Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia

Norges Bondelag takker for muligheten for å gi høringssvar til den framforhandlede avtalen mellom Norge og Storbritannia. Avtalen er omfattende og får også konsekvenser for landbruket i Norge.

Norges Bondelag beklager at det er gitt innrømmelser på landbruksområdet i avtalen. Gjennom flere møte med regjeringen har Norges Bondelag gitt uttrykk for hvor sårbart norsk landbruk er for import, og hvor viktige arbeidsplasser og verdier landbruket bidrar med i det norske samfunnet. Vi er likevel tilfredse med at det ikke er gitt nye innrømmelser på de grasbaserte produksjonene storfe, småfe og meieriprodukter.

Men vi er ikke tilfreds med at det er forhandlet bort importvern på andre sentrale jordbruksprodukter som svin, kylling, egg, frukt og grønt, potet og blomster/potteplanter. Det er til sammen gitt innrømmelser på 528 tonn kjøtt og 4 spesialoster har fått bedre vilkår gjennom kronetoll. Det norske markedet er lite og selv mindre kvanta kan få betydning for markedsbalansen. Selv om markedsbalansen nå er god og har vært bedre med stengte grenser til Sverige under pandemien, vet vi at eksempelvis svin er spesielt utsatt for grensehandel den dagen grensene åpner igjen. Kombinert med regjeringens forslag til å fjerne målpris på svin og stramme inn mulighetene for å bruke reguleringslaget, er denne produksjonen spesielt utsatt.

For frukt og grønt er det gitt innrømmelser på alle konsesjoner EU har, både reduserte tollsatser og kvoter. Regjeringen har gitt en kvote på 60 tonn friske jordbær i sesong, og på andre grøntprodukter som issalat og epler, samt ulike potetprodukter og potteplanter. Dette skjer samtidig med at regjeringen varsler en økt satsing for å få opp norskandelen på frukt og grønt. Dette øker bekymringen for markedsmuligheter og konkurransesituasjon for produsenter som nå sliter med å få nok arbeidskraft og har økte kostnader knyttet til pandemien.

Det er en stor bredde i innrømmelsene på jordbruksområdet, både på råvarer og bearbeidede varer, fra potteplanter og fôrprodukter til såfrø, høy, baconcrisp og eplesaft, i tillegg til de nevne produktene. Storbritannia får økte konsesjoner på 26 av 36 EU-kvoter. Innrømmelsene er på 15-20% av volumet i EU-kvotene. Dette kommer på toppen av innrømmelsene vi allerede har gitt til EU. På denne måten berømmes Storbritannia for å gå ut av EU. Dette er både uheldig i forhold til selve volumet, hva det kan bety for framtidige forhandlinger med EU og eventuelle framtidige utmeldelser av EU. Med Storbritannia-avtalen har EU i realiteten fått større rom i sine kvoter til Norge. EUs konsesjoner har i realiteten økt. Det må legges til grunn når det igjen er tid for å gjennomgå handelen med EU. Det er ingen grunn til å starte ta opp nye forhandlinger nå.

 Samlet sett bidrar avtalen med Storbritannia enda en utvanning av det norske importvern. Dette er svært uheldig. Et samlet Storting har understreket betydningen av tollvernet og et ønske om å øke norskandelen i produksjonen. Avtalen med Storbritannia bidrar i motsatt retning. Selv om Storbritannia i dag er nettoimportør av landbruksvarer, er de utenfor EU på jakt etter nye og attraktive markeder for sine varer, og har store ambisjoner for eksporten. Importen av landbruksvarer til Norge har økt kraftig siste årene, fra rundt 37 mrd kr i 2010 til 82,6 mrd i 2020. Bare siste året er importen økt med over 10 mrd kr. Over 50 mrd av dette kommer fra EU (inkl Storbritannia). Denne gradvise nedbyggingen av norsk importvern må Stortinget ikke godta. Vi kan ikke fortsette å gi ifra oss norske arbeidsplasser over forhandlingsbordet. Slike innrømmelser er varige og kan ikke trekkes tilbake den dagen Stortinget oppfyller sine mål om økt norskandel.

I en oppbyggingstid etter koronaepidemien er de langsiktige arbeidsplassene i den sammenhengende norske verdikjeden for landbruksvarer helt avgjørende. Med sine 80 000 arbeidsplasser og 160 mrd kr i verdiskaping over hele landet er landbruket en hjørnestein for arbeidsplasser og liv i bygda. Vi leverer matsikkerhet, levende bygder, kulturlandskap og stabile arbeidsplasser som ikke kan risikere å flyttes. Pandemien har gjort norske forbrukere mer bevisst hvor maten kommer fra og er styrket i sitt ønske om norsk mat. Norske bønder står klare til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag også den dagen grensene åpner og importtrykket øker igjen. Da er vi avhengige av å opprettholde et solid importvern og at det må veies tyngre enn å sikre matprodusenter i andre land tilgang til et nytt eksportmarked.

