Personskadeforbundet LTN 

Høringsuttalelse – Politimeldingen – et politi for fremtiden

Nullvisjonen er som kjent helt sentral i trafikksikkerhetsarbeidet. I det praktiske trafikksikkerhetsarbeidet fokuseres det på tiltak rettet mot veimiljø, kjøretøy og førere. Utrykningspolitiet spiller en meget viktig rolle innenfor alle disse områder og det er over lang tid vist at intensiv og målrettet kontrollinnsats fra UP er et viktig og effektivt virkemiddel får å få fjernet farlige førere og kjøretøy fra trafikken. I tillegg har UP sin rolle, arbeidsmåte og tilstedeværelse i trafikken en fartsreduserende og ulykkesforebyggende effekt

Slik vi tolker politimeldingen ligger det en klar føring på at man ønsker å legge ned UP og overføre oppgaver og ressurser til politidistriktene. Ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv mener vi dette er en dårlig idé og i strid med Nullvisjonen.

«Vi skal forme morgendagens politi, med morgendagens løsninger» - Men morgendagens løsninger kan ikke være å forandre på det som fungerer!

For ikke så mange år siden var det Sverige som kom best ut på den internasjonale trafikksikkerhetsstatistikken, men etter omorganisering av det svenske politiet har trafikkontroller og trafikkovervåkning blitt redusert. Det generelle fartsnivået har økt, noe som vi mener direkte har hatt konsekvenser for ulykkesforebyggingen i Sverige. Vi mener det er overveiende sannsynlig at vi vil oppleve det samme her til lands dersom UP legges ned.

Vi mener gjerne at vi er verdensmester i trafikksikkerhet når vi ser på statistikken over antall drepte i veitrafikken. Bak disse tallene finner vi dog en meget stor mengde mennesker som har blitt alvorlig og varig skadde. Mennesker som har betalt og betaler en høy pris, hver dag. Trafikksikkerhetsarbeid er ferskvare og dersom vi skal fortsette å se en positiv utvikling så må vi alle bidra, også regjering og folkevalgte. Trafikksikkerhetsarbeidet skal være forankret i kunnskap. Vi vet at Utrykningspolitiets bidrag til god trafikksikkerhet er betydelig og vi vet at det er kostnadseffektivt og som Trygg Trafikk påpeker faktisk selvfinansierende. Personskadeforbundet LTN er av den klare oppfatning at Nullvisjonen krever at vi skal gjøre mer av det som fungerer, og Utrykningspolitiet fungerer!
Vi ber komiteen ikke å reparere noe som virker. Vi ber derimot at dere tar vel vare på, og vedlikeholder alle trafikksikkerhetstiltak som er vist å fungere. På vegne av alle våre trafikkskadde medlemmer ber vi at det blir slått ring om Utrykningspolitiet.

Oslo 3. november 2020
Ingeborg Dahl-Hilstad Per Oretorp
Generalsekretær Ass. generalsekretær

Til Justiskomiteen

Høringsinnspill - Meld. St. 29 (2019-2020) Politimeldingen - et politi for fremtiden

Trygg Trafikk har merknader til kap. 5.3.2, der det står at regjeringen vil vurdere om Utrykningspolitiets (UPs) oppgaver og ressurser skal overføres til politidistriktene.  

Politidistriktene vil ikke klare oppgaven  

I meldingen begrunnes forslaget om å vurdere avvikling av UP med at større politidistrikter er rustet til å overta trafikkoppgavene. Det er vi helt uenig i. For det første har UP et mye høyere aktivitetsnivå enn politidistriktene, jf. statistikk over antall forelegg for bl.a. farts- og rusovertredelser. For det andre undervurderes kompetansebehovet. UP jobber mye mer strategisk, kunnskapsbasert og målrettet enn politidistriktene på trafikkområdet.

Politidistriktene har også ansvar for mange andre oppgaver, og trafikksikkerhet er lavt prioritert. Politiets ferske gjennomgang av antall stillinger før og etter reformen i 2015 viser f.eks. at UP/trafikkorpsene har mistet 65 stillinger, selv om det totale antallet stillinger har økt med 8 prosent. Dette viser at det har vært liten satsing på trafikksikkerhet i norsk politi – ut over UP.

Norge trenger og ønsker politi på veiene

Et betydelig antall førere bryter fartsgrensene, promillegrensen og andre bestemmelser i veitrafikklovgivningen. Lovbruddene bidrar til mange alvorlige ulykker, og tap av liv og helse. Politikontroller er et av våre mest effektive trafikksikkerhetstiltak. Dersom kontrollinnsatsen svekkes, og dette oppdages av befolkningen, vil lovbruddene øke og det blir flere ulykker.

Per i dag finnes det ikke noe alternativ til politikontrollene i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Automatiske kontroller (atk) tar kun fartsovertredelser, ikke andre lovbrudd. (Selvkjørende) kjøretøy som overholder alle trafikkregler er mange tiår unna.  

I høringen til særorganutredningen (NOU 2017: 11) gikk hele det nasjonale trafikksikkerhetsmiljøet mot utvalgets forslag om avvikling av UP. Både Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Politidirektoratet, Riksadvokaten, mange fylker og de mest sentrale organisasjonene i samferdselssektoren var sterkt kritiske.

Faktisk er det også slik at store deler av befolkningen ønsker politi på veiene. Politiets årlige innbyggerundersøkelser viser at svært mange frykter trafikkfarlige hendelser, og at tilliten til politiets evne til å håndtere denne type hendelser i dag er meget høy.

Dagens organisering er smart og fleksibel

UP er garantisten for at politiet ivaretar trafikksikkerhetsarbeidet, men særorganet ivaretar også andre viktige funksjoner. På kontrollene avdekkes ikke bare brudd på vegtrafikklovgivningen, men også annen kriminalitet som vinningsforbrytelser og narkotika. UPs patruljer er godt utstyrt og mange av forholdene kan behandles på stedet, og effektivt sendes videre i straffesakskjeden. UPs patruljer er også en fleksibel og mobil bistandsressurs for politidistriktene ved ekstraordinære hendelser, f.eks. Utøya i 2011, Storskogen (2015) og sykkel VM i Bergen (2017).

En avvikling av UP vil heller ikke løse kapasitetsproblemene i politidistriktene. De i underkant av 300 UP-stillingene utgjør allerede i dag en del av politidistriktenes uniformerte styrke. Stillingene ble i sin tid tilført politidistriktene og øremerket trafikktjeneste (UP tjeneste). I praksis handler det derfor kun om 17 nye politistillinger.

Nullvisjonen er et felles ansvar

Samferdselsmyndighetene har sektoransvaret for trafikksikkerhet, men «den norske samarbeidsmodellen» bygger på tverrsektorielt samarbeid, der justismyndighetene har et viktig ansvar gjennom politiets trafikksikkerhetsinnsats. Styrking av den tverrsektorielle samordningen av trafikksikkerhetsarbeidet på overordnet nivå var et hovedmål med Meld. St. 40 (2015-2016) Om trafikksikkerhetsarbeidet - samordning og organisering.

Utover økt samordning på kontrollene av tungbilene, har lite skjedd i praksis. Trygg Trafikk opplever fortsatt regjeringens trafikksikkerhetspolitikk som lite koordinert på tvers av myndighetsområder. Nullvisjonen er et hovedmål i Nasjonal transportplan 2028-2029, og antallet som omkommer og blir hardt skadet i trafikken skal reduseres til maksimalt 350 i 2030. Måloppnåelse er, ifølge Transportøkonomisk institutt, helt avhengig av at politiet opprettholder – og helst styrker – kontrollinnsatsen.   

Hos justismyndighetene er trafikksikkerhet imidlertid et nærmest fraværende tema. Trafikk kriminalitet og kontrolloppgavene er ikke f.eks. ikke omtalt i politimeldingen, og dermed er det høyst uklart hva regjeringen vil på justisfeltet, utover å vurdere en avvikling av UP. Trafikksikkerhet er også knapt et tema i departementets og PODs styringsdokumenter og rapporteringer. Manglende oppmerksomhet på trafikksikkerhet på overordnet nivå underbygger vår bekymring for nullvisjonen hvis politidistriktene overtar ansvaret for trafikkoppgavene.

Politikontroller er samfunnsøkonomisk lønnsomt  

Det er godt dokumentert at politikontroller er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Faktisk kunne tiltaket vært mer enn tredoblet og fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi minner også om at staten får inn betydelige inntekter gjennom bøtene for de ulike trafikkovertredelser. UP er mao selvfinansierende og vel så det.

Dårlige erfaringer i andre land

Erfaringer fra andre Skandinaviske land som har nedlagt «sine UP» er ikke gode. Både Sverige, Danmark og Finland rapporterer om betydelig svekkelse av trafikksikkerhetsarbeidet. I Sverige er f.eks. antallet registrerte fartsovertredelser kraftig redusert etter at politiet ble omorganisert i 2015.

Hvorfor legge ned et av verdens beste og mest effektive trafikkpoliti?

Norge har i dag et av verdens beste og mest effektive trafikkpoliti. UP er en svært viktig bidragsyter i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. I det europeiske ROADPOL samarbeidet fremheves UPs organisering, tjenesteutførelse og kompetanse.

Trygg Trafikk kan derfor ikke se noen gode grunner til hvorfor dette særorganets berettigelse på ny skal settes under lupen. I stedet bør UP få fred til å videreutvikle sine viktige oppgaver.

• Trygg Trafikks primære anbefaling er at komiteen ber regjeringen bevare UP og skrinlegge utredningen om overføring av ressursene til politidistriktene.
• Sekundært anbefaler vi at komiteen ber regjeringen sørge for en bred, grundig og transparent prosess, med sterk vektlegging av nullvisjonen.

