Statsbudsjettet 2021

Innspill til Utdannings- og forskningskomitéen – statsbudsjettet 2021

Fagutdanning

• Byggenæringen trenger kompetanse i alle lærefag over hele landet. I dag er det mange fag som ikke får skoletilbud i Vg2. Fylkeskommunene må få nok midler til å etablere yrkesfaglige skoleplasser i Vg2, slik at også de mindre lærefagene får skoletilbud.  
• I byggenæringen har i dag ca. 60 % av de som arbeider i produksjon formell utdanning. Næringen har stort behov for flere medarbeidere med formell utdanning i årene som kommer. BNL støtter tiltak som bidrar til at flere tar fagutdanning.
  
  

BNL støtter regjeringens beskrivelse av Vg3 i skole. Dersom "Fagbrev som elev" skal bli en faglig god løsning må den gjennomføres i et samarbeid med bedrifter. BNL har tidligere foreslått løsninger som vi mener vil gjøre Vg3 i skole kvalitativt bedre. Vg3 i skole bør etter vår mening gjennomføres enten som et toårig Vg3 i skole i samarbeid med bedrifter eller som en dokumentert verdiskapingsperiode i bedrift etter det tredje året i skole.  

• BNL støtter regjeringens forslag om å videreføre det ekstra læretilskuddet som ble innført i forbindelse med korona. Denne økningen bør videreføres dersom krisen varer lenger enn våren 2021.
• Fagfornyelsen krever oppdaterte og digitale læremidler. Mange lærefag i fagutdanningen er små. Det kommersielle grunnlaget for utvikling av læremidler for små fag finnes ikke. Resultatet er at disse fagene som regel ikke får utviklet læremidler dersom bransjene selv ikke gjør det. Svært ofte har ikke bransjene midler til dette og BNL ber om det bevilges ytterligere midler til utvikling av læremidler, særlig til de små fagene.
• Arbeid i skoleverksted er avgjørende for kvaliteten på utdanningen. Vi får rapporter om at skoler midler til forbruksmateriell. BNL etterlyser bevilgninger til dette.

Høyere yrkesfaglig utdanning

For byggenæringen er det svært viktig at de som tar en fagutdanning har gode tilbud om etter- og videreutdanninger innenfor høyere yrkesfaglige utdanninger. Regjeringen har satset på høyere yrkesfaglig utdanning, men er bekymret for at tilbudet øker raskere enn etterspørselen fra arbeidslivet. For en næring som i hovedsak består av små og mellomstore bedrifter vil etterspørselen etter mer utdanning som regel komme som en konsekvens av at det er etablert tilbud.  

BNL mener derfor regjeringens forslag om å øke antallet studieplasser med 500 ikke er tilstrekkelig. Vi mener bør økes opp til 1 000, slik Stortinget har bedt om.  

Kompetansereform og bransjeprogram

Treparts bransjeprogram har medført et godt samarbeid mellom partene og regjeringen i å utvikle gode kompetansetilbud for arbeidslivet. Det er svært positivt at bransjeprogrammene videreføres. Det er viktig for BNL at bransjeprogram fortsatt gir mulighet til utvikling av nye tilbud og metoder for å stimulere etterspørselen fra arbeidslivet.

Annen høyere utdanning

BNL er positive til at regjeringen vil videreføre og trappe opp 4000 studieplasser ved universiteter og høgskoler. For byggenæringen er det viktig at høyere utdanning er relevant, og vi foreslår at satsingen på arbeidslivsrelevans økes fra 30 til 50 millioner.

Effektiviseringskuttet rammer handlingsrom og kjerneaktiviteter Korona-pandemien har stilt store krav til studenter og ansatte innenfor høyere utdanning. Våre medlemmer forteller om betydelig merarbeid, flere administrative oppgaver og mindre tid til forskning. Det ville tjent kvaliteten på forskning og undervisning om regjeringen satte ABE-reformen i bero for budsjettåret 2021. For UH-sektoren er de flate ostehøvelkuttene nå akkumulert til i underkant av 1,5 mrd. kroner. Dette er ikke effektivisering, men rammer kjerneaktivitetene og institusjonenes handlingsrom. Innspill og evalueringer (Fafo, November 2019) har vist at smertegrensen er nådd. Kuttene kommer i en periode hvor økte krav og nye oppgaver innebærer stort behov for høyt kompetente tekniske- og administrative tjenester. Eksempler her er overgang til åpen forskning og digitalisering av utdanningene. Forskerforbundet foreslår: Still ABE-reformen i bero i UH-sektoren i 2021: 192 mill. kr.

Sats på kvalitet i bredden - fullfinansier studieplasser På drøye ti år har er det blitt mer enn 40 000 nye studieplasser. Veksten i antall årsverk er langt lavere. Veldig mye av denne økningen kommer som følge av at institusjonene tar opp studenter som bare finansieres gjennom den åpne resultatbaserte uttellingen, og ikke over den strategiske tildelingen, dvs. kun 40 % av normert studieplasskostnad. Dette henger ikke sammen med kvalitetsmeldingen og politiske signaler om økt utdanningskvalitet, mer studentaktiv læring, mer praksis, digitalisering og økt arbeidslivsrelevans. DIKU har nylig tildelt 70 mill. kr til totalt 14 prosjekter for utvikling av undervisning- og vurderingspraksis. Stor søkning (86 totalt) vitner om tilsvarende store behov i sektoren. Forskerforbundet er kritisk til at institusjonene må konkurrere om stadig mer midler. God undervisning utvikles best av sterke fagmiljøer med forutsigbare rammer og arbeidsvilkår. Forskerforbundet mener det er viktigere enn noen gang å opprettholde kvalitet i hele bredden av studieprogrammer. Vi foreslår å bevilge 200 mill. kroner i strategisk tildeling til institusjonene for å fullfinansiere studieplasser og styrke undervisningskvaliteten. Forskerforbundet foreslår: Fullfinansier studieplasser: Avsett 200 mill. kr. i strategisk tildeling til institusjonene.

Styrket finansiering av grunnskolelærerutdanningen
Forskerforbundet mener det må bør initieres en helhetlig gjennomgang av de ulike studieprogrammenes plassering i finansieringskategorier. Dette for å sikre bedre samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov. Merkostnader knyttet til grunnskolelærerutdanningene på masternivå er godt dokumentert (jfr. UHRs beregninger). I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen en bevilgning på 89,1 millioner kroner i 2021. Dette tilsvarer halvårseffekten av et ekstra studieår. Helårseffekten kommer i 2022. Bevilgningen er et stykke på vei, men står ikke i forhold til kostnadene forbundet med både flere og dyrere studieplasser. Det svekker kvalitetene i det tilbudet studentene får. Forskerforbundet foreslår: Grunnskolelærerutdanningen innplasseres i kategori C med budsjettvirkning fra 2021.

Behov for ytterligere økt forskningsinnsats
Forskerforbundet er positive til at det er en realvekst i forslaget til forskningsbevilgninger for 2021. Realveksten er imidlertid helt nødvendig i lys av siste års realnedgang og bringer forskningsbevilgningene tilbake på om lag 2017-nivå tilsvarende 1,1% av BNP. Forskerforbundet er bekymret for hvorvidt økningen treffer bredt nok og bidrar til økt handlingsrom, aktivitet og kvalitet i hele forskningssektoren. Dette fordi de største økningene er midler til grønn plattform, midler til norsk deltakelse i Horisont Europa og oppfølging av langtidsplanen. Regjeringens ambisjoner for økt returandel i Horisont Europa forutsetter at bevilgningene til grunnforskning styrkes. Forskerforbundet er derfor kritisk til at det kuttes i bevilgningen til Forskningsrådet. I 2020 ligger det an til innvilgelsesprosenten er på rekordlave 10 prosent. Det illustrerer at vi ikke klarer å utnytte den kapasiteten som ligger i den norske forskningssystemet og at det må avsettes mer midler til blant annet Fri prosjektstøtte (FRIPRO). Det er positiv at regjeringen bevilger midler til flere stipendiat og postdoktorstillinger. Samtidig er mange i rekrutteringsstillinger forsinket som følge av korona-pandemien. Kostnaden ved at disse i verste fall ikke fullfører sine forskningsprosjekter er langt høyere enn kostnadene ved å tilby forlenging. Budsjettildelingene for 2021 må ta høyde for dette. Samtidig må det stilles tydelig forventninger om oppfølging fra institusjonenes side. Norge ligger betydelig lavere enn de andre nordiske landene når det gjelder investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Samtidig har forskningsbevilgningenes andel av samlet statsbudsjett gått ned fra 4,26% i 2018 til 3,84% i 2021. Forskerforbundet etterlyser derfor et høyere ambisjonsnivå fra regjeringen innen forskning. For å kunne opprettholde aktivitetsvolum, kompensere for konsekvenser av korona-pandemien og møte kunnskapsbehovene er det nødvendig å øke forskningsbevilgningene ut over regjeringens forslag for 2021. I tillegg må virkemidler for økt forskningsinnsats i næringslivet videreutvikles og styrkes. Forskerforbundet foreslår: Styrk den totale forskningsbevilgningen slik at den samlede offentlige FoU-andelen trappes opp mot 1,5 %., øk bevilgningen til NFR (post 52) Langsiktig, grunnleggende forsking og påse finansiering av forlengelse for stipendiater og postdoc.som er forsinket grunnet korona-pandemien.

Styrk grunnbevilgningen i instituttsektoren Betydningen av økt grunnbevilgning for å kunne utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet i instituttsektoren er godt dokumentert (jf. OECD, Forskningsrådet). Dette behovet er forsterket med korona-pandemien, som har svekket instituttenes inntjeningsevne. Effekten vedvarer i 2021 0g det er reell fare for at aktivitet stopper opp, fagmiljø forringes og verdifull kunnskapsutvikling går tapt. I statsbudsjettet foreligger forslag om å styrke de teknisk industrielle forskningsinstituttene og miljøinstituttene med til sammen 60 millioner kr. For samfunnsvitenskapelige institutter og primærnæringsinstituttene er det derimot realnedgang. Det er svært beklagelig. De omstillingsbehovene vi står overfor krever tverrfaglighet og tverrsektoriell kunnskapsutvikling. For å ivareta mangfoldet i instituttsektoren, må hele bredden i sektoren løftes. Mål om høyere returandel i Horisont Europa forutsetter mobilisering av hele den forskningsutøvende sektoren. Høyere grunnbevilgning og særskilte stimuleringstiltak er nødvendig dersom instituttsektoren skal ha mulighet til å gå inn i ressurskrevende EU-søknader og prosjekter. Forskerforbundet ber om at STIM-EU videreføres i hele programperioden for Horisont Europa. Forskerforbundet foreslår at de samfunnsvitenskapelige instituttene styrkes med 10 mill. kr på Kunnskapsdepartementets budsjett. I tillegg ber vi om at det til revideringen av langtidsplanen utarbeides en opptrappingsplan for grunnbevilgningene til et nivå på 25 prosent. Det vil gjøre at en samlet norsk instituttsektor kommer mer på linje med andre forskningsinstitutt internasjonalt som de både skal konkurrere og samarbeide med.

Sett ABE-kuttene i statlig instituttsektor i bero i 2021 og styrk grunnbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene med 10 mill. kr.

STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa slik at instituttene kan opprettholde sin søke-aktivitet mot Horisont Europa og dekke alle deler av programmet. Videreføringen bør bekreftes i merknad til Kap.920 Norges Forskningsråd, post 50 for å gi instituttene forutsigbarhet i samarbeidet.

Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25% over en 5-års periode. Økningen rettes mot Langtidsplanens prioriteringer, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene.

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for mer enn

             30 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa

FO etterlyser en større satsning på det psykososiale skolemiljøet. Det er i dag ansatt om lag 3000 miljøterapeuter i skolen. De bidrar til et mer inkluderende skolemiljø og til at barn med ekstra behov for oppfølging, får det de har krav på. Dette er ikke lovpålagte oppgaver og derfor lett å kutte i når det skal spares penger. Vi er bekymret for at det vil skje når de fleste skoler nå styrer mot et overforbruk. Det vil særlig vil gå utover de barna som det har vært mest bekymring rundt under nedstengingen. Ifølge regjeringen har arbeidet mot mobbing og for et godt og inkluderende læringsmiljø i grunnopplæringa, høy prioritet. Selv om antall barn som opplever at de blir mobbet går ned så er det fortsatt 1-2 barn i hver klasse som opplever dette. Ofte handler ikke dette om enkelt personer, men om et helt klassemiljø hvor noen barn faller utenfor. FO etterlyser i budsjettet en tydelig koronakompensasjon for å unngå kutt i skolen og i barnehagene.

Det vises i forslaget til ulike rapporter som har tematisert effekten av tverrfaglighet Flere av disse sier imidlertid at man ikke vet effekten av tverrfaglighet. I 2019 ble det bevilget 8,2 mill til «et lag rundt eleven» som skal dokumentere effekten av systematisk tverrfaglig kompetanse. Et av prosjektene var å se på effekten av hva helsesykepleieren har på læringsmiljø. Rapporten skal komme høsten 2020. Vi mener at dette ikke er en undersøkelse av tverrfaglighet. Her må man gå breiere ut og vi foreslår derfor at det avsettes midler til et prosjekt som omhandler effekten av miljøterapeuter i skolen.

FO anbefaler:

• Tydeligere og mer forutsigbare kompensasjonsordninger knyttet til koronapandemien
• Mer systematisk satsning på arbeid med det psykososiale skolemiljø bla gjennom fortsatt bevilgning til forskning knyttet til «et lag rundt eleven» hvor tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse er tema.

Programkategori 07.30 Barnehagar

Forskning viser at det fremdeles er store forskjeller mellom barnehagene når det gjelder kvalitet. I forbindelse med koronapandemien har barnehagene hatt store utfordringer og økte utgifter knyttet til ulike smittevernstiltak. Nedstengingen rammet særlig barn i ulike sårbare situasjoner. Vi registrerer at budsjettposten til barnehager er redusert med 12 % i statsbudsjett 2021. Vi er redd dette vil gå utover kvaliteten på barnehagen og ramme de som har de største utfordringene hardest.

Regjeringen viser til endringer i barnehageloven i juni 2020 som skal sikre at barn i barnehagen skal få et bedre psykososialt barnehagemiljø. Det pekes på ulike utfordringer for barnehager. Det knytter seg til barn med behov for særskilt tilrettelegging, minoritetsspråklige barn og barn utsatt for omsorgssvikt og som trenger at det samarbeides godt med ulike andre offentlige tjenester. Barnehagelæreren er kvalifisert til å møte mange av disse utfordringene. Samtidig mener vi at det krever tverrfaglig kompetanse for å sikre et godt psykososialt barnehagemiljø. Barnevernspedagoger og vernepleiere har en god supplerende kompetanse til barnehagelærere for å inkludere barn med ulike utfordringer i barnehagen.

FO anbefaler:

• Tydeligere og mer forutsigbare kompensasjonsordninger knyttet til koronapandemien
• Sats på flerfaglighet, ansett barnevernspedagoger og vernepleiere i barnehage

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forskning

Vi registrerer at vedtak nr. 699, 15. juni 2020: Finansieringssystem for universitet og høyskoler, hvor stortinget ber regjeringen om å legge fram forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler.FO er glad for Stortingets vedtak hvor de ber regjeringen gjennomgang finansieringskategoriene i finansieringssystemet for høyere utdanning. Vi mener det er behov for en helhetlig gjennomgang. Vi registrerer at forlaget er spisset mot ingeniørfagene og lærerutdanningene. FO mener dette også må omfatte profesjonsutdanningene FO representerer. Disse praksisnære utdanningene er underfinansiert og særlig sosionomutdanningen som ligger i finansieringskategori F. Dette er noe vi har påpekt i de siste budsjettbehandlingene og vi kommer til å følge opp det videre arbeidet med dette.

FO anbefaler:

• Et nytt finansieringssystem må sikre barnevernspedagog-, sosionom og vernepleierutdanningene bedre finansiering.

FO har kartlagt kompetansen i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming^[1]. Undersøkelsen viser at kun 10,7 prosent av ansatte i tjenestene er vernepleiere. Dette til tross for at denne utdanningen er målrettet for bistand til denne gruppa. Nesten 30 år etter Ansvarsreformen for utviklingshemmede med mål om normalisering og gode levekår er dette nedslående. En forutsetning for å lykkes er kompetanse i tjenestene. Basert på FOs egen undersøkelse er det behov for 20 000 nye vernepleiere i tjenester til utviklingshemmede. Det må derfor lages en opptrappingsplan for å øke utdanningskapasiteten på vernepleiere med 10% årlig over en 10 års periode. Satsen per studieplass i kategori E, hvor vernepleierutdanningen er

plassert, tilsvarer kr. 75000,-.

FO anbefaler:

• Prioriter midler til 100 nye studieplasser for vernepleie i 2021.
•  

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik

Inger Karseth

Forbundsleder

Rådgiver

[1] https://www.fo.no/getfile.php/1330664-1598358898/Filer/Rapport%20komp%20i%20tjenester%20til%20utviklingshemmede.pdf

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993. Med 1.928 medlemsbarnehager og deres 32.000 ansatte og om lag 105.000 barn, har PBL bygget opp et omfattende kompetansemiljø om drift av private barnehager. Vi har medlemmer over hele landet, i 214 kommuner.

PBLs medlemmer representer mangfoldet i barnehagesektoren. Seks av ti barnehager er enkeltstående barnehager. Medlemmene er selskaper, stiftelser og foreninger, de er ordinære barnehager, steinerbarnehager, gårdsbarnehager og tros- og livssynsbarnehager, for å nevne noen.

Siden 2014 har det vært en forutsetning for å være medlem i PBL at barnehagen har en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen.

Overordnet tilbakemelding på forslaget til statsbudsjett for 2021

• PBL mener regjeringens forslag om å kutte 350 millioner kroner i pensjonstilskudd til private barnehager er basert på et utdatert og sterkt misvisende kunnskapsgrunnlag, og at regjeringen ikke har sett kuttet i sammenheng med helheten i finansieringen av barnehagesektoren. En midlertidig skjerming av enkeltstående barnehager endrer ikke PBLs syn på regjeringens forslag.
• PBL mener forslaget er et usosialt kutt som rammer 30.000 ansatte i en kvinnedominert sektor. Fremforhandlede tariffavtaler med fagforeningene vil måtte reforhandles.
• PBL mener forslag om kutt i pensjonstilskudd vil forsterke forskjellsbehandlingen av kommunale og private barnehager. Forslaget vil svekke mangfoldet og kvaliteten i tilbudet.

Begrunnelse

PBL viser til dokumentasjon fra pensjonsleverandør Storebrand og aktuarfirmaet Lillevold & Partners, to av Norges fremste fagmiljøer på pensjon.

Beregninger utført av Storebrand viser at barnehager med PBLs pensjonsordning i 2021 vil få pensjonskostnader på i snitt mer enn 13 prosent av lønnskostnadene. PBLs pensjonsordning omfatter om lag syv av ti private barnehager. Dermed vil sektoren allerede være underfinansiert på pensjon før kuttet i pensjonstilskudd blir gjennomført.

Sammen med de ansattes organisasjoner - Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta - vil PBL sterkt fraråde Stortinget å kutte i pensjonstilskuddet i dagens tilskuddsmodell, uten at Stortinget først gjør en helhetlig gjennomgang, hvor treffsikkerheten i øvrige tilskuddselementer også blir vurdert.

PBL mener kuttforslaget ikke er basert på en helhetlig gjennomgang av finansieringen av barnehagesektoren. Kuttet vil øke den systematiske forskjellsbehandlingen av kommunale og private barnehager, i ytterligere favør av de kommunale barnehagene.

Regjeringen skriver i sitt høringsnotat at det er «viktig med et tydelig regelverk som sikrer at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode».

PBL deler dette utgangspunktet.  Imidlertid er det verdt å merke seg at kommunale barnehager årlig koster det offentlige over to milliarder kroner mer å drive, tilsynelatende uten å kunne dokumentere bedre kvalitet i tilbudet til barna.

Regjeringen svikter fundamentalt på helheten også når de foreslår å kutte i pensjonstilskuddet til private barnehager, uten å se dette i sammenheng med øvrige tilskuddselementer.

Kunnskapsdepartementet understreket viktigheten av denne sammenhengen i møte med KS i 2014, og uttalte da følgende: «Det er derfor viktig at graden av overkompensasjon knyttet til pensjonsutgiftene sees i sammenheng med underkompensasjonen knyttet til kapitaltilskuddet».

PBL er sterkt kritisk til at regjeringen ikke lenger ser denne sammenhengen, og at Telemarksforskning i en fersk rapport for Utdanningsdirektoratet (TF-notat 17/2020) legger til grunn at også satsene for kapitaltilskudd til private barnehager skal justeres ned i 2021.

Tall fra PBL Regnskap viser at økonomien i sektoren er dårligere enn noen gang: Fire av ti barnehager gikk i underskudd i 2019. En undersøkelse PBL gjorde blant enkeltstående medlemsbarnehager i september, viser at fem av ti barnehager budsjetterer med underskudd i 2020.

PBL er alvorlig bekymret for livsgrunnlaget til private barnehager som stilte opp på premisser gitt av et bredt flertall på Stortinget da samfunnet hadde et skrikende behov for flere barnehageplasser. Et sentralt premiss var likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Dette smuldrer nå opp med regjeringens foreslåtte kutt.

Prisen for et slikt kutt betaler familiene og barna som risikerer at barnehagen de valgte, og som de aller fleste har blitt veldig glade i, må kutte i tilbudet eller legge ned.

Prisen betaler de ansatte som mister jobbene sine, som får mindre kompetanseheving, færre vikarer når noen er syke eller reforhandlede tariffavtaler som gir dem dårligere lønns- og pensjonsvilkår.

Eller for å sitere én av de flere hundre barnehagene som i løpet av de siste ukene har kontaktet PBL om kuttet i pensjonstilskuddet:

«Jeg ser for meg 3 utfall:

1. Vi må tære på egenkapital. Vi har allerede budsjettert med ca. 200.000 i underskudd, og vil i verste fall totalt få et underskudd på over 700.000 hvert år om dette vedtas. Om noen år blir det kroken på døra.
2. Vi må bryte bemanningsnormen og si opp folk. Dette vil slite på ansatte, føre til høyere sykefravær og ansatte som slutter.
3. Vi må bryte med makspris og øke kontingenten. Det skulle bli en økning på 7-800 i måneden per barn for vår del.»

Forslag

PBL ber Stortinget stoppe det foreslåtte kuttet, og bidra til at barnehagene kan konkurrere om å levere den beste kvaliteten på like vilkår. PBL og KS foreslår at Stortinget fatter følgende anmodningsvedtak:

1. Stortinget ber regjeringen om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal belyse økonomiske konsekvenser av den innførte bemannings- og pedagognormen for kommuner, offentlige og private barnehager. Utvalget skal også vurdere økonomiske konsekvenser for kommuner og private barnehager av pensjonspåslaget i tilskudd til private barnehager. KS og PBL forutsettes å være representert i utvalget.
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nærmere vurderinger av finansieringsbehov, basert på utvalgets rapport, i kommuneproposisjonen 2022.

Høringsinnspill fra Folkehøgskolerådet, Prop.1 S (2020-2021)             

Kapittel 253: Folkehøgskoler

I Norge er det totalt 81 folkehøgskoler som til sammen gir et tilbud til i underkant av 8000 elever. Skolene er spredt over hele landet og gir et variert tilbud innenfor et bredt spekter av fag- og linjetilbud.

Folkehøgskole er et særnordisk fenomen, med en stolt historie som strekker seg tilbake til 1844. I Norge gir folkehøgskolene tusenvis av personer hvert år faglig påfyll, lærelyst, engasjement og sosial kompetanse – med mål om å bidra til de skal kunne ta fatt på resten av sitt liv og fremtiden på en god måte.

Folkehøgskolene har hatt en jevn vekst i søkertall og elevtall de siste årene. Det viser at folkehøgskolene er et skoleslag i positiv utvikling og et skoleslag som unge i Norge har stort utbytte av. Regjeringen og Stortinget har bidratt til vi er inne i en periode der det blir etablert rekord-mange folkehøgskoler i Norge.

Inneværende skoleår er imidlertid første gang på mange år at vi ser en nedgang i elevtallet, dette har blant annet sammenheng med COVID-19, for eksempel ved at folkehøgskolene har holdt elevplasser tomme for å kunne iverksette smittebegrensede tiltak (frigjøre rom til karantene/isolasjon etc.).

I det følgende vil vi beskrive behov og ønsker som vi ber komiteen ta hensyn til i behandlingen av statsbudsjettet for 2021: 

49,9 millioner kroner i ukompensert inntektstap og økte kostnader:

Etter en vår og høst preget av stengte skoler, smittevern og usikkerhet rundt COVID-19, er omsider folkehøgskolene i gang igjen. Det har vært en krevende vår og sommer, både økonomisk og organisatorisk. Folkehøgskolene har både merkostnader og inntektstap på grunn av pandemien. Vi er glade for at vi fikk regjeringen med på å bevilge 65 millioner kroner som kompensasjon for tapte elevbetalinger i den perioden skolene var stengt før sommeren.

Men de økonomiske tapene handler om mye mer enn elevbetalinger.  Folkehøgskolene har tradisjon for alternativ drift i sommermånedene. Sommerdriften bidrar med inntekter til skoledriften resten av året. I stor grad handler dette om utleie, kursvirksomhet, sommerleirer etc. Mye av denne aktiviteten ble avlyst som følge av smittevernhensyn og restriksjoner i samfunnet. Noen skoler fikk kompensert noe av inntektsbortfallet via kompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, men langt fra alle fikk denne muligheten, blant annet på grunn av organisasjonsform. Dette synes urettferdig, spesielt siden det er snakk om samme type inntektsbortfall, fra samme type virksomhet (folkehøgskole). Vi ber derfor komiteen sørge for at alle folkehøgskoler får mulighet til å få kompensasjon for tapte inntekter på sommerdrift.

I tillegg til inntektsbortfall, er det også betydelige merkostnader knyttet til å drive folkehøgskole i en pandemisituasjon. Dette kan handle om tilrettelegging av bygg for å ivareta smittevern, innkjøp av utstyr, økte personalkostnader fordi mat/undervisning/tilsyn må organiseres annerledes etc. 

Folkehøgskolerådet har nylig gjennomført en undersøkelse der det kommer frem at inntektsbortfallet (etter at eventuelle kompensasjoner er trukket fra) totalt utgjør 33,3 millioner kroner. I tillegg kommer økte kostnader knyttet til smittevern, tilpasninger av bygninger, innkjøp av utstyr og økte personalkostnader på totalt 16,7 millioner kroner. Til sammen beløper de ukompenserte negative økonomiske kostnadene ca. 50 millioner kroner. Dette er tall pr. 1.oktober. Gjennomsnittlig inntektstap pr. skole er 462.000,- og skolene med størst tap ligger på rundt 1,5 millioner. En slik negativ økonomisk situasjon er krevende å håndtere for skolene. Folkehøgskolerådet ber derfor om at det etableres refusjons-/kompensasjonsordninger som minimerer folkehøgskolenes negative økonomiske konsekvenser som følge av COVID-19.

Pause i etablering av nye folkehøgskoler:

I løpetav2021og2022kanviståiensituasjonderhele4nyeskolerfårstarteopp.Dette har det politiske flertallet på Stortinget bestemt. I en tid der så mange nye skoler har fått klarsignal fra myndighetene om oppstart, anmoder vi om at det ikke gis nye tillatelser før de allerede vedtatte nye skolene er i drift. Vi mener det er viktig å se hvordan de nye skolene slår ut på strukturen i folkehøgskolelandskapet, samtidig som vi mener at det er urimelig at all vekst i elevplasser kun skal tilfalle nye skoler. Eksisterende skoler har også behov for flere elevplasser. Vi mener myndighetene må balansere ut veksten i elevplasser på de nye skolene, med tilsvarende vekst for de eksisterende skolene. Folkehøgskolerådet om at det bevilges midler til 200 nye plasser til eksisterende skoler. Dette vil ha en kostnad på 14,7 millioner kroner.

Folkehøgskolene må få beholde tilskudd til kurs til sårbare grupper:

Det har lenge vært kjent at regjeringen ønsker å fase ut tilskudd til kortkurs fra 01.01.2021. Folkehøgskolerådet har vært motstandere av dette og forsøkt å få gjennomslag for alternative løsninger og tilpasninger av dagens kortkursordning. Dette har det dessverre ikke vært politisk vilje til. Folkehøgskolerådet tar dette til etterretning og er i dialog med Kunnskapsdepartementet for å sikre at utfasingen blir så skånsom som mulig.  For oss har det vært viktig å sikre at pengene som har vært brukt til kortkurs blir omdisponert slik at de tilfaller eksisterende skoler. Vi er derfor glade for at regjeringen i budsjettdokumentet skriver at midlene skal brukes til å styrke folkehøgskolenes grunnbevilgning. Vi har også vært opptatt av at det fortsatt skal gis støtte til kortere kurs for spesielt sårbare grupper, funksjonshemmede osv. Det er uholdbart at noen av de mest sårbare gruppene i samfunnet skal rammes av å fjerne tilskudd til kortkurs. Folkehøgskolerådet er glad for at regjeringen i budsjettdokumentet sier at de vil ha en dialog om å ivareta et kurstilbud til disse gruppene. Folkehøgskolerådet ber komiteen i budsjettdokumentet slå fast at det fortsatt skal gis støtte til kortere krus rettet mot personer med funksjonsnedsettelser.

Mentorordningen 2.0 – for å få ungdom til å fullføre videregående:

Mange som starter på folkehøgskole har ikke fullført videregående opplæring. Folkehøgskolene kan bidra at disse blir «skolestartere» etter endt folkehøgskoleår. Skoleåret 2016/2017 og 2017/2018 ble det gjennomført et pilotprosjekt med en mentorordning for elever i folkehøgskolen som ikke hadde fullført videregående opplæring. På grunn av manglende finansiering har det ikke vært mulig å videreføre prosjektet. Folkehøgskolerådet mener dette er synd og vi ønsker derfor å etablere Mentorordingen 2.0 –dermålet   eråbrukeerfaringenefrapilotprosjektettil åetableremervarigestrukturer/rammerfor å hjelpe eleverifolkehøgskolensomikkehargjennomførtvideregåendeopplæring.Folkehøgskolerådet ber om at det bevilges 500.000 kr årlig, i totalt tre år, for å kunne videreføre Mentorprosjektet.

Kompetansekrav, folkehøgskole-PPU og stipend til folkehøgskoleansatte:

Kompetansekravene nedfelt i opplæringsloven får innvirkning for lærere på folkehøgskolene. Likevel er det få tilbud om etter- og videreutdanning for folkehøgskoleansatte. Folkehøgskoleorganisasjonene har tatt saken i egne hender og samarbeidet med Universitetet i Sørøst-Norge om å etablere en PPU med fordypning i folkehøgskolepedagogikk. Studiet har oppstart denne høsten. Vi mener det bør være en selvfølge at folkehøgskoleansatte kan få samme muligheter som lærere i grunn- og videregående skole til å søke på stipend for å ta PPU. Folkehøgskolerådet ber komiteen sørge for at folkehøgskoleansatte innlemmes i stipendordningen for å ta PPU.

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende programkategorier

• Programkategori 07.20 Grunnopplæringa
• Programkategori 07.30 Barnehagar
• Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking

Rekruttere og beholde kvalifiserte lærere

Lærere i skoler og barnehager har gjennom koronakrisen vist hvilken samfunnskritisk rolle de spiller. Derfor er vi helt avhengige av at alle som underviser har lærerutdanning.

I Granavolden-plattformen peker regjeringen på at den vil bidra til økt rekruttering av kritisk kompetanse til kommunesektoren i samhandling med sektorene. Regjeringen skriver også at den vil vurdere hvordan de som underviser uten lærerutdanning, kan få undervisnings-kompetanse. Oversikten over bruken av ukvalifiserte i skolen viser at de tiltakene som så langt er gjennomført, ikke er tilstrekkelige.

Et helhetlig og godt system for å rekruttere, utdanne, veilede, beholde og videreutvikle dyktige lærere, fordrer at ulike tiltak og virkemidler ses i sammenheng. Vi anerkjenner at myndighetene over tid har satt inn flere positive tiltak, men vi savner tiltak som virker mer effektivt på alle de nevnte områdene. Og man må fjerne bestemmelser som gjør det vanskeligere å lykkes, slik som å gi nye kompetansekrav tilbakevirkende kraft og å stille særskilte kompetansekrav i enkeltfag ved inntak til lærerutdanning.

Det viktigste er å fjerne perverse insentiver som gjør det billigere for arbeidsgiverne å bruke ukvalifiserte. Når det brukes ukvalifiserte i 15 prosent av undervisningen i grunnskolen og 21 prosent i videregående skole, sparer arbeidsgiverne mye penger. Man må derfor kreve at disse arbeidsgiverne minst bruker like mye som de innsparte midlene til ulike ekstra tiltak for å oppnå målsettingen eller delvis kompensere for svakheter som oppstår ved bruk av ukvalifiserte. 

Utdanningsforbundet ønsker en tydeligere og samlet nasjonal strategi for å rekruttere og beholde lærere, hvor tiltak, finansiering og lovverk spiller på lag. Statens økonomiske bidrag til tiltak innenfor denne planen må øremerkes i statsbudsjettet. Lovverk og rapporteringssystemer må dessuten innrettes slik at det etableres et reelt bilde av bruken av ukvalifiserte i lærerstillinger.

Bevilgningene til læremidler må økes

Samtidig som det er usikkerhet om kommuneøkonomien, er det en reduksjon sammenliknet med 2020 i bevilgningene til nye læremidler i forbindelse med Fagfornyelsen. Bevilgningene til læremidler er hittil vesentlig lavere enn under innfasingen av Kunnskapsløftet. Samtidig bevilges det ikke særskilte midler til videregående opplæring. For å være på samme nivå som i 2020, må det bevilges ytterligere 70 mill. kroner til kommunene. Utdanningsforbundet er sterkt kritisk til KDs begrunnelse for hvorfor det ikke er avsatt særskilte midler til videregående skole. At det ble lagt inn midler til læremidler i rammetilskuddet da læremidlene i vgo ble gratis, er ikke forskjellig fra at det samme var tilfelle for grunnskolen da inntektssystemet ble etablert i 1986. Behov for læremidler knyttet til store læreplanendringer har alltid vært behandlet som særskilte behov hvor staten har bidratt med ekstra midler.

Finansiering av femte studieåret i lærerutdanningene må styrkes

Utdanningsforbundet mener det må initieres en helhetlig gjennomgang av de ulike studieprogrammenes plassering i finansieringskategorier. Det vil bidra til bedre samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov.

Vi viser her særlig til beregninger av merkostnader og manglende finansiering av de nye grunnskolelærerutdanningene på masternivå. I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen en bevilgning på 89,1 mill. kroner i 2021. Dette tilsvarer halvårseffekten av et ekstra studieår. Helårseffekten kommer i 2022. Bevilgningen hjelper, men den står ikke i forhold til kostnadene forbundet med både flere og dyrere studieplasser. Dette kan få negative følger for kvaliteten i grunnskolelærerutdanningen.

Pensjonstilskuddet til private barnehager

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett foreslått at pensjonstilskuddet til private barnehager skal reduseres fra 13 til 11 prosent av lønnskostnadene i kommunale barnehager. Dette skjer samtidig som at pensjonsordningene i flertallet av de private barnehagene er i endring.

Utdanningsforbundet mener at tilskuddet til pensjon ikke skal være høyere enn de faktiske kostnadene, men mener likevel at dette kuttet er uheldig. Det er stor usikkerhet om hva de faktiske kostnadene til pensjon vil bli fremover. Dette skyldes både at det ikke er enighet mellom departementet og partene om hva de faktiske kostnadene til pensjon i private barnehager vil bli frem i tid og at den fremtidige løsningen for AFP i privat sektor ikke er ferdigforhandlet. I tillegg til dette vil mange private barnehager i årene fremover ha midlertidige høyere kostnader i forbindelse med omleggingen av pensjonssystemet. Utdanningsforbundet mener at regjeringens kuttforslag ikke tar tilstrekkelig høyde for dette.

Vi er også bekymret for at departementet har foreslått at ordningen med at barnehager med høyere pensjonskostnader enn prosenttilskuddet kan få dekket disse etter søknad, bare gjelder dersom pensjonsavtalen ble inngått før 1.1.2019. Dermed vil slike høye pensjonsutgifter knyttet til den nye pensjonsordningen i PBL fra i fjor høst, og flere andre som skal forhandles i nær framtid, ikke være omfattet.

Econa er arbeidstager- og interesseorganisasjon for nær 25 000 medlemmer med økonomiutdannelse på mastergradsnivå.

Den største utfordringen som statsbudsjettet for 2021 skal svare på er, foruten covid-19-pandemien, behovet for bærekraftig økonomisk vekst. Forskning og utdanning er to nøkler til bærekraftig økonomisk vekst, slik også et enstemmig Storting skrev i handlingsregelen i 2001.

Mer næringsrettet forskning

Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning i forskningsbevilgningene på 2,1 %. Dette er riktig retning, men det burde vært prioritert enda høyere i 2021, et år hvor BNP-veksten hviler på økt statlig pengebruk. Forskning gir både aktivitet i dag og innovasjon i fremtiden. Den statlig finansierte forskningen burde styrkes ytterligere, med særlig vekt på næringsrettet forskning som gir avkastning i form av økt verdiskaping.

Videre burde også stimulansene til næringslivets forskningsinnsats styrkes. I en tid hvor næringslivet sliter må vi regne med et fall i næringslivets forskning hvis ikke dette stimuleres ytterligere.

Livslang læring

Pandemien har ført til noen varige endringer i etterspørselen. Dette vil føre til at kompetanse må flyttes mellom bransjer, og samfunnet må bidra til en bedre mobilitet mellom bransjene. Ett svar på denne utfordringen er mer satsning på livslang læring til alle arbeidstagere, også de med høyere utdannelse fra før.

Dette er i tråd med de høye ambisjonene som regjeringen og Stortinget har uttrykt for satsningen på livslang læring gjennom kompetansereformen «Lære hele livet». Da er det desto mer skuffende at det i liten grad følges opp i et budsjett som også skal inneholde løsninger for arbeidslivets utfordringer fra pandemien.

Ett svar på behovet for ny kompetanse er de mer fleksible utdanningstilbudene. Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Dikus søknadsbaserte ordning for fleksible utdanningstilbud med 27 mill. kroner er positivt. Det løser imidlertid ikke det største underliggende hinderet for fleksible utdanningstilbud, nemlig manglende insentiver i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler for å satse på videreutdanning.

Overgang til digital undervisning

Det er positivt at regjeringen foreslår bevilgninger til utstyr for digital undervisning som følge av covid-19. På studiestedene er det imidlertid liten grad av digital undervisning, det er snarere analoge metoder forvansket med teknologi. I en digital læringssituasjon må studiestedene settes i stand til å bruke pedagogiske verktøy som ikke forringer kvaliteten på undervisningen. Econa mener derfor at det må settes av midler, f.eks. til Senter for fremragende utdanning (SFU), for å utvikle digitale undervisningsmetoder.

Notat vedr. forslag til statsbudsjettet for 2021, innen utdanning- og forskningskomiteen

En times daglig fysisk aktivitet:

I budsjettforslaget har Kunnskapsdepartementet kvittert ut 1 times daglig fysisk aktivitet i skolen, med satsingen «Barn i bevegelse». I Stortingsmeldingen Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Meld. St. 6 2019-2020) ble tiltaket beskrevet som en innsats mot SFO, og at aktiviteten skulle gjennomføres der. Ved å overføre ansvaret for daglig fysisk aktivitet til SFO innfrir ikke regjeringen Stortingets intensjon med vedtaket. SFO er en frivillig ordning som kun gjelder noen få klassetrinn, og tilbudet når ikke alle elever. Hvis man skal oppnå målet om en times aktivitet for alle barn på alle trinn må vi derfor bruke uteskole og aktive læringsmetoder i timene og utformingen av skolegårder/uteområdet for å få aktivitet i friminuttene.

