge får i dag støtte gjennom Norads sivilsamfunnsordning til våre aktsomhetsprosjekter med våre dagligvarebransjemedlemmer og tekstil-medlemmer, i Sør-Afrika (ull), Elfenbenskysten (cashew) og Bangladesh (tekstil-industrien) gjennom sivilsamfunnsordningen. Som det står i prop 1:» En lønnsom og ansvarlig privat sektor er avgjørende for å skape bærekraftig økonomisk vekst, anstendige arbeidsplasser og varig fattigdomsreduksjon». Vi ser et stort potensial i ha støtteordninger som prioriterer de eksisterende globale leverandørkjedene og ansvarlig næringsliv, enn bare sivilsamfunnsordningen og enkeltstående eksportordninger av norsk næringsliv. Det er positivt at Norfund får fortsatt støtte til oppbyggingen av Ukraina (165 Norfund, post 72 Risikokapital Ukraina-fondet), også her er bærekraftig forretningspraksis nøkkelord for gjenoppbygging av Ukraina.   Det er et enormt uforløst potensial i å gjøre leverandørkjedene mer ansvarlig, og dermed også oppnå store deler av bærekraftsmålene. Til inspirasjon så er vår søsterorganisasjon Etisk handel Danmark partner i dansk UDs handlingsplan for et aktivt og effektivt økonomisk diplomati hvor «Vi kobler økonomisk diplomati tættere med udenrigs-, sikkerheds- og udviklingspolitik for at skabe vækst, reducere risici og fremme bæredygtige værdikæder». Bærekraftige leverandørkjeder er et nøkkelord og her håper vi at både komiteen og politisk ledelse i UD lar seg inspirere som ikke trenger store bevilgninger!

4.      Frihandelsavtalen mellom India og Norge/EFTA vil kunne skape positive bærekraftsvirkninger slik eksempelet med EFTAs konsekvensutredning av handelsavtalen med Thailand viser. Samtidig peker EFTA-rapporten på utfordringer knyttet til klima, miljø og arbeidstakerrettigheter og her er det viktig at regjeringen aktivt følger opp aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetene og risiko på brudd i både denne frihandelsavtalen og andre tilsvarende avtaler slik som vi nå har med India. For første gang aksepterte India i en frihandelsavtale å respektere ILO-standarder slik som organisasjonsfrihet og anstendig arbeid, og brudd på avtalen må følges aktivt opp av regjeringen, DU og EFTA-landene.

Vennlig hilsen

Heidi Furustøl

Daglig leder

Høringsinnspillet er basert på sekretariatets faglige vurderinger og representerer ikke nødvendigvis alle våre 215 medlemmers standpunkt.

Etisk handel Norge er Nordens ledende medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som jobber forpliktende og systematisk for å sikre bærekraftige leverandør-kjeder. Vi tilbyr medlemmene individuell rådgivning og oppfølging, tilgang til kurs, ressurser og verktøy, deltagelse i vårt nasjonale og internasjonale fagmiljø med mulighet for kompetanse-heving og erfaringsutveksling. Etisk handel Norge er et flerpartsinitiativ som gjør det mulig å møte komplekse og utfordrende problemstillinger den enkelte virksomhet ikke kan takle alene. Etisk handel Norge ble stiftet i år 2000 av Virke, Kirkens Nødhjelp, LO og Coop Norge. Bakgrunnen for initiativet var erkjennelsen om at handel er en viktig forutsetning for utvikling. Men da må handel skje på en måte som ivaretar anstendige arbeidsforhold og respekterer mennesker, dyr, samfunn og miljø i hele leverandørkjeden.

Tuberkulose (TB) har forårsaket sykdom hos mennesker i over 4000 år. Og siden oppdagelsen av bakterien i 1882 har over én milliard mennesker dødd av TB – et dødstall høyere enn noen annen smittsom sykdom. I dag kan TB forebygges og behandles, men er fortsatt den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden med 1,25 millioner dødsfall årlig. TB er det er den hyppigste dødsårsaken blant de som lever med hiv, og resistent TB er årsak til 13% av alle dødsfall relatert til antibiotikaresistens. Tuberkulose rammer også kvinner hardt, flere kvinner dør av TB enn av svangerskapsrelaterte årsaker. 

Hvert år blir over 10 millioner mennesker syke av tuberkulose- av disse har 400 000 antibiotikaresistent TB. Sykdommen er brutal for hver enkelt; blodig hoste, pustevansker, sterke smerter og avmagring. Mange kjenner på skam og stigma og frykt for å spre sykdommen til familie og lokalsamfunn. Av de som overlever lider mange av varige lungeskader og andre funksjonsnedsettelser som hindrer dem i å jobbe og leve et normalt liv.

Tuberkulosebekjempelse er anerkjent som en av de viktigste og mest kostnadseffektive investeringene innen folkehelse, men den er allikevel underfinansiert og nedprioritert. Forskning og utvikling på diagnostikk og nye antibiotika går tregt, og det finnes ingen effektiv vaksine - BCG vaksinen er over 100 år gammel. Kostnaden ved å ikke gjøre mer for å stoppe TB, er anslått til 1000 milliarder dollar og 234 millioner helsetapsjusterte leveår (DALY) mellom 2023–2030.

En av de største utfordringene med TB er at vi ikke klarer å finne og behandle alle som er syke, og slik fortsetter sykdommen å spre seg. Her er sivilsamfunnet enormt viktig. Det er de som når ut til utsatte områder og marginaliserte befolkninger som har høy sykdomsrisiko og dårlig tilgang til helsetjenester. For eksempel, i Sudan finner vår partnerorganisasjon nær halvparten av alle tuberkulosetilfellene.  Etter USAIDs abrupte kutt i januar i år, ble det å sikre tilgang til helsetjenester for tuberkulosesyke betydelig vanskeligere; USA bidro med 55 % av all ekstern tuberkulosefinansiering - inkludert til sivilsamfunn. Hvis finansieringen ikke gjenopptas, risikere vi en 20% økning i forekomst og dødelighet mellom 2025 og 2030.

TB der betyr TB her. TB, inkludert antibiotikaresistent TB, øker allerede i EU/EØS, og mange land i Europa- også i Norge- opplever mangel på tuberkulosemedisiner. De er også dyre. Flere av antibiotikaene mot resistent TB koster opp mot 400 000 kr hver for 6 måneders behandling

Verdens helseorganisasjon erklærte tilbake i 1993 at TB er en «global health emergency». Siden da har tuberkulose fortsatt å øke, og nå i 2025 er verden i en situasjon hvor vi risikerer å miste kontroll over tuberkuloseepidemien. I tillegg til amerikanske kutt, har Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose- den viktigste finansieringsmekanismen og premissleverandøren for TB- langt ifra nok midler. De har nylig bedt alle land om å kutte i sine TB-programmer, og dette går spesielt hardt utover sivilsamfunnet og deres viktige arbeid.

Norge har alltid vært en viktig bidragsyter til Det globale fondet, og det vil vi takke for. Men støtten har stått på stedet hvil siden 2017, og er ikke justert etter økte priser og økende behov.  Norge støtter heller ikke lenger utviklingen av en ny TB vaksine.  Bekjempelse av smittsomme sykdommer og helseberedskap er regjeringens hovedprioriteringer. Om regjeringen skal levere på dette, og på den nye Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024–2033 kan de ikke fortsette å overse tuberkuloseepidemien.

LHL Internasjonal ber komiteen:

• Øke støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose i perioden 2026-2029 fra 2 milliarder kroner til kr 2,6 milliarder kroner (30% økning)
• Sette av midler til tuberkulosevaksinen MTBVAC fra Tuberculosis Vaccine Initiative https://tbvi.eu/ og/eller IAVI https://www.iavi.org/ (kap. 160 Helse, post 70)
• Oppfordre regjeringen til å styrke sitt lederskap i kampen mot antimikrobiell resistens, og bidra til forskning og rettferdig tilgang til nye legemidler og diagnostikk.
• Sikre et bredt parlamentarisk flertall for støtten til sivilt samfunn. I 2026 har flere tilskuddsmottakere blitt lagt inn under sivilsamfunnsstøtten, og dette innebærer da et reelt kutt i rammen.  Vi ber derfor også om en økning på minimum 65 millioner kroner. (kap. 170, post 70)

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av budsjettforslaget for 2026.  

Bistandsbudsjettets ramme: Ikke send regningen til verdens fattigste (Programområde 3) 

Redd Barna er glade for at regjeringen holder fast på målet om én prosent av BNI til bistand, men ser likevel alvorlig på at den sivile innsatsen til Ukraina går utover innsatsen til verdens fattigste. I årets bistandsbudsjett går en fjerdedel av budsjettet til sivilstøtte til Ukraina. Dette er en essensiell støtte som redder liv og gir beskyttelse, men det bør ikke gå på bekostning av andre deler av bistandsbudsjettet. 

Da Nansen-programmet til Ukraina ble lansert var det en forventning om at dette skulle tas fra friske midler fra Statens Pensjonsfond Utland. Dette er tilfellet for den militære støtten på 70 milliarder kroner, mens den sivile støtten på 15 milliarder tas fra bistandsbudsjettet. Som følge av dette kuttes det i en rekke poster som er avgjørende for fattigdomsbekjempelse og barns rettigheter. For postene som dekker regionbevilgningen til Afrika, utdanning, humanitær bistand utenom Ukraina, matsikkerhet, FNs utviklingsarbeid og miljø og klima er kuttene på over 2,4 milliarder kroner.  

Norge har tjent 1270 milliarder kroner ekstra på salg av olje og gass på grunn av krigen i Ukraina. Vi har et stort økonomiske handlingsrom til å både opprettholde nivået på bistanden til langsiktig utvikling og fattigdomsbekjempelse, og samtidig støtte Ukraina tilstrekkelig. 

Globalt har 305 millioner mennesker behov for humanitær hjelp, hvorav 12,7 millioner er ukrainere. De resterende 292,3 millioner mennesker befinner seg andre steder i verden, mer enn halvparten i Afrika. Redd Barna er bekymret for hva det vil si for barna i de fattigste delene av verden, når det er de som må ta regningen for krigen i Europa.  

For å frigi midler til bistand som går til de fattigste landene og har fattigdomsbekjempelse som formål, ber vi komiteen om følgende:  

• Be regjeringen om å på sikt finansiere den sivile støtten til Ukraina med friske midler, på lik linje med den militære støtten. For budsjettet i 2026 tilføre 2,4 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland til bistandsbudsjettet, for å tilbakeføre kuttene som er gjort i regionbevilgningen til Afrika, kutt i utdanning, humanitær bistand utenom Ukraina, matsikkerhet, FNs utviklingsarbeid og miljø og klima. 

• Be regjeringen om at klimafinansiering skal komme i tillegg til fattigdomsreduserende bistand og være addisjonell. Forslag til statsbudsjett 2026 har satt av 375 mill. kroner til tapsavsetning for den statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland. Dette bør betraktes som en investering, ikke bistand. Vi ber om at dette flyttes utenfor bistandsbudsjettet for å sikre at tradisjonell bistand opprettholdes og ikke utvannes. Eventuelle tap som overskrider tapsavsetningen til garantiordningen for fornybar energi bør ikke finansieres over bistandsbudsjettet. 

• Flytte utgifter til mottak av flyktninger i Norge, som i forslag til budsjett er på 2,7 mrd. kroner, ut av bistandsbudsjettet 

Beskyttelse av barn i humanitære situasjoner 

Vi har lenge bedt regjeringen om å øke humanitær støtte til beskyttelse av barn som vokser opp i konflikt og i humanitære kriser. Andelen av norsk humanitær støtte til beskyttelse av barn var på 1,6% i 2023, steg til 3,5% i 2024 og er nå, så langt i 2025, oppe i 5,8%. Dette vil vi berømme regjeringen for, og vi oppfordrer til en fortsatt prioritering av barn i Norges humanitære innsats.  

Redd Barna ber komiteen om å: 

• Be regjeringen beholde andelen av humanitære midler som går til beskyttelse av barn på dagens nivå som lever i krise og konflikt. 

Utdanning (Kap. 161, post 70) 

Utdanning er helt grunnleggende for å sikre at barn får sine rettigheter oppfylt.  Utdanning gir barn kunnskap, beskyttelse og muligheter for framtiden. I Norads nye fattigdomsrapport (fra oktober 2025) påpeker de at det mest effektive tiltaket for å skape økonomisk vekst, både for samfunnet og individet er å gi utdanning til alle. Utdanning er en forutsetning for likestilling, for å jobbe mot sosial ulikhet og er det viktigste vernet mot autoritære krefter i verden. Dessverre har utdanning blitt markant nedprioritert av denne regjeringen som siden 2021 har kuttet posten med 1,332 milliarder kroner. Redd Barna ber komiteen om å snu trenden og øke kapittel 161 post 70.   

Redd Barna ber komiteen om å: 

• Be regjeringen om å reversere kuttene på 200 millioner på utdanningsposten.  

Helse, kap. 160, post 70 

Kap. 160, post 70 Helse er kuttet med 19,5 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2026 samtidig som helsebistanden globalt går kraftig ned og barnedødeligheten har stagnert etter flere tiår med fremgang. De siste årene har Norge både redusert støtten til vaksinealliansen Gavi og til finansieringsmekanismen GFF, som er har et mandat og en arbeidsmåte som er godt tilpasset til å bidra til styrking innsats på helsesystemstyrking. Norge har fortsatt en unik mulighet til å vise lederskap - både ved å opprettholde sterk støtte til global helse og å være en konstruktiv stemme i reformsamtalene som pågår. 

Redd Barna ber komiteen om å: 

• Be regjeringen øke kap. 160, post 70 Helse for å hente inn noe av etterslepet fra de siste årene og sikre fortsatt sterk støtte til Gavi og GFF.  

I tillegg har vi følgende forslag til merknader på andre områder: 

• Fredsinnsats: “Komiteen ber regjeringen følge opp foreslåtte tiltak i Meld. St. 30 (2024-2025) om Norges innsats for fred og konfliktløsning ved å sette ned et hurtigarbeidende utvalg som vil vurdere ressurs- og kompetansebehov for innsatsen, samt en forbedret nasjonal koordineringsmekanisme” 

• Skatt: “Komiteen ber regjeringen øke støtten til utviklingslands deltagelse i forhandlingene om en rammekonvensjon på skatt i FN under kap. 161, post 73 Styresett og offentlige institusjoner.” 
• Skatt: “Be Regjeringen sikre at internasjonalt skattesamarbeid på andre arenaer bygger opp under arbeidet for å styrke internasjonalt skattesamarbeid i FN, inkludert arbeidet i OECD og G20.” 
• Humanitært: “Komiteen ber regjeringen om å reversere de foreslåtte kuttene i humanitær bistand til land utenom Ukraina og øremerker midler til neglisjerte og langvarige kriser, i tråd med Strategi for norsk humanitærpolitikk 2024-2029”. 

Innspill til behandlingen av statsbudsjettet for 2026.

FOKUS-Forum for kvinner og utviklingsspørsmål takker for muligheten til å komme med innspill til utenriks- og forsvarskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2025.

Den internasjonale likestillingskampen trenger forutsigbare støttespillere, og det er positivt at Norge – uavhengig av regjering- har en høy profil her, særlig på det som gjelder rettigheter knyttet til kropp, seksualitet og helse.

En økt innsats på 80 millioner likestillingsformål er positivt, men beskjedent, i hvert fall sett opp mot de store utfordringene på området. Store bidragsytere har kuttet ti sin støtte samtidig som velfinansierte og koordinerte motstanderne investerer milliarder på målrettede kampanjer for å innskrenke rettigheter til kvinner og jenters og seksuelle minoriteter.

Den sivile støtten til Ukraina er viktig, men burde bevilges over en separat støttepakke for å unngå at den finansieres av den fattigste delen av verden.

Kapittel 164: Likestilling.

• Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen sende et tydelig signal og iverksette en styrket satsning på 600 mill. med øremerkede midler til kvinne- og likestillingsformål med særlig vekt på SRHR.

Regjeringen har fremhevet at budsjettet innebærer en satsing på likestilling, men det vi ser er samtidig en veldig liten endring. Kap. 164 er økt med 80 millioner fra forrige år, men er fortsatt mindre enn for fem år siden. Vi vil se konsekvensene av USAs dramatiske kutt på likestilling og SRHR i generasjoner og selv om Norge ikke har mulighet å dekke opp for alt så er vi i en posisjon hvor vi trenger å gjøre mer. En sterk satsing her vil også gi betydelig politisk profilering av dette området som er så sterkt under angrep. Det er også viktig å støtte FN-organisasjonene som jobber med aktivt med SRHR: UN Women og UNFPA.

Vi merker oss for øvrig en økning i andelen bistand som har likestilling som hoved- eller delmål.  Men andelen som likestilling som hovedmål, går ned i en tid der likestilling og kvinners rettigheter er under press.

Kapittel 151: Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen øremerke midler til kvinner, fred og sikkerhet i utviklingsbudsjettet for 2026.

Det er 25 år siden den første av Sikkerhetsrådets resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet (KFS) ble vedtatt. Den anerkjenner at kvinner og menn berøres ulikt av krig og konflikt. Kvinner må inkluderes aktivt i konfliktanalyser og planlegging av fredsoperasjoner for å sikre at også deres erfaringer, behov og prioriteringer blir hørt.

Nå er vi i en situasjon med sterk økning av væpna konflikter i verden. I 2024 var mer enn 675 millioner kvinner og jenter berørt . Ifølge UN Women har konfliktrelatert seksuell vold økt med 50% siden 2022.

Samtidig går kvinners deltakelse i fredsforhandlinger ned , og ni av ti prosesser var uten kvinnelig deltakelse i 2024. Da må støttespillerne til KFS-agendaen trappe opp sin innsats, og synliggjøre dette i budsjettet.

De midlene som er fordelt på ulike poster på budsjettet (inkl. sivilt samfunn, regionbevilgninger osv) bør skilles ut og synliggjøres.

Kapittel 170: Sivilt samfunn

 Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen øke post 70 til sivilt samfunn fra 2025 med minst 200 millioner

Det trengs et sterkt sivilsamfunn dersom autoritære krefter skal utfordres globalt. Ofte er kvinne og likestillingsorganisasjoner (inkl. LHBT) mest utsatt. Det er derfor i alles interesse å styrke kvinne- og likestillingsorganisasjonene. 90 % av kvinneorganisasjonene i krisekontekster har blitt rammet av kutt, og nær halvparten av dem frykter nedlegges.

I tillegg ber vi komiteen om at minimum 65 millioner øremerkes informasjonstiltak i Norge.   

Kap. 159 Regionbevilgninger

FOKUS slutter seg til kritikken mot kuttene i flere regionbevilgninger (og spesielt Afrika) og finner det urimelig at noen av de fattigste og mest utsatte for miljøforringelse, destabilisering og konflikt må ta støyten for konsekvensene av krigen mot Ukraina. Summen av kutt på disse postene de senere år, særlig til Afrika er betydelig. FOKUS ber derfor komiteen om å øke regionbevilgningen til Afrika, Latin Amerika og Asia med minst 800 millioner totalt.

 Øvrige kommentarer

FOKUS er medlem av det internasjonale SRHR-nettverket og støtter nettverkets høringsinnspill i sin helhet.

SAIHs høringsinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen:  
Statsbudsjett for 2026 Prop. 1 S (2025-2026) 

SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet 2026. Budsjettet skal vedtas i en tid preget av stor global urolighet og økende behov for solidarisk innsats. Samtidig som det foreslås en økning på 44% til forsvar, er bistand den eneste posten på budsjettet der det foreslås kutt. Dette vitner om en snever forståelse av hva som skaper en fredeligere og mer rettferdig verden. Vi mener det er avgjørende å styrke innsatsen for global utvikling, særlig når det gjelder menneskerettigheter, sivilsamfunn, utdanning og globalt forskningssamarbeid. Investeringer på disse områdene er avgjørende for å bygge en tryggere og mer rettferdig global fremtid.  

Rammene for bistandsbudsjettet 
Forslaget til statsbudsjett for 2026 markerer et skifte i norsk bistandspolitikk. Én fjerdedel av norske bistandsmidler går nå til et europeisk land, Ukraina, på bekostning av støtten til verdens fattigste. Vi deler regjeringens ønske og ambisjon om økt støtte til den ukrainske motstandskampen, men som et rikt land med ambisjoner om å spille en rolle for menneskerettigheter og for en internasjonalt regelstyrt verdensorden, må Norge være i stand til å både prioritere bistand til et Ukraina under angrep, og støtte til langsiktig utviklings- og menneskerettighetsarbeid. Derfor krever vi, sammen med 24 andre bistandsorganisasjoner, at regjeringen oppretter en separat krisepakke for Ukraina finansiert utenfor det ordinære bistandsbudsjettet, og samtidig øker andelen av bistanden som går til verdens fattigste. 

I takt med at de humanitære krisene blir flere, øker også behovet for støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som adresserer de underliggende årsakene til krig og konflikt - dette er også i Norges egeninteresse.  

Vi har følgende merknader til statsbudsjettet: 

Kap. 152 Menneskerettigheter (MR): En innsatts for MR som gjenspeiler dagens situasjon 
Vi lever i en tid der autoritære krefter er på fremmarsj, demokratiske verdier er under press og innsatsen for universelle menneskerettigheter møter motstand. Ifølge V-Dem-instituttet (2025) er det for første gang på 20 år flere autokratier (91) enn demokratier (88) i verden. Autoritære regimers favorittvåpen er angrep på media, valgapparatet og sivilsamfunnet – inkludert høyere utdanningssektoren.  

Sivilsamfunnets handlingsrom innskrenkes i en rekke land, og menneskerettighetsforsvarere er under angrep. Menneskerettighetsforsvarere er avgjørende aktører for å verne om demokratiet, og de trenger støtte og beskyttelse. Vi er glade for at regjeringen i dette budsjettet foreslår å snu en flerårig trend der bevilgningene til menneskerettighetsarbeid har ligget på stedet hvil, men gitt de enorme globale behovene er 12,3 millioner økning på en allerede hardt prøvet budsjettpost ikke nok. Derfor har SAIH, i samarbeid med Amnesty, Raftostiftelsen, Menneskerettighetsfondet, Helsingforskomiteen og Human Rights House Foundation foreslått en dobling av MR-bevilgningen (kap. 152, post 70).  

Vi vil også rette oppmerksomheten mot Norges viktige arbeid for forsvar av studentaktivister og gjøre oppmerksom på at Students at Risk-programmet har sett en markant økning i antallet kvalifiserte studenter de foregående to årene, slik at behovet i dag langt overstiger programmets nåværende økonomiske ramme. Programmet, som er finansiert av UD og administrert av Hk-dir, gir midlertidig beskyttelse og studiemuligheter til studentaktivister som er truet på grunn av deres arbeid for grunnleggende menneskerettigheter. Det har bred tverrpolitisk støtte i Norge og vil være i stand til å oppskaleres raskt. En ekstern evaluering bestilt av Hk-dir i 2025 viser at Students at Risk-programmet er svært vellykket og at det leverer på sitt kjerneoppdrag. 

I tråd med vår dialog med utenriksdepartementet, og i lys av diskusjonen i Stortinget i forbindelse med et representantforslag fra Venstre i 2022, ber vi om at det gis rom under Kapittel 152, post 70 til å styrke Students at Risk ordningen og doble antall plasser.   

Forslag til merknad: 

• Komiteen ber om at kapittel 152 Menneskerettigheter økes med 659 241 000 kroner, fra 683 993 000 kroner til totalt 1 343 234 000 kroner. Dette tilsvarer en dobling av det salderte budsjettet for 2025.   

Kap. 170 Sivilt samfunn 
Over 30 norske organisasjoner mottar i dag støtte til informasjonsarbeid om globale spørsmål, med en ramme på 60 millioner kroner. Ordningen er avgjørende for å sikre en kunnskapsbasert samfunnssamtale og et aktivt sivilsamfunn som styrker Norges rolle internasjonalt. Når FN-sambandet, med et budsjett på 30 millioner kroner, nå oppfordres til å søke på ordningen, viser det behovet for å utvide rammen. For å sikre dette og samtidig ta høyde for prisjustering, foreslår SAIH  - sammen med en rekke andre sivilsamfunnsorganisasjoner - følgende: 

Forslag til merknad:  

• Komiteen ber om en økning under kap. 170, post 70 fra 2 570 665 til 2 610 665 000 kroner for sikre at rammen for informasjons- og opplysningsarbeid økes til minimum 100 millioner kroner. Vi ber om at rammen økes med friske midler, slik at støtte til informasjonstiltak i Norge ikke går på bekostning av sivilsamfunnsstøtte i andre land. 

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige inst.: Regjeringens utradering av utdanningsbistand 
Utdanning er en menneskerettighet og en forutsetning for realisering av andre menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Utdanning og forskning er sentralt for å bygge velfungerende og demokratiske samfunn, skape kunnskap om bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, og løse store utfordringer som klimakrisa. Dette underbygges også i fagdirektoratet Norad i sin rapport “Verdens fattige i global motvind”, lansert 17. oktober i år. 

Situasjonen for høyere utdanning og forskning globalt er kritisk og forverres stadig. I mange av landene der SAIH jobber, er høyere utdanning utilgjengelig for store deler av befolkningen. Studieavgifter øker flere steder, til tross for motstand fra studentene. Forskere opplever sensur og begrensete forskningsmuligheter, særlig når fokuset er på kjønn og mangfold. Flere eksempler viser at utdanning og akademia knebles av autoritære krefter som er på fremmarsj globalt.  

I denne konteksten er det alvorlig at regjeringen foreslår å kutte ytterligere 200 millioner til utdanningsbistand, inkludert avvikling av støtten til NORSTIP uten et klart alternativ. I løpet av regjeringsperioden har Kap. 161, post 70 blitt kuttet med 67%, fra ca. 2 milliarder i 2021 til 646,8 millioner i 2026.  

Vi ber komiteen ta grep for å snu denne negative trenden, i tråd med ledende fagmiljøers anbefaling. Det bør være et mål at grepene som gjøres i budsjettet for 2026 blir et første steg på veien mot å reversere reduksjonen i bevilgningene til kap. 161 post 70 fra 2021-2026 i sin helhet.

Forslag til merknad:  

• Komiteen ber regjeringen øke kap. 161 post 70 med 368 millioner kroner for å reversere det foreslåtte kuttet på 200 millioner og gradvis trappe opp støtten til utdanning over post 70. Økningen vil tilbakeføre utdanningsbistanden til 2024-nivå. 

Vi ønsker komiteen lykke til med behandlingen av budsjettet. 

Amnesty Internationals hovedanliggende er menneskerettighetene. Vi mottar ikke statlig støtte, med unntak av midler til menneskerettighetsundervisning. Våre anbefalinger er utelukkende basert på menneskerettslige vurderinger.

Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene er sentralt for hvem vi er og hva vi står for i Norge, og samfunnet vårt er tuftet på institusjoner og systemer som underbygger dette, for eksempel frie valg, et åpent ordskifte og en fri og uavhengig presse. Stortingsmeldingen “Innsats for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa” som kom i vår slår fast at “Sikkerhet, demokrati, menneskerettigheter og rettsstat fungerer i et samspill, og er gjensidig avhengige av hverandre.” Her etableres videre hvor avhengige disse samfunnselementene er av institusjonene som støtter dem, og tilliten i samfunnet.

Den samme konklusjonen gjelder internasjonalt: Folkeretten, menneskerettighetene og forpliktende internasjonalt samarbeid er fundamentet for fred og sikkerhet.

Vi bekymrer oss for at folkeretten, menneskerettighetene og forpliktende internasjonalt samarbeid er under stadig økende press. Etablerte normer utfordres, med grove brudd i blant annet Ukraina, Gaza og Sudan.

Vi mener som regjeringen at FN er vårt viktigste redskap for forsvar av fred og rettigheter, men systemet svekkes av finansieringskrise og kutt fra sentrale land. Troen på en regelstyrt verden må gjenspeiles i budsjettene, ikke bare i nasjonal sikkerhetsstrategi eller i Stortingsmeldingene, særlig når vi vet at støtten fra andre sentrale land kuttes.

På bakgrunn av dette anbefaler Amnesty styrket innsats under kap. 152, kap. 159 og 170, og kjernestøtte til FN-organisasjoner:

Kap 152, post 70: Manglende satsning på langsiktig menneskerettighetsarbeid 

Menneskerettighetsforsvarere er avgjørende for å beskytte grunnleggende rettigheter og sikre et velfungerende demokrati. De dokumenterer overgrep, holder myndigheter ansvarlige og motvirker maktmisbruk. Ved å tale ofrenes sak og verne om ytrings- og forsamlingsfrihet, står de i front mot autoritære tendenser. Uten deres innsats ville demokratiet og menneskerettighetene stå langt svakere.

I 2024 ble 324 menneskerettighetsforsvarere drept (Frontline Defenders). Globalt opplever de at støtten tørker inn og at arbeidet deres i økende grad defineres som kontroversielt. Amnesty setter pris på at regjeringen foreslår en liten økning på 12,4 millioner i bevilgningen, men vil påpeke at det er behov for å styrke dette arbeidet betydelig.

Norge har over år finansiert mandatet til FNs spesialrapportør på menneskerettighetsforsvarere. Dette har bidratt til at mandatet har vært langtrekkende og effektivt. Det hersker nå usikkerhet om videre finansiering.

Amnesty anbefaler at støtten til Spesialrapportøren for menneskerettighetsforsvarere på 1,8 millioner kroner opprettholdes og videreføres, og at støtten til menneskerettighetsorganisasjoner og -nettverk dobles under Kapittel 152, post 70. 

Kap 152, post 71: Akutt behov for styrking av FNs høykommissær for menneskerettigheter

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) er kjernen i FNs menneskerettighetspilar, den svakest finansierte av FNs tre hovedpilarer. I 2023 utgjorde menneskerettighetsarbeidet under 1 % av FNs totale budsjett. OHCHR spiller en avgjørende rolle i å overvåke, dokumentere og rapportere menneskerettighetsbrudd globalt, og er en uerstattelig aktør i arbeidet med å holde stater ansvarlige. Likevel har Norges støtte til OHCHR (kap. 152, post 71) stått stille på 197 millioner kroner i flere år, og beløpet svekkes gradvis av inflasjon.

Situasjonen for OHCHR er nå kritisk. Undersøkelseskommisjoner mister halvparten av sine ansatte, traktatorganene har redusert sine sesjoner med en tredjedel, og det er kraftige kutt i møter, konsultasjoner og landbesøk. Også i FNs fredsbevarende oppdrag kuttes dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd. Organisasjonen står i en umiddelbar likviditetskrise, og det er usikkert om det finnes inndekning for faste utgifter allerede i første kvartal 2026.

I lys av dette anbefaler Amnesty at Norges kjernestøtte til OHCHR dobles, fra 197 millioner til 394 millioner kroner. Dette vil være et nødvendig bidrag for at OHCHR kan fortsette sitt arbeid, og en tydelig markering av Norges forpliktelse til menneskerettighetene som en bærebjelke i internasjonal politikk.

Kap 159: Sivilt samfunn avgjørende for at menneskerettighetene ivaretas

Norge har i flere år kuttet i støtten til Europa, til tross for økende autoritære tendenser. Amnesty er opptatt av at foreslåtte kutt ikke skal gå ut over de mest sårbare gruppene som sivilt samfunn bistår og forsvarer.

Når det gjelder Russland (Post 74), er vi glad for at støtte russisk sivilsamfunn og frie medier, i og utenfor Russland opprettholdes.

Det er positivt at støtten til Ukraina økes, men midlene må ikke tas fra Afrika og andre regioner som også rammes av krigen.

Regjeringens oversikt over tilskudd til Ukraina 2022–2025 viser at menneskerettigheter og styresett har fått langt mindre enn de andre postene. Selv om mottakere under næringslivssamarbeidet skal vurdere risiko for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon, er det lokale organisasjoner og uavhengige medier som har avdekket alvorlige misligheter, og bidratt til en åpenhet og ansvarlighet av politiske prioriteringer.

Når den sivile støtten nå økes betydelig, mener vi andelen som går til sivilsamfunn og frie, uavhengige medier, må styrkes betraktelig. I følge Norad, går kun 540 millioner av 12,4 mrd i sivil støtte til menneskerettigheter, reformer og styresett i 2025. Det er uklart hvor stor andel av dette som går til Sivilsamfunn og frie, uavhengige medier.

Amnesty anbefaler derfor også at Nansen-programmet må spesifisere og offentliggjøre hvor stor andel av den sivile støtten som går til sivilsamfunn og frie, uavhengige medier.  

Det palestinske sivilsamfunnet utsettes for systematisk undergraving, med sanksjoner og delegitimering av sentrale aktører som Al-Haq og Al-Mezan. Dette truer hele infrastrukturen for rettferdighet og dokumentasjon. Palestinske menneskerettighetsorganisasjoner spiller en avgjørende rolle i å dokumentere overgrep og fremme rettssikkerhet, og fortjener solidarisk støtte.

Amnesty anbefaler at det øremerkes minst 10 millioner kroner til palestinske menneskerettighetsorganisasjoner under kap. 159, post 70. Den foreslåtte økningen fordelt mellom Palestina og Syria er ikke tilstrekkelig. En tydelig prioritering av palestinsk sivilsamfunn må komme i tillegg.

Amnesty anbefaler oppsummert at:

• Kuttet på Øst-Europa og Sentral-Asia (post 71) reverseres og at støtte til sivilt samfunn prioriteres.
• Støtten til ukrainsk sivilsamfunn og frie uavhengige medier (post 73) styrkes betydelig for å bidra til demokratisk utvikling og hindre korrupsjon.
• Det øremerkes minst 10 millioner kroner på post 70 til palestinske menneskerettighetsorganisasjoner.

Regjeringen påpeker helt riktig i statsbudsjettet at Europa befinner seg i en ny geopolitisk tid etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Økt press mot sivilsamfunnet i Russland, Sør-Kaukasus, Sentral-Asia og andre europeiske land bør medføre økt støtte til demokrati og menneskerettigheter i disse områdene som er svært utsatt for russisk hybridkrig, kombinert med angrep på demokratiet innenfra. Vi må ikke glemme et hardt prøvet russisk sivilsamfunn. Sivilsamfunnet i regionen utgjør en førstelinje i forsvaret av demokratiet i Europa og Norge, og har også en sikkerhetspolitisk dimensjon.

Russland - kap. 118, post 76

Norsk Russlandspolitikk dreier seg i stor grad om å støtte demokrati og menneskerettigheter gjennom støtte til sivilsamfunn. Vi er glade for at støtten til russisk sivilsamfunn har fått en egen post i budsjettet, men behovene er store. Russland fører krig mot Ukraina, men også mot interne krefter som ønsker å bygge rettsstat og demokrati. Det russiske uavhengige sivilsamfunnet, deriblant journalister, advokater og menneskerettighetsforsvarere, lever og arbeider videre, til tross for regimets grove undertrykkelse. Det er avgjørende for et fritt og demokratisk Russland i fremtiden at endring også skjer innenfra. Norge har spilt og bør fortsatt spille en viktig rolle fremover, ikke minst på grunn av vårt naboskap og ønsket om et fremtidig demokratisk Russland som lever i fredelig sameksistens med sine naboland. Støtten til sivilsamfunnet er en investering i Norges sikkerhet.

Helsingforskomiteen har i flere tiår arbeidet med det russiske sivilsamfunnet og kjenner situasjonen inngående. Russisk organisasjoner og uavhengige medier er under stort press fra eget regime, men også økonomisk. Støtten til vårt arbeid som i stor grad må finne sted i skjul eller i eksil, reduseres betydelig neste år, med nærmere 40 prosent, ifølge Utenriksdepartementet. Det sammenfaller med kraftige kutt hos store internasjonale donorer. Uavhengig presse og menneskerettighetsforsvarere er betydelig påvirket av bistandskutt fra USA og fra andre private donorer. Dette er svært alvorlig siden Russland er den store driveren i krig, konflikt og aggressive påvirkningsoperasjoner i Europa og Sentral-Asia.

Bildet av at russiske sivilsamfunnsorganisasjoner ikke lenger er i stand til å gjennomføre prosjekter og aktiviteter av betydning for befolkningen, kan vi avkrefte. Det er et stort antall menneskerettighetsforsvarere, lhbtiq+-aktivister, advokater og journalister som gjør et solid arbeid under svært vanskelige forhold. De er særdeles viktige aktører for å skape motstand mot krigen i Russland, sørge for at rettslige prinsipper ivaretas, skape tro på fremtiden, yte bistand til enkeltpersoner, forsvare ofre for menneskerettighetsbrudd i russiske domstoler og imøtegå propaganda med sann informasjon.

Norge bør øke støtten til menneskerettighetsforsvarere og sivilsamfunn som er Norges allierte og kan være med å bidra til positive endringer i fremtiden.

Europa og Sentral-Asia - kap. 159, post 71

Regjeringen vil «styrke motstandskraften i regionen og motvirke de negative følgene av Russlands aggresjon», skriver de i statsbudsjettet. Likevel kuttes det i regionmidler til Europa og Sentral-Asia. Begrunnelsen som oppgis er nedtrappingen av bistanden til Vest-Balkan, og det understrekes at kuttet ikke skal gå ut over andre land/områder i regionen. Vi etterlyser at mer midler heller overflyttes til en økt innsats for land som utsettes for russisk hybridkrig og påvirkningsoperasjoner, og hvor demokratiske prinsipper er under angrep. Heller ikke Vest-Balkan er skånet for denne type operasjoner, hvor utviklingen i Serbia er et slående eksempel.

Ønsker vi å styrke den interne motstandskraften, må vi også styrke sivilsamfunnet i disse landene. Bare siste året har vi sett hvordan operasjoner har vært rettet mot valgene i land som Georgia, Romania og Moldova, og det kommende valget i Armenia. Vi ser at den russiske lovgivningen om utenlandske agenter og uønskede organisasjoner smitter over på land som Ungarn, Kasakhstan, Kirgisistan og Georgia. Uavhengig presse og menneskerettighetsforsvarere angripes og arresteres i Aserbajdsjan, Usbekistan og Tyrkia i større omfang enn før. Skeives rettigheter fjernes og lhbtiq+-organisasjoner forbys og forfølges. Sivilsamfunnet er siste skanse av selvforsvar, som kan motvirke propaganda og opprettholde engasjementet for demokratiske friheter og rettigheter. Det er blitt fritt vilt for stadig mer autoritære regimer. Det tjener Russlands agenda, og truer Europas sikkerhet.

Dette er viktig også med tanke på Nansen-programmet til Ukraina. Når Norge nå gir så omfattende støtte til Ukraina, må vi samtidig sørge for at landene rundt settes i stand til å stå imot russiske påvirkningsoperasjoner og forsøk på destabilisering. Derfor ber vi om at 80 mill. kroner tilbakeføres og tilgodeses særlig utsatt sivilsamfunn.

Menneskerettigheter - kap. 152, post 70

I budsjettforslaget understrekes det helt riktig at angrepene på menneskerettigheter og de som forsvarer dem, øker. Økningen fra revidert statsbudsjett er på grunn av valutakurser og kontingenter, så det er ingen reell økning i innsatsen. Men sammenlignet med 2024 reduseres innsatsen. I en situasjon hvor tilliten mellom land og tiltroen til en regelstyrt verdensorden stadig svekkes, er menneskerettighetsforsvarere førstelinjeforsvar for demokrati og menneskerettigheter. Dette er et av områdene hvor Norge bør stå som et fyrtårn. Vi skulle ønske at innsatsen økes i tråd med regjeringens korrekte beskrivelse av situasjonen på området.

Landenes bidrag til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (post 71) reduseres stadig. Høykommissæren trenger finansiering for å kunne ivareta sin rolle for å overvåke menneskerettighetssituasjonen og være en aktiv pådriver overfor stater. Norsk støtte står på stedet hvil. Det vil i realiteten si at den svekkes. Norge bør gå foran gjennom i det minste å prisjustere vårt bidrag.

Ukraina - kap. 159, post 73

Vi er glade for at regjeringen øker innsatsen for Ukraina gjennom Nansen-programmet og også trapper opp den sivile delen av programmet. Norge skal være en sentral og forutsigbar støttespiller for Ukraina og ukraineres sikkerhet, men også for vår egen.

Ett av Putins mål ved invasjonen av Ukraina i 2014 var å stoppe Ukrainas tilnærming til Europa. For befolkningen som sto på Euromaidan var det drømmen om et demokratisk samfunn i stand til å bekjempe korrupsjon og maktmisbruk som sto sentralt. Denne drømmen må Norge bidra til å holde i live, også gjennom perioden med krig. For etter den, skal Ukraina igjen være i stand til å la menneskerettighetene gjelde, med en befolkning og et sivilsamfunn som er i stand til å ivareta dem.

For å oppnå dette, må sivilsamfunnet ivaretas og utvikles selv gjennom krig. Sivilsamfunnet er også viktige for ukrainsk totalforsvar og for å dokumentere brudd på menneskerettighetene og internasjonale kjerneforbrytelser for ansvarliggjøring og overgangsjustis.

Overføringsflyktninger - kap. 153, post 70

Til slutt, en kommentar til noe vi vet ligger i justisbudsjettet, men som likevel har implikasjoner på menneskerettighetsområdet. Et kutt i overføringsflyktninger til kun 100 gir minimal fleksibilitet for å kunne ivareta særlig utsatte aktivister. UNHCR ber Norge om å ta imot 5000 kvoteflyktninger. Et tall på 100 er ikke bare usolidarisk, men er også i strid med norske internasjonale forpliktelser. Vi ser en dramatisk reduksjon også i antall åpne plasser der sivilsamfunnet kan søke om overføring til de som er akutt truet og trenger asyl. Denne høyst nødvendige livlinen er vi redd for at det ikke er rom for.

Norge trenger et budsjett for økt konkurransekraft. Vi må løfte oss på innovasjon, energi- og klimaomstilling og vi må håndtere økende sårbarhet i en urolig verden. Statsbudsjettet må bidra til å ruste norsk økonomi for de krevende tider vi står i og som ligger foran oss. Vi må få mest mulig ut av ressursene, så vi kan styrke vår langsiktige vekstevne.

For å øke konkurransekraften trenger vi skattepolitikk som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser. Vi trenger økt nett- og kraftutbygging. Og vi trenger markedsadgang. Det er avgjørende at Stortingets behandling ikke svekker budsjettet og norsk politikk på noen av disse områdene.

Verdensbildet preges av stormaktsrivalisering, geopolitiske spenninger og økt proteksjonisme. Det internasjonale regelbaserte handelssystemet er under sterkt press. Økonomiske rammebetingelser utvikles i økende grad mellom stormakter og handelsblokker. På komiteens ansvarsområde prioriterer vi derfor innsats for å sikre markedsadgang og forutsigbarhet for norsk næringsliv.

En mer kraftfull norsk europapolitikk

For å sikre norske bedrifters konkurransekraft og Norges interesser i EU, må etterslepet av utestående rettsakter i EØS-avtalen reduseres. Samtidig må norske myndigheter jobbe mer systematisk med tidlig påvirkning i EUs beslutningsprosesser og sørge for norsk deltakelse på nye initiativer – også på områder som faller delvis eller helt utenfor EØS.

NHO vil understreke viktigheten av å sikre tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet med EU og EØS i forvaltningen. NHO er derfor positive til at regjeringen foreslår å styrke EU- og EØS-kompetansen med en bevilgning på 5 mill. kroner i 2026, men understreker at for å sikre norske interesser og forsvarlig forvaltning av Norges forpliktelser i EØS, må denne satsingen styrkes.

Deltakelse i EU-programmene er viktig for norsk næringsliv. I EU forhandles det om budsjett og innretning på nye programmer og det nye konkurransekraftfondet (European Competitiveness Fund - ECF). Deltakelse i neste programperiode 2028-2034 er viktig for norsk sikkerhet og beredskap og vil få betydning for markedsadgang og full deltakelse i det indre marked.

