Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden

Videregående skole skal gi elevere opplæring og fremme lærelyst, motivasjon og trivsel. Skolene skal legge til rette for høyere utdanning og ruste elevene til å møte arbeidslivet med relevant fag- eller yrkeskompetanse. Norsk Bibliotekforening mener et viktig tiltak for elevenes læringsmiljø og kompetanseutvikling er tilgang til et godt skolebibliotek som driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse. Vi merker oss at i Meld.st. 21 (2020-2021) er det ingen referanse til skolebibliotek i det hele, noe vi ser som en vesentlig svakhet.

 Vi oppsummerer at dette er konkrete tiltak som vil bidra til bedre fullføring i videregående opplæring:

• Elevens rett til godt skolebibliotek – bemannede skolebibliotek med ressurser til innkjøp og formidling.
• Bibliotekfaglig kompetanse – bibliotekarene må også sikres kompetanseløft.
• Forsking på skolebibliotek som pedagogisk verktøy
• Krav om at skoleeierne (offentlige som private) må ha skolebibliotekplaner.

Et godt skolebibliotek

Et skolebibliotek skal være – for å sitere Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: “en læringsarena i og på tvers av alle fag, og et samlingspunkt som både formidler litteratur og digitale læringsressurser, uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå. I tillegg til ferdighetsutvikling kan gode skolebibliotek være en inkluderingsarena som bidrar til å utjevne sosiale, kulturelle og digitale skiller, og som fremmer personlig vekst hos den enkelte elev” (Innst.19 S 2016-2017).

Et skolebibliotek har helt klare mål, nemlig å støtte elevene i å realisere målene som ligger i læreplanene. Et skolebibliotek med oppdatert litteratur gir elever gode leseopplevelser gjennom hele skoleløpet. Forskning (Pihl m.fl. 2017) viser at barn og unge med rik tilgang på aktuell litteratur, vekker elevenes leseengasjement. Den viktigste ferdigheten som måles i PISA-undersøkelsen er lesing. Resultatene fra 2018 viser en tilbakegang i leseferdigheter, spesielt hos gutter. Undersøkelsen sier også at fire av ti elever ikke har lest en sammenhengende tekst på mer enn ti sider i løpet av tiende klasse. Det har potensielt store samfunnsmessige konsekvenser om studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner ikke klarer å lese lengre fagtekster.

OECD trekker fram tillit til beslutningssystem som en global megatrend. Også Lied-utvalget mener at en sentral oppgave for den videregående skole er å forebygge tendenser til økte forskjeller i befolkningen. Ifølge PISA 2015 har lystlesing mer å si for elevenes skoleprestasjoner enn høy sosioøkonomisk status. Tallene viser at elever fra hjem med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men med høy leselyst, gjennomsnittlig har bedre effekt av lesing enn elever med middels og høy sosioøkonomisk bakgrunn, men med mindre leselyst. Derfor blir tiltak som bidrar til å øke lystlesing, fritidslesing, viktige for å øke fullføringsgraden i videregående skole. Da trenger elevene tilgjengelige skolebibliotek som er tilpassa elevene på alle nivå, som støtter både faglig fordypning og lystlesing.

Bibliotekfaglig kompetanse

I forarbeidet til nåværende Opplæringslov beskrives skolebiblioteket som et viktig pedagogisk verktøy (NOU 1995:18) og «…skolebibliotek som eit bibliotek som er særskilt tilrettelagt for skolen, og at biblioteket også kan brukast som eit aktivt ledd i opplæringa på skolen» (Ot.prp. nr. 46.1997-98).

Skolebibliotekets viktigste bidrag er informasjonskompetanse, kildekritikk, leseforståelse og tilrettelagt litteratur til elever. Skolebibliotekaren har kvalifikasjoner på disse fagfeltene og er dermed en del av den pedagogiske virksomheten i videregående skole. Norsk Bibliotekforening støtter Lied-utvalgets synspunkt om at riktig og oppdatert kompetanse hos ansatte i skolen er avgjørende. Fylkeskommunen må få ansvar for krav om kompetanse og et system for kompetanseutvikling som gjelder alle stillinger med pedagogisk innhold.

En forsknings- og kunnskapsoversikt for skolebibliotek (Gärdén 2017) viser at det som har størst innvirkning på elevene, er ansatte med kompetanse, og at det utvikles et samarbeid mellom lærer og skolebibliotekar. Som på alle andre fagområder i skolen skal elevene ha krav på kvalifisert personale på skolebiblioteket.

Opplæringsloven kommer på høring

Opplæringsloven med forskrift regulerer i dag skolebibliotek i grunnskolen og den videregående skolen. Vi minner om at Opplæringslovutvalgets forslag til ny opplæringslov foreslår å fjerne begrepet skolebibliotek fra lovteksten og erstatte det med bibliotek. Det vil gi kommunene og fylkeskommunene enda større frihet til å finne lokale løsninger. Norsk Bibliotekforening mener det er svært uheldig. Begrepet skolebibliotek er veletablert i forskning og utdanning, både nasjonalt og internasjonalt, og et skolebibliotek har som nevnt et tydelig mandat som skiller seg i vesen fra et folkebibliotek. Vi mener forslaget svekker dagens lovverk og vil bidra til enda større forskjeller i kvalitet og tilgjengelighet på skolebibliotek for elevene. 

Litteratur:

Gärdén, C. (2017). Skolbibliotekets roll för elevers lärande: En forsknings- och kunskapsöversikt år 2010-2015. Kungliga biblioteket. http://www.kb.se/…/Skolbibliotekets%20roll_slutversion.pdf

Pihl, J. m.fl. (2017). Skolebibliotek = leseglede. Debattinnlegg på nrk.no. https://www.nrk.no/ytring/skolebibliotek-_-leseglede-1.13379882

Overordna er Noregs Mållag uroa for at fokuset på arbeidslivsrelevans i fullføringsreforma gjev mindre rom for daningsperspektivet i norsk skule. 

Ekkoet frå Ludvigsen-utvalet ligg mellom linene i stortingsmeldinga, der kunnskap berre er viktig om han er «nyttig». Men mindre om kva som er nyttig og kvifor. Vekta på daning og fellesskap er mindre. Den gongen argumenterte Noregs Mållag for at det vil vere mogeleg å argumentere for mindre trong for kompetanse i nasjonalspråket norsk med Ludvigsen-utvalet som hjelp. Heldigvis har ikkje regjeringa teke med seg alle ideane vidare. Men ord som relevans, fordjuping, innovasjon og entreprenørskap er ord som går att i stortingsmeldinga. Noregs Mållag er oppteken av at dette ikkje må stå i vegen for at norskfaget framleis skal vere eit daningsfag der opplæring og innføring i språkhistorie, dei to norske skriftspråka og skriftkulturane og talemålet vårt, står sentralt. 

Endre dagens fag- og timefordeling

Regjeringa vil endre dagens fag- og timefordeling. Dei vil også at fellesfaga skal utgjere ein mindre del av timeplanen for elevar på studieførebuande løp. Noregs Mållag vil åtvare mot å kutte i det heilt sentrale norskfaget. Om fellesfaga skal utgjere ein mindre del av timeplanen til elevane enn i dag, må noko ut. Noregs Mållag vil sterkt åtvare mot at det svekkjer sidemålsundervisninga. 

Bolke undervising 

Lied-utvalet tok til orde for å kunne leggje delar av fag i bolkar med avsluttande eksamen, og det same ser det ut til Kunnskapsdepartementet gjer når dei skriv at dei vil utgreie om det er trong for at timane i nokre fag skal samlast på éin termin. Noregs Mållag meiner dette er uheldig, då norskfaget og særleg sidemålsundervisninga er eit modningsfag som elevane treng alle tre åra dei går på vgs. Det er den sikraste måten å sikre god nynorskkompetanse som samfunnet treng.

Eksamen

Regjeringa vil vurdere mogelege endringar i eksamen, mellom anna i trekkordninga. I dag er sidemålseksamen trekkeksamen. Så lenge me har den eksamensordninga me har i dag, vil undervisninga i vidaregåande vere svært eksamensstyrt. Då er sidemålseksamen viktig. Lied-utvalet føreslo til dømes å gjere om på trekkordninga slik at elevane sjølv kunne velje kva fag dei ville opp i på eksamen. Dette vil me åtvare mot, fordi me då svekkjer statusen til sidemålet. Mangelen på nynorskkompetanse er i dag eitt av dei største trugsmåla mot nynorsken. Det å kunne dokumentere denne kompetansen for framtidige arbeidsgjevarar er viktig. Noregs Mållag ynskjer at sidemålseksamen vert obligatorisk på lik line med hovudmålseksamen i dag. 

Kartleggje lærarkompetanse 

Noregs Mållag ser positivt på at ein vil kartleggje VGO-lærarane sin kompetanse i undervisningsfag. At læraren har god kompetanse i både nynorsk og bokmål, er avgjerande for både haldningar og kunnskap i VGO. Når regjeringa vil betre dei eksisterande kompetansehevingstiltaka, må dei òg tilby kompetanseheving i nynorskdidaktikk, både som hovudmål og sidemål.

Det sterke fokuset  på å gå i djupna i faga føreset at lærarane kan tilby nett denne kunnskapen og kompetansen.

Til Stortingets utdannings- og forskningskomite 

Innspill fra Fagforbundet til Meld. St.21 (2020-2021) Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden.

Innledning

Fagforbundet støtter initiativet om å finne aktive grep som sørger for at flere fullfører videregående opplæring (VGO). Avvikling av tidsbegrensningen på retten til VGO og rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse, kan bidra til dette. 

Samtidig er Fagforbundet opptatt av at fjerning av hindre og styrkede rettigheter i seg selv ikke er nok. Målet om at flere skal fullføre, må ikke gå på bekostning av kvalitet. Skal reformen lykkes med å ivareta begge hensyn, må økte ressurser følge med. Hvert enkelt tiltak må bidra til hovedmålet og kvalitetssikres grundig. Endring må skje i praksis, ikke bare på papiret. Det er med dette utgangspunktet vi gir våre kommentarer. 

Bedre muligheter til å fullføre

Fagforbundet har medlemmer som jobber i videregående opplæring i ulike yrker, mange i funksjoner på laget rundt eleven. De er positive til økt fokus på tidlig innsats og tett oppfølging, noe flere av meldingens tiltak adresserer. Om flere elever skal fullføre, trengs flere ressurser rundt elevene: en styrket økonomi i fylkeskommunen, påfyll av kompetanse med etter- og videreutdanning for de ansatte, riktig utstyr og læremidler for en utdanning for fremtiden.   

Fagforbundet støtter en videreføring av Samfunnskontrakten for flere læreplasser.  Dette arbeidet krever midler avsatt over statsbudsjettet for å kunne gjennomføre tiltak som virker og for å ha et godt driv i trepartssamarbeidet om målsettingene for Samfunnskontrakten.  

Fagforbundet mener hovedmodellen med 2 år i skole og 2 år i lære fortsatt er en god modell for fagopplæringen. Det er en stor utfordring å skaffe nok læreplasser, og dette går først og fremst utover elever som har trodd de skulle kunne fullføre yrkesopplæringen etter hovedmodellen.  Det å satse på at flere tar fagbrev i skole kan fort bli ei sovepute som svekker innsatsen for flere læreplasser. Ei arbeidsgruppe skal legge fram forslag til modeller for dette, og Fagforbundet vil se nærmere på anbefalingene fra denne. Fullføringsgaranti for elevene vil kreve gode individuelle planer, en plan for oppfølging og god underveisvurdering for den enkelte elev. 

Fagforbundet forventer en styrking av samarbeidet mellom grunnskolen og den videregående skolen for å legge til rette for en god overgang mellom skoleslagene, også ved omvalg. 

Elever med rett på spesialpedagogisk hjelp, må få en garanti om at hjelpen er tilgjengelig så lenge de har behov for den. Ansatte må få mulighet til å styrke sin spesialpedagogiske kompetanse med etter- og videreutdanningsmuligheter, fra fagskoleutdanning og høyskole- og universitetsutdanning. 

Livslang læring

Voksne har lenge hatt rett til videregående opplæring. Fagforbundet støtter å gjøre VGO organisert for voksne mer tilgjengelig, øke volumet og imøtekomme behovene på en måte som er tilpasset den enkelte. Fagforbundet er opptatt av at de som tar modulbasert VGO sikres mulighet til å fullføre med sluttkompetanse. Dette er avgjørende for den enkeltes fremtidige tilknytning til arbeidslivet og mulighet for hel og fast stilling. 

En styrket realkompetansevurdering krever ekstra satsing. Økonomiske ressurser må tilføres for å øke tidsressursene og kapasiteten i ordningen, samt øke kompetansen hos de som skal utføre arbeidet. Det kreves et nasjonalt arbeid for å sikre en enhetlig praksis i hele landet. 

Struktur, innhold og relevans

Fagforbundet er fornøyd med arbeidet som er gjort med å utarbeide nye læreplaner for yrkesfagene. Fornyelsen gjennom dette arbeidet vil gjøre fagopplæringen fremtidsrettet og forhåpentligvis føre til at flere fullfører yrkesfaglig utdanning. Det er viktig og riktig at fellesfagene yrkesrettes i større grad enn i dag. Det bør være et krav at alt i fellesfagene knyttes til programfag på en god måte.  

Fagforbundet er positiv til større adgang til løpende endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Slik vil det kunne sikres at tilbudet av utdanningsprogram og lærefag svarer på arbeidslivets behov.  For dette formålet trengs ikke en hel reform, men det er fortsatt viktig at dette skjer i henhold til et organisert arbeid mellom partene i arbeidslivet. Nødvendige evalueringsprosesser må gjennomføres fortløpende. Det er etter vårt syn bra hvis de faglige rådene arbeider kontinuerlig med ettersyn og endring av læreplaner og tilbudsstruktur. 

Når det gjelder modeller for tilskudd til utstyr i fagopplæringen er Fagforbundet motstander av en gaveforsterkningsordning. Denne vil etter vårt syn få uheldige utfall for den enkelte elev og lede til forskjellsbehandling mellom ulike skoler. Den vil med andre ord bringe inn et element av uakseptabel vilkårlighet i yrkesfagopplæringen. 

Kompetanse og kvalitet

Alle ansatte i den videregående skolen trenger å bli inkludert i kompetansestrategiene for videregående opplæring. Kompetanseutviklingstiltak, strategier og kompetansepakker må nå helt ut til opplæring i bedrifter og virksomheter. Fagforbundet mener dette krever en inkluderende kompetansestrategi for de ansatte og for aktørene i fag- og yrkesopplæringen regionalt og lokalt.

God karriereveiledning starter i grunnskolen. Dette krever et godt samarbeid mellom kommunen, næringsliv, arbeidsliv og fylkeskommunen. Elevene må gis kunnskap om ulike karriereveier som finnes i eget nærområde. Dette arbeidet må gjøres i samarbeid med elevens hjem. 

Det er positivt at regjeringen vil sette i gang et samarbeid med partene for økt likestilling i fag- og yrkesopplæringen. Flere LO-forbund og Fagforbundet har etterlyst en strategi for bedre kjønnsbalanse i utdanning og arbeid, og vi imøteser mer konkrete tiltak i den kommende strategien for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. 

Fylkeskommunens ansvar

Fagforbundet mener det er positivt at man vil se dimensjonering av fagskoleutdanning i sammenheng med VGO for å sikre videre utdanningsmuligheter for fagarbeidere med spesialisert kompetanse. Strategien for høyere yrkesfaglig utdanning som kommer våren 2021 bør inneholde virkemidler knyttet til dette. 

At både unge og voksne skal få bedre mulighet til å realisere sine mål gjennom VGO, forutsetter en styrket kvalitet og tilgang på karriereveiledning. Meldingen beskriver flere gode tiltak knyttet til dette. Imidlertid vil Fagforbundet advare mot å sette hensyn til karriereveiledning i sammenheng med innføring av karakterbasert inntak, såkalt fritt skolevalg. Fylkeskommunene bør beholde retten til selv å bestemme hvordan inntaket til VGO gjennomføres. Fagforbundet mener karriereveiledningen fint kan styrkes innenfor rammene av dagens nærskolemodell. 

ANSA vil takke Stortinget for muligheten til å komme med våre innspill i arbeidet med denne viktige stortingsmeldingen.

Elevmobilitet er et viktig redskap når en skal bruke internasjonale utdanningssamarbeid til å styrke utdanningskvaliteten i Norge, og det er flere grunner til dette. Utvekslingsopphold bidrar til økt kvalitet ved at norsk ungdom reiser ut, møter nye mennesker og opplever fremmede kulturer som en del av studietiden sin. Når en er ute i verden og møter elever fra andre land og kulturer utfordrer dette sannheter, normer og tankemåter som en ellers tar for gitt. Dermed fremmer dette møtet med omverdenen ikke bare interkulturell forståelse, men også evner innen kritisk tenkning og innovative kommunikasjons- og samarbeidsevner som blir nødvendigheter i en ny studiehverdag.

På toppen av dette fører det til evner innen livsmestring. Når en reiser ut alene til et nytt land på videregående skole møter en på en helt ny selvstendighet i livet. Sammen med det, kommer et ansvar og en nødvendighet for å forvalte denne selvstendigheten på en måte som gjør at en blir tilpasningsdyktig i nye situasjoner. Dette kan virke svært motiverende for elevene, og da er det ikke overraskende når meldingen påpeker at 94 % av elevene på utveksling ville anbefalt denne opplevelsen til andre elever også.

Innledningsvis i meldingen påpekes det at kompetansebehovene for fremtidens endringer i arbeids- og samfunnsliv kan oppsummeres i tre kompetansekategorier.
To av disse er:
Metakompetanse, som omfatter tilnærmingsmåter til tenkning og læring, gjennom kommunikasjon, samarbeid og innovativ og kritisk tenkning og problemløsning.
Og livskompetanse, som omfatter en sosial og kulturell bevissthet med evner til å leve i en kulturell og etisk bevissthet med både et lokalt og globalt borgerskap.

Når det er disse målene en etterstreber i reformen, så blir det åpenbart at elevmobilitet ikke bare burde være en liten bonus til et fåtall elever, eller bare et effektivt redskap for å oppnå måltallene for studentmobilitet i høyere utdanning. Elevmobilitet burde være et mål i seg selv. Her vil vi rose meldingens ambisjoner under punkt 7.4.3 om å bidra til å få flere på utveksling, og spesielt fokuset en her har på yrkesfaglig utdanning som ofte glemmes i internasjonalt mobilitetsarbeid.

Det er spesielt betimelig med konkrete tiltak på dette feltet. Vi har i en årrekke har sett en negativ trend i antallet elever som drar på utveksling på VGS, og vi i ANSA ønsker derfor å bidra med tilbakemeldingene vi har fått fra både elevene som har dratt på utveksling og rådgiverne som har hjulpet dem med dette. For når en ordning får såpass gode tilbakemeldinger som utveksling på VGS gjør, og en likevel ser en nedgang i antallet deltagere, da er det åpenbart at det finnes noen utfordringer.

Ordningen med utveksling på videregående skole har flere utfordringer, og bærer stort preg av manglende helhetlig gjennomgang på punktene informasjon, håndheving av regelverk og strukturelle tilpasninger. Vi i ANSA mener at denne stortingsmeldingen er presenterer oss med en unik mulighet til å ta fatt på de strukturelle utfordringene.

I dag legger ikke strukturen på videregående skole opp til at en skal kunne dra på utveksling uten ekstra utfordringer. Allerede når en elev drar på utvekling mister eleven skoleplassen sin i Norge, og har ingen formell garanti for å beholde denne etter tilbakekomst. Vi vet om konkrete tilfeller med elever som har dratt på utveksling VG2, og da endt opp med å måtte ta VG3 på en annen skole enn den de gikk på først, siden de ikke hadde skoleplass.

Følgelig er det heller ingen struktur på plass for å ta imot elevene når de kommer tilbake til Norge etter sin utveksling. Det er ofte tilfellet at elevene ikke har fått nok fag godkjent i utlandet for å få utvekslingsoppholdet godkjent som VG2. De må da ta opp emner som privatist før VG3 starter. Da får elevene en potensielt stor mengde studier de må ta opp igjen når de kommer tilbake til Norge. Organiseringen av alt dette faller i stor grad på den enkelte skole, rådgiver og elev, da det ikke finnes tydelige nasjonale retningslinjer og mål for arbeidet med elevutveksling.

Dette kan sees i kontrast til utveksling på universitet- og høyskolenivå. Der er studentene på utveksling fortsatt registrerte som studenter på institusjonen de opprinnelig tilhører. Etter Stortingsmelding 7: En verden av muligheter vil det også legges strukturelle tilpasninger til grunn for utenlandsoppholdet med tydelige rammer og mobilitetsvinduer. Institusjonene som sender studentene på utveksling i høyere utdanning får i tillegg en finansiell uttelling for dette.

Fullføringsreformen kan med enkle grep gjøre mye for å gjøre elevmobilitet enkelt og tilgjengelig. En kan sikre at elevene beholder skoleplassen sin mens de er på utveksling og at det er et system på plass for å ta dem med tilbake. Forslagene om utredning av læreplanen under punkt 5.2.1 som stortingsmeldingen tar opp, med sikte på mer valgfrihet og færre obligatoriske fag, vil kunne utgjøre store forskjeller for elevene ut utveksling. Mer valgfrihet kan gjøre det mye lettere å få et utvekslingsopphold godkjent. Til slutt mener ANSA at jeg burde tørre å være ambisiøse med elevutvekslingen, og innføre et måltall heller enn en generell oppfordring til økning.

I tråd med dette ønsker ANSA å oppfordre stortinget til å:

•  Under punkt 5.2.1: Være åpensinnede i møte med utredningen av læreplanen og obligatoriske fag
•  Under punkt 5.2.1: Stemme for at utredningen også skal ha som mål å se på hvordan endringer kan påvirke muligheter for elevmobilitet
•  Under punkt 7.4.1: Innføre måltall for elevmobilitet
•  Under punkt 7.4.1: Sørge for at elevene som drar på utveksling beholder skoleplassen sin i Norge mens de er på utveksling i VG2 og har et system på plass for hjemkomsten i VG3

Med vennlig hilsen,

Morgan Reza Rashidi Alangeh
President
ANSA – Association for Norwegian Students Abroad

president@ansa.no / 90 65 11 56

Til representantene i Utdannings-

og forskningskomiteen

Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

 Utdanningsforbundet har sett fram til en grundig gjennomgang av videregående opplæring. Vi mener at Meld. St. 21 Fullføringsreformen kan bidra til å forbedre videregående opplæring samtidig som gjennomgangen påvirker grunnskolen, fagskolesektoren og høyere utdanning positivt.

Forutsetningen er imidlertid en justering av kursen på noen viktige områder:

Økonomi

Utdanningsforbundet mener at mange av de sentrale tiltakene i meldingen bare vil kunne gjennomføres dersom økonomien i videregående opplæring styrkes vesentlig. Utvidet rett til opplæring og tettere oppfølging av elevene innebærer at flere lærere og andre ressurspersoner må tilsettes i videregående opplæring. Programfag som elevene velger selv, er i gjennomsnitt mer ressurskrevende for fordi elevgruppene i hvert fag blir mindre. Dette vil igjen kreve flere lærere. Et forsterket, toårig alternativt tilbud i skole for de som ikke får læreplass, etter- og videreutdanning av lærere som følge av ny fagstruktur, utvidede rettigheter for voksne og satsing på rådgiving vil kreve økte ressurser.

Å vedta de foreslåtte strukturendringene i meldingen forplikter Stortinget til å følge opp med nødvendig finansiering. Utdanningsforbundet advarer mot å tro at de problemene som identifiseres i meldingen, kan løses uten betydelige investeringer. Vi minner samtidig om at videregående opplæring allerede har betydelige uløste ressursutfordringer i dag.

Målet om økt fullføring

Sentralt i stortingsmeldingen er målet om at 9 av 10 elever skal fullføre videregående opplæring. Utdanningsforbundet mener det er bra med ambisiøse mål på vegne av elevene. Vi tror likevel at en målsetting av denne typen kan bli for lite nyansert. For det første ser vi faren for at kvaliteten på opplæringen kan skyves i bakgrunnen hvis målet om en viss gjennomføringsprosent blir ensidig vektlagt. For det andre mener vi Norge bør være ambisiøse på vegne av alle elever, ikke bare 90 prosent. Målet må være at samtlige elever skal få mulighet til å fullføre, selv om det ikke nødvendigvis betyr yrkes- eller studiekompetanse for alle.

 Fordypning, fagfornyelsen og fagstruktur

I fullføringsreformen er økt mulighet til faglig fordypning et sentralt tiltak for økt kompetanse. Endringer i fagstrukturen blir løftet fram som det viktigste grepet for å sikre økt fordypning. Utdanningsforbundet vil påpeke at å lykkes med fordypning handler om mye mer enn fagstruktur. Vi står midt i innføringen av en læreplanreform som har faglig fordypning som hovedmål. Vi mener innholdet i fagfornyelsen er det viktigste grepet for å oppnå faglig fordypning. Derfor er det nødvendig å bygge på erfaringene fra fagfornyelsen når vi eventuelt skal endre fagstrukturen for å oppnå enda bedre fordypningskompetanse.

Fellesfagene i framtidas videregående opplæring

Utdanningsforbundet støtter forslaget om en gjennomgang av hvilke fag som trengs i framtidens videregående opplæring. En slik gjennomgang bør foretas av en gruppe sammensatt av personer med relevant og variert kompetanse. Representanter fra lærerorganisasjonene og andre sentrale aktører i videregående opplæring må være med. Fagstrukturen i ungdomsskolen og videregående opplæring bør vurderes i sammenheng.

Vi mener at gjennomgangen bør utføres uten at det er lagt føringer for at noen fag uansett skal være med. Det er uheldig å konkludere på sentrale områder før vi skaffer oss faglig grunnlag. Spesielt mener vi det er viktig at stortinget fjerner premisset om at det skal dannes et nytt fag. Utdanningsforbundet utelukker ikke at resultatet av gjennomgangen kan bli en noe redusert andel fellesfag og at ikke alle fag videreføres i dagens form. Samtidig oppfordrer vi Stortinget om å understreke hvor viktig fellesfagene er for allmenndanning og for elevenes sluttkompetanse. Dette perspektivet ikke er godt nok ivaretatt i meldingen.

Debatten etter at meldingen ble lagt fram, har vist at fellesfagene er svært viktige for at elevene skal bli godt studieforberedt. I Aftenposten 19. april argumenterer fem dekaner ved Universitet i Oslo for at fellesfagene bør ha en sentral plass i framtidas videregående opplæring. De framhever at fellesfagene representerer en allmennkompetanse som gir elevene grunnlag for omstilling og for å navigere i en verden der omveltningene skjer raskere enn før.

Fjernundervisning

Utdanningsforbundet er sterkt bekymret for at økt tilgang til fjernundervisning innføres i videregående opplæring uten tydelige reguleringer av kravene til fjernundervisning. Vi viser til innspillene våre til proposisjon 145 L som skal behandles av Stortinget denne våren.

Vurdering

I stortingsmeldingen signaliserer regjeringen at de skal vurdere ulike tiltak for å sikre at underveisvurderingen fremmer læring og ikke fører til negativt stress. Dette er positivt. Imidlertid går stortingsmeldingen i liten grad inn på de systemiske årsakene til at vurdering skaper unødig stress for elevene og unødvendig merarbeid og dokumentasjonskrav for lærerne. Utdanningsforbundet mener Stortinget bør sikre at det foretas en grundig gjennomgang av hvordan strukturene i videregående opplæring, inkludert vurderingsordningene og ordningene for poengberegning og vitnemål, kan justeres slik at de i større grad fremmer læring og god mental helse for elevene.

