Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid

HØRING I FAMILIE- OG KULTURKOMITÉEN TIRSDAG 27.APRIL 2021

Jeg viser til side 50, del II, pkt. 5.2.3 Immateriell kulturarv hjå urfolk og minoritetar – boks 5.3 i dette avsnittet «Nytt norsk Skogfinsk Museum». Overskriften er feil og burde lyde: Nytt museumsbygg for Norsk Skogfinsk Museum.» Videre står det i teksten at «NSM har alt fått ei løysing for magasinbehovet sitt i det planlagte dokumentasjonssenteret for Anno museum.» Dette stemmer heller ikke. Vi har behov for et nærmagasin så det bør stå «delvis løysing» Vi kan ikke kjøre 170 km for å hente ut alle gjenstander fra magasin. Så står det: «Muséet har i tillegg lenge ynskt eit heilårs formidlingstilbod ved hovudsetet til muséet på Svullrya.» Det vi har ønsket og som nå skal bygges, er et fullverdig museumsbygg og selvfølgelig med et helårs formidlingstilbud som en del av dette.

Så reagerer vi på siste del av teksten som følger tildelingen av midler til nytt museumsbygg over statsbudsjettet for 2021; «En forutsetning for tilskuddet er at det faglige samarbeidet mellom Norsk Skogfinsk Museum og Anno museum styrkes for å sikre en mer robust organisasjon for gjennomføring av prosjektet, og et større faglig nettverk som vil bidra til å gi den skogfinske kulturarven bedre vilkår.» Vi føler at det er litt søkt å referere til denne teksten i Stortingsmeldingen. Vi føler det spesielt at det settes som forutsetning at den nasjonale minoritetens museum skal gi den skogfinske kulturarven bedre vilkår ved å styrke samarbeidet med et museum som knapt arbeider med skogfinske tema. Det som vil gi den skogfinske kulturarven bedre vilkår, vil være for staten å følge opp økning av årlige driftstilskudd til Norsk Skogfinsk Museum, for å gi ressurser til bemanning som kan vedlikeholde og videreføre kunnskap og kompetanse som er bygget ved Norsk Skogfinsk Museum. Dette vil være i tråd med Europarådets rådgivende komité for rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter som i sin Fjerde uttalelse om den norske forvaltningspraksisen påpekte mangel på minoritetenes involvering i beslutningsprosesser og prioriteringer (i henhold til artikkel 15):

«I tillegg merker rådgivende komité seg med bekymring at minoritetene selv ikke er involvert i beslutningsprosesser knyttet til tildelingen av midler. (…) Alle beslutninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå bør tas i nært samråd med minoritetsrepresentanter, slik at de tar hensyn til deres prioriteringer, for eksempel museumsprosjektet som skogfinnene har foreslått.» (2016: side 14-15)

Departementet har så langt ikke redegjort for hvordan dette samarbeidet skal løses, men har spilt ballen over til Norsk Skogfinsk Museum og Anno Museum. NSM tok kontakt med Anno museum like etter statsbudsjettet ble lagt fram i oktober 2020, og har laget utkast til en samarbeidsavtale. Denne vil Anno museum ikke ta stilling til før departementet har sagt mer om hvordan denne saken skal gripes an. NSM ba om møte med KUD sist i november 2020 og først 12. april ble et møte avholdt uten å avklare saken. KUD har holdt tilbake de bevilgede 5 mill. kr. som er bevilget for 2021, NSM er nå ved avslutningen av en prosjektlederkonkurranse for det nye bygget og arkitektene jobber videre med prosjektet. Utgiftene løper og NSM er fortvilet over denne situasjonen.

Dag Raaberg

Direktør                                                                    

Norges kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for de frivillige kulturvernorganisasjonene. Med spisskompetanse på sine områder og en samlet innsats på over seks millioner frivillige timer i året, er det organiserte frivillige kulturvernet en av de største aktørene på kulturvernfeltet, på størrelse med museumssektoren. Organisasjonene har en svært viktig rolle, ikke minst lokalt. De kjenner lokalhistorien og hvordan samfunnet har utviklet seg. De tar vare på kulturminner som har betydning for folk og viderefører kunnskap og tradisjoner som skaper identitet og rotfeste, det være seg stavkirker, folkedrakter, mat og drikke, strikkemønstre, bygdetun, kystmiljø eller samferdsels, teknologi- og industrihistorie. I tillegg skaper organisasjonene aktivitet og engasjement i lokalsamfunnet, og er viktige sosiale møteplasser og arenaer for læring og videreføring av kunnskap. Med fokus på vern gjennom bruk, bidrar kulturvernorganisasjonene også til å holde kulturarven levende. Dette er til nytte og glede ikke bare for organisasjonenes medlemmer, men også for resten av samfunnet.

Museene og kulturvernorganisasjonene er de to største og viktigste aktørene som forvalter vår felles kulturarv og historie, og har en viktig rolle for å oppnå regjeringens nasjonale mål og internasjonale forpliktelser på feltet. Det er derfor viktig at museene og organisasjonene er gode på samhandling og rollefordeling, og at et profesjonalisert samarbeid må være en del av museenes strategi.

Vi har vært spente på den nye Museumsmeldingen som ifølge regjeringen skal vise den overordnede politiske retningen for museumspolitikken frem mot 2050. Den forrige museumsmeldingen manglet en omtalelse av det organiserte frivillige kulturvernet, til tross for at vår innsats er avgjørende for mange museer. Vi har både spilt inn og forventet at den nye meldingen skulle gi det organiserte kulturvernet en større anerkjennelse, og legge til rette for økt samarbeid.

En av våre medlemsorganisasjoner, Forbundet av norske museumsvenner (FNM) med de mange venneforeninger knyttet til de enkelte museer, har spesielle oppgaver sammen med museene med både frivillig arbeidsinnsats og økonomiske bidrag. Men museene har også samarbeid med mange av de andre kulturvernorganisasjonene. De mange lokale kulturvernlag, eksempelvis historielag, kystlag, fartøyvernlag, kjøretøyklubber, slektsforskere og husflidslag representerer en mye større bredde og et stort potensial for kontakt og samarbeid. Mange av organisasjonene har dessuten aktiviteter for barn og unge. Dette gjør at barna blir kjent med museene på en helt annen måte enn ved korte besøk/omvisninger. 

De rundt regnet 2000 lokale kulturvernlag med til sammen 250 000 medlemmer, representerer den mest kulturarvsinteresserte del av befolkningen og de mest aktive besøkere og brukere av museene. Det er dette potensiale for felles innsats, museer og kulturvernorganisasjoner imellom, som vi mener er et særdeles viktig element i kulturarvspolitikken.

I den nye museumsmeldingen leser vi at regjeringen er opptatt av at museene framover må være spesielt opptatt med sin egen rolle som en samhandlende samfunnsaktør, og her trekkes samhandlingen mellom museene og frivillige frem som «ein verdifull ressurs som må takast vare på framover».

Vi mener dette er en altfor passiv tilnærming. Den verdifulle ressursen som kulturvernorganisasjonene utgjør må ikke bare tas vare på, den må satses på, styrkes og investeres i.

Museene bør strukturere samarbeidet med kulturvernorganisasjonene og eventuelt andre miljøer på en mer dynamisk måte, og vi hadde forventet at meldingen hadde understreket denne dimensjonen enda tydeligere. Blant annet bør det settes av midler til frivillighetskoordinatorer og andre som legger til rette for samhandling. Denne samhandlingen bør også være gjensidig, slik at museenes og kulturvern-organisasjonenes kompetanse stilles til hverandres rådighet, slik vi allerede har gode eksempler på for eksempel innenfor bygningsvernet, fartøyvernet, og husflidslagene. Samtidig vet vi at bildet er sammensatt, og erfaringene med samarbeid høyst vekslende fra sted til sted. Dette må også adresseres, med det formål å sikre god rolleforståelse og relasjoner og strukturer for samarbeidet. Det kan heller ikke være opp til den enkelte direktør eller styre å åpne opp for frivillighet, slik vi opplever det ofte er, men en strukturert og overordnet tilnærming til frivillig engasjement og delaktighet. Meldingen burde også reflektere endringene i frivilligheten og hvordan det kan legges til rette for å favne både endringer og mangfold.

Meldingen viser til organisasjonene som utgjør Kulturvernforbundet og peker på en rekke eksempler på gode samarbeid mellom museum og frivilligheten. Blant annet nevnes det at museene i samarbeid med frivillige arrangerer kurs og aktivitetsdager der handlingsboren kunnskap blir formidlet til nye generasjoner. Regjeringen innrømmer derimot at de ikke har nok kunnskap om de frivillige kulturvernorganisasjonene og hvordan de jobber i samarbeid med museene. Denne innrømmelsen er vi ganske overrasket over. Det er imidlertid en ærlig sak av regjeringen å komme til denne erkjennelsen, og det er derfor helt nødvendig og selvsagt at de konkluderer med at de ønsker mer kunnskap gjennom økt forskning og annet kunnskapsarbeid i tiden fremover. På bestilling fra Kulturrådet jobber Telemarksforskning nå med en omfattende kartlegging av det frivillige kulturvernet. Rapporten skal etter planen legges frem før sommeren og vi oppfordrer regjeringen, Kulturdepartementet og Kulturrådet til å lese den grundig.

Vi skulle ønske at regjeringen ikke bare ønsket å styrke kunnskapen og forskningen rundt frivillighet i museum, men også selve samhandlingen. Det vil i så fall bety å styrke de økonomiske rammene både for museene og deres frivillighetsarbeid, og for de frivillige kulturvernorganisasjonene og deres lokallag.

Konkrete satsingsområder

Vi synes det er fint at meldingen kommer med helt konkrete satsinger som skal styrkes de neste årene. Vi er glade for at regjeringen spesielt vektlegger den rikholdige kystkulturen og dens historie, og at dette er et av de prioriterte områdene som det skal satses ekstra på de kommende årene. Dette er godt nytt for hele kulturarvfeltet, og vil også føre til et stort lokalt engasjement og inspirasjon, ikke minst blant frivillige og lokale venneforeninger knyttet til historiske fartøy og fyrstasjoner, og blant landets mange kystlag. Satsingen på kystkultur kan være et bra forsøksområde for samarbeid mellom museene og kulturvernorganisasjonene. Vi trenger imidlertid også en generell styrking av samarbeidet, med prosjekter over hele landet, lokalt fundert, men også knyttet til bestemte næringer / arbeidsfelt. Det er viktig å få spredning både geografisk og faglig, så alle kulturvernlagene kan få bekreftet at deres innsats som har stor samfunnsnytte.

Meldingen sier også at regjeringen ønsker en sterkere kartlegging av behov og avklare ansvarsforhold for tilskuddordninger med andre sektorer for å få en best mulig samordning. Dette er et viktig punkt med tanke på at ansvaret for kultutarv og kulturminner hører hjemme i forskjellige departement, og en fin oppfølging av Kulturmiljømeldingen som fremmet et tilsvarende budskap i 2020.  I tillegg er meldingen tydelig på at det skal innrettes en spesiell innsats for en helhetlig ivaretagelse av bygningsarven, noe vi også er tilfreds med at regjeringen ser et behov for. Vi er også glade for at meldingen understreker at: «Regjeringa vil sikra at flytande fartøy, tekniske og industrielle kulturminne og museumsjarnbanar, har føreseielege økonomiske rammer til drift, vedlikehald og formidling». Dette er viktige signaler som må gjenspeiles i statsbudsjettet.

Kulturvernorganisasjonene ser frem til et enda tettere samarbeid med museumssektoren i tiden som kommer.

Høringsinnspill Meld. St. 23 (2020-2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid

Ordfører i Tromsø kommune, Gunnar Wilhelmsen

Tromsø kommune ser med stor glede at Kunst i nord er et eget satsingsfelt i meldinga. Tromsø er en stolt museumsby, med et stort mangfold av museum: Nordnorsk kunstmuseum, Polarmuseet i Tromsø, Perspektivet museum, Tromsø forsvarsmuseum og Norges Arktiske Universitetsmuseum. Disse utgjør en viktig del av Tromsøs rike kulturliv, og bidrar svært positivt inn for å fortelle og bevare historiene fra nord til publikum fra ikke bare Tromsø by, men fra hele verden.

Det er to punkter i meldinga vi ønsker å kommentere.

1. Det videre arbeidet med å styrke og utvikle Nordnorsk kunstmuseum (NNKM).

2. Styrking av visningssteder og formidling av samisk kunst, både den historiske kunsten og samtidskunsten.

Tromsø har en særegen rolle og oppgave i nord som Arktisk hovedstad og kultursenter for nordområdene. Vi skal tilrettelegge for at historiene fra nord blir fortalt og nedtegnet. Kunstfeltet står her i en særstilling, og er en viktig aktør. Derfor er vi med på arbeidet med å sikre kunstorganisasjoner i landsdelen bedre visningsmuligheter, og et sterkere samarbeid mellom de mange kunstaktørene i landsdelen.

NNKM står i en vanskelig posisjon i dag grunnet flere konfliktlinjer, internt som mot eksterne aktører, som kunstnerorganisasjonene. Dette ser vi i vertskommunen på med stor bekymring.

Nye lokaler med utvidete visningsmuligheter og magasiner til NNKM står først på tiltakslista i museumsmeldinga, og dette vil bli et viktig og nødvendig løft. NNKM er landsdelens viktigste institusjon for visuell kunst, og nye fasiliteter for NNKM må være prioritet nummer en når det gjelder satsing på lokaliteter til kunstframvisning. Tromsø kommune ønsker dialog for å se hvordan vi som vertskommune kan tilrettelegge for at dette skal gi NNKM det løftet museet fortjener.

Meldingas avsnitt om å opprette filial i Bodø stiller vi oss kritiske til, enn så lenge museet står i så store utfordringer som de nå gjør. NNKM bør få på plass et nytt styre forankret i nord, ansette kunstnerisk ledelse, og forankre og gjenopprette tillit til museet hos de kunstneriske miljøene, før en oppretter en helt ny filial et annet sted.

Tromsø kommune anerkjenner at Bodø trenger et sted for visuell kunst, og dette må naturligvis inn i strategien for NNKM på å øke antall visningssteder. En slik økning krever egne bevilgninger fra Kulturdepartementet, og kan ikke skje innenfor de økonomiske rammene NNKM har i dag. Vi er derfor positive til at meldinga sier det skal tilføres driftsmidler for å kunne ta i bruk nye, utvida eller rehabiliterte bygninger, men forventer at NNKMs nåværende fasiliteter prioriteres.

