Lov om Opplysningsvesenets fond

Hovedsynspunkt fra KA - arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

KA har gjennomgått de fremlagte forslag til endringer i lov om OVF i Prop. 144 L (2020-2021), med særlig henblikk på kirkelige interesser i gjennomføringen av Stortingets vedtak nr. 500, jf. Innst 109 S (2019-2020). KA er fornøyd med at Regjeringen på bakgrunn av bl.a. innspill fra KA har åpnet for at gravplasser og kirkegrunn kan overføres direkte til vedkommende sokn. Vi er også fornøyd med at det slås fast at kirken også må sikres tilskudd til istandsetting og forsvarlig vedlikehold av de eiendommer som skal overføres fra OVF til Den norske kirke og for øvrig sikres alminnelig råderett over disse eiendommene, jf. merknadene til § 5.  

KA viser videre til at selv om Stortinget har vedtatt de overordnete prinsippene om deling av OVF, er det også vesentlig å få på plass de nærmere detaljene i en prosess der staten og kirken skal være likeverdige parter. Vi ber derfor om at Stortinget gir sin tilslutning til at det materielle innholdet i OVF-enigheten og regulering av videre prosess nedfelles i en avtale mellom stat og kirke, jf. Innst. 209 S (2019-2020).  

Begrunnelse for avtale mellom stat og Den norske kirke 

Delingen av OVF reiser en rekke spørsmål som er belyst i proposisjonen, men som ikke inngår i selve lovforslaget. Disse gjelder prinsipper for verdsettelse, ansvaret for finansiering av vedlikehold av bygninger som overtas av kirken, hva staten skal betale, hvordan betaling skal skje og hvor lenge statens forpliktelse skal vare.  

 I den skriftlige høringen foreslo KA en rettslig regulering av Stortingets vedtak gjennom en juridisk bindende avtale mellom stat og kirke. På den måten kan det sikres langsiktig stabilitet om den omforente løsningen som innebærer et betydelig kulturhistorisk løft for verneverdige kirker over hele landet. Det er vist til KAs forslag i Prop. 144 L (2020–2021) Lov om Opplysningsvesenets fond. Departementet konkluderer med at en juridisk regulering av statens forpliktelser er mulig, men vurderer det slik at et enstemmig stortingsvedtak er tilstrekkelig for å sikre kirkens interesser.  

 Vi vil her peke på at Stortinget hadde en klar betingelse for delingen av OVF. Den innebærer dels at Den norske kirke skal overta en del av de eiendommene som i dag eies av OVF, dels at staten skal påta seg en finansieringsforpliktelse overfor visse kirkebygg, tilsvarende verdien av det som er igjen i fondet i statens eie etter delingen.   

Denne finansieringsforpliktelsen skal ikke erstatte det ansvaret kommunene har for kirkebygg, eller andre statlige ordninger på kirkebyggområdet. Statens forpliktelse  kan rettslig sett derfor anses som en kompensasjon eller erstatning for at staten overtar eierskapet til det som antas å utgjøre hoveddelen av den samlede verdi av OVF. Vi mener at det derfor er hensiktsmessig for begge parter å regulere dette i en avtale – både på grunn av sakens natur, kompleksitet, betydning og langsiktighet.  

Hva avtalen bør inneholde 

Avtalen bør nedfelle statens finansieringsforpliktelse i tråd med Stortingets vedtak, og presisere og utfylle Stortingets føringer om prosessen i Stortingsvedtak nr. 500, jf. Innst. 209 S (2019-2020). I tillegg til statens langsiktige finansieringsforpliktelse, mener vi avtalen bør inneholde:    

• Eventuelle tvisteløsningsmekanismer dersom staten og kirken ikke kommer til enighet som likeverdige parter i den pågående fradelingsprosess, jf. punkt 1 i Stortingets vedtak.  

