Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)

Innspill fra Den norske Helsingforskomité til Høring, Stortinget 29. april 2021.

Den norske Helsingforskomité mener regjeringens lovforslag er meget godt. En rekke land har enten vedtatt eller debaterer tilsvarende lover, basert på plikten til å gjennomføre aktomshetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Som medlem i Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (), er Helsingforskomiteen fornøyd med at forslaget i stor grad er i tråd med koalisjonens krav. Det forplikter norske bedrifter til å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter gjennom å:

• Ha en offentlig tilgjengelig policy som beskriver hvordan ansvaret for menneskerettighetene håndteres (§ 5).
• Gjennomføre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter (§ 4 b)).
• Iverksette tiltak på bakgrunn av nevnte vurderinger (§ 4 c)). 
• Ha prosedyrer for oppreisning (§ 4 f)). 
• Forplikte virksomhetene til så stor grad av åpenhet som mulig om aktsomhetsvurderinger og tiltak (§§ 4 e), 5 og 6).
• Inneholde hensiktsmessige sanksjonsmuligheter for å sikre etterlevelse (§§9-14).

Av ting vi savner i forslaget, vil vi nevne at:

• Det er avgrenset til å omfatte mellomstore og store virksomheter, det vil si nærmere 9000 selskaper. Vi skulle gjerne sett at forslaget omfattet alle selskaper, uavhengig av størrelse. Men det er positivt at også større utenlandske virksomheter som er skattepliktige i Norge, og som tilbyr varer og tjenester her er omfattet.
• Hensynet til miljø er ikke tydelig angitt i loven. Vi håper dette kan komme inn på et senere tidspunkt når loven skal evalueres.
• Som mener vi at loven bør innholde en plikt til å informere om produksjonssted. Det vil styrke åpenhet og etterprøvbarhet.

Når det gjelder det positive, er det viktigste at forslaget knesetter en plikt for virksomhetene til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. De må arbeide med å forebygge brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sikre anstendige arbeidsforhold.

Vi vil også peke på § 6, Rett til informasjon, som gir enhver «ved skriftlig forespørsel rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser» for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold knyttet til dens «forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere» (§ 4 b)).

Virksomheten må svare innen tre uker (§7) eller begrunne hvorfor den trenger lengre tid (opp til to måneder). Loven etablerer dermed en mekanisme for å sikre åpenhet. Heller enn å overlate til virksomhetene selv å bestemme hva de vil være åpne om, gir den offentligheten en rett til å kreve konkret informasjon.

Dermed skaper loven et verktøy som forbrukere, sivilsamfunnsorganisasjoner, fagforeninger og andre kan bruke for å finne ut om hvordan en virksomhet håndterer risiko for brudd på menneskerettighetene. Etablering av slike verktøy for å holde ulike aktører ansvarlige for hvordan de forholder seg til menneskerettighetene er etter Helsingforskomiteens mening viktig for å få ny fremgang i arbeidet for å styrke respekten for dem.

, som trådte i kraft 14. april i år, er eksempel på en annen lov som etablerer viktige verktøy på menneskerettighetsfeltet. Loven gir regjeringen fullmakt til å delta i internasjonale sanksjoner mot fysiske eller juridiske personer for å «sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig». Den gir mulighet for at menneskerettighetsorganisasjoner (og andre) kan fremme sanksjonssaker.

Sanksjonsloven og åpenhetsloven kan bidra til at norske myndigheter og bedrifter, sivilt samfunn og andre aktører aktivt forebygger eller håndterer brudd på menneskerettighetene innenfor sin innflytelsessfære. Menneskerettighetsorganisasjoner, som dokumenterer ulike typer overgrep, får i slike lover verktøy til å utfordre myndigheter og bedrifter til en slik aktiv holdning.

Lovforslaget representerer et stort skritt i riktig retning, og vi oppfordrer Stortinget til å vedta det.

Åpenhetsloven vil være en modell for tilsvarende lovgivning på europeisk og internasjonalt plan og i enkeltland.

Med vennlig hilsen,

Den norske Helsingforskomité

Gunnar M. Ekeløve-Slydal

Assisterende generalsekretær

HØRINGSINNSPILL: LOV OM VIKSOMHETERS ÅPENHET OG ARBEID MED GRUNNLEGGENDE MENNESKERETTIGHETER OG ANSTENDIGE ARBEIDSFORHOLD PROP 150 L (2020 - 2021)

Coretta og Martin Luther King Institutt for Fredsarbeid (heretter King Instituttet) takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens forslag til Åpenhetslov. En viktig del av King Instituttets arbeid er å bidra med kunnskap og kompetanse for å styrke næringslivets menneskerettighetsansvar. Vi bidro også med høringsinnspill til Etikkinformasjonsutvalgets utredningsrapport i 2020. King Instituttet har vært aktive i arbeidet med å styrke både den norske og den internasjonale innsatsen mot moderne slaveri, og vi jobber aktivt for å fremme anstendig arbeid. Vi er med i Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN) hvor sivilt samfunn, bedrifter, fagforeninger og kirke har jobbet sammen for en menneskerettighetslov for næringslivet.

King Instituttet ser lovforslaget som et positivt og viktig bidrag i rettsliggjøringen av næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene i overenskomst med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Aktsomhetsvurderinger er det viktigste verktøyet bedrifter har for å kunne etterleve prinsippene og retningslinjene i praksis.

Derfor er det svært positivt at formålet med loven i henhold til lovforslaget er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan bedrifter håndterer negative forhold som har konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid.

King Instituttet vurderer det slik at lovforslaget ivaretar behovet for at forbrukere, organisasjoner, media og andre har tilgang til informasjon fra virksomheter om hvordan de overholder sitt menneskerettighetsansvar, samt at større bedrifter forpliktes til å gjennomføre og offentliggjøre aktsomhetsvurderinger. Åpenhetsloven som foreslås er også et nyttig verktøy for offentlig sektor da det er påvist høy risiko for sosial dumping, lønnstyveri, tvangsarbeid og andre former for uanstendig arbeidsforhold også knyttet til offentlig innkjøp. Med en slik lov vil det lettere kunne kontrolleres at selskaper etterlever sine forpliktelser i henhold til anskaffelsesloven, noe som igjen vil bidra til å sikre anstendig arbeid.

Inkluderingen av sanksjoner i lovforslaget er helt avgjørende for å sikre at loven etterleves, og dermed også har effekt.

Risiko knyttet til menneskerettighetsbrudd er ikke avgrenset til størrelse på virksomheter. Hvilke type sektor og verdikjede er mer avgjørende. I så måte ser King Instituttet helst at loven gjelder for alle bedrifter. Åpenhet om produksjonssted er også et element som med fordel bør inkluderes for å sikre lovens etterprøvbarhet.

Det er nødvendig at det gis tilstrekkelige ressurser slik at Forbrukertilsynet og andre relevante instanser kan sikre god veiledning til bedrifter slik at loven oppnår ønsket effekt. King Instituttet foreslår at det utarbeides og offentliggjøres en liste over de store virksomhetene som er pliktig til å utføre aktsomhetsvurderinger slik at det er åpenhet om hvem bedriftene er for å sikre bedre gjennomføring og etterlevelse av loven. Vi ønsker velkommen forslaget om at loven skal evalueres etter noen få år for å vurdere lovens effekt med mulighet for å forbedre lovens virkningsområde.

Med forslaget om Åpenhetsloven legger Norge seg i teten i den pågående internasjonale utviklingen av ulike aktsomhetslover som sikrer at næringslivet overholder sitt menneskerettighetsansvar. Lovforslaget er et vesentlig bidrag til arbeidet mot moderne slaveri. Å sikre større utbredelse av anstendige arbeidsforhold er også avgjørende for å forebygge mot tvangsarbeid og barnearbeid.

King Instituttet er overbevist om at åpenhetsloven vil styrke og gjøre bedriftene langt bedre rustet til å møte krav fra myndigheter, forbrukere og investorer i de kommende årene. Loven er et vesentlig bidrag i arbeidet for å sikre at de grunnleggende menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold overholdes. 

Vennlig hilsen,

Tina Davis

Spesialrådgiver, King Instituttet

Thomas Dorg

Daglig Leder, King Instituttet

Styrking av regelverket for næringslivets ansvar for å respektere internasjonal rett skyter fart.

Å gå fra frivillighet og retningslinjer til en norsk lov som forplikter selskaper til åpenhet og aktsomhetsvurderinger er et svært viktig skritt i riktig retning. At lovforslaget har sanksjoner er essensielt og støttes.

LO er opptatt av at Norge skal ta en ledende rolle og at den nye loven blir noe andre land vil strekke seg etter.

Dessverre så har regjeringen fremmet et lovforslag som på vesentlige punkter er svakere enn Etikkinformasjonsutvalgets forslag. Det som bekymrer LO mest er at plikten til å gi opplysninger om produksjonssted er tatt ut sammen med kunnskapsplikten og andre plikter for mindre virksomheter. LO mener dette må inn i loven nå - og ikke overlates en fremtidig evaluering.

Uten kjennskap til produksjonssted vil verken fagforeninger eller andre ha mulighet til å etterprøve selskapers opplysninger. Offentliggjøring av produksjonssted vil desssuten gjøre fagbevegelsens arbeid enklere og muliggjøre kontakten mellom fagbevegelsen i land som forbruker og fagbevegelsen i land som produserer.

LO mener at retten til å vite hvor en vare er produsert, og dermed muligheten til å sjekke hvorvidt den er etisk produsert, er viktigere enn argumentet om konkurransehensyn.

Helst så vi også at man hadde en plikt til å offentliggjøre leverandører da et produkts bestanddeler ofte passerer gjennom et titalls leverandører før sluttproduktet settes sammen. Vi har imidlertid forståelse for at offentliggjøring av leverandørlister er en mer komplisert og arbeidskrevende prosess for et selskap enn offentliggjøring av produksjonssted.

Mange selskaper vil omfattes av det nye lovforslaget. Samtidig skulle LO ønske at loven omfatter en større andel av selskapene, da også små selskaper kan begå, stå bak eller bidra til alvorlige brudd på arbeidstakeres rettigheter, andre menneskerettigheter og folkeretten.

Det er positivt at OECDs retningslinjer er løftet inn i lovteksten og at aktsomhetsvurderinger er mer utførlig definert. Siden departementet argumenterer for å legge seg tett opp til OECDs retningslinjer, mener LO at det ville være naturlig å utvide plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger til å omfatte også temaer knyttet til miljøpåvirkning og korrupsjon.

Miljøinformasjonslovens kunnskaps- og informasjonsplikt omfatter ikke leverandørkjeder og pålegger ingen aktsomhetsplikt. Vi mener derfor at det er ekstra hensiktsmessig å inkludere dette i en ny åpenhetslov.

LO konstaterer at lovforslaget åpner for at enkelte næringsområder eller bransjer kan unntas. Det fremstår som en uheldig løsning. Kravene om åpenhet med hensyn til grunnleggende menneskerettigheter, folkerett og anstendig arbeid må gjelde alle.

LO mener videre at loven må ha et særlig forkus på aktsomhetsvurderinger for selskaper som opererer i konflikt- og okkuperte områder. Folkeretten må derfor nevnes under paragraf 3 b)

Sist, men ikke minst så er det uheldig at begrepet «anstendig arbeid» er endret til «anstendig arbeidsforhold» i lovteksten. Førstnevnte er definert i ILOs agenda for anstendig arbeid, og er godt forankret i ILOs begrepsbruk og i FNs bærekraftsmål. Sistnevnte er snevrere og inkluderer ikke sosial sikkerhet gjennom trygdeordninger og medvirkning gjennom partssamarbeid. Paragraf 3 c) bør følge ILOs definisjon av anstendig arbeid.

For mer om ILOs agenda for anstendig arbeid se: https://www.ilo.org/global/topics/decent-work/lang--en/index.htm

 Til Familie- og kulturkomiteen

Høring Prop. 150 L (2020-2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)

Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon og ressurssenter for bærekraftig forretningspraksis som i over 20 år har veiledet næringsliv og offentlig sektor i aktsomhetsvurderinger og ansvarlig næringsliv.

1.Vi støtter lovforslaget

Etisk handel Norge stiller seg positiv til lovforslaget og gir Åpenhetsloven vår fulle tilslutning. Vi vil presisere at åpenhet som overordnet prinsipp er viktig å holde fast ved, og støtter lovens grunnide om at mere åpenhet om leverandørkjedene vil føre til et mere ansvarlig næringsliv. Loven vil kunne utgjøre en betydelig positiv forskjell, og arbeidsforholdene for mange millioner arbeidere i norske virksomheters leverandørkjede, kan bli forbedret. Norge kan igjen komme i førersetet internasjonalt som et foregangsland for ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis. Sist gang vi inntok en slik pådriver-rolle var i utformingen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som ble enstemmig vedtatt av FNs medlemsland i 2011, og som Åpenhetsloven bygger på.

Etisk handel Norge var representert i Etikkinformasjonsutvalget ved daglig leder Heidi Furustøl og har på bakgrunn av etisk handel faglige vurderinger bidratt til både utformingen av rapporten og selve lovforslaget. I tillegg var våre medlemmer LO, Virke og Stormberg, også representert i Etikkinformasjonsutvalget.

2. Kunnskapsplikten for alle virksomheter bør tas inn i lovforslaget

Departementet har valgt å ta vekk Etikkinformasjonsutvalgets forslag om kunnskapsplikt. Kunnskapsplikten for alle virksomheter bør opprettholdes, siden både risiko og faktisk negativ påvirkning på menneskerettighetene kan finne sted både hos små og store bedrifter. Dette er også i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer. Det er ikke størrelsen, men risikoen som er avgjørende, for eksempel kan en liten bedrift som importerer kobolt fra Kongo ha høy risiko for å bidra til både tvangsarbeid og barnearbeid. Departementet skriver at de har forståelse for utvalgets forslag om at loven skal gjelde for alle virksomheter og at utvalget har vektlagt at det skal være mindre byrdefullt for små virksomheter med få ressurser å kjenne til risikobildet. Videre skriver departementet likevel at de er bekymret for byrdene for små virksomheter og har tatt kunnskapsplikten ut av lovforslaget. Vi mener at Etikkinformasjonsutvalget har redegjort godt for hva som forventes av små virksomheter og at dette vil være både håndterbart og lite byrdefullt.

I tillegg, slik vi også tidligere har vektlagt, så er det viktig at konkurransevilkårene er like for alle, og at det ikke bare er de store virksomhetene som skal gjøres ansvarlig gjennom lovpålegg. Dette kan oppfattes som forskjellsbehandling til fordel for små virksomheter. Like konkurransevilkår er en forutsetning for velfungerende markeder. Det er derfor av grunnleggende betydning at alle aktører på det norske markedet følger de samme spillereglene hva angår respekt for grunnleggende menneskerettigheter, anstendig arbeid og miljø. Aktører som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og miljøet, bør derfor ikke vinne frem i konkurransen på bekostning av seriøse aktører.

Etisk handel Norge har over 170 medlemmer, med over 120 både små og store bedriftsmedlemmer, hvor alle rapporterer årlig på aktsomhetsvurderinger. Dette viser at også de små virksomhetene fint klarer å oppfylle kunnskapsplikten og aktsomhetevurderingsplikten. Vi håper derfor at kunnskapsplikten kan vurderes på nytt som del av evalueringen av loven og inngå i Åpenhetsloven.

3. Rapportering på aktsomhetsvurderinger gjøres allerede i dag

Lovforslaget foreslår at virksomheter skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderinger jf. §5 og at den skal være lett tilgjengelig på nettsider. Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at det allerede finnes erfaring på rapportering på aktsomhetsvurderinger basert på UNGP og OECDS retningslinjer. For to år siden utviklet vi en elektronisk rapporteringsløsning med 11 objektive dokumentasjonskrav som benchmark for et basisnivå på aktsomhetsvurderinger for våre bedriftsmedlemmer (i tillegg har vi utarbeidet tre nivåer til, hvor det fjerde nivået er Ledende på aktsomhetsvurderinger). Rapporteringen er obligatorisk for alle våre medlemmer og rapportene vurderes av våre 10 medlemsrådgivere og rapportene er offentlig tilgjengelig. Ifølge konsekvensutredningen (KPMG og Oslo Economics) tilfredsstiller Etisk handel Norges rapporteringsløsning Åpenhetslovens krav til rapportering på aktsomhetsvurderinger, og den kan også brukes som erfaringsgrunnlag i implementeringen av lovforslaget.

