Statsbudsjettet 2021

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2021

Tilsynelatende er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 et godt forskningsbudsjett. Det er en 2,1 prosent realvekst (5 prosent nominelt) til forskning i 2021; totalt er rammen på 40,9 milliarder. I åtteårs-perioden har det samlet vært 23 prosent realvekst, men det har vært under 1 prosent samlet realvekst de siste fire årene. Dette, og flere av grepene i budsjettet, gir grunn til bekymring.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon, men Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. NHO har nylig tatt til orde for 1,30 % og Europakommisjonen har nylig anbefalt 1,25 % for alle EU-land. For å nå det nivået, mangler det fortsatt 4-6 mrd. kroner. Vi mener det er nødvendig å komme opp på 1,25 prosent i lys av de omstillingene vi skal gjennom, både nasjonalt og globalt.

Regjeringens forslag til budsjett for Justisdepartementet innebærer en realnedgang av innsatsen på forskningsområder som har behov for betydelig styrking. Forskningsrådet etterlyser oppfølging av den nye prioriteringen "Samfunnssikkerhet og sårbarhet i en globalisert verden". Dette er særlig viktig i en tid hvor samfunnet må håndtere en langvarig pandemi og Regjeringen har lansert en stortingsmelding som sier at forskning er en sentral faktor for at Justis- og beredskapsdepartementet skal oppfylle sin rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har erfart at globale kriser kan få store og langvarige konsekvenser for samfunnet og at det er et behov for å bygge opp en kunnskapsberedskap på dette området, for å være bedre forberedt på kommende kriser.

Det er bekymringsfullt at kontingenten til EUs rammeprogram finansieres med inndragning fra sektordepartementenes budsjetter, blant annet budsjettet til JD. Det er uheldig når dette går på bekostning av de midlene som konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet. Konkurranse og internasjonal ekspertvurdering er det beste verktøyet vi har for å sikre at offentlige midler brukes til å finansiere den beste forskningen. Dette er særlig uheldig når det svekker forskningsbudsjettene på sektorområder der forskningsinnsatsen allerede er svak.

En kartlegging av forsknings- og kunnskapsbehov i 2019 viste en rekke områder der det ikke finnes et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for å sikre kvalitet og effektivitet innenfor straffesakskjeden. Forskningsrådet har foreslått en satsing på kunnskapsbasert kriminalitetsbekjempelse. Det er stort behov for bedre kunnskap om endringer i kriminalitetsbildet og følgene for strafferetten. Kunnskapen om kriminalitet er svak og datagrunnlaget mangelfullt. Kriminaliteten blir stadig mer kompleks og preges av nettverksorganisering, internasjonalisering og økt bruk av IKT. Det er særlig behov for å utvikle politiets etterforskningsmetoder når det gjelder grenseoverskridende og digital kriminalitet. Det er også nødvendig å stimulere til forskning som kan støtte opp om mer effektiv samhandling mellom de ulike leddene i straffesakskjeden. 

Dette inngår i et større bilde der digital sikkerhet blir stadig viktigere. Digitaliseringen gir økt risiko og sårbarhet i samfunnet, bl.a. knyttet til personvern, rettsikkerhet, kriminalitetsbekjempelse og funksjonalitet i samfunnskritiske funksjoner og infrastrukturer. Tilgjengelig IKT-sikkerhetskompetanse i Norge dekker ikke behovet som private og offentlige aktører har for oppdatert kunnskap om og skreddersydde FoU-tjenester/-produkter for digital sikkerhet. Det er skuffende at JD, som beredskapsdepartement, ikke tar en større del av ansvaret for kompetansebyggende tiltak for å styrke samfunnets beredskap og evne til å håndtere framtidige digitale sårbarhetsutfordringer.

Internasjonale hendelser og trender påvirker Norge og gjør oss sårbare med hensyn til helse, velferd, rettsforhold, økonomi og nasjonal sikkerhet. I sårbare områder fører sosial uro, konflikter og dårlige levekår til økt migrasjon. Det er klare koblinger mellom utenriks- og sikkerhetspolitikk, og nasjonal justis- og beredskapspolitikk. Derfor hadde Forskningsrådet forventet at JD ville være med på et spleiselag få styrke internasjonalt forskningssamarbeid og koble kunnskap om nasjonale og internasjonale forhold, med stor potensiell betydning for norsk samfunnssikkerhet og sårbarhet.

Det er positivt at opptrappingsplanene (Teknologiløftet og Næringsløftet) i langtidsplanen følges opp med vekst, men regjeringen leverer ikke på flere av de tematiske prioriteringene. Det er ingen vekst i bevilgningene til prioriteringen "Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester" i langtidsplanen. Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor våren 2020, med mål om å øke innovasjonstakten og innovasjonsevnen i offentlig sektor. Den økende utfordringen knyttet til å sikre finansiering for velferdsstaten kan ikke løses uten en målrettet og omfattende satsing på innovasjon i offentlig sektor.

Forskningsrådet må få økt forutsigbarhet i finansieringen. Forskningsrådets tildelinger er langsiktige investeringer, vi forplikter oss til å finansiere og følge opp forsknings- og innovasjonsprosjekter med en varighet på 4-5 år. Det er derfor nødvendig med mer forutsigbar og langsiktig styring med og tildelinger til Forskningsrådet fra alle de 15 departementene framover. Det bør etableres et 4-årig langtidsbudsjett for Forskningsrådet, i fase med oppdateringen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette vil også gjøre Langtidsplanen tydeligere og mer forpliktende og vil ligne på EU sine 7-års rammeprogrammer.

Domstoladministrasjonen
23.10.2020

Pandemien medfører leie av eksterne rettslokaler - 25 mill. kr.

Forslaget til statsbudsjett for 2021 er godt nytt for domstolene. Det foreslås særskilte bevilgninger for å gjøre alle domstoler digitale, og en varig økning på 71 mill kr for å redusere saksbehandlingstider og bygge ned restanser i domstolene. Budsjettforslaget representerer også et viktig skritt for å realisere rehabiliteringen av Bergen tinghus ved midler til å gjennomføre et større forprosjekt. Domstoladministrasjonen (DA) opplever at det er vist stor forståelse for domstolenes ressursbehov.

Dessverre er det ikke foreslått midler i statsbudsjettet for 2021 til leie av lokaler for å avvikle rettsmøter utenfor rettsbygningene under koronapandemien. Budsjettbehovet oppstår fordi det ikke er mulig å oppfylle smittevernbestemmelsenes krav om avstand mellom personer i alle nåværende rettslokaler. Dette gjelder særlig i større saker med mange parter/aktører. De fleste domstoler har få store rettsaler, og det er begrenset hvor mange personer som kan være tilstede på samme tid.

Etter DAs vurdering vil det være et budsjettbehov i 2021 på minimum 25 mill. kr til leie av eksterne lokaler for å kunne avvikle rettsmøter utenfor faste rettslokaler. DA har i juni 2020 informert Justis- og beredskapsdepartementet om et behov på 20 mill. kr. til dette formålet i 2021. De nye vurderingene tar utgangspunkt i erfaringene fra høsten 2020, og at koronatiltakene varer fram til sommeren 2021. Det vil også være nødvendig med økt rettssalskapasitet gjennom bruk av eksterne lokaler i hele 2021 tilpasset en økt bemanning for å behandle saker (restanser) som har blitt utsatt pga koronapandemien. En mellomløsning kan være en bevilgning på 15 mill. kr i statsbudsjettet for 2021, og at det foretas en ny vurdering for året som helhet i RNB 2021.

I Prop. 127 S (2019–2020) (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) ble det bevilget 15 mill. kr til domstolene for å leie eksterne lokaler, mens utgiftene hittil i år (pr 20.10.20) er på over 18 mill. kr. Uten en mulighet til å leie ekstra lokaler utenfor rettsbygningene, vil kapasiteten til å avvikle saker bli sterkt redusert. Rettssalskapasiteten har blitt satt ytterligere under press etter at bemanningen er styrket med 45 dommerstillinger, jf. Prop. 127 S (2019-2020) til å behandle saker som har blitt utsatt pga koronapandemien. Det ville være svært uheldig om rettssalskapasiteten blir en flaskehals som reduserer effekten av bemanningsstyrkingen som er gjennomført i 2020 og videreføres i 2021. Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett har alene skissert et budsjettbehov knyttet til leie av eksterne lokaler på 12 mill. kr for første halvår 2021 under det nåværende smitteregimet. Det vises for øvrig til uttalelser fra de to domstolene som er vedlagt.

Vedlegg 1

Fra OSLO TINGRETT
Til
Domstoladministrasjonen
Dato 23.10.2020
Behovet for midler til leie av eksterne lokaler i 2021
For å kunne opprettholde en forsvarlig drift under pandemien har Oslo tingrett behov for å leie eksterne lokaler.
Vi har gjennomført en kartlegging av behovet for lokaler i 2021. Vi har satt opp pleksiglass i salene, og vil ta i bruk flere møterom internt på huset. En del aktører i sakene må sitte på tilhørerplass, og vi har begrenset adgang for publikum og presse. Vi har allikevel behov for å leie lokaler utenfor tinghuset. Vi har sjekket ulike alternativ for å begrense kostnadene til ekstern leie.
Kostnader til leie av lokaler har vi beregnet til å utgjøre kr. 2 730 000,- i perioden januar – juni 2021 (seks måneder).
Dersom vi ikke får bevilget ekstra midler til leie av lokaler er konsekvensen at vi ikke kan ha full drift, og vi må da utsette gjennomføring av flere rettssaker.
Med vennlig hilsen
Kari Gitmark
Direktør
Oslo tingrett

Vedlegg 2

Fra BORGARTING LAGMANNSRETT

Til Domstoladministrasjonen
Postboks 5678 Torgarden
7485 Trondheim

20-152561ADM-BORG/BORG 23.10.2020

Borgarting lagmannsretts behov for leie av eksterne lokaler 2021
1. Bakgrunn
Lang saksbehandlingstid har over tid vært en stor utfordring for Borgarting lagmannsrett og brukerne av domstolen. Det var derfor svært gledelig at Stortinget i 2018 bevilget midler til en juridisk utredningsenhet. Utredningsenheten ble etablert i 2019, og er et viktig bidrag til både kvaliteten på avgjørelsene og lagmannsrettens effektivitet. Etablering av utredningsenheten, kombinert med en reduksjon i innkommende saker, har ført til en vesentlig reduksjon i saksbehandlingstiden. Mens ventetiden for å få en uprioritert sivil ankesak behandlet var nærmere to år i 2018, var den redusert til 11 måneder ved inngangen til 2020. Saksbehandlingstiden tilfredsstiller likevel ikke de krav som Stortinget har satt. Riksrevisjonen la som kjent fram en rapport høsten 2019 med alvorlig kritikk av domstolenes saksbehandlingstid.
Pandemien førte til at saksavviklingsplanen for 2020 ikke kunne gjennomføres som planlagt, og den gunstige utviklingen i saksbehandlingstid ble igjen snudd. På grunn av pandemien måtte vi utsette om lag 200 saker (både sivile saker og straffesaker), noe som har ført til at ventetiden for å få en sivil sak behandlet nå er om lag ett år. I uprioriterte straffesaker er ventetiden nå på ca. 7 måneder, sammenlignet med 6-9 måneder i 2018. Saker som etter loven skal prioriteres, behandles raskere.

2. Dagens situasjon
Borgarting lagmannsrett har høsten 2020 i all hovedsak gjennomført normalt berammingsprogram. Saksavviklingen har likevel vært lavere enn planlagt, noe som skyldes utsettelser og bortfall av saker. Flere av utsettelsene har vært koronarelatert.

Pandemien har gjort at Borgarting lagmannsrett ikke har kunnet benytte alle saler i egne bygg for gjennomføring av rettssaker, da flere saler er for små til å overholde myndighetenes smittevernkrav for avstand mellom aktører. Avstandskravene innebærer at saker som tidligere kunne gå i små saler nå må berammes i større saler, samt at vi har for få egne saler som er
Borgarting lagmannsrett Side 2 av 2
20-152561ADM-BORG/BORG
store nok for saker med mange aktører. Vi bruker på denne bakgrunn 16 av våre 18 saler til
ankeforhandlinger. De to resterende salene utnyttes til rettsmekling, slik at alle salene er i
bruk og avstandskravene ivaretas også for meklingsmøtene.
For å kunne opprettholde tilnærmet planlagt beramming og avvikle saker med mange aktører,
har Borgarting lagmannsrett høsten 2020 hatt avtale med Radisson Plaza om leie av to saler,
og med Scandic Edderkoppen om leie av én sal. Det har vært berammet tett i de eksterne
salene hele høsten. Størrelsen på de eksterne lokalene og lokalenes nærhet til Borgarting
lagmannsrett har forenklet gjennomføringen av saker og ført til at vi har kunnet beramme
langt flere saker enn vi ellers kunne gjort.
Borgarting lagmannsrett jobber hele tiden med å se på løsninger for å kunne benytte egne
saler så effektivt som mulig, samtidig som vi ivaretar smittevernreglene. Vi har derfor satt
opp pleksiglass på dommerbordet i seks saler og bestilt pleksiglass til de resterende salene.
Slik vil alle dommere og meddommere få plass ved dommerbordet, og vi får frigjort noen
flere plasser i salen til aktører.

3. Behovene i 2021
Som kjent får Borgarting lagmannsrett fra 2021 økt bemanningen med syv toårige
dommerkonstitusjoner for å nedarbeide restansene som har bygd seg opp under pandemien.
Det utgjør en økning på 10 % i dommerbemanningen, og er svært gledelig. Vi vil således
kunne avvikle betydelig flere saker. For å kunne nyttiggjøre oss de nye dommerstillingene
etter hensikten, er det nødvendig med flere rettssaler. Leie av eksterne lokaler er i denne
sammenheng helt avgjørende.
Vi legger til grunn at dagens smitteverntiltak (avstandskrav) vil vedvare gjennom 2021.
Uavhengig av pandemien trenger vi flere rettssaler hvis vi skal få full nytte av de nye
dommerstillingene og få gjennomført oppsatt program og derved redusert
saksbehandlingstiden.
Styrket dommerbemanning, økt bruk av digitale ankeforhandlinger, overføring av flere saker
til skriftlig behandling og økt antall saker til rettsmekling vil kunne bidra til betydelig
reduksjon i saksbehandlingstiden for Borgarting lagmannsrett, jf. Stortingets uttalte mål og
lovens frister og Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i
domstolene. Leie av eksterne saler i 2021 vil være en helt avgjørende forutsetning for å
lykkes.

Borgarting lagmannsrett
Marianne Vollan Mari Fjærtoft Trondsen
førstelagmann direktør

Kristian August gate 10, 0164 Oslo | telefon: 23 22 80 10 | post@wayback.no | www.wayback.no
HØRINGSNOTAT JUSTISKOMITEEN KAP 430 POST 70

Wayback. Stiftelsen Livet etter soning har vært på statsbudsjettet med øremerkede
midler i mange år. Tilskuddet dekker primært opprettholdelsen av våre stiftelser i:
 Oslo
 Bergen
 Tromsø
 Trondheim
 Kristiansand

Bidraget fra våre politikere er en anerkjennelse for vårt arbeid og motiverer til videre
innsats. Uten dette bidraget fjernes grunnmuren for driften av våre stiftelser.
Regjeringen satser på frivilligheten og vi tillater oss å sitere vår statsminister Erna
Solberg: «Dette er noe det offentlige ikke kan organisere på samme måten. Waybacks
arbeid viser oss det unike ved frivilligheten og tas er noe det offentlige aldri kan
erstatte»

Vår kjernevirksomhet er vårt likepersonsarbeid. Tidligere domfelte jobber tett med de
som løslates og bistår de i overgangen fra fengsel og ut i samfunnet.

Manglende ressurser i den offentlige delen av kriminalomsorgen setter store krav til vår
virksomhet. Vi nevner isolasjon, manglende ressurser i tilbakeføringsarbeidet og
spesielt at innsattpopulasjonen i dag trenger flere ressurser. De ressursterke er nå
overført til elektronisk kontroll, som igjen medfører at den positive innflytelsen fra de
med mindre alvorlige dommer blir borte.

I dag bidrar vi også med programvirksomhet i fengslene. Her vil vi nevne våre kurs i
gjeldsarbeid, Tenk Ut refleksjonsgrupper og vårt siste prosjekt som omhandler
seksualomsorg i kriminalomsorgen.

Som bruker og interesseorganisasjon bidrar vi aktivt inn i kriminalomsorgen. Her vil vi
nevne:
 Basis prosjektet som omhandler de med størst risiko for tilbakefall av de
seksuallovbruddsdømte
 Deltakelse i utformingen av ny veileder for helsetjenester i fengsel.
 Innspill til nytt utdanningsløp for betjenter
 Foredrag for betjenter i bachelorstudiet.
 Brukerreiser i soningsforløpet
 Innspill og deltakelse I innføring av to-nivå modellen (piloter)
 Deltakelse i gruppen som ser på nye verdier i kriminalomsorgen

Som organisasjon er vi stolte av at vi har vært med på å påvirke slik at
brukermedvirkning står sentralt i utforming av både kriminalomsorgen i sin helhet og
også soningsforløpet.

Vi opplever at vi har et meget godt samarbeid med KD, men understreker det
prinsipielle i at våre ressurser i så måte bør tilføres fra våre politiker og ikke
direktoratet.

Coved-19 har rammet oss som så mange andre i vårt samfunn. Vårt arbeid utføres ved
det personlige møtet. Videokonferanse med innsatte er fortsatt ikke oppe og går. For oss
har dette medført at vi på i alle våre kontorer må ha større plass. I Oslo gir vi nå plass til
frigang og arbeidstrening for de som ikke klarer å skaffe seg sysselsetting i et samfunn
som fortsatt er preget av permitteringer og arbeidsløshet.

Vi oppfordrer Justiskomiteen til ikke bare å videreføre vårt tilskudd fra tidligere år, men
også i lys av endrede forhold i samfunnet øke selve tilskuddet.

En øking vil også styrke vårt fadderarbeid og sikre at vi kan etablere et tilbud i andre
deler av Norge. Vi er i ferd med å etablere et tilbud i både Skien og Østfold. Dette tibudet
er avhengig av forutsigbarhet av tildeling av ressurser.

Et eventuelt tilskudd gjennom KDI vil utsette og risikoutsette vår planlegging av neste
års arbeid.

På vegne av Wayback, Stiftelsen Livet etter soning i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og
Kristiansand

Innspill til statsbudsjettet 2021 fra Redningsselskapet

 
Redningsselskapet er tilfreds med regjeringens forslag om å øke tilskuddet for å få etablert en redningsskøyte i Vardø i Øst-Finnmark. Vi håper Stortinget vil støtte dette tiltaket for bedre beredskap i Nordområdene.

Kysten av Finnmark er værhard og utsatt. En fast bemannet redningsskøyte i Vardø gir bedre trygghet for alle som bor og ferdes i disse kystområdene.  

Videre viser vi til den gode dialogen med myndighetene rundt sjøsikkerhetsmeldinga. Den ble ikke behandlet i justiskomiteen, men det er relevant å nevne den her siden det dreier seg om forebyggende beredskap.  

Redningsselskapet mener spesielt at innføring av høyhastighetsbevis vil bidra til å redusere antallet ulykker på sjøen. Ved å øke kompetansen til førere av høyhastighetsfartøyer mener vi flere alvorlige ulykker kan unngås.  

Siden dette er et spesielt viktig tiltak innen forebyggende beredskap ber vi stortinget se til at det kommer på plass innen neste båtsesong. Ut over dette er det tre saker vi i Redningsselskapet vil be dere prioritere: 

1. Det må etableres en totalberedskapskommisjon.  

Det er behov for en totalberedskapskommisjon som kan gå igjennom hele beredskapen i Norge og hvordan samhandlingen mellom ressursene fungerer. Det er alltid nyttig og viktig å gjøre dette med jevne mellomrom slik at vi kan styrke dette arbeidet ytterligere. I tillegg til den viktige og vanlige beredskapen så blir vi, som andre land, utsatt for ulike typer trusler og hendelser som øker behovet for bedre samspill mellom ressursen. Vi må vite hvem som skal gjøre hva i ulike situasjoner. 

1. Sikkerhet på sjøen er like viktig som sikkerhet på veien.  

Nullvisjonen i veitrafikken har fått stor betydning for prioriteringene innen veisikkerhet. Den samme nullvisjonen gjelder også på sjøen og for alle sjøfarende. Dette bør få større fokus og forebyggende sjøsikkerhet bør prioriteres høyere slik myndighetene har gjort og gjør med forebyggende trafikksikkerhet.   

1. Bedre rammevilkår for frivillig beredskap.  

Vi er helt avhengige av frivillige i vårt arbeid for bedre beredskap og for å styrke tryggheten i det norske samfunnet. De tusener av mennesker som stiller opp for at vi alle skal være tryggere når vi ferdes til sjøs, og på andre områder, fortjener en stor takk. Og, de fortjener mer enn det. Vi hadde ikke greid oss uten alle de som bruker dager, kvelder og helger på frivillig innsats til beste for oss alle. Derfor er det på tide at rammevilkårene for frivillige som deltar i beredskapsarbeid styrkes, blant annet gjennom å sikre full erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og ved å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. 

26.10.2020
HØRINGSNOTAT OM BUDJSETTHØRING I JUSTISKOMITEEN

JURK ønsker å adressere statsbudsjettet kapittel 470 post 01 og post 72.

Merknader til Statsbudsjettet kapittel 470 post 01
JURK er kritiske til den foreslåtte reduksjonen i statsbudsjettet til fri rettshjelp, på nesten ti millioner kroner. Retten til fri rettshjelp er lovfestet, og ikke bundet av størrelsen på budsjettposten. Vi mener likevel at det er en uheldig signaleffekt at budsjettposten reduseres akkurat i denne tiden. Året 2020 har bydd på mange utfordringer, også rettslige utfordringer for befolkningen. Pandemien som fortsatt foregår kan skape flere rettslige konflikter, og JURK mener at det vil være et stadig økende behov for rettshjelp.

Videre mener JURK at inntektsgrensen til fri rettshjelp må heves nå. En justering av inntektsgrensene kan ikke vente til arbeidet med den foreslåtte nye rettshjelpsloven er ferdig. Inntektsgrensa har fått stå ujustert siden 2009, mens prisene i samfunnet for øvrig har økt. Mindre enn 9 % av den voksne befolkningen oppfyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp i dag. Det er likevel en langt større andel av befolkning som ikke har råd til å betale for en advokat. NRK fortalte nylig om en mor som måtte prosedere saken sin selv for lagmannsretten fordi hun verken hadde råd til å betale for advokat selv, men ikke falt innunder rettshjelpsordningen. De som står i en rettslig konflikt og har behov for rettshjelp, har ikke tid til å vente på at arbeidet med den nye rettshjelpsloven skal bli ferdig. De trenger støtte til rettshjelp i dag. Derfor bør inntektsgrensen økes umiddelbart slik at flere kan få tilgang til den rettshjelpen de sårt trenger.

Merknader til Statsbudsjettet kapittel 470 post 72
JURK ønsker å takke for støtten vi har fått over statsbudsjettet tidligere år. For at JURK skal kunne fortsette å gi gratis juridisk rådgivning til kvinner på lik måte som vi gjør i dag, er vi avhengige av denne støtten. Den utgjør den klare hoveddelen av vårt driftsbudsjett, og har avgjørende betydning for blant annet hvor mange saksbehandlere vi kan ansette hvert år og dermed hvor mange saker vi klarer å behandle.

JURK fikk tidligere øremerkede midler over statsbudsjettet. Det innebar at vi i oktober hadde en pekepinn på hvordan det kommende driftsåret ville bli og hvordan vi burde planlegge vår drift. Det ga oss også en mulighet til å legge ned arbeid for å vise politikerne hvorfor JURKs drift var viktig å støtte. Dette får vi ikke samme mulighet til, da det i stedet for gis en fellespott for alle de spesielle rettshjelptiltakene.

Vi er i positive til at post 72, tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak er økt noe fra budsjettet 2020. Det er likevel svært vanskelig for oss å forutse hvordan neste års drift blir, før vi får et endelig vedtak fra statens sivilrettsforvaltning en gang på nyåret. Vi vet ikke hvor mange spesielle rettshjelptiltak som vil søke potten, og heller ikke hvor mye hvert tiltak vil søke om. Vi ønsker derfor at de spesielle rettshjelpstiltakene settes tilbake som øremerkede poster på statsbudsjettet.

Bjørk Gudmundsdottir Jonassen Elisabeth Helberg
Daglig leder Saksbehandler

Notat til Justiskomiteen statsbudsjettet 2021

Likestillings- og diskrimineringsombudet har over flere år jobbet med soningsforhold i et diskrimineringsperspektiv. I 2016 lanserte vi soningsrapporten «Innsatt og utsatt», hvor vi blant annet vurderte soningsforholdene for kvinnelige innsatte.1 Konklusjonen var at norske myndigheter stod i fare for å bryte likestillings- og diskrimineringsloven og forpliktelsene sine etter kvinnekonvensjonen når det gjaldt kvinners soningsforhold. I år har Diskrimineringsnemnda fattet et enstemmig vedtak om at de kvinnelige innsatte i Tromsø fengsel diskrimineres på grunnlag av kjønn.

Statsbudsjettet 2021
Kvinnelige innsatte har færre tilbud om rusmestring enn menn, til tross for kunnskap om kvinners høye rusbelastning. Det er positivt at det nå skal opprettes en områdefunksjon for psykisk helsevern og rusbehandling for alle innsatte, og ombudet håper dette vil styrke også de kvinnelige innsattes tilbud om rusmestring.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har pekt å en økning av kvinnelige innsatte med psykiske lidelser, og at disse har et udekket behov for helsehjelp i forbindelse med sine lidelser. Ombudet har tidligere lagt vekt på at det har vært klare kjønnsforskjeller i tilbudet som eksisterer for de sykeste innsatte i norske fengsler. Vi fremhever derfor at det er svært positivt at det over statsbudsjettet er bevilget midler til et nasjonalt ressursteam på Bredtveit fengsels- og forvaringsanstalt.

Ombudets erfaring er at det er for dårlig kunnskap om situasjonen til kvinnelige innsatte med helseutfordringer. Vi har derfor bestilt en studie som skal styrke kunnskapen om soningssituasjonen for kvinnelige innsatte med helseproblemer

og hvordan fengslene ivaretar dere hjelpebehov. Undersøkelsen skal særlig fokusere på soningsforholdene og helsetilbudet for psykisk syke. Vi håper studien kan bidra til at helsetilbudet og innholdstilbudet til kvinnelige innsatte
kan bli enda bedre og kjønnsspesifikt.

Oppfølging av diskriminerende forhold i Tromsø fengsel
Ombudet mener situasjonen for kvinnelige innsatte er alvorlig. Vi valgte å klage inn forholdene for de kvinnelige innsatte i Tromsø fengsel til Diskrimineringsnemnda i 2019. I avgjørelsen av 9. juni 2020, konkluderte
Diskrimineringsnemnda enstemmig med at Kriminalomsorgsdirektoratet handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, da soningsforholdene til kvinner i Tromsø fengsel ikke var likeverdige med menns
soningsforhold.2 I vedtaket fra Diskrimineringsnemnda går det frem at de kvinnelige innsatte i Tromsø fengsel blir diskriminert fordi:

• de soner mer restriktivt enn mannlige innsatte
• de samsoner med menn
• de i større grad enn menn er innelåst på cellen og isolert, og
• de ikke får et likeverdig tilbud om utdanning

Kriminalomsorgen har over lengre tid erkjent at det mangler tilfredsstillende soningsforhold i region Nord. I etterkant av avgjørelsen fra nemnda, har statsråden uttalt at hun vil rette opp samtlige former for forskjellsbehandling på
bakgrunn av kjønn i norske fengsler. Blant annet har hun uttalt at forholdene i Tromsø fengsel skal ryddes opp.

En av de største utfordringene i Tromsø fengsel er at bygningsforholdene er til hinder for likeverdige soningsforhold for de kvinnelige innsatte. (Dette har medført at de kvinnelige innsatte på høyt sikkerhetsnivå ikke har en egen
domsavdeling, men må sone ved varetektsavdelingen sammen med de mannlige innsatte på varetekt.) Enkelte endringer i kriminalomsorgen ser vi som positive, blant annet at kvinneavdelingen i Trondheim fengsel utvides, og at det ble
bygget et helt nytt kvinnefengsel på Evje i 2019. Dette løser imidlertid ikke utfordringene for de kvinnelige innsatte i Nord-Norge. Vi har derfor rettet en egen henvendelse til statsråden der vi ber om et overslag over hvor mye det vil
koste å utbedre forholdene i fengselet. Det er mulig å gjøre noe med bygningsmassen, slik at den diskriminerende praksisen opphører.

• Ombudet anmoder Justiskomiteen om å be departementet utrede og iverksette tiltak for at Tromsø fengsel kan tilby de kvinnelige innsatte likeverdige forhold på høyt sikkerhetsnivå, herunder sette av nødvendige
midler til bygningsmessig utbedring.

Diskrimineringsnemnda har i sitt vedtak fremhevet at økonomiske forhold ikke kan begrunne forskjellsbehandling på grunn av kjønn i kriminalomsorgen, og ombudet forventer derfor at det bevilges penger over
statsbudsjettet til Tromsø fengsel.

• Ombudet etterlyser midler i statsbudsjettet som forøvrig kan bidra til å
rette opp de lovstridige forholdene i Tromsø fengsel.

Kvinner bor på 4-manns celler
Ravneberget fengsel er et av få åpne fengsler kun for kvinnelige innsatte. Det ligger i Østfold, og har en kapasitet på rundt 40 innsatte. Ravneberget er det eneste fengselet i Norge som har fire innsatte plassert sammen på celler. For de
kvinnelige innsatte innebærer det at de aldri har privatliv under soningen, noe som er uheldig for soningsprogresjonen deres. Hovedregelen i norsk kriminalomsorg er at hver enkelt innsatt skal ha sin egen celle. Det er ikke lenger noen innsatte i mannsfengsler som soner i flermannsrom, og i den grad dublering skjer (to innsatte på celle beregnet for en), skal det som hovedregel ikke overstige 30 dager.

Isolasjon
I enkelte fengsler er vi bekymret for at kvinnene i større grad opplever isolasjon og et dårligere aktivitetstilbud fordi de er en minoritet, men også fordi de soner i uegnede fengsler. Både ombudet og Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har avdekket at kvinnene oftere låses inne på cella under bemanningsmangel fordi de soner på små enheter som er enklere å låse ned enn avdelingene for menn. Dette gjelder også kvinner som soner med menn, og av den grunn får begrenset fellesskap for å redusere risiko for trakassering. Ombudet er positive til at det bevilges midler til et aktivitetsteam for å forebygge isolasjon. Som Sivilombudsmannen har påpekt i sin særskilte melding om isolasjon, er isolasjon et stort problem for hele kriminalomsorgen. Ombudet er derfor bekymret for at det generelt er bevilget en altfor liten sum, og i tillegg at budsjettet verken reflekterer eller vil rette opp i de særskilte utfordringene kvinnene har. Statsråd Monica Mæland har tidligere erkjent at det finnes utfordringer for kvinnelige innsatte også andre steder enn Tromsø fengsel, og at regjeringen skal rette opp alle steder der forskjellsbehandling er et problem.

• Det må bevilges midler som kan sikre kvinnelige innsatte likeverdige soningsforhold

Likestillings- og diskrimineringsombudet understreker at det er et bredt og faglig forankret kunnskapsgrunnlag om kvinnelige innsattes utfordringer. Norske myndigheter har særskilte forpliktelser i likestillings- og
diskrimineringsloven når det gjelder kvinner i fengsel. Det er på høy tid at disse følges opp, og at tiltak reflekteres i statsbudsjettet. 

1 https://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/brosjyrar-og-publikasjonar/rapporter/ldos-soningsrapport/

2  https://www.diskrimineringsnemnda.no/showcase/2019000114

 Til justiskomiteen                                                                                       25 Oktober 2020

FRI sin rolle i det kriminalforebyggende arbeidet

De innsatte har ulike sosiale og personlige utfordringer med seg inn i fengsel.

Utfordringer som vil møte dem igjen når de kommer ut.

Det kan startes en prosess inne i fengslene for å redusere tilbakefallet til ny kriminalitet, men erfaring viser at innsatsen må rettes inn mot overgangen til livet ute i samfunnet i samarbeid med den straffedømte. Ikke alltid er kommunenes hjelpeapparat er koblet på ved løslatelse. Derfor fyller de frivillige organisasjonene i dag en viktig rolle i denne glippfasen.