Den digitale satsingen i EU er foreslått femdoblet, og det skal satses stort på infrastruktur. Flere av dagens finansieringsprogrammer på det digitale området skal inngå i ECF. Sikkerhet og teknologisk autonomi blir viktigere for EU, og Norges muligheter til deltakelse i EUs programmer kan påvirkes av dette. For norske virksomheters muligheter til å henge med i KI-kappløpet og øke tempoet i digitaliseringen av Norge, må myndighetene sikre Norges tilgang til EUs programmer og nødvendig finansiering både til kontingent og nasjonal medfinansiering der dette kreves.

Norge må arbeide for å opprettholde markedsadgang til EU og unngå konkurransemessige ulemper som følge av at vi ikke er en del av EUs handelspolitikk. NHO foreslår å utrede mulige tiltak for å knytte oss nærmere EUs handelspolitikk, f.eks. ved å slutte oss til EUs handelspolitiske verktøy, for å sikre vår deltagelse i det indre marked og minimere risiko for å rammes av EUs tiltak. En tilgrensende utfordring er krav til europeisk innhold i ny EU-lovgivning Det blir avgjørende å sikre at vi inkluderes i disse preferanseordningene for å unngå barrierer for norske bedrifter f.eks. innen offentlige anskaffelser og EU-programmer.

Sikre forutsigbar markedsadgang og økt eksport

Norge må fortsette å hegne om en åpen og regelbasert verdenshandel ved å være en forkjemper for nødvendig reform av WTO-samarbeidet. Samtidig må vi tenke nytt om hvordan vi kan sikre markedsadgang og forutsigbarhet når andre aktørers vilje til å etterleve felles kjøreregler er svekket. Dette vil medføre krevende avveininger.

Det må settes av tilstrekkelig ressurser for å sikre norske næringsinteresser i lys av global utvikling og særlig amerikansk handels- og næringspolitikk. Regjeringen må styrke arbeidet med handelsavtaler, herunder for å sikre markedsadgang og konkurransedyktige betingelser i USA og igangsette forhandlinger med Japan.

Det er behov for å styrke dialog mellom myndigheter og næringsliv om internasjonal handel og tiltak for risikoredusering. Bedriftene trenger tydelige avklaringer, klare rammer og størst mulig forutsigbarhet når nasjonal politikk utvikles i skjæringspunktet mellom handel og sikkerhet.

Utenrikstjenesten spiller en sentral rolle i å bistå norsk næringsliv i internasjonale markeder. Det er positivt at regjeringens satsing på eksport og styrking av utenrikstjenestens bidrag til dette arbeidet fortsetter. Det er bra at man har opprettholdt budsjettene på næringsfremme (kap. 115, post 22 og 71) og NHO oppfordrer til mest mulig effektiv og strategisk bruk av disse – i tett dialog med næringslivet selv.

Vi trenger norsk næringsliv for å lykkes i utviklingspolitikken

Vi setter pris på at NHO i statsbudsjettet er framhevet som en effektiv partner i norsk utviklingspolitikk, med prosjekter i åtte land for kapasitetsbygging hos nasjonale arbeidsgiverorganisasjoner. Samarbeidet mellom LO og NHO og deres søsterorganisasjoner i fem land fremheves også som vellykket.

NHO støtter ordningen med garanti­instrumenter fordi den gir norske aktører mulighet for engasjement i fornybar investering, teknologi, eksport og samarbeid i utviklingsland. Garantier reduserer investor­risiko og kan øke mobilisering av privat kapital — noe som gjør at norsk næringsliv kan delta i løsninger i utviklingsmarkedene.

Det er bra og viktig at man tydelig påpeker den sentrale betydningen av næringslivets bidrag til gjenoppbyggingen av Ukraina. Vi er fornøyde med at Norfund nå får doblet sine midler til å gjennomføre investeringer i Ukraina.

Styrket sivilt-militært samarbeid og digital infrastruktur

Det er positivt at satsingen på forskning og teknologiutvikling forsterkes og at sivilt militært forskningssamarbeid styrkes, da dette er viktig for sikkerhet og beredskap. Forskning må ikke bli en salderingspost i forhandlingene. Det finnes et stort uforløst innovasjonspotensial i de 830 mrd. kroner årlige offentlige innkjøp, inkludert forsvarssektoren. Det bør stilles vesentlig strengere krav til FoUI-investeringer knyttet til anskaffelser og utbyggingsprosjekter.

NHO mener at behov for økte investeringer i nasjonal digital infrastruktur i større grad må sees i et geopolitisk og sikkerhetspolitisk perspektiv. Sikring av en robust, digital grunnmur krever strategiske grep når det gjelder eierskap og investeringer. Som Nato-land skal Norge bruke 3,5 prosent av BNP på forsvar og ytterligere 1,5 prosent på sivil infrastruktur og andre tiltak knyttet til samfunnssikkerhet. Dette bør omfatte digital infrastruktur.

Et levende næringsliv i nordområdene er en forutsetning for nasjonal sikkerhet og suverenitet. Det er positivt at regjeringen bevilger 6 millioner til leverandørutvikling i utvalgte forsvarskommuner i nord. Det er samtidig viktig at arbeidet med å få tildelt kontrakter til lokalt næringsliv under forsvarssatsningen kommer i gang så raskt som mulig.

Afghanistankomiteen er bekymret for at Norge for sjette år på rad reduserer post 72 Afghanistan. Regjeringen foreslår bevilget 316,2 millioner for 2026. Dette er en reduksjon på 35 millioner fra 2025, som følger en reduksjon på 50 millioner fra 2024. Vi ber utenrikskomiteen om å reversere kuttet med 80 millioner, tilbake til nivået for saldert budsjett for 2024.

Vi har tre begrunnelser for dette:

Bistand bidrar til stabilisering

I Afghanistan lever over 40 millioner mennesker i frykt for fremtiden under et av verdens mest undertrykkende regimer. Fem millioner mennesker har blitt tvunget til å returnere fra nabolandene Pakistan og Iran siden 2021. Mange starter på bar bakke etter å ha kommet tilbake til Afghanistan.  Ifølge FN er 22.9 millioner mennesker, om lag halvparten av befolkningen, avhengig av nødhjelp for å overleve. Tall fra UNHCR viser at bare 35 prosent av behovet for finansiering er dekket i 2025.  

Likevel har internasjonal bistand bidratt til å stabilisere økonomien og den humanitære katastrofen som ble varslet etter Talibans maktovertakelse. Dette viser hvor viktig det er å opprettholde bistanden til Afghanistan.

Kutt rammer et svært sårbart land

Kuttene i bistanden til Afghanistan er stikk i strid med OECDs anbefalinger, som er å prioritere land som står overfor ekstreme utfordringer på flere områder samtidig. OECD anser Afghanistan for å være verdens sjette mest sårbare land politisk, økonomisk, sosialt og menneskelig.

Kvinner og jenters situasjon

Afghanske kvinner og jenter er i en internasjonal særstilling. Talibanregimet har fratatt dem retten til utdanning, arbeid, bevegelsesfrihet, rettsvern og nærmest enhver mulighet til rekreasjon og samfunnsdeltakelse. Kvinner og jenter utsettes for en systematisk og institusjonell diskriminering og undertrykkelse.  Internasjonale organisasjoner gjør hva de kan for å beholde kvinnelige ansatte, og for å opprettholde programmer rettet mot kvinner, og der kvinner kan hjelpe kvinner. Dette arbeidet vil bli svekket som en følge av kutt i langsiktig bistand gjennom regionbevilgningen.

Regjeringen skriver i en merknad til det reduserte budsjettforslaget at den forsøker å skjerme innsatsområder som beskytter og fremmer jenter og kvinners rettigheter. Det er prisverdig, men det er ikke nok. Kvinner og jenter i Afghanistan trenger forpliktelser fra Norge, noe som best oppnås gjennom sikker finansiering av langsiktig arbeid innen helse, utdanning, jordbruk og andre områder.  Slik budsjettet er innrettet, er det kun regionbevilgingen som kan ivareta dette.

Kirkens Nødhjelp takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.   

Det foreslåtte bistandsbudsjettet for 2026 nedprioriterer de fattigste. Bistandens formål er fattigdomsbekjempelse og nødhjelp til de aller mest sårbare. Nå utgjør den sivile støtten til Ukraina 25% av bistandsbudsjettet, og overgår støtten til alle de fattigste landene til sammen. Økningen (2,5 mrd) tas fra fattigdomsbekjempende poster.  

Vi deler regjeringens vilje til å bistå Ukraina, men slik finansieringen løses i dag utvanner og redefinerer vi hva bistand er. Regjeringen gir friske milliarder til militær støtte til Ukraina. At den sivile støtten finansieres ved å kutte i hjelpen til verdens fattigste, truer selve bærebjelken i norsk bistand, som står i fare for å bli mindre effektiv.  

Norads ferske rapport “Verdens fattige i global motvind” viser at 839 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom, og at utviklingen har stagnert. I de fattigste landene - særlig i Afrika sør for Sahara – finnes et enormt potensial for vekst og utvikling dersom det satses på fattigdomsbekjempelse. Afrika har verdens yngste befolkning, og regionen står foran en kraftig befolkningsvekst de neste tiårene. Med riktige investeringer kan Afrika bli en motor for global vekst, innovasjon og bærekraftig utvikling. Å kutte i bistanden til de fattigste nå er kortsiktig.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen gjøre 3 ting for å stanse utvanningen: 

1. Sikre friske midler til sivil støtte til Ukraina, på lik linje med den militære støtten, slik at dette ikke belastes eksisterende bistandsrammer.  

2. Sikre at Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent av BNI til bistand.  

3. Holde utgifter til mottak av flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet og 1 prosent av BNI til bistand. 

Dette vil frigjøre midler som kan investeres i fattigdomsbekjempelse, og på den måten utnytte de enorme mulighetene som finnes i Afrika sør for Sahara.  

Kirkens Nødhjelp ber derfor komiteen:     

- Kap. 150, 153 og 159 Samlet humanitær bistand: Tilbakeføre kuttet på 490 mill. og øke bevilgningen til glemte kriser på det afrikanske kontinentet. 

- Kap. 159 Post 75 Regionbevilgningen til Afrika: Tilbakeføre kuttet på 355 mill. og øke bevilgningen. Denne posten har siden 2021 blitt redusert med 20 %.  

- Kap. 170 post 70 Sivilt samfunn: Øke bevilgningen. Beløpet som foreslås for 2026 er det samme som i 2025, som i praksis er en reell nedgang på grunn av prisvekst.  

- Kap. 164 Likestilling: Øke bevilgningen. Likestilling og SRHR er under press i mange land. Her bør Norge ta et internasjonalt lederskap. I 2026 foreslås det 80 mill. i økning på denne posten, men dette er altfor lite.  

- Kap. 160 Helse, post 70 helse: Øke bevilgningen. Beløpet som foreslås for 2026 er det samme som i 2025, som i praksis er en reell nedgang på grunn av prisvekst. I tillegg ble det kuttet 100 mill. i 2025 som ikke ble tilbakeført.  

- Kap. 162, post 70 Matsikkerhet, fisk og landbruk: Tilbakeføre kuttet på 700 millioner. Globale kutt rammer livsviktig støtte til ernæring og matsikkerhet, spesielt i Afrika.  

Kirkens Nødhjelp ser daglig hvordan målrettet bistand gir konkrete og varige resultater, og fungerer som en katalysator for utvikling og innovasjon:  

- I Tigray i Etiopia har Kirkens Nødhjelp, gjennom samarbeid med lokale partnere, nådd 500 000 mennesker med nødhjelp under svært krevende forhold. Dette viser at bistand ikke bare gir akutt hjelp, men også styrker lokale strukturer og motstandskraft.  

- I Malawi har langsiktig innsats mot underernæring ført til at flere kvinner og unge har fått opplæring i matproduksjon, ernæring og salg av egne produkter. Dette har ikke bare bedret helsen i lokalsamfunnene, men også gitt varige arbeidsplasser og økt inntekt for familier. Mange har gått fra å være avhengige av nødhjelp til å kunne forsørge seg selv og bidra til lokal økonomi. 

- I Tanzania har langsiktig arbeid gjennom flere år ført til en lov om universell helsedekning slik at alle landets innbyggere nå har tilgang på helsehjelp. 

Norges internasjonale klimafinansiering må trappes opp og være addisjonell   
Klimafinansiering spiser seg inn i bistandsbudsjettene verden over, på bekostning av andre utviklingshensyn. Våre klimafinansieringsforpliktelser kan ikke brukes som argument for å vri bistandspenger vekk fra utviklingsformål. Prinsippet om addisjonalitet i klimakonvensjonen må stå fast. 

Verdens land har blitt enige om et nytt klimafinansieringsmål på 300 milliarder dollar årlig til utviklingsland innen 2035, en tredobling fra det forrige målet. Stockholm Environmental Institute har beregnet Norges rettferdige klimafinansieringsbidrag under Parisavtalen til minst 65 milliarder kroner årlig frem til 2030.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

- Sikre at all Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1 prosent av BNI til bistand,  

- Be regjeringen om å lage en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansieringen for 2026 

- Be regjeringen lage en opptrappingsplan for Norges samlede klimafinansiering, med separate mål for offentlig og privat klimafinansiering, samt med tydelige mål for fordelingen av midler til utslippskutt, tilpasning og tap og skade 

- Øke bevilgningen til FNs tilpasningsfond og fondet for tap og skade 

- Sikre at tapsavsetningen for den grønne garantiordningen ikke tas innenfor 1 prosent av BNI til bistand, og at eventuelle tap som overstiger de innbetalte garantipremiene ikke dekkes over bistandsbudsjettet.   

Oppskalering av Klimainvesteringsfondet 

Det er behov for kraftig oppskalering av fornybare investeringer i utviklingsland. Klimainvesteringsfondet investerer på markedsmessige vilkår med en forventet avkastning som tilsvarer risikoen. Derfor bør alle statens overføringer til fondet føres under strek i budsjettet, som direkteoverføringer fra oljefondet. 

I juni vedtok flertallet på Stortinget å oppskalere klimainvesteringsfondet (vedtak 984). Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

- Øke kapitalinnskuddet til klimainvesteringsfondet (kap 162, post 91) i tråd med Stortingets vedtak. 

- Føre overføringene til Klimainvesteringsfondet i tillegg til 1 prosent av BNI til bistand. 

Nasjonal ressursmobilisering: FNs skattekonvensjon og å motvirke gjeldskrisen 
Bistand alene er ikke nok. Utviklingsland må få styrke sin egen ressursmobilisering.  

Det er svært positivt at regjeringen foreslår å øke støtten til nasjonale tiltak innen skatt og antikorrupsjon (kap. 161, post 73).  

FN er den eneste globale og demokratiske arenaen der alle land deltar på likt grunnlag. Forhandlingene om global skattereform i FN er et historisk skritt for å stanse skattetriksing estimert til 5000 milliarder kroner årlig. 

Samtidig lever over 3,4 milliarder mennesker i land rammet av gjeldskrise. I mange av verdens fattigste land må gjeldsbetjening prioriteres foran utdanning, helse og klimatiltak. G20s Common Framework er  utilstrekkelig, og det trengs en FN-basert gjeldskonvensjon og en uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme for å sikre rettferdig behandling av både långivere og låntakere. 

Kirkens Nødhjelp ber komiteen: 

- Be regjeringen legge til det i fet skrift nedenfor i kap. 161, post 73: “Innsats for å etablere en FN-ledet rammekonvensjon om skatt, ..... fortsetter i 2026. Støtte vil også gå til sivilsamfunn, utviklingslands deltakelse og privat sektor for tiltak som bidrar til åpenhet, ansvarlighet og integritet hos myndighetene og driver frem innovasjon.” 

- Be regjeringen sikre at annet internasjonalt samarbeid, inkludert under OECD og G20, støtter opp om arbeidet med en global skattekonvensjon i FN.  

Under kap. 172, post 73, bevilge:  

- Midler til oppfølging av globale prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. 

- Midler til å finansiere opprettelsen av et åpent og offentlig tilgjengelig register over alle låneavtaler og deres betingelser under Verdensbanken. 

Leger Uten Grenser er en medisinsk nødhjelpsorganisasjon som jobber i over 70 land. Vi er nøytrale, upartiske og uavhengige, og tar ikke imot statlige midler.

1. Bistands- eller sikkerhetsbudsjett?

Drastiske kutt fra USA og andre giverland har ført til at bistandssystemet internasjonalt står overfor en eksistensiell trussel, mens de mest sårbare menneskene betaler prisen. Derfor er det symbolsk viktig at Norge fornyer sin forpliktelse til én-prosenten.

Samtidig er det symptomatisk at blant statsbudsjettets utgifter er bistand den eneste posten som foreslås redusert, mens forsvar øker med mer enn 40 prosent. Sikkerhetspolitikken gjennomsyrer også bistandsbudsjett-forslaget og avgjør dermed hvordan de sårt tiltrengte midlene fordeles.

Krigen som herjer i Ukraina, er grusom, og vi er vitne til de menneskelige konsekvensene. At bidrag til Ukrainas humanitærrespons og utviklingsinnsats tar en fjerdedel av norsk bistand, er ikke en upartisk tolkning av behov, men et uttrykk for Norges sikkerhetspolitikk. Regjeringens forslag ligner derfor i praksis andre myndigheters nedprioritering av bistand til fordel for styrking av nasjonal sikkerhet og økonomiske egeninteresser.

Om Ukraina forblir den største mottakeren av humanitær bistand, kan det ikke hevdes at budsjettet defineres i tråd med humanitære prinsipper – særlig når ytterlige økning i støtte til humanitærrespons i Ukraina skjer på bekostning av andre akutte kriser.

Leger Uten Grenser ber Stortinget om å ikke redusere den samlede humanitære bistanden utenom Ukraina, men å vurdere å tildele midlene som foreslås bevilget til økning av humanitær innsats i Ukraina til underfinansierte kriser der nøden er størst (kap. 150, post 70; kap. 159, post 73).  

2. Regionbevilgninger: langvarige kriser og de fattigste landene forsvinner fra kartet

Leger Uten Grenser er ikke en utviklingsaktør, eller selv mottaker av penger fra statsbudsjettet, men vi jobber også i langvarige kriser og lavressurssettinger der utfordringer i tilgang til grunnleggende helsehjelp skyldes fattigdom, svake systemer eller mangel på kapasitet, utstyr og medisiner. Vi er svært bekymret over forslaget til kutt i regionbevilgningene, som forventes å forverre ytterligere de utfordringene sårbare mennesker og overbelastede helsesystemer står overfor.

Like alarmerende er det at regjeringens forslag følger et mønster i bistandskutt fra andre land. Det er de minst utviklede landene og Afrika sør for Sahara som står overfor de største kuttene, ifølge OECD. Norges kutt i bevilgningene til Afrika sør for Sahara med hele 16 prosent gjenspeiler de samlede kuttene i bistand til regionen, som er estimert til 16- 28 prosent i år[1].

Leger Uten Grenser ber Stortinget om å unngå kutt i regionbevilgninger, særlig til Afghanistan og Afrika sør for Sahara (kap. 159, post 72 og 75).

[1] OECD (2025), “Cuts in official development assistance: OECD projections for 2025 and the near term”, OECD Policy Briefs, No. 26, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/8c530629-en.

3. Global helse: behov for Norges tydelige lederskap

Vi er bekymret over at andelen av bistandsbudsjettet som investeres i global helse forblir lav, selv om gapene i global helseresponsen øker på grunn av bistandskutt internasjonalt.

Det er avgjørende at helse er del av utviklingsinnsatsen for å hindre tilbakegang og for at vi skal se framskritt. I Leger Uten Grenser er vi vitne til at de akutte helsebehovene øker. Norge bør sørge for at global helserespons styrkes og at den inkluderer målrettet innsats for å nå mennesker i humanitære kriser.

Vi er enige i at helsebistand må være effektiv og at global helsearkitekturen trenger reform, men dette må ikke skje på bekostning av last-mile delivery i komplekse kriser der logistiske utfordringer, tunge byråkratiske prosedyrer og vanskelige forhandlinger om tilgang uunngåelig driver opp kostnadene. Det er avgjørende å ikke glemme mennesker som er fanget i kriser hvor det er risikabelt, kostbart og vanskelig å jobbe, for det er der vi finner flest uvaksinerte barn, de mest svekkede helsevesenene og flest kvinner som dør unødig på grunn av komplikasjoner under graviditet og fødsel.

Noen av disse områdene har vært svært avhengige av amerikansk bistand. Der er vi vitne til nye nivåer av sårbarhet. I Den demokratiske republikken Kongo behandlet vi første halvår nærmere 28.000 ofre for seksualisert vold. Det er et rekordhøyt antall. Samtidig ser vi at i områder mest preget av vold, som Nord-Kivu, Sør-Kivu og Maniema-provinsen, er det en akutt mangel på posteksponeringsprofylakse mot hiv. Dette er en direkte konsekvens av bistandskutt og et eksempel på hvordan gap i helserespons fratar ekstremt sårbare mennesker i langvarige, glemte kriser mulighet til å bli behandlet og beskyttet mot smittsomme sykdommer.

Leger Uten Grenser ber Stortinget om å øke midler til global helse (kap. 160, post 70).

4. Medisinsk evakuering fra Gaza

Til tross for regjeringens vennlige retorikk og tidligere erfaring fra både Gaza og Ukraina, mangler det i bistandsbudsjett-forslaget en fornyet forpliktelse til medisinsk evakuering av pasienter fra Gaza som trenger livreddende behandling.

I alt 15.600 mennesker, hvorav én av fire er barn, venter på livreddende medisinsk evakuering fra Gaza, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse pasientene har enten komplekse krigsskader eller livstruende og kroniske sykdommer som kreft eller nyresvikt. De kan ikke vente på at helsevesenet skal bygges opp igjen. De trenger akutt hjelp i dag.

Fra juli 2024 til august 2025 døde minst 740 pasienter, inkludert 137 barn, mens de ventet på medisinsk evakuering. Disse dødsfallene skjedde ikke bare på grunn av ødelagte sykehus, men også på grunn av politisk passivitet og manglende handling fra regjeringer verden over.

Bare 14 av Gazas 36 sykehus er i drift, og det er kun delvis. Ifølge helsemyndighetene er 1722 helsearbeidere drept siden oktober 2023.

Norge har til nå tatt imot 28 pasienter og 72 pårørende gjennom medisinske evakueringer fra Gaza. Til sammenligning har Norge klart å tilby behandling til over 450 pasienter fra Ukraina. Nå ber vi Norge utvide medevac-ordningen og ta imot flere fra Gaza. Dette innebærer at Norges forpliktelse inkluderes i bistandsbudsjettet, at pasienter prioriteres basert på medisinske behov, og at byråkratiske hindringer for pasienter og deres pårørende er løftet for å unngå livstruende forsinkelser.

Å støtte evakueringer til Vestbredden og Øst-Jerusalem kan ikke alene dekke de umiddelbare, livreddende behovene til pasientene i Gaza. Den okkuperte Vestbredden kan ikke ta imot det store antallet pasienter fra Gazastripen og kan heller ikke garantere sikkerheten eller kontinuitet i behandlingen av pasientene.

Leger Uten Grenser ber Stortinget om å øke antallet medisinske evakueringer fra Gaza til Norge umiddelbart. Økt antall medevac-pasienter må budsjetteres tilsvarende.

SRHR-nettverket  er svært glade for den sterke vektleggingen av kvinners rettigheter og 

seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i forslag til Statsbudsjett 2026 og i

pressemeldingen «Satsingar der Noreg kan utgjere en skilnad». Norge er i en særstilling

globalt med en bred politisk enighet om viktigheten av disse rettighetene for bærekraftig,

rettferdig og økonomisk utvikling. I en verden der motstanden til likestilling og seksuelle

rettigheter øker samtidig som flere land reduserer sin globale innsats, har Norge en

avgjørende rolle å spille. 

Samtidig er vi overrasket over den sterke diskrepansen mellom retorikk og praktisk

handling. Regjeringen påpeker at vi har sett «store økonomiske jordskjelv» det siste året

og at Norge nå må gå foran. Da er ikke 80 millioner ekstra til likestilling (kap.164) mye å

rope hurra for i et bistandsbudsjett som også kutter i en rekke andre poster.  Dette står

også i kontrast til den ekstra bevilgningen regjeringen ga til SRHR i revidert budsjett i

juni, på 106.5 millioner. Og utgjør altså en reduksjon sammenlignet med revidert

budsjett.

SRHR-nettverket har i tidligere budsjettinnspill pekt på at et Trump-ledet USA vil kunne

føre til en global krise for SRHR. Nå har vi fasiten, og situasjonen er mye verre enn vi

klarte å forutse. Derfor mener vi at Norge nå må sette handling bak ordene og foreta en

reell prioritering av SRHR-feltet. Norge kan ikke, og skal ikke dekke gapet som USA har

skapt. Men for å være en konstruktiv og strategisk fanebærer for kvinners rettigheter og

SRHR må innsatsen styrkes.

De store bistandskuttene på SRHR-feltet har gått sterkt utover ungdom som allerede

hadde dårlig tilgang til informasjon og seksuelle og reproduktive helsetjenester. Vi ser en

økende mangel på prevensjon blant unge, inkludert nødprevensjon, og tilgang til trygge

aborttjenester er nærmest fraværende – selv i land der abort er lovlig. Mange

lokalsamfunn mangler pålitelige, konfidensielle og ungdomstilpassede tjenester, noe

som setter ungdom i større risiko for uønskede graviditeter, utrygge aborter og negative

langvarige helsemessige konsekvenser.

Ungdom er ikke bare mottakere av tjenester, men viktige drivkrefter for endring. En

målrettet satsing bør sikre tilgang til ungdomsvennlige SRHR-tjenester, støtte

ungdomsledede initiativer og integrere psykososial støtte og mental helse. Investering i

ungdoms SRHR er en investering i global likestilling, fred og bærekraftig utvikling.

Med dette som bakgrunn foreslår SRHR-nettverket følgende:

Norge styrker innsatsen for seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter med 1

milliard.

Større bevilgninger til SRHR er i dag en tvingende nødvending da disse rettighetene er under

press, behovene er større enn de tjenestene som er tilgjengelige og sivilsamfunn verden

over svekkes. Derfor ber SRHR-nettverket Stortinget om å satse på SRHR gjennom å bevilge

1 milliard  til SRHR .

Denne ekstra milliarden kan fordeles på følgende poster (økning i henhold til saldert

budsjett 2025):

Kap. 164 Likestilling:

• Post. 70 Likestilling - økes med 250 millioner

Denne posten støtter i stor grad sivilsamfunns innsats for likestilling, kvinners rettigheter og

seksuelle og reproduktive rettigheter. Sivilsamfunnsorganisasjonene i Norge og globalt har

merket store kutt og har kapasitet til å absorbere ytterligere finansiering for å sikre SRHR til

sårbare grupper i det globale Sør.

• Post. 72 UNFPA - økes med 250 millioner.

UNFPA står på samme nivå som i 2024 forrige  år på tross av at organisasjonen i dag står i en

krise. UNFPA utgjør kjernen i FNs mandat for seksuelle og reproduktive rettigheter. SRHR-

nettverket foreslår en økning på 250 millioner til UNFPA.

• Post. 71 UN Women - økes med 100 millioner

UN Women utgjør et sentralt mandat i FN for kvinners rettigheter og likestilling.

Kap. 170 sivilsamfunn  - økes med 200 millioner

Sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge og globalt har merket store kutt og har kapasitet til å

absorbere mer midler for å sikre SRHR til sårbare grupper i det globale Sør og bidra til at

rettighetsforkjempere kan arbeide trygt.

Kap. 152 Menneskerettigheter - økes med 100 millioner

Arbeidet for skeives rettigheter globalt er en sentral del av denne posten. Norges innsats på

dette området er særdeles viktig.

Kap. 160 Helse - økes med 100 millioner

Vi vil under dette kapittelet trekke fram støtten til UNFPA Supplies som er et avgjørende

tilbud for tilgang til prevensjon for fattige. Norge har i mange år støttet UNFPA sin livsviktige

innsats. Nå står fattige i fare for å miste tilgangen til familieplanlegging og muligheten for å

bestemme over egen kropp. 

Om Det internasjonale SRHR-nettverket

Det internasjonale nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er et

nettverk av norske organisasjoner og enkeltmedlemmer, med formål å fremme seksuell og

reproduktiv helse og rettigheter. Nettverket har et entydig fokus på globale utfordringer. 

Følgende organisasjoner stiller seg bak innspillet: 

FOKUS, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål,

Kirkens Nødhjelp,

SAIH,

Sex og Politikk,

Care 

Redd Barna, 

KFUK-KFUM Global

FRI

Plan Internasjonal Norge

Høringsinnspill i Prop. 1 S (2025-2026) Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Handelskampanjen takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2026, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler. Vi vil i dette innspillet vektlegge temaene handelspolitikk, bærekraftig handel og økonomisk inkludering. Dette er tema som berører ulike deler av statsbudsjettets kapitler, men Handelskampanjens innspill retter seg særlig mot Utenriksdepartementets proposisjon.

Handel og lokal matsikkerhet i utviklingsland

Statsbudsjettet fremhever bærekraftig handel, men kutter samtidig 700 millioner i støtten til matsikkerhet under post 71, i kapittel 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi. Når bistanden reduseres, blir handelspolitikk desto viktigere, fordi den er et av de sterkeste indirekte virkemidlene Norge har for å påvirke global matsikkerhet. I lys av dette kuttet må Norge bruke sin posisjon i både EFTA og WTO til å fremme rettferdige handelsregler som respekterer utviklingslands handlingsrom, og mulighet til å beskytte sine matsystemer, småbønder og lokale markeder gjennom blant annet toll og importvern. Norge må bruke handelspolitikken aktivt for å sørge for muligheten til å sikre lokal matsikkerhet og for å utvikle lokale verdikjeder og markeder i utviklingsland, og med dette bidra til rettferdig fordeling, ikke konkurransepress. 

Handelskampanjen ber utenriks- og forsvarskomiteen bidra til:

• At Norge bruker sin posisjon i EFTA og WTO til å sikre utviklingslands handlingsrom til å beskytte småskalaprodusenter, lokale markeder og produksjon for egen befolkning

Rettferdig handel og WTO-reform: 

Regjeringen omtaler WTOs multilaterale regelbaserte handelssystem som «grunnplanken» i norsk handelspolitikk, og i post 70, under pliktige bidrag, fremkommer det at Norge øker bidraget sitt til WTO i budsjettet for 2026. Ved flere anledninger vektlegges det, både i Næringsdepartementets og Utenriksdepartementets tildelte kapiteler, at Norge skal prioritere å bidra til mer bærekraftig handel, og prinsippet om inkluderende økonomisk utvikling fremheves. Videre fremgår det av post 70 at Norge støtter Advisory Centre on WTO Law, som har bidratt til å styrke utviklingslands evne til å forhandle frem bedre handelsbetingelser. Det mangler imidlertid refleksjon om hvordan reformarbeidet som pågår i WTO vil bidra til å ytterligere begrense handlingsrommet for utviklingsland til å føre politikk for egen utvikling, og at multilateralisme, som er det rådende prinsippet i WTO i dag, er under press fra krefter som tar til orde for et mer plurilateralt system. Et slikt system risikerer å undergrave prinsippet om lik representasjon og økonomisk inkludering i internasjonal handelspolitikk, og det er derfor grunn til bekymring for reformarbeidet som pågår i WTO. Plurilateralisme, hvor forhandlinger skjer mellom grupper av land uten full enighet blant alle medlemsstater, vil bidra til å svekke utviklingslandenes innflytelse, og et plurilateralistisk WTO vil ikke bidra til å oppfylle Norges ambisjoner om mer bærekraftig handel eller økonomisk inkludering. Ettersom Norge koordinerer arbeidsgruppen om reformarbeid i WTO, og øker bidraget til organisasjonen i 2026, mener Handelskampanjen at Norge har et særskilt ansvar for å bruke posisjonen sin i dette arbeidet aktivt, og arbeide for en WTO-reform som ivaretar utviklingslandenes interesser, jobbe for å fremme demokrati, rettferdig fordeling og bærekraftige utviklingshensyn som reelle mål i dette arbeidet. 

Handelskampanjen ber utenriks- og forsvarskomiteen bidra til at:

• At Norge arbeider for at WTO-reformen viderefører konsensusprinsippet, ivaretar utviklingslands innflytelse, samt prinsipper om lik representasjon og bærekraftig handel.  

Økonomisk inkludering og bærekraft i internasjonalt handelssamarbeid. 

Under Utenriksdepartementets kapittel 162, under budsjettpost 70 for bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, fremheves viktigheten av å bekjempe ulikhet gjennom å fremme bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert næringsliv, og rettferdig fordeling. Dette er avgjørende prinsipper for en rettferdig og bærekraftig handelspolitikk. Handel er en sentral drivkraft for utvikling, men for at handelspolitikken fullt ut skal bidra til bærekraftig utvikling, må den i større grad fremme rettferdige handelsbetingelser, styrke lokale verdikjeder og sikre at utviklingsland får reell tilgang til markeder på like vilkår. Norge har i år inngått, og reforhandlet, en rekke nye handelsavtaler. Dessverre ser vi at disse avtalene fortsatt har svake formuleringer, få reelle forpliktelser og håndhevningsmekanismer når det gjelder økonomisk inkludering og bærekraft. Den handelspolitiske dimensjonen i utviklingssamarbeidet må brukes mer aktivt for å fremme rettferdige handelsbetingelser og økt handlingsrom for utviklingsland til å bygge bærekraftige økonomier.

Handelskampanjen ber utenriks- og forsvarskomiteen bidra til at:

• Norge arbeider for at bindende kapitler om handel og bærekraftig utvikling inkluderes i handelsavtaler, og at handelspolitikken brukes som et verktøy for å styrke rettighetene til arbeidere og produsenter i Sør, fremme likestilling og inkludering, og støtte utviklingsland i å bygge egne bærekraftige næringsstrukturer.
• Norge må sikre at budsjettet til EFTA inneholder midler til konsekvensutredninger av sosiale, miljømessige, klimarelaterte og økonomiske effekter gjennomføres før signering av handelsavtaler

Ressurser og prioriteringer for effektiv forvaltning av EØS-avtalen og Norges europaarbeid

EØS-avtalen er en bærebjelke for norsk næringsliv og arbeidsliv. Den sikrer markedsadgang, stabile rammevilkår og like konkurranseforhold med våre viktigste handelspartnere. I en tid med omfattende regelverksutvikling i EU, økende geopolitiske spenninger og rask omstilling i europeisk politikk, er det avgjørende at Norge har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta egne interesser i europapolitikken.

Så lenge som EØS-avtalen defineres som en del av norsk utenrikspolitikk er det relevant å peke på forvaltningens arbeid med EØS under programområde 02.00 i statsbudsjettet. 

Vi ber Stortinget i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2026 om å bidra til at forvaltningen prioriterer ressurser og strukturer som sikrer:

• Reduksjon av etterslepet i innlemmelse og gjennomføring av EØS-rettsakter.
• Tidlig og effektiv påvirkning i EUs regelverksprosesser.
• Kompetanse og prioriteringskraft i norsk og EFTA-forvaltning.

Etterslep og gjennomføring av EØS-rett
Etterslepet i innlemmelse og implementering av EØS-rettsakter har vokst betydelig og skaper utfordringer for norsk konkurransekraft, markedsadgang og troverdighet som avtalepart. Dette er spesielt uheldig for finansnæringen der ulikheter i regelverk gir ulikheter i rammebetingelser som kan lede til utflytting  av virksomhet fra Norge og at Norge i utgangspunktet ikke velges for etablering. Det er også, som kjent, europeiske samarbeid som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde, der det er hensiktsmessig for Norge å delta. En god oppfyllelse av EØS-avtalen legger bedre til rette for at Norge kan få gehør for sine interesser på utvidede samarbeidsområder.

Statsbudsjettet må derfor:

• Prioritere ressurser til å redusere etterslepet og holde det på et lavt nivå framover, både i norsk forvaltning og i EFTA-pilaren.
• Sikre at relevant regelverk innlemmes i avtalen og implementeres i Norge raskt og i tråd med EU-rettens intensjon.
• Styrke koordinering og kapasitet i departementer, direktorater og tilsyn som håndterer EØS-rett.

Tidlig påvirkning og strategisk europaarbeid
Norge har begrenset formell innflytelse i EUs beslutningsprosesser. Det gjør det desto viktigere å være til stede tidlig i prosessene, med tydelige posisjoner og god koordinering. Dette krever kompetanse, analysekapasitet og politisk prioritering i departementene. Dette ligger ikke i praksis til utenriksforvaltningen, men saksforholdet tydeliggjør at vi i Norge har valgt at utenriksforvaltningen er en avgjørende kraft i dette arbeidet.

Det er viktig at forvaltningen legger til rette for:

• Økt kapasitet til å identifisere norske interesser i tidlig fase av EU-prosesser.
• Bedre strukturer for utvikling av norske posisjoner og alliansebygging.
• Systematisk involvering av næringsliv og arbeidslivets parter i prioriteringer og posisjonsutforming.
• Det må etableres klare strukturer for avveining av motstridende interesser og sektorovergripende koordinering, slik at viktige saker ikke faller mellom stolene.

Kompetanse og prioriteringskraft i forvaltningen
Behovet for flere ressurser handler ikke nødvendigvis om økte budsjetter, men om riktig kompetanse og evne til å prioritere. Det krever:

• Prioriteringskompetanse i forvaltningen – evne til å identifisere og følge opp saker med stor betydning for Norge.
• Kompetanseutvikling i EØS-rett, EU-prosesser og sektorovergripende regelverksutvikling.
• Bedre samspill mellom norsk og EFTA-forvaltning, med tydelig rollefordeling og felles prioriteringer.

Erfaringer fra våre nordiske naboland viser at tett og formalisert samarbeid mellom myndigheter og næringsliv gir bedre politisk styring og forutsigbarhet. Norge bør lære av disse modellene og videreutvikle egne strukturer. UD er driveren i dette arbeidet i den norske forvaltningen og vi peker derfor på Post 01 og Post 21.

Konklusjon
Vi oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om å sørge for at Norge kan være en aktiv og troverdig aktør i politikkutviklingen i Europa. Det forutsetter  tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere både etterslep og tidlig påvirkning, og at forvaltningen prioriterer dette arbeidet høyt. Dette er en investering i norsk konkurransekraft, verdiskaping og politisk handlingsrom.

Kap. 1720. Forsvarets sanitet og den sivile helsetjenesten – en felles beredskap

Legeforeningen registrerer at Forsvarets sanitet (FSAN) er nedprioritert i forslaget til forsvarsbudsjett, med en nedgang på 8,5 % mot saldert budsjett 2025. I Langtidsplanen for Forsvaret ble det varslet at saniteten i Forsvaret skulle styrkes gjennom tettere samarbeid med den sivile helsetjenesten. Vi mener det er svært bekymringsfullt at FSAN svekkes før et forpliktende samarbeid mellom Forsvaret og den sivile helsetjenesten er på plass - lokalt, regionalt og nasjonalt.  

Forsvaret er helt avhengig av en robust sivil helseberedskap for å kunne løse sine oppdrag. Norge har én helsetjeneste – ansvarlig for medisinsk evakuering, diagnostikk, behandling og rehabilitering også i krigstid. Helsetjenesten må være i stand til å fylle sin rolle når kriser rammer. Legeforeningen ber om at landets helseberedskap og Forsvarets sanitet ses i sammenheng, og at finansiering og planverk utvikles i fellesskap mellom sektorene.

Helsetjenesten som del av totalforsvaret

Forsvarskommisjonen har pekt på helseberedskapen som en sårbarhet i Norges totalforsvar. Legeforeningen deler denne vurderingen. Helseberedskap må planlegges og bygges opp med samme alvor og langsiktighet som annen nasjonal sikkerhet.

Helsetjenesten er en operativ beredskapsorganisasjon, dimensjonert for «normal drift». Evnen til å håndtere masseskade, forsyningssvikt og krig, samtidig som både sivilt og militært personell skal sikres tilgang til grunnleggende helsehjelp, krever økt kapasitet, personell og infrastruktur. Beredskap og nasjonal sikkerhet må integreres i all planlegging og finansiering av helsetjenesten. Intensivkapasiteten må økes for å møte både sivile og militære behov, og oppfylle NATOs krav til vertslandsstøtte.

Nasjonal samordning av legemiddel- og utstyrsberedskapen er vesentlig, og det må forvaltes helhetlig. I tillegg er det viktig at det etableres digital robusthet og sikre kommunikasjonskanaler mellom helse og forsvar.

Øvelser, kompetanse og delte stillinger

Reelle øvelser på tvers av sektorene helse og forsvar er avgjørende for å bygge god beredskap. Slike øvelser er ressurskrevende for helsetjenesten, som må ta folk ut av pasientbehandling. Legeforeningen vil fremheve viktigheten av at tverrsektorielle øvelser mellom Forsvaret og den sivile helsetjenesten på alle nivåer prioriteres og finansieres.

Delte stillinger og hospitering mellom sivil og militær helsetjeneste må satses på og i enda større grad tilrettelegges for. Legeforeningen ønsker at tjeneste i Forsvaret skal kunne inngå i spesialistutdanning for leger.

Informasjonsdeling og sikkerhetsklarering

Mangel på sikkerhetsklarering blant helsepersonell kan fort bli en barriere for effektivt samarbeid. Helsepersonell med beredskapsoppgaver må få tilgang til relevant gradert informasjon. Det er viktig med tiltak for bedre informasjonsdeling mellom sektorene.

Nordområdene – beredskap der behovet er størst

Langtidsplanen for Forsvaret vektlegger nordområdene. Legeforeningen understreker at Helse Nord ikke kan stå alene om helseberedskapen i regionen. Nasjonale beredskapskrav og finansiering må fastsettes sentralt, og det må utarbeides planer for hvordan resten av landet skal støtte opp under beredskapen i nord ved kriser og væpnet konflikt.

Legeforeningen ber Stortinget:

• Sikre at sivil helseberedskap og Forsvarets sanitet ses i sammenheng.
• Finansiere og videreutvikle nasjonalt planverk for sivil-militært samarbeid.
• Anmode regjeringen om å øke intensivkapasiteten og styrke forsyningssikkerheten for legemidler og utstyr.
• Finansiere og tilrettelegge for øvelser og delte stillinger mellom sivil helsetjeneste og Forsvaret.
• Sikre nasjonal finansiering av helseberedskapen i nordområdene.

Forsvaret og helsetjenesten er gjensidig avhengige. Et sterkt forsvar forutsetter en robust helseberedskap – og omvendt. Legeforeningen oppfordrer komiteen til å sørge for at helseberedskap og totalforsvar prioriteres samlet i statsbudsjettet for 2026.

Kommentarer til regjeringens forslag: Russland (kap. 118 post 76)

• Naturvernforbundet mener det er positivt at regjeringen vil fortsette å satse på det nasjonale nettverket for russlandskompetanse som ble opprettet i 2025. Det er også positivt å se at opprettholdelse av russlandskompetanse i norsk sivilsamfunn, samt støtte til russisk sivilsamfunn, er blant prioriteringene for 2026. Samtidig har tilskudd som går til norske miljøorganisasjoners arbeid med russisk sivilsamfunn blitt redusert de siste årene. Utenriksdepartementet skriver i svar på spørsmål 360 fra Rødts fraksjon på Stortinget at det ikke er planlagt for egne tilskudd eller en egen utlysning for miljø- og sivilsamfunnsarbeidet over kap. 118 post 76 (Russland) i 2026.
  
  
• Norske miljøorganisasjoner, deriblant Naturvernforbundet, har jobbet med russiske miljøspørsmål og samarbeidet med den uavhengige russiske miljøbevegelsen i over 30 år. Vi har dermed opparbeidet et solid kompetansenettverk i Russland som går på tvers av samarbeidsorganisasjoner. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har dette arbeidet tatt andre former, men fortsetter like fullt. Selv om situasjonen er vanskelig, ønsker vi å understreke at miljøvernarbeid og demokratibygging fortsatt er mulig i Russland.
  