4. Viktig med god veiledningskompetanse

Veiledning av bedriftene er sentral for å oppnå lovens formål, slik det også fremgår av § 8. Her er det viktig at Forbrukertilsynet samarbeider med de ledende aktørene på feltet med lang aktsomhetsvurderings-kompetanse, slik som Etisk handel Norge og OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv m.fl. Det er også viktig at ressurser ikke bare blir tilført statlige organisasjoner men også ikke statlige-organisasjoner med solid fagkompetanse. Vi vet fra erfaringen med implementeringen av Modern Slavery Act i UK at det vokste et stort marked for advokater og konsulenter som gjorde mesteparten av arbeidet, som egentlig var ment at virksomhetene skulle gjøre selv. Det er derfor viktig at det er virksomhetene selv som tar eierskap til både å utføre aktsomhetsvurderingene og rapportere på dem, men gjerne med god veiledning fra andre aktører. Det må også understrekes, slik også Etikkinformasjonsutvalget gjorde, at bedriftene i første fase av implementeringen av loven, må gis god tid til å tilegne seg aktsomhetsvurderingskompetanse for å oppfylle lovkravene.

5. Tydeliggjøre hva som menes med vesentlig risiko i paragraf 4 og 5

Det er fortsatt noe uklart hva som menes med vesentlig risiko, både i lovteksten og i lovmerknadene. Prioritering av vesentlig risiko i paragraf 4 og 5 må presiseres og samsvare med UNGPs og OECDs prioritering av alvorlig (severe) risiko utifra «scale, scope og remediability»  - alvorlighetsgrad, sannsynlighet og omfang og om skaden kan gjenopprettes eller om den er irreversibel  - for mennesker og samfunn. Ofte vil vesentlighet forstås ut ifra bedriftens ståsted, og ikke ut ifra de som er berørt – menneskene og lokalsamfunn. Prioritering av risiko er et helt grunnleggende i aktsomhetsvurderings-metoden.

Vi ønsker lykke til videre med det viktige lovprosess-arbeidet!

Oslo 22.04.21

Med vennlig hilsen

Heidi Furustøl

Daglig leder

Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon og flerpartsamarbeid med til sammen 170 medlemmer fra næringslivet, fagbevegelsen, organisasjoner og offentlig sektor, med omsetning/innkjøp på ca 350 milliarder tilsammen, 100.000 leverandører og våre medlemmer når indirekte 8 millioner arbeidere i de globale leverandørkjedene. Vårt formål er å fremme ansvarlige leverandørkjeder slik at internasjonal handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn, dyr og miljø. Dette gjøres ved å: styrke oppslutningen om etisk handel, og styrke medlemmenes arbeid med etisk handel/aktsomhetsvurderinger.

Dette høringsinnspillet bygger sekretariatets erfaringer med fagfeltet og representerer ikke nødvendigvis synet til alle våre rundt 170 medlemmer.

Hovedpoenger:

• Åpenhetsloven bør gjelde alle virksomheter med rettet salg mot det norske markedet
• Krav om åpenhet rundt produksjonssted er et viktig prinsipp for å ettergå virksomheters opplysninger

Viktigheten av loven

8 av 10 nordmenn ønsker å leve mer bærekraftig enn de gjør i dag (Forbruker og Bærekraft 2020, Opinion). Åpenhetsloven bør på best mulig måte garantere forbrukerne tilfredsstillende standarder for alle forbrukervarer i Norge, slik at de best mulig kan etterleve ønskene om å leve mer bærekraftig.

Det finnes for mange eksempler på grove menneskerettighetsbrudd i produksjonen av forbrukervarer nordmenn konsumerer mest av. Coronasituasjonen er et prakteksempel på at en slik lov ikke kommer et sekund for tidlig. Situasjonen skyldes ikke pandemien alene, men krisen har bidratt til å forverre en allerede prekær situasjon. Utover pandemien lever de samme arbeiderne med usikre arbeidskontrakter, utrygge arbeidslokaler og med konstante farer for vold/voldtekt på arbeidsplassen. En streng åpenhetslov vil kunne bidra til å motvirke dette. Her er det politikernes ansvar å sørge for at de billigste produktene på markedet heller ikke bryter med menneskerettighetene.

Loven bør gjelde alle virksomheter

Like krav til alle virksomheter er et viktig konkurranseprinsipp. Etikkinformasjonsutvalget pekte blant annet på den store byrde som følger med innhenting av informasjon for små virksomheter. Vi ser det derimot som det motsatte. De mindre virksomhetene er i dagens situasjon presset mellom to ønsker. De ønsker å oppgi informasjon om sine leverandører, men frykter å gi opp viktige konkurransefortrinn. Dette fordi gode leverandører med anstendige arbeidsforhold er mangelvare.

I en situasjon der alle virksomheter forventes å oppgi informasjon om egne leverandører, vil naturligvis flere bestrebe seg anstendige leverandører. Slik slutter leverandører som følger minstekrav til menneskerettigheter å være mangelvare. Dette vil først og fremst komme de mindre virksomhetene til gode. Arbeidet knyttet til å innhente informasjonen vil i så måte smake mer enn den koster.

Krav om åpenhet rundt produksjonssted

De fleste virksomheter i dag besvarer henvendelser fra forbrukere når de ønsker dette. Det vises gjerne til interne rapporter og offentlige intensjoner om å følge menneskerettigheter og sosialt ansvar. Lovforslagets informasjonskrav til virksomheten er et viktig punkt, men den største utfordringen ligger i så måte ikke i ønsket om å oppgi hvilke ønsker og intensjoner virksomhetene har i for sine leverandører.

Loven bør sørge for at allmennheten sikres spesifikk informasjon om forholdene i produksjonen, samtidig som forbrukerne vil kunne ha visse garantier til at alle forbrukervarer følger visse minstekrav. Dette vil best mulig gjøres med krav om å oppgi produksjonssted, slik at opplysninger lettere kan ettergås.

Oppsummert

Lovens utgangspunkt er godt, og den er et viktig signal om ansvarliggjøring av virksomheter. For å gi den reell kraft er det viktig å inkludere alle aktører. Menneskene som påvirkes av loven kjenner ikke til størrelsen på virksomheten, og all produksjon blir i så måte like viktig.

HØRINGSINNSPILL: LOV OM VIRKSOMHETERS ÅPENHET OG ARBEID MED GRUNNLEGGENDE MENNESKERETTIGHETER OG ANSTENDIGE ARBEIDSFORHOLD PROP 150 L (2020-2021)

Innspill fra Fellesrådet for Afrika

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Familie- og kulturkomiteen til regjeringens lovforslag. 

Fellesrådet for Afrika har i en rekke år arbeidet for at norske bedrifter skal opptre ansvarlig og respektere og promotere menneskerettigheter i alle deler av sin virksomhet, samt i sine leverandørkjeder. Vi har arbeidet for at Norge skal få på plass en menneskerettighetslov for næringslivet gjennom kontinuerlig påvirkningsarbeid, gjennom tidligere høringsinnspill, samt arbeidet i KAN, Koalisjonen for et ansvarlig næringsliv. Vi i Fellesrådet for Afrika ønsker velkommen det sterke, grundige lovforslaget som bidrar til å lovfeste ansvaret næringslivet har også utenfor Norges grenser. Forslaget viser at regjeringen tar på alvor de innspillene som har kommet fra sivilsamfunnet i arbeidet med lovforslaget.

Norsk næringsliv må tilpasse seg et Europa der det stilles stadig strengere krav til selskaper når det gjelder deres ansvar for menneskerettigheter og miljø. Dette lovforslaget skisserer en sterk lov, som gir like rammevilkår for bedrifter og som følger opp trendene for ansvarlig næringsliv internasjonalt. Forslaget viser tydelig hva som er forventet av norske bedrifter når det gjelder samfunnsansvar og tar opp igjen de prinsipper den norske stat er forpliktet til å fremme gjennom UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP) og OECDs retningslinjer for et ansvarlig næringsliv. 

Aktsomhetsvurderinger i sentrum

Fellesrådet ser på det som lovens styrke at aktsomhetsvurderinger defineres som hovedformålet med loven. Lovforslaget krever at bedrifter skal gjøre grundige aktsomhetsvurderinger som kartlegger risikoen for menneskerettighetsbrudd. Videre skal bedriftene kunne vise til en plan for å utbedre eventuelle mangler. På denne måten vil virksomheter ivareta sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold, som er lovens overordnede målsetting.

Loven viser tydelig at regjeringen ser på det som selskapers oppgave å innhente informasjon om alle aktørene som bidrar til deres virke og vi ser på det som svært positivt at bedriften skal kartlegge risikoer i hele leverandørkjeden og hos sine forretningsforbindelser. Det vil bidra til at virksomheter sikrer at de innhenter informasjon om alle de samhandler med.

Mennesker som berøres av selskapers virksomhet

Vi mener det er en styrke ved loven at den presiserer at kartlegging ikke bare gjelder egne arbeidere, men alle mennesker som berøres av virksomheten. Rettigheter for arbeidstakere er ekstremt viktig, spesielt i land der arbeidere har liten makt og fagforeningene står svakt. Dessverre ser vi ofte at lokalsamfunnet i områder der selskaper utfører sin virksomhet i like stor grad som arbeidstakerne blir rammet av selskapers brudd på menneskerettighetene. Eksempler er oppkjøp av felles jord, brudd på lovnader om oppbygging av infrastruktur, ødeleggelse av jakt og fiskeområder og forurensing av grunnvann. 

Menneskerettighetsforkjempere som tar kampen for egne og andres rettigheter og mot miljøødeleggelser blir ofte utsatt for målrettede angrep. Vi ser at det er lagt inn i forslaget at loven skal ivareta retten til oppreisning for de som har fått sine rettigheter krenket. Dette mener vi er spesielt viktig å ha med. 

Åpenhet om produksjonssted

Åpenhet om produksjonssted er en viktig del av det å kunne ettergå informasjonen som kommer inn. Åpenhet om produksjonssted er i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer og vi mener det nødvendig å inkludere åpenhet om produksjonssteder i denne lovbehandlingen, heller enn i framtidige revideringer. 

Vi har tro på at regjeringen vil sørge for at Forbrukertilsynet, som skal overvåke at loven etterleves og rådgi selskapene som er omfattet, får de nødvendige ressurser til å ivareta dette viktige arbeidet. 

Ved å vedta denne loven vil Norge gå foran som et eksempel når det gjelder å fremme et ansvarlig næringsliv. Vi i Fellesrådet vil jobbe for at loven etterhvert også skal omfatte mindre virksomheter og inkludere miljødimensjonen. 

Med vennlig hilsen

Celina Jerman Bright-Taylor

Leder for Utvalget for anstendig arbeid

Fellesrådet for Afrika

Vi berømmer regjeringen for å fremme et lovforslag som er et svært viktig skritt på veien for å bedre arbeidsforhold både i Norge og internasjonalt. Og vi ønsker «åpenhetsloven» velkommen i en verden hvor effektene av den globale COVID-19-pandemien skyver flere ut i fattigdom, sult og utnyttelse.

Caritas Norge er en humanitær organisasjon som arbeider med migrasjon, integrering og arbeidslivsspørsmål i Norge, samt med internasjonal utviklingsbistand. I Norge bistår vi innvandrere inn i arbeidslivet, informerer om rettigheter og plikter og hjelper utenlandske arbeidstakere som er utsatt for utnyttelse eller menneskehandel i arbeidslivet. Internasjonalt styrker vi matsikkerhet via klimasmart landbruk og bekjempelse av moderne slaveri i gruvesektoren (i Øst-Kongo) via utdanning og yrkesopplæring for utsatte barn og unge i samarbeid med myndigheter og privat sektor. Våre høringsinnspill er basert på våre erfaringer fra dette arbeidet.

Det er positivt at lovforslaget er godt forankret i internasjonale retningslinjer og konvensjoner; FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, ILOs kjernekonvensjoner mot barnearbeid, tvangsarbeid, diskriminering og organisasjonsfrihet. Det er også positivt at loven bygger på regelverk i EU og lover i andre land, som den franske aktsomhetsloven (som omfatter aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikt for større virksomheter). 

Vi er enig i at lovforslagets krav om aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikt kan fremme ansvarliggjøring i næringslivet og bedre arbeidsforholdene i de globale leverandørkjedene. Men lovforslaget er begrenset i sitt omfang.

1. (7.3) Det er positivt at loven også gjelder utenlandske virksomheter som er skattepliktige i Norge. Men for å omfatte hele verdikjeden i særlig utsatte land og sektorer (7.4), støtter vi Etikkinformasjonsutvalget opprinnelige forslag om at lovens plikter knyttes til forhold «i virksomheten og virksomhetens leverandørkjede» i stedet for Departementets begrep «forretningsvirksomhet». Og vi støtter Fairtrade Norge i at loven bør nevne råvareleddet spesifikt som ledd i verdikjeden da både gruvedrift og matproduserende sektor er særlig risikofylt og utsatt for de verste former for barnearbeid i utviklingsland.
2. (7.2.2.2) Lovforslaget omfatter ikke miljø. Vi støtter innspill fra flere aktører, som Regnskogsfondet, om å inkludere miljø i aktsomhetsvurderingene. Departementet vil avvente ny lovgivning på EU-nivå i.f.t. aktsomhetsvurderinger også for miljø og import av råvarer som kan skape avskoging og vil ta dette med i en evaluering av loven «etter en tid».  Vi anbefaler i så fall en snarlig evaluering av lovens innlemmelse av miljøhensyn.
3. (7.3.2) Forslaget omfatter kun større norske og utenlandske bedrifter og ikke mindre bedrifter. Ifølge utvalgets forslag skulle loven gjelde for alle virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, men hvor mindre bedrifter var unntatt aktsomhetsvurderinger. Vi støtter utvalgets anbefaling om at alle virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge burde omfattes av loven.

Gjennom vårt arbeid mot utnyttelse og menneskehandel i Norge erfarer vi dessverre at utnyttelse, særlig av utenlandske arbeidstakere, er svært utbredt. Denne utsatte gruppen opplever underbetaling, uverdige boforhold, liten sikkerhet for egen arbeidssituasjon, trusler og maktmisbruk. Utnyttelse foregår i både store og små bedrifter. Men etter vår erfaring er arbeidstakere i mindre bedrifter særlig utsatt for uverdige arbeidsforhold.

Vi har forståelse for departementets innvendinger om at det vil være svært ressurskrevende for Forbrukertilsynet å veilede og føre tilsyn med alle virksomheter i Norge, særlig den første tiden etter at loven trer i kraft. Det vil også ilegge alle virksomheter en betydelig arbeidsbyrde, som kan være særlig krevende for mange små bedrifter.

Samtidig er åpenhetsloven en unik mulighet til å positivt påvirke arbeidsvilkår i Norge. Dersom loven omfatter alle virksomheter, sender det et tydelig signal også til mindre bedrifter at fokus på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold også angår dem. Slik kan det bidra til profesjonalisering og bevisstgjøring om arbeidsvilkår og rettigheter også blant de mindre bedriftene.

I departementets forslag innvendes det at det vil være svært kostnadskrevende å veilede og føre tilsyn dersom alle virksomheter omfattes av loven. I denne sammenheng vil vi gjerne påpeke at arbeidslivskriminalitet i Norge er estimert til ha kostet samfunnet 28 milliarder bare i 2015 (Samfunnsøkonomisk analyse 2017). En åpenhetslov alene vil ikke løse det, men det er store summer å vinne på mer åpenhet om bedrifters arbeidsvilkår og leverandørkjeder. Som et eksempel kan det blant annet bidra til at forbrukere i større grad velger bort bedrifter som opererer med kunstig lave priser som følge av sosial dumping og uverdige arbeidsforhold, og som i dag utkonkurrer mer seriøse aktører.

Lovforslaget er et stort skritt i riktig retning for å stoppe menneskerettighetsbrudd og slaveri i vår tid. Stortinget bør vedta Regjeringens lovforslag.