FRI er et tilbakeføringstiltak i regi av Kirkens Bymisjon

Målgruppen til FRI er personer som gjennomfører soning eller har gjennomført soning / rusbehandling. FRI har et formalisert samarbeide med Kriminalomsorgen forankret i gjensidige samarbeidsavtaler. FRI har ansatte og frivillige med sosialfaglig utdanning og/eller egenerfaring.

FRI har vært etablert i Drammen i 13 år og siden 2017 har det også eksistert i Vestfold. 

FRI virker

En evalueringer fra Drammen viser at 75% av de som kommer inn i FRI ikke begår ny kriminalitet.  Tilbakefallet i løpet av to år for denne målgruppen på landsbasis er opp mot 70%.

Styrken til FRI er at arbeidet er en integrert del av Kirken Bymisjon sitt arbeid.  Derfor har FRI gode forutsetninger for å arbeide tverrfaglig og helhetlig med FRI deltagerne sin bosituasjon, arbeidssituasjon, sosiale nettverk og  kontakt med barn og famille. Metodisk er arbeidet til FRI enkelt.  Det er tett oppfølging og virkemidlene ulike alt etter hva den enkelte  deltager trenger.

FRI vokser

Det er denne metodikken og disse erfaringene Kirkens Bymisjon øsker at straffedømte  flere steder i landet skal kunne nyttiggjøre seg. Behovet for tiltaket og resultatene til tiltaket gjør at Kirkens Bymisjon ønsker å utvide FRI metodikken til flere steder. Vi i forsterket da muligheten for å arbeide på tvers av byer og kriminalomsorgsregioner til beste for innsatte som soner et sted og skal tilbakeføres til et annet sted i landet.

Helhetlig arbeid

FRI har et særlig fokus på situasjonen til barn av innsatte.  Derfor gjennomfører FRI pappagrupper i fengslene slik at innsatte kan bli tryggere i sin omsorgsrolle og bli mer oppmerksomme på barnas behov.

Vi ønsker også å forsterke arbeidet ovenfor kvinner i straffegjennomføring.  De har ofte svært sammensatte utfordringer.  Det er bakgrunnen for at FRI inngikk en samarbeidsavtale med Friomsorgen for å legge til rette for dette arbeidet.

Økt sosial effekt

Etableringen av fengselet utenfor Arendal og i Mandal gir et økt behov for tilbakeføringsarbeid i samarbeid med kriminalomsorgen i denne regionen.  Dette er et behov FRI i Arendal og i Kristiansand ønsker å bidra til å løse i samarbeid med andre.

Vi ser også at det er et behov i Haugesund og omegn for et styrket tilbakeføringsarbeid i form av FRI sin helhetlige arbeidsmetodikk.

FRI har mao. en økende geografisk dekning ved at FRI  etableres i flere av stiftelsene i Kirkens Bymisjon. Det er i dag et økende samarbeid på tvers av stiftelsene for å redusere gjengangerproblematikken gjennom en metodikk som gir dokumenterbare sosiale resultater

Grunnlag for økt bevilgning fra kap 430, Post 70

På bakgrunn av de gode resultatene FRI kan vise til økte KDI bevilgningen til FRI fra kr. 1,1 mill. i 2016 til kr. 3,6 mill. i 2017. Siden da har det ikke vært en økning i bevilgningen til FRI på kap 430 post 70.  

Iom at arbeidet til FRI er i ferd med å bli etablert flere steder i landet vil vi be om  at bevilgningen til FRI/Kirkens Bymisjon blir økt til kr. 6 mill.

Tall fra KRUS (Ragnar Kristoffersen 2012)

Justiskomiteen
Statsbudsjettet kapittel 440, post 70.

PION er tilskuddsmottaker til to av Justis- og beredskapsdepartementet tilskudd, henholdsvis tilskudd til tiltak i prostitusjon- og menneskehandelfeltet, kap. 440, post 70 og tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, kap. 470, post 72, som er forvaltet av Statens sivilrettsforvaltning.

Om PION
PION – Prostituertes interesseorganisasjon i Norge, ble etablert i 1990, og er rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for kvinner, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester i Norge. PION driver oppsøkende virksomhet og peer-support arbeid (likepersonsarbeid) som primært er basert på erfaring med sexarbeid, men også andre relevante erfaringer som tilhørighet til seksuelle minoritetsgrupper, kjønnsuttrykk og erfaring med migrasjon. I tillegg besitter staben annen fagkompetanse relatert til juss, helse og samfunnsvitenskap m.m.

PION jobber for å sikre sexarbeideres helse og rettigheter. PIONs arbeid er fundamentert i skadereduksjonstenkningens prinsipper. Helse og rettigheter er gjensidige variabler. Retten til helse er en forutsetning for å realisere andre rettigheter, og andre rettigheter er en forutsetning for å realisere retten til helse.

PION jobber for avkriminalisering, finne alternativer til strafferettslig regulering, og redusere konsekvensene som følger av kriminalisering, stigmatisering og marginalisering. Deriblant forebygge smitte av hiv- og seksuelt overførbare infeksjoner, og redusere sårbarhet for vold, overgrep og utnyttelse.

PION gir juridisk hjelp og veiledning på områder som er relatert til lovgivning som regulerer sexarbeid og andre rettsområder som avtalerett, gjeldssaker, skatt, bolig, trygd, sosialrett og familierett.

PION har siden tilskuddsordningen ble opprettet av stortinget samarbeidet med justismyndighetene. Tilskuddet skulle demme opp for uintenderte effekter av straffeloven §316, forbudet mot sexkjøp. Da tilskuddsordningen ble etablert i 2009 ble det oppgitt at tilskuddet skulle øremerkes prosjekter og tiltak som kan bedre situasjonen for prostituerte, og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjonen. Samtidig ble det etablert en tilskuddsordning øremerket bekjempelse av menneskehandel. I 2016 ble disse to ulike tilskuddsordningen slått sammen til en tilskuddsordning der formålet oppgis å støtte prosjekter som kan bedre
situasjonen for prostituerte, og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, redusere etterspørselen etter prostitusjon og bekjempe menneskehandel. I dag oppgis formålet med tilskuddsordningen «å hjelpe mennesker ut av prostitusjon gjennom å redusere etterspørselen etter prostitusjon og støtte ofre utsatt for menneskehandel gjennom økt kunnskap om menneskehandel i Norge slik at flere ofte kan identifiseres.»

Vi er kjent med at menneskehandelfeltet i dag omfatter mer enn prostitusjonsfeltet, som var gjeldende det første tiåret etter at Norge signerte og ratifiserte FN konvensjonen mot transnasjonal organisert kriminalitet i 2000. Da var menneskehandelbegrepet ofte brukt synonymt med det som omtales som grensekryssende og migrasjonsrelatert prostitusjon; utenlandske borgere som kommer til Norge for å selge sex. I dag har man inkludert menneskehandel i det øvrige bildet av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og noe som kan forekomme både i service-, handel- og renholdsbransjen, byggebransjen, fiskerinæringen, verftsindustrien, jordbruksindustrien m.m.

Samtidig har vi vært vitne til at politiarbeidet i prostitusjonsfeltet har tatt stadig sterkere form av migrasjonskontroll der straffelovens bestemmelser om prostitusjon brukes til å håndheve utlendingsloven med mål om å bortvise/utvise personer i den grensekryssende og migrasjonsrelaterte prostitusjonen.

Det bekymrer PION at justissektorens dominerende posisjon i feltet benyttes til andre formål enn det som ble uttalt da sexkjøpsloven ble innført; gjøre det lettere for politiet å bekjempe utnyttelse i form av hallikvirksomhet og menneskehandel. I dag kan det synes om at målet er å bekjempe parten som selger seksuelle tjenester, spesielt utenlandske sexselgere. Mennesker som tjener til livets opphold med salg av seksuelle tjenester er i en sårbar situasjon forårsaket av både strukturelle og individuelle forhold. At virksomheten operer i gråsonen av samfunnet øker risikoen for ulike former for utnyttelse deriblant menneskehandel.

Prostitusjonsfeltet er også påvirket av andre samfunnsmessige forhold, og som beskrevet i Pro Sentrets rapport Oversett og etterlatt, rammer Covid-19 pandemien sexselgere hardt økonomisk. Det bekymrer derfor PION også at justisdepartementet har foreslått en reduksjon av tilskuddsordningen på dette feltet fra rundt 37 millioner i 2020 til litt over 35 millioner i 2021. PION mener at tilskuddsordningen bør styrkes, og at det spesielt er behov for å styrke det helse- og sosialfaglige arbeidet i prostitusjonsfeltet for å forebygge alle former for utnyttelse inkludert menneskehandel.

Vi vil derfor anmode Justiskomiteens medlemmer til å tale prostitusjonsfeltets sak i videre budsjettbehandling med særlig vekt på å styrke det helse- og sosialfaglige arbeidet blant mennesker som selger sex for å på den måten redusere risikoen for utnyttelse av tredjepart. Mennesker som tjener til livsopphold med salg av sex gjør det av økonomiske årsaker og behov, og målet må være å bedre situasjonen gjennom å redusere skader av sexsalg og sikre at individets rettigheter ivaretas.

Oslo 26.10.2020
Astrid Renland
Adm. ansvarlig for PION

Justiskomiteen
Politijuristenes høringsnotat til Prop. 1 S (2020-2021)

Politijuristene takker for alle nye stillinger som er gitt i straffesakssporet i anledning
pandemien. Dette gjelder også stillinger til namsmannsfunksjonen
(som vi også håper gjøres faste for å bygge opp en varig og god kompetanse på feltet).

Påtalemyndigheten i Politiet (PIP) har fortsatt ikke sitt eget budsjett som viser en
oversikt over bevilgede midler, kostnader og forbruk.

Dette er et etterlengtet ønske fra Politijuristenes side og ville gitt politikerne og lederne av påtalemyndigheten en synliggjøring
og økt grad av kontroll og oversikt over hva det koster å drifte påtalemyndigheten i Norge.

Til tross for flere forsøk i løpet av det siste året på å få oversikt over hvor mange påtalejurister
som jobber i politiet, har Politidirektoratet unnlatt å gi oss informasjon om dette. Vi opplever at
Politidirektoratet bevisst forsøker å skjule dette for at det skal være vanskelig å etterprøve om
bevilgede midler er brukt slik de skal.

Når politikere bevilger penger til påtalemyndigheten ønsker Politijuristene å etterprøve at
pengene de facto blir brukt til nye påtalestillinger. Dette viser seg umulig å etterprøve uten at vi
har fått en oversikt over antall stillinger før bevilgningene blir gitt.

Politiet sorterer i sin stillingsoversikt med kun 3 ulike stillingskategorier, henholdsvis
kategoriene politi, jurist og sivil. Antalletet i kategorien “Jurist” har tilsynelatende lenge vært
benyttet som en oversikt over antall ansatte i påtalemyndigheten. Det viser seg ikke å være
riktig da stillingskategorien inneholder store mengder ansatte utenfor påtalemyndigheten sågar
personer som ikke er jurister. Hva oversikten egentlig skal tjene til utover å skape forvirring og
bidra til feilinformering er for oss uklart. At man har Manglende oversikt over
påtalemyndigheten, som tross alt er statens organ for kontroll med politiets maktbruk, er i seg
selv alarmerende. Tørr virkelig justiskomitteen å la det være opp til politiet selv å ressurssette
sin egen kontrollør uten at omverdenen gis tilfredsstillende innsikt i denne? Et minstemål av
politisk kontroll med denne myndigheten må være et eget budsjett for
påtalemyndigheten i politiet.

Det viser seg gang på gang at det er liten vits for Politijuristene å jobbe for økte ressurser eller
stillinger til påtalemyndigheten i politiet når politikernes økte tildelinger til påtalejurister de
facto blir brukt til å saldere politibudsjettet. Senest ved pandemitildelingen i sommer ble det
tildelt penger til påtalemyndigheten alene for å styrke påtalemyndighetens evne til å håndtere
coronarelatert opphopning av rettssaker grunnet redusert kapasitet i domstolene.
Politidirektoratet regnet seg da frem til at tildelingen tilsvarte 30 påtalejurister i politiet. I
drøftelser med Politidirektoratet krevde Politijursitene en oversikt over påtalejurister i politiet
før tildelingen for å kunne sikre at pengene ble brukt riktig. Svaret fra politidirektoratet var da
at “ Det har ikke vært POD sin tanke å sikre en reell økning”. Denne uttalelsen har vi også
skriftlig i referatet utsendt fra Politidirketoratet fra IDF- møtet i september 2020. Dette føyer seg
dessverre inn i rekken av utallige eksempler på at øremerkede stillinger ikke utgjør noen netto
økning. Stillinger som blir gitt politisk blir lagt på toppen av eksisterende stillinger, mens
stillinger i bunnen blir stående vakante for å saldere budsjettet. De facto har det derfor ikke blitt
en nettoøkning av påtalejurister til å jobbe med straffesaksrestanser.

Politijuristene frykter at politidirektøren trenger straffesaksrestanser/opphopning av
rettssaker til å skyve foran seg for å få tilført økte midler til politiet. Straffesaksrestanser er jo
noe vi alle ønsker å bli kvitt, det bevilges jo blant annet særskilte penger og stillinger til
nedarbeidelse av voldtektssaker, overgrep mot barn etc, men pengene brukes de facto ikke til å
opprette og besette flere påtalestillinger. De brukes til å saldere et underskudd i budsjettet
forårsaket av andre kostnader. Påtalejuristene og mengder av gamle ubehandlede straffesaker
synes å bli brukt i en politisk kamp for å få flere midler til politiet, hvor de bevilgede pengene i
realiteten går til finere politibiler, uniformer, “kuler og krutt” og bemanne 2 per 1000 m.m.

Politijuristene mener det reelle behovet i politiet er på ca 120 erfarne påtalejurister for å
få retts- og straffesaksrestansene ned på et akseptabelt nivå. Vi kan beregne dette tallet
mer eksakt om ønskelig. under en promille av omdisponeringer i politiets budsjett på flere
milliarder ville løst problemet. Dette handler utelukkende om vilje til prioritering. Hverken
politidirektør eller politimestrene ser ut til å ønske å komme i balanse når det gjelder
straffesaksrestansene, restansene synes som nevnt å bli brukt til å få mer penger.

Null straffesaker i straffesaksrestanse vil si at alle straffesaker ville blitt ferdig påtalebehandlet
(enten at det ble tatt ut tiltale i saken eller at den ble henlagt ) av en politiadvokat innen 14
dager etter at straffesaken var ferdig etterforsket. Strafferabatt på grunn av for lang liggetid hos
påtalemyndigheten, ville blitt historie.

Dersom påtalemyndigheten hadde hatt sitt eget budsjett , ville det vært oversiktlig hva den
norske påtalemyndigheten koster å drifte samt ville vært enklere å sammenlikne utgiftene
knyttet til påtalemyndigheten i Danmark og Sverige. Driver vi mer eller mindre effektivt i
forhold til dem? Per nå har vi ingen kunnskap om dette.

Hvis vi vet hva påtalemyndigheten faktisk koster å drifte, kan man mye enklere styre budsjettet
opp og ned i forhold til hvor mye man ønsker å tilføre av midler for å redusere
straffesaksrestansene i Norge uten å risikere at pengene blir brukt til noe annet enn det de var
ment for.

I dag brukes en stor del av politibudsjettet på forebygging. Er det politiets oppgave å bruke en
vesentlig del av politibudsjettet på forebygging som vanskelig kan overvåkes og måles, mens
politiet drukner i straffesaker av begått kriminalitet som vi ikke har ressurser til å få gjort noe
med? Den beste forebygging er å hurtig straffeforfølge de personer som har begått
kriminalitet. Først da får befolkningen virkelig se at kriminalitet ikke lønner seg.
mandag 26. oktober 2020

Are Andersen Skjold-Frykholm
leder
Politijuristene
Marianne Børseth Anne Woldmo
andre nestleder første nestleder
Politijuristene Politijuristene

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum

Lokale ressurser – lokal trygghet

Medlemsorganisasjoner: Postadresse: E-post: post@forf.no
Røde Kors Hjelpekorps Norske Redningshunder FORF Tlf: 913 82 132
Norsk Folkehjelp Sanitet Norsk Grotteforbund V/ Bente AsphaugNorsk Radio Relæ Liga NLAs Flytjeneste Hiltonåsen 32 Org.nr.: 984 656 521
Speidernes Beredskapsgruppe 1341 Slependen www.forf.no
Slependen 22 oktober 2020

Høring for Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021

Om FORF
FORF er en paraplyorganisasjon for de organisasjonene i Norge som representerer frivillige
ressurser i redningstjenesten. Formålet til FORF er å koordinere innspill til nasjonale
myndigheter og å bidra til faglig utvikling av redningstjenesten. Totalt omfatter ressursene i
medlemsorganisasjonene over 500 operative enheter som igjen organiserer rundt 10 000
mannskaper. Beredskapen omfatter ulike former for søk- og redningsoppdrag fra sjø til
høyfjell. Med vår lokale tilhørighet, fokus på kompetanse, lokalkunnskap og lokalt
tilgjengelig personell og materiell, er frivillige organisasjoner en sentral del av
grunnberedskapen i det daglige.

Rapporten” De frivillige rednings- og beredskaps organisasjonenes rolle i dagens
samfunn”

Av stortingsmelding 10 (2016-2017)” Risiko i et trygt samfunn” fremgår det at de frivillige er
selve bærebjelken i redningstjenesten på land og at det er helt avgjørende at vi også i
fremtiden har engasjerte og motiverte frivillig.

Regjeringen vil;
”ha tett dialog med de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene om rammevilkår og
tiltak som kan styrke samhandling mellom de frivillige og andre aktører i redningstjenesten.”

”Anmode Nasjonalt Redningsfaglig Råd om å utrede de frivillige rednings – og
beredskapsorganisasjonenes rolle i dagens samfunn sett i lys av mye utfordringer, og fremme
forslag til Justis – og beredskapsdepartementet.

Nasjonalt Redningsfaglige Råd fikk oppdraget og de anmodet FORF om å lede dette arbeidet,
noe FORF takket ja til. Arbeidsgruppen var bredt sammensatt og bestod av representanter
som er involvert i redningstjenesten i full bredde (land, sjø og luft) og på alle nivåer
(strategisk, operasjonelt og taktisk).

Rapporten ble overlevert Justisdepartementet 25 februar 2019, til daværende
Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Rapporten gir en oppdatert status
på de frivilliges rolle i redningstjenesten i dag, hvilke utfordringer vi står ovenfor, samt hvilke
tiltak som bør iverksettes for å sikre en fortsatt sterk frivillighet i fremtiden. FORF er svært
opptatt av hvordan rapporten blir fulgt.

Rammetilskudd og fremtidige utfordringer
Frivillige ressurser i redningstjenesten mottar årlig omkring 21 millioner kroner i støtte fra
Justis- og politidepartementet. Faktiske utgifter i forbindelse med vårt arbeid er langt større.
Bare hos sentralleddene i organisasjonene utgjør disse utgiftene over 75 millioner kroner
hvert år, i tillegg er det minst like store driftskostnader for lokale grupper og lag.
Det har ikke fra myndighetens side, gjort noen konkret for å øke rammetilskuddet siden 2011,
noe som er urovekkende.

FORF sine medlemsorganisasjoner ivaretar viktige samfunnsoppgaver, som bl.a. sentrale
rednings- og beredskapsoppgaver og de frivillige i redningstjenesten er selve bærebjelken i
den landbaserte norske redningstjenesten. Organisasjonene som har påtatt seg et slikt
samfunnsansvar trenger langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder de økonomiske
rammene rundt sitt arbeid.

Stortingsmelding 10 (2016-2017), Risiko i et trygt samfunn, er tydelig på at de ønsker en tett
og god dialog med våre frivillige organisasjoner om rammevilkårene, i tillegg til andre tiltak
som kan bidra til å sikre at vi har engasjerte frivillige, som stiller med tid og motivasjon for å
trygge lokalsamfunnet. Dette går på kompetanse, fagutvikling og standardisering, utstyr,
øvelse og trening m.m.

Beredskap koster penger og FORF mener derfor at det bør gjøres et skikkelig løft når det
gjelder rammetilskuddet, i tillegg til at det må lages en opptrappingsplan for den støtten de
frivillige mottar over statsbudsjettet.

Sikre kostnadsfri tilgang til Nødnett
Regjeringen og Stortinget har tidligere bestemt at frivillige i redningstjenesten skal være
fullverdige brukere av Nødnett og at det ikke skal knyttes kostnader rundt bruken av dette.
Ved behandlingen av Prop. 77.S (2012-2013) ble det besluttet at de frivillige skulle få dekket
førstegangsinvesteringen i brukerutstyr og kostnadene knyttet til drift av løsningen og
abonnementskostnadene knyttet til Nødnett. I Prop. 77.S (2012-2013) står det følgende:

” Det foreslås derfor at de frivillige organisasjonene i redningstjenesten blir brukere av
Nødnett, og at staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr og kostnadene knyttet til
drift av løsningene samt abonnementsavgiften. For hele landet utgjør investeringsbehovet
30,2 mill. kroner. Når Nødnett er landsdekkende, vil kostnader til drift og brukerbetaling for
de frivillige organisasjonene i redningstjenesten utgjøre 21,5 millioner årlig.”

Bevilget beløp ble basert på forhåndsestimat behov som FORF, i samarbeid med
medlemsorganisasjonene, meldte inn den gang. Etter den tid har rekruttering, vekst i frivillige
lag og anskaffelser av nytt kjøretøy/fartøy gjort at behovet for utstyr har endret seg. I tillegg
har reel bruk av Nødnett vist at behovet for terminaler og utstyr er større en først antatt.

FORF trenger en avklaring i forhold til nye fremtidige terminaler og hvorvidt FORF
fremdeles kan bruke Nødnett kostnadsfritt, også når det gjelder nyanskaffelser.
Medlemsorganisasjonene har for få terminaler og hvis skal de ha ekstra terminaler må de
foreløpig dekke utgiftene selv, også når det gjelder driftskostnader - noe som bidrar til å låse
utviklingen i den frivillige redningstjenesten.

Det at FORF sine medlemsorganisasjoner og de frivillige i redningstjenesten har fått tilgang
til Nødnett har vært veldig positivt - og ikke minst avgjørende for god samhandling mot de
andre aktørene i redningstjenesten. FORF ser derfor behovet for fremtidige løsninger som
bidrar til at så Nødnett ikke blir en økonomisk belastning, men et godt redskap for de
frivillige.

Fritak for MVA på utstyr og engangsavgift på redningskjøretøy
Dette er tiltak som vil få enorm effekt for beredskapen i Norge. Engangsavgiften på en bil er
på flere hundre tusen kroner, penger som frivillige samler inn på dugnad. I motsetning til
næringslivet og kommunale tjenester belastes frivillige organisasjoner med moms på innkjøp
av varer og tjenester. Dette betyr at frivillige organisasjoner i redningstjenesten får en
ekstrakostnad på 25 %.

FORF mener det er urimelig å skattlegg frivillig innsats i redningstjenesten og at
organisasjonene burde være fritatt for avgifter og MVA på tjenester og redningsmateriell.

Med vennlig hilsen
Erlend Aarsæther Bente Asphaug
Styreleder Daglig leder

GJENNOMFØRING AV STORTINGSVEDTAK OM RETTSGENETIKK

Sikker tilgang på DNA-analyser er en forutsetning for et moderne rettssamfunn. Analysene er en vesentlig del av politiets etterforskningsarbeid og domstolenes mulighet til å ivareta vår rettssikkerhet.

Derfor besluttet Stortinget i 2009, som en oppfølging av DNA-reformen, at den nasjonale DNA-kapasiteten skal utvides ved å etablere et nytt analyselaboratorium ved UiT.

Det er brukt 81 millioner statlige kroner til oppbygging av fagmiljø og infrastruktur ved Rettsgenetisk senter (RGS) i Tromsø. Senteret har alt nødvendig utstyr, er akkreditert for denne type analyse og har alle faglige forutsetninger som kreves. Stortingets intensjon har vært at 10 til 25 prosent av analysene skal utføres i Tromsø. Det vil i framtiden bidra til å avlaste OUS som i dag utfører 100 prosent av analysene. Det vil også sikre at rettsstaten har to uavhengige laboratorier til bruk i rettspleien.

Tross etableringen av senteret, investeringene i infrastruktur og ansettelse av seks medarbeidere, er ikke Stortingets vedtak gjennomført. Det ene hindret har vært politiets datasystem som ikke har muliggjort elektronisk samhandling med mer enn ett laboratorium (Oslo). Etter tydelige føringer fra Stortinget i 2018 er Politidirektoratet i ferd med å utbedre sine systemer slik at de kan ta imot analyser fra RGS i Tromsø i løpet av 2021.

Den siste hindringen er driftsmidler til RGS i Tromsø. UiT forutsetter at senteret i Tromsø skal motta en særskilt bevilgning til disse analysene på lik linje med Oslo universitetssykehus som får fullfinansiert denne virksomheten via rammefinansiering fra HOD.

De tre ansvarlige departement (Justis, Helse og Kunnskap) har i liten grad avklart hvordan leveransen av 15 prosent av rettsapparatets DNA-analyser skal finansieres. Mens OUS i dag får dette rammefinansiert fra HOD, legger departementene til grunn at UiT skal finansiere driften innenfor egne rammer. Det vil svekke UiTs innsats knyttet til våre kjerneoppgaver (forskning og utdanning). Vi har hele tiden forutsatt at analyser ved UiT/Rettsgenetisk senter skal fullfinansieres med økte rammer for UiT.

Når analysevirksomheten ved RGS er i full drift fra 2022 er den estimerte kostnad 14 millioner kroner i året. I opptrappingsåret 2021 er minimumsbehovet 7 millioner kroner.

Ønsket grep fra Stortinget:

• Primært: Bevilge 7 millioner kroner ekstra til UiT i statsbudsjettet for 2021.
• Sekundært: Stortinget forutsetter at den nasjonale analysekapasiteten i Tromsø skal fullfinansieres, og ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021 komme tilbake med et bevilgningsforslag på 7 millioner kroner og med helårsvirkning på 14 millioner kroner i 2022.

• Musikkens studieforbund ser at budsjettposten er foreslått økt for 2021. Vi oppfordrer komitéen til å øke denne posten ytterligere, slik at alle frivillige organisasjoner på feltet kan søke og få tilskudd til sine aktiviteter
• Det varsles at hele budsjettposten i 2021 skal fordeles i KDI etter søknad. Vi ber om at det i søknadsbehandlingen tas tilstrekkelig hensyn til oss frivillige organisasjoner som har en fast, landsomfattende og langsiktig aktivitet med forpliktelser nedfelt i samarbeidsavtaler med innsatte, soningsstedene og kvalifiserte musikkinstruktører

 Miff har tidligere hatt øremerket «linje i statsbudsjettet». De senere år har tilskuddet til Miff fra Justisdepartementet likevel gått kraftig ned, samtidig som etterspørselen fra kriminalomsorgen øker:

Utvikling tiltak og tilskudd  Miff 2009-2020
 År            Antall tiltak         Tilskudd fra Justisdepartementet kap 430 post 1 og post 70
2009                    17                  700 000
2010                    23               1 300 000
2011                    33               1 300 000
2012                    45               1 300 000
2013                    45               1 500 000
2014                    48               1 000 000
2015                    55               1 124 000
2016                    55               1 328 000
2017                    52                  838 000
2018                    51                  369 000
2019                    41                  852 961
2020                    42                  619 000
_______________________________________________________________________________________

Musikk i fengsel og frihet (Miff)
Miff ble startet i mai 1991, og har dermed «overlevd» 30 år som prosjekt i 2021.

Siden 2009 har Musikkens studieforbund og Miff inngått forpliktende samarbeidsavtaler med alle soningssteder der vi har bygget opp musikkrom og gir tilbud om opplæring og musikkproduksjon. Vi forplikter oss for ett år av gangen og gir både lavterskel tilbud om musikkaktiviteter og målrettet opplæring over år for innsatte som ønsker å bli en del av det store, frivillige musikknettverket i Norge.

Musikkens studieforbund har ansvar for Musikk i fengsel og frihet (Miff). Som frivillig, landsomfattende organisasjon på musikkfeltet driver vi sang- og musikktiltak ved de fleste soningssteder, med oppfølging i lokalsamfunnet etter soning. Vi arbeider med våre brukere i et langsiktig perspektiv, med opplæring, tilrettelegging for rusfrie aktiviteter, brukermedvirkning og nettverksbygging.

Se   

Musikkens studieforbund
Musikkens studieforbund er landets største studieforbund med 33 medlemsorganisasjoner (musikkorganisasjoner), regionledd i alle landets regioner og mer enn 100 lokale (kommunale) musikkråd. Dette innebærer en bred kontaktflate til det lokale musikklivet med gode muligheter til å gi våre brukere både et viktig innhold i sin soning og et nytt nettverk etter soning.

Musikkens studieforbund rapporterte nær 300 000 kurstimer i 2019. Deltakere i Miff får kursbevis etter Voksenopplæringsloven og i tillegg bevis på realkompetanse innen musikkfaget, som konsertarrangører (lyd- og lysteknikk, markedsføring og sikkerhet knyttet til musikkarrangementer) og som instruktører for nye innsatte som ønsker opplæring i musikkproduksjon og samspill.

Se   

Til: Justiskomiteen
Fra: LO

Kommentarer fra LO til budsjettproposisjon nr. 1 S
(2019-2020) Justis- og beredskapsdepartementet

LO, LO- stat, Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund,
Fellesorganisasjonen, Norsk Offisers og spesialistforbund, Norsk Arbeidsmandsforbund og El og IT
Forbundet
Dato: Oktober 2020

Hele «straffesakskjeden» skal fungere.
LO er bekymret over den økende ungdomskriminaliteten og vi er opptatt av at vi må ha gode
virksomme tiltak overfor barn og unge som begår kriminalitet. Det innebærer at det må satses
mer på forebygging – både knyttet til å sikre trygge oppvekstmiljø og til reaksjoner med innhold
som forebygger ny kriminalitet.. Strengere straffer og mer bruk av fengsel overfor ungdom er feil
vei å gå. LO er overrasket over at regjeringens budsjettforslag i så liten grad handler om tiltak som
forebygger og forhindrer kriminalitet. Det er flere deler av statsbudsjettet utover justisbudsjettet
som er avgjørende for god forebygging. Ikke minst det som handler om kommuneøkonomi.

Politiet sin evne til å håndheve loven og håndtere kriminalitet er viktig. Det handler om
saksbehandlingstid, responskapasitet, etterforskningskapasitet, samtidighetsutfordringer,
henleggelser, men også flere andre forhold. Politiet har en betydelig samfunnsrolle utover det å
håndtere kriminalitet. Innen samfunnsberedskapen har politiet nøkkelfunksjoner. Vi trenger et
politi i hele landet, med kapasitet, kvalitet og utholdenhet. Skal vi få dette til, trenger politiet å få
tilført tilstrekkelig økonomi. Domstolene må på sin side ha kapasitet til å håndtere saksmengden
på en kvalitativt god måte, og innen rimelige tidsbruk. Fengslene og kriminalomsorgen må i neste
omgang ha kapasitet og innhold som sikrer at straffedømte kan komme raskt inn til soning, og at
soningstiden brukes til å bygge opp de innsatte til å takle livet etter soning på en god måte.

Budsjettet må sikre en slik helhetlig tilnærming der målet må være å få færrest mulig kriminelle,
og en god tilbakeføring til samfunnet

Flate kutt må kuttes
ABE-reformen har i snart åtte år tappet hele justiskjeden for ressurser. Kuttene har gått ut over alt
fra å forebygge kriminalitet til å håndtere kriminalitet

LO er for eksempel bekymret over den generelle bemanningssituasjonen i domstolene og i
kriminalomsorgen De siste årene har det vært en nedbemanning av administrativt personale i
domstolene som følge av ABE-kutt, noe som sammen med en økt arbeidsmengde har ført til en
svært belastende arbeidssituasjon for mange av saksbehandlerne.

Mer etterforskning og flere dommer vil føre til flere i varetekt og flere som skal sone. Men
soningsplasser, særlig med lav sikkerhet, er fjernet, og bemanningen er redusert. Det styres mot
soningskøer, mot fortsatt underbemanning – og forverret sikkerhet.

Også konfliktrådet har blitt tappet for ressurser som følge av ABE kuttene. Konfliktrådet er en
virksomhet hvor lønnskostnaden er den klart største budsjettposten og kontakten med sårbar
ungdom og andre parter er helt sentral.

Med bakgrunn i en bekymring for barn og unge som begår kriminalitet eller står i fare for det
hadde vi forventet at også konfliktrådenes arbeid var høyere prioritert.

