Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg, Solveig Horne og Himanshu Gulati om samværssabotasje

Innspill til Stortingets familiekomité, høring 21.01.21:

Rettsbeskyttelse av samværsretten, også for meklede samværsavtaler. Lettere å sanksjonere samværssabotasje. Langvarig samværssabotasje som grunn til å overføre bostedsmyndigheten til den forelderen som vil sørge for størst mulig samlet foreldrekontakt.

Det er en presumsjon i barnelovgivningen at begge foreldrene er viktige omsorgspersoner for barnet, og at det derfor er en formodning om at det beste for barnet er å ha kontakt med begge foreldrene, jfr. barnelovens § 42. Dette følger også av FNs konvensjon om barnets rettigheter, spesielt artiklene 9 nr 3[1] og 18 nr 1. Barnets rett til et familieliv med begge foreldre er vernet både av Grunnlovens § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. Statens ansvar for å sikre barnets sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie, er nedfelt i Grunnlovens § 104 tredje ledd.

I kraft av denne presumsjonen kan barnets samværsrett anses tilnærmet absolutt, med mindre det foreligger forhold som tilsier at det ikke vil være til barnets beste å ha kontakt med én eller begge foreldrene. Presumsjonen er dermed at retten til samvær er krenket dersom samvær med begge foreldrene ikke ivaretas[2].

I Norge er samværssabotasje et omfattende problem som F2F mener ikke er tatt på alvor. Inntil 46000 norske barn har ikke sett samværsforelderen sin en gitt måned[3].

Problemstillingen har stått på den politiske dagsorden i lang tid, uten å ha blitt fulgt opp på en forsvarlig måte. For mer enn tretti år siden uttrykte lovgiverne i Innst.O.23 (1988-89)[4] side 6: "...Komiteen mener at den som motsetter seg at samværsrett kan gjennomføres som forutsatt, gjør seg skyldig i en betydelig omsorgssvikt overfor barnet.”  I NOU 1985:18 er hindring av kontakt med den andre forelder karakterisert som psykisk barnemishandling." Komiteen mente videre at slik sabotasje måtte få konsekvenser for utøveren. Konsekvensene har uteblitt.

Rettsapparatets likegyldighet til å følge opp samværssabotasje bekreftes i NOU 1998:17[5], som sier at "... det i praksis er vid adgang til sabotering av samværsavtaler og avtaler om barnets bosted uten at det får konsekvenser for den som setter seg utover avtalen." Flertallsforslaget i NOU 2008:9[6] om tvangshenting til samvær bør gjøres til et mulig virkemiddel ved samværssabotasje er ikke fulgt opp.

I Norge er det per dato kun mulig å sanksjonere samværssabotasje ved tvangsbot. Dette forutsetter at samværsavtalen er kommet i stand ved et rettsforlik eller dom, eller ved at foreldrene har blitt enige om å bringe avtalen inn for fylkesmannen for å gi samværsavtalen rettslig tvangskraft. Dersom det foreligger tvangsgrunnlag kan samværssabotasjen bringes inn for retten med krav om at det fastsettes tvangsbot hver gang samværet saboteres. Rettspraksis viser at dette svært sjelden skjer, ofte vil en høre at tvangsbot vil gå ut over barnets levestandard hos den som saboterer samvær, og da kan en ikke gjøre noen ting.

Norge har fått kritikk fra Commission on European Family Law (CEFL), som anbefaler at rettsavgjørelser skal kunne tvangsfullbyrdes.  CEFL fremholder at håndheving av rettigheter skal skje uten forsinkelse, jf. CEFL, principle 3:39. Også Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen stiller krav om internrettslige regler som sikrer borgerne en effektiv oppfyllelse av både konvensjonsrettighetene og nasjonale rettsavgjørelser. 

 Barnelovområdet er ett av de få områder i det norske samfunnet hvor det a priori ikke er satt opp noen reelle sanksjoner dersom avtaler eller selv forordninger fastsatt av norske domstoler ikke overholdes. Dette bør barnelovutvalget foreslå endringer på.

F2F foreslår følgende endringer i barnelovens § 65 1. og 2. ledd om tvangsfullføring
(kursivert tekst = ny tekst, senket tekst er tekst som skal strykes):

For tvangsfullføring av avgjerd om og anna særleg tvangsgrunnlag for foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast, og samværsrett gjeld tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Vedtak av fylkesmannen om tvangskraft for avtaler etter § 55 er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter § 60 er tvangskraftig sjølv om avgjerda ikkje er rettskraftig. Underskrevne meklede avtaler er også tvangsgrunnlag.