  
• Det er sikkerhetsmessig viktig å opprettholde samarbeidet mellom norsk og russisk sivilsamfunn, og som det står beskrevet i Prop. 1 S (2025-2026), side 65: «Det russiske sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle i Russland dersom den totalitære utviklingen snur.» Miljøbevegelsen er en av få aktører som fortsatt aktivt arbeider med det russiske sivilsamfunnet, og anser arbeidet som avgjørende i styrkingen av demokratiet og uavhengig informasjonsformidling i Russland. Vi mener dermed at miljøbevegelsen er en essensiell del av det uavhengige russiske sivilsamfunnet, og at den bidrar til å forsvare retten til demokrati samt et levelig miljø og klima for mennesker i Russland.
  
  
• Miljøbevegelsen ønsker også å framheve at i likhet med prosjekter i Russland har vi etablert miljøsamarbeid med uavhengige ukrainske sivilsamfunn. Vi anser samarbeid på ikke-statlig nivå som essensielt for styrkingen av demokratiene i både Russland og Ukraina. Disse prosjektene finansieres parallelt og en reduksjon i posten om Russland vil også negativt påvirke våre samarbeidsprosjekter i Ukraina.
  
  
• For å sikre at russlandskompetansen hos norske miljøorganisasjoner blir opprettholdt og videreutviklet samt at russisk sivilsamfunn får den støtten de trenger for å fortsette sitt arbeid, er det nødvendig at finansieringen av dette arbeidet blir videreført. For å sikre at dagens arbeid videreføres, må tilskuddsnivået til norske miljøorganisasjoner ligge på minst 8,5 mill. kroner. Naturvernforbundet mener samtidig at med de målene og prioriteringene som ligger til grunn og løftes fram i budsjettforslaget, er det behov for å øke aktiviteten ytterligere for å sikre ønsket måloppnåelse, og at tilskuddsnivået til norske miljøorganisasjoner derfor bør ligge på minst 10 mill. kroner.
   

Sivilt samfunn (informasjonsstøtte, Norad) (kap. 170)

• I dag mottar over 30 organisasjoner støtte fra Norad til å drive informasjonsarbeid om globale miljø- og utviklingsspørsmål i Norge, med årlig ramme på 60 mill. kroner. Ordningen gjør det mulig å opprettholde en åpen og etterrettelig samfunnssamtale, tross motkrefter i form av desinformasjon, økt geopolitisk uro og press mot internasjonalt samarbeid. Med små midler skapes folkelig engasjement og kunnskap, det sikres politiske gjennomslag som styrker norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og det opprettholdes et bredt og aktivt sivilsamfunn som bidrar til å styrke Norges rolle internasjonalt. Når FN-sambandet, med sitt driftsbudsjett på 30 mill. kroner, nå oppfordres av Norad til å søke på ordningen, viser det tydelig at beløpet må økes. Vi ber derfor Stortinget øke bevilgningen til kap. 170, slik at midlene til informasjons- og opplysningsarbeid kan økes med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, for å ivareta både dagens mottakere, inkluderingen av FN-sambandet og nødvendig prisjustering.
  
  

 Klimafinansiering

• Finansiering av klima- og miljøtiltak i andre deler av verden er en del av Norges forpliktelser under Parisavtalen. Nivået må ses i sammenheng med at vi er et ressurssterkt land som har tjent stort på utvinning av olje og gass, med tilhørende bidrag til klimaendringer, i flere tiår. Regjeringen regner inn privat kapital når nivået på norsk klimafinansiering beregnes. Privat kapital kan svinge mye fra år til år og går heller ikke nødvendigvis dit behovet er størst. Naturvernforbundet mener at Norge skal bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand, uten at lønnsomme investeringer regnes med, og ber regjeringen sette av 0,25 prosent av oljefondet til klimainvesteringer.
  
  
• Vi etterlyser også en utredning av om midlene som i dag brukes til kjøp av FN-kvoter for å innfri målet om klimanøytralitet, heller bør brukes på internasjonal klimafinansiering og nasjonale utslippskutt.
  
  

Forslag til anmodningsvedtak

• Stortinget ber regjeringen øremerke 10 mill. kroner under kap. 118 post 76 (Russland) som skal gå til å dekke norske miljøorganisasjoners samarbeid med russisk sivilsamfunn om klima og miljø. Det er gjennom et langvarig samarbeid bygget opp mye russlandskompetanse i norske miljøorganisasjoner som må bevares og styrkes.
  
  
• Stortinget ber regjeringen bruke minst 1 prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand, uten at lønnsomme investeringer regnes med, og sette av 0,25 prosent av oljefondet til klimainvesteringer.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede om målet om klimanøytralitet i 2030 bør droppes, til fordel for en forpliktelse om å bruke langt mer penger på internasjonal klimafinansiering framfor på kjøp av FN-kvoter for å innfri klimanøytralitetsmålet, i tillegg til økt satsing på utslippskutt hjemme.
  
  

LOs kommentarer til Prop. 1 S (2025 – 26) - Utenriksdepartementets del av Statsbudsjettet 2026

LO er glad for at regjeringen vil bruke én prosent av bruttonasjonalinntekt på bistand. Vi deler også langt på vei regjeringens mål om å bruke disse midlene til å styrke demokrati, menneskerettigheter og likestilling. Vi understreker, som regjeringen, at det er avgjørende for Norge at folkeretten respekteres internasjonalt. Kampen for demokrati og mot ulikhet er overordnede mål for regjeringen. Dette har også bred støtte i LO. I dagens polariserte verden må det å styrke det sivile samfunn, menneskerettigheter og folkeretten samt arbeidstakerrettigheter, sosial dialog og å beskytte menneskerettsforsvarere på flukt prioriteres.

Bistandsbudsjettet har økt både i størrelse og bredde over årene. Dette er bra, men parallelt med at mange land kutter bistanden, mener vi også at det nå er på tide å gjøre tydeligere norske prioriteringer basert på behovene internasjonalt, norsk kompetanse, hvor vi har utenriks og sikkerhetspolitiske interesser og hvor vi har størst mulighet for å gjøre en forskjell.

Menneskerettigheter & faglige rettigheter, kap. 152, post 70 (& kap. 162)

Regjeringen sier at arbeidstakerrettigheter er under betydelig press mange steder og fagforeningsledere utsettes for vold og drap. Vi er glade for at regjeringen ser problematikken. LO opplever presset mot sivilsamfunnet og undertrykkelsen av menneskerettighetsforsvarere, inkludert fagforeningsledere som raskt økende. Midler satt av til menneskerettsarbeid er imidlertid kun økt med 1,4 prosent, mao en reell nedgang når vi tar inflasjon i betraktning.

• LO er glad for at arbeidsliv, fagbevegelse, trepartssamarbeid og beskyttelse av fagforeningsledere uttrykker regjeringens prioriteringer og ber om at dette også reflekteres tydeligere i midler satt av på budsjettet og i utlysningene til Norad.
• Sosial dialog bør være en norsk «eksportartikkel» og prioriteres tilsvarende i budsjettet, inkludert både trepartssamarbeid og støtte til forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner.
• Vi mener ILO er sentral aktør for å fremme arbeidstakerrettigheter og at bevilgningen til ILO må økes i takt med inflasjonen.
• LO mener at vi må sikre økt innsats for å støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere og gjøre et politisk krafttak for å bedre menneskerettsorganisasjoners handlingsrom.
• LO er glad for at trepartssamarbeid nevnes i budsjett-teksten, men understreker at støtte til arbeidsgiversidens internasjonale arbeid også da må opprettholdes for at begge arbeidslivets parter skal kunne delta i partssamarbeid på likeverdig vis (ref. støtten til næringslivsutvikling Kap. 162)

Støtten til Ukraina – Nansen programmet, kap. 159, post 73.

Regjeringen foreslår å føre videre støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner i 2026, hvorav 15 milliarder skal gå til sivil støtte. Dette mener LO er bra. LO mener også at det er bra med støtte til oppbyggingen av næringslivet og med insentiver til norske investeringer. Arbeidstakerrettigheter må legges til grunn for all norsk støtte til landet. Dersom ukrainere ikke kan tilbys anstendige jobber vil den framtidige gjenoppbyggingsprosessen bli svært krevende og relativt færre ukrainerne i eksil vende tilbake til hjemlandet.

• LO mener det er bra med storsatsing ift. Ukraina, men understreker behovet for partssamarbeid og respekt for faglige rettigheter ifm. gjenoppbygging (ref. FNs bærekrafts mål 8).
• Næringslivets rolle i å tilrettelegge for gjenoppbygging er bra, men dette må skje basert på respekt for ILOs kjernekonvensjoner («faglige rettigheter»).

Sivilsamfunnsstøtte, kap. 170

LO er glad for at regjeringen flagger kampen mot ulikhet som et hovedmål i utviklingspolitikken. Med det utgangspunktet er det sentralt å støtte de aktørene som ofte er garantistene for en mer rettferdig fordeling. Sivilsamfunn, organisasjonsfrihet og demokrati er under press over hele verden. Regjeringen vil sikre og styrke organisasjons, forhandlings, forsamlings og ytringsretten samt samarbeide med fagbevegelsen og sivilsamfunnsorganisasjoner for å styrke innsatsen for demokrati, mangfold og toleranse. Alt dette er bra. Det forutsetter imidlertid at dette følges opp med midler og i form av programutlysninger som gjør det mulig å reelt styrke sivilsamfunn.

• LO ønsker større satsing på et (organisert demokratisk) sivilt samfunn.

Nordområdesatsing

Vi er glade for styrkingen av innsats i nordområdene som oppfølging av den nylig framlagde nordområdestrategien. Det vil bli kritisk viktig å bidra til både sikkerhet og beredskap i nord samt å sørge for at det er gode levekår og jobbskaping i regionen slik at bosettingen styrkes. Sivil sektor må også få gode rammer. Største utfordringen på Nordkalotten er fraflyttingen, der spesielt de unge flytter ut. Nordkalotten trenger flere bein å stå på.

• LO mener det må gjøres krafttak i nord for god jobbskaping og for å bygge kompetanse og bidra til å utdanne flere fagarbeidere i nord.
• Forsvaret skal investere stort i nord. Dette må også bidra til å skape bærekraftig vekst og ringvirkninger i arbeidsplasser i andre næringer.
• Folk til folk ordningen må videreføres

Folkeretten – fred, sikkerhet, kap. 151

Vi mener som regjeringen at det er avgjørende for Norge at folkeretten respekteres og mener derfor at vi må øke støtten til institusjoner som videreutvikler, støtter og håndhever Folkeretten.

• Støtten til FNs internasjonale straffedomstoler er redusert. I en tid med økende konfliktnivå internasjonalt og stort press på Folkeretten er dette uheldig.
• LO mener FNs arbeid med kartlegging av selskaper som bryter folkeretten er viktig og at vi må støtte slike objektive autoritative kilder for å unngå «konkurranse» om fakta.
• Vi mener det er riktig å øke støtten til den Internasjonale Straffedomstolen, slik regjeringen foreslår.

Palestina – støtte til det palestinske sivilsamfunnet. Kapittel 159 – post 70.

Vi er glade for at regjeringen setter av økte midler til humanitær hjelp i Palestina. Gjenoppbygging av Gaza vil kreve betydelige ressurser. LO mener ellers at regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS. Dette er en stor global bevegelse med både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre.

• LO mener at regjeringen må være klar til å gi betydelige økninger i den humanitære støtten til Palestina og Libanon og til gjenoppbyggingsstøtte etter at krigen avsluttes.
• LO mener at norske myndigheter ikke kan ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS.

Flyktninger og fordrevne, kapittel 153 & 179

Det er bra at regjeringen har ambisjon om å fortsatt være en pådriver for beskyttelse av fordrevne internasjonalt. Menneskerettsforsvarere er en gruppe som ofte blir forfulgt og er vanskelig å beskytte i nærområdene til konflikter. Fagforeningsledere er ofte de første menneskerettsforsvarerne som blir forfulgt. Vi er glade for at regjeringen anerkjenner dette og at disse også nå skal få plass innen den norske kvoteordningen. Når antall kvoteflyktninger kun settes til 100 plasser blir imidlertid dette en ambisjon uten konkret innhold.

• LO mener antallet kvoteflyktninger må betydelig opp
• At menneskerettsforsvarere må identifiseres som særskilt sårbare gruppe blant asylsøkere og flyktninger som får komme til Norge.
• At Norge tilslutter seg EUs visumshåndbok for menneskerettsforsvarere
• Og at vi må få plass på reelle ordninger som sikrer fagforeningsledere på flukt en trygg havn også her i Norge.

Nedrustning, kapittel 118 post 72

LO støtter styrkingen av forsvar og beredskap her hjemme. Samtidig må vi fortsatt jobbe for mål om nedrustning. LO regner med at regjeringen også vil følge opp med søkelys på de humanitære konsekvensene av kjernevåpen. Norges rolle som drivende kraft for nedrustning og kjernefysisk nedrustning må gjenreises.

• Engasjementet fra det norske sivilsamfunnet har tidligere lagt grunnlaget for internasjonal nedrustning og må støttes.

Norges Vel jobber i skjæringspunktet mellom bistand og næringsutvikling, der matsikkerhet blir til arbeidsplasser, verdiskaping og varig utvikling. Vi jobber med hele verdikjeden, fra produsent til marked, i både blå og grønn sektor. Målet er å gjøre matsystemene mer robuste, slik at produsenter kan leve av arbeidet sitt og bidra til lokal vekst og samfunnsutvikling.

I dag er vårt internasjonale fokus rettet mot verdikjedeutvikling for blant annet nøtter, ris og fisk i Mosambik, Tanzania og på Madagaskar.   Matsikkerhet er alltid grunnmuren.

Forslaget til bistandsbudsjettet for 2026 innebærer store kutt. Økt støtte til Ukraina er både nødvendig og riktig, men det er uheldig at dette finansieres ved å redusere bistanden til verdens fattigste. Dette svekker Norges rolle som forutsigbar utviklingspartner og kan undergrave den tilliten og de alliansene vi forsøker å bygge globalt.

Vi vil i dette notatet rette representantenes oppmerksomhet mot de kuttene som vi mener får de mest alvorlige konsekvensene, men også for å peke på løsningene. Løsningene på hvordan norsk kunnskap og næringsliv faktisk kan bidra til trygg mat, arbeidsplasser og stabile samfunn.

For mat er mer enn mat. Når mennesker får tilgang til trygg, stabil og næringsrik mat, følger mye annet med: arbeidsplasser, likestilling, verdiskaping og sterkere lokalsamfunn. Dette er områder der Norge faktisk kan gjøre en stor forskjell.

Kap 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Det foreslås bevilget 1 428 mill. kroner til posten i 2026. Dette er en reduksjon på 700 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025 og i budsjettforslaget står det at dette innebærer reduksjoner i tildelinger til etablerte samarbeidspartnere innen matsikkerhet og at antall tiltak som støttes over posten reduseres.

Nær 700 millioner mennesker opplevde sult i fjor, og Afrika er det kontinentet i verden som er hardest rammet. Over 20 prosent av befolkningen i Afrika mangler trygg og stabil tilgang til nok næringsrik mat. Samtidig vet vi at norsk innsats for matsikkerhet har gitt resultater i form av økt produksjon og bedre inntekter for småskalaprodusenter.

Strategien for økt matsikkerhet – Kraftsamling mot svolt, ble lansert for knappe tre år siden. Strategien skulle være Norges svar på disse globale utfordringene. Med en voksende befolkning, samtidig som klimaendringer gjør matproduksjon stadig mer uforutsigbar og krevende, så vil det være uforsvarlig og kortsikte å nedprioritere denne delen av norsk bistand. Ikke minst på det afrikanske kontinentet.

En norsk merverdi inn i bistanden har vært langsiktighet og forutsigbarhet. Dersom man nå velger å gå bort ifra dette prinsippet og reduserer inngåtte tildelinger, så vil det få svært negative konsekvenser, ikke minst for prosjekter knyttet til matsikkerhet. Matproduksjon kan ikke bare settes på pause. Kutt i støtten til eksisterende tiltak betyr redusert produksjon, salg og inntekter i år og dermed mindre midler for bonden eller oppdretteren til å investere neste sesong. Kutt i støtten skaper en nedadgående spiral.

I en verden som er blitt enda mer uforutsigbar for verdens fattige, skulle vi ønske at Norge velger å være en forutsigbar donor som også prioriterer den delen av bistanden som krever langsiktighet.

Med utgangspunkt i dagens situasjon hvor sult øker, men også hvor vi vet at støtten under Post 71 har bidratt til livsviktige resultater og bidratt til å forebygge sult, argumenterer vi for at kuttet reverseres og at inngåtte avtaler og igangsatte prosjekter som et minimum beskyttes.

Post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel

Fattigdom bekjempes best gjennom arbeid og det er en åpenbar kobling mellom mat og næringsutvikling og jobbskaping.

Afrikanske bønder produserer etterspurte produkter med stort potensial – men de står ofte utenfor verdikjedene, i hvert fall de delene hvor størst verdi skapes. Når verdien forsvinner underveis, forsvinner også mulighetene til matsikkerhet, arbeidsplasser, økonomisk vekst og utvikling.

Post 70 skal nettopp bidra til å skape arbeidsplasser, forbedre rammevilkårene for privat sektor, gi bedre tilgang på kapital for blant annet matprodusenter og bidra til å redusere risikoen ved investeringer i utviklingsland.

Det foreslås bevilget 124,5 mill. kroner til posten i 2026. Dette er en post som har blitt redusert fra drøyt 300 millioner kroner siden 2023. Dette vitner ikke om en seriøs vilje til å støtte utvikling av bærekraftige jobber og næringer i fattige land og med en ambisjon om å få til handel og eksport.  

I vårt arbeid med nøtter samarbeider vi med småskalaprodusenter som, til tross for klimaendringer, klarer å opprettholde sin produksjon. Samtidig møter vi europeiske selskaper som ser seg om etter nye markeder å kjøpe sine varer fra og som er interesserte i å handle med afrikanske land. Klarer vi å være en koblingsboks mellom den lokale bonden og internasjonale oppkjøpere, så betyr det økte inntekter for den enkelte bonden, for lokale samvirker eller bondeeide selskaper og ikke minst skatteinntekter til land som sårt trenger dette. Men for å få til det, så kreves det ofte kreditt for å aggregere fra småskala til volum eller det trengs midler for å utvikle infrastruktur som lagerbygg eller dialog for å styrke rammevilkår som legger til rette for næringsutvikling.

Post 70 er en bevilgning som skal ha viktig katalytisk effekt og få i gang og videreutvikle et lokalt næringsliv. I en tid hvor mange land kutter i sine bistandsbudsjett, så må vi klare å mobilisere nye aktører for å «bake kaken større».

Den fjerde internasjonale konferansen om utviklingsfinansiering som ble avholdt i Sevilla tidligere i år slår fast at vi må ha med privat sektor på laget om vi skal lykkes med utviklingsarbeidet hos de fattigste landene. Da må vi ta i bruk de virkemidlene vi har.  Post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel er et av få virkemidler på det norske bistandsbudsjettet og burde vært gitt et kraftig løft for å realisere de mulighetene som vi ser eksisterer.

Vi understreker også  at de foreslåtte kuttene til Kap 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi bare forsterkes av kuttene til Kap 159 Regionbevilgninger Post 75 Afrika, hvor det foreslås en reduksjon på 355 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Kap 170 Sivilt samfunn

Post 70 Sivilt samfunn
Bevilgningen til sivilsamfunn, herunder også informasjonsstøtten videreføres nominelt på samme nivå som i 2025. I praksis betyr dette en reell nedgang, gitt prisvekst og økte kostnader. Dette svekker en sentral del av norsk utviklingsinnsats. I en tid der tilliten til bistand og internasjonalt samarbeid er under press, både globalt og her hjemme, er det avgjørende å styrke denne posten. Gjennom sivilsamfunnsaktører og informasjonsarbeid formidles resultater, skapes forståelse og bygges tillit til at bistand faktisk virker. Uten dette arbeidet risikerer vi at støtten til bistand svekkes, ikke fordi resultatene mangler, men fordi de ikke blir kjent.

 Kap. 160 post 70 Helse

Bakgrunn for merknad
Norge har i lang tid vært en ledende aktør innen global helse, og har bidratt til å redde millioner av liv gjennom omfattende vaksineprogrammer og en sterk satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. FORUT støtter helhjertet regjeringens planer om å styrke nasjonale helsesystemer, sikre universell helsetilgang, fremme SRHR og forbedre primærhelsetjenesten.

Samtidig er det avgjørende at Norges globale helseinnsats utvides til også å inkludere arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer. Disse sykdommene som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer samt psykiske lidelser står for over 70 prosent av dødsfall globalt, og utgjør en sentral utfordring for å nå bærekraftsmålene og skape en fredelig og rettferdig verden. Psykiske lidelser utgjør en særlig alvorlig del av sykdomsbyrden og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil psykiske lidelser alene være den vanligste årsaken til for tidlig død innen 2030. UNICEF anslår at én av fem barn og unge globalt lever med dårlig psykisk helse. Dette understreker alvoret og aktualiteten i FNs høynivåmøte i 2025, som nettopp hadde ikke-smittsomme sykdommer som hovedtema. Behovet for en aktiv folkehelsepolitikk som inkluderer kontrollpolitikk for alkohol og andre risikofaktorer er nødvendige og billige tiltak som gir dobbel effekt med å redusere sykdomsbyrden og øke inntektene (for skattlegging).

FORUT støtter regjeringens mål om å redusere sykdomsbyrde og dødelighet, særlig blant sårbare og marginaliserte grupper. For å nå dette målet må innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer, og spesielt psykisk helse, styrkes betydelig spesielt innen det som øker risikoen som alkohol, tobakk, lav fysisk aktivitet, dårlig kosthold og luftforurensing. Mange mennesker med psykiske lidelser opplever et dobbelt menneskerettighetsbrudd – både ved manglende tilgang til helsetjenester og ved å bli utsatt for skam, stigma og overgrep som feilaktig anses som behandling.

Til tross for økt norsk oppmerksomhet på dette feltet de siste årene, er innsatsen fortsatt altfor lav. Det er derfor med stor skuffelse vi konstaterer at årets budsjett i all hovedsak retter seg mot smittsomme sykdommer. Vi oppfordrer regjeringen til å ta et helhetlig ansvar for global helse og inkludere ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse som en integrert del av innsatsen.

 Forslag på merknad:

• Komiteen ber regjeringen inkludere ikke-smittsomme sykdommer i Norges globale helseinnsats.
• Komiteen ber regjeringen øke nivået på kapittel 160 post 70 Helse.
• Komiteen ber regjeringen styrke innsatsen for psykisk helse i helsebistanden, inkludert arbeidet med nasjonal kapasitetsbygging og universell helsedekning.

Kap. 160 post 71 Verdens helseorganisasjon, WHO

Bakgrunn for merknad

Når det gjelder tilskuddet til Verdens helseorganisasjon (WHO), er det positivt at det endelig har kommet en liten økning etter flere år på stedet hvil. WHO er det viktigste organet for å sikre god global helse, og står nå overfor store utfordringer, blant annet som følge av at USA har redusert sitt bidrag, som utgjør rundt 20 prosent av organisasjonens finansiering. WHO har gjort betydelige fremskritt i arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer i lav- og mellominntektsland, blant annet gjennom initiativer som Special Initiative on Mental Health og SAFER-programmet for å redusere alkoholskader. Disse programmene har gitt gode resultater i land som Ghana, Uganda og Nepal, men står overfor store finansieringsbehov.

Alkoholbruk er en betydelig risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer, og forbruket øker i mange lavinntektsland. Dette skyldes blant annet fraværet av regulerende alkoholpolitikk, som gir alkoholindustrien stort spillerom til å påvirke både forbrukere og beslutningstakere. I mange land er det få aktører som fremmer et folkehelseperspektiv på alkoholpolitikken, og de som finnes er ofte grovt underfinansiert. Sivilsamfunnet ender derfor ofte opp med ansvaret for å holde helseprioriteringer på den alkoholpolitiske agendaen. WHOs rammeverk og verktøy er her en viktig støtte for både sivilsamfunnsaktører og offentlige myndigheter.

FORUT er svært tilfreds med Norges støtte til WHOs mål om at én milliard flere mennesker skal få tilgang til universell helsedekning, én milliard skal beskyttes mot helsekriser, og én milliard skal oppleve bedre helse og velvære. For å nå disse ambisiøse målene må arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer, og særlig psykisk helse, styrkes. Samtidig er det viktig at sivilsamfunnets stemme inkluderes i helsepolitiske beslutninger, særlig i møte med kommersielle aktørers påvirkning. Norge har en unik mulighet til å ta en tydeligere rolle som en helhetlig helseaktør i WHO, og vi oppfordrer regjeringen til å gripe denne muligheten.

Forslag på merknad:

• Komiteen ber regjeringen øke tilskuddet til WHO ytterligere i en krisetid for organisasjonen og forbli en langsiktig økonomisk bidragsyter for WHOs arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer.
• Komiteen ber også om at Norge fortsetter å løfte psykisk helse og reduksjon av alkoholskader høyt på agendaen i WHO. Herunder å inkludere dette i Norges egen utviklingspolitikk

Bistandsnivået

Avslutningsvis ønsker FORUT å berømme regjeringens mål om å opprettholde bistandsnivået på én prosent av BNI. Dette er et viktig signal i en tid der mange land trekker seg tilbake fra sitt globale ansvar. Samtidig vil vi påpeke at bistanden stadig uthules. Midler som går til Ukraina, flyktningutgifter i Norge og klimafinansiering i utlandet er viktige, men bør finansieres over andre budsjettposter. Bistandens primære mål må være fattigdomsreduksjon, og investeringer i globale fellesgoder bør som hovedregel ikke belastes bistandsbudsjettet.

For å nå de mest sårbare og sikre mest mulig effektiv bistand, mener FORUT at det er viktigere enn noen gang å styrke støtten til sivilsamfunnet. Lokalt forankrede organisasjoner med høy legitimitet og tilstedeværelse spiller en avgjørende rolle, særlig i marginaliserte områder. Deres innsats må ikke kuttes, men styrkes.

Forslag til merknader  

Kap 160 Helse, Forslag til merknad 

Stortinget ber regjeringen utarbeide ny global helsestrategi. Denne strategien må inkludere øyehelsetiltak og bidra til det kostnadseffektive arbeidet med å redusere unødig synstap. 

Kap 164 Likestilling, Forslag til merknad 

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre kap 164, post 73 “Sårbare grupper,” som sentralt virkemiddel for å sikre målrettede tiltak for personer med funksjonsnedsettelser - verdens største minoritet (15 %). 

Kapittel 170.70 Sivilt samfunn, Forslag til merknad 

Stortinget ber regjeringen stille krav til at mottakere av sivilsamfunnsstøtten inkluderer personer med funksjonsnedsettelse. Dette vil være ett av flere viktige tiltak for å oppnå Amman-Berlin erklæringen Regjeringen har stilt seg bak (15% for the 15%). 

Anmodninger  

Kap. 160 Helse, anmodning 

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen med minst kr. 100 mill. til ny satsing på øyehelse som en del av global helse. 

Kap. 164 Likestilling, anmodning 

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen med minst kr. 500 mill. øremerket støtte til organisasjoner av personer med funksjonsnedsettelser.  

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger   

Blindeforbundet stiller seg bak innspillet fra Atlas alliansen, som vi er en del av. 

Kap. 160 Helse 

Øyehelse er blant de mest kostnadseffektive investeringene innen global helse. En grå stær-operasjon koster kun 600 kroner i lavkostland og gir umiddelbar og livsendrende effekt. FN har slått fast at 1,1 milliarder mennesker lever med unødvendig synstap – en utfordring som kan løses med enkle og rimelige tiltak. I 2026 arrangeres verdens første globale konferanse om øyehelse. Investering i øyehelse gir enorme ringvirkninger: bedre helse, utdanning, jobbmuligheter og fattigdomsbekjempelse. I samfunn der synshemming fører til stigmatisering og diskriminering, kan god øyehelse være nøkkelen til et verdig liv. Blindeforbundet har allerede bidratt med over 300 000 øyeoperasjoner internasjonalt. Ifølge rapporten The Value of Vision gir hver investerte dollar i øyehelse hele 28 dollar tilbake til samfunnet. Norge har nå en unik mulighet til å ta lederskap og bidra til at millioner får synet – og livsmuligheter – tilbake. Dette er ikke bare en humanitær innsats, men en smart og bærekraftig investering i global utvikling. 

Kap 164 Likestilling, Post 73 Sårbare grupper 

Regjeringen har valgt å videreføre strategien «Likestilling for alle» (2022–2025), som skal sikre bedre inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i utviklingspolitikken. Strategien fastsetter konkrete mål for å forbedre forholdene for personer med nedsatt funksjonsevne i støtten til FN, Verdensbanken og UNICEF – og til å støtte organisasjoner som selv er drevet av personer med funksjonsnedsettelser. Men uten en tydelig finansiering risikerer strategien å bli stående som en intensjon som ikke fører til reell handling. Post 164-73 gir nødvendige øremerkede midler til inkluderende tiltak og til organisasjoner som representerer funksjonshemmede. Uten denne posten svekkes Norges evne til å levere på egne mål om likestilling og inkludering - den må derfor gjeninnføres.  

Kapittel 170.70 Sivilt samfunn 

Under Global Disability Summit i Berlin tidligere i år signerte Norge Amman-Berlin-erklæringen, som forplikter oss til å sikre at minst 15 prosent av internasjonale utviklingsprogrammer på landnivå har inkludering av personer med funksjonsnedsettelser som et mål. For å oppfylle målet om «15 prosent for de 15 prosentene», må støtten til sivilt samfunn målrettes og styrkes. Mottakere av sivilsamfunnsstøtten må derfor inkludere personer med funksjonsnedsettelse – inkludering som tverrgående hensyn i utviklingsprogrammer er et konkret og nødvendig skritt mot en mer inkluderende utviklingspolitikk. Inkludering må være en integrert del av internasjonal innsats, ikke et tillegg.  

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Tiltak: Kap. 115 post 70 - For å fremme norsk kulturnæring internasjonalt, er det avgjørende at kuttet på 6,3 millioner kroner på post 70 reverseres, og at posten økes  tilsvarende slik at bevilgningen kommer opp på nivå med tildelingen for 2024. 

For at Norge skal lykkes som internasjonal kulturnasjon er samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA), kunst-og kulturinstitusjonene og det frie feltet svært viktig.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 reduseres post 70 Kultur- og informasjonsformål til drøye 32 millioner. Kuttet utgjør 6,3 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2025, som direkte skal trekkes fra internasjonale aktiviteter og kompetansehevende aktiviteter for NAA-nettverket. Summen på 6,3 millioner utgjør et kutt på rundt 50 % sammenlignet med tall vi fikk samlet fra denne posten til prosjektvirksomhet i 2024. Dette er alvorlig for arbeidet med internasjonalisering av kunst og kultur fra Norge, og dette kuttet rammer norske kunstnere direkte. 

I Utenriksdepartementets budsjettsforslag for 2026, side  41, lyder det: «Fremme av norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter, norske synspunkter og samfunnsinteresser er en integrert del av utenrikspolitikken og blant utenrikstjenestens viktigste oppgaver.» Videre: Kulturinnsatsen videreutvikler norsk kunst og kultur, bygger internasjonal anerkjennelse for Norge, og bidrar til gode relasjoner til viktige samarbeidsland. Samtidig brukes tiltakene til å sette søkelys på verdier og tema som er viktige for Norge.»   

Paradoksalt nok har UDs kulturmidler nærmest blitt halvert siden 2013 da samlet tildeling på kap 115 var på 97 millioner kroner, og i budsjettforslaget for 2026 kuttes ytterligere 6,3 millioner kroner. Samtidig forsterkes reduksjonen av en svak kronekurs som har medført at kostnadene ved arbeid og markedsføring i utlandet har skutt i taket. 

Kunstnere som satser internasjonalt bidrar til å nå målene om flere internasjonale muligheter, bredere internasjonal kontaktflate, økt kultureksport og at relevante målgrupper har fått mer kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold.

I dag er kunstnernes muligheter til finansiering av internasjonale prosjekter minimale, og risikoen ved en internasjonal satsing ligger i stor grad på enkeltkunstnerne. Samtidig får kunstnere som lykkes i å etablere en internasjonal karriere, flere bein å stå på økonomisk. En økning av enkeltpostene under kap 115 er derfor av stor betydning for kunstnerøkonomien.

Kunst og kultur i Norge skapes i rammer av ytringsfrihet og med armlengdes avstand- prinsippet solid etablert. Dette gir kunsten en reell mulighet til å være fri. Slik er det ikke alle steder i verden. Å støtte opp om internasjonalisering av kunst og kultur er å fremme grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og ytringsfrihet. Dette har alltid vært en del av norsk utenrikspolitikk, og arbeidet må bygges opp, ikke svekkes.

Tiltak::  UD kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål: 43 millioner kroner. 

Høringsinnspill fra Sex og Politikk til Prop. 1S, Utenriksdepartementet, 2026

Retten til å bestemme over egen kropp er under press

Sex og Politikk takker for muligheten til å komme med innspill på budsjettforslaget for 2026. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) har lenge blitt løftet som en felles prioritet på tvers av politiske skillelinjer i Norge. Dette er unikt og muliggjør en langsiktig og helt nødvendig innsats i kampen for like rettigheter, ikke-diskriminering, fattigdomsbekjempelse og demokrati.

Statsbudsjettet 2026 slår fast i innledningen at «retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er under angrep verden over» (s.10). Dette stemmer. Det handler om virkelige konsekvenser for millioner: utrygge aborter, økende mødredødelighet, ungdom uten tilgang til prevensjon, og LHBT+-personer som møtes med vold, forfølgelse og lovforbud.

Samtidig peker budsjettet på at «USAs kursendring og påfølgende nedgang i global bistand får konsekvenser for global helse og viser hvor sårbare systemene er» (s. 149), og at «store kutt i internasjonal bistand og koordinert politisk motstand gjør det nødvendig å ytterligere styrke Norges innsats for SRHR» (s. 183). Likevel virker budsjettet for 2026 uberørt av denne virkeligheten rundt oss, med en reell nedgang til SRHR og likestilling sammenlignet med revidert budsjett 2025.

Med denne konteksten og den unike rollen Norge kan og ønsker å spille foreslår Sex og Politikk at Stortinget setter handling bak ordene og prioriterer 1 milliard nok til SRHR for 2026.

Sivilt samfunn og menneskerettighetsforkjempere

I mange land ser vi en innskrenking av sivilsamfunnets handlingsrom og økende angrep på menneskerettighetsforsvarere - ikke minst forkjempere for abortrettigheter og skeives rettigheter. Mange av dem risikerer liv og helse i kampen for likestilling, demokrati og ikke-diskriminering.

Norge har lenge vært en tydelig stemme og pådriver i dette arbeidet, blant annet gjennom sterke resolusjoner for menneskerettighetsforsvarere i FN og gjennom målrettet støtte til kvinneorganisasjoner, LHBT+ forkjempere og SRHR organisasjoner.

Menneskerettighetsforsvarere og skeives organisasjoner har vært helt nødvendige for de positive endringene vi har sett. De siste 30 årene har 60 land styrket retten til abort og i dag er antallet land som fremdeles kriminaliserer sex mellom likekjønnede nede i 65. Arbeidet er med andre ord ikke over og Norge er en av få globale aktører som våger og kan støtte disse viktige kampene.

Multilateralt lederskap

FN gjennomgår store endringer. UNFPA og UN Women sine mandat er avgjørende for FNs rolle i arbeidet for SRHR og likestilling. I statsbudsjettet forplikter regjeringen seg til at «UNFPA fortsatt skal være en ledende aktør i arbeidet med SRHR, og sikre at mandatet deres er ivaretatt i neste strategiske plan (2026-2029)» (s. 186). Og at «UN Women fortsetter å være den ledende globale aktøren for kvinners rettigheter og likestilling (s. 185)»
Dette fordrer mer enn gode intensjoner - det krever konkret budsjettmessig oppfølging.  Støtten til UNFPA er uendret siden 2022. Det er vanskelig å opprettholde et multilateralt lederskap for SRHR med uendrede midler i en tid der behovene eksploderer og der verdens største bistandsaktør, USAID, har trukket all støtte og etterlatt et historisk tomrom.

Kvinner i kriseområder må føde uten medisiner, jordmødre eller utstyr - med livsfarlige konsekvenser for dem og barna deres. Overlevere etter voldtekt mister tilgang til helsehjelp og psykososial støtte, og livsviktige medisinske forsyninger til flyktningleirer stanser opp. Forskning viser samtidig at investeringer i frivillig familieplanlegging og reproduktiv helse gir enorme økonomiske gevinster, styrker kvinners utdanning og deltakelse i arbeidslivet, og bidrar til fred og velstand globalt.

Hvorfor Norge

Vi ber ikke Norge ta hele byrden, men logikken er enkel: Når utfordringene er så dramatiske som statsbudsjettet selv beskriver, må den økonomiske innsatsen også økes. Den foreslåtte økningen på 80 millioner til SRHR og likestilling (kap 164) utgjør en reell nedgang fra revidert budsjett 2025, som økte innsatsen for SRHR og likestilling med 106,5 millioner nok.

Norge har gjentatte ganger understreket at SRHR er der vi virkelig kan gjøre en reell forskjell, side om side med støtten til Ukraina. Når støtten til Ukraina økes med 1,9 milliarder kroner (kap.159/73) i en tid der Norge samtidig har betydelige inntekter som følge av krigen, kan satsningen til SRHR - som også er en uttalt norsk prioritet - løftes med tilsvarende ambisjon.

Retten til å bestemme over egen kropp står midt i en global maktkamp mot ekstreme motkrefter. Det er en verdikamp uten sidestykke - dypt personlig for millioner av mennesker, men også avgjørende for hvilket samfunn vi velger å være. Sex og Politikk er glad for at Norge er en tydelig stemme i denne innsatsen. Det som gjenstår, er den økonomiske prioriteringen. For retten til å bestemme over egen kropp er grunnleggende for vårt demokrati, våre menneskerettigheter og arbeidet for likestilling, helse og utvikling.

Sex og Politikk ber Utenriks- og forsvarskomiteen om følgende prioriteringer:

• Sikre en økning til SRHR og likestilling på 1 milliard NOK for 2026.

Disse kan fordeles på kapitlene 152 Menneskerettigheter, 160 Helse, 164 Likestilling, 170 sivilsamfunn og 159 Regionbevilgning/Afrika.

FNs utviklingsprogram (UNDP) verdsetter Norges urokkelige engasjement for multilateralt utviklingssamarbeid og norsk støtte til UNDP gjennom både kjerne- og øremerkede bidrag. Den norske regjeringens beslutning om å opprettholde bistanden (ODA) på 1 %  av BNI i forslaget til statsbudsjett for 2026, fortsetter å sette en global standard.

Samtidig er vi dypt bekymret over regjeringens foreslåtte kutt til FNs utviklingsarbeid, herunder 100 millioner kroner (22 %) i kjernestøtten til UNDP, og 100 millioner kroner. i kjernestøtten til UNICEF.

Vi har forståelse for de budsjettmessige utfordringene og de geopolitiske kompleksitetene som Norge står overfor. Men det er viktig å presisere at en reduksjon i kjernestøtten til UNDP vil svekke vårt arbeid, og dermed også effektiviteten i norsk bistand.

Det er nettopp kjernebidragene som gjør det mulig for UNDP å handle raskt og effektivt – for å bidra til å forebygge konflikter, støtte stabilisering, yte bistand i kriser og fremme demokratisk styresett og menneskerettigheter.  Over 80 % av våre kjernebidrag investeres i de minst utviklede landene, og mer enn halvparten støtter programmer i krisesituasjoner. For hver hundrelapp som investeres i UNDPs kjernebidrag, utløses i tillegg ytterligere 700 kroner for global stabilitet og delt velstand.

En økning i øremerkede midler til Ukraina er velkommen, men kan ikke kompensere for tap av kjernestøtten. UNDP er den organisasjonen som kan levere i stor skala og med upartiskhet i de mest komplekse situasjonene i verden – som i Ukraina, Afghanistan, Syria, Gaza, Sahel, Myanmar og mange andre land der Norges verdier og strategiske interesser sammenfaller med UNDPs målsettinger. Det kan vi gjøre på grunn av kjernestøtten! I Ukraina leverer UNDP 40 % av FNs bistand, inkludert omfattende gjenoppbygging av energiinfrastruktur. Uten kjernebidrag svekkes vår evne til å reagere raskt og upartisk i krisesituasjoner.

Norges lederskap har bidratt til å mobilisere bred støtte for UNDPs integrerte mandat, inkludert bidrag fra mange av landene vi arbeider i – på tvers av inntektsnivåer.

Vi setter pris på Norges langvarige partnerskap og innflytelsesrike rolle i å forme et mer effektivt multilateralt system. Men til grunn for denne multilateralismen, ligger en forventning fra alle land om å finne løsninger på fattigdom, krise og konflikt, natur- og klimaødeleggelser og ineffektivt styresett på måter som speiler deres prioriteter og behov.  Gjennom norsk kjernestøtte til UNDP ser alle andre land i verden nettopp denne gjensidigheten i multilateralismen og investering i deres største utfordringer.

Vi håper at det endelige budsjettet for 2026 vil reflektere en gjenoppretting av kjernebidragene til UNDP, og også til UNICEF– og dermed bekrefte Norges lederskap i en tid hvor det trengs som mest.

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 27. oktober 2025. Under følger våre kommentarer til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Norge er en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Med nesten 90 000 sysselsatte og om lag 220 milliarder kroner i årlig verdiskaping, regnes maritim næring som en av Norges absolutt største næringer. For å videreutvikle denne globale lederposisjonen, er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Regjeringen viderefører stabile grunnleggende rammevilkår for maritim næring, herunder rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige opp mot ordningene i Europa. Den makroøkonomiske og geopolitiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping.

Maritim næring er avhengig av globale reguleringer og at prinsippene i havretten og folkeretten bevares. Alternativet er et lappeteppe av reguleringer som fordyrer og forsinker transport av kritiske varer globalt. I en tid der globalt samarbeid oppleves å være i tilbakegang, sist med USAs kampanje mot internasjonal klimaregulering av skipsfarten i FNs maritime organisasjon IMO, er det desto viktigere at norske myndigheter fortsetter å hegne om de internasjonale arenaene.

1. MARITIM SIKKERHET

Den norskkontrollerte flåten består av om lag 1800 skip og rigger som opererer over hele verden. Med flere tusen årlige havneanløp globalt treffer skipsfarten alle verdens kriser og konflikter «i sanntid». På grunn av krigen i Ukraina og i Gaza har både Svartehavet, Rødehavet, og i perioder Persiabukten vært stengt eller hatt økt sikkerhetsnivå for den norske flåten. Fortsatt seiler skipene rundt Afrika i stedet for å kunne gå den 14 dager kortere ruten gjennom Suez-kanalen.

De siste årene har også den såkalte skyggeflåten seilt opp i trusselbildet. Skyggeflåten består av skip som ikke er underlagt vestlige sanksjoner. Fenomenet er ikke nytt, men har økt betydelig i omfang etter sanksjonene mot russisk olje. I dag utgjør skyggeflåten over 20 prosent av verdens tankflåte til havs. Norges Rederiforbund er bekymret for veksten i antall skip som forlater konvensjonell forsikringsdekning, og at det utvikles et parallelt marked som ikke respekterer og håndhever de reglene man er enige om internasjonalt gjennom IMO. Grunnleggende og svært sentralt nasjonalt og internasjonalt regelverk og normer blir nå utfordret av skyggeflåtens aktiviteter.  

Rederiforbundet gikk tidlig ut og støttet sanksjonene mot Russland. Det må imidlertid komme på plass et bedre samarbeid rundt evaluering av eksisterende sanksjoner og innføring av nye sanksjoner, for å sikre at disse treffer riktig og ikke får utilsiktede virkninger som kan undergrave den regulerte delen av skipsfarten, slik fremveksten av skyggeflåten er et eksempel på.