Tiltakspakken Kunst i nord må ha, og er gitt et særlig ansvar for å vise fram samisk kunst. NNKMs utstilling «There is no» viste det prekære behovet for eget samisk museum. Flere samiske kunstnere i flere sjangre arbeider med å etablere Romsa kunsthall i Tromsø. Dette følger vi med interesse, samtidig som vi er glade for at NNKM sier det samiske skal ivaretas også der.

Som Arktisk hovedstad er vår politikk er å åpne opp regionalt og internasjonalt, og være en base for utvikling av kunstfeltet i nord. Det er en rolle som innebærer å gi kunstnere med ulik bakgrunn muligheter til å bo og arbeide i Tromsø, og å ha flere arenaer for formidling av kunst; regionalt og internasjonalt. Vi ønsker videre dialog med Kulturdepartementet og kunstmiljø og -organisasjoner velkommen, om hvordan styrke samisk samtidskunst og formidling av historisk kunst.

Arkivforbundet har 120 medlemmer, og drøyt 40 av disse er museer. Dette er et uttrykk for at mange museer arbeider med arkiv. Cirka 24 prosent av den samlede bestanden av historiske arkiv fra private arkivskapere (personer, organisasjoner og bedrifter) bevares og forvaltes av museer. Vårt fokus i dette innspillet til museumsmeldingen er arkivfaglig.

Generelt:
Det står flere steder i museumsmeldingen at museene er kunnskapsinstitusjoner. Museenes arbeid med privatarkiver blir da et bidrag til kunnskapsproduksjonen som skjer ved museene. 

Videre står det i museumsmeldingen at museene er samfunnsinstitusjoner som har en sammenbindingskraft. Det handler om fortid og nåtid og å tilrettelegge for fremtiden. Etter vårt syn inngår arbeidet med privatarkiver i dette. Gjennom arkivene blir vi kjent med fortiden, vi interagerer i samtiden og gjennom innsamling og bevaring legger vi til rette for fremtiden.

Punkt 5.1
Privatarkiv har en vesentlig betydning og er et stort kildetilfang både for forskningen og formidlingen ved museene. Det bli utrykt at det er ønske om forskning i egne samlinger og arkiv. Arkivforbundet er glad for denne satsningen, og ifølge arkivstatistikken fra 2019 har museene 24 prosent av privatarkiv i Norge. For at de skal kunne bli digitalt tilgjengelig for forskning og for formidling for et alminnelig publikum for eksempel gjennom det nye Digitalarkivet, er det viktig at dette blir løftet mer fram. 

Som meldingen påpeker, har museene en unik mulighet til å drive forskning på egne samlinger. Privatarkivene på museene er helt sentrale og inneholder viktig kunnskap om samlingene, museets funksjon og museenes forvaltningsdomene med mer. Kildetilfanget er unikt, og forskning på egen samling er helt sentralt. Men manglende økonomiske ressurser til arkivarbeid og nedprioriteringer internt i organisasjonen, kan påvirke i hvor stor grad materialet gjøres tilgjengelig.

Punkt 5.2.2
Arkivforbundet mener at arbeidet med å utvikle et nasjonalt forankret fagsystem for folkemusikkarkivene må ses i sammenheng med Nasjonalbibliotekets digitalisering av kulturarven og Arkivverkets arbeid med fellesløsninger for lagring og publisering av digitalisert og digitalt skapt arkivmateriale. Dette bør ha synergier også ut over folkemusikkarkivene. Flere museer har også fått være pilot for Nasjonalbiblioteket og fått digitalisert sitt audiovisuelle materialet. Organiseringen rundt det audiovisuelle materialet har vært bra og det vil trolig fungere, men det kreves fortsatt utredninger om hvordan dette lagres og tilgjengeliggjøres hos museene.

Punkt 5.3
Arkivverket holder på å utvikle Digitalarkivet og Nasjonalbibliotekets med digitalisering av kulturarven. Løp for digitalisering av papirarkiv er tenkt oppstart fra 2022, og da kan en enda større del privatarkivene bli tilgjengelige. Dette vil øke tilgjengeligheten på privatarkiv i betydelig grad, også det som befinner seg i museene. For at den tunge satsingen på digitalisering av kulturarvsmateriale i Mo i Rana og utviklingen fellesløsninger for digitalt arkivmateriale i Arkivverket skal gi best mulig effekt, er det imidlertid avgjørende viktig med god dialog mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket om en helhetlig og sammenhengende infrastruktur, for eksempel slik at arkivmateriale i museene som blir skannet i Mo i Rana kan lagres og publiseres i Digitalarkivet. Vi minner om behovet for systematisk medvirkning museumssektoren i arbeidet med løsninger som skal brukes til forvaltning i museene.

Punkt 5.5.
Det er dette landskapet museene som forvalter privatarkiv arbeider i. Her kunne det likså godt ha stått arkivarer ved museene som museumstilsatte. Stillingstittel i museene varierer, selv når arbeidsoppgavene er tilsvarende det en arkivar som jobber med privatarkiv i en arkivinstitusjon gjør. Det er flere museer som har arkivarer, arkivleder, arkivansvarlig eller titler som konservator eller samlingsforvalter etc. som tittelen på sine ansatte. Meldingen bør derfor også ta det inn i seg.

Punkt 6.4/6.4.1
Det er et søkelys på digital tilgjengeliggjøring av samlingene til museene. Men her er fokus bare på digitaltmuseum.no, og ikke på digitalarkivet.no som jo også er høyst relevant, i og med at en god del privatarkivmateriale er hos museumsinstitusjoner. Generelt mener vi at det glemmes i meldingen at museum i mange tilfelle også er arkivinstitusjoner.

Punkt 8.3
Det er her svært viktig at det er et godt samarbeid mellom de statlige etatene Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Norsk Kulturråd slik at vi kan få ønskede resultater for en hel sektor. Per i dag ligger det ikke en endelig felles modell som gir museene en samlet løsning for langtidsbevaring av digitale og digitaliserte arkiv. Arkivforbundet er fullt klar over at det arbeides med nye formildlingsløsninger og lagring i Digitalarkivet i samarbeid med Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Det er likevel viktig å understreke at dette er resurskrevende og vil kreve midler for at man skal kunne være delaktig og ta slike løsninger i bruk i museene. 

Det er en stor utfordring at svært mange bevaringsverdige privatarkiv ligger på media som er krevende å håndtere, som harddisker, minnepinner, CDer og disketter, og at de har ulike dataformater og programvare. Skal også denne dokumentasjonen bli tatt vare på må den overføres til format og medier som er egnet og godkjent for langtidslagring. Om ikke forvitrer materialet. Dette er svært ressurs- og kompetansekrevende arbeid, som vil lettes gjennom tilgjengelige fellestjenester som også museene kan benytte.

Meldingen skisserer at løsningene for arkivene er digitalisering, men det er viktig å understreke at katalogiseringen, kunnskapen om arkivene og samlingene danner kjernen i museene som kunnskapsinstitusjoner. Katalogisering er løftet fram flere steder knyttet til samlinger i meldingen, men bør også komme mer frem i arkivsammenheng. Det som gjør museene unike som kunnskapsinstitusjoner er den kunnskapen og den faglige kompetansen de har om arkiver og samlinger. Dette er en stor styrke for forskning i samlingene.

Punkt 9.9 
Arkivene er også fysiske på samme måte som gjenstandssamlinger. Det at museene fortsatt har lesesaler og gjør arkivene tilgjengelig for folk. Digitalisering gjør det mye lettere å finne frem, men fortsatt er det flere som vil ha et behov for å gå igjennom samlingene fysisk.

Noen museer har valgt ikke å arbeide med arkiv som en del av sine samlinger. En slik vurdering bør likevel ses opp mot regionale bevaringsplaner for arkiv utarbeidet i samarbeid med de fylkeskoordinerende institusjonene i privatarkivarbeidet, slik at en er sikret at det i hvert distrikt/region er arkiv- eller museumsinstitusjoner som tar ansvaret for det lokale/regionale privatarkivarbeidet.

Museene har de siste årene satset mer på privatarkiv. Dette er et direkte utslag av at også museer har fått muligheten til søke om Riksarkivarens prosjekt- og utviklingsmidler for arkiv, og da særlig de midlene som er øremerket til privatarkiv. Flere av de prosjektene som er satt i gang i museene i de senere år ville ikke blitt gjennomført om det ikke var for disse midlene. Dette viser viktigheten av tilgjengelige prosjekt- og utviklingsmidler. Denne potten har stått stille de siste årene, og kun 8 millioner er øremerket til dette årlig på landsplan. Det skaper også en usikkerhet da det ikke er gitt en kan få støtte over flere år. Privatarkivarbeid er ikke en lovpålagt oppgave, men som vist over helt sentral for mange av museenes identitet og kunnskap om samlingene. Arkivforbundet mener derfor at det er viktig ikke bare å sikre de eksisterende støtteordningene, men også å øke omfanget av dem.  

Vi minner igjen om den ulempen det innebærer for arkivfeltet at det ikke finnes noen nasjonal sektorstrategi på området. For å få etablert systematikk og helhet for museenes arbeid med privatarkiv ville en nasjonal sektorstrategi være av avgjørende betydning. Vi ber om at det legges vekt på å starte arbeidet med en nasjonal sektorstrategi for arkiv i 2022.

Arkivforbundet har 120 medlemmer, og drøyt 40 av disse er museer. Dette er et uttrykk for at mange museer arbeider med arkiv. Cirka 25 prosent av den samlede bestanden av historiske arkiv fra private arkivskapere (personer, organisasjoner og bedrifter) bevares og forvaltes av museer. For å legge til rette for forsvarlig forvaltning og utvikling er det derfor viktig at en statlig museumsmelding også formulerer status, utviklingsbehov og politikk for arbeidet med privatarkiv i museene. Vårt fokus i dette innspillet til museumsmeldingen er arkivfaglig.

Generelt:
Det står flere steder i museumsmeldingen at museene er kunnskapsinstitusjoner. Museenes arbeid med privatarkiver blir da et bidrag til kunnskapsproduksjonen som skjer ved museene. 

Videre står det i museumsmeldingen at museene er samfunnsinstitusjoner som har en sammenbindingskraft. Det handler om fortid og nåtid og å tilrettelegge for fremtiden. Etter vårt syn inngår arbeidet med privatarkiver i dette. Gjennom arkivene blir vi kjent med fortiden, vi interagerer i samtiden og gjennom innsamling og bevaring legger vi til rette for fremtiden.

Punkt 5.1
Privatarkiv har en vesentlig betydning og er et stort kildetilfang både for forskningen og formidlingen ved museene. Det bli utrykt at det er ønske om forskning i egne samlinger og arkiv. Arkivforbundet er glad for denne satsningen, og ifølge arkivstatistikken fra 2019 har museene 24 prosent av privatarkiv i Norge. For at de skal kunne bli digitalt tilgjengelig for eksempel gjennom det nye Digitalarkivet, er det viktig at dette blir løftet mer fram. 

Som meldingen påpeker, har museene en unik mulighet til å drive forskning på egne samlinger. Privatarkivene på museene er helt sentrale og inneholder viktig kunnskap om samlingene, museets funksjon og museenes forvaltningsdomene med mer. Kildetilfanget er unikt, og forskning på egen samling er helt sentralt. Men manglende økonomiske ressurser til arkivarbeid og nedprioriteringer internt i organisasjonen, kan påvirke i hvor stor grad materialet gjøres tilgjengelig.

Punkt 5.2.2
Arkivforbundet mener at arbeidet med å utvikle et nasjonalt forankret fagsystem for folkemusikkarkivene må ses i sammenheng med Nasjonalbibliotekets digitalisering av kulturarven og Arkivverkets arbeid med fellesløsninger for lagring og publisering av digitalisert og digitalt skapt arkivmateriale. Dette bør ha synergier også ut over folkemusikkarkivene. Flere museer har også fått være pilot for Nasjonalbiblioteket og fått digitalisert sitt audiovisuelle materialet. Organiseringen rundt det audiovisuelle materialet har vært bra og det vil trolig fungere, men det kreves fortsatt utredninger om hvordan dette lagres og tilgjengeliggjøres hos museene. 

Punkt 5.3
Arkivverket holder på å utvikle Digitalarkivet og Nasjonalbibliotekets med digitalisering av kulturarven. Løp for digitalisering av papirarkiv er tenkt oppstart fra 2022, og da kan en enda større del privatarkivene bli tilgjengelige. Dette vil øke tilgjengeligheten på privatarkiv i betydelig grad, også det som befinner seg i museene.

Punkt 5.5.
Det er dette landskapet museene som forvalter privatarkiv arbeider i. Her kunne det likså godt ha stått arkivarer ved museene som museumstilsatte. Stillingstittel i museene varierer, selv når arbeidsoppgavene er tilsvarende det en arkivar som jobber med privatarkiv i en arkivinstitusjon gjør. Det er flere museer som har arkivarer, arkivleder, arkivansvarlig eller titler som konservator eller samlingsforvalter etc. som tittelen på sine ansatte. Meldingen bør derfor også ta det inn i seg.

Punkt 6.4/6.4.1
Det er et søkelys på digital tilgjengeliggjøring av samlingene til museene. Men her er fokus bare på digitaltmuseum.no, og ikke på digitalarkivet.no som jo også er høyst relevant, i og med at en god del privatarkivmateriale er hos museumsinstitusjoner. Generelt mener vi at det glemmes i meldingen at museum i mange tilfelle også er arkivinstitusjoner.

Punkt 8.3
Det er her svært viktig at det er et godt samarbeid mellom de statlige etatene Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Norsk Kulturråd slik at vi kan få ønskede resultater for en hel sektor. Per i dag ligger det ikke en endelig felles modell som gir museene en samlet løsning for langtidsbevaring av digitale og digitaliserte arkiv. Arkivforbundet er fullt klar over at det arbeides med nye formildlingsløsninger og lagring i Digitalarkivet i samarbeid med Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Det er likevel viktig å understreke at dette er resurskrevende og vil kreve midler for at man skal kunne være delaktig og ta slike løsninger i bruk i museene. 

Det er en stor utfordring at svært mange bevaringsverdige privatarkiv ligger på media som er krevende å håndtere, som harddisker, minnepinner, CDer og disketter, og at de har ulike dataformater og programvare. Skal også denne dokumentasjonen bli tatt vare på må den overføres til format og medier som er egnet og godkjent for langtidslagring. Om ikke forvitrer materialet. Dette er svært ressurs- og kompetansekrevende arbeid, som vil lettes gjennom tilgjengelige fellestjenester som også museene kan benytte.

