Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Elise Bjørnebekk-Waagen, Arild Grande, Fredric Holen Bjørdal og Lise Christoffersen om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade, herunder de såkalte "oljepionerene"

Høring i arbeids- og sosialkomiteen 7. april 2021
Innspill til Dok 8: 150S (2020-2021)

Representantforslag om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade, herunder de såkalte "oljepionerene".

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) vil her gi innspill til følgende punkter:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av yrkesskadereglene slik at de står i forhold til den samfunnsutviklingen som har skjedd de siste 30 årene, herunder en forenkling av dagens regelverk fra to til ett tydelig regelverk og oppdatering av yrkessykdomslista.
   
   

Det er flere år siden utredningene om yrkesskadeforsikring som forslagsstillerne viser til, og det er fortsatt slik at partene i arbeidslivet ikke er omforente om hvordan denne ordningen best bør innrettes. NHO foreslo i høringssvaret fra 2009 blant annet å splitte arbeidsskadeforsikring, slik at yrkessykdom legges i trygden og yrkesulykke blir liggende i forsikring. Vi mener fortsatt at dette forslaget bør følges opp og utredes nærmere.

Yrkesskade er det som kalles en langhalet risiko. Det innebærer at det kan ta mange år fra erstatningstilfellene har inntruffet til de blir meldt til forsikringsselskapet, særlig gjelder dette yrkessykdom. Det kan videre være uklarhet om hvilke skader eller sykdommer som er oppstått, når det skjedde og i det hele om, og i tilfelle hvilke deler av, en helsesvikt som skyldes yrkesutøvelsen.

Det er med andre ord i mange tilfeller vanskelig å relatere sykdom direkte til arbeidsforholdet. Det må ikke bli slik at kostnader legges på arbeidsgiver, eller at arbeidstaker oppnår erstatning fra dekningen, i tilfeller der det ikke kan dokumenteres årsakssammenheng mellom sykdommen og arbeidsrelaterte forhold.  NHO er derfor imot å utvide sykdomslisten uten ytterligere kunnskapsgrunnlag.

I NHO sitt høringssvar fra 2009 til forslag om fremtidig arbeidsskadeforsikring skriver vi blant annet:

NHO mener videre at listen for yrkessykdommer kun bør revideres ved gitte mellomrom, og ikke løpende slik departementet selv formulerer. En slik revisjon bør innebære en vurdering av relevansen til de kriterier som står på listen og mulige strykninger av kriterier, så vel som inntak av nye. Et slikt arbeid må gjennomføres av et helhetlig ekspertutvalg, som kan vurdere de individuelle, så vel som de samfunnsmessige, økonomiske og bedriftsvise hensyn, i samråd med arbeidslivets parter (jf eksempelvis Danmark).

Det er svært viktig at man når det gjelder utvidelser av yrkessykdomslisten følger departementets uttalelse om at kriteriene skal reflektere hva som kan anses dokumentert på vedkommende medisinske fagfelt. Sykdommer som tas opp på listen må derfor kunne settes i sammenheng med yrkespåvirkningen i alminnelig anerkjent forskning.

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av folketrygdloven slik at Arbeids- og velferdsetaten har bevisbyrden i saker om yrkesskade.
   
   
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i yrkesskadeforsikringsloven slik at forsikringsgiveren har bevisbyrden i saker om yrkesskade.
   
   

NHO er opptatt av at skadelidte skal få de utbetalinger de har krav på når det skjer arbeidsskade. Vi er imidlertid ikke enig i å snu bevisbyrden i slike saker. Det må fortsatt være den skadelidte som har krav til å bevise sin sak, og sammenhengen mellom skade/sykdom og yrkesutøvelse.

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i yrkesskadeforsikringsloven slik at skadelidte alltid er sikret dekning ved konkurs i et forsikringsselskap, uavhengig av hvor arbeidsgiver har tegnet forsikring.

Se punkt 7.

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre finansforetakslovgivningen slik at det også blir obligatorisk medlemskap i Garantiordningen for forsikringer solgt grensekryssende fra EØS-land, til dekning av sikredes risiko i Norge.
   
