Statens Pensjonsfond 2020

Latin-Amerikagruppene i Norges innspill til behandling av Stortingsmelding 32 (2019-20): Statens pensjonsfond 2020

Oljefondsinvesteringer har konsekvenser for menneskeliv og natur i andre deler av verden, derfor er det vesentlig med tilstrekkelig informasjonstilgang og rapportering om investeringer og virkningen av disse. Derfor takker vi for en grundig rapport, og muligheten til å komme med innspill.

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) vil innledningsvis støtte Etikkutvalgets utredning. NOU 2020: 7 «Verdier og ansvar» synliggjør utfordringene det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond står ovenfor. Vi vil særlig trekke frem og støtte utvalgets anbefaling at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) bør inkluderes i mandatet som et normgrunnlag for bankens ansvarlige forvaltning.

Vårt innspill peker på viktigheten av fondsforvalters informasjonstilgang og etterlyser fortsatt bedre mekanismer for informasjonsinnhenting, vi peker på konkrete eksempler i papirindustrien i Brasil og Colombia hvor vi mener forvaltningen ikke er tilstrekkelig ansvarlig til å sikre menneskerett og miljø.

Cellulose-investeringer på bekostning av miljø og urfolksrett

LAG erfarer at utvinningsindustrien i Latin-Amerika sjelden følger menneskerettigheter, tar hensyn til urfolksrettigheter eller miljø. På tross av dette investerer SPU i store deler av regionen.

SPU invester i dag i produksjon av cellulose fra tømmer (herunder gran og eukalyptus) i henholdsvis i det brasilianske selskapet Suzano (1,96% aksjeandel) og i det irske selskapet Smurfit Kappa (9,96% akjseandel) som opererer iblant annet Colombia. Store treplantasjer til cellulose- og emballasjeproduksjon, høres vel og bra ut. Men produksjonen beslagelegger enorme landområder, og ofte hogges eksisterende skog ned. Eukalyptus er svært vannkrevende, og Suzanos eucalyptusplantasjer i Brasil har beviselig skapt nye ørkenområder, i det som tidligere var regnskog. I disse tilfellene vi kjenner i Brasil og Colombia, blir også småbønder og urfolk blir drevet ut av sine tradisjonelle områder, som følge av plantasjeproduksjonen. I en slik kontekst bør det være essensielt for Stortinget med en grundig og transparent rapportering på aktsomhetsvurderingene og selskapsdialogen fondsforvalter gjør, når Norge er investert i denne industrien. Dette gjelder både med tanke på mulige brudd på menneskerettigheter og på urfolks rettigheter innenfor atferdskriteriet, og med tanke på miljøkonsekvensene av avskoging innenfor klimakriteriet.

Manglende samstemthet

Colombia og Brasil er av landene i verden med skjevest jordfordeling, og skjevfordelingen i tilgang til jord har lenge vært kilde til konflikt og krig i området.  Skogbruk i form av celluloseproduksjon fra gran og eucalyptus har ikke fungert som en løsning på situasjonen, men har tvert imot forverret problemet.

I 2018 utga LAG i samarbeid med flere colombianske organisasjoner en rapport[1] om oljefondets investeringer i skogdrift i Colombia. Rapporten viser at denne produksjonen skaper store sosiale og miljømessige problemer. Den viser videre at investeringene forsterker hovedårsakene til den langvarige konflikten i Colombia. Det er et paradoks at norske investeringer bidrar til å opprettholde konflikter som Norge på den andre siden har investert stort i for å nedskalere. Jeg henviser da selvsagt til den avgjørende og anerkjente rollen Norge har spilt som fredsmekler i Colombia. Rapporten dokumenterer hvordan disse store norskfinansierte plantasjene har påvirket lokalbefolkningens liv, og at vilkårene for Smurfit Kappas driftskonsesjoner i området ikke overholdes. I tillegg har dette selskapet vært involvert i krenkelser av grunnleggende rettigheter til lokalbefolkningen og urfolk.

LAGs rapport «Den grønne ørken»[2] fra 2016 om eukalyptusindustrien i delstaten Bahia i Brasil, viser at Suzanos drift i området, fører til tørke i regnskogen, utsletting av biologisk mangfold, branner og forurenset drikkevann, i tillegg til tvangsflytting av urfolk og bønder. 

Driften i de omtalte selskapene i Brasil og Colombia betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og på SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning; paragraf 3 punkt c) om alvorlig miljøskade og a) om grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene. LAG mener det er uakseptabelt at Norge investerer store summer i selskaper som bidrar til systematisk krenkelse av både menneskerettigheter og urfolksrettigheter

Forholdene beskrevet, er forhold som SPU ifølge egne kriterier og forventingsdokumenter ikke skal finansiere. At SPU likevel har betydelige aksjeandeler i cellulose-industrien i Brasil og Colombia, kan bety at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventingsdokumenter ikke fungerer. Betyr dette at Etikkrådet ikke har tilstrekkelig informasjonstilfang?

I fjorårets rapport fra Etikkrådet, kunne vi lese at forutsetningen for at Etikkrådet fanger opp mulige utelukkelse i adferdsbaserte kriterier, er at selskapets motstandere blir hørt i media og plukket opp av et konsulentbyrå. Da plasseres ansvaret over på lokalsamfunn og vekk fra investor. Det vil i praksis være umulig for aktører i samfunn der maktstrukturen allerede er skjev, å få tilgang til media som talerør for sin sak, for å kritisere pengesterke selskaper.

Ansvarlig forvaltning og åpenhet

Etikkutvalget skriver i sin NOU Verdier og ansvar (7:2020) at det er lite tilgjengelig informasjon om hvordan og hvilke vurderinger som gjøres når Norges Bank godkjenner nye markeder (7:240). Det fremkommer også av denne fondsmeldingen. LAG ser det som essensielt at disse vurderingene tydelig fremkommer i fondsforvalters rapportering, for å kunne analysere om Norges Bank bedriver ansvarlig forvaltning og om det er nødvendig med endringer i hvordan SPU godkjenner markeder og selskaper. Eksemplene fra celluloseindustrien i Colombia og Brasil tydeliggjør viktigheten av forbedring på dette punktet, og et konkret forslag fra LAG er å innføre forhåndsfiltrering av selskaper for å unngå å investere i brudd på rettigheter for mennesker og miljø.

LAG oppfordrer finanskomiteens medlemmer til å:

• Sørge for mekanismer i SPU som sikrer nulltoleranse for investering i selskaper hvis virksomhet har negativ innvirkning på menneskerettigheter
• Be NBIM sikre mekanismer som sørger for at målselskaper ikke drar nytte av konflikt og skjeve maktforhold i lokalsamfunnet.

Referanser:

[1] Rapport LAG 2018, Oljefondets investeringer i Colombia

[2] Rapport 2016: Den grønne ørkenen, LAG. https://issuu.com/lag-brigader/docs/den_gr__nne___rkenen__interaktiv._/2

Åpen høring i Stortingets finanskomité fredag 30 oktober 2020

Meld. St. 32 (2019-2020)

Statens Pensjonsfond 2020.

                                                                                                          Oslo 28. oktober 2020

Transparency International Norge takker for anledningen til å delta i høringen, og takker også for en grundig melding.

Finansdepartementet har nylig avsluttet høringsrunden for Etikkutvalgets utredning Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (NOU 2020: 7)

TI Norge har sendt inn en høringsuttalelse som berører flere aspekter enn Etikkutvalgets forslag til endringer i Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland.

Bakgrunnen er at vi mener det etiske rammeverket for SPU (slik også undertittelen i utredningen indikerer) også burde omfatte Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fordi dette mandatet utgjør en svært viktig del av det etiske rammeverket.