Avgjerd eller avtale _{med tvangskraft} om foreldreansvar og kvar barnet skal bu fast og samvær, kan tvangsfullførast ved henting eller tvangsbot. _{Avgjerd eller avtale med tvangskraft om samværsrett kan berre tvangsfullførast ved tvangsbot}. Tingretten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Eit krav om tvangsfullføring skal setjast fram for tingretten i distriktet der saksøkte har sitt alminnelege verneting. Reglane i § 15 andre leddet gjeld tilsvarande.

Lenke til F2Fs innspill til barnelovutvlaget om foreldrefremmedgjøring, som også er relevant i forhold til samværssabotasje, finnes her: 

[1] Uttrykket ”state parties” i den engelske originaltekten til FNs barnekonvensjon har blitt til”partene” i den norske oversettelsen. Denne oversettelsen er misvisende, da det er den norske staten som gjennom nasjonal lovgivning har et ansvar for at FNs barenekonvensjon etterleves i Norge.

[2] Torinn Emilie Mikalsen. ”Statens ansvar for at barn og foreldre opprettholder kontakt og samvær. En analyse av hvor langt statens rettslige forpliktelser strekker seg i samværssaker der barn og foreldre ikke bor sammen.” Liten masteroppgave i rettsvitenskap – høst 2017. Det juridiske fakultet – UiT, Norges Arktiske Universitet.

[3] Jan Helge Lyngstad et al. ”Hvilke foreldre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?”. SSB-rapport 2/2015.

[4] Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov av 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barnelova)  (underholdsbidrag, samværsrett m.v.) (Ot.prp nr 44 for 1987-88).

[5] Barnefordelingssaker - avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bostad.

[6] Med barnet i fokus — en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær.

Innledning

MannsForum mener at mange av de utfordringene som vi ser relatert til samværssabotasje i dag bunner i dagens lovverk som definerer en A og B forelder basert på at om den ene forelder får all beslutningsmyndighet og makt, så er konflikten løst. MannsForum mener lovverket må se på barnets behov i et bredere og mer langsiktig perspektiv enn det som gjøres i dag.

Det er bred enighet om at konflikter mellom foreldrene er skadelig for barna som involveres, men meningene om hvordan dette best løses er mange og varierer kraftig. MannsForum mener at vi må ha et tydelig lovverk som i minst mulig grad legger opp til konflikt og som i større grad enn i dag behandler foreldrekonfliktene slik at barna i størst mulig grad unngår å bli skadet av prosessen og konflikten som oppstår i de tunge bruddene. 

Det innebærer en utvikling vekk fra defineringen av en A- og B-forelder, noe som vil kreve revisjon av dagens barnelov på flere punkter. I tillegg må vi ha effektive tiltaksordninger der konfliktnivået hos foreldrene allikevel er høyt. Dagens foreldre må i større grad forstå at de må forplikte seg til samarbeid, veiledning og kursing ved samlivsbrudd.

Men i noen av tilfellene er en eller begge foreldre er blindet av egeninteresser, sårhet, skuffelse og kanskje også hevntanker. Her må vi gi hjelpeinstansene og rettssystem de riktige verktøyene i større grad enn i dag i form av forskjellige sanksjonsmuligheter eller pålegg.

Under finner dere i den forbindelse MannsForum sine kommentarer og innspill i forbindelse med representantforslaget mot samværssabotasje som ble fremmet i Stortinget 23. oktober 2020

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nye og strengere reaksjoner ved samværssabotasje:

Dagens regler for å kunne idømme dagbøter må forenkles. Det må raskt og enkelt kunne idømmes dagbøter ved gjentatte brudd på eksisterende avtaler eller førstegangsbrudd på offentlige fastsatte avtaler eller samværsordninger fastsatt av familievern eller barnevern.  Bøtesatsene  bør være på minimum 2000 kr pr dag og konverteres til fengselsstraff dersom en er betalingsudyktig, akkurat som for bidragsgjeld.

