Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing)

Det vises til Sjøfartsdirektoratets brev av 29.04.2019 – høring - nye regler om dykking fra skip.
LO er positiv til at arbeidstakervernet for dykkere skal styrkes ved at det lovtomme rommet mellom arbeidsmiljøloven og skipsarbeidsloven tettes, at grensedragningen mellom virkeområdet for lovene blir klarere, og at det etableres sikkerhetsregler for yrkesdykking i sjøfarten.

Samtidig er LO bekymret for vernet av yrkesdykkere særlig knyttet til følgende problemstillinger

• Tilsynet med yrkesdykking blir fragmentert og ikke plassert der kompetansen ligger
• Arbeidstidsordningene blir forskjellige i sjøfarten og ellers
• Selvstendig næringsdrivende yrkesdykkere får ikke tilstrekkelig vern
• Dykkere på utenlandske skip utenfor territorialgrensen mangler vern

Grensedragningen mellom lovverk og tilsynet med dykkingen

LO mener Arbeidstilsynet bør føre tilsyn med dykkervirksomhet, også i sjøfarten.

Lovforslaget innebærer at det skal føres tilsyn med dykkeoperasjoner, ikke bare fra de to etatene som har kompetanse og erfaring på feltet (Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet), men fra en tredje etat (Sjøfartsdirektoratet), som skal føre tilsyn med dykking i sjøfarten. Tilsynet blir dermed svært fragmentert. Slik fragmentering er ikke ønsket av noen av etatene. Sjøfartsdirektoratet har selv påpekt at det mangler kompetanse på området. Det er bekymringsverdig når man vet at dykking er et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge og innaskjærs yrkesdykking har medført 9 dødsfall siden 2007. Dette kommer i tillegg til helseskader. Ulykkesomfanget er altfor stort sett hen til at det bare er ca 1250 aktive arbeidsdykkere i Norge, jf https ://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/avdekket - sikkerhetsmangler - hos - 6 - av - 10 - kontrollerte - dykkebedrifter/ .

Det fragmenterte tilsynet vil bli en utfordring i grensetilfellene når Sjøfartsdirektoratet og Arbeidstilsynet ikke er klar over hvem som har tilsynet. Hvem avgjør om yrkesdykkeren faller inn under det ene eller andre lovverket og om det er Arbeidstilsynet eller Sjøfartstilsynet som skal ha tilsynet i det konkrete tilfelle? Slike uklarheter kan medføre at det ikke føres tilsyn i grensetilfeller. Slik har det etter det opplyste også vært i praksis. Arbeidstilsynet har i perioden 2016 - 2018 ført 64 tilsyn av dykkervirksomheter, mens LO ikke er kjent med at Sjøfartsdirektoratet har ført noen tilsyn i samme periode.
En annen problemstilling som oppstår med f orslaget til endret virkeområde, er at alle forsvarets dykkere er spesifikt unntatt fra skipsarbeidsloven og dermed vil være omfattet av arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Det er positivt at disse dykkerne omfattes av arbeidstakervernet, men det er ingen god grunn for at dykkere på forsvarets skip omfattes av arbeidsmiljøloven og skal være undergitt Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet, mens dykkere på andre skip skal være omfattet av skipsarbeidsloven og underlagt
Sjøfartsdirektoratets tilsyn.

Ytterligere problemstillinger knyttet til forskjellige arbeidstidsordninger i de to lovene mv behandles i punktene nedenfor. En løsning på utfordringene knyttet til vernelovgivningens virkeområde, er at alle yrkesdykkere omfattes av arbeidsmiljøloven og tilhørende sikkerhetsforskrifter og at tilsynet utføres av Arbeidstilsynet. En annen løsning er at man beholder den foreslåtte avgrensningen av virkeområdet, men at Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at sjøfartsregelverket overholdes, mens Arbeidstilsynet fører tilsyn med
dykkervirksomheten i sjøfarten. I så fall bør arbeidsmiljølovens § 1 - 2 (2) ikke bare avgrense mot de som er omfattet av skipsarbeidsloven men også mot skipssikkerhetsloven, fordi de to lovene samlet sett skal gi samme vern som arbeidsmiljøloven .

Arbeidstiden for yrkesdykkere

Arbeidstiden for dykkere er en av de viktigste sikkerhetsfaktorene for dykkere. Blir arbeidstiden for lang vil det kunne medføre både sikkerhetsrisiko og fysiologisk helserisiko som akkumuleres ved suksessive dykkeroppdrag. Denne risikoen kan vanskelig sies å være mindre for de som dykker fra skip i åpen sjø enn andre yrkesdykkere fra kai osv. Det gir dermed lite mening at rammene for arbeidstidsordninger for dykkerne underlagt skipsarbeidsloven, skal være videre enn for de som er underlagt arbeidsmiljøloven. I arbeidsmiljøloven er normalarbeidsdagen 9 timer og alternative arbeidstidsordninger krever avtale med den ansatte, tillitsvalgte eller godkjennelse av Arbeidstilsynet. Dykkere som faller under skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven vil i medhold av den foreslåtte forskriftsbestemmelsen i § 4 a kunne få arbeidstidsordninger på inntil 12 timer i løpet av 24 timer og 42 timer på 8 uker uten at det foreligger noen form for drøftelser med den ansatte eller tillitsvalgte , eller godkjenning fra Arbeidstilsynet. Den foreslåtte løsningen innebærer både en sikkerhetsrisiko for dykkerne i sjøfarten og et konkurransefortrinn for dykkervirksomhetene. Forslaget synes ikke ta opp i seg den helse - og sikkerhetsrisiko som er forbund et med dykking, eller at kommersielle behov står opp i mot dykkernes risiko for helseplager og tap av liv. Det er bare å se hen til Nordsjødykkersaken mot staten i EMD der staten ble dømt for brudd på menneskerettighetene ved at de ikke hadde tatt helserisikoen på alvor, for å skjønne at det er feil vei å gå.

LO mener at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 10 må få anvendelse for alle yrkesdykkere for å sikre en forutsigbar regulering, godkjenning av skiftplaner i samråd med tillitsvalgte og reell mulighet til å fastsette arbeidstidsordninger ved tariffavtale. Dette er også påpekt av Arbeidstilsynet i deres brev til Arbeids - og sosialdepartementet datert 15.2.2018, ref. 2017/49738.

LO er positiv til forslaget om særskilt risikovurdering i forskriften om utførelse av arbeid § 26 - 1. Imidlertid unntar forskriftens § 1 - 2 (3) b) de militært ansatte i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet fra virkeområdet. Dette blir unødvendig, ettersom dykkere om bord i Forsvarets skip driver vedlikeholdsarbeid og inspeksjoner og dermed ikke omfattes av unntaket for militær aktivitet.

Yrkesdykkere som er selvstendig næringsdrivende

Sjøfartsdirektoratets høringsbrev mangler vurderinger og konsistente verneregler for dykkere som er selvstendig næringsdrivende. Virkeområdebestemmelsene i arbei dsmiljøloven og skipsarbeidsloven sier ikke noe om selvstendig næringsdrivende. Det er dermed noe uklart om bestemmelsene i skipsarbeidslovens kapittel 8 - 10 som også gjelder selvstendig næringsdrivende skal ha samme avgrensning som arbeidstakere.

Ettersom arbeidstidsregulering er et sterkt risikomoment innen dykking, er det også betenkelig at direktoratet ikke har vurdert hvordan arbeidstiden for selvstendig næringsdrivende yrkesdykkere skal reguleres. Disse utgjør en stor andel av yrkesdykkerne. 

Arbeidstidsordningene for selvstendig næringsdrivende yrkesdykkere er etter det foreslåtte regelverket svært fragmentarisk og tilfeldig. Arbeidstid for skipsarbeidere er regulert i forskrift om arbeids - og hviletid på skip hvor det nå er foreslått en ny bestemmelse i § 4 a. Yrkesdykkere som er arbeidstakere vil omfattes av rammene for arbeidstid i § 4 a. Selvstendig næringsdrivende yrkesdykkere vil derimot omfattes av forskriften for øvrig som i § 1 regulerer "arbeids - og hviletiden for sjøfolk". Dermed vil selvs tendig næringsdrivende
omfattes av reguleringen av alminnelig arbeidstid på 8 timer i § 4. Yrkesdykkere som er arbeidstakere regulert av arbeidsmiljøloven, vil være underlagt reglene i kapittel 10, mens selvstendig næringsdrivende yrkesdykkere som ikke omf attes av skipsarbeidsloven mangler vern.
Risikoaspektet knyttet til arbeidstidsordninger for yrkesdykkere gjør seg like mye gjeldende for selvstendig næringsdrivende som for arbeidstakere. Direktoratet bes vurdere hvordan man kan etablere konsekvente arbeidstidsordninger for yrkesdykkere som er selvstendig næringsdrivende.

Dykkere på utenlandske skip på norsk sokkel utenfor territorialgrensen

Dykkere på utenlandske skip på norsk sokkel utenfor territorialgrensen har ikke tilstrekkelig vern, verken ett er gjeldende regelverk eller med direktoratets forslag. Den foreslåtte forskriften om dykking fra skip § 3 gjelder utenlandske skip i Norges territorialfarvann.
Forslaget synes lite fremtidsrettet med tanke på at dykking i fremtiden vil knytte seg til blant annet vindmølleparker, oppdrettsanlegg og gruvedrift utenfor territorialgrensen. LO mener regulering av dykking knyttet til utenlandske skip bør omfatte utenlandske skip på norsk kontinentalsokkelen. Til sammenligning er arbeidsmiljøloven gjort gjeldende i petroleumsvirksomheten for dykking på hele kontinentalsokkelen. Vern av dykkere på utenlandske fartøy på norsk kontinentalsokkel må utredes og styrkes.
På grunn av at høringsfristen utløper i ferien, tas forbehold om godkjennelse i LO.

