Langskip - fangst og lagring av CO2

Forum for Miljøteknologi

Korrigert versjon høringsuttalelse

Til Stortingets energi- og miljøkomité
Oslo, 3. november 2020

Langskip – fangst og lagring av CO2 (Meld.St. 33 (2019-2020)
CCS nødvendig om Norge skal nå sine klimamål

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjon er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

Utslippsframskrivningene viser at vi ikke når målene uten kraftigere tiltak

Utslippsframskrivningene i nasjonalbudsjettet viser tydelig at vi ikke når våre klimamål med dagens tiltak, verken målene for 2030 eller 2050. Kvotepliktige utslipp anslås å avta med 23 prosent fram mot 2030, mens ikke-kvotepliktige utslipp avtar med 30 prosent. Dette er langt lavere enn målene både før og etter målforsterkningene. Det skyldes ikke at vi ikke vet hvordan målene kan nås, men at tiltakene ikke er kraftige nok.

Fangst, transport og lagring av CO2 viktig for å nå Norges mål

Forum for Miljøteknologi er svært fornøyd med at regjeringen har lagt fram en plan for fangst, transport og lagring av CO2. Flere av våre store medlemmer satser tungt på å redusere sine utslipp betydelig for så å bli klimapositive. CO2-fangst, -transport og -lagring vil være en betingelse for at de skal nå sine mål.

Eksempelvis kan vi nevne satsingen Industrial Green Tech som springer ut fra det store industrinettverket Green Industry Cluster i Grenlandsregionen med rundt 100 bedrifter og en omsetning på rundt 30 milliarder kroner. Til sammen kan 33 av disse virksomhetene redusere sine utslipp med over 2,5 millioner tonn CO2, hvorav ca. 1 million tonn CO2 skal fanges og leveres til Langskip. Elkem arbeider også med utvikling av fangst av CO2 og vil kunne levere betydelige mengder CO2 fra flere av sine anlegg i Norge.

Med Grenlandsregionens sterke industrielle miljø, sammen med leverandørindustrien, akademia og lokale politiske engasjement, forventer vi at Langskip gir store og varige positive ringvirkninger i regionen.
Et CCS-anlegg ved Norcem vil også ha stor innvirkning på bygningsindustrien, som ved bruk av mer miljøvennlig betong og sement kan redusere sitt CO2-fotavtrykk betydelig.

FFM understreker betydningen av at Fortum-prosjektet utvikles videre. Fortum-prosjektet er viktig for å bygge CCS-teknologi og -kunnskap. Som anlegget ved Norcem er viktig for industrien i Grenland, vil Fortum-prosjektet ha tilsvarende betydning for industrinettverket i Nedre Glomma, som også arbeider med CCS-muligheter, og er avhengig av at det etableres en infrastruktur.

Umiddelbare utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor

Som FFM har pekt på ved en rekke anledninger, kan kvotepliktig sektor av fastlandsindustrien redusere sine utslipp umiddelbart med rundt 6 millioner tonn årlig. Det som skal til, er at Enova åpner sitt virkemiddelapparat til også å gjelde eksisterende teknologi i kvotepliktig sektor.

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi

Marianne Lie (sign)

Medlemmer i Forum for Miljøteknologi
Yara Selvaag Gruppen Fellesforbundet
Elkem Hellefoss Paper Alcoa Norge
Norsk Hydro Borregaard Glencore
TerraWatt Energi Norge

Høringsnotat Langskip St.m33 Norges Miljøvernforbund

Norges Miljøvernforbund (NMF) mener at det er en generell svakhet i Stortingsmelding 33 (2019-2020).

Det mangler en full LCA (Livsløpsanalyse) på prosjektet.

LCA må omfatte all ressursbruk og forurensing/klimaavtrykk og naturavtrykk fra vugge til grav.
NMF krever en uttømmende, åpent tilgjengelig LCA som omfatter hele belastningen fra bygging og
drift av CCS-anleggene.

Det kan gjelde uttak av metaller/gruvedrift, drivstoff-forbruk, klimagassutslipp tilknyttet
anleggsarbeid, bruk av betong for produksjonanlegg og lagre. Infrastruktur ved bygging av rørgater,
energiforbruk og klimagassutslipp tilknyttet fanging, nedkjøling, lagring, transport på bil,
omlasting, transport på skip og pumping til reservoar. I tillegg må det legges inn alle utslipp
tilknyttet boring av nye brønner, usikkerhetsfaktor som feildrilling, kollaps i borestreng etc.
Videre må bygging av skip regnes inn med full LCA fra gruvedrift til smelting av stål, bearbeiding og
bygging av skipene, samt transportkostnader i CO2-utslipp i tillegg til metanutslipp, NOx og Sox.

Hvis det beregnes å bruke batteridrevede skip, må hele klimabelastingen ved gruvedrift og bygging
av batteripakkene regnes inn. NMF mener at hydrogenproduksjon som alternativ ikke er tilrådelig,
da det krever store energimengder for produksjonen. Hydrogen leverer bare 30% ut sammenlignet
med innsatsen av energi i produksjonen, Hvis energien kommer fra el-produksjon fra f.eks havvind
med gjennomsnittlig effekt på 36,5%, vil vi sitte igjen med 10% av energimengden sammenlignet
med installert effekt på vindturbinene.

Vi legger merke til at det er beregnet boring av en brønn for oppstart, men vi regner med at
kostnaden vil bli langt høyere enn hva som er framlagt i St.m33.

Det knytter seg flere usikkerhetsfaktorer til CCS: Kostnader ved bygging, der kostnadene lett kan
overskride hva som er budsjettert og bevilget. Det er risiko for at CCS blir uforsvarlig dyrt å
gjennomnføre.

Usikkerhet mht. Jordskjelvfare. En trykkøkning i et reservoar kan føre til jordskjelv som følge av
utglidning/bevegelse reservoarene.
Usikkerhet mht. Utlekking av CO2 fra reservoarene.

Vi deler Equinor sin bekymring når det gjelder risikoen for utlegging fra reservoarene.
Forutsigelse av CO2-lekkasje fra store CO2 lagre
https://ife.no/prosjekt/forutsigelse-av-co2-lekkasje-fra-store-co2-lagre/
Prosjektet i regi av Ife(Institutt for energiteknikk) vil undersøke mekanismer for CO2-lekkasje fra
store CO2 lagre i akviferer og reservoarer. CO2 er lettere enn vann og den blir holdt på plass i
reservoaret av tykke lag med tette sedimenter. Lekkasje gjennom disse tette sedimentene kan
være mulig på grunn av dannelse av såkalte «chimney»- eller pipe-strukturer. Disse pipestrukturene
(chimneys) er i dag observert i de fleste sedimentbassenger på grunn av forbedrete
seismiske observasjoner. Det er viktig å forstå lekkasje gjennom pipe-strukturer med hensyn til
stabilitet og sikkerhet til et CO2 reservoar over lang tid.
Kilde: Ife

I oppsummeringen fra OED legges det vekt på at det kan finnes andre løsninger for å kunne
redusere klimagassutslipp.

NMF har forslag til gode alternativer som vi overflødiggjøre CCS:
Naturlig karbonlager er bedre enn kunstig
Norges Miljøvernforbund mener at det er viktigere og enklere å ta vare på naturens eget
karbonlager. Skog og spesielt myr lagrer store mengder karbon.
Torvmyrer er det største naturlige karbonlager på jorda; området dekket av nær naturlig torvmark
over hele verden (> 3 millioner km2) lagrer 0,37 gigatonn karbondioksid (CO2) i året – og lagrer
mer karbon enn alle andre vegetasjonstyper i verden til sammen.
Kildesortering og reduksjon i plastproduksjon og avfallsforbrenning er en bedre og mer bærekraftig
løsning enn å øke avfallsforbrenningen.
Minimalisering av avfallsforbrenningen, kildesortere med færre fraksjoner av plast.
Fase ut fossil plast.
Sortere organisk avfall, matavfall kan brukes til kompostering og jordforbedring og vil øke
bindingen av CO2. Organisk avfall må ikke brennes i forbrenningsanlegg, men brukes til f.esk
kompostering eller bio-oljer (Karbonnøytralt/0-uttslippsdrivstoff).
Fjernvarme fra avfallsforbrenning kan stoppes,
det er o-utslipp i varmebrønner på 1500 m dyp som holder 20 grader, der van pumpes opp for
oppvarming av bygninger. Lite naturbeslag.
20-25 varmebrønner på 250m krever 4000 m2 areal.

Reduser produksjonen av sement
Norge bør arbeide for å minske bruken av sement, og finne alternative byggematerialer som kan
erstatte tradisjonell sement/betong (Portlandsement). Sementproduksjon har et enormt
energibehov som krever høy forbrenningstemperatur og som gir store CO2-utslipp.
CCS forutsetter høyt materialforbruk og energiforbruk.
CCS er nøye forbundet til avfallsforbrenning og sementproduksjon
Norge må bli flinkere til å gjenbruke materialer og minske forbruket av nye materialer,
det vil være forebyggende aktiviteter som minsker klimaavtrykket, materialbruken, energibruken
og naturavtrykket. I dag brukes enorme mengder betong i veiprosjekter og i vindkraftindustrien.
Det finnes bedre mer rimelige og sikre løsninger som ikke er en teknologisering ut av et problem.

Konklusjonen er at vi greier oss uten CCS

Høring Stortingsmelding 33 (2019–2020) - Langskip Fangst og Lagring av CO2

Industri Energi er svært fornøyd med at regjeringen endelig foreslår å finansiere utbygging av et CCSprosjekt
for landbasert industri med lagring på norsk sokkel. Langskip er et historisk og svært viktig
prosjekt for norsk industri på land og på norsk sokkel.

Siden Kyotoavtalen ble inngått i 1990 har CCS vært fremmet som er nødvendig klimatiltak for å
oppnå globale klimareduksjoner i industrien. CO2-fangst teknologien er over 100 år gammel og har
vært i bruk like lenge for andre formål en klimareduksjoner. Siden 70-tallet har CO2 blitt brukt for å
oppnå økt oljeutvinning i USA og siden 2000 har CO2 blitt fanget fra industriproduksjon i USA for
det samme formål. Med Sleipner og Snøhvit har Norge all den erfaring og kompetanse som trengs for
å lagre CO2 trygt og forsvarlig.

I Kyotoavtalen fra 1990 ble Scope 1-2-3 utslipp definert og dermed at klimatiltak skal analyseres for
direkte, indirekte og tertiære globale klimaeffekter. Siden den gang har Norge skrevet under på
Københavnprotokollen og Parisavtalen. Langskip er antagelig det første tiltaket som garanterer globale
klimareduksjoner fra et norsk nasjonalt klimatiltak. I tillegg til CO2 vil det fjernes en rekke andre
skadelig utslipp som må renses ut fra røykgassen før CO2 kan fjernes. CCS er i tillegg et tiltak som
øker sysselsettingen i Norge, øker Norges muligheter for teknologieksport og sikrer at eksporten av
industriprodukter fra kraftforedlende industri reduserer spesifikke utslipp. Norge har samlet sett
allerede lavest utslipp per produserte tonn metall, legering, sement, gass og olje globalt. CCS vil
trygge vår eksportindustri i lys av EU Green Deal, en verden av forbrukere, finansinstitusjoner, og
ferdigvareindustri som i økende grad vil kreve lave utslipp i de innsatsvarene som brukes i produksjon
av forbruksvarer.

