Statsbudsjettet 2022

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har som formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBLs 41 medlemslag har 1 135 000 medlemmer, og forvalter 570 000 boliger i 14 800 borettslag og sameier. Boligbyggelagene bidro til igangsetting av om lag 4.000 boliger i 2020.

NBBL mener Husbanken må styrkes for å løse boligpolitiske utfordringer der markedet svikter og for å muliggjøre ønskede pilotprosjekter. Økningen skal gå til startlån til ungdom med betalingsevne men uten tilstrekkelig egenkapital, lån til rehabilitering, «leie til eie», «deleie», og andre etablererløsninger primært rettet mot unge voksne og andre med utfordringer med å dekke nødvendig egenkapital, til gode boliger for eldre – både innen nybygging og oppgradering.

NBBL foreslår en økning av utlånsrammen til 25 mrd. kroner.  (Kap. 2412 Husbanken

Post 90 Lån fra Husbanken)

Det er et fortsatt et stort behov for å bygge nye boliger, og særlig der boligprisveksten er sterkest. Det er viktig å bygge nye boliger for å holde et stabilt prisnivå, stabilitet for bransjen og for å sikre et godt boligtilbud framover.

Beregninger fra Housing Lab anslår at realboligprisene faller med 3,5 prosent (på lang sikt) dersom boligkapitalbeholdningen øker med 1 prosent, alt annet like. De siste ti årene er det bygget om lag 28 000 boliger per år. Helt konkret impliserer resultatene at hadde det derimot blitt bygget i snitt 35 000 boliger per år, ville boligprisene vært om lag 10 prosent lavere i dag.

Videre er det spesielt viktig at Husbanken bidrar til bygging av boliger for målgrupper som ikke uten videre får løst sitt boligbehov i det ordinære markedet. Utover ulike etablererløsninger bør Husbanken bidra til egnede boliger for eldre, og oppgradering av dagens boliger til framtidens behov. Husbanken bør også ha et ansvar for å jobbe med innovasjon innen boligsektoren, og det bør settes av midler spesielt til dette.

Stigende boligpriser og strenge krav i boliglånsforskriften gjør det vanskelig for unge voksne uten foreldrehjelp å kjøpe egen bolig. Med høye boligpriser er egenkapitalkravet i forskriften spesielt utfordrende. Det er derfor behov for en politikk som gjør det enklere for førstegangsetablerere å kjøpe egen bolig. Ett kraftfullt tiltak vil være å utvide ordningen med Startlån, slik at det igjen kan gis lån til unge voksne med betjeningsevne, men uten tilstrekkelig egenkapital til å få lån i privatbanker og heller ikke har mulighet til å spare dette opp. NBBL anbefaler at det legges til rette for en egen startlånsordning for ungdom der startlånet gis som toppfinansiering. Dette vil bidra til å dempe den negative sosiale effekten av dagens boliglånsforskrift.

«Leie til eie», «deleie» og andre etablererløsninger må tilbys husbankfinansiering

Flere boligbyggelag og andre private utbyggere tilbyr ulike etablererløsninger. For at enda flere med betjeningsevne skal få mulighet til å etablere seg med egen bolig, må Husbanken gis mulighet til å finansiere boliger med «leie til eie», «deleie» osv. også til andre enn de mest vanskeligstilte på boligmarkedet.  

Heis

Eldre lavblokker kan være gode eldreboliger både for dem som bor der og for eldre i området. Det foreslås i budsjettet en tilskuddsramme på 35 mill. kroner i støtte til heis i 2022. NBBL anbefaler at tilsagnsrammen til heis økes til 100 mill. kroner i statsbudsjettet for 2022, og at det legges opp til en større satsing på heis framover. Basert på etterspørselstall er behovet fem-seks ganger så stort per år - om vi ser bort fra mer tilfeldig variasjon de siste to år. NBBL ber komitéen anmode departementet om å fjerne Husbankens krav om et vedtak om heis på generalforsamling/årsmøte før man kan søke tilskudd.

Alternativet for mange eldre i blokker uten heis er sykehjem og omsorgsboliger. Forskning både fra Norge, Sverige og Finland viser at investering i heis er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi eldre kan bo mange flere år i egen bolig. Tilskuddet (kap 581, post 79) kan bidra til å begrense behovet for omsorgsboliger.

Tilskudd til tilstandsvurdering

NBBL foreslår en betydelig styrking av tilskudd til tilstandsvurdering. Dette tilskuddet er et viktig tilskudd for å bidra til oppgradering av eksisterende boliger til framtidens behov for å møte utfordringene med en eldre befolkning og kravene om energieffektivisering i eksisterende bygg.

Vi mener en økning av tilskuddsandelen fra 50 til 70 prosent av utgiftene til vurderingen vil bidra til en nødvendig motivasjon til å iverksette oppgraderingstiltak som det i dag er vanskelig å få til.

NBBL vil til slutt peke på det betydelige potensialet for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og effektutjevning i blokkbebyggelsen. NVE har beregnet et lønnsomt potensial for energieffektivisering på 13 TWh i eksisterende bygningsmasse. De har også konstatert at potensialet ikke realiseres pga adferdsbarrierer. NBBL har identifisert et potensial på 1,5 TWh i blokkbebyggelsen. Tilstandsvurdering vil gi nødvendig kunnskap slik at lønnsom oppgradering igangsettes. Tilstandsvurdering må sees i sammenheng med Enovas arbeid med et nytt energimerke for hele boligbygg som skal iverksettes fra 2022. Kombinasjon av tilstandsvurdering og nytt energimerke, og Enovas rådgivningstilskudd, gir en unik mulighet til å øke tempoet i energioppgradering av borettslag og boligsameier. 

Statsbudsjettet 2022

 De siste årene har vi sett en gradvis forverring av kommuneøkonomien. Utviklingen startet før koronaviruset kom, men pandemien har forsterket tendensen. Vi får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om svært trange kommunebudsjetter som gir utslag i nedbemanning og kutt i tjenester. Slik situasjonen er nå er det lite rom for tjenesteutvikling og vi frykter flere velferdskutt dersom ikke nye pålegg og oppdrag til kommunene kompenseres.

Økende personellbehov i kommunale tjenester

Det er stort behov for å øke kapasiteten i helse - og omsorgssektoren – jfr perspektivmeldingen som trekker fram behovet for å møte økningen i antall eldre. Dette arbeidet må starte opp nå. Det viktigste tiltaket for å mobilisere arbeidskraft i eldreomsorgen er et krafttak for å få flere over i hele stillinger. I pleie- og omsorgstjenestene er fortsatt under 20 prosent av helsefagarbeiderstillingene som lyses ut heltidsstillinger. Da er det opplagt at det er krevende å få unge til å ønske seg til yrker med så små utsikter til heltidsstilling.  Deltas heltidsmonitor som overvåker utlysningspraksisen i kommuner og sykehus, viser dessverre lite tegn til bedring. ( Lenke:

Pandemien har tydeliggjort at pasientsikkerhet, kvalitet og bemanning henger nøye sammen. For å sikre ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet trengs en økt grunnbemanning og økt antall som jobber heltid særlig knyttet til helse- og omsorgstjenestene.  Forsterket satsing på heltidskultur er derfor viktig for kvaliteten på de kommunale tjenestene.

Delta vil også framheve at noe av behovet for arbeidskraft kan dekkes gjennom en mer systematisk satsing på hensiktsmessig oppgavedeling mellom yrkesgruppene. Dette gjelder både i helse- og omsorgstjenestene og i skole og barnehage. Skolesekretærer kan avlaste både rektorer og lærere, helsefagarbeidere og helsesekretærer kan avlaste sykepleiere. Mer hensiktsmessig oppgavedeling med bruk av rett person på rett plass er bra for kvaliteten på tjenestene, mer ressurseffektivt og bedre for den enkelte medarbeider. Delta foreslår at mer hensiktsmessig oppgavedeling utredes nærmere for eksempel gjennom en offentlig utredning,  eller en plan for forsøk, innsamling av erfaringer og kunnskapsdeling med mer bruk av oppgavedeling i kommunale tjenester.

Grønn omstilling

For å lykkes med å nå klimamålene er det avgjørende at omstillingen skjer på en rettferdig måte. Grønn omstilling må skje innenfor rammene av den norske arbeidslivsmodellen, med medvirkning og et reelt partssamarbeid. Også offentlig sektor må bidra for eksempel ved å vektlegge klima og miljø sterkere ved offentlige anskaffelser.  

Delta mener det er nødvendig å involvere partene tydeligere i oppfølgingen av FNs bærekraftmål både sentralt men ikke minst ute i kommunene.

ABE-reformen

Delta forventer at ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) avvikles og at regjeringen fjerner dette i sin tilleggsproposisjon.

Reformen framstår som lite målrettet og fører til kutt som innebærer at oppgaver må prioriteres ned og at tjenestene får dårligere kvalitet. Våre medlemmer melder tilbake om at denne måten å kutte på ofte blir tilfeldig og vilkårlig. I noen sammenhenger står kuttene som følger av ABE-reformen  i motstrid til politiske prioriteringer og mål. Vi jobber hele tiden med omstilling, men det arbeidet må være planlagt og målrettet.

Like viktig er det at det må være rom for å drive med effektivisering og innovasjon parallelt med at det ytes gode tjenester til innbyggerne. Når alle midlene går til vanlig drift, blir det utfordrende å drive med innovasjon som krever ressurser til mer langsiktige endringer.

Dette er Delta

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har i overkant av  90 000 medlemmer og er det største forbundet i YS.

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer.

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.

Norges Bygdekvinnelag er opptatt av folkehelse. Vi har i flere år engasjert oss for innføring av et gratis skolemåltid for alle. Bakgrunnen er kunnskap om betydningen av et næringsrikt måltid i skoledagen for læring, skolemiljø, fellesskap, sosial utjevning og gode matvaner.

Over halvparten av lærerne i grunnskolen opplever daglig eller flere ganger i uken at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig i løpet av skoledagen. Vinje kommune er en av flere kommuner i landet som over mange år har prioritert gratis skolemåltid fordi nytteeffekten er stor. Her får alle skolebarn et daglig måltid med ferskt brød, sunt pålegg, grønnsaker og frukt.

Norske eksperter innen ernæring og folkehelse, har vurdert norsk politikk opp mot internasjonal beste praksis for å skape sunnere matomgivelser. En av hovedanbefalingene er at norske myndigheter bør pålegge alle kommuner å tilby et enkelt skolemåltid.

23. september i år slo FN fast at skal vi nå FNs bærekraftsmål om nok og næringsrik mat til alle er skolemat på lokale matressurser, en del av løsningen. FN anbefaler derfor alle land om å innføre skolemat i sin nasjonale politikk.
Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at regjeringen nå har lovet at det skal gradvis innføres et daglig sunt enkelt skolemåltid.

Men, følgende forutsetninger må legges til grunn:
• Skolemåltidet må være gratis og et tilbud til alle barn og unge uavhengig av kommunens økonomi.
• Skolemåltidet må tuftes på lokal matproduksjon og matkultur i tråd med FNs anbefalinger fra Matsystemtoppmøtet 23. september 2021.

Norges Bygdekvinnelag mener vi har tilstrekkelig erfaring og kunnskap til å sette i gang arbeidet med implementering. Vi trenger ingen flere prøveprosjekter eller piloter.

Norge Bygdekvinnelag foreslår følgende:

• Det etableres en forpliktende og tidfestet nasjonal plan for gradvis innføring og opptrapping av et skolemåltid for alle barn og unge. Planen skal inneholde ansvar for gjennomføring, eksempler på ulike lokale løsninger og næringsmessig kvalitet på måltidet, finansiering og evaluering. Planen skal gjelde for tidsperioden 2022 til 2025.
• For å komme raskt i gang og høste effekt, bør det settes av midler på statsbudsjettet for 2022 slik at skoler som er klare, motiverte og har gode planer kan få mulighet til å søke om midler til oppstart fra skoleåret høsten 2022.
• Det etableres en referansegruppe med relevante aktører som kan bidra aktivt inn i arbeidet med nasjonal plan for innføring av skolemåltidet. Norges Bygdekvinnelag har kompetanse og erfaring med ulike lokale skolematordninger rundt om i landet, og bidrar gjerne i en slik gruppe.

Beste hilsen
Jorun Henriksen, leder (sign.) Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Fattignettverket Norge:
Notat til Kommunal- og forvaltningskomiteen - Statsbudsjettet 2022

KOMMUNEØKONOMI: BUDSJETTKAPITTEL 571.
Fattigdomsbekjempelsen i Norge må foregå både på nasjonalt og kommunalt nivå. 

Det er bra at det foreslås 2 milliarder kroner til kommunene og fylkeskommunene. Men det ser ut til at disse pengene er bundet opp, og at denne bevilgningen ikke er stor nok til at det kan bli penger til overs for å utrydde fattigdommen i Norge.  Dette kan avhjelpes med å gjøre sosialhjelpen rettighetsfestet og statlig, spesielt fordi sosialhjelpssatsene må opp på nivå med SIFOs standardbudsjett.  Det er en fattigdomsfelle at dagens anbefalte satser for økonomisk livsopphold ligger på 60% av det Staten selv framstiller som minstestandard for et levelig liv i Norge.  Bare på denne måten kan politikerne gjøre opp for den politikerskapte fattigdommen i Norge.

SKATTELETTE

FnN er bekymret for at regjeringens finanspolitikk øker ulikheten og fattigdommen.  Skattelette hjelper ikke de som ikke har noen inntekt å betale skatt av.  Effektiv fattigdomsbekjempelse er avhengig av gode offentlige tilbud, men vi ser at vedvarende nedskjæringsreformer har svekket mange av tilbudene til de fattige.  Og hovedsaken i fattigdomsbekjempelsen er at fattigdom utryddes gjennom å bevilge mer penger til de fattiges livsopphold. 

UTRYDDE FATTIGDOMMEN
FNs bærekraftsmål nummer en er å «utrydde alle former for fattigdom i hele verden».  Det har de siste årene vært en positiv utvikling i forhold til fattigdommen, men etter Koronakrisen virker det som om denne utviklingen har snudd.  Verden er ikke i rute for å nå bærekraftsmål nummer en innen 2030.  Likevel har også Norge utfordringer knyttet til fattigdom.  Men vi ser ikke at det er noe i dette budsjettet som tilfredsstiller kravene til en effektiv fattigdomsbekjempelse. 

Fattignettverket ser at arbeidet med FNs bærekraftsmål også har en nasjonal dimensjon, men regjeringens Stortingsmelding (Meld. St. 40 (2020 - 2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 er skuffende lesning.  Norge burde gå foran i bekjempelse av fattigdom, fordi fattigdommen i Norge er like umoralsk og uakseptabel som fattigdommen i resten av verden

Disse spørsmålene stilles i meldingen: Hvordan kan vi bidra til at færre barn vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt?  Hvordan sørger vi for at flere er i arbeid og dermed kan ta del i velstandsveksten?  Hvordan sikrer vi at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en slipper til i arbeidslivet?  Hvordan skal vi bistå unge som står utenfor arbeid eller skole?

Fattigdomsbekjempelsen i Norge har blitt redusert til snakk om lavinntekt, barnefattigdom og arbeidslinja, men de som faller utenfor det gode selskap har også krav på sin del av velstandsøkningen.  Det hevdes at organisasjoner i alle samfunnssektorer har bidratt med innspill, men er de fattige selv blitt hørt?  FnN krever medvirkning fra de fattiges organisasjoner i koordineringen av det videre arbeidet.  De fattiges egne stemmer må bli hørt i en slik prosess.
 
SOSIAL BOLIGPOLITIKK: BUDSJETTKAPITTEL 581
Fattignettverket Norge er spesielt opptatt av boligpolitikken og vi mener at det må satses mer på sosial boligbygging og at støtten til Husbanken må økes i større grad.  FnN ser positivt på at regjeringen prioriterer tiltak for at flest mulig skal ha en trygg og god bolig.  FnN ønsker at Husbanken skaper bedre grunnlag for ny sosial boligbygging i kommunene.  Det må uansett gjøres noe for å løfte vanskeligstilte ut av en uverdig boligstandard. Utviklingen i storbyene våre tvinger fattigfolk ut av boligmarkedet og mangel på gode kommunale boliger gjør det enda vanskeligere.  Regjeringen påstår å ha klare ambisjoner på det boligsosiale området og at ingen skal være bostedsløse, og at flere vanskeligstilte skal få mulighet til å eie egen bolig.  Fattignettverket Norge får ikke dette til å stemme med tallene fra Statsbudsjettet. 