Kompetansen og kapasiteten norske rederier besitter når det gjelder maritim undersjøisk infrastruktur er av strategisk betydning for Norge og for Norges bidrag inn i NATO. Det arbeides med å finne egnede samarbeidsformater med involverte myndigheter og organisasjoner som EU og NATO.

Rederiforbundet er opptatt av en videre styrking av det sivilt-militære samarbeidet innen rammen av Totalforsvaret og Forsvarets evne til å bistå den norske flåten globalt. Her er særlig styrking av Sjøforsvarets organisasjon for samarbeid og informasjon til handelsfartøy (NCAGS-ordningen), samt tilstrekkelig norsk tilstedeværelse i internasjonale militære hovedkvarter og koalisjoner viktig.

I tillegg utsettes fortsatt skipsfarten fortsatt for pirateri og andre sikkerhetshendelser. Dette viser behovet for og viktigheten av å ha et fortsatt sterkt fokus på maritim sikkerhet og å sørge for trygg ferdsel til havs.  

Norges Rederiforbund mener arbeidet med maritim sikkerhet må styrkes.

2. HANDELSPOLITIKK ER STORMAKTSPOLITIKK

Den maritime næringen er global i sin natur og helt avhengig av forutsigbarhet og fri tilgang til utenlandske markeder. Skipsfart synes å ha gått fra å være en nøytral tilrettelegger for verdenshandelen til i praksis å bli trukket inn i stormaktrivaliseringen. Et konkret eksempel er USAs nylig innførte avgifter på bilskip som anløper USA, og tilsvarende mottiltak fra Kina. I kraft av å være en ledende maritim nasjon generelt, og verdensledende innen bilfrakt spesielt, rammer denne utvikling norsk skipsfartsnæring ekstra hardt. Utviklingen er alvorlig for norske rederier som rammes, den er potensielt disruptiv for verdenshandelen og den skaper utvilsomt økende uforutsigbarhet.

I et slikt globalt landskap preget av stormaktrivalisering og stor uforutsigbarhet for næringen, er det viktig å styrke Norges bilaterale forhold til næringens viktigste markeder. Tettere kontakt med enkeltstater og fremforhandling av frihandelsavtaler er viktige virkemidler. Vi ønsker derfor EFTAs avtale med MERCOSUR signert i sommer velkommen, og vi er opptatt av at norske myndigheter prioriterer fremforhandling av frihandelsavtaler.

I tillegg til nye handelsavtaler, er det viktigere enn noen gang å også hegne om vår viktigste eksisterende handelsavtale - EØS-avtalen. Det er positivt at regjeringen styrker Utenriksdepartementets budsjett for forståelse av EU og EØS. Samtidig minner vi om regjeringens EØS-utvalg, som påviste at avtalen er under press. Politikk som utfordrer EØS-avtalen, skaper usikkerhet og rokker ved grunnleggende rammevilkår for norsk næringsliv.

Norges Rederiforbund mener det er viktig å sikre mer forutsigbarhet i viktige markeder gjennom inngåelsen av frihandelsavtaler. Vi anerkjenner allerede inngåtte avtaler, senest avtalen med MERCOSUR og ønsker nye avtaler velkommen. Vi mener også det er viktigere enn noen gang å hegne om Norges samarbeid med EU og om EØS-avtalen.

Med vennlig hilsen

Knut Arild Hareide
Administrerende direktør

 Prop. 1S (2025-2026)  

Utenriks- og forsvarskomiteen, høring 27. oktober 2025  

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet   

I en tid der mange stater reduserer sine bistandsbudsjett dramatisk, er det betryggende at regjeringen forslår å (omtrent) opprettholde det mangeårige omforente prinsippet om én prosent av BNI til bistand.  

Samtidig går dessverre en stadig mindre andel av budsjettet til mange av dem som trenger det aller mest. 

Flyktninghjelpen anbefaler derfor en økning i nødhjelp og støtten til mennesker rammet av neglisjerte kriser. Dette kan sikres innen én-prosenten ved at kostnader til klimatilpasning og til flyktningtiltak i Norge flyttes ut av bistandsbudsjettet, slik mange partier har foreslått i sine partiprogram.  

ØKT NØDHJELP OG NEGLISJERTE KRISER: Antallet på flukt fra krig og konflikt er tredoblet de siste 14 årene, behovet for hjelp er rekordhøyt og vi står overfor to sultkatastrofer i Sudan og Gaza.  

Ved at “Kap. 150 Humanitær bistand” og “Kap 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn” er slått sammen, får vi en de facto reduksjon i nødhjelp utenom Ukraina, spesielt i neglisjerte kriser utenfor medienes og politikernes søkelys. Nødhjelpen redder liv – og den fungerer i praksis. Flyktninghjelpen ber dere derfor øke nødhjelpsandelen (Kap. 150 Humanitær bistand) i budsjettet. 

Under “Kap. 159 Regionbevilgninger”, bør Afghanistan (Post 72) og Afrika (Post 75) gjenopprettes til fjorårets nivå med henholdsvis 35 og 355 millioner. Slik styrkes også det langsiktige arbeidet som trengs for å bygge varige løsninger og motstandsdyktige samfunn. 

KLIMA UT AV BISTANDSBUDSJETTET: Arbeiderpartiet tar i sitt partiprogram til orde for at bidrag til klimatilpasninger og konsekvenser av klimaendringene i sør finansieres utenom det regulære bistandsbudsjettet. MDG, SV og KrF har tilsvarende formuleringer. Dette er gode forslag der handling bør følge ord, ikke minst fra regjeringen.  

Selve klimafinansieringen bør ikke reduseres slik regjeringen foreslår - fordi regjeringen selv har et uttalt mål om å bidra til redusert klimasårbarhet i utviklingsland. 

FLYKTNINGKOSTNADER i NORGE: Venstre, KrF, MDG, Rødt og SV mener kostnader til mottak av flyktninger i Norge bør holdes utenom bistandsbudsjettet (Kap. 179). Dette ville styrke den internasjonale bistanden med 2,7 milliarder kroner.  

FLEKSIBILITET: Nødhjelp og bistand preges av stadige endringer og nye kriser. Organisasjoner og forvaltning er derfor avhengig av fleksibilitet når rammevilkår endres. Norge skal også koordinere med andre givere i løpet av budsjettåret. Vi ber derfor Stortinget bidra til nødvendig handlingsrom ved at en rimelig andel av bistandsbudsjettet holdes på kapittelnivå med økt mulighet for Utenriksdepartementet og Norad til å omdisponere innen ulike poster for tilpasninger til stadig endrede behov og nødvendig kvalitetssikring av bistanden.   

GODE KJERNEBIDRAG: FN er særskilt rammet av store donorkutt og vi mener derfor det er bra at kjernetilskuddene til verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger opprettholdes i regjeringens forslag til budsjett – essensielt i en tid med flere som sulter og flere som flykter. 

Global Campaign for Education - Norge takker for muligheten til å komme med innspill. Vi er et norsk nettverk bestående av 18 organisasjoner, fagforeninger og andre som kjemper for retten til utdanning for alle. Dette er  ADRA Norge, Atlas-alliansen, Den norske UNESCO-kommisjonen, Digni, Flyktninghjelpen, Hei Verden, Norges Handikapforbund, Operasjon Dagsverk, Plan International Norge, Redd Barna, Right to Play Norway, SAIH, Sex og Politikk, Skolenes Landsforbund, SOS-barnebyer, Strømmestiftelsen, UNICEF-Norge og Utdanningsforbundet. Vi er en del av den internasjonale Global Campaign for Education som ble grunnlagt etter World Education Forum i 1999.

Vi har følgende innspill og forslag til merknad

1) Reverser kuttet på 200 millioner til utdanningsposten (kap 161, post 70) og styrk heller satsningen med 368 millioner kroner

I statsbudsjettet for 2026 er utdanningsposten (kapittel 161, post 70) kuttet med en fjerdedel. Bare de siste fem årene har norske kutt ført til at 2,6 millioner skoleplasser står tomme.  

Globalt kuttes bistanden jevnt over og konsekvensene er alvorlige. Unicef har estimert at utdanningskutt globalt gjør at seks millioner flere barn står utenfor skolen i 2026 enn i 2023. Det er vanskelig å forstå at et rikt land som Norge velger å svekke støtten til det som kanskje er den viktigste faktoren for å bekjempe sosial ulikhet og fremme økonomisk vekst i utviklingsland.  

Regjeringen har vært tydelige på at politikken ute og politikken hjemme skal henge sammen, og at det å arbeide mot ulikhet er blant hovedprioriteringene. Studier viser at hele 50 % av den økonomiske veksten og 40 % av fattigdomsreduksjonen i verden skyldes økte utdanningsnivåer, og at det er lite som er så treffsikkert for å redusere fattigdom og begrense ulikhet som at barn og unge får utdanning av kompetente lærere. Men dette må prioriteres. Mangelen på slik satsning innebærer ikke bare en kortsiktig innskrenkning, men også langvarige konsekvenser for global fred og sikkerhet.   

Fagdirektoratet Norad hadde et arrangement og rapport i forbindelse med den internasjonale fattigdomsdagen 17.oktober, “Verdens fattige i global motvind” var tittelen på rapporten. En av ti personer i verden lever nå under en oppdatert fattigdomsgrense på tre dollar dagen. I rapporten ble det også fremhevet at ingen land kommer seg ut av fattigdom uten å satse på utdanning.  

Det er synd at politikere ikke prioriterer det fagfolk sier er det mest effektive dersom vi er enig i at norsk bistands viktigste formål er å få flest mennesker ut av fattigdom. Regjeringen har løftet frem likestilling og kampen for en rettferdig verdensorden som sentrale prioriteringer. Dette er særlig viktig i en tid der autoritære krefter forsøker å innskrenke jenters rettigheter og deres rett til å bestemme over egen kropp. I forslaget til statsbudsjett for 2026, blir det foreslått å øke bistanden til målretta likestillingstiltak med 80 millioner kroner. Det er bra, men kampen for likestilling begynner i klasserommet. Det er der jenter får kunnskap og trygghet og det er i klasserommet mye av seksualitetsundervisningen foregår.  

Når Norge kutter i utdanningsbistanden, bidrar vi til tommere klasserom og en mer ustabil verden for alle. Vi håper det nye stortingsflertallet ser verdien av å øke støtten til global utdanning og velger å reversere kuttet. GCE-Norge mener dette bør økes i første omgang til nivået som var i 2024, på 1,014 milliarder, altså en økning med om lag 368 millioner kroner  

Derfor har GCE-Norge forslag til følgende merknad:

«Komiteens mener at norsk utviklingspolitikk i større grad må prioritere de tiltakene som gir størst effekt for å redusere fattigdom. Komiteen fremhever at utdanning er ett av disse, og ønsker en sterkere satsing på utdanning i norsk bistand, i tråd med anbefalinger fra fagdirektoratet Norad. Komiteen ønsker et høyere nivå på utdanningsposten og vil øke denne med 368 millioner til samme nivå som i 2024. ” 

 2)Be regjeringen tydeliggjøre sine prioriteringer bedre også i budsjettframlegget 

Vårt andre innspill er av ren teknisk art. Nye komitérepresentanter synes sikkert at dette budsjettframlegget er utfordrende å forstå da det er svært mange temaer og satsninger som dekkes av ulike poster på budsjettet. Det er GCE-Norge nettverket helt enige i og vi har deltatt i budsjettprosesser i mange tiår. For eksempel til utdanningsfeltet er totale midler til utdanning umulig å finne ut av ved å lese budsjettallene, da disse spres over en rekke poster (“humanitær bevilgning, regionbevilgning, sivilt samfunn for å nevne noen"). Det gjør at man faktisk ikke vet hvor mye penger som går til ulike satsninger før man har telt alle pengene i etterkant. Vi har forståelse for at departementet ikke ønsker å låse alle pengene i forkant, og vil ha fleksibilitet. Samtidig mener GCE-Norge at det påligger alle demokratiske aktører å være så transparente og tydelige som mulig. Ved å tydeliggjøre en “hovedprofil” kan departementet tydeliggjøre plantallene for ulike sektorer. Dette skjedde i statsbudsjettet for 2019 etter et anmodningsvedtak fra 2017 som ble gitt fra Utenriks- og forsvarskomiteen. Det står i anmodningsvedtak 586 i stortingssesjonen 2016-2017:

“Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.”

Dette ble bedt om av utenrikskomiteen og ble altså fulgt opp ett år for statsbudsjettet 2019, med forbruk 2017 og plantall for 2019. Siden har det falt ut. Det er så nyttig for alle å vite hva som planlegges for for eksempel likestilling som Arbeiderpartiregjeringen selv sier er en satsing. Det er vanskelig å vite hva satsingen innebærer i faktiske midler bare ved å se på budsjettet. Utviklingsminister Åsmund Aukrust sier selv i et intervju med fagblade tPanorama at “Bistandsbudsjettet kan være vanskelig å lese fordi støtten er fordelt på ulike poster” Det burde vært enklere. 

Derfor har vi følgende forslag til merknad 

• Komiteen ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.

Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen til statsbudsjett for 2026. Verden står i en historisk anspent sikkerhetspolitisk situasjon, noe som også får konsekvenser for Norge. Vi ønsker med våre innspill til både Utenriksdepartementets og Forsvarsdepartementets budsjett å peke på hvordan Stortinget kan bidra til å styrke Norges bidrag til å møte økende humanitære behov i en utrygg verden og styrke folkeretten.  

Befolkningen på Gaza står i en ekstraordinær situasjon med akutt mangel på alle livsnødvendige ressurser, og med 80 % av bygninger ødelagt og et livsgrunnlag som i praksis er ikke-eksisterende, er det behov for en tilsvarende ekstraordinær respons fra Norge og resten av det internasjonale samfunnet. Samtidig har den senere tids utvikling gitt det verdenssamfunnet mulighet til å gi Gazas befolkning et håp om en fremtid dersom man viser vilje til å bruke de nødvendige ressurser i det tidsvinduet som nå er åpent. Utnyttelse av denne muligheten er i alle staters egne sikkerhetspolitiske interesse, men vil kreve et økonomisk løft som går ut over dagens bistandsbudsjett. Røde Kors oppfordrer derfor Stortinget til å komme til enighet om opprettelsen av en ekstraordinær «Gaza-pakke». Midlene må gjøres tilgjengelige slik at de kan anvendes umiddelbart, dersom fremtidige forhold gjør det mulig å dekke de akutte humanitære behovene og starte den massive gjenoppbyggingen som er nødvendig. Dette vil være midler som er øremerket Gaza og som ikke kan brukes på andre kontekster, og det er like viktig at man ikke støvsuger resten av bistandsbudsjettet for å lykkes med dette løftet. 

Over 300 millioner mennesker i verden vil ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) trenge humanitær hjelp i 2025, og lite tyder på at dette antallet vil være mindre i 2026. Vi er glade for ambisjonen om 1% av brutto nasjonalprodukt til bistand og at det foreslås en økning i den humanitære bistanden, men bekymret for at den humanitære støtten til andre områder enn Ukraina går ned. Vi ber Stortinget om å øke bistanden til andre kontekster der behovene også er store, blant annet ved å øke den totale potten til humanitær bistand ytterligere for å kompensere for omdisponeringen.

Det er prinsipielt problematisk, og sender uheldige signaler at Norge fortsatt bruker en betydelig andel av bistandsbudsjettet på mottak av flyktninger i Norge. Flyktningutgifter i Norge bør tas ut av bistandsbudsjettet. Norges Røde Kors ser også med bekymring at regjeringen teller med i bistandsbudsjettet tiltak, ifølge dem selv, «som ikke er i tråd med ODA-regelverket, eller kun delvis kan telles som ODA».  Å åpne for en slik utvanning setter en svært uheldig presedens som kan få alvorlige konsekvenser over tid.

Klimakrisen skaper enorme utfordringer over hele verden, men har gjennomgående langt større konsekvenser i utviklingsland. Klimaendringene forsterker eksisterende kriser og sårbarhet, og Røde Kors er bekymret for at forslaget til statsbudsjett ikke møter alvoret i klimakrisen. Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen anslår at 200 millioner mennesker vil ha behov for humanitær hjelp som følge av klimarelaterte katastrofer innen 2050, med mindre vi klarer å snu utviklingen. Klimaendringene kan forverre konfliktsituasjoner, og konflikt undergraver lokalsamfunn og lands evne til å håndtere klimaendringene. Effektiv tilgang til klimatilpasningsmidler under Paris-avtalen krever at myndighetene i det berørte landet har kapasitet til å utvikle nasjonale planer, dette er krevende å utvikle og vanskelig å gjennomføre i de hardest rammede områdene. Konsekvensen er at de mest sårbare landene – spesielt de som både opplever klimakrise og konflikt – har dårligst tilgang til klimafinansering. Å investere klimatilpasning er en viktig investering i en tryggere verden.

Norge bør fortsette å spille vår viktige rolle internasjonalt som stabil støttespiller for humanitær hjelp, men ikke alle kan hjelpes der de er. De menneskene som er i de aller mest sårbare situasjonene og som ikke får den nødvendige beskyttelsen der de er, er de som kan komme til Norge som kvoteflyktninger. At det i statsbudsjettet derfor kun legges opp til mottak av 100 kvoteflyktninger er dramatisk, og vi ber Stortinget øke dette antallet for å gi nødvendig beskyttelse til de i de mest sårbare situasjonene.

I den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen har atomvåpen fått en stadig større rolle i internasjonal politikk, og faren for bruk er større enn på flere tiår. Samtidig skaper den raske teknologiske utviklingen innen kunstig intelligens og autonome våpensystemer nye utfordringer for krigens folkerett. Norge har en sterk tradisjon for å bygge og hegne om humanitære normer for våpenbruk – nå må vi videreføre dette arbeidet for å redusere risiko og styrke rammeverket som beskytter mennesker i væpnet konflikt.

Røde Kors ber Stortinget:

• Opprette en ekstraordinær «Gaza-pakke», utenfor det ordinære statsbudsjettet
• Øke den humanitære bistanden i kapittel 150
• Ikke inkludere flyktningutgifter i Norge i bistandsbudsjettet, og i hvert fall ikke øke denne potten i 2026
• Øke klimafinansieringen i kap. 163, post 70 og i merknad understreke at en større andel av denne må nå de mest sårbare samfunnene
• Øke antall kvoteflyktninger, i tråd med FNs anbefalinger
• Øke bevilgningene til nedrustning ved 50 millioner til humanitært initiativ for atomvåpen (kap. 118, post 78)
• Opprette ny post for arbeid med regulering og bruk av autonome våpensystemer med 20 millioner (kap. 118, ny post)

GPE og UNESCO setter pris på muligheten til å gi innspill til utenriks- og forsvarskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2026. Verden står midt i en global læringskrise, og utdanning er den viktigste faktoren for bærekraftig vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Vi er bekymret for konsekvensene av kapittel 161, budsjettpost 70 er mer enn halvert de siste fire årene, med et ytterligere kutt på 200 millioner kroner foreslått i årets budsjett. Dette er høyst urovekkende. 

På denne bakgrunn foreslår vi at komiteen øker bevilgningene til kapittel 161, budsjettpost 70 (utdanning) med 360 millioner kroner for å gjenopprette bevilgningen til 2024-nivået og opprettholde et sterkt engasjement for utdanning. 

Begrunnelse 

Verden står midt i en global læringskrise. Krig, konflikt, klimakrisen og fattigdom fører til at et rekordhøyt antall barn enten nektes skolegang eller ikke tilegner seg grunnleggende ferdigheter. Globalt står 272 millioner barn utenfor skolen, og i lavinntektsland klarer sju av ti barn ikke å lese en enkel tekst innen tiårsalderen. Barn fra de fattigste familiene, jenter og barn med funksjonsnedsettelser møter særlig store hindringer for læring i trygge og sunne omgivelser. 

Denne situasjonen er ødeleggende for barna som rammes, men konsekvensene strekker seg langt utover det enkelte individ. I en tid der den største generasjonen unge vokser opp, avhenger vår felles fremtid av deres utdanning og ferdigheter. Lykkes vi i å gi dem de verktøyene de trenger, frigjør vi enormt potensial for vekst, stabilitet og innovasjon. Utdanning er også avgjørende for å nå de øvrige bærekraftsmålene. Som Norad nylig påpekte i en rapport, er utdanning en av de mest effektive drivkreftene for å løfte mennesker ut av fattigdom. 

Få investeringer gir så høy avkastning som utdanning. Den er motoren for inkluderende vekst og en kraft for stabilitet og fred. De siste 50 årene har forbedret utdanning stått for halvparten av den globale økonomiske veksten og redusert fattigdom med 40 %. For jenter reduserer hvert ekstra skoleår risikoen for barneekteskap og øker livsinntekten, samtidig som det styrker hele generasjoner og kvinners deltakelse i arbeidslivet. Ett ekstra år med utdanning reduserer også risikoen for konflikt med opptil 20 %, særlig når gutter og jenter lærer på like vilkår. Utdanning er derfor sentralt for å redusere ulikhet, bekjempe fattigdom og konflikt, og fremme et mer rettferdig samfunn. 

Norge har lenge vært en betrodd forkjemper for utdanning. Forutsigbar, flerårig støtte til reform av utdanningssystemer og jenters utdanning har vært et kjennetegn ved Norges engasjement og en bærebjelke i landets multilaterale innsats. Selv om vi anerkjenner budsjettmessige utfordringer, vil det å beskytte utdanningsbevilgningene nå – i en tid med usikkerhet – opprettholde Norges lederskap og forhindre tilbakeslag, samtidig som det sikrer resultatene av tidligere investeringer. Dette vil også understøtte Norges ledende rolle som medfasilitator for Compromiso de Sevilla og landets forpliktelse til å “støtte tilstrekkelig finansiering for å sikre inkluderende, rettferdig og kvalitetsmessig utdanning for alle.” 

Vi ønsker komiteen lykke til i sine budsjettforhandlinger. 

Høringsinnspill til Prop. 1 S (2025-2026). Kap. 1750 Militær støtte til Ukraina og Kap. 159 Regionbevilgninger, Post 73  Ukraina og naboland

Ukraina er en nær partner, og står i en eksistensiell krig. Utfallet av krigen vil få avgjørende betydning for Europas og Norges sikkerhet i tiår fremover. Norsk-ukrainsk venneforening anbefaler at Norge forplikter seg til å øke støtten til minimum 130 milliarder kroner årlig. Vi ber om at dette legges inn i en oppdatert avtale om Nansen-programmet for de neste fire årene. Dette vil gi både Norge og Ukraina muligheten til effektiv og langsiktig planlegging. Ukraina blir en stadig viktigere alliert for Norge og støtten til Ukraina er den viktigste investering vi kan gjøre i vår egen sikkerhet. 

Støtten bør forankres i en helhetlig og forutsigbar politikk som både styrker Ukrainas militære, økonomiske og politiske motstandskraft og svekker Russlands evne til å føre krig. Fordelingen bør være fleksibel innen hvert enkelt budsjettår, tilpasset den aktuelle situasjonen, slik rammeverket for Nansen-programmet allerede legger opp til.

1.0 Betydelig og forutsigbar militær støtte

Garantér minimum 80 mrd. kroner i gjennomsnittlig årlig støtte for perioden 2026–2030.

Vestlig støtte i 2022–2023 muliggjorde ukrainske frigjøring av territorium. For å tvinge Russland til retrett trenger Ukraina både spesialiserte vestlige våpen og finansiering av egen forsvarsindustri. Norge bør støtte to brigader, bidra til F-16-opplæring, gi 500 mill direkte til organisasjonen «Come Back Alive» og finansiere programmer som kjøper fra ukrainske produsenter. Stor fleksibilitet og langsiktighet gjør det mulig iverksette langsiktige programmer samtidig samtidig som vi har muligeheten til å  støtte de behovene som dukker opp.

 Tiltakene vil være viktig uansett utfall av krigen. Ved en eventuell fremforhandlet fred, vil et sterkt ukrainsk forsvar uansett være den største komponenten av en vestlig sikkerhetsgaranti. Norge bør være en aktiv støttespiller for ukrainsk NATO-medlemskap og EU-medlemskap.

2.0 Trygt luftrom over det vestlige Ukraina

Sett av 25 mrd. kroner for perioden 2026–2030 til en europeisk luftbeskyttelsessone (Sky Shield) vest for linjen Odesa–Dnipro–Kyiv.

Gjennom patruljering og luftvernoperasjoner fra baser i Europa kan europeiske styrker beskytte Ukraina mot missil- og droneangrep. Dette vil frigjøre ressurser i det ukrainske forsvaret og gjøre det tryggere for ukrainere å vende tilbake til Ukraina. Norge bør sammen med våre allierte bidra med fly, luftvern og nødvendig mannskap.

3.0 Sikre et robust ukrainsk samfunn

Garantér for 40 mrd. kroner i gjennomsnittlig årlig støtte for perioden 2026–2030.

Programmet skal blant annet sikre vedlikehold av kritisk infrastruktur, stabil energiforsyning og direkte statlig budsjettstøtte til velferd, helse og utdanning. Sivilsamfunnet må styrkes, særlig uavhengige medier og organisasjoner som overvåker maktutøvelse og bekjemper korrupsjon. Dette er spesielt viktig som en følge av bortfallet av USAID. Det bør innføres en målrettet og langsiktig ordning for driftstilskudd til utvalgte nasjonale organisasjoner innen demokratisk kontroll og rettsstat, undersøkende journalistikk og antikorrupsjon. Denne ordningen bør være på minst 100 millioner kroner fra og med 2026.

Lokale ukrainske myndigheter må få midler til integrering av internt fordrevne og hjemvendte flyktninger. Ukrainere med kollektiv beskyttelse i Norge bør kunne få besøke hjemlandet for å holde kontakt med familie, venner og arbeidsliv – noe som kan øke sannsynligheten for frivillig retur. Det bør tilbys returpakker som gjør det lettere å vende tilbake og bidra i ukrainsk arbeidsliv og lokalsamfunn.

4.0 Styrke industrielt partnerskap

Sett av 25 mrd. kroner for perioden 2026–2030 til investeringer, risikodeling og tapsgarantier i industrielt samarbeid – sivilt og militært. Dette kan utvikle fellesforetak (joint ventures) og utnytte ledig produksjonskapasitet i Ukrainas forsvarsindustri – noe som også vil gagne Norge.

5.0 Styrk sanksjonene – bruk frosne russiske midler

Norge bør styrke sanksjonene overfor Russland og overfør frosne russiske aktiva i Norge til Ukraina.

• Maksimer norsk gasseksport til Europa – for å fase ut russisk gass og styrke europeisk økonomi.
• Følg EUs sanksjoner fullt ut: Steng alle norske havner for russiske anløp og opphev tollfri transitt av russisk fisk.
• Trapp kraftig opp etterforskningen av sanksjonsomgåelser.
• Instruer Oljefondet til å kreve effektive aktsomhetsvurderinger (due diligence) for å hindre sanksjonsbrudd.
• Etabler et nordisk-baltisk forsvarsinitiativ mot sabotasje av kritisk infrastruktur – på land og til sjøs.

Oppsummering: Gjennomsnittlig årlig kostnadsramme

Vi anbefaler at følgende kostnadsramme legges til grunn for Nansen programmet i perioden 2026-2030

• Militær støtte: 80 mrd. kroner per år
• Luftbeskyttelse: 5 mrd. kroner per år
• Samfunnsstøtte: 40 mrd. kroner per år
• Industrielt partnerskap: 5 mrd. kroner per år

Denne satsingen vil være en målrettet investering i vår egen sikkerhet – og i en rettferdig, varig fred, der Ukraina kan gjenvinne initiativet og avskrekke fremtidig russisk aggresjon. Og sikre europeisk frihet og stabilitet.

Vi vil avslutningsvis benytte anledningen til å takke for den sterke støtten fra Stortinget og det store engasjementet representantene viser for Ukraina. 

Laerdal Global Health har siden 2010 vært en av få private norske bedrifter som jobber med helsesystemstyrking og kompetanseutvikling for helsearbeidere. Våre løsninger er i bruk i over 130 land, med godt over en million opplærte helsearbeidere. Vi har team som jobber tett med myndighetene i India, Nepal, Pakistan, Nigeria, Etiopia og Tanzania.

Det gleder oss å lese at vårt arbeid i Tanzania er omtalt i statsbudsjettet under kapittel-post 70/Helse, der vårt program Safer Births Bundle of Care (SBBC), ledet av myndighetene og Haydom sykehuset, støttet av Global Financing Facility (GFF) og Norad, reduserte mødredødeligheten med 75 prosent og nyfødt-dødelighet med 40 prosent, i en stor studie som dekker 300.000 fødsler. Hovedelementet i dette programmet var å få til ett system som sikrer godt opplærte og utstyrte helsearbeidere over tid. Der er systematisk dokumentasjon på at innsatsen er kostnadseffektiv og skalerbar.

Tidligere norsk ambassadør for global helse, Dr. Tore Godal, omtalte dette som revolusjonerende resultater innenfor ett område hvor man har slitt med å få ned dødeligheten.

Nøkkelen er å bygge bærekraftige helsesystemer

Med dramatiske bistandskutt fra USA, og nedgang i støtte fra Frankrike, UK og Nederland – står myndighetene i mange land over svært vanskelige prioriteringer. Vi tror denne krisen kan gi forsterket fokus på primærhelsetjenesten, i alle fall om landene får sette sin egen agenda. I samarbeidet med myndighetene rundt kunnskaps- og kompetansebygging bruker vi «from donorship to ownership» som rettesnor. Målsettingen er å bidra til bærekraftige helsesystemer der kontinuerlig trening av helsearbeidere blir en del av helsebudsjettet, på samme måte som i Norge. Men frem til systemene er blitt bærekraftige må vi bidra, hvis ikke risikerer vi at tidligere oppnådde resultater går i revers.

Kostnader for trening av helsearbeidere og bedret fødselsomsorg er en investering snarere enn en utgift. Dette er bra for de som trenger helsehjelp i dag, men er også med på å bygge helsesystemer som kan takle en krise.

Til utenriks- og forsvarskomiteen har vi derfor følgende anbefalinger:

• Sørge for at Norges tverrpolitiske oppslutning om global helse ikke reduseres når alle andre land kutter i sine budsjetter. Behovet for solidaritet er større en noen gang – og der kan Stortinget vise vei med en økning i kapittelposten for helse, og en tydelig prioritering av helsesystembygging og reduksjon i mødre og nyfødt-dødelighet. Resultatene taler for seg – og det er kostnadseffektivt.

• De gode resultatene fra Tanzania kommer som en følge av innovasjonssamarbeidet Laerdal Global Health hadde med Norad og Global Financing Facility (GFF). Takket være GFF og Norad bidro Laerdal med 12,5 millioner USD til Innovation to Scale-programmet. Den katalytiske effekten GFF og Norad har hatt for private bedrifter må ikke undervurderes – og vi tror det vil være behov for mer av dette i en tid med stadig reduserte utviklingsbudsjetter.
• Nigeria er et av landene som er blitt inspirert av Tanzania, og som nå ønsker å skalere opp Safer Births Bundle of Care. Norad støttet et pilotprogram i delstaten Borno som allerede viser positive resultater. Hver femte mor som dør under fødsel er nigeriansk: en tydelig budsjettprioritering til Nigeria kan gjøre en stor forskjell.

Norges rolle innen global helse har sørget for at vi blir invitert med i viktige fellesskap som G20 – noe den sør-afrikanske ambassadøren har vært tydelig på etter at de overtok formannskapet og inviterte oss med. En bedre helsesektor skaper utvikling og stabilitet – og det er også i våre egeninteresser. Vi håper budsjettarbeidet vil gjøre at Norge kan bidra til å skape bærekraftige helsesystemer – og med det sikre livsviktige resultater, også i statsbudsjettet for 2026.

Med vennlig hilsen 

Karoline M. Linde, Administrerende direktør

Eivind Fjeldstad, Samfunnskontakt

Innspill til Prop. 1 S (2025–2026) til Stortinget for budsjettåret 2026

Programområde 03 Internasjonal bistand

Bistandsprosenten

 UNICEF er glad for at regjeringen foreslår å opprettholde 1% BNI til bistand. Forslaget til bistandsbudsjett for 2026 markerer allikevel et skifte i norsk bistandspolitikk - Ukraina mottar omtrent en fjerdedel av norsk bistand. Norads tall fra 2024 viser at bistanden til de fattigste landene har falt med 2,3 milliarder kroner fra året før. Det er samme nivå i kroner som i 2020, men andelen har stupt fra 56 prosent i 2020 til 31 prosent i 2024. Dette gjør at vi er uenige i hvordan pengene blir fordelt i bistandsbudsjettet, midt i en tid med krig, sult, klima- og fattigdomskriser.

Som verdenssamfunn har vi de siste årene sett en økning i vold og konflikt. Aldri før har så mange mennesker vært på flukt og hatt behov for humanitær hjelp. Klimaendringene fører til økt ekstremvær og naturkatastrofer, flere smittsomme sykdommer og økt kamp om ressurser. Dette går hardest utover barn og unge.  

I følge den den globale humanitære oversikten (GHO): Per slutten av september er det globale humanitære finansieringsbehovet for 2025 på 45,3 milliarder dollar, men det er så langt bare finansiert 9,6 milliarder dollar – altså mangler om lag 79 % av behovet fortsatt.

Ifølge Norad lever nå en av ti personer i verden under den oppdaterte fattigdomsgrensa på tre dollar dagen. Aldri har behovet for humanitær bistand og utviklingshjelp vært større. Rekordmange barn lever i konflikt, ekstremvær og sult.

Nå må vi mobilisere, ikke redusere bistand til verdens barn. Norge er i en særstilling globalt, med ufattelige inntekter på olje og gass. Hvis ikke Norge kan øke bistanden til verdens fattigste, hvem kan da gjøre det?

UNICEF ber om at bistanden bedre følger behov og at bistanden til verdens fattigste øker.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid, post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Kjernestøtten til UNICEF er foreslått redusert med 100 millioner kroner i 2026, ned fra 480,6M til 380,6M.

Kjernestøtte er den mest effektive form for bistand. Forutsigbar støtte – og særlig kjernestøtten – er av avgjørende betydning for at UNICEF raskt kan nå fram med hjelp til barn i nød, i komplekse og omskiftelige situasjoner, og lar oss oppnå størst langsiktig gevinst for barn. Takket være kjernestøtte, kan UNICEF raskt være på plass med nødhjelp etter at kriser rammer, i form av ernæring, utdanningstilbud, beskyttelse og helsehjelp til, barn rammet av nylige humanitære kriser i for eksempel Ukraina, Gaza, Sudan og Yemen.

Kjernestøtte har historisk bidratt til store framskritt for barn gjennom redusert barnedødelighet og for eksempel økt vaksinasjonsgrad med global vaksinedekning på over 85 % for flere viktige vaksiner de siste ti år, noe som anslås å redde 2-3 millioner liv årlig.

Kjernestøtten lar UNICEF oppskalere de beste løsningene for barn globalt, understøtter innovasjon, muliggjør tilstedeværelse for barn gjennom hele oppveksten og er nødvendig for å gjennomføre FNs ambisjoner om reform

Uten kjernestøtte risikerer UNICEF å måtte nedskalere sitt livreddende humanitære arbeid.

UNICEF Norge ber Norge reversere kuttet i kjernestøtte til organisasjonen, tilbake til 480,6 Millioner NOK

Kapittel 171, post 70: kutt i kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP).

Siden 2021 er FNs utviklingsarbeid redusert med 20,6 %, fra 940 mill. til 746 mill. kroner. UNDP har blitt kuttet 100 millioner i 2026. Når FN-systemet svekkes, svekkes også verdens evne til å håndtere sult, konflikt og klimakrise. I en tid hvor vi mer enn noensinne trenger sterke, felles institusjoner, velger regjeringen å redusere støtten til FN – garantisten for en regelstyrt verden og internasjonal solidaritet. Dette er bekymringsverdig.

Vi håper at det endelige budsjettet gjenoppretter kjernebidragene også til UNDP og dermed bekrefter Norges lederskap i en tid hvor det trengs som mest.

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner, post 70

I statsbudsjettet for 2026 er utdanningsposten (kapittel 161, post 70) kuttet med en fjerdedel. Bare de siste fem årene har norske kutt ført til at 2,6 millioner skoleplasser står tomme.  

Globalt kuttes bistanden jevnt over og konsekvensene er alvorlige. Unicef har estimert at utdanningskutt globalt gjør at seks millioner flere barn står utenfor skolen i 2026 enn i 2023. Det er vanskelig å forstå at et rikt land som Norge velger å svekke støtten til det som kanskje er den viktigste faktoren for å bekjempe sosial ulikhet og fremme økonomisk vekst i utviklingsland.

Det globale læringsgapet i verden vokser. Ifølge UNESCO står 250 millioner barn fremdeles utenfor skole i verden. 70 prosent av 10-åringene i lav- og mellominntektsland er i dag ikke i stand til å forstå en enkel skriftlig tekst.

Utdanning er en menneskerettighet: Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til gratis og obligatorisk grunnskole. Utdanning gir kunnskap, muligheter og bedre helse – og er nøkkelen til rettferdige, bærekraftige samfunn.

Utdanning beskytter barn: Skolegang forebygger barneekteskap, barnearbeid og utnyttelse – utfordringer som øker i mange land. Når jenter får gå på skole, gifter de seg senere, får høyere inntekt og bedre helse. Det løfter familier, styrker økonomier og reduserer ulikhet.

Kutt i utdanning får alvorlige følger: Nedleggelser og avbrutte prosjekter rammer barn, lærere og systemer hardt. Tapte skoleår kan ikke tas igjen, og mange barn vender aldri tilbake til skolen.

Utdanning gir økonomisk vekst: Ifølge UNESCO øker hvert ekstra skoleår en persons inntekt med opptil 10 %, og bidrar til sterkere økonomier.

UNICEF ber om kuttet i Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner, post 70 reverseres, slik at posten blir 846 millioner i 2026. Vi støtter GCE-nettverkets følgende forslag til merknad:  

«Komiteens flertall mener at norsk utviklingspolitikk i større grad må prioritere de tiltakene som gir størst effekt for å redusere fattigdom. Disse medlemmene fremhever at utdanning er ett av disse, og ønsker en sterkere satsning på utdanning i norsk bistand, i tråd med anbefalinger fra fagdirektoratet Norad” 

Kap. 160 Helse, post 70

Det er skuffende at Norge ikke prioriterer global helse høyere, og øker globalhelseposten. UNICEF Norge er bekymret for at Norge de siste årene har bygget ned sin innsats for global helse. Ved at Norge prioriterer helseinvesteringer kan vi skape en mer rettferdig og bærekraftig fremtid for alle.

Vi lever i en tid med kriser som rammer helsen hardt – og barn er de mest utsatte. Smittsomme sykdommer sprer seg, og over 4,5 milliarder mennesker mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester, ifølge WHO og Verdensbanken – særlig i lavinntektsland og konfliktområder.

Helse er et bærekraftsmål, men vi er langt unna målet for 2030. Ifølge Lancet er det over 20 % sjanse for en ny pandemi med like mange dødsfall som Covid-19 innen det neste tiåret.

Akkurat nå fører kutt i finansieringen til at millioner av barn blir stående igjen – ubeskyttet mot dødelige, men forebyggbare sykdommer. Ikke fordi vi mangler kunnskapen, men fordi vi mangler viljen. Hvis vaksinefinansieringen fortsetter å svikte, vil vi være vitner til en varslet krise.

Som en økonomisk rik nasjon er det både i vår interesse og vårt ansvar å prioritere global helse. Norge har vært ledende innen global helse og UNICEF hadde håpet at dette ville fortsette med økte investeringer. Ekspertutvalget i global helse (Stoltenberg) anbefaler at Norge øker investeringene i norsk og global helsesikkerhet, uten at det svekker innsatsen for å redusere globale helseulikheter og fattigdom. Dette må skje ved å øke bistandsbudsjettet til mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). UNICEF støtter dette.

UNICEF mener at må Norge må styrke investeringene i global helse på bistandsbudsjettet. Støtten til vaksinealliansen Gavi må økes slik at verdens barn kan motta livsviktige vaksiner. UNICEF ber om at Kap. 160 Helse, post 70 prioriteres og at posten øker til 4 milliarder allerede i budsjettet for 2026.

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026. FRI er Norges største og eldste skeive medlemsorganisasjon som jobber for bedre skeive liv nasjonalt og internasjonalt.

De siste årene har vi sett et tydelig tilbakeslag for menneskerettigheter internasjonalt, der skeive ofte løftes fram som fiendebilde av aktører på ytre høyre. Transpersoner og pridemarkeringer pekes særlig ut. Konsekvensene er konkrete: Innstramminger i lovverk, kriminalisering, trakassering og vold – og økt risiko for både organisasjoner og enkeltpersoner som forsvarer grunnleggende rettigheter. Store internasjonale aktører har trukket seg ut av dette menneskerettighetsfeltet. Resultatet er et finansieringshull som rammer utsatte grupper svært hardt.

Norge nyter internasjonal anerkjennelse som forkjemper for menneskerettighetsforsvarere. I en tid der de som forsvarer skeives rettigheter er særlig utsatt må Norge gå foran. FRI ber komiteen sikre at norsk bistand når særskilt utsatte skeive. Vår anbefaling er å tallfeste prioriteringen, og sørge for at sentrale budsjettposter styrkes i en tid der behovet øker.

Konkrete grep for dette er følgende:

• UD Overordnet prioritering i budsjettet for 2026 (videreføring og tallfesting av 2025- budsjettet):
  “Bekjempe diskriminering basert på kjønn og seksualtet i tråd med regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, tilsvarende 0,3 % av bistandsbudsjettet”.
• UD Kap. 152 post 70 Menneskerettigheter: holde denne på minimum 2024-nivå med 750 000 000 kroner, øremerking “Skeives menneskerettigheter” 50 000 000 kroner.
• UD Kap. 170 Sivilt samfunn Post 70 Sivilt samfunn: Gitt bistandsprosenten til grunn, må denne posten økes tilsvarende størrelsen på prosenten, og minimum tilsvarende nivå som for 2024. 

En tydelig, tallfestet prioritering (0,3 %), kombinert med øremerkingen i kap. 152 post 70 (50 mill.) og en reell styrking av kap. 170 post 70, vil gjøre norsk bistand mer treffsikker for dem som trenger den mest. I et internasjonalt landskap der rettigheter svekkes og finansiering forsvinner, er dette et nødvendig og forholdsvis lite, men samtidig svært virkningsfullt løft for menneskerettigheter.

Norsk Skuespillerforbund er fagforbund og interesseorganisasjon for profesjonelle skuespillere i Norge, og organiserer i dag ca. 1600 skuespillere. Vi takker for muligheten til å komme med høringsinnspill i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2026, på kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomitéen.

Vi viser til Utenriksdepartementets proposisjon, kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 reduseres post 70 Kultur- og informasjonsformål til drøye 32 millioner. Kuttet utgjør 6,3 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2025, som direkte skal trekkes fra internasjonale aktiviteter og kompetansehevende aktiviteter for nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA). NAA er en en del av regjeringens virkemiddelapparat for å fremme kunst og kultur fra Norge internasjonalt. Norsk Skuespillerforbund støtter deres uttalelser i denne saken.

Uforståelig kutt og dobbeltkommunikasjon

Summen på 6,3 millioner utgjør et kutt på rundt 50% sammenlignet med tall vi fikk samlet fra denne posten til prosjektvirksomhet i 2024. Dette er alvorlig for arbeidet med internasjonalisering av kunst og kultur fra Norge. De siste ti årene har det vært en negativ trend i prosjektmidlene. Prosjektmidlene er allerede svekket: Posten har i perioden 2024 til 2026 blitt kuttet med 10 millioner. Denne nedskjæring er alvorlig, spesielt med tanke på at posten var på rundt 71 millioner kroner i 2014.