Med vennlig hilsen
LO Norge
Peggy Hessen Følsvik
(sign.)
Katrine Hellum - Lilleengen
(sign.)

Losene utfører en samfunnskritisk rolle, men de er helt uten verneregler. Losene som er statsansatte er å anse som i skipets tjeneste i det de kommer ombord.

Vi legge frem for komiteen hvordan losene kommer seg 'på jobb' og hvorfor det er nødvendig med ett fungerende sett med verneregler..

Som eksempel kan vi legge frem en sak hvor det ble benyttet losbåter som var uegnet og ble stanset av lokalt verneombud.

Her er svaret fra arbeidstilsynet

I dag faller losene utenfor virkeområdet til lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), og Arbeidstilsynet har derfor ikke tilsynsmyndighet når det gjelder losene sitt arbeidsmiljø. Vi tar derfor heller ikke stilling til spørsmål om stansing av farlig arbeid på dette området.

Norsk Losforbund la frem krav første gang om verneregler for loser i 1970 

Innledning

Vi viser til vårt høringsnotat av 26.1.2021. Høringen er utsatt til 11.2. Vi tillater oss i dette notatet å skissere forslag til løsning til regulering. Vi har i den forbindelse sett på svakheter og styrker ved lovforslaget som var på høring og det som nå ligger til behandling i komiteen.

Lovforslaget i Prop 68 L (2020-2021)

Lovforslaget

Lovforslaget i proposisjonen er (endringer i kursiv)

«Unntatt fra loven er:

1. a) sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip, men likevel slik at dykkeoperasjoner og losing er omfattet av loven.

Styrker ved lovforslaget

Departementet viser til at et viktig formål med forslaget er å fjerne risikoen for et lovtomt rom. Vi er enige i at den lovregulering som gjøres må fjerne denne risikoen.

Departementet mener også at Arbeidstilsynet er best egnet til å føre tilsyn med dykkeroperasjoner. Enkelte høringsinstanser har pekt på at man ikke behøver et nytt tilsyn med dykkeroperasjoner. For vår del er vi opptatt av å finne en best mulig tilsynsordning.

Videre fremholder departementet i vurderingen av hvilket regelverksregime som er mest hensiktsmessig, at det er «et sentralt poeng at selve arbeidsoppgaven som utføres – dykkeoperasjonen – som den klare hovedregel ikke er knyttet til sjøfart eller skipet som sådan annet enn som et fysisk utgangspunkt for operasjonen».

Svakheter ved lovforslaget

Den største svakheten med forslaget er at departementet synes å ta utgangspunkt i at de som driver dykkeroperasjoner innaskjærs kun driver med dette. Dette er imidlertid langt ikke tilfellet. Situasjonen er at det er et fåtalls dykkere som kun driver med dykking («yrkesdykkere»). Den store majoriteten er mannskap om bord på skip som også utfører 10-20% dykking. Hoveddelen av arbeidet til disse personene er således å være mannskap på et skip. Derfor har disse arbeidstakerne behov for å være vernet av det maritime regelverket. Forslaget bryter således med en langvarig lovgivningstradisjon.

En annen svakhet ved lovforslaget er at det fremstår som uklart. En person i en kombinert stilling som en dag jobber et par timer med en dykkeoperasjon vil da, i hvert fall for denne tiden, være underlagt arbeidsmiljøloven. Men hva med den resterende og vesentlige delen av arbeidsdagen når vedkommende er mannskap? Det må da legges til grunn at den maritime lovgivningen gjelder, men dette er ikke tydeliggjort.

Et annet aspekt som ikke er omtalt i proposisjonen er stillingsvern. Skipsarbeidsloven har en rekke bestemmelser som gir bedre rettigheter enn arbeidsmiljøloven, for eksempel full lønn under sykdom (folketrygdloven har et tak på 6G). Blir man skadet ifm. en dykkeroperasjon, vil man med lovforslaget ikke få full lønn under sykdom. Men skjer det noen timer senere mens vedkommende er mannskap, så får han eller hun det.

Forholdet til skipssikkerhetsloven virker også svært uklart. Etter loven har rederiet plikt til å etablere et sikkerhetsstyringssystem som omfatter alle operasjoner som er involvert med eller fra fartøyet og systemet skal kontrolleres internt og eksternt. Er det nå meningen at en operasjon (dykking) skal tas ut av rederiets sikkerhetsstyringssystem fordi skipssikkerhetsloven ikke gjelder? Et annet eksempel: Etter skipssikkerhetsloven har rederiet en plikt til å påse at loven overholdes mens kapteinen har en plikt til å sørge for at arbeidsoperasjoner skjer på en sikker måte. Hvis skipssikkerhetsloven ikke gjelder så faller både rederiet og kapteinens plikter bort og viktige sikkerhetsbarrierer brytes. Disse konsekvensene er heller ikke omtalt i proposisjonen.

Lovforslaget som var på høring. Styrker og svakheter

Høringsforslaget

For å unngå at dykkeroperasjoner ikke var dekket av et regelverk (lovtomt rom) sendte Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet i april 2019 følgende forslag til endring av arbeidsmiljølovens virkeområde:

«Unntatt fra loven er:

Arbeidstakere som er omfattet av skipsarbeidslovens virkeområde, og den som har sitt arbeid om bord på utenlandske skip.»

Samtidig var følgende foreslått presisert i forskrift:

«Skipsarbeidsloven gjelder ikke for personer som […] er involvert i dykkeoperasjoner fra skip, med mindre disse utgjør en del av skipets mannskap eller utfører annet arbeid knyttet til driften av skipet.»

I tillegg var det foreslått at de materielle reglene til dykkeroperasjoner, dvs. forskriften om dykking som var fastsatt i arbeidsmiljøloven, skulle videreføres med hjemmel i skipssikkerhetsloven. Det var også foreslått særskilte arbeidstidsregler for dykkeroperasjoner.

Styrker ved høringsforslaget

Høringsforslaget ivaretok det fundamentale skillet som har vært i norsk lovgivning i over 100 år hvorpå personer som arbeider på skip underlegges det særskilt utviklede maritime regelverket som har strenge sikkerhetskrav til skipet, maritime operasjoner, tilrettelegging av arbeidet, sikkerhetsinnretninger, sikkerhetsstyringssystemer mv. Videre ivaretok høringsforslaget hvordan arbeidsoppgaver på innaskjærs dykking fra skip lenge har vært organisert, nemlig at de aller fleste utføres av personer som har kombinerte stillinger mannskap/dykker. De ville da ha et heldekkende regelverk både for arbeid som mannskap og når dykking utføres. Når innaskjærs dykking unntaksvis utføres av «yrkesdykkere», som ikke er en del av mannskapet, ville disse med høringsutkastet omfattes av arbeidsmiljøloven, slik som dykkere i petroleumsvirksomhet. Her utføres dykkeroperasjoner av rene «yrkesdykkere» som ikke er en del av mannskapet.

Svakheter ved høringsforslaget

Høringsforslaget trakk en grenselinje mot skipsarbeidsloven. Ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet for de som har sitt arbeid om bord er imidlertid fastsatt i skipssikkerhetsloven. Skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven utgjør samlet sett det tilsvarende vern som arbeidsmiljøloven oppstiller for annen virksomhet. Ved kun å vise til skipsarbeidsloven kunne man risikere at det oppstår et utilsiktet lovtomt rom.

Den andre svakheten ved høringsforslaget er at det var foreslått å gjelde for «arbeidstakere». Skipssikkerhetsloven gjelder i sin helhet for alle som har sitt arbeid om bord, også selvstendige oppdragstakere. Utelatelse av en henvisning til skipssikkerhetsloven fanget dermed ikke opp selvstendige oppdragstakere. Dessuten omfatter skipsarbeidsloven kapittel 8 til10 også selvstendige oppdragstakere, men disse vernebestemmelsene ble utelatt ved å bruke uttrykket «arbeidstakere».

Forslag til løsning

Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund mener det maritime lovverket må gjelde for den som har sitt arbeid om bord på skip. Målsetningen må være å sikre et likeverdig sikkerhetsnivå for arbeidstakere som utfører dykkeoperasjoner som faller inn under arbeidsmiljøloven, og for de so som har sitt arbeid om bord på skip som kombinerte stillinger. Det sentrale må være å utforme en løsning som ivaretar sikkerheten til alle på en best mulig måte.