   

NHO støtter forslagets punkt 7 og dermed også punkt 6, om å kreve at grensekryssende virksomhet må ha pliktig medlemskap i den norske garantiordningen for skadeforsikring. Vi har sammen med LO og Virke sendt brev til Finansdepartementet (datert 3. juli 2019 og 1. desember 2020) om behovet for å utrede en endring i finanslovgivningen på dette punktet.

Dette vil sikre at skadelidte alltid er sikret dekning ved konkurs i et forsikringsselskap, uavhengig av hvor arbeidsgiver har tegnet forsikring.

SAFE (Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren) organisere omkring titusen medlemmer som arbeider i den «spisse enden» i petroleumsindustrien. Vi er en del av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

SAFE mener representantforslaget gir en svært presis og dekkende beskrivelse av dagens uverdige situasjon som de yrkesskadde opplever. Vi støtter fullt ut de ni forslagene om tiltak, endring og forbedring innen behandling av de yrkesskadde.

SAFE mener det er et særskilt behov for at det nedsettes en kommisjon som kan granske oljeindustriens behandling av de som er rammet av yrkessykdom og yrkesskader.

I petroleumsindustrien benyttes svært mange kjemiske forbindelser som ikke er toksikologisk risikovurdert. Den kjemiske eksponeringen i petroleumsindustrien kan karakteriseres som en kjemisk cocktail hvor det er svært liten kunnskap omkring de helseskadelige effektene.

Den spesielle skiftordningen med 12 timers arbeidsdager i 14 sammenhengende dager gir en tilleggsbelastning siden all kjemisk risikovurdering tar utgangspunkt i normalarbeidstid (40 timers uke).

Det er svært få leger som melder mistanke om yrkessykdom. Det fører til at helseutfall ikke blir sett i sammenheng med arbeidsmiljøeksponering.

SAFE har i tariffoppgjør hatt krav nedsettes utvalg for å kartlegge forekomst av helseutfall (yrkessykdom og yrkesskade). Vi har også krevd utvalg for vurdering av praktisering av «Lov om yrkesskadeforsikring». Kravene er blitt blankt avvist.

Det er også verdt å nevne at i Kjemikalieprosjektet (2007 – 2011) ble rapporten om helseutfall i petroleumsindustrien underkjent siden de som representere de arbeidsmiljøskadde og fagforbund ble nektet å bidra med sin erfaring.

Lov om yrkesskadeerstatning er blitt en ordning hvor den skadde må forholde seg til et forsikringsselskap, og arbeidsgiveren holdes helt utenom prosessen. De skadde blir overlatt til seg selv for fremskaffing arbeidsmiljødokumentasjon.

Når arbeidstakere blir skadde av nye kjemikalier vil forsikringsindustrien påstå at helseskadene ikke er dokumentert eller er «vitenskapelig bevist» og nekte utbetaling av yrkesskadeerstatning. Ved dagens praktisering ved at «den skadde har bevisbyrden» kan den syke eller skadde ende opp med stor gjeld i kampen for å få erstatning

Hva er konsekvensen av manglende godkjenning av yrkessykdom? Økonomisk havari – ofte familiehavari - feildiagnoser og feil behandling.

Det er ille å miste jobben fordi arbeidsoppgavene blir borte, men verre å miste jobben fordi arbeidet har tatt helsa.

Mvh 
SAFE

Finans Norge ser at det kan være formålstjenlig å foreta en helhetlig gjennomgang av yrkesskadeerstatningsordningene. Representantforslaget peker på flere viktige forhold knyttet til de to ordningene, både den offentlige i folketrygdloven og den forsikringsbaserte i yrkesskadeforsikringsloven.

En helhetlig endring ble som kjent foreslått i NOU 2004:3. Det ble blant annet foreslått å samle dagens to-sporede løsning i trygd og forsikring i en forsikringsbasert ordning. Vi mener dette vil være en god forenkling og forbedring, blant annet ved at skadelidte kun vil måtte forholde seg til én ordning. Dette forslaget bør derfor følges opp basert på nevnte utredning.

