Mennesker, muligheter og norske interesser i nord

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer 2.500 virksomheter med ca. 52.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning, ideell sektor og kreative virksomheter.    

Abelia takker for muligheten til å gi våre synspunkter på Nordområdemeldingen.

Abelia støtter regjeringen i at kompetanse, næringsutvikling og kapitaltilgang er grunnleggende for vekst i regionen. At ungdomspanelets forslag om et gründerfond for regionen har kommet med, støtter vi.  Å bygge på eksisterende næringer og regional fortrinn er en forutsetning for videre vekst i regionen. Et bærekraftig næringsliv er viktig for å beholde kompetanse i regionen, og ikke minst for å tiltrekke seg ny kompetanse og ny virksomhet. Abelia merker seg at digitalisering er et satsingsområde i Nordområdestrategien.

Som regjeringen selv sier er "En tettere kopling mellom næringsliv, forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å realisere vekst i nord."

Våre innspill til høringen knytter seg i første rekke til kapittel 5.3.14 Rominfrastruktur.

I Regjeringens Nordområdemelding som ble presentert 9. november 2020 beskrives satsningen på romvirksomhet som et høyt prioritert område, i samsvar med Stortingsmelding 10: Høytflyvende satellitter – jordnære formål — En strategi for norsk romvirksomhet

Satellittbaserte tjenester har stor betydning for bærekraftig forvaltning og næringsaktivitet i nordområdene, samt for å ivareta grunnleggende behov knyttet til suverenitetsutøvelse, meteorologi, søk og redning, og til overvåking av klima, miljø og havområder i nord. Satellittbaserte tjenester er muliggjørende teknologi som bidrar til nytte og vekst i en rekke andre næringer. Det er stort potensiale for ytterligere vekst og næringsetablering rundt dette i hele landet.

Etablering av nasjonalt senter for næringsrettet romvirksomhet

Ved behandlingen av Rommeldingen i Stortinget for et år siden ble det besluttet at Regjeringen skulle utrede innhold og lokalisering av et slikt nasjonalt senter. Det er viktig at dette kommer på plass snart. Det er viktig å kartlegge hva som gir mest næringsutvikling og samfunnsnytte når innhold skal vurderes. Det er også viktig at etableringen av et senter for næringsrettet romvirksomhet ikke stopper opp i en lokaliseringsdebatt. Romvirksomhet er en internasjonal næring. Norge lykkes best ved samarbeid nasjonalt. Etablering av et senter bør gjøres med tanke på at det skal samarbeide med relevante romrelaterte miljøer nasjonalt og internasjonalt. Geografisk plassering har bør ikke tillegges stor vekt. Det som bør tillegges vekt er å etablere e et slikt senter rundt eksisterende kompetansemiljø. Etablering bør ta utgangspunkt i at det er en klar synergieffekt ved at næringsliv og akademia allerede er på plass. Det kan gi mening å etablere et senter rundt Tromsø-miljøet, på Andøya og på Svalbard, og andre kompetansemiljøer i Norge. Norge har, også innen romsektoren, et stort næringspotensialet å ta ut gjennom bedre og tettere samarbeid mellom akademia, forskning og næringsliv.

Et senter for næringsrettet romvirksomhet vil gi raske synergieffekter gjennom tettere samarbeid mellom allerede eksisterende kompetansemiljøer. Tromsømiljøet har noen fortrinn med at de hele verdikjeden fra grunnforskning, via anvendt forskning, til utvikling av infrastruktur samt leveranser av data og tjenester til nasjonale og internasjonale kunder. Miljøet har samlet et romrelatert omfang på over 1 milliard NOK per år, og omfatter mer enn 300 personer. Med Svalsat på Svalbard og etableringen av oppskytningsbase for småsatellitter ved Andøya Space vil et senter i regionen bli styrket med ytterligere kompetanse og et viktig ledd i verdikjeden i romvirksomhet. Det vil styrke Norge som romnasjon.

Abelia mener at et senter bør kunne utvikle løsninger for nasjonale offentlige behov og nasjonal og internasjonale kommersielle behov. Tilgangen til operasjonelle, satellittbaserte tjenester nevnes som et grunnlag for næringsutvikling i nord, og nasjonale løsninger på nasjonale behov kan ha markedspotensialet internasjonalt og gi grunnlag for betydelig vekst i norsk romvirksomhet.

Innspill til klargjøring av tekst om Svalbard Satellittstasjon

Beskrivelsen av rollen til Svalbard Satellittstasjon fremstår som noe upresis og ufullstendig. Abelia tillater seg å presisere at stasjonen på Svalbard er, i tillegg til det som er nevn i stortingsmeldingen, den største og viktigste stasjonen innenfor Copernicus programmet, samt en av kjernestasjonene i Galileo programmet. Svalbard betjener som eneste stasjon alle satellittene innenfor Copernicus programmet. Dette er viktig for å sikre tilgang til data fra nordområdene for klima, miljø og sikkerhet, og bidrar til å opprettholde norsk aktivitet på Svalbard i en tid hvor gruvedriften bygges ned. Den ledende posisjonen til Svalbard har ikke vært mulig å oppnå uten det norske engasjementet i disse to EU-romprogrammene.

Vi foreslår at den sivile verdien av SvalSat også vektlegges, samt at dette belyser næringsverdien for Norge og regionen av samarbeidet i EUs romprogram.

Abelia foreslår at dette reflekteres i teksten.

Abelia vil støtte innspill fra NORCE og vil fremheve de tre hovedpunktene de tar fram:

1) Klima, miljø, sikkerhet og beredskap

Det bør legges til rette for økt bruk av droner, fly og satellitter for å styrke både sikkerhet/beredskap, samt overvåke hav og landområder for å øke kunnskapen om klimaendringenes påvirkning på miljø og samfunn i nordområdene.

2) Fly og drone-/sensorteknologi

Ved å kombinere kunnskap om logistikk og datainnsamling i Arktis kan vi sikre effektiv persontrafikk og logistikk til Ny-Ålesund, samtidig som vi har en beredskaps- og datainnhentings kapasitet i verdensklasse. Svalbard bør utvikles til, og markedsføres som et internasjonalt senter for arktisk forskning.

3)  Bærekraftig omstilling i Arktis

Den samfunnsvitenskapelige forskningen i nord må styrkes for å bidra til å utvikle styringskunnskap og handlingsberedskap knyttet til problemstillinger som ligger i skjæringspunktet næringsliv, arbeidsliv, bosetting, klima/miljø og urfolks rettigheter.

Vi ønsker Utenriks- og forsvarskomiteen lykke til i det videre arbeidet med Nordområdemeldingen.

NCE Aquaculture takker for anledningen til å gi innspill til Nordområdemeldingen under arbeidet med meldingen høsten 2020, og ønsker nå også å gi innspill til behandlingen i komiteen.

Tilgjengeliggjøring av nasjonale virkemidler for kommersialisering i landsdelen – Katapult ordningen

Nord-Norge står i dag for om lag 60 prosent av den norske sjømatproduksjonen når både havbruk og fangst inkluderes, 80 prosent av våre havområder ligger nord for polarsirkelen. Landsdelen har sterke næringsaktører, sterke FoU miljøer og gode forskningsfasiliteter.

SIVA har etablert en ordning hvor de etablerer sentre som bygger infrastruktur for innovasjon, Katapult sentre, som i dag er representert i alle deler av landet bortsett fra Nord Norge.

Blant annet har vi gjennom havbruksklyngen NCE Aquaculture, Nord Universitet ved fakultet for biovitenskap og akvakultur, LetSea, Gildeskål Forskningsstasjon og Kunnskapsparken Bodø med flere løftet et initiativ innen Katapult Future FOODS. Initiativet vil ta tak i det største klimaavtrykket til norsk oppdrettslaks, som i dag er knyttet til import av råvarer til fôret.

I fjor ble det brukt om lag 1,8 millioner tonn fiskefôr i norsk havbruksnæring og vi importerte 95 % av ingrediensene. Til landdyr importerte vi om lag 80 % av proteinet til fôr. Norge har en nasjonal ambisjon om vekst i oppdrettsproduksjonen mot 5 millioner tonn i 2050, det vil kreve tilgang på opp mot 6 millioner tonn tørt fôr. Dersom veksten ikke skal dekkes gjennom økt import av soya, vil ca. 75 % av proteinet måtte fremstilles fra andre råvarer og gjennom andre industrielle prosesser enn de vi har i dag.

Nærhet til denne type infrastruktur er viktig, og dette nasjonale virkemiddelet må også bygges opp i Nord Norge som representerer det største vekstområdet for havbruksnæringen. Dette vil være et ledd i å skape ny bærekraftig industri og kompetansearbeidsplasser innen nye biomarine næringer produksjon av fôringredienser.

Statlige programmer for karbon utnyttelse CCS&U til ny bioproduksjon

Norge investerer tungt i satsninger for karbonfangst og lagring (Carbon Capture and Storage), det må også prioriteres forskningsmidler til karbonutnyttelse hvor karbon kan inngå i ny bioproduksjon.

Vi etterspør statlige programmer for karbonutnyttelse: Carbon Capture Storage and Utilisation (CCS&U) for å utnytte CO2 til å produsere blant annet mikroalger og CO2 spisende bakterier som produserer protein.

Det er stor interesse for fototrofiske-mikroalger fordi disse utnytter CO2 og sollys til å produsere en mikrobiell biomasse bestående av proteiner, fett, karbohydrater, pigmenter, vitaminer, mineraler og andre bioaktive komponenter som både kan ha antioksidant effekt og andre helsebringende effekter.

Et CCS&U program vil bidra til sirkulær økonomi i praksis og løfte biomarine næringers rolle i det grønne skiftet.

Vi ser dette som viktige virkemidler for å utnytte nordområdene sine komparative fortrinn med hav, areal, kraft, til å:

• Etablere nye kompetansearbeidsplasser
• Bidra til bærekraftig vekst i vår havbruksnæring og styrke verdiskapingen
• Strekke   verdikjedene   fra   marine   næringer   –   hvor   vi   i   dag   er   ledende   i primærproduktet
• Styrke kunnskapsmiljøer

Med vennlig hilsen

NCE Aquaculture

Daglig leder Malin Johansen

Nord-Troms Regionråd viser til høring Nordområdemelding med frist 13. januar for innsending av høringsnotat til komiteen.

Dette notatet er utarbeidet i samarbeid med det regionale ungdomsrådet i Nord-Troms (RUST) og Arena Nord-Troms (næringspolitisk forening).

Bo-attraktivitet, jobb og verdiskaping gjennom økt samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner er utpekt som sentrale satsingsområder for regjeringens nordområdepolitikk og er særlig vektlagt i meldingen.

Nord-Troms er midt i nordområdene. For at det fortsatt skal være attraktivt å bo og bli i regionen forutsetter det;

• de unges deltakelse i samfunnsutviklingen,
• god infrastruktur og kommunikasjonsløsninger for verdiskaping og befolkning,
• tilrettelegging av gode rammebetingelser for bedriftsetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv,
• et tjenestetilbud på nasjonalt nivå,
• opprettholdelse av tiltakssonen,
• tilgang til dagsaktuelle og relevante kompetansetilbud gjennom fleksible og digitale løsninger,
• at forskning trekkes ut i regionen og regionen inn i forskningen, samt
• et allsidig kultur- og fritidstilbud.

Vi har valgt å gi konkrete innspill med referanse til de ulike kapitelene i meldingen.

KAP 4 SAMFUNNSUTVIKLING I NORD

Ungdomsmedvirkning

RUST – Regional ungdomsmedvirkning i Nord-Troms har ført til større involvering i lokal samfunnsutvikling og er en etablert modell for samarbeid både på regionalt og lokalt nivå. Det er flere tilfeller der RUST-representanter har gått hele veien fra start i kommunalt ungdomsråd, RUST og ungdommens fylkesråd, til å sitte i kommunestyret i hjemkommunen.

RUST inkluderer ungdom i fremtidsrettet planlegging i regionen. Dette skaper samfunnsengasjement, bolyst og blilyst, og vi ser det verdifulle i å dele Nord-Troms sine positive erfaring med andre regioner. Anbefaling fra ungdomspanelet for Nordområdemeldingen s.21: «De regionale samarbeidsordningene bør styrkes. Alle regioner burde ha regionale ungdomsråd slik som RUST i Nord-Troms, som styrker samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av kommunegrensene»

Forslag til tiltak:

• Sekretariat for regionalt nordområdeforum UNG legges til Nord-Troms. (ref meldingen s. 78) «Styrke Sekretariat for Regionalt nordområdeforum med en treårig prosjektstilling med ansvar for blant annet koordinering av ungdomsarbeid som oppfølging av ungdomspanelet til meldingen, totalt tre mill. kroner.»
• «Videreutvikle muligheten for kontakt og samarbeid mellom ungdom på tvers av landegrensene, blant annet gjennom Barents-samarbeidet og EUs programmer som Interreg og Erasmus+», forslag til tillegg: og gjennom samarbeid på Nordkalotten gjennom Tornedalsrådet.

Grensetjenesten

Nordkalottens grensetjeneste er viktig som en ressurs for næringsutvikling, rekruttering og samarbeid over landegrensene. Kontoret i Skibotn ble etablert i 2011 gjennom et nordisk samarbeid, og er den eneste av grensetjenestene i Norge som betjener tre land i tillegg til å ivareta det samiske og kvenske perspektivet gjennom sitt arbeid. Grensetjenesten besitter spesialkompetanse innen grenseoverskridende aktivitet, og i et nordområdeperspektiv er deres kompetanse og nettverk en viktig bidragsyter for rekruttering av kompetanse og arbeidskraft til både privat og offentlig sektor.

Forslag til tiltak:

• Nordkalottens grensetjeneste i Skibotn må forsterkes og sikres en nasjonal medfinansiering for å besvare en stor økning i antall henvendelser, og bidra til økt mobilitet på tvers av landegrensene mellom Finland, Sverige og Norge.
• Videreutvikle Nordkalottens grensetjeneste innen kompetanse, næringsutvikling og rekruttering, som alle er viktige fokusområder for å sikre tilstrekkelig og rett arbeids- kraft i nordområdene.

KAP 5 NÆRINGSLIV OG KOMPETANSE

Næringsliv

Nord-Tromsregionen har høy verdiskaping i forhold til folketallet, både innen sjømatnæring og landbruk. De marine næringene er spesielt viktige for sysselsettingen i kommunene i regionen. Fylkene i nord har store oppdrettsvirksomheter som dekker hele verdikjeden fra stamfisk til marked, de eksporterer til hele verden, samarbeider med store aktører og FoU- miljøer og inngår i klyngesamarbeid. Sjømat er stort i Nord-Troms, og tall fra 2018 viser at det i regionen produseres 1,2 millioner måltider per dag til en verdi av 6,6 milliarder kroner årlig. Tre av Troms sine åtte lakseslakterier er lokalisert i Nord-Troms. I 2018 slaktet disse  64 % av laksen som ble slaktet i Troms.

Forslag til tiltak:

• Utvikle en pilotmodell i Nord-Troms for økt forskning og utvikling på kyst- og sjømatrelaterte områder. Målet er å etablere et kystlaboratorium på Skjervøy der man ser for seg følgende innhold:
• Fokus på studie av kyst- og fjordøkosystemer i regionen
• Utvide arbeidet med marin bunnkartlegging i pilotområdet Nordreisa/ Skjervøy/ Kvænangen
• Økt forskning på sameksistens for havbruk, hvitfisk og reker
• Samhandling med kompetansemiljøer på alle nivå
• Kurstilbud/ kompetanseheving innen rømmingsproblematikk tilknytta havbruk
• Utvikle et analyselaboratorium bl.a. innenfor området fiskehelse/ vannkvalitet
• Bidra til å iverksette et nasjonalt program for marin bunnkartlegging med oppstart 2023, der Nord-Norge kartlegges først.

Kompetanse

I Nord-Norge har det lenge vært en utfordring å skaffe den nødvendige kompetansen til landsdelen, samt å holde på den. I regionsentre som Bodø, Tromsø og Alta er ikke dette et stort problem, men på mindre plasser med stor avstand til regionsentrene er det en reell utfordring å skaffe kvalifiserte lærere, leger, sykepleiere, ingeniører og annen kompetansearbeidskraft.

Et viktig verktøy for å sikre spredning av viktig kompetanse er å ha et desentralisert utdanningstilbud med læresteder tilpasset lokal næringsprofil og samfunnsmessige behov, hvor folk i distriktene kan ta høyere utdanning nærmere der de bor.

Forslag til tiltak:

• Utvikle pilotmodellen Campus Nord-Troms, med utgangspunkt i Nord-Troms Studiesenter. Dette er viktig for regional utvikling og kompetanseheving og må gjøres i samarbeid med næringslivet. Campus Nord-Troms skal være en modell for høyere utdanning, forskningsbasert næringsutvikling og innovasjon. Sentralt i campus-modellen er motorrollen for samfunnsutvikling og koordinering av felles utviklingstiltak i regionen.

Satsinger som vil inngå i campus-modellen:

• Videreutvikle studiesentermodellen som kompetansepilot i nord i samarbeid med UiT og nærings- og arbeidsliv i regionen, og gjerne i samarbeid med regioner med tilsvarende muligheter og utfordringer som Nord-Troms (for eksempel Øst-Finnmark).
• Videreutvikle kompetansesenter og lokale læringsarenaer for livslang læring i hver kommune som del av studiesentermodellen. Være pådriver for digitale løsninger som muliggjør videreutdanning der du bor.
• Etablere skreddersydde studier med høy aktualitet i samarbeid med næringsliv og UiT.
• Samarbeide med Arena Nord-Troms om en helhetlig modell for mastergrads- stipend og traineeordning for å styrke fokuset på felles målsetting om rekruttering og kompetanseheving.
• Forskningsnode Nord-Troms, som trekker forskningen ut i distriktet og distriktet inn i forskningen.

KAP 6 INFRASTRUKTUR

Infrastruktur er viktig for landsdelen både med hensyn til sysselsetting, verdiskaping og produksjon. Godt utbygde kommunikasjonstilbud er avgjørende for nærings- og befolkningsutviklingen i nord, og transportkorridorene gjennom Nord-Troms er sentrale for å binde de ulike regionene i fylket, Nord-Norge og grenseovergangen til Finland/Sverige tettere sammen. God kommunikasjon også sjøveien, med hurtigbåt og ferger, rassikring, lufthavn og godt utbygd telekommunikasjon, er også viktig for å kunne møte behovet til næringslivet og befolkningen.

Forslag til tiltak:

• Videreføre satsingen med å utvikle veinettet i nord med fokus på næringstransporter. Det må settes av tilstrekkelig midler til tiltak på fylkesvegnettet i denne satsingen.

Ørjan Albrigtsen Rådsordfører (leder), Ordfører i Skjervøy

Johannes Lundvoll, leder RUST

Ramona Thomassen, Nestleder RUST    

Håvard Høgstad, leder Arena Nord-Troms

Kunnskapsparken Bodø AS var invitert til å bidra til Nordområdemeldingen under arbeidet med meldingen, og ønsker nå også å gi noen innspill til behandlingen i komiteen. Vi ser at meldingen har tatt hensyn til flere av de innspillene som kom underveis, og ønsker med dette å gi noen utdypende merknader til de forslagene som kommer frem i meldingen.

1. Nytt kapitalfond forvaltet fra Nord Norge

Vi registrerer at det i meldingen er foreslått opprettet et nytt kapitalfond med bidrag fra staten og private aktører forvaltet fra Nord Norge. Dette er et meget viktig tiltak for å kunne sikre utvikling av nye og bærekraftige bedrifter i landsdelen. Fondet skal konkretiseres frem mot behandlingen av revidert nasjonalbudsjett våren 2021. Vi ønsker å gi følgende innspill til dette arbeidet:

• Det er viktig at fondet innrettes slik at det gir størst mulig fleksibilitet med hensyn til fase i forhold til investeringsstrategi. Vi registrerer at det i meldingen omtales som et kapitalfond, og dette er etter vår oppfatning en viktig presisering fordi dette gir fondet muligheter til å investere i ulke faser av en bedriftssyklus.
• Selv om fondet skal bidra til utvikling i Nord Norge, er det er viktig at fondet gis størst mulig geografisk fleksibilitet. Mange av de innovative prosjektene i Nord Norge har internasjonalt potensiale og behov for internasjonale partnere. Dette innebærer at det også er viktig at et nytt fond kan investere i virksomheter utenfor landsdelen.
• Fondets geografiske nedslagsfelt vil også påvirke muligheten til å tiltrekke privat kapital. Et investeringsmandat som muliggjør investeringer også utenfor Nord Norge vil påvirke attraktiviteten overfor private investorer positivt.
• Det er vesentlig at et nytt fond gis størst mulig fleksibilitet i forhold til å kunne gå inn i attraktive nyskapende prosjekter enten de er drevet frem i regi av nyetableringer eller i regi av etablerte bedrifter. Dette betyr at man bør unngå begrensninger knyttet til alder på bedriftene, og begrensinger i forhold til hvor stor eierandel fondet kan ha i en bedrift. Over tid kan det for å sikre investeringer være nødvendig å ha fleksibilitet til om nødvendig å ta majoritetsandeler.

Slik vi har forstått det skal fondet etableres med kapital fra staten og private uten noen form for risikoavlastning for de private. Det skulle således ikke være noe i veien for at man fra statens side skaper den fleksibiliteten som er ønskelig for det nye fondet.

Det er videre viktig at fondets investorer får utforme organisering. Det betyr at fondets investorer beslutter kapasitet i forvaltningen og hvordan denne skaleres opp eller ned over tid. Dette for å unngå u nødvendige kostnader og åpne opp for samarbeid og bruk av nettverk heller enn en rigid modell med krav til kapasitet.

Vår erfaring er at strukturerte lån med f.eks. milepæler og rett til konvertering et god t instrument for å redusere risiko og legge til rette for gründerens eierandel. Kapitalfondet bør derfor ikke ha begrensninger i forhold til utlån versus investeringer gjennom aksjer og eierandeler.

2. Tilgjengeliggjøring av nasjonale virkemidler for kommersialisering i landsdelen - Katapult programmet

SIVA har etablert et program som i dag er representert i alle deler av landet bortsett fra Nord Norge. Nord-Norge står i dag for om lag 60 prosent av den norske sjømatproduksjonen når både havbruk og fangst inkluderes.80 prosent av våre havområder ligger nord for polarsirkelen. Ifølge FAO og WHO skal økning av matproduksjonen til en stadig voksende verdensbefolkning skje i havet og gjennom akvakultur.

Det største klimaavtrykket til norsk oppdrettslaks er i dag knyttet til import av råvarer til fôret. I fjor ble det brukt om lag 1,8 millioner tonn fiskefôr i norsk havbruksnæring og vi importerte 95 % av ingrediensene, med en verdi 25-30 MRD. Til landdyr importerte vi om lag 80 % av proteinet til fôr. Norge har en nasjonal ambisjon om vekst i oppdrettsproduksjonen mot 5 millioner tonn i 2050, det vil kreve tilgang på opp mot 6 millioner tonn tørt fôr. Dersom veksten ikke skal dekkes gjennom økt import av soya, vil ca. 75 % av proteinet måtte fremstilles fra andre råvarer og gjennom andre industrielle prosesser enn de vi har idag.

Landsdelen har sterke næringsaktører, sterke FoU miljøer og meget gode fasiliteter. Det er initiativ igangsatt for å få etablert et katapultsenter i landsdelen knyttet til de marine næringene, og det er viktig at dette kommer på plass slik at også Nord Norge kan dra nytte av dette nasjonale virkemiddelet.

Blant annet har havbruksklyngen NCE Aquaculture, Nord Universitet ved fakultet for biovitenskap og akvakultur, LetSea og Gildeskål Forskningsstasjon løftet et initiativ innen Katapult Future FOODS. Dette vil være et ledd i å skape ny bærekraftig industri og kompetansearbeidsplasser innen produksjon av fôringredienser.

Svenn Are Jenssen

Adm.  direktør

Barentssekretariatet – Norges mekanisme for prosjektsamarbeid med Russland

Prosjektsamarbeidet med Russland og folk-til-folk samarbeid omtales i Nordområdemeldingen uten at det beskrives hvordan dette har blitt institusjonalisert i form av Barentssekretariatet.  

Barentssekretariatet er en viktig norsk mekanisme som har bidratt til fredelig utvikling i nordområdene siden 1993, og som vekker internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet.

Barentssekretariatet støtter og finansierer 150-200 norsk-russiske samarbeidsprosjekter hvert år.

Samarbeidet rammes av uforutsigbar økonomi, og har behov for mer forutsigbarhet i drift og prosjektmidler, for eksempel i form av en fast bevilgning over statsbudsjettet.

1.Prosjektsamarbeid med Russland, folk til folk-samarbeid og Barentssekretariatet

I form av Barentssekretariatet har Norge en mekanisme som systematisk setter i gang og finansierer sivilt samarbeid mellom nordmenn og russere i nordområdene. Barentssekretariatet forvalter midler for prosjektsamarbeid med Russland for Utenriksdepartementet, pr 2020 utgjør midler til drift og prosjekter totalt 40 millioner kroner årlig. Beløpet har variert gjennom årene, noe som har bidratt til en uforutsigbar situasjon for Barentssekretariatet. I tillegg forvalter sekretariatet også midler fra KMD og Kulturdepartementet til målrettet samarbeid rundt ungdom og kultur.

I et gjennomsnittlig og koronafritt år resulterer dette i 150-200 samarbeidsprosjekter som involverer 30-35 000 personer som deltakere, arrangører og tilskuere. Noen av prosjektene som mottar støtte er Riddu Riddu, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Barents Games og journalistsamarbeidet Barents Press.  

Det unike er at det ikke finnes andre internasjonale eksempler på tilsvarende ordninger. Dette er en særnorsk ordning som har skapt internasjonalt samarbeid, og har gjort det siden 1993.

Internasjonal interesse for mekanismen som Barentssekretariatet utgjør er noe vi ser gjennom regelmessige besøk fra ambassader, delegasjoner fra EU, USA og Russland og EØS-prosjekter vi deltar i. Verden er nysgjerrig på hvordan Norge har sikret et aktivt samarbeid i nordområdene. Barentssekretariatet som samarbeidsmekanisme har blitt en eksportvare i en verden som ønsker mer internasjonal tillit og samarbeid.

Vi opplever at oppmerksomheten rundt dette samarbeidet har økt siden 2014. I samme periode har vi sett at antallet samarbeidsprosjekter har holdt seg forholdsvis stabilt med en liten oppgang.

På regionalt nivå ser vi at norske og russiske fylkesledere møtes på flere ulike arenaer og blir kjent på grunn av den store bredden av samarbeidsprosjekter. Vi ser også at dette smitter over på nasjonalt nivå, ikke minst på grunn av den felles interessen både Norge og Russland har av å utvikle bolyst og arbeidsplasser i nord. Dette skaper møteplasser som bidrar til mer internasjonal dialog og reduserer internasjonal politisk spenning.

2. Hvordan har dette samarbeidet en funksjon og verdi for samfunnet?

Verdien for nordområdene kan oppsummeres i tre stikkord:

Samarbeid – tillit – kunnskap.

Gjennom samarbeid over den grensa i Europa som nok fortsatt har størst sosioøkonomiske ulikheter, får norske og russiske mennesker kjennskap til og kunnskap om liv, kultur, holdninger og særegenheter ved nabolandet. Hyppig dialog og gjennomføring av felles folk-til-folkprosjekter skaper tillit og bryter ned stereotypier. Resultatet er internasjonal aktivitet, bolyst og utvidet kunnskap og kompetanse i nordområdene.

Også kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte hos Barentssekretariatet, og vi ser at dette skaper tett kontakt mellom lokale beslutningstakere på begge sider av grensa. Det gjør at det er kort vei for å snakke om relevante problemer og finne løsninger på utfordringer som er felles i nordområdene.

Finansieringsmekanismen ble evaluert av Institutt for By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet høsten 2020. (Rapporten i digital utgave: https://fagarkivet.oslomet.no/handle/20.500.12199/6465 ).

Hovedtemaene for evalueringen var om tilskuddsordningen forvaltes i henhold til mål og hensikt satt av Utenriksdepartementet og gjennomgang av måloppnåelsen ved ordningen i perioden 2018-19.

En tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2007-2008, og konklusjonen er at samarbeidet har blitt forbedret siden den forrige evalueringen.

Endringen til det bedre er mest tydelig på det som utgjør programmets kjerneformål, som er å utvikle tillit og ekte samarbeid.

Utveksling av kunnskap og kompetanse har alltid vært et mål for finanseringsmekanismen. I 2007 gikk mesteparten av kunnskapsoverføringen fra Norge til Russland, men i 2020 er det omvendt. På områder som kultur, idrett, utdanning og mange andre, får nordnorske aktører økt sin kompetanse gjennom samarbeidet med sine russiske partnere.  Gjennom anbefalingene i rapporten fra NIBR vil det norske Barentssekretariatet være i stand til å forbedre og utvikle det norsk-russiske folk-til-folk-samarbeidet.

3. Forutsigbarhet og finansering av Barentssekretariatet.

Overføringer til Barentssekretariatet skjer gjennom Utenriksdepartementet over postene 21 og post 70 Nordområdene, samarbeid med Russland og atomsikkerhet.

Barentssekretariatet er avhengig av forutsigbarhet i driften. I nordområdemeldingen side 15 står det oppført at 165 millioner kroner går til samarbeid med Russland hvert år. Teksten kan nesten forstås som at Barentssekretariatet mottar alt dette. Situasjonen for Barentssekretariatet er at vi per i 13. januar 2021 ennå ikke har signert noen avtale om drifts- og prosjektmidler for dette året. Slik har det vært i januar mange år. Det kan ta flere måneder før driftsavtalen er på plass og driftsmidlene er på konto. I mellomtiden kan støtte ikke utbetales, noe som rammer mange samfunnsaktører i nord.

Barentssekretariatet har god og løpende dialog med Utenriksdepartementet og eierfylkene, men ser at samarbeidet rammes av at vi ikke har en større forutsigbarhet i driften.

På denne bakgrunn anmodes det om at Barentssekretariatet får en fast bevilgning over statsbudsjettet fra 2022.

Barentssekretariatet – Norges mekanisme for prosjektsamarbeid med Russland

Prosjektsamarbeidet med Russland og folk-til-folk samarbeid omtales i Nordområdemeldingen uten at det beskrives hvordan dette har blitt institusjonalisert i form av Barentssekretariatet.  

Barentssekretariatet er en viktig norsk mekanisme som har bidratt til fredelig utvikling i nordområdene siden 1993, og som vekker internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet.

Barentssekretariatet støtter og finansierer 150-200 norsk-russiske samarbeidsprosjekter hvert år.

Samarbeidet rammes av uforutsigbar økonomi, og har behov for mer forutsigbarhet i drift og prosjektmidler, for eksempel i form av en fast bevilgning over statsbudsjettet.

1.Prosjektsamarbeid med Russland, folk til folk-samarbeid og Barentssekretariatet

I form av Barentssekretariatet har Norge en mekanisme som systematisk setter i gang og finansierer sivilt samarbeid mellom nordmenn og russere i nordområdene. Barentssekretariatet forvalter midler for prosjektsamarbeid med Russland for Utenriksdepartementet, pr 2020 utgjør midler til drift og prosjekter totalt 40 millioner kroner årlig. Beløpet har variert gjennom årene, noe som har bidratt til en uforutsigbar situasjon for Barentssekretariatet. I tillegg forvalter sekretariatet også midler fra KMD og Kulturdepartementet til målrettet samarbeid rundt ungdom og kultur.

I et gjennomsnittlig og koronafritt år resulterer dette i 150-200 samarbeidsprosjekter som involverer 30-35 000 personer som deltakere, arrangører og tilskuere. Noen av prosjektene som mottar støtte er Riddu Riddu, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Barents Games og journalistsamarbeidet Barents Press.  

Det unike er at det ikke finnes andre internasjonale eksempler på tilsvarende ordninger. Dette er en særnorsk ordning som har skapt internasjonalt samarbeid, og har gjort det siden 1993.

Internasjonal interesse for mekanismen som Barentssekretariatet utgjør er noe vi ser gjennom regelmessige besøk fra ambassader, delegasjoner fra EU, USA og Russland og EØS-prosjekter vi deltar i. Verden er nysgjerrig på hvordan Norge har sikret et aktivt samarbeid i nordområdene. Barentssekretariatet som samarbeidsmekanisme har blitt en eksportvare i en verden som ønsker mer internasjonal tillit og samarbeid.

Vi opplever at oppmerksomheten rundt dette samarbeidet har økt siden 2014. I samme periode har vi sett at antallet samarbeidsprosjekter har holdt seg forholdsvis stabilt med en liten oppgang.

På regionalt nivå ser vi at norske og russiske fylkesledere møtes på flere ulike arenaer og blir kjent på grunn av den store bredden av samarbeidsprosjekter. Vi ser også at dette smitter over på nasjonalt nivå, ikke minst på grunn av den felles interessen både Norge og Russland har av å utvikle bolyst og arbeidsplasser i nord. Dette skaper møteplasser som bidrar til mer internasjonal dialog og reduserer internasjonal politisk spenning.