Den helt nye NOU 2020:14 “Barnets Beste” refererer på side 227 tilbake til den mer enn 20 år gamle Ot prp 56 (1996-1997) hvor det direkte fremgår

At tvangsbot utferdiges er således ingen garanti for at den i praksis fungerer som et pressmiddel. Den eneste muligheten den av foreldrene som ønsker samvær har i disse tilfellene er å kreve at barnet skal bo fast sammen med han eller henne. Dette kan fortone seg som et uforholdsmessig virkemiddel som ikke er i samsvar med det reelle ønskemålet. 

Dagmulkt må beregnes fra den første dag samværet er hindret og ikke først fra den dag saken om tvangsmulkt er avgjort. Saksbehandlingstider på 6-8 mnd medfører at samværssabotasje er risikofritt i en lang periode, når det ses bort fra prosessrisikoen. Tvangsbot bør også kunne fastsettes ved private avtaler. Per i dag kan tvangsbot bare brukes i 10% av sakene som har vært for retten eller er stadfestet av fylkesmann, øvrige saker må først gjennom en foreldertvist.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at samvær som ikke har blitt gjennomført som følge av samværssabotasje, skal kunne gjennomføres senere, såkalt erstatningssamvær.

Familievernkontoret, barnevernet eller domstolen skal kunne avgjøre om stans av samvær var uberettiget. Tapt samvær skal i så fall erstattes så fort som mulig tilpasset samværsforelders muligheter for samvær og barnas daglige rutiner.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at langvarig eller gjentatt samværssabotasje bør være grunn til å overføre bostedsmyndigheten til den forelderen som vil sørge for størst mulig samlet foreldrekontakt.

Barneloven trenger betydelig kraftigere føringer på dette enn det som er tilfellet i dag. Det fremgår av barnelovens §42 at “Barnet har rett på samvær med begge foreldre”, og videre fremgår det av §48 at avgjørelser om bosted og samvær først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet, og videre at barnets fysiske eller psykiske helse ikke skal utsettes for skade eller fare”. 

Dagens forskning dokumenterer at barn uten samvær med den ene forelder er i en risikogruppe for på lang sikt å ta skade psykisk.  Å flytte et barn fra den ene forelder til den andre kan være en belastning for barnet. Dette må veies opp mot den langsiktige gevinst ved å flytte barnet til den forelder som evner å ivareta barnets behov og rettslige krav på samvær med begge forelder. 

Dagens praksis bærer preg av at i hovedsak er det kun belastningen ved flytting av barnet som tas til vurdering mens de langvarige negative konsekvensene av å la barnet bo hos den samværssaboterende forelder i stor grad ikke tas til vurdering. 

Nettopp derfor er det av stor betydning at barneloven får betydelig kraftige føringer på på dette området enn det barneloven har i dag.  

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at ingen kommer økonomisk gunstigere ut mht. barnebidrag pga. samværssabotasje, og at all innkreving/utbetaling av bidrag stoppes ved sabotasje fra mottaker.

Avtaler og rettsavgjørelser må være juridisk bindende. Selvtekt er i dag et svært utbredt problem innen foreldretvister muliggjort av dagens lovverk som muliggjør selvtekt uten konsekvenser.

Som insentiv for å starte samtaler mellom foreldrene hos familievernet skal utbetalinger fra NAV knyttet til barnet kunne stoppes ved samværssabotasje uten at innkrevingen av bidrag stopper. Samme sanksjonsmulighet er vurdert og funnet hensiktsmessig ifm samværssabotasjesaker der barnet flyttes til utlandet. 

I motsetning til utenlandssaker hvor virkemiddelet allerede er innført, vil innenlandssaker ha fordelen av at saken avgjøres av norske myndigheter. Dette sikrer en mer rettferdig behandling av begge parter enn der hvor en utenlandsk forelder flytter barnet til hjemlandet og får en avgjørelse om samvær og bosted i sitt hjemland. 

Utbetalinger kan først gjenopptas når familievernkontoret eller en norsk rett gir aksept for dette. Dette skal utvides til også å gjelde saker hvor samværssabotasjen utøves ved bortførsel til utlandet.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke fullmaktene til familievernkontorene mht. å fastsette samværsplan, som også gir rett til bøtlegging om planen brytes. Dette er for å avlaste domstolene og løse sakene raskere.