Nye læreplaner legger opp til å ta i bruk nye læringsarenaer.

Den 1. august 2020 startet den gradvise innføringen av et nytt læreplanverk for grunnskolen og videregående opplæring. Undervisningen skal heretter være mer praktisk rettet, mer aktiv og variert, og det er et prinsipp om at man skal ta i bruk varierte læringsarenaer. I fremtiden vil uteområdene få langt større pedagogisk betydning enn i dag, uteområdene vil bli en sentral læringsarena for å dekke ulike temaområder og et bredt spekter av aktiviteter, fra målrettet arbeid til spontan lek, som nevnes i læreplanverket.

Det er i dag et fåtall skoler som har uteområder som har de pedagogiske kvalitetene som kreves for å bli en sentral læringsarena for 1-10 klasse.

Merknad:

Vi ber komiteen gjennom en merknad understreke betydningen av store og varierte grønne utearealer i skoler og barnehager for trivsel, helse og lærelyst.

NMBU og Tverga har tatt initiativ til å sette sammen en gruppe som skal arbeide for større og bedre utearealer i skoler og barnehager, her er FL også med. Denne gruppen er satt sammen av aktører med ulike perspektiver for bedre utforming av skolers utearealer; helse, læring, trivsel, miljø, byutvikling, nærmiljø og arkitektur mm.

Nye varierte læringsarenaer påvirker læringsmetodene

Regjeringen har nedfelt i Granavolden-plattformen at de ønsker mer fysisk aktiv læring, det samme har de gjort i læreplanene. Men uten utdanning eller etterutdanning i denne kompetansen, vil det også i fremtiden være bare et fåtall lærere som vil bruke metoden fysisk aktiv læring. En kompetanseheving vil bidra til at den enkelte lærer får større rom til å velge både mellom flere og aktive undervisnings-metoder, og å ta i bruk varierte undervisningsarenaer, herunder naturen som læringsarena, og viktigst: at mange elever får bedre skoleresultater!

Merknad:

Vi ber komiteen gjennom en merknad understreke betydningen av at lærere får mulighet til å tilegne seg nye kunnskap om aktive læringsmetoder som er tilpasset de nye læreplanene.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Fagforbundets anbefaling:

• Styrke kvaliteten i SFO ved å bevilge 10 millioner kroner for at ansatte i SFO skal ha mulighet til å gjennomføre en fagskoleutdanning. Vi foreslår dette som en påplussing i Kapittel 226 (kvalitetsutvikling i grunnopplæring), Post 21 (Særskilte driftsutgifter).
• Fullfinansiering av fagskoletilbudene i oppvekstsektoren, på lik linje med helse- og tekniske fagskoler.

Fagforbundets rolle i oppvekstsektoren:

Fagforbundet er Norges største fagforbund med nær 400 000 medlemmer, 200 000 i kommunal sektor, og i alt 18 000 tillitsvalgte. Vi har tillitsvalgte i samtlige av landets kommuner og fylkeskommuner, og er den største fagorganisasjonen blant ansatte i SFO og barnehager. Samlet har vi rett i underkant av 50 000 yrkesaktive medlemmer i oppvekstsektoren. Flesteparten av alle barne- og ungdomsarbeidere er medlemmer i Fagforbundet enten arbeidsstedet er barnehage, skole eller SFO.

Bakgrunnen for kravet:

I Stortingsmelding nr. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO forventer regjerningen at kommunene vurderer hvilke behov for kompetanse ansatte og ledere i SFO må ha for å kunne oppfylle nasjonale og lokale mål for tilbudet. Vi oppfatter dette kravet som en forutsetning for å styrke kvaliteten i SFO og grunnopplæringen, og mener at det må følges opp av en særlig satsing på kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for ansatte i SFO. Ikke minst er dette viktig nå som det skal innføres en rammeplan for skolefritidsordningen.

Nasjonal evaluering av SFO viser at nesten 30 prosent av de ansatte ikke har deltatt på noen form for kompetanseutviklingstiltak siste året, og cirka én av fire har aldri deltatt på noen form for kompetanseutviklingstiltak. Om Regjeringen er opptatt av at SFO er en viktig fritidsarena for alle barn, trenger de ansatte å se dette igjen i midler til kompetanseheving.

Fagforbundet forventer at ansatte i SFO, på lik linje med våre medlemmer som jobber i barnehage, skal få fagskoletilbud finansiert av det offentlige. Gjennom strategien Kompetanse for framtidens barnehage har ansatte i barnehager fått mulighet til å ta fagskoleutdanning. I 2018 ble det benyttet 21 millioner kroner i Budsjettkapittel 231 (Barnehager) til fagskoleutdanning i oppvekstfag for 865 studenter (3 kull som går over 2 skoleår) [1]. Det er rimelig å gå ut fra at fagskoleplasser for SFO-ansatte vil ha en tilnærmet lik kostnad per student.

Fagskoletilbudet for barnehageansatte har sett en kraftig økt tilsøkning etter at tilbudet ble fullfinansiert. Vi forevnter å se en liknende interesse innenfor SFO om det etableres tilsvarende fagskoletilbud for ansatte her. Egenbetaling er i dag en økonomisk barriere mot at SFO-ansatte søker fagskoleutdanning.

Dette tilbudet kan også sees i sammenheng med regjeringens prosjekt «Lære hele livet» som har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Fagskoletilbud er et utdanningstilbud som er tilpasset arbeidslivets behov, og gir de ansatte oppdatert kompetanse.

Øvrige kommentarer til regjeringens budsjettforslag:

• Oppvekstsektoren må få dekket korona-relaterte utgifter

Statsbudsjettet gir ikke tilstrekkelige avklaringer om kompensasjon for de ekstra utgiftene kommunesektoren har i forbindelse med koronapandemien. Fagforbundets medlemmer i skolesektoren, inkludert barnehage, SFO, kulturskole, trenger en avklaring om hvorvidt ekstrautgifter vil bli kompensert. Våre medlemmer i sektoren melder om at manglende forutsigbarhet er et betydelig stressmoment, og at det gjør det vanskeligere å drive helhetlig planlegging til det beste for barn, familier og ansatte.

• Pensjonstilskudd i private barnehager

I PBL-området ble partene i 2019 enige om en ny pensjonsavtale, som skulle kunne gi ansatte i private barnehager en god og forutsigbar pensjon på nivå med kommunale barnehager. I arbeidet med ny pensjonsavtale har partene hatt felles forståelse av at det fremtidige kostnadsnivået til pensjon kunne dekkes innenfor dagens sjablong.

Partene var også enige om at pensjonstilskuddet burde opprettholdes på dagens nivå, inntil det ble gjort en helhetlig gjennomgang hvor også øvrige tilskuddselementer vurderes. Fagforbundet ber derfor Stortinget om ikke å foreta endringer i sjablongordningen før man har fått foretatt en helhetlig gjennomgang.

[1] Tabell 4.11 Kompetansetiltak for tilsette i barnehagane 2018, i Prop. 1 S (2019 –2020) for Kunnskapsdepartementet, s. 133.

ANSA er studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet og representerer om lag 13.000 norske studenter som studerte utenlands i året 2020.

Innledende merknader

I stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i høyere utdanning understrekes det at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for den globale kunnskapsutviklingen og for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Videre påpekes det at internasjonalt utdanningssamarbeid har en rolle i å støtte opp om bredere utenriks-, næringslivs- og utviklingspolitiske interesser. En av de viktigste delene av et slikt internasjonalt samarbeid er byggingen av menneskelige relasjoner og den gjensidige læringen en får gjennom utveksling av studenter og andre i kunnskapssektoren på tvers av landegrenser. Dette erkjennes blant annet i forslaget til statsbudsjett 2021 hvor studentmobilitet nevnes spesifikt som en av hovedprioriteringene i strategien for å styrke samarbeidet med strategisk viktige land utenfor EU/EØS. 

Et budsjett med internasjonal profil anerkjenner internasjonal erfaring som en ressurs

I budsjettet som ble lagt frem i år er det flere tunge internasjonale satsninger på kunnskapsfronten. ANSA er fornøyde med at budsjettet har en så tydelig internasjonal profil, og spesielt med at det poengteres at studentmobilitet er en sentral del av internasjonaliseringen. Dette gleder ANSA seg til å se bli fulgt opp i det kommende året, spesielt når det kommer til gjenåpning av utveksling, videreføringen av Panoramastrategien og fremleggelsen av stortingsmeldingen om studentmobilitet.

Internasjonaliseringssatsningen bør være økonomisk bærekraftig for utenlandsstudenten

Satsningen på internasjonalisering i budsjettforslaget er god. Likevel ser ANSA en bekymringsverdig trend i den økonomiske bærekraften for studentene som reiser til utlandet for å studere i tråd med oppfordringene i statsbudsjettet. Gjeldsgraden for utenlandsstudenten har økt betraktelig over de siste tiårene og det er stadig mer gjeldstyngede studenter som vender hjem til Norge med sin internasjonale kompetanse. Mye av denne trenden skyldes en urovekkende global utvikling med stadig høyere skolepenger innen høyere utdanning som gjør at de færreste studenter kan komme seg gjennom studietiden uten en betydelig gjeld allerede før etableringsfasen av livet sitt. Norge gjør det klokt når de ikke tar del i denne trenden, men heller unngår å innføre skolepenger for de som velger å studere i Norge. For de norske studentene som studerer i utlandet har likevel mange av tiltakene som har vært gjennomført de siste årene for å muliggjøre utenlandsstudier vært preget av at gjeldsbyrden har økt betraktelig, med en reell stipendandel av den totale studiestøtten som er blitt stadig lavere. Denne svekkelsen av den økonomiske bærekraften til utenlandsstudenten er spesielt oppsiktsvekkende når det satses aktivt på å få flere til utlandet for å studere. Enda mer oppsiktsvekkende er denne forskjellen mellom studenter i Norge og utlandet når staten i de fleste tilfeller sparer penger på at norske studenter benytter seg av studieplasser utenlands.

ANSA har lenge etterspurt høyere stipendandel av skolepengestøtten for utenlandsstudenter og bemerker seg at dette ikke er fulgt opp på noe vis i dagens budsjettforslag. For studenter i Norge er denne stipendandelen i realiteten på 100 %, selv for særs dyre studieplasser. Sammen med dette ser vi at stipendandelen av reisestøtten foreslås halvert. Et slikt stipendkutt vil vi på det sterkeste oppfordre til å reversere da det slår galt ut på to viktige måter.

På den ene siden vil dette medføre en gjeldsøkning for mange utenlandsstudenter på over 20.000 kr, i bytte mot en veldig beskjeden budsjettinnsparing på kun 16,5 millioner kroner i året 2021. Dette vil skade den økonomiske bærekraften til utenlandsstudenten. På den andre siden vil det undergrave strategiske satsninger om å sende studenter ut til utvalgte land slik det eksempelvis er lagt opp til i Panoramastrategien, da studenter som velger å studere i disse landene vil være blant dem som blir truffet hardest av kuttet. Dette er altså et kutt som motvirker intensjonen i mange av de internasjonale satsningene som blir foreslått. Her vil ANSA oppfordre opposisjonen på Stortinget til å gi en hjelpende hånd til regjeringen og reversere dette kuttet, slik at den internasjonale satsningen blir effektfull for samfunnet og økonomisk bærekraftig for enkeltstudenten. Regjeringen har rett og slett kommet til for kort, og vi håper stortinget kan vise at de ser sammenhengene i budsjettet og reverserer dette lite gjennomtenkte kuttet.

Studentene burde kunne bruke tiden sin på studiene

I løpet av de siste årene har studiestøtten blitt trappet opp år for år i hva ANSA tror kan ha vært noe av den beste politikken som har blitt ført for studentene både i Norge og utlandet de siste årene. Dette kulminerte i realiseringen av 11 måneders studiestøtte. I takt med denne opptrappingen av studiestøtten har studentene jobbet mindre på siden av studiene, og prestert enda bedre på skolebenken. Når studentene gjør det bra, da bygges kompetansen for fremtiden for alvor. ANSA mener det er synd at et slikt momentum i studiestøttens utvikling frafaller når budsjettet i dag kun legger opp til en prisvekstjustering av studiestøtten og ikke en videre opptrapping opp mot 1.5G. En slik opptrapping ville kommet norske studenter i dyre studiebyer i utlandet spesielt til gode. Det var i sin tid partiene på stortinget som ga regjeringen dyttet de trengte for å få 11 måneders studiestøtte, og ANSA håper partiene i dag igjen vil gi en lignende dytt ved å knytte studiestøtten opp mot G med sikte på en full opptrapping til 1,5G i fremtiden.

ANSA ber stortinget om å:

• Reversere stipendkuttet i reisestøtten
• Knytte studiestøtten opp mot grunnbeløpet i folketrygden, med sikte på opptrapping til 1.5 G
• Øke stipendandelen av skolepengestøtten til 70 % av hele skolepengebeløpet

Med vennlig hilsen,

Morgan Reza Rashidi Alangeh
President
ANSA – Association for Norwegian Students Abroad

Den offensive satsingen på livslang læring uteblir

Programkategori 07.50, kap. 257, post 70, programkategori 07.60, kap. 272, post 52.

Det er viktig og riktig at regjeringen gjennom Utdanningsløftet har satset på kompetansetiltak i forbindelse med krisen. Det kan hindre varig frafall fra arbeidslivet. Den langsiktige satsingen på livslang læring for alle arbeidstakere bør imidlertid styrkes ytterligere. De fleste som skal sørge for at vi kommer gjennom krisen og lykkes med omstilling er i arbeidslivet i dag. De trenger også kompetansepåfyll. Dette gjelder i høyeste grad også høyt utdannede.

Regjeringen har uttrykt høye ambisjoner for satsingen på Livslang læring, ambisjoner som Stortinget har støttet gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2019–2020). I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 376,1 millioner kroner til Kompetanseprogrammet, inklusiv Kompetansepluss. Dette innebærer et kutt på om lag 10 millioner kroner fra inneværende år. Kompetanseprogrammet må forsterkes, og gradvis bygges opp til et nivå på 7-800 millioner kroner per år, i tråd med anbefalingene fra Markussen-utvalget (NOU 2019:12). Akademikerne ber Stortinget øke bevilgningen til Kompetanseprogrammet til 500 millioner kroner for 2021.

Akademikerne har vært opptatt av at det ikke utvikles mange og dels overlappende ordninger. Da risikerer vi at systemet blir for byråkratisk og dermed lite attraktivt – særlig for små virksomheter. Det er positivt at Kompetanse Norge og DIKU nå samordner sine utlysninger av midler til fleksible utdanningstilbud, men vi stiller spørsmål ved om ikke disse ordningene heller burde slås sammen og legges som en tilskuddsordning under Kompetanseprogrammet. Stortinget må be regjeringen få ned kompleksiteten og arbeidsmengden knyttet til søknadsprosesser og samle flere av tilskuddsordningene.

På sikt kan likevel ikke søknadsbaserte ordninger være den endelige løsningen på hvordan UH-sektoren skal levere gode videreutdanningstilbud som treffer behovet i arbeidslivet. Dette må ivaretas i den varslede gjennomgangen av finansieringssystemet som blant annet skal gi universiteter og høgskoler varige insentiver til å satse på videreutdanning.

Forskningsinnsats er avgjørende i krisetider

Programkategori 07.60, kap. 285, kap. 287, post 57, programkategori 17.20, kap. 920, post 50

Forskningsbevilgningene får en realøkning på 2,1 prosent. Dette er bra, men det burde ha vært prioritert enda høyere. I økonomiske krisetider må det offentlige satse sterkere på næringsrettet forskning og utvikling for å bidra til å opprettholde næringslivets forskningsinnsats både på kort og lang sikt.

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning, men 50 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene og 10 millioner kroner til miljøinstituttene dekker ikke behovet. Deltagelse i Horisont Europa er avgjørende for at norske forskningsmiljø og bedrifter kan samarbeide med de beste i Europa og delta i kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Da må aktørene ha mulighet til å delta for fullt, også forskningsinstituttene.

Akademikerne ber Stortinget etterlyse en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. En opptrapping må sørge for full kostnadsdekning ved deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) stimulerer til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Pga. svært mange søknader til IPN i år har Forskningsrådet vært tvunget til å avvise gode prosjekter.

Akademikerne ber Stortinget om å styrke IPN bør styrkes med 500 millioner kroner for å hindre at gode prosjekter fra næringslivet blir avvist på grunn av mangel på penger.

Studieplasser må bli permanente

Programkategori 07.60, kap. 260, post 50

Rekordmange unge voksne søkte utdanning våren 2020, men ved høstens opptak sto hele 17 000 personer uten studieplass selv om de var kvalifiserte. Vi mener at det var riktig og viktig å øke antall studieplasser for høstsemesteret i 2020, og vi er glade for at plassene videreføres også neste år. Det neste er at studieplassene må gjøres permanente.

I dag utdanner vi bare 50 prosent av legene våre i Norge. Dette gjør oss sårbare. Det er positivt at regjeringen vil vurdere muligheter for ulike alternativ for å utvide utdanningskapasitet i medisin. Dette bør være starten på et bredere kartleggingsarbeid for å oppnå økt kapasitet på studier hvor det er vanskelig å møte arbeidslivets behov.

Akademikerne ber Stortinget gjøre de 4 000 studieplassene som ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett 2020 permanente.

Lektorene trenger kompetanseutvikling

Programkategori 07.20, kap. 226, post 21 og 22

Lærernes kompetanse er avgjørende for en god skole. Videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet (KfK) treffer i liten grad lektorer i videregående skole. Mange nedprioriteres av skoleeier, eller får ikke relevante tilbud. Bare 9 prosent av Lektorlagets medlemmer svarer at de fikk videreutdanning gjennom KfK. 70 prosent får søknaden nedprioritert av skoleeier. I tillegg ser vi lektorenes behov for individuell faglig relevant etterutdanning ikke ivaretas gjennom den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling hvor det legges vekt på kollektive ordninger.

Med Fagfornyelsens nye læreplaner og store varslede endringer i videregående opplæring etter Lied-utvalget, må lektorer også få videreutdanning og individuell faglig relevant etterutdanning. Det trengs en særskilt satsing på kompetanseutvikling for lærere i videregående, som et eget program eller som ordninger innenfor Kompetanse for kvalitet og i den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling.

Studentmobilitet krever gode finansieringsordninger

Programkategori 07.80, kap. 2410, post 71

Kostnadene forbundet med å dra ut for å studere kan ha negativ effekt på studentenes vilje til å dra på utveksling. Akademikerne etterlyste i sitt innspill til den kommende meldingen om internasjonal studentmobilitet bedre finansieringsordninger for studenter som drar på utveksling.

Akademikerne ber Stortinget om å ikke vedta forslaget om å redusere stipendandelen for reiser fra 35 til 17,5 prosent.

Friskolenes Kontaktforum: Montessori Norge, Kristne Friskolers Forbund, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, Steinerskoleforbundet

Kommentarer til budsjettet for 2021 – kapittel 228 om tilskudd til frittstående skoler.

Post 70, Frittstående grunnskoler

KD legger i budsjettet bort tilskuddsmodellen som har sikret friskolene en parallell utvikling i tilskuddsgrunnlaget med offentlig skole. I stedet benyttes satsene fra 2020 med justering for lønns- og prisvekst på 3,2%.

FK har gjennomgått grunnlagstallene fra KOSTRA og GSI som benyttes i tilskuddsmodellen. Disse viser at kostandene per elev øker med 6%. Dette skyldes både generell kostnadsøkning, men også økt bruk av tilpasset opplæring som reflekteres i nedgang i spesialundervisning. Kompetansehevingen i skolen øker også kostnadene.  

FK tar til orientering at tilskuddsmodellen er lagt bort og at det legges opp til å utvikle ny modell. I påvente av dette må friskolene kompenseres for kostnadsveksten per elev i offentlig skole slik friskoleloven legger til grunn og ikke bare gis generell lønns- og prisvekst.

Med 6% kostnadsvekst, må bevilgningen på post 70 økes med 70 mill. kr. Da har vi trukket fra at det det gis 15 mill. kr særskilt til lærernormen. Stortinget må henstille KD om å beregne tilskuddsgrunnlag basert på de reelle utgiftsøkningene i offentlig skole.

Post 71, Frittstående videregående skoler.

Beregning av tilskuddsgrunnlag for de ulike undervisningsprogrammene i videregående skole viser en gjennomsnittlig økning på 2%. Det er mindre enn lønns- og prisvekst. Tilskuddsberegningen tar hensyn til utvikling i pensjonskostnadene. Fylkeskommunene har fått ny ordning for premieberegning som SPK kaller «hendelsesbasert modell». Den har gitt en betydelig premiereduksjon som ikke friskolene nyter godt av. Denne omleggingen medfører en reduksjon i tilskuddsgrunnlaget på 1,1 % som tilsvarer 19 mill. kr på post 71. FK mener friskolene bør kompenseres for dette som skyldes ulik behandling av to kundegrupper i SPK.  

Ny post - Midler til økte utgifter som følge av koronasituasjonen

Pandemien med tilhørende smittevernregler har påført friskolene ekstra kostnader. Tilbakemeldingen fra friskolene viser at dette dreier seg dels om økte krav til renhold, men kanskje aller mest om vikarkostnader, da terskelen for sykefravær er langt lavere enn normalt.

Vi har registrert at regjeringen erkjenner at skolene har ekstra kostnader og at kommunene og fylkeskommunene har fått økt sine rammebevilgninger blant annet for å kunne dekke inn ekstra kostnader knyttet til smittevern i de offentlige skolene. Det tilsvarende har ikke vært tilfelle for friskolene. Et viktig unntak er ekstra tilskudd for å støtte opp om den digitale undervisningen som også friskolene har fått en andel av.  

Merkostnader som følge av å etterleve nødvendige smittevernregler må påregnes ut året, og mest sannsynlig hele dette skoleåret. Det er et betydelig ekstraarbeid for skoler og lærere med å forberede og gjennomføre læringsarbeid for elever som dels er på skolen, dels er hjemme og kan følge digital undervisning og dels er syke så de ikke kan følge undervisningen.

Vi ber derfor om at det opprettes en ordning med ekstra midler for friskolene, slik at de kan sette inn ekstra ressurser ved behov for å dekke opp det betydelige ekstraarbeidet som er nødvendig i denne situasjonen.

Post 82, Kapital- og husleigetilskot                                                                               

Regjeringen følger opp Granavolden-plattformen ved å øke denne posten med 17 mill kr inkludert regulering for prisvekst. Med en normal elevtallsutvikling vi tilskuddet i 2021 havne på 2.065 kr per elev. Det er 311 kr mer enn i 2018. Veksten i avskrivninger i offentlig skole har samme periode (2018-2021) økt med 1.269 kr og 1.673 kr for hhv grunnskoler og videregående skoler. Økningene i avskrivninger bare siste året er større for offentlige enn for friskoler med bevilgningen på 17 mill. kr. FK foreslår at posten økes slik at friskolene reelt kan nærme seg avskrivningsnivået i offentlig skole noe. Skal avstanden målt i kr mellom offentlige og frittstående skoler fra 2018 opprettholdes, må det bevilges ytterligere 54 mill. kr.

Post 79 Toppidrett

Det er veldig positivt at de to toppidrettsskolene som til nå ikke har mottatt særskilt toppidrettstilskudd, innlemmes i ordningen under kap. 228, post 79 Toppidrett. Som departementet erkjenner, er det et behov for en fullstendig revidering av hele tilskuddsordningen. Departementet skriver i budsjettforslaget at de er i dialog med skolene for å få på plass en ny modell. NFFL har ikke opplevd god informasjon eller dialog rundt dette arbeidet og forventer at NFFLs toppidrettsskoler (Haugesund Toppidrettsgymnas og Wang Oslo) inkluderes i arbeidet. NFFL ber på vegne av våre medlemmer om at alle godkjente toppidrettsgymnas får en felles sats og at denne oppjusteres til kr.25.000 per elev.

Kap. 270

Krokeide og Feiring videregående skoler mottar tilskudd til internatdrift på 46,5 mill. kr. To andre skoler; Hauge og Østerbo videregående skoler har søkt om en tilsvarende støtte på til sammen 11 mill. kr. FK ber om at disse skolene får støtte i samsvar med deres søknad på linje med de to førstnevnte skolene.  

Oppfølgning av flertallsvedtak i «Tett på» om fylkesaudiopedagog

Kap. 226, post 21.

Fylkene har i dag alt for liten kompetanse på området syn og hørsel. Blindeforbundet ber derfor om en oppfølging av flertallsvedtaket i stortingsmeldingen «Tett på» (St. meld. 6 2019/2020) om å få på plass audio- og synspedagoger i fylkene.

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen sikre at øremerkede midler på kr. 50 mill. som skal gå til kompetanseheving lokalt, går til å sikre flertallsvedtak om å få på plass en koordinator-rolle for syn og hørsel i fylkene.

Økte midler til veikart skole.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa. Veikart universelt utformet nærskole 2020-2030 er en plan for å oppgradere skolebygg med uteområder, som vil sikre at alle barn skal kunne gå på sin nærskole innen 2030. Veikartet vil gi samfunnsøkonomisk gevinst og har stor verdi for elever knyttet til inkludering og deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. Veikartet er allikevel ikke prioritert. Det er spesielt viktig for funksjonshemmede barn og unge å gå på universelt utformede nærskoler for å få en likeverdig mulighet til læring og sosial deltakelse. Kommunene har ansvar for sikre dette, jf. opplæringslova.

 Forslag til merknad:

Stortinget ber om at Kunnskapsdepartementet følger opp sitt sektoransvar og setter av friske midler til Veikartet

Krav til Læremiddel

Fagfornyelsen har skapt et behov for nye læremidler. Det må sikres at disse er universelt utformet. I tillegg til individuell tilrettelegging, f.eks. lærebøker i punktskrift. Det er departementets ansvar å påse at krav til universell utforming håndheves, jf. likestillings- og diskrimineringsloven, lov om offentlige anskaffelser og menneskerettigheter.

Forslag til merknad:

Læremidler skal være universelt utformede og er nødvendig for individuell tilrettelegging. Det må settes krav til universell utforming ved innkjøp og produksjon av læremidler, undervisning og hjemmesider, jf. IKT-forskriften

Grunnleggende digitale ferdigheter, voksenopplæring

Kunnskapsdepartementet har slått fast at synshemmede har rett på opplæring i bruk av smartteknologi gjennom voksenopplæringen. Med støtte fra Helsedirektoratet, har Norsk Regnesentral og Blindeforbundet dokumentert store ulikheter i kommunenes voksenopplæringstilbud på dette området.

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene oppfyller deres plikt til å gi synshemmede opplæring i digitale ferdigheter, i tråd med opplæringsloven.

Universell utforming av universitets- og høgskulesektoren

Kap 272 Diku og 273 Unit.

Koronapandemi har satt fart i digitaliseringen av høyere utdanning. Det er positivt at budsjettene til Diku og Unit økes, gitt at de bidrar til å lukke dagens digitale gap. Digitaliseringsstrategien for universitets- og høgskulesektoren må ha universell utforming som premiss og fremme tiltak i tråd med Likestillings- og diskrimineringsloven. Kompetansehevingstiltak på området må inkludere krav til og viktigheten av universell utforming.

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen sikre universell utforming av digitale løsninger i universitets- og høgskulesektoren. Ansatte i universitets- og høyskolesektoren må sikres opplæring i universell utforming.

Nasjonal TT-ordning

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov For å sikre at den nasjonale TT-ordningen, som har vært en stor suksess, skal utvides til hele landet må bevilgningen i statsbudsjettet for 2021 økes. Det legges opp til en videreføring av nivået i 2020, men det er for lite. Slik situasjonen er nå er det mange synshemmede i lande som har mulighet til å være med i ordningen, mens noen står på utsiden. Dette er en forskjellsbehandling som må stoppe.

En overføring av ordningen til det fylkeskommunale rammetilskuddet vil medføre at midler til ordningen blir brukt på andre måter. Ordningen bør derfor overføres til NAV, slik at vi sikrer at denne videreføres på det nivået man har lagt seg.

Anmodning:

Norges Blindeforbund ber komiteen om å øke bevilgningen til ordningen.

Forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med å overføre ansvaret for den nasjonale TT-ordningen til NAV.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa  

Kap 227 Post 78 Tilskot 

Tilskudd til virksomheter som regjeringen ønsker å støtte fordi de dekker reelle behov. Vi er glade for at internatdrift ved Feiring videregående skole har fått midler på årets budsjett, men viser til at Signo skole- og kompetansesenter gjennom flere år har ventet på en avklaring av samarbeidet med myndighetene. For å kunne gi et stabilt og godt tilbud til sine elever har de behov for et tilskudd på 5,6 mill ut over forslag til statsbudsjett. Forslag: 

• Tilskuddet til Signo grunn- og videregående skole økes med 5,6 mill for å sikre et forutsigbar og godt tilbud for en svært sårbar gruppe elever.   

Kap 228 Tilskott til frittståande skoler o.a.  Post 70 Frittståande grunnskular, overslagsløyving 

Departementet varsler en ny beregningsmodell for friskolenes grunnskoler med virkning fra 2023 og  at fjorårets bevilgning kun lønns- og prisjusteres. Friskoleorganisasjonene har hatt et møte med Udir om årets tilskuddssatser. Det er uenighet om tallgrunnlaget og vi viser til eget notat om dette som alle friskoleorganisasjonene står sammen om. Vi ber om at Stortinget følger prosessen med ny beregningsmodell nøye og at saken legges fram for Stortinget.  Forslag:

• Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om ny finansieringsordning for friskolenes grunnskoler.

Manglende kompensasjon for Covid-19-dugnaden 

Det er ikke lagt opp til noen egen kompensasjonsordning for de ekstrautgiftene friskolene har hatt ifb covid-pandemien. Det vises til midler bevilget i vår samt at det er nedsatt en arbeidsgruppe som sammen med kommunene skal se nærmere på konsekvensene pandemien har hatt for kommunene. Friskolene har deltatt i den nasjonale dugnaden på lik linje med kommunene og har hatt ekstra utgifter til blant annet overgang til digital undervisning,

ekstra renhold, leie av lokaler og økt vikarbruk. Vi ber derfor komiteen om at det opprettes en søknadsbasert ordning hvor friskolene kan søke om kompensasjon for ekstrautgifter ifb covid-19. Forslag: 

• Stortinget oppretter en kompensasjonsordning for covid-19-tiltak i friskolene på 10 mill kroner. 

Post 79 Toppidrett  

Vi vil takke regjeringen for at NTG Bodø og Wang Hamar endelig har fått toppidrettstilskudd. Det vil utgjøre en stor forskjell for elevene ved disse skolene. I tillegg er vi glade for at Olympiatoppen får tilskudd til å kvalitetssikre toppidrettsdelen av tilbudet i skolene. I år som i fjor sier regjeringen at de vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om finansiering av toppidrettsgymnas godkjent av Olympiatoppen. I en situasjon der myndighetene har vært nødt til å takle en krevende situasjon ifb covid-19-pandemien har vi forståelse for at de ikke har fått utarbeidet et forslag til ny modell til statsbudsjettets fremleggelse. Men – etter flere år med samme merknad forventer vi at forslag til ny modell legges fram til våren og at mulige konsekvenser av ny modell innarbeides i statsbudsjett for 2022. Forslag: 

• Stortinget har forståelse for at arbeidet med ny finansieringsmodell for private toppidrettsgymnas, godkjent av Olympitatoppen, har tatt tid pga covid-19. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak med forslag ny modell for finansiering av private toppidrettsgymnas senest i løpet av våren 2021.  

Post 80 (ny) 

Hjerleid handverksskole på Dovre, Møbelsnekkerskolen på Mysen og Plus-skolen i Fredriksstad er håndverksskoler som over mange år har bygd opp en spisskompetanse innen håndverksfag. Slik har de også blitt bærere og formidlere av en viktig nasjonal kulturarv. Undervisningstilbudet er i dag et avgjørende bidrag for at Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Skolene har en krevende økonomi med uforutsigbare inntekter, fordi antall søkere til de små verneverdige håndverksfagene varierer stort fra år til. For å sikre at vi lever opp til våre forpliktelser foreslår vi et tilskudd til disse skolene på 7 mill kroner.  

• Det bevilges 7 mill i til fordeling mellom de tre kulturarvskolene.

Post 82 Kapitaltilskott til friskolar, kapital- og husleigetilskott  

Vi er glade for at regjeringen endelig velger å følge opp lovnadene fra Granavolden-platt­formen og øker kapitaltilskuddet med 15 mill. Tilskuddet skal finansiere vedlikehold og rehabilitering av bygg, og husleie for friskolene. I lys av den varslede endringen av beregnings­modellen for tilskudd til grunnskolene anser vi 15 mill på denne posten som en anerkjennelse av behovet, men forventer at tilskuddet i framtiden skal økes videre for å kunne ha en reell virkning for skolene.  Forslag:

• Stortinget ber regjeringen om å legge fram en opptrappingsplan for kapitaltilskudd til friskoler. 

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skulefritidsordninga 

Regjeringen anerkjenner at barn i friskolenes skolefritidsordninger også er kommunens barn og innfører en ny tilskuddsordning på 3. mill for å redusere kostnadene for familier med lav inntekt i friskolenes SFO. Vi anser dette som en begynnelse på å likestille kommunenes barn uavhengig om de går i SFO drevet offentlig eller i en friskole og ber komiteen om å se nærmere på likebehandling framover. Forslag:

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om hvordan elever i friskole skal inkluderes i en tilskuddsordning for SFO/AKS på lik linje med SFO/AKS i offentlige skoler.  

  Programkategori 730 Barnehagar   Kap 231 Barnehager  

Endringer i pensjonstilskudd i private barnehager

Tilskuddet til pensjon i private barnehager foreslås redusert fra 13 til 11 prosent. Dagens søknadsordning for barnehager med høye pensjonsutgifter blir utvidet. Virke fraråder å kutte satsene til pensjonstilskudd flatt, men anbefaler at regelverket endres slik at barnehageeiere får dekket sine faktiske pensjonskostnader. Et kutt i tilskuddssatsene vil påvirke de framtidige mulighetene til å sikre gode pensjonsordninger for de ansatte negativt. Et lavt pensjonstilskudd vil kunne fungere som et tak for framtidige pensjonsavtaler, potensielt vil offentlig like betingelser ikke være mulig i barnehagene. Dagens lovtekst om at pensjonskostnadene må være «vesentlig høyere» enn det barnehagene får dekket gjennom det ordinære pensjonspåslaget må fjernes. Dette vil ha stor betydning for de barnehagene det gjelder, ikke minst for ideelle enkeltstående barnehager. Forslag:  

• Stortinget ber regjeringen dekke de private barnehagene sine faktiske pensjonskostnader.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring  

Kap 253 Folkehøgskolar  Post 70 Tilskott til folkehøgskolar  

Folkehøgskolene har hatt en jevn vekst i søkertallene de siste ti årene og vi er fornøyde med at regjeringen på få år har bidratt til etablering av flere nye folkehøgskoler i Norge. Samtidig understreker vi at eksisterende folkehøgskoler også får mulighet til å utvikle seg. Dette gjelder f.eks ved å utvide antall elevplasser, etter- og videreutdanning av ansatte mv.  Vi etterlyser også kompensasjon for merkostnader knyttet til Covid-19 og viser til Folkehøgskolerådets høringsinnspill der det synliggjøres konkrete tall på merkostnader og inntektstap grunnet Covid-19. Forslag:  

• Stortinget foreslår å bevilge 49,9 mill til folkehøgskolene for å dekke inntektstap og merkostnader ifb med covid-19 pandemien.

Programkategori 07.60 Høgre utdanning  Kap. 260  post 50 Private universitet og høyskoler  

Private høyskoler er en integrert del av høyere utdanning og blir finansiert på samme måte som de statlige institusjonene med unntak av innvesteringer i bygg. Budsjettet inneholder investeringer på 29,6 milliarder til bygg for statlige høyskoler og 0 kroner til de private. Dette gir en skjevhet i finansieringen og de private må bruke av basistilskuddet til investeringer som de statlige skolene får dekket over statsbudsjettet.  Det er en forskjellsbehandling som UH-sektoren ikke er tjent med.  Forslag:  

• «Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak om likebehandling av bygg mellom de private og de statlige institusjonene»

Høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansereformen

Fagskolene er viktige i kompetansereformen Lære hele livet. Stadig mer digitalisering, automatisering og nye krav til kompetanse må møtes med bedre og flere muligheter til videreutdanning. 

Fagskolene står sentralt i bransjeprogrammene og vi er glade for at regjeringen vil videreføre satsningen. Vi er stolte av å gi de som jobber i sektorer - med raske teknologiske endringer og store omstillinger - et sterkere kompetanseben å stå på, og vi ser hver dag hvor glade de som har blitt permittert eller arbeidsledige blir når de får delta i bransjeprogrammene. 

Partene har løftet frem industrifagskolen og statsministeren skrev selv et brev til partene i frontfaget og lovte videreføring på permanent basis. Dette har regjeringen nå formelt innfridd i statsbudsjettet. I det videre må vi bygge industrifagskolen og bransjeprogrammene mer inn i fagskolenes ordinære drift. Flere fagskoler bør også inn, men vi bør se på hvordan dette organiseres for å sikre kvalitet og relevans i tilbudet. Vi må også bidra til at partene styrer dette videre sammen med fagskolene og at fagskolene lokalt sikrer deltakelse fra partene i utvikling av tilbud i både bransjeprogrammene og i Industrifagskolen. 

Bedre balanse mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning

De totale bevilgningene til fagskolene økte for første gang over 1 mrd for første gang i historien. Samtidig passerte budsjettet til universitetene og høyskolene 40 mrd.

Vi vil vise til at en tverrpolitisk utdanningskomite i Stortinget i mai 2017 etterlyste en bedre balanse mellom yrkesfaglig og akademisk kompetanse. I perioden fra 2019 til forslaget i 2021 har forskjellen mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning økt med 3,2 mrd kroner og de har fått 2000 flere studieplasser enn fagskolene. 

Men vi vil understreke - vi ønsker flere studieplasser og en vekst for universitetene og høyskolene. Det er bare det at vi må få til en enda sterkere vekst på fagskolene hvis balansen skal bli bedre. 

Vedtatt opptrappingsplan – viktig for å sikre forutsigbarhet for nødvendige investeringer

Vi er derfor svært overrasket over at regjeringen har droppet opptrappingsplanen. Vi var mange i fagskolesektoren som jublet over at vi skulle få 1000 flere studieplasser hvert år frem til 2025. Men det kommer altså bare en videreføring av de vi fikk i 2020. I tillegg kommer 500 studieplasser til Industrifagskolen. 

Fagskolene må derfor droppe planlagte opptrappingen. I f.eks. Troms søkte de om 5 nye utdanningsprogram, med opptil 200 studenter. Det kan de nå glemme. 

Norge trenger flere dyktige fagfolk i tida fremover. Med fleksible og tilgjengelige utdanninger bidrar fagskolene til at arbeidslivet får nødvendig kompetanse. Det er i dette perspektivet det blir helt feil av regjeringen å legge frem et forslag til statsbudsjett som forsterker ubalansen mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning og følger ikke opp Stortingets vedtak om opptrappingsplan. Nasjonalt fagskoleråd ber Stortinget ta grep og bidra til å redusere balansen og videreføre opptrappingsplanen.

Finansiering av nasjonalt studentombud

Nasjonalt fagskolråd anbefaler at det opprettes et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter. Et nasjonalt studentombud vil i større grad kunne ta hensyn til de desentraliserte, og små fagskolene som ikke besitter de nødvendige ressurser og fagmiljø til å opprettholde en slik funksjon. Det er også viktig at alle fagskolestudenter mottar samme kvalitet på rådgivningen over hele landet.

