Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2019, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Regjeringen legger i meldingen til grunn at "Forsvarsindustrien og eksportkontrollen er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er en målsetning å sikre en levedyktig forsvarsindustri, og dermed bidra til leveringssikkerhet for både Norges og allierte lands forsvar. Norsk forsvarsindustri er verdensledende innenfor enkelte teknologiområder, noe som også er positivt for teknologiutvikling og arbeidsplasser innenfor sivil sektor."

Regjeringen slår fast at den fortsatt vil "legge til rette for at industrien har mest mulig tydelige og forutsigbare vilkår og rammer for sin eksportaktivitet." Videre uttrykker regjeringen også at den "er opptatt av å videreføre et eksportkontrollregelverk som er strengt, tydelig og forutsigbart, samt et nasjonalt apparat med de nødvendige ressurser og den nødvendige kompetansen".

Industrien er enig med regjeringen i dette og i at eksportkontrollregelverket er strengt, tydelig og at det samtidig gir nødvendig forutsigbarhet. Norsk forsvarsindustri besitter kompetanse, teknologi og produksjonsanlegg som er kritisk for forsvarsevnen. Gjennom strategiske samarbeidsavtaler og langsiktige anskaffelseskontrakter, blir forsvarsevnen stadig mer avhengig av at norsk forsvarsindustri leverer. Forsvarsindustrien blir derfor en stadig viktigere del av totalforsvaret, og en kritisk kompetansebrønn for Forsvaret for å utvikle evnen til å møte nye trusler som f. eks. cyberkrigføring og droner. Dette forutsetter at eksporten av forsvarsmateriell kan videreføres på et høyt nivå, da det norske markedet er alt for lite til å kunne opprettholde en nasjonal forsvarsindustri. Et forutsigbart eksportkontrollregime er derfor avgjørende for forsvarsevnen.

Krisen som har oppstått som følge av COVID-19 pandemien fører til mer proteksjonisme i mange nasjoner, også i allierte og nærstående land. Pandemien har synliggjort at forsyningslinjer kan være sårbare. Det har i mange nasjoner aktualisert behovet for å legge til rette for større grad av selvforsyning og for å sikre overlevelsen til nasjonal forsvarsindustri, inkludert leverandørkjedene. Den økonomiske krisen som følger av pandemien utløser store statlige tiltakspakker som det forutsettes at bidrar til å sikre nasjonal verdiskapning, teknologisk og industriell utvikling og arbeidsplasser.

Forsvarsindustrien, som i stor grad kan unntas fra internasjonale forpliktende handelsregimer, anses av mange nasjoner som en god mulighet for på kort sikt å bidra til å begrense nasjonale skadevirkninger. Selv om de fleste nasjoner erkjenner at de ikke kan bli selvforsynt med forsvarsmateriell, og at import og internasjonalt samarbeid fortsatt vil være viktig og nødvendig, er det svært sannsynlig at proteksjonistiske tiltak vil gjøre det enda mer krevende å eksportere forsvarsmateriell fra Norge. Dersom forsvarsbudsjettene blir salderingspost for å dekke inn budsjettunderskuddene som tiltakspakkene skaper, må det forventes ytterligere tilstramming i markedene. Derfor er det viktigere enn noen gang at norsk forsvarsindustri forblir en troverdig og pålitelig leverandør og en attraktiv samarbeidspartner i det internasjonale markedet for forsvarsmateriell. Da må eksportkontrollregimet være forutsigbart.

1. Eksport av forsvarsmateriell er avgjørende for forsvarsevnen og bidrar til trygghet og sikkerhet

Forsvarsindustrien leverer materiell, systemer og kompetanse som er avgjørende for Forsvarets kampkraft og forsvarsevnen. Norsk forsvarsindustri eksisterer fordi topografi, klima og begrensede økonomiske og menneskelige ressurser, gjør at det i noen tilfeller helt nødvendig å utvikle nasjonale løsninger for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver. I løpet av de siste årene har Forsvaret inngått en rekke strategiske samarbeidsavtaler med norsk forsvarsindustri om bl.a. ammunisjonsforvaltning, vedlikeholdstjenester, logistikkstøtte og militære IKT-systemer. Det øker forsvarsindustriens betydning for forsvarsevnen ytterligere. Eksport av norsk forsvarsmateriell bidrar også til å styrke forsvarsevnen til NATO-allierte og andre samarbeidspartnere og dermed også til nasjonens og innbyggernes trygghet og sikkerhet.

Gjennom krisen som COVID-19 pandemien har skapt, har forsvarsindustrien vist at den er forberedt på at uventede situasjoner kan oppstå raskt og ha store konsekvenser. Bedriftene har vært i stand til å holde produksjonen i gang, og sikre at både Forsvaret og allierte lands forsvar får sine leveranser.

Tilbakemeldingene fra bl. a. nære allierte har bevisstgjort både bedriftene og de ansatte om at forsvarsindustrien har en viktig funksjon i både den nasjonale og allierte beredskapen og vist at eksport av forsvarsmateriell fra Norge er et viktig bidragsyter til alliansenes beredskap og sikkerhet.