TØI rapport 1059/2010.

Skriftlig innspill fra Parat

Vi støttet nærpolitireformen og intensjonen bak denne og ønsker å gi våre innspill til den revideringen som Stortinget nå skal behandle.

Vi er opptatt av at politiet nå får arbeidsro, forutsigbarhet, økonomisk handlingsrom og målstyring som er faglig fundert. De ansatte i etaten trenger arbeidsro som sikrer at endringene i politireformen kan bli sluttført. 

Det er nå behov for et reelt ledelses- og organisatorisk handlingsrom for Politidirektør og politimestre/særorgansjefer. Parat Politiet mener det må gis større muligheter for lokale tilpasninger av organisasjonsstruktur i distriktene, enn hva politireformen la opp til.

Parat politiet er opptatt av de sivilt ansatte i etaten, og at norsk politi beholder sitt sivile preg gjennom oppgaver/tjenester politiet leverer i dag. Politiet får meget god score på disse gjøremålene i Innbyggerundersøkelsen.

Vi mener at norsk politi må rekruttere bredt, etablert nye arbeidsmetodene og i økende grad ta i bruk digitale løsninger for å sikre politiets evne til å levere på samfunnsoppdraget.

Politiet må i fremtiden rekruttere bredere enn politiet gjør i dag. Parat Politiet støtter "Politimeldingen – et politi for fremtiden" pkt 1.1 "Politiutdanningen vil fortsatt være grunnstammen i norsk politi, men moderne politiarbeid utføres ikke bare av den politiutdannende. Like ofte vil man behøve økonomer, ingeniører, psykologer, jurister og andre yrkesgrupper." og mener at Politihøyskolen bør tilby åpne årsstudium i etterforsking og forebygging, slik at denne målsetningen kan nås. Denne åpningen vil gi økt tverrfaglighet, og således kunne sikre et politi som er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer. En slik åpning vil også bidra til at politiet kan rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne, styrke Politihøgskolens fagmiljø, øke samarbeidet med næringslivet og andre offentlige etater.

Parat Politiet mener at politiet de kommende årene må øke sin digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser dramatisk. Dette er nødvendig for at politiet skal kunne flyttet ressursbruken til de områder hvor det er nødvendig, samt for å kunne møte publikums forventning til digitale og selvbetjente løsninger.

Dette vil medføre store endringer i arbeids-oppgaver/-prosesser for de ansatte og da er økt satsing på etter- og videreutdanning for sivilt ansatte i etaten essensielt. Også i en digital fremtid vil de ansatte være politiets fremste resurs.

Parat Politiet mer derfor at 30 % av årlig gevinst oppnådd gjennom digitalisering og automatisering bør målrettas mot kompetanseheving hos de ansatte.

Parat Politiet støtter helhjertet opp om den satsingen på politiet som målet om 2 politiutdannede pr. 1000 har medført og er fornøyde med at målet nå er nådd i 2020.

Vi mener det er vesentlig at politiet i tiden fremover fritt kan rekruttere den kompetansen som er nødvendig, uten denne typen politiske fotlenker.

Parat Politiets kritiske holdning til målsetningen om 2 politiutdannende pr. 1000 skyldes innholdet i tallgrunnlaget for målet. Vår kritikk er knyttet til at kun politiutdannede, uavhengig av arbeidsoppgaver teller med i tallgrunnlaget. Tellemåten medfører at en datatekniker som jobber med seksuelle overgrep ikke teller med i tallgrunnlaget, mens en politiutdannet som jobber på HR teller med.

Parat Politiet mener at målet om 2 pr. 1000 har ført til at politiet i mindre grad en nødvendig har etterspurt annen kompetanse en politiutdanning, for å sikre at målet nås. Dette i strid med utviklingen av økt tverrfaglighet ellers i staten og samfunnet.

Parat Politiet opplever at sivilt ansatte er under press og at etaten i økende grad lyser ut arbeidsoppgaver som er sivile til politiutdannede, for at stillingen skal telle med i tallgrunnlaget. Dette er en utvikling som vil hemme politiets evne til å løse samfunnsoppdraget sitt.

E-post:

Mobil: 93489252/47472635

Politijuristene takker for at vi får anledning til å komme med våre kommentarer til Politimeldingen. 

Det fremgår av Politimeldingens kapittel “hovedprioriteringer fremover” at forbedringsarbeidet på straffesaksområdet skal fortsette. Målet er at andel straffesaker som oppklares økes, at saksbehandlingstiden reduseres, og at antall ikke påtaleavgjorte straffesaker reduseres. Dette støtter vi fullt ut, men ser at virkeligheten synes å utvikle seg i motsatt retning og at Politimeldingen i liten grad er offensiv nok i sine tiltak for å bøte på denne utviklingen.

Det er av avgjørende betydning for tilliten til politiet og den forebyggende effekten av straffesaksbehandling at straffesakene etterforskes hurtig, målrettet og effektivt, og at de tiltalte får sin sak avgjort i rettsapparatet så raskt som mulig etter at forholdet er begått. Slik det er i dag, er mange saker så gamle før de kommer opp i retten at vitnene og den tiltalte ikke lenger husker hendelsesforløpet. Når dommen faller får tiltalte betydelig strafferabatt. Hvilken forebyggende effekt har straffen da? Hvilken tillit får man til politiet når dette er det man erfarer om man blir utsatt for kriminalitet? Svaret er trolig at den forebyggende effekten blir liten og tilliten svekket. Hvordan skal man da imøtegå denne utviklingen? Det er vår påstand at man da må sørge for at påtalemyndigheten er riktig dimensjonert. Det er tross alt påtalemyndigheten som leder og er ansvarlig for all etterforskning og skal sikre at denne er er innrettet på en mest effektiv og hensiktsmessig måte. Er påtalemyndigheten underdimensjonert blir kvaliteten på etterforskningen dårlig og vi står i fare for å misbruke ressurser på å gjennomføre omfattende etterforskning som ikke fører frem. 

Politijuristene har fortsatt ikke fått noen oversikt fra POD på hvor mange påtalejurister som jobber i politiet. Vi vet, basert på politiets kapasitetundersøkelse innen straffesaksområdet at vi har et underskudd på om lag 120 påtalejurister basert antallet ubehandlede straffesaker som ligger i kø. . Se tabell 4.1. på side 24. Der fremgår det at antall jurister i politiet har økt i perioden 2013 til 2020. Tror imidlertid komiteen dette representerer antall påtalejurister i politiet? Sannheten er at POD ikke har klart å forklare oss (Politijuristene) hva dette tallet over antall jurister i denne sammhenhengen egentlig skal beskrive. Når vi ettergår innholdet viser det seg at det innbefatter en stor andel ansatte som ikke har påtalemyndighet, sågar ansatte som ikke er jurister. 

For å ta denne utviklingen på alvor trenger vi særlig tre tiltak:

1. Oversikt over påtalemyndighetens ansatte  i politiet gjennom særskilt budsjettering av denne myndigheten
2. Ambisjon om en dimensjonering som møter det behovet antall ubehandlede straffesaker tilsier
3. En grundig offentlig skilleutredning (NOU) der man går grundig gjennom påtalemyndighetens organisering og uavhengighet etter i lys av to store politireformer de siste 20 årene. 

For øvrig må vi også nevne at det er svært positivt at politimeldingen legger til grunn at regjeringen vil sikre hensiktsmessig kompetansetilbud til påtalejuristene og vurdere å la Riksadvokaten overta det sentrale ansvaret for kompetansetiltak for påtalemyndigheten i politiet. I denne sammenhengen er det viktig at Politihøgskolens forslag til ny obligatorisk utdanning for påtalejurister blir innført. 

Til sist må vi nesten også nevne at politimeldingen i alt for liten grad ser ut til å ta ansvar for det kompetansebehovet politiet har. Det er et skrikende behov etter spiskompetanse på en rekke områder, herunder innen etterforskning av datakriminalitet, økonomisk kriminalitet for å nevne noen områder. Det er både dyrt og lite hensiktsmessig å kurse politihøgskoleutdannede til å anskaffe  spisskompetanse på disse områdene. Her trenger vi folk med annen utdanning. Det fremstår imidlertid som viktig å presisere at denne gruppen må gis en alternativ inngang til politimyndighet (ikke begrenset) slik politimeldingen legger opp til. Skal vi først sikre at politiet blir en attraktiv arbeidsplass, med karrieremuligheter for flinke folk med ulik bakgrunn må alle oppleve å være fullverdig politi. Slik det er i dag er det kun påtalejurister og politiskoleutdannede som innehar full politimyndighet og således opplever å være fullverdige politiansatte. Dette vil også være et svært godt tiltak for å øke beredskapen i politiet og til samme tid sikre nødvendig bredde i den interne kompetansen. 

Advokatforeningen opplever at politiet har gjennomgått en profesjonalisering som er positiv for siktetes rettsikkerhet. Derimot finner vi bekymringsverdig at antall restanser og saksbehandlingstiden i straffesaksbehandlingen er svekket (pkt. 11.3)

Advokatforeningen uttalte i forbindelse med politireformen at den primært har satt fokus på politiets operative oppgaver, til trengsel for etterforskningskapasitet og kompetanse. «Etterforskningsløftet» er et positivt tiltak for å øke etterforskingskompetansen i politiet, men ifølge Politimeldingen er det flere som peker på at etterforskning får for få ressurser ettersom oppgaver knyttet til patruljevirksomhet og beredskap prioriteres (pkt. 11.3.1, s. 58). Advokatforeningen vil fremheve viktigheten av at man i arbeidet med å gjøre politiet bedre rustet til å løse operative oppgaver, ikke lar dette gå på bekostning av arbeidet med etterforskning.