Sjømatnæringen er den av våre store eksportnæringer som i størst grad møter hindringer i markedene, både i Europa og globalt. Nettopp derfor har vi hatt store forventninger til den nye frihandelsavtalen med Storbritannia. En god avtale med et av våre største markeder kunne lagt grunnlagt for å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i sjømatnæringen.  

Utgangspunktet vårt er EØS-avtalen som ikke sikrer frihandel for våre produkt i Europa. 70 pst av det vi har eksportert til Storbritannia som medlem i EU har møtt toll. I tillegg har vi effektivt vært utestengt for det meste av bearbeidede produkter pga høy toll. Det har vist seg politisk krevende å bedre Protokoll 9 til EØS-avtalen som regulerer handelen for sjømat, selv om sjømatnæringen har hatt en fantastisk utvikling og betyr langt mer for Norge og den norske økonomien i dag enn i 1994. 

Storbritannias utgang av EØS ga oss derfor en mulighet til å bedre betingelsene til et av våre aller største marked. Regjeringen gikk da også inn i disse forhandlingene med en klar ambisjon om å ivareta og styrke handelsbetingelsene for norsk sjømat.  

Resultatet som ble lagt fram på fredag viser at denne målsetningen har ikke Regjeringen lykkes med.  Grunnelementene i EØS-avtalens Protokoll 9 er videreført. Norge har ikke lykkes med å rokke på muligheten for at norske industribedrifter skal delta i konkurransen på lik linje med britisk og europeisk sjømatindustri.  

Hva inneholder avtalen konkret for sjømatnæringen? 

Regjeringen har ved fremleggelsen gitt uttrykk for at de er fornøyde med å ha fremforhandlet en avtale som i stor grad gir samme situasjon som vi hadde da Storbritannia var EU-medlem og på noen områder små bedringer. Dette viser at vi faktisk ikke har tatt den åpenbare muligheten som lå i forhandlingen av ny handelsavtale med Storbritannia. 

Avtalen gir på samme måte som i handelen med EU en kombinasjon av toll og kvoter. 

Det er noen flere varelinjer som får tollfrihet. Bare to av disse produktene har i dag en eksport på mer enn 10 mill. kroner. Dette er pilla fryste reker og fryst filet av hyse. For pilla fryste reker har næringen i praksis hatt tollfri adgang til Storbritannia i 15 år gjennom tollfrie kvoter. Det er likevel positivt for næringen at en går bort fra kvoter og får null-toll. Dette gir en bedre forutsigbarhet og trygghet for eksporten framover. For filet av hyse er det en reell reduksjon i toll fra 0,9 pst til 0 pst. Dette er et produkt som sjømatnæringen har framhevet som viktig. Marginene i filetindustrien er lave og fjerning av 0,9 pst toll er positivt for lønnsomheten i filetindustrien.  

Det andre varelinjene som får null toll er hovedsak hel fryst fisk og fryst filet av ulike arter, i tillegg til skalldyr. Selv om eksporten av disse produktene i dag er lav er det positivt at det er oppnådd null toll. Med unntak av pillede reker er ingen av tollettelsene gitt for bearbeidede produkter (utover filet).  

På samme måte som tidligere vil deler av handelen bli regulert gjennom tollfrie kvoter. Av disse er bare en kvote større enn 1000 tonn; fryst filet av torsk. Kvoten er her på 4000 tonn og vil være dekkende for dagens eksportkvantum. På same måte som for hysefilet er dette positivt for eksportørene av torskefilet at de nå kan eksportere innenfor en tollfri kvote.  

De andre kvotene er mindre kvoter, som langt på vei er en videreføring av de kvotene som vi har hatt tilgjengelige til Storbritannia som EU-medlem.  

Siden rekeindustrien i praksis har tollfri adgang allerede kan vi ikke se at det er gitt tollreduksjoner eller kvoter som i praksis vil bedre betingelsene for å bearbeide fisk i Norge.   

Vi har hele veien bedt om lavere toll på bearbeidede produkter, ettersom dette vil skape økt aktivitet og flere arbeidsplasser i Norge. Vi forblir en råvareleverandør med denne avtalen og Regjeringen har gitt fra seg en unik anledning til å få på plass en avtale som ville gitt viktig – og nødvendig - industriutvikling langs kysten.  

Vi står ved et veiskille når det kommer til Norges økonomiske fremtid og den globale, grønne omstillingen. Vi trenger lønnsomme og varige arbeidsplasser for å sikre fremtidens velferdsstat.  Det må derfor være siste gang vi lar en slik mulighet gå fra oss. Denne avtalen kunne vært et viktig steg i den retningen. I stedet blir vi mer eller mindre stående på stedet hvil, uten at noen av festtalene om satsningen på havet og sjømaten realiseres.  

Balansert handelsavtale med Storbritannia

NHO Mat og Drikke mener at regjeringen har forhandlet frem en omfattende, god og balansert frihandelsavtale med Storbritannia. Dette er bra for næringslivet som helhet og for mat- og drikkenæringen. Det er viktig at avtalen ferdigbehandles før så snart som mulig. Behovet for en frihandelsavtale oppstod da Storbritannia forlot EU og EØS. Forhandlingsresultatet må vurderes ut fra at Norge har forhandlet med en stor europeisk økonomi og et naboland som representerer et stort marked for norske varer og tjenester.