Som forslagsstillerne peker på, så har nåværende situasjon for skadelidte, samt ulike erfarte hendelser etter 2004 synliggjort at det er behov for å se på flere forhold enn de som var vurdert og omtalt i nevnte NOU. Dette er imidlertid etter vårt syn komplekse forhold, som fordrer grundige utredninger og vurderinger før det eventuelt kan fremmes konkrete endringsforslag slik forslagsstillerne ber om. Disse problemstillingene bør inngå i en helhetlig gjennomgang, og ikke innføres som en stykkevis endring av enkeltforhold.

Når det gjelder den norske garantiordningen for skadeforsikring, mener Finans Norge det er svært viktig at en slik ordning ikke gir konkurranseskjevhet i forsikringsmarkedet og at man ikke innfører en ordning der medlemmene av garantiordningen påføres en økonomisk forpliktelse for konkurser hos aktører som ikke også medvirker i ordningen. Det vil også være nødvendig å avklare om det EØS-rettslig er adgang til å endre finansforetaksloven i relasjon til medlemskap i den norske garantiordningen Det pågår arbeid i EU der en vurderer eventuelt behov for mulige europeiske løsninger for forsikringsgarantiordninger, herunder problemstillinger knyttet til grensekryssende virksomhet. En eventuell endring av den norske løsningen bør sees i sammenheng med den pågående prosessen i EU.

Når det gjelder spørsmål om endringer i forbindelse med bevisførsel knyttet til yrkesskader, er det helt klart behov for grundige vurderinger før det kan konkluderes med om endring i det hele tatt er mulig å foreslå slik det bes om.

Det er i gjeldende yrkesskadeforsikringslov (§11b) en spesiell regel om såkalt omvendt bevisbyrde. Gitt at en arbeidstaker har fått bevist å ha en sykdom som står på listen gitt med hjemmel i folketrygdloven, skal denne sykdommen anses å være oppstått i arbeid. Da har altså forsikringsselskapet bevisbyrden for det delspørsmålet som angår hvor den påviste sykdommen er pådratt, det vil si ikke på jobb, men i fritiden. Et forhold er så om det i folketrygdregelverket skal innføres en tilsvarende regel som i yrkesskadeforsikringsloven for så vidt gjelder yrkessykdommer.

Noe helt annet er om forslagene i punkt 2 og 3 i representantforslaget eventuelt skulle vurderes også for yrkesulykkene. Det vil Finans Norge anse som problematisk, og ikke mulig å gjennomføre. En ordning med eventuelt omvendt bevisbyrde for ulykker vil bryte dramatisk med det helt grunnleggende og generelle prinsipp i norsk erstatningsrett om at det er skadelidte som har bevisbyrden. Dette er helt fundamentalt i norsk rett, og det er ikke uten grunn. Det vil dessuten heller ikke være gjennomførbart rent praktisk å pålegge forsikringsselskapene å bevise at en ulykke ikke skulle være skjedd i jobbsammenheng, og for den saks skyld ei heller om det faktisk er skjedd en ulykke. En slik endring vil etter vår vurdering kunne føre til at forsikringsselskap ikke lenger anser det mulig å tilby yrkesskadeforsikring.

Rapportering og verifisering (og derved delbidrag til dokumentasjon og bevisføring) av at det er skjedd en yrkesskade vil kunne forbedres på annen og bedre måte. Finans Norge mener at en ny enhetlig, bred og digital rapporteringsløsning vil kunne være til hjelp for arbeidstaker, arbeidsgiver og andre relevante aktører som NAV, Arbeidstilsynet, forsikringsselskapene m fl. Finans Norge har spilt inn forslag om en slik løsning til Arbeids- og sosialdepartementet. Vi mener en slik løsning blant annet vil gjøre det vanskeligere å presse arbeidstaker til å ikke melde fra og fremme krav mot forsikringsselskapet etter en arbeidsulykke.

Oppsummert mener Finans Norge:

1. Forslagene må ikke følges opp og innføres stykkevis, men gjennomgå en grundig vurdering i en helhetlig og samlet gjennomgang av ordningene basert på NOU 2004:3 samt etterfølgende erfaringer.
   
   
2. Forslaget om omvendt bevisbyrde ved yrkesulykkene bør ikke innføres.

 
Vi vil for ordens skyld nevne at våre kommentarer her ikke gjelder forslagsstillernes punk 9, som kan følges opp helt uavhengig av temaer som gjelder yrkesskadeordningene som sådanne.