Eksportkontrollen regulerer norsk deltagelse i internasjonale samarbeidsprosjekter med allierte nasjoner. Knappe ressurser gjør det i økende grad nødvendig å samarbeide. For norsk industri er det helt avgjørende at vi fremstår som forutsigbare og stabile samarbeidspartnere overfor amerikansk og europeisk forsvarsindustri, da fremtidige større utviklingsprosjekter på forsvarsmateriellområdet i økende grad forventes å bli samarbeidsprosjekter.

Eksport er en forutsetning for en forsvarsindustri i Norge. Forsvarets anskaffelser av norskutviklet materiell er alt for små til å sikre en akseptabel avkastning på investeringene i utvikling og anleggsmidler. Videre tar det for lang tid (20 - 40 år) mellom hver gang Forsvaret anskaffer en kategori materiell eller system, til at nasjonale teknologiske kompetansemiljøer som understøtter Forsvaret kan opprettholdes, uten at disse miljøene styrkes og videreutvikles gjennom eksport og/eller deltagelse i flernasjonale samarbeidsprosjekter. Eksportleveranser sikrer finansiering av videreutvikling og oppgraderinger av materiell som er utviklet for Forsvaret. På denne måten bidrar eksporten til å redusere levetidskostnadene for Forsvaret og til at systemene forblir relevante vesentlig lengre enn hva som hadde vært mulig dersom det norske forsvaret hadde vært eneste bruker.

Et stabilt og forutsigbart regime for eksportkontroll er helt avgjørende for å sikre en troverdig forsvarsevne som bidrar til trygghet og sikkerhet for nasjonen og innbyggerne og for å sikre Forsvaret tilgang til teknologi, kompetanse og infrastruktur i fred, krise og krig.

2. Et stabilt regelverk og forutsigbar praktisering er en forutsetning for en nasjonal forsvarsindustri og for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver

I Innst. 185 S (2015-2016) "Nasjonal forsvarsindustriell strategi" støttet et bredt flertall i Komitéen at

«regjeringen viderefører dagens retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.». Vi tolker det dithen at det er bred politisk enighet om at det ikke er aktuelt å legge om eksportkontrollregimet og praktiseringen av dette. Det er i tråd med industriens forventninger til forutsigbarhet i lys av den tydelige erkjennelsen i samme innstiling av behovet for en nasjonal forsvarsindustri som er avhengig av eksport.

Forsvarsmateriell har lang levetid og er svært ressurskrevende å eie og vedlikeholde. Kjøpernasjonen aksepterer å gjøre sin forsvarevene avhengig av at leverandøren får eksportlisens i opprinnelseslandet over en periode på 20-40 år. Dette gjelder også det norske Forsvaret når det anskaffer materiell fra utenlandske leverandører, som utgjør mer enn 70% av materiellinvesteringene. Dersom en etablert leverandør ikke lengre er i stand til levere påløper store kostnader for kjøpernasjonen, bl.a. som følge av behov for utskifting av materiell med lang gjenværende levetid, kvalifisering, opplæring og trening, dokumentasjon og ukurans, men mest alvorlig, forsvarsevnen kan bli vesentlig svekket i de årene det tar å innføre en alternativ løsning fra en annen leverandør. Derfor må det foreligge svært tungtveiende grunner før det avslås eksportlisens til en nasjon når leveranser av et visst omfang allerede har funnet sted.

For industrien er det helt avgjørende at den fastlagte politikken videreføres. Det innebærer bl.a. at det ikke legges geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene- og industrien i NATO-land og andre nærstående land kan benytte forsvarsmateriell som anskaffes fra Norge og at praksis når det gjelder retningslinjenes føringer om samarbeids- og utviklingsprosjekter, flernasjonale produkter og delleveranser, ikke endres.

Ensidige norske tiltak, som innebærer vesentlige endringer i praktiseringen av eksportkontrollregimet, eller signaler fra myndighetene om at slike tiltak vurderes, vil umiddelbart få negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Det vil skape usikkerhet i markedet og hos kunder og samarbeidspartnere om Norge og norsk forsvarsindustris evne til å gjennomføre og understøtte leveranser og samarbeidsprosjekter.

3. En helhetlig og konsistent politikk som forvaltes av UD sikrer at all relevant informasjon blir vurdert ved behandling av søknader om eksportlisens

Utenriksdepartementet forvalter kontrollen innenfor de rammer og føringer som Stortinget gir. Det innebærer bl.a. at en rekke kriterier, knyttet til menneskerettigheter og humanitære forhold, som for eksempel de som kommer frem av EUs adferdskodeks, blir vurdert. Forsvarsindustrien har selv et ansvar for å gjøre selvstendige vurderinger før det søkes om lisens for eksport av forsvarsmateriell. At kun 29 saker, av om lag 4200 eksportkontrollrelaterte saker Utenriksdepartementet behandlet i 2019, resulterte i avslag på søknad om lisens viser at industrien er seg bevisst dette ansvaret.

