Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven)

Sálas - Samisk forlegger- og avisforening 05.11.2020

Prop. 138 L(2019-2020) – mediestøtteloven

Innspill til Prop. 138 L (2019-2020) – Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven).

Sálas er svært tilfreds med lovfesting av statens plikt til å yte produksjonstilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier (§ 6) og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark (§ 9).

Vi har imidlertid vesentlige innsigelser til formuleringen av lovutkastets § 6 (Produksjonstilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier), 1. ledd, siste setning.

Forslaget åpner for at produksjonstilskudd – i tillegg til «nyhetsmedier som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe» – i fremtida også kan gis til nyhetsmedier «som fast og regelmessig publiserer samiskspråklig nyhets- og aktualitetsinnhold».

Etter forskrift om tilskudd til samiske aviser av 17.03.1997 gis to typer tilskudd over «gamle» post 75:

Produksjonstilskudd til samiske aviser som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe (forskriftens § 8). Støttemottakere her har ikke rett til ordinært produksjonstilskudd.
Språktilskudd til avissider på lule- og sørsamisk til avis som utgis i eller har en betydelig dekning innenfor de lule- og sørsamiske kjerneområdene, uten at det er noe krav at avisen kan defineres som samisk avis (forskriftens § 9). Støttemottakere her har rett til ordinært produksjonstilskudd, men ikke fra posten for samiske aviser.

Språktilskuddet ble puttet inn i støtteordningen for samiske aviser i 2005 og 2008. På bakgrunn av innspill fra Sálas og Redaktørforeningen har Medietilsynet i notat av 10.06.2009 til Kulturdepartementet tiltrådt at språktilskuddet flyttes ut av ordningen og eventuelt overføres til Sametinget.

Medietilsynet uttalte i notatets punkt 10.1.2:

«Medietilsynet deler Redaktørforeningens og Sálas’ syn på at avisers enkeltsider på ulike samiske språk må anses som et rent språkfremmende tiltak. Disse tiltakene kan ikke sies å høre naturlig hjemme innenfor pressestøttens ulike ordninger».

Medietilsynet foreslo derfor, i tråd med signalene fra Redaktørforeningen og Sálas, å overføre dette språktilskuddet for lulesamisk og sørsamisk til Sametinget.

Sametinget har i brev av 27.10.2010 til departementet uttalt at «vi fortsatt ser behov for midler til utvikling av lule- og sørsamisk medietilbud. Vi ber derfor at departementet avsette midler til dette og holde disse midlene adskilt fra de ordinære midlene som tildeles samisk presse.»

Det er således bred pressefaglig og samepolitisk enighet om at språktilskuddet til avissider på lule- og sørsamisk i ordinære aviser bør flyttes ut av pressestøtten for samiske aviser. Sálas ser det naturlig å følge dette opp i forbindelse med innføringen av mediestøttelov.

Medietilsynet anførte videre i notatets punkt 10.5:

«Medietilsynet mener imidlertid at språkutviklingsaspektet bør tas ut, i tråd med argumentasjonen vi har ført tidligere i denne saken. Tilsynet tolker også begrepet «identitetsutvikling» dit hen at formålet uansett inneholder et språkutviklingsaspekt.»

Medietilsynets forslag til ny formålsparagraf er mer presis og bør derfor inntas i den nye lovteksten:

«Bevilgningen på statsbudsjettets kap. 335 post 75 Tilskudd til samiske aviser skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning, informasjonsformidling og identitetsutvikling i det samiske samfunnet.»

Sálas har spilt inn disse synspunktene i vår høringsuttalelse (proposisjonens punkt 13.3.3, side 40, 1. spalte), men departementet har ikke fulgt dette opp (punkt 13.4.3, side 41, 2. spalte). Begrunnelse: Dette anses som en vesentlig endring som forutsetter en forutgående utredning med høring.

Departementets forslag innebærer imidlertid en annen vesentlig endring motsatt vei, trolig helt utilsikta, ved at produksjonstilskudd ikke bare kan gis til samiske aviser, men også til ordinære nyhetsmedier «som fast eller regelmessig publiserer samiskspråklig nyhets- og aktualitetsinnhold».

Dermed vil loven åpne for at ordinære (ikke-samiske) nyhetsmedier kan gis produksjonstilskudd etter forskriftens § 8, noe de i dag er avskåret fra – i tillegg til dagens ordning med språktilskudd etter forskriftens § 9 – og ordinært produksjonstilskudd (post 71).

Dette vil kunne få svært dramatiske negative konsekvenser for de samiske avisene som er finansiert av nettopp produksjonstilskuddet på «gamle» post 75.

Hvis foreliggende lovformulering vedtas, vil loven ha juridisk forrang foran forskriften, som da kan bli endra med de negative konsekvenser dette vil medføre for samisk avisdrift.

Det er grunn til å anta at Kulturdepartementet her ikke har sett konsekvensene av den foreslåtte lovformulering, idet lovutkastets § 6 åpenbart sammenblander språktilskudd til ordinære aviser etter forskriftens § 9 med produksjonstilskudd til samiske aviser etter forskriftens § 8 – som faktisk er to ulike støtteordninger uten annen innbyrdes sammenheng enn at de er regulert i samme forskrift.

Vi ber om at lovens § 6 - Produksjonstilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier – endres slik:

1. ledd, 1. setning: Teksten «informasjonsformidling og identitetsutvikling» skrives inn.
1. ledd, 3. setning: Teksten «eller som fast og regelmessig publiserer samiskspråklig nyhets- og aktualitetsinnhold» tas ut av paragrafen.

Uansett hvordan man vurderer behovet for å lovfeste plikten til å gi språktilskudd til ikke-samiske nyhetsmedier som fast og regelmessig publiserer samiskspråklig nyhets- og aktualitetsinnhold, hører dette ikke hjemme i § 6 – Produksjonstilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier.

Å unnlate lovfesting av plikt til å gi språktilskudd til avissider på lule- og sørsamisk i ordinære nyhetsmedier er ikke til hinder for å videreføre nåværende ordning inntil en ny, alternativ ordning er ferdig utreda og gjennomført. For eksempel at språktilskuddet tas ut av mediestøtten og overføres til Sametinget.

Alternativt kan en eventuell bestemmelse om slikt språktilskudd til ikke-samiske nyhetsmedier tas inn i en særskilt paragraf. Poenget her er at dette uansett ikke må blandes sammen med produksjonstilskuddet til samiske aviser.

KONKLUSJON:

Språktilskudd til samiskspråklig nyhets- og aktualitetstilskudd i ordinære nyhetsmedier tas ut av lovens § 6 - Produksjonstilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier.
«Informasjonsformidling og identitetsutvikling» skrives inn i § 6, 1. ledd, 1. setning.
Produksjonstilskudd til samiske aviser gis fortsatt på egen post på mediestøttekapittelet.

Les mer ↓

Norsk Lokalradioforbund 05.11.2020

Plattformnøytral mediestøtte. Høringsinnspill fra Norsk Lokalradioforbund.

Hovedsynspunkter

Det norske demokratiet avhenger av velfungerende medier som hevder seg i konkurranse med globale aktører, leverer godt innhold som ivaretar nyhetsformidling og samfunnsdebatt, samt utvikler norsk språk og kultur.

Mediestøtten må gjøres plattformnøytral. Media konkurrerer på tvers av plattformer, og lokalradio må kunne konkurrere på samme vilkår som øvrig media for å utøve dagsaktuelt journalistisk arbeid, enten ved tilpasninger i nytt regelverk – eller ved en betydelig styrking av «Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier».

Vi foreslår konkrete endringer i lovteksten for de ulike ordningene, slik at forskjellsbehandling av medier basert på distribusjonsform unngås.

Av samlet statlig mediestøtte til lokale medier fra 2016 til 2019, mottok lokalradio 4,9 %. Det inkluderte tilskudd til digitalisering. 93,7 % tilfalt lokale aviser. En stadig større del av støtten fra «Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier» tilfaller også aviser, og bidrar til ytterlige skjevfordeling.

Det er knyttet usikkerhet til hvordan en ny lov vil fungere i praksis, og vi foreslår at den evalueres raskt.

Fireårige styringssignal vil gi bedre forutsigbarhet for mediene, men vi er opptatt av at dette ikke skal bli til hinder for kontinuerlig drøfting av norsk mediepolitikk. Det bør legges til rette for årlig debatt og evaluering.

Ny mediestøttelov

NLR har spilt inn konkrete forslag til hvordan den nye loven kan gjøres mer plattformnøytral og i tråd med det vi oppfatter å være Storting og regjerings intensjoner for fremtidig mediepolitikk.

Viktigheten av plattformnøytral omtale av de ulike medietypene ble spilt inn til Stortingets behandling av St. Meld 17 (2019-2020) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid. NLR mener innspillene ble tatt hensyn til i komiteens merknader som i liten grad omtaler særskilte medietyper spesifikt.

Lignende formuleringer finnes også i Granavolden-plattformen som sier at regjeringen vil:

Modernisere mediestøtten for å sikre et mangfold av utgivelser på ulike plattformer, norsk journalistisk innhold, og videreføre innovasjonsordningen for digital medieutvikling.

NLR mener Stortinget i sin behandling bør gjennomføre endringer slik at loven i større grad samsvarer med de overordnede politiske føringene som er lagt for fremtidig mediestøtte.

NLRs forslag til endringer i lovteksten

§1. Formål. Formålet om en «åpen og opplyst samtale» må videreføres fra høringsforslaget.

NLR reagerer på at ordene «Loven skal legge til rette for en åpen og opplyst samtale» er fjernet fra lovforslaget. NLR omtalte det opprinnelige forslaget som godt i vårt innspill til KUD. NLR oppfatter at høringsforslagets formål var en direkte oppfølging av Stortingsbehandlingen av mediemangfoldsmeldingen der komiteen enstemmig skriver:

K o m i t e e n deler den historiske beskrivelsen om at de økonomiske virkemidlene for pressen er forankret i et ønske om å bevare mangfoldet i mediebransjen. Hovedmålet er å fremme god nyhetsproduksjon og en åpen, offentlig samtale i en mangfoldig mediebransje (Innst. 365 S – 2018–2019).

At KUD nå vil fjerne dette fra formålsparagrafen samtidig som de sier at de ikke gjør substansielle endringer i ordningene reagerer vi på. Ja, grunnloven gir dekning for ytringsfrihet – men i en situasjon der ytringsfriheten er under press globalt, og i Norge – kan ikke poenget om en åpen offentlig samtale vektlegges kraftig nok. Det må også gjelde i en ny lov om mediestøtte. NLR oppfordrer Stortinget til å ikke akseptere endringen, men vedta en formålsparagraf som i større grad er i tråd med høringsforslaget, for eksempel:

Loven skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale med et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet, ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten

§5. Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Ta ut ordet «tekstbaserte».

Fremtidig mediestøtte må legge til rette for at muntlig formidling også verdsettes i tilskuddsordningene. Muntlig formidling er blant de metodene som er godt egnet for å skape den åpne og opplyste samtalen som høringsforslaget la til rette for. NLR foreslår derfor at ordet «tekstbaserte» fjernes fra paragraf 5.

Dersom støtteberettigede medier utelukkende skal være tekstbaserte kan dette være en hindring for den innovasjon, utvikling og nyskaping som et samlet Storting legger som premiss for framtidig mediepolitikk.

I dagens forskrift som gjelder produksjonstilskudd benyttes kriterier som opplag, antall utgivelser og brukerbetaling for tildeling av støtte. Det kan utvikles gode, objektive kriterier også for lokalradio, for eksempel den offisielle lyttertallsundersøkelsen fra TNS Kantar og/eller en vurdering (kvantitet/kvalitet) av egen lokal journalistisk innholdsproduksjon.

I sammenheng med denne ordningen er det og naturlig å nevne at tekstbasert media i de senere år har fått bedret sine økonomiske rammebetingelser betydelig. Det har skjedd i form av fritak for merverdiavgift. NLR mener fritaket er positivt og viktig for mediemangfoldet i Norge, men det bidrar til å ytterlige vri konkurransesituasjonen i retning trykte medier.

§6. Produksjonstilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier. Føye til «eller kringkastes».

Flere lokalradioer produserer og kringkaster samisk nyhets- og aktualitetsinnhold, og bidrar med det til å utvikle de samiske språkene samt legger til rette for demokratisk debatt og meningsdanning i det samiske samfunnet. Det er naturlig at slike aktører omfattes av ordningen.

Forslag til paragraftekst er i stor grad plattformnøytral, men kan forbedres ved å legge til ordene «eller kringkastes» slik at ny ordlyd i paragraf 6 andre ledd lyder:

«Tilskudd kan gis til nyhetsmedier som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, eller som fast og regelmessig publiserer eller kringkaster samiskspråklig nyhets- og aktualitetsinnhold».

§8. Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier.

Både bransjen og Medietilsynet har uttalt seg positivt til den revisjon i forskriften som nå gjennomføres. Vi vil allikevel understreke at den statlige rammen for tilskuddsordningen er svært begrenset i forhold til behovet. Ordningen er ved flere anledninger utvidet i innretning og omfang, uten at det i er tilført tilsvarende økonomiske ressurser. Dette er uheldig og hemmende for bransjens muligheter for utvikling. Justeringer finansieres gjennom omfordeling av midler og kutt for de opprinnelige tilskuddskategoriene.

Ordningen støtter utelukkende tidsavgrensede og forhåndsdefinerte redaksjonele prosjekter. Større grad av kontinuitet når det gjelder økonomisk støtte til redaksjonelt arbeid i lokalradioene vil oppnås ved å gjennomføre endringene slik de foreslås for § 5 og 6. Vi mener likeledes at det er viktig at Medietilsynets anbefaling om å øke den økonomiske rammen for denne ordningen også følges opp. Dette har vi spilt inn til behandlingen av statsbudsjettet for 2021, sammen med en anbefaling om å bedre innretningen på den redaksjonelle støtten som tildeles.

§9 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. Endre ordlyd.

Lokalradio møter store økonomiske utfordringer når det gjelder distribusjon i den geografiske regionen som het Finnmark. Det vil bli mulig å søke støtte til drift av senderanlegg gjennom «Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier», men vi er bekymret for at den aktuelle økonomiske rammen ikke er tilstrekkelig. NLR mener derfor denne paragrafen blir bedre ved også legge til rette for å støtte utbygging av lokalradioblokka i konsesjonsområdene 37 og 36, samt deler av 35.

Vi foreslår at paragrafen endres til:

Ordningen for distribusjonstilskudd i deler av Troms og Finnmark skal legge til rette for mediemangfold ved å redusere distribusjonskostnadene for nyhets- og aktualitetsmedier i denne regionen.

Les mer ↓

Mediebedriftenes Landsforening 05.11.2020

Felles høringsnotat fra MBL, Norsk Journalistlag, LLA, Norsk Redaktørforening, Fagpressen

Generelt om lovforslaget

Det prinsipielle utgangspunktet for mediestøtten er at løpende nyhetsformidling og samfunnsdebatt er en nødvendig betingelse for et demokrati. De redaktørstyrte, journalistiske mediene, og det de leverer, er demokratiets infrastruktur. Mediestøtte er ikke næringsstøtte, men demokratistøtte, med ytringsfriheten og dens begrunnelser som fundament; sannhetssøken, den frie meningsdannelse og demokratifunksjonen.

Den største styrken til det norske samfunnet er at vi har høy sosial kapital som er avgjørende for tillit til samfunnsinstitusjonene, både offentlige og frivillige forvaltningsorganer, institusjoner og organisasjoner. Det gjør også at vi har tillit til hverandre som mennesker. I sum er dette grunnlaget for tilliten til demokratiet. Alt dette står på spill gjennom mediepolitikken. Uten journalistikk som setter kritisk søkelys på alle deler av samfunnet, og som er med på å skape et transparent samfunn, blir den sosiale kapitalen tappet og tillitssamfunnet vil gradvis forvitre. Kostnadene ved det lar seg ikke beregne økonomisk og vil være utålelig for livskvaliteten.

Derfor er det viktig og nødvendig at overordnet utforming og kontroll av mediepolitikken og virkemidlene skjer i regi av folkevalgte organer.

Gode rammebetingelser er en forutsetning for at norske medier skal kunne hevde seg i konkurransen og fortsatt levere godt innhold som ivaretar nyhetsformidling og samfunnsdebatt og utvikler norsk språk og kultur. Derfor er det nødvendig å ha en god og treffsikker mediestøtteordning, og en levende politisk debatt om mediepolitikkens virkemidler og innretning.

Siden det er knyttet usikkerhet til hvordan en slik lov vil fungere i praksis, kan det etter vår mening være hensiktsmessig at den evalueres etter to år.

Merknader til de enkelte paragrafene

Paragraf 1 Formål

Geografisk mangfold er viktig, og ivaretas av formuleringen som foreslås. Samtidig er det et viktig aspekt ved mediemangfoldet at det også finnes riksspredte, nasjonale mediehus med en redaksjonell profil innrettet mot viktige nisjer. Dette ivaretas i dag av mediehus som gir viktige nasjonale bidrag innenfor sine nisjer, herunder kultur-, samfunns- og kommentarjournalistikk. Vi vil oppfordre til at formålsparagrafen også reflekterer dette. Vi foreslår at teksten endres slik [ny tekst uthevet]:

Loven skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet og i viktige redaksjonelle nisjer, ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten.

Paragraf 3 Fireårige styringssignal for mediestøtten

Faste og langsiktige økonomiske rammer for mediestøtten vil etter vår oppfatning styrke forutsigbarheten for støttemottakerne. Redaktørstyrte journalistiske medier vil få økt mulighet til langsiktig planlegging av sin virksomhet.

Det er viktig med gode, åpne, inkluderende politiske prosesser når man skal ta avgjørelser som skal gjelde så lenge som fire år. Her må det legges stor vekt på alt fra innhenting av fakta fra og om bransjen, til drøfting av målsetting for mediepolitikken og utforming av virkemidler.

Samtidig som vi støtter forutsigbarhet, er mediepolitikken viktig for den demokratiske infrastrukturen mediehusene utgjør, og må derfor være en del av en kontinuerlig pågående politisk debatt. Vi foreslår at det blir tatt inn i loven at Stortinget årlig skal ha en bred mediepolitisk gjennomgang. Her kan og bør man, i tillegg til den direkte mediepolitikken, også drøfte ytringsfrihet og åpenhet i samfunnet og vurdere status for det det norske demokratiet. En slik årlig debatt, lagt utenom budsjettdebatten hvor tiden er knapp, er nødvendig for kunnskapsutveksling om utviklingen i bransjen, utfordringer bransjen står overfor og for å drøfte hvordan mediepolitikken fungerer. Det vil styrke mediepolitikken i forhold til i dag.

Loven må selvsagt ikke være til hinder for at departement og Storting kan iverksette tiltak i ekstraordinære situasjoner.

Paragraf 4 Forskrifter om tilskuddsordningene for direkte mediestøtte

Forskrifter må sendes på høring, med tilstrekkelige frister til at det kan gjennomføres en forsvarlig vurdering hos høringspartene.

Paragraf 5 Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Departementet foreslår å presisere at tilskuddet kun kan tildeles til tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier. Tilføyelsen av «tekstbasert» er ikke ment å utgjøre noen realitetsendring fra dagens praksis. Som etter dagens praksis, kreves det ikke at tilskuddsmottakerne utelukkende benytter seg av tekst for å fremme sitt budskap. Også medier som bruker lyd og bilde integrert i tjenesten kan falle inn under ordlyden, så sant de hovedsakelig er tekstbaserte. Videre foreslår departementet å ta inn i formålsbestemmelsen at vilkårene for å motta produksjonstilskudd i størst mulig grad skal være objektive, og bidra til forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne.

Vi oppfatter dette som formalisering av eksisterende målsettinger og praksis og støtter forslagene.

Vi vil for øvrig bemerke at skillelinjen mellom «tekstbaserte» nyhets- og aktualitetsmedier på den ene siden, og «lyd- og bildemedier» på den andre siden, vil bli stadig mer krevende å definere, jfr. også utkastets § 8 og den særlige tilskuddsordningen til lokale lyd- og bildemedier. Nesten alle nyhets- og aktualitetsmedier er snart på de fleste plattformer. «Tekstbaserte» medier satser mer og mer på lyd og bilde, samtidig som tradisjonelle lyd- og bildemedier utvikler presentasjoner og nyhetstjenester hvor tradisjonell tekst utgjør viktige innslag. Kravet om å være «tekstbasert» må derfor ikke tolkes så strengt at det hindrer støtteberettigede mediehus i å kunne tilby sitt publikum det samme som mediehus uten støtte.

Paragraf 6 Produksjonstilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier

Vi oppfatter dette som formalisering av eksisterende målsettinger og praksis og støtter forslagene om objektive vilkår og forutsigbarhet. Vi vil samtidig påpeke at det er store merkostnader knyttet til å publisere på samisk, både arbeidsmessig og teknologisk, og det er viktig å stimulere og motivere til økt produksjon av samiskspråklig innhold.

Paragraf 7 Innovasjons- og utviklingstilskudd

Det er mediehus utenfor større konsern, eller uten tilknytning til slike, som har de største utfordringene med overgang til en mer digital forretningsmodell. Disse aktørene står overfor de samme utfordringene som de store mediehusene og konsernene. De er nødt til å gjennomføre innovasjons- og utviklingsprosjekter, samtidig som de må gjennomføre kostnadskutt, omstilling og endring av forretningsmodeller på grunn av endringer på annonse- og brukermarkedet. Det er derfor bra at ordningen i første omgang er tenkt å fremme innovasjon hos disse. Vi støtter den foreslåtte videreføringen.

Paragraf 8 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

Vi støtter den foreslåtte videreføringen. Vi viser ellers til vår merknad til § 5, om det fremtidige skillet mellom tekstbaserte medier og lyd- og bildemedier.

Paragraf 10 Medietilsynets oppgaver ved forvaltningen av mediestøtten

Vår kommentar knytter seg her til paragrafens første setning og angår ikke tilskuddet til NRK, eller forvaltningen av kommersiell allmennkringkaster. Det vil oppstå tilfeller der det er tvil om tildeling av mediestøtte. I dag har tilsynet et rådgivende organ, Tilskuddsutvalget, som oppnevnes av departementet etter innspill fra bransjen. Utvalget kan konsulteres når tilsynet ønsker vurderinger fra bransjerepresentanter. Det vil være hensiktsmessig å ha en tilsvarende funksjon fremover, slik at tilsynet får tilgang til dyp og oppdatert bransjekunnskap til hjelp i krevende saker – selvsagt uten at bransjen skal kunne ha direkte innflytelse på avgjørelser. Bransjen behøver heller ikke ha flertall i et slikt organ.

Les mer ↓

Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) 05.11.2020

Senter for undersøkende journalistikk: Høringsinnspill

Bergen, 5.11.2020

Familie- og kulturkomitéen

Kritisk, undersøkende og uavhengig journalistikk er avgjørende for et velfungerende demokrati, både lokalt og nasjonalt.

Senter for undersøkende journalistikk gir konkret hjelp til reportasjeledelse av undersøkende journalistikk. Senteret har et spesielt ansvar for lokale og regionale medier og mindre redaksjoner.

Siden oppstart har SUJO reportasjeledet 20 publiserte graveprosjekter. Åtte av disse har vunnet journalistpriser. Høsten 2020 jobber vi med sju prosjekter. Vi har kurset 160 journalister og redaktører.

SUJO utdanner også undersøkende journalister. Høsten 2020 er det 33 studenter på masterutdanningen i undersøkende journalistikk, som er den eneste i sitt slag i Norden. SUJOs reportasjeledere veileder studentene.

SUJO er tilknyttet Institutt for for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen. Senteret er en viktig del av Media City sammen med BT, TV2 og NRK Vestland og verdensledende medieteknologiselskaper.

SUJO ble opprettet med støtte fra Fritt Ord og Sparebanken Vest. Den årlige støtten er på 3,5 millioner kroner og tar slutt i 2021. Senteret er avhengig av en forutsigbar finansiering i samme størrelsesorden for å kunne fortsette med å gi kompetanseutvikling og praktisk støtte til undersøkende journalistikk.

En samlet komité har støttet målene om å unngå hvite flekker og tilrettelegge for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk. Nå savner vi derfor i lovforslaget en prioritering av undersøkende journalistikk, som er det viktigste verktøyet i medienes demokratibevarende rolle.

Vi opplever også at forslag til ny lovtekst (og eksisterende forskrifter) ekskluderer institusjoner som SUJO fra støtte.

Les mer ↓

Noregs Mållag 05.11.2020

Noregs Mållag sine innspel til mediestøttelova

Korleis mediastøtta vert utforma, har noko å seie for språkpolitikken i landet. Språket i avisene er ei viktige kjelde til skriftspråket vårt, og eit av dei alle hyppigaste møta med språket i skrift for mange.