Vi antar at Finansdepartementet i neste års melding om Statens Pensjonsfond vil legge frem forslag til endringer i retningslinjene, og at det blir en anledning til å kommentere disse i komiteens åpne høring.

I denne høringen vil vi derfor kort gi innspill til hvordan vi mener økt åpenhet i forvaltningen av SPU kan realiseres både i den årlige publikasjonen Ansvarlig forvaltning og ved enkelte endringer i Mandatet for forvaltningen av SPU.

Åpenhet om forvaltningen av fondet har de siste årene utviklet seg i positiv retning. TI Norge anser åpenhet som grunnleggende for tilliten til forvaltningen av fondet og denne positive utviklingen bør fortsette. Våre forslag til økt åpenhet, anser vi også som viktige i det korrupsjonsforebyggende arbeidet.

1. Større åpenhet om risikobasert nedsalg

TI Norge har merket seg at fondet i økende grad selger seg ut av selskaper basert på korrupsjonsrisiko. Siden 2015 har det solgt seg ut av 31 selskaper (ref de årlige rapportene Ansvarlig forvaltning). TI Norge tolker dette som en erkjennelse av at korrupsjonsrisiko også utgjør en finansiell risiko og ikke bare en risiko for etiske normbrudd. Bankens beslutning om nedsalg knyttes til to kriterier: Virksomhet i markeder med høy risiko og/eller forhold som indikerer utilstrekkelig håndtering av korrupsjonsrisiko. Ettersom bankens beslutning ikke nødvendigvis er knyttet til konkret korrupsjonsmistanke mot det enkelte selskap, vil det muligens ikke være riktig å nevne selskapsnavn i bankens årlige oversikt over risikobaserte nedsalg. Likevel er det av interesse å få kunnskap om hvilke(n) sektor selskapene har virksomhet i, og i hvilke markeder. Økt åpenhet om disse forhold, kan ha en normativ effekt både for selskaper og for spesielt korrupsjonsutsatte markeder.

• TI Norge foreslår at banken i sin årlige rapportering på risikobasert nedsalg angir hvilke bransjer/sektorer og markeder (land) selskapene man har solgt seg ut av, sorterer under.

TI Norge vil for øvrig berømme banken for publikasjonen «Ansvarlig forvaltning» som gjennom årenes løp også er blitt et svært viktig åpenhetstiltak.

1. Større åpenhet om Norges Banks markedsgodkjenning

Etikkutvalget påpeker i sin utredning (avsnitt 19.4.6) at det er «… relativt lite tilgjengelig informasjon om Norges Banks markedsgodkjenning og mener Norges Bank bør rapportere overordnet om vurderingene som er gjort ved godkjenning av markeder. Det vil være klargjørende for, og kunne ha vekselvirkninger med, arbeidet under retningslinjene.

• TI Norge støtter dette forslaget, og mener et slikt overordnet rapporteringskrav også bør være offentlig tilgjengelig. Kravet foreslås inntatt i Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 3-10

1. Oppdatering av fondets investeringer

Unikt i verdenssammenheng er den komplette databasen med alle fondets investeringer sortert på land, investeringstype og bransje. Informasjonen oppdateres årlig og er tilgjengelig hvert år fra første investering i 1998. Med dagens teknologi burde det være uproblematisk å oppdatere databasen oftere enn en gang i året.

• TI Norge foreslår at databasen med fondets investeringer oppdateres hyppigere f.eks halvårlig.

Dersom Finanskomiteen ønsker å diskutere ett eller flere av våre innspill videre, står vi til rådighet.

Med vennlig hilsen

Hans Petter Graver                                                                Guro Slettemark

styreleder                                                                               generalsekretær

(sign.)                                                                                     (sign.)

Kirkens Nødhjelp vil takke Finanskomiteen for muligheten til å delta på høring. 

Klimarisiko 

Et viktig tema i meldingen er klimarisiko og oppfølging av Parisavtalen.  

I meldingens kapittel 3.3 skildrer departementet hvordan klimarisiko skal forstås innen formålet til fondet og skriver «Målet med investeringene i SPU er høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko […] herunder klimarisiko. […] Forvaltningsmandatet inneholder ikke krav om at fondets investeringer skal tilpasses eller bidra til oppnåelse av særskilte klimamål».  

• 1.3 av mandatet for SPU setter rammer for forvaltningen og slår fast at «God avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.[…].»  

Vi mener det ikke er tilstrekkelig å vurdere finansiell risiko knyttet til klima for å levere på mandatet som gjelder for SPU og at SPU har et selvstendig ansvar til å arbeide for en bærekraftig utvikling som beskrevet i mandatet.  

I Parisavtalens artikkel 2c står det at partene skal: “Making finance flows consistent with a pathway towards low greenhouse gas emissions and climate-resilient development.” 

En naturlig tolkning av denne forpliktelsen er at finansielle aktører som Oljefondet bør investere i tråd med målene i Parisavtalen altså i tråd med målet om 1,5/2 graders oppvarming. Da er det etter vårt skjønn ikke nok å håndtere klimarisiko innenfor rammen av maksimal finansiell avkastning slik meldingen legger opp til.  

Kirkens Nødhjelp ber Finanskomiteen etterlyse en vurdering av hva mandatet og rammene, samt forpliktelsene i Parisavtalen, krever av SPU. 

Etisk forhåndsfiltrering av porteføljen 

Meldingen tar opp Etikkutvalgets rapport (NOU 7: 2020). Kirkens Nødhjelps hovedinnspill til utvalget er forhåndsfiltrering. Vi mener det er etisk tvilsomt at fondet investerer i selskap der vi på forhånd vet det er en stor risiko for at selskapet bryter med de etiske retningslinjene. Når NBIM trekker seg ut av et selskap innebærer det at SPU først investert i det aktuelle selskapet og deretter ikke fikk nødvendige resultater av sitt aktive eierskap samtidig som selskapet fortsetter med sin uetiske adferd. 

Kirkens Nødhjelp mener Norges Bank og NBIM bør ha et system som hindrer at det investeres i selskap med høy risiko for normbrudd i utgangspunktet. Denne type selskap bør være gjenstand for en forhåndsvurdering og filtrering. Forhåndsfiltrering som tema diskuteres av utvalget, men virker å være på siden av utvalgets mandat. Dette er en oppgave som bør ligge hos NBIM, ikke Etikkrådet.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen etterlyse en utredning av hva NBIM kan gjøre for å innføre en forhåndsfiltrering som sikrer at SPU unngår å investere i selskaper med høy risiko for å bryte med fondets etiske retningslinjer.  

Med vennlig hilsen 

Lisa Sivertsen 
Avdelingsleder, politikk og samfunn 

Kjetil G. Abildsnes 
Seniorrådgiver, økonomisk rettferdighet 

Changemaker viser til Meld. St. 32 (2019-2020) og takker for muligheten til å komme med innspill.

Changemaker er en ungdomsorganisasjon som jobber med å forandre på de strukturelle årsakene til global urettferdighet. I dette innspillet ønsker vi å kommentere oljefondets investeringer i våpenselskaper. Krig er utvilsomt en av de største truslene mot global velstand, frihet og rettferdighet. Gjennom uansvarlige investeringer i selskaper som produserer eller utvikler våpen, kan oljefondet bidra til en mer ustabil verden, og til horrible menneskerettighetsbrudd. Dette er ikke bare uforsvarlig fra et etisk perspektiv, men er også en trussel for fondets resultater på lang sikt. 