1. Hvordan har dette samarbeidet en funksjon og verdi for samfunnet?

Verdien for nordområdene kan oppsummeres i tre stikkord:

Samarbeid – tillit – kunnskap.

Gjennom samarbeid over den grensa i Europa som nok fortsatt har størst sosioøkonomiske ulikheter, får norske og russiske mennesker kjennskap til og kunnskap om liv, kultur, holdninger og særegenheter ved nabolandet. Hyppig dialog og gjennomføring av felles folk-til-folkprosjekter skaper tillit og bryter ned stereotypier. Resultatet er internasjonal aktivitet, bolyst og utvidet kunnskap og kompetanse i nordområdene.

Også kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte hos Barentssekretariatet, og vi ser at dette skaper tett kontakt mellom lokale beslutningstakere på begge sider av grensa. Det gjør at det er kort vei for å snakke om relevante problemer og finne løsninger på utfordringer som er felles i nordområdene.

Finansieringsmekanismen ble evaluert av Institutt for By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet høsten 2020. (Rapporten i digital utgave: https://fagarkivet.oslomet.no/handle/20.500.12199/6465 ).

Hovedtemaene for evalueringen var om tilskuddsordningen forvaltes i henhold til mål og hensikt satt av Utenriksdepartementet og gjennomgang av måloppnåelsen ved ordningen i perioden 2018-19.

En tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2007-2008, og konklusjonen er at samarbeidet har blitt forbedret siden den forrige evalueringen.

Endringen til det bedre er mest tydelig på det som utgjør programmets kjerneformål, som er å utvikle tillit og ekte samarbeid.

Utveksling av kunnskap og kompetanse har alltid vært et mål for finanseringsmekanismen. I 2007 gikk mesteparten av kunnskapsoverføringen fra Norge til Russland, men i 2020 er det omvendt. På områder som kultur, idrett, utdanning og mange andre, får nordnorske aktører økt sin kompetanse gjennom samarbeidet med sine russiske partnere.  Gjennom anbefalingene i rapporten fra NIBR vil det norske Barentssekretariatet være i stand til å forbedre og utvikle det norsk-russiske folk-til-folk-samarbeidet.

1. Forutsigbarhet og finansering av Barentssekretariatet.

Overføringer til Barentssekretariatet skjer gjennom Utenriksdepartementet over postene 21 og post 70 Nordområdene, samarbeid med Russland og atomsikkerhet.

Barentssekretariatet er avhengig av forutsigbarhet i driften. I nordområdemeldingen side 15 står det oppført at 165 millioner kroner går til samarbeid med Russland hvert år. Teksten kan nesten forstås som at Barentssekretariatet mottar alt dette. Situasjonen for Barentssekretariatet er at vi per i 13. januar 2021 ennå ikke har signert noen avtale om drifts- og prosjektmidler for dette året. Slik har det vært i januar mange år. Det kan ta flere måneder før driftsavtalen er på plass og driftsmidlene er på konto. I mellomtiden kan støtte ikke utbetales, noe som rammer mange samfunnsaktører i nord.

Barentssekretariatet har god og løpende dialog med Utenriksdepartementet og eierfylkene, men ser at samarbeidet rammes av at vi ikke har en større forutsigbarhet i driften.

På denne bakgrunn anmodes det om at Barentssekretariatet får en fast bevilgning over statsbudsjettet fra 2022.

For Nord-Norges største Industripark, Mo Industripark med 100+ bedrifter og 2500 ansatte, er det viktig at fremtidig næringspolitikk for nordområdene reflekterer sammenhengen mellom næringsutvikling, råvaretilgang, energipolitikk og innovasjon. Føringer som legges for FoU, virkemiddelapparatet, bærekraft og utdanningsinstitusjoner i denne mld. påvirker også mulighetene for å sikre utvikling og bosetting i den nordlige landsdelen. Dette belyser mld. til dels godt.

Under peker vi på tre områder som behøver særlig fokus for å lykkes videre med bærekraftig industri- og næringsutvikling i nord. I kap. 3.3 og 5 poengteres det at Regjeringen vil bidra til dette ved å satse på grønn teknologi og legge til rette for utvikling av ny grønn industri.

1. Regionale fortrinn

Nord-Norge har slik mld. påpeker komparative fortrinn når det kommer til bl.a. råvaretilgang av mineraler, fornybar kraft og sjømat. I tillegg har landsdelen stedvis stor kompetanse innen landbasert industri, som leverer industriprodukter med mindre miljøfotavtrykk til globale markeder enn produksjon andre steder. Alt ligger til rette for videre utvikling av eksisterende industri i en mer bærekraftig retning samt etablering av ny grønn industri dersom man tar i bruk de komparative fortrinnene på en målrettet måte. Under går vi inn på to områder som ikke nevnes i mld.

1. a) Karbonfangst, lagring og bruk (CCUS)

Nordområdene har svært gode forutsetninger for nye industrisatsinger som blant annet karbonfangst til bruk og lagring, hydrogenproduksjon, metanolproduksjon, battericeller og datasenter. Karbonfangst er helt sentralt dersom vi skal lykkes med å redusere våre klimautslipp betydelig frem til 2030 og innfri både nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, men er ikke nevnt met et eneste ord i denne stortingsmeldingen. Dette er oppsiktsvekkende da det er definert som et av de viktigste områdene vi må lykkes med for å nå klimaforpliktelsene våre, bl.a. av regjeringens Prosess21-utvalg.

For å redusere klimagassutslipp bør fokuset spisses inn mot tiltak, aktiviteter og prosjekter hvor det monner, spesielt sektorer med store utslipp: transport og industri. Fra 1990 til 2014 har norsk industri økt sin produksjon med 37%. I samme periode har industrien redusert klimagassutslippene med 40%. Få sektorer har klart det samme, men arbeidet fortsetter. Alle sektorer må ta grep for å lykkes med utslippsreduksjon på minst 50 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Her blir utvikling av karbonfangst- lagring og bruksteknologi sentralt. Skal vi nå ambisjonen om å bli et lavutslippssamfunn, hvor klimagassutslippene reduseres med 90–95% frem mot 2050, må vi lykkes med karbonfangst og lagring.

Signalene knyttet til finansiering av Langskip er gledelig, og vi har tro på permanent lagring av fanget CO₂ som en langsiktig klimaløsning. Men til vi kommer dit, er det svært viktig at det planlegges for hvordan fangstanlegg nummer to, fire osv. skal finansieres, for å kunne fange CO₂ fra flere industrielle utslippspunkter i Norge. I Mo Industripark jobber vi med parallelle spor for mulige industrietableringer som kan benytte fanget CO₂ som innsatsfaktor, som metanolproduksjon og fiskeforproduksjon fra fanget CO₂. Dette er nødvendig for både å finne forretningsmodeller som kan forsvare store investeringer i karbonfangstanlegg i parken, og for å akselerere reduksjonen av klimagassutslipp inntil et stort lagringsanlegg er på plass i fremtiden. EU er kommet lengre enn Norge innen mulig bruk av fanget karbon og vi mener sirkulærøkonomisk tenking når det gjelder karbon er avgjørende for å lykkes med lagring.

Sirkulær økonomisk-tenking og forretningsutvikling er heller ikke nevnt i mld, men er for nordområdene kanskje en av de viktigste pilarene for å lykkes med å redusere klimagassutslipp og dermed nå klimamålene.

I dag får man ikke mer betalt for å levere industriprodukter med et gunstig miljøfotavtrykk. Derfor uteblir mange grønne investeringer fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt - enda. Markedene er i endring, men sakte. Det er begrensninger for hva markedsmekanismer kan ordne, og det er betydelig dyrere for «first-movers» å investere i ny teknologi, enn for de som kommer når teknologien er utprøvd og effektivisert. Derfor er det kritisk at staten er med i en eller annen form skal vi ta de store løftene innen landbasertindustri, som karbonfangst. Mangel på kapital for risikoavlastning i store industriprosjekter, er en utfordring. Tydeligere føringer og konkrete tiltak bør fremgå i mld. på hvilken tilrettelegging regjeringen ser for seg for å sørge for satsing og utvikling av grønn teknologi, som nevnt i 3.2.3.

1. b) Nord-Norge som pilotarena

Nord-Norge har gode forutsetninger for å være en testarena for ny teknologi og grensekryssende batteriverdikjeder og vil kunne være et utstillingsvindu for verden. Dette er ikke flagget som en ambisjon i mld. men burde være det.

Dersom man lykkes med industrisatsinger som CCUS og anvendelse av hydrogen som energibærer innenfor transport og energi, i nordområdene, er overførbarheten til andre steder i verden stor. Førstnevnte adresseres ikke i mld. mens sistnevnte, hydrogen, nevnes gledelig i flere sammenhenger, blant annet 5.3.6 som et mulig satsingsområde innen transport og industri i nord. Men her trengs mer statlig incentivstyring for å etablere robuste verdikjeder og dermed få til både produksjon og innfasing av hydrogen som energibærer for å erstatte fossile kilder i industri i tillegg til maritim transport som meldingen nevner flere steder, blant annet i 6.3 og 3.2.3.

1. Virkemiddelapparatets innretning: geografi og «spilleregler»

Deler av virkemiddelapparatet treffer godt og nordnorske aktører har stort utbytte av midler fra blant annet Innovasjon Norge, som nevnt blant annet i kap. 5.7. Men virkemiddelapparatet i Norge i dag er innrettet slik at komparative fortrinn gir en skeivfordeling av ressurser.

Dersom prosjektmidler gjennomgående skal tildeles store, robuste FoU-miljø, vil gapet mellom Universiteter og FoU institusjoner i sør og de mindre institusjonene og miljøene i nord, bare øke. Et virkemiddelapparat som sørger for god geografisk spredning av midler, hvor en andel allokeres til initiativer i nord, er en treffsikker ambisjon for meldingen. Gjerne med utgangspunkt i områder hvor landsdelen har komparative naturresursfortrinn innen mineraler, sjømat, energi, industri.  

I dag havner en liten andel av SIVA og NFR-midler, i nord. Vi har ingen katapulter i landsdelen og få SFIer. Ved føringer om geografisk spredning gis nordnorske FoU-miljø mulighet til å styrke kompetansen i og for Nord-Norge og vil kunne sørge for en tettere kobling mellom næringslivet og akademia, som nevnes som en målsetting i 5.10.5.

Eksempler på ny industri MIP ser på hvor vi ikke har egnede støttesystemer eller spilleregler:
              *   Karbonfangst – CO₂ senter i nord for akselerasjon av fangst i industri?
              *   Prod. av grønn hydrogen
              *   Kategorisering av produkter fra fanget karbon
              *   Battericelleproduksjon

1. Infrastruktur

Viktigheten av at infrastruktursatsinger og prioriteringer gjenspeiler næringslivet i landsdelens behov, er sentralt når fremtidige midler skal fordeles. Derfor er det gledelig at meldingen anerkjenner sammenhengen mellom samferdsel og næringsutvikling i kap. 5 og 6.

Mld. nevner fiskerihavner flere steder, men nevner ikke føringer for industrihavner, noe vi etterlyser da sjøtransport er svært viktig for landbasert industri og mineralnæring med tanke på råstoff både inn og ut samt utskiping av ferdigprodukter.  

Næringsutløsende infrastruktur bør være førende prinsipper for infrastruktursatsinger i nord. Med et eksportrettet næringsliv i landsdelen, er sømløs tilgang til effektive transportkorridorer for råvarer inn og varer ut til markeder avgjørende for å lykkes, herunder satsinger på vei, bane, havner, fly og ikke minst kraftinfrastruktur. Infrastruktursatsinger bør være strategiske og gi vekst og eksportrettede arbeidsplasser i nord.

NIFRO berømmer regjeringens anerkjennelse av romsektorens strategiske betydning for stat- og samfunnssikkerhet, næringsutvikling og forskning i nordområdene. Dette mener vi er viktig og riktig, men det finnes et større potensiale som bør anerkjennes og utnyttes.

Norge bør ha som mål å bli den ledende romnasjonen i nordområdene. Dette er en ambisjon Norge har meget gode forutsetninger for å nå, og som vil være betimelig og viktig. Oppsummert i tre punkter:  

     1) Romvirksomhet er en sentral næring for utvikling, internasjonalt samarbeid og strategiske interesser i nordområdene

Langtidsplanen for Forsvaret og romstrategien, begge vedtatt i 2020, bekrefter at Norge er avhengig av rombaserte tjenester og skal satse på romvirksomhet. Den norske romsatsingen er nært knyttet til å sikre viktige aktiviteter og utvikling i nordområdene.

En satsing på romvirksomhet gir ikke bare næringsaktiviteter i nordområdene, det støtter også opp om strategiske mål og internasjonalt samarbeid. Et eksempel, stasjonen på Svalbard er i dag verdens største polare satellittstasjon. Det er også den største og viktigste stasjonen innenfor EUs Copernicus program, samt en av kjernestasjonene i EUs Galileo program. Norske romaktører skaper altså fremtidsorenterte næringsaktiviter på Svalbard, og gjør øya til en strategisk ressurs i global kontekst og en kritisk komponent i Europas romsatsing.

Resten av verden satser også på rom. EU og European Space Agency har fått rekordbudsjetter for romaktiviteter som skal bidra til å digitalisere Europa, utvikle ny teknologi, følge med på klima- og miljø, samt sikre europeisk autonomi. I 2019 vedtok NATO sin første space policy, som bekrefter en avhengighet av romkapasiteter og at verdensrommet er et operasjonelt domene. Dette tilsier at avhengigheten av og behovet for rombaserte tjenester vil øke kraftig de neste årene. Norske romaktører vil kunne bidra til å møte disse behovene, og det vil medføre økt romaktivitet i nordområdene. 

     2) Norske romaktører er spesialister i teknologi og tjenester for nordområdene

Som nordområdemeldingen allerede skisserer, er norske romaktører i stor grad spesialisert i tjenester og teknologi for nord- og havområdene. Satsningen på HEOSAT og øvrig maritim satellittkommunikasjon, aktivitetene ved Andøya Space, AIS-satellittene og jordobservasjon miljøet i Tromsø trekkes fram som konkrete eksempler hvor norske romaktører er blant de beste i verden. 

     3) Norge kan utnytte etablerte posisjoner og kompetansemiljø til å ta sentrale roller i nye markedssegment  og sikre norske og allierte brukerbehov i nordområdene

Norge har verdensledende bedrifter og forskningsmiljøer over hele landet, inkludert ved Andøya, Tromsø, og Svalbard. Det er ikke tilfeldig at aktører som EU, ESA, NASA og SpaceX benytter seg av norske aktører i Nord-Norge. Aktørene her har utnyttet både geografiske fordeler og kompetanse miljøer til å skape tjenester og teknologi som er best i verden. Det må vi anerkjenne og være stolte av. Men dette er også et grunnlag vi må bygge videre på for å sikre norske aktører viktige oppgaver som kan bidra til næringsvekst og å dekke fremtidige norske og internasjonale sivile og militære rombehov i nord.

Satsingen på Andøya spaceport er et godt eksempel på hvordan Norge kan utnytte unike geografiske fordeler, eksisterende kompetansen og nettverk til å ta en ledende posisjon inne et nytt område. Andøya spaceport ligger nå an til å bli den første oppskytningsbasen for småsatellitter i Europa, som igjen vil utløse en rekke aktiviteter knyttet til virksomheten. NIFRO opplever nå en stor pågang fra internasjonale aktører som tar kontakt for å lære mer norsk romvirksomhet og romindustri. Et slik momentum må vi utnytte

Norge må bekrefte en ambisjon og et nasjonalt R&D program for småsatelitter og nyttelaster

Verden har et økende behov for romkapasiteter og Norge kan bli den ledende romnasjon i nordområdene, men da må norske myndigheter bekrefte en ambisjon og følge opp med tiltak nå.

I nordområdemeldingen skriver regjeringen at de vil: «Vurdere behovet for nasjonal og tverrsektoriell tilrettelegging for småsatellitter, blant annet for å dekke brukerbehov i nordområdene og til havs.» Utviklingen av nasjonale småsatellitter kan sikre en nasjonal egenevne og utnyttes av Forsvaret, sivile myndigheter og våre internasjonale partnere. Samtidig som det fungerer som et springbrett til internasjonal vekst for norsk næringsliv.

NIFRO anbefaler at man kommer i gang med denne satsingen nå, og iverksetter et nasjonalt R&D program for småsatellitter og nyttelaster. Det er meget kapitalintensivt og utvikle denne type teknologi, og mangelen på virkemidler fremstår i dag som en flaskehals for norske aktører. Et slikt program vil være viktig for å posisjonere norsk industri til å ta oppgaver og levere innovative løsninger til norske småsatellitter. Programmet vil altså bidra til å skape innovasjon og næringsvekst, betjene norske behov og støtte opp om en ambisjon om å være en ledende romnasjon i nordområdene.   

NIFRO anbefaler at Stortinget ber regjeringen bekrefte:

1. En ambisjon om at Norge skal bli den ledende romnasjonen i nordområdene.
2. En satsing på norske småsatellitter, og iverksette et nasjonalt R&D program for småsatellitter og nyttelaster som kan bidra til å dekke brukerbehov i nordområdene og til havs.

De perspektiver og muligheter som beskrives i Meld. St. 9 (2020-2021) er viktige. Realiseringen av disse mulighetene vil i stor utstrekning være knyttet både til kunnskap utviklet gjennom forskning og anvendelsen av kunnskapen til kompetansebygging som er vesentlig for nærings-, arbeids- og samfunnslivet i nordområdene.  Vi gir vår tilslutning til at hovedutfordringen i nordområdepolitikken er knyttet til «økt jobb- og verdiskaping», «tettere samvirke mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner» og «boattraktivitet og velferd». Nord universitet ser stor nytte i etableringen av et nordnorsk investeringsfond og ser det i sammenheng med at Handelshøyskolen ved Nord universitet er på listen over verdens 100 beste på innovasjon og entreprenørskap. Videre vil den foreslåtte utflyttingen av hovedkontor for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) kunne finne en god lokalisering i Nordland hvor Nord universitet har relevante kompetansemiljøer på blå næringer. I innspill til nordområdemeldingen og i andre sammenhenger har vi likevel påpekt viktigheten av enkelte områder.

Realiseringen av Blått Bygg for utvikling av kompetanse til sjømatnæringa og helsefag

Det er viktig å få realisert Blått Bygg som er et byggeprosjekt som vil forsterke utdanningene innenfor biovitenskap og akvakultur og legge til rette for økt opptak av sykepleierstudenter. Blått bygg vil sette Nord universitet i stand til å styrke både den marine og biomarine forskningen og den helsevitenskapelige kompetansen i landsdelen. Forprosjekteringen skal være klar i løpet av første halvår 2021, og det er viktig at oppstartsbevilgning kommer så snart som mulig etter at forprosjekteringen er klar, senest i statsbudsjettet for 2022.

Investering i havforskningsfartøyet

I nordområdemeldingen fremkommer det at det er overordnet viktig å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i havnæringene.  Dette kystgående forskningsfartøyet, som regjeringen har varslet at de vil sluttføre, vil gi et viktig bidrag til verdiskapingen i disse næringene. Bruken av dette fartøyet er svært viktig for Nord universitet både i forskning og undervisning. 

Satsing på sikkerhet og beredskap

Nord universitet har over mange år arbeidet med å få et økt fokus på sikkerhet og beredskap i nordområdene, og da i et tett samspill med de sentrale beredskapsaktørene, og ikke minst Hovedredningssentralen for Nord-Norge.  Vår kompetanseoppbygging er gjort med utgangspunkt i en forståelse av den maritime kommersielle aktiviteten i Arktisk og vår tette kobling til våre naboland, ikke minst Russland.  Det et særdeles viktig at de kommersielle aktivitetene i nord kan gjennomføres på sikker måte og at vi har et beredskapsapparat som gjenspeiler de behov som avdekkes. Vi har bygd opp en egen lab, NORDLAB, og mange av aktivitetene i denne labben beskrives i Nordområdemeldingen.  Nord universitet er beredt til å ta ansvaret for å være det nasjonale kompetanseknutepunktet for samhandlingsøvelser hvor NORDLAB og Øvelse Nord naturlig inngår.  Bevilgningen til dette bør innarbeides i statsbudsjettet for 2022.

Forsterke den samfunnsvitenskapelige satsingen på kompetanse for planutvikling, næringsutvikling og bærekraftige samfunn

• Nordområdemeldingen fastslår at «Nordområdesenteret ved Nord universitet skal være et nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent fagmiljø for utvikling og formidling av kunnskap om Nordområdene og næringslivets muligheter.» Det er derfor viktig at den resterende delen av basisbevilgningen, 6 millioner kroner, til Nordområdesenteret kommer på plass i revidert nasjonalbudsjett våren 2021. 

• Nord universitet vil påpeke at det er stort behov for forsterket innsats for samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning som kan bidra til å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling i nord. Kunnskap om samfunnsforhold i nord vil bidra enda mer til å utløse det potensialet som er for verdiskaping basert på ressursene i nordområdene.

• Nordområdemeldingen slår fast at det er behov for å oppdatere både regionale og kommunale planer for bærekraftig jobb- og verdiskaping. Nord universitet er beredt til å ta ansvar for den nødvendige kompetansebyggingen knyttet til det behov kommunene har, og går gjerne i dialog med sentrale myndigheter om hvordan dette kan gjøres.

I nordområdemeldingen uttrykker regjeringen at den skal videreføre satsingen på forskning, innovasjon og høyere utdanning i Nord-Norge.  Universitetene i Nord-Norge er viktige i dette arbeidet, og det er vesentlig at universitetene tilføres tilstrekkelig med ressurser og oppdrag for å kunne styrke forsking og utdanningene knyttet til verdiskaping og innovasjon i nordområdene, og også for å kunne bli enda sterkere innen desentraliserte og distribuerte utdanninger.  

For å bidra til effektiv utnyttelse av ressursene og for å forsterke de to universitetene i Nord-Norge er det viktig å videreføre arbeidsdelingen innen nordområderelatert forskning som ble påbegynt i Nordområdemeldingen av 2011. Der fremkom det at hovedinnsatsen i nordområdeforskningen knyttet til naturvitenskap, klima og miljø ligger ved UiT Norges arktiske universitet, mens hovedinnsatsen i nordområdeforskningen knyttet til nærings- og samfunnslivet ligger ved Nord universitet. I det videre arbeid med meldingen i Stortinget er det viktig at denne klare arbeidsdelingen legges til grunn for hvordan Nord-Norge skal forsterkes som forsknings- og utdanningsregion. 

Vi vil også påpeke at det er særskilt viktig at det satses på å forsterke Nord universitet som forskningsinstitusjon.  I statistikk fra 2019 utarbeidet av Norges forskningsråd fremkommer det at Nordland var det fylket med absolutt lavest tildeling av midler, totalt sett bare 59,4 millioner kroner.  Vi ber om at Stortinget ved behandlingen av Nordområdemeldingen eksplisitt uttrykker viktigheten av å forsterke nordområdeforskningen ved Nord universitet og at Stortinget ber om en plan for hvordan dette skal gjøres.

Regjeringens forslag til Nordområdepolitikk legger stor vekt på å legge til rette for nærings- og kompetanseutvikling og å styrke samarbeidet mellom Forsvaret, næringslivet og forsknings- og utviklingsmiljøer i Nord-Norge, herunder vil Regjeringen vurdere potensialet for en forsvarsindustriklynge.

Konseptutvikling og eksperimentering som grunnlag for utvikling av forsvarsindustri.

Regjeringen vil styrke forsvarssektorens evne til å dra nytte av ekspertisen til næringslivet og gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å levere til Forsvaret. Et tettere samarbeid vil kunne bidra til å eksponere sivile miljøer for Forsvarets behov og Forsvaret vil kunne få bedre innsikt i mulighetsrommet sett fra sivil side. Dette vil styrke det brukernære perspektivet i utviklingsaktiviteter. FFIs etablering av ICEWorx trekkes frem som et eksempel på hvordan det kan legges til rette for samarbeid mellom Forsvaret og sivile teknologimiljøer på en måte som åpner muligheter for at Forsvaret også kan trekke veksler på disse.

Veksten i norsk forsvarsindustri de siste tjue årene, som har bidratt til betydelig verdiskaping, arbeidsplasser og eksportinntekter i små og store bedrifter i hele landet, er tuftet på konseptutvikling og eksperimentering der trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og industrien har vært avgjørende. Dette har resultert i innovative og kosteffektive løsninger som møter Forsvarets særlige behov i Norge, men som også har vist seg svært konkurransedyktige internasjonalt. I mange tilfeller er det bl.a. de spesielle klimatiske og topografiske forholdene langs kysten og i Nord-Norge som har vært drivende for å utvikle materiell og systemer for Forsvaret. At regjeringen ønsker å satse mer på konseptutvikling og eksperimentering er positivt. 

Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) støtter regjeringens ambisjoner om å styrke samarbeidet mellom operative brukermiljøer i Forsvaret, akademia og forsvarsindustrien.  Utprøving og testing av ny teknologi i samarbeid mellom brukermiljøene og næringslivet gjør det mulig å verifisere nytteverdien av ny teknologi og innovasjoner, styrke forståelsen og kompetansen i Forsvarssektoren om teknologiens muligheter og begrensinger og industriens forståelse for Forsvarets behov, utfordringer og problemer. Forsvarets avdelinger i Nord-Norge svært godt egnet som arena for denne type aktiviteter.

Svendsen-utvalgets rapport, som det vises til i meldingen, peker på en rekke tiltak som kan bidra til å øke effekten av samarbeid mellom Forsvaret og næringslivet.  FSi mener de viktigste tiltakene som myndighetene kan iverksette for å legge til rette for konseptutvikling og eksperimentering med Forsvarets avdelinger i Nord-Norge er:

• Etablere åpne brukerdrevne arenaer som gjør det attraktivt for næringsliv og akademia, i tett dialog med brukerne, å foreslå løsninger på operative problemer uten at det i forkant blir stilt krav som begrenser muligheten til å fremme innovative løsningsforslag.

• Etablere brukernære finansieringsordninger slik at konseptutvikling og eksperimentering kan iverksettes hurtig og prosesser for å følge opp resultatene fra slike aktiviteter, inklusive finansieringsordninger, som sikrer at vellykkede aktiviteter sømløst kan videreføres i et utviklings- og/eller anskaffelsesløp.

• Utarbeide skreddersydde anskaffelsesprosedyrer som muliggjør hurtig gjennomføring av mindre omfangsrike anskaffelser av tilgjengelig teknologi/produkter.

• Sikre at Forsvaret har tilstrekkelige ressurser i de operative avdelingene til å kunne prioritere personell og materiell til konseptutvikling og eksperimentering.

• Legge til rette for at informasjon kan flyte fritt mellom brukermiljøer, akademia og næringslivet og for at aktørene kan samhandle med færrest mulig begrensninger.

• Støtte internasjonal markedsføring og eksport av løsninger utviklet for det norske Forsvaret.

Strategisk samarbeid som forutsetning og katalysator for etablering av næringsvirksomhet i Nord-Norge.

Forsvaret og Kongsberg inngikk i 2019 en strategisk samarbeidsavtale om drift og vedlikehold av luftsystemer. Kongsberg vil etablere 60 til 70 nye stillinger på Bardufoss som en del av avtalen.  Det sivile utdanningssystemet, næringslivet og andre offentlige virksomheter vil være relevante samarbeidspartnere.

Etableringen av den industrielle virksomheten pågår, så langt med 25 ansatte på Bardufoss. Dette gir verdiskapning og arbeidsplasser nær Forsvarets etableringer i Indre Troms både hos Kongsberg og hos lokale underleverandører.   Det økte behovet for flyteknisk kompetanse har bidratt til at det fra høsten 2020 ble etablert en ekstra linje for flyfag på Bardufoss VGS og til at Kongsbergmiljøets lærlingebedrift, K-tec, har etablert seg på Bardufoss, så langt med fire lærlinger i flyfag.

Etableringen av aksjeselskapet AIM Norway AS i 2011 for å kommersialisere det tunge vedlikeholdet i Luftforsvaret, og salget av selskapet i 2018 til Kongsberg Defence and Aerospace AS, har vært avgjørende for at det nå etableres en betydelig industriell virksomhet på Bardufoss tuftet på Luftforsvarets behov for vedlikehold. Dette er et eksempel på at overføring av oppgaver til industrien, understøttet av en strategisk samarbeidsavtale med Forsvaret, bidrar til å styrke forsvarsevnen, reduserte kostnader, og legger til rette for næringsutvikling og økt verdiskapning nær Forsvarets etableringer i Nord-Norge samt kompetanseutvikling i lokalsamfunnet.

Økt bruk av strategiske samarbeidsavtaler der næringslivet tar ansvar for å understøtte operative kapasiteter, i tett samarbeid med brukermiljøene i Forsvaret, vil både bidra å styrke forsvarsevnen og til næringsutvikling i Nord-Norge. Strategisk samarbeid gir Forsvaret tilgang til kompetansen i ledende nasjonale teknologibedrifter og bedriftene videreutvikler forståelsen for Forsvarets behov.  Forsvaret sikres tilgang på industriens ressurser og kompetanse i krise og krig og samarbeidet styrker derfor også totalforsvaret. Industrien utfører tilnærmet de samme oppgavene i fredstid som forutsatt i krise og krig. Derfor vil ressursene raskt kunne underlegges militær kommando og være langt bedre i stand til å løse oppdraget enn hva som er tilfelle i en tradisjonell rekvisisjonsbasert totalforsvarsmodell.

Erfaringene fra storøvelsen Trident Juncture i 2018 viser at sivil-militært samarbeid for å yte vertslandsstøtte til utenlandske avdelinger ga svært gode resultater. Det er et stort potensial for næringsutvikling i Nord ved å videreutvikle og styrke bruken av strategiske samarbeidsavtaler for å avlaste Forsvarets organisasjon og sikre tilstrekkelig kapasitet til å kunne møte utenlandske avdelingers behov for støtte i Norge.

Strategiske samarbeidsavtaler med Forsvaret øker også norske bedrifters attraktivitet som partnere og underleverandører til utenlandske leverandører som har forpliktelser til å understøtte materiell som Forsvaret og utenlandske avdelinger i Norge opererer.

• Et av de viktigste tiltakene som kan iverksettes for å legge til rette for næringsutvikling nær Forsvarets etableringer og å etablere en forsvarsindustriklynge i Nord-Norge, er å utvide bruken av strategiske samarbeidsavtaler mellom Forsvaret og industrien.

Forsvarets behov for rombaserte tjenester kan styrke mulighetene for næringsutvikling

Forsterket satsning på romteknologi og romfartsvirksomhet er en viktig del av Nordområdepolitikken. FSi viser i den forbindelse til at det er betydelig grad av overlapp mellom rom- og forsvarsindustrien i Norge. Det muliggjør i økende grad realisering av synergier når Forsvaret i økende grad skal støtte av rombaserte tjenester. Dette kan bidra til at næringsutviklingen innenfor romteknologi og romfart i Nord-Norge styrkes. Det forutsetter at ambisjonene for Forsvarets virksomhet i rommet avklares og det at tydeliggjøres i hvilken grad og på hvilke områder behovet kan dekkes av nasjonal industri. Ellers viser vi i denne sammenheng til høringsinnspillet fra Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO) som vi støtter.

Innspill til Meld. St. 9 (2020-2021)  fra Rana Utvikling

Rana Utvikling AS er Rana kommune sin næringsetat. Som Nord-Norges industrielle tyngdepunkt og landsdelens tredje størte by kan vi spille en viktig rolle i Norges nordområdesatsing ved at vi har et særdeles sterkt fokus på grønn industri. Vår visjon er å være «Norges grønne industrihovedstad – framtida er fornybar».

Innledning  

Vi vil trekke fram to viktige tema for utviklingen av Nord-Norge: Grønn industri og kompetansebygging. Norge skal gjennom store omstillinger i årene som kommer, både for å kutte utslipp og for å bygge opp en ny eksportindustri når oljenæringens betydning for norsk økonomi reduseres i årene som kommer. Ved å satse videre på industri og kompetanse vil Nord-Norge kunne bidra til å oppfylle ikke bare målene om vekst i eksportindustri og kutt i klimagassutslipp, men også målene om styrking av Nord-Norge som en attraktiv region med befolkningsvekst og økt verdiskaping. Dette er viktig for Norge sin posisjon i Arktis.

En grønn industri i verdensklasse sikrer omstilling, vekst og arbeidsplasser

Landsdelens største utfordring er den demografiske utviklingen. Mo i Rana har som ambisjon å bidra til en langt mer positiv befolkningsutvikling, og videre, bidra til at Norge styrker sin posisjon i nordområdene.

Nord-Norge er i mange sammenhenger en eksportør av råvarer. I Mo i Rana kan derimot næringslivet, dokumentere suksess, med å ta i bruk råvarer fra landselen, energi og lokal industrikompetanse.

Det foreligger store investeringsplaner i kraftkrevende industri i Mo i Rana. Freyr planlegger å bygge en gigafabrikk med tilhørende vindkraftanlegg for battericelleproduksjon. Første byggetrinn i pilotanleggene har planlagt byggestart i 2021. Ferdig utbygd vil dette skape 2000 arbeidsplasser direkte, med betydelige ringvirkninger i regionen. I tillegg er det investeringsplaner innen blant annet karbonfangst og hydrogenproduksjon. Dette kommer på toppen av de allerede pågående satsingene i Mo Industripark hvor over 100 bedrifter er lokalisert, blant annet Celsa, Elkem og Ferroglobe.

I meldingen står det at «Regjeringen vil (…) satse på grønn teknologi og legge til rette for utvikling av ny grønn industri. Teknologisk innovasjon og investeringer i lavutslippsløsninger kan skape nye muligheter for vekst og flere lønnsomme arbeidsplasser. Grønn omstilling kan dermed være lønnsomt og bidra til ny utvikling i nordområdene.» Dette er et godt signal. Samtidig må dette følges opp med målrettede tiltak. Helt konkret står Mo i Rana på terskelen til å få etablert Norges første gigafabrikk for battericelleproduksjon. Dette vil i så fall bli en av Europas største leverandører av battericeller laget med fornybar energi. Økt kapasitet på batteriproduksjon er et sentralt mål i European Green Deal. Nord-Norge og Mo i Rana har svært gode forutsetninger for å lykkes med å ta del i dette, men vi ser samtidig at flere EU-land konkurrerer på feltet og satser stort med statlige støtte- og låneordninger for battericelleproduksjon. Dette må norske myndigheter følge opp mer aktivt.

Behov for økt satsing på kompetanse

For å kunne utnytte de naturgitte forutsetningene for industri, er vi helt avhengige av kompetanse. Forskning og utdanning vil bli stadig viktigere for Norge, for å kunne tiltrekke oss kompetanse, for å utvikle produksjonsprosesser og for å utvikle framtidens løsninger. Vi ser det som særlig viktig at kompetansen også utvikles og tilbys i nordområdene.

I møte med næringslivet på Helgeland den 22.10.20 fikk Nord universitet innspill til sin nye strategi fra næringslivet i regionen.  Det ble der fremhevet et kompetansebehov knyttet til digitalisering innen offentlig og privat sektor. Digitalisering, robotisering, og kunstig intelligens (AI) treffer absolutt alle typer bransjer og organisasjoner, og det er behov for mer kompetanse innen dette feltet i både privat og offentlig sektor. Næringslivet påpekte særlig betydningen av nærhet til kompetanseinstitusjoner og at svært mange unge i dag reiser ut av regionen (til Trondheim, Oslo, Bergen) for så å aldri vende tilbake.

Samspillet mellom industriell kompetanse og digitalisering er også viktig utenfor industrisektoren, og kan legge grunnlag for økt verdiskaping og innovasjon i andre sektorer. Referanse her blant annet til Svendsen-utvalgets tilrådninger.

Et godt eksempel er Nasjonalbibliotekets digitaliseringsarbeid, et felt hvor Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana er blant de fremste i verden, hvor industriell kultur og kompetanse var et avgjørende suksesskriterium. Å opprette nye studietilbud og etablere en ny institusjon med fagmiljø for digitalisering, i tilknytning til Campus Helgeland i Mo i Rana, vil være et konkret grep for å styrke norsk eksportindustri, den grønne omstillingen og landsdelen.

Det vil også være nødvendig å styrke mulighetene for etter- og videreutdanning når nye industrier bygges opp. Muligheten for å opprette et nytt fagskoletilbud tilknyttet industriens behov, ikke minst innenfor battericelleproduksjon, bør utredes. Vi vil oppfordre regjeringen og Stortinget til å gå i tettere dialog med næringslivet i vår region for å kartlegge behovene for etter- og videreutdanning når de nye industriene skal bygges opp i årene som kommer.

Forslag

Vi tillater oss med dette å spille inn følgende forslag til Stortingets behandling av meldingen:

• Stortinget ber regjeringen om å følge utviklingen rundt oppbygging av ny industri i Nord-Norge tett, og ha en tett dialog med aktuelle kommuner og fylker om hvordan tilbud innenfor etter- og videreutdanning kan styrkes, samt vurdere modeller for statlig finansiering av slike tilbud på lokasjoner der det forventes større industrielle etableringer.

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor universitetene i Nord-Norge for å se på muligheten for å etablere nye studietilbud og bygge opp fagmiljø på industri og digitalisering i tilknytning til Campus Helgeland i Mo i Rana.

• Stortinget ber regjeringen se på hvilke virkemidler andre land i Europa bruker for å bygge opp nye elektriske verdikjeder, herunder battericelleproduksjon og hydrogenproduksjon, og komme tilbake til Stortinget med forslag som raskt kan bidra til å sikre flere grønne industrielle etableringer i Norge.

Vennlig hilsen

Ole M. Kolstad

Adm.dir.

Rana Utvikling

UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, takker for mulighet til å delta i høring om stortingsmelding 9. om nordområdene.

I diskusjonen om bærekraftig og grønt skifte i nordområdene og Nord-Norge får av naturlige årsaker diskusjonen om «vern» av skjøre hav- og naturområder mye plass. Det er riktig og på sin plass. Imidlertid mener vi at det er behov for å sette et enda sterkere søkelys på bærekraft som businessmulighet. For tar vi ikke den økonomiske muskelen og motivasjonen i næringslivet i bruk, vil vi ikke få til de enorme endringene, som vi nå står ovenfor globalt og i nord. I meldingen løfter regjeringen dette perspektivet, men vi mener at dette ytterligere må styrkes. Det grønne, sosiale og bærekraftige skiftet gir en mengde muligheter for næringslivet i Norge og i Nord-Norge. Det er avgjørende at nordområdemeldingen, også er en melding for Nord-Norge for å sikre fremtidens næringslivs rammebetingelser og arbeidsplasser. Det blir derfor helt avgjørende at nordområdepolitikken trekker opp tilstrekkelige tiltak for små og mellomstore bedrifter, som utgjør de aller fleste bedrifter med hovedkontor i Nord-Norge.

Vi ser positivt på følgende initiativer som lanseres i meldingen:

• Etablere et investeringsfond med statlig og privat kapital som forvaltes fra Nord-Norge.
• Opprette et fond for unge gründere som forvaltes av Norinnova.

På et generelt grunnlag savner vi imidlertid flere konkrete handlingspunkter (vil-punkter) med tiltak i meldingen når det gjelder å legge til rette for et fremtidens næringsliv i bærekraften tegn. Vi ber derfor Komiteen vurdere følgende merknader:

Klima- og bærekraftsavtale mellom staten, næringslivet og finanssektoren i Nord-Norge (merknad til kap./avsnitt 3.2.3. og 5.)

Komiteen ber regjeringen ta initiativ til en klima- og bærekraftsavtale mellom staten og næringslivet i landsdelen. Både mulighetene og risikoen som fremtidens næringsliv/skifte gir, må deles av staten og næringslivet. En slik avtale vil etablere felles mål fra offentlig og privat side og bør ha et særlig fokus på små og mellomstore bedrifters rolle. En avtale vil også gi retning til investeringsfondet regjeringen vil etablere med statlig og privat kapital forvaltet fra Nord-Norge.

Et blått investeringsfond (merknad til kap./avsnitt 5.4)

Komiteen ber regjeringen vurdere et eget blått investeringsfond for landsdelen. Både den usikre utviklingen knyttet til Nordøstpassasjen og nye blå næringer som tang og tare vil kunne gjøre risikoavlastning fra staten nødvendig. Et eget fond med et særlig maritimt fokus bør derfor vurderes i tillegg til investeringsfondet som regjeringen allerede tar initiativ til i meldingen.

Manglende ambisjoner for Arktisk økonomisk råd (merknad til kap./avsnitt 2)

Komiteen ber regjeringen informere Stortinget om Norges ambisjoner for videreutviklingen av Arktisk økonomisk råd. Den norske regjeringen var med og tok initiativ til rådet. Arktisk økonomisk råd er slik representantene kan se ikke er omtalt i meldingen.

Støtte samarbeidsplattformer innen bærekraft for SMBer (merknad til kap./avsnitt 5./5.8)

Komiteen ber regjeringen støtte bærekraftsarbeidet til små og mellomstore bedrifter i Nord-Norge. Et eksempel på dette er UN Global Compact Norge «Løsningsplattform for bærekraftig business i Arktis», som er Nord-Norges første overordnete bedriftsforum for bærekraft. Både NHO, LO, Senter for hav og Arktis, Sametinget, akademia, finansmiljøet ved Sparebanken Nord-Norge og ikke minst en rekke små og mellomstore bedrifter er aktive deltakere i den nye plattformen. Plattformen samarbeider også med de nord-norske fylkeskommunene, Innovasjon Norge og andre aktører om innspill og finansiering.

Meldingen peker ellers på gode initiativ i nordområdene, deriblant grønne industriklynger og fornybar energi. Det er viktig at regjeringen følger opp de gode intensjonene med konkrete tiltak og virkemidler slik at man oppnår et mer mangfoldig og bærekraftig næringsliv og utløser mye av det potensialet som ligger i nord. 

Om UN Global Compact Norge

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, verdens og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft. Organisasjonen har over 12.000 bedriftsmedlemmer globalt, hvorav ca. 250 er norske. NBIM, Bane Nor, Equinor, Innovasjon Norge, Telenor, Wilhelmsen og mange nordnorske aktører er blant de norske medlemmene. Globalt har organisasjonen lokale nettverk i over 60 land og medlemmer i 160 land. Den norske organisasjonen åpnet dørene høsten 2019 og styret ledes av styreleder fra Cermaq og nestleder fra Investinor.

Ta gjerne kontakt med vår politiske rådgiver Christian Carli på e-post eller tlf. 410 74 532 for spørsmål eller for å avtale et møte for en prat.

Med vennlig hilsen

Kim Noguera Gabrielli

Administrerende direktør

UN Global Compact Norge

Tlf. 97424587

Maritimt Forum ønsker regjeringens satsing og ambisjoner i nord velkommen. Regionen representerer store muligheter for økonomisk vekst, innovasjon, utvikling og forskning. De siste årene har vi sett en sterkere internasjonal interesse for Arktis. Derfor er vi glade for regjeringens tydelige vektlegging av havretten og folkerettslige prinsipper som styrende for aktiviteten i regionen

 For å sikre innovasjon og bærekraft i nord er det avgjørende at de maritime næringene sikres gode rammevilkår. Dette innebærer nødvendig utbygging av infrastruktur og kommunikasjon, og at forskning og kunnskap kobles opp mot næringslivet. Det er positivt at regjeringen er tydelig på at dette er viktige prioriteringer.

 1. Grønn omstilling og vekst

 Arktis er en sårbar region, og bærekraftig aktivitet og grønne løsninger vil stå sentralt i den videre utviklingen. Maritim næringen er godt i gang med den grønne omstillingen, og vi ønsker regjeringens fortsatte fokus på grønn skipsfart velkommen. Men samtidig må ambisjonene følges opp av tiltak som legger til rette for å utvikle grønn, skalerbar og lønnsom teknologi. Vi har noen av verdens sterkeste innovasjonsmiljøer langs kysten i Norge. Med en dedikert næring og politisk vilje kan vi utvikle løsninger som kan gi betydelige reduksjoner i utslipp fra skipsfarten.

 2. Automatisering – opprettelse av testområde for autonomi i arktisk miljø

Automatisering av system på skip er allerede i økende bruk, og Norge er ledende på feltet med flere opprettede testområder langs kysten. Automatisering, fjernstyring autonome skip kan gi økt sikkerhet, bedre miljø og høyere effektivitet i skipsfarten. Trondheimsfjorden ble det første testområdet for autonome skip i verden. Tilsvarende område for testing av ubemannet seilas er også opprettet i Horten og i Storfjorden.

Nå bør det opprettes et testområde for autonomi i hardt arktisk miljø på Svalbard. Nærhet til Longyearbyen er viktig for å kunne utvikles videre med tanke på sikkerhet og beredskap i arktis.

Den kommersielle aktiviteten i nordområdene kommer til å øke i årene som kommer. For å håndtere denne utviklingen på en sikker og miljømessig forsvarlig måte er maritim beredskap avgjørende. Hoveddelen av dagens skipstrafikk i Arktis går i, eller gjennom områder det Norge har ansvar for søk- og redningsberedskapen. Skal Norge utnytte de betydelige naturressursene og ivareta våre utenrikspolitiske interesser i nord, må sikkerhets- og beredskapskapasiteten være verdensledende og riktig dimensjonert.

 3. Maritim næringsutvikling i nord

 De siste årene har vi sett en omstilling i nord fra produksjon av råvarer av fisk til en omfattende og moderne havbasert næring med sterke koblinger mellom fiskerinæringen, den maritime næringen og offshorenæringen. Det ligger et betydelige potensial for sterk verdiskapingsvekst og økt sysselsetting i nord dersom rammevilkårene utformes riktig.

 Med henvisning til Maritimt Forum Nord sitt innspill, fremsettes følgende:

•  Tilgang til mer risikokapital vil styrke opp om nye investeringer og etableringer i Nord-Norge.
• Økt satsing på yrkesrettet utdanning i Nord-Norge med særlig vekt på den maritime leverandørindustriens behov for ingeniører og fagarbeidere.
• Rekruttering av arbeidskraft utenom landsdelen. Det bør skje i et samarbeid mellom næringen og staten som klargjør premissene for bruk av utenlandsk arbeidskraft i leverandørindustrien.
• Det må utformes et regelverk som tar hensyn til at havbruksklyngen omfatter både fiskerivirksomheter, maritime virksomheter og virksomheter som bygger på offshoreteknologi.

 4. Internasjonalt samarbeid

Regjeringen er i den nye meldingen tydelig på behovet for internasjonalt samarbeid. Arktisk råd, IMO, det bredere FN-samarbeidet og Barentssamarbeidet er viktige arenaer.

Sikkerhetspolitisk stabilitet og etterlevelse av havretten er avgjørende, også for norske maritime interesser. Norge er blant verdens ledende skipsfartsnasjoner, og den maritime næringen er gjennomglobalisert. Derfor er vi glade for regjeringens tydelige vektlegging av folkerettslige prinsipper som styrende for all aktivitet i Arktis. Internasjonalt samarbeid med aktører som IMO og Arktisk råd er avgjørende for oss.

Vennligst ta kontakt dersom det er behov for avklaringer eller utdypninger av ovennevnte punkter.

Med vennlig hilsen,

Ivar Engan

Daglig leder

Maritimt Forum

Norges Fiskarlag viser til Meld. St. 9 (2020 – 2021), og sender følgende skriftlige innspill til Stortinget. Norges Fiskarlag viser til at store deler av de norske fiskeriene foregår i Nordområdene og vil kommentere meldingen spesielt med hensyn til fiskeri.

Fiskeri
Nordområdene og fiskerinæringen har et gjensidig avhengighetsforhold. Nordområdene utgjør et tyngdepunkt i norske fiskerier. Flere av Norges viktigste fiskefelt og -bestander ligger i Nordområdene, og fiskeri er en av de viktigste næringene i nord. I et geopolitisk perspektiv bidrar norske fiskere til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nordområdene.

Mens befolkningen i Nord-Norge kun utgjør ni prosent av den norske befolkningen, bor 46 prosent av norske yrkesfiskere i regionen. Fiskeflåten sysselsatte i 2019 4800 fiskere fordelt på 3200 fartøy, til en generert netto verdiskaping på over 7 milliarder kroner i Nord-Norge.

Potensialet for økt verdiskaping i fiskeriene i Nordområdene er stort. For at dette skal utnyttes fullt ut må vilkår og rammebetingelser tilrettelegge for vekst for en differensiert flåte. Regjeringens kvotemelding og dens stortingsbehandling har ført til en usikkerhet i fiskeripolitikken som ikke gir en forutsigbarhet og sikkerhet som legger til rette for vekst. Fiskarlaget viser til sine innspill til Kvotemeldingen for videre utdyping.

Bærekraftige fiskerier trenger god ressurskontroll og råstoffutnyttelse. Kontrollen av fiskeriene må være streng, men rettferdig. Råstoffet som landes må ha best mulig kvalitet og utnyttelse, og det må være en sammenheng mellom råstoffets kvalitet og fangstens verdi.

Det fulle potensialet til fiskeriene i nord, kan økes betydelig om adgangen til de internasjonale markedene for sjømat forbedres vesentlig. Dette er særlig viktig for EU- markedet, vårt viktigste og nærmeste marked.

Forvaltning av fiskeressursene
Norge har en av verdens beste fiskeriforvaltninger. De fleste av våre kommersielt viktige bestander er i i god forfatning. Flåten er avhengig av at disse bestandene forvaltes på en god og bærekraftig måte. God kunnskap om størrelse og utbredelse av fiskebestandene er en forutsetning for kunnskapsbaserte kvoteråd, forvaltningsstrategier og miljøsertifiseringer. Erfaringer viser at manglende kunnskap kan føre til tap av svært store verdier. Det er viktig med en sentral fiskeriforvaltning, der fordeling, kvoter, reguleringer og selve utøvelsen av fisket kan koordineres på et overordnet nivå.

Mange av bestandene i norske farvann har stor utbredelse, og høstes av og forvaltes i samarbeid med andre land. Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er et vellykket samarbeid. Den nordøstatlantiske torskebestanden i Barentshavet er verdens best forvaltede fiskebestand. Samarbeidet med Russland må videreutvikles for å videreføre en felles bærekraftig forvaltning av felles ressurser i Barentshavet. Vi gjør også oppmerksom om at Fiskarlaget siden 2006 har samarbeidet med våre søsterorganisasjoner i Murmansk gjennom prosjektet «Felles hav – felles utfordringer».

Sikkerhet og beredskap
Behovet for bedre sikkerhet og beredskap er særlig stort i nordområdene. Mørketid, kulde, isfylte farvann og lange avstander kan føre til reduserte marginer og større konsekvenser av ulykker. Det er nødvendig med kunnskap og tiltak som kan gi bedre sikkerhet og beredskap i nordområdene.

Ved uønskede hendelser i nord er det ofte langt til nærmeste redningsressurs. Dersom det ikke er andre fartøy i nærheten, er det i realiteten kun helikopter som kan komme til unnsetning. Ressursene en har er redningshelikopterbaser i Longyearbyen, Banak og Bodø, mens to kystvaktfartøy per i dag er helikopterbærende. De nye redningshelikoptrene må bli operative så raskt som mulig. Det haster med å få på plass en redningshelikopterbase i Tromsø med tilstedevakt. I tillegg må kystvakten utrustes med operative helikoptre om bord i sine fartøy.

Inngåelsen av SAR-samarbeidet mellom de arktiske statene var et viktig steg i å bedre og sikre beredskapen i Nordområdene. God dialog og felles øvelser mellom kyststatene bidrar til å bedre og øke beredskapen.

Transport og infrastruktur
Det sies at ingen har det så travelt som en død fisk på vei til markedet. Når fisken er levert på land må den kommer seg fra kaikant til marked på raskest og tryggest måte. Da er man avhengig av en godt utbygd infrastruktur i nord. Fiskerinæringen er en distriktsnæring og flere av veiene fisken fraktes på er smale, utrygge og i dårlig stand. Mye er gjort når det gjelder veinettet i Nord-Norge, men en fortsatt videreutvikling av veinettet er vesentlig for mulighetene og sikkerheten til næring og befolkning i nord.

Sameksistens
Havområdene i nord er store, men de mest attraktive områdene for fiskeri, petroleumsvirksomhet, vindkraftverk og akvakultur ligger i all hovedsak kystnært og følger kontinentalsokkelen. Dette innebærer i praksis at mange nye aktiviteter kan komme i konflikt med viktige fiskefelt. Andre nye havnæringers aktivitet på havet og langs kysten må ikke fortrenge fiskeriene ved at aktiviteten medfører tap av fiskefelt, eller påvirker gyting, yngel eller fiskens vandring negativt. Fiskarlaget stiller også spørsmål til om det er rett å gi massiv statsstøtte til bygging av f.eks. vindkraftnettverk, der hvor dette går på bekostning av allerede etablert og lønnsom høsting av sjømat.

Forskerne har en viktig rolle i å øke kunnskapen om hvordan ulike næringer og aktiviteter kan påvirke havmiljø, marine ressurser og fiskeriene i nord, og hvordan en kan oppnå best mulig sameksistens mellom ulike næringer. Aktiviteten knyttet til fiskeri er dynamisk, det kan derfor være vanskelig å sette klare avgrensninger. Det er viktig at kunnskap om og tilgang på relevante data om kystsonen tillegges tilstrekkelig vekt og ivaretakelse i planprosesser. Fiskarlaget vil oppfordre Storting og Regjering til å utarbeide en ny dedikert stortingsmelding om arealbruk og sameksistens til havs, ikke minst for å nedfelle prinsipper for sameksistens i lov.

Klima og miljø
Klimaendringene har ført til økte temperaturer, særlig i Arktis. Man ser allerede tegn på at fiskebestander, som torsk og hyse, trekker lengre nord enn tidligere. En ytterligere temperaturøkning kan ha svært negative konsekvenser for fiskebestandene ved at havet tar opp mer CO₂ og blir surere. Reduksjonen av klimagassutslipp er en felles dugnad hvor alle næringer må gjøre sin del, også fiskeflåten. Fiskeflåten må kunne stole på at avtaler inngått mellom myndigheter og flåte står seg over tid, jfr. mineraloljerefusjonen.

Forsøpling og annen forurensning av hav og kyst er et voksende problem som truer biologisk mangfold og mulighetene til fremtidig bevaring og utnyttelse av marine ressurser. Problemet har både nasjonal og global karakter, og må forebygges på alle nivåer. Mye av søppelet i nord kommer med havstrømmene, men en god del skyldes også lokale utslipp. Dessverre er også fiskeriflåten en del av problemet. Det må innføres tiltak som bedre tilrettelegger for mottak av avfall, og oppfordrer til ilandføring og håndtering av marint søppel. F.eks ordninger lik «fishing for litter» prosjektet, hvor fiskefartøy kan levere marint avfall til utvalgte havner uten ekstra kostnad.  Fiskarlaget har tatt initiativ til å utvikle en internasjonal ISO-standard for håndtering av avfall om bord i fiskefartøy.

Avslutning
Fiskeriene har lang historikk i nordområdene og er viktig for samfunnsutviklingen i nord. En vellykket nordområdepolitikk må sørge for at norsk suverenitet håndheves, samtidig som en opprettholder og videreutvikler et godt samarbeid med naboland i regionen. Fiskeflåten er særlig viktig for å vise norsk tilstedeværelse og store deler av året er fiskeri eneste norske aktivitet i havområdene i nord.

Det må tas hensyn til flåtens behov for grunnleggende redningsressurser som kan komme til unnsetning der det ikke er andre ressurser tilgjengelig. En differensiert fiskeflåte trenger gode og stabile rammebetingelser, slik at den fortsatt kan være en bidragsyter for verdiskaping på kysten i nord.   

HØRINGSINNSPILL TIL STORTINGETS ARBEID MED NORDOMRÅDEMELDINGEN

Regjeringens nordområdemelding gir en viktig og tydelig beskrivelse av hvilke store og komplekse muligheter og utfordringer som finnes i nord. Den bidrar til å få fram betydningen av et sterkt breddeuniversitet for å tilføre Norge mer kunnskap og forskning om Nord-Norge og Arktis.

UiT Norges arktiske universitet håper Utenriks- og forsvarskomiteen i det videre arbeidet med meldingen opprettholder fokus på at Norges nordområdepolitikk skal være kunnskapsbasert.

I komiteens behandling ber vi Stortinget løfte fram tre særlige satsinger med stor regional og nasjonal verdi.

1)            Etablering av Nasjonalt senter for rombasert forskning og innovasjon i Tromsø

Fjernmåling er nøkkelen til effektiv og bærekraftig overvåking av klima og miljø og forvaltning av våre store hav- og islagte områder. Det bidrar igjen til å legge til rette for næringsutvikling innen fiskeri, turisme, maritim og offshore sektor.

Det heter i meldingen at «satellittbaserte tjenester har stor betydning for sikker, bærekraftig og effektiv forvaltning i nordområdene». Vi vet at satellitter genererer enorme datamengder. Utnyttelse av disse dataene til å skape nyttige tjenester, informasjonsprodukter og kunnskap vil være basert på forskning og forskningsbasert innovasjon. Stortinget synes å støtte dette, ettersom behandlingen av Rommeldingen (Meld. St. 10 Høytflyvende satellitter - jordnære formål) konkluderte med at det burde etableres et nasjonalt senter for rombasert forskning og innovasjon. Det finnes solide argumenter for at dette senteret bør lokaliseres i Tromsø:

• Tromsø er hovedstad for Norges romvirksomhet. Byen har et internasjonalt ledende fagmiljø som omfatter mer enn 300 personer, og er en fullverdig klynge med forskning, utdanning, næring og forvaltning.
• Tromsø har en verdensledende industriaktør innenfor satellittbaserte tjenester, datanedlastning og distribusjon (KSAT). Rom-aktiviteten er sentral for næringsutviklingen i Tromsø og Nord-Norge.
• Tromsø drar fordel av en unik geografisk plassering under nordlysovalen og fotavtrykket til polarbanesatellitter. Betydelig infrastruktur for fjernmåling av land, hav, rom, vær- og isvarsling er bygget opp i Tromsø og omegn.
• UiT campus Tromsø har en lang historie og et sterkt fagmiljø innen romfysikk og et signifikant miljø innen jordobservasjon/fjernmåling.
• UiT er vertskap for 2 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), innenfor basisdisipliner for fjernmåling, et innenfor integrert fjernmåling (CIRFA) og et annet innenfor maskinlæring og kunstig intelligens (VI). UiT er også vertskap for EISCAT 3D, verdens mest avanserte infrastruktur av sitt slag for studier av det nære verdensrom.
• UiT er eneste universitet i Norge som tilbyr masterutdanning i jordobservasjon fra satellitt. UiT tilbyr også bachelor i satellitteknologi.

For å sikre Norges internasjonale posisjon og kompetanse innen rom og Nordområdene, bør regjeringen gå inn for å etablere Nasjonalt senter for rombasert forskning og innovasjon i Tromsø med en årlig basisbevilgning på 20 MNOK over statsbudsjettet. UiT anbefales som vert for senteret drevet i partnerskap med sentrale nærings- og kunnskapsbedrifter i Tromsø.

Derfor bør Stortinget be Regjeringen om å:

• Utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert forskning og innovasjon i Tromsø

2)            Nytt isgående undervisnings- og forskningsfartøy

Hav er en sentral satsing i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og med 80% av norske havområder nord for polarsirkelen bør nordområdepolitikken og Stortingets arbeid med meldingen  forsterke disse ambisjonene.

Som Norges arktiske universitet har og tar UiT et særlig ansvar for forskning og utdanning knyttet til de nordlige havområdene. Fartøy som også kan gå i is er helt nødvendig infrastruktur for å kunne gjennomføre dette ansvaret med kvalitet og kontinuitet.

UiTs  forskningsfartøy, Helmer Hanssen er mer enn 30 år gammelt og av hensyn til forventet livsløp og HMS-krav, må fartøyet fases ut fra 2026. Samtidig ser vi et økende behov for operasjoner i isfylte farvann til undervisnings- og forskningsformål, som FF Kronprins Haakon ikke har kapasitet til å møte. Det er derfor behov for å starte prosjektering og bygging av et nytt fartøy

Et nytt undervisnings- og forskningsfartøy bør sette en ny standard for kunnskapsinnhenting i Arktis. Fartøyet skal være funksjonelt for nyskapende forsknings- og undervisningsaktiviteter, muliggjøre nye metoder for å samle inn og koble data, samt være en plattform for formidling til flere målgrupper. Samtidig er ambisjonen at fartøyet ved sin konstruksjon skal bidra til å utfordre grensene for grønn skipsfart i nordområdene.

Derfor bør Stortinget be Regjeringen om å:

• Igangsette prosjektering og bygging av et nytt undervisnings- og forskningsfartøy for nordlige havområder som ryggrad i en satsing på utdanning av en ny generasjon havforvaltere og -forskere for fremtidens næringsliv i nord. Et slikt fartøy bør ha minimum isklasse ICE 1B.

3)            En grønn og elektrisk luftfart i nord

Nord-Norge et det perfekte laboratorium for å forske på, utvikle og drifte en elektrifisert flyflåte. Vårt rutenett er i sin natur lokalt, flyplassene ligger nær hverandre og vi har allerede et sterkt fagmiljø ved UiT i Tromsø/Bardufoss bestående av: Bachelor- og masterutdanning for piloter, samt en ingeniørutdanning i droneteknologi. Utdanningene er profesjonsrettet for flygere med fokus på teknologi, operasjonell sikkerhet og bærekraftig luftfart, og studiene er utviklet og driftes i nært samarbeid med viktige aktører i luftfartsnæringa.

Den operative pilottreningen foregår på Bardufoss, hvor UiT også har etablert landets eneste aktive base for nullutslipps fly gjennom et forskningsprosjekt. UiT har to Pipistrel Alpha Electro elektriske fly, 100 m2 med solcellepanel, 20kW hurtiglader og egen batteripakke for økt fleksibilitet. Solcellene gir nok energi til ~800 flytimer årlig.

Avinor og Luftfartstilsynet utga i mars 2020 rapporten «Forslag til program for introduksjon av elektrifiserte fly i kommersiell luftfart». UiT sin operative base på Bardufoss utgjør et godt utgangspunkt for utprøving av elektriske fly, og et naturlig neste steg er å tilby flytrening med elektriske fly. Langs aksen Bodø-Bardufoss-Tromsø finnes viktige aktører som Luftfartstilsynet, Widerøe og Forsvaret, og alle har kapasitet og interesse av en kommersialisering av nullutslipsfly. De første kommersielt tilgjengelig EASA-sertifiserte elfly for flyskoler er nylig lansert, og kortbanenettet i Nord-Norge er velegnet til utprøving og testing av mindre elektriske passasjerfly som forventes på markedet innen 2030.

Skal Norge lykkes i arbeidet med en grønn luftfartspolitikk er det viktig å igangsette arbeidet med en anbudskonkurranse på kortbanenettet i Nord-Norge for kommersiell prøvedrift med bruk av elektriske fly.

Derfor bør Stortinget be Regjeringen om å videreutvikle og forsterke satsingen på nullutslippsfly i Nord-Norge ved å:

• Finansiere infrastruktur og drift i 3 år for bruk av elektriske fly til pilotutdanningen ved UiT; et kompetanseprosjekt med UiT som hub for kunnskaps- og erfaringsdeling for flyskoler og flyklubber i Norge, som kan igangsettes umiddelbart.
• Finansiere et næringsrettet innovasjonsprosjekt for forskningsmiljø, flyselskap, myndigheter og flyplasser med utgangspunkt i kortbanenettet i Nord-Norge.

Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) er Norges arktiske region og den eneste fylkeskommunen som grenser til tre land. TFFK ser positivt på regjeringens mål om å vektlegge det regionale samarbeidet og involveringen av fylkene i barentssamarbeidet og arbeidet i Arktisk råd. TFFK mener det er viktig å styrke innflytelse fra regionalt nivå i internasjonale samarbeidsfora, samt legge til rette for godt samarbeid mellom nasjonalt og regionalt nivå i nordområdepolitikken. TFFK ser det videre som viktig å fortsette arbeidet med nedbygging av grensehinder på Nordkalotten – og særlig i et samisk perspektiv.

Det er positivt at regjeringen ønsker å videreføre sin støtte til Arctic Frontiers, samt at man løfter fram samarbeidet i Arctic Mayors Forum. I en tid med stengte grenser er samarbeidet på Nordkalotten og i Barentsregionen sårbart. Når pandemien slipper taket, må det være økonomiske virkemidler tilgjengelig. Her er det viktig å inkludere kreative næringer og synliggjøre kulturpolitikkens betydning for utvikling. Arctic Arts Summit er en sentral arena, med et tydelig fokus på kulturens bidrag til økonomisk utvikling og bolyst i Arktis. Det er også et stort behov for større handlingsrom når det gjelder urfolk-, kultur- og folk-til-folk samarbeid sirkumpolart Vi har allerede erfart at Norges deltakelse i Interreg begrenses av strammere økonomiske rammer. Det er også et stort behov for større handlingsrom når det gjelder kultur- og folk-til-folk samarbeid sirkumpolart. BarentsKult bør få økte bevilgninger og Norges deltakelse i de nordlige interregprogrammene må økes.

I nordområdene må det fortsatt være et sterkt fokus på barentssamarbeidet og betydningen samarbeidet har for utviklingen i nord. Folk-til-folk-samarbeidet med Russland bidrar til lavspenning, samt økt kunnskap og forståelse på begge sider av grensen. Grenseoverskridende samarbeid i nord er generelt viktig og nødvendig for å løse mange felles utfordringer, jf. forskning og utdanning, infrastruktur, og utvikling av felles arbeidsmarked.

TFFK ser det som positivt at meldingen viser til en fortsatt proaktiv tilnærming overfor EU på områder som påvirker nordområdene. Det er blant annet svært viktig at ordningen for differensiert regional arbeidsgiveravgift videreføres. Her må regjeringen også i framtiden være tydelig overfor EU, slik at arbeidsplasser opprettholdes og utvikles i distriktene. Deltakelse i EU-program er viktig for den regionale utviklingen i nord. TFFK ser det som positivt at regjeringen vil videreføre Norges deltakelse i det europeiske samarbeidsprogrammet Interreg VI for programperioden 2021–2027, herunder programmene Kolarctic, Interreg Aurora, samt Nordlig Periferi og Arktis, i tillegg til fortsatt satsing på Horisont Europa og Erasmus + for forskning og utdanning.

Nord-Norge har gjennom flere år stått samlet om samferdselsstrategien «Fra kyst til marked» Strategien har blant annet fokus på fylkesvegenes betydning innenfor næringsutvikling, verdiskaping og bosetting i nord. TFFK mener det må legges inn til en ekstraordinær satsing på fylkesveier i neste NTP. Maritim infrastruktur i nord må prioriteres sterkere. Blant annet gjennom at staten i saken om fiskerihavner tar større økonomisk ansvar for moloer og mudring. Utbyggingen av 420 kV linje til Øst-Finnmark er også svært viktig for framtidig utvikling i nord.

TFFK vurderer det slik at de økonomiske rammebetingelsene for FOT-rutene ikke er gode nok for å ivareta et trygt og forutsigbart tilbud. TFFK mener regjeringen bør styrke økonomien i de fremtidige FOT-rutene ved blant annet å fjerne flypassasjeravgiften permanent for kortbanenettet, etablere en ordning for erstatning av bortfall av billettinntekter, samt opprette en særlig insentivordning for kortbanenettet i nord som muliggjør og styrker industrisatsing på utslippsfri luftfart.

TFFK savner en reell satsing på det grønne skiftet innenfor samferdsel. Blant annet er det utfordringer på nullutslipp for buss grunnet manglede finansiering. Generelt er det ikke gitt premisser eller midler for at fylket skal kunne være på forskudd når det gjelder nullutslippsløsninger. Når det gjelder flytransport kan det blant annet nevnes at kortbanenettet i nord er godt egnet til utprøving av el-fly. Et slikt tiltak vil kunne være med på å løfte den grønne nordområdesatsingen.

Høsten 2020 etablerte Troms og Finnmark fylkeskommune Arktisk Jerbaneforum. Jernbane er avgjørende for å legge til rette for en bærekraftig utnytting av de store ressursene som ligger i nord. Det vil være et miljøriktig tiltak for å utvikle landsdelen og vil også gi store gevinster i form av redusert reisetid for gods og personer. Og særlig viktig - utvikling av en moderne jernbane vil kunne bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen i landsdelen. Utbyggingen må naturligvis sees i forbindelse med og kobles mot andre transportløsninger i hele Barentsregionen.

TFFK er positiv til signalene i meldingen om framtidig satsing på fleksible utdanningstilbud i høyere utdanning Det er viktig at regjeringen følger opp med økonomiske virkemidler og konkrete oppdrag som gjør at denne ambisjonen kan bli en realitet. Det er stor oppslutning blant samfunnsaktører i Nord-Norge om betydningen av fleksible høyere utdanningstilbud. I NOU 2020:15 peker demografiutvalget også på fleksible utdanningstilbud, med tilhørende oppdrags- og mandatavklaring, som svært viktig for fremtidig vekst i distrikt og regioner.  Man må blant annet satse på sentrale velferdsyrker som lærere og sykepleiere.

Satsing på forskning og forskningsinfrastruktur for å videreutvikle de arktiske kunnskapsmiljøene i regionen må fortsette. UiT Norges arktiske universitet er naturlig samarbeidspartner og en viktig premissleverandør i disse prosessene. Det er videre behov for mer konkrete satsingsområder innenfor samisk høyere utdanning og kompetanseutvikling, gjennom for eksempel handlingsplan eller stortingsmelding for samisk høyere utdanning. Et konkret tiltak vil være etablering av et samisk kompetansesenter for lærerutdanningene ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Fylkeskommunens økonomiske forutsetninger som regional samfunnsutvikler i nord må styrkes. TFFK har behov for økte regionale utviklingsmidler for å nå næringspolitiske mål. De regionale forskingsfondene må også økes. TFFK opplever et stort behov for mobiliseringsmidler, som skal hjelpe bedrifter i regionen til å drive med, og bygge seg sterke på forskningsbasert innovasjon. Meldingen adresserer i mindre grad hva som må til for å øke verdiskapingen og styrke mulighetene for å ta del i det grønne skiftet. I nord bør man satse mer på tiltak som stimulerer til kompetansebasert næringsutvikling. Det er også viktig å se på mulighetene til å skalere opp satsinger som går godt, for eksempel Finnfjord Carbon Capture and Utilization, og Hydrogensone Arktis.

TFFK er positiv til at regjeringen vil etablere et investeringsfond med statlig og privat kapital som forvaltes fra Nord-Norge. Her tar regjeringen opp et viktig arbeid som har vært forsøkt tidligere. I denne forbindelse er et viktig poeng fra TFFK at det må legges opp rammer som faktisk gjør realiseringen mulig. Regjeringen bør legge opp til involvering og innspillsrunde i løpet av 2021 om utformingen av fondet.

For at nordområdepolitikken skal ha troverdighet må lokalsamfunn i nord sikres en større del av verdiskapningen enn hva som er tilfellet i dag. Kvotepolitikken har for eksempel gjennom flere tiår ført til at næringsgrunnlaget i mange kystsamfunn har blitt kraftig redusert. Nei til ilandføring av olje på Veidnes i Nordkapp kommune er et annet nylig tilfelle.  Det må være tydelige krav om lokal verdiskapning, arbeidsplasser, og oppbygging av leverandørindustri. Et slikt fokus er også sikkerhetspolitisk viktig. Næringsliv i nord er en forutsetning for forsvarsevne, særlig gjennom leveranse av varer og tjenester til Forsvaret – og til sivilsamfunnet, som del av totalberedskapen. 

Ved ønske om ytterligere informasjon, ta kontakt med Troms og Finnmark fylkeskommune.

Notat

Vår dato

13.01.2021

Vår referanse

21/277 - 1  /  

Vår saksbehandler

Deres dato

Deres referanse

Jørn Th. Prangerød, tlf. 922 33 897

Fellesforbundets kommentar til Meld. St. 9 (2020-2021) – Mennesker, muligheter og norske interesser i nord (Nordområdemeldingen)

Fellesforbundet er Norges største arbeidstakerorganisasjon i privat sektor med over 160 000 medlemmer. Innenfor områdene som berøres i nordområdemeldingen har vi medlemmer i bl.a. tradisjonell industri, leverandør- og serviceindustrien til olje- og gass, verfts- og utstyrsindustrien til maritim sektor, havbruk, transport, hotell og reiseliv, samt Forsvaret. 

Fellesforbundet mener at nordområdene har stor sikkerhetspolitisk betydning og er et strategisk satsingsområde for en bærekraftig verdiskaping. Regjeringens nordområdemelding er svært omfangsrik og strekker seg over en rekke politikkområder. Det er overordnet viktig at norske myndighetene evner å forklare og få aksept i EU og andre internasjonale fora for at temperatur og isutbredelse i den norske delen av Arktis som følge av Golfstrømmen er helt annerledes enn andre deler av Arktis.

Vi deler meldingens syn på at det beste grunnlaget for å hevde norske interesser i nordområdene er en solid og varig positiv utvikling for befolkningens livsgrunnlag i Nord-Norge, og at det gjøres best gjennom å legge til rette for at det kan skapes nye lønnsomme arbeidsplasser og at befolkningen sikres offentlige tjenester av god kvalitet. Den eneste politikken for å sikre bosetting i hele landet er å legge til rette for næringsutvikling som gir gode, trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Det er store muligheter innen en klimavennlig framtid i Nord. Norge har både kompetanse, kapital og teknologi til å lykkes, men her må myndighetene ta en aktiv rolle i omstillingen. Det må legges til rette for innovasjon og næringsutvikling. Alt annet har kun en begrenset holdbarhet. Nord-Norge har en høyere eksportandel enn landsgjennomsnittet. EØS-avtalen har spilt en helt sentral rolle for nordnorsk eksport til våre viktigste markeder i EU. Fellesforbundet krever en europapolitikk som sikrer både den beste markedsadgangen og det beste arbeidslivet i Europa.

Vi har nedenfor valgt å kommentere på betydningen av næringsrelatert verdiskaping. 

Havnæringene i nord gir et unikt utgangspunkt for industri- og næringsutvikling

Våre havnæringer har enorm betydning for verdiskapingen i Norge, også i nordområdene. Det er innenfor maritim, offshore olje og gass, og fiskeri- og havbruk vi har komplette verdikjeder med høy kompetanse i alle ledd og på alle nivå i verdikjeden. Forvaltningsplanen som Stortinget behandlet i vårsesjonen 2020 slo fast at miljøtilstanden i våre produktive og ressursrike havområder i nord er god. Det viser at forvaltningen av våre havområder har fungert godt. Den største fremtidige trusselen er effekten av globale klimaendringer, og ikke nødvendigvis den aktiviteten som følger av næringsaktivitet i havnæringene.

Sintef mener at havnæringene i nord alene vil kunne oppleve en dobling av sysselsettingen fra rundt 18 000 i dag til over 40 000 i 2040. I tillegg kommer potensialet i ringvirkninger også på land. Oppskriften fremover er at ringvirkningene av f.eks. de havbaserte næringene i enda større utstrekning enn i dag må bidra til å bygge helhetlige kompetansebaserte verdikjeder på land. Politikken må legge til rette for, stille krav og gi forutsigbarhet i rammebetingelsene slik at Nord-Norge gis mulighet til å ta vare på disse fantastiske mulighetene. Det gjør vi best ved å videreføre den forvaltningstradisjonen vi har lykkes så godt med. Den bygger på et samspill mellom kunnskap fra våre fremste forskere og direktorater, utredning av konsekvenser og grundig politisk behandling, og hvor det skal stilles strenge miljøkrav til å få drive næringsvirksomhet. Da må også næringslivet få slippe til hvis de innfrir de kravene som stilles.

Næringsutviklingen knyttet til olje- og gassnæringen i nord må gi ringvirkninger på land, komme næringslivet til gode og slik bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Vi er glade for at regjeringen vil videreutvikle det viktige arbeidet med oljevern og testsenteret på Fiskebøl i Lofoten.

Lønnsomme arbeidsplasser på land

Fellesforbundet vil peke på at kommunene i Nord-Norge må ha et mangfoldig arbeidsliv og tiltrekker seg mennesker med ulik kompetanse for å være levedyktig. En stor andel av industrien ligger i distriktene med et stort potensial for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Alle havnæringene har behov for tjenester på land, som igjen danner grunnlag for næringer innen vedlikehold, service, handel og til slutt offentlige tjenester. Sammen og hver for seg bidrar de til høy verdiskaping, ulike typer arbeidsplasser og gir grunnlag for bosetting over hele landet.

Mo Industripark er et unikt industrielt økosystem langt fremme på sirkulærøkonomi der bedriftene utnytter hverandres material- og energistrømmer med produksjon av metaller og mineraler som verden trenger. Freyrs planer om etablering av en batterifabrikk i Mo kan bety opp mot 2.500 nye arbeidsplasser i regionen. Reguleringer og virkemidler må innrettes slik at arbeidsplassene som skapes fører til permanent bosetting og befolkningsvekst i de områdene bedriftene ligger, og at avhengigheten av innleid utenlandsk arbeidskraft bare finner sted der det ikke er andre muligheter.

Reiselivsnæringen har gode forutsetninger for å lykkes i nord. Det må gjøres gjennom bærekraftig kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling. Det som gir levedyktige distrikter, er flere lønnsomme helårsarbeidsplasser. Her er øvrig næringsliv viktig for aktivitet i utenom turistsesongen. turistsesongen.

En helhetlig samferdselspolikk er avgjørende

Samferdselspolitikken må legges til rette for effektiv og klimavennlig transport for industri og næringsliv, samt bidra til trygge og gode arbeidsplasser tuftet på kvalitet og kompetanse. I Nord-Norge er det store geografiske avstander og mye godstransport på til dels dårlige veier. Dette er et problem for industri og næringsliv, men også i for miljø og trafikksikkerhet. Fellesforbundet mener jernbanen må dekke hele landet, og at forlenging av jernbanen nordover snarest må igangsettes. Luftfarten sikrer trygg og effektiv infrastruktur som sikrer bosetting og gir økonomisk vekst. Det må stimuleres til å fase inn fly basert på fornybar energi i kortbanenettet i nord.

Trygghet for land og våre verdier er grunnleggende

Forsvarets våpengrener må ha hovedaktiviteter og sterke operative baser i vår nordlige landsdel for å ivareta nasjonale forvaltnings- og sikkerhetspolitiske interesser med suverenitetshevdelse og overvåking. Fellesforbundet mener at nedleggelse av Andøya flystasjon er feil, både ut fra et forsvarsmessig, økonomisk og samfunnsmessig perspektiv. Vi er imidlertid glade for at regjeringen sier den vil følge opp etablering av Andøya Space Port som oppskytningsbase for småsatellitter. Ved behandlingen av Rommeldingen i Stortinget ble det besluttet at regjeringen skulle foreta utredning av innhold og lokalisering av et nasjonalt senter for satellittoperasjoner. Det sies det ingenting om i nordområdemeldingen. Etter vår oppfatning er Tromsø best egnet som lokasjon for et slikt senter i samarbeid med Andøya og Svalbard, og at det er viktig å få avklart dette nå. At norske aktører kan delta i EUs satellitt- og romprogrammer for å forbedre klima- og miljømodellene for Arktis er svært viktig også for fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser i nordområdene.

Skogindustrien

Skogbruk er en av bærebjelke i distriktspolitikken som bidrar til lønnsomhet arbeidsplasser, bosetting og verdier basert på fornybare ressurser. Nordland er allerede et område hvor vern av skog/utmark er betydelig. Dette båndlegger allerede så store arealer at virkestilgangen til lokal industri er betydelig redusert som Arbo i Hattfjelldal er et eksempel på. Skogindustrien i nord må ikke svekkes. Dette er en viktig framtidsnæring.

Nordområdemeldingen gir en grundig og god analyse av en rekke forskjellige samfunnsområder som er viktige for utviklingen i nord. Det er positivt at regjeringa har gjennomført en inkluderende prosess i arbeidet med meldingen, hvor både det regionale nordområdeforumet, et nytt ungdomspanel og en rekke regionale og lokale aktører har blitt invitert til å bidra.

Nordområdene har svært rike naturressurser, og samtidig utfordringer innen områder som urbanisering, demografisk utvikling og klimaendringer. Norge har et særlig globalt ansvar for å fremskaffe kunnskap om nordområdene, og har en naturlig rolle i utviklingen av nordområdene. Det er positivt at det er et eget kapittel som adresserer klima og miljø. Det også positivt at Bodø 2024, som første europeisk kulturhovedstad nord for polarsirkelen, gjennom temaet Arcticulation, omtales grundig. Vi ber samtidig om at den norske nordområdepolitikken i større grad gjøres helhetlig. Det er avgjørende viktig at nordområdepolitikken fanges opp i andre stortingsmeldinger, statlige planer og i de ulike statsbudsjettetene. I tillegg til at underliggende statlige etater/direktorater gis tydeligere roller i nordområdepolitikken.  

Forskning og høyere utdanning

Det at vi har to universiteter i landsdelen er en enorm styrke for nordområdenasjonen Norge. Det er viktig at Stortinget styrker fokuset på forsking knyttet til verdiskaping og innovasjon i nordområdene og distribuert høyere utdanning i nord. 

Vi ber derfor om at:

• Stortinget tydeliggjør rollen til de to universitetene som viktige nordområdeaktører i den norske nordområdepolitikken.
• Det tilføres særskilte ressurser og oppdrag, gjennom oppdragsbrevene, fra ulike departement til de to universitetene.
• Universitetene i nord tildeles ekstra finansiering og tildeling av studieplasser for desentraliserte og tilpassede utdanningstilbud.
• Det etableres et nasjonalt samfunnsvitenskapelig forskningssenter ved Nord universitet.
• Etablering av katapultprogram i nordområdene ala Katapult Future FOODS

Kapitalfond

Det er positivt at regjeringen vil fortsette arbeidet med å få på plass et kapitalfond som skal forvaltes i nord. Det er viktig at dette blir et nasjonalt fond. Forvaltningen av fondet bør legges til et miljø som har bred erfaring med fondsforvaltning og som har god kunnskap om de mest sentrale næringene i landsdelen.

Demografi og plan

En rekke av de små kommunene i nord har høy og til dels svært høy verdiskaping per innbygger. Flere rapporter har de senere årene pekt på potensialet for vekst i nord. ^{[1] [2]} For å realisere en del av verdiskaping i tråd med FNs bærekraftsmål er det avgjørende at offentlige aktører har tilstrekkelig planleggingskompetanse. Tilflytting av mennesker mellom 20 og 45 år til nordområdene er avhengig av at de små byene i nord har en urban infrastruktur og tjenesteyting utover det som er mulig å finansiere gjennom inntektene til en gjennomsnittlig nordnorsk by. Vi viser samtidig til at Nordland fylkeskommunen nå etablerer egne regionvekstavtaler med alle i regionrådene i fylket.

Vi ber om:

• Økt fokus på kompetanse innen samfunns- og arealplanlegging i de norske nordområdene.
• Statens Vegvesens program Småby Nord innlemmes i nordområdemelingen og NTP.

Statlige arbeidsplasser

• Statlige arbeidsplasser må i større grad flyttes ut av Oslo, og lokaliseres til regioner hvor det er naturlige forutsetninger for utvikling av sterke faglige miljøer.
• Det er en forutsetning at dette ikke bare omfatter arbeidsplasser, men også ansvaret for ledelse og utvikling i den virksomheten det gjelder. På denne måten ville staten bidra til å bygge større kompetansemiljøer i nord.
• Det er positivt at regjeringen foreslår å flytte ledelsen av FHF fra Oslo til Nord-Norge.
• Ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret vedtok Stortinget at:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest i revidert i nasjonalbudsjett våren 2021 med eventuelle forslag om å flytte ledelseselementer i Forsvaret til Nord-Norge, for eksempel ledelse og stab i Forsvarets spesialstyrker til Reitan/Bodø.»

• Det er uheldig at nordområdemeldingen ikke har fanget opp fokuset på ledelsesfunksjoner i Forsvaret i nord. Vi ber om at Stortinget styrker meldingen på dette området.
• Vi ber også om at Barentssekretariatet gis fast bevilgning over statsbudsjettet fra 2022.

Samferdsel

Det er viktig og positivt at strategien «Fra kyst til marked» er omtalt i meldingen. Det er avgjørende at denne strategien legges til grunn i arbeidet med Nasjonal transportplan. Vi ber om samtidig om:

• Større fokus på gjennomgående korridorer.
• En særskilt nasjonal investeringspost for fiskerihavner
• En nasjonal gjennomgang av rammebetingelser og anbudsregimet for å oppnå et bedre flytilbud på kortbanenettet
• Større fokus på mulighetsrommet for Norge knyttet til den nordlige sjørute
• Økt fokus om dobbeltspor på Ofotbanen
• At Nordlandsbanen opprustes både for gods- og persontrafikk. Det er viktig at det raskt kommer null- og lavutslippsteknolgi på Nordlandsbanen.
• Det er viktig at det utarbeides en uavhengig KVU for Nord-Norgebanen fra Trondheim til Tromsø som gir grunnlag for oppdaterte trasé- og teknologivalg
• Nordland fylkeskommune støtter Avinor og Luftfartstilsynets anbefaling om å etablere et nasjonalt senter for innovasjon knyttet til lav- og nullutslippsteknologi og bærekraftig luftfart. Vi mener samtidig at det vil være naturlig å lokalisere dette senteret til nordområdene og til flybyen Bodø.

Beredskap

• Nord universitet bør få status og nasjonalt ansvar for koordinering av beredskapssatsning i nordområdene og arktiske strøk.
• Fremskynde etableringen av det nasjonale olje- og miljøvernsenteret i Lofoten og Vesterålen
• Styrking av Hovedredningssentralen i Nord-Norges analysekapasitet
• Statnett bør pålegges å legge frem en helhetlig plan for utbygging og dimensjonering av kraftnettet i nord, inkludert kartlegging av næringspotensialet en slik utbygging kan gi.
• Særskilte bevilgninger til bredbånd i de norske nordområdene.

Rom i nord

I nord har vi flere aktører og miljøer som har viktig for den nasjonale og internasjonale romvirksomheten. Det er viktig at det norske fokuset er på videreutvikling og etablering av nye miljøer knyttet til romvirksomhet i nord. Både etableringen av Andøya Spaceport og en etablering av et nasjonalt innovasjonssenter på Andøya – NewSpace North – vil ha stor betydning for norsk nordområdepolitikk. Det vil bidra utvikling og innovasjon som kan vil legge til rette for nyetableringer og knoppskyting rettet mot aktivitet innenfor romvirksomhet for hele landet

[1] Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge – statusbeskrivelse og fremtidsutsikter, Sintef 2013

[2] Mineralstrategi for Nord-Norge 2019, felles strategi for Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner

Stortingsmeldingen viderefører de overordnede målene fra tidligere meldinger og strategier. Boattraktivitet, jobb og verdiskaping gjennom økt samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner er utpekt som sentrale satsingsområder for regjeringens nordområdepolitikk, og vektlegges særlig i denne meldingen. Et ungdomspanel har arbeidet frem en egen ungdomspolitikk, noe som er et godt grep.

Museumsforbundet er imponert over arbeidet ungdomspanelet har lagt ned i «En områdepolitikk for ungdom». Den gir ungdom mulighet for å tegne et bilde fra deres posisjon, og gi signaler om hva som må til for å få ungdommene til å bli. De viser en betydelig interesse for kunst, kultur og historie og mener dette er viktig både for å bygge identitet og styrke ønsket om å bli værende. Bevisstheten om museer som kulturelle arenaer og læringsarenaer for historiekunnskap synes imidlertid ikke å være tydelig forankret blant ungdommene. Det kan skyldes lange avstander og at barnehager og skoler ikke har mulighet til å etablere kontakt med museene fra barnas tidlige alder. Lange avstander og begrenset kollektivtrafikktilbud kan være en medvirkende årsak sammen med kostnadsbarrierer. Styrking av kulturarvsperspektiv gjennom DKS og museenes funksjon som kulturarvsarenaer er relevante tiltak. Utvikling av kunnskap om egen kulturarv, verdensarv og historie er en ressurs for utvikling av nordområdene sog må stimuleres gjennom konkrete tiltak.

Kultur, bevaring og formidling av immateriell og materiell kulturarv, historiekunnskap og kunnskapsutvikling samt formidling av landsdelens historie er også tydelig til stede i hovedmeldingen, men også i denne mangler koblingen til museene som kompetanse- og formidlingsinstitusjoner. Ordet museum forekommer få ganger og da særlig i tilknytning til forslag om ressurser til to institusjoner: det frivillig drevne Tandberg-museet i Bodø og til nybygget for Tromsø Museum. Museumsforbundet mener rent prinsipielt at satsinger på museene i Nord må ses i sammenheng med den kommende museumsmeldingen og etablerte prioriteringer for utvikling av museene. Det er flere sentrale museumsprosjekter under utforming som har potensial til å fylle noen av ønskene om økt fokus på nyere historie som fremmes i meldingen, for eksempel formidling av den kalde krigens historie knyttet til satsing ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

Museumsforbundet mener det er svært positivt at fokuset på kunst og kultur er så tungt som det er i meldingen, selv om dette ofte er generelle og overordnede perspektiver som må konkretiseres gjennom utarbeidelse av en mer handlingsrettet strategi. Museumsforbundet mener likevel at meldingen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp hvilken ressurs museene allerede er og hvilket potensial de kan være fremover i utviklingen av nordområdenes identitet, historie og kulturarv fordi de har og utvikler kunnskap om historie i nordområdene. Mange museer har gjennom mange år deltatt aktivt i Barents-samarbeidet, Interreg-samarbeid med Sverige og Finland og har etablert kontakter og prosjekter på tvers av institusjons- og landegrensene. I stadig økende grad bidrar museene også med ny historisk kunnskap om landsdelens historie og til å nyansere tidligere etablerte oppfatninger. To ansatte ved Museet for kystkultur og gjenreisning har for eksempel levert doktorgradsarbeider om sivilbefolkningen og levekår under andre verdenskrig, Varanger Museum bidrar inn i et av de omtalte pågående forskningsprosjektene ved universitetet i Tromsø. Ved Verdenssarvsenter for bergkunst – Alta museum leveres det to doktorgrader i 2021 som også bidrar til utvikling av viktige kunnskapsområder. Museene blir i økende grad ansett som relevante partnere i forskningsprosjekter fordi de besitter verdifull kunnskap for forskningsarbeidet. Det understreker deres rolle i kunnskapsoppbygging og formidling til et bredt spekter av publikumsgrupper fra unge i barnehage og skole til ulike voksne segmenter.

Museenes ivaretakelse av materiell og immateriell kulturarv, og kulturarvens gjenstander og bygninger, bidrar også til å ivareta og utvikle den immaterielle kunnskapen knyttet til bygningsvern, håndverk generelt samt duodji. Museenes rolle for utvikling av denne type næring må etter vårt syn vektlegges tyngre i det videre arbeidet med konkrete strategier for de kommende årene. Museenes rolle som samhandlingsarenaer, attraksjoner og møteplasser i utvikling av næringsliv, turisme og lokal videreføring av tradisjonskunnskap og håndverk må tydeliggjøres og videreutvikles ved at etablerte strukturer videreføres og ved at man utvikler nye. Det er i dag et underbrukt potensial for å utvikle nye typer samarbeid om utvikling av kunnskapsbaserte og autentiske «reiselivsprodukter» mellom næringslivet og museer som kan satset på gjennom Innovasjon Norge..

Med dagens klima- og bærekraftutfordringer ligger det et potensial i å utvikle nye strategier gjennom bruk av den samiske befolkningens natur-kunnskap og hvordan den kan nyttiggjøres i arbeidet med å skape gode og bærekraftige samfunn fremover. Her har museene under Sametinget et særlig stort ansvar og gode faglige forutsetninger for å bidra, men også andre institusjoner som i større eller mindre grad arbeider med kulturen til urfolk og nasjonale minoriteter. Disse kan også bidra til å øke kunnskap om samene som urfolks og den kvenske minoriteters både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, slik Tysklands-samarbeidet om samiske gjenstander og kultur som Kulturdepartementet har foreslått i budsjett 2021 er et eksempel på. Dette er særlig viktig siden ungdommene opplever betydelige mangler på dette området.

Ungdommene ønsker en helrenovering av skolekulturen for å bekjempe stigma. Det er et sterkt utsagn. Museene tar sin rolle som et sentralt sted for inkludering alvorlig, og museenes rolle i møte med barn og unge er spesielt viktig.Museene arbeider i dag bevisst med å rette opp skjeve fremstillinger av urfolk og etniske minoriteter, inkludere nye grupper og tematisk utvide museumsfeltet. Museene skal inneha en aktiv samfunnsrolle og forplikter seg med det til å forholde seg til sin samfunnsmessige kontekst. Ett eksempel er Árráns rolle i Tysfjordsaken og Sannhetskommisjonens samarbeid med dem i å undersøke konsekvensene av fornorskingen. Museene er bevisste endringene i offentlighet, og stiller i dag nye prinsipielle spørsmål, blant annet om hvordan det nasjonale skal komme til uttrykk i en slik offentlighet. Museene kan bidra til å snakke om nord på en annen måte både ved å sette samlingene inn i nye kontekster, ved å stille nye spørsmål og bidra til å danne og formidle ny kunnskap.

Ungdommenes ønsker om å styrke og tilrettelegge utdanningene ved UiT og Nord Universitet mot nordområdene, blant annet ved økt grad av desentralisert og fleksibel undervisning slik at de kan bli i nord og utdanne seg for behov i nord. Denne type strukturelle endringer i undervisningen ved universiteter og høyskoler over hele landet vil kanskje bli enklere å utvikle med erfaringene fra koronaperioden.

Kulturens betydning for bolyst, attraktivitet, samarbeid over grensene og næringsutvikling understrekes mange steder i meldingen. Dette er også viktig for at ungdom og unge voksne vil planlegge sin fremtid der og oppleve eierskap til Nord-Norge. For at museene skal kunne presentere alles historie på en tilfredsstillende måte, er bred rekruttering viktig. Det er behov for flere stillinger som kan bidra til å dekke hullene i museenes kunnskaper og fortellinger om hvem vi er, formet av flere ansatte som har med seg kulturkompetanse, og tar relevant utdanning. Museumsforbundet mener en tydeliggjøring av museenes betydning og posisjon i samfunnet vil kunne øke deres attraktivitet som arbeidsplasser. Kunnskap om egen kultur, og særlig samisk historie er nødvendig for å se hele bildet av nord. Museene er viktige for at alle skal gjenfinne sin historie og kultur, og de representerer både den stabiliteten og den moderne forandringen ungdommene etterlyser i sin melding. 

Dette innspillet er en forkortet versjon av et større saksdokument som Maritimt Forum Nord har utarbeidet i samarbeid med SINTEF Ocean. Notatet er tilgjengelig for alle interesserte.

Maritimt Forum Nord representerer den maritime leverandørindustrien i Nord-Norge – inklusive rederiene. For denne næringen er havbruksvirksomheten blitt det klart største markedet, og andelen er økende.

I saksdokumentet fremheves seks poenger:

1.  Den maritime leverandørindustrien er blitt en del av en maritim havbruksklynge. På landsbasis har denne næringsklyngen ifølge SINTEF Ocean en verdiskaping på rundt 66 milliarder kroner – fordelt med 29 milliarder kroner fra havbruk og 37 milliarder kroner fra leverandørindustrien. Den raskeste veksten har skjedd innen leverandørleddet.
2.  Det har innen havbruksnæringen de siste 20 årene skjedd en kraftig omstilling fra å være en råvareprodusent av fisk til å bli en havbasert næring som omfatter tre ulike næringer – fiskerinæringen, den maritime næringen og offshorenæringen – se figur.
3.  Samtidig er den maritime havbruksnæringen i ferd med å bli en høyteknologisk kompetansenæring. Fiskeridirektoratets ordning med utviklingstillatelser er i ferd med å drive frem en slik prosess. Dette er en prosess som kobler tilgang på nytt sjøareal til utviklingen av nye og innovative miljøteknologiløsninger. Til nå har denne ordningen utløst samlede investeringer på omkring 20 milliarder kroner – omtrent likt fordelt mellom nord og sør. MFN og SINTEF Ocean har i et forprosjekt påpekt at det er realistisk å vente at ordningen de neste fem år vil utløse investeringer i nordnorske utviklingsprosjekter på i størrelsesorden 15-20 milliarder kroner.
4.  Som følge av arealbehov og av klima- og miljømessige årsaker flyttes den norske havbruksvirksomheten stadig nordover. SINTEF Ocean anslår at i løpet av 3-4 år vil den nordnorske havbruksvirksomheten være større enn den sørnorske. Det er imidlertid grunn til å merke seg at selv om havbruksvirksomheten er omtrent like stor i nord som i sør, er den nordnorske leverandørindustrien bare 1/5 av den sørnorske målt i verdiskaping og sysselsetting.
5.  Hvis det i de neste 10 år lykkes å fordoble den nordnorske leverandørindustriens andel av leveransene til havbruksnæringen, vil det bety en fordobling av både sysselsettingen og verdiskapingen. Den kan blant annet bety at sysselsettingen i den nordnorske leverandørindustrien vil øke fra i underkant av 5.000 til 10.000 ansatte. Et viktig driver i en slik utvikling vil være forflytningen av den norske havbruksvirksomheten til Nord-Norge. Dette vil gi et kraftig insitament for leverandørbedrifter også utenom landsdelen til å investere og etablere seg i Nord-Norge for slik å sikre geografisk nærhet til markedet.
6.  Maritimt Forum Nord vil fremheve fire områder som krever særlig oppfølging fra både privat og offentlig side:

• Tiltak for å styrke tilgangen på risikokapital samtidig som forholdene legges til rette for investeringer og etableringer i Nord-Norge fra aktører også utenom landsdelen. Dette må skje i et samarbeid mellom staten og næringslivet.
• Økt satsing på yrkesrettet utdanning i Nord-Norge med særlig vekt på den maritime leverandørindustriens behov for ingeniører og fagarbeidere.
• Rekruttering av arbeidskraft utenom landsdelen.  Det bør skje i et samarbeid mellom næringen og staten som klargjør premissene for bruk av utenlandsk arbeidskraft i leverandørindustrien.
• Det må utformes et regelverk som tar hensyn til at havbruksklyngen omfatter både fiskerivirksomheter, maritime virksomheter og virksomheter som bygger på offshoreteknologi.

Maritimt Forum Nord vil i samarbeid med representanter fra havbruksnæringen, leverandørindustrien, fagbevegelsen og offentlig sektor utarbeide en handlingsplan med forslag til konkrete tiltak som en oppfølging av disse fire punktene.

Handlingsplanen skal være klar innen 1. s i år.