• Familievernet må gis en rett/plikt/myndighet til å utrede årsaker til eventuell samværssabotasje.
• Familievernet må gis myndighet til å pålegge partene samværsløsninger i utredningsprosessen.
• Den som ikke følger opp påleggene fra familievernet kan bøtelegges jmf pt 1. 
• Familievernet må også gis myndighet til å sette forvaltningsprosesser på pause i utredningsfasen på lik linje med pkt 4. Dette inkluderer: Endring av folkeregisteradresse, barnetrygd og øvrige stønader som relaterer seg til barn. 

For at disse tiltakene skal ha ønsket effekt fremheves spesielt to tiltak:

1. Betydelig klarere føringer i dagens barnelov med å definere begge foreldre som likeverdige om ikke særlige grunner taler for annet. 
2. En kraftig styrking av kompetansen i familievernet, og da spesielt innen identifisering og håndtering av manipulerende adferd. 

Les også vårt høringsinnspill til ny lov om familievernkontorer NOU 2019:20
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-nou-2019-20-en-styrket-familietjeneste/id2683220/Download/?vedleggId=fd8030ff-ebb0-4964-9121-ab544410d960  

Se gjerne følgende videoer utarbeidet av spisskompetanseteamet fra familievernet:
Samværsvegring (for foreldre): https://www.youtube.com/watch?v=QKmcCqO_kqA&t=14s
Samværsvegring (for fagpersoner):https://www.youtube.com/watch?v=paxNnUt411E

Utvalget kan også ha nytte av å se webinaret om samværsvegring med Jartrud Sofie Frafjord fra Spisskompetansemiljøet for samtaler med barn i familievernet:   
https://www.youtube.com/watch?v=WLsVopOWqws

Med vennlig Hilsen

Arne Børke, Leder

Christian Jessen, Styremedlem

Ole-Petter Olsen, Styremedlem 
  

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for over 31.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

FO organiserer de fleste barnevernspedagogene og sosionomene som jobber i familievernet. Vi har en egen faggruppe for våre medlemmer i familievernet som er satt sammen med representanter både fra Bufetat og kirkelige stiftelser. Med bakgrunn i deres tilbakemeldinger ser vi behov for tiltak rettet mot problemene som beskrives i representantforslaget. Imidlertid mener vi representantforslaget ikke tar høyde for hvor komplekse og kompliserte disse sakene er, og hvor vanskelig det er for barn å leve i disse familiene. Vi støtter derfor ikke representantforslaget.  

Innledning

Vi vil understreke at det er uakseptabelt at en forelder nekter en annen forelder samvær med egne barn uten grunn. Samtidig vil vi minne om at det kan være situasjoner der utøvelse av foreldreansvar og daglig omsorg nettopp kan være å holde barnet tilbake fra samvær. Samvær er ikke alltid til barnets beste fordi det skader barnet, utsetter det for utilbørlig risiko og/eller belastning. Det kan oppstå situasjoner der tilbakeholdelse fra samvær vil være en ansvarlig forelders plikt.

En subjektiv vurdering av å bli sabotert reflekterer en sårbarhet og en vanskelig situasjon som behøver anerkjennelse. Samtidig er det et retoriske grep å benevne noe som sabotasje for å plassere skyld utenfor seg selv. Dersom begrepet samværssabotasje blir et uttrykk en part kan påberope seg når man som samværsforelder ikke får det som man vil, vil det sannsynligvis øke polariseringen i disse høykonfliktsakene. Høykonfliktsakene er komplekse, og begge foreldre er ansvarlig for relasjonene i familiene. Å kalle noe samværsabotasje fører til at den ene forelderen fraskriver seg ansvar for oppståtte problemer, og definerer den andre forelderen som problemet. Potensielt kan det svekke barns trygghet til å kunne sette ord på eventuelle vansker ved et samvær, samt muligheten til å få hjelp til å finne løsninger som passer barnet. Det kan svekke barns rettsvern og faktiske rett til innflytelse i slike saker.  

Barnets beste – forslag nr. 1 – 4

I innspillet vårt til barnelovutvalget viser vi til tilbakemeldingene vi har fått fra våre medlemmer i familievernet hvor det er et tydelig budskap om å sette barneperspektivet først, fremfor det likestilte foreldreskapet. Vi får tilbakemelding om at de i mange meklinger erfarer at foreldre tolker loven som at de har «lik rett» på barnet, og at dette blir foreldrenes hovedfokus. Et slikt fokus blir konfliktdrivende, og fører til at mange foreldre glemmer barnets behov og ønsker. Dette er også vår bekymring når det gjelder dette representantforslaget.