LO vil si det så sterkt at situasjonen innen kriminalomsorgen kan defineres som en krise, og at
krisen er en direkte følge av flere års ABE kutt.

Slike flate budsjettkutt, nå på sjuende budsjettåret, skal ifølge regjeringa fremme innovasjon og
framtvinge ressurseffektivitet. Konsekvensen i kriminalomsorgen er motsatt. Det har blitt færre
fengselsbetjenter og mer isolasjon. Oppdragsevnen er ikke mer effektiv, men svekket.

Resultatet har blitt et helt annet.

ABE kuttene har svekket innsatsen i hele justiskjeden.
Det er krevende å se at styrkingstiltak som foreslås i budsjettet er reelle, når regjeringen år etter
år fortsetter å gjennomføre urealistiske ABE kutt.

Regjeringens forslag om en videreføring av flate kutt gjennom den såkalte ABE-reformen går
utover kvaliteten på arbeidet som gjøres i alle statlige virksomheter. Kuttet representerer en
manglende politisk vilje til å vurdere situasjonen i den enkelte virksomhet. Denne sparepolitikken
svekker det offentlige og fører til dårligere beredskap, svekket velferd, trygghet og rettssikkerhet
for innbyggerne.

LO ber komiteen innstille på at ABE-kuttene fjernes.

Samfunnsberedskapen må løftes
Samfunnsberedskapen må styrkes. Pandemien vi står midt oppe i, har vist oss betydningen av en
robust velferdsstat preget av høy tillit mellom myndigheter og innbyggere. Inntektssikring har
bidratt til at folk har hatt økonomisk evne til å følge rådene, og statlige tiltakspakker har bidratt til
å holde hjulene i gang i hele landet. Likevel har pandemien rammet også Norge hardt.

Vi har fremdeles om lag 200 000 arbeidsledige etter å ha vært oppe i over 400 000 arbeidsledige
på det meste etter at landet stengte ned i midten av mars 2020. Arbeidsledighet gir nye
utfordringer, også for justissektoren. Når en budsjetterer for 2021 må dette være en del av
perspektivet.

Verden er mer urolig, og landet må være rustet på nye uventede og dramatiske hendelser. Det kan
handle om naturkatastrofer, terror eller nye truende epidemier. Både hendelsene 22. juli 2011 og
den pågående pandemien har vist oss hvor viktig det er å opprettholde en sterk beredskap. Det
handler om å samarbeide tett over departementslinjene, øve sammen og ikke minst å ha
tilstrekkelig med ressurser.

LO er svært opptatt av beredskap. Forbundene våre har medlemmer innen alle deler av
beredskapen, og vi får unisont tilbakemeldingen om at beredskapen er forsømt.

LO og LO sine forbund har i mange år vært opptatt av Samfunnssikkerhet, og tatt til orde for at det
må etableres en samlet og koordinert Totalberedskap, hvor samfunnets samlede ressurser må
planlegges, trenes og koordineres i å både forebygge og håndtere trusler innenfor samfunnets
samlede trusselområder. LO og forbundene har i fellesskap støttet et prosjekt i regi av
Tenketanken Agenda, for å sette fokus på Trygghet og sikkerhet frem mot 2021.

LO sitt hovedinntrykk er at dagens Regjering har gjort minimalt med konkrete tiltak fra
overtakelsen i 2013 frem til i dag, for å gjøre den samlede beredskapen bedre. Og dette stikk i
strid med en uttalt målsetning om det motsatte. Også budsjettet for 2021 fremstår marginal for
tiltak som bedrer Totalberedskapen. LO mener videre det er naturlig å se justisbudsjettet for 2021
mot den leverte Samfunnssikkerhetsmeldingen.

LO noterer seg tabell 1.1 i budsjettforslaget og konstaterer det det er enkelte positive elementer
knyttet til beredskap, og særlig brannskolen og politiets beredskapssenter. Samtidig mener vi at
budsjettforslaget etterlater de store utfordringene uløste. LO mener at følgende områder innenfor
Samfunnssikkerheten burde vært prioritert i 2021:

Vi må ha mer ressurser og vi må få øve mer. Dette handler om politi, helse, sivilforsvar og
forsvaret, men også mye mer. Under pandemien har vi sett at oppgaver vi vanligvis ikke har tenkt
som samfunnskritiske, har vist seg å være svært kritiske. Dette underbygger behovet for og
betydningen av mer samøving på tvers av sektorer.

Kriser gjør noe med mennesker, og derfor må kriseberedskapen også handle om hvordan vi tar
vare på hverandre. Kommunehelsetjenesten og psykiatrien kommer under enda større press i
krisesituasjoner. Derfor må budsjettene på flere områder styrkes. Også budsjettet innen
justisfeltet.

Pandemien har vist at det er et behov for er totalberedskapskommisjon.

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring

Kapittel 430
LO registrerer at det foreslås en reduksjon i bevilgningen til kriminalomsorgen på 1,2%.

LO viser til at Kriminalomsorgsdirektoratet selv skriver i sin gevinstrealiseringsplan for
omorganisering at kriminalomsorgens budsjettrammer er redusert med nærmere 221 millioner
kroner i perioden 2014-2020, Dette omfatter kutt på omlag 147 millioner kroner i forbindelse med
ABE-reformen, energieffektivisering med mer, og kutt under budsjettbehandlingen i Stortinget
hvor kriminalomsorgen er pålagt engangsinvesteringer, evalueringer, konseptvalgutredninger og
kvalitetssikringer på om lag 38 millioner kroner, samt varige merutgifter i samme periode som per
2020 akkumulert beløper seg til 33 millioner kroner årlig. Sistnevnte er knyttet til pålagte
kapasitetsutvidelser med mer som ikke er finansiert.

For 2020 og 2021 er det kun mulig å kutte i stillinger som jobber direkte med domfelte. Det betyr
at vakante stillinger ikke blir besatt og ingen oppdekning ved permisjon eller sykdom. Det siste er
krevende i ei tid hvor terskelen for å jobbe når man er småsyk er lav og hvor karantenereglene er
strenge. Dette går sterkt utover kvaliteten på arbeidet og de ansattes arbeidssituasjon.

Mange av de som soner lange dommer sliter med store psykiske problemer som blir forsterket
gjennom soningen.

Fengsler
Det er bra med en bevilgning på 11,8 mill til forebygging av isolasjon, men midlene er likevel for
knappe, og forbeholdt konkrete tiltak som nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel,
5 mill til aktiviseringsteam i kriminalomsorg og 1,8 mill til helsefaglig bemanning med særlig
kompetanse innen sikkerhets psykiatri i Helse Sør-Øst.

Regjeringen må følge opp kritikken om isolasjon og bevilge midler til ombygginger og flere
aktiviseringsteam.

LO viser til at det er mange innsatte/domfelte i fengslene som sliter med rus og helseproblemer
og det fremlagte budsjettet tar i for liten grad opp i seg de utfordringene. Regjeringen må lage en
opptrappingsplan for etablering av flere rusmestringsenheter.

LO er også bekymret over den store andelen innsatte som sliter med psykiske problemer og burde
hatt tettere oppfølging av fengselshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen må
ansvarliggjøre helsetjenestenes ansvar.

Våre fengsler er viktige institusjoner for samfunnssikkerhet og regjeringens nedprioritering over år
setter samfunnssikkerheten i fare. Regjeringen viser liten forståelse for ansatte og innsattes
sikkerhet når bevilgninger for å følge opp dommen og nye retningslinjer uteblir.

LO viser til midlertidige retningslinjer for visitering som er innført i kriminalomsorgen etter dom i
Gulating lagmannsrett av 10. juli 2020 (LG-2019-161767). Lagmannsretten kom til at innsatte ble
utsatt for nedverdigende behandling i strid med EMK artikkel 3. Avgjørende for at terskelen var
overskredet, var etter lagmannsrettens syn særlig den rutinemessige gjennomføringen av
kroppsvisitasjoner på vei til besøk og ved utgang.

KDI viser til at i enheter der det er anledning til det, skal innsatte som hovedregel undersøkes ved
bruk av kroppsskanner (sikkerhetsskanner) i følgende tilfeller:

a) ved ankomst,
b) før/etter utganger,
c) før/etter besøk.

Kroppsvisitasjon av innsatte, dvs. undersøkelse med avkledning og besiktigelse av naken kropp,
skal ikke finne sted rutinemessig. Hvorvidt kroppsvisitasjon er nødvendig, skal i alle tilfeller bero
på en konkret og/eller individuell vurdering.

LO vil påpeke at det er et stort flertall av fengslene i kriminalomsorgen som ikke har
sikkerhetsskannere. LO mener situasjonen er bekymringsfull for visitering av innsatte er et
nødvendig tiltak blant annet for å hindre innsmugling av farlige gjenstander og narkotika og med
de nye retningslinjene blir denne kontrollen dramatisk redusert.

Et ansvarlig tiltak for regjeringen er å sørge for at det er sikkerhetsskannere i alle landets
høysikkerhetsfengsler.

Kriminalomsorgen blir svakere særlig på to områder: Infrastruktur og bemanning. Begge deler går
ut over sikkerheten, både til de ansatte og innsatte.

Økningene i soningskø begrunnes med korona, men dette er ikke hele forklaringen. Økningen
skyldes manglende fengselsplasser på lavere sikkerhet og høysikkerhetsfengselet Agder fengsel,
avdeling Froland benyttes nå til de som står i køen.

Det må gjenåpnes nedlagte fengsler på lavere sikkerhet for å hindre at domfelte må sone på
høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig slik det nå er organisert ved at de sendes til Agder.

Regjeringen vil hevde at det er investert stort i kriminalomsorgen. Men unntak av nytt Agderfengsel
og erstatningsfengsel på Eidsberg og Romerike for nedlagte avdeling A på Oslo er ikke
dette riktig.

Regjeringen må følge opp KVUene for Vestlandet og Østlandet.

LO forventer at regjeringen gjør mer for å forbedre kvinners soningssituasjon og følge opp
kriminalomsorgens egen strategi. Det må etableres flere rene soningsplasser for kvinner på både
høy- og lav sikkerhet.

Regjeringen erkjenner at det er store etterslep på vedlikehold på bygningsmasse, men setter ikke
av nok midler til å gjøre noe med det. Etter investeringene i nye Agder fengsel, og nedlegging av 6
andre er det behov for å se på den totale kapasiteten på nytt.

Rehabiliteringen av Ila fengsel må forseres og kan ikke utsettes til høsten 2021. Det er økonomisk
besparende å stenge ned hele fengslet fremfor å ta det i 2 etapper.

Regjeringen vil bygge om flere steder for å legge til rette for mindre isolasjon. Det ligger ikke
midler inne i budsjettet til formålet.

Regjeringen tar med sitt budsjettforslag ikke innover seg at det er en kritisk underbemanning i
fengslene. Dette er nedslående fordi regjeringen vet at sikkerhet, spesielt i fengslene, er en alvorlig
utfordring. Regjeringen skriver at sikkerheten er høyt prioritert i budsjettframlegget for 2021, men
vi kan ikke finne på hvilken måte dette er prioritert utover den verbale formuleringen. I 2019 økte
igjen antall registrerte volds- og trusselhendelser mot ansatte.

Programvirksomheten og aktiviseringene i kriminalomsorgen er redusert kraftig de siste årene.
Det har vært en reduksjon av årsverk i arbeidsdriften. Til tross for dette apporteres det at
aktiviteten og sysselsettingen er økende. Rapporteringen gir ikke et riktig bilde av situasjonen. Ved
mange fengsler opereres det med halve arbeidsdager og programvirksomhet er erstattet med
blant annet filmkvelder.

Folk og tid er hva dette handler om. Flere ansatte som kan bruke mer tid på de innsatte. Fagfolk
med tid til oppfølging. Men med reduserte driftsbudsjetter blir det færre folk, og dermed mindre
tid til å løse samfunnsoppdraget. Oppdraget Stortinget gir oss, men ikke er villig til å finansiere.

Fulle fengsler, og press på soning med elektronisk kontroll (EK) vedvarer. Dette medfører ekstra
arbeidspress på EK ansatte samt at de blir gitt mindre individuell oppfølging av hver enkelt
domfelt og dårligere innhold i straffegjennomføringen.

Påplussinger til påtale og domstol er bra, men større effektivitet her vil samtidig øke presset på
kriminalomsorgen. Vi mener at det ikke er tatt høyde for det i dette forslaget.

LO merker seg at det fremmes på nytt et forslag til omorganisering av kriminalomsorgen,
prop.143 L. LO ser klare likhetstrekk til proposisjonen som ble avvist av Stortinget i 2016. LO viser
til at det er iverksatt fire sømløspiloter og ser viktigheten av å se hen til erfaringene fra de før det
fattes en beslutning av stortinget. LO vil påpeke at en av suksess faktorene for at andre land ser
hen til norsk kriminalomsorg er den desentralisert strukturen hvor beslutninger fattes nærmest
der den innsatte/domfelte er plassert. LO vil understreke at kriminalomsorgen har levert
resultater langt over det som kan forventes til tross for strupingen av budsjettene og det er
betimelig å stille spørsmål om forslaget til omorganisering er begrunnet i samfunnsoppdraget
som er gitt kriminalomsorgen eller et ønske om å redusere offentlig sektor og kriminalomsorgen
spesielt.

Friomsorgen og konfliktråd
I forslaget er det kun skrevet om konsekvenser av pandemien knyttet til innsatte i fengsel.
Tilsvarende konsekvenser gjelder også for domfelte som gjennomfører straff i samfunnet.
Smittevernregler som følge av korona pandemien har bidratt til at man vil ha færre i fengsel og
ført til et press på friomsorgen gjennom mer bruk av prøveløslatelse med oppfølging og ikke minst
i gjennomføring av EK hvor den fysiske oppfølgingen ble redusert og delvis erstattet av digitale
løsninger.

Kapittel 433:
Konfliktrådet fikk i 2020 en ekstrabevilgning på ca fire millioner kroner pga utfordringer med
utsatt ungdom under straffegjennomføring. Utfordringer er ikke blitt mindre i løpet av året og
disse midlene er ikke videreført i budsjettet for 2021. Det betyr at mange møter med
ungdommens nettverk må bli gjennomført på video.

Konfliktrådet er avhengig av legmeklere for å sikre god kvalitet i møter med parter, enten det er
sårbar ungdom eller personer som har vært utsatt for til dels alvorlige overgrep. Budsjettforslaget
vil redusere mulighet enn tidligere til å styrke oppfølging av meklere.

LO mener:
• Driftsbudsjettene må økes for å opprettholde grunnbemanningen og etablering av
aktiviseringsteam. Ansatte ute i avdelingene vil bidra til å øke den dynamiske sikkerheten og
forebygge isolasjon og voldshendelser.
• LO mener regjeringen må etablere flere fengselsplasser på lavere sikkerhet
• Regjeringen må etablere egne soningsplasser for kvinner på både høy -og lavere sikkerhet
• Regjeringen må iverksette en full gjennomgang av kriminalomsorgens rapporteringsrutiner
for programvirksomhet, aktivisering og sysselsetting.
• Regjeringen må bevilge midler til nye sikkerhetsskannere ved fengsler med høy sikkerhet for
å imøtekomme KDI sine nye rutiner for visitering på bakgrunn av dom i Gulating
lagmannsrett.
• Regjeringen bør øke antall rusmestringsenheter (RME) og det bør være en ambisjon at alle
landets fengsler har en RME.
• LO anmoder regjeringen om å la kriminalomsorgen beholde innsparingen på 23.4 millioner
på KRUS som følge av omlegging av aspirantopptaket. Midlene bør benyttes til investeringer
i sikkerhetsutstyr.
• Regjeringen må gi alle fengselsbetjenter fast ansettelse etter pliktåret for å forhindre ulovlig
bruk av midlertidig ufaglærte.
• Regjeringen må styrke friomsorgens budsjetter som følge av økt press på
straffegjennomføring i frihet.
• Det må sikres godt innhold og kvaliteten på straffegjennomføringen overfor for barn og
unge. Det gjelder både innholdet i ungdomsstraffen, samfunnsstraff og i ungdomsenhetene.

Programkategori 06.40 Politi og påtale

Politiet
LO er svært bekymret for den økonomiske situasjonen i politidistrikt og særorganer. Vi kan ikke se
at dette budsjettet vil bedre det økonomiske handlingsrommet i distrikt og særorgan.

I budsjettet ligger det også inne et krav om gevinstuttak på 53 millioner kroner som følge av
politireformen. Vi kan ikke se at det finnes noe grunnlag for å hente ut noen gevinst som følge av
politireformen i dag.

Bemanningssituasjonen
LO mener det er viktig med bedre tilgjengelig politi i distriktene, men har lenge advart mot det
ensidige fokuset på to per 1000. Vi er glade for at regjeringa nå også ser problemene det medfører.

I forslaget til budsjettet heter det: «Måltallet om to per 1000 har vore eit viktig mål for norsk politi.
Den stramme styringa av kva slags kompetanse ein kunne rekruttere har bunde opp ressursane til
politiet og redusert handlingsrommet for lokale politileiarar. Det har blitt mindre rom til å
rekruttere spesialistar med tildømes økonomi- eller ikt-kompetanse som det er bruk for i samband
med etterforsking av komplekse saker. Når om lag åtti prosent av budsjettet i distrikta er lønn, og
det meste av dette er lønn til politiutdanna tenestepersonar, blir det heller ikkje mykje att til
investeringar i utstyr eller ny teknologi.»

Kapittel 440
Det er gledelig at de ekstra personellressursene politiet har fått tilført i forbindelse med
koronasituasjonen nå skal bli permanent, men LO mener det er svært uheldig om det nok en gang
bindes opp til politistillinger gitt utfordringene som er nevnt over. LO er opptatt av at eventuelle
nye politistillinger må etableres nær folk. LO savner i den forbindelse også her en tydelig satsning
på forebygging knyttet til barn og unge. Vi mener at det noe av disse økte midlene må øremerkes
til nettopp arbeid med forebygging av kriminalitet blant barn og unge gjennom økt tilstedeværelse
og bedre samarbeid med andre kommunale barn- og ungdomstiltak.

LO anbefaler:

• Noe av økningen brukes til å styrke politiets arbeid med forebygging av kriminalitet blant
barn og unge.

I forslaget til budsjett legges det også opp til en styrking av påtaletjenesten ved at en rekke
midlertidige juriststillinger som kom i forbindelse med koronasituasjonen nå gjøres permanente.
Dette er etter LOs vurdering en viktig satsning, men det er viktig å se straffesakskjeden under ett.
Flere av politiets oppgaver i straffesakskjeden utføres av sivilt ansatte, og vi mener satsingen også
må innbefatte disse. Dersom dette ikke gjøres kan det fort oppstå flaskehalser, alternativt blir
påtalejuristene nødt til å gjøre flere av disse oppgavene selv. Det vil ikke være god utnyttelse av
deres kompetanse.

Det har i lengre tid vært for dårlig kapasitet hos namsmannen, noe som har ført til oppbygging av
restanser. Samtidig er LO kjent med at det i flere politidistrikt vurderes å nedbemanne stillinger
hos namsmannen på grunn av den dårlige økonomien i distriktene. I forslaget til statsbudsjett er
det foreslått 42,2 millioner til midlertidig økning i bemanning hos namsmannen for å håndtere økt
saksmengde som følge av pandemien. Dette er en videreføring fra årets reviderte
nasjonalbudsjett hvor det ble bevilget 17,5 millioner til midlertidige stillinger for bruk til
restansenedbygging. LO er av den oppfatning at det er et permanent behov for styrking av
namsmannen og mener at disse stillingene burde vært gjort permanente.

LO ber komiteen innstille på at økningene i personellressurser ikke øremerkes spesifikke
yrkesgrupper, men at distrikter og særorgan får anledning til å rekruttere den kompetansen de
har størst behov for.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

LO ser positivt på at det kommer friske midler til dommerårsverk, men en ensidig satsing på
dommere uten en samtidig økning i administrative stillinger vil bety at dommerne må utføre flere
administrative oppgaver enn i dag. Dette vil etter LOs mening verken være faglig eller økonomisk
god bruk av ressurser.

Utvidelse av rettskretser
LO er bekymret for at forslaget til statsbudsjett sammenholdt med Prop 11L i realiteten er starten
på nedleggelse av domstoler i distriktene. LO mener at en desentralisert domstolstruktur er viktig
for innbyggernes tilgang til domstolene

LO ber komiteen innstille på at personellsituasjonen i domstolene ses i sammenheng, slik at en
økning av dommerårsverk også medfører en økning i administrative stillinger.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og
beredskap

Utdanningsreform i brann- og redningstjenesten
LO støtter forslaget om å bevilge til sammen 139,1 millioner kroner til etableringen av fagskolen
for brann- og redningspersonell. Vi har siden 1990-tallet jobbet for dette og det er derfor både
etterlengtet og svært gledelig at regjeringens vedtak fra 2015 om å innføre fagskoleutdanning nå
følges opp med midler til selve etableringen.

Dagens opplæringsmodell gir for store variasjoner og er generelt sett ikke god nok. Den klare
utviklingen innen brann og redning er at etaten får flere og mer komplekse oppgaver og generelt
høyere utrykningsfrekvens enn før. Denne utviklingen setter krav til høyere og mer variert
kompetanse. Det er sannsynlig at en åpen utdanningsvei vil bidra til å løse mangfoldsutfordringen
i brann og redning.

LO vil understreke at utdanningsreformen i brann og redning også består av ny deltidsutdanning
samt lederutdanning på høyskolenivå. Av de om lag 12 500 brannfolkene i Norge er ca 2/3
deltidsansatt. En rekke utredninger har pekt på at brann- og redningstjenesten trenger mer
analytisk og strategisk kompetanse. I tillegg vil økt mangfold sette strengere krav til ledelse enn i
dag.

LO anbefaler å doble bevilgningen fra til DSB fra 14,5 millioner til 29 millioner kroner under
kapittel 3451, post 01, for å sikre fremdriften også for etablering av ny deltids- og lederutdanning.

Høye kostnader for Nødnett i distriktskommuner
Nødnett er et nesten uunnværlig verktøy for nødetatene i Norge, og har styrket samhandlingen
mellom alle beredskapsaktørene. Etter at Nødnett ble rullet ut ble imidlertid den urimelige
kostnadsfordelingen mellom ulike brannvesen raskt synlig. Abonnementsordningen er basert på
brukerbetaling pr terminal, men tar i liten grad hensyn til faktisk bruk av nettet. Brannvesen i
distriktene med ansatte i deltid som tilkalles når alarmen går er avhengige av et høyt antall
terminaler, selv om de bruker nettet relativt lite.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet ble abonnementsordningen gjennomgått av
DSB (da DNK) i 2016. Rapporten pekte på de høye kostnadene for små kommuner og foreslo en
statlig grunnfinansiering. LO mener det er beklagelig at anbefalingen fra fagdirektoratet ikke ble
fulgt opp. Konsekvensen er at mange brannvesen kutter ned terminaler til det absolutt
nødvendige eller velger å utalarmere deler av styrkene på plattformer enn Nødnett, noe som i
verste fall svekker beredskapen.

For å rette opp den sterke skjevheten foreslår LO en statlig grunnfinansiering av
brukerkategoriene i Nødnett som i hovedsak benyttes av deltidsbrannvesen. Ettersom
skjevhetene er så store som de er mener vi grunnfinansieringen bør ta sikte på å redusere
abonnementsutgiftene til kommunene som er hardt rammet med inntil 50 %. Med et anslag på at
brann- og redningstjenesten samlet sett står for om lag 95 millioner kroner av
abonnementsinntektene estimerer vi at en bevilgning på 35 millioner kroner vil oppnå dette
målet.

LO anbefaler derfor å bevilge 35 millioner kroner under kapittel 3451, post 05 til statlig
grunnfinansiering av Nødnett for brann og redningstjenesten.

Ad: Budsjetthøring - kommentarer til statsbudsjettet 2021

Vi registrerer en ytterligere satsing på politiet i statsbudsjettet for 2021, det er bra og etter
vår oppfatning helt nødvendig.

Vi vil spesielt trekke frem fire punkter, vi vil kommentere.

Tildeling av nye stillinger til politiet:

400 nye stillinger til politiet:

Vi støtter målet om 2 politiutdannede per 1000 innbyggere som en ramme for bemanningen i politiet i årene som kommer.

Fram til i dag har vi ikke opplevd at denne politiske målsettingen har vært tilstrekkelig finansiert. Uten full
finansiering av denne bemanningsnormen, har bemanningsøkningene tappet politiets driftsbudsjetter.

Vi registrerer med glede at det nå blir tildelt 400 nye stillinger i politiet, og at dette skal være grunnplanken
for å nå målet om 2 per 1000. Vi unngår da at politidistriktene må nedbemanne sivile stillinger og bruke
politiutdannede til typisk sivile oppgaver.

For oss er det viktig å se hele organisasjonen i sammenheng. Økt styrking av førstelinjen vil gi økt press på
hele kjeden.

Midlertidig stillinger innen sivil rettspleie bør gjøres om til faste.

Regjeringen har foreslått 42 millioner til en midlertidig oppbemanning av sivil rettspleie i forbindelse med
konsekvensene av Covid-19 situasjonen. Covid-19 situasjon vil vedvare over tid og Parat oppfordrer til at
denne styrkingen blir gjort varig.

Styrking av utlendingsforvaltningen

Regjeringen har foreslått 36,5 millioner til en styrking av politiets førstelinje i utlendingsforvaltningen i
forbindelse med et økt antall søknader om statsborgerskap. Parat er fornøyd med denne innsatsen.

Digitalisering av politiet

Parat er bekymret for at manglende digitalisering av politiets publikumskontakt vil medføre redusert tillit og evne til å levere på samfunnsoppdraget.

Politiets systemer innen våpenforvaltning, sivil rettspleie og straffesakskjeden er ikke tilpasset de forventninger publikum har i dag slik Parat ser det. Skal politiet kunne levere på forventningene og ha evne til å gjennomføre besparelser må man gis hensiktsmessige arbeidsverktøy.

Det er derfor tvingende nødvendig at det avsettes midler til fortsatt utvikling av
anmeldelse på nett, våpensøknad på nett m.v. – som viktige virkemidler for fremtidig
effektivisering.

Med vennlig hilsen

Marit Ellingsen 
Forbundsleder 
Norges Politilederlag i Parat

Einar F. Kaldhol

Hovedtillitsvalgt

Parat Politiet

SON notat til justiskomiteen ved høring om statsbudsjettet 2021

SON – Straffedes Organisasjon i Norge er bekymret for at Justisdepartementet behandler Kriminalomsorgen som justissektorens stebarn.  Det er mange store bevilgninger til Politi og Rettsvesen, men svært lite til fengsel og kriminalomsorg, noe som kan føre til dårligere måloppnåelse i hele straffesakskjeden.  Det er målsettingen om å løslate fangene i bedre stand enn de var ved innsettelsen dette går mest på bekostning av. 

SON har under høringene om statsbudsjettet i justiskomiteen i Stortinget i mange år påpekt at nedskjæringsreformene (ABE) til regjeringen får spesielt negative utslag i Kriminalomsorgen, som har tapt nærmere en halv milliard siden 2014.  Vi har sett klart at fangene i fengslene har lidd under denne negative budsjetteringen og vi har innsett at vi har felles interesser med de ansatte i fengslene.  SON ber derfor justiskomiteen om at Kriminalomsorgen gis unntak fra ABE-reformen, da de samfunnsmessige skadene av en underfinansiert kriminalomsorg er uakseptable.  Dette gjelder fengselsvesenet, som er blitt for mye innlåsningsanstalt og spesielt friomsorgen, som bare får tid til å drive kontroll og i liten grad utfører nødvendig sosialt arbeid.  Det er målsettingen om å løslate fangene i bedre stand enn de var ved innsettelsen dette går mest på bekostning av. 

SON har protestert mot nedleggingen av gode lokale fengsler for å bygge nye store sentraliserte fengsler.  Nærhetsprinsippet er viktig for rehabiliteringen av løslatte og derfor er nedleggelsen av lokale fengsler og mange andre tiltak i strid med dette prinsippet.  

SON advarer mot å bygge nytt Oslo Fengsel utenfor Oslo.  Dette vil bli dyrt og upraktisk, både for politi, rettsvesen og fengselsvesen og for NAV, for besøkende og for frivillige organisasjoner innen kriminalomsorgen.

Den bygningsmessige tilstanden ved Oslo fengsel og i mange andre fengsler er kritisk, og Statsbygg kan ikke garantere for videre drift dersom det ikke gjennomføres omfattende tiltak.  SON spør om det er bevilget nok penger til vedlikehold av alle de gjenværende gode lokale fengslene og til forprosjekteringen av nytt fengsel i Oslo der det er bevilget 46,3 mill. kroner? 

SON mener at begrepet «ungdomsenhet» forleder forståelsen av hva slags institusjon dette i realiteten er på to måter.  Ordet ungdom henleder oppmerksomheten bort fra at dette er barn under 18 år og at disse ifølge Barnekonvensjonen er barn.  Begrepet enhet leder oppmerksomheten til at dette er noe annet enn fengsler.  Forskning viser at ungdomsenhetene i realiteten er høysikkerhetsfengsler hvor kriminalomsorg, straffegjennomføring og miljøarbeid/miljøterapi er vevet inn i hverandre.

FNs Barnekomite understreker nødvendigheten av å utvikle et barnerettighetsperspektiv i hele straffesakskjeden for å få til en effektiv gjennomføring av Barnekonvensjonen.  Dette krever en rettighetsbasert tilnærming hvor lovgivende, utøvende og dømmende makt systematisk gjennomgår og vurderer hvorvidt og i hvilken grad barns rettigheter og interesser er ivaretatt i eksisterende lovverk.  Er det satt av nok penger til dette arbeidet og hvordan skal brukerne representeres i arbeidet og hvordan skal brukermedvirkning gjennomføres?

Isolasjonspraksisen i de norske fengslene har fått folkerettslig kritikk for å være tortur.  Derfor kommer det en liten bevilgning på statsbudsjettet for å forebygge dette, men SON spør om det er bevilget nok til denne posten til at formålet kan nås?

Kroppsvisitasjoner er oftest statlig trakassering, men blir det bedre om alle fengslene får kroppsskannere?  Er dette like menneskefiendtlig som pacto 501, isolasjon og spyttehetter.  Vi mener at dette tiltaket ikke er forenlig med en human, framtidsrettet kriminalomsorg og at det er unødvendig å finansiere flere kroppsskannere over statsbudsjettet.

SON mener at statsbudsjettet må bevilge nok midler til at alle fengsler kan ha en egen velfungerende rusmestringsenhet.  Det aller, aller viktigste for Kriminalomsorgen er at vi får gjennomført en god og grundig rusreform i 2021.  Dette vil bidra til færre rusavhengige i fengsel og mindre kriminalitet, slik vi har sett det etter LAR-reformen.  Narkotikakrigen som har vært ført hittil har vært svært skadelig for den russvake delen av befolkningen og den har vært ødeleggende for kriminalomsorgen og fengselspolitikken.

Mange fanger og straffede har problemer med rus og psykiatri, og det er viktig at fengslene har midler til å avhjelpe disse menneskene for å redusere problemene.  Imidlertid ser vi i dag at det er det motsatte som skjer, nemlig at tilstanden i kriminalomsorgen forsterker problemene heller enn å lette dem.  Vi er redde for at dagens fengsler ikke løser noen problemer, men bare skaper nye. 

Det er mye å vinne på å gjennomføre en god og grundig rusreform og få større fart på opptrappingen av psykiatrien, spesielt barn og unges psykiske helse.   SON er enig med andre brukerorganisasjoner som mener at disse planene ikke følges opp med tilstrekkelige bevilgninger.  Vi oppfordrer justiskomiteen til å være mer generøse og bidra til å gjennomføre disse ambisjonene i større grad.         

SON mener det er kritisk at det ikke kommer en betydelig økning på posten 430 – 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen.  Det foreslås kun kr 30 231 000 som er en videreføring av beløpet fra i fjor, men det er et beløp som var svært utilstrekkelig i forhold til behovet som kom fram i søknadene.  Det er viktig at fordelingen av disse tilskuddene blir gjort på faglig nivå i Kriminalomsorgsdirektoratet og ikke som innspill fra særinteressene til enkelte partier i justiskomiteen.  SON mener at en vesentlig økning trengs, blant annet fordi en oppretting for SON betyr et tilskudd på over en million kroner.  Bare slik kan målet om kontinuitet i samarbeid med de frivillige organisasjonene bli en realitet.