Nasjonalt Fagskoleråd mener at det vil være en styrke for fagskolesektoren og spesielt fagskolestudentenes sak, at det eksisterer en ombudsfunksjon som særskilt ser på fagskolestudentenes vilkår og rettigheter. Ombudet vil også kunne gi statusrapport til Nasjonalt fagskoleråd om hvilke utfordringer fagskolestudentene har.

På denne bakgrunn har Fagskolerådet oversendt et notat til Kunnskapsdepartementet med forslag til oppgave- og stillingsbeskrivelse, plassering, finansiering og hvordan ombudet kan gjøres tilgjengelig og synlig ovenfor fagskolestudentene. Fagskolerådet oppfordrer derfor Stortinget til å legge inn nødvendig finansiering av et nasjonalt studentombud i budsjettet for 2021.

Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet for 2021

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon. Organisasjonen arbeider med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi har 27 000 medlemmer og 500 helselag og demensforeninger over hele landet.

Vårt viktigste innspill til statsbudsjettet for 2021 er:

• Behold ambisjonen om at alle elever fra 1.-10. klasse skal få en time fysisk aktivitet hver dag

Norske barn beveger seg mindre enn før og den negative utviklingen fortsetter. Et av helsemålene fra FNs bærekraftsmål handler om å redusere inaktivitet. Dette målet er vi langt unna å nå. Norge er også på fedmetoppen i Europa. Nasjonalforeningen for folkehelsen har jobbet lenge for økt fysisk aktivitet i skolen, fordi dette er god forebygging og god investering i folkehelse. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge utgjøres av ikke-smittsomme sykdommer, som har det til felles at en av de viktigste risikofaktorene er for lite fysisk aktivitet.

Anmodningsvedtak 106 (2017) om fysisk aktivitet i skolen

Stortinget behandlet i 2017 følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall, og at det finansieres som et folkehelsetiltak.» Sammen med de andre organisasjonene i Alliansen for fysisk aktivitet i skolen (Norges Idrettsforbund, Den norske legeforening, Norsk Fysioterapeutforbund og Kreftforeningen) har vi støttet forslaget som ble vedtatt av Stortinget i 2017 og ventet på gjennomføring.

I regjeringens forslag til budsjett er det foreslått å slette ambisjonen om å sikre alle elever daglig fysisk aktivitet og erstatte et nasjonalt mål med et tilbud om veiledning, gjennom tiltaket “Barn og unge i bevegelse”. Framfor nasjonale krav, vil regjeringen erstatte målet om aktivitet til alle med inspirasjon og veiledning. I realiteten betyr det at vi beholder dagens system. Det er bra med erfaringsutveksling og lærere og skoleledere som er ildsjeler, men uten forpliktelser vil vi få en situasjon der noen skoler innfører daglig fysisk aktivitet for elevene, mens andre skoler ikke gjør det - også innenfor én og samme kommune. Dette fører til økt sosial ulikhet, hvor elevenes bosted og skolekrets vil avgjøre om de får tilbud om daglig fysisk aktivitet eller ikke.

Skolen er den viktigste møteplassen for barn og unge

Skolen er den eneste arenaen der alle barn og unge møtes og derfor det mest treffsikre stedet for å sette inn sentrale folkehelsetiltak som bør gjelde alle. Ved å sørge for at alle elever får være fysisk aktive på skolen kan skolen både utnytte den læringsfremmende effekten fysisk aktivitet kan ha, og sikre mer aktivitet i en tid da stillesitting er blitt en av våre største helsetrusler.

Økt fysisk aktivitet i skolen handler ikke om mer kroppsøving og det skal ikke øke timetallet, men legges innenfor eksisterende timetall og rammer. Det må være nasjonale krav og lokale løsninger. Mange skoler er i gang, så dette er fullt mulig å gjennomføre.

Solid kunnskapsgrunnlag

Å etablere gode vaner tidlig har betydning for barn og unges helse her og nå, men er også en god investering i den framtidige folkehelsen.  Fysisk aktivitet i skolen har også vist seg å ha en positiv effekt både på læring og skolemiljø.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ber om at vedtaket fra 2017 blir stående og oppfordrer Utdannings- og forskningskomiteen til å få framdrift i arbeidet med gjennomføring, ved å sette nasjonale krav og legge til rette for opplæring. Det er utført mer enn 100 studier[1] om fysisk aktivitet i skolen de siste årene, og studiene rapporterer om at barn og unge blant annet får økt konsentrasjon, husker og lærer bedre, får bedre psykisk helse og trivsel gjennom bedret selvbilde og nærere forhold til familie og jevnaldrende. Sjelden er et stortingsvedtak underbygget av så mye solid dokumentasjon.

[1]https://www.researchgate.net/publication/313817249_Does_Increased_Physical_Activity_in_School_Affect_Children%27s%27_Executive_function_and_Aerobic_Fitness

Virke kunnskap og teknologi representerer blant annet forlag og andre virksomheter som utvikler læremidler.

Læremidler i grunnopplæringen

Utdanningssektoren har lagt ned store ressurser i utviklingen av nye læreplaner i Fagfornyelsen, og reformen er under implementering. For at arbeidet skal føre til reell endring i klasserommene og i elevenes læring, må skolene ta i bruk læremidler som er tilpasset reformen.

Innkjøpstallene og signalene fra sektoren peker i retning av at innføringen av nye læremidler vil ta flere år. Forlagene har investert tungt i utviklingen av nye læremidler. For at forlagene skal kunne fortsette å ivareta sitt samfunnsoppdrag og utvikle oppdaterte læremidler av høy kvalitet, må myndighetene følge opp. Når det lages nye læreplaner og forlagene gjør sin del av jobben, så må myndighetene sikre at læremidlene også kan kjøpes inn av skolene.

I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 170 mill. kr. til innkjøp av læremidler i grunnskolen. En stram kommuneøkonomi gjør at det i liten grad settes av ytterligere midler. Realiteten i kommuneøkonomien er at kommunene ikke har satt av tilstrekkelig midler fra rammetilskuddet. Det er Stortinget som legger de viktigste premissene for kommuneøkonomien og som derfor også må ta ansvar for at rammetilskuddet ikke strekker til.

I budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet løftes 180 mill. kr. til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen som et hovedtiltak. Av disse er 100 mill. kr. bevilgning til kommunene. Beregninger gjort av Forleggerforeningen viser et behov på 300 mill. kr. i kommunene og 300 mill. kr. i fylkeskommunene. Vi ber derfor om at Stortinget sikrer 200 mill. kr. til kommunene og 300 mill. kr til fylkeskommunene i tillegg til Regjeringens forslag.

Norges Døveforbund ønsker på det sterkeste å oppfordre utdanning- og forskningskomiteen til å satse på OsloMet sitt innspill til satsninger utenfor rammen 2021, første innspill – «Tegnspråkløftet».

Tegnspråkløftet er et helhetlig løft innenfor norsk tegnspråk over tre år på til sammen 64,7 millioner kroner.

Norsk tegnspråk er et av landets største og eldste minoritetsspråk og snakkes av ca. 25.000 innbyggere. Historisk sett har tegnspråk fått svært lite anerkjennelse – mye på grunn av myten om at et språk må være fonetisk. Det er først de siste tiårene at man har fått kunnskap om at tegnspråk er naturlig språk på lik linje med talte språk. Nå foreligger det et forslag til en språklov der tegnspråk får en egen paragraf: §7 Norsk teiknspråk - Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg. Som språkleg og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk. Vi er veldig glade og stolte av denne paragrafen, som løfter frem norsk tegnspråk.

Språkloven viser at staten har ansvar for å ta vare på et av landets eldste og største minoritetsspråk.

Vi ber komiteen om å vurdere Tegnspråkløftet i sammenheng både med språkloven, og med FNs bærekraftsmål 4.a om å etablere og oppgradere utdanningstilbud som sikrer inkluderende og effektive læringsmiljø for alle. Det er i dag stor mangel på grunnleggende ressurser til opplæring i og på tegnspråk. Elever som skal ha opplæring i og på tegnspråk mangler både læremidler, kvalifiserte lærere og gode læringsmiljøer. Utdanningssektoren henger langt etter og det haster med å få på plass en omfattende ordning som kan bygge opp tegnspråktilbudet fra bunnen av. OsloMet har foreslått Tegnspråkløftet i tre omganger, statsbudsjettet i 2019, 2020 og 2021. De har ikke fått hele tildelingen, men kun deler av den.

Norges Døveforbund mener det er viktig å innvilge hele søknadsbeløpet til Tegnspråkløftet 2021 hos OsloMet. Tre viktige grunner til å få gjennomført tegnspråkløftet nå:

1. Språkdeprivasjon (mangel på tilgang til språk) forekommer og skader barn og unges utvikling
2. Mangel på tilgang til norsk tegnspråk i barnehage, skole, hjemme og på sosiale arenaer
3. Mangel på kunnskap om tegnspråk og døve/hørselshemmede barn på utdannings arena og ellers i samfunnet

1. Språkdeprivasjon (mangel på tilgang til språk) forekommer og skader barn og unges utvikling

Hørselstekniske hjelpemidler (som høreapparat og cochlea-implantat) kan ikke gi en full naturlig og uanstrengt tilgang til talespråk som normal hørsel gjør (se P. Kermit forskning, 2018). Tegnspråk derimot gir døve/hørselshemmede barn full tilgang til språk og utvikling av sin genuine identitet – allerede fra fødselen av dersom barnet har tilgang til et tegnspråkmiljø.

Per i dag råder det fremdeles «vente og se»-holdninger og holdninger om at foreldrene må velge mellom talespråk eller tegnspråk for sine barn, selv om forskningen støtter tidlig innsats og tospråklig tilnærming. Det viktigste «språkvinduet» for utvikling av begrepsapparatet er mellom 0-2 år etter fødsel. Med en avventende holdning til tegnspråk vil fort mye av dette språkvinduet være lukket før barnet eventuelt får tilgang til språk.

Forskning og brukererfaring viser at språk er livsnødvendig for at barnets kognitive og psykososiale utvikling skal skje i takt med jevnaldrende. Ved manglende tilgang til språk vil barn miste de sosiale ferdighetene som er knyttet til dyp forståelse av et språk. Forskningen viser at det er stor grad av språkdeprivasjon for døve/hørselshemmede barn som ikke bruker tegnspråk (se Glick og Hall forskning, 2019). Deres forskning er internasjonalt, men det er stor grunn til å tro at dette også gjelder i Norge. Det er svært alvorlig og innebærer blant annet lærevansker og mangelfulle sosiale ferdigheter, og vil hindre kognitiv utvikling. Språklig deprivasjon er enkelt å forebygge, men vanskelig å gjøre noe med når det først har oppstått. Dette viser seg også ved at mange av hørselshemmede barn tilsynelatende fungerer greit med talespråk i en-til-en kommunikasjon, men faller ut ved gruppesamtaler eller når det er støy i rommet/omgivelsene. Dette gjelder for majoriteten av hørselshemmede barn uansett grad av hørselstap – som uten tilgang til tegnspråk sliter i kommunikasjonen og fellesskapet. Felles er at alle bruker svært mye krefter på munnavlesning og lytting. (Kermit, 2018)

Dagens praksis har allerede kostet svært mange døve/hørselshemmede barn og unges tilgang til språk og identitet. Dette har vi ikke råd til å fortsette med, hele tegnspråktilbudet må bygges opp og forbedres.

2.Mangel på tilgang til norsk tegnspråk i barnehage, skole, hjemme og på sosiale arenaer

Døve og hørselshemmedes språksituasjon er ulik andre minoritetsspråklige barn – de aller fleste døve/hørselshemmede barn fødes inn i hørende familier og miljøer som ikke har kunnskap om tegnspråk fra før. Foreldre må da lære tegnspråk parallelt med barna selv. Dette gjør at barnehager/skole får en mye viktigere rolle i døve/hørselshemmede barns språkutvikling enn hva tilfellet er hos hørende barn. I skolen er det er i dag et stort problem med å få tak i kvalifiserte pedagoger og språkmodeller til dette arbeidet; per dags dato finnes det ikke en lærerutdanning innen tegnspråk, og heller ikke tegnspråk som fag på universitetsnivå. Det er også en helt fundamental mangel på læremidler på tegnspråk (tegnspråk er utelatt i opplæringslovens punkt om dette).

Dessverre finnes det heller ingen retningslinjer som definerer hva et godt tegnspråkmiljø i barnehagen er. Et eksempel på konsekvensene av dette så vi da tegnspråkbarnehagen i Trondheim, Møller Barnehage, ble lagt ned og overført til en større kommunal barnehage. Døve ansatte med førstespråkkompetanse i tegnspråk ble sagt opp, begrunnelse var at de manglet pedagogisk kompetanse. Barnehagen har i kraft av å være et tegnspråkmiljø et viktig ansvar for at førstespråkkompetanse i tegnspråk blir ivaretatt, men kommunen valgte å følge grunnbemanningsnormen. Kommunen har i ettertiden ansatt barnehagelærere med tegnspråk som førstespråk, men det er fortsatt altfor få ansatte som har tegnspråk som sitt førstespråk.

3. Mangel på kunnskap om tegnspråk og døve/hørselshemmede barn på utdannings arena og ellers i samfunnet

Dessverre er det fortsatt mangel på kunnskap om norsk tegnspråk som språk hos profesjonsutøvere. Vi mener at Tegnspråkløftet vil fremme kunnskaper om tegnspråk og døve/hørselshemmede hos ulike yrkesgrupper som for eksempel innenfor pedagogikk og helse- og sosialtjenestene.

I St.meld.nr. 21 Lærelyst står det at det skal utarbeides læresenter for de samiske språk, likedan for matte og så videre, men det står ingenting om læresenter for tegnspråk selv om det er et skrikende behov for det. Det må derfor opprettes et nasjonalt læresenter for tegnspråk. Først skritt på veien er å tildele midler til Tegnspråkløftet i sin helhet, som viser at regjeringen ønsker å inkludere alle i fremtidens samfunn.

Relevante dokumenter:

• Glickman, Neil S. and Hall, Wyatte C. "Language deprivation and Deaf mental health" Rouledge 2019
• Kermit, Patrick “Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole – kunnskapsoversikt over nyere nordiske forskning» NTNU, 2018.

Petter Noddeland 
Generalsekretær,
Norges Døveforbund

Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) sender herved innspill til statsbudsjettet 2020. ONF organiserer over 16 000 studenter på 28 fagskoler i både privat og offentlig sektor. Innspillet er rettet til:

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning   -      Kapittel 240 Fagskoler

ONF mener det kreves en ytterligere styrking og forutsigbarhet for å dekke den økende etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning. I vår vedtok stortinget et anmodningsvedtak om en forutsigbar opptrapping av antall studieplasser. Dette kommer dessverre ikke frem i budsjettet.

Manglende forutsigbarhet og faste utviklingsmidler til fagskolene.

I Meld. St. 9 (2016-17) Fagfolk for fremtiden har regjeringen ambisjoner om flere fagskolestudenter, og at veksten i utdanningssystemet fremover bør komme i fagskoleutdanningen fremfor i universitets- og høyskoleutdanningen. NHOs kompetansebarometer for 2019, samt NIFU rapporten det henvises til på s.132 i statsbudsjettet viser begge at over 50% av bedriftene har behov for kompetanse på fagskolenivå.

Fagskolesektoren har i flere år etterspurt at regjeringen følger opp stortingsmeldingen for å sikre en forutsigbar økning av studieplasser og finansiering til daglig drift i tillegg til utvikling av eksisterende og nye studietilbud. Jubelen var derfor stor da Stortinget i vår vedtok en forpliktende opptrappingsplan på 1000 nye studieplasser til fagskolene hvert år frem til 2025. ONF mener det derfor er urovekkende at regjeringen har droppet opptrappingsplanen i Statsbudsjettet for 2021.

Regjeringen etterspør stadig vekk at man må se an søkertallene. De ferskeste tallene fra DBH per 15.10 viser at det er over 19700 fagskolestudenter. Dette er en økning på 1700 nye fagskolestudenter. Dette viser hvor omstillingsdyktig fagskolen er på kort varsel, og at det ikke er noe problem å fylle studieplassene hvis fagskolesektoren får mulighet og tillitt til å imøtekomme den veksten som er etterspurt.

I finansieringen av fagskolesektoren er det ingen faste utviklingsmidler som går til fagskolene. Det ansvaret ligger foreløpig hos fylkeskommunene, noe som slår ulikt ut fra fagskole til fagskole. Hvilken ekstra bevilgning fagskolene får fra fylkeskommunene varierer veldig og skaper derfor ingen bedre forutsigbarhet. Utviklingsmidlene som kommer over statsbudsjettet, er søkbare. Dette gjør at disse midlene blir skjevt fordelt, da det er fagskolene som har ressurser og kapasitet til å søke på midlene som får disse.

For at fagskolene skal ha en sunn drift av skolene, samtidig som det jobbes med kontinuerlig utviklingsarbeid som hever kvaliteten på eksisterende studier og legger til rette for nye studier, samt legger til rette for en økning i antall studenter etter arbeidslivets behov er det essensielt at regjeringen følger opp både med en forutsigbar opptrappingsplan, og at det bevilges faste utviklingsmidler til fagskolene.

Finansieringsnivå og studentbetaling

Tilskuddsnivået dekker ikke kostnaden ved å tilby høyere yrkesfaglig utdanning. Ifølge tall fra Deloitte (2016) er kostnaden ved en studieplass i fagskolen i gjennomsnitt 20 000 kroner høyere enn tilskuddet per studieplass. Departementet stiller ikke krav til fylkeskommunene om at offentlig høyere yrkesfaglig utdanning skal være fullfinansiert. Fagskolen er i dag det eneste offentlige skoleslaget som ikke har gratisprinsipp. Gjennomsnittlig nivå på skolepengene for en fagskolestudent er i dag ca. 24 500 kroner per semester. ONF krever at tilskuddet må økes for å dekke den reelle kostnaden for en studieplass slik at høyere yrkesfaglig utdanning også havner under gratisprinsippet.

Studiestøtte

ONF støtter Norsk Studentorganisasjon sitt krav om en økning av studiestøtten og at den knyttes opp til folketrygdens grunnbeløp til 1,5G samt at den justeres årlig i tråd med grunnbeløpet.

Finansiering av nasjonalt studentombud
ONF ønsker opprettelse av et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter. Et nasjonalt studentombud vil i større grad kunne ta hensyn til de desentraliserte, og små fagskolene som ikke besitter de nødvendige ressurser og fagmiljø til å opprettholde en slik funksjon. Det er også viktig at alle fagskolestudenter mottar samme kvalitet på rådgivningen over hele landet.

ONF mener at det vil være en styrke for fagskolestudentens sak, at det eksisterer en ombudsfunksjon som særskilt ser på fagskolestudentenes vilkår og rettigheter. Ombudet vil også kunne gi statusrapport til Nasjonalt Fagskoleråd om hvilke utfordringer fagskolestudentene har. For mer informasjon viser vi til notat fra Fagskolerådet sendt til Kunnskapsdepartementet med forslag til oppgave- og stillingsbeskrivelse, plassering, finansiering og hvordan ombudet kan gjøres tilgjengelig og synlig ovenfor fagskolestudentene. ONF oppfordrer derfor Stortinget til å legge inn nødvendig finansiering av et nasjonalt studentombud i budsjettet for 2021.

Strategi for HYU
Regjeringen har denne høsten gått i gang med en strategiplan for høyere yrkesfaglig utdanning. Det er uklart for oss hvilket formål strategien har og hvilke forpliktelser som følger av denne strategien. Regjerningen vektlegger bred involvering i utarbeidelsen av strategien med involvering av sektoren i forkant av ferdigstillelsen, men har ingen intensjoner om å sende det ut på høring eller be stortinget uttale seg om strategien. Det er veldig viktig for oss at strategien blir noe annet enn et uforpliktende arbeidsdokument for regjeringen. Vi forventer derfor at strategien for høyere yrkesfaglig utdanning blir forankret i Stortinget.

ONF fremmer følgende forslag til statsbudsjettet 2021:

• Nasjonal opptrappingsplan for studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning
• Faste utviklingsmidler til fagskolene
• Høyere yrkesfaglig utdanning havner under gratisprinsippet
• Studiestøtten økes til 1,5G
• Stortingsbehandling av Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning
• Nasjonalt studentombud for fagskolestudenter blir finansiert over statsbudsjettet

Kompetanse har vært svaret på mange av de utfordringene som har kommet i forbindelse med koronasituasjonen. Gjennom regjeringens krisepakker er det blitt bevilget penger til mange gode og effektive tiltak. Også statsbudsjettet for 2021 bærer preg av at det fortsatt er en vei å gå før vi er over den pågående krisa. YS er fornøyd med at regjeringen fortsetter satsingen på utdanning og kompetanse.

Den viktigste investeringen vi gjør er i arbeidstakernes kompetanse. Dette er enda viktigere når vi nå er inne i en vanskelig periode med høy arbeidsledighet og stort behovet for omstilling. YS registrerer at deler av denne satsingen også er lagt inn i budsjettet til ASD.

Det er positivt at det i statsbudsjettet legges opp til å viderefører økningen i antallet studieplasser innen både høyere yrkesfaglig utdanning og universitets- og høyskolesektoren. Samtidig må vi passe på at kvaliteten i utdanningstilbudene fortsetter å holde et høyt nivå og at utvidelsene kommer på områder det er faglig etterspørsel etter i arbeidslivet.  

YS mener tiltakene for at flere voksne skal ta fagbrev er bra, men er bekymret for at midlene til tiltakene ikke alltid kommer frem. Vi vet at det er langt større etterspørsel etter ordningen med fagbrev på jobb enn det fylkeskommunene har hatt økonomiske midler til å kunne tilby. Budsjettforslaget om å bruke 46 mill til ordningen med fagbrev på jobb vil kunne imøtekomme mye av den etterspørsel som er fra voksne og bedrifter under forutsetning av at de øremerkes dette formålet. Vi ser dessverre altfor ofte at tilbud til voksne i videregående opplæring blir en salderingspost når det må gjøres stramme økonomiske prioriteringer.

Når det gjelder budsjettet for grunnopplæringen ønsker vi å trekke fram tre ting.

1) Det er bra at kompetanseløftet for lærerne videreføres, men vi etterlyser tilsvarende ordning for skolelederne. Det er utfordrende både å rekruttere og beholde gode ledere i skolen. Gode ordninger for etter- og videreutdanning vil være et godt tiltak for å møte denne utfordringen. 

2) I statsbudsjettet legges det opp til å bevilge 180 millioner kroner til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen i grunnskolen.Vi ønsker å peke på at fornyelsen også gjelder for Vg1, samt for Vg2 fra høsten 2021. Det må settes av midler til læremidler også til videregående skoler slik at elever og ansatte kan møte de nye læreplanene og alt det innebærer med nye og tilpassede læremidler.

3) Vi er fornøyde med regjeringens engasjement i arbeidet mot mobbing og for et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø i både skole og barnehage, men mener at satsingen ikke er preget av nødvendig langsiktighet med tanke på de fylkesvise mobbeombudene. Disse stillingen er avhengige av bevilgninger i statsbudsjettet fra år til år, med den konsekvens at flere ombud velger å forlate stillingene fordi det er for stor usikkerhet knyttet til videreføring fra.

Med vennlig hilsen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Erik Kollerud

YS-leder

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2021, på poster fordelt til Utdannings- og forskningskomiteen. Redd Barna jobber for styrking av barns rettigheter i verden og i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesiell vekt på barn i sårbare livssituasjoner.

PANDEMIEN HAR HATT STORE FØLGER FOR BARN

Covid19-pandemien og de innførte smitteverntiltakene har hatt omfattende konsekvenser for barn og unge, og det uttrykkes bekymring fra mange hold om effektene både på kort og lang sikt. Barn i sårbare livssituasjoner skal også fanges opp i krisetid. De skal få hjelp og ivaretas. Dette er problemstillinger som må ivaretas tverrsektorielt.    

Skolenes og barnehagenes budsjetter har ikke økt under koronakrisa, selv om de har fått økte krav etter smittevernveilederen kom, og økte utgifter til vikarbruk og renhold. Det må i Statsbudsjettet for 2021 settes av ekstra midler som ivaretar dette. Redd Barna frykter at ved å opprettholde dagens nivå eller kutte i kommuneøkonomien i neste års budsjett, vil det ramme barn og unge, og særlig barn i sårbare livssituasjoner. 

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Utrede behovet og øke budsjettpostene til barnehager og skoler, så man er sikre på at staten dekker inn deres økte utgifter grunnet pandemien (KD, kap 231, OG KMD 571/572).

INKLUDERENDE OG TRYGT BARNEHAGEMILJØ

Redd Barna mener at innføringen av nytt regelverk for barns rett til et trygt omsorgs- og læringsmiljø vil føre med seg økonomiske og administrative kostnader, og at satsingen kompetanseutvikling om inkluderende barnehagemiljø bør økes betraktelig. Vi anbefaler at grunnbemanningen må økes og gjelde på avdelingsnivå i hele barnehagens åpningstid, slik at barna har nok voksne rundt seg og at driften er forsvarlig.

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Øke bevilgningen for kompetanseutvikling om inkluderende barnehagemiljø med 20 millioner (KD, kap. 231, post 21)
• Videreføre tilskuddet til bemanningsnorm tilsvarende dagens nivå (KD kap. 231, post 60)
• Øke og sikre at staten dekker de faktiske kostnadene barnehagene har, for å innfri både pedagog- og bemanningsnorm i den enkelte barnehage i rammeoverføringene til kommunene (KMD 571)
• Utrede hvilke økonomiske og administrative kostnader det nye regelverket om barnehagemiljø fører til, og øke tilskuddet deretter.
• Bemanningsnormen må styrkes og gjelde på avdelingsnivå i hele barnehagens åpningstid.
• Det bør innføres bestemmelser om gruppestørrelse i barnehageloven.

TRYGGE ELEVER OG NOK KVALIFISERTE LÆRERE

Skolen har ansvar for å jobbe forebyggende og systematisk for å sikre at alle elever får oppfylt sin lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø. For å sikre dette, må skolens ansatte ha god nok kompetanse på hvordan forebygge og håndtere mobbing, inkludert digital mobbing. Det også nødvendig med et sterkere lag rundt eleven med høyere lærertetthet per elev, og flere helsesykepleiere og miljøterapeuter i skolen. Vi anbefaler også at det settes et tak på hvor store gruppestørrelsene skal være i opplæringsloven.

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Øke budsjettposten til kompetanseutvikling i skolen for å skape inkluderende skolemiljøer med 10 millioner (KD, kap. 226, post 21).
• Øke rammetilskuddet til kommunene for å kunne øke lærertettheten (KMD 571/572).
• Det bør innføres bestemmelser om gruppestørrelse i opplæringsloven (KD, kap. 226).
• Mobbeombudsordningen må bli en permanent ordning. Den må også styrkes med flere ansatte på de stedene der etterspørselen er stor og arbeidspresset for høyt (KD, kap. 226, post 21).

INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR ALLE BARN

Redd Barna er bekymret for at Statped bygges ned, særlig fordi det vil ta tid før kompetansebyggingen i kommunene er gjennomført og kommunene er godt nok rustet til å ivareta barnas behov. Den nasjonale ordningen med Statped ga et bedre grunnlag for å sikre at barn uavhengig av hvor de bor, fikk lik tilgang til spesialpedagogisk spisskompetanse.

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Sikre økt bevilgning til kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis samt styrke PP-tjenesten (KD, kap. 225/ kap 226, post 22)
• Øke posten til Statped med 21 millioner, så det holder seg på samme nivå som årets salderte budsjett (KD, kap 230)

STYRKE UTDANNING AV HELSESYKEPLEIERE

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en unik helsefremmende og forebyggende tjeneste som møter barn, ungdom og familier. Tjenesten skal bidra til å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn, gi opplæring om seksuell helse og være et lavterskeltilbud som gir hjelp, veiledning og støtte. 

Redd Barna er svært bekymret for at det ikke utdannes nok helsesykepleiere til å dekke fremtidens behov. Her etterlyser vi en politisk satsing og bevilgning over statsbudsjettet. Antall sysselsatte helsesykepleiere over 60 år var 856 i 2018.[i] Samme år ble kun 230 helsesykepleiere uteksaminert.[ii] I tillegg har tjenestens nye og utvidede oppgaver gitt økt behov for personell. Videre har Covid-19 pandemien synliggjort viktigheten av denne tjenesten for å ivareta både smittevern og barn og unges psykiske helse under en pandemi. Vi trenger satsing på utdanning av flere nå, for å sikre at vi har beredskap i denne forebyggende tjenesten også i fremtiden.  

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Bevilge 20 millioner til å opprette flere studieplasser for utdanning av flere helsesykepleiere (KD, kap. 260, post 50)  

BARRIERER FOR DELTAKELSE I BARNEHAGE OG SFO

Redd Barna mener regjeringens foreslåtte økning i maksprisen for barnehage er uheldig og kan vanskeliggjøre hverdagen for familier med allerede presset økonomi. Vi er bekymret for at barn fra lavinntektsfamilier ikke vil benytte inntektsgradert støtte til SFO pga. barrierer som språk, krav om mye dokumentasjon og stigmatisering, eller at familier ikke har kunnskap om mulighet til støtte til barnehage. Det må derfor sikres at støtteordningene er tilgjengelig for barnefamilier. Redd Barna oppfordrer også regjeringen til å utrede muligheter for en opptrappingsplan for gratis barnehage og SFO for alle barn.  

Redd Barna foreslår følgende budsjettendringer og merknader:

• Inntektsgradert støtte til barnehage og SFO, må kombineres med fortsatt tiltak som gjør ordningen kjent og tilgjengelig for alle barnefamilier. En opptrappingsplan for gratis barnehage og Sfo bør utredes (KD, kap. 226, post 21, og KD kap. 231, post 66 og 21)
• Reversere forslaget med økt makspris på barnehager og beholde makspriser fra 2020 (KD, siste avsnitt s 117 og VI side 319).

Med vennlig hilsen

Redd Barna                                                         

Thale Skybak                                                                                       Anne Elin Kleva

Seksjonsleder i Norgesprogrammet                                                      Skolerådgiver

[i] Statistisk Sentralbyrå, Helse- og sosialpersonell - Top of Form

Aldersfordeling blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning, Nettside - besøkt 09.10.2020Bottom of Form

[ii] Norsk Senter for Forskningsdata (2018) Statistikk om høyere utdanning. Nettside - besøkt 09.10.2020

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, aldrende befolkning, stadig økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Vi må styrke bærekraften i norsk økonomi. Videre gjør klima- og miljøutfordringene at vi må gjennom et grønt skifte. Dette gir både muligheter og trusler for norsk økonomi.

Vi vet at Norges petroleumsinntekter skal ned, men vi vet ikke hvor fort dette vil skje. Ingen politiske partier tar hensyn til de fallende inntektene, når de utformer sine løfter til velgerne. Den politiske løsningen må ligge i å sikre at ny kunnskap, teknologi og innovasjonskraft gir grønn vekst i privat næringsliv, samtidig som tjenesteproduksjon i offentlig sektor effektiviseres gjennom bruk av teknologi.

En viktig faktor for at vi skal klare omstillingen er kunnskap og kompetanse. Gjennom forskning skal vi finne de grønne løsningene for de nye arbeidsplassene, og gjennom en høyt kompetent befolkning vil vi øke vår innovasjonsevne. Koronapandemien og den påfølgende økonomiske krisen har vist at vi er sårbare for sjokk. Da er det viktigere enn noen gang at vi investerer i forskning og kunnskap, som skal sikre fremtiden. Abelia spiller derfor inn følgende:

Flere IKT-studieplasser 

Det bør bevilges midler til ytterligere 1400 nye IKT-studieplasser i statsbudsjettet for 2021. Forslaget til budsjett viderefører opptrappingen av studieplasser fra endringene i revidert nasjonalbudsjett 2020. Dette innebærer i praksis at det vil være likt antall studieplasser høsten 2021 som høsten 2020. Abelias omstillingsbarometer viser at behovet for IKT-spesialister er prekært. Det har aldri vært så mange som ønsker å studere som nå. Tall fra Samordna Opptak viser at 2020 slo alle tidligere søkerrekorder til høyere utdanning, og at det ved opptaket var 27 000 kvalifiserte kandidater som ikke fikk plass. Dette viser at det er et behov for å øke antallet studieplasser også for neste år.

Forskningsinstituttenes grunnfinansiering
De norske forskningsinstituttene får, sammenlignet med europeiske forskningsinstitutter en svært lav andel grunnfinansiering fra myndighetene. I tillegg til mer usikre tider i møte med lavere FoU-investeringer i næringslivet som følge av koronapandemien, er vi bekymret for at en fortsatt lav grunnfinansiering til forskningsinstituttene. Den lave grunnfinansieringen innebærer en svekkelse av forskningsinstituttenes kapasitet til å drive frem nødvendig forskning og utvikling for næringslivet. Abelia mener grunnfinansieringen til forskningsinstituttene må trappes opp til 25 % over en 5-årsperiode. For budsjettet i 2021 mener Abelia også grunnfinansieringen til de samfunnsvitenskapelige instituttene styrkes med 10 millioner kroner på kap. 287, post 57.

Forpliktelse til de europeiske rammeprogrammene og videreføring av STIM-EU
Det er svært positivt at regjeringen nå ønsker å forplikte seg til det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa. Deltakelse i Horisont Europa gjør at Norge er mye bedre posisjonert som forskningsnasjon. Skal vi gjøre alvor av å øke andelen tilslag i rammeprogrammet er det viktig at pilotprosjektet STIM-EU videreføres for hele programperioden for Horisont Europa. STIM-EU ordningen er viktig for at instituttene skal kunne opprettholde sin aktivitet i rammeprogrammet.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN)
Forskningsrådet fikk i vår en ekstrabevilgning til IPN på 250 mill kr for å stimulere bedrifter og FoU-miljø til økt forskningsaktivitet. IPN treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. Det har kommer svært mange gode søknader til IPN, og dette innebærer at Forskningsrådet ikke kan bevilge midler til svært lovende FoU-prosjekter i næringslivet. Abelia foreslår derfor at IPN-potten styrkes med 500 millioner, og at ordningen kommer med et premiss om at bevilgende part er tilknyttet et FoU-miljø, med krav til spredning.

Fleksibel tidlig-fasefinansiering av TTO-prosjekter

Regjeringen har startet en større gjennomgang av hvordan Norge kan kommersialisere mer fra offentlig finansiert forskning. Abelia støtter målet om å skape større verdier fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Det er positivt at KD og NFD vil samarbeide med andre relevante departement om å gjennomgå TTOenes rolle, insentiver og virkemidler for kommersialisering.

FORNY-programmet er i endring. Det er det vesentligste virkemiddelet TTOene benytter til å delfinansiere framdrift i kommersialiseringsprosjektene. Når midler til fleksibel tidligfase-finansiering tas ut av FORNY-programmet fra og med 2022, mister TTOene midler til å avgjøre hvordan innovasjonene best mulig kan komme til nytte for samfunnet. Om man ikke finner en ny finansiering av denne fasen, vil kommersialiseringen svekkes. Abelia ber Stortinget om å be regjeringen sikre fleksibel tidligfase-finansiering av TTOenes prosjekter, senest ifbm forslag til statsbudsjettet for 2022.  

Pensjonstilskudd for private barnehager

Regjeringen foreslår å kutte pensjonstilskuddet fra 13 til 11%. Enkeltstående barnehager får en overgangsordning med 0 kutt i 2021, 1% kutt i 2022 og 2% kutt i 2023 og utover. En undersøkelse fra PBL viser at 4 av 10 barnehager i dag går med underskudd. Dette gjelder både enkeltstående barnehager og barnehager som er en del av en barnehagekjede. Erfaring viser at det er store forskjeller på tilskuddene barnehagene mottar avhengig av hvilken kommune barnehagen befinner seg i. Barnehager som går med underskudd har således mer å gjøre med hvilken kommune barnehagen ligger, enn om de er en enkeltstående barnehage eller en barnehage som er en del av en barnehagekjede. Det er alvorlig at regjeringen her forsøker å endre én del av finansieringsordningen for barnehager, uten at denne endringen ses i sammenheng med resten.

Flere studieplasser i fagskolesektoren

Opptrappingsplanen på studieplasser i fagskolesektoren Stortinget vedtok i juni ga trygghet og den nødvendige forutsigbarheten i fagskolesektoren til å iverksette større investeringer som vil binde kostnader over mange år, med 1500 studieplasser i 2021. Skal regjeringen nå målene i planen, er det behov for ytterligere 1000 studieplasser.

Gode rammebetingelser for friskolene
Abelia mener det er bra med kapitaltilskuddet til friskolene økes fra 66,2 mill. i 2020 til 83,3 mill. i 2021. Det er et riktig skritt på veien til at friskolene får dekket husleiekostnadene sine. En rapport utarbeidet av Ny Analyse fra 2017 konkluderte med at husleiekostnadene til friskolene ligger i størrelsesområdet 10-20.000 per elev. Det er derfor fortsatt langt igjen til at friskolene får dekket alle husleiekostnadene på lik linje med offentlige skoler. Forum for Friskoler anbefaler en videre opptrapping i årene framover slik fram til tilskuddet dekker de faktiske kostnadene. Dette vil frigjøre ressurser til å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene.

Forum for Friskoler savner forslag til tilskudd for at friskolene skal få dekket de ekstraordinære kostnader for å gjennomføre undervisning under strenge smittevernregler. Det er spesielt kostnader knyttet til vikarer og renhold som klart overstiger normale driftskostnader. Regjeringen har økt rammebevilgningene til kommunene og fylkeskommunene med begrunnelse at det blant annet skal gå til å dekke ekstraordinære kostnader for skoler ifm korona-epidemien. Da vil det være både rett og rimelig at friskolene også får dekket de ekstraordinære kostnadene ved sine skoler, nå som de må forvente at smittevernregime vil løpe ut skoleåret 2020-2021.

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er interesseorganisasjonen til de 14 offentlig godkjente studieforbundene i Norge. Etter endringene i voksenopplæringsloven og delingen av tilskuddsordning er det fire studieforbund som er godkjent av Kunnskapsdepartementet. Dette er Studieforbundet AOF, Studieforbundet Folkeuniversitetet, Akademisk studieforbund og Studieforbundet næring og samfunn.

Studieforbundene er ideelle tilbydere av utdanning, opplæring og kurs innenfor et bredt spekter av områder. De har en stor portefølje fra enkle nettkurs til fagskoleutdanninger og universitets- og høyskolefag. Studieforbundene er rigget for å løse oppgaver for det offentlige iht. krav til rapportering og håndtering av offentlige midler. Vofo mener det er et stort potensiale for tettere samarbeid mellom studieforbundene, stat, fylkeskommuner og kommuner.

Vofo er fornøyd med den politiske anerkjennelsen studieforbundene har fått for raskt å etablere kompetansetilbud innenfor en rekke programmer i koronasituasjonen. Studieforbundenes raske respons viser styrken og fleksibiliteten som ligger i det tette samarbeidet med arbeidslivet. Dette er en modell som raskt gjør det mulig å rekruttere lærekrefter og studenter, og å etablere nye tilbud der folk bor og jobber i hele landet.

Vofo ber om:

• at antallet fagskoleplasser økes i tråd med opptrappingsplanen
• at fagskoler inkluderes som tilskuddsmottakere i regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen
• at ordningene med fagbrev på jobb og muligheten til å ta et fagbrev for de som allerede har studie- eller yrkeskompetanse styrkes ytterligere.
• at studieforbundene får en tydelig rolle for å levere på politiske målsettinger i kompetansereformen, f.eks. ved å nevne studieforbund i tildelingsbrev til kommuner og fylkeskommuner
• Studieforbund og de frivillige organisasjonene er eiere av friskoler. Vofo ber Stortinget finne løsninger slik at voksne i friskolene får en finansiering som gjør det mulig å gi et fullverdig og forutsigbart tilbud også for de voksne elevene, jf kap 228 i budsjettet.