NSF representerer over 123.00 sykepleiere der mange av våre medlemmer utsettes for yrkesskader og yrkessykdommer hvert eneste år. Pleie- omsorgspersonalet / Helse og sosialsektoren har i tråd med den statistikk som er tilgjengelig, både fra Finans Norge og fra NAV via Statistisk sentralbyrå (SSB), vært den bransjen som har flest meldte yrkesskadesaker hvert eneste år. [1] Vår sektor har over dobbelt så mange meldte yrkesskadesaker som nummer 2 på listen- Bygg og anlegg. [2] Vi erfarer at det eksisterende regelverket skaper kjønnsforskjeller, i det langt flere menn enn kvinner får godkjent yrkesskade og yrkessykdom, og til tross for at det er flere kvinner som blir arbeidsufør er likevel andelen menn med uføretrygd som følge av yrkesskade høyere. [3] Til hvert av forslagene vil NSF bemerke:

1. NSF støtter forslaget om at det må gjøres endring i yrkesskadereglene. NSF er for et oppdatert og helhetlig regelverk. Yrkesskadeordningen, slik det foreligger, tar ikke tilstrekkelig hensyn til dagens arbeids- og helsesituasjon blant den norske befolkning. Industriarbeidsplassene har krympet i antall siden 90 tallet, og en langt større andel av befolkningen arbeider nå med service og tjenester med stadig flere krav og raskere tempo. Skadebildet med hensyn til dagens arbeidsoppgaver, med fysiske og psykiske påkjenninger og belastning, blir ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt av det eksisterende regelverk. Det må gis åpning for at belastningslidelser, både fysiske og psykiske belastningslidelser som skyldes yrket og yrkesaktivitet over tid, kan godkjennes som yrkesskade. Typiske løfteskadene skal aksepteres som yrkesskade i langt større utstrekning enn det som er praksis per i dag.

Listen over sykdommer som skal kunne godkjennes og bli likestilt med yrkesskade, har ikke blitt revidert på mange år. Forut for innføring av Covid-19 på listen, har lite skjedd. Yrkessykdomslisten må revideres i det den har en klar forankring for påkjenninger/ eksponering fra mannsdominerte yrker. NSF støtter med dette forslaget om revidering av yrkessykdomslisten fullt ut.

Når det kommer til spørsmålet hvorvidt det skal utarbeides ett regelverk og med dette en uavhengig arbeidsskadeenhet, i tråd med NOU 2004: 3 og 2008: 11, mener NSF at sammenslåing av rettsregler ikke bør vurderes før reglene som sådan er revidert og fornyet. NSF er imot innføring av en ny arbeidsskadeenhet da vi mener eksisterende rettsgrunnlag vil kunne ivareta den enkelte skadelidtes rettigheter etter nødvendig revidering og fornyelse. NSF mener at positive vedtak fra folketrygdloven skal gis bindende virkning for forsikringsselskapene, hvilket gjør at NAV får en avgjørende rolle i yrkesskade- og yrkessykdomssakene. NSFs støtter mindretallet i NOU 2004: 3. En ordning med at hovedansvaret ligger hos NAV/ det offentlige vil være noe som kan implementeres raskt frem for oppretting av et helt nytt arbeidsskade-organ som medfører store lov-strukturelle, organisatoriske og kostnadskrevende forandringer. 

2. NSF støtter forslaget til endring av beviskrav, der bevisbyrden skal påhvile NAV som offentlig forvaltningsorgan. Dette vil medføre at den «sterke» parten i forholdet, mellom staten og borgeren, tilføres kravet med hensyn til bevis. Regelen om beviskrav har ofte blitt en «hvilepute» der NAV lar være å innhente dokumentasjon og medisinske vurderinger, i påvente av at den enkelte skadelidte sender over tilstrekkelig dokumentasjon. I de tilfellene NAV mener at dokumentasjon ikke har vært tilstrekkelig, f.eks. at dokumentene som den enkelte selv har klart å fremskaffe, ikke har klart å sannsynliggjøre en arbeidsulykke eller en yrkesskade, legger NAV seg på manglende bevis som avslagsgrunn. Ved å endre beviskrav/ bevisbyrden, må NAV sannsynliggjøre at den enkelte ikke har vært utsatt for en arbeidsulykke, eller har pådratt seg en yrkessykdom, så vil dette bedre saksbehandlingen betraktelig hos det offentlige. Sakene vil bli langt bedre opplyst før vedtaket fattes, slik at det blir større sjans for å oppnå en forsvarlig saksbehandling og ivaretagelse av utredningsplikten etter forvaltningsloven.