Meldingen skisserer at løsningene for arkivene er digitalisering, men det er viktig å understreke at katalogiseringen, kunnskapen om arkivene og samlingene danner kjernen i museene som kunnskapsinstitusjoner.  Katalogisering er løftet fram flere steder knyttet til samlinger i meldingen, men bør også komme mer frem i arkivsammenheng. Det som gjør museene unike som kunnskapsinstitusjoner er den kunnskapen og den faglige kompetansen de har om arkiver og samlinger. Dette er en stor styrke for forskning i samlingene.

Punkt 9.9 
Arkivene er også fysiske på samme måte som gjenstandssamlinger. Det at museene fortsatt har lesesaler og gjør arkivene tilgjengelig for folk. Digitalisering gjør det mye lettere å finne frem, men fortsatt er det flere som vil ha et behov for å gå igjennom samlingene fysisk.

Noen museer har valgt ikke å arbeide med arkiv som en del av sine samlinger. En slik vurdering bør likevel ses opp mot regionale bevaringsplaner for arkiv utarbeidet i samarbeid med de fylkeskoordinerende institusjonene i privatarkivarbeidet, slik at en er sikret at det i hvert distrikt/region er arkiv- eller museumsinstitusjoner som tar ansvaret for det lokale/regionale privatarkivarbeidet.

Museene har de siste årene satset mer på privatarkiv. Dette er et direkte utslag av at også museer har fått muligheten til søke om Riksarkivarens prosjekt- og utviklingsmidler for arkiv, og da særlig de midlene som er øremerket til privatarkiv. Flere av de prosjektene som er satt i gang i museene i de senere år ville ikke blitt gjennomført om det ikke var for disse midlene. Dette viser viktigheten av tilgjengelige prosjekt- og utviklingsmidler. Denne potten har stått stille de siste årene, og kun 8 millioner er øremerket til dette årlig på landsplan. Det skaper også en usikkerhet da det ikke er gitt en kan få støtte over flere år. Privatarkivarbeid er ikke en lovpålagt oppgave, men som vist over helt sentral for mange av museenes identitet og kunnskap om samlingene. Arkivforbundet mener derfor at det er viktig ikke bare å sikre de eksisterende støtteordningene, men også å øke omfanget av dem.  

Vi minner igjen om den ulempen det innebærer for arkivfeltet at det ikke finnes noen nasjonal sektorstrategi på området. Også for å få etablert systematikk og helhet for museenes arbeid med privatarkiv ville en nasjonal sektorstrategi være av avgjørende betydning. Vi ber om at det legges vekt på å starte arbeidet med en nasjonal sektorstrategi for arkiv i 2022.

Denne meldingen er den viktigste for museumssektoren siden den forrige museumseldingen kom for et drøyt tiår siden. Det løftes frem mange viktige perspektiver, satsinger og fokusområder. Selve ansatsen der museene kobles til fellesskapet og nasjonens selvfølelse, og standarden for ytringsfrihet og demokrati, understreker betydningen av at museene utøver sitt samfunnsoppdrag. De «fire F-ene» som rapporteringsmål blir borte, men det er likevel kontinuitet i innretningen på meldingen og retningen på arbeidet i museene videreføres, med noen styrkinger og presiseringer. Fokuset på helhetlig samlingsutvikling, med økt grad av samarbeid mellom museene i utvikling av samlingene, inkludert legitimerer avhending når det er nødvendig, er godt.

 Forutsigbare tilskuddordninger gis viktighet, men en plan for hvordan dette skal sikres på de ulike forvaltningsnivåene mangler (også for museene under Sametinget). Bedre samarbeid om finansiering gjennom tre forvaltningsnivåer og tilskudd fra KLMD/regionene, utforming av museumspolitikken samt gode måleindikatorer for hele sektoren fremover blir viktig. Vi håper KUD kan bidra til en bedre koordinering av den nasjonale museumspolitikken på tvers av departementer og forvaltningsnivåer. Samordning av rapporterings- og søknadssystemer for alle museer med statstilskudd vil kunne styrke det interdepartementale samarbeidet.

Meldingen tydeliggjør også grunnlaget om at museene er kunnskapsorganisasjoner- og arenaer som skal levere profesjonelt på alle museets arbeidsområder. Det er viktig for sektoren at dette slås fast. Oppfølgingen med en tydelig satsing på forskning gjennom flere ulike tiltak hilses varmt velkommen av NMF og sektoren, og vi ser frem til implementering og bredt samarbeid med UH-sektoren og forsterket fokus på forskningsformidling i museene. 

Meldingen løfter gjennomgående frem det samiske. Satsingen på Bååstede, Tysklandsprosjektet og formuleringene om repatriering vitner om en solid og positiv prioritering fra Regjeringen som vi støtter. Fokuset på internasjonale konvensjoner i meldingen er viktig for sektoren som helhet, og bør tas videre inn i arbeidet med ny kulturminnelov. «Kunst i nord» styrker i stor grad det samiske perspektivet gjennom de hovedsatsingene som foreslås. Det vil bidra til økt oppmerksomhet om samisk kunst, men mest av alt økt tilgjengelighet til glede for publikum. Den positive utviklingen i andre institusjoner, som Árran, Outsider Art/Trastad samlinger, kan også kobles på satsingen på sikt. Korona-støtte til kunstkjøp under pandemien kan med fordel utvides til et varig innkjøpsfond som foreslått i Veiteberg-rapporten.

Satsingen på kystkultur vil utvilsomt styrke kystkulturens posisjon, men viktige områder som havbrukshistorien faller ut sammen med kvinneperspektivet. At Holvikjekta trekkes frem er flott, også fordi den synliggjør en utfordring i Klima- og miljødepartementets og Riksantikvarens praksis for både fredning av og tilskudd til fartøyvernet der det skilles mellom flytende fartøy og båter som står på land.

Bygningsvern løftes frem som en satsing jf. kartleggingen til Kulturrådet, som viser omfattende behov. Dessverre mangler det en konkretisering av tiltak og ekstra ressurser, noe mange har forventet etter statsrådens muntlige fremlegging av meldingen. Satsing på utvikling av kompetanse og utdanning er essensielt for å opprettholde kunnskap innenfor tradisjonshåndverkene. Museene er som utdanningsinstitusjonene viktige læringsarenaer i kunnskapsoverføringen av den immaterielle kunnskapen. 

Forsvarsmuseet foreslås overført til KUD – noe som er en god løsning. Det vil gi museet gode utviklingsmuligheter og styrke samarbeidet med andre museer som arbeider med samme tematikk, også utover de som eventuelt overtar arenaer. I overgangsfasen blir det viktig å skape økonomiske rammer for at dette skal lykkes, slik at det ikke går utover økonomien til andre aktører i det nasjonale nettverket. 

Samarbeid mellom museer, men også med andre samfunnsaktører trekkes frem som en forventning. For mange museer er dette allerede en integrert arbeidsmetode som kan bidra til å styrke museenes økonomi. NMF mener det er et uutnyttet samarbeidspotensial mellom KUD-museene og deres nettverk, og museer under andre departementer.

Flere av megatrendene som omtales gis som føringer for museenes satsinger: globalisering, digitalisering og krafttak for mangfold. Mer internasjonalt samarbeid er viktig og ønskelig i en globalisert verden, ikke minst for å styrke arbeidet innenfor disse temaene. Mange museer jobber med dette, men det ligger ingen tydelig strategi for internasjonalisering i meldingen. Strategien KUD/UD jobber med dekker kanskje behovet. Den kan bli viktig for kunstmuseenes utstrakte internasjonale samarbeid samt for andre museers stadig økende deltagelse i internasjonale prosjekter.

Mangfoldsarbeidet har lenge stått sentralt i museene, men har fått fornyet betydning de senere årene. Meldingen behandler tematikken grundig, og er forankret i nyere forskning og faglitteratur. Her fremmes en bred tilnærming til mangfoldsbegrepet, noe vi verdsetter da mangfold angår alle deler av museets aktiviteter fra samlinger, forskning, formidling, publikum og ved rekruttering av nye medarbeidere. Enkelte minoritetsgrupper er dårligere representert i museumssektoren enn andre, og derfor er behovet for inkluderingstiltak ujevnt fordelt.

Digitalisering nevnes gjennom meldingen, men gis ikke som i Kulturmeldingen et eget kapittel som kan favne alle aspekter ved digitalisering i museene. Det er vi kritiske til. Digitalisering er gjennomgripende for museene, gjennom ulike typer publikumsarbeid, samlingsforvaltning, formidling, administrasjon og som et bredt kompetansefelt. Digitaliseringen har i koronaåret gitt økende grad av digital formidling, samhandling og noen nye digitale forretningskonsepter. Digitalisering krever kompetanseheving, nye verktøy og ressurser til bl.a. innholdsproduksjon og større kommunikasjonsfaglige oppgaver enn tidligere. Digitaliseringssatsingen som NB og AV har fått midler til ønskes velkommen, men det er behov for avklaring av roller, oppgaver og avtaler mellom NB, AV og museumssektoren. KUD og Kulturrådet må bidra til god dialog over institusjonsgrensene og at museene får tydelige rammer å jobbe innenfor samt ressurser. Vi er glade for at meldingen revitaliserer betydningen verdien av opplevelsen av fysiske gjenstander.

Hvert departement har ansvar for sine kulturminner. Det er viktig å minne om at alle ikke tar den oppgaven like alvorlig. Samarbeid om grenseflatene mellom KUD og Klima- og miljødepartementet henger tett sammen med kulturmiljømeldingen som kom i fjor. Det er derfor bra at man har ambisjoner om bedre samkjøring. Ett viktig tema er KLMDs ulike støtteordninger for teknisk-industrielle anlegg, kulturlandskap, fartøyvern, arkeologi og rullende materiell. Det pågår nå overføring av disse oppgavene til regionene – et arbeid som må sikres mandat og ressurser. Forslag til nye forskrifter sår tvil om tilskuddsordningene blir forutsigbare fremover.

Meldingen understreker museenes behov for å gjennomgå og inngå avtaler som bedre regulerer eierskap og råderett over samlinger og bygninger. NMF stiller seg bak dette da mangel på tydelige avtaler og råderett ofte medfører utfordringer og interessekonflikter mellom museene som profesjonelle organisasjoner, eierstyrer og frivilligheten. Det er viktig å anerkjenne frivillighetens store innsats og samtidig de profesjonelle museenes bransjestandarder.

De mange gode satsingene i meldingen kan ikke utelukkende løses innenfor de ressursene museene har til rådighet i dag. Museene som kompetanseinstitusjoner og møteplasser kan bidra til å løse oppgaver i kommunene, regionalt og nasjonalt. Politikken og forvaltningen så vel som museene må gripe mulighetene til å jobbe på tvers av siloer, og gi museene en sjanse til å utvikle seg i tråd med samfunnsutviklingen.

I Kulturmeldingen fra 2018 Meld. St. nr. 8 (2018 – 2019) Kulturens kraft ble det varslet at det ville komme en museumsmelding.  Målet er å legge til rette for videre hensiktsmessig politikkutforming for museer og en faglig god og fremtidsrettet utvikling av museumssektoren i Norge.

Denne meldingen er den viktigste for museumssektoren siden den forrige museumseldingen kom for et drøyt tiår siden. Den har vært etterlengtet og er i hovedsak også blitt godt mottatt i sektoren. 

Forskning og kompetanse

Innledningsvis understrekes museenes samfunnsoppdrag koblet til fellesskapet og nasjonens selvfølelse, standarden for ytringsfrihet og demokrati og meldingen er klar på at museene er kunnskapsorganisasjoner som skal levere profesjonelt på alle museets arbeidsområder. Oppfølgingen med en tydelig satsing på forskning gjennom flere ulike tiltak støttes.   

Utvikling av kompetanse og utdanning er viktig for å opprettholde sentral kunnskap, og både utdanningsinstitusjoner om museer spiller sentrale roller i kunnskapsoverføring av den immaterielle kunnskapen.

Samhandling

Vi ser positivt på at samhandling om samlingsforvaltning løftes frem som en satsing

Fokuset på helhetlig samlingsutvikling, med økt grad av samarbeid museene mellom i utvikling av samlingene, som også legitimerer avhending når det er nødvendig, er veldig godt. Det samme gjelder vektleggingen av økt samarbeid mellom museene om forskning, samlingsutvikling og felles tema for formidling.

Meldingen peker på at «strategi for kultur og reiseliv» skal følges opp fra et museumsståsted, men dette må fylles med konkret innhold og tiltak som forankres både hos Kulturdepartementet og Næringsdepartementet.  

Vi ser det som svært positivt at meldingen løfter frem det samiske og behovet for et samisk kunstmuseum.  Det vil bidra til økt forskning og formidling av samisk kunst og kultur både nasjonalt og internasjonalt, men mest av alt økt tilgjengelighet til glede for publikum.

Det vil bidra til økt oppmerksomhet om samisk kunst, men mest av alt økt tilgjengelighet til glede for publikum.

Satsingen på kystkultur vil styrke kystkulturens posisjon i Norge.  

Virke vil understreke at pandemiens krisetiltak med midler til kunstkjøp med fordel kan utvides til et innkjøpsfond for som foreslått i Veiteberg-rapporten. Det kan bidra til at kunstmuseene får kjøpt inn viktige referanseverk som ikke er mulige innenfor dagens budsjettrammer.

Bygningsvern

At bygningsvern løftes frem som en satsing er viktig da Kulturrådets kartlegging viser et omfattende behov, men vi savner at satsingen fylles med mer tydelig og konkret innhold.

Det er positivt at Forsvarsmuseet foreslås overført til kulturdepartementet. Det vil gi museet gode utviklingsmuligheter og styrke samarbeidet med andre museer som arbeider med samme tematikk, også ut over de som eventuelt overtar arenaer. Vi vil likevel peke på at det i overgangsfasen blir viktig å skape det økonomiske rommet som må til for at det skal lykkes. Det er i dag også uutnyttet samarbeidspotensiale mellom KUD-museene og deres nettverk og museer under andre departementer som kan utvikles fremover.

Globalisering og mangfold

Til tross for at mange museer har internasjonalt arbeid på agendaen ser vi behovet for en ytterligere tydeliggjøring av dette i meldingen i konteksten av en stadig mer globalisert verden.

Bred tilnærmingen til mangfoldsbegrepet er viktig og det er bra at meldingen er opptatt av mangfold i alle deler av museets aktiviteter fra samlinger, forskning, formidling, publikum og ved rekruttering av nye medarbeidere.