Kap. 254 Post 70 Tilskudd til studieforbund 
Vofo er fornøyd med at de fire studieforbundene har fått en liten økning i budsjettet, men vi mener det fremover bør være en opptrappingsplan og en bevisst strategi for satsing på studieforbundene. Studieforbundene bør få en tydelig rolle for å levere på politiske målsettinger i kompetansereformen. Dette kan gjøres ved å nevne studieforbund som kompetansetilbydere i tildelingsbrev til fylkeskommune, kommune, Kompetanse Norge, NAV og IMDI.

Programkategori 0.70 Grunnopplæring
Vofo er fornøyd med at budsjettet styrker muligheten for å ta fagbrev. Ordningen med praksiskandidat, fagbrev på jobb og muligheten til å ta et fagbrev for de som allerede har studie- eller yrkeskompetanse bør styrkes i tråd med målene i kompetansereformen. Det vil redusere frafall og bidra til tilpasning til nye behov i arbeidslivet.

Studieforbund har lang erfaring i å tilby voksne teori til fagprøven, og har gjennom sitt tette samarbeid med arbeidslivet både gode muligheter for å rekruttere deltakere og å legge opp fleksible tilbud, enten de er i jobb, permittert eller står uten jobb. Fylkeskommunen kan i større grad samarbeid med studieforbund om gjennomføring av fagbrev.

Kap. 220 Grunnopplæring – kompetanseutvikling i barnehagen
Vofo støtter bevilgningen på 200 mNOK til regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen. Vi mener at fagskolene bør bli mottaker av denne tilskuddsordningen, på lik linje med UH-sektoren.  I 2018 var 20% av grunnbemanningen i barnehagene barne- og ungdomsarbeidere. Fagskoleutdanning er relevant for disse. I tillegg er det en stor andel ufaglærte som jobber i barnehagesektoren. For denne gruppa er det viktig å legge til rette for at de kan få fagbrev, som fagbrev på jobb eller som praksiskandidat. Vofo vil utdype dette ytterligere i tilsvar til høring om forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling.

Kap. 240 Post 60: Tilskudd til fagskoler
Vofo mener regjeringens opptrapping av antallet studieplasser ikke står i stil med politisk ambisjoner. Antall studieplasser bør økes ytterligere. Vi erfarer at studieplasser som de offentlige fagskolene ikke klarer å fylle, tildeles fagskoler organisert som studieforbund etter at de offentlige fagskolene har fått tilbud. Studieforbundenes fagskoler samarbeider med partene i arbeidslivet, og har et stort nettverk som gjør at de raskt rekrutterer fagskolestudenter. Vi mener at fylkeskommunene bør ha større bevissthet om studieforbundenes fagskoletilbud. Innenfor helse- og oppvekstfag er studieforbundenes fagskolevirksomhet omfattende, og to av fagskolene er fagområdeakkreditert. Vi vil påpeke at det er viktig at fylkeskommunene også gir tilskudd til de ideelle fagskolene.

Kap. 257, post 70. Kompetanseprogrammet
Det er positivt at Kompetansepluss er lagt inn under Kompetanseprogrammet. Vi mener dette er et riktig grep for å se de ulike tilskuddsordningene i sammenheng. Kompetansepluss er et viktig verktøy for å styrke de med svake grunnleggende ferdigheter. Vi har erfaring med at en del kompetanseplusskurs måtte avlyses under koronakrisen fordi deltakerne ikke hadde forutsetning til å delta digitalt. Vi mener det derfor er viktig at tildelingskriteriene også favner digital kompetanse, og at midlene til kompetansepluss økes

Kap 291, post 71.  Integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner
Vofo mener det er positivt at 20 mNOK av disse midlene er øremerket norskopplæring for voksne innvandrere uten rett, f.eks. EØS- innvandrere. Studieforbundene er et svært effektivt virkemiddel for å bidra til bedre integrering. Vi erfarer at offentlig finansiering av norskopplæring gir betydelig flere deltakere enn egenfinansierte kurs, og at dette er effektivt for å motvirke utenforskap og få flere innvandrere inn i arbeidslivet.

Med hilsen
Voksenopplæringsforbundet

 Rune Foshaug
Generalsekretær

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) ønsker å trekke frem to saker: en time daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen og behovet for kompetanseheving i helsesektoren.

Vedtak nr. 106, 7. desember 2017: Skule: Fysisk aktivitet

Mennesker med hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og fedme rammes hardest av covid-19. Dette er sykdommer som i stor grad kan forebygges gjennom målrettede folkehelsetiltak, som eksempelvis anbefalt daglig fysisk aktivitet. Og det må starte tidlig.

Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å redusere risikoen for blant annet overvekt, muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kreft. Alle elever, uavhengig av bosted, fortjener denne viktige timen hver skoledag for å fremme både fysisk og psykisk helse, trivsel og mestring. Dette universelle tiltaket vil bidra til å utjevne helseforskjeller ved at det er barna med det dårligste utgangspunktet som får økt sitt aktivitetsnivå mest. Og som vi alle vet så er den voksende sosiale ulikheten vi ser i Norge i dag den største trusselen for vår folkehelse. Folkehelse er ikke noe bare helsetjenesten og Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for, det har også alle andre sektorer og departement, herunder utdanningssektoren og Kunnskapsdepartementet.  

Av hensyn til det enkelte barns framtid og den nasjonale folkehelsen kan vi derfor ikke akseptere at regjeringen bare setter en strek over Stortingets vedtak om en time daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen, slik de gjør i budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet. 

Sammen med våre alliansepartnere Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Idrettsforbundet og Legeforeningen vil vi protestere på at anmodningsvedtaket fra 2017 er kvittert ut, det er det ikke før alle barn har tilbud om 1 time fysisk aktivitet hver dag. Derfor oppfordrer vi komiteen til #ikkesnu #fysiskaktivitetiskolen.

Del II, programkategori 07.50, kap. 257 og 258

NFF ønsker videre å rette oppmerksomheten mot kunnskapsbehovene i helsetjenesten. Vi ser dessverre i dette budsjettforslaget at viktige helsepersonellgrupper slik som fysioterapeuter og ergoterapeuter nok en gang blir glemt. I stortingsmeldingen Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019–2020)) ble det trukket frem at kompetanseutvikling er et av de viktigste verktøyene helsetjenesten har for å beholde arbeidskraft, gi tjenester av høy kvalitet og bedre pasientsikkerheten i en sektor som preges av høy omstillingstakt. Samtidig uttalte regjeringen at «dersom arbeidstakere skulle fått permisjon med lønn for kompetanseutvikling dekket av staten, ville dette blitt en enorm kostnad». 

I disse dager ser vi virkelig hvor viktig det er med oppdatert og høyt kvalifisert helsepersonell. Fysioterapeuter har nedlagt flere månedsverk med dugnadsarbeid for å sikre god behandling av covid-19-pasientene både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det betyr at den enkelte ansatte betaler prisen for kompetanseutvikling. I dag har vi en unntakssituasjon. Dugnad er nødvendig. Til vanlig kan vi ikke legge opp til et system der helsepersonell skal måtte jobbe på dugnad for å sørge for kvaliteten og kompetansen i landets helsetjeneste. Dessverre ser det ut til at regjeringen legger opp til fortsatt dugnadsinnsats fra fysioterapeuter og annet helsepersonell. 

Da vi i mai ga vårt høringssvar til Lære hele livet, så påpekte vi at stortingsmeldingen, i likhet med tidligere meldinger og utredninger, i alt for liten grad adresserer behovene for livslang læring hos helsepersonell og andre yrkesgrupper med kontinuerlige behov for å oppdatere sin kompetanse. Fysioterapeuter og annet helsepersonell går ikke ut på dato, men kunnskapen deres kan gjøre det. 

Ledere i kommunene svarer i en spørreundersøkelse foretatt på vegne av KS at det er innen helse og omsorg at avstanden mellom kompetansebehovet og dagens kompetansenivå blant de ansatte er størst¹. Også i den pågående evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering blir det tydelig uttrykt et behov for mer forskning og kunnskap om habilitering og rehabilitering. 

NFF mener at det er på høy tid å sette av tilstrekkelig med midler for å sikre kontinuerlig kompetanseheving hos fysioterapeuter og tilsvarende helsepersonell. Kompetanseløft 2025 svarer ikke på det behovet, heller ikke bransjeprogrammene, kompetanseprogrammet eller tiltakene for livslang læring. I en undersøkelse blant fysioterapeuter svarer 86% at deltakelse på etter- og videreutdanning har endret deres praktiske jobbutførelse – de tar bedre kunnskapsbaserte valg. De bidrar til kvalitet, effektivitet og bærekraft i helsetjenesten. 

Programkategori 07.60, kap. 281 post 50

Det er en rivende utvikling innen medisinen. I dette budsjettet er det satt av 61,3 millioner til forskning på persontilpasset medisin. Da er det viktig å huske på at de som er syke og trenger persontilpasset medisin, de trenger også rehabilitering og opptrening. Et reddet liv skal også leves – og helsepersonell som skal fremme funksjon og mestring må ha oppdatert og kunnskapsbasert kompetanse.

NFF ønsker et økt fokus på behovet på forskning om helsefremmende, forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tiltak, samt helsetiltak som fremmer økt arbeidsdeltakelse. Dette er i dag ikke tilstrekkelig omfattet i Forskningsrådets program.

Del III, Oppfølging av FNs bærekraftsmål 4

Kunnskapsdepartementet har ansvar for å koordinere bærekraftsmål 4: «Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle». Det er derfor nødvendig å tilrettelegge for livslang læring også for fysioterapeuter. NFF vil også påpeke at uten fysioterapeuter med god kompetanse vil det ikke være mulig å møte gjennomføringsmål 4a: «Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle». Det er fordi at rett og tilstrekkelig opptrening og habilitering er en forutsetning for at en rekke personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i læringsaktiviteter. Likeledes er fysioterapeuter med god kompetanse en forutsetning for bærekraftsmål 3: «Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder», og WHOs satsing Rehabilitation 2030.

Programkategori 07.60, kap. 275, post 21

Det er positivt at Rethos-arbeidet fortsatt mottar støtte. NFF er glade for at videreutdanningene i psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi blir tatt inn i Rethos-arbeidet. I tillegg mener vi at det er flere videreutdanninger og spesialiseringer i fysioterapi som må inn i dette arbeidet, eksempelvis fysioterapi for barn og unge.

Trontaledebatten

Vi forutsetter også vedtaket i trontaledebatten om å gjennomgå finansieringskategoriene i høyere utdanning blir fulgt opp. Vi vil imidlertid påpeke at det er helt essensielt at helsefaglige utdanninger har rett finansiering, og at videreutdanninger innen fysioterapi og andre helsefag kommer inn i finansieringskategoriene.

Notat til Utdanningskomiteen.

Statsbudsjettet 2021

Vi vil hovedsakelig ta for oss budsjettpost 226, men når vi i Skolenes landsforbund leser Statsbudsjettet for 20201, kommer vi ikke utenom vår bekymring for kommuneøkonomien. Vi er klar over at regjeringa har bebudet ekstrabevilgninger senere i høst, men når vi stadig får tilbakemeldinger fra bekymrede lærere og skoleledere om at budsjettene ikke strekker til og at det må kuttes i bruken av vikarer og vi mottar tydelige signaler fra våre medlemmer om at situasjonen i kommunene og fylkeskommunene oppleves svært presset. Mange lærere og barnehagelærere er utsatt for en sterk arbeidsbelastning og risikerer å slite seg ut. Økt sykefravær vil ramme både elever og barnehagebarn,

Skolenes landsforbund har tidligere stilt seg kritisk til innføringen av Fagfornyelsen, men vi innser at det ikke er noen stemning for dette, men vi vil uansett påpeke den stakkarslige bevilgningen på 180 millioner, noe som gir ca. 283kroner pr. elev, nok til en bok hver.

Lærerspesialistene blir det flere av. Det legges opp til en økning fra 1500 til 2300 lærerspesialister i 2021. Dette mener vi er bortkastede penger. Evalueringen av lærerspesialister, som får ekstra lønn direkte over statsbudsjettet, viser at det kun er skolelederne og lærerspesialistene som ser nytten. Resten av kollegiet vet knapt at de er der. Lønnen de får ekstra er i tillegg med på å undergrave tariffavtalene. Bruk heller pengene på Fagfornyelsen.

Nå er det også positive signaler i neste års budsjett, hvor det satses på å lose ungdommer som ikke får seg en læreplass igjennom ved den såkalte Fagbrev som elev. Dette er et godt tiltak, men tidligere erfaringer viser at denne type opplæring mangler en dimensjon, nemlig den praktiske. Målet med at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring, må være at de skal fullføre og bestå med en kompetanse som er av høy kvalitet og er anerkjent i arbeidslivet. Vg3 i skole kan aldri likestilles med opplæring i bedrift. Det er flere årsaker til dette:

• Opplæring i bedrift gir lærlingene tilgang til kompetanse, utstyr, materialer og teknikker som skoleverkstedene ikke har, og i liten fram kan simulere.
• Sosialiseringen og det faglige fellesskapet som former fagidentiteten, arbeidslivskunnskapen og produktiviteten hos fagarbeideren er kompetanse som utvikles gjennom å delta i en faktisk verdiskapingssituasjon.

Unge som faller fra i skoleløpet og som ikke kommer inn i arbeidslivet er et samfunnsproblem. Ved utgangen av 2017 var det 120.000 i alderen 20-29 år som stod uten skole eller arbeid, og rundt 70.000 av disse stod også uten ytelse fra NAV. Hvor store mørketallene er vet vi ikke. Utenforskapet er en udetonert bombe i velferdsstaten. Psykisk helse vil bli en utfordring både i skolen og samfunnet fremover, og med tanke på antall unge som ikke er i ordinært arbeid på grunn av psykiske plager, bør Regjeringen sette av flere midler til dette arbeidet. I Statsbudsjettet er det satt av 100 millioner i frie inntekter til kommunene som skal gå til psykisk helse. Hvor mange av disse kronene som når frem til elevene er uvisst. Det henvises til Fagfornyelsen og det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Skolenes landsforbund advarer mot at dette temaet i Fagfornyelsen blir en sovepute for arbeidet mot utenforskapet og psykisk helse i skolen. Lærerne er ikke helsefaglig personell.

Med hilsen

Skolenes landsforbund

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til Stortingets utdanning og forskningskomite, i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi vil spesielt kommentere på kapittel 260, post 50 og skolefritidsordningen (SFO).

Press - Redd Barna Ungdom er Norges største ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Utdanning av helsesykepleiere
De siste månedene har vist det enorme behovet det er for helsesykepleiere. Dessverre har mange helsesykepleiere blitt flyttet fra skoler til smittevernarbeid. Dette ser Press - Redd Barna Ungdom på med stor bekymring. I årets forslag til statsbudsjett ser det ikke ut til at det er noen prioritering av midler til utdannelse av flere helsesykepleiere. Helsesykepleiere har også vært mindre tilgjengelige for elever, ettersom skoler har vært stengt eller hatt et svakere tilbud enn tidligere. Vi er bekymret for at dette gjør at man fanger opp færre elever som trenger hjelp, og kan ha store konsekvenser for barn og unges psykiske helse. Derfor anbefaler Press - Redd Barna Ungdom at det prioriteres 20 millioner kroner ekstra til utdanning av helsesykepleiere.

Skolefritidsordningen (SFO)
Skolefritidsordningen er en svært viktig arena for barn og unge, og det er viktig at det er et tilgjengelig og lavterskeltilbud. I årets statsbudsjettet kommer det frem at man ønsker å inntektsgradere også for 3. og 4. klasse. Dette er vi svært positive til, og er et tiltak som er svært viktig for barns psykososiale utvikling. Vi ønsker likevel å løfte frem utfordringene med inntektsgradering. For det første fører dette til økt byråkratisering, og prosessen kan gjøre det som et mindre tilgjengelig tilbud. I tillegg kan det være svært tabubelagt å søke om slikt, og kan gjøre at barna som trenger det likevel ikke får tilbudet. Språk kan også være en hemning. Vi håper disse innspillene tas med videre i arbeidet og man sørger for at disse ikke hindrer barn i å gå på SFO.

På bakgrunn av dette anbefaler Press - Redd Barna Ungdom at det må prioriteres 20 millioner til utdanning av helsesykepleiere, kapittel 260, post 50. I tillegg ønsker vi at det prioriteres å finne en løsning for inntektsgradering for SFO, slik at man sørger for at barna som har behov for tilbudet, får dette.


Med vennlig hilsen,

Lea Mariero
Leder i Press - Redd Barna Ungdom

Høringsinnspill til: Statsbudsjettet 2021.

Prop. 1 S (2020-2021) Utdannings- og forskningskomiteen. Programkategori 07.60

 Mangelen på sykepleiere, spesialsykepleiere og Jordmødre har vært kjent i lang tid. Disse yrkesgruppene har en sentral, betydningsfull og avgjørende rolle i helsetjenestene. Den teknologiske og medisinske utviklingen og endringer i helsetjenestene, stiller økte krav til relevans, kvalitet og kapasitet i utdanningene. Norsk Sykepleierforbund (NSF) synes derfor det er svært positivt at regjeringen har som mål å heve kvaliteten og kapasitet i utdanningene.

Det er spesielt tre ting NSF er opptatt av. Det ene er finansiering av utdanningene. Det andre er rekruttering og kapasitet i utdanningene av spesialsykepleiere og jordmødre. Det tredje er rekruttering av stipendiater.

1. Finansiering av sykepleierutdanningene

Sykepleierutdanningene er underfinansiert sett i forhold til de krav og forventninger myndighetene og befolkningen har til sykepleiere på både bachelor og masternivå.

Økningen av studieplasser i sykepleierutdanningene er positivt, men da må regjeringen følge opp med midler til en tilsvarende vekst av faglig ansatte. I dag er det svært mange studenter per lærer i utdanningene. Det medfører blant annet liten tid til undervisning, veiledning og tilbakemelding. Det er også knappe ressurser til å undervise og veilede studenter under ferdighetstrening på situasjoner de vil møte i praksis, og til å investere i nødvendig medisinsk- teknisk utstyr til ferdighets- og øvingslaboratorier og avanserte simuleringssentre.  

Ny bachelorutdanning høsten 2020 med nye kompetanseområder som innovasjon, teknologi og digitalisering er ressurskrevende. Det må tenkes nytt om organisering og gjennomføring av praksisstudiene ved å utvikle nye måter å veilede og vurdere studentene (praksismodeller). Nye praksismodeller må utvikles for å sikre både kvalitet og kapasitet i praksisstudiene.  Kapasitetsutfordringene i praksisstudiene kan løses av blant annet lik lovfesting og finansiering av undervisning- og veiledningsoppgaven i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og etablering av kombinerte stillinger mellom utdanning og praksisfelt.

Endringene i sykepleierutdanningen etter nasjonale retningslinjer høsten 2020 (Rethos1.) krever kompetanseheving blant faglig ansatte, investering i avansert medisinsk- og teknologisk utstyr til ferdighetslaboratorier/simuleringssentrene, utstrakt bruk av kombinerte stillinger mellom utdanning og praksis, og minimum 10 studiepoeng veiledningskompetanse hos praksisveiledere. Samlet sett krever dette store innvesteringer i både utstyr og kompetanseheving blant lærerne, og flere faglig ansatte ved utdanningene. Sykepleiere, spesialsykepleiere og Jordmødre er den arbeidskraften det er størst etterspørsel etter. NSF forventer at sykepleierutdanningene får samme finansiering som andre profesjonsutdanninger med samme omfang kliniske studier.

NSF ber om at:

• Bachelorutdanningen i sykepleie heves fra finansieringskategori E til C
• Mastergradsutdanningene i sykepleie og Jordmorfag heves fra kategori D til A
• Det stimuleres til etablering av kombinerte stillinger mellom utdanning og praksisfelt gjennom tilskuddsordning eller øremerking.
• Kommunehelsetjenesten får samme lovfestet plikt til å undervise og veilede studenter som spesialisthelsetjenesten har
• Det investeres i kompetanseøkning for lærere, nødvendig utstyr og flere faglig ansatte i sykepleierutdanningene

2. Rekruttering og kapasitet for utdanning av spesialsykepleiere og jordmødre

Spesialsykepleiere og Jordmødre fyller viktige funksjoner i helsetjenestene som direkte påvirker kapasitet og kvalitet på pasientbehandlingen. NSF er bekymret for at det med dagens utdanningstakt ikke utdannes nok spesialsykepleiere og Jordmødre til å fylle behovene i helsetjenestene. Den forventede avgangen av spesialsykepleiere vil medføre kritisk mangel på spesialsykepleiere i årene fremover dersom ikke utdanningstakten økes. Kompetanseløftet 2020 treffer i altfor lien grad utdanning av spesialsykepleiere og Jordmødre med mastergrad. Kun 95 av de 200 ekstra studieplassene til videreutdanning gikk til mastergrader i anestesi, - barnesykepleie,- intensiv,- operasjon,- og kreftsykepleie (ABIOK). Årsaken var utfordringer med kapasitet og relevans i praksisstudiene. NSF forventer at KD i samarbeid med HOD finner en løsning slik at utdanningskapasiteten innen kritisk kompetanse kan økes og opprettholdes på permanent basis, og uavhengig av pandemien

NSF ber om at:

• Økningen av studieplasser er i tråd med kompetansebehovet, og styres mot utdanninger hvor mangelen og kompetansebehovet er størst
• Det lages en nasjonal opptrappingsplan frem mot 2035 for nye studieplasser på bakgrunn av framskriving av kompetansebehovet for mastergradsutdanning i sykepleie. Det gjelder særlig for kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver i helsetjenestene som: mastergrad innen ABIOK, Helsesykepleie, Jordmor, Sykepleie innen psykisk helse- og rusutfordringer og Avansert Allmensykepleie
• Det øremerkes midler til utvikling og etablering av nye lærings- og vurderingsverktøy i masterutdanningene på bakgrunn av forskrift om nasjonale retningslinjer i 2021 (Rethos 3)

3. Rekruttere lærere med førstestillingskompetanse

Utdanningene skal gi forskningsbasert kunnskap, og økt antall masterstudenter krever flere lærere med PhD . NSFs kartlegging fra 2018 viste at 60 % av de førstestillingskompetente ved sykepleierutdanningene vil gå av med pensjon de neste 12 årene, gitt en pensjonsalder på 67 år. . Regjeringens satsning på rekrutteringsstillinger er derfor ikke tilstrekkelig sett i forhold til behovet som følge av generasjonsskiftet som skjer blant forsknings- og utdanningspersonell.

NSF ber om at:

• Det det utarbeides opptrappingsplan for stipendiatstillinger som øremerkes sykepleiere. Dette må gjøres i et samarbeid mellom KD, HOD og UH-sektoren.
• Det etableres flere postdoktorstillinger for forskere innen sykepleie som ønsker å kvalifisere seg videre for å oppnå professorkompetanse.

Budsjettforslaget løfter forskning, kompetanse og innovasjon, men omstillingspotensialet tas ikke ut.

FFA har følgende forslag ut over regjeringens budsjettforslag for 2021:

• Grunnfinansiering til de samfunnsvitenskapelige instituttene må styrkes med 10 mill kr ut over regjeringens forslag på Kunnskapsdepartementets budsjett Kap 287, post 57 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt. Grønn omstilling og nye samfunnsløsninger krever tverrsektorielt arbeid og tverrfaglig kunnskapsutvikling i samspill, da må bredden av institutter bidra.
• Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene må trappes opp til 25% over en 5-års periode. Økningen må rettes mot Langtidsplanens prioriteringer og grønn omstilling for å bygge ny kunnskap før den etterspørres i et marked.
• STIM-EU som differensiert ordning må videreføres i hele programperioden for Horisont Europa slik at instituttene kan opprettholde sin søkeaktivitet mot Horisont Europa. Norske virksomheter trenger instituttene som partner når de skal konkurrere og samarbeide i EUs rammeprogram– samarbeidet senker terskelen og øker deltagelsen for norske virksomheter. Dette gir ikke økte kostnader i 2021, men forutsigbarhet for instituttene.
• PhD-stipender til forskningsinstituttene – InstStip – må videreføres med 25 nye stipendiater i 2021. Bevilgningene på Kap. 285 Noregs forskingsråd, post 53 må styrkes med 29 millioner kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Stipendiatstillingene innrettes mot anvendt forskning på samfunnsviktige områder og hvor arbeidslivet etterspør kompetanse.
• Veksten i forskningsmidlene må fordeles via Forskningsrådets konkurransearenaer. For å dekke de økte kostnadene, bør en se på muligheten for endringer i Skattefunn og omdisponering av midler til andre FoU-virkemidler med større effektivitet og addisjonalitet, rettet mot samfunnets grønne skifte.

Ut over Kunnskapsdepartementets budsjett, foreslår vi at komiteen som koordineringsansvarlig for forskning bemerker følgende innspill ut over regjeringens budsjettforslag:

• For å realisere Stortingets mål om nødvendige langsiktige omstillinger i næringsliv og samfunn, må myndighetenes forskningsinnsats gjennom Forskningsrådet trappes opp ytterligere i en overgangsfase. Departementer som investerer en liten andel i forskning[1], bør øke FoU-andelen i sitt budsjett. Langsiktige investeringer i velferdssystemet eller infrastruktur krever ny kunnskap om morgendagens behov og løsninger.
• Bevilgningene til næringsrettet forskning i Forskningsrådet bør styrkes med 300 millioner kroner ut over regjeringens budsjettforslag på Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50. Økningen må forutsette samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø for å sikre næringsrelevans, forskningskvalitet og kunnskapsspredning av forskningen.

 Vekst i forskning og internasjonalt FoI-samarbeid styrker Norges omstillingskraft

FFA er glad for at regjeringen i forslag til Statsbudsjett 2021 øker totalbevilgningen til FoU fra 2020 med 2 mrd kr, til 1,1% av BNP. FFA vil framheve regjeringens satsing på Grønn Plattform, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og økningen i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene som viktige elementer. for å booste kunnskapsutvikling for grønn konkurransekraft og nye arbeidsplasser. Forskningsinstituttene samarbeider tett med virksomhetene i denne omstillingen.Vekst i bevilgningen til FoU er viktig i den fasen Norge og verden er inne i, hvor vi skal håndtere store samfunnsutfordringer og omstille næringsliv og velferdssystem i en bærekraftig retning. I det lyset er den samlede økningen i bevilgningen til Forskningsrådet foruroligende liten.

Effektene av korona-pandemien slår inn for deler av næringslivet og for forskningsinstituttene også i 2021. Tiltakspakkene som er innført i 2020 har god effekt både i næringslivet og forskningsinstituttene. Grønn Plattform som skal gå over 3 år er særdeles viktig for å booste kunnskapsutvikling for grønn konkurransekraft og nye arbeidsplasser. Forskningsinstituttene samarbeider tett med virksomhetene i denne omstillingen.

Regjeringen foreslår å øke grunnfinansieringen til de tekniske-industrielle instituttene med 50 mill kr og til miljøinstituttene med 10 mill kr. Veksten er et viktig skritt i for at forskningsinstituttene skal utvikle langsiktig kunnskap. Den grønne omstillingen krever tverrsektorielt samarbeid og tverrfaglig kunnskapsutvikling, teknologiutvikling må gå hånd-i-hånd med organisasjons- og samfunnsvitenskap for at ny teknologi skal tas i bruk og samfunnsgevinsten tas ut. For fullt ut å ta ut kraften som instituttene representerer for omstilling, må grunnfinansiering også til de samfunnsvitenskapelige instituttene styrkes og grunnfinansieringen må trappes opp til 25% over en 5-års periode.

Langtidsplanen og regjeringens Strategi for instituttpolitikk sier at en skal utnytte instituttenes kapasitet til rekrutteringsstillinger bedre. I 2016 og 2017 ble hhv 20 og 25 rekrutteringsstillinger øremerket forskningsinstituttene for å øke rekruttering på områder hvor instituttene har sin styrke og for å utdanne stipendiater for et arbeidsliv utenfor akademia. Stipendiater som har sitt arbeidssted i instituttene er attraktive for bedrifter og offentlige virksomheter. Nye rekrutteringsstillinger øremerket forskningsinstituttene i 2021, vil stipendiatene ha ståsted i anvendt forskning og samarbeide med bedrifter og offentlige virksomheter under utdanningen. Stipendiater i instituttsektoren skal alltid være tilknyttet et universitet som gir doktorgraden.

Det er positivt for Norges grønne skifte at regjeringen nå satser på norsk deltagelse i EUs forskning- og innovasjonsprogram Horisont Europa og at ambisjonen for deltagelse øker fra 2,5% til 3,0%. Forskningsinstituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for virksomhetene og senker terskelen for å konkurrere og samarbeide i EU. Kommisjonen dekker kun 60% av forskningsinstituttenes kostnader, det forutsettes nasjonal grunnfinansiering som dekker resten. Norske institutter har i gjennomsnitt 10% grunnfinansiering. Den differensierte STIM-EU ordningen som ble innført for 2019 og 2020 gir opp mot full kostnadsdekning for instituttene. Den er nødvendig for at instituttene fortsatt kan være en motor i norske virksomheters EU-deltakelse slik at Norge får den fulle nytten av å delta.

Vi mener det er viktig at regjeringen øker takten i oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I lys av samfunnets omstillingsbehov mot lavutslipp og bærekraft, foreslår vi omdisponeringer for størst mulig samfunnseffekt av samfunnets investeringer i forskning. To uavhengige evalueringer sier at effekten av Skattfunn er størst når midlene rettes mot SMB'er. Provenyeffekten av Skattefunn har økt fra 1,5 mrd NOK i 2014 til 5 mrd NOK i 2019. Skattefunn er rettighetsbasert, ingen krav til innretning og lave krav til kvalitet. FFA mener en må omdisponere Skattefunn-midler med dokumentert lav effekt til mer målrettede FoU-ordninger som gir større dokumentert effekt for innovasjon og omstilling. En slik dreining av forskningsmidlene vil også føre til økt kvalitet i forskningen, vil gjøre at kunnskapen blir tilgjengelig for andre virksomheter og dermed bidra til økt verdiskaping og omstilling.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad

Daglig leder FFA

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer de 36 selvstendige forskningsinstituttene som fyller kriteriene for basisbevilgning fra Forskningsrådet, til sammen 6500 årsverk og 11 mrd kr i årlig omsetning, derav 1,2 mrd kr fra utlandet.

[1] [1] Prop. 1 S Kunnskapsdepartementet, s.256

IKT-Norges innspill til Statsbudsjettet 2021:
Invester i kompetanse for framtiden

Det siste halvåret har for alvor vist verdien av at samfunnet er digitalisert. Den digitale infrastrukturen glimret med sin imponerende robusthet - og dette til tross for sterk økning i bruk og belastning.

Men, de seneste månedene har også tydeliggjort hull som gjør det klart at vi må fortsette arbeidet med digital opprustning. Digitale verktøy må gjøres tilgjengelig for alle elever, slik at ingen barn og familier blir ekskludert. Offentlig ansatte må få etter- og videreutdanning innen IKT, slik at de er bedre rustet til å gjøre gode innkjøp og til implementering og bruk av digitale systemer. Lærerne må få styrket sin digital-pedagogiske kunnskap, og i tillegg må ansatte innen industri og næringsliv være forberedt på å møte endringer som følger av digitaliseringen.

I forbindelse med statsbudsjettet ønsker vi å kommentere - Kap 11.2 Tiltak for å møte Covid-19-krisa i 2020

Behov for tilstrekkelig IKT kompetanse

Det er bred enighet om at Norge i dag og i framtida vil mangle IKT-kompetanse, både generell IKT-kompetane og kompetanse innen IKT-sikkerhet. Dette behovet undersøttes av Kompetansebehovsutvalget og SSB, mens Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhetskompetanse (2019) adresserer behovet for tilstrekkelig nasjonal spesialistkompetanse.

Regjeringen foreslår å bevilge 196 mill. kroner til studieplasser innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag (rettet mot IKT). Midlene til studieplassene ble bevilget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020 og er foreslått videreført i 2021. Det er ikke lagt inn en økning i antall studieplasser. IKT-Norge har bedt om 5000 plasser for inneværene stortingsperiode 2017-2021. Det er en nødvendig start, ikke et sluttpunkt.

Blant studieretningene med sterkest vekst i årets samordna opptak finner vi studier i IKT-fag. 4800 søkere til IT-studier fikk avslag i et land som skriker etter IT-kompetanse. Gapet mellom antall søkere med IKT-fagene som førstevalg og antall studieplasser har aldri vært større. I etterdønninger av korona hvor ansatte permitteres og blir anbefalt å studere, har vi ikke råd til ikke å satse mer på arbeidsrelevante, IT-studieplasser.

I Danmark er det anslått behov for minimum 20 000 nye teknologer, og i Sverige 70 000. IKT-Norges anslag er slik sett på nivå med det danske anslaget. 

• Andelen IKT-studieplasser i høyere utdanning må trappes ytterligere opp i forhold til regjeringens forslag, med 1500 nye studieplasser, med budsjetteffekt på 120 millioner for 2021.

Nasjonal kartlegging av behovet for IT-kompetanse
Behovet for teknologikompetanse er prekært - og økende, i hele samfunnet; i industrien, i offentlig sektor og næringslivet. IKT-kompetanse må til hvis vi skal dekke Norges behov for omstilling i alle bransjer, og møte den globale konkurransen.

En samlet IKT-bransje har etterlyst at myndighetene foretar en nasjonal kartlegging av behovet for IKT-kompetanse tilsvarende Damvadrapporten fra 2014, for den neste tiårs perioden. 

Finansieringskategori
IKT-Norge er svært positive til at Stortinget har bedt regjeringen om en gjennomgang av teknologi- og ingeniørutdanningenes plassering i finansieringssystemet. Det er dokumentert over tid at det er utfordringer med kvaliteten i mange av disse utdanningene og at finansieringen på ingen måte er tilstrekkelig. IT-studieplasser er blant de dyreste utdanningene for universiteter og høyskoler å tilby – blant annet på grunn av behov for laboratorier og programvare. IKT-Norge forventer at saken følges opp fra Kunnskapsdepartementet som del av stortingsmeldingen om styring av høyere utdanning, og at det kommer økt finansiering til disse utdanningene.

Kap 258 Tiltak for livslang læring

De kommende årene vil antageligvis mer enn 800 000 norske jobber bli radikalt endret på grunn av ny teknologi. Det totale antallet sysselsatte er 2,6 millioner. Det betyr at nær ⅓-del av alle må være nyansettelser med arbeidsrelevant IKT-kompetanse og/eller så må dagens ansatte få mulighet til å ta etter- og videreutdanning. 

Markedet for etter- og videreutdanning er stort og lite oversiktlig. Det finnes ingen samlet oversikt over hva slags tilbud virksomheter tilbyr og individer etterspør. Da er det avgjørende at arbeidstakere - og folk som står helt utenfor arbeidsmarkedet, enkelt kan finne kvalifiserende kurs. 

Kompetanse Norge har på vegne av Kunnskapsdepartementet utredet behovet for en digital plattform for etter- og videreutdanning. Likeledes har Teknologirådet nylig levert en rapport “Norge trenger et Spotify for læring” om samme tema. I statsbudsjettet står det at: “Departementet vil halde fram med å greie ut ei digital kompetanseplattform som skal gjere det enklare å finne fram til kompetansetilbod”. IKT-Norge mener at tiden for utredning er over. 

IKT-Norge mener:

• Det bør settes av midler til etablering av en digital plattform for så enkelt som mulig å koble tilbudet fra virksomheter og etterspørselen fra individer for kompetanseutvikling. 
• Tilbydere må utvides til å også omfatte IKT-næringen, og andre som besitter nødvendig kompetanse.
• Det må avsettes konkrete midler til Kompetanse Norges Fleksible utdanningstilbud med fokus på det grønne skiftet. 
• Alle lærere må tilbys minimum 20 timer programmeringsopplæring for å møte nye fagplaner, LK20.
• Digital arbeidslivskompetanse må prioriteres i all etter- og videreutdanning og for alle yrkesgrupper.

Vi trenger et velfungerende marked for digitale læremidler

Regjeringen foreslår å bevilge 180 millioner kroner til læremidler til fagfornyelsen til statsbudsjettet i 2021. 50 millioner av disse skal gå til digitale læremidler. I tillegg foreslås det 80 millioner kroner til støtte for kommunene til digital undervisning.

Norske elever fortjener de beste læremidlene. Dette gjelder selvsagt også de digitale. Vi trenger gode og stabile økonomiske rammebetingelser, med høy grad av forutsigbarhet. Dette er avgjørende for å sikre mangfold og kvalitet blant digitale læremidler, til det beste for norske pedagoger og ikke minst elevene. Vi ser nå at Kommunenes Sentralforbund jobber med et gratis alternativ bygget på NDLA  for grunnskolen kalt FriDA.

Dette har potensiale for å ødelegge et begynnende marked. Det er særdeles viktig at de bevilgende midlene som kommune har fått til digiale læremidler IKKE går til å finansiere KS sitt prosjekt FriDA.

Den økonomiske situasjonen i kommunene

KS påpeker at den krevende økonomiske situasjonen for kommunesektoren også preger barnehage- og skoleområdet. Det er særlig usikkerhet om kostnader til vikarer og smittevernutstyr som følge av pandemien faktisk blir dekket av den varslede kompensasjonen fra staten. For den enkelte kommune er det ikke nødvenvigvis samsvar mellom regjeringens makroberegninger av sektorens utgifter og innsparinger og reelle kostnader og innsparingsmuligheter. Bortfallet av foreldreinntekter som følge av nasjonale stengevedtak i barnehage og SFO våren 2020 var om lag 200 mill kr. høyere enn den særskilte kompensasjonen som ble bevilget til dette. Om lag halvparten av kommunene fikk ikke dekket sine faktiske inntektstap fordi kompensasjonen ble fordelt etter kostnadsnøkler og ikke etter reelt inntektsbortfall. Samtidig var kommunene pålagt å dekke faktisk tap av foreldreinntekter for private barnehager. Kommunesektoren kan heller ikke nedjustere tilskudd til private barnehager i inneværende år, selv om regjeringen forutsetter en innsparing gjennom redusert deflator som også omfatter dette tilskuddet.[1]  

Regjeringen og KS presenterer 16.10 første delrapport fra arbeidsgruppen som har vurdert merkostnader og mindreinntekter samlet for kommunesektoren som følge av Koronapandemien. KS mener at den endelige beregningen av kompensasjonen må sikre at kostnader og inntektsbortfall som følge av pandemien blir dekket for fylker og kommuner, slik Stortinget har forutsatt.

 Kap 225 Tiltak i grunnopplæringa - post 69 tiltak for fullføring av videregående opplæring

KS mener det er veldig positivt at Regjeringen i tråd med anbefalinger fra kommunesektoren viderefører de fleste tiltakene i utdanningsløftet fra krisepakke 3, med en sterk satsing på videregående opplæring og fagskoleutdanning for ungdom, permitterte og ledige. Dette vil gi mange mennesker den kompetansen de selv og samfunnet trenger, og dermed bidra til at flere kan komme i jobb og færre står utenfor. KS støtter Liedutvalgets hovedforslag om en gjennomføringsreform i videregående opplæring, jfr NOU 2019:25 Med rett til å mestre. Flere at tiltakene i utdanningsløftet understøtter en slik reform og bør videreføres.

KS mener at:

• Tiltakene i utdanningsløftet er gode og bør videreføres som varige satsinger.