Særleg er nynorskavisene avgjerande for at nynorskbrukarane skal kunne sjå språket sitt rundt seg. Og det rike talet nynorskaviser rundt om i Noreg er heilt avgjerande for statusen og synlegheita til nynorsken.

I NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet — En styrket mediepolitikk for borgerne skriv utvalet: «Utvalget vil understreke at alle norske nyhetsmedier, herunder allmennkringkasterne, har sentral betydning for Norges språk og kultur, og legger denne forståelsen til grunn for sine vurderinger. Særlig er det grunn til å fremheve hvor stor betydning mediebruken av nynorsk og samisk har for denne målformen og dette språket.»

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand — Mediepolitikk for ei ny tid står det: «Mediestøtta er viktig for å bevare eit mangfald av medium og journalistisk produksjon over heile landet. Nyheitsmedia som mediestøtta er til for, har samfunnsverdi – for demokratisk meiningsdanning, for kontroll av maktutøving og for språk, kultur og identitet.»

Gong på gong har ein altså slege fast kor viktig media i Noreg er for språka våre. Likevel er dei språkpolitiske aspekta ved mediestøtta heilt fråverande i det nye framlegget til ny lov om mediestøtte og i høyringsnotatet. Berre omsynet til samisk språk er teke med.

Noregs Mållag meiner det bør kome klårare fram i lova at mediestøtta òg skal stø opp om språkpolitiske mål.

Framlegg til endring:

§ 1 tillegg:
Noregs Mållag meiner mediestøttelova bør ha eit språkpolitisk føremål:

«Mediestøtteordningane skal støtte opp om norsk språkpolitikk, og bidra til at norsk, med skriftspråka bokmål og nynorsk, er samfunnsbærende språk, og sikre vern og status for de språka som staten har ansvar for».

§ 5 Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

I § 6 om tilskot for samiske nyheits- og aktualitetsmedium, er det slått fast at lova alt har eit språkpolitisk føremål. I framlegget til språklova blir det slått fast at «Offentlege organ har eit særleg ansvar for å bruke, utvikle og styrkje norsk språk. Dette omfattar eit ansvar for å fremje det minst brukte skriftspråket.» Noregs Mållag meiner denne formuleringa kan eigne seg i denne lova. Me føreslå difor ny siste setning i første avsnitt av § 5

«Ordningen skal også fremme utvikling av de norske skriftspråkene nynorsk og bokmål. Dette omfatter et ansvar for det minst brukte skriftspråket, nynorsk.»

Les mer ↓

Kringkastingsringen 05.11.2020

Mediestøttelova må seia meir om språk

Hovudpoeng: Pressa er særs viktig for eit levande norsk språk. Det må vera nemnt i det sentrale styringsdokumentet for mediestøtta. Me gjer framlegg om fylgjande tillegg under § 5:

«Ordningen skal styrke norsk språk og fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk.»

Argumentasjon: Statlege støtteordningar har meir enn berre éin funksjon. Slik er det også med mediestøtta. Eit døme er dei ulike krava som er nedfelte i NRK-plakaten, og i den gjeldande avtalen mellom staten og TV 2 om «levering av kommersielle allmennkringkastertjenester» frå 2018, er det t.d. eit punkt om at båe dei offisielle norske målformene skal nyttast.

Men det er ikkje nok at språk er nemnt i dei einskilde avtalane. Det må også inn i det sentrale styringsdokumentet for mediestøtte.

Utvalet som leverte NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet — En styrket mediepolitikk for borgerne har med eit punkt om språk, under korleis dei oppfattar mandatet sitt: «Utvalget vil understreke at alle norske nyhetsmedier, herunder allmennkringkasterne, har sentral betydning for Norges språk og kultur, og legger denne forståelsen til grunn for sine vurderinger. Særlig er det grunn til å fremheve hvor stor betydning mediebruken av nynorsk og samisk har for denne målformen og dette språket.»

Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand — Mediepolitikk for ei ny tid kjem også inn på dette poenget: «Mediestøtta er viktig for å bevare eit mangfald av medium og journalistisk produksjon over heile landet. Nyheitsmedia som mediestøtta er til for, har samfunnsverdi – for demokratisk meiningsdanning, for kontroll av maktutøving og for språk, kultur og identitet.»

Ein treng faktisk berre lesa framlegget til lov som no ligg på bordet for å finna fleire døme. § 6 om samiske media syner at det er teke andre omsyn enn berre det som styrkjer den redaksjonelle fridomen: "Ordningen skal også fremme utvikling av de samiske språkene."