Situasjonen i dag er at skadelidte må sannsynliggjøre/ bevise med sannsynlighetsovervekt, altså mer enn    50 % sannsynlighet, at vedkommende har kommet til skade som følge av en arbeidsulykke. Skulle det være 

lik sannsynlighet (50 /50 %) for at vedkommende har kommet til skade som følge av en arbeidsulykke, som at det ikke er det, så gis vedkommende ikke rett til erstatning. Tvilen bør komme skadelidte til gode, slik at vedkommende oppnår sin rett til yrkesskadeerstatning.

Det er ikke et ukjent fenomen at bevisbyrden kan snus, eller såkalt omvendt bevisbyrde, i NAVS disfavør. I yrkessykdomstilfellene der den enkelte har sannsynliggjort at vilkårene for yrkessykdomserstatning etter      § 13-4 andre ledd a) – c) er oppfylt, så vil bevisbyrden bli snudd i henhold til siste vilkår som tilkjennegitt i bokstav d). Sagt med andre ord så vil den enkelte skadelidte som har sannsynliggjort at sykdommen er karakteristisk og forenelig med det som eksponeringen kan fremkalle, at skadelig eksponering har vært tilstrekkelig i tid og konsentrasjon i tillegg til at symptomene har oppstått i rimelig tid etter skadelig eksponering, oppleve at bevisbyrden snus med hensyn til hvorvidt det finnes andre mer sannsynlige og mer nærliggende årsaker til yrkessykdom i henhold til bokstav d). Det er NAV som må sannsynliggjøre at det foreligger andre mer sannsynlige eller mer nærliggende forklaringer for sykdom frem for yrkespåvirkningen.

Hovedregelen bør bli at bevisbyrden ligger hos NAV.

3. Likt det som er redegjort for under forslag 2, mener NSF at beviskravet og med dette bevisbyrden bør ligge hos forsikringsselskapene i henhold til yrkesskadeforsikringsloven. Det er forsikringsselskapene som er den streke parten i forholdet og er best egnet til å fremskaffe tilstrekkelig grunnlag for å fatte sin avgjørelse etter. På lik måte som i forslag 2 bør bevistvilen komme skadelidte til gode.

En omvendt bevisbyrde, eller en snudd bevisbyrde, vil altså forsterke den enkeltes rettigheter til yrkesskadeerstatning der det er lik sannsynlighet for en yrkesskade som om det ikke er det. 

4. NSF har ingen kommentarer til dette punktet.

7. NSF har ingen kommentarer til dette punktet.

8. NSF tiltrer forslaget.

9. NSF tiltrer forslaget.

[1] Dasy rapport 2020, utgitt av Finans Norge 19.10.20, med årsstatistikk i yrkesskadeforsikring

[2]www.ssb.no/statbank/table/11343/

[3] https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/tabeller/mottakere-av-uforetrygd-der-hele-eller-deler-av-uforheten-er-en-folge-av-yrkesskade-etter-kjonn-og-alder.pr.31.12.2011-2020-.antall

YS takker for denne anledningen til å komme med innspill til Stortinget. Vi har tidligere i pandemien tatt opp flere koronarelevante problemstillinger med Arbeids- og sosialdepartementet, og vil følge opp dette temaet her. I tillegg vil vi komme med noen generelle refleksjoner rundt yrkesskadeordningene.

Generelle innspill

Representantforslaget påpeker flere svakheter ved dagens regelverk for yrkesskade og yrkessykdom:

• Det er tungvint for arbeidstakerne å forholde seg til to sett regelverk.
• Dobbeltbehandlingen i NAV og forsikringsselskapene og det todelte klageløpet medfører at systemet blir komplisert og ressurskrevende både for den enkelte og for samfunnet.
• Strenge krav til bevisbyrde kan gjøre det svært vanskelig å få gjennomslag for legitime krav.
• Regelverket fungerer dårligere for kvinner enn for menn som blir varig uføre. Langt flere menn enn kvinner får godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, selv når de kommer fra samme yrke.
• Utenlandske arbeidstakere er i en særlig utsatt posisjon.