Tiltak for lærlinger:

KS viser til at det i Innst.360 S (2019-2020) ble bevilget 175 mill kr til særskilte tiltak for lærlinger, som blant annet omfattet økt lærlingtilskudd for særlig rammede lærefag, stimuleringsmidler til lærebedrifter, tiltak knyttet til formidling av elever og rekruttering av lærebedrifter. Ordningen er ikke foreslått forlenget i budsjettforslaget for 2021. KS påpeker at utfordringene for rekruttering av lærlingplasser varierer betydelig regionalt, og mellom fag og elevgrupper. Dette tilskuddet gir mulighet for målrettede tiltak overfor bransjer og elever med særlige behov og kan være vel så effektivt som den generelle økningen i lærlingtilskuddet.

KS mener at:

• Tilskudd til særskilte tiltak for lærlinger bør videreføres også i 2021.

 Kap 226. post 21 Fagfornyelsen og læremidler

KS viser til at både fagfornyelsen og den pågående pandemien krever en omlegging til nye og digitale læremidler og mulighet for digital undervisning. KS mener det er positivt at det under pandemien er bevilget særskilte midler til denne omstillingen. KS er imidlertid kritisk til at tilskuddet til fornyelse av læremidler i kommunene for 2021 foreslås redusert med 70 mill kr sammenliknet med årets bevilgning, i det første året med gjennomføring av fagfornyelsen. Selv om fylkene har fått midler til fornyelse av læremidler over rammetilskuddet, er det store behov for investeringer også i utstyr og materiell som vil være krevende å dekke innenfor ordinære rammer særlig i en situasjon med presset økonomi for sektoren. Behovet vil forsterke seg når fagfornyelsen skal innføres også for VG2 og VG3 fra skoleåret 2020/2021.

Det er viktig å støtte kommunenes arbeid med informasjonssikkerhet og personvern som grunnlag for digital utvikling. KS er i gang med et forprosjekt på dette området, SkoleSec, og har nylig fått tildelt midler fra Utdanningsdirektoratet for å ta en ledende rolle i et nasjonalt samarbeid om dette. KS mener dette er et positivt første skritt, men at satsingen på personvern og informasjonssikkerhet generelt må videreføres og styrkes.

KS mener at

• Tilskuddet til fornyelse av læremidler i kommunene bør videreføres på samme nivå som i 2020.
• Satsingen på tiltak for personvern og informasjonssikkerhet bør styrkes.

Kap 231 Barnehager  

Bemannings- og pedagognormene er fortsatt underfinansiert med minimum 690 mill kr i 2021 for kommunene, og fra 2022 er underfinansieringen om lag 1 mrd kr. KS er svært kritisk til at det innføres nasjonale krav uten tilstrekkelig finansiering, som overlater store ekstraregninger til lokale folkevalgte og innbyggere i kommunene.  Om lag 125 kommuner som ikke har private barnehager, får likevel rammekutt som følge av regjeringens forslag om redusert pensjonspåslag til private barnehager.

KS mener at:

• Stortinget må sørge for fullfinansiering av bemannings- og pedagognorm i barnehagene for alle kommuner, slik at de settes i stand til å oppfylle normene uten kutt i andre velferdstilbud.

KS foreslår følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal belyse økonomiske konsekvenser av den innførte bemannings- og pedagognormen for kommuner, offentlige og private barnehager. Utvalget skal også vurdere økonomiske konsekvenser for kommuner og private barnehager av pensjonspåslaget i tilskudd til private barnehager.  KS og PBL forutsettes å være representert i utvalget.  Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nærmere vurderinger av finansieringsbehov, basert på utvalgets rapport, i kommuneproposisjonen 2022»

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning.

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

KS savner midler til varslet satsning på fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Både Regjeringens stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor (Meld. St. 30 (2019-2020), og Langtidsplanen for forskning og utdanning 2019-2028 uttrykker mål om å øke offentlig sektors innovasjonstakt- og evne. KS mener at samfunnsutfordringene ikke kan løses uten en målrettet og omfattende satsing på forskning og innovasjon i offentlig sektor. KS vil også påpeke at vi har for lite dokumentert kunnskap om hvilke tiltak som virker. Det er behov for mer anvendt forskning og følgeforskning med kommunesektoren, og man må større grad åpne for utprøving av nye forskningsmetoder- og prosesser, mer tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning. KS mener at budsjettet bør styrkes på dette området.

[1] https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/okonomi/FoU-rapport-til-KS-om-redusert-kommunal-deflator-og-konsekvenser-for-kommunesektorens-okonomiske-handlefrihet.pdf

Barnehager og grunnopplæring
LO etterlyser en tydelig koronakompensasjon for å unngå kutt i skolen og i barnehagene. De foreslåtte bevilgningene på 170 mill. kroner til oppfølging av sårbare elevar som har fått tapt progresjon som følge av skolestenginga våren 2020 og 80 mill. kroner til skoler som har utfordringar med overgangen til digital undervisning i forbindelse med pandemien framstår som uklare. Vi er fortsatt på gult nivå og skolene situasjonen er krevende.
LO støtter forslaget om å redusere påslaget for pensjon til de private barnehagene. Utviklingen de siste årene understreker at offentlig støtte til private barnehager har blitt en kilde til superprofitt. Samtidig er det en utfordring at det offentlige har gjort seg så avhengige av private leverandører.
Erfaringen tilsier at politiske forslag som kan redusere superprofitt blir møtt med advarsler om at private barnehager vil legge ned. . LO oppfordrer Stortinget til å ikke gi etter for eventuelt press mot forslaget.
LO ser med bekymring på at budsjettforslaget om å nok en gang øke maksimalprisen for barnehagehageplass, denne gangen fra 3 135 per måned til 3 230 per måned. LO er ikke enig i regjeringens politikk, der det er innført to delvis overlappende ordninger som reduserer foreldrebetalingen til en liten gruppe familier med lav samlet inntekt, mens barnehageprisen for alle andre stadig økes. LO vil heller ha lav foreldrebetaling for alle, som et universelt veferdsgode. En minste ambisjon bør være å «fryse» maksprisen på dagens nivå.
Ut fra samme argumentasjon, er ikke LO enig i forslaget om å videreføre og utvide ordningen med inntektsbasert redusert foreldrebetaling i SFO. LO mener heller SFO-prisen bør reduseres for alle, samtidig som kvaliteten styrkes.
LO mener det er på høy tid med en SFO-reform som styrker kvaliteten, reduserer prisen og lovfester retten til skolefritidsordning. SFO må ha tilstrekkelig med resurser slik at de kan tilrettelegge for de mest sårbare barna, som i større grad faller utenfor om de ikke får en særskilt oppfølging. LO mener det er positivt at det skal innføres en ny rammeplan for SFO. Men hvis kvaliteten skal heves og SFO skal videreutvikles, trengs det ressurser og satsning på kompetanseheving. For eksempel bør ansatte i SFO inkluderes i satsninger på kompetanseheving i utdanningssektoren. LO er bekymret for at en ny rammeplan uten økte ressurser, blir lite forpliktende for kommunene og de private skoleeierne.
LO etterlyser en sterkere oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, ut over 50 mill. kroner til kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. LO er enig i at lærerne spiller en avgjørende rolle, også i skolens sosiale oppdrag. Samtidig er vi opptatt av å styrke hele laget rundt eleven. Det gjelder blant annet om lag 3000 miljøterapeuter med ulik fag- og profesonsbakgrunn som jobber i skolen i dag. I en situasjon der mange skoler har fått ekstra utgifter knyttet til korona, er vi bekymret for at slike ressurser kuttes. Kutt i slike ressurser vil særlig ramme sårbare barn.
 
LO ser med bekymring på utviklingen i retning av flere private grunnskoler. LO er opptatt av å bevare fellesskolen som en av samfunnets aller viktigste inkluderingsarenaer.
Kulturskolene er viktig for utviklingen av et levende og skapende kulturliv i hele landet. Det er likevel svært store forskjeller på hvordan kommunene ivaretar sin lovpålagte plikt til å ha et kulturskoletilbud til barn og unge. Det må bygges ut tilbud om relevante PPU-utdanninger for kulturskolelærere, utdanninger som gjør dem kvalifisert til å undervise i grunnskolen.

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har over 92 000 medlemmer i alle sektorer. Blant disse er studenter og vitenskapelig og administrativt ansatte ved universiteter og høyskoler.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

Studiepoeng og dagpenger  

NITO er svært glade for at muligheten til å ta utdanning mens man mottar dagpenger blir forlenget fram til 1. juli 2021. Dette er en mulighet vi har kjempet for siden 2015 og er en fornuftig oppfølging av Stortingets anmodningsforslag 319. Vi ser også svært positivt på signalene som har kommet om at regjeringen ønsker å åpne for muligheten til å studere med dagpenger til en permanent løsning. Det er viktig at den permanente løsningen også gir høyt utdannede dagpengemottakere, med behov for å supplere sin utdanning på universitets-/høgskolenivå, muligheten til å justere sin kompetanse for å komme tilbake i arbeid.

Bransjeprogram – kap 3256

Det er gledelig at regjeringen foreslår å videreføre og utvide bransjeprogrammene for kompetanseutvikling. Vi er også positive til at det opprettes et nytt bransjeprogram for maritim sektor. 

NITO deltar i to av bransjeprogrammene: innen olje og gass og innen elektro-, automasjons-, fornybar- og kraftnæringen.  Både blant operatørene og underleverandørene i disse bransjene skjer det en rask utvikling, og det er stort behov for faglig påfyll blant høyt utdannede. Petroleumsbransjen er svært sårbar, og vi antar at nedbemanning og omstilling vil tilta utover i 2021. Disse bransjeprogrammene er bredt sammensatt og har hatt kort tid på å utvikle tilbud som treffer bransjenes behov.  Det gjenstår mye arbeid til vi har fått opp tilstrekkelig antall gode faglige studier og en god struktur for videreutdanning i disse bransjene. Det er viktig at våre fremste kompetansemiljøer ved universiteter og høyskoler nå mobiliseres til å gi korte og treffsikre fleksible tilbud til høyutdanningsgruppene innen disse bransjene.

Den foreslåtte bevilgningen er på 110 millioner til de 10 bransjeprogrammene der 20 mill. er satt av til sårbare klynger. Dette vil gi ca 9 millioner til hvert av bransjeprogrammene, noe som betyr mer enn en halvering fra eksisterende nivå.

• NITO ber om at det bevilges midler til videreføring av bransjeprogrammene ut året 2021 på samme nivå som i 2020 med en helårseffekt, dvs. 30 millioner per program.

I bevilgningene til bransjeprogrammene for 2020 ligger det ikke inne midler til å utvikle nye utdanningstilbud, kun en oppskalering og tilpasning av tilbud som utdanningstilbyder allerede har i sin portefølje.

• NITO oppfordrer Stortinget om å be regjeringen sikre at det gis rom for å disponere deler av beløpet til utvikling av nye fleksible og bransjetilpassede tilbud.

Studieforbund under Kunnskapsdepartementets budsjett Kap. 254, post 70

Studieforbundene under Kunnskapsdepartementet er viktige verktøy for å redusere arbeidsledighet og for å nå målene i kompetansereformen. De har en unik organisering, de er landsomfattende og når ut til mottakere av kompetansetilbudet på en direkte og effektiv måte. Et eksempel på dette er Akademisk studieforbund, hvis medlemmer er fagorganisasjoner som blant annet Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, Tekna, NITO, Radiografforbundet, Delta, Den norske legeforening, og Den norske kirkes presteforening. De kjenner sine medlemmers kompetansebehov og kan raskt initiere kurs.

I KDs budsjettforslag er det en foreslått samlet bevilgning til studieforbundene på 68 920 000, inkludert 3 100 000 til samarbeidsstrukturer. Vi er positive til begge forslagene til bevilgning. Samtidig vil vi minne om at studieforbundene har kapasitet til å tilby flere landsdekkende kurs, for eksempel til permitterte og arbeidsledige. Fra NITOs side er vi svært bekymret for at andelen arbeidsledige vil øke ved årsskiftet da arbeidsgivers andre lønnspliktsperiode inntreffer, og vi kan anta at flere permitterte kan bli oppsagt. Da er det viktig å ha på plass kompetansehevende tilbud som kan øke muligheten for å få jobb, i nærheten av der den enkelte bor eller digitalt.

Mange av studieforbundene har i dag en organisering som gjør at de når direkte de som trenger kompetanseheving, som for eksempel permitterte og arbeidsledige.  I tillegg er de landsomfattende, og har god kunnskap om arbeidsgiveres behov og arbeidstakeres ønske om kompetanseheving.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking

Horisont Europa og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

NITO er positive til tilslutningen til Horisont Europa og mener dette er viktig for å fortsette satsningen på forskning i Norge, samt sikre at vi blir del i verdensledende forskningsprosjekter. NITO er videre glad for at den planlagte opptrappingen av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning fortsetter, men har følgende kommentarer til noen av prioriteringene:

Behovet for IKT kompetanse

Regjeringen foreslår å bevilge 196 mill. kroner til studieplasser innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT. Midlene til studieplassene ble bevilget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020 og er foreslått videreført i 2021.

Det er bred enighet om at Norge i dag og i framtida vil mangle IKT-kompetanse og kompetanse innen IKT-sikkerhet. Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhetskompetanse (2019) adresserer behovet for tilstrekkelig nasjonal spesialistkompetanse.

• NITO ber om at antallet IKT-studieplasser i høyere utdanning trappes ytterligere opp i forhold til regjeringens forslag, med 1000 nye studieplasser for 2021.

En samlet IKT-bransje har etterlyst en nasjonal kartlegging av behovet for avansert IKT-kompetanse tilsvarende Damvadrapporten fra 2014 (Damvad.rapport 12/06/14 Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse.) En slik plan er nødvendig hvis vi skal dekke Norges behov for IT-kompetanse som imøtekommer behovet for omstilling og verdiøkning i alle bransjer.

• NITO oppfordrer Stortinget om å be regjeringen lage en kartlegging av IKT arbeidskraftbehov de nærmeste 10 årene, og en strategi for å heve kompetansen blant arbeidstakerne og i utdanningssystemet til det nivået som trengs i det digitale samfunnet.

Kvalitet i høyere utdanning

Regjeringen vil øke bevilgningene til digital teknologi for undervisning og arbeidsrelevans og digitalisering med 37,5 millioner kroner. I tillegg fortsetter opptrappingen av Dikus kvalitetsprogrammer med 130 millioner kroner. NITO mener dette ikke svarer på utfordringene med kvalitet i sammenheng med koronasituasjonen. Tiltakene er verken tilstrekkelig målrettede eller har en kort nok tidshorisont til å kunne forbedre kvaliteten på den digitale undervisningen i dagens situasjon. Følgelig etterlyser NITO en raskere og mer målrettet satsning på kvalitet i digital undervisning som tar innover seg dagens studiehverdag.

I tillegg til dette ønsker NITO to utlysninger i Diku rettet mot henholdsvis praksis i ingeniør- og teknologiutdanningene og kvalitet i digital undervisning i disse fagene. Det kan løfte kvaliteten i et stort fagfelt vesentlig og på en kostnadseffektiv måte.

Finansiering av høyere utdanning

NITO er svært positive til at Stortinget har bedt regjeringen om en gjennomgang av teknologi- og ingeniørutdanningenes plassering i finansieringssystemet. Det er godt dokumentert over lang tid at det er utfordringer med kvaliteten i mange av disse utdanningene og at finansieringen på ingen måte er tilstrekkelig. Den treårige ingeniørutdanningen er i dag plassert i nest laveste kostnadskategori, men er blant de dyreste utdanningene for universiteter og høyskoler å tilby – blant annet på grunn av behov for laboratorier og programvare. NITO forventer en reell oppfølging av saken fra kunnskapsdepartementet som del av stortingsmeldingen om styring av høyere utdanning, og at det kommer økt finansiering til disse utdanningene senest i budsjettet for 2022.

Finansiering av læremidler til Fagfornyelsen, i grunnskolen og i videregående skole 

En reell implementering av Fagfornyelsen forutsetter at elever og lærere har tilgang til et rikt mangfold av nye læremidler og læringsressurser. Dersom Fagfornyelsen skal innebære endring og utvikling i skolen, er det en forutsetning at skolene tar i bruk de nye læremidlene som er skreddersydd for de viktigste pilarene i reformen Dette reflekterer ikke situasjonen i klasserommet slik den er nå, snart to måneder ut i skoleåret med ny reform. 

Finansiering av Fagfornyelsen i grunnskolen (kap 571 Rammetilskudd til kommuner) 
Det ble bevilget 170 millioner øremerkede midler til innkjøp av læremidler til grunnskolen i statsbudsjettet for 2020 og for 2021 er forslaget ytterligere 100 millioner. Implementeringstakten kan i utgangspunktet tilsi at den største andelen av nye læremidler kjøpes inn på årets budsjett. Men signaler fra kommunesektoren, faktiske innkjøpstall og erfaring fra tidligere reformer viser at dette tar flere år. Koronasituasjonen og en sterkt svekket kommuneøkonomi har ført til at mange skoler har utsatt investeringene i læremidler til Fagfornyelsen til årene som kommer, også for de laveste trinnene. Mange har benyttet seg av det øremerkede tilskuddet uten å bruke av egne midler fordi kommunens økonomi er alvorlig presset. Da blir ikke kjøpekraften tilstrekkelig til at elever og lærere får tilgang til de læremidlene de har behov for.  

Finansiering av Fagfornyelsen i videregående skole (Kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner) 
Forleggerforeningen er dypt bekymret over finansieringssituasjonen når det gjelder læremidler i videregående opplæring. Signaler tilsier at det det økonomiske handlingsrommet innenfor ordinære budsjetter er langt fra romslig nok til å ta nødvendige investeringer i år. Premisset om at finansiering av læremidler til videregående skole allerede er omfattet i rammetilskuddet bør derfor ettergås: Forutsetningene i fylkeskommunenes økonomi kan ha endret seg på 16-17 år. Det må også tas høyde for at økonomien i fylkeskommunene har forverret seg mange steder som følge av pandemien.  

Merknadsforslag 
Komiteen foreslår at det bevilges til sammen 300 millioner kroner i øremerkede midler til kommunene som kompensasjon for merutgifter til innkjøp av læremidler til Fagfornyelsen i 2021.  

Komiteen forutsetter at premisset om at finansiering av læremidler til videregående skole er tatt høyde for i rammetilskuddet ettergås. Komiteen foreslår at det bevilges 300 millioner kroner i øremerkede midler til fylkeskommunene til innkjøp av læremidler til Fagfornyelsen i 2021.  

Komiteen forutsetter at handlingsrommet som allerede ligger i kommunesektorens rammetilskudd brukes i tråd med ambisjonene om en reell implementering av Fagfornyelsen, herunder en adekvat bruk av egne midler til innkjøp av nødvendige læremidler. 

Den teknologiske skolesekken må videreføres og styrkes 
Forleggerforeningen applauderer tiltakene i den teknologiske skolesekken. Både støtte til utvikling og tilskudd til innkjøp av digitale læremidler er viktige tiltak. Dagens situasjon tilsier at støtteordningene i den teknologiske skolesekken bør styrkes.   

Merknadsforslag 
Komiteen foreslår at det bevilges 100 millioner kroner til innkjøpsordningen i den teknologiske skolesekken i 2021. Komiteen forutsetter at den teknologiske skolesekken evalueres, og at innretningen på ordningen justeres i tråd med resultatet av evalueringen. 

 
Skolebibliotekene må styrkes  
Det er et omforent språk- og kulturpolitisk mål at barn og ungdom skal lese litteratur på norsk. Skolebibliotek er en viktig arena for å bidra til leseglede og -kompetanse hos unge lesere. Bibliotekene har dessuten en vesentlig betydning for den demokratiske dannelsen og utdannelsen til barna våre, for leseferdighetene deres, deres evne til å lære og forstå, for den empatiske kompetansen, og også for utviklingen av språkene våre. 

Skolebibliotektilbudet i Norge er av høyst varierende kvalitet og er på mange måter prisgitt ildsjeler på de enkelte skoler. Forleggerforeningen mener det er behov for en styrt prioritering av dette tilbudet, slik at elevenes lovfestede rett til tilgang til skolebibliotek sikres. Dette er i tråd med ambisjonene i bibliotekstrategien. 

Merknadsforslag 
Komiteen forutsetter at Kulturrådets prøveordning for skolebibliotek videreføres og styrkes.  

Komiteen foreslår at kommunene tilføres 50 millioner kroner i øremerkede midler til å ruste opp skolebibliotekene.  

En offensiv satsing på lesing  

Lesing som instrumentell ferdighet er viktig. Litteraturen gir oss også kompetanse i å forstå hverandre, den lærer oss å forskyve perspektiv, den gir ro, konsentrasjon og fokus. Nordmenn, og ikke minst unge, leser mindre enn før (jf. f.eks SSB, leserundersøkelsen, PISA). Det at folk skal lese mer er en omforent politisk ambisjon. Forleggerforeningen mener derfor det er på høy tid at det etableres en helhetlig og solid tverrdepartemental satsing på lesing. Vi viser forøvrig til innspillene som en samlet bokbransje oversendte statsrådene for kultur og kunnskap tidligere i år. 

Merknadsforslag 
Komiteen viser til de språk- og litteraturpolitiske målene, og foreslår at det initieres en koordinert, omfattende og langsiktig satsing på lesing og litteraturformidling for alle aldersgrupper for å snu den negative utviklingen. 

Komiteen foreslår en permanent økning av tilskuddene til leselystorganisasjonene med 15 millioner kroner. Foreningen !les, som samlende organ for leselyst, foreslås styrket med fast årlig overføring. I tillegg foreslår komiteen å bevilge minimum 10 millioner kroner årlig til en styrking av skolebibliotekene, og 10 millioner kroner til et utredningsarbeid om lesing. 

Det må tas grep for å fremme åpen tilgang til forskning 
Forleggerforeningen er bekymret for at overgangen til åpen tilgang av forskningspublisering skal føre til tap av akademisk frihet mht. valg av publiseringskanaler, og dermed medføre mindre publisering på norsk. Det er behov for offentlige ordninger som sikrer at norske forskere kan fortsette å publisere på norsk med åpen tilgang.  

Merknadsforslag 
Komiteen foreslår at konsortieordningen for innkjøp av norske tidsskrifter innen humaniora og samfunnsfag med åpen tilgang videreføres og utvides til andre fagområder.  

Komiteen foreslår å utrede etableringen av et statlig publiseringsfond for tidsskrifter og bøker der forfattere kan søke om publiseringsstøtte til vitenskapelige bøker med åpen tilgang og til publisering i tidsskrifter som ikke er omfattet av andre avtaler.  

Komiteen foreslår en bevilgning på 3 millioner kroner til etablering av nye norske og nordiske tidsskrifter.  

Komiteen foreslår å utvide merverdiavgiftsloven § 6 til å inkludere fritak for merverdiavgift på omsetning av alle utgivertjenester knyttet til åpen tilgang.  

Rolledeling mellom offentlig og privat sektor  

Forleggerforeningen er bekymret for at offentlig sektor griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet, men ikke bare, initiativene NDLA (videregående skole) og FriDA (grunnskole). Slike initiativer motvirker et marked med fri konkurranse, mangfold og kvalitet i tjenester og løsninger, og er etter vårt syn ikke i tråd med regjeringens ambisjon om at digitaliseringen skal understøtte innovasjon og verdiskaping i næringslivet. 

Merknadsforslag 
Komiteen viser til at læremidler i grunnopplæringen og høyere utdanning skal leveres av markedet og ikke offentlig sektor, slik at man sikrer mangfold og kvalitet i læremidler gjennom et marked med fri konkurranse. Komiteen forutsetter derfor at planene for initiativet FriDA (Fri Digital Arena) i grunnopplæringen og hvilke markedsmessige konsekvenser dette gir kartlegges.  

Finansiering av det femte året på grunnskolelærerutdanningene (Kapittel 260)

I forslaget til statsbudsjett er det foreslått å øke tildelingen med 89,1 millioner for å finansiere det femte året av de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Høsten 2021 starter det første kullet på sitt masterår. Ifølge UHR-lærerutdanning vil ikke regjeringens forslag til finansiering av grunnskolelærerutdanningens siste og femte år være i nærheten av nok. Dette skyldes blant annet at beregningen til Kunnskapsdepartementet baserer seg på kandidatmåltall istedenfor studieplasser, slik de fire første årene beregnes etter.

Institusjonene vi har snakket med forteller oss at dette i praksis vil bety redusert kvalitet og at det spesielt vil være utfordrende å opprettholde dagens fagtilbud i hele utdanningen. Vi er svært bekymret for konsekvensene dette vil få for utdanningen som allerede i dag sliter med store kvalitetsutfordringer.

Det er svært positivt og nødvendig at Stortinget har vedtatt å gjennomgå om blant annet de ulike lærerutdanningene har riktig plassering i finanseringsystemet. Men før den tid, må det femte året på grunnskolelærerutdanningene bli fullfinansiert:

Institusjonene må kompenseres for de reelle utgiftene med det femte masteråret på grunnskolelærerutdanningene

Utvide tilskuddordningen for veiledning av nyutdannede lærere (Kapittel 226, post 61)

Pedagogstudentene mener det er veldig positivt at regjeringen følger opp de nasjonale rammene for en veiledningsordning for nyutdannede lærere, med en tilskuddsordning på 61,9 millioner i statsbudsjettet for 2021. Vi tror det er et avgjørende grep for å sikre en større utbredelse av ordningen. Dette tilskuddet er imidlertid kun rettet mot veiledning for lærere i grunnskolen, mens anmodningsvedtak nr. 477 (2016–2017) sier at alle lærere skal omfattes av en ordning. For å sikre forutsigbarhet og langsiktighet, mener vi at det er helt avgjørende at disse midlene utvides til også å omfatte lærere barnehage og videregående. Dette vil være et viktig grep for å hindre frafall i læreryrket og sikre kvalitet i skolen og barnehagen.

Tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere må utvides slik at denne også gjelder lærere i barnehagen og videregående opplæring.

Dersom satsen som gis til lærerne i grunnskolen (25 000 kr) legges til grunn, vil dette totalt koste 73 millioner: 56 millioner for lærerne i barnehagen og 17 millioner for lærerne i videregående
 

Virke er hovedorganiasasjon for handels- og tjenestenæringen og representerer over 24 000 virksomheter. De gir oss alt fra mat på bordet til et trygt helsetilbud, gode opplevelser og morgendagens teknologi. 

Det ble satset tungt på kompetanse i krisepakkene i vår og i Revidert nasjonalbudsjett. Disse satsingene videreføres i dette budsjettforslaget, og det gir også dette budsjettet en tydelig satsing på kompetanse. Satsingen på videregående opplæring synes vi er god. Samtidig må vi huske på at krisen er ikke over. Det er fortsatt høy arbeidsledighet. Det er fortsatt bransjer står i dyp krise. Å videreføre satsingen på kompetanse er ikke bare fint, det er nødvendig. 

I tillegg til den økonomiske nedturen smitteverntiltakene har ført til, er det langsiktige trender som treffer handels- og tjenestenæringen. Digitalisering og automatisering og konkurranse fra globale aktører gjør at handels- og tjenestenæringen står i omstilling hver dag. Omstillingen fører til lavere sysselsetting og høyere kompetansekrav. Bransjer vi kjenner som viktige inkluderingsarenaer, som handel, står i fare for å miste denne posisjonen fordi kravene øker. Satsing på kompetanse i disse næringene er nødvendig for å møte konkurransen og for å inkludere flere. 

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning 

Kap 240 Fagskoler – Post 60 tilskudd til fagskoler 

Fagskoleutdanning er arbeidslivsnær og fleksibel, og passer derfor godt for mange aktører i handels- og tjenestenæringene. Derfor er Virke opptatt av å styrke fagskolesektoren og bidra til at den kan levere relevante og fleksible tilbud. 

I statsbudsjettet videreføres fagskolesektorens vekst fra 2020, men Regjeringen følger ikke opp opptrappingsplanen som Stortinget har vedtatt. Det kommer 500 studieplasser til Industrifagskolen, men disse treffer kun frontfagene og kom i stand under meklingen i lønnsoppgjøret. Det er ikke holdepunkter for at kompetansebehovet er mindre i andre næringer, og vi stiller derfor spørsmål ved hvorfor Regjeringen ikke har like høye ambisjoner for resten av arbeidslivet. 

I budsjettforslaget skriver Regjeringen at de mener en satsing i tråd med Stortingsflertallets vedtak, må vente. Vente på mer informasjon om arbeidslivets behov og fagskolesektorens kapasitet. Arbeidslivets behov for fagskolekandidater er veldokumentert, og sektoren ser ut til å respondere godt på veksten som har vært. En ting er imidlertid klart: For å oppnå videre kapasitetsbygging i fagskolene må rammene være forutsigbare. Sektoren har sett Stortinget vedta opptrappingsplanen, og innretter seg etter den. Forutsigbarheten om at skolene har studieplasser å tilby om de lager gode tilbud til arbeidslivet er viktig for at skolene skal velge å satse. En slik forutsigbarhet stimulerer etterspørselen etter studieplasser. 

Et tiltak komiteen bør vurdere, er å føre en aktiv politikk for hvordan veksten i fagskolesektoren skal være som en del av opptrappingsplanen. Det vil sikre en strategisk vekst som passer med arbeidslivets kompetansebehov. Det bør settes mål for hvordan sektoren skal vokse basert på hvor arbeidsmarkedet har stigende kompetansebehov, men lite tradisjon for fagskoleutdanning. Det kan settes av midler til å opprette kontakt med arbeidslivet i nye bransjer og utvikle tilbud til disse. Dette vil gjøre at fagskoleutdanning kan være aktuelt for hele arbeidslivet, og ikke ha et så klart tyngdepunkt i tekniske fag og helsefag som det har i dag.  

Virke ber Stortinget sikre oppfølging av opptrappingsplanen i budsjettet og foreslår at komiteen avgir en merknad: 

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 700 om opptrapping av fagskoleplasser og ber Regjeringen sikre gjennomføring av denne i kommende budsjetter. Komiteen ber Regjeringen sikre søkbare midler for fagskolene, slik at de opprette kontakt med nye bransjer og utvikle nye utdanninger for disse i tråd med regionalt kompetansebehov.  

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring 

Kap. 257 Kompetanseprogrammet 

Virke bidrar aktivt til å realisere regjeringens kompetansereform. For å møte arbeidslivets behov for kompetanse på en så god måte som mulig mener vi det er nødvendig med en eksplisitt satsing på dokumentasjon av kompetanse som bygges opp i arbeidslivet. I Meld. St. 14 (2019-2020) «Lære hele livet» omtales konseptet «Balansekunst», og regjeringen skriver: «Dersom bransjene selv tar initiativ til å teste ut eksisterende eller nye modeller for å dokumentere kompetanse ervervet i arbeidslivet, vil regjeringen vurdere hvordan det kan være hensiktsmessig å støtte opp om slike prosjekter». I tarifforhandlingene høsten 2020 var kompetanse et viktig tema, og et felles arbeid med konseptet «Balansekunst» er nå avtalt både i samarbeidet mellom Virke og Handel og Kontor og mellom Virke og Fellesforbundet. 

Forslag til merknad: 

Stortinget ber regjeringen bevilge 5 mill.  til videre utprøving av dokumentasjon av kompetansebehov i ulike roller i arbeidslivet ved bruk av konseptet «Balansekunst». Tiltaket svarer på behovet for et system for realkompetansevurdering i arbeidslivet, som Regjeringen har pekt på i stortingsmeldingen om kompetansereformen, Meld. St. 14 (2019-2020). 

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forskning 

Kap. 260 Universitet og høgskolar 

Det er en stor utfordring for medlemmer i Virke at IT-kandidater fra norske universitet og høyskoler i stor grad kommer med en kompetanse som ikke treffer behovet i arbeidslivet. Konsekvensen er at medlemmene er nødt til å rekruttere fra utlandet for å sikre riktig kompetanse til prosjekter og utviklingsarbeid. Regjeringen er opptatt av arbeidsrelevans i utdanningene og det er varslet en Stortingsmelding om dette i 2021.  Kompetansebehovsutvalget har i flere rapporter uttrykt bekymring for misforholdet mellom tilbud og etterspørsel for avansert IT-kompetanse. En av konklusjonene i NOU 2020:2 Fremtidige kompetansebehov III er: «Det er stort behov for arbeidstakere med IKT-spesialistkompetanse i offentlig sektor og i enkelte næringer i privat sektor». Virke mener dette er en utfordring vi ikke bør vente på Stortingsmeldingen i 2021 for å ta tak i. 

Forslag til merknad: 

Stortinget ber regjeringen bevilge 10 mill. for å gjøre IT-utdanningene mer relevante for arbeidslivet, og sette i verk tiltak så raskt som mulig for at lærestedene og arbeidslivet kan utvikle en bedre og mer gjensidig struktur for samarbeid om å identifisere kunnskapsbehov og å gi studentene relevant læring. 

Positiv satsing på kompetanse og forskning

Notat til Utdannings- og forskningskomiteen.
Angående sak: Statsbudsjettet 2020 Prop. 1 S (2020-2021)

Innledning

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener budsjettforslaget inneholder mange positive satsinger. På et overordnet nivå ønsker Spekter å gi positiv tilbakemelding på satsingen på videregående opplæring og fagskoler. Vi er også positive til at man nå starter et arbeid med opptak til høyere utdanning og ser nærmere på bruken av tilleggspoeng og hvordan søkere rangeres.

Spekter er skeptiske til kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager. Vi ber i stedet om at helheten i finansieringsmodellen vurderes, og at eventuelle forslag til endringer er basert på en samlet gjennomgang, hvor konsekvensene for barnehagetilbudet også blir tydeliggjort.

Del 1 – 3, Oppfølging av oppmodingsvedtak 887, Rangering av søkere til høyere utdanning

Spekter er opptatt av at det mobiliseres så mye arbeidskraft som mulig. Spekter ønsker derfor så effektive kvalifiseringsløp frem til arbeid som mulig, herunder kvalifisering for opptak til høyere utdanning.

Arbeidslivet i Norge går glipp av mye verdifull arbeidskraft ved at mange bruker lang tid på å kvalifisere seg for opptak til høyere utdanning. Det er mange måter å skaffe seg tilleggpoeng på, og ikke alle fører reelt sett til å gjøre søkeren bedre rustet til studiet. Derfor er det positivt at regjeringen nå starter arbeidet med å vurdere opptakssystemet og systemet med tilleggspoeng, i første omgang med å nedsette et utvalg.

I tillegg til at opptakssystemet må utformes rettferdig, så ønsker Spekter at utvalget må komme med forslag hvor målet må være å lage mest mulig effektive kvalifiseringsløp for opptak til høyere utdanning slik at at unge ikke bruker unødvendig lang tid på dette. Utvalget bør i sitt mandat derfor også gis et arbeidslivsperspektiv med målsetting om effektive kvalifiseringsløp. Man bør konsentrere seg om eventuelle tilleggspoeng som reelt sett gjør søkeren mer kvalifisert til studiet.

Programkategori 07.20, Grunnopplæringen,

Kap 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 69

Det er svært viktig at flest mulig fullfører videregående opplæring, særlig nå hvor også ledigheten øker, slik at de står bedre rustet for arbeidslivet fremover.

Spekter er derfor positive til at satsingen under Utdanningsløftet 2020 videreføres ved at flere stimuleres til å fullføre videregående opplæring.  Det er positivt at det foreslås at de som har tatt en studiekompetanse gis mulighet til å ta et fagbrev. Dette siste har Spekter jobbet for i flere år, og vi er fornøyde med at dette nå blir mulig.

Vi ser også positivt på flere av de andre forslagene, slik som eksempelvis satsingen «Fagbrev på jobb» og utvidelse av forsøket med modulstrukturerte læreplaner i utvalgte lærefag (Programkategori 07.50 Kap 258, post 21).

Programkategori 07.30, Barnehager

Kap 231 Barnehager

Regjeringen foreslår å kutte pensjonstilskuddet til private barnehager, fra 13 til 11 prosent. Dette kan få store konsekvenser for barnehagetilbudet.

I dag går 4 av 10 private barnehager med underskudd (kilde PBL). For våre medlemmer som er private barnehager og barnehagene i studentsamskipnadene, vil dette bety en kraftig reduksjon i tilskuddet. Konsekvensene av forslaget kan være at private barnehager må legge ned, og at det går ut over mangfold og kvalitet i sektoren.

Barnehageforliket har vært et godt eksempel på hvordan offentlige og private aktører sammen har bidratt til tilnærmet full barnehagedekning, noe som er vesentlig for de barna og familiene som berøres, men også i større et likestillings- og arbeidslivsperspektiv. Det er derfor viktig at det nå ikke gjøres endringer, som isolert sett kan høres logiske ut, men som kan ødelegge de vellykkede, tverrpolitiske løsningene vi har fått til i denne sektoren.    

Det kan være god grunn til å se på finansieringsmodellen for de private barnehagene, men da er det viktig at helheten i modellen vurderes, ikke bare enkeltelementer. Det er mulig pensjonstilskuddet isolert sett er høyt, men det blir feil å kutte her så lenge f eks kapitaltilskuddet er for lavt.

Spekter vil derfor be om at helheten i finansieringsmodellen vurderes, og at eventuelle forslag til endringer er basert på en samlet gjennomgang, hvor konsekvensene for barnehagetilbudet også blir tydeliggjort.

Programkategori 07.40, Høyere yrkesfaglig utdanning,

Kap 240 Fagskoler, post 60

Det er positivt med den satsingen som nå skjer for fagskolene og Spekter ser frem til strategien for høyere yrkesfaglig utdanning som nå utarbeides.

Spekter er udelt positiv til at antall studieplasser nå trappes opp. Samtidig er det viktig at kvaliteten opprettholdes og forbedres, og at det ikke bare blir en satsing for flere studieplasser.

For Spekter er det en forutsetning at opptrappingen av nye studieplasser skjer i samråd med arbeidslivet, slik at plassene kommer der behovene er størst. Dette klarte man godt for de ekstra studieplassene som det kom midler til i vår, hvor man involverte både skolene og Nasjonalt fagskoleråd hvor partene er representert. Man bør legge opp til en lignende prosess nå.

Spekter mener at utbyggingen av studietilbudet først og fremst må innrettes med tanke på at fagskolene er det mest sentrale virkemiddelet for å gi relevante tilbud til de med fag- og yrkesopplæring. En styrket fagskolesektor gir på denne måten økt status og «drahjelp» til fag- og yrkesopplæringen, ikke minst med tanke på rekruttering og synliggjøring av karrieremuligheter. Spekter mener dette vil være et bidrag til å løse nåværende og fremtidige arbeidskraftsutfordringer.

Programkategori 07.50, Kompetansepolitikk og livslang læring

Kap 257 og 258

Spekter mener det er positivt at Regjeringen trapper opp tiltak under Kompetanseprogrammet og at dette skjer skrittvis slik at man kan få erfaring, kunnskapsinnhenting og kunne foreta justeringer underveis.

Spekter har ingen ytterligere kommentarer til forslagene, men vi har tidligere også gitt uttrykk for at den store økningen som nå er på dette området krever at satsingene evalueres med tanke på om nytteverdien er optimal, og om det eventuelt bør satses på andre områder.

Det er viktig at det blir en fleksibilitet i satsingene slik at man kan raskt kan endre innsatsen hvis det er områder som trenger midlene mer.

Finans Norge er nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for finansnæringen i Norge og representerer om lag 240 finansbedrifter innenfor forsikring, bank og annen finansieringsvirksomhet. Samlet sysselsetter næringen 48 000 personer. Næringen står helt i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Finansnæringen har også lang tradisjon med å bidra til opplæring i personlig økonomi av barn og unge.