 Etiske standarder for næringslivet har i flere årtier hatt frivillighet som prinsipp, men det har ikke gitt nødvendige resultater for å stoppe elendig arbeidsvilkår, slaveri og andre krenkelser av menneskeverd og menneskerettigheter. Selskapene har rigget et system av globale leverandørkjeder hvor det er blitt vanskelig å holde dem ansvarlig for produksjonsforhold andre steder i verden. Det er på overtid at Regjeringen har tatt grep for å motvirke de negative effektive ved globale leverandørkjeder, og vi vil gi ros for det arbeidet som nå er gjort.

Vi mener at lovforslaget er godt, men vil likevel påpeke særlig én svakhet som vi håper stortingspartiene vil forbedre: Informasjonsplikt om produksjonssted.

Flertallet i Etikkinformasjonsutvalget mente at bedrifter skulle ha informasjonsplikt om produksjonssted. Det er en viktig del av å sikre etterprøvbarhet av aktsomhetsvurderingene.

Informasjonsplikt om produksjonssted oppleves som byrdefullt for bedriftene, og ble derfor utelatt av lovforslaget. Kirkens Nødhjelp mener at byrden som må tas mest hensyn til, bæres primært av barn, kvinner og menn i sårbare situasjoner som i alt for mange tilfeller tvinges inn i slaveri-aktige arbeidsforhold. Kollapsen av tekstilfabrikken Rana Plaza i Bangladesh er et eksempel hvor 1138 arbeidere døde på grunn av uholdbare arbeidsforhold. Vi anmoder dere om å vedta loven med produksjonssted-paragrafen fra Etikkinformasjonsutvalget intakt.

Til slutt vil vi takke for muligheten til å gi høringsinnspill og ønske komiteen lykke til med behandlingen av loven.

Vennlig hilsen

Lisa Sivertsen                                                                            Sven Larsen

Avdelingsleder, kommunikasjon og politikk                        Rådgiver, seksjon for politikk og samfunn

Kirkens Nødhjelp                                                                      Kirkens Nødhjelp

Takk for at vi får muligheten til å gi våre innspill til regjeringens forslag til en åpenhetslov. 

Vi vil først og fremst gratulere Barne- og Familiedepartementet og regjeringen med et svært godt lovforslag. Om forslaget blir vedtatt vil det utvilsomt være verdens mest progressive lov på området. Det er flott å se at regjeringen er enige med oss om at Norge bør ta en lederrolle i arbeidet for et mer ansvarlig næringsliv. Vi er særlig glade for å se at departementet har lyttet til flere av innspillene fra sivilsamfunnet, bl.a. ved å presisere at aktsomhetsvurderinger også innebærer at virksomhetene skal tilby erstatning til ofrene for deres uansvarlige atferd. En viktig forbedring fra etikkinformasjonsutvalgets forslag var også å utvide sanksjonsmulighetene til også å omfatte utilstrekkelige aktsomhetsvurderinger, ikke bare utilstrekkelig rapportering.

For at loven skal være så effektiv som mulig må stortinget nå bevilge forbrukertilsynet ytterligere ressurser. slik at de har kapasitet til å føre tilsyn og gi rådgivning til de virksomhetene som har behov for det. 

Loven kan også forbedres ved at den utvides til også å omfatte andre viktige områder som klima og miljø. Departementet skriver at de ønsker å ta stilling til dette etter en evalueringsperiode. Men departementet gir også uttrykk for at de ønsker at loven skal ligge nært opp mot OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Disse omfatter mange flere temaer enn bare menneskerettigheter, deriblant miljø, skatt, klima og korrupsjon. I dag er miljøet under sterkt press, og klimakrisa representerer en eksistensiell trussel mot menneskeheten. I tillegg omfatter den franske aktsomhetsloven klima og miljø. Vi mener derfor at klima og miljø er spesielt viktig å inkludere i loven.

Vi er også skuffet over at regjeringen har valgt å ta bort etikkinformasjonsutvalgets forslag om åpenhet om produksjonssteder. Informasjon om produksjonssteder vil gjøre det mye lettere å ettergå påstandene i virksomhetens aktsomhetsvurderinger, og vil gjøre det lettere å skille de faktisk gode aktørene, fra de som anser aktsomhetsvurderinger som rent papirarbeid. M.a.o. vil et slikt krav styrke loven betraktelig.

Til slutt vil vi nok én gang understreke viktigheten denne loven. Etikkinformasjonsutvalget og regjeringen har gjort et godt arbeid og til tross forbedringene vi argumenterer for over, ser vi ingen grunn til at den ikke skal vedtas. 

Klart vi kan få et mer etisk næringsliv!

På vegne av Changemaker!                                                   

Embla Regine Mathisen, Leder

En klarere lov. Lovforslaget og vurderingene i proposisjonen gir bedre klarhet for brukerne av loven, enn det som var tilfelle i utkastet fra utvalget. Vi er fornøyd med at disse oppklaringene er gjort.

Loven gjelder for større bedrifter. Det er foreslått omsetningsgrenser og andre terskler for hvilke virksomheter som er omfattet. Vi mener dette er hensiktsmessig. De største virksomhetene vil som regel ha mer kompliserte leverandørkjeder enn de mindre, med større risiko. De er som regel større kunder, og vil dermed ha større muligheter til å øve innflytelse. De har som regel mer ressurser tilgjengelig for annet enn kjernevirksomhet. På den annen side: Selv større bedrifter har ikke ubegrensede ressurser, og de må prioritere innsatsen.

Forpliktelsene i loven er nye, og loven skal evalueres etter noen tid. Da får man svaret på om loven faktisk virker, og man kan vurdere om det er grunn til å utvide loven.

Vi vil likevel peke på at loven vil omfatte også virksomheter som ikke er rent kommersielle, for eksempel foreninger med mer ideell virksomhet. Det kan spørres om det er en hensiktsmessig løsning å inkludere dem nå.

Anerkjente retningslinjer. Vi er fornøyd med at loven viser til anerkjente retningslinjer for aktsomhetsvurderinger. Det gjør for det ene at virksomhetene slipper å lage egne standarder. For det andre betyr det at de mange bedrifter som allerede jobber aktivt med menneskerettighetsspørsmål, kan fortsette å forholde seg til et rammeverk som allerede finnes. Komiteen bør understreke betydningen av det internasjonale rammeverket, som blant annet gjør det enklere for flernasjonale virksomheter å etterleve.

Når dette er sagt, vil vi understreke at det er omfattende forpliktelser som blir pålagt virksomhetene. "Aktsomhetsvurderinger" rommer mer enn bare "vurderinger", se kortversjonen i proposisjonen boks 8.1. I punkt 7.3.3.2 er for eksempel "lønn til å leve av" nevnt som en rettighet som inngår i menneskerettighetene, og som virksomhetene må ha oversikt over i leverandørkjeden. Det er åpenbart at dette er en ressurskrevende oppgave å gjennomføre fullt ut, ettersom dette lønnsnivået kan variere fra land til land. – OECD-retningslinjene og lovteksten ser tilforlatelig ut. Det er imidlertid en stor jobb å operasjonalisere dette, særlig for selskap med omfattende virksomhet eller leverandørkjeder, i andre land.

Selv om aktsomhetsvurderingene skal være risikobaserte og tilpasset virksomheten, viser beskrivelsen i proposisjonen punkt 8.2 at forpliktelsene vil gjelde også for virksomheter med lav risiko. De er for eksempel nødt til å vurdere risiko og å rapportere.

Vi vil også understreke at det det egentlige formålet med loven er at menneskerettigheter blir respektert. Dette målet må være viktigere for virksomhetene enn selve virkemidlene i loven (aktsomhetsvurderingene). Det må derfor aksepteres at virksomhetenes ressursbruk først og fremst blir rettet mot det egentlige formålet. Dette er i noen grad reflektert i punkt 8.2.3.6 (annet avsnitt). Vi oppfordrer komiteen til å understreke dette poenget.

Informasjonsplikten. Vi mener det bør gå frem av selve lovteksten i § 6 at omfanget av den informasjonen man kan kreve, skal bero på prinsippet om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet, se side 78.

Tilsyn og veiledning. Det går frem flere steder i proposisjonen at Forbrukertilsynet vil ha en viktig rolle som veileder. Vi er enig. Menneskerettighetene går frem av konvensjoner som Norge er en del av. Myndighetene må derfor ha hovedansvaret for at konvensjonene blir gjennomført og respektert. En del av dette ansvaret er etter vår mening å veilede.

Vi viser for øvrig til uttalelsene i proposisjonen side 6 og 31, om at det er forventet at også virksomheter som ikke er omfattet av loven, arbeider med menneskerettigheter. På den annen side ser departementet ut til å mene, i starten av punkt 9.2.3, at veiledningen skal rette seg mot dem som er omfattet av loven. Hvis dette er en riktig forståelse, er vi uenig. Skal norske bedrifter og andre virksomheter ta ansvar for å fremme og respektere menneskerettigheter, vil de trenge veiledning uavhengig av om de er omfattet av loven. Vi oppfordrer komiteen til å utvide veiledningsplikten.

Ressurser til tilsynsmyndigheten. For å utføre de nye oppgavene, er det avgjørende at Forbrukertilsynet får tilført ressurser. Dette området er nytt for tilsynet, og det er nødvendig med bred og dyp kompetanse for å kunne utføre oppgavene. I proposisjonen punkt 10.3 – konsekvenser for det offentlige – er det angitt at merutgiftene til tilsyn og veiledning må dekkes innenfor departementets budsjettramme. Vi oppfordrer komiteen til å gi helt tydelige signaler til statsråden om at Forbrukertilsynet styrkes ved først anledning. Uavhengig av når loven blir satt i kraft, må tilsynet være i stand til å veilede fra dag én.

Sanksjoner. Etter vår vurdering treffer lovforslaget godt når det gjelder sanksjoner mot overtredelser mv. (punkt 9.3.3.3). Det vil være overdrevent å straffe overtredelser. De sanksjonsmulighetene som er foreslått, vil være tilstrekkelige til at virksomhetene gjør så godt de kan for å etterleve loven. Virksomhetene er av en art og en størrelse som gjør at de ikke vil ønske å løpe noen risiko for å overtre loven.

Etter § 14 andre ledd kan foretak ilegges overtredelsesgebyr. "Det oppstilles et tilnærmet objektivt ansvar", skriver departementet (på side 117). Det er uklart hva det menes med reservasjonen "tilnærmet". Vi viser til at Høyesterett i dom 15. april i år avviste objektiv skyld for foretak, med henvisning til EMK-praksis. Komiteen bør derfor revurdere denne hjemmelen.

Vi mener videre at regelen om overtredelsesgebyr for fysiske personer (§ 14 annet ledd) er strengere enn det som er nødvendig. Skyldkravet her er uaktsomhet. I Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) skrev departementet at grov uaktsomhet burde være den primære graden av uaktsomhet. Den skjerpelsen departementet nå legger opp til, kan vi ikke se at er begrunnet. Skyldkravet bør derfor være grov uaktsomhet (og forsett).

Ikrafttredelse. Sist i punkt 9.3.3.3 og på side 117 signaliserer departementet at det kan være aktuelt med delt ikrafttredelse av loven. Vi støtter dette fullt ut. Virksomhetene vil trenge tid til å sette seg inn i regelverket, menneskerettigheter og retningslinjer. De må kartlegge leverandørkjeder og risikovurdere. Alt dette må de lage tilfredsstillende interne systemer for. Mange bedrifter har kontroll på dette allerede i dag, men nå må de gjøre det på den måten loven foreskriver.

Vi mener derfor at særlig rettighetene etter §§ 6 og 7 må settes i kraft etter at virksomhetene har fått tid til å tilpasse seg. Det samme gjelder §§ 9 til 14 om tilsyn, sanksjonering mv. Gjør man det på denne måten, kan virksomhetene være klare til å oppfylle forpliktelsene fra første dag etter ikrafttredelse.

EU-initiativer. Det er ventet at Europakommisjonen snart kommer med et forslag om aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden, som vil være EØS-relevant. Så sent som i går kom forslaget om endring av reglene om informasjon selskaper skal gi om såkalte ikke-finansielle forhold. Etter forslaget skal selskaper gi informasjon om blant annet adverse impacts connected with the undertaking’s value chain, including its own operations, its products and services, its business relationships and its supply chain¸ altså langt på vei det samme som etter åpenhetsloven.

Vi oppfordrer komiteen til å signalisere en klar forventning om at regjeringen vurderer om åpenhetsloven er godt tilpasset EU-reglene, når de kommer.

En lov som vil bidra til mer åpenhet

Regjeringens forslag til åpenhetslov er et viktig steg i retning å sikre menneskerettigheter og anstendig arbeid. Åpenhetsloven vil gi norske forbrukere en etterlengtet påvirkningskraft med tanke på menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsvilkår. Vi støtter lovforslaget og mener det bør vedtas nå, sammen med åpenhet om produksjonssted. Loven vil bidra til å styrke forbrukerens rett til å handle etisk, noe vi har opplevd stort engasjement for i våre nettverk, og som vi har jobbet hardt for å fremme. Norsk ungdom er svært interesserte i hvor, og under hvilke forhold, produktene de kjøper er produsert og engasjementet for mer kunnskap om denne tematikken har vært enormt. Loven vil bidra til dette, og er samtidig med på å ansvarliggjøre virksomheter, og skape bevissthet rundt deres påvirkningskraft i menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold. 

Åpenhet om produksjonssted 

Regjeringen har fjernet Etikkinformasjonsutvalgets forslag til åpenhet om produksjonssteder, et punkt vi i utgangspunktet har sett på som et konkret og nødvendig verktøy for organisasjoner, media og andre aktører som ønsker å undersøke og evaluere virksomheter. Med innsyn i produksjonssted vil offentligheten bidra til å holde virksomheter ansvarlige og samtidig tjene lovens formål om å både fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten informasjon om hvordan virksomheter håndterer disse. 

Der en forbruker påberoper seg retten til informasjon, bør informasjonen være etterprøvbar og sporbar. 

I departementets egen vurdering i lovforslaget, under punkt 8.4.3, fremkommer det tydelig at "En slik plikt (til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted) vil gjøre det enklere for forbrukere, organisasjoner og andre å etterprøve virksomhetenes arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold, og slik påvirke virksomhetene i positiv retning, og gjøre det enklere for forbrukere å ta gode forbrukervalg". Videre vektlegger departementet at "på den andre siden tilsier enkelte høringsinnspill at plikten kan være byrdefull for virksomhetene, og at man av hensyn til norske virksomheters konkurranseevne bør være forsiktig med å innføre nasjonale regler som går lenger enn hva som følger av de internasjonale prinsippene og retningslinjene". Det konkluderes så med å utelate åpenhet om produksjonssted. Vi mener det er svært uheldig at konkurransehensyn her tilsynelatende veier tyngre enn både forbrukeres rett til god informasjon og sikring av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 

Ved åpenhet om produksjonssted vil disaggregert informasjon gjøres mer tilgjengelig og gi forbrukeren en fordel i sin søken etter konkret kunnskap om virksomhetenes innsats og påvirkning på rettigheter og arbeidsforhold. Ikke minst vil dette gi insentiver som effektivt vil forhindre mindre ansvarlige virksomheter i å slurve med, pynte på, eller utelate fakta i sine aktsomhetsvurderinger. Som følge av dette, vil konkurransevilkår bli likere og mer rettferdige mellom mer og mindre ansvarlige virksomheter. Åpenhet om produksjonssted er, med andre ord, viktig for å sikre en standard for kvaliteten på alle aktsomhetsvurderinger.

Vi henviser til at både Varner Gruppen og H&M i flere tilfeller har utvist åpenhet i forbindelse med fabrikknavn tilknyttet varene som selges via deresnettsider. Dersom to av de største aktørene i det norske tekstilmarkedet kan gjøre dette, er det ikke lenger grunnlag for å hevde at en praksis av åpenhet om produksjonssted vil være for belastende. 

Loven gjelder kun større virksomheter

Vi bemerker oss at loven ikke lengre omfatter mindre virksomheter. Med en snevrere definisjon av virksomhetene loven omfatter, vil også lovens mulighet til å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold svekkes, og vi stiller oss derfor kritiske til endringen. Dette bør opp til diskusjon når loven skal evalueres, og mindre virksomheter bør også omfattes av loven.