Tilgang på egnede boliger kan være avgjørende for om folk etablerer seg eller blir boende på et sted. Regjeringen vil sørge for at lån fra Husbanken når flere i distriktene, og foreslår at Husbanken kan bruke inntil 1 milliard kroner til lån til utleieboliger og boligkvalitet i distriktskommuner i 2022.

BOSTØTTE: BUDSJETTKAPITTEL 2412 (Husbanken).

Fattignettverket Norge deltar i Bostøttealliansen sammen med Pensjonistforbundet og 20 andre organisasjoner.  Vi vil påpeke at denne alliansen har gjennomført en stor rapport om bostøtten og at behovet for støtte kan være mye større enn det som er foreslått på Statsbudsjettet.

I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen å styrke bostøtteordningen med 71 millioner (nedgang fra 82,4 millioner kroner for 2021).  Det er langt fra nok.  Fattignettverket har tidligere foreslått en mye høyere økning.  Uansett så må samfunnet på en eller annen måte ta kostnadene til dette i form av supplerende livsopphold og andre ytelser.  De fattige må også kompenseres for økt strømpris og når store grupper står utenom bostøtteordningen gir det grunn til bekymring.  Det som skuffer oss aller mest er at bostøtten ikke er utvidet til å omfatte flere av gruppene som mistet den etter omleggingen.  Derfor er de foreslåtte bevilgningene ikke nok til det som trengs for å gjenopprette det tidligere nivået på bostøtten.  I våre møter med politikere fra alle partier har det vært enighet om at bostøtten burde tilbakeføres til 2015 nivå.  Dette kan vi ikke se at budsjettet tar høyde for. 

INKASSOGEBYRER
FnN har deltatt i prosessen med å senke inkassosalærer og gebyrer i forbindelse med ny inkassolov fordi dette er effektiv fattigdomsbekjempelse der regjeringen har vist vilje og evne til å gjøre en forandring.  Dette er den type handlekraft vi hele tiden etterlyser.  Men inkasso blir fortsatt en stygg fattigdomsfelle for de fattigste.  Og kampen må fortsette, for inkassobransjen har skjerpet inn på flere områder og det er nå mye vanligere enn før at en regning går til inkasso etter ti dager.

Fattigdommen i Norge kan avskaffes med noen pennestrøk fra dagens politikere.  Det koster noen få milliarder, men hvert år får vi høre at det ikke finnes penger på budsjettet.  Koronakrisen har vist at pengene finnes.  Fattignettverket Norge har forstått dette som mangel på politisk vilje til å fjerne årsakene til fattigdom.  Nå er det på tide med et løft for hele fattigdomsbekjempelsen, slik at familier, par, enslige, uføre, pensjonister og NAV-brukere som lever under fattigdomsgrensen, kan få en verdig hverdag. 

Fattignettverket Norge foreslår at partiene på Stortinget går sammen om et fattigdomsforlik i nærmeste framtid.

Fra 2020 til 2021 var realnedgangen i frie inntekter til Innlandet fylkeskommune på rundt 100 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjett 2022 fra regjeringen Solberg kommer det en ytterligere nedgang i frie inntekter – denne gangen på 9,4 mill. kroner.

Dette kommer i tillegg til den negative systemeffekten på ca. 26 mill. kroner og nedgangen i inntekter som følge av at to befolkningssterke kommuner ble overført til Viken fylkeskommune 1. januar 2020.

Dramatisk nedgang

Det har vært flere endringer i inntektssystemet under regjeringen Solberg. I perioden 2015 – 2019 gikk Innlandet (Hedmark og Oppland fylkeskommuner) ned 150-160 millioner kroner.

I 2021 ble «ferjeopprøret» og fokus på økte ferjekostnader løst med en intern omfordeling blant fylkeskommunene. Innlandet – som eneste fylke uten kystlinje – ble dermed skadelidende. Det har vært et sterkt fokus i alle disse årene på å løse kystfylkenes utfordringer, mens Innlandet har kommet i skyggen.

Dagens inntektssystem fanger ikke opp Innlandets særegne stilling og de merutgifter vi har knyttet til vårt spredtbodde fylke. Vi har mer fylkesveger enn andre fordi folk bor «overalt». Vi er stort geografisk fylke med en spredt befolkning. Men denne befolkningen har samme behov som folk bosatt i mer sentrale og konsentrerte områder.

Inntektssystemets innretning

Det er et uttalt mål for regjeringen Støre å gjøre noe med forfallet på fylkesvegene. Også når det gjelder midler til fylkesveger, har Innlandet måttet avgi midler til andre fylker.

Fordelingen av 1,6 mrd. kroner til opprusting og fornying av fylkesvegene har de ti siste årene blitt fordelt etter en særskilt fordeling (tabell C i Grønt hefte). Det har flere ganger blitt varslet at midlene skulle fordeles i de ordinære kostnadsnøklene i stedet. Departementet har gjentatte ganger uttrykt at kostnadsnøklene skal benyttes til omfordelingen av innbyggertilskuddet. Men, det har uteblitt.

Hadde departementet fulgt sin egen plan og fordelt midlene ordinært, ville Innlandet fått nesten 70 mill. kroner mer til fylkesvegene hvert år. Det hadde kommet godt med.

Kollektivtransport er et annet område der geografien ikke er nok hensyntatt. Både skoleskyss og tilbud til ordinære reisende er ekstra krevende i et stort fylke som Innlandet.

Gjennomgang av inntektssystemet

Gjennom regionreformen er det overført flere nye oppgaver til fylkeskommunene, uten at dette er blitt tilstrekkelig kompensert økonomisk. Nye oppgaver er lagt inn i rammen, men siden Innlandet fylkeskommune har fått stadig mindre av den totale potten, har vi ikke hatt midler til disse nye oppgavene.

Regjeringen Støre har i Hurdalsplattformen varslet en gjennomgang av fylkeskommunenes inntektssystem. Dette ser vi frem til. Men slikt arbeid tar tid. Vi trenger økte inntekter allerede neste år. Vi har derfor to konkrete forslag:

1. Fordelingen av midler til opprusting og fornying av fylkesveger overføres fra tabell C til ordinære kostnadsnøkler. Dette kan gjøre allerede for 2022.
2. Innføring av KID-midler for kollektivtransporten (Kollektivtilbud i distriktene). Dette var et suksessrikt tiltak som ble avsluttet i 2014. Med særskilte midler kan vi iverksette et langt bedre tilbud i diskriktene i Innlandet, slik at privatbilen ikke blir eneste transportmiddel der folk bor spredt. Dette kan også iverksettes i 2022.

Region, by- og bygdevekstavtaler

Byvekstavtaler og belønningsavtaler er ordninger som har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål, og skal fremme gange, sykling og bruk av kollektivtrafikken.

Det er de største byområdene som har mulighet til å inngå slik avtaler. Staten mangler i dag en tilsvarende aktiv politikk for samferdsels- og byutvikling for små og mellomstore byer. Det er viktig at det også etableres tilsvarene ordninger for små byer og distriktsbyer.

Regjeringen signaliserer i Hurdalsplattformen en intensjon om bygdevekst- og regionvekstavtaler som et nytt distriktspolitisk virkemiddel. Det ønsker vi velkommen. Vi synes imidlertid det er underlig at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør ikke ser ut til å være tiltenkt noen rolle i de planlagte pilotene knyttet til bygdevekstavtaler.

Regional- og distriktsutvikling

Basert på fylkets geografiske og demografiske utfordringer er regional- og distriktsutvikling sentralt for Innlandet. Fylket har et stort potensial og store ambisjoner for å ta posisjoner inn i omstillingen av landet. Vi har naturressursene, hele verdikjeder, miljøer/klynger og kompetanse for det grønne skiftet.

Midler over budsjettets kap. 553 er avgjørende for å kunne støtte opp under arbeidet.

Det er også avgjørende at midler avsatt i budsjettforslaget til fylkeskommunene og regionalt utviklingsarbeid må fordeles fylkeskommunene, og ikke gå til å finansiere opp nye nasjonale tiltak slik det skisseres.

Arbeidet med samfunnsutvikling og næringsutvikling henger tett sammen. Her er fylkeskommunen sentral, med sine ansvarsområder og utviklingsrolle. Men det forutsetter virkemidler for kraftfulle samarbeid.

Behovet for virkemidler og virkemiddelapparat
Skal Norge lykkes i omstilling er fastlandsindustrien og de «grønne næringene» avgjørende. Klimakrise, behovet for tusenvis av nye arbeidsplasser og et nødvendig skifte til sirkulær- og bioøkonomi, forutsetter et kompetent, tilstedeværende og mobiliserende virkemiddelapparat. 

Virkemiddelapparatet, gjennom Innovasjon Norge, inkubatorer og næringshager – men også fylkeskommunen selv – er sentrale omstillingsagenter regionalt og lokalt. Vi er svært bekymret for rammene over kap. 553 i det framlagte budsjettet, som vil vanskeliggjøre omstilling. Vi mener utfordringene vi står overfor ikke svares opp i budsjettforslaget!

Samspillet mellom virkemiddelaktører på regionalt og lokalt nivå er avgjørende for å løfte næringslivet, basert på regionale og lokale behov og forutsetninger.

Handlingsrom for omstilling

INs mulighet til å bidra i konkrete regionale og nødvendige omstillinger er avgjørende for at utviklingen skal finne sted. Vi har kjente, innovative og «grønne» prosjekter i Innlandet som trenger utløsende midler for å trykke på startknappen. Dette vil være avgjørende for vekst i fastlandsøkonomien, og for å få til et grønt skifte.

Innovasjon Norge trenger med andre ord mer – ikke mindre – midler i sin portefølje for å kunne støtte opp om konkrete prosjekter som vil være viktige piloter i omstillingen av Norge. Kap. 553, post 61 er derfor sentralt – og kutt medfører en betydelig reduksjon i muligheten til å finansiere investeringer til bedrifter, gründere, bedriftsnettverk og bedriftsutvikling i regionene. Dette bekymrer oss!

Og «frie» regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene vil gi grunnlag for å støtte opp om viktige satsinger, basert på regionale behov og muligheter. Kun på den måten klarer vi å ta ut potensialet for landet og være en regional utviklingsaktør basert på regionale fortrinn.

Behov for Interreg-midler

I det framlagte budsjettet strypes omstillingsarbeidet ytterligere ved eksempelvis 35 millioner kroner i reduksjon i Interreg-midler.

Meld. St. 5 (2019-2020) Levende lokalsamfunn for framtiden – Distriktsmeldingen – slår fast at «Mange samfunnsutfordringer er grenseoverskridende og krever felles innsats og utvikling av løsninger».

Distriktsmeldingen påpeker at de fleste norske grensekommuner også er distriktskommuner. Interreg-programmene er i seg selv en unik plattform hvor lokale og regionale politikere kan knytte seg til europeiske politiske prosesser,. Det har gitt økt mulighet til å sette retning for samfunnsutviklingen, mobilisere til deltakelse og samfinansiere satsinger.

Statens finansiering av Interreg-programmene, her under Interreg Sverige-Norge-programmet, har vært fallende siden 1996. For at Norge skal kunne være en likeverdig aktør, må statlig finansiering av norsk deltakelse økes gjennom perioden 2021-2027.

Even Aleksander Hagen
fylkesordfører, Innlandet fylkeskommune

Koronakompensasjon  

Nordland fylkeskommune opplever fortsatt at mange av passasjerene ikke har kommet tilbake etter koronanedstengingen. Dette gjelder både for fergene og hurtigbåtene, men situasjonen er desidert verst i bussdriften, hvor kun halvparten av passasjerene har kommet tilbake. Prognosen tilsier et tap på 113 millioner kroner, eller 22 prosent av billettinntektene totalt i 2021. Virkningene av pandemien vil strekke seg langt ut i 2022. Dersom vi skal klare å opprettholde et godt kollektivtilbud, både i byene og i distriktene, må de statlige kompensasjonsordningene fortsette. Med en kompensasjon ut sommeren 2022, vil man kunne se mer langtidseffekter av pandemien og om passasjerene vil komme tilbake. 

Regional utvikling 

Bevilgningene til regional utvikling er blitt redusert i en årrekke. Disse midlene er svært viktige for å følge opp regjeringsplattformens ambisjon om å «gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken», og «styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler». Det er derfor viktig å snu den negative utviklingen som har vært gjennom de senere år, og som ligger inne i statsbudsjettforslaget for 2022. I dette kuttet ligger også kutt i midler til Interreg-prosjekter, som reduserer fylkeskommunenes mulighet til å delta i viktig internasjonalt samarbeid, og som ikke er i tråd med de forpliktelser Norge har tatt på seg på dette området. Kutt i bevilgningene til de regionale forskningsfond er en ytterligere svekking av fylkeskommunenes mulighet til å stimulere til innovasjon som utvikler næringslivet og bidrar til det grønne skiftet. 

Situasjonen for Innovasjon Norge 

Det er lagt opp til en effektivisering av Innovasjon Norge på 75 mill. kroner i 2022 stigende til 150 mill. kroner i 2024. I tillegg kommer reduserte bevilgninger til ulike ordninger i Innovasjon Norge. Dette vil representere en alvorlig nedbygging av Innovasjon Norge og selskapets mulighet til å være til stede i hele landet. Regjeringsplattformen legger opp til å gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, blant annet sammen med fylkeskommunene som er 49% eiere i selskapet. Videre legger plattformen opp til å gi Innovasjon Norge et «tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene». Med slike ambisjoner vil det være feil å foreta slike kutt som nå er foreslått, og fylkeskommunene ber om at man reverserer de foreslåtte kuttene. 

Reduserte fergetakster 

I statsbudsjettet er takstreduksjonen fra i sommeren på 25 prosent delvis reversert. Sammenlignet med januar 2021 vil nominell taktreduksjon for de reisende bli på ca 15 prosent. Dersom den nye regjeringen ønsker å videreføre og redusere fergetakstene ytterligere, må dette synliggjøres. 

Kompensasjonen fra staten er beregnet med utgangspunkt i inntektsmodellen for de normerte ferjekostnadene i inntektssystemet. Dette har for Nordlands del slått uheldig ut. For 2022 er det snakk om ca 18 mill. kr (7 av disse skyldes sonepåslag). Det bør brukes en annen beregningsmodell for reduksjonen i fergetakstene. 

Nordland fylkeskommune ønsker også å belyse noen utfordringer dersom fergetakstene halveres, og på sikt kanskje også blir gratis. Vi tror forslaget vil medføre en økning i antall reisende, særlig for fritidsreiser og sommertrafikk. Dette kan gi kapasitetsutfordringer og det kan bli vanskelig å få tak i nok materiell spesielt på sommerstid. Ansvar og økonomisk kompensasjon for økt kapasitet må avklares. Det er også viktig at en prisreduksjon også gjelder for hurtigbåtsektoren, ellers vil næringsliv og innbyggere på øysamfunn med hurtigbåt som eneste alternativ bli skadelidende.  

Mer penger til fylkesveg 

Situasjonen for fylkesveivedlikeholdet er urovekkende. Med et etterslep på anslagsvis 70 mrd. kroner, er den første opptrappingen av ekstra vedlikeholdstilskudd nå i statsbudsjettet mot NTP-rammen (gjennomsnittet) positiv, men likevel marginalt sammenlignet med det store behovet.  Fylkeskommunene trenger å få styrket sine rammer for å kunne begynne å ta igjen etterslepet. Sterk prisvekst i vedlikeholdsavtalene øker dette behovet. 

Etterslepet på fylkesvegene i Nordland nærmer seg 10 mrd. kr. Fylkestinget vedtok i fjor en ekstra vedlikeholdssatsing på 150 mill. kr i året. Det er positivt at det er opprettet en tilskuddsordning for fylkesvegene i statsbudsjettet. 290 millioner kroner fordelt på landsbasis er imidlertid for lite til at etterslepet kan reduseres. Dersom ambisjonen i Hurdalsplattformen om å redusere vedlikeholdsetterslepet skal oppfylles, må det en større satsing til. Det er viktig at det blir en forutsigbar ordning, slik at fylkeskommunene kan planlegge prosjekt som tar tid å få realisert. 

Null- og lavutslipp innen ferger- og hurtigbåter  

Stortinget har klare vedtak knytte til at kollektivtrafikken skal være basert på null- og lavutslippsteknologi. I forslag til statsbudsjett er det for lite virkemidler som gjør at kystfylker som Nordland vil kunne innføre null- og lavutslippsløsinger på våre hurtigbåt- og fergesamband uten at dette vil gå på bekostning av tjenesteproduksjonen i alle andre sektorer. Vi ber derfor Stortinget om å bidra til å kompensere fylkeskommunene som velger null- og lavutslippsløninger på ferger og hurtigbåter.    