Finans Norge ber Stortingets justiskomité om å prioritere følgende:

• Bidra til gode og åpne lovarbeidsprosesser
• Støtte videre utvikling av offentlig-privat digitalt samarbeid og påse at relevante offentlige aktører, inkludert Politiet, har tilstrekkelig ressurser til å prioritere dette arbeidet
• Bidra til utvikling av et digitaliseringsvennlig regelverk
• Sikre en god og helhetlig ID-forvaltning.
• Påse at Politiet sikres nødvendig kapasitet til å bekjempe nye former for kriminalitet
• Påse tilstrekkelig ressurser til DSBs arbeid med klimaforebygging og støtte arbeidet med å endre insentivstrukturen i naturskadeordninger

Kvaliteten i lovarbeidet – utredningsinstruksen

Justis- og beredskapsdepartementet har forvaltningsansvar for om lag 150 lover. På finanssektoren har departementet ansvar for store lover som finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven – regelverk som regulerer viktige spørsmål for den enkelte kunde. Finansavtaleloven ligger nå til behandling i Justiskomiteen, forsikringsavtaleloven er under revisjon.

Utredningsinstruksen skal sikre et godt grunnlag for ny lovgivning. Ufullstendige eller manglende utredninger øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Regelrådet har vist at utredningsinstruksen i svært mange tilfeller ikke følges. Dette har vært tilfelle i flere prosesser som direkte angår vår næring.

Både utkast til ny finansavtalelov og ny forsikringsavtalelov ble skrevet av departementet uten at andre parter ble invitert inn i en åpen prosess. Det synes vi er svært uheldig, og i sin ytterste form udemokratisk.

Finans Norge ber Stortingets justiskomité om å være oppmerksom på dette forholdet og følge opp departementets lovarbeid, slik at dette i fremtiden vil ha den gode kvaliteten vi ønsker å være bekjent av i Norge.

Digitalisere, fornye, forbedre

Finansnæringen og det offentlige har i flere år samarbeidet i det såkalte DSOP-prosjektet, Digitalt Samhandling Offentlig Privat. Målet for prosjektet er effektivisering gjennom digitalisering og deling av data. Samarbeidet har allerede ført til omfattende besparelser av tid og penger for offentlig sektor, næringsliv og privatpersoner. Ser man på allerede realiserte løsninger og prosjekter under arbeid, forventes besparelser på opp mot 60 milliarder kroner. Offentlige aktører involvert i DSOP-arbeidet er blant annet Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, NAV og Politiet.

I arbeidet med digitalisering, oppviser deltakerne både fra privat og offentlig sektor stor kreativitet for å kunne gjennomføre gode prosjekter. Ved å se myndighetenes oppgaveløsning og privat sektors samfunnsoppdrag i ett, kan den samlede gevinsten bli stor. Det er derfor viktig at relevante etater sikres tilstrekkelig midler i statsbudsjettet til å kunne prioritere dette arbeidet.

Politiet er en viktig aktør i DSOP-prosjektet. Stabile og forutsigbare bevilgninger til politiets IKT-løsninger er en forutsetning for prosjekter som nå planlegges gjennomført, som for eksempel prosjektet Kontrollinformasjon. I løpet av 2020 er det igangsatt flere DSOP-prosjekter innenfor området anti-hvitvasking. Deltakelse og bidrag fra politiet og særlig Økokrim vil være avgjørende for en god gjennomføring av disse prosjektene. Finans Norge ber justiskomiteen om å påse at politiet har tilstrekkelig ressurser til å kunne prioritere dette viktige arbeidet.

Stortingets justiskomité bes om å bidra til utvikling av et digitaliseringsvennlig regelverk. I ulike sammenhenger har behovet for et lovverk som legger opp til «digitalt førstevalg» blitt tydelig. For at ikke regulatoriske forhold skal medføre stans i viktige digitaliseringsprosjekter, må det gis rom til å gjennomføre nødvendige endringer i lovverket, for eksempel knyttet til deling av data. 

En helhetlig og god ID-forvaltning

En helhetlig og god ID-forvaltning er en viktig forutsetning for myndighetenes og næringens arbeid med å forebygge og avdekke kriminalitet. Det er særlig viktig at myndighetene bidrar til å opprettholde et regime som muliggjør et høyt sikkerhetsnivå for norske elektroniske ID-er og elektroniske signaturer, jf. EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked.

Finansnæringen brukte over 1 milliard kroner på etableringen av BankID og investerer årlig 200 millioner kroner i utvikling og vedlikehold av BankID. Med om lag 4 millioner brukere, er BankID Norges mest brukte løsning for autentisering på nett, både for private og offentlige tjenester.

I forslag til ny finansavtalelov, er det foreslått ansvarsregler for misbruk av elektroniske signatur som vi frykter skal bidra til mer misbruk av, lavere tillit til, og dermed også til et lavere sikkerhetsnivå for BankID. Det er ikke gjennomført noen konsekvensanalyse av de foreslåtte endringene. Næringen har gjennom prosjekter sett på hvordan faren for misbruk av BankID kan begrenses og fremmet flere konkrete forslag som vil bli implementert snarlig. Flere av disse tiltakene krever imidlertid at det offentlige bidrar, eksempelvis gjennom et nasjonalt register over telefonnummer med tilstrekkelig grad av sikkerhet for verifikasjon av kunder.

Finans Norge mener ansvarsreglene for misbruk av elektronisk ID og elektronisk signatur må vurderes i en helhetlig sammenheng, for alle elektroniske ID-er og elektroniske signaturer – ikke bare for BankID, og for alle bruksområder – ikke bare for finansielle avtaler.

Politiets bemanning og kapasitet

I en digital verden endrer kriminaliteten karakter. ID-kriminalitet, datakriminalitet og økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking, har hatt et betydelig oppsving de senere årene. Finansnæringen benytter betydelige ressurser på å bekjempe denne formen for kriminalitet og samarbeider tett med politiet om avdekking av slik kriminalitet, og har blant annet gjennom lovverket klare oppgaver i å rapportere mistenkelige transaksjoner. For at nye former for kriminalitet skal kunne bekjempes på en god måte, er det av stor betydning at politiet har nødvendig kompetanse og ressurser til dette arbeidet, blant annet for å følge opp arbeidet finansnæringen utfører. Dette er kapasiteter som det tar tid å bygge opp og som følgelig må ha høy prioritet innenfor den samlede kriminalitetsbekjempelsen. Til illustrasjon viser tall innhentet fra den Europeiske bankforeningen (EBF) at den europeiske finanssektoren bruker om lag 100 milliarder Euro årlig på compliance. Finans Norge ber Stortingets justiskomité være særlig oppmerksom på dette.

Økt satsing på klimaforebyggende tiltak

Værskader forårsaker enorme ødeleggelser og konsekvensene av klimaendringene øker. Tall fra Finans Norge viser at forsikringsselskapene har utbetalt rundt 30 milliarder kroner for vær- og naturskader på bygg og innbo de siste 10 årene. I tillegg kommer skader på personer, infrastruktur, offentlig eiendom og andre gjenstander. Det er samfunnsøkonomisk og samfunnssikkerhetsmessig mer lønnsomt å forebygge enn å reparere etter at skadene har inntruffet.

Gode skadedata er viktig i forebyggingsarbeidet. Forsikringsforetakene sitter på bedre data enn noen andre i Norge, og dette er de villig til å dele gjennom prosjektet «Kunnskapsbanken» under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Kunnskapsbanken vil gi nasjonale og lokale myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag i planprosesser og tilpasningsarbeid. Den foreslåtte endringen i sivilbeskyttelsesloven vil gi DSB hjemmel til å kreve forsikringsopplysninger utlevert, og støttes av Finans Norge. Finans Norge ber Stortingets justiskomité påse at DSB har tilstrekkelig ressurser til å prioritere dette arbeidet. 

I tillegg er det viktig å påse at insentivstrukturen i alle ordninger som støtter opp om naturskader, inkludert naturskadeforsikringsordningen, stimulerer til å investere i skadeforebyggende tiltak.

Kriminalomsorgens Yrkesforbund organiserer 1700 av kriminalomsorgens ansatte. Vi organiserer alle stillingskategorier, men flertallet av våre medlemmer er i førstelinjen.

Kriminalomsorgens Yrkesforbund registrerer at dagens regjering med sitt forslag til statsbudsjett for 2021 nok en gang avslører sin manglende forståelse for straffesakskjeden. Ved en styrking av politiet og domstolsapparatet vil kriminalomsorgen bli flaskehalsen i straffesakskjeden. Kriminalomsorgens kapasitet vil bli satt under press på grunn av de senere årenes mange budsjettkutt og fordi etaten i forbindelse med pandemien har fått økte krav som må håndteres.

En komplett forståelse for viktigheten av hele straffesakskjeden er etter vår oppfatning avgjørende for samfunnets håndtering av kriminalitet. Dersom den sittende regjering virkelig hadde forstått betydningen av straffesakskjeden ville kriminalomsorgens driftsbudsjett vært betydelig styrket.

Vi registrerer også at regjeringen ikke tar på alvor de anbefalinger Sivilombudsmannen la frem i sin særskilte melding til Stortinget. Forslaget til statsbudsjett viser snarere en annen retning. Dersom forslaget vedtas vil det kunne få store negative konsekvenser for fremtidens kriminalomsorg. Svekkede budsjetter innebærer mindre innhold og aktivisering av innsatte. Mindre innhold i straffegjennomføringen medfører mindre målrettet arbeid med de domfelte. Det gir oss ikke den kriminalomsorg vi ønsker.

Vi er bekymret for at det etter dette forslaget til statsbudsjett nok en gang vil være førstelinjetjenesten i kriminalomsorgen som må tåle konsekvensene av regjeringens manglende vilje og evne til å se straffesakskjeden helhetlig. Mindre innhold i straffegjennomføringen og mindre aktivisering av domfelte medfører en økning i vold og trusler mot kriminalomsorgens ansatte. Det er ikke en utvikling som er norsk kriminalomsorg verdig. Det foreslåtte budsjettet gjøre det vanskelig, for ikke å si umulig, å gjennomføre store og små effektiviseringstiltak på en personalpolitisk forsvarlig måte.

Regjeringen skal ha honnør for at de ser betydningen av å gjøre noe med etatens nedslitte og til dels uhensiktsmessige bygningsmasse, men den blinde tro på at kriminalomsorgens utfordringer og problemer kan løses med nedleggelser og nybygg fremstår i beste fall som naivt.

Forslaget til budsjett mangler forståelse hva som skaper «verdens beste kriminalomsorg», det er menneskene som jobber der. Dessverre gir ikke dette budsjettforslaget rom for å øke bemanningen slik vi har bedt om og ser som absolutt nødvendig, i stedet er dette et budsjettforslag som bygger ned innhold, menneskelighet og empati. Det bygger murer i stedet for relasjoner, stimulerer til isolasjon i stedet for aktivisering og til syvende og sist skaper dette forslaget et mindre trygt samfunn i fremtiden.

Forbundet er av den oppfatning at kriminalomsorgens driftsbudsjett må økes tilsvarende 800 stillinger i førstelinjen dersom vi fremdeles skal være «verdens beste kriminalomsorg» i fremtiden.

Mvh

Tor Erik Larsen

Forbundsleder

Kriminalomsorgens Yrkesforbund

De siste årenes satsing på rusfeltet har vært viktig, der det har vært en reell kapasitetsøkning i langtids døgnbehandling i ideell sektor, og en opptrappingsplan for rusfeltet. Vi står på trappene til vår tids viktigste sosialpolitiske reform, rusreformen, der Stortinget har bedt om at regjeringen går fra straff til hjelp – fra justis til helse. Det er allment akseptert at norsk straffegjennomføring skal være rehabiliterende. Dette betyr at samtidig som vi går fra justis til helse, så må det mer inn i justis.

Omfattende problemer

Per i dag er bøtestraff det mest brukte virkemiddelet i narkotikasaker. I 2017 var det for eksempel 11 tilfeller med fengselsstraff for brudd på legemiddelloven av mer enn 6000 saker. Etter rusreformen vil ikke lenger bruk- og besittelsessaker straffeforfølges, men det vil fortsatt være mange straffesaker der narkotikaovertredelser er involvert. I 2012 utgjorde dette 29% av sakene som førte til fengsling, mens i 2016 utgjorde dette en fjerdedel av alle sakene.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (2014) hadde halvparten av innsatte rusbruksutfordringer. Ifølge Anne Bukten ved Senter for rus- og avhengighetsforskning har så mange som 45% av innsatte behandlingsbehov for sin rusavhengighet. Personer som er dømt for narkotikaovertredelser har høyere tilbakefallsfare sammenlignet med andre kategorier straffedømte, 85% vs. 20%. Overdosedødsfall er den vanligste dødsårsaken (85%) etter løslatelse.

Rusmestringsenheter: et marginalt tilbud

Mellom 2007 og 2012 ble det etablert 13 rusmestringsenheter. I tillegg har det blitt etablert 3 nye stifinnerenheter i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.

I en studie av tre rusmestringsenheter fra 2014 fant man at rusmestringsenhetene bidro til en «oppmykning» av fengselshverdagen. Deltakerne opplevde at de ble hørt og sett. En annen studie fra 2015 fant flere positive forhold ved en rusmestringsenhet i høysikkerhetsfengslet «Kollen», som gode materielle forhold, tillitsfulle relasjoner med de ansatte og tilgjengelighet av hjelp med praktiske utfordringer i forbindelse med løslatelse. Samtidig fremstod formålet (behandling og rehabilitering) som uklart for deltakerne. Narkotikakontrollen på disse enhetene er omfattende. De fleste innsatte og ansatte opplever at det bør være en viss form for kontroll, men samtidig kan kontroll bidra til å undergrave det rehabiliterende formålet med rustiltak i fengsel – man risikerer å produsere mistillit fremfor tillit.

Rusmestringstilbudet er uansett et marginalt tiltak. Mens det var 447 søkere til disse plassene i 2018, fikk 227 av disse plass. Stifinneravdelingene på Oslo og Bredtveit som har til sammen 25 plasser, hadde 92 søkere i 2018. Kun 51 personer fikk plass. De tre nye stifinnerenhetene (Indre Østfold, avdeling Eidsberg, Trondheim og Bjørgvin) hadde 218 søkere hvorav 121 fikk plass i 2018.

Beregnet ut ifra de 134 plassene i 2019, utgjør denne typen plasser om lag 3 % av det totale antallet fengselsplasser på 4164. Tar vi utgangspunkt i ovenfor nevnte tall der 45 % av innsatte i norske fengsler har behandlingstrengende rusproblem, så vil ca. 1600 fanger til enhver tid være i rusmestringsenhetenes målgruppe. Kapasiteten på 134 plasser vil da si at man har et tilbud til om lag 8 % av målgruppen. De innsattes utfordringer knyttet til rusproblematikk løses dermed i svært liten grad gjennom dagens rusmestringsenheter og stifinnerenheter.

Soning i rusinstitusjon eller Narkotikaprogram med domstolskontroll

Det har vært en betydelig nedgang i antall personer som soner i institusjon etter straffegjennomføringslovens §12. I 2017 omfattet ordningen 650 personer, i 2017 var antallet halvert til 329 personer. Nedgangen skyldes trolig veksten i antall dommer til narkotikaprogram med domstolskontroll (ND).

Samtidig som ND har sammenlignbart resultat som gjennomsnittlig resultat fra annen type rusbehandling, har ND positive effekter på integrering av tjenester. En utfordring vi ser er at egnethet for ND er en omfattende prosess som har som hensikt å selektere personer som har gode forutsetninger for å lykkes med endring og å oppnå et funksjonsnivå som gjør tilbakeføring til samfunnet mulig.

Styrk tiltakene

Oppsummert kan vi si at behandlingstilbudet til straffedømte rusavhengige er så underprioritert at vi anser dette som et menneskerettsproblem for en ikke ubetydelig stor gruppe som ikke har forutsetninger for å oppnå god fysisk og psykisk helse. Nå som regjeringen vil gjennomføre en rusreform som vil være et viktig skritt i retning av en mer sosial ruspolitikk, der sårbare mennesker i mindre grad vil systematisk forskjellsbehandles og begrenses i samfunnsdeltakelsen, ber vi justiskomiteen prioritere helsesituasjonen til personer med rus- og psykisk helseutfordringer som ikke får det rehabiliterende tilbudet de skal ha, og som de har rett på, i norsk kriminalomsorg.

Kenneth Arctander Johansen
Daglig leder, RIO

BUDSJETTHØRING for 2021

Til Justiskomiteen

Fra Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon – PVI -  

styreleder Hans Jørgen Hægh,

styremedlem Unni Strand

og undertegnede nestleder Anne Kari Vindenes.

PVI registrerer med skuffelse at det ikke er lagt inn midler for justering av Profesjonelle Vergers godtgjøring for 2021 budsjettet – på tross av at det ikke er foretatt noen justeringer der siden 2004- altså på 16 år.  Det er heller ikke lagt inn funksjon for årlige justeringer fremover i høringsforslaget som ble sendt ut i juni 2020.   

Iflg SRFs årsmelding for 2019 hadde 62.700 personer i Norge en verge- derav  ca 28 000 personer en profesjonell verge.  Det er ca.  600 profesjonelle verger i Norge og ca 250  av disse arbeider med vergemål på fulltid i denne frivillige statlige velferdsordningen.     

Nå er hele vergemålsordningen i fare for kollaps grunnet manglende justering av profesjonelle vergers godtgjøring.   Denne fine velferdsordningen vil på sikt kunne dø ut da man ikke vil finne egnede personer som ønsker å påta seg slike krevende oppgaver med så mye forventet gratis arbeidstid. I høringnotat 20/2965 er det eksplisitt skrevet gjentatte ganger at det offentlige forventer stor grad av gratis utført arbeide fra den profesjonelle vergen.

Statens sivilrett har påført profesjonelle verger store økonomiske tap ved å innføre en uhjemlet muntlig  praksis høsten 2018 som sier at : «oppdrag skal godtgjøres med timesats først når vergen har arbeidet nær det dobbelte av det som fast sats er ment å dekke» ref høringen side 7 siste avsnitt.

Som NRK Brennpunkt belyste i sendingen «Mysteriet søsteren min» 21.10.20, kan vi kanskje hindre slike tragiske hendelser i fremtiden med å ha en sunn og bærekraftig vergeordning.  For å få til dette må fagområdet vergemål forsterkes med kvalifiserte og egnede verger som godtgjøres for faktisk utført arbeid.

Arbeidet som verge har blitt mer kompetansekrevende, utfordrende og farlig. Det er flere yngre vergehavere, de er sykere og trenger mer veiledning og bistand både fra verge og offentlige instanser. 

PVI minner om at pris- og lønnsvekst i perioden 2004-2020 har vært 75%.

Staten kan ikke pålegge privatpersoner  - som blir personlig oppnevnt - et slikt arbeidsomfang som vergemålsordningen er, uten akseptabel godtgjøring.  Det er ikke private personer som skal finansiere statens velferdsordninger.  

PVI er ikke kjent med andre velferdsordninger i Norge som kan tilby tjenester lik vergemålsordningen.

PVI har beregnet at staten betaler i dag  ca  30% av vergehonoraret, og det utgjør ca.  84 mill kroner i året.  

PVI har beregnet at profesjonelle verger yter direkte dekning av kostnader for å kunne utføre vergeoppdraget for 6 mill kroner pr år.

PVI har også beregnet at profesjonelle verger arbeider gratis for ca 84 mill kroner . Det er svært beklagelig at staten utnytter vergenes kompetente arbeidskraft til en estimert verdi av over 90 mill kroner pr år for å bistå de mest sårbare borgerne vi har i Norge.

Justisdepartementet hindrer faste verger «normal lønnsvekst» som alle andre i samfunnet har og kan  medføre tap av arbeidsplasser – PVI har beregnet at reell timepris i dag er 116 kr/time.

Oppsummert:

• - Ingen økning i godtgjøring/utgiftsdekning siden fastsatt i 2004

             hverken nå eller i fremtiden – ref høringsnotat 20/2965

• - Justisdepartementet har føringer om betydelige mengder gratisarbeid fra de profesjonelle vergene
• - Fare for kollaps av vergemålsordningen

Vi ber derfor justiskomiteen vurdere tilleggsbevilgning på 163 mill kroner til vergemål kap 469, post 21.  for å øke profesjonelle vergers godtgjøring

Profesjonelle verger kan ikke akseptere at vergens arbeid blir en salderingspost for velferdsordningen «Vergemål».

Til Stortingets Justikomitè 

24.10.2020

RøverRadion er et ytringsfrihetsprosjekt og et rehabiliteringstiltak for innsatte. 

Siden oppstarten i 2013 har RøverRadion utvidet fra å ha kun én redaksjon i Oslo Fengsel til å ha redaksjoner i Bergen, Eidsberg, Halden fengsel og Bredtveit kvinnefengsel. Samtidig har vi utvidet vårt program fra å kun nå lokalt til å bli en fast nasjonal sendeflate. I tillegg har vi utvidet virksomheten vår fra radioproduksjon til holdningskampanjer, informasjonskampanjer og undersøkelser, samt opparbeidet oss mange gode samarbeidspartnere innenfor kriminalomsorg. RøverRadion utgjør i dag fire og et halvt lønnede årsverk. Selv om organisasjonen er liten og vi har knappe ressurser, så har RøverRadion totalt hatt 140 innsatte i våre redaksjoner.

Å hjelpe kun èn person å bli tilbakeført til samfunnet, sparer samfunnet for millioner av kroner årlig. Vi jobber med hver enkelt innsatt for å kunne skreddersy deres progresjon under soning. Vi har også et tilbud etter endt soning i våre lokaler i Tilbakeføringssenteret til Røde Kors Nettverk etter soning, G26, i Oslo. 

RøverRadion er et prisvinnende radioprogram som hver søndag sendes på NRK P2. Dette gir de innsatte stor mestringsfølelse, og en forståelse av at de kan konkurrere på lik linje med andre profesjonelle radioproduksjoner i Norge. Men å prate på radio handler om mer enn å bli radiostjerne. Arbeidet i RøverRadion er med på å utvikle personlige egenskaper som vi andre tar for gitt. Evner som selvironi, selvinnsikt og selvbilde bedres. Samtidig gir vårt arbeid i fengsel de innsatte en innsikt i hvordan samfunnet fungerer.  

RøverRadion får stadige etterspørsler om å øke vår aktivitet i fengslene vi opererer i. Vi får også etterspørsler fra andre fengsler som ønsker vårt tilbud i deres fengsler. RøverRadion har samarbeidet med kriminalomsorgen om en rekke debatter og vært en brobygger og informasjonsformidler for storparten av andre aktører som jobber i fengsel. Kriminalomsorgen ser nytten av vårt arbeid, og vi har med vår unike innsikt og brede nedslagsfelt vært en viktig faktor i å løfte kriminalomsorg opp i samfunnsdebatten.

Isolasjon er fremdeles et stort problem i norske fengsler. Kriminalomsorgen har derfor etterlyst tettere samarbeid med ideelle organisasjoner for å få de innsatte ut av cellene sine. Utbruddet av COVID-19 i 2020 har ført til mer isolasjon i norske fengsler. Fengslene måtte stenge en rekke tilbud da krisen inntraff Norge, og selv om mange har åpnet igjen, er tilbudet ofte redusert og fengslene gjennomfører nedstengninger i perioder på grunn av smitte. Det ble nedlagt forbud mot alt av besøk utenfra og graden av isolasjon økte ytterligere. Fra før av er RøverRadion en viktig informasjonskanal for personer som sitter i fengsel. Gjennom radioprogrammet får de opplysninger som er viktig for dem, enten det er om rusmestring, tiltak i fengslene eller opplysninger om hvordan man kan bedre sin egen situasjon. Allerede tidlig i pandemien så RøverRadion et stort behov hos de innsatte for god og relevant informasjon om denne krisen. Fengsler i andre land opplevde opprør, drap og store rømminger som følge av frustrasjon fra de innsatte. Under korona-krisen ble RøverRadion en enda viktigere kilde til informasjon for de innsatte om hva som foregår. Erfaringene vi har gjort, samsvarer også med erfaringer som har blitt gjort hos fengselsradioer i andre land, som f.eks. i Storbritannia. 

“Viktigheten av fengselsradio har aldri vært så stor som under korona-krisen.”

• Phil Maguire, CEO Prison Radio Association 

I en forlengelse av å bedre informasjonsspredningen i norske fengsler, har RøverRadion på sikt et mål om å nå ut til hver eneste celle i hele Norge, døgnet rundt, etter modell fra Storbritannia og Israel. Både med programmene vi lager og annen kunnskap vi vet de innsatte trenger. Vi tror at vi med vår innsikt og kjennskap til målgruppen vil kunne gi godt tilpasset informasjon til de innsatte. Det å føle at man ikke får informasjon er en betydelig kilde til frustrasjon og det vil være en stor fordel for fengslene om vi kunne gitt forståelig informasjon på flere språk. Vi vil i enda større grad enn i dag kunne opplyse om tilbud og muligheter de innsatte har, både fra frivillige og offentlige instanser, både under og etter soning. Dette mener vi vil kunne øke oppsluttningen til de mange gode tiltakene som finnes. Vi vil da kunne bidra enda mer til både holdningsendringer og etterhvert lavere tilbakefalls-og gjeninnsettelsesrater. Vi ønsker i 2021 å for alvor starte arbeidet med å finne ut av hvordan vi teknisk og praktisk kan gjøre RøverRadion og informasjonsbæringen vår tilgjengelig på cellene til enhver tid.

Som tidligere nevnt har RøverRadion økende aktivitet som inkluderer hele fem fengsler i Norge, og har hver uke rundt 20 - 25  innsatte redaksjonsmedlemmer i fengslene. Veksten inkluderer også viktige informasjons- og holdningskampanjer, som å informere om valget, forbedre innsattes seksuelle helse, bedre holdninger om LHBTQ-personer blant innsatte, avholde debatter om rus- og kriminalomsorg, økt internasjonalt arbeid i tillegg til vårt daglige virke for å produsere og kringkaste RøverRadion.

Under vårt arbeid gjennom syv år i drift har vi vist at vi strekker våre ressurser langt. At vi eksisterer er et resultat av nitidig arbeid for å hente midler fra ulike finansieringskilder som har vært mulige, men mulighetene for finansiering tynner seg ut. Stiftelser og organisasjoner gir ofte kun oppstartsmidler, og flere av prosjektene vi har startet står nå uten videre finansiering. Vår hovedfinansiering kommer fra Justis- og beredskapsdepartementet og vi trenger en økning for å kunne ha videre drift av organisasjonen. 

I 2020 mottok RøverRadion 1.000.000,- øremerket over statsbudsjettets kapittel 430 post 70. RøverRadion bemerker at tilskudd over kapittel 440 post 70 (tidligere forvaltet av Politidirektoratet), er foreslått å bli inkludert i kap 430 post 70. Dette er også en tilskuddspost som RøverRadion mottar et mindre beløp fra. Siden 2014 har vi også mottatt fra kap 440 post 70 i tillegg, et tilskudd som siden begynnelsen har falt fra 300.000,- årlig til 100.000,-. 

Vi takker for all tillit og tro justiskomitten har hatt på dette prosjeket så langt. Vi ber nå Justiskomiteen om å tilgodese oss med 2.500.000,- over kapittel 430 post 70 i statsbudsjettet, dette for at RøverRadion skal eksistere som et viktig og nødvendig tiltak i norsk kriminalomsorg, videreutvikles og stå i forhold til den organisatoriske veksten.

RøverRadion ser det også som særs uheldig dersom hele tilskuddsordningen over kapittel 430 post 70 skal tildeles av Kriminalomsorgsdirektoratet, da dette innebærer en lang søknadsprosess, der RøverRadion, sammen med andre organisasjoner i Kriminalomsorgen, risikerer å ikke få svar på søknad før mai 2021, og at ingen midler utbetales før tidligst i juni 2021. Dette gir manglende forutsigbarhet og vil kunne gjøre det vanskelig å klare seg gjennom våren 2021 for oss og flere av de andre mindre organisasjonene som ikke har like gode muligheter for å opparbeide seg egenkapital for overlevelse.

Vi i RøverRadion ønsker Justiskomiteen velkommen til å komme på besøk for å se hvordan vi jobber med innsatte i Oslo, Bredtveit, Bergen, Eidsberg eller Halden fengsel.

HØRINGSNOTAT JUSTISKOMITEEN

Anmodning til justiskomiteen:

Vi ber om at Justiskomiteen kan bidra til at ANTA-programmet inn mot norske fengsler prioriteres ved at det i merknad avsettes kr. 1 525 000 til dette arbeidet i Kap. 430, post 70

IOGT arbeider forebyggende i fengsler både gjennom ANTA-kurs, Veivalget og enkeltsamtaler.

ANTA og Veivalget er et tilrettelagt program for den som soner i fengsel eller gjennomfører en alternativ straffereaksjon over flere måneder. Kursene kan klassifiseres som mestring- og motivasjonskurs for mennesker med en avhengighetsproblematikk, og er bygget på ANTA-kursene som vi holder utenfor fengsler. ANTA står for alkohol, narkotika, tabletter og andre avhengigheter. Kursets målsetting er å gi deltakerne verktøy og motivasjon for å leve et liv som ikke er styrt av avhengighet og misbruk, samt at de skal nyttiggjøre seg sitt øvrige hjelpeapparat. I Veivalget møtes de en til to ganger i uken á 2 timer. Oppgavene er lagt opp slik at den straffedømte kan reflektere i ro og mak over sin egen livssituasjon.

Ressurser i ANTA/Veivalget

Rita Nilsen, som selv har brukererfaring, ansatt i IOGT som Nasjonal faglig leder for rehabilitering, har gjennom 20 år utviklet både Veivalget (fengsel) og ANTA-kurset. Sammen med henne i dette arbeidet finnes flere ansatte med brukerbakgrunn og frivillige fra IOGT-organisasjonen. Vi har i tillegg i IOGT ansatt en tidligere fengselsbetjent som spesielt kjenner til yngre rusmisbrukere og kriminelle.

Blant mange av de som soner finnes fellestrekk – en ustabil barndom og få eller ingen trygge voksne tilstede. I dette arbeidet trekker vi også veksler på det rusforebyggende arbeidet som vi driver på skoler gjennom programmet Sterk&Klar, som handler om få frem hvor viktig foreldre, ikke minst minoritetsforeldre er, som forebyggere for sine barn. De yngre innsatte trenger også gode rollemodeller for tiden etter soningen.

Fengselsarbeidet

Vi samarbeider pr. nå med flere fengsler om Veivalget og er inne i Sandeid og Haugesund fengsel, og som en av svært få organisasjoner, Ila fengsel og forvaringsanstalt. Vi er også inne på Ravneberget fengsel med enkeltmøter med innsatte. I 2020 har vi startet samarbeid med Åna fengsel utenfor Stavanger og nå nylig Mandal fengsel.  Avhengig av tilskudd ønsker vi å opprette samarbeid med flere fengsler som har rusmestringsenheter. I tillegg til, og som en videreføring av kursene, har vi enkeltsamtaler med straffedømte.  En betydelig andel av de innsatte i norske fengsler har eller har hatt rusproblemer. Rundt halvparten som soner sitter på rusrelaterte dommer. Mer enn 65 prosent av de innsatte oppgir å ha ruset seg på illegale midler, og disse utgjør også i stor grad «gjengangerne» i fengsel. Tilbakefallsprosenten blant rusavhengige innsatte er på rundt 80%.

Basert på resultatene fra rapporten «Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte (2016)» kan man konkludere at innsatte i norske fengsel utgjør en gruppe som har behov for betydelige tiltak, både når det gjelder somatisk helse, psykisk helse og rusbehandling.

Sitat fra rapporten:

«... etablering av nye tiltak kan føre til at enda flere innsatte vil få hjelp med hensyn til sitt rusproblem, noe som er en viktig forutsetning for å mestre den sårbare overgangen mellom soning og et liv i frihet».

Behov for rusfri oppfølging etter soning

Vi vet av erfaring at mange rusavhengige som kommer i kontakt med norsk kriminalomsorg blir rusfrie gjennom straffegjennomføringen. Svært mange av disse har et genuint ønske om å fortsette livet uten rus etter løslatelse, men det er vanskelig å opprettholde dette når man siden sitter alene i uten nettverk. Ensomhet er viktig å ta fatt i. Dette tar vi på alvor.  I etterkant av ANTA kursene opprettes det supportgrupper - Support'n. Support’n er et strukturert oppfølgingsprogram for dem som har gått et ANTA-kurs eller Veivalget. Temaer som gås gjennom er knyttet til mestring av sosiale og familiære situasjoner samt varseltegn på tilbakefall. Vi har i dag slike grupper i gang Oslo, Sarpsborg, Sandnes og Haugesund hvor straffedømte kan delta etter endt soning. Vi har også temadager for pårørende og nærstående ved våre sentre.