Advokatforeningen har tidligere bidradd med en høringsuttalelse til Etikkinformasjonsutvalgets utreding og lovforslag. Vi uttaler oss i denne saken som ekspertorgan og saken er forelagt Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

Advokatforeningen støtter lovforslaget og ser positivt på rettsliggjøringen av næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP prinsippene) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, herunder krav til at større virksomheter utfører aktsomhetsvurderinger.

Risikoen for menneskerettighetsbrudd er imidlertid ikke avhengig av størrelsen på virksomheten. Advokatforeningen mener at også mindre virksomheter bør omfattes av loven hva gjelder krav til kunnskap om vesentlig risiko for negativ menneskerettighet påvirkning. Likeledes bør åpenhet om produksjonssted vurderes inntatt i loven.

Lovforslaget er ikke alene nok til å adressere alle aspekter knyttet til bekjempelse av moderne slaveri, herunder tvangsarbeid og slaverilignende forhold i Norge, jf. Granavolden-erklæringen. I tillegg til Åpenhetsloven bør det derfor også vurderes om det er behov for en særskilt og bredere utredning av disse forholdene som bl.a. inkluderer en vurdering av om de eksisterende straffebudene og tiltakene mot arbeidslivskriminalitet er tilstrekkelige for å bekjempe moderne slaveri i Norge.

Advokatforeningen utformer de etiske reglene for advokater – også kalt Regler for god advokatskikk (RGA). Disse reglene gjelder i utgangspunktet bare advokater som er medlem av Advokatforeningen. I henhold til domstolloven kan regjeringen fastsette disse reglene i forskrifts form (i FOR-1996-12-20-1161, advokatforskriften kap. 12) slik at de gjelder for alle landets advokater. Så langt har regjeringen alltid fulgt opp endringer i RGA og gjort dem til forskrift.

I mai 2018 besluttet Advokatforeningen – etter et forutgående utredningsarbeid – å legge til følgende bestemmelse i Regler for god advokatskikk punkt 1.4:

 «En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»

Justisdepartementet har foreløpig ikke fulgt opp RGA 1.4 om advokatens forhold til menneskerettighetene i advokatforskriften. Det vil etter Advokatforeningens syn være naturlig å følge opp dette i forbindelse med Stortingets behandling av Åpenhetsloven.

Mer informasjon om bakgrunnen for bestemmelsen og hvordan den skal forstås finnes på Advokatforeningens nettsider.

På denne bakgrunn håper vi at komiteen vil:

• Utvide lovforslaget til å omfatte mindre virksomheter hva gjelder krav til kunnskap om vesentlig risiko for negativ menneskerettslig påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i virksomheten og i dens leverandørkjeder.
• Utvide lovforslaget til å omfatte åpenhet om produksjonssted.
• Be regjeringen om å gjennomføre en bred utredning av moderne slaveri, herunder tvangsarbeid og slaverilignende forhold i Norge.
• Be regjeringen innta at: «en advokat ikke skal gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette.» i advokatforskriften kap. 12.

Norges Kristne Råd takker regjeringen for lovforslaget som vi mener er godt og som bør vedtas nå. Vi mener at lovforslaget kan styrkes på et vesentlig punkt ved at åpenhet om produksjonssteder innlemmes. 

Mange norske selskaper har en høy forretningsstandard og hittil har systemene i Norge bygget på en forventning om at norske aktører opptrer ansvarlig og frivillig følger FNs og OECDs retningslinjer. Dessverre vitner gjentatte avsløringer om rettighetsbrudd og elendige lønns- og arbeidsforhold for arbeidere, også i kjeder som norske selskaper er knyttet til, at frivillighet ikke er nok. 

Regjeringens forslag til åpenhetslov er et stort steg framover i arbeidet for ansvarlige globale leverandørkjeder, for å oppnå bærekraftsmål 8.7 om anstendig arbeid for alle, og for å stoppe menneskerettighetsbrudd og moderne slaveri i vår tid.

Loven vil styrke forbrukeres og andre aktørers mulighet til å ta mer etiske og informerte valg og bidra til bedre arbeidsforhold verden over, og viktigst: Den vil skape en bedring i livet til mennesker som blir utsatt for brudd på sine rettigheter.

Loven vil stille norskregistrerte virksomheter mer til ansvar, slik at de motvirker utnytting og menneskerettighetsbrudd i leverandørkjedene sine. De vil bli pålagt å vise hvordan de arbeider med å vurdere risiko for rettighetsbrudd, samt avdekke og håndtere slike i tråd med internasjonale standarder satt av FN og OECD, og sørge for at arbeidere får gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd. Innfrir de ikke skal de kunne bøtelegges. Det gir håp om endring på sikt.

Loven vil styrke forbrukeres rettigheter ved at selskapene pålegges å gi allmennheten informasjon om hvordan de jobber med å ivareta arbeidernes rettigheter. Dermed er det ikke lenger opp til næringslivet om de vil sikre – eller overse – at menneskerettighetene respekteres i sine leverandørkjeder. 

Sivilsamfunnsorganisasjoner, næringsliv og andre har i lang tid dyttet på for å få på plass en sterk og forpliktende lov – den siste tiden også gjennom Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN) og et felles sett av anbefalinger. Her har også kirkene i Norge engasjert seg. I høst gikk ledere for 31 kirkesamfunn og organisasjoner tilknyttet Norges Kristne Råd sammen om et brev til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad der vi ba om en sterk og forpliktende lov.

Selv om regjeringens lovforslag er godt, vil vi likevel påpeke en svakhet. Etikkinformasjonsutvalgets forslag om åpenhet om produksjonssteder er ikke med i lovforslaget. 

Det betyr ikke bare at den som etterspør informasjonen fortsatt er prisgitt selskapenes forsikringer om at opplysningene er riktige, og som mange ganger har vist seg å ikke stemme. Det svekker også muligheten til å etterprøve at det selskapene formidler stemmer. Vi håper derfor at den endelige loven vil kreve at selskapene må være åpne om produksjonssted og sine leverandører, og helst at dette prinsippet gjelder helt ut i ytterste ledd, hvor risikoen for utnyttelse ofte er størst. Vi ber derfor om at Stortinget ser verdien av en lov som sikrer at selskapenes opplysninger kan etterprøves, og tar inn dette punktet i loven. 

Gjennom åpenhetsloven og regjerningen sitt fokus på bekjempelse av moderne slaveri har Norge posisjonert seg til å være i front av en stadig raskere utbredelse av aktsomhetslover i Europa og ellers i verden. Å få vedtatt denne loven nå vil være retningsgivende for tilsvarende prosesser i en rekke land, samt på EU-nivå. Nettopp fordi signaleffekten av dette lovvedtaket vil være så stor for tilsvarende prosesser andre steder, er det viktig å inkludere åpenhet om produksjonssteder i denne lovbehandlingen heller enn i framtidige revideringer. 

Norges Kristne Råd mener at lovforslaget er godt. Det bør vedtas, inkludert åpenhet om produksjonssteder.

Vi takker for muligheten til å gi høringsinnspill og ønsker komiteen lykke til med behandlingen av loven. 

Erhard Hermansen

Generalsekretær, Norges Kristne Råd

Oppsummert:

• Lovforslaget er godt og bør vedtas nå
• Åpenhet om produksjonssteder kan og bør vedtas samtidig

Regjeringens forslag til åpenhetslov er et stort og svært gledelig steg framover i arbeidet for ansvarlige globale leverandørkjeder. Den vil styrke muligheten for forbrukere, investorer og offentlige innkjøpere til å ta mer etiske og informerte valg og bidra til bedre arbeidsforhold verden over. Lovforslaget setter internasjonal standard når det kommer til å omgjøre FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer til bindende forpliktelser, og vil skape momentum i pågående prosesser i EU og ellers. Viktigst av alt: denne loven vil skape en bedring i livet til mennesker som blir utsatt for brudd på sine rettigheter.

En etterspurt lov

Bak regjeringens forslag til en åpenhetslov ligger et stort og bredt engasjement blant nordmenn. Det spenner fra titusener som har signert underskriftskampanjer for loven, tusener som har deltatt i markeringer for åpenhet, mot moderne slaveri og for en menneskerettighetslov for næringslivet - til visjonære næringslivsledere og de nærmere 70 ulike aktørene tilknyttet Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN). Mange virksomheter har gått foran og vist at det 21. århundrets leverandørkjeder må preges av åpenhet og ansvarlighet. Nå er det tid for å få med etternølerne.

Åpenhet om produksjonssted gir bedre etterlevelse av loven gjennom etterprøvbarhet

Som regjeringen peker på i proposisjonen, vil åpenhet om produksjonssteder heve kvaliteten på den øvrige etterlevelsen av loven. Når en bedrift besvarer et spørsmål kan forbrukeren/investoren/den offentlige innkjøperen i høyere grad stole på informasjonen som blir gitt fordi den er sporbar, og dermed mulig å etterprøve. Kvaliteten på de gjennomførte aktsomhetsvurderingene vil heves gjennom «trusselen» om at andre kan reise til selskapenes produksjonssteder og finne menneskerettighetsbrudd (eller risiko for dette) som de selv har oversett.

Åpenhet om produksjonssted gir likere konkurransevilkår

I særlig risikofylte sektorer vil det måtte settes av ressurser til å kartlegge og håndtere risiko for menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden og hos forretningspartnere. Virksomheter som etterstreber ansvarlighet, vil sannsynligvis opptre ansvarlig uavhengig av om noen etterprøver deres arbeid gjennom besøk til produksjonsstedet. Mindre ansvarlige virksomheter vil derimot ha svakere insentiv til å bruke de nødvendige ressursene for å sikre menneskerettigheter så lenge de ikke kan «arresteres» i å utelate informasjon eller unnlate å kartlegge og håndtere risiko.

Vi frykter at de minst ansvarlige virksomhetene ukorrigert kan framstille seg som at de møter åpenhetslovens krav. Slik kan de øke sin attraktivitet blant etterspørrere og investorer – og sin finansielle verdi. Dette samtidig som mer ansvarlige konkurrenter bruker større ressurser på å gjøre den faktisk påkrevde jobben. Manglende etterlevelse betaler seg dermed dobbelt, og vilkårene for de som er utsatt for krenkelser og menneskerettighetsbrudd forblir uendret.

Åpenhet om produksjonssteder er mindre byrdefullt for selskapene i lovens innskrenkede virkeområde

Etikkinformasjonsutvalget foreslo en aktiv informasjonsplikt (uavhengig av forespørsel) om produksjonssted for samtlige selskap som selger forbrukervarer, uavhengig av størrelse. Regjeringen viser til dissens fra to utvalgsmedlemmer og innvendinger fra høringsinstanser som argumenterer med at nytten av forslaget ikke overstiger byrden for de minste virksomhetene. Det vises for eksempel til frisørsalongers salg av sjampo.

Men siden utvalgets rapport og høring er lovforslagets virkeområde innskrenket til kun å gjelde større virksomheter (terskelverdi ihht. Regnskapsloven). Disse virksomhetene har både større kapasitet til å bære den potensielle byrden, og de har større sannsynlighet for en eksponering mot menneskerettighetsrisiko.

Alle virksomheter omfattet av regjeringens lovforslag vil være forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Kjennskap til produksjonssted vil være et naturlig ledd i den kunnskapsinnhentingen. Steget fra å innhente informasjonen til å dele den kan vanskelig betegnes som særlig byrdefullt.

To forhold har med andre ord endret seg fra Etikkinformasjonsutvalgets forslag og høringen på dette: Nytten er større og byrden er mindre ved å ha åpenhet om produksjonssteder.

Denne typen åpenhet finnes allerede – både i næringslivspraksis og indirekte i lov

Sporbarhet er ikke noe nytt. Det praktiseres allerede av flere aktører, hvilket viser at det både er praktisk gjennomførbart og hensiktsmessig. Stormberg, H&M og BIKBOK (Varner-gruppen) oppgir alle fabrikknavn på varene de selger. Dette er selskaper som har mange leverandører. Det er også bedrifter som i en årrekke har arbeidet for å sikre menneskerettigheter i sin leverandørkjede.

Den amerikanske Freedom of Information Act (FIOA) sikrer tilgang til importdata i forbindelse med tolldeklarering i USA. Disse dataene var i utgangspunktet ikke tiltenkt forbrukere, men nettsider som Panjiva og ImportGenious sammenstiller og tilgjengeliggjør informasjonen om opphavssted for varer for dem som vil betale for innsikten. Åpenhet om produksjonssteder er slik allerede en realitet for de som eksporterer til det amerikanske markedet, men primært overfor konkurrenter og andre ressurssterke aktører.

Også annen informasjon kunne vært nyttig, men dette gjør ikke produksjonssted unyttig

Regjeringen framhever i proposisjonen at risikoen for menneskerettighetsbrudd ikke nødvendigvis er størst på en vares primære produksjonssted, men kanskje heller i råvareproduksjon eller andre deler av leverandørkjeden. I tillegg blir det poengtert at andre sektorer enn forbruksvare-sektorene kunne vært omfattet, og åpne leverandørlister kunne gitt ytterligere nyttig informasjon.

At det hadde vært nyttig med enda mer åpenhet er slik vi ser det ikke et argument mot åpenhet om produksjonssted, men heller et argument for framtidige utredninger av lovutvidelse med hensyn til eksempelvis åpne leverandørlister.

Loven må vedtas nå – og åpenhet om produksjonssted kan og bør vedtas samtidig

Regjeringen har gjennom Åpenhetsloven posisjonert Norge til å være i front av en stadig raskere utbredelse av aktsomhetslover i resten av verden. Ingen avgjørende element i UNGP er utelatt, og reglene er forsterket av krav om å levere etikkinformasjon på forespørsel til allmenheten, deriblant forbrukere, investorer og offentlige etterspørrere. Å få vedtatt denne loven nå vil være retningsgivende for tilsvarende prosesser i en rekke land, samt på EU-nivå.

Nettopp fordi signaleffekten av dette lovvedtaket vil være så stor for tilsvarende prosesser andre steder, er det nødvendig å inkludere åpenhet om produksjonssteder i denne lovbehandlingen heller enn i framtidige revideringer. Åpenhet om produksjonssted er i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer, og vil ha en positiv effekt på etterlevelsen av disse. Skal andre følge etter, bør vi stake ut veien nå.

Norsk Journalistlag (NJ) mener både innholdet i proposisjonen og prosessen forut for den fortjener skryt. Vi opplever å ha fått gjennomslag for flere av våre innspill underveis i lovarbeidet. Åpenhetsloven vil være et viktig gode i samfunnet vårt. De nye pliktene vil kunne gi en tilgang til opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om kravene til et ansvarlig næringsliv etterleves. For å ha et reelt pressmiddel overfor virksomheter som ikke opptrer i samsvar med loven, synes vi det er viktig med de foreslåtte reglene om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Vi mener likevel at endringer kan gjøre loven enda bedre. NJ fremmer derfor følgende tre endringsforslag:

Kravet til offentliggjøringen av aktsomhetsvurderingen må gjøres til en klarere pliktbestemmelse. Vi mener det må kreves at informasjonen er mer oppdatert. I tråd med OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (omtalt i proposisjonen på side 66), skal vurderingene være dynamiske. Når virksomhetene er pålagt jevlige risikovurderinger, må det også kunne kreves at siste offentlige versjon på selskapenes hjemmeside reflekterer gjeldende vurdering. NJ foreslår derfor at virksomhetene pålegges å oppdatere redegjørelsen når de avdekker endringer, og at det ikke skal være opp til selskapene selv å avgjøre når en endring er så vesentlig at den bør offentliggjøres. Vi fremmer derfor følgende endring i utkastets § 5 fjerde ledd:

«Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.»

