En verden av muligheter. Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning

NHO mener meldingen inneholder mye god politikk som vil bidra til å styrke kvaliteten i høyere utdanning og dermed muligheten for norske bedrifter til å få tak i kompetansen de trenger. NHO støtter derfor opp under ambisjonene i stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. NHO er opptatt av at ambisjonene for internasjonalisering ikke reduseres som følge av koronapandemien. Tiden vi lever i, gjør at samarbeidet på tvers av landegrenser blir enda viktigere. Norge er et land med en liten og åpen økonomi, og det er viktig at norske bedrifter har gode forutsetninger for å delta i det internasjonale markedet. Da må bedrifter kunne rekruttere ansatte med internasjonal erfaring, og flere ute i verden må få kjennskap til Norge og norsk næringsliv gjennom studietiden sin. Internasjonal studentmobilitet er viktig for å heve kvalitet på utdanningen og gi studenter 21-st century skills, som samarbeid, kommunikasjon, nytenkning og evne til å stå i endringer. Dette er det stort behov for i fremtidens næringsliv. I tillegg bidrar det til å gi spesifikk språk-, kultur- og landkompetanse som styrker konkurransekraften i norsk næringsliv.

NHO støtter også at det arbeides med at flere utvekslingsstudenter skal velge å reise til land som Norge prioriterer å samarbeide med. Norsk deltakelse i Erasmus+ programmet må ligge til grunn. Mesteparten av norsk eksport går til Europa. Norges vei ut av koronakrisen vil derfor avhenge av utviklingen i Europa, og hvordan vi lykkes med å knytte kontakter på tvers i Europa. NHO mener det er riktig å bruke Lånekassen som instrument for å stimulere til studieopphold i land det er en prioritet å samarbeide med for Norge. Det vil på sikt styrke norske bedrifter at flere studenter får et godt nettverk, språkkunnskaper og kulturforståelse i land som Norge handler og samarbeider mye med. Internasjonalisering er viktig for å sikre høy kvalitet i utdanningen. Samtidig som det stimuleres til studieopphold i utvalgte land, er det viktig at det legges godt til rette for utlandsopphold generelt for alle, uavhengig av hvilket land det er i.

Norsk næringsliv deltar i en global konkurranse om de klokeste hodene.  Da er det viktig at vi jobber strategisk med hvordan vi skal tiltrekke oss disse til Norge. Det er også viktig at det jobbes strategisk med å knytte internasjonale studenter i Norge opp mot arbeids- og samfunnsliv. NHO mener at det bør bli enklere for utenlandske studenter og stipendiater å få seg jobb i Norge etter at de har tatt graden sin her. Dette vil bidra til å øke kvaliteten og attraktiviteten til norsk høyere utdanning internasjonalt og bidra til at norske bedrifter får tak i kompetent arbeidskraft. NHO mener derfor at det må utarbeides en nasjonal strategi for hvordan vi nyttiggjør oss kompetansen som internasjonale studenter og stipendiater representerer.

Økt internasjonalisering betyr økt arbeidslivsrelevans. NHO mener praksisopphold i utlandet, i likhet med utenlandsstudier, er et strategisk virkemiddel for å internasjonalisere norsk samfunns- og næringsliv. Derfor er vi bekymret over at praksismobilitet fortsatt er et relativ lite benyttet virkemiddel innenfor høyere utdanning. I et stadig mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv der krav om interkulturelle og internasjonale perspektiv øker, vil praksismobilitet kunne bidra med både internasjonal kunnskap og verdifulle nettverk. Det vil være nyttig for arbeid både i og utenfor Norge. Det er verdifullt for den enkelte praktikant samt for norske bedrifter og samfunnet som helhet. Universiteter og høyskoler må i arbeidet med å øke arbeidsrelevansen derfor også i større grad legge til rette for at studenter kan ta praksis i utlandet. 

Internasjonal forretningsforståelse og fremmedspråk er ekstremt viktig for norsk økonomi og essensiell kompetanse for store deler av norsk næringsliv. Flertallet av studentene som reiser ut, tar studier på engelsk, og mange drar til engelsktalende land. Norske bedrifter har også behov for arbeidstakere som behersker tysk, fransk og andre språk. Derfor er det viktig å fremme kompetanse i andre språk. Dette må fremmes gjennom Erasmus+, men det må også jobbes aktivt med i hele utdanningsløpet. NHO mener at KD bør se på hvordan flere elever på ungdomstrinn og VGS-trinn kan få hjelp og mulighet til å velge fremmedspråk utover engelsk. Dessuten bør flere studenter få tilbud om språkkurs som sikrer nødvendig språkkompetanse før et utvekslingsopphold. Erasmus+ gir også mulighet til å knytte mobilitet til strategiske satsinger på økt utdanningskvalitet, herunder tettere kobling til forskning og innovasjon i samspill med Horisont 2020-programmet. 

I lys av Brexit og Storbritannias uttreden av Erasmus+, ber NHO regjeringen om å gå i dialog med britiske myndigheter om hvordan utvekslingsmuligheter for norske studenter til Storbritannia kan sikres fremover. Storbritannia er en sentral samarbeidspartner for norske bedrifter så vel som norske universiteter og forskningsmiljøer, derfor er det viktig å opprettholde og videreutvikle mulighetene for gjensidig samspill, samarbeid og utveksling.

Mari Sundli Tveit

Direktør Politikk
Næringslivets Hovedorganisasjon

ANSA har ønsket en større satsning på studier i utlandet, og en helhetlig gjennomgang av temaet, og ble svært glade for at regjeringen gikk inn for å legge frem en ny stortingsmelding om studentmobilitet.

Selv om viktige temaer innen delgradsmobilitet belyses, er det en svakhet ved meldingen at den ikke tar for seg grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, eller doktorgradsstudier. Meldingen burde sett på hvordan man best mulig tilrettelegger for ulike former for internasjonal mobilitet på alle nivåer, og hvordan man henter denne kompetansen hjem til Norge. Dette er en stortingsmelding som i hovedsak ser på inn- og utveksling for bachelor og masterstudenter. Det begrenser også kapittelet for Erasmus+, som er et program som strekker seg over hele utdanningsløpet og alle aldere. Dette kapittelet ville også vært styrket om man kunne se på sammenheng mellom internasjonalt opphold i grunnskolen og høyere utdanning.

4 Utveksling fra Norge
Internasjonal mobilitet er av stor samfunnsmessig og økonomiske nytte. Internasjonale ferdigheter ligger på mange nivåer, fra kunnskap om andre kulturer, styreformer og forretningsmetoder, til en bedre evne til å se verden og sitt fag i global kontekst. Utveksling er et viktig tiltak for å sikre at studenter som velger å studere i Norge også kan delta i dette.