Kuttet står i direkte kontrast med Utenriksdepartementets budsjettsforslag for 2026, side 41, hvor det lyder: «Fremme av norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter, norske synspunkter og samfunnsinteresser er en integrert del av utenrikspolitikken og blant utenrikstjenestens viktigste oppgaver.» Videre: «Regjeringen ser også politikk, økonomi, omdømme og kultur i sammenheng. Internasjonalt kulturfremme bidrar på alle disse feltene. Kulturinnsatsen videreutvikler norsk kunst og kultur, bygger internasjonal anerkjennelse for Norge, og bidrar til gode relasjoner til viktige samarbeidsland. Samtidig brukes tiltakene til å sette søkelys på verdier og tema som er viktige for Norge.»

Kuttet fra UD vil gå utover internasjonal aktivitet innen kunst og kultur, og for noen av organisasjonene vil kuttet føre til at store deler av den internasjonale virksomheten avlyses.

Blir kuttet stående, settes arbeidet flere år tilbake i tid, og eksporten og internasjonaliseringen av kunst og kultur fra Norge vil hemmes drastisk. Kunst er en næring i stor utvikling, og feltet har et stort og uforløst eksportpotensial. Internasjonaliseringsarbeidet gir ringvirkninger både til norsk økonomi som helhet, og til enkeltkunstnere. Summen er av minimal betydning for budsjettet som helhet, men av enorm betydning for arbeidet med internasjonalisering av kunst og kultur.

I urolige tider kan kunst bidra til å opprettholde dialogen på tvers av landegrenser. Ved å sende kunst og kultur ut, skaper man unike muligheter for å knytte bånd og rom for mer dialog.

Å støtte opp om internasjonalisering av kunst og kultur er å fremme grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og ytringsfrihet. Dette har alltid vært en del av norsk utenrikspolitikk, og dette arbeidet må styrkes, ikke svekkes.

Vi ber om at kuttet på 6,3 millioner kroner på post 70 reverseres, og at posten økes tilsvarende slik at bevilgningen kommer opp på nivå med tildelingen for 2024:

UD kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål: 43 millioner kroner.

Videre ber vi om at det legges frem en plan for hvordan post 70 gradvis kan styrkes og bringes tilbake til det opprinnelige nivået fra 2014, slik at det internasjonale arbeidet får stabile og forutsigbare rammer for videre utvikling.

Dette vil være i tråd med postens formål og bidra til at det internasjonale arbeidet kan møte dagens etterspørsel og unngå tilbakefall og stagnasjon.

Norsk Skuespillerforbund støtter for øvrig Norwegian Arts Abroad (NAA) og Kunstnernettverkets høringsinnspill.

Per Emil Grimstad
Forbundsleder
Norsk Skuespillerforbund

Krigens konsekvenser har kommet oss nærmere inn på livet også i Europa. Norsk Folkehjelp har programmer i over 30 land i verden og støtter folk i å organisere seg mot urett og ulikhet, for demokrati, for humanitær innsats, minerydding, våpenkontroll og nedrustning. Vi ser hvordan krig og konflikt ødelegger folks liv i land som Palestina, Ukraina, Sudan og Myanmar, og erfarer at det er enorme og økende humanitære behov på grunn av krig og konflikt, i tillegg til miljøødeleggelser og klimaendringer. Humanitærretten, sammen med normene og verdiene som har skapt og opprettholdt en regelbasert verdensorden, er under økende press. Internasjonale traktater som Antipersonellminekonvensjonen og Klaseammunisjonskonvensjonen er to konkrete eksempler på at regler og normer som er etablert nettopp for å begrense sivile lidelser i krig og konflikt, nå blir utfordret. Beskyttelse av sivile, og bevaring og styrking av folkeretten, er nå viktigere enn noen gang. Dette gjelder også beskyttelse av sivile mot den risiko som følger av økt satsing på kjernefysisk avskrekking. Som en beredskapsorganisasjon forbereder vi i Norsk Folkehjelp oss på å håndtere det verste, men når det gjelder atomvåpentrusselen er det kun forebygging som kan nytte.

Våre lokale partnere i en rekke land opplever også sterke autoritære tendenser som undergraver demokratiet, retten til organisering og ytringsfrihet. Dette har konkrete konsekvenser for organisasjonene i form av forfølgelse og drap, falske tiltaler eller struping av tilgang på midler. Dette skjer parallelt med en tendens mot at en større del av økonomiske, teknologiske og naturressurser samles på hendene til de få.  

Det er altså mange gode grunner til at Norge må satse på internasjonalt samarbeid, og det er et viktig signal at regjeringen viderefører bistandsnivået på 1% av BNI.  Det er samtidig bekymringsfullt at fattige land i andre deler av verden bærer kostnaden med økningen på Ukraina. Vi ber derfor om at Stortinget ser på mulighetene for at ressurser til klimainvesteringer og klimatilpasning avsettes utenfor den ordinære bistanden, og slik skaper større rom i budsjettet rettet mot utviklingsbistand.  

I statsbudsjettet understrekes behovet for å støtte opp om et organisert demokratisk samfunn, styrke organisasjons-, forhandlings-, forsamlings- og ytringsretten, fremme likestilling, bekjempe ulikhet, forebygge krig og fremme fredsarbeid. Dette støtter vi, men synes ikke det er tydelig reflektert i budsjettet.  

Kapittel 151, post 70: Vi ber om mer innsats for fred og forsoning 

Forslaget reduserer noe bevilgningene til tiltak for å fremme konfliktløsning, fred og forsoning. Det er et enormt behov for investeringer i fredsinitiativer og konfliktreduksjon, ikke bare økning i militære utgifter. Vi må styrke fredsbygging nedenfra, med dialog, forhandlinger og innsats for å gjennomføre fredsavtaler. 25 år etter vedtaket av sikkerhetsrådets resolusjon om kvinner fred og sikkerhet er det behov for ekstra innsats for å fremme kvinners deltakelse i fredsprosesser. På disse områdene har Norge, både regjeringen og sivilsamfunn, spesiell kompetanse og tilgang. Fred og forsoning er det mest underfinansierte komponenten i helhetlig innsats, som omfatter humanitær, utvikling og fredsbistand. Vi oppfordrer til å øke posten betydelig. 

Kapittel 159, post 75: Vi ber om at økt støtte til Afrika over regionbevilgningen 

Forslaget reduserer støtten til Afrika over regionbevilgningen. Gitt den kritiske situasjonen på Afrikas horn med krig, konflikt og store flyktningstrømmer vil det å ikke prioritere regionen nå få negative konsekvenser, både forlivreddende bistand og muligheten for å jobbe videre med fredsarbeid og konfliktløsning. Regionbevilgningen gjør det mulig å på kort varsel bidra både til akutte behov for beskyttelse av menneskerettighets-forkjempere og å støtte fredsprosesser når det oppstår et mulighetsrom for påvirkning. Tumaini prosessen i Sør-Sudan er et eksempel på dette, hvor NPA og ambassaden kastet seg rundt og sikret sivilsamfunnet en plass ved forhandlingsbordet.  De regionale midlene gir også mer fleksibilitet til å støtte det ulike kontekster krever der og da. Det gir mulighet for en helhetlig innsats på tvers av humanitær respons, utvikling- og fredsarbeid på flere tematiske områder. Ved å se dem i sammenheng får man til en varig endring i større grad enn ved ensidig fokus.  

Kapittel 152, post 70: Vi ber om økt støtte til menneskerettigheter under press 

Posten går marginalt opp, men holdes på et lavt nivå. Dette skjer samtidig som folks tiltro til en internasjonal regelstyrt verdensorden er i fritt fall. Mange i sør stiller spørsmålstegn ved vestens forpliktelse til menneskerettighets-agendaen på grunn av Israels krigføring i Midtøsten, og det som oppfattes som en ulik holdning til grove overgrep i krigene Gaza og Ukraina. Norge har en tydelig stemme, en klar støtte til menneskerettighetsforsvarere og er en pådriver for menneskerettigheter internasjonalt. Fagorganiserte, kvinner, urfolk og rettighetsforkjempere trenger allierte, beskyttelse og midler til å fremme og forsvare rettigheter i et klima med økende angrep. Vi oppfordrer til å øke budsjettet betydelig.  

Kapittel 170, post 70: Vi ber om økt støtte til sivilt samfunn som demokratisk kraft   

Sivilsamfunnet, og særlig folkelige bevegelser er en viktig motkraft overfor autoritære trender og innsnevring av demokrati rettigheter og samtidig er organisering blant, bønder, arbeidere, kvinner, urfolk, slumbeboere og andre marginaliserte grupper er avgjørende for å fremme en rettferdig fordeling av ressursene. Derfor anbefaler Norsk Folkehjelp å innrette budsjettposten slik at den har som primærmål å styrke sivilsamfunnet og motvirke innsnevring av handlingsrom. I det framlagte budsjettet holder regjeringen støtten på samme nivå, noe som i praksis betyr en nedgang i støtten til sivilsamfunn. Det er å gå i feil retning. Vi foreslår en opptrapping av nivået på kap. 170, post 70 – for fortsatt styrking av sivilsamfunn med 500 millioner kroner økning per år de neste tre årene. 

Kapittel 118, post 78: Vi ber om at midlene til å belyse atomvåpens humanitære konsekvenser beholdes

Denne posten på 15 millioner kroner må videreføres, ikke avvikles, slik det foreslås i statsbudsjettet. Posten ble opprettet i statsbudsjettet for 2025 etter at Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner i mange år hadde henstilt regjering og Storting om å øremerke midlere til å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen. Som også Forsvarskommisjonen konkluderte med, øker risikoen for misforståelser, ulykker og situasjoner som kan føre til bruk av atomvåpen. Midlene fra denne posten ble i 2025 blant annet benyttet til å muliggjøre etablering av et vitenskapspanel i FN som skal gi verden ny kunnskap og nytt fokus på konsekvensene en atomkrig vil ha. Det applauderer Norsk Folkehjelp, men denne posten trengs også i 2026, og regjeringen må benytte den til politiske initiativer og kunnskap som kan bidra til å redusere faren for bruk av atomvåpen og skape vilje til kjernefysisknedrustning. Som part til Ikkespredningsavtalen plikter Norge å arbeide for en verden uten atomvåpen.

Kapittel 118, post 72: Vi ber om en merknad om at det skal settes av 10 millioner kroner til den søkbare tilskuddsordningen for organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning

Det er bra at det også i 2026 planlegges en egen utlysning på denne posten av prosjektmidler for organisasjoner som arbeider med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, men foreløpig er det satt av kun 4 millioner kroner. Vi oppfordrer Stortinget til å sikre at det settes av 10 millioner kroner også i årets budsjett. Sivilt samfunns-engasjement for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning er kritisk i en tid da atomvåpen spiller en større rolle enn noen gang, både globalt og i Europa. Dersom målet om framdrift innenfor kjernefysisk nedrusting skal nås, trenger våre politikere hjelp fra et sterkt sivilsamfunn. 

Caritas applauderer regjeringen for å foreslå et utviklingsbudsjett som tilsvarer 1 pst. av BNI, men noterer at dette vil innebære et kutt på 1,4 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025.

Det er bekymringsfullt at regjeringen, gjennom å føre utgifter til flyktninger i Norge og Ukraina - som primært ivaretar vår egeninteresse - svekker bistandens kjerneoppdrag: redusere ekstrem fattigdom. Hver tredje bistandskrone går nå til å verne om vår egen sikkerhet og dekke våre egne kostnader når mennesker kommer til oss på flukt.

Denne dreiningen av bistanden skjer samtidig som de globale behovene øker dramatisk. På verdensbasis lever 839 millioner mennesker i ekstrem fattigdom. To av tre mennesker Afrika sør for Sahara må klare seg på under 30 kroner dagen – og fattigdommen der forventes å øke i årene som kommer.

Kap 150              Humanitær bistand: Post 70 – Nødhjelp og humanitær bistand

Caritas merker seg at kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn foreslås slått sammen med kap. 150 Humanitær bistand, men at bare om lag halvparten av midlene følger med inn i den nye rammen. Dette innebærer en reell reduksjon i bevilgningene til humanitær innsats, til tross for at behovene globalt øker dramatisk som følge av et økende antall konflikter, langvarige kriser og mer hyppige og ødeleggende ekstremvær.

Gitt at over 120 millioner mennesker nå er tvunget på flukt – det høyeste tallet noensinne registrert ifølge UNHCR – bør dette prioriteres opp, ikke ned. I mange land drives mennesker på flukt ikke bare av krig og forfølgelse, men også av klimarelaterte katastrofer.

Caritas ber derfor Stortinget om å øke den humanitære budsjettrammen tilsvarende både reduksjonen som følger av overføringen fra kap. 153 og den kostnadsveksten som preger humanitær respons, med 1 milliard kroner. En slik økning er nødvendig for å sikre at pågående nødhjelpsoperasjoner minst kan opprettholdes på dagens nivå og for at Norge skal kunne fortsette å være den troverdige humanitære aktøren i møte med stadig mer komplekse kriser.

Kap 162              Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Caritas ønsker å minne regjeringen om at å utrydde sult er blant Norges sentrale utviklingspolitiske satsinger. Stadig flere mennesker i Afrika - hvert femte menneske – har ikke tilgang til nok mat ifølge FN.  

Samtidig ser vi en tydelig nedprioritering av matsikkerhet i det foreslåtte bistandsbudsjettet. Til Post 71 – Matsikkerhet, fisk og landbruk, et det kutt på 700 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025. I tillegg ser vi et kutt på kap. 159 Regional Afrika på 355 millioner der «Støtten til klima og klimatilpasning er sentrale prioriteringer» innebærer en ytterligere svekkelse i kampen mot sult og arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål 2.

Caritas ber Stortinget om å styrke Post 71 med minst 1 milliard kroner for å sikre at regjeringen leverer på egne mål. Dette vil være avgjørende for at Norge skal kunne innfri sine internasjonale forpliktelser under FNs bærekraftsmål 2 om å utrydde sult, samt bidra til målene i Parisavtalen og Norges handlingsplan for bærekraftige matsystemer.

Kap 151              Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 

Caritas berømmer regjeringen med at post 70 til fred og konfliktløsning er spart for nominelt kutt, men med inflasjon er dette i realiteten et kutt.

Samtidig skjer dette i en verden der antallet væpnede konflikter og geopolitiske spenninger øker raskt. Ifølge internasjonale fredsforskningsmiljøer som PRIO og SIPRI opplever verden nå flere høyintensitetskonflikter enn på noe tidspunkt siden andre verdenskrig. Konfliktene blir mer langvarige, mer fragmenterte og mer internasjonaliserte. Forskning viser at hver krone brukt på å forebygge konflikt sparer samfunnet for mange ganger beløpet i ettertid – i form av humanitær hjelp, gjenoppbygging og tapte utviklingsgevinster.

Caritas mener derfor at arbeidet for fred og forsoning må styrkes, både i finansiering og strategisk oppfølging. Et fortsatt sterkt og troverdig norsk engasjement for fred og forsoning er avgjørende for å bevare Norges internasjonale posisjon som fredsaktør, og for å bidra til en mer stabil og rettferdig verdensorden. Gitt hvor avgjørende fred er for utvikling, burde budsjettet som et minimum ha som handlingsregel at minst 3% av det totale bistandsbudsjettet øremerkes dette formålet. Det vil utgjøre en økning på om lag 540 millioner kroner på kap. 151 og burde brukes til å styrke post 70 Fred og konfliktløsning.

Kap 170              Sivilt samfunn

Caritas noterer at nivået på støtten til sivilt samfunn opprettholdes nominelt i forslaget til statsbudsjett for 2026. Gitt inflasjonen, er dette en reell reduksjon som reduserer organisasjonenes faktiske handlingsrom. Beløpet har stått stille siden saldert budsjett 2023, og 2026 blir dermed fjerde år med samme beløp. Denne utviklingen skjer i en tid der demokratiske idealer og det internasjonale rettssystemet er under økende press. I stadig flere land blir menneskerettighetsforkjempere, journalister og sivilsamfunnsaktører truet, fengslet eller drept for sitt arbeid for frihet, rettferdighet og åpenhet.

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner og deres partnere spiller en sentral rolle i å fremme deltakelse, åpenhet, menneskerettigheter og lokalt eierskap – verdier som utgjør selve fundamentet for demokratisk utvikling og bærekraftig fred.

Caritas ber derfor Stortinget om å øke bevilgningen under Kap. 170 med 100 millioner, slik at sivilsamfunnsorganisasjonene kan opprettholde sitt arbeid for demokrati, rettferdighet og menneskeverd – i en tid verden trenger det mer enn noen gang.

Høringsnotat: Statsbudsjett 2026 – Utenriks- og forsvarskomiteen
Kapittel 115, post 70, Kultur- og informasjonsformål

Norwegian Crafts arbeider for at flere kunsthåndverkere i Norge skal lykkes internasjonalt. Vi er med i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) som er en sentral del av regjeringens virkemiddelapparat for internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge. Våre virkemidler er en kombinasjon støtteordninger, nettverksarbeid og kompetanse. Dette metoden er felles blant organisasjonene i NAA. Vi har et solid internasjonalt nettverk og spisskompetanse på internasjonalt kultursamarbeid, som i kombinasjon med treffsikre tilskuddsordninger bidrar til gode resultater. Norwegian Crafts arbeid bidrar til å åpne dører for et stort mangfold av kunstnere, kuratorer og gallerister, slik at de får tilgang til internasjonale arenaer og fagpersoner som kan styrke deres karrierer og inntektsgrunnlag.

Drastisk kutt i UDs kulturmidler vil få store konsekvenser for Norwegian Crafts
I forslaget til statsbudsjett for 2026 reduseres UDs kulturmidler (kap. 115, post 70 Kultur- og informasjonsformå), med 6,3 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2025. I budsjetteksten fremkommer det at «Reduksjonen fører til at prosjektmidler for aktørene i NAA-nettverket for internasjonale aktiviteter og kompetansehevende tiltak reduseres i 2026.» I 2024 mottok NAA samlet 11 millioner kroner i prosjektmidler fra UD.

Som den organisasjonen i NAA med lavest driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet rammer dette kuttet Norwegian Crafts hardest. Norwegian Crafts spiller en unik rolle i å fremme norsk, norgesbasert og samisk kunsthåndverk og duodji internasjonalt. Kuttet vil få store konsekvenser for det frie kunsthåndverksfeltet som avhenger av Norwegian Crafts’ prosjekter, nettverk og tilskuddsmidler for å nå ut internasjonalt.

Sammenfallende mål
I Utenriksdepartementets budsjettsforslag for 2026 lyder det: «Kulturinnsatsen videreutvikler norsk kunst og kultur, bygger internasjonal anerkjennelse for Norge, og bidrar til gode relasjoner til viktige samarbeidsland. Samtidig brukes tiltakene til å sette søkelys på verdier og tema som er viktige for Norge.»

Norwegian Crafts arbeid er i tråd med målsettingene beskrevet i UDs budsjett. Norwegian Crafts’ prosjekter og tilskudd bidrar til å promotere det norske, samiske og norgesbaserte kunsthåndverksfeltet over store deler av verden. Prosjektene og utstillingene Norwegian Crafts produserer og støtter videreutvikler kunstfeltet og bygger internasjonal anerkjennelse for Norge. Et kutt i prosjektmidlene vil svekke et felt som allerede opererer med begrensede ressurser, og få direkte konsekvenser i form av redusert aktivitet og færre norske, norgesbaserte og samiske aktører på viktige internasjonale arenaer.

Internasjonal aktivitet og resultater
I 2024 bidro tilskuddsmidlene fra UD til Norwegian Crafts at 57 kunsthåndverksprosjekter, hovedsakelig solo- og gruppeutstillinger med norske aktører, ble realisert i totalt 19 land. Prosjektmidlene i 2024 muliggjorde blant annet residency- og produksjonsopphold for 19 kunsthåndverkere i de nordiske landene, USA og Mexico, 179 møter mellom internasjonale kuratorer og norgesbaserte kunstnere samt utstillingssamarbeid med Die Neue Sammlung i Munchen og Objectspace i Aotearoa New Zealand. I 2026 planlegger organisasjonen flere store prosjekter som nå står i fare for å skrinlegges, dersom prosjektmidlene til organisasjonen reduseres. Kuttet vil ramme både Norwegian Crafts’ satsing på residency- og produksjonsopphold, pågående utstillingssamarbeid og arbeidet med nordområdene og samisk duodji. I 2026 håper Norwegian Crafts å kunne fortsette arbeidet med internasjonalisering av duodji sammen med det nye samiske eksportkontoret NANU –Sámi Arts International i tillegg til et samarbeid med Samerådets satsing på samiske varemerker og duodji.

Tiltak: Vi ber om at kuttet på 6,3 millioner kroner på UD kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål reverseres, og at posten økes slik at bevilgningen blir lik tildelingen for 2024: 43 millioner kroner.

Forslag til merknad: Komiteen ber om at det legges frem en plan for hvordan post 70 gradvis kan styrkes og bringes tilbake til det opprinnelige nivået fra 2014 på 71,7 millioner kr, slik at feltet får stabile og forutsigbare rammer for videre utvikling. Dette vil være i tråd med postens formål og bidra til at det internasjonale arbeidet til NAA kan møte dagens etterspørsel og unngå tilbakefall og stagnasjon.

Om Norwegian Crafts
Norwegian Crafts (NC) er et ideelt AS etablert av Norske Kunsthåndverkere i 2012. NCs mandat er å styrke kunsthåndverk fra Norge internasjonalt og bidra til økt synlighet av og etterspørsel etter kunsthåndverk og duodji fra Norge internasjonalt og flere inntjeningsmuligheter for kunsthåndverkere. Organisasjonen mottar driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet og prosjektmidler fra Utenriksdepartementet (UD). NC forvalter en tilskuddsordning for internasjonale kunsthåndverksprosjekter på vegne av UD og er formelt rådgiver for departementet og deres utestasjoner på feltet kunsthåndverk. NC er medlem av Norwegian Arts Abroad, European Crafts Alliance, Nordic Network of Craft Associations, og Balansekunst.

Nedenfor følger to forslag til strukturelle grep i bistandsbudsjettet, og deretter to konkrete budsjettendringer som kan spare frigjøre handlingsrom til nye satsinger (totalt 1 mrd kroner i 2026).

Dagen etter valget startet tankesmien Langsikt kampanjen “Ikke alle har 100 dager”, der vi teller ned til statsbudsjettet skal vedtas, dag for dag. Vi kaller det en nødtelling, fordi 333 millioner barn lever i ekstrem fattigdom, og 43 millioner lider av akutt underernæring. De kan ikke vente lenger. 

Før statsbudsjettet skal vedtas håper vi at dere politikere vil ta bistand på alvor, og gjøre følgende grep: 

1) Mer av bistanden må gå til fattige land. 

• Stadig mer av norsk bistand går til klimakutt, sikkerhetspolitikk og andre ting enn fattigdomsreduksjon. Denne trenden må stoppes.
• I 2024 gikk kun 31 % av Norges landspesifiserte bistand til de fattigste landene. Dette er historisk lavt. Fattige land har størst behov og rammes hardest når USA og andre kutter i sine bidrag.
• Bistand bør primært gå til fattigdomsreduksjon og utvikling i de fattigste landene, samt nødhjelp.  

2) Ukraina-støtten bør komme i tillegg til bistandsprosenten.

• I 2026 foreslås det å bruke 26 % av bistandsbudsjettet på støtte til Ukraina. Kun en liten andel av dette er humanitær bistand. Mesteparten går til energitiltak samt drifts- og budsjettstøtte. Det skiller seg tydelig fra tradisjonell bistand.
• Verdens fattigste bør slippe å betale prisen for trygghet i Europa. Norge har tjent rundt 2000 milliarder kroner ekstra på olje og gass under krigen. Vi har råd til å ta regningen selv.
• I over førti år har Norge gitt 1 prosent av BNI til bistand, med fokus på global fattigdomsreduksjon. Det bør fortsette.

3) Klimainvesteringsfondet – dette er ikke en utgift, og ikke bistand.

Oppsummert: dere kan spare 250 mill. kroner (kap. 165.71) på budsjettet og i bistandsbudsjettet, ved at kapitalinnskudd gjøres 100% “under streken” (kap. 165.91).

I dag er det verdens fattigste som betaler for Klimainvesteringsfondets investeringer, selv om gevinstene kommer hele menneskeheten til gode, og de forventes å gi betydelig avkastning finansielt. Dette er fordi 100 prosent av alle kapitalinnskudd Klimainvesteringsfondet i dag tas fra bistandsbudsjettet (totalt åtte milliarder kroner siden til og med 2025).

Dagens bevilgningspraksis er usolidarisk og urimelig, for ikke er kapitalinnskuddene utgifter, og ikke er de bistand. På statsbudsjettet føres kun 25 prosent av overføringene som utgifter, resten som kapitalplasseringer (“under streken”). Klimainvesteringsfondet har dessuten et formål (unngå utslipp) som er et rent globalt fellesgode, uten spesielt høy relevans for utviklingsland (jf. Sending-utvalget i 2023).

Stortinget bør derfor:

1. Fjerne kravet om risikokapital for kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet (dvs fjerne kap. 165.71). Investeringene i Klimainvesteringsfondet er mye tryggere enn de i Norfunds ordinære utviklingsmandat (som også har 25 prosent risikokapital), og er på markedsmessige vilkår. Å føre 100 prosent som lånetransaksjon (“under streken”) er i tråd med statens budsjettregelverk. Et alternativ er å redusere risikoandelen til f.eks. 5 prosent.
2. Slutte å telle “under streken”-bevilgninger (90-poster) som bistand, og kraftig oppskalere Klimainvesteringsfondet (kap. 165.91). Kun utgifter bør telles som bistand, ikke kapitalplasseringer. Dette er i tråd med forslaget fra Solberg-regjeringen for Klimainvesteringsfondet i 2021, men deretter endret av Støre-regjeringen. Med en slik endring vil det være mulig å skyte inn betydelig mer kapital, f.eks 10-20 mrd kroner per år.

Se mer detaljert forklaring av Klimainvesteringsfondet og endringsforslagene her: https://www.langsikt.no/publikasjoner/slik-bor-norfund-oppskaleres  

4) Garantiordningen: reverser tapsavsetningen, utvid det tematiske mandatet og øk rammen betydelig

Oppsummert: Garantier er kun en eksponering og ikke en utgift. Dere kan spare 750 mill. kroner (kap. 162.72)  på budsjettet ved å fjerne tapsavsetningen.

Garantiordningen har potensial til å bli en betydelig bidragsyter til den grønne omstillingen i verden. Dessverre står dårlige politiske valg og utforming i veien for at garantiordningen vil utnytte sitt fulle potensial. Det viktigste og mest åpenbare forslaget til endring er å fjerne den ekstraordinære og unødvendige tapsavsetningen og å føre disse midlene (750 mill. kronene) tilbake til bistandsbudsjettet. Det er ingen gode grunner til å plassere knappe bistandsmidler på en konto i Norges Bank som buffer for en ordning som er designet for å gå i null over tid (den er selvfinansierende). Norges Bank har mer enn nok likviditet i tilfelle midlertidig negativ balanse, og Sverige og Danmark – som vi tross alt har kopiert garantiordningen fra – har ikke sett behov for noen tapsavsetning. 

Om det likevel skulle vært en tapsavsetning så bør den åpenbart føres «under streken» og ikke rapporteres som bistand, ettersom den ikke forventes tapt over tid. Disse midlene vi også forrentes på en konto i Norges Bank. 

For det andre bør mandatet for ordningen utvides til å ikke bare inkludere fornybar energi. Bærekraftig landbruk og matsystemer, samt natur, klima og miljø bør også inkluderes. Dette vil gi større klimaeffekt og fleksibilitet ettersom man også kan utstede garantier til prosjekter med bredere formål.

Til sist bør den maksimale garantirammen settes mye høyere enn dagens 5 milliarder kroner (for fem år), og økes betydelig hvert år. Et mer ambisiøst tempo er årlige økninger på 10-20 milliarder kroner per år. For forutsigbarhet og for å muliggjøre langvarig arbeid .

For flere detaljer: https://www.langsikt.no/publikasjoner/gronne-garantier-et-gratis-klimatiltak 

For millioner av mennesker er det avgjørende at Norge fortsetter med et høyt nivå av bistand, og at den brukes effektivt. Derfor må vi prioritere mer bistand til verdens fattigste land og til programmer vi vet er effektive. Norge kan og bør lede an. 

Om oss:
Langsikt er en uavhengig, ideell tankesmie for mer langsiktig politikk. Vi forener forskning og politikkutvikling for å bidra til at samfunnets ressurser brukes der de gjør mest nytte. Vårt fokus er på store globale utfordringer. Les mer om oss på www.langsikt.no 

Med vennlig hilsen

Eirik Mofoss
Daglig leder
eirik@langsikt.no 
94 89 77 64

Til Stortingets utenriks- og forsvarskomité,

Forum for utvikling og miljø (ForUM) er et nettverk av over 60 norske organisasjoner som arbeider for en mer rettferdig og bærekraftig verden. Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026. 

Bistand under press 

Vi vil rose regjeringen for å legge frem et høyt bistandsbudsjett tilsvarende én prosent av BNI, og vil gi honnør for at Norge holder fast ved dette målet i en tid hvor mange tradisjonelle givere reduserer sin støtte. Det gir forutsigbarhet og signaliserer internasjonal solidaritet. Samtidig vil vi understreke at Norge er ett av svært få land som har gått med store overskudd de siste årene, særlig som følge av økte inntekter fra olje og gass, de øker de globale behovene kraftig og presset på bistandsbudsjettet vokser med nye prioriteringer: Omtrent en fjerdedel går til sivil støtte til Ukraina og en 22 % (5) til klimafinansiering. ForUM støtter helhjertet norsk innsats på begge områder, men ser at dette går på bekostning av bistand til resten av verden. Siden 2021 har flere sentrale poster blitt kraftig redusert (i 2025-kroner): 

• Regionbevilgning – Afrika: Nedgang på 27,8 %, fra 2,57 mrd. til 1,86 mrd. kroner. 

• Fred, sikkerhet og globalt samarbeid: Kuttet med 52 %, fra 2,4 mrd. til 1,15 mrd. kroner. 

• Helse: Redusert med 17 %, fra 4,7 mrd. til 3,84 mrd. kroner. 

• Utdanning, forskning og faglig samarbeid: Nedgang på 52,9 %, fra 3,2 mrd. til 1,52 mrd. kroner. 

• Likestilling: Kuttet med 31,2 %, fra 1,4 mrd. til 1,00 mrd. kroner. 

• FNs utviklingsarbeid: Redusert med 33,8 %, fra 1,1 mrd. til 746 mill. kroner. 

Da Nansen-programmet ble etablert i 2023 ble det presisert at “programmet vil innebære en midlertidig økning i oljepengebruken¹, og ikke gå på bekostning av innsats i andre kriser².  Statsministeren har argumentert for at programmet gir lite press på norsk økonomi, ettersom det i all hovedsak er aktivitet som skjer utenfor Norge og derfor ikke er inflasjonsdrivende³. Etter vår forståelse har den militære støtten til Ukraina, som bevilges over Forsvarsdepartementets budsjett, ikke ført til tilsvarende kutt innenfor deres øvrige poster. Vi stiller oss undrende til hvorfor ikke den samme praksisen legges til grunn for bistandsbudsjettet. 

ForUM ber komiteen: 

• Sikre at den sivile støtten til Ukraina tilføres som friske midler utenfor bistandsbudsjettet og 1-prosentmålet. 

• Styrke bistanden til verdens fattigste, slik at norsk utviklingspolitikk tydeligere setter de mest sårbare først. 

• Sørge for at klimafinansiering, i tråd med Parisavtalen⁴, kommer i tillegg til ordinær bistand og finansieres utenfor bistandsbudsjettet og 1-prosentmålet, med midler øremerket utslippskutt, klimatilpasning og håndtering av tap og skade. 

Kap. 170, post 70 Sivilt samfunn 

Informasjonsstøtten til rundt 30 organisasjoner har stått stille på 60 millioner kroner i mange år, selv om behovet for etterrettelig informasjon om globale spørsmål aldri har vært større. Ordningen engasjerer befolkningen, bygger kunnskap om klima- og utviklingsspørsmål og gir Norge demokratisk ryggdekning i utenrikspolitiske spørsmål – i en tid preget av desinformasjon og geopolitisk uro. Når FN-sambandet, med et driftsbudsjett på 30 millioner kroner, etter planen skal inn på ordningen fra 2027, er det helt nødvendig å utvide rammen når Norad skal inngå nye femårige avtaler med organisasjonene i 2026. Uten en styrking risikerer man kutt til organisasjoner som i dag bidrar til folkelig oppslutning om internasjonalt samarbeid – nettopp når verden trenger det mest. Vi ber om at den årlige rammen for informasjonsstøtte er minimum 125 millioner kroner for å ivareta dagens mottakere, FN-sambandet og nødvendig prisjustering. 

ForUM ber komiteen: 

• Øke rammen til informasjons- og opplysningsarbeid med minimum 65 millioner kroner under Kap. 170, post 70 – slik at både dagens mottakere, FN-sambandet og prisvekst ivaretas. Vi ber om at rammen økes med friske midler, slik at støtte til informasjonstiltak i Norge ikke går på bekostning av sivilsamfunnsstøtte i andre land.  

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger - fred og nedrustning 

ForUM ser med bekymring på at regjeringen foreslår å kutte i midlene til nedrustning samtidig som trusselen for atomkrig er større enn på lenge. Det er også svært problematisk å mer enn halvere den søkbare potten til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for kjernefysisk nedrustning i den urolige tiden vi står i. 

ForUM ber komiteen: 

• Øremerke minst 10 millioner kroner til norske organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning, med flerårig støtte (kap. 118, post 72), og gjeninnføre 10 millioner kroner til fredsorganisasjoner (kap. 118, post 75). 

• Gjeninnføre 15 millioner kroner til det humanitære initiativet på atomvåpen (kap. 118, post 78). 

Med vennlig hilsen

Gina Ekholt 
Generalsekretær i Forum for utvikling og miljø 

Fotnoter:

1: Regjeringen. (2023–2024). Meld. St. 8 (2023–2024) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2022, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20232024/id3023633/?ch=3

2: Statsministerens kontor. (2024, 28. november). Utvidelse av Nansen-programmet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/smk/pressemeldinger/2024/okt-og-mer-langvarig-stotte-til-ukraina/utvidelse-av-nansen-programmet/id3076886/

3: Stortinget. (2023, 2. februar). Møte torsdag den 2. februar 2023. Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2022-2023/refs-202223-02-02?all=true

4: Artikkel 9.1 som viser til Klimakonvensjonens paragraf 4.3, er rike land forpliktet til å stille med nye og addisjonelle midler til klimafinansiering.

5: Norad. (u.å.). Klima. Resultater.norad.no. Hentet fra https://resultater.norad.no/tema/klima 

Norsk Studentorganisasjon (NSO) representerer over 280 000 studenter i høyere utdanning. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til budsjettkapitlene underlagt Utenriksdepartementet i det foreslåtte statsbudsjettet for 2026. Vi ønsker å kommentere på Post 70 utdanning innunder Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner.

Reverser kuttet i NORSTIP (Norsk stipendordning for studenter fra utvalgte partnerland)

NSO viser til regjeringens forslag til statsbudsjettet 2026 om å avvikle NORSTIP-ordningen for internasjonale studenter fra høsten 2026. NSO er både overrasket og skuffet over at regjeringen vil vrake den eneste stipendordningen for internasjonale studenter.

NSO er prinsipielt imot innføringen av studieavgift for internasjonale studenter. Etter at studieavgiftene for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS ble innført høsten 2023, gikk antallet studenter som kom til Norge kraftig ned. Da NORSTIP-ordningen ble innført for å rekruttere tilbake internasjonale studenter fra det globale sør, uttrykte NSO støtte til NORSTIP som en solidarisk stipendordning, men mente at rammene burde endres for å ivareta konsekvensene av innføringen av studieavgifter for studenter utenfor EU/EØS.

Regjeringen skrev i sitt statsbudsjettforslag for 2024 at: "Kompetansebygging er avgjørende for økonomisk og sosial utvikling. Stipendprogrammet vil bidra positivt til flere av de globale utviklingsmålene, inklusive utviklingsmål nr. 4 om utdanning." NSO er enige med regjeringens vurdering av stipendordningen. Vi stiller seg derimot undrende til hvorfor regjeringen nå går for å skrote den eneste stipendordningen for internasjonale studenter utenfor EU/EØS etter bare to år etter den ble opprettet.

NSO mener at forslaget om å fjerne den eneste stipendordningen for internasjonale studenter er korttenkt, samtidig som regjeringen ønsker å rekruttere flere internasjonale studenter til Norge. I en tid der flere land lukker dørene sine for omverdenen, er nettopp tiden for å beholde det mangfoldet av internasjonale studenter som beriker norsk akademia og sivilsamfunn ellers.

NSO mener at:

• Kuttforslaget i Norsk stipendordning for studenter fra utvalgte partnerland (NORSTIP) i statsbudsjettet for 2026 må reverseres.

Kontaktpersoner

• Sigve Næss Røtvold (leder), 957 92 556, leder@student.no  
• Oscar dos Santos Hellberg-Kvalsvik (internasjonalt ansvarlig), 982 25 995, internasjonalt@student.no  
• Karsten W. Nilsen (kommunikasjonsrådgiver), 930 48 407, karsten@student.no
• Stian Celius (politisk rådgiver), 976 30 612, stian@student.no

Takk for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2026.

Atlas-alliansen er funksjonshemmedes egen paraplyorganisasjon for internasjonalt arbeid. Vi jobber for å fremme rettighetene og bedre levekårene for mennesker med funksjonsnedsettelser.  

Personer med funksjonsnedsettelser er verdens største minoritet (16 %), hvorav 80 % lever i det globale sør. Funksjonshemmede globalt er blant de aller minst tilgodesette og overrepresenterte blant de fattigste av de fattige. Atlas-alliansen stiller seg positiv til at rettighetene til denne gruppen i større grad prioriteres, samt videreføringen av strategien «Likestilling for alle». Funksjonshemmede er blant gruppene som rammes hardest av bistandskutt og tilbakeslag for demokrati, mangfold og inkludering, sammen med kvinner, LHBT+-personer og SRHR. Dette reflekteres dessverre ikke tilstrekkelig i budsjettforslaget.  
 

Selv om 1 %-målet nås i dette budsjettforslaget, stiller Atlas-alliansen seg kritisk til at en lavere andel av bistandsbudsjettet har fattigdomsreduksjon som formål. Sivil støtte til Ukraina er både viktig og riktig, men dette bør finansieres gjennom addisjonelle midler. For å sikre fortsatt satsing på inkludering av funksjonshemmede i norsk utviklingspolitikk, ber vi komiteen om følgende: 

Kap. 152, post 70 Menneskerettigheter 

Atlas-alliansen stiller seg positiv til at regjeringen ønsker å prioritere rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i 2026, i henhold til den forlengede strategien «Likestilling for alle». Økningen på 12,4 mill. kroner under denne posten tilsier ikke en satsing som kan motvirke tilbakeslaget mot rettighetene til denne gruppen.  

Anmodning 
Komiteen ber regjeringen om å øke bevilgningen med minst 200 millioner kroner, øremerket marginaliserte grupper, deriblant mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Kap. 159 post 70: Afrika 

Atlas-alliansen stiller seg uforstående til forslaget om ytterligere kutt i regionbevilgningen til Afrika.  Å foreslå et kutt på 355 mill. kroner til regionen med høyest andel av verdens aller fattigste, og der konsekvensene av klimakrisa allerede gjør seg svært merkbare, svekker det norskstøttede arbeidet som gjøres på kontinentet.  

Anmodning 
Komiteen ber regjeringen om å reversere kutt i regionbevilgningen til Afrika. 

Kap. 161 post 70: Utdanning 

Denne posten foreslås kuttes for femte år på rad, nå med ytterligere 200 millioner.  Det er godt dokumentert at utdanningsbistand bidrar til fattigdomsreduksjon. Kutt vil særlig påvirke barn i sårbare situasjoner, deriblant barn med funksjonsnedsettelser, som allerede har mindre tilgang til utdanning enn andre barn.  

Anmodning 
Komiteen ber regjeringen om å reversere kutt i utdanningsbistanden. 

Kap. 164 Likestilling 

Kvinner, spesielt i det globale sør, er overrepresenterte blant verdens funksjonshemmede. At jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser ikke nevnes spesifikt i dette kapittelet, ei heller funksjonshemmede generelt, indikerer at en interseksjonell tilnærming til kjønn, likestilling og inkludering ikke prioriteres.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad 
Jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser og deres tilgang til SRHR, samt deltakelse og inkludering i samfunnet må integreres i dette kapittelet. 

Kap. 164 post 73: Gjenoppretting 

I 2020 opprettet Solberg-regjeringen posten Kap. 164 (Likestilling) Post 73: Sårbare grupper, med målsetting om å sikre inkludering av funksjonshemmede i bistanden, avskaffe moderne slaveri og beskytte risikogrupper mot hiv og aids. Etter regjeringsskiftet i 2021, ble denne posten fjernet i sin helhet. For å oppnå målene regjeringen har satt seg i strategien «Likestilling for alle», og ikke minst forpliktelsene til Global Disability Summit 2025 samt Amman-Berlin-erklæringen som Norge sluttet seg til, er det helt nødvendig å sikre økt finansiering til tiltak som sikrer inkludering av funksjonshemmede.   

Anmodning
Komiteen ber regjeringen om å gjenopprette denne posten, med minst 500 millioner kroner øremerket organisasjoner av personer med funksjonsnedsettelser.  

Kap. 170.70 Sivilt samfunn 

Den marginale økningen (4,05 %) i sivilsamfunnstøtte er svært skuffende og er ikke et tilstrekkelig bidrag til å styrke sivilsamfunn i land der menneskerettigheter er under press. Dette gjelder særlig organisasjoner av og for marginaliserte grupper, heriblant personer med nedsatt funksjonsevne.   

Anmodning
Komiteen ber Stortinget om å øke bevilgningen med minst 100 millioner kroner.  

Med vennlig hilsen,  
Marit Sørheim 
Daglig leder i Atlas-alliansen

Bistandsbudsjettet 
 
Digni takker for anledningen til å komme med en høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2026. Som en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 17 kristne organisasjoner, er vår kommentar i hovedsak avgrenset til Programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, spesielt kap. post 170.70.   

Bra at 1 prosent til bistand opprettholdes 

Digni ser det som positivt at énprosentmålet, som er vedtatt av Stortinget, opprettholdes. 
I en tid preget av store globale kriser og kriger som fører til økende humanitære behov, er det avgjørende at énprosentmålet videreføres. Dette er særlig viktig nå, når flere vestlige land velger å kutte i sine bistandsbudsjetter. 

Økning av støtte til Ukraina og «sør-pakken» 

Det er viktig at Norge stiller opp for Ukraina. I bistandsbudsjettet økes den sivile og humanitære støtten med 2,5 milliarder kroner. Det er bra at Norge øker støtten til Ukraina, samtidig går nå over en fjerdedel av hele bistandsbudsjettet til Ukraina. Konsekvensen av denne prioriteringen i budsjettet er at verdens fattigste rammes. Militær støtte til Ukraina kommer fra friske midler, det er mulig å gjøre også med sivil støtte.  

I 2023 ble det bevilget 5 milliarder kroner for å «håndtere ringvirkningene av krigen i Ukraina» til land i det globale sør – den såkalte Sør-pakken. Denne ordningen er ikke videreført i 2024, 2025 eller 2026.  

Den humanitære katastrofen i Sudan, tørke og flom på Afrikas horn, og den økende ustabiliteten i flere land i Afrika, understreker de vedvarende og omfattende behovene på det afrikanske kontinentet. 

Digni mener derfor at langsiktig bistand til de aller fattigste landene må prioriteres høyere i fremtidige budsjetter. I 2024 levde 839 millioner mennesker i ekstrem fattigdom. De fleste bor i de fattigste og mest ustabile landene – særlig i Afrika sør for Sahara, hvor to av tre mennesker lever for under 30 kroner dagen. Vi stiller oss derfor svært kritiske til kuttene i regionbevilgningene til Afrika, gitt de enorme behovene i regionen.  