NJ mener utredningen av et offentlig register på området bør startes opp nå, og ikke ventes med, slik regjeringen legger opp til (i proposisjonen på side 71). Når det allerede på dette tidspunktet understrekes at et slikt register «vil være hensiktsmessig», og virksomhetene uansett blir pliktige til å offentliggjøre denne informasjonen, mener vi opplysningene må kunne gjøres tilgjengelige i et samlet register. Vi vil da få en sentral fellesløsning, der blant annet journalister kan søke på tvers av basen. Som journalistisk arbeidsverktøy for å videreformidle samfunnsviktig informasjon til befolkningen, vil opplysninger spredt omkring på selskapenes hjemmesider kun komplisere journalistenes metodiske arbeid.

Vi mener at virksomheter som omsetter varer til forbrukere, må offentliggjøre informasjon om produksjonssted. Flere butikkjeder gjør dette allerede. Det innebærer at virksomheter innenfor sektorer som for eksempel tekstiler, sko, elektronikk og leker må opplyse om hvor produktet hovedsakelig er satt sammen. En slik regel vil heve selskapets troverdighet, og gjøre det enklere for journalister, organisasjoner og andre med kapasitet til å ettergå selskapenes arbeid. Vi mener derfor innholdet i Etikkinformasjonsutvalgets utkast § 6 bør hentes opp igjen. Etter NJs syn må informasjonen også her kunne rettes og suppleres jevnlig, og foreslår derfor følgende lovtekst:

«(1) Virksomheter som omsetter varer til forbruker, plikter å offentliggjøre informasjon om produkssjonssted.
(2) Oppdatert informasjonen skal offentliggjøres på virksomhetens nettside.»

Innspel til «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)».

Industri Energi er det fjerde største fagforbundet i LO og representerer over 56 000 medlemmar innan olje-, gass- og landindustri, bransjar som står for 80 prosent av den norske eksportverdien. Me vil takke Familie- og kulturkomiteen for at me får delta på høyringa om Prop. 150 L (2020–2021) «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)».

Solidaritet og anstendig arbeid er kjernen i det Industri Energi arbeider for, nasjonalt og internasjonalt. International Trade Union Confederation (ITUC) dokumenterer årleg korleis det står til med arbeidarane sine rettar, og diverre er det ei global trend at regjeringar og arbeidsgjevarar prøver å ta frå arbeidarar retten til å organisere seg, retten til kollektive forhandlingar, streikeretten og stadig fleire grupper arbeidarar vert ekskludert frå retten til å danne fagforeiningar.  

Etikkinformasjonsutvalet skriv i innleiinga til lovforslaget om dei kompliserte leverandørkjedene som har utvikla seg dei siste 50 åra. Leverandørkjedene har ofte mange og uoversiktlege ledd, med innkjøp frå grossistar, agentar og kontraktspartar i ulike land. Kravet om stadig billigare varer og tenester bidreg til å sette arbeidstilhøva i dei globale leverandørkjeder under press.

Norske styresmakter forventar at næringslivet skal legge OECDs retningslinjer for fleirnasjonale selskap og FNs rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar (UNGP) til grunn i verksemda si. Diverre er ikkje denne forventinga nok, og Industri Energi set pris på at  Barne – og familiedepartementet har kome med eit lovforslag som skal fremje ansvarleg næringsliv gjennom respekt for grunnleggande menneskerettar og anstendig arbeid, og sikre tilgang til informasjon frå næringslivet. Industri Energi ønskjer at lova skal verte eit godt verktøy i kampen for anstendig arbeid, og peiker på følgjande for å sikre det:

Plikt til å offentleggjera informasjon om produksjonsstad

Industri Energi vil på det sterkaste oppmode departementet om å inkludere plikta til å offentleggjera informasjon om produksjonsstadar i lova.

Anstendig arbeid kan løfte millionar av arbeidarar i leverandørkjedene ut av fattigdom. Dette forutset ei sterk fagrørsle. Etikkinformasjonsutvalet peikar på at det er utfordrande å skaffe seg informasjon og oversikt over dagens vare- og tenesteproduksjon. Fagrørsla er avhengig av å få tilgang til informasjon for å kunne gjere sin del av jobben. Openheit om produksjonsstadar vil blant anna gje fagrørsla viktig informasjon om kven våre lokale og nasjonale samarbeidspartnarar er, gjere det enklare å opprette samarbeid mellom fagforeiningar som organiserer arbeidarar i eit selskap si leverandørkjede og kvalitetssikre og etterprøve opplysningane i aktsamanalysane. I tillegg vil informasjon om produksjonsstadar kunne brukast til å opprette kommunikasjon mellom tillitsvalde i leverandørkjedene og tillitsvalde ved selskapa sine hovudkontor, og såleis vera ein kanal for informasjon og eventuelle varsel, i tråd med dei globale rammeavtalane.

Pliktsubjekt

Departementet føreslår at lova vert avgrensa til berre å gjelde større verksemder. Industri Energi ønskjer å presisere på at dersom lova berre gjeld større verksemder, skil lova seg frå krava i UNGP og OECD-retningslinjene, som gjeld alle selskap. Dei internasjonale rammeverka stadfestar at alle verksemder har eit eige ansvar for å respektere menneskerettane, men forventningane til aktsamvurderingane er ulike. Metode og omfang skal tilpassast storleik, kontekst og alvorsgrad, noko som gjer at også mindre verksemder kan etterleve kravet om å gjennomføre desse vurderingane. Mange av dei store norske selskapa har i dag fokus på kva ansvar dei har for leverandørkjedene og har utvikla gode retningslinjer. Dei fleste verksemder i Norge er små og mellomstore, og hjå desse ser me diverre at mange ikkje har nødvendig kunnskap om kva forventningar som ligg i dei internasjonale rammeverka. Som Etikkinformasjonsutvalet peiker på, er det ikkje nødvendigvis ein samanheng mellom storleiken på eit selskap og risiko for negativ påverknad på menneskerettane og arbeidstilhøva. Små og mellomstore selskap kan operere i risikoutsette bransjar og krig- og konfliktområde. Industri Energi meiner at lova må innehalde ei kunnskapsplikt som gjelde alle verksemder. Det er gjennom kunnskapsplikta ein kan  fremje respekt for grunnleggande menneskerettar og anstendig arbeid i heile næringslivet.

Anstendig arbeid

Departementet føreslår å byte omgrepet «anstendig arbeid» med «anstendige arbeidsforhold». Dette meiner Industri Energi er uheldig. ILO vedtok rammeverket for anstendig arbeid i 2008, og omgrepet «anstendig arbeid» er hyppig brukt i fagrørsla og har ei bestemt betydning. Industri Energi meiner at ILO-definisjonen må ligge til grunn, og at omgrepet ikkje bør skrivast om eller definerast annleis enn det ILO gjer. 

Korrupsjon og ytre miljø

Kravet til aktsamvurderingar bygger på dei internasjonale rammeverka; OECD-retningslinjene og UNGP. Departementet er oppteken av at pliktene som vert pålagt verksemdene skal vera godt forankra i internasjonale retningslinjer og prinsipp, då desse reflekterer anbefalt praksis globalt. På grunn av avgrensingar i mandatet til Etikkinformasjonsutvalet er ikkje korrupsjon og verknadar på det ytre miljø omfatta av forslaget til aktsamvurderingar. Industri Energi meiner det er gode grunnar til å inkludere korrupsjon og ytre miljø i den nye lova, då desse er del av dei internasjonale rammeverka. Forbrukertilsynet skal etter departementet sitt forslag rettleie næringsdrivande, og det kan då vera ei utfordring at lova ikkje har det same krav til aktsamvurderingar som dei internasjonale rammeverka har. 

Industri Energi anerkjenner at dette lovforslaget er eit stort steg i rett retning, men me ber Stortinget om å styrke lova med forslaga i dette innspelet slik at det vert ei lov som kan føre til betre tilhøve for arbeidarane i verda.

Med beste helsing

Barbro Auestad

Områdeansvarleg i Industri Energi.

Plan Norges innspill til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Prop. 150 L (2020-2021)

Plan Norge er veldig glade for at regjeringen har lagt frem et forslag til åpenhetslov som vil fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. En slik lov er viktig for å forebygge og avdekke brudd på rettighetene til grupper i sårbare situasjoner, inkludert barn og unge kvinner i utviklingsland.

Plan Norge er en internasjonal barnerettighetsorganisasjon med et særlig fokus på jenters rettigheter og likestilling. Vi er del av en global føderasjon som jobber med å implementere programmer for å oppfylle barn og unges rettigheter i 55.000 lokalsamfunn verden over. Plan Norge har jenters økonomiske deltakelse som et strategisk satsningsområde. Vi samarbeider tett med næringslivet for å sikre unge kvinner anstendig arbeid.

Bedre inkludering av kjønnsperspektivet i loven

Lovforslaget gjelder alle grunnleggende menneskerettigheter, og inkluderer dermed implisitt kvinner og jenters rettigheter, rett til arbeid og til rettferdige og gode arbeidsforhold, ikke-diskriminering og lik behandling for likt arbeid. Departementet argumenterer for et bredt nedslagsfelt for loven uten å avgrense til nærmere angitte menneskerettigheter. Det vil etter departementets vurdering «være vanskelig å skulle velge ut enkelte menneskerettigheter fremfor andre som loven skal gjelde for». Plan Norge har forståelse for dette dilemmaet, men mener likevel det er gode argumenter for å nevne likestilling og kjønnsdimensjonen spesielt i loven.

En av departmentets grunner til å ikke nevne spesifikke menneskerettigheter er at «mens det er utfordringer med enkelte menneskerettigheter i enkelte bransjer og i enkelte deler av verden, er det utfordringer med andre menneskerettigheter i andre bransjer og i andre deler av verden». Dessverre er det et faktum at likestillingsutfordringer og brudd på jenter og kvinners rettigheter forekommer i store deler av verden og i de aller fleste bransjer.

Kvinner har for eksempel færre muligheter enn menn til å få både jobb og forfremmelser, og innehar færre lederposisjoner enn menn. De får oftere sparken når de gifter seg eller blir gravide. Kvinner tjener ofte mindre enn menn for samme type jobb. Kvinner i sårbare og lavtstående yrker er mer utsatt enn menn for utnyttelse, og har sjeldnere enn menn tilgang til sosiale goder og beskyttelse. Kvinner blir oftere utsatt for vold og trakassering på arbeidsplassen, på vei til arbeidsstedet og i hjemmet. Nærmere tre fjerdedeler (71 prosent) av ofre for moderne slaveri er kvinner og jenter.

Unge jenter opplever en dobbel byrde av diskriminering knyttet til kjønn og alder. Diskrimineringen kan videre forsterkes av andre faktorer som f.eks. fattigdom, kjønnsidentitet, seksuell orientering og funksjonsnedsettelse. Unge jenter faller ofte utenfor når barn og kvinners rettigheter diskuteres, og har ofte svakere juridisk beskyttelse. Lover som skal beskytte kvinner spesifikt har både i internasjonal, nasjonal og regional lovgivning gjerne en 18+ praksis. Barnekonvensjonen og nasjonal barnerettslovgivning tar samtidig ikke hensyn til kjønn.

Internasjonal erfaring viser at virksomheter altfor ofte gjennomfører aktsomhetsvurderinger uten tilstrekkelige kjønns- og aldersanalyser. Mindre enn halvparten av virksomhetene som deltar i “Action Platform on Decent Work in Global Supply Chains” krever at deres partnere i leverandørkjeden har retningslinjer for antidiskriminering som hensyntar kjønn, alder, etnisitet, seksuell orientering, rase, funksjonsnedsettelser, religion eller fagforeningstilhørighet. Disse funnene støttes av en analyse av 100 virksomheter utført av UN Global Compact, UN Women og IDB Invest, som fant at få av disse effektivt implementerer likestillingsstrategier i verdikjedene sine. Bare omkring 12 prosent av virksomheter inkluderer et likestillingskriterie i sine styringsverktøy for leverandørkjeden[1].

Plan Norge er bekymret for at en kjønnsblind åpenhetslov vil la den ovennevnte tendensen fortsette. Virksomheters manglende kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger kan gi svært negative konsekvenser for jenter og unge kvinner. Som eksempel kan kvinner i et nyetablert gruveområde få lengre vei å gå for å hente rent vann, samtidig som de kanskje ikke nyter godt av de nye jobbene som skapes. Et i utgangspunktet positivt tiltak som å oppfordre arbeidere på en fabrikk til å organisere seg, kan bidra til forsterke kjønnsulikheter på arbeidsplassen dersom kvinnelige ansatte ikke blir godt nok representert i fagforeningen.

OECDs retningslinjer for multinasjonale selskap, som forslaget til åpenhetslov sier at virksomheter skal utføre sine aktsomhetsvurderinger i tråd med, har ingen spesielle referanser til kjønn. De senere årene har imidlertid tematikken fått økt oppmerksomhet. OECDs «Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct” fra 2018 gir praktisk veiledning på hvordan bedrifter kan inkludere et kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderingene[2]. Ikke minst er integrering av et kjønnsperspektiv i lover om aktsomhetsvurderinger en av hovedanbefalingene fra FN i rapporten «Gender dimensions of the UNGPs» fra 2019[3].

Åpenhetsloven er en unik mulighet til å følge opp disse anbefalingene i praksis. Det bør Norge som et foregangsland på likestilling gjøre.

Veiledning av bedrifter i kjønnssensitive aktsomhetsvurderinger

Det er viktig at inkludering av kjønnsdimensjonen i virksomheters aktsomhetsvurderinger ikke bare blir en øvelse i å krysse av bokser. Kjønnsanalyser i aktsomhetsvurderinger handler om mer enn kun å sikre at man har likt antall mannlige og kvinnelige ansatte, eller har retningslinjer som omhandler seksuell trakassering. Det krever en dypere forståelse av de underliggende sosioøkonomiske forholdene som bidrar til manglende likestilling. Det kan for eksempel inkludere å identifisere strukturelle barrierer som gjør at kvinner bare får de lavest betalte jobbene i virksomheten.

Plan har vært med på å utvikle et verktøy for kjønnssensitive aktsomhetsvurderinger med støtte fra det nederlandske utenriksdepartementet[4]. Verktøyet tilbyr et konseptuelt rammeverk så vel som praktisk veiledning til virksomheter for å planlegge, implementere og monitorere sine prosesser for aktsomhetsvurderinger.

Som en del av oppfølgingen av åpenhetsloven ønsker Plan Norge at det settes av tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å veilede virksomhetene på kjønns- og aldersanalyser i aktsomhetsvurderinger.

Åpenhetsloven bør omfatte miljø

Plan Norge mener at åpenhetslovens formål ikke bare bør omfatte grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold, men også miljø. Et slikt utvidet fokus vil være i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Vi mener det er uheldig at det ikke finnes lovverk som pålegger virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger rundt følger for miljøet. På sikt vil det meste av negativ miljøpåvirkning også ha en negativ effekt på menneskerettighetene, med klimaendringer som det klareste eksempelet. Endringer i klimaet fører for eksempel til mer tvungen migrasjon som igjen gjør jenter og unge kvinner mer sårbare[5].

Plan Norge takker for muligheten til å gi innspill til åpenhetsloven. Vi mener lovutkastet i all hovedsak er godt og bør støttes av Stortinget.

Vennlig hilsen,

Kari Helene Partapuoli

Generalsekretær, Plan Norge

[1] https://d306pr3pise04h.cloudfront.net/docs/publications%2FDecent-Work-in-Global-Supply-Chains_UN-Global-Compact.pdf

[2]http://mneguidelines.oecd.org/OECD-Due-Diligence-Guidance-for-Responsible-Business-Conduct.pdf

[3]https://www.undp.org/content/undp/en/home/librarypage/democratic-governance/gender-dimensions-guiding-principles-on-business-n-human-rights.html

[4]https://www.planinternational.nl/uploaded/2021/03/GAA-Report-GRDD-Part-1-ONLINE_DEF.pdf

[5] https://plan-international.org/publications/climate-change-focus-girls-and-young-women#download-options).

Norsk Eiendom er bransjeforeningen for om lag 250 eiendomsutviklere og -forvaltere fra hele landet. Vi er eiendomsbransjens viktigste talerør og pådriver. Vi takker for muligheten til å gi innspill til denne proposisjonen.

Styrking av både sosial og miljømessig bærekraft hod medlemsbedriftene er noe av det viktigste arbeidet vi i Norsk Eiendom gjør til daglig. 