UD har, i langt større grad enn industrien, kjennskap til den politiske situasjonen og samfunnsforholdene i nasjoner det er aktuelt å søke lisens til. Bl.a. disponerer departementet et omfattende uteapparat som har førstehåndskunnskap om lokale forhold. Industrien har ingen mulighet til å ta frem et beslutningsgrunnlag som på noen måte er bedre enn det UD kan ta fram for å vurdere til hvorvidt det er riktig å tillate eksport av forsvarsmateriell. I tillegg er det slik at mer enn 100 bedrifter rapporterte lisenspliktig eksport av forsvarsmateriell til mer enn 50 nasjoner i 2019. Det er ikke hverken ønskelig, eller hensiktsmessig, at disse bedriftene individuelt, og med høyst varierende grad av kunnskap om lokale forhold i aktuelle markeder, skal gjøre vurderinger og treffe beslutninger som vil kunne påvirke norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Individuell behandling i UD av alle søknader om eksport av forsvarsmateriell fra Norge, sikrer at all relevant informasjon blir vurdert og effektiv og konsekvent kontroll med at eksporten skjer i tråd med Stortingets føringer og regelverket.

4. Nasjonal verdiskapning, arbeidsplasser, industriell utvikling og bærekraft

Forsvarsindustrien bidrar betydelig til nasjonal verdiskapning, teknologisk og industriell utvikling, eksportinntekter og høyteknologiske arbeidsplasser i hele landet. Norsk forsvarsindustri omsetter årlig for mer enn 16 milliarder kroner og har omlag 5000 ansatte i Norge.

De store satsningene på utvikling av forsvarsmateriell i Norge, og påfølgende leveranser til Forsvaret og utenlandske brukere, gir store ringvirkningseffekter. Et stort og økende antall små og mellomstore (SMB) teknologibedrifter i hele landet deltar i de store nasjonale teknologiprogrammene på forsvarsområdet. For eksempel deltar allerede nærmere 140 norske underleverandører i utvikling og produksjon av Joint Strike Missile (JSM) til F-35. Dette hever bedriftenes kompetanse, styrker konkurransekraften både nasjonalt og i eksportmarkedet, og gjør dem attraktive når utenlandske leverandører til Forsvaret, og annen utenlandsk høyteknologisk industri, søker samarbeidspartnere og underleverandører i Norge.

Den forsvarsrelaterte omsetningen i norske små- og mellomstore bedrifter over hele landet utgjør om lag 5 milliarder kroner, tilsvarende 30% av den totale omsetningen i norsk forsvarsindustri. Mesteparten av dette beløpet er enten eksport, eller underleveranser til materiell som eksporteres fra Norge. SMBer alene står også for ca. 30% av den direkte eksporten av forsvarsmateriell fra Norge. Teknologi og kompetanse som er utviklet i forsvarsindustrien er også etterhvert blitt viktig for å ta frem produkter og systemer som er av stor betydning for å gjennomføre tiltak som skal bidra til nå bærekraftsmålene. Undervannsteknologi, avanserte sensorer og kommando- og kontrollsystemer, er eksempler på spin-off fra forsvarsindustrien som er avgjørende bl.a. for å kunne utvikle autonome skip og kartlegge mikroplast i havet.

Krisen COVID-19 pandemien har skapt viser med all tydelighet at forsvarsindustrien også kan bidra til å sikre verdiskapning og aktivitet i industrien når andre viktige næringer i Norge, som f.eks. leverandørindustrien og maritim industri nesten umiddelbart rammes hardt. Selv om de langsiktige konsekvensene for industrien kan bli alvorlige, er på kort sikt forsvarsindustrien mindre alvorlig rammet av pandemien enn mange andre bransjer. Langsiktige kontrakter med solvente offentlige kunder og store internasjonale forsvarsleverandører gjør at de negative effektene av pandemien treffer de store forsvarsbedriftene med full kraft først etter noe tid. Forsvarsindustrien bidrar nå, i en tid hvor mye annen industri bremser kraftig opp, til å holde oppe aktiviteten i mange bedrifter i hele landet. Underleveranser til forsvarsindustrien hjelper nå mange av små bedrifter, som er eksponert mot hardt rammede næringer som f.eks. olje og gass, maritim industri og bilindustri, til å komme seg gjennom krisen. I det alt vesentlige er dette leveranser knyttet til eksport av forsvarsmateriell.

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge og norsk industris deltagelse i flernasjonale forsvarsmateriellprosjekter, er en forutsetning for at industrien skal kunne fortsette å styrke og videreutvikle et høyteknologisk kompetansemiljø med høy verdiskapning og betydelige ringvirkningseffekter i mange lokalsamfunn i hele landet.

Til utenriks- og forsvarskomiteen                                                                                                             28.08.2020

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2019, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Changemaker takker stortingets utenriks-og forsvarskomité for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 25 (2019-2020).

Nedgang av eksport til autoritære regimer

Først vil vi understreke at det er positivt å se en nedgang i eksport av krigsmateriell til autoritære regimer. Både Saudi-Arabia og Emiratene (FAE) er dokumentert at har begått grove menneskerettighetsbrudd og brudd på humanitærretten i konflikten i Jemen.

