Statsbudsjettet 2021

Innspill fra BNL til statsbudsjettet for 2021 - næringskomiteen 

• Byggenæringen bidrar gjennom krisen ved å opprettholde aktivitet og verdiskapingen i hele Norge.
• Veien ut av krisen går gjennom vekst, og klima- og miljøvennlige løsninger
• Forskning og innovasjon skal være med å bidra til en grønn og bærekraftig omstilling av samfunnet og byggenæringen.

Et drøyt halvt år har gått siden Norge stengte ned. Byggenæringen har holdt hjulene i gang med et relativt høyt aktivitetsnivå i løpet av disse månedene, takket være gode ordrereserver, og med høy beredskap for å unngå smittespredning. De ulike markedene i byggenæringen er rammet forskjellig av koronaepidemien. Medlemsbedriftene melder nå om en økning i kansellering av ordre og leveranser, og usikkerheten øker. BNL er bekymret for bedriftenes ordretilgang og de neste 18-24 månedene, og vi tror de vil bli svært tøffe for store deler av bygg- og anleggsnæringen. Skal vi sikre fremtidens kompetanse og arbeidsplasser i næringen, må vi sørge for at aktiviteten og verdiskapingen opprettholdes i hele landet.

Skal byggenæringen kunne være en viktig del av løsningen og utviklingen frem til et bærekraftig samfunn og et nullutslipssamfunn, må næringen ha krefter til å komme gjennom dagens krise.

BNL mener at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke i tilstrekkelig grad har forslag til ekstraordinære tiltak for å møte denne krisen og den ekstraordinær situasjon i byggenæringen er i og vil være i det kommende året.

Regjeringen foreslår en økning i de frie midlene til kommunene på 2 milliarder i budsjettforslaget. Dette er på ingen måte tilstrekkelig med midler til kommunene for at disse skal kunne realisere ekstraordinære og gryteklare byggeprosjekter som kan kompensere for markedsnedgang i private investeringer.

For å unngå permitteringer og oppsigelser er det en klar forventning fra næringen om at kommunene og fylkene må tilføres målrettede midler for å fremskynde og realisere offentlige byggeprosjekter. Det er ingen forslag i budsjettet som tilsier at dette vil kunne skje i en slik grad byggenæringen trenger og har bedt om.

BNL mener at byggenæringen har behov for motkonjunkturtiltak som kan bidra til at gryteklare og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter kommer ut i markedet. Dette er ikke minst viktig for bedriftene i distriktene.

Stortingsmeldingen Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser som ble lagt fram i april 2019 er nevnt i budsjettet, men det sies ingenting om handlingsplanen som er under utarbeidelse for å følge opp meldingen, nemlig Handlingsplan for grønne og innovative offentlige anskaffelser. Bygg og anlegg er plukket ut som en av sektorene i arbeidet med planen. BNL venter vi spent på den. For BNL vil et viktig punkt i en slik handlingsplan være at det offentlige skal stille klima- og miljøkrav i anskaffelser.

Ett annet viktig tiltak for å få prosjekter raskt ut i markedet er etablere Lille Doffin på anskaffelser.no. NHO foreslå dette i juni 2018 og BNL støttet forslaget. BNL sendte 1. april 2019 innspill til Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan Lille Doffin kan brukes for bygge- og anleggskontrakter, med forslag til krav for disse kontraktene.

Skal det skapes arbeidsplasser må bedriftene ha markedsadgang. For mange representerer det offentlige en stor del av markedet og når det offentlige bruker store rammeavtaler blir det vanskelig for de mindre bedriftene å være med å konkurrere om oppdragene. Forhøyelsen av terskelverdien har derfor gjort at mange små bedrifter og gründere sliter med å komme seg inn på det offentlige markedet. Lille Doffin vil være et godt verktøy for at flere små og mellomstore bedrifter kan konkurrere om offentlige oppdrag, og det offentlige får flere tilbydere å velge mellom.

BNL vil også peke på bevilgninger til teknisk industrielle institutter og næringsrettet forskning, og viser her til innspill fra bransjer i BNL.

NHO mener regjeringens budsjett har gode tiltak for jobbskaping og klimaomstilling. Det er viktig at Stortinget ivaretar satsingen på karbonfangst og -lagring, nedtrapping av formuesskatt på arbeidende kapital, kompetansesatsing og norsk deltakelse i forskningssamarbeidet i Europa. Samtidig er ikke krisen over - det er fortsatt behov for tiltak for bedrifter som er hardt rammet. Vi nevner noen særskilte behov nedenfor. I tillegg ber vi næringskomiteen særlig legge vekt på våre perspektiver rundt grønn konkurransekraft og eksportfremme, og den grunnleggende forsknings- og innovasjonsinnsatsen, jf. nedenfor.

Grønn konkurransekraft og eksportfremme

Norske bedrifter skal være verdensledende i å utvikle og ta i bruk klimaløsninger. Det er en forutsetning for å innfri Norges klimaforpliktelse.

• Langskip er et viktig klimatiltak, og en avgjørende industrisatsing med stort potensial for jobbskaping og eksport. NHO mener de industrielle perspektivene tilsier at begge fangstanleggene bør realiseres så fort som mulig og at det kommer på plass finansiering som sikrer videre fremdrift for Fortum Oslo Varme.
• Vi er tilfredse med hydrogensatsingen, og økte bevilgninger til Enova og Nysnø.

NHOs arbeid med "Neste trekk", veikart for fremtidens næringsliv, og arbeidet "Norske muligheter i Grønne elektriske verdikjeder", viser at det er et stort potensial for å utvikle eksportorienterte forretningsområder som grunnlag for industriell vekst på mange områder, som havvind, hydrogen, batterier og maritim sektor. EUs Green Deal legger tydeligere føringer for hvilke løsninger som raskt vil etterspørres. Bedriftene er godt i gang med arbeidet.

• NHO savner konkrete ambisjoner fra myndighetenes side når det gjelder strategisk innsats på utvalgte områder.

Samtidig har NHO i lengre tid etterlyst en større satsing på eksportfremme. Flere rapporter viser betydelige svakheter ved det norske virkemiddelapparatet. Våre naboland bruker større ressurser og har en mer målrettet og strategisk satsing for å hjelpe egne bedrifter ut i et stadig tøffere internasjonalt marked.

• NHO ønsker Regjeringens eksporthandlingsplan velkommen. NHO støtter prosessen med å utarbeide en ny modell for eksportfremmearbeidet som skal legge til rette for et mer strategisk samarbeid med bedriftene.
• Det bør etableres et eget eksportsenter for strategiske satsinger som koordinerer arbeidet i samarbeid med det eksisterende virkemiddelapparatet. Regjeringen foreslår å avsette 75 millioner til eksportfremmetiltak. Det må ansees som et minimum.
• Vi vil også påpeke at norske ambassader har svært lite operasjonelle midler til å drive aktiviteter for eksportfremme.
• NHO understreker viktigheten av å fremforhandle gode handels- og investeringsavtaler. Det er spesielt viktig å få på plass gode avtaler med Storbritannia og Kina, opprettholde trykk i forhandlingene med India og arbeide for å sette i gang forhandlinger med Japan. Stortinget må ratifisere avtalen med Mercosur når denne kommer til behandling.

Forskning og innovasjon

FoI er en forutsetning for fremtidig omstilling, konkurranseevne og jobb- og verdiskaping Næringslivet har en sentral rolle i å drive FoI-aktiviteten fremover. NHO støtter satsingen på FoI på 40,9 mrd kr (eks. Skattefunn), og NHO mener at de samlede offentlige investeringene til FoI må økes til 1,3 av BNP innen 2030.

NHO vil særlig trekke frem viktigheten av FoI-prosjekter i samarbeid mellom næringsliv og forskning, som er viktig for skalering og kommersialisering. Vi vil også peke på viktigheten av at Norge er med i internasjonalt forskningssamarbeid, som gir tilgang på kapital, infrastruktur og kompetanse som vi ellers ikke ville hatt tilgang til.

• NHO støtter forslaget om å delta i Horisont Europa, Digital Europe, COSME, EUs romprogrammer og Erasmus+. Vi ønsker i tillegg norsk deltakelse i EUs program for samarbeid og forskning på forsvar og i InvestEU.
• NHO er bekymret over den manglende satsingen på Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) i budsjettforslaget. IPN er et slagkraftig virkemiddel for å opprettholde næringslivets FoI-innsats gjennom krisen, samtidig som det er et viktig virkemiddel på sikt. En satsing på dette vil gi konkurransekraft og kommersialisering på tvers av både regioner og bransjer. For 2021 ber NHO om at tilskuddsrammen til næringsrettet forskning styrkes med 500 millioner kroner. NHO foreslår eventuelt at det allerede i siste kvartal 2020 blir tilført 500 mill. kr for å innfri kvalifiserte søknader.

For øvrig vil vi peke på følgende:

• NHO støtter at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene øker med 50 mill. kroner, men ønsker også en styrking til øvrige deler av instituttsektoren.
• Katapultordningen er et svært viktig kommersialiseringsvirkemiddel og NHO foreslår at det bevilges 50 mill. ekstra.
• NHO foreslår at det avsettes 30 mill. kr. til demonstrasjonsordning for testing og kvalifisering av teknologier for grønn skipsfart.
• NHO mener at det ekstraordinære innovasjonstilskuddet som Innovasjon Norge har fått krisemidler til i 2020 også bør videreføres ut første halvdel av 2021.
• NHO støtter forslagene om å styrke kapitalvirkemidlene, som økte bevilgninger til investeringer og utlån via Investinor, Nysnø og Innovasjon Norge
• SkatteFUNN må være minst like gunstig som forgående år

Digital infrastruktur
For å realisere potensialet for næringsutvikling som ligger i digitalisering er tilgang på robust høyhastighetsnett helt nødvendig både for bedrifter og offentlige virksomheter.

• Regjeringens forslag om en tilsagnsramme på 264,1 millioner kroner til bredbåndsstøtte bør ligge på ca. 400 millioner kroner.
• Forslag om etablering av Datafabrikken er et positivt tiltak.

Behov for krisetiltak for utsatte bransjer

Reiseliv og persontransport opplever fremdeles restriksjoner og stor markedssvikt. Utsiktene er svake, og først i andre halvår 2021 kan det forventes en viss oppgang.

• Redusert mva på 6 % og bortfall av flypassasjeravgift bør videreføres.
• Regjeringens forslag om 680 millioner kroner til en videreført kompensasjonsordning for reiselivet og tilhørende verdikjede tilsvarer dagens støttenivå frem til påske. Summen bør økes betydelig, slik at kompenserende tiltak kan vare inntil situasjonen er normalisert.
• Det bør også etableres målrettede tiltak for flynæringen som dekker deler av omsetningstapet knyttet til smittevern og reiserestriksjoner.

Ordrebaserte næringer som bl.a. bygg, anlegg og maritim sektor har behov for at staten, fylkeskommunene og kommunene opprettholder og øker sine investeringer for å holde aktiviteten oppe. Det er positivt at regjeringen satser på flåtefornyelse i nærskipsfarten, men dette er ikke tilstrekkelig for å få verftene gjennom krisen.

• Forsert fornyelse av forsvarets flåte vil gi økt aktivitet, og vi foreslår 500 mill. kr. til videre utredning av minerydder-konseptet "Vanguard".
• Vi ber også om at det avsettes 30 mill. kr. til en demonstrasjonsordning for testing og kvalifisering av teknologier for grønn skipsfart, tilsvarende DEMO 2000-ordningen på sokkelen.
• Ombygging av flåten i offshore, havbruk og fiskeri med grønne energibærere kan forseres. For å sikre gode garantier bør GIEK kunne strekke sin andel i relevante garantier så langt ESA tillater.

Forenkling for næringslivet

Forenklingsarbeidet er et svært viktig arbeid for bedriftene, det offentlige og samfunnet som helhet.

• Regelrådet er på god vei til å få gjennomslag. Det kan være på tide å evaluere rådets arbeid, for å slå fast rådets berettigelse når det gjelder bedre utrednings- og reguleringskvalitet.
• Brønnøysundregistrene (kap. 904) forvalter flere registre som er avgjørende for effektive prosesser i norsk næringsliv. Brønnøysundregistrene må sikres bevilgninger som er nødvendige for å betjene næringslivet. Vi er fornøyde med at gebyrstrukturen nå skal gjennomgås.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer 2.400 virksomheter med ca. 50.000 årsverk. Vår visjon er "drivkraft for kunnskapssamfunnet". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning, delingsøkonomien, ideell sektor og kreative virksomheter. 

Abelia berømmer regjeringen for å satse på samarbeid i Europa og eksportfremmende tiltak. Samarbeid i Horisont Europa, Digital Europe, EUs romprogram og EUs program for kapitaltilgang for SMBer (COSME) og Invest i EU er viktig for å matche norske forskning- og innovasjonsmiljøer med Europa og bygge nettverk som bidrar til økt markedstilgang. Det er også bra at virkemiddelgjennomgangen iverksettes.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
Abelia er glad for den sterke satsingen på forskning og næringsutvikling i det europeiske samarbeidet. Deltakelse i europeiske samarbeidsprogram som Horisont Europa, COSME, Digital Europe Programme og EUs romprogram er avgjørende for næringsutvikling i et lite land som Norge. Vi vil understreke betydningen av deltakelse i Invest EU og spesifikt programmene for egenkapital gjennom mellomledd som fond.

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak, post 70 Eksportfremmetiltak 
Abelia støtter at det satses sterkere på eksportfremmende tiltak. Både eksporthandlingsplanen og det at det settes av 100 millioner til tiltak i planen lover godt.

Kap. 2421 Innovasjon Norge
Abelia støtter å prioritere en god oppfølging av revidert klyngeprogram og delprogrammet for modne klynger. Vi er svært positive til at klyngene gis flere eksportrettede oppgaver. Det ligger mye kompetanse i klyngene som er viktig for å øke eksport fra eksisterende og nye næringer. Regjeringen har foreslått en bevilgning til delprogram for modne klynger på 20 mill. kr. for 2021. Abelia mener beløpet er for lavt til å dekke de oppgavene de modne klyngene er ment å gjøre for å fremme eksport. Abelia har spilt inn som forslag til statsbudsjettet 2021 at bevilgningen til delprogram for modne klynger bør være på 150 mill. kr. For å være i stand til å starte opp programmet på en hensiktsmessig måte kan ikke bevilgningen være lavere enn 50 mill. kr.

Kap. 2421 Innovasjon Norge, Kap. 920 Norges forskningsråd, Kap. 2426 Siva Grønn plattform

Satsingen på grønn plattform er et godt skritt i riktig retning for å stimulere til raskere omstilling i næringslivet. 333 millioner i året i tre år gir en viss forutsigbarhet. Samtidig mener Abelia det er viktig at det settes noen målbare krav til hva regjeringen skal oppnå med satsingen i den grønne plattformen. For å øke tempoet i omstillingen av næringslivet, mener Abelia at det bør utvikles mål og indikatorer for å vurdere om bevilgninger faktisk bidrar til ønsket effekt og grønn omstilling. 

Kap. 2426 Siva SF, post 71 - Tilskudd til testfasiliteter (Norsk katapult)
Abelia støtter opptrappingen av katapultordningen, ved at den er en del av Grønn plattform. Dette sikrer at virkemiddelet ses i sammenheng med etablerte ordninger hos Innovasjon Norge og Forskningsrådet. 138,5 millioner kroner er likevel en beskjeden satsning sammenlignet med satsingen på lignende testfasiliteter andre steder i Europa. Abelia ber Stortinget anmode regjeringen om å legge frem en opptrappingsplan for Norsk katapult innen prioriterte områder senest ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022.

Kap. 922 Romvirksomhet
Abelia har spilt inn at potten for nasjonale følgemidler må økes til 100 millioner, fra dagens 22 millioner. Midlene skal bidra til å kvalifisere norsk teknologi til kontrakter i Den europeiske romorganisasjonen, ESA. Det er nå viktigere enn noen gang å løfte denne stimulanseordningen. De siste årene har det vært en tilvekst av oppstartselskaper i rombransjen, og flere av disse bygger forretningsmodellen rundt Copernicus-data.

Satsingen på oppskytningsbase for små satellitter på Andøya, viser at regjeringen ser mulighetene for næringsutvikling og samfunnsnytte som ligger i romvirksomheten. For å sikre at dette kommer hele verdikjeden til gode er det viktig at nasjonale følgemidler økes, og at det sikres tilgang på kapital i tidlig teknologifase. Abelia mener bevilgningen må økes til 100 millioner for 2021 og at det deretter fastsettes et beløp som følger satsingen nasjonalt og internasjonalt.

Kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning
Regjeringen har startet en større gjennomgang av hvordan Norge kan kommersialisere mer fra offentlig finansiert forskning. Abelia støtter målet om å skape større verdier fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Det er positivt at NFD og KD vil samarbeide med andre relevante departement om å gjennomgå TTOenes rolle, insentiver og virkemidler for kommersialisering. Det er avgjørende at det sikres et ytterligere løft for den næringsrettede forskningen ved å styrke grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene med 100 millioner, og styrke Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN).

FORNY-programmet er i endring. Det er det vesentligste virkemiddelet TTOene benytter til å delfinansiere framdrift i kommersialiseringsprosjektene. Når midler til fleksibel tidligfase-finansiering tas ut av FORNY-programmet fra og med 2022, mister TTOene midler til å avgjøre hvordan innovasjonene best mulig kan komme til nytte for samfunnet. Om man ikke finner en ny finansiering av denne fasen, vil kommersialiseringen svekkes. Abelia ber Stortinget om å be regjeringen sikre fleksibel tidligfase-finansiering av TTOenes prosjekter, senest ifbm forslag til statsbudsjettet for 2022.  

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
I 2020 ble såkornfondene overdratt fra Innovasjon Norge til Investinor. Samtidig ble Investinors mandat diskutert og regjeringen ønsket å legge ned direkteinvesteringsmandatet. Det er viktig at regjeringen sikrer forutsigbarhet rundt selskapet, for å unngå at matching-partnere blir vanskelig å inngå avtaler med.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartforetak
Abelia registrerer at opsjonsskatteordningen for små oppstartforetak ikke foreslås endret i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2021. Problemet med dagens ordning er at den er for komplisert og derfor ikke brukes.

I forslaget til statsbudsjett sier regjeringen at den har ukvittert anmodningen fra Stortinget om en ny ordning. Vi oppfatter det slik at regjeringen, i RNB, gjorde noen mindre justeringer i eksisterende ordning. Behovet for en ny ordning er uendret.  Abelia ber Stortinget anmode regjeringen om å sikre at en ny opsjonsskatteordning trer i kraft innen Stortinget tar sommerferie 2021.

Norge har som mål å redusere klimautslippene med minst 50 prosent innen 2030. I arbeidet med å nå klimamålene må det særlig stimuleres til tiltak der norsk industri og øvrige næringsliv har leveringsevne. Den biobaserte økonomien er svært viktig for å nå klimamålene og sikre framtidig verdiskaping. Kapitalstrømmene i samfunnet går i dag i stor grad til oljeindustrien og eiendomssektoren. For å få til et grønt skifte, er det avgjørende at kapitalstrømmene i langt større grad rettes mot å utvikle den grønne industrien og øvrige næringsliv i Fastlands-Norge. Handelsbalansen har en negativ utvikling og det haster med å få til nødvending omstilling for å kompensere for framtidig redusert verdiskaping i petroleumssektoren.  

Skogplanting ses på som et svært viktig klimatiltak internasjonalt. I FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer og landarealer er skogplanting i stor skala med i de aller fleste scenarier som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. EU har som ambisjon å plante 3 milliarder nye trær innen 2030.  

Netto binding av CO₂ i skogen tilsvarer halvparten av det årlige norske utslippet, ca. 25 mill. tonn. Dette skyldes i stor grad aktiv skogplanting på 50- og 60-tallet og at skogarealet øker.  

Dette viser betydningen av å plante skog. Dersom vi ikke opprettholder en aktiv plantepolitikk, vil bindingen av CO₂  i skogen avta over tid. 

Norges Skogeierforbund ønsker følgende endringer på forslaget til statsbudsjett for 2021: 

Tilskudd til verdiskapingstiltak; skogsveger og tømmerkaier: +30 mill. kroner  

I statsbudsjettet for 2020 ble det gjort kutt i bevilgning for tilskudd til verdiskapingstiltak (kap. 1149, post 71) på 12,6 mill. kr. I 2019 var bevilgningen på 92,3 millioner kroner og posten har altså blitt redusert med nesten 20 millioner på to år. Et godt utbygd skogsvegnett er nøkkelen til et aktivt skogbruk og bruk av moderne tømmerbiler. Flere og bedre skogsveger er en forutsetning for økt ressursutnyttelse, økt verdiskaping og for at skogen skal kunne utnyttes aktivt som klimatiltak. De enkelte landsdelene har ulike behov, men i hele landet er det behov for å opprettholde og øke satsingen på skogsveger. Satsing på skogsbilveger gir stor effekt. Det samme gjør tømmerkaier, som har hatt stor betydning for kystfylkene. Bevilgningen bør økes med 30 millioner kroner for 2021.  

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak: + 5 mill. kroner 

Bevilgningen er økt med 5,8 millioner kroner for 2021. Dette er bra. Samtidig var det slik at denne posten ble kuttet med 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2019. Regjeringen beskrev selv i 2019 at reduserte midler til dette ville bidra til at man kun oppnår om lag halvparten av potensialet for anslått CO₂-binding.  

Skogeierforbundet mener regjeringen bør legge opp til større aktivitet på dette området, for å utnytte skogens fulle potensial til å binde CO₂.  Bevilgningen til skog-, klima- og energitiltak over Landbruks- og matdepartementets budsjett bør derfor økes med minst 5 mill. kroner. 

Skogplanting via LUF-midlene: + 20 mill. kroner 

Investeringer i planting og andre skogkulturtiltak er avgjørende for skogens CO₂-opptak og mulighetene for å bruke trevirke fremover. Norge er et av landene der mulighetene for økt skogplanting er størst. Midler til skogbruksformål over jordbruksavtalen bør økes for økt satsing på skogkulturtiltak over Landbrukets utviklingsfond (LUF).  

Utviklingsfondet for skogbruket: + 5 mill. kroner 

Utviklingsfondet for skogbruket er svært viktig for å få finansiert mindre, næringsrettede FoU-prosjekter. Dette er prosjekter som har stor betydning for effektivisering og økt skogproduksjon i skogbruket. Bevilgningen bør økes med 5 mill. kr i 2021 

NFD: Styrke Bioøkonomiprogrammet: + 50 mill. kroner 

Bioøkonomiprogrammet er viktig for å styrke innovasjoner i skog- og trenæringen. Det er stor etterspørsel etter midlene. Midlene gis til prosjekter som kan bidra til økt bruk av tre, nyskaping, sysselsetting og økt lønnsomhet for aktørene. Norge er ledende på tre i bygg, og bioøkonomiprogrammet har vært viktig i denne sammenheng. Både store og små aktører over hele landet kan benytte seg av ordningen. Ordningen bør styrkes med 50 mill. kroner i 2021.  

Med vennlig hilsen 

NORGES SKOGEIERFORBUND 

Per Skorge 

Driftskutt

Regjeringens forslag om videreføring av flate kutt går utover kvaliteten på tjenestene. Kuttet representerer en manglende politisk vilje til å vurdere situasjonen i den enkelte virksomhet. Denne sparepolitikken svekker det offentlige og fører til dårligere tjenester og en svekket velferd, trygghet og rettssikkerhet for innbyggerne. NTL ber derfor komiteens medlemmer om å samles om et forslag til Stortinget hvor kuttet fjernes til fordel for en reell økning i tråd med den generelle lønns- og prisveksten.

Mattilsynet

Mattilsynet har over flere år vært gjenstand for store ekstraordinære kutt som har rammet utvikling, digitalisering, forbedringstiltak og tilsynsproduksjonen på de fleste fagområder. Dette har medført et stort digitaliserings etterslep som vil bli krevende å rette opp i.

I tillegg har Mattilsynet fått nye kutt herunder:

• Effektiviseringskutt av Kjøttkontrollen omlag 4,2 mill
• ABE-reformen effektiviseringskutt på 0,5 prosent omlag 6,8 mill
• Kutt grunnet effektiviseringskrav lokaler kr 120 000,-
• Tildelingen på 15 millioner fra revidert budsjett tidligere blir ikke videreført.

NTL er kritisk til de samlede kuttene og særskilt manglende videreføring fra revidert som skulle dekke økte utgifter som følge av nye oppgaver og nødvendig utviklingsarbeid i Mattilsynet etter ekstern granskning. NTL frykter at konsekvensene av dette budsjettet blir at forbedringsarbeid og digitalisering forsinkes.

Fiskeridirektoratet

Direktoratet har vært igjennom omstilling og har mistet ansatte på som følge av dette og kutt i bevilgningene de siste årene. NTL er bekymret for at det nåværende kontrollnivået ikke har tilstrekkelig avskrekkende effekt da oppdagelsesrisikoen er minimal. Under én prosent av antall landinger kontrolleres. Regjeringen har tidligere varslet en satsning mot fiskekriminalitet. Budsjettforslaget følger ikke opp denne uttalte politikken.

Forskningsinstituttene

Regjeringa foreslår en økning i basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene og primæringsinstituttene, samt en mer moderat økning til miljøinstituttene. For de samfunnsvitenskapelige instituttene er det ingen reell økning korrigert for prisvekst. Det er gledelig at noen av instituttene får en økning, men basisbevilgningen er fortsatt langt unna det vi mener er et forsvarlig nivå. Ettersom bevilgningen er resultatbasert og nye institutter har kommet inn i ordningen, har flere institutter fått redusert bevilgning de siste årene selv om de har hatt økt uttelling på Forskningsrådets kriterier. Vi mener utjevningen bør skje ved at en hever bunnen, ikke ved å redusere bevilgningen til de som tidligere har kommet best ut.

Det er en stadig økende andel av forskningsmidlene til innovasjonsprosjekter i næringslivet, der forskningsinstitusjoner kun kan delta som underleverandører og der forskningen foregår på næringslivets premisser. Dette truer forskningens uavhengighet og vitner om en manglende forståelse for at kunnskap først og fremst er et fellesgode. Anvendt forskning av høy kvalitet bidrar til bedre løsninger både i offentlig og privat sektor, noe som gir både økt velferd og verdiskapning.

IFE

Regjeringa foreslår å bevilge 691 millioner kroner til opprydding av norsk atomavfall, hvorav 349 millioner til IFE. Alle midler som tildeles til IFE direkte fra NFD skal gå til opprydding, instituttet får ikke lenger øremerkede midler til forskning. Det tas sikte på å overføre ansvar og nødvendig personell fra IFE til Norsk nukleær dekommisjonering (NND) «så snart som mulig», men trolig ikke før 2024, noe som betyr fortsatt usikkerhet for de ansatte ved IFE i Halden.

  Fredrik Oftebro, 1. nestleder

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en helt sentral rolle. Sammen bygger vi sterke innovasjonsmiljøer hvor gründere, etablert næringsliv, forskning og kapital møtes for å utvikle fremtidens næringsliv. Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge - FIN - er en bransjeforening i Abelia med medlemmer som jobber med inkubasjon, klyngeutvikling, kommersialisering fra forskning og tidligfasekapital.

Overordnet
Norge må ha en like offensiv næringspolitikk som de landende vi konkurrerer med i internasjonale markeder dersom vi skal lykkes med å opprettholde velferdsstaten på det nivå vi ønsker. FIN mener at regjeringen skal berømmes for å legge frem et budsjettforslag hvor det satses på eksport og internasjonalt samarbeid. Deltakelse i europeiske samarbeidsprogram sammen med tiltak for eksportfremme, vil kunne ha stor betydning for utvikling av det nye norske næringslivet som i fremtiden skaper arbeidsplasser og eksporterer varer og tjenester som vi skal leve av i omstillingen av Norge.   

Tilsvarende viktig som å satse på eksport, er å stimulere til at norsk næringsliv utvikler produkter og tjenester som kan eksporteres. Et faresignal i tiden er at innovasjonstakten er i ferd med å reduseres. Innovasjonsselskapene merker dette svært godt da de jobber med å få frem det nye næringslivet hver eneste dag. Budsjettforslaget stimulerer ikke i tilstrekkelig grad til økt innovasjonstakt innen eksisterende ordninger i tidligfase som har vist seg å ha en god effekt på arbeidsplasser over hele landet.  

Det er gledelig å lese at regjeringen vil ta opp igjen gjennomgangen av de næringsrettede virkemidlene (virkemiddelgjennomgangen). FIN mener at dette bør gis høyeste prioritet, da det haster å få etablert et rammeverk hvor de ulike aktørene og ordningene samspiller bedre, hvor det er en bedre rollefordeling mellom virkemiddelapparatet og aktører som innovasjonsselskaper, og hvor man får mer næringsaktivitet og eksport ut av hver krone investert inn.  

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
FIN vil understreke at det er særdeles viktig at Norge prioriterer deltakelse i europeiske samarbeidsprogram som Horisont Europa, COSME og Digital Europe Programme. Vi vil også understreke betydningen av deltakelse i Invest EU og spesifikt programmene for egenkapital gjennom mellomledd som fond. Dersom Norge ikke deltar i dette, vil man ta bort en viktig kilde til kapital, og dermed gjøre det vanskeligere for norske profesjonelle eiermiljøer og det norske økosystemet å konkurrere med europeiske selskaper og fond.

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak, post 70 Eksportfremmetiltak  
FIN synes det er svært positivt at det satses sterkere på eksportfremmetiltak. I det videre arbeidet med eksporthandlingsplanen, vil det være behov for å gjøre endringer i virkemiddelapparatet, slik at eksport i større grad ses i sammenheng med skalering, internasjonalisering og venture-investeringer. Klyngenes rolle som fasilitator må utnyttes ytterligere, og "Team Norway" må koordineres ved at det må være en tydelig og definert rolle mellom klyngene, virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten.

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 71 Innovative næringsmiljøer
FIN er helt enig i at en god oppfølging av revidert klyngeprogram og delprogrammet for modne klynger gis høy prioritet i 2021. Vi er også svært positive til at klyngene gis flere internasjonale oppgaver knyttet til eksportnæringene. Regjeringen har foreslått en bevilgning til delprogram for modne klynger på 20 mill. kr. for 2021. FIN mener at dette er en sum som ikke samsvarer med de oppgavene de modne klyngene er ment og i stand til å ta i norsk eksportsammenheng. I tillegg vet vi at klyngene er effektive virkemidler og aktører for rask omstilling i industrier som enten er utsatt for nedskalering eller som har behov for oppskalering, og dette verktøyet for omstilling har Norge et stort behov for det kommende året. FIN har spilt inn som forslag til statsbudsjettet 2021 at bevilgningen til delprogram for modne klynger bør være på 150 mill. kr. For å være i stand til å starte opp programmet på en hensiktsmessig måte kan ikke bevilgningen være lavere enn 50 mill. kr.