«Politiarbeid på stedet» innebærer at mer av den innledende etterforskningen av saker gjennomføres av politipatruljen på stedet. Blant annet innebærer dette avhør av mistenkt. At dette skjer med lydopptak, er utelukkende positivt. Det er derimot mer usikker hvor godt denne arbeidsformen ivaretar mistenktes rettsikkerhet samt kvaliteten på vitneavhør og bevisinnsamlingen.

Advokatforeningens erfaringer tilsier at terskelen for å pågripe mindreårige i praksis er for lav samt at barn og unge under pågripelsen ikke behandles i samsvar med arrestinstruksens krav. Mindreårige har krav på et spesielt vern, ikke bare som fornærmede, men også som mistenkt. Det er derfor behov for en kompetanseheving i politiet når mindreårige er mistenkt i en sak.

Advokatforeningen støtter regjeringens forslag til å utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.

Advokatforeningen ber komiteen om å:

• Be regjeringen øke etterforskningskapasitet i politiet.
• Be regjeringen evaluere om «politiarbeid på stedet» ivaretar mistenktes rettsikkerhet.
• Be regjeringen om å øke kompetansen i politiet når mistenkt eller siktet er mindreårig.
• Be regjeringen om å utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.

Nærheten til befolkningen, eller rettere sagt fraværet av dette, er det reformen har fått mest kritikk for. NTL deler kritikken. Samtidig er digital satsing, digitalt tilgjengelige publikumstjenester og etterforskning av kriminalitet på nett viktig.

NTL mener at nærhet til befolkningen er viktig. Vi ønsker et operativt, synlig og lokalt tilstedeværende politi med et sivilt preg. Dette er viktig i et forebyggingsperspektiv, som skal være politiets primærstrategi. Befolkningen skal oppleve fysisk trygghet når vi løser vårt samfunnsoppdrag.

Befolkningen og kommunene var neppe klar over at «nærpolitireformen» dreide seg om at politiet skulle bli mer tilgjengelig på nett. «Fra gata til data» sies det, men det må ikke være enten eller. Politiet er avhengig av tillit i befolkningen, og det er avgjørende at disse to hensynene (nett vs. befolkningen) balanseres, og kommuniseres i samfunnsdebatten. Statusrapport for 2020 fra DFØ skal eksplisitt se på tilgjengelighet og lokal tilstedeværelse, dette er positivt.

Forebyggende arbeid er viktig. NTL mener forebyggende virksomhet er noe av det som har lidd mest etter reformen, til tross for at dette skal være politiets primærstrategi. Nærhet til befolkningen og kunnskap om lokalmiljøet er viktig i et forebyggingsperspektiv. Meldingen peker også på nødvendigheten av økt samarbeid med andre etater.

Målet om 2 politi per 1000 innbyggere ligger fast og skal følge befolkningsveksten framover. NTL er svært kritisk til dette målet. I meldingen framkommer det at bemanningsmålet har ført til at handlingsrommet til politidirektør og politimestre er redusert, og binder opp ressurser slik at fleksibiliteten reduseres og det blir vanskeligere å ivareta andre behov. Dette er kun en av mange negative konsekvenser «2 per 1000» har gitt.

Til tross for lovnader i 2008 om at andre funksjoner/stillinger i politiet måtte bemannes opp proporsjonalt med politistillingene, har ikke dette skjedd. I stedet ser vi at ansatte med annen kompetanse nedbemannes, for at politidistrikt og særorgan skal ha råd til å ansette i henhold til målkravet. Politiansatte blir satt til sivile oppgaver, og sivilt ansatte fagpersoner bruker mer tid på å lære opp stadig nye politibetjenter, enn å utføre sine ordinære oppgaver. Et eksempel er grensekontroll, hvor det primært skal være sivile grensekontrollører. Begrepet "operativ grensekontrollør" er oppfunnet for at arbeidsgiver skal kunne stille krav om politiutdanning i disse stillingene. Dette er ett av mange eksempler på kreative løsninger for å nå måltallet.

Tverrfaglig kompetanse er politietaten avhengig av. Bred og sammensatt kompetanse er en forutsetning for å utvikle et godt, effektivt og moderne politi. Behovet for slik kompetanse vil øke i årene som kommer. Mye av spesialkompetansen rekrutteres blant medarbeidere som ikke har politifaglig utdanning, det være seg jurister, økonomer, IKT-personell, psykologer, for å nevne noen. På lik linje med de politiutdannede må også de sivile gruppene få tilbud om tilleggsutdanning ved PHS. Dette behovet er meldingen tydelig på. Dessverre ser vi at også her har «2 per 1000» en sterkt begrensende effekt. Det bemannes opp på bakgrunn av et måltall, ikke på bakgrunn av kompetansebehovet. Dagens ansettelsespolitikk fører til at politiutdannede blir satt til sivile oppgaver, som ikke bidrar til mer synlig politi, og spesialkompetansen "alle" er enige om at vi trenger uteblir. NTL etterlyser en strategi på hvordan disse utfordringene skal løses.

Arbeidsro trekkes i politimeldingen fram som viktig framover. Dette er NTL enige i, organisasjonen preges av endringstretthet og reformen må få tid til å sette seg. Endringstakten- og presset har vært for høyt. Til tross for at reformen først skal evalueres i 2022, er flere distrikt i gang med "reform i reformen". I Møre og Romsdal PD ble det nylig gjennomført en reduksjon av antall geografiske driftsenheter fra 4 til 2 på tross av uenighet, og på tross av innspill fra en rekke kommuner. Også i andre politidistrikt gjøres det samme; man reduserer enheter og sentraliserer egne distrikt, uten målbare gevinster verken i form av midler eller ressurser. Vi viser til for eksempel prosesser i Troms Politidistrikt.

Utrykningspolitiets (UP) framtidige eksistens skal utredes i samarbeid mellom POD og Statens Vegvesen. NTL er bekymret for konsekvensene det vil få hvis UP legges ned som et særorgan. Trafikksikkerhet må prioriteres. Det er et uttalt mål fra regjeringen å få ned antall drepte i trafikken i Norge. UPs eksistens er avgjørende. NTL mener vi trygt kan legge til grunn at dette arbeidet ikke vil bli prioritert høyt nok i et politidistrikt. 

Politiutdanningen vil fortsatt være grunnstammen i norsk politi, generalisten er viktig. Samtidig er NTL fornøyd med at meldingen presiserer behovet for å få inn annen kompetanse for å løse framtidens oppgaver. Det skal utvikles en strategi for å sikre at politiet blir en attraktiv arbeidsgiver også for andre yrkesgrupper.  Sivile med annen utdanning skal få tilbud om et kortere studie ved PHS, som en sidestilt inngang til polisiære kjerneoppgaver. Det skal satses på utdanningstilbud ved PHS som sikrer at ansatte med annen kompetanse får tilleggskompetanse i politifag. Meldingen er lite konkret utover dette, men NTL støtter forslagene. Vi har tidligere pekt på at det er et paradoks at sivile i politiet for eksempel etterforsker de største og tyngste økonomisakene, men ikke kan etterforske for eksempel innbrudd i en bod eller et sykkeltyveri.

Etterforskingsløftet skal videreføres og utvikles. Dette er bra, det er viktig at satsingen på etterforskning fortsetter. Vi må evne å tiltrekke og beholde gode etterforskere, dette er avgjørende for å sikre en god kvalitet på etterforskningen. 

Oppgavene med fangetransport mm. skal dessverre igjen utredes. På nytt vil man se på muligheten for at andre offentlige etater eller private kan bistå politiet med disse oppgavene. Begge deler er forsøkt tidligere, uten hell. Senest i fjor ble "fangetransportprosjektet" avsluttet, ettersom det åpenbart ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt å overføre oppgavene til kriminalomsorgen. Over 200 millioner ble brukt til prosjektet. Hadde man i stedet brukt en disse pengene til en oppbemanning av arrestforvarere, hadde det i dag ikke vært nødvendig å benytte politiutdannede til disse oppgavene. NTL foreslo dette den gang, men ble dessverre ikke hørt. Vi er enige med departementet i at det ikke skal brukes politiutdannede til disse oppgavene. Men varetektsfanger er politiets ansvar, og således er dette en politioppgave. Nettopp derfor er det ansatt arrestforvarere som har dette som sin primæroppgave. Disse har begrenset politimyndighet, og er med unntak av pistol satt opp med det samme utstyret som politibetjenten.

Det er resultatet av en villet politikk at politiutdannede utfører disse oppgavene i dag. Vi reagerer sterkt på at regjeringens tiltak for å rette opp egen, feilslått politikk er å sette ut oppgavene til andre.

NTL mener maktmonopolet må forbli i politiet. Bare slik kan myndighetene sikre tillit i befolkningen og til politiet. Bruk av makt kan ikke outsources til private aktører. Vi registrerer at NHO ikke kaller det en overgivelse av maktmonopol, men heller bistand til statsapparatet. Vi mener at outsourcing til private er overgivelse av makt i praksis. I det man plasserer en varetektsfange i bilen, er dette frihetsberøvelse. Fangen sitter der mot sin vilje, i kraft av å være pågrepet. Kan en fange i vekterens varetekt velge å gå derfra? Dersom svaret på dette er nei, må det innvilges begrenset politimyndighet til den private aktøren, noe vi er sterkt kritiske til. 