Til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, 03.11.2021

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi ønsker primært å kommentere på følgende områder: kapittel 571 om rammetilskudd til kommunene knyttet til brukerstyrt personlig assistanse og helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Press - Redd Barna Ungdom er Norges største ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Brukerstyrt personlig assistanse (kap. 571)

Ordningen for brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet i 2015 for alle under 67 år med et stort og langvarig assistansebehov etter pasient- og brukerrettighetslovens  § 2-1 d. Rettighetsfestingen omfattet omtrent 14 500 personer, og ettersom man forventet at kommunene kom til å få økte kostnader, ble det bevilget totalt 800 millioner kroner i statsbudsjettet for 2015 og 2016. Likevel fikk kun 223 flere BPA i perioden, og det ble rapportert at flere også fikk redusert timetall etter rettighetsfestingen.

I årets budsjettforslag er det ingen tydelige bevilgninger til BPA-ordningen, og dette er svært problematisk. Manglende tilgang på BPA har store konsekvenser for barn og unge. Som ung er man i en ekstra sårbar fase, og flere må gi opp utdanning, jobbmuligheter eller fritidsaktiviteter som følge av manglende timetall eller urimelige krav til BPA fra kommunen. Vi ser helt tydelig at tilbudet ute i kommunene ikke er godt nok. Tall fra SSB fra utgangen av 2020 viser at det kun var 3696 brukere med BPA på daværende tidspunkt, og det med store forskjeller fra kommune til kommune. Dette tilsvarer en økning på kun 11% fra 2016.

Dette bryter med FNs barnekonvensjon på flere områder. Det bryter blant annet med det generelle prinsippet til barnekonvensjonen om ikke-diskriminering. Det bryter også med artikkel 31 om barns rett til lek, hvile og fritid. I tillegg er et dårlig BPA-tilbud i strid med fritidserklæringen, som skal gi alle barn mulighet til å ha én fritidsaktivitet. Det er kommunene som har ansvaret for BPA-tilbudet, og det kan dermed være nærliggende å legge skylden for dårlig tilbud over på kommunene. Likevel er dette noe som går utover barn og unge som får rettighetene sine brutt. Ifølge artikkel 4 i barnekonvensjonen er det statens ansvar å sikre at barnerettighetene blir fulgt, og Stortinget må derfor ta ansvar for at kommunene sikrer et godt BPA-tilbud.

Press – Redd Barna Ungdom anbefaler at bevilgninger til BPA-ordningen gjennom rammetilskudd til kommunene tydeliggjøres, og at bevilgningene denne gangen øremerkes slik at de faktisk når frem til de barna og ungdommene som trenger det.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (kap. 571)

Skolehelsetjenesten er en av de viktigste forebyggende tjenestene vi har for barn og unges psykiske helse. Det har gjennom de siste årene blitt satset på tjenesten, men til tross for dette har ikke tilbudet forbedret seg. Ifølge Barneombudets undersøkelse, oppga kun 40 % av barn og unge at de har en tilgjengelig helsesykepleier som de kunne stikke innom dersom de hadde behov for det. Dette er kun en økning på ett prosentpoeng mellom 2014 og 2018.

Det bevilges i statsbudsjettet mye penger til skolehelsetjenesten, men til tross for dette kommer ikke pengene frem. Dermed blir heller ikke tjenesten bedre. Skolehelsetjenesten er for viktig til å skulle bli nedprioritert av kommunene. Det er derfor nødvendig at midlene øremerkes, slik at pengene faktisk når frem til barn og unge. I år er det også foreslått at det skal bevilges 15 millioner til et nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Å øke kompetansen blant helsefagarbeidere er positivt, men midlene til denne satsingen kan ikke gå utover det reelle tilbudet barn og unge skal ha tilgang på. Det er derfor essensielt at øremerking og økning i rammebevilgningene til kommunene fortsetter parallelt.

At midlene til skolehelsetjenesten blir øremerket blir stadig viktigere. Etter et år der helsesykepleiere i flere kommuner har blitt omdisponert fra skoler og helsestasjoner til smittevernarbeid, har barn og unge rapportert om dårligere psykisk helse. I tillegg til å ivareta elever nå som skolehverdagen går tilbake til normalen, er det sentralt at skolehelsetjenesten, som en ordning som forebygger og avdekker vold og overgrep mot unge, blir en satsning.

Det at barn og unge ikke har tilgang på en god skolehelsetjeneste, er et tydelig brudd på barns rettigheter. Artikkel 24 i barnekonvensjonen stadfester at alle barn har rett på et godt helsetilbud. I tillegg fikk Norge på forrige høring i FNs barnekomité i Genève merknad om blant annet skolehelsetjenesten.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler derfor at rammetilskuddet på 952,2 millioner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten øremerkes.

Med vennlig hilsen

Lea Mariero
Leder i Press - Redd Barna Ungdom

Kommunal- og forvaltningskomiteen  8. november

Kontakt for oppfølging: Administrerende direktør Mari Sundli Tveit

Telefon: 934 29 699  E-post: mstv@forskningsradet.no

Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett vil ikke gi det nødvendige taktskiftet i satsingen på forskning og innovasjon som Norge trenger. Vi er i gang med en krevende omstilling av en oljeavhengig økonomi, som skal sikre eksportinntekter fra og arbeidsplasser i nye næringer, og møte behovene til en aldrende befolkning. Den nye regjeringen har satt som mål å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent og øke FoU-investeringene til 3 prosent av BNP innen 2030. Dette vil ikke skje av seg selv. Grunnplanken for å lykkes er økte investeringer i utdanning, forskning og innovasjon. Vi må våge å satse store midler der vi har størst fortrinn, som fornybar energi og industri, hav, helse, IKT og digital teknologi. Rammene for omstillingen er at bærekraftmålene nås innen 2030, så det haster.

For 2022 fremmet Forskningsrådet blant annet forslag om en stor satsing på en felles innovasjonsarena for stat og kommuner. Innovasjon i offentlig sektor er KMDs sektoransvar, slik innovasjon i næringslivet er NFDs ansvar. Forskningsrådet mener at oppfølgingen av Meld St. 30 (2019-2020) En innovativ offentlig sektor også må innebære at staten bidrar til å fremme forskningsstøttet innovasjon og omstilling i kommuner og statlige etater. Det er et svært uheldig signal når forslag til budsjett for det ansvarlige sektordepartementet innebærer at det i praksis ikke avsettes FoU-midler som vil bidra til dette.

Vi trenger å få plass en innovasjonsarena for stat og kommuner for å sikre forskningsstøtte til ulike faser av innovasjonsprosessen, og styrke den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen og innovasjonsarbeidet i offentlige virksomheter med utgangspunkt i offentlig sektors behov og utfordringer. En slik satsing vil bygge kunnskap og kompetanse gjennom offentlig sektor-ph.d.-ordningen, bidra til å forsterke kunnskapsgrunnlaget for og om offentlig sektor, bidra til utvikling av nye sosiale innovasjoner, nye, forbedrede og mer effektive tjenestetilbud, nye produkter og digitale løsninger, nye modeller for organisering av sektoren, nye styringsprinsipper og smarte offentlige innkjøp.

Det er foreslått både nominell reduksjon og ytterligere realnedgang i bevilgningen til forskning og innovasjon gjennom Forskningsrådet på KMDs budsjett. Forrige regjering foreslår kutt som vil svekke forskning på demokrati og styring og innovasjonssamarbeid med kommunene. I tillegg svekkes også innsatsen når det gjelder regionale kapasitetsløft.

51 mill. kroner i reduksjon er en følge av at fylkeskommunene får ansvaret for det regionale mobiliseringsarbeider, mot en tilsvarende økning på kap. 553, post 69. Overføring av mobiliseringsordningen til fylkeskommunene skjer i samråd med Forskningsrådet og var forventet. Samtidig reduseres bevilgningen til regionale kapasitetsløft, noe som er stikk i strid med anbefalingene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2022 om flere regionale kapasitetsløft.

Kuttene på 40 mill. kroner til regionale forskningsfond (RFF) på KDs budsjett er uheldig. RFF bidrar til å mobilisere og kvalifisere bedrifter og offentlige virksomheter i alle fylker til å bruke FoU og samarbeide med akademia. Midler fra RFF er ofte aktørenes første erfaring med slikt samarbeid, og legger grunnlag for økt FoU-basert omstilling i hele landet.

Når midler til å betale for deltakelse i EUs rammeprogram også trekkes inn fra sektordepartementenes budsjetter til konkurranseutsatt forskning og innovasjon, fører dette til en uheldig vridning i bruken av forskningsmidler på flere sektorområder. Som i 2021 blir det også i 2022 overført midler fra kap 500.50 til finansiering av EU-kontingenten.

Forskningsrådet har tatt til orde for et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik i Stortinget. Landet har ikke en forpliktende plan for et Norge etter oljealderen og den omstillingen som kreves. Det er dette Stortingets og den nye regjeringens mest påtrengende oppgave. De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning. Hurdalsplattformen inneholder mange fragmenterte tiltak for omstilling. Regjeringen og departementene må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen, i samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia.

Samlet får Forskningsrådets budsjetter realnedgang med dette forslaget, etter gjentatte engangskutt på til sammen 1,7 mrd. kroner de siste fem årene. Forslaget fra Solberg-regjeringen inkluderer 733 mill. kroner som er ren tilbakeføring av bevilgningsnivået til før engangskuttene i 2021. I tillegg finansieres opptrappingsplanene til teknologiløftet, omstilling og høyere utdanning gjennom nye omdisponeringer av 437 mill. kroner av midler som Stortinget allerede har bevilget til Forskningsrådet, og der midlene i stor grad allerede er satt i arbeid. Dette innebærer at Forskningsrådet vil måtte bremse utlysningsnivået for å kunne dekke allerede inngåtte forpliktelser.

Vi må også forsterke forskningssamarbeidet med andre land, særlig gjennom Horisont Europa. Budsjettforslaget har ingen økning til stimuleringsordningene som skal sikre høyere returandel av 25 mrd. kroner Norge skal betale inn i løpet av programperioden. Større ambisjoner for norsk deltakelse må følges opp med midler til Forskningsrådets mobiliserings- og stimuleringsinnsats. Stimuleringsmidlene er svært viktig for at kommuner, fylker og statlige skal kunne inngå internasjonalt forskningssamarbeid og hente hjem EU-midler. Instituttene er avgjørende for næringslivets og offentlig sektors deltakelse. STIM-EU er en ordning som gir instituttene en målrettet økning i grunnbevilgningen ved suksess i Horisont Europa, og uten denne ordningen har ikke instituttene økonomi til å kunne delta. Økt deltakelse må følges opp med økte rammer til STIM-EU.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon og forslaget innebærer 1,07 prosent av BNP. Det er mindre enn mange land vi konkurrerer med. Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. Dette er tråd med Europakommisjonens anbefaling på 1,25 % for alle EU-land. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 kroner til FoU i 2022.

Forskningsrådets forslag til endringer i Prop 1 S (2021-2022)
på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett:

Kap 500 post 50    Posten økes med 20 mill. kroner til en åpen arene for innovasjon i offentlig sektor

Kap 553 post 74    Posten økes med 19 mill. kroner til regionale kapasitetsløft

4 mill. kroner som reversering av det foreslåtte kuttet

15 mill. kroner i vekst til flere regionale kapasitetsløft, for å legge til rette for forskningsbasert næringsutvikling og omstilling i hele landet

Høringsinnspill – kommunal og forvaltningskomiteen

Vi viser også til høringsbrevet fra KS og stiller oss bak dette.

Det økonomiske opplegget for fylkeskommunene fremstilles som en økning for fylkene. Dette stemmer ikke for Troms og Finnmark. Vi opplever at budsjettet er en systemisk svekkelse av det regionale nivået, og at det underminerer vår evne til å operere som regional utviklingsaktør i den delen av landet Regjeringen selv peker på som strategisk viktigst for Norge. Dette er stikk i strid med Hurdal-erkleringen. Vi håper derfor komiteen vil komme med merknader og at den nye Regjeringen vil rette opp forslagene fra den utgående regjeringen.Ved første øyekast kan det fremstå som om at forslaget til budsjett styrker de frie inntektene med 75 milloner kroner, forutsatt en deflator på 2,5%. Om vi derimot kontrollerer for de særskilte endringene står vi igjen med et nedtrekk på 7 milloner kroner. I praksis betyr dette at Staten ønsker vi skal løse oppgaver vi ikke får betalt for.

Et annet moment er at nord-norge støtten ikke er inflasjonsjustert. Vi forstår at det er ønskelig at forvaltningen skal levere mer effektivt på mange områder, men å drifte i nord-norge kan vanskelig effektiviseres bort. Til sammen er den manglende inflasjonsjusteringen et nedtrekk på ca 10 milloner for Troms og Finnmark, og 74 millioner for hele Nord-Norge (både kommuner og fylkene).

Neste programperiode for Interreg 2021-2027 er nå under forberedelse. Nord-Norge og Trøndelag er direkte involvert i utarbeidelsen av tre Interreg-programmer. Regionene har lagt ned mye arbeid i disse prosessene og sørget for at norske interesser og politiske føringer er tatt med i programdokumentet. Særlig har Nordområdemeldingen, Meld. St. 9 (2020 -2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord vært et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet. I tillegg er EUs arktiske strategi, Green Deal og Agenda 2050 viktige styringsdokumenter.

Signalene om kutt på totalt 36 mill. kroner i Interreg-midler istatsbudsjettet for 2022 er dramatisk og vanskeliggjør den norske deltakelsen i Interreg-programmene. Dette utgjør et totalt kutt på 7,4 mill. kroner for de tre nordligste Interreg-programmene, tilsvarende et kutt på 27%. Dette kommer etter et langvarig reelt kutt i norsk bidrag til disse programmene. Særlig merkbart blir reduksjonen i distriktene, der regionale utviklingsmidler også har blitt sterkt redusert i de siste ti år. Dette vil medføre at aktører fra Nord-Norge kan miste muligheten til å samarbeide om næringsutvikling, forskningssamarbeid, miljøsamarbeid, kultursamarbeid, urfolkssamarbeid, ungdomssamarbeid og gir samtidig et negativt signal til våre samarbeidspartnere i EU, Arktis og Russland. Vi håper komiteen tar disse bekymringene på alvor og fører tilbake de kuttene som er foreslått på Interreg. Det er også en svakhet i vårt samarbeid med andre regioner at disse opererer med lengre økonomiske horisonter enn Norges deltagelse har. Årlige budsjetter på norsk side skaper også manglende forutsigbarhet for implementeringen av programmet opp mot 7-årige budsjett på EU sin side og skaper ubalanse i det grenseoverskridende samarbeidet.

Det er også vel kjent for Stortinget at Troms og Finnmark fylkeskommune har søkt om å oppheve sammenslåingen med effekt så tidlig som mulig. Det er endog fastslått i Hurdal-erklæringen at søknaden fra Troms og Finnmark skal innvilges. Formuleringen i Hurdal indikerer at partiene bak denne mener søknaden kan invilges raskt. Vi ville derfor satt pris på om komiteen hadde funnet plass til en merknad som tydeliggjør at Stortinget har tatt beslutningen om å dele opp, og at det nå er opp til fylkestinget i Troms og Finnmark å vedta detaljene. Vi vil også komme tilbake til Regjeringen med en samlet oversikt over de ekstrakostnadene denne oppsplittingsprosessen har medført. Vi venter at Stortinget dekker disse ekstrakostnadene. Det er ikke rettferdig at innbyggerne i regionen skal betale for at stortingsflertallet har gjort et uklokt vedtak.

Fylkeskommunene er en stor transportaktør i norgessammenheng. Utviklingen mot et samfunn som har lavere utslipp vil kreve at også fylkeskommunens funksjon som leverandør av transporttjenester til lands og til vanns utvikles. Grønne energibærere innenfor spesielt båt- og fergetransport er per i dag store kostnadsdrivere. Det er derfor behov for en finansieringsløsning for fylkeskommuner som er forutsigbar og virker som et incentiv for å iverksette det grønne skiftet innenfor området. Ordningene vi har sett per i dag har i for stor grad vært etterskuddsbasert for de fylkeskommuner som har tatt en finansiell risiko ved å innføre nye energibærere i transportsektoren.

Vi ser også at Hurdal-erklæringen påpeker at man skal ha «en helhetlig gjennomgang av kommunens og fylkenes inntektssystem» Dette støtter vi helt ut, men det er i den sammenheng viktig at fylkeskommunene involveres i arbeidet og tas med i en dialog.