Forhandlingene med Storbritannia er de mest omfattende Norge har gjennomført siden EØS-avtalen ble til for snart 30 år siden. Regjeringen har på tross av det som er omtalt som omfattende britiske krav om økt markedsadgang, langt på vei skjermet sensitiv norsk landbasert råvareproduksjon. Kvotene og betingelsene som er gitt til britisk eksport av landbaserte matprodukter er slik vi forstår det, basert på kvotene og betingelsene EU har gjennom EØS-avtalen. EU har til sammen 36 tollfrie kvoter til Norge, og Storbritannia er innvilget 26 kvoter basert på disse. Når det gjelder meieriprodukter trekkes britens kvote fra EU-kvoten, mens de øvrige kvotene kommer i tillegg til EUs kvoter. NHO Mat og Drikkes vurdering at kvotene som er gitt til Storbritannia i mindre grad utfordrer importvernet.

Kvoten på 299 tonn som Storbritannia har fått i meierisektoren er en videreføring av kvotene som allerede er gitt i den såkalte midlertidige avtalen som har vært på plass siden Storbritannina forlot EØS-. Tilsvarende trekkes 299-tonn ut av EUs ostekvote inn til Norge. Meierikvoten er videre forbeholdt Storbritannia innenfor Norges generelle WTO-kvoter. De fire ostene som er gitt kronetoll får dette i sammenheng med at de også er gitt såkalt beskyttet betegnelse i Norge.

Kvotene på til sammen 370 tonn som er gitt på svinekjøtt og 158 tonn fjørfekjøtt, er en såkalt bilateral kvote som kommer i tillegg til EUs kvote. Selv om næringen i utgangspunktet ikke ønsker å gi britisk tollfri markedsadgang er dette kvoter som er håndterlig ut fra konkurransesituasjonen i markedet.

Kvotene på frukt, bær og grønnsaker er mer utfordrende for norsk landbruk, spesielt siden frukt- og grønntnæringen er svært presset. Også dette er såkalte bilaterale kvoter som da kommer i tillegg til EUs kvoter. Det er gitt kvoter innenfor 19 områder. Dette er et bredt nedslagsfelt som det ikke har vært mulig å vurdere i detalj med tiden som har vært til rådighet. Samtidig er kvotene i all hovedsak lagt til deler av året, d.v.s. våren og sommeren, når Norge tradisjonelt har et visst importbehov på frukt og grøntområdet. Vi gjør for god ordens skyld at det i det i løpet av vår- og sommersesongen ofte gis administrative tollnedsettelser for å sikre tilgangen på frukt og grønnsaker som Norge ellers i stor grad er selvforsynt med i resten av året.

Det er antatt at Storbritannia stilte betydelige høyere og til dels omfattende krav til markedsadgang for frukt, bær og grønnsaker i forhandlingene. NHO Mat og Drikkes vurdering er at dersom Storbritannia hadde fasthold disse kravene om markedsadgang ville det bidratt til betydelig tap av norsk produksjon og verdiskaping. I dette perspektivet, og selv om Norge har måttet gi kvoter vi mener er utfordrende for næringen, så er det grunn til å si at det også på dette området er en relativt balansert avtale.

Selv om mat- og drikkenæringen primært produserer for hjemmemarkedet, er det en del eksport av bearbeidede jordbruksvarer til bl.a. Storbritannia. NHO Mat og Drikke er fornøyd med at gjeldende eksportbetingelser (tollsatser) blir videreført for industrielt bearbeidede jordbruksvarer i denne avtalen.

NHO Mat og Drikke merker seg ellers Norge får beskyttede betegnelser på Norsk Akevitt og Norsk Vodka i Storbritannia. Dette er viktig gjennomslag i denne frihandelsavtalen og et viktig prinsipp å ta med seg i nye og reviderte frihandelsavtaler fremover.

Avtalen forplikter både Norge og Storbritannia til samarbeid knyttet til antibiotikaresistens, dyrehelse, bærekraftig matproduksjon. Dette er grunnleggende strategiske spørsmål som krever internasjonalt samarbeid. Det er positivt at dette er med i avtalen.   

NHO Mat og Drikke vil avslutningsvis peke på at dette en bred og omfattende handelsavtale som dekker både handel med varer og tjenester. Selv om frihandelsavtalen ikke er en fullgod erstatning for EØS-avtalen vil dette bidra til at bedriftene i mat- og drikkenæringen forhåpentligvis kan beholde sine verdikjeder som krysser via Storbritannia uten kostbare og fordyrende forstyrrelser. Avtalen inneholder enighet om effektiv håndtering av veterinærbestemmelser av import og eksport som vil bidra til å sikre mattryggheten og effektiv grensekontroll ved eksport og import av innsatsfaktorer Norge ikke produserer selv.

Med vennlig hilsen

NHO Mat og Drikke

Petter Haas Brubakk

Administrerende direktør