Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Audun Lysbakken, Erlend Wiborg og Solfrid Lerbrekk om et anstendighetsløft for pensjonister

LO ønsker å ta opp spørsmålet om Pensjonistforbundets deltakelse i TBU og viser til vedlagte brev fra LO og NHO. Videre ønsker vi å påpeke behovet for at også andre pensjonsordninger må reguleres etter samme prinsipp om gjennomsnittet av lønn- og prisvekst. Det gjelder pensjon til offentlig ansatte, sjømenn og AFP.

Med vennlig hilsen

LO Norge, Samfunnspolitisk avdeling

Roger Bjørnstad, sjeføkonom

TBU er til for å sikre lønnsdannelsen

I enigheten mellom SV, FrP og Pensjonistforbundet kommer det frem at SV og Frp vil fremme et forslag på Stortinget om å gi Pensjonistforbundet plass i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Det er en dårlig ide og bør avvises.

TBU ble opprettet i 1967 som en direkte følge av sysselsettingsutvalget Per Borten nedsatte etter valgseieren i 1965 for å sikre varig høy sysselsetting uten sterk lønns- og prisvekst og tap av konkurranseevne. Rapportene dannet grunnlaget for en formalisering av den norske frontfagsmodellen, der tarifforhandlingene i industrien danner en mal for øvrige lønnsoppgjør. Lederen av utvalget var forskningsdirektør i SSB Odd Aukrust, som også satt som første leder i TBU fram til 1984. Frontfagsmodellen kalles derfor også Aukrust-modellen.

Lønnsforhandlingene er partenes ansvar. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet har på grunn av sin størrelse og tilslutning, et overordnet ansvar og en viktig koordinerende rolle. Det norske systemet for lønnsdannelse bygger fortsatt på frontfagsmodellen. Dette skjer ikke av seg selv, men krever sterke institusjoner og mekanismer for at den skal sikres legitimitet og bestå i framtiden. Flere slike institusjoner og mekanismer bidrar til koordinering i den norske lønnsdannelsen, både internt i og mellom ulike organisasjoner, gjennom lovverk og gjennom konsensusbygging. TBU er en av institusjonene som understøtter lønnsdannelsen, og er en viktig del av trepartssamarbeidet. Det er av avgjørende viktighet at disse ikke uthules eller svekkes.

TBUs mandat er koblet direkte til lønnsoppgjørene, der tariffavtalene skal forhandles. TBUs mandat er "at de i tilknytning til inntektsoppgjørene skal legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås". Et lavt konfliktnivå i arbeidslivet krever godt samarbeid, felles mål og en felles virkelighetsforståelse. TBU støtter opp om dette.

Selv om industriens organisasjoner utgjør frontfaget i forbundsvise hovedoppgjør, kreves det bredere organisasjonsmessig forankring i arbeidslivets organisasjoner for å sikre modellens legitimitet. Derfor er hovedorganisasjonene de som er representert i TBU. Hovedorganisasjonene representerer en helhet og et større fellesskap, og har en viktig rolle i koordineringen av lønnsoppgjørene på tvers av sektorer.

Regulering av pensjon er ikke regulert gjennom tariffavtaler og en del av lønnsdannelsen i Norge, det fastsettes av Stortinget. Slik bør det fortsatt være.

Nettopp for å rendyrke lønnsdannelsens rolle for TBU, deltar ikke lenger landbruks- og fiskeriorganisasjonene som de gjorde tidligere. En utvidelse av TBUs mandat og aktører kan bidra til å hemme TBUs oppgaveløsning, frontfaget og den samlede kollektive fornuften i den økonomiske politikken. Viktige andre aktører som omfattes av inntektsforhandlinger kan føle seg berettiget til også å delta.

Representantforslag 53 S (2020-2021) inneholder en rekke forslag til endringer i systemet for fastsetting av alderstrygd. 

Forhandlingsrett

For det første ønsker man at Pensjonistforbundet skal ha forhandlingsrett på regulering av pensjon. YS mener det er prinsipielt feil at en organisasjons skal ha forhandlingsrett på en av postene i statsbudsjettet. Dessuten så oppfatter vi at den viktigste grunnen til  at forhandlingsretten forsvant i 2011 var nettopp fordi partene opplevde at det ikke var reelle forhandlinger. Staten hadde full styring over pensjonsreguleringene og statens “tilbud” ble til slutt vedtatt hver gang. 

YS mener det var riktig å gå over til dagens modell som er forutsigbar og etterprøvbar. Vi mener det ikke er noen grunn til å tro at forhandlinger blir mer reelle nå enn før 2011.

Plass i teknisk beregningsutvalg

TBU er et utvalg der partene i samarbeid og med støtte fra SSB og departementet blir enige om tallgrunnlaget for lønnsoppgjørene. Organet er svært viktig for den norske modellen for lønnsfastsettelse og for å sikre ansvarlige lønnsoppgjør innenfor en forsvarlig ramme. 

YS kan ikke se at pensjonistforbundet har noen rolle å spille i lønnsdannelsen og vi kan ikke se at det er behov for at de deltar i TBU.

Økning av minste pensjonsnivå

Det er viktig at alle alderspensjonster har en inntekt som sikrer at de kan leve et anstendig liv, også de som ikke har opparbeidet pensjonsrettigheter i yrkeslivet. Vi vil imidlertid advare mot å gjøre endringer i minstepensjonsnivået uten å se på helheten i systemet. Vi mener derfor at en evt. heving av minste pensjonsnivå bør skje etter en grundig utredning av konsekvensene. 