I dag blir oljefondets investeringer i våpenselskaper begrenset gjennom flere uttrekkskriterier. For det første tillates ikke investeringer i selskaper som produserer eller utvikler våpen, eller sentrale komponenter til våpen, som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. For det andre skal ikke selskaper selge våpen til stater der fondet ikke tillates å investere i statsobligasjoner (statsobligasjonsunntaket). Til slutt kan observasjon eller utelukkelse besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at det medvirker til eller selv er ansvarlig for alvorlige krenkelser i krig eller konfliktsituasjoner.

Det er Changemakers mening at disse kriteriene ikke er tilstrekkelige for å sikre en akseptabel risiko for at oljefondet gjennom sine investeringer bidrar til grove menneskerettighetsbrudd og brudd på humanitærretten. Det er etter vår mening en uakseptabelt høy risiko for at fondet bidrar til brudd på humanitærretten eller krigsforbrytelser gjennom flere av våre investeringer. For eksempel har oljefondet investert i Raytheon CO, som har produsert våpen som har blitt brukt til angrep mot sivile mål i Jemen. Dette er et tydelig brudd på humanitærretten. Videre eksporterer Raytheon CO, General Dynamic corps, Leonardo spa m.fl. til krigende parter i Jemen som i følge FNs menneskerettighetsråd står for alvorlige brudd på humanitærretten, menneskerettigheter og mulige krigsforbrytelser. Norges egne retningslinjer og regelverk for eksport av krigsmateriell har endelig stanset salg av norske varer til flere av disse landene. Da er det et tankekors at vi samtidig investerer tungt i selskaper som gjør det. 

I tillegg vil vi vise til Mestad-utvalgets forslag for oljefondets etiske retningslinjer. Utvalget foreslår å utvide det produktbaserte våpenkriteriet på flere måter. For det første å utvide det til også å omfatte dødelige autonome våpen. For det andre å utvide det til også å omfatte selskaper som utvikler våpen de nevnte våpentypene, men ikke produserer dem. For det tredje å utvide det til selskaper som produserer eller utvikler sentrale komponenter til slike våpen. Til slutt å utvide tolkningen av kjernevåpen til også omfatte plattformer som kun brukes til kjernevåpen. Utvalget foreslår i tillegg et nytt atferdsbasert kriterium for selskaper som selger “våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene”. 

Mestad-utvalget har avdekket viktige og store hull i retningslinjene for investeringer i våpenselskap. Eksemplene over viser også tydelig at dagens retningslinjer ikke på langt nær er tilstrekkelige for å sikre at oljefondets investeringer ikke bidrar til brudd på humanitærretten eller krigsforbrytelser. Vi er glade for at Mestad-utvalget er enig med oss i at dagens retningslinjer ikke er gode nok, selv om vi også mener at utvalget ikke går langt nok i sine forslag. Det bør uansett være tydelig at retningslinjene rundt våpenselskaper må oppdateres.

Vi forventer at komitéen vil se nøye på retningslinjene for eksklusjon og observasjon knyttet til våpenproduksjon, -salg og -utvikling. Med dagens regelverk risikerer vi å bidra til konflikt og ødeleggelse i verden gjennom våre investeringer. Det er ikke ansvarlig forvaltning.

Vi håper finanskomitéen også erkjenner at vi står overfor et viktig retningsvalg i oljefondets ansvarlige forvaltning, og ser frem til den videre debatten om fondets etiske retningslinjer.

Mvh Changemaker

For spørsmål, kontakt Lars Bockman, 1. nestleder i Changemaker, 9691197, lars.bockman@changemaker.no

Notat til høring i Finanskomiteen om Meld. St. 32 (2019-2020): Statens pensjonsfond 2020

Innsats mot tropisk avskoging

Norges Bank tok inn tropisk avskoging i sitt forventningsdokument om klima i 2012. Siden den gang har fondet gjennomført over seksti risikobaserte nedsalg grunnet avskoging, og har de siste årene også rapportert om eierskapsdialog med et lite utvalg banker og råvareprodusenter med høy avskogingsrisiko. Dette er positivt, og har bidratt til at et større antall institusjonelle investorer har blitt mer bevisst den finansielle risikoen forårsaket av ødeleggelse av tropisk skog.

Oljefondet har store investeringer i avskoging

Oljefondet har imidlertid fortsatt store investeringer i selskaper som medvirker til avskoging. Regnskogfondets gjennomgang av Oljefondets beholdningslister viser at fondet ved utgangen av 2019 investerte 212 milliarder kroner i 100 selskaper som har operasjoner i regnskogsområder og som tilhører sektorer med høy, direkte risiko for avskoging: soya, kveg, palmeolje, olje og gass, tømmerhogst, gruvedrift og vannkraft.

Mange selskaper medvirker også indirekte til avskoging, ved at de kjøper råvarer fra nylig avskogede områder, eller finansierer regnskogsødeleggende prosjekter. En gjennomgang av beholdningene fra utgangen av 2018 viste at Oljefondet investerte 1117 milliarder kroner i selskaper på Forest 500-listen. Dette er en oversikt over de fem hundre næringslivsaktørene med størst innflytelse på verdens regnskoger. Listen består av 350 bedrifter og 150 finansinstitusjoner som handler med, eller finansierer, produksjon av råvarer som ødelegger regnskog. Om disse selskapene stanser handel med eller finansiering av selskaper som medvirker til avskoging, kunne de raskt stenge markedet for varer fra avskogede områder. Mange av dem har forpliktet seg til å unngå all kobling til avskoging innen 2020, i tråd med FNs bærekraftmål nr. 15. Dessverre har ingen av dem gjort nok for å nå dette målet, og råvaredrevet avskoging fortsetter å øke.

Finansiell risiko

Oljefondet må derfor trappe opp sitt arbeid mot avskoging, og bruke sin eiermakt til å stille krav til selskapene på toppen av verdikjeden. Dette vil være i tråd med Oljefondets anerkjennelse av at avskoging skaper finansiell risiko for et stort antall selskaper i fondets portefølje, ikke bare for selskapene som selv avskoger. Tropisk regnskog er av avgjørende betydning for klima, biologisk mangfold, vannsikkerhet og menneskerettigheter, og alle disse faktorene vil påvirke fondets langsiktige avkastning. Det er også økende regulatorisk risiko for investeringer i selskaper knyttet til avskoging. EU-parlamentet har bedt Kommisjonen om å vurdere lovforbud mot å plassere produkter knyttet til avskoging på det europeiske markedet. Dette kan få store finansielle konsekvenser for selskaper som ikke tidsnok rydder opp i sine leverandørkjeder.

Anbefaling

Vi ber Finanskomiteen henstille Norges Bank om å intensivere arbeidet for å unngå investeringer i avskoging, og å sette et konkret og tidfestet mål for en avskogingsfri portefølje, slik blant annet Storebrand har gjort.

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viser til Meld. St. 32 (2019-2020) Statens pensjonsfond utland og takker for muligheten til å delta på åpen høring i Stortingets finanskomité.

I 2019 gjorde Norsk Folkehjelp og Fagforbundet Stortingets finanskomité oppmerksom på det høye antallet selskaper i Norges Bank Investment Management (NBIM) sine beholdninger som har virksomhet på det okkuperte palestinske området og som medvirker til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter. Vi viste til rapporten Investor Obligations in Occupied Territories som konkluderte med at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke oppfyller fullt ut sitt menneskerettighetsansvar som en institusjonell investor i konfliktområder. 

De internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv – som SPU baserer sitt ansvarlige forvaltningsregime på - oppfordrer til en forhøyet grad av aktsomhet i høyrisiko- og konfliktområder. Til tross for økt oppmerksomhet på problemstillingen både i Norge og i utlandet i løpet av 2020, har situasjonen ikke forbedret seg. Tvert imot har antall porteføljeselskaper i NBIMs beholdninger med virksomhet som støtter opp under de folkerettsstridige bosettingene på Vestbredden og okkupasjonsøkonomien forøvrig økt fra 45 til 62 selskaper per 31. desember 2019. Tallet kommer vi fram til ved å krysse Norges Banks investeringsportefølje med databasen til den israelske granskningsorganisasjonen Who Profits.

27 av disse 62 porteføljeselskapene finnes i tillegg i listen av selskaper som FNs høykommissær for menneskerettigheter publiserte i februar 2020. FN-listen ble bestilt av FNs menneskerettighetsråd og består av selskaper som har virksomhet på okkupert palestinsk område og som driver med aktiviteter som høykommissæren beskriver som uforenlig med folkeretten og FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv.

NBIMs investeringer på okkupert område vekker oppmerksomhet også i utlandet. I februar 2020 ble Norges banks investeringer på okkupert område gjenstand for diskusjon i FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter da Norge var opp til eksaminering. Komiteen uttrykte bekymring over oljefondets investeringer og ba om at Norge ser på nytt på disse og på Etikkrådets tilnærming til gjennomgang av selskaper.

Så nylig som forrige uke kom FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i det okkuperte palestinske området, Michael Lynk, med sin siste rapport til FNs generalforsamling.  I rapporten skriver Lynk at «enhver form for næringslivsvirksomhet - enten det er israelsk eller internasjonalt, enten direkte eller indirekte, enten forsettlig eller tilfeldig - med de israelske bosetningene er helt uforenlig med menneskerettighetsforpliktelser, med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og med noen målrettet definisjon av en forhøyet grad av aktsomhet.» (A/75/532, avsnitt 62).

Videre oppfordrer spesialrapportøren alle stater til å sørge for at alle foretak som er regulert av dem, opphører enhver investerings-, kommersiell, operativ og handelsavtale av noe slag med hensyn til de israelske bosetningene, de israelske industrivirksomhetssonene eller med selskaper regulert av Israels regjering som opererer i det okkuperte palestinske territoriet. (A/75/532, avsnitt 69).

I 2019 begynte NBIM med ny addisjonell aktsomhetsvurdering på miljømessige og sosiale utfordringer. Dette er prisverdig, men virker ikke å ha fanget opp investeringer på okkupert område. Mens andre norske aktører som f.eks. Storebrand, har utelukket eller solgt seg ut av investeringer på okkupert område i 2020, går NBIM i en annen retning. Som Norsk Folkehjelp og Fagforbundet vil komme tilbake til i neste års behandling av Etikkutvalgets rapport om det etiske rammeverket, svarer heller ikke utvalgets rapport på utfordringene her.

Vi ber om at komiteen ser på nytt på dette spørsmålet og ber om at det utarbeides en tydelig strategi for styrking av menneskerettighetene i fondets ansvarlige forvaltning med særskilt fokus på investeringer i konfliktområder, herunder okkuperte områder. Strategien bør forankres i internasjonalt anerkjente standarder som UNGP og OECDs retningslinjer og tar hensyn til oppfordringer fra FNs menneskerettighetsorganer.

HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 32 (2019-2020) STATENS PENSJONSFOND 2020 

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) 2019 og første halvår 2020. Dette innspillet bør sees i sammenheng med prosessen knyttet til Etikkutvalgets anbefalinger.  

Forhåndsfiltrering og porteføljejustering i tråd med klimamålene  

Dagens etiske rammeverk er basert på forventinger til og påvirkning av selskapene fondet er investert i og at man i særskilte tilfeller kan ekskludere de verste etter etikkrådets anbefalinger. Dette er ikke lenger i tråd med internasjonal beste praksis eller opinionens forventninger til sitt fond. I en nylig undersøkelse gjennomført av Respons Analyse, på vegne av Kirkens Nødhjelp svarer 81 % at de ønsker en forhåndsfiltrering av Oljefondets investeringer ()

Innen klimafeltet pågår det en rask utvikling i finansbransjen, både nasjonalt og internasjonalt. Investorer tar mer ansvar i omstillingen av økonomien som må til for at vi skal nå målene i Paris-avtalen. Vi mener at SPUs rammeverk for klima per i dag ikke gjenspeiler den dramatiske situasjonen eller trendene i finansbransjen. Uttrekk fra verstinger innen kull og andre sektorer er viktig, men i det grønne skiftet vil det skje en stor forskyvning innen mange sektorer og utelukkelse av verstinger er ikke tilstrekkelig. Mer om denne problemstillingen og de ulike løsningene finnes i dette notatet vi har publisert (). Vi ønsker at Finansdepartementet og Norges Bank vurderer de ulike verktøyene som finnes for å justere porteføljen etter klimamålene, basert på sektorspesifikke reduksjonsbaner. I finansverden omtales dette som Paris alignment, eller Parisjustering på norsk. I praksis innebærer dette at alle selskapene er i overenstemmelse med klimagassreduksjonene som er nødvendige for å målene i Parisavtalen. Dette gjøres ved å definere reduksjonsbaner for de ulike sektorene, slik at man kan sammenlikne selskapene opp mot en slik reduksjonsbane.  Det er ikke én måte å gjøre dette på og NBIM bør få i oppgave å utrede hvordan dette bør skje i SPU. Parisjustering er utviklet som et verktøy for å investere i selskaper som kutter utslipp og har forretningsmodeller som kan være lønnsomme også i en økonomi som når 1,5 målet. En nylig utgitt rapport fra CDP og UCL har estimert hvordan porteføljejustering kan kutte klimaendringskostnader med 2/3. Klimaendringene kommer til å bli dyrt for institusjonelle investorer som ikke justerer porteføljen sin i tide. Det er ikke bare økonomisk risikabelt, men også grunnleggende uetisk å ikke ta hensyn til klimamålene vi har inngått i investeringsstrategien.   

Framtiden i våre henders forslag til merknad: 

“Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene og de ulike verktøyene for å justere SPUs portefølje i tråd med klimamålet i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5° C.” 

“Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre forhåndsfiltrering i Statens pensjonsfond utland, hvor selskaper vurderes særlig med vekt på etiske risikovurderinger og vurdering av klimarisiko før investeringsbeslutning fattes.” 

Klimakriteriet 

Vi synes det er positivt at klimakriteriet endelig ble brukt for første gang i 2020, men det bør anvendes mer aktivt. Vår oppfatning er at klimakriteriet ikke er blitt operasjonalisert på en måte som er i samsvar med Stortingets intensjon om et dynamisk kriterium som følger utviklingen internasjonalt. Dagens tolkning er vanskelig å operasjonalisere og krever enorme ressurser av Etikkrådet å ettergå. Utdypende vurdering av klimakriteriets svakheter finnes i dette notatet. Fordi klimakonsekvensene av manglende omstilling av økonomien er så alvorlige og gitt den relativt korte tidsrammen for endring, bør SPUs etiske rammeverk gjenspeile den alvorlige situasjonen i større grad enn i dag.  

Finansdepartementet har gitt føringer som tilsier at kriteriet ikke skal anvendes på selskaper som opererer innenfor strenge klimarammeverk. Framtiden i våre hender mener at det er både krevende å skulle sammenligne og problematisk å vurdere selskap utenfor og innenfor klimarammeverk ulikt. Det er også viktig å merke seg at tiltak i eksisterende klimarammeverk ikke er tilstrekkelige for å nå målene satt i Parisavtalen. Handel med kvoter utligner ikke utslippene som skjer innenfor slike systemer, slik det forutsettes av Finansdepartementet. Andre investorer, som Storebrand, har utvidet sine klimaeksklusjoner til også å omfatte selskaper som aktivt motarbeider Parisavtalen og klimareguleringer gjennom lobbyisme. Dette bør også omfattes av klimakriteriet for SPU.  