• Vi stiller oss bak hovedlinjene, men håper Stortinget tilføyer et minimumskrav for størrelsen på bedriften og ber regjeringen om å se på utarbeidelse av veiledere som vil sikre en god og forholdsmessig oppfyllelse av regelverket. Dette vil være avgjørende gjennomførbarheten. 

Bakgrunn: Hva er praktisk gjennomførbart for en materialintensiv bransje? 

Utvalget sier selv at det må være praktisk gjennomførbart, men det er ikke det de har skissert i praksis. De har ikke i tilstrekkelig grad satt seg inn i hvordan dette vil slå ut på ulike bransjer. Vi er positive til at forslaget er justert noe, men vi savner likevel en realistisk forståelse av hvordan et slikt forslag vil virke for produkttypene vi jobber med og type bedrifter vi har i vår bransje. 

Det har vært mye fokus på hvordan produkter som tekstil og kaffe omfattes, men ikke eiendom – som har enormt mange komponenter. Det er ikke snakk om å spore én produkttype. I et bygg vil det være snakk om trevirke, stoff til møblene, spikre, lim, batterier til utstyr, maskiner med alle sine delkomponenter osv. 

Vi er den mest materialintensive bransjen, men vi opplever manglende involvering og forståelse for hvordan et slikt regelverk slår ut på denne bransjen versus andre bransjer. Vi opplever også vurderingen av økonomiske konsekvenser som syltynn, da den ikke hensyntar produktkompleksiteten i vår bransje, og det vil kunne medføre betydelige kostnader og konkurransevridning.

Innspill 1: Stille minimumskrav i bedriftsstørrelse

Våre store medlemsbedrifter vil ta utfordringen med strak arm, og vi skal hjelpe dem på veien. Bedriftene vi derimot er bekymret for, er de som i den foreslåtte definisjonen anses som store, men som i realiteten er små (ofte familieeide) bedrifter i distriktene med en håndfull ansatte og kapital som er låst i eiendom, maskiner mv. 

I lovforslaget er større virksomheter definert som:

_{“virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: 1. salgsinntekt: 70 millioner kroner; 2. balansesum: 35 millioner kroner; 3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk. Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.”}

Vi ber Stortinget tilføye følgende i lovteksten: 

• “Virksomheter og morselskaper skal ha gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på minst 10 årsverk.” (Tallet kan ytterligere strammes i antall årsverk dersom Stortinget mener det er hensiktsmessig.)

Ved å knytte det til morselskapet, vil vi unngå omgåelse gjennom omstrukturering av et selskap. Samtidig vil vi skjerme de aller minste bedriftene som kun har en håndfull ansatte og som ikke vil klare de strenge kravene som stilles. 

Innspill 2: rimelighetsvurdering i § 4

Utredningen tar ikke tilstrekkelig hensyn til sammensatte produkter med uendelig mange komponenter. 

Slik det er rimelighetsvurdering knyttet til informasjonsplikten jf. § 6 i forslaget, bør det også være en rimelighetsvurdering for aktsomhetsvurderingen i § 4. I forarbeidet står det referert til OECDs retningslinjer, hvor nettopp det vises til forholdsmessighet. Uten rimelighetsvurdering frykter vi at kravet er urealistisk å oppfylle særlig for den mest materialintensive bransjen. 

Vår bransje skal strekke oss langt og har et enormt ansvar som vi som bransjeforening vil fortsette å være pådriver for å ta. Men vi trenger også realisme. 

Vi ber Stortinget tilføye følgende forslag: 

• “Stortinget ber regjeringen selv, eller gjennom OECD, utforme bransjespesifikke veiledere i samarbeid med næringslivet, som sikrer en god og forholdsmessig gjennomføring av regelverket.”

Vi håper Stortinget tar inn disse to konkrete grepene som ivaretar intensjonen i forslaget, men samtidig sikrer gjennomførbarheten. 

Med vennlig hilsen 

Tone Tellevik Dahl  

Adm.dir. Norsk Eiendom  

UNICEF er FNs barnefond, og er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF jobber for å styrke barns rettigheter, både i Norge og globalt. 

UNICEF takker for anledning til å gi innspill til komitéens behandling av Prop.150 L om åpenhetsloven. UNICEF er positive til lovforslaget som er fremmet. Etter vårt syn er det et godt lovforslag som er fremmet, men har noen kommentarer til lovforslaget som vi ber komiteen fremme overfor regjeringen. 

Loven må også omfatte virksomheters påvirkning på miljø
UNICEF mener at det i loven også må inntas henvisninger til virksomheters påvirkning på miljø. Departementet skriver selv "Menneskerettigheter og utfordringer knyttet til klima- og miljøpåvirkning henger tett sammen, hvilket taler i retning av at åpenhetsloven utvides til å også omfatte miljøpåvirkning. En slik utvidelse vil også sikre harmoni mellom forpliktelsene for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, og med OECDs retningslinjer som også omfatter miljøpåvirkning.» Det foreligger allerede retningslinjer fra OECD som kan danne grunnlag for blant annet aktsomhetsvurderingen. Sett hen til at klimaendringer er blant de største truslene mot menneskerettighetene, er det lite konstruktivt å ikke inkludere virksomheters påvirkning på miljø i regelverket allerede nå.  

UNICEF foreslår følgende merknad:  

“Komiteen ber regjeringen om å inkludere virksomheters påvirkning på miljø som en del av loven”.  

Henvisning til FNs barnekonvensjon må inntas i lovteksten 
Departementet har foreslått at med begrepet “grunnleggende menneskerettigheter” menes det menneskerettigheter som følger blant annet av "FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet”.¹ UNICEF mener at FNs barnekonvensjon også må inkluderes i denne oppstillingen.  

Formålet med lovforslaget er blant annet ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i globale leverandørkjeder. For at dette formålet fullt og helt skal kunne ivaretas mener UNICEF at det er viktig at FNs Barnekonvensjon blir en synlig del av lovteksten. Barn er i en unik utviklingsperiode i sitt liv. Brudd på deres rettigheter slik de følger av barnekonvensjonen kan ha livslange og irreversible konsekvenser for dem. Selv om FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) dekker samtlige menneskerettigheter og kontekster i næringslivet, er det ikke noe tvil om at barns sårbarhet trenger særlig fokus. På grunn av barns sårbarhet er det også behov for egne beskyttelseskrav som eksempelvis hensynet til barnets beste, jf. artikkel 3.  Dette betyr at handlinger som ikke er skadelige eller krenkende overfor voksne, kan være det overfor barn. Negativ påvirkning på barns rettigheter kan bli koblet til alle former for næringsvirksomhet, uavhengig av størrelse, og at ulike deler av de ulike prosessene. Slik departementet også skriver kan utfordringene også være ulike avhengig av næringssektor og geografi. Dette endrer likevel ikke det faktum at barn vil være ofre i denne sammenheng.  

Departementet har i lovforslaget vist til at opplistingen ikke er uttømmende og at det av lovtekniske hensyn ikke er hensiktsmessig å innta samtlige relevante konvensjoner i opplistingen.² UNICEF er av den oppfatningen at barns rettigheter ikke fullt dekkes av menneskerettigheter og bærekrafts-mekanismer, med mindre barnekonvensjonen blir eksplisitt nevnt. Av hensyn til den særstillingen barn har i samfunnet, er det nødvendig at barns rettigheter er gjennomgående del av implementeringen av menneskerettigheter og selvstendig definert. Det er derfor ikke tilstrekkelig å vise til en bred formulering som “grunnleggende menneskerettigheter”, når barnekonvensjonen ikke er med opplistingen slik det foreslått i § 3 første ledd bokstav b).  

UNICEF Norge foreslår følgende merknad:  

«Komitéen ber regjeringen å innta henvisning til FNs barnekonvensjon i foreslått § 3 første ledd bokstav b» 

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til fagansvarlig for barns rettigheter Uzma Sarwar på epost: uzma.sarwar@unicef.no eller på telefon: 456 88 546, og direktør for barns rettigheter og bærekraft Kristin Oudmayer på epost: kristin.oudmayer@unicef.no eller på telefon: 902 51 866. 

1) s. 120
2) s. 40-41

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å delta i høring om åpenhetsloven. Vi vil innledningsvis understreke at en lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er riktig, og et viktig skritt. Her følger våre forslag til endringer i lovteksten:

Forslag til merknader:  

Komiteen ber regjeringen endre til følgende lovtekst:

§4 [forslag start] Virksomhetene legger FN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter til grunn for arbeidet med ansvarlig næringsliv og rapportering [forslag slutt]. Virksomhetene skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Med aktsomhetsvurderinger menes å. 

§5 Virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene etter § 4. Redegjørelsen skal minst inneholde 

[forslag start] a) forpliktelse til å etterleve FN global compacts ti prinsipper om ansvarlig næringsliv og FNs veilende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) [forslag slutt] 

(b) en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeids-forhold. 

(c) opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger. 

(d) opplysninger om tiltak

I lovforslaget legges det opp til at virksomhetene skal utføre (§4) og redegjøre (§5) for aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Vi vil utfylle denne bestemmelsen til også bør inneholde FNs Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som begge er utgangspunktet for OECDs retningslinjer.

I en tid der rapportering om bærekraft blir et stadig viktigere element blant annet gjennom EUs taksonomi og det nye lovforslaget om pliktig rapportering for finansaktører i Norge, mener vi at de mest brukte standardene for dette – FNs Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter må inkluderes i lovteksten. FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv UN Global Compact, har over 13.000 medlemsbedrifter, som rapporterer årlig på de ti prinsippene for ansvarlig næringsliv. UN Global Compact har 300 medlemsbedrifter og –organisasjoner inkludert 30 av de 40 største selskapene i Norge, NHO, Innovasjon Norge, Rederiforbundet og mange SMBer. Det gjør UN Global Compact til verdens og Norges største nettverk for bærekraftig og ansvarlig næringsliv. For å styrke åpenhet i norsk næringsliv og finans blir det avgjørende å fortsatt ta i bruk eksisterende rapporteringssystemer, som er knyttet til både FNs prinsipper og OECDs retningslinjer, istedenfor å skape nye systemer. FNs to prinsippsett er verdens mest brukte og bør derfor inkluderes i loven.  

Ekspertutvalg 

Lovendringer som gir merarbeid i form av mer rapportering bør følges opp tett. UN Global Compact mener derfor at det bør vurderes om det skal nedsettes et ekspertutvalg av aktører i næringslivet, som skal følge opp gjennomføringen av loven.  

Sikre Forbrukertilsynets rolle 

Det fremkommer gjennom lovforslaget at Forbrukertilsynet skal gi generelle opplysninger, råd og veiledninger. Vi ønsker å understreke at dette er særlig viktig for de mindre bedriftene denne loven omfatter, altså dem som er like over omsetningskravet. Derfor vil vi avslutningsvis peke på at det er viktig at Forbrukertilsynet gis tilstrekkelig midler til å overholde de oppgavene de gis gjennom denne loven.  

Om UN Global Compact Norge 

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft med over 15.000 medlemsbedrifter. Norgeskontoret til UN Global Compact åpnet i 2019 og er det største bedriftsinitiativet for bærekraft i Norge med nærmere 300 innmeldte medlemmer. I dag er rundt 30 av de 40 største selskapene i Norge medlemmer i tillegg til aktører som NBIM, NHO og Innovasjon Norge og mange små og mellomstore bedrifter. Wenche Grønbrekk er styreleder og Kim N. Gabrielli er direktør for sekretariatet i UN Global Compact Norge. Mer info på: www.globalcompact.no. For spørsmål og henvendelser, ta kontakt med vår politiske rådgiver Edvard Kobro på telefon 47662078 eller mail edvard.kobro@globalcompact.no. 

Responsible Business Advisors (RBA) er svært fornøyde med at Norge med dette lovforslaget tar et avgjørende skritt for å sikre at virksomheter respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår.

For at loven skal implementeres på en skikkelig måte må det tilføres tilstrekkelig ressurser og kompetanse både til veiledning og sanksjonering. Kombinasjonen av disse to elementene vil være avgjørende for at loven skal få den ønskede effekten. Virksomheter som ønsker det må få tilgang til veiledning for å integrere menneskerettshensyn i sin normale drift. Virksomheters manglende vilje til å gjøre dette må medføre sanksjoner. RBA mener at det er i alles interesse at det offentlige bidrar med ressurser for å sikre at alle virksomheter rustes for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, samt sikre informasjon til allmennheten.

RBA stiller seg bak proposisjonens formuleringer på følgende områder (paragrafnummer i parentes refererer til lovforslaget i Prop. 150 L):

• Vi er glade for at det i formålsformuleringen slås fast at loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. (§1)
• Det at virkeområde er avgrenset til større virksomheter som definert etter Regnskapsloven kan være fornuftig i lovens innledende fase. (§2)
• Vi støtter at loven omfatter norske selskaper uavhengig av geografisk marked og utenlandske selskap som tilbyr varer og tjenester i Norge. (§2)
• Vi støtter at størrelsen på morselskap defineres basert på totaltall for mor og døtre slik at man unngår å kunne bortorganisere seg fra ansvar. (§3)
• Vi er videre svært glade for at proposisjonen tok til følge vår oppfordring om å eksplisitt vise til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Det vil styrke mulighetene for en felles forståelse av hva som ligger i aktsomhetsvurderinger på tvers av sektorer, nasjonalt og internasjonalt. Referanse til OECD inkluderer også implisitt FNs rettledende prinsipper for ansvarlig næringsliv som normativt grunnlag, noe vi finner svært viktig. (§4)
• Vi støtter også at virksomhetene er pliktige til å redegjøre offentlig for aktsomhetsvurderingene de gjennomfører, herunder funn og tiltak. (§5)

Når det gjelder informasjonsplikten vil vi påpeke at geografisk betinget risiko (landrisiko) er et sentralt element i en risikobasert aktsomhetsvurdering. Vi fremmet i vårt høringsinnspill til etikkinformasjonsutvalgets rapport at det i tillegg til informasjonsplikt om produksjonssted, vil være viktig å holde fokus på å motvirke menneskerettighetsbrudd som skjer før det siste produksjonsstedet, nemlig oppstrøms i leverandørkjeden og i forhold til folk og lokalsamfunn utenfor selve produksjonsstedet. Vi vet at mange av de groveste tilfellene av menneskerettighetsbrudd skjer i råvareuttak. Vi vil derfor understreke at det er viktig at virksomheter både pålegges og gjøres i stand til å skaffe seg kunnskap om menneskerettighetsbrudd i hele verdikjeden, og pålegges og gjøres i stand til å agere på denne kunnskapen.

Avslutningsvis vil RBA understreke viktigheten av at selskaper på en enkel måte blir informert om hva som finnes av veiledningsressurser på feltet.

Vi takker for å ha blitt inkludert i prosessen, og ser fram til at loven settes ut i livet med det aller første.

FOKUS- Forum for kvinner og utvikling, paraplyorganisasjonen for 50 kvinner- og likestillingsorganisasjonar i Norge, takkar for moglegheita til å delta på høyringa til Prop 150 L (2020-2021), Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende mennskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Ei viktig og god lov

FOKUS er i all hovudsak særs nøgd med proposisjon 150 L, og gratulerer departementet med eit godt stykke arbeid. Lovforslaget representerer ein milepæl i arbeidet med å integrera menneskerettsomsyn i næringslivet. Me ser at fleire av våre innspel til endringar er integrerte i proposisjonen, noko me sjølvsagt er nøgde med. Me vil særleg understreka viktigheita av at fylgjande punkt vert ståande i den nye lova:

• - Føremålet i lova vart endra i tråd med FOKUS sitt innspel til utvalet, slik at fremme av verksemders respekt for menneskerettar og anstendig arbeid vert ståande som fyrste del av føremålsformuleringa (§1).
• - Lova omfattar verksemder heimehøyrande i Norge som tilbyr varer eller tenester utanlands (§2).
• - Storleiken på morselskap reknast ut frå den samla storleiken av mor og døtrer, slik at ein unngår at verksemder kan organisera seg vekk frå ansvar (§2)
• - Det peikast på OECD si rettleiing for aktsomheitsvurderingar som referanse, noko som ogso inneber at dei vil vera i tråd med FN sine rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar (UNGP). Dette er viktig sidan det sikrar ei felles forståing og tilnærming, både nasjonalt og internasjonalt, so vel som på tvers av sektorar og interessegrupper. (§4)

Kva med likestilling?