Mennesker som har sluttet å ruse seg har behov for å være i sammenhenger hvor de kan være noe annet enn tidligere rusavhengige. Å skape nye relasjoner og aktiviteter er en viktig forutsetning for å dempe tilbakefallsfaren. Vi knytter derfor nettverk mellom deltakerne på Anta/Veivalget og andre mennesker som er aktivt med i vårt arbeid. Tilbudet tar utgangspunkt i de aktivitetene som IOGT allerede driver i mange byer- alt fra for eksempel vår folkehøgskole, via våre lokallag og ulike prosjekt til vårt nettverk av tilbud til enslige foreldre med barn, Enestående familier.

En del av dette nettverksarbeidet kaller vi Kafé Klar, som vi nå forsøker ut flere steder i landet. Dette skal være et trygt, rusfritt sted hvor de som trenger det kan komme innom på dagtid enten man ønsker å prate med noen, bygge nettverk eller bare ta seg en kaffekopp. Vi har i løpet av de siste årene også opprettet stillinger for mennesker med brukererfaring ved våre Sammen-sentre.

En evaluering av kursene gjort av IRIS i 2012 konkluderte med at ANTA-kurset har tilført deltakerne radikalt bedre innsikt i rusmiddelavhengighet, ført til endret atferd og sterk reduksjon i rusmiddelbruken, bedret sosiale relasjoner og bedre mestring av hverdagen.

Vi ønsker at det skal være lett å ta rusfrie valg, vi ønsker å legge til rette for at mennesker skal klare å forbli rusfrie, at de slipper å kjenne seg ensomme og vi vet at ANTA-kursene og oppfølgingen nytter. For at flere skal få disse mulighetene og for å følge opp etterspørselen har vi behov for flere erfaringskonsulenter.

Med dette som utgangspunkt ber vi om å bli tilgodesett i Statsbudsjettet med :

Foreløpig budsjettbehov

Personalkostnader (1,5 stilling)                 1 000 000

Kontor (husleie, telefon, kopi etc)                125 000

Administrasjon, regnskap/revisjon                50 000

Kursmateriell og gjennomføring                  200 000

Reisekostnader                                             100 000

Aktivitetsmidler                                              50 000

                                                               --------------

                                                                   1 525 000

                                                               --------------

Kontaktperson:

Grethe Reinhardtsen, fagsjef IOGT i Norge, mob: 466 23 920, e-post grethe.reinhardtsen@iogt.no

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2021    

Blå Kors arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Vi retter oss spesielt mot dem som på grunn av egen eller andres rus eller spillavhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling eller soning. Som ideell aktør har Blå Kors i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.  Vi håper Regjeringen kan finne rom i statsbudsjettet til viktige satsinger for noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet. Vi har følgende prioritering på justisområdet:      

Innledning: Kap.440, Post 70 tilskudd Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten   

Blå Kors Steg for Steg arbeider med oppfølging av mennesker med avhengighetsproblematikk før, under og etter behandling eller soning. Som organisasjon tar Blå Kors ansvar for å være bindeleddet inn mot hjelpeapparat og samfunnet og sørger for nødvendig samspill og helhet. I målgruppen er også mennesker som ikke har gjennomført behandling, men som selv har klart å komme ut av sin rusavhengighet og kriminalitet. Den individuelle tilpasningen, bruken av tidgivere (frivillige) og fokus på å bygge hverdagskompetanse  er noe av særpreget som gjør at Blå Kors fyller hull i eksisterende tilbud.  

Blå Kors Steg for Steg finnes foreløpig i byene Bergen, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Drammen og Fredrikstad og støtter mennesker i sine individuelle recoveryprosesser. Bruk av Tidigivere (frivillige) er et sentralt virkemiddel som møter deltakerens individuelle behov for støtte på veien til ønsket liv. Vår erfaring og egenerfaring har vist oss at dette kan være helt avgjørende etter endt soning eller behandling. 

Blå Kors Steg for Steg `s konsept er å benytte allerede eksiterende aktiviteter og andre hjelpetilbud, både de som er spesielt tilpasset målgruppene, men også de som finnes for alle i befolkningen i det offentlige rom.  

Blå Kors Steg for Steg er en enkel, virksom og rimelig måte å jobbe med integrering/reintegrering i samfunnet og tilrettelegge for at folk som opplever ensomhet og utenforskap blir inkludert og for dem med løs tilknytting til arbeidslivet inn i lønnet arbeid. Det er enkelt tilgjengelig, og det trengs ikke vedtak eller henvisning til å benytte tilbudet. Med andre ord Steg for steg er et sømløst skreddersydd opplegg tilpasset den enkelte, og helt gratis. Fafo gjør siden 2019 en tre-årig følgeevalueringen av Steg for Steg. 

Vi opplever nå økende antall henvendelser fra både innsatte, løslatte og enheter innen Kriminalomsorgen som utrykker stort behov for tilbudet. Erfaringen fra Oslo, Bergen og Kristiansand viser at samarbeidet mellom Blå Kors, Kriminalomsorgen, kommune og andre aktører bidrar til å skape verdier og resultater som vi ikke kunne klart hver for oss.   

I statsbudsjettet for 2021 ber vi derfor om:    

• Beholde eksisterende øremerking på 4 MNOK med pris- og kostnadsjustering til drift av tilbud i Oslo, Bergen og Kristiansand
• En økning med 3 MNOK til å utvikle tilbudet i Stavanger som er nyetablert, samt videreutvikle og styrke tilbudene i Fredrikstad og Drammen. 

Høring statsbudsjettet.

Til post 70: Tilskudd 

Tema: Seksuell utnyttelse av barn 

ECPAT Norge er svært glade for den politiske viljen til å prioritere kampen mot overgrep og seksuell utnyttelse av barn og unge. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke dere for tildelingen i årets budsjett.  

Seksuell utnyttelse av barn er en kompleks og alvorlig form for vold mot barn som foregår på mange arenaer; gjennom salg av barn til seksuelle formål, menneskehandel, de verste former for barnearbeid og tvangsekteskap. Med den eksplosive veksten i deling av overgrepsmateriale på nettet blir barn i økende grad ofre for utnyttelse som ikke nødvendigvis har en kommersiell hensikt. 

Stadig flere barn får tilgang til internett og andelen overgripere ser ut til å øke, også her i Norge. Ifølge UNICEF er 1/3 av internetts brukere barn. Fra 2018 til 2019 økte antallet barn som brukte nettet med 122 millioner! Grooming, seksuell utpressing, og egenproduserte nakenbilder av barn som kommer på avveie, er en del av hverdagen på nettet. En gjerningsmann har som regel flere ofre. Og i mange saker er det flere hundre ofre. Noen av overgriperne har tusener og millioner av bilder og videoer. 

Internett har også ført til at pedofile enkelt kan utveksle materiale seg imellom. Vi ser også vekst i form av livestreaming, der f.eks. en nordmann bestiller voldtekt av et barn i andre land, som de ser hjemme i sin egen stue. Ifølge Interpol er det 1,8 millioner flere pedofile på nett nå, enn for et år siden. Dette er et såkalt konservativt tall, da andre studier estimerer at 2,2-4,4 % av voksne menn globalt har sett på overgrepsbilder av barn. Mange bare fordi de er nysgjerrige. Unnskyldningen er ofte; «Det er jo ikke jeg som tok disse bildene. Jeg bare så på noe som lå der fra før.» Dette skaper et enormt marked for kriminelle nettverk som tjener enorme summer på å utnytte barn. 

Mange barn og unge som opplever å få nakenbilder og ydmykende seksualiserende innhold spredt på nettet, forteller at de opplever det som et nytt overgrep hver eneste gang innholdet blir delt. De har som regel ett ønske: Å få fjernet materialet som ligger der. Derfor er det svært viktig at vi jobber mer effektivt med å fjerne overgrepsbilder og videoer fra nettet. 

Heldigvis finnes det verktøy som kan bidra i denne dugnaden. Project Arachnid er en webcrawler som drives av den kanadiske organisasjonen; The Canadian Centre for Child Protection. Den er et svært godt eksempel på hvordan vi kan bidra i den globale dugnaden med å bli kvitt overgrepsmateriale på nett, og den benyttes allerede i naboland som Sverige og Finland. ECPAT Norge ønsker å ta del dette prosjektet til Norge. Men det krever en politisk vilje til å la ideelle aktører bidra i dette arbeidet. 

Den digitale utnyttelsen av barn er et globalt problem som Norge ikke kan løse alene. Internett kjenner ingen landegrenser, der både norske barn utsettes for internasjonale overgripere, og norske overgripere utgjør en fare for barn over hele verden. Derfor bør Norge ta en tydeligere og ledende rolle internasjonalt. I den globale alliansen WeProtect, som både Norge og ECPAT allerede er en del av, bør Norge styrke sin deltagelse. WeProtects globale strategi bygger på et unikt trepartssamarbeid mellom myndigheter, politi, tech industrien og frivillige organisasjoner i over 90 land. Den nasjonale implementeringsmodellen (“The Model National Response”) vil være et viktig fundament i Justis- og beredskapsdepartementets kommende strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn, som også bør omfatte seksuell utnyttelse av barn. 

Vi har også sett gode resultater med trepartssamarbeid i reiselivet. ECPAT representer The Code of Conduct i Norge. Gjennom programmet, som bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, tilbys reiselivsbedrifter konkrete tiltak, som opplæring av ansatte, rutiner og policy for å beskytte barn mot seksuell utnyttelse på destinasjonen. I en tid der Covid 19 mer eller mindre har stoppet alt av internasjonale reiser, er det viktig å bruke tiden til å adressere problemet med seksuell utnyttelse av barn i reiseliv og turisme, slik at sektoren har klare rutiner på plass når verden åpner opp igjen. I samarbeid med Norsk Hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger, sørger vi også for at reiselivsstudenter får opplæring i denne problematikken. 

Rettigheter til ofre og overlevere er i hjertet av ECPATs arbeid. Det siste året har ECPAT ledet prosjektet «If you speak up. I will join!» med mål om å samle erfaringer fra overlevere av menneskehandel. Vi må lytte til overleverenes egne erfaringer og legge dem til grunn for utforming av fremtidig poltikk på området. Gjennom prosjektet jobbet vi med organisasjoner i 11 land, der overlevere har hatt lokale prosjekter og møteplasser, samt at vi gjennomførte et større webinar, som samlet overlevere og eksperter over hele Europa.  

Vi vil benytte anledningen til å takke et samlet politisk Norge for den svært viktige støtten dere gir ECPAT Norge. Den setter oss i stand til å kjempe en viktig kamp for å beskytte barn og unge mot seksuell utnyttelse. Takk for at dere gjør det mulig! 

Gatejuristen: Innspill til Justiskomiteen om statsbudsjettet 2021

Ved Camilla Andersson

Gatejuristnettverket er et faglig nettverk av og for Gatejuristkontorer innenfor Kirkens Bymisjon i Norge, i tillegg til et frittstående kontor i Tromsø. Nettverket jobber sammen for å utvikle og koordinere Gatejurist-arbeidet. De syv Gatejuristkontorene – Tromsø, Trondheim, Innlandet, Bergen, Oslo (inkludert Østfold og Vestfold), Stavanger og Kristiansand er selvstendige og likestilte.
Jeg snakker i dag på vegne av alle Gatejuristkontorene.

Gatejuristen har gjennom 15 år tilbudt rusavhengige og tidligere rusavhengige gratis rettshjelp av god kvalitet, vi er til stede i mer enn 15 byer. Vi har også opprettet tiltaket Barnas Jurist - gratis rettshjelp til barn og unge opp til 25 år.
Gatejuristen oppsøker og gir en stemme til mennesker som er vant til å møte stengte dører. Vi bistår dem som ikke selv er i stand til å hevde sin rett.
Gatejuristen erfarer at det fortsatt er et stort, udekket rettshjelpsbehov i vår målgruppe, men at klientene våre er helt avhengig av oppsøkende virksomhet for å komme i kontakt med rettshjelpere – og få juridisk bistand. Advokatterskelen er høy, særlig for mennesker som lever på siden av samfunnet. Behovet for lavterskeltilbud og utstrakt oppsøkende virksomhet gjør at Gatejuristens arbeid er avgjørende for å kunne bistå vår klientgruppe.
Situasjonen med korona – har gjort det oppsøkende arbeidet enda viktigere – da mange av værestedene har vært og er stengt – må vi jobbe hardt for å nå våre målgrupper.

Mange i vår målgruppe har sammensatte problem og lever kaotiske liv. Det tar for mange tid å skape tillit – vi jobber for at de skal bli møtt med respekt, verdighet og omsorg. Vi må ta oss god tid til å avklare problemer og hvordan Gatejuristen kan bistå dem. De kommer til Gatejuristen for å få bistand med en rekke ulike saker – ofte handler det om grunnleggende rettigheter – knyttet til ytelser, bolig, helse og økonomi. Veldig mange av klientene våre har store utfordringer knyttet til gjeld og pengekrav – alle kontorene jobbe mye med dette - i Tromsø og Oslo er dette skilt ut som egne prosjekt: Gatas økonom.
Barnas Jurist er et tiltak under Gatejuristen. Vi gir gratis rettshjelp til barn og unge opp til 25 år. Tiltaket finnes i Innlandet, Oslo og er under oppstart i Kristiansand. Det er et stort behov for tilbudet, og et ønske om å spre dette til flere byer. Formålet er å bidra til at flere barn og unge får sine grunnleggende rettigheter oppfylt og at de er kjent med sine rettigheter og plikter. Barnas Jurist behandler hvert år et stort antall enkeltsaker innenfor et bredt spekter med rettsområder, fra barnevern og mobbesaker til rettigheter i møte med arbeidsliv og velferdsstaten. I forbindelse med Gatejuristens arbeid har vi erfart at mye kunne vært forebygget ved å komme inn på et tidligere stadium. Derfor er rettshjelp til barn og unge helt avgjørende for å avverge at mennesker får problemer som følger dem fra ungdom til voksen alder.

Våre ansatte og frivillige medarbeidere er skolert i kommunikasjon med barn og unge og de har god kompetanse på relevante rettsområder. Blant denne målgruppen er det ofte svært høy terskel for å ta kontakt med en advokat samt at de sjelden har rett på fri rettshjelp. Et viktig fokus for oss er å nå ut til sårbare barn og unge der de befinner seg. Vi er oppsøkende på ungdomsklubber, skoler og andre steder unge oppholder seg.
Gatejuristen Oslo, Innlandet og Kristiansand har mottatt midler til Barnas Jurist fra Sivilrettsforvaltningen, og vi ønsker å si litt om hvorfor vi mener det er viktig at vi satser enda mer på rettshjelp til barn og unge. - Barneombudet har vært tydelige på at dette er viktig – i uttalelse til Rettshjelpsutvalget sier de:
«Barneombudet mener at det er behov for flere rettshjelptiltak for barn og ungdom, slik at barn over hele landet kan få hjelp. De må være barnevennlige, lette å oppsøke og jobbe oppsøkende. Rettshjelperene må ha kompetanse i å snakke med barn, og erfaring med de rettslige problemstillingene barn møter. De må ha den tiden og kompetansen det krever å skape en god og trygg dialog med barn, slik at man får frem alle viktige forhold og kommer frem til riktige løsninger.

…
Barneombudet tror særskilte rettshjelptiltak har bedre mulighet til å hjelpe barn, enn tradisjonelle advokatkontorer. Barnas Jurist er et viktig tiltak og det bør ses på hvordan man kan jobbe videre med denne modellen. Det er behov for et landsomfattende og systematisk tilbud.»
I Gatejuristen er bidragene fra frivillige betydelig. På landsbasis legger våre 335 frivillige jurister, advokater og jusstudenter ned over 30 frivillige årsverk hos oss. Vårt arbeid bidrar til at mange mennesker får sine grunnleggende rettigheter oppfylt til en lav kostnad. I 2019 tok vi inn nær 6000 saker for over 3000 klienter.

Kap. 470 Fri rettshjelp. Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.
Tilskuddsordningen er fra 2020 en åpen og søknadsbasert ordning. Statens sivilrettsforvaltning fordeler midler etter søknad fra tilskuddsmottakerne. Gatejuristnettverket støtter denne omleggingen – flere organisasjoner vil kunne søke og vi vet at sårbare grupper trenger organisasjoner som jobber særlig med enkeltsaker/enkeltgrupper – dette kan øke rettssikkerhet for flere utsatte grupper.
Gatejuristen vil også for 2021 søke om midler fra denne tilskuddsordningen. Vi er bekymret for at regjeringens forslag til bevilgning over denne posten for 2021 er for lav. Som en følge av pandemien er stadig flere mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, mange har store problemer med NAV, og stadig flere kan oppfatte terskelen for å oppsøke juridisk hjelp som høy. Vi opplever for egen del at pandemisituasjonen gjør at vi er mindre tilgjengelige, og at de vi ønsker å være i kontakt med, er mindre tilgjengelige, samtidig som vi er en i situasjon der brukerne våre trenger oss mer enn noen gang. Vi blir nødt til å arbeide mer oppsøkende, og på nye måter, og dette krever mer tid og gir høyere kostnader.
Vi viser også til at tilskuddsordningen er i en omleggingsfase, og at det åpnes for at flere ulike aktører kan søke og motta tilskudd. Vi mener dette er positivt, men vil samtidig peke på at utvidelse av virkeområdet bør føre til en økning av midlene. Hvis ikke potten økes, frykter vi at sårbare grupper settes opp mot hverandre i konkurranse om midlene og tjenestene. Vår bekymring er at alle som trenger bistand, ikke vil motta det i 2021.
Ettersom behovene for rettshjelp og antallet tilskuddssøkere øker, oppfordrer Gatejuristen Stortinget til å øke bevilgningen over kap. 470, post 72 med 10 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag. Den totale bevilgningen må stå i forhold til antall søkere og faktisk behov.

Innspill til statsbudsjettet 2021

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har følgende innspill til statsbudsjettet:

• Det må øremerkes midler til mentorordning for voldsutsatte (Kap. 440, post 70 tilskudd)
• N.K.S. ber om at det utarbeides en kriseplan for voldsfeltet, og at dette gjøres samtidig med ferdigstillelsen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.
• Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten oppdateres (kap. 455, post 71) 

Hjelpetiltak til voldsutsatte kvinner (Kap. 440, post 70 tilskudd)

Dessverre ser vi at mange kvinner som prøver å bryte med en voldelig partner, ender opp med å flytte tilbake til overgriper i mangel av nettverk og oppfølging. N.K.S. opprettet i 2016 derfor prosjektet «Ressursvenn» i Oslo, der voldsutsatte kvinner kobles til en frivillig mentor etter at akuttfasen for hjelp på krisesenteret er over. Høsten 2017 søkte vi midler gjennom Justisdepartementet til å gjøre ordningen nasjonal. Ressursvenn finns i dag i 20 lokalforeninger og 120 kvinner har hatt en Ressursvenn siden oppstart 2016. Skal mentorordningen bli permanent, forutsigbar, tilgjengelig og bærekraftig over tid er prosjektfinansiering krevende. Forutsigbare, øremerkede midler til bidra til en enda mer stabil og bærekraftig aktivitet.

• N.K.S. sin mentorordning for voldsutsatte bør finansieres med øremerket tilskudd i statsbudsjettet med kr 2 millioner.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (ikke noe eget kapittel). Kriseplan på voldsfeltet

N.K.S. ser fram til den varslede handlingsplanen mot vold i nære relasjoner fra Justis- og beredskapsdepartementet som er varslet nå i høst. Covid19-situasjonen ble ekstra utfordrende for mange voldsutsatte. Barn og unge som ble tatt ut av skolen mistet viktig kontakt med helsesykepleiere, mens krisesentrene opplevde en nedgang i antall henvendelser samtidig som det er grunn til å tro at vold mot kvinner kan ha økte under pandemien. Dette viser med all tydelighet behovet for en egen krise- beredskapsplan på voldsfeltet, slik at voldsutsatte får tilstrekkelig med informasjon om hjelpetiltak, samtidig som man ved en senere krise har tiltak som kan iverksettes umiddelbart dersom ordinære tjenester blir helt/delvis stengt ned.

• N.K.S. ber om at det utarbeides en krise- beredskapsplan for voldsfeltet, og at dette gjøres samtidig med ferdigstillelsen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.

Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten oppdateres (kap. 455, post 71)

Frivillige organisasjoners innsats innen redning og beredskap er fremhevet i blant annet Meld. St. 5 (2020-2021) - Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Statsråden sa i lanseringa av meldingen: «Den tryggheten vi opplever i hverdagen er et resultat av den samlede motstandskraften og beredskapen vi har utviklet. Da må vi se på forsvarsektoren og sivilsamfunnet sammen.»

Samfunnssikkerhetsfeltet er kjennetegnet av samarbeid mellom både offentlige aktører på ulike forvaltningsnivå, og private og frivillige organisasjoner. Frivilliges innsats har vist seg spesielt viktig. Vi har bidratt i situasjoner med ekstremvær og mange branner og har løst over tusen oppdrag i koronatiden.

N.K.S. har 3000 beredskapsfrivillige som kan bidra landet over, og vi har forpliktende samarbeidsavtaler med DSB, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og over 100 kommuner. N.K.S. mottar ingen statsstøtte til vårt arbeid. Alle kostander knyttet til opplæring, materiell, samlinger etc finansieres i dag fra inntekter fra basarer og loppemarked. Mye ressurser går med til å skaffe penger som kunne vært bedre brukt inn i den lokale beredskapen.  I dag bevilges midlene til frivillige beredskapsorganisasjoner over post 71.til organisasjoner som er aktive søk- og redningsorganisasjoner.  I tildelingskriteriene for tilskudd er det klart definert at søkerorganisasjoner må være aktive i redningsarbeidet. N.K.S. mener at det legges til grunn en snever og utdatert tolkning om hva som regnes som aktiv. N.K.S. omfattende beredskapsarbeid faller utenfor søkekriteringen. til tross for at vi er en del av totalberedskapen i over 130 kommuner.

• N.K.S. ber om at tildelingskriteriene for tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten oppdateres i tråd med en hvordan beredskapen faktisk organiseres i 2020 slik at organisasjoner som ikke driver aktivt søk- og redningsarbeid blir søknadsberettigede.

Med vennlig hilsen

Norske Kvinners Sanitetsforening

Grete Herlofson                                                                   Cathrine Linn Kristiansen

Generalsekretær                                                                  Politisk rådgiver      

Til Justiskomitéen

Fra Den norske Dommerforening                                                                      24. oktober 2020

Prop. 1 S (2020-2021)

Kap. 61   Høyesterett  Kap. 410 Domstolene

Mye positivt i budsjettforslaget

Dommerforeningen håper årets budsjettforslag er et varsel om økt satsing på domstolene fremover. Budsjettrammen har betydning for rettssikkerheten. Sakene i domstolene skal behandles på en god og rask måte, og tildelingen av midler er avgjørende for saksavviklingen.

Forslaget innebærer en styrking av domstolene med tiltak knyttet til struktur, digitalisering, bemanningsøkning og regelverk. På linje med Domstoladministrasjonen synes også Dommerforeningen forslaget viser stor forståelse for domstolenes ressursbehov.

Dommerforeningen er særlig glad over at det foreslås å gi domstolene en varig økning av dommerstillinger med 71 millioner kroner. Det pågår ellers en langsiktig satsing på å modernisere og effektivisere domstolene gjennom prosjektet digitale domstoler. Det teknologiske etterslepet i domstolene er likevel betydelig. 42, 6 millioner til å gjøre domstolene enda mer digitale er viktig. Det er helt nødvendig med ny digital teknologi for å forbedre domstolenes tjenester.

Domstolstruktur

I domstolene arbeider vi hardt for å innfri et krav om økt produktivitet. Vi ønsker å løse vårt samfunnsoppdrag på en god og effektiv måte. Domstolenes handlingsrom for egne effektiviseringstiltak er likevel begrenset. Også dette er beskrevet i budsjettproposisjonen. Dagens domstolstruktur og lovbestemte prosesskrav setter begrensninger for vår ressursutnyttelse. Den pågående debatten om domstolstruktur er derfor viktig.

ABE-kutt

Domstolene har hatt trange rammer i mange år. De siste 15 årene har rammene vært klart lavere enn for andre områder innen justis- og beredskapssektoren og for offentlig forvaltning totalt. Dette gjelder særlig årene etter 2012.

På tross av dette finner vi fortsatt krav til avbyråkratisering- og effektivisering i domstolenes budsjettkapitler. Dette skjer overfor dommere som skal settes i stand til å møte utfordringene i 2021 og fremover. Antakelig har ingen dommere i Europa mindre tilgang til støttepersonell enn norske dommere. ABE-kuttene har ført til betydelig nedbemanning på dette området. Å ta i bruk ny teknologi blir stadig viktigere. Dersom en skal få den uttelling av digitaliseringen som forventes, må domstolene ha tilstrekkelige økonomiske rammer til å kunne gi dommerne nødvendig teknologisk støtte i sitt daglige arbeid.  

Leie av eksterne rettslokaler

Saksaksavviklingen i domstolene i 2020 har vært preget av smittevern og tiltak som følge av virusutbruddet. Avviklingen av saker har vært lavere blant annet fordi mange av våre rettssaler er for små til å kunne brukes i dagens smittesituasjon. Domstoladministrasjonen peker på et helt sentralt poeng når det bes om 25 millioner kroner til leie av eksterne lokaler.

Kirsten Bleskestad
Tingrettsdommer/leder DnD

Mitt navn er Kjersti Aspheim, jeg er daglig leder for Eco Equality, som er et ideelt as  stiftet sommeren 2020 med mål om å bidra til å skape debatt og formidle løsninger for miljø, likestilling, grønn politikk og ikke-vold. 

Det er et solid stykke arbeid som er gjort med budsjettet, vi har likevel noen innspill til politibemanning og beredskap. 

Øremerk politiressurser

Vi setter pris på at bevilgningene til politiet øker. Vi ser likevel at det ikke er øremerket noen ekstra ressurser hverken til miljøkriminalitet, eller til handlingsplanen «Et liv uten vold» som vil kreve ekstra ressurser til straffeforfølging og forebyggende arbeid.

Med tanke på de siste ukes oppslag om kjønnsdiskriminering i politiet ser man i aller høyeste grad behov for stilling med fokus på fagområde. Det er for høyt antallet henleggelser med tanke på hvor store konsekvenser familievold, voldtekter og trusler får for den enkelte og samfunnet. Over halvparten (55,5 %) av alle anmeldelser av familievold er avgjort uten at rettssystemet har utpekt gjerningspersoner. Det viser at det er en brist mellom behovet og politiets evne til å håndtere denne typen kriminalitet. En kriminalitet som rammer de svakeste hardest.

Miljøkriminalitet har ikke et menneskelig offer, det har flere. Vi må bli bevissthet  at miljøkriminalitet har hele befolkningen som offer. Det er kriminalitet mot oss alle og bør derfor prioriteres særs høyt, på samme måte som terror, også i budsettet.

For å få ned miljøkriminaliteten trenger et proaktivt politi som ikke er basert på varsling fra publikum, men arbeider forebyggende og oppsøkende. Geografisk sett er det ofte områder med lav befolkningstetthet, og med tilsvarende lav bemanning som har størst behov, Gode eksempel er ulovlig fiske, dumping av farlig avfall og mangel på vedlikehold som fører til utslipp, 

Man må sørge for et godt samarbeid med tilsynsmyndighetene. Her er det vanskelig for publikum å skille hvem som har ansvaret. Hvor det skjer mye kriminelt må telle når ressursene blir fordelt, og miljøkriminalitet må tas med i beregningen. Vi støtter derfor planen om å gi stillinger til distriktene, og oppfordrer til øremerkede ressurser for miljøkriminalitet både lokalt, og for å styrke miljøavdelingen i ØKOKRIM.

Klimaendringer og ødeleggelse av habitater gir behov for økt beredskap. 

Beredskap er så mangt. Det er hva man kjører på med for å løse en krisesituasjon etter at den er oppstått. Da er samarbeidet med EU en fin løsning. Det er likevel like mye å ha gode beredskapsplaner for iverksetting av sikringstiltak som er skadebegrensende før naturkatastrofen inntreffer. Det er både et nasjonalt og et lokalt ansvar.

Lange tørkeperioder fører til skogbranner. Smelting av breer fører til ustabile forhold i fjellet. Orkaner og tropisk regn kan føre til jordskred. 

Med våtere og villere klima vil flom komme hyppigere, og med større intensitet. At nedbørsrekorder og flom gir vann i kjellere og perioder med uframkommelighet har vi klart for oss, mens konsekvenser for dyreliv og naturmangfold blir gjerne glemt. Og den er ofte høy. 

Urban flom gir fort store skader der vi ikke ser, på økosystemene der vannet flommer ut. Det er viktig å ha beredskapsplaner for å takle flom best mulig også for livet i fjord og vann. Giftig overvann må renses før det flommer ut i fjorden.

Bysentrum, veier og industriområder gir svært farlig overvann, Oslo sentrum er et godt eksempel. Fylkesmannen er pålagt å varsle om uønsket hendelser, og gjør det, men en effektiv beredskap for å beskytte den hardt belastede Oslofjorden er ikke på plass, Her trengs både en effektiv beredskapsplan og økonomiske ressurser.

På miljøsiden gjelder føre var prinsippet på utslipp. Urbant overvann er utslipp. Mangel på beredskap er brudd på Naturmangfoldloven § 9. 

Naturen er ikke forsikret, eller et rettssubjekt som kan søke erstatning. Flomskader skjer på tvers av fylkesgrenser. Derfor hører ressurser for skadebegrensning av flomvann til i statsbudsjettet.

Vi krever øremerkede midler til å øke beredskapsnivået på flom og jordskred, spesielt i urbane områder med problematikk med giftig overvann. Innsjøer, elver, fjorder og hav tåler ikke belastningen med å ta imot giftstoffene fra bysentrum og industriområder når det flommer som verst. 

Statsbudsjettet 2021: Justiskomiteen 

Actis er en pådriver for ansvarlig og solidarisk ruspolitikk, og har følgende innspill til statsbudsjettet for 2021:  

Kriminalomsorgen (Kap. 430, Post 01)   

Rusproblemer og -avhengighet preger mange innsatte i norske fengsler. Levekårsundersøkelsen i regi av Seraf (2017) viser at 65 prosent av de innsatte har erfaring med narkotika, mens 35 prosent oppgav å ha brukt narkotika i fengsel. I en undersøkelse blant ansatte i norske fengsler gjennomført av Actis og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i 2020, sier hele 73 prosent at tilbudet til innsatte med psykiske problemer eller rusutfordringer er blitt dårligere de to siste årene. Kun 13 prosent mener tilgangen på helsehjelp er tilstrekkelig for de innsatte. 

Vi er derfor skuffet over at det ikke er noen videre satsning på rusmestrings- og stifinnerenheter i neste års statsbudsjett. Det finnes 59 operative fengsler i Norge, men bare 18 av dem har rusmestringsenhet, det vil si en forsterket enhet spesielt tilrettelagt for innsatte med rusproblemer. Kun 262 av 3500 soningsplasser er satt av til rusmestring. Om lag halvparten av de som søker om plass får avslag. Actis ønsker at det etableres slike enheter i alle landets fengsler. Vi ber om at dere i Justiskomiteen går i dialog med Helse- og omsorgskomiteen om en bevilgning på 15 mill. til fem nye rusmestringsenheter i budsjettet for 2021. 

Kriminalomsorgen har vært utsatt for ABE-reformens kutt. Disse har gått utover bemanning, innhold og kvalitet i soningen. Sammenlignet med innstrammingen som ligger i bunnen, er de 11,5 millionene som er satt av til å redusere bruken av isolasjon, en dråpe i havet. For personer med rusproblemer er nettopp kvalitet og oppfølging i soningen helt avgjørende for å endre et liv preget av rus og kriminalitet. Hele 88 prosent av de vi spurte i Actis og NFFs undersøkelse mener det er behov for flere ansatte. Derfor ber vi komiteen om å styrke kriminalomsorgens budsjett i 2021.  

Straffegjennomføring og overgang til frihet  

Den svekkede ressurssituasjonen i kriminalomsorgen går også utover arbeidet som gjøres for å klargjøre den innsatte til et liv utenfor fengselet. Ifølge 78 prosent av de ansatte har kvaliteten på dette arbeidet blitt dårligere de to siste årene. Dette er ille når vi vet at risikoen for overdosedød for rusmisbrukere er nesten ti ganger høyere de første ukene etter løslatelse. Skal vi lykkes med å redusere overdosedødsfall og hjelpe flere med å lykkes med et nytt liv etter soning, må innsatsen for rusomsorg styrkes – både i fengslene og i overgangen til et bedre liv etterpå. Enkelte kommuner har en god oppfølging av løslatte etter soning for å forebygge tilbakefall til kriminalitet, for eksempel Asker og Bærum. Men altfor mange kommuner mangler en slik oppfølging, eller oppfølgingen er tilfeldig.  

Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og andre etater som helsetjenesten, sosialtjenesten og NAV må styrkes slik at innsatte rusmiddelavhengige kan få den hjelpen de har behov for. Dette er særlig viktig i forbindelse med løslatelse. Vi ber derfor komiteen om å i merknad be regjeringen sørge for at det stilles krav til hvilket tilbud som skal være på plass i hjemkommunen før innsatte løslates.  

Alternative reaksjoner 

Bruken av alternative reaksjoner for personer med rusproblemer som har begått kriminalitet, har tiltatt de senere årene. Dette er en utvikling Actis har støttet og vært pådriver for. Vi vil være tydelige på at bøter og fengselsstraff ikke er egnede straffeform for personer med rusavhengighet. Vi støttet derfor forslaget om å utvide ordningen med bøtetjeneste til å bli en landsomfattende straffegjennomføringsform, og ønsker oss en videre satsning på alternative reaksjonsformer. Deriblant økt bruk av §12-soning i behandlingsinstitusjon, som vil kreve øremerkede midler til kjøp av institusjonsplasser. Det bør også satses enda mer på ND, elektronisk kontroll (EK) eller samfunnsstraff.  

Dette er et arbeid som må pågå parallelt med rusreformen. Selv om bruk og besittelse av narkotika kan bli avkriminalisert, vil personer med rusproblemer dessverre ikke slutte å gjøre andre kriminelle handlinger. Behovet for å styrke arbeidet med alternative reaksjonsformer vil derfor fortsatt være til stede.  

Konfliktråd Kap. 474, Post 01 

Tiltaksapparatet som skal hjelpe ungdom ut av kriminalitet og bekymringsfull rusbruk, må bygges ut. Blant annet viser evalueringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging at tilbudet i dag er for tilfeldig. Det tar ofte lang tid fra lovbruddet til straffen iverksettes. I snitt går det 190 dager før saken overføres til konfliktrådet, og 67 dager før oppfølgingen starter, ifølge evalueringen. Departementet peker selv på at det er utfordringer knyttet til gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Vi etterlyser større satsning på dette feltet enn det statsbudsjett 2021 legger opp til.  

Med vennlig hilsen, 

Pernille Huseby, generalsekretær  

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan 

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet 2021. 

INTERNETT SOM EN RISIKOARENA FOR SEKSUELLE OVERGREP

Seksuelle overgrep mot barn skjer oftere og nærmere enn vi tror. En ny forskningsrapport fra NKVTS, Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år fastslår at:

Litt i overkant av 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen. Utøver var i all hovedsak voksne utenfor hjemmet, selv om omtrent 1 av 4 av dem som har opplevd overgrep oppga en forelder (som oftest far) som utøver av overgrepet. Til forskjell fra fysisk vold, som ofte rapporteres å starte i barneårene, skjer de fleste første seksuelle overgrepene i ungdomstiden. Det er imidlertid viktig å merke seg at flere også har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere i barndommen. Resultatene gir et tydelig bilde av utsatthet for seksuelle krenkelser og overgrep ungdommer imellom. I overkant av 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende, og langt flere jenter enn gutter har vært utsatt. Funnene viser også hvordan forekomsten av seksuelle krenkelser fra jevnaldrende skyter fart i løpet av ungdomsskoletiden, og rammer jenter mer enn gutter fra en tidlig alder. Utøver er oftest en i ungdommens bekjentskapskrets, og i 2 av 3 tilfeller er en gutt utøver av krenkelsene. [1]

Internett er en risikoarena for seksuelle overgrep mot barn. Barn kan stå i fare for å etablere tillitsrelasjoner til en overgriper på nettet. Overgrep kan skje i barnas digitalt ved at barn blir lurt og manipulert til å produsere overgrepsmateriale, i tillegg til at en overgriper også kan true og manipulerer barn til å møtes fysisk. Det kan skje ved at barnet blir lurt av en fiktiv identitet, eller ved at ungdom ved vanlig utprøving på nettet blir manipulert og truet av en overgriper til å gjennomføre seksuelle handlinger digitalt eller til å møtes. I tillegg er Internett også en risikoarena for seksuelle overgrep mellom jevnaldrende, særlig gjennom rask spredning av intime bilder. Internettrelaterte overgrep innebærer også direkteoverførte overgrep over landegrenser. For redegjørelse av ulike former for seksuelle overgrep over nett, se Kripos rapporten, Seksuelle overgrep mot barn over internett. [2]

GJENNOMFØRING AV DEN TVERRDEPARTEMENTALE STRATEGIEN MOT INTERNETTRELATERTE OVERGREP MOT BARN  

Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) er i sitt siste år i 2021. Som en del av dette arbeidet utvikler Justis- og beredskapsdepartementet en tverrdepartemental strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn, som skal det legges fram høsten 2020. 

Det må vies politisk oppmerksomhet til hvordan denne strategien skal følges opp i praksis, både i politi- og justissektoren, og i det øvrige tverrdepartementale for å forebygge seksuelle overgrep mot barn.

Redd Barna mener det må settes av midler til å styrke politidistriktenes kapasitet og kompetanse til å etterforske og forebygge overgrep over nett. Det må settes av mer ressurser slik at alle politidistriktene, i tråd med intensjonene i nærpolitireformen, bygger opp sterke fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet til å etterforske og forebygge seksuelle overgrep mot barn, og at dette arbeidet gis fortsatt prioritet. Vi vil særlig understreke at det er viktig å styrke politiets forebyggende arbeid i lokalsamfunn, både med direkte informasjonsarbeid til barn og foresatte og til tverrfaglig samarbeid med aktører som har en nøkkelrolle i å forebygge overgrep mot barn, særlig skole og barnevern. Dette fordi skolen har en sentral rolle i å gi alle barn kunnskap om hva overgrep er, og skolens rolle i å avdekke og varsle om bekymringer for at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. Videre er Redd Barna særlig opptatt av å styrke barnevernets rolle, da de møter barn i særlige sårbare livssituasjoner, som også kan være sårbare for å bli utsatt for overgrep på nettet.

Redd Barna rapporten, -Vi ser bare toppen av isfjellet. Kommuners kriminalitetsforebyggende arbeid med barn og ungdoms nettrisikoer,[3] viser at innsatsen med å forebygge nettrelatert kriminalitet blant barn og unge er stykkevis og delt. Blant de kommunene som har handlingsplaner mot vold og seksuelle overgrep, er det ikke alle som inkluderer seksuelle overgrep over nettet, og der risikoer for seksuelle overgrep på nett er inkludert, mangler et helhetlig perspektiv på hva nettrelaterte overgrep. Mange kommuner legger i dette arbeidet mest vekt på seksuelle overgrep blant jevnaldrende, mens få arbeider systematisk med å lære barn å håndtere fare for å møte overgriper over nettet. Videre viser rapporten at det kriminalitetsforebyggende arbeidet er rettet mot barn over 13, og at det ikke treffer yngre barn, som er særlig sårbare for å bli manipulert og lurt på nettet. Videre viser funnene fra rapporten at skole, hjelpeapparatet og oppvekstarenaer har behov for mer kunnskap om hva overgrep på nettet er, om lovgivning, og en tydeligere forståelse av hvilket ansvar og rolle de har i arbeidet med internettrisikoer. Det er derfor et stort behov for at noen tar en pådriverrolle for å sette tematikken på dagsorden lokalt, slik at oppvekstarenaer og skole ser på det som en del av sitt ansvarsområde å forebygge seksuelle overgrep over nettet.

I tråd med de strategiske føringene som blir lagt i den kommende tverrdepartementale strategien mot internettrelaterte overgrep mot barn, må det lages en konkret plan det tverrfaglige samarbeidet mellom skole, politiet og hjelpeapparatet i barnas lokalsamfunn.

Redd Barna anbefaler derfor:  

• Øke 20 millioner for å videreutvikle og styrke politidistriktenes kapasitet til å etterforske og forebygge vold og seksuelle overgrep, med særlig vekt på oppfølgning av en tverrdepartemental strategi for å forebygge av internettrelaterte overgrep mot barn (Justis- og beredskapsdepartementet kap. 440, post 01)  
• Øke tilskudd med kr 10 millioner for å følge opp tverrsektorielle tiltak i en tverrdepartemental strategi for å forebygge internettrelaterte overgrep mot barn, med særlig vekt på tiltak som kan styrke barns medvirkning i det kommunale kriminalitetsforebyggende arbeidet (Justis- og beredskapsdepartementet Kap. 440, post 70)

Redd Barna foreslår merknad:

• Strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn legges fram i 2020, i den forbindelse må det i 2021 utarbeides et opplegg for oppfølging av strategien både i politiet, i det kriminalitetsforebyggende arbeidet og i andre sektorer som har et ansvar for å forebygge internettrelaterte overgrep mot barn (Kap. 440, post 01/post 70)

BEHOV FOR KRISEPAKKE TIL KRISESENTER FOR Å DEKKE MERKOSTNADER SOM FØLGE AV COVID - 19 

Da samfunnet ble stengt ned på grunn av pandemien våren 2020 ble krisesentrene ble tidlig definert som en samfunnskritisk funksjon. Redd Barna er kjent med at mange krisesenter opplever økte kostnader I forbindelse med pandemien, knyttet til skiftordninger, flere ansatte, reholdsutstyr og liknende. Flere Krisesentre vil kunne gå med underskudd. Redd Barna er bekymret for at det går utover tilbudet til barn på krisesenter.

Redd Barna anbefaler derfor:

Redd Barna ber om at det umiddelbart gjøres en kartlegging av finansieringsbehov hos landets krisesentere som følge av Covid-19, og spesielt på behovene for å finansiere tilbudet til barn. Manglende finansiering må følges opp med en øremerket bevilgning.

[1] Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019).

[2] Kripos (2019) Seksuelle overgrep mot barn over internett

[3] Redd Barna (2019) –Vi ser bare toppen av isfjellet. Kommuners kriminalitetsforebyggende arbeid med barn og ungdoms nettrisikoer

Notat til høring om Statsbudsjettet 2021

Justiskomiteen 28.10.2020

 «Deltakere får god støtte ved CRUX sine oppfølgingssentre, til å redusere eller unngå kriminalitet.»  (jfr. Deltakerundersøkelse, Rambøll 2018)

120 deltakere besvarte undersøkelsen. 65,3% svarte at kontakten med oppfølgingssenteret har vært positiv for å redusere eller unngå kriminalitet, i stor grad eller svært stor grad. Ytterligere 17,3% svarer «i noen grad». Videre svarte deltakerne:

• Deltakerne opplever i stor grad at tilbudet er tilpasset deres situasjon og at aktivitetene utvikles sammen med deltakerne.
• 66% svarer ja på spørsmålet om veiledningen gjør dem bedre i stand til å håndtere hverdagen, 28 % svarer litt bedre.
• Rundt 70% av deltakerne oppgir at oppfølgingssenteret i stor grad eller svært stor grad har vært positivt for å redusere eller mestre rusproblemer. I overkant av 20% svarer i noen grad.

• Når det gjelder utbytte av å bruke senteret, er meningsfulle aktiviteter i hverdagen og relasjoner til andre deltakere blant det som vurderes høyest.

Våre innspill knyttet til kap 430 post 70

Om stiftelsen CRUX

CRUX er vi medvandrere som står opp for mennesker i sårbare og utfordrende livssituasjoner, så de kan oppleve trygghet og nå sine mål. Våre virksomheter driver ut fra et tydelig verdigrunnlag, kunnskapsbasert praksis og med arbeidsformer preget av kvalitet og læring. Se

CRUX er en landsomfattende, ideell og diakonal aktør som tilbyr helse- og omsorgstjenester på feltene rusbehandling, psykisk helsevern, oppfølging, barnevern og psykisk utviklingshemmede.

CRUX Seksjon oppfølging sine åtte oppfølgingssentre tilbyr tjenester før, under og etter soning eller behandling. Dette er rusfrie arenaer for mennesker på vei bort fra rus og kriminalitet. Vi driver også flere boligtiltak samt ett værested for mennesker i aktiv rus.

Hva får CRUX ut av tilskuddet over justisbudsjettet?

For 2020 har stiftelsen CRUX mottatt kr. 1.700.000 i øremerket tilskudd over Kap 430, post 70. Tilskuddet har vært fordelt ut til følgende virksomheter:

• Crux oppfølgingssenter, Sandnes
• CRUX Jarlegården oppfølgingssenter, Steinkjer
• CRUX Huset oppfølgingssenter, Tromsø
• CRUX Kalfarhuset oppfølgingssenter, Bergen
• CRUX Vindfanget oppfølgingssenter, Bjørnafjorden
• CRUX Tilja oppfølgingssenter, Skien
• CRUX Øvre Eiker oppfølgingssenter, Hokksund
• CRUX Barm oppfølgingssenter, Hamar

Noen utvalgte aktivitetstall (for 2019)

• 952 deltakere ved oppfølgingssentrene totalt
• 166 deltakere ved oppfølgingssentrene kom fra soning
• 579 besøk til innsatte i våre samarbeidsfengsler
• 56 personer i alt som sonet ved oppfølgingssentrene (Elektronisk kontroll: 18, ND: 12, samfunnsstraff: 19, frigang eller prøveløslatelse: 7)

I tillegg deltar domfelte i en lang rekke arbeidsrettede og nettverksbyggende aktiviteter ved våre oppfølgingssentre. – Inkludert egne aktiviteter for kvinnelige domfelte.

I 2019 hadde stiftelsen CRUX 54,8 årsverk knyttet til oppfølgingsvirksomhetene. I tillegg hadde vii 168 frivillige medarbeidere med en samlet innsats tilsvarende 16,3 årsverk.

Noen av aktivitetene inkluderer pårørende og barn som pårørende. Virksomhetene har registrert 142 kontaktpunkt med pårørende. 33 av disse var barn, i 2020 har vi etablert et eget pårørendesenter i Bergen.

Justisdepartementets budsjett, kapittel 470, post 1 og 72 (Driftsutgifter og Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak)

Om Jussbuss og gratis rettshjelp

Jussbuss er et studentdrevet rettshjelptiltak som gir gratis rettshjelp til økonomisk og sosialt vanskeligstilte mennesker. Rettshjelp er et grunnleggende velferdsgode som skal sikre lik tilgang på rettigheter uavhengig av økonomiske og sosiale ressurser. Sammen med de andre tiltakene som søker Statens sivilrettsforvaltning om midler post 72 er vi et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen. I 2019 fikk Jussbuss 5898 henvendelser. På bakgrunn av den saksbehandlingen vi gjør for utsatte grupper i samfunnet ønsker vi å kommentere forslaget til neste års statsbudsjett.

Jussbuss gir rettshjelp i saker innenfor fengselsrett, gjeldsrett, husleierett, trygderett, sosialrett, arbeidsrett og utlendingsrett. Dette er saker som ikke dekkes av den offentlige ordningen, og hvor det velferdsmessige behovet for hjelp er stort. For eksempel bistår vi arbeidstakere i arbeidstvister med useriøse arbeidstakere. Skjevheten i styrkeforholdet i disse sakene er stor, og gjør at klienten ofte trenger juridisk bistand for å ivareta helt grunnleggende behov. Så lenge den offentlige ordningen ikke dekker det reelle behovet, må det gis tilstrekkelige midler til å drive alternative rettshjelpstiltak på en måte som sikrer at klientene får hjelp.

Om post 1 (Driftsutgifter)

Jussbuss stiller seg kritiske til at den samlede potten for driftsutgifter i saker om fri rettshjelp kuttes.

Dagens ordning om fri rettshjelp oppfyller ikke lenger sitt formål. Det er lenge siden ordningen sikret nødvendig juridisk bistand til personer som ikke har økonomiske forutsetninger for å ivareta sitt rettshjelpbehov i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Inntektsgrensen for behovsprøvd rettshjelp har siden 2009 vært på kr 246 000. Indeksjustert til dagens prisnivå utgjør det om lag kr 310 000. I dag oppfyller kun 9 % av befolkningen de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, og den andelen av befolkningen minker årlig. Rettshjelp er et grunnleggende velferdsgode, som må gjøres tilgjengelig til befolkningen.

Det å ikke justere inntektsgrensen etter konsumprisindeksen innebærer et reelt kutt. Det har blitt kuttet hvert år siden 2009. Inntektsgrensen burde indeksjusteres umiddelbart. Det er ikke behov for å vente på ytterligere endringer som følge av NOU 2020:5 «Likhet for loven».

Om post 72 (Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak)

I årene før 2020 hadde Jussbuss en øremerket pott på statsbudsjettet. I år har vært første år med den nye ordningen hvor Statens sivilrettsforvaltning forvalter en felles pott, som alle spesielle rettshjelptiltak søker på. Jussbuss frykter konsekvensene av denne nye ordningen dersom den videreføres i 2021.

En øremerket post i statsbudsjettet utgjorde en trygghet for driften av Jussbuss. Overgangen til en felles pott innebærer en lite heldig konkurranseutsetting av rettshjelp. De ulike rettshjelptiltakene dekker svært ulike behov i samfunnet og er derfor lite egnet til å konkurrere mot hverandre.

Jussbuss og de andre studentdrevne rettshjelptiltakene mye med oppsøkende virksomhet og rettspolitisk arbeid i tillegg til vår saksbehandling. Rettshjelpsundersøkelser viser at oppsøkende virksomhet senker terskelen for å oppsøke hjelp. Vi besøker klienter der de er, på voksenopplæringssentere, utdanningsinstitusjoner og lavterskeltilbud rundt i byen. Vi drar til fengsler på Østlandet hver uke for å nå ut til fangebefolkningen. I det oppsøkende arbeidet gir vi informasjon og tar inn saker fra mennesker som ellers ikke vet at de trenger, eller kan få, hjelp.

Ved å endre tildelingsprosessen fra å være en politisk prosess til å bli en byråkratisk prosess, er vi bekymret dette arbeidet ikke vil bli verdsatt i like stor grad. Vi opplever at det er en høy terskel for å søke juridisk hjelp. Derfor er oppsøkende arbeid og rettspolitikk en verdifull del av den rettshjelpen Jussbuss gir, selv om det er vanskelig å måle hva slags måloppnåelse slikt arbeid har.

Når Jussbuss tidligere har blitt utsatt kutt har vi kunnet jobbe politisk for å snu dette. Den muligheten begrenses sterkt når det er Statens Sivilrettsforvaltning, som står for forvaltningen av midlene. Tildeling av midler til rettshjelptiltak, som fungerer som et supplement til den offentlige ordningen, bør fastsettes av Stortinget og ikke overlates til forvaltningen. 2021 blir andre år med den nye ordningen. Jussbuss er bekymret for at en økt konkurranse om midler vil gå ut over vår drift og våre klienter. Derfor ber vi om at det gjeninnføres en øremerket post på statsbudsjettet.

***

Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker å vite mer om vår drift, vårt forhold til den offentlige rettshjelpsordningen eller rettsområdene vi jobber med.

Vennlig hilsen

For Jussbuss

_________________________

Jonathan Leifsson de Lange

Daglig leder

Fotballstiftelsen er en ideell og livssynsnøytral stiftelse som med visjonen «et bedre liv med mindre rus» jobber opp mot Gatelag organisert i fotballklubber i de øverste divisjonene på dame- og herresiden. Gatelagene er et profesjonelt organisert lavterskeltilbud, åpent for alle jenter og gutter fra 18 år og oppover som har eller har hatt rusrelaterte utfordringer.

Nå etablerer vi et prosjekt i samarbeid med klubbene/gatelagene og norske fengsler for å bygge en bro fra innsatte til et miljø og et mottakerapparat utenfor murene. Mer om prosjektet «Fra soning til scoring» lenger ned i dokumentet. Først litt om det tilbudet som venter de innsatte på gatelagene.

GATELAGSTILBUDET

I 2020 er Fotballstiftelsens Gatelag forankret i 22 norske toppklubber fra Start (Kristiansand) i sør til Tromsø i nord.  Det har vært aktivitet i alle lag uke etter uke også under koronapandemien, noe som har vært ekstra viktig for denne sårbare gruppen i et år der mange andre tilbud har falt ut helt eller delvis.

Gatelagene har skapt en arena i fotballklubbene for mennesker med rusrelaterte utfordringer og psykiske helseutfordringer som reduserer behovet for å ruse seg. Treningene gjennomføres i klubbenes treningsfasiliteter av profesjonelle trenere i samarbeid med lagledere 2 til 3 ganger i uken på dagtid og etterfølges av et måltid. I år har det, av smittevernshensyn, ikke vært mulig å spille kamper, men dette er erstattet av andre sosiale og mestringsrelaterte aktiviteter – fra rafting og fjellturer til vedhugst og fotballgolf.

I løpet av et år har vi ca 600 spillere innom Gatelagene våre, og vi leverer rundt 4.000 rusfrie timer hver eneste uke, året rundt. Samtidig er fotballtreninger og kjerneaktivitet bare begynnelsen på det å skape en varig endring og åpne for muligheten til arbeid og skolegang.

Vi er nyskapende ved at tiltaket er forankret i idretten, og at vi gjennom fotball jobber strukturert sammen med tjenestene, frivillige og næringsliv for å bedre livskvaliteten til rusavhengige. Gatelagene er fullintegrerte aktiviteter i klubben. Det gir tilhørighet og stolthet. Samtidig er klubbenes posisjon som bærebjelker i sitt lokalsamfunn viktig. Klubben selv kan tilby arbeidsoppgaver, samtidig som samspillet med samarbeidspartere og det offentlige åpner dører for arbeidstrening og etablerte jobbtilbud.

Vi kan fotball og har tydelige trenere og lagledere som ser hver enkelt spiller og kan bygge lag. NAV, kommunal rusomsorg og aktuelle helsetjenester er alle viktige samarbeidspartnere. Våre gatelag er en ny arena der spillerne kan møte tjenestene, en arena der spillerne føler mestring og hvor de kan få vist og utviklet sine ressurser. Gatelagene åpner dører for tjenestenes arbeid opp mot spillerne, på spillernes egne premisser.

«VERDENS BESTE ETTERVERN?»

Gatelagene gir et bedre liv med mindre rus, og flere har funnet veien helt ut av rus. Idretten har gjennom gatelagssatsingen bevist at den har en fantastisk mulighet til å hjelpe marginaliserte grupper tilbake til samfunnet. Gatelagene plukker opp mange av dem som har falt utenfor NAV-systemet og brukt opp sine rettigheter til deltagelse i arbeidsrettede tiltak. I 2019 fikk vi 53 spillerne helt eller delvis ut i lønnet arbeid, 20 begynte på skole og 39 startet arbeidstreningsløp hos klubb eller samarbeidspartner. Siden 2015 har Fotballstiftelsens gatelag hjulpet 250 mennesker tilbake i ordinært arbeid eller skole. 

Gjennom de gode resultatene vi har sett blant spillerne våre, har vi lenge sagt at vi er blant Norges beste ettervern.  En studie gjennomført av Universitet i Sørøst Norge i 2019 i fire av våre klubber, bekrefter gatelagenes suksess[1].Funnene viser at fellesskap, tilhørighet og vennskap innenfor rammen av fotball, fungerer som et springbrett for å spillernes recoveryprosess og til å komme seg videre i livet. 

«FRA SONING TIL SCORING»

Fotballstiftelsen satser som nevnt innledningsvis nå mot fengsler der vi ønsker å skape gode overganger fra soning til fotballfelleskapet vi representerer gjennom våre klubber og gatelag.

Vi vet at vi lykkes med spillere på Gatelagene, vi tror på idrettens integrerende og rusforebyggende kraft, derfor har vi et ønske om å nå ut til flere. Vårt prosjekt «Fra soning til scoring» har hentet sin inspirasjon fra «The Twinning Project» i England og har til hensikt å rekruttere løslatte til våre Gatelag med mål om å redusere tilbakefall til rus, kriminalitet og ny fengsling.

Vi ser hvor viktig fysisk aktivitet og fotball er som et virkemiddel for å gi spillerne mestringsfølelse, bygge opp kroppen, dempe abstinensplager og rus-sug. Gatelagene er også en ufarlig og trygg sosial treningsarena som gir rom for kameratskap og nettverksbygging, og som bidrar til både bedret fysisk og psykisk helse. Når spillere har vist seg rusfrie stabilt over tid, ønsker mange å starte arbeidsrettet aktivitet. Som oftest begynner arbeidstreningen klubbnært på stadion og etter hvert ut i ekstern bedrift. Fotballklubbene har mange samarbeidspartnere som de kjenner godt og som ønsker å bidra. Målet er å få spillere som ønsker det ut i ordinært arbeid

I prosjektet fra «Fra soning til scoring» skapes broen ved at våre klubber tilbyr innsatte og gatelagsspillere et felles klubbdommerkurs for å skape en relasjon til klubb og lag. Dette som det første elementet i en satsing på kursaktivitet, personlig utvikling og sosial brobygging.

Dommerkurset gir et kursbevis fra Nores Fotballforbund og vil være en mulighet for deltagerne til å få konkrete dommeroppdrag. Etter dommerkurset vil du i tillegg ha et positivt miljø og et lag å gå til, Gatelaget.  Våre dommerkurs er tilpasset og tar for seg temaer som konflikthåndtering, ledelse, lagbygging og mestring. Kursene ledes av en av landets mest meriterte fotballdommere.

Vi har pr dato etablert kontakt med fem ulike fengsler og klubber i geografisk tilknytning til disse – og vil allerede 5. november kjøre en pilot i Bergen, der innsatte fra Bjørgvin fengsel og spillere på Branns gatelag tilbys – og møtes. Kurset skal holdes på Brann stadion, og inkluderer både omvisning på arenaen totalt og de lokaler og arenaer gatelaget benytter der konkret. I opplegget ligger også etablering av sosial kontakt mellom innsatte og gatelagsspillere og deres ledere, utvikling av mottaksapparat når soning avsluttes og med det en raskere vei over i et etablert miljø og den utviklingsarenaen de representerer.

INNSPILL TIL BUDSJETTET

For 2019 fikk Fotballstiftelsen avslag på sin søknad om «Fysisk aktivitet, sosialt nettverk og arbeidsrettet aktivitet for domfelte» som følge av at kriminalomsorgen ikke hadde midler til å prioritere nye søknader. Derfor er vi veldig glade for at Kapittel 430 Kriminalomsorgen  – Post 70 Tilskudd styrkes med 4,8 millioner og at posten i sin helhet fordeles av Kriminalomsorgsdirektoratet.  I 2021 ønsker vi å utvide prosjektet til alle våre Gatelag. For drift og utvikling av konseptet er behovet et samlet tilskudd på 2,5 millioner over Kap 430 Post 70. Midlene øremerkes til å engasjere brobyggere/prosjektledere hos våre 22 gatelag og tilby et profesjonelt dommerkurs i alle lag og fengsler. Vi håper at Justiskomiteen ser verdien og samfunnsnytten som Gatelagene og prosjektet «Fra soning til scoring»  representerer og håper at komiteen stiller seg bak en flertallsmerknad som støtter opp om vårt prosjekt.

På vegne av Fotballstiftelsen

Arne Knoph (daglig leder) og Selim Emeci (utviklingssjef)

[1] Se Gatelagsfotball som Recovery på banen – «Verdens beste ettervern? https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2579393 og Recovery på banen. Gatelag som samskapende sosial innovasjon i norske kommuner-  https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2583692

Innspill til justiskomiteen 

Prop S 1 (2020-2021) 

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med over 100 lokallag rundt om i landet. Ca. 30 av våre lokallag bidrar med å identifisere behov og finne praktiske løsninger på ulike utfordringer, bekjemper diskriminering og rasisme og bidra til et inkluderende samfunn. Lagene har lang erfaring med målrettede aktiviteter for å skape møteplasser, sikre deltakelse og hindre utenforskap. Norsk Folkehjelp ønsker å dele innspill på områder som er sentrale for vårt arbeid. 

Spesielle rettshjelpstiltak 

Kap. 470 post 72 

Norsk Folkehjelp vil uttrykke støtte til økte bevilgninger til tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak. Sett i lys av at samfunnet kontinuerlig er i endring og at presserende behov hos befolkningen kommer til overflaten, ser Norsk Folkehjelp svært positivt på at tilskuddsordningen åpner opp for at nye innovative rettshjelptiltak kan etableres og imøtekomme samfunnsutviklingen. Norsk Folkehjelp i samarbeid med Antirasistisk senter, Skeiv Verden og Norges Handikapforbund etablert et lavterskel rettshjelptiltak med navn «Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken – DiMe», som tilbyr gratis rettshjelp og megling i rasisme- og diskrimineringssaker. Etableringen av et slikt rettshjelptiltak gis drahjelp gjennom tilskuddsordningen, og svarer godt på blant annet Black Lives Matters-bevegelsen enorme oppslutning den senere tid. Så lenge det er rettsområder som er udekket, og det er praktisk avstand mellom å ha rett og hevde sin rett, er samfunnet avhengig av at sivilsamfunnet kan bistå juridisk. 

Norsk Folkehjelp håper at

• Størrelsen på Kap. 470 post 72 økes, og som et minimum opprettholdes 

Nasjonalt kompetansemiljø mot hatkriminalitet og FoU-midler mot hatkriminalitet 

Kap. 440 post 01 og Kap. 400 post 23 

I dag er det bare Oslo politidistrikt som har en dedikert gruppe som jobber med hatkriminalitet. Det har betydd at geografisk bosted kan avgjøre om en sak blir fulgt opp eller ikke. Det er derfor gledelig at regjeringen nå bevilger penger til et nasjonalt kompetansemiljø. Innrettingen må være slik at kompetansen gagner alle politidistrikt, og alle grupper som blir rammet av hatkriminalitet. Vi håper også at eksisterende fagmiljøer som kan vise til god kunnskap om-, tillit blant- og- forståelse av situasjonen til målgruppene, fortsetter å få øremerkede midler.  

Norsk Folkehjelp er også glade for øremerka tilskudd til forskning på feltet. Kunnskap om hatefulle ytringer og hatkriminalitet må forankres i alle politidistrikt. Ofte er det vanskelig å forstå hva som er diskriminering og hva som handler om andre ting. Både for den som utsettes for det, men også for de som skal følge vedkommende opp. Mange som utsettes for hatkriminalitet, kvier seg for å oppsøke politiet, eller vet ikke at den dårlige oppførselen er straffbar. Nulltoleranse for hat og diskriminering forplikter, og handler mest av alt om å ansvarlig gjøre dem som oppfører seg uansvarlig. Vi kan ikke leve med at uakseptabel oppførsel som hat og diskriminering, i praksis ikke fører til noen form for ulempe eller ubehag for de ansvarlige. 

Norsk Folkehjelp håper at

• Størrelsen på Kap. 440 post 01 og Kap. 400 post 23 økes, og som et minimum opprettholdes 

Førstehjelp og redning 
Kap 455 post 71 

Norsk Folkehjelp har 2000 frivillige fordelt på 70 lokallag rundt i hele Norge som er engasjert i redningstjenesten. Dette er organiserte og kompetente frivillige som bruker fritiden sin til å bidra til å redde liv. De er trent i livreddende førstehjelp, søk og redning – og de har en stor motivasjon til å bidra når alarmen går. De legger avtaler med familie og venner til side og rykker ut for å bistå i søk etter savnede personer, snøskred eller å redde skadde og syke personer ned fra fjellet.  

Antallet søk- og redningsaksjoner øker for hvert år. I år er det et helt spesielt år hvor de frivillige har bistått helsetjenesten og kommuner over hele landet i håndteringen av koronapandemien, samtidig som de har rykket ut på søk- og redningsaksjoner. I 2020 har vi allerede i løpet av høsten doblet antallet oppdrag vi har løst, og vi nærmer oss 1000 oppdrag i støtte til kommuner, helsetjenesten og redningstjenesten.  

Mens samfunnet profesjonaliseres bruker våre frivillige verdifull tid til drift og anskaffelse av midler til utstyr, kjøretøyer, forsikringer og så videre. Denne tiden skulle våre frivillige brukt til å øve for å bli enda bedre til å redde liv, behandle syke og skadde, eller samhandle med andre nød- og beredskapsetater. I tillegg til at de frivillige rykker ut for å redde liv eller søke etter savnede personer, så arbeider de samme frivillige dugnad for å skaffe midler til biler, ATV, snøscootere, båter også videre. Når de skal kjøpe kjøretøyer tilpasset formålet må de betale engangsavgift til staten som ofte sammen med merverdiavgift utgjør opp mot 50 % av kjøpesummen.  