Det har tatt for lang tid å komme frem til forslaget om Langskip. Industri Energi er takknemlig for at
det endelig kan bli utløst et CO2 fangst- og lagringsprosjekt i Norge fra landbasert industri. De to
tidligere CO2 fangst- og lagringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit var nødvendige fordi CO2-
intensitet i gassen som skulle eksporteres var for høy for både eksport og foredling til LNG. Både
Sleipner som verdens første offshore lagringsprosjekt og lagring i Snøhvit med langveistransport og
subsea lagring fra LNG-anlegget på Melkøya har gitt norsk industri og Norge en unik erfaring i
geologisk lagring. Dette gjør at industrien nå er svært godt forberedt på å transportere og lagre CO2
offshore. Etableringen av Northern Lights på Kollsnes vil bli ryggraden i fremtidige fangstprosjekter i
Norge og forhåpentligvis i Europa. Industri Energi håper Northern Lights sikres nok CO2 til å utnytte
all kapasitet snarest mulig og at det snarest mulig planlegges for å øke både mottak og
lagringskapasitet.

Av de to foreslåtte fangstanleggene på Klemetsrud og Brevik så prioriterer regjeringen kun å
finansiere Norcems (Heidelberg) anlegg i Brevik. Industri Energi er skuffet over at ikke begge
fangstanleggene foreslås finansiert opp i Langskip. Sementindustrien står for store utslipp i Norge og
globalt. Også avfallsforbrenning er en stor kilde til CO2-utslipp i Norge. Avfallsforbrenning foregår, i
liket med i resten av verden, i store byer. Disse anleggene leverer store mengder energi via fjernvarme og noe kraft til befolkning og næring samtidig som de reduserer avfallsmengder til deponering. Vi kan øke vår materialgjenvinning, men det vil alltid være brennbart avfall vi ikke kan gjenvinne. Fangst av CO2 fra norske forbrenningsanlegg er derfor nødvendig for å nå målene om klimareduksjoner i 2030 og 2050. Norge kan skape et verdensledende og teknologisk forsprang med å forserer fangst fra avfallsanlegg i tillegg til industrien som produserer metaller og legeringer.

Mens Stortingsmeldingen legger grunnlaget for det første store CCS-verdikjedeprosjektet i Norge så må regjeringa allerede nå forberede og lage strategi for hvordan resten av industrien skal få rammevilkår for å utløse CO2-fangst. Selv om ikke all industri trenger CO2-fangst for å redusere utslipp har mange ikke andre alternativer.

Energigjenvinningsanleggene i Norge forbrenner omlag 50% biomasse via trevirke. Biomasse anses som CO2-nøytralt. Derfor vil fangst av biogent CO2 gi dobbelt så store klimareduksjoner som fra hydrokarboner og kull. Dette må regjeringen ta hensyn til ved utforming av støtte til Klemetsrud og for fremtidige rammevilkår for CO2-fangst i industrien. En rekke industrier bruker kull/koks som reduksjonsmiddel. Mye av dette kan og vil bli erstattet av biokull over tid. Derfor ber Industri Energi regjeringen finansiere Klemetsrud og sammen med EU etablere ordninger som sørger for at selskaper som fanger biogent CO2 får full finansiell uttelling for dette i tillegg til fangst av CO2 fra hydrokarboner og kull.

Norske myndigheter har brukt enorme midler på elbiler, biodrivstoffimport, kraft fra land til oljeindustrien og utenlandskabler. De globale klimaeffektene av dette er omdiskutert, likens hvordan det påvirker norsk industri, sysselsetting og teknologiutvikling. Industri Energi registrerer at Miljødirektoratet anser CO2-fangst som et middels dyrt tiltak i Klimakur. Industri Energi antar at CCS er blant de rimeligste tiltakene i nasjonal og global sammenheng.
Industri Energi ber regjeringen analysere globale utslippskonsekvenser, innovasjon, sysselsetting, verdiskaping og norsk industris fremtid for alle nasjonale miljø og klimatiltak. Norge skal redusere sine utslipp men minst 50 % innen 2030. Innen 2050 skal Norge ha netto 0 - null GHG-utslipp. Tiltakene frem til da må gi maksimal gevinst, være effektive og trygge industriens fremtid.

Mange gode uforløste prosjekter ligger bak oss. Vi har nå to fangstprosjekter som er utredet frem til investeringsbeslutning. Norge har ingen tid å miste for å bidra til nasjonale og globale klimareduksjoner. Industri Energi ber innstendig om at begge anlegg finansieres opp nå i Langskip og at rammevilkår legges til rette for et økende antall nær gryteklare fangstprosjekter som både Gassnova og andre institusjoner hjelper frem.

Langskip skal finansieres av deltagende selskap, men i hovedsak over statsbudsjettet. Den politiske prosessen over de siste 20 år, samt for Klemetsrud, Brevik og Northern Lights frem til denne stortingsmeldingen viser at dette ikke veien å gå for alle de prosjektene som må utvikles og utløses frem mot 2030, ei heller mot 2050. Det er kritisk nødvendig at det etableres forutsigbare finansieringsordninger for CO2-fangst utenfor Statsbudsjettet.

Med vennlig hilsen Industri Energi
Frode Alfheim
Forbundsleder

Energi- og miljøkomiteen: Høring om Langskip fangst og lagring av CO2

Norge kan nå ta klimalederskap og legge til rette for utviklingen av et europeisk marked for karbonfangst og -lagring. Langskip er viktig for norske industri- og forskningsmiljøer som har lagt ned betydelig arbeid over flere år, og vil legge til rette for nye kunnskapsarbeidsplasser.

Akademikerne støtter Langskip-prosjektet. Parallelt med at Stortinget behandler meldingen jobber Stortinget med statsbudsjettet for 2021. Stortinget må nå gjøre en endelig investeringsbeslutning slik at arbeidet kan komme videre. Stortinget må gi regjeringen fullmakt til å tegne avtale med Fortum Oslo Varme i 2021.

Nye arbeidsplasser

Fangst- og lagringsløsninger må utvikles for å stoppe klimaendringene. Norge er i en posisjon der vi med mange års erfaring med forskning, teknologiutvikling og test- og pilotprosjekt, spisskompetanse på området, finansielle ressurser og gunstig geologi er godt skodd til å ta lederskap. CCS er investeringer i spisskompetanse i internasjonal målestokk og innovasjon med potensial for industriutvikling. Norge trenger nye arbeidsplasser i en tid der klimarisiko gir usikkerhet om fremtidig markedsmuligheter til norsk olje og gass.

Langskipmeldingen anslår at prosjektet vil gi opptil 3 000 årsverk i anleggsfasen og om lag 170 i driftsfasen. Potensialet kan være større. Et marked for CO2-håndtering i Europa vil kunne omfatte så mange som 40.000 arbeidsplasser i 2030, ifølge Sintef (2018).

Norge har tilgang på rimelig og fornybar kraft og billig akademisk arbeidskraft. Prosjektet vil legge til rette for at virksomheter som etterstreber nullutslipp etablerer arbeidsplasser i Norge, og vi registrerer at Microsoft sin interesse for prosjektet i tillegg til aktører nevnt i Langskip.

CCS er også avgjørende for satsing på rent hydrogen basert på naturgass, og kan bidra til å forlenge markedet for norsk gass. Forutsetningen er at produksjonen er lav- eller utslippsfri slik at Norge kan tilby rent hydrogen til et europeisk marked som etterspør lavutslippsløsninger.

Behov for økte forskningsmidler

Akademikerne er opptatt av at industrialisering av CCS må følges av økte forskningsmidler gjennom CLIMIT-programmet. Behovet for forskning er stort nå i en tidlig industrialiseringsfase, og det er viktig å forske både på forretningsmodeller og på teknologi. Det norske fullskalaprosjektet forutsetter påfølgende fangstprosjekter i andre land og at det utvikles en internasjonal industri og markeder. Økte forskningsmidler nå vil bidra til å oppnå dette målet.

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er verdens mest avanserte arena for testing av teknologier for CO2-fangst og et godt eksempel på hvordan norske forskningsbevilgninger i dag bidrar for å utvikle og spre teknologi for CO2-fangst internasjonalt. Sterke fagmiljøer ved NTNU, SINTEF og UiO er også avgjørende for å lykkes framover.

Fortum og Norges klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor

Et suksesskriterium for CCS er volum. Det er viktig at flere industrier enn sement kommer i gang, og at dette skjer raskt. Flere fangstanlegg vil også gi bedre læring for framtidige CCS-prosjekter, og bidra til at Norge når utslippsmålene i ikke-kvotepliktig sektor.

Utslippsreduksjonspotensialet for Fortum utgjør 200 000 tonn per år. Prosjektet vil fange tilsvarende mengde fra forbrenning av biomasse. Dette vil gi et negativt utslipp/Co2-regnskap.

Regjeringen ber i forslag til statsbudsjett om en fullmakt til å tegne avtale med Fortum Oslo varme i 2021. Akademikerne støtter dette.

Høringsnotat fra A/S Norske Shell

Langskip - fangst og lagring av CO₂ (Meld. St. 33 (2019-2020))

Samarbeid mellom myndigheter, investorer, frivillige organisasjoner, industrielle aktører og olje- og gasselskaper er helt avgjørende for å realisere fangst og lagring av CO₂.

Shell samarbeider med Equinor og Total i transport og lagringsdelen av Langskip, Northern Lights. Internasjonalt er Shell involvert i alle deler av CCS-verdikjeden og har erfaring innenfor CO₂-lagring, skipsfrakt og fangst-teknologi. Vi ser på Langskip som et viktig steg for å muliggjøre potensielle fremtidige investeringer i CCS i Norge og Europa, og avgjørende for å møte forpliktelsene i Parisavtalen.

Regjeringen har gjort det klart at teknologiutvikling fra et internasjonalt perspektiv er viktig. Northern Lights-partnerne forbereder seg på å motta CO₂ fra industrianlegg over hele Europa. Selskapene tar betydelig kommersiell risiko i dette arbeidet ettersom det enda ikke er noe kommersielt marked for transport og lagring av CO₂. Dersom det skulle vise seg å bli lønnsomhet i prosjektet er avtalen med myndighetene utformet slik at oppsiden for selskapene er sterkt begrenset. Det er likevel et svært interessant prosjekt for oss ettersom vi ser på Langskip som en katalysator for tilsvarende prosjekter internasjonalt og et første skritt i retning etablering av en ny industri for transport og lagring av CO₂ i Norge.