Vi reagerer på at det nok en gang vurderes en utsetting, uten at andre reelle alternativer er vurdert. Ved å benytte egne ansatte arrestforvarere kan disse bidra med å løse andre oppgaver i politiet, for å frigjøre enda mer politiressurser. Slik oppnår vi en reell økning av politikraften, og slik oppnår vi et synlig politi som alle er opptatt av at vi skal ha.

Næringslivets Sikkerhetsråd vil takke for denne muligheten til å bidra til utviklingen av et politi for fremtiden. Vi mener Politimeldingen gir et godt grunnlag for utviklingen av politiet i årene som kommer, men meldingen burde utrykt satsingen for å forebygge og bekjempe digital kriminalitet noe tydeligere. For å avbøte på dette fremmer NSR følgende forslag:

NSR mener at innsatsen og prinsippet for organisering av akrim bekjempelse bør videreføres. Tett og integrert samarbeid mellom ulike komplementære kompetanseområder, sikrer god situasjonsforståelse og tidsriktig prioritering av innsats og virkemidler. Gjennom fleksibel organisering avhengig av trusselbildet kan vi unngå at noen næringer eller sektorer oppfattes som uregulerte mulighetsområder for velorganiserte og ressurssterke kriminelle.

NSR mener utvikling av politiets evne til å forebygge og bekjempe den digitale kriminaliteten bør styrkes betydelig, og i takt med Regjeringens strategi for å digitalisere samfunnet. Styrkingen bør gjøres både lokalt og nasjonalt, og bør skje i samvirke med andre offentlige myndigheter og med næringslivet etter samme prinsipp som akrim arbeidet.  Politiet må settes i stand til å håndtere hele spekteret av moderne, sammensatte trusler. Dette er primært en myndighetsoppgave, og en konsekvens av den samfunnssikkerhets utviklingen regjeringen selv har beskrevet over flere år.

Næringslivets Sikkerhetsråd mener krav til politiets kompetanse og evne til å forebygge og bekjempe digital kriminalitet bør uttrykkes tydeligere enn beskrevet i denne meldingen om fremtidens politi. Satsningene bør skje sentralt og lokalt. NSR mener ordningen med lokalenæringslivskontakter innen politidistriktene bør styrkes med en egen næringslivskontakt for digital kriminalitet i hvert distrikt. Grunnleggende fenomenkunnskap og lokal næringslivskunnskap vil tilføres politiets regionale og sentrale organer. Ordningen vil bidra til et forbedret situasjonsbilde og situasjonsforståelse på alle nivå. Ikke minst kan et slikt tiltak styrke det forebyggende arbeidet i betydelig grad.

Vennlig hilsen

Odin Johannessen
Direktør

• Det er behov for at politiet nå får arbeidsro til å sluttføre endringene i politireformen. Det er behov få å utvikle og jobbe etter mer langsiktige planer enn det vi opplever har vært tilfelle frem til nå. 
• Vi vil fremheve politikontakt og utvikling av politiråd i alle kommuner som suksesskriterium for utvikling av i nærpolitiet i politidistriktet. Dette er både mer treffende og effektivt enn opprettholdelse av mange tjenesteder. 
• Videre er det nå behov for et reelt ledelses og organisatorisk handlingsrom for Politidirektør og politimestre / særorgansjefer. Den sentrale og til del politiske detaljstyringen har vært hemmende for utvikling av gode lokale ordninger tilpasset lokale behov. 
• Forebyggende er politiet hovedstrategi. Vi opplever at forebyggende skal være sentralt i alt vi gjør. Dette burde vært en tydeligere "rød tråd" i meldingen.
• Vi støtter målet om 2 politiansatte per 1000 innbygger, men opplever at det i dag ikke er tilstrekkelig finansiert. Uten full finansiering av bemanningsøkningene tappes politiets driftsbudsjett og dermed det økonomiske handlingsrommet radikalt hver gang det ansette i nye politistillinger. En effekt av dette er at politidistriktene må nedbemanne sivile stillinger samtidig som det fortsatt er behov for å frigjøre politikraft fra sivile oppgaver. 
• Mye fungerer i politireformen, men det er nå behov for en grundig evaluering, både sentralt og lokalt,. Diskusjonen rundt den funksjonelle- og geografiske organiseringen kan først komme etter at man har evaluert reformen/organiseringen lokalt. Vi forventer da at det kan føre til jursteringer, men vil advare mot løsninger som vil føre til nye reformer.  Vi har behov for arbeidsro.  Evalueringen av politidirektoratet må vi vente med til vi har evaluert nærpolitireformen. 
• De 10 grunnprinsippene bør videreføres i en eller annen form, men vi opplever at de i dag er under press. Økt spesialisering påvirker generalistrollen. Politireformen har ført til en sentralisering av funksjoner og reduksjon i antall tjenesteder, dette ser vi på som nødvendig for å kunne bli et moderne og kompetent politi, samtidig som formuleringen "integrert i lokalsamfunnet" bør omskrives til dagens digitale virkelighet.
  
  
  Vennlig hilsen 
  
  Marit Ellingsen
  Forbundsleder
  Norges Politilederlag i Parat

Mitt navn er Kjersti Aspheim, jeg er daglig leder for Eco Equality, et ideelt as  stiftet sommeren 2020 med mål om å bidra til å skape debatt og formidle løsninger for miljø, likestilling, grønn politikk og ikke-vold. 

Det er mye bra i denne handlingsplanen, vi har likevel noen innspill. 

Regjeringen har prioritert å oppnå målet om to politifolk per 1000 innbyggere. Dette er en lite hensiktsmessig måte å fordele ressurser på. Kriminalitet er uavhengig av tid og sted og skjer ikke minst i den digitale verden og lavt befolkede områder. 

Sett fra synsvinklingen naturkriminalitet, som har hele befolkningen som offer, er det ofte naturområder med lav befolkningstetthet, det er utenfor det geografiske området. Uten folk til å varsle får kriminelle fritt spillerom.

For å få ned kriminaliteten trengs et proaktivt politi som ikke er basert på varsling fra publikum, men arbeider forebyggende, oppsøkende og i nært samarbeid med tilsynsmyndigheter. Mye naturkriminalitet faller mellom disse to stolene. Forebygging av familievold, ungdomskriminalitet og voldtekter krever også et proaktivt politi.

Regjeringen vil mye, men natur og klimarelatert kriminalitet blir ikke nevnt med et ord til tross for at at vi står overfor en global klimakatastrofe og ecocide.

4.2 Selv om det ikke står direkte, får jeg følelsen at at organiseringen konsekvent fokuserer på bebodde områder. Natur som vidde, skog, myr og hav blir konsekvent ikke nevnt som områder som krever fagkompetanse og oppsyn, og det står ingenting om samarbeid med tilsynsmyndigheter der det er drift som forurenser. 

5.1.1  Politiet skal være en ressurs ved ulike uønskede hendelser. Miljø er heldigvis nevnt noe noe lengre opp, under saker med straffebud, men hører klart til også under uønskede hendelser uten straffebud. Spesielt der forurensning fra urbane områder gir store skader på økosystemet.

Slik beredskap ofte blir planlagt i dag, er det lite eller ingen tanke på natur og dyreliv til tross for det store behovet. Med menneskeskapte klimaendringer bør politiet også ivareta økosystemene som ikke er tilpasset hendelsen. 

5.1.2 Handlingsplaner kan være en vanskelig å følge, spesielt når de oppleves motstridene. Det forstår vi, samtidig som handlingsplaner gir oss et håp om faglig forståelse av sakene. Vi oppfordrer til å samordne handlingsplaner før de blir vedtatt slik at man gir føringer om hvordan takle utfordringen med fagområder som tilsynelatende spriker i alle retninger.

5.2.2 Prioriteringer og strategier blir aldri bedre enn økonomien gir rom for. Vi er svært uenig i handlingsplanens budskap om ønske om fremtidig økonomisk gevinst som følge av reformen som skulle være en nærpolitireform. Ifølge SSB blir omtrent 50 % av sakene henlagt. Det er for mye. Vi vet at folk ringer politiet uten å få hjelp, og vi vet at forebygging blant unge betyr enormt for fremtiden. Et kapittel om økonomi som handler om lavere budsjetter i fremtiden er umusikalsk for oss som er opptatt av at mål og bevilgninger skal være realistisk.

Ut fra de samfunnsmessige problemene som følger av større befolkning, en mer multikulturell befolkning og ikke minst følgende av et samfunn som vil bære preg av klimakrisa er behovet for høyere budsjetter klart til stede. Det er ikke mulig å reformere seg ut av utfordringene politiet står overfor, samtidig som man har kuttet enormt ned innen sivilforsvar og vektere de siste årene.

I verste fall ender man da i samme situasjon som Belgia, som bruker militæret som ekstramannskaper for politiet. Det er en særs uønsket situasjon. 

5.3.1 Vi syns det er svært uheldig med sammenblandingen av politi, barnevern og helsevesen og mener dette bare bør skje ved melding om bevæpnet person. Helsevesenet har en annen kompetanse mer egnet for slikt og bør heller assistere barnevernet og ta hånd om egne utfordringer. Budsjett og bemanning i helsevesenet er ikke tema nå.

5.5.3 Om man ikke løser de økte utfordringene politiet står overfor med ekstra ressurser må man følge politianalyseutvalgets forslag om å frigjøre politiet fra oppgaver som ikke er kjerneoppgaver. Budsjettene må være i takt med folketall og kompleksiteten i samfunnet, om man ikke flytter enkelte fagområder til andre sektorer. For eksempel kan sivil rettspleie, samfunnssikkerhet og beredskap flyttes ut av politiet, men oppgavene må dog løses et annet sted, og vil selvfølgelig likevel kreve ressurser.