Innspill: Stortinget bør videreføre Sør-pakken for Afrika sør for Sahara.  

Alvorlig å kutte i støtte til utdanning  

Samtidig er det alvorlig at det kuttes hele 200 millioner kroner fra saldert budsjett for 2025 på utdanningsposten. Ifølge UNICEF vil de globale kuttene i utdanning kunne resultere i at seks millioner flere barn står utenfor skolen i 2026 sammenlignet med 2023. Når utdanning spiller en så viktig rolle, ikke bare for barns fremtid, men for oppnåelsen av flere av bærekraftsmålene så er det skuffende at denne posten reduseres. Utdanning er nøkkelen til utvikling. Når vi kutter her, kutter vi i framtida. 

Sivilsamfunnets viktige rolle  

Sivilsamfunnspotten holdes på samme nominelle nivå som året før, men i realiteten innebærer dette en nedgang i midler til sivilsamfunnsarbeid. Det er bekymringsfullt, gitt den sentrale rollen sivilsamfunnet spiller i utviklingsarbeidet – både som pådriver for samfunnsendring og som garantist for lokal forankring. 

Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken, har etablerte nettverk av lokale partnere, og når ut til sårbare og marginaliserte grupper. Denne nærheten til lokalsamfunnene og evnen til å mobilisere nedenfra er en forutsetning for å lykkes med utviklingsarbeidet – ikke minst for å nå målsettingen om at ingen skal utelates. 

Å styrke sivilsamfunnet er også avgjørende for demokratisk utvikling, særlig i en tid der mange demokratier er under press. Et sterkt sivilsamfunn er derfor et utviklingsmål i seg selv, ikke bare et virkemiddel for å oppnå andre bistandspolitiske mål. 

Denne posten bør økes betydelig for å sikre videreføring av det viktige arbeidet sivilsamfunnet utfører. 

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

MBL skal bidra til at et mangfold av økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt.

MBL representerer ca. 325 medlemsbedrifter med ca. 10.000 ansatte: ca. 210 mediehus, herunder 190 aviser hvorav 150 er lokalaviser. Andre mediehus er kommersiell allmennkringkasting, magasiner og lokal-tv. MBL representerer også virksomheter tilknyttet mediehusene, bl.a. avistrykkerier og distribusjonsselskaper.

Urolig verden

Verden er blitt mer usikker. Den regelstyrte verdensordenen som ble etablert etter andre verdenskrig vakler og det er krig i Europa. I en urolig og uforutsigbar tid blir mediepolitikk demokratipolitikk. Med økende desinformasjon og propaganda er redaktørstyrte medier avgjørende for tillit og motstandskraft i befolkningen. Selv om teknologigigantene gir flere mulighet til å ytre seg, bidrar algoritmene til å forsterke ekkokamre, polarisering og feilinformasjon. Når spredning av desinformasjon og propaganda belønnes med synlighet og klikk, trues selve fundamentet for en åpen og opplyst samfunnsdebatt – og dermed demokratiets bærekraft. Fri, redaktørstyrt journalistikk er viktigere enn noensinne.

Pressefrihet under press

Vi ser en dramatisk negativ utvikling for den globale pressefriheten. Mens Norge for niende gang på rad topper listen er pressefriheten i verden klassifisert som historisk vanskelig. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i land der situasjonen for pressefriheten er kritisk. Det viser tallene i 2025-utgaven av World Press Freedom Index fra Reporters Without Borders.

Den globale pressefriheten er på det lavest nivået siden indeksen første gang ble laget i 2002. I tillegg til ulike politiske trusler, løftes svekket medieøkonomi frem som en sentral trussel mot pressefriheten.

Journalister blir mål

I krig og konflikt er journalister verdens øyne og ører. Men vi ser stadig oftere at journalister blir mål for partene i væpnede konflikter. Norske presseorganisasjoner overleverte 13. august en felles uttalelse om situasjonen for journalister på Gaza til utenriksminister Espen Barth Eide. Organisasjonene uttrykte dyp bekymring for journalisters situasjon i den pågående krigen. I uttalelsen ba vi utenriksministeren om å beskytte pressefolk, og verne om medienes mulighet til å rapportere fra krigen i Gaza.

I andre sammenhenger vanskeliggjøres arbeidet for journalister. USA har historisk vært et forbilde for alle som forsvarer en fri og uavhengig presse, men de foreslåtte endringene i visumreglene for utenlandske journalister og krav om at journalister må signere en erklæring om å avstå fra å publisere informasjon som ikke er godkjent av Pentagon bekymrer norske presseorganisasjoner, som har bedt om et møte med USAs ambassade for å drøfte dette.

Uavhengige redaktørstyrte medier er grunnleggende i et demokrati

Nasjonal sikkerhetsstrategi løfter frem en fri og uavhengig presse som grunnleggende for det norske demokratiet:

«Vårt samfunn er tuftet på frie og rettferdige valg, rettssikkerhet, uavhengige domstoler, respekt for menneskerettighetene, og et åpent og opplyst offentlig ordskifte med en fri og uavhengig presse og akademisk frihet. Disse kvalitetene gir vårt samfunn styrke og må beskyttes.»

Også Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen slår dette fast:

«Uavhengige redaktørstyrte medier er grunnleggende i et demokrati. Redaktørstyrte medier bidrar til en opplyst og engasjert befolkning som tar del i samfunnet rundt seg. Gjennom sin «vaktbikkjefunksjon» sørger mediene for at myndighetene blir stilt til ansvar for sine beslutninger. Det er vesentlig for å bygge tillit til institusjoner og myndigheter. Det er viktig å sikre gode rammevilkår for redaktørstyrte medier.»

Støtte til sivilsamfunnet i Ukraina: frie redaktørstyrte medier

Meld. St. 8 (2023-2024) Nansen-programmet for Ukraina anerkjenner viktigheten av frie og uavhengige redaktørstyrte medier som demokratisk infrastruktur, og en forutsetning for demokratiet og et velfungerende sivilsamfunn. På bakgrunn av dette har Nansen-programmet som målsetning å støtte opp om utviklingen av frie og uavhengige redaktørstyrte medier i Ukraina.

MBL er svært glad for å være en del av Nansen-programmet, hvor vi sammen med vår globale medieforening, WAN-IFRA, og vår søsterorganisasjon i Ukraina, AIRPU, har utformet programmet Stronger together. Dette er et 3-årig program for å sikre og utvikle regionale og lokale medier i Ukraina. Programmet er godt i gang, og er det er stor konkurranse om å få delta fra ukrainsk side. Programmet har tre kjernemål:

1) bygge økonomisk og organisatorisk kapasitet, motstandskraft og bærekraft via institusjonelle støttetilskudd; 2) styrke åpenhet og anti-korrupsjon, gjennom stipender for gravejournalistikk, teknologisk utvikling og styrke faglige nettverk gjennom redaksjonelle mentorskap; og 3) bidra til lederutvikling og karriereutvikling via Women in News-programmet.

Det er positivt at støtten til Nansen-programmet økes, og at deler av den (15 mrd. kr) avsettes til sivilsamfunn.

Umiddelbart etter Russlands fullskala invasjon gikk nordiske medieorganisasjoner sammen med en polsk medieaktør, Gazeta Wyborcza Foundation, om å opprette Ukrainian Media Fund til støtte for lokal- og regionalmedier i Ukraina. Fondet er i hovedsak finansiert av bidrag fra nordiske mediehus og presseorganisasjoner, og bidrar til å sørge for at lokale og regionale mediehus i Ukraina har midler til drift, at journalister har nødvendig utstyr, at ukrainske mediefolk og deres familier i eksil får hjelp og det skal bidra til langsiktig finansiering og gjenoppbygging av medier i Ukraina etter at krigen er over.

Fortsatt støtte er nødvendig

Vi ber om at

• støtten til den sivile delen i Nansen-programmet, inkludert frie medier, opprettholdes fremover. Det er av avgjørende betydning for en god utvikling i Ukraina også etter at krigen er over.
• trygghet for journalister prioriteres. Uten fri og uavhengig journalistisk dekning av krig og konflikter taper sannheten, og løgn og propaganda vinner.

Elbilforeningens innspill til utenriks- og forsvarskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2026

Norge er det eneste landet i verden som har klart å helelektrifisere sitt nybilsalg. Med et bredt spekter av ulike virkemidler, alt fra moms- og avgiftsfritak til kollektivfelttilgang og gratis parkering, har Stortinget fått forbrukerne til å velge en elektrisk bil i bilbutikken. EUs utslippskrav for bilindustrien, som omfatter Norge, har også vært viktig for den norske elbilsuksessen.  

Denne strategien har bidratt til at vi så langt har kuttet 40 prosent av utslippene fra personbilparken.

Mange land er nå i startfasen av arbeidet med å elektrifisere sin bilpark. Det har vi drevet med i Norge i mange år allerede, og det er god grunn til at Norge bør dele vår erfaring med andre land.

Elbilforeningen foreslår at:

• Stortinget ber regjeringen om at norske utenriksstasjoner, i sitt arbeid med å spre kunnskap om klima- og miljøutfordringer, spiller en aktiv rolle med å fremme erfaringer fra arbeidet med å elektrifisere bilparken i Norge (kap 118, post 73).

I sin sjette hovedrapport (2021-2023) anslår FNs klimapanel at transportsektoren i 2019 sto for 15 prosent av verdens klimagassutslipp[1]. Skal verden klare å redusere sine klimagassutslipp må landene kutte sine utslipp fra transportsektoren. Ifølge FNs klimapanel utgjør elektriske kjøretøy det største potensialet for å dekarbonisere transporten[2].

Norges erfaringer med å tidlig etablere en pakke av politiske virkemidler som har gjort elbilen til det naturlige valget for bredden av forbrukerne, gir et unikt utgangspunkt for at andre land kan lære hvordan virkemiddelbruk kan fremme klimavennlig teknologi.

Norske utenriksstasjoners rolle som bindeleddet mellom vertslandets myndigheter og norske aktører er et godt utgangspunkt for å kunne dele erfaringene fra den norske elbilsuksessen med disse landene.

[1] Transport - miljodirektoratet.no

[2] FNs klimapanel sin sjette hovedrapport, side 105: IPCC_AR6_SYR_LongerReport.pdf

Antall mennesker som sulter i Afrika sør for Sahara fortsetter å øke, og utgjør nå 277,5 millioner mennesker ifølge den siste FN rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World 2025». Rapporten viser også at om lag 1,1 milliard mennesker i Afrika sør for Sahara lider under alvorlig eller moderat matsikkerhet, et antall som har økt kontinuerlig det siste tiåret. Disse tallene viser at vi er langt unna målet om å utrydde sult innen 2030. Samtidig rammes regionen av konsekvensene av klimaendringer som langvarig tørke og flom. Dette rammer særlig fattige småskalaprodusenter som gjentatte ganger opplever store avlingstap, samtidig som dyrkingsforholdene blir mer og mer utfordrende. Økte matvarepriser, blant annet på grunn av krigen i Ukraina ifølge den overnevnte FN rapporten, er en annen faktor som bidrar til økt sult og matusikkerhet.

Mot dette bakteppet velger regjeringen å kutte støtten til matsikkerhet-, klima- og miljøtiltak. Kuttet innebærer at Norge trolig ikke vil nå målet om [AE1] [ER2] en tredobling av støtten til klimatilpasning innen 2026. Dette viser at regjeringen ikke tar sult og klimautfordringer på alvor, og svekker Norges rolle som pådriver for å bekjempe sult og fattigdom globalt. Kuttene i støtten til matsikkerhet og klimatilpasning begrenser også arbeidet med andre viktige temaer som likestilling, jobbskaping, inntektsbringende aktiviteter og bevaring av biologisk mangfold. For kvinner på landsbygda i det globale sør er støtte til matproduksjon avgjørende for at deres rettigheter skal styrkes.

Utviklingsfondet mener at Norge må gå foran ved å føre helhetlig utviklingspolitikk som prioriterer langsiktighet, lokalt eierskap og forebygging framfor krisehåndtering. Det betyr å styrke tre pilarer som henger tett sammen: matsikkerhet, klimatilpasning og sivilsamfunn. En øking av bistandsbudsjettet vil ikke øke presset på norsk økonomi og føre prisstigning da dette er midler som først og fremst brukes utenfor Norges grenser.

Forslag til enkelte kapitler og poster i budsjettet 

Kapittel 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk  

Det er foreslått en reduksjon av budsjettet til post 71 på 700 millioner kroner, tilsvarende en tredjedel av saldert budsjett for 2025. Det er positivt at regjeringens strategi «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning» fra 2022 ligger til grunn for matsikkerhetsarbeidet da strategien retter seg mot noen av de mest sårbare gruppene i verden – småskalaprodusenter i Afrika. Vi mener også at postens mål om å fremme matsikkerhet og å integrere matsikkerhet som en del av arbeidet innen klima, klimatilpasning, hav og blå økonomi, sikkerhetspolitikk og humanitær innsats er svært relevant i dagens globale kontekst. Men effekten av både matsikkerhetsstrategien og postens mål svekkes betraktelig med det foreslåtte kuttet. Regjeringen legger selv om til reduksjon av tildelinger til etablerte samarbeidspartnere, og antall tiltak som støttes over posten reduseres. Dette kan bety at Norge må bryte allerede inngåtte avtaler og at igangsatte tiltak må avsluttes før resultater og varige endringer er oppnådd, noe som vil påvirke negativt Norges troverdighet som giver og svekke fagmiljøet i Norge rundt denne innsatsen.

Forslag: Post 71 Det foreslåtte kuttet på 700 millioner reverseres slik at budsjettet opprettholdes på samme nivå som saldert budsjett for 2025.

Kapittel 159 Regionbevilgninger  

Utviklingsfondet er kritiske til at bevilgningen over regionbevilgningene reduseres fra saldert budsjett på bekostning av økt støtte til Ukraina. Dette forsterker de negative konsekvensene fattige land utsettes for som følge av Russlands krig mot Ukraina, da krigen fortsatt bidrar til økte priser i mange land på mat og energi. Reduksjonen på 355 millioner for regionbevilgningen til Afrika kommer i tillegg til foreslåtte kutt i matsikkerhet og klimatilpasning, og vil ramme noen av verdens aller fattigste. Dette er en region som er svært avhengig av landbruk og som er særlig sårbare og utsatt for klimaendringer, matusikkerhet og sult.  Vi mener derfor at dette kapittelet minst må opprettholdes på samme nivå som saldert budsjett for 2025.

Forslag: Det foreslåtte kuttet i Kapittel 159 Regionbevilgningen til Afrika reverseres slik at budsjettet opprettholdes på samme nivå som saldert budsjett for 2025.

Kapittel 163 Klima, hav og miljø Post 70 Miljø og klima 

 Reduksjonen på 300 millioner kroner i post 70 viser at Regjeringen ikke ser ut til å oppfylle s[AE3] [ER4] itt løfte om å tredoble støtten til klimatilpasning i tråd med ambisjonene i Strategi for klimatilpasning, sult og sårbarhet.  Reduksjonen viser også at Norge ikke tar sitt ansvar for støtte til klimatilpasning, basert på historiske utslipp og økonomisk kapasitet. Ifølge Paris-avtalen og FN skal støtten til klimatilpasning og utslippskutt skal være 50/50.

Forslag: Det foreslåtte kuttet i Post 70 Miljø og klima under Kapittel 163 reverseres og postens prioritering er klimatilpasning, forebygging av katastrofer og bekjempelse av sult i de minst utviklede landene.  

Kapittel 170 Sivilt samfunn post 70 
Et aktivt og sterkt sivilt samfunn i fattige land er helt avgjørende for lokalt ledet utvikling og demokratibygging. Støtte til sårbare lokalsamfunn som kjemper for sine rettigheter er særlig viktig i en kontekst med autoritære regimer og hvor demokratiet og rommet for sivilt samfunn begrenses i mange land. Særlig menneskerettighets- og miljøaktivister lever under sterkt press. Selv om budsjettposten for å sivilsamfunn i Sør er foreslått videreført som i 2025, 

betyr det reelt sett en nedgang. Fordi støtten til sivilsamfunn er effektiv utviklingshjelp, foreslår vi at denne posten økes for å kompensere for inflasjonen.  

Forslag: Post 70 Sivilt samfunn under Kapittel 170 økes med 100 mill. kroner fra 2 570 665 millioner til 2 670 665 millioner kroner for å kompensere for inflasjon. 

CARE takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2026.

CAREs hovedpunkter er:

• Sørg for en enda sterkere innsats for likestilling og kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
• Prioriter langvarig fattigdomsbekjempelse i Afghanistan og Afrika sør for Sahara
• Sikre lokal ledelse og finansiering av beskyttelsessektoren i humanitær bistand, slik at vi kan stoppe epidemien av kjønnsbasert vold mot kvinner i konflikt.

Fra «satsing» til «sterk satsing» for likestilling

Støtten til likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter økes i utkastet til budsjett. Det er “en satsing der Norge kan gjøre en forskjell”, sier regjeringen, og vi støtter denne tilnærmingen. Norge alene kan ikke ta kampen, det må bygges allianser. Den foreslåtte økningen er en god begynnelse som vi ønsker velkommen. Vi ber om at Stortinget forsterker satsingen. CARE stiller seg bak SRHR-nettverkets innspill.

Kvinner tar regningen - øk støtten til langvarig fattigdomsbekjempelse

Bistandsbudsjettets formål er å bidra til utvikling i verden. Budsjettet uthules med kutt i støtten til regioner som herjes av langvarig fattigdom, sultkatastrofer og alvorlig innskrenking av kvinners frihet og rettigheter.  Bak hver krone i bistandsbudsjettet står det mennesker. Fremtid og muligheter skapes eller bortfaller alt ettersom hva som prioriteres.

I Afghanistan og land sør for Sahara er den humanitære nøden stor og kvinner utsettes for systematisert vold og marginalisering. Vi som er til stede i disse områdene, ser hvor stor forskjell vi kan gjøre i folks liv, på tross av store begrensninger fra makthavere. Vi merker oss at regionbevilgninger til disse hardt rammede områdene er innskrenket over tid.

Vi er glade for at Norge prioriterer beskyttelse av sivile i humanitær innsats og vektlegger særlig arbeid mot kjønnsbasert vold. Det er viktig at denne prioriteringen er tilstrekkelig finansiert.

CARE ber komiteen ta til orde for å:

• Kap. 150.70: Synliggjøre prioriteringen av beskyttelsestiltak i humanitær bistand og sikre at denne finansieres tilstrekkelig
• Kap. 159.72: Øke regionbevilgningen til Afghanistan med 80 millioner.
• Kap. 159.75: Øke regionbevilgningen til Afrika på nivå med saldert budsjett 2023.

CARE er også er medavsender på innspillet fra SRHR-nettverket til Utenriks- og forsvarskomiteen.

Med vennlig hilsen,

CARE Norge

Idretten fungerer som en brobygger mellom mennesker, organisasjoner og nasjoner. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), bruker sin internasjonale innflytelse til å påvirke idrettens verdier globalt. Gjennom dialog og samarbeid bidrar vi også til utenrikspolitiske mål. Begrepet "Sport for Development and Peace" er internasjonalt anerkjent. Siden 80-tallet har Norges idrettsforbund vært en betydelig partner for idretts- og sivilsamfunnsorganisasjoner i det globale sør, og spiller en viktig rolle i idretts- og utviklingssamarbeid.  

NIF mener: 

• At støtten til sivilt samfunn bør som et minimum økes for å justere for inflasjon 
• At Regionbevilgningen til Afrika i første omgang bør minimum øke med 500 millioner for å nå omtrent samme nivå som 2024-budsjettet. Vi ønsker å se en satsning som kan bidra til å være en katalysator for videre utvikling i Afrika.   

Bistandsbudsjettet 

Aller først vil vi anerkjenne og berømme regjeringen for å legge frem et budsjett som gjør at bistandsbudsjettet overstiger 1% av BNI. Et mål som er viktig fordi det sikrer en forutsigbar og betydelig ressursinnsats for å redusere global fattigdom og bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Behovet for bistand er større enn noen gang. Millioner står i fare for sult, konflikter bringer utfordringer både lokalt og internasjonalt, og naturkatastrofer inntreffer oftere enn før. Dette er en investering i både vår egen sikkerhet, og en støtte til en regelbasert global verdensorden vi som et lite land er helt avhengig av.  

Samtidig omfordeles mye av bistandsmidlene nå mot Ukraina. Det er åpenbare behov i Ukraina, men det er problematisk at så mye omfordeles fra verdens fattige. Støtten til Ukraina blir større enn støtten til alle de fattigste landene til sammen. 

Kap 170, post 70: Sivilt samfunn 

Et sterkt og kritisk sivilsamfunn i det globale sør er essensielt for demokratiutvikling og økt respekt for menneskerettigheter, spesielt for kvinner, barn og sårbare grupper. Frivillige organisasjoner utdanner sivilbefolkningen i demokrati, likestilling og godt styresett på tvers av sektorer med beskjedne midler. Idretten spiller også en viktig rolle i dette mangfoldige sivilsamfunnet. 

Forslaget i budsjettet er identisk med fjorårets. Effektene av økonomisk usikkerhet og inflasjon globalt gjør at bistanden blir dyrere og valutaendringene gjør arbeidet mer usikkert. Inflasjonen påvirker våre samarbeidspartnere som jobber med å skape bærekraftige, inkluderende og trygge rammer for idrett og utvikling, hovedsakelig i det sørlige Afrika. Stigende priser gjør det også vanskeligere å nå ut til målgruppene i samme omfang. Dette innebærer en reduksjon i støtten til viktige aktører innen menneskerettigheter, demokrati, deltakelse og antikorrupsjon. Sivilsamfunnet bygger samfunn nedenfra og opp; det er viktig å støtte deres langsiktige utviklingsarbeid. Sivilsamfunn har en avgjørende rolle i å nå de aller mest sårbare, og sikre at grunnbjelken i bærekraftsmålene: “Leaving no one behind”, nås.  

Idrettsforbundet, som Norges største frivillige organisasjon, ser hvor viktig sivilsamfunnet og idretten er for å nå ut til et stort antall mennesker i alle samfunnslag. Idrett og frivillighet bidrar til demokratiutvikling, uformell læring, rettighetsinformasjon og selvsagt bedret folkehelse.  

Kap 159, post 75: Regionbevilgninger Afrika 

Det er bekymringsfullt at verdens fattigste land får stadig mindre av bistandsprosenten. Verdens ekstreme fattigdom er i stor grad konsentrert i Afrika. Folk er utsatt for voldelige militære konflikter som får konsekvenser for nærområdene, flyktningstrømmer, store naturkatastrofer og matmangel. Dette er enorme humanitære kriser. Likevel kuttes støtten til disse landene.  

Krigen i Ukraina har fått konsekvenser globalt. Økte energi- og matvarepriser kombinert med kutt i bistand til land i sør har rammet særlig Afrika hardt. Idrettsforbundet har hatt prosjekter i sørlige Afrika siden 80-tallet og ser utfordringene hos våre partnerland, og samarbeidspartnere.   

Vår tilstedeværelse skal kjennes som en påminnelse om at idretten kan være mer enn underholdning og prestasjon. Idretten er en drivkraft for rettferdighet og bærekraftig utvikling. Da må vi bidra til å styrke idretten som en trygg, inkluderende og demokratisk arena. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

Vi er derfor kritiske til nok et stort kutt i regionbevilgningen til Afrika. Denne budsjettposten har blitt redusert hvert år siden 2023.   

Norges idrettsforbund håper at Stortinget, og Utenriks- og Forsvarskomiteen vil bidra til å styrke sivilsamfunnets mulighet til positiv samfunnsendring, kritisk demokratiutvikling, og en rettighetsbasert utvikling. I tillegg må satsningen på de mest sårbare gruppene, i den mest sårbare regionen styrkes. Vi ønsker en sterkere satsning for å stagnere motkreftene i verden, da må vi fortsette å bidra til egen sikkerhet gjennom å styrke rettigheter, demokrati og selvbestemmelse globalt. Et utviklingsbudsjett der innsatsen for verdens fattigste reduseres, er ikke veien å gå i en utrygg verden. 

I en tid med enorme kutt fra store giverland er hver norske bistandskrone viktigere enn noen gang. Det betyr samtidig at enhver reduksjon i bistanden til verdens mest sårbare rammer hardere enn noensinne. 

Idretten er et sted å høre til. Uansett hvor i verden man er. 

Med vennlig hilsen, 

 
Zaineb Al-Samarai                                                                      Kjell Bjarne Helland

Idrettspresident                                                                           Generalsekretær 

NOPAs innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen statsbudsjett 2026

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har rundt 1 700 medlemmer og 600 tilknyttede, som skaper musikk og tekst på alle språk og i alle sjangre. NOPA arbeider for opphavernes rettigheter og rammebetingelser. NOPA arbeider for opphavernes rettigheter og rammevilkår, og bidrar med kompetanse og nettverk som styrker norsk musikks internasjonale posisjon.

Kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål

1. Reverser kuttet i kap. 115 post 70 – sikre Music Norway og Norwegian Arts Abroad-samarbeidet

Regjeringen foreslår å redusere post 70 Kultur- og informasjonsformål fra 38,6 mill. i saldert budsjett 2025 til 32,2 mill. i 2026, en nedgang på 6,3 mill. eller 16%. Dette innebærer at midlene som går til internasjonale aktiviteter i Norwegian Arts Abroad (NAA) – der Music Norway forvalter musikkfeltet – reduseres kraftig. I likhet med Kunstnernettverket og en rekke av kunstnerorganisasjonene mener NOPA dette er kritisk:

• Post 70 er UDs eneste direkte virkemiddel for internasjonalisering av norsk kunst- og kulturliv.
• NAA-nettverket er et formalisert samarbeid mellom UD, utenriksstasjonene og fagorganisasjoner innen kunst- og kultur.
• Kuttet står i kontrast til UDs egen formulering om at kulturfremme er «en integrert del av utenrikspolitikken og blant utenrikstjenestens viktigste oppgaver» (Prop. 1 S 2025–2026 s. 41).

Utviklingen over tid

I 2014 var samlet bevilgning på kap. 115 om lag 71 mill. kr. Tolv år senere er altså nivået redusert til godt under halvparten, samtidig som de uttalte ambisjonene om internasjonal satsing og eksport er økt. Dette henger ikke sammen med regjeringens mål om at Norge skal lykkes som internasjonal kulturnasjon.

Svak kronekurs forsterker kuttet
Kunst- og kulturarbeid i utlandet har blitt betydelig dyrere. Valutautviklingen har alene siden 2014 økt kostnadene for norske aktører med rundt 50% i Europa og 70% i USA. Budsjettkuttene får altså en reell effekt som langt overstiger det nominelle kronebeløpet. Å bevare aktivitetsnivået krever snarere en kompensasjon for valutatap enn et kutt.

NOPAs forslag til komitémerknad:

Komiteen viser til at kap. 115 post 70 finansierer internasjonalisering av norsk kunst og kultur gjennom Norwegian Arts Abroad (NAA). Komiteen mener det er uheldig å redusere bevilgningen i en periode med sterk internasjonal etterspørsel og økende kostnader som følge av svak kronekurs. Komiteen foreslår å øke post 70 med 6,3 mill. kr slik at den bringes tilbake til nivået i saldert budsjett 2025, og ber regjeringen legge fram en plan for gradvis opptrapping mot det opprinnelige nivået fra 2014 for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet.

1. Styrk søkbare midler og produksjonsstøtte til kunstnere som satser internasjonalt

Mangelen på søkbare prosjektmidler i utlandet har blitt en kritisk flaskehals. Kunstnere inviteres til internasjonale arenaer, men mangler midler til reise, produksjon og oppfølging. Det fører til at enkelte kunstnere må bære en urimelig økonomisk risiko. Å etablere seg internasjonalt er en langsiktig prosess som krever både produksjonsstøtte og markedsføring over tid – tilsvarende merkebygging i andre næringer.

NOPAs forslag til komitémerknad:

Komiteen understreker betydningen av at midlene under kap. 115 post 70 forvaltes slik at frie og søkbare midler styrkes, og at det etableres ordninger for produksjons- og reise- støtte for kunstnere som satser internasjonalt. Komiteen mener dette er avgjørende for å realisere regjeringens mål om økt kultureksport og internasjonal kontaktflate.

1. Samordning mellom departementer – et felles internasjonalt løft

Internasjonalt kulturarbeid berører flere departementer. Manglende koordinering mellom Utenriks-, Kultur- og likestillings- og Nærings- og fiskeridepartementet svekker effekten av tiltakene. Som St.meld. 22 (2022-2023) «Kunstnarkår» påpeker, er den kulturelle og kreative sektoren også en drivkraft for utenriks- og næringspolitiske mål.

NOPAs forslag til komitémerknad:

Komiteen ber regjeringen styrke samordningen mellom Utenriksdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for å gi kunst- og kulturaktører et helhetlig internasjonalt løft. Komiteen mener det bør vurderes flerårige rammetildelinger til Norwegian Arts Abroad-aktørene for å muliggjøre strategisk planlegging og langsiktige satsinger.

Kap. 1710 Forsvarets fellestjenester, Post 01 Driftsutgifter

Musikk og kultur i Forsvaret – forslag om «Den kulturelle militærsekken»

Musikk har alltid hatt en rolle i Forsvaret – som symbol, som tradisjon og som sosialt lim. NOPA mener Forsvaret bør gjeninnføre en aktiv kulturpolitikk for velferd og samhold. Tidligere hadde Forsvarets velferdstjeneste ansvar for å sette opp konserter og arrangementer for soldater. Dette styrket trivselen, samholdet og den mentale beredskapen. Soldater i førstegangstjeneste bor store deler av året i leir og trenger kultur- og musikktilbud som gir avkobling, inspirasjon og fellesskap. Et levende kultur- og musikkliv i Forsvaret bidrar også til rekruttering og bedre ivaretakelse av personellet.

NOPA foreslår å opprette Den kulturelle militærsekken (DKM), etter modell av Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Formålet er å tilby et bredt spekter av konserter og kulturarrangementer i Forsvaret, med norske artister og komponister i ulike sjangre. Ordningen kan forvaltes i samarbeid mellom Forsvarets velferdstjeneste, Forsvarets musikk og eksterne kulturaktører.

Forslag til komitémerknad:

Komiteen viser til at Forsvaret har et ansvar for å ivareta personellets velferd og trivsel, og at kultur og musikk bidrar til samhold, tilhørighet og mental beredskap. Komiteen ber regjeringen utrede etableringen av Den kulturelle militærsekken (DKM) etter modell av Den kulturelle skolesekken, for å sikre et variert kulturtilbud for soldater og ansatte i Forsvaret. Komiteen ber videre om at Forsvarets velferdstjeneste tilføres midler over kap. 1710 post 01 for å gjennomføre ordningen.

Kilder

• NOU 1994:18 «Velferd i Forsvaret»[1]
• Forsvarets forum, 13.11.2022: «Vellykket feiring for Forsvarets velferd»[2]
• Soldatnytt.no: «Behovet for velferd er alltid til stede»[3]

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/b00be2aff3974f4398ca3bdbdf52ef22/no/pdfa/nou199419940018000dddpdfa.pdf

[2] https://www.forsvaretsforum.no/fpvs-velferd/vellykket-feiring-for-forsvarets-velferd/294461

[3] https://soldatnytt.no/behovet-for-velferd-er-alltid-til-stede/

I forslaget til statsbudsjettet 2026 slås det fast at frie medier, menneskerettighetsforkjempere og uavhengige lokale sivilsamfunnsaktører er instrumentelle i arbeidet for å styrke menneskerettigheter, demokratisk utvikling og å stå imot utbredelsen av autokratiske regimer. Det påminnes også om at i en verden med flere autoritære regimer under utvikling er det økning i forfølgelse av og personlig risiko for ovenfor nevnte aktører som våger å fortelle en annen historie enn den offisielle, som dokumenterer overgrep, korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. Det understrekes videre at disse aktørene må støttes slik at de kan fortsette arbeidet sitt og at sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle (i hjemlandet) dersom og når den autoritære utviklingen snur.

Norge har gjennom flere tiår gjort en god innsats for å støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere og frie medier lokalt. Norge gjør også en solid innsats i multilaterale organisasjoner for å få gjennomslag for sterke resolusjoner som støtter og beskytter menneskerettighetsforkjempere. HRHF mener at dette viktige lokale og normative arbeidet må statsbudsjettet følge opp ved å fortsette solidariteten og øke støtten til dem som har et tydelig mandat for å styrke disse verdiene – nemlig FNs Høykommissær for Menneskerettigheter, lokalt sivilsamfunn, menneskerettsforkjempere og frie medier.

Vi vet at når menneskerettighetene forverres i et land så øker sannsynligheten for krig og konflikt. Menneskerettighetsarbeid er sikkerhetspolitikk. Når Norge nå skal styrke sitt forsvars- og sikkerhetsarbeid er det en naturlig følge at støtten til menneskerettighetsarbeid også økes. Økt inflasjonen over en rekke år parallelt med økte kostnader for å tilrettelegge sikkerhet og beskyttelse for forfulgte menneskerettighetsforkjempere og journalister er andre argumenter for hvorfor bevilgningen til menneskerettighetsarbeid må økes.

I forslag til statsbudsjettet 2026 foreslås det imidlertid å holde støtten til menneskerettighetsarbeid, sivilt samfunn, frie medier og Europa omtrent på samme nivå som i fjor. Menneskerettighetsforkjempere, organisasjonene deres og frie medier gjør et betydelig arbeid for at rot-årsakene til krig og konflikt adresseres. Å støtte deres arbeid kan ikke bli mindre viktig nå når krig, konflikt og de humanitære krisene vokser. Derfor må støtten økes.

Norge må sørge for å være en relevant og kunnskapsrik støttespiller og bidra betydelig til at menneskeretts-forkjempere, sivilsamfunnsaktører og frie medier kan fortsette arbeidet i hjemlandet eller i eksil, samt styrke og trappe opp det viktige arbeidet sitt. Ikke bare i autoritære stater og deres randsoner, men også i demokratiske land for å motarbeide tilbakeskritt og vise solidaritet. I en tid der antall demokratier reduseres og desinformasjon er en økende trussel som høyner konflikt- og trusselnivået, må det en skikkelig satsing til. Norge må bidra med betydelig økonomisk og politisk støtte til de som tar risikoen og kampen hjemme for våre felles internasjonale verdier og prinsipper.

Programkategori 02.10 Utenriksformål 

Kap 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 76

Det er bra at det øremerkes midler til å bevare og videreutvikle Russland kunnskap og kompetanse i ulike sektorer i Norge, og at Norge prioriterer støtte til menneskerettighetsarbeid, «russisk sivilt samfunn og frie medier, i og utenfor Russland, slik at de kan fortsette arbeidet sitt. Det russiske sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle i Russland dersom den totalitære utviklingen snur.» «Arbeid med dokumentasjon og rettsforfølgelse av brudd på menneskerettighetene vil også bli prioritert.» Dette er viktige prioriteringer som burde reflekteres like tydelig også for Regionbevilgninger til Europa i statsbudsjettet.

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet 

Kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 og 71

Foreslått merknad til kapittel 152: “Bevilgningen til post 70 og post 71 må styrkes.”

Samme budsjettnivå som tidligere år er som sagt ovenfor i realiteten en reduksjon i støtten til sivilsamfunnets internasjonale menneskerettighetsarbeid overfor multilaterale organisasjoner, nettverksarbeid, kapasitetsbygging, samt beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. HRHF minner komiteen om at det tidligere år har vært kuttet i dette kapitlet, samt at en betydelig økning i inflasjon og kostnadsnivå i mange land gir redusert kjøpekraft. Foreslått nivå for kapittel 152 for 2026 er derfor i realiteten en nedprioritering av satsingen.

Det er fint at den flerårige samarbeidsavtalen med OHCHR fortsetter i 2026 slik statsbudsjettet legger opp til, men vi mener at den skal styrkes ytterligere. Når den globale utviklingen går i en betydelig mer autoritær retning slik som nå, blir FNs Høykommisær for Menneskerettigheter, MR-rådet og spesialprosedyrene en enda viktigere arena for sivilsamfunnets rapportering og påvirkningsarbeid overfor hjemlandets myndigheter. Høykommisæren har de siste årene fått økt mandat i overvåking og rapportering av stater og regioner med krig, væpnet konflikt og autoritær utvikling, som f.eks nye mekanismer for overvåkning og rapportering angående Russland, Belarus og Ukraina for å nevne noen situasjoner fra de siste årene. Når det gjelder geografisk øremerking og betydningen av lokal tilstedeværelse, bør den spente situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest Balkan bidra til at Norge også prioriterer økt fokus av Høykommissærens kontor i disse regionene.  

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 71 Europa og Sentral-Asia 

Foreslått merknad til post 71: «Bevilgningen økes og støtte til sivilsamfunnet, menneskerettighetsforsvarere og frie medier skal prioriteres høyere inkludert for Vest-Balkan. Det er et mål å opprettholde norske kompetansemiljøer om regionen inkludert Vest-Balkan.» 

Det er bra med økning av støtten til Ukraina under post 73, og vi mener at støtten til ukrainsk sivilsamfunn må øremerkes som % andel av totalen. Vi mener det er feil å kutte i støtten i andre land i samme region under post 71 som påvirkes sterkt av Russlands krig mot Ukraina, inkludert i Vest-Balkan.

For Kap.118 post 76, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71 og 73.

Støtte til Menneskerettighetshus og menneskerettighetsforkjempere

Human Rights House Foundation (HRHF) bidrar til å styrke, støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere internasjonalt og på landnivå. Vi viser ellers til Utenrikskomiteens merknader til statsbudsjettet i tidligere år om å sikre forutsigbarhet for HRHFs arbeid og ber Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2026:

• Konseptet Menneskerettighetshus blir brukt aktivt i arbeidet for å legge til rette for gode og trygge rammer for menneskerettighetsforkjempere (Kap. 118, Kap. 152, Kap. 159).
• I 2026 bevilger Utenriksdepartementet 40 millioner kroner til utvikling og styrking av Nettverket av Menneskerettighetshus for å beskytte menneskerettighetsforkjempere, sikre uavhengig sivilsamfunn, holde myndigheter ansvarlige og være pådriver for å styrke internasjonale mekanismer for menneskerettighetene (Kap.118 post 76, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71 og 73.)

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende programkategori 03.10:

• Kapittel 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Arbeid mot ulikhet er en hovedprioritering for regjeringen. Studier[1] viser at utdanning sto for om lag 45 prosent av den globale inntekstveksten per innbygger mellom 1980 og 2019, og om lag 60 prosent av inntekstveksten blant de fattigste femtedelene. Det viser at utdanning ikke bare bidrar til vekst, men også som et progressivt bidrag til redusert ulikhet. Norads nylige utgitte rapport «Verdens fattige i global motvind[2]», understreker at utdanning er en helt grunnleggende forutsetning for at fattige kan ta del i økonomisk vekst, og for økonomisk vekst som sådan.

Utdanning er en menneskerett. Utdanning er en forutsetning for bærekraftig utvikling, for sterke og levende demokratier, for å bekjempe ulikhet, for likestilling og for å tilpasse seg og reversere klimaendringer. Gratis, offentlig utdanning bidrar til at alle, uansett kjønn, økonomisk status, religiøs tilhørighet, hvor de bor eller om de har særlige behov, får mulighet til å forme sin egen framtid.

Utdanning bidrar til fattigdomsreduksjon gjennom flere mekanismer som virker sammen. Den første er inntektsutvikling. Fullføring av grunnskoleutdanning, spesielt ungdomsskoleutdanning, øker sannsynligheten for lønnet arbeid. Den andre er at utdanning bidrar til økt motstandskraft, både på individ- og samfunnsnivå. Utdanning forbedrer husholdningenes evne til å tilpasse seg kriser, blant annet ved å kunne ta til seg og bruke informasjon som gis og å opprettholde kontinuitet i barns læring under kriser. Den tredje mekanismen gjelder overføring mellom generasjoner. Utdanningsnivå blant foreldre – spesielt mødre – er sterkt assosiert med senere ekteskap, forbedret ernæring for barn og høyere investeringer i barns skolegang.

Utdanningsforbundet beklager sterkt den stadige nedprioriteringen og nedskjæringen av utdanning over bistandsbudsjettet regjeringene Støre har bidratt til. Regjeringen benytter seg ikke av et av de viktigste virkemidlene for fattigdomsreduksjon, sosial utjevning eller bedrede vilkår for jenter.

Lærere er nøkkelen til kvalitativ god utdanning. De fleste av barna som ikke kan lese eller skrive er i klasserommet. Kapasiteten i undervisningssektoren har ikke holdt tritt med veksten i antall elever, noe som resulterer i overfylte klasserom. Om lag 70 prosent av 10-åringer i lav- og mellominntektsland kan ikke lese og forstå en enkel tekst^[3]. 

Hvert land har rett til å sette sitt eget kvalifikasjonskrav til lærere, det anerkjenner Utdanningsforbundet. Det er likevel utfordrende at kravet i enkelte lav-inntektsland, som for eksempel Niger, er ensbetydende med et sertifikat fra videregående skole[4]. Utdanningsforbundet vil understreke at i en tid med økende uro, ulikhet og raske samfunnsendringer har alle barn krav på en lærer med solid faglig og pedagogisk kompetanse.

I Afrika sør for Sahara ledes en betydelig andel klasser av lærere uten undervisningskompetanse eller faglig spesialisering, særlig på ungdomsskole- og videregående nivå[5]. Nordlige Afrika, Vest- og Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara vil bare oppnå 70 prosent av målet om kvalifiserte lærere i alle klasserom innen 2030.

En satsing på utdanning innebærer å satse på lærerutdanninger og gode lønns- og arbeidsforhold for lærere verden over. 

Nasjonal ressursmobilisering er viktig for varige og gode, offentlige utdanningssystemer. Utdanningsforbundet er positive til at regjeringen styrker post 73, styresett og offentlige institusjoner, med 98,6 millioner, for å øke skatteinntekter og å forebygge og bekjempe skatteunndragelser og korrupsjon.

Synliggjøring av bevilgninger. Det er en utfordring å vite nøyaktig hvilken sum regjeringen foreslår skal gå til utdanning. Mange andre poster har midler som går til utdanning, blant annet innenfor posten til sivilt samfunn.  Samtidig er det innenfor regionbevilgninger noen bevilgninger som har et utdanningspreg. Derfor ville det være fornuftig om budsjettet i større grad tydeliggjør de tematiske satsningene, slik man gjorde i statsbudsjettet for 2019, med plantall for hver sektor^[6]. Vi foreslår følgende komitemerknad:

Utdanningsforbundet anbefaler at:

• Komiteen ber regjeringen øke utdanningspost 70 kapittel 161 med 367 946 millioner kroner for å sikre samme nivå som i regnskap 2024
• Komiteen ber regjeringen tydeliggjøre de tematiske satsningene, slik at det blir lettere å se hvor mye penger Norge faktisk bruker på ulike sektorer

Geir Røsvoll

Leder

[1] Gethin2024.pdf

[2] Verdens fattige i global motvind

[3] Here’s how we can turn this learning crisis around (worldbank.org)

[4] bilde s. 356 i GEMR -rapporten 2021/22

[5] World Bank Document

[6]  Side 20 i dette dokumentet https://www.regjeringen.no/contentassets/c910991af9c0483db9edc50fca4b9049/no/pdfs/prp201820190001_uddddpdfs.pdf

Regjeringens forslag til statsbudsjett har en svak klimaprofil. Aldri har det vært foreslått ny politikk som kutter mindre enn i årets klimastatus og –plan. Budsjettforslaget innebærer høyere klimainntekter (1,6 mrd. kr i økt CO2-avgift alene) og en reversering av klimautgifter.