Samtidig er det bekymringsfullt at det ikke kommer frem i Meld. St. 25 (2019-2020) at det er foretatt en større gjennomgang av regelverket, til tross for at dette ble ytret i regjeringserklæringen. Dersom det er den samme tolkningen av regelverket som ligger til grunn for dagens vurderinger av menneskerettighetssituasjonen og risiko for at norsk krigsmateriell blir brukt i brutale borgerkriger og til brudd på humanitærretten, vil det fortsatt foreligge en høy risiko for at autoritære, undertrykkende regimer vil motta norsk krigsmateriell i årene som kommer. Da virker årets nedgang i eksport heller tilfeldig med en mer vilkårlig praktisering av regelverket. Samtidig har Norge store inneværende kontrakter med Oman og Qatar, som ikke vil gi fortjeneste i 2019, men som vi kan forvente å se i kommende eksportkontrollmeldinger. Stortingsmeldingen viser til at terskelen for å avslå søknader til krigende parter i Jemen er senket, men redegjør ikke for hvorvidt det skulle vært foretatt slike innstramminger tidligere. Under høringen i fjor ble det lagt frem et forslag fra Redd Barna og Amnesty m.fl. om å sette ned et utvalg for en helhetlig gjennomgang av regelverket på bakgrunn av løftet i regjeringserklæringen. Vi opplever at tiltakene som er gjort jf. regelverket ikke er tilstrekkelig for å sikre at norsk krigsmateriell ikke bidrar til brudd på humanitærretten.

Changemaker anmoder komiteen å be regjeringen:

• Sette ned et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av eksportkontrollregelverket.
• Redegjøre for hvilke vurderinger som ligger bak innstrammingene ifb. med Jemen og avklare om eksporten til de krigende partene i Jemen nå er stanset.
• Utarbeide en langtidsplan for eksportindustrien hvor økonomiske og sikkerhetsmessige fordeler av dagens eksportutvikling måles opp mot langtidskonsekvenser i mottakerlandene.

Sluttbrukerdokumentasjon med reeksportklausuler 

Videre ser vi med bekymring på den tillitsbaserte våpenhandelen med NATO, inkludert USA. Norge krever sluttbrukerdokumentasjon med reeksportklausuler ved eksport av A-materiell til land i landgruppe 2, men eksporterer i større grad basert på tillit og praksis til landgruppe 1. Samtidig som Norge kuttet salg til Saudi-Arabia, økte salget til USA med 473 millioner. Den største andelen av amerikansk eksport av krigsmateriell går til Saudi-Arabia^[1]. Etter kriterium 7 i retningslinjene av 1992 skal det tas hensyn til risikoen for at den eksporterte militære teknologien blir reeksportert til en uønsket sluttbruker eller blir anvendt til uønsket formål. Det foreligger tilsynelatende ikke offentlig dokumentasjon på hvorvidt norsk krigsmateriell de facto blir reeksportert fra USA til uønskede sluttbrukere.

Dersom sluttbrukerdokumentasjon skal ha en effekt må det også foreligge en mekanisme for strengere kontroll i etterkant. Praksisen i dag svekker Norges evne til å bestemme hvem som skal være endelig mottaker av norsk krigsmateriell. Andre nærliggende stater som har tatt i bruk mekanismer for sluttbrukerdokumentasjon er bl.a. Finland og Sveits. Eksempelvis ber Sveits om retten til å gjennomføre verifikasjoner i etterkant av leveranser hvor de mener det finnes høy risiko for avledning. Finsk UD setter krav til sluttbrukerdokumentasjon hvor mottaker må avklare bruk og sluttbruk av varen, samt tillate inspeksjon av varene ved mottak. 

Changemaker anmoder komiteen om å be regjeringen: 

• Se på alternative mekanismer for etterprøving av sluttbrukerdokuementasjon, samt innføre stikkprøver og reeksportklausuler, også til landgruppe 1.
• Styrke arbeidet som st. 25 (2019-2020) viser til for strengere krav om dokumentasjon for sluttbruk med reeksportklausuler innad i landgruppe 1 og internasjonalt gjennom ATT.

Fortsatt behov for mer åpenhet

Videre ønsker Changemaker igjen å trekke frem viktigheten av åpenhet i kontroll av eksport av norsk krigsmateriell. Det foreligger et uttalt ønske om åpenhet i Meld. St. 25 (2019-2020) og tidligere stortingsmeldinger, samtidig som det stadig trekkes frem av regjeringen og flere opposisjonsparti at norsk eksportkontroll er blant verdens mest åpne og transparente. Likevel havner Norge på en 17.plass i “The small arms survey” åpenhetsbarometer. Mye av dagens eksportkontroll er fremdeles unntatt offentligheten, som bl.a. SIPRIS sin sjekkliste og tiltak knyttet til risikovurdering. Informasjonen om avslag på lisenser gis med få detaljer i eksportkontrollmeldingen. Det gjør det utfordrende for sivilsamfunnet å overvåke, og begrenser muligheten for ettersyn.

Changemaker mener Norge bør se til andre lands modeller for å sikre mer åpenhet og transparens. Eksempelvis gjennomfører Nederland en offentliggjort månedlig rapportering på eksportlisenser. Det er også innført et system der tilslag på eksportlisenser over to millioner euro, med unntak av nært allierte, må rapporteres om til parlamentet i et offentlig brev innen to uker fra søknaden er innvilget. Brevet inneholder detaljer om vurderingen av kriterier opp mot søknaden.

Changemaker anmoder komiteen å be regjeringen:

• Utrede muligheten for å utvikle nye metoder som muliggjør større parlamentarisk kontroll og økt åpenhet rundt norsk våpeneksport. Gjerne gjennom et offentlig og uavhengig utvalg.
• Begrunne tilslag og spesifisere hvilke kriterier som legges til grunn for hvert enkelt tilfelle, og gjøre denne informasjonen tilgjengelig.