Norge spiller en viktig rolle i utviklingen av løsninger for fangst og lagring av CO₂. Vi fornøyd med at regjeringen ønsker å realisere Langskip og ta en førende rolle arbeidet med å redusere utslipp av CO₂ fra industriproduksjon.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 86 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.  
 
Tekna er glad for at det etter mange års utsettelser nå blir et fullskalaprosjekt for fangst og lagring av CO2-utslipp fra prosessindustrien på land (CCS). Norge har over mange år brukt milliarder på forskning og utvikling og Equinor har benyttet teknologien i mer enn 10 år offshore på Sleipner og Snøhvit. Teknologien har lenge vært klar for oppskalering og fagmiljøene har ventet i mange år på en politisk beslutning. CCS er et nødvendig klimatiltak som sikrer eksisterende, og gir nye arbeidsplasser og industri. Dette er en mulighet vi nå må gripe.

To anlegg er viktig for å oppnå målsetningene

Regjeringen legger fram et forslag som innebærer kun ett fangstanlegg for CO2. Tekna mener at det svekker fullskalaprosjektet at Klemetsrud utsettes med ca. ett år og gjøres avhengig av EU-støtte. Vi minner om at det i utgangspunktet lenge var planlagt tre fangstanlegg, deretter to, og nå kun ett anlegg. For god drift av lagringsdelen av prosjektet er det viktig med en stabil forsyning av CO2 fra flere anlegg. Det vil også gi bedre læring for framtidige CCS-prosjekter. Suksess-kriteriet er volum, og da må flere industrier enn sement komme i gang.

Avfallsforbrenning er en industri med store utslipp, og med potensiale for et positivt CO2-regnskap gjennom fangst fra biologisk materiale. Det er vanskelig å se for seg hvordan de store byene kan nå sine CO2-målsettinger uten fangst fra sine avfallsforbrenningsanlegg.

Regjeringen har argumentert for at det ønsker EU med på laget for å finansiere fangstanlegget på Klemetsrud og på den måten forplikte EU til CCS. Tekna respekterer at timeplanen for tildeling av midler fra EUs nye innovasjonsfond vil forsinke Klemetsrud med ett år. En slik tildeling er imidlertid usikker. Det finnes så vidt oss bekjent ingen avtale med EU om at slike midler vil komme.

Vår vurdering er at CCS-prosjekter finansiert av EU blir mer sannsynlige jo mer Norge legger i potten. Muligheten for at det norske Langskipprosjektet skal lykkes med å skape internasjonale ringvirkninger øker hvis Klemetsrud også kommer i gang raskt. De økonomiske vurderingene regjeringen legger til grunn gir en rimeligere minimumsutgave av Langskip, hvor lagringsdelen i Nordsjøen pekes på som viktigst, og fangstanlegget ved sementproduksjonen i Brevik er tilstrekkelig som forsyning til lageret.

Tekna er bekymret for at en slik minimumstankegang ikke er riktig strategi for utvikling av ny industri. Det er politiske myndigheter som bestemmer rammebetingelser som økte CO2-avgifter og økt kvotepris or utslipp av CO2 fra industrien. Vi ser at det er politisk vilje til å øke prisene på utslipp, både i Norge og Europa. Da er det også riktig tidspunkt for å skalere opp løsningene for fangst og lagring av CO2 til industriell skala. Norske kunnskapsmiljøer og industri er godt posisjonert for å bidra i utviklingen av en europeisk infrastruktur og et europeisk marked. En satsing på Klemetsrud i tillegg til Brevik er viktig for å oppnå målene med Langskip-prosjektet.

Økt forskning er nødvendig for å lykkes

Tekna mener at Langskip-prosjektets mål om oppskalering og industrialisering av CCS i Europa må følges av økte forskningsmidler gjennom CLIMIT-programmet i statsbudsjettet for 2021. Behovet for forskning er stort nå i en tidlig industrialiseringsfase, og det er viktig å forske både på forretningsmodeller og på teknologi. Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er verdens mest avanserte arena for testing av teknologier for CO2-fangst og et godt eksempel på hvordan norske forskningsbevilgninger i dag bidrar for å utvikle og spre teknologi for CO2-fangst internasjonalt. Sterke fagmiljøer ved NTNU, SINTEF og UiO er også avgjørende for å lykkes framover.

Tekna ber Stortinget avklare at Klemetsrud er en del av det norske fullskalaprosjektet og at nødvendige midler for en investeringsbeslutning på nyåret 2021 gjøres tilgjengelig.

Tekna ber Stortinget øke midlene til CCS-forskning for å sikre videre utbygging av fangst- og lagringsprosjekter og de industrielle mulighetene for Norge.

Høring - Meld. St. 33 (2019-2020) Langskip - fangst og lagring av CO2

Norsk Industri er en interesseorganisasjon for industrien i Norge, og omfatter mange bransjer, både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
CO2-fangst og -lagring er nødvendig for å nå FNs klimamål. Veksten i produksjon og bruk av fornybar energi er formidabel, men mange industrielle utslipp kan ikke fjernes ved elektrifisering. For en del av disse prosessutslippene er CO2-fangst og lagring det eneste realistiske virkemiddelet. Norsk Industris veikart for prosessindustrien viser at karbonfangst og -lagring er en forutsetning for å nå ambisjonen om å bli utslippsfri.

Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen har besluttet å bevilge midler for å få realisert en helhetlig verdikjede for CCS. Dette er viktig for å gjennomføre industriens veikart for reduserte utslipp, for leverandører av fangstanlegg og for å bidra til at CO2-håndtering demonstreres og får utbredelse. HeidelbergCement Norcem vil om få år kunne tilby markedet utslippsfri sement. Det vil sette en helt ny standard for hva klimavennlige produkter er. Norge går foran for å fjerne CO2-utslipp på et nytt område med store globale utslipp. Kutt i Norge har en permanent effekt og gjør norsk industri konkurransedyktig i et utslippsfritt Europa.
Norsk Industri mener den beste løsningen vil være at også Fortum Oslo Varmes fangstanlegg blir med fra start. To fangstanlegg vil styrke verdikjeden for utvikling av CCS og redusere den forretningsmessige og prosjektmessige risikoen. Prosjektet vil legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for nye prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Satsing på CCS vil skape nye og trygge eksisterende arbeidsplasser i eksport- og leverandørindustrien.

Ved å realisere transport og lagring og begge de norske fangstprosjekter, så vil CO2-håndtering demonstreres i to forskjellige og betydningsfulle globale næringer. Hver av disse står for mer enn fem prosent av verdens klimautslipp og har ingen andre alternativer for å fjerne sluttutslippene fra verdikjeden.
Regjeringen foreslår å gi betinget støtte til Fortum, gitt at de får ekstern finansiering. Videre vil regjeringen at Fortum skal søke EUs innovasjonsfond om støtte. Fondet har 1 mrd. euro til disposisjon i første utlysning. Det er mange ulike prosjekter fra hele Europa som vil søke støtte derfra og nåløyet er trangt. Fondet fungerer slik at en enten får støtte til alt en søker om eller ingenting. Vi er bekymret for at den andelen det legges opp til skal dekkes av Innovasjonsfondet blir for høy til at de når opp. Det er viktig å sikre en nasjonal finansiering som styrker prosjektets mulighet for støtte. Dersom Stortinget ikke ønsker å støtte Fortum Oslo Varme på lik linje
som HeidelbergCement Norcem, ber vi Stortinget øke den betingede støtten til dette prosjektet.

Avfallsbransjen trenger karbonfangst og -lagring. SSB la i sommer fram en rapport hvor de anslår at mange tiltak i ikke-kvotepliktig sektor vil koste over 3000 kroner per tonn CO2. Tiltakskostnadene per tonn redusert CO2 for både Fortum på Klemetsrud og Norcem i Brevik ligger under dette estimatet. Klemetsrudanlegget er gryteklart, avfallsbransjen trenger karbonfangst og lagring og Norge må få utslippene i ikke-kvotepliktig sektor ned. Med alle aktørene på laget vil transport og lagringskjeden bli mer robust.

Ringvirkninger og grunnlag for nye prosjekter

Satsing på CCS vil skape nye og trygge eksisterende arbeidsplasser i eksport- og leverandørindustrien. Fangstanlegget hos HeidelbergCement Norcem i Brevik gir oppdrag til det nystartede Aker Carbon Capture. Selskapets formål er å drive CO2-håndtering, og Brevik vil bli referanseprosjekt fremover, både nasjonalt og internasjonalt.

I våres utarbeidet Norsk Industri en oversikt over industriprosjekter som kan ta Norge videre. Oversikten viste at realisering av fullskalaprosjektet for karbonfangst og lagring er helt avgjørende og vil være navet for fremdrift og iverksetting av mange andre klimaprosjekter. En rekke karbonfangstprosjekter er avhengige av at dette realiseres. En helhetlig verdikjede for karbonfangst- og lagring vil også være utløsende for blant annet utslippsfri hydrogenproduksjon. Investeringsbeslutningen om fullskalaprosjektet for karbonfangst og lagring legger grunnlaget for mange nye prosjekter i årene fremover.
Interessen fra Europa for CCS og det norske Langskip-prosjektet er økende. EU prioriterer nå CO2-fangst, -bruk og -lagring som en av sine hovedsatsinger for å bevare og utvikle nye arbeidsplasser i industrien. Alle aktørene i de norske prosjektene er aktive i å etablere markedene hvor vi kan eksportere teknologien og skape nye arbeidsplasser og skatteinntekter. Det er allerede inngått flere intensjonsavtaler med europeisk industri og globale teknologiaktører som Microsoft, både for karbonfangstteknologi og for transport og lagring.

Med vennlig hilsen
Norsk Industri
Stein Lier-Hansen (sign)
Adm.dir

Langskip - fangst og lagring av CO2 Meld. St. 33 (2019-2020) – Innspill til høring

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Vi har over 92 000 medlemmer fordelt på alle sektorer og næringer.
En stor andel arbeider i petroleumsrelatert industri og bransjer hvor CCS er relevant.
Det er svært gledelig at regjeringen nå vil igangsette det norske prosjektet for fangst, transport og lagring av CO₂. Regjeringens lansering av “Langskip” er viktig for klimaet, for utviklingen av norsk teknologi og for nye klimavennlige arbeidsplasser i norsk industri. NITOs medlemmer vil være sentrale i realiseringen av både fangst- og lagringsdelen av prosjektet. Vi har jobbet lenge for denne saken, og er svært glade for investeringsbeslutningen for fullskala karbonfangst- og lagring med finansiering av CO₂-fangst fra sementproduksjon ved Norcem/Brevik.
Samtidig er vi skuffet over at Fortum og avfallshåndteringsanlegget på Klemetsrud ikke inkluderes fullt ut. Avfallshåndtering er en enorm og økende klimautfordring globalt. Dersom Fortum/Klemetsrud også blir fullfinansiert vil det bidra til betydelige utslippskutt lokalt og nasjonalt, og ikke minst til teknologiutvikling som kan bidra til å løse klimautfordringen knyttet til avfall globalt. Det er svært viktig med teknologiutvikling i ulike bransjer - samt volum - for å lykkes. Det vil derfor ha stor betydning om også avfallshåndteringsindustrien kan starte opp rensing i full skala.
NITO vil understreke at dette ikke kun er et klimaprosjekt - det er i høyeste grad også et industriutviklingsprosjekt, hvor ingeniører og teknologer vil være sentrale. Å lykkes med rensing og lagring av CO₂ er avgjørende for at verden skal kunne nå klimamålene, og samtidig svært viktig for Norge som en stor olje- og gassprodusent. Skal Norge sitte i førersetet for å realisere CCS i Europa samt et norsk grønt industrieventyr er det viktig at regjeringen får flertall for sitt forslag som innebærer en helhetlig verdikjede for fangst og lagring av CO₂.