YS er enig i at det er nødvendig å rette opp i disse svakhetene ved systemet. 

Når det gjelder temaet yrkesskadde oljepionerer, har YS’ medlemsforbund SAFE lang erfaring med dette. De vil derfor komme mer detaljert inn på dette i sitt bidrag til komiteen. 

Yrkesskade og Covid-19

Regjeringen besluttet 7. april 2020 å inkludere Covid-19 på listen over yrkessykdommer. ASDs pressemelding Yrkesskadeerstatning ved koronasmitte hadde bl.a. denne teksten:

"De nye reglene omfatter primært ansatte i helsevesenet. Reglene gjelder også i andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset." _{(Vår utheving)}

YS ønsker at våre medlemmer som blir smittet av Covid-19 skal være dekket av yrkesskadeordningene i folketrygden og yrkesskadeforsikring. Etter dagens regelverk vil de bare være dekket dersom de jobber i yrker som nevnt i yrkessykdoms-forskriften, eller andre arbeidsplasser der det er særskilt stor sykdoms- eller smittefare. I forarbeider fra 1980-tallet nevnes spesifikt politiet og fengselsvesenet.

YS sendte 17. april 2020 et brev til ASD om forsvarlig arbeidsmiljø i kritiske samfunnsfunksjoner. I brevet omtalte vi bl.a yrkesskadeordningen, og oppfordret regjeringen til å kommunisere tydeligere hva som menes med “arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset”. Svarbrevet om dette temaet kom 8. mai, og budskapet var dette:

• For å kunne få godkjent en sykdom som yrkessykdom, må den ha blitt påført arbeidstakeren mens vedkommende var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.
• Bestemmelsen utelukker ikke at smitte påført under arbeid i andre kritiske samfunnsfunksjoner kan omfattes, men at det er avgjørende om dette skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare.
• Det vil være nødvendig for NAV å foreta konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om Covid-19 med alvorlige komplikasjoner kan godkjennes som yrkessykdom.

YS fulgte deretter opp saken med et brev til arbeidsministeren sammen med Akademikerne og Unio 25. juni 2020.

Hvorfor ønsker YS en styrking av regelverket?

Under koronapandemien er det mange arbeidstakere utenfor helsevesenet som risikerer å bli smittet gjennom jobben. Hjemmekontor er en løsning som fungerer for deler av arbeidsstokken, men mange yrkesgrupper vil oppleve økt smitterisiko på grunn av fysisk kontakt med passasjerer, kunder, elever, kolleger og andre. Det er derfor viktig at disse arbeidstakerne gis den økte tryggheten som ligger i at alvorlige komplikasjoner etter Covid-19 kan anses som yrkessykdom.

NAV har i løpet av det siste året mottatt over 1100 skademeldinger på grunn av Covid-19. FHIs tall for smitte i forskjellige yrkesgrupper viser at det fortsatt er arbeidstakere i kollektivtransport og serveringsbransjen som ligger høyest, men ansatte i barnehager og grunnskolen har også høyere smitteforekomst enn andre i yrkesaktiv alder.

Omvendt bevisbyrde for yrkessykdommer

Dersom man først arbeider et sted med særlig stor smittefare og får en av sykdommene som listes opp i yrkessykdomsforskriften, anses man som smittet på jobb såfremt ikke det motsatte kan sannsynliggjøres. Dette følger av folketrygdloven § 13-4 annet ledd. Arbeidstakere som utsettes for særlig stor smittefare får dermed fordelen av omvendt bevisbyrde dersom de skulle få alvorlige komplikasjoner etter Covid-19.

YS har vurdert muligheten for å kreve at alle ansatte som blir smittet på jobb automatisk bør være dekket av yrkessykdomsreglene. En slik løsning vil imidlertid kunne rime dårlig med omvendt bevisbyrde, i alle fall for enkelte andre sykdommer enn Covid-19. Vi har også vurdert om det er mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i listen over kritiske samfunnsfunksjoner, men har konkludert med at en slik løsning uansett vil medføre at noen faller utenfor ordningen. Vi har derfor sett nærmere på om det kan la seg gjøre å finne andre løsninger.

Delt bevisbyrde for yrker uten “særlig stor sykdoms- eller smitterisiko”?

En mulig løsning er derfor at man lager en regel om at alle som blir smittet på jobb anses å ha en yrkessykdom, men at den omvendte bevisbyrden ikke skal gjelde utenfor yrker med særlig stor sykdoms- eller smitterisiko. Ved f.eks. å legge inn et tilleggspunkt i yrkessykdomsforskriften kan flere arbeidstakere sikres: 

Nytt punkt 3 i § 1: “under arbeid i andre yrker dersom det sannsynliggjøres at smitten er pådratt under arbeidet”.

Da vil vi kunne oppnå at alle arbeidstakere vil bli dekket i forhold til alvorlig sykdom som skyldes Covid-19, men at beviskravet differensieres. 

Med en slik endring vil forskriften f.eks. kunne se slik ut:

§ 1. Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade

H) Sykdommer som skyldes smitte

1. under arbeid i laboratorium hvor en arbeider med vedkommende smittestoff.
2. under arbeid på lege- eller tannlegekontor, sosialkontor, i medisinske institusjoner, sosiale institusjoner og utekontakter, barneheim, aldersheim o.l. eller ved annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare.
3. under arbeid i andre yrker dersom det sannsynliggjøres at smitten er pådratt under arbeidet.

Opplistingen av sykdommer som omfattes flyttes fra etter punkt 2 til etter punkt 3: 

a) tuberkulose

    - etterfulgt av bokstavene b) til k)

l) covid-19 med alvorlige komplikasjoner

Konklusjon

YS er selvfølgelig åpne for å diskutere andre løsninger enn den vi skisserer over. Hensikten med forslaget er å ta initiativet til en prosess der målet er at alle arbeidstakere som har fysisk kontakt med andre gjennom jobben (f.eks. passasjerer, kunder eller kolleger) gis større trygghet dersom de rammes av Covid-19 med alvorlige komplikasjoner. Dagens regelverk tar dessverre ikke godt nok vare på disse arbeidstakerne.

Vi registrerer at representantforslaget omtaler yrkesskade og Covid-19 i det nest siste avsnittet i teksten, men at dette temaet ikke er inkludert i listen over konkrete forslag. Vi vil derfor oppfordre Arbeids- og sosialkomiteen til å eksplisitt omtale yrkesskade på grunn av Covid-19 i sin innstilling til Stortinget.

• --------------------------------------------------------------- 

A.L.F.s innlegg på Trondheimskonferansen 2019.’

Først vil jeg takke for muligheten til å være tilstede her hos dere denne helga i Trondheim og muligheten for å si noen ord om hva vi i Arbeidsmiljøskaddes landsforening arbeider med.

Vi er en frivillig organisasjon med 500-600 hundre medlemmer og er under paraplyen til NHF (Norges Handikapforbund). Vi holder i hovedsak på med likemannsarbeide for å forsøke å lose en arbeider som er påført en eller annen form for skade i sitt arbeide gjennom dagens system. Dette er for mange en kanossagang uten like gjennom helsevesen/NAV/forsikringsselskap/advokater/domstoler osv., ofte i 5-10-15 år hvor den enkelte dessverre ofte blir påført tilleggsskader i prosessen.

Utfordringene i hovedsak er at de lovpålagte yrkesskadeforsikringer som en arbeidsgiver er pålagt å kjøpe ofte viser seg i praksis å være bortimot verdiløs ved at det i Norge er politisk akseptert at noen forsikringsselskap kan sette uthaling og ren trenering av saker i system og dermed oppnå at mange gir opp underveis. Trenering og uthaling har for øvrig blitt verre de siste årene i følge advokater som jobber med disse sakene. Lovens intensjon er i de skadedes favør, men den praksis som er utviklet i forsikringsselskapene og domstolene, går klart imot de skadelidte.