Vi mener følgende forslag vil gi en best mulig sikkerhet:

1. Den som kun driver med dykkeroperasjoner og ikke samtidig er mannskap, omfattes av arbeidsmiljøloven («yrkesdykkere»).
2. Den som har sitt arbeid om bord på skip og er kombinert mannskap/dykker omfattes av skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven. I motsetning til høringsforslaget må dette presiseres tydelig ved lovendringen.
3. Lovendringen må omfatte selvstendig oppdragstakere og arbeidstakere. Den som driver dykking må ha samme vernenivå uavhengig av hvordan vedkommende er ansatt. Ergo må lovforslaget som var på høring spisses for å oppnå dette formålet.
4. Innaskjærs dykking skjer bare i marginal grad fra utenlandske skip. Det må imidlertid sikres at kravene gjelder også for disse. Dette ivaretas imidlertid ved at skipssikkerhetsloven også gjelder utenlandske skip (jf. § 3 annet ledd), og dette kan ytterligere presiseres i forskrift. For norskregistrerte skip gjelder loven uansett hvor skipet befinner seg.
5. Dykkerforskriftens materielle regler må ikke svekkes, og som foreslått i høringen også fastsettes i medhold av skipssikkerhetsloven for de som har kombinert stilling.
6. Vi er enige med departementet i at «den særlige risikoen dykking i seg selv innebærer, samt kunnskapen om arbeidstidens betydning i denne sammenheng, innebærer at det bør utvises stor varsomhet med å la dykkere arbeide etter belastende arbeidstidsordninger.». Skipssikkerhetsloven har hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om arbeidstiden og dette bør gjøres i tråd med departementets føringer.
7. Arbeidstilsynet har ført tilsyn med loven og har kompetanse om dykkeroperasjoner. Sjøfartsdirektoratet fører årlig tilsyn med skip og de som jobber om bord og har maritim spisskompetanse. Når dykking i så stor grad er en kombinert oppgave i dag, bør tilsynene forene sin kompetanse og føre et helhetlig tilsyn. Hvordan tilsynet rent praktisk utføres er ikke det viktigste for oss, men at man har et godt fungerende tilsyn.

Forslag til lovtekst

Forslaget til lovtekst basert på løsningsforslaget:

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 1-2 bokstav a lyde:

«Den som har sitt arbeid om bord på skip og som er omfattet av skipsarbeidslovens eller skipssikkerhetslovens virkeområde.»

Forslaget om loser var ikke på høring og det har vi ikke merknader til.

Industri Energi har organisert dykkere siden 1977.
Forbundet har vært en viktig bidragsyter til utviklingen av regelverket for dykkerne i petroleumsindustrien. Det var et stort fremskritt sikkerhetsmessig, da arbeidsmiljøloven (aml) fikk anvendelse for dykkepersonell i
petroleumsvirksomheten gjennom Bull-utvalgets arbeid og ot.prp nr 60 (1991-1992).

Vi mener det vil være et stort tilbakeskritt for en utsatt yrkesgruppe å ikke innføre
arbeidsmiljøloven i sin helhet for innaskjærs dykkere.

Innledningsvis vil vi vise til våre kommentarer til Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet «Høring – nye regler om dykking fra skip» av 29.04.2019.

Hovedutfordringer med dagens ordning
Industri Energi har hele tiden vært positive til intensjonen om å dekke det som har vært beskrevet som et lovtomt rom. Vi ser derimot noen utfordringer og problemstillinger med dagens løsning.

1. Yrkesdykking underlagt forskjellige regelverksregimer til tross for arbeidsoppgaver som er
relativt like og med samme risikoforhold.
2. Arbeidstid for en del av arbeidsdykkerne i Norge er utvidet til tross for dokumenterte
problemstillinger knyttet til dykking og fatigue.
3. Det mangler en helhetlig tilnærming til regulering av og tilsyn med yrkesdykking.

Rapport fra Arbeidstilsynet oppsummerte 64 tilsyn i dykkebransjen fra 2016–20181. Det slås her fast at å være arbeidsdykker er et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge. 6 av 10 dykkebedrifter fikk konstatert alvorlige mangler på helt sentrale forhold i sikkerhetsarbeidet. Vi kan vanskelig se for oss at virksomhetenes bruk av sjøfartsregelverkets utvidete rammer for arbeidstid har vært en positiv bidragsyter i så måte. Heller tvert imot. Også her kan forhold rundt arbeidstid knyttes til sikkerhet, oppmerksomhet, risikoforståelse og -vurdering etc.

Rapporten virker også som en konstatering av hvor dykkefaglig kompetanse og oppfølgingen av yrkesdykking er samlet i dag. Arbeidstilsynet er kjent med ca. 120 dykkevirksomheter hvor det årlig føres tilsyn med om lag 50.

Industri Energi utførte en egen spørreundersøkelse blant innaskjærs yrkesdykkere i Norge. Her kom det frem at over 60% blant de spurte har opplevd situasjoner med fare for eget liv under dykking. Dette viser behovet for et robust og kompetent tilsynsorgan.

Ønsket konsekvens av å regulere dykkeaktivitet etter aml
1. Yrkesdykking i dag består av flere næringer og industrier. Det er allikevel de samme utfordringer, risikoeksponering etc. Så er det naturligvis noe variasjon med hensyn til lokasjoner som kan tilføre ytterligere risikofaktorer, f.eks. dykking fra skip og lenger til havs, som skulle tilsi eventuelt strengere regulering.
All den tid dykking er spesialkompetansen disse arbeidstakerne leverer, dette er fagkompetansen deres, det de har sertifikater på, så skal det også være utgangspunktet for hvordan de som arbeidstakere skal både vernes og reguleres. Flere av dykkerne arbeider også fra både skip og land. Det er naturlig at yrkesdykkere i Norge har samme regulering og vernelov, uavhengig av hvor og hva de dykker fra.

2. Arbeidstid er en dokumentert arbeidsmiljøfaktor. Således et svært viktig bidrag for å ivareta dykkesikkerheten. Videre er det konsensus i yrkesmedisinske fagmiljø om at dykking har en akkumulerende helseeffekt på kroppen. Etatenes egen utredning har pekt på at sjøfartsregelverkets utvidere rammer for arbeidstid har ligget til grunn for at selskapene har innrettet seg etter sjøfartsregelverkets bestemmelser. Det er vanskelig å se at vern av arbeidstakerne kan ha ligget til grunn gjeldende regulering.
Dagens regulering er samtidig mangelfullt mht hvem som skal risikovurdere arbeidstidsordningene i praksis, hva som er risikokriteriene ettersom standarden endres med en annen regulering, og i tillegg for en gruppe dykkere som er mer eksponert for en rekke risikofaktorer enn hva tilfellet er når det dykkes fra land med et strengere reguleringsregime. Dette tydeliggjøres med aml.

3. Intensjonen med regelverket må være at det er forutsigbart og enkelt, både for arbeidsgiversiden og arbeidstakerne. Yrkesdykking utføres i flere næringer som også er i stadig endring. Med gjeldende regulering er det svært utfordrende å definere når dykkerne er dykkere eller når de er sjømenn. Dette er ikke entydig. Videre er det heller ikke tydelig hvem som til enhver tid skal ha definisjonsmakten i dette spørsmålet, når grensene endrer seg for definisjonen, når det dykkes fra flere lokasjoner, når det dykkes fra utenlandske fartøy, når det dykkes innenfor og utenfor territorialgrensen etc.
Manglende helhetlig regulering utfordres videre av at kompetanse og fagmiljø hos myndighetene kommer til å bli spredt på flere etater enn hva tilfellet er i dag. Dykking er en så særskilt aktivitet/arbeidsoppgave at regelverk og tilsyn med regelverket i størst mulig grad bør samles.

Industri Energi støtter fullt ut lovproposisjonen som den fremstår i dag. Industri Energi mener at aml med forskrifter skal regulere all yrkesdykking, uavhengig om dykking utføres fra kai, båt, offshore, industrianlegg eller innsjø. Arbeidstakere skal i minst mulig grad flyttes rundt mellom forskjellige tilsynsetater, med forskjellige reguleringsregimer. Valg av vernelovgivning er et politisk spørsmål der lovgiver retter opp en uklar rettspraksis. Dette må ta utgangspunkt i dykkernes behov. Vi mener at den svake part, og her også den arbeidsutførende part, skal hensynstas fremfor andre interesser.

Generelle kommentarer:

I rederisegmentene NHO Sjøfart representerer, har vi over 100 år med tariffhistorie. Samtlige av våre 24 landsomfattende tariffavtaler er knyttet til rammene i skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven. Det er svært uheldig dersom deler av dette rammeverket flyttes til arbeidsmiljøloven, og til andre tilsynsmyndigheter enn Sjøfartsdirektoratet. Det skaper unødig usikkerhet på områder der det alltid har vært ordnede arbeidsforhold. På mindre fartøyer vil samme person gjerne dekke flere funksjoner. Da må det være ett regelsett, med én tilsynsmyndighet som gjelder for denne personen. Noe annet er ikke håndterbart.

Særlig om beredskapsdykking:

For å ivareta et godt sikkerhetsregelverk og et effektivt tilsynsregime for yrkesdykking, er det viktig at regelverket er tilpasset dem som regelverket skal favne. Dykking er også en viktig del av beredskapsarbeidet langs kysten som utføres av Redningsselskapet. Redningsselskapet driver ikke kommersiell virksomhet, og skipssikkerhetsloven åpner i dag for tilpasninger av regelverk for rederier som ikke driver næringsvirksomhet. Sjøfartsdirektoratet er bedre egnet til å foreta samlede vurderinger av virksomheten til maritime beredskapsaktører enn Arbeidstilsynet.

Vi kan ikke se at redningstjeneste og beredskapsdykking er særlig omtalt i lovproposisjonen, og dette burde vært utredet. Det er unødvendig å skape usikkerhet om Redningsselskapet kan fortsette med beredskapsdykking. Vi oppfordrer komitéen til å særlig merke seg dette, og eventuelt ta inn egne merknader om dykking i forbindelse med  redningstjeneste fra skip.

NHO Sjøfart mener for øvrig at det burde utarbeides egen forskrift for beredskapsfartøyer. I dag er fartøyene klassifisert som lastefartøy, noe som medfører behov for en rekke tilpasninger av regelverk og dispensasjoner for det enkelte fartøy. Vi viser i den forbindelse til Redningsselskapets høringsinnspill.