Ved å bare justere minste pensjonsnivå så vil man først og fremst oppnå at en rekke personer vil miste adgangen til ta ut pensjon tidlig. Arbeidstakere må i dag ha opparbeidet seg pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå (+ 0,75 % x antall år til fylte 67) for å få ta ut pensjon før fylte 67 år. Utregninger YS har fått fra ASD viser at dersom minste pensjonsnivå heves til den såkalte EU 60 standarden (som forslaget går ut på) så vil man måtte tjene 750 000 i 40 år for å kunne ta ut pensjon fra 62 år. 620 000 dersom man har rett til AFP. Reglene om fleksibel pensjonsalder blir da nokså illusoriske.

YS viser til at en av de viktige grunnene til at vi fikk en pensjonsreform var at man ville fjerne den såkalte minstepensjonistfella. Det vil si at svært mange ikke oppnådde mer enn minstepensjon. Minstepensjonistfella oppstod blant annet fordi man justerte minstepensjonen uten å tilpasse resten av pensjonssystemet. YS advarer mot å gjøre disse feilene på nytt.

Vi mener derfor at dersom minstepensjonen er for lav så må den justeres som en del av en større tilpasning av pensjonssystemet slik at man bevarer helheten i systemet.

Regulering av løpende pensjoner

YS støttet innføringen av lavere regulering av pensjoner enn lønnsvekst. Det ble diskutert om man skulle regulere pensjonene med lønnsvekst eller prisvekst. Under forutsetning av at pensjonene skulle koste det samme ville man kunne tillate høyere “inngangsverdi” på pensjonene dersom den ble regulert lavere og vi mente at en god pensjon er aller viktigst i de tidligste pensjonistårene. Et kompromiss i pensjonsreformen ble et gjennomsnitt av pris og lønnsvekst. 

Dette kunne gjennomføres ved en regulering med lønnsvekst minus 0,75 %. Dette virket rimelig i 2011 fordi vi hadde opplevd en jevn reallønnsvekst på ca 1,5 % over lang tid.

Vi ser nå at reallønnsveksten er lavere, og vi ser ikke grunnlag for å anta at den vil komme tilbake til en jevn bane på 1,5 %. YS støtter derfor overgang til en ordning der man regulerer pensjonene med gjennomsnittet av pris og lønnsvekst slik den faktisk regnes ut for det enkelte år.

YS ser at også en slik omlegging vil ha konsekvenser for andre deler av systemet. Blant annet må man vurdere om reglene for å ta ut tidligpensjon må endres. I dag må man ha opptjent garantipensjon + 0,75 % ganger antall år til man fyller 67. Hvorvidt det systemet kan beholdes er vi usikre på.

Vi mener derfor at også en innføring av nytt reguleringsregime bør utredes før det innføres.

Econa takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av Dokument 8:53 S (2020-2021) om et anstendighetsløft for pensjonister. Econa er interesse- og arbeidstagerorganisasjonen for økonomer, og har over 25 000 medlemmer.

Pensjonsreformen er omtalt som den viktigste reformen i vår tid. Reformen er viktig fordi den gjorde pensjonssystemet bærekraftig. Vi har gått fra et system som ville kollapse til et system som er levedyktig og som kan gi trygghet for pensjonene også for kommende generasjoner.

Et bredt flertall på Stortinget ble i 2005 enige om hovedtrekkene i pensjonsreformen. Det brede flertallet har senere stått sammen om å implementere reformen. Det har vært en styrke og en nødvendighet som har gitt partene i arbeidslivet tillit til at staten vil stå ved arbeidstagernes pensjonsrettigheter også for fremtidige pensjonister.

Representantforslaget innebærer – dersom det skulle bli vedtatt – en alvorlig undergraving av pensjonsreformen som gjør at den ikke er bærekraftig. Forslaget innebærer svekkede arbeidsincentiver for lavtlønnede og svekket tillit til pensjonssystemet.

Econa forventer at partiene som stod bak pensjonsforliket i 2005 fastholder sin støtte til pensjonsreformen.

Regulering av alderspensjon

Forslagsstillerne «ber regjeringen snarest fremme de nødvendige forslag for å sikre at landets pensjonister ikke taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ellers ikke gjør det. Prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst til grunn. Ordningen bør få virkning fra 2020.»

Stortinget la i 2009 til grunn en gjennomsnittlig reallønnsvekst på om lag 1,5 %, og vedtok at pensjonene skulle reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 %poeng. De senere årene har lønnsveksten ligget under 1,5 %, og flere år under 0,75 %. Dersom denne utviklingen vedvarer, er det en alvorlig utfordring. Men det er en feilslutning å mene at utfordringen ligger i at pensjonistene ikke får styrket sin kjøpekraft hvert eneste år. Utfordringen ligger i at norsk økonomi ikke har den nødvendige vekstkraften til å gi en god kjøpekraftutvikling for befolkningen. Da må medisinen være å vri ressursinnsatsen over i vekstkraft, ikke over mot større pensjonsytelser.

Stortinget pekte i 2001, da handlingsregelen ble vedtatt, på infrastruktur, utdanning og forskning og vekstfremmende skattelettelser som viktige områder for å bedre økonomiens vekstevne. Produktivitetskommisjonen leverte i 2015 og 2016 rapporter som ytterligere beskriver hvordan økonomiens produktivitet og vekstevne kan bedres. Økt alderspensjon inngår ikke som et tiltak.

Minste pensjonsnivå

Heving av minste pensjonsnivå vil gjøre langt flere til minstepensjonister. De som har hatt en lang yrkeskarriere med lav inntekt, eller en avkortet yrkeskarriere, vil få null eller ingen uttelling i form av pensjon.

Den gruppen som vil rammes mest av dette forslaget, er de såkalte sliterne, som har ønske om å gå av med pensjon tidlig. Med forslaget vil nesten ingen kunne gå av med pensjon før 67 års alder. Adgangen til å gå av med pensjon ved 62 års alder vil med forslaget være forbeholdt personer med gjennomsnittlig livslønn på ca 750 000 kroner.