Kompetanse på klimarisiko og bærekraftige investeringer må styrkes

Et hovedbudskap i «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen» er at kompetanse på klimarisiko er kritisk, ikke bare for finansnæringen, men for hele samfunnet. Klimaendringer påvirker næringslivets evne til verdiskaping og behovet for bærekraftige investeringer vil være avgjørende for omstillingen av Norge fremover. Klimaendringer fører til endret etterspørsel, endret konkurransesituasjon, nye reguleringer og nye fysiske klimarisikoer. Det kommer stadig mer informasjon om konsekvensene av klimaendringer for samfunnet. For å gjøre relevante vurderinger av risiko og muligheter kreves ny og oppdatert kunnskap. Kompetanse på klimarisiko og bærekraft må derfor styrkes i alle deler av utdanningsløpet.

Bevilgingene til nye studieplasser må brukes på å utdanne flere innen teknologi

9 av 10 finansbedrifter mener digitaliseringen av forretning og samfunn medfører økte kompetansekrav. Finansnæringen har derfor også et betydelig behov for teknologikompetanse. I dag må mange arbeidsgivere hente denne type kompetanse fra utlandet eller la stillinger stå ubesatt. For å dekke kompetansegapet må satsing på kompetanse og bevilgingene til nye studieplasser bl.a. brukes til studieplasser i teknologifag. I tillegg må digital kompetanse og forståelse inn i alle fag og i hele utdanningsløpet.

Tiltak for at flere skal få fullført videregående utdanning er egnet for å øke mangfoldet i arbeidslivet

En ny SSB-analyse[1] konkluderer med at utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn; I et arbeidsmarked som særlig etterspør kvalifisert arbeidskraft, betyr fullført videregående utdanning mer enn innvandrerbakgrunn. Lite utdanning er en like stor barriere for alle, uansett innvandrerbakgrunn. Innvandrernes store andel med kun grunnskole er en viktig årsak til ulikhetene i sysselsetting. Finans Norge er opptatt av økt mangfold i finansnæringen. Finans Norge støtter forslaget om å prioritere tiltak som skal bidra til at flere får fullført videregående utdanning, og mener at dette er et steg i riktig retning mot å få økt mangfold i arbeidslivet.

Et mer fleksibelt og digitalt utdanningstilbud

Finans Norge har lenge påpekt behovet for et mer fleksibelt og digitalt utdanningstilbud, slik at flere kan få utdanning der de er. Finans Norge er dermed positive til forslaget om et mer fleksibelt og digitalt utdanningstilbud. Tilbudet bør være modulbasert og tilpasset arbeidslivet, slik at det blir enklere for personer i jobb å øke kompetansen ved etterutdanning.

Tettere og mer systematisk samarbeid mellom arbeidsliv og akademia

Finansnæringen ønsker et tettere og mer systematisk samarbeid mellom arbeidsliv og akademia. Finans Norge er derfor positive til at det settes av bevilgninger til et treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Det er viktig at utdanningstilbudet er relevant for behovene i næringslivet, og etablering av treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling kan bidra til dette. Finansnæringen er en av få bransjer som står helt i frontlinjen av digitalisering av forretning og arbeidsliv. Næringens erfaringer og nåværende utfordringer gjør derfor Finans Norge til en viktig bidragsyter i arbeidet med program for kompetanseutvikling, og ønsker å bli inkludert i regjeringsoppnevnte fora der arbeidslivets parter diskuterer arbeidslivets kompetansebehov.

Satsingen på opplæring i personlig økonomi må følges opp med penger til læremidler

Finans Norge har lenge etterlyst en mer systematisk opplæring i personlig økonomi i grunnutdanningen. Det er derfor veldig bra at temaet endelig har kommet inn i læreplanene nå i høst. Regjeringen foreslår å bevilge 180 millioner kroner til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Flere av våre medlemsbedrifter og andre aktører samarbeider gjennom nettverket Skolemeny[2] for å bidra til god økonomiopplæring i skolen. Vi ser at det er stort behov og interesse for økonomiopplæring, og Finans Norge ber om at en del av bevilgningen også benyttes til læremidler innenfor personlig økonomi.

Finans Norge ber Stortingets utdannings- og forskningskomite følge spesielt med på at:

1. Bevilgingene til nye studieplasser brukes til økt satsning på klimarisiko og bærekraft, samt studieplasser i teknologifag, og at digital kompetanse og nødvendigheten av bærekraftige investeringer inkluderes i relevante fag
2. Det settes av penger til tiltak for at flere får fullført videregående utdanning
3. Et mer fleksibelt og digitalt utdanningstilbud gjøres modulbasert og tilpasset arbeidslivet
4. Finansnæringens erfaringer fra digital omstilling, nåværende utfordringer og behov trekkes inn i arbeidet med tre parts bransjeprogram for kompetanseutvikling
5. Det settes av penger til læremidler i personlig økonomi

[1]https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/utdanning-gir-storre-ulikhet-enn-innvandrerbakgrunn

[2]https://www.skolemeny.no/

Nedenfor følger hovedsynspunkter fra Unio til Prop. 1S fra Kunnskapsdepartementet. Vi viser ellers til Unios budsjettnotat som komitéen har mottatt tidligere.

Forskningsinnsats

Forskning legger grunnlaget for framtidig innovasjon og omstilling, og er en svært sentral del av vår samfunnsberedskap.

Norge ligger fortsatt betydelig lavere enn de andre nordiske landene når det gjelder investeringer i FoU. Vi er glade for en vekst i årets forskningsbudsjett, men når fjoråret innebar en realnedgang, og vi nå står midt oppi den verste krisen på mange år, mener vi årets vekst burde vært høyere, ikke minst med tanke på å kompensere for koronakrisen og for å legge godt til rette for det grønne skiftet.

Forskningsinstituttene betyr mye for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Derfor er det viktig å følge med på hva den pågående pandemien innebærer for instituttenes evne til å drive tilstrekkelig forskning og innovasjon med høy kvalitet. Vi viser til at instituttsektoren ikke ble tilgodesett i revidert nasjonalbudsjett for 2020, og at det heller ikke er blitt kompensert i de ekstraordinære krisepakkene.

Koronakrisen innebærer at privat sektor reduserer sin forskning. Unio mener at det offentlige må ta en større del av de nasjonale utgiftene til forskning. Staten må derfor øke sin andel av den samlede forskningen. Vi mener at den statlige forskningsinnsatsen må utgjøre 2 prosent av BNP i en tiårsperiode for å bidra til omstilling og det grønne skiftet.

Unio mener at det må lages en opptrappingsplan for basisbevilgningene, slik at norske forskningsinstitutter kommer mer på linje med forskningsinstitutter internasjonalt. Dette er ikke minst viktig nå som Norge skal delta i Horisont Europa.

Studentvelferd

Unio er bekymret for de meldingene vi får når det gjelder studentenes psykiske helse under pandemien. Stengte universiteter, digital undervisning og ikke minst mangel på sosiale møtesteder har ført til at urovekkende mange studenter sliter med motivasjon, ensomhet og isolasjon. Samskipnadene rapporterer om stor pågang fra studentene.

Unio er redd for at dette kan medføre dårligere gjennomføring og frafall blant studenter dersom det ikke tas tak i. Vi mener at midlene til økt studentvelferd og psykisk helse må øke mye mer enn det regjeringen foreslår i budsjettet. Det psykososiale velferdstilbudet hos samskipnadene må styrkes, og midlene må gå til tiltak som kan bedre situasjonen for studentene.

Unio mener det er et positivt tiltak at studentene endelig får utdanningsstøtte i 11 måneder. Men dette må følges av en tilstrekkelig størrelse på utdanningsstøtten, slik at det er mulig å leve av den uten å måtte spe på med lønnsinntekt. Unio mener dette er viktig av flere grunner. For det første har heltidsstudenter langt bedre mulighet til å fullføre utdanningen med gode resultater på normert tid, når de får tid til å konsentrere seg full tid om studiene. Dette er positivt for den enkelte og for samfunnet. For det andre er det ekstra viktig å være oppmerksom på dette under den pågående pandemien. Tall fra A-ordningen viser mindre behov for ungdom i varehandelen og hotell og restaurant. Dette er typiske studentjobber som nå er borte, og vi vet ikke hvor lenge denne situasjonen vil vare. Unio mener derfor det er helt nødvendig å øke utdanningsstøtten til 1,5G.

Studentenes økonomiske situasjon er tett forbundet med at de har rimelige steder å bo. Unio mener regjeringens reduksjon i bevilgningen til nye studentboliger, samtidig som det er rekordhøy søkning til og rekordhøye studenttall i høyere utdanning, bidrar til å gjøre boligsituasjonen for studentene enda verre enn tidligere. Dette kommer i tillegg til et boligmarked der det er svært tungt for førstegangskjøpere å komme inn, slik at presset på leiemarkedet øker ytterligere.

Digitalisering og arbeidsformer

Koronasituasjonen medførte en nedstenging av universiteter og høyskoler nærmest over natten. UH var ikke forberedt på denne situasjonen, og overgangen til kun nettbasert undervisning medførte et dårligere læringsmiljø for mange.

Unio mener at erfaringene blant både studenter og ansatte må gi grunnlag for en videre utvikling av undervisningskvaliteten. På spørsmål fra Unit svarer studenter at dersom UH-sektoren fortsatt skal være relevant om 5-10 år, må det digitale gi merverdi og være av høyere pedagogisk kvalitet enn i dag.

Det må legges til rette for at UH-institusjonene kan utvikle og ta i bruk nye læringsformer og følge opp studentene på en god måte. Vitenskapelig ansatte er opptatt av å gi god undervisning, og må få tid og mulighet til å styrke sin undervisningskompetanse, også i en digital hverdag.

ABE-reformen

Vi får stadig tydeligere beskjed fra aktører og institusjoner i offentlig sektor om at smertegrensen er nådd. I UH-sektoren rapporterer vitenskapelige ansatte om at ostehøvelkuttene rammer sentrale kjerneaktiviteter, og at dette gir dårligere kvalitet for både ansatte og studenter. Vi vet at økt tilgang på utdanning er et av de beste virkemidlene for å komme seg ut av kriser, og vi har sett en rekordstor søkning til UH i år. Denne økningen må følges av økte midler til å satse på kvalitet i undervisningen, vi har ikke råd til å miste sentral kompetanse på samfunnets kjerneområder.

Unio mener derfor at ABE-kuttene må stoppes, og foreslår en forskningsbasert evaluering av reformens konsekvenser for kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Vi mener effektiviseringsarbeidet må målrettes mer i stedet for stadige ostehøvelkutt.

Midler til skolebibliotekutvikling og lesesatsing

Utviklingsmidler til skolebibliotek har vært delt ut siden 2018 og til sammen har 79 skoler fått midler. Kulturrådet har satt i gang et prøveprosjekt hvor skolebibliotek er inkludert i innkjøpsordningen og 200 skoler deltar i prosjektet. Med 2799 grunnskoler i Norge, er disse tiltakene veldig lite ambisiøse. Utviklingsmidler som deles ut av Utdanningsdirektoratet må derfor øke.

Forslaget fra regjeringen for 2021 er 14,5 mill. kr og her er tilskuddene til organisasjoner med lesestimuleringstiltak og utvikling av skolebibliotek foreslått slått sammen. I 2019 var det den totale rammen 17,5 mill. kr. Tilskuddet er altså redusert med 3 mill. kr og i 2020 ble det søkt om 44,4 mill. kr. fra Utdanningsdirektoratets utviklingsmidler.

Nasjonal bibliotekstrategi er en felles strategi for både Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratets tilskudd til skolebibliotek er et av få tiltak rettet mot skolebibliotek i strategien.

Skolebibliotek på grunnskolenivå er svært ulike. Noen få bryter loven ved ikke å ha det. Noen tror at en kasse med bøker stående på en gang er et skolebibliotek, mens noen løfter det til en pedagogisk ressurs og læringsarena slik opplæringsloven med forskrifter sier. Regelverket slik det er i dag, gir rom for store forskjeller. Dette er uheldig når vi vet fra forskning at samarbeidet mellom skolebibliotekarer og lærere gir økt leseglede. Skolebiblioteket er en ressurs som elevene skal ha tilgang til fra de starter i skolen og til de går ut av universitetet!

Opplæringsloven er på høring. Det er viktig at begrepet skolebibliotek ikke forsvinner, men at regelverket styrkes slik at ulikhetene begrenses. Oslo kommune har laget en skolebibliotekstandard for Osloskolen som kan brukes som utgangspunkt for en felles standard, til tross for ulike skoler og størrelser i vårt langstrakte land.

Huseby skole i Oslo har bevisst satset på leseferdigheter, og tall fra Skoleporten viser at her leser gutter bedre enn jentene. Skolen har tatt nødvendige grep og har bl.a. prioritert et skikkelig skolebibliotek. Det samme gjelder Spangereid skole på Lindesnes som gjennom aktivt å satse på skolebibliotek og leseglede bortimot har eliminert behovet for spesialundervisning.

Flere lese- og litteraturorganisasjoner sendte innspill om forsterka lesesatsing til både Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet i vinter. Dette har dessverre ikke departementene fanga opp i sitt budsjettforslag. Norsk Bibliotekforening ber komiteen om å gi en budsjettmerknad om at Kunnskapsdepartementet bes styrke satsinga på lesing sammen med Kulturdepartementet med konkrete tiltak i alle aldersgrupper.

Kompetanseutvikling hos bibliotekansatte

Norsk Bibliotekforening ber om kompetanseutvikling for ansatte i bibliotek slik det har vært gjort for ansatte på skoler og i barnehager. Retningslinjer for lokal kompetanseutvikling for barnehager og i grunnopplæringen er på høring og Norsk Bibliotekforening mener at skolebibliotekarer må være en naturlig del av dette kompetanseløftet på linje med resten av det pedagogiske personalet.

Det samme gjelder for bibliotekarer i UH-bibliotek. Et godt eksempel er at det i neste års statsbudsjett bevilges mer midler til forskning. Men forskning og forskere trenger tilgang til digitale forskningsdata og til forskerstøtte og veiledning. Det er en eksplosivt vekst i informasjonsmengde og det digitale materiale kommer bare bli større i framtiden. Støtte i informasjonssøking og datahåndtering gjøres av framtidens universitet- og høyskolebibliotek. Ansatte ved universitets- og høyskolebibliotek deltar også med veiledning i akademisk skriving, underviser i kildekritikk og referansehåndtering og fasiliteter vitenskapelig samarbeid.

Økt åpen tilgang til forskningsmateriale

Åpen tilgang til forskingsresultat og -data er viktig for kunnskapsutvikling og deling av kunnskap både innenfor akademia og i samfunnet for øvrig. Helsebiblioteket.no er et digitalt bibliotek som forhandler lisenser og avtaler nasjonalt, og slik gir tilgang til medisinsk kunnskap til alle deler av helsetjenesten, primærhelsetjenesten, sykehus og utdanningsinstitusjoner i hele landet. Erfaringene med dette er så gode at Norsk Bibliotekforening ber komiteen foreslå å utrede muligheter for nasjonale lisenser etter mal fra helsebiblioteket.no til andre fagfelt.

Studentkravet

NSOs krav til statsbudsjett for 2021 er:

1. Studiestøtten økes og knyttes til 1.5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
2. Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 nye studentboliger. I forbindelse med statsbudsjettet må det åpnes opp for å gi tilskudd til rehabilitering av studentboliger.
3. Minst 40 prosent av studielånet skal konverteres til stipend ved oppnådde studiepoeng

Studiestøtte

NSO ønsker at studiestøtten skal økes til 1.5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det gjør vi fordi vi ønsker at flere studenter skal gjennomføre studiene på normert tid. Dette er ikke økning som gjør at studenter kun kan leve av studiestøtten, men det er en vesentlig økning. Målet må være at studenter har mulighet til å prioritere studiene over jobb. Vi skal ikke stå i en situasjon der vi må prioritere å jobbe, framfor å øve til eksamen. Derfor bør det lages en opptrappingsplan for å nå 1,5G i studiestøtte.

En ny rapport fra SSB[1] i år viser at det har vært en bedring i eksamensresultater, samtidig som man har økt studiestøtten noe. Rapporten signaliserer at investeringen i studiestøtte gir resultater, både for den enkelte, og for samfunnet. Gjennomfører flere på normert tid, må vi forvente at flere kommer ut i jobb og blir skattebetalere. Samtidig vil man ikke betale ekstra år med stipend. Derfor vil en økning i studiestøtten i stor grad finansiere seg selv.

Vi er glade for at studiestøtten har blitt prisjustert utover prisjustering de siste årene. Effekten av å øke studiestøtten blir stor grad spist opp av utgifter som økte leiekostnader. I 2012 viste tallene at en student i snitt brukte 5 300 NOK på husleie. Da utgjorde dette rundt 67 prosent av studiestøtten. I dag er det samme tallet 7 890 NOK, noe som tilsvarer 79 prosent[2] av studiestøtten. En prisjustering de siste årene er likevel ikke nok for å dekke over at studiestøtten i lang tid ikke fulgte resten av samfunnsutviklingen. Derfor ønsker vi å knytte studiestøtten til G, sånn at politisk vilje ikke blir avgjørende for at vi henger med i samfunnsutviklingen. 

• NSO mener studiestøtten skal knyttes til G for å hindre manglende justering i takt med pris- og lønnsvekst og at denne skal ligge på 1.5 G.

Studentboliger

NSO har som mål at det skal være dekningsgrad på 20 prosent. Dette er fordi boligutgifter er den største kostnaden for studenter. Årets studentboligundersøkelse fra NSO, viser at det mangler 13 389 boliger for å nå dekningsgraden på 20 prosent. Når regjeringen nå legger opp til å øke antallet studieplasser vil det være behov for flere studentboliger. De siste årene har det også kommet kraftige signaler om at stadig flere studentboliger ikke holder dagens tekniske krav. For å få en høyere dekningsgrad må vi ha to tanker i hodet samtidig. Derfor hadde vi håpet at regjeringen ville videreføre endringene i revidert nasjonalbudsjett for 2020, der det ble gitt 250 millioner til rehabilitering av studentboliger.

NSO er glad for at regjeringen innfører flere av tiltakene som ble foreslått i Rapporten om tilskudd for studentboliger[3], som kom i 2018. Samskipnadene har gitt signaler om at disse tiltakene vil gjøre det lettere å bygge flere boliger i fremtiden. Samtidig er det fortsatt flere tiltak vi savner: nasjonalt fritak fra eiendomsskatt, tilskudd utenfor kostnadsrammen for å kunne bygge grønne bærekraftige boliger og fjerning av pressområder. 

• NSO mener studentsamskipnadene skal få tilskudd til bygging av 3000 studentboliger i 2021, og at det skal bevilges midler til rehabilitering av eldre studentboliger. I tillegg bør det innføres flere tiltak for å forenkle at studentboligbygging blir iverksatt

ABE-kutt og utdanningskvalitet:

I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen en videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt på 0,5 prosent.

NSO har lenge stilt spørsmål ved hvorvidt disse kuttene vil påvirke kvaliteten i utdanning. I år er det syvende året på rad der Universitets- og høyskolesektoren utsettes for flate kutt uten noen konkret målsetning. Sammen med institusjonene og fagforeninger, er NSO bekymret for hvilken effekt kuttene vil ha på UH-institusjonenes evne og kapasitet til å følge opp kravene og forventningene til kvalitet i forskning og utdanning.

Universitets- og høyskolerådet (UHR) utførte tidligere i år et estimat for ekstrautgifter som følge av pandemien: «De største merkostnadene vil slå inn for fullt når studieåret 20/21 starter i august. For hele 2020 estimeres effekten å bli 1,29 milliarder kroner i økte kostnader for universitetene og høyskolene,». Vi frykter at dette estimatet også vil være gjeldende for neste år.  Vi ser derfor med stor bekymring på hvorvidt universitetene og høyskolene har de nødvendige ressursene for å kunne følge opp sine studenter det kommende året.  

Kutt er utfordrende for institusjonene å håndtere i en normalsituasjon, og desto mer utfordrende under en pandemi, som har krevd en omlegging av hele sektorens virke. NSO er bekymret for kutt i kombinasjon med en stor omstilling, hvor det er estimert at det kommer høye ekstrautgifter. Vi ber derfor om en pause fra videre ABE-kutt, slik at institusjonene får de nødvendige ressursene for å ivareta sine studenters læring og utdanningskvalitet. 

• NSO krever at forslaget avvises.
  Dette innspillet gjelder reformen for avbyråkratisering og effektivisering på 0,5 pst., som utgjør 192,9 mill. kroner over kap. 260, post 50 og 70 i 2020

Psykisk helse

NSO er positive til at det har blitt bevilget 20 millioner ekstra til samskipnadene over statsbudsjettet til DIKU. For NSO er det viktig at disse pengene øremerkes til arbeidet med å bedre studentenes psykiske helse og motarbeide ensomhet. Dette er spesielt viktig med tanke på hvilken studiehverdag studentene opplever nå under koronakrisen, hvor konsekvensen kan være frafall.

• NSO mener de 20 millionene skal øremerkes psykisk helse.

Mobilitet

Det kommer snart en stortingsmelding om studentmobilitet.  Med en slik satsning oppleves det som merkelig at regjeringen legger opp til kutt i støtte til utveksling. I dag får studenter et reisestipend på 35 prosent for reiser til utlandet utenfor Norden. Det ligger inne en innsparing på 16,5 millioner ved å redusere stipendandelen til 17,5 prosent. NSO synes det er uheldig å redusere stipendandelen. Dette vil ikke legge opp til en økt utveksling og studentmobilitet, som vi og regjeringen ønsker.

• NSO mener at forslaget til stipendkutt i reisestøtte skal fjernes.

[1] SSB analyse 2020/04: Studentene tjener mindre - studerer de mer? https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/studentene-tjener-mindre-studerer-de-mer

[2] Tallene basseres fra SSBs leiemarkedsundesøkelse og utbetaltstudiestøtte i den valgte perioden

[3] Rapport Gjennomgang av tilskuddsordningen for studentboliger https://www.regjeringen.no/contentassets/6662bf3f103e40f2af8e8fff5652a673/rapport-gjennomgang-av-tilskuddsordningen-for-studentboliger.pdf

NTLs innspill til statsbudsjettet for 2021

Rammekutt

I det foreliggende forslaget til statsbudsjett må Universitets- og høgskolesektoren, som resten av staten, gjennomføre avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt for syvende år på rad. Totalt utgjør ABE-kuttene nå 1,5 milliarder. Men dette betyr hverken avbyråkratisering eller mer effektivisering. Hvert år spiser ABE-kuttene av basisfinansieringen som gjør det mulig for fagmiljøene å planlegge langsiktig utdannings- og forskningsaktivitet ut fra faglige vurderinger. Når stadig flere insentiver, kontrollorganer, standarder og kutt legges oppå hverandre skaper det en detaljstyring av sektorens virksomhet som er til hinder for at institusjonene på en effektiv og faglig holdbar måte kan fylle sine roller og sitt samfunnsoppdrag.

I en tid der arbeidsledigheten er høy, er tilgang til utdanning et viktig verktøy for å sikre muligheten for å øke egen kompetanse eller tilegne seg ny. Det er viktig for den enkelte, og for samfunnet som helhet. En videreføring av finansieringen av 4000 studieplasser og stillinger som doktorgradsstipendiat og postdoktor, som ble opprettet med revidert nasjonalbudsjett før sommeren, er derfor etter NTLs oppfatning klok. Samtidig, flere studieplasser krever flere studiekonsulenter og flere vitenskapelige ansatte. Etter flere år med ABE-kutt står stillinger ubesatte, og støttefunksjonene til forskere og til studenter har blitt dårligere. Færre «administrative hender» i forvaltningen gjør at større deler av de administrative oppgavene flyttes over på vitenskapelige ansatte. Dette går ut over tiden de vitenskapelige har til rådighet for forskning og undervisning.

NTL ber komiteen innstille på at ABE-kuttene fjernes.

Finansieringssystem og styringspolitikk

Når regjeringen foreslår å øke den resultatbaserte uttellingens andel av finansieringen med 188,7 millioner, bidrar dette til å forsterke «konkurransedrivet» i sektoren – mellom institusjonene og internt i virksomhetene. NTL mener det er motstridende at institusjonene premieres for kvantitet, men er forventet å levere kvalitet. NTL ser også at ressurser og oppgaver i stor grad overføres til direktorater. Dette ført til mer, ikke mindre byråkrati, med uklare linjer, flere rapporteringskrav og mer detaljstyring. Direktoratene skal gjøre oppgaver som universitetene i utgangspunktet har gjort eller kan gjøre selv, og som universitetene har vist de kan løse på en god måte. NTL opplever at det overordnede politiske ansvaret for sektoren blir utydelig. 

Norske universiteter, høgskoler og forskningsinstituttene leverer forskning av høy kvalitet med relevans for både offentlig forvaltning og næringsliv, og er en bærebjelke i kunnskapssamfunnet. Forutsigbar finansiering av forskningsinstituttene er avgjørende for å sikre kvalitet og uavhengighet i forskningen. Regjeringen foreslår en økning i basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene, samt en mer moderat økning til miljøinstituttene. For primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene er det ingen reell økning korrigert for prisvekst. Ettersom bevilgningen er resultatbasert og nye institutter har kommet inn i ordningen, har flere institutter fått redusert bevilgning de siste årene selv om de har hatt økt uttelling på Forskningsrådets kriterier.

NTL ber komiteen gjennom behandling av statsbudsjettet sikre at en at en større del av finansieringen til universitetene og til forskningsinstituttene gis som basisbevilgninger, på bekostning av den resultatbaserte delen.

 Bygg

Regjeringa foreslår å bruke 2,4 mrd til satsning på bygg for UH-sektoren i årets statsbudsjett. Det er bra. Vi har likevel store bekymringer knyttet til disse bevilgningene. Erfaringene tilsier at rammene som gis i slike byggeprosjekt ikke samsvarer med faktiske kostnader. Statsbyggs kostnadsoverslag har vist seg gang på gang å ikke stemme, og resultatet har vært budsjettoverskridelser i million- og milliardklassen, som virksomhetene selv må dekke innenfor egne budsjett.

NTL ber komiteen sikre at det settes av tilstrekkelig med penger til de byggeprosjektene som skal igangsettes, slik at byggeprosjektene ikke går ut over institusjonenes øvrige drift.

Studentboliger

 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår de kun å bygge 1650 nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene. Det mener NTL er for lite. Studentboligbygging er et viktig utdanningspolitisk tiltak for å tilby studenter en bolig til en fornuftig pris. Dette for å redusere presset og dermed utleieprisene på det private boligmarkedet. Studentsamskipnadene tilbyr i tillegg ikke bare en bolig, men et bomiljø. Tilbud om et godt bomiljø til en fornuftig pris, kan være viktige faktorer for god mental helse blant annet ved å forebygge ensomhet. 

I forslaget til budsjett for 2021 er det ikke bevilget ekstra midler til rehabilitering av studentboliger. Samtidig som det bygges flere studentboliger, må vi ta vare på, rehabilitere og energieffektivisere de boligene som allerede finnes. Dette bør skje gjennom øremerket ekstrabevilgning, slik at rehabiliteringskostnader ikke går ut over studentsamskipnadenes evne til å levere gode velferdstilbud til studentene på andre områder.

NTL ber komiteen om å øke antallet studentboliger i 2021, samt å sikre rehabilitering og nødvendig vedlikehold av eksisterende studentboliger.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen takker for muligheten til å uttale seg i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2021.

FUG har gjennom hele perioden med nedstenging av samfunnet vært opptatt av ivaretakelsen av de sårbare barna. Kunnskap om disse barnas behov for trygge, forutsigbare rammer og kontinuitet i opplæringen forsterker vår bekymring når vi nå ser hvilke utfordringer skolen står i, også etter gjenåpning.

FUG verdsetter at regjeringen ønsker å bevilge 170 millioner kroner til oppfølging av sårbare elever med tapt læring som følge av nedstengningen ved Covid-19-pandemien, men mener det foreslåtte beløpet er langt fra tilstrekkelig. FUG er tydelige på at det må bevilges et betydelig større og øremerket beløp til oppfølging av denne gruppen elever.

Tilbake på skolen ser vi at mange av disse elevene igjen rammes som følge av stort fravær av ansatte, høy grad av vikarbruk og begrenset mulighet til spesialtilpasset undervisning som følge av fravær og strenge krav til smittevern. Dette situasjonsbildet må vi forvente blir stående i lang tid fremover, noe som innebærer at etterslepet bare vil øke for denne gruppen elever. De sårbare elevenes tilbud er satt kraftig tilbake i forhold til de rettigheter de er gitt i for eksempel et enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette får alvorlige konsekvenser for den enkelte. Det skaper også økte belastninger og bekymringer hos foreldre og andre som står elevene nær i skolehverdag og fritid. Følgene aner vi lite om, annet enn at de vil medføre økte kostnader på sikt. Derfor er FUG også bekymret for kommuneøkonomien, både generelt og spesielt som følge av Covid-19-situasjonen. Regjeringen har til nå vært rause med kompensasjon til næringslivet, og FUG har store forventninger til at tilsvarende kompensasjoner tildeles kommunene og skolene spesielt. Dagens elever er landets framtid, men det er her og nå de skal få den kvalitativt gode opplæringen de har krav på.

FUG er bekymret for trykket på innføring av nye læreplaner i kjølvannet av nedstenging og dagens situasjon med gult tiltaksnivå i skolene. Foreslått bevilgning til innkjøp av nye læremidler i forbindelse med Fagfornyelsen er økt med 10 millioner - til 180 millioner neste år. Dette høres positivt ut, men FUG ser også utfordringer på området. FUG er opptatt av at det må satses på «hele linjen» fremover, slik at elever får tilgang på egnede læremidler som ivaretar Fagfornyelsens prinsipper og innhold. Dette innebærer sikring av bred tilgang på læremidler av god kvalitet, tidsressurser for den enkelte skole slik at det er mulig å gjøre gode vurderinger i valg av læremidler, og sist, men ikke minst et økonomisk handlingsrom til å gjøre reelle anskaffelser i alle kommuner – uansett om det handler om boklige eller digitale læringsressurser. Foreslått bevilgning på 180 millioner innebærer i praksis snaue 285 kr pr elev i grunnskolen. Dette er åpenbart alt for lite, og FUG er sterkt bekymret for at dette vil øke forskjellene ute i kommune-Norge.

Situasjonen med covid-19, nedstenging og hjemmeskole har banet veg for et bredt spekter av digitale muligheter. FUG opplever samtidig at situasjonen har avslørt store lokale forskjeller i tilgang, kapasitet og kompetanse, samtidig som det har gitt oss et større innblikk i utfordringer knyttet til trygg og sikker bruk. For å utjevne nevnte lokale forskjeller, foreslår regjeringen å videreføre 80 millioner kroner til tiltak i 2021 for kommuner, fylkeskommuner og friskoler som har utfordringer med overgangen til digital undervisning i forbindelse med Covid-19-pandemien. Beløpet er minimalt når man tenke på at det skal deles på en rekke kommuner og et relativt stort antall elever. Hvilke kriterier stilles til de kommuner som skal motta midler og hvordan skal det sikres at forskjeller utjevnes? FUG er redd for at knappe rammer bidrar til at vi skyver den digitale hverdagen foran oss – med de konsekvenser det kan få for elevenes læring og utvikling.

FUG ønsker å gi honnør til regjeringen for innføring av gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.-7.trinn. De tiltak som er- og blir iverksatt for å hjelpe barn i lavinntektsfamilier ønskes også velkommen av FUG. At ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO foreslås utvidet til å gjelde hele småtrinnet, oppleves som et konkret og godt tiltak. Forslaget om 15 millioner til gratis SFO for familier med lav inntekt i et utvalg kommuner vil også være interessant å følge. Samtidig minner FUG om at det burde vært avsatt midler til innføring av ny rammeplan for SFO.

FUG er ellers glad for å se at det foreslås 110 millioner til arbeid mot mobbing og for et godt og inkluderende læringsmiljø i grunnopplæringen. At midlene skal benyttes bl.a. til å styrke fylkesmannens håndhevingsordning og opprettholde fylkesvise mobbeombud, oppleves riktig prioritert. Dette kan gi en direkte positiv virkning for barn, unge og deres foreldre som er berørt av problematikken, og FUG har forventninger til at midlene kan bidra til mer lik praksis og bedre oppfølging i etterkant av opplevd utrygghet.

FUG verdsetter avslutningsvis at departementet jobber med en stortingsmelding som har fokus på fem definerte utfordringer knyttet til videregående opplæring. FUG ser det som viktig å sette fokus på enkeltutfordringer i enden av det 13-årige skoleløpet, men kommer samtidig med en klar oppfordring om å se «det store bildet». Frafall og utfordringer begynner tidlig, og alle elever trenger å bli sett og hørt for den de er, oppleve tilhørighet i et trygt og inkluderende klassefellesskap og ha mulighet til å samle gode mestringsopplevelser gjennom hele utdanningsløpet.

Med vennlig hilsen

Marius Cramer                                                                 Marie Skinstad-Jansen

Leder, FUG                                                                      Nestleder, FUG

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er en organisasjon for landets hørselshemmede med 67 500 medlemmer. Hørselshemmede barn går i vanlig skole, men har behov for universell utforming og tilrettelagt undervisning. Viktig for disse når det gjelder læring er lærerens kompetanse og holdning, teknisk tilrettelegging, fysiske og psykososiale forhold.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kapittel 227 Tilskott til særskilde skolar o.a. –

Post 78 Tilskott til Signo og Briskeby. Briskeby videregående skole as (Briskeby)

Briskeby er eid av HLF, ligger i Lier i Viken, og har inntak fra hele landet. Skolen er tilrettelagt spesielt for hørselshemmede elever. Undervisningen skjer etter talespråklig metode kombinert med hørselsteknisk utstyr. Skolen har svært gode resultater og meget god gjennomføring på å få elever gjennom videregående opplæring. Årets tilskudd har ikke tatt høyde for prisvekst. I tillegg er det en økonomisk utfordring at skolen har deltidselever som kun kompenseres prosentvis, samtidig som skolen har mange ressurser knyttet til oppfølgningen. Dette dreier seg om skoleadministrasjon, vitnemål, oppfølgning av fravær, elevtjeneste, og koordinator. Alt dette må til for å gi eleven et godt og forsvarlig tilbud, og innebærer at skolen benytter langt flere ressurser per deltidselev enn det kompenseres for.

HLF ber komiteen om:

• At tilskuddet til Briskeby videregående skole økes for å ta høyde for prisvekst ifht 2020-tildeling.
• Videre ber vi om en økning for fellesutgifter til elever som er deltidselever på Briskeby.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kap 226, post 21. Oppfølgning av flertallsvedtak i «Tett på» om fylkesaudiopedagog (koordinator)

HLF ber om oppfølging av flertallsvedtaket i forbindelse med Stortingsmeldingen «Tett på» om å få på plass audio- og synspedagoger i fylkene: «Flertallet viser til at det tidligere var eksempelvis syn- og audiopedagoger ute i regionene som bidro til en bedre, tidligere og mer systematisk støtte til disse ulike elevgruppene. Flertallet mener mulighetene som åpnes gjennom omorganiseringen og oppbygging av regional og lokal kompetanse bør forsøke å ivareta tilsvarende kompetanse og tett oppfølging».

HLF ber komiteen om:

• Å øremerke midler på post 2l, kompetanseheving lokalt, for å sikre flertallsvedtak om å få på plass en koordinator-rolle for hørsel.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kap 225. Veikartet. Universell utforming. Nærskolen for alle barn

Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for alle, for hørselshemmede barn og unge er det essensielt å kunne gå på universelt utformede nærskoler for å få en likeverdig mulighet til læring og sosial deltakelse.

FN-komiteen til CRPD slår i sine merknader til Regjeringen (mai 2019, art.9, Tilgjengelighet) fast: Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole.

Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft.  I 2017 lanserte Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet). https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet https://osloeconomics.no/6709/. Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020) «Tett på», støttet en enstemmig utdannings- og forskningskomité Veikartet og målet om universell utforming av skolebygg.

Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler.

HLF ber komiteen om:

• å sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere Veikartet og sette av kr 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler.
• å be regjeringen lage en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4) og gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i arbeidet.

Foreldreutvalget for barnehager, FUB, takker for anledning til å gi innspill til statsbudsjettet for 2021. 

Det skrives og snakkes mye fra regjeringens side om tidlig innsats, forebygging og inkludering i barnehagen, samtidig følger det ingen friske midler til å styrke grunnbemanningen som FUB mener er helt avgjørende i det forebyggende arbeidet. Dagens grunnbemanning er en minimumsbemanning, og har vært på plass i mange barnehager og kommuner i flere år allerede. Statsbudsjettet viser at 94 prosent av landets barnehager oppfyller bemanningsnormen. 

Riktignok videreføres regjeringens viktige og gode arbeid med kompetanseutvikling av de ansatte, og FUB er meget fornøyd med satsingen på arbeidet med barnas psykososiale barnehagemiljø. Samtidig gjøres det forsvinnende lite med selve grunnbemanningen. Det er en kjensgjerning at det ikke er nok ansatte tilgjengelig for enkeltbarnet og barnegruppene i barnehagens åpningstid, noe som gjør at spriket mellom regjeringens målsetting om tidlig innsats og arbeidet med inkludering og den faktiske virkelighet blir altfor stort. 

Det er også hele 40% av de ansatte i barnehagene som er uten barnehagefaglig grunnkompetanse. Kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten på tilbudet, og det er en utfordring at det fremdeles er en stor del av de ansatte som mangler barnehagefaglig kompetanse. Forsking er tydelig på at det pedagogiske arbeidet har innvirkning på kvaliteten på barnehagetilbudet. 

 FUB ser med bekymring på hvordan kommunene skal klare å både opprettholde bemanningsnormen og gi tilstrekkelig kompetanseheving til de ansatte, samtidig som barnehageområdet trekkes ned med ca 1 milliard jf. saldert budsjett 2020. Barnehageområdet har i statsbudsjettet 2021 fått et nedtrekk på hele 12,8 %, mye knyttet til redusert tilskudd til private barnehager ifht. pensjonskostnader. FUB hadde forventet at noe av dette nedtrekket hadde blitt omdisponert til å styrke barnehagenes bemanning og til arbeidet med innføring av lovverket knyttet til det psykososiale miljøet i barnehagene. 

 Flere ulike FUB-utvalg har jobba hardt for å få til nytt lovverk som omhandler psykososialt miljø i barnehagene, og vi er fornøyde med at lovverket kommer til neste år. Endringene i barnehageloven innebærer nulltoleranse kom krenkelser i barnehagen, krav om å jobbe forebyggende, samt en aktivitetsplikt for barnehagene – dette skal sikre alle barn et trygt og godt barnehagemiljø. Loven løfter også fram barn og foreldres rett til medvirkning, og dette er FUB fornøyd med. 

 
I statsbudsjettet for 2021 har Kunnskapsdepartementet satt av 10,3 millioner kroner fordelt på kommunene til arbeid mot mobbing og for et godt barnehagemiljø – i realiteten blir det bare noen få smuler på hver. Disse midlene er dessuten knyttet til kommunenes barnehagemyndighetsutøvelse, og ikke til kompetanseheving blant de barnehageansatte. Det viktigste for å implementere lovendringene i praksis er kompetansen til de som er nærmest barna i barnehagen og som er sammen med dem hver dag. Barnehagenes aktivitetsplikt tvinger fram nye rutiner i barnehagene, og det er helt avgjørende at alle de ansatte kjenner godt til dette. 

FUB er derfor skuffet over at det ikke er knyttet øremerkede midler til en slik kompetanseheving.  Midlene som er lagt inn i regional kompetanseordning for barnehagene sikrer ikke en slik nødvendig kompetanseheving hos de ansatte i barnehagene. 

FUB er samtidig fornøyd med at det satses godt med tanke på de mest sårbare barna og barnefamiliene, og at regjeringen øker tilskuddet til økt barnehagedeltakelse både for minoritetsspråklige barn og barn i asylmottak. Det er også viktig og bra at ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av samlet skattbar inntekt for en barnehageplass. FUB mener at betaling for kost må legges inn i selve foreldrebetalingen, slik at mattilbudet i barnehagene blir mer likeverdig for alle barn uavhengig av barnehagen de går i, og at det gis mulighet for gradert foreldrebetaling også for kost. 