ANSA er svært positive til fellesgradssamarbeid nevnt i kapittel 4.4 og europeiske universiteter i 4.3.5, og mener at spesielt fellesgrader og dobbeltgrader kan hjelpe med å få lengere mobilitet. ANSA støtter regjeringen i at det viktigste målet på utveksling er å øke semestermobiliteten (opphold på minst 3 måneder). Vi vil derimot sterkt fraråde innføring av økonomiske incentiver for å øke mobiliteten på én til tre måneders lengde som foreslått under 4.5.3.1. Det mener vi er dårlig prioritering av knappe ressurser, og frykter at det vil svekke incentivet for lengere mobilitet.

ANSA er enig i at bedre informasjon er avgjørende for å øke utvekslingen. Som samskipnaden for norske studenter i utlandet, og med ansvar for nasjonalt informasjonssenter for studier i utlandet, etterspør ANSA en rolle i arbeidet med styrket informasjon under 4.8.1. ANSA har oppdatert informasjon tilgjengelig på nettsiden og utfører et aktivt rådgivningsarbeid gjennom webinarer og en-til-en veiledningstimer. ANSA har også direkte tilgang til nettverk av flere tusen av utenlandsstudenter som kan bidra med informasjon til norske studenter.

ANSA er svært positive til hva digital administrasjon av studentmobilitet kan bidra til som beskrevet i 4.9. Med gode digitale systemer håper vi også at studentene kan kobles opp mot samskipnaden for norske studenter i utlandet (ANSA) automatisk og eventuelt bli satt i kontakt med andre norske studenter i området.

6 ERASMUS+
ANSA støtter regjeringens mål og mener det er riktig av Norge å forplikte seg til videre samarbeid og deltakelse i Erasmus-programmet. ANSA støtter og ser frem til en strategi for hele programperioden i Erasmus+ 2021-2027, og legger til grunn at ANSA vil involveres i dette arbeidet.

5 & 7 Innkommende utvekslingsstudenter og Internasjonale gradsstudenter som kommer til Norge

Å få flere internasjonale studenter i Norge vil både være et gode i seg selv da det internasjonaliserer studiemiljøet i Norge for dem som ikke har anledning til å reise utenlands, men også fordi det fordrer gode tiltak som mer undervisning på engelsk. Det er et spesielt viktig tiltak å legge til rette for god sosial integrering på tvers av norske og internasjonale studenter. ANSA støtter vurderingen om at fravær av studieavgift for utenlandske studenter gjør studier i Norge mer attraktivt, og er samfunnsøkonomisk gunstig.

ANSA stiller seg positive til å bruke studentmobilitet som et strategisk verktøy. ANSA mener det er viktig at satsning på innkommende studentmobilitet kommer i tillegg til fokuset på utgående studentmobilitet, da disse er komplimenterende tiltak. Alumni-nettverket som nevnes i 7.6.2 bør sees i sammenheng med eksisterende nettverk for norske studenter i utlandet som ANSA-alumni.  Da kan en eksempelvis bringe tidligere tyske studenter i Norge og tidligere norske studenter i Tyskland sammen, og plattformen kan brukes til å bygge internasjonale nettverk. Slike tiltak vil sikre at internasjonaliseringen også ivaretas etter endte studier.

8 Norske helgradsstudenter i utlandet

Studenter som tilbringer en større del av utdanningsløpet får noen goder som en ikke får ved kortere mobilitet som språkferdigheter, interkulturell dybdeforståelse og sterke internasjonale nettverk. ANSA savner eget måltall for norske studenter som tar hele graden i utlandet.  ANSA mener at Norge bør ha et mål om at 10 % av de norske studentene tar hele graden i utlandet.

En viktig fordel med utenlandsstudier som ikke belyses nok i meldingen er tilgangen til studier av særlig høy kvalitet. Norge har som liten nasjon ikke samme grunnlag til å skape eliteinstitusjoner slik land som USA har. En kan gjennom studentmobilitet likevel strategisk hente spisskompetanse fra disse miljøene i utlandet. Ordninger som tilleggsstipendet er gode verktøy for dette, da skolepengene til slike institusjoner utgjør en betydelig sosioøkonomisk barriere for studentene. I kapittel 8.3.1 nevnes det at dette stipendet i dag deles ut til studier på 141 institusjoner. Mange av mottagerne av stipendet får fortsatt ikke dekket hele skolepengesummen sin. Om en ønsker å innrette ordningen bedre innen dagens budsjettramme burde stipendet økes og heller bli fordelt på færre universiteter, slik at studenter får dekket hele skolepengesummen på toppskoler. Da vil dette bli et mer effektivt og målrettet tiltak.

Gjennomgående nevnes språkkunnskaper og arbeidserfaring fra utlandet som goder en får av studier i utlandet. For å få det meste ut av disse burde en gjennomføre to tiltak. For det første burde en gi språkstipend til utenlandsstudenter uavhengig av undervisningsspråk. Da kan en lære språket i studielandet også om en studerer på engelsk. For det andre burde en ta fatt på utfordringene med automatisk utmeldelse av Folketrygden om en jobber i utlandet, slik at en lettere kan få internasjonal arbeidserfaring under studiene.

ANSA mener det er viktig med økonomisk likestilling mellom norske studenter i inn- og utland. Hovedforskjellen i studentøkonomien til studenter i Norge og utlandet er at man i Norge får dekket 100 % av studieavgiften, mens man i utlandet kun får dekket en del av denne. Det koster ofte staten mindre å utdanne studenter i utlandet enn i Norge. ANSA mener at man under 8.3.1.1 burde liste å likestille stipendandelen av skolepengestøtten mellom bachelor og master, og måle stipendandelen ut av hele skolepengestøtten.

For studenter som selv velger særlig dyre studier, også sammenlignet med Norge, er dette selvfølgelig enkeltstudenten sitt eget ansvar. Her vil god informasjon om kostnaden på studiene i forskjellige studieland og en oversiktlig studiestøtteordning som gir studentene god innsikt i gjeldsutvikling være viktig. Når en oppfordrer til studier i billigere studieland er det viktig å være var på at en skal finne studieland som er billige gitt kvaliteten på studiene, da studiekvaliteten enda er det viktigste.

9 Godkjenning av utdanning fra utlandet – regelverk og utfordringer

ANSA er positive til arbeidet med tydeliggjøring og forenkling av dagens regelverk, og er spesielt positive til tiltak som forhåndsgodkjenning av Helsedirektoratets ordninger. Vi stiller oss også bak NOKUT sitt forslag om en gjennomgang av yrkesreguleringer. Når det kommer til arbeidet rundt yrkesgodkjenning savner ANSA likevel at konkrete problemstillinger som dobbel turnus for medisinstudenter i Danmark nevnes.

ANSA mener det er viktig med lik praksis på alle UH-institusjonene for faglig godkjenning. Videre ønsker vi et tiltak under 9.4 som tydeliggjør UH-institusjonene sin rolle i dette arbeidet også for norske utenlandsstudenter som av ulike grunner ikke har fått hele graden sin i utlandet godkjent på ordinært vis.