Den nylig avgåtte regjeringen har også startet en del prosesser som – på sikt – medfører økte kostnader. Dette er kostnader som på sikt vil spare seg inn for storsamfunnet, men som alikevel må ha dekning i våre budsjetter.

Vi anslår at en økning i antall elever i opplæring med utvidet tid med fullføringsrett (ny §18-1) for 150 ungdommer kostnadsberegnet til om lag 17 mill. Fylkestingsmeldingen om fag og yrkesopplæringen i Troms har resultert i en klar økning i fullført og bestått, og det har synligjort økte kostnader ved forbedringen.

Overgangstilbud for å innfri rett til ekstra grunnskolepplæring (ny §9-6 og §9-7) for ca. 80 elever vil gi ca. 9 mill økte kostnader. Ekstra språkopplæring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn – 3 kombinasjonsklasser ca. 4 mill. I økte kostnader.

Forslag om ny hovedmodell for vov – modulstrukturert opplæring. Forsøk med ordningen må videreutvikles til varige strukturer. Troms og Finnmark har et behov for om lag 200 flere voksne deltakere inn i ulike opplæringsmodeller Kostnader: ca.40 mill.

Dagens Opplæringslov gir denne retten kun til søkere med bakgrunn fra utlandet. Med dagens kompetansebehov i arbeids- og næringsliv, ser vi det som riktig og nødvendig med mulighet for oppdatering til nytt fag- eller svennebrev for alle. Ordningen vil kun gjelde innen vov (jf. §18-4). Den bør kunne kombineres med arbeid eller modulstrukturert fagopplæring. Økt antall skaper også på dette området mer opplæring og skreddersøm, fag- og svenneprøver samt økt press på dokumentasjon. Stipulert antall: min.150 pr. år.

Lærlingetilskudd for voksne (basis 2) er ikke statlig finansiert i dag. Det må endres. Finansiering av voksne lærlinger må inn i kriteriene for rammetilskuddet. KS sitt prosjekt «Radikal innovasjon» bør også arbeide for politisk vedtak om en forpliktelse til å gi opplæring til alle læreplass-søkere til offentlig sektor – både 17-åringer og eldre. Med altfor få verdiskapere framover, må kommunene ta hånd om sin del av samfunnskontrakten.

Den totale ekstrakostnaden for disse, isolert gledelige, tiltakene er omtrent 70 millioner.

For tiden er det også en betydelig nedgang i 10-12% i passasjertilgang. Dette medfører også et behov for å kompensere nedgangen i passasjerer.

Den oppgitte bæreevnen (BKT 10-50) er ikke samsvarende med vegens reelle bæreevne og ut fra et vegfaglig synspunkt burde fylkeskommunen som vegeier skrevet ned bæreevnen. I tillegg har enkelte veger nedskrevet bæreevne (BKT 8-50 og 8-40).  
En nedskriving av vegnettet vil vanskeliggjøre (forhindre) gjennomføring av militære øvelser i området og er derfor samfunnsmessig utfordrende.

Det er mer trolig at vi til tross for uheldige samfunnsmessige konsekvenser blir nødt til å skrive ned enkelte veger for å være i stand til å ivareta fremkommelighet og trafikksikkerhet.

Behovet for å øke rammene til veivedlikehold (i tillegg til de gledelige bevilgningene til tunnell) er prekær.

Oppsummert så mener TFFK  at det fremlagte budsjettforslaget svekker fylkenes evne til å være regional utviklingsaktør, og håper komiteen kan rette opp dette. 

Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunale selskaper. Våre 570 medlemmer er hovedsakelig kommunalt eide samfunnsbedrifter som leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet innen blant annet energi, avfall, brann/beredskap, havn, vann/avløp, økonomi, kultur, samferdsel og helse. 

Med medlemmer over hele Norge, er vi er særlig opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammevilkår som stimulerer til lokal næringsutvikling og bærekraft i hele landet.  

 Prinsippet om likeverdige gode offentlige tjenester står sterkt i Norge, men det er en utfordring at det ikke alltid oppleves slik. For eksempel har ikke alle i dag likeverdige tilbud om digital infrastruktur. Gjennom det siste året har man enda tydeligere sett forskjellene mellom de som har tilgang på godt utbygd høyhastighets internett og de som ikke har det. 

Næringslivet i distriktene må sikres tilgang til kompetent arbeidskraft. Dette gjelder også bedrifter med samfunnskritiske funksjoner, som er ryggmargen i det norske samfunnet. Mange kommuner sliter med å tiltrekke seg riktig kompetanse, og ofte er det mangel på sterke fagmiljøer som gjør det mindre attraktivt.  

Slik vi ser det vil det å opprette flere interkommunale selskaper, i tillegg til å generere stordriftsfordeler, også gi større fagmiljøer som gjør det mer attraktivt for høyt utdannede å søke seg til lokalsamfunnet. 

Alle kommuner må ha kompetanse til å levere lovpålagte tjenester. For å få til dette er det behov for flere ulike tiltak. Innenfor kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettområde er økt tilskudd til regional- og distriktsutvikling særlig viktig. I forslaget til statsbudsjett foreslås det imidlertid en reduksjon i midlene til regional- og distriktsutvikling (post 553). 

Å bygge attraktive lokalsamfunn som tiltrekker seg nyutdannede og høyt utdannede, er én nøkkel for gode tjenester for innbyggerne i fremtiden.  

Samfunnsbedriftene mener at det er behov for en økning i ordningene som skal mobilisere bedrifter til innovasjon og utvikling og bidra til vekst i verdiskaping, sysselsetting og nyskaping i regionene. For våre medlemsbedrifter vil bidrag til innovasjon og utvikling være essensielle for at vi skal nå målene om reduksjon i klimagassutslippene, dette gjelder spesielt de kommunalt eide avfallsselskapene. Som vi kommer tilbake til mener vi det må ses på hindringer som hemmer innovasjonen også i kommunalt eide bedrifter. 

Vi mener videre at Stortinget gjennom økte midler, må bidra til å utløse ny aktivitet i næringslivet i distriktsområdene som ikke ivaretas gjennom nasjonale virkemidler. Å sikre det private næringslivet gode virkemidler vil gi bedre levekår også for kommunalt eide bedrifter som bidrar til å levere varer og tjenester til næringslivet lokalt.  

Interkommunalt eide selskaper kan være en god løsning for å sikre at kommunene håndterer de lovpålagte oppgavene og skaper større kompetansemiljøer i distriktene, og et godt alternativ til kommunesammenslåinger. Slike selskaper bør derfor ha så like vilkår som mulig sammenlignet med andre – når det gjelder for eksempel tilgang på investeringsmidler.   

Slik Samfunnsbedriftene ser det bør det heller ikke være flere hindringer i regelverket for slike selskaper enn for andre. Et eksempel er manglende mulighet for IKS til å benytte samordnet registermelding til Foretaksregisteret. 

Investeringer i kommunale selskaper  

Norske kommuner skal gjennom en betydelig endring i tiden fremover. Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Et bærekraftig samfunn innebærer økt utnyttelse av ressursene vi allerede har tilgjengelig. Og de store endringene skjer i lokalsamfunnene, også i kommunalt eide selskaper. 

Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk tenkning som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig De omfattende kravene som stilles om utsortering og materialgjenvinning, er grunnleggende for å gjennomføre en sirkulær økonomi.  

Det fordrer store investeringer i infrastruktur og nye løsninger. Alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, burde få tilgang til investeringsstøtte. I dag får eksempelvis bare kommersielle aktører i avfallsbransjen finansiell støtte, og det er per i dag ikke disse det stilles krav til om utsortering. 

Det er kommunale foretak som i økende grad får slike krav, og gradvis økende krav til økt materialgjenvinning fram mot 2035.  

For kommunal avfallsbransje har Menon regnet på de nye kravene fram mot 2035, og svaret er investeringsbehov på over 8 mrd fram til 2035. Dette er penger vi ikke har, og det haster med investeringer for å nå målene. 

Vi ber derfor om at det raskt utredes hvordan en løsning for investeringsstøtte som også tilgodeser kommunale avfallsaktører, kan etableres i Norge. 

Attac Norge ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen.

Koronapandemiens smittetiltak har intensivert digitaliseringsprosessen i privat og offentlig sektor. Flere offentlige tjenester som helse, skole, utdanning, NAV og og kommunal forvaltning måtte snu seg på hælen for å finne digitale løsninger for å kunne opprettholde tjenestetilbudet. Det skal de ha all honnør for.

Likevel er det viktig å se på hvilke eksterne digitale tjenestetilbydere offentlig sektor brukte under, før og etter pandemien. Hvem det er som forvalter våre felles offentlige data har også makt over hvordan offentlige tjenester fungerer og bør utvikles i framtiden. Ved å bruke internasjonale private digitale tjenestetilbydere i offentlig sektor gjør vi oss til leilendinger av teknologigigantene. Slik privatiseres og kommersialiseres offentlig sektor gradvis. Samfunnet er ikke tjent med privatisering av offentlige tjenester som skal være tilgjengelige for alle på like vilkår - spesielt ikke når disse selskapene holder til 14 timer unna med fly i Silicon Valley.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

I statsbudsjettet for 2022 står det at en vurderer vedtak nr. 735, fra 11. mars 2021 som fulgt opp. Vedtaket lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen utrede behov for og etablering av en felles skytjeneste for forvaltningen.»

Anseelsen om at vedtaket er fulgt opp grunner dog kun i en vurdering av samfunnssikkerhet i forbindelse med lagring av data. Det er ikke tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Det er likevel positivt at den tidligere regjeringen i vår startet en mer omfattende kartleggingen av hvordan drift og forvaltning av IKT-løsninger i hele staten er organisert. Dette er et arbeid som må følges opp med inspirasjon fra for eksempel Tysklands arbeid med Bundescloud. Her ble det opprettet en offentlig skytjeneste for ikke kun lagring av data, men også for å gi offentlige trygge digitale plattformer og programmer som forvalter offentlig data som en felles ressurs. Bundescloud bygger på Nextcloud som også bruker åpne kildekoder.

Arbeidet med Bundescloud startet med en kartlegging av offentlig pengebruk på IKT-tjenester og konsulenter i offentlig sektor. Det ble vurdert at utvikling av en offentlig skytjeneste vil 1) kutte kostnader, 2) innsamlede offentlige data tilfaller fellesskapet heller enn private selskaper, 3) digital kompetanse i offentlig sektor vil utvikles.

Den tidligere digitaliseringsministeren la frem i et svar på skriftlig spørsmål i Stortinget at de totale utgiftene til innleie av konsulenter økte fra ca 4,76 til ca 6,94 mrd i perioden 2015-2019. Økningen ble drevet av en økning i konsulenttjenester til utvikling, som gikk fra 2,5 mrd til 4,5 mrd, altså 82,7%.

I Hurdalsplattformen står det:

«Vurdere i hvilke tilfeller staten bør ta eierskap til digital infrastruktur, plattformer, plattformutvikling og standardutvikling»

«Utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur.»

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) har tidligere advart oss om skyggesidene ved den utstrakte bruken av private skytjenester i det offentlige. NSM mener at den samlede nasjonale avhengigheten av utenlandske skyleverandører er for stor og vi har ikke tilstrekkelig nasjonal kontroll. Vurderingene og utredelsene den nye regjeringen varsler i sin plattform må derfor innebære å se på hvordan en offentlig skytjeneste i en bredere form, enn kun lagring av noen former for data, vil kunne utformes.

Forslag til merknad:

Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med representanter fra akademia, fagbevegelse, offentlig sektor og sivilsamfunn som kommer med anbefalinger til utredelsen av en statlig skyløsning bygd med åpen kildekode og åpne standarder.

Med vennlig hilsen,

Hege skarrud, leder i Attac Norge

1. Kollektivtransport etter pandemien
Det er i regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett 2022 ikkje lagt inn nye midlar til kompensasjon av mindreinntekter i kollektivtrafikken. Passasjergrunnlaget er ikkje tilbake på normalt nivå enno, og kan ikkje ventast å komme tilbake til normalt nivå allereie frå nyåret 2022. Det er svært viktig at fylkeskommunane får tidlege signal om at det framleis vil bli gitt kompensasjon for manglande billettinntekter fram til passasjergrunnlaget igjen er stabilisert. Alternativet for fylkeskommunane er rutekutt eller kutt i andre deler av budsjetta.

Prisen på straum og diesel, samt det generelle kostnadsnivået, har auka i 2021. Fylkeskommunane sitt behov for løyvingar til driftsstøtte aukar sterkt dersom tilbodet skal oppretthaldast. Dette vil ikkje vere mogeleg samstundes som den særskilte kompensasjonen frå staten fell bort.

2. Støtte til null- og lågutsleppsferjer og -hurtigbåtar
For at fylkeskommunane skal prioritere låg- og nullutsleppsløysingar for ferjer og hurtigbåtar må finansieringa av dette verte betre. Det er ikkje endringar i støtte til dette i statsbudsjettet for 2022 samanlikna med året før. Fylkeskommunane er dermed i same økonomiske situasjon som tidlegare, og Møre og Romsdal har framleis ei underfinansiert ferjedrift på om lag 150 mill. kroner.

Vegdirektoratet får midlar til innovasjon i ferjesektoren, men ikkje for hurtigbåtsektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at staten må vere part i utviklingskontraktar innan hurtigbåtsektoren, slik at det blir større framdrift også på dette området.

3. Fylkesvegferjedrift
Regjeringa forslår i sitt budsjettframlegg å løyve samla sett 483 mill. kroner til å redusere ferjetakstane for både riks- og fylkesferjer. Midlane til å redusere ferjetakstane for fylkesferjer er løyva over rammetilskotet til fylkeskommunane. Reelt legg dette til rette for ein takstreduksjon på om lag 17,5 pst. samanlikna med takstnivået per 1. januar 2021.

Det er varsla at Statens vegvesen skal gå gjennom takstsystemet for ferje på nytt, og der dei har frist til 1. januar 2022 på å levere. Det er viktig at fylkeskommunane blir involvert i arbeidet.

4. Endringar i inntektssystemet - fylkesveg
I arbeidet med ny modell for berekning av tilskot til fylkesveg, var det lagt opp til at ein forenkla modell ikkje skulle ha fordelingsverknader. Det var heller ikkje lagt opp til høyring på den nye modellen. Førebelse berekningar viser at berekna vedlikehaldsbehov i Møre og Romsdal går ned med 1,6 pst. med ny modell, og potensielt meir i åra framover. Det er urimeleg om fylke med mange dyre vegelement kjem dårlegare ut i ny modell. Ny modell må bli vurdert på nytt.
I den nye fylkesvegnøkkelen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet og ViaNova tatt i bruk en multippel regresjonsanalyse for å ‘forenkle’ en kostnadsmodell (MOTIV). Regresjonsmodellen bygger på ti observasjonar (fylker/regionar) og inntil åtte forklaringsvariablar pluss et konstantledd. Vi meiner at analysen bærer preg av store metodiske svakheiter. Regresjonsmodellen er basert på for få observasjonar. På grunn av metodikken kan ikkje resultata stolast på. Faktisk framstår metoden som ueigna. Det er uklart kva som skjer når modellen vert brukt i en situasjon da verdiane av forklaringsvariablane forandrar seg, for eksempel over fleire år.

Det er vanlig fagleg praksis at for kvar forklaringsvariabel ein legg inn i ei regresjonsanalyse, så treng ein minst ti observasjonar. ViaNova og Kommunal- og moderniseringsdepartementet brukar inntil åtte forklaringsvariablar, men dette er berre basert på ti observasjonar. Vi meiner at modellen som er valt, og bruken av regresjonsanalyse for dette formålet, er svært lite hensiktsmessig. Det er fullt mogeleg at resultata blir meiningslause med denne tilnærminga. Med denne metoden kan vi legge inn heilt tilfeldige tall i modellen og likevel få resultat som framstår med høg forklaringskraft (R2) og statistisk signifikans. Årsaka er for få observasjonar i modellen.

5. Endringar i inntektssystemet - hurtigbåt
Berekninga av tilskot til hurtigbåtdrift blir i større grad sambandsbasert etter omlegginga i statsbudsjettet for 2022. Det må derfor innførast ei hurtigbåtavløysingsordning etter modell av ferjeavløysingsordninga. Per no har ikkje fylkeskommunane insentiv for å fremme nye vegprosjekt som vil erstatte hurtigbåtsamband.