Oppsummert mener FUB 

• Det er behov for økte overføringer til barnehagene for å innføre nytt lovverk om psykososialt miljø i barnehagene og det må satses på de ansatte som er sammen med barna i barnehagen 

• Det må jobbes for at det er mange nok og kompetente ansatte på hver avdeling sammen med barna gjennom hele åpningstiden. 

Til Utdannings- og forskningskomiteen

Fra Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT)

Vi har følgende innspill til Statsbudsjettet for 2021

Få tall på verdien av utdanning og opplæring

FLT viser til budsjettsforslaget hvor det står at: «En krone investert i høyere akademisk utdanning er en krone investert for å øke vår samlede innovasjons- og omstillingsevne». FLT har spørsmål til om dette er korrekt. Forslag til ny merknad:

Komiteen ber regjeringen svare på spørsmålet: «hvor får man får mest igjen for pengene når det gjelder verdiskaping, grunnlag for sysselsetting og inntekter til velferden pr. investert krone til utdanning?» .

Start arbeidet med en strukturreform

Vi ønsker en strukturreform med ambisjoner om en opptrappingsplan i størrelsesorden 100.000 plasser i høyere yrkesfaglig utdanning innen 2030.

Det er 4 behov en oppskalering av kapasiteten ved høyere yrkesfaglige institusjoner skal betjene:

* Ungdommer i yrkesrelevant grunnopplæring rett fra videregående skole.

* Fra fagarbeider til funksjonær: Yrkesaktive som videreutdanner seg til ny jobb som spesialist/ funksjonær på basis av fagbrev

* «Fagarbeider +»: Yrkesaktive fagarbeidere som trenger nødvendig oppgradering av kompetanse for å stå i/ fungere i samme jobb.

* «Funksjonær +»: Yrkesaktive funksjonærer som trenger ytterligere spesialisering som nødvendig oppgradering av kompetanse for å stå i samme jobb

Vedta en tydelig lov for høyere yrkesfaglig utdanning

Vi tar også opp en sak som vi ønsker dere skal være klar over, selv om det ikke er en budsjettsak. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (Fagskoleloven) er ute på høring. Der bør man ta grep for at høyere yrkesfaglig utdanning i større grad kan sidestilles med universitet- og høgskoleutdanningene. Det er fra departementets uklarheter i en rekke paragrafer. Her bør man finne frem til formuleringer som gjør det lettere å sammenlikne med UH- loven. Vi håper vi kan komme med innspill til dere ved lovbehandling dersom det blir aktuelt.

Vi håper disse innspillene kan tas med i det videre arbeidet.

Med hilsen

Ulf Madsen

Forbundsleder

Unge funksjonshemmede takker for muligheten til å sende inn våre innspill til utdannings- og forskningskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2021. Med dette tillater vi oss å sende inn våre merknader.

Elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har blitt rammet hardt av koronapandemien. Dette har blitt bekreftet av en spørreundersøkelse blant 474 ungdom med funksjonsnedsettelser, gjennomført av Unge funksjonshemmede sommeren 2020. Undersøkelsen viser at halvparten av dem som mottar spesialundervisning, har ikke fått oppfylt vedtaket sitt. 1 av 3 har ikke fått fullført fag eller eksamen på lik linje med sine medelever. 4 av 10 har fortsatt ikke fått tilbake viktige skolerettigheter etter samfunnet har begynt å åpne opp. Dette er svært alvorlig. Vi kan ikke se at forslaget til statsbudsjettet bedrer denne situasjonen. Videreføringen av de foreslåtte 170 millionene til oppfølging av sårbare elever er positiv, men er nok ikke tilstrekkelig. Det bør også komme mye tydeligere frem hvilke elever som regnes som sårbare.

Bekymring for kutt i skolebudsjettene

Unge funksjonshemmede er skuffet over at regjeringen ikke foreslår midler til å kompensere for skolenes ekstra utgifter i forbindelse med koronavirusutbruddet. Dette på tross av at signalene fra kommunene har vært krystallklare på at situasjonen er prekær. En fersk undersøkelse fra Utdanningsforbundet konkluderer med at hele 2 av 3 skoleledere har fått beskjed om at de må planlegge for budsjettkutt til neste år. [1] Vi vet av erfaring at elever med vedtak om spesialundervisning vil være den elevgruppen som rammes hardest om det kuttes i skolebudsjettene. Konsekvensene av kutt vil være dramatiske.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å komme med en tiltakspakke som kompenserer skoler som har ekstra utgifter grunnet koronapandemien.

Veikart universelt utformet nærskole 2030 (Kap. 225):

Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også ratifisert FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD), der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for denne gruppen, men gir også gode gevinster for andre elever.

FN-komiteen til CRPD slår fast i sine merknader til Regjeringen (mai 2019, art. 9, Tilgjengelighet):«Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole...»

Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft. I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD. [2] Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet. [3]

Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020) «Tett på», støttet en enstemmig utdannings- og forskningskomité veikartet og målet om universell utforming av skolebygg.

Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler. Konsekvensen er fortsatt diskriminering. Unge funksjonshemmede mener en satsing på skole setter hjulene i gang i koronakrisen, med resultat en skole for alle!

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere veikart universelt utformet nærskole 2030. Det settes av kr 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler. Komiteen ber Regjeringen å lage en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4), og gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i arbeidet.

Spesialpedagogisk kompetanseløft (kap. 226, post 21):

Det er positivt at regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til det planlagte spesialpedagogiske kompetanseløftet i kommunene, som en del av Stortingsmeldingen «Tett på». De siste årene har det blitt grundig dokumentert alvorlige mangler ved spesialundervisningen.

Vi mener derimot det også må gjøres noe med ressursene. PP-tjenesten gjør i dag en svært viktig jobb når det kommer til å styrke den spesialpedagogiske oppfølgingen i skolen, men har begrensede ressurser som ikke står i forhold til jobben de skal gjøre. Det er også bred politisk enighet om at PPTs rolle skal utvides. Gjennom behandling av Stortingsmeldingen «Tett på» har både regjeringen og Stortinget vært tydelig på at PP-tjenesten skal jobbe mer systemrettet. Den samme intensjonen ligger i forslaget til ny opplæringslov. Det er liten tvil om at dette vil føre et økt ressursbehov i PPT.

PPT vil spille en svært viktig rolle om man skal klare å lykkes med målsetningen i kompetanseløftet om at alle skal få hjelp raskt og flere elever skal få et godt pedagogisk tilbud. Vi mener derfor PPTs ressurser bør styrkes.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å styrke PPTs ressurser med øremerkede midler, slik at de i større grad kan drive systemrettet veiledning i skolen.

Kutt i Statpeds rammer (kap. 230, post 1):

Regjeringen forslår å kutte i Statpeds bevilgninger med 25 millioner, som del av en flerårig reduksjon av tjenesten. Det er bekymringsverdig til at regjeringen velger å kutte i Statped før kompetanseløftet har kommet ordentlig i gang, og kompetansen er bygd opp ute i kommunene. Vi frykter at å kutte i Statpeds rammer før kompetanseløftet har fått begynne å virke, vil etterlate et hull i den spesialpedagogiske oppfølgingen. Vi mener derfor den flerårige reduksjonen i Statpeds rammer bør utsettes.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å reversere det foreslåtte kuttet på 25 millioner kroner i Statpeds bevilgninger.

Tiltak for å få flere til å fullføre videregående skole (kap. 225, post 69):

Unge funksjonshemmede er svært positiv til at det settes av betydelige midler til å få flere til å fullføre videregående. Samtidig er det skuffende at elever med funksjonsnedsettelser ikke omtales i budsjettproposisjonen. Funksjonshemmede elever er overrepresentert i frafallsstatistikken. Hele 2 av 3 med fysiske funksjonsnedsettelser faller ifra videregående skole. Koronapandemien har som nevnt over også hatt store konsekvenser for elever med funksjonsnedsettelser. Vi er derfor alvorlig bekymret for at frafallet blant funksjonshemmede elever vil øke i tiden fremover. Denne elevgruppen bør derfor være en tydelig prioritert målgruppe i tiltakspakken.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å sikre at tiltakene for å få flere til å fullføre videregående skole har et særskilt fokus på å hindre frafall blant elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.

Studentboliger (kap. 270, post 75):

Unge funksjonshemmede er skuffet over at Regjeringen forelår å kun bygge 1650 studentboliger i 2021. Dette er en drastisk nedgang fra tidligere år. Studenter med funksjonsnedsettelser har færre muligheter på det private boligmarkedet, og det er et stort etterslep av tilgjengelige studentboliger. Dermed er det mange som ikke har et sted å bo under studiene, eller ender opp med å bo i uverdige boforhold.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å øke bevilgningen under kap. 270, post 75, og ta byggingen av studentboliger tilbake til nivået for statsbudsjettet 2020.

Med vennlig hilsen Leif-Ove Hansen

Generalsekretær, Unge funksjonshemmede

[1] https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2020/to-av-tre-skoler-ma-kutte-i-budsjettene/

[2] https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

[3] https://osloeconomics.no/6709/

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 85 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Konsekvensene av koronapandemien på norsk økonomi vil fortsette inn i 2021. En offensiv satsning på forskning og utvikling er avgjørende for å få oss gjennom den krisen. Løftet som ble gjort i krisepakkene på forskning og innovasjon må videreføres. Dette har gitt gode resultater på forskning innen blant annet helse og «grønne prosjekter» - aktiviteter som er viktige å sikre for at vi klarer opprettholde den nødvendige omstillingstakten videre.

Etter- og videreutdanning – finansieringsmodell for UH-sektoren

Tekna viser til regjeringens kompetansepolitikk og strategien «Lære hele livet». Ny finansieringsordning for etter- og videreutdanning (EVU) ved universiteter og høyskoler (UH) må på plass. I dag foreligger en rekke søkbare tilskuddsordninger, samt tildelinger knyttet til bransjeprogrammene. Dette finansieringssystemet er svært ressurskrevende og gir økt byråkrati for sektoren. Samtidig videreføres ABE-reformen. Dette gir svake insentivene til å lage EVU-tilbud innen høyere utdanning.

Regjeringen har varslet at et finansieringssystem for EVU skal komme i forbindelse med forslag til ny universitets- og høyskolelov neste vår. Lovforslaget skal fremmes parallelt med melding om styring av universitets- og høyskolesektoren. Det betyr at man ikke vil ha en ny finansieringsordning på plass før tidligst i 2022.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en mindre byråkratisk løsning på finansiering av EVU i forbindelse med fremleggelse av ny lov for UH-sektoren og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2021.

Tekna ber Stortinget bevilge 30 millioner per bransjeprogram for å opprettholde samme nivå som inneværende høst-termin men med en helårseffekt. Tekna ber regjeringen samle tilskudds- og tildelingsordningene på en hensiktsmessig måte for å få ned kompleksiteten og arbeidsmengden knyttet til søknadsprosesser.

Bransjeprogram – kap. 3256

Tekna deltar i to tre-parts bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. Det gjelder innen olje og gass og innen elektro-, automasjons-, fornybar- og kraftnæringen.  

Både blant operatørene og underleverandørene i disse bransjene skjer det en rask utvikling, og det er stort behov for faglig påfyll blant høyt utdannede. Teknas egne undersøkelser viser at petroleumsbransjen er svært sårbar og at nedbemanning og omstilling vil tilta utover i 2021. Det er derfor viktig at våre fremste kompetansemiljøer innen høyere utdanning nå mobiliseres til å gi korte og treffsikre fleksible tilbud til høyutdanningsgruppene innen disse bransjene.

Neste års bevilgning vil gi ca 9 millioner til hvert av disse bransjeprogrammene, noe som utgjør mindre enn en tredjedel av inneværende års bevilgning.  

Tekna ber om at det bevilges midler til videreføring ut året 2021 på samme nivå som i år med en helårseffekt, dvs. 30 millioner per program.

Tekna ber Stortinget be regjeringen sikre at det gis rom for å disponere deler av beløpet til utvikling av fleksible og bransjetilpassede tilbud.

Forskning - kap. 920 og 2421

Deltakelse i Horisont Europa og Digital Europe er helt vesentlig for å sikre at norske kompetansemiljøer kan være med i front av forskningen. Tekna er derfor svært positive til at regjeringen med statsbudsjettet 2021 legger opp til deltakelse i disse.

Regjeringen bevilget i vår 250 millioner kroner til Forskningsrådet for å styrke Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). IPN er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Forskningsrådet har i år mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvist gode prosjekter i næringslivet.

Tekna ber Stortinget vedta at posten med IPN styrkes med 500 millioner kroner, under forutsetning at bevilgningen skal sikre næringsretta forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø.

Tekna mener man ikke får full uttelling for forskningstildelingene når man parallelt og ukritisk viderefører ABE-reformen. En rekke administrative oppgaver, sammen med økt rapportering, har bidratt til at tiden brukt til forskning blir kraftig redusert. Vitenskapelig ansatte må få større rom til å drive vitenskapelig arbeid.

Tekna mener ABE-reformen må opphøre.

Tekna viser til regjeringen forslag om en utredning av organiseringen av kommersialiseringsaktiviteter knytte til offentlig finansiert forskning.

Tekna støtter forslaget om en utredning som ser på finansiering, organisering og styring av teknologioverføringskontorene (TTO) og andre virkemidler.

Tekna er positive til økningen i bevilgning til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, men behovet er større enn det neste års statsbudsjett legger opp til. Instituttsektoren har en unik posisjon til å bidra til en bærekraftig utvikling og være driver for omstilling i samfunnet, og det offentlige må i sterkere grad motivere og legge til rette for at næringslivet øker innsatsen, deltakelsen og investeringene i det nasjonale FoU-systemet.

Tekna mener at instituttene bør få økte rammer blant annet for å bidra til økt deltagelse fra norsk næringsliv og instituttsektoren i Horisont Europa. På denne måten bygger vi kunnskap for det fremtidige næringslivet og ruster oss for omstilling. Tekna viser til at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ønsker en trappevis økning av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. I årene fremover er det behov for en ytterligere styrking av de teknisk-industrielle instituttene spesielt i forbindelse med omstillingene som kreves i samfunnet for økt bærekraft og post Covid-19.

Vi mener at det er nødvendig med en ambisiøs opptrappingsplan på 150 mill over en femårsperiode som hever grunnfinansierings-nivået til opp mot 25 prosent.

Tekna ber Stortinget vedta en femåring opptrappingsplan for grunnfinansiering av de teknisk- industrielle institusjonene med mål om 25 prosent grunnfinansiering. 

Tekna mener man må øke insentivene for og utnyttelsen av Professor II-stillinger og nærings-PhD som verktøy for å øke samarbeidet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene.

I tillegg mener vi regjeringen bør vurdere en ordning tilsvarende forskningstermin for å bidra til at vitenskapelig ansatte kan tilbringe tid også ute i næringslivet.

Tekna ber Stortinget be regjeringen vurdere en endring i fordelingsbrøken til nærings-PhD, hvor staten tar en større andel av regningen.

Tekna mener Stortinget bør legge inn midler til en ordning tilsvarende forskningstermin for vitenskapelig ansatte til å kunne hospitere i næringslivet.

Tidlig innsats

Det er positivt at regjeringen fortsetter å redusere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt med kr. 25 millioner. Vi mener dette er et skritt i riktig retning, men foreløpig er bevilgningene til dette formål altfor beskjedent. Det er særlig viktig å styrke finansieringen av SFO i 1. og 2. trinn når skolebarna er små og trenger særskilt tett oppfølging. Fellesforbundet mener det må være et langsiktig mål at SFO skal være helt gratis.

Videregående opplæring – yrkesfag

Det er i utgangpunktet også positivt at det satses drøyt kr. 500 millioner på ulike tiltak i regi av fylkeskommunene for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Midlene skal blant annet gå til videreføring av den ekstraordinære økningen i lærlingtilskuddet, utvidet Vg3-tibud i skolen for elever som ikke får læreplass, omskolering til fagbrev, utvidelse av ordningen «fagbrev på jobb» og utvidelse av forsøket med modulbasert fag- og yrkesopplæring.

Fellesforbundet vil påpeke at tiltakene må sees i sammenheng med situasjonen i de ulike bransjene der det viktigste er å opprettholde aktiviteter i bedriftene for å sikre opplæringsarenaer for lærlinger. Vi er fremdeles bekymret for årets formidling av søkere til nye læreplasser, selv om vårens tiltak for å sikre bedre gjennomføring virket. Derfor må koronatiltakene for rekruttering av flere læreplasser, jf. Innst. 360 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), fortsette. Vi savner en tydeliggjøring av tiltak, som bruk av læreplassjegere i fylkene, i budsjettforslaget. Vi vil understreke at Vg3 ikke er en god løsning for elevene, og viser til brev fra Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) til Kunnskapsdepartementet, datert 12. oktober d.å., som ytrer en klar bekymring for at regjeringen løser problemet med mangel på læreplasser med mer Vg3.

Det er positivt at departementet bevilger kr. 25 millioner til et forsøk med å stimulere til investeringer i utstyr på skolene. Fellesforbundet mener bevilgningene til utstyrsstipend for yrkesfaglige skoleelever burde økes. Mange skoler nedprioriterer investeringer i utstyr og overlater ansvaret til elevene. Stipendene er ikke tilstrekkelige til å dekke utgiftene i mange utstyrtunge yrkesfaglige program i dag. 

Det er positivt med videreføring av en Yrkesfaglærer 2-ordning for bedre samspill mellom skole og bedrift. Tilsvarende er det hensiktsmessig med videreføring av midler til forskning på hva som gir kvalitet i opplæringen, samt til etablering av et nasjonalt lærlingetorg. Det er viktig at partene i arbeidslivet blir trukket inn i disse prosessene.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Fellesforbundet understreker viktigheten av at det satses kraftig på fagskolen, både for å sikre tilgang til relevante utdanninger av 1-2 års varighet, og som tilbyder av korte etterutdanningsmoduler av høy kvalitet. Vi mener det er en betydelig ubalanse i ressurstilgangen til fagskolesektoren sammenlignet med UH-sektoren. I budsjettet ligger et løft i den høyere yrkesfaglige utdanningen med 1600 nye plasser gjennom en bevilgning på nærmere 180 millioner kroner. Vi mener fagskolesektoren må fortsette og vokste i et mye raskere tempo, og ser derfor på dette som et altfor beskjedent skritt i opptrappingsplanen. 

Bransjeprogram for etterutdanning

Fellesforbundet har til nå gode erfaringer med treparts bransjeprogram for å sikre fagarbeidere en mulighet til gratis etterutdanning. Dette er en nødvendig investering for at våre bransjer skal kunne ta løftet inn i digitaliseringen på arbeidsplassene og det grønne skiftet.

Bransjeprogrammene videreføres gjennom en bevilgning på nærmere 150 millioner, herunder en særskilt bevilgning til Bransjeprogrammet for industri og bygg (herunder Industrifagskolen) på nærmere kr. 40 millioner, samt kompetanseløft for utsatte industriklynger på kr. 20 millioner.

Fellesforbundet og Norsk Industri har tidligere formidlet et ønske til regjeringen om at BIO-virkemidlene bør være virksomme mot større og komplekse industribedrifter/klynger som må gjennomføre et kompetanseløft for omstilling. Vi mener derfor budsjettet bør sette av ekstra midler til utsatte industriklynger i en størrelse av til sammen kr. 200 millioner.

Bransjeprogrammene er det viktigste virkemidlet i en kompetanseform som skal gi alle ansatte et tilbud om etterutdanning. Derfor mener vi denne offensive satsingen må fortsette. Vi ser at det ikke er tilstrekkelig å lage gode tilbud. Det er helt avgjørende å stimulere etterspørselssiden gjennom lokalt partssamarbeid. Her trengs en betydelig innsats fra alle parter.

Fellesforbundet 14. oktober 2020

Til budsjettkapittel 2410

Studiestøttas beløp

Regjeringa Solberg har gjennom innføring av 11-månadars studiestøtte gjennomført den største auka i studiestøtta sidan tusenårsskiftet. Dermed er det overraskande at den føreslåtte løyvinga til stipend til høgare utdanning for 2021 gjev mindre realverdi av studiestøtta samanlikna med 2020. Industri Energi Student ber om at Stortinget og Regjeringa framleis vil jobbe for å gjera det lettare å ta utdanning, og støttar kravet frå resten av studentrørsla om på sikt å binde studiestøtta til 1,5 G.

Det er mange grunnar til å auke studiestøtta. Ifølgje Eurostat jobbar framleis norske studentar mest i Norden, og det går utover studiekvaliteten. For studentar utgjer bustad ein større andel av månadlege utgifter enn for andre vaksne, og i dei fire største studentbyane har bukostnadane vakse med mellom 5 og 7,7 % dei siste 12 månadane if. Krogsveen, langt høgare enn den føreslåtte auka på 3,3 %. Det gjer at realverdien av studiestøtta minkar for mange.

Vidare- og etterutdanning

Det vil styrke Noregs omstillingsevne at fleire etablerte vaksne får høve til å ta vidareutdanning og ny utdanning. Å forlenge ordninga med dagpengar under utdanning til 2021 kan vera eit viktig steg i riktig retning, og Industri Energi Student håper at dette blir gjort til eit permanent tiltak. For mange vaksne er støtta frå Lånekassa ikkje tilstrekkeleg for å ta ei ny utdanning, eller dei blir tvinga til å velje mellom å avbryte utdanning eller gå betrakteleg ned i inntekt. Dette tiltaket er derfor nødvendig.

Den økonomiske situasjonen ved slutten av utdanninga

Det er viktig at nyutdanna har økonomisk evne til å etablere seg på bustadmarknaden og stifte familie. Industri Energi Student er derfor bekymra for den stadig større gjeldsbyrda kandidatane har ved slutten av utdanninga (Tabell 4.31).

Gjennomsnittleg studielån har auka med 4 % i året sidan studieåret 2016-17 og med heile 8 % det siste året. Prisauka på bustadmarknaden gjer det allereie vanskelegare å etablere seg etter fullført studium for veldig mange. Statens bidrag burde vera å finne ut korleis fleire kan fullføre utdanning fortare for å koma seg i jobb, og dermed få moglegheita til å etablere seg tidleg som vaksne.

Til budsjettkapittel 270, post 75

Studentbustadar

Mange studentbustadar treng oppgradering. 250 millionar til dette formålet vil gi eit nødvendig løft. Samtidig må det stillast eit krav til samskipnadane om at oppgraderingar ikkje vil føre til auke i leigeprisen utover den alminnelege prisjusteringa. Studentbustadar skal vera tilpassa studentar sitt inntektsnivå.

Sjølv om det akkurat no er få planlangte søknadar om nye studentbustadar, er det behov for mange fleire studentbustadar. I september d.å. stod over 4 000 studentar i bustadkø, trass i færre utanlandsstudentar enn kva som er vanleg. Det er behov for at det framleis blir lagt opp til 2200 hybeleiningar årleg. Departementet og studentsamskipnadane bør i fellesskap utarbeide planar for å auke byggekapasiteten.

NOTAT

Til Stortingets utdannings- og forskningskomité

1. oktober 2020

Kommentarer til regjeringens

forslag til statsbudsjett for 2021

_________

                                       NHO Mat og Drikke er den største arbeidsgiver- og næringspolitiske organisasjonen for mat-, drikke- og bionæringene i Norge, og er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vi organiserer mer enn 1800 virksomheter med nærmere 40 000 sysselsatte innenfor mat- og drikkeproduksjon, skogbruk og tjenesteyting. 

NHO Mat og Drikke har følgende hovedbudskap til budsjettforslaget: 

• Satsning på grunnopplæringen, særlig fag- og yrkesutdanningen
• En opptrappingsplan med formål å øke antall studieplasser i fagskolen
• Et bransjeprogram for digital kompetanseheving i mat- og drikkevareindustrien
• Styrke virkemidlene for kommersialisering av forsking

Programkategori 07.20 - Grunnopplæringa 

NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter melder hvert år i NHOs Kompetansebarometer at faglært arbeidskraft innen håndverk og tekniske fag er den kompetansen de har aller mest behov for. Vi støtter derfor regjeringens forslag til tiltak som skal øke gjennomføringen i disse utdanningene, og gjøre det lettere for unge og voksne i og utenfor arbeidslivet å tilegne seg et fag- eller svennebrev. 

Skoleverkstedene i grunnutdanningen 

Fagfornyelsen med nye læreplaner i grunnskole og videregående opplæring skal fokusere mer på praktisk læring. Mat og helse, kunst og håndverk og det nye valgfaget praktisk håndverksfag er eksempler på fag hvor elevene skal arbeide mer praktisk. Denne viktige intensjonen er heller ikke i dette forslaget til budsjett fulgt opp med midler til hverken kartlegging av behov, eller til opprusting av skoleverkstedene. Også i videregående skole er det et stort behov for oppgradering av verkstedene og midler til råvarer og materialer for bearbeiding i verkstedene. 

Tilskudd til lærebedrifter foreslås økt med 170 millioner/4.200 kroner pr lærekontrakt som et ekstraordinært tiltak i koronakrisen. 

NHO Mat og Drikke ser dette som en anerkjennelse av den viktige jobben lærebedriftene tar på seg ved å ta ungdom inn i bedriften som lærling eller lærekandidat. Lærlingtilskuddet er viktig for bedriftene. Vi mener imidlertid at tilskuddet bør målrettes mot bransjer og næringer hvor behovet er størst, noe som kan gi større effekt enn å øke tilskuddet til samtlige lærebedrifter.

Tilskudd til styrking av Vg3 i skole på 150 millioner kroner. 

Vg3 i skole er noe arbeidslivets parter ikke ønsker, og er en ordning som ikke bør bli for etablert. Vi er fornøyde med at en slik styrking skal gjennomføres i dialog med Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring, men mener at hovedfokuset må være å unngå Vg3 i skole. 

Kompetanseheving av prøvenemndsmedlemmer og instruktører i lærebedriftene. 

Heller ikke i dette statsbudsjettet er disse to viktige gruppene i fag- og yrkesopplæringen nevnt. Siden innføringen av kunnskapsløftet har det vært etterspurt midler til kompetanseheving og faglige samlinger for å kvalitetssikre det viktige arbeidet som gjøres der. Nå kommer fagfornyelsen med nye læreplaner på Vg3. NHO Mat og Drikke ønsker derfor en økt og øremerket satsning på kompetanseheving av prøvenemnder og instruktører/faglige ledere i lærebedriftene.

Programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolen er i dag, og vil bli en stadig viktigere brikke i å redusere det udekkede behovet for kompetanse.  Hele 7 av 10 av medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke forventer en økning av behovet for fagskoleutdannede de nærmeste årene. Mange sliter med å få tak i denne kompetansen. Det er alvorlig for konkurransekraften til bedriftene. NHO Mat og Drikke mener man må lage en opptrappingsplan med formål å øke antallet studieplasser i Fagskolen og sikre forutsigbarhet for fagskolene som ønsker å investere og utvide sine tilbud, og at antallet nye studieplasser i 2021 må økes fra 500 til 1500.

Programkategori 07.50 - Kompetansepolitikk og livslang læring

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling.  

Mat- og drikkeindustrien er i tillegg til å være den største landbaserte industrien også i teknologifront på flere områder, blant annet innen robotisering, integrert datastyring og sensorteknologi. 6 av 10 medlemsbedrifter mangler nødvendig kompetanse, og 4 av 10 bedrifter har mistet markedsandeler eller utsatt utvidelse grunnet dette. 

Mat- og drikkevarebransjen fikk våren 2020 sitt eget bransjeprogram som et tiltak mot koronakrisen. Vår andel av totalbudsjettet til bransjeprogrammene var på 15 millioner til innkjøp av kurs og utdanningstilbud til ansatte og permitterte. Denne summen ble brukt opp på under et halvt år.

Dette er et kraftig signal om at man enten må øke den totale rammen til bransjeprogrammene, eller sørge for at de bransjeprogrammene som har størst behov, får tildelt størst andel av midlene. Vi vil også be om at man i videreføringen av bransjeprogrammene kan bruke midler på utvikling av mer skreddersydde tilbud for bransjene, noe som ikke har vært mulig i 2020. 

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking

Universitets- og høyskolesektoren må ta en større rolle i etter- og videreutdanningen, og delta aktivt i kompetansereformen. Dagens finansieringsmodell, knyttet til grader og studiepoeng er ikke innrettet på en måte som gir tilstrekkelig insitament til en slik satsning, og må dreies mot en modell hvor også mini- og mikrograder, fleksible utdanningstilbud som kan kombineres med arbeid. Dette bidrar til at etterutdanningsaspektet blir ivaretatt. 

Kap 285 Post 53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar

NHO mat og Drikke støtter forslaget om å bevilge 20 mill. kroner til å styrke virkemidlene for kommersialisering av forsking. Det er også positivt med bevilgningen til å dekke kostnadene ved de 22 nærings-ph.d.-stillingene, men det må da sikres mer midler til kommersialisering, enten over Kunnskapsdepartementets eller over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, og vi forutsetter at det ligger midler inne til den videreføring av FORNY-programmet for å få økt verdiskaping og kommersialisering som her varsles. 

ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for 200 samfunnseide vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter over hele landet.

Bedriftene tilbyr tilrettelagt arbeid og opplæring.

Elever med særlige behov får i flere fylker yrkesfaglig spesialundervisning i bedrift hos våre medlemmer. 

Den yrkesrettede opplæringen utgjør en bro til arbeidslivet for utviklingshemmede og andre elever som trenger tilrettelegging. De fleste elever i denne gruppen lærer best gjennom praktisk undervisning.

Dessverre hindrer mange fylker elevene i å få sin spesialundervisning i bedrift. 

Det er diskriminering.

Vårt ønske

Vi ber om at elever med særlige tilretteleggingsbehov, får mulighet til å få yrkesrettet spesialundervisning i bedrift, uavhengig av bostedsfylke. I dag tilbyr mange fylker kun undervisning til denne gruppen innenfor skolens porter.

Vi ber ikke om friske penger, men om at spesialundervisning i bedrift får tilstrekkelig finansiering, ved at fylkene får føringer om hvordan pengene skal kanaliseres. 

Modellen i Østfold bør gjøres til nasjonal modell

Helt konkret ber vi om at modellen for lærekandidatordningen - slik den praktiseres i Østfold - blir en nasjonal modell. Denne modellen sikrer god faglighet i tilbudet til elevene, og tilstrekkelig finansiering.

I Østfold er det kun elever med vedtak om spesialundervisning som får mulighet til å gjennomføre et lærekandidatløp i en vekst- og arbeidsinkluderingsbedrift. Det sikrer at de som trenger tilbudet mest, blir tilgodesett. Mange har en utviklingshemning, eller andre diagnoser som fører til særlige bistandsbehov.

Oppsummert: Dette er en mulighet til å rette opp en diskriminerende praksis, der utviklingshemmede og andre med særlige behov blir forskjellsbehandlet. 

Vi håper derfor utdannings- og forskningskomitéen bidrar til at diskrimineringen opphører, og  til at lærekandidatordningen i Østfold blir landsdekkende, ved å legge klare og tydelige føringer for:

1 Hvem som skal kunne få tilbudet (vedtak om spesialundervisning)

2 Hvordan tilbudet organiseres faglig (Østfold-modellen)

3 Hvordan tilbudet finansieres (ikke friske penger, lær av Østfold-modellen)

Kontakt:

ASVL/Flemming Trondsen

flemming@asvl.no eller 95 77 51 61

Nynorsk forum står samla om desse innspela. Våre medlemer er

Bondeungdomslaget i Oslo • Dag og Tid • Det Norske Samlaget • Det Norske Teatret • Jærmuseet / Garborg-senteret • Kringkastingsringen • Landssamanslutninga av nynorskkommunar • Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa • Noregs Mållag • Noregs Ungdomslag • Norsk Barneblad • Norsk Målungdom • NRK Nynorsk mediesenter • Nynorsk avissenter • Nynorsk kultursentrum • Nynorsk pressekontor • Nynorskfylket

Høgare utdanning og forsking

Hovudpoenga våre er:

• Høgskulane og universiteta er avgjerande språkpolitiske institusjonar.

• Lærebokutvalet for høgare utdanning er det viktigaste verkemiddelet for å sikre at tilsette i offentleg og privat sektor kan nynorsk fagspråk

Om Lærebokutvalet

I Innst. 12 S (2019-20) skreiv komiteen

Komiteen viser til at lærebokutvalet for høyere utdanning er organisert under Diku. Komiteen understreker at formålet som gjaldt da ordningen ble opprettet i 1984 fremdeles gjelder:

«Løyvinga er mynta både på utgjeving av nynorske lærebøker til høgre utdanning for å betra den språklege jamstellinga for bøker på dette nivået, og generelt til produksjon av lærebøker i små opplag» (St.prp. nr. 1 (1986-87, kap. 332, post 70).

Ordninga er nemnd i Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk (språklova). Der er det vist til at domenetapet til engelsk har vorte meir tydeleg, og at ordninga bør styrkast og justerast for å sikre norsk fagspråk. Samstundes viser regjeringa i proposisjonen til at ordninga heller ikkje fungerer godt nok for å sikre læremiddel på nynorsk og samisk, og varslar ei evaluering.
           I framlegget til statsbudsjettet er ordninga føreslege auka med 2 millionar kroner, men det er ikkje kome noka evaluering eller endring av ordninga.

Arbeidslivsrelevans

Nynorsk forum er uroa for at mangelen på nynorske lærebøker svekkjer studentane si evne til å uttrykkje seg på nynorsk. 107 medlemer av Landssamanslutninga for nynorskkommunar, som både er kommunar, fylkeskommunar og nokre kraftselskap, museum og andre interkommunale selskap, er nokre av arbeidsgivarane som saknar tilgang på tilsette som kan klart og godt nynorsk fagspråk. Difor er det til hinder at også nynorskbøker må vere retta til små opplag i små fag. Ingen av forlaga gjer kommersielle satsingar med lærebøker på nynorsk i dei store faga i til dømes helse- og sosialutdanningane, lærarutdanningane, ingeniør, økonomi og administrasjon med meir.

Framlegg til merknad:

Kap. 272 Diku

Komiteen er positiv til auka i løyvingar til læremidlar på norsk og samisk, og ser det som ei positiv første oppfølging av den varsla satsinga på norsk fagspråk i Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk. Komiteen er oppteken av at ordninga tek særleg omsyn til nynorsk fagspråk.

Grunnopplæring

• Mangelen på nynorske digitale læremidlar må bli løyst politisk
  I 2016 bad fleirtalet på Stortinget om ei utgreiing om retten til å gå i eiga nynorskklasse ut heile grunnskulen. Sidan har regjeringa trenert saka. I statsbudsjettet for 2020 vart det vist til arbeidet med NOU-en for opplæringslov som grunngjeving for å ikkje gjere noko. I NOU-en vert det peika tilbake til politisk leiing, og at dei ikkje vil greie det ut av di det er ei politisk sak.

• Retten til opplæring på eige skriftspråk må bli utvida til å gjelde ungdomsskulen

Framlegg til merknader:

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Komiteen er kjend med at nynorskelevane ikkje får gode nok høve til å sjå sitt eige språk i bruk i digitale læremiddel som blir brukte i skulen. Sidan 2018 har vorte gjeve løyvingar til utvikling og innkjøp av nye digitale læremiddel blant anna på nynorsk, men komiteen meiner det er behov for eit eingongstilskot til omsetjing av eksisterande digitale læringsverktøy som ikkje ligg føre på både bokmål og nynorsk, og bed regjeringa kome tilbake til dette som eit ledd i oppfølginga av Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk

Kap. 226 Tiltak i grunnopplæringa

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlinga av Dokument 8:116 S (2015–2016), Innst. 68 S (2016–2017) samrøystes vedtok å greie ut ei endring av opplæringslova og andre moglege tiltak som sikrar elevane på ungdomsskulen rett til opplæring på skriftspråket sitt. Komiteen bed regjeringa kvittere ut denne saka i kommuneproposisjonen for 2022 og tilpassar lovverket i arbeidet med ny opplæringslov.

Framlegg til anmodningsvedtak

1. Stortinget bed regjeringa kome attende i kommuneproposisjonen for 2022 med framlegg om å finansiere eigne målformgrupper i ungdomsskulen i kommunar der det er både nynorsk- og bokmålsklassar i barneskulen.
2. Stortinget bed regjeringa kome attende i ny opplæringslov med framlegg om rett til opplæring på eige skriftspråk frå 1. til 10. steget.

Tekna er en fagforening som organiserer over 85.000 naturvitere og teknologer med mastergrad eller mer, hvorav 13 000 er teknologi- og realfagsstudenter. 

Studentvelferd og psykisk helse (kap 270, post 74) 

Tekna er glad for en økning på 20 millioner til studentvelferd, men vi etterlyser øremerkede midler til samskipnadene innenfor studenters psykiske helsetilbud og hyppigere kartlegging av studenters psykiske helse. Samskipnadene kjenner studentene og deres utfordringer, og er de beste til å møte studentene der de er. 

• 1. Øremerkede midler til studentsamskipnadenes arbeid med psykisk helse

Studentenes psykiske helse har hatt en negativ utvikling siden 2010. Andelen studenter med alvorlige psykiske symptomplager økte fra nesten hver sjette i 2010 til mer enn hver femte i 2014, og til mer enn hver fjerde student i 2018. Denne negative utviklingen har pågått i 10 år. Nå er det på tide at den snur. 

Koronarestriksjonene gjør studenthverdagen enda mer krevende med digital undervisning og få møteplasser. Dette går utover den psykiske helsen. Teknas psykisk helse-undersøkelse, gjennomført i juni 2020, fanget opp faresignaler som gir grunn til økt bekymring; resultatene viser at 49 prosent sliter med å henge med på studiet. 57 prosent opplever stress i studiehverdagen i stor eller svært stor grad, og hele 45 prosent har følt seg nedstemt i stor eller svært stor grad. Nesten halvparten sier de er ensomme. 

Alvorlige psykiske plager over lengre tid kan ha store konsekvenser for studieprestasjon og studieprogresjon, og i verste fall medføre frafall. 

Tekna ber Stortinget sørge for at studenters psykiske helsetilbud blir ivaretatt. Tekna ber om at det settes av 20 millioner til samskipnadene som er øremerket psykisk helse. Disse midlene må komme i tillegg til den foreslåtte bevilgningen til studentvelferd. 

• 2. Hyppigere undersøkelser av studenters psykiske helse (SHoT) 

Hvert fjerde år siden 2010 har Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) blitt gjennomført. SHoT kartlegger studenters helse og trivsel i bred forstand, med hovedvekt på psykososiale forhold. I undersøkelsen fra 2018 kom det frem at 1 av 4 studenter opplever alvorlige psykiske plager. Teknas psykisk helse-undersøkelse, gjennomført i juni 2020, har fanget opp nye faresignaler som gir grunn til økt bekymring.  

Med en forverring av studenters psykiske helse de siste 10 årene, mener Tekna det er viktig med hyppigere undersøkelser slik at vi klarer å fange opp trendene, og igangsette og evaluere tiltak. Med dagens koronasituasjon er dette viktigere enn noen gang. Digital undervisning og begrensede sosiale arenaer gjør det vanskeligere å fange opp faresignalene blant studentene. Elever er tilbake på skolen og arbeidstakere har arbeidsgivere, mens studentene sitter alene på hybelen. I tillegg er det grunn til å tro at studentene i mindre grad benytter seg av eksisterende helsetilbud når studentene ikke er like mye på studiestedet. Vi har nedslående fakta som viser en svært negativ utvikling av studentenes psykiske helse. Det er nødvendig å følge denne utviklingen oftere, enn hvert fjerde år.  

Tekna ber Stortinget sette av midler til samskipnaden slik at Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kan gjennomføres hvert andre år.