Digitalisering

Digitaliseringen har tatt nye retninger det siste året blant annet med økende grad av digital formidling, samhandling og noen nye digitale forretningskonsepter.

Det er stort potensial fremover, men det krever ny type kunnskap og nye verktøy museene må lære. Det vil kreve en økonomisk- og kompetansemessig satsing ut over digitaliseringsprosjektene gjennom nasjonalbiblioteket og arkivverket.

Bærekraft

Samarbeid om grenseflatene mellom KUD og Klima- og miljødepartementet henger sammen med kulturmiljømeldingen som kom i fjor, og det er bra at man har ambisjoner om bedre samkjøring. Det pågår en utflytting av oppgaver fra KMD til fylkene, og er det viktig at det sikres medfølgende ressurser.  

Finansiering og forvaltning

Vi kan ikke se at de mange gode satsingene og tiltakene i den nye museumsmeldingen skal kunne løses med de ressursene museene har i dag. Det vil bli behov for både investeringsmidler, driftsmidler, og utviklingsmidler til å skaffe ny kompetanse.

Bedre samarbeid om søknadsportaler, rapportering og utforming av museumspolitikken fremover blir viktig, ikke minst hvordan man kan skape gode måleindikatorer for hele sektoren fremover.

Museumslov

Vi støtter meldingens konklusjon om å avvente en museumslov til kulturloven er revidert.

Virke viser avslutningsvis til Museumsforbundets høringsinnspill for mer utdypende svar og støtter deres innspill.

Forskerforbundet organiserer over 1400 kunnskapsarbeidere og forskere i museumssektoren, i ulike stillingskategorier innen arkiv, museum og bibliotek. Vi har lenge understreket viktigheten av forskning som satsingsområde i sektoren og er glade for at Kulturdepartementet i denne meldingen ser ut til å prioritere forskning og anerkjenner at det er et stort forskningspotensiale i sektoren. Forskerforbundet er også glade for at det i meldingen ikke gis signaler om å gå videre med krevende konsolideringsprosesser i sektoren, slik at virksomhetene nå får konsentrert seg om å konsolidere forskningsinfrastrukturer og utvikle samarbeidsstrukturer.

Gode intensjoner på vegne av forskning i sektoren

Det er positivt at meldingen viser forståelse for at museumsvirksomheter er kunnskapsinstitusjoner som skal forske, i tillegg til å formidle kunnskap og opplevelser til et publikum. Forskerforbundet støttet helhjertet opp om forslag til tiltak lansert i rapporten «Vilje til forskning», og er glade for at forslagene i stor grad ser ut til å være innarbeidet i meldingen. Blant annet følger museumsmeldingen opp forslaget om å styrke forskningssamarbeidet med universitets- og høgskolesektoren. Forskerforbundet støtter dette, men mener en bør være forsiktig med å la de øremerkede midlene til samarbeidsprosjekter, begrenses til kun å gjelde samarbeidsprosjekter mellom museumsvirksomheter og UH-sektor i Norge. Insentivene bør gjelde samarbeidsprosjekter internt i sektoren og UH-sektor utenfor Norge. Grunnbevilgningene gir lite rom for prioritering av større forskningsprosjekter og er avhengige av eksterne midler for å få til dette.

Intensjonene i meldingen er gode og tydelige, men kan være utfordrende å implementere. Et titalls stipendiatstillinger for å styrke forskningskompetansen er en god start og Forskerforbundet legger til grunn at dette vil bidra til en styrking av forskning i museene, og berømmer forslaget. Tiltakene vil kreve planer, prioriteringer og ressurser ut over foreslåtte bevilgninger til samarbeidsprosjekter. Stipendiatene må sikres vilkår på linje med stipendiater i UH-sektoren, slik at de er godt rustet for en forskerkarriere i sektoren.

Registrering og tilgang til databaser

Meldingen peker på at arbeidet med at museene skal kunne registrere arbeidet sitt i Cristin skal følges opp. Registreringssystemet må også gjøres relevant for forskerne i sektoren. Å sikre alle museum i det nasjonale museumsnettverket tilgang til databaser for forsknings – og faglitteratur gjennom fellesavtaler eller liknende er et viktig forslag. Kanskje bør en se på om dette er et tilbud som burde gis til alle museum, også de som er utenfor nettverket? Forskningslitteraturen har lenge vært lite tilgjengelig for ansatte i museumssektoren og det er på høy tid å endre på dette. Museene må sikres tilgang til forskningslitteratur og bibliotekressurser.

 Tid til FoU

Tid til forsknings- og utviklingsoppgaver er en stor utfordringen for ansatte i sektoren. Museumsarbeid tar tid, og det tar tid å bygge kunnskap, forske, eksperimentere og reflektere, slik det står i meldingen. Dette kjenner de som har forskningsoppgaver i museumssektoren godt til. Tid til forskning er en knapp ressurs og sammenhengende tid til forskning enda knappere. Mye tyder på at det er vanskelig for den enkelte å prioritere tid til forskningsarbeid i en travel hverdag, der også andre målsettinger som nevnes i meldingen skal innfris innenfor museenes ordinære drift og organisering. Det må derfor legges til rette for ansattes FoU-arbeid, noe som krever  prioritering i arbeidshverdagen og ved den enkelte museumsvirksomhet. Forskerforbundet mener museumsmeldingen i for liten grad adresserer dette problemet, og mener fagansatte må sikres tid og mulighet til forskning gjennom en konkretisering av forskningstid i arbeidsavtaler.

Forskningsinstitusjoner

Akkreditering av museumsvirksomheter som forskningsinstitusjoner for å kunne søke Forskningsrådet om midler er et formålsløst hinder for forskning i museene og for samarbeid med UH-sektoren. Dette bør kunne endres raskt når vi nå har tydelige målsetninger om at museene skal forske og samarbeide med universitetene og universitetsmuseene om forskning. En styrking av forskningens rolle i sektoren krever en ytterligere styrking av forskningsinfrastruktur som publiseringskanaler, fagfellevurderinger og liknende, i museumsvirksomhetene. Museene må finne gode ordninger for å tilrettelegge for mer og bedre forskning. Dette gjøres best i samarbeid med de ansatte og med hverandre.

Karriereutvikling

Dersom det skal være attraktivt for forskere å arbeide i museumsvirksomheter, må virksomhetene ha et tilbud til ansatte om karriereutvikling, også etter doktorgrad, på linje med UH- sektoren. Forskerforbundet erfarer at det er et stort behov for en gjennomgang av stillingsstruktur og stillingskategorier med hovedvekt på forskning. Ansatte som ikke har oppnådd førstestillingskompetanse må gis mulighet til å gjøre det i virksomheten. Slik det er nå, står mange stille i karriereløpet etter oppnådd førstestillingskompetanse. Gode utviklingsmuligheter og muligheter til faglig utvikling må være en sentral del av arbeidet med prioritering av forskning. Det er slik vi får fart på forskningen i sektoren.

Gode rammevilkår, finansierings- og søknadsmuligheter, tilgjengelighet til relevant forskningslitteratur, karriere- og utviklingsmuligheter for fagansatte i sektoren. Dette mener Forskerforbundet er de viktigste forutsetningene for få fart på forskningen i museene.

 Lykke til!

 Med vennlig hilsen

Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind                             Birgitte Olafsen

Leder                                                    Fung. generalsekretær

Universitetet i Oslo (UiO) mener Kulturdepartementet har skrevet en god og framsynt museumsmelding. UiO vil særlig berømme departementet for å framheve betydningen av et tettere samarbeid mellom museumssektoren og universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) med tanke på langsiktig rekruttering og kompetansehevning. UiO vil i denne sammenhengen kommentere særlig på kapittel 5, Solid kunnskapsproduksjon, kapittel 8 Trygg ivaretaking og kapittel 10, Tydeleg forvaltning og treffsikre verkemiddel.

I kapittel 5, Solid kunnskapsproduksjon, understreker Kulturdepartementet betydningen av forskning med god vitenskapelig kvalitet ved museene. UiO er positive til at regjeringen vil styrke forskningen ved museene ved å i større grad se museumspolitikken og forskningspolitikken i sammenheng og tilrettelegge for langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom de to sektorene. Det er avgjørende at samarbeidsrelasjonene som etableres, er av gjensidig interesse. Vektlegning av kvalitet og høy standard for forskningssamarbeidet er etter vår oppfatning en forutsetning for å lykkes med dette. Prioritering av konsoliderte museer med klare planer og ambisjoner for forskning er, slik vi ser det, avgjørende. UiO støtter også grepet med å fase stipendiatstillinger inn på disse museene, der stipendiatene også knyttes til forskerskoler og forskningsmiljøer ved universitetene. I denne sammenhengen er det grunn til å understreke betydningen av volum og generell vitenskapelig innretning på forskerskoletilbudet. Museumsforankret forskning bør ikke oppfattes som grunnforskjellig fra annen forskning. Forskerskolene og PhD-utdanningen bør integrere stipendiatene i større forsknings- og utdanningsmiljøer som vektlegger internasjonalt forskningsstandard, og åpner dørene til store forskningsmiljøer- og nettverk. Universitetsmuseene har hatt svært god erfaring av et slikt samarbeid mot fakultetene og Kulturdepartementets initiativ bør dra veksler på denne erfaringen.

UiO er positiv til at det skal etableres en søknadsordning for finansiering av forskning ved museene som legger samarbeid mellom museumssektoren og UH-sektoren til grunn. UiO vil også i denne sammenhengen vektlegge betydningen av å legge etablerte allment aksepterte krav til kvalitet og stringens til grunn for evaluering av søknadene. Slike krav er ikke til hinder for at museumssamlinger eller arkivmateriale kan trekkes inn i forskningsarbeidet. Tvert imot vil det sikre interessen for å integrere museumssalingene i langsiktig forskning på tvers av sektorene og tilrettelegge for en samkjørt tilgjengeliggjøring av et rikt kildemateriale for både forskere og allmenhet. Ordningen vil kunne danne grunnlag for langsiktige prioriteringer i museumssektoren for forskning og vitenskapelig kompetansehevning. Hospitering og større bruk av bistillinger mellom UH-sektoren og museumssektoren vil også kunne bygge på et slikt samarbeid.

I kapittel 5 fremheves betydningen av tilgang til museumssamlinger gjennom standarder for åpne data. Her vektlegges fellesløsninger og samkjøring av databaser og datasett. Det henvises spesifikt til Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken, hvor ambisjonen er å legge til rette for bedre koordinering av innsatsen i regi av Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. UiO er positive til dette og vil her minne om Universitetenes databaser og e-infrastruktur som et viktig bidrag inn i en slik samkjøring. Digitaliseringen åpner samlingene for bredere og demokratisk involvering.

I kapittel 8 Trygg ivaretaking behandler meldingen både de internasjonale konvensjonene om kulturminnevern og betydningen av god forvaltning av Norges kystkultur. Til sistnevnte tema vil UiO rette følgende kommentar: Meldingen påpeker, helt korrekt at museumspolitikken er et uttrykk for hvilke ambisjoner regjeringen har for samfunnsutviklingen i stort. Vektlegningen av kystkultur i meldingen bygger etter UiOs oppfatning en bro mot Langtidsplanen for forskning og høyere utdannings vektlegging av hav som satsningsområde. UiO oppfordrer regjeringen til å se satsningen på kystkultur i sammenheng med satsningen på hav. Det vil åpne for flere synergier mellom departementenes satsninger og økt samarbeid på tvers av museums- og UH-sektoren.

Kapittel 8 berører også betydningen av de internasjonale konvensjonene om kulturminnevern som Norge har sluttet seg til. UiO oppfordrer regjeringen til å også ratifisere Europarådets konvensjon om bekjempelse av kulturkriminalitet (Nikosiakonvensjonen 2017). Denne er et viktig supplement til UNESCOs 1970-konvensjon og 1995-UNIDROIT-konvensjonen fordi den åpner for global tilslutning og dermed effektiv bekjempelse av kulturminne-kriminalitet. Vi oppfordrer regjeringen til tett samarbeid mellom Klima- og Miljødepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet når ny kulturmiljølov skal utarbeides. Relevante internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, bør innarbeides i den reviderte loven. Tett samarbeid med aktuelle faginstitusjoner bør ligge til grunn for lovarbeidet.

Det er positivt at meldingen erkjenner utfordringene som ligger i at departementene har delt forvaltningen av ulike typer kulturminner mellom seg. Opprettelsen av et departementas kulturarvforum (8.4) er et godt tiltak som kan avhjelpe utfordringene med oppdelingen i ulike ansvarsområder underlagt (minst) tre departementer. Et slikt forum må sikres bred deltakelse som inkluderer universitetene, museer med ulike eierstrukturer, og tverrsektorielle kompetansemiljøer som f.eks. FORK - Forum for kriseberedskap og restverdiredning for kunst og kulturminner.

Kapittel 10, Tydeleg forvaltning og treffsikre verkemiddel, diskuterer forvaltningen av arkeologiske kulturminner under vann og skipsfunn. UiO støtter regjeringens ønske om en helhetlig forvaltning av disse kulturminnene og slutter seg til grepet med å gjenoppta dialogen fra 2016 mellom Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet for å lykkes med dette. UiO vil påpeke betydningen av å etablere store og livskraftige fagmiljøer innen marinarkeologi og deler oppfatningen om at dette forutsetter tett samspill mellom forvaltning, forskning og utdanning. Per i dag finnes ikke et marinarkeologisk utdanningstilbud i Norge og de nordiske landene sliter med å etablere en slik utdanning fordi det er utstyrs- og ressurskrevende. Resonnementene som Kulturdepartementet legger til grunn i meldingens kapittel 5 om tett samarbeid mellom museene og UH-sektoren der langsiktig rekruttering og fagutvikling er ivaretatt, bør også ligge til grunn for den videre behandlingen av marinarkeologiens framtid i Norge. UiO vil i denne sammenhengen påpeke potensialet for å nå disse målene i samarbeid på tvers av de nordiske eller europeiske landene. Den nyetablerte Circle U-alliansen for utdanning mellom forskningsintensive universitet i Europa kan for eksempel være en god plattform for å sikre utdanning og rekruttering innen det marinarkeologiske feltet – her gjerne i samarbeid med de universitetsmuseene som allerede har etablert marinarkeologisk kompetanse.

Museumsmeldingen tydeliggjør bredden og kompleksiteten i kontaktflatene mellom museumssektoren og UH-sektoren. For å innfri meldingens ambisjoner økt interaksjon og synergier er det avslutningsvis viktig å påpeke at det primært er UH-sektorens breddeforskningsinstitusjoner som i dag er posisjonert for samhandling. Disse bør følgelig spille en sentral rolle i videre dialog og oppfølging.

Med hilsen

Svein Stølen

Rektor

Arne Benjaminsen

Universitetsdirektør

Håkon Glørstad

Museumsdirektør, Kulturhistorisk museum

De nasjonale- freds og menneskerettighetssentrene (HL-senteret, Raftostiftelsen, Narviksenteret, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Nansen Fredssenter, Det Europeiske Wergelandsenteret og Falstadsenteret) mottar støtte fra Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Felles for alle sentrene er undervisning for skoleelever i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap, med hvert enkelt senters historie som utgangspunkt. Sammen tilbyr freds- og menneskerettighetssentrene programmet Demokratisk beredskap mot rasisme og anti-semittisme (Dembra) for skoler over hele landet. Flere av sentrene er minnesteder, og alle deltar i nettverk og samarbeid med kulturmuseene. De nye læreplanenes søkelys på demokratisk medborgerskap som tverrfaglig tema har også bidratt til økt etterspørsel etter kunnskap og undervisningene sentrene tilbyr.

Sentrene er svært tilfreds med meldingas tydelige overordnede beskjed om at museene er demokratiske bærebjelker. Som institusjoner er vi opptatt av fortsatt å styrke bjelkenes bæreevne i framtida. Vi vil støtte opp museenes arbeid på feltet og samarbeide bredt på disse temaene. Vi er særlig opptatt av meldingas fokus på museene som læringsarenaer, og der det er naturlig og formålstjenlig ønsker sentrene å bidra til et styrket samarbeid med nasjonalt og regionalt med museene på dette området.

Felles for sentrene er forskningsbasert formidling som utvikles kontinuerlig sammen med internasjonale nettverk. I så måte er vi positive til meldingas søkelys på forskning i museene. Alle sentrene arbeider etter forskningsbasert metodikk og flere av sentrene har en betydelig forskningsvirksomhet. Over tid har vi sett at dette har vært svært positivt for utviklingen av våre institusjoners arbeid med vanskelige og kontroversielle temaer. Sentrene ber om også å bli innlemmet i den foreslåtte ordningen med stipendiatstillinger (5.6).

Meldinga er bevisst på museenes internasjonale karakter og bindingene til ICOM. Likevel savner vi en tydeligere strategi for internasjonalisering av museene. Freds- og menneskerettighetssentrene har over tid hatt et betydelig faglig utbytte fra våre internasjonale engasjement. Flere av sentrene har stort fokus på internasjonalt arbeid, og alle har erfaringer fra samarbeid gjennom ulike nettverk og program: Barentssamarbeidet, EØS-midler, Erasmus+, IHRA, IC-Memo, Forskningsrådet, Creative Europa med flere. Vår erfaring er at internasjonale samarbeid styrker sentrene faglig og kapasitetsmessig og er viktig for demokratisk læring og fredsarbeid. En styrking av det internasjonale i Stortingsmeldingen vil være viktig for museene.

Til punkt 10.1.1 og 10.5

I meldinga foreslås det at Forsvarets museum overføres til Kulturdepartementet. Dette mener vi er et godt forslag, særlig på grunn av prinsippet om armlengdes avstand. Narviksenteret, Falstadsenteret, HL-senteret og ARKIVET har sitt utgangspunkt i hendelser knyttet til andre verdenskrig og tar utgangspunkt i dette i vår formidling av krig og konflikt. Samlet har disse sentrene ca. 90 årsverk knyttet til slik forskning og formidling innen feltet, og vi inngår i en rekke internasjonale prosjekter og nettverk. Særlig langt er de fire sentrene kommet i utvikling av dialogbasert formidling knyttet til krig og konflikt og vi samarbeider med en rekke museer på jevnlig basis. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med enhetene i Forsvarets museum i ny organisasjonsform.

Meldinga varsler en tilrettelegging av en helhetlig forvaltning og formidling av forsvars-, militær-, krigs- og etterkrigshistorien. De nevnte fire sentrene forsker aktiv på relaterte tema og formidler aktivt gjennom utstillinger, læringsopplegg og plattformer som f. eks. krigsseilerregisteret, fanger.no, krigsgraver.no og totalkrig.no. Med den betydelige kompetanse som sentrene til sammen har, ser vi det som naturlig at freds- og menneskerettighetsentrene får en sentral del i arbeidet knyttet til 1900-tallets konflikter og tilhørende pedagogisk metodikk. Under oppbygging av et nytt faglig nettverk er det viktig at det blir lagt til rette for at institusjoner som ikke ligger under Kulturdepartementet kan delta på likeverdig basis.

 Med vennlig hilsen,

Norunn Grande, daglig leder, Nansen Fredssenter

Guri Hjeltnes, direktør, HL-senteret

Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder, Raftostiftelsen

Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret

Ana Perona-Fjeldstad, direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret

 Kristine Storesletten Sødal, direktør, Arkivet

Christian Wee, Direktør, Falstadsenteret

Skogfinneforeningen ble stiftet 26. januar 2021 og nærmer seg allerede et hundretalls medlemmer. Foreningens formål er «å fremme skogfinners identitet, rettigheter og deltakelse som nasjonal minoritet, synliggjøre deres historie og kultur, arbeide for revitalisering av språk, og ellers ta opp saker som er forbundet med dette.»

Styrking av Norsk Skogfinsk Museum (NSM) er derfor en kjernesak for foreningen.

Den skogfinskættede befolkningen i Norge er anslått til rundt en halv million mennesker. De har i stor grad vært usynliggjort og uutforsket. Kunnskapsmangelen er skrikende. Det finnes svært lite forskning på denne gruppa og deres historie. Etter mange års strev skal denne nasjonale minoriteten nå endelig få nytt museumsbygg, et «Skogfinnenes hus» i Svullrya.

Men det er ikke nok med et hus. «Skogfinnenes hus» må få et innhold som krever ressurser for å bli det kompetansesenteret minoriteten har behov for. Betydningen av kompetansestyrking og forskning understrekes sterkt flere steder i Museumsmeldinga. Dette har NSM insistert på i mange år, og er noe som Skogfinneforeningen også har påpekt overfor Sannhets- og forsoningskommisjonen. I tolv år har NSM bedt om nye stillinger og påpekt det prekære behovet. Det har resultert i en halv merkantil stilling i år.

Etter et tiår med sultefôring blir det stadig argumentert med at muséet er for lite både for det ene og det andre. Museet selv anfører om dette:

«Vi føler Kulturrådets museumsvurdering for 2019 sterkt urettferdig når museets størrelse regnes ut fra antall ansatte, og kritikken for manglende oppfølging av oversikt over tilvekst ikke vurderer forholdet mellom samlingenes størrelse og arbeidskapasitet i antall ansatte.»

NSM er ikke et LITE museum. I norsk sammenheng er det faktisk ganske stort:

Ifølge siste museumsstatistikk forvalter NSM 34 800 kulturhistoriske gjenstander, 351 000 fotografier (hvorav en tilvekst på over 10 000 siste år), 8 båter, 151 kulturhistoriske bygninger og 27 andre, 1 teknisk anlegg, 3 kulturlandskap og 2 hageanlegg. Dette skal ivaretas med 4,75 årsverk. Til sammenligning: Glåmdalsmuset har samlinger av omtrent tilsvarende størrelse - og ca. 30 årsverk.

«Museets svært beskjedne bemanning på områdene for samlingsforvaltning gjør det umulig å arbeide kontinuerlig med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. På museet er det bare stillingen faglig rådgiver som har dette arbeidsområdet, i tillegg til at denne stillingen også dekker det meste av den faglige virksomheten ellers ved museet, bl.a. også faglig ledelse av håndverkerne, og i tillegg ansvar for museets hjemmeside og nettbutikk, og arbeidet med museets privatarkivsamlinger som teller nærmere 600 enkeltarkiver. De siste 12 år er det i budsjettene lagt inn søknad om tilskudd til ny stilling for å kunne sikre overlapping i kunnskapene om samlingene. Faglig rådgiver har arbeidet sammenhengende med museet siden 1973, og er den som kjenner samlingene på alle sektorer. I 2021 fyller han 70 år. Uten overlapping, med ny ansatt person, vil det medføre at svært mye kunnskaper og oversikt går tapt.»

Med utvidet ansvarsområde vestover på Østlandet etter hvert som helheten og omfanget av migrasjons- og bosettingsmønster trer tydeligere fram, vil det åpenbart være behov for et krafttak for å unngå at ansvaret for kunnskapsutvikling, samlingsbevaring og formidling rett og slett krakelerer. NSM kjøres på et sparebluss så lite at det nesten ikke er til å få øye på. Hvordan skal museet kunne ivareta kulturminnene vestover i Innlandet, Viken og Oslo uten et mannskap med museumsfaglig kompetanse, uten forskningsstatus, uten et formidlingsapparat og uten teknisk og merkantil bemanning på forsvarlig nivå?

I meldinga lanserer departementet et løft for denne sektoren ved å opprette et titalls stipendiatstillinger som skal spres utover. En av disse må øremerkes Norsk Skogfinsk Museum for å sikre at det skjer en kunnskapsoverføring før nåværende ansatte forsvinner. Vi har ikke all verdens tid å gjøre det på, men ett sted må man begynne – og å få etablert en akademisk stilling som en begynnelse på utviklingen av museet til en forskningsbasert ressurs for den skogfinske minoriteten vil kunne bli en slik begynnelse.

Nettverk for museumsbaner og jernbanehistorie
Krøderbanen - Buskerudmuseet
Setesdalsbanen - Vestagdermuseet - 
Thamshavnbanen - Museene i Sør-Trøndelag - 
Urskog - Hølandsbanen - Museene i Akershus - 
NJK - Gamle Vossebanen
Andre deltagere: Norsk jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb

Nettverk for museumsbaner og jernbanehistorie - innspill til kapittel 8.4.3 om Museumsbaner

Notat til høring i Familie- og kulturkomiteen til St.meld. St. 23 (2020-2021): 
Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid

Museumsbanene har merket seg kapittel 8.4.3 om Museumsbaner i St.meld 23, og vi ser det som svært positivt å bli nevnt i meldingen. Særlig siste setning ser vi som et viktig utsagn: 
Regjeringa vil sjå til at dei involverte musea har føreseielege rammer for å drifta, ta vare på og formidla museumsjernbanane.

Museumsbanene har også merket seg de fem viktige hovedmålene i meldingen:
⦁    Solid kunnskapsproduksjon 
⦁    Relevant formidling 
⦁    Heilskapleg samlingsutvikling 
⦁    Trygg ivaretaking 
⦁    Aktiv samhandling 
Nettverket for museumsjernbanene mener at disse målene passer som hånd i hanske med ambisjonene og målene ved museumsjernbanene.
Vi er også fornøyd med at arbeidet vi har gjort i felleskap gjennom nettverksarbeid er lagt merke til og positivt omtalt. Dette er noe vi ønsker å utvikle videre. 
⦁    Derfor ønsker vi at «Nettverk for museumsbaner og jernbanehistorie» skal formaliseres som et faglig nettverk på linje med øvrige nettverk omtalt i punkt 9.1.1.
Dersom St.meld 23 skal ha positiv relevans og gjøre forskjell i tiden framover, så må vi påpeke at finansielle tiltak må på plass i en større grad enn det er tilfellet for 2021.

La oss tegne opp landskapet og se på bakgrunn og status:
En museumsbane – en visuell opplevelse på ett minutt:
https://www.dropbox.com/s/68lweuxwt5v5ql3/Gamle_Vossebanen_PROMO_Ver.03_10bit.mp4?dl=0

Bakgrunn
⦁    I perioden 2006 til 2020 har museumsbanene mottatt tilskudd til infrastruktur, som skinnegang og bygninger fra Jernbaneverket/Bane NOR. Uten dette tilskuddet, ville ikke museumsbanene hatt godkjent spor å kjøre på i dag.
⦁    Bane NOR har gjennomgått store endringer og fra 2021 ble dette tilskuddet overført fra Bane NOR til Statsbudsjettet kapittel 1352, post 76 under samferdselsdepartementet. Dette er en endring vi er svært tilfreds med.
⦁    Bruksomfanget ble utvidet til å også gjelde drift og rullende materiell, i tillegg til infrastruktur, men tilskuddsposten i størrelse er lik det BaneNOR ga i tilskudd til infrastruktur utlukkende.

Følgelig er dette utfordringen:
⦁    Museumsjernbanene har gjennom 40-50 år ikke hatt noen vesentlig eller forutsigbar finansiering av vedlikehold og restaurering av historisk rullende materiell.
⦁    Når noen materiellenheter er blitt prioritert ved 10 - 20 års arbeidsinnsats, så har mange andre forfalt betydelig gjennom 40 - 50 år.
⦁    Etterslepet er nå dramatisk stort – en stor del av jernbanearven vil gå tapt.
⦁    Verdifull kompetanse er i ferd med å gå tapt

Løsning
⦁    Formuleringen: «Regjeringa vil sjå til at dei involverte musea har føreseielege rammer for å drifta, ta vare på og formidla museumsjernbanane.» bør innebære at Kulturdepartementet og Familie- og kulturkomiteen bruker innflytelse for at statsbudsjettets post 76 under Samferdselsdepartementet økes slik at hver museumsjernbane kan forutse 2-4 millioner årlig økt tilskudd framover til vedlikehold av rullende materiell. 
⦁    Forutsigbar finansiering gir mulighet for god prosjektstyring ved hver ansvarlig museumsjernbane.
⦁    Forutsigbar finansiering muliggjør trygge arbeidsplasser, kjøp av varer og tjenester og aktivt frivillig arbeid.

Hva vil samfunnet få tilbake som følge av at utfordringen løses?
⦁    Museumsbaner som kan vise fram høy kvalitet på samlingene av norsk teknisk kulturhistorie på skinner
⦁    Bærekraftig utvikling i samlingene – altså at samlet forbedring er bedre enn samlet forfall
⦁    Kompetanseoverføring og systematisering av dokumentasjon
⦁    Arbeidsplasser og utviklingsarena for teknisk interessert ungdom
⦁    Kort sagt realisering av mål i St.melding 23.:
⦁    Solid kunnskapsproduksjon 
⦁    Relevant formidling 
⦁    Heilskapleg samlingsutvikling 
⦁    Trygg ivaretaking 
⦁    Aktiv samhandling 

Forslag til oppfølging i komiteen:
Nettverket vil foreslå to merknader:
1.    Nytt tiltak under meldingens pkt. 9.10:
a.    Nettverk for museumsbaner og jernbanehistorie formaliseres som et fagnettverk på linje med øvrige museumsfaglige nettverk.
2.    Familie- og kulturkomiteen ber om at regjeringen følger opp meldingens kapittel 8.7, 6. kulepunkt, gjennom en økning av tilskudd på 2-4 millioner per bane til istandsetting av rullende materiell.

Nynorsk forum takkar for høvet til å kome med høyringsinnspel til museumsmeldinga.

Vi ønskjer at komiteen stadfester at musea bør halde seg til føremålsparagrafen i språklova. Og har elles nokre innspel til korleis den språklege dimensjonen i kulturarven kan følgjast opp.

Vi viser til Innst. 253 L (2020-2021) om språklova der komiteen har samla seg om merknadene:

«Komiteen viser til at det er eit mangfald av museum som arbeider med blant anna samiske språk, kvensk, romani, nynorsk og teiknspråk. Komiteen meiner desse musea kan samarbeide tettare for å formidle språkleg mangfald og å vere ressursar for språkdimensjonen av museumsarbeidet elles. Komiteen viser til at regjeringa har varsla at det kjem ei ny museumsmelding der den språklege dimensjonen i kulturarven kan følgast opp av komiteen.»

«Komiteen viser til at både Sunnfjord kommune og Nynorsk kultursentrum har teke initiativ til nettverk for å styrkje nynorsk kulturformidling i til dømes bibliotek, kulturhus, museum og scenekunstinstitusjonar. Komiteen er positive til samarbeid som er med på å styrkje den språkpolitiske dimensjonen av kulturpolitikken på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.»

Meld. S. 23 (2020-2021) innleier med å seie at musea spelar ei viktig rolle i vår eiga tids forståing av oss sjølve – både kven me har vore, kven me er og kven me vil vere. Det står vidare at musea er med på å forme grunnleggjande samfunnsverdiar. Språket er ein viktig identitetsmarkør og måten vi i Noreg handterer språklege konfliktar på, heng saman med samfunnsverdiane våre. Nynorsk forum ser fram til å høyre meir om korleis Kulturdepartementet vil følgje opp ambisjonen om å «styrke norsk språk [...] som grunnleggjande kulturberarar» gjennom musea.

I Språklova, Innst. 253 L (2020-2021) kapittel 1.2 slår Stortinget fast at «det offentlege har eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka språket». Museumsforbundet skreiv i sitt høyringsinnspel til språklova:

Synlege og språkbevisste museum kan vere med på å nå dei overordna måla for det nynorske skriftspråket. [...]  Musea kan ha ein særleg rolle i å dokumentere nærveret av to skriftspråk i Noreg. Dei har også ein viktig rolle i å bruke og utvikle eit nynorsk fagspråk.

Nynorsk forum stiller seg bak dette og meiner det bør framhevast at fleire museum enn dei som brukar nynorsk aktivt i dag, bør auke bruken av nynorsk, for at musea skal vere med på å nå desse måla. Vi ønskjer at komiteen stadfester at musea bør halde seg til føremålsparagrafen i språklova.

Familie- og kulturkomiteen har forplikta seg i språklov-innstillinga til å gå vidare med den språklege dimensjonen i kulturarven i denne meldinga. Institusjonar og organisasjonar som representerer mindretalsspråka etablerer no på eige initiativ fleire samarbeidsplattformer seg i mellom, mellom anna gjennom nettverket for språkmuseum. Andre nettverk kryssar andre språkgrenser, som t.d. Litteraturnettverket som i 13 år har utvikla eit godt fagleg samarbeid mellom bokmåls- og nynorskinstitusjonar.

Den språklege dimensjonen i kulturarven kan elles følgjast opp gjennom desse innspela: 

Kapittel 5 Solid kunnskapsproduksjon

• Det er positivt at språk er trekt fram som eige delkapittel.
• Musea er tett på samfunnet og røynda. Dei har derfor eit viktig utgangspunkt for å drive språkdokumentasjon og -forsking. Det er viktig at språk, som immaterielt emne, får like vilkår som andre emne.
• Språk i samfunnet er eit viktig emne som i liten grad er dekt av UH-sektoren. Som kunnskapsinstitusjonar kan musea styrkje kunnskapen om språk i samfunnet og forvalte og formidle kunnskapen til ulike brukargrupper.

Kapittel 6 Relevant formidling

• Mangfaldsperspektivet er avgjerande for at musea skal fylle samfunnsrolla si.
• Språk er ein del av mangfaldsprofilen, og tilbodet på og for mindretalsspråka må auke. Dersom nynorsk skal vere reelt jamstilt, slik språklova føreset, må fleire museum i det nasjonale museumsnettverket medvite auke bruken av nynorsk.
• Nynorsk kultursentrum kan ta ei særleg rolle som kompetansesenter for formidling av og på nynorsk.

Kapittel 7 Heilskapleg samlingsutvikling

• Gjenstandar i alle samlingar kan ha ein språkleg dimensjon. Dette bør dokumenterast og kome fram i samlingsstrukturen. Ansvaret bør vere både i museumssektoren, hjå Nasjonalbiblioteket og Arkivverket.
• Meldinga legg vekt på at musea skal ha digitale fellesløysingar for registrering av samlingar. Den språklege dimensjonen må ivaretakast ved oppdatering og utvikling av data- og informasjonssystem og digital infrastruktur. Det er viktig at både tilsette i museumssektoren og brukarane av tenestene til musea får bruke og møte eige språk gjennom den digitale samlingsforvaltninga.
• Ein heilskapleg innsamlingsplan som sikrar samisk og kvensk er på plass. Det er viktig at det vert sett av midlar også til ein liknande plan for nynorsk skriftkultur.

Kapittel 9 Aktiv samhandling

• Folkebiblioteka er ikkje nemnd som ein aktør musea bør samarbeide meir med. Musea og folkebiblioteka vender seg til mykje av det same publikummet med ein del typar arrangement, som samtalar og bokkafear. Eit samarbeid med biblioteksektoren kan mellom anna derfor få større plass enn i meldinga.
• Nasjonalbiblioteket er nemnd som ein viktig samarbeidspartnar for musea når det gjeld samlingsforvaltning, digitalisering og trygg lagring. Nasjonalbiblioteket er også ein stor ressurs for musea når det gjeld formidling. Nasjonalbiblioteket låner ut unikt materiale til skiftande utstillingar, og kan også hjelpe musea å skaffe materiale til permanente utstillingar, forfattarjubileum og andre markeringar.

Nynorsk forum er eit samarbeidsorgan for nynorske institusjonar, organisasjonar og bedrifter. Forumet drøftar viktige spørsmål om nynorsk i kulturlivet og samfunnet. Medlemer i forumet er BUL i Oslo, Dag og Tid, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Jærmuseet/ Garborgsenteret, Kringkastingsringen, Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norsk Barneblad, Norsk Målungdom, NRK Nynorsk mediesenter, Nynorsk avissenter, Nynorskfylket Vestland, Nynorsk kultursentrum og Nynorsk pressekontor.

Kunstmuseene har en særstilt posisjon i mangfoldet av museer i Norge.

Kunstmuseumsnettverket representerer 19 kunstmuseer. Museene i kunstmuseumsnettverket har stor bredde og ulikhet i ressurser og kompetanse, men også felles perspektiver og utfordringer.

«Samlingsutvikling i kunstmusea er dimed knytt både til kunstnarøkonomi, kunsthistorisk kanonisering og ein kommersiell kunstmarknad» (s. 76). At dette samspillet herutover forekommer her og nå, altså i nåtiden, gjør kunstmuseene unike blant museene. Det viser også kompleksiteten som kunstmuseene opererer i.

Kunstmuseene bygger og forteller historien om Norge gjennom å speile samtiden. Det krever hyppig og kostnadsdrivende skifte i utstillingsvirksomhet, omfattende innkjøp av både historisk kunst og samtidskunst i et stadig dyrere internasjonalt kunstmarked. Av samme grunn er det en betydelig økning i kostnader til sikring av de verdiene som kunstmuseene forvalter og formidler på vegne av det norske folk.  Kunstmuseumsnettverket ønsker derfor at den særlige tematikken nettopp rundt kunstmuseene gis oppmerksomhet i et oppfølgende notat av St.Meld 23.

Kunstmuseumsnettverket støtter kunst i nord-satsingen og understreker spesielt behovet for en realisering av et samisk kunstmuseum. Nytt bygg og unik fagkompetanse på den samiske kunst- og kunsthåndverksarven er en mangel, ikke bare for Nord-Norge eller Sápmi, men for alle kunstmuseer i Norge. Et sterkt fagmiljø er en forutsetning for kunstmuseenes arbeid med å korrigere, fornye og formidle mangfoldet i en nasjonal og internasjonal kontekst. 

INTERNASJONALT SAMARBEID
Museumsmeldingen peker på mange viktige punkter, men vi etterlyser et større fokus på internasjonale dimensjonen i kunstmuseenes arbeid. Det er viktig med et sterkt og målrettet støtteapparat innen dette området slik kunstmuseene kan ta en aktiv rolle i internasjonalt kunst- og kulturliv og samtidig øke kunnskapen om norske kunstnere og norsk kunst.

Internasjonalt samarbeid og utstillingsproduksjon
Kunstmuseene er avhengig av relasjoner og impulser fra omverden for å utvikle gode utstillinger og relevant forskning. Kunstmuseumsnettverket vektlegger å få på plass gode støtteordninger for:

• Tilrettelegging for utenlandske kuratorer, formidlere, forskere og kunstnere som interesserer seg for Norge. Herunder bidrag til oversettingskostnader og hospiteringsstøtte.
• Deltagelse i internasjonale nettverk, biennaler og store utstillinger. Samarbeid utenfor Norden og Europa må prioriteres. Her spiller OCA og Norges ambassader en viktig rolle.
• Utlån og innlån av kunst. Ved å fjerne statsgarantien, er det lagt til et usikkerhetsmoment for alle utstillinger som baserer seg på innlån, enten det er innenlands eller utenlands. Kunstmuseumsnettverket oppfordrer til å kvalitetssikre det system som skal erstatte statsgarantiordningen når den utfases i 2023 ut fra den situasjon Norge på det tidspunkt vil være i med flere nye museer som eksempelvis vil øke behovet for innlån.

Forskningssamarbeid
Kunstmuseumsnettverket ser meget positivt på den tydelige rollen som forskning er tildelt i St.Meld 23. En søknadsordning for finansiering av forskningssamarbeider mellom museene og UH-sektoren vil stimulere til mer internasjonalt forskningssamarbeid, hvis den rommer:

• forskeropphold (residence) som lyses ut internasjonalt
• forskningssamarbeid med andre museer og universiteter i utlandet (inkludert samfinansiering av PhD-stillinger)

 Forslaget om å opprette stipendiatstillinger i museene bør også inkludere PhD-prosjekter i samarbeid med utenlandske universiteter. Det bør ikke være et krav at stipendiatene følger forskerskoler som er spesifikt knyttet til museumsforskning, dersom det finnes mer faglig relevante forskningsskoler.

SAMLINGSUTVIKLING
Museumsmeldingen nevner to alternativer for å øke kunstmuseenes muligheter til å utvikle sine samlinger: Dels å skape et fond for innkjøp av kunst og dels å tildele øremerket tilskudd, i tillegg til det ordinære tilskuddet til aktuelle museer. De ulike ordningene gir ulike muligheter, henholdsvis forutsigbare innkjøpsmuligheter og større investeringer.

Kunstmuseumsnettverket mener kunstmuseene trenger både fond for innkjøp og øremerkede tilskudd. Dette for å kunne arbeide videre med og gjennomføre innsamlingsplaner, men også for å sikre kvalitet og relevans i museumssamlingene.  Styrker man kunstmuseenes innkjøpsevne på samtidskunst styrker man også kunst- og kunstnerøkonomien. Samtidig må kunstmuseene kunne erverve historiske verk som kan være kostbare.

 Et fond vil kunne bidra til en mer langsiktig og kvalitativ samlingsutvikling. For eksempel vil det gjøre det mulig å kjøpe inn sentrale referanseverk som ellers ikke er mulig innenfor egne budsjettrammer. Det kan være positivt at private stiftelser og fond kjøper verk og deponerer verk i de norske museene, men det er viktig at museene samtidig bygger samlinger for fremtiden med eget eierskap. Deponier kommer med en viss usikkerhet og kan i siste ende bidra til en svekkelse av de offentlige museumssamlingene dersom museene ikke samler aktivt selv også.

Det er viktig å presisere at fondet bør være uavhengig, slik at en unngår konsensustenking og sikrer mangfold. Dette kan gjennomføres ved at søknader vurderes basert på museenes egne innsamlingsstrategier.

Øremerkede midler vil bidra positivt til å utvikle samlingene lokalt, regionalt og historisk samt å gjøre det mulig for museene å fylle hull i samlingene. Det er fjorten år siden museene sist fikk øremerkede midler til innkjøp, om man ser bort fra den ekstraordinære og vellykkede koronastøtten. 

DIGITALISERING OG OPPHAVSRETT
Dessverre er mange kunstmuseer i dag langt unna målet om digital tilgjengeliggjøring av samlingene sine.  Museene mangler kompetanse og økonomi for å gjennomføre digitaliseringsarbeidet.

Gjennom avtalen med Nasjonalbiblioteket kan museene få hjelp til digitalisering. Overføringen fra analogt materiale til digital fil er imidlertid bare første ledd i den arbeidskrevende prosessen som skal til for å gjøre samlingene tilgjengelige via digitalt museum (eller tilsvarende løsninger). 

• Kunstmuseumsnettverket har klare forventninger til at det innføres tilskuddsordninger som kan imøtekommende det økte behovet for omstilling og digitalisering, særlig knyttet til kompetanse og formidling. 

I tillegg til ressursmessige utfordringer med å få utført arbeid knyttet til digitalisering av kunstsamlingene er det også utfordringer knyttet til avgifter for tilgjengeliggjøring av materiale som omfattes av åndsverkloven. Nyere kunst og samtidskunst har opphavsrettigheter knyttet til bruk.  Når kunstmuseene ikke har lykkes med dette viktige arbeidet skyldes det utfordringer med å klare de økte kostnadene ved digital publisering. 

• En måte å løse dette på, er å bevilge øremerkede midler til å dekke BONO-avgifter ved digitalisering av kunstsamlinger. Et slikt målrettet tiltak vil føre til en mer representativ digital tilstedeværelse av de norske kunstsamlingene i det digitale rommet, og vil legge til rette for bedre formidling på flere digitale flater. Kunstmuseumsnettverket ønsker å fremheve at dette er en kompleks problemstilling og anbefaler å se på gjeldende ordninger i andre bransjer i det videre arbeidet.

Kunst i nord

Satsingen Kunst i nord er et svært positivt tiltak. Vi merker oss at Regjeringen blant annet vil forbedre vilkårene for oppbevaring og utstilling av kunst ved Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø og RiddoDuottarMuseat i Karasjok, samt for formidling av John Andreas Savios kunst ved Grenselandmuseet, og dessuten bygge en avdeling under NNKM i Bodø. Vi må imidlertid understreke at fasilitetene for NNKM i Tromsø må sikres før det kan bli aktuelt å etablere en avdeling i Bodø.
Våre visjoner for fremtiden til NNKM er et sterkt og stolt kunstmuseum for hele landsdelen. Vårt ønske er at NNKM fortsetter den utvikling som kunstmuseet har vist de siste årene, med nye visningsflater, der vår mangfoldige landsdel, inkludert det samiske er representert. Det er likevel helt avgjørende at museet settes i stand til å ivareta og formidle samlingene der kjernevirksomheten er i dag, før de kan ekspandere og etablere seg andre steder. Vi ønsker også en bedre dialog mellom museet, departementet og fylkeskommunen for sammen å løfte kunst- og kulturmiljøene i det arktiske nord, inkludert vår urbefolkning og våre minoriteter.
Vi savner et vesentlig tema under tiltakspunktene i Kunst i nord. Sør-Troms museums satsing Nasjonalt senter for Outsider Art er ikke med i regjeringens tiltaksplan, men bare referert til under et kapittel om museer som også har kunstsamlinger. Sør-Troms museum har jobbet godt over mange år med å utvikle Trastad samlinger i Kvæfjord i positiv retning. Her er nettopp likeverd, inkludering og mangfold nøkkelord, noe som museumsmeldingen snakker varmt om. Dette er noe regjeringen selv har løftet frem tidligere. Likevel prioriteres ikke dette målrettede arbeidet for funksjonshemmedes kunst i satsingen. Nå som regjeringen endelig vil løfte kunsten i nord, er det beklagelig at Nasjonalt senter for Outsider Art har falt utenfor. Vi ber om at departementet tar utvikling av Trastad samlinger/Nasjonalt senter for Outsider Art inn i satsingen «Kunst i nord».

Kystkultur

Den andre tiltaksplanen varsler et kystfokus i museumspolitikken de neste tiårene. Det er en anerkjennelse av at norsk kulturhistorie tradisjonelt har vært for opptatt av en rendyrket bondekultur. Det er imidlertid en fremstilling som passer dårlig på nordnorske forhold. Historien i nord handler i stor grad om samspill mellom kyst og innland, og dette gjenspeiles i museenes formidling og samlinger.
Meldingen vil prioritere en rekke nye, store og synlige utbyggingsprosjekter langs kysten. Vi savner imidlertid at satsingen peker på de museene som arbeider med kystkulturen hver dag. Nær alle museumsorganisasjonene i Troms og Finnmark formidler kystkultur. Vi forventer at deres forsknings- og utstillingsprosjekter også vil nyte godt av regjeringens løft på dette området.

Museenes kulturhistoriske bygninger

Bygningsvernundersøkelsen viser en tematisk overlapping av bygningstyper mellom museene på landsbasis, og departementet foreslår at museene finner samarbeidsordninger som reduserer overlappingen. Det påpekes også at det mangler bygninger som representerer urfolk og minoriteter.
Bygningsmassen i nord er etnisk mangfoldig liksom folket, og våre museer har en rik blanding av kvenske, samiske og tradisjonelt norske bygninger og anlegg i sin portefølje. Den nordnorske historien er i så måte godt representert. Også tradisjonelle bygdetun har sin plass i et nordnorsk museum – i vårt langstrakte land er det lokale engasjementet knyttet til bygninger og anlegg som representerer lokalbefolkningens historie og identitet, slik som for eksempel Dølakulturen i innlandet.
Det store problemet er manglende ressurser til å ta vare på bygningene. Dette løses ikke ved å sanere samlingene og redusere den tematiske overlappingen. Museenes rolle som kunnskapsbank forutsetter at folk får tilgang til sin historie mest mulig lokalt. Et tilflyttet gjenreisningshus på Folkemuseet i Oslo gir ikke noe insitament for frivillig engasjement i Troms og Finnmark. Skal vi beholde venneforeninger og dugnadsinnsats, så må vi nok akseptere en overlapping av bygningstyper når museumslandskapet ses under ett.

2. verdenskrig satte et særlig preg på landskapet i nord. Det meste av bygninger i Finnmark og Nord-Troms ble brent. Museene er vår minnebank, og deres innsats for å ta vare på gjenværende bygninger og formidle krigshistorien i nord er avgjørende for vår kunnskap om landsdelens nære historie.
I begynnelsen av museumsreformen ble det sagt fra KUD at den skulle gjennomføres i flere trinn, der administrativ organisering var første trinn. Etter organiseringen skulle fokus være på den fysiske siden – samlinger og bygninger. Det skulle komme økte midler til dette. En satsing på bygningene med tilskudd til istandsetting har enda ikke vist seg, og dette temaet er helt fraværende i meldingens oppsummering av reformen.
Meldingen peker på to forhold som er avgjørende for museenes mulighet til å ta vare på bygningsarven. Det ene er mangel på stillinger for museumshåndverkere. Det utdannes i dag stadig flere tradisjonshåndverkere innenfor bygningsfag. En oppfølging av denne delen av museumsreformen med midler til håndverksstillinger ville kunne avhjelpe situasjonen i vesentlig grad.
Det andre forholdet handler om samarbeid på tvers av departementene. Det påpekes at museene faller utenfor den nasjonale tilskuddsordningen med støtte til fredete bygninger. Dette problemet avfeies med at det er Riksantikvaren som har ansvar for ordningen. Siden Kulturminnefondet heller ikke gir støtte til museumsbygninger, fordi fondet regner museene som offentlige institusjoner, faller museene utenfor begge de mulige tilskuddsordningene. Det er bra at meldingen både foreslår en særlig satsing for helhetlig ivaretagelse av bygningsarven og vil styrke det tverrfaglige samarbeidet med andre sektorer på tilskuddssiden. Her vil vi utfordre Kulturdepartementet til å ta grep for å få inkludert museene som søkere innenfor de tilskuddsordningene som allerede finnes, og gjerne få etablert et eget program for grunnleggende opprusting av viktige kulturhistoriske museumsbygninger. Vi ser frem til en konkretisering og realisering av disse tiltakene – det haster!

Samiske museer

Troms og Finnmark fylkeskommune gir driftstilskudd til de samiske museene og ser på dem som likeverdige med de øvrige i det nasjonale museumsnettverket. I alle møter og dialoger mellom fylkeskommunen og museene deltar de samiske museene på lik linje med de øvrige. I samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Sametinget er samarbeid om museene fremhevet som et eget punkt. Partene vil også samarbeide om økt oppmerksomhet om og anerkjennelse av samisk immateriell kulturarv som levende kulturarv, og om betydningen av å tilrettelegge for videreføring av denne.
Flere av de samiske museene er små og noen er nylig etablert, som f.eks. museumsavdelingen under Várdobáiki samisk senter i Tjeldsund kommune, tidligere Skånland. Sametinget vil bli involvert i den generelle museumsutviklingen i fylket, og alle museene som mottar fylkeskommunalt tilskudd vil ha et ansvar for også å formidle samisk kulturarv innenfor deres områder.
Det er gledelig at Kulturdepartementet vil legge til rette for gjennomføring Bååstede-prosjektet og samarbeide om å kartlegge og eventuelt tilbakeføre samiske gjenstander som nå befinner seg i utenlandske samlinger. Vi håper at dette også omfatter bidrag til fasiliteter for konservering, magasinering og formidling.

Kvensk historie

Troms og Finnmark fylkeskommune har et sterkt fokus på å løfte frem den kvenske/norsk-finske historien i nord gjennom samarbeid med og tilskudd til en rekke museer og institusjoner som arbeider for å fremme kvensk/norsk-finsk språk og kultur. Ruija kvenmuseum mottok i 2018 midler over statsbudsjettets post «Nasjonale kulturbygg» til ombygging av NRK-bygget i Vadsø til moderne museumsfasiliteter og ny basisutstilling, og skal fungere som nasjonalt museum for kvener/norskfinner. Åpningen av det nye museet vil finne sted 26. august, og departementet er invitert.

Kunst i nord

Satsingen Kunst i nord er et svært positivt tiltak. Vi merker oss at Regjeringen blant annet vil forbedre vilkårene for oppbevaring og utstilling av kunst ved Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø og RiddoDuottarMuseat i Karasjok, samt for formidling av John Andreas Savios kunst ved Grenselandmuseet, og dessuten bygge en avdeling under NNKM i Bodø. Vi må imidlertid understreke at fasilitetene for NNKM i Tromsø må sikres før det kan bli aktuelt å etablere en avdeling i Bodø.

 Våre visjoner for fremtiden til NNKM er et sterkt og stolt kunstmuseum for hele landsdelen. Vårt ønske er at NNKM fortsetter den utvikling som kunstmuseet har vist de siste årene, med nye visningsflater, der vår mangfoldige landsdel, inkludert det samiske er representert. Det er likevel helt avgjørende at museet settes i stand til å ivareta og formidle samlingene der kjernevirksomheten er i dag, før de kan ekspandere og etablere seg andre steder. Vi ønsker også en bedre dialog mellom museet, departementet og fylkeskommunen for sammen å løfte kunst- og kulturmiljøene i det arktiske nord, inkludert vår urbefolkning og våre minoriteter.

 Vi savner et vesentlig tema under tiltakspunktene i Kunst i nord. Sør-Troms museums satsing Nasjonalt senter for Outsider Art er ikke med i regjeringens tiltaksplan, men bare referert til under et kapittel om museer som også har kunstsamlinger. Sør-Troms museum har jobbet godt over mange år med å utvikle Trastad samlinger i Kvæfjord i positiv retning. Her er nettopp likeverd, inkludering og mangfold nøkkelord, noe som museumsmeldingen snakker varmt om. Dette er noe regjeringen selv har løftet frem tidligere. Likevel prioriteres ikke dette målrettede arbeidet for funksjonshemmedes kunst i satsingen. Nå som regjeringen endelig vil løfte kunsten i nord, er det beklagelig at Nasjonalt senter for Outsider Art har falt utenfor. Vi ber om at departementet tar utvikling av Trastad samlinger/Nasjonalt senter for Outsider Art inn i satsingen «Kunst i nord».

Kystkultur

Den andre tiltaksplanen varsler et kystfokus i museumspolitikken de neste tiårene. Det er en anerkjennelse av at norsk kulturhistorie tradisjonelt har vært for opptatt av en rendyrket bondekultur. Det er imidlertid en fremstilling som passer dårlig på nordnorske forhold. Historien i nord handler i stor grad om samspill mellom kyst og innland, og dette gjenspeiles i museenes formidling og samlinger.

 Meldingen vil prioritere en rekke nye, store og synlige utbyggingsprosjekter langs kysten. Vi savner imidlertid at satsingen peker på de museene som arbeider med kystkulturen hver dag. Nær alle museumsorganisasjonene i Troms og Finnmark formidler kystkultur. Vi forventer at deres forsknings- og utstillingsprosjekter også vil nyte godt av regjeringens løft på dette området.

 Museenes kulturhistoriske bygninger

Bygningsvernundersøkelsen viser en tematisk overlapping av bygningstyper mellom museene på landsbasis, og departementet foreslår at museene finner samarbeidsordninger som reduserer overlappingen. Det påpekes også at det mangler bygninger som representerer urfolk og minoriteter.

 Bygningsmassen i nord er etnisk mangfoldig liksom folket, og våre museer har en rik blanding av kvenske, samiske og tradisjonelt norske bygninger og anlegg i sin portefølje. Den nordnorske historien er i så måte godt representert. Også tradisjonelle bygdetun har sin plass i et nordnorsk museum – i vårt langstrakte land er det lokale engasjementet knyttet til bygninger og anlegg som representerer lokalbefolkningens historie og identitet, slik som for eksempel Dølakulturen i innlandet.

 Det store problemet er manglende ressurser til å ta vare på bygningene. Dette løses ikke ved å sanere samlingene og redusere den tematiske overlappingen. Museenes rolle som kunnskapsbank forutsetter at folk får tilgang til sin historie mest mulig lokalt. Et tilflyttet gjenreisningshus på Folkemuseet i Oslo gir ikke noe insitament for frivillig engasjement i Troms og Finnmark. Skal vi beholde venneforeninger og dugnadsinnsats, så må vi nok akseptere en overlapping av bygningstyper når museumslandskapet ses under ett.

 2. verdenskrig satte et særlig preg på landskapet i nord. Det meste av bygninger i Finnmark og Nord-Troms ble brent. Museene er vår minnebank, og deres innsats for å ta vare på gjenværende bygninger og formidle krigshistorien i nord er avgjørende for vår kunnskap om landsdelens nære historie.

 I begynnelsen av museumsreformen ble det sagt fra KUD at den skulle gjennomføres i flere trinn, der administrativ organisering var første trinn. Etter organiseringen skulle fokus være på den fysiske siden – samlinger og bygninger. Det skulle komme økte midler til dette. En satsing på bygningene med tilskudd til istandsetting har enda ikke vist seg, og dette temaet er helt fraværende i meldingens oppsummering av reformen. 

 Meldingen peker på to forhold som er avgjørende for museenes mulighet til å ta vare på bygningsarven. Det ene er mangel på stillinger for museumshåndverkere. Det utdannes i dag stadig flere tradisjonshåndverkere innenfor bygningsfag. En oppfølging av denne delen av museumsreformen med midler til håndverksstillinger ville kunne avhjelpe situasjonen i vesentlig grad.

 Det andre forholdet handler om samarbeid på tvers av departementene. Det påpekes at museene faller utenfor den nasjonale tilskuddsordningen med støtte til fredete bygninger. Dette problemet avfeies med at det er Riksantikvaren som har ansvar for ordningen. Siden Kulturminnefondet heller ikke gir støtte til museumsbygninger, fordi fondet regner museene som offentlige institusjoner, faller museene utenfor begge de mulige tilskuddsordningene. Det er bra at meldingen både foreslår en særlig satsing for helhetlig ivaretagelse av bygningsarven og vil styrke det tverrfaglige samarbeidet med andre sektorer på tilskuddssiden. Her vil vi utfordre Kulturdepartementet til å ta grep for å få inkludert museene som søkere innenfor de tilskuddsordningene som allerede finnes, og gjerne få etablert et eget program for grunnleggende opprusting av viktige kulturhistoriske museumsbygninger. Vi ser frem til en konkretisering og realisering av disse tiltakene – det haster!