6. Tilskot til vedlikehaldsbehov fylkesveg
Regjeringa foreslår å løyve midlar til ei øyremerka tilskotsordning til vedlikehald av fylkesvegane i åra 2022-2033. Det er foreslått å løyve samla sett 290 mill. kroner i 2022.
Anslagsvis vil Møre og Romsdal fylkeskommune få 29 mill. kroner frå dette tilskotet i 2022. Dette er eit langt lågare beløp enn vi hadde håpa å få etter Nasjonal transportplan 2022-2033 vart framlagt, og ordninga må vesentleg styrkast allereie frå 2022.

Berre i Møre og Romsdal fylkeskommune er vedlikehaldsetterslepet kostnadsrekna til 8,6 mrd. 2019-kroner. I tillegg kjem ein sterk prisvekst i driftskontraktane på fylkesveg, som er med på å forsterke behov for meir ressursar på dette området.

7. Tunnelsikkerheitsforskrifta
Møre og Romsdal fylkeskommune er glad for ei styrking av kompensasjonen for meirutgifter ved sikring av tunnelar i høve tunnelsikringsforskrifta. Styrkinga kjem seint i forhold til fristen som er satt, og Møre og Romsdal fylkeskommune vil ikkje greie å sikre våre tunnelar innan fristen. Vi legg til grunn at det vert gitt utsett frist for å fullføre arbeidet.

8. Bompengegaranti
Det er i framlegget til statsbudsjett for 2022 omtalt ei ny ordning med statleg delgaranti for bompengelån til nye riksvegprosjekt. Framover skal det bli arbeida med innrettinga av ordninga og krav til kva prosjekt som skal vere omfatta. Dette skal bidra til ei betre risikofordeling mellom staten og fylkeskommunane, og vil avlaste fylkeskommunane sitt garantiansvar for nye bompengelån.

Møre og Romsdal fylkeskommune legg merke til at statleg delgaranti ikkje skal vere aktuelt for bypakkar eller kommunale og fylkeskommunale vegar. Det er utfordrande for fylkeskommunane å ha garantiansvaret for bypakkar, som er eit trepartssamarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Vi meiner framleis at det er prinsipielt feil at ein fylkeskommune skal ta på seg garantiansvaret for statleg og kommunal infrastruktur. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at ordninga med statleg delgaranti vert utvida til også å romme samarbeidsprosjekt, som bypakke Ålesund.

9. Straum og drivstoffpris
Møre og Romsdal Fylkeskommune er svært uroa over belastninga økt straum- og drivstoffpris gir for folk og næringsliv i Møre og Romsdal, og ber regjering og Storting finne avbøtande tiltak, anten gjennom lågare prisar på straum og drivstoff eller kompensasjonsordningar.

10. Regional utvikling
Løyvingane til regional utvikling er blitt redusert i fleire år. Desse midlane er svært viktige for å følge opp regjeringsplattformen sine ambisjonar om å «gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken», og «styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler». Det er derfor viktig å snu den negative utviklinga som ein har vært gjennom dei seinare år, og som ligg inne i statsbudsjettforslaget for 2022.

I dette kuttet ligger også kutt i midlar til Interreg-prosjekter, som reduserer fylkeskommunane sine moglegheiter til å delta i viktig internasjonalt samarbeid, og som ikkje er i tråd med dei forpliktingar Noreg har tatt på seg på dette området. Kutt i løyvingane til dei regionale forskingsfonda er ein ytterligare svekking av fylkeskommunenes moglegheit til å stimulere til innovasjon som utviklar næringslivet og bidrar til det grøne skiftet.

Tap av natur er en akutt utfordring for livet på kloden, også i Norge. Naturpanelet og Klimapanelet er tydelige på at det er livsnødvendig og lønnsomt å ta bedre vare på naturen, slik at den fortsetter å gi oss gratistjenestene vi er avhengige av.

Når vi investerer i naturen, investerer vi i vårt eget livsgrunnlag. Natur og klima må være rammen for all politikk, og forvaltningen må i budsjettet bli gitt kapasitet til å sette disse rammene. Sabima mener vi trenger 1,6 milliarder til et krafttak for naturen. Gjennom en bred satsing på en rekke områder, kan vi få et statsbudsjett som tar naturkrisen på alvor.

En fullstendig oversikt over Sabimas budsjettinnspill med forslag på mange kapitler og poster er oversendt partiene og kan finnes på Sabimas nettsider. Vi trekker her fram tre særlig aktuelle satsinger for 2022.

Budsjettkapitler KMD: 500, 525

Kommunene spiller en nøkkelrolle i hvordan Norge responderer på naturkrisen, klimakrisen og tapet av matjord. Det nasjonale rammeverket rundt kommunepolitikken er derfor avgjørende for at kommunene istandsettes til å ta gode valg i arealpolitikken. Staten må justere retningslinjene og insentivene slik at kommunene bevarer sårbare naturområder, karbonrike områder og matjord.

Hovedårsaken til naturkrisen er tap av artenes leveområder, også kalt arealendringer. Skal vi stoppe denne utviklingen, må Norge og kommunene bli arealnøytrale og statsbudsjettet må understøtte dette. I hovedsak betyr arealnøytralitet at forbruket av areal flater ut ved at bygging skjer primært der det er bygget fra før, eller der det rammer naturmangfoldet minst. Der natur blir påvirket, må tilsvarende naturverdier restaureres, og dårlig planlagt bit-for-bit nedbyggingen stoppes.

Arealnøytralitet innebærer:

• At alle naturtyper i hele landet oppnår god eller svært god tilstand, vurdert etter fagsystemet for økologisk tilstand.
• Økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede har vært utsatt for menneskelige inngrep
• Et nasjonalt naturbudsjett
• Naturregnskap på alle nivåer og i alle sektorer
• Full kartlegging av naturtyper i alle kommuner
• En styrking av naturens rettsvern
• Justering av lover og økonomiske insentiver for å sikre rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet unngå, avbøte, restaurere, kompensere

Plan og bygningsloven, som legger premissene for kommunal arealpolitikk, har som formål å sikre bærekraftig utvikling, men som EVAPLAN konkluderte i 2018, er naturmangfoldet er den store taperen. Deres klare råd er at plankompetanse og kapasitet styrkes i kommunene. Sabima har de to siste årene vurdert hvor godt kommunene beskytter naturmangfoldet gjennom nettapplikasjonen Naturkampen med bakgrunn i data fra SSB og miljødirektoratet, resultatet er nedslående.

En av hovedutfordringene som Naturkampen belyser er dispensasjonspraksis. All statistikk viser at dette tiltar, på tross av Stortingets intensjon om at det er plan som skal være det styrende for arealbruk. Konsekvensene er manglende styring over arealbruken og dermed mindre mulighet til å sikre naturmangfoldet. Strandsonen er et av områdene hvor dispensasjonspraksisen er mest omfattende. Sivilombudsmannen leverte i vår en rapport om dispensasjonspraksisen i Lindesnes, Kragerø og Askøy (https://www.sivilombudet.no/pressemeldinger/rapport-om-dispensasjoner-i-strandsonen). Sivilombudsmannen skriver at flertallet av vedtakene var mangelfulle, begrunnet med ulovlige hensyn, eller begrunnet med hensyn som har liten vekt. Tall fra SSB viser at dette er et gjennomgående problem i alle kystkommuner. Gitt denne utfordringen, spiller Statsforvalteren en helt sentral rolle.

• Som fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet skal Statsforvalteren sørge for at nasjonale interesser blir ivaretatt.
• Statsforvalteren skal også sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldende lovverk.

Sabima foreslår øremerkede midler til to nye stillinger i miljøvernavdelingene hos hver statsforvalter. Det er behov for å særlig styrke veiledningskapasiteten hos statsforvalterens miljøvernavdeling, for å sikre god, kompetent og rask behandling av plansaker. God innsats tidlig i prosessene vil også sikre en mer ryddig, forutsigbar og nøktern bruk av innsigelser der det er nødvendig.

For øvrig ber vi komiteen se til vårt innspill til Energi- og miljøkomiteen, da mange av satsningene der vil ha en viktig effekt på hvordan kommunen og forvaltningen stopper tapet av naturmangfold.

Utredning om kommunens inntektssystem for å belønne kommuner som tar vare på naturmangfoldet 

Den forrige regjeringen satte ned Haraldsvik-utvalget, som skal gjennomgå det kommunale inntektssystemet. Dette er et av de mest omfattende insentivsystemene i Norge. Det påvirker i stor grad kommunenes handlingsrom, hvilke oppgaver de kan løse, og hvordan de gjør det. Gitt kommunenes særskilte rolle i løsningen av natur- og miljøutfordringene, mener vi utvalget må få tilleggsoppdrag for å få frem disse utfordringene. Forslag til momenter for utredningen (vi viser til Naturviternes forslag om tilleggsutredning for Haraldsvik-utvalget – https://www.naturviterne.no/nyheter/kommunenes-inntektssystem-ma-sikre-og-belonne-klima-og-naturverdier-article19498-471.html): 

• Hvilken insentiver kommunene i dag har for å bidra til at Norge realiserer våre nasjonale og internasjonale forpliktelser på klima, natur og miljøområdet. 
• Hvilke konsekvenser oppbyggingen av dagens inntektssystem har for kommunenes arbeid med klima, natur og miljø. 
• Hvilke mekanismer kan etableres i inntektssystemet for å sikre at verdien av økosystemtjenester og natur blir tilstrekkelig ivaretatt når kommunene planlegger og gjennomfører aktiviteter. 
• Hvordan inntektssystemet kan ta hensyn til at kommuner har svært forskjellige utfordringer når det kommer til å redusere utslipp og ta vare på dyrebare natur og økosystemer; inkludert muligheten for å gi særlig støtte til kommuner som har og tar et betydelig ansvar på disse områdene. 

Fjernvarme er en effektiv og miljøvennlig måte å bruke samfunnets overskuddsvarme til oppvarming og kjøling av boliger og næringsbygg i by- og tettsteder. Fjernvarmebransjen er en viktig aktør i sirkulærøkonomien.

Våre budskap

• n Styrk bygningsregelverket for å øke andelen bygg med alternativ til elektrisk oppvarming
• n Bruk elavgiften til å styrke bostøtten til husholdninger, samt ENØK-tiltak

Bygningsregelverket må sikre alternativer til el-oppvarming

Får å nå klimamålene må Norge igjennom en storstilt elektrifisering, som gir store utfordringer for kapasiteten i strømnettet. Samtidig har landet i høst opplevd tidenes høyeste strømpris. For folk flest utgjør oppvarming og tappevann den største delen av strømregningen. Bygningers utforming spiller derfor en betydelig rolle for disse strømkostnadene.

Det er et enormt, urealisert potensial i norske bygninger for å utnytte annet enn elektrisitet til oppvarming vinterstid: Etterisolering, fjernvarme, grunnvarmepumper og bioenergi. Økt bruk av disse løsningene gir ikke bare sparte kostnader for kunden, men også stor verdi for elektrifiseringen av Norge, gjennom lavere effektuttak på vinteren, lavere investeringskostnader i nettet og dermed lavere nettleie for forbrukere.

Dagens bygningregelverk gir store friheter til å bygge med helelektrisk oppvarming: Det kan være marginalt rimeligere for utbyggere, men potensielt mye dyrere for beboere i leilighetsbygg, som ikke kan velge annet enn elektrisitet til oppvarming. Den avgåtte regjeringens forslag til energikrav i ny byggteknisk forskrift (TEK) som har vært på høring i høst, åpner i tillegg for dårligere isolasjonsegenskaper i byggene, og dermed øke både elbruken og strømregningen til folk.

Resultatet blir en bygningsmasse som blir mindre energifleksibel, noe små endringer i TEK-forslaget ikke bøter på.

Vi mener det er på tide å se på konsekvenser for de som skal eie og drifte bygg, ikke bare på oppføring/ rehabilitering, jfr § 29-5 i Plan- og bygningsloven, hvor Forsvarlig energibruk, også kan være å benytte andre energibærere enn elektrisitet til oppvarming.

Olje- og energidepartementet har foreslått å sette krav til bruk av overskuddsvarme ved etablering av datasentre og annen prosesser med store varmetap. Men for at bygninger i landets byer kan ta i bruk samfunnets mange varme og kjøleressurser som alternativ til strøm, trenger byggene energifleksible varme- og kjøleløsninger.  OEDs krav henger derfor dårlig sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementets manglende krav til løsninger for at byggene kan ta imot varmen. Resultatet er at energi fortsetter å gå til spille.

Nye krav nødvendig

Vi ber kommunal-og forvaltningskomiteen bidra til at KMD stiller fremtidsrettede klimakrav i TEK

• n At arealgrensen for krav til energifleksible oppvarmingsløsninger settes til 500 m2
• n At disse løsningene må dekke 80% av varmebehovet
• n At dagens krav til isolasjonsgrad beholdes
• n At dagens krav til skorstein i småhus beholdes
• n At et krav om å sette en grense for installert effekt for oppvarming, som de har i Sverige, må vurderes

Det er dessuten viktig at komiteen er klar over at forslaget til TEK neppe vil tilfredsstille kravene i EUs bygningsenergidirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og i taksonomien, som Norge er i ferd med å implementere.

Nødvendig med bedre samordning av tiltak

Vi støtter ENOVA, som mener at det er behov for bedre samordning mellom ulike regulatoriske virkemidler rettet mot energibruk i bygg. Kommunenes adgang til å vedta tilknytningsplikt for fjernvarme vil for eksempel ha større effekt hvis energimerkeordningen likestiller fornybare oppvarmingsalternativ. Videre vil effektbaserte tariffer i strømnettet virke bedre hvis flere bygninger har skorstein eller annen tilrettelegging for a bruke andre energiformer enn elektrisitet til varme.

Klima og miljødepartementet kan legge føringer slik at ENOVA bidrar til å sikre lønnsomhet i investeringer tiltak som på sikt hjelper folk med å redusere strømregningen. Et av tiltakene dreier seg om økt støtte til konvertering fra direkte elektriske til energifleksible oppvarmingssystemer. En slik konvertering vil øke markedet for gjenbruk av varmeressurser, i tråd med sirkulærøkonomiske prinsipper.

Bostøtteordningen kan også styrkes, slik at støtten går til de som trenger det. Det foreslåtte kuttet i elavgiften er derimot ikke målrettet, ettersom det vil gi mer til de som har mest fra før. Vi mener heller at provenyet som kuttet utgjør, omlag en milliard kroner, isteden kan brukes på andre tiltak, som nevnt over.

Regionale forskningsfond

I forslag til statsbudsjett for 2022 foreslås det å redusere rammene for de Regionale forskningsfondene med 40 millioner kroner, fra nærmere 195 millioner i 2021 til 159 millioner i 2022.  Kunnskapsdepartementet (KD) opplyser om at fylkeskommuner med høyt folketall får et større kronekutt enn fylkeskommuner med lavt folketall. KD opplyser også om at tilskuddet til de regionale forskningsfondene skal sees i sammenheng med forvaltningen av FORREGION-midlene som blir tildelt over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet (KMD). Bakgrunnen for kuttet er, ifølge KD, ikke misnøye med fylkeskommunens eller Forskningsrådets forvaltning av tilskuddet, men en omprioritering av midlene, uten at dette er nærmere gjort rede for.

En slik reduksjon er svært dramatisk, og vil også redusere ordningens relevans. Under Korona-pandemien har RFF Trøndelag kjørt en svært offensiv linje for å dempe effektene av krisa. Fondet lyste ut 24 millioner kroner i 2020 og 28 millioner kroner i 2021. Dette har vi kunne gjøre fordi vi har hatt noen oppsparte midler liggende. Situasjonen for 2022 blir en ganske annen. I 2021 var den ordinære tildelingen til RFF Trøndelag på 16,6 millioner kroner, mens den for 2022 vil være på om lag 13,5 millioner kroner, altså en reduksjon på over 3 millioner kroner.  Det betyr at det blir svært vanskelig kan levere på oppdraget.

I tillegg har Trøndelag, i likhet med Troms og Finnmark, Nordland og Innlandet ansvar for å ivareta samiske forskningsinteresser og -behov.

Regionale forskningsfond har gjennom mange år vært en svært viktig mobiliseringsaktør i Trøndelag. Tilbakemeldingene fra bedriftene som har gjennomført prosjekter i regi av RFF er entydige på at ordningen fungerer og at de ikke hadde klart å komme i mål med sine prosjekter uten RFF. Ordningen er godt tilpasset SMB-segmentets behov – og er et viktig og avgjørende steg for videre mobilisering og kvalifisering.