Sjøfartsdirektoratets status:   

De foreslåtte endringene kan åpne for diskusjoner om andre deler av det rettslige rammeverket for skipsfarten bør flyttes på land, til myndigheter uten kunnskap om maritime forhold. På sikt kan det også medføre at Sjøfartsdirektoratet svekkes som fag- og tilsynsmyndighet. NHO Sjøfart kan derfor ikke stille seg bak lovforslaget.

Redningsselskapet er enig i at all yrkesdykking skal skje gjennom et godt sikkerhetsregelverk og et effektivt tilsynsregime. Den reguleringen man har i dag følger, som dere vet, av skipssikkerhetsloven og tilhørende forskriftsverk.

For at dette skal ivaretas på best mulig måte, er det imidlertid viktig at regelverket er tilpasset aktørene som regelverket er myntet på. Det vil ellers lett komme i konflikt med andre viktige interesser, og således kunne bli en mindre god løsning.

Skipssikkerhetsloven gjelder som hovedregel ikke for «skip under 24 meter største lenge, som brukes utenfor næringsvirksomhet» (§ 2 første ledd). At loven ikke gjelder utenfor næringsvirksomhet, viser seg ved at en rekke av de bestemmelsene som oppstilles i loven selv og tilhørende forskriftsverk, er myntet på kommersiell næringsvirksomhet. Forskrift nr. 1853 om bygging og tilsyn av mindre lasteskip er eksempel på en slik forskrift.

Redningsselskapets redningsskøyter er som dere vet, ikke lasteskip, og vi driver ikke kommersiell næringsvirksomhet. Derfor passer ikke dette regelverket så godt for Redningsselskapets virksomhet som har til formål å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid.

Redningsselskapets særlige stilling i forhold til kommersielle aktører gjør at det er et uttalt behov for særlig aktpågivenhet ved innføring av nye regler. Vi mener derfor at det må foretas en særskilt vurdering av om foreslåtte regler passer for den virksomheten Redningsselskapet driver.

Gjennom 128 år har RS vært selve ryggraden i den norske sjøredningstjenesten. Redningsskøytene står helt sentralt i kystberedskapen og i mange tilfeller er redningsskøytene den eneste ressursen samfunnet har til rådighet langs kysten. RS står for over 75 % av alle de oppdragene som blir utført av redningsressursene som koordineres av hovedredningssentralene til sjøs.

Oppdragene Redningsselskapet utfører, bidrar til å redde liv og til å avverge større materielle og miljømessige katastrofer. Den samfunnsmessige verdien av dette arbeidet er uomtvistelig. Uten assistanse fra redningsskøytene, ville mange av hendelsene hatt langt større og mer alvorlige konsekvenser. Oppdragene som Redningsselskapet løser, er ofte sammensatte, og innbefatter:

• Søk og redning (SAR)
• Slep, buksering og berging
• Dykkertjeneste
• Medisinsk førstehjelp
• Brannbekjempelse

Etter Redningsselskapets oppfatning er Sjøfartsdirektoratet fortsatt det myndighetsorganet som har best forutsetninger for å føre tilsyn med Redningsselskapet, og vi mener derfor at Sjøfartsdirektoratet fortsatt bør være vår tilsynsmyndighet. Opprettholdelsen av beredskap til sjøs kommer også inn som et viktig og grunnleggende hensyn her.

Den foreslåtte lovendringen er illustrerende for de særlige utfordringer Redningsselskapet stilles ovenfor. Ved innføring av nytt lovverk vil Redningsselskapet bli omfattet av nye arbeidstidsbestemmelser knyttet til dykking, men det kan imidlertid være en utfordring for Redningsselskapets mannskaper å måtte forholde seg til ulike regelverk for arbeidstidsbestemmelser i de ulike fasene i slike sammensatte oppdrag som Redningsselskapet ofte har.

Redningsselskapet har hatt dykkevirksomhet siden 1969 og utfører nå rundt 1500 dykkeoppdrag årlig. I om lag 90 prosent av tilfellene foretas Redningsselskapets dykk på dybder mellom 2 til 5 meter, og varer i gjennomsnitt ikke mer enn 17 minutter. Det er normalt redningsskøyta som er plattform for dykkeoppdragene. Dykking utføres både ved livreddende innsats, som service til Redningsselskapets medlemmer, og som tjeneste særlig rettet mot kystfiskeflåten.

Redningsselskapet er ofte første ressurs som ankommer på et ulykkessted og våre dykkerressurser blir brukt operasjonelt av Hovedredningssentralen og i samarbeid med den kommunale redningsdykkerberedskapen. Denne bistanden er både et naturlig og viktig bidrag, med tanke på Redningsselskapets øvrige bistand i redningstjenesten på sjøen, herunder vår korte responstid og redningsskøytenes plasseringer langs kysten.

Alle redningsselskapets dykkeroppdrag gjennomføres for å løse en utilsiktet hendelse, hvor tid og rom er begrenset. Dykking er en metode som RS benytter for å løse en situasjon der og da.

Mange av RS sin dykkeoppdrag handler i tillegg om å raskest mulig løse situasjoner der kystfiskere har satt fast tau og bruk i propell.  For denne gruppen er det avgjørende å raskt kunne returnere til fiskefeltene og således opprettholde livsgrunnlaget.

Redningsselskapets virksomhet er derfor særpreget og egenartet sammenlignet med andre yrkesdykkeraktører som forskriftsverket hovedsakelig er utformet for. Redningsselskapet ønsker å opprettholde sin dykketjeneste for å kunne fortsette å redde liv og berge verdier. En forutsetning for at dette skal være mulig, er imidlertid at lovverket tar høyde for de særlige forhold som preger Redningsselskapet.

Vi forholder oss i dag til gjeldende forskrift om dykking fra skip og har en meget god dialog med Sjøfartsdirektoratet. Ved en endring i lovverket og således også tilsynsmyndighet, vil RS måtte forholde seg til to ulike tilsynsorgan og ha ulikt regelverk hva gjelder arbeids- og hviletidsbestemmelser. Et regelverk vil være gjeldende for operering av fartøyene, og for å sikre trygg og sikker seilas. Et annet regelverk vil da være gjeldene under selve dykkeoperasjonen.

Redningsselskapets dykkertjeneste har i dag en uformell – men like fullt meget sentral – plass i den nasjonale, regionale og lokale redningsberedskapen. Uten dagens dispensasjon fra Sjøfartsdirektoratet, som tilsynsmyndighet, vil hele denne delen av kystberedskapen stå i fare for å opphøre.

Vi vil foreslå at det lages en egen forskrift for rednings - og beredskapsfartøyer tilpasset vår spesielle situasjon – og som har i seg bestemmelser som trygger dykking langs kysten.

Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin (NSMDM) er positiv til at man med dette arbeidet søker å finne en løsning som omfatter alle yrkesdykkere slik at ingen faller utenfor vernelovgivningen.

Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har i en årrekke hatt NSMDM og «Nasjonal behandlingstjeneste for yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere». Avdelingen har også en seksjon for hyperbar oksygenbehandling som behandler dykkere som i Helseregion Midt og Vest som pådrar seg trykkfallsyke. Vi har utredet både innenskjærs og offshore yrkesdykkere med tanke på akutte og kroniske helseeffekter av dykking.  Blant problemstillingene som presenteres i begge grupper er mye trykkfallsyke, gasskutt og CO i pusteluften.   Det klinisk bildet varierer og vi har funnet både encefalopati (diffus hjerneskade), støyskader, vibrasjonsskader og psykiske følgetilstander som PTSD.  Mange har vært utsatt for alvorlige hendelser som å sitte fast under vann, undervannsras, fallende gjenstander og det å bli tatt av strøm. Vi har også vist at risiko for helseeffekter er knyttet til dykkedybde.

I en longitudinell studie av dykkere fra dykkerskolen og 6 år framover, fant vi blant annet svekket funksjon på flere kognitive domene hos de som var mest eksponert.

I den store studien «dykker 2011» sendte vi spørreskjema til alle som da var registrert i Arbeidstilsynets yrkesdykkerregister og vi har gjort flere såkalte registerstudier hvor man undersøker om dykkerne er forskjellig fra øvrig populasjon på en rekke parametre. Dette registret inneholder alle norske dykkere med helsesertifikat i perioden 1982-2011 (det ble dessverre nedlagt) som arbeidet både i innenskjærs og i offshorenæringene.

• Forekomsten av høyt blodtrykk var høyere hos yrkesdykkere som ikke hadde en dykkefri dag hver tredje arbeidsdag
• Høyere forekomst av hjertesykdom hos yrkesdykkere som dykket mer enn 150 dykk per år
• Økt risiko for kreft i blod- og lymfesystemet
• Dykkere, ikke har høyere generell dødelighet, men at det er mer dødsfall som kan klassifiseres som «voldsom død», dvs. død ved ulykke eller selvmord blant de mest utsatte dykkerne.
• Dykkere i anleggsbransjen og i offshorenæringen rapporterte mer muskel-skjelettplager og andre helseplager enn andre yrkesdykkere

Vår vurdering er at det er sammenheng mellom arbeidsforhold, arbeidstid, sikkerhetsforordninger og helse. 

Arbeidstilsynets register over yrkesdykkere ble dessverre lagt ned. Det er derfor nå ingen sentral instans i Norge som har oversikt over dykkere og dykkeaktivitet. Uten et eget sentralt register blir det umulig å registrere dykkeaktvitet, ulykker og helseskader.

