Pensjonistforbundets innspill til høring om trygdeoppgjøret 2021
Pensjonistforbundet og SAKO (LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund) viser til uenighetsprotokollen fra Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet) og SAFO fra årets trygdeoppgjør.
Vi vil innledningsvis minne om at Pensjonistforbundets primære krav er at løpende pensjon skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår. Ved å oppheve underreguleringen og innføre forhandlinger sikrer vi at inntektene til alderspensjonistene og trygdede ikke sakker akterut, og at vi har virkemidlene for å utjevne forskjeller og utrydde fattigdom blant de nevnte gruppene.
I samarbeid med SV og FrP utarbeidet Pensjonistforbundet høsten 2020 en rekke forslag til endringer på pensjonsområdet. Det ble fremmet av SV og FrP gjennom representantforslaget om «et anstendighetsløft for pensjonister». Som del av dette har Pensjonistforbundet vært med på å akseptere, som en midlertidig ordning, en omlegging til en reguleringsmetode av løpende pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. For 2021 er det imidlertid også vedtatt en begrensning om at dersom gjennomsnittet av lønns- og prisveksten overstiger lønnsveksten, så skal lønnsveksten legges til grunn.
I årets trygdeoppgjør må det tas spesielt hensyn til at det skal korrigeres for et stort avvik mellom den anslåtte og den faktiske lønnsveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør. Lønnsveksten var i fjor anslått til 1,7 prosent, og denne lønnsveksten ble lagt til grunn for pensjonsreguleringen i fjorårets trygdeoppgjør. TBU har i ettertid beregnet faktisk lønnsvekst i 2020 til 3,1 prosent. Differansen på 1,4 prosent skal det korrigeres for i trygdeoppgjøret i 2021.
Metoden regjeringen benytter for å oppregulere pensjonene følger ikke opp Stortingets vedtak på korrekt måte. Regjeringen gir ikke full korrigering for avviket på 1,4 prosent fra 2020, noe som medfører at pensjonsreguleringen for 2021 blir for lav. Pensjonistforbundet og SAFO krever at pensjonene må oppreguleres med 3,83 prosent på årsbasis, mens regjeringens tilbud medfører at pensjonene oppreguleres med 3,58 prosent på årsbasis.
Tallgrunnlaget for pensjonsreguleringen hentes fra revidert nasjonalbudsjett. Lønnsveksten i revidert nasjonalbudsjett er anslått til 2,4 prosent, mens prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er dermed 2,6 prosent. Veksten som skal legges til grunn for regulering av løpende pensjon blir imidlertid begrenset av vedtaket om en pensjonsregulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Dermed legger vi først til grunn lønnsvekstanslaget på 2,4 prosent. I tillegg skal det justeres for avviket mellom faktisk og anslått lønnsvekst fra 2020 på 1,4 prosent. Hadde den riktige lønnsveksten blitt benyttet ved pensjonsreguleringen i trygdeoppgjøret i 2020 ville pensjonene blitt oppregulert med en vekst som var 1,4 prosentpoeng høyere. Dette avviket må fullt ut korrigeres for i 2021. Dermed blir veksten i 2021 basert på lønnsveksten på 2,4 prosent, samt korrigering for etterslepet på 1,4 prosent fra 2020.
Veksten i 2021 beregnes på følgende måte: (1 + 2,4 %) x (1 + 1,4%) - 1 = 3,83 prosent
Det gir en økning i pensjon på 5,36 prosent med virkning fra 1. mai.