Kap. 2426 Siva SF, post 71 - Tilskudd til testfasiliteter (Norsk katapult)
FIN synes det er positivt at katapultordningen trappes opp ved at den er en del av Grønn plattform, hvor virkemiddelet ses i sammenheng med etablerte ordninger hos Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Sammenlignet med satsingen på lignende testfasiliteter andre steder i Europa, er likevel 138,5 mill. kr. til beskjedent. Norge er i en posisjon hvor vi har svært gode muligheter til å lede an i omstilling og utvikling av det nye næringslivet. Dersom vi ikke trapper opp satsingen, investerer i infrastruktur og gir næringslivet tilgang til testfasiliteter og mulighet til å kvalifisere seg som leverandør i eksisterende og nye verdikjeder, vil vi miste posisjon hvor vi har konkurransefortrinn, som flytende havvind og grønn skipsfart. FIN ber Stortinget anmode regjeringen om å legge frem en opptrappingsplan for Norsk katapult innen prioriterte områder senest ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022.

Kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning
Regjeringen har iverksatt en større gjennomgang hvor det ses nærmere på hvordan Norge kan kommersialisere mer fra offentlig finansiert forskning. FIN vil understreke at vi støtter det overordnede målet om at flere resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. Vi synes også det er positivt at NFD og KD vil samarbeide med andre relevante departement i det videre arbeidet, hvor det skal ses på TTOenes rolle, insentiver og virkemidler for kommersialisering.

FORNY-programmet er i endring. Det er det vesentligste virkemiddelet TTOene benytter til å delfinansiere framdrift i kommersialiseringsprosjektene. Innordningen av programmet har vært en kritisk suksessfaktor for at TTOene skal lykkes med sin oppgave, dvs. å overføre eierinstitusjonenes FoU-resultater til eksisterende eller nye bedrifter i form av en lisens- eller salgsavtale på markedsmessige vilkår. Når FORNY-programmet endres, er vi i en situasjon hvor midler til fleksibel tidligfase-finansiering tas ut av programmet fra og med 2022. Dette er en finansiering som er helt avgjørende for å sikre effektiv prosjektfremdrift slik at TTOene raskt kan avklare hvordan innovasjonene best mulig kan komme samfunnet til nytte. Dersom det ikke etableres en erstatter for tidligfasefinansieringen, vil dette gå utover hva forskningsinstitusjonene og TTOene i fellesskap får ut av kommersialiseringsvirksomheten, og videre sterkt redusere antall gode prosjekt som utvikles videre mot realisering. FIN ber om at Stortinget anmoder regjeringen om å legge frem en modell som ivaretar fleksibel tidligfase-finansiering til prosjektene TTOene arbeider med senest ved forslaget til statsbudsjettet for 2022.   

Opsjonsskatteordningen for små og oppstartsbedrifter
FIN registrerer at opsjonsskatteordningen for små oppstartforetak ikke foreslås endret i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2021. Problemet med dagens ordning er at den ikke fungerer etter intensjonen. Den er komplisert for virksomheter å bruke og benyttes i for liten grad. Ordningen gir ikke oppstarts- og vekstselskap det verktøyet de trenger for å tiltrekke seg nøkkelkompetanse i konkurranse med gode arbeidsvilkår i etablert næringsliv. En god ordning som benyttes gir arbeidstakere mulighet til eierandel i virksomheten de jobber i og å være med på verdiveksten. FIN mener ordningen er like viktig for virksomheter i vekstfase, som for oppstartvirksomheter og ber om at den også omfatter disse. FIN ber Stortinget anmode om at det legges frem nytt forslag til en opsjonsskatteordning innen Stortinget tar sommerferie 2021. 

Med vennlig hilsen,

Trine Ellingsen,
Daglig leder, FIN

FFA viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon, Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50.

FFA er glad for at regjeringen i forslag til Statsbudsjett 2021 øker totalbevilgningen til FoU fra 2020 med 2 mrd kr, til 1,1% av BNP. En vekst i bevilgningen til Forskningsrådet på 0,8% på Næringsdepartementets budsjett, er likevel foruroligende lite.

FFA vil framheve regjeringens satsing på Grønn Plattform, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og økningen i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene som særdeles viktige elementer i regjeringens statsbudsjett. Vi ser økning i grunnfinansiering som ledd i en opptrappingsplan som også må omfatte grunnfinansieringen til de øvrige forskningsinstituttene på Næringsdepartementets budsjett.

Effektene av korona-pandemien slår inn for deler av næringslivet og for forskningsinstituttene også i 2021. Tiltakspakkene som er innført i 2020 har god effekt både i næringslivet og forskningsinstituttene. Derfor er Grønn Plattform som skal gå over 3 år særdeles viktig. I tillegg er det behov for en ekstraordinær styrking av både grunnfinansiering for forskningsinstituttene og av den næringsrettede forskningsinnsatsen i Forskningsrådet i 2021 for å fornye og legge grunnlaget for grønn og bærekraftig vekst i næringslivet.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Regjeringen øker basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med 50 mill kr. Veksten er avgjørende for å utvikle langsiktig kunnskap for og med framtidas næringsliv og legge grunnlaget for bærekraftig vekst, økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Grunnfinansieringen må trappes opp til internasjonalt nivå de neste 5 årene.
• Grønn Plattform med 1 mrd kr over 3 år er en særdeles viktig satsing. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for å få til den omstillingen som vi alle er avhengige av. Forskningsinstituttene samarbeider tett med næringslivet og samfunnet for øvrig i denne omstillingen og er kunnskapsmotoren i samspillet.
• Det er positivt for Norges grønne omstilling at regjeringen nå satser på norsk deltagelse i EUs forskning- og innovasjonsprogram Horisont Europa og at ambisjonen for deltagelse øker fra 2,5% til 3,0%. De næringsrettede instituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene i dette samarbeidet. Forskningsinstituttene tilbyr næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Kommisjonen dekker kun 60% av forskningsmiljøenes kostnader. Den differensierte STIM-EU ordningen som ble innført for 2019 og 2020 gir opptil 90% kostnadsdekning for instituttene. Den er nødvendig for at instituttene fortsatt kan ta på seg å være en motor i norsk næringslivs EU-deltakelse.
• Regjeringen bevilger 30 mill kr til forprosjektering av Ocean Space Laboratories i Trondheim. Ocean Space Center handler om havromsteknologi som blir svært viktig for at Norge fortsatt skal være ledende havnasjon. Dette er utslagsgivende for utvikling av ny kunnskap og teknologi for å utløse nærings- og innovasjonspotensialet basert på havrommet.
• Regjeringen fortsetter å følge opp prioriteringene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med en opptrapping på 339 millioner kroner innenfor Teknologiløftet, FoU for næringslivet og Kvalitet i utdanning, men takten må økes i 2021, ikke reduseres fra 2020.
• Regjeringen vil prioritere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører.

For å øke omstillingstakten mot det grønne skiftet, har FFA følgende konkrete forslag for 2021:

• Grunnfinansiering til primærnæringsinstituttene SINTEF Ocean og NOFIMA kompenseres for prisvekst og styrkes med 10 mill kr på Nærings og fiskeridepartementets budsjett Kap.920 Norges Forskningsråd, post 50
• Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25% over en 5-års periode. Økningen rettes mot Langtidsplanens prioriteringer, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene
• STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa slik at instituttene kan opprettholde sin søke-aktivitet mot Horisont Europa og dekke alle deler av programmet. Videreføringen bør bekreftes i merknad til Kap.920 Norges Forskningsråd.
• For å realisere Stortingets mål om nødvendige langsiktige omstillinger i næringsliv og samfunn, må myndighetenes forskningsinnsats gjennom Forskningsrådet trappes opp ytterligere i en overgangsfase. Økningen må styrke forskning i, med og for næringslivet som øker norsk konkurransekraft og bidrar til grønn omstilling. Veksten i forskningsmidlene fordeles via Forskningsrådets konkurransearena. Næringsrettet forskning styrkes i 2021 med 300 mill kr ut over regjeringens budsjettforslag på Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50. Økningen forutsetter samarbeid mellom bedrifter og godkjent FoU-miljø for å sikre næringsrelevans, forskningskvalitet og kunnskapsspredning av forskning finansiert av fellesskapet.

 Omstillingspotensialet i forskningssamarbeid må utløses – styrk grunnfinansieringen, STIM-EU og næringsrettet forskning

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2021 bør i enda sterkere grad følge opp Langtidsplanens ambisjoner for å løse de store samfunnsutfordringene og den kritiske omstillingssituasjonen som næringslivet står i.

Samfunnseffekten av forskningsinstituttene er godt dokumentert av både EU, OECD og Forskningsrådet. Effektanalysen av næringslivets samarbeid med de teknisk-industrielle instituttene viser at samarbeidet gav økt verdiskaping i størrelsen 80 milliarder pr år de siste 10 årene, eller 1,1% av samlet verdiskaping i industrien. Norske teknisk-industrielle forskningsinstitutter har en basisbevilgning på 8% i gjennomsnitt (2019). Dette er fremdeles meget lavt sammenlignet med de forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med internasjonalt, som har en basisbevilgning på 25%-50%. OECD mener at lav basisbevilgning for forskningsinstituttene er en minimumsfaktor i det norske forskningssystemet som begrenser samfunnseffekten av en høyt kvalifisert instituttsektor. FFA er derfor fornøyd med at det foreslås en økning i basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene på 50 mill kr over NFDs budsjett. Denne økningen må trappes opp til internasjonalt nivå de neste 5 årene. SINTEF Ocean og NOFIMA, næringsrettede institutter på Fiskeriministerens ansvarsområde, må også gis økt grunnfinansiering på 10 mill kr.

Norske bedrifter har meget god gjennomslagskraft EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid og har teknologi og prosjekter som konkurrerer sterkt på den europeiske arenaen. De teknisk-industrielle instituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene. Forskningsinstituttene tilbyr næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Derfor er det avgjørende at forskningsinstituttene gis mulighet til å delta for fullt. Stimuleringsordningen STIM-EU må videreføres på samme nivå og system som i dag, slik at også institutter med mindre enn 15% basisbevilgning har mulighet til å øke sin deltagelse i Horisont Europa og dermed også øke bedrifters deltagelse. Instituttene øker nå sin aktivitet mot EU vesentlig og samarbeider i stor grad med næringslivet i prosjektene.

De næringsrettede forskningsvirkemidlene i Forskningsrådet treffer næringslivet og forskningsinstituttene svært godt og bygger forskningssamarbeid og innovasjon over tid, noe også de ekstraordinære tiltakspakkene i 2020 har vist. Den næringsrettede forskningen må styrkes ytterligere og økningen må forutsette samarbeid mellom bedrifter og godkjent FoU-miljø for å sikre næringsrelevans, forskningskvalitet og kunnskapsspredning av forskning finansiert av fellesskapet. 

Vennlig hilsen Agnes Landstad, daglig leder FFA

Oslo, 11.10.2020

Attac Norge takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2021, herunder næringskomiteens tildelte kapitler.

Verdens handel har åttedoblet seg de siste 30 årene. Verden brukte samlet 100 milliarder tonn materialer i fjor. FNs IPBES-rapport fra mai 2019 viser til handelen som en indirekte driver for det enorme tapet av naturmangfold og menneskelig påvirkning på land- og havområder. Forbruk, handel og miljøpåvirkning får hånd-i-hånd.

Skal vi jobbe mot ytterligere tap av naturmangfold og regenerere verdens land- og havområder, må vi endre handelsstrukturer. Det er positivt å se at regjeringen forstår behovet for økt søkelys på bærekraft i frihandelsavtalene vi har gjennom EFTA, ved å legge til bærekraftskapitler i nye og gamle avtaler. Skal vi likevel nå Agenda 2030, og være en seriøs aktør i arbeidet mot tap av naturmangfold, må bærekraft være en langt mer forpliktende del av handels- og investeringsavtalene, både i og utenfor EFTA.

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

I kapittelet står det: «Partene gis nå også mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse».

Attac Norge leser dette slik at dersom det oppstår en tvist knyttet til bestemmelsene i bærekraftkapitlene, kan saken legges fram for et ekspertpanel, som så utvikler en rapport med anbefalinger til parten som har begått bruddet med bestemmelsene i bærekraftskapittelet. Anbefalingene i rapporten virker imidlertid å være frivillige. Det i likhet med resten av bærekraftskapittelet, som ikke er knyttet til sanksjoner eller tvisteløsninger, men kun viser til forpliktelsene i internasjonale miljøavtaler og ILO-konvensjonen. Parisavtalen er en frivillig avtale, og det er vanskelig å følge hvert enkelt lands forpliktelser her da man sender inn egne mål (som ofte ikke er gode nok for å nå Parisavtalens mål). Bestemmelsene blir derfor for uforpliktende og får ingen konkrete konsekvenser (hverken sanksjoner eller tvisteløsning) om partene ikke følger disse anbefalingene. Dette virker å være samme prosedyre som vi finner i bærekraftkapitlene i EUs frihandelsavtaler.

Videre må ikke andre bestemmelser i frihandelsavtalene som vil ha negative konsekvenser for miljø- og arbeidstakerrettigheter være sanksjons- eller tvisteløsningspliktige. Dette ser vi i f.eks kapitler som fremforhandles i EFTA-Storbritannia og EFTA-Mercosur. Herunder spesielt i bestemmelser som veterinære -og plantesanitære tiltak og tekniske handelshindre. EU-kongressen går nå symbolsk mot avtalen med Mercosur. Frankrike ønsker en reforhandling. Alt dette på grunn av for vage forpliktelser for miljø. Selv om det her er snakk om en spesifikk avtale, og mange av reaksjonene er knyttet opp mot statsleder i Brasil, er verden i rask endring. Hvem som styrer hvilket land skifter. Vår påvirkning på verdens naturmangfold og samlede klimagassutslipp øker. Da kan vi ikke inngå avtaler som er uforpliktende på miljø, men låser oss til en ikke-bærekraftig ressursforvaltning – som kan eskalere utfra styresmaktene. Det er motstanden mot Mercosur et eksempel på.

Dersom vi skal oppnå Agenda 2030, målene i internasjonale miljøavtaler som Parisavtalen og opprettholde målene i ILO-konvensjonen, må tydeligere rammer for implementering av bærekraft i handelsavtalene legges til grunn. 2020 markerer bærekraftsmålenes tiår, da må alle politikkområder legge målene som hovedmål.

Attac anbefaler følgende merknader

• Komitéen ber regjeringen bestille og legge frem uavhengige konsekvensutredninger med vekt på sosiale og miljømessige konsekvenser før nye frihandelsavtaler signeres.
• Komitéen ber regjeringen legge frem en årlig handelspolitisk redegjørelse i Stortinget, hvor avtalenes sosiale og miljømessige konsekvenser opp mot Agenda 2030 redegjøres for.
• Komitéen ber regjeringen inkludere Stortinget i utviklingen av mandat for nye og reforhandling av eksisterende handels- og investeringsavtaler.
• Komitéen ber regjeringen reforhandle EFTA-Mercosur slik at sosiale og miljømessige forhold er ivaretatt.

1.2.3 Markedsadgang

Hovedprioriteringer 2021

Oppfølging av eksporthandlingsplanen er en av hovedprioriteringene for NfDs budsjett med en bevilgning på 75 millioner kroner. Her ligger næringslivets økonomiske interesser til grunn for handlingsplanen. Handlingsplanen gjør et forsøk i å tildele internasjonal handel og handelsavtaler en rolle i å kunne tilrettelegge for miljø- og klimatiltak. Men hopper likevel bukk over hvordan det samme handelssystemet i dag blant annet utraderer naturmangfold, ressursgrunnlag og undergraver arbeiderrettigheter.

EFTA-avtalene nevnt over inngår i denne handlingsplanen, likeså gjør arbeidet til Norge i WTO. For at eksporthandlingsplanen ikke skal utkonkurrere andre målområder - spesielt Agenda 2030, Parisavtalene og den nye avtalen vi har tatt en nøkkelrolle: CBD COP - må eksporthandlingsplanen ha høyere mål for ressursforvaltning, og ha fokus på regenererende aktivitet.

Attac anbefaler følgende merknad:

• Komitéen anmoder regjeringen å konsekvensutrede eksporthandlingsplanen for sosiale og miljømessige forhold (nasjonalt og internasjonalt) til revidert statsbudsjett 2021.

Med vennlig hilsen,

Hege Skarrud

Leder Attac Norge

Covid-19 har satt norsk og internasjonalt reiseliv i en svært utfordrende situasjon, og vi vet ikke hvor lang tid det tar før reiselivet igjen kan fungere som normalt, eventuelt om vi som næring kommer tilbake til en såkalt normal situasjon. Vi vil måtte leve med stor usikkerhet og betydelige økonomiske tap for reiselivsnæringen i flere år fremover, med konkurser og kompetanseflukt og med store personlige belastninger for de som blir berørt.

Foreningen Norsk Reiseliv, som organiserer de største eksportbedriftene, landsdels- og destinasjonsselskapene, deler flere av vurderingene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Vi ser det derfor som positivt at reiseliv ifølge budsjettforslaget er et prioritert satsingsområde for Nærings- og fiskeridepartementet og at regjeringen ser de utfordringer vi som næring står over for.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingene;

1. Regjering og Storting må raskt få på plass en kompensasjonsordning som er tilpasset reiselivets behov. Det er viktig at denne ordningen videreføres i første omgang frem til sommeren 2021, og at den får de rammer som er nødvendig.
2. Mva satsen på 6 prosent på reiselivstjenester må videreføres minst til sommeren 2021. Det samme gjelder for flypassasjeravgiften.
3. Bevilgningen til internasjonal markedsføring må styrkes slik at Innovasjon Norge har midler til internasjonal profilering og markedsføring når grensene igjen åpnes. Disse midlene må besluttes og brukes effektivt og i nært samarbeid med de store reiselivsbedriftene.

Kompensasjonsordningen

For 2021 foreslås det 680 mill. kroner til ekstraordinære tiltak rettet mot reiselivsnæringen knyttet til Covid-19. Dette er betydelig mindre enn de midler som er satt av til reiselivet i kompensasjonsordninger for resten av 2020. 

Reiselivet står overfor betydelige utfordringer også i 2021, utfordringer som vil vare langt inn i 2022 og 2023. Myndighetene må derfor følge opp reiselivet, eventbransjen og våre underleverandører med nødvendige kompensasjonstiltak i tiden som kommer, slik at vi sikrer likviditeten og ikke får massekonkkurser, arbeidsledighet og kompetanseflukt fra næringen.

Vi må i form av nødvendige omstillingstiltak sammen bygge opp en bærekraftig reiselivsnæring med produkter som er etterspurt etter Korona-pandemien. Det være seg både for ferie- og fritidsreiser og forretningsreiser, og som er tilpasset det norske og det europeiske markedet, deres forventninger til opplevelser og produkter, og kvaliteten på disse. Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer, må vi sørge for en bærekraftig utvikling av det norske reiselivsproduktet. Og da både på klima og miljø, sosiale verdier og økonomisk bærekraft.

Regjeringen sier den vil vurdere behovet for ytterligere bevilgninger og eventuelt komme tilbake til Stortinget, i tråd med signalene som er gitt i Prop. 142 S (2019–2020) ved behov. Det blir helt avgjørende for reiselivsnæringen, både i forhold til kompensasjonstiltak som kommer reiselivsnæringen til gode, sørge for at reiseoperatørene får stilt de nødvendige garantier i Reisegarantifondet og utfordringene med finansiering av destinasjonsselskapene som i stor grad har en omsetningsbasert finansiering, og i et marked med liten/ingen omsetning i reiselivsbedriftene har dette gitt store negative utslag for destinasjonsselskapene.  

Mva og flypassasjeravgift

Regjeringen foreslår å doble reiselivsmomsen til 12 prosent fra 1. januar 2020, samt gjeninnføre flypassasjeravgiften fra samme dato. Dette vil skape store utfordringer for reiselivsbedriftene og flyselskapene, og svekke vår konkurransesituasjon i et prissensitivt marked hvor man nå i stor grad konkurrerer i privatmarkedet, ettersom både internasjonalt reiseliv og det forretningsbaserte reiselivet er svekket.

Internasjonal markedsføring

Regjeringen foreslår 185,3 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører i 2021. Dette er 7 mill kroner mer enn endelig budsjett for 2020, dvs kun en marginal justering i forhold til den internasjonale pris- og kostnadsøkningen. Vi er langt fra samme nivå som i 2019, da budsjettet var på 231,5 mill kroner.

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål. Det er viktig at Innovasjon Norge er sikret midler til internasjonal markedsføring når det forhåpentligvis åpnes for internasjonal turisme fra Europa i løpet av 2021. Slik at vi ikke står i samme situasjon som sist sommer da grensene ble åpnet og Innovasjon Norge ikke hadde midler til markedsføring av Norge som et attraktivt reisemål i en tøff europeisk konkurranse. Det er likeledes viktig at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte aktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser, møter, arrangementer og kongresser.  Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus i feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt høst, vinter og vår.

Trenden for profilering av Norge som reisemål har ifølge regjeringen gått fra at enkeltaktører deltar på felles kampanjer med Innovasjon Norge, til at aktørene i større grad driver egen markedsføring gjennom nye digitale kanaler. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det nettopp samfinansierte markedskampanjer som skaper reiselyst. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene, selv om de er smarte og jobber digitalt. Digitale markedsaktiviteter har hatt en betydelig kostnadsøkning de seneste årene og krever betydelige markedsføringsbudsjetter i en situasjon hvor alle land i Europa konkurrer om de samme europeiske turistene, og på det samme konferanse- og kongressmarkedet.

Norsk Reiselivs medlemsbedrifter og organisasjoner står i dag for vel 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen. Norsk Reiseliv ser det derfor som en forutsetning at vi involveres tungt i utviklingen av det internasjonale markedsarbeidet. Reiselivsnæringen må få bedre innflytelse på strategi, profilering og utvikling av markedsaktivitetene enn hva som er tilfelle i dag. Markedsføringen må utformes slik at reiselivsnæringen ser en større verdi med samfinansiering.

Vi er derfor skuffet over at det ikke står noe om videre oppfølging av virkemiddelgjennomgangen og fremtidig organisering av reiselivsnæringen i budsjetteksten, slik som regjeringen forespeilte tidligere i år. Norsk Reiseliv ber om at det gjennomføres en vurdering av hvordan det offentlige reiselivsarbeidet bør organiseres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for bedre samarbeid i og med reiselivet og mer effektiv bruk av midler.

Mangelfull tilgang på statistikk, situasjonsbeskrivelse og kunnskap om reiselivet skaper usikkerhet om næringen. Vi har i dag ikke god nok statistikk som viser hvor mange som besøker Norge i løpet av ett år, deres bevegelser og forbruk. Det må derfor tilrettelegges for bedre registrering, innrapportering, bearbeiding og tilgang på statistikk og markedsdata, samt på reiselivsrelatert forskning.

Budsjettkapitler 1149 og 1150 

Vi når ikke viktige og ambisiøse mål for samfunnet uten å investere. Ferske rapporter fra Naturpanelet, Klimapanelet og en rekke andre kilder levner ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre, for fremtidige generasjoner, fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi. Statsministeren erklærte nylig sammen med en rekke andre ledere "naturkrise", med klare uttalelser om at vi må stanse tapet av natur.

Dessverre finner vi ikke denne alvorlige situasjonen gjenspeilet i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, og vi ønsker å peke på manglende støtte til viktig natur og fortsatt støtte til miljøfiendtlige subsidier.

Det følgende er Sabimas viktigste innspill til Næringskomiteen for å sikre naturmangfoldet for framtida: 

Kap. 1150, post 50 til Utvalgte kulturlandskap og blomsterengfrø økes med 11 mill. 

En tredjedel av de norske ville biene er utrydningstrua. Biene, som inkluderer humlene, er våre viktigste pollinatorer. Et mer bievennlig landbruk med et artsrikt kulturlandskap er den beste måten å ta vare på våre ville pollinatorer på. Dette må gjøres gjennom flere tiltak, der ordninga med Utvalgte kulturlandskap nå er det viktigste. Insentivordningene rettet mot kulturlandskapet bør gjennom presiseringer i budsjettproposisjonen også i større grad rettes mot det artsrike kulturlandskapet. 

Da ordninga med utvalgte kulturlandskap ble opprettet i 2009, var målet at den skulle omfatte 100 områder, og omfatter i dag 46 områder. I evalueringen av ordningen som ble gjennomført i 2013 konkluderte forskerne med at ordningen er vellykket og basert på godt samarbeid. Ordninga er gjennom Norsk handlingsplan for naturmangfold vedtatt utvidet. For å sikre videre arbeid og utvidelse av ordninga, må tilskuddene økes ytterligere de neste årene, med samme sum over LUF-midlene og KLD. Sabima mener at målet om 100 områder bør oppnås i løpet av 2021, og at bevilgningene må økes i tråd med dette. 100 områder vil gi rundt fire områder i hvert fylke, noe som åpner for variasjon i type og størrelse, samt geografisk spredning. De utvalgte kulturlandskapene er viktige i seg selv for å bevare verdifulle områder, og særlig habitater for pollinerende insekter, men de er også viktige som «laboratorier» og utstillingsvindu for å få testet ut mer mangfoldig og naturvennlig landbruksdrift og -forvaltning.

Det er stor etterspørsel etter naturengfrø for etablering av blomsterenger. NIBIO har startet opp produksjon av naturfrø for såing av blomstereng for tørreng og friskeng, og frøblandingene fyller et behov for lokale, stedegne blomsterfrø. Frøblandingene er regionale og består kun av norske arter. Produksjonen og utviklingen av frøblandingene er imidlertid ressurskrevende, og NIBIO har behov for øremerkede midler i en utviklingsfase. Vi foreslår at det øremerkes 1 million på kap. 1150, post 50.

Kap. 1150, post 50. Kartlegging av gammelskog  

Det er et dokumentert sammenfall mellom skog i bratt terreng og gammelskog med livsmiljøer som er viktige for trua arter. Skogsdrift i bratt terreng kan derfor være miljøskadelig. Både OECD og Grønn skattekommisjon har påpekt at subsidiering av hogst i bratt terreng har negative miljøeffekter, og at disse burde fjernes. Det er også en internasjonal målsetting i Aichi-mål 3 under Biomangfoldkonvensjonen at miljøskadelige subsidier skal være fjernet innen 2020.

Den eneste måten å sikre at tilskudd til hogst i bratt terreng ikke går til å hogge verneverdig gammelskog er å ha god kunnskap om hvor gammelskogene er, og igangsette bevaringstiltak. Den kunnskapen har vi ikke i dag, og det er derfor det i skogmeldingen (Meld. St. 6 (2016-2017) ble varslet en kartlegging av gammelskog. Sabima mener at inntil denne kunnskapen er på plass, må det i statsbudsjettet for 2021 tydeliggjøres at det ikke skal gis tilskudd til hogst i bratt og vanskelig terreng av skog som ikke er åpenbar industriskog/ plantasjeskog.

Kap. 1150, post 74. Økt støtte til vannmiljøtiltak under regionalt miljøprogram med 19 mill.  

For en nødvendig, vesentlig økning av restaurering i landbrukstilknyttede økosystemer må rammene i Regionalt miljøprogram og SMIL for støtte til vannmiljøtiltak som vegetasjonsbelter, fangdammer og gjenåpning av bekker økes betydelig, dersom landbruket skal klare å ta ansvar for sin del av forbedringene. I tillegg må landbrukssektoren bidra mer til vannmiljøovervåking knyttet til påvirkninger fra egen sektor, for å matche andre sektorer der overvåking kan pålegges med hjemmel i forurensningsloven eller vannressursloven.

Tilsvarende må tilskuddsordningene i skogbruket justeres slik at det gjøres lønnsomt for skognæringen å velge overgang til mer naturvennlige hogstformer. Det er et stadig mer presserende behov at en del skogøkosystemer som er forringet av bestandsskogbruk kan transformeres til fleralderskogbruk.

Fjerning av ødeleggende subsidier 

Kap. 1149, post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket til drift i vanskelig terreng reduseres med 15 mill. 

Kap. 1149, post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak: Hele bevilgningen fjernes 

Kap. 1150, post 50 Tilskudd til landbrukets utviklingsfond reduseres med 60 mill. til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng 

Det er et dokumentert sammenfall mellom skog i bratt terreng og gammelskog med livsmiljøer som er viktige for trua arter. Skogsdrift i bratt terreng kan derfor være miljøskadelig. Både OECD og Grønn skattekommisjon har påpekt at subsidiering av hogst i bratt terreng har negative miljøeffekter, og at disse burde fjernes. Det er også en internasjonal målsetting i Aichi-mål 3 under Biomangfoldkonvensjonen at miljøskadelige subsidier skal være fjernet innen 2020. Den eneste måten å sikre at hogst i bratt terreng ikke går til å hogge verneverdig gammelskog er å ha god kunnskap om hvor gammelskogene er, og verne dem. Den kunnskapen har vi ikke i dag, og det er derfor det i skogmeldingen (Meld. St. 6 (2016-2017) varsles en kartlegging av gammelskog. Sabima mener at inntil denne kunnskapen er på plass, må det i statsbudsjettet for 2021 tydeliggjøres at det ikke skal gis tilskudd til hogst i bratt og vanskelig terreng av skog som ikke er åpenbar industriskog/ plantasjeskog. 

Det ble i 2015 igangsatt en ordning for angivelige klimatiltak i skog, som tettere planting ved foryngelse av skog, gjødsling i skog og skogplanteforedling. Bevilgningene økte i 2016, 2017 og 2018. Sabima mener disse tiltakene har vesentlig negativ effekt på naturmangfold, og klimaeffektene er omstridt. Det var gledelig at regjeringen reduserte posten i 2019. Sabima mener den bør fjernes helt.  

Plantefelt inneholder fra før lite naturmangfold, og enda tettere planting vil forverre situasjonen. Vi må også kunne legge til grunn at skognæringen planter så tett som det er lønnsomt å gjøre i utgangspunktet, og at tettere planting vil ha liten positiv effekt på tømmerproduksjon (og karbonbinding). Fra før har nitrogentilførselen til norsk natur økt gjennom forurenset nedbør, og gjødsling vil være en betydelig storskala påvirkning av økosystemer – som blant annet kan være negativt for jordboende sopp. Planteforedling vil kunne påvirke den naturlige genetiske sammensetningen, samt lokal variasjon, hos norske skogstrær. 