U.S. Norway Fulbright Foundation (FF) har arbeidet med student- og forskermobilitet  mellom Norge og USA i mer enn 70 år; Fulbrightavtalen mellom USA og Norge ble undertegnet i 1949, og i årenes løp har nærmere 1700 amerikanere og 4600 nordmenn fått Fulbrightstipend til studie- og forskningsopphold i hhv. Norge og USA.  Ordningen finnes i over 140 land og nyter stor internasjonal prestisje. Blant mer enn 370,000 alumni finnes Nobelprismottakere, statsledere, og fremragende representanter innen nær sagt alle fagområder.  Norske studenter og forskere som reiser til USA med Fulbrightstipendet opplever at merkevaren «Fulbright» fungerer som en viktig døråpner ved universiteter og i forskningsmiljøer i USA.  

I Meld.St.7 nevnes kun at Fulbright ”gir norske studenter og forskere muligheten til å dra på utveksling til USA. Tilsvarende kan amerikanske studenter og forskere komme til Norge….og at «programmet administreres og delfinansieres av det amerikanske utenriksdepartementet». 

Vi skal ikke overdrive vår egen betydning, men vi mener dette underkommuniserer det betydelige norske eierskapet i programmet. Ordningen er tuftet på en bilateral avtale, og finansieres med offentlige midler fra begge land. Norske offentlige midler står for ca. 70% av det totale årlige budsjettet, med bidrag hovedsakelig var KD, men også fra UD og Utdanningsdirektoratet.  Det norske Fulbrightprogrammet og både innkommende og utreisende stipendiater administreres og følges opp av et sekretariat i Oslo, som samarbeider tett med norske institusjoner. Sekretariatet er underlagt et styre bestående av fire norske og fire amerikanske medlemmer, med den norske utenriksminister og amerikanske ambassadør som honorære styreledere. 

Norge er således en fullverdig partner i programmet, og kunne gjerne anvende Fulbright mer aktivt som et virkemiddel i den norske verktøykassa for å realisere ambisjonene som legges frem i meldingen. Det gjelder så vel utenrikspolitiske som kunnskapspolitiske ambisjoner; bygging av interkulturell forståelse og bekjempelse av fremmedfiendtlige tendenser,  heving av kvalitet på norsk forskning og utdanning generelt, og etablering av internasjonalt samarbeid innen kunnskapsområder der Norge utmerker seg eller som har spesiell betydning for Norge.

Med bakgrunn i vår erfaring med transatlantisk student- og
forskermobilitet begge veier hilser vi denne stortingsmeldingen velkommen, og er glade for anledningen til å komme med noen innspill og forslag.

Bedre koordinering mellom forvaltningsorganer. 
Blant myndighetsorganer som utlendinger på studie- eller forskningsopphold i Norge må forholde seg til er norske konsulater i utlandet, UDI, politiet, NAV, skattevesen, og bankvesen, foruten internasjonale kontorer ved de ulike utdanningsinstitusjonene.  Disse organene (med unntak av sistnevnte) har ikke til oppgave å legge til rette for mobilitet, og bedre informasjon på tvers av forvaltningsorganer er nødvendig for å unngå at regjeringens hensikter motarbeides av unødvendige , utilsiktede, og uønskede hindringer.  Det bør undersøkes om større smidighet, «fast track» saksbehandling, og evt. dispensasjoner, kan lempe på slike problemer. 

Verdien av lengre opphold 
Forslaget om tilrettelegging for kortere opphold er positivt, men dette bør ikke gå på bekostning av lengre studieopphold, som gir en helt annen gevinst både faglig og hva gjelder interkulturell forståelse.  På samme måte mener vi at helgradsstuderende på sikt kan tilføre norske institusjoner og forskningsmiljøer større gevinst enn det hovedsakelig personlige utbytte som oppnås ved kortere opphold..

Tilrettelegging av tilgang til norske ressurser
Norske biobanker er en ressurs som tiltrekker studenter og forskere fra hele verden, men behandling av søknader til REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) tar uforholdsmessig lang tid; selv når søknader igangsettes av veiledere før stipendiater ankommer Norge, kan vi oppleve at godkjenning ikke foreligger før langt ut i stipendperioden.

Bedre samordning av praksis mellom institusjoner.  
Praksis mht. til opptakskrav bør i størst mulig grad samordnes mellom institusjoner. For eksempel er det slik at noen institusjoner krever avlagt Bachelor ved søknadsfrist til Masterstudier i det påfølgende år, mens andre krever avlagt Bachelor ved opptak. Dette skaper forvirring og uforutsigbarhet blant utenlandske studenter som vil søke seg til Norge, og har uheldige ringvirkninger, f.eks. at man er utelukket fra studentboliger ved UNIS før man er innvilget studentstatus. 

Bedre tilpassing av virkemidler til målsettinger. 
Viktige målsettinger ved regjeringens mobilitetsstrategi er i) å heve kvaliteten på norske utdanningsinstitusjoner og på norsk forskning, ii) å fremme interkulturell forståelse, og iii) å styrke evnen til å håndtere globale utfordringer.  Virkemidler vil i noen tilfeller fremme all tre målsettinger, men ikke alltid; for eksempel viste SIU rapporten ”Til hvilken pris? Om norske gradsstudenter i utlandet” (2016) at kostbare studier i USA, som utvilsomt bidrar til interkulturell forståelse, ikke nødvendigvis gir høyere utdanningskvalitet.  Valg av vertsinstitusjon, stadium i studieløpet, og lengden på oppholdet vil være avgjørende for hva slags gevinst man kan vente seg.  Flinke og svake  studenter vil formodentlig ha ulik faglig utbytte av et utvekslingsopphold, og noen fagområder er mer relevante enn andre for evnen til å håndtere globale utfordringer.  For utreisende stipendiater (forskere) kan det være formålstjenlig å be om et brev fra hjemmeinstitusjonen som bekrefter nytten av det foreslåtte forskningsoppholdet for institusjonen. Og ved siden av slik instrumentalistisk tenkning skal man også ivareta det humboldtske idealet om kunnskap for kunnskapens skyld. Fordi målsettingen for mobilitet er så pass bred og sammensatt, tror vi det kan være hensiktsmessig med en mer spisset tilpassing av virkemidler (inkl. finansiering og låneordninger) til de ulike målsettingene. 

Mer målrettet akademisk gjestfrihet 
God oppfølging fra veiledere og institutter er et imperativ for vellykkede forsknings- og studieopphold, og ufordelaktig sammenlikning med hvordan dette forholder seg ved amerikanske institusjoner, hører man ikke sjeldent. I FF legger vi betydelig arbeid i å forsikre oss om at amerikanske stipendiater er ønsket og vil få den nødvendige oppfølgingen fra vertsinstitusjoner i Norge; dette er et viktig kriterium i vår vurdering av søknader, og «oppriktigheten» av et invitasjonsbrev sjekkes alltid påny med avsender før en søker innstilles til stipend. 