Yrkesdykking er en svært komplisert aktivitet som setter store krav til spisskompetanse hos både yrkesdykker og dykkeleder mht prosedyrer og utstyr. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har utviklet slik kompetanse innen yrkesdykking henholdsvis innenskjærs og offshore. I stedet for at Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet har hver sine regelverk på området, så ville det etter NSMDM’s syn være bedre å samle tilsynsfunksjonen med yrkesdykking i ett tilsyn med ett regelverk som gjaldt uansett hvor dykkere dykket fra. I likhet med oljesektoren offshore må regelverket gjelde på hele norsk kontinentalsokkel uansett flaggstat når det dykkes fra skip. Man bør sikre seg at skip fra land med dårligere vernebestemmelser for yrkesdykkere ikke kan benytte det som konkurransefortrinn ved dykking på norsk sokkel og innenskjærs.  

Med vennlig hilsen

Marit Grønning (Sign)                                                                                  

Spesialist i nevrologi                                                                                     Kari Troland (Sign)

Professor II, dr.med.                                                                                     Psykologspesialist

Klinikkedirektør Yrkesmed avd                                                                 Klinisk nevropsykolog  

 Noen relevante rapporter og artikler:

1. Thorsen E, Troland K, Sundal S, Grønning M. Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere. Rapport til Arbeids- og sosialdepartementet des 2004.
2. Troland K, Grønning M Prospektiv undersøkelse av mulige langtids helseeffekter av dykking 1994-2004, Intern rapport NUI 2005
3. Grønning M, Troland K, Irgens Å, Segadal K. Todnem K, Nyland H, Lindrup AG, Thorsen E.  Prediktorer for funksjonsutfall i sentralnervesystemet etter metningsdykk dypere enn 200 meter. Intern rapport NUI 2004.
4. ¹, ², ^2,3, ¹.Diving and long-term cardiovascular health. , 2017 Jul 1;67(5):371-376.
5. Irgens Å, Irgens L, Grønning M. Pregnancy outcome in partners of male professional divers in Norway. Occupational Medicine, 2016;Jul 13.
6. ¹, , . Female professional divers. Similarities and differences between male and female professional divers. 2017;68(1):60-67.
7. Irgens Å, Grønning M.
8. Int Marit Health. 2013;64(4):202-6.
9. Irgens Å, Troland K, Thorsen E, Grønning M. Occup Med (Lond). 2013 Dec;63(8):537-43.
10. ¹, , , . Diving exposure and health effects in divers working in different areas of professional diving. 2016;67(4):235-242.
11. ¹, ^2,3, ⁴. Musculoskeletal complaints among professional divers. 2019;70(2):107-112.
12. ¹, , , , . Prevalence and causes of loss of consciousness in former North Sea occupational divers. 2013;64(3):142-7.
13. ¹, , , , , . Risk of misclassification of decompression sickness. 2011;62(1):17-9.

1. Innledning

Undertegnede bistår Frøygruppen (Frøy) i sakens anledning. Frøy er av den oppfatning at foreslått endring av arbeidsmiljøloven vil være svært uheldig for habruksnæringen. Det gjør seg gjeldende tungtveiende hensyn som tilsier at dykkermatroser, i motsetning til dykkere for øvrig, fortsatt bør være underlagt sjøfartens regler. En nærmere gjennomgang og bemerkninger følger nedenfor.

2. Kort om Frøygruppen og havbruksnæringen

Frøygruppen utgjør den største aktøren innenfor servicebåter til havbruksnæringen, og har aktiviteter langs store deler av norskekysten. Servicebåtene har ulike størrelse og egenskaper. Fartøyene som også tilbyr dykketjenester er normalt rett under 15 meter og med en besetning på fire. Besetningen utfører alle mannskapsfunksjon på fartøyet, og består av en skipsfører og tre matroser. Mannskap som har dykkekompetanse omtales som dykkematros el. På en del av fartøyene bor mannskapet om bord, mens på andre har man base på land. På fartøy i Frøygruppen jobber mannskapet som hovedregel turnus og 12-timers skift. Omfanget av dykkingen varierer betydelige fra fartøy til fartøy, sesong til sesong og oppdrag til oppdrag.

3. Risiko og utfordringer i bransjen og på sjøen

Arbeid til sjøs er normalt forbundet med større risiko enn arbeid på land, og arbeid under vann vil ofte være forbundet med større risiko enn arbeid over vann. Samtidig er det en rekke faktorer som tilsier at arbeid til sjøs ikke kan følge de samme reguleringer som etter arbeidsmiljøloven, jf. blant annet Prop. 115 L (2012-2013) til skipsarbeidsloven. Det er dermed ikke slik at risiko i seg selv skal begrunne særlige og strengere reguleringer enn det som følger av sjøfartens regelverk. I den forbindelse er det sentralt å vurdere om det er slik at dykkingen i havbruksnæringen innebærer en særskilt risiko sammenlignet med annet arbeid til sjøs. Dykking i havbruksnæringen er kjennetegnet av forholdvis enkle og standardiserte dykk, av begrenset varighet og på relativt lav dybde. Til tross for at næringen historisk har vært preget av en rekke mindre aktører hvor sikkerhet/HMS nødvendigvis har stått i fokus viser Arbeidstilsynets egne undersøkelser av 30. juni 2016 (Arbeidstilsynets ref. 2016/22610 435713/2016) at det siden 2004 kun har skjedd en -1-
dødsulykke i havbruksnæringen. (Tre relatert til kamskjelldykking og fire relatert til anleggsdykking.) 
Til sammenligning har det ifølge Sjøfartsdirektoratet i gjennomsnitt omkommet 6 personer per år i perioden 2006 – 2015 på norske fiskefartøy. I perioden 1990 til 2014 døde det ifølge Fiskeribladet (leder datert 24. februar 2018) 299 fiskere på havet, hvorav 196 av disse i sjarkflåten. Etter dennes side oppfatning er det ikke slik at dykkingen i havbruksnæringen innebærer en særskilt risiko sammenlignet med annet arbeid til sjøs. Videre skal det understrekes at det innenfor havbruksnæringen har skjedd en betydelig profesjonalisering de siste år, med ytterligere økt fokus på HMS.

4. Foreslått lovendring

4.1 Uthuling begrunnet med vernehensyn – prinsipielt uheldig

Foreslått endring om at all dykking skal omfattes av arbeidsmiljøloven synes å være begrunnet i særlige vernehensyn. Dette er en tilnærming som er prinsipielt uheldig, spesielt på et område hvor lovgiver nettopp har foretatt en avveining om at forholdene til sjøs nettopp er av en slik karakter at andre hensyn vil være mer vektig. Uansett er det slik at risikobetraktninger ikke begrunner særskilte innskjerpinger hva gjelder dykking i havbruksnæringen – det er flere aktiviteter innenfor sjøfarten som medfører betydelig
større risiko for arbeidstakerne enn dykking.

Lovendringer går videre på kryss av lovgivers intensjon om at en arbeidstaker enten skal omfattes av
skipsarbeidsloven eller av arbeidsmiljøloven, og at situasjoner hvor begge lovene kan anvendes, skal
unngås. (Av skipsarbeidslovens rundskriv RSV 4 – 2013)

4.2 Grensedragning mellom mannskap og dykker – manglende forståelse av havbruksbransjen

Det fremgår av Arbeidstilsynets brev til Arbeids- og sosialdepartementet av 30. juni 2016 at det i 2013 var totalt ca 1000 aktive yrkesdykkere innaskjærs i Norge. Rundt 650 av disse bedriver dykkeaktivitet uten å være mannskap – typisk redningsdykkere, anleggsdykkere og vitenskapelige dykkere. Det resterende antall er klassifisert som dykkere innenfor havbruk, og disse kan deles i dykkermatroser i havbruksnæringen og dykkere som fangster kamskjell. Kamskjelldykkerne bedriver tidsmessig det
vesentlige på fangstdykking, mens dykkermatrosene i det vesentlige utgjør mannskap om bord på fartøy. Forskjellen er vesentlig.

Poenget er at for alle yrkesdykkere, bortsett fra den voksende havbruksnæringen, er foreslått lovendring uproblematisk fordi hovedaktiviteten de utøver er dykking. For havbruksnæringen vil derimot omfanget av dykkeaktiviteten være svært varierende – både relatert til sesong, fartøy mv. En oversikt utarbeidet av Frøy Vest for fartøyet Dykkerservice 7 for perioden 1. juni 2016 til 31. mai 2017 viste at ren dykketid utgjorde ca. 10 % av arbeidsdagen. Oversikten viste at det kunne være flere dykk per dag i en periode, mens det i noen dager og uker ikke var dykking overhodet. Det kan også understrekes at av et mannskap på 4 er det kun en som befinner seg under vannoverflaten, og således direkte risikoeksponert. I realiteten vil lovendringen medføre at det gjøres unntak for sjøfolk med en spesiell kompetanse begrunnet med risikobetraktninger. Forslaget vil innebære at man i praksis ikke vil være i stand til å gjennomføre normal drift av fartøyene med 12 timers skift og 1:1 ordning da dette vil komme i strid med arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Foreslått lovendring vil også utløse en rekke avgrensningsspørsmål. Eksempelvis kan man tenke seg at dykkematros A er involvert i dykkeoperasjoner i januar (men uten at han nødvendigvis har vært under vann), har fri i februar, utfører andre ikke dykkerelaterte oppgaver i mars, har fri i april, mens han frem til desember utfører ordinært matrosarbeid på ett annet fartøy i rederiet uten dykkeoppgaver. Dette utløser trolig behov for å ha ulike arbeidsavtaler basert på to regelsett overfor de ansatte og medfører at de ansatte helt eller delvis vil være underlagt flere tilsynsmyndigheter. Eksempelet illustrerer at en lovendring i praksis være tilnærmet umulig å forholde seg til for både ansatte, arbeidsgiver og tilsynsmyndigheter.

Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet JUDICIA DA
Trond Svinø
Advokat/partner

Sjømatbedriftene viser til Prop. 68 L (2020-2021) – lovforslag om endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing).

Lovforslaget foreligger nå til behandling i arbeids- og sosialkomiteen. Sjømatbedriftene har søkt om å få delta på videkonferansehøringen som komiteen skal gjennomføre 02.02.2021. Her følger en skriftlig oversikt over Sjømatbedriftenes høringsinnspill.

Sjømatbedriftene er en nasjonal og politisk uavhengig arbeidsgiver- og næringsorganisasjon som representerer alle ledd i sjømatnæringen- fra produksjon til salg. Vårt formål er å utvikle sjømatnæringen på en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig måte. Vi representerer små og mellomstore bedrifter i næringen, hvorav noen av disse sysselsetter yrkesdykkere.

Sjømatbedriftene ønsker å formidle at vi slutter oss til lovforslaget i sin helhet, både hva gjelder regulering av yrkesdykking, og regulering av losing. Vi vil i det følgende kommentere yrkesdykking spesielt.

Vi er enig i forslaget om at det må fremgå uttrykkelig av arbeidsmiljølovens virkeområdebestemmelse at all innaskjærs yrkesdykking reguleres av arbeidsmiljøloven, herunder at dykkeoperasjoner ikke skal være omfattet av unntaket for «sjøfart, fangst eller fiske». Vi er videre enig i at Arbeidstilsynet skal være eneste tilsynsmyndighet for yrkesdykking.

Regulering av yrkesdykking

Sjømatbedriftene mener det er fornuftig at Arbeids- og sosialdepartementet i sin vurdering har lagt betydelig vekt på faglige råd fra Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin. Det er disse miljøene som innehar den fremste dykkefaglige kompetansen i Norge.

Sjømatbedriftene er enig i departementets vurdering av at det er selve arbeidsoppgaven – dykkeoperasjonen – som må få betydning for hvilket regelverksregime yrkesdykking skal være omfattet av. Hvorvidt man foretar dykkingen fra land eller fra skip, kan ikke være avgjørende. Regelverket for yrkesdykking må være enhetlig og sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere som er involvert i dykkeoperasjoner, uavhengig av hvor eller hva det dykkes fra.

Slik som fremstilt i proposisjonen, har det gjennom mange år eksistert en usikkerhet knyttet til lovvalget mellom arbeidsmiljøloven og sjøfartsregelverket. Både arbeidsmiljøloven og skipsarbeidsloven har vide virkeområdebestemmelser som gjør at regelverkene til en viss grad overlapper hverandre. Dette har ført til at både myndighetene og arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i næringen har tolket grensen mellom regelverkene ulikt. De siste års rettsavgjørelser på dykkeområdet bekrefter at de vurderingene som foretas av om dykkeoperasjoner enten faller inn under arbeidsmiljøloven eller sjøfartsregelverket, er kompliserte.

Sjømatbedriftene er derfor positiv til at det nå oppnås et klarere regelverk. Ett samlende regelverk for yrkesdykking vil eliminere de vanskelige grensedragningene og skape bedre forutsigbarhet og like konkurransevilkår for hele næringen.

Den mest hensiktsmessige og nærliggende løsningen er at arbeidsmiljøloven regulerer all dykkevirksomhet. Mens arbeidsmiljøloven som hovedregel gjelder for alle virksomheter med ansatte, er sjøfartsregelverkets virkeområde i hovedsak begrenset til det arbeid om bord som har med skipets drift å gjøre. Sjømatbedriftene er helt enig i departementets syn om at dykkeoperasjoner som den klare hovedregel ikke er knyttet til sjøfart eller skipet som sådan annet enn som et fysisk utgangspunkt for operasjonen.

Om regulering av arbeidstid for yrkesdykkere
Som arbeidsgiverorganisasjon tar Sjømatbedriftene hensynet til dykkernes arbeidsbelastning på største alvor. Sjømatbedriftene er godt kjent med at yrkesdykking både er fysisk og psykisk belastende, og utgjør en betydelig risiko for arbeidsrelatert død og alvorlige skader. Arbeidsmedisinsk forskning viser at lange arbeidsøkter gir økt ulykkesrisiko. Lang arbeidstid med gjennomføring av flere dykk øker risikoen for trykkfallsyke.

Sjømatbedriftene stiller seg fullt og helt bak departementets uttalelse om at det på denne bakgrunn må utvises stor varsomhet med å la dykkere arbeide etter belastende arbeidstidsordninger. Sjømatbedriftene vet med sikkerhet at det er arbeidsmiljøloven fremfor sjøfartsregelverket som best ivaretar dette hensynet.

Sjøfartsregelverkets vide rammer for arbeidstid legger til rette for betydelige intensive arbeidsperioder. Det gjør det mulig for en dykker å arbeide lengre enn det som anses som forsvarlig etter arbeidsmiljøloven. Arbeidstidsbestemmelsene i sjøfartsregelverket er tilpasset hensynet til at mannskapet om bord skal drifte skipet, og tar ikke innover seg behovet for å gi dykkerne et tilstrekkelig vern.  

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser gir derimot dykkerne et tilstrekkelig vern, samtidig som de åpner for fleksible løsninger. Som departementet også fremhever, er det innenfor visse rammer og vilkår anledning til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden og gjøre tilpasninger og unntak gjennom individuell avtale, etter avtale med tillitsvalgte, etter dispensasjon fra Arbeidstilsynet eller ved tariffavtale.

Tilsynsmyndighet
Sjømatbedriftene mener det utvilsomt er den mest hensiktsmessige løsningen at Arbeidstilsynet som eneste tilsynsetat har tilsynsmyndighet med all dykkeaktivitet i Norge etter arbeidsmiljølovens regler. Arbeidstilsynet har gjennom flere år opparbeidet vesentlig dykkefaglig kompetanse, både når det gjelder arbeidsmedisin og sikkerhet. Sjøfartsdirektoratet har på sin side ikke tilsvarende dykkefaglig kompetanse.

Sjømatbedriftene mener det er uproblematisk at det med en slik løsning vil gjelde to regel- og tilsynsregimer for skip hvor det drives dykkevirksomhet. At sjøfartsdirektoratet ikke fører tilsyn med dykking, men kun med skip og mannskap, er den samme løsning som med hell har vært gjeldende innenfor petroleumsvirksomheten siden 1993.

At Arbeidstilsynet har tilsynsansvaret for yrkesdykking, sikrer dessuten lik håndhevelse av regler overfor samtlige yrkesdykkere i Norge.

Med vennlig hilsen
Sjømatbedriftene

Robert Eriksson
Administrerende direktør

Det norske maskinistforbund (Dnmf) er et partipolitisk uavhengig fagforbund tilsluttet Unio. Dnmf har vel 6000 medlemmer innen maritime og tekniske yrker, sjø- og landansatte i offentlig- og privat sektor. Dnmf vil takke for muligheten til å komme med innspill til arbeid- og sosialkomiteens arbeid med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og lovens anvendelse for yrkesdykking og losing.

Dnmf vil innledningsvis rette kritikk mot prosessen i denne saken. Dnmf opplever at den opprinnelige høringen utsendt av Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet den 29. april 2019 og det konkrete forslaget som presenteres i prop. 68 L (2020-2021) ikke samsvarer. Avstanden mellom forslaget som ble sendt på høring og det endelige forslaget gjør prosessen svært utfordrende. Dnmf er også kritiske til at det ikke foreligger en nødvendig konsekvensutredning av forslaget eller grunnlag for saken.

Dnmf vil understreke at det maritime regelverket gjelder alle som har sitt virke om bord på skip. Dette følger av Maritime Labour Convention (MLC) som Norge har ratifisert og som Norge har implementert gjennom skipsarbeidsloven (2013) og skipssikkerhetsloven (2007). Alle arbeidstakere som har sitt virke om bord på skip er underlagt dette regelverket. Skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven er relativt ny og moderne lovgivning tilpasset dagens maritime næring.

Dnmf, som over lang tid har deltatt i IMO/ILO-arbeidet for å få helheten inn i det internasjonale regelverket, har i denne debatten stått fast på at internasjonale HMS-krav for skip som ivaretar 24-timers samfunnet (både arbeid og fritid), uavhengig av flagg og fartsområde, er en bedre og mer hensiktsmessig verneregel en arbeidsmiljølovens bestemmelser - for alle de som har sitt arbeid om bord.

Det er ikke slik at AML gir et bedre vern enn skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven med forskrifter og tilhørende tilsynsmyndighet. Tvert om vil det gi dårligere sikkerhet og dårligere arbeidervern enn med skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven som er utarbeidet i henhold til og tilpasset operasjonene og 24-timers samfunnet om bord på skip med Sjøfartsdirektoratet som tilsynsorgan. Dersom det foreligger behov for justeringer eller tilpasning av gjeldende regelverk, må dette finne plass innenfor det maritime regelverket og ikke ved et regimeskifte omhandlende kun enkelte ansatte. Kombinasjonsdykkerne om bord i skip skal og bør også i fremtiden reguleres under det maritime regulerings- og tilsynsregime.