Noen foreldre har store utfordringer når det gjelder å samarbeide etter samlivsbrudd, og noen nekter av ulike årsaker den andre forelderen samvær med barnet. Disse høykonfliktsakene er ofte svært kompliserte og komplekse, og FO forstår ønsket om å finne løsninger som gjør at barn og foreldre kan ha samvær. Vi kan imidlertid ikke se at forslag 1-4 tar innover seg kompleksiteten i disse sakene. Forslagene har heller ikke et barneperspektiv, men bærer preg av at utgangspunktet er at en av foreldrene har rett og den andre tar feil uten å ta hensyn til at det står et barn midt i konflikten.

FO håper at flere av forslagene i NOU 2020:14 kan bidra til å forebygge disse sakene. Blant annet forslaget om at foreldre som ønsker å gå til retten med en foreldretvist kan bli pålagt å møte til inntil seks timers obligatorisk mekling, i motsetning til dagens ene time. Dessuten at barn, uavhengig av foreldrenes samtykke, skal gis selvstendig rett til å bli hørt når en sak er på meklingsstadiet. Og ikke minst forsalget om at barn skal kunne be familievernkontoret om å kalle inn foreldrene til ny foreldresamtale dersom det for eksempel ønsker endringer i en etablert samværsordning. I tillegg vil vi anbefale å styrke kompetansen i de ulike tjenesten som møter foreldre som er i høykonflikt. Samtidig vil vi påpeke at det fortsatt er behov for å utvikle mer kunnskap om hvordan man kan jobbe godt med disse sakene.

Familievernets oppgaver – forslag 5

FO vil advare mot forslag 5 hvor det ønskes å gi familievernet en rett til bøtelegging om en samværsplan brytes. Vi har forståelse for ønsket om å avlaste domstolene og løse sakene raskere, men vi ser bare negative konsekvenser for familievernet som tjeneste. Slik vi ser det vil en konsekvens av forslaget være at man endrer rollen familievernet skal ha som mekler og uavhengig part i konfliktsaker. Bøter forbindes ellers i samfunnet i hovedsak med rettssystemet og påtalemyndigheten, og dermed også et krav om å «bevise skyld» for regelbrudd. Det vil igjen føre til merarbeid i form «etterforskning» med påfølgende dokumentasjon. De ansatte i familievernet har ikke kompetanse til å utføre denne type arbeid, og vi stiller spørsmål ved rettsikkerheten i en slik ordning. Etter FOs mening er familievernet, og må være, en lavterskeltjeneste for alle familier og ikke en tjeneste som bare jobber med mekling. Det at familievernet er et gratis lavterskeltilbud, hvor man selv kan ta kontakt ved behov, gjør familievernet til et svært viktig velferdstilbud.

Familievernet har en sentral rolle i forebygging av større relasjonelle problemer i familien eller hos par. Familieverntjenesten må fortsatt være en forebyggende tjeneste, og skal jobbe terapeutisk med familiers utfordringer. Familievernet bistår par og familier med ulike relasjonelle problemstillinger med et forebyggende ressursperspektiv. Den faglige utviklingen har sprunget ut fra lokale behov, og i hovedsak vært drevet fram av tjenesten selv, og de ansatte har hatt et eierskap til endringer. En rekke brukerundersøkelser av tjenesten gir et bilde av en tjeneste med høy kompetanse som innbyr til tillit og tilfredshet hos brukerne. Vi er sterkt bekymret for at forslaget vil føre til at familievernets omdømme svekkes og at brukere mister tillit til tjenesten og dens ansatte.

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik, forbundsleder

Tonje Wejden, rådgiver

Høringsinnspill fra Barns rett til besteforeldre angående samværssabotasje.

‘Barneloven §45 Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.’

Barns rett til besteforeldre har i mer enn tre og et halvt år arbeidet for at barn skal ha en lovfestet rett til kontakt med sine besteforeldre, sin storfamilie og kjenne sine røtter. Vi har også saker hvor retten har gitt besteforeldre rett til kontakt med barnebarna, men rettigheten blir sabotert.

Historien vi nå formidler er anonymisert.