ZERO mener økt støtte til internasjonal klimafinansering bør prioriteres, i tillegg til nasjonale utslippskutt, og at det må settes en plan for opptrapping av norsk klimafinansiering fra 2026.

Klimainvesteringsfondet (Kap 162, post 76)

ZEROs forslag: +500 mill. kr i kapitalinnskudd (under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet)

Regjeringen gjør ingen endringer i Klimainvesteringsfondet og bryter avtalen med Stortinget om at Norges klimafinansiering skal trappes opp fra 2026. Dette til tross for at fondet gjør lønnsomme klimainvesteringer med stor klimaeffekt, som også mobiliserer privat kapital. ZERO mener det bør fastsettes en plan for opptrapping av klimafinansiering fra 2026, gjennom Klimainvesteringsfondet.

ZERO mener at målet om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030 bør droppes. Målet ble vedtatt i 2016, og innebærer at Norge må kjøpe kvoter under Artikkel 6 i Parisavtalen, tilsvarende hele Norges utslipp fra 2030 og alle påfølgende år. Selv om disse kvotene trolig vil være relativt rimelige, kan målet innebære at det må bevilges flere milliarder i året til kvotekjøp.

Regelverket for FN-kvoter har alltid hatt svakheter som gjør at klimaeffekten av flere prosjekttyper har vært svært usikker. Dette er også tilfellet med kvotene som vil utstedes under Artikkel 6 i Parisavtalen. Det kan bli svært krevende å finne kvoter med god miljøintegritet.

Det er også problematisk å bruke begrepet “klimanøytralitet” måten Stortinget har fastsatt. EU er i ferd med å utvikle regelverk (Green claims directive) som trolig vil gjøre det ulovlig for private å markedsføre en virksomhet eller et produkt gjennom kjøp av Artikkel 6-kvoter.

ZERO mener derfor at målet om klimanøytralitet bør droppes, og at pengene heller bør brukes til å utøse større nasjonale kutt og en betydelig opptrapping av klimafinansiering gjennom Klimainvesteringsfondet, klima- og skoginitiativet og Norads garantiordninger for fornybar energi.

KFUK-KFUM Norge takker for muligheten til å kommentere på Statsbudsjettet og komme med innspill til utenrikskomiteen.

KFUK-KFUM er en barne- og ungdomsorganisasjon som engasjerer rundt 50 000 barn og unge i Norge. Vi er del av de globale bevegelsene World YMCA og World YWCA, som sammen når nær 100 millioner unge i over 120 land. Vi har kollegaer på bakken som jobber med og for barn og ungdom der de lever livene sine. Om de bor i Gaza eller på Vestbredden, Ukraina, Sør-Sudan, Venezuela, USA, Kina eller i Norge, så er vi tilstede sammen med dem. Dette gir oss et unikt globalt perspektiv på hvordan norsk utviklingspolitikk påvirker unges muligheter, håp og handlekraft.

Våre anbefalinger til Stortinget

• Styrk FNs utviklingsarbeid (Kap. 171, post 70–71): Bevilgningene til UNDP og UNICEF må opprettholdes eller økes. Disse institusjonene er sentrale for fattigdomsbekjempelse, klimatilpasning, utdanning og ungdomsdeltakelse – og gir konkret effekt for unge i sårbare situasjoner.

• Prioriter klima, miljø og hav (Kap. 163, post 70–71): Globale klimaendringer rammer unge hardest, særlig i sør. Å kutte her er å frata kommende generasjoner muligheten til bærekraftig utvikling. 
• Styrk sivilt samfunn og unges deltakelse (Kap. 170, post 70): I dag mottar over 30 organisasjoner støtte til å drive informasjonsarbeid om globale miljø- og utviklingsspørsmål i Norge, med en årlig ramme på 60 millioner kroner. Ordningen gjør det mulig å opprettholde en åpen og etterrettelig samfunnssamtale. Med små midler skapes folkelig engasjement og kunnskap, det sikres politiske gjennomslag som styrker norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og det opprettholdes et bredt og aktivt sivilsamfunn som bidrar til å styrke Norges rolle internasjonalt. Når FN-sambandet, med sitt driftsbudsjett på 30 millioner kroner, nå oppfordres av Norad til å søke på ordningen, viser det tydelig behovet for å utvide rammen. Vi ber derfor komiteen om å sikre at rammen til informasjons- og opplysningsarbeid økes til minimum 100 millioner kroner, for å ivareta både dagens mottakere, inkluderingen av FN-sambandet og nødvendig prisjustering.
• Opprettholde og styrke satsingen på fred, sikkerhet og humanitær bistand (Kap. 150–151): Bistand til Ukraina er viktig, men kan ikke finansieres ved å redusere innsatsen for verdens fattigste. Humanitær bistand må skjermes, og tiltak som fremmer forebygging og fredelig konfliktløsning må prioriteres.
• Det er satt av 15 milliarder i Nansen-programmet til humanitær og sivil bistand til Ukraina (jf. kap 159 post 73). Det trengs, og er begrunnet humanitære behov, at vi står opp for internasjonal rett, demokrati og sikkerhet.
  Den humanitære katastrofen og den sikkerhetspolitiske verdenssituasjonen gjør at KFUK-KFUM ber om at det prioriteres en tilsvarende ekstraordinær bistandspakke for Gaza i Kap 159 post 70. Dette som en ekstraordinær tilleggsbevilling ut over det ordinære bistandsbudsjettet. Behovene er enorme, og vi må være klare til å bidra så fort det er mulig å komme inn med massiv sivil og humanitær bistand.  
• Øke innsatsen innenfor SRHR-feltet. kap 160 Helse post 60, En målrettet satsing bør sikre tilgang til ungdomsvennlige SRHR-tjenester, støtte ungdomsledede initiativer, integrere psykososial støtte og mental helse. 

En verden i endring krever styrket internasjonalt samarbeid

Vi lever i en tid preget av alvorlige globale kriser – krig, klimautfordringer, økende ulikhet og demokratisk tilbakegang. I en slik tid trengs mer, ikke mindre, internasjonalt samarbeid. FN-systemet er vår viktigste felles plattform for å håndtere globale kriser på en legitim, koordinert og solidarisk måte.

Derfor er det dypt bekymringsfullt at Regjeringen foreslår kutt i sentrale FN-organisasjoner som UNDP (–100 mill.), UNICEF (–100 mill.) og innenfor klima, miljø og utdanning. Slike kutt svekker FNs evne til å levere på bærekraftsmålene og til å støtte unges deltakelse i utviklings- og fredsarbeid. Når den multilaterale arkitekturen undergraves, svekkes også små staters påvirkningskraft – og dermed Norges egen utenrikspolitiske handlingsrom.

Unge som drivkraft for fred, demokrati og bærekraft

KFUK-KFUM ser daglig hvordan unge mennesker er avgjørende for fredelig samfunnsutvikling. På Vestbredden og i Sør-Sudan driver vi gjennom KFUK-KFUM Global mental helse og konfliktreduserende programmer for unge. Når unge får kunnskap, trygge arenaer og reell innflytelse, styrkes demokratiet og lokalsamfunn blir mer motstandsdyktige mot ekstremisme og vold. Dette samsvarer med anbefalingene fra Ekstremismekommisjonen og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet. Her mener vi en for fremtiden bør vurdere å øremerke midler til freds- og demokratitiltak ledet av unge, i tråd med resolusjon 2250.

Likevel mangler unge fortsatt tilgang til ressurser og beslutningsarenaer. For å skape reell endring må ungdomsengasjement sees som en investering i varig fred og global stabilitet – ikke som et tilleggstiltak. Dette krever tydelige prioriteringer i bistandsbudsjettet.

Seksuell og reproduktiv helse

De store bistandskuttene (særlig fra USA) på SRHR-feltet har gått sterkt utover ungdom som allerede hadde dårlig tilgang til informasjon og seksuelle og reproduktive helsetjenester. Vi ser en økende mangel på prevensjon blant unge, inkludert nødprevensjon, og tilgang til trygge aborttjenester er nærmest fraværende – selv i land der abort er lovlig. Mange lokalsamfunn mangler pålitelige, konfidensielle og ungdomstilpassede tjenester, noe som setter ungdom i større risiko for uønskede graviditeter, utrygge aborter og negative helsemessige konsekvenser.

Avslutning

I en verden hvor vår felles rettsorden er under stort press må Norge stå støtt i sitt internasjonale verdigrunnlag: solidaritet, menneskerettigheter og troen på FNs rolle som globalt samlingspunkt for en regelstyrt verden. Å investere i unge mennesker – deres utdanning, deltakelse og fremtidshåp – er den mest langsiktige og effektive måten å sikre fred, rettferdighet og bærekraftig utvikling på.

For KFUK-KFUM handler dette ikke bare om tall i et budsjett, men om retningen for at unge i lokalsamfunn verden rundt skal få økt tro på fremtiden.

Øivind Mehl Landmark
Generalsekretær 
KFUK-KFUM Norge

 Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon og en pådriver for levende bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi kjemper for likestilling, folkehelse, et aktivt og inkluderende lokalmiljø og internasjonal solidaritet.  Vi har 11.000 medlemmer, 400 lokallag og 17 distriktslag.

Til Utenriks- og forsvarskomiteen                                                                   Oslo, 21. oktober 2025                                                                                                          

Norges Bygdekvinnelags høring på Prop. 1 S (2025-2026) Utenriks- og forsvarsdepartementet, Kap. 162, post 71 og Kap. 164 post 70 og 71. 

Kvinners rettigheter og muligheter i tilbakegang

FN er tindrende klar på at likestilling mellom kjønn og sikring av kvinners rettigheter er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål. Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet, og avgjørende for utvikling av menneskene og samfunnet.

Det er derfor svært bekymringsfullt at det den siste tiden har vært store kutt i program og bistand rundt om i verden og at kvinners rettigheter og muligheter dermed er sterkt truet.  Kutt i bistand, spesielt fra USA, har fått andre land til å følge etter (Institutt for fredsforskning, PRIO).

Ifølge Torunn L. Tryggestad i PRIO har arbeidet for kvinners rettigheter og rettigheter for seksuell og reproduktiv helse stagnert mange steder i verden stagnert. Mange land har de siste årene strammet inn lovverket rundt kvinners rettigheter, som at kvinner har mistet retten til fri abort. Én av fire kvinnelige menneskerettighetsaktivister har mottatt dødstrusler, nedgangen i mødredødelighet har stagnert og angrep på utdanning for jenter har økt. Nesten 120 millioner jenter er nå utenfor skolesystemer. FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling rapporterte i mars i år om at nær halvparten av kvinneledede organisasjoner eller kvinnerettighetsorganisasjoner regner med å måtte legge ned det neste halvår på grunn av mangler på midler.

I lys av denne utviklingen er Norges Bygdekvinnelag fornøyd med at støtten til likestilling Kap. 164), post 70 til likestilling og post 71 til UN Women, har økt.

Ifølge Statssekretær Håheim i Utenriksdepartementet kan Norge i arbeidet for likestilling, rettigheter for seksuell og reproduktiv helse og menneskerettigheter, gjøre en forskjell internasjonalt. Det er derfor svært viktig at norske myndigheter står tydelig opp for kvinners rettigheter i internasjonale fora og i samtaler og forhandlinger med andre land.

Matsikkerhet og kvinners rolle i matproduksjonen

Matsikkerhet handler om at alle mennesker til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som gir et fullgodt kosthold og danner grunnlag for et aktivt liv med god helse (FN).

Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at regjeringen legger til grunn strategien for matsikkerhet i utviklingspolitikken «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølforsyning. Gjennom støtte til småbønder i Sør ønsker regjeringen å redusere sult og øke den globale matsikkerheten. Derimot er Norges Bygdekvinnelag svært skuffet over at regjeringen foreslår å kutte i støtten til matsikkerhet og småskala landbruk med en tredjedel dvs. 700 millioner kroner for 2026.

Investering i småskala landbruk pekes på som en av de mest effektive måtene å bekjempe sult og fattigdom på. Dette støttes av forskning og anbefalinger fra organisasjoner som Verdensbanken og FAO, som understreker viktigheten av landbruk for fattigdomsreduksjon og matsikkerhet (Utviklingsfondet).

I dag står kvinner for store deler av verdens matproduksjon, men mangler fortsatt lik tilgang til jord, kapital, og beslutningsmakt.

Kvinner utgjør en sentral rolle som matprodusenter i utviklingsland og bærer over halvparten av arbeidsbyrden i landbruket. Imidlertid har de langt dårligere vilkår enn menn for å drive landbruk. De har for eksempel dårligere tilgang til utdanning og yrkesopplæring, teknologi og kreditt for å investere i produksjonen sin.

Når kvinner får lik tilgang på innsatsfaktorer, slik som teknologi, gjødsel, såfrø, markeder og kapital, får det positiver effekter for kvinner og deres familier. FNs organisasjon for mat og ernæring (FAO) har beregnet at dersom kvinner fikk de samme mulighetene i landbruket som menn, ville antallet som sulter i verden reduseres med 100-150 millioner.

Et godt eksempel er Utviklingsfondets satsing i Guatemala. AMMID er en av flere partnere i Guatemala som får økonomisk støtte fra Utviklingsfondet i samarbeid med Norges Bygdekvinnelag. Organisasjonen har 1 500 medlemmer, 80 prosent er kvinner. AMMID gir bøndene opplæring i lokal- og klimatilpasset agronomi og frøbanker, grønne kreditter til kvinner til investeringer i jordbruket. AMMID lærer også lokalsamfunnet til å bli politisk beviste, om landets lover og sine grunnleggende rettigheter. Spesielt kvinnene læres opp og oppfordres til å la stemmene sine bli hørt.

Norges Bygdekvinnelag ber om at det ikke kuttes i støtten til matsikkerhet og småskala landbruk Kap. 162 post 71. Tvert imot bør denne støtten økes. Kutt vil særlig ramme kvinner og svekker arbeidet for deres rettigheter og muligheter for en bedre fremtid for seg og sin familie. Den økte støtten til likestilling Kap. 164, post 71 kompenser ikke for kutt i støtten til matsikkerhet.

Med en tilbakegang i kampen for kvinners rettigheter og kår i verden, blir støtten til sivilsamfunn enda viktigere. Norges Bygdekvinnelag ber om at den økonomiske støtten til sivilsamfunn og lokalt eierskap Kap. 170, post 70, styrkes.

Beste hilsen    

Anne Irene Myhr, leder (sign.)                                                           Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Vi viser til Utenriksdepartementets proposisjon, kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål.

Norwegian Arts Abroad (NAA) er en del av regjeringens virkemiddelapparat for å fremme kunst og kultur fra Norge internasjonalt. NAA-organisasjonene mottar driftsstøtte under Kultur- og likestillingsdepartementet. Organisasjonene er rådgivere for Utenriksdepartementet (UD) innenfor sine respektive kunstfelt, og forvalter en rekke søknadsbasert tilskuddordninger som bidrar til å bringe utøvere, salgsledd og selskaper ut i verden. Norges utestasjoner støtter opp om NAA-organisasjonenes internasjonale aktiviteter og eksportfremstøt.

Drastisk kutt i UD kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål må reverseres

I forslaget til statsbudsjett for 2026 reduseres post 70 Kultur- og informasjonsformål til drøye 32 millioner. Kuttet utgjør 6,3 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2025, som direkte skal trekkes fra internasjonale aktiviteter og kompetansehevende aktiviteter for NAA-nettverket. Summen på 6,3 millioner utgjør et kutt på rundt 50 % sammenlignet med tall vi fikk samlet fra denne posten til prosjektvirksomhet i 2024. Dette er alvorlig for arbeidet med internasjonalisering av kunst og kultur fra Norge.

Kuttet står i direkte kontrast med Utenriksdepartementets budsjettsforslag for 2026, side 41, hvor det lyder: «Fremme av norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter, norske synspunkter og samfunnsinteresser er en integrert del av utenrikspolitikken og blant utenrikstjenestens viktigste oppgaver.» Videre: «Regjeringen ser også politikk, økonomi, omdømme og kultur i sammenheng. Internasjonalt kulturfremme bidrar på alle disse feltene. Kulturinnsatsen videreutvikler norsk kunst og kultur, bygger internasjonal anerkjennelse for Norge, og bidrar til gode relasjoner til viktige samarbeidsland. Samtidig brukes tiltakene til å sette søkelys på verdier og tema som er viktige for Norge.»

Prosjektmidlene fra UD er sentrale i arbeidet med internasjonalisering av kunst og kultur. Kuttet fra UD vil gå utover all internasjonal aktivitet for NAA-organisasjonene, og for noen av organisasjonene vil kuttet føre til at store deler av den internasjonale virksomheten avlyses.

En negativ trend
De siste ti årene har det vært en negativ trend i prosjektmidlene. Prosjektmidlene er allerede svekket: Posten har i perioden 2024 til 2026 blitt kuttet med 10 millioner. Denne nedskjæring er alvorlig, spesielt med tanke på at posten var på rundt 71 millioner kroner i 2014.

I urolige tider kan kunst bidra til å opprettholde dialogen på tvers av landegrenser. Ved å sende kunst og kultur ut, skaper man unike muligheter for å knytte bånd og rom for mer dialog. I budsjettforslaget peker regjeringen selv på viktigheten av kunst og kultur i et opplyst og åpent ordskifte, både nasjonalt og internasjonalt. Vår nylige rapport viser at kunst og kultur fra Norge er etterspurt internasjonalt. Mulighetene til å satse og utvikle feltet er derfor store, men dette krever reelle investeringer, også over Utenriksdepartementets budsjett.

Kunst og kultur i Norge skapes i rammer av ytringsfrihet og med armlengdes avstand- prinsippet solid etablert. Dette gir kunsten en reell mulighet til å være fri. Slik er det ikke alle steder i verden. Å støtte opp om internasjonalisering av kunst og kultur er å fremme grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og ytringsfrihet. Dette har alltid vært en del av norsk utenrikspolitikk, og arbeidet må bygges opp, ikke svekkes.

Vi ber om at kuttet på 6,3 millioner kroner på post 70 reverseres, og at posten økes tilsvarende slik at bevilgningen kommer opp på nivå med tildelingen for 2024:
UD kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål: 43 millioner kroner.

Videre ber vi om at det legges frem en plan for hvordan post 70 gradvis kan styrkes og bringes tilbake til det opprinnelige nivået fra 2014, slik at feltet får stabile og forutsigbare rammer for videre utvikling.

Dette vil være i tråd med postens formål og bidra til at det internasjonale arbeidet til NAA kan møte dagens etterspørsel og unngå tilbakefall og stagnasjon.

Nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, PAHN- Senter for scenekunst Norge, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk filminstitutt (NFI). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet, med unntak av DOGA, som mottar driftstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Tusen takk for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2026, herunder kapitler tildelt utenriks- og forsvarskomiteen. Spire er dypt bekymret for det Spire mener er et usolidarisk bistandsbudsjett, ettersom det gjøres kutt til de mest sårbare gruppene, i en svært urolig tid. Tross gleden av at 1% av BNI opprettholdes, er det en reduksjon på 1,4 milliarder kroner og bekyrmingsverdige kutt til viktige bistandprosjekter.  

Matsikkerhet 

Det er svært bekymringsverdig at regjeringa kutter 700 millioner til matsikkerhet (post 71, kap 162). Mat er en menneskerett, og krisene vi møter i dag utfordrer stadig denne tilgangen.

Kutt i midler til matsikkerhet vil ramme de mest sårbare gruppene hardest og bryter med langsiktigheten til norsk bistand og den vedtatte strategien for økt matsikkerhet, i Kraftsamling mot svolt. Dette kommer samtidig som omfattende regionale kutt i regioner hvor sultkrisen rammer hardest, slik som Afrika, hvor det kuttes med hele 355 millioner kroner (post 75, kap. 159). Spire mener det er usolidarisk å nedprioritere matsikkerheten til noen av de mest sårbare menneskene i verden, samtidig som vi påberoper oss å være en sterk stemme i kampen mot sult internasjonalt. 

Spire foreslår at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å reversere kuttene i post 71, kap. 162 
• Stortinget ber regjeringen reversere kuttene i post 75, kap. 159

Klimafinansering

Norge har et historisk ansvar for klimakrisa og må bidra til økt klimafinansering i tråd med vedtak fra klimaforhandlingene i Baku. Spire håper både at Stortinget vil reversere kuttene under internasjonale avtaler og forhandlinger (post 70, kap 163) og levere en opptrappingsplan for norsk klimafinansering som prioriterer offentlige, gavebaserte midler. 

Fair Share-rapporten vektlegger at Norges rettferdige andel for klimafinansiering er på 67 milliarder kroner årlig. Spire er også kritiske til at den samlede summen inkluderer både offentlige midler og mobilisert privat kapital. Det må også være tydeligere hva som er til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og tap og skade. 

Spire foreslår at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 70, kap. 163 med minst 500 millioner sammenlignet med regjeringens forslag
• Stortinget ber regjeringen levere en opptrappingsplan for klimafinansering innen juni 2026
• Stortinget ber regjeringen unngå åbruke post 70 kap 163 til å utbetale avsetning for tap ved utlåns-, egenkapital- eller garantiinstrumenter hos tilskuddsmottaker

Støtte til sivilsamfunn 

Selv om andelen til sivilsamfunn opprettholdes nominelt fra forrige budsjett innebærer det i praksis en realnedgang gitt prisveksten. Regjeringen burde styrke sivilsamfunn i en urolig tid der demokrati og ytringsfrihet  er på tilbakegang. Sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle for utvikling ved å forme styresett, fremme åpenhet, ansvarlighet og menneskerettigheter. Her burde Norge være en motvekt og øke støtte til globalt sivilsamfunn, heller enn motsatt. 

Spire foreslår at komiteen ber regjeringen om følgende: 

• Stortinget ber regjeringen om å betydelig øke post 70 i kapittel 170 

Plan International Norge takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2026.  

Det siste året er verdens samlede bistand kuttet med flere hundre milliarder kroner. OECD anslår at det vil bli kuttet mellom 9 og 17 prosent i 2025, og det er ventet at det vil fortsette i årene som kommer. En stor andel av kuttene er tatt innenfor langsiktig og humanitær bistand som bidrar til likestilling og jenters rettigheter, innenfor områder som seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), bekjempelse av seksuell og kjønnsbasert vold (SGBV) og utdanning.  

Likestilling (kap. 164, post 70) 

Utviklingsministeren har siden han tiltrådte i februar gjentatt en rekke ganger at likestilling skal være en sentral satsing i norsk utviklingspolitikk, som et av områdene der Norge kan utgjøre en størst mulig forskjell i et stadig tøffere internasjonalt klima. Budsjettforslaget for 2026 inneholder en styrking av likestillingsbistanden, men vi etterlyser likevel større ambisjoner på området fremover. 

Plan International Norge anbefaler komiteen å: 

• Øke bevilgningene til tiltak som skal fremme likestilling i utviklingspolitikken, med et særlig fokus på ungdom. 

• Øke bevilgningene til SRHR med 1 milliard kroner samlet sett (se eget høringsnotat fra SRHR-nettverket). 

Begrunnelse: Konsekvensene av store bistandskutt er tydelig innenfor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Det samme gjelder arbeid mot seksuell og kjønnsbasert vold, der mangel på finansiering fører til at overlevende mister tilgang til livsviktige helsetjenester, beskyttelse og støtte til å rapportere og anmelde. Disse områdene var fra før kraftig underfinansiert. Norge kan og bør ta en lederrolle på dette området fremover, både ved å øke egne bevilgninger og ved å jobbe for økt internasjonal støtte.  

Utdanning (kap. 161, post 70) 

Utdanning løfter både enkeltmennesker og samfunn og er en forutsetning for utvikling. Det er en sentral del av både humanitær respons og langsiktig utvikling, og det bidrar til å jevne ut forskjeller og fremme likestilling. Det er godt dokumentert at skolegang er forbundet med økt produktivitet, og blant lavinntektsgrupper gir selv beskjedne økninger i utdanningsnivå målbare gevinster. Likevel er utdanning blant områdene som er hardest rammet av bistandskutt.  

Plan International Norge anbefaler komiteen å: 

• Reversere det foreslåtte kuttet i utdanningsbistand, med mål om å trappe opp støtten tilsvarende 2021-nivå på sikt.  

Begrunnelse: Som departementet skriver i budsjettforslaget, er utdanning «en menneskerett, og Norges støtte skal bidra til å bekjempe sosial skjevhet og fremme likestilling». Støtten til seksualitetsundervisning i skolen er viktig for å styrke innsats for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og vi vet at mangel på god og tilrettelagt seksualitetsundervisning fører til flere tidlige graviditeter, flere jenter som dropper ut av skolen og flere barneekteskap. I statsbudsjettet for 2026 er imidlertid utdanningsbistanden til fattige land kuttet med 200 millioner kroner, på toppen av mange tidligere kutt. Dette er i strid med regjeringens egne mål og bør reverseres.   

Nødhjelp og humanitær bistand (kap. 150, post 70) 

Det er positivt at det legges opp til en økning i budsjettet til humanitær bistand, og at det legges vekt på en helhetlig tilnærming der humanitær og langsiktig bistand ses i sammenheng med fred og konfliktløsning for å redusere de humanitære behovene over tid. Det skal fortsatt legges særlig vekt på innsats mot seksuell og kjønnsbasert vold og beskyttelse av barn og unge.  

Plan International Norge anbefaler komiteen å: 

• Be regjeringen styrke innsatsene mot seksuell og kjønnsbasert vold og beskyttelse av barn og unge, for eksempel gjennom myk øremerking av humanitær bistand. 

Begrunnelse: Omfanget av seksuell og kjønnsbasert vold i krig og konflikt er enormt, og en stadig synkende respekt for humanitærretten bidrar til at barn i økende grad blir ofre for krigers brutalitet. I krise etter krise ser vi at kutt i humanitær bistand fører til at ofre for vold og overgrep ikke får hjelp, med grusomme konsekvenser. Ofte er tenåringsjenter ekstra hardt rammet, fordi de faller mellom stoler: De er verken barn eller voksne.  

Fattigdomsbekjempelse 

Over tid har stadig mindre av bistandsbudsjettet gått til fattigdomsbekjempelse i de fattigste landene, mens en økende andel av budsjettet går til andre formål som er gode, men som har andre hovedmål enn å redusere fattigdom. Det er et problem at bistandsbudsjettet uthules og at fattigdomsbekjempelse får en stadig mindre andel av budsjettet.  

Plan International Norge anbefaler komiteen å: 

• Holde utgifter til mottak av flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet og øke andre poster tilsvarende, for å opprettholde 1-prosentmålet.  

Begrunnelse: Bistand skal støtte utvikling og redusere fattigdom, og utgifter til mottak av flyktninger i Norge bør derfor komme i tillegg til ordinær bistand.  

Bærekraftig hav og marin forsøpling  

Bistandsprogrammene for bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling og mikroplast må styrkes i tråd med økt etterspørsel etter finansiering på feltet, tilgang på investeringsklare prosjekter og i lys av den kritiske fasen plastforhandlingene er i. Regjeringens foreslåtte kutt vil ramme fattige kystsamfunn, undergrave det globale arbeidet for et rent hav og være alvorlig for Norges renommé som havnasjon. 

Plastforurensing er et av verdens raskest voksende globale miljøproblemer. Plastkrisen truer verdens matfat, skaper helseproblemer, ødelegger naturen og forsterker ulikhet. Den rammer lavinntektsland mye hardere enn rike land. Globalt forekommer den største andelen dødsfall knyttet til plastforurensning i lav- og mellominntektsland, med luftforurensing knyttet til ukontrollert forbrenning av plast, forurensing av drikkevann og jordsmonn, og sykdomsutvikling i avfallsfyllinger som alvorlige trusler mot helse og livsgrunnlag spesielt for sårbare grupper i slumområder. 

Den norske satsingen mot marin forsøpling har bidratt til svært gode resultater. En ekstern gjennomgang av programmet fra 2023, omtalt i Norads Havrapport fra 2024, viser at programmet har bidratt til en betydelig reduksjon av plastforurensning. Den norske innsatsen har på få år hatt stor effekt langt ut over landene og prosjektene som programmet er investert i, blant annet gjennom en avgjørende rolle for utviklingen internasjonale rammeverk. Programmet har nå et bredt erfaringsgrunnlag fra pilotarbeidet og har utviklet viktige partnerskap med både norske og internasjonale aktører og kunnskapsmiljøer. Tilgangen på gode prosjekter og etterspørselen etter finansiering på feltet har aldri vært større, noe som gir gode muligheter for å få størst mulig fattigdoms- og miljøeffekt ut av hver bistandskrone.  

I 2018 satte regjeringen Solberg av 1,6 milliarder kroner til bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast ut 2024. Programmet har blitt videreført under regjeringen Støre, som forpliktet ytterligere én milliard under plastavtaleforhandlingene i Ottawa i april 2024. Satsingen har bred tverrpolitisk støtte på Stortinget og WWF mener at satsingen må styrkes heller enn å reduseres. 

På samme post ligger regjeringens innsats for bærekraftig havforvaltning, et sentralt element i havnasjoners utvikling på naturens premisser. Dette er et område der Norge har et sterkt fagmiljø som kan bidra til kompetanseoverføring. Hav for Utvikling (HfU) spiller en viktig rolle i denne kompetanseoverføringen siden samarbeidet blir utformet i stor grad av mottagerlandene og dermed er skreddersydd til deres behov og etterspørsel. 

Vi oppfordrer norske myndigheter til ikke å gi fra seg den globale lederrollen gjennom bistandskutt, men fokusere på det som har vært en suksessoppskrift: langsiktig bistand, samarbeid med sivilsamfunn og en strategisk innsats der bistandsmidler blir fulgt av diplomatisk innsats for å få på plass bedre regelverk. 

Budsjettforslag: Kap. 163, Post 71 Styrke bistandsprogrammene for bærekraftig havforvaltning og tiltak mot marin forsøpling og mikroplast + 100 mill. 

 Klimainvesteringsfondet 

I behandlingen av Klimameldingen forpliktet regjeringen seg til å komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet. I forslaget til budsjett for 2026 er bevilgningene derimot fortsatt holdt på samme nivå som i 2025: 250 millioner til risikokapital (Kap 165 Norfund post 71) og 750 millioner til kapitalpåfylling (Kap 165 post 91).  

 Klimainvesteringsfondet, som ligger under Nordfund,  investerer primært i storskala fornybare energiprosjekter, som sol- og vindparker, og i mindre kommersielle og industrielle muligheter, som solcelleanlegg på tak. Fondet prioriterer i dag åtte kjerneland: Sør-Afrika, India, Sri Lanka, Vietnam, Filippinene, Kambodsja, Indonesia og Bangladesh. Fondet har høy lønnsomhet på investeringene med en årlig avkastning siden oppstart i 2022 på 14,4 prosent (IRR) i investeringsvaluta, og har blitt en lønnsom og trygg pengeplassering. 

 Klimainvesteringsfondet er et viktig bidrag til Norges forpliktelse fra Parisavtalen om å bidra, sammen med andre industriland, til å mobilisere 100 mrd. USD årlig til klimatiltak i utviklingsland. I 2024 vedtok FNs klimakonferanse i Baku et nytt globalt mål om å mobilisere 300 mrd. USD årlig frem mot 2035 i klimafinansiering. Det er bred partipolitisk enighet bak forslaget om å oppskalere Klimainvesteringsfondet. Lønnsomme investeringer bør ikke regnes inn som en del av bistandsbudsjettet på 1 prosent av BNI. Oppskaleringen av kapitalinnskuddet bør tas under strek og risikokapitalen bør nedjusteres siden fondet har vist stabil høy lønnsomhet.  

Verbalforslag: Kapitalinnskudd til Klimainvesteringsfondet skal ikke regnes inn som en del av målet om 1% av BNI til bistand. 

Budsjettforslag: Kapitalpåfylling Klimainvesteringsfondet Kap 165 post 91(eventuell ny kapittel og post som følge av verbalforslag) +9 milliarder (under strek) 

Tapsavsetningen for Klimainvesteringsfondet (Kap165 Post 71) reduseres fra 25% på statsbudsjettet til null siden fondet har vist stabil lønnsomhet. - 250 millioner 

Klimatilpasning 

Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 annonserte Norge en dobling av norsk klimafinansiering til 14 mrd. kroner årlig senest innen 2026. Innenfor dette målet skal støtten til klimatilpasning minst tredobles. For 2024 er Norges klimafinansiering beregnet til 18,7 mrd. kroner. Norsk klimafinansiering til klimatilpasning er beregnet til 2,9 mrd. kroner i 2024. Det er en nedgang fra 3,4 mrd. kroner i 2023. I budsjettet for 2026 står det at “Klimatilpasning er fortsatt en prioritet for regjeringen, men det vil bli krevende å nå tredoblingsmålet i 2026”.  

Kap 163 post 70 Miljø og Klima er en av bevilgningene som bidrar til målet om finansiering av klimatilpasning. I budsjettet stadfester Regjeringen at de vil fortsette arbeidet for klimatilpasning og forebygging i tråd med strategien “Klima, sult og sårbarhet” fra 2021, og at Norge jobber for å støtte internasjonalt miljøsamarbeid og oppfølgingen av det globale Kunming-Montreal rammeverket for naturmangfold, ofte omtalt som Naturavtalen. Det foreslås en reduksjon på 300 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Kapittel 163 foreslås samlet redusert med 350 millioner. Bevilgningene på dette kapittelet ligger nå på tilsvarende kronebeløp som i 2020, noe som etter inflasjonsjustering tilsvarer en reell og betydelig nedgang over tid i Norges globale innsats på miljøfeltet. 

Klimatilpasning har koblinger til matsikkerhet, og må også ses i sammenheng med kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi.  Et av målene for tildelingen er å bidra til økt klimarobusthet i matproduksjonen. Her foreslås det en reduksjon på 700 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025.  

Finansiering til internasjonalt klima- og naturarbeid vil bli hardt rammet av de globale kuttene i bistand.  Ifølge en rapport som CMI har produsert for WWF (2025) forventes de fem viktigste bidragsyterne til klima- og miljøtiltak å kutte sine bistandsbudsjetter med 32 milliarder USD i 2026. 

Klimaendringer rammer de fattigste landene hardest både rent geografisk og siden de har minst kapasitet til å håndtere konsekvensene av klimaendringene. I en situasjon der støtten til internasjonalt klima –og naturarbeid går ned må Norge klare å levere på målet som vi har satt for oss selv på finansiering til klimatilpasning og ikke gjennomføre kutt i budsjettposter som tar oss enda lenger fra å oppfylle våre forpliktelser.  

Budsjettforslag: reversere kutt på 300 millioner under kap 163 post 70.  

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at målet om å tredoble støtten til klimatilpasning satt i Glasgow i 2021 blir oppnådd i 2026. 

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2025-2026) som er fordelte til utenriks- og forsvarskomiteen. I innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at:

1. Norge kan om få år miste en viktig plattform for arktisk marin utdanning og forskning - og 300 døgn norsk tilstedeværelse i arktiske havområder.
   
   
2. Kompetanse i russisk språk er fundamentet for å opprettholde og videreutvikle den norske russlandskunnskapen. Svak rekruttering til studier i russisk gjør det på tide å tenke nytt og på tvers av sektorer for å utvikle attraktive og intensive studieløp for særlig motiverte studenter.

I kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger omtaler regjeringen den nye nordområdestrategien Norge i Nord. Det første av fem prioriterte satsingsområder i strategien er Norsk handlefrihet og innflytelse i nordområdene. Her omtaler regjeringen økte krav til norsk tilstedeværelse, også med sivile ressurser.

En slik sivil ressurs er det norske forsknings- og utdanningsfartøyet FF Helmer Hanssen, som er til stede rundt Svalbard, i Barentshavet og nord i Norskehavet 300 døgn i året. I en tid der Norge skal styrke forskningen og tilstedeværelsen i arktiske havområder, passerer fartøyet sin maksimale levealder og kan ikke bidra mye lengre enn til 2030.

Norge vil altså om få år miste en viktig plattform for arktisk marin utdanning og forskning - og 300 døgn norsk tilstedeværelse i Arktis. I behandlingen av Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard har et flertall i utenriks- og forsvarskomiteen uttrykt sin bekymring over dette.

FF Kronprins Haakon spiller en annen rolle

Det er helt riktig når regjeringen i budsjettforslaget omtaler FF Kronprins Haakon som et «avansert, isgående» fartøy. FF Kronprins Haakon er en isbryter og et ekspedisjonsskip bygd for lange tokt, også i Antarktis. FF Kronprins Haakon spiller altså ikke den samme rollen som FF Helmer Hanssen for undervisning og høyere utdanning i arktiske havområder, og kan heller ikke erstatte FF Helmer Hanssen etter 2030.

Samarbeid med NTNU og UNIS

UiT, NTNU og UNIS jobber derfor sammen for at Norge skal få en flytende, arktisk campus etter 2030. Det nye fartøyet vil sikre at Norge også i framtiden har den nødvendige sivile infrastrukturen for forskning, utdanning og tilstedeværelse i arktiske havområder. Fartøyet skal ha fossilfri drift og ha hjemmehavn i Longyearbyen. Dermed blir det en del av energiomstillingen og øker den norske aktiviteten på Svalbard.

Et fartøy som flytende, arktisk campus må følge statens prosjektmodell for større investeringer, og der er en konseptvalgutredning (KVU) startpunktet. UiT ber om et oppdrag fra regjeringen for å starte en slik utredning, men vil prioritere midlene til intern og ekstern prosjekteringskompetanse innenfor eget budsjett.

Komiteen kan vise til at FF Helmer Hanssen er en viktig ressurs for marin forskning og utdanning i norske havområder i nord og derfor er til stede rundt Svalbard, i Barentshavet og nord i Norskehavet 300 døgn i året.

Komiteen kan uttrykke sin bekymring for at FF Helmer Hanssen allerede har passert sin normerte levetid og at det er ikke realistisk at fartøyet kan være i drift mye lengre enn til 2030. Komiteen kan her vise til at Norge ikke har andre fartøy som kan fylle rollen som FF Helmer Hanssen har for norsk arktisk marin utdanning og forskning. På bakgrunn av denne bekymringen kan komiteen understreke viktigheten av samarbeidet mellom UiT, NTNU og UNIS om en ny flytende, arktisk campus med hjemmehavn i Longyearbyen og be regjeringen sikre at arbeidet kommer i gang i tråd med statens prosjektmodell for større investeringer.  

Kompetanse i russisk språk er fundamentet: Stor etterspørsel og svak rekruttering

UiT understreker at begge formålene i post 76 Russland under kapittel 118 er svært viktige. Det er vårt internasjonale ansvar og i vår interesse å fremme menneskeretter og demokrati i Russland og bevare den norske russlandskompetansen. I budsjettforslaget presiserer regjeringen at Norge vil ha et vedvarende behov for kompetanse om landet. På den bakgrunnen vil UiT uttrykke en bekymring for om Norge kan bevare kompetansen på lengre sikt.

Å mestre russisk språk er fundamentalt for å opprettholde og videreutvikle norsk kompetanse om Russland i forvaltningen, sivilsamfunnet og det private næringslivet. På dette fundamentet bygges kompetanse om Russland fra ulike fag og ståsted, det være seg politikk, økonomi, sikkerhet, journalistikk eller fiskeriforvaltning.

Svak rekruttering til studier i russisk gjør at UiT må uttrykke en sterk bekymring for dette fundamentet. På midten av 90-tallet hadde UiT 40 til 50 russiskstudenter i hvert kull, fordi Barentssamarbeidet ga unge tro på at kompetanse i russisk ville være ettertraktet i norsk samfunns- og næringsliv.

Nå er situasjonen en ganske annen, og vi opplever svært svak rekruttering både til års- og bachelorstudiet i russisk. En stadig mindre gruppe russiskstudenter skal med kombinasjonen av russisk språk og annen fagkompetanse bygge og vedlikeholde den brede russlandskompetansen i Norge på lengre sikt.

Samtidig ber forståelig nok både Forsvaret, politiet og utenriksmyndighetene om møter med denne lille gruppen for å rekruttere dem så raskt som mulig. Altfor få velger faget til at vi kan dekke den akutte etterspørselen. Enda mer krevende er det å utdanne kandidater som kombinerer russisk med andre fag og bidrar til formålet som regjeringen uttrykker i kapittel 118, post 76 i budsjettforslaget.

På tide å tenke nytt - sammen

Norge kan møte rekrutteringskrisen med de mer klassiske stimuleringstiltak innenfor utdanningssektoren, som å omgjøre lån til stipend og finansiere studieopphold i russisktalende miljøer i Baltikum eller Sentral-Asia.

En annen og mer offensiv retning er at utenriks-, sikkerhets- og beredskapsmyndigheter går sammen med en eller flere utdanningsinstitusjoner om å bygge, finansiere og markedsføre et helt nytt og tidsaktuelt studium som vil være attraktivt for studenter med sterk språkinteresse og vilje til å legge ned en større innsats enn det som forventes i ordinære studieløp.

UiT vil svært gjerne bidra i et slikt nybrottsarbeid, og tror vårt studiested i Kirkenes kan bli en viktig ressurs i arbeidet. UiT foreslår derfor at deler av kapittel 118, post 76 finansierer et nytenkende, nasjonalt løft om rekruttering og nye samarbeidsmodeller for bygge kompetanse i russisk språk og politisk utvikling. 

Komiteen kan understreke at kompetanse i russisk språk er fundamentet for å opprettholde og videreutvikle kunnskap om Russland i norsk forvaltning, sivilsamfunn og privat næringsliv. Komiteen kan uttrykke sin bekymring for at rekrutteringen til studier i russisk språk er svak og på den bakgrunnen oppfordre regjeringen til å utforske nye samarbeidsmodeller mellom utdanningssektoren og nasjonale myndigheter for å utvikle attraktive og intensive studieløp for særlig motiverte studenter.

Saken gjelder Statsbudsjettet 2026, kapitler fordelt Utenriks- og forsvarskomiteen, Kap. 118. Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter m.v. "Fremme av transatlantisk samarbeid gjennom Norge-Amerika Foreningen (NORAM)" 0,5 mill. kroner.  

Norge-Amerika Foreningen ber om at tilskuddet økes fra 0,5 mill. kroner til 1 mill. kroner.  

Norge-Amerika Foreningen, NORAM, er Norges eneste sivilsamfunnsorganisasjon som har til formål å styrke forholdet til USA gjennom akademisk og kulturell utveksling. Vi samarbeider med Den norske ambassaden i Washington, D.C. og U.S. Embassy i Oslo. Slik støtter vi den norske målsetningen om et nært og godt forhold til vår viktigste allierte.  

Siden 1919 har over 5000 studenter mottatt stipend gjennom Norge-Amerika Foreningen. Studier i USA gir tilgang til verdensledende utdanning og sterke fagmiljøer, men kanskje viktigst:  Et internasjonalt perspektiv og erfaringer som bygger broer mellom landene og styrker norsk samfunns- og næringsliv. 

 Derfor ber vi om økt tilskudd  

Antallet norske studenter i USA har vist en synkende trend siden 2013. Det er nå flere norske gradsstudenter i Polen enn i USA. Det kreves større innsats fra NORAM for å motivere og hjelpe dagens studenter til å studere i USA. Økte skolepenger, svak kronekurs, redusert stipendandel fra Lånekassen og dyrere helseforsikring, gjør terskelen for å studere i USA høyere.  

Samtidig er forholdet til USA på kort tid blitt mer komplisert.  I en tid der de transatlantiske relasjonene utfordres, er det viktigere enn noen gang å styrke studentutvekslingen. Relasjonen til USA handler om mer enn handel og forsvar – det handler om kunnskap, forståelse og felles verdier.   

Flere unge er bekymret for den politiske situasjonen i USA generelt og forholdene ved universitetene spesielt.  Studentene etterspør mer hjelp og rådgivning enn tidligere. NORAM har lang erfaring og spisskompetanse på studier i USA på bachelor, master og phd-nivå, og vi tilbyr gratis veiledning på tvers av fag og institusjoner.  Økt innsats fra NORAMs side kan gi flere nordmenn motivasjon og mulighet til å studere i USA.