Det er allerede utbredt omfang av svart arbeid i en del lavtlønnsyrker. Den ansatte og oppdragsgiveren har særlig ett viktig incentiv til å bringe arbeidet inn i ordnede former: Den ansatte går glipp av pensjonsopptjening ved å ha sin inntekt uregistrert. Med et minste pensjon som er like høyt for en uten opptjening som for en med lav inntekt vil dette incentivet forsvinne. Svart arbeid har en rekke negative konsekvenser for arbeidslivet, statsfinansene og for den enkelte arbeidstager, og må bekjempes.

Forslaget om heving av minste pensjonsnivå til EU60 innebærer alene en årlig merutgift i 2050 på om lag 47 mrd. kroner. Dette tilsvarer en halvering av innsparingene fra pensjonsreformen, ifølge brev fra Arbeids- og sosialministeren til Stortinget 30. november 2020. Dette vil med andre ord effektivt torpedere bærekraften i pensjonssystemet.

Pensjonistforbundet i Teknisk beregningsutvalg

Pensjonistforbundet bør ikke få plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU). I TBU sitter hovedorganisasjonene i arbeidslivet, som ivaretar helheten på en helt annen måte enn en særinteresseforening kan gjøre.

Forhandlingsrett

Denne delen av representantforslaget inneholder to uheldige komponenter: Sterk økning av utgiftene til pensjoner og en maktkonsentrasjon til to navngitte pensjonistorganisasjoner som ikke representerer bredden i landets pensjonister.

Forslaget innebærer at samlet pensjonsøkning skal økes helt opp til lønnsveksten. Det innebærer en årlig utgiftsøkning på om lag 1,6 mrd. kroner, som akkumuleres over tid.

Som en forhandlingspart som skal representere alle landets pensjonister er i forslaget utpekt Pensjonistforbundet, samt SAKO som består av Pensjonistforbundet, det tilknyttede Fagforbundet, det tilknyttede LO-Stats pensjonistutvalg samt fem etatspensjonistforbund tilknyttet Pensjonistforbundet. Disse organisasjonene er ikke representative for landets pensjonister.

Oppsummering

Representantforslaget inneholder flere forslag som vi enkeltvis advarer mot. I sum vil de undergrave pensjonsreformen på en svært alvorlig måte. Bare forslaget om heving av minste pensjonsnivå alene fjerner halvparten av den nødvendige innsparingen som sørget for at pensjonssystemet ble bærekraftig. Utgiftsveksten går i stor grad til grupper som ikke har bidratt til reformens inndekning. Det vil være urimelig å tro at andre grupper i samfunnet vil akseptere å stå ved sine inndekningsbidrag til pensjonsreformen mens Pensjonistforbundets medlemmer skal ha høyere ytelser.

Econa vil oppfordre Stortinget til å bevare pensjonsreformen og avvise dette representantforslaget.

Akademikerne takker for muligheten til å fremme vurderinger og synspunkter til saken.

Det har vært en styrke for pensjonsreformen at det har vært mulig å bygge utformingen av pensjonssystemet på et bredt politisk grunnlag. Pensjon er et så langsiktig tema at det er svært viktig både for forutsigbarhet, enkelhet/forståelighet og for de offentlige utgiftene at det ikke skjer hyppige endringer eller etableres en «kultur» der det er aksept for å justere i pensjonssystemet ved skiftende politiske flertall. Representantforslaget innebærer dessverre at en tar tak i enkeltheter i pensjonssystemet og foreslår til dels vidtrekkende endringer uten at det blir sett i en helhetlig sammenheng.

Akademikerne vil også vise til at det nylig er nedsatt et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. Utvalget er satt sammen av representanter utpekt av de politiske partiene samt fagpersoner med særlig kunnskap om pensjon og offentlig økonomi. Akademikerne legger til grunn at de politiske partiene støtter at dette arbeidet pågår. Akademikerne anbefaler derfor sterkt at utvalgets arbeid avventes før større beslutninger om pensjonssystemet fattes.

Akademikerne vil likevel komme med noen korte betraktninger til konkrete deler av representantforslaget.

Regulering av alderspensjon.

Det er en sentral del av pensjonsreformen at pensjoner under opptjening (samt grenser i pensjonssystemet som øvre grense på opptjening på 7,1G) skal reguleres med lønnsveksten, at pensjoner under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst samt at pensjonens størrelse skal levealdersjusteres. Samlet er dette en balanse i pensjonsreformen som ikke må forrykkes. Sentralt har det samlede kostnadsnivået vært. I dette ligger det blant annet en viktig balanse mellom kommende generasjoner, de yrkesaktive og pensjonister som Akademikerne ber at en holder fast ved for å sikre pensjonssystemet legitimitet på lang sikt.

Når det er sagt så har også Akademikerne i protokoller fra trygdedrøftingene anført at den tekniske løsningen med å trekke fra en fast faktor på 0,75% framfor å beregne gjennomsnittet av lønns- og prisvekst ikke har tilstrekkelig legitimitet, spesielt ikke i en tid når en reallønnsvekst på 1,5% ikke virker oppnåelig. Den bør derfor endres.

Å endre denne mekanismen har konsekvenser i mange andre lover og når evalueringsutvalget har i oppdrag å utrede dette bør Stortinget avvente deres utredning slik at vi sikres en god langsiktig løsning som ivaretar pensjonsreformens intensjoner. Akademikerne anbefaler at Stortinget avventer evalueringsutvalgets arbeid.