Andre studentsaker:

Studiestøtte knyttet til 1,5 G (Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning) 

Tekna mener studenter må ha muligheten til å studere på heltid. Da er det nødvendig med en studiestøtte som dekker de reelle utgiftene. SSBs analyse fra 2020 basert på studenters økonomi fra 2013 til 2018 viser at høyere kjøpekraft gir bedre gjennomføring på studiene. 

I dag er mange studenter helt avhengig av en deltidsjobb for å få endene til å møtes økonomisk. 

Tekna mener derfor at studiestøtten bør minimum knyttes opp mot 1.5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Ved å knytte den til 1,5G får studentene også en automatisk prisjustering.  

Reisestipend  

Samme høst som stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet legges frem, er reisestipendet for utveksling foreslått halvert fra 35 prosent til 17,5 prosent. Tekna mener kuttet på 16,5 millioner sender signaler som er stikk i strid med ambisjonen om å øke antallet utvekslingsstudenter.  Internasjonal praksis er med på å øke kvaliteten i høyere utdanning, og regjeringen har som mål å øke antallet utvekslingsstudenter. Dette kuttet er ikke med på å styrke den ambisjonen. 

Tekna mener Stortinget må videreføre dagens nivå.

Gradsomgjøringslån 

Tekna mener gradsomgjøringslånet må fjernes, og at minst 40% av studielånet konverteres til stipend ved oppnådde studiepoeng. 

Merknad til Prop. 1 S (2020-2021) Kunnskapsdep 15.10.2020

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) takker for muligheten til å sende inn våre innspill til utdannings- og forskningskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2021.

Bekymret for manglende omtale av funksjonshemmede elever

Elever med funksjonsnedsettelser er en gruppe som har blitt særlig rammet av stengte skoler og bortfall av rettigheter i koronapandemien. Det er derfor veldig positivt at det også i 2021 bevilges 170 millioner til oppfølging av sårbare elever med tapt progresjon som følge av covid-19. Vi savner imidlertid en nærmere omtale av konsekvensene for denne gruppen i budsjettproposisjonen og en presisering av hvilke elevgrupper som vil bli definert som «sårbare elever». FFO uttrykker samtidig en bekymring over at skolene ikke kompenseres for større utgifter og mindre inntekter i forbindelse med pandemien. Flere skoler har blitt nødt til å kutte i skolebudsjettet på grunn av strammere økonomi. Dette er noe som først vil gå ut over elever som mottar spesialundervisning og annen form for tilrettelegging.

FFOs rettshjelpstilbud, Rettighetssenteret, har flere eksempler på elever som har fått spesialundervisningstilbudet kuttet over natten, og elever med tilretteleggingsbehov som har blitt overlatt til seg selv og pårørende. Ofte er dette på grunn av kapasitets- og ressursmangler på skolene. Utdanning er et av våre viktigste velferdsgoder, og det må bevilges tilstrekkelig med midler for å sørge for at utdanningstilbudet er likeverdig også under en pandemisituasjon. Elever med behov for spesialundervisning og tilrettelegging i skolen har vært en svært sårbar gruppe, og det er derfor bekymringsverdig at en diskusjon rundt situasjonen til denne gruppen uteblir i proposisjonen.

Kap. 225: Veikart universelt utformet nærskole 2030

Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD), der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for denne gruppen, men gir også gode gevinster for andre elever.

CRPD-komiteen slår i sine merknader til Regjeringen (mai 2019, art.9, Tilgjengelighet) fast: «Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole...»

Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft.  I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet. https://osloeconomics.no/6709/ Ved behandling av Meld.St. 6 (2019-2020) «Tett på», støttet en enstemmig utdannings- og forskningskomité veikartet og målet om universell utforming av skolebygg.

Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler. Konsekvensen er fortsatt diskriminering. FFO mener en satsing på skole setter hjulene i gang i koronakrisen, med resultat en skole for alle!

FFO ber komiteen om å: 

• Sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere Veikartet
• Sette av 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler
• Be regjeringen om å lage en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4) 
• Gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i arbeidet

Kap. 225 Tiltak i gunnopplæringa

Det er foreslått 180 mill. kroner til læremidler i forbindelse med de nye læreplanene i grunnopplæringen. Universelt utformede læremidler må være hovedløsningen for grunnskoleopplæringen. Dette er i tråd med CRPD. FFO kan ikke se at proposisjonen presiserer dette. 

FFO ber komiteen sørge for en presisering av at hovedløsningen er at læremidlene skal være universelt utformet.

Kap. 226 post 21: Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa  

Det er positivt at regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til det planlagte spesialpedagogiske kompetanseløftet for ansatte i barnehage, skole og PPT, som en del av Stortingsmeldingen «Tett på». De siste årene har det blitt grundig dokumentert alvorlige mangler ved spesialundervisningen i Norge. En viktig side av dette er manglende spesialpedagogisk kompetanse ute i kommunene.

Det hjelper derimot lite med økt kompetanse uten tilstrekkelige ressurser. PP-tjenesten gjør i dag en svært viktig jobb når det kommer til å styrke den spesialpedagogiske oppfølgingen i skolen, men har begrensede ressurser som ikke står i forhold til jobben de skal gjøre. Det er også bred politisk enighet om at PPTs rolle skal utvides. Gjennom behandling av Stortingsmeldingen «Tett på» har både regjeringen og Stortinget vært tydelig på at PP-tjenesten skal jobbe mer systemrettet opp mot skolene. Den samme intensjonen ligger i forslaget til ny opplæringslov. Det er liten tvil om at dette vil føre et økt ressursbehov i PPT.

PPT vil spille en svært viktig rolle om man skal klare å lykkes med målsetningen i kompetanseløftet om at alle skal få hjelp raskt og flere elever skal få et godt pedagogisk tilbud. Vi mener derfor PPTs ressurser bør styrkes, slik at de har kapasitet til å drive systemrettet veiledning i skolen.

FFO ber komiteen om å be regjeringen styrke PPTs ressurser, slik at de i større grad kan drive systemrettet veiledning i skolen. Midlene må øremerkes for å sikre at kommunene disponerer etter intensjonen.

Kap. 230, post 1: Kutt i Statpeds rammer  

Regjeringen forslår å kutte i Statpeds bevilgninger med 25 millioner, som del av en flerårig reduksjon av tjenesten. Det er bekymringsverdig til at regjeringen velger å kutte i Statped før kompetanseløftet har kommet ordentlig i gang, og kompetansen er bygd opp ute i kommunene. Det vil ta tid å bygge opp den spesialpedagogiske kompetansen ute i kommunene. Vi frykter at å kutte i Statpeds rammer før kompetanseløftet har fått begynne å virke, vil etterlate et hull i den spesialpedagogiske oppfølgingen. Det er ikke forsvarlig i en periode hvor svært mange elever allerede har opplevd en svekkelse av det spesialpedagogiske tilbudet på grunn av koronapandemien. Vi mener derfor den flerårige reduksjonen i Statpeds rammer bør utsettes.

FFO ber komiteen om å be Regjeringen om å reversere det foreslåtte kuttet på 25 millioner kroner i Statpeds bevilgninger.

Kap. 8 Likestilling og arbeid mot diskriminering

Kunnskapsdepartementet beskriver sitt ansvar for arbeidet for likestilling og mot diskriminering som et systematisk og langsiktig holdningsarbeid i barnehage og skole, universitet og høgskole og forskning. Målet er at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og religion. Det er bra at Tett på! og Et samfunn for alle er nevnt. Vi savner imidlertid elever med funksjonsnedsettelser blir omtalt under delkapittelet «Likestillingssituasjonen innenfor kunnskaps- og integreringssektoren som følge av covid 19-pandemien». Elever med behov for spesialundervisning og tilrettelegging i skolen har vært en svært sårbar gruppe under pandemien.

I kapittelet trekkes også Rammeplanen for barnehagens mål om at barnehagen skal motvirke fordommer, stereotypier og rasisme. Her nevnes ikke barn med funksjonsnedsettelse med ett ord, til tross for at dette er gruppe som i stor grad er utsatt for fordommer og stereotypier. 

FFO ber komiteen om å etterlyse omtale og tiltak for likestilling og ikke-diskriminering av barn og unge med funksjonsnedsettelse i kapittel 8, spesielt i lys av covid-19.

Behov for styrket kapasitet for å møte etterspørsel etter undervisning i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.

De nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene (HL-senteret, Raftostiftelsen, Narviksenter, Stiftelsen Arkivet, Nansensenteret, og Falstadsenteret) har søkt hver for seg om kr 1,4 millioner (1 undervisningsstilling og driftskostnader) til økning av kapasitet og kompetansen innenfor det som er en felles primæroppgave for alle sentrene: Undervisning for skoleelever i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.

I regjeringens felles strategi for freds- og menneskerettighetssentrene lansert oktober 2017 står det: Behovet for kunnskap om menneskerettigheter er økende. Det høye antallet elever som besøker sentrene hvert år viser hvor viktige sentrene er i arbeidet med å fremme demokratiske verdier og holdninger i samfunnet.

Siden 2017 har antallet besøkende skoleelever økt ved alle de nevnte seks freds- og menneskerettighetssentrene, og det er for å sikre kontinuerlig kvalitet i undervisnings tilbudet vi spiller inn til høringen. De nye læreplanenes fokus på demokratisk medborgerskap som tverrfaglig tema har også bidratt til økt etterspørsel etter kunnskap og undervisningene sentrene tilbyr.

I tillegg arbeider alle sentrene med Dembra, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, et tilbud om kompetanseutvikling til skoler som ønsker å arbeide mot gruppefiendtlighet og fordommer. Dembra har utviklet seg til å bli et omfattende nasjonalt tilbud til skoler med solid faglig forankring. For nødvendig og god oppfølging av Dembra og skolene har hvert senter søkt om 300 000 kr, det er et beløp som utgjør mellomlegget fra dagens Dembra-bevilgninger opp til en full stilling.

Da ingen av søknadene har blitt innvilget ber De nasjonale freds- og menneskerettighetsentrene sammen om at budsjettpost 70 på kap 224 økes slik at hvert senter kan få en ekstra undervisningsressurs og full stilling på Dembra.

Forslag til merknad:

Kunnskapsdepartementet bes øke post 70 på kap 224 slik at De nasjonale fredsog menneskerettighetssentrene (HL-senteret, Raftostiftelsen, Narviksenter, Stiftelsen Arkivet, Nansen fredssenter, og Falstadsenteret) er i stand til å ansette en ekstra undervisningsressurs (1.4 millioner kr per senter), samt finansiere fulle stillinger for Dembra satsningen for hvert senter (300 000 kr per senter). Til sammen 9.9 millioner. 

Med vennlig hilsen,

Alfredo Zamudio, Direktør, Nansensenteret

Audun Myhre, Direktør, Stiftelsen Arkivet

Christian Wee, Direktør, Falstadsenteret

Eystein Markussen, Direktør, Narviksenteret

Guri Hjeltnes, Direktør, HL-senteret

Jostein Hole Kobbeltvedt, Daglig leder, Raftostiftelsen

Til                             Utdannings- og forskningskomitéen

Fra                           Elevorganisasjonen

Dato                       15.10.2020

Høringsnotat: Utstyrsstipend og borteboerstipend 

Elevorganisasjonen vil takke for muligheten til å svare på denne høringen. Regjeringen foreslår å ikke øke tilskuddet til stipendordningen for yrkesfag og borteboerstipendet. Vi vil med dette redegjøre for hvorfor vi mener begge postene trenger en økning i tilskudd. 

Våre forslag

Forslag 1. Vedta en opptrappingsplan på 38 mill. kroner i året, over tre år, til kap. 2410, post 70 - utstyrsstipend.

Forslag 2. Bevilge 850 mill. kroner til kap. 2410, post 70 - borteboerstipend. 

Behov for en opptrappingsplan til utstyrsstipend

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ble det bevilget 24,9 mill. kroner ekstra til stipendet for yrkesfag. Vi fikk da et inntrykk av at det var en intensjon å opptrappe med flere midler. Det har ikke blitt fulgt opp i regjeringens forslag til statsbudsjettet 2021. Vi foreslår derfor en opptrappingsplan på 38 mill. kroner i året, over tre år, til kapittel 2410, post 70 - utstyrsstipend. 

For å kunne fullføre yrkesfaglig opplæring trenger man oppdatert og relevant utstyr. Likevel erfarer vi at dagens utstyrsstipend ikke dekker utgiftene til mange av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Medianeleven i utdanningsprogrammene hvor dette er mest kritisk, kan regne med å bruke i overkant av 10.000 kroner, hvorav kun 3.818 kroner dekkes av utstyrsstipendet. I 2019 kom Rambøll ut med rapporten Kartlegging av elevers individuelle utgifter til utstyr[1] som konstaterte at man trenger en totalsum på 401,7 mill. kroner til stipend på yrkesfag, for at elevene skal få dekket det utstyret som er nødvendig for at de skal kunne delta i opplæringen. Dette tilsvarer en økning på 114 mill. kroner[2] i forhold til dagens budsjett. De beregnet opprinnelig i rapporten sin at det måtte ha blitt bevilget 179,9 mill. kroner for at alle kostnadene reelt skulle blitt dekket, men de inkluderte i rapporten en nedjustering av satsen på idrettsfag, ettersom enkelte av deres utgifter omhandler sportsutstyr som det ikke stilles krav om for å delta fullverdig i undervisningen. Vi har valgt å forholde oss til den nedjusterte satsen. 

Fullfinansiert borteboerstipend

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 ble det ikke bevilget ekstra midler til borteboerstipend, utenom en prisvekstjustering på 2,3 prosent. Borteboerstipendet er i dag på 4603 kroner i måneden, og det er satt av 1 042,4 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett 2021. Vi mener at borteboerstipendet må tilnærmes satsene man får i stipend og maksimalt lån i høyere utdanning. Dersom forslaget om opptrappingsplan for utstyrsstipend går igjennom, trengs det ikke et utvidet stipend for innkjøp av utstyr o.l., slik man får tre ganger i året ved høyere utdanning. Økningen vi ber om vil derfor være på 82 prosent, som tilsvarer omtrent 850 mill. kroner til kap. 2410, post 70 - borteboerstipend. 

Det er like dyrt å være borteboer på videregående som det er å være borteboer som student. Leieprisene for hybel eller bofellesskap ligger på mellom 4000 og 6000 kroner i de fleste byer, og i tillegg til dette skal man dekke strøm, andre faste kostnader knyttet til hybelen og levekostnader. Motargumentene til et økt borteboerstipend er at de øvrige utgiftene som stipendet ikke dekker skal foresatte dekke gjennom forsørgerplikten, men i realiteten er dette utgifter som mange elever må ta ansvar for selv. Selv om foreldrene har et ansvar, er det mange som ikke har økonomien til å finansiere en borteboer. Dette resulterer i at det er elever som enten har en lavere levestandard enn forsvarlig, eller som må bruke fritiden sin på å ta en ekstrajobb. Dette går på bekostning av tid en kunne brukt til skolearbeid eller til å drive med selvrealisering, som er en viktig del av det å være elev. Alle fortjener å ha fritid, uavhengig av foreldres økonomi. 

Oslo, 15. oktober 2020

Med vennlig hilsen,

Kristin Schultz, leder                                               Jo Sigurd Barlien, nestleder

kristin@elev.no | 913 07 230                                  jo.sigurd@elev.no | 903 66 301

[1]  Rambøll Managment Consulting AS.(2019). kartlegging av elevers individuelle utgifter til stipend. Hentet fra:  https://no.ramboll.com/-/media/files/rno/publikasjoner/kartlegging-av-elevers-utgifter-til-individuelt-utstyr.pdf?la=no

[2] Ikke KPI-justert

Aksjon skolebibliotek er et samarbeid mellom 14 organisasjoner som har som mål at alle elever i grunnskolen har tilgang på et godt skolebibliotek.

KAPITTEL 226, post 21

Aksjonen reagerer sterkt på manglende fokus på skolebibliotek og lesestimulering i kunnskapsbudsjettet. Lesestimulering og skolebibliotek er nå slått sammen, og det er kun avsatt 14,5 mill. Tidligere hadde lesestimulering egne 3,5 mill og skolebibliotek egne 14 mill.

Denne nedprioriteringen er i strid med både forskning og utvikling:

• En undersøkelse fra 2019[1] viser at én av fire unge i Norge ikke leser bøker.
• I den nye læreplanen i norsk er bruk av bibliotek blitt kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn; dette forutsetter tilgang på et godt bibliotek i skolens nærområde – et tilbud som allerede er altfor svakt mange steder i Norge, og som svekkes ytterligere dersom teksten om bibliotek i dagens forslag til ny opplæringslov, blir stående.
• PISA 2018 viser av 1 at 5 norske barn er såkalt “lavtpresterende” lesere, som betyr at de i følge OECD er under en nedre grense for hva elever burde ha av kompetanse for videre skolegang og arbeidsliv.
• Sverige går motsatt vei, og har satt ned et eget utvalg som skal se på hvordan man kan gi elevene et mer likeverdig skolebibliotektilbud. (Kunnskapsminister Anna Ekström: “Å styrke bemanningen i skolebiblioteket og gi alle elever likeverdig tilgang til skolebibliotek, styrker undervisningen.”[2])
• I Kulturrådets prøveordning for skolebibliotek i innkjøpsordningen, søkte over 500 skoler på de 200 plassene, som viser at behovet er stort. (Det er verdt å merke seg at mange ikke søkte fordi de ikke oppfylte søknadskriteriene – dette dreide seg om grunnleggende ting, som et egnet lokale og budsjett som sikrer en personalressurs.)

Aksjon skolebibliotek har arbeidet med skolebiblioteksaken siden 2016. Vi ser at behovet for skolebibliotek, lett tilgang til litteratur og stimulering av leselyst, bare har vokst. Likevel går prioriteringen av disse tiltakene i feil retning. Under presentasjonen av PISA 2018 påpekte tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner viktigheten av å motivere til leselyst og leseglede – likevel uteblir tiltakene, og hver skole og dens elever er avhengig av ildsjeler.

Vi etterlyser en nasjonal satsing på lesestimulering og opprusting av skolebibliotekene i Norge.

Kontakte Aksjon skolebibliotek? Mari Moen Holsve: nestleder@nbuforfattere.no

[1]https://www.nrk.no/kultur/en-av-fire-unge-gidder-ikke-lese-boker-1.14542046

[2]https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2019/11/tillgangen-till-skolbibliotek-ska-bli-mer-likvardig/

Innledning

NHO mener regjeringens budsjett har gode tiltak for jobbskaping og klimaomstilling. Det er viktig at Stortinget ivaretar satsingen på karbonfangst og -lagring, nedtrapping av formuesskatt på arbeidende kapital, kompetansesatsing og norsk deltakelse i forskningssamarbeidet i Europa. Samtidig er ikke krisen over - det er fortsatt behov for tiltak for bedrifter som er hardt rammet.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre jobb til alle, både på kort og lengre sikt, er å opprettholde omstillings- og konkurranseevnen vår gjennom koronakrisen. Dette krever en sterk satsing på utdanning, kompetanse, forskning og innovasjon. NHO støtter hovedlinjene i regjeringens prioriteringer som omhandler disse områdene. Samtidig ser vi behov for en strammere og mer målrettet innretning av midlene på noen områder og en sterkere satsing på andre områder.

Livslang læring

NHO støtter satsingen på livslang læring, og Kompetanseprogrammet med en satsing på fleksible videreutdanningstilbud og Bransjeprogrammet er gode og relevante tiltak. Vi vil imidlertid peke på at det er svært uheldig at det i budsjettet ikke foreslås en egen satsing på Bedriftsintern opplæring (BIO). BIO-ordningen er en etterspurt ordning som stimulerer til kompetanseheving og omstilling i bedrift. BIO er dermed en sentral ordning i koronakrisen, men også som et tiltak for fremtidig konkurransekraft. Ordningen bør også ses i sammenheng med Bransjeprogrammet, herunder den særskilte industrisatsingen, da disse tiltakene i kombinasjon kan bidra til å skape en god dynamikk mellom tilbud og etterspørsel. I en tid hvor gode kompetansehevings- og omstillingstiltak er viktigere enn noen gang, står vi samtidig i en økonomisk situasjon hvor det kan være vanskelig å prioritere slike satsinger. 

• NHO foreslår at bevilgningen til BIO-ordningen øremerkes og at det settes av 300 mill. kr til formålet. Med en satsing av et slikt omfang, kan ordningen bli et kraftfullt tiltak for små, mellomstore og store bedrifter. I tillegg må handlingsrommet i statsstøtteregelverket utnyttes bedre. 

Fag- og yrkesopplæring

NHO støtter mange av forslagene i budsjettforslaget som retter seg mot fag- og yrkesopplæringen. Vi vil imidlertid peke på tre forslag som vi har innvendinger til:

• For å sikre relevans og kvalitet i opplæringen, vil NHO understreke behovet for å oppgradere utstyrssituasjonen i videregående opplæring, og savner en bevilgning av midler til dette. NHO ber derfor om en opptrappingsplan på 100 mill. kroner årlig i en femårsperiode. Næringslivet vil også kunne bidra med donering av utstyr, og gi yrkesfagelever opplæring i bedriftene gjennom samarbeidprosjekter. NHO ønsker derfor å innføre en ny gaveforsterkningsordning, slik at bidrag og gaver fra bedrifter kan utløse ekstra økonomisk forsterkning til utstyrsinvesteringer. 
• Regjeringen foreslår 170 mill. kr til økt læretilskudd for å stimulere til flere læreplasser. NHO mener at tilskuddet må målrettes til de bransjene som er spesielt rammet av koronasituasjonen, der rekrutteringen er spesielt utfordrende.
• Regjeringen foreslår 150 mill. kr. til elever som ikke får læreplass, for at de skal få utvidet tilbud om Vg3 i skole. NHO mener at den ekstra satsingen på Vg3 i skole må være et krisetiltak, ikke en permanent ordning, og at midlene heller kan brukes til å kvalifisere elevene til læreplass.

For øvrig vil vi peke på følgende:

• NHO er positive til at det settes av 46 mill. kr til ordningen Fagbrev på jobb. Det er også viktig at det settes av midler slik at fylkeskommunene kan planlegge langsiktig, og faktisk tilby ordningen for de som ønsker det.
• NHO er positive til at regjeringen anerkjenner behov for å heve kompetansen til yrkesfaglærere i forbindelse med ny tilbudsstruktur på yrkesfag, og at Yrkesfaglærerløftet styrkes med 10 mill. kr i 2021 (totalt 100 mill. kr). Samtidig må det settes av midler til kompetanseheving av yrkesfaglærerne som en følge av fagfornyelsen på yrkesfag, utover endringer i ny tilbudsstruktur.
• NHO støtter regjeringens forslag om å bevilge 80 mill. kr til Digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen, men vil understreke behovet for at innføringen av digitale læring i skolen må gå hånd i hånd med lærernes digitale kompetanse. Digitaliseringsstrategien må derfor ses i sammenheng med Desentralisert ordning for kompetanseutvikling (tidligere omtalt i dette vedlegget).

Forskning og innovasjon

FoI er en forutsetning for fremtidig omstilling, konkurranseevne og jobb- og verdiskaping Næringslivet har en sentral rolle i å drive FoI-aktiviteten fremover. NHO støtter satsingen på FoI på 40,9 mrd kr (eks. Skattefunn), og mener at de samlede offentlige investeringene til FoI må økes til 1,3 av BNP innen 2030.

NHO vil særlig trekke frem viktigheten av FoI-prosjekter i samarbeid mellom næringsliv og forskning, som er viktig for skalering og kommersialisering. Vi vil også peke på viktigheten av at Norge er med i internasjonalt forskningssamarbeid, som gir tilgang på kapital, infrastruktur og kompetanse som vi ellers ikke ville hatt tilgang til.

• NHO støtter forslaget om å delta i Horisont Europa, Digital Europe, COSME, EUs romprogrammer og Erasmus+.
• Det er bekymringsfullt at EDF ikke prioriteres. Deltagelse vil bety svært mye for norsk forsvarsindustri. Vel så viktig er den sikkerhetspolitiske dimensjonen i en tid med økende geopolitisk ustabilitet.
• NHO er bekymret over den manglende satsingen på Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) i budsjettforslaget. IPN er et slagkraftig virkemiddel for å opprettholde næringslivets FoI-innsats gjennom krisen, samtidig som det er et viktig virkemiddel på sikt. En satsing på dette vil gi konkurransekraft og kommersialisering på tvers av både regioner og bransjer. For 2021 ber NHO om at tilskuddsrammen til næringsrettet forskning styrkes med 500 millioner kroner. NHO foreslår eventuelt at det allerede i siste kvartal 2020 blir tilført 500 mill. kr for å innfri kvalifiserte søknader.

For øvrig vil vi peke på følgende:

• NHO støtter at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene øker med 50 mill. kroner, men ønsker også en styrking til øvrige deler av instituttsektoren.
• Katapultordningen er et svært viktig kommersialiseringsvirkemiddel og NHO foreslår at det bevilges 50 mill. ekstra.
• NHO foreslår at det avsettes 30 mill. kr. til demonstrasjonsordning for testing og kvalifisering av teknologier for grønn skipsfart.
• NHO mener at det ekstraordinære innovasjonstilskuddet som Innovasjon Norge har fått krisemidler til i 2020 også bør videreføres ut første halvdel av 2021.
• NHO støtter forslagene om å styrke kapitalvirkemidlene, som økte bevilgninger til investeringer og utlån via Investinor, Nysnø og Innovasjon Norge
• SkatteFUNN må være minst like gunstig som forgående år

Høyere yrkesfaglig utdanning 

Fagskolesektoren bør vokse betydelig frem mot 2030, og regjeringens opptrappingsplan må følges. NHO mener derfor at det må komme 1000 nye studieplasser i 2021, mot regjeringens forslag om 500 plasser. Det er viktig med en forutsigbar vekst for at fagskolene skal kunne opprettholde kvaliteten i utdanningstilbudet.

Høyere utdanning

NHO støtter alt i alt budsjettforslaget som berører høyere utdanning. Vi ønsker imidlertid en sterkere prioritering på kvalitet og relevans, og mener at satsingen på arbeidslivsrelevans må økes med 20 mill. til 50 mill. kr.

Barnehage og grunnopplæringen.

God kompetanseheving av læreres og skoleledere er viktig for å sikre barn og unges undervisning av høy relevans og kvalitet.

• NHO støtter forslaget om å bevilge 1,6 mrd. kr til å følge opp strategien for videreutdanning for lærere og skoleledere fra 2014, samt styrkingen av den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling med 30 mill. kr. til rundt 290 mill. kr. Dette er et viktig tiltak for bl.a. å sikre kompetanseheving av lærere både i grunnskolen og videregående opplæring, herunder å gi lærere kompetanse innen digitaliseringsområdet.
• NHO støtter satsingen på tidlig innsats med 50 mill. kr.

Norges museumsforbund representerer museene i Norge; både museene under Kulturdepartementet og Sametinget, universitetsmuseene og vitensentre, museer under øvrige departementer og private museer. Museumsforbundet er en interesseorganisasjon som arbeider for museenes faglige og økonomiske utvikling gjennom arbeidet i organisasjonens sekretariat og ni ulike fagseksjoner, blant annet en for forskning.

Museumsforbundet er svært glad for at bevilgningen til Vikingtidsmuseet på Bygdøy følges opp i statsbudsjettet for 2021. Vi trekker dette frem her, selv om det egentlig er en post i Kommunal- og moderniseringsdepartementets proposisjon, fordi det er viktig for videreutvikling av museet, og fordi koronapandemien fører med seg utfordringer som rammer Kulturhistorisk museum hardt.

Vår bekymring i forbindelse med kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2021, er at det overhodet ikke tar inn over seg koronapandemiens store konsekvenser for inntektene og driftsituasjonen til universitetsmuseene, andre museer og kunnskapssentre. Regjeringens nedstenging av kulturlivet våren 2020 rammet også museer og sentre under Kunnskapsdepartementet. Smittevernrestriksjoner, og begrensninger i antall tilstedeværende, har bidratt til tap av inntekter fra billettsalg, butikk og kafe. Krisen har rammet museene ulikt og tapene har ulik størrelse. Av universitetsmuseene ser det ut til at det er Kulturhistorisk museum med Vikingskipsmuseet som er hardest rammet. Det er alvorlig, ikke minst fordi egeninntekter også vil komme det nye byggeprosjektet til gode. Museumsforbundet har erfart at mange museer har mistet sponsoravtaler i løpet av pandemien, fordi den også har rammet sponsorene. Mange erfarer at det er svært vanskelig å få kontakt med nye sponsorer i denne situasjonen. Flere har derfor både mistet sponsortilgang og en betydelig del av kjernepublikummet sitt, de utenlandske turistene. De undersøkelsene Museumsforbundet har gjort i løpet av våren, sommeren og høsten 2020 viser at det er betydelig nedgang i besøket for mange fra 2019 til 2020. Verst stilt er de museene med størst avhengighet av utenlandsk turisme, blant dem flere av museene i Oslo.
(Se: https://museumsforbundet.no/dokumenter/?mappe=63&parent=58.)

Universitetsmuseene og de fleste av freds- og menneskerettssentrene hadde svært god besøksutvikling i 2019, med det høyeste noen gang for universitetsmuseene med 1.9 millioner besøkende. De var slik sett i en god utvikling da pandemien kom og regjeringen stengte ned kulturlivet.

Museumsforbundet har ikke lykkes i å få et møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om situasjonen, og tar derfor opp denne problematikken i høringen. Kulturdepartementet har valgt å gi en økning i driftstilskuddet for 2020 for å kompensere for tap av inntekter for salg av billetter, butikk og kafe og dette følges opp i 2021-budsjettet. Dette er viktig for at museene skal kunne opprettholde sin funksjon som forvaltere og formidlere av kulturarven og gi publikum gode tilbud i en vanskelig tid. Se også vår høring til Familie- og kulturkomiteen.

Museene under Kunnskapsdepartementet faller utenfor alle andre ordninger mange museer kan søke støtte gjennom. Vi ber om at det også gjøres tiltak for å redusere skadevirkningene av koronapandemien for Kunnskapsdepartementets institusjoner.

I tillegg til å sørge for kompensasjon for til dels betydelige tap av inntekter, kan bevilgninger til gryteklare byggeprosjekter bidra til å dempe krise og sette museene bedre i stand til å ivareta kjerneoppgavene. Også i universitetsmuseene er det store behov for bedre bygg, trygge magasiner og tilstrekkelig plass for god og forskningsbasert formidling, slik at universitetsmuseene kan skjøtte samfunnsoppdraget sitt på en profesjonell måte. For tiden planlegges flere nybygg, som i Stavanger og Tromsø. Flere av universitetsmuseene har betydelig besøk fra utenlandske turister og det er i normale tider potensial for betydelige synergier med reiseliv og regional utvikling samt lokalt næringsliv. Dette må man sammen finne nye konsepter for de kommende årene.

Museumsforbundet har de siste årene kommentert museene under Kulturdepartementet samt andre departementers mulighet til å delta i forskningsvirksomhet, i tillegg til de utfordringer endringer i Forskningsrådets praksis og definisjoner har skapt. Vi vil i denne omgang nøye oss med å henvise til det pågående arbeidet med en ny museumsmelding som ventes lagt frem våren 2021, og til rapporten fra Kulturdepartementets forskningsutvalg som kommer med interessante forslag om satsing på forskning i museumssektoren. Denne kan leses her: https://www.regjeringen.no/contentassets/d466438b78fa4887a88b34d2babff2f8/rapportmuseumsforskning.pdf.

------------------------
Kontaktinformasjon: generalsekretær Liv Ramskjær, 92427878/ LR@museumsforbundet.no.

Norsk kulturskoleråd er bevisst på at det må fremvises nøkternhet i regjeringens forslag til statsbudsjett 2021, og setter pris på den bevilgningen som er foreslått til organisasjonen. En hadde allikevel en forventning om at beløpet ble indeksregulert, spesielt siden det nå har gått to år uten en slik regulering.

Vi hadde også et håp om at en i post-korona tiden skulle bli gitt en viss økonomisk styrking slik at en bedre kunne utforske og ta lærdom av den ekstraordinære situasjonen som også kulturskolelandet er bragt inn i etter 12. mars 2020.  I dette ligger en bekymring for at funn og erfaringer fra forsknings- og utredningsarbeidet kulturskolerådet har initiert med utgangspunkt i den digitale dugnaden kommuner og kulturskoler har gjennomført, ikke kan bringes videre og operasjonaliseres gjennom kulturskolerådets strategier og praktiske arbeid. Dette er bl.a. elementer som vi vil ta opp i den kommende budsjetthøringen.

Norsk kulturskoleråd ser forslaget til statsbudsjett i sammenheng med Norsk kulturskoleråds kommende strategidokument, Strategi 2032 - På veg mot fremtidens kulturskole. I den nye strategien løftes fire strategiområder frem: Mangfold, bærekraft, digitalitet og samskaping. I høringen vil vi spesielt fokusere på to av disse områdene; mangfold og digitalitet.

Mangfold

Mangfold og mangfoldsarbeid har vært et sentralt fokusområde for Norsk kulturskoleråd de siste årene. I det nye strategidokumentet til kulturskolerådet løftes mangfold frem som følger:

Kulturskolen skal være en tilgjengelig arena i barn og unges liv, for kunst- og kulturopplevelser, for personlig, sosial og kunstnerisk vekst og utvikling, uavhengig av kjønn, sosial klasse, etnisitet, legning, økonomi og opprinnelse.

Grunnlaget til denne definisjonen av mangfold ligger bl.a. i Kulturskolemanifestet ().

I et samarbeid mellom kulturskoleorganisasjonene i Norge (prosjektledelse), Danmark og Sverige samt Norsk kulturråd er det satt fokus på Kulturskolen som Inkluderende Kraft i Lokalsamfunnet – KIL. Et felles mål for de nordiske kulturskoleorganisasjonene er gjennom dette å bidra til at kulturskolene inkluderer flere av de som i dag ikke deltar i kulturskolens opplæring og aktivitetstilbud.

Gjennom KIL-prosjektet har en utformet Kulturskolemanifestet, en erklæring som sammenfatter tanker og visjoner for et inkluderende samfunn og kulturskolens rolle, forpliktelser og aktiviteter i dette arbeidet.

KIL-prosjektet er formelt ferdigstilt. Det vil imidlertid være av stor betydning for det videre arbeidet med mangfold at en tar erfaringene og resultatene fra KIL videre og får operasjonalisert dette som en viktig del av kulturskolerådets og kulturskolenes mandat og verdier.

Digitalitet

I Norsk kulturskoleråds Strategi 2032 - På veg mot fremtidens kulturskole illustreres digitalitet som følger:

Digitalitet handler om å forstå samfunn og utvikling med bakgrunn i det digitale. I dette ligger at digitalitet og digital kompetanse må kunne sees på som et tankesett i tillegg til det rent teknologiske og instrumentelle perspektivet. Forståelsen av digitalitet vil være en viktig faktor i utviklingen av kulturskolen. Kulturskolen må bidra til utforsking av det digitale handlingsrom, skape digital merverdi og bidra til digitalt mangfold.

Koronapandemien har gitt både utfordringer og muligheter for kommunene og kulturskolene i landet. Derfor har Norsk kulturskoleråd utlyst et forskningsarbeid knyttet til kulturskolenes erfaringer og læringsutbytte ved bruk av digitale medier under pandemien. Forskningsprosjektet skal samle og tilgjengeliggjøre kulturskolenes erfaringer med digitale hjelpemidler under koronapandemien. Dette gjøres ved å fremskaffe kunnskap om hva slags digitale verktøy norske kulturskoler benyttet seg av, erfaringer med disse samt hvilke konsekvenser dette har hatt. 

Forskningen vil være et viktig bidrag til å gjøre tiltak sammen med kommunene og kulturskolene slik at en ikke mister grunnlaget for en videre utvikling av den innovative digitaliteten og utviklingen som pandemien tross alt har skapt.

Avslutning

Norsk kulturskoleråd har tatt, og tar også i fremtiden, på seg oppdrag fra myndighetene, og er klar på at det må være et kunnskapsbasert fundament i utviklingsarbeidet. De prioriteringene som legges frem her har et tydelig kunnskaps- og forskningsbasert utgangspunkt, og vil bidra til en ytterligere utvikling av kulturskolene i landet, både med et talent- og skoleutviklingsfokus, men også med et fokus på demokrati og tilgjengelighet.

Med bakgrunn i dette ber en om at Norsk kulturskoleråds tildeling over statsbudsjettet 2021 styrkes med 3 millioner kroner.

Den konkrete fordelingen av midlene er tenkt som følger:

• Digitalitet: Kulturskolens digitale innovasjonskapasitet    1,0 millioner kroner
• Mangfold: Kulturskole for alle = Fremtidens kulturskole   1,2 millioner kroner
• Indeksregulering: 2018 - 2020                                            0,8 millioner kroner
• Totalt:                                                                                      3,0 millioner kroner

Med hilsen

Morten Christiansen

Direktør

Norsk kulturskoleråd

Statsbudsjett 2021 - Kapittel 260 Universitet og høgskular

I Innst. 12 S (2016–2017) uttalte Stortinget at all nyere dokumentasjon bekrefter behovet for flere muskel- og skjelettbehandlere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdannings- og forskningskomiteens flertall ba derfor

«regjeringen arbeide for at det etableres femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet.»

Årets statsbudsjettforslag for Utdannings- og forskningskomiteens område inneholder ingen informasjon om hvordan utdanning av flere muskel- og skjelettbehandlere følges opp. I budsjettet fra Helse- og omsorgsdepartementet foreslås det som et tiltak å:

• – Inkludere i RETHOS videreutdanning for sykepleiere og fysioterapeuter i henholdsvis jordmorutdanning, manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi
• – På sikt å vurdere utarbeidelse av nasjonal retningslinje for kiropraktorutdanning i RETHOS.

Den eksisterende toårige påbygningsmasteren for manuellterapeuter ved Universitetet i Bergen ble etablert for 15 år siden. Årsbudsjett var den gang på 1,5 millioner kroner. Omfanget av utdanningen er i dag det samme. Den økonomiske rammen muliggjør bare opptak av 24 studenter annet hvert år. Utdanningen har ikke økonomi til å drive forskning og fagutvikling av noen betydning. Tross disse rammene har gjennomføringsprosenten vært svært høy, og søknaden til studiet er svært god.

Manuellterapeuter arbeider i kommunehelsetjenesten. Yrkesgruppens kjerneområde er undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettapparatet. Fagmiljøet har lagt ned stort arbeid i fagutvikling, er i front når det gjelder kunnskapsutvikling og bruk av moderne utstyr. Manuellterapeuter har lignende fullmakter som legenes på muskel- og skjelettområdet. De kan blant annet sykmelde, henvise til spesialisthelsetjeneste og rekvirere MR/røntgen.

Sykdommer og skade i muskel- og skjelettapparatet er den viktigste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer, og koster samfunnet enorme 185 milliarder kroner årlig.[1]  Å utdanne flere og godt kompetente muskel- og skjelettbehandlere vil derfor være en samfunnsøkonomisk svært god investering, ved at det bl.a. kan høstes betydelige gevinster i form av reduserte sykepengeutbetalinger[2].

Det bør være en nasjonal oppgave å styrke utdanningen av muskel- og skjelettbehandlere.  Å overlate dette til utdanningsinstitusjonene, innenfor rammene av egne budsjetter, vil ikke løse denne formidable oppgaven.

• Som et umiddelbart tiltak ber NMF komiteen bidra til finansiell styrking av den eksisterende toårige påbygningsmasteren.
• NMF ber komiteen bidra til at utvidelse av manuellterapiutdanningen til en femårig masterutdanning utredes.

[1] Helsedirektoratet, 2015: Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer

[2] SINTEF 2003: Evaluering av henvisningsprosjektet.