Det skulle difor vera mogleg for departementet å skriva inn eit punkt som handlar om nynorsk utan å skipla målet med lova. Det har dei ikkje funne plass til. Dei seier det ikkje er hensiktsmessig. Kringkastingsringen meiner at det ikkje held mål.

I framlegget til Språklov heiter det: «Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit fullverdig og samfunnsberande språk i Noreg. Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.» Lova slår fast at styresmaktene har eit ansvar for å fremja norsk språk. Mediestøtta, både den direkte og indirekte, er mellom dei mest konkrete støtteordningane til norsk språk.

Difor må det stå meir om språk i Mediestøttelova.

Kringkastingsringen er ein medlemsorganisasjon som arbeider for mest mogleg nynorsk, dialekt og samisk i allmennkringkastinga og i media elles.

Les mer ↓

Noregs Mållag 05.11.2020

Noregs Mållag sine innspel til mediestøttelova

Korleis mediastøtta vert utforma, har noko å seie for språkpolitikken i landet. Språket i avisene er ei viktige kjelde til skriftspråket vårt, og eit av dei alle hyppigaste møta med språket i skrift for mange.

Særleg er nynorskavisene avgjerande for at nynorskbrukarane skal kunne sjå språket sitt rundt seg. Og det rike talet nynorskaviser rundt om i Noreg er heilt avgjerande for statusen og synlegheita til nynorsken.

I NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet — En styrket mediepolitikk for borgerne skriv utvalet: «Utvalget vil understreke at alle norske nyhetsmedier, herunder allmennkringkasterne, har sentral betydning for Norges språk og kultur, og legger denne forståelsen til grunn for sine vurderinger. Særlig er det grunn til å fremheve hvor stor betydning mediebruken av nynorsk og samisk har for denne målformen og dette språket.»

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand — Mediepolitikk for ei ny tid står det: «Mediestøtta er viktig for å bevare eit mangfald av medium og journalistisk produksjon over heile landet. Nyheitsmedia som mediestøtta er til for, har samfunnsverdi – for demokratisk meiningsdanning, for kontroll av maktutøving og for språk, kultur og identitet.»

Gong på gong har ein altså slege fast kor viktig media i Noreg er for språka våre. Likevel er dei språkpolitiske aspekta ved mediestøtta heilt fråverande i det nye framlegget til ny lov om mediestøtte og i høyringsnotatet. Berre omsynet til samisk språk er teke med.

Noregs Mållag meiner det bør kome klårare fram i lova at mediestøtta òg skal stø opp om språkpolitiske mål.

Framlegg til endring:

§ 1 tillegg:
Noregs Mållag meiner mediestøttelova bør ha eit språkpolitisk føremål:

«Mediestøtteordningane skal støtte opp om norsk språkpolitikk, og bidra til at norsk, med skriftspråka bokmål og nynorsk, er samfunnsbærende språk, og sikre vern og status for de språka som staten har ansvar for».

§ 5 Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

I § 6 om tilskot for samiske nyheits- og aktualitetsmedium, er det slått fast at lova alt har eit språkpolitisk føremål. I framlegget til språklova blir det slått fast at «Offentlege organ har eit særleg ansvar for å bruke, utvikle og styrkje norsk språk. Dette omfattar eit ansvar for å fremje det minst brukte skriftspråket.» Noregs Mållag meiner denne formuleringa kan eigne seg i denne lova. Me føreslå difor ny siste setning i første avsnitt av § 5

«Ordningen skal også fremme utvikling av de norske skriftspråkene nynorsk og bokmål. Dette omfatter et ansvar for det minst brukte skriftspråket, nynorsk.»

Les mer ↓

Høringsinnspill 7

Prop. 138 L(2019-2020) – mediestøtteloven

Plattformnøytral mediestøtte. Høringsinnspill fra Norsk Lokalradioforbund.

Felles høringsnotat fra MBL, Norsk Journalistlag, LLA, Norsk Redaktørforening, Fagpressen

Senter for undersøkende journalistikk: Høringsinnspill

Noregs Mållag sine innspel til mediestøttelova

Mediestøttelova må seia meir om språk

Noregs Mållag sine innspel til mediestøttelova