Minste pensjonsnivå

Minste pensjonsnivå har betydning både i pensjonssystemet (angir f.eks mulighet for tidliguttak av pensjon) og mot lønnsnivåer i arbeidsmarkedet. Akademikerne er opptatt av at det skal være insentiver til å arbeide og at dette skal gi pensjonsmessig uttelling. Høye minstenivåer utfordrer dette. 

Akademikerne er også opptatt av legitimiteten til pensjonssystemet. Minstenivåer må derfor også ses opp mot nivåene i pensjonssystemet ellers. Akademikerne er bekymret for at avstanden mellom minste og høyeste pensjonsnivå stadig krymper og vil trekke fram at det er viktig at folketrygden beholder sin rolle som den viktigste del av pensjonssystemet. Det kan ikke være hensikten om en ender med at nesten alle arbeidstakere blir garantipensjonsmottakere.

Akademikerne anbefaler derfor sterkt at eventuell økning av minstenivåene utredes i lys av både økonomisk bærekraft og hvordan det påvirker trygde- og pensjonsordningene. Dette er også temaer som inngår i mandatet til evalueringsutvalget. Akademikerne anbefaler derfor ikke et slik vedtak før utredningen er ferdig.

Forhandlingsrett i trygdeoppgjørene

Akademikerne støtter ikke gjeninnføring av forhandlingsrett i trygdeoppgjørene. Mekanismene for regulering av pensjoner under utbetaling skal baseres på lønns- og prisveksten. Det er derfor ikke rom for forhandlinger i å beregne hva reguleringen skal bli. Akademikerne kan heller ikke støtte at andre organisasjoner skal ha forhandlingsrett i regulering av pensjonene til våre egne pensjonistmedlemmer. Dagens ordning med drøftingsrett er tilstrekkelig.

Pensjonistforbundet i Teknisk beregningsutvalg

Når det gjelder forslaget om pensjonistforbundets deltakelse i TBU har Akademikerne og de andre hovedorganisasjonene allerede sendt felles brev til Stortinget om saken. Hovedbudskapet vårt er at vi ikke støtter dette.

Hovedgrunnen er at TBUs mandat er koblet direkte til lønnsoppgjørene, der tariffavtalene skal forhandles. Regulering av pensjon er ikke regulert gjennom tariffavtaler og en del av lønnsdannelsen i Norge, det fastsettes av Stortinget. Slik bør det fortsatt være. Nettopp for å rendyrke lønnsdannelsens rolle for TBU, deltar ikke lenger landbruks- og fiskeriorganisasjonene som de gjorde tidligere.

En utvidelse av TBUs mandat og aktører kan bidra til å hemme TBUs oppgaveløsning, frontfaget og den samlede kollektive fornuften i den økonomiske politikken. Viktige andre aktører som omfattes av inntektsforhandlinger kan føle seg berettiget til også å delta.

TBU er en av institusjonene som understøtter lønnsdannelsen, og er en viktig del av trepartssamarbeidet. Det er av avgjørende viktighet at disse ikke uthules eller svekkes.

NHO viser til at det er satt ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. Utvalget skal evaluere pensjonsreformen ut fra både sosial og økonomisk bærekraft. NHO mener man bør avvente utvalgets arbeid, og at forslagene derfor bør avvises.

Pensjonsreformen er et komplekst system hvor mange forhold skal ivaretas og ses i sammenheng. Et pensjonssystem bør være stabilt over tid og basere seg på brede forlik. Dette er viktig for fremtidig bærekraft, og for at befolkningen skal kunne planlegge og ikke minst ha tillitt til systemet.

NHO mener derfor at det er avgjørende å vente til vi har kunnskapsgrunnlaget fra utvalget, før man vurderer eventuelle endringer.

NHO har til de enkelte områdene i forliket mellom SV, FrP og Pensjonistforbundet følgende kommentarer:

NHO mener at regulering av pensjon under utbetaling skal basere seg på objektivt beregnede kriterier i en bærekraftig modell.

Pensjonsreformen er utformet med tanke på å fordele tiltakene mellom generasjoner. Pensjonistene bidrar gjennom reguleringen av alderspensjonen, og de unge gjennom å måtte jobbe lenger (levealdersjusteringen).

Dagens regelverk, der pensjonen reguleres med lønnsvekst, deretter fratrukket 0,75 prosent, er en operasjonalisering av intensjonen om at pensjonistene skal reguleres med et snitt av pris- og lønnsvekst. Det er komplekst å endre modellen slik at operasjonaliseringen av prinsippet gjøres på annen måte, og slike endringer vil kunne ha ulike implikasjoner. Det er derfor viktig å gi utvalget tid til å utrede dette grundig.

Når det er sagt er vi ikke negative til at det vurderes andre alternative modeller som er teknisk gjennomførbare og innenfor dagens prinsipp om at pensjonen reguleres som et snitt av pris- og lønnsvekst.

Når det gjelder forslaget om gradvis opptrapping av minste pensjonsnivå viser vi også her til utvalget som skal se på fordelingsmessige effekter, både innad i generasjonen og mellom generasjoner. Videre viser vi til behovet for å ivareta et økonomisk bærekraftig pensjonssystem.

NHO minner om at regulering av alderspensjoner under utbetaling beregnes basert på objektive kriterier, avtalt som en del av pensjonsreformen og nedfelt i lov og forskrift. Dette er et prinsipp som bør videreføres.

Teknisk beregningsutvalg (TBU)

Nedenstående er hentet fra et notat fra hovedorganisasjonene LO, NHO, Spekter, KS, Akademikerne, Unio, Virke og YS som sammen argumenter for hvorfor det er en dårlig ide at pensjonistene får plass i TBU.