Ideen om økt ytelse, uten økte ressurser har sine klare begrensninger. Ideen vil føre til lavere kvalitet over tid. Et sivilisert samfunn krever et voldsmonopol som ikke er en illusjon. Det krever ressurser til å håndheve de lover og regler Stortinget har vedtatt, og derved beskytte borgerne. Konsekvensen av et ikke fungerende politi er svært høyt. Man får borgervern og ideen om at man må bevæpne seg og leie private vektere. Det er et samfunn vi ikke ønsker.

8.4.5 Når det gjelder bevæpning må man sørge for god våpentrening. Den obligatoriske våpentreningen for politiet i Norge er ikke på det nivået at vi kan bare bevæpne alle politifolk.

12.9 Politiet må fortsette å rekruttere flere med annen fagbakgrunn enn politiutdanningen. Det er likevel ikke sikkert at relevant kunnskap og kompetanseheving løses best primært ved nyansettelser, men bør gjøres kombinert med intern kursing og godt samarbeid med faginstitusjoner. Intern kompetanseheving er en viktig del av en god personalpolitikk og blir ofte undervurdert.

13.10 Når det gjelder ledelse og kulturendringer så vi gjerne at syn på kriminalitet og holdninger om likestilling, familievold, miljø og dyrevern ble konkret nevnt. Ideen om at noen ofre er mer verdt enn andre vedlikeholder diskriminering i hele samfunnet. 

Høringsnotat – ‘Politimeldingen – et politi for fremtiden’
Justiskomiteen 4. nov.

Politiets Fellesforbund takker for invitasjon til å komme med våre innspill til Stortingsmelding 29 ‘Politimeldingen – et politi for fremtiden’.

Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten, med over 17.000 medlemmer. Vi organiserer og representerer ansatte fra hele etaten, både operative, etterforskere, sivile, jurister, studenter, med mere. Sammen med meg på høringen i dag har vi fagleder for vår Tariff- og arbeidslivsavdeling Anna Sollien, og vår politiske rådgiver Morten Mossin.

Politiets Fellesforbund har siden kunngjøringen av stortingsmeldingen om fremtidens politi hatt flere møter med justisdepartementet hvor vi har presentert våre forventninger til fremtidens politi. Vi har flere målbilder og kjennetegn for fremtidens politi, disse samsvarer i all vesentlighet med intensjonene i nærpolitireformen, og jeg kan særlig nevne punkt;

1. innbyggerne skal oppleve at politiet er lokalt forankret gjennom å være desentralisert

og integrert i lokalsamfunnet

1. Innbyggerne skal oppleve en god hverdagsberedskap som er tuftet på forebygging, etterforskning og operative tjenester
2. Innbyggerne skal oppleve et tilgjengelig og tilstedeværende politi

På bakgrunn av dette er vi positiv til det første punktet under ‘Regjeringen vil’, som er å «Fastholde målene for politireformen, og sikre at den fullføres i tråd med intensjonene fra 2015». Politiets Fellesforbund har en klar forventning om at intensjonene og lovnadene i nærpolitireformen innfris.

De ti grunnprinsippene for norsk politi skal opprettholdes og videreutvikles som grunnpilarer, og politiet i fremtiden må gis bedre rammevilkår for å utføre blant annet politiets primærstrategi, altså kriminalitetsforebygging.

Vi forventer samtidig at fremtidens politi gis tilgang til generell bevæpning, at bachelorutdanningen ved Politihøgskolen består som grunnstamme for utdanning av norsk politi, at etterforskningsfaget blir løftet til et bærekraftig nivå ved å rekruttere og beholde nok etterforskere, og at de gis en anstendig lønn for å motvirke høy turnover.

Politiansatte utsettes hver dag for trusler og ubehagelige hendelser, rettet både mot egen person og familie. Vi krever at det fremover rettes et særlig fokus på å sikre bedre identitetsskjerming for politiansatte gjennom hele straffesakskjeden.

Fremtidens politietat må være en åpen og trygg etat, og vi håper på å en dag kunne oppheve vårt vedtak hvor vi anbefaler våre medlemmer om ikke å varsle om kritikkverdige forhold. For å sikre rettferdig og trygg behandling av varslingssaker krever vi opprettelsen av et nasjonalt varslingsombud.

Politiets Fellesforbund forventer at det i fremtiden gjennomføres en utredning av fordeler og ulemper ved den integrerte påtaleordningen i politiet. Samtidig legger vi til grunn at det skal være et absolutt krav for tildeling av full politimyndighet at man har fullført og bestått Politiskolen/Politihøgskolen.

Under regjeringens intensjoner med stortingsmeldingen ønsker vi å spesielt adressere noen punkter;

• Maktutøvelse overfor innbyggerne i Norge bør ligge til politiet, og med bakgrunn i det og tidligere gjennomført transportprosjekt stiller vi oss negative til å åpne opp for at andre etater eller private kan bistå politiet til utførelsen av varetektsinnsatte.
• Vi stiller oss undrende til Regjeringens punkt om å gjennomgå arbeidstidsavtaleverket og vurdere alternative turnusordninger. Tallet stortingsmeldingen opererer med (18) er direkte feil, og stemmer ikke overens med det som ligger til grunn i politianalysen. Det utredningen viser er at døgnkontinuerlig tjeneste kan bemannes med 6,4 årsverk ifølge utvalgets beregninger, og siden det er to i politibilene blir tallet totalt 12,8 politiårsverk, ikke 18.
• Politiets Fellesforbund stiller seg positive til utformingen av mer langsiktige planer for politiet, og vil anbefale Stortinget å vurdere et eget investeringsbudsjett for å bedre synliggjøre investeringene og behovene for etaten i fremtiden.
• Politiets Fellesforbund forventer at tillitsvalgte og ansatte fortsatt involveres i fremtiden, og at man får nyte reell medbestemmelse i videre utvikling av politiet gjennom etterlevelse av Hovedavtalen.
• Fremtiden er usikker, og det er behov for større grad av fleksibilitet i etaten gjennom større økonomisk handlingsrom. Skal fremtidens utfordringer bli møtt med den slagkraften og kompetansen som finns i etaten må handlingsrommet til spesielt politidistriktene, som har blitt innskrenket siden 2014, økes. Ledelse i politiet skal bygge opp under grunnleggende verdier i samfunnsoppdraget, og ledere må ha et reelt handlingsrom til det beste for innbyggerne.
  
  Vi takker for invitasjon til å få komme med våre innspill, og Politiets Fellesforbund vil videre følge opp stortingsmeldingen gjennom et mer fullstendig høringsdokument som snarlig er ferdigstilt og tilgjengelig.

Innspill til politimeldingen - et politi for fremtiden

Sammendrag

Stortinget skal i løpet av høsten behandle stortingsmelding 29 (2019 –2020) Melding
til Stortinget Politimeldingen – et politi for fremtiden.

I den forbindelse vil fylkesrådet gi noen innspill til Justiskomiteen. Innspillene
omhandler våpenforvaltning, opptak av politistudenter samt videreutvikling av
Politihøgskolen.

Fylkesrådet ber om at våpenforvaltningen blir digitalisert. Det vil frigjøre store
ressurser for politiet. Samtidig som det vil sikre en tryggere og mer effektiv
våpenforvaltningstjeneste for innbyggerne i Norge. Fylkesrådet ber derfor om at det
etableres et nasjonalt digitalt våpenregister i tilknytning til forvaltningsenheten i
Nordland politidistrikt ved Mosjøen politikontor.

Fylkesrådet stiller seg kritisk til at dagens nivå med inntak av 400 politistudenter.
Reduksjonen fra 720 studenter i 2018 til 400 i 2020 gjør at det samlet utdannes for få
studenter.

Fylkesrådet ber videre om at flere av Politihøgskolens avdelinger settes i stand til å
drive etter- og videreutdanning, forskning og tilbyr mastergradskurs.

Bakgrunn

Politiet i Norge har vært gjenstand for store endringer de siste årene. Blant annet
gjennom stortingsproposisjon 61 LS om nærpolitireformen og reduksjon i antall
politistudenter fra 720 til 400. I tillegg har Politihøgskolen gjennomgått store 
endringer.
Regjeringen la 23.juni frem Meld. St. 29 (2019 –2020) Melding til Stortinget
Politimeldingen – et politi for fremtiden. Denne skal behandles i Stortingets
høstsesjonen.

Problemstilling

Fra og med 2010 og frem 2018 har Politihøgskolen (PHS) utdannet 720
politistudenter i året. Antallet studieplasser ved PHS er trappet ned de senere årene,
jf. Prop. 1 S (2019–2020). Dagens opptak er redusert til om lag 400 studieplasser.
Argumentasjonen er at dette nivået er tilstrekkelig for å nå målsettingen om 2
politiårsverk per 1000 innbygger.

Leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bollestad, har ved flere anledninger stilt
spørsmål ved om målsettingen om 2 per 1000 er et godt nok mål.

Våpenforvaltning er i svært liten grad berørt i stortingsmeldingen. I dag er
våpenforvaltningen i utgangspunktet organisert med ett våpenkontor i hvert
politidistrikt. Politiet mottar og behandler et stort antall søknader som gjelder
befatning med skytevåpen. I 2017 mottok politiet om lag 70 000 våpensøknader.
Antall søknader har økt over tid. Per april 2018 er om lag 69 årsverk knyttet til
våpenforvaltningen i politiet.