I sommer vedtok et samlet Storting en ny romstrategi, og bestilte en større norsk romsatsing. Det ser vi nå resultatet av. Statsbudsjett 2021 legger til rette både for en nasjonal satsing og en betydelig europeisk satsing, som inkluderer full deltakelse i EUs romprogram. Ved siden av å dekke nasjonale behov bidrar dette til å sikre norske bedrifter vekstmuligheter gjennom tilgang til vårt europeiske hjemmemarked.

Dette er en seier for norske teknologibedrifter, og er et viktig steg for Norge mot omstilling, innovasjon og grønne arbeidsplasser i både storbyer og distriktene. Romsektoren er en sektor som er i vekst, som er eksportorientert, kunnskapsdrevet og som bidrar direkte inn i flere norske politiske satsingsområder. 

NIFRO støtter derfor regjeringens forslag om å ruste opp de delene av budsjettet som gir norske myndighetsaktører muligheten til å kunne håndtere flere oppgaver og utnytte den økte satsningen, men savner at næringen får tilsvarende mulighet til å bidra og delta aktivt i denne satsningen. Norge trenger ikke bare nye statlige arbeidsplasser når ambisjonen er økt sysselsetning i et lønnsomt norsk, romrelatert næringsliv slik strategien har satt seg som mål.

Derfor ønsker NIFRO å belyse to utfordringer av relevans for å sikre norske bedrifter tilsvarende muligheter som myndighetsaktørene til å kunne utnytte en økt norsk romsatsing:

• Post 72: Nasjonale følgemidler: Det første målet i Romstrategien er å sikre vekst i norsk romnæring, og regjeringen har bestemt at de skal sørge for et effektivt virkemiddelapparat for å nå dette målet. Dessverre opplever de fleste rombedrifter at deres prosjekter faller utenfor det generelle virkemiddelapparatet. Dette gjør Post 72 – Nasjonale følgemidler som støtter romteknologiutvikling til et viktig verktøy for å gi norsk næring en fot innenfor døren å ta kontrakter i ESA og EUs romprogram. Midlene bidrar også til å sikre IP-rettigheter som er helt nødvendige for å kunne realisere globale eksportmuligheter. Post 72 kan med små justeringen også bidra til å støtte nasjonale satsinger som Andøya spaceport og satellitter. Det er dermed svært uheldig at når Norge satser stort, så er Post 72 redusert med over 50% siden 2010.
• Anbefaling 1: Post 72 bør minimum økes til 58 MNOK, et tilsvarende nivå som i 2010. Midlene bør tildeles aktører som har behov for støtte til å utvikle teknologi eller kompetanse som gjør dem i stand til å ta kontrakter i EU og ESA eller starte nye aktiviteter knyttet til nasjonale prosjekter som Andøya Spaceport og norske satellitter.

Dette er i tråd med det vi ser i andre land. For eksempel, Sverige har økt sitt rombudsjett med 150 MSEK (for 2020) med mål om å posisjonere svensk industri mot kontrakter i de europeiske stor satsingene.

1. Offentlige anskaffelser og rollefordelinger: En betydelig del av budsjettøkningen på kapittel 922 er knyttet til aktiviteter som utføres av statlige aktører, samt utvidelser av aksjekapital av statseide bedrifter som skal lede an viktige nasjonale satsinger. Næringens muligheter innen nasjonale satsingsområder bli da begrenset til hva de statlige aktørene engasjere norske bedrifter i. Vi ser en tendens til at disse aktørene tar flere og flere oppgaver selv, samtidig som det settes ut betydelig oppdrag til utenlandske selskap på bekostning av mulighetene til den norske næringen. Fordi romsektoren er en strategisk sektor som kan sammenlignes med forsvarssektoren, savner vi at det gis politiske føringer for at nasjonale prosjekter skal inkludere norske bedrifter i større grad– slik som det gjøres i andre land.

• Anbefaling 2: Når det bevilges offentlige midler til institutter, etater og statlige selskaper for at de skal utvikle nye satsingsområder, så må det gis politiske føringer for at de må inkludere det norske næringslivet i sine prosjekter. Spesielt hvor det kan lede til produkter med en kommersiell merverdi og eksportmuligheter.
  
  

Til slutt noen ord om korona: så langt har norske rombedrifter klart seg brukbart i krisen, men de er ikke upåvirket. Harde prioriteringer må til for å kunne opprettholde sysselsetningen og holde de viktigste prosjektene i gang. Dette slår negativt ut på innovasjonsbudsjettene til de store bedriftene og er blitt en direkte utfordring for overlevelsesevnen til de små. Begge anbefalinger vi har kommet med vil fungere som et korona-tiltak mens de samtidig bygger opp under strategien.

Mvh,

Mari Eldholm
Daglig leder, NIFRO

Onno Verberne
President, NIFRO

Statsbudsjettet 2021, innspill til Næringskomiteens høringsmøte 15. oktober 2020

Ekstraordinær økning til IBU-midlene som et målrettet og effektivt koronatiltak

I år har koronasituasjonen medført store økonomiske utfordringer for næringsliv landet rundt. Alle muligheter må brukes for å skape økt aktivitet lokalt. I landbruket er det store investeringsbehov, særlig innenfor melkeproduksjonen. Stortinget må inkludere nye landbruksprosjekter i koronatiltakene og sørge for ei ekstraordinær satsing på investering i landbruket.

Det er stor interesse for investeringsmidler i landbruket, og spesielt kravet om overgang til løsdrift i all mjølkeproduksjon innen 2034 betyr at behovet er svært stort. Tilgjengelige midler på 450 mill. kr til investeringer og bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midlene) var brukt opp allerede i sommer i alle fylker, med unntak for Troms og Finnmark.

Mange av mjølkebruka som skal legge om til løsdrift, er små og mellomstore og ligger spredt i landet. Ved å tilføre investeringsmidler sikres ikke bare lokal aktivitet, men også utviklinga av et konkurransedyktig landbruk basert på ulike bruksstørrelser, og dermed tilpassa areal- og ressursgrunnlaget i alle deler av landet.

Regjeringa har som mål for nye koronatiltak at de skal stimulere privat næringsliv og få folk tilbake i jobb. 300 millioner kr i tilførte investeringsmidler innenfor landbruket vil utløse minst det dobbelte i investeringskroner, 600-900 millioner kr, som går til lokale og regionale bedrifter som håndverkere, bygningsfirmaer og andre leverandører.

Norges Bondelag foreslo allerede i vår å bruke investeringsmidler som et effektivt tiltak for å få opp økonomisk aktivitet i distriktene. Vi registrerer at regjeringa ikke har inkludert dette i koronapakkene hittil, og oppfordrer derfor Stortinget om å legge til rette for denne økte investeringsaktiviteten i budsjettbehandlingen i høst. Det vil være et målretta bidrag for å holde oppe næringsaktiviteten i bygde-Norge nå under koronaen.

Norges Bondelag ber Stortinget tilføre investerings- og bedriftsutviklingsmidlene i landbruket (IBU-midlene) ei tilleggsløyving på 300 millioner kroner for inneværende år (2020)

Kapittel 1115 Mattilsynet

Mattilsynet har de siste årene fått redusert sine budsjetter. Det er svært uheldig og skjer samtidig med flytting av Hovedkontoret og det nødvendige arbeidet med å modernisere tilsynssystemet - MATS. Tilsynet sjøl viser til tunge omorganiseringstiltak for å spare penger. Dette kan gå utover muligheten til å være til stede lokalt i hele landet.

Norges Bondelag er opptatt av å ha et sterkt mattilsyn som er til stede lokalt for å kunne følge opp dyrehold med tilsyn, veiledning og beredskap. Som matprodusent er bonden avhengig av at forbrukerne har tillit til hvordan maten blir produsert. Mattilsynet utgjør en viktig del av regulering og kontroll med vår produksjon, og bidrar til å sikre en unikt god dyrehelse med lite smitte, lavt antibiotikaforbruk og god dyrevelferd.

Etter at det ble avdekket alvorlige feil og mangler ved Mattilsynets tilsynsvirksomhet i 2019 med påfølgende tillitsfall, gjennomførte KPMG på oppdrag fra regjeringa en ekstern gransking av Mattilsynet. Granskingsrapporten peker på flere svakheter hos tilsynet og angir konkrete områder i forvaltningspraksis som må endres og utbedres. Vi forventer at dette følges opp av bevilgende myndighet slik at Mattilsynet får tilstrekkelig med ressurser til gjennomføring av nødvendige tiltak uten at det går på bekostning av Mattilsynets samfunnsoppdrag og aktivitet.

Norges Bondelag ber om at finansieringen av et sterkt og effektivt mattilsyn sikres og styrkes i tråd med tilsynets økende oppgaver.

Kapittel 1142 Landbruksdirektoratet, post 60 Veterinærdekning

Veterinærdekning er avgjørende infrastruktur for å ha landbruk med husdyrproduksjon i hele landet. Dette av hensyn til dyrehelse, dyrevelferd, trygg mat, miljøhensyn, beredskap og bondens drift. Særlig i næringssvake områder ser vi økende utfordringer med tilgang til veterinær både på dagtid og vakt. For å sikre en mer robust veterinærdekning og veterinærvakt er det behov for å øke stimuleringstilskuddet til kr 60 millioner, som er størrelsen på omsøkte midler fra kommunene i både 2019 og 2020.

Norges Bondelag ber Stortingets næringskomite medvirke til at stimuleringstilskuddet økes til 60 millioner kroner.

Kapittel 913 Dagligvaretilsyn

Det er positivt at regjeringen endelig bevilger penger (6,5 millioner kroner) til opprettelsen av et Dagligvaretilsyn. Også Konkurransetilsynet får økte midler for å følge dagligvaresektoren tettere.

Norges Bondelag har i flere år jobbet for at en Lov om god handelsskikk med et eget uavhengig tilsyn skulle opprettes. Allerede i 2013 kom et konkret forslag om en Lov om god handelsskikk med tilhørende tilsyn, etter at flere regjeringsoppnevnte utvalg hadde konkludert med uryddige forhold i verdikjeden for mat. Loven og tilsynet kan forhåpentligvis bidra med økt kontinuerlig overvåking og opprydding, men er ikke nok for å få en fullt ut velfungerende verdikjede. Flere tiltak må iverksettes blant annet for å motvirke den uheldige konsentrasjonen innen distribusjon av matvarer.

Vi mener også at det i nasjonalbudsjettets omtale av konkurransen i dagligvarehandelen legges for mye vekt på leverandørkonsentrasjon og importvern som årsaksforklaringer, og for lite vekt på maktkonsentrasjon i kjedeleddet og vertikal konsentrasjon fra dagligvarekjedene. Her trengs det flere tiltak for å unngå ytterligere konsentrasjon.

Med vennlig hilsen

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Lars Petter Bartnes

Sigrid Hjørnegård

Kommentar til programkategori 17.20: Forskning og innovasjon

Fylkeskommunen som samfunnsutvikler i koronatid.

To måneder etter at de fleste fylkeskommunene hadde vært gjennom en sammenslåingsprosess rammet pandemien Norge. Samtidig som man skulle få nye organisasjoner til å fungere fikk man store utfordringer innen næringslivet, utdanningssektoren og kollektivsektoren som skulle håndteres. Fylkeskommunene har tatt svært viktige grep i denne perioden. De har tatt en regional koordineringsrolle og satt seg i førersetet for et regionalt partnerskap der svært mange har vært med: NHO, LO, NAV, KS, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Siva, Regionale forskningsfond, næringsklynger, universiteter/høyskoler og kommunene er de viktigste samarbeidspartnerne. Dette har medført at man har kunnet sette i gang tiltak overfor næringslivet skreddersydd situasjonen i den enkelte region. Alle fylkeskommunene har vedtatt egne krisepakker der man har støttet opp under næringslivet, bl.a. ved å fremskynde egne investerings- og vedlikeholdsprosjekter, og direkte støtte til bransjer og bedrifter. Mange fylkeskommuner har støttet opp om destinasjonsselskapene i reiselivet.

Fylkeskommunene overtok fra 2020 ansvaret for BIO—midlene (Bedriftsintern opplæring). Her fikk fylkeskommunene samlet overført 55 mill. kroner gjennom rammetilskuddet i statsbudsjettet. Gjennom krisepakkene er det tilført ytterligere 300 mill. kroner til bl.a. dette formålet. Fylkeskommunene har i tillegg brukt av egne midler til dette formålet.

Fylkeskommunens egne virkemidler for næringsutvikling:

Til tross for at fylkeskommunene har tatt klare grep med egne midler for å styrke næringslivet i sine fylker, er det ikke tilført egne midler til dette gjennom tiltakspakkene fra statens side. De midlene over KMDs budsjett til regional- og distriktspolitiske formål som fylkeskommunene kan disponere slik de selv prioriterer, er sterkt redusert fra 2013 til 2020. Det er heller ikke foreslått økte midler for 2021.

I RNB 2020 varslet regjeringen at områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelappararet var utsatt som følge av Koronapandemien.  I statsbudsjettet for 2021 skriver regjeringen at «arbeidet med oppfølgingen er nå tatt opp igjen og regjeringen kommer tilbake til saken».

Fylkeskommunene og KS er glad for at arbeidet er i gang igjen. Vi forventer å bli involvert i den videre prosessen.

KS anbefaler at Stortinget gir strategiske føringer for regjeringens videre arbeid med områdegjennomgangen, og anbefaler at komiteen skriver følgende merknad:

 «Komiteen understreker at regjeringen i arbeidet med områdegjennomgangen av det næringspolitiske virkemiddelapparatet bør ta sikte på å styrke fylkeskommunene som næringspolitisk aktør, ved å flytte oppgaver til fylkeskommunene, og styrke adgangen for fylkeskommunene til å selv å disponere næringsrettede økonomiske virkemidler overført fra staten.»

 Til Næringskomiteen

NNN om handel og markedsmakt     Oslo, 11. oktober 2020

Bakgrunn

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) organiserer arbeidstakere i matindustrien. For norsk matindustri er handelsnæringens betydning stor i det mesteparten av produksjonen selges i dagligvarehandelen. Matindustrien har i hovedsak tre kunder i Norge, NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 som er avtaker til det meste av matindustriens totale produksjon.

Konkurranse og effektiv ressursbruk

For å sikre lønnsomhet i produksjon og salg av mat, og for å sikre at det er mulig å opprettholde gode sikre arbeidsplasser, hvor flest mulig ansatte har heltids faste stillinger, er det nødvendig med regulering og tilsyn i dagligvaremarkedet. I tillegg er vi opptatt av at forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene er transparente og i balanse. Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden vil gi god oppfølgning av dagligvaremarkedet, men det vil være behov for tett oppfølging av handelstilsynet for dagligvaremarkedet.

Vi ser på Handelstilsynet som en helt sentral institusjon for å få loven til å fungere og bidra til positiv endring. Det må legges opp til et aktivt og uavhengig tilsyn som kan handle på eget initiativ og som kan motta innspill fra alle parter med interesse for bransjen. Logistikk/distribusjon må være en del av tilsynets mandat.

Tilsynet må lage årsrapporter hvor det fremkommer hvor det kommer frem om de tre dagligvarekjedene eller leverandørene har utvist god handelsskikk. Rapportene må offentliggjøres.

Om vertikal integrasjon

Vi mener vertikal integrasjon er et viktig område og at det legges for lite vekt betydningen av dagligvarekjedenes sterkt økende inntreden i produksjons- og foredlingsledd. Med dette mener vi områdene; råvareproduksjon, matvareindustrien, grossist og distribusjonstjenester. Dagligvarekjedenes stadig økende integrasjon i hele verdikjeden er også et uttrykk for større makt. Dagligvarekjedenes integrasjon i foredlingsleddet er sterkt skadelig for maktbalansen og fordeling av verdiskapningen.

1. a) Dagligvarekjedene kan med egen produksjon av produkter forfordele sine egne interesser i utbudet av varer i butikk med sine Egenmerkevarer
2. b) Innsyn i kalkyler skaper ubalanse i forhandlingssituasjon

Handelstilsynet for dagligvaremarkedet må følge utviklingen nøye.

Distribusjon

Dagligvarekjedene har uttalt at de ønsker å overta all distribusjon fra leverandørene, og legger et betydelig press på motparten i forhandlinger om logistikk/distribusjon. Forhandling mellom leverandører og dagligvarekjeder må være uavhengig i forhold til valg av grossist og distributør. En kobling reduserer den reelle konkurranse sterkt, og blir et lukket område uten innsyn. Leverandørene i dagligvaremarkedet må fritt kunne velge logistikkløsning. Handelstilsynet for dagligvaremarkedet må følge opp logistikkområdet i dagligvaremarkedet. Vi mener det må lages en forskrift som sikrer tilsynet hjemmel for å følge opp dette området.

NNN forbund organiserer alle som jobber i mat- og drikkvareindustrien. Næringsmiddelindustrien sysselsetter 53 000 arbeidere fordelt på alle landets fylker

Statsbudsjettet for 2021 må bidra til å styrke bedriftenes konkurransekraft, slik industrien står bedre rustet til å møte mulighetene i markedene etter at pandemien er slått ned.  Det er positivt at Regjeringen vil bidra til økt konkurransekraft i helsenæringen, og at oppfølging av stortingsmelding om helsenæringen vil bli prioritert i 2021.

Covid-19 pandemien åpner for muligheter til å koble helsetjenestens økende behov med konkrete satsinger i helsenæringen. Regjeringen foreslår bla:

• 1,1 mrd. kroner til etablering av beredskapslagre av legemidler, som bl.a. skal brukes til innkjøp av råvarer til beredskapsproduksjon av enkelte legemidler til bruk i intensivbehandling av covid-19 pasienter
• 3,8 mrd. kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19. Regjeringen foreslår videre å gjøre tidlige investeringer for oppskalering av produksjon for å sikre rask tilgang til et tilstrekkelig antall doser av de vaksinene som eventuelt vil vise seg å være sikre og effektive.
• 75 mill. kroner til offentlig privat samarbeid om helseinnovasjon og kliniske studier

Den solide satsingen på vaksine- og legemiddelberedskap må også omfatte privat-offentlig samarbeid som legger til rette for norsk næringsutvikling. Dette er en god anledning til å aktivt følge opp analyser og tiltak i helsenæringsmeldingen. Norsk helsenæring kan gjennom satsingen involveres aktivt i utviklingen av produkter og tjenester. For hele verdensøkonomien er arbeidet for å finne en vaksine som kan stoppe pandemien av svært stor betydning.  Norge bidrar med betydelige midler i dette arbeidet, norsk forskning bringer frem bedrifter med mulig behov for vaksineproduksjon, og vi har forutsetninger til å produsere store kvanta av vaksiner til et globalt marked.  

Markedene for vaksiner vil øke betydelig i årene fremover, både på grunn av pandemien, FNs bærekrafts mål og medisinskteknologisk utvikling, og en målrettet satsning på vaksineproduksjon vil skape ny eksportindustri.

NHO, Norsk Industri og Legemiddelindustrien (LMI) har sammen med LO, Industri Energi og KLP utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som beskriver hvordan Norge relativt raskt kan etablere Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI). Dette senteret bør bygge og drifte en fabrikk for beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner. Forskning og innovasjon bør være tett koblet på fabrikken.

En av de store utfordringene i dag er å produsere nok vaksinedoser globalt. Dette gryteklare prosjektet tar utgangspunkt i at det er et stort behov for produksjonskapasitet som kan sørge for at verdens befolkning får tilgang til effektive vaksiner. Behovet for vaksine vil være enormt (flere milliarder doser), og kapasiteten på noen utvalgte produksjonssteder anslås å være 100 millioner vaksiner per år. Det pågår en storstilt avdekking av produksjonskapasitet og -kompetanse i EU. Både for å sikre europeiske innbyggere tilgang til vaksine og behandling, men også for styrke næringsutviklingen og skape arbeidsplasser. Norge bør utnytte denne muligheten for økt industrialisering og næringsvekst, og en norsk vaksine- og legemiddelproduksjon bør kunne inngå i den store statlige koronasatsingen.

LMI foreslår at Stortinget fatter et intensjonsvedtak om norsk vaksineproduksjon, og at det avsettes 40 millioner kroner til et forprosjekt for Senter for vaksineproduksjon og innovasjon etter mønster fra britiske "Vaccine Manufacturing and Innovation Center".

Innspill til næringskomitèen

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til komiteens arbeid. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet sin proposisjon.

17.30 Markedsadgang og eksport 

I budsjettforslaget påpekes det at mer frihandel og forutsigbar markedsadgang er komitèens særlige prioriteringer framover. Dette samsvarer dårlig med regjeringens påståtte hovedprioritering av miljø i Nasjonalbudsjettet. Frihandelsavtaler går ofte på bekostning av natur, klima, menneskerettigheter og  arbeidsvilkår. For et troverdig ønske om å ivareta miljø og menneskerettigheter må dette fremkomme tydelig i næringskomitéens prioriteringer. Et tilleggspunkt under hovedprioriteringer bør derfor være å: 

• Alltid vektlegge hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i alle ledd av produksjonskjeden i Norges handelsavtaler. 

Videre anmoder Spire å:

• Øremerke 50% av forslaget om å bevilge 75 mill. kroner til eksportfremme, til grønne og bærekraftige næringer 

17.40 Statlig eierskapsstyring

Den norske stat kan ikke ha eierskap og gi offentlig tilskudd til bedrifter som enten direkte, eller indirekte gjennom underleverandører, bidrar til miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. I departementets beskrivelse av sin oppfølging av bærekraftsmålene påpekes det ‘en forventning til’ åpenhet og hensyn til mennesker og miljø. En forventning holder ikke. Det må derimot stilles strenge og forpliktende krav for å sikre dette i praksis. Under klimakapittelet i samme del, henviser departementet kun til utvikling av innovative og teknologiske klimaløsninger. Dette er en svært begrenset fremstilling av klimakonsekvensene til norsk næringspolitikk. 

Spire anmoder:

• At komitèen prioriterer arbeidet med å vedta en menneskerettighetslov for næringslivet som pålegger åpenhet rundt forretningspraksis og aktsomhetsvurderinger i egne leverandørkjeder. Ved eventuelle brudd skal det foreligge sanksjonsmuligheter. 
• Å stille krav om at alle selskaper som mottar offentlig støtte, må oppfylle kriteriene i menneskerettighetsloven. 
• Å følge Danmarks eksempel, og sikre at ingen selskap som mottar krisepakker eller økt tilskudd som følge av Covid-19 kan ta ut utbytte eller bonuser. 

7 Klima og miljørelevante saker - Handelspolitikk

Det er både viktig og bra at Norge, sammen med EFTA-statene, fremforhandler kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle nye og eldre avtaler. Dette kan legge til rette for at miljø og mennesker i større grad vil bli ivaretatt. Det er derimot helt avgjørende at bestemmelsene og reguleringene i dette kapitlet er forpliktende på lik linje som øvrige kapitler i handelsavtalen. Dersom brudd ikke håndheves vil kapitlet i praksis ha liten betydning og i ytterste konsekvens være ubrukelig.

Spire anmoder: 

• Komitèen å prioritere at alle nye frihandelsavtaler skal inneholde et juridisk forpliktende kapittel om bærekraftig handel og utvikling, hvor det foreligger tvistemekanismer og sanksjonsmuligheter. Gamle avtaler må også få på plass slike mekanismer. 
• En nasjonal  standard for bærekraft, hvor det er klare rammer rundt betingelsene for å kunne bruke merkelappen bærekraftig, miljøvennlig eller klimavennlig. Insentiver som gjør miljøskadelig vare- og tjenesteproduksjon lønnsomt må avvikles, i stedet bør faktisk miljøvennlig produksjon belønnes ved f.eks skattelette. 

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak
Spire er glad for at et bærekraftig landbruks påpekes å være en hovedprioritering. Som 2020 har vist oss, er vi mindre selvforsynt enn vi ofte liker å tro. Norsk matproduksjon og landbruk er viktig for både arbeidsplasser, kulturlandskap, matsikkerhet og miljøet. Landbruk, klima og natur kan spille på lag når det gjøres riktig. Derfor må miljøvennlige landbruksmetoder prioriteres ytterligere framover. 

Spire anmoder: 

• Komitèen vil opprette et statlig hjelpefond for bønder som ønsker å skifte til økologisk landbruk.
• Innføre gratis offentlig kontroll av økologiske gårder.
• Opprette en merkeordning for meieri- og kjøttprodukter som kommer fra dyr på utmarksbeite, samt øke beitetilskudd, som finansieres gjennom en avgift på importert soya. 
• Tilskuddsordningene må vris fra volumproduksjon til arealproduksjon, for å ivareta selvforsyning, samfunnsoppdrag, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdens ressursgrunnlag, framfor fremdeles økt volumproduksjon.

• Statlig øremerkede midler til forskning og nasjonal næringsutvikling for fôrproduksjon og utvikling av norske fôrressurser som tang, alger og tre, og investeringsstøtte for norske bedrifter som vil bygge opp nasjonal fôrproduksjon

Kapittelgjennomgående tiltak - Jordkarbon 

Budsjettforslaget hevder å bidra til å øke karbonopptak i skog og jord. Likevel viser beregninger at karbonopptaket i norsk skog vil reduseres slik forslaget foreligger, til tross for at skog og myr i dag lagrer mer karbon enn det planlagte industrielle CCS-anlegget. Da regjeringen i mars meldte Norge inn i det internasjonale initiativet 4per1000, sendte det et sterkt signal om opptrapping av innsatsen for naturlig karbonfangst- og lagring som er både billigere, sikrere og har flere positive ringvirkninger enn industriell CCS. Dette skulle være budsjettet hvor de økonomiske midlene fulgte etter. 

Spire anmoder:

• Å innføre et karbon-kreditt system som premierer lagring av karbon i jord etter modell fra Kaindorf i Østerrike.
• Opprette en øremerket investeringsstøtte til kommuner for anskaffelse av pyrolyseovner. Videre bør det opprettes et tilskudd som gis til bønder som kjøper norskprodusert biokull fra produsent for bruk til jordforbedring. 
• Det må være mulig å søke midler i de regionale miljøprogrammene til å innføre tiltak som regenerer matjorda gjennom økt karbonbinding i jord, blant annet gjennom økt tilskudd for drenering. 
• Det må sikres et skoleringsprogram for bønder for hvordan øke karbonlagring på gårdene over en lengre periode. Dette bør innføres på både nasjonalt, regionalt, kommunalt og faglag-nivå, og kan for eksempel gjøres gjennom økt støtte til NLR.

Vennlig hilsen, 

Caroline Herlofson, koordinator Spires handelsutvalg

Julie Rødje, leder i Spire

En helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003.

Etter flere år med lovnad om å endre hundeloven og nå tre år uten at man har satt i gang arbeidet som er pålagt av Stortinget gjennom Vedtak nr. 885, 13. juni 2017 må det settes fortgang i saken.

Dagens hundelov sikrer ikke førerhundbrukere og førerhunder på en god nok måte. Mange opplever at de ikke ferdes trygt og førerhundene er forhindret fra å utføre sine oppgaver. Det er derfor tvingende nødvendig å justere lovteksten. 

Sikring, et større aktsomhetskrav

Mange førerhundbrukere opplever at førerhunden blir angrepet og/eller forstyrret av andre hunder. En undersøkelse fra 2012 viser at 80 % av førerhunder har blitt angrepet eller forstyrret av andre hunder, og hele 35 % mer enn 10 ganger. Erfaringer fra de siste årene viser at situasjon ikke har endret seg.

Å bli angrepet av en annen hund kan føre til at førerhunden blir skadet og ikke kan gjøre jobben sin. Det kan også føre til at den fokus slik at den ikke stopper opp ved fortauskanter, ikke går utenom hindringer, osv. Det kan skape farlige situasjoner.

En førerhund er lært opp til å overse andre hunder. Noe den også vanligvis klarer, men når andre hunder blir for nærgående eller aggressiv, vil selv den best trente førerhund bli forstyrret.

Når førerhunden går i sele har den begrensede muligheter til å komme seg unna en hund som angriper. Av undersøkelsen går det frem at flere førerhunder har blitt bitt av andre hunder. En førerhundbruker falt utfor en kant etter et slikt angrep og fikk flere bruddskader.

Hundeloven må endres slik at det blir en skjerpet aktsomhetsplikt for eieren til en hund, når hunden er løs.

Unntak fra båndtvang

Hundelovens § 9 gjør en oppramsing av hvilke hunder som er unntatt bestemmelsene om båndtvang. Denne bestemmelsen mangler unntak for førerhunder.

Forarbeidene til hundeloven nevner ikke førerhunder i drøftelsen av unntak fra bestemmelsene om sikring av hund.

Det går frem av loven og forarbeidene at unntak gjelder hunder som er spesialtrente til å utføre visse oppgaver og som ikke kan utføre disse oppgavene i bånd. De som er unntatt har også generelt meget god lydighet og det er viktig at nytten av oppgavene hundene gjør ikke står i misforhold til ulempene det evt. er at hunden går fri. Alle disse tingene beskriver en førerhund.

I retningslinjene for opplæring av førerhunder står det følgende: «En førerhund skal ha en god generell lydighet. Dersom den generelle lydigheten ikke er tilstede, kan hunden lett bli et problem i stedet for et hjelpemiddel. Hunden skal kunne være i passivitet i lengre perioder (flere timer) uten å bli stresset eller urolig.»

Førerhunder læres bl.a. opp til å gå pent i bånd ved siden av venstre fot, tapt apport (snu, gå tilbake og plukke opp mistet gjenstand og avlevere) og innkalling av frittløpende hund.

Leder for NAVs faglig utvalg for førerhundspørsmål sier: «Lydighet er en del av grunnopplæringen for førerhunder. En førerhund som ikke har lydighet vil ikke bli godkjent som førerhund. Førerhundens kompetanse på dette området er viktig å holde ved like og det er ved innkalling man får øvd lydighet. Dette må trenes på hver dag og man er avhengige av at førerhunden får gå fritt. Det er derfor nødvendig at hundeloven endres slik at førerhunder unntas båndtvang.»

Forslag til merknad:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag, i løpet av våren 2021.»

Oslo, 11.10.20

Med vennlig hilsen

Norges Blindeforbund

NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon – er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med over 92 000 medlemmer.

Norges maritime industri står fortsatt overfor sin mest alvorlige utfordring i moderne tid. Den økonomiske situasjonen har siden oljekrisen i 2014 vært utfordrende, og sektoren har ikke rukket en «tradisjonell» oppgang etter dette. Nå er maritim næring igjen rammet. Denne gangen av både Corona og fall i oljeprisen. Vi får dermed et fall etter et fall, og næring og kompetansemiljøer risikerer å reduseres betraktelig fra 2014-nivå.