Norsk Folkehjelp ønsker å fremme to tiltak som vil gi stor effekt for den frivillige redningstjenesten

• Økt statsstøtte under kap. 455 post 71 
• Fritak fra engangsavgift på redningskjøretøy 

Bakgrunn

Våre tilbud til innsatte

I 100 år har Frelsesarmeen vært til stede i norske fengsler med ulike tilbud til innsatte og nylig løslatte – for å bistå mennesker i vanskelige situasjoner.

En fellesnevner for vårt arbeid er at vi går uredd inn i de vanskelige og komplekse sakene, i saker der andre vegrer seg – arbeider vi utrettelig videre. Vårt redelige arbeid er respektert og har gitt oss en høy stjerne blant innsatte, de vet de kan stole på oss.

Frelsesarmeens arbeid med innsatte spenner seg over et bredt felt, og kan oppsummeres slik:

• Kappelantjeneste som tilbyr samtaler, sjelesorg, praktisk bistand og holder gudstjenester i 17 ulike fengsler.
• Retreattilbud i Halden fengsel, hvor innsatte tar et oppgjør med fortiden sin og velger en ny vei i livet uten kriminalitet.
• «Safe Way Home» følger utenlandske innsatte med utvisningsvedtak til mottakerlandet og gir nødvendig hjelp til reintegrering i en sårbar situasjon. Dette er et tilbakeførings- og reintegreringsprogram, hvor vi tilbyr innsatte individuelt tilpasset oppfølging og etablerer kontakter i mottakerlandet gjennom vårt verdensomspennende nettverk.
• Antitrafficking-arbeid hvor vi identifiserer ofre for menneskehandel, trygger dem og hjelper dem til å finne en vei ut av situasjonen.
• Elevator ruster innsatte for livet etter soning gjennom bo- arbeids- og sosialtrening. Fra 2021 vil også kvinnelige innsatte får mulighet til å forberede løslatelse gjennom et opphold på Elevator.
• Fretex tilbyr innsatte og nylig løslatte individuelt tilpasset arbeidstrening, ressurskartlegging/karriereveiledning og bistand til å komme i kontakt med næringslivet/utdanningsinstitusjoner.

I tillegg arbeider Frelsesarmeen med innsattes nettverk, vi fyller et hull i det norske rehabiliteringstilbudet med hensyn til å arbeide målrettet med å bistå innsatte tilbake til de positive relasjonene de hadde før soning – og styrke kvaliteten på disse relasjonene. Derfor ble pilotprosjektet «Mellom oss» igangsatt i 2019, og tilbakemeldingene er utelukkende positive.


Utviklingen i kriminalomsorgen – nåsituasjon

Regjeringen har over flere år kuttet i budsjettet til kriminalomsorgen. Fengsler må stadig redusere antall stillinger og kostnader, dette fører til en utarming av etaten som er urovekkende. Lavere bemanning betyr mindre kapasitet til innholdsarbeid og rehabiliterende tiltak. Manglende innhold og mindre tilgjengelige ansatte reduserer muligheten for at soningen har en rehabiliterende effekt.

Frelsesarmeen mener at tilskuddsposten til ideelle organisasjoner som arbeider med innsatte er for lav. Helsedirektoratet deler ut 200 millioner i tilskuddsmidler til aktivitetstilbud som retter seg mot «personer med psykiske problemer, rusmiddelproblemer eller prostitusjonserfaring». Til sammenligning delte Kriminalomsorgsdirektoratet ut 2 millioner i tilskuddsmidler fra post 70 i 2020.

Vi ber om øremerkede midler til våre tilbud og vi ber om at tilskuddsposten økes. Det er behov for mer midler til ideelle aktører på dette feltet.

Utfordringer vi møter

Gjennom vårt arbeid avdekker vi en rekke utfordringer i dagens system. Vi velger her å vektlegge spesielt tre utfordringer som er relevant på nåværende tidspunkt:

1. For snevert nettverksarbeid i Kriminalomsorgen

«Hva var det som var vanskeligst da du ble løslatt?» Dette spørsmålet har vi stilt mange innsatte som kommer til vår soningsinstitusjon Elevator. Svarene vi får har én fellesnevner: Manglende nettverk – de opplever å stå alene og ensomme.

I Norge i dag handler nettverksarbeid hovedsakelig om å få innsatte til å delta på aktivitetstilbud eller å få en fadder. Dette er gode tilbud, som er viktig, men for å lykkes er vi er nødt til å arbeide bredere med denne tematikken.

Vi erfarer at det ligger et ubrukt potensial i å arbeide målrettet med tidligere eksisterende nettverk. Derfor opprettet vi pilotprosjektet «Mellom oss» i 2019. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra innsatte og våre erfaringer har «Mellom oss» utviklet og tatt i bruk en ny arbeidsmodell, hvor vi gjennom spisset fagkompetanse arbeider systematisk med relasjoner mot et bestemt mål:

                               «å reparere og balansere bånd i tidligere nettverk»

Tilbudet er tilrettelagt på en slik måte at innsatte får tillit og tillater å invitere pårørende inn i oppfølgingssamtaler. Nettverksarbeidet blir dermed mer konkret og mer effektivt.

«Mellom oss»-tilbudet prioriterer og tilrettelegger for utsatte innsatte, som kvinnelige ansatte, minoritetsspråklige innsatte, LHBTQ-personer, innsatte som er dømt for seksuallovbrudd mot barn og innsatte som har hatt lange opphold i isolasjon. 

Sosial distansering pga. smitteverntiltak i forbindelse med korona skaper ytterligere utfordringer for de som har redusert nettverk. Færre sammenkomster og familieselskaper fører til mer isolasjon blant nylig løslatte. Vi ser at den pågående pandemien gjør tilbudet ytterligere aktuelt. Vår oppfølging kan også gjøres via videokonferanseutstyr.

Vi har mottatt meget gode tilbakemeldinger fra innsatte, pårørende og kriminalomsorgen med dette pilotprosjektet. Vi ser også en overføringsverdi hvor denne arbeidsmodellen kan benyttes i arbeidet opp mot rusbehandlingsinstitusjoner, i glippsonen etter avsluttet behandling. Frelsesarmeen ber derfor om:

• 1,5 millioner kroner i øremerkede midler for å kunne fortsette med og styrke arbeidet vi gjør gjennom tilbudet Mellom oss. Midlene vil dekke kostnader til to stillinger og vi vil i 2020 gjennomføre 900 samtaler med innsatte i målgruppen og deres pårørende.

Tilbakemeldinger fra deltakere og samarbeidspartnere:

«Mange av våre beboere er relasjonsskadd og gruer seg til løslatelse. De sliter med sosial angst og dårlig selvtillit. Dette kan ende opp i depresjoner, isolasjon, rus og ny kriminalitet. Behovet for tilbudet som "Mellom oss" representerer er derfor stort. Vi vil derfor til enhver tid ha flere i våre to avdelinger som vil ha behov for og nytte av en slik oppfølging.  Tilbakemeldingen fra våre to beboere som er i prøveprosjektet nå, er utelukkende positivt.  Vi ønsker derfor dette prosjektet velkomment og håper det vil fortsette i et enda større omfang enn i dag."

 Lars Øster, fengselsleder Oslo overgangsbolig, avdeling Gamlebyen og Torshov.

«Et tilbud som fungerer så til de grader bør gjøres permanent, spesielt siden det ikke finnes tilsvarende andre steder. Et prosjekt som virkelig treffer!»

Deltaker Mellom oss, sitatet er hentet fra evalueringsskjema

1. Stadige kutt betyr mindre innhold

Kriminalomsorgen bør ha mål om økt programvirksomhet i fengslene. Mer innhold betyr mer rehabilitering og økt sikkerhet for samfunnet når innsatte løslates.

Frelsesarmeen kan bidra med å styrke innholdsarbeidet gjennom vårt Retreat-tilbud. Retreat er et viktig og anerkjent tilbud som drives i et samarbeid mellom Halden fengsel, fengselsprest og Frelsesarmeen. Med økte midler vil innsatte ved andre fengsler kunnes søke seg til dette tilbudet. Vi ber derfor om følgende:

• For å styrke Retreat-tilbudet og å kunne tilby kontinuerlige retreater gjennom året, er det behov for en retreatleder, ansatt i Kriminalomsorgen.

1. Økt press på «Safe Way Home»

Det er en stor økning i etterspørselen etter «Safe Way Home»- programmet. Nåværende budsjetter begrenser hvor mange saker vi kan ta per år, tilbud etter hjemkomsten og kvaliteten på oppfølgingen. I 2019 hadde vi 33 henvendelser, som er en dobling sammenlignet med året før. Programmet har årlig blitt tildelt 125.000 NOK. For å sikre fortsatt høy kvalitet på arbeidet vårt, så ber vi om følgende:

• 50.000 kroner i økte midler til «Safe Way Home». Ett oppfølgingsforløp koster mellom 5000-10.000 NOK. Økt støtte vil gi oss mulighet til å følge opp ytterligere 5-10 innsatte med utvisningsvedtak.

Amnesty International Norge takker for muligheten til å komme med innspill. Vi vil kommentere på Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag Prop 1 S, kapittel 440, post 1 Justis- og beredskapsdepartementet.

Amnesty International mener at netthets og hatefulle ytringer er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag. Hatefulle ytringer rammer ikke bare den enkeltpersonen ytringen er rettet mot, men hele gruppen vedkommende tilhører, og dermed også samfunnet generelt. Hatefulle ytringer er en form for hatkriminalitet. Det er fortsatt slik at oppfølgingen man får når man rapporterer om og anmelder hatefulle ytringer varierer avhengig av hvor i landet man er bosatt og hvilket politidistrikt man anmelder til. I vårt høringsinnspill til justisdepartementet ba Amnesty International Norge om at politiet må få de ressursene og den kompetansen som er nødvendig for å kunne forebygge, stoppe og etterforske hatefulle ytringer, og at påtalemyndigheter og dommere må få mer kompetanse på dette området.  Konkret ba vi om at det skulle opprettes et nasjonalt kompetansesenter mot hatkriminalitet.

Vi er derfor svært glade for at regjeringen nå foreslår sju millioner kroner til å opprette et kompetansemiljø mot hatkriminalitet. Politiet trenger denne kompetansen, og forslaget er i tråd med Regjeringens handlingsplan blant annet mot rasisme og diskriminering på grunn av religion og etnisitet, regjeringens handlingsplan mot antisemittisme og regjeringens handlingsplan mot hatkriminalitet.

Vi støtter også regjeringens forslag om å bevilge 3 millioner kroner til forskning og utredning. Amnesty oppfordrer Stortinget særlig til å bevilge forskningsmidler knyttet til netthets og hatefulle ytringer, der vi har behov for:

• Systematisk kunnskap om omfanget og utviklingen av netthets og hatefulle ytringer over tid. I Sverige gjennomføres blant annet faste undersøkelser av politikeres sikkerhet.
• Å finne ut av hvem det er som kommer med hatefulle ytringer, og hvor mange de er. Det er behov for å avdekke om dette er organisert virksomhet.
• Mer teknologikyndig forskning. Mye av forskningen på hatefulle ytringer gjøres at humanister og samfunnsvitere. Det trengs enda mer kunnskap om og forskning på hvordan teknologien påvirker debatten og hvordan den utnyttes. Og forskning som selv tar i bruk dataanalyse som nettverksanalyser av hetskampanjer, studier av algoritmers påvirkning, utviklingen av kunstig intelligens osv.

Amnesty International oppfordrer derfor Stortinget til å bevilge sju millioner kroner til å opprette et kompetansemiljø mot hatkriminalitet, og å bevilge tre millioner kroner til forsknings- og utredningsarbeid på hatkriminalitet.

Vi ønsker komiteen lykke til med behandlingen av statsbudsjettet.

Prioriteringen av arbeidet mot hatkriminalitet i budsjettforslaget for 2021 er viktig og betimelig

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold ønsker å fremheve det at arbeidet mot hatkriminalitet har fått en tydelig prioritering i budsjettforslaget for 2021. Vi har lenge ønsket at det settes av tilstrekkelige midler til arbeidet mot hatkriminalitet for å sikre at hvor du bor ikke avgjør om et tilfelle av hatkriminalitet etterforskes som nettopp det. Derfor er vi svært glade for at det i statsbudsjettet for 2021 er foreslått 7 millioner til et nasjonalt kompetansemiljø mot hatkriminalitet og 3 millioner til forskning på feltet.

FRI kjenner til flere eksempler fra egne medlemmer som viser at kompetansen på feltet varierer fra politidistrikt til politidistrikt. Vi kjenner godt til hvordan hvert enkelt tilfelle av hatkriminalitet sprer seg og skaper frykt langt utover enkeltpersonene som utsettes direkte. Vi vet hvor fort en hyggelig kveld med venner for eksempel kan bli fullstendig snudd på hodet, sånn som vi så at skjedde med Edvin tidligere i høst. Og vi vet hvordan disse hendelsene får folk til å kvie seg for å delta i ordskiftet, og hvordan det får oss til å endre på hvordan vi er i verden for å unngå å bli utsatt. Hatkriminalitet gjør at vi mister viktige stemmer og fører til at folk ikke lever så gode liv som de kunne ha gjort.

Vårt tiltak Rosa kompetanse justis er fortsatt et svar på hva som trengs i arbeidet videre

Helt siden 2011 har FRI fremhevet og prioritert arbeidet mot hatkriminalitet gjennom tiltaket Rosa kompetanse justis. Rosa kompetanse justis er, så vidt vi har kjennskap til, det eneste tiltaket som jobber nasjonalt med kompetanseheving i politiet og i lhbt-befolkningen. Målet er å bidra til nødvendig tillitsbygging mellom lhbt-befolkningen og politiet, og være et bidrag inn i arbeidet for å få flere til å anmelde hatkriminalitet. For som dere vet sier politiet at mørketallene fortsatt med all sannsynlighet er høye. Årsakene til det kan være mange. En av de årsakene vi kan gjøre noe med, er behovet for økt tillit mellom lhbt-befolkningen og politiet. 

Tryggere møter handler om to ting. For det første handler det om at folk skal føle seg trygge på at de blir møtt på en kunnskapsbasert og tillitsvekkende måte av politiet. For det andre handler det om at politiet må ha nok kunnskap om dem de møter for å skape tillitsvekkende møter. Vi må fortsette å jobbe for at selve anmeldelsessituasjonen ikke skal bli en tilleggsbelastning for dem som utsettes for hatkriminalitet.

Vi vil takke for at vi i statsbudsjettet for 2020 ble sikret med 550 000 kroner for å fortsette dette arbeidet, og håper nå at komiteen vil sørge for at vi også kan jobbe videre i 2021. Vi har bitt oss merke i at Justis- og beredskapsdepartementet i sin pressemelding om et nasjonalt kompetansemiljø mot hatkriminalitet uttrykkelig skriver at dette skal bygge på og forsterke allerede eksisterende miljøer som har kunnskap om feltet. Vi er nettopp et sånt miljø. 

Rosa kompetanse justis har gjennom hele sin eksistens hatt god dialog med blant annet Politidirektoratet, Hatkrimgruppa i Oslo og Politiets Fellesforbund. Vi sitter i Nettverk mot hatkriminalitet som organiseres av Likestillings- og diskrimineringsombudet, og var del av referansegruppa for Strategi mot hatefulle ytringer. Vi er både et etablert miljø på feltet, og får svært gode tilbakemeldinger på kursene vi holder for ansatte og kommende ansatte i justissektoren. Vi ønsker å kunne fortsette å være en ressurs inn i arbeidet for å nå våre felles mål, og understreker at vi med bare én ansatt driver landsdekkende virksomhet og med det er et svært kostnadseffektivt bidrag inn i dette arbeidet.

FRI har på bakgrunn av dette følgende forslag til merknad til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for 2021:

Rosa kompetanse justis sikres med kroner 700 000 over kapittel 440 post 70, til kursing av justissektoren i hatkriminalitet og til opplysningsarbeid om hatkriminalitet.

MA – Rusfri Trafikk er en landsomfattende, frivillig medlemsorganisasjon som arbeider for rusfri trafikk og trafikksikkerhet.
Vårt langsiktige mål er at ingen skal dø eller bli skadet som følge av ruspåvirket kjøring.

For å nå etappemålet i 2029 i NTP om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken, er det viktig at nødvendige tiltak blir iverksatt for å øke trafikksikkerhetsinnsatsen i årene fremover. Målkurven for 2019 hadde 640 drepte og hardt skadde. Resultatet viste at 651 personer enten ble drept eller hardt skadd i trafikken. Helt siden 2011 har faktisk reduksjon i antall drepte og hardt skadde vært mindre enn målkurven.

Trafikantrettede tiltak som virker - alkolås som alternativ til tap av førerett
Mange europeiske land, blant andre våre naboland Sverige, Danmark og Finland, samt Canada og USA, benytter alkolås som et alternativ til fengselsstraff og tap av førerkort for promilledømte.

Et alkolåsprogram gir den promilletatte mulighet til å kunne fortsette å kjøre, men med alkolås, i tapstiden. Vedkommende får utstedt et førerkort, der det framgår at man bare kan føre kjøretøy med alkolås. Førerkortet skal være gyldig så lenge tapet av føreretten er fastsatt. For å delta i alkolåsprogrammet må vedkommende undertegne en avtale som innebærer at man gjennomgår en legevurdering av egnetheten til å ha førerett, og deretter gjennomføres legekontroller så lenge vedkommende er i alkolåsprogrammet. Et normalt alkoholforbruk slår ikke ut på testene. Promillekjøreren installerer alkolåsen i det eller de kjøretøyene som brukes i tapstiden, og betale kostnadene selv. Evalueringer viser langt mindre promillekjøring og trafikkulykker blant deltakerne.

Et forslag til alkolåsprogram for Norge ble utarbeidet i 2010 og 2012. Uten at et konkret arbeid med iverksetting av tiltaket har skjedd. Forslaget fra 2010 ble anbefalt tatt i bruk sammen med et oppfølgingsprogram, av en samlet fagekspertise. Forslaget fra 2012 ble overlevert Justisdepartementet, en høring ble gjennomført, men siden har forslaget ligget i en skuff hos Justisdepartementet.

Det siste forslaget var begrenset til gruppen med promillekjørere som kom under Kriminalomsorgens program mot ruspåvirket kjøring «På veg». Om en blir tatt med høy eller lav promille, er ikke relevant. Forskningsprosjektet KAPUBRA som ble gjennomført ved Karolinska Instituttet i perioden 1995 – 2005, viste at mellom 65 og 70 prosent av de som ble tatt for promillekjøring hadde et alkoholproblem i form av skadelige eller risikable alkoholvaner som det kan antas at de trenger behandling for.  Det er ingen grunn til å tro at det er noe annerledes i Norge.

Vi har et strengt straffenivå for promillekjøring i Norge, noe som er dokumentert positivt for trafikksikkerheten. I 2019 ble likevel 9 732 personer anmeldt for ruspåvirket kjøring og vi ligger an til å slå denne dystre rekorden i år. Det betyr at dersom vi skal nå tilstandsmålet for 2026 om en halvering av promillekjøring, må nye tiltak iverksettes.

I sommer kom en Temaanalyse om rusrelaterte dødsulykker i veitrafikken, utført av Oslo Universitetssykehus. Den viser med all tydelighet at førere involvert i dødsulykker i trafikken hadde inntatt store doser eller var kombinasjonsmisbrukere. Dette tyder på et problematisk rusmiddelbruk. I tillegg viste undersøkelsen at fire av fem ruspåvirkede førere involvert i dødsulykker hadde blitt domfelt tidligere, nesten halvparten for ruspåvirket kjøring. Ruspåvirkede førere som omkom i trafikkulykker hadde svært ofte også kjørt for fort og ikke brukt bilbelte eller hjelm. Statens vegvesens Ulykkesanalyse-gruppe registrerte i sin database at ruspåvirkning var medvirkende årsak til 22 prosent av dødsulykkene i 2005-2019 og det omkom 566 personer. Antall rusrelaterte dødsulykker i forhold til folketallet var høyere i regionene nord og sør. Blant omkomne bil- og varebilførere var de fleste sterkt påvirket, tilsvarende 1,2 promille alkohol eller mer. Alkohol er fortsatt er det rusmidlet som påvises hyppigst i trafikkulykker og dermed det farligste rusmidlet i trafikken.

OUS konkluderer med at dette er forhold som det er viktig å være klar over og som må tas hensyn til når man planlegger tiltak for å redusere omfanget av ruspåvirket kjøring, siden å bli tatt for ruspåvirket kjøring er en risikofaktor for senere kjøring i ruspåvirket tilstand og involvering i trafikkulykker. Trussel om fengselsstraff, store bøter, eller fradømming av førerkortet er ikke tilstrekkelig for å hindre at mange førere med rusproblemer, eller med risikoatferd av andre grunner, involveres i alvorlige trafikkulykker. Det må andre løsninger til, både tekniske løsninger og andre tiltak som kan endre disse førernes atferd og holdninger for å redusere andelen som kjører på nytt i ruspåvirket tilstand. (Kilde: Temaanalyse Rus i trafikken, OUS 2020)

Kjører du med promille og mister føreretten, mener vi derfor at du bør få mulighet til å få alkolås som alternativ til inndragning av førerkort. Vi foreslår at utredningen fra 2010 legges til grunn, den oppdateres og at det snarest mulig iverksettes et prøveprosjekt.

MA – Rusfri Trafikk ønsker følgende merknad til Stortingsinnstillingen:

Komiteen ber Regjeringen om å ta initiativ ovenfor Justisdepartementet om å påse at utredningen om «Alkolås som alternativ til tap av førerett ved kjøring med promille» fra 2010, oppdateres. Det avsettes 5 millioner kroner i budsjettet til et prøveprosjekt der ordningen skal være et alternativt tilbud for alle som ilegges promilledom og får inndratt førerkortet.

Med vennlig hilsen

MA – Rusfri Trafikk

Elisabeth Fjellvang Kristoffersen
generalsekretær

Anne Beate Budalen
rådgiver trafikksikkerhet

Til
Justiskomiteen

                                                                                                                            Oslo, 23.10.2020

 
HØRINGSNOTAT STATSBUDSJETT 2021

Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2021. Røde Kors har 42.000 frivillige som bidrar til beredskap og gode lokalsamfunn i hele landet.

1. Den lokale beredskapen må styrkes
Den frivillige, lokale beredskapen er en viktig ressurs og støtteaktør for myndighetene ved pandemi, massevaksinering, ekstremvær, når noen går seg ville, eller når mennesker er i selvmordsfare. Ofte er det frivillige organisasjoner som har nok mannskaper til å bidra over tid.

De siste årene har politiet og andre offentlige beredskapsaktører fått et nødvendig løft, mens bevilgningene til den frivillige beredskapen over statsbudsjettet ikke har blitt styrket i vesentlig grad.  Deltagelse i mange redningsaksjoner over tid, kombinert med den siste tidens pandemiinnsats har ført til slitasje på mannskap og utstyr, spesielt når de samtidig må legge ned mye tid på å skaffe midler. Dette er tid som burde brukes på opplæring, trening og oppdragsløsning.

Klimaendringene gjør at presset på den lokale beredskapen øker. De lokale ressursene må kunne håndtere flere og mer ekstreme hendelser enn tidligere. Dette krever en styrking av den frivillige redningstjenesten. Vi er bekymret for at vi ikke vil stå like godt rustet til å bistå ved neste krise.

Under pandemien har Røde Kors utført koronaoppdrag i alle landets fylker og samtidig hatt en 20 prosent økning i oppdrag i sommermånedene[1]. Trente frivillige med lokalkunnskap gir kommuner og helseforetak støtte, samtidig som vi utgjør en betydelig del av redningstjenesten i Norge med solid lokal tilstedeværelse og 1 407 aksjoner over hele landet i 2019.

Røde Kors ber om følgende statsbudsjettsprioriteringer:

• Økt støtte til de frivillige redningsorganisasjonene (FORF) på kapittel 455, post 71 med 53 millioner kroner til 75 millioner kroner[2] til:
      a) kompetanseheving som f.eks. smittevernskurs og skredkurs 
      b) nødvendig materiell, kjøretøy og uniformer
      c) digitalisering av kart og systemer for økt effektivitet og nøyaktighet
• Økt støtte til nødnett-terminaler for frivillige organisasjoner over kapittel 455, ny post[3]. For Røde Kors alene er behovet på over 12 millioner kroner.
• Fullfinansiere momskompensasjonsordningen for frivilligheten (også spilt inn til finans- og familie- og kulturkomiteene) over kapittel 315, post 70.
• Utredning av avgiftsfritak for kjøretøy for frivillige organisasjoner i redningstjenesten.
• Styrking av den kommunale beredskapen ved å etablere en sentral pott som kommuner kan søke på for å stimulere til flere beredskapsøvelser, og kraftig trappe opp tilskuddsordningen for klimatilpasning i kommunene over kapittel 1420, post 61 (Klima og miljødepartementet

2. Sats på kriminalomsorgen, kriminalitetsforebygging og tilbakeføringsarbeid
Sivilombudsmannen og Røde Kors har slått alarm om bruken av isolasjon i norske fengsler. Det store flertallet av innsatte i norske fengsler sitter ikke på ubestemt tid, før eller siden skal de tilbake til samfunnet. Det er i vår alles interesse at de får mulighet til å klare seg best mulig. Slik praksisen er i norske fengsler i dag, er det grunn til å spørre om kriminalomsorgen er rustet til, og greier å levere, et tilbud til innsatte som gjør dem klare til å vende tilbake til samfunnet.

Frivilligheten kan bøte på noen av utfordringene. Gjennom samtaler og samvær bidrar om lag 500 frivillige visitorer til å bygge sosiale kompetanse, redusere soningsskader og bryte isolasjon for å begrense isolasjonsskader for innsatte. Røde Kors Nettverk etter soning er et nettverkstilbud til tidligere straffedømte som er på vei tilbake til et nytt liv. Nytt nettverk, tilbud om veiledning innen økonomi og arbeidstrening, eget tilbud for unge lovbrytere, og jobbing opp mot deltakernes pårørende bidrar til at deltakerne kan legge bak seg et liv med rus og kriminalitet, få hjelp med å identifisere og bruke ressursene sine på en god måte, knytte nye kontakter og få positive opplevelser.

For å møte økende ungdomskriminalitet, antall unge gjengangere og for å løse konflikter før de spinner ut av kontroll har Røde Kors aktiviteten Gatemegling hvor ungdommer lærer konflikthåndtering, konfliktløsning og megling. Gatemegling finnes 10 fylker.

Røde Kors ber om følgende statsbudsjettsprioriteringer:

• Økt bemanning i norske fengsler for å forebygge bruk og redusere skadevirkningene av isolasjon kapittel 430, post 01
• Øke støtten til tiltak for å forebygge isolasjon i norske fengsel og tilbudet til tidligere straffedømte ved å øke kapittel 430 post 70 med 15 millioner kroner. Av disse bør 7 millioner øremerkes Røde Kors Nettverk etter soning og 5 millioner øremerkes til Røde Kors Visitor-tjeneste.
• Styrke forebygging av ungdomskriminalitet ved å øke kapittel 440 post 70 med 22,6 millioner kroner til 30,0 millioner kroner for økt støtte til Røde Kors Gatemegling og Nettverk Ung

Mvh,

Anders Thorheim,

Enhetsleder samfunnssikkerhet og beredskap
Norges Røde Kors

[1] Sammenlignet med 2019.

[2] Driftstilskudd til fordeling mellom organisasjonene. I dag er kun 22 millioner kroner av posten til dette formålet. Resten av midlene på denne posten går til nødnett-terminaler, både dekning av abonnementskostnader og momskompensasjon.

Politiets Fellesforbund har følgende to hovedprioriteringer for statsbudsjett 2021:

1. 698 millioner for å nå målet om 2 politi per 1000 innbyggere innen 2020
2. 108 millioner som kompenserer for inntektstapet for politibetjenter som arbeider med etterforskning i forhold til politibetjenter som arbeider operativt

Politidistriktene fikk i løpet av 1 halvår 2020 tildelt 400 pb.1 stillinger til å dekke opp ekstrabehov knyttet til koronasituasjonen i Norge. Disse stillingene ble fordelt ut til det enkelte politidistrikt basert på et eget kriteriefordelingssystem. De ansatte ble plassert med Utrykningspolitiet som arbeidsgiver med midlertidig virkning ut 2020.

I Politiets Fellesforbunds innspill til regjeringens «koronapakker» og revidert nasjonalbudsjett for 2020 var vi tydelige på at stillingene måtte bli faste. Imidlertid var vårt krav at stillingene måtte fullfinansieres og at vi ikke aksepterte at politidistrikt og særorgan skulle sitte igjen med regningen.

Politiets Fellesforbund er derfor fornøyd med at regjeringen foreslår en bevilgning på 477 millioner kroner til 400 faste politistillinger som en videreføring av de 400 koronastillingene som ble opprettet i forbindelse med virusutbruddet. Det presiserer i forslaget at disse pengene skal brukes ute i politidistriktene når koronasitasjonen er over. Politiets Fellesforbund forutsetter at de 400 nye stillingene fullfinansieres og at kompensasjon for pris- og lønnsvekst i 2021 er tatt med.

Politidirektoratet har av ukjent grunn ikke medregnet de 400 midlertidige koronalstillingene ved beregning av dekningsgrad per andre kvartal 2020. Imidlertid viser Politiets Fellesforbunds analyser en dekningsgrad på 2 politi per 1000 innbyggere per andre kvartal 2020 medregnet koronastillingene.

Politidirektoratets egen statistikk over uteksaminerte fra Politihøgskolen de fire siste kullene viser at 471 ferdig utdannede politifolk ikke har jobb i politiet per andre kvartal 2020. For å opprettholde dekningsgraden fremover må det være en finansiering som erstatter politifolk som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker. Politiets Fellesforbund har informasjon om at prognosene i flere politidistrikter viser store merforbruk ved årets slutt. Dette merforbruket må finansieres for at dekningsgraden skal kunne opprettholdes.

     Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for mer enn

     30 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Vi ønsker å gi innspill på følgende programkategori/ kapitler:

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring

Kapittel 430, 433

Programkategori 06.40 Påtale

Kapittel 430

FO registrer at det foreslås et ytterligere kutt for kriminalomsorgen med 1,2%. FO deler NFFs bekymring over nedskjæringer kriminalomsorgen gjennom flere år har blitt utsatt for. For 2020 og 2021 er det kun mulig å kutte i stillinger som jobber direkte med domfelte. Det betyr at vakante stillinger ikke blir besatt og ingen oppdekning ved permisjon eller sykdom. Det siste er krevende i ei tid hvor terskelen for å jobbe når man er småsyk er lav og hvor karantenereglene er strenge. Dette går sterkt utover kvaliteten på arbeidet og de ansattes arbeidssituasjon.

Mange av dem som soner lange dommer sliter med store psykiske problemer som blir forsterket gjennom soningen. Det er bra med en bevilgning på 11,8 mill til forebygging av isolasjon, men midlene er forbeholdt konkrete tiltak som ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel, 5 mill til aktiviseringsteam i kriminalomsorg og 1,8 mill til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhets psykiatri i Helse Sør-Øst.

Kutt i kriminalomsorgen rammer ikke bare innholdsarbeidet i fengsel, men også i friomsorgen. I forslaget er det kun skrevet om konsekvenser av pandemien knyttet til innsatte i fengsel. Tilsvarende konsekvenser gjelder også for domfelte som gjennomfører straff i samfunnet. Smittevernregler som følge av korona pandemien har bidratt til at man vil ha færre i fengsel og ført til et press på friomsorgen gjennom mer bruk av prøveløslatelse med oppfølging og ikke minst i gjennomføring av soning med elektronisk kontroll (EK)hvor den fysiske oppfølgingen ble redusert og delvis erstattet av digitale løsninger.

Fulle fengsler, og press på EK vedvarer. Dette medfører ekstra arbeidspress på EK ansatte samt at de blir gitt mindre individuell oppfølging av hver enkelt domfelt og dårligere innhold i straffegjennomføringen.

Påplussinger til påtale og domstol er bra, men større effektivitet her vil samtidig øke presset på kriminalomsorgen. Vi mener at det ikke er tatt høyde for det i dette forslaget.

FO er opptatt av at det må satses mer på tiltak knyttet til barn og unge som begår kriminalitet. Det innebære at det må satses mer på forebygging – både knyttet til å sikre trygge oppvekstmiljø og til reaksjoner med innhold som forebygger ny kriminalitet.