Med vennlig hilsen
Trond Markussen
President

Tittel: Bygg to fangstanlegg og en infrastruktur for transport og lagring av CO2

Bellona støtter regjeringens forslag om å bygge et CO₂-lager og to fangstanlegg. Samtidig mener Bellona at Stortinget bør støtte Fortum Oslo Varmes prosjekt med samme vilkår som for Norcem. Dette er våre to hovedinnspill til Stortinget.  

1) Om Langskip-prosjektet som helhet 

Mye av tankegangen bak Langskip gjenspeiler forslag fra flere Bellona-rapporter, blant annet “Norges framtidige CO₂-økonomi” (2014). Det mest positive ved regjeringens forslag er utviklingen av et CO₂-lager som kan ta imot CO₂ fra flere kilder i Norge og Europa. Northern Lights vil bidra til læring om utbygging og organisering av CO₂-infrastruktur. Dette blir viktig for modning av etterfølgende CO₂-lager i Norge og i andre land. Fangstanleggene for sement og avfallsforbrenning vil bli forbildeprosjekter i hver sin bransje. Langskip er i sum et svært viktig klimaprosjekt for Norge, Europa og verden.  

Lønnsomhetsanalyser må handle om mer enn EU ETS 
Stortingsmeldinga argumenterer godt for prosjektet som helhet. Bellona har ved flere anledninger vært kritisk til de samfunnsøkonomiske analysene i de eksterne kvalitetssikringene av prosjektet. Dette har blant annet gått ut på at rapportene har et ensidig fokus på CO₂-avgifter og på EUs kvotehandelssystem i beregning av lønnsomheten i prosjektet.  

Den eksterne kvalitetssikringsapporten KS2 antar (s. 5) blant annet at EUs CO₂-kvotepris er den viktigste faktoren for utrulling av CCS, og at samfunnsøkonomisk lønnsomhet avhenger av framtidige CO₂-priser.  I virkeligheten er nasjonal, regional og lokal politikk, inkludert stadig strengere klimamål, en større driver for CCS enn det kvoteprisen er. Videre må en reell og helhetlig analyse ta hensyn til de enorme kostnadene som vil påløpe som følge av klimaødeleggelser. Disse tallene blir stadig oppjustert av klimaforskere og økonomer.  

Regjeringa skriver i Stortingsmeldinga at det er høyere risiko ved ikke å gjennomføre prosjektet enn ved å gjennomføre det. Bellona støtter denne vurderingen. Dette er også en av grunnene til at Bellona ber Stortinget  bevilge nok midler til at begge de aktuelle fangstanleggene (Norcem og Fortum Oslo Varme) blir med i Langskip-prosjektet fra starten av. 

Et internasjonalt prosjekt med stor nytteverdi 
Gassnova har vurdert både prissatte og ikke-prissatte gevinster ved prosjektet. Bellona mener den sannsynlige gevinsten ved prosjektet er svært stor, og vil her gi et par eksempler på den delen av “gevinstrealiseringen” som er vanskelig å kvantifisere og forutse.

Prosjektet har allerede bidratt, direkte og indirekte, til en rekke nye ambisjoner og planer for CCS i blant annet Danmark, Nederland, Storbritannia og flere andre land. Et av de mest spennende private initiativene er Microsofts intensjonsavtale med Northern Lights. Dette viser at Norges CCS-planer skaper uventede konstellasjoner med aktører som knapt har vært aktive innen CCS tidligere. Et annet eksempel er en nylig intensjonsavtale mellom Aker Carbon Capture og Vattenfall om såkalte negative utslipp.

Begge avtalene er eksempler på at norske Langskip-aktører danner partnerskap innen et kommersielt, industrielt og politisk felt der rammevilkårene er til dels uklare, men som det blir helt nødvendig å få på plass for å kutte klimagassutslippene ned mot null. Norske industri- og leverandørbedrifter vil skape mange nye arbeidsplasser som følge av CCS-utrulling i Europa og verden. CCS vil også bidra til å sikre at mye av det som i dag er utslippsintensiv industri i Norge får en plass også i et lavutslippssamfunn. 

2) Stortinget bør inkludere fullfinansiering av CO₂-fangst ved Fortum Oslo Varme 

Det er bra og viktig at stortingsmeldinga inkluderer CO₂-fangst ved Fortum Oslo Varme på Klemetsrud i Oslo. Dette prosjektet vil bidra til store kutt i ikke-kvotepliktig sektor. I regjeringens forslag er statens tilskudd til CO₂-fangst ved Fortum Oslo Varme avgrensa til 3 mrd. kroner til investering og drift (2 mrd. kroner i investering og 1 mrd. kroner i driftsutgifter). Resterende finansiering (3 mrd. kroner) må dekkes av andre kilder. 

Bellonas foreslår at Fortum Oslo Varme får tilsvarende støttevilkår som Norcem til fangst av CO₂. Det medfører at foreslått bevilgning fra staten til Fortum Oslo Varme økes fra 3 mrd. kroner til 6 mrd. kroner. Samla styringsramme for staten endres da fra 16,8 mrd. kroner til 19,8 mrd. kroner.  

To forskjellige fangstanlegg gir forskjellig læring 
KS2-rapporten antydet at kan være best ikke å realisere fangstprosjekt for Fortum Oslo Varme, fordi dette antas å gi større tilgjengelig lagringsvolum fra andre aktører, og fordi statens kostnad ville reduseres uten at læringseffekten ble betydelig redusert. Bellona mener dette er feil, og at læringseffekten blir betydelig redusert dersom kun ett fangstanlegg bygges. Økt lagringsvolum kan gjøres tilgjengelig gjennom videre utbygging av Northern Lights.  

Stortingsmeldingen viser tydelig hvordan Fortum Oslo Varme skiller seg fra Norcem (avfallsanlegg har ulik gasskomposisjon, inneholder mye biogent karbon, er ikke omfattet av EUs klimakvotesystem, Fortum Oslo Varmes anlegg ligger ikke ved havn). Det er ikke slik at “den samme teknologien utvikles to ganger”. Det er to svært ulike CO₂-fangstprosjekter, og ringvirkningene vil komme i to ulike bransjer. CO₂-håndtering blir nødvendig i begge bransjer for å oppnå Norges klimaforpliktelser, og kutte utslipp ned mot null. 

Læringseffekten og teknologiutvikling ved realisering av fangstprosjektet for Fortum Oslo Varme vil redusere kostnad og risiko for CO₂-fangst og -lagring ved de 17 andre forbrenningsanleggene i Norge. Selv ved betydelig bedring av resirkulering og gjenbruk vil det alltid være en betydelig mengde avfall som må forbrennes i energigjenvinningsanlegg. Jo raskere Fortum Oslo Varme realiserer CO₂-rensing, desto raskere vil resten av Norges energigjenvinningsanlegg kunne kutte utslippene.  

Stort potensial i Europa 
Markedsmessig ligger det på kortere sikt et potensial på rundt 500 europeiske avfallsforbrenningsanlegg som kan utvikle og bruke karbonfangstteknologi. Jo raskere denne bransjen kommer i gang, jo raskere vil kostnaden for teknologi kunne reduseres og utslippene kuttes. 

To anlegg er derfor nødvendig for å styrke muligheten til å kunne utvikle en leverandørindustri i Norge, med et betydelig verdiskapingspotensial gjennom eksport av CCS-teknologi og kompetanse. 

Hard konkurranse om EU-midler
Regjeringen foreslår at Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt skal delfinansieres av EU eller andre kilder. Fortum Oslo Varme vil søke EUs innovasjonsfond. Der konkurrerer de med en rekke andre prosjekter. Disse kjemper om svært begrensede midler. Amager Resource Centre i København, Stockholm Exergi og Vattenfall Värme Uppsala er eksempler på andre gode kandidater som har annonsert at de søker støtte fra innovasjonsfondet. Bellona mener risikoen for avslag, og dermed risikoen for full stans i Klemetsrud-prosjektet som helhet, er for stor.  

CO₂-håndtering er avfallshåndtering 
Staten tar mesteparten av kostnaden og risikoen i Langskip. De private aktørene tar også en vesentlig del. I fase 1 er det heller ikke ventet at de private aktørene vil ha positiv avkastning på sin investering i Langskip. Enorm økonomisk gevinst kan man heller ikke forvente, blant annet siden CO₂-håndtering på flere måter er et annerledes klimatiltak enn f.eks sol- eller vindkraft. CO₂-håndtering er en form for avfallshåndtering. 

Langskip kan etter hvert bidra til tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge. Det er samtidig viktig å huske at dette ikke først og fremst er en investering i kortsiktig økonomisk gevinst, men et ledd i å unngå klimakatastrofe. Det viktigste suksesskriteriet er å redusere CO₂-utslipp, ikke å skape inntekter til staten eller private aktører.

1) Om Langskip-prosjektet som helhet 

Mye av tankegangen bak Langskip gjenspeiler forslag fra flere Bellona-rapporter, blant annet “Norges framtidige CO2-økonomi” (2014). Det mest positive ved regjeringens forslag er utviklingen av et CO2-lager som kan ta imot CO2 fra flere kilder i Norge og Europa. Northern Lights vil bidra til læring om utbygging og organisering av CO2-infrastruktur. Dette blir viktig for modning av etterfølgende CO2-lager i Norge og i andre land. Fangstanleggene for sement og avfallsforbrenning vil bli forbildeprosjekter i hver sin bransje. Langskip er i sum et svært viktig klimaprosjekt for Norge, Europa og verden.  

Lønnsomhetsanalyser må handle om mer enn EU ETS 

Stortingsmeldinga argumenterer godt for prosjektet som helhet. Bellona har ved flere anledninger vært kritisk til de samfunnsøkonomiske analysene i de eksterne kvalitetssikringene av prosjektet. Dette har blant annet gått ut på at rapportene har et ensidig fokus på CO2-avgifter og på EUs kvotehandelssystem i beregning av lønnsomheten i prosjektet.  

Den eksterne kvalitetssikringsapporten KS2 antar (s. 5) blant annet at EUs CO2-kvotepris er den viktigste faktoren for utrulling av CCS, og at samfunnsøkonomisk lønnsomhet avhenger av framtidige CO2-priser.  I virkeligheten er nasjonal, regional og lokal politikk, inkludert stadig strengere klimamål, en  større driver for CCS enn det kvoteprisen er. Videre må en reell og helhetlig analyse ta hensyn til de enorme kostnadene som vil påløpe som følge av klimaødeleggelser. Disse tallene blir stadig oppjustert av klimaforskere og økonomer.  

Regjeringa skriver i Stortingsmeldinga at det er høyere risiko ved ikke å gjennomføre prosjektet enn ved å gjennomføre det. Bellona støtter denne vurderingen. Dette er også en av grunnene til at Bellona ber Stortinget  bevilge nok midler til at begge de aktuelle fangstanleggene (Norcem og Fortum Oslo Varme) blir med i Langskip-prosjektet fra starten av. 

Et internasjonalt prosjekt med stor nytteverdi 
Gassnova har vurdert både prissatte og ikke-prissatte gevinster ved prosjektet. Bellona mener den sannsynlige gevinsten ved prosjektet er svært stor, og vil her gi et par eksempler på den delen av “gevinstrealiseringen” som er vanskelig å kvantifisere og forutse. Prosjektet har allerede bidratt, direkte og indirekte, til en rekke nye ambisjoner og planer for CCS i blant annet Danmark, Nederland, Storbritannia og flere andre land.

Et av de mest spennende private initiativene er Microsofts intensjonsavtale med Northern Lights. Dette viser at Norges CCS-planer skaper uventede konstellasjoner med aktører som knapt har vært aktive innen CCS tidligere. Et annet eksempel er en nylig intensjonsavtale mellom Aker Carbon Capture og Vattenfall om såkalte negative utslipp.  

Begge avtalene er eksempler på at norske Langskip-aktører danner partnerskap innen et kommersielt, industrielt og politisk felt der rammevilkårene er til dels uklare, men som det blir helt nødvendig å få på plass for å kutte klimagassutslippene ned mot null. Norske industri- og leverandørbedrifter vil skape mange nye arbeidsplasser som følge av CCS-utrulling i Europa og verden. CCS bidrar også til å sikre at mye av det som i dag er utslippsintensiv industri i Norge får en plass også i et lavutslippssamfunn. 

2) Stortinget bør inkludere fullfinansiering av CO2-fangst ved Fortum Oslo Varme 

Det er bra og viktig at stortingsmeldinga inkluderer CO2-fangst ved Fortum Oslo Varme på Klemetsrud i Oslo. Dette prosjektet vil bidra til store kutt i ikke-kvotepliktig sektor. I regjeringens forslag er statens tilskudd til CO2-fangst ved Fortum Oslo Varme avgrensa til 3 mrd. kroner til investering og drift (2 mrd. kroner i investering og 1 mrd. kroner i driftsutgifter). Resterende finansiering (3 mrd. kroner) må dekkes av andre kilder. 

Bellonas foreslår at Fortum Oslo Varme får tilsvarende støttevilkår som Norcem til fangst av CO2. Det medfører at foreslått bevilgning fra staten til Fortum Oslo Varme økes fra 3 mrd. kroner til 6 mrd. kroner. Samla styringsramme for staten endres da fra 16,8 mrd. kroner til 19,8 mrd. kroner.  

To forskjellige fangstanlegg gir forskjellig læring 

KS2-rapporten antydet at kan være best ikke å realisere fangstprosjekt for Fortum Oslo Varme, fordi dette antas å gi større tilgjengelig lagringsvolum fra andre aktører, og fordi statens kostnad ville reduseres uten at læringseffekten ble betydelig redusert. Bellona mener dette er feil, og at læringseffekten blir betydelig redusert dersom kun ett fangstanlegg bygges. Økt lagringsvolum kan gjøres tilgjengelig gjennom videre utbygging av Northern Lights.  

Stortingsmeldingen viser tydelig hvordan Fortum Oslo Varme skiller seg fra Norcem (avfallsanlegg har ulik gasskomposisjon, inneholder mye biogent karbon, er ikke omfattet av EUs klimakvotesystem, Fortum Oslo Varmes anlegg ligger ikke ved havn). Det er ikke slik at “den samme teknologien utvikles to ganger”. Det er to svært ulike CO2-fangstprosjekter, og ringvirkningene vil komme i to ulike bransjer. CO2-håndtering blir nødvendig i begge bransjer for å oppnå Norges klimaforpliktelser, og kutte utslipp ned mot null. 

Læringseffekten og teknologiutvikling ved realisering av fangstprosjektet for Fortum Oslo Varme vil redusere kostnad og risiko for CO2-fangst og -lagring ved de 17 andre forbrenningsanleggene i Norge. Selv ved betydelig bedring av resirkulering og gjenbruk vil det alltid være en betydelig mengde avfall som må forbrennes i energigjenvinningsanlegg. Jo raskere Fortum Oslo Varme realiserer CO2-rensing, desto raskere vil resten av Norges energigjenvinningsanlegg kunne kutte utslippene.  

Stort potensial i Europa 

Markedsmessig ligger det på kortere sikt et potensial på rundt 500 europeiske avfallsforbrenningsanlegg som kan utvikle og bruke karbonfangstteknologi. Jo raskere denne bransjen kommer i gang, jo raskere vil kostnaden for teknologi kunne reduseres og utslippene kuttes. 

To anlegg er derfor nødvendig for å styrke muligheten til å kunne utvikle en leverandørindustri i Norge, med et betydelig verdiskapingspotensial gjennom eksport av CCS-teknologi og kompetanse. 

Hard konkurranse om EU-midler

Regjeringen foreslår at Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt skal delfinansieres av EU eller andre kilder. Fortum Oslo Varme vil søke EUs innovasjonsfond. Der konkurrerer de med en rekke andre prosjekter. Disse kjemper om svært begrensede midler. Amager Resource Centre i København, Stockholm Exergi og Vattenfall Värme Uppsala er eksempler på andre gode kandidater som har annonsert at de søker støtte fra EUs innovasjonsfond. Bellona mener risikoen for avslag, og dermed risikoen for full stans i Klemetsrud-prosjektet som helhet, er for stor.  

CO₂-håndtering er avfallshåndtering 

Staten tar mesteparten av kostnaden og risikoen i Langskip. De private aktørene tar også en vesentlig del av risikoen. I fase 1 er det heller ikke ventet at de private aktørene vil ha positiv avkastning på sin investering i Langskip. Enorm økonomisk gevinst kan man heller ikke forvente, blant annet siden CO2-håndtering på flere måter er et annerledes klimatiltak enn f.eks sol- eller vindkraft. CO2-håndtering er en form for avfallshåndtering. 

Som nevnt over det viktig å påpeke at Langskip ikke er en investering i kortsiktig økonomisk gevinst, men et ledd i å unngå en enda dyrere klimakatastrofe. Det viktigste suksesskriteriet er å redusere CO2-utslipp, ikke å skape inntekter til staten eller private aktører.  

Fellesforbundet slutter opp om klimaavtalen som ble inngått i Paris 2015, samt de nasjonale klimamålene. Det betyr at vi må kutte i våre CO2-utslipp både nasjonalt og ikke minst gjennom det klimasamarbeidet vi har med EU. De globale klimautslippene må drastisk ned dersom vi skal kunne begrense temperaturstigningen til mellom 1,5 og 2 grader i 2050. Norge er i dag blant de beste i verden når det gjelder bærekraftig produksjon, men vi må videre. Både i en nasjonal, europeisk og global sammenheng er det viktigste bidraget Norge kan gjøre for klimamålene være å realisere fullskala karbonfangst- og lagring (CCS).

Vi er derfor tilfreds med at regjeringen i denne meldingen til Stortinget endelig foreslår å ta en investeringsbeslutning for å realisere fullskala CCS. Dette har Fellesforbundet jobbet for i flere år, både her hjemme sammen med våre arbeidsgivermotparter og miljøbevegelsen, men også på et Europeisk plan gjennom arbeidstakersammenslutningen IndustriAll som forbundet er medlem av. Interessen blant våre europeiske søsterforbund omkring CCS har vokst markant over de senere år.

Kostnadene for Langskip-prosjektet er anslått til 25 mrd. kroner. Regjeringen opplyser i meldingen at prosjektet vil ha en samlet kostnad for staten på nær 17 mrd. kroner. Det innebærer at staten dekker rundt to tredjedeler av kostnadene. Vi er enig i at andelen av fellesskapets midler forbundet med CCS er betydelig, men mener at i dette tilfellet vil kostnadene ved å la være kunne bli enda høyere. Om ambisiøse klimamål skal nås, må jobben med å kutte intensiveres. Her er CCS viktig tiltak for framtidige kutt i industrien. Dette er synliggjort i de fleste klimaveikartene som er utarbeidet for ulike sektorer her hjemme er helt avhengig av CCS, ikke minst vår prosessindustri.  En rekke CCS-prosjekter står for tur til å koble seg på, men forutsetningen er at infrastrukturen kommer på plass.

Fellesforbundet er som sentral part i frontfagsforhandlingene vant til å ta ansvar for utviklingen av landet. For oss er ikke satsingen på CCS utelukkende et klimaprosjekt, det er også i høyeste grad et industriutviklingsprosjekt. Å lykkes med rensing og lagring av CO2 er avgjørende for at verden skal kunne nå klimamålene i Parisavtalen. I tillegg har våre medlemmer i leveradørindustrien til olje og gass verdensledende kompetanse. Den er bygget opp med grunnlag i et hjemmemarked og testbasseng i Nordsjøen. En norsk CCS-industri vil gi leverandørindustrien flere bein å stå på i tillegg til å styrke beinet de står på i dag. I tillegg er det muligheter for å utnytte fanget CO2 industrielt.

Den nære CCS-framtiden kan ikke bæres av markedet alene. Politikken kan derfor ikke frikobles dette viktige tiltaket. CCS handler for Fellesforbundet og våre medlemmer om en tydelig beskjed om at det framover skal satses på industri og arbeidsplasser i Norge. For klimapolitikken kan ikke fungere uavhengig av industripolitikk. Klima- og industripolitikken må kobles sammen. Skulle Stortinget velge å si nei til CCS nå vil både eksisterende og fremtidige industriarbeidsplasser settes i fare. En Sintef-rapport fra 2018 slo fast at CCS vil kunne trygge opptil 200 000 arbeidsplasser og skape 70 000 nye i 2050. CO2-handtering er spesielt viktig for industrier som ikke kan redusere utslipp gjennom å bytte til fornybare energikilder, som f.eks. stål- og sementindustri. I disse og andre industrier finnes det ingen alternativ til CCS dersom vi både skal kunne nå klimaforpliktelsene og sørge for en rettferdig omstilling for Norges og Europas industriarbeidere.

Gjennom å utvikle teknologi for fangst og lagring og få ned kostnadene for CCS vil Norge kunne bidra til et mange ganger større utslippskutt globalt enn det våre egne totale utslipp skulle tilsi. Norge kan i Nordsjøen tilby både norsk og europeisk industri lagringskapasitet for all fanget CO₂ i mange tiår fremover. Mye tyder på at både vi, Europa og resten av verden trenger den tiden for å ha en realistisk mulighet til å kunne utvikle nye utslippsfrie teknologier knyttet til produksjon av nødvendige innsatsfaktorer og industrivarer som verden har behov for også i et fremtidig lavutslippssamfunn.