Changemaker ønsker komiteén lykke til videre med arbeidet, og takker igjen for muligheten til å komme med innspill.

Leder Changemaker, Embla R. Mathisen                            

Leder fredspolitisk utvalg, Thea Birgitte Erfjord

^[1] https://www.statista.com/statistics/248552/us-arms-exports-by-country/

Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. I meldingen blir det vektlagt at eksportregelverket skal være strengt, tydelig og forutsigbart. LO er enig i dette og ønsker at regjeringen fortsetter dette arbeidet. Dette gjelder også det internasjonale arbeidet om sluttbrukerdokumentasjon som en felles norm i NATO og reeksportforsikringer. Selv om det så langt ikke har vært mulig å få oppslutning om initiativet er det viktig at man fortsatt arbeider for dette. Etableringen av ATT (Arms Trade Treaty) i desember 2014 var et viktig skritt i denne retningen og LO støtter regjeringens arbeid med å få et sluttbrukerformat innenfor ATT.

LO ønsker først og fremst å kommentere det som angår forsvarsindustrien i Norge og internasjonalt samarbeid. LO mener at stabile og forutsigbare rammevilkår, som er internasjonalt konkurransedyktige, er en nødvendighet for å kunne opprettholde en levedyktig forsvarsindustri i Norge. Forsvarsindustrien er samtidig en forutsetning for et effektivt nasjonalt forsvar.     

I Meld. St. 9 (2015-2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi, beskrives viktigheten av en nasjonal forsvarsindustri for norsk forsvarsevne. Den understreker også viktigheten av internasjonal markedsadgang for å opprettholde kompetanse og teknologinivå i industrien slik at denne er konkurransedyktig. EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser har fremdeles ikke vist seg å føre til det åpne markedet for industrien som var intensjonen da det ble implementert. Ettersom Norge har et lite hjemmemarked er man avhengig av å kunne eksportere og industrien må derfor ha likeverdige rammebetingelser. LO mener at internasjonalt industrisamarbeid og et forutsigbart regelverk for eksport bidrar til dette.

LO har gjennom sine forbund mange medlemmer i norsk forsvarsindustri, og er derfor meget opptatt av industrien skal være i stand til å opprettholde og utvikle fremtidsrettede kompetansearbeidsplasser. Om lag seks tusen årsverk er direkte involvert i norsk forsvarsindustri og industrien omsetter årlig for en verdi av om lag 16 milliarder kroner. Tallene illustrerer industriens sterke betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. I tillegg kommer ringvirkningene av at forsvarsindustrien i stor grad benytter små og mellomstore norske bedrifter som underleverandører. Det finnes underleverandører i nesten alle fylker. Dette har stor betydning for næringsutvikling og arbeidsplasser lokalt. Bare ved utviklingen av Joint Strike Missile til F-35 antas det at rundt 140 norske underleverandører vil delta i utviklingen av missilet.

Videre ser vi spin-off effekter til det sivile markedet gjennom teknologispredning. Et velkjent eksempel her er utviklingen av Penguin-missilet på 1970 tallet som førte til utviklingen av romfartsindustrien på Kongsberg. Teknologien for navigasjonsenheten i missilet er senene blitt videreutviklet og tatt i bruk i norskprodusert utstyr for dynamisk posisjonering (DP) av oljerigger og skip. Her har Norge en ledende posisjon i verdensmarkedet. Et annet eksempel er de nye fjernstyrte kontrolltårnene på norske flyplasser med opprinnelse både fra missilutviklingen og fjernstyrte våpenstasjoner.

Forsvars- og sikkerhetsindustrien kjennetegnes ved avanserte, høyteknologiske løsninger og har således bidratt til kunnskaps- og kompetanseheving innenfor mange områder.

Nettopp derfor vil LO understreke viktigheten av at Norge beholder og videreutvikler slike kompetansebaserte arbeidsplasser. Norge er et avansert velferdssamfunn med et høyt kostnadsnivå. Vår industri kan ikke konkurrere med lavkostland i produksjon av enkle produkter. Derfor er det avgjørende at vi satser på den type industri hvor vi er konkurransedyktige internasjonalt når det gjelder kompetanse og teknologi. 

Et velfungerende samspill mellom Forsvaret og industrien er svært viktig. For det første bidrar dette til å opprettholde et Forsvar som er på et tilstrekkelig teknologinivå til at vi kan operere sammen med våre allierte på en tilfredsstillende måte. For det andre gjør samspillet det mulig å generere ny kunnskap og arbeidsplasser spredt til bedrifter i hele Norge. Uten dette samarbeidet vil Norges sikkerhets- og beredskapsmessige evne bli sterkt redusert. 

Norsk forsvarsindustri er konkurransedyktig. Det har gitt industrien flere internasjonale samarbeidsmuligheter. På den annen side er det internasjonale forsvarsmarkedet fremdeles et lukket marked preget av proteksjonisme av egen industri. Ved større materiellkjøp fra utlandet er det derfor avgjørende viktig at norske myndigheter krever industrielle samarbeidsavtaler for å sikre norsk forsvarsindustri adgang til andre utenlandske markeder. 