«TBU er til for å sikre lønnsdannelsen

I enigheten mellom SV, FrP og Pensjonistforbundet kommer det frem at SV og Frp vil fremme et forslag på Stortinget om å gi Pensjonistforbundet plass i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Det er en dårlig ide og bør avvises.

TBU ble opprettet i 1967 som en direkte følge av sysselsettingsutvalget Per Borten nedsatte etter valgseieren i 1965 for å sikre varig høy sysselsetting uten sterk lønns- og prisvekst og tap av konkurranseevne. Rapportene dannet grunnlaget for en formalisering av den norske frontfagsmodellen, der tarifforhandlingene i industrien danner en mal for øvrige lønnsoppgjør. Lederen av utvalget var forskningsdirektør i SSB Odd Aukrust, som også satt som første leder i TBU fram til 1984. Frontfagsmodellen kalles derfor også Aukrust-modellen.

Lønnsforhandlingene er partenes ansvar. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet har på grunn av sin størrelse og tilslutning, et overordnet ansvar og en viktig koordinerende rolle. Det norske systemet for lønnsdannelse bygger fortsatt på frontfagsmodellen. Dette skjer ikke av seg selv, men krever sterke institusjoner og mekanismer for at den skal sikres legitimitet og bestå i framtiden. Flere slike institusjoner og mekanismer bidrar til koordinering i den norske lønnsdannelsen, både internt i og mellom ulike organisasjoner, gjennom lovverk og gjennom konsensusbygging. TBU er en av institusjonene som understøtter lønnsdannelsen, og er en viktig del av trepartssamarbeidet. Det er av avgjørende viktighet at disse ikke uthules eller svekkes.

TBUs mandat er koblet direkte til lønnsoppgjørene, der tariffavtalene skal forhandles. TBUs mandat er "at de i tilknytning til inntektsoppgjørene skal legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås". Et lavt konfliktnivå i arbeidslivet krever godt samarbeid, felles mål og en felles virkelighetsforståelse. TBU støtter opp om dette.

Selv om industriens organisasjoner utgjør frontfaget i forbundsvise hovedoppgjør, kreves det bredere organisasjonsmessig forankring i arbeidslivets organisasjoner for å sikre modellens legitimitet. Derfor er hovedorganisasjonene de som er representert i TBU. Hovedorganisasjonene representerer en helhet og et større fellesskap, og har en viktig rolle i koordineringen av lønnsoppgjørene på tvers av sektorer.

Regulering av pensjon er ikke regulert gjennom tariffavtaler og en del av lønnsdannelsen i Norge, det fastsettes av Stortinget. Slik bør det fortsatt være.

Nettopp for å rendyrke lønnsdannelsens rolle for TBU, deltar ikke lenger landbruks- og fiskeriorganisasjonene som de gjorde tidligere. En utvidelse av TBUs mandat og aktører kan bidra til å hemme TBUs oppgaveløsning, frontfaget og den samlede kollektive fornuften i den økonomiske politikken. Viktige andre aktører som omfattes av inntektsforhandlinger kan føle seg berettiget til også å delta.»

Vi vil gjerne takke FrP og SV for dette forslaget og gir vår støtte til dette.

FØL Norge har over lengre tid vært bekymret for utviklingen i pensjonistenes inntekt. Vi har fått flere tilbakemeldinger om at pensjonen ikke strekker til. Det viser også at mange har dårlig kosthold, da de ikke har råd til å kjøpe sunn og god mat. Vi ønsker også legge til at mange pensjonister føler sterk skam ved å måtte spørre om hjelp. Og vi må ikke glemme tiden de har vokst opp i, som gjenspeiler skammen om sosiale ytelser. Skammen om å be om å få noe mer. Flere har også fortalt at de ikke vet hva de har krav på av ytelser.

Det er flest kvinner som er minstepensjonister, de har vært avhengig av ektefellens inntekt og økonomi. Kvinnene var i sin til stolte husmødre som tok seg av hus og hjem, støttet opp i frivillighet og sørget for at alle ble tatt vare på. Nå sitter mange igjen med lite, og kanskje ingen til å hjelpe seg med det økonomiske.

Alle pensjonister burde ha mulighet til å klare seg alene økonomisk. Den eneste måten å få til dette på, er at pensjonen økes til over fattigdomsgrensen. Det vil kreve en del ekstra tilskudd samtidig som underreguleringen fjernes.

Vi har forståelse for at dette vil ta noen år å komme ajour med prisutviklingen som har vært de siste år. Likevel håper vi på at en oppjustering med tilbakevirkende kraft fra i år 2020. Vi håper derfor at en prisjustering på 1000 kr pr måned allerede i år, og at det deretter settes opp en justering i tillegg hvert år. Vi vil også nevne at koronatiden har ført til økte matvarepriser. Det haster å få oppjustert pensjonen.

Det er vesentlig at pensjonister og trygdede selv får være med på å forhandle om sin lønn, på linje med andre lønnsmottakere.

Senior Norge vil få takke for invitasjon til videokonferansen 6. januar 2021 om anstendighetsløftet for pensjoner.

Senior Norge er en av de pensjonistorganisasjoner som sammen med Forsvarets seniorforbund, Landslaget for Offentlige Pensjonister (LOP) og Pensjonistforbundet i dag har drøftingsrett i trygdeoppgjøret og statsbudsjettet.

Forslaget om at pensjonene skal øke med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og med tilbakevirkende kraft for 2020 er en meget god nyhet. Dette er oppmuntrende og et løft for pensjonistene som har fått svekket sin kjøpekraft over mange år.