Framtiden i våre henders forslag til merknad: 

“Stortinget ber om at klimakriteriet skjerpes slik at det også omfatter lobbyisme mot klimaregulering og Parisavtalen” 

“Stortinget ber regjeringen legge føringer for anvendelsen av klimakriteriet slik at det baseres på selskapenes reelle utslipp uavhengig av klimarammeverkene de opererer innenfor” 

Klimarisiko 

Det er positivt at årets SPU-melding vier klimarisiko mye oppmerksomhet. NBIM rapporterte utførlig om klimarisiko i vårens rapportering og i brev til Finansdepartementet av november 2019. Finansdepartementet har i meldingen bedt om økt innsats på klimarisiko og at arbeidet med klimarisiko må forankres i strategier. Videre legger Finansdepartementet vekt på at det rapporteres etter TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures) sine retningslinjer. TCFDs anbefalinger gjelder de fire temaene styring, strategi, risikohåndtering, og mål. Hvert av de fire hovedtemaene har tilhørende rapporteringskrav. 

NBIM rapporterer omfattende på tre av temaene, men informasjon om og vurdering av hvordan klimarisiko påvirker strategi fremgår ikke av rapporteringen. Hvor robust strategien er i lys av klimascenarioanalysene og hvordan strategien påvirkes av dette er viktige elementer.  

Klimakrisen får konsekvenser for lønnsomheten i selskapene SPU er investert i. Hvis informasjon om sårbarhet i investeringsstrategien ikke kommer frem, kan Stortinget heller ikke ta stilling til innvirkningen klimarisiko har på våre felles sparemidler. Konsekvensene er at Stortinget mangler nødvendig informasjon for å sikre rammer for ansvarlig forvaltning.   

Framtiden i våre henders forslag til merknad: 

“Stortinget ber regjeringen utvide rapporteringen om klimarisiko slik at det også inkluderer  TCFDs anbefalinger for rapportering om strategi” 

«Stortinget ber regjeringen følge Norges Banks anbefaling om å ta hele olje- og gassektoren ut av referanseindeksen.»  

Oslo, 28.10.2020

Høringsnotat, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk til Stortingsmelding 32 (2019-2020)

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 32 (2019-2020). I den forbindelse vil vi også trekke frem noen elementer som refererer til Etikkutvalgets NOU 7:2020 «Verdier og ansvar» og behandlingen av denne våren 2021. Tankearbeidet knyttet til mulige retninger framover for fondet bør starte allerede nå, selv om årets melding i begrenset grad behandler disse temaene.

Vi registrerer at Mestad-utvalget har tolket det som utenfor sitt mandat å vurdere den etiske forvaltningen av Oljefondet i bred forstand og avgrenset fokuset til Retningslinjer for observasjon og utelukkelse. SLUG mener likevel at det er naturlig å diskutere ulike aspekter ved den ansvarlige forvaltningen i denne sammenhengen og kommer derfor med noen betraktninger knyttet til utvidelser av fondets systemer for nødvendig aktsomhet i bred forstand.

Statsobligasjoner

SLUG har fulgt arbeidet med opprettelsen av systemet for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner tett. I årene 2016-2020 er det opprettet et system der Norges Banks hovedstyre nå godkjenner utstedere av statsobligasjoner (§ 3-10 (1)) basert på en fyldig rutine og i referanse til UNCTADs prinsipper for ansvarlig långivning og lånopptak. Fremvoksende markeder er også vedtatt faset ut av fondets referanseindeks. At ansvarligheten gjennom investeringer i statsobligasjoner er vesentlig styrket de senere årene er et stort framskritt. Det er også flott at det har vært mulig å enes om et system som styrker ansvarligheten på tross av at det fortsatt finnes delte meninger rundt hvorvidt den etiske profilen kan og bør styrkes ytterligere.

Vi mener at fondets rutine for godkjenning av statsobligasjoner slik den foreligger er nyttig og god, selv om det også finnes forbedringspunkter (blant annet bør krav til informasjonstilgang i låntakerland nevnes eksplisitt). Det viktigste nå er imidlertid å innlemme fondets rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner i mandatet for forvaltningen. Å innlemme formuleringer knyttet til godkjenning av utstedere av statsobligasjoner i fondets mandat vil styrke bestemmelsenes posisjon. Slik rutinene er utformet i dag er det ikke påkrevet at eventuelle endringer i ordlyd er gjenstand for politiske drøftinger og vedtak. Krav til at rutinens formuleringer forblir offentlig tilgjengelige styrkes også dersom disse inkluderes mandatet. Vi mener derfor det er viktig at åpenheten rundt og den demokratiske innflytelsen over ordlyden i slike viktige bestemmelser styrkes gjennom at “Rutine for godkjenning av statsobligasjoner” innlemmes i forskriften.

Utviklingen av dette systemet for ansvarlig långivning har gjort Statens Pensjonsfond Utland (SPU) til en ledende fondsforvalter når det kommer til ansvarlig långivning og lånopptak globalt. I kjølvannet av koronakrisen vil en rekke land dessverre oppleve gjeldskriser. Den globale gjeldsveksten var rekordhøy i tiden som ledet opp mot pandemien og dette gjorde mange land svært sårbare for økonomiske tilbakeslag. På grunn av fondets gode rutiner for nødvendig aktsomhet i långivning er SPU i liten grad eksponert mot markeder som i tiden fremover vil oppleve gjeldskriser. Dette viser at ansvarlig långivning er rett strategi både etisk og finansielt.

Indeksbasert risikofiltrering

Vi vil løfte fram at en indeks som er filtrert etter bærekrafts- og ansvarlighetskriterier (Environmental, Social & Governance – ESG) kan være et godt tilskudd til det aktsomhetsarbeidet Norges Bank allerede utfører. ESG-indekser basert på selskapers egne rapporteringer av overholdelse av standarder for ansvarlighet gir mulighet for å filtrere inn selskaper som har en tilstrekkelig fyldig rapportering på relevante indikatorer som oppfyller krav til nødvendig aktsomhet. Eksisterende indekser gir også mulighet for å filtrere inn et bredt utvalg av ansvarlige selskaper og slik fortsatt ivare ta en god risikospredning.

Selskaper som rapporterer utilstrekkelig på ansvarlighetsforpliktelser blir ikke attraktive investeringsobjekter. For selskaper som forbedrer sin rapportering vil muligheten for å tas inn i indeksen være en tilgjengelig gulrot. Slik kan SPU både være med å skape insentiver for styrking av nødvendig aktsomhet og avlaste Etikkrådets og fondets øvrige ansvarlighetsarbeid. Når selskaper har gått gjennom en bred førstegangsfiltrering vil det være mindre krevende å luke ut selskaper som allikevel viser seg å prestere dårlig på finansiell risiko og/eller bryter fondets retningslinjer for observasjon og utelukkelse. SLUG mener at det er bra at Mestad-utvalget trekker fram at det er viktig å se fondets ulike virkemidler i sammenheng, og mener dette vil kunne bidra til en vesentlig styrking og effektivisering av fondets ansvarlighetsarbeid. Slike indekser har imidlertid begrenset treffsikkerhet, slik utvalget også påpeker, all den tid de baserer seg på selskapers egen rapportering. Videreføring av eksisterende ansvarlighetsarbeid vil derfor fortsatt være nødvendig selv om en slik indeksfiltrering eventuelt innføres.