Til Stortingets utenriks- og forsvarskomité

Oslo, 28.8.20

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 25. Vi ønsker å belyse utfordringene ved norsk eksport til Emiratene og behovet for å stanse all eksport til de krigene partene i Jemen, samt en gjennomgang av norsk eksportregelverk og nedsettelsen av et offentlig utvalg. 

Be om en avklaring om hvorvidt eksporten til Emiratene er stanset
Vi vil begynne med å understreke at vi ser med stor glede på at militæreksporten til landene som deltar i krigen i Jemen nærmet seg null i fjor. Slik vi har forstått det er dette en konsekvens av regjeringens uttalte linje om å senke terskelen for å avslå lisenser for B-materiell og flerbruksvarer til militær bruk som søkes utført til land som deltar i militære handlinger i Jemen. Men selv om tallene for 2019 er gledelige, har vi de tidligere årene likevel sett en markant økning i eksporten av visse typer militært materiell til flere av landene i koalisjonen. Fra 2017-2018 økte eksporten av B-materiell med nærmere 60 mill. kroner, og i 2018 beløp den totale eksporten seg på over 146 mill. kroner, det aller meste til Emiratene og Saudi-Arabia. Dette altså etter at terskelen for å avslå lisenser var senket.

I vår sjekket vi SSBs tolldeklarasjonsregister og fant at det hadde blitt eksportert varer fra en våpenkategori (Deler og tilbehør, til våpen til militær bruk som kanoner, artilleri, haubitsere, bombekastere, utskytningsramper for raketter og granater, flammekastere o.l.) til Emiratene for over 8 mill. kroner i mars i år. Tallene fra SSB er foreløpige, og kan høre til en annen varekategori enn Utenriksdepartementet opererer med. Det er stort overlapp, men ikke fullt ut samsvar, mellom SSBs tolldeklarasjoner og regjeringens rapportering av eksport. Vi har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, men blir kun henvist til neste års stortingsmelding. Det vil altså ikke være klart for oss og for Stortinget hvorvidt dette dreier seg om eksport av A- eller B-materiell tidligst neste sommer, over ett år etter at en eventuell eksport har funnet sted. Vi anmoder Stortinget om å be regjeringen svare på om eksport av A eller B-materiell til Emiratene har funnet sted i 2020. 

Stans all eksport til Emiratene og øvrige land i koalisjonen i Jemen 
Debatten om norsk eksport til landene som kriger i Jemen har flere ganger handler om hvorvidt det finnes bevis eller ikke for at norsk militærutstyr er i bruk i Jemen. Men beslutninger om norsk eksport av våpen, ammunisjon og militærutstyr skal ikke først og fremst handle om beviser, men om risiko. Altså ikke om det har blitt brukt, men om det kan bli brukt. I februar i år lanserte Redd Barna sammen med Changemaker rapporten «Våpeneksport og krigen i Jemen. Utilstrekkelige risikovurderinger og svakheter i norsk eksportregelverk». Rapporten viser en klar og uakseptabel risiko for at ammunisjon solgt til Emiratene kan brukes i Jemen, eller kan gis videre til grupper i landet. Dette fremheves også av regjeringen, som viser til de årlige rapportene fra FNs ekspertpanel der det fremkommer sterk bekymring for de humanitære konsekvensene av konflikten i Jemen og for brudd på humanitærretten. I stortingsmeldingen skrives det også at "i tillegg kom det 2019 frem informasjon om at FAE har viderelevert militært materiell til grupper som opererer i Jemen." (side 35). Med tanke på risikoen for at norskproduserte komponenter kan bli viderelevert til grupper som opererer i Jemen, bør også lisenser på og utførsel av B-materiell og flerbruksvarer til Emiratene stanses. Vi anmoder Stortinget om å be regjeringen om stans av all eksport til Emiratene.
 
Nedsett et offentlig utvalg for å gjennomgå norsk eksportregelverk- og kontroll 
Redd Barna var glade for at regjeringen i sin regjeringserklæring (2019) forpliktet seg til å «gjennomgå det norske eksportkontrollregelverket (lov, forskrift og retningslinjer) for å få et mer tilgjengelig regelverk». Men vi ble svært skuffet i fjorårets stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell da vi så at regjeringen hadde kvittert ut dette punktet og at gjennomgangen var utført uten at det hadde resultert i endringer utover at regelverket har blitt gitt et eget kapittel i årets melding. Vi sitter igjen med en urovekkende følelse. Hvordan kan norske myndigheter fortsette salg til land som, dokumentert gjentatte ganger av FN, står bak grove menneskerettighetsbrudd og det som i framtiden kan stå igjen som krigsforbrytelser?