 Samiske museer

Troms og Finnmark fylkeskommune gir driftstilskudd til de samiske museene og ser på dem som likeverdige med de øvrige i det nasjonale museumsnettverket. I alle møter og dialoger mellom fylkeskommunen og museene deltar de samiske museene på lik linje med de øvrige. I samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Sametinget er samarbeid om museene fremhevet som et eget punkt. Partene vil også samarbeide om økt oppmerksomhet om og anerkjennelse av samisk immateriell kulturarv som levende kulturarv, og om betydningen av å tilrettelegge for videreføring av denne.

Flere av de samiske museene er små og noen er nylig etablert, som f.eks. museumsavdelingen under Várdobáiki samisk senter i Tjeldsund kommune, tidligere Skånland.  Sametinget vil bli involvert i den generelle museumsutviklingen i fylket, og alle museene som mottar fylkeskommunalt tilskudd vil ha et ansvar for også å formidle samisk kulturarv innenfor deres områder. 

Det er gledelig at Kulturdepartementet vil legge til rette for gjennomføring Bååstede-prosjektet og samarbeide om å kartlegge og eventuelt tilbakeføre samiske gjenstander som nå befinner seg i utenlandske samlinger. Vi håper at dette også omfatter bidrag til fasiliteter for konservering, magasinering og formidling.

Kvensk historie

Troms og Finnmark fylkeskommune har et sterkt fokus på å løfte frem den kvenske/norsk-finske historien i nord gjennom samarbeid med og tilskudd til en rekke museer og institusjoner som arbeider for å fremme kvensk/norsk-finsk språk og kultur.  Ruija kvenmuseum mottok i 2018 midler over statsbudsjettets post «Nasjonale kulturbygg» til ombygging av NRK-bygget i Vadsø til moderne museumsfasiliteter og ny basisutstilling, og skal fungere som nasjonalt museum for kvener/norskfinner. Åpningen av det nye museet vil finne sted 26. august, og departementet er invitert.

Stortingsmeldinga som Kulturdepartementet har lagt fram er fra Nordland fylkeskommune sitt synspunkt hovedsakelig ei solid melding, som både redegjør for hvor Norge står hen i dag med museumsarbeidet sitt og hvor regjeringa ønsker vi skal i framtida.

Nordland har 25% av Norges kystlinje. Nordland fylkeskommune fokuserer på kystkulturen i alle våre ansvarsområder. Dette inkluderer museene og kulturmiljøforvaltninga. Økt satsning på kystkultur er sett fra vårt ståsted en naturlig del av det å ivareta mangfoldet i nasjonen. Stortingsmeldinga understreker også betydningen av at man ser koblingen mellom museumsfeltet og kulturmiljøforvaltninga, noe vi støtter opp om. 

Museumsmeldinga legger grunnlaget for Nordland fylkeskommunes egen museumsstrategi som skal utarbeides i år, og meldinga vil derfor være med på å sette et tydelig preg på museumsarbeidet i Nordland i årene framover.

I politisk plattform for Fylkesrådet i Nordland 2019 – 2023 heter det: «I dag er det en skjevfordeling av de nasjonale kulturmidlene. Innen både teater og museum er det en skjevfordeling hvor Nord-Norge ikke gis tilstrekkelig med midler. Det er uheldig.» I stortingsmeldingas kapittel 8 om investeringstiltak er det derfor gledelig å se to ting som løftes fram: Kystkultur og Kunst i Nord. Her er det jobbet godt og tydelig for å redusere denne skjevheten i investeringer. Og med dette kommer et sårt tiltrengt løft for museene i vår landsdel.

SKREI – Lofotfiskets kulturarvsenter, løftes av fylkesrådet i Nordland fram som det største museumsprosjektet i fylket og det som har høyest prioritet. Det er derfor veldig godt å se at SKREI er prioritert først i det nye satsningsområdet for kystkultur i Stortingsmeldinga. På andreplass på samme investeringslista står The Whale. Dette er et viktig utviklingsprosjekt, og Nordland fylkeskommune har lagt ned stor innsats i å følge opp etableringen av The Whale.

Det er også godt å se at regjeringa i stortingsmeldinga løfter søkelyset på samiske museer, samtidig som man ivaretar Sametingets hovedansvar for området. Visjonen om å tilrettelegge for en fullgod gjennomføring av Bååstede-prosjektet er noe Nordland Fylkeskommune har uttalt seg positivt til gjentatte ganger, og vi er fornøyde med å se dette prioritert også i museumsmeldinga.

De fleste større byer i Norge har et offentlig visningssted med en samling av historisk kunst og samtidskunst som inngår i et nasjonalt nettverk av kunstmuseer. I Nordland finnes ikke en slik institusjon. Behovet for en institusjon som kan ha både museumsfaglig kompetanse samt produksjon, formidlings – og forvaltningskompetanse på kunstfeltet i Nordland, har imidlertid blitt tydeligere år for år.

Nordnorsk Kunstmuseum er den institusjonen i Nord-Norge som har fått tildelt et statlig landsdelsoppdrag i å forvalte, produsere og formidle kunst til hele landsdelen. Imidlertid har ikke museet hatt tilstrekkelig med ressurser til å kunne oppfylle sitt landsdelsoppdrag. Det har derfor ikke vært mulig for museet å få til vesentlig aktivitet i Nordland.

Ved etablering av en kunstinstitusjon i Bodø tror vi at det eneste rette er å bygge på dagens infrastruktur og kompetanse. Dette ved å styrke Nordnorsk Kunstmuseum tilstrekkelig slik at institusjonen har økonomi og mulighet til å ivareta Nordland med alle de funksjonene som jeg nevnte ovenfor.

Nordland fylkeskommune er derfor svært tilfreds med at regjeringen foreslår en egen avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum i stortingsmeldinga, under satsningsområdet Kunst i Nord. Vi tror dette vil bli et løft for Bodø og arbeidet mot Europeisk kulturhovedstad i 2024, men like mye et løft for hele fylket og for kunstfeltet i landsdelen!

I meldingens pkt.8.6.2 påpekes det at det er helt avgjørende at fylkeskommunen og Bodø kommune jobber fram et konkret prosjekt som kan ferdigstilles. Nordland fylkeskommune er allerede godt i gang med å imøtekomme de forutsetningene som meldingen legger til grunn. Sett fra vårt ståsted vil det være vesentlig at det er satt en tidsplan for etableringen, og jeg ønsker samtidig å etterspørre dette. Nordland fylkeskommune har fått utarbeidet skisser for ombygging av Postgården i Bodø sentrum, som vil være ledig for ombygging fra 1.jan.2022. Det er et ønske fra fylkeskommunen at åpning av en Nordlandsavdeling av Nordnorsk Kunstmuseum kan skje i september 2022. Det vil derfor være avgjørende at tiltaket kommer i Statsbudsjettet for 2022.

Nordland fylkeskommune vil samtidig rette oppmerksomheten mot Kald Krig-museet som er planlagt i Bodø. Norsk Luftfartsmuseum eier prosjektet og jobber det fram i samarbeid med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Dessverre er dette prosjektet ikke omtalt i stortingsmeldinga, men vi venter i spenning på når staten skal løfte fram dette prosjektet.

Avslutningsvis ønsker jeg å komme med følgende oppsummering: Nordland fylkeskommune er svært fornøyd med satsningen på SKREI, The Whale og etablering av avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø.  Ved en realisering av disse tiltakene vil Nordland få gode forhold for formidling av nasjonalt viktig kunst og kulturarv.

UHR-Museum mener Kulturdepartementet har skrevet en god og framsynt museumsmelding. UHR-Museum vil særlig berømme departementet for å framheve betydningen av et tettere samarbeid mellom museumssektoren og universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) for langsiktig rekruttering og kompetansehevning. Vi vil i denne sammenhengen kommentere på fire tema i meldingen, fra kapittel 5, Solid kunnskapsproduksjon, kapittel 8 Trygg ivaretaking og kapittel 10, Tydeleg forvaltning og treffsikre verkemiddel. 

I kapittel 5, Solid kunnskapsproduksjon, understreker Kulturdepartementet betydningen av forskning av allmennvitenskapelig kvalitet ved museene. UHR-Museum er positiv til at regjeringen vil styrke forskningen ved museene ved i større grad å se museumspolitikken og forskningspolitikken i sammenheng og tilrettelegge for langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom de to sektorene. Prioritering av konsoliderte museer med klare planer og ambisjoner for forskning er avgjørende. Vi støtter også grepet med å fase stipendiatstillinger inn på disse museene, der stipendiatene også knyttes til forskerskoler og forskningsmiljøer ved universitetene. I denne sammenhengen er det grunn til å understreke betydningen av volum og allmennvitenskapelig innretning på forskerskoletilbudet. Museumsforankret forskning bør ikke oppfattes som grunnforskjellig fra annen forskning, og forskerskolene og ph.d.-utdanningen bør ta sikte på å integrere stipendiatene i større grad i forsknings- og utdanningsmiljøer som vektlegger internasjonalt forskningsstandard og åpner dørene til store forskningsmiljøer og -nettverk. Universitetsmuseene har hatt svært god erfaring med samarbeid med fagmiljøene på institusjonenes fakultet, og Kulturdepartementets initiativ bør dra veksler på denne erfaringen. 

Videre er UHR-Museum positiv til at det skal etableres en søknadsordning for finansiering av forskning ved museene som tar utgangspunkt i samarbeid mellom museumssektoren og UH-sektoren. UHR-Museum vil også i denne sammenhengen vektlegge betydningen av  allmennvitenskapelige krav til kvalitet og stringens i evalueringen av søknadene. Slike krav er ikke til hinder for at museumssamlinger eller arkivmateriale kan trekkes inn i forskningsarbeidet. Det har universitetsmuseene demonstrert, ikke minst gjennom Forskningsrådets evaluering i 2016 av Humanistisk forskning i Norge. Et slikt grep vil sikre interessen for å integrere museumssamlingene i langsiktig forskning på tvers av de to sektorene og tilrettelegge for en samkjørt tilgjengeliggjøring av et rikt kildemateriale for både forskere og allmenhet.

Dersom ordningen etableres, vil dette kunne danne grunnlag for langsiktige prioriteringer i museumssektoren for forskning og vitenskapelig kompetansehevning. Hospitering og større bruk av bistillinger mellom UH-sektoren og museumssektoren vil også kunne bygge på et slikt samarbeid. Universitetsmuseene tar gjerne en rolle som brobygger mellom UH-sektoren og museumssektoren.

I kapittel 5 fremheves betydningen av tilgang til museumssamlinger gjennom standarder for åpne data. Her vektlegges fellesløsninger og samkjøring av databaser og datasett. Det henvises spesifikt til Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, hvor det går det frem at det skal legges til rette for bedre koordinering av innsatsen i regi av Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. UHR-Museum er positive til dette og vil her minne om universitetsmuseenes databaser og e-infrastruktur som et viktig bidrag inn i en slik samkjøring. Digitaliseringen åpner samlingene for bred og demokratisk involvering. 

I kapittel 8 Trygg ivaretaking behandler meldingen både de internasjonale konvensjonene om kulturminnevern og betydningen av god forvaltning av Norges kystkultur. Til sistnevnte tema vil UHR-Museum rette følgende kommentar: Meldingen påpeker, helt korrekt at museumspolitikken er et uttrykk for hvilke ambisjoner regjeringen har for samfunnsutviklingen i stort. Perspektivet styrker relevansen av meldingens kobling av museumssektoren og UH-sektoren. Vektleggingen av kystkultur i meldingen bygger etter UHR-Museums oppfatning en bro mot Langtidsplanen for forskning og høyere utdannings vektlegging av hav som satsningsområde. UHR-Museum oppfordrer regjeringen til å se satsningen på kystkultur i sammenheng med satsningen på hav og dermed åpne for flere synergier mellom departementenes satsninger og økt samarbeid på tvers av museums- og UH-sektorene. 

Kapittel 8 berører også betydningen av de internasjonale konvensjonene om kulturminnevern som Norge har sluttet seg til. UHR-Museum oppfordrer regjeringen til å ratifisere Europarådets konvensjon om bekjempelse av kulturkriminalitet (Nikosiakonvensjonen 2017) som et viktig supplement til UNESCOs 1970-konvensjon og UNIDROIT-konvensjonen (1995), fordi disse åpner for global tilslutning og dermed effektiv bekjempelse av kulturminnekriminalitet. Vi oppfordrer regjeringen til tett samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet når ny kulturmiljølov skal utarbeides. De relevante internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet seg til, bør innarbeides i den reviderte loven. Tett samarbeid med aktuelle faginstitusjoner bør selvfølgelig også ligge til grunn for lovarbeidet. 

Kapittel 10, Tydeleg forvaltning og treffsikre verkemiddel, diskuterer forvaltningen av arkeologiske kulturminner under vann og skipsfunn. UHR-Museum støtter regjeringens ønske om en helhetlig forvaltning av disse kulturminnene og slutter seg til grepet med å gjenoppta dialogen fra 2016 mellom Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet for å lykkes med dette. UHR-Museum vil påpeke betydningen av å etablere store og livskraftige fagmiljøer innen marinarkeologi og deler oppfatningen av at dette forutsetter tett samspill mellom forvaltning, forskning og utdanning. Ettersom kritisk masse er et vesentlig kriterium for levedyktige forskningsmiljøer, står universitetsmuseene i en særstilling for å kunne etablere slike vitale fagmiljøer. 

Per i dag finnes ikke et marinarkeologisk utdanningstilbud i Norge og de nordiske landene sliter med å etablere en slik utdanning fordi det er svært utstyrs- og ressurskrevende. Resonnementene som Kulturdepartementet legger til grunn i meldingens kapittel 5 om tett samarbeid mellom museene og UH-sektoren der langsiktig rekruttering og fagutvikling er ivaretatt, bør også ligge til grunn for den videre behandlingen av marinarkeologiens framtid i Norge. UHR-Museum vil i denne sammenhengen påpeke potensialet for å nå disse målene i samarbeid på tvers av de nordiske eller europeiske landene og i samarbeid med de universitetsmuseene som allerede har etablert marinarkeologisk kompetanse.