Bedre samordning mellom forsker og studentmobilitet
Meldingen behandler studentmobilitet for seg, men ved en mer helhetlig og koordinert tilnærming til student- og forskermobilitet vil man kunne dra fordel av veletablerte internasjonale forskningsnettverk og mentorordninger som også kan komme studenter til gode.

Norge-Amerika Foreningen (NORAM) ser det som svært positivt at regjeringen arbeider for økt internasjonal studentmobilitet, og for at det skal bli lettere for studenter å reise på kortere utvekslingsopphold.

Helgradsstudenter har stor verdi. Samtidig mener vi det er viktig å understreke verdien av helgradsstudier og studieopphold over flere år - både for studentene og det norske samfunn gjennom blant annet public diplomacy. Meldingens kapittel 8 om norske helgradsstudenter i utlandet, gir inntrykk av at helgradsstudier først og fremst er til gavn for studenten selv.  Det hevdes blant annet «… de positive effektene for norske universiteter og høyskoler i mindre grad kommer som følge av at norske studenter tar en hel grad i utlandet». Dette mener vi er feil av flere grunner.  Mange av Norge-Amerika Foreningens stipendiater vil etter endt utdannelse i USA få en karriere der de underviser og forsker ved norske universiteter og høyskoler, og de bidrar dermed i stor grad direkte til internasjonalisering av norsk høyere utdanning.

Meldingen fokuserer i hovedsak på studentmobilitet i Europa. Et argument som blir brukt for studieopphold nærme Norge er at karbonutslippene vil være lavere enn ved studieopphold lenger unna Norge. Vi mener tvert imot at med kortere reisevei besøker studenter og familier hverandre oftere, mens man ved et studieopphold lenger unna Norge vil reise frem og tilbake langt sjeldnere.

Ikke glem Amerika-studentene. NORAM ser med stor bekymring på det synkende antall norske studenter som reiser til USA, til tross for at USA er et prioritert samarbeidsland.  De beste amerikanske universitetene er helt unike institusjoner som dominerer i toppen av alle anerkjente akademiske rankinglister. USA er dessuten det landet i verden som bruker mest ressurser på forskning. De historiske og politiske bånd mellom Norge og Nord-Amerika er sterke, men det krever en kontinuerlig innsats å opprettholde og styrke denne relasjonen. Det har stor betydning at det også i fremtiden er mange nordmenn med førstehånds kjennskap og innsikt i amerikansk samfunnsliv.

Samtidig er det gledelig at antallet amerikanske studenter som studerer ved norske utdanningsinstitusjoner stiger. NORAM har stipender øremerket amerikanske studenter, og informerer om studiemulighetene i Norge gjennom våre kanaler i USA.  Vi har de siste tre årene delt ut til sammen 19 stipender til amerikanske studenter ved norske universiteter.

Lånekassens stipender er avgjørende. NORAM mener det er behov for en gjennomgang av Lånekassens støtte for utenlandsstudier. Ordningen er i dag uoversiktlig, og studenter kan fort ende opp med uforholdsmessig stor studiegjeld etter avsluttede utenlandsstudier. Vi er bekymret over signalene om at tilleggsstipendlisten til Lånekassen kan forsvinne eller endres. Uten tilgang på dette stipendet har ikke norske studenter mulighet til å studere ved de mest anerkjente universitetene i Nord-Amerika. Ved å fjerne tilleggsstipendlisten eller andre stipend som er tilgjengelige fra Lånekassen, vil utdanning i USA være forbeholdt de få privilegerte studentene som har kan finansiere utdanningen ved hjelp av familie eller ved å ta opp private lån.

Om Norge-Amerika Foreningen. Norge-Amerika Foreningen (NORAM) er en ideell organisasjon som i mer enn 100 år har arbeidet for å fremme transatlantisk samarbeid gjennom akademisk og kulturell utveksling som sikrer livslang læring. Siden etableringen i 1919, har mer enn 5000 studenter og forskere fått stipend gjennom NORAM. Vi tilbyr gratis studieveiledning til nordmenn og amerikanere for studieopphold i USA, Canada, og Norge, og vi deltar på studiemesser og besøker videregående skoler og universiteter over hele Norge. NORAM formidler stipender til helgrads- eller delstudier i USA fra egne fond (Norge-Amerika Stiftelsen) og på vegne av stiftelser i USA (American Scandinavian Foundation og Thanks to Scandinavia).  I 2019 delte vi ut stipender til en verdi av kr 4.5 millioner.

Norge-Amerika Foreningen
Oslo, 7. januar 2021

Unge funksjonshemmede takker for muligheten til å gi våre innspill til utdannings- og forskningskomiteens behandling av Meld. St. 7 (2020-2021) om internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning. Med dette sender vi inn våre merknader.

Savner konkrete tiltak om studentmobilitet og funksjonsevne

Stortingsmeldingen inneholder høye ambisjoner for å øke studentmobiliteten i høyere utdanning: Regjeringen setter seg et mål om at hele 50 prosent av studentene skal ha et utenlandsopphold i løpet av studietiden. I tillegg skal utveksling bli en mer integrert det av samtlige studieprogram. Om man skal klare å oppnå stortingsmeldingens ambisjoner, må det på plass flere tiltak for å øke mobiliteten også blant studenter med funksjonsnedsettelser. Her er det en lang vei å gå.

I dag drar studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom betydelig sjeldnere på utveksling enn sine medstudenter. Dette henger tett sammen med at denne studentgruppen møter på en rekke barrierer som hindrer dem fra å dra på et utenlandsopphold. Vi er glad for at Stortingsmeldingen erkjenner flere av disse barrierene. Likevel savner vi konkrete tiltak som bidrar til å øke mobiliteten blant studenter med funksjonsnedsettelser.

Det bør bli enklere å ta med seg ytelser og tjenester på utveksling

I dag hindres mange studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom å ta et utenlandsopphold i studiene fordi de ikke får lov til å ta med seg ytelser eller tjenester ut av landet. Studenter som mottar utdanning som arbeidsmarkedstiltak får ofte ikke mulighet til å ta med seg ytelsen på utveksling. Årsaken er at NAV ikke anser studier i utlandet som nødvendig – noe som står i sterk kontrast til ambisjonene i stortingsmeldingen. Det er også som hovedregel ikke mulig å ta med seg hjelpemidler ved flytting til et annet land, selv ved kortere opphold. Mange kommuner nekter også studenter med assistansebehov å ta med seg BPA på utveksling.

Vi har forståelse for at ytelser og tjenester som norske borgere mottar fra stat og kommune som hovedregel skal gis innenfor landets grenser. Likevel bidrar dagens regelverk til å stenge store deler av studentmangfoldet ute fra utveksling. Utvekslingsopphold er snakk om korte og midlertidige opphold utenfor landets grenser. Det bør derfor bli enklere for studenter med funksjonsnedsettelser å ta med seg ytelser og tjenester til utveksling.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber regjeringen gjennomføre lovendringer som sikrer at studenter med funksjonsnedsettelser som ønsker å dra på utveksling, får rett på midlertidig unntak fra regler om at man må bruke ytelser og tjenester innenfor rikets grenser.