Senior Norges primære krav i flere år har vært, både under drøftingene til trygdeoppgjøret og statsbudsjettet, at økingen i pensjonene skal følge lønnsveksten til de yrkesaktive, subsidiært har vårt krav vært at pensjonene som et minimum skal øke med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Forslaget om gradvis å øke minstepensjonene til EUs fattigdomsgrense er også veldig bra. Det er meningsløst at så mange mennesker som minstepensjonistene i Norge utgjør, skal leve av et økonomisk utkomme som per definisjon kan føre til fattigdom. Det er derfor bra at dette nå gjøres noe med. Hvorfor beløpet som skal tilfalle minstepensjonistene beregnes som differensen mellom lønnsvekst og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, er ikke helt enkelt å forstå. Det viktigste må være at det blir lagt en opptrappingsplan, og at hva det vil koste å heve minstepensjonene bevilges direkte over statsbudsjettet. En slik sak må være av interesse både under drøftingene om statsbudsjettet og på møter skissert under pkt. 6 i forslaget fra FrP, SV og Pensjonistforbundet. Senior Norge kan heller ikke se hensikten med å innføre et forhandlingsregime for en slik pott.

I tillegg er det foreslått forhandlinger som kun en av de fire pensjonistorganisasjoner angivelig er foreslått skal være delaktig i. Dette mener Senior Norge er brudd på nåværende prosedyrer og avtaler.

Senior Norge har hvert år siden 2016 krevet at trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold skal behandles i vårsesjonen, og vi forutsetter at det betyr en reell behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget.

Senior Norge ser det for øvrig gledelig at FrP også står bak dette forslaget, fordi FrP jo i flere år hadde arbeids- og sosialministeren.

Senior Norge ønsker velkommen at pensjonistorganisasjonene blir representert i Teknisk Beregningsutvalg (TBU). Hvordan dette skal utformes, mener vi må diskuteres med pensjonistorganisasjonene i fellesskap, og ikke kun med én organisasjon. Senior Norge mener også at kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og Regjeringen er et nyttig forslag.  

• Senior Norge setter stor pris på at underregulering endelig tas tak i, slik at pensjonistene ikke fortsetter å miste årlig kjøpekraft.
• Senior Norge er av den formening at pensjoner er en rettighet som er opptjent gjennom et langt liv og ikke må gjøres til gjenstand for årlige forhandlinger. Trygdeoppgjørene må realitetsbehandles i Stortinget.
• Senior Norge er imot at én pensjonistorganisasjon tildeles særroller i de årlige trygdeoppgjørene som forhandler eller som eneste av organisasjonene som møter i TBU».

Høring vedrørende representantforslag om et anstendighetsløft for pensjonister fra Landsforbundet for offentlige pensjonister.

Landsforbundet for offentlige pensjonister(LOP) er en interesseorganisasjon for offentlige pensjonister og har som hovedmålsetning å ivareta medlemmenes økonomiske, helsepolitiske og sosiale interesser både nasjonalt og lokalt. LOP er en av fire pensjonistorganisasjoner som har drøftingsrett med Regjeringa i trygdeoppgjøret og til statsbudsjettet. Det vil si at vårt interessefelt er midt i det representantforslaget dreier seg om.

Forslaget om at pensjonene ikke skal tape kjøpekraft og prinsippet om at pensjonene skal øke med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, er oppmuntrende. Pensjonistene har hatt svekket kjøpekraft over flere år, så dette er et løft. LOP har ikke godtatt pensjonsforliket, og LOP´s prinsipielle standpunkt er at økingen i pensjonene skal følge lønnsveksten til de yrkesaktive. Subsidiært har vi krevd at pensjonene minimum skal øke med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

LOP er tilfreds med dette forslaget.

Forslaget om gradvis å øke minstepensjonene til EU´s fattigdomsgrense er også svært bra. Det er meningsløst og unødvendig at så mange mennesker som minstepensjonistene utgjør, skal leve av et utkomme som pr definisjon fører til fattigdom. Det er bra at dette gjøres noe med. Men vi kan ikke akseptere at kostnadene med denne reformen skal belastes pensjonene. Det må unngås at heving av minstepensjonene medfører nedkorting av løpende pensjoner.

Hvorfor beløpet som skal tilfalle minstepensjonistene beregnes som differensen mellom lønnsvekst og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst er ikke helt enkelt å forstå og virker noe merkelig. Dette vil sannsynligvis svare til nedreguleringen av pensjonene. For offentlige pensjonister rammer den også den offentlige tjenestepensjonen. Etter vår oppfatning er dette en omfordeling  av pensjonene. Dette oppfattes svært urimelig overfor store grupper med offentlige pensjonister som har hatt en forholdsvis lav lønn i forhold til utdanning og ansvar, og som ser på pensjonen som en del av den totale livslønna.

For minstepensjonene må det viktigste være at det blir lagt en opptrappingsplan, og at de beløpene det vil koste å heve minstepensjonene bevilges direkte over statsbudsjettet. En slik sak må være av interesse både under drøftingene om statsbudsjettet og på møter som skissert under pkt 6 i forslaget fra FrP og SV. Det vises for øvrig til vedtak i Stortinget under åpningen i 2020.

LOP kan ikke forstå hensikten med å innføre et forhandlingsregime for en slik pott. I tillegg er det foreslått forhandlinger som kun en av fire pensjonistorganisasjoner skal være delaktig i. Dette er brudd på alle nåværende prosedyrer, og er uakseptabelt. Dersom det ønskes organisasjonsmessig mangfold og demokrati, er dette fullstendig ødeleggende. De andre pensjonistorganisasjonene kan lett miste sin funksjon. Dersom det landes på et nytt forhandlingsregime er det nødvendig at alle organisasjonene blir likestilte parter og deltagere i prosessen.

Det gjelder også deltagelse i TBU.

Et opplegg med formell forhandlingsrett vil lett kunne ha den konsekvens at minstepensjonen øker mot å redusere oppreguleringen av løpende pensjoner. Pensjonistorganisasjonene vil uansett ikke ha noe konfliktvåpen av type streikerett og lignende. Dagens opplegg med drøftinger vil derfor bli å foretrekke, og at løpende regulering av ordinære alderspensjoner gjøres gjennom et regelverk.

LOP slutter seg til (pkt 4) at trygdeoppgjøret behandles om våren, samtidig som vi foreslår at trygdeoppgjøret blir en del av ymseposten i statsbudsjettet slik at det blir gjenstand for reelle beslutninger i Stortinget.

Pkt. 6 i forslaget er bra og vi støtter at det arrangeres møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene der pensjon og øvrige saker løftes og drøftes.

Med vennlig hilsen

Torild Ofstad                                                                         Wenche Sandlie

sentralstyreleder                                                                  daglig leder

Representantforslag 53 S (2020–2021) Et anstendighetsløft for pensjonister

FFO er opptatt av at landets alderspensjonister skal ha gode økonomiske levekår, og vi er spesielt opptatt av en sosial profil knyttet til pensjonisters inntektsnivå. Vi vil gi honnør til stortingsrepresentantene Siv Jensen, Audun Lysbakken, Erlend Wiborg og Solfrid Lerbrekk som foreslår en rekke tiltak for å gi pensjonister et økonomisk løft. FFO vil med dette meddele komiteen våre merknader til 5 av de 6 forslagene.

Forslag 1 Regulering av pensjoner i trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst

FFO viser til at dette forslaget er ivaretatt for 2021 av regjeringspartiene og FrP i budsjettavtalen for statsbudsjettet 2021, der det ble enighet om at gjennomsnitt av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn for trygdeoppgjøret i 2021.

Vi ber derfor komiteen gå inn for en varig regelendring som sikrer at pensjonene reguleres etter dette prinsippet også ved trygdeoppgjørene fra 2022.

Forslag 2 Om plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense 

FFO støtter forslag nr. 2.

Forslag 3 Forhandlingsrett om midler mellom gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og lønnsveksten

Vi vil først opplyse komiteen om at FFO i de siste års trygdedrøftinger har vært med på krav som har krevd at pensjonistene ikke skal tape kjøpekraft, og at løpende pensjoner skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Vi har ikke krevd primært at pensjonene skal reguleres helt på linje med lønnsveksten for landet yrkesaktive.

FFO er opptatt av at landets pensjonister skal ha gode økonomiske levekår, og vi er spesielt opptatt av en sosial profil knyttet til pensjonisters inntektsnivå. Samtidig støtter vi Stortingets pensjonsforlik i 2011 når det gjelder hensynet som ble tatt til folketrygdens framtidige bærekraft, og «solidariteten» som dagens pensjonister må ha med framtidige nye pensjonistkull. I lys av det mener vi det er riktig at alderspensjonene reguleres noe lavere enn lønnsveksten. Folketrygden skal sørge for en trygg økonomi for dagens og framtidens genererasjoner som blant annet på grunn av pensjonsalder eller uførhet i yrkesaktiv alder, er avhengig av pensjon eller trygd for å leve selvstendige liv.

Selv om forslagsstillerne bare har gode hensikter når de foreslår et eget ««forhandlingsinstitutt» for å fordele midler fra folketrygden til landets alderspensjonister, så støtter vi ikke forslaget av ulike grunner.

For det første mener vi det ikke er rett at en særgruppe selv skal kunne fordele og forhandle om midler i folketrygden, mens andre grupper med store og udekkede behov må jobbe interessepolitisk inn mot myndighetene på «gamlemåten» for å få løftet levekårene for dem de representerer. Noen sårbare grupper har heller ikke sterke interesseorganisasjoner som kan kjempe deres sak. Vi kan derfor ikke rettferdiggjøre et slikt «fordelingsregime» av folketrygdens midler, som foreslås i representantforslaget.

Vi mener derimot at forslaget om en årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), og som Stortinget må sikre en årlig finansiering til gjennom statsbudsjettet, kan ivareta en strukturert bedring av minstepensjonistenes inntekter. I tillegg er FFO positiv til andre sosiale løft som gjøres i statsbudsjettet knyttet til pensjonister som lever på lavinntekt.

For det andre legger FFO til grunn et prinsipielt synspunkt om at det må være regler og vedtak som skal sikre folks pensjonsrettigheter, inkludert reguleringen av de løpende pensjonsutbetalingene. Om det sikres i lovverket at løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, er det ikke behov for ytterligere forhandlinger om inntektsnivået på pensjonene. Vi må legge til, at med bakgrunn i vårt syn på hva slags inntektsnivå løpende pensjoner skal reguleres på, blir det heller ingen midler å fordele mellom beregnet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og lønnsveksten. 

Et tredje argument er at folketrygdens midler må strekke til for grupper av pensjonister hvor hovedutfordringen er innretningen av pensjonsordningen deres. Vi tenker da spesielt på uføre alderspensjonister. Det er helt avgjørende for denne gruppen at de blir ivaretatt gjennom et godt regelverk. Et regelverk som legger til grunn et prinsipp om at uføre alderspensjonister ikke skal få lavere alderspensjon enn om man fortsatt hadde vært arbeidsfør. Denne gruppen har i dagens pensjonssystem kun mulighet til opptjening til 62 år – og ikke til 67 år, slik som arbeidsføre personer. Dette gir lavere pensjonsutbetaling ved 67 år, og når Stortinget nå fjerner skjermingsordningen knyttet til ikke å få pensjonen levealdersjustert – er uføre alderspensjonisters økonomi i spill. Stortinget må derfor sørge for et lovverk som ivaretar denne gruppen av alderspensjonister på en bedre måte. 

Til sist vil vi bemerke at trygdeoppgjørene i høy grad og handler om en årlig regulering av uføretrygden. Lovverket sikrer at dette skal gjøres på linje med lønnsveksten, selv om vi vil bemerke at uføre også har fått svært marginale inntektsoppgjør de siste årene. Siden uføretrygden blir skattet som inntekt, opplever mange at det blir liten økning i nettoutbetaligene.

Vi er innforstått med at forslagsstillerne aldri har tenkt at man skulle ha forandliger om reguleringen av uføretrygden og grunnbeløpet (G), noe vi er enig i. Samtidig synes vi det er et dilemma at den «potten» det skal forhandles om ikke foreslås å gå til å bedre de økonomiske levekårene for personer som lever på uføretrygd, all den tid dette er en gruppe som er inkludert i trygdeoppgjøret. FFO foreslår ikke at uføre skal få tildelt midler gjennom denne type forhandlinger, men forslaget åpner for den type vurderinger.

På bakgrunn av overstående argumentasjon støtter ikke FFO forslag nr. 3.

Forslag 4 Sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen

FFO har de siste på årene lagt inn i vårt krav til regjeringen i trygdedrøftingen at vi krever at regjeringen legger fram trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget.

Vi støtter forslag nr. 4.

Forslag 6 Kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen

FFO mener dette forslaget må utvides til å gjelde samtaler om uføretrygden og saker av interesse for landet uføretrygdende, og at funksjonshemmedes organisasjoner inviteres til slike kvartalsvise møter.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene viser til Representantforslag 53 S (2020-2021) om et anstendighetsløft for pensjonister. I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

Regulering av pensjon
I pensjonsforliket fra 2005 var det enighet om at pensjon skulle reguleres opp i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det ble senere bestemt gjennomført ved å regulere pensjon lik lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Det lå til grunn en forventning om en langsiktig reallønnsvekst på 1,5 prosent, og metoden som ble valgt var forventet å gi samme resultat som gjennomsnittet av lønns- og prisveksten over tid. Det har nå gått 10 år siden pensjonsreformen ble innført, og reguleringsmetoden som ble valgt har gitt svært uheldige resultater. I flere av de seneste årene har pensjonene blitt oppregulert lavere enn prisveksten, og anslått gjennomsnittlig årlig realvekst er negativ siste ti år. Realvekst i alderspensjon er anslått til minus 0,1 prosent i gjennomsnitt per år i perioden 2012-2021, mens reallønnsveksten er anslått til 0,6 prosent i samme periode. Se tabell 3.1 fra Meld. St. 4 (2020-2021) Regulering av pensjoner i 2020 og pensjonisters inntektsforhold.

Forhandlingsrett
I representantforslaget er det konkretisert at forhandlingene skal gjelde midler mellom gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, og lønnsveksten, i de årene dette er et positivt beløp. Ordinær pensjonsregulering vil imidlertid følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Midlene som inngår under forhandlingene skal prioriteres til å løfte minste pensjonsnivå, inntil målet om å nå EUs fattigdomsgrense er nådd. Forhandlingene vil dermed i utgangspunktet dreie seg om fordeling innad blant minstepensjonister på ulike nivåer og satser. Dette er rammer som gir forutsigbarhet, og vil redusere de økonomiske forskjellene blant pensjonister, ved å løfte dem som har minst.

Økt minstepensjon
Norge kjennetegnes av små økonomiske forskjeller, og dette er noe vi er stolte av. Vårt samfunn skal ta vare på de svakeste i samfunnet og sikre at ingen lever under uverdige økonomiske forhold. For å nå dette målet er det nødvendig at alle har en inntekt å leve av, og som er god nok til at man ikke ekskluderes fra det som samfunnet ellers anser som normale aktiviteter. EUs fattigdomsgrense (EU60) er i så måte en nyttig målestokk, siden den måler den relative fattigdommen i samfunnet. Har man en inntekt under denne grensen er differansen stor sammenlignet med hva folk flest har råd til. Minste pensjonsnivå ligger i dag under EUs fattigdomsgrense. Ved å styrke minstepensjonsnivåene gjennom en opptrappingsplan av minstepensjon mot EUs fattigdomsgrense vil vi redusere fattigdom og sikre et anstendig løft for pensjonistene med lavest inntekt.

Pensjonistforbundet i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU)
TBU skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås. TBU behandler også inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede. Det er dermed naturlig at Pensjonistforbundet som den største pensjonistorganisasjonen er representert i TBU. Det er udemokratisk at en million pensjonsmottakere skal være uten representasjon i et utvalg som har til formål å skape felles økonomisk forståelse.

Vennlig hilsen
For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen
Forbundsleder

Harald Olimb Norman
Generalsekretær

Vi vil kommentere forslag 1 i representantforslaget opp mot tilsvarende tekst i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Frp. Her er det rom for tolkning. 

Vi vil problematisere hvordan økningen i minstepensjonene påvirker pensjonsreformen.

Vi har i mange år krevd at trygdeoppgjøret skal legges fram for Stortinget slik forslag 4 gjør.

Vi viser til felles henvendelse til Stortinget og Arbeids- og sosialdepartemenetet fra alle hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Her blir en utvidelse av TBU omtalt som "en dårlig ide og bør avvises", samt at det vises til at det er Stortinget som regulerer pensjonene og at dette ikke er en del av lønnsdannelsen i Norge. "Slik bør det fortsatt være", sier hovedorganisasjonene i brevet.

Vi minner også om at hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden samlet har flere pensjonistmedlemmer enn Pensjonistforbundet.

Argumentene utdypes i høringen.

vh Erik Orskaug