Den største svakheita ved forslaget er mangelen på eksplisitt understreking av viktigheita av likestilling. I innstillinga argumenter departementet for at ein ved å ikkje nemna nokon særskilte grupper samstundes inkluderer alle. Det er eit fornuftig argument. Men det kjem til kort når det gjeld likestilling. Kvinner er ikkje ei marginalisert gruppe på line med andre. Kvinner er ein del av alle andre marginaliserte grupper. Og som kjent minst halvparten av jordas befolking. For nokre veker sidan kom World Economic Forum sin årlege likestillingsgapet (Global Gender Gap Report, March 2021). i For to år sidan anslo dei at det ville ta 108 år å oppnå økonomisk likestilling. I fjor var dette redusert til 100. I år er me på 135 år. Ei forverring med 30% på eit år. Ei rekkje rapportar og undersøkingar syner av kvinner er hardare ramme enn menn av covid-19 pandemien. Når det gjeld ansvarleg næringsliv er det ei gryande forståing for at integrering av kjønnsdimensjonen er naudsynleg, og at det må gjerast eksplisitt. Kjønnsbasert vald, seksuelle trakassering og diskriminering av kvinner er velkjente fenomen i globale leverandørkjeder, ofte ogso kombinert med kulturelle og juridiske hindringar for likestilling. Til dømes er kvinner utan juridisk vern mot seksuell trakassering i 65 land. FOKUS ber om den endelege lova eksplisitt understrekar likestilling mellom kjønna som ein menneskerett, ved til dømes å integrera referanse til ILOs konvensjon 190 mot vald og trakassering på arbeidsplassen i forslagets §3, b).

Implementering

Vidare vil me peika på viktigheita av at Stortinget sørgar for tilstrekkeleg kompetanse og ressursar hjå tilsynsorganet. Bedriftene treng støtte og rettleiing slik at innføringa av treffsikre og nyttige aktsomheitsvurderingar vert  enklast mogleg.

Me syner elles til ForUM sitt innspel og stiller oss bak det.

Avsluttingsvis understrekar me kor viktig det er at lova vert vedteken no, for å koma raskast mogleg i gong med implementeringa.

Mvh

Per N. Bondevik

Seniorrådgjevar, næringsliv og kvinners menneskerettar

Innspill til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på høring til Prop. 150 L (2020-2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). 

Bred oppslutning rundt loven
Først og fremst vil vi uttrykke at vi er svært glade for at det nå foreligger et konkret lovforslag til behandling. Norsk sivilsamfunn har kjempet for en åpenhetslov i en årrekke, og vi vil anerkjenne at både etikkinformasjonsutvalget og regjeringen har gjort et grundig arbeid i denne prosessen. Det er bred oppslutning rundt loven, og dette kom tydelig frem i de mange høringsinnspillene som støttet opp om forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget. Det tydeliggjøres også av oppslutningen rundt Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN), som i skrivende stund har nær 70 medlemmer fra sivilsamfunn, næringsliv og fagforeningene.

ForUM mener at lovforslaget står på solid faglig grunnlag når det baserer seg på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs prinsipper for flernasjonale selskaper. Vi tror at loven kan sette en ny standard for selskapers forståelse av sitt samfunnsansvar, og bidra til å ivareta rettighetene til arbeiderne som utgjør grunnlaget i den globale økonomien. Også internasjonalt ser vi at trenden går vekk fra at aktsomhetsvurderinger skal skje på frivillig basis, det er pågående prosesser for å innføre aktsomhetslover i EU og i en rekke europeiske land. Tiden er moden for å innføre slik lovgivning også i Norge.

Produksjonssted
Vi vil samtidig peke på at det er flere elementer som kan tas inn i lovforslaget og gjøre det enda mer slagkraftig. Fremst av disse er åpenhet om produksjonssteder, som var inkludert i Etikkinformasjonsutvalgets forslag, men som er tatt ut av regjeringens proposisjon.

ForUM mener at åpenhet om produksjonssted vil heve kvaliteten på aktsomhetsvurderingene som selskaper foretar seg, fordi informasjonen selskaper rapporterer da vil kunne spores til de enkelte produksjonsstedene. Dette vil gi både forbrukere, investorer og myndigheter muligheten til å etterprøve informasjonen selskapene oppgir.

Videre har et viktig argument for loven vært at den vil bidra til å utjevne forskjellene som finnes i markedet i dag, der selskaper som tar ansvarlighet på alvor og gjennomfører aktsomhetsvurderinger risikerer å bli skadelidende når konkurrenter ikke forholder seg til de samme normene. Etterprøvbarhet er nøkkelen til å utjevne forskjellene, og slik premiere de selskapene som tar sitt ansvar på alvor. Å inkludere plikt til å informere om produksjonssted vil derfor styrke lovens intensjon.

Vi vil derfor anmode Stortinget om å ta paragrafen om informasjon om produksjonssteder inn igjen i den endelige loven, i tråd med Etikkinformasjonsutvalgets forslag, og viser ellers til innspill fra Framtiden i Våre Hender for ytterligere argumenter på dette punktet.

Miljø
I vårt høringsinnspill til Etikkinformasjonsutvalgets rapport spilte ForUM inn at loven også må omfatte miljøskade, også der det ikke er direkte knyttet til menneskerettighetsbrudd. Vi merker oss at regjeringen i sin proposisjon anerkjenner at klima- og miljøpåvirkning henger tett sammen med menneskerettigheter. Proposisjonen peker også på at å inkludere miljøpåvirkning vil harmonisere med OECDs retningslinjer. Det fremstår derfor underlig for oss at proposisjonen likevel foreslår å ikke inkludere miljøskade som en del av lovens omfang.

I proposisjonen argumenteres det for at det ikke har vært i Etikkinformasjonsutvalget sitt mandat å foreslå nye plikter knyttet til miljøpåvirkning, men dette hindrer naturligvis ikke regjering eller Storting fra å foreslå det dersom det er hensiktsmessig for å styrke lovens hensikt. Videre viser proposisjonen til den pågående prosessen i EU, som er ventet ferdigstilt i år. ForUM mener det ikke er nødvendig å vente til EU har ferdigbehandlet sitt lovforslag, eller til en senere evaluering, før man vurderer å inkludere miljøskade som en del av lovens omfang.

Implementering
Til slutt vil vi påpeke viktigheten av at loven vedtas nå, slik at man raskest mulig kan implementere den. I implementeringen vil det være spesielt viktig å styrke kompetansen hos tilsynsorganet. Regjeringens proposisjon anerkjenner at det per i dag er lite kompetanse hos Forbrukertilsynet om aktsomhetsvurderinger, og det må settes av tilstrekkelige ressurser til å bygge opp denne kompetansen.

Vi anerkjenner at det vil ta noe tid å bygge opp denne kompetansen, og mener ikke dette er til hinder for å vedta og begynne implementering av loven nå. Det er likevel en forutsetning for best mulig veiledning og etterlevelse av loven at tilsynets kompetanse styrkes med de nødvendige ressurser. Regjeringen har med dette lovforslaget tatt et betydelig steg mot å styrke norske selskapers ansvarlighetspraksis, og vi ber Stortinget fullføre arbeidet og styrke loven ytterligere med forslagene nevnt i dette innspillet.

Vennlig hilsen 

Kathrine Sund-Henriksen
Daglig leder
Forum for utvikling og miljø

Regnskogfondet takker for anledningen til å komme med innspill til regjeringens forslag til ny Åpenhetslov. Vi er glade for at regjeringen nå legger fram et lovforslag som medfører at selskapers ansvar for å unngå brudd på menneskerettigheter lovfestes. Dette er noe vi har jobbet for over lengre tid, og vi bidro med høringsinnspill til Etikkinformasjonsutvalgets rapport i 2020.

Regnskogfondet er positive til lovforslaget og at forslaget bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs etiske retningslinjer for flernasjonale selskaper.  At menneskerettslige standarder og miljøstandarder i loven bør kobles til norske og internasjonale instrumenter er sentralt for å sikre menneskerettigheter og miljø hvor norsk næringsliv opererer i land med svake lokale lover og reguleringer[1]. Den foreslåtte loven vil sikre større åpenhet om arbeidsforhold, forebygge menneskerettighetsbrudd, og gi forbrukere større mulighet til å stille krav til et ansvarlig næringsliv.

Vi støtter forslaget, men har noen innspill til viktige elementer vi mener burde være inkludert i lovens virkeområde.

Lovens virkeområde
Regnskogfondet mener at aktsomhetsvurderinger også må ha som mål å kartlegge og forhindre at bedrifter bidrar til alvorlig miljøskade, ikke bare slik miljøskade som innebærer brudd på menneskerettigheter, men også natur- og miljøødeleggelser som ikke direkte påvirker mennesker. Dette er en del av den franske aktsomhetsloven og OECDs retningslinjer og i tråd med FNs bærekraftsmål. Vi mener derfor at miljø må legges til som et element i aktsomhetsvurderingene som pålegges i §4b.

 Departementets begrunnelse for å utelate miljøpåvirkning er at det ikke var en del av Etikkinformasjonsutvalgets mandat å vurdere dette, og det henvises til at dette aspektet allerede er dekket av Miljøinformasjonsloven. Departementet viser også til EU-kommisjonen arbeider med forslag til regler om aktsomhetsvurderinger for både menneskerettigheter og miljø, samt et forslag om selskapers aktsomhetsplikt mot å importere råvarer som forårsaker avskoging i tredjeland, som dersom de vedtas, vil innebære behov for endringer i norsk rett.

Regnskogfondet mener begrunnelsene for å utelate miljø i det nye lovforslaget er svakt og problematisk på flere måter. Vi står midt i en global klima- og naturkrise - en av de største truslene mot realisering av menneskerettighetene. Klima- og naturødeleggelser utgjør en alvorlig risiko for de grunnleggende rettighetene til liv, helse, mat og en tilstrekkelig levestandard. Næringslivet spiller en avgjørende rolle i både problemet og løsningen på denne krisen, og det er svært viktig at næringslivets miljøpåvirkning snarest reguleres i norsk lov.

Regjeringens forslag til åpenhetslov går også lengre i å pålegge ansvar for både informasjon og aktsomhetsvurderinger enn det Miljøinformasjonsloven gjør. Miljøinformasjonslovens kunnskaps- og informasjonsplikt omfatter for eksempel ikke leverandørkjeder, og loven pålegger ingen aktsomhetsplikt. Å inkludere miljø vil bidra til viktig kunnskap og bevissthet om hvilke miljøvirkninger virksomhetene og deres leverandørkjeder har i utlandet.

Selv om EU er midt i prosessen med å etablere en eller flere aktsomhetslover vil det ta flere år før næringslivets miljøpåvirkning eventuelt omfattes på linje med hva som ville vært tilfelle om dette var omfattet av den norske loven. Det ventes et forslag fra EU Kommisjonen som regulerer import av varer med høy risiko for avskoging før sommeren. Dersom dette følger opp flertallsbeslutningen fra EU Parlamentet blir denne loven god, men begrenser seg trolig til å regulere import av varer, ikke selskapers virksomhet i utlandet[2]. Regnskogfondet mener at Norge ikke bør overlate til EU at tiltak for å hindre alvorlig miljøskade lovfestes. Det er bra at departementet legger opp til en evaluering av loven etter hvert, men det burde ikke være behov for å vente flere år før alvorlig miljøskade regulerer av aktsomhetsplikten.

 Åpenhet om produksjonssteder
I tråd med Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag støtter vi at plikten til å informere om produksjonssted burde omfattes av loven, fordi det sammen med annen tilgjengelig informasjon vil styrke etterprøvbarheten av informasjonen. Slik informasjon vil gjøre det mulig for investorer, fagforeninger, frivillige organisasjoner, forbrukere og media å få innsikt i hvor selskapet har sin virksomhet, og på den måten etterprøve om selskaper overholder sine forpliktelser for å sikre menneskerettigheter og miljø. Åpenhet vil også være viktig med hensyn til ansvarliggjøring av selskaper for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd og miljøskade.

Definisjoner
Som tidligere spilt inn mener Regnskogfondet at loven må omfatte alle selskaper, og at det ikke bør skilles mellom små og store selskaper. Mange store selskaper har allerede gode policyer og rutiner på plass, mens mange mindre virksomheter ikke er klar over egen påvirkning og ansvar. Dette påpeker også Etikkinformasjonsutvalget.


 Med vennlig hilsen

Anders Haug Larsen
Leder politikk
Regnskogfondet

[1] I tråd med prinsipper nedfelt i senere vedtatte vedlegg til UNGP, se "Report of the Special Representative of the Secretary-General on the issue of human rights and transitional corporations and other business enterprises, Principles for responsible contracts: integrating the management of human rights risks into State-investor contract negotiations: guidance for negotiators, A/HRC/17/31/Add.3 25 May 2011. Tilgjengelig på https://www.ohchr.org/documents/publications/principles_responsiblecontracts_HR_PUB_15_1_EN.pdf

[2] https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/A-9-2020-0179_EN.html

Forbrukerrådets hovedpunkter kan oppsummeres slik:

-          Forbrukerrådet støtter i all hovedsak forslaget til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (Prop. 150 L 2020-2021) 

-          Forbrukerrådet mener at plikt til å offentliggjøre produksjonssted bør vedtas som del av lovens plikter i tråd med etikkutvalgets anbefaling.

-          Forbrukerrådet vil tilrå at Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med hvordan loven kan gjelde alle virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge.  

Forbrukerrådet vil innledningsvis på generelt grunnlag understreke viktigheten av at forbruker har god og tilstrekkelig informasjon om varer og tjenester som tilbys i markedet, og kunnskap om sine rettigheter som forbruker. Informasjon fremmer forbrukermakt og gjør det mulig for forbrukerne å ta opplyste valg. I den sammenheng er dette et viktig lovforslag. Forslaget representer et betydelig skritt framover i arbeidet for både ansvarlige globale leverandørkjeder, og for forbrukers mulighet til å ta mer etiske og informerte valg. At Norge på dette området utreder og vedtar en lov, som ikke har paralleller i andre land, blir lagt merke til på en positiv måte. 

Lovforslaget gir en både aktiv og passiv informasjonsplikt som etter vårt syn svarer godt på dagens utfordringer innenfor dette feltet. Forbrukerrådet ønsker spesielt å understreke at etikkinformasjonsloven vil være en god «tvilling» til den allerede eksisterende miljøinformasjonsloven. Mens formålet med miljøinformasjonsloven er å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon, så vil etikkinformasjonsloven sikre tilgang til informasjon om grunnleggende menneskerettigheter.

Åpenhet om produksjonssted

Regjeringens forslag avviker fra Etikkinformasjonsutvalgets tilråding på et viktig område og det er at lovforslaget ikke har med plikt til å offentliggjøre produksjonssted. Etikkinformasjonsutvalget foreslo at virksomheter som omsetter varer til forbrukere, plikter å offentliggjøre informasjon om produksjonsstedet, jf. utvalgets lovforslag § 6.

Departementets vurdering er at det er behov for grundige vurderinger og vil eventuelt foreslå en slik plikt på et senere tidspunkt. Forbrukerrådet vil påpeke at utredningen bak dette lovforslaget er meget omfattende, og de forslag utvalget hadde var svært godt gjennomarbeidet og begrunnet. Som regjeringen peker på i proposisjonen, vil åpenhet om produksjonssteder heve kvaliteten på den øvrige etterlevelsen av loven. En plikt til å offentliggjøre produksjonssted vil gjøre det enklere for forbrukere, organisasjoner og andre å etterprøve virksomhetenes arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold. Forbrukerrådets mener at plikt til å offentliggjøre produksjonssted bør vedtas i tråd med utvalgets anbefaling.

Lovens rekkevidde

Etikkinformasjonsutvalget foreslo at loven skulle gjelde alle virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge. Departementet foreslår at loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. Vurderingen er at det være krevende å kontrollere om utenlandske virksomheter som ikke er registreringspliktige i Norge, skal anses som en «større virksomhet» som følgelig skal etterleve lovens krav. Departementet peker også på at håndhevingen av loven generelt vil være vanskelig overfor disse aktørene.