Roller, ansvar og virkemidler bør gjennomgås

En annen vanlig barriere for studenter med funksjonsnedsettelser er at det ofte er krevende å få på plass tilrettelegging som muliggjør utveksling. Altfor ofte ender den enkelte studenten opp med å måtte stå på egne bein for å få på plass nødvendig tilrettelegging ved utvekslingsstedet. Det henger blant annet sammen med manglende støtte, mangel på tilgang til informasjon, manglende kunnskap, samt dårlig samordning mellom sentrale aktører.

Vi mener det bør settes i gang et prosjekt som tar en helhetlig gjennomgang av roller, ansvar, ordninger og tjenester som berører mobilitet og funksjonsnedsettelse i høyere utdanning. Prosjektet bør gjennomgå finansieringsmuligheter, velferdsordninger, regelverk og institusjonenes ansvar for innkommende og utgående studenter. Som en del av prosjektet bør departementet ta initiativ til en rolleavklaring mellom ulike aktører og sektorer.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber regjeringen igangsette et prosjekt som ser nærmere på roller, ansvar, ordninger og tjenester knyttet til mobilitet og funksjonsnedsettelse innen høyere utdanning. Formålet med prosjektet skal være å sikre et mer helhetlig støttesystem som bidrar til å øke mobiliteten blant studenter med funksjonsnedsettelser.

Forskning og statistikk bør bli bedre

I dag mangler vi systematisk kunnskap både om graden av mobilitet blant studenter med funksjonsnedsettelser, og hvilke barrierer de møter. For å iverksette gode tiltak, er det nødvendig å vite hvor skoen trykker. Et sted å starte er å få på plass mer forskning om mobilitet og funksjonsevne.

I tillegg er det behov for forbedret statistikk. I dag fins det ikke offentlig tilgjengelig statistikk om studentmobilitet blant funksjonshemmede studenter. Lånekassen har tilgjengelig tallmateriale på studentgruppen, men det etterspørres ikke som del av den nasjonale mobilitetsstatistikken. Det kan og bør enkelt rettes opp i.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber regjeringen igangsette forskning på studentmobilitet blant studenter med funksjonsnedsettelser, samt å gi Lånekassen ansvar for å presentere årlig nasjonal mobilitetsstatistikk blant studentgruppen.

Med vennlig hilsen,

Unge funksjonshemmede

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 86 000 medlemmer, hvorav 13 000 er studentmedlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Tekna er i all hovedsak fornøyd med innholdet i Stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. Internasjonal studentmobilitet er et sentralt kvalitetsfremmende element i høyere utdanning og vi mener flere av forslagene i Stortingsmeldingen kan bidra til økt studentmobilitet.

Forslaget om å legge internasjonal mobilitet inn i studieprogrammene for alle studenter er et godt forslag. Her er etableringen av mobilitetsvindu og forhåndsgodkjente emnepakker essensielt for at dette skal ha en effekt. Skal vi få flere studenter til å dra på utveksling må det være tilgjengelige, tilrettelagte og anbefalte ordninger som studentene kan velge fra. Gjennom tilrettelagte emnepakker og forhåndsgodkjenning fra utdanningsinstitusjonen er studentene sikret mot faren for redusert studieprogresjon når de drar ut og det sparer studentene og de vitenskapelige ansatte for mye arbeid. Dette bidrar til gode og trygge rammer for studentene som drar på utveksling.

Vi er positive til aktiv avmelding for alle studenter så lenge det er en enkel handling som ikke krever noe fra studenten. Det er viktig at muligheten for avmelding er godt synlig og ligger på en plattform som studentene bruker aktivt og er godt kjent med. God informasjonsflyt og bevisstgjøring er viktig i arbeidet med å ivareta studentene i beslutningen om å dra på utveksling. Kjennskap til muligheter for utveksling må være tilgjengelig allerede fra oppstart av studiene.

Tekna mener det må stilles et krav om et bredt utvalg av utvekslingsavtaler med internasjonale kvalitetsuniversiteter innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag. Det er viktig å sørge for at tilbudet av samarbeidsavtaler øker i takt med at etterspørselen nå vil stige.  Våre studentmedlemmer rapporterer om at de drar på utveksling til universiteter i andre land, men at de hovedsakelig forblir i et norsk miljø ved det nye studiestedet. Vi må derfor ivareta høy utvekslingsgrad samtidig som vi unngår situasjoner hvor store studiegrupper flyttes fra et studiemiljø i Norge til et annet utenfor Norges grenser. Det er viktig at det settes krav om gode og kvalitetssikrede utvekslingsavtaler for studentene som ivaretar fremragende utdanning.

Tekna er positive til en insentiv-ordning gjennom Lånekassen for å få flere studenter til å utveksle til og ta helgrad i prioriterte samarbeidsland av Norge. Vi mener det er viktig at innretningen blir i form av en økonomisk oppmuntring til studentene som velger samarbeidsland, og at det ikke blir endringer i stipend og lån for studenter som ønsker seg til land som ikke er prioriterte samarbeidsland.

I Stortingsmeldingen blir det foreslått uttelling for utveksling på mellom en og tre måneder. Tekna mener dette er en ordning det er viktig å etablere skal utveksling være en lik mulighet for alle. Studenter kan ha ulike årsaker til at de ikke kan ta et helt semester i utlandet. Dette kan for eksempel være studier hvor det er vanskelig å legge til rette for et mobilitetsvindu på et halvt år, forpliktelser hjemme, tilretteleggingsbehov eller sykdom. Her kan for mange en kombinasjon mellom fysisk utreise og digitalt opplegg være en god løsning. Et digitalt utvekslingstilbud er også viktig for de som ikke kan dra på noen form for utveksling, men ønsker muligheten til å ta fag ved utenlandske institusjoner.

 Like muligheter for alle – et viktig menneskerettslig og studentpolitisk prinsipp

I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD). I konvensjonens artikkel 25. punkt 5 slås det fast: Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Muligheten til å kunne tilegne seg et utvekslingsopphold eller en grad ved et lærested utenfor Norge, kan for mange bidra til økt faglig forståelse, økt språkkompetanse, større selvstendighet og erfaringskompetanse, utvidet nettverk og gjerne flere muligheter på arbeidsmarkedet. Dette gjelder selvsagt også for studenter som grunnet funksjonsnedsettelser og samfunnsskapte barrierer, har behov for praktisk og personlig assistanse for å gjennomføre studiehverdagen.

Å legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å studere i utlandet, er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel. For å sikre like muligheter for funksjonshemmede studenter, slik CRPD forplikter til, trengs økt fokus på hvilke barrierer som finns i dagens systemer, og hvordan disse kan bygges ned i forbindelse med utenlandsstudier. Vårt fokus er på tilgang til nødvendig assistanse, men vi vil gjøre oppmerksom på at det også finns andre store problemstillinger knyttet til for eksempel finansiering, tilgang på universelt utformede boliger, pedagogiske barrierer, hjelpemidler m.v., som må løses.

Flesteparten av Ulobas medlemmer har innvilget borgerstyrt personlig assistanse i sin kommune, en ordning som innebærer at man er leder for sin egen stab med assistenter, og dermed selv styrer hvem som skal assistere, hva en skal assisteres med, når, hvor og hvordan assistansen skal gis. I en kartlegging Uloba gjorde blant egne medlemmer i 2019 (1), oppgav respondentene som var under høyere utdanning at en av barrieren de møter når det gjelder studier, er manglende tilgang på nok assistanse. Ordningen er kommunal og omfatter i utgangspunktet borgerens fritid, noe som for mange fører til problemer med å få tilgang til nok assistanse til å gjennomføre studier i Norge. Når det gjelder å ta med seg ordningen for å studere i utlandet, er barrierene mye større og kommunene sier som oftest nei.

Et eksempel på dette, er saken til en student i Bergen fra 2015 (2). Hun kom inn på prestisjetunge Berkeley i USA, men hjemkommunen Bergen ønsket ikke å dekke assistanse for henne under oppholdet. Dermed ble hun fratatt muligheten til å realisere sine studieplaner på grunn av manglende tilgang på assistanse.

Konsekvenser for muligheter i arbeidslivet

Kartlegginger i Norge viser at funksjonshemmede som tar høyere utdanning, i dag må forsere mange barrierer for å kunne gjennomføre planlagte studier. Barrierene kan være av fysisk, pedagogisk eller sosial karakter (3), og vil variere ut fra personens funksjonsnedsettelse og individuelle behov. I Ulobas undersøkelse gjennomførte i 2019, vektlegger respondentene som studerer eller går på skole, at tilgangen på assistanse er avgjørende for å kunne gjennomføre studietilværelsen (1). Det handler både om assistanse på fritiden, hjemme og på skolen/utdanningsstedet. I Ulobas undersøkelse fremkom det også at 42 % av respondentene mellom 18 og 72 år oppgir å ha fullført høyere utdanning. Blant dem mellom 18 og 39 år er tallet 29 %. Dette kan indikere at det er blitt vanskeligere nå enn før for unge med assistansebehov å gjennomføre studier, hvilket i så fall ville være et stort steg i feil retning med tanke på å oppnå likestilling mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede borgere.  Det er viktig at nasjonale funksjonshemmende barrierer ikke blir videreført, når funksjonshemmede studenter tar hele eller deler av graden utenfor Norge.

Når funksjonshemmede får muligheten til å ta høyere utdanning øker sannsynligheten drastisk for å komme i lønnet arbeid (4). I dag er det 105 000 funksjonshemmede (5) som kan og vil jobbe, men som likevel står på utsiden av arbeidslivet. Unge funksjonshemmede må få muligheten til å ta studier i utlandet, for å bygge en konkurransedyktig CV og ha like reelle muligheter. 

Hva skal til?

Stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet legger vekt på at også funksjonshemmede studenter skal ha muligheten til å studere i utlandet. Imidlertid kommer ikke stortingsmeldingen med konkrete tiltak som sikrer våre rettigheter i tråd med CRPD. Uloba mener at stortingsmeldingen må vise til konkrete tiltak for at våre rettigheter skal bli oppfylt, herunder sikre retten til god og tilstrekkelig tilgang på borgerstyrt personlig assistanse under utenlandsstudier og bygge ned de funksjonshemmende barrierene. Dette er helt avgjørende for at funksjonshemmede studenter skal få samme muligheter i studie- og arbeidsliv som sine ikke-funksjonshemmede medstudenter.

Kilder:

1. http://www.uloba.no/wp-content/uploads/2020/10/Tilstandskartleggnig-2019.pdf
2. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jGW60/karina-23-nektes-utenlandsstudier-paa-grunn-av-funksjonshemming
3. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Barrierer_i_hoyere_utdanning_for_personer_med_nedsatt_funksjonsevne.pdf
4. https://forskning.no/skole-og-utdanning-funksjonshemming/hoyere-utdanning-far-folk-med-funksjonshemning-ut-i-arbeid/425682
5. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/nedgang-i-andelen-sysselsatte-med-nedsatt-funksjonsevne

U.S. Academic Exchanges: High Quality, High Value

The United States is home to 51 of the world’s top 100 universities, and has over 4,000 higher education institutions.¹ Our colleges and Universities host over one million international students annually² – because they offer the best quality, selection, diversity, and value available.

The U.S. Embassy asks that the White Paper on Student Mobility explore measures to better promote the participation of Norwegian students in full-semester and full-degree programs for which the United States is world-renowned.

The White Paper states the goal of encouraging shorter, lower-cost student exchanges to non-English speaking countries. While we appreciate the value of Norwegian students gaining a variety of experiences, this stated goal should not come at the expense of opportunities for Norwegian students to seek the best quality longer-term academic exchanges and education available to them.

Over the past six years, the number of Norwegian students in the United States has decreased by 25%, from 2,498 students in 2014/2015 to just 1,886 in 2019/2020.³ This is a concerning trend. Longer-term student exchanges constitute the backbone of bilateral understanding between our two nations. Without it, young Norwegians might miss out on the best education to suit their talents and interests.

The U.S. Embassy in Oslo recommends that the White Paper on Student Mobility balance the goal of studies in non-English speaking countries by including:

• A focus on improved opportunities for students to seek the best full-semester or full-degree programs available, including in the United States.
• Fiscal policies encouraging Norwegian students to prioritize higher-quality academic programs, at all levels, including in the United States.

¹ “World Univers1 “World University Rankings 2020-21.” CWUR. Accessed December 7, 2020. .

² Institute of International Education (2020). Open Doors Report on International Exchange. .

³ “International Student Totals by Place of Origin, 2000/01 – 2019/20.” Institute of International Education (2020). Open Doors Report on International Educational Exchange. http://www.opendoorsdata.org.cational Exchange. http://www.opendoorsdata.org.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å komme med innspill til Meld.St.7 (2020-2021) En verden av muligheter - Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning.

UHR er fornøyd med at mange av de innspillene vi leverte til meldingsarbeidet i 2018 er tatt med i stortingsmeldingen.

UHR er tilfreds med at det forslås at institusjonene skal få økonomisk uttelling også for kortere opphold mellom 1 og 3 måneder. Dette vil ha spesiell betydning for de profesjonsrettede utdanningene ved våre medlemsinstitusjoner som finner det spesielt utfordrende å få til gode utvekslingsmuligheter for kortere praksisopphold. UHR mener likevel det er viktig at de fleste utvekslingsopphold er av lengre varighet for at studentene fullt ut skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen og erfaringen de får ved å studere ved en institusjon i utlandet.

Vi merker oss forventningene til institusjonene om å arbeide mer strategisk med avtaler for å bidra til målet om økt utveksling, og vi vil understreke at våre institusjoner har fokus på økt internasjonalisering i sine strategiske planer. Det er viktig for UHR at utveksling inngår som et kvalitetsfremmende tiltak i utdanningene og at avtaler inngås med bakgrunn i etablert forsknings- og utdanningssamarbeid. Det er derfor gledelig at meldingen legger vekt på dette. Internasjonal student- og ansattmobilitet vil for de fleste fagmiljøer kunne bidra til kvalitetsutvikling av fagmiljøene på norske institusjoner, bedre kvalitetssikring av fagmiljøene studentene reiser til, og føre til større interesse for studentens læringsutbytte fra utvekslingsoppholdet blant de vitenskapelig ansatte. UHR er opptatt av at den kompetansen det forventes at studentene tilegner seg ved et utenlandsopphold fremgår av læringsutbyttebeskrivelsene.

Målsetningen om at minst 50 % av studentene skal reise på utveksling i løpet av studietiden er ambisiøs. UHR er opptatt av at kvantitet ikke må gå på bekostning av kvalitet. All mobilitet må bidra til økt utdanningskvalitet. Mange av virkemidlene som foreslås er rettet mot studentene, men en kulturendring må også skje nasjonalt og på hver enkelt institusjon. Meldingens forventinger til institusjonene bør følges opp i utviklingsavtalene og styringsdialogen med departementet.

Det vil fortsatt være hindringer av praktisk art som det er viktig at institusjonene, studentsamskipnadene og departementet finner gode løsninger på. Boligsituasjonen for både ut- og innreisende studenter bør være fleksibel og forutsigbar, og det samme gjelder godkjennings- og innpassingsprosedyrene. Å videreutvikle digitale søknads- og saksbehandlingsprosesser er nødvendig for å forenkle prosedyrene både for studenter og ansatte. Ansvaret for dette bør være nasjonalt.

Kulturendringen blant de ansatte oppnås først og fremst gjennom mer internasjonal ansattmobilitet, faglig forankrede avtaler, og uttelling for kortere opphold. I tillegg vil en strategisk vridning av utdanningsstøtten kunne bidra til en kulturendring blant studentene. Dersom alle studieprogram også identifiserer hvilket semester studentene skal reise ut på - et såkalt mobilitetsvindu – og at studentene aktivt må takke nei til å reise ut, er det grunn til å tro at det vil bidra vesentlig til en kulturendring. UHR støtter dette. UHR har også tro på at den norske deltakelsen i Europakommisjonens prosjekt “europeiske universiteter” vil bidra til en kulturendring og til økt mobilitet.

Universiteter og høyskoler skal utdanne studenter som skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, bidra til det grønne teknologiske skiftet og redusere klimaavtrykket. Internasjonal kompetanse spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, og internasjonal mobilitet er derfor avgjørende for å lykkes. Målsettinger om økt internasjonal mobilitet og bærekraft vil medføre dilemmaer det er viktig at både institusjonene og myndighetene adresserer på en god måte i oppfølgingen av meldingen.

Vi i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet vil på vegne av våre medlemer som er omlag 20 000 norske lærer- og pedagogstudenter takke for muligheten for å komme med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal mobilitet i høyere utdanning.

På vegne av landets lærerstudenter, kjenner vi oss godt igjen i de særskilte utfordringene som trekkes frem om mobilitet i profesjonsutdanningene. I lærerutdanningene er internasjonal utvekling lite utbredt og vi mener meldingen trekker frem gode forklaringer for årsaken.

Overordnet mener Pedagogstudentene følgende om internasjonal studentmobilitet i våre utdanninger:

• Det skal legges til rette for internasjonal utveksling og samarbeid.
• Utdanningsinstitusjonene må tilrettelegge for studentmobilitet innenfor gjeldende nasjonale rammer.

Studentmobilitet med mål om utdanningskvalitet
Pedagogstudentene er grunnleggende positive til studentmobilitet. Samtidig vil vi advare mot at et ensidig fokus på å nå måltallet for utveksling, ikke må skygge for hvorfor vi arbeider for økt studentmobilitet i utgangspunktet: nemlig for å styrke kvaliteten på utdanningene. Utveksling må altså ikke skje bare for utvekslingens skyld – den må være et ledd av målrettet arbeid med utdanningskvalitet.

Praksisutveksling
Som meldingen peker på, er praksisutveksling ofte en velegnet måte å utføre utveksling i lærerutdanningene. Det er vi enige i.  Det er viktig at stortingsmeldingen slår fast at kravene til obligatorisk praksis, at den skal være veiledet og kvalitetssikret, fullt ut integrert del av utdanningen, også gjelder for obligatorisk praksis tatt i utlandet. Som meldingen peker på kan dette være krevende å få til. Det er viktig at man ser til institusjonene som likevel klarer dette gjennom gode praksisavtaler for å se hva man kan lære av disse eksemplene. Slik at denne praksisen kan være et positivt bidrag til intarnasjonalisering av lærerutdanningene.

Kortere praksisperioder
Pedagogstudentene synes det er svært positivt at det foreslås å gi uttelling for kortere utvekslingsopphold, også under tre måneder. I våre rammeplanstyrte utdanninger vil dette være avgjørende for å stimulere til mer praksis, da både obligatorisk undervisning og hyppige praksisperioder, kan vanskeliggjøre lengre moblitetopphold.

Det foreslås at det også skal gis uttelling for utveksling fra 1-3 måneder blant annet for å gjøre det mulig å ta obligatorisk praksis i utlandet. Vi har gjennomført en undersøkelse om praksis som viser at praksisopphold over en måned, er relativt lite utbredt i lærerutdanningene. Undersøkelsen viser også at praksisperiodene i gjennomsnitt varer over 19,2 dager. Medianen for lengden i en praksisperiode er i følge vår undersøkelse 15 dager.

Dersom målet er økt internasjonal studentmobilitet i lærerutdanningene, også i praksisperiodene, mener vi det er svært klokt også å gi uttelling for utvekslingsopphold under en måned.

Avslutningsvis vil vi også vise til vårt tidligere høringsinnspill til stortingsmeldingen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/invitasjon-til-a-komme-med-innspill-til-stortingsmeldingen-om-internasjonal-studentmobilitet/id2611424/?uid=fa200196-807c-43c2-a865-ec376653f53c

Med vennlig hilsen

Elise Håkull Klungtveit
Leder, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Norsk Studentorganisasjon (NSO) er glad for at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet. Stortingsmeldingen En verden av muligheter. Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning inneholder viktige tiltak for å nå det høye målet om at halvparten av norske studenter skal reise på utveksling. Internasjonalisering av utdanning er viktig for samfunnet og for samhold og kulturell utveksling på tvers av landegrenser, og vil bidra til å heve kvaliteten på utdanningen.

Spesielt viktig for å nå målet er forslagene om at studenter aktivt må melde seg av utveksling, egne perioder for når studentene kan dra på utveksling (mobilitetsvinduer) og forhåndsgodkjente utvekslingspakker. Disse tiltakene vil gjøre det enklere for studenter å reise ut, og NSO håper Stortinget støtter opp om forslagene.