Regjeringens forbehold om støtte til CO2-fangst ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo legger en liten demper på gleden. Det er rundt 500 lignende avfallsforbrenningsanlegg i Europa som ville hatt nyttig lærdom herfra. I tillegg er det andre avfallsanlegg i Norge som vil komme på banen for å kutte utslipp framover.

Fellesforbundet oppfordrer derfor Stortinget til å vurdere å dekke den eventuelle differansen dersom tilstrekkelig støtte fra EU uteblir. Samtidig er vi avhengig av at EU og de europeiske landene også bidrar til å CCS som klimatiltak. Fellesforbundet deler derfor regjeringens forventing om, og vi har i tillegg sterk tro på, at Europa følger etter og kobler seg på den infrastrukturverdikjeden vi nå skal etablere i Norge, både reellt og finansielt.

Det var politisk innovasjon av Stortinget på 1970-tallet å utforme de ti oljebud med bl.a. forbud mot fakling og oppbygging av en norsk leverandørindustri. Det grepet viste seg å være så vellykket at denne industrien nå leverer CCS-innovasjon tilbake. Vi i Fellesforbundet har derfor sterk tiltro til at Stortinget igjen viser sin evne til politisk innovasjon og sørger for at Langskipet nå får sin signingsferd.

Med hilsen Fellesforbundet

Kine Asper Vistnes

Jørn Prangerød

Det vises til annonsert videokonferansehøring til Meld. St. 33 (2019-2020), med frist for innsendelse av høringsnotat 28. Oktober 2020.

1.    VI STØTTER FORSLAGET OM STØTTE TIL PROSJEKTET LANGSKIP

Norges Rederiforbund representerer 130 medlemmer med 1 400 skip og rigger verden over, som sysselsetter over 50 000 sjøfolk og offshorearbeidere fra nasjoner verden rundt. Den norskkontrollerte flåten er verdens 5. største, målt i flåteverdi. Den norskkontrollerte offshoreflåten er verdens mest avanserte og den nest største i verden etter USA.

Norges Rederiforbund viser særlig interesse for Northern Lights-prosjektet, som skal ta imot fanget CO2 som fraktes på skip og leveres til et mottaksanlegg på land. Der skal CO2 mellomlagres før den pumpes gjennom et rør til en injeksjonsbrønn på havbunnen. Våre medlemmer har et vidt spenn fra lang- og kortveis transport av kjemikalier o.a. til undervannsentreprenører med erfaring fra svært komplekse operasjoner. Dette er erfaring og kompetanse som blir viktig for realisering av fullskala karbonfangst, -transport og -lagring av CO2 (CCS) i Norge.

Norges Rederiforbund er svært positive til at regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for CCS, ved å støtte gjennomføringen av det norske demonstrasjonsprosjektet Langskip. Vi har tro på at Langskip kan bane veien for etableringen av en ny, internasjonal næring, hvor Norge og norsk industri, herunder maritim næring og leverandørindustri, kan ta lederskap.

Norges Rederiforbund er enig i at en realisering, og senere kommersialisering av fullskala CCS er et nødvendig virkemiddel for å oppfylle Paris-avtalens. For noen sektorer kan CCS være den mest effektive måten å redusere CO2-utslipp, og for andre sektorer helt avgjørende.

2.    DET ER NØDVENDIG MED EN AKTIV POLITIKK SOM BYGGER PÅ NORSK MARITIM ERFARING

Norges Rederiforbunds medlemmer driver skip av alle typer, i Norge og på verdenshavene. Ett norsk rederi frakter i dag kullsyre til drikkevarer. En håndfull rederier har erfaring fra håndtering og transport av kryogeniske gasser, som vi mener er relevant for sikker og kostnadseffektiv transport av CO2. Videre har norske offshorerederier lang erfaring fra rørlegging, inspeksjon og vedlikehold av undervannsinstallasjoner.

Norges Rederiforbund merker seg at det i utgangspunktet er planlagt å bygge to dedikerte tankskip for transport av flytende, nedkjølt CO2, og at skipene vil være eiet av Northern Lights DA.

Prinsipielt mener vi transportbehovet for Langskip burde vært løst ved å bruke markedet fremfor egne skip. Rederiforbundet mener det bør legges til grunn klare ambisjoner om å sikre norsk verdiskaping ved å bygge videre på teknologi- og innovasjonskraften i maritim næring. Det bør også være en klar målsetting om å bidra til aktørmangfold og bruke mulighetene til å etablere en konkurransedyktig norsk leverandørkjede.

Harald Solberg

Administrerende direktør

Verden står foran en enorm omstilling de neste tiårene for å møte klimautfordringen og innfri målene i Parisavtalen. Norge har meldt inn et utslippsreduksjonsmål til FN på minst 50 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og har forpliktet seg til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. CO2-håndtering er ifølge FNs klimapanel og det Internasjonale Energibyrået nødvendig for å redusere de globale utslippene fra industri og kraftproduksjon i det omfang som er nødvendig.

Norge har gode forutsetninger for å utvikle CCS-løsninger og ta markedsandeler i hele verdikjeden fra fangstteknologi til transport-, bruk- og lagringsløsninger. Verden når ikke togradersmålet uten denne teknologien. Fangst og lagring av CO₂ gir store industrielle muligheter for norske bedrifter, og kan skape mange tusen nye jobber frem mot 2050. Det viser en studie fra SINTEF.

Det norske fullskala-prosjektet vil også kunne være et første skritt mot etablering av norsk sokkel som et sentrallager for CO2 i Europa. Det teoretiske potensialet for å lagre CO2 på norsk sokkel er av Oljedirektoratet beregnet til ca. 83 milliarder tonn CO2, som tilsvarer Norges samlede utslipp av klimagasser i 1500 år, eller EUs samlede utslipp i 25 år. Dette kan i seg selv bli et betydelig forretningsområde. I fremtidige CCS-prosjekter kan løsninger utviklet for fullskalaprosjektet videreutvikles og settes sammen på nye måter. CO2-håndtering kan også bidra til å utvide og forlenge markedsmulighetene for norsk naturgass, gjennom å skape rammebetingelser for å realisere utslippsfri energi som hydrogen og amoniakk fra naturgass med CCS.

Mulighetene for Norge og norske bedrifter innenfor CCS og hydrogen, og de politiske grepene som må til for å utløse dem, er beskrevet i NHOs veikart for fremtidens næringsliv - "Neste trekk": https://www.nho.no/tema/neste-trekk/

Stortingsmeldingen om Langskip viser på en god måte at markedet alene i dag ikke gir industrien tilstrekkelig insentiv til å iverksette og utvikle CO2-håndtering. Dette kommer blant annet av høye investeringskostnader, lavt inntektspotensial på kort sikt, og høy risiko. Videre er prisen på utslipp av CO2 lavere enn kostnaden ved CO2-håndtering, og utvikling av klimateknologi er et offentlig gode der de som tar kostnadene ved å utvikle teknologien må dele den økonomiske fortjenesten med andre. Slik teknologien og markedet er i dag, er det derfor nødvendig at stater bidrar til å utvikle CO2-håndtering, og Norge har et spesielt ansvar. På sikt vil CCS utvikle seg til en mer kostnadseffektiv teknologi hvor skalerbare løsninger vil være mulig uten store subsidier.

Langskip – en historisk satsing på CO2-fangst og lagring

NHO er svært glad for at regjeringen i Meld. St. 33 (2019-2020) Langskip – fangst og lagring av CO2, gir klarsignal til å gjennomføre et norsk demonstrasjonsprosjekt for fullskala CO2-håndtering. CO2-fangst skal realiseres ved Norcems sementfabrikk i Brevik, og transport og lagring i regi av Northern Lights. Langskip kan bli et stort norsk bidrag i den europeiske klimadugnaden, og en avgjørende industrisatsing med stort potensial for jobbskaping og eksport. Industrien og fagbevegelsen har jobbet sammen om dette i årevis.  

NHO er også glad for at regjeringen tilbyr betinget statsstøtte til etablering av CO2-fangst hos Fortum Oslo Varme (FOV) gitt ekstern finansiering. Vi ønsker begge anleggene realisert så fort som mulig, ikke minst for å komme i mål med Norges klimaforpliktelse for 2030. Vi holder fast ved at to fangstanlegg øker robustheten og demonstrasjonsverdien i prosjektet, ved at man får demonstrert fangst- og lagring i to bransjer med stort spredningspotensial og betydelige globale utslipp, og hvor det er få andre muligheter enn CCS for å kutte klimagassutslippene. I Fortums tilfelle finnes ca 500 lignende anlegg i Europa hvor teknologien kan tas i bruk.  

Det er bra at regjeringen søker forpliktende samarbeid med EU om en sterk satsing på CCS i Europa, og oppfordringen til å søke EUs innovasjonsfond må sees i den sammenheng. Vår bekymring er likevel at FOVs søknad alene vil utgjøre 30 prosent av første utlysning fra Innovasjonsfondet – gitt dagens utgangspunkt. Innovasjonsfondet er også innrettet slik at søkerne får alt det søkes om eller ingenting. Dersom det må søkes om en så høy totalandel, frykter vi at risikoen for avslag er stor.

En tilleggsproblemstilling er at siden biologisk CO2 regnes som klimanøytralt i EUs, vil 50 prosent av FOVs utslipp ikke regnes som CO2-reduksjon (råmaterialene en del av den naturlige karbonsyklusen). Det vil gi høyere kostnad per fangede tonn CO2 i Innovasjonsfond-evalueringen.  

Med dette som bakgrunn vil NHO oppfordre Stortinget til å sikre den finansiering som er nødvendig for å få realisert også CO2-fangst-prosjektet på Fortum Oslo Varme.

Med vennlig hilsen

Næringslivets Hovedorganisasjon

Område Politikk

Mari Sundli Tveit

Direktør

International Energy Consortium AS har fått INNVILGET et Europeisk patent nr 2795055, med prioritet fra 19.12. 2012, som bl.a. omfatter løsninger for og styring av CO2 fangst og -lagring.

Patentlovens § 3 gir patenthaver enerett til å tilvirke, utby, bringe i omsetning et produkt , anvende eller tilby å anvende en fremgangsmåte som er beskyttet av patentet.

Eneretten innebærer likeledes at andre enn patenthaveren ikke uten dennes samtykke må utnytte oppfinnelsen ved å tilby eller levere midler til å utøve oppfinnelsen.

Gassnova ble i brev av 21. august 2017 gjort kjent med at "Fullskaleprosjektet for CO2 håndtering" ville komme i konflikt med det "Intention to grant a patent" som på det tidspunkt var offentlig gjort av det Europeiske patentbyrå (EPO) den 29. juni 2017.