Forbrukerrådet har forståelse for de vurderinger som er gjort. Med den posisjonen utenlandske nettbutikker har i det norske markedet er det imidlertid problematisk at loven ikke gjelder alle nettbutikker. Det må være et klart mål at krav til produktsikkerhet, forbrukerrettigheter og informasjonsplikt må gjelde likt på alle digitale salgsplattformer som i handelen ellers, også overfor utenlandske plattformer som selger store mengder varer til norske forbrukere.  Forbrukerrådet vil derfor tilrå at Stortinget ber regjeringen arbeide videre med hvordan loven kan gjelde alle virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge.

Oslo 22.04.2021

Gunstein Instefjord

Leder for forbrukerpolitisk enhet

Norges OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har som mandat å blant annet gjøre OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kjent, svare på henvendelser fra næringslivet, arbeidstakerorganisasjoner, sivilt samfunn og andre interessenter, og behandle og bidra til å løse enkeltsaker om etterlevelse av OECDs retningslinjer. 

Kontaktpunktet viser til vårt høringsinnspill til Etikkinformasjonsutvalgets rapport: https://www.regjeringen.no/contentassets/6409479d5eff4fb08b015ca934d60879/oecd.pdf?uid=OECD

Viktig lovforslag på veien mot et ansvarlig næringsliv

Norges OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv ønsker forslaget til åpenhetslov velkommen. Kontaktpunktet mener at loven bør vedtas, og har noen innspill til forbedringer. Forslaget til åpenhetslov med krav til aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikter vil etter Kontaktpunktets syn være et viktig bidrag i arbeidet for sikre at næringslivet opptrer ansvarlig. 

Kontaktpunktet er fornøyd med at kjernen i lovforslaget er at større virksomheter pålegges å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og følger trinnene i OECDs retningslinjer og veiledning.

Undersøkelse avdekker mangler i næringslivet

Proposisjonen viser til Kontaktpunktets undersøkelse av 600 ledere i norske bedrifter i 2020. 

http://www.responsiblebusiness.no/nyheter/kontaktpunktets-undersokelse-om-ansvarlig-naeringsliv

Undersøkelsen viste at det er lav kjennskap til OECDs retningslinjer. Bare 7 prosent har satt seg litt inn i retningslinjene og 2 prosent kjenner dem godt. Under halvparten av bedriftene gjør aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden. Bedriftene uttrykte også behov for veiledning. Undersøkelsen viser at ikke-bindende retningslinjer ikke har bidratt tilstrekkelig til norske selskapers etterlevelse av OECDs retningslinjer og myndighetenes forventninger om å gjøre aktsomhetsvurderinger, og at  forpliktende lovgivning må til.

 Kommentarer til lovforslaget

• Det er positivt at forslaget tar utgangspunkt i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og at det henvises til disse i lovteksten. Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger er i samsvar med OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
• Vi er positive til at loven også omfatter virksomheter i Norge som tilbyr varer og tjenester i utlandet. Kontaktpunktet er videre tilfreds med at forretningspartnere er inkludert i plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger. Sammen med virksomheters leverandørkjeder, vil dette være i samsvar med definisjonen av forretningsforbindelser i OECDs retningslinjer.
• Proposisjonen understreker at åpenhetsloven ikke må tolkes som et signal om en snevrere forventning knyttet til OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. Kontaktpunktet slutter seg til dette, og mener at loven vil kunne bidra til bedre etterlevelse hos alle virksomheter av de internasjonale standardene for ansvarlig næringsliv.
• OECDs retningslinjer gjelder alle flernasjonale virksomheter uavhengig av størrelse. Kontaktpunktet noterer at departementet ikke foreslår plikter for mindre virksomheter. I en overgang fra forventninger til lovpålagte krav, kan Kontaktpunktet se at det kan fremstå som mer gjennomførbart for større virksomheter å innfri plikten til aktsomhetsvurderinger.
• Likevel mener Kontaktpunktet at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger på sikt bør gjelde alle virksomheter. Dette vil også være i samsvar med annen relevant lovgivning som pålegger virksomheter plikter, som arbeidsmiljøloven med forskrifter.
• Vi er positive til at virksomhetene skal identifisere og avdekke negativ påvirkning som gjør seg gjeldende innenfor og utenfor virksomheten, leverandørkjeden og forretningspartnere. Loven vil dermed ikke bare omfatte forholdet mellom arbeidsgiver og -taker, men også for eksempel påvirkning på urfolk og lokalbefolkning.
• Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I tråd med den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILOs, begrepsbruk og agenda for anstendig arbeid («Decent Work»), mener Kontaktpunktet at begrepet anstendig arbeid bør brukes i lovteksten fremfor anstendige arbeidsforhold. Det er en styrke at loven eksplisitt omfatter levelønn.
• Kontaktpunktet understreker at forventningene i OECDs retningslinjer om å utføre aktsomhetsvurderinger omfatter flere områder enn forslaget til åpenhetslov, blant annet miljøvern. En utvidelse av kravet til aktsomhetsvurderinger til å omfatte miljøpåvirkning vil derfor være i harmoni med OECDs retningslinjer, og det bør legges til rette for at dette blir neste steg i utviklingen av lovverket på dette området. EU-kommisjonen arbeider nå med forslag til regler om aktsomhetsvurderinger for både menneskerettigheter og miljø. En slik utvidelse vil dermed også være i tråd med mulig nytt regelverk i EU.
• Kontaktpunktet understreket i sitt høringsinnspill at åpenhet om produksjonssteder var et sentralt element, jf. utvalgets forslag til § 6. Tilgang til informasjon om produksjonssteder er viktig for fagforeningers, organisasjoners og andres innsats for å etterprøve selskapers arbeid. Kontaktpunktet fastholder sitt standpunkt om at krav til åpenhet om produksjonssteder bør inn i loven, men anser det uansett som positivt at det legges opp til en evaluering av loven og at krav til åpenhet om produksjonssteder vil kunne innarbeides i lys av dette.
• Vi mener det er viktig at det nå fremgår av lovteksten at aktsomhetsvurderinger innebærer å sørge for eller samarbeide om gjenoppretning og erstatning der det er påkrevd, og viser til Kontaktpunktets rolle som klageorgan og erfaring med behandling av enkeltsaker.

Behov for veiledning om aktsomhetsvurderinger m.v.

Kontaktpunktet viser til proposisjonens omtale av konsekvenser for det offentlige, og at oppgavene som legges til Forbrukertilsynet, krever at tilsynet opparbeider seg ny kompetanse. Det er derfor bra at regjeringen i proposisjonen gjør det klart at tilsynet vil bli tilført de nødvendige ressurser til å ivareta sine nye oppgaver. Kontaktpunktets erfaring med å veilede bedrifter i aktsomhetsvurderinger og  med å håndtere klagesaker mot norske selskaper viser at aktsomhetsvurderinger kan være komplekse og kan by på utfordringer blant annet når det gjelder å avdekke de faktiske forhold. Kontaktpunktet innehar, som det eneste uavhengige offentlige ekspertorganet, nødvendig fagkompetanse på dette området.

Et tett samarbeid mellom Forbrukertilsynet og OECD Kontaktpunktet blir viktig for å sikre god og enhetlig veiledning til næringslivet. Selv om Kontaktpunktet ikke tillegges nye oppgaver i forslaget, ser vi at næringslivet vil trenge støtte i sitt arbeid med å oppfylle lovens krav, jf. også ovenfor om undersøkelser som avdekker lav kunnskap i dag. Bistand til virksomhetene fra Kontaktpunktet om OECDs retningslinjer, samt veiledning og samarbeid med Forbrukertilsynet, vil etter vår vurdering medføre behov for mer ressurser.

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold Prop. 150 L (2020-2021)

Videokonferansehøring på Stortinget 27. april 2021                                                                              

Innspill fra Amnesty International i Norge

Amnesty International i Norge (heretter Amnesty) bidro med høringsinnspill da lovforslaget til det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget var ute på høring i 2020. Vi takker for denne muligheten til å komme med innspill til Familie- og kulturkomiteen om regjeringens forslag til Åpenhetslov.

Arbeidet på menneskerettigheter og næringsliv og for å få bindende standarder for næringslivets samfunnsansvar har over mange år vært høyt prioritert i Amnesty International Norge og i Amnesty Internationals arbeid globalt. Amnesty International er involvert i de ulike nasjonale prosessene for å få etablert menneskerettighetslover/aktsomhetslover for næringslivet, og innenfor EU.

Vårt mangeårige arbeid for å kartlegge sammenhengen mellom hvordan næringslivet tjener sine penger og brudd på menneskerettighetene viser at frivillige ordninger er utilstrekkelige. Våre rapporter om næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd viser at vi trenger bindende standarder for at næringslivet skal ivareta sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene.

I juni 2020 presenterte Amnesty sin sjette næringslivsundersøkelse om selskapers beredskap når det gjelder å håndtere risikoen for å bryte menneskerettighetene. Vi har gjort lignende undersøkelser annen hvert år siden 2009, et datagrunnlag som også refereres til i lovforslaget (kap 2.5.2). I alle undersøkelsene er det variablene som omhandler risikoanalyse og åpenhet som scorer lavest med hensyn til hva selskapene prioriterer. Dette til tross for at hele 48% av selskapene opplyser at det er vanskelig å kontrollere leverandørkjeden sin, 35% at det er vanskelig å fange opp hendelser når disse skjer og 32% at det er vanskelig å innhente korrekt og fullstendig informasjon. Av de frivillige standardene som selskaper kan anvende for å styrke sin beredskap utgjør OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) de to såkalte «gullstandardene» på feltet. Vår undersøkelse viser imidlertid at kun 38% av selskapene henviser til OECDs retningslinjer i sin policy, og bare 36% henviser til UNGP.

Amnesty er svært positiv til regjeringens forslag til Åpenhetslov     

Vi anser det som en styrke at virksomheters plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger defineres som hovedformålet med loven, og at aktsomhetsvurderingene i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer bygger på prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet. Gode aktsomhetsvurderinger er grunnleggende for at virksomheter skal kunne ivareta sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold, som er lovens overordnete målsetting.

Informasjonsplikten i loven er det viktige virkemiddelet for at virksomhetene skal kunne besvare informasjonsforespørsler, og da er det en forutsetning at virksomhetene gjennom aktsomhetsvurderinger har tilegnet seg kunnskap om negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos forretningspartnere.

Amnesty mener det vil ha stor betydning for effekten av loven og støtter at den skal omfatte 1) bedriftenes egen virksomhet, leverandørkjede og forretningspartnere, 2) større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, og større utenlandske virksomheter som er skattepliktige i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i Norge, og 3) at virksomhetene skal identifisere og avdekke negativ påvirkning som gjør seg gjeldende innenfor og utenfor virksomheten, leverandørkjeden og forretningspartnere. Loven vil dermed ikke bare omfatte forholdet mellom arbeidsgiver og -taker, men også for eksempel påvirkning på urfolk og lokalbefolkning. Det er viktig og i tråd med hva vi har argumentert for.

Loven er foreslått avgrenset til å gjelde store og mellomstore virksomheter. I tråd med Regnskapslovens definisjon av større selskaper, vil loven da omfatte nærmere 9000 selskaper. Det er et stort fremskritt, men vi skulle gjerne sett at loven fra første stund omfatter alle selskaper, uavhengig av størrelse. Det er ikke størrelsen som avgjør hvilken risiko man løper for å bryte menneskerettighetene og forårsake miljøskade, men hvor i verden og innenfor hvilken sektor man opererer.

Likeledes hadde vi verdsatt om miljødimensjonen hadde vært tydelig omfattet av loven, og imøteser at dette vil bli ivaretatt når loven skal evalueres.

I tråd med Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag støtter vi at plikten til å informere om produksjonssted burde omfattes av loven, fordi det sammen med annen tilgjengelig informasjon vil styrke etterprøvbarheten av informasjonen.

Det kunne vært et sterkere sanksjonsregime for brudd på loven, men det er en styrke at det er knyttet sanksjoner til brudd på både informasjons- og aktsomhetsplikten, og ikke kun til informasjonsplikten slik Etikkinformasjonsutvalget forslo.

Amnesty er opptatt av at loven skal ivareta retten til oppreisning for de som har fått sine rettigheter krenket. Det er ivaretatt i forslagets § 4 Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger hvor det heter at virksomhetene skal f) «sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.» Det er viktig å beholde dette.

Med tanke på at Forbrukertilsynet vil bli tildelt ansvaret for både å overse at loven etterleves og å rådgi virksomhetene, så verdsetter vi at Forbrukertilsynet vil bli tilført nødvendig ressurser og kompetanse til å ivareta sine nye oppgaver.

Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN) består av nesten 70 organisasjoner, bedrifter, inkludert de 6 største norske selskapene, investorer, fagforeninger, kirken og akademia. De har gått sammen om å fremme en menneskerettighetslov for næringslivet. I hovedsak er alle punktene KAN står sammen om med i regjeringens forslag til Åpenhetslov.

Sammenlignet med eksisterende aktsomhetslover og prosesser for lignende lover i andre land, så er regjeringens forslag helt i front og vil være standardsettende for lovutviklingen internasjonalt.

Vennlig hilsen

Amnesty International Norge

John Peder Egenæs, generalsekretær                     Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver

Raftostiftelsen takker for anledningen til å komme med innspill til regjeringens forslag til Åpenhetslov. Raftostiftelsen har et omfattende arbeid for å bidra til å styrke næringslivets menneskerettighetsansvar, og bidro med høringsinnspill til Etikkinformasjonsutvalgets rapport i 2020. Vi har vært engasjert i arbeidet for å styrke den norske innsatsen mot moderne slaveri, og vi er en del av Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN) der bedrifter, sivilt samfunn, fagforeninger og kirke har arbeidet for menneskerettighetslov for næringslivet.

Raftostiftelsen ønsker lovforslaget velkommen som et vesentlig og positivt bidrag i rettsliggjøringen av næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. I dette arbeidet er bedrifters evne og vilje til å gjennomføre gode aktsomhetsvurderinger det viktigste virkemiddelet.

Det er derfor svært positivt at lovforslaget legger til grunn at formålet med loven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Lovforslaget ivaretar etter vårt syn både behovet for at forbrukere, organisasjoner og andre har tilgang til informasjon fra bedrifter om hvordan de ivaretar sitt menneskerettighetsansvar, samt behovet for at større virksomheter pålegges av myndighetene å gjennomføre og offentliggjøre aktsomhetsvurderinger. At lovforslaget inneholder sanksjoner er av avgjørende betydning for å sikre etterlevelse.

Da risikoen for å bidra til menneskerettighetsbrudd ikke er avgrenset til størrelsen på bedrifter, men hvilken sektor eller verdikjede virksomheten er en del av, ser ikke Raftostiftelsen noen grunn til at loven ikke skal gjelde alle bedrifter. Vi skulle også gjerne sett at Etikkinformasjonsutvalgets anbefaling om åpenhet om produksjonssted hadde blitt stående. Dette vil være viktig for å sikre etterprøvbarhet.

At det sikres tilstrekkelig veiledning til bedrifter er viktig og vi vi legger til grunn at Forbrukertilsynet og andre relevante instanser gis tilstrekkelige ressurser for å kunne ivareta dette ansvaret.

Med lovforslaget tar Norge på seg ledertrøyen i det internasjonale arbeidet for å fremme næringslivets menneskerettighetsansvar. Lovforslaget vil være et vesentlig bidrag til den norske innsatsen mot moderne slaveri. Forslaget om Åpenhetslov ivaretar også de vesentligste punktene som Raftostiftelsen sammen med våre samarbeidspartnere i KAN har tatt til ordet for.

Gjennom Raftostiftelsens nære samarbeid med bedrifter for å styrke deres kapasitet til å gjennomføre gode aktsomhetsvurderinger, er vi overbevist om at Åpenhetsloven vil styrke virksomhetene den omfatter i møte med strengere krav fra myndigheter, investorer og forbrukere i og utenfor Norge i årene som kommer.

Med vennlig hilsen,

Jostein Hole Kobbeltvedt

Daglig leder, Raftostiftelsen