Selv om NSO er positive til hovedtrekkene i stortingsmeldingen er det fire tematikker vi ønsker å rette komiteens oppmerksomhet mot:  

Finansiering av kortere opphold

Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen at det nå skal innføres uttelling for utenlandsopphold på mellom én og tre måneder i finansieringssystemet. Intensjonen er at institusjonene fortsatt skal jobbe for å øke semestermobiliteten (opphold på minst tre måneder varighet). Regjeringen påpeker imidlertid selv i Stortingsmeldingen at det å inkludere opphold under fire uker i finansieringssystemet vil kunne gi et for sterkt incentiv i retning av kort mobilitet. Vi mener denne bemerkningen også er like gjeldende for opphold på 1-3 måneder, og ber stortinget om å ikke innføre incentiver som dreier mobiliteten fra semesterutveksling til kortere opphold. 

Lengre utvekslingsopphold gir en bredere erfaring og kompetanse enn de kortere oppholdene, det være seg blant annet erfaring med å samarbeide på tvers av kulturer og språk. Kortere opphold er positivt for utdanningskvaliteten, men det er ikke en fullgod erstatning for et langvarig utvekslingsopphold. Det bør settes sterkere incentiver for å sende studenter på lengre utvekslingsopphold, enn på korte. Finansieringssystemet bør derfor legge opp til en differensiering av insentivene, der lange utenlandsopphold (over 3 måneder) har sterkere incentiver enn korte opphold (1-3 måneder). 

Rekruttering av internasjonale studenter 

I stortingsmeldingen foreslås det å innføre en målrettet rekruttering fra prioriterte samarbeidsland, men trenger et løft for å lykkes med en bred rekruttering av flere studenter inn til Norge. 

Noe av grunnen til at internasjonale studenter velger å komme til Norge er nettopp fraværet av skolepenger. Nye rekrutteringstiltak må på plass for å kunne tiltrekke oss kloke hoder, samtidig som vi bidrar i den internasjonale dugnaden om bærekraftsmålene. Disse tiltakene må derimot komme som et tillegg til det kanskje viktigste tiltaket vi har i dag - nemlig gratis høyere utdanning. 

Vi mener også det er for få tiltak i stortingsmeldingen for å rekruttere et bredt spekter av internasjonale studenter til Norge. For studentene og institusjonene er rekruttering av internasjonale studenter viktig. For institusjonenes del er det viktig at finansieringen går opp, ved at de får like mange inn, som de sender ut. For studentenes del er rekruttering av et mangfold innvekslingsstudenter viktig for å skape et internasjonalt læringsmiljø på norske utdanningsinstitusjoner. 

Kvotestudenter

Fra tusenårsskiftet var det en gradvis økning av antall studenter som kom til Norge for å studere. Dette toppet seg i 2015, men har i årene etter hatt en nedgang. En sentral faktor for denne nedgangen har vært avviklingen av kvotestudentordningen i 2016, et program som ga studenter fra det globale sør utdanning i Norge, i tillegg til full studiestøtte gjennom Lånekassen. En viktig del av ordningen var at lånet ble slettet dersom studentene reiste tilbake til hjemlandet etter endt utdanning.

Kvoteordningen ga sterke insentiver for å rekruttere studenter fra områder som Balkan, Sentral Asia og Øst-Europa i tillegg til øvrige utviklingsland. 

I budsjettet for 2020 bevilget regjeringen 15 millioner til opprettelsen av 100 nye studieplasser for studenter fra det globale sør. Den gamle ordningen hadde 800 plasser forbeholdt utviklings- eller lavinntektsland. For å sikre et mangfold blant studentene og sikre flere muligheten til å ta en utdannelse i Norge bør kvoteordningen gjeninnføres. Med et mål om 50 % utveksling må det også være et mål om å øke antall studenter inn til Norge.

Digital studentmobilitet vil aldri erstatte utveksling

Er det én ting vi har erfart av dagens digitale studiehverdag, er det at vi aldri kan erstatte fysiske møteplasser og relasjoner med digitale erstatninger. 

Regjeringen viser i stortingsmeldingen til viktige ulemper ved digital mobilitet - nettopp av “man mister noen av de positive effektene som fysisk mobilitet kan ha, eksempelvis knyttet til generelle ferdigheter, personlig utvikling og dannelse.” 

Internasjonale perspektiver i undervisning og utdanning er noe vi ønsker mer av i norsk høyere utdanning, men digital utveksling er ikke en tilstrekkelig løsning for mobilitet. Mange av de nye digitale løsningene vi nå har tatt i bruk, har blitt tatt i bruk som en midlertidig erstatning eller et supplement til utdanningene våre. På denne måte bør vi kategorisere digital utveksling - ikke som en fullverdig erstatning, men som et supplement.

LOs innspill til melding om internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning
Oslo, 24. november 2020.
(høring i stortingets utdannings- og forskningskomiteen, 5. januar 2021)

LO er opptatt av internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser. Det er forutsetninger for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor. Globale utfordringer krever også globale løsninger. Vi deler derfor regjeringens mål om at internasjonal mobilitet må bli en integrert del av alle studieprogrammer i universitets- og høyskolesektoren.

LO er glad for at det legges frem en melding om internasjonal studentmobilitet. Samtidig gir dagens situasjon med en global pandemi store begrensninger og ekstraordinære utfordringer knyttet til det  å ha et studieopphold i utlandet. 

LO er fornøyd med at regjeringen vil gjøre det enklere å ta deler av utdanningen i utlandet. Det vil de gjøre ved å forhåndsgodkjenne emnepakker, tydeliggjøre når det passer å reise til utlandet og pilotprosjekt for mer utveksling i profesjonsutdanningene. Det er også bra at institusjonene får velge selv når og hvordan dette skal legges opp. Samtidig er det lite fokus på det å ta en hel grad i utlandet. Her savner LO tiltak fra regjeringen.

Nedstenging av de internasjonale grensene våren 2020, førte til at de fleste studentene som var på utveksling reiste hjem. Gradsstudentene i utlandet ble også sterkt påvirket av pandemien, og de fleste institusjonene har avlyst studentutveksling høsten 2020.

I lys av dette savner LO en mer grundig kartlegging av situasjonen for norske studenter i utlandet. Den vedvarende valutasituasjonen har ført til at en del studenter melder om store problemer med å få betalt skolepenger. Det mangler også en mer grundig kartlegging av kostnadsøkning boforhold og levekostnader, og om dette har ført til forsinkelser og økt frafall fra studiene.

Meldingen har ikke gått nærmere inn på dette, selv om det var klart allerede på våren at studentene ville få store problemer med økonomi og gjennomføring. Meldingen legger heller ikke opp til en helhetlig gjennomgang av den generelle studiestøtteordningen.

Avslutningsvis vil LO peke på at meldingen ikke tar opp videregående skole og yrkefaglig utdanning. LO mener det er viktig å se det i sammenheng med tidlig internasjonalsering.