Avslutningsvis vil Dnmf trekke frem det at ved riktig regelverkspraktisering og kontroll vil norske myndigheter kunne regulere HMS-arbeidet om bord i ethvert skip som befinner seg i norsk havn/farvann.

Kontakt Det norske maskinistforbund:
Hege-Merethe Bengtsson                                                     
Administrerende direktør                                                      
hmb@dnmf.no / +47 414 41 818

Å jobbe på sjøen

I Norge reguleres arbeidstakere på sjøen gjennom egen tilpasset lovgiving, hovedsakelig skipsarbeidsloven og/eller skipssikkerhetsloven. Den maritime utviklingen har vært formidabel de siste tiårene. En utvikling der Norge har befestet sin posisjon som en av verdens ledende maritime aktører. Sjøfolkene er, og har vært, en avgjørende faktor for å sikre og befeste Norges posisjon. Et resultat av utviklingen er at både skipsarbeids- og skipssikkerhetsloven er nye og moderne lover av nyere dato (skipssikkerhetsloven av 2007 og skipsarbeidsloven av 2013). Sistnevnte ble harmonisert med arbeidsmiljøloven.

Å jobbe på fartøy på sjøen medfører en helt annen arbeidshverdag enn det som arbeidstakere på land opplever. På sjøen er man på arbeidsplassen hele døgnet på et skip i bevegelse og man reiser ikke hjem mellom de daglige arbeidsøktene om bord. Dette er en av flere grunner til at disse arbeidstakerne har behov for et annet og bedre vern gjennom en skreddersydd lovgivning.

En følge av dette er at arbeidsmiljøloven ikke er egnet for å regulere arbeidsforhold på fartøy. Forslaget representerer derfor noe nytt i måten å regulere arbeidsforhold på skip på.

 Vårt primære syn

Vi er enige i at det er et behov å få en bedre regulering enn i dag både av hensyn til sikkerhet, men også av hensyn til klargjøring av hvilke rettigheter de som jobber om bord har. En klar forutsetning når skipsarbeidsloven ble vedtatt var at ingen skulle falle mellom to regelsett.

I motsetning til dykkere offshore så har de aller fleste som utfører dykkeroperasjoner i havbruk kombinerte stillinger som mannskap om bord på skip og som dykkere. De primære arbeidsoppgavene til de aller fleste er mannskap eller båtfører. Lovforslaget vil føre til at dette neppe kan kombineres i fremtiden da ulikt lovverk vil gjelde.

Det er vår klare oppfatning og forutsetning at de materielle reglene i dykkerforskriften skal være gjeldende. Den samme forskriften som gjaldt etter arbeidsmiljøloven ble fastsatt av Sjøfartsdirektoratet i medhold av skipssikkerhetsloven i april 2020. Dermed ble «hullet» i lovgivningen tettet. I tillegg bør de skjerpede arbeidstidsreglene for dykkeroperasjoner, som var på høring samtidig som dykkerforskriften, fastsettes i medhold av skipssikkerhetsloven. På denne måten vil de materielle reglene for disse stillingene, som vi oppfatter det er enighet rundt, gjelde. I tillegg vil disse arbeidstakerne være beskyttet av de detaljerte kravene gjennom skipssikkerhetsloven som er stilt til skip til beskyttelse av de som jobber om bord. Skipssikkerhetssolvens krav til sikkerhetsstyringssystem er også dekkende for skipet, alle som jobber om bord og for alle operasjoner som utføres fra skipet. Å ta enkelte personer eller operasjoner ut av et slikt system vil virke negativt.

Etter skipssikkerhetsloven er det rederiet som har en plikt til å påse at sikkerheten er ivaretatt. Som øverste myndighet om bord har skipsføreren konkrete plikter til å sørge for at arbeidsoperasjoner skjer i henhold til fastsatte regler. Denne etablerte systematikken brytes hvor arbeidsmiljøloven skal legges til grunn for enkelte personer om bord under visse operasjoner som da vil gå mellom to lovverk.

Vi er helt enig i at skal føres et godt tilsyn med dykkeroperasjoner. Sjøfartsdirektoratet har generelt årlige kontroller av skip og de som jobber om bord og vi mener primært at Sjøfartsdirektoratet med sin spisskompetanse på maritime forhold bør ha tilsynsmyndigheten. Direktoratet har gjennom årene fått mange nye oppgaver i tråd med den teknologiske utviklingen og det vil være fullt ut mulig å bygge opp nødvendig kompetanse om dykking.

Kort oppsummert mener vi Stortinget bør holde fast på at det maritime regelverket gjelder for skip og operasjoner fra skip. Hvis man i tillegg fastsetter de reglene som var på høring i 2019 som foreslått, vil sikkerheten ivaretas på en best mulig måte.

Avslutningsvis vil vi tilføye at det er et helt annet forslag som nå er fremlagt Stortinget enn det som ble utredet og sendt på høring i 2019. Vi mener konsekvensene av forslaget ikke er tilstrekkelig utredet og bør sendes tilbake til regjeringen for fornyet behandling.

Høringssvar Arbeids- og sosialkomiteen

Sak:  Prop. 68 L (2020-2021) Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing)

Kystrederiene viser til ovennevnte høring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og takker for anledningen til å svare på høringen. Kystrederiene er en landsdekkende arbeidsgiverorganisasjon for over 200 rederier. Rederier med sjøfolk om bord på ulike typer fartøy, inkludert hurtiggående, er organiserte i Kystrederiene, og gjennomfører dykking fra skip hvor dykking innen havbruksnæringen er dominerende.

Gjennom flere år har det blitt jobbet med å få til en god løsning for at sjøfolk som også dykker, skal unngå å måtte veksle mellom to vernelover og tilsynsorgan. Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet samarbeidet derfor om å få på plass regler for dykking fra skip, der Arbeidsmiljøloven for dykkere ble gjeldende også på sjø. Disse reglene trådte i kraft så sent som 1. juni 2020. Lovforslaget som nå er lagt frem for behandling i Stortinget ser ut til å bryte med et fast og langvarig prinsipp om at den som har sitt arbeid om bord reguleres av sjøfartslovgivningen og ikke av arbeidsmiljøloven. Sjøfartsdirektoratet fastsatte i april 2020 en forskrift om dykking fra skip med hjemmel i skipssikkerhetsloven. Fastsettelsen innebærer at den som er involvert i dykkeoperasjoner under sjøfartslovgivningen skal følge arbeidsmiljøregelverkets særskilte dykkeregler i forskrift om utførelse av arbeid.

Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet for fartøy og dykkeoperasjoner som faller inn under sjøfartslovgivingen. Tilbakemeldingene fra rederiene er at Sjøfartsdirektoratet har god kompetanse på dykkerområdet og gjennomfører gode tilsyn med dykkerne. Det må også presiseres at sikkerhets styringssystemer er påbudt på alle fartøy for å ivareta HMS og revisjon av skip og rederi skjer minimum en gang per år. Vi får også tilbakemeldinger på at dykkerne også er fornøyde med dagens regler både i forbindelse med sikkerhet, med mulighetene dette gir for turnus m.m. Etter gjeldende rett vil dykkere som er regulert av arbeidsmiljøloven fortsatt være omfattet av arbeidsmiljøloven selv om de utfører dykkeroperasjoner fra et skip. Dykkende sjøfolk reguleres av sjøfartslovgivningen. Det er derfor viktig å ha en helhetlig tilnærming til sikkerhet ved dykking fra skip. Dykkerens sikkerhet vil være direkte avhengig av tekniske og operasjonelle forhold om bord på skipet det dykkes fra. Det vil si at hendelser som påvirker skipet, også vil påvirke sikkerheten til dykkerne.  Teknisk og nautisk kompetanse har derfor vesentlig betydning for sikkerhetsbildet.  Sjøfartsdirektoratet har god kompetanse på dette og har i løpet av regelverksprosessen kartlagt og styrket intern kompetanse og tilsynsmetodikk om yrkesdykking. 

Kystrederienes medlemmer følger våre tariffer, og mange fartøy har ansatt dykkere i kombinasjonsstillinger som eksempelvis matros/dykker. I disse stillingene vil antall dykkertimer i kombinasjon med annet arbeid variere fra dag til dag og fra oppdrag til oppdrag. Lange reiseavstander påvirker arbeidsdagen og oppdraget slik at en risikovurdering av dykking vil sikre både dykker og drift. Det er rederiet/arbeidsgivers ansvar at arbeidstidsordningen som er valgt for fartøyets driftsmønster er fult forsvarlig og en risikovurdering av arbeidstid og arbeidstidsordning vil danne grunnlag for å ivareta dette. Analyser hos rederiene som er medlem i Kystrederiene viser at sjøfolk som dykker, i gjennomsnitt dykker 10 % av arbeidstiden. De resterende 90 % er de sysselsatt som ordinært mannskap om bord fartøyene. At dykkeren er ansatt på båten og del av en maritim besetning taler også for at sjøfartsloven er den gjeldende loven. For Kystrederiene handler det om anslagsvis i overkant av 120 sjøfolk som har kombinasjonsstillingen dykker/matros. Det er ikke en veldig stor, men en viktig gruppe å holde sysselsatt og ha i beredskap. Vi ønsker å påpeke at disse sjøfolkene er underlagt og blir ivaretatt av Skipssikerhetsloven og arbeidsmiljøregelverkets særskilte dykkeregler i forskrift om utførelse av arbeid når de utfører dykker oppdrag.