Det finnes ulike leverandører av slike indekser og disse benyttes allerede av store institusjonelle investorer, som KLP. Eksisterende indekser kan byttes ut med slike risikofiltrerte indekser uten stor variasjon i kostnad. NBIM kan eventuelt selv opprette en egen indeks basert på selskapers rapportering til fondet, i henhold til forventningsdokumentene. Dette ville i så fall være en mer omfattende operasjon og sannsynligvis ha større etableringskostnader enn å benytte seg av en eksisterende indeks.

SPU er en av de største eierne i den sveitsiske storbanken Credit Suisses (CS). Denne har nylig vært involvert, blant annet, i en låneskandale som i stor grad har bidratt til gjeldskrisen Mosambik er inne i. I tilknytning til denne saken har tidligere ansatte i CS vedgått involvering i bestikkelser, hvitvasking, omgåelse av nasjonal lovgivning og systemer for nødvendig aktsomhet. Banken la til rette for lånopptak som av myndighetsrepresentanter ble benyttet for egen vinning eller ble sløset bort uten offentlig innsyn i pengebruken. Credit Suisse har de siste årene vært involvert i flere saker som innebærer omdømmerisiko og som avslører mangelfulle systemer for nødvendig aktsomhet. Med utgangspunkt i Mosambik-eksempelet vil man kunne se for seg at finansaktører som ikke rapporterer god måloppnåelse på systemer for nødvendig aktsomhet knyttet til korrupsjon og økonomisk kriminalitet, eller tilretteleggelse for dette, vil gå glipp av muligheten til å filtreres inn i den aktuelle indeksen.

Risikobaserte nedsalg er et virkemiddel som benyttes av NBIM i slike tilfeller der selskapers atferd kan utgjøre en finansiell risiko. Denne muligheten finnes imidlertid ikke for slike selskap for CS, da bankes størrelse betyr at et nedsalg innebærer et for stort avvik fra fondets referanseindeks. En ESG-filtrert indeks vil imidlertid bety at store og små selskap stiller likt i filtreringen og at man har mulighet for å fange opp store aktører som mangler tilstrekkelig gode systemer for nødvendig aktsomhet og/eller rapporterer for svakt på disse. Muligheten for å filtreres inn i indeksen vil alltid være tilstede for selskaper som velger å styrke systemer for due diligence og tilhørende rapportering.

Med vennlig hilsen

Daglig leder                                                                                         

Henrik Mathias Hvaal        

Takk for anledningen til å gi innspill til årets stortingsmelding om Oljefondet.

Tax Justice Network – Norge er en sivilsamfunnsorganisasjon som arbeider mot de skadelige konsekvensene av skatteparadiser, finansielt hemmelighold og internasjonal skatteunndragelse. Vi ønsker derfor her å fokusere på Oljefondets arbeid på skatt og åpenhet.

Oppmerksomhet rundt dette har aldri vært høyere, noe som kan tilskrives mye omtalte ansettelsen av ny leder for Oljefondet og hans AKO Capitals bruk av selskaper og truster i skatteparadis. Ansettelsesprosessen belyste behovet for å gå opp de etiske linjene knyttet til skatteparadis for både Oljefondet og Norges Banks arbeid. Prosessen synliggjorde også stor politisk vilje, særlig i Finanskomiteen, for at Oljefondet som investor skal være internasjonalt ledende på skatteetikk, og at dette arbeidet må styrkes.

Oljefondet har jobbet systematisk med skatt og åpenhet etter at forventningsdokumentet kom på plass i 2017. I høst skjedde for første gang risikobaserte nedsalg i syv selskaper som scoret dårlig på forventningene. Vi forventer at dette følges opp som en konsistent standard fremover, heller enn å være vilkårlig.

Åpenhet om reelt eierskap i selskaper fikk ikke innpass i nevnte forventningsdokument. Skjult eierskap er et omfattende problem i internasjonale markeder og øker risikoen for blant annet korrupsjon og hvitvasking. Risikoen er særlig høy i investeringer utenfor børs, som eiendom og unoterte selskaper. Åpenhet om reelle eiere er et effektivt virkemiddel for å redusere denne risikoen, og bør derfor inn i forventningsdokumentet.  

Regjeringen har varslet at de vil foreslå endringer i Oljefondets etiske rammeverk, basert på Mestad-utvalgets utredning, først til neste års oljefondsmelding. Utvalget foreslår å utvide uttrekks-kriteriet «grov korrupsjon», med «grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet». Skatteunndragelser er nevnt som omfattet av grov økonomisk kriminalitet, men det er uklart hvorvidt tilretteleggere omfattes, slik advokatselskapet Mossack Fonseca i lekkasjen Panama Papers er et eksempel på. I lys av Stortingets uttalte ambisjon om å styrke Oljefondets skatteetikk, mener vi at Finanskomiteen bør etterspørre at skatteunndragelser blir gjort eksplisitt i selve kriteriet, for eksempel slik: «grov korrupsjon, økonomisk kriminalitet, hvitvasking eller skatteunndragelse, og tilrettelegging for dette». Dette har vi spilt inn under høringen til nevnte utredning.

Oljefondet er i stadig vekst. Vi er nå i den situasjonen at fagkompetansen innad i Oljefondet langt overgår ressursene og kompetansen i både Finansdepartementet og Stortinget, som skal legge føringene for Fondets arbeid. I lys av Oljefondets størrelse og betydning, er det svært viktig at Stortinget bidrar til å bygge opp sterke uavhengige fagmiljøer i forskning, journalistikk og sivilsamfunn som kritiske korrektiver til Oljefondets arbeid. Dette har vi også spilt inn i forbindelse med statsbudsjetthøringen.

Med vennlig hilsen

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av mer enn 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på om Meld.St. 32 (2019-2020) om Statens Pensjonsfond Utland (SPU).  

Aktivt eierskap og risikohåndtering 
ForUM vil rose Norges Bank og NBIM for at det aktive eierskapet stadig utvikles, og at fondet har dialog og kontakt med et stort antall selskaper. Samtidig noterer vi oss at tallene i både Stortingsmeldingen og NBIMs årlige ansvarlighetsrapport viser at fondets størrelse gjør det umulig å følge opp alle selskaper tett nok til å gjøre fullstendige risikovurderinger. Det store flertallet av selskaper vi har investert i har fondet kun begrenset kontakt med.  

Fondets mandat uttrykker tydelig at langsiktig økonomisk avkastning avhenger av ansvarlig selskapsdrift, men det er vanskelig å vurdere risikoen for at selskapene driver uansvarlig uten dialog og kontakt. Med dette i bakhodet bør alle tiltak som kan redusere risiko ønskes velkommen. Vi ser derfor frem til behandlingen av neste års stortingsmelding, der departementet vil legge frem sine vurderinger av etikkutvalgets rapport og hvor Stortinget har mulighet til å innføre forhåndsfiltrering som et verktøy for å styrke risikohåndteringen i fondet.  

Manglende åpenhet rundt eierskapsutøvelsen 
NBIMs ansvarlighetsrapport viser at mange selskaper fortsatt viser skuffende svak rapportering knyttet til forventningsdokumentene. Det er derfor skuffende at man i stortingsmeldinger nøyer seg med å kommentere at man over tid ser en viss forbedring på rapporteringen. Fortsatt er det hundrevis av selskaper man har kontaktet som scorer «svært dårlig» på temaer som klimaendringer, menneskerettigheter og barns rettigheter. Det er nærliggende å tro at en del selskaper er gjengangere, men på grunn av manglende åpenhet vet ikke vi som eiere hvilke selskaper det er snakk om eller hvordan forvalterne håndterer manglende oppfyllelse av forventningene. Stortinget har mulighet til å instruere Norges Bank, og NBIM som forvalter, til å utvise mer åpenhet om hvilke selskaper de har hatt dialog med og hvordan selskapene følges opp. 