Ifølge tall fra Politidirektoratet var det per 2017 registrert 1 491 903 skytevåpen i
nasjonalt våpenregister, fordelt på 491 075 eiere. Det er få land som har en like stor
våpentetthet per innbygger som Norge. Våpen har stort skadepotensial ved ulykker
og hendelser, og blir hyppig brukt som en del av alvorlig kriminalitet og
terrorhandlinger. For å sikre samfunnet mot uønskede hendelser og ulykker med
skytevåpen, er det av stor betydning at det er god kontroll av våpen i sivilt eie.
Flere rapporter har synliggjort svakheter ved norsk våpenforvaltning, jf. Datatilsynets
kontroll av våpenregisteret i 2008, rapporten fra 22. juli-kommisjonen, våpenutvalgets
gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning ved forslag til ny våpenlov, i tillegg til
Riksrevisjonens rapport fra 2017 om politiets behandling av våpensaker.

I 2018 utarbeidet Politidirektoratet (POD) en konseptutredning for våpenforvaltningen
i Politiet. Et tydelig funn er at det vil være svært lønnsomt med full digitalisering av
søknadsprosessen for våpenforvaltning. POD skriver selv at:
«Våpensøknadsprosessen peker seg ut som den prosessen som vil gi høyest gevinst
av å digitalisere.»

Videre skriver de at:

«Det anses at digitalisering av søknadsprosessen vil gi betydelige
effektivitetsgevinster og kvalitetsgevinster. Med en digital søknadsprosess forventes 
saksbehandlingen å ta vesentlig kortere tid.»

Politihøgskolen har gjennomgått flere endringer de siste årene. En del av dette følger
av at antallet politistudenter er kraftig redusert. Det er blant annet ført til at
Politihøgskolens avdeling i Kongsvinger er nedlagt og at avdelingen i Oslo er kraftig
redusert. I dag foregår en stor del av etter- og videreutdanning, forskning og
mastergradsgivende kurs ved avdelingene i Oslo og Stavern. Kun en liten del av
dette foregår ved Politihøgskolens avdeling i Bodø.

Drøfting

Utvikling av Politihøgskolen

Det er viktig for Politihøgskolen at avdelingene både i Oslo, Bodø og Stavern har en
jevn fordeling av etter- og videreutdanning, forskning og mastergardsgivende kurs. I
dag foregår det meste av denne type aktivitet ved Politihøgskolens avdelinger i SørNorge. Dette til tross for at Politihøgskolens avdeling i Bodø er den eneste som deler
campus med et universitet. PHS Bodø og Nord universitet har et velutviklet
samarbeid innen flere fagfelt. Det vil være viktig at Politihøgskolen i Bodø i større
grad tildeles midler og ressurser til å gjennomføre etter- og videreutdanning,
forskning og mastergardsgivende kurs.

I stortingsmeldingen heter det at:

«Det skal utvikles et nytt masterprogram innen sikkerhet og beredskap for å sikre
samarbeid og felles forståelse mellom ulike sektorer. Videre skal det vurderes om
nye lederutdanninger skal opprettes ved PHS eller om det er mest hensiktsmessig å
benytte andre aktørers tilbud fra om lederutdanning. Det skal vurderes å videreutvikle
forskerutdanningen ved skolen.»

I samarbeidet mellom Nord universitet og PHS Bodø står sikkerhet og beredskap
høyt. Nord universitet er blant annet Norges ledende universitet knyttet til sikkerhetog beredskap i nordområdene. Det vil derfor være av stor nytteverdi for
Politihøgskolen å legge det nye mastergradsprogrammet innen sikkerhet og
beredskap til avdelingen i Bodø.

Antall politistudenter

I Stortingsmeldingen fastholdes det at målet om 2 polititjenestepersoner pr. 1000
innbyggere vil nås i løpet av året og at det derfor er riktig med 400 studieplasser ved
Politihøgskolene. En rekke aktører, blant andre Politiets Fellesforbund, har stilt
spørsmål ved at det er riktig med et nivå på 400 studieplasser.

Et argument har vært at dersom man ser den norske politidekningen per innbygger i
en europeisk målestokk ligger Norge lavt. Et annet argument har vært knyttet til
finansieringsmodellen. Dette har flere tillitsvalgte i Politiet vært opptatt av. Avisa
Nationen hadde blant annet et innlegg på trykk i sommer fra lokallagsleder i Norges 
Politilederlag Sør-Vest politidistrikt, Jarle Utne-Reitan. Han påpekte blant annet at:

«I politiet kan vi nå dele politidistriktene i to grupper. De som fulgte den politiske
forventningen om å ansette folk i nyopprettede stillinger, og som av den grunn nå er i
en vanskelig økonomisk situasjon, og de distriktene som lot være å være lojale mot
forventningen om å ansette i alle stillinger og som heller valgte å holde budsjettet
gjennom å la nye stillinger stå ubesatt.»

En stor andel av det som er omtalt i politimeldingen som «Politiets
utviklingsportefølje» er sentrale utviklingsprosjekt som vil forbedre norsk politi. Mye
av denne porteføljen styres av Politidirektoratet (POD) – eksempelvis «Nye
helikoptre», «Nye datasentre», «Programmet Nye pass og ID-kort». Mange av
prosjektene er gode og nødvendige, men de er kostbare.

Det er uheldig dersom disse viktige prosjektene går på bekostning av bemanning og
utvikling ute i politidistriktene. For å unngå dette vil det kunne være hensiktsmessig at
sentrale og viktige utviklingsprosjektene får egen finansiering som blir tydeliggjort i
statsbudsjettet. På den måten kan Stortinget se om de faktisk bevilger nok penger for
å få den bemanningen, politikvaliteten og politikraften som beskriver i politimeldingen.

Utrykningspolitiet

I stortingsmeldingen tas det til orde for å vurdere å legge med Utrykningspolitiet (UP).
I meldingen heter det at:

«Utrykningspolitiet (UP) har bidratt til helhetlig oppmerksomhet om arbeidet med
trafikksikkerhet. Med større politidistrikter har imidlertid distriktene fått bedre
forutsetninger for å ivareta denne delen av politiarbeidet. Det vil også kunne
være en fordel å se innsatsen på trafikkområdet mer i sammenheng med øvrige
deler av politiarbeidet. I tråd med anbefalinger i Politianalysen (NOU 2013: 9) og
Særorganutredningen (NOU 2017: 11) skal det vurderes om UPs oppgaver og
ressurser bør legges til politidistriktene. Politidirektoratet vil få i oppdrag i 2020, i
samarbeid med Statens vegvesen, å gjennomføre en slik vurdering. Ved
utredningen skal det blant annet ses hen til erfaringer fra Sverige, og på
mulighetene for en bedre samordning mellom politiets og Statens vegvesens
innsats. Når utredningen er gjennomført, vil regjeringen ta stilling til saken.»

Våpenforvaltning

En overordnet målsetting for våpenforvaltningen er å ha kontroll med og forebygge
ulovlige handlinger og ulykker ved bruk av skytevåpen i Norge. Politiet har derfor en
rekke kontrolloppgaver knyttet til ulike aktørers befatning med skytevåpen. Det er
politiets oppgave å sørge for at gitte tillatelser, eksempelvis i form av våpenkort og
bevillinger, trekkes tilbake når regelbrudd av en viss alvorlighet, eventuelt andre
omstendigheter som representerer brudd med gitte normer for forsvarlighet,
konstateres. I denne sammenheng utgjør de forvaltningsrettslige tiltakene en viktig
del av den samlede innsats for å forebygge og bekjempe kriminalitet. 

Flere rapporter har synliggjort svakheter ved norsk våpenforvaltning, jf. Datatilsynets
kontroll av våpenregisteret i 2008, rapporten fra 22. juli-kommisjonen, våpenutvalgets
gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning ved forslag til ny våpenlov, i tillegg til
Riksrevisjonens rapport fra 2017 om politiets behandling av våpensaker.

Riksrevisjonens rapport fra 2017 påpekte mangler ved politiets våpenforvaltning. Det
dreier seg blant annet om mangler ved vurdering av våpensøknader, manglende
kvalitet i våpenregisteret, mangelfull tilbakekalling av våpen dersom krav til
våpeninnehav ikke lenger er oppfylt, mangler ved opplæring mm. Arbeidsgruppen har
også avdekket manuell og tungvinte saksbehandlingsrutiner, lang saksbehandlingstid
av våpensøknader og lav publikumstilfredshet.

Riksrevisjonen sier at:

«Politidistriktene har ikke arbeidet systematisk nok for å sikre personopplysningene i
nasjonalt våpenregister, og registeret har ikke en kvalitet som sikrer oppdatert og
korrekt informasjon, og benyttes i liten grad i det forebyggende arbeidet.»

I 2018 utarbeidet Politidirektoratet (POD) en konseptutredning for våpenforvaltningen
i politiet. Et tydelig funn er at det vil være svært lønnsomt med full digitalisering av
søknadsprosessen for våpenforvaltning. POD skriver selv at:

«Våpensøknadsprosessen peker seg ut som den prosessen som vil gi høyest gevinst
av å digitalisere.»

Videre skriver de at:

«Det anses at digitalisering av søknadsprosessen vil gi betydelige
effektivitetsgevinster og kvalitetsgevinster. Med en digital søknadsprosess forventes
saksbehandlingen å ta vesentlig kortere tid.»

Politidirektoratet anslår selv at digitalisering vil føre til at: «Nyttevirkningen av spart tid
i politiet knyttet til behandling av våpensøknader kan anslås til om lag 29 mill. kroner i
2020 og økende til om lag 34 mill. kroner i 2028. Målt i antall årsverk tilsvarer dette
om lag 40 sparte årsverk i 2028. Sparte portokostnader for politiet kan anslås til om
lag 5 mill. kroner i 2020. Det vil også være betydelig gevinster for våpensøkere: Det
kan forventes mindre tidsbruk per søknad, betydelige kortere ventetid og reduksjon i
portoutgifter. En digitalisering av søknadsprosessen vil gi økt publikumstilfredshet og
økt tillit til politiet.»