Tre barn i alderen fra fem til ni år har plutselig mistet mammaen sin.

Besteforeldrene sitter nå i retten for å få samværsrett til sine barnebarn som de har vært nære omsorgspersoner for.  Sorgtunget må de høre på usannheter og beskyldninger fra svigersønnen, som ikke har rot i virkeligheten. Foreldrene tenker på datteren som kjempet i mange år i et turbulent forhold. Til slutt orket hun ikke mer. Spørsmålet gnager i hodet: Kunne vi gjort mer? Som foreldre flest ville de ikke blande seg inn i forholdet, men sørget for at barnebarna kunne komme til et trygt og godt hjem, så ofte de ønsket.

Besteforeldrene måtte gjennom to runder i retten, og fikk samværsrett noen få dager i året, akkurat nok til at barna ville forstå at de fremdeles var elsket, og at besteforeldrene brydde seg om dem.

Slik gikk det ikke, svigersønnen saboterte avtaler, og etter advokatregning på flere hundredetusener kroner er besteforeldrene maktesløse. Tre barn har mistet mamma, og nå mister de også snille besteforeldre  - tapet er enormt.

En lov uten sanksjoner er lite verdt.

Barns rett til besteforeldre foreslår at avtaler som blir brutt skal straffes med betinget fengsel. Vi tror dette er eneste farbar vei å gå om ikke saker skal bli trenert, samt at barna da kan miste verdifull tid sammen med besteforeldre.

Ondsinnet og skadelig oppførsel, samt manglende respekt for lover og regler må behandles strengt. Hvem er det loven skal beskytte?

Det er viktig å lytte til ekspertene for å få kunnskap om familiefiendtlighet.

Organisasjonen, Barns rett til besteforeldre intervjuet psykiater Anne Kristine Bergem første gang i 2017, for nettopp å få mer kunnskap om foreldre som ikke setter barnets beste i fokus. Vi gjengir siste del, og hele intervjuet er postet på nytt 12.oktober 2019 på vår Facebook-side. 

«Å brått miste kontakten med besteforeldre kan i tillegg gi en tapsopplevelse som ved sykdom og død, og barna vil oppleve sorg, forklarer Bergem. Reaksjonene kan ligne på andre tapsopplevelser, men uten den naturlige anledningen til å bearbeide den. Tapsopplevelsen kan bli en følelsesmessig belastning de må håndtere på egen hånd. Å miste noen en er glad i ung alder, øker risikoen for psykiske og fysiske helseplager senere i livet. (Dette understrekes også av andre undersøkelser, for eksempel undersøkelser om hvordan det går med barn som barnevernet har tatt ansvar for. Forf)

-Skal en bearbeide tap må en dele det, og snakke om det, sier psykiater Anne Kristine Bergem. Lidelsen må gjøres forståelig, og det må bli skapt en «mening» i det som har skjedd. Barn trenger å skape mening i det de opplever.

Hun mener at god kontakt med besteforeldre er bra for barn. Barn trenger trygge voksne omkring seg, og besteforeldrene kan være viktige voksenpersoner for barn.

Når bruddet skjer helt uforklarlig, hva kan da ligge bak? Hun tenker høyt: Har foreldrene psykiske helseplager? Hvis det er årsaken til et uforklarlig brudd, er det bekymringsfullt at barna etter bruddet i enda større grad enn før blir prisgitt sine foreldre. Det er en kjent sak at det antas å foreligge en stor grad av personlighetsforstyrrelser i de barnefordelingssakene med høyest konfliktnivå. Barna er til tross for Barneloven i stor grad rettsløse i mange sammenhenger, og foreldrene vil gjerne påberope seg eierskap til sannheten om barnas beste, selv om det ikke nødvendigvis er slik i virkeligheten. For besteforeldre sitter det langt inne å melde til barnevernet, selv om det kan være tilfeller der samværsnekt med besteforeldre er del av en situasjon med omsorgssvikt.

I barneloven står det også at barna trenger et trygt og godt nærmiljø, og en så god barndom som mulig. Besteforeldre er for veldig mange en del av dette, sier Anne Kristine Bergem.»

Barns rett til besteforeldre ber om at samværssabotasje må straffes strengt slik at barns beste blir første prioritet.

Leder Odd Egil Nordanger       Nestleder Synnøve Engeset