Innspill fra Norsk Bergindustri, prop. 124 L, endringer i mineralloven
Innledning:
Norges rikdom er uløselig knyttet til våre naturressurser. Mineraler har gjennom hele menneskehetens historie vært avgjørende for velstand og utvikling. Det grønne skiftet forutsetter en sterk vekst i utvinning, oppredning og bruk av mange mineraler. På toppen av det daglige forbruk av mineraler og metaller for alle formål, vil generering av sol- og vindkraft, nettforsterkning og nettutjevning med batterier, samt elektrifisert transport kreve mye mer av metaller og mineraler. Om Norges og de samlede globale ambisjoner skal realiseres, vil en dramatisk mangelsituasjon oppstå. Derfor er tilrettelegging for økt mineraluttak viktig for vår felles fremtid. Norge har betydelige mineralressurser, som kan bidra til Europas ressurstilgang.
Nærmere om kompetansekrav:
Departementet mener det er behov for et generelt krav om kompetanse for all mineralvirksomhet. I lovens kapittel 1, foreslår departementet å ta inn en ny § 6a: “Rettighetshaveren og andre som deltar i mineralvirksomhet, skal ha nødvendige kvalifikasjoner for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Departementet kan gi forskrift om innholdet i kvalifikasjonskravet.
Når det kommer en nærmere forskrift om kvalifikasjonskravet, må det tydeliggjøres fra departementet hva som ligger i dette. Bransjen favner vidt, fra sandtak, mobile knuseverk til avansert underjordisk gruvedrift. F.eks. har prospekteringsselskapene en annen rolle enn de som driver operasjonelt. En forskrift må derfor skille mellom de ulike oppgaver som utføres.
Samtidig savner vi en nærmere begrunnelse på hvordan forholdet til samme lovs § 41 Bergfaglig forsvarlig drift skal håndteres. Det bør være konkrete og objektive kvalifikasjonskrav for bergteknisk ansvarlig og som bla. er avklarende ifht hvordan praktisk kompetanse kan erstatte formell kompetanse.
Nærmere om forslag til innføring av rekkefølgekrav:
Departementet har videre et forslag i samme lovs §43 andre ledd, om å innføre et nytt sjette punktum: “Før søknaden om driftskonsesjon tas opp til behandling, skal driftsområdet være avklart for råstoffutvinning i vedtak etter plan- og bygningsloven.
Norsk Bergindustri tror at innføring av et slikt rekkefølgekrav vil forsinke oppstart av nye mineraluttak, og ta bort spillerommet til å planlegge driften av mineraluttaket før arealbruk låses ved vedtak.
DMF kan i dag ta en bergfaglig og juridisk gjennomgang av konsesjonssøknaden, samt gjennomføre seks ukers høring, mens reguleringsplanen ligger til behandling. Vi mener det bør kunne legges opp til en mer samordnet prosess, hvor søknad om driftskonsesjon kan tas til behandling på et tidligere tidspunkt enn departementet foreslår, slik at den samlede tidsbruken sett fra næringens side reduseres. Derfor foreslår vi at søknad om driftskonsesjon kan tas til behandling når forslag til reguleringsplan sendes på høring etter plan- og bygningsloven § 12-11 jf § 12-10 (prosessene kjøres parallelt). Dette vil etter vårt syn opplyse saken bedre for alle parter, samtidig som saksbehandlingstiden for næringen reduseres.
Et eksempel til etterfølgelse kan være NVE. Det vil si en økt koordinering av innsatsen som skal nedlegges i forbindelse med planprosess, utslippstillatelser og konsesjon. En kunne tenke seg en ordning der søknad om mineralutvinning går til DMF som så samordner behandlingen av reguleringsplan og konsekvensutredning med kommunen og av utslippstillatelsen med Miljødirektoratet, og selv foretar vurdering av driftskonsesjon etter mineralloven § 43, basert på tydelige kriterier i loven. Dermed kunne en unngå dobbelt saksbehandling og kommuner som føler behov for det, vil kunne få faglig støtte fra DMF. Det bør utredes nærmere om det er mulig å samordne prosessen slik at man kan gjennomføre de nødvendige krav til utredning gjennom en konsekvensutredning, som dekker behovene til de ulike forvaltningsorgan.
Forslaget om rekefølgekrav slik det er fremlagt av departementet mener vi må utgå her. Dette er et tema som det pågående NOU utvalget uansett skal utrede nærmere. Vi ber derfor om at komiteen overlater dette til NOU utvalget å komme tilbake til.
Nærmere om minerallovens §3:
Det følger nemlig av §3 at departementet kan gi forskrifter om hvilke aktiviteter som omfattes av loven. Vi mener det må gis et klart signal til NFD om at de må lage slike forskrifter. Vi mener det blir for komplisert å lage gode grensedragninger i selve lovteksten mht hvilke aktiviteter som bør omfattes av minerallovens strengere regler, og hvilke (mindre) aktiviteter som bør kunne slippe unna. Dette er mer naturlig å regulere i en forskrift. Et utkast til forskriftsbestemmelser må på vanlig måte sendes på høring slik at næringen og andre kan mene noe om grensedragningen som foreslås.
Vi viser også til innspill og orienteringer fra Norsk Industri og Norsk Arbeidsmandsforbund i sakens anledning.