En digital søknadsprosess vil kunne bidra til å frigjøre ressurser som politiet isteden
kan bruke til oppfølging av tillatelser og forebyggende arbeid, samt
kontrollvirksomhet, som til nå har vært et forsømt område, ref. Riksrevisjonens
rapport.

Gjennom flere år har Mosjøen Politistasjon, som en del av Nordland politidistrikt,
samarbeidet med Brønnøysundregistrene for å utvikle en modell for et nasjonalt
digitalt våpenregister. De svært store besparelsene som fremkommer i utredningen 
fra Politidirektoratet viser at det vil være svært riktig og viktig for det norske politiet at
det etableres et nasjonalt digitalt våpenregister ved forvaltningsenheten i Nordland
politidistrikt ved Mosjøen politikontor.

Fylkesrådets vurdering

Fylkesrådet understreker viktigheten av Politihøgskolens ulike avdelingene i Oslo,
Bodø og Stavern har en jevn fordeling av etter- og videreutdanning, forskning og
mastergardsgivende kurs. I dag foregår det meste av denne type aktivitet ved
Politihøgskolens avdelinger i Sør-Norge. Dette til tross for at Politihøgskolens
avdeling i Bodø er den ensete som deler campus med et universitet. Det er viktig at
politihøgskolen i Bodø i større grad tildeles midler og ressurser til å ha etter- og
videreutdanning, forskning og mastergardsgivende kurs.

I stortingsmeldingen heter det at:

«Det skal utvikles et nytt masterprogram innen sikkerhet og beredskap for å sikre
samarbeid og felles forståelse mellom ulike sektorer. Videre skal det vurderes om
nye lederutdanninger skal opprettes ved PHS eller om det er mest hensiktsmessig å
benytte andre aktørers tilbud fra om lederutdanning. Det skal vurderes å videreutvikle
forskerutdanningen ved skolen.»

Nord universitet er blant Norges ledende universitet knyttet til sikkerhet- og
beredskap i nordområdene. Fylkesrådet mener det å utvikle denne typen
masterprogram ved Politihøgskolens avdeling i Bodø, i samarbeid med Nord
universitet, er godt eksempel på hvordan det å styrke alle avdelingene vil gi en
merverdi for Politihøgskolen.

Antall politistudenter

I Stortingsmeldingen fastholdes det at målet om 2 polititjenestepersoner pr. 1000
innbyggere vil nås i løpet av året og at det derfor er riktig med 400 studieplasser ved
Politihøgskolene. Fylkesrådet merker seg at en rekke aktører, blant andre Politiets
Fellesforbund, har stilt spørsmål ved at det er riktig med et nivå på 400 studieplasser.
Politiets Fellesforbund har argument med den norske politidekningen per innbygger
er lav dersom man ser det i en europeisk målestokk. Et annet utfordring er knyttet til
finansiering av politidistriktene.

En stor andel av det som er omtalt i politimeldingen som «Politiets
utviklingsportefølje» er sentrale utviklingsprosjekt som vil forbedre norsk politi. Mye
av denne porteføljen styres av Politidirektoratet (POD) – eksempelvis «Nye
helikoptre», «Nye datasentre», «Programmet Nye pass og ID-kort». Mange av
prosjektene er gode og nødvendige, men de er kostbare.

Fylkesrådet mener det er svært uheldig dersom disse viktige prosjektene går på
bekostning av bemanning og utvikling ute i politidistriktene. For å unngå dette vil det
kunne være hensiktsmessig at sentrale og viktige utviklingsprosjektene får egen
finansiering som blir tydeliggjort i statsbudsjettet. På den måten kan Stortinget se om 
de faktisk bevilger nok penger for å få den bemanningen, politikvaliteten og
politikraften som beskriver i politimeldingen.

Utrykningspolitiet

I stortingsmeldingen tas det til orde for å vurdere å legge med Utrykningspolitiet (UP).
I meldingen heter det at:

«Utrykningspolitiet (UP) har bidratt til helhetlig oppmerksomhet om arbeidet med
trafikksikkerhet. Med større politidistrikter har imidlertid distriktene fått bedre
forutsetninger for å ivareta denne delen av politiarbeidet. Det vil også kunne
være en fordel å se innsatsen på trafikkområdet mer i sammenheng med øvrige
deler av politiarbeidet. I tråd med anbefalinger i Politianalysen (NOU 2013: 9) og
Særorganutredningen (NOU 2017: 11) skal det vurderes om UPs oppgaver og
ressurser bør legges til politidistriktene. Politidirektoratet vil få i oppdrag i 2020, i
samarbeid med Statens vegvesen, å gjennomføre en slik vurdering. Ved
utredningen skal det blant annet ses hen til erfaringer fra Sverige, og på
mulighetene for en bedre samordning mellom politiets og Statens vegvesens
innsats. Når utredningen er gjennomført, vil regjeringen ta stilling til saken.»

Fylkesrådet vil uttrykke en bekymring for at det forebyggende
trafikksikkerhetsarbeidet som utføres av dagens Utrykningspoliti, vil kunne få mindre
fokus og omfang ved en eventuell nedleggelse av enheten. I politidistriktene er
trafikksikkerhetsarbeidet kun en av mange daglige oppgaver som skal prioriteres. I
dag har de fleste politidistrikt en trafikkoordinator som planlegger trafikktjenesten.
Dette skjer ofte i tillegg til andre gjøremål. Den operative trafikktjenesten utføres
normalt av ordenspatruljer som en integrert del av deres tjeneste. I praksis betyr
dette for de fleste svært liten tid til trafikkontroller fordi andre gjøremål må prioriteres.
Ressursmangel i politidistriktene kan derfor føre til at trafikksikkerhet blir nedprioritert.

Våpenforvaltning

En overordnet målsetting for våpenforvaltningen er å ha kontroll med og forebygge
ulovlige handlinger og ulykker ved bruk av skytevåpen i Norge.

Fylkesrådet viser til at flere rapporter har synliggjort svakheter ved norsk
våpenforvaltning, jf. Datatilsynets kontroll av våpenregisteret i 2008, rapporten fra 22.
juli-kommisjonen, våpenutvalgets gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning ved
forslag til ny våpenlov i tillegg til Riksrevisjonens rapport fra 2017 om politiets
behandling av våpensaker. Fylkesrådet stiller derfor spørsmål ved at
våpenforvaltningen i svært liten grad er berørt i stortingsmeldingen. Dette blir spesielt
merkelig både når funnene fra Riksrevisjonen er så tydelige i tillegg til at
Politidirektoratet viser at en digitalisering av våpenforvaltningen vil kunne gi svært
store besparelser for politiet.

Politidirektoratet anslår selv at digitalisering vil gi: «Nyttevirkningen av spart tid i
politiet knyttet til behandling av våpensøknader kan anslås til om lag 29 mill. kroner i
2020 og økende til om lag 34 mill. kroner i 2028. Målt i antall årsverk tilsvarer dette
om lag 40 sparte årsverk i 2028. Ved digitalisering av våpenforvaltningen vil politiet 
spare portokostnader på 3,6 mill. kroner per år. Det er det samme summen det vil
koste å drifte en digital nasjonal våpenforvaltning.

Fylkesrådet vil i den sammenheng også poengtere at en digitalisering av denne
forvaltningen vil gi betydelig gevinster for våpensøkere: Det kan forventes mindre
tidsbruk per søknad, betydelige kortere ventetid og reduksjon i portoutgifter.
Fylkesrådet poengterer hvor viktig det er for beredskapen med en god
våpenforvaltning.

Fylkesrådet viser til at en digital søknadsprosess vil kunne bidra til å frigjøre
ressurser som politiet isteden kan bruke til oppfølging av tillatelser og forebyggende
arbeid, samt kontrollvirksomhet, som til nå har vært et forsømt område, ref.
Riksrevisjonens rapport.

Fylkesrådet viser til at Mosjøen politistasjon, som en del av Nordland politidistrikt, i
flere år har samarbeidet med Brønnøysundregistrene for å utvikle en modell for et
nasjonalt digitalt våpenregister. De svært store besparelsene som fremkommer i
utredningen fra Politidirektoratet viser at det vil være svært riktig og viktig for det
norske politiet at det etableres et nasjonalt digitalt våpenregister ved Mosjøen
politidistrikt.

Konsekvenser for Nordland fylkeskommune

Saken har ingen økonomiske eller personellmessige konsekvenser for Nordland
fylkeskommune

Fylkesrådets innstilling til vedtak
1. Fylkestinget ber om at det etableres et nasjonalt digitalt våpenregister i tilknytning til
forvaltningsenheten i Nordland politidistrikt ved Mosjøen politikontor.
2. Fylkestinget ber om det utredes om antallet politistudenter i Norge må økes de neste
årene.
3. Fylkestinget peker på viktigheten av at det legges til rette for etter- og videreutdanning,
forskning og mastregradsgivende kurs ved flere av politihøgskolens avdelinger.
4. Fylkestinget ber om at Utrykningspolitiet fortsatt skal være et særorgan i Politiet.