I oktober i fjor sendte derfor Redd Barna sammen med Amnesty, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Fellesutvalget for Palestina et brev til utenriksministeren der vi presenterte et konkret forslag om å sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå norsk eksportregelverk og -kontroll. Vi foreslo at utvalget ble gitt et bredt mandat for å helhetlig utrede det norske eksportregelverket og eksportkontrollen, vurdere om det er behov for klargjøringer eller endringer, og vurdere eventuell merverdi i andre lands regler og modeller for eksportkontroll. Vi foreslo at utvalget kunne gjøre vurderinger av følgende:

• Lov, forskrift og retningslinjer
• Forvaltning og styresett
• Praktisk gjennomføring av regelverket
• Åpenhet og tilgjengelighet

Når det gjaldt utvalgets sammensetning anbefalte vi en bred representasjon, da ulike fagmiljøer og sektorer innehar unik kompetanse og perspektiver på norsk eksport av forsvarsmateriell. Utvalget burde også inkludere representanter fra norsk forsvarsindustri (både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden), relevante juridiske miljøer, og sivilt samfunn. Svaret fra utenriksministeren var at de ikke ser et behov for å nedsette et offentlig utvalg på nåværende tidspunkt. Vi mener at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre at norsk våpeneksport ikke bidrar til brudd på internasjonal humanitærrett eller at regelverket og praksis er robust i møte med framtidige konfliktsituasjoner i land Norge eksporterer til. Vi anmoder Stortinget om å be om en helhetlig gjennomgang av norsk eksportregelverk og -kontroll og at dette gjøres av et bredt sammensatt offentlig utvalg. 

Til slutt ønsker vi å understreke behovet for at stortinget og offentligheten holdes fortløpende informert ved endringer i eksportpraksis ovenfor landene i koalisjonen. Tidligere stans og påfølgende gjenoppstart av eksport av A-materiell til Emiratene viser at selv i situasjoner av stor offentlig interesse kan praksisen endres uten at offentligheten informeres.  Denne manglende åpenheten forringer den offentlige debatten om norsk eksport av forsvarsmateriell, og svekker stortingets evne til å føre kontroll over norsk eksportpraksis. Vi anmoder Stortinget om å be Regjeringen om å orientere Stortinget umiddelbart dersom Regjeringen gjør endringer i reglene for eksport av militærmateriell og flerbruksvarer til landene som deltar i krigføring i Jemen.

Vi ser frem til høringen, og ønsker komiteen lykke til i det viktige arbeidet med meldingen.  

Kontakt: Gina Ekholt, utviklingspolitisk seniorrådgiver / gina.ekholt@reddbarna.no og
Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon / gunvor.knag.fylkesnes@reddbarna.no

Amnesty International Norge viser til Stortingsmelding 25 (2019 – 2020) og takker for muligheten til å komme med innspill. Vårt innspill handler om nedgangen i eksport av militærmateriell til aktører i den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen, gjennomgang av eksportkontrollregelverket, digital overvåkningsteknologi og krav til at selskaper gjør selvstendige aktsomhetsvurderinger.

Nedgang i eksport av militærmateriell til aktører i den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen

Krigen i Jemen har pågått siden 2015. Amnesty og andre aktører har flere ganger dokumentert at aktører i den Saudi-ledede koalisjonen har brutt internasjonal humanitær rett i sin krigføring. Amnesty har også dokumentert at De forente arabiske emirater (FAE) har gitt videre krigsmateriell fra vestlige land til paramilitære grupper i Jemen. Eksportkontrollmeldingen viser at det i 2019 så å si ikke fant sted eksport av militærmateriell til aktører som deltar i den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen. Meldingen beskriver hvordan eksport av A-materiell til FAE er suspendert, at det er besluttet å ikke innvilge lisens til eksport av noe militærmateriell eller flerbruksvarer til Saudi-Arabia og at terskelen for å avslå lisenser for B-materiell og flerbruksvarer til land som deltar militært i Jemen er senket.

Amnesty er svært glade for at eksport til krigførende parter i Jemen nærmet seg null i 2019, da dette er noe vi har etterlyst i en årrekke. Vi antar at den vedvarende kritikken av den norske eksporten til parter som har militært engasjement i Jemen, har bidratt til at eksporten nå i praksis har opphørt. Derfor vil vi berømme Stortinget for å ha tatt opp eksport til parter som deltar i koalisjonen.

Vi registrerer imidlertid at regjeringen ikke gir noen signaler i stortingsmeldingen om at noe burde vært gjort annerledes i tildelingen av lisenser til partene i Jemen-krigen på tidligere tidspunkt.

Amnesty anmoder Stortinget om:

• Å be regjeringen om en vurdering om regelverket burde være tydeligere for å hindre eksport av forsvarsmateriell til parter som er innblandet i brudd på internasjonal humanitær rett.
• Å be regjeringen redegjøre for hva, om noe, som burde vært gjort annerledes i hvordan eksportkontroll har blitt praktisert siden Jemen-krigen brøt ut i 2015.
• Å be regjeringen orientere Stortinget umiddelbart dersom Regjeringen velger å igjen åpne for eksport av militærmateriell og flerbruksvarer til landene som deltar i krigføring i Jemen.

Gjennomgang av regelverket

Under høringen av fjorårets eksportkontrollmelding (Meld. St. 26 (2018-2019)) ba Amnesty m fl om at et utvalg ble satt ned for å gjennomgå eksportkontrollregelverket og alternative metoder for eksportkontroll.

Bakgrunnen for dette var regjeringserklæringens løfte om en gjennomgang av det norske eksportkontrollregelverket. I tillegg mente vi at debatten rundt eksport av militærmateriell til partene som kriger i Jemen har synliggjort problemer med dagens eksportkontrollregelverk som et slikt utvalg burde se på. Vi sendte også et brev til Utenriksministeren der vi foreslo et slikt utvalg.