• Bestemmelser som presiserer statens forpliktelse til å dekke vedlikeholdskostnader for de bygg som overdras fra staten til rettssubjektet DnK i medhold av ny lov § 5, jf. punkt 2 i Stortingets vedtak.  
• Hvordan verdsettelsen av restverdien av fondet skal skje, hvem som skal foreta den, samt statlig garanti om at økt innsats over tid minst skal svare til denne verdien (inflasjonsjustert) med evt. presiseringer, jf. punkt 3 i Stortingets vedtak.   
• At kompensasjonen ikke skal avløse kommunenes ansvar og heller ikke komme til erstatning for andre statlige tiltak (rentekompensasjonsordning, tilskudd til nasjonal kirkebyggdatabase & fagmiljø osv.), jf. punkt 4 i Stortingets vedtak.  
• At bevaringsprogrammet utarbeides i samråd med kirkelige instanser, jf. punkt 5 i Stortingets vedtak.     

Den vedtatte kirkebyggsatsingen kan ikke vente 

Stortinget har vedtatt at til tusenårsjubiléet for kristningen av Norge i 2030, skal middelalderkirker i stein ha «et normalt vedlikeholdsnivå». Dette omfatter 158 kirker. Stortinget har også flere ganger bedt om en forsterket statlig innsats for bedre sikring og vedlikehold av kirker med store kulturminneverdier. Allerede i 2015 ble Regjeringen bedt om å vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer for kirker. For å nå dette målet, samt få fart på den varslede storsatsingen på vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirkebygg, må det handles nå. Derfor vil vi sterkt anmode regjeringen om å få på plass et bevaringsprogram med en opptrappingsplan og en tydelig strategi for hvordan verneverdige kirkebygg kan få et tilfredsstillende sikrings- og vedlikeholdsnivå allerede i statsbudsjettet for 2022. Arbeidet bør gjøres i nært samarbeid med det nasjonale fagmiljøet på kirkebyggområdet (KA), Kirkerådet og kommunesektoren (KS). Midler fra OVF vil supplere den statlige finansieringen av våre kulturhistorisk viktigste kirkebygg, men det er viktig at satsingen kommer på plass uten å vente på alle avklaringer rundt OVF.   

PROP. 144 L (2020-2021) Lov om Opplysningsvesenets fond (OVF)

Lovforslaget er en gjennomføringslov av Stortingets vedtak ved behandlingen av Meld. St. 29 (2018-2019) og som på en god måte følger opp det som har vært på høring og innspill som har kommet til forslaget. Arbeidet med å identifisere de eiendeler som skal skilles ut fra OVF og tilkomme Den norske kirke (Dnk) er godt i gang, og lovforslaget er nødvendig for å gjennomføre denne utskillelsen.

Hovedkonklusjon

Kirkerådet er godt fornøyd med lovforslaget. Det følger på en god måte opp det som tidligere er vedtatt og signalisert, og gir gode rammer for å fullføre arbeidet med fradelingen. Kirkerådet er også glad for at innspill i høringsrunden er tatt til følge ved at eiendom knyttet til kirke- og gravplassgrunn som er i OVFs eie kan føres direkte over til soknet. Både økonomiske og administrative konsekvenser tilsier at dette er en god løsning. Lovforslaget beskriver en rekke forhold om hvilke eiendommer som kan og skal overføres til Dnk, vilkår for at dette kan skje, og økonomiske konsekvenser med tilhørende kapital- og driftstilskudd. Disse forholdene blir ikke regulert gjennom de foreslåtte lovbestemmelsene, men blir avklart gjennom en prosess som vil pågå noen år fremover. Derfor er Kirkerådets usikkerhet størst knyttet til forhold som ikke er foreslått regulert i lovforslaget.

Presteboliger

Av eiendomsporteføljen som blir gjennomgått er en del presteboliger knyttet til rekruttering. Disse er nødvendige å ha for å kunne opprettholde en landsdekkende folkekirke, og setter Dnk i stand til å ha prestetjeneste i alle landets kommuner. En del av disse har også antikvarisk verdi. En annen del av prestegårdene har en beliggenhet svært tett på en kirke, har en historie, er i kirkelig bruk eller har andre rene antikvariske forhold som gjør at Dnk bør eie disse. Det er ikke like lett å identifisere disse etter de opptrukne kriteriene.

Økonomi

Den største usikkerheten i hele prosjektet er knyttet til økonomi. At vi treffer på verdifastsettelser, vedlikeholdsetterslep, behov for løpende vedlikehold, beregning av inntektspotensialet ved utleie m.m. Arbeidet med å jobbe gjennom hele denne materien er i gang, og må bli sluttført før «det store bildet» er klart.

Vilkåret om at denne utskillelsen ikke skal medføre en berikelse for resten av virksomheten i Dnk er forstått, og vi er enige i at dette er riktig. Bl.a. derfor ser Kirkerådet for seg at det vil være naturlig å danne et selskap som står for eiendomsdriften, og hvor det gjennom vedtekter ikke vil være mulig å ta ut utbytte for Dnk. Slik mener vi det vil være transparent at alle inntekter og utgifter knyttet til denne virksomheten holdes i en lukket enhet som er adskilt fra Kirkerådets øvrige økonomiforvaltning.

Behov for en avtale

Det er store økonomiske og antikvariske verdier som skal sikres gjennom denne prosessen. Kirkebevaringsprogrammet som skal etableres vil pågå over svært mange år. Derfor ser Kirkerådet det som en stor fordel om innholdet i det staten og Dnk blir enige om blir nedfelt i en avtale mellom partene. Det er ikke et ønske om endre innholdet eller prøve å øke de økonomiske rammene, men for å nedtegne det som det er enighet om. Det vil etter Kirkerådets oppfatning kunne forebygge eventuelle seinere dragkamper om forståelsen av viktige prinsipper som skal virke i mange år fremover.

Tilskudd fra OVF til Dnk

Kirkerådet er både innforstått med og enig i at tilskudd fra OVF til Dnk skal opphøre når denne prosessen trer i kraft. Vi vil imidlertid peke på at i dagens modell kommer kr 42 mill årlig som et tilskudd fra OVF til Dnk til dekning av IKT-utgifter og tiltaks- og utviklingsmidler i Dnk. Departementet skriver i proposisjonen at kompensasjon for dette vil bli vurdert som en budsjettsak, og Kirkerådets ønsker er at rammetilskuddet over statsbudsjettet økes med dette beløpet, fra det år tilskuddet faller bort fra OVF.

For mer informasjon, kontakt:
Jan Rune Fagermoen, avdelingsdirektør forvaltningsavdelingen, tlf 97057211

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til forslag om lov om opplysningsvesenets fond (Prop. 144 L (2020-2021)). NJFF ønsker å rette fokus mot forvaltningen av utmarkseiendommene som tilhører Opplysningsvesenets fond (OVF).

Store utmarksareal

OVF har eiendommer på totalt 920 000 dekar skog- og utmark. En stor del av eiendommene ligger på Østlandet, men det er også eiendommer spredt over hele landet. Disse eiendommene ligger i stor grad lett tilgjengelig for store befolkningsgrupper både med hensyn til jakt, fiske og annet friluftsliv. Til disse eiendommene tilhører også flere hytter, naust, støler og andre bygninger som dels er leid ut og dels ligger uten at de benyttes.

I dag forvaltes og administreres jakt og fiske av disse eiendommene av ansatte i OVF selv. Jakt og fiske på mange av eiendommene er leid ut enkeltpersoner eller andre.

Gode jakt- og fisketilbud for allmennheten

Erfaringene fra over ett år med pandemi, har synliggjort den store betydningen friluftsliv, herunder jakt og fiske, har for store deler av befolkningen. I krevende tider blir naturen og friluftslivsaktiviteter et pusterom og et sted der man opplever frihet og mulighet for allsidig aktivitet. Flere aktører kan rapportere om økt salg av fiskekort og jaktkort, stor pågang etter informasjon om jakt- og fiskemuligheter, praktiske tips mm. Tilgang til jakt- og fiskemuligheter for allmennheten i statsallmenningene og på annen statsgrunn er viktig for å sikre allmennheten et jakt- og fisketilbud. Særlig viktig blir dette i områder der etterspørselen etter slike muligheter er større enn tilbudet og betalingsviljen er betydelig. Dette gjelder eksempelvis for rypejakt på store deler av Sør-Norge.

I 2011 kjøpte Statskog SF betydelige eiendommer med sentral beliggenhet på Østlandet. Erfaringene med nye jakt- og fisketilbud med nærhet til områder med store befolkningskonsentrasjoner har vært svært positiv. Målrettet tilrettelegging for gode tilbud til allmennheten har gitt nye muligheter for jegere og fiskere i områder som tidligere hadde begrenset tilgang.

Felles forvaltning av skog, jakt og fiske

Overføring av eiendomsretten til betydelige skog- og utmarksarealer til staten bør også innebære muligheter for å legge til rette for en felles forvaltning av skog og utmark for disse eiendommene og annen statsgrunn der forvaltning av jakt og fiske på disse eiendommen kan forvaltes til beste for allmennheten. Statskog SF forvalter i dag jakt og fiske på statsgrunn utenom statsallmenningene. De besitter både kompetanse og et administrativt apparat som har erfaring og kunnskap om å legge til rette for jakt og fiske. Det samme gjelder også for drift av skog.

Primært bør det ligge godt til rette for at Statskog SF kan administrere både skog og jakt og fiske på OVF-eiendommene i tillegg til egne områder. Det vil kunne gi en effektiviseringsgevinst og en god utnyttelse av den kompetanse og det forvaltningsapparatet som Statskog SF allerede besitter i dag, og en mulighet til å utvide og videreutvikle dette. Innenfor naturforvaltning stilles det stadig større grav om en kunnskapsbasert forvaltning. Statskog SF har utviklet spisskompetanse innenfor sine forvaltningsområder. Det vil også bidra til en helhetlig forvaltning av store arealer. NJFF mener en løsning der Statskog SF får ansvaret for å forvalte skog- og utmarksressursene gir en god løsning, og vi anmoder om at Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for dette.

Sekundært kan det være en løsning at Statskog SF får ansvaret for å administrere jakt og fiske på eiendommene som staten nå får eiendomsretten til.

Norges Jeger- og Fiskerforbund

Hvalstad, 22.04.2021

Om eierskapet

Prinsipielt mener Human-Etisk Forbund at lovutredningen og den pågående delingsprosessen er basert på en urimelighet, nemlig antagelsen om at Den norske kirke skal ha et slags underliggende latent eller moralsk eierskap til fondet.

• Justisdepartementets lovavdeling har i to utredninger, i 2000 og 2017, konkludert med at det er staten, ikke kirken, som eier fondet. Ingen andre enn staten har sittet med styringsrett over fondet i alle år, noe også denne stortingsbehandlingen er et godt tegn på ettersom staten vel ikke kan gi bort noe den ikke eier.
• Lovavdelingen avviser i utredningen fra 2017 (side 17) påstanden om at kirken skal ha noen «latente», eksklusive og juridisk beskyttede rettigheter til formuesmassen.
• Et viktig argument for at staten både juridisk og moralsk eier fondet, er at Grunnloven tilgodeser to separate formål som fondet kan brukes til, nemlig geistlighetens beste og opplysningens fremme. Dette innebærer, ifølge Lovavdelingen, et prinsipielt skille mellom staten som eier av fondet på den ene siden, og de som mottar penger fra avkastningen på den andre.
• Det andre grunnlovsformålet (opplysningens fremme) har siden 1963 blitt nullet helt ut til fordel for «geistlighetens beste». Vi vil likevel minne om at Universitetet i Oslo fikk tilskudd fra OVF i 142 år, fra 1821 til 1963. Det vil si at fondet i over 80 prosent av dets levetid har delt ut penger hjemlet i Grunnlovens formål om «opplysningens fremme».
• Det er med andre ord solid presedens for at også andre formål enn Den norske kirke skal kunne få penger fra fondet, noe ikke minst fondets navn er et tydelig tegn på.

Generelt

Human-Etisk Forbund er ikke prinsipiell motstander av at Den norske kirke kan få overført deler av OVFs eiendomsmasse, så lenge dette begrunnes i kirkens behov som trossamfunn.

Vi er imidlertid bekymret for at det foreliggende lovforslaget på enkelte punkter utfordrer likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens §16, der det står at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

Til det foreliggende lovforslaget vil vi kommentere tre forhold:

1. Forbudet mot økonomisk gevinst må sikres

Human-Etisk Forbund er fornøyd med at §5 i lovforslaget presiserer at eiendomsoverføringene ikke skal gi Den norske kirke noen økonomisk gevinst til fordel for deres allmenne virksomhet.

Dette prinsippet undergraves imidlertid av at det ikke legges inn noen sikringer i lovforslaget mot at Den norske kirke kan selge eiendommene, og dermed sikre seg en økonomisk gevinst. Det samme gjelder hvis kirken får overført vedlikeholdsmidler fra staten, men så bruker disse til andre formål.

Loven bør sikre at Den norske kirke ikke kan ta ut gevinst fra eiendomsoverføringene. I høringsuttalelsen vår til departementet (se nederst) lanserer vi forslag til hvordan dette kan gjøres.

2. Det kan ikke være statens ansvar å skaffe boliger til kirkens ansatte

Et annet punkt i lovforslaget som klart utfordrer likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, er § 6, der det står at presteboliger som fondet eier kan leies ut som tjenesteboliger for prester i Den norske kirke til en pris under markedsleie. Hvis det som tradisjonelt har blitt regnet som lokal prestebolig eies av fondet (og som ikke er tilgjengelig for utleie, får vi anta), forplikter denne paragrafen fondet til å gi et tilskudd til Den norske kirke slik at man kan finne en annen prestebolig.

Dette er en åpenbar verdioverføring fra staten til Den norske kirke som utløser krav om kompensatoriske utbetalinger til de andre tros- og livssynssamfunnene, i tråd med likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens §16 og trossamfunnslovens § 5, 4. ledd.

Vi er klar over at paragrafen skyldes utleieforpliktelser fondet har tatt på seg overfor et utvalg prester, men dette må løses på annet vis enn å lovfeste en slik urimelig særbehandling uten utløpsdato. Human-Etisk Forbund vil oppfordre Stortinget til å fjerne hele §6 fra loven. Det er ingen grunn til at staten skal ha et spesielt ansvar for å skaffe boliger til ansatte i Den norske kirke. Det er kirken selv som er arbeidsgiver og som dermed har ansvar for eventuelle bostøtteordninger til sine ansatte.

3. Gravplassarealer bør beholdes i offentlig eie

Med de endringene i gravplassloven som gjelder fra nyttår, har det blitt mulig for kommunene å be om å få overta ansvaret for gravplassforvaltningen fra Den norske kirke. Den norske kirke har ikke som før noen lovfestet enerett til å utføre denne oppgaven.

En offentlig fellestjeneste som forvaltning av gravplasser for alle innbyggere bør utføres av det offentlige, ikke av et utvalgt trossamfunn. Da bør prinsippet være at kommunene eier gravplassarealene og alt av tilhørende parkeringsplasser mv. Formuleringen i den foreslåtte § 5 om at gravplasser kan overføres til vedkommende kirkesogn bør derfor strykes.

Vennlig hilsen

Lars-Petter Helgestad                                                           
leder av politisk avdeling

Even Gran
politisk seniorrådgiver

-------------
For videre innspill fra Human-Etisk Forbund til den nye loven om Opplysningsvesenets fond, henvises det til vår skriftlige høringsuttalelse til departementet:

https://human.no/contentassets/5394fbecb8354cf98c08716d9025bcb3/avgitt-horingssvar-om-ovf.pdf/