Tilbud til elever som ikke får læreplass

At mange elever på yrkesfag ikke får læreplass etter Vg2 er den viktigste årsaken til frafall i videregående opplæring. Derfor er det avgjørende å skaffe flere læreplasser. Utdanningsforbundet støtter en videreføring av Samfunnskontrakten, og vi holder fast ved at lærlingordningen skal være hovedveien til fag- eller svennebrev. For elever som ikke får læreplass, må det likevel finnes et alternativt løp mot yrkeskompetanse. I dag får denne elevgruppen tilbud om ett års fagopplæring i skolen før de fremstiller seg til fag- eller svenneprøven. Dette tilbudet må forbedres. Vi støtter derfor regjeringens forslag om å opprette et bedre tilbud i regi av skolen, men i tett samarbeid med arbeidslivet, for elever som av ulike årsaker ikke får læreplass.

Lærerkompetanse og forskning

Meldingen understreker at det aller viktigste for en kvalitativt god opplæring er gode lærere. Regjeringen ønsker å legge til rette for at videregående opplæring fortsatt skal ha faglærere med høy kompetanse og stor pedagogisk frihet. Utdanningsforbundet støtter dette, men vi mener det er behov for en langt mer forpliktende og ambisiøs satsing på lærerkompetanse enn meldingen legger opp til. Det holder ikke bare å skulle vurdere om satsingen på Kompetanse for kvalitet skal styrkes, slik det står i meldingen. Vi mener det er udiskutabelt at ordningen må styrkes slik at den treffer kompetansebehovene til lærere i videregående opplæring.

Utdanningsforbundet mener også det er behov for en mer omfattende satsing på forskning om videregående opplæring enn det som kommer fram av meldingen. Det må bygges opp sterke forskningsmiljøer for både anvendt forskning og grunnforskning. Vi foreslår derfor det etableres ett eller flere senter for forskning på videregående opplæring.

Rådgivning og karriereveiledning

Som en direkte følge av tiltakene i meldingen, vil mange elever gjøre utdanningsvalg på et tidligere tidspunkt. Det vil skape et behov for å styrke rådgivingstjenesten. Utdanningsforbundet mener det over tid har vært satset for ensidig karriereveiledning, på bekostning av sosialpedagogisk rådgiving. Karriereveiledning er viktig, men vi ønsker å presisere at det også er et stort behov blant rådgivere for å få styrket sin kompetanse innenfor sosialpedagogisk rådgivning. Sosialpedagogisk rådgiving bidrar positivt til elevenes trivsel, livsmestring og psykiske helse, og er en nødvendig bestanddel i et godt og helhetlig rådgivningstilbud.

Utdanningsforbundet mener også at det er behov for en kompetanse- og bemanningsnorm i PP-tjenesten.

Unge funksjonshemmede meiner Meld. St. 21 (2020-2021) tar fleire viktige grep for å skape meir fleksible og tilpassa opplæringsløp i VGO. Vi deler regjeringa si problemskildring om at VGO i for liten grad er tilpassa den mangfaldige elevgruppa. Vi er særleg glad for å sjå at stortingsmeldinga anerkjenner at elever med funksjonsnedsettingar møter på omfattande barrierar i opplæringa.

Strategi for å betre tilbodet til elever med funksjonsnedsettingar

Eit av dei foreslåtte tiltakene er å utarbeide ein eigen strategi for å sikre at elever med funksjonsnedsettingar får eit betre tilbod i VGO. Vi er glad for at regjeringa anerkjenner at det trengst tiltak for å få ned fråfallet blant funksjonshemma elever. Ei studie frå 2013 konkluderte med at heile 64 prosent av elever med fysiske funksjonsnedsettingar ikkje fullfører vidaregåande skule.[1]Konsekvensen er at svært mange funksjonshemma og kronisk sjuke elever ikkje kvalifiserer seg til høgare utdanning, og ender opp med betydeleg dårlegare yrkesutsikter.

Samtidig stusser vi noko over at dette kjem i form av ein eigen strategi som er fristilt frå hovudreformen. Det er allereie ei utfordring at det lagast to spor i utdanningspolitikken: eit for funksjonshemma elever, og eit for alle andre. Vi meiner dette arbeidet i større grad burde ha blitt sett i samanheng med resten av reformen.

I tillegg ligg det få føringar i meldinga om kva innhaldet i strategien vil vere. Vi har ei tydelig forventning om at strategien leverer kraftfulle og forpliktande tiltak, som blir følgt opp med løyvingar gjennom statsbudsjettet.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgande merknad: Komiteen ber regjeringa om å sikre tett samanheng mellom den planlagde strategien for å betre tilbodet til elever med funksjonsnedsettingar og dei overordna grepene i Fullføringsreformen. Regjeringa bør involvere brukarorganisasjonane i oppfølginga av reformen som heilheit, og ikkje berre i utarbeidinga av strategien.

Tilpassa løp og spesialundervisning

Unge funksjonshemmede støtter forslaget om å innføre ein utvida rett til å fullføre VGO, og gjere opplæringa meir tilpassa behovene til den enkelte eleven. Forslaget vil legge eit større ansvar på den enkelte skule til å strekke seg lengre for å få alle til å fullføre. Slik vi ser det, vil dette gi større grad av individuell tilpassing og mestring i VGO, noko som særleg vil vere positivt for elevene vi representerer.

Vi vil likevel åtvare mot nokre mogleg fallgruver ved større grad av differensiering. Det er viktig at det ikkje blir skapt eit A- og B-lag blant elevane, kor elever som treng eit meir individuelt tilpassa løp får eit dårlegare tilbod utanfor det ordinære opplæringstilbodet. Tilpassinga bør i størst mogleg grad skje i det klassefellesskapet, og må ha eit tydelig ressursfokus. I tillegg er det viktig at eit utvida gjennomføringsløp ikkje blir ei kvilepute til å la vere å tilrettelegge her og no.

Samtidig kjem det ikkje godt nok fram i meldinga korleis spesialundervisning og individuell tilrettelegging skal passe inn i reformen. Sjølv om det er positivt med større grad av tilpassa opplæring for alle elever, møter elever med tilretteleggingsbehov særskilte utfordringar som må adresserast spesifikt. Ein NIFU-rapport konkluderte i 2019 med at to tredjedelar av vidaregåandeelever som mottar spesialundervisning tas ut av klassen og blir plassert i eigne spesialklasser.[2]Mange blir møtt med assistentar utan pedagogisk kompetanse. Konsekvensen er at mange av desse elevane får lågare mestringskjensle, dårlegare resultater og ender opp utanfor det sosiale fellesskapet på skulen. Dette er svært alvorleg, og utan tvil ein viktig årsak til at mange funksjonshemma elever fell ifrå i VGO.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgande merknad: Komiteen ber regjeringa om å foreslå eigna tiltak for å få fleire elever som mottar spesialundervisning og elever med tilretteleggingsbehov til å fullføre vidaregåande.

Eit steg på vegen mot betre overgangar

Unge funksjonshemmede er svært glad at regjeringa vurderer å innføre ei plikt for kommunane og fylkeskommunane til å samarbeide om overgangen mellom grunnskulen og VGO. Mange elever med funksjonsnedsettingar opplever i dag denne overgangen som krevjande. På grunn av manglande informasjonsutveksling mellom skulane, er det mange som ender opp med å bruke mykje tid og krefter på å sjølv koordinere overgangen til VGO. Fleire mister også god tilrettelegging dei har hatt på ungdomsskulen.

Samtidig saknar vi tiltak i meldinga for å betre overgangen mellom VGO og høgare utdanning eller arbeid. Dette er ein særleg sårbar fase for ungdom med funksjonsnedsettingar. Det er i denne perioden ein ofte flytter heimanfrå og får hovudansvar for sitt eige liv. På ein og same tid må ein søke om tenester i ny kommune, få på plass tilrettelegging eller oppfølging frå NAV, finne ein tilgjengelig bustad, og søke om individuell tilrettelegging ved utdanningsinstitusjonen. Samarbeidet mellom alle desse aktørane er ofte mangelfull, og mange fell ifrå i overgangen til høgare utdanning eller arbeid. Difor bør det også innførast ei plikt for relevante aktørar å samarbeide om denne kritiske overgangen.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgande merknad: Komiteen ber regjeringa innføre ei plikt for fylkeskommunar, høgare utdanningsinstitusjonar, NAV og kommunar å samarbeide om overgangen mellom VGO og høgare utdanning eller arbeid.

Tilretteleggingskompetanse bør inn i lærarutdanningane

Regjeringa skriv at dei vil vurdere tiltak for at fleire lærarar i VGO skal få kompetanse mellom anna i spesialpedagogikk. Vi meiner dette er eit steg i rett retning, men likevel ikkje forpliktande nok. Eit av måla i meldinga er at VGO skal vere betre tilpassa elevmangfaldet som fins i skulen. For å klare å oppnå dette, bør alle lærarar i VGO ha grunnleggande kompetanse på inkludering og spesialpedagogikk. Vi meiner difor at dette er kompetanse som bør inn i lærarutdanningane. Dette vil ruste lærarane å tilrettelegge som del av den ordinære undervisninga, sjå behov når dei oppstår, og innhente tilleggskompetanse om nødvendig.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgande merknad: Komiteen ber regjeringa om å ta inn grunnleggande opplæring i inkludering, tilrettelegging og spesialpedagogikk i lærarutdanningane som kvalifiserer for å undervise i VGS.

Saknar tiltak for universell utforming

Vi er skuffa over at Stortingsmeldinga ikkje leverer tiltak for universell utforming av vidaregåande skular. Meldinga viser til at det ikkje fins kunnskap om status for tilgjengelegheit i VGO, men at det er grunn til å anta at dette er eit problem. Likevel foreslår regjeringa ingen tiltak for å skaffe denne oversikten, eller sette i gang arbeidet med å utbetre skulane.

Dei seinare årene har det vore eit større politisk fokus på universell utforming i grunnskulen. Vi opplever at det same fokuset er fråverande i vidaregåande. Resultatet av manglande universell utforming er at svært mange elever i VGO ikkje får eit likeverdig skuletilbod, og blir ekskludert frå fellesskapet.

I dag eksisterer det eit veikart for universell utforming av nærskular, som legg ein konkret plan for å kartlegge og utbetre alle landets grunnskular innan 2030. Vi meiner det er på tide at det kjem eit eige veikart for vidaregåande skular.

Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgande merknad: Komiteen ber regjeringa om å utarbeide et veikart for universell utforming av vidaregåande skular, med ein konkret plan for kartlegging og utbetring av alle landets skular innan 2030.

[1] Finnvold, Jon Erik, Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar, NOVA-Rapport 12/13

[2] Markussen, Eifred, Tone Cecilie Carlsten, Jens B. Grøgaard og Jørgen Smesrud, «... respekten for forskjelligheten ...»: En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018-2019, NIFU Rapport 2019:12

Tekna – Teknisk naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største
fagforeningen i Akademikerne med over 88 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad
eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.  

Utdannings- og forskningskomiteen har invitert til høring om regjeringens stortingsmelding 21 (2020-2021) Fullføringsreformen: med åpne dører til verden og fremtiden. Regjeringen annonserer den største endringen av videregående opplæring siden Reform-94 og ønsker at flere fullfører og består. Regjeringen vil at skolen skal tilpasse seg elevene snarere enn dagens “A4-tankegang om at alle elever skal passe inn i en modell”. Regjeringen baserer seg på Lied-utvalgets hovedgrep hvor dagens rett til tre års opplæring utvides til en rett til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse.  

I vårt innspill til komiteen har vi spesielt fokus på forslag som berører elever som sikter mot høyere utdanning innenfor tekniske og naturvitenskapelige fag. Tekna er for øvrig positiv til mange av forslagene i meldingen som hjelper elever som ikke fullfører på ordinær måte.   

Kunnskap og forståelse av natur og klima må beholdes i fellesfag 

- Tekna er opptatt av at sentrale emner i naturfag som gir kunnskap og forståelse av natur og klima beholdes som fellesfag. 

Vi har merket oss at regjeringen i meldingen kun nevner norsk, matematikk og engelsk som fellesfag i framtiden. Og vi er bekymret for at sentrale emner i dagens naturfag ikke prioriteres. Tekna mener at å forstå naturen bør være en grunnleggende og gjennomgående ferdighet. Naturforståelse er en forutsetning for å skape bevissthet om samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi.  

Positive til større fokus på faglig fordyping og programfag 

- Tekna er positive til forslaget om å slippe å ta fellesfag som også kan velges som programfag.   

For eksempel vil det være en fordel om elever som velger matematikk som programfag slipper fellesfaget i matematikk. Dette vil gi større rom på timeplanen for å velge flere programfag innen elevens interesseområde. En slik løsning kan gi bedre motivasjon og føre til at elevene blir mer studieforberedt på sitt område.  

Vi er enige i regjeringens vurdering om at bedre rom i timeplanen til programfag betyr større muligheter for faglig fordyping og at elevene forberedes bedre på senere studier. 

- Tekna er positive til å ta bort matematikk 2P for elever som i realiteten har valgt bort matematikk. 

Dagens fag er demotiverende for de som har valgt bort matematikk. Ved å kutte ut 2P gis de elevene som ikke skal gå videre med matematikk et større rom for fordyping innenfor sitt programområde. For matematikklærere er det en pedagogisk utfordring å tilrettelegge undervisning i matematikk i vg2 for elever som heller ønsker å fokusere på andre fag. Regjeringen skriver i meldingen at Lied-utvalget foreslår at 2P skal utgå, men tar ikke selv stilling til dette.   

Nødvendig med kompetansepåfyll og etterutdanning av lærere 

- Tekna er glad for at regjeringen vil “sørge for at eksisterende kompetansehevingstiltak skal bidra til å dekke behov for kompetanseutvikling skapt av fullføringsreformen” 

Vi er glade for at regjeringen ser at en reform for økt faglig fordyping med vekt på programfag vil stille større krav til lærere med oppdatert kompetanse. Vi registrerer at meldingen peker på eksisterende ordninger for etter- og videreutdanning, men også at det uttrykkes en klar vilje til å sette sammen “kompetansepakker”.  

En ny reform må gjennomføres av lærere som er faglig forberedt. I fagfornyelsen som vi nå er midt oppe i, er det eksempler på at nytt faginnhold er bestemt før lærerne har fått tid til å oppdatere seg med nødvendig kompetanse. Dette gjelder spesielt programmering. En slik situasjon er uheldig for elevene og skaper unødvendig uro blant lærerne. Tekna ber om at våre lærere gis anledning til faglig oppdatering i forkant, slik at de kan bidra til en god gjennomføring av fullføringsreformen. 

Faglig fordyping og valgfrihet krever sterkere finansiering  

- Tekna stiller seg undrende til at regjeringen mener at forslagene om faglig fordyping og valgfrihet ikke vil pålegge fylkeskommunene økte utgifter. 

Meldingen er preget av mange gode tanker og ønsker, men lite penger til gjennomføring. Den varsler en gjennomgang av fag- og timefordelingen med sikte på å redusere mengden fellesfag og øke muligheten til fordypning, relevans og valgfrihet. Men regjeringen begrenser seg til å si at “Dette kan ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene”. Tekna undrer seg over at regjeringen på dette området vurderer at et økt tilbud med økt kvalitet ikke gir ekstra kostnader. 

Tekna er for øvrig glad for at regjeringen vurderer reformen som svært lønnsom i et samfunnsperspektiv. Spesielt hvis den lykkes med å få flere til å fullføre videregående skole. Tekna mener det også er lønnsomt i et samfunnsperspektiv å øke den faglige kvaliteten i utdanningen av framtidens studenter.  

Negative til fjerning av tilleggspoeng  

- Tekna er negative til fjerning av tilleggspoeng for arbeidskrevende fag. Dagens ordning motiverer flere til å velge realfag og styrker rekrutteringen av studenter til disse fagene. 

For Tekna er det viktig å motivere flere til å ta realfag enn i dag. Norge har allerede svak rekruttering til realfag i forhold til andre land. En fjerning av ordningen med tilleggspoeng vil etter vårt syn føre til at flere 4’er-kandidater heller velger lettere fag for å opprettholde gode snittkarakterer. Søkningen til FY2 er dramatisk redusert og det er viktig å belønne med tilleggspoeng for å sikre rekruttering.  

Regjeringen skyver i meldingen dette spørsmålet over til et eget utvalg som nå skal vurdere opptak til høyere utdanning. Spørsmålet ble drøftet av Lied-utvalget. For Tekna er det viktig å få fram at fjerning av tilleggspoeng er en dårlig løsning. Vi mener at dette ikke er i motsetning til enkle regler for opptak til høyere utdanning og at det å være studieforberedt i seg selv er en viktig kompetanse.  

Avventende til justeringer i trekkordning for eksamen 

- Tekna er glad for at regjeringen ikke går videre med forslaget i Lied-utvalgets rapport om en avvikling av trekkordningen for eksamen, men heller går inn for å vurdere noen justeringer på VG1.  

Lied-utvalget drøftet innføring av en modell hvor kun noen fag er eksamensfag. Tekna mener at det vil kunne føre til at eksamensfagene ble prioritert av elever og lærere framfor fag uten eksamen – noe som ville være uheldig. En kunne også tenke seg at alle fag skulle være eksamensfag og at trekkordningen dermed ble overflødig. Dette vil bli svært mye dyrere enn i dag, og skolen ville måtte tilføres mer ressurser enn i dag.  

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) erfarer, gjennom tilbakemelding fra våre medlemmer, at videregående opplæring for elever med utviklingshemming er preget av lave forventninger og ambisjoner, manglende faglig tilknytning og systematisk segregering. Dette har vært realiteten for elevene i en årrekke, men har ikke tidligere vært adressert som et problem, før melding til Stortinget om fullføringsreformen. Vi berømmer Kunnskapsministeren for å ha tatt organisasjonenes tilbakemeldinger på alvor. Vi er glade for at meldingen behandler utfordringer for elever med funksjonsnedsettelser som en del av en enhetlig og helhetlig reform. Nå er det behov for endringer.

Regjeringen foreslår å utarbeide en strategi, for å kartlegge utfordringer for elever med funksjonsnedsettelser. For noen grupper av funksjonsnedsettelser kan dette være nyttig og nødvendig, men for elever med utviklingshemming er de største problemene allerede klarlagt. For denne elevgruppen er det særlig to hovedproblemer, som står i veien for et godt og inkluderende utdanningstilbud.

Det ene problemet er utforming av læreplanene for alle fellesfag og programfag. Slik læreplanene er utformet i dag, tas det ikke hensyn til at elever har ulike evner og forutsetninger. Læreplanene har spesifiserte og høythengende opplæringsmål, som bare de mest evnerike elvene har forutsetninger for å oppnå. Denne strukturen medfører at alle elever med utviklingshemming ikke kan benytte læreplanene. Det medfører igjen at alle elever med utviklingshemming får fritak fra læreplanene. Når du får fritak fra skolens innhold, forsvinner også det systematiske i skolen. Du får ikke lærebøker, du får ikke prøver og du får ikke karakterer. I stedet får du individuelle opplæringsmål, individuelle fag, og individuelt læremateriell. De aller fleste sitter igjen med et opplæringstilbud uten tilknytning til innholdet i læreplanene, og uten faglig betydning. Det er ingen overordnede krav til det individuelle opplæringstilbudet. Tilbudet du får er tilfeldig, og prisgitt at ansatte i PPT og skolen har ambisjoner på dine vegne. Veldig mange opplever lave forventninger og lave ambisjoner for livet etter videregående opplæring. Mange får høre at «det er ikke så farlig, for du får dagtilbud av kommunen».

Det andre problemet er nettopp manglende sammenheng mellom opplæringstilbudet i videregående skole og livet etter videregående opplæring. I videregående opplæring skal du forberedes på livet etter opplæringen, slik som videre studier eller arbeidsliv. I rapporten «Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming» (Wendelborg, 2017), kommer det frem at størst andel av elever med utviklingshemming går studiespesialisering. Dette er et paradoks, med tanke på at dette er studieretningen som skal forberede elevene til høyere utdanning, men ingen personer med utviklingshemming tar høyere utdanning. Disse elevene får omfattende avvik fra læreplanene, avslutter videregående opplæring uten vitnemål, og kvalifiserer dermed ikke for høyere utdanning.

Rapporten viser at begrunnelsen for at størst andel elever med utviklingshemming går studiespesialisering, har sammenheng med at denne studieretningen har kortere undervisningstid enn yrkesfag. Det er derfor billigere for fylkeskommunene at elevene går denne studieretningen. Rapporten viser samtidig at hvilken studieretning eleven har fått plass på, har liten betydning. Undervisningen blir som oftest organisert slik at elever med vedtak om spesialundervisning blir samlet i én gruppe, og får samme undervisning, uavhengig av hvilken studieretning de opprinnelig fikk plass på. Dette bidrar ikke til lærelyst og skolemotiverte elever.  

For at elever med utviklingshemming skal få et godt opplæringstilbud i videregående skole må en begynne å utforme læreplanene i alle fag på en slik måte at alle elever kan benytte læreplanene, ut fra egne evner og forutsetninger. Det må gjøres tilpasninger basert på elevens individuelle behov, men det bør ikke være mulig å gi fullt fritak fra læreplaner. Vi mener at universelle læreplaner vil bidra at alle elever får mulighet til å få faglig relevant utdanning, som en har behov for i videre studier eller arbeidsliv, og samtidig forebygge den utstrakte bruken av segregert opplæring for elever som har vedtak om spesialundervisning.

Samtidig må høyere utdanning eller arbeid være et mål for alle elever, uavhengig av funksjonsevne. For å oppfylle dette målet, må fylkeskommunene og skolene ha et etablert samarbeid med NAV, som kjenner arbeidsmarkedet elevene skal ut i etter videregående opplæring.

Nå som det er foreslått en reform i videregående opplæring, vil vi understreke viktigheten av at reformen omfatter alle elever i videregående opplæring under ett. En egen reform for elever med funksjonsnedsettelser, i ettertid av den foreslåtte reformen i Meld. St. 21, vil ikke sikre et godt og inkluderende opplæringstilbud for elever med nedsatt funksjonsevne. En vellykket reform er kjennetegnet ved at den ser helheten, og omfatter alle elever.

For å sikre en god og helhetlig reform må funksjonshemmedes organisasjoner involveres aktivt, og samarbeidet med organisasjonene må starte umiddelbart, før det blir gitt føringer knyttet til reformarbeidet. Blir organisasjonene involvert for sent, mister vi muligheten til å skape en god og helhetlig reform for alle elever, allerede før den er kommet i gang.

Med vennlig hilsen

Tom Tvedt                                                                          Ingvild Østerby
Forbundsleder                                                                    Juridisk rådgiver

Høringsinnspill til Meld.St. 21 (2020–2021) fra Den norske historiske forening (HIFO)

Den norske historiske forening (HIFO) er profesjonsforeningen for historikere i Norge. En viktig medlemsgruppe er historielærere i skolen. Vårt viktigste budskap er:

• Behold historie som selvstendig og obligatorisk fag i studieforberedende programmer.
• Gi lærerne tid til å innføre fagfornyelsen. La lærerne få ro til å sette de nye læreplanene ut i live. En ny stor reform vil svekke mulighetene som ligger i fagfornyelsen.

Vi vil starte med å gi vår tilslutning til tre momenter i den foreslåtte Fullføringsreformen. HIFO støtter forslaget om utvidet rett til fullføring av videregående opplæring, voksenretten og tanken om å styrke humaniora i yrkesfag. Vi er positive til et nytt humanistisk fellesfag for yrkesfagene. I det følgende vil likevel dette innspillet konsentrere seg om studieforberedende.

Å gjøre historie valgfritt er verken nåtidssmart eller en investering for framtida, men kan ha regelrett farlige konsekvenser for fellesskapet. Samfunnet trenger historie. Færre obligatoriske fag er ikke oppskriften for å oppnå mer fordypning, og det vil heller ikke gjøre elevene bedre forberedt på høyere utdanning. Historiefaget er både et kunnskaps- og dannelsesfag, og et framtidsrettet fag som ruster elevene for demokratisk samfunnsdeltakelse.

Fag har betydning. Skal vi kunne utnytte potensialet som ligger i virkelig tverrfaglig problemløsning, forutsetter det at vi har god faglig kompetanse og kjennskap til fagenes ulike tilnærminger, metoder og tradisjoner. Sammenslåing av fag gir ikke dybdelæring, men overflatisk læring.

Historiefaget bidrar til studieskikkethet. Grunnen til at studieforberedende har mange felles fag er at de samlet sett skal bidra til å kvalifisere elevene for videre studier. Fellesfagene er arenaen der elevene kan utvikle sin kritiske tenkning. Evne til selvstendig kritisk tenkning er viktig i all høyere utdanning, og kan i særlig grad oppøves gjennom historiefaget.

Kildekritikk er det beste verktøyet for å avsløre myter, falske nyheter og konspirasjonsteorier, og har åpenbar overføringsverdi til andre fagfelt. Kildekritikken er mye mer enn en enkel bruksanvisning som skal brukes når man gransker støvete arkivkilder. Den er et grunnleggende prinsipp innenfor historiefaget, en holdning og en tenkemåte. Elevene blir trent i å stille det fundamentale spørsmålet: «Hvor har du det fra?» Denne kompetansen må utvikles over tid. Troverdig informasjon er like viktig for samfunnets helse som rent vann er viktig for folks helse, har det blitt sagt.

Gjennom historiefaget oppøves evnen til å innta flere perspektiver og til å stille kritiske spørsmål. Dette har særlig stor betydning for å kunne håndtere kompleks informasjon og utvikling av historisk dømmekraft og evne til etiske vurderinger. Videre bidrar historiefaget med innsikt i historiebruk. Å forstå hvordan fortida brukes for å oppnå mål i nåtida, er grunnleggende for vår evne til å tenke kritisk og gir motstandskraft mot manipulasjon. Slik bidrar historiefaget til gjøre elevene studieforberedt. 

Økt valgfrihet er uansvarlig. Skal elevene ha enda flere fag de velger selv, svekker vi den felles kunnskapsbasen. Vi kan ikke skyve ansvaret for å tilegne seg basiskunnskaper i historie over på den enkelte elev. Dette vil heller ikke føre til at skolen utjevner sosiale forskjeller, men forsterker dem. Fellesfag er bra for integrering og for sosial utjevning.

Historie som valgfag vil få negative konsekvenser. På kort sikt vil flere av de mest målrettede elevene velge bort historie. De som planlegger å studere f.eks. ingeniørfag; vil de velge realfagene som de vet vil være direkte studierelevante – eller vil de tenke at de som ingeniører trenger å forstå menneskene de skal samarbeide med og samfunnskonteksten de skal arbeide innenfor? Vi kan se for oss en framtid med leger uten kunnskap om eutanasiprogrammene; jurister uten kunnskap om samfunnet som den norske Grunnloven sprang ut av; økonomer uten kjennskap til kolonialiseringens konsekvenser; osv. Historie har en viktig rolle i de fleste yrker, og bør derfor være en del av det som alle skal lære – uavhengig av hva de skal studere.

Elever i studieforberedende løp trenger derfor å møte fortida systematisk og med sammenheng, ikke bare som tilfeldige brokker av kunnskap. Det får de bare gjennom et selvstendig historiefag og i møte med tydelige profesjonsutøvere av historiefaget.

Svekkes historie som fellesfag kan det få uheldige konsekvenser for disiplinfaget historie og lærerutdanningen i høyere utdanning, og dermed rekrutteringsgrunnlaget til skole og forskning.

Historiefaget fremmer demokratiutvikling. For litt over tre måneder siden førte trumpismen til stormingen av Kongressen i Washington DC, en hendelse som fikk de aller fleste til å trekke historiske paralleller. Vårt samfunn et tuftet på høy grad av tillit. Blant annet fordi vi har lik adgang til utdanning og vår felles kulturarv. Svekker vi mulighetene for dette, kan det åpne for trumpisme også i Norge. Kunnskap om fortida kan hjelpe oss med å innta ulike perspektiver og forstå at andre har et annet syn på verden. Det gjør oss bevisst på usikkerhetsmomenter og kunnskapens ufullstendighet og begrensethet. Historie lærer oss at demokratiet ikke er naturgitt, men at det er sårbart og at det forutsetter felles kunnskap og kunnskapssøken. Kunnskap om fortida hjelper oss til å forstå at vår samtid er et resultat av fortidige menneskers valg – og at en annen verden er mulig.

Det er en misforståelse at skolefaget historie er et bakoverskuende fag om fortida. Historie er faget om det som binder fortida sammen med forståelsen av nåtida og forventningene til framtida. Historie er et fag som mennesker har glede av gjennom hele livsløpet. 

Historie handler ikke om fortida for sin egen skyld, men om hvorfor vår verden er blitt som den er. Er det noe det norske samfunnet virkelig trenger, er det et autonomt, obligatorisk historiefag i studieforberedende programmer. Det vil holde dørene til verden og framtida åpne for elevene også i tida som kommer.

Kristiansand S/Oslo, 21. april 2021

På vegne av styret i Den norske historiske forening (HIFO)

(sign.)

Thomas V.H. Hagen, leder

Karsten Korbøl, styremedlem

EL og IT Forbundet er et LO-forbund for ansatte innenfor IKT, energi og el-installasjon. Dette er bransjer hvor de fleste yrkene er lovregulerte, og det er forskriftskrav om fagbrev for å kunne utøve yrket og arbeide selvstendig på elektriske anlegg. Utdanningspolitikk og fag og yrkesopplæring spesielt, er et område forbundet er svært opptatt av, og bruker mye ressurser på.

EL og IT Forbundet støtter målsetningen om å gi ungdom og voksne det tilbudet de trenger for å fullføre og bestå med studie eller yrkeskompetanse. Det at flere skal oppleve motivasjon og mestring og at flere enn i dag skal fullføre utdanning, og være bedre kvalifisert for arbeidsliv og videre studier, er en viktig målsetning for individet og samfunnet i sin helhet.

EL og IT Forbundet mener regjeringen har pekt på mange kjente og relevante problemstillinger og utfordringer som det er viktig og få gjort noe med, men vi mener regjeringen også gjentar en del prosesser som allerede er enten utført, eller er godt i gang.

Generelt sett må vi si at vi hadde håpet en ny reform for videregående opplæring skulle hatt mer fokus på innhold og kvalitet enn fullføring og gjennomføring.

Karriereveiledning

EL og IT Forbundet er positive til å styrke og videreutvikle karriereveiledning, og utvikle kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen. Vi støtter forslaget om å lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å gi lærlinger tilgang til rådgivning om utdannings og yrkesvalg.

Utvidet rett til VGO

Vi støtter forslaget om å utvide retten til VGO og gi alle elever rett til opplæring inntil de har fullført og bestått VGO med studie eller yrkeskompetanse, under forutsetning av at kompetansekravene ikke svekkes.

Yrkesfaglig rekvalifisering

Vi støtter også prinsippene som foreslås med yrkesfaglig rekvalifisering, bortsett fra å begrense det til en ny yrkeskompetanse. Vi mener dette bør innføres uten begrensninger nå, og ikke vente slik regjeringen foreslår.  VI mener også at det må gis rettigheter for å kontinuerlig oppdatere de arbeidstakerne som er i arbeid. Til dette forslaget er det avgjørende at finansiering av livsopphold for den enkelte som oppdateres/rekvalifiseres kommer på plass. Den enkelte arbeidstaker som oppdaterer seg eller rekvalifiserer seg må få rettigheter til erstatning for tapt lønn. Det er ikke et alternativ å tilby arbeidstakerne mulighet for å få lån i lånekassen.

Fremragende fag og yrkesopplæring

Vi er positive til at man ønsker å videreføre arbeidet med fremragende fag og yrkesopplæring, og etablere sentre for fremragende yrkesfag. Og at man i samarbeid med partene vil sette i gang arbeid for økt likestilling i fag og yrkesopplæringen.

Fagbrev som elev

Vi er sterkt kritiske til forslaget om at de som ikke får læreplass skal få tilbud om fagbrev som elev i skolen, som en utvidet ordning av dagens alternative Vg3 i skole. Vi kjenner godt til utfordringene med å skaffe nok læreplasser til de som er kvalifisert, og at dagens alternative Vg3 i skole for de som ikke får læreplass ikke gir en tilfredsstillende opplæring. Samtidig er det slik at alternativt Vg3 i skole er en nødløsning som aldri fullt ut kan erstatte eller bli et likeverdig tilbud som læretid i bedrift. Fagutdanning er en fullverdig og avsluttende profesjonsutdanning.

 Det er flere lærefag innenfor utdanningsprogram for Elektro og datateknologi som ikke egner seg i et alternativt skoleløp. Dette gjelder f.eks. alle flyfagene og Maritim elektriker som er regulert av internasjonale konvensjoner, og de fleste elektrofagene er lovregulerte yrker. Et fagbrev som elev vil ikke oppnå samme anerkjennelse i arbeidslivet, selv om alternativt skoletilbud blir bedre tilrettelagt og forlenget i tid, og vi får da A- og B fagbrev.

 Det å lage en ordning som gjør at fokuset på dimensjonering i forhold til arbeidslivets behov svekkes, og at fylkeskommunene kan ta inn elever etter eget ønske fordi de kan tilby dem fagbrev som elev i skole er en sikker veg mot svekkelse av hele lærlingeordningen. Vi har oppfattet at regjeringen tidligere har vært opptatt av å snakke yrkesfagene opp og styrke statusen til fag og yrkesopplæringen. Dette forslaget snakker yrkesfagene langt ned, og vil svekke statusen til fag og yrkesopplæringen dramatisk og sette fagopplæringen i Norge i fare.

Vår primære holdning er at dette forslaget avvises.

 Vår sekundære holdning er at man i samarbeid med partene utreder hvordan man skal få til ordninger for å ivareta de som ikke får læreplass, og som er akseptert i arbeidslivet.

 Vi tar derfor sammen med Nelfo til orde for å utrede nærmere en ordning der partene via faglige råd bestemmer hvilke lærefag som krever læretid i bedrift før avleggelse av fag- eller svennebrev innenfor de ulike utdanningsprogrammene, og som ikke kan tilbys som fagbrev i skole.

Dette rokker ikke ved retten til fullføring som meldingen tar til orde for, men partene i arbeidslivet vil ha større påvirkning over hvilke lærefag som kan tilbys som alternativt Vg3 skoleløp. Dette sikrer ikke bare en større spredning i lærefag som fylkene kan tilby, men det ivaretar også tarifforpliktelser knyttet til opplæring i bedrift som er fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Ordningen vil også sikre fagområder, som ellers mangler søkere, et større tilfang av både praksisplasser, lærlinger og fagarbeidere. ordningen skjermer også den duale modellen med opplæring i skole etterfulgt av opplæring og verdiskaping i bedrift.

Denne meldingen har en rekke gode forslag, og det foreslås flere viktige grep for å få en mer helhetlig tenking rundt livslang læring. Vi forstår det slik at hovedintensjonen i meldingen er at alle skal få mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring, en intensjon som støttes.

Vi vil spesielt trekke fram forslaget om at alle skal få en rett til å fullføre videregående opplæring, og at voksne skal få muligheten til å rekvalifisere seg ved å ta en ny studieretning/fagbrev selv om de tidligere har fullført videregående opplæring. YS har i mange år arbeidet for at vi må komme bort fra begrensningen som i dag ligger i Opplæringsloven om at retten til videregående opplæring brukes opp. De foreslåtte endringene vil fjerne sentrale hindre for et dynamisk utdanningssystem der de som trenger det får tilbud om opplæring som er nødvendig for å komme inn i arbeidslivet, bli værende i arbeidslivet eller komme tilbake til arbeidslivet. Vi ønsker likevel å peke på nødvendigheten av å sørge for et økonomisk grunnlag for at fylkeskommunene skal kunne realisere de nødvendige tilbud og tilrettelegginger for ungdom som gjør dem i stand til å gjennomføre, og ikke minst et godt økonomisk grunnlag for å etablere gode og tilrettelagte tilbud for voksne. Dessverre har vi sett i mange år at opplæringstiltak for voksne ofte blir en salderingspost i fylkeskommunens økonomiske prioriteringer.

Meldingen inneholder også et forslag om å utvikle et tilbud til elever som ikke får læreplass, et arbeid som allerede er igangsatt i samarbeid med partene i arbeidslivet. YS ønsker å understreke at den modellen vi i dag har innen fag- og yrkesopplæring med kombinasjonen av opplæring både i skole og i bedrift, må ligge fast. Dette gjelder også innhold og kvalitet på opplæringen. Vi ser samtidig at vi ikke har greid å løse den store utfordringer med å tettet gapet mellom antallet som søker læreplass og antall læreplasser. Vi har et ansvar for den store gruppen ungdom som hvert år ikke får læreplass, og YS ønsker derfor fortsatt å delta i det pågående arbeidet med å utvikle et bedre tilbud enn det vi i dag har med Vg3 i skole for elever som ikke får læreplass. Et faglig godt og praksisbasert opplæringstilbud er viktig for ikke å miste den ressursen disse ungdommene representerer. Parallelt med dette vil vi delta aktivt i arbeidet med en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser og andre tiltak som f.eks. kampanjen Læreplassjeger, for å nå målet om nok læreplasser til alle. Opplæring i bedrift har vært og skal fortsatt være et viktig element i fag- og yrkesopplæringen, og den er en nødvendig grunnstein for den gode kvaliteten vi har på fag- og yrkesopplæringen i Norge.

For noen år siden ble det satt i gang et omfattende og grundig arbeid med å fornye tilbudsstrukturen i de yrkesfaglige studieprogrammene, et arbeid partene i arbeidslivet var sterkt involvert i. Årsaken var behovet for et bedre samsvar mellom fagutdanningene og arbeidslivets behov. Den tilbudsstruktur og det innhold vi i dag har på fag- og yrkesopplæring vil forhåpentligvis gjøre at ungdom som kommer ut med fagbrev er bedre forberedt på de krav og forventninger arbeidslivet har.

Lied-utvalget pekte på at det på samme måte som for de yrkesfaglige studieretningene, er behov for å se på struktur og innhold i de studieforberedende studieretningene slik at ungdommen blir bedre forberedt på videre studier etter videregående opplæring. Denne stortingsmeldingen foreslår slik vi forstår det, at det igangsettes et tilsvarende arbeid for de studieforberedende studieprogram som det som ble gjort i de yrkesfaglige studieprogrammene. YS mener at dette er et fornuftig og nødvendig arbeid, og vi forutsetter at det blir en like bred og inkluderende deltakelse i dette arbeidet slik som var tilfelle i tilsvarende arbeid for yrkesfagene. 

YS har registrert at dette forslaget kom noe skjevt ut ved lansering av Stortingsmeldingen, og at mange har ment mye om omfang og innhold i fellesfagene kontra utvidet mulighet for fordypning. YS synes det vil være trist om forslaget om å igangsette en utredning om struktur og innhold ikke blir fulgt opp fordi mange før utredningen har startet allerede har lagt seg opp en mening om hvordan det vil bli. YS mener at vi må ha en videregående opplæring som gjør ungdommen best mulig forberedt både til arbeidsliv og videre utdanning. Det er nå mange år siden gjeldende innhold og struktur ble laget. Vi mener derfor at det nå er behov for å gjennomgå innhold og struktur, og vurdere behovet for å gjøre nødvendige endringer. 

Et godt partssamarbeid er en forutsetning for gode prosesser og løsninger. YS ser fram til å delta og bidra i de mange utredningsprosessene som meldingen legger opp til. 

Med vennlig hilsen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS 

Erik Kollerud - YS-leder

Bente Søgaard - spesialrådgiver, Utdanning- og kompetansepolitikk

Snu retten til videregående opplæring til en rett om å fullføre

LO støtter forslaget om å gi alle elever rett til å fullføre og bestå videregående opplæring (VGO) og at det ikke innføres særskilte inntakskrav. For at dette grepet skal bli vellykket er det viktig å passe på at målet om å få flere til å gjennomføre ikke går på bekostning av kravene til sluttkompetanse, og at retten følges opp med gode tiltak og tilstrekkelig med ressurser. Da vil flere unge få den ekstra oppfølgingen, opplæringen og innhentingen mange har behov for. Elevene vil være kvalifisert for neste nivå og i større grad enn tidligere, og være bedre kvalifisert for læreplass.

Allmennfagene må ikke svekkes

LO er sterk motstander av å svekke allmennfagene i VGO. Flere utviklingstrekk i arbeidsliv og samfunn tilsier at VGO er blitt en mer sentral del av fellesskolen og at det heller er behov for å styrke kjerneverdiene i denne, der god allmennutdanning er en viktig del.

Endringene som foreslås skaper også usikkerhet om den framtidige fag- og yrkeskompetansen. Partene har nylig sluttført flere års arbeid med nye læreplaner basert på den fagsammen-setningen som nå gjelder.

Fag- og yrkesopplæring - skolebasert tilbud må kun være en nødløsning

LO er redd man risikerer hovedmodellen i norsk fag- og yrkesopplæring med en ordning som sidestiller opplæringstid i bedrift med opplæringstid i skole. De to opplæringsmodellene gir ikke likeverdig kompetanse. LO går imot modeller som åpenbart vil svekke nivået på fag- og svennebrev, eller skape større konkurranse om praksis og læretid i bedriftene og virksomhetene som alt er lærebedrifter. LO kan presentere alternativer til tiltaket «Fagbrev som elev.»

Rett til læreplass

Bedriftenes inntak av lærlinger må basere seg på frivillighet, men følges av mange samvirkende tiltak. Årsakene til at en del unge ikke oppnår læreplass er sammensatte slik meldingen påpeker. Lovfesting av rett til læreplass har tidligere vært utredet og avvist mellom partene som det best egnede virkemiddelet for å oppnå det alle ønsker: At kvalifiserte elever skal få gjennomføre opplæringen sin i en lærebedrift som ønsker lærlingen velkommen, og som har kompetanse til å gi god kvalitet i opplæringen.

Vi ønsker å legge igjen/ettersende et notat som utdyper vår argumentasjon.

Om Forleggerforeningen

Forleggerforeningens medlemmer produserer en vesentlig del av papirbaserte og digitale læremidler for videregående skole i Norge.

Læremidler og litteratur er en viktig del av verktøykassa for læring, også i videregående opplæring

Forleggerforeningen er opptatt av best mulig læringsbetingelser for elever og lærere, og støtter meldingens ambisjon om å gi ungdom og voksne det tilbudet de trenger for å fullføre og bestå videregående skole.

Det legges til grunn meldingen at gjennomgangen av fag- og timefordelingen vil åpne for både revidering, sammenslåing og oppretting av helt nye fag. Dette innebærer at reformen vil kunne medføre store endringer i behovet for læremidler. Læremidler er viktige verktøy for elever og lærere når læreplanene skal omsettes til læring, og vesentlige for å få til god læring og gjennomføring i skolen. Derfor er Forleggerforeningen skuffet over at læremidler nærmest ikke er nevnt i meldingen.

• Læremidlene har og bør fortsette å ha en viktig plass i videregående opplæring.

Digital læring forutsetter gode digitale læremidler og verktøy

Det er en ambisjon i meldingen at IKT skal utnyttes for å øke elevenes læringsutbytte, for eksempel gjennom bruk av digitale læremidler og -ressurser, noe som også er i tråd med handlingsplanen for digitalisering av grunnopplæringen. Digital læring gir dessuten en viktig fleksibilitet med tanke på mulighetene for fjernundervisning, slik meldingen også påpeker. Meldingen viser til mulighetene som ligger i det digitale formatet, for eksempel adaptivitet og læringsanalyse. Dette er teknologi norske elever og lærere har stor nytte av i dag, ikke minst på grunnskolenivå, og som det investeres tungt i å videreutvikle. Forleggerforeningen støtter meldingens forslag om en utredning av problemstillingene knyttet til læringsanalyse og eierskap til elevdata i skolen.

Utbredelsen av gode digitale læremidler som utnytter mulighetene i det digitale formatet er imidlertid begrenset i vgo. Dette har sammenheng med at en vesentlig del av fylkeskommunenes læremiddelbudsjetter investeres i det offentlige læremiddelprosjektet NDLA. I 2020 utgjorde NDLA om lag 80 prosent av fylkeskommunenes utgifter til digitale læremidler, og 30 prosent av det totale læremiddelmarkedet for vgo. NDLAs dominans forhindrer andre aktører fra å investere i digital utvikling til videregående nivå. Derfor har NDLA en åpenbar direkte negativ konsekvens for mangfoldet av gode digitale læremidler til elevene våre.

• Elever og lærere i videregående opplæring må få reell frihet til å velge blant et mangfold av digitale læremidler og læringsressurser. Forutsetningene for dette må forbedres, i tråd med ambisjonene i meldingen og med digitaliseringsstrategien for offentlige virksomheter.

Kommunikasjonen om fullføringsreformen må være tydelig

Forleggerforeningen mener at regjeringens kommunikasjon om fullføringsreformen og hvordan den forholder seg til fagfornyelsen ikke har vært tydelig nok. De nye læreplanene for Vg2 og Vg3 tas i bruk henholdsvis høsten 2021 og høsten 2022. Skoler og lærere er i gang med forberedelsene, og forlag og læremiddelprodusenter er i innspurten med ferdigstillelsen av splitter nye læreverk. Når det nå signaliseres at fellesfag snarlig vil kunne gjøres om til programfag med et mye lavere elevtall, og at (de helt nye) læreplanene vil justeres eller endres helt, bidrar det til en usikkerhet om hvilke innkjøp av læremidler til fagfornyelsen som er rasjonelle. Vi vet at mange elever sitter med utdaterte læremidler[1], og er bekymret for at denne situasjonen vedvarer.

Forleggerforeningen mener at det må kommuniseres tydelig fra politisk hold at fagfornyelsen skal iverksettes som planlagt, med en klar forventning om at skoleeier gjør nødvendige innkjøp av læremidler til de nye læreplanene. Fremdrift og tidsplan for fullføringsreformen må også avklares, så ikke skoler blir sittende og vente til fullføringsreformen er klar til utrulling med å sikre elevene oppdaterte læremidler.

For at fylkeskommunene skal ta nødvendige investeringer både nå og i neste runde, mener vi dessuten at det er behov for en tydelighet på at fullføringsreformen blir fulgt opp med tilstrekkelig finansiering av læremidler.

• Det må kommuniseres tydelig at fagfornyelsen gjennomføres som planlagt, og at elevene i videregående opplæring skal få tilgang til nye læremidler av høy kvalitet til nye læreplaner.

Involvering og dialog er forutsetninger for en god implementering

Meldingen legger opp til at berørte aktører skal involveres i den videre prosessen. Dette må inkludere læremiddelprodusentene. Endret fag- og timefordeling vil endre behovet for læremidler i berørte fag. En tidlig involvering av læremiddelprodusentene, hvor det også kommuniseres når man kan forvente endringer i læreplaner, er nødvendig for at elever og lærere skal kunne ha læremidlene tilgjengelig når endringer i fag- og timefordelingen skal innføres.

[1] se f.eks https://www.norsklektorlag.no/nyheter/fagfornyelsen-halvparten-har-gamle-laeremidler/

Fellesforbundet er LOs største forbund innen privat sektor med ca. 160.000 medlemmer innen bransjer som industri, byggenæringen, havbruk, naturbruk, transport, reiseliv mv. Våre medlemmer har i all hovedsak yrkesfaglig bakgrunn. Vi er derfor svært opptatt av en best mulig videregående opplæring, og da særlig fag- og yrkesopplæringen.

Styrking av lærlingemodellen
Vi deler regjeringens målsetting om at alle elever/lærlinger skal få mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring til vitnemål, fagbrev eller svennebrev. Det ligger i opplæringens samfunnsoppdrag at utdanningene skal være relevante for arbeidslivet, slik at kvalifikasjonene kan gi læreplass og jobb. Samtidig må kvaliteten opprettholdes og tilpasses et arbeidsliv i endring som følge av digitaliseringen og det grønne skiftet. 

Regjeringen vil innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud. Fellesforbundet er skeptisk til at videregående skoler klarer å tilby et likeverdig tilbud til læreplass. Opplæring i bedrift gir en unik kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring i en produksjon, noe som vil være svært utfordrende å organisere i skolens regi. Førstevalget skal være formidling til læreplass. Vi må jobbe for å styrke lærlingmodellen. Alternativt Vg3 bør kunne utvides med inntil et år, men må fortsatt betraktes som en midlertidig løsning.

Vi trenger flere læreplasser og bedre dimensjonering i fylkene
Fellesforbundet er positive til regjeringens ønske om å videreføre Samfunnskontrakten, men dette arbeidet må tilføres ressurser over statsbudsjettet til utviklingsarbeid i fylkene og aktiv rekruttering av flere lærebedrifter i privat og offentlig sektor. Det lokale/regionale nivået må videreføres fordi det tar tid for nettverkene å utføre oppdraget sitt. 

For å få til bedre dimensjoneringen i fylkene, må det lokale formidlingsarbeidet styrkes. Partene i arbeidslivet må ha reell innflytelse på dimensjoneringsarbeidet gjennom Yrkesopplæringsnemnda. Vi viser til SRYs rapport om Yrkesopplæringsnemndenes rolle (2017), der betydningen av godt samarbeid og dialog mellom fylkeskommune og Y-nemnda om behov og muligheter i lokalt arbeidsliv, fremheves. Dimensjoneringen må ta høyde for arbeidslivets behov for kompetanse, og ikke bare elevenes førstevalg.

Utvidet rett til VGO og rett til yrkesfaglig rekvalifisering
Flere av hovedpunktene i meldingen gir et godt grunnlag om de gjennomføres på arbeidslivets premisser, blant annet en tettere oppfølging av elevene i overgangen fra ungdomsskolen og større fleksibilitet i opplæringen både for unge og voksne, herunder blant annet modulisering.

Meldingen nevner også et viktig arbeid Fellesforbundet har vært involvert i som handler om å rekruttere flere jenter til tekniske fag. Dette er et svært viktig arbeid som trenger koordinert innsats fra alle parter.

Fellesforbundet vil også trekke frem forslaget om en utvidet fullføringsrett i VGO og rett til yrkesfaglig rekvalifisering. En fullføringsrett vil kunne bidra til at flere elever og lærlinger består fag- og svenneprøven, samt legge bedre til rette for omstillingsbehov for voksne i arbeidslivet. En rett til yrkesfaglig rekvalifisering vil kunne bidra til dette. Det er positivt at det nå blir lettere å tilegne seg flere enn ett fagbrev, men bør også kunne gjelde et 3. fagbrev.

Lærlingklausulen
Fellesforbundet mener antall lærlinger kan økes dersom det foretas forbedringer i lærlingklausulen. Klausulen er et nyttig virkemiddel for å skaffe flere lærlinger, men for at den skal få ønsket effekt, må den sees i sammenheng med seriøsitetsarbeidet. Det må stilles målbare krav til antall lærlinger ved gjennomføring av oppdrag, tilsvarende krav til arbeid utført av faglært arbeidskraft. 

Det finnes store regionale forskjeller i bruk, og det er viktig at det føres kontroll med ordningen. Vi er kritiske til at klausulen kun skal gjelde fag med særskilte behov. Begrepet er definert, men det er opp til hver offentlig oppdragsgiver å vurdere om et fag på et oppdrag har særskilt behov eller ikke. Fellesforbundet erfarer at dette ikke fungerer. Vi foreslår at det tilligger arbeidslivets parter å definere behovet.

Kvalitet og relevans i VGO – Nasjonalt senter for yrkesfag - Læreplassgaranti
Partene og myndighetene nasjonalt og regionalt legger store ressurser inn i arbeidet med å forvalte og utvikle fag- og yrkesopplæringen. Til tross for ressursene som legges inn, savnes et organ som kan koordinere utviklingen av yrkesfagene og bistå partene og myndighetene i forvaltningen, uavhengig av bransje og geografi. Derfor mener vi det trengs etablert et Nasjonalt senter for yrkesfag i Norge. 

Fellesforbundet er ellers positive til at regjeringen vil vurdere fag- og timefordelingen i yrkesfagene på nytt, og spesielt omleggingen av engelsk og norsk på henholdsvis Vg1 og Vg2. Tilbakemeldinger vi har mottatt viser at omleggingen slår uheldig ut for elevene, og særlig for de med svake norskferdigheter. Vi er i utgangspunktet positive til at det frigjøres tid til fordypning, men det må avveies mot fellesfagenes rolle og betydning. Også fellesfagene bør kunne yrkesrettes i større grad enn i dag.

Det er også positivt med en systematisk gjennomgang av relevansen til de ulike lærefagene, med særlig vekt på små fag, sett i sammenheng med blant annet etterutdanningstilbud ved tekniske fagskoler. For god ivaretakelse av arbeidet med lærefagene, er det viktig at de faglige rådene får utøvd sin avgjørende innflytelse på Vg3-læreplanene. Det er likevel hensiktsmessig med en helhetlig tilnærming der målet må være å bygge gode kompetansemiljøer for fagene rundt om i fylkene.

Ellers mener Fellesforbundet det bør innføres en læreplassgaranti i alle fylker. Den skal innebære at søkere som innfrir visse vilkår (bestått fellesfag, karakter 3 eller bedre i programfag og eventuelt også dokumentert motivasjon for læreplass) skal sikres læreplass.

Trepartssamarbeidet
Gjennomgående i meldingen savner Fellesforbundet også en beskrivelse av partenes rolle og ansvar, samt en omtale av gjensidige forventninger i et trepartssamarbeid. 

Høring om St.meld 21 Fullføringsreformen.

Skolenes landsforbund takker for muligheten til å kommentere denne høringen i komiteen, noe som er svært viktig. Det er kort tid siden denne meldingen kom og vi vil ha den til høring ut i vårt lokalapparat slik at vi får inn de gode innspillene som grasrota har, og vi vil ettersende grundigere innspill til komiteen og politiske partier.

Men vi har ventet lenge på denne høringen og vi vil si at det er mange gode elementer i den som kan bringe den videregående skolen fremover, men det er også elementer som vi mener er bekymringsfulle.

Vi vil gjerne trekke frem muligheten til rekvalifisering og at voksne kan ta et nytt fagbrev som positivt, det har Skolenes landsforbund ment lenge, men vi mener at det er for defensivt å begrense det til bare en gang. Hvorfor kan man ta universitetsfag hele livet, men diskriminerer yrkesfag ved å si at det kan du gjøre bare en gang som voksen?

At regjeringen parkerte gjennomgangen av hvilke fag som skal være med videre i videregående opplæring og erstatt dette med et såkalt fremtidsfag, mener vi var et klokt trekk. Utdanning er ikke bare opplæring, det er også danning, og vi har liten tro på at svaret på utfordringen om at elevene ikke er studieforberedt godt nok ligger i å kutte ned på antall fag. Da må man heller se på overgangen mellom Ungdomsskolen og VGO og hvorfor VG1 oppleves som en repetisjon av U-skolen. SL er sterk motstander av å svekke allmennfagene i VGO. Flere utviklingstrekk i arbeidsliv og samfunn tilsier at VGO er blitt en mer sentral del av fellesskolen og at det heller er behov for å styrke kjerneverdiene i denne, der god allmennutdanning er en viktig del.

Det som er bekymringsfullt og som Stortinget må se nøye på er kvalifikasjonsprinsippet for videregående opplæring. Norge har valgt en modell som sier at alle elever har rett til å starte på videregående opplæring, denne modellen må vi hegne om, og ikke sette noen på gangen ved å si at du får ikke begynne her før du har bestått alle fag fra ungdomsskolen, det vil faktisk være et svik mot ungdommen.

Dette er ikke bare et svik, men også en ansvarsfraskrivelse fra ungdomsskolen og dette er problem norsk skole har slitt med i mange år.

 Elevene må få hjelp i barne- og ungdomsskolen, det er ofte for sent når man kommer til videregående. Skolenes landsforbund er helt enig i strategien som legges opp at elever som trenger det skal få bruke lengre tid, men hjelpen må som sagt starte mye tidligere. Det utelukker selvfølgelig ikke at elever som trenger det også får en mye tettere oppfølging i VGO. Det stilles også spørsmålstegn ved om elever som stryker i et fag på et trinn skal gå videre eller ikke, vårt råd er å ikke stoppe opplæringsløpet, men heller sette inn ekstratiltak for å kunne bestå. For at dette grepet skal bli vellykket er det viktig å passe på at målet om å få flere til å gjennomføre ikke går på bekostning av kravene til sluttkompetanse, og at retten følges opp med gode tiltak og tilstrekkelig med ressurser. Da vil flere unge få den ekstra oppfølgingen, opplæringen og innhentingen mange har behov for. Elevene vil være kvalifisert for neste nivå og i større grad enn tidligere, og være bedre kvalifisert for læreplass.

Til slutt så vil vi si at vi stiller oss helt på linje med LOs innspill om Fagbrev som elev, det er en vei som bør brukes kun i helt spesielle situasjoner.

Med hilsen

Skolenes landsforbund

Energi Norge viser til NHO sitt høringssvar, som framhever behovet for at vi sikrer kvalifisert arbeidskraft til et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv. Økt sysselsetting forutsetter at bedriftenes behov for kompetanse møtes. Fagutdanningen må møte bransjens behov for kompetanse gjennom dimensjonering av utdanningene basert på bransjens behov. Kvaliteten i fagutdanningen må ikke svekkes.

Vi har i tillegg innspill til følgende tiltak i stortingsmeldingen:

Foreslå å utvide retten til VGO og gi alle elever rett til opplæring inntil de har fullført og bestått VGO med studie- eller yrkeskompetanse (3.2)

Energi Norge støtter at rett til videregående utdanning kan tas av alle som har behov for det, både unge og voksne, og at det åpnes for mulighet til å ta et fagbrev nr. 2 eller fagbrev etter fullført studiekompetanse.

Foreslå å innføre en ny rett til læreplass eller et likeverdig tilbud som del av opplæringsloven (3.4.)

Energi Norges medlemmer tilbyr hovedsaklig læreplass innen elektrofagene, men vekt på energimontør og energioperatør. Disse fagene er lovregulerte, og har i dag 2 ½ års læretid. Denne opplæringsformen skaper selvstendige fagarbeidere gjennom mengdetrening, breddekompetanse, og sosialisering i et arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse er kjerneverdier.

Vi kan ikke se at et skoletilbud vil kunne gi samme kompetanse, som en læreplass. Vi støtter likevel at VG3 i skole erstattes av et tilbud som kan gå over lengre tid og med mer praksis underveis. Vi mener et slikt tilbud kan føre fram til et kompetansebevis, og at kandidaten først etter en læretid i bedrift kan ta fagprøven.  Det er viktig at et alternativt tilbud ikke reduserer kvaliteten på fagarbeideren. Vi mener "fagbrev som elev" ikke er en god betegnelse, fordi den fjerner seg fra læretid i bedriften, som vi mener er avgjørende for å få gode fagarbeidere.

Foreslå at modulstrukturert opplæring skal være hovedmodell for all opplæring for voksne (4.3)

Opplæring for voksne må ha samme læreplaner og kompetansemål som ordinært fagopplæringsløp, slik at sluttkompetansen blir lik.

Energi Norge er skeptisk til en modulbasert opplæring i forbindelse med den grunnleggende fagopplæringen. Vi ønsker ikke å dele opp den grunnleggende fagopplæringen som fører frem til fagbrevet. Dette kan etter vår mening føre til å svekke den brede kompetansen norske fagarbeidere er kjent for. En energioperatør eller en energimontør jobber med spenninger som er dødelige, og må derfor ha en solid fagutdanning. Vi mener derfor at et opplæringsløp i elektrofagene må føre helt frem til fagbrevet, slik at det ikke blir en praksis med at noen har to moduler, og jobber spisst med enkelte oppgaver. Det er bare to nivå, enten så er en ufaglært eller så er en faglært.

Meldingen sammenligner denne modultenkningen med åpning for kortere fagskoleutdanninger og treparts-bransjeprogram for kompetanseutvikling og fleksible videreutdanninger i både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Bransjeprogrammene for elektro bygger videre på en utdanning som fagarbeider eller ingeniør, og moduler etter en fagutdanning er veldig smart. Vi ønsker moduler som kan være videreutdanning og spissing av kompetansen til den enkelte, men fagutdanningen må ligge som en grunnplanke først.

At fellesfag utgjør en mindre andel av elevenes timeplan enn dagens fellesfag for elever på studieforberedende løp. Det bør også utredes hvor stor andel fellesfagene bør være for elever på yrkesfaglige løp. (5.2.1)

Energi Norge støtter at det tenkes nytt rundt studieforberedene utdanningsprogram, og mener det er viktig med færre fellesfag og flere programfag, slik meldingen foreslår. Vi mener det er viktig at det allerede fra Vg1 kan velges programfag, og at antall timer som kan velges økes vesentlig. At den enkelte elev selv kan velge fag ut fra interesse, skaper gjerne mer læring.

80% av våre medlemmer oppgir at de trenger ingeniørkompetanse. En styrking av realfagene på videregående nivå vil være viktig. Det er ønskelig at elevene i tillegg ti klassiske realfag også kan programmering og mer teknologifag. Praktiske teknologifag som automatisering, sensorteknologi og energifag kan med fordel tilbys som programfag.

Utrede hvordan UNG ordningen kan videreutvikles, inkludert hvordan den kan omfatte høyere yrkesfaglig utdanning (5.2.2)

Norge har en veldig liten andel elever som skårer på de høyeste nivåene i matematikk på OECDs tester. Norge trenger flere dyktige teknologer, og Energi Norge støtter UNG ordningen, der flinke elever får mer utfordring i fagene. Det bør utvikles flere talentprogrammer for elever, og det bør gis tilbud som følger elevene gjennom hele skoleløpet. Vi opplever at dagens ordninger er sporadiske, og det er for tilfeldig om elevene får tilbud om mer utfordring i fagene eller ikke.

Styrke kvaliteten på fag- og svenneprøven gjennom kompetanseheving og støtte til lokalt arbeid med å etablere mer enhetlig vurderingspraksis nasjonalt (6.2)

Energi Norge har sittet i en arbeidsgruppe i faglig råd for elektrofag som kommer med en klar oppfordring at det må utarbeides en nasjonal standard for prøvenemndenes kompetanse som blir en del av forskrift for opplæringsloven. Partene skal være sentrale i utarbeidelsen av en slik nasjonal læreplan gjennom SRY og de faglige rådene. 

Styrking av fag og svenneprøven og etablering av enhetlig vurderingspraksis er nødvendig. Styrking av prøvenemndenes kompetanse og fokus på hva som skal vurderes under en fagprøve er nødvendig. Dette må imidlertid ikke føre til en mer utstrakt bruk av prøvestasjon som en forenklet måte å avlegge fagprøven på.

Energi Norge har selv arrangert samlinger for prøvenemder i energimontørfaget og energioperatørfaget, og vi ser at praksisen og kompetansen til de ulike prøvenemdene er veldig ulik. Det må settes av midler til både en generell opplæring på tvers av fag, men også en spesiell opplæring basert på det enkelte lærefaget og dens egenart. Det at prøvenemder får møte andre prøvenemder i samme fagfelt vil styrke kompetanse og skape mer enhetlig praksis.

Utvikle en nettbasert kompetansepakke for å støtte innføringen av nye læreplaner i bedrift (7.3.2)

Kompetanseheving av instruktører ute i bedriften er avgjørende for at lærlingen skal få en god opplæring. Det støttes at det utvikles kompetansepakker, som kan bidra til kompetanseheving av instruktørene.

Utvikle modeller som bidrar til oppdatert og kvalitetssikret utstyr i VGO (7.3.4)

Utstyr ute i skolene er avgjørende for god undervisning. Etterslepet på teknisk utstyr er stort, og viktig at det er settes av nok midler til å oppgradere skolene.

Støtte opp om tiltak og initiativ som skal bidra til bedre kjønnsbalanse i yrker og utdanninger der rekrutteringen er skjev (7.3.8)

Rekrutteringen av jenter til elektrofagene er lav, og ligger på ca. 5 %. For å inspirere jenter til å velge elektrofag må rekrutteringen starte på ungdomsskolen. Det å legge til rette for mer teknologi i ungdomskolen er derfor et viktig tiltak for å skape interesse tidlig. Energi Norge støtter teknologikonkurransen, First Lego League, som henvender seg til unge mellom 10 og 16 år, og her ser vi at kjønnsfordelingen er mer lik. Vi tror at ved å vekke teknologiinteressen tidlig, så vil flere kunne velge tekniske fag senere.

Utrede tiltak for å styrke fremmedspråk i grunnskolen (7.4.3)

Vi mener at grunnskolen også bør ha mer valgfrihet, og mener at heller enn å prøve ut et 2. fremmedspråk tidlig i grunnskolen, bør det åpnes opp for valgfrihet i flere retninger: som realfag, teknologi, språk og humanistiske fag.  Ungdomsskolen bør ha mer valgfrihet, og vi mener at et 2. fremmedspråk bør gjøres valgfritt, og at tilbudet til valgbare fag også innbefatter mer teknologifag på ungdomsskolen.

Videreutvikle godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring (7.5.1)

En videreutvikling av godkjenningsordningen for utenlands fag og yrkesopplæring må i større grad enn i dag ta hensyn til kvaliteten i opplæringen og tilpasning til norsk fagopplæring før godkjenning gis.

Vi takker for muligheten til å delta i høring om Fullføringsreformen. 

I vårt høringsinnspill vil vi snakke om Lærekandidatordning for elever med særlige behov. Mange av elevene det gjelder, har en utviklingshemning. 

I notatet påpekes det at Østfold-modellen for lærekandidatordningen fungerer godt for denne målgruppen, og at Stortinget har gitt Regjeringen i oppdrag å utrede om Østfold-modellen bør bli en nasjonal ordning. 

Vi vil i vårt høringsinnspill påpeke: 

• At Fullføringsreformen er til for å gjøre ungdommen i stand til å ta del i et yrkesliv. Dette er særlig viktig for elever med utviklingshemning, som ofte har fått studiespesialiserende tilbud uten at de har ønske om høyere utdanning, og ofte uten tilstrekkelig karriereveiledning. Sett i lys av dette er det viktig at utviklingshemmede elever får utvidede muligheter til omvalg. 

• At sakkyndig vurdering er viktig for elever med utviklingshemning, for å påse at de får et undervisningstilbud tilpasset egne evner. At muligheten til utvidet gjennomføringstid ikke blir erstatter for sakkyndig vurdering og rett til spesialundervisning. 

• At Østfold-modellen ivaretar de elevene som gjerne har dårligst forutsetninger for å klare et ordinært skoleløp. I Østfold-modellen har alle elever vedtak om spesialundervisning, noe som sikrer at ressursene brukes på riktig målgruppe. 

• At Østfold-modellen sikrer at elever med behov for spesialundervisning får muligheten til å motta spesialundervisning i bedrift, på lik linje med andre elever. 

• At elever i mange andre fylker ikke får muligheten til å få spesialundervisning i bedrift. Dette understreker behovet for en nasjonal modell. 

• At en nasjonal modell følgelig gir like muligheter over hele landet - og slutt på diskrimineringen av en hel elevgruppe, jfr. FNs Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. 

• At Østfold-modellen kvalifiserer elever for arbeidslivet (i stedet for 4-5 år på skolebenken uten å få arbeidslivsrettet kompetanse). 

• At Østfold-modellen ikke koster mer enn spesialundervisning i skole. 

Vårt budskap vil derfor være at Stortinget påser at regjeringen følger opp anmodningsvedtaket om å utrede denne modellen, og at det skjer så snart som mulig.

Med vennlig hilsen
For ASVL 
Rune Kvarme
Seniorrådgiver

Akademikerne takker for anledningen til å levere høringsinnspill til Fullføringsreformen.

Utdanning er viktig for å gi alle uavhengig av utgangspunkt like muligheter i livet og er viktig for mobilitet i samfunnet. Gjennomført videregående opplæring er en avgjørende faktor for enkeltmenneskets mulighet til å bygge kompetanse, ta videre studier og få gode muligheter i arbeidslivet, og det bidrar til høy sysselsetting.

Akademikerne støtter regjeringens forslag om fullføringsrett og at videregående skole blir en arena for å lære hele livet.

For Akademikerne er det viktig at den enkelte elev får høyest mulig kompetanse ved avslutning av videregående skole. Dette må være det overordnede målet som tiltakene rettes mot. Uavhengig av om elevene velger en studieforberedende eller yrkesfaglig retning skal videregående opplæring forberede dem på neste skritt i livet, enten det er høyere utdanning, fagskole eller arbeidslivet.

 I vårt innspill har vi valgt å rette oppmerksomheten på tidlig innsats, kompetanse og kvalitet i skolen og fellesfagene i skolen.

Tidlig innsats for å styrke gjennomføring

Regjeringen foreslår å innføre en plikt som sier at fylkeskommunen må jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag. Den vil vurdere å tydeliggjøre rollen til oppfølgingstjenesten og utvide bruken av spesialpedagoger og psykologene i PP-tjenesten i det forebyggende arbeidet og vurdere om PP-tjenestens kompetanse skal kunne komme større deler av elevgruppa til gode. Akademikerne støtter dette. Med utvidet rett og bedre muligheter til tilpassede løp er det viktig at kompetansen kommer tettere på og blir operativt anvendt i skolehverdagen.

Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole er viktig for å forebygge frafall. Informasjon fra skolehelsetjenesten, rådgiverne og PP-tjenesten må følge eleven slik at den nye skolen kan gi den enkelte elev en god og tilpasset skolestart. Akademikerne er glad regjeringen vil innføre en plikt til å samarbeide om overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring slik at elever med særskilte behov eller nedsatt funksjonsevne, får tilstrekkelig tilrettelegging.

Lied-utvalget mente det er avgjørende at skolene har riktig og oppdatert kompetanse, som dekker bredden i oppgavene som skal utføres på en faglig forsvarlig måte. Utvalget tok til orde for at det bør stilles bestemte kompetansekrav knyttet til ulike funksjoner på skolene for eksempel kontaktlærerfunksjonen, spesialundervisning, norsk språkopplæring, sosial-pedagogisk arbeid, oppgavene til skoleledere og skolebibliotekarer og yrkes- og utdanningsrådgiving.

Her burde meldingen strukket seg lenger. Mange av tiltakene som legges frem i meldingen vil kreve mye av både undervisere og andre funksjoner i skolen. Akademikerne mener kompetansekrav må vurderes og at det må tilrettelegges mer for etter- og videreutdanning.

Kompetanse gir kvalitet

Elever med kompetente lærere lærer best, og blir best forberedt til videre studier og arbeidsliv. I 1970 var 70 prosent av de som underviser i videregående skole lektorer. I 2018 var andelen sunket til 40 prosent. Høy faglig kvalitet er avgjørende for å møte elevene på en trygg og god måte. Kvaliteten i undervisningen kan ikke heves med mindre lærere og lektorer har høy kompetanse.

Akademikerne er fornøyd med at regjeringen varsler en kartlegging av lærernes undervisningskompetanse. Dette er tiltak Akademikerne har etterlyst.

Kartlegging er ikke nok. Akademikerne mener ambisjonene må heves.  Om nivået på elevenes studieforberedthet skal ligge høyere enn dagens nivå, og full fordypning i programfag skal være på et mer avansert nivå enn i dag, er det nærliggende å kreve mer enn ett års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene dit. Vi mener det er viktig å styrke kompetansen blant lærere og lektorer, samt bedre tilrettelegge for videreutdanning og kompetanseheving.

Akademikerne mener det bør være et krav om 90 studiepoeng fordypning eller tilsvarende faglig kompetanse for undervisning i studieforberedende programfag i Vg2 og Vg3. På de studieforberedende løpene bør det være et generelt krav om lektorkompetanse. Det burde innføres kompetansekrav også for undervisningspersonale som fullførte utdanning før 1.1.2014.

Regjeringen anerkjenner at det er «lærernes faglige og pedagogiske kompetanse som er nøkkelen for at hele bredden av elevene og de voksne får realisert sitt potensial». De fastslår at «lærere i VGO skal ha tilgang til relevant og nødvendig etter- og videreutdanning». Slik det er i dag treffer ikke tiltakene alle lærergruppene. Lovnadene må følges opp i praksis gjennom budsjettene og innretning slik at også lektorer sikres etter- eller videreutdanning.

Akademikerne støtter regjeringens forslag om å styrke satsningen på forskning. Dette vil også være viktig for å skape et godt samarbeid mellom videregående opplæring og høyere utdanning.

Må bli studieforberedt

Den store utfordringen med dagens studieforberedende utdanningsløp er at de ikke i tilstrekkelig grad forbereder elevene på kravene som student. Dette mener både studenter og ansatte ved høyere utdanning.

Mange har lite trening i å lese store mengder kompleks tekst, strever med fagspesifikke tekster og mangelfulle ferdigheter i kritisk tenking. Høyere utdanning stiller større krav til selvstendighet i arbeidsmåter, og forståelse framfor gjengivelse av kunnskap. Dette går frem av NOU 2018: 15, NIFU-rapport 28/2015 m.fl.

Akademikerne er opptatt av at studieforberedende programmer legger til rette for at elevene utvikler gode arbeidsvaner, dybdeforståelse i fagene og evne til kritisk tenkning. Dette er forutsetninger for å lykkes i høyere utdanning.

Regjeringens mål er at alle elever i videregående skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet, og forslår en gjennomgang av fag- og timefordelingen for fellesfagene i samråd med aktuelle parter. Akademikerne er positive til dette forslaget. Men vil tilføye at vi er kritiske til en delvis programretting av fellesfagene. Dette kan vanne ut fagenes rolle som felles kunnskapsgrunnlag og som allmenndannende. Det vil også medføre praktiske problemer knyttet til lærere og lektorers behov for dobbelkompetanse. 

Fredag før årets påske presenterte regjeringen sitt nye forslag til reform av videregående skole, «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden» (Meld. St. 21 2020-2021). Å sørge for at flere fullfører og består videregående opplæring er et av de viktigste folkehelsetiltakene vi har. Videregående utdanning har nærmest blitt en betingelse for senere å kunne delta i arbeidslivet, og dermed kunne forsørge seg selv. Arbeidsledigheten i landet er bekymringsfull, og den teknologiske utviklingen bidrar til at det blir stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft.  Kampen om de ufaglærte jobbene er derfor stor – og ungdommene som faller ut står i stor fare for å havne på utsiden av arbeidsmarkedet. Når vi vet at sosial ulikhet er den største trusselen mot folkehelsen, er vi derfor positive til at regjeringen nå foreslår en reform som har som mål at flere gjennomfører videregående skole. Vi ønsker likevel å ta opp en sterk bekymring for sider ved forslaget som kan ha negativ effekt på folkehelsen:

I presentasjonen av reformen ble det vektlagt at antallet obligatoriske fag skal reduseres, for å rydde plass til fordypning i noen prioriterte fag. Et fag som er foreslått fjernet er kroppsøving. Dette forslaget bekymrer Alliansen for fysisk aktivitet i skolen, som består av Norges Idrettsforbund, Norges Fysioterapeutforbund, Kreftforeningen, Legeforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag for en aldersgruppe som allerede har betydelige utfordringer med høy grad av inaktivitet vil kunne bidra til å svekke folkehelsen.

Tall fra ungKan3 (2018), som har testet 15-åringers aktivitetsnivå, viser at ungdommene som deltok var stillesittende ni timer daglig, hverdag og helg, noe som utgjør 73 prosent av tiden de gikk med aktivitetsmåler. Bare 8 prosent av tiden bruker 15-åringene på aktivitet som tilsvarer moderat til hard intensitet. Ungdommene vi snakker om sitter altså i ro mesteparten av tiden de er våkne.

Dette er også den alderen der frafallet fra idretten er stort. Ungdataundersøkelsen viser at 60 prosent av de som har vært innom ungdomsidretten, har sluttet før de har blitt 18 år.

Barn og unge anbefales minst 60 minutter moderat til hard fysisk aktivitet per dag. I tillegg anbefales de tre ganger i uka med høy intensitet, inkludert aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. Å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag vil forverre en situasjon der svært mange unge ikke er i nærheten av å nå målene som er satt fra helsemyndighetene. 

Norge har stilt seg bak FNs bærekraftsmål, som skal nås innen 2030. Vi er godt i rute for de fleste helsemålene med to viktige unntak: Fedmereduksjon og redusert inaktivitet. Fysisk inaktivitet er en av de sentrale risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdom, diabetes type to, ulike kreftformer, psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer. Nesten 90 prosent av vår nasjonale sykdomsbyrde er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som påvirkes av levevaner og som samfunnet kan bidra til å redusere risiko for. Å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag i videregående skole vil være nok et skritt i negativ retning for folkehelsen vår. Et samfunn tilrettelagt for fysisk aktivitet og bevegelsesglede kan bidra til å hindre at sosiale ulikheter i helse skapes eller opprettholdes. Det er viktig å starte med barn og unge, noe handlingsplan for økt fysisk aktivitet 2020-2029 «Sammen om aktive liv» påpeker. I overordnet del av læreplanverket er Folkehelse og livsmestring ett av tre tverrfaglige temaer hvor gode levevaner som fysisk aktivitet er et aktuelt tema. At videregående skole bidrar til fysisk aktivitet er både en investering i helsen for de unge i her og nå-situasjonen. Mange sliter med psykisk uhelse, og fysisk aktivitet er et av de mest effektive tiltakene for å påvirke den psykiske helsen positivt.

Målet for reformen er å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Det er et mål som er viktig for folkehelsen. Med alt vi vet fra forskning om verdien av fysisk aktivitet for læring, trivsel og helse bør en aktivitetsvennlig videregående skole med fysisk aktivitet og kroppsøving være en del av reformen framfor en ytterligere svekkelse og tilrettelegging for inaktivitet i skolehverdagen. Vi oppfordrer regjeringen om å vurdere dette på nytt – i et bredere perspektiv.

Norsk Industri viser til høring om St.meld. 21 Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden (2021-2021) i Utdannings- og forskningskomiteen 26.03.2021. Vi stiller oss bak NHO sitt høringssvar, men vil også legge til noen moment som vil styrke industriens konkurransekraft og øke sysselsettingen.

Skal man fullføre løpet må man gå i riktig retning
Rundt halvparten av elevene velger yrkesfag, men likevel mangler industrien lærlinger i en rekke fag - over hele landet. Mindre ungdomskull og videre urbanisering gjør at dette problemet vil bli større i fremtiden for industrien. Vi må derfor sørge for at flere velger og fullfører utdanninger det er behov for i industrien.

For Norsk Industris medlemsbedrifter er hovedutfordringen mangel på kvalifiserte søkere, og ikke mangel på læreplasser. Vi erfarer at det er ulik praksis i fylkeskommunene hva angår dimensjonering, og at mange helt åpenlyst prioriterer målet om at flest mulig skal få førstevalget sitt fremfor målet om at flest mulig skal ha mulighet til å få læreplass og fullføre. Uten læreplass må unge velge mellom flere uheldige løsninger: omvalg til nytt fag, VG3 i skole, påbygg til studiespesialiserende, arbeid som ufaglært eller NAV.

•  For å sikre en bedre dimensjonering mener Norsk Industri at Yrkesopplæringsnemnda må ha avgjørende myndighet, sekundært innstillingsrett. Dette er også i tråd med Lied-utvalgets forslag.
• Vi mener videre at målet med yrkesfag må være at flest mulig fullfører og kan delta i verdiskaping, ikke at flest mulig fullfører. Fylkene bør måle seg/bli målt på hvor mange av yrkesfagelevene som får jobb, og ikke i hvor stor grad 15-åringer får sitt førsteønske oppfylt.

Flere måter å fullføre på
Det er hevet over enhver tvil at den ordinære lærlingordningen med to år i skole og 2 år i bedrift er den foretrukne ordningen. 

VG3 i skoler en nødløsning for de som, av ulike årsaker, ikke får lærlingplass og må ikke undergrave lærlingordningen. Med riktig dimensjonering vil det bli mindre behov for VG3 i skole, men det vil fortsatt være behov for løsninger som sikrer hele elevgruppen mulighet til å fullføre, med mål om at flest mulig får jobb. 

Industrien har gjennom alle tider rekruttert fra hele bredden i befolkingen, og har lang tradisjon for å ta inn ufaglært arbeidskraft. Det minker det på denne typen arbeid i industrien, og det blir viktigere å få en formalisert kompetanse for de unge som er en etterspurt i næringslivet. 

• Vi tror det er mulig å finne gode løsninger for VG3 i skole, men dette må skje i tett samarbeid med partene i næringslivet.
• Opplæringskontorene kan bidra som bindeledd og sikre gode løsninger som er forankret både i skole og bedrift.

Utrede alternativ organisering for små lærefag
Norsk Industri er positive til at Regjeringen vil utrede om de små lærefagene bør organiseres på en annen måte enn i dag. Det være seg organisering på Vg2-nivå, muligheter for fordypning, eller om fag hvor det er hensiktsmessig, tilbys som fagskoleutdanning.

• Noen fag kan erstattes med fordypning på VG3
• Noen lærefag kan erstattes med en spesialisering på fagskolenivå. 

Partene i arbeidslivet, gjennom de faglige rådene, må involveres i arbeidet. 

Regionale kompetansesentre
Norsk Industri, har gjennom arbeid i Faglige råd, i lang tid etterspurt status i arbeidet med Regionale kompetansesentre.

Regionale kompetansesentre kan være en viktig ressurs for små fag hvor flere lærefag (programfag i Vg2) kan samles om felles undervisning i fellesfagene, og for store lærefag hvor det er betydelige kostnader forbundet med innkjøp av kostbart utstyr. Regionale kompetansesentre mener vi vil kunne løse disse utfordringene.  

• Norsk Industri mener at vi trenger regionale kompetansesentre.
• Disse kan også benyttes i opplæringen for Fagbrev som elev. Elevene vil da, etter vår mening, få en mer tilnærmet opplæring mot arbeidslivet enn et Vg3 i skole har muligheten til å gi. 

Med vennlig hilsen
Kjetil Tvedt
Fagsjef utdanning og rekruttering
Norsk Industri

Hovedorganisasjonen Virke takker for muligheten til å gi våre innspill til meldingen. Vårt hovedbudskap er at det er mye godt i meldingen, men at Stortinget bør gi en klare retning i arbeidet med å styrke fag- og yrkesopplæringen.

Utvidet rett til videregående utdanning

Virke støtter satsingen med å utvide retten til videregående opplæring til en fullføringsrett og å åpne videregående opplæring mer for voksne. En relevant og oppdatert videregående opplæring vil gi mange en bedre tilknytning til arbeidslivet og redusere utenforskap.

Fag- og timefordeling

Virke er positive til en gjennomgang av fag- og timefordelingen. Vi oppfordrer komiteen til å la dette arbeidet fortsette slik at endringer blir utredet. Dette gjelder særlig vurderingen av omfang og innhold i fellesfag ved de yrkesfaglige studieprogrammene. Dette er tiltak vi håper vi bidra til å yrkesrette fellesfagene og gjøre opplæringen mer relevant for ungdommer som har valgt yrkesfag nettopp fordi de ønsker en praktisk rettet utdanning.

Særskilt om fag- og yrkesopplæringen

Meldingen inneholder flere gode tiltak for å løfte kvaliteten i fag- og yrkesopplæringa. Virke er positive til at krav om lærlinger styrkes i offentlige kontrakter, og vi deltar i arbeidet med en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser. Vi vil i tillegg løfte frem Opplæringslovutvalgets tiltak om at fag- og yrkesopplæringen må dimensjoneres i tråd med arbeidslivets behov. Meldingens største grep for å øke gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen er vi derimot kritisk til.

Regjeringen vil gi elever som ikke får læreplass et «likeverdig tilbud» i form av et forbedret VG3 i skole. Det er viktig for oss å understreke at opplæring i skole aldri kan bli likeverdig opplæring i virksomhet som lærling. En lærling har en arbeidskontrakt og bidrar til virksomhetens verdiskaping parallelt med opplæringen. Mulighetene for læring, både igjennom opplæringsåret og verdiskapingsåret, er uvurderlig for å forberede eleven på et arbeidsliv som faglært.

Virke støtter intensjonen om at elever som av forskjellige grunner ikke får læreplass, får et bedre tilbud. Vi ser imidlertid risikoen for at et forbedret VG3 i skole kan bli så attraktivt at flere elever ender med å få opplæring i skole på bekostning av å ha læretid. En slik utvikling vil svekke fag- og yrkesopplæringen, fagfolkenes kompetanse og arbeidslivets konkurransekraft. Det er derfor viktig at de økte ressursene som tilføres opplæringen i skole i hovedsak brukes til å kvalifisere og formidle elever til læreplass, ikke til å erstatte opplæringen i bedrift. Årsakene til at elever ikke får læreplass er sammensatte, men fravær, karakterer og norskspråklige ferdigheter er viktige forhold. Dimensjoneringen av videregående opplæring spiller en rolle, og det er også viktig at arbeidslivet må ta inn nok lærlinger. Vi oppfordrer komiteen til å gi tydelige signaler om hvordan dette arbeidet bør drives fremover.

Innledning
Høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er avgjørende forutsetninger for et bærekraftig velferdssamfunn. Skal Norge fortsatt være et land med høy økonomisk verdiskaping og universelle velferdsgoder i verdensklasse, må vi mobilisere mer arbeidskraft. Det handler både om å gjøre tilgjengelig flest mulig hoder og hender, og om å la færrest mulig stå utenfor arbeidslivet.

Med fullført videregående opplæring vil den enkelte få mer varig tilknytning til arbeidslivet og bedre muligheter for karriereutvikling og økonomisk stabilitet. Samtidig vil arbeidslivet få tilgang til etterspurt kompetanse.

Utvidet rett til videregående opplæring
Å utvide retten til videregående opplæring og gi alle elever rett til opplæring inntil de har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse, er det viktigste tiltaket i stortingsmeldingen.

Ved å fjerne tidsbegrensningen, og heller knytte retten til videregående opplæring til oppnådd kompetanse, vil flere kunne får mulighet til å fullføre. 

Karriereveiledning
At den enkelte tar gode valg om utdanning og arbeid vil kunne bidra til å redusere frafall, omvalg og forsinkelser i utdanningsløpet. Dette er viktig både for økonomisk verdiskaping og for at den enkelte skal komme seg raskt ut i arbeidslivet, og dermed få inntekt og økonomisk trygghet. 

Som meldingen poengterer, vil tilgang til god karriereveiledning være viktig for å kunne ta informerte karrierevalg både knyttet til arbeidslivets behov for arbeidskraft og egne forutsetninger og interesseområder. Det er derfor svært positivt at det foreslås å videreføre og styrke tilbudet om karriereveiledning i VGO. Det er spesielt viktig at lærlingene får tilgang til karriereveiledning. 

Vi vil også benytte anledningen til å poengtere at elever må ta et betydelig karrierevalg allerede på ungdomstrinnet. For å forebygge feil valg av utdanningsprogram ønsker Spekter derfor å løfte frem viktigheten av å utvikle god karrierekompetanse tidlig. 

Spekter har lenge ment at det må etableres et helhetlig system for livslang karriereveiledning der ulike aktører bidrar til å informere og veilede unge og voksne gjennom utdanning og arbeidsliv. At Kompetanse Norge nå også får det faglige ansvaret for karriereveiledningen i grunnopplæringen, ser vi på som et viktig steg i riktig retning. 

Tidlig innsats og tilrettelagt opplæringsløp
Lave skoleprestasjoner gjennom grunnskole og ungdomsskole er den viktigste årsaken til manglende fullføring i videregående opplæring. Det er derfor avgjørende at elever som opplever manglende mestring i ett eller flere fag får den hjelpen de trenger tidlig nok, og at det etableres nødvendige forutsetninger for å kunne gå videre til neste nivå.

Spekter er derfor positiv til forslaget om å foreslå en plikt for fylkeskommunene til å jobbe mer systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag. 

Fag- og yrkesopplæringen
Det er positivt at Regjeringen er tydelige på at de vil videreutvikle fag- og yrkesopplæringen sammen med partene. Ifølge SSB vil det være stort behov for fagarbeidere frem mot 2035. Flere av tiltakene i fullføringsreformen bidrar til at flere kan fullføre vidergående opplæring, og bli fagarbeidere. 

Fagfornyelsen og endringene i fag- og tilbudsstrukturen har som mål å bidra til at arbeidslivets behov for kompetanse dekkes bedre. Vi er imidlertid usikre på om fag- og timefordelingen gir rom for faglig fordypning slik som fagfornyelsen legger opp til. Spekter støtter derfor at det gjøres en gjennomgang av fag- og timefordelingen i fag- og yrkesopplæringen. 

Rett til yrkesfaglig rekvalifisering
Spekter er positiv til Regjeringens foreslag om at fullføringsretten også skal gjelde muligheten til fagbrev – også for de som allerede har sluttkompetanse. Dette inkluderer både fagarbeidere som ønsker å ta et fagbrev nummer to, elever med fullført studiekompetanse som ønsker yrkeskompetanse, og voksne som vil rekvalifisere seg gjennom voksenopplæring. Sistnevnte er noe vi i Spekter har tatt til orde for i flere sammenhenger. 

Rett til læreplass eller likeverdig tilbud 
Elever som ikke får læreplass, må tilbys alternative opplæringsløp som leder til relevant sluttkompetanse. Spekter støtter med andre ord Regjeringens forslag om å utvikle, i samarbeid med partene, et nytt likeverdig opplæringstilbud til elever som ikke får læreplass. 

Vi vil imidlertid understreke betydningen av at det stilles tilsvarende krav og forventninger til elever i et alternativt opplæringsløp som det stilles til lærlinger i lærebedrifter. Det er viktig at alle elever blir like godt rustet for arbeidslivet. 

Videregående opplæring for voksne
Vi mener at forslagene i meldingen som omhandler voksnes rett til videregående opplæring, rett til rekvalifisering, modulstrukturert opplæring og endringer i Lånekassens regelverk, vil gi flere mulighet til å få den kompetansen de trenger for videre deltakelse i arbeidslivet. Dette vil bidra til at videregående opplæring blir mer tilgjengelig for voksnes behov, også i et livslangt læringsperspektiv.

Fullføringsreformen
KS støtter en fullføringsreform i videregående opplæring. Det har lenge vært klart at det å fullføre videregående opplæring har mye å si for fremtidig tilknytning til arbeidslivet. Fullført videregående opplæring vil gi ungdom og voksne et liv med bedre livskvalitet og større mulighet for varig tilknytning til arbeidslivet.

Fylkeskommunene jobber aktivt med å øke gjennomføringen, det lages utallige individuelle tilbud med mye «skreddersøm». Men skreddersøm koster. En utvidet rett må samtidig bety at fylkeskommunene gis handlingsrom til mer systematisk oppfølging, og mulighet til å gi elever mer faglig støtte, flere sjanser og bedre tilpassede løp. Mange ungdommer og voksne vil kunne få en nødvendig mulighet til å bruke litt lengre tid på å fullføre og bestå. KS er også fornøyd med at elever som ikke har gode nok faglige forutsetninger fra grunnskolen skal få økte muligheter til å tilegne seg nødvendige ferdigheter.

Innføringsfag og kvalifisering
KS støtter at fullføringsreformen skal baseres på kvalifisering og det å være kvalifisert. Vi stiller oss derfor spørrende til at innføringsfag som ble foreslått av Liedutvalget (NOU 2019:25 Med rett til å mestre), og som fikk bred støtte i høringen av utvalgets rapport, skal prøves ut som et frivillig tilbud for elever. Det er bra at fylkeskommunene skal få mulighet til å prøve ut innføringsfag, men det er grunn til å frykte at frivilligheten for søkerne vil gjøre at dette ikke blir så bra som det kunne blitt. Ungdom har det travelt med å bli ferdige med videregående opplæring. Dette vet vi for eksempel fra tilbudene om kombinasjonsklasser som også er frivillige. Alle fylkeskommuner tilbyr kombinasjonsklasser, men de fleste ønsker ikke å ta dette tilbudet, selv om vi vet at det ligger god kvalifisering for de som deltar.

Utprøvingen av innføringsfag skal evalueres, og på bakgrunn av evalueringen skal det på et senere tidspunkt kunne tas en beslutning om det er grunnlag for å ha innføringsfag som en nasjonal ordning. KS er bekymret for at frivilligheten ikke vil gi et godt nok beslutningsgrunnlag før det skal tas en avgjørelse om nasjonal ordning.

Det foreslås å vurdere å innføre en fylkeskommunal plikt til å ha et overgangstilbud for elever som har innvandret og har svake norskferdigheter og/eller faglige ferdigheter. Slik KS ser det er dette i realiteten et 11. skoleår (i videregående opplæring). KS mener innføringsfag er en bedre løsning for disse elevene. De vil få forsterket opplæring i basisfag, samtidig som de får starte opplæringen i programfagene på det utdanningsprogrammet de har søkt.

Regjeringen foreslår å vurdere å gi oppfølgingstjenesten i oppgave å jobbe forebyggende mot frafall, og vil også vurdere å utvide målgruppen til og med 24 år. KS støtter dette.  

Fylkeskommunenes ansvar for regional kompetanseutvikling og opplæring for voksne
Vektleggingen av fylkeskommunenes helhetlige ansvar for regional kompetansepolitikk er gledelig. Både samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV (offentlig-offentlig samarbeid) og en videreføring av tiltakene som ligger i utdanningsløftet er viktige satsinger. 

Offentlig-offentlig samarbeid gir mulighet til systematisk samarbeid og samordning av ressurser, slik at flere kan få mulighet til å gjennomføre opplæring, og å bedre mulighet til varig tilknytning til arbeidslivet. KS vil legge til at endringene som foreslås i folketrygdloven, og som gir arbeidsledige mulighet til å få dagpenger under opplæring/utdanning, og får muligheten til «bare» å «søke arbeid som lar seg forene med opplæringen eller utdanningen» er viktig for dette arbeidet.

Utdanningsløftet har gitt fylkeskommunene økt handlingsrom for å gi befolkningen opplæring og utdanning som lokalt og regionalt arbeidsliv har behov for. Det er en styrke for regional kompetanseutvikling at tiltakene i utdanningsløftet videreføres med fullføringsreformen.

Tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen består av mange og til dels små lærefag som leder frem til svært ulik kompetanse. Regjeringen foreslår en gjennomgang av organisering og plassering av små lærefag, og vil vurdere om- og hvordan fylkeskommunene kan få mer frihet og fleksibilitet i organiseringen av disse tilbudene. KS støtter dette, og støtter også forslaget om å etablere sentre for fremragende yrkesfag (regionale kompetansesentre).

KS er glad for at det skal settes i gang et arbeid for økt likestilling i fag- og yrkesopplæringen. KS støtter også tiltak og initiativ som skal bidra til bedre kjønnsbalanse i yrker og utdanninger der rekrutteringen er skjev.

Voksnes læring 
KS er fornøyd med at voksne som ikke har fullført og bestått videregående opplæring skal få mulighet til dette. Regjeringen foreslår en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett som gir alle med fullført studie- eller yrkeskompetanse rett til å ta én ny yrkeskompetanse. KS har i sitt høringssvar på NOU 2019:25 uttalt at fylkeskommunene må gis rett til å ramme inn voksnes rett til rekvalifisering til yrkeskompetanse som det er behov for i arbeidsmarkedet, i henhold til fylkeskommunenes kompetansepolitiske ansvar.

Fylkeskommunene skal gi et tilbud til flere minoritetsspråklige elever, primært voksne, som følge av integreringsloven. Dette medfører et stort behov for skreddersøm og tilpassede løp.

Regjeringen foreslår at elever som er over vanlig opplæringsalder, det vil si over 19 år, skal kunne velge om de ønsker en mer fleksibelt organisert opplæring for voksne i stedet for å gå i ordinær opplæring med ungdom, KS støtter dette. KS mener det er riktig at både ungdom og voksne gis rett til opplæring den tiden det tar til opplæringen er fullført. KS støtter forslaget om at all opplæring for voksne skal være modulstrukturert (fleksible, hensiktsmessige og tilpassede opplæringsløp).

Nye plikter for fylkeskommunene
Regjeringen vil vurdere å foreslå en del nye plikter for fylkeskommunene. Blant annet skal det vurderes en plikt for kommunene og fylkeskommunene til å samarbeide om elevenes overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, en plikt til å følge opp elever med høyt fravær, og plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag. Dette er områder som det jobbes aktivt med allerede. KS er derfor uenig i at det å innføre dette som en plikt vil føre til store endringer sammenlignet med dagens praksis. Nye plikter vil medføre større dokumentasjonskrav for å godtgjøre at lovkravet ivaretas. 

Rett til læreplass eller likeverdig tilbud
Regjeringen foreslår en rett til læreplass eller likeverdig tilbud. Som en start på dette er det gitt midler til «Fagbrev som elev» i utdanningsløftet. Fylkeskommunene har, også før midlene fra utdanningsløftet kom, jobbet aktivt med å gjøre tilbudet til ungdom som ikke får læreplass bedre. Store deler av opplæringen foregår i bedrift, og flere fylkeskommuner har utvidet tilbudet til å være mer enn ett skoleår.

Det er velkjent at ungdom som ikke får læreplass, fullfører videregående opplæring i mindre grad enn de som får læreplass. Alle er enige i at den beste løsningen er opplæring i bedrift. Men vi vet samtidig at mange ungdommer ikke får muligheten, og det å utvikle et bedre tilbud til disse er nødvendig for at også disse ungdommene skal få mulighet til å kvalifisere seg. En utvidelse av fagbrev som elev til et 2-årig tilbud vil gi bedre mulighet for verdiskapning og praksisopplæring i bedrift. KS er opptatt av at det ikke må skilles mellom fag-/svennebrev som er oppnådd gjennom vanlig lærlingordning og fagbrev som elev.

Økonomi:
Økt fleksibilitet er ønskelig og ressurskrevende. Tiltakene i meldingen innebærer, sammen med et utvidet ansvar for minoritetsspråklige, en stor utvidelse i målgruppe og ansvar for fylkeskommunene. Det er gitt gode vurderinger av kostandene. KS vil likevel påpeke at fylkeskommunene må sikres økonomiske ressurser og kapasitet. Det ligger mange «skjulte» kostnader i reformen som for eksempel behov for flere lærere, ulike progresjon, mer skreddersøm og tilpassede løp.

Høringsinnspill til Stortingets Utdannings- og forskningskomité fra Norsk Lektorlag
_{Fullføringsreformen}

Vi støtter fullføringsretten, men mener at fylkeskommunens, lærernes og elevenes plikter må tydeliggjøres. Hvis 9 av 10 skal fullføre må elevene være faglig forberedt på utdanningsprogrammet de begynner på. Det er ikke tilstrekkelig med systematisk og forebyggende arbeid fra fylkeskommunen. Studieforberedthet krever undervisning av faglærere med god fordypning i faget. Undervisningspersonalet må gis rett og plikt til etter- og videreutdanning for å kunne være oppdatert og for å kunne løfte elevene opp på det ønskede nivået.

Bedre muligheter til å fullføre (Kapittel 3)

Vi savner en tydelig beskrivelse av hvordan et system som skal gi bedre oppfølging av elevene, skal bygges. Mer opplæring, tidlig innsats, og systematisk og forebyggende arbeid er ikke tilstrekkelig, om ikke opplæringen i praksis kan tilpasses elevens nivå eller den gis av lærere som mangler fordypning eller oppdatering i faget.  

• Ambisjonen om bedre fullføring må ikke føre til nivåsenkning. Faglærere må ikke presses til å sette bestått i fag.
• Innfør inntakskrav for VGO og gi faglig svake elever flere og ulike muligheter for å bli kvalifiserte til å starte VGO. En nedre karaktergrense på 35 grunnskolepoeng bør utredes for studiespesialisering.
• Bruk kvalifikasjonsprinsippet til Liedutvalget: ikke endre regelen om progresjon mellom trinn. Kvalitetssikring av ett nivå før en går videre er best for alle parter, ikke minst for eleven og læreren.
• Innfør plikt til å samarbeide om overgangen mellom grunnskole og VGO
• Innfør plikt til å tilby overgangsordning til nyankomne/innvandrere som er svake i norsk eller i fag, og gjør det obligatorisk å delta på dette når en har takket ja til en elevplass.
• Også andre elevgrupper må øke sitt kompetansenivå for å kunne ha utbytte av VGO. Dette vil kreve bevilgninger og ressurser.
• Vi støtter fullføringsretten, men mener at fylkeskommunens, lærernes og elevenes plikter må tydeliggjøres.
• Lærernes kjerneoppgave er undervisning. Mange årsaker til at elever ikke fullfører, ligger utenfor skolen. Andre profesjoner enn lærerne må ha ansvar for å forebygge psykisk uhelse.

Mer fordypning, økt relevans. Struktur og innhold i VGO (Kapittel 5)

• Reformiveren bør dempes. Fullføringen på studieforberedende er god allerede, og fagfornyelsen skal tilrettelegge for mer dybdelæring og tydeligere progresjon. Gi fagfornyelsen tid til å virke!
• Sørg for at fylkeskommunene følger regelverket: avskaff timekutt som sparetiltak, som gjør at elever og faglærere får dårligere tid til å jobbe med kompetansemålene. Skal vi ruste VGO for fremtiden må regelverket i praksis sørge for at skoleeiere ikke kan prioritere bort kvalitet i skolen.
• Vi må stille kvalitetskrav på likt nivå til utdanninger som gir generell studiekompetanse. Rom for programfag på Vg1 STFS kan skapes med økt timetall eller annen organisering, og noen fellesfag kan legges til Vg2 og Vg3.
• Vi har støttet at fag- og timefordelingen gjennomgås, og at fellesfagene gjennomgås med tanke på sluttkompetansen for to distinkte løp (YF/STF). Da må dannelse inkluderes i relevansbegrepet, og ikke bare en kortsiktig nyttetenkning knyttet til yrkes- og studieliv.
• Et drastisk kutt i fellesfagene er ikke veien å gå. VGO er en sentral del av den norske fellesskolen. En bred allmenndannelse må fortsatt være del av den generelle studiekompetansen, og kravene må ikke dikteres av utvalget som skal gjennomgå opptakssystemet for høyere utdanning alene.
• Økt valgfrihet for elevene fremstilles som et ubetinget gode i meldingen, uten at dette problematiseres i tilstrekkelig grad. Eksempelvis kan sosial bakgrunn bli avgjørende for valg av programfag, og mange 15-åringer vil velge det vennene velger.
• Det er ikke realistisk at alle skoler skal kunne tilby bredden av programfag, heller ikke i fremtidens VGO. Vi vil advare mot en utvikling som kan gi enda større forskjeller mellom større sentrumsskoler og mindre distriktskoler. Fjernundervisning er ikke en fullgod løsning.

Vurdering i VGO- kunnskap og utfordringer (Kapittel 6)
Mange fag med lite timer og mange vurderingssituasjoner beskrives som et problem, men dette løses ikke ved å fjerne «små» fag. Vurderingstrykket kommer også av økt søkelys på underveisvurdering og på elevens rettigheter til å klage og be om begrunnelse. Vurderingssystemet må ses på i sin helhet. Statens ansvar for kvalitet i eksamenssystemet, inkludert hvilke betingelser sensorer jobber under, som er satt av staten, er ikke med i meldingen. Langtidsoppgave nevnes, men det er utydelig om den er ment som et supplement til, eller en erstatning for, eksamen.

• Skal vurdering og eksamen bli bedre, må utviklingen ta hensyn til at skolefagene er ulike og ta med faglærernes og sensorenes erfaringer. En heldigital gjennomføringsløsning må ikke innebære fri tilgang til hjelpemidler og internett på alle eksamener: eksamensformen må være tilpasset fagenes egenart.

Kompetanse og kvalitet i VGO (Kapittel 7)

Regjeringen er for defensive: en vil bedre studieforberedthet, men varsler ikke samtidig innføring av kompetansekrav for undervisning for alle ansatte[1] i VGO, eller en skjerping av kompetansekrav for undervisning i programfagene. Meldingen adresserer heller ikke de store regionale forskjellene i lærernes kompetanse. Andelen av ansatte på videregående skoler med lektorkompetanse varierer fra 58 prosent i Oslo og 50 prosent i Akershus, til under 30 prosent i Nordland og Finnmark[2].

• For å øke studieforberedthet må en også stille økte kompetansekrav for undervisning til undervisningspersonalet i VGO, slik at alle elever får undervisning av lærere med solid fordypning i undervisningsfaget.

Meldingen er heller ikke ambisiøs nok når det gjelder lærernes etter- og videreutdanning. Videreutdanning beskrives mest som et tiltak for å hindre overtallighet hvis fellesfagene endres, mens vi mener en må koble behovet for bedre studieforberedthet mot krav til dybdekompetanse hos underviserne. Den desentraliserte kompetanseordningen møter ikke den store etterspørselen etter individuell etterutdanning, og en ny etterutdanningsordning bør etableres.

• Innfør rett og plikt til relevant etter- og videreutdanning, slik at faglærerne i VGO er godt rustet til å møte de økte kravene som både fagfornyelsen og fullføringsreformen innebærer i praksis.

Øvrige merknader
Vi støtter at innhold og omfang av påbygging til generell studiekompetanse skal utredes, og mener at innholdet bør variere avhengig av hvilket utdanningsprogram eleven kommer fra. Elevene bør gis lengre tid på å gjennomføre (normal progresjon på to år og ikke ett). Vi støtter forslag til tiltak for å bedre opplæringstilbudet til voksne i VGO og tiltak for videreutvikling av yrkesfagene.  
Utredningene i forkant av meldingen har tydeliggjort behovet for mer forskning om VGO. Vi savner øremerkede midler til forskning om studiespesialiserende utdanningsprogrammer i meldingen.

[1] Kompetansekrav for undervisning må også gjelde lærere utdannet før 1.1.2014. Se https://www.norsklektorlag.no/info/utdanningspolitisk-program/#kompetente-larere-til-alle

[2] Menon-publikasjon nr. 53.2019: Lektorkompetanse og lønn i videregående opplæring https://norsklektorlag.sharepoint.com/sites/NorskLektorlag/Arbeidsliv/01%20Kommune/04%20Strategi%20lokal%20l%C3%B8nn/2019%20Strategi%20lokal%20l%C3%B8nn/Rapport/Menon%20endelig%20rapport%20lektorkompetanse%20og%20l%C3%B8nn.pdf

Utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo

Høringsinnspill fra NHO Mat og Drikke - Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

NHO Mat og Drikke er den største arbeidsgiver- og næringspolitiske organisasjonen for mat-, drikke- og bionæringene i Norge, og er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vi organiserer om lag 1900 virksomheter med nærmere 40 000 sysselsatte innenfor mat- og drikkeproduksjon, skogbruk og tjenesteyting.

NHO Mat og Drikke har følgende kommentarer og innspill til meldingen, og i det øvrige viser vi til NHOs innspill.

Fagbrev som elev versus lærlingordningen

En fagutdanning på videregående skole er en komplett profesjonsutdanning.  Gjennom den duale modellen får de fremtidige fagarbeiderne både mengdetrening og breddekompetanse, og sosialiseres inn i et arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse er kjerneverdier og etterspurt. Sterk internasjonal konkurranse og et høyt norsk kostnadsnivå øker betydningen av fagarbeidere som kan arbeide med høy grad av selvstendighet.

NHO Mat og Drikke er selvfølgelig enig i at de elever som ikke får læreplass må få et godt tilbud. Dersom skolene skal komme i nærheten av en likeverdighet med den kompetansen lærlingen tilegner seg gjennom læretiden, vil det kreve omfattende produksjon av varer eller tjenester i skolene..

Vi er også sterkt bekymret for at denne elevgruppen (fagbrev som elev) nødvendigvis må konkurrere om verkstedtid i skolen med Vg1- og Vg2- elevene på samme utdanningsprogram. Dette vil gi et dårligere læreutbytte for alle, og ende opp i en negativ spiral hvor enda færre får læreplass.

Derfor må arbeidet med å få eleven ut i lære prioriteres, og særlig på disse områdene:

• Dimensjonering av utdanningstilbudene: Fylkeskommunene må i større grad vektlegge i hvilken grad det finnes læreplasser og arbeidsplasser i enden av de ulike utdanningene, i stedet for å utelukkende vektlegge elevenes førstevalg, eller hvilke linjer det er rimeligst å opprette i skolen.
• Karriereveiledning, informasjons- og rekrutteringskampanjer: NHO Mat og Drikke har nylig deltatt i regjeringens rådgivende utvalg for økt rekruttering til mat- og måltidsbransjen. Ett av forslagene i rapporten er en 5-årig, nasjonal rekrutteringskampanje med høy grad av offentlig finansiering. Vi mener at dette vil gi flere søkere til tomme læreplasser og øke tilstrømmingen til de næringer som har et stort behov for fagarbeidere. En profesjonell karriereveiledning må også på plass raskest mulig.
• Fagbrev som elev: Et forsterket alternativ i skole for de elever som ikke får læreplass eller av andre grunner vil ha nytte av et slikt løp, må i stor grad utvikles og gjennomføres i samarbeid med næringslivet for å sikre en mer relevant opplæringssituasjon enn det som er mulig i skolen

Øvrige innspill og kommentarer til stortingsmeldingen

• NHO Mat og Drikke støtter utvidelse av retten til videregående opplæring, både for unge og for voksne. Det vil gi flere mulighet til å kvalifisere seg for arbeid.
• NHO Mat og Drikke mener at gode norskkunnskaper er nøkkelen til å tilegne seg kunnskap og til å få arbeid. Regjeringen mener det vil være naturlig å revurdere om norsk og engelsk skal ligge på ulike trinn i fag- og yrkesopplæringen, og vi støtter dette fullt ut. alle elever må starte med norsk og engelsk fra første dag.
• NHO Mat og Drikke støtter forslaget om en større grad av programretting i fellesfagene for både studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi tror det vil gjøre det enklere for elevene å se sammenhengen mellom fellesfagene og programfagene. Det kan også bidra til at fellesfagene oppleves som mer relevante og motiverende, både for videre utdanning og arbeid. Ideelt sett burde fellesfagene integreres i programfagene.

Avslutningsvis vil vi anføre at det er svært mye godt i grunntanken i fullføringsreformen. Utdanning er veien inn i arbeidslivet og danner grunnlaget for nasjonens verdiskaping og den enkeltes livskvalitet.

Kostnader og konsekvenser ved for lav andel av fullføring av videregående opplæring er enorme for både samfunnet og den enkelte.

Vi vil allikevel anføre at også fullføringsreformen må bli en kvalitetsreform. Mat-, drikke- og bionæringen har først og fremst behov for godt kvalifisert arbeidskraft på alle utdanningsnivåer. Kvalitet gjennom hele utdanningsløpet må derfor komme først, også i den videregående skolen.

Vennlig hilsen NHO Mat og Drikke

Terje Sletnes
Direktør for analyse og politikk

Vi viser til høring om St. meld. 21 Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden (2020-2021) i Utdannings- og forskningskomiteen 26.03.2021.

Alle må få en mulighet til å lykkes med videregående opplæring
NHO støtter hovedintensjonen i meldingen om at alle skal få mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring. Vi er svært bekymret for at en stadig større andel uten videregående opplæring står utenfor arbeidslivet. Det er avgjørende at vi sikrer kvalifisert arbeidskraft til et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv. Økt sysselsetting forutsetter at bedriftenes behov for kompetanse møtes. At regjeringen ønsker å øke antallet som fullfører videregående opplæring, må ikke gå på bekostning av kvaliteten.  

Samtidig må vi sikre tilstrekkelig fleksibilitet og støtte til at flere får formelle kvalifikasjoner som arbeidslivet etterspør – både i ung og voksen alder. Målet med videregående opplæring må være å ende opp med en sluttkompetanse som er etterspurt og kvalifiserer til arbeid. Da må vi akseptere at en utdanning som er bedre tilpasset den enkeltes forutsetninger, innebærer at sluttkompetansen ikke vil være lik for alle, selv om ønsket er studiekompetanse eller fagbrev for å komme i arbeid.

Summen av tiltak kan sikre økt sysselsetting og hindre utenforskap
Det er viktig å sikre tidlig innsats, samt bedre og mer koordinert oppfølging av personer som står i fare for å avbryte utdanningen. Elevene må også få tettet kompetansehull underveis. Overgangen fra ungdomsskole til videregående må bli bedre for å hindre at elever faller fra. Karriereveiledning av høy kvalitet kan bidra til at flere velger et løp som er tilpasset deres evner og interesser. Fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen, som lærerkandidat- og praksisbrevordningen, bør videreutvikles. Vi må jobbe videre med samfunnskontrakten, lærlingklausulen og andre tiltak som gjør at flere kan få tilbud om læreplass. I tillegg må y-nemndene kunne dimensjonere utdanningstilbudet etter arbeidslivets behov for kompetanse.

Meldingen inneholder mange gode forslag, men også flere svakheter
Det er flere elementer i meldingen som vi støtter, slik som å styrke karriereveiledningen, særlig for lærlingene. I tillegg til videreføring av arbeidet med fremdragende yrkesopplæring. Vi er positive til regjeringens ambisjon om at modulstrukturert opplæring skal være hovedmodellen for voksnes læring. Dette gir større fleksibilitet både for den enkelte og for bedriftene, og er viktig for at flere voksne kan tilegne seg den kompetansen som arbeidslivet trenger. Videre støtter vi forslagene om yrkesfaglig rekvalifisering, en styrket finansieringsordning for voksnes læring og et bedre system for realkompetansevurdering.

NHO savner en beskrivelse av partenes rolle og ansvar
I yrkesfaglig utdanning er halvparten av opplæringstiden ute i en bedrift. Dette burde vært speilet i meldingen. NHO savner en samlet visjon fra regjeringen om det yrkesfaglige utdanningsløpet som beskriver partenes roller og ansvar, og ikke minst forventninger i et trepartssamarbeid.

Studieforberedende løp må forberede elever på studiene de skal velge
NHO har merket seg bekymringer fra UH-sektoren om at forslagene i meldingen kan forskyve problemene med frafall fra videregående opplæring til høyere utdanning. Vektleggingen av at elevene selv i større grad skal kunne velge fag, kan gå på bekostning av det studieforberedende. Veien fra videregående opplæring til høyere utdanning kan følgelig bli tyngre enn den er i dag. Ved å svekke allmennutdanningen kan elevenes grunnlag for å treffe kvalifiserte studievalg svekkes.

Yrkesfaglig utdanning må være på yrkesfagenes egne premisser
Yrkesfaglig utdanning er en profesjonsutdanning. Dette skjer gjennom den duale modellen med opplæring i skole, etterfulgt av opplæring og verdiskaping i bedrift. Opplæringsformen skaper selvstendige fagarbeidere gjennom mengdetrening, breddekompetanse, og sosialisering i et arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse er kjerneverdier.

Opplæringstid i skole vil aldri bli likeverdig med opplæring i bedrift
NHO mener at hovedmodellen for yrkesfaglig opplæring skal bestå med opplæring i skole og i bedrift. Elevene skal ha en fullføringsrett som oppfylles gjennom enten 1) læreplass i bedrift eller 2) alternativ Vg3 i skole. Begge løpene skal lede frem til fag- eller svennebrev, og alternativ Vg3 i skole skal være et krisetilbud til de uten læreplass. Målet må alltid være å få eleven ut i lære. Søkere uten læreplass må få et opplæringstilbud, og dette tilbudet må være bedre enn dagens Vg3 i skole. NHO er bekymret for at meldingen legger opp til å bruke betydelige ressurser på et tiltak som kun var ment å være et krisetilbud, og som ikke løser problemstillingen med å få flere kvalifiserte arbeidstakere ut i arbeidslivet.

Samtidig vil vi fremheve at en opplæring i skole aldri vil bli likeverdig som opplæring i lærebedrift aldri vil bli likeverdig som opplæring i skole. Av den grunn mener NHO dette tilbudet må omtales som alternativ Vg3 i skole. Enkelte fagbrev er regulert gjennom lovverk og bundet av internasjonale konvensjoner. Dersom store deler av læretiden gjennomføres i skole, er det en reell fare for at disse fagbrevene ikke blir anerkjent i arbeidslivet. Det er derfor avgjørende at den partssammensatte arbeidsgruppen, som ble igangsatt før meldingen ble lagt frem, jobber ferdig og kommer med sine anbefalinger før regjeringen konkluderer hvordan dette tilbudet skal innrettes.

Bedriftene trenger kvalifisert arbeidskraft for å dekke kompetansebehovet
Ungdomskullene er synkende. Våre bedrifter er avhengig av kvalifiserte arbeidstakere, særlig fagarbeidere. Flere må derfor fullføre og bestå videregående opplæring. Mange av våre bedrifter mangler i dag lærlinger, et paradoks når rundt 5000 søkere årlig, står uten læreplass.

For å tette kompetansegapet, og samtidig få flere ut i lære, mener vi at det må iverksettes flere tiltak samtidig. Det er ikke ett enkelt tiltak som kan svare ut denne utfordringen. Eksempler på slike tiltak er tidlig innsats, at elevene er kvalifisert til neste nivå, bedre dimensjonering og styrket karriereveiledning.

Organisering av tilbudsstrukturen kan bidra til å dekke kompetansebehovet
Det er positivt at regjeringen vil utrede alternativ organisering for små lærefag, slik at de får et tilbud i strukturen. Bedriftene er fortsatt avhengige av denne kompetansen. NHO mener de faglige rådene må involveres i dette arbeidet. Vi ønsker også at det etableres regionale kompetansesentre for de små fagene. Her kan flere små lærefag (programfag i Vg2) samles om felles undervisning. Høye kostnader til store, utstyrstunge fag kan også reduseres ved bruk av slike sentre.

NHO mener at tilbudsstrukturen må inneholde tilbud for alle aldersgrupper, og støtter ikke at løp som hovedsakelig tas av voksne skal fjernes fra tilbudsstrukturen. Ved å ta slike fag ut, frykter vi at faget ikke blir synliggjort som et mulig utdanningsløp.

Ulik, men likeverdig kompetanse i fellesfagene
NHO støtter forslaget om en større grad av programretting i fellesfagene, både for studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi tror dette kan gjøre det enklere for elevene å se sammenhengen mellom fellesfagene og programfagene. Programretting kan også bidra til at fellesfagene oppleves som mer relevante og motiverende, både for videre utdanning og arbeid. Videre er vi positive til at regjeringen vil vurdere fag- og timefordelingen i yrkesfagene på nytt, og spesielt omleggingen av engelsk og norsk på henholdsvis Vg1 og Vg2. Tilbakemeldinger vi har mottatt viser at omleggingen slår uheldig ut for elevene, og særlig for de med svake norskferdigheter.

Innledning

• Tilgang til kvalifisert arbeidskraft er alfa og omega for norsk konkurransekraft, og i dette er fagutdanningen avgjørende viktig. Gjennom den duale modellen får de fremtidige fagarbeiderne både mengdetrening, breddekompetanse og sosialiseres inn i som arbeidstagere i et arbeidsliv hvor selvstendighet og høy kompetanse er kjerneverdier og etterspurt.
• For BNL er yrkesfagene viktigst i denne omgang, men vi har også stor interesse i studieforberedende.
• Vi viser til NHO og andre landsforeninger i NHO sine høringssvar samt noen av BNLs bransjeforeninger.
  BNL bruker i innspillet begrepet byggenæringen for både bygg- og anleggssektoren. BNL representerer bygg og anlegg, byggevareindustrien, treindustrien og eiendom.

Partene i arbeidslivets deltakelse yrkesfagene
Partene i arbeidslivet er helt sentrale i yrkesfagutdanningen. Det er partene som gjennom sin tariffbinding "eier" de forskjellige lærefagene. Arbeidslivets parter gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene er avgjørende for at fagutdanningen er tilpasset behovet i arbeidslivet og for fagutdanningenes legitimitet i arbeidslivet. BNL mener det er en svakhet med meldingen at partenes deltakelse og innflytelse ikke drøftes samlet og prinsipielt. Det er ingen yrkesfagutdanning uten at partene i arbeidslivet er sentrale deltakere og har avgjørende innflytelse på hele utdanningsløpet. Partenes deltakelse må skrives inn i innstillingen fra komiteen.

Fagutdanning er en avsluttende profesjonsutdanning - fagutdanning og studiekompetanse må gi hver sin tydelige sluttkompetanse

• Fagutdanning og studieforberedende er to forskjellige løp i videregående. Fagutdanningen er etter BNLs mening en profesjonsutdanning som gir en høy og spiss kompetanse som etterspørres av bedriftene, og som styrker deres konkurransekraft. Dette gjelder for både små og store lærefag. Det er derfor misvisende at fagutdanning, som er en selvstendig utdanning, omtales som grunnopplæring.
• Studieforberedende skal primært forberede for studier. Derfor er utdanningsløpene forskjellige og må behandles forskjellig.
• Vi støtter utvidelse av retten til videregående opplæring, både for unge og for voksne. Det vil gi flere mulighet til å kvalifisere seg for arbeid.
• Vi anerkjenner elevens rett til å få mulighet til å fullføre en utdanning og fylkeskommunens plikt til å gi denne retten innhold. Vi mener at dagens ettårige Vg3 i skole ikke gir kvalifisert utdanning. Vi støtter forslaget om et forlenget og forsterket Vg3 i skole med mye praksis og tid i bedrift, men det er en absolutt forutsetning at dette ikke går på bekostning av læretid i bedrift som er fundamentet i fagutdanningen. Utformingen av det nye Vg3 i skole må gjøres i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

Kvalifisering for kunnskapssamfunnet

• Bedriftene i byggenæringen er helt avhengige av en fagutdanning som gir fagarbeiderne en høy yrkesteoretisk kunnskap og faglige ferdigheter og fellesfag som er tilpasset lærefaget på samme høye nivå. Fellesfagene må være fullt ut integrert i programfagene/lærefagene. De som tar yrkesutdanning, skal være aktive samfunnsborgere og delta i samfunnsdebatten på lik linje med alle andre. Nøkkelen er å kople lærefagene og fellesfagene. Omfanget av fellesfagene må tilpasses dette, og partene i arbeidslivet må være med på en utredning av fag- og timefordelingen.
• Regjeringen mener det vil være naturlig å revurdere om norsk og engelsk skal ligge på ulike trinn i fag- og yrkesopplæringen. BNL mener at alle elever må starte med norsk og engelsk fra første dag fordi gode norskkunnskaper er nøkkelen til å forstå sitt lærefag og til å få arbeid.
• Regjeringen ønsker ikke å innføre adgangskrav til videregående opplæring. BNL mener at det bør stilles krav til bestått i alle fag ved opptak til videregående skole. Vi støtter Liedutvalgets syn om at den enkelte må være kvalifisert for neste nivå i opplæringen, og mener at det må være krav til bestått på ett nivå før man kan gå videre til neste nivå. Vi mener det vil styrke læringsmiljøet, bedre læringsutbyttet for den enkelte og som resultat gi bedriftene større tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette vil bli mulig hvis retten utvides.
• BNL mener også at det må stilles krav om bestått i både fellesfag og programfag før oppmelding til fag-/svenneprøven. Det er svært viktig at elever og lærlinger ikke kan gå videre til neste nivå i et fag med stryk, og vi støtter regjeringens forslag om å endre dette.
• Når det gjelder vurdering mener BNL at det må innføres en yrkesteoretisk test (kunnskapstest) for alle før de skal opp til fag-/svenneprøven, også for de som går "normalløpet" med to år i skole og to år i bedrift. Kravet til kunnskaper øker i arbeidslivet, og det er viktig at sluttkompetansen gir nok kunnskap til at fagarbeiderne er attraktive for bedriftene.

 Rett til videregående opplæring, men mangel på skoletilbud i Vg2

• BNL har lenge pekt på problemet med at det ikke tilbys Vg2-tilbud for de små lærefagene. Med unntak av Vg2 anleggsteknikk og Vg2 tømrer og Vg2 rørlegger får resten av Vg2 strukturen i bygg- og anleggsteknikk svært få tilbud.
• Det er positivt at regjeringen vil utrede alternativ organisering for små lærefag slik at de får tilbud i strukturen. Dette arbeidet haster det med å gjennomføre fordi de små fagene ikke får tilbud i dag, og partene ved de faglige rådene må være med i arbeidet.
• BNL mener at Vg2-tilbudene for de små programfagene må organiseres på en annen måte slik at elevene som søker får ønsket tilbud. Det er generelt et problem at de små lærefagene mangler tilbud i Vg2, og bedriftene får derfor ikke tilgang til kvalifisert arbeidskraft. BNL har foreslått en løsning med nasjonale/regionale kompetansentre i fylkene hvor flere lærefag (programfag i Vg2) kan samles om felles undervisning i fellesfagene og hvor verkstedsundervisning tilpasses det enkelte lærefaget. I tillegg kommer ordinær utplassering i bedrift (YFF). Undervisning kan være nettbasert, samlingsbasert og skolebasert, slik at færrest mulig må flytte hjemmefra.
• Regjeringen drøfter om det kan være aktuelt å ta ut tilbud som i hovedsak tas av voksne. BNL støtter ikke dette. Strukturen må inneholde tilbud for alle aldersgrupper, ikke minst i et livslangt læringsperspektiv. Det at også voksne kan søke på tilbud i strukturen, vil styrke muligheten for at tilbud kan opprettes og berike læringsmiljøet.

Styrke muligheten for voksne i byggenæringen

Omtrent halvparten av de om lag 5 000 fag-/svennebrev som årlig avlegges innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk tas av voksne. Byggenæringen er en stor næring hvor mange inkluderes, også de som vil ta et fagbrev nr. 2 eller som har lang erfaring og vil formalisere denne. Vi støtter derfor at retten utvides også for voksne og at det innføres en rett til flere fagbrev.

 Dimensjonering av yrkesfag

Dimensjonering av tilbudene i den yrkesfaglige strukturen må skje etter behov i arbeidslivet og mulighet for å få læreplass, og ikke etter popularitet. Den må gjøres i et mer forpliktende samarbeid med partene i arbeidslivet enn det som gjøres i dag. Det er riktig og viktig å fortsatt bruke yrkesopplæringsnemndene (Y-nemndene) i dette arbeidet, og nemndene må få avgjørende innflytelse på dimensjoneringen slik at dimensjonering og behov samsvarer. Et verktøy til hjelp for dette kan være NHOs foreslåtte portal for registrering av behov hos bedriftene.

 BNL mener at det i tillegg er viktig at fylkeskommunen og Y-nemndene har tett kontakt med opplæringskontorene når behov skal defineres. Opplæringskontorene gir i mange tilfeller en "garanti" for læreplass i bedrift når dimensjoneringen av skoleplasser er tilpasset behovet i bedriftene og elevene ellers er kvalifisert.  

Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, takker for muligheten til å gi innspill til "Fullføringsreformen".

I Meld. St. 21 (2020-2021) kan vi lese følgende under pkt. 1:

"Når regjeringen skal lage en ny reform for VGO, er det nødvendig å involvere elever, lærere, skoleledere, fylkeskommuner, Sametinget, partene i arbeidslivet og fagmiljøer i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning."

Dette er FUG enig i. Vi vil samtidig understreke at foreldre er en viktig ressurs gjennom hele opplæringsløpet, og fremholder viktigheten av at også foreldrene involveres i reformprosessen og at resultatet av reformen blir en VGO hvor foreldresamarbeidet er styrket.

Foreldrene er i de aller fleste tilfeller en svært viktig del av laget rundt eleven. Et godt skole-hjem-elev-samarbeid kan utgjøre en avgjørende faktor i relasjon til mange av de problemstillingene som er reist i Fullføringsreformen, fordi de kjenner sine barn med tanke på: 

• Fysisk og psykisk helse
• Andre permanente eller forbigående utfordringer
• Sosialt nettverk
• Faglige styrker og svakheter
• Ønsker, drømmer og visjoner

Foreldre vil derfor ofte være en viktig ressurs for å tilrettelegge det beste opplæringstilbudet for hver enkelt elev og en viktig samarbeidspartner for gjennomføringen i flere ulike faser, herunder overgang fra grunnskole til videregående, valg av fag, retning og karriere og tilrettelegging ved fullføringshindre som ligger "utenfor" skolen. Ikke minst gjør dette seg gjeldende når det legges opp til at elever i større grad enn tidligere skal gjøre avgjørende valg for karriere og framtid mens de ennå er svært unge.

I fortsettelsen av dette støtter FUG de tiltakene for styrking av rådgiver- og karriereveilederkompetansen som fremmes i meldingen. FUG understreker at den satsingen som iverksettes for å få flere til å fullføre VGO vil kreve at både rådgivere og sosiallærere har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse. FUG er enige med Liedutvalget i at fylkeskommunene må jobbe tettere opp mot kommunene og grunnskolene på dette området og mener også at det bør fastsettes kompetansekrav til dem som skal gi karriereveiledning i grunnskolen og VGO.

FUG støtter innføringen av en fullføringsrett og at det legges opp til "tidlig innsats" slik det framgår i pkt. 3.3 og innføring av en plikt i VGO til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for ikke å bestå fag. Ved å gjøre en god jobb med overganger, kan tiltak settes inn allerede ved oppstarten. FUG forventer at dette følges opp av tilførsel av økonomiske midler. Dette vil stille store krav til skolene, til laget rundt eleven og samarbeid på tvers av sektorer i både ved planlegging, tilrettelegging og gjennomføring.

FUG støtter et innføringstilbud for alle elever med svake norskferdigheter, uavhengig av hvilken fylkeskommune eleven tilhører, som baseres på tydelige felles retningslinjer. FUG har tidligere støttet innføringen av et ellevte skoleår, og har i den sammenheng understreket at det er viktig at en slik ordning ikke oppleves som en straff. I Meld. St. 21, er det vist til at det eksisterer ulike ordninger lokalt og i regi av folkehøyskoler som tilbyr et ekstra år før VGO. En slik ordning bør innføres med tilsvarende, tydelige felles retningslinjer for hele landet for elever som har huller i vitnemål fra grunnskole, svake norskferdigheter og/eller høyt fravær.

Meldingen peker på at lektorutdanningen skal styrkes. I denne sammenheng vil FUG framheve at kompetanse på samarbeid med og involvering av foreldre er viktig hos lærere i fremtidens videregående opplæring. Det er viktig at denne dimensjonen gjenspeiles i den utdanningen vi gir våre lærere og lektorer.

Fullføringsreformen legger opp til ordninger som kan medføre store endringer i klasser og trinn som grupper i VGO. FUG vil rette fokuset på at klasse- og gruppetilhørighet er en viktig faktor for trivsel og læring, og man må i det videre arbeidet med reformen være oppmerksom på dette for i best mulig grad å kunne avdempe eventuelle negative konsekvenser.

FUG understreker viktigheten av at fremtidig forskning på VGO må bidra til å øke kunnskapen om læringsutbytte til elever som har opplæring i og på samisk, som omtalt i pkt. 7.1.1 i meldingen.

Med vennlig hilsen

Marius Chramer                                                                                                  Marie Skinstad-Jansen

Utvalgsleder, FUG                                                                                               Nestleder, FUG

Innledende kommentar

• Byggmesterforbundet representerer tømrerfaget (se figur 5.4 s. 83) og organiserer håndverksbedrifter over hele landet som satser tungt på faget og lærlinger.

• Byggmesterforbundet støtter hovedretningen i den fremlagte stortingsmeldingen, målene om at flest mulig fullfører VGO, at innbyggerne forberedes til "lære hele livet" og at grunnlaget for videre utdanning eller innpass i arbeidslivet, er at man har minimum VGO som gjennomført utdanning.

• En utfordring for mange yrkesfag, også tømrerfaget, er at det ikke utdannes nok fagarbeidere. Byggmesterforbundet støtter forslaget om utvidet rett til å fullføre og rett til rekvalifisering, men ser at det for noen fag er utfordringer knyttet til "rett til læreplass", eller ett likeverdig tilbud.

• Meldingen gir en god beskrivelse av de årsaker til at VGO ikke fullføres samtidig som det vises til at VGO gir en rett, men ikke en plikt. Byggmesterforbundet vil understreke at det ikke er mulig å gjennomføre VGO, hvis ikke forutsetningene eller viljen er tilstede hos den enkelte elev.

• Dessverre nyanserer ikke meldingen i tilstrekkelig grad det forhold at for mange er "plassert" på VGO uten at de egentlig ønsker å være der de er. Dette skyldes bl.a. kjente svakheter ved rådgivning i ungdomsskolen og påtrykk fra foresatte, ofte uten kunnskap til arbeidslivets behov og den enkeltes forutsetninger og interesser.

• Det er også slik at det linjevalg man er på innenfor VGO ofte ikke oppfyller elevens forventninger. For yrkesfagene er det en utfordring at man ikke tidlig nok i utdanningen møter "faget", og får den nødvendige vekslingen mellom praktisk læring og fagteori.

Fellesfagenes plass i yrkesfagene

Selv om utdanningens lengde er lik for de fleste yrkesfag er det stor variasjon i mengden yrkesteori og praktiske ferdigheter som må tilegnes for å mestre faget og tilfredsstille arbeidslivets behov. Yrkesfag er en profesjon- /spesialistutdannelse hvor elevene har valgt en tydelig retning, og dette valget innebærer behovet for at fagene i størst mulig grad sentreres mot det faglige. Det er en utfordring at fellesfag har for stor betydning i yrkesfagene, og Byggmesterforbundet er enig i forslaget om å endre inntaksforskriften for yrkesfag slik at programfag vektes tyngre enn fellesfag.

Elever som ikke er formidlingsbare for læreplass

Tømrerfaget er ett eksempel på ett yrkesfag hvor ikke alle får læreplass. Dette på tross av at bedriftene mangler, og ønsker, flere lærlinger. Det er flere grunner til at elevene ikke er såkalt formidlingsbare, og stortingsmeldingen peker på flere av dem. Samtidig er det ikke slik at dette kan kompenseres med økt lærlingetilskudd eller andre lignende tiltak.

Nei til "Fagbrev som elev"

Til forslaget om å opprette et likeverdig tilbud i skole for dem som ikke får læreplass, vil ikke Byggmesterforbundet avvise at dette er mulig for enkelte yrkesfag. Samtidig er det ikke gjennomførbart i de fleste yrkesfag å føre elevene frem til fagbrev i skole, og "Fagbrev som elev" vil ikke bli ansett som likeverdig i arbeidslivet.

Ett "skolesvennebrev" for f.eks. tømrerfaget vil kreve betydelige investeringer for skoleeier og uansett vil man ikke kunne gjennomføre verdiskapingsdelen slik man gis anledning til i bedrift. "Fagbrev som elev" vil fremstå som et kompetansebevis, og det anbefales at man isteden gir utdanningsbeviset det navnet, istedenfor å fremstille en VG3-utdanning som likeverdig fullført yrkesfagutdanning inkludert læretid i opplæringsbedrift. Med ett kompetansebevis, kombinert med økt modenhet er det muligheter for å komme inn i arbeidslivet på ett senere tidspunkt og gjennomføre fagprøve.  

Opplæringskontorene

Byggmesterforbundet samarbeider med opplæringskontorer over hele landet og vil understreke den viktige rollen de spiller med å sikre gode læringsarenaer for lærlingene når de er ute i bedriftene. I tillegg til å ivareta den enkelte lærlings interesser, avlaster opplæringskontorene bedriftene med å følge opp lærlingene underveis. Dette gjelder også når det oppstår utfordringer med den enkelte elev slik det omtales i stortingsmeldingen. Vi er overrasket over at opplæringskontorenes viktige rolle i posisjonen mellom skole og arbeidsliv ikke er omhandlet i meldingen Dette også fordi det tilknyttet forslaget om å styrke svake elever, behov for tettere oppfølging, språkutfordringer etc. vil opplæringskontorene kunne spille en viktig rolle for å lykkes med fullføring av VGO.

Språkutfordringer

I meldingen foreslås tettere oppfølging av elever som har svake norskferdigheter. Byggmesterforbundet mener det er grunnleggende for VGO at elevene går inn i utdanningen med tilstrekkelig språkferdigheter. Vi registrerer at en av årsakene til at elever ikke får læreplass er nettopp manglende språkferdigheter. For å sikre høyere grad av fullføring, god integrering, muligheter for å lære fagene og kunne gå videre til annen utdanning eller ut i lære, må det etableres nødvendige ordninger som sikrer grunnleggende norskferdigheter før eleven starter på VGO.

Overgangen fra grunnskole til VGO – Psykiske plager og lidelser

Meldingen peker på viktige utfordringer og svakheter tilknyttet det at overgangen fra grunnskole til VGO for mange er krevende og videre til de økende psykiske plager og lidelser hos de unge. Dette er et generelt utviklingstrekk som griper direkte inn i utfordringene med å få tilstrekkelig fullføring. Våre medlemsbedrifter og opplæringskontorene, bekrefter den situasjonen som beskrives. Videre de svakheter som ligger i at verdifull informasjon om den enkelte elev ikke blir formidlet videre fra grunnskolen til videregående skole, og heller ikke videre til opplæringsbedrift / opplæringskontor. Ved å gjøre endringer som løser opp i dette vil man på en helt annen måte kunne følge opp den enkelte elev, og sikre at den får profesjonelle bistand gjennom hele utdanningsløpet. Får man dette inn i ett helhetlig fungerende system og det settes av tilstrekkelig ressurser, vil det i tillegg til å hjelpe den enkelte elev, lette utfordringene i skolesituasjonen, for opplæringsbedriften og opplæringskontorene.

Uloba – Independent living SA viser til Stortingsmelding nr. 21 om fullføringsreformen som ble lansert av kunnskapsdepartementet den 26. mars 2021 og setter pris på muligheten til å levere et høringssvar.

Uloba er en ideell organisasjon av og for funksjonshemmede, organisert som et samvirke. Vi arbeider for full likestilling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse for funksjonshemmede. Målet er et mangfoldig og inkluderende samfunn, der det er plass til alle og alle har samme verdi.

 Funksjonshemmede elever

Regjeringen har som mål at 9 av 10 skal fullføre videregående opplæring i 2030 og fullføringsreformen skal legge til rette for dette. En gruppe som er særlig utsatt for å falle ut av grunnskolen og videregående opplæring er funksjonshemmede elever. Funksjonshemmede elever er ikke en homogen gruppe, men mange opplever lignende barrierene. Fra forskning vet vi at funksjonshemmede elever opplever segregering gjennom utdanningsløpet[1] og 64 %[2] av fysisk funksjonshemmede elever fullfører ikke videregående opplæring. Dessverre er det et uavklart situasjonsbilde, som følge av begrenset og manglende forskning på feltet. Erfaringene våre i Uloba, er at funksjonshemmede elever møter samfunnsskapte barrierer på skolen, som manglende forventninger, manglende tilrettelegging, mangel på assistanse og fordommer. Det er imidlertid ikke bare skolehverdagen som skaper barrierer, men også i hverdagen.

 FN – konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD), bærekraftsmålene og barnekonvensjonen

Retten til utdanning og skolegang er en fundamental menneskerett. Gjennom ratifiseringen av CRPD i 2013 og inkorporeringen av barnekonvensjonen i menneskerettsloven, har Norge forpliktet seg til å sikre at funksjonshemmede elever får oppfylt sine rettigheter. Det er derfor viktig at fullføringsreformen oppfyller forpliktelsene i CRPD artikkel 24. og barnekonvensjonens artikkel 28. om retten til utdanning. Ved å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter, vil det også være mulig å oppfylle FNs bærekraftsmål nr. 4. Dette måle sier at statene skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.

Når det skal gjøres endringer i opplæringsloven eller andre lover, i forbindelse med fullføringsreformen, er det essensielt at endringene er i tråd med CRPD. Norge er avtalepart i CRPD-konvensjonen. Det innebærer en forpliktelse knyttet til utforming av lovgivningen, slik at statens utforming av lovverk skal være i tråd med CRPD-konvensjonen. Dette ble senest vist til av regjeringen i forbindelse med Prop. 86 L (2020–2021).

Det er imidlertid ikke bare barrierene på skolen som skaper utfordringer. Diskriminering, fordommer og likestillingsutfordringer på alle områder i livet vil påvirke skolegangen. Det er derfor viktig at politikk og lovverk på funksjonshemmingsfeltet er i tråd med CRPD.

 Borgerstyrt personlig assistanse (BPA)

I lys av Barnekonvensjonen og CRPD setter vi pris på at stortingsmeldingen har som mål at det skal utarbeides en strategi for at funksjonshemmede elever skal få et bedre og likeverdig tilbud i videregående opplæring. Det er viktig at denne strategien ikke bare identifiserer og kartlegger utfordringene elevene møter på skolen, men også i hverdagen og har et likestillingsfokus. Et målrettet tiltak som ikke er nevnt i stortingsmeldingen om fullføringsreformen er BPA. Dette stiller vi oss svært kritiske til i lys av det pågående arbeidet med en NOU om BPA og utarbeidelsen av strategien for at flere funksjonshemmede elever skal fullføre videregående opplæring.

BPA er en rettighetsbasert ordning som er utviklet og drevet av oss funksjonshemmede. Vi ser på BPA som et frigjøringsverktøy som skal fremme full likestilling og deltakelse for oss funksjonshemmede. BPA gir oss mulighet til å leve et fritt, aktivt, variert og likestilt liv på alle samfunnsområder. Uten BPA vil mange funksjonshemmede elever miste muligheten til å gå på skolen, gjøre lekser være med venner og være en del av klassemiljøet på fritiden.

I dag er BPA den eneste assistanseordningen som gir unge funksjonshemmede selvbestemmelse og reell påvirkning knyttet til hvordan assistansen skal utføres. For elever med et assistansebehov er det helt avgjørende å få tildelt tilstrekkelige BPA-timer for å ha overskudd til å fullføre skolegangen. Dessverre ser vi alt for ofte at ungdommer får andre tilbud som hjemmehjelp, støttekontakt, idrettskontakt, hjemmesykepleie, barnebolig, avlastningsbolig, sykehjem eller lignende for å dekke assistansebehovet utenfor skoletiden.

Tradisjonelle helse og omsorgstjenester er ikke utviklet for unge funksjonshemmede, men eldre. Dette skaper barrierer for skolegangen, fordi disse tjenestene ikke tar høyde for en elevs behov for praktisk assistanse til å gjøre lekser, være en del av klassemiljøet på fritiden, fritidsaktiviteter, være en del av familien eller lignende. Hvis eleven har BPA er det mulig å bestemme hvem som yter assistansen, hva som skal gjøres, hvor det skal gjøres og når. Dette er med på å gi oss funksjonshemmede makt i eget liv og være en del av samfunnet. Vi mener det er viktig at funksjonshemmede elever får muligheten til å ha BPA på skolen, for å skape en kontinuitet og begrense antallet personer eleven må forholde seg til. Dette vil være energiøkonomiserende for de av oss som trenger assistanse og bygge ned barrierer.  Det er viktig å påpeke at assistenten ikke skal ha en rolle som lærer, men utføre praktisk bistand som den enkelte eleven har behov for.

Når unge funksjonshemmede får vedtak om ulike typer institusjoner, oppstår det mange av de samme utfordringene som ved tradisjonelle helse og omsorgstjenester. Imidlertid skaper det også noen særegne barrierer for å fullføre videregående opplæring. Institusjonalisering innebærer at vi funksjonshemmede blir segregert fra nærmiljøet, familien, venner, fritidsaktiviteter. Vi får kanskje ikke den assistansen vi trenger til skolearbeidet og vi er omgitt av et stort antall mennesker. Dette fører til at vi har begrensede muligheter til å bestemme i egen hverdag og prioritere skolearbeidet. For at unge funksjonshemmede skal kunne fullføre videregående opplæring er det viktig med av-institusjonalisering og sikre at vi er en del av samfunnet.

 Vi ber stortinget:

• Sikre at funksjonshemmede barn og unges menneskerettigheter blir oppfylt i tråd med barnekonvensjonen, CRPD og bærekraftsmålene
• Sikre at funksjonshemmede elever får tilgang på en enhetlig statlig BPA-ordning, også på skolen, med utgangspunkt i CRPD- konvensjonen, og CRPD-komiteens generelle kommentar nummer 5 som utdyper artikkel 19 i CRPD.
• Sikre at unge funksjonshemmede ikke blir institusjonalisert og får nok BPA timer.
• Bygge ned de samfunnsskapte barrierene funksjonshemmede elever møter i skolen og samfunnet generelt

[1] https://forskning.no/sprak-barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/funksjonshemmede-unge-faller-mer-og-mer-utenfor/429647

[2] Finnvold, J. E. (2013). Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar. NOVA-Rapport 12/13. Oslo: NOVA

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er en fagforening for over 5000 forfattere og oversettere av faglitteratur og sakprosa. Flere av våre medlemmer skriver læremidler, og er svært opptatt av hvordan vi framover sammen kan sørge for at flest mulig elever fullfører videregående skole.

Vi er svært overrasket og uroet av at regjeringen i meldingen har glemt to helt sentrale byggesteiner som hører til i grunnmuren til fremtidens videregående skole. For hvis ikke disse kommer på plass, vil reformen rase sammen, før den i det hele tatt er påbegynt.

For det første nevnes ikke læremidlenes betydning med et eneste ord i meldingen. Men ingen kan fullføre videregående opplæring uten tilgang på fysiske lærebøker og digitale verktøy som er skrevet av kompetente forfattere. Bare slik vil elevene få opplæring som er basert på en helhetlig tankegang, et gjennomgående begrepsapparat og god formidling av fagstoff. For mer enn tretti år siden kalte forfatteren Egil Børre Johnsen skolebøkene for «den skjulte litteraturen», og viste paradokset i at de tekstene som blir mest lest, er de samme som oftest blir oversett. Meldingen viser at betegnelsen fremdeles har noe for seg. Vi finner dette særlig bekymringsfullt siden meldingen legges fram midt i implementeringen av fagfornyelsen, og etterlyser en klargjøring av hvordan de nye læreplanene påvirkes av fullføringsreformen. Mange av våre medlemmer har brukt årevis på å utvikle læremidler som lanseres nå, og redde for at arbeidet har vært til ingen nytte.

For det andre sier regjeringen ingenting om hvor viktige skolebibliotekene er for elevene i videregående skole. For tilgang på gode skolebibliotek er sentralt for å utvikle engasjerte og kritiske tenkende mennesker. Bibliotekene kan også fungere motiverende som en uformell læringsarena, der det skapes et trygt miljø hvor elevene kan møtes for å lære sammen og av hverandre. Fagutdannede skolebibliotekarer har i tillegg en annen kompetanse enn lærere kan tilby, blant annet gjennom å formidle ulike typer bøker til elevene. Den generelle sakprosalitteraturen kan spille en særlig viktig rolle i denne sammenhengen, ved å gi andre faglige innganger til stoffet elevene skal gjennom i ulike fag. Tenk for eksempel hvor godt reiseskildringer fra andre land eller biografier om ulike historiske personer kan fungere dersom de leses parallelt med læremidlene. 

Dessverre er det ofte slik at kunnskapspolitikerne overlater saker som angår språk, bibliotek og litteratur til kulturpolitikerne, noe meldingen om fullføringsreformen er nok et eksempel på. Flere steder i meldingen kommer det imidlertid fram at reformen skal forankres bredt, og at det på flere områder skal nedsettes ulike referansegrupper. Vi har derfor et godt håp om at manglene vi her har påpekt, vil bøtes på i den videre prosessen, og ber komiteen merke seg at vi gjerne stiller med vår kompetanse. For gode læremidler og velfungerende skolebibliotek er to vesentlige forutsetninger for at flere elever skal gjennomføre videregående skole i fremtiden.

Med vennlig hilsen

Arne Vestbø
generalsekretær

Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen

Høringsnotat fra Religionslærerforeningen

«Religionslærerforeningen i Norge» ble stiftet i 1988 etter inspirasjon fra Danmark, der de for øvrig har statsstøtte og tre foreninger; både for grunnskolen, gymnasiet og for lærerutdannelsen. Dessuten driver de danske foreningene med statsstøtte. Vi har alltid gjort alt arbeidet som dugnadsarbeid. Religionslærerforeningen har også deltatt mange år i EFTRE – European Forum for Teachers of Religious Education.

Gjennom snart 33 år har vi driftet et tidsskrift «Religion og livssyn» som utkommer med tre nummer per år, men i mange år utkom fire nummer per år. Tidsskriftet vårt er en viktig samtalearena for lærere, forskere innenfor religion og teologi, og fra tilgrensende fagfelt. Tidligere ledere i Religionslærerforeningen er Bjørn Myhre, Gunnar Holth og Kari Repstad.

Vi arbeider ved å ta del i den fagpolitiske debatten, ved å arrangere seminarer to ganger per år, minst, de fleste i Oslo, men også i Kristiansand, Tromsø og Bergen. Videre studieturer cirka hvert tredje år til ulike reisemål; Sør-Spania, Roma, Syria og Libanon, Nord-Etiopia, Tyrkia fra øst til vest, Sri Lanka, Israel og de palestinske områdene. Neste mål var Japan påsken 2021, men utsatt på grunn av pandemien.  

Per dato har vi med 350 «privat-medlemmer» og cirka 90 % av disse arbeider i videregående skole, de øvrige i ungdomsskole. Vårt formål er hele veien å bidra til styrke faget Religion og etikk i videregående skole og KRLE i grunnskolen. Vårt tidsskrift har 450 abonnenter, 350 enkeltmedlemmer og cirka 100 institusjoner, både videregående skoler, lærerutdanningsinstitusjoner og universiteter i Norge.

I Religionslærerforeningen er vi oppriktig bekymret over forslaget om å endre Religion og etikk-faget fra et fellesfag til et programfag. Vi ser også at det har vært foreslått å legge kompetansemål i faget til andre fag. Det er mange gode grunner til at Religion og etikk bør bestå som eget fag, og da som fellesfag, i videregående skole.

I opplæringsloven § 1-1, andre ledd (formålsparagrafen for opplæringen) står det: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» Her kommer religion og etikk inn som et svært sentralt fag som berører alle disse temaene.

Religion og etikk er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom arbeidet med et bredt utvalg av religioner og livssyn utvikler elevene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å håndtere mangfold i hverdags-, samfunns- og arbeidslivet. Elever i norske klasserom i dag representerer et større mangfold av religiøse tilknytninger enn for 30 år siden, og dette gir nå helt andre muligheter for dialog og gjensidig forståelse. At alle elever av ulike kulturelle og religiøse bakgrunner – både fra 1. 2. og 3. generasjons innvandrere, opplever å få den samme undervisningen felles i samme klasse i dette faget, det anser vi som en enorm styrke!

Faget åpner for undring og motiverer til å utforske filosofiske spørsmål. Gjennom etisk refleksjon gir faget rammer for å undersøke og klargjøre hva som er godt og rett for individ og samfunn i dag og i framtiden. Slik fremmer faget danning og bidrar til å gjøre elevene i stand til å mestre livet, være ansvarlige medborgere og bidra til et bærekraftig samfunn – og er slik sett et framtidsfag.

Religion og etikk gir elevene kunnskap om ulike religioner, livssyn og etikk og bidrar til forståelse av kulturelt mangfold og identitet. Dette har betydning for å kunne identifisere og ta stilling til dilemmaer som oppstår når elevene skal håndtere utfordringer i samtiden. Kunnskapen i faget gir grunnlag for at elevene kan reflektere over hvordan vi lever sammen med ulike verdier, holdninger og livssyn.

Faget bidrar til at elevene utvikler forståelse for menneskerettighetene gjennom at de får reflektere over grunnleggende verdier som menneskeverd og respekt for naturen. Faget bidrar også til å utdype elevenes demokratiforståelse ved å gi dem kunnskap om religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv.

Religion og etikk egner seg meget godt til tverrfaglig samarbeid både med samfunnsfag, norsk, språkfag, historie med mer. Fagsamarbeid vil gi mye mer utbytte enn det å nedprioritere faget eller om-prioritere det til programfag. Kunnskapene elevene har fått i andre fag er viktige også inn mot Religion og etikk-faget, samtidig som dette faget gir elevene kunnskap som de kan bruke i andre fag.

Religion og etikk er også et modningsfag, hvor elevene ikke bare blir målt på kunnskaper, men også på holdninger. Med kompetansemålene i etikk er dette faget det eneste i skolen hvor alle elever i studie-forberedende og studie-spesialiserende linjer på Vg3 øves systematisk i etiske refleksjoner gjennom å vurdere ulike etiske dilemmaer – sammen med medelever.  Dette bidrar til å utvikle elevenes dømmekraft. Vi vurderer dette som veldig viktig i en tid der teknologien forandres raskt, og hvor mennesker lever hele livet i konstant endring og tilpasning. Også her er faget et framtidsfag.

Vi stiller også spørsmål om hvor gjennomtenkt det er fra Regjeringens side å foreslå endringer i faget som nevnt over. For lærernes del ligger det mange års utdanning bak det å få undervise i videregående skole. Mange har mastergrad i religionsfaget, og har et oppriktig ønske om å undervise i faget. Det er et fag som det mange steder er konkurranse om å få undervise i. Dersom kompetansemål fra faget inkluderes i et nytt fag, og dermed forsvinner som eget fag, vil det få konsekvenser ved at lærere må ta videreutdanning eller etterutdanning. Det vil bli kostbart for arbeidsgivere, med tanke på vikarer som må settes inn. Dessuten kan det føre til at lærere velger seg bort fra skolen. Vi kan heller ikke forstå annet enn at dette vil by på store organisatoriske utfordringer både for enkeltskoler og fylkeskommuner med å gjennomføre den foreslåtte endringen. Det vil på sikt også få konsekvenser for universitetsfagene.

Elevenes uttrykker selv at religion og etikk er et populært fag. Mange oppnår gode karakterer, og de opplever faget som livsnært og relevant. Vi kan også frykte at dersom kompetansemål flyttes til andre fag der lærere ikke har kompetanse i religion, så kan det tenkes at faget blir behandlet mer overflatisk.

Det er også for tidlig for elever å måtte ta så mange fagvalg. De trenger en bred dannelse og modning før de velger et studium videre. Filosofi har tradisjonelt sett vært inngangsporten til det å studere, og dette får man også i Religion og etikk-faget. Faget gir utallige muligheter til å ta tak i dagsaktuelle problemstillinger og la ulike stemmer få komme til uttrykk.

Vi er også bekymret for at dersom Religion og etikk blir et programfag, så vil færre elever tore å velge det. Dermed kan det også få noe å si senere for kvalifikasjoner til – og interesser av – å studere faget på et høyere nivå. Og i andre enden, hvis det er færre jobbmuligheter i videregående skoler ved å studere et slikt fag, hvorfor skal man da studere det?

Det blir framhevet at religion og etikk ikke eksisterer som eget fag på yrkesfag, og at de som velger disse fagene klarer seg fint i arbeidslivet. (Tidligere hadde også yrkesfag-elevene «Fremmede religioner» med 1 t/u på Vg2.) Vi mener at dette ikke er et argument for å redusere eller fjerne faget fra de studieforberedende linjene. Vi må hjelpe elevene til å se at det er mange yrkesveier og muligheter, og at de kan bruke talentene sine på ulike måter. Det handler altså ikke bare om kunnskaper, men også om holdningsdannelse. Landsstyret i «Religionslærerforeningen i Norge» mener at faget Religion og etikk er både et fortids-, samtids- og framtidsfag – som åpner mot verden!

Landslaget for norskundervisning (LNU) er en ideell organisasjon for og av norsklærere. Organisasjonen ble stiftet i 1977, har vært høringsinstans under utarbeidelse av nye og reviderte læreplaner, og er ellers en sentral fagpolitisk stemme på norskfagets vegne.

Formålsparagrafen

LNU mener at innholdet i videregående opplæring (VGO) skal være relevant, både for elevenes hverdag og framtid, men VGO bør i kommende styringsdokumenter i større grad vektlegges som en utdanningsinstitusjon med selvstendig verdi og hensikt når formålet med den formuleres. Når det gjelder formål, er LNU glade for presiseringen om at verdiene og prinsippene i formålsparagrafen og overordnet del skal være førende for opplæringen (s. 10). Vi savner likevel en sterkere konkret gjenspeiling av formålsparagrafen i stortingsmeldingen, for eksempel: «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon». Begrepet «kulturtradisjon» er ikke nevnt en eneste gang i stortingsmeldingen. «Kulturarv» er nevnt to ganger, men utelukkende i forbindelse med verneverdige tradisjonshåndverksfag (s. 87). I en proposisjon eller i kommende styringsdokument bør formålsparagrafen være synligere implementert, og VGOs rolle som bærer og formidler av «den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon» bør nevnes eksplisitt.

Norsk må bestå, også som kulturfag

LNU vil sterkt fremholde at norskfaget, både i LK06 og i fagfornyelsen, er fellesfaget i videregående skole som forvalter og formidler ånds- kunst- og kulturarvstoff. I stortingsmeldingen nevnes det flere ganger at innholdet i fellesfagene i større grad skal innrettes mot ulike utdanningsprogram, studier eller yrker. Mengden av hvert fellesfag og innholdet i dem kan «i langt større grad enn i dag tilpasses utdanningsprogrammenes øvrige innhold og retning» (s. 75) For studieforberedende programområders del, frykter LNU at norskfaget blir redusert til et redskap for universitetssektorens etterspørsel etter bedre ferdigheter blant studentene i akademisk skriving, i lesing og forståelse av lengre, komplekse tekster. LNU støtter at vi i norskfaget bør jobbe mer og bedre med akademiske skriveferdigheter i VGO, men det må ikke gå på bekostning av de delene av norskfaget som ikke er ferdighetsorienterte.

Stortingsmeldingens vektlegging av relevans (i snever forstand) og sluttkompetanse gjør at vi mellom linjene leser at kulturfaget norsk ikke nødvendigvis skal være en del av fellesfaget norsk. I Lied-rapporten ble det foreslått å redusere antallet norsktimer som fellesfag og å legge store deler av kulturarvstoffet (som språk- og litteraturhistorie) til et eget programfag. LNU er svært bekymret for at et kommende norskfag i for stor grad vil bli et redskapsfag der sentralt norskfaglig innhold går tapt. LNU vil fremheve at det ikke er noen motsetning mellom å videreføre norsk som både ferdighets- og kulturfag, og å møte behovene som etterspørres i høyere utdanning. I norskfaget leser vi både lange og komplekse tekster, og vi gir elevene redskaper til å forstå komplekse tekster gjennom analyse og tolkning.

Ludvigsenutvalget foreslo i NOU 2015:8 å kategorisere norskfaget som et språkfag som skulle trekke veksler på og ses i sammenheng med engelsk og fremmedspråkene. Utvalget foreslo også å gjøre kultur- og litteraturdelen av faget mindre. Forslaget møtte motstand i sentrale fagmiljøer og ble deretter justert. Resultatet ble en godt balansert fagfornyelse der norskfaget har fått beholde sin identitet som både ferdighets- dannings- og kulturfag. Kampen om norskfagets innhold har lange tradisjoner, og det er godt forankrede årsaker til at faget i dag både er et kultur- og et ferdighetsfag.

Når det gjelder norsk på yrkesfag, uttrykker regjeringen et ønske om en ytterligere programretting av norskfaget: «Regjeringen ønsker at innholdet i fellesfagene skal være mer relevant for sluttkompetansen enn de er i dag, og i større grad tilpasses de enkelte utdanningsprogrammene» (Fra «Prinsipper spesielt for yrkesfaglige utdanningsprogrammer», s. 76). I fagfornyelsen skal 25-30% av norskundervisningen yrkesrettes, men det er først høsten 2021 at den fagfornyede planen i norsk på yrkesfag iverksettes. LNU mener at fagfornyelsen med dens grad av yrkesretting må få virke og prøves ut før man trekker konklusjoner om at det skal yrkesrettes ytterligere. Eksempelvis er det allerede med fagfornyelsen bare ett kompetansemål i norsk på yrkesfag som handler om litteratur. Også yrkesfagelevene bør møte en faglig bredde i vgs.

Fagfornyelsen

Fagfornyelsen møter allerede flere av utfordringene som trekkes fram i stortingsmeldingen, ikke minst i norskfaget. I både Liedrapporten og i stortingsmeldingen nevnes elevers opplevelse av VGO som en repetisjon av ungdomsskolen. Men det er i ny læreplan lagt opp til et markert skille mellom hva elevene skal lære på henholdsvis ungdomskolen og på VGO. Det er problematisk at repetisjonsargumentet brukes, før man har fått mulighet til å undersøke om grepene i fagfornyelsen har effekt på elevenes oppfatning av VGO. Dybdelæring, kritisk tenkning, tverrfaglighet, akademisk skriving (på studieforberedende) og lesing av lengre tekster har fått god plass i faget, noe som er et svar på behov etterspurt både i Liedrapporten og i Stortingsmelding 21.  

Ved innføringen av fagfornyelsen jobbes det mye med at elevene skal se sammenhenger mellom ulike fag, og det satses på tverrfaglige opplegg og tilnærminger. Tverrfaglige opplegg lar seg med dagens fagstruktur gjennomføre, særlig på vg1 siden elevene der har flere fag felles. Muligheten for tverrfaglige tilnærminger vil reduseres dersom elevene i større grad skal følge ulike løp fra og med vg1. Også her bør fagfornyelsen få virke før man trekker konklusjoner.

Fragmentering og vurderingspress som følge av at elevene møter for mange fag samtidig, er et viktig poeng i stortingsmeldingen. LNU vil peke på at det innenfor dagens rammer er mulig å strukturere elevenes skolehverdag på måter som åpner for mer fordypning og mindre fragmentering. Flere videregående skoler organiserer undervisningen i såkalte «fagdager», der all undervisning i et fag foregår på samme dag. Dermed får man mulighet til å gjennomføre større arbeider og å gå mer i dybden, samtidig som man slipper mange skifter av fag på en dag. LNU mener også at elevers opplevelse av negativ stress i forbindelse med mange vurderingssituasjoner i flere ulike fag på samme tid, best kan løses ved å gjøre noe med vurderingspraksisene/-ordningene, og ikke ved å fjerne fagene.

Til slutt reagerer LNU på at det i innledningen til kapittel 5 stilles opp en motsetning mellom «god fagkompetanse» og evne til kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning, formulert slik: «Elever og lærlinger trenger god fagkompetanse både i yrkesfaglige og i studieforberedende løp. Men gjennom fagene må elevene også opparbeide seg andre sentrale kompetanser, som evne til kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsing […].» (våre uthevinger). Ordlyden gir inntrykk av at disse kompetansene ikke allerede eksisterer i skolefagene. Her vil LNU påpeke at de etterspurte kompetansene allerede utgjør sentrale deler av fagkompetansen elevene skal tilegne seg i fagfornyelsen. For eksempel henger elevenes evne til kritisk tenkning tett sammen med deres evne til å tolke, avkode, forstå og reflektere over mening og flertydighet i tekster. Kompetanse i kritisk tenkning er med andre ord tett sammenvevd med sentral norskfaglig kompetanse. Det samme gjelder «evne til kreativitet». I samme passasje i kapittel 5 står det at «Det er mindre viktig at alle elevene har de samme fagene med det samme innholdet. Ferdighetene de opparbeider seg gjennom fordypningen, vil uansett kunne tas i bruk i arbeid og utdanning» (s. 69). Vi mener denne formuleringen i stortingsmeldingen står som et uttrykk for en for liten vektlegging av verdien av kollektive kunnskapsmessige og kulturelle referanser.

Gi plass til Friluftslivsfag i framtidens videregående opplæring!

Salten Regionråd er et politisk samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Gildeskål, Fauske, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Vi ønsker å gi følgende høringsinnspill til Stortingsmelding 21 (2020–2021), Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

Nordland fylkeskommune har gjennomført et vellykket forsøk med friluftslivsfag ved Knut Hamsun videregående skole i Nordland. Utdanningen legger til rette for at elevene ved siden av generell studiekompetanse, tilegner seg solide praktiske ferdigheter i friluftsliv og teoretisk kunnskap om ulike aspekter omkring friluftsliv. Læreplanene omhandler både aktivitetene i seg selv og som virkemiddel i folkehelsearbeid, sosialt arbeid, næringsutvikling og bevisstgjøring i miljøspørsmål. Tilbudet er et parallelt løp med dagens idrettsfag og er organisert som et forsøk innen dette programområdet. I friluftslivsfag er alle idrettsfagene byttet ut med læreplaner i friluftsliv. De gir stort rom for ferdighetsutvikling og teoretisk læring i friluftsliv.

Nord Universitet har evaluert forsøket (FOU-rapport nr 30 fra Nord universitet, Eivind Sæther 2018). Evalueringen er ifølge forskeren «sjeldent positiv». Rapporten konkluderer med: «Å tilby studieretningsfaget friluftsliv er å ta mangfoldet blant ungdom på alvor og det kan synes å ha en positiv innvirkning på elevenes fysiske, sosiale og mentale helse. Det kan synes som om friluftslivsfag stimulerer, mer enn begrenser, lysten til videre studier. Det er viktig å sikre ungdom med kunnskaper, ferdigheter og innsikt i friluftsliv til forsvaret og andre studietilbud, men vel så viktig er det å gjøre ungdom kjent med sitt nære naturmiljø som gode ambassadører for bla turistnæringen. Det anbefales at studietilbudet videreføres.»

I Meld. St. 21 (2020-2021) rettes fokus mot gjennomføring og forberedelse av elevene på videre studier og arbeidsliv. Det er regjeringens mål at alle elever i VGO skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet. Når elevene får velge mer av innholdet i opplæringen kan det også føre til mer motivasjon, både fordi de får fordype seg i fag som interesserer dem, og fordi de får større kontroll over eget liv, ifølge regjeringen.

Friluftslivsfag er et godt eksempel på et tilbud som interesserer ungdommene, motiverer for skolegang og øker læringsutbyttet både i faget spesielt, men også gir viktige bidrag til elvenes generelle utvikling. Friluftslivsfag har hatt god rekruttering, og har bidratt sterkt til et bærekraftig elevtall på Knut Hamsun vgs så lenge forsøket har pågått. Timetallet i friluftslivsfag er så høyt at elevene får solid fordypning i temaet. Evalueringen som er gjort viser tydelig at dette er fag som motiver og interesserer. Ifølge evalueringen får elevene viktig og god sosial læring gjennom forpliktende fellesskap, særlig på tur, praktisk og teoretisk kunnskap og fordypning i kombinasjon som gir varig læring.

Eksempel på studie- og arbeidslivsretninger der friluftsliv kan ha stor betydning er innenfor fagområdene friluftsliv, reiseliv, lærer, barnehagelærer, forsvar, kulturfagene, medisin, helse, sosialt arbeid og ingeniørfagene. Hele grunntanken med friluftslivsfag på studieforberedende programområde er at kompetansen er viktig og nyttig i mange studie- og profesjonsretninger, samtidig som læringsutbyttet øker hos elevene fordi friluftsliv gir mulighet for mer praksisnær læring også i flere av fellesfagene. En skal heller ikke underkjenne betydningen av friluftsliv som en landets mest utbredte fritidsaktiviteter, en viktig del av norsk kulturarv og som arena for ivaretakelse av øvrig kulturarv.

Friluftslivfag treffer også fagfornyelsen svært godt. I overordnet del gjelder dette både opplæringens verdigrunnlag og prinsipper for læring, utvikling og danning. Friluftslivsfag er på mange måter «spott on» knyttet til sosial læring og utvikling, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling. Dette underbygges av evalueringen som er gjort.

Med utgangspunkt i overstående støtter Salten regionråd en gjennomgang av struktur og fag i VGO. Med bakgrunn i erfaringene med friluftslivsfag på Knut Hamsun vgs. er det viktig at rammene som nå legges, gir rom for et slikt tilbud i framtidens VGO.

Erfaringene med friluftslivfag tilsier at det er viktig at tilbudet blir et fullverdig, direkte søkbart tilbud, gjerne innenfor idrettsfag, som forsøket har vært. Det sikrer et fullverdig tilbud for de som genuint ønsker fordypning i friluftsliv. Forsøket har vist at mange ungdommer i denne alderen gjør det.

Elevorganisasjonen vil takke for muligheten til å svare på denne høringen. Regjeringen foreslår i denne stortingsmeldingen mange gode tiltak som kan bidra til å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Vi kommer i dette høringssvaret til å redegjøre for vårt standpunkt til stortingsmeldingen som helhet, i tillegg til at vi vil trekke frem våre meninger rundt forslaget til fag- og timestruktur og fagbrev som elev. 

Fullføringsreformen 

Frafall er et komplekst problem, og det er en ny og sammensatt grunn for hver enkelt elev som faller fra. Skal vi løse problemet med frafall i skolen, må løsningene våre gjenspeile kompleksiteten i årsaken. Det er først viktig for oss å påpeke at mennesker ønsker å lære. Det finnes knapt en mer engasjert elev enn en førsteklassing på barneskolen, og 98% av norsk ungdom begynner i videregående opplæring. Derfor er ikke frafallsproblematikkens eneste problem at elevene ikke er kvalifiserte nok til å gjennomføre fag, men også at skolen ikke er flink nok til å dyrke deres interesser, motivasjon og lærelyst. 

Helhetlig sett er fullføringsreformen god. En god skole dyrker interesser og talenter, og setter eleven i sentrum, noe stortingsmeldingen legger grunnlaget for. Gjennomføringsretten vil rette fokuset bort fra tanken om at eleven skal være til for skolen, og ikke motsatt. Det åpnes for mer fleksibilitet og tilpasset opplæring, hvor eleven kan bruke den tiden de trenger på å fullføre videregående, uavhengig av om det er kortere eller lengre enn normert tid. I kombinasjon med en plikt til mer oppfølgning vil skoleløpet med disse endringene være motiverende å gå igjennom, og kan være forskjellen på hvorvidt elever gjennomfører eller ikke. Stortingsmeldingens forslag beskriver og skaper en skole med et helhetlig nytt elevsyn, hvor elevens behov og interesser står i sentrum. 

Likevel, ser vi at det prosjektet regjeringen tegner opp ikke er forenlig med den fraværsgrensa vi har i videregående opplæring i dag. Fraværsgrensa representerer et negativt elevsyn, hvor man viser mistillit mot elever og møter dem med en holdning om at skolen ikke tror at elevene vil møte opp. Dersom man ønsker en skole med mer frihet, må systemet legge opp til at elevene og lærerne får det nødvendige handlingsrommet for tilpasset opplæring. Fraværsgrensa er rigid, og representerer et syn på skole hvor fysisk oppmøte er avgjørende for hvorvidt en elev lærer eller ikke. Dette forsterker tanken om at alle skal gjennom den samme A4 skolen, men fraværsgrensa vil sette en stopper når vi med stortingsmeldingen skal skape en opplæring som skal tilpasses eleven og ikke motsatt. Tilpasset opplæring må gå begge veier, også for de elevene som ikke passer inn i fraværsgrensebildet. Vi ser også at fraværsgrensa har mange negative konsekvenser vi forutså allerede i 2016, som at de med allerede høyt fravær har fått en økt sjanse for å ikke fullføre videregående opplæring. Det er ganske tydelig at fraværsgrensa ikke passer med målet om økt gjennomføring.

Fag- og timestruktur 

I stortingsmeldingen foreslår regjeringen å utrede fag- og timestrukturen i videregående opplæring, for å kunne kutte i antall obligatoriske fellesfag og dermed øke valgfriheten for elevene. Dette forslaget stiller vi oss bak, fordi økt valgfrihet vil sørge for at elevene  motivasjon, lærelyst og eierskap til opplæringen sin. Det å ha færre fag i opplæring, vil også gjøre at vi får mer rom for dybdelæring, siden vi i større grad kan bruke tid på å fordype oss i færre og mer relevante fag, heller enn å drive overflatelæring i flere titalls forskjellige. Valgfriheten i Vg3 og Vg3 er utrolig begrensa, og elever opplever at alt for mye tid går til fellesfag. Derfor er det nødvendig å minske andelen obligatoriske fag, slik at elevene kan tilpasse opplæringen til egne behov og interesser. 

Samtidig, finnes det ikke en fasit i dag på hvilke fag som er nødvendige å ha som fellesfag, og hvilke som heller bør være programfag. Derfor er vi positive til at det i stortingsmeldingen legges opp til at det skal gjøres en utredning om dette, hvor sektoren kan inkluderes godt. Det er det viktig at komitéen legger opp til en åpen prosess med brede rammer, slik at partene i sektoren kan komme frem til hva som er best for elevene. 

Fagbrev som elev 

Vi stiller oss kritiske til forslaget til regjeringen om at de som ikke får læreplass skal få tilbud om å ta fagbrev som elev, som blir en mer attraktiv versjon av Vg3 i skole. Intensjonen i forslaget er godt, og vi har forståelse for at det er utfordrende å sikre at alle kvalifiserte kandidatert får en læreplass. Derfor støtter vi å dimensjonere læreplasser, frem til det blir aktuelt med en rett til læreplass. Likevel, frykter vi at den ordningen regjeringen foreslår i stortingsmeldingen vil bli en hvilepute for fylkeskommunene. 

En lovfestet rett til læreplass vil ikke gi alle kandidater læreplass på stedet, akkurat som en gjennomføringsrett ikke ville gitt alle elever vitnemål etter tre år på skole. Vi vil gjerne dra frem Lied-utvalgets argumentasjon for en gjennomføringsrett, om at fylkeskommunene skal få et større ansvar for at elevene fullfører og består, i spørsmålet om læreplass. En rett til læreplass innebærer for oss at fylkeskommunen skal ha en plikt både til å opprette læreplasser og sørge for at lærekandidatene er kvalifiserte for å få læreplass. Det ansvaret skal ligge på systemet, ikke kun den enkelte lærekandidat. Vi er redde for at en ordning med fagbrev som elev ikke vil gjøre dette ansvaret tydelig nok for skoleeier.

Det er essensielt at stortingsmeldingen er ambisiøs, og med gjennomføringsretten bør det også følge en rett til læreplass. Vg3 i skole, som blir fundamentet for et tilbud om å ta fagbrev som elev, er et feilslått prosjekt i norsk skole - og det er urealistisk at det skal bli en suksess. Midlene som blir satt av til å bygge opp dette tilbudet, bør heller gå til å gjøre det mer attraktiv for bedriftene å ansette lærlinger, og å sette inn kvalifiserende tiltak for de elevene som ikke finner læreplass. 

Oslo, 20.04.2021

På vegne av Elevorganisasjonen, 

Edvard Botterli Udnæs, Påtroppende leder

Kristin Schultz, Avtroppende leder

Skolelederforbundets høringsinnspill Meld- St. 21 (2020 - 21) Fullføringsreformen   - med åpne dører til verden og fremtiden

Fullføringsrett

Skolelederforbundet støtter forslaget om å gå over til en fullføringsrett. Vi mener dette vil være en viktig faktor som vil bidra til å kunne tilpasse utdanningsløpet, og ikke minst gi muligheter for voksne til å kunne tilpasse seg endringer i et arbeidsmarked hvor kanskje ikke den lange fagutdannelsen man en gang tok er relevant. En omlegging av tilbudene til voksne som tar utgangspunkt i den kompetansen den enkelte har, og en modulbasert opplæring med mulighet for «skreddersøm» for en konkret sluttkompetanse, er et viktig element i denne delen av reformen.

Ungdomsskolen, overganger og karriereveiledning

En av de viktigste forutsetningene for et vellykket utdanningsløp er å sikre at overgangene mellom nivåene i skoleløpet er overlappende. For å sikre at elevene har lik og god nok kompetanse gjennom hele skolegangen, må man sørge for at grunnopplæringen henger bedre sammen. Det vil si at det bør sikres at eleven har den kompetansen han/hun trenger for å kunne ta fatt på neste nivå. Dette krever ikke bare god dialog mellom mottakerskole og avsenderskole, men tydeligere kompetansesikring når eleven går mot slutten av et nivå. Ungdomsskolen er etter vår vurdering for teoretisk innrettet. Det er etter vår vurdering særlig viktig å se om en i større grad skal kunne starte et mer praktisk tilrettelagt løp som er knyttet til de muligheter som ligger i det videregående studietilbudet. Valg av annet fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag allerede i 8. klasse er krevende. Det kan være en medvirkende årsak til frafall.

En viktig faktor for en god start i videregående er god og målrettet karriereveiledning. Et tett samarbeid mellom nivåene er svært viktig, og vi mener at selve karriereveiledning bør eies av VGO. Det er dette nivået som sitter på kunnskapen om mulighetene innenfor det videregående opplæringsløpet. Vi mener skal vi lykkes med reformen, må ungdommene og de foresatte få mer innsikt i valgmulighetene. Det må settes av mer tid til at enhver kan bli inspirert og motivert ift hvilket linjer man skal velge.

 To tydelige utdanningsretninger – fag og timer

Å heve statusen til yrkesfagene har vært et gjentakende tema i sektoren og på politisk nivå i mange år. Likevel har statusen i liten grad hevet seg. Dette forblir en viktig forutsetning for at ungdom skal tørre å bli praktikere. Reformen bør knytte arbeidslivet tettere til skolen og deres fremtidige arbeidstakere. Målet må være at samfunnet legger til rette for at alle elever er en potensiell ressurs. Oppgaven for lokalt næringsliv og samfunnet blir å synliggjøre de potensielle yrkeskarrierene og jobbmulighetene. Elevene må kunne se hvordan det de lærer kan bli viktig for hvordan de skal løse oppgavene i arbeidslivet.  Vi mener det bør prioriteres å kommunisere tydeligere til elever på ungdomsskolen og deres foresatte hvordan valg av yrkesfag i videregående opplæring kvalifiserer videre til en høyere utdanning på fagskoler på lik linje med at studieforberedende fag kvalifiserer til høyskoler/universitet.

 Vi mener det må skapes bedre sammenheng mellom videregående skole og UH-sektoren for elever innenfor studieforberedende utdanningsprogram. Det bør gjøres en kritisk gjennomgang av hvordan VGO forbereder elevene til det som venter dem på universitet og høyskole. Vi har også pekt på at det utarbeides bedre informasjonstiltak som har som formål å avklare forventningene institusjonene har til nye studenter og vice-versa. En bedre forventningsavklaring kan forebygge skuffelser, feilvalg og til slutt frafall. 

Vi imøteser en gjennomgang av fag og timefordelingen som grunnlag for å se handlingsrom og utviklingsmuligheter for den videregående skolen. En god gjennomgang med fokus på to tydelige utdanningsløp er viktig og riktig.

Vurderingssystemet

Skolelederforbundet mener det er et paradoks at dersom elever gjør det dårlig på eksamen fordi de er uheldig å bli målt på det de har minst kompetanse i, fordi de takler stress dårlig eller har en dårlig dag, vil det kunne ha store konsekvenser for om de blir kvalifisert og får vitnemål. Derfor mener vi reformen bør legge sterkere vekt på elevens helhetlige kompetanse. Det må være det som vurderes gjennom hele opplæringsløpet og som nedfelles i en standpunktkarakter som må vektlegges, og ikke et enkelt «øyeblikksbilde» hvor en kun tester en brøkdel av elevens samlede kompetansenivå. Den usvikelige troen på at elevene trenger en form for ytre motivasjon, er vi ikke enige i. Vi mener vi trenger et større fokus på variasjoner i vurderingssituasjonene som grunnlag for elevens standpunktkarakter. Vi er av den oppfatning at elevene lar seg motivere av god opplæring og variasjon i vurderingene hvor den enkelte får vist sine ulike styrker og utviklingsmuligheter.

Det helhetlige vurderingssystemet må i større grad gjenspeile relevante vurderingssituasjoner som elevene kommer til å ha nytte av i sin fremtidige skole-, arbeids- og samfunnsliv.  Å gi alle elever like muligheter for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, innebærer at opplæringen innenfor de ulike utdanningsprogrammene er likeverdige, men det betyr ikke at alle fellesfagene behøver å være like. Det er også viktig med større grad av relevans i fellesfagene for de ulike utdanningsprogrammene, i tråd med hvilken kompetanse elevene har bruk for videre.

Kompetanse

Kompetanse er en nøkkelfaktor når en skal gjennomføre en slik reform. Vi er opptatt av at en ikke bare må ha fokus på at det er viktig å kompetanseheve lærerne, men også lederne.
I en slik reform må en se hele fellesskapet når kompetansetiltak skal settes inn. Et enøyd fokus på én gruppe vil redusere muligheten for å lykkes! 

Fylkeskommunens ressurser

En rekke av de foreslåtte endringer og tiltakene vil kreve store ressurser. Erfaringene fra tiden før pandemien var at ressurstilgangen for de voksne var varierende. Gjennom pandemien har denne delen av fylkeskommunens oppgaver blitt tilgodesett med ekstra ressurser. Den økte satsningen på voksne og deres utvikling er viktig, men det må ikke gå på bekostning av de ressurser som idag er øremerket 16 -19 åringene. De må sikres muligheten til å kunne gjennomføre på normert tid. Fylkeskommunens økte ansvar med tanke på det å karriereveilede må også finansieres. Det er mye bra i meldingen om de voksne. Vi mener det også bør sikres ressurser for godt faglig samarbeid mellom VGO og UKS både ift karriereveiledning, men også ift faget utdanningsvalg og arbeidslivsfag. Et tydelig grep bør tas for å gi fylkeskommunen ressurser og ansvar for disse viktige arenaene som skal sikre gode valg for fremtiden.

Oppsummert må denne reformen fullfinansieres skal den lykkes!

Kommende prosesser

Meldingen har en rekke utredningsoppdrag som er foreslått satt i gang, og hvor partene skal delta. Vi har en forventning om at dette blir gode prosesser, hvor vi som part involveres på en god måte slik at helheten og detaljer i de ulike forslag blir godt belyst før en trekker endelige konklusjoner. Et godt partsamarbeid er nøkkelen til gode reformer!

Til slutt vil vi igjen benytte anledningen til å påpeke at vi er en organisasjon som organiserer ledere i sektoren. Også i denne meldingen omfattes vår organisasjon av samlebegrepet lærerorganisasjonene. Vi vil poengtere at selv om et av kravene for å bli leder er å ha pedagogisk bakgrunn, er våre medlemmer ledere. Vi mener derfor at en bedre formulering knyttet til partsamarbeidet i sektoren er «leder - og lærerorganisasjonene.»

Stig Johannessen/s/

Forbundsleder, Skolelederforbundet

Utvidet rett er et godt grep for gjennomføring og tilknytning til arbeidslivet

Befolkningens kompetanse blir i alle sammenhenger fremhevet som den viktigste garantien for fortsatt velferd og velstand i Norge. Flere må få høyere kompetanse, og alle må få mulighet til å fornye kompetansen gjennom hele yrkesløpet.

Utdanning og økt kompetanse er en bærebjelke i velferdssamfunnet. Unio mener at videregående opplæring spiller en sentral rolle i denne sammenhengen. Det er godt dokumentert at fullført videregående opplæring er den viktigste faktoren for å hindre arbeidsledighet og utenforskap. Derfor støtter vi forslagene om å gi alle elevene rett til opplæring inntil de har fullført og bestått.

Mange elever trenger mer tid for å bestå. Forslaget fra regjeringen om utvidet rett er et skritt i riktig retning. Det er likevel viktig å presisere at dette ikke gir elevene en rett til å bestå, men en rett til tilstrekkelig opplæring slik at de kan fullføre med bestått vitnemål. Samtidig støtter vi de begrensningene i retten som regjeringen legger opp til. Det bør ikke være et mål at elevene skal kunne bli værende i videregående opplæring for å forbedre karakterer i fag eller å ta flere fag enn nødvendig for å få vitnemål.

Vi mener det er positivt at videregående opplæring fortsatt skal være åpen for alle som har fullført grunnskolen. Samtidig må vi erkjenne at mange elever kommer til videregående opplæring med et for svakt faglig grunnlag. Det er viktig å avdekke tidlig hvem som vil trenge forsterket faglig støtte for å kunne fullføre og bestå et videregående løp. Derfor er vi positive til et forslag om et mer forpliktende samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring. Her er det mange som allerede har et godt samarbeid, men det er viktig at elever i hele landet får en god overgang og blir møtt med den opplæringen de trenger.

Unio mener det er viktig at regjeringen ser utvidelsen av retten til opplæring i sammenheng med en plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag, og vi støtter dette forslaget. Samtidig vil vi presisere at dette krever mer ressurser til fylkeskommunene og skolene, og vi har merket oss at regjeringen er opptatt av det samme. Mer ressurser handler om både kompetanse og økonomiske midler, og vi forventer at dette følges opp i årlige budsjettbehandlinger. Uten tilstrekkelig kompetanse og ressurser vil ikke fullføringsreformen lykkes.

Unio er opptatt av at videregående opplæring skal være en sentral arena for å lære hele livet. Vi er derfor enig i forslaget om rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Vi er glade for at også de som har oppnådd studiekompetanse, får rett til å ta en yrkeskompetanse. Dette er særlig viktig for dem som enten ønsker en fagopplæring, angrer på at de valgte studiekompetanse, eller som ikke ønsker å starte i høyere utdanning. For disse har veien mot et yrke vært stengt, mens elever som i utgangspunktet valgte et yrkesfaglig løp, har hatt rett til å starte på et studieforberedende løp gjennom påbygging.

Tilbudet til elever som ikke får læreplass, må bli bedre

Det er godt dokumentert at det alternative tilbudet om Vg3 i skole for elever som ikke får læreplass, ikke har vært godt nok. Både varigheten av tilbudet, og organiseringen av det, tilsier at det må gjøres forbedringer. Unio støtter derfor et forbedret tilbud til elever som ikke får læreplass. Samtidig vil vi understreke at arbeidet med å skaffe læreplass til flere må fortsette og intensiveres. Dette innebærer at det fortsatt må arbeides for å formidle elever til læreplass, også etter at de har påbegynt et løp mot fagbrev som elev.

Fellesfagene må fortsatt stå sterkt i videregående opplæring

Unio mener at fellesfagenes sentrale plass i videregående opplæring er udiskutabel, og at disse fortsatt må ha en sentral plass både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Vi støtter imidlertid en gjennomgang av fagene med tanke på at elevene må kunne fordype seg mer enn de kan i dag. Vi imøteser en bred og grundig debatt om sentrale, overordnede kompetanser som alle elevene må ha, og hvorvidt dagens fellesfag ivaretar disse godt nok.

Vi vil også peke på at elevene i videregående opplæring i dag ikke har de samme fellesfagene, det avhenger av hvilket utdanningsprogram de har valgt. Vi mener derfor det er god grunn til å gå gjennom fagene på nytt med tanke på hvilke fag alle må ha.

Vi er skeptiske til regjeringens forslag om at nytt fag som skal favne vidt. Vi tror ikke dette gir et godt grunnlag for fordypning. Tvert om mener vi gjennomgangen av fagene må ha som utgangspunkt at det skal gis anledning til mer fordypning. Unio støtter en gjennomgang av fag- og timefordelingen, men det må være med utgangspunkt i at elevene skal oppnå en bedre kompetanse når de går ut av videregående, enten dette er studiekompetanse eller oppnådd yrkesutdanning. Det er altså snakk om å styrke kompetanse til elevene, ikke å senke kravene til sluttkompetanse.

Kravene til generell studiekompetanse må klargjøres gjennom brede og inkluderende prosesser

Det finnes i dag ikke et forum der relevante aktører kan diskutere innholdet i de studieforberedende løpene, slik det finnes i de yrkesfaglige løpene gjennom faglige råd og Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen. Derfor mener Unio det er positivt at regjeringen vil legge til rette for dette. Vi mener et slikt nasjonalt råd for studieforberedende utdanningsprogrammer må ha et klart mandat, og det bør bestå av sentrale parter i høyere utdanning og fra de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Det er viktig at forumet kobles på de prosessene som nå starter med å se på opptaket til høyere utdanning.

Videre må rådet jobbe kontinuerlig med problemstillinger knyttet til studiekompetanse. Ikke minst må rådet arbeide kunnskapsbasert. Dette krever at forskning om de studieforberedende utdanningsprogrammene styrkes betraktelig.

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har lenge vært bekymret for de unge som faller ut av videregående opplæring (VGO). VGO har nærmest blitt en betingelse for senere å kunne delta i arbeidslivet, og dermed kunne forsørge seg selv. Arbeidsledigheten i landet er bekymringsfull, og den teknologiske utviklingen bidrar til at det blir stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft. Kampen om de ufaglærte jobbene er derfor stor – og ungdommene som faller ut av VGO står i stor fare for å havne på utsiden av arbeidsmarkedet.

Ikke bare er arbeid viktig for helsa vår i seg selv, arbeid er også den viktigste kilde til inntekt og selvforsørgelse. Å være i arbeid bidrar til å forebygge fattigdom og reduserer derved sosial ulikhet. Når vi vet at sosial ulikhet er den største trusselen mot folkehelsen, er vi derfor positive til at regjeringen nå foreslår en reform som har som mål at flere gjennomfører VGO.

Forebygge muskel- og skjelettlidelser

Et av målene med reformen er også å bidra til at fagopplæringen skal dekke elevenes og arbeidslivets behov bedre enn i dag. Mange av elevene på yrkesfag skal ut i et arbeidsliv hvor det å bruke kroppen på en best mulig måte vil hjelpe dem til å unngå muskel- og skjelettplager.

Muskel- og skjelettlidelser er årsak til vel 36% av det legemeldte sykefraværet og om lag 28% av de uføre er uføretrygdet på grunn av muskel- og skjelettlidelser. Disse helseproblemene bidrar til mange tapte arbeidsår. Fordi så mange i yrkesaktiv alder er rammet, er muskel- og skjelettlidelser den sykdomsgruppen som gir størst produksjonstap i samfunnet, målt i tapte skatteinntekter.

Risikofaktorer for å få disse lidelsene avhenger av diagnose, men generelt bidrar fysisk belastende arbeid og lite fysisk aktivitet til å øke risikoen.

Generelt trenger elever på VGO mer helsekompetanse, mens elevene på yrkesfaglig studieretning i særdeleshet har behov for mer kunnskap om hvordan ulike belastninger virker på kroppen og hvordan skade- eller sykdomsrisiko kan reduseres både ved hjelp av kunnskap om ergonomi og yrkestilpasset trening.

Målrettet innsats rettet mot elever på videregående skole kan bidra til å forhindre frafall tidlig i arbeidskarrieren på grunn av helseutfordringer og sykefravær som følge av at “kroppen er dårlig rustet” til å takle en fysisk krevende jobb. Det ser generelt ut til at fokus på ergonomi, kroppsbruk og det å ha en kropp som tåler belastning er lite i fokus i utdanningen i dag og NFF mener at kroppsøvingstimer med fordel kan benyttes til yrkestilpasset trening. Dette bør bli et tema i utredingen regjeringen tar til orde for i forbindelse med fullføringsreformen.

Tverrfaglig skolehelsetjeneste

Skolefysioterapeuten har en helt sentral rolle og kan formidle kunnskap om arbeidshelse og god ergonomi. Fordi vi vet at muskel- og skjelettplager er en av de store folkehelseutfordringene er også dette et godt, men dessverre i alt for stor grad, undervurdert folkehelsetiltak.

I tillegg til å formidle kunnskap om hvordan ulike belastninger virker på kroppen og hvordan skade- eller sykdomsrisiko kan reduseres, kan skolefysioterapeuten også formidle kunnskap om hvordan kropp og psyke henger sammen. Ungdom, og spesielt de med psykiske plager, bør få hjelp tidlig til å forstå kroppens signaler og lære om kroppslig stressmestring, slik at elevene blir bedre til å mestre akademiske oppgaver.

Noen ungdommer kan oppleve at terskelen for å oppsøke psykolog er høy, mens den er lavere for å oppsøke fysioterapeut. Og som rektor på Notodden vgs. sa i et intervju i Dagsavisen nylig: – Også tror jeg faktisk at vi gjennom akkurat psykomotorisk fysioterapi, treffer gutta litt bedre. Tradisjonelt sett er det ofte jentene som er flinkest til å oppsøke hjelp og støtte. Det oppleves kanskje litt mindre skummelt for gutta å si at de skal til en fysioterapeut.

Fysioterapeut, helsesykepleier, psykolog og lege kan sammen bidra til økt kunnskap til både lærere og elever om hvordan fysisk og psykisk helse henger sammen. Skolehelsetjenesten i VGO er altfor dårlig bemannet i dag, så selv om regjeringen har bevilget store summer til tjenesten generelt de siste årene, er det fortsatt langt igjen før anbefalte bemanningsnormer er nådd. Anbefalt normering for fysioterapeuter i VGO er 0,7 årsverk per 1000 elever. Da Helsedirektoratet gjennomførte en undersøkelse av bemanningssituasjonen i 2016 var det ingen fylker som tilfredsstilte normen, de var derimot alarmerende langt unna. Ferske tall fra Kostra gir ytterligere grunn til bekymring for bemanningssituasjonen.

Et lett tilgjengelig lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten er, bør derfor raskt på plass der den mangler og rustes opp der den ikke er tilstrekkelig og tverrfaglig bemannet. Fysioterapeut i skolehelsetjenesten i videregående skole må derfor være en skal-tjeneste, ikke bare en sterkt anbefalt bør-tjeneste som kommuner med anstrengt økonomi ikke tar seg råd til.

Skolehelsetjenesten er en viktig forebyggende tjeneste som bidrar til økt helsekompetanse og en bedre fysisk og psykisk helsesituasjon for ungdommene. Skolehelsetjenesten kan bidra til at ungdommene gjennomfører skoleløpet.

Ungdom må fritas fra å betale egenandel til helsetjenester

I 2017 ble sykdomslisten for fysioterapi fjernet. Sykdomslisten innebar at pasienter med om lag 100 forskjellige diagnoser slapp å betale egenandel hos fysioterapeut. Etter bortfall av listen melder Helfo om at de tidligere sykdomslistepasientene i gjennomsnitt hadde færre pasientkontakter i 2017 enn i 2016. Den største reduksjonen i antall pasientkontakter finner man i gruppen 16-18 år. Nedgangen er på 15,7 prosent. Nedgangen er bekymringsfull da det ikke er noen grunn til å tro at denne gruppen tidligere fikk fysioterapi uten at det virkelig var behov for det.

Ungdom er økonomisk avhengig av sine foreldre, samtidig som foreldrene ikke nødvendigvis har kunnskap om ungdommenes plager, fordi deres innsyns- og informasjonsrett er sterkt begrenset. Fra et likeverdig helse- og omsorgstjenesteperspektiv er det viktig at ungdom som har behov for helsehjelp ikke blir forhindret fra å få det pga. familiens eller egen økonomi. Egenandelstaket bør derfor heves til 19 år.  

Referanser

• SSB, 3. juli 2018 https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/flest-til-fastlegen-pa-grunn-av-muskel-og-skjelettlidelser
• NAV sykefraværsstatistikk, 4. kvartal 2020 https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/sykefravar-statistikk/sykefravar
• Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet, 2016. https://tinyurl.com/4ewjacn9
• Kostra, 26. mars 2021 https://www.ssb.no/statbank/table/11994/
• Dagsavisen, 11. mars 2021  https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/03/11/man-bor-laere-pa-skolen-hvordan-man-tar-vare-pa-hele-kroppen/