EPO's Intention to grant, kom etter 4 ½ år med saksbehandling og patentsøk i EPO, kritisk gjennomgang av patentkrav sett i lys av frembrakte publikasjoner, nødvendig oppfinnerhøyde, realisasjonsmuligheter mm. På dette meget omfattende grunnlag ble EPO's saksbehandlingen ferdigstilt medio 2017.

Kontakten med Gassnnova i august 2017 ville muliggjøre en konstruktiv prosess for å avklare konfliktområder i perioden frem til det Europeiske patentbyrå kom med sin "Decision to grant a European patent", som skjedde 14.12. 2017.

Gassnovas reaksjon var å takke nei til et møte og dialog, at en patentkonflikt primært ville beører aktørene og ikke Gassnova og at patentet var for generelt å ta stilling til.

Til dette er å si: Gassnova har i ettertid hyret inn patentbyrået Hargreaves & Elsworth i Newcastle UK og Patentbyrået Zacco München, så de har opplagt funnet ut at de er part i konflikten. Deretter har disse selskapene produsert 100 vis av sider som i detalj forsøker å undergrav det pantetarbeidet som EPO har stått ansvalig for, -- så patentet kan ikke ha vært så generelt. Statoil/Equinor har også  engasjert et tredje internasjonalt patentbyrå/patentadvokater Marks&Clark LLP, London, i et forsøk på å finne veier ut av den patentkonflikten som Gassnova har manørert "Langskip" inn i.

Fra St. meld 33. fremgår det på side 81 at patentbyrået Zacco og Equinor har sendt innvendinger mot patentet til EPO. Det påståes videre at: "EPO si førebelse vurdering av saka støttar langt på veg posisjonen til innsigarane." De synspunkter som er adressert i innvendingene er imidlertid allerede tilbakevist av IEC i brev av 24.1. 2020 fra våre patentrådgivere til EPO.

Gitt de meget alvorlige konsekvenser det vil ha for hele Langskip prosjektet dersom det eksisterer en patent konflikt, skulle en tro at det var avgjørende viktig for Gassnova å få avklart om de har manøvrert Regjeringen inn i en patent konflikt eller ikke. Dette synes ikke å være tilfelle. Innvendignene fra Zacco m.fl var berammet til å bli behandlet av EPO i et møte mellom alle parter den 24. mars 2020. Corona nedstengningen av Europa i mars gjorde at møte måtte kanseleres. EPO foreslo deretter at konflikten skulle behandles 10. desember 2020. IEC foreslo allerede 8. april i år å fremskynde denne datoen så mye som mulig. Dette forble ubesvart fra Gassnova. Deretter har (utrolig nok) Gassnova, ved Zacco, i brev av 9. oktober 2020 til EPO motsatt seg at konflikten behandles "by video conferance". Dette medfører at EPO vil utsette avklaringen av patentstriden til 20. januar 2022.   

Det er forståelig at de patentbyrå som som er engasjert av Gassnova/Equinor forsøker å sette klientes standpunkt i et best mulig lys. Vi vil for egen del sitere fra 3 ulike analyser som allerede i 2017 gav IEC trygghet for at patentsaken står sterkt. 

Ved henvendelsen til Gassnova 21. 8. 2017 la vi til grunn at Gassnova ikke hadde utført et patentsøk eller foretatt en frihet-til-å-utføre type studie (eng.”freedom to operate”), som de burde ha gjort. Et slikt søk kunne/ville ha avdekket inngrep i forhold til EP27950550. IEC la derfor ved to analyser, en utført av IEC AS, og en supplerende vurdering av det danske patentbyrået Plougmann & Vingtoft.

• Patentinngrepsanalyse av 02.07.2017 fra IEC AS konkluderer:

”Systemløsningen(e) som er angitt i ”Mulighetsstudier av fullskala CO₂-håndtering i Norge” representerer en kopi i forhold til EP12830562.0. Følgelig representerer kommersielle anvendelser av Gassnova SF sitt fullskala CO₂-håndterings-prosjekt (fra 2014) et patentinngrep til EP12830562.0.

 Patentinngrepsanalyse av 07.08.2017 fra Plougmann & Vingtoft as konkluderer:

“On basis of the general description of the project, we find that a commercial utilization of the project established by Gassnova SF would, with a high likelihood, infringe application EP12830562 in Norway when the grant is finally published by the EPO and validated in Norway.

28.09.2017 fikk IEC utført ytterligere en Patentinngrepsanalyse av Håmsø Patentbyrå AS i Norge. Denne konkluderer:

 “I would consider the IEC patent application (if the applicant choses to progress it to grant in its current form) to be highly relevant and a potential infringement risk obstacle to third parties with respect to implementing a practical commercialisation of a CO₂ capture, transport, and storage process chain as outlined in the OED report.

The risk naturally depends upon what actually would be implemented in the commercialisation vis-a-vis the terms of the claims of any future patent deriving from the IEC patent application.”

Ytterligere forsøk på avklaringer i forhold til Gassnova er prøvet.

06.04.2018 ble Advokatfirmaet Grette AS ved advokat Ida Gjessing, engasjert i sakens anledning.

Grette tilskrev Gassnova SF og ba om et møte med fremleggelse og beskrivelse av tekniske løsninger mht måling, styring og kontroll av gasstrømmer, hvilke aktører som er tildelt kontrakter, spesifikasjon av tjenester og produkter som skal leveres, alt knyttet til CO2 fangst og -lagringsprosjektet slik det på det tildspunkt var beskrevet i offentlige dokumenter. Dette ihht fremleggesplikten etter tvisteloven.

23.04.2018 ble Grette AS tilskrevet av Gassnova SF: ”Vi har registrert at det nå er fremmet innsigelse mot patentet i EPO….Følgelig er det ikke relevant å inngå en dialog i saken på det nåværende tidspunkt og det er heller ikke grunnlag for å fremlegge etterspurt dokumentasjon.”

Også i den senere tid er det forsøkt å få til prosesser som kan redusere den betydelige risiko Langskip står overfor dersom hele eller deler av prosjektet havner i en patent konflikt. En slik henvendelse ble besvart fra OED den 16.7. 2020 som følger:

Olje- og energidepartementet tar til etterretning dine synspunkter.  Departementet er kjent med at det foreligger innsigelser mot patentet, og at saken er til behandling i Det europeiske patentkontoret. Når det foreligger en avgjørelse herfra vil vi vurdere behovet for videre oppfølging.

Slik Gassnova nå legger opp strategien kan det bli lenge til.

Embetsverket skal imidlertid ha ros for at de i St. meld 33 skriver: 

".....at det no er svært stort sannsyn for at EPO enten trekk tilbake godkjenninga av patentet, eller innskrenkar det slik at det ikke kjem i konflikt med interessane til aktørane innan CO2-handtering."

Det er vansklig å tolke dette anderledes enn at dersom EPO ikke trekker tilbake det godkjente patentet eller innskrenker det, så vil Langskip på et eller flere områder være i konflikt med IEC sitt patent.

Det er derfor mer enn merkelig at Gassnova forsøker å utsette avklaringen av patentstriden lengst mulig.

Dersom Stortinget nå bevilger hele eller deler av det beløpet som er avsatt på kapittel 1840, post 72, risikere Stortinget å bli trukket inn i en konflikt som burde vært løst på administrativt nivå.

Stortinget burde derfor evt vedta en bevilgning for bruk av penger under post 72, under forutsetning av Gassnova SF, har fremmet til Generalforsamlingen (Olje- og Energistatsråden) en varig løsning i forhold til IEC AS og det invilgete patentet EP2795055.

Norsk olje og gass takker for anledningen til å gi innspill til stortingsmeldingen Langskip – fangst og lagring av CO2.

CO2-fangst og -lagring (CCS) er en nøkkelteknologi for å redusere utslipp fra energiproduksjon og industrielle prosesser basert på fossile energikilder. Dersom vi både skal nå klimamålene og andre viktige bærekraftsmål, er verden avhengig av CCS. FNs klimapanel vurderer at kostnadene for å holde den globale temperaturøkningen under to grader kan bli mer enn dobbelt så høy uten CCS.

Globalt er det besluttet 58 prosjekter for storskala CO2-håndtering, men det er kun det norske prosjektet som legger opp til fangst på avfallsforbrenning og sementproduksjon. Utslippene fra disse sektorene står hhv. for 5 % og 5-7 % av verdens CO2-utslipp, noe som gir det norske prosjektet et internasjonalt konkurransefortrinn dersom begge fangstanleggene realiseres.

Norske myndigheter har lenge vært en global pådriver for utvikling av løsninger for CO2-fangst og -lagring og har støttet opp om teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid på en rekke arenaer. Det er derfor gledelig at regjeringen har besluttet å bevilge midler til å realisere en helhetlig verdikjede for CCS. Dette viser at regjeringen jobber langsiktig og seriøst for å finne klimaløsninger.

Olje og gassindustrien ga vinteren 2020 ut en ny klimastrategi (Framtidens energinæring på norsk sokkel) hvor det er satt tydelige ambisjoner for teknologisk spredning både av CCS og hydrogen fra naturgass med CCS innen 2030. Dette inkluderer konkrete ambisjoner på CO2-lagring fra europeiske industribedrifter, hydrogen laget av naturgass med CCS som brensel både i maritim sektor og som brensel i gasskraftverk. Northern lights-partnerne arbeider med industribedrifter og industriområder i Storbritannia og EU-land for å videreutvikle løsninger med hydrogen og CCS blant annet fra industrier som har prosesser som ikke kan elektrifiseres eller har andre muligheter for å redusere klimagassutslippene sine.

Stortingsmeldingen beskriver godt potensialet på gevinstrealisering med en lang rekke prosjekter som planlegger å lagre CO2 i et norsk lager. EU satser betydelig på CCS framover som en av nøkkelteknologiene for å redusere utslipp i sektorer som er vanskelig å dekarbonisere.

Robustheten i verdikjeden er best med begge fangstanleggene

Alle "first in kind"- prosjekter trenger støtte.  Som stortingsmeldingen beskriver, er det foreløpig betydelig markedssvikt knyttet til CO2-håndtering. Selv med stadig større andel av sektorer og utslippskilder som blir omfattet av CO2-priser globalt er ikke disse høye nok til å utløse tilstrekkelig teknologiutvikling og infrastruktur tidlig i utviklingsløpene. En annen viktig markedssvikt er knyttet til utvikling og spredning av nye teknologiske løsninger og infrastruktur. Bedriftsøkonomisk vil det som oftest være for krevende for ett selskap alene å bære kostnadene når det skal etableres en helhetlig infrastruktur og implementering av ny teknologi. De som utvikler teknologien vil da bære kostnadene, men gevinsten på lengre sikt vil det være langt flere som vil dele. For å sikre nødvendig utvikling og implementering av CO2-fangst og lagring er det derfor nødvendig med statlig støtte.

Det er svært gode nyheter at regjeringen går inn for en investeringsbeslutning for et fullskalaanlegg på sementfabrikken Norcem og transport- og lagringsprosjektet Northern Lights.