Tiltakene som har kommet i statsbudsjett, revidert nasjonalbudsjett og ulike tiltakspakker har dessverre liten effekt i forhold til det fallet i sysselsetting vi nå ser ut til å stå overfor. Tiltakene i seg selv er bra, men er i stor grad langsiktige. Beregninger gjennomført av Menon viser at gjennomførte og planlagte tiltak har liten effekt på sysselsettingen i den maritime industrien. Et hovedscenario estimerer de et fall i sysselsetting tilsvarende 13 000 arbeidsplasser fra 2019 til 2022.

Dette baserer seg på at vi hverken får drastisk forverring eller forbedring av koronasituasjonen. I et scenario med gjentatte smittebølger estimerer Menon nesten 20 000 færre arbeidsplasser i 2022. I tillegg vil vi kunne få ytterligere ringvirkninger som påvirker arbeidsplasser i lokalsamfunn. NITO etterlyser tiltak som kan sikre sysselsetting, verdiskaping og kompetansemiljøer umiddelbart. Vi viser til felles brev fra fagorganisasjonene tilknyttet maritim industri om dette.

NITO frykter at verdifull kompetanse vil gå tapt når så mange ansatte står i fare for å bli permittert eller miste jobbene sine. Det er denne kompetansen vi er avhengig av dersom vi i Norge skal klare å utvikle en eksportrettet bærekraftig og grønn skipsfartsnæring for fremtiden. Regjeringen ønsker å satse på grønn skipsfart som en vei ut av krisen. NITO støtter helhjertet en satsing på dette, men det forutsetter at vi har kompetanse til å gjennomføre omstillingen. Det er også svært nødvendig kompetanse for å sikre positiv utvikling i lokalsamfunn.

Vi gjør oppmerksom på at selv om det er mange krysningspunkter mellom olje- og gass og den maritime næringen, er det fortsatt mange i maritim industri som ikke har nytte av tiltakene som er rettet mot oljeindustrien, ikke minst gjelder det de større skipsverftene som nå er svært utsatt.

NITO merker seg at mange av de politiske partiene har uttalt seg positivt til å forsere byggingen av minerydderfatøyer Vanguard. Her kan bygging av skip til Forsvaret kombineres med å sikre og videreutvikle kompetansemiljøer i den maritime næringen. Vanguard er også fleksibelt designet og kan tilpasses andre behov hos Kystvakten mv. NITO ber om forsering av minerydderfartøyet Vanguard ved å avsette 500 mill. kroner til kap. 1732 driftsutgifter Sjøforsvaret for videre utredning av konseptet.

NITO ber også om midler til nytt forskningsfartøy under kap. 926l Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, i tillegg til det ene som kom i krisepakke tre.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om maritim politikk allerede høsten 2020. NITO har store forventninger til denne.

^{Til Næringskomiteen}

^{Fra Virke Reiseliv}

^{Dato: 11.10.2020}

^{Sak: Prop 1 S (2020-2021) - Statsbudsjettet 2021}  

Høringsinnspill Prop 1 S (2020-2021) 

Hovedorganisasjonen Virke representerer rundt 24 000 virksomheter med til sammen 280 000 ansatte i hele Norge innen handel, tjenesteytende næringer, reiseliv, kultur og ideell sektor. Til sammen står privat handels- og tjenestenæring for 45 prosent av verdiskapingen i fastlands-Norge og sysselsetter 48 prosent av arbeidsstyrken. Virke har om lag 1500 medlemmer innen reiseliv og opplevelsesnæringene.

Situasjonen i reiselivet

Reiselivet står som følge av koronakrisen foran sitt tøffeste år noen gang. Omsetningsfallet i hele 2020 anslås til å være mellom 80 og 90 milliarder kroner. Størst er krisen blant de som er avhengige av internasjonal trafikk. Ingen vet sikkert når reisevirksomheten igjen vil ta seg opp igjen, men vi vet at 2021 uansett ikke vil bli et normalår for reiselivsnæringen. Hjelpen næringen har fått gjennom 2020 har vært avgjørende for å forhindre konkurser og oppsigelser, men uten ytterligere hjelp i 2021 er Virke alvorlig bekymret for at en rekke sunne virksomheter vil måtte avvikles eller vil bli slått konkurs i løpet av året som kommer, noe som føre til at mange miste jobbene sine. I 2019 jobbet over 170 000 mennesker i reiselivet, landet over. Reiselivet er en svært viktig distriktsnæring og viktig for en rekke lokalsamfunn.

Virke Reiseliv er kritiske til at regjeringens forslag til budsjett for 2021 ikke gir næringen den tryggheten og forutsigbarheten som trengs fremover. Regjeringen foreslår 680 millioner kroner i ekstraordinære tiltak til næringen for 2021, noe som i realiteten er å overlate næringen til seg selv, om det ikke kommer nye pakker i tiden fremover. For å illustrere: 680 millioner kroner er om lag det samme som det er søkt om til omstilling, i forbindelse med utlysning av omstillingsmidler til reiselivet (ordningen hadde søknadsfrist 15. september). Beløpet som er foreslått til krisetiltak for reiselivet i 2021 legger ikke opp til at den nye kompensasjonsordningen rettet mot reiselivet, som skal vedtas denne høsten, kan videreføres. Det er heller ikke nok midler til å sikre utvikling, aktivitet og omtilling. 

Hva som trengs for 2021:

Virke Reiseliv vil trekke frem behovet for følgende satsninger i statsbudsjettet for 2021:

1. Den nye kontantstøtteordningen rettet mot reiselivet, som er planlagt at skal gjelde ut 2020 bør videreføres ut 2021. Det er viktig med forutsigbarhet, slik at virksomhetene vet at de har støtte gjennom krisen.

2. Det bør ikke pålegges nye kostnader på næringen i den situasjonen vi er i nå. Reiselivsmomsen bør derfor holdes lav, på 6 prosent, gjennom 2021.

3. Det bør settes av midler til støtte/tiltak til utvikling, innovasjon og aktivitet, slik som omstillingsmidlene som er kommet for 2020, som stimulerer innovasjon og aktivitet i bedriftene. Virksomhetene trenger denne typen støtte for å kunne stå klare når verdenskartet blir grønt igjen. Denne typen ordninger bør også benyttes til å utvikle reiselivsnæringen i en mer bærekraftig retning.

Virke Reiseliv er videre bekymret for at infrastrukturen i reiselivet nå svekkes. Det er viktig å ha bevissthet knyttet til den krevende situasjonen destinasjonsselskapene nå er i – med sviktende inntekter. Om destinasjonsselskapene ikke får hjelp gjennom nye kompensasjonsordning bør det komme på plass en egen støtteordning, for å sikre at disse ikke går konkurs i løpet av 2021. Visit Norway og deres arbeid, også knyttet til markedsføringen av Norge i utlandet, bør styrkes.

Særlig om reisegarantier

Virke Reiseliv er bekymret for at markedet for reisegarantier er i ferd med å kollapse. Reisearrangørene opplever nå store utfordringer knyttet til at garantiselskaper som har tilbudt reisegarantier varsler at de ikke ønsker å fornye garantiene for 2021. Dersom selskapene ikke får stilt garanti kan de ikke drive lovlig i 2021. Det er derfor behov for at staten midlertidig, i 2021, tilbyr denne typen garantier slik at virksomheter kan fortsette i tråd med lovverket. Virke har tatt dette opp med regjeringen, men mener det også er viktig at Stortinget kjenner til denne utfordringen.

På lengre sikt ser vi et behov for å legge om hele innretningen av reisegarantiordningen. Dagens ordning binder opp mye likviditet, er kostnadsdrivende og har ført til at mange nyetablerte har vært tvunget til å stille hus og hjem i pant for garanti om de vil starte opp et reiseselskap. Jo mer krevende det blir å få tilgang på bankgarantier fremover, jo flere vil havne i denne situasjonen. Med erfaringene fra koronapandemien, er vi bekymret for at det vil føre til at mange unnlater å starte opp innen bransjen. Vi har i forbindelse med koronapandemien sett hvilke enorme personlige konsekvenser det har når man kan miste hus og hjem, om selskapet man har stiftet går konkurs. En måte å tenke nytt rundt reisegaranti på er å se til den danske reisegarantiordningen for flyselskaper, hvor det legges på et kronebeløp pr solgte reise i stedet for at man krever en bankgaranti som binder opp likviditet, kombinert med en statlig garanti for selve fondet, i tråd med kravene til garanti i pakkereisedirektivet.

Virke mener det bør gjennomføres en offentlig utredning som kan vurdere hvordan reisegarantiordningen kan innrettes på en måte som ikke er til hinder for nye etableringer, innovasjon og gründervirksomhet. Som i mindre grad enn i dag binder opp likviditet hos hvert enkelt selskap. Målet bør også være å komme helt bort fra en praksis det enkeltpersoner har som eneste mulighet for å drive lovlig at de stiller hus og hjem i pant, slik situasjonen er i dag.

Tiltak for trygge kultur- og reiselivsaktiviteter

Norge er et av landene i verden med lavest smittebelastning knyttet til covid-19 per innbygger. Gjennom myndighets- og selvpålagte smitteverntiltak har Norge lyktes med å «skyve smittebølgen foran oss». Folkehelseinstituttet har indikert at dette vil være normalsituasjonen inntil en vaksine er på plass, tidligst ved utgangen av 2021. Koronakrisen har vist at pandemier er en del av det globale trusselbildet. Istedenfor å lamme samfunnet mener Virke at det må iverksettes tiltak som gjør det mulig å drive reise- og kulturaktiviteter på en sikker måte, også i situasjoner med pandemi. Som samfunn har vi gjort slike tilpasninger tidligere. Etter angrepene i USA 11. september 2001 bidro for eksempel nye internasjonale retningslinjer for kontroll og sikkerhet på flyplasser til å gjenopprette tillit og trygghet for flypassasjerer. Virke mener at vi trenger et målrettet og myndighetsledet arbeid for å samle ny innsikt om hvordan reise- og kulturaktiviteter kan foregå trygt under pandemier, og at det etableres tiltak som ivaretar denne tryggheten. Målet bør være mest mulig aktivitet, innenfor det som er trygt med tanke på smittesituasjonen.

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets næringskomité 15. oktober. Under følger våre kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2021.

Ekstra krevende markedssituasjon i lys av virusutbruddet
De maritime næringer har en samlet verdiskaping på om lag 142 milliarder kroner. Det er om lag 85000 arbeidsplasser i næringen. Det er fortsatt svært krevende tider for den norske rederinæringen, både som følge av Covid-19 utbruddet og fallet i aktivitet på norsk sokkel. Rederiene i offshoresegmentene oppgir en kraftig vekst i opplagstallene, og forventer en vesentlig økning av opplagstallene før årsskiftet. I februar oppga rederiene å ha om lag 95 skip og rigger i opplag. Før Covid-19- utbruddet anslo rederiene selv at tallet ville ligge på rundt 70 skip og rigger i opplag ved årsslutt. Nå anslår de at opplagstallene vil være 225 ved årets slutt. Hvis dette anslaget slår til, betyr dette en nær tredobling av skip og rigger i opplag i offshoresegmentene.

TRE PRIORITERTE INNSPILL TIL BEHANDLINGEN AV STATSBUDSJETTET
Norges Rederiforbund ønsker særlig å omtale følgende tre prioriterte områder:

1. Reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordningen for norske sjøfolk
2. Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om midlertidig garantiordning gjennom GIEK
3. Aktivitetsfremmende tiltak. Innføre vrakpantordning for offshorefartøyer i Norge

1. Reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordningen for norske sjøfolk
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 foreslått å kutte i kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, både ved å fjerne tilskuddsmodellen Lasteskip i utenriksfart i NIS og ved å sette et tak på 200 000 kroner per sysselsatt i seks tilskuddsmodeller. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS videreføres begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

Ved å fjerne å fjerne tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart og å senke taket i ytterligere seks ordninger svekker regjeringen konkurransekraften for norske sjøfolk vesentlig. Den generelle modellen for skip i NIS sikrer ikke konkurransekraft for lasteskipene i NIS, som nå mister sin ordning, på grunn av begrensningen på 26 prosent. Ifølge regjeringen er totalt 6500 konkurranseutsatte norske sjøfolk direkte berørt av kuttet i ordningen. Forslaget fremmes i en situasjon hvor næringen allerede er hardt og direkte rammet av koronakrisen. Vi forventer rekord i antall skip i opplag ved utgangen av 2020. I Sjøfartsdirektoratets tallgrunnlag for utbetalinger under tilskuddsordningen for 2020 ser vi dette bildet svært tydelig med en nedgang i refusjonsutbetalingene fra 2. til 3. termin på om lag 25 prosent. Vi mener at regjeringen i større grad burde orientert Stortinget om disse effektene av virusutbruddet.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det er derfor beklagelig og svært overraskende at regjeringen nå foreslår en politikk som svekker den norske maritime klyngen midt i en alvorlig krise. Dette i et budsjett hvor regjeringen samtidig lister opp arbeidet for å opprettholde tilgangen på norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg som en hovedprioritet i 2021. Regjeringen skaper med sitt budsjettforslag betydelig usikkerhet rundt de viktigste maritime rammebetingelsene i Norge. Dette svekker klyngens konkurransekraft og bidrar ikke til rekrutteringen av norske sjøfolk. Etter vår vurdering innebærer også regjeringens avvikling av tilskuddsmodellen for NIS skip i utenriksfart et brudd på Granavolden-plattformen, hvor det på side 40 står følgende; «Regjeringen vil videreføre nettolønnsordningen for sjøfolk».

Etter vår vurdering er regjeringens beskrivelse av tilskuddsordningen i budsjettproposisjonen inkonsistent. På side 56 står det at politikken, som er en direkte oppfølging av regjeringens maritime strategi, har gitt positiv effekt; «I 2016 endret regjeringen enkelte fartsområdebestemmelser for skip i NIS. Dette har bidratt til flere skip under norsk flagg og et stabilt antall sjøfolk i tilskuddsordningen for sjøfolk. Siden januar 2016 og frem august 2020 har antall skip i NIS økt fra 535 til 686. Antall skip i handelsflåten NOR er per august 2020 på 903.» På side 104, hvor regjeringen gir en begrunnelse for sitt forslag om å fjerne ordningen, skriver regjeringen det motsatte; «Modellen er foreslått avviklet på bakgrunn av at dens effekt på innflagging og sysselsetting har vært lavere enn det som ble lagt til grunn ved opprettelsen av modellen.»

Norges Rederiforbund ber komiteen om å reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordning for sjøfolk. For å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk under krevende markedsforhold ber vi komiteen om at makstaket i tilskuddsordningen fjernes midlertidig for offshoreskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS.

2. Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om midlertidig garantiordning gjennom GIEK
Norges Rederiforbund og LO informerte sammen i brev til regjeringen datert 28. mai 2020 om at det er behov for å innføre en ny midlertidig garantiordning gjennom GIEK. Formålet med ordningen er å sikre rederier som hadde en sunn finansiell situasjon før koronakrisen nødvendig likviditet og arbeidskapital for å opprettholde driften og dermed bidra til at virksomhetene overlever krisen. For å opprettholde tilstrekkelig likviditet i selskapene gjennom krisen er det et akutt behov for å utsette avdrag og forlenge lån som forfaller til betaling i 2020 med 12-24 måneder. Norges Rederiforbund viser også til budsjettavtalen 11. juni 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti hvor det står følgende; «Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA».

Norges Rederiforbund mener at det haster med å opprette en midlertidig garantiordning gjennom GIEK. Advokatfirmaet BAHR har på oppdrag fra Norges Rederiforbund vurdert at en slik ordning vil være i tråd med EØS-regelverket.

Norges Rederiforbund ber komiteen om at det raskt etableres en ny og midlertidig ordning gjennom GIEK der staten stiller garantier for norske selskaper slik at forfall kan utsettes i 12-24 måneder på lån fra norske og utenlandske långivere.

3. Aktivitetsfremmende tiltak. Innføre vrakpantordning for offshorefartøyer i Norge
Den norske offshoreflåten er verdens mest avanserte og i stor grad bygget på norske verksteder. Men selv disse eldes og rundt 50 skip er eldre enn 20 år. Ytterligere 20 nærmer seg kostbar 20-årsklassing. Det er nå seks EU-godkjente verft i Norge og resirkuleringen vil kunne skape aktivitet og arbeidsplasser på disse verftene. Maritimt Forum påpeker at en slik ordning vil kunne skape 8 000 årsverk i Norge. Huggeprosessen tar normalt to til tre måneder. Som følge av den økonomiske krisen og usikkerheten skapt av Covid-19 er prisen på skrapstål veldig lav og usikker. Opphuggingsverftene vil i dagens volatile marked ikke gi en fast pris, men knytter skrapprisen til stålprisindeksen på råvarebørsen. Dette skaper uforutsigbarhet for alle involverte. Norges Rederiforbund foreslår derfor en kontantstøtteordning for resirkulering av gammel og mindre miljøvennlig tonnasje ved norske verft. Støtten foreslås betinget av at skipet håndteres iht. skipsgjenvinningsforordningen. Satsen foreslås til 1 000 NOK/tonn lettskipsvekt. Et typisk offshoreskip er fra 2 500 tonn og oppover. For at ordningen skal være treffsikker mener Norges Rederiforbund at ordningen bør omfatte skip som har vært eid av norsk selskap i mer enn tolv måneder, uavhengig av flagg.

Norges Rederiforbund ber komiteen anmode regjeringen om å innføre en kondemneringsordning for offshorefartøyer i Norge. Ordningen vil raskt skape aktivitet og arbeidsplasser ved norske verft.

Med vennlig hilsen
Harald Solberg
Adm. direktør
Norges Rederiforbund

NOTAT fra NORSKOG til næringskomiteen om Statsbudsjettet 2021.

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

NORSKOG er fornøyd med at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i flere departementer, til tross for vanskelige prioriteringer grunnet koronaepidemien.

Klimatiltak i skogen

NORSKOG synes det er positivt at regjeringen har en målrettet satsing på å bygge opp det norske karbonlageret i skog gjennom skogstreforedling, gjødsling og tettere planting. Selv om dette foreløpig er mer ord enn kroner, så viser det at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet.

NORSKOG vil også vise til forslaget om styrkingen av Landbruksdirektoratet som begrunnes med behovet for kunnskap om landbrukets arealbruk. Dette viser at Landbruks- og matdepartementet ser at kampen om arealene tilspisser seg, og at det er behov for kunnskap for å vinne frem med en politikk om bærekraftig bruk, fremfor kun vern og konservering av natur.

Utviklingsfondet

Statsbudsjettet viser en satsing på FoU og NORSKOG er glad for at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Skogbrukets utviklingsfond. Skogbrukets behov for å løse ulike utfordringer faller lett utenfor andre satsinger, derfor er det positivt at Regjeringen vil øke dette tilskuddet fra dagens 3,5 mill. kroner til 5 mill. kroner. NORSKOG mener likevel at dette tilskuddet burde vært økt til ytterligere 10 mill. kroner for å dekke flere av skogbrukets FoU-satsinger.

Behov for å forlenge ordningen med «tilskudd for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket»

For skogbruket og entreprenørene ligger den største krisen foran oss. Tiltakspakken som kom i vår var til stor hjelp, men den avsluttes altfor tidlig. I statsbudsjettet for 2021 ber NORSKOG om at restbeløpet som er igjen fra «vårpakken» 1. desember (når ordningen avsluttes) overføres til bruk i 2021. NORSKOG ønsker videre at det bevilges 30 mill. kroner i tillegg slik at ordningen kan vare til juni 2021.

Samferdsel

Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Det gjenstår likevel å se om persontrafikken nok en gang trekker det lengste strået når det gjelder satsingen på jernbane. Skal vi få mer gods over på bane, slik Riksrevisjonen også har påpekt, er det viktig at det er nok midler til planlegging og gjennomføring av de svært viktige jernbanetiltakene raskt.

Bruprogrammet

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner til en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Dette er langt mindre enn det som var planen når dette bruprogrammet ble igangsatt. Planen var da at det skulle bevilges 50 mill. kroner i seks år, totalt 300 mill. kroner. Dette er ikke blitt fulgt opp, noe som gir en uheldig uforutsigbarhet. Forsterking av bruer og utbedringer er nødvendig for å oppnå en effektiv transport i skog- og treindustrien, som er en forutsetning for verdiskaping og konkurransekraft.

Formuesskatt

NORSKOG er glade for regjeringens forslag om å øke rabatten på arbeidende kapital med ti prosentpoeng, fra 35 til 45 %. For skog- og trenæringen som arbeider med å utvikle eksisterende og å få til ny skogindustri i Norge, er dette et godt skritt i riktig retning. Dette vil bidra til å styrke næringslivet, sikre arbeidsplasser og gjøre bedriftene mer robuste, spesielt i de krevende tider vi nå er inne i. Vi håper likevel at denne delen av formuesskatten fjernes helt i løpet av de nærmeste årene.

Jakt og fiske

Regjeringen peker på at fjell, utmark og sjøområder er viktige ressurser for bærekraftig lokal næringsutvikling. Dette er NORSKOG enig i, men dagens forvaltning av plan- og bygningsloven forhindrer i praksis enhver bygging av infrastruktur for å realisere en slik verdiskapning. NORSKOG har over lengre tid engasjert seg i denne saken, og jobber for at arealbasert reiseliv skal være en naturlig del av landbruksnæringen på lik linje som jord- og skogbruk.

Det er også slik at dagens regelverk fortsatt gir fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for statlig grunn m.fl. I praksis gir dette en konkurransevridning til ulempe for private grunneiere, og avskjærer disse fra samme mulighet for utvikling av opplevelsesnæring innen jakt og fiske som staten per i dag har. NORSKOG ber om at denne konkurranseulempen fjernes umiddelbart.

Kontakt: Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef,  benthe.lovenskiold@norskog.no  tlf.91878054

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 85 000 medlemmer.

Karbonfangst og -lagring (CCS) (kap. 1840)

Tekna er glad for at det etter mange års utsettelser nå blir et fullskalaprosjekt for fangst og lagring av CO2-utslipp fra prosessindustrien på land. Norge har over mange år brukt flere milliarder på forskning og utvikling av CCS, og Equinor har benyttet teknologien i mer enn 10 år offshore på Sleipner og Snøhvit. Fagmiljøene har vært utålmodige, og teknologien har lenge vært klar for oppskalering, og industrialisering. CCS er et nødvendig klimatiltak og en industriell mulighet for verdiskaping og arbeidsplasser som nå må gripes.

Tekna mener at det svekker fullskalaprosjektet at Klemetsrud utsettes med ca. ett år og gjøres avhengig av EU-støtte. Vi minner om at det i utgangspunktet lenge var planlagt tre fangstanlegg, deretter to, og nå kun ett anlegg. For god drift av lagringsdelen av prosjektet er det viktig med en stabil forsyning av CO2 fra flere anlegg. Suksess-kriteriet er volum, og da må flere industrier enn sement komme i gang. Avfallsforbrenning er en industri med store utslipp, og med potensiale for et positivt CO2-regnskap gjennom fangst fra biologisk materiale. Det er vanskelig å se for seg hvordan de store byene kan nå sine CO2-målsettinger uten fangst fra sine avfallsforbrenningsanlegg.

Samtidig er det nødvendig å øke midler til forskning for å bidra til å utnytte lagringskapasiteten i det norske fullskalaprosjektet og til en framtidig utvidelse av lageret og de industrielle mulighetene.

Stortinget bes avklare at Klemetsrud er en del av det norske fullskalaprosjektet og at nødvendige midler for en investeringsbeslutning på nyåret 2021 gjøres tilgjengelig.

Stortinget bes øke midlene til CCS-forskning for å sikre videre utbygging av fangst- og lagringsprosjekter og de industrielle mulighetene for Norge.

Forskningsinstituttene - styrking av de teknisk-industrielle instituttene (kap. 920)

Tekna er positive til økningen i bevilgning til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, men behovet er større en det neste års statsbudsjett legger opp til. Instituttsektoren har en unik posisjon til å bidra til en bærekraftig utvikling og være driver for omstilling i samfunnet, og det offentlige må i sterkere grå motivere og legge til rette for at næringslivet øker innsatsen, deltakelsen og investeringene i det nasjonale FoU-systemet.

Tekna mener at instituttene bør få økte rammer blant annet for å legge til rette for økt deltagelse fra norsk næringsliv og instituttsektor i Horisont Europa, og for å gjennom det kunne bygge kunnskap for det fremtidige næringslivet og deres krav til omstilling. Tekna viser videre til at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ønsker en trappevis økning av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. I årene fremover er det behov for en ytterligere styrking av de teknisk-industrielle instituttene spesielt i forbindelse med omstillingene som kreves i samfunnet for økt bærekraft og post Covid-19.

Vi mener at det er nødvendig med en ambisiøs opptrappingsplan på 150 mill over en femårsperiode som hever grunnfinansierings-nivået til opp mot 25 prosent.

Tekna ber Stortinget vedta en femåring opptrappingsplan for grunnfinansiering av de teknisk- industrielle institusjonene med mål om 25 prosent grunnfinansiering.  

Virkemiddelapparatet (kap. 920 og 2421)

De tiltakene som regjeringen har igangsatt i løpet av pandemien har gitt et innovasjonsløft. Det er viktig at det legges til rette for innovasjon og nyskaping i norske virksomheter, det løftet som vi nå har sett må derfor videreføres. Risikoen man står ovenfor ved å ikke satse videre er lavere omstillingstakt mot en grønnere økonomi.

Deltakelse i Horisont Europa og Digital Europe er helt vesentlig for å sikre at norske kompetansemiljøer kan være med i front av forskningen. Tekna er derfor svært positive til at regjeringen med statsbudsjettet 2021 legger opp til deltakelse i disse. Styrkingen av Nysnø med 700 millioner kroner gir store muligheter for å utvikle og å implementere ny klimavennlig teknologi.

Regjeringen bevilget i vår 250 millioner kroner til Forskningsrådet for å styrke Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). IPN er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Forskningsrådet har i år mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvist gode prosjekter i næringslivet.

Tekna ber Stortinget vedta at posten med IPN styrkes med 500 millioner kroner, under forutsetning at bevilgningen skal sikre næringsretta forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø.

Tekna etterlyser også status på gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette er viktig for å sikre at virkemiddelapparatet oppleves som brukervennlig for de som benytter seg av det. I lys av koronasituasjonen er dette særlig relevant da virkemiddelapparatet har opplevd økt søknadsaktivitet i 2020.

Maritim sektor (kap. 2421)

Norges maritime industri står fortsatt overfor sin mest alvorlige utfordring i moderne tid. Selv om samfunnet nå gradvis åpner opp igjen, viser prognoser at det er fra høsten og utover i 2021 at effekten av koronapandemien for alvor slår inn i de maritime markedene.[1] Bekymringen er at svært mange ansatte står i fare for å bli permittert eller miste jobbene sine i løpet av høsten og vinteren, og at verdifull kompetanse vil gå tapt. Dette er kompetanse vi er avhengig av dersom vi i Norge skal kunne utvikle en eksportrettet bærekraftig grønn skipsfartsnæring for fremtiden.

De foreslåtte bevilgningene er derfor viktige for å sikre aktivitet i næringen, herunder tilleggsbevilgning på 240 millioner for 2021 på verftspakken som kom i revidert nasjonalbudsjett, videreføringen av satsningen Grønn skipsfartsprogram og videreutvikling av null og lavutslippsbåter med støtte til prosjekter og fylkeskommuner. Likevel er ikke dette nødvendigvis nok for å sikre at næringen kommer seg ut av koronakrisen. Et tiltak som ville hatt en umiddelbar og høy aktivitetseffekt i næringen ville vært å forsere bygging av nye statlige skip, som staten allerede har planer om å bygge.

Tekna mener Stortinget bør bevilge 500 millioner kroner til videre utredning av mineryddingskonseptet «Vanguard» til Sjøforsvaret.

Havvind (kap. 1830)

Tekna er skuffet over manglende satsning på havvind i statsbudsjettet for 2021. Norge har et stort potensial for å bygge opp en havvindindustri. Norge risikerer å bli utkonkurrert på dette feltet da andre land satser stort. I Stortingets anmodningsvedtak fra mars 2020 står det at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en «utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innen flytende havvind». Tekna forventet at Stortinget anmodningsvedtak ville utkvitteres i forslag til statsbudsjett for 2021. Tekna mener at en satsning på havbasert vind vil være viktig for å sikre aktivitet for bedrifter i leverandørleddet i olje- og gassindustrien som er i en omstillingsprosess.

Tekna ber Stortinget be regjeringen legger frem en utredning om mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innen flytende havvind i revidert nasjonalbudsjett våren 2021.

Romfart (kap. 922)

Norge har en lang romfartstradisjon og er spesielt viktig for Norge gitt de store havområdene og nordområdene. Rominfrastruktur har gått fra å være en nisje til å bli strategisk viktig på mange områder. Andøya Space Port gir store muligheter for norsk industri til å ta en posisjon i et voksende marked for oppskyting av små satellitter. Tekna er derfor positiv til de foreslåes midler til å videreutvikle Andøya Space skjuPort. Videre mener vi det er viktig med deltakelse i EUs romfartsprogrammer.

[1] Prognoser for maritim næring (Menon 2020)

Høring i Stortinget 15. oktober 2020

Det norske maskinistforbund (Dnmf) er et partipolitisk uavhengig fagforbund tilsluttet Unio. Dnmf har vel 6000 medlemmer innen maritime og tekniske yrker, sjø- og landansatte i offentlig- og privat sektor. Våre medlemmer jobber hovedsakelig innenfor internasjonal- og innenriks skipsfart, olje- og gassutvinning, samt i en rekke landbaserte virksomheter.

Norsk maritim næring er i verdensklasse, skaper enorme verdier, og sysselsetter om lag 90 000 mennesker. Dnmf opplever bred enighet om at norske sjøfolks erfaringer og kompetanse er viktig for at den maritime næringen i Norge har bygd seg sterk og konkurransedyktig. Regjeringen har ved flere anledninger påpekt viktigheten av næringen og den kompetansen næringen besitter, og det stilles store forventninger når Nærings- og fiskeridepartementet høsten 2020 skal legge frem sin maritime stortingsmelding. Dnmf hadde også forventet at regjeringens engasjement for den maritime næringen skulle gjenspeile seg i forslag til statsbudsjett, gjennom konkrete tiltak for å sikre aktivitet i næringen og bevaring av den maritime kompetansen. Det er derfor med stor skuffelse Dnmf leser regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. 