Med vennlig hilsen,

Kathrine Sund Henriksen 

Daglig leder for Forum for utvikling og miljø 

Fellesutvalget for Palestina vil innledningsvis støtte opp om Etikkutvalget sin ferske utredning. NOU 2020: 7 «Verdier og ansvar» synliggjør utfordringene det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond står ovenfor.

Vi vil særlig trekke frem og støtte utvalgets anbefaling at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) bør inkluderes i mandatet som et normgrunnlag for bankens ansvarlige forvaltning.

UNGP har blitt etablert som den rådende internasjonale standarden for hva som er forventet av stater og næringsliv på menneskerettighetsområdet. Samtidig er prinsippene en integrert del av OECDs retningslinjer. Den økende størrelsen på fondet gjør at ansvaret SPU har, som toneangivende aktør innen aktivt eierskap, øker. Det er derfor naturlig og i tråd med forventningene å forvente at UNGP inkluderes i mandatet. Retningslinjene vil være en viktig veiledning om hvordan selskaper og investorer bør opptre på en ansvarlig måte, og slik bidra til at Norges Banks investeringer ikke bidrar til grove eller systematiske brudd på menneskerettighetene og folkeretten.

Videre ser vi verdien av å tydeliggjøre kravene til samordning i retningslinjene. Dette vil kunne bidra til å løse noen utfordringer knyttet til samspillet mellom Norges Bank og Etikkrådet. En samordning vil bidra til at Norges Bank er bedre rustet til å vurdere om informasjonen fra Etikkrådet kan gi grunnlag for økt aktsomhet, eierskapsarbeid overfor enkeltselskaper eller risikobasert nedsalg innenfor gjeldende rammer.

Samtidig som vi er godt fornøyde med de nevnte anbefalingene til Etikkutvalget, så etterlyser vi større vilje hos Norges Bank til å respektere og etterleve menneskerettighetene.

SPU-investeringer bidrar til folkeretts- og menneskerettighetsbrudd i Palestina

FNs høykommissær for menneskerettigheter publiserte i februar 2020 en rapport om selskaper som har virksomhet på okkupert palestinsk område. Rapporten inneholder en liste over aktiviteter som reiser særlig menneskerettslige problemstillinger, og aktivitetene blir beskrevet av høykommissæren som uforenelige med UNGP og folkeretten. SPU har i dag investeringer i 27 av selskapene på listen. Norges Bank har et selvstendig ansvar for å påse at SPUs investeringer er i tråd med både retningslinjene for fondet, og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Ifølge humanitærretten skal Norge gjøre det som med rimelighet kan forventes for å sikre respekt for dette regelverket i væpnet konflikt. Dette innebærer for eksempel at statseide bedrifter ikke investerer i selskaper som på ulike vis opprettholder bosettinger som er i strid med folkeretten, siden dette kan være medvirkning til krigsforbrytelser. 

Fellesutvalget for Palestina oppfordrer Finanskomiteen til å sikre at SPU trekker seg ut av alle selskaper som bidrar til normbrudd og krenkelser av menneskerettighetene og folkeretten i de okkuperte palestinske områdene.

Åpenhet om aktivt eierskap

De siste årene har det vært mer åpenhet og rapportering omkring aktivt eierskap. Imidlertid sier SPU sin egen rapportering lite om i hvilken grad eierskapsarbeidet og bruken av forventningsdokumenter faktisk fører til endret adferd i selskapene og om hvilke virkemidler som blir tatt i bruk mot selskaper som ikke endrer adferd. Fellesutvalget etterlyser åpenhet om hvilke temaer som blir tatt opp i dialog med selskapene og om hvilke virkemidler Norges Bank benytter seg av i sitt ansvarlige eierskapsarbeid.

Statens pensjonsfond utland (SPU) har mer enn 116 milliarder kroner investert i alkoholselskaper. Vi i FORUT mener den høye investeringen i alkoholselskaper er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til slike selskaper. Vi begrunner dette med følgende to argument.

1. Den negative innflytelsen alkohol som vare har på helse og velferd globalt og i mange enkeltland. Alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk. SPUs plassering av penger i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til å øke skadevirkningene av alkoholbruk, og er i skarp konflikt med politiske mål for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandspolitikken.
2. Den destruktive rollen som de store multinasjonale alkoholprodusentene spiller i internasjonal politikk og i promotering av sine produkter i enkeltland, ikke minst i lavinntektsland og i land med svake styresett. Selskapene bruker store ressurser på å påvirke nasjonal politikk og på å øke salget av sine produkter blant forbrukergrupper som betraktes som «lovende markeder».

SPU og alkoholinvesteringer

Ifølge FORUTs årlige oversikt hadde SPU ved utgangen 2019 investert nesten 116 milliarder kroner i alkoholprodusenter. Til sammenligning var tallet ved utgangen av 2017 94 milliarder, og i 2010 30 milliarder kroner. Det betyr en betydelig økning de siste 10 årene.

Alkohol – ingen vanlig vare 

I de samme 10 årene har det skjedd en betydelig utvikling internasjonalt både når det gjelder kunnskapen om alkoholskader, og strategiene for å redusere dem. Forskning og dokumentasjon på de negative konsekvensene av alkohol som produkt har økt, og er godt oppsummert i boken ‘Alcohol – No Ordinary Commodity’[1]. Tittelen på boka er viktig å trekke frem – alkohol er ikke en vanlig vare, og bør heller ikke være det for Statens pensjonsfond utland. I 2016 var 2,8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). For personer under 40 år er antallet alkoholrelaterte dødsfall over dobbelt så høyt (13 %) som for de over 70 år (7 %). I tillegg er alkohol en viktig risikofaktor for dårlig helse målt som Disability Adjusted Life Years (DALYs, tapte friske leveår). Globalt er alkohol den ledende risikofaktoren for DALYs i aldersgruppen 25–49 år, og er en av helerisikofaktorene som øker over hele verden, spesielt i lav- og middelinnteksland I tillegg til at dette rammer den enkelte alkoholbruker, påvirker det produktiviteten i et samfunn i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økte kostnader for helsesystemet. 

Fra FORUTs side, som en bistandsorganisasjon, vil vi trekke frem at folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk. Og det er nettopp denne gruppen, som skal stå for produktivitet og utvikling i disse landene, som alkoholindustrien ser som sitt vekstpotensial.

Når det gjelder strategier for å redusere alkoholskader, vedtok WHO i 2010 sin globale strategi for å redusere skader fra alkohol[2]. Senere har WHO fulgt opp tematikken ved strategier for ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), der alkohol er en av fem risikofaktorer[3] og et spesifikt program, SAFER[4], som skal fremme de best dokumenterte metoder for alkoholkontroll. Kort fortalt har alkohol for lengst blitt anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer (f.eks. kreft).

Investeringene i alkoholselskaper undergraver også Norges egen målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene. Alkohol utgjør en betydelig risikofaktor for å ikke nå flere av målene, særlig mål 3 om god helse og livskvalitet, mål 5 om likestilling mellom kjønnene og mål 17 om samarbeid for å nå målene[5]. Bekjempelse av alkoholskader er definert som et eget delmål (3.5) under mål 3.

Norges strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet

Norge er det første landet i verden som har utarbeidet en egen strategi for inkluderingen av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsarbeidet, lansert i november 2019[6]. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.