Fortum Oslo Varme kan med dette forslaget også motta et betydelig beløp, forutsatt ekstern finansiering. Realisering av to fangstprosjekt vil gi en langt større robusthet i hele verdikjeden, og vil i tillegg gi en lavere kostnad per enhet lagret CO2. DNV GL estimerer en kostnadsreduksjon på om lag 10 prosent for hver kumulativ dobling av CO2-volum fanget, samt at kostnadsreduksjonspotensialet fra de første prosjektene er større når det bygges flere.

Regjeringen oppfordrer Fortum Oslo Varme om å søke midler fra Innovation Fund i EU. Selv om Norge er en del av EU ETS og bidrar med midler til Innovation Fund, vil det være hard konkurranse om midlene, og EU har selv store ambisjoner om å bygge opp egen kompetanse innenfor fangstteknologi. Det er dermed ikke usannsynlig at andre prosjekter vil få bevilget midler før Fortum Oslo Varme tross at det er et godt kvalifisert og modent prosjekt.

Norsk olje og gass ønsker derfor en satsing som også inkluderer fangstprosjektet Fortum Oslo Varme.

CO2-lageret har mer enn nok plass til flere enn de norske prosjektene

At en av hovedkonklusjonene i kvalitetssikringsrapporten (KS2) framhever at det er en fordel med kun ett anlegg i Norge fordi det gir større lagervolum tilgjengelig for andre CO2-fangstprosjekt framstår som mildt sagt underlig og er ikke fundert i virkeligheten. Dette framheves dessverre i stortingsmeldingen som argument mot å støtte begge de norske fangstanleggene. Det er uheldig siden det helt er klart kapasitet i CO2-lageret til kommende fangstprosjekter utover de to norske.

Industrialisering, verdiskaping og arbeidsplasser

CCS-investeringen legger til rette for en industriell infrastruktur som vil sikre både eksisterende arbeidsplasser og eksportinntekter, samtidig som det vil skape nye næringer og inntekter til Norge i framtiden.

Olje- og gassindustrien har lang erfaring med CO2-lagring på norsk sokkel. Norge har unik kompetanse og teknologi, og kan dermed spille en nøkkelrolle for å redusere klimagassutslippene. Fangstanleggene i Norge representerer to industrier som ikke kan dekarboniseres uten CCS, og spredningspotensialet til både avfallsanlegg og sementproduksjon i verden er betydelig. Det i seg selv vil kunne gi store gevinster for Norge gjennom eksport av teknologi og løsninger.

Støtte til begge fangstanleggene vil skape flere nye arbeidsplasser og styrke den norske kompetansen og gjennomføringsevnen til å bygge slike anlegg. Dersom begge fangstanleggene blir realisert er det ventet å generere om lag 3600 arbeidsplasser i anleggsperioden fram til 2024, inkludert arbeidsplasser knyttet til transport og lagring. Transport av CO2 på skip gir norsk skipsfart og skipsindustri et viktig nytt segment og et ekstra ben å stå på i krevende tider. Realisering av begge fangstanleggene vil både sikre og skape nye arbeidsplasser i landbasert industri, samtidig som klimaforpliktelser nås.

Utslippskutt

Utslippene fra både Norcem og Fortum er kilder til CO2-utslipp som ikke har andre måter enn karbonfangst og –lagring for å redusere klimagassutslipp, og realisering av begge anleggene vil øke demonstrasjonseffekten i prosjektet. Dersom begge fangstanleggene realiseres, vil det redusere klimagassutslipp tilsvarende utslipp fra 400 000 biler hvert år.

Fortum Oslo Varme er en del av ikke-kvotepliktig sektor, og SSB har, i forbindelse med arbeidet med Klimakur 2030, anslått en tiltakskostnad på over 3000 kroner per tonn for ikke-kvotepliktig sektor for å kunne innfri klimaforpliktelsen om å redusere utslippene med 50 % innen 2030. Tiltakskostnaden per tonn CO2 for fangst og lagring ved Fortum ligger under dette, og tilsier at fangst på Klemetsrud vil være kostnadseffektivt og at det dermed bør gjennomføres. Det vil også gi nødvendig læring for andre energigjenvinningsanlegg også i Norge. I tillegg vil CO2-håndtering på avfallsforbrenning kunne bidra til såkalte negative CO2-utslipp som man er avhengig av for å nå klimamål.

Med vennlig hilsen,

Hildegunn T. Blindheim

Direktør klima og miljø

EUs grønne vekststrategi - European Green Deal - skal levere på netto nullutslipp innen 2050.

EU har lansert en industriell strategi som en del av vekststrategien for å sikre overgangen til en lavkarbonøkonomi på en helhetlig måte. Målet er å sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Den vektlegger et bredt partnerskap med både næringsliv, kommuner og regioner.

Langskip prosjektet er akkurat dette – et industrielt prosjekt utviklet i et bredt partnerskap som er nødvendig for å nå klimamål og bevare industriell aktivit også i et lavkarbonsamfunn.

Northern Lights, transport og lagringsdelen av Langskip, kan bidra til å demonstrere at CCS er en av løsningene for avkarbonisering av viktige industrisektorer.

Parallelt med Northern Lights prosjektet utvikles flere andre fullverdikjede CCS-prosjekter i Europa. I henhold til offentlig tilgjengelig informasjon forventes prosjektene å realisere lagring i Nederland, Storbritannia, Irland og muligens Danmark i perioden mellom 2020 og 2030.

I kombinasjon med Northern Ligths vil prosjektene tilby betydelig lagringskapasitet for CO2, og representere begynnelsen på et europeisk CCS-nettverk og industri.

Northern Lights er i rute til å bli det første av disse prosjektene som kommer i drift, i 2024. Prosjektet vil derfor ikke bare være det første av sitt slag, men  en viktig spydspiss for de andre prosjektene, hvorfra de kan få inspirasjon og læring.

Viktige industrielle knutepunkter i Nordvest-Europa viser interesse for CCS.

De mest relevante sektorene for CCS omfatter om lag 350 anlegg med samlet utslipp av 300 millioner tonn CO2 per år.  Tatt i betraktning disse volumene er det åpenbart at tilbudet om CO2-lagring for de neste 10 årene ikke er nok til å dekke den potensielle etterspørselen.

Det er derfor avgjørende at også andre lagringssteder modnes både for å nå klimamålene, men også for å få på plass en industrialliseringen av hele CCS verdikjenden

Equinor har, på vegne av partnerskapet i Northern Lights, inngått intensjonsavtaler med åtte europeiske selskaper som representerer ulike bransjer og industrielle prosesser.  I intensjonsavtalene med Air Liquide, Arcelor Mittal, Ervia, Fortum Oyj, HeidelbergCement AG, Preem, Stockholm Exergi og ETH Zürich ser partene på løsninger for CO₂-leveranse, -transport og -lagring, herunder logistikk, CO2-spesifikasjoner og veikart mot mulig oppstart av virksomheten.

Equinor har også inngått en intensjonsavtale med Microsoft for å se på hvordan de kan støtte Northern Lights karbonfangst og -lagringsprosjekt (CCS) som teknologipartner. Microsoft vil også se på mulighetene for å bruke prosjektet for transport og lagring av fanget CO2, hvilket kan hjelpe Microsoft til å oppnå sine meget ambisiøse klimamål.

Northern Lights modner kontinuerlig relasjonen med potensielle kunder videre, innenfor rammene av konkurranselovgivningen. Bedriftene som har inngått intensjonsavtaler er sentrale, men også andre bedrifter har kommet langt. Helt sentral i denne prosessen er støtte fra Equinor til bedrifter som nå søker om støtte til CO2 fangstprosjekter fra EUs Innovasjonsfond.

EUs Innovasjonsfond er sentral for å oppfylle EUs klimaforpliktelser og ambisjoner. Fondet har et budsjett på minst 1 milliard euro per år fram mot 2030 og vil finansiere ulike typer av klimaløsninger i flere sektorer. CCS er et av de prioriterte områdene. Støtte kan gis opp til 60% av merkostnadene (CAPEX & OPEX i opptil 10 år). Innen CCS vil fondet finansiere fangst-prosjekter. Disse kan føre opp sine kostnader for transport og lagring, f.eks. til Northern Lights, som OPEX.

Utvelgelsesprosessen skjer i to trinn, først med pre-kvalifisering (søknadsfrist 29.10.20) og fullstendig søknad i 2. kvartal 2021. 70 prosjekter vil bli valgt ut i pre-kvalifiseringen. Prosjekter vil bli valgt basert på CO2-reduksjon, innovasjonsgrad, modenhet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet.

Nesten alle Northern Lights potensielle kunder ser på støtte fra Innovasjonsfondet som avgjørende for å finansiere sine prosjekt. Equinor støtter derfor alle de som søker om pre-kvalifisering, hvilket gjør at fangstprosjektene betraktes som fullverdige CCS-prosjekt. Støtten er viktig, siden Northern Lights for mange av fangstaktørene er det eneste tilstrekkelig modne prosjektet i Europa som kan tilby dem transport og lagring av fanget CO2. Støtten inkluderer et støttebrev og vilkår og betingelser (på dette stadiet ikke bindende) som grunnlag for fremtidige forhandlinger om CO2-transport- og lagringsavtaler.

Når resultatene fra pre-kvalifiseringen er kjent, vil Northern Lights gå i detaljerte samtaler med de kvalifiserte bedriftene, for å kunne gi mer presis støtte fram mot fristen for fullstendige søknader.

Til pre-kvalifiseringen har Equinor skrevet støttebrev til totalt 11 kunder, for et samlet CO2-volum på 8 Mtpa (millioner tonn per år) som øker fra 0,3 Mtpa i 2024, via 4,5 Mtpa i 2026, til 8 Mtpa i 2030.

Realiseringen av Langskip og Northern Lights begynner allerede å gi ringvirkninger i form av relatert industriutvikling.

Øygarden-ordfører Tom Georg Indrevik har til NRK nylig fortalt at mellom 10 og 15 selskap i ulik størrelsesorden har tatt kontakt med kommunen. Grunneieren CCB forteller videre at interessen kommer fra både nasjonale og internasjonale selskap som er interesserte i å etablere seg tett på infrastrukturen for CO2 lagring i Øygarden. Ordføreren i Øygarden mener det er realistisk at prosjektet vil kunne skape mange nye arbeidsplasser i kommunen. Han tror at det på sikt kan genere mellom 500 og 1500 arbeidsplasser på alt det som skjer rundt.

Industriutvikling skjer også gjennom gründerbedrifter. Equinor har nylig signert lisens nr. 1 for software-verktøyet CaptureMap utviklet av oppstartsbedriften Endrava i Oslo. CaptureMap gir oversikt over Europas 2.000 største utslippspunkter for CO2, og brukeren kan analysere og strukturere informasjonen i detalj. Equinor og Northern Lights bruker verktøyet til å vurdere mulige kunder. Endrava har potensiale til å følge i fotsporene til norske suksessbedrifter som har laget digitale løsninger tilknytning til olje, gas og energi-industrien.