Kapittel 909: Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2021 å gjøre omfattende endringer i kapittel 909 - tiltak for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen). Dette innebærer en innføring av et makstak for alle segmenter som omfattes av ordningen, samt en avvikling av tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS utenriksfart. Som det trekkes frem i proposisjonen omfattet ordningen i 2019 nærmere 12 000 sjøfolk og over 200 rederier. Dnmf frykter en begrensning i tilskuddsordningen vil få dramatiske konsekvenser for en næring som allerede befinner seg i en svært krevende situasjon.

Nettolønnsordningens hensikt er å sikre rekrutteringen av norske sjøfolk. Dette gjennom å sikre konkurransedyktige rammevilkår både for sjøfolkene og rederier med skip i både NOR og NIS. Ordningen har siden sin innføring bidratt sterkt til å opprettholde norske arbeidsplasser på norske skip, samtidig som den har bidratt til å sikre norsk maritim kompetanse og videre rekruttering av norske sjøfolk. En stabil ordning bidrar til en sikrere hverdag både for norske sjøfolk og for rederiene, og det er derfor helt nødvendig at denne ordningen bevares.

Dnmf mener regjeringen med sitt forslag tar et klart steg vekk fra hensikten bak ordningen, og legger opp til en betydelig svekkelse av disse rammevilkårene. Dersom Stortinget vedtar regjeringens forslag til endringer i ordninger frykter Dnmf at dette vil bidra til en kraftig svekkelse av konkurransedyktigheten til norske sjøfolk og rederier. Dnmf er opptatt av å sikre og bevare den kompetansen som skal lede maritim næring inn i fremtiden. Ved å kutte i ordningen setter regjeringen denne kompetansen i spill. Dnmf forventer at komiteen i sin videre behandling av statsbudsjettet for 2021 hindrer dette.

Norsk maritim næring har gjennom 2020 stått i en svært krevende situasjon, og står foran en usikker fremtid. Næringen er rammet hardt av effektene av koronakrisen, samtidig som offshorenæringen er svært preget av lav oljepris og synkende etterspørsel. Menons rapport med oppdaterte prognoser for maritim næring per august 2020 viser at næringen kan stå i fare for å miste så mye som 20 000 arbeidsplasser innen utgangen av 2022 ved gjentatte smittebølger. Videre skriver Norges rederiforbund at de forventer rekord i antall skip i opplag ved utgangen av 2020. Denne typen tall understreker så til de grader hvor viktig det er med treffende politiske tiltak for å støtte næringen i 2021.

Dnmf og en samlet maritim næring har gjennom 2020 vært klare i våre innspill både til regjeringen og Stortinget om at det er et betydelig behov for tiltak som bidrar til å sikre aktivitet i næringen, og slik bidrar til å hindre at flere skip går i opplag, og som holder sjøfolk i arbeid. Dnmf sine forslag har blant annet knyttet til en styrkning av nettolønnsordningen gjennom en fjerning av beløpsbegrensningene for offshore-segmentet i ordningen, økt vedlikeholdsarbeid på norsk sokkel og styrkede finansieringsordninger for næringen.

Dnmf mener det var svært viktig at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale for revidert nasjonalbudsjett 2020 valgte å midlertidig oppheve makstakene for offshore-segmentet i nettolønnsordningen for fjerde kvartal. Dnmf hadde klare forventninger til at dette tiltaket skulle forlenges videre inn i 2021 som et konkret tiltak for å sikre aktivitet, og slik bevare den unike kompetansen norsk maritim næring besitter. Dnmf mener komiteen bør ta et særskilt ansvar i sine videre forhandlinger for å sikre at tiltaket videreføres i 2021.

• Dnmf mener Stortinget må avvise regjeringens forslag til endringer i kapittel 909 - tiltak for sysselsetting av sjøfolk. Dnmf mener Stortinget må bevare nettolønnsordningen, samt videreføre en midlertidig fjerning av beløpsbegrensningene i offshore-segmentet i ordningen.

Kontakt DNMF:
Administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson
hmb@dnmf.no / +47 414 41 818

Politisk rådgiver Jørgen Ringen Andersen
jra@dnmf.no / +47 975 44 641

Forslag til statsbudsjett 2021: Bruke krisen til omstilling

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og næringspolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi i budsjettet for 2021 håndterer både de akutte utfordringene for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi. Det er derfor viktig at det satses på forskning og innovasjon i næringslivet, og at det legges enda bedre til rette for at flere kan ta sjansen på å starte for seg selv.

Under vil vi kommentere på områder hvor vi mener det er helt sentralt å sikre rammevilkår som støtter opp under en næringspolitikk for god omstilling.

Forskningsinnsats er avgjørende i krisetider

Forskningsbevilgningene får en realøkning på 2,1 prosent. Dette er riktig retning, men det burde ha vært prioritert enda høyere i 2021. Forskning gir både aktivitet i dag og innovasjon i framtiden. Regjeringen burde også i større grad ha styrket stimulansene til næringslivets forskningsinnsats. I en tid næringslivet sliter, vil dette ende med et fall i næringslivets forskning hvis ikke dette ikke stimuleres ytterligere.

Deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont Europa, Digital Europe Programme og Romprogrammet er avgjørende for at norske forskningsmiljø og bedrifter kan samarbeide med de beste i Europa og delta i kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Da må alle aktørene ha mulighet til å delta for fullt, også forskningsinstituttene

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning, men 50 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene og 10 millioner kroner til miljøinstituttene dekker ikke behovet. Akademikerne etterlyser en opptrappingsplan for en styrket finansiering av instituttsektoren. En opptrapping bør styrke basisfinansieringen til instituttene, og sørge for full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont 2020.

Bevilgningen til Innovasjonskontrakter på kap. 2421, post 72, videreføres på samme nivå som i 2020 (økt med 50 000 kroner). Dette betyr i praksis en realnedgang. Innovasjonskontrakter har vist seg som et svært godt virkemiddel for å utløse private investeringer i forskning og utvikling. Akademikerne mener innovasjonskontrakter er viktig for å få opp og frem nye vekstnæringer, men det er et for lite utnyttet virkemiddel som bør styrkes i de neste årenes budsjett. 

Investeringer i grønn konkurransekraft

Regjeringen foreslår å bevilge 2,7 milliarder kroner til arbeidet med karbonfangst, transport og lagring (CCS) i budsjettforslaget for 2021. Fangst og lagring av CO2 er en forutsetning for å nå klimamålene i Parisavtalen. Norge kan nå ta klimalederskap og legge til rette for utviklingen av et europeisk marked for karbonfangst og -lagring. Dette er viktig for norske industri- og forskningsmiljøer som har lagt ned betydelig arbeid over flere år, og vil legge til rette for nye kunnskapsarbeidsplasser. Det er viktig at Stortinget nå slutter seg til regjeringens forslag slik at arbeidet kan starte opp snarest mulig.

Akademikerne er positive til at regjeringen styrker Nysnø Klimainvesteringer med ytterligere 700 millioner kroner i 2021. Det betyr at Nysnø kan investere i flere bedrifter som utvikler klimavennlig teknologi.

Må gjøre mer for gründerne

Norge har behov for at flere tar sjansen på å starte for seg selv. Ikke minst gjelder dette i krisetider, når ledigheten uansett er høy. Flere av virkemidlene til Innovasjon Norge rettet mot gründere er viktige, og det må samtidig legges til rette for at øvrige rammevilkår for gründere styrkes.  

Akademikerne ønsker at muligheten for å starte opp mens man mottar dagpenger blir utvidet fra 12 til 24 måneder. 12 måneder er kort tid på å få en lønnsom bedrift på beina. Vi må være forberedt på en lang periode med høyere ledighet. Dette er ett tiltak som vil bidra til at flere kan starte opp for seg selv, og følgelig er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt.

Det er i dag en ubegrunnet forskjell i mulighetene til pensjonssparing mellom ulike tilknytningsformer til arbeid. Selvstendig næringsdrivende som har inntekt over 7,1 G har i dag ikke de samme skatteinsentivene som arbeidstakere med inntekt over 7,1 G. Akademikerne ber Stortinget likestille pensjonssparerettighetene for selvstendig næringsdrivende og ansatte.  

Akademikerne mener videre at det bør innføres minstefradrag for enkeltpersonforetak. Tiltaket vil bidra til at skattesystemet oppleves som mer rettferdig, og vil redusere de administrative kostnadene for enkeltpersonforetak.

En velfungerende opsjonsskatteordning er viktig for at oppstarts- og vekstselskaper skal ha muligheten til å tiltrekke seg og beholde nøkkelkompetanse i bedriften. Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem en ny modell for opsjonsbeskatning. Akademikerne mener endringene som er lagt frem er positive, men ikke tilstrekkelige. Det er bra at regjeringen utvidet opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, men det er synd at regjeringen ikke benytter muligheten til å utvide den til å også gjelde mellomstore bedrifter. Det vil gjøre det mer attraktivt å starte og skalere opp virksomhet.

Regjeringen foreslår 7,9 mill. kroner til eget program for kjøp av innovative løsninger fra oppstartsvirksomheter. Det mener Akademikerne er en god investering fordi offentlige behov og oppstartsselskapenes løsninger ofte har problemer med å finne hverandre.

NHO Reiseliv viser til Prop. 1 S fra Nærings- og fiskeridepartementet og vil i det følgende kommentere proposisjonen på vegne av norsk reiseliv. NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 400 medlemsbedrifter. Reiselivet var den næringen som først ble rammet av korona-pandemien, som fikk størst konsekvenser av nedstengingen i vår og som sist vil komme ut av krisen. Det er også den næringen som har opplevd størst andel restriksjoner på det produktet man leverer, for eksempel arrangementsbegrensninger, nasjonal skjenkestopp, bortfall av utenlandsmarkedet og en-meterskrav. Smitteverntiltak har óg økt kostnadene og samtidig begrenset arealet næringen kan tjene penger på. Det er derfor helt nødvendig at man beholder en kompensasjon fra myndighetenes side så lenge restriksjonene varer.

NHO har beregnet at i perioden januar til august 2020 har reiselivet tapt over 41 milliarder. Denne summen vil fortsette å øke ut året. Over 30.000 jobber er nå tapt i overnatting og servering, og viktige hjørnestensbedrifter og store sysselsettingsmotorer i distriktene står nå i fare for å gå konkurs. NHO Reiseliv har fem krav i prioritert rekkefølge som må gjennomføres for å redde norsk reiseliv gjennom korona-pandemien:

1. Høstens kompensasjonsordning for reiselivet må nærme seg nivået fra i vår, og videreføres til årets første måneder i 2021. Innretningen av kompensasjonsordningen som kom på plass i vår og som var gyldig fra mars-august 2020 var som følger:              

• Mars: Omsetningsfall: 20 % Andel faste kostnader: 80/90%
• April: Omsetningsfall: 30 % Andel faste kostnader: 80/90%
• Mai: Omsetningsfall: 30 % Andel faste kostnader: 80/90%
• Juni: Omsetningsfall: 30 % Andel faste kostnader: 70 %
• Juli: Omsetningsfall: 30 % Andel faste kostnader: 70 %
• August (var forventet normalisering): Omsetningsfall: 30 % Andel faste kostnader: 50 %

Regjeringen varslet i Prop. 142 S at høstens kompensasjonsordning for reiselivet skal reduseres fra nivået i august. Dette vil være katastrofalt for næringen. Det er derfor svært viktig at innretning og omfang av ordningen gjøres tilstrekkelig stort når et beslutningsgrunnlag forelegges Stortinget. I vår undersøkelse fra midten av september svarer 35 prosent av reiselivsbedriftene at de frykter konkurs som følge av koronaviruset, en økning fra 25 prosent i begynner av august. For reiselivet er det for tidlig å stramme inn grensene for omsetningsnedgang og kompensasjonsgrad nå. Kompensasjonsgraden bør nå være minst 70 pst., slik den var for juli. Kravet til omsetningsfall for å omfattes av ordningen kan eventuelt justeres noe, f.eks. til 35 pst. Ordningen bør samtidig videreføres videre i årets første måneder i 2021, og denne avklaring bør komme før årsskiftet. Kompenseres ikke næringen på en riktig måte, vil det bli et betydelig antall konkurser og bortfall av arbeidsplasser i begynnelsen av 2021.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at den "foreslår for 2021 680 mill. kroner til ekstraordinære tiltak rettet mot reiselivsnæringen knyttet til covid-19" Etter at budsjettet ble lansert har både næringsministeren og finansministeren uttalt at mer penger vil komme til reiselivet. NHO Reiseliv understreker at det vil være nødvendig med mer enn 680 millioner, og mener det vil være et godt signal til næringen å øke denne summen betydelig. Summen bør i all hovedsak gå til kompensasjonstiltak.

1. Redusert merverdiavgift på 6 % gjennom hele 2021. Da korona-krisen traff oss, ble redusert moms raskt pekt på som et virkemiddel og den lave merverdiavgiften ble senket fra 12 til 6 % fra 1.april 2020. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre nivået fra før korona-pandemien i mars. Dette er det stikk motsatte av hva reiselivet trenger nå og vil øke avgiftsbelastningen på en bransje i krise. NHO Reiseliv er svært bekymret for at Stortingets flertall har vedtatt å gjeninnføre gammelt nivå i 2021 og krever at dette må endres.
2. Harmonisering av moms på servering og take-away til 15 %. En høyere merverdiavgift på serveringstjenester er en direkte ulempe for den delen av serveringsbransjen som sysselsetter flest. Sverige harmoniserte disse momssatsene i 2012, og undersøkelser tyder på at det ble skapt 10.000 jobber ila de to første årene. Det er helt naturlig å gi like konkurransevilkår til de som driver med mat, enten det er take-away, matbutikker eller serveringssteder. Det vil skape rettferdige konkurransevilkår i en svært krevende situasjon.
3. Utvide løpetiden på kriselån fra tre til seks år.

1. Øke potten for bedrifter som ikke har fått støtte. Regjeringen legger opp til å foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter som eventuelt faller utenfor kompensasjonsordningen, men som driver virksomhet som ordningen er ment å støtte. Dette kan være både sesongbedrifter, oppstartsbedrifter og andre. Vi har flere eksempler på levedyktige bedrifter som har opplevd dette. Summen på 50 millioner er trolig for lav og må økes og ordningen må videreføres inn i 2021.

Andre saker: Regjeringen foreslår i budsjettet å øke verdsettelsesrabatten i formuesbeskatningen for bedriftene til 45 prosent. I tillegg vil det bli lettere å dokumentere en lavere reell verdi av hotellet. Det betyr lavere formuesskatt for familiehotellene og er et godt grep av regjeringen. En økning i skattefrie gaver er videre en positiv nyhet for reiselivet, da det kan stimulere til at flere arbeidsgivere gir et gavekort som de ansatte kan bruke på et restaurantbesøk eller et hotellopphold. Denne endringen bør imidlertid gjøres gjeldende umiddelbart, slik at bedrifter kan gi slike opplevelsesgaver allerede høst og vinter.

Med vennlig hilsen NHO Reiseliv

NHO Transport er en bransje- og arbeidsgiverforening for persontransportbedrifter i Norge med cirka 16000 årsverk. Medlemmene utfører kollektivtrafikktjenester på offentlige kontrakter eller som markedsbasert transport.  

Reiseliv- og persontransportnæringene opplever fremdeles restriksjoner og stor markedssvikt som følge av covid-19. Utsiktene er svake på grunn av smittesituasjon og frykt, og først i andre halvår 2021 kan det forventes en viss oppgang i etterspørsel og omsetning. Det er avgjørende at sunne bedrifter overlever i denne krevende perioden og at flest mulig arbeidsplasser lokalisert i hele Norge sikres.

Turbuss- og flybusstilbudet utgjør viktige deler av verdikjeden til reiselivet og andre brukere. På oppdrag transporterer turbusser gjester mellom ulike destinasjoner, de tilbyr rundreiser til severdigheter, hoteller og restauranter og transportberedskap ved evakueringer og uforutsatte hendelser. Flybusser leverer miljøvennlig rutetransport til og fra flyplasser. Alle disse transporttjenestene finansieres normalt av passasjerene, men nå er bussene parkert og sjåførene permittert[1].

NHO Transports innspill

Regjeringens forslag i statsbudsjettet om 680 millioner kroner[2] til en videreført kompensasjonsordning for reiselivet og tilhørende verdikjede er langt lavere enn de 1,5 milliardene som er satt av til samme formål i siste kvartal 2020. Tilskuddsrammen for denne ordningen bør dermed økes betydelig i 2021 slik at man er forberedt på kompenserende tiltak til levedyktige bedrifter inntil situasjonen er normalisert. Ordningen må likebehandle virksomheter uavhengig av organisasjonsform og finansieringsløsninger[3]. Mva-sats på 6 prosent for persontransport og reiseliv bør også videreføres i 2021 for å stimulere en viss etterspørsel.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:

Jon H. Stordrange, adm. direktør, jon.stordrange@transport.no, mobil 41 50 67 70.

Jofri Lunde, næringspolitisk sjef, jofri.lunde@transport.no, mobil 41 16 19 44.

[1] Les mer:    

[2] Prop. 1 S (2020-2021) Nærings- og fiskeridepartementet, side 192 (post 74):  

[3] Les mer:  

Oppsummering:

I dette notatet kommenteres (1) regjeringens omtale av konkurransepolitikk og dagligvaresektoren i Nasjonalbudsjettet, (2) bevilgningene til Konkurransetilsynet og det nye dagligvaretilsynet i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon og (3) bevilgningene til Mattilsynet og den såkalte IBU-ordningen i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon.

Omtalen av konkurransepolitikk og dagligvaresektoren i Meld. St. 1 (2020-2021) Nasjonalbudsjettet 2021. Kapittel 5 Tiltak for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi.

I Nasjonalbudsjettet fremholder regjeringen uten noen nærmere begrunnelse, at ulike innkjøpsbetingelser i dagligvaresektoren blant annet kan knyttes til det norske importvernet på landbruksvarer og konsentrerte leverandørmarkeder.

NHO Mat og Drikke er kritisk til denne vurderingen. Tvert imot mener NHO Mat og Drikke at en forholdsvis stor nasjonal og internasjonal konkurranse på leverandørleddet i det norske markedet gir de tre dagligvarekjedene store valgmuligheter mellom ulike produsenter.

Det er en viss leverandørkonsentrasjon i den norske verdikjeden for mat og drikke. Dette kan, bl.a. slik Oslo Economics peker på i sin rapport fra 2017, skyldes at Norge er et forholdsvis lite marked med rom for et begrenset antall leverandører innenfor hver varegruppe. Likefullt er situasjonen at det bak de store leverandørene er en hale av mindre utfordrerbedrifter. En rekke markeder preges av konkurranse fra et mangfold av leverandørbedrifter som påvirker både produktutvikling og priser. Det er heller ikke slik at en leverandør som samlet sett anses som en stor aktør, nødvendigvis er størst i alle kategorier.

Videre viser beregninger basert på grunnlag av data fra Nielsen Norge, at 71 pst. av omsetningen i dagligvarehandelen i Norge er varer som har full importkonkurranse. Tall fra Landbruksdirektoratet, som viser at importen av landbruksbaserte næringsmidler øker mer enn eksporten, og økningen i importen av såkalte RÅK-varer, forsterker dette bildet. For rekke varegrupper kan dagligvarekjedene m.a.o. benytte seg av utenlandske leverandører i konkurranse med de norske leverandørene.

NHO Mat og Drikke mener derfor at hovedproblemstillingen er at mens dagligvarekjedene kan forholde seg til et stort antall norske og utenlandske mat- og drikkeprodusenter med konkurrerende produkter som kan erstatte andre leverandører, har leverandørene kun tre kunder å forholde seg til i form av dagligvarekjedenes grossist- og distribusjonsledd. Dagligvarekjedene kan også benytte egne merkevarer, og gjør i stigende grad dette.

Prop. 1 S (2020-2021) Nærings- og fiskeridepartementet

Kapittel 911, 3911 Konkurransetilsynet.

NHO Mat og Drikke er opptatt av virksom konkurranse i hele verdikjeden for mat og drikke til beste for forbrukerne og næringsaktørene. Dagligvaremarkedet er stort og berører alle, og konkurransesituasjonen i markedet har vesentlig betydning for både forbrukerne og mat- og drikkeprodusentene. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår å øremerke 8,5 millioner kroner av Konkurransetilsynets budsjett til å styrke arbeidet med konkurransen i dagligvaresektoren.

Kapittel 913 Dagligvaretilsynet.

Det er bra at Dagligvaretilsynet nå kommer på plass fra 1. januar 2021 med en bevilgning på 6,5 millioner kroner. Det er viktig at tilsynet raskt blir etablert, får tak i nødvendige ansatte og kompetanse, og starter opp med utadrettet virksomhet og veiledning av partene i verdikjeden for mat og drikke allerede våren 2021.

Etablering av Dagligvaretilsynet og styrking av Konkurransetilsynet er viktig for å få en bedre kontroll over konkurransesituasjonen i markedet og balanse i styrkeforholdet mellom dagligvarekjedenes innkjøpsstyrke og leverandørene.

Prop. 1 S (2020-2021) Landbruks- og matdepartementet

Kapittel 1115, post 01 Mattilsynet.

Norsk mat- og drikkenæring er avhengig av at Mattilsynet er et godt og velfungerende tilsyn som driver veiledning og rådgivning som bidrar til god matsikkerhet og vekst i næringen. Tilsynet må ha nødvendige ressurser og rutiner for å sikre en god forvaltningspraksis og gjennomføre tilsyn på en god og korrekt måte.

NHO Mat og Drikke ser med bekymring på at Mattilsynets budsjett ikke økes. NHO Mat og Drikke mener at det er helt nødvendig at det settes av økte midler til drift av Mattilsynet, slik at det varslede forbedringsarbeidet gjennomføres samtidig med at tilsynet fortløpende løser sine forvaltningsoppgaver.

Kapittel 1150, post 50 Tilskott til Landbrukets Utviklingsfond (LUF).

Det er et stort udekket behov for oppgradering av driftsbygninger i landbruket. Dette skyldes bl.a. nye krav til overgang fra bås til løsdrift for storfe fra 2024, og oppfølging av satsingen på økt produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter. Investeringer i infrastruktur er videre et egnet tiltak for å stimulere økonomien etter pandemien.

Investeringer som gir mer effektiv infrastruktur i jordbruket, er viktig også for mat- og drikkenæringen. NHO Mat og Drikke viser ellers til Norges Bondelags vurdering av at tilføring av 300 millioner kroner til IBU-ordningen vil kunne utløse det dobbelte i investeringer, d.v.s. om lag 600-900 millioner kroner. På dette grunnlag støtter NHO Mat og Drikke Bondelagets forslag.

Innledning

Virke Dagligvare representerer en stor andel av den private dagligvarehandelen med kjedenes hovedkontorer, lagre, kjedeeide butikker, franchisebutikker, samt leverandører og enkelte industriaktører.

Vi viser til Prop 1 S (2020-2021) Nærings- og fiskeridepartementet og Prop 1 LS (2020-2021 kapittel 10 (Særavgifter), og sender med dette våre innspill til høringen i næringskomiteen. Vi har valgt å konsentrere oss om å gi innspill til grensehandels-utfordringen, samt det planlagte handelstilsynet. Vi stiller oss ellers bak innspillet til Virke handel. Vi støtter videre Virke servicehandels innspill om grensehandel, her også behov for like konkurransevilkår for salg av snus og tobakk i fysisk butikk og nettbutikk.

Norge trenger grensehandelspakke etter dansk modell

Norsk økonomi står i en dyp og alvorlig krise på grunn av covid 19. Samtidig gjør stengte grenser mot våre naboland at vi i praksis lever i en fasit på hvordan grensehandelen påvirker norsk økonomi, verdiskaping og arbeidsplasser. Denne erfaringen viser i praksis det vi har slått alarm om for lang tid siden: grensehandelen eksporterer store verdier ut av Norge. Typiske lokkevarer på dagligvareprodukter får nordmenn til å velge å reise over grensen for å handle. Prisforskjellene på disse er langt på vei politisk styrt, gjennom særavgifter og høyere matmoms enn våre naboland. Grensehandelen går ikke bare ut over dagligvarebransjen, men alt fra apotek, sportsutstyr, klær og en rekke tjenester.

Menon Economics har på oppdrag av Virke dagligvare undersøkt effektene av stans i grensehandel med dagligvarer under koronakrisen[1]. Beregningene fra Menon Economics viser at et varig bortfall av grensehandel kan gi 8 200 nye norske arbeidsplasser i dagligvarebutikker og Vinmonopolet, og 3,7 milliarder i økte inntekter til staten og norske kommuner. Jobbskapingspotensialet er imidlertid langt større siden arbeidsplasser og verdiskaping i kiosker, bensinstasjoner og faghandelen kommer i tillegg.

Uten politiske grep vil grensehandelen øke fra allerede svimlende høyder så snart grensene åpner igjen. Samtidig har kunnskap om grensehandelens omfang og konsekvenser store hull og mangler.

Tiltak for å redusere grensehandelen

Vi forventer tydelige grep mot grensehandelen allerede i kommende statsbudsjett. Videre forventer vi et langsiktig arbeid for å redusere grensehandelen betydelig.

• Grensehandelssensitive avgifter må reduseres betydelig allerede i kommende statsbudsjett. Den foreslåtte reduksjonen i avgiftssatsen på drikkevarer som kun er tilsatt kunstig søtstoff med 30 prosent er langt fra tilstrekkelig. Sverige har ikke særavgifter på alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje eller på sjokolade og sukkervarer. Disse varene bidrar sterkt til økningen i grensehandelen de seneste årene, både direkte og indirekte som lokkevarer. Virke mener likevel disse avgiftene må reduseres betydelig for å bremse den store grensehandelen med disse varene og unngå at de har stor lokkevareeffekt. Vi foreslår derfor en halvering av disse to avgiftene i budsjettet for 2021 og en provenynøytral omlegging av grunnavgiften på drikkevareemballasje. Med utgangspunkt i Menons beregninger har Virke handel estimert netto provenytap ved en halvering av ulike særavgifter. Vi viser her til høringsinnspillet fra Virke handel der dette er nærmere utdypet.
• Stans i automatisk indeksregulering av særavgifter. I årets forslag til statsbudsjett, foreslås blant annet at avgiftene på alkoholfrie drikkevarer, sjokolade- og sukkervarer, samt avgiften på engangsemballasje økes med mellom 3,3 og 3,5 prosent. Det innebærer i praksis at avstanden mellom Norge og våre naboland øker automatisk år for år. En stans i automatisk indeksregulering bør iverksettes umiddelbart.
• Betydelig heving av kunnskapsgrunnlaget om grensehandel. Det planlagte grensehandelsbarometeret er riktignok nevnt i budsjettproposisjonen, men burde ha vært iverksatt for lenge siden. Kunnskap om grensehandelens omfang og konsekvenser, samt om hva nordmenn kjøper når de grensehandler, er i all hovedsak mangelvare. SSB og eventuelt øvrige instanser bør få føringer og midler til å gjennomføre en betydelig kunnskapsheving senest i kommende statsbudsjett.
• På sikt bør det gjøres et ytterligere og systematisk arbeid for å harmonisere avgifter mellom Norge og våre naboland, med den hensikt å redusere grensehandelen betydelig. Vi forventer signaler om igangsettelse av et slikt arbeid allerede i kommende statsbudsjett.

Opprettelse av dagligvaretilsyn

Vi viser til at Konkurransetilsynet igjen er tilført ekstra midler som del av sin dagligvaresatsing. Vi støtter dette. Vi viser videre til at det planlegges ansettelse av direktør for det planlagte tilsynet allerede i høst, med det mål at tilsynet er på plass fra 1. januar 2021.

Virke dagligvare har hilst lov om god handelsskikk velkommen. Det er positivt at loven har et tydelig forbrukerfokus, og ivaretar balansen mellom leverandører og detaljister der begge parter beskyttes mot mangel på god handelsskikk. Samtidig er vi glade for at vi har fått gjennomslag for et uavhengig dagligvaretilsyn, der saker først og fremst skal løses gjennom veiledning og ved informasjonsprosesser mot bedriftene. Vi mener det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og best for partene å løse problemer på et lavest mulig nivå.

For at hensikten med tilsynet skal fungere i praksis, er det svært viktig at den kommende direktøren oppleves som balansert mellom handel og leverandører, og evner å skape tillit hos alle parter. Vi mener at dette må være det soleklart viktigste kravet når stillingen lyses ut. Videre mener vi det primært er viktig at vedkommende har tung juridisk kompetanse. For leder av tilsynet, bør dette prioriteres over bransjekunnskap.

[1] Menon-publikasjon nr 89/2020

Den maritime næringen har en samlet verdiskapning på om lag 140 mrd kroner, og sysselsetter cirka 90 000 mennesker. Et viktig kjennetegn ved den maritime næringen er at den er i en særstilling når det kommer til behov for operativ kompetanse, herunder sjøansatte. Sjøfolk og deres kunnskap er nødvendig ikke bare for skipsfart og rederinæringen, men også for tilknyttede næringer. For å sikre en jevn tilstrømning av erfaringsbasert kompetanse er det viktig at politisk ledelse legger til rette for dette gjennom gode rammevilkår for næringen.

Dette er særlig viktig i krisetider som den vi står inne i nå. Uten riktig støtte vil deler av næringen forvitre, og den essensielle kompetansen med den.

Til det konkrete forslaget

Norsk Sjøoffiserforbund viser til regjeringens forslag til statsbudsjett 2021, særskilt post 909 -  Tilskudd for sysselsetting av sjøfolk.

Forslaget lyder:

«Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,9 milliarder kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk. Regjeringen foreslår å innføre et makstak i ordningen, og en avvikling av tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS utenriksfart. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige rammevilkår for rederier med skip i NOR og NIS.»

Endringen medfører en reduksjon i overslagsbevilgningen på om lag 300 millioner kroner fra foregående budsjettperiode, samt vesentlige strukturelle ordninger.

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk er nettopp tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, populært kalt nettolønnsordningen. Videre er det verdt å merke seg at ordningen opprinnelig ble innført av EU, og det er ingen endringer i deres målsetning  eller omfang som tilsier at Norge skal endre sin målsetning.

Konsekvenser av forslaget

Viktigheten av en god og stabil tilskuddsordning kan ikke overdrives. Med et så drastisk, og uforutsett kutt som forslaget til statsbudsjett legger opp til, vil konsekvensene være særs negative. Særlig blir dette tydelig i lys av ekstrabevilgninger allerede gjennomført i ordningen, da i form av den midlertidige fjerningen av begrensningen for offshore segmentet.