Parallelt med at regjeringen legger fram dette budsjettforslaget er det en stor bekymring for at ungdomskriminaliteten øker. Høyresiden foreslår for eksempel strengere straffer og mer bruk av fengsel overfor ungdom. FO er derfor overasket over at dette budsjettforslaget i så liten grad handler om tiltak knyttet til dette arbeidet

FO anbefaler

• Øke budsjettet til kriminalomsorgen og sikre at både fengsel og friomsorg får økte midler
• Noe av økningen må forbeholdes rehabiliteringstiltak overfor barn og unge

Kapittel 433:

Konfliktrådet fikk i 2020 en ekstrabevilgning på ca fire millioner kroner pga utfordringer med utsatt ungdom under straffegjennomføring. Utfordringer er ikke blitt mindre i løpet av året og disse midlene er ikke videreført i budsjettet for 2021. Det betyr at mange møter med ungdommens nettverk må bli gjennomført på video.

Konfliktrådet er avhengig av legmeklere for å sikre god kvalitet i møter med parter, enten det er sårbar ungdom eller personer som har vært utsatt for til dels alvorlige overgrep. Budsjettforslaget vil redusere mulighet enn tidligere til å styrke oppfølging av meklere.

ABE-reformen de siste årene har også har tappet Konfliktrådet for ressurser. Konfliktrådet er en virksomhet hvor lønnskostnaden er den klart største budsjettposten og kontakten med sårbar ungdom og andre parter er helt sentral for virksomheten

midlene er. Med bakgrunn i en bekymring for barn og unge som begår kriminalitet eller står i fare for det hadde vi forventet at også konfliktrådenes arbeid var høyere prioritert.

Programkategori 06.40 Påtale

Kapittel 440

Regjeringen foreslår en økt bevilgning til politiet. FO er opptatt av at eventuelle nye stillinger må etableres nær folk. FO savner i den forbindelse også her en tydelig satsning på forebygging knyttet til barn og unge. Vi mener at det noe av disse økte midlene må øremerkes til nettopp arbeid med forebygging av kriminalitet blant barn og unge gjennom økt tilstedeværelse og bedre samarbeid med andre kommunale barn- og ungdomstiltak.

FO anbefaler:

• Noe av økningen brukes til å styrke politiets arbeid med forebygging av kriminalitet blant barn og unge.

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik
Forbundsleder

Inger Karseth
Rådgiver

Stortingets justiskomite

justis@stortinget.no                                                                                          Oslo 22. oktober

Høringsinnspill til forslag til statsbudsjett 2021

Samfunnsbedriftene er en nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for kommunalt eide bedrifter over hele landet. Alle våre medlemmer har et klart samfunnsoppdrag, uavhengig av eierskap. Samfunnsbedriftene er den ledende organisasjonen for bedrifter i kommunal sektor, og organiserer drøyt 550 kommunalt eide bedrifter i en rekke bransjer. Våre medlemmer leverer grunnleggende tjenester til sine lokalsamfunn. Samfunnsbedriftene organiserer også 35 interkommunale og etatsstyrte brann- og redningsvesen og 110-alarmsentraler. Disse dekker beredskapsbehovet til 2,7 millioner innbyggere i 190 kommuner.

Vår anbefaling til Justiskomiteen:

1. Den foreslåtte bevilgningen på snaue 140 millioner kroner til ny fagskole er viktig for brann- og redningstjenesten i Norge, og vi anbefaler at den vedtas på statsbudsjettet for 2021.
   
   
2. Kapasiteten på praktisk opplæring av deltidspersonell i brann og redning må økes for å sikre at brann- og redningstjenesten utenfor de større byene har tilgang på nødvendig kompetanse.

Ny fagskole for brann og redning

Vi registrerer med glede regjeringens forslag om å bevilge nesten 140 millioner kroner i forslag til statsbudsjett for 2021. Fagskolen er et helt nødvendig og etterlengtet kompetanseløft for brann- og redningstjenesten i Norge.

Brann- og redningstjenesten er den av de tre nødetatene (brann, politi og ambulanse) som er lokalt forankret og lokalisert der hvor folk bor og ferdes. Tjenestens oppgaver er i endring, og de får stadig nye oppgaver som må løses på vegne av storsamfunnet og kommunene som eiere av tjenesten.

Det er en særlig økning i oppgaver på helsesiden, som mange føler er krevende. Brann- og redningstjenesten utfører også stadig flere politioppgaver ved blant annet ulykker, siden politiet mange steder har fått lengre responstid.

Antall klima- og miljørelaterte hendelser vokser, og dette er også noe som brann- og redningstjenesten står i førstelinjen for å håndtere. Dette fører til at dagens utdanningsmodell med etatsintern opplæring ikke lenger strekker til. Derfor er fagskolen helt nødvendig for at brann- og redningstjenesten framover skal kunne løse sine oppgaver på en god og sikker måte. Fagskolen er også viktig for å få et bredere rekrutteringsgrunnlag til tjenesten. Med en stadig mer differensiert oppgaveportefølje er det også nødvendig med større bredde i erfarings- og utdanningsbakgrunn.

Utdanning av deltidsansatte

Deltidsmodellen for brann- og redningstjenesten er bærebjelken i lokal beredskap, særlig utenfor de større byene og i tettsteder hvor det ikke bor nok folk til at man kan drifte et heltidskorps. Ca. 8.500 av landets totalt 12.500 ansatte i brann- og redningstjenesten jobber deltid.

Det er utviklet en digital teoretisk opplæringsmodell for deltidspersonell, men praktisk opplæring er en flaskehals. Derfor er det viktig å øke utdanningskapasiteten både på Norges brannskole (NBSK) og hos større brann- og redningstjenester for opplæring og praktisk utsjekk av basisferdigheter for brannkonstabler.

Den manglende kapasiteten ved NBSK må sees i sammenheng med investeringen i en ny fagskole i Tjeldsund. I tillegg må det etableres avtaler mellom større brann- og redningstjenester og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) slik at denne utdanningen også kan foregå regionalt.

Vennlig hilsen,

Øistein Gjølberg Karlsen

Direktør Samfunnsbedriftene brann og redning

Innenfor Kriminalomsorgen bidrar Retretten på to hovedområder, kurs for insatte samt gjennomføring av samfunnsstraff. 

Retretten har gjennom mange år holdt kurs for innsatte med hensikt å hjelpe de insatte til å forstå sine valg og bidra til forberedelser til et liv utenfor fengsel.

Det siste halvannet årene har vi sertifisert flere ansatte i mestringskurset "Kriminalitet som livsstil". Dette kurset er utviklet i Sverige og vi har fått kursmateriell oversatt til norsk.  De ansatte blir evaluert og får "påfyll" fra Pedagogkonsult som har er de som har utviklet kurset.

I Oslo fengsel såvel som i fengslene i Halden, Trøgstad og Eidsberg har vi ansatte som holder kurs 1-2 ganger i uken.  Dette er kurs som går over 40 timer, og er godt tatt imot av både de innsatte og ledelse.  Det gis diplom etter utført kurs, og de som gjennomfører får beholde kursheftet.

I tillegg til lønnsutgifter for de ansatte er det en kostnad med lisens og utdanning. Vi skulle gjerne hatt flere kursholdere tilgjengelig slik at vi kunne utvide tilbudet til flere fengsler på Østlandet.  

Retretten har også tilbud til personer som har samfunnsstraff der vi har samarbeid med Kriminalomsorg i Frihet. Vi har en ansatt som har hovedansvaret for straffegjennomføringen to dageri uken, og personene er her gjerne 2-4 timer pr. gang.  De skal ta NADA øreakupunktur mens de er her.  Elevator benytter også vårt tilbud til enkelte av sine beboere.

Retretten er helt og holdent avhengig av offentlige tilskudd. For å kunne videreføre disse tiltakene er vi avhengig av tilskudd fra KDI, og håper på fortsatt støtte til dette viktige arbeidet.  

Statsbudsjett 2021: innspill til justiskomiteen

Rettshjelp i utlendingssaker

I en vanlig asylsak gis det kun fem timers gratis rettshjelp, dersom UDI har fattet avslag i saken. I løpet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten – oftest med tolk, innhente nødvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere klienten om utfallet. Rettshjelpsutvalget anbefaler i sin utredning fra april 2020 at satsen for antall timer rettshjelp økes fra fem til åtte timer i en vanlig asylsak:

Asylvedtakene har blitt vesentlig lengre og mer kompliserte enn de var i 2005, da de gjeldende stykkprisene ble satt. Advokatene behøver derfor lengre tid enn tidligere til å gjennomgå vedtakene med asylsøkeren, sammen med en tolk. Utvalget foreslår derfor at stykkprisen økes til åtte ganger rettshjelpssatsen i disse sakene. (vår utheving.)

Rettshjelpsbehovet i utlendingssaker er stort. Fra januar 2019 utvidet NOAS rettshjelpsarbeidet fra rettshjelp i asylsaker til rettshjelp i saker om familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Asylsakene vi mottar har de siste årene blitt mer kompliserte og ressurskrevende, som følge av kraftige innstramninger i asylpolitikk- og praksis.

De siste fire årene (2016-2019) har NOAS gjennomgått cirka 5000 saker, og nesten halvparten (46 %) av personene vi engasjerte oss i saken til fikk opphold. Midler vi får over post 72 på statsbudsjettet er avgjørende for at vi kan opprettholde rettshjelpen på dagens nivå, men dekker kun omtrent halvparten av rettshjelpsbehovet vi ser. Dersom regjeringen skal oppfylle forpliktelsen i Granavolden-plattformen om å styrke rettshjelpsordningene på innvandringsfeltet, bør den totale bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak økes. 

Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken. De aller fleste asylsøkere har derfor ingen reell mulighet til å få saken prøvd for retten. Rettshjelpsutvalget konstaterer behovet for at prinsipielle utlendingssaker prøves i domstolene:

 «De private partene i utlendingssaker har gjerne dårlig økonomi, slik at de ikke selv vil sørge for at tvilsomme saker føres for domstolene. Rettshjelp i prinsipielle saker er dermed nødvendig for å sikre at domstolene har mulighet til å føre kontroll med lovligheten av utlendingsforvaltningens praksis.»

Ett av forslagene til rettshjelpsutvalget er at «én eller flere organisasjoner som jobber på utlendingsfeltet, for eksempel NOAS, gis øremerket støtte til å føre prinsipielle utlendingssaker for domstolene. For å sikre at det føres flere prinsipielle saker enn i dag, foreslår utvalget at det settes av 4 millioner kroner hvert år til dette formålet.»

NOAS’ domstolsprosjekt ble etablert i 2015 i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. I 27 av totalt 46 avgjorte saker (59 prosent) i prosjektet i perioden 2015-2019, har vedtak blitt endret til fordel for personen som har søkt beskyttelse i Norge. Prosjektet mangler imidlertid ressurser, og økonomisk støtte til domstolsprøvingen ville bidratt til å sikre utvikling av prosjektet i tråd med behov.

·         Innfør et system der advokater gis betalt for tid som har vært nødvendig å bruke i asylsaken. Alternativt øk satsen for antall timer rettshjelp fra 5 til 8 timer i en vanlig asylsak, tilsvarende som anbefales i rettshjelpsutvalgets utredning.

·         Øk bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak.

·         Innfør støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker, som anbefalt av rettshjelpsutvalget.

Trandum utlendingsinternat

På Trandum utlendingsinternat plasseres personer på sikkerhetsavdeling, som normalt innebærer isolasjon, på grunn av psykiske helseproblemer, selvskading eller selvmordsfare. Mindreårige har også vært plassert i denne avdelingen. Etter et besøk ved internatet i mars 2017, skriver Sivilombudsmannen at «(d)et er bekymringsfullt at opphold på sikkerhetsavdelingen fremstår som det eneste virkemiddelet utlendingsinternatet har for å ivareta psykisk syke og/eller sterkt traumatiserte mennesker som skader seg selv eller vurderes å være i fare for selvmord». Ombudsmannen påpeker at «bruk av isolasjon overfor personer med alvorlige psykiske helseutfordringer gir høy risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling.»

Det er et privat firma som yter helsetjenester på Trandum utlendingsinternat, etter kontrakt med Politiets utlendingsenhet. Sivilombudsmannen har påpekt at det skaper «store rolleutfordringer å ha sykepleiere ansatt i politiet og et privat legefirma med PU som eneste oppdragsgiver». Sivilombudsmannen har derfor anbefalt at det etableres en ordning som sikrer at helsetjenester gis av helsepersonell med faglig uavhengighet. Sivilombudsmannen mener at overføring av ansvaret for å yte helsetjenester til kommunen vil kunne sikre den faglige uavhengigheten. Ifølge Sivilombudsmannen fremstår også helsetilbudet ved internatet «som underdimensjonert for å kunne ivareta helsetilstanden til alle som interneres på Trandum gjennom oppholdet på en tilfredsstillende måte». Norge har også mottatt, senest i 2019, kritikk fra Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) for manglende helseoppfølging av internerte på Trandum. CPT er særlig opptatt av at alle internerte må tilbys en medisinske undersøkelse umiddelbart etter ankomst på Trandum.

 Regjeringen bør følge Sivilombudsmannens anbefalinger om å:

 ·         utvikle alternativer til bruk av isolasjon som kontrolltiltak overfor særlig utsatte grupper.

·         iverksette ytterligere tiltak for å forebygge bruk av restriksjoner og maktmidler, inkludert en økt satsning på psykososiale støttetiltak for de internerte.

·         etablere en ordning som sikrer at helsetjenester gis av helsepersonell med faglig uavhengighet. Overføring av ansvaret for å yte helsetjenester til kommunen vil kunne sikre den faglige uavhengigheten.

·         bevilge tilstrekkelige ressurser til å ivareta de internertes helsebehov.

NOAS, 21.10.2020

Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), s.234.

Ibid., s. 240.

Ibid., s. 241.

Sivilombudsmannen, Besøksrapport – Politiets utlendingsinternat på Trandum, sikkerhetsavdelingen – 28.-29. mars 2017, s. 24 (tilgjengelig fra: ).

Sivilombudsmannen, Svar på oppfølgingsbrev nr. 2 fra Politiets utlendingsenhet om Sivilombudsmannens rapport etter besøk 28.- 29. mars 2017, 4.9.2018, s. 2 (tilgjengelig fra: ).

Sivilombudsmannen, Besøksrapport – Politiets utlendingsinternat på Trandum, sikkerhetsavdelingen – 28.-29. mars 2017, s. 31.

Ibid.

Ibid.

Sivilombudsmannen, Torturforebyggingskomité med ny rapport fra besøk til Norge, 23.1.2019 (tilgjengelig fra: ).

NOAH – for dyrs rettigheter

Dronningens gate 13, 0152 Oslo Tlf: 22 11 41 63 Kontonr.:7878.05.14336
E-post: register@dyrsrettigheter.no www.dyrsrettigheter.no/ Org.nr.: 971 275 510

Justiskomiteen
justis@stortinget.no
20. oktober 2020

Innspill til Statsbudsjettet 2021
NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med våre innspill til Statsbudsjettet for 2021. NOAH er
Norges største dyrerettighetsorganisasjon og har rundt 14 000 medlemmer. Vi arbeider for å øke respekten,
toleransen og hensyn til alle dyr i politikken og befolkningen for øvrig. Vi takker for muligheten til å komme
med innspill til neste års budsjett.

NOAH reagerer på at dyrevelferdskriminalitet ikke er nevnt i det hele tatt i Justisdepartementets forslag til
statsbudsjett 2021. Vi har blitt informert av Justisdepartementet om at bevilgningene for å opprette
dyrekrimenheter (dyrepoliti) i politidistriktene er inkludert i statsbudsjett 2021 under kap. 440 post 01
(driftsutgifter). For driftsutgifter er det bevilget 19 535 578 000 kroner.
NOAH mener at det bør uttrykkelig nevnes under denne posten at en del av bevilgningene er ment for å
videreføre og utvide innsatsen mot dyrevelferdskriminalitet, dvs. det bør presiseres hvor mye av utgifter går til
allerede etablerte dyrepolitienheter og hvor mye det bevilges for å opprette nye enheter i politidistriktene hvor
disse ikke er opprettet enda. Dette for å sikre at bevilgningene ikke overføres til andre formål.
I 2017 ble det bevilget 2 mill. kroner til å opprette et dyrekrimprosjekt i Østfold (nåværende Øst politidistrikt).
Prosjektet hadde oppstart november 2017 med en varighet på tre år. NOAH mener at det bør presiseres at
prosjektet i Østfold gjøres permanent og størrelsen av utgifter for dyrekrimenhet i Øst politidistrikt i 2021.
Fortrinnsvis bør det presiseres at alle dyrekrimenheter gjøres permanente.
Det er per dags dato opprettet dyrepoliti i seks politidistrikter: Troms, Øst, Innlandet, Sør-Vest, Vest og
Trøndelag politidistrikt. Det mangler fortsatt dyrepoliti i de resterende seks politidistriktene. Det er viktig at det
tildeles tilstrekkelige midler for oppretting av dyrekrimavdelinger i de resterende seks politidistrikter i 2021. Det
er spesielt stort behov for innføring av en dyrekrimenhet i Oslo politidistrikt. NOAH vil understreke at
engasjementet i befolkningen er sterkt, og at vi i løpet av denne høsten har samlet over 27 000 underskrifter for
at dyrepoliti må etableres i alle politidistrikter innen 2021.1

Forslag til tekst, hvor de to første setningene er tuftet på departementets egne ord,2 som ønskes innført i
budsjettet under kap. 440 post 01:
«I regjeringsplattformen er det et mål om innføring av dyrepoliti i alle landets fylker. Både Mattilsynet og
Politidirektoratet mener at en slik organisering av arbeidet har gitt bedre etterforskning, bevissikring og
saksforberedelser. De seks allerede etablerte enheter anses nå en permanent del av politiet. Det tas sikte på å
etablere de seks resterende enheter i løpet av 2021.»
Vi håper justiskomiteen ønsker å ta våre innspill i betraktning i behandlingen av årets budsjett. På forhånd, takk.
Med vennlig hilsen
NOAH – for dyrs rettigheter

v/ Siri Martinsen Katrin Vels

1 https://www.dyrsrettigheter.no/rettsvern/landsdekkende-dyrepoliti-na/
2 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-enhet-for-dyrepoliti-i-troms/id2672559/

NOAH – for dyrs rettigheter
Dronningens gate 13, 0152 Oslo Tlf: 22 11 41 63 Kontonr.:7878.05.14336
E-post: register@dyrsrettigheter.no www.dyrsrettigheter.no/ Org.nr.: 971 275 510
Leder Jurist

Kreftforeningens høringsinnspill til Stortingets Justiskomite          

statsbudsjettet 2021 dato 20.10.20

Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med 113 500 medlemmer og 25 000 frivillige. Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Over 284 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig rammes nær 34 000 mennesker og omtrent 11 000 dør hvert år som følge av kreftsykdom. Kreft er hyppigste dødsårsak for de under 75 år og det forventes en markant økning av nye krefttilfeller de nærmeste årene. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges.

Kreftforeningen ønsker å ta opp følgende saker på høringen for statsbudsjettet 2021:

Behovet for rettshjelp og økonomisk støtte til rettshjelpstiltakene

Kreftforeningens rettshjelp opplever ofte at mennesker med helt alminnelige inntekter oppsøker vårt tilbud. Sykdom kan ramme alle og syke personer kan ha mer enn nok med å holde ut en tøff kreftbehandling. Selv om vi har et godt sikkerhetsnett, opplever mange syke det som vanskelig å navigere mellom ulike kontorer og etater og de synes det er vanskelig å finne ut av tjenestene de kan søke på og/eller har rett til. Mange kreftpasienter opplever at de ikke får rett trygdeytelse til rett tid. De kan ha få problemer med bank/forsikring, blir oppsagt på grunn av sykdommen sin, blir utsatt for en pasientskade eller annet som gjør at de vil ha behov for rettshjelp i en krevende tid.

Å engasjere advokat / rettshjelper er kostbart, og selv en mindre sak kan fort beløpe seg til kr 25 000,- ink. mva. Dette svarer til en alminnelig netto månedsinntekt, og ligger langt over hva personer med inntekt som akkurat ikke kvalifiserer til fritt rettsråd kan klare.

I kombinasjon med betydelig inntektsbortfall, for eksempel i overgangen sykepenger/arbeidsavklaringspenger, er vår erfaring at mange får økonomiske problemer. De færreste har oppsparte midler til å klare reduksjon i inntekt over lengre tid.

Det virker svært urimelig om mennesker med alminnelig inntekt i en spesielt vanskelig periode skal måtte selge hus eller eiendeler for å få råd til advokat for å kunne hevde sin rett.

Kreftforeningen viser til arbeidet med å forskriftsfeste tilskuddsordninger for viktige tiltak som hører under Justis- og beredskapsdepartementets område. Kreftforeningen mener det er klokt å øke rammene for tildeling, når det ikke lenger legges opp til søknad over statsbudsjettet. Størrelsen for «potten» må fastsettes etter behovet, ikke etter tidligere tildelinger. Motsatt kan tiltak som tidligere ble tilkjent støtte oppleve at de må «dele» midlene med andre. De risikerer også å måtte nedskalere driften dersom tilskuddet blir mindre enn tidligere. Andre tiltak som ellers kvalifiserer til støtte, men som ikke før har fått tilskudd, kan også oppleve at de «tar» fra de etablerte tiltakene og vegre seg for å søke.  

Kreftforeningen anmoder komiteen om å øke potten for tildeling til de spesielle rettshjelpstiltakene.

Sammenheng med andre forslag som kommer til behandling i Stortinget

Kreftforeningen mener budsjettet må sees i sammenheng med andre lovforslag som nå er – eller kommer på høring, eksempelvis forslaget til ny forvaltningslov som fjerner muligheten til å få erstattet utgifter til å få omgjort vedtak og forslag til ny rettshjelpslov som innfører høyere egenandeler. Disse må ses i sammenheng slik at tiltakene, og menneskene de hjelper, ikke faller mellom to eller flere stoler.

Vi vet også fra domstolkommisjonens 2. delrapport at domstolene prøver ytterst få av forvaltningens vedtak. Anslagsvis 7 % av alle saker gjelder kontroll av forvaltningen. En mulig årsak til dette kan være at det er dyrt og risikabelt å stevne staten inn for domstolene.

Vi mener at dagens ordning med fri rettshjelp er svært mangelfull. På grunn av manglende indeksregulering har satsene for fri rettshjelp ikke vært endret siden 2000-tallet. Siden alle andre inntekter og inntektsytelser er blir regulerte (enten i lønnsoppgjør eller gjennom grunnbeløpet) betyr dette at flere og flere faller utenfor ordningen med fri rettshjelp for hvert år som går. Med dagens tilnærmet absolutte inntektsgrenser på 246 000 kroner for enslige og samlet 369 000 kroner for gifte eller samboende par, er det under ni prosent av den voksne befolkningen som fyller de økonomiske vilkårene for å motta rettshjelp i behovsprøvde sakstyper.

Rettshjelpsutvalget har kommet med forslag for å avhjelpe dette, dette er et stort steg i riktig retning, men selv med vedtakelse av ny lov i tråd med dette forslaget vil mange falle utenfor eller måtte betale store egenandeler.

Helsefrivilligheten som en del av beredskapen

Frivilligheten bidrar med viktig hjelp når kriser inntreffer, både i form av akutt hjelp og langsiktig oppfølging av utsatte mennesker. Når Covid-19 pandemien traff oss i mars var frivilligheten raskt på plass for å bistå myndigheten i det viktige arbeidet som måtte gjøres.

Kreftforeningen tok eksempelvis ansvar for å støtte myndighetene i å informere om korona og kreft som et supplement til korona-telefonen, vi utviklet digitale møteplasser for isolerte og opprettet en kjøretjeneste for kreftpasienter som skulle til og fra behandling. Nettsidene til Kreftforeningen var i perioden fra mars til juni i praksis en digital portal for informasjon om Covid-19 og kreft. Dette er viktige bidrag frivilligheten leverer til det offentlige, og det er tilbud som tar utgangspunkt i brukernes reelle behov.

Kapasiteten til helseorganisasjonene må inkluderes i fremtidige beredskapsplaner, slik at myndighetene har oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelig når krisen inntreffer. Bidraget fra frivilligheten må komme i tillegg til, og ikke som en erstatning for kapasiteten til det offentlige helsevesenet. Helsefrivilligheten må derfor også være med når vi skal trene på beredskap, og vi må ha klare planer for hvordan helsefrivilligheten kan skalere opp sine tilbud i møtet med kriser.

Dette betyr samtidig at helsefrivilligheten må sikres finansiering. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i de organisasjonene som representerer grupper som er i risikogruppene når smittsomme sykdommer rammer oss. Dette er i stor grad sammenfattende med organisasjonene som utgjør NCD-alliansen (Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Diabetesforbundet og LHL).

Vi ber derfor Stortinget om å anmode regjeringen om å komme tilbake til stortinget med en helhetlig plan for hvordan helsefrivilligheten kan bidra som en del av pandemiberedskapen fremover, og hvordan organisasjonene kan sikres økonomisk slik at vi kan stå klare også når den neste krisen rammer oss.

Vi spiller også dette inn til Helse- og omsorgsdepartementet, og det er kanskje mest naturlig at finansieringen av helseberedskapene legges til dem, men det er viktig at dere også er kjent med denne problematikken og tar ansvar for den helhetlige beredskapspolitikken.

Budsjettinnspel Statsbudsjettet 2021, Justis- og beredskapsdepartementet
Ansvarleg: Øivind Mehl Landmark, virksomhetsleder KFUK-KFUM Forandringshuset 

Kap. 440 Politiet
Post 70 Tilskudd (tilskot innanfor generell førebygging av kriminalitet)

Forslag til merknad: “Komiteen foreslår et øremerket tilskudd på 3 mill. til etablering av Forandringshusets nasjonale program for avhoppervirksomhet. Programmet gjennomføres i et tett samarbeid med politiet og det øvrige offentlige hjelpeapparatet.”

Å hoppe av innebærer ofte trusler om vold fra tidligere venner og sosial stigmatisering fra samfunnets side. Forandringshuset Norge styrker og videreutvikler metodikk og konsepter for å systematisk og målrettet kunne  tilby støtte, fellesskap og kvalifiserende verktøy til unge mennesker som er motivert for å bryte med destruktive miljøer og skape nye muligheter for seg selv. 

Forandringshuset baserer sine evidensbaserte metoder på 20 års erfaring ved Fryshuset i Sverige (partnerorganisasjon).

Et klart mål for etableringsperioden er å få på plass en finansieringsmodell og et samarbeid med relevante offentlige aktører som sikrer at hver deltaker som får plass i programmet kan tre inn i et skreddersydd treårig program. I Sverige er det utviklet en modell hvor sosialtjenesten (NAV) betaler Fryshuset 1,8 millioner per deltaker for gjennomføring av programmet. Det sikrer 24/7 oppfølging av deltaker i 18 måneder, og oppfølgings- og etterarbeid de påfølgende 18 måneder. 

Samfunnets besparelse 1:25 mill
For hver investerte million, sparer samfunnet 25 millioner (Kilde: Fryshuset).

• Les mer på: http://forandringshuset.no/forandringshuset-avhopperprogram/ 

Våre programmer:

1) TIDLIG INNSATS (MENTORPROGRAM UNGE I RISIKOSONEN)
Forandringshuset Norge utvikler metodikk og konsepter for å systematisk og målrettet kunne  tilby trygge relasjoner, støtte, fellesskap og kvalifiserende verktøy til unge mennesker som er motivert for å bryte med destruktive miljøer og skape nye muligheter for seg selv. På våre åpne møteplasser er vi i kontakt med unge mennesker som deltar i, eller er i risikosonen for å delta i kriminelle og destruktive gjengmiljøer. Gjennom programmet for tidlig innsats vil vi samarbeid med relevante offentlige aktører skreddersy tilbud til unge i risikosonen for å kunne tilby et attraktivt alternativ til et liv i  kriminalitet. Mentoring, kvalifisering til arbeid og det å bygge bro til de offentlige hjelpetilbudene er nøkkel innsatser i programmet for tidlig innsats. 

2) PASSUS
Passus er et avhopperprogram som hjelper personer som ønsker å forlate et kriminelt miljø og/eller livsstil. Vi hjelper mennesker til å etablere et nytt sosialt liv og bli delaktige i samfunnet. Programmet er frivillig og målgruppen er individer som sterkt ønsker å forlate destruktive miljøer. Flere av de som arbeider i PASSUS har selv vært en del av kriminelle miljøer og hjelper andre basert på egne erfaringer. Riktig bruk av troverdige rollemodeller i samspill med fagpersoner øker mulighetene for at deltakere i programmet lykkes med en ny start. Ved etablering av Passus vil  deltakerne få  et 18 måneders skreddersydd program hvor de følges opp 24/7, og påfølgende 18 måneder med oppfølging. Gjennom programmet  får deltakere støtte til å gjøre de endringer i atferd, holdninger og livsstil som trengs for å bli lovlydige samfunnsborgere.

3) EXIT
Exit er et program for mennesker som er en del av radikaliserte miljøer og som ønsker hjelp til å komme ut av disse. Med økende tendenser til polarisering i samfunnet ser vi et økende behov for programmet. Flere av de som arbeider i EXIT har selv vært en del av ekstremistiske miljøer og hjelper andre basert på egne erfaringer. Det finnes grupperinger i samfunnet som ønsker et annet styresett enn demokrati. Grupper som setter seg over lovverk og ser trakassering og vold som legitime handlinger for å oppnå det man ønsker. Hva som får en person til å søke tilhørighet i destruktive miljøer kan ofte forklares i ulike hendelser i personens liv. Ofte er det noe personen mangler i livet. Mangel på trygghet, fellesskap, følelsen av å være god til noe. Gjennom å identifisere underliggende behov, og trekke inn mennesker som kan fungere som støttende nettverk er det mulig å skape endring.  Ved etablering av Exit  vil  deltakerne få  et 18 måneders skreddersydd program hvor de følges opp 24/7, og påfølgende 18 måneder med oppfølging. Gjennom programmet  får deltakere støtte til å gjøre de endringer i atferd, holdninger og livsstil som trengs for å bli lovlydige samfunnsborgere.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 budsjetteres det med en reduksjon i utbetalingene til advokater i straffe- og rettshjelpssaker på 40 millioner kroner. Denne reduksjonen skal komme som følge av at domstolenes lønns- og regnskapsfunksjoner sentraliseres og legges til Domstolsadministrasjonen i Trondheim. Innledningsvis vil vi bemerke at Advokatforeningen ikke har blitt konsultert om den foreslåtte endringen – noe som igjen viser behovet for en reel forhandlingsordning mellom departementet og Advokatforeningen. 

I dag avgjør dommeren i den konkrete saken om den rettshjelpen som er gitt i den enkelte sak har vært rimelig og nødvendig. De enkle sakene har allerede en standard sats, mens de øvrige fastsettes ut fra det konkrete behovet. Regjeringens forslag vil flytte avgjørelsen vekk fra dommeren som kjenner saken, og til en avdeling uten noen kunnskap om saken. Dette vil også medføre at advokatene blir nødt til å bruke mer tid på å dokumentere faktisk arbeid i saken, og det vil gå på bekostning av rettssikkerheten til den det gjelder. Det fremstår som et forsøk på å redusere den rettshjelpen som gis, uten å endre de formelle rammebetingelsene for ordningene.

I tillegg foreslås kuttet i fraværsgodtgjørelsen fra 2017 opprettholdt i budsjettforslaget. Dette på tross av evalueringen fra Vista Analyse* som ble gjennomført på oppdrag fra departementet i år. Evalueringen viser at kuttet i fraværsgodtgjørelsen ikke har hatt de ventede positive effektene, men tvert imot har den hatt flere negative effekter.

De overnevnte elementene kommer på toppen av en rettshjelpsats som har hatt en realnedgang hvert år siden 2016, noe som ytterligere har bidratt til å svekke rettsikkerheten til personer uten evne til å betale for rettslig bistand selv – i saker av svært stor velferdsmessig og personlig betydning.

I budsjettet er det redegjort for at man har utsatt integrering av domstolenes Aktørportal og advokatenes it-systemer. Det medfører mye ekstra arbeid for advokatene; ekstraarbeid som er ulønnet.

Advokatforeningen ber komiteen om å:

• Be regjeringen legge til rette for forhandlinger om fastsettelsen av rettshjelpssatsen
• Gjenopprette fraværsgodtgjørelsen til full sats på post 470 og 466.
• Be regjeringen sikre at et eventuelt nytt system for godkjenning av salæroppgaver ikke fører til en innsnevring av muligheten til å bruke nødvendig tid på hver enkelt sak.
• Be regjeringen evaluere endringen av godkjenningen av salæroppgaver i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
• Be regjeringen gjenoppta arbeidet med å integrer Aktørposrtalen og advokatenes systemer. (post 410)

*Vista Analyse – Rapport 2020/04 «Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær»