Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane

Sammendrag

Norges Bondelag er glad for at det nå er lagt fram en stortingsmelding om dagligvare og konkurranse. Norges Bondelag mener imidlertid at Meld. St. 27 (2019 – 2020) er fundamentalt for svak når det gjelder forslag til videre tiltak.

Norges Bondelag mener det er et klart behov for mer kraftfulle tiltak som kan stoppe videre utvikling av dominans, korrigere skjevheter i maktforholdene, og legge til rette for mer balanserte og rettferdige konkurransevilkår, horisontalt så vel som vertikalt, i dagligvaresektoren.

Norges Bondelag organiserer selvstendig næringsdrivende bønder i ei næring under sterk politisk påvirkning. De landbrukspolitiske målene slik de er vedtatt av Stortinget ligger til grunn for landbrukspolitikken og de virkemidlene som ligger i den. Handlingsrommet for denne politikken og rommet for styring i tråd med målene krymper imidlertid i møte med stadig at stadig mer av makta i verdikjeden fra jord til bord samles i «de tre sylinderne» vi nå ser. Dersom det ikke tas tydelige grep som virker raskt nå fortsetter denne utviklingen, og det blir innkjøpsavdelingene i disse tre store kjedene som avgjør hvor i landet vi skal ha landbruk og hva som kan produseres – ikke ressursgrunnlaget og bonden som et selvstendig ledd i denne verdikjeden.

Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité ved behandlingen av Meld. St. 27 (2019 – 2020) om å:

• gi Dagligvaretilsynet nok ressurser og bredere kompetanse til å følge opp saker innenfor sitt mandatområde og dagligvaresektoren for øvrig der Dagligvaretilsynet finner det hensiktsmessig.
• fremme forslag om å pålegge grossist å betjene tredjepart til rimelige og ikke-diskriminerende betingelser.
• å innføre et krav om at framforhandlede rabatter følger varen helt fram til kunden.
• støtte videreføring av kartlegging og forsterket kontroll av forskjeller i innkjøpspriser for dagligvarer, og innføre krav til begrunnelse fra leverandører som opererer med store forskjeller i priser. Dette kravet må gjelde alle leverandører. Norges Bondelag mener at de store forskjellene i innkjøpspriser i hovedsak er drevet fram gjennom kjedenes dominans og kjøpermakt, uten at forskjellene i innkjøpspriser gjenspeiler seg i pris i butikk.
• etablere en tilsvarende kartlegging og kontroll av innkjøps- og salgspriser for kjedenes egne merkevarer (EMV) sammenlignet med innkjøps- og salgspriser for tilsvarende merkevarer fra industrien, og innføre krav til begrunnelse fra handelen i den grad det avdekkes store forskjeller i marginpåslag.
• legge til grunn at Konkurransetilsynet av eget tiltak ikke godkjenner overføring av eierskap og ansvar for terminal- og lagerstruktur til Asko fra BAMA Dagligvare.

Dersom disse tiltakene ikke er kraftfulle nok til å gi ønsket effekt bør Stortingets næringskomité be Regjeringen vurdere strengere tiltak som for eksempel:

• Begrense den konsentrerte kjøpermakten gjennom oppdeling av grossist- og distribusjonsfunksjonen, og skille mellom disse leddene i verdikjeden.
• Ta særskilt grep innenfor frukt og grønt, der det i realiteten kun er to aktører på kjøpersida og en av disse har en markedsandel for grønnsaker, poteter, frukt og bær på samlet 65 – 70%.
• Pålegg om salg/utskillelse av profilkjeder[1] over en viss størrelse som uavhengig aktør. Dette vil etablere en ny aktør i norsk dagligvare og slik sett gi flere, mer likeverdige konkurrenter.

Norges Bondelag mener i tillegg at regjeringen skisserer flere viktige områder som krever oppfølging og tiltak, jf de 16 punktene på side 14-15 i meldinga, som f.eks. å se nærmere på de konkurransevirkninger av markedsmakten dagligvaregrupperingene har i flere markeder, tilgang på butikklokaler, lønnsomhet og selskapsstruktur i verdikjeden, og omfanget av eksklusivitetsavtaler.

 [1] Butikkjeder som Coop Extra, Kiwi osv.

Fullstendig høringsinnspill med bakgrunn og vurderinger er sendt på epost som PDF.

Grensehandelen har de siste ti årene vært unaturlig stor, og nå har vi for første gang reelle tall på effektene av grensenedstenging for verdiskapning og dagligvarehandel (Menon publikasjon nr.89/2020). Rapporten viser at vi taper 8 200 arbeidsplasser bare i dagligvarehandelen. På toppen mister vi 6,6 milliarder i verdiskapingseffekter, og 3,7 milliarder i skatteeffekter. Det er viktig å påpeke at lokkevarene til syvende og sist bare står for en liten del av inntektstapet. Vi handler mye mer enn tobakk, alkohol og sukkervarer når vi reiser til Sverige. I tillegg til dagligvarer og forbruksvarer, er det en klar tendens til at kjøp av tjenester øker kraftig. Dersom veksten i grensehandel fortsetter med samme takt som de siste årene, vil den dobles innen 2030 (Virke).

Grensehandelen påvirker hele den norske matverdikjeden, og går særlig utover arbeidsplasser i grensenære områder. Kongsvingerregionen har stor handelslekkasje til Sverige og mange mennesker som står utenfor arbeidslivet. Grensenedstengingen har bidratt til sterk økning i lokal handel og arbeidsplasser.

Sett i et folkehelseperspektiv, er det å ha en jobb å gå til essensielt for å opprettholde god fysisk og psykisk helse. Å stå uten jobb kan føre til utenforskap og minimere sjansen for å ta del i samfunnets sosiale og økonomiske goder.

Handel, arbeidsplasser, og attraktive stedsmiljø er sentrale faktorer som påvirker sentrumsutviklingen i grenseområdene, og en sterk drivkraft for folk til å bosette seg, arbeide og investere i sine lokalsamfunn. Kongsvinger kommune, Byen Vår Kongsvinger og Klosser Innovasjon etterlyser derfor et systematisk arbeid for å få til nedgang i grensehandelen. Virke ønsker på vegne av bransjen en nedtrapping/harmonisering av avgifter, at en stopper indeksering, samt mer kunnskap om grensehandel og konsekvenser av denne. En harmonisering av avgiftene på lokkevarene vil kunne demme opp for handelslekkasjen til Sverige og øke verdiskapningen i grensehandelsområdene.

Vi håper Næringskomiteen lytter til bransjen og særlig berørte regioner, og vil arbeide for likere konkurransevilkår for handelsnæringen og støtte oppunder bærekraftig lokalsamfunnsutvikling.

Næringskomiteen,
Stortinget

Innspill til Meld. St 27 2019-2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane

Dagligvareleverandørenes forening (DLF) representerer over 100 små og store uavhengige merkevareleverandører innenfor både dagligvare- og serveringsmarkedet.

DLF mener at stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, og av strukturelle hindringer som hindrer en mer effektiv konkurranse. Dagligvareleverandørene ønsker å gi forbrukerne tilgang til et mangfold av produkter til riktig pris, men er avhengige av detaljistsiden. Dagligvaremarkedet i Norge kjennetegnes av svært få kjeder og en stor grad av vertikal integrasjon. Kjedene kontrollerer store deler av verdikjeden, der både detaljistleddet og grossistfunksjonen eies av kjedene. Dette skaper en søyledannelse i markedet som bidrar til høye etableringshindre for nye aktører og mindre konkurranse enn ønskelig.

Konkurranse i alle ledd
Dersom man ønsker å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet må man sørge for at det er reell konkurranse på alle ledd i verdikjeden. I dag er grossist- og distribusjonstjenestene heleid av kjedene. Det gir lite transparente prismodeller på tjenesten og kan være til hinder for valg av mer samfunnsøkonomiske effektive distribusjonsløsninger. Leverandørene må gis frihet til selv å velge distribusjon av varen, uavhengig av forhandlingene om listing. Det vil gi mer transparens i hva tjenesten koster, åpne for konkurranse i utførelsen av distribusjonstjenester og det vil kunne redusere etableringshindrene på detaljistsiden.

• DLF mener man må legge til rette for lik tilgang til distribusjon på like og konkurransedyktige vilkår
• DLF mener at man må åpne for at nye aktører kan konkurrere om å tilby distribusjonstjenester.
• DLF mener at leverandørene må gis reell frihet til valg av distribusjonstjenester uavhengig av forhandling om listing av varer
  
  

Konkurranse om offentlige anbud i storhusholdning

Stortingsmeldingen foreslår å splitte opp offentlige anbud innenfor storhusholdning, slik at flere aktører kan være i stand til å konkurrere om å tilby sine varer og tjenester. Det vil gi flere aktører mulighet til å delta i flere anbudskonkurranser, og slik kunne stimulere til økt konkurranse.

• DLF mener en oppsplitting av offentlige anbud vil kunne styrke konkurransen i storhusholdningsmarkedet.

Like konkurransevilkår for uavhengige merkevarer og EMV
Innslaget av kjedenes egne varer (EMV) vokser kraftig. I flere tilfeller ser man at EMV ikke konkurrerer på samme vilkår som uavhengige merkevarer. I tillegg kan EMV skape en uheldig situasjon i forhandlingene på grunn av kjedenes doble rolle som både kunde og konkurrent

• DLF mener at alle varer som tilbys forbruker skal konkurrere på like vilkår.

Rabatter må komme forbrukerne til gode
I en velfungerende konkurranse vil fremforhandlede rabatter i stor grad følge varen gjennom verdikjeden og ut i butikk. Dersom det ikke er tilfellet vil det kunne gå utover forbruker i form av høyere priser.

• DLF mener at fremforhandlede rabatter i størst mulig grad må komme forbrukeren til gode.

Klargjøring av begrunnelsesplikten

DLF støtter forslaget om å kartlegge årsaker til ulike innkjøpsbetingelser mellom kjedene. En begrunnelsesplikt må imidlertid utformes slik at den ivaretar sin hensikt uten å pålegge bedriftene uforholdsmessig ressursbruk.

• DLF mener at det må klargjøres hvilke aktører begrunnelsesplikten skal gjelde for, når den skal slå inn, hva som er legitime årsaker til ulike innkjøpsbetingelser og hva kartleggingen skal kunne medføre av ressursbruk for aktørene.

Oslo, 28.10.2020

Dagligvareleverandørenes forening (DLF)
Helge Hasselgård
Adm. direktør

Stortinget

Att: Næringskomiteen

              Oslo, 28. oktober 2020

Norturas høringsinnspill til Meld.St. 27 (2019-2020) – Daglegvare og konkurranse

Nortura er en av landets største leverandører til dagligvaresektoren. Norturas primære produksjon er knyttet til merkevarene Gilde og Prior, men selskapet produserer også EMV produkter til handelen. Videre er Nortura markedsregulator for egg og kjøtt, og en viktig leverandør av kjøtt til øvrige industribedrifter i hele Norge. Med over 5000 ansatte fordelt på 32 produksjonssteder i 13 fylker, er selskapet også en viktig arbeidsgiver og verdiskaper i hele Norge.

Regjeringens utgangspunkt for meldingen er et ønske om å bedre konkurransen i verdikjeden for mat, spesielt med tanke på forskjell i innkjøpspriser, tilgang til butikklokaler og grossisttjenester. Nortura vil i sitt innspill til meldingen peke på to vesentlige forhold; (a) mangel på konkurranse på grossist- og distribusjonstjenester (b) EMV utviklingen i egg- og kjøttkategorien.

Mangelen på konkurranse på distribusjons- og grossisttjenester

Nortura er skuffet over at Regjeringen ikke behandler grossist- og distribusjonstjenestene i verdikjeden i meldingen, men utsetter dette til videre utredning.

Samfunnet er tjent med virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden for mat og at konkurransekraft, innovasjon og gevinster kommer igjennom helt til forbrukeren. Nortura er av den oppfatning at det burde være mulig å forhandle om distribusjonstjenester uavhengig av forhandlingene om pris/vilkår knyttet til produktene.

EMV-utviklingen i egg- og kjøttsektoren

Nortura mener konkurranse er viktig i verdikjeden for mat, men er sterkt uenig i påstanden i meldingen (Meld.St 27, s 10-11) om at EMV har styrket innovasjonsevnen i egg og kjøttsektoren. EMV-veksten svekker den uavhengige industrien og reduserer innovasjon basert på norskprodusert råvare (egg- og kjøtt).

Egg- og kjøttsektoren er den i Norge som har blitt gjenstand for sterkest vekst i kategorien kjede eide merkevarer (EMV). I perioden 2010 til uke 36 2020 har EMV andelen fordoblet seg, fra 22,7 prosent til 44,2 prosent. Inkluderer man upakkede produkter, servering og salg gjennom varmdisk er EMV-andelen 50 prosent. Norturas markedsandel er per uke 36 i år 33 prosent.

Markedsandelen til EMV i kategorien ferskt rent kjøtt er 62 prosent, kjøttdeig og farser 81 prosent og ferskt fjærkre 42 prosent (Kilde: Nielsen Norge. Se ettersendt PDF for hele tabellen).

EMV veksten siden 2010 har vært kraftig i alle kategoriene: Ferskt rent kjøtt 146%, Kjøttdeig og farser: 123% og ferskt fjærkre 36%.

Etter flere år med store investeringer i posisjoner på merkevarene er det utfordrende at EMV, med minimale investeringer legger seg tett opp til tungt investerte posisjonene. Utviklingen reduserer bransjens lønnsomhet som er helt nødvendig for re-investering i innovasjon, produkt- og bedriftsutvikling. Beregninger Nortura har gjennomført viser at til tross for volumvekst i handelen, så har driftsmarginen blant de tre største uavhengige kjøttbedriften falt med mellom 10-84 prosent i perioden 2011-2018.

For å opprettholde en uavhengig landbruksbasert matvareindustri med sterk innovasjon og produktutvikling på norske råvarer, krever det at den uavhengige industrien har god tilgang til butikkhyllene med merkevarer som ikke er eid av kjedene selv.

Nortura er meget bekymret for denne utviklingen. Hvis veksten i EMV fortsetter vil det ikke være mulig å opprettholde en uavhengig nasjonal matvareindustri som utvikler produkter og driver innovasjon på forutsetningene til norskprodusert kjøtt og egg.

Øvrige kommentarer

Nortura ønsker å påpeke at meldingen ikke inneholder vurderinger av konkurransedynamikken som følge av søyledannelsen i vår sektor og konsekvensene av disse. Dette er en betydelig svakhet og fører i flere tilfeller til feil konklusjoner.

Regjeringen legger opp til økte kontroller fra konkurransetilsynet knyttet til innkjøpspriser. Nortura er glade for at Regjeringen styrker tilsynsmyndigheten, men mener at sammenlikninger av pris i egg- og kjøttkategoriene er vanskelig å gjøre. Med en så høy EMV-andel og spesialtilpassede merkevarer, vil det være vanskelig å finne sammenlignbare produkter mellom de ulike butikkene.

Regjeringen mener den mangelfulle konkurransen fører til høyere priser og lavere vareutvalg. Dette er trolig en feil slutning.

• Geografi og markedsstørrelser er en viktigere årsak til høyere priser og lavere vareutvalg
• Norsk kostnadsnivå, særavgifter og tverrpolitiske målsettinger i landbrukspolitikken er viktigere forklaring på prisforskjeller.
• Prissammenlikninger kan ikke gjøres mellom land, men må ta hensyn til kjøpekraftspariteter. Norge er, målt i andel av inntekt brukt på mat, blant de billigste landene i Europa.

Nortura takker for invitasjonen til høringen, og er åpne for å gi ytterligere innspill og fordypning i temaer som omhandles i meldingen.

Med vennlig hilsen

Trine Hasvang Vaag

Styreleder

Nortura SA

Oppsummering:

Regjeringens gir en treffsikker analyse av dagligvaremarkedet i meldingen. Markedet kjennetegnes først og fremst av at dagligvaregrupperingene kan forholde seg til et stort antall norske og utenlandske mat- og drikkeprodusenter med konkurrerende produkter, mens produsentene kun har tre kunder i Norge og begrensede muligheter til eksport. Fraværet av uavhengige grossister og dagligvaregrupperingenes vertikale integrasjon bakover i verdikjeden preger markedet.

Regjeringen skisserer en rekke tiltak som enten er, skal eller vurderes igangsatt. NHO Mat og Drikke er overordnet enig i regjeringens vurdering av hvilke tiltak som bør gjennomføres, og hva som ikke bør følges opp. Det er en svakhet at oppfølgingen på sentrale områder fremstår som uklar.

Det må være virksom konkurranse i hele verdikjeden

Mat- og drikkeprodusentene ønsker størst mulig mangfold av kunder. Konsentrasjonen på detaljistleddet i Norge i form av de tre dagligvaregrupperingene, er den høyeste i Norden. [i] Disse grupperingene har på sin side store valgmuligheter mellom ulike produsenter i inn- og utland. Selv om Norge er et lite marked med rom for et begrenset antall leverandører innenfor hver varegruppe, er det en rekke internasjonale produsenter og en hale av mindre utfordrerbedrifter bak de store leverandørene som påvirker produktutvikling og markedspriser innenfor en rekke kategorier. [ii]

71 pst. av omsetningen i dagligvarehandelen er varer som har full importkonkurranse [iii]. Importen av landbruksbaserte næringsmidler øker betydelig år for år[iv]. Spesielt gjelder det importen av RÅK-varer [v]. For rekke kategorier kan dagligvaregrupperingene benytte seg av utenlandske leverandører i konkurranse med de norske leverandørene.

De tre dagligvaregrupperingene har full kontroll over egne, fullintegrerte grossist- og distribusjonstjenester. Eksisterende og nye produsenter som ønsker å komme inn i markedet, er i stor grad avhengig av disse for å nå frem til forbrukerne. Det er vanskelig se for seg at nye dagligvarekjeder vil lykkes uten egne grossist- og distribusjonstjenester.

Kommentarer til foreslåtte tiltak

NHO Mat og Drikke mener det må være en høy terskel for eventuelle markedsinngrep fra myndighetene utover konkurranseloven og annen lovgivning. Behovet for og konsekvensene av andre tiltak må være godt belyst og vurdert, og tiltakene må styrke konkurransen og bidrar til bedre tilbud til forbrukerne.

I meldingens kapittel 1.5 oppsummeres 16 tiltak. NHO Mat og Drikke vil kommentere tiltakene mat- og drikkeprodusentene mener er viktigst [vi]:

1) Institusjonelle forslag (sidene 14 og 15 i meldingen, tiltakene 1 og 4).

NHO Mat og Drikke er enig i at Konkurransetilsynet må prioritere oppfølging av dagligvaremarkedet på permanent basis, og støtter opprettelsen av et dagligvaretilsyn som skal håndheve lov om god handelsskikk når denne trer i kraft 1. januar 2021. Det er avgjørende at begge tilsynene reelt sikres ressurser.

2) Ulike innkjøpspriser (tiltakene 2 og 3).

Mat- og drikkeprodusentene ønsker et størst mulig mangfold av kunder, og er ikke tjent med store forskjeller i dagligvaregrupperingenes innkjøpspriser, slik Konkurransetilsynets rapporter[vii] viser at det i noen tilfeller er. Samtidig har næringsministeren fremholdt at prisforskjeller over en viss størrelse ikke automatisk innebærer ulovlig prisdiskriminering og er forbudt, bl.a. fordi flere forhold enn størrelsen på forskjellene avgjør om disse er egnet til å begrense konkurransen. [viii] Regjeringen mener at et forbud mot prisdiskriminering ikke er hensiktsmessig. Istedenfor vil regjeringen styrke kontrollen med ulikheter i innkjøpsprisene og innføre et krav om begrunnelse fra produsenter som opererer med store prisulikheter.

Under forutsetning av at denne kontrollen omfatter alle produsenter og bygger på at prisene reflekterer utfallet av komplekse forhandlinger mellom produsentene og dagligvaregrupperingene, støtter NHO Mat og Drikke dette tiltaket. Det må tas høyde for at leverandørenes produkter innenfor samme kategori ofte har ulik betydning i de tre dagligvaregrupperingenes sortiment.

3) Distribusjon og grossist (tiltakene 10, 11 og 12).

Eventuelle nye dagligvarekjeder i det norske markedet vil stå overfor manglende tilgang til grossist- og distribusjonstjenester til priser på like vilkår. NHO Mat og Drikke har tidligere også pekt på at eksisterende og eventuelle nye produsenter med få unntak, er avhengig av tilgang til dagligvaregrupperingenes grossist- og distribusjonstjenester for å komme ut i markedet. Disse konkurranse- og etableringshindrene burde vært fulgt opp mer inngående i meldingen.

Regjeringen vil utrede om det er behov for å regulere tilgangen på grossisttjenester og hvilken form en regulering kan ha. NHO Mat og Drikke støtter en slik utredning, som også må kartlegge hvordan grossist- og distribusjonspåslaget på leverandørenes produkter påvirker lønnsomheten i dagligvaregrupperingenes selskapsstrukturer og prissettingen i detaljistleddet.

4) Varens vei mot kunden (tiltak 14).

NHO Mat og Drikke støtter en kartlegging av omfanget av eksklusivitetsavtaler mellom dagligvaregrupperingene og produsentene, og en vurdering av hvordan slike avtaler påvirker vareutvalget. En kartlegging må omfatte grupperingenes bruk av egne merker (EMV), hvordan disse prissettes i grupperingenes grossist- og distribusjonsledd og hvordan kombinasjonen av eksklusivitetsavtaler og egne merker påvirker vareutvalget og priser til forbrukerne.

Kartlegging må avklare om rabatter følger varene, og dermed kommer forbrukerne til gode. Videre må det, slik regjeringen peker på i meldingen, vurderes om forbrukerne betaler høyere priser på merkevarene fordi dagligvaregrupperingene kryssubsidierer egne merker.

5) Offentlige anskaffelser (tiltak 13).

Næringslivets Hovedorganisasjon har lenge arbeidet for at landsdekkende offentlige anskaffelser skal deles opp for å bidra til økt konkurranse og større leverandørmangfold. NHO Mat og Drikke støtter at det arbeides videre med å vurdere oppdeling av større anskaffelser.

Fremtidens dagligvaremarked vil bli påvirket av kommersielle og teknologiske endringer. Nye regulatoriske utfordringer vil kunne oppstå for å sikre at disse endringene kommer forbrukerne til gode. NHO Mat og Drikke er enig i at behovene for nye konkurransepolitiske virkemidler må vurderes i lys av dette (tiltak 16), og anbefaler at utviklingen i andre europeiske land følges tett.

Andre forslag

Dagligvaregrupperingenes tiltakende bruk av egne merker, som i praksis innebærer at de tre grupperingene samtidig er både kunder av og konkurrenter til mat- og drikkeprodusentene, har vært belyst som en utfordring i en rekke innspill i forberedelsene av meldingen. Problemstillingen drøftes i meldingen, men regjeringen skisserer ingen tiltak.

Hvordan dagligvaregrupperingenes oppbygging av egne merker påvirker konkurransen i dagligvaremarkedet og hvordan disse benyttes strategisk i de kommersielle relasjonene mellom de tre grupperingene og mat- og drikkeprodusentene er i for liten grad problematisert i meldingen. Det er tidligere pekt på en underhåndheving av immaterielle rettigheter i dagligvaresektoren, bl.a. fordi det er krevende for produsenter å gå til rettslige skritt mot egne kunder, d.v.s. dagligvaregrupperingene.[ix]

Det er en svakhet at meldingen ikke omtaler hvordan produsentenes eierskap til egne merkevarer, produktutvikling og innovasjonsaktiviteter kan beskyttes mer effektivt overfor dagligvaregrupperingenes egne merker. NHO Mat og Drikke mener Stortinget bør be regjeringen komme tilbake til dette i oppfølgingen av meldingen.

[i] Oslo Economics AS. 2017.

[ii] Data fra Nielsen Norge AS.

[iii] Beregninger basert på data fra Nielsen Norge AS.

[iv] Landbruksdirektoratet.

[v] Råvarekompensasjonsordningen. Landbruksdirektoratet.

[vi] Rekkefølgen i meldingen.

[vii] Konkurransetilsynet: Kartlegginger av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor i 2017, 2018 og 2019.

[viii] Dokument 15:175 (2020-2021). 

[ix] NOU 2013:6 God handelsskikk i dagligvaresektoren.

REMA 1000 mener at de tre viktigste grepene som kan gjøres for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet, til beste for forbrukerne, er:

1. Prisforskjeller som ikke kan dokumenteres må opphøre. Det vil alltid eksistere prisforskjeller da det er forskjell på betjeningskostnader, joint marketing og liknende mellom leverandør og detaljist. REMA 1000 ser det likevel som en forutsetning at disse forskjellene kan og må dokumenteres.
2. Det må være reell tilgang på distribusjonstjenester. Konsentrasjon i markedsmakten begrenser seg ikke til kun leverandør- og detaljistleddet. Også innen distribusjon er det høy konsentrasjon mellom få aktører. Dominerende aktør i dette markedet er eid av den dominerende aktøren i detaljistmarkedet – som igjen mottar de gunstigste prisbetingelsene, og dermed stiller sterkere i både detaljist- og distribusjonsmarkedet. Det kan begrense adgangen til distribusjonstjenester.

3. Forretningsmodeller som styrker lokalt eierskap må verdsettes. I dagens marked finnes det en rekke måter å organisere sin virksomhet på. Sentralt for REMA 1000s er franchisemodellen – som inviterer til eierskap i merkevaren. REMA 1000 er per i dag den eneste norske dagligvarekjeden hvor 100% av butikkene er eid av franchisetakere som legger igjen skatte- og avgiftsinntekter i de lokalsamfunnene vi er tilstede i. 

Bakgrunn - situasjonen i markedet og formålet med meldingen

Stortingsmeldingen bør ha som formål å sikre en fri og rettferdig konkurranse i dagligvaremarkedet, der nye aktører kan komme til og hvor kundene merker konkurransen i form av lavere priser og større utvalg.

Dagens situasjon preges av store, ikke-dokumenterte forskjeller i innkjøpsbetingelser, som slår negativt ut for konkurransen. Av 3 nasjonale dagligvareaktører er det per i dag 1 aktør som vokser mens de 2 øvrige taper terreng. Dette er en situasjon som har vedvart over tid. Den største aktørens vekst korrelerer med de funn som Konkurransetilsynet har fremlagt – som viser at denne aktøren i nesten samtlige undersøkte tilfeller, mottar til dels store prisfordeler sammenliknet med de øvrige aktørene. Konkurransetilsynet har tidligere uttalt at en kostnadsulempe på over 3 til 5% kan utgjøre et etableringshinder. I tilsynets undersøkelser av fremkommer det at det tidvis eksisterer prisforskjeller på opp mot og over 15%. Vi legger til grunn at den negative effekten slike forskjeller har for nyetableringer også har innvirkning på etablerte aktører.

En fri og rettferdig konkurranse skal utkjempes i butikkene hver eneste dag. Dagens selvforsterkende tendenser reduserer den reelle konkurransen. I løpet av de siste 10 årene har Norge mistet flere dagligvareaktører. Det bør være et konkurransepolitisk mål at ikke flere aktører forsvinner ut og at flere kan komme til. Med en fri og rettferdig konkurransesituasjon vil kunden være vinneren – det må være det endelige målet for de virkemidler som Stortinget råder over i dette markedet.

REMA 1000s syn - noen sentrale temaer i meldingen

Permanent satsing på dagligvare i Konkurransetilsynet. 

Faren ved å ikke foreta seg noe i dagens konkurransesituasjon er betydelig større enn å gjøre grep for å bedre konkurransen. Det er positivt at Konkurransetilsynet ønsker å opprettholde satsingen på dagligvare. Det er viktig at tilsynet gjennomfører konkrete tiltak for å håndheve konkurranseloven. Dersom tilsynet krever en presisering av lovens formål og intensjon bør denne komme fra Stortinget. Flere av de øvrige problemstillingene som meldingen peker på har sin opprinnelse og bakgrunn i selve prisdannelsen: får Konkurransetilsynet utjevnet store, udokumenterte prisforskjellene vil det bøte på utviklingstrekk som etableringshinder, konsentrasjon av markedsmakt o.l.

Dagligvarebransjen er i endring og et fokus må derfor være vedvarende for å være relevant. Like viktig er Konkurransetilsynets veiledning av samtlige aktører i matmarkedet. En permanent satsing bør derfor bunne ut i mer veiledning fra tilsynet. I lys av opprettelsen av et eget dagligvaretilsyn, bør man vurdere om dette nye tilsynet vil kunne ha en arbeidsdeling med Konkurransetilsynet når det gjelder veiledning av aktørene i markedet. 

EMV og vertikal integrasjon.

REMA 1000 er opptatt av langsiktig og stabilt eierskap. Vi utvikle egne merkevarer basert på sterke fagmiljøer og verdikjeder, som gjennom eierskapet får trygghet til å satse og innovere. Eierskap og samarbeid gir også markedsadgang som ellers ville blitt forhandlet fram på årsbasis – dermed sikres leverandørene langsiktighet. Vertikal integrasjon kan føre til mer samhandling, dialog, bedre kontroll og mer transparens. Samarbeid som fører til innovasjon og kunnskapsdeling gjennom hele verdikjeden kommer kundene til gode.

Framtidens dagligvaremarked.

REMA 1000 frykter ikke konkurranse og ønsker nye aktører velkommen inn i markedet. Det er i dag liten grunn til å anta at en ny internasjonal/nasjonal aktør vil gå inn i hele det norske dagligvaremarkedet – men heller konsentrere seg om et fåtall, lønnsomme lokasjoner. Det kan by på utfordringer dersom eks. en internasjonal aktør drenerer lønnsomheten fra urbane lokasjoner. I dag er de eksisterende kjedene avhengige av lønnsomhet her for å sikre butikkstruktur i distriktene. Inntreden av globale aktører i vårt marked, enten på egenhånd eller gjennom samarbeid med allerede etablerte aktører, vil kunne forsterke den situasjonen vi i dag opplever knyttet til overetablering av butikker i de mest befolkede byområdene. Også dagligvarebransjen står ovenfor disrupsjon og rask teknologiutvikling. I møte med denne utviklingen er det viktig at Stortinget har fokus på å utforme rammebetingelser som er dimensjonerte for ny teknologi og et annerledes og mer sammensatt marked der aktørene vil balansere mellom digitale og fysiske utsalg.

 REMA 1000s konklusjon

Sikre likere – ikke like – innkjøpsbetingelser som kommer kundene til gode.

Dersom en utjevning i innkjøpsbetingelser mellom kjedene skulle bli aktuelt, hvor den dominerende aktøren må betale noe mer og de to øvrige aktørene betaler litt mindre over en periode, vil varene til forbrukerne bli billigere all den tid den dominerende aktøren har det høyeste kostnadsbildet på de resterende 20-30% av kostnadene som kommer utover varekost. Meldingen bør ta sikte på å treffe de tiltak som utjevner forskjeller på en måte som har kundenes beste som formål. Eksempelvis i form av en stadfesting av hvor store forskjeller skal kunne være for å ikke ha negativ påvirkning på konkurransen og hvordan disse forskjellene skal kunne dokumenteres.

Likere innkjøpsbetingelser senker uansett terskelen for at nye kjeder etablerer seg.

Tilsynet har selv uttalt at: «Konkurransetilsynet finner det godt underbygget at stordriftsfordeler i innkjøp er en av de viktigste etableringshindringene for nye dagligvarekjeder i det norske markedet. Etter tilsynets vurdering vil selv en kostnadsulempe på eksempelvis 3-5 prosent kunne utgjøre en vesentlig etableringshindring på bakgrunn av at bransjen har lave nettomarginer og at varekostnadene utgjør 70-80 prosent av de totale kostnadene» (Høringsuttalelse sendt Næringsdepartementet 13.03.2018)

Tydelige forventninger fra politikerne og signaler fra Konkurransetilsynet er viktig.

Aktørene i markedet følger nøye med på signaler fra både Regjering, Storting og Konkurransetilsyn. Forventninger og signaler kan endre adferden i markedet, støttet opp av konkret håndheving. Permanent satsing på dagligvare og årlig innhenting av prisforskjeller er godt egnet.

Dagens konkurranselov er anvendelig.

Men dersom den ikke håndheves, tvinger spørsmålet om ny lov eller revisjon av eksisterende seg frem.  Dersom Konkurransetilsynet ikke ønsker å forklare hvordan loven skal forstås bør Stortinget, som lovgiver, presisere formålet og intensjonene ved loven. Dette vil kunne tydeliggjøre hvordan de ulike aktørene i markedet forventes å opptre. 

Virke Dagligvare representerer en stor andel av den private dagligvarehandelen med kjedenes hovedkontorer, lagre, kjedeeide butikker, franchisebutikker, samt leverandører og enkelte industriaktører.

Kundens beste i fokus

Vi er glade for at meldingen er kommet, og at temaet prioriteres. Vi er videre glade for at regjeringen gjør et grundig arbeid, og foreslår videre utredninger og tiltak. Eventuelle tiltak må baseres på god kunnskap om hvilken effekt de vil ha for kundene, for å unngå utilsiktede effekter. Alle tiltak må ha kundens beste for øye. Dette er ikke bare gode priser, men også kvalitet, utvalg og tilgang til utsalgsteder.

Mat- og dagligvaremarkedet er større enn dagligvarebutikkene

Aktørene i det norske dagligvaremarkedet konkurrerer med et bredt spekter bransjer og kanaler. Andøy m fl viser at det i 2019 ble omsatt mat- og drikkevarer for 303,5 mrd. Over 36 prosent ble omsatt gjennom øvrige kanaler enn dagligvarehandelen, som serveringssteder og KBS, spesialforretninger mat/drikke, grensehandelsbutikker, faghandelsbutikker, nettbutikker, tax free etc. Konkurransebildet omfatter en rekke kanaler og bransjer, som representerer et økende konkurransepress overfor dagligvareaktørene.  Konkurransen i dagligvarebransjen er videre ikke bare nasjonal, men i høy grad også lokal.

Netthandel av dagligvarer i Norge utgjør fortsatt en beskjeden andel. Erfaringer fra Covid- 19 viser at dette er en markedskanal med vekstpotensial i sentrale deler av landet. Netthandel av mat har økt kraftig under krisen og flere aktører har kommet på banen. Teknologiutviklingen går svært raskt, noe som må tas med i vurderingen av konkurranse og distribusjon i framtidens dagligvaremarked.

Positive ringvirkninger må beskyttes

Norske dagligvarebutikker sysselsetter rundt 100 000 mennesker, herunder mange med hull i CV og karakterbok. Dagligvarebutikkene er spredt ut over hele landet, og er helt sentrale for å sikre en spredt bosetting. I tillegg har bransjen pålagt seg selv utjevning av fraktkostnader, for å unngå prisforskjeller i områder det transporten krever mer – eksempelvis lengst vest, og lengst nord. Bransjen et sentralt redskap for å få en sunnere kostholdsutvikling i Norge. Bransjen er avhengig av stabile rammevilkår for å kunne fylle sin samfunnsfunksjon. Det er viktig at eventuelle nye reguleringer er kunnskapsbaserte, nettopp for å unngå utilsiktede effekter som går ut over de positive ringvirkningene som næringen bidrar med.

Erfaringer fra Covid-19

Mens store deler av samfunnet ble stengt ned, har virksomheter som utgjør samfunnskritiske funksjoner opprettholdt aktiviteten under covid 19. Dette inkluderer dagligvarebransjen og hele verdikjeden for matforsyning.

Som en følge av hamstring og redusert kjøp av mat gjennom andre kanaler som grensehandel, restauranter, kiosker, kantiner og storkjøkken, har Covid-19-krisen skapt en situasjon med en plutselig forsterket aktivitet i dagligvarebransjen, samtidig som bransjen har måttet forholde seg til restriktive smittevernstiltak og stor usikkerhet. Erfaringen viser at dagligvarebransjen i stor grad har hatt en god forsyning av dagligvarer til butikker i hele landet gjennom Covid-19-krisen[1].

Vertikalt integrerte aktører som har kunnet dra nytte av stor- og samdriftsfordeler forklarer ifølge Menon Economics mye av hvorfor bransjen fikk til god matvareforsyning, der de håndterte store forskjeller i etterspørsel mellom regioner og segmenter. Bransjen har benyttet effektive informasjonssystemer til å kontinuerlig overvåke aktivitet i verdikjeden, og med det sørget for at vareflyten har blitt fordelt rettferdig og effektivt til landets butikker. Eventuelle forslag om å splitte opp en verdikjede må være svært nøye utredet også utover konkurranseformålet.  

Konkurransen mellom leverandører må ivaretas

Det som skiller det norske dagligvaremarkedet fra våre naboland, er at også leverandørmarkedet er konsentrert. Det er bra at også leverandørmakten omtales i meldingen. Samtidig er vi opptatt av at ikke bare leverandørenes makt overfor handelen, men store leverandørers makt overfor små og mellomstore, vies oppmerksomhet. Det er et tydelig mål å få frem ikke bare flere handelsaktører, men flere leverandører.

Tilgang til grossisttjenester mulig allerede i dag

Regjeringen varsler at de vil vurdere om det er reell tilgang på grossisttjenester for nye aktører. Videre vil de vurdere behovet for regulering av tilgang på grossisttjenester, og hvordan en slik regulering kan utformes.

Distribusjon er kostnadskrevende i Norge, på grunn av lange avstander og spredt bosetting. At de etablerte grossistene tilbyr distribusjonstjenester også til sine konkurrenter, kan etter vår vurdering bidra til å senke terskelen for nye konkurrenter. Det finnes flere eksempler på detaljister som opererer i det norske markedet uten egen integrert distribusjonsvirksomhet: Bunnpris har de siste ti årene byttet på å benytte konkurrentenes distribusjonsnett gjennom samarbeid med både ASKO og Rema Distribusjon. Koloninal.no har kuttet ut behovet for å distribuere varer til butikk gjennom å utelukkende operere på nett, og samarbeider med Rema Distribusjon om vareinnkjøp. Samtidig er Picard og Iceland eksempler på aktører som har etablert seg i det norske markedet uten å ta i bruk paraplyaktørenes distribusjonsnett. 

Tiltak for å redusere betydningen av vertikal integrasjon og betydningen av stordriftsfordeler i distribusjon vurderes i OE-rapport om etableringshindringer å ha begrenset effekt på nyetablering, ettersom hindringene i seg selv vurderes til å være mindre betydningsfulle for etableringsmulighetene i det norske dagligvaremarkedet.  Vi er likevel positive til videre utredninger om dette temaet. Eventuelle reguleringer må være faktabasert og grundig utredet hva gjelder direkte konsekvenser på grossistleddet og utilsiktede konsekvenser for effektivitet og produktivitet i verdikjeden samlet.

Unødvendig byråkratisering må unngås

Byråkratiseringsbyrden må vurderes for alle tiltak. Økt byråkratisering vil gå særlig ut over små aktører med mindre resurser. Utilsiktede effekter av byråkratisering føre til minsket konkurransekraft for små aktører sammenlignet med store.

Grensehandel

Grensehandel må få en tydelig plass i beskrivelsen av kampen om kundene. Menon Economics har på oppdrag av Virke dagligvare vist at et varig bortfall av grensehandel kan gi 8 200 nye norske arbeidsplasser i dagligvarebutikker og Vinmonopolet, og 3,7 milliarder i økte inntekter til staten og norske kommuner. Jobbskapingspotensialet er imidlertid langt større siden arbeidsplasser og verdiskaping i kiosker, bensinstasjoner og faghandelen kommer i tillegg.

Kunnskap om grensehandelens omfang og konsekvenser, samt om hva nordmenn kjøper, er mangelvare. SSB og eventuelt øvrige instanser bør derfor få føringer og midler til å gjennomføre en betydelig kunnskapsheving senest i kommende statsbudsjett.

Krav til det kommende dagligvaretilsynet

Det planlegges ansettelse av direktør for dagligvaretilsynet allerede i høst, med det mål at tilsynet er på plass fra 1. januar 2021. Virke dagligvare har hilst lov om god handelsskikk velkommen. Det er positivt at loven har et tydelig forbrukerfokus, og ivaretar balansen mellom leverandører og detaljister der begge parter beskyttes mot mangel på god handelsskikk. Samtidig er vi glade for at vi har fått gjennomslag for et uavhengig dagligvaretilsyn, der saker først og fremst skal løses gjennom veiledning og ved informasjonsprosesser mot bedriftene. 

For at hensikten med tilsynet skal fungere i praksis, er det svært viktig at den kommende direktøren oppleves som balansert mellom handel og leverandører, og evner å skape tillit hos alle parter. Dette må være det soleklart viktigste kravet når stillingen lyses ut, og at bransjen tas med på råd i denne prosessen. Videre mener vi det primært er viktig at vedkommende har tung juridisk kompetanse. For leder av tilsynet, bør dette prioriteres over bransjekunnskap.

[1] Menon publikasjon nr. 76/2020 Dagligvarehandelens håndtering av Covid-19.

Dagligvarebransjen er en av Norges viktigste næringer. Årlig omsettes det varer for nærmere 200 milliarder kroner. Med jordbruk, næringsmiddelindustri og varehandel er om lag 200 000 sysselsatt i denne sektoren.

Det finnes i dag mer enn tusen leverandører til det norske dagligvaremarkedet. Vi i Orkla må i likhet med våre konkurrenter fra inn- og utland gjennom et trangt nåløye for å nå forbrukerne med våre produkter. Markedet har blitt mer konsentrert og det er i dag tre dagligvare-grupperinger som bestemmer hvilke varer som kommer inn i butikkene og tilbys norske forbrukere.

Kampen for å få plass i hyllene med produkter er hard og betydningen av å miste, eller ikke få plass, hos hver av kjedene er stor. En av kjedene har nærmere 50% av markedet og har følgelig større forhandlingsmakt enn de andre to.

Det er ikke slik som noen hevder at Orkla velger å gi én kjede bedre innkjøpsbetingelser enn de andre to kjedene. Tap av plass i en kjede kan ikke erstattes med tilsvarende salg til de andre to.

Dagligvarekjedene kan på sin side finne mange alternativer i inn- og utland, enten i form av varer fra andre merkevareleverandører eller ved utvikling av EMV (egne merker). Dette gir dagligvarekjedene stor forhandlingsmakt. For Orkla er utfallet av forhandlingene viktig. Det avgjør hvorvidt vi får mulighetene til å nå ut til forbruker med varene våre eller ikke.

Orkla ønsker kjedemangfold i Norge og er ikke tjent med for store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser.

Maktbalansen i dagligvarebransjen er årsak til betydelige prisforskjeller. Orkla har ingen interesse av at det er store prisforskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Orkla kan verken forlange hylleplass eller diktere betingelsessett ovenfor kjedene. Det er viktigere for Orkla å få plass i én kjedes hyller enn det er for kjeden å ha Orkla-produkter der.

Vi ønsker å ha gode avtaler med alle dagligvarekjeden med ytelse mot motytelse.

Orkla ønsker gode avtaler med alle dagligvarekjedene. Vi ønsker at ytelser vi gir kjedene skal komme tilbake i form av motytelser fra kjedene. For å nå forbrukerne er det viktig for oss å ha hylleplass i alle de tre kjedenes butikker. Dette er spesielt viktig for matproduktene som tilvirkes i Norge. Det norske markedet er begrenset volummessig og på grunn av det høye norske kostnadsnivået, høye råvarepriser og importvernet inn til EU-markedet, har ikke Orkla eksport som et alternativ.

Rabattene bør følge varene, slik at dette kommer forbrukerne til gode.

Orkla mener at rabatter og ytelser i større grad skal følge varene og komme forbrukerne til gode. Dagligvarekjedene (og deres profilhus) bestemmer hvilke priser forbrukerne må betale for varene i landets butikker. Det er særlig nødvendig å følge med på hvordan kjedenes private labels prissettes i forhold til industriens merkevarer (såkalt kryssubsidiering). Orkla er positiv til mer transparens rundt forhandlinger om priser og betingelser i bransjen.Vi ønsker velkommen et dagligvaretilsyn som er proaktivt og bidrar til bedre disiplin i bransjen.

Eventuelle reguleringer av betingelser må gjelde alle aktører, enten man er liten eller stor.

Orkla mener at ensidig fokus på de store leverandørene av merkevarer gir et feil bilde av situasjonen. Erfaring gjennom oppkjøp av selskaper i Norge siden 2012 viser at det er minst like store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser hos små leverandører som store. En eventuell regulering og/eller rapporteringsplikt må omfatte alle leverandører.

Oppsummert

Søkelyset på bransjen og summen av tiltak vil forhåpentligvis bidra til et bedre forhandlingsklima, mindre forskjeller mellom kjedenes innkjøpspriser og enklere for nye aktører å etablere seg i Norge.

Eventuelle nye tiltak må være basert på kunnskap om og innsikt i bransjen.

Vi bidrar gjerne med vår bransjekunnskap i tiden som kommer.

Det viktigste etableringshinderet i norsk dagligvarebransje oppsummeres godt i meldingens kapittel 4.7:

«Relative volumgevinstar er eit resultat av stordriftsfordelar i produksjonen til leverandørane, og at forhandlingsmakta til ein kjøpar aukar i innkjøpet. Det er difor ikkje eit særnorsk fenomen. Likevel kan den norske landbrukspolitikken, omtala i delkapittel 4.6.1, gjennom importvern og marknadsregulering, forsterke samanhengen mellom volum og innkjøpsvilkår. Dette er fordi landbrukspolitikken indirekte fører til høg konsentrasjon på leverandørleddet i Noreg og hindrar bruk av utanlandske leverandørar innanfor fleire viktige varegrupper. Utanlandske aktørar vil dermed vere avhengig av betydelege innkjøp frå norske leverandørar. Importvernet, og dei andre landbruksreguleringane, kan dermed forsterke i kva grad relative volumgevinstar er ein etableringsbarriere. I tillegg verkar det som ei direkte etableringshindring for utanlandske aktørar, ved at desse ikkje kan utnytte volumgevinstar i innkjøp frå andre land. Norske leverandørar innanfor produktgrupper med tollvern står difor overfor eit svekt konkurransepress frå utanlandske leverandørar. Dette bidreg igjen til auka marknadsmakt for dei norske leverandørane.»

Og virkningen er deretter konkretisert i 4.8:

«Lidl har forsøkt å etablere seg i fleire europeiske land, men det er berre i Noreg at Lidl ikkje har greidd å bli verande. Når fleirtalet av nye aktørar trer ut av marknaden, kan det sende signal til andre om at det er særs vanskeleg å etablere seg i den norske daglegvaremarknaden. Potensielle nye aktørar kan då vurdere risikoen ved etablering som svært høg. Dette er forhold som reduserer den potensielle konkurransen, og gjev større opning for etablerte aktørar til å utnytte marknadsmakt.»

I 4.6.2 er det beskrevet med forbilledlig tydelighet at de ovennevnte virkninger er et resultat av en villet politisk utvikling:

«At det blir opna for innskrenking av konkurransen i desse marknadane kjem av at andre omsyn veg tyngre. Dette valet er gjort for ei naudsynt gjennomføring av norsk landbruks- og fiskeripolitikk.»

Utsagnet «Andre omsyn veg tyngre» er i grunnen ganske talende. Man kan ved enkle grep gjøre det enkelt for andre å etablere seg, samt løse de utfordringene man måtte ha med konkurransen i dagens situasjon, men det finnes ikke vilje til å gjøre noe med det underliggende problemet som tollvernet representerer. Alle andre tiltak man foreslår er dermed ikke egnet til annet enn å bøte på noen av virkningene ved importvernet. Faren er dermed stor for at eventuelle tiltak, i tillegg til ekstra administrasjon, igjen vil skape nye problemer. Små aktører har mindre administrative ressurser enn store, og flere reguleringer og mer lobbyvirksomhet ovenfor lokale myndigheter eller liknende, vil dermed ramme de små aktørene relativt mye hardere enn de store.

Som representant for en liten aktør er det mitt ønske at man utviser stor forsiktighet med å bruke virkemidler som setter til side eller reduserer betydningen av vanlige markedsmekanismer. Det er ikke enkelt å være en utfordrer i dagligvaremarkedet i dag, men det er slettes ikke umulig. Kort fortalt må vår omsetning være såpass ettertraktet at de tre grossistene vi har å velge mellom i dag, vil strekke seg langt for både å få og å beholde den. I slike forhandlinger kan vi oppnå like gode eller bedre betingelser enn grossistenes egen kjeder, nettopp fordi våre volumer kan gjøre det enklere for disse å oppnå enda bedre avtaler med leverandørene på det totale volumet. Også andre utfordrere, som Kolonial.no og Iceland, vil i teorien kunne gjøre det samme, dersom de har frihet til å gjøre det. I tillegg er vi avhengige av å kunne fortsette å arbeide direkte mot leverandørene (joint marketing), slik at vi til tross for beskjeden størrelse både skal kunne hevde oss i konkurransen og samtidig utvikle vår egenart.

Med vennlig hilsen
Christian Lykke
I.K. Lykke/Bunnpris

Til Næringskomiteen

Høringsnotat Meld. St. 27

Tilsyn og lov om god handelsskikk

For å sikre lønnsomhet i produksjon og salg av mat, og for å sikre at det er mulig å opprettholde sikre arbeidsplasser, hvor flest mulig ansatte har heltids faste stillinger, er det nødvendig med regulering og tilsyn i dagligvaremarkedet. I tillegg er NNN opptatt av at forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene er transparente og i balanse. Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden vil forhåpentligvis gi bedre oppfølgning av dagligvaremarkedet, og det vil også være behov for tett oppfølging av handelstilsynet for dagligvaremarkedet.