I dag ser vi at det satses mer og mer på at norske bedrifter og kommuner skal hente hjem penger fra EUs rammeprogram. Utfordringen er ofte at spranget er alt for stort, og at mange gode ideer dør på veien fordi det ikke finnes nok lavterskeltilbud. RFF Trøndelag har ført en politikk der vi har tilbudt både kvalifiseringsstøtte og mindre hovedprosjekter, som nettopp mobiliserer og kvalifiserer til videre forskning. På denne måten har stadig flere bedrifter og kommuner kommet i posisjon for nasjonale og internasjonale ordninger. Dersom budsjettforslaget blir stående, vil det bety en reduksjon i antallet gode prosjekter som videreføres. Det vil også bety at flere bedrifter vil tape i konkurransen om markeder og kunder, og i verste fall bli avviklet. Dette vil få betydning på både sysselsetting og demografi. Den samlede regionale, og dermed nasjonale verdiskapingen, står derfor i fare for å bli redusert.

Med en bevilgning på knappe 13 millioner kroner for neste år vil vi måtte kutte betydelig i tilbudet. Det blir også vanskeligere å mobilisere til RFFs utlysninger da konkurransen om pengene blir uforholdsmessig høy ved at sjansene for å få støtte reduseres betydelig.

I budsjettforslaget ble det pekt på at Fylkeskommunene får ansvaret for mobiliseringsdelen av FORREGIONEN fra 2022, og at RFF og FORREGIONEN må sees i sammenheng. For 2021 er det satt av 51 millioner kroner til denne ordningen, noe som er på samme nivå som i 2021. I 2022 får Trøndelag 5 millioner til mobiliseringsarbeidet. Dette er penger som går til å finansiere kompetansemeglingstjenester, forprosjekter i næringslivet og studentoppgaver.

Totalt sett ser vi altså at det er en betydelig nedgang i finansieringen av de regionale FoU-virkemidlene – og at kuttene særlig rammer RFFs muligheter for å drive med regional innovasjon og utvikling.  Med det nye statsbudsjettet vil regionalt relevante prosjekter få svekket muligheten til å kvalifisere seg for de store programmene i Forskningsrådet og EU. Flere risikerer også å bli avviklet pga. manglende utvikling og svekket konkurransekraft. 

Det har vært svært stor interesse for virkemidlene i RFF Trøndelag under pandemien. Bare RFF Oslo fikk flere søknader enn oss på utlysningene av regionale innovasjonsprosjekt for bedrifter og kommuner med frist 20 oktober. Dette gir et sterkt signal om at vi kan mobilisere og kvalifisere enda flere bedrifter og kommuner til FoU og internasjonal konkurransekraft om vi tar RFF på alvor.

Kutt i interreg-bevilgningene

Det nye statsbudsjettet foreslår et ganske kraftig nedtrekk i interregbevilgningene. Nedtrekkene er størst for Interreg B-programmene, der Trøndelag deltar i Østersjøprogrammet, Nordlig Periferi og Arktis og Nordsjøprogrammet.

For Trøndelag er Interreg Sverige Norge-programmet det viktigste programmet. I dette programmet er det forslag om nedtrekk på 6 millioner per år, fra 23 til 17 millioner kr i årets forslag til statsbudsjett. For Trøndelag vil dette tilsvare en nedgang i bevilgning fra 8,8 millioner per år til 6,8 millioner per år i dette programmet. Dette setter oss i en krevende situasjon, ikke minst med tanke på hvordan dette oppfattes av våre samarbeidsland.

Interregs betydning for Norge og Trøndelag er stor. Mange samfunnsutfordringer er grenseoverskridende og der vil felles løsninger gi en merverdi.

Interregsamarbeidet er nært knyttet til regionale strategier, både på norsk og svensk side. Interregprosjekter bidrar til å styrke vedtatte satsingsområder.

Det gir et veldig dårlig signal å redusere bevilgningene etter at forslag til nye program er sendt inn til departementsnivå for godkjenning. Norge må være forutsigbare med tanke på bevilgninger. Våre samarbeidspartnere i våre naboland vil ikke ta Norge seriøst dersom man kommer med kutt i de årlige bevilgningene, etter å ha sagt ja til å delta i interregsamarbeidet.

For Trøndelag har Interreg betydd spesielt mye for samarbeidet med Jämtland, eks. innen næringsliv, FoU, offentlig forvaltning, kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling.

Interreg er også et viktig instrument innen det sørsamiske miljøet. Her foregår aktiviteten i Interreg Nord, delområde Sápmi. Samiske prosjekter vil etter nyttår være innen det nye programmet Aurora. Også her er det nedtrekk i det nye forslaget til statsbudsjett.

Bevilgninger Interreg Sverige Norge-programmet siden oppstart i 1996: Trøndelag (tidligere Nord- og Sør-Trøndelag) fått en årlig bevilgning over Statsbudsjettet på kr 10 980 000. . Fram til 2013 var det en fordeling mellom norske og svenske interregmidler (hhv midler fra EU og norske midler over Statsbudsjettet) på 50/50. Fra og med 2014 har denne fordelinga vært 65/35. Dette har gjort at vi har fått en kraftig skjevfordeling i hvor mye innsats svensk og norsk partner har hatt mulighet til å bidra i prosjektene. I Statsbudsjettet for 2017 fikk vi en reduksjon ned til kr 10 200 000, og fra 2018-2021 en ytterligere reduksjon til kr 8 880 000 per år. Skjevfordelingen har blitt enda større.

Regjeringens budsjettforslag viser at Norges klimamål ikke vil innfris med dagens klimapolitikk. Vi trenger et helt annet tempo for å nå de målene Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen.

Fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk

Stortinget vedtok i 2014 og 2015 at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel skal benytte null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff, og at det skal stilles krav til null- eller lavutslipp i alle nye ferge- og hurtigbåt anbud. Regjering og Storting har ved flere anledninger sagt og vedtatt at merkostnader for null- og lavutslipp for fylkene skal dekkes, senest i behandlingen av kommuneproposisjonen i Stortinget i juni.

Til tross for dette blir det fortsatt ikke stilt krav til fossilfri og utslippsfri kollektivtrafikk i nye kollektivanbud i mange fylker. Etter innføringen av veibruksavgift på biodrivstoff har alle fylkene (med unntak av Oslo) som hadde stilt krav om til bærekraftig biodrivstoff, nå skiftet tilbake til fossilt drivstoff for bussdriften. Hovedbildet ved utgangen av 2021 er at kollektivtrafikken i stor grad fortsatt er fossil med store klimagassutslipp.

Teknologiskiftet til elektriske ferger er en av de største suksessene i norsk klimapolitikk. Gode politiske vedtak i Stortinget, god gjennomføring av Statens vegvesen med krav til nullutslipp i fergeanbud for riksvei sambandene, sammen med noen viktige ferge fylker, har gitt et stort teknologiskift for fergene som gir store ringvirkninger i hele den maritime næringen.

Finansieringen av fylkenes ekstrakostnader for nullutslippsløsninger for ferger, hurtigbåter og busser, er imidlertid utilstrekkelig og lite forutsigbar. De signalene som er gitt fra Storting og regjering på dekning av merkostnader har ikke vært klare nok til at det har blitt lagt til grunn i fylkene. Fylkesadministrasjonene og politikerne bruker fortsatt merkostnader og manglende finansiering som argument for nye anbud med fossil kollektivtrafikk til langt forbi 2025, stikk i strid med stortingsvedtakene.

• Midlene til fylkene i inntektsrammen i statsbudsjettet for 2022 må være tilstrekkelig til å dekke de reelle kostnadene for null- og lavutslipp ferger, hurtigbåt og buss, i tråd med stortingsvedtakene om dette. Midlene må inkludere i investeringer i lade- og fylle infrastruktur, som Enova nå har sluttet å støtte til fylkene. Bevilgningene må økes med 600 millioner^[1] til gjennomføring av stortingsvedtakene om fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk.
• Det må stilles krav til at alle midlene til fylkene til kollektivtransport skal være til fornybar og utslippsfri, i tråd med stortingsvedtakene. Dette må gjøres så klart at det sikrer gjennomføring i alle fylkene. Regjeringen bør vurdere å forskriftsfeste kravet, dersom det trengs for å sikre gjennomføringen i alle fylkene.
• Vedtaket om reduserte fergetakster må gjennomføres slik at fylkene ikke får svekkede økonomiske insentiver til full omlegging til fornybar og utslippsfri fergetrafikk.
• Belønningsmidlene i byvekstavtalene og øvrige bevilgninger til kollektivtrafikken må kobles til krav til fossilfri kollektivtrafikk (Kap. 1330 og 1332 SD).
• Fritak for elavgift må gjelde all kollektivtrafikk - også elektriske busser (Kap. 5541 post 70).

Klimatiltak over hele landet

Kommuner og fylker er viktige for at Norge skal nå klimamålene. Alle kommuner og fylker skal ha en lokal klimahandlingsplan som rulleres hvert 4. år. Kommunene skal bruke et klimabudsjett som verktøy for klimaledelse for å sikre gjennomføring. Staten skal bidra aktivt med kompetanse og verktøy for å sikre at alle kommuner gjennomfører klimaplanene og innfører klimabudsjett. 

Klimasats

Klimasats har vært en vellykket ordning som har som har bidratt til å utløse klimatiltak i hele Norge. Hvert år har det vært langt flere søknader om støtte til gode klimaprosjekter i kommunene og fylkene enn det har vært midler til. For å kunne gi støtte til å få gjennomført mange flere gode klimatiltak i kommuner og fylker over hele landet bør Klimasats etableres som en permanent støtteordning med opptrapping av midlene opp til 1 milliard kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden.. For 2022 bør bevilgningene økes til 400 millioner kroner (kap 1420 post 61).

Grønne offentlige anskaffelser i kommuner og fylker

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for 597 milliarder kroner årlig (2019)^[2]. Klimagassutslippene som følge av offentlige innkjøp er estimert til å utgjøre rundt 11 millioner tonn CO2 per år.^[3] Offentlige innkjøp har derfor en viktig rolle for å etterspørre klimavennlige løsninger. Med offentlige innkjøp tilsvarende ca. 15 prosent av BNP er klima- og miljøkrav viktig virkemiddel for å skape marked for fornybare og utslippsfrie løsninger.^[4]

Stortinget vedtok i 2016 ny lov om offentlige anskaffelser med styrket miljø- og klimaansvar ved anskaffelser^[5]: «Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant….»

Fem år etter denne innskjerpingen av miljøkravene, er det fortsatt mange offentlige anskaffelser som bryter disse kravene til å fremme klimavennlige løsninger. Økte kostnader brukes i mange tilfeller som begrunnelse for manglende miljøkrav eller miljøvekting i anbudene. Stortinget må sørge for å gjøre nødvendige tiltak for å sikre at lovkravene blir fulgt, slik at det blir fremmet klimavennlige løsninger i alle relevante offentlige anskaffelser.

• Midlene til kommuner og fylker over inntektsrammen må dekke det reelle kostnadsnivå for anskaffelser i tråd med miljøkravene i loven. Inntektsrammen for 2022 må økes, og krav til å fremme klimavennlige løsninger i anskaffelser i tråd med lovkravene må presiseres.
• Det må innføres standardkrav, ikke bare frivillige veiledere, som alle offentlige anskaffelser må følge. Oslo kommune har gjennomført dette. Standardkrav vil gjøre det enklere for alle kommuner å gjennomføre klimavennlige anskaffelser.
• Styrke kompetansen på klimavennlige løsninger i anskaffelser for kommuner, med ansatte i hver region for kompetanse og hjelp for oppfølging av anskaffelsene i fylkene og kommunene. Dette er gjort i Østfold og Viken med gode erfaringer. Midler til dette kan bevilges direkte via inntektsrammen, eller med økte midler gjennom Klimasats.
• Innføre en kvalitetssikring og kontrollfunksjon for å sikre at lovkravene til å fremme klimavennlige løsninger i anskaffelsene blir fulgt.

 ^[1] ref. Menon/TØI rapport 2019 om merkostnader til fossilfrie kollektivtransportløsninger https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-4-Kostnader-ved-overgang-til-fossilfri-kollektivtransport.pdf

^[2] https://dfo.no/rapporter-og-statistikk/nokkeltall-og-statistikk/statistikk-innkjop

^[3] https://www.anskaffelser.no/nyhet/2019/04/stabilt-klimafotavtrykk-fra-offentlige-anskaffelser

^[4] https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/hva-er-egentlig-bnp

^[5] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-06-17-73/%C2%A72#%C2%A72

– Prop. 1 S (2021-2022), kap. 567 'Nasjonale minoriteter', post 75 'Romanifolket/taterne'

Oktober 2020 etablerte Kulturrådet 'Faggruppen for den kollektive oppreisningen for romanifolket/taterne'. Faggruppa har seks medlemer og skal gje «råd og innspill til retning og strategiske prioriteringer i forvaltningen av den kollektive oppreisingen».

KMD omtalar Faggruppa som «en referansegruppe» i proposisjonen. Me i Faggruppa kjenner oss ikkje att i den framstellinga KMD gjev. Under rubrikken «Prioriteringer 2022» under post 75 'Romanifolket/taterne' står det:

«– Fortsette å styrke romanispråk og etablere kulturarenaer og møteplasser i tråd med en femårsplan Kulturrådet har laget i samarbeid med en referansegruppe.

– Bevare, dokumentere, formidle og videreføre romanifolket/taternes materielle og immaterielle kulturarv, som tradisjoner, fortellinger, håndverk og musikk, i tråd med femårsplanen.»

Korkje Kulturrådet eller Faggruppa har derimot laga ein plan for prioriteringar for 2022, langt mindre ein femårsplan. Faggruppa er ikkje rådspurd om prioriteringar.

Ei slik misvisande framstelling gav KMD òg i brev til Kommunalkomiteen ism. statsbudsjettet for 2019.¹ Den gongen hevda KMD at eit fleirtal av medlemene i 'Referansegruppen for oppfølging av NOU 2015: 7' røysta for å leggja ordninga «den kollektive erstatningen» permanent under Kulturrådet. Eit fleirtal av medlemene i referansegruppa gjekk ut mot KMDs påstand i eit lesarbrev i Vårt Land.²

Når KMD i same brev til komiteen presenterte gruppa som nettopp ei 'Referansegruppe for oppfølging av NOU 2015:7', gav det inntrykk av at gruppa kunne drøfta dei mange tilrådingane i NOU 2015: 7. Saka om «den kollektive erstatningen», omtala i brevet som «[d]en første saken som ble tatt opp», var derimot den einaste saka som vart drøft. Formuleringa KMD valde, var klårt misvisande. Dette spriket mellom det referansegruppa har sagt og det KMD seier at ho har sagt, viser kor lett ei referansegruppe kan misbrukast.

Det burde vera elementært at dei opplysningane KMD gjev Stortinget er etterretteleg. Det er diverre snarare ein tradisjon enn eit undantak, at KMD presenterar synspunkta til folkegruppa klårt misvisande. 

¹  Jf. KMDs brev 28.11.2018 vist til i Innst. 16 S (2018–2019) s. 51, på: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2018-2019/inns-201819-016s.pdf

²  Jf. «Kommunaldepartementet feilinformerer», lesarbrev i Vårt Land 20.03.2019.

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med over 100 lokallag rundt om i landet. Våre lokallag har lang erfaring med målrettede aktiviteter for å skape møteplasser, sikre deltakelse og hindre utenforskap. Norsk Folkehjelp ønsker å dele innspill på områder som er sentrale for vårt arbeid. 

Kap 291 post 71 Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 

Norsk Folkehjelp ønsker velkommen at nye organisasjoner får mulighet til å etablere seg som nasjonale ressurser. Vi vil likevel påpeke viktigheten av at allerede etablere ressursmiljøer som kan vise til god måloppnåelse og resultater, ikke mister sitt driftsgrunnlag. Aktørene må få mulighet til å vedlikeholde og ikke minst, holde på kompetansen og sentrale ressurser. En omlegging må derfor skje i samarbeid med de berørte aktørene. Videre er det et poeng at flere av mottaksyterne er helt avgjørende kompetansemiljøer i den antirasistiske kampen. Skal vi ta kampen mot rasisme og utenforskap på alvor må fagmiljøet styrkes, fremfor å skape usikkerhet ved at disse organisasjonene nå må sette prosjekter og tiltak på vent. 

Norsk Folkehjelp mener at 

• Det nasjonale ressursmiljøet på integreringsfeltet på styrkes ytterligere 

Kap 291 post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillig virksomhet 

Norsk Folkehjelp mener økningen på 30 millioner, kommer sent men godt. Frivillige organisasjoner supplerer og styrker offentlige tjenester ved å være tjenesteytere i fravær av tilstrekkelig offentlige tilbud. Våre lokallag sitter med erfaringer, kunnskap og aktiviteter som er viktig for integrering og inkludering. Både økningen av antall flyktninger i 2015 og koronapandemien viser fleksibiliteten og omstillingsevnen frivilligheten har, ved å bidra på områder behovet er sterkest. Men, for å kunne vedlikeholde kompetansen og gi målrettede, gode og varige tilbud, trenger vi forutsigbare rammevilkår med frie og langsiktige midler. 