NORAM er en meget nøktern organisasjon. Vi oppnår gode resultater med begrensede midler og gjør selv en betydelig innsats for å samle inn støttemidler fra privatpersoner, bedrifter og stiftelser i Norge og USA. Dette arbeidet er blitt merkbart tyngre siden januar i år.  Med en mer stabil finansiering frigjør vi tid til målrettede aktiviteter som støtter opp under formålet. Vi ønsker bl.a. å styrke vårt gratis veiledningstilbud, fundraise til flere stipender og etablere møteplasser for USA-studenter, alumni, samfunns- og næringsliv og alle med interesse for transatlantisk samarbeid.  

Hva bidrar Stortingets støtte til? 

Vår organisasjon holder et høyt aktivitetsnivå og leverer tjenester av god kvalitet.  De siste to årene har NORAM formidlet 60 stipender til en samlet verdi av kr. 8,5 millioner, og bistått flere hundre studenter med informasjon og personlig veiledning. Her ligger det profiler på alle våre stipendiater: https://www.noram.no/scholars25  

NORAM hjelper også amerikanske studenter som velger Norge som studieland. Vi disponerer hvert år 4 – 6 stipender fra Norge-Amerika Stiftelsen, øremerket amerikanere. 

Norge-Amerika Foreningen besøker universiteter og videregående skoler over hele landet med informasjon og veiledning. Vi samarbeider med «alle» og holder oss oppdatert bl.a. gjennom tett kontakt med den amerikanske ambassaden i Oslo, ANSA, Lånekassen, Fulbright Foundation Norway og våre partnerskoler i USA. 

I år markeres 200-årsjubileet for den første organiserte utvandringen fra Norge.  Et av jubileets hovedmål er å ivareta og styrke kontakten mellom dagens norsk-amerikanere og Norge. NORAM sitter sentralt i den nasjonale styringsgruppen, og har gjennomført egne arrangementer i jubileumsåret. I mai samlet vi de seks norske universitetene i USA til en stor markering av norsk-amerikansk akademisk utveksling gjennom tidene. Arrangementet fant sted på Akershus Festning med 300 gjester fra bl.a. det politiske miljø, departementene og akademia. 

Norges relasjon til USA må vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig.  Norske studenter som får muligheten til et lengre studieopphold i USA, får personlig uttelling i form av gode språkferdigheter, erfaring fra et multikulturelt universitetsmiljø, i tillegg til en solid utdannelse fra noen av verdens beste universiteter.  Samtidig får Norge som nasjon en stor gevinst ved at vi får nye generasjoner med oppdatert innsikt i amerikansk kultur og mentalitet, et godt og relevant nettverk og verdifull kompetanse.  

 Norgesskolen  

NORAM driver også Norgesskolen (etabl. 2003), et norsk språk- og kulturtilbud for elever i alderen 9 – 20 år bosatt utenfor Norge. De fleste elevene har en familietilknytning til Norge, og nesten halvparten er bosatt i USA.  Skolen arrangeres i Telemark i juli, og underviser i norsk språk, kultur, samfunns- og friluftsliv. Norgesskolen gir nye generasjoner utflyttede nordmenn en tilknytning til Norge og det norske språket.  

Konklusjon 

Internasjonal forståelse og samarbeid er viktigere enn noen gang, og helt avgjørende for Norges velferd, økonomi og sikkerhet. USA er vår viktigste allierte og sikkerhetsgaranti, men en sterk relasjon til USA forutsetter gjensidig forståelse og tillit. Forholdet til USA er blitt mer utfordrende og Norge kan ikke ta det gode forholdet mellom våre to land for gitt. Når færre norske studenter velger USA som studieland, får det følger på lang sikt. Gjennom å legge til rette for lengre studieopphold og gradsstudier, bidrar Norge-Amerika Foreningen til at også nye generasjoner nordmenn får kompetanse, kunnskap og et relevant nettverk i USA.   

Selv på et presset utenriksbudsjett, har et bredt flertall på Stortinget ved to anledninger økt Norge-Amerika Foreningens tilskudd i forbindelse med budsjettbehandlingen på Stortinget.  

Vi ber om at vårt tilskudd økes fra kr. 0,5 millioner til kr. 1 million for 2026. 

Changemaker takker utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.  

Bistand 

Når flere store bistandsgivere kutter i sine bevilgninger, må ikke resten følge etter. Realiteten er at vi ser økende behov for utviklingsbistand og humanitær nødhjelp globalt. Krisene der ute påvirker også oss her hjemme. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om å nå målet om 1% av BNI i bistand. Nå handler det om hva den prosenten inneholder. Selv om regjeringen nesten når målet om å gi 1% av BNI i bistand i det fremlagte budsjettet, har vi siden 2021 sett en nedgang i viktige poster på budsjettet, som regionbevilgningen til Afrika; fred, sikkerhet og globalt samarbeid; og FNs utviklingsarbeid. De fattigste landene får en stadig mindre andel av bistanden, hvor man kan se at regionen Afrika får 355 millioner kroner mindre i bistand i årets forslag til statsbudsjett (Kapittel 159 Regionsbevilgninger, post 75 Afrika). 

En stadig større andel av bistanden går til Ukraina. Selv om støtten til Ukraina er viktig, går den på bekostning av andre viktige bistandsinitiativer. Som et av verdens rikeste land, har Norge høy økonomisk kapasitet og mulighet til å bidra mer i en tid hvor det er store globale utfordringer og behovet for humanitær bistand og utviklingsarbeid har økt betraktelig.

For å skape varig endring trengs en satsing på utviklingsprogrammer. I årets forslag til budsjett kuttes imidlertid slike satsinger kraftig. Blant annet reduseres post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk under kap. 162 med 32 %, og bevilgningene til Klima, miljø og hav (kap. 163) med over 16 %.

I år vil 305 millioner mennesker trenge humanitær bistand, og Norad viser i en ny rapport at 1 av 10 personer lever i ekstrem fattigdom. ⅔ av disse bor i Afrika sør for Sahara der vi også finner 21 av 25 verdens fattigste land. Når verdens land viser en trend med å redusere bistanden, er det desto viktigere at Norge prioriterer fattigdomsbekjempelse og varig utvikling i de mest sårbare områdene, i sitt bistandsarbeid. Det er også i de fattigste områdene potensialet for utvikling er størst, og en satsing på dette vil gagne både de berørte og resten av verden. 

Changemaker ber derfor komiteen anmode regjeringen om å: 

• Sikre at Ukrainastøtten ikke går på bekostning av annen humanitær nødhjelp og langsiktige utviklingsprogrammer
• Tilbakeføre kuttet på den samlede humanitære bistanden på 490 mill. (Kap. 150, 153 og 159) og øke bevilgningen til glemte kriser på det afrikanske kontinentet
• Tilbakeføre kuttet på 355 mill. og øke bevilgningen på Kap. 159 Post 75 Regionbevilgningen til Afrika

Klimafinansiering

Ifølge Stockholm Environmental Institute beregnes Norges rettferdige klimafinansieringsbidrag under Parisavtalen til å være på minst 65 milliarder kroner årlig. Norge har både høy økonomisk kapasitet og høye utslipp per innbygger både i dag og historisk. Parisavtalens prinsipp om ansvar basert på nasjonal kapasitet og historiske utslipp viser at land som Norge må bidra mer, både gjennom nasjonale utslippskutt og klimafinansiering, enn land som er dårligere stilt til å bidra. Derfor bør klimafinansieringen økes drastisk, og være en post utenfor bistandsbudsjettet. Bistandsbudsjettet og klimafinansiering kan ikke settes opp mot hverandre. Med en ekstrem global nedgang i midler til å bekjempe fattigdom og utvanning av bistand, er det helt essensielt at Norge ikke følger denne trenden, og sikrer økt addisjonell og offentlig klimafinansiering. 

Det er de aller fattigste i utviklingsland som er de hardest rammede av klimaendringene, og Norge har et historisk ansvar som et ressurssterkt, rikt oljeproduserende land, til å gjøre mer i møte med klimakrisen. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 reflekterer hverken de store utslippskuttene Norge må gjennomføre, eller nok midler satt av til klima- og naturfinansiering. 

Changemaker etterlyser også en oversikt over den totale offentlige klimafinansieringen det budsjetteres for i 2026. Ved at klimafinansieringen beregnes på etterskudd og privat kapital varierer fra år til år, kan ikke totalen leses direkte ut av budsjettet. Ved å legge sammen kapittel 162 og 163 i UDs proposisjon og kapittel 1482, post 73 i KLDs proposisjon kommer vi frem til 8,29 milliarder kroner. Med utgangspunkt i dette tallet  tyder dette på en nedgang på 1,2 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget for 2025. Dette er en klar nedprioritering av klimahensyn.  Vi ber om at regjeringen øker de offentlige tilskuddene til klimatilpasning, samt til utslippskutt og tap og skade i utviklingsland. Dette må komme frem i en opptrappingsplan.

Changemaker ber derfor komiteen anmode regjeringen om å: 

• Be regjeringen om å lage en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansieringen for 2026
• Be regjeringen lage en opptrappingsplan for Norges samlede klimafinansiering, med separate mål for offentlig og privat klimafinansiering, samt med tydelige mål for fordelingen av midler til utslippskutt, tilpasning og tap og skade
• Øke bevilgningen til FNs tilpasningsfond og fondet for tap og skade

Garantiordningen

Changemaker støtter en grønn garantiordning som kan utløse viktige investeringer der finansiering i dag er vanskelig å få på plass, uten å gå på bekostning av annen bistand.

Regjeringens forslag har imidlertid flere svakheter. Garantiordningen bør finansieres utenfor bistandsbudsjettet, og tapsavsetningen bør ligge under andre budsjetter, som KLD. Regjeringen erkjenner selv at det er usikkert om ordningen kan rapporteres som ODA (Kapittel 162, Post 72 Fornybar Energi). Det er også problematisk at kun 30 % av garantivolumet skal kunne gå til lavinntektsland. Ordningen må ikke kreve motpartsgarantier fra mottakerland, da dette kan forverre eksisterende gjeldskriser. 

Changemaker ber derfor komiteen anmode regjeringen om å: 

• Sikre at tapsavsetningen for den grønne garantiordningen ikke tas innenfor 1 prosent av BNI til bistand

Freds- og forsoningsarbeid og globale sikkerhetsspørsmål

Ved fjorårets budsjett pekte vi på en nedgang i støtte på 6,4% i kapittel 151. Dette svekket Norges kapasitet til å bidra til internasjonale prosesser i en tid med økende global uro. Det er bekymringsverdig å se at denne posten ikke har økt i årets budsjett, men i stedet står på stedet hvil. Norge har en viktig stemme i internasjonale fredsforhandlinger, og det er nødvendig å styrke denne innsatsen.

I tillegg ser vi en nedgang fra kapittel 151 fred, sikkerhet og globalt samarbeid post 71 globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning på nesten 29 millioner kroner. Det er foreslått 80 prosent kutt i bevilgninger på statsbudsjettet til innsats for kjernefysisk nedrustning (Kap 118 Utenrikspolitiske satsninger, post 78, 75, 72). Dette står i sterk kontrast til arbeidet med å hindre spredning av kjernefysiske våpen, og det undergraver Norges rolle som pådriver for en verden fri for atomvåpen. 

Changemaker ber derfor komiteen anmode regjeringen om å: 

• Tilbakeføre kuttene på postene for kjernefysisk nedrustning 

Internasjonalt skattesamarbeid

FNs medlemsland forhandler akkurat nå om en historisk konvensjon på internasjonalt skattesamarbeid. Dette har potensialet til å tette hull som koster verdens myndigheter nærmere 500 milliarder dollar årlig, ifølge Tax Justice Network (2024). På bakgrunn av dette ber vi om at Stortinget ber regjeringen inkludere dette som en prioritet i Utenriksdepartementets arbeid, i tråd med regjeringens egne prioriteringer i partiprogrammet sitt. 

Changemaker ber derfor komiteen anmode regjeringen om å: 

Legge til i kap 161, post 73, prioriteringer 2026: “Innsats for å etablere en FN-ledet rammekonvensjon om skatt, samt styrke gjennomføringen av eksisterende forpliktelser og standarder innen skatt, antikorrupsjon og anti-hvitvasking fortsetter i 2026. Støtte vil også gå til sivilt samfunn, utviklingslands deltakelse og privat sektor for tiltak som bidrar til åpenhet, ansvarlighet og integritet hos myndighetene og driver fram innovasjon.”

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å bevilge 32,241 mill. kroner til kultur- og informasjonsformål i post 70, kap 115. Dette mot 38,571 mill. kroner i 2025 og 42,724 mill. kroner i 2024. Posten er med det redusert hele 25% på to år.

Denne tendensen er bekymringsfull.

Post 70 Kultur- og informasjonsformål dekker støtte til tiltak for å fremme norsk kultur i utlandet, fremme norske perspektiv og strategiske interesser og øke interessen for og kunnskapen om Norge og norske forhold.

Konkret er dette søknadsbaserte støtteordninger for kunstneres profesjonelle oppdrag i utlandet, samt arrangørstøtte og støtte til internasjonale delegatprogram forvaltet av organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA). For musikkfeltet er det Music Norway som forvalter disse midlene.

Utenriksstasjonene forvalter tilskudd til aktører på viktige internasjonale kulturarenaer som presenterer norsk kunst og kultur. For å øke etterspørselen etter norske artister internasjonalt støtter stasjonene norsk kulturliv og bransjeaktører gjennom tilskudd, informasjon og nettverksbygging lokalt.

Ordningene som Music Norway forvalter og samarbeidet med utestasjonene er viktige både på jazz- og folkemusikkfeltet da våre utøvere har sin arbeidsplass langt utover Norges grenser. De er også viktige for den internasjonale kunstdialogen som går begge veier.

I en verdenssituasjon med krig, konflikter og en økende polarisering mener vi det er bekymringsfullt at det kuttes i disse midlene.

Kultur er ytring og kultur er opplevelser. Kultur bygger broer, skaper samhold og tillit, og er en positiv kraft som bringer mennesker fra ulike kulturer sammen på tvers av landegrensene. Dette trenger vi mere av og ikke mindre av i tiden vi lever i.

I Utenriksdepartementets budsjettmålestokk utgjør midler til kap 115, post 70 så godt som ingenting, men for musikk og kunstfeltet i Norge er det et drastisk kutt til virksomhet vi mener Norge ikke har råd til å spare mere inn på.

Dette er ikke tiden for å kutte, men heller styrke.

Norsk jazzforum og FolkOrg støtter NAA’enes innspill til merknader til statsbudsjettet 2026, og ber om at:

• Kuttet på 6,3 millioner kroner på post 70 reverseres, og at posten økes tilsvarende slik at bevilgningen kommer opp på nivå med tildelingen for 2024: UD kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål: 43 millioner kroner. 

• Det legges frem en plan for hvordan post 70 gradvis kan styrkes og bringes tilbake til det opprinnelige nivået fra 2014, slik at feltet får stabile og forutsigbare rammer for videre utvikling.

21.10.2025,

Gry Bråtømyr, daglig leder i Norsk jazzforum
Aslak Brimi, daglig leder i FolkOrg

Kort om Norsk jazzforum
Norsk jazzforum er en medlems- og interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet, og arbeider for å fremme den norske jazzens vilkår kulturpolitisk og kunstnerisk. Norsk jazzforum organiserer jazzfestivaler, jazzklubber, storband, profesjonelle musikere, jazzstudenter, regionale jazzsenter og høyere jazzutdanninger. Organisasjonens primære mål er å bidra til at jazz spres til et bredest mulig publikum i Norge, samt å markere norsk jazz nasjonalt og internasjonalt.

Kontakt: Gry Bråtømyr, daglig leder, E-post: gry@jazzforum.no, Mobil: 99721952

Kort om FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans
FolkOrg er en landsomfattende medlems- og interesseorganisasjon, som jobber både for den frivillige og den profesjonelle aktiviteten innen folkemusikk- og dans. FolkOrg organiserer enkeltmedlemmer, regionale og lokale lag, og helårsarrangører og festivaler innen folkemusikksjangeren. Vi arrangerer blant annet Landskappleiken, Landsfestivalen i gammeldansmusikk og det internasjonale bransjetreffet Folkelarm. FolkOrg samarbeider tett med Riksscenen, de regionale folkemusikksentra Folkemusikk Nord og Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, samt Førdefestivalen. FolkOrg feirer 100-årsjubileum i 2023!

Kontakt: Aslak Brimi, daglig leder. E-post: aslak@folkorg.no, Mobil: 90969383

Natur og Ungdom
Myrenes Verksted 3C, 0476 Oslo

Til
Utenriks- og forsvarskomiteen
21.10.2025

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger. Post 76, Russland.

Det er positivt å se at regjeringen vil fortsette å satse på det nasjonale nettverket for russlandskompetanse som ble opprettet i 2025. Det er også positivt å se at opprettholdelse av russlandskompetanse i norsk sivilsamfunn, samt støtte til russisk sivilsamfunn, er blant prioriteringene for 2026. Samtidig har tilskudd som går til norske miljøorganisasjoners arbeid med russisk sivilsamfunn blitt redusert de siste årene, og vi har blitt gitt signaler om at tilskuddet vi i dag mottar over kapittel post 118.76 Russland, er planlagt å opphøre i 2026. 

Forslag til anmodningsvedtak

Stortinget ber regjeringen om å øremerke 10 mill. kroner under kapittel post 118.76 Russland som skal gå til å dekke norske miljøorganisasjoners samarbeid med russisk sivilsamfunn om demokratibygging og miljø. Det er gjennom et langvarig samarbeid bygget opp mye russlandskompetanse i norske miljøorganisasjoner som må bevares og styrkes.

• Norske miljøorganisasjoner, deriblant Natur og Ungdom, har jobbet med russiske miljøspørsmål og samarbeidet med den uavhengige russiske miljøbevegelsen i over 30 år. Vi har dermed opparbeidet et solid kompetansenettverk i Russland som går på tvers av samarbeidsorganisasjoner. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, har dette arbeidet tatt andre former, men fortsetter like fullt. Selv om situasjonen er vanskelig, ønsker vi å understreke at miljøvernarbeid og demokratibygging fortsatt er mulig i Russland. 

• Det er sikkerhetsmessig viktig å opprettholde samarbeidet mellom norsk og russisk sivilsamfunn, og som det står beskrevet i Prop. 1 S (2025-2026), s. 65: «Det russiske sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle i Russland dersom den totalitære utviklingen snur». Miljøbevegelsen er en av få aktører som fortsatt aktivt arbeider med det russiske sivilsamfunnet, og anser arbeidet som avgjørende i styrkingen av demokratiet og uavhengig informasjonsformidling i Russland. Vi mener dermed at miljøbevegelsen er en essensiell del av det uavhengige russiske sivilsamfunnet, og at den bidrar til å forsvare retten til demokrati, samt et levelig miljø og klima for mennesker i Russland. 

• Miljøbevegelsen ønsker også å fremheve at i likhet med prosjekter i Russland, har vi etablert miljøsamarbeid med uavhengige ukrainske sivilsamfunn. Vi anser samarbeid på ikke-statlig nivå essensielt for styrkingen av demokratiene i både Russland og Ukraina. Disse prosjektene finansieres parallelt og en reduksjon i Russlandsposten vil også negativt påvirke våre samarbeidsprosjekter i Ukraina. 

• For å sikre at russlandskompetansen hos norske miljøorganisasjoner blir opprettholdt og videreutviklet, samt at russisk sivilsamfunn får den støtten de trenger for å fortsette sitt arbeid, er det nødvendig at finansieringen av dette arbeidet blir videreført. For å sikre at dagens arbeid videreføres, må tilskuddsnivået til norske miljøorganisasjoner ligge på minst 8,5 mill. kroner. Natur og Ungdom mener samtidig at med de målene og prioriteringene som ligger til grunn og løftes frem i budsjettforslaget, må dette arbeidet satses ytterligere på for å sikre ønsket måloppnåelse. 

Strømmestiftelsen er en bistandsorganisasjon som jobber med å bekjempe fattigdom i ni land. Vårt hovedfokus er utdanning og jobbskaping. I forbindelse med forhandlingene om nytt statsbudsjett for 2026, ønsker Strømmestiftelsen å komme med følgende innspill til arbeidet med statsbudsjettet.

Konkrete innspill til statsbudsjettet: 

1.  Norge må igjen satse på utdanning som en hovedprioritering i kampen mot fattigdom. 
2.  Hovedmålet med norsk utviklingsbistand må være fattigdomsbekjempelse.  

 Begrunnelse  

 Norge må igjen satse på utdanning som en hovedprioritering i kampen mot fattigdom  

 Veien ut av fattigdom starter første skoledag. Vi vet at utdanning, og særlig utdanning av jenter er en nøkkel for å redusere verdens fattigdom. Utdanningsbistanden har siden 2021 falt med rundt 2/3 (67%). I foreslått budsjett er det avsatt 647 millioner til utdanningsbistand. Det tilsvarer et fall på rundt 1.3 milliarder. Tenåringsjenter står overfor den høyeste risikoen for skoleekskludering. Anslagsvis 34 millioner jenter i ungdomsskole- og videregående alder står utenfor skole i Afrika sør for Sahara.

Strømmestiftelsen mener kuttet i utdanningsbistanden over flere år er svært uheldig. Norge har tidligere vært en tydelig aktør internasjonalt, og Norge må igjen ta en lederrolle i å støtte opp under kvalitetsutdanning. Strømmestiftelsen vil sterkt anbefale at utdanning prioriteres høyere i forhandlingene om statsbudsjett.

Utdanningssektoren globalt står overfor en krise, med betydelige finansieringsgap som truer oppnåelsen av de universelle utdanningsmålene. Per 2025 er finansieringsgapet for lav- og lavere mellominntektsland for å nå bærekraftsmål 4 (SDG4) innen 2030 på 97 milliarder amerikanske dollar per år (UNESCO, 2025). Bistanden til utdanning er forventet å falle med en fjerdedel mellom 2023 og 2027 (UNESCO, 2025).

Hovedmålet med norsk utviklingsbistand må være fattigdomsbekjempelse 

 Krig og konflikt, økonomisk uro og en eskalerende klimakrise fører til at flere mennesker har behov for humanitær assistanse, samtidig som det trengs investeringer i globale fellesgoder for å hindre og tilpasse seg klimaendringer og håndtere felles utfordringer knyttet til sikkerhet, migrasjon og helse.  

Behovet for økt innsats og økonomisk støtte til å håndtere humanitære kriser og finansiere globale fellesgoder må medføre en reell vekst i utviklingsbistanden, fremfor en omdisponering innenfor dagens ramme. Konsekvensen av en slik fortsatt omdisponering, vil være at nødvendig styrking av humanitær nødhjelp går på bekostning av langsiktig bistand. Bekjempelse av fattigdom har vært et hovedmål for den norske utviklingspolitikken helt fra starten av. Slik må det fortsatt være.  

Siste offisielle tall fra verdensbanken viser at 839 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom. Det nye Stortinget har derfor et særskilt ansvar for i størst mulig grad å være en aktiv pådriver for å nå målene.  

Strømmestiftelsen er bekymret for at mandatet og nedslagsfeltet til dagens bistand stadig øker, uten at det følger økte økonomiske midler med. Behovet for blant annet klimafinansiering er stort og vil bare øke fremover. Det vil være svært uheldig om konsekvensen av dette behovet blir et bistandsbudsjett som beveger seg langt bort fra formålet om å bekjempe fattigdom og skape sosial utvikling. Midler til globale fellesgoder må være addisjonelle, og Norge må arbeide for alternative mekanismer som kan finansiere arbeidet med øvrige bærekraftsmål og globale fellesgoder. 

Vi ønsker dere lykke til med budsjettarbeidet!

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette

130 lav- og mellominntektsland har pådratt seg høye gjeldsbyrder i årene etter finanskrisen i 2009, som følge av svake overnasjonale systemer for å sikre ansvarlighet i statlig lånopptak og långivning. Ifølge det Internasjonale Pengefondet (IMF) har nå seksti prosent av lavinntektsland, og tretti prosent av mellominntektsland, allerede misligholdt statlig gjeld, eller er i høy risiko for å gjøre dette. Også USA, den primære vekstmotoren i verdensøkonomien, har en ikke-bærekraftig statlig gjeldsbyrde og er i stadig større risiko for å misligholde sine betalingsforpliktelser. En eventuell amerikansk statsgjeldskrise ville sendt sjokkbølger inn i de globale finansmarkedene og sørget for at andre land med høye gjeldsbyder også fikk stadig større problemer med å møte egne betalingsforpliktelser.

Trange statlige finansielle handlingsrom tynger menneskers liv over hele kloden. Særlig afrikanske land er hardt rammede. Tilgang til helsehjelp, utdanning og sosiale sikkerhetsnett svekkes når myndigheter må kutte i offentlige utgifter for å frigjøre stadig mer penger til nedbetaling av gjeld. Ansatte i offentlig sektor får reduserte lønninger eller mister jobben og pensjonsutbetalinger reduseres. Det blir politiske opptøyer og sult og barnedødelighet øker. På lengre sikt vil også menneskelig lidelse øke når finansiering av klimaomstilling må vike for oppfyllelse av umiddelbare betalingsforpliktelser.

UNDP understreker at 54 land trenger akutt gjeldslette, og en rapport fra Development Finance International viser at lands gjeldsbetjening er rekordhøy[1]. Summen land bruker på gjeldsbetjening tilsvarer samlet sum for utdanning, helse, sosial beskyttelse og klima, mens i Afrika overskrider gjeldsbetjeningen disse tiltakene med 50%. Det er stort behov for reform av den globale gjeldsarkitekturen. De internasjonale systemene er ikke egnet til å forhindre at illegitim gjeld oppstår eller at land låner over evne. 

Debt Justice Norge berømmer at regjeringen og Utenriksdepartementet i sluttdokumentet fra den fjerde konferansen om Finansiering for utvikling (FfD4) i Sevilla i år fikk gjennomslag for sitt mangeårige arbeid for at det skal etableres en konsensus omkring et sett av globalt omforente prinsipper for ansvarlig statlig låntaking og långivning. Dette vil være et viktig bidrag til forebygging av forverring av dagens gjeldsproblemer og nye gjeldskriser. Vi setter pris på at regjeringen stadfester at Norge vil delta aktivt i arbeidet for å følge opp dette vedtaket samt bidra konstruktivt inn i de bredere strukturelle prosessene rundt utvikling av mer velfungerende globale systemer for forebygging og løsning av statlige gjeldskriser.

Debt Justice Norge ber derfor komiteen om å be Regjeringen om at det øremerkes midler til:

• en FN-ledet prosess for videreutvikling av konsensus omkring omforente prinsipper for ansvarlig statlig låntaking og långivning.

[1]https://assets.nationbuilder.com/eurodad/pages/3195/attachments/original/1696947958/Debt_Service_Watch_Briefing_Final_Word_EN_0910.pdf?1696947958

Partnership for Change (PfC) takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.
PfC er en norsk sivilsamfunnsorganisasjon som gjennom partnerskap med lokale myndigheter, sivilsamfunn og næringsliv i Etiopia og Øst-Afrika arbeider for å utvikle profesjonelle barnehagesektorer som fremmer kvinners økonomiske deltakelse, sosial utjevning og barns utvikling.

Bakgrunn

Norsk utviklingspolitikk bygger på målet om å bekjempe ulikhet, styrke likestilling og bidra til bærekraftig vekst. Likevel mangler det en tydelig satsing på de aller minste og mest sårbare, barn i alderen 0–4 år i lavinntektsland. Barnehage er et effektivt virkemiddel for å nå disse målene, og internasjonal forskning viser at dette er blant de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringene et land kan gjøre.

ILO (2023) anslår at investering i barnehager globalt kan skape 249 millioner nye jobber og øke verdens BNP med 10 % over tid.
Verdensbanken anslår at 94 prosent av personer som går glipp av arbeid på grunn av omsorg, er kvinner. 

Norge investerer tungt i utdanning, men mangler et systematisk engasjement for barn 0-4 år,  perioden der ulikhet etableres og kvinners yrkesdeltakelse avgjøres. Dette er et strategisk tomrom i norsk bistandspolitikk.

Dokumenterte resultater og erfaringer

PfC og våre partnere i Etiopia har dokumentert betydelig effekt av investeringer i barnehagesektoren:

• 30 % flere kvinner går ut i arbeid når barnehager blir tilgjengelige.
• 94 % av kvinnene rapporterer økt produktivitet og inntekt.
• Underernæring blant barn fra de fattigste familiene ble redusert fra 73 % til 0 % i løpet av seks måneder i barnehage.
• 92 % av kvinnene rapporterer bedre mental helse og mindre stress.

I et land som Etiopia, der kvinner står for majoriteten av ubetalt omsorgsarbeid, har dette umiddelbare ringvirkninger for produktivitet, lokal verdiskaping og barns livsløp.

Disse resultatene samsvarer med ILOs beregninger av “the childcare multiplier”, der hver investerte dollar i barnehagesektoren gir 3,76 dollar tilbake i samfunnsøkonomisk gevinst.

Barnehage er likestillingspolitikk i praksis (Kap. 164, post 70)

Regjeringen understreker i Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling (2023–2030) at økonomisk likestilling krever målrettede investeringer i blant annet arbeidsdeltakelse.

Profesjonelle barnehager adresserer dette direkte, de skaper forutsetninger for kvinners økonomiske frihet, barns utvikling og samfunnets vekst:

• De frigjør kvinners tid, og gjør lønnet arbeid mulig.
• De skaper arbeidsplasserfor kvinner i omsorgs- og utdanningssektoren.
• De fremmer barns læring, helse og trivsel, og reduserer på sikt behovet for sosial støtte.

Barnehager er dermed ikke bare et sosialt tiltak, men et strukturelt virkemiddel for likestilling og bærekraftig utvikling, i tråd med både handlingsplanens mål og Norges internasjonale forpliktelser.

Likevel er barnehagefeltet fraværende i kap. 164, post 70 (Likestilling).

Dette utgjør et strategisk hull i norsk politikk og budsjettstruktur.

PfC ber derfor komiteen anmode regjeringen om å:

1. Integrere barnehage som et prioritert innsatsområde under kap. 164 post 70 (Likestilling).
2. Sikre at investering i barnehagesystemer kan finansieres som en del av Norges globale likestillingsarbeid, på linje med innsats for helse og utdanning.
3. Bruke Norges posisjon internasjonalt til å sette temaet på dagsordenen i multilaterale fora (UNICEF, Verdensbanken, ILO).

Lokalt ledet utvikling og sivilsamfunnets rolle (Kap. 170, post 70)

Norsk bistand skal være lokalt forankret og langsiktig. I land med svake velferdssystemer spiller sivilsamfunnet en avgjørende rolle i å bygge sosial infrastruktur og levere tjenester.

Lokale partnere i PfCs nettverk driver opplæring av barnehagepersonell, utvikler nasjonale standarder og bygger verdikjeder som skaper arbeid for kvinner.
Dette er systemendring innenfra.

I budsjettet for 2026 ligger bevilgningen til kap. 170, post 70 nominelt flatt. Det innebærer en reell nedgang på 4–6 %når inflasjonen i mottakerland tas med, og svekker sivilsamfunnets evne til å bidra til langsiktige reformer.

PfC ber komiteen anmode regjeringen om å:

1. Øke bevilgningen under kap. 170, post 70 (Sivilt samfunn) for å opprettholde innsatsnivået reelt justert for prisvekst.
2. Prioritere støtte til sivilsamfunnsaktører som samarbeider med myndigheter for å bygge helhetlige barnehagesektorer.
3. Styrke lokale aktørers kapasitet og finansielle forutsigbarhet, i tråd med OECD/DACs anbefalinger om “localization of aid”.

 En ny sosial infrastruktur for utvikling og vekst

Verdens befolkning i arbeid øker, men jobbgapet vokser raskere enn noen gang. ILOs “Jobs Gap Report” (2023) viser at 453 millioner mennesker globalt mangler arbeid eller er i uformell, usikker sysselsetting,  flertallet av disse er kvinner.

Å investere i omsorgsøkonomien er derfor ikke bare sosialpolitikk, men økonomisk nødvendighet.
OECD, UNDP og ILO understreker at investeringer i barnehager, gir høyere sysselsetting, skatteinngang og BNP-vekst enn tradisjonell infrastruktur som vei- og energiprosjekter.

Ved å løfte barnehage inn som et prioritert innsatsområde kan Norge:

• operasjonalisere likestilling i praksis,
• skape arbeidsplasser og økonomisk vekst,
• og bidra til sosial stabilitet i sårbare samfunn.

PfC ber derfor komiteen anmode regjeringen om å:

1. Inkludere utvikling av barnehagesektorer som et eksplisitt innsatsområde under kap. 164 post 70 (Likestilling).
2. Øke bevilgningen under kap. 170 post 70 (Sivilt samfunn) for å sikre reell opprettholdelse av innsatsnivået.
3. Integrere investeringer i barnehagesystemer i regjeringens satsing på kvinners økonomiske deltakelse.

Regjeringen har varslet at likestilling, sosial rettferdighet og inkluderende vekst skal være gjennomgående i norsk utviklingspolitikk. En målrettet satsing på barnehagesektorer er et konkret og dokumenterbart virkemiddel for å oppnå disse målene i praksis.

Barnehage er infrastruktur for likestilling. Norge kan, med små grep i budsjett og politikk, ta et globalt lederskap for en utviklingpolitikk der tildig innsats, arbeid og vekst henger sammen.

HivNorge takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet.  

Kapittel 160 helse, post 70 helse.  

WHO - UNAIDS

HivNorge merker seg at Norge 2024-2027 er medlem av WHOs globale styre, og er glad for at god helse og livskvalitet, likestilling, seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, og bekjempelse av sosial ulikhet og fattigdom ligger til grunn for arbeidet her. HivNorge vil her peke på at UNAIDS’ arbeid, som tidligere fikk midler fra en egen post er svært viktig for å oppnå disse målene, når det gjelder hiv og aids. 

Hiv rammer i Afrika sør for Sahara særlig kvinner, hiv rammer overalt særlig fattige og marginaliserte mennesker. 

Hiv og aids tar fortsatt rundt 630 000 liv i året, og i verden var det ca 1,3 millioner nye hivinfeksjoner i 2024, det samme som året før. Når vi vet at mennesker som lever med hiv som tar medisiner ikke kan smitte andre, og at man kan ta en pille om dagen som forhindrer at man får hiv er dette tragisk. Derfor er det viktig å fortsette det verdensomspennende arbeidet mot hiv, fordi dette er en kamp som kan vinnes.  Vi har nå verktøyene, men mangler pengene. 

Vi har sett Norges bidrag til UNAIDS gå ned fra 130 millioner i 2019 til 20 millioner de siste årene. Det går selvfølgelig hardt ut over UNAIDS arbeid.

Vi er kjent med Lusakaagendaen, en avtale om at helsebistanden i større grad skal rette seg mot å styrke nasjonale helsesystemer og bygge opp disse, heller enn å drive parallelle systemer. Det er mye godt å si om dette. Men når det gjelder hiv og aids er det en farlig strategi.  Det er fordi hiv rammer i høy grad de fattige, marginaliserte og sårbare. Hiv rammer menn som har sex med menn, injiserende rusbrukere, sexarbeidere, transpersoner, personer i fengsel og jenter og unge kvinner i langt større grad enn andre – og dette er grupper som i mange land de nasjonale helsesystemene ikke når frem til. 

I mange land som mottar bistand er det straffbart å være homofil eller transperson.  I en lang rekke land blir man straffet om man injiserer rusmidler. Det samme gjelder med sexarbeidere. Disse faller gjennom om man overlater alt til de nasjonale helsesystemene i mange land i Afrika og Asia, der hivepidemien fortsatt herjer.  

UNAIDS jobber her både med påvirkningsarbeid, og de driver, i samarbeid med Det globale fondet, PEPFAR, USAID og andre viktige prosjekter for å nå frem til alle, særlig de sårbare, med testing, forebygging og behandling.  Særlig nå som støtte fra PEPFAR og USAID er blitt usikker er det viktig at Norge og andre land fortsetter som en bistandsyter de utsatte kan stole på. 

Et annet viktig element i UNAIDS arbeid er samarbeid med sivilsamfunnet. Skal man nå alle, også de sårbare gruppene, som jenter og unge kvinner, menn som har sex med menn, sexarbeidere og injiserende rusbrukere er det uendelig viktig å ha med seg sivilsamfunnet. Og vi ser, dessverre, at i mange land der hiv er endemisk, har myndighetene ikke tilstrekkelig vilje og evne til å samarbeide med sivilsamfunnet.  Det er gjennom UNAIDS og andre internasjonale samarbeidspartnere at sivilsamfunnet, som er så uendelig viktig for å nå frem med testing, forebygging og behandling, får sine midler, sin støtte og finner sine arenaer.  

Støtten til UNAIDS er nå tatt inn i sekkeposten helse, men vi ber dere legge til en merknad om at støtten til UNAIDS bør videreføres og økes. Det er nødvendig for å sikre at de sårbare får forebygging og behandling.  

Det globale fondet 

Hiv, tuberkulose og malaria tar svært mange liv. De fleste som dør av aids dør faktisk av tuberkulose.  Støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, har Norge vært en viktig giver, og vi vil peke på at det er viktig at denne støtten fortsetter, når det snart kommer en ny oppfyllingsrunde av fondet. Fondet har reddet 65 millioner liv på 22 år, og dødeligheten av hiv, tuberkulose og malaria har gått ned med 61 %.  Vi er derfor glade for at Norge har avgitt sin “pledge” og vil fortsette å støtte Det globale fondet. 

Det globale fondet og UNAIDS samarbeider, og her snakker vi ikke om enten eller men både og. De er viktige partnere i arbeidet med å redusere kostnaden på legemidler og behandling, og UNAIDS er ofte utøvende partner i prosjekter som Det globale fondet finansierer.  

Kapittel 159 post 73 Ukraina og naboland

Mer enn 116.000 mennesker lever med hiv i Ukraina. Den ukrainske Alliance for Public Health som vi samarbeider tett med har etablert beredskap som sikrer hivmedisiner til de aller fleste gjennom pågående krig, også ved fronten. Imidlertid har de vært avhengig av midler fra Pepfar og UNAIDS og vil kunne stå uten finansering av hivlegemidler våren 2026 etter at USA har kuttet drastisk i sin bistand. I budsjettforslagets Kap. 159, post 73, som støtter en lang rekke tiltak i Ukraina, herunder humanitær bistand. HivNorge har allerede tatt opp spørsmålet om hivlegemidler i Ukraina med bistandsministeren og Utenriksdepartementet og vi ber også komiteen om å legge til en merknad om dette. 

Med vennlig hilsen

Anne-Karin Kolstad, generalsekretær 

Ingeniører Uten Grenser (IUG) takker for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet for 2026.

Kort om Ingeniører Uten Grenser (IUG)
Ingeniører Uten Grenser har i snart femten år bidratt til at lokale partnere i sårbare områder i verden får strøm til drift av skoler og helsestasjoner, til at mennesker får rent drikkevann og annen teknisk støtte til infrastruktur som bedrer levekår, skaper arbeidsplasser og bidrar til positiv samfunnsutvikling. Dette gjør vi gjennom hands-on ingeniørarbeid, i humanitære innovasjonsprosjekter og mulighetsstudier som legger grunnlaget for større satsninger fra FN-organisasjoner og andre internasjonale organisasjoner. Alt arbeidet vi gjør er tuftet på sterkt lokalt samarbeid, slik at de som eier problemet – også skal eie løsningen – med alt det innebærer av sikker drift, vedlikehold, lokal tilgang til reparasjon og materialer. Våre samarbeidspartnere er små grasrotorganisasjoner, så vel som lokale bedrifter og større INGO’er.

Kap 165, post 91 Klimainvesteringsfondet
Tilgang til energi er helt avgjørende for å vokse ut av fattigdom. Det handler om alt fra lys for at unge kan gjøre lekser på kvelden, til mulighetene for å lage bedrifter som skaper arbeidsplasser, som igjen gir skatteinntekter og bidrar til samfunnsbygging. Energiveksten må være fornybar – det er tydelig både på avstanden vi har til Parisavtalens utslippsmål, og alt vi vet om hvordan klimaendringene rammer hardt. Og aller hardest i lav- og mellominntektsland.

Nettopp derfor er det så viktig at Norfund, i tillegg til fornybarinvesteringer de gjør innen utviklingsmandatet, gjør investeringer innenfor rammen av Klimainvesteringsfondet.

I juni i år gjorde Stortinget et glitrende vedtak om å gjøre mer av det som fungerer, nemlig trappe opp Klimainvesteringsfondet i 2026. Dette er det dessverre ikke spor av i det fremlagte budsjettet. Vi ber derfor om at et nytt flertall her i komiteen finner sammen og sørger for å forsterke et av de viktigste klimatiltakene som Norge kan bidra med. Et tiltak som også bidrar til bedre levekår og en positiv samfunnsutvikling i framvoksende markeder. 

Kap 170, post 70 Sivilt samfunn
Mens NORAD og Norfund retter sin innsats mot større prosjekter og institusjoner, har mindre organisasjoner og fagmiljøer begrensede muligheter til å søke tilskudd. Dette er aktører som kjenner sine lokalsamfunn, og som vet at varig endring skapes nedenfra – gjennom samarbeid, tillit og lokalt eierskap. 

Til sammenligning har Danmark etablert CISU (Civilsamfund i utvikling) – et eget organ som støtter mindre sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingsarbeid. CISU forvalter årlig om lag 300 millioner danske kroner, som går til prosjekter med sterk lokal forankring i det globale sør. 

Små- og mellomstore aktører
Også i Norge finnes det en underskog av nisjeorganisasjoner, som ofte er ubyråkratiske, innovative og handlekraftige. De samarbeider tett med lokale partnere – og får gjort mye ut av små budsjetter.

For flere av de mindre aktørene utgjør frivillig innsats en vesentlig del av ressursgrunnlaget. Eksempelvis utløser støtten til Ingeniører Uten Grenser (IUG) frivillig ingeniørarbeid verdt flere millioner kroner årlig. Vår nisje er kort vei til teknisk ekspertise som sikrer kritisk infrastruktur i sårbare områder i verden.

Eksempelvis har vi nå et solid team i sving for å bistå GEDCO (Gazas eneste strømselskap) – med design av hybride solenergianlegg, samt opplæringsmoduler for GEDCO-ingeniørene. Strømnettet på Gaza er totalt ødelagt. Med hybride anlegg kan solenergi produseres off-grid, og deretter kobles sammen i større enheter når det er mulig.

Hovedvekten av IUG sine prosjekter er i Øst-Afrika, og både innenfor fornybar energi, vann- og sanitær, klimatilpasninger og sirkulære løsninger for plast- og avfallshåndtering – stiller teknisk høykompetanse opp med gratis arbeidsinnsats. Dette gir kraft i små budsjetter. Men den frivillige innsatsen tilfører også noe annet: Kompetansedeling og samarbeid mellom mennesker i nord og sør. Det at IUGs prosjekter foregår i en mindre bistands-profesjonell sammenheng, gir et godt grunnlag for toveis-kompetansedeling. Våre frivillige melder at involvering i IUG-prosjekter gir faglig og personlig utvikling som de tar med seg i sitt daglige virke i norsk arbeidsliv.
Dette tilfører nytenkning og kompetanse til norsk næringsliv og offentlig sektor, samtidig som det bereder grunnen for at flere innehar kompetanse som er viktig når både humanitær sektor og næringsliv skal bidra til fornybarsatsning og annen grønn infrastruktur i det globale sør.

FORSLAG: Under kap 170, post 70 opprettes det et sivilsamfunnsfond/prøveordning for tilskudd til organisasjoner innen utviklingsarbeid som samarbeider tett med lokale partnere. Partnerskapene skal bidra til sterkere sivilsamfunn som er bedre rustet til å løse sine lokale utfordringer. Fondet/prøveordningen retter seg inn mot små- og mellomstore aktører og prosjekter.