NNN ser på Handelstilsynet som en helt sentral institusjon for å få lov om god handelsskikk til å fungere og bidra til positiv endring. Det må legges opp til et aktivt og uavhengig tilsyn, som kan agere på eget initiativ og som kan motta innspill fra alle parter med interesse for bransjen. Logistikk og distribusjon må være en del av tilsynets mandat.

Tilsynet må lage årsrapporter hvor det kommer frem om de tre dagligvarekjedene eller leverandørene har utvist god handelsskikk. Rapportene må offentliggjøres.

Økende vertikal integrasjon

NNN mener økt vertikal integrasjon er et sentralt område, og det legges for lite fokus og vekt på betydningen av dagligvarekjedenes sterkt økende inntreden i produksjons- og foredlingsledd. Med dette mener vi områdene; råvareproduksjon, matvareindustrien, og grossist og distribusjonstjenester. De tre dagligvarekjedenes stadig økende integrasjon i hele verdikjeden er også et uttrykk for større maktkonsentrasjon. Dagligvarekjedenes integrasjon i foredlingsleddet utfordrer maktbalansen og fordeling av verdiskapning i verdikjeden.

Handelstilsynet for dagligvaremarkedet må følge utviklingen nøye.

Råvareproduksjon: Norsk landbruksproduksproduksjon foregår i et delvis lukket marked grunnet norsk landbrukspolitikk. Det medfører behov for regulering.Vi mener dagligvarekjedens kobling med råvareproduksjon kan forstyrre balansen i den totale produksjonen av landbruksråvarer i Norge. Balanse i produksjon av landbruksråvare er viktig for matindustriens effektivitet og økonomien i landbruket.

Industrien som produserer mat og drikke: Dagligvarekjedenes integrasjon i foredlingsleddet utfordrer maktbalansen og fordeling av verdiskapning i verdikjeden.

1. Dagligvarekjedene kan med egen produksjon av produkter forfordele sine egne interesser ved salg av mat og drikke i butikk, med sine egne merkevarer, og dermed skape ubalanse forhandlinger mellom aktørene.
2. Dagligvarekjedenes innsyn i produksjonskalkyler skaper ubalanse i forhandlinger mellom aktørene.
3. Dagligvarekjedenes dominans på grossist- og distribusjonstjenester kan benyttes til kryss-subsidiering av produkter kontrollert av dagligvarekjedene, samt forfordeling av egne merkevarer i verdikjeden.

Distribusjon: Dagligvarekjedene har uttalt at de ønsker å overta all distribusjon fra leverandørene og ut til sluttmarkedet. Dette legger et betydelig press på motparten i forhandlinger om logistikk/distribusjonstjenester. Forhandling mellom leverandører og dagligvarekjeder må være uavhengig i forhold til valg av grossist og distributør. En slik kobling reduserer den reelle konkurranse sterkt, og dette blir et lukket avtaleområde uten innsyn. Leverandørene i dagligvaremarkedet må fritt kunne velge logistikkløsning. Handelstilsynet for dagligvaremarkedet må følge opp logistikkområdet i dagligvaremarkedet. NNN mener det må lages en forskrift som sikrer tilsynet hjemmel for å følge opp dette området.

Regulering av åpningstider

Vi mener de negative konsekvensene av å utvide åpningstider (søndagsåpent) for varehandelen blir så store, at det ikke er samfunnsøkonomisk riktig og utvide med en ekstra salgsdag. Konsekvenser og kostnader for verdikjeden er betydelige i det en utvidelse av en ekstra salgsdag vil gi direkte effekt bakover i verdikjeden. Et betydelig antall varer som har kort holdbarhet vil påføre hele verdikjeden ekstra kostnader, og vil påvirke effektiviteten i produksjon av mat og drikkevarer.

Om tilgjengelighet av lokaler for eventuelle nye aktører

NNN mener tilgjengelighet av butikklokaler er en sterk faktor til ubalanse i matmarkedet. Vi har for eksempel sett at Coop sitt oppkjøp av ICA-butikkene, gav dem umiddelbar økt markedsandel. Dette viser at dagligvarekjedenes kontroll av tilgjengelige butikklokaler og etablering av nye lokasjoner gir makt i forhold til kontroll i dagligvaremarkedet. Vi mener regulering på dette feltet må til for å sikre nye aktørers mulighet til å komme inn i dagligvaremarkedet og hindre unødvendige kostnader legges på den norske forbrukeren.

Tre vanntette siloer i dagligvaremarkedet

Det norske dagligvaremarkedet er preget av de tre dagligvarekjedenes rigide styring av varesortiment i butikkene. De norske mat- og drikkeprodusentene får i mange tilfeller kun tilgang på et av dagligvarekjedenes butikkonsept. Vi ser at denne organiseringen hindrer kjente varemerker tilgang til flere av dagligvarekjedenes butikkonsept. Denne praksisen hemmer konkurransen og utvalget i butikk for forbruker.

 Om å bygge ned importvernet for å gi større konkurranse

EU har felles landbrukspolitikk (CAP), og det er fri bevegelse av landbruksvarer over landegrensene. Til tross for fri og uhemmet flyt av landbruksvarer mellom 28 EU land, opplever man samme ubalanser og problemer som i Norge. Vår konklusjon er at Norges tollvern av sensitive landbruksprodukter ikke er en faktor som påvirker konkurransen i det norske matmarkedet.  

Redusere grensehandel

Selv om vi kun har tre norske dagligvarekjeder i Norge, er det viktig å minne om den fjerde dagligvarekjeden hvor norske kunder handler sine varer. Grensehandelen i Sverige har en betydelig andel av dagligvareomsetningen, dvs. før pandemien traff oss.  

NNN har arbeidet med grensehandelspolitikk i flere år. Vi har vært tydelig på at nivået på grensehandel er ute av kontroll og kunnskapsgrunnlaget om verdi, volum og varegruppe er for lavt, noe som bekreftes i Stortingsmelding 9 (2018-2019) «Handelsnæringen – når kunden alltid har nett». 

Vi mener at det må det må settes i verk en helhetlig pakke for å harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og Sverige på de produktene som grensehandles. I Norge har mange viktige varegrupper svært høyt avgiftsnivå sammenlignet med Sverige. Det må lages en plan hvor man harmoniserer og fjerner avgifter, slik at norske mat- og drikkeprodukter får samme konkurransevilkår som i Sverige.

NNN har følgende konklusjonene og anbefalinger:

• Det norske dagligvaremarkedet kjennetegnes ved høy grad av vertikal integrasjon, lavt vareutvalg i lavpriskonseptet og høy butikktetthet
• Stordriftsfordeler i innkjøp og logistikk gjør at en ny utfordrer i dagligvaremarkedet må oppnå høye volumer på kort tid for at det skal være lønnsomt å etablere seg
• Mulighetene for å vokse raskt ved etablering av ny utfordrer i dagligvaremarkedet begrenses av høy butikktetthet og sterk konkurranse om de mest attraktive butikklokalene
• Grensehandel med Sverige er ute av kontroll. Arbeidsplasser og skatte- og avgiftsproveny forsvinner ut av landet. Avgiftsnivået må så raskt som mulig harmoniseres slik at de norske aktørene får samme konkurransevilkår som de svenske mat- og drikkeprodusentene

1. Det bør vurderes å iverksette regulering på antall butikklokaler innenfor geografiske områder, dette for å motvirke overetablering, dårlig lønnsomhet og dårlige arbeidsforhold
2. Vertikal integrasjon må reguleres slik at dagligvarekjedene ikke får mulighet til å eie hele verdikjeden
3. Logistikkområdet må frikobles fra forhandlingene mellom mat og drikkeprodusentene og dagligvarekjedene. Produsentene må kunne selge sine varer til dagligvarekjedene uten kobling til dagligvarekjedenes grossistlager eller distribusjonstjenester, men tilbys logistikktjenester som en tilleggstjeneste uavhengig av leverandøravtalene
4. Det må innføres en «grensehandelspakke» med formål om å harmonisere og fjerne avgifter, slik at norske mat og drikkeprodukter får samme konkurransevilkår som i Sverige

 Vi viser til Næringskomiteens planlagte høring om stortingsmelding «Dagligvare og konkurranse – kampen om kundene». Vedlagt følger våre innspill i anledning stortingsmeldingen.

Vi stiller oss gjerne til disposisjon for nærmere dialog om våre innspill.

Hvem vi representer
Virke Servicehandel er hoved- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske kiosk- og bensinstasjonsnæringen på kjede- og forhandlernivå.  Virke Servicehandel organiserer majoriteten av alle aktører i næringen, og har nær dialog med alle servicehandelskjeder.

Den norske servicehandelsnæringen består av nær 3 000 virksomheter med mer enn 13 000 ansatte. Bransjen omsetter årlig for 54 milliarder kroner, hvorav majoriteten av omsetningen er knyttet til næringsaktivitet i distriktet. Både kiosk- og bensinstasjonsnæringen har gjennom 2020 blitt kraftig berørt av Covid-19, og i særdeleshet er markedsgrunnlaget tøft for kioskbransjen.

For bensinstasjonsnæringen har redusert grensehandel og taxfree-salg medført vekst i salget av tobakk og snus, sjokolade og sukkervarer, samt sukkerholdige drikkevarer. Dette har hatt stor betydning for mange forhandleres evne til å overleve etter en økonomisk krevende vår.  

Våre viktigste innspill

Våre viktigste innspill i forlengelsen av stortingsmeldingen om dagligvaremarkedet er:

• Legg til rette for at kiosker og bensinstasjoner med et variert tilbud av dagligvarer og matvarer kan søke om salgsbevilling for svake alkoholholdige drikkevarer på lik linje med nærbutikker med drivstoffutsalg.

Vi ber Stortingets næringskomite legge til rette for at servicehandelen i større grad kan yte konkurransepress mot dagens dagligvareaktører. Spesielt er vi opptatt av at Stortinget bidrar til at kiosker og bensinstasjoner som har et variert tilbud av dagligvarer og matvarer kan søke om salgsbevilling for svake alkoholholdige drikkevarer på lik linje med nærbutikker med drivstoffutsalg. Vårt innspill om endring av alkoholforskriftens paragraf 3-4 må sees i direkte sammenheng med flere av forholdende som er omtalt i stortingsmeldingen:

a) Regjeringen konkluderer i stortingsmeldingen med at servicehandelen har et potensial til å utøve et visst konkurransepress mot dagens dagligvareaktører. Den beste måten å legge til rette for at økt konkurranse fra tilgrensede aktører på, er å gjøre det mulig for servicehandelen å tilby forbrukerne et komplett dagligvareutvalg på lik linje med sine bransjenære konkurrenter innen dagligvare. Fravær av konkurranse på like vilkår i det samlede dagligvaremarkedet medfører per i dag en direkte konkurranseulempe for servicehandelen på minst 13 milliarder kroner per år. Dette svekker servicehandelens mulighet til å utvikle seg til å bli en sterkere konkurrent til de etablerte dagligvareaktørene. Samtidig er det servicehandelen de nærmeste, og sannsynligvis eneste, som kan oppfylle en tverrpolitisk ambisjon om å øke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer.

b) Gjennom stortingsmeldingen er det også foretatt en god beskrivelse av de senere års bransjeglidning i det samlede dagligvaremarkedet. Regjeringen skriver blant annet «Det har skjedd en stor bransjeglidning mellom servicehandel og dagligvaremarkedet, noe som har bidratt til at det tradisjonelle skillet mellom kiosk, bensinstasjon og dagligvarebutikker er blitt stadig mer utvisket» og «Dagligvarebutikkene har mulighet til å tilby drivstoff uten at dette påvirker deres mulighet til å selge alkoholholdig drikke».

Spesielt i distriktene har forskjellene mellom bensinstasjoner og dagligvarenæringen blitt mindre. Mange nærbutikker har de senere år (med statlig støtte fra merkur-ordningen) etablert drivstoffutsalg i tilknytning egen virksomhet. Samtidig har en rekke bensinstasjoner utvidet sitt tilbud av dagligvarer og matvarer.  

Vi mener de senere års bransjeglidning taler for at man bør foreta endringer i alkoholforskriftens paragraf 3-4. Nåværende bestemmelse ble innført i en tid der det var tydelige og mer distinkte forskjeller mellom de ulike aktørene i det samlede dagligvaremarkedet. En dagligvarebutikk med bensinutsalg og en bensinstasjon med dagligvareutvalg henvender seg i realiteten til de samme kundene og dekker de samme forbrukerbehovene. Da bør virksomhetene også reguleres likt med hensyn til hvilke varegrupper som tillates omsatt.

c) Vårt ønske om lokal beslutningsrett i spørsmålet om salgsbevilling for svake alkoholholdige drikkevarer (uten hinder av alkoholforskriftens paragraf 3-4) må også sees i sammenheng med det grønne skiftet. Skal man bevare et godt servicetilbud over hele landet i takt med økende elektrifisering av personbilparken, må også servicehandelen gis anledning til å utvikle nye forretningsideer for å være relevante for forbrukerne i fremtiden. Per i dag kan dagligvarenæringen spise seg inn på servicehandelens markedsgrunnlag, uten at servicehandelen kan ta et jafs tilbake. Over tid bidrar dette til at de etablerte dagligvareaktørene ytterligere forsterker sin allerede sterke markedsposisjon i det norske dagligvaremarkedet. Dette undergraver konkurransen i verdikjeden for dagligvarer og truer grunnlaget for lønnsomme servicehandelsarbeidsplasser i distriktene.

d) Vi er opptatt av at alkoholforskriftens paragraf 3-4 skal endres som følge av at dagens regulering gjør det vanskelig å finne gode lokale løsninger ut fra lokale forhold. Flere av våre medlemmer driver virksomhet i skjæringspunktet mellom en bensinstasjon og en dagligvarebutikk, eller har gradvis utvidet sitt tilbud av dagligvarer og husholdningsvarer[1]. Disse opplever at lokale folkevalgte ofte er positive til at virksomheten ønsker å tilby et komplett vareutvalg inklusive svake alkoholholdige drikkevarer, men at nåværende paragraf 3-4 i forskrift til alkoholloven står i veien for å finne gode lokale løsninger i forbindelse med søknad om salgsbevilling.

Vi ønsker ikke å utfordre hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk. Vår vurdering er imidlertid at det er mulig å foreta justeringer i alkoholforskriftens paragraf 3-4 uten at dette rokker ved de grunnleggende sidene i den norske alkohollovgivningen.

• Legg til rette for at servicehandelsbedrifter i distriktet også kan bli omfattet av statens utviklingsprogram for nærbutikker i distriktet (Merkur-ordningen)

Vi ber Stortingets næringskomite legge til rette for at servicehandelsbedrifter (bensinstasjoner) i distriktet kan bli omfattet av statens utviklingsprogram for nærbutikker i distriktet. Per i dag er denne støtteordningen forbeholdt dagligvarebransjen. Vårt ønske om å utvide ordningen til å omfatte bensinstasjoner i distriktet må sees i nær sammenheng med at denne type virksomhet i distriktet ofte også representerer et viktig servicetilbud med hensyn til å tilby lokale innbyggere dagligvarer, drivstoff, husholdningsvarer og tjenester som post i butikk i eget nærområde. Flere steder i landet er bensinstasjonen eneste gjenværende servicetilbud etter at nærbutikken har avviklet sin virksomhet.

Ved å utvide merkur-ordningen til å omfatte bensinstasjoner vil disse være sikret et økonomisk driftsgrunnlag i områder der det ikke er tilgjengelige andre dagligvare/servicetilbud, og der man ellers står i fare for at bensinstasjonen over tid også må legge ned i mangel på tilstrekkelig markedsgrunnlag. Ved å utvide merkur-ordningen gir man også bensinstasjoner i distriktet muligheten til å søke om investeringsstøtte til oppgradering av drivstoffanlegg og/eller etablering av ladestasjoner for elbiler. Vår vurdering er dette er en viktig støtteordning for både nærbutikker og bensinstasjoner i de geografiske områdene som er omfattet av merkur-ordningen.  

Vi ber Stortingets næringskomite i merknads form stille seg bak forslaget om å utvide merkur-ordningen til å omfatte bensinstasjoner.

[1] Dette er godt illustrert i denne saken i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/handel/kiwi/cirkle-k/begge-selger-bensin-og-polser-bare-den-ene-far-selge-ol/2-1-815925