I motsetning til en redusert tilskuddsordning, var det en forventning at myndighetene var interessert i en videreføring av den midlertidige styrkede ordningen man innførte juni 2020, som allerede har gitt gode resultater for næringen.

Konsekvensene av forslaget slik det står er forholdsvis enkle å forutse. Når rederiene har presset økonomi vil den eneste løsningen på et tapt incentiv være å erstatte norsk mannskap med mannskap fra lavkostland. Selv dette vil for mange ikke være tilstrekkelig. Resultatet er at rederier må legge ned sin virksomhet, og at sjøfolk må finne seg andre jobber. Deres kompetanse vil dermed i stor grad være tapt for fremtiden, noe som på sikt vil være uheldig i arbeidet med å bygge opp de neste store norske industrieventyrene.

Forslag til endring

Stortinget kan stemme ned dette forslaget og dermed sørge for å opprettholde stabiliteten og forutsigbarheten i ordningen. Videre vil Norsk Sjøoffisersforbund på det sterkeste oppfordre til å videreføre den midlertidige fjerningen av taket i tilskuddsordningen for offshore segmentet.

Slik vil man sørge for å opprettholde en næring og en kompetanse Norge er avhengige av i fremtiden. Uten den maritime næringen vil også flere av investeringene i havbasert fiskeoppdrett, havvind og karbonfangst og -lagring være forgjeves.

Norsk Sjøoffisersforbund oppfordrer Stortinget til:

• Å reversere endringene og videreføre tilskuddsordningen for sjøfolk i tråd med statsbudsjettet 2020
• Å midlertidig fjerne taket i ordningen for segmentene der det i dag er begrensninger, slik at disse blir avhjulpet under den pågående krisen

Med vennlig hilsen
Norsk Sjøoffisersforbund

Hans Sande,

Administrerende direktør

I kapittel 1.2.3 i Prop 1 S fra Nærings- og fiskeridepartementet understreker regjeringen betydningen av like konkurransevilkår og at rammevilkårene for norsk næringsliv må legge til rette for det. Virke mener det er kritikkverdig at regjeringen her ikke følger opp stortingsmeldingen for handel og tar opp rammevilkår som påvirker grensehandel og netthandel. Norske handelsbedrifter har toll- og avgiftsmessige rammevilkår som gir betydelige fordeler til utenlandske konkurrenter. Dette svekker norsk handels konkurranseevne og muligheter til å øke omsetning og sysselsetting i Norge. Det gjelder særavgifter på nærings- og nytelsesmidler som ligger skyhøyt over Sverige og andre naboland, og det gjelder tekstiltollen som belastes norske importører, men (fra april i år) ikke utenlandske nettkonkurrenter. Når konkurrenten er en kort biltur eller et tastetrykk unna, er det vanskelig å leve med så store konkurransevridninger som det norske særavgifts- og tollregimet innebærer.

Grensehandel – reduksjon av særavgifter  

Regjeringen foreslår i kapittel 10.19 å redusere avgiftssatsen på drikkevarer som kun er tilsatt kunstig søtstoff med 30 pst. Dette er et skritt i riktig retning, men monner lite for å begrense grensehandelen. Summen av avgift på alkoholfrie drikkevarer og avgift på drikkevareemballasjen, gjør mineralvann flere ganger dyrere i Norge en i Sverige.

Stengningen av grensen mot Sverige under koronakrisen har gitt oss unik lærdom om grensehandelen. Den har bidratt til stor vekst i dagligvarehandelen over hele landet, særlig på Østlandet, i Trøndelag og langs grensen nordover. Det meldes om særlig stor vekst i salg av varer belagt med særavgifter. Handelen under koronakrisen styrker vurderingen av at disse varene har stor betydning for grensehandelen ved at de fungerer som lokkevarer. 

Virke mener at en reduksjon i særavgifter vil kunne gi gevinster for folkehelsen, i tillegg til å styrke norske arbeidsplasser. Vi mener derfor at Stortinget bør be regjeringen om å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan særavgiftene påvirker grensehandelen, norske bedrifters konkurranseevne (og herunder evne til å øke antall arbeidsplasser i Norge), og sette den store handelen av særavgiftsbelagte varer i Sverige i et folkehelseperspektiv. Videre bør Stortinget be regjeringen lage an plan for hvordan norske særavgifter kan tilpasses svensk nivå over de nærmeste årene. Som ledd i en slik plan bør dagens praksis med indeksjustering av særavgiftene opphøre, og Stortinget bør si nei til regjeringens forslag om oppjustering av særavgiftene i budsjettet for 2021.

Sverige har ikke særavgifter på alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje eller på sjokolade og sukkervarer. Disse varene bidrar sterkt til økningen i grensehandelen de seneste årene, både direkte og indirekte som lokkevarer. Vi er glade for at avgiftsøkningene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer i budsjettet for 2018 nå er reversert tilbake til 2017-nivå. Virke mener likevel disse avgiftene må reduseres betydelig for å bremse den store grensehandelen med disse varene og unngå at de har stor lokkevareeffekt. Vi foreslår derfor en halvering av disse to avgiftene i budsjettet for 2021 og en provenynøytral omlegging av grunnavgiften på drikkevareemballasje.

Menon har på oppdrag fra Virke (august 2020) estimert effekter av den stengte grensen mot Sverige under pandemien og smitteverntiltakene siden mars i år. Menon har anslått at de norske skatte- og avgiftsinntektene (merverdiavgift ved økt omsetning, samt arbeidsgiveravgift og skatt på inntekt ved økt antall arbeidstimer i Norge) øker med 3,7 milliarder kroner på årsbasis dersom grensene holdes stengt (avgrenses mot befolkning som bor innen 2 timers kjøreavstand til Sverige). Med utgangspunkt i Menons beregninger har Virke estimert netto provenytap ved en halvering av de ulike særavgiftene (provenytall fra 2019, i mill kr).

Særavgifter                                                       Brutto proveny                Netto provenytap ved halvering

Alkoholfrie drikkevarer*                                     3 054 (-880)                       1 297

Drikkevareemballasje **                                    2 148                                    884

Sjokolade- og sukkervarer                                 1 528                                     617

Alkohol – øl                                                       5 654                                   2 645

Alkohol - vin (inkl brennevin)                            5 097                                   2 335

Tobakksavgifter: Ikke oppgitt provenytall for 2019.           

*Stortinget vedtok ifm revidert nasjonalbudsjett 2020 å reversere avgiftsøkningen fra 2018 tilbake til 2017-nivå, men den provenyeffekt på 880 millioner kroner. Provenyeffekten av en halvering av avgiften blir derfor lavere.

** Virke foreslår primært en omlegging av grunnavgiften på drikkevareemballasje fra dagens rent fiskale avgift (som har uheldige miljøinsentiver) til en avgift som premierer miljøvennlig materiale, særlig mer miljøvennlig plast med mindre fossilt innhold. En avgiftsomlegging vil fremme sirkulær økonomi og redusere utslipp av CO2, og det vil være provenynøytralt i innføringsåret.

Virke mener at dette er konservative estimater. Redusert grensehandel som følge av en halvering av særavgiftene vil også medføre økte skatter og avgifter som følge av økt handel i Norge av andre dagligvarer og faghandelsvarer.

Fjerning av tekstiltoll / fjerning av tollfritak i VOEC 

Det foreslår ingen reduksjon i tollen på tekstilvarer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Virke mener dette er overraskende gitt tollfritaket for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner som ble innført for utenlandske nettbutikker som registrerer seg i mva-ordningen for netthandel i utlandet fra 1. april i år. Tollfritaket medfører en stor konkurransevridning, og rammer en allerede presset norsk tekstilhandel sterkt. Næringen sysselsetter 29 000 i Norge, herunder svært mange unge.

Virke er tilfreds med at mva.-ordningen ved netthandel i utlandet, VAT On E-Commerce (VOEC), ble etablert 1. april i år. Det er en suksess at det per i dag er ca 1000 registrerte utenlandske nettaktører i VOEC, selv om noen av de store multinasjonale plattformselskapene ikke er registrert. Det er avgjørende for norsk handelsnærings muligheter til å konkurrere på like vilkår at disse plattformene som selger mye til norske forbrukere, registrerer seg i ordningen og at mva. betales både ved handel i norsk butikk og i utenlandsk nettbutikk.  

Svært mange av virksomhetene som har registrert seg i VOEC selger tekstilvarer, som klær og sportsartikler. Disse nyter godt av tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3 000 kr. Så lenge norske bedrifter må betale toll på tekstilvarer opp til 10,7 prosent er tollfrigrensen i VOEC til stor skade for den norske tekstilhandelsnæringen. 65 prosent av tekstilvarene handlet på nettet har en verdi mellom 350 og 3000 kr. 

Tekstilhandelen er blant handelsbedriftene som i størst grad merker konkurransen fra utenlandske nettbutikker. Norske forbrukere handler årlig klær i utenlandske nettbutikker for om lag 3,8 mrd. kr og sportsartikler for om lag 800 mill. kr. Veksten er betydelig høyere enn i norske nettbutikker, selv om disse også tar markedsandeler fra den fysiske butikkhandelen. Tekstilhandelen opplevde en sterk nedgang under første del av koronakrisen, tok seg litt inn i sommer da Ola og Kari ferierte hjemme, men vil oppleve et tøft 2021. Uavhengig av pandemien, vil konkurransen på nettet skjerpes i tiden fremover.  

Virke ber derfor om at Stortinget enten fjerner tekstiltollen eller at utenlandske VOEC-registrerte nettbutikkers tollfritak opp til 3 000 kr fjernes. Dette bør skje så raskt som mulig av hensyn til norske bedrifter og arbeidsplasser. 

Tekstiltollen har et årlig proveny på om lag 1 mrd kroner. Virke har estimert at fjerning av tollfritaket for utenlandske nettbutikker vil øke inntektene med opp til 179 mill kr.

Kreftforeningens innspill
Prop. 1 S (2020-2021)
Næringskomiteen
Statsbudsjettet 2021

Kreftforeningens høringsinnspill til næringskomiteen - statsbudsjettet 2021

Kreftforeningen takker for muligheten til å komme på muntlig høring.

Kreftforeningen er glade for at regjeringen melder i statsbudsjettet at de «[…] vil […] bidra til økt konkurransekraft i helsenæringen. Oppfølging av stortingsmelding om helsenæringen vil bli prioritert i 2021». Dette er positivt, og svært viktig.

Vi er derfor også glade for at regjeringen gjennom helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon har bevilget betydelig med midler til satsingen på persontilpasset medisin, og at det kommer tydelig frem at store deler av denne satsingen skal skje i et privat-offentlig samarbeid. Dette vil bidra til bedre behandling for norske pasienter, det vil bidra til et kompetanseløft for den offentlige helsetjenesten og det vil bidra til utvikling av verdier og arbeidsplasser i Norge.

Vi savner likevel en tydelig satsing på konkrete tiltak knyttet til helsenæringen i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon.

Helsenæringen er fremtidens næring. Næringen har et økende marked både i Norge og internasjonalt, hvor en voksende eldre befolkning gir samfunnet nye utfordringer. Norge har noen unike fortrinn innen medisinsk forskning og innovasjon, som gjør at vi kan være i front når det kommer til å utvikle nye teknologier og løsninger knyttet til forebygging, diagnostikk og mer treffsikre og skånsomme behandlinger. Dette er viktig både for å styrke pasientbehandling- og oppfølging, men også for å hjelpe omstillingen til en mer bærekraftig økonomi.

Langsiktig finansiering av helseklyngene

Som en del av satsingen på helsenæringen mener Kreftforeningen det er på tide å sikre de modne helseklyngene stabilitet gjennom langsiktig finansiering. De modne klyngene på helseområdet i Norge er i dag Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech.

Klyngene spiller en svært viktig rolle i utviklingen av den norske helsenæringen. De bidrar til å bygge sterke kompetansemiljøer i Norge, og de er en viktig pådriver og tilrettelegger for privat – offentlig samarbeid. De kan også spille en avgjørende rolle ved å knytte det norske næringslivet til internasjonale miljøer, noe som kan tiltrekke viktig internasjonal kompetanse og store investeringer fra utlandet. Dette kan øke eksporten av norsk innovasjon, som igjen vil skape nye arbeidsplasser i Norge. Klyngene er også spesifikt nevnt i den nye eksporthandlingsplanen regjeringen la frem tidligere denne måneden.

Et eksempel er det norske biotekselskapet Vaccibody som baserer sin teknologi på norsk kreftforskning og har vokst frem i innovasjonsmiljøet rundt Universitetet i Oslo. Forrige uke signerte selskapet en lisensavtale med legemiddelfirmaet Genentech (en del av Roche) til en verdi av 6,7 milliarder kroner. Denne uken gikk selskapet på børs og er nå priset til 17 milliarder kroner.

Oslo Cancer Cluster er en av klyngene som over tid har bygget opp et innovasjonsmiljø med både forskere og firmaer, skapt møteplasser for kunnskapsdeling og vært en tilrettelegger for viktige samarbeidsprosjekter.

Klyngen var blant annet initiativtaker til IMPRESS-Norway, et offentlig-privat samarbeid som innovasjonsplattform i presisjonsmedisin. IMPRESS-Norway er i dialog med 14 legemiddelselskaper om å bidra med godkjente legemidler som kan testes utenfor godkjent indikasjon (off-label). Dette er et arbeid som skal muliggjøre utvikling, utprøving og kommersialisering av persontilpasset medisin.

Også på teknologifeltet spiller helseklyngene en viktig rolle. Norway Health Tech representerer ca. 280 aktører, og satser på helseteknologi i bred forstand. De har gående prosjekter knyttet til alt fra mental helse og ensomhet til journalløsninger og smittevern. De arbeider med utvikling av teknologier på et felt som er helt sentralt dersom Norge skal lykkes med å sikre bærekraften i den offentlige helsetjenesten på sikt, samtidig som vi opprettholder et godt tilbud til pasienter og pårørende.

Det er satt av totalt 20 millioner kroner i budsjettet til et delprogram forbeholdt de modne klyngene. Tilbakemeldingene vi får fra dem som representerer helseklyngene er at dette ikke er nok. Og selv om det er stor enighet om at helseklyngene spiller en viktig rolle i utviklingen av den norske helsenæringen ser vi jevnlig at det oppstår usikkerhet knyttet til finansieringen. Det er lite hensiktsmessig dersom vi har mål om å nå ambisjonene som er presentert i regjeringens helsenæringsmelding.

Kreftforeningen ber derfor stortinget om å bidra til å forutsigbarhet gjennom langsiktig finansiering av helseklyngene. Vi ber om at det årlig settes av 8-10 millioner til hver av de to modne helseklyngene (OCC og Norway Health Tech), slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid i utviklingen av den norske helsenæringen.  

Med vennlig hilsen,
Kreftforeningen

Thomas Axelsen
Seksjonssjef
Samfunnspolitisk seksjon

Advarer mot avgiftshopp for fiskeflåten

Fiskebåt ser med uro på forslagene i statsbudsjettet om nye og økte avgifter for fiskeflåten. Fiskebåt mener at dette i altfor stor grad vil svekke fiskeflåtens konkurranseevne og fornyingsevne, og føre til reduserte fangster fra norske fiskefartøyer. Avgiftsøkningen vil samtidig føre til økt strukturreringsbehov i fiskeflåten, og det i en situasjon der Stortinget på bakgrunn av Riksrevidsjonens rapport om kvotesystemet diskuterer om struktureringen i fiskeflåten har gått for langt.

Kap 5574, post 76 - Kontrollavgift fiskeflåten 

Regjeringen fremmer forslag om å gjeninnføre en kontrollavgift for fiskeflåten. Avgiften skal bidra til å dekke forvaltningens arbeid med kontroll av fiskeriene. Kontrollavgift for fiskeflåten ble første gang innført i 2005, men avviklet i budsjettet for 2013 for å kompensere for at fiskeflåten ble pålagt å betale en del av CO2-avgiften. Regjeringen foreslår at den nye kontrollavgiften skal være på 0,22% av førstehåndsverdien, og at fartøyer under 15 meter fritas for avgift i innføringsåret. Dette er beregnet til å gi et proveny på 42 millioner kroner.

Fiskebåt mener at kontrollavgiften må ses i sammenheng med forslaget om å innføre en avgift på fiskeriene (anmodningsvedtak nr 554 (2019-20)). Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 tilsvarende omlag 100 millioner kroner årlig. Fiskebåt mener at kontrollavgiften må inkluderes i denne nye avgiften på fiskeriene, og være lik for alle fartøyer.

Kap 919, post 73 - Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift 

Fiskebåt viser til at fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO2-avgift er erstattet med en kompensasjonsordning i 2020. Regjeringen foreslår en bevilgning til kompensasjonsordningen på 255 millioner kroner i 2021, med en påfølgende nedtrapping med 51 mill. kroner årlig.

Fiskebåt konstaterer at fiskeflåten dermed risikerer å stå overfor en CO2-avgift pr liter mineralolje på over 2 kroner i 2026. Dette vil kunne ha store konsekvenser for utøvelsen av fisket, med bortfall av fiskerier, økte landinger i utlandet og mer sesongfiske som resultat.

Fiskebåt mener at regjeringen gjennom sitt forslag ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til at det pr dags dato ikke finnes teknologi eller regningssvarende alternativer til fossilt drivstoff i fiskeflåten. Konsekvensene av en økt CO2-avgift kan derfor bli alvorlige på kort sikt, og motvirke mange av dagens fiskeripolitiske målsettinger. Økte avgifter vil også sterkt svekke rederienes evne til fornying, og det er uheldig siden det er gjennom fornyingen i fiskeflåten de største klimagassgevinstene kan oppnås. 

Fiskebåt viser også til at en fiskal CO2-avgift vil svekke rederienes insentiver til å gjennomføre energieffektiviserende tiltak i forhold til dagens kompensasjonsordning. Fiskebåt mener det er nødvendig å la den nye kompensasjonsordningen få virke noen år før en nedtrapping av ordningen eventuelt starter. En så rask og kraftig nedtrapping er også svært uheldig i forhold til den norske fiskeflåtens konkurranseevne. Fiskebåt frykter blant annet at det norske rekefisket i Barentshavet kan bli utkonkurrert om dette vedtaket blir stående. Dette rekefisket er en av Norges viktigste næringsaktivitet i nordområdene.

Vennlig hilsen
Fiskebåt
Audun Maråk/Jan Ivar Maråk

Forleggerforeningen har søkt om høring i næringskomiteen, og under følger de to temaene vi ønsker å ta opp. I tillegg vil vi vektlegge betydningen av stabile rammebetingelser for norsk litteratur. Dog er dette ikke del av forslag til Statsbudsjett 2021.

Flytting av NORLA

Eksport av norsk litteratur er vesentlig for å styrke norsk litteratur globalt gjennom nye markeder. Forleggerforeningen er derfor bekymret for den foreslåtte flyttingen av NORLA fra Kulturdepartementets inn i Kulturrådet. Vi frykter dette vil bidra overdreven byråkratisering, lite hensiktsmessig bruk av ressurser og en svekkelse av eksportinnsatsen. Dette gjelder også andre organisasjoner. Forleggerforeningen ber derfor Næringskomiteen om en merknad i budsjettarbeidet.

Forslag til merknad:

Komiteens medlemmer ber om at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway Office for Contemporary Art Norway (OCA), Norwegian Crafts og NORLA flyttes til et kapittel direkte underlagt Kulturdepartementet. Organisasjonene forvalter allerede midler etter armlengdes avstandsprinsippet og har vært ansett av staten å være sidestilte organisasjoner til Norsk kulturråd i tidligere budsjettproposisjoner.

Rolledeling mellom offentlig og privat sektor

Forleggerforeningen er bekymret for en økende tendens til at offentlig sektor i digitaliseringsprosjekter, griper inn og konkurrerer med private aktører. Dette motvirker et marked med fri konkurranse og kvalitet i tjenester og løsninger. Spesielt gjelder dette utdanningssektoren, men også i kultursektoren.

Forslag til merknad:

Komiteens medlemmer ber kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt kunnskapsdepartementet om å kartlegge planene for initiativet Frida i grunnopplæringen og hvilke markedsmessige konsekvenser dette gir. Komiteens medlemmer mener læremidler i grunnopplæringen og høyere utdanning skal leveres av markedet og ikke offentlig sektor. Dette for å sikre kvalitet i læremidler gjennom et marked med fri konkurranse.

Treindustrien støtter Regjeringens ambisjon om at forskning og innovasjon må bidra til grønn omstilling og verdiskaping. Norge vil ikke nå klima- og miljømål uten at skogen videreforedles og tas i bruk. Treindustri spiller en nøkkelrolle for industri- og næringsutvikling for flere sektorer; byggenæringen, transportsektoren og prosessindustrien. Overgangen til sirkulær økonomi forutsetter at også byggenæringen øker bruken av fornybare ressurser, da er treindustrien sentral. Industrielt trebyggeri har store muligheter, også i eksportsammenheng. 

Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter

Det trekkes i statsbudsjettet fram en økning i grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene på 50 millioner kroner. Verken Treteknisk institutt eller RISE PFI som er skog- og trenæringens viktigste innovasjonspartnere har grunnbevilgning. Disse fagmiljøene sitter på unik faglig kompetanse koblet med materialkunnskap og prosesseringskompetanse i industrien for å utvikle løsninger for fremtiden. Regjeringen har gjennom sin strategi for skog- og trenæringen pekt på næringen som en driver for grønn omstilling. Skal potensialet utløses må virkemidlene ha en innretning som treffer.

I pakken for grønn omstilling som kom før sommeren ble store deler av midlene, nærmere 300 millioner kroner, gitt som påslag i grunnbevilgningen. Dermed kom de ikke skog- og trenæringen til del. Det vil heller ikke økningen i grunnbevilgning for neste år gjøre. Når ekstra midler til instituttsektoren kun tildeles institutter som allerede har grunnbevilgning, forsterkes ulempene for de som ikke faller inn under ordningen. Det rammer bedriftene i vår sektor som ikke gis mulighet til konkurranse på like vilkår.  Treindustrien mener at også skog- og trenæringens teknisk-industrielle institutter må få del i midlene til instituttsektoren. Dette kan gjøres enten ved at midlene tildeles gjennom fri konkurranse eller ved at man ser på kriteriene for tildeling av grunnbevilgning og bruker mulighetsrommet til skjønnsmessig vurdering for tildeling.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Det trekkes fram en satsing på næringsrettet forskning og utvikling i statsbudsjettet, samt en større satsing på de europeiske forskningsprogrammene gjennom Horizon Europa. For å utløse mulighetene i de store europeiske forskningsprogrammene er sektorens tekniske- industrielle institutter avgjørende.  For å bli med i de europeiske programmene er bedriftene avhengige av å ha med seg disse instituttene og den unike kompetansen de besitter. Det er derfor av stor betydning at RISE PFI og Treteknisk får del i midlene til instituttsektoren.

Treindustrien mener det er svært viktig at FoUI-aktivitet er knyttet tett opp mot bedriftene, og at det legges til rette både for radikal innovasjon og stegvise forbedringer. I skog- og trenæringen er det en gjensidig avhengighet i verdikjeden. Delen av tømmerstokken med høyest kvalitet blir til byggevarer i tre, mens sidestrømmer og biprodukter går til annen industri. De store lokomotivene er avhengige av at også andre ledd i verdikjeden og mindre aktører lykkes. Dette for å få lønnsom utnyttelse av hele materialstrømmen, inkludert både sagtømmer og sidestrømmer. 

Industriutvikling er kapitalintensivt, og det er effektivt å bygge videre på investeringer som allerede er gjort. Eksisterende bedrifter spiller en viktig rolle i overgangen til ny produksjon og nye produkter. Her skapes også nye arbeidsplasser. Det vises i budsjettet til det pågående arbeidet med gjennomgang av virkemiddelapparatet for næringsrettet innovasjon. Treindustrien er positiv til en økt satsing på næringsrettet forskning og innovasjon. Programmene må ikke blir for store, og de må være forståelige og målrettede. 

NOAH – for dyrs rettigheter er Norges største dyrerettighetsorganisasjon og har rundt 14 000 medlemmer. Nedenfor er i kortform våre innspill til budsjettet fra LMD og NFD:

Statsminister Erna Solberg skrev nylig under på et lederløfte i forkant av FNs naturforsamling sammen med 69 andre verdensledere. Det står tydelig i dokumentet at de respektive landene forplikter seg til å gi naturmangfold hovedrollen i all relevant sektoriell og tverrsektoriell politikk, og at det nasjonalt – og internasjonalt – skal gis sterke finansielle insentiver for bevaring av natur og miljø.[1]

Koronapandemien har vist oss hvor stor påvirkning vår massive utnytting av dyr har på naturen, planeten og vår egen helse. Det er ingen tvil om at koronaviruset er et resultat av menneskers rovdrift på dyrene og naturen.[2] I 2021 skal også en ny global avtale for natur inngås, i tillegg til at det er møte i FNs miljøforsamling, hvor klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er president. Attpåtil skal FNs toppmøte for sunne, bærekraftige og rettferdige matsystemer gå av stabelen juli 2021. Nylig kunne FN melde at ingen av de tidligere målene for natur – Aichi-målene – er nådd.

NOAH mener at det er på høy tid at dette også legges til grunn i statsbudsjettet og at den nasjonale pengebruken står i stil med fagkunnskap og internasjonale forpliktelser. Regjeringen er nødt til å anerkjenne reduksjon i kjøttforbruk ikke bare som et klimatiltak, men som et naturtiltak, og ikke minst et dyrevelferdstiltak.

1. LMD: Satsing på tiltak for plantebasert mat

NOAH mener en post ved navn «Tilskudd til tiltak for plantebasert mat» er essensielt for å begynne tilspasningen til fremtidens matproduksjon. Nærings- og fiskeridepartementets har allerede en bevilgning til «Tilskudd til sjømattiltak» (kap. 900, post 77). NOAH foreslår en lignende ordning under Landbruks- og matdepartementet (kap. 1100) eller under Landbruksdirektoratet (kap. 1142) for å få folk til å spise mer plantebasert. Det er bred faglig enighet om at et hovedsakelig plantebasert kosthold er både klimavennlig og godt for helsa. Fordelene ved et plantebasert kosthold er langt mer veldokumenterte enn eventuelle fordeler ved fiskekonsum. Hovedmålene på det matpolitiske området er blant annet å fremme et sunt kosthold, god dyre- og plantehelse, langsiktig matforsyning og miljøvennlig produksjon. Da er det paradoksalt at det satses mer på økt sjømatkonsum enn å oppnå kostrådene. Det skulle bare mangle at det fantes en tilsvarende tilskuddsordning for «plantemattiltak» under Landbruks- og matdepartementets budsjett.

1. LMD: Anerkjennelse av behovet for mer norskprodusert plantemat

Til tross for at forskningen er tydelig på at mer plantebasert mat istedenfor animalsk basert mat, er viktig både for klima, natur, helse og selvforsyning, er dette ikke nevnt i statsbudsjettet. En rekke andre tiltak som enten ikke vil bidra i særlig grad til oppfyllelse av helse - og miljømål, eller som har mindre effekt, er imidlertid nevnt. Det er en gjennomgående usynliggjøring av det mest effektive og vesentligste tiltaket - overgang fra animalsk til plantebasert konsum og produksjon. NOAH kan ikke se noen god grunn til at ikke behovet for mer norskprodusert plantemat skal nevnes tydelig i statsbudsjettet. NOAH foreslår (i mailtillegg) en rekke endringer i formuleringer for å tydeliggjøre behovet for slik satsing - for eksempel.

1. LMD: Jordbruksavtalen - vridning av subsidier fra animalsk produksjon til plantebasert

Det er nødvendig at det legges føringer for neste års jordbruksoppgjør, for at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon. Slik budsjettet for 2021-oppgjøret nå er skissert, ignoreres det ugjendrivelige behovet for å endre konsum og produksjon bort fra animalsk produksjon. Plantebasert mat er nevnt som «satsing», men i faktiske tall forsvinner denne satsingen i milliardene som overføres til kjøtt- og melkeproduksjon. Pristilskudd kjøtt er bl.a. begrunnet i «Grunntilskottet skal òg bidra til rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren (…)» (s. 132) Det strider mot både helseråd og klimamål å fasilitere økt kjøttkonsum hos forbruker ved lavere priser - dette må derfor strykes. NOAH mener det er helt nødvendig at Stortinget anmoder regjeringen om en totalgjennomgang av jordbruksavtalen, og foreslår at dette legges inn i dokumentet: «Det erkjennes fra myndighetenes side at en reduksjon i animalsk produksjon og en økning i plantebasert produksjon til menneskemat er et viktig klimatiltak. Det tas sikte på å reflektere dette i kommende jordbruksforhandlinger.»

1. LMD: Viltressurser; anerkjennelse av naturkrisen, dyrs egenverdi og at næring basert på dyrelivsturisme har mer næringspotensial enn jaktturisme

FNs naturpanel påpeker at jakt, fangst og fiske er en av hovedårsakene til tap av natur, kun overgått av habitatendringer. Allikevel driver man i Norge jakt på rødlistede arter, i tillegg til at jakt subsidieres over statsbudsjettet. Formålet med kap 1141, post 75 på 6,8 millioner, er å «legge til rette for tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv» - altså fremme en hobby som har sterk slagside mot dyrevelferd og naturmangfold. NOAH kan ikke se at LMD betaler støtte til fremme av andre hobbyer uten slik slagside. Hele posten bør strykes.

Det er heller ikke slik at friluftsliv basert på å glede seg over levende dyr, istedenfor å skyte dem, er mindre inntektsbringende. Menon Economics har nylig utgitt rapporten «Ørn og norsk reiseliv» om dyrelivsturisme, for Miljødirektoratet. Dyrelivsturisme er turisme basert på fotografering og opplevelse av ville dyr, uten å ta livet av dyrene.[3] Denne type næring har et stort vekstpotensiale - og bidrar til bevaring av natur og dyr.  NOAH foreslår å stryke alle henvisninger til satsing basert på «Handlingsplanen for næringsutvikling basert på haustbare viltressursar». Denne ble planlagt i lukkede jordbruksforhandlinger, hvor parten som nyter godt av tilskuddet selv var involvert - uten at andre parter med frilufts-, nærings- eller ideelle interesser i «viltressursene» fikk anledning til å bli hørt. Som følge av pengefordeling i lukkede rom, har nå LMD satset på den type næringsutvikling basert på ville dyr som er minst lønnsom, minst bærekraftig og som står i strid med både oppnåelse av naturmangfoldsmål og går på tvers av mål om økt dyrevelferd.  NOAH henstiller til Stortinget om å isteden legge til: «Rapport av 2020 for Miljødirektoratet, «Ørn og norsk reiseliv», viser at Norge har et uutnyttet næringspotensiale i dyrelivsturisme. Dyrelivsturisme gjør det mulig å kombinere næringsutvikling, med hensyn til naturmangfold og dyrevelferd. Det er et mål at norsk næringsliv så vel som norsk naturmangfold skal kunne nyte godt av den økende interessen for dyrelivsturisme basert på observasjon av levende dyr.»