Mange våger ikke å ta kampen på grunn av redusert inntekt og økonomisk usikkerhet og gir opp tidlig, en del faller av underveis på grunn av naturlige årsaker som sykdom og død og de som er med lengst ender ofte opp med ett forlik som gir dem en erstatning mye lavere enn det Norsk lov sier de har rett på.

De ressurssterke og de som er så heldige å ha pårørende som står på stiller derfor sterkest og de sykeste og kanskje de mest skadde må gi tapt!

Jeg tror ikke det er noen her i dag som ønsker ett slikt system og er heller ikke anklagende da det er for lite fokus og kunnskap om tingenes tilstand, jeg trodde også i min villfarelse at vi var godt sikret gjennom forsikringer og medlemskap i fagforening men slik er det dessverre ikke.

Det er derfor vi er her nå for å bidra til at dere skal få kjennskap til fakta før noen av dere står med begge beina i en egen skadesak.

Fagforeningene burde kanskje i større grad påvirke arbeidsgiverne til å kjøpe sine forsikringer hos de forsikringsselskapene som behandler sakene på en korrekt måte? Det vi ser i dag er at arbeidsgiverne viser liten interesse i hvilken oppfølgning arbeidstakerne får fra forsikringsselskapene. Og det til tross for at arbeidsgiverne betaler store premiebeløp for disse forsikringene. Fagforeningene burde kanskje også påvirke politisk, slik at yrkesskadeforsikringslovens intensjon blir fulgt opp, nemlig at de skadde skal ha full erstatning.

I tillegg til kamp mot forsikringsselskap er det mange utfordringer ellers rundt det faktum at domstolene ikke har nok kapasitet, inntektsgrensene for fri rettshjelp ikke er endret på ca. 20 år (246.000.- for enslige og 369.000.- for ektefeller) og dermed sannsynligvis store utgifter til juridisk hjelp. Det er mange som skor seg i disse sakene urettmessig og hvor store midler går til andre enn den som er skadet!

Dette fører dessverre til store menneskelige kostnader for den enkelte og dennes nærmeste ved å måtte leve med usikkerhet i årevis, dårlig økonomi ved å bli ufør og dermed miste en stor del av sin inntekt og ender ofte i samlivsbrudd og verre tragedier på toppen av den skaden man allerede har blitt påført i sitt arbeide og som man trodde man var godt forsikret mot.

Jeg selv var 42 år når jeg mistet helseattesten og måtte slutte offshore på grunn av kjemikaliskader og var fylt 60 før saken var avsluttet, og da med forlik og redusert erstatning for å unngå enda flere år i det uvisse. Jeg har også lidt store menneskelige tap i sammenhengen og har skaffet meg en realkompetanse jeg aller helst skulle vært foruten!

Det er selvsagt ikke slik at alle opplever dette så negativt som det her blir beskrevet men det er garantert mange flere enn forsamlingen her i dag vet og tror, det kan vi garantere!

Vi i A.L.F. arbeider i dag utover bistanden vi gir den enkelte skadde med planer om å få til ett Nasjonalt kompetansesenter for yrkesskadde hvor den enkeltes fastlege ved mistanke om yrkesskade sender en henvisning til og hvor man i sin tur blir tatt imot av ett tverrfaglig team utover det helsefaglige med faggrupper som sosionom/yrkeshygieniker/jurist og det som kreves for å få personen gjennom systemet så raskt og smertefritt som mulig og dermed kanskje en restarbeidsevne i behold slik at man kan komme tilbake til arbeidslivet delvis eller helt i en annen jobb.

Dette er langt mere samfunnsøkonomisk lønnsomt enn praksis i dag hvor stort sett bare de mest ressurssterke eller de med pårørende som kjemper vinner frem og hvor altfor mange blir traumatisert for livet av systemet.

Vi har en stand her på Trondheimskonferansen som vi håper mange vil ta turen innom for en nærmere prat om utfordringene og hvor vi kan gå litt mere inn på detaljer om hvordan ting er og hvor vi ønsker å komme i fremtiden

Og gjerne i ett nært samarbeide med dere som har en av de viktigste posisjonene i vårt samfunn i denne sammenheng!

Vi i A.L.F. og alle yrkesaktive i Norge trenger deres støtte!

Tusen takk for meg!

Dagfinn Wiik

Leder A.L.F.

Mob.97598064

www.alfnorge.no