Alkoholselskaper motarbeider våre nasjonale og globale helsemål

Den globale alkoholindustrien er en konsentrert industri med politisk tyngde. FORUT har tidligere vist hvordan selskapet SAB Miller (nå en del av ABInBev) har vært tungt inne i prosessene med å utforme svake lands regulering av alkohol[7]. Nylig ble det utgitt en rapport fra SPECTRUM Research Consortium som avdekket alkoholindustirens markedsføring og påvirkningsarbeid på flere kontinenter for å hindre at alkoholsalget ble redusert under Covid-19[8].

Mange selskaper operer på en måte vi ikke aksepterer i Norge. Det blir derfor et paradoks at vi har en helsepolitikk som beskytter folkehelsen i vårt eget land, samtidig som vi søker profitt på at andre land ikke har samme regulering.

FORUT foreslår at Finanskomiteen tar inn følgende merknader til Meld. St. 32 (2019-2020):

• Ber Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank et oppdrag om å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk.
• Ber Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap

[1] https://www.ndphs.org/documents/2253/Babor_alc%20no%20ordinary%20comm%20second%20edition.pdf

[2] WHO (2010) Global strategy to reduce the harmful use of alcohol

[3] WHO (2013) Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013-2020

[4] https://www.who.int/substance_abuse/safer/en/

[5] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

[6] Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland

[7] Bakke og Endal (2010) Vested interests in addiction research and policy alcohol policies out of context: drinks industry supplanting government role in alcohol policies in sub-Saharan Africa i Addiction January 105

[8]https://ncdalliance.org/sites/default/files/resource_files/Signalling%20Virtue%2C%20Promoting%20Harm_Sept2020_FINALv.pdf

Amnesty International takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 32 om Statens pensjonsfond. Vi ønsker å rette søkelys mot de menneskerettslige utfordringene Statens pensjonsfond utland (SPU) står overfor, og viktigheten av å sikre et sterkt etisk rammeverk for fondsforvaltningen. De siste årene har SPU økt investeringene i land der menneskerettighetene er under sterkt press, og der tilgangen på kritisk informasjon om lokale selskaper er liten eller fraværende – blant annet på grunn av mangel på ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Investeringer i slike markeder utfordrer fondets etiske rammeverk. Amnesty International foreslår derfor konkrete grep for å styrke det etiske rammeverket til SPU (se merknadsforslagene som følger under).

Det regjeringsnedsatte Etikkutvalget for Statens pensjonsfond utland foreslår i NOU 2020:7 endringer i retningslinjene for observasjon og utelukkelse og Norges Banks mandat for ansvarlig forvaltning. Amnesty International deler langt på vei utvalgets analyse av de menneskerettslige utfordringene som fondet står overfor. Likevel mener vi at løsningene som utvalget skisserer ikke er tilstrekkelige for å møte disse utfordringene. Dette gjennomgår vi i vårt høringsinnspill til NOU 2020:7. 

Årets fondsmelding tar ikke stilling til anbefalingene fra Etikkutvalget, men peker mot at det skal behandles i neste års fondsmelding. Vi oppfordrer Finanskomiteen til å benytte muligheten nå til å markere komiteens forventninger til regjeringens behandling av NOUen og de nødvendige endringene i det etiske rammeverket. Amnesty International har følgelig konkrete merknadsforslag på innføring av forhåndsfiltrering og utviklingen av en etisk forsvarlig indeks.

Forslag til merknad om forhåndsfiltrering

Amnesty International mener at det bør åpnes for å filtrere bort selskaper fra referanseindeksen basert på analyse av risiko for medvirkning til alvorlige brudd på menneskerettighetene i forkant av investeringen. Slike risikovurderinger kan gjøres på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om selskapene og konteksten de opererer i, for eksempel ved bruk av ulike ESG-indekser. Etikkutvalget drøfter forhåndsfiltrering, men mener det vil være krevende gitt feilmargin knyttet til eksisterende ESG-indekser. Det mener vi ikke er tilstrekkelig begrunnelse for å avvise forhåndsfiltrering som verktøy, av to grunner: I dag forbedres ESG-indekser fortløpende, og flere andre investorer med store porteføljer benytter slike verktøy til siling av investeringsobjekter. Eksempler på dette er Storebrand, KLP og internasjonale indeksleverandører som Sustainalytics og Arabesque. Dessuten baserer Norges Bank i dag sin landgodkjenning på nettopp slike rangeringer og indekser.

Forskjellen på Amnestys posisjon og Etikkutvalgets forslag er ikke vesentlig. Forskjellen er at den risikobaserte tenkningen som utvalget legger opp til, ved å åpne for at man kan ekskludere selskaper basert på risiko og manglende informasjon, bør utvides til å omfatte en systematisk risikovurdering, med andre ord aktsomhetsvurderinger, av selskaper før man går inn i nye selskaper og markeder. 

Amnesty vil konkret foreslå at finanskomiteen markerer dette som en forventning til regjeringen i oppfølgingen av Etikkutvalgets arbeid i fondsmeldingen våren 2021.

Vi foreslår derfor følgende merknad:

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at SPU, i forkant av investeringer i markeder med høy etisk risiko, alltid skal gjennomføre en systematisk etisk forhåndsfiltrering av selskaper basert på vurdering av risiko for medvirkning til brudd på menneskerettighetene.

Forslag til merknad om utvikling av en etisk forsvarlig indeks

Amnesty foreslår at Norges Bank tar en ledende rolle i utviklingen av en ny referanseindeks for SPU som er bedre egnet til å ivareta fondets etiske forpliktelser. Utvalget diskuterer ikke dette, antakelig fordi utvalget mener det ligger utenfor sitt mandat. Finanskomiteen står dermed fritt til å be regjeringen utrede muligheten for å utvikle en etisk forsvarlig indeks. Amnesty minner om at Norges Bank har bidratt til utvikling av kunnskap og standarder på mange relevante områder. Utvikling av en etisk forsvarlig indeks kan være et ledd i bankens bidrag til å bedre verktøy og standarder for etiske investeringer. Prinsippet bør være at selskaper kan komme inn i indeksen dersom de forbedrer sin håndtering av menneskerettslig risiko og falle ut av indeksen hvis risiko knyttet til deres virksomhet øker. En slik indeks vil derfor være dynamisk. Den vil også kunne bidra til å motivere selskaper til å opptre mer ansvarlig.

Vi foreslår derfor følgende merknad:

Stortinget ber regjeringen om å sørge for at selskaper som ikke møter etiske minstestandarder, eller hvor informasjonstilgangen om selskapet er for dårlig, må ut av indeksen som SPU følger. Stortinget ber derfor regjeringen om å ta initiativ til å utvikle en ny indeks der slike selskaper er filtrert ut. 

Øvrige forslag

Til slutt vil vi vise til at Etikkutvalget har kommet med en rekke andre gode forslag til endringer som vil styrke den etiske forvaltningen. Det dreier seg blant annet om å inkludere autonome våpensystemer (såkalte drapsroboter) i det produktbaserte våpenkriteriet, å innføre et nytt kriterium om våpenhandel, styrket samhandling mellom NBIM og Etikkrådet, og at FNs veiledende prinsippet for næringsliv og menneskerettigheter skal inn i mandatet. Vi håper at Stortinget allerede nå vil signalisere tydelig støtte til disse gode grepene.

Vennlig hilsen, på vegne av Amnesty International Norge

Ina Tin, seniorrådgiver. E-post itin@amnesty.no, telefon 474 00 285

Tale Hungnes, politikk- og samfunnssjef. E-post thungnes@amnesty.no, telefon 958 33 431