1. NFD: Stryke subsidier til selfangst

NOAH vil bemerke at tiltak til selfangst under NFDs budsjett er i utakt med kunnskapsgrunnlag og tidsånd: Selfangst er i stor grad en statssubsidiert fangst, og får ca. 2,5 millioner over post 75 «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene». Grønlandsselen, som er gjenstand for fangst, hadde en ungeproduksjon redusert med 40% fra 2012 til 2018, og er som is-avhengig art svært sårbar for klimaendringer.[4] Tilskuddet bør derfor strykes.

Utover dette takker NOAH for at landbruks- og matdepartementet har videreført støtte til NOAHs arbeid for vern av dyr over kap. 1138, post 70.

Mvh

NOAH – for dyrs rettigheter

PS: Detaljerte forsalg til ulike poster og formuleringer sendes representantene i mail.

[1] Leader’s Pledge for Nature. (2020). Hentet fra https://www.leaderspledgefornature.org/

[2] UNEP. (8.4.2020). Six nature facts related to coronaviruses. Hentet fra https://www.unenvironment.org/newsand-stories/story/six-nature-facts-relatedcoronaviruses?fbclid=IwAR2o1iokYtrxw9B4T0A8oGPwbL1KbPLnvBUvDi5i1-R8oNi0r3Am8jMEgj0

[3] https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/ville-dyr-er-turistmagneter-1.1783049

[4] https://www.hi.no/hi/temasider/arter/gronlandssel

MEF vil i det følgende påpeke behov for å forlenge ordningen med «tilskudd for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket», jf. 

Det ble bevilget en krisepakke på 50 mill. kr for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket i 2020. Bakgrunnen var at det rundt påsketider var en krevende periode for avsetning av sagtømmer som resulterte i at svært mange skogsentreprenører måtte innstille driften. For skogbruket og skogsentreprenørene, som MEF representerer, har vi likevel den største utfordringen foran oss.

Dagens ordning er nylig evaluert og viser at den har hatt god effekt særlig i områder med mer krevende og dermed dyrere driftsforhold. Det vil være stort behov for tiltak som holder entreprenørene i gang også i 2021. Ordning har en svært uheldig begrensning ved at kun drifter avsluttet før 1. desember 2020 kan få tilskudd. Slike drifter i vanskelig terreng har en mer krevende planleggingsfase som gjør at en god del drifter ikke vil være ferdige innen 1. desember. Disse driftene vil dermed ikke bli fullført da det ikke er økonomi til det uten dette tilskuddet. 

I tillegg har avsetningssituasjonen endret seg radikalt som følge av koronakrisen. I dag er det store utfordringer med avsetning av massevirke som følge av redusert etterspørsel etter avis- og magasinpapir. I Sverige og Finland legges det ned tre massevirkeforbrukende fabrikker fra nyttår. Dette vil forverre avsetningsforholdene for massevirke ytterligere. En forlengelse av ordningen trenger derfor ikke nødvendigvis å inneholde de samme kriterier, men tilpasses dagens utfordringer.

Det er videre slik at sagtømmeret utgjør 70 prosent av verdien på treet, mens massevirket utgjør de resterende 30 prosent. Når det nå er liten avsetning for 30 prosent av verdien, får skogeier tilsvarende mindre betalt for virket og mange vil da utsette hogsten til prisene blir bedre. Det er ikke skogeier dette har størst konsekvenser for, men resten av verdikjeden som er avhengig av daglig drift.

Konsekvensen er at sagbrukene vil få for lite tømmer, noe som kan medføre at særlig frittstående sagbruk kan bli lagt ned. Sagbrukene er den delen av verdikjeden som fortsatt finnes mange steder i Norge.
Begna Bruk AS i Valdres er et eksempel på et slikt sagbruk som naturlig får tømmer fra områder med til dels krevende driftsforhold. Begna Bruk kan karakteriseres som en hjørnesteinsbedrift i Valdres. Bedriften har 55 ansatte og bidrar til sysselsetting av skogsmaskinentreprenører, transportører og en rekke andre i tjenesteytende virksomhet.

Med dette som bakteppe ønsker MEF og den øvrige skognæringen at tilskuddordningen forlenges til sommeren 2021. Stortinget må da konkret godkjenne at restbeløpet som ikke brukes opp i 2020 kan overføres til 2021. I tillegg trengs et beløp på anslagsvis 30 mill. kr som gjør at ordningen kan videreføres ut juni 2021.

Med vennlig hilsen

Bjørn Lauritzen 
Fagsjef
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Maritimt Forum viser til den kommende budsjetthøringen i Stortingets næringskomité, og har gleden av å fremsende følgende innspill:

I helhet utgjør den maritime klyngen en av Norges aller viktigste næringer. Klyngen sysselsetter mer enn 86 000 kvinner og menn, og verdiskapingen i næringen er på om lag 148 mrd. kroner årlig.

Koronakrisen gir krevende tider

Den norske maritime næringen står ovenfor svært utfordrende tider, nesten uavhengig av den videre koronautviklingen. I et sannsynlig scenario med gjentatte smittebølger globalt og nasjonalt, viser prognoser utarbeidet av Menon Economics at det kan bli nesten 20 000 færre arbeidsplasser i næringen ved utgangen av 2022 enn ved inngangen til 2020.  

Prioriterte innspill til behandlingen av statsbudsjettet:

1. Regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordningen for norske sjøfolk må reverseres

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 foreslått å kutte i kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Ved å fjerne tilskuddsmodellen Lasteskip i utenriksfart i NIS og ved å sette et tak på 200 000 kroner per sysselsatt i seks tilskuddsmodeller. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS videreføres begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

Koronakrisen har forsterket offshorekrisen, og flere skip har gått i opplag det siste halvåret i tillegg til de som har ligget i opplag i lengre tid. Sjøfolk er blitt permittert. Hele den maritime klyngen er avhengig av at vi videreutvikler den sjøbaserte, maritime kompetansen vår. Maritimt Forum håper innstendig at Stortinget vil reversere regjeringens forslag.

Regjeringens forslag svekker konkurransekraften for norske sjøfolk vesentlig. Forslaget fremmes i en situasjon hvor næringen allerede er hardt og direkte rammet av koronakrisen. Vi forventer rekord i antall skip i opplag ved utgangen av 2020. Norske sjøfolks kompetanse er en drivende kraft inn i innovasjonen og nyskapingen som kjennetegner den norske klyngen.

Maritim næring har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det er derfor beklagelig og svært overraskende at regjeringen nå foreslår en politikk som svekker den norske maritime klyngen, midt i en alvorlig krise.

Maritimt Forum ber komiteen om å reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordning for sjøfolk. For å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk under krevende markedsforhold ber vi komiteen om at makstaket i tilskuddsordningen fjernes midlertidig for offshoreskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS.

 2. Aktivitetsskapende tiltak i krisetider

Grønn maritim omstilling vil gi en betydelig sysselsettingseffekt og muligheter for økt eksport i et voksende marked. Om tiltakene iverksettes i 2020 eller første halvdel av 2021, vil de kunne ha stor betydning for å skape ny aktivitet i næringen etter korona.

En vrakpantordning for eldre norske skip vil gi store miljøgevinster, det vil bygge opp kompetanse og skape et nytt marked og nye arbeidsplasser. Dessuten vil det gi incentiver til en fornyelse til moderne klimavennlige fartøy offshore og i nærskipsfarten.

Maritimt Forum ber komiteen anmode regjeringen om å innføre en kondemnerings-ordning for offshorefartøyer i Norge.  

For å nå de nasjonale og internasjonale klimamålsettingene for skipsfarten, må det både bygges nye fartøy samtidig som flere fartøy får lav- og nullutslippsteknologi som for eksempel hydrogen, ammoniakk, elektrifisering eller hybridløsninger. Derfor må det etableres incentivordninger og tilskuddsordninger for utbedring, ombygginger og tilpasning i den eksisterende flåten

Maritimt Forum ber komiteen anmode regjeringen om å innføre en ordning som kan forsere ombyggingen av offshorefartøyer til lavustlippsfartøy. Dette vil være et godt aktivitetsskapede krisetiltak. 

Med vennlig hilsen,

Ivar Engan

Daglig leder

Maritimt Forum

Norges museumsforbund representerer museene i Norge; både museene på det nasjonale museumsnettverket i Kulturdepartementet, universitetsmuseene, museer under øvrige departementer, private museer og de samiske museene under Sametinget. Museumsforbundet er en interesseorganisasjon som arbeider for museenes faglige og økonomiske utvikling gjennom arbeidet i organisasjonens sekretariat og i ni ulike fagseksjoner.

Mange av museene har samlinger og utstillinger som er sentrale reiselivsmål både for norske og utenlandske turister. De arbeider aktivt med utvikling av opplevelser og reiselivsaktiviteter, blant annet i samarbeid med andre reiselivsaktører. Museenes arbeid knyttet til reiseliv spenner fra målrettede tilbud til hurtigrute- og cruiseturister, samarbeid om visningsanlegg for oppdrettslaks til formidling av mattradisjoner og andre formidlings- og opplevelsestiltak/produkter med utgangspunkt i norsk kulturhistorie og samtidsaktuelle tema. Noen museer, som Norsk Industriarbeidermuseum, har de siste årene blitt sentrale motorer i lokal reiselivsutvikling. Det er imidlertid rom for videre utvikling, ikke minst knyttet til økt digitalisering og synliggjøring av museene på web, i spill etc. Dette er ikke minst aktualisert av den situasjon som kulturlivet og reiselivet opplever i 2020 og som vil prege disse næringene i 2021 og flere år fremover.

Koronapandemien har vist hvor sårbare museenes besøk, er for helt eller delvis bortfall av det reiselivet vi kjenner. Mange av museene har de senere årene satset mye på å nå publikumsgrupper knyttet til internasjonal turisme og gjort seg mer avhengige av disse inntektene. De har mistet mange av sine inntekter i 2020, og langt fra alle har klart å kompensere for dette gjennom økt nasjonalt besøk. Museumsforbundet har undersøkt besøksutvikling og informasjon om koronaens virkning for museene flere ganger i år og vil følge den utviklingen fremover. (https://museumsforbundet.no/dokumenter/?mappe=63&parent=58)

Mange av museene har under nedstengingsperioden for kulturlivet bidratt med mye nytt og gratis digitalt innhold til publikum, men har så langt ikke klart å utvikle løsninger som gir inntekter som kan kompensere for tap av andre inntekter. Det er stort behov for nytenkning rundt denne situasjonen nå. Den kan danne utgangspunkt for en ny type samarbeid om å utvikle nytt relevant innhold som kan bidra til andre typer inntekter, også når reising igjen blir mulig. Økt samarbeid og mulighet til deltagelse i Innovasjon Norges ulike virkemidler og nettverk vil kunne bidra til at man kan bli bedre rustet fremover. I dag har museene i liten grad tilgang til tiltak innen Forskningsrådets BIA-ordninger og klyngeutvikling, bedriftsnettverk, markedssamarbeid og arbeidet med innovasjon i Innovasjon Norge.

Museumsforbundet er opptatt av gjensidig styrking. Kultursektoren, som museene er en sentral del av, bidrar til å styrke reiselivet på flere måter. Innen reiselivsnæringen blir museene i stor grad ansett som en ressurs for deres reiselivsprodukter. Museene bidrar til å øke verdien av Norge som reisemål, og videre verdiskapingen i reiselivsnæringen. Museene opplever i stor grad at de blir brukt, og forbrukt, av reiselivsnæringen, mer enn at de er likeverdige medspillere som også får sin del av inntektene fra reiselivsaktivitetene. Museumsforbudet mener det er uutnyttet potensial for å utvikle dette bedre sammen. Dette kan blant annet gjøres gjennom gode strategier for reiseliv der det så langt har vært lite fokus på museer og kultur i Reiselivsmeldingen. Fokuset ligger i stor grad på natur og tilrettelegging av denne type opplevelser. Selv om dette også er i fokus i flere museer, mener vi det trengs bredere fokus på kulturperspektivene innen næring. Den nye reiselivsstrategien som ble lansert i juni 2019 har mange gode og relevante tiltak som inkluderer museene. I punkt 3.3. Tiltak, står det blant annet at regjeringa vil:

• - stimulere til etablering av bedriftsnettverk i skjæringsfeltet mellom kultur og reiseliv
• - legge til rette for at fleire kultur- og reiselivsverksemder kan kvalifiseres for deltaking i næringsklynge
• - legge til rette for fleire tverrfaglege arenaer og møteplasser for kultur- og reiselivsaktører.

I 6.4. understrekes det videre at man ønsker å tydeliggjøre kulturdimensjonen i den statlige profileringen av Norge som reisemål og legge til rette for «ei betre koordinering av arbeidet med å profilere norsk kultur, mat og reiseliv internasjonalt».

Dette er positive signaler som går rett inn i hva museene arbeider med, og er i tråd med innspill Museumsforbundet har kommet med tidligere. Vi mener det er et betydelig potensial for økt samarbeid som vil være til det beste for alle parter. Museene har mye erfaring med formidling og har viktige samlinger innen kunst og kultur som kan gi besøkende innblikk i materiell og immateriell kultur og historie. Flere museer har bygg av stor arkitektonisk interesse som styrker museenes og regionenes attraksjonskraft, slik reiselivsstrategien også understreker når det gjelder de nye signalbyggene som snart står ferdig i Oslo.

I budsjettproposisjonen for Næringsdepartementet er det ikke lett å finne spor av noe som kan støtte opp om reiselivsstrategien. Det henger kanskje sammen med at dette er noe det arbeides videre med, og som må ses på med nye øyne etter erfaringene med koronapandemien. Kulturrådets nye ordninger for kultur- og kreativ næring er trolig ikke tilstrekkelig til å fylle behovet for samarbeid mellom kultur-, næring- og reiselivsorganisasjonene og de ambisjonene som ligger i regjeringens strategi. Det må vurderes nærmere når man ser resultatene av satsingene.

Regjeringens samarbeidsråd ga i sin sluttrapport «Powered by Culture» uttrykk for en tvil om «viljen og kunnskapsgrunnlaget i Innovasjon Norge er tilstrekkelig for å forvalte en satsing på kulturturisme», og understreker at det er behov for relevant kompetanse i styre og organisasjonen for øvrig, at feltet løftes til et strategisk nivå i organisasjonen samt at profileringsarbeidet må bygge på feltet og sektorens kunnskap i reelle partnerskap. I dag har museene i liten grad tilgang til tiltak innen Forskningsrådets BIA-ordninger og klyngeutvikling, bedriftsnettverk, markedssamarbeid og arbeidet med innovasjon i Innovasjon Norge.

Museumsforbundet deler samarbeidsrådets bekymring og imøteser tiltak for å bedre dette. Vi bidrar gjerne i dialog og prosesser som kan bedre samarbeid, kunnskapsoppbygging og utvikling av tiltak og opplevelser til beste for alle parter.

------------------------
Kontaktinformasjon; generalsekretær Liv Ramskjær, 92427878/ LR@museumsforbundet.no

Koronakrisen har ført til et enormt omsetningstap for arrangement, messe- og eventbransjen og flere tusen ansatte knyttet til næringen er permitterte. Vår bransje var den første som ble stengt ned og vil være den siste bransjen som kommer tilbake i normal drift. Dagens situasjon for vår bransje vil vedvare til vaksine er utbredt i befolkningen eller alle Covid-19 tiltak er opphevet.

Så lenge antallsbegrensing for arrangement vedvarer som et helsepolitisk verktøy for å hindre smitte må myndighetene gi økonomisk støtte frem til næringsforbudet oppheves.

Det foreslås i Næringsdepartementets budsjettproposisjon, kapittel 2421, post 74, å sette av 680 mill. kroner til ekstraordinære tiltak rettet mot reiselivsnæringen knyttet til covid-19. I tråd med signalene gitt i forbindelse med fremleggelse av Prop. 142 S (2019–2020) har vi forstått det slik at arrangement- og eventbransjen vil omfattes av disse tiltakene.

Budskapet til Sponsor- og eventforeningen er at støtten må stå i forhold til de faktiske omsetningstallene for bransjen og tiltakene må være treffsikre nok til å hjelpe bransjen vår gjennom krisen som følge av tapene pandemien og myndighetspålagte restriksjoner påfører oss. For vår bransjen har nærmere 90-95 prosent av inntektene falt bort som følge av pandemien og myndighetenes restriksjoner. Vi mener derfor at 680 millioner ikke er tilstrekkelig når kun arrangement- og eventbransjen alene, omsetter for over 5 milliarder kroner. I tillegg skal det dekke reiseliv.

Regjeringen skriver i Statsbudsjettet at formålet er å redde levedyktige bedrifter og sikre arbeidsplasser. Vi vil advare mot avgrensninger som kan resultere i at mange ikke får tilstrekkelig støtte og levedyktige bedrifter og arbeidsplasser likevel går tapt. Sponsor- og eventforeningen mener det må være forutsigbarhet og langsiktighet i ordningen som gjør at vi kan dekke faste kostnader og lønn. Først da kan vi sette ansatte i arbeid, jobbe med omstilling og få i gang aktivitet som sikrer at bransjen kommer raskt i gang etter krisen.

For at Kompensasjonsordningen skal fungere og vi skal kunne ta folk tilbake i arbeid, må lønn dekkes som fast kostnad eller lønnstøtteordningen økes betraktelig, justeringsfaktoren må fjernes, flere faste kostnader må dekkes, og det må være like lønnsomt å eie som å leie.

• De bedriftene som ikke faller innunder NACEkoder som får kompensajson, men som har 50% av sin bedrifts omsetning innenfor messe, konferanse, arrangement eller event, må ha mulighet til å søke på en tilleggskompensasjon.

• Lønnsstøtteordningen må på et vesentlig høyere nivå dersom den skal være aktuell å ta i bruk.Om grunnbemanning ikke tas inn i kompensasjonsordningen må lønnsstøtten økes fra kr 15 000 pr ansatt til kr 45 000 pr ansatt
• I tillegg må det være mulig å si opp og permittere ansatte som er tatt tilbake.

• Langsiktighet i alle ordninger. Kompensasjonsløsningene må være gjeldende fra 5.mars 2020 og frem til 3 måneder etter at samfunnet er å betrakte som gjenåpnet slik at kunder tør å bestille og deltagere tør å melde seg på ovenfor nevnte arrangementer.

Det er oversendt en uttømmende liste over kostnader som må dekkes av ordningen til departementet.

Vi er en bransje som har omstilt seg tidlig og formidler ideer til omstilling for andre bransjer. Vi er bransjer som ikke er subsidestyrt og driver uten noen form for offentlig støtte. Vi er en høyst lønnsom og en levedyktig bransje. Vi ber sjeldent om noe, men nå ber vi om å få langsiktighet i kompensasjonsordningen. Krisen er ikke over i 2021, 30 000 arbeidere sitter nå og lurer på om arbeidsplassen og bransjen overlever i 2021 da det er manglende langsiktighet i støtteordningene.

Vår bransje består av nesten 800 selskaper som bidrar til verdiskaping og opplevelser i hele bredden av næringslivet.  Hittil har det ikke vært altfor mange konkurser, men nå ser vi en voldsom eskalering med bedrifter som gir opp eller som tvinges til å legge ned. De fleste klarer seg ikke ut året uten bedre kompensasjon. Mange arbeidsplasser vil gå tapt. Og i 2021 kan vondt bli til verre hvis vi ikke får bedre hjelp, mer langsiktig og forutsigbarhet. Dette er arbeidsplasser og verdiskaping Norge ikke har råd til å tape.

Vi takker på forhånd og ser frem til å presentere våre synspunkter for komiteen, og svare på de spørsmål dere måtte ha.

Høringsnotat vedrørende forslag til støtte til frivillige organisasjoner over statsbudsjettet 2021, Kap. 1138, post 70 Støtte til organisasjoner over LMDs budsjett

Høring i Næringskomiteen

Biologisk-dynamisk Forening (BdF) er den eldste organisasjonen innen økologisk landbruk i Norge (etablert i 1950), og er en landbruksorganisasjon av og for bønder og forbrukere. Etter å ha mottatt organisasjons-støtte fra LMD fast fram til og med 2019, mistet foreningen støtten uten forvarsel, med virkning fra 2020. For andre år på rad har vår organisasjon nå ikke kommet med i ordningen for organisasjonsstøtte fra LMD (kap 1138, post 70). Vår søknad til LMD viste at BdF arbeider innenfor kjernen i LMDs målområde:

• BdF formidler kunnskap og fremmer forståelsen for betydningen av landbruk, matproduksjon og matkultur gjennom alle våre aktiviteter, inkludert kurs, tidsskiftet Herba og ulike arrangementer
• BdF synliggjør yrkesmuligheter knyttet til gårdens ressurser gjennom en egen praksisorientert utdanning, tilbud om praksisopphold på biodynamiske gårder og en egen veiledningstjeneste
• BdF fremmer bærekraftig landbruk, verdiskapning og landbruksbasert næringsutvikling gjennom all sin aktivitet. Biodynamisk kretsløpsjordbruk er miljøarbeid i praksis.

I søknaden viste vi også at BdF har bidratt vesentlig til utvikling av økologisk landbruk i Norge slik driftsformene fremstår i dag, både når det gjelder agronomi og organisering. BDF var på midten av 1980-tallet initiativtaker til å samle datidens organisasjoner innen økologisk landbruk i én felles godkjenningsinstans for økologisk produksjon, Debio. De- i navnet Debio viser til Demeter, sertifiseringsmerket for biodynamiske produkter. Finansiering og oppbygging av Debio var forankret i BdF inntil Debio ble anerkjent som eget sertifiseringsorgan i sammenheng med innføring av statlige støtteordninger for økologisk produksjon i 1990. BdF var også «fødselshjelper» for initiativer innen omsetning og en viktig støttespiller ved etablering av NORSØK.

I søknaden til LMD viste vi også at det biodynamiske jordbruket er en spydspiss for helhetlige driftsopplegg i økologisk produksjon, slik det har gått fram av flere solide forskningsprosjekter vi refererte til.

Vi er overrasket over at en organisasjon som vår, som får stor anerkjennelse for sine bidrag innen miljø- og klimaarbeid og for utvikling av økologisk landbruk, ikke blir tilgodesett. Det er svært alvorlig for organisasjonen. I 2019 fikk foreningen 152.000 i støtte, dette beløpet var nesten uforandret i forhold til foregående år. I år søkte vi om kr. 350.000 i organisasjonsstøtte.

Vi ber innstendig om at forslaget endres og at BdF igjen kommer inn på listen over dem som får organisasjonsstøtte. BdF er en liten forening med omfattende ‘impact’ og denne driftsstøtten er av stor betydning for at BdF skal kunne fortsette å bidra også i framtiden.

Oslo, 10. oktober 2020

Elizabeth Wirsching
Styreleder
Biologisk-dynamisk Forening

Eric Brinkhof
Daglig leder
Biologisk-dynamisk Forening

Vi tillater oss med dette å oversende våre innspill i anledning regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Våre vurderinger bygger på innspill fra Virkes medlemmer innen kiosk- og bensinstasjonsnæringen.

Hvem vi representerer
Virke Servicehandel er hovedorganisasjonen Virkes bransjeenhet for kiosk- og bensinstasjonsnæringen. Virke Servicehandel organiserer majoriteten av alle aktører i bransjen på både kjede- og forhandlernivå, og har også mange medlemmer i leverandørleddet til næringen.

Den norske servicehandelsnæringen består av nær 3 000 virksomheter med mer enn 13 000 sysselsatte. Næringen omsetter årlig for 54 milliarder kroner.  

Den norske kiosk- og bensinstasjonsnæringen er en utpreget distriktsnæring, og mange steder representerer våre medlemmer store arbeidsplasser i små lokalsamfunn.

Våre viktigste innspill i anledning regjeringens budsjettforslag

• Grensehandelen truer grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser i kiosk- og bensinstasjonsnæringen

De siste årene har det vært en sterk vekst i nordmenns grensehandel. Spesielt er handelslekkasjen til utlandet stor og økende når det gjelder typiske kioskvarer som sjokolade og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer og tobakk og snus. I sum er grensehandelen forbundet med disse varene anslått til å utgjøre drøyt 5,3 milliarder kroner per år. Til sammenligning omsatte den samlede norske kioskbransjen for en milliard kroner mindre – 4,3 milliarder kroner i – i 2019.

De senere år har det også vært økende digital grensehandel med snus i forlengelsen av at flere svenske utsalgssteder som har spesialisert seg på omsetning av denne varegruppen har etablert seg med norske nettbutikkløsninger.

Den omfattende grensehandelen med kioskvarer truer grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser i kiosk- og bensinstasjonsnæringen. Svakheter forbundet med regelverket for blant annet alderskontroll og sanksjonsformer ved brudd på tobakkskadelovens strenge bestemmelser medfører at de digitale utsalgsstedene for snus oppnår urettmessige konkurransefortrinn i det norske markedet.

Vi ber næringskomiteens medlemmer legge til rette for trygge og lønnsomme arbeidsplasser i den norske kiosk- og bensinstasjonsnæringen gjennom tiltak som bremser nordmenns handleiver i utlandet. Konkret ber vi om at næringskomiteens medlemmer medvirker til:

• - Reduserte særavgifter på kioskvarer som er særlig grensehandelsutsatte.
  
  
• - Økt faktagrunnlag om hvilke konsekvenser grensehandelen har for sysselsetting og verdiskaping i den norske handelsnæringen.
  
  
• - Krav om aldersverifisering ved utlevering av tobakk og snus bestilt via nettbutikker.
  
  
• - Krav om at digitale nettbutikker som omsetter tobakk og snus kan pålegges salgsforbud ved grove brudd på tobakkskadelovens bestemmelser – slik tilfelle allerede er for den fysiske handelen.
  
  
• - Legge til rette for konkurranse på like vilkår i det norske markedet for tobakk og snus gjennom initiativ til en gjennomgang av om tobakkskadeloven er tilpasset de senere års sterke vekst i netthandelen med disse varegruppene.
  
  
• Legg til rette for at Merkur-programmet også kan komme bensinstasjonsnæringen til gode

Mange bensinstasjoner i distriktet har et vareutvalg og servicetilbud som er helt eller delvis overlappende med det som nærbutikkene i distriktet tilbyr: det tilbys et variert utvalg dagligvarer og husholdningsvarer i kombinasjon med tjenester som post i butikk/pakkeutlevering og apotekutsalg. Enkelte steder er bensinstasjonen eneste gjenværende servicetilbud lokalt etter at dagligvarebutikken ikke lenger har et tilstrekkelig økonomisk driftsgrunnlag.

Merkur-programmet er en viktig ordning for å sørge for et godt lokalt servicetilbud i distriktene. Ordningen er imidlertid forbeholdt dagligvarenæringen. Dette skaper utfordringen i de tilfeller bensinstasjonen er eneste gjenværende servicetilbud, samtidig som det økonomiske driftsgrunnlaget for de aktuelle utsalgsstedene er under press. I tillegg opplever våre medlemmer dagens ordning som diskriminerende sett i lys av at det samlede dagligvaremarkedet betjenes av både dagligvarebransjen og bensinstasjonsnæringen (og av og til hybridvirksomhet i skjæringspunktet mellom disse to bransjene).

Vi ber næringskomiteens medlemmer medvirke til:

• - En utvidelse av Merkur-programmet til også å omfatte hele eller deler av servicehandelsnæringen (og spesielt bensinstasjonsbransjen).
  
  
• - Subsidiært: be om at man i forbindelse med den varslede evalueringen av Merkur-programmet også legger til rette for en vurdering av spørsmålet om ordningen bør utvides til å omfatte hele eller deler av servicehandelsnæringen (og spesielt bensinstasjonsbransjen).

Til Stortingets næringskomité

                                                                                                Oslo, 11. oktober 2020

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021:

Kraftigere miljøtiltak nødvendig

 Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjon er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

 Miljøteknologiordningen må økes til 1 milliard kroner

 I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen at bevilgningene til Miljøteknologiordningen reduseres med 166,4 millioner kroner i forhold til bevilgningen i 2020. Innovasjon Norge har i inneværende år mottatt søknader som overskrider den foreslåtte bevilgningen. Økte bevilgninger er en forutsetning for at våre medlemmer skal kunne realisere sine miljøteknologiprosjekter. Bevilgningene må økes til 1 milliard kroner pr år.

Nysnø Klimainvesteringer – Stortingets ambisjoner må oppfylles

 Nysnø Klimainvesteringer er et sentralt virkemiddel i kampen for klimaet. Selskapet har allerede gjort en rekke interessante investeringer og har en rekke andre i sikte. FFM er derfor positive til at regjeringen har foreslått å bevilge nye 700 millioner kroner til Nysnø i 2021. Men Nysnø har behov for en kapitaltilførsel som langt overskrider dette beløpet neste år. Skal selskapet være et viktig instrument i bærekraftig teknologiutvikling og industribygging, slik forutsetningen er, må forvaltningskapitalen økes betydelig.

Vi ber Stortinget følge opp med økte bevilgninger i tråd med selskapets faktiske behov. I tillegg forutsetter Nysnøs troverdighet som langsiktig investeringspartner at Stortinget bekrefter sin ambisjon om en forvaltningskapital på 20 milliarder kroner etter hvert som selskapets portefølje av prosjekter materialiseres.

FFM er av den oppfatning at det ikke er behov for tapsavsetninger knyttet til Nysnø Klimainvesteringer. Foretatte tapsavsetninger er mer enn tilstrekkelig for å dekke behovet.

Store umiddelbare utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor mulig

 Fastlandsindustrien har gjort formidable miljø- og energiframskritt de siste tiårene. Siden 1990 er klimagassutslippene redusert med 40 prosent, samtidig som produksjonen har økt med 37 prosent. Dette skyldes store investeringer og kontinuerlig forbedringsarbeid i bedriftene. Enova har hatt en svært viktig rolle i å gjøre dette mulig ved å bidra til at bedriftene har vært i stand til å ta i bruk miljøteknologi og lavutslippsløsninger raskt. Men fastlandsindustrien står fortsatt for klimagassutslipp som tilsvarer 11 - 12 millioner tonn CO₂, hvorav 10 - 11 millioner tonn i kvotepliktig sektor.

Utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor er ikke lenger en del av målekriteriene i det gjeldende mandatet til Enova. I tråd med dette har ikke Enova virkemidler som er rettet mot utslippsreduserende tiltak som kan gjøres på kort sikt med tilgjengelig teknologi. Dette er tiltak som har et potensial på opp mot halvparten av de totale utslippene i fastlandsindustrien. Kvotesystemet er ikke tilstrekkelig til å utløse dette potensialet. Utslippene kan halveres i forhold til regjeringens framskrivninger mot 2030.

Enovas mandat og virkemidler må støtte bedriftene både i å utvikle og ta i bruk teknologi. Kampen om klimaendringene er en kamp om tid. Industrien må ta i bruk lavutslippsløsninger som er nødvendige nå, ikke bare utvikle nullutslippsløsninger som først kan tas i bruk om noen tiår. Kvotesystemet er ikke alene nok til at nødvendige endringer skjer. Enova har derfor fremdeles en avgjørende rolle i å bidra til utslippskutt i kvotepliktig sektor. Dette må reflekteres i den nye mandatavtalen som skal gjelde fra 2021.

Det er riktig at den detaljerte utformingen av virkemidlene overlates til Enova. Men det er nødvendig at Enova i mandatet både gis handlingsfrihet og klare styringssignaler.

Med vennlig hilsen

Forum for Miljøteknologi

Marianne Lie (sign)

Medlemmer i Forum for Miljøteknologi

Yara                                 Selvaag Gruppen              Fellesforbundet

Elkem                              Hellefoss Paper                  Alcoa Norge

Norsk Hydro                   Borregaard                        Glencore

TerraWatt                         Energi Norge

Forslaget til statsbudsjett viser at forventningene til norsk økonomi fremover er store, selv med korona-situasjonen og klimautfordringene som bakteppe. Da må næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an den grønne omstillingen, gis stabile rammevilkår.

Regjeringen legger frem et mer nøkternt statsbudsjett enn forventet. Sjømatnæringen står ikke fremst i køen for å stille krav om økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vår næring, og Norge, trenger nå er politikk for å bygge industri og arbeidsplasser.

Konkurransedyktig skattenivå

Langsiktighet og forutsigbare politiske rammer er avgjørende i usikre tider.

Den nye “lakseskatten”, produksjonsavgiften, er en av få nye skatter som har blitt vedtatt innført i korona-året 2020. Som forventet er det nye skatteregimet for havbruksnæringen tatt inn i budsjettforslaget. Ordningen innebærer at havbruksnæringen betaler en tilleggsskatt gjennom en produksjonsavgift på 40 øret kiloet sløyd fisk. Dette kommer i tillegg til at næringen betaler for vekst. I 2020 og 2021 gir dette over 6 milliarder i inntekter til vertskommuner, fylkeskommuner og staten.

Sjømat Norge er glad for at det var bred parlamentarisk enighet om forslaget som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett hvor en la bort spørsmålet om overskuddsbasert grunnrentebeskatning. Vi forventer at skatteforliket også blir stående etter at Statsbudsjettet er ferdig behandlet i Stortinget, og at det nå blir ro rundt de grunnleggende rammevilkårene for næringen i mange år fremover. Viktigst for Norge er det at vi nå får utløst investeringer i og rundt havbruksnæringen. Etter denne krisen vil behovet for å bygge eksportnæringene være helt avgjørende.

Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeidende kapital ved å øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 prosent. Det mener Sjømat Norge er positivt. Formueskatten på arbeidende kapital er en særskattlegging av norsk eierskap og bidrar til at mange bedrifter må bruke av egenkapitalen for å betale skatt. Vår næring har mange aktive eiere, og eierskapsmiljøene langs kysten er viktig for å sikre investeringer i næringen.

Regjeringen foreslår også å innføre en egen kontrollavgift for fiskeflåten. Denne settes til 0,22% av førstehåndsomsetningen. Sjømat Norge mener at dette er en nødvendig prioritering.

Må ha gode rammer for eksport inkludert velfungerende kredittforsikring

Som følge av koronaepidemien er mange markeder for sjømat svekket. Svekket kjøpekraft, redusert etterspørsel og endringer i etterspørselen er noe vi tror vil vedvare i lengre tid fremover. Det er derfor helt avgjørende at en har velfungerende ordninger for kredittforsikring. Den midlertidige statlige garantiordningen må forlenges inn i 2021 og avklaring om dette må skje så raskt som mulig. Sjømat Norge mener også at det er grunn til å se nærmere på om ordningen har fungert slik som den var tenkt, eller om det er behov for justering av vilkårene.

Regjeringen foreslår økte midler til å løfte norsk eksport. Konkret mener vi at myndighetene bør styrke representasjonen i Kina ved å opprette ei stilling som fiskeriråd ved den norske ambassaden i Beijing.

Svekkelse av nettolønnsordningene.

Sjømat Norge er også en organisasjon for rederier i havbruksnæringen. Denne delen av skipsfarten blir en stadig viktigere del av den norske skipsfarten. Det er et intensivt nybyggingsprogram, det investeres i høyteknologi utviklet i Norge, og den gir arbeid til stadig flere norske sjøfolk.

Det er svært overraskende og urovekkende at de politiske målsetningene og uttalelsene om å satse på Norges fortrinn, nemlig utnyttelse av havet, ikke følges opp i forslaget til statsbudsjett. Vi hadde i det minste forventet en opprettholdelse av dagens ordninger for å sikre fortsatt forutsigbarhet og stabilitet i viktige rammevilkår. Forslaget innebærer bl.a. innføring av et tak på kr 200.000,- på NOR-fartøy. De som er inne på ordningen i dag får med dette et dårligere tilbud. Sammen med de øvrige innstrammingene i ordningen gir det et uheldig signal til næringen, og det rammer rekrutteringen av norske sjøfolk. Norske sjøfolks kompetanse er avgjørende for Norges videre satsning i og på havet, og essensielt for å oppfylle nasjonale og internasjonale mål om å gjøre marin og maritim sektor klimanøytrale.

Sjømatnæringen er en viktig del av den grønne omstillingen
En rekke bevilgninger over statsbudsjettet peker på grønn omstilling i næringslivet og behovet for å skape flere private arbeidsplasser. Sjømatnæringen er en av nøklene for å lykkes. Sjømat er klimavennlig mat og en videre utvikling av både høsting og dyrking av marine ressurser vil skape flere bærekraftige arbeidsplasser og øke matproduksjonen. Med stabile og konkurransedyktige rammevilkår og riktig bruk av virkemiddelapparatet kan vi få til økt bearbeiding av ressursene i Norge som igjen bidrar til sirkulærøkonomi, produsere stadig mer av fôringrediensene i Norge og videreutvikle en sterk norsk leverandørnæring.

Konkret fremhever Sjømat Norge at “Låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy” og at “Skipsgarantiordningen” videreføres i 2021. Dette er ordninger som bidrar til at det kan gjennomføres både nybygg og utbedringer av fiskefartøy og havbruksfartøy ved norske verft. I tillegg er bl.a. "Grønn plattform", ENOVA og Nysnø relevante for sjømatnæringen.

Vi ser at sjømatnæringen får stadig større betydning for verftsindustrien og for leverandørindustrien langs kysten. Fremover håper vi at det også blir åpnet opp for havbasert havbruk, og at vi får på plass ordninger som kan bidra til å oppskalere nye fôringredienser. Det kan gi Norge helt nye industrieventyr.

Økt satsing på algeovervåking

Algeoppblomstringen i fjor vår viser hvor viktig det er med god overvåking. Sjømat Norge er derfor glade for at regjeringen øker satsingen på algeovervåking.

Lykkes vi med å observere oppblomstringene på et tidlig tidspunkt kan det begrense skader og bidra til at vi unngår stor dødelighet når vi får slik oppblomstring av alger som er skadelig for fisken.

Økt innsats mot arbeids- og ressurskriminalitet
Sjømat Norge har sammen med Norges Fiskarlag, NNN, NHO Service og handel og Norsk Sjømannsforbund satt kampen mot arbeidslivs- og ressurskriminalitet på dagsorden. Sjømat Norge er glad for at regjeringen øker satsingen på dette området. Seriøse bedrifter får en umulig konkurransesituasjon hvis det ikke slås hardt ned på slik ulovlighet. Våre medlemmer innenfor fiskeindustrien er utålmodige. Her trenger vi gode tiltak og bedret kontroll allerede før fisket starter til vinteren.

For mer informasjon kontakt

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, tlf. 48 12 71 55, geir.ove.ystmark@sjomatnorge.no

Aina Valland, direktør samfunnskontakt, tlf. 97145777, aina.valland@sjomatnorge.no

Vi viser til regjeringens forslag til statsbudsjett 2021. Norsk Bergindustri ønsker med dette å gi følgende innspill til næringskomiteen: 

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) 

Offentlig kartlegging av mineralressurser gir bedre kunnskap om ressursene og er av stor betydning for å tiltrekke private letebedrifter. NGU får videreført 10 mill kroner fra årets bevilgning (2020) som var øremerket geofysisk kartlegging av Norge. Dette er bra. Samtidig mener vi det haster med å få ytterligere fart på den geofysiske kartleggingen av Norge. Oppdatert statistikk fra Direktoratet for mineralforvaltning («Harde fakta om Mineralnæringen 2019») viser en bekymringsfull nedgang i leteaktiviteten fra 2018 til 2019. Nedgangen omfatter både investering i undersøkelsesarbeid og i antall tildelte undersøkelsesretter i 2019.  For å sikre fremdrift i kartleggingsarbeidet, ønsker vi at det avsettes årlige ekstrabevilgninger på minst 10 millioner kroner (i tillegg til de 10 mill. kroner som beskrevet over) frem til og med 2030. Dette krever selvsagt en langsiktighet, men til gjengjeld vil dette øke presisjonen og effektiviteten i letevirksomheten, som er positivt for næringen. Samtidig kan kartleggingen av Norge antakelig fullføres. 

Direktoratet for mineralforvaltning 

Vi er tilfreds med at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) de siste årene er styrket for å kunne utføre sine forvaltningsoppgaver mer effektivt og redusere saksbehandlingstiden for mineralnæringen. Dette budsjettforslaget legger opp til videreføring av driften, samtidig som det øremerkes penger til sikrings- og miljøtiltak, herunder Løkken gruver. Vi støtter fullt ut disse høyst nødvendige miljøtiltakene. Samtidig frykter vi at disse øremerkede midler «spiser» opp ressurser fra ordinær drift (interne ressurser, konsulentbistand). Dette kan gå på bekostning av det løpende planleggings- og konsesjonsarbeidet, videre at nødvendige tilsyn i tråd med godkjente planer og det viktige digitaliseringsarbeidet blir skadelidende. Samtidig er det et stort behov for å ivareta og utvikle rådgiverrollen overfor kommuner tidlig i prosessen etter plan- og bygningsloven. Vi mener derfor det er på sin plass å styrke driftsbudsjettet med 5 millioner kroner for 2021 (til 65 millioner kroner) slik at grunnleggende driftsoppgaver kan ivaretas, samtidig som digitaliseringsarbeidet kan fortsette. 

Eksportsatsing 

Det er foreslått avsatt 100 millioner kroner til eksportsatsinger neste år. Det opprettes en ny enhet, foreløpig kalt Business Norway, for å sikre kompetanse og et sterkere samarbeid med industri og næringsliv. Vi hadde gjerne sett mer konkrete forslag nå, men er glad for at regjeringen legger opp til tett dialog med industrien om innretningen av eksportarbeidet fremover. Dette er et tiltak vi også har etterlyst gjennom evalueringen av virkemiddelapparatet. Vi ser frem til at regjeringen inviterer næringslivet med bransjeorganisasjoner og bedrifter til å delta aktivt i utviklingen av den endelige utformingen av det eksportrettede virkemiddelapparatet. 

Avsluttende ord 

Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping og langsiktige private arbeidsplasser, særlig i distriktene. Mineralressursene er helt nødvendige for bygg, veier og infrastruktur. De brukes også i industri- og vareproduksjon og er sentrale innsatsfaktorer i produkter basert på “grønne teknologier” som f.eks. vindmøller, solcellepaneler og elbiler, men også en lang rekke andre produkter, fra telefoner og nettbrett til maling og kosmetikk. 

Våre mineralressurser kan bidra til Europas ressurstilgang, herunder titanmineraler, ilmenitt, kalk, grafitt, olivin, jernmalm, kvarts og sjeldne jordartsmetaller (REE). EU har erklært tilgangen på REE som strategisk mineralrisiko, og vil investere i FOU og produksjon i EU.  I september kom EU med ny miljømelding og politisk strategibeslutning om at EU skal bli uavhengig av kinesisk REE-import. I dette forventer vi at Norge kan spille en framtidig sentral rolle i tillegg til mange andre områder. 

Norsk Bergindustri er en bransjeforening for bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge, eller som på annet vis har særlig tilknytning til bergindustrien. 

Med vennlig hilsen,   

Anita Helene Hall, Generalsekretær  

Øke Kapittel 1142 post 60; Tilstrekkelig stimuleringstilskudd for å sikre veterinærdekning.

Veterinærvaktordningen er avgjørende for å opprettholde dyrehold og beredskap i hele landet. Ordningen fungerer på en kostnadseffektiv måte og skal sørge for tilfredsstillende tilgang på veterinær på dagtid og utenom arbeidstid i alle landets 160 vaktområder. Et tilstrekkelig antall veterinærer er en premiss for å nå regjeringens landbrukspolitiske mål om et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, med produksjoner og næringsvirksomhet bygget på lokale ressurser som sikrer inntektsmuligheter for ulike bruksstørrelser. Veterinær rekruttering og tilstedeværelse er en forutsetning for å ivareta god dyrevelferd, dyrehelse, folkehelse, trygg mat og beredskap. I næringssvake områder er det nødvendig med stimuleringstilskudd for å oppnå forutsigbar og tilfredsstillende veterinærdekning både på dagtid og utenom arbeidstid.

Veterinærforeningen har tidligere regnet ut at stimuleringstilskuddet i sin nåværende form bør være i størrelsesorden 60 millioner kroner per år (foreslått i budsjett 2021 ca. 37,5 millioner). Mattilsynet og Veterinærinstituttet legger i sin beredskap opp til en stadig økende grad av medvirkning fra de praktiserende veterinærene i førstelinjeberedskapen. Stimuleringstilskuddet bør derfor i tillegg inneholde et beløp til kompetanseheving og rekruttering for vaktdeltakere i hvert vaktdistrikt. Vi har kalkulert kostnadene til slike tiltak til 20 millioner årlig de første årene.

Veterinærforeningen ber Stortinget om at stimuleringstilskuddet til veterinærdekning økes med 42,5 millioner slik at den totale summen i kapittel 1142 Post 60 i landbruks- og matdepartements budsjett for 2021 blir 217,5 millioner.

Øke Kapittel 1115- Mattilsynet med egen pott til digitaliseringstiltak

Mattilsynet trenger forbedret kapasitet og kompetanse for å henge med i den kunnskapsdrevne utviklingen innen matproduksjonssystemer. Driverne er bærekraft, klimaendringer, økt verdiskapning og innovasjon. Det er videre økt oppmerksomhet på dyrevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

I denne virkeligheten er det avgjørende at Mattilsynet henger med i den digitalisering som nå også skjer gjennom offentlig/privat-samarbeid (OPS) innen både sjø- og landbasert matproduksjon. Mattilsynet trenger utviklingskraft og ressurser til digitalisering for å kunne bidra. Det vil være risikabelt, krevende og ta for lang tid å basere seg på gjennomføring innenfor ordinær budsjettramme.

Veterinærforeningen ber Stortinget om en varig økning i Mattilsynets bevilgninger (Kap. 1115) på 100 mill. for å sikre tilstrekkelig digital utviklingskraft.

1: Kap. 1138, post 70: Støtte til Dyrevernalliansen 

Dyrevernalliansen formidler kunnskap og forståelse for dyrevelferd, som er en viktig del av norsk landbruk og matproduksjon. Vårt utgangspunkt er at god dyrevelferd også er god landbrukspolitikk, og vi ønsker å målbære dette synet i den offentlige debatten og gjennom politiske prosesser. 

Vi vil gjerne takke for regjeringens forslag om støtte på kr 740.000 for 2021. Samtidig vil vi påpeke at mangel på økonomiske ressurser er Dyrevernalliansens største hinder for å skape bedre dyrevelferd. Økte midler til drift vil gjøre det mulig for oss å beholde dyktige medarbeidere, og dermed opprettholde aktiviteten. 

Forslag til merknad: Tildelingen til Dyrevernalliansen økes med kr 260.000 for å støtte videre drift. 

2: Kap. 1112, post 50: Støtte til Norecopa 

Vi savner øremerking av midler til å formidle kunnskap om reduksjon, forbedring og erstatning av dyreforsøk. Norge bruker flere forsøksdyr per innbygger enn noen andre land i verden. Vi er på ellevte plass over land som bruker flest forsøksdyr totalt, og bare i 2019 ble over fire millioner dyr brukt i norske forsøk. 

Norecopa, som er Norges kompetansesenter for alternativer til dyreforsøk, fikk i 2020 øremerket støtte til én heltidsstilling og 500.000 kroner i driftsmidler gjennom Veterinærinstituttet. Denne støtten bør utvilsomt videreføres i budsjettet for 2021. 

Forslag til merknad: Det skal prioriteres en hel stilling til Norecopa for året, samt minimum kr 500.000 i driftsmidler. 

3: Kap. 1137, NY POST: Statlig senter for alternativer til dyreforsøk 

Norge har implementert EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål gjennom EØS-avtalen. Direktivet tar mål om å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig».

Til tross for politiske målsettinger om en overgang til forskning uten dyreforsøk, har det vært svært liten politisk handling på området. Det finnes i dag ingen samordning, koordinering eller finansiering av fremtidsrettet forskning på alternativer til dyreforsøk, og Norge er per nå det eneste skandinaviske landet som ikke har et statlig senter for 3R (Reduction, Refinement, Replacement). 

Norecopa gjør en betydelig innsats med å formidle kunnskap om hvordan dyreforsøk kan erstattes, forbedres og reduseres, men disponerer ikke midler øremerket til forskning. Det er derfor et stort behov for å etablere et statlig 3R-senter, med stabil finansiering, et bredere mandat og en mer fremtredende rolle overfor norske forskningsmiljøer. 

Dette er hovedgrunnen til at Norges nasjonale komité for beskyttelse av forsøksdyr har anbefalt Landbruks- og matdepartementet å opprette et statlig senter for alternativer til dyreforsøk. Vi registrerer at regjeringen vil tildele i overkant av 1 milliard kroner over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet til forsking, innovasjon og kunnskapsutvikling, men at det ikke har blitt funnet rom i budsjettet til å følge anbefalingen fra Forsøksdyrkomitéen. 

Vi håper derfor at Stortinget vil sørge for å få på plass finansiering til et statlig 3R-senter. Målet med senteret bør være å koordinere innsats fra alle involverte aktører og fremskynde utviklingen av alternativer til dyreforsøk gjennom et tilknyttet forsknings- og utviklingsfond. Basert på erfaringer fra våre naboland, anslår vi at det er behov for en bevilgning på 20 millioner for å finansiere oppstarten av et slikt senter. 

Forslag til merknad: Det bevilges kr 20 millioner til opprettelse av et statlig senter for alternativer til dyreforsøk. 

4: Kap. 1115, post 01: Økte overføringer til Mattilsynet 

I juni 2019 bestilte Stortinget en uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet i grønn og blå sektor. Granskningsarbeidet ble gjennomført av KPMG, som avdekket en rekke problemer knyttet til tilsynets rutiner, organisering og ressursbruk.3 Riksrevisjonens undersøkelser samme år viste at Mattilsynets innsats med å følge opp brudd på dyrevelferdsloven står til stryk.4 

Samtidig som det avdekkes store utfordringer hos Mattilsynet, blir tilsynets driftsbudsjett redusert år for år. Vi mener at Mattilsynet må sikres bedre finansiering dersom de skal lykkes med å utbedre sine rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn med dyrevelferden. 

Forslag til merknad: Mattilsynets driftsbudsjett styrkes med kr 20 millioner. Kr 10 millioner øremerkes til tilsyn med dyrevelferden. 

Høring i Næringskomiteen, Statsbudsjettet 2021 Prop. 1 S (2020 – 2021)

MA – Rusfri Trafikk er en landsomfattende, frivillig medlemsorganisasjon som arbeider for rusfri trafikk og trafikksikkerhet.

Vårt langsiktige mål er at ingen skal dø eller bli skadet som følge av ruspåvirket kjøring.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Norge vedtok i 2002 en Nullvisjon for transportsystemet. Regjeringa legger nullvisjonen til grunn for alt transportsikkerhetsarbeid i gjeldende NTP.

1. Promillegrensa til sjøs

I både luftfart, jernbane, vegtrafikken og for førere av større skip er promillegrensen 0,2 i Norge. I Europa varierer promillegrensen fra 0 til 0,8 for småbåter. I Norge er den, som kjent, 0,8 promille. Dette til tross for at vi har en vanskelig kyst med mange skjær, øyer og holmer som gjør båtfolket sårbare for uhell og ulykker.

I Sverige har førere av fritidsbåter over en viss størrelse eller som kan kjøre raskere enn 15 knop uavhengig av størrelse, en promillegrense på 0,2. I den svenske ulykkes-statistikken for 2019 viste undersøkelsen at hele 50 prosent av ulykkene var alkoholrelaterte. 12 av 24 omkomne hadde alkohol i blodet. (Transportstyrelsen). Norge er blant de land i verden som har flest fritidsbåter og båtbrukere i forhold til folketallet. Antall fritidsbåter nærmer seg 1 million ifølge Sjøfartsdirektoratet (Sdir).

Arbeidet med sikkerhet for fritidsfartøy berører flere departementers og direktoraters ansvarsområder. Mens Nærings- og fiskeridepartementet med Sjøfartsdirektoratet har ansvar for krav til fritidsbåter og utrustning, er det Justis- og beredskapsdepartementet med Politidirektoratet som har ansvar for promillegrensen til sjøs. 

Det er et stort flertall for å skjerpe promillegrensa til sjøs blant frivillige og offentlige instanser. I høringen etter «Rapporten om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» i 2012 viste det seg at 12 av 13 høringsinstanser støttet en skjerpelse av promillegrensen, blant dem Riksadvokaten, Politidirektoratet og Folkehelseinstituttet. Kun Norges Seilforbund gikk imot en skjerpelse av promillegrensen.

Regjeringa argumenterer mot reduksjon av promillegrensa til sjøs med at det ikke er grunn til å tro at det er promille under 0,8 som representerer en reell fare på sjøen. I tillegg argumenteres det med at det ikke finnes ressurser til et økt kontrollnivå av promille til sjøs.

Politiets tall viser at antallet kontrollerte båtførere i 2018 og 2019 er på samme nivå som perioden 2008 – 2015, i motsetning til på vei, der promillekontrollene har gått ned fra 1,6 mill. i 2008 til 945 000 i 2019. T.o.m. september 2020 er 208 promilletatt på sjøen.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) blir man mer kritikkløs, og presisjon og reaksjonsevne blir dårligere ved en promille over 0,2. Redusert balanseevne øker faren for fall over bord. Av alle personer registrert som druknet fra fritidsbåt i perioden 2001 – 2012, var hele 43 prosent registrert som fall over bord. (Idland:2016).  

I Meld. St. 30 (2018-2019), Samhandling for betre sjøtryggleik brukes faktumet at de omkomne som var ruspåvirket hadde en gjennomsnittlig promille på 1,7, som et argument mot å senke promillegrensen. Ved rusrelaterte dødsulykker på vei, er gjennomsnittlig promille på 1,5. Men ingen kan vel forestille seg å øke promillegrensen på vei til 0,8 av den grunn?

De aller fleste nordmenn kunne ikke tenke seg å kjøre bil i påvirket tilstand, det er sosialt uakseptabelt. På sjøen er dessverre holdningene langt mer liberale; hele 1 av 5 synes det er greit å drikke mens de fører en båt. For en båtfører må det bli like sosialt uakseptabelt å drikke som når han kjører bil. Da må regelverket endres og promillegrensen senkes til 0,2. Det hevdes at en skjerping av promillegrensen ikke vil bli forstått i båtmiljøene. Men hele 72 prosent mener vi bør ha samme promillegrense til sjøs som på veien.

MA – Rusfri Trafikk ønsker følgende merknad til Stortingsinnstillingen:

Komiteen ber Regjeringen gjennomføre en utredning for å redusere promillegrensa for fritidsbåtførere fra 0,8 promille til 0,2 promille.

         2. Obduksjon av omkomne i fritidsbåtulykker

Hovedformålet med en rettsmedisinsk obduksjon er å avklare dødsårsak, hendelses-forløpet og om dødsfallet kan knyttes til en straffbar handling. Rettsmedisinsk obduksjon av drepte i fritidsbåtulykker vil gi viktig informasjon til politiets etterforskning av dødsfallet og sivile myndigheters utredning av ulykken. Dette for å gi kunnskap om hendelsesforløpet, årsaksfaktorer og skademekanismer ved trafikkulykken.

Det er nå krav om at alle drepte i vegtrafikken skal obduseres. I Sverige blir alle som omkommer i en fritidsbåtulykke obdusert. MA – Rusfri Trafikk er av den oppfatning at dagens varierende obduksjonspraksis av dødsfall ved fritidsbåtulykker kan ha uheldige konsekvenser for rettssikkerheten, da det er en risiko for at straffbare forhold overses.

MA – Rusfri Trafikk ønsker følgende merknad til Stortingsinnstillingen:

Komiteen ber Regjeringen gjennomføre en utredning for å lovfeste krav om rettsmedisinsk obduksjon av alle som dør i en fritidsbåtulykke. 

Med vennlig hilsen

MA – Rusfri Trafikk             

Elisabeth Fjellvang Kristoffersen                           Anne Beate Budalen           

Generalsekretær                                                    Rådgiver trafikksikkerhet

LMDs budsjett kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet:
Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Norecopa ønsker å uttrykke sin stor takknemlighet til Næringskomitéen for støtten den har gitt til arbeidet med alternativer til dyreforsøk. 

Det brukes fortsatt om lag 11 millioner forsøksdyr i Europa, til tross for store fremskritt innenfor alternativer til dyreforsøk på enkelte områder, og til tross for en nullvisjon i EUs forsøksdyrdirektiv, som Norge har gjennomført. Norge alene brukte 4 millioner forsøksdyr i 2019. Dette tilsvarer over 30% av alle forsøksdyrene som ble brukt i EU.  Hele 94.000 dyr ble brukt til sterkt belastende dyreforsøk i Norge, og ytterligere 270.000 til moderat belastende forsøk. Der hvor forsøksdyr ikke kan erstattes, er det viktig at antallet dyr reduseres til et minimum, og at dyrevelferden sikres.

De senere årene har forskere selv uttrykt uro om at resultatene fra dyreforsøk ikke alltid kan gjentas eller overføres til mennesker. Det er svært viktig at hvert land har et kompetansesenter for å sikre kvaliteten av biomedisinsk forskning.

I LMDs proposisjon for 2021 er det, for fjerde år på rad, ingen referanse til et kompetansesenter på dette området.

Stortinget, etter innstilling fra Næringskomitéen, gikk inn for å etablere et norsk kompetansesenter allerede i 2003. Norecopa ble etablert i 2007, med midler til en halv stilling over LMDs budsjett. Norecopa er ikke et fysisk senter, men en konsensusplattform. De 7 siste årene har Næringskomitéen plusset på Norecopas budsjett i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. I 2018 fikk Norecopa for første gang en hel sekretærstilling takket være en enstemmig Næringskomité, og driftsbudsjettet ble økt av komitéen til kr 500 000 i 2020. Norge mangler fortsatt et fysisk kompetansesenter med et langsiktig og forutsigbart budsjett.

Dette står i grell kontrast til aktivitetsnivået i våre naboland. Danmark har hatt et svært aktivt senter siden 2013, og Sverige etablerte et slikt senter i 2017. I det svenske statsbudsjettet for 2021 er senteret bevilget nye 15 millioner kroner årlig de neste tre årene. Den svenske staten har dessuten bevilget godt over 100 millioner kroner de siste årene til forskning på alternativer til dyreforsøk, mens det norske Forskningsrådet har bevilget mindre enn en tiendedel av dette, til tross for det store forbruket av forsøksdyr.

I fjor ble det etablert en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr som skal gi råd til Mattilsynet. I august i år leverte komitéen en uttalelse til LMD, hvor det anbefales etableringen av et fysisk 3R-senter som kan spille en nøkkelrolle i overgangen til alternative metoder til dyreforsøk¹. Norecopas arbeid kan spille en sentral rolle i et slikt senter.

I mangel av et fysisk senter, har Norecopa fokusert på å spre kunnskap om retningslinjer for å erstatte og forbedre dyreforsøk. Norecopa mottar mye ros fra inn- og utland for dette arbeidet. Norecopa har nesten 10 000 nettsider, som får over 300 000 treff i året, og den omtales som en av de aller beste globale kilder til informasjon. Norecopa har nylig publisert retningslinjer for planlegging av dyreforsøk, som er oversatt til 23 språk. I tillegg brukes midlene som Næringskomitéen bevilget i fjor til et samarbeidsprosjekt med forskere i Bergen som skal forbedre forholdene for fisk i forsøk.

Gjennomføringen av EUs forsøksdyrdirektiv har skapt et stort behov for slike retningslinjer om dyreforsøk. Mattilsynet har ingen omfattende kunnskapsbase, og bruker dermed Norecopas database.

Arbeidet i Norge med å fremme alternativene bør trappes opp, ikke utelates fra departementenes proposisjoner.

Norges rykte som et land som arbeider seriøst med de 3 R-ene, vil miste troverdighet, dersom Norecopa legges ned. Landets forskere og Mattilsynet vil miste tilgang til den mest omfattende kilde i Norge for informasjon om metoder for å forbedre eller erstatte dyreforsøk.

Norecopa ber derfor Næringskomitéen om å gjenta sin innstilling fra i fjor. For å unngå ulike fortolkninger av signalene fra Stortinget i departementene, tillater vi å foreslå følgende tekst, som er så å si identisk med den som komitéen brukte i fjor:

De økonomiske rammene for Norecopa må holdes på minst samme nivå som i 2020. Innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes det at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.

¹https://www.forsoksdyrkomiteen.no/wp-content/uploads/2020/08/Forsoksdyrkomitéens-uttalelse-Overgang-til-forskning-uten-forsoksdyr-august-2020.pdf