Norsk Folkehjelp ønsker 

• Tilskuddsordninger tuftet på målgruppens erfaringer og hva de ser på som de største hindrene for å lykkes (brukerrettede tiltak)  
• Dynamiske tilskuddsordninger slik at frivilligheten kan bidra til å løse aktuelle og lokale samfunnsutfordringer 

Kap 291 post 62 Kommunale innvandrertiltak 

Jobbsjansen, kvalifiseringsprosjekt for hjemmeværende innvandrerkvinner. 

Norsk Folkehjelp mener innsatsen for at alle innvandrere får fast og varig arbeidstilknytning må styrkes. Å redusere midlene til Jobbsjansen med 22,5 millioner er derfor å g i feil retning.  

Norsk Folkehjelp har samarbeidet med Jobbsjansen siden 2015 via tiltaket «Kvinner Kan». Formålet med kursene våre er at deltakerne skal møte arbeidslivet på en bedre måte ved å reflektere rundt viktige temaer og gir dem en bevissthet om deres rettigheter og muligheter. Effekten er at deltakerne får styrket selvtillit, påfyll av kompetanse, mer motivasjon og større selvbevissthet om sine muligheter til å være aktive aktører i norsk arbeid- og samfunnsliv. Dette gjelder spesielt innvandrerkvinnene som har lite sosialt nettverk, begrenset kjennskap til sitt lokalmiljø, mangler arbeidserfaring og har lite kunnskap om norsk kultur og samfunnsliv. Tema som nettverksbygging kommunikasjon og konfliktløsning, samt rettigheter og plikter i arbeidslivet er derfor viktige elementer som kan være med på å heve generell kompetanse som arbeidssøker og etter hvert arbeidstaker. 

Norsk Folkehjelp mener at 

• Arbeidet med fast og varig arbeidstilknytning må styrkes og midlene som et minimum opprettholdes. 

Kap 290 post 01, Kap 291 post 60 og 61, og Kap 292 post 60, og Kap 490, post 01,73 og 75 

Overføringsflyktninger. 

Over 82,4 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. Det er det høyeste tallet som er registrert, og det er åttende år på rad at antallet mennesker på flukt stiger. Samtidig ser vi et lavt antall asylsøkere komme til Norge for beskyttelse. Gjenbosettingsordningen for overføringsflyktninger er en trygg, regulert og permanent måte å bistå mennesker på flukt.  

Det er skuffende at Norge ikke viser politisk vilje til å bidra i en tid med flere mennesker er på flukt enn noen gang, og antallet asylsøkere til landet er særdeles lavt. Norsk Folkehjelp mener at tiden er inne for å øke kvoten på overføringsflyktninger fra 3000 til 5000 i året, slik UNHCR tidligere har bedt Norge om å gjøre.  

Norsk Folkehjelp mener at  

• Antall overføringsflyktninger økes til 5000 for 2022 
• Annen byrdefordeling bør ikke inkluderes i kvoten 

Kvoteflyktninger og relokalisering

Redd Barna mener at Norge bør øke antallet overføringsflyktninger. Antallet asylsøkere som kommer til Norge er historisk lavt. Samtidig er rekordhøye 82 millioner mennesker drevet på flukt i verden. I tillegg bør Norge relokalisere flere asylsøkere fra Hellas. Selv om leirene på de greske øyene ikke er like overfylte som de har vært, er situasjonen for barn på flukt på de greske øyene fremdeles uakseptabel. Barns grunnleggende rett til å være trygge, få utdanning og helsehjelp brytes daglig. I forslaget til statsbudsjett for 2022 inngår annen byrdefordeling som relokalisering i plassene på kvoten. Redd Barna mener det er viktig at annen byrdefordeling ikke inngår i plassene på kvoten ettersom det dreier seg om ulike ordninger med forskjellig formål. 

Budsjettendring: Øke antallet overføringsflyktninger til 5000 for 2022, og i tillegg relokalisere asylsøkere fra Hellas (JD Kap 490 m. fl.)

Forholdene for barn på mottak

Redd Barna har lenge jobbet for å bedre forholdene for barn som bor på mottak. Forholdene for barna den første fasen i Norge kan ha stor betydning for barnas helse og utvikling.

Rammene for akuttmottak

I august evakuerte Norge i overkant av 800 afghanere. Mange av dem er innkvartert på akuttmottak. Akuttmottak har lavere krav enn ordinære mottak. Det er for eksempel ikke krav til ansatte med barnefaglig kompetanse eller barnebase. Vi er bekymret for at forholdene ikke er gode nok for å sikre barn og familier i en svært sårbar situasjon nødvendig lek og psykososial støtte. Etter en traumatisk hendelse, som evakueringen fra Afghanistan kan ha vært for mange av disse familiene, er det spesielt viktig å få bearbeidet hendelsen og ha trygge personer en kan snakke med. Selv om akuttinnkvartering kun er ment som et kortvarig tilbud, er flere måneder lang tid for et barn i en svært sårbar livssituasjon. Det er derfor avgjørende at det sikres at det er ansatte med barnefaglig kompetanse tilstede også i den første tiden i Norge som kan sikre at barna får det de har behov på helt fra starten av

Merknader: Styrke kravene til akuttmottak med at det stilles krav til en ansatt med barnefaglig kompetanse.

Stønader til barnefamilier på mottak    

Nivået på stønadene til beboere i mottak er svært lave. Den månedlige utbetalingen er så lav som halvparten av satsene for sosialhjelp. En studie av forskere ved Oslo Met fra 2018 avdekket at matusikkerhet i mottak er et alvorlig problem. I 2020 lanserte NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp rapporten «Med livet på vent. Erfaringer fra lengeværende barnefamilier med begrenset opphold». Alle som ble intervjuet ga uttrykk for at den økonomiske støtten som utbetales i mottak er i underkant av hva det er mulig å klare seg med, og forteller at store deler av pengene brukes på mat.

Budsjettendring: Stønadene til barnefamilier på mottak må økes (JD, kap 490, Post 70)

Barn med begrenset opphold   

Flere barn i Norge har oppholdstillatelse som er begrenset fordi de ikke har fremlagt godkjent dokumentasjon på egen identitet. Tillatelsen gis for ett år om gangen, med mulighet til å søke om fornyelse. Barna har fått opphold på humanitært grunnlag, og skal bli i Norge. Begrensede tillatelser hindrer samfunnsdeltakelse, og fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse. Enslige mindreårige blir bosatt etter førstegangs vedtak om begrenset opphold. Barnefamilier blir derimot ikke bosatt og starter ikke introduksjonsprogram før etter første fornyelse av oppholdstillatelsen. Mange barnefamilier må vente urimelig lenge på å komme ut av passivitet i mottak til aktivitet som bosatte i en kommune noe som påvirker barna og foreldrene negativt og hindrer god integrering.

Merknad: Barna og familiene med begrenset opphold bør få rettshjelp, samt informasjon og veiledning om hvordan oppheve begrensningene, og introduksjonsloven bør endres slit at alle barnefamilier med begrenset oppholdstillatelse bosettes etter førstegangs vedtak. 

Tilsyn med omsorgen til enslige mindreårige som bor i asylmottak 

Redd Barna støtter at det nå opprettes et uavhengig tilsyn hvor Statsforvalteren skal være tilsynsmyndighet. Selv om det er bra mener Redd Barna at det også bør opprettes et tilsvarende tilsyn på mottak hvor det bor barnefamilier. Redd Barna mener videre det ikke er tilstrekkelig at det utelukkende innføres risikobaserte tilsyn. Det er ikke gitt at kritikkverdige forhold vil bli lagt frem for statsforvalteren. Vi mener derfor at det i forskriften bør stilles krav om at det som et minimum skal gjennomføres ett tilsyn i halvåret i tillegg til de risikobaserte tilsynene.

Merknad: Det bør stilles krav om at det skal gjennomføres ett tilsyn i halvåret, og det bør opprettes et tilsvarende tilsyn på mottak for barnefamilier.

Styrke rettssikkerheten til barn som søker asyl i Norge

Dessverre har det vært et gjentakende problem at barns behov og rettigheter ikke har blitt godt nok ivaretatt i en rekke utlendingssaker de siste årene. I de avsluttende merknadene til Norges femte og sjette rapport fra FNs Barnekomite i 2018, blir asyl- og flyktningbarn trukket frem som en gruppe barn komiteen er mest bekymret for, og et område hvor komiteen mener det må treffes hastetiltak. I 2017 og 2018 fikk UDI, PU og UNE tildelt øremerkede midler til styrket barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden. Dette har etter vårt syn bidratt til en svært viktig styrking av den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen, men mye gjenstår. 

Budsjettendring: øremerke midler til å videreføre styrkingen av den barnefagligekompetansen (JD, kap 490, post 23)

Merknader: Gi RVTS ansvar for å sikre opplæring i barnefaglig kompetanse til utlendingsforvaltningen på lik linje med barnevernsektoren. Det kan sikre kontinuitet og stabilitet i fagutviklingen.  

Det kommunale integreringstilskuddet og barneperspektivet i integreringen

Over halvparten av bosatte flyktninger er barn under 18 år. Likevel er hovedfokuset i regjeringens integreringsreform rettet mot de voksne og barneperspektivet er fraværende. Det skaper store forskjeller i hvordan integreringsarbeidet rettet mot barn organiseres i kommunene, hvordan barna blir møtt og hvilke tiltak som finnes for barn i ulike kommuner, på skolene og på fritidsarenaen.

Redd Barnas rapport «Det viktigste er å bli norsk?» gir oss kunnskap om barn og unges tanker om å være ny i Norge¹. Mange opplever at de ikke blir sett, godt nok fulgt opp og at det mangler arenaer og aktiviteter på skolen og fritiden der de kan sosialisere med andre norske barn og lære seg språk og sosiale koder. Mange familier har nettopp i den første tiden etter bosetting behov for ekstra støtte og tilrettelegging for å få vite om, få meldt seg på og komme seg til å fra f.eks. fritidsaktiviteter, lokale arrangement og sosiale møteplasser, foreldremøter eller dugnader. For å sikre god integrering og at barns behov og rettigheter ivaretas i bosettingen, må kommunene få tilstrekkelig med midler til å kunne utrede behov, bygge kompetanse og sette tidlige, målrettede tiltak i system. Samarbeid med frivilligheten er en viktig brikke i dette, men kommunene må ha kompetanse og kapasitet til å koordinere arbeidet.   

Redd Barna anbefaler følgende budsjettendringer og merknader:

• Sette av 2 mill. kroner til å innhente mer kunnskap om barns behov etter bosetting med mål om å utvikle egne retningslinjer for kommuner som sikrer god oppfølging og ivaretakelse av rettighetene til barn i integreringsfasen (KD, Kap.291, post 50)
• Øremerke 20 mill kroner til å utvikle tidlige, ikke stigmatiserende tiltak for å sikre inkludering av nylig bosatte barn og unge på skolen og fritidsarenaen (KD, Kap.291, post 62)
• Integreringstilskuddet må (minst) opprettholdes på 2021 nivå. Med nominell videreføring, slik det er lagt opp til nå vil kommunene få mindre støtte i faktiske kroner. Dette kombinert med færre bosettinger vil kunne svekke kommunenes mulighet til å bygge opp og opprettholde gode tjenester med nødvendig kompetanse for bosetting av flyktninger.

Driftskutt

Budsjettfremlegget foreslår videreføring av flate kutt som går utover kvaliteten på tjenestene. NTL krever at kuttet fjernes til fordel for en reell økning minst i tråd med den generelle lønns- og prisveksten. NTL ber komiteen innstille på at ABE-kuttene fjernes.

Lov om statsansatte

Statsansatteloven har ført til svekket medbestemmelse ved ansettelse i staten gjennom fjerning av innstillingsråd og ankemulighet i saker om ansettelse. Den har svekket stillingsvernet ved oppsigelse med utgangspunkt i både arbeidstakers og i virksomhetens forhold.  Statsansatte har i dag et lavere stillingsvern enn øvrige ansatte i privat og kommunal sektor. Lovreguleringer som sikret omstillinger under trygghet som ventelønn og overtallighetsråd ble også tatt ut. Lovforarbeidet var preget av hastverk og rettstilstanden på flere områder er beheftet med usikkerhet. Statsansatteloven ble iverksatt forut for stortingsvalget i 2017, mens forskriftene til loven var ute på høring.

 Det er behov for en helhetlig gjennomgang av loven slik at ansettelser og oppsigelser i staten sikrer rettssikkerheten til de ansatte. NTL oppfordrer departementet til å starte arbeidet med en helhetlig lovgjennomgang så snart som mulig.

Skytjenester

Utsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde. Hurdalserklæringen varsler at regjeringen vil utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data. NTL ber om at komiteen anmoder regjeringen om å legge frem en plan for oppretting av en nasjonal eiet og drevet skytjeneste i løpet av det kommende budsjettåret.

KMD arbeidsgiverrolle

KMD har ansvar for statlig arbeidsgiverpolitikk, denne funksjonen må styrkes. Ikke minst er det viktig for å kunne realisere tillitsreformen med de nødvendige endringene den må få for styring, organisering og ledelse i staten.

Solbergregjeringen har svekket KMD ved å utvide DFØs rolle med støtte og veiledning ovenfor statlige virksomheter i utøvelsen av arbeidsgiverrollen. I det fremlagte budsjettet ønsker man å utvide denne ordningen. Overføringen av myndighet til et administrativt organ bryter med linjeprinsippet for utøvelse av myndighet og med partsforholdet etter Hovedavtalen. NTL ber om at regjeringen overfører veiledningsrollen overfor statlige virksomheter til KMD.

Arbeidsgiverrådet

Arbeidsgiverrådet ble opprettet av Solbergregjeringen til tross for dissens i interimsrådet. Rådet utfordrer linjeprinsippet i forvaltningen og den politiske styringen over den statlige arbeidsgiverpolitikken. NTL mener rådet bør avvikles.

Statens arbeidsgiveransvar 

Lønnssystemet i staten må ivareta statens særpreg og sikre sentrale verdier for rettsstaten og byråkratiets uavhengige rolle. Staten har siden 2016 inngått to ulike tariffavtaler. Ulike tariffavtaler i staten skaper usikkerhet om innrettingen av den offisielle arbeidsgiverpolitikken og er ressurskrevende og uoversiktlig for statens ledere og ansatte. Det er svært uheldig at statens ansatte ikke har like lønns- og arbeidsvilkår.

Det er avgjørende at det finnes pålitelig statistikk som viser lønn- og lønnsutviklingen mellom grupper, kjønn og virksomheter. Nedleggelsen av Statens sentrale tjenestemannsregister har gjort det svært vanskelig å få en slik oversikt og dette svekker mulighetene for å sikre likelønn mellom kjønnene.

NTL ber komiteen innstille på at departementet tilrettelegger for et fullverdig statistikkgrunnlag for lønn i statlige virksomheter.

Arealnorm og eiendomsforvaltning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt Statsbygg om å utarbeide en veileder og mal for leie av lokaler i markedet innen utgangen av 2022. Tidligere har Kommunal- og moderniseringsdepartementet innført en arealnorm. Normen anvendes som veiledende av virksomhetsledere også ved leie av lokaler. Normen fremtvinger bruk av åpne kontorløsninger som ikke egner seg for konsentrasjonsarbeid. STAMI publiserte i 2020 en omfattende undersøkelse om hvordan utforming av lokaler påvirket sykefravær. I studien kom de frem til at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene.

NTL mener at arealnormen som ble innført av Solbergregjeringen må avskaffes. Innsparinger på lokalleie må ikke føre til dårligere arbeidsforhold for ansatte. Reduksjon i leiekostnader må derfor tas i form av bedre leieavtaler, ikke reduksjon i areal.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har en av de aller beste og viktigste visjoner her til lands; Idrettsglede for alle. Idretten både vil og skal tilrettelegge for idrettsaktivitet for alle – men for å klare det trenger vi hjelp fra Stortinget. Kommunen og fylkeskommunen er av idrettens viktigste samarbeidspartnere, og vi er avhengige av at kommuner og fylkeskommuner gis ressurser til å prioritere en satsing på idretten, for å lykkes.