Et eksempel på denne beredskapen er i havbruksnæringen hvor oppdretterne foretrekker å bruke ROV ved inspeksjoner under vann. Dette brukes gjerne ved notskifte og andre risikofylte operasjoner, men det er da allikevel en nødvendighet å ha dykkere på fartøyene, som en ekstra rømmingssikkerhet. Dersom de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven tar over vil det i praksis bety at fartøyet hvor dykkeren jobber fra vil bryte med andre fartøy som deltar i notskifte-arbeidet, ettersom også flere av de ansatte ombord inngår i dykkervirksomheten selv om de ikke er under vann.  Et notskifte gjøres per i dag ofte av tre eller fire båter i samarbeid.  At arbeidsopgaver for ett av fartøyene skal være under arbeidsmiljøloven og alle de andre båtene etter Sjøfartloven, blir meget problematisk i forhold til den praktiske gjennomføringen av operasjonen. Dette gjelder da både i forhold til sikkerhet for sjøfolk, fartøyets deltagelse og arbeidstid. Som oftest er fartøyet med dykker deltagende gjennom hele operasjonen og gjennomfører et kort tidsbegrenset dykk ved avsluttet operasjon for å sjekke at alt er vel. Dette vil ikke være mulig å gjennomføre, dersom det foreslåtte lovverket innføres for sjøfolk som dykker.

Et annet eksempel er dersom det skulle oppstå en rømmingshendelse. Da er dykkerkompetanse en viktig beredskap å ha i nær omgivelse.  Dersom dykkerkompetanse ikke er tilgjengelig vil alternativet være at servicefartøyet må hente og skysse dykker til og fra land, eller at de må tilkalle dykkerteam fra land som må komme seg på jobb og ut på anlegget. Begge disse alternativene vil nok være nødvendig ved en størrre hendelse uansett, men næringen vil kunne innføre strakstiltak for å begrense rømmingen med en gang den er oppdaget, dersom de har dykkerkompetanse ombord.

Servicefartøyene i dag har typisk fire sjøfolk om bord. Under en dykkeroperasjon er 1 person i vannet, 1 overvåker,1 er i beredskap, og 1 fører fartøyet. Om arbeidsmiljøloven skal gjelde for alle tre involverte i dykkeroperasjonen, eller kun den under vann er en problemstilling som ikke er holdt regning med i lovforslaget. Gjelder den for alle tre vil i prinsippet fartøyet måtte legge til kai grunnet arbeidstidsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Å vurdere arbeidstiden ut ifra hvilken vernelov som er gjeldende vil også kunne være et risikoelement i seg selv, da det ikke er tydelig hva som gjelder til enhver tid. Slik sett vil en innføring av arbeidsmiljøloven for sjøfolk kunne svekke sikkerheten for både folk og fartøy.

For flere rederier vil konsekvensen av innføring av foreslått lovverk være at de ikke har en økonomisk mulighet for å ha sjøfolk med dykkerkompetanse ombord. En direkte konksekvens vil være at sjøfolk vil miste jobben, og en viktig beredskap forsvinner.

Vår vurdering er at skipssikerhetsloven gir dykkere i kombinasjonsstillinger et bedre vern en arbeidsmiljøloven [TAB1] ved at skipssikerhetsloven, inkludert forskrift for dykking, også gjelder internasjonalt ved dykking fra Norsk flagget fartøy. Dersom arbeidsmiljøloven blir innført for dykkere vil dette vernet falle bort i internasjonalt farvann.

Det er gjennomført et vellykket arbeid som for å sikre både næring og sjøfolk de seinere år. Vi er derfor svært overrasket over at det nå igjen foreslås endringer som kan sette både næring og sikkerheten flere år tilbake i tid.

Med vennlig hilsen

Tor Arne Borge                                                                                Karsten H. Sprenger

Adm. dir.                                                                                          Næringspolitisk rådgiver     

Kystrederiene                                                                                  Kystrederiene          

(sign.)                                                                                              (sign.)

 Innspill til høring om dykkerregelverket

Sjømat Norge viser til Arbeids- og sosialkomiteen behandling av Prop. 68 L (2020-2021) Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing). Hvis forslaget vedtas vil det få store konsekvenser for dykking innen havbruksnæringen. Havbruksnæringen har de senere årene tatt i bruk mer eksponerte lokaliteter og større og mer avansert utstyr. Det er parallelt vokst frem en betydelig servicenæring med større båter som bistår i ulike operasjoner ved havbruksanleggene. En av tjenestene som tilbys er dykking. Personell som utfører dykking har dykking som én av sine mange oppgaver, de er sjøfolk og er en integrert del av mannskapet om bord i båten og utfører dermed en rekke oppgaver.

Lovproposisjonen representerer noe helt nytt. Aldri før har arbeidsmiljøloven (aml) blitt innført for sjøfolk. Dette er et dypt og inngripende tiltak i rammebetingelsene for sjøfarten. Sjømat Norge frykter at dette setter sikkerheten til dykkere mange år tilbake og at arbeidsplasser til sjøs vil gå tapt. Det er urovekkende at dette kan skje uten at forslaget har vært på høring.

Sjømat Norge er svært opptatt av at sikkerheten i innaskjærs dykking ivaretas. Derfor støttet vi Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet sine forslag i 2019. De innebar bl.a. at sikkerhetsregelverket for dykking skulle være likt både i aml og i sjøfartsregelverket, grunnprinsippene om skillet mellom tilsynene og vernelovenes virkeområder skulle videreføres, og grep som sikret at all dykkeraktivitet skulle være dekket av et regelverk. Dette forslaget gikk Arbeidstilsynet senere bort fra.

Praktisering av to vernelover om bord på skip vil tilføre økt kompleksitet og forårsake uavklarte situasjoner som reduserer sikkerheten for mannskapet. Aml og sjøfartsregelverket har ulike bestemmelser når det gjelder arbeidstid og det er ikke mulig å ha sjøfolk om bord i båten med helt ulike arbeidstidsbestemmelser. Aktører i næringen er klare på at grunnlaget for å tilby dykking fra servicebåter forsvinner med dette forslaget. Det innebærer tap av arbeidsplasser til sjøs. Bransjen tvinges tilbake til landbasert virksomhet med lavere mobilitet, mindre farkoster og trolig redusert sjømannskap. Hvis forslaget vedtas må dykkerberedskapen i havbruket i større grad dekkes av landbaserte virksomheter, noe som kan svekke beredskapen hvis det oppstår akutte hendelser.

Prinsippet om at sjøfartsregelverket skal gjelde for sjøfolk er ikke overholdt i dette forslaget. Det skaper usikkerhet rundt andre rammebetingelser i sjøfarten.

I havbruket, som er blitt den største kunden av dykkertjenester innaskjærs, er det en vanligere og vanligere løsning at dykkingen utføres av mannskapet på servicebåtene. Det innebærer at dykkingen gjøres fra stabile, robuste båter der hele mannskapet har kompetanse på dykking. De kjenner fartøyet, utstyret, sikkerhets- og vedlikeholdsrutinene. En uoversiktlig dykkernæring med svært mange små aktører i små farkoster og manglende sjømannskap er dermed blitt mer oversiktlig. Dette er en positiv utvikling for dykkingen innaskjærs. Den må det vernes om, ikke reverseres.

Lovforslaget bygger etter vår oppfattelse på en forestilling av at aml gir bedre vern enn sjøfartsregelverket. Det er grunnleggende feil. Arbeidstakere til sjøs har et tilsvarende vern i sitt lovverk som det aml gir på land. Nå som sikkerhetsregelverket for dykking er blitt likt både på sjø og land, vil ikke en innføring av aml bedre sikkerheten ytterligere. Vernelover må få virke der de er tiltenkt.

I lovproposisjonen vises det til ulike høringsuttalelser. Det er verdt å merke seg at uttalelsene som gjengis enten er fra høringssvar i forbindelse med Sjøfartsdirektoratets og Arbeidstilsynets forslag i 2019 eller, som i Sjømat Norges tilfelle, uttalelser innsendt etter at vi tilfeldigvis har fått vite om det som var i ferd med å skje. Beslutningen om at aml skal innføres på all dykking har aldri vært på høring og det er i strid med utredningsinstruksen.

Videre vises det i proposisjonen til at aml allerede gjelder for dykking fra skip i offshoreregelverket. Men å trekke frem organiseringen av Nordsjødykkingen som en løsning for å øke sikkerheten i innaskjærs dykking, mener vi blir feil. Dykkerne i Nordsjøen er ikke en del av den maritime besetningen. De har hele arbeidstiden sin knyttet til dykkeroperasjonen. Det er ikke tilfellet på kysten, hvor både fartøystørrelsen og variasjonen i oppdragene skaper behov for andre og mer tilpassede løsninger.

Sjømat Norge ber om at Stortinget fatter vedtak om at sjøfartsregelverket også skal gjelde for innaskjærs dykking når den utføres av sjøfolk. Det er det beste for sikkerheten til dykkerne, for havbruksnæringen og for sjøfarten.

_________________________________________________________________________

Sjømat Norge dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av nærmere 800 bedrifter med over 16 000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service.

For ytterligere informasjon ta kontakt med:

Dir. samfunnskontakt Aina Valland, tlf. 971 45 777, ava@sjomatnorge.no.

Fagsjef maritim Arild Rød, tlf.481 21 727, arild.roed@sjomatnorge.no.