Bodø den 02.10.2020
Tomas Norvoll
fylkesrådsleder

Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt
26.10.2020 Fylkestinget
Plan og økonomikomiteens innstilling ble lagt fram av saksordfører Bjørnar
Skjæran, Arbeiderpartiet:
1. Fylkestinget ber om at det etableres et nasjonalt digitalt våpenregister i
tilknytning til forvaltningsenheten i Nordland politidistrikt ved Mosjøen
politikontor.
2. Fylkestinget ber om det utredes om antallet politistudenter i Norge må økes
de neste årene.
3. Fylkestinget peker på viktigheten av at det legges til rette for etter- og
videreutdanning, forskning og mastregradsgivende kurs ved flere av
politihøgskolens avdelinger.
4. Fylkestinget ber om at Utrykningspolitiet fortsatt skal være et særorgan i
Politiet.
5. Nordland fylke er i likhet med endel andre fylker stort i areal og avstander.
Det er således viktig med lokalt politi også på de gjenværende
tjenestestedene i fortsettelsen. Det er og et poeng at politidistriktene med
kystlinjer gis nødvendige ressurser for å kunne utøve polititjeneste i
kystområdene på en god måte.

Per-Gunnar Skotåm, Rødt, har fremmet følgende endringsforslag til punkt 2:
Mye kan tyde på at det utdannes for mange politistudenter i forhold til tilbud om
stillinger. Fylkestinget ber om at det utredes hvorvidt antallet politistudenter bør øke
eller minke de neste årene.

Komiteens innstilling til punkt 1, 3 og 4 enstemmig vedtatt med 43 stemmer (1
Senterpartiet - Berit Hundåla og 1 Venstre - Arne Ivar Mikalsen, hadde permisjon).
Komiteens innstilling til punkt 2 vedtatt mot 3 stemmer avgitt for Rødts forslag (3
Rødt).

Komiteens innstilling til punkt 5 vedtatt mot syv stemmer (7 Høyre).

Vedtak
1. Fylkestinget ber om at det etableres et nasjonalt digitalt våpenregister i
tilknytning til forvaltningsenheten i Nordland politidistrikt ved Mosjøen
politikontor.
2. Fylkestinget ber om det utredes om antallet politistudenter i Norge må økes
de neste årene.
3. Fylkestinget peker på viktigheten av at det legges til rette for etter- og
videreutdanning, forskning og mastregradsgivende kurs ved flere av
politihøgskolens avdelinger.
4. Fylkestinget ber om at Utrykningspolitiet fortsatt skal være et særorgan i
Politiet.
5. Nordland fylke er i likhet med endel andre fylker stort i areal og avstander.
Det er således viktig med lokalt politi også på de gjenværende
tjenestestedene i fortsettelsen. Det er og et poeng at politidistriktene med
kystlinjer gis nødvendige ressurser for å kunne utøve polititjeneste i
kystområdene på en god måte.

Meld.St.29 2019-2020 Politimeldingen - et politi for fremtiden

MA – Rusfri Trafikk har merknader til kap. 5.3.2, der det står at regjeringen vil vurdere om Utrykningspolitiets oppgaver og ressurser skal overføres til politidistriktene. 

Norge var det første landet i verden som innførte fast promillegrense i 1936, samme året som Utrykningspolitiet ble opprettet.  Fra 1962 fikk UP trafikksikkerhet som sin hovedoppgave. Nå foreslås det i Politimeldingen at det skal vurderes om en skal overføre UP sine trafikkoppgaver til politidistriktene, igjen.

Det hevdes i politimeldingen at å overføre UP til politidistriktene vil kunne gi en mer fleksibel oppgavefordeling mellom Politidirektoratet, særorganene og distriktene. Forrige gang UP ble foreslått lagt til politidistriktene i 2017, ble forslaget møtt med motbør av de fleste høringsinstanser, inkludert Samferdselsdepartementet.

UP er garantisten for effektive trafikkontroller
UP er en effektiv og fleksibel organisasjon som med begrensede midler oppnår gode resultater og sørger for at kontrollarbeidet prioriteres og utføres på en kunnskapsbasert, strategisk og systematisk måte. UP er velorganisert, har stor grad av operativ tjeneste, liten administrasjon og stor evne til å tilpasse seg den faglige utviklingen. UPs patruljer er også en fleksibel og mobil operativ ressurs for politidistriktene ved ekstraordinære hendelser, f.eks. Utøya i 2011, Storskogen (2015) og sykkel VM i Bergen (2017).

UP har i dag 350 stillinger, med 25 faste medarbeidere på politiets ATK-senter. De 286 operative tjenestemenn og kvinner utgjør allerede i dag en del av politidistriktenes uniformerte styrke.  UP bidrar også med omtrent NOK 500 mill. til statskassa, og er dermed selvfinansiert og vel så det.

Dårlige erfaringer i fra andre land
I politimeldingen ber en om at det må sees hen til Sverige. Sverige har gjennomført en lignende omorganisering som nå foreslås for UP, hvor antallet trafikkpoliti er redusert betydelig. Det har akkurat kommet en rapport med søkelys på det svenske politiets trafikksikkerhetsarbeid; "Att minska antal dödade och skadade i trafiken". De rapporterer at det omtrent ikke gjennomføres trafikkontroller på sommerstid, og de klarer ikke å oppfylle de målsetninger de har satt seg for hverken fart eller annet. Antallet ruskontroller er redusert med 150 prosent i fra 2010 til 2018. Antallet bøtelagte for fartskontroller har blitt redusert fra 170 000 i til 85 000 i 2018.

Vi registrerer også at tilsvarende utrykningspolitietater i Danmark og Finland er nedlagt, og deres arbeidsoppgaver er overført til den ordinære polititjenesten. Resultatet av dette er at antallet trafikkontroller har gått betydelig ned. Dette er svært negativt for trafikksikkerheten.

Nullvisjonen er et felles ansvar
I NTP 2018-2029 er det forutsatt reduksjon i antallet drepte og hardt skadde. Det er avhengig av stadig økt og bedre felles innsats fra alle aktører. Opprettholdelse – eller helst styrking – av politiets trafikksikkerhetsarbeid er helt avgjørende for mulighetene for å nå Nullvisjon.

I utredningen pekes det på at politidistriktene ønsker å styre bruken av UPs ressurser selv, og at det er flere andre viktige oppgaver som kan prioriteres høyere enn i dag. Politidistriktene er presset på ressurser, og vi ser at hendelser ofte blir prioritert foran forebyggende arbeid som trafikksikkerhet. Det er derfor sannsynlig at om UP legges til distriktene så vil trafikkontroll-innsatsen minst halveres.

I andre deler av samfunnet ser en at for å få mer effektiv og enhetlig saksbehandling, går en bort fra generalisering til spesialisering av fagområder. Spesialisering gir bedre kvalitet på oppgaven som skal gjennomføres, mer likebehandling og mer effektiv utnyttelse av ressurser. Vi stiller oss derfor svært undrende til at det nå foreslås å gå i motsatt retning. Vi frykter at stillingene fra UP som planlegges overført til politidistriktene vil bli brukt til helt andre oppgaver.

Politikontroller er samfunnsøkonomisk lønnsomt  
I Transportøkonomisk institutt sin rapport 1529/2016 «Dødsulykker ved kjøring uten førerrett» vises det at fører uten førerrett er overrepresentert i dødsulykker.  Høy fart og/eller ruspåvirkning forekommer hos over 80 prosent av bilførerne uten førerrett som innblandes i ulykker. Fører uten førerrett og/eller med stjålet kjøretøy står for 10,5 prosent av alle dødsulykker. TØI har også anslått at en ti-dobling av promillekontroller vil kunne redusere antall drepte og hardt skadde med henholdsvis 9 prosent og 3 prosent, mens en ti-dobling av kontroll av medikament- og narkotikabruk vil kunne redusere antall drepte og hardt skadde med 1 prosent (Elvik & Høye, TØI 1417/2015). Dette er bare noen av mange eksempler som viser at fortsatt målrettede trafikkontroller utført av politiet er svært viktig. Politiet må være ute på vegen, alle kriminelle kjører bil med eller uten førerkort.

UP står i dag for 90 prosent av politiets trafikktjeneste, som fartskontroller, ruskontroller mm. I 2005 gjennomførte UP og det øvrige politiet 900 000 ruskontroller hver. Men i 2018 gjennomførte UP 610 000 kontroller, mens det øvrige politiet kun gjennomførte 310 000 kontroller. Dette er en reduksjon på hele 65 prosent siden 2005. Vi vet at kontroll av atferd i trafikken er viktig for å opprettholde trafikksikkerheten. Selv små endringer i omfanget av kontroller påvirker overholdelsen av lover og regler. Mer kontroll er ett av de trafikksikkerhets-tiltakene det fortsatt lønner seg å satse mer på om vi skal få ned antall drepte og hardt skadde.

En litteraturgjennomgang gjort av VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut 2025/0674) viser at om en øker antallet promilletester leder det til en høyere subjektiv oppdagelsesrisiko som i sin tur leder til en høyere allmennpreventiv effekt.

Hvorfor legge ned et effektivt trafikkpoliti?
Legges UP ned, og arbeidsoppgavene overføres til det ordinære politiet, viser erfaringene fra andre land at antallet rus- og trafikkontroller går ned, og dermed øker risikoen for at det skjer flere trafikkulykker med drepte og hardt skadde. Erfaring, bl.a. etter nærpolitireformen og våre naboland, viser at dette arbeidet vil bli kraftig nedprioritert hvis politidistriktene overtar ansvaret. Dette vil være å gå i feil retning så lenge Norge skal ha ambisjon om en Nullvisjon i trafikken.

MA – Rusfri Trafikk er derfor svært kritisk til at det foreslås en utredning om å overføre UPs ressurser til politidistriktene, og mener at UP bør opprettholdes slik det er i dag.

Med hilsen

MA – Rusfri Trafikk

Elisabeth Fjellvang Kristoffersen
generalsekretær

Anne Beate Budalen
rådgiver trafikksikkerhet