I sitt svar (22.1.2020) avslo Utenriksministeren dette forslaget, med henvisning til at Meld. St. 26 (2018 – 2019) inneholdt en gjennomgang av regelverket, og at det i 2019 ble tatt inn en referanse til humanitærretten som særlig avslagsgrunnlag i retningslinjene. Dette er en tydeliggjøring av eksisterende praksis.

Vi tar responsen til etterretning. Samtidig mener vi at gjennomgangen som kom i fjorårets melding ikke er tilstrekkelig for å svare ut bekymringene som lå bak vårt ønske om et utvalg. Vi mener at gjennomgangen og henvisningen til humanitærretten ikke er tilstrekkelige tiltak for å hindre at vi igjen kan stå i en situasjon der norske aktører har eksportert militærmateriell til aktører som er ansvarlige for brudd på humanitærretten.

Amnesty anmoder Stortinget om:

• Å be regjeringen om en helhetlig gjennomgang av norsk eksportregelverk og kontroll. En slik gjennomgang bør gjøres av et bredt sammensatt offentlig utvalg.

Eksport av digital overvåkningsteknologi

Norge samarbeider tett med EU om eksportkontroll og ikke-spredning. Dette ser vi blant annet ved at Utenriksdepartementets Liste II over flerbruksvarer er i samsvar med EUs liste over flerbruksvarer. Det er derfor å anta at eventuelle endringer i EUs liste over flerbruksvarer får konsekvenser for norsk eksportkontroll.

I EU pågår det nå en prosess for revidering av listen over flerbruksvarer. Et av de mest debatterte spørsmålene i dette arbeidet er eksportkontroll av digital overvåkningsteknologi.

Amnesty har dokumentert at eksport av digital overvåkningsteknologi fra europeiske aktører har bidratt til overvåkning av menneskerettighetsforkjempere i Bahrain og Etiopia. Eksport av slik teknologi innebærer en vesentlig risiko for menneskerettighetsbrudd og for å bidra til intern undertrykking. Retningslinjene for eksportkontroll (pkt. 2.3.) sier tydelig at lisenssøknad kan avslås der det er fare for at den militære teknologien/utstyret kan bli brukt til intern undertrykking eller krenkelse av menneskerettigheter.

Amnesty er svært bekymret for at eksport av digital overvåkningsteknologi kan bidra til grove menneskerettighetsbrudd. Vi ser dette som et økende problem. Ut fra det Amnesty kjenner til, fins det ingen offisiell oversikt over eksport av slik teknologi. Men selv om vi ikke vet i hvilken grad Norge eksporterer slik teknologi, kan vi heller ikke vite at slik eksport ikke skjer. Dette er også et felt i svært rask teknologisk utvikling, hvor det er viktig at regulerende myndigheter er føre var.

EUs medlemsstater skal diskutere et nytt utkast til regulering av eksport av flerbruksvarer i løpet av høsten 2020. Amnesty mener at et nytt regelverk må sikre at menneskerettighetene ligger til grunn ved eksport av digital overvåkningsteknologi. Amnesty mener også at Norge må sikre dette, uavhengig av hva EU vedtar.

Amnesty anmoder Stortinget om

• Å be regjeringen redegjøre for i hvilken grad digital overvåkningsteknologi eksporteres fra Norge, og om slik eksport per i dag er underlagt UDs eksportkontroll.
• Å be regjeringen om å få på plass et eksportkontrollregime for eksport av digital overvåkningsteknologi der menneskerettighetene ligger til grunn, uavhengig av hva EU vedtar i høst.

Krav til selvstendige aktsomhetsvurderinger for selskaper som eksporterer militærmateriell

Regjeringen har klare forventninger til at alle norske selskaper gjør aktsomhetsvurderinger, i tråd med FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer.  Eksportkontrollmeldingen sier imidlertid lite om forventninger til selskaper som eksporterer militærmateriell, på tross av de store menneskerettslige utfordringene denne sektoren står overfor.

Amnestys rapport «Outsourcing responsibility» (2019) analyserte den internasjonale forsvarsindustriens menneskerettighets-policyer, og fant at mange slike selskaper dessverre i liten grad gjør selvstendige aktsomhetsvurderinger. Dette er særlig alvorlig gitt at denne sektoren er sårbar for store menneskerettslige utfordringer. Den norske regjeringen burde gjøre det tydelig for norske eksportører av forsvarsmateriell at det forventes at selskapene foretar selvstendige vurderinger om en konkret eksport kan bidra til brudd på menneskerettigheter eller internasjonal humanitær rett, før de fremmer en søknad om eksportlisens.

I høst er også Stortinget ventet å behandle forslag til en lov («åpenhetsloven») som vil medføre obligatoriske aktsomhetsvurderinger for norske selskaper. Dette er altså noe som vi kan vente vil bli mer aktuelt også for bedriftene som er den del av eksportkontrollregimet.

Amnesty anmoder Stortinget om

• Å be regjeringen redegjøre for hvorvidt norske eksportører av forsvarsmateriell oppfordres til å foreta selvstendige aktsomhetsvurderinger.

Vi ser frem til høringen, og ønsker komitéen lykke til med behandlingen av stortingsmeldingen.

Kontakt: Ingrid Stolpestad, politisk rådgiver Amnesty International Norge. istolpestad@amnesty.no, 99364696