Digitalisering av frivillig sektor
Statsbudsjettet sier ingenting om verken digitalisering av frivillig sektor eller integrasjon mot Frivillighetsregisteret, som er en del om Brønnøysundregistrene. Frivillige organisasjoner må bruke aktivitetstilskudd for å få til et digitalt løft, samtidig som man presses på bruk av administrasjonsmidler.

Norges idrettsforbund jobber med en digital lommebok for norsk idrett. Denne vil sikre at vi kan håndtere penger fra ordninger som Fritidskortet, NAV, kommune og andre som ønsker å bidra med midler til finansiering av deltakelse. Norges idrettsforbund mener også at ordninger som tar sikte på å sikre at alle barn og unge får retten til minst én gratis fritidsaktivitet: 

• Skal ha en landsomfattende teknisk løsning som gjør det lett tilgjengelig for brukerne, med minst mulig stigma. Løsningen må enkelt kunne integreres med frivillighetens digitale løsninger og være lett å bruke for de frivillige organisasjonene som står for fritidsaktiviteten.
• Skal ha tekniske løsninger som sikrer frivillighetens kontroll over egne medlemsdata, og muligheter til å velge og utvikle egne digitale løsninger.

• Norges idrettsforbund mener at myndighetene må ta et særskilt ansvar for å støtte opp om digitalisering av frivillig sektor, og at det er viktig å sikre full integrasjon mot Frivillighetsregisteret.
  
  

Kommuneøkonomi
Norges idrettsforbund er opptatt av at Stortinget sikrer en god kommuneøkonomi som gjør at kommunene kan prioritere satsing på idretten. Kommuneøkonomien er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gratis anleggsleie for barn og ungdom, og ikke måtte begynne å ta betalt for støtte som tidligere var gratis. Signaler fra enkelte kommuner er at det fortsatt er stengte anlegg. Enkelte kommuner stenger også utleie av skoleanlegg med den begrunnelse at de ikke har råd til ekstra renhold som følge av Covid-19- situasjonen. For å opprettholde tilbudet, må frivilligheten ut på det private leiemarkedet, noe som fører til høyere kostnader og deltakeravgifter.

• Siden det å legge til rette for idrett ikke er en lovpålagt oppgave, er det viktig at kommunene tilføres tilstrekkelige økonomiske midler slik at de kan:
• Jobbe målbevisst med vedlikehold og rehabilitering av idrettsanlegg, uavhengig av om anleggene er eid av kommunene eller idretten selv.
• Bidra med tilskudd til aktivitet og drift av idrettslag slik at det blir lettere for den organiserte idretten å levere aktivitet med kompetente trenere og et tydelig verdigrunnlag.
• Tilføre idrettsrådene ressurser slik at disse kan ivareta og utvikle sin rolle som støttespiller både for idretten og for kommunene i idretts- og anleggspolitikk.
• Sikre at alle barn skal kunne delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre (Jf. Fritidserklæringen), ved å sette av midler som kan brukes til å dekke kostnader til individuelle utgifter for barn i familier som ikke kan betale, gjennom ubyråkratiske ordninger. I tillegg er det ønskelig å etablere et kontaktpunkt i kommunen som idrettslag og andre lokale frivillige organisasjoner vet om og kan henvende seg til, dersom de har medlemmer hos seg som risikerer å slutte på grunn av økonomi.
• Tilby gratis anleggsleie for barn og ungdom, og sørge for at anlegg ikke må stenge som følge av ekstrakostnader som følge av Covid-19-situasjonen til ekstra renhold eller smittevern.

Anleggsfinansiering
Kommunene i Norge står for den største andel av finansieringen ved bygging av idrettsanlegg og kommunene bygger flest anlegg. Spillemidlene er svært viktige for anleggsbygging rundt i hele landet. Kommuner og idrettslag bygger og rehabiliterer en lang rekke idretts-, friluftslivs-, og nærmiljøanlegg hvert eneste år, for å legge til rette for både organisert og egenorganisert aktivitet. Idrettsanleggene er viktige og naturlige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene som bidrar til fellesskap, inkludering og integrering av alle som bor der. Mangel på idrettsanlegg er en stor begrensning for idrettslagenes mulighet til å tilby mer aktivitet – til flere. Det er anleggsmangel i alle landsdeler og innenfor de fleste idretter.

Til tross for endringen av tippenøkkelen og Norsk Tippings økende overskudd, er det ikke tilstrekkelig med penger i spillemiddelordningen. De årlige søknadssummene overstiger med god margin tilgjengelige midler, og det akkumulerte etterslepet er nå kommet opp i hele 4,5 milliarder kroner. Mange idrettslag må ta opp lån, eller få hjelp av kommunen, i påvente av utbetaling av spillemidlene noe som bidrar til økte anleggskostnader. For idrettslagenes del vil dette ofte bety økte medlems- og treningsavgifter – noe ingen ønsker. Ingen er tjent med en ordning hvor det går mange år fra et anlegg bygges og til det statlige tilskuddet utbetales. Gjennom et eget tilskudd over statsbudsjettet – vil kommunene kunne avlastes i en krevende situasjon, og gjøre det mulig for å bygge flere anlegg.

• Norges idrettsforbund oppfordrer komiteen og resten av Stortinget om å bevilge 1 milliard kroner over statsbudsjettet til å styrke selve ordningen med anleggsfinansiering, slik at køen av idrettsanlegg som venter på tilskudd reduseres.
  
  

Støtteordninger og hjelpemidler
Idretten skal gi et variert idrettstilbud i hele landet. Kommunene har ansvar for støtteordninger og å gi innbyggerne tilgang på hjelpemidler. NIF viser i denne sammenheng også til vårt innspill til arbeids- og sosialkomiteen.

• Norges idrettsforbund ber Stortinget sikre likebehandling i kommunene og bidra til at støtteordningene for mennesker med behov for dem og hjelpemiddelordningene også ivaretar deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter.
  

UNICEF er FNs Barnefond, og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF jobber for å styrke Barns rettigheter både i Norge og i utlandet. UNICEF Norge takker for anledningen til å komme med innspill til komitéens behandling av statsbudsjettet for 2022, og ønsker å fremme følgende innspill:  

UNICEF Norge ber regjeringen øke antallet overføringsflyktninger til 5000 

Anbefalinger fra FN 

Vi viser til at FNs høykommissær for flyktninger tidligere eksplisitt har bedt Norge om å øke antall kvoteflyktninger til 5000. Norge har et selvstendig ansvar for å bidra til ivaretakelsen og utviklingen av kvoteflyktningsinstituttet. UNICEF Norge mener det da må være et minimum at man retter seg etter det behov som formidles av FN. 

Flere mennesker på flukt 

Antallet mennesker på flukt er meget høyt, og økende.¹ Anslag fra FN viser også at det samlede behovet for gjenbosetting av flyktninger vil stige noe i 2022.² Av det totale antallet mennesker på flukt er barn overrepresentert. Til tross for at de bare utgjør mindre enn en tredjedel av verdens befolkning, var nesten halvparten av alle flyktninger i 2020 barn.³ Disse barna lever med langt større risiko for sin sikkerhet, misbruk, utnyttelse, vold og velvære enn andre barn. Dette gjelder for barn som både krysser landegrenser og som er interflyktninger. Deres sårbarhet og behov for beskyttelse angår oss alle, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 22. 

UNICEF Norge presiserer at Norge har en moralsk forpliktelse overfor barn og voksne på flukt – uavhengig av hvor i verden disse befinner seg. Denne forpliktelse må også innebære solidaritet med stater som på grunn av sin geografiske plassering får langt flere asylankomster enn Norge. I en situasjon hvor antallet mennesker på flukt er høyt må Norge også ta en større del av ansvaret. 

Lavt antall asylankomster til Norge 

Samtidig som antallet mennesker på flukt øker, har lukkede grenser i og utenfor Europa ledet til svært få asylankomster til Norge så langt i år. Akkurat nå blir mange mennesker, inkludert barn, brukt som politisk virkemiddel på grensen mellom Polen og Hviterussland. Det er også ventet at flere flyktninger vil ankomme Europa gjennom Balkan fremover. Dette er mennesker som har et sterkt behov for beskyttelse, men som ikke får oppfylt sin rett til å søke om beskyttelse. Regjeringen har i Hurdalsplattformen eksplisitt tatt til orde for at «[n]ivået på kvoteflyktninger ses i sammenheng med nivået på asylankomster».⁵ Norske kommuner står også klare til å ta imot flyktninger.⁶ UNICEF Norge har klare forventninger om at antall kvoteflyktninger blir økt i 2022 i tråd med UNHCRs anbefalinger.  

Norge må i større grad bidra til relokaliseringer fra Hellas  

I 2020 forpliktet Norge til å relokalisere 50 flyktninger fra Hellas og den første gruppen ankom Norge mars i år. UNICEF Norge mener at antall relokaliseringer må økes og at denne gruppen må holdes utenfor budsjettposten som angår kvoteflyktninger. Situasjonen på de greske øyene er fremdeles akutt. UNICEF Norge anbefaler at det opprettes en egen budsjettpost til relokalisering av enslige mindreårige og barnefamilier fra Hellas.  

Stønad til barnefamilier på asylmottak må økes  

Alle barn i Norge, uavhengig av oppholdsstatus, har rett til en tilfredsstillende levestandard i henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 27. Barn som bor på mottak er i sårbar livssituasjon grunnet uforutsigbarhet, dårlige kår og ikke minst dårlig økonomi.7  I budsjettet er det foreslått å øke bostøtten som et ledd i regjeringen arbeid barnefattigdom. Barn som bor på asylmottak faller utenfor ordningen, og mottar per i dag et lavere beløp enn de som mottar sosialhjelp. UNICEF Norge anbefaler komiteen å øke satsen for stønad til barnefamilier på asylmottak.  

                                                                               *** 

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til fagansvarlig for barns rettigheter Uzma Sarwar på epost: uzma.sarwar@unicef.no eller på telefon: 456 88 546, og direktør for barns rettigheter og bærekraft Kristin Oudmayer på epost: kristin.oudmayer@unicef.no eller på telefon: 902 51 866. 

1) https://www.unrefugees.org/refugee-facts/statistics/
2) https://www.unhcr.org/protection/resettlement/60d320a64/projected-global-resettlement-needs-2022-pdf.html (s. 13) 
3) https://data.unicef.org/topic/child-migration-and-displacement/displacement/'
4) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/ (s.74)
5) https://www.ks.no/fagomrader/innvandring-og-integrering/flyktninger/bykommunene-vil-bosette-flere-flyktninger/
6) https://www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning/2017/04/alt_er_relativt_ytelser_til_barnefamilier_i_norske_asylmot 

Kommuner og fylker er avgjørende for lesing (Kap 571 og 572) 

Språk, lesing og litteratur er grunnstener for ytringsfrihet og utvikling i lokaldemokratiet. Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. Forleggerforeningen og litteraturfeltet er glad for regjeringens ambisjoner både for leselyst og lesegaranti. Dette krever oppmerksomhet og innsats på tvers av sektorer og nivåer, det betyr at kommuner og fylker også må prioritere denne helt grunnleggende satsingen.

For norske barn og ung har svakere leseferdigheter, leser mindre på fritiden og mer av plikt enn av lyst, og 15-24-åringene leser når like mye på fremmedspråk som på norsk. 

Du må ha leseferdigheter for å kunne få leselyst. Grunnlaget legges på skolen og lokalmiljøet, der bibliotek spiller en viktig rolle. Skoler og bibliotek er nøkkelaktører for at en leselyststrategi og en lesegaranti skal virke. Derfor er oppmerksomhet og innsats fra fylker og kommuner svært viktig i dette arbeidet. 

• Fylker og kommuner er avgjørende om lesegaranti og leselyststrategi skal lykkes, for skoler og bibliotek er nøkkelaktører for å gi leseferdigheter og leselyst. 

Folkebibliotekene trenger bøker (Kap 571 og 572) 

Statens innkjøpsordninger i Kulturfondet skal gi bøker i hele landet, men er over tid nedprioritert. De siste 20 årene har andre kunstuttrykk som scenekunst og musikk fått 2,5 til 4 ganger større økninger enn språk-, litteratur og bibliotekformålene. På samme tid bevilger kommunenes vesentlig mindre til innkjøp til folkebibliotek i dag (ca. 140 mill i 2020) enn staten bevilger til innkjøpsordningen for litteratur (ca. 190 mill. i 2020). For demokrati og dannelse er det vesentlig at kommunesektoren som bibliotekeiere tar et mer aktivt ansvar for at alle litterære sjangre kan skrives og leses i alle formater på samisk, nynorsk, riksmål og bokmål.

Når folkebibliotekene lener seg mer på statens innkjøpsordninger, rammer det særlig sakprosa og barn og unge. I en tid med mer falske nyheter er sakprosa en viktig sjanger for å sikre grundig faktaformidling. Men boktilbudet fra innkjøpsordningen er dårligere for sakprosa enn for skjønnlitteratur.  Det rammer også barn og unge, som låner vesentlig mer i bibliotekene enn voksne, men får færre bøker gjennom innkjøpsordningene. I 2019 ble det kjøpt inn 218 titler ny norsk skjønnlitteratur for voksne, og 103 for barn. Antall utgivelser av faktabøker for barn og unge er nesten halvert de siste åtte årene , og for sakprosa ble det kjøpt inn 96 titler for voksne, men bare 27 for barn og unge – og av dem var bare fem for barn eldre enn 14 år. 

Fra 2014-2020 økte folkebibliotekenes utgifter til lønn og sosiale utgifter fire ganger mer enn utgiftene til bøker og medier. 

• Kommunenes ansvar for folkebibliotekene gjelder også bøker, dette er særlig viktig for å sikre sakprosa og boktilbudet til barn og unge.   

Gi elevene skolebibliotek med oppdaterte bøker (kap 571 og 572) 

Lesetrening i skole og bibliotek er vesentlig for barn og unges demokratiske dannelse og utdannelse, for lesing som grunnleggende ferdighet, altså evnen til å lære og forstå, for å lære empati, og for å utvikle de norske språkene. 

Det er et omforent politisk mål at barn og ungdom skal få lese litteratur på norsk og samisk. For å utvide horisonter og utvikle dannelse trenger elevene oversatt og norsk skjønnlitteratur. De trenger sakprosa for å lære kritisk refleksjon når stadig mer innhold og ytringer selvpubliseres. 

Skolebibliotekene gir unge lesere leseglede, -engasjement og -kompetanse, sikrer barn og ungdom tilgang til kulturarven vår, uavhengig av bakgrunn og bosted. Men elevenes rett til et skolebibliotek med få og gamle bøker er lite verdt. 

Skolebibliotektilbudet i Norge er av høyst varierende kvalitet og er på mange måter prisgitt ildsjeler på de enkelte skoler. Dette gir store ulikheter på tilgangen til litteratur. Forleggerforeningen mener det er behov for en styrt prioritering av dette tilbudet, slik at elevenes lovfestede rett til tilgang til skolebibliotek sikres. Dette er i tråd med ambisjonene i bibliotekstrategien og i Hurdalsplattformen.

En midlertidig, liten, forsøksordning for innkjøp til skolebibliotek har gitt skolebibliotekene samme bøker for barn og unge som før bare gikk til folkebibliotekene. Den første evalueringen viser:
✓        9 av 10 som deltar melder at ordningen gir økt leselyst/flere utlån
✓        67% melder at flere elever enn før låner bøker
✓        83% melder at elever låner større mangfold av bøker med ordningen

Av Norges ca. 2500 grunnskoler søkte ca 500 søkte på prøveordningen, bare 200 fikk være med og motta bøker. Samtidig er folkebibliotekenes filialer på 20 år nesten halvert, fra 1247 til 665. Kommunesektoren må ta et større ansvar for bibliotekene som kritisk infrastruktur for demokratiet. Forleggerforeningen ber også utdanningskomitéen og kulturkomitéen bidra til å ruste opp skolebibliotekene.  

• Det er svært store forskjeller på hvordan kommuner og fylker prioriterer skolebibliotek. Kommunene trenger tydelige føringer på hvor viktig det er å prioritere skolebibliotekene. 
  
• Skolebibliotekene bør rustes opp og utvikles til meråpne folkebibliotekfilialer, for å gi folk i hele landet bedre tilgang til bibliotek.
• Kommunene bør tilføres minimum 50 mill. kroner i øremerkede midler til å ruste opp skolebibliotekene. 

Læremidler til Fagfornyelsen mangler (kap 571 og 572)

Læreplanreformen Fagfornyelsen, som var ny på de fleste klassetrinn under koronapandemien høsten 2020, gir store endringer i kompetansemål og pedagogisk grunntenkning. En god innføring krever at elever og lærere har læremidler som følger de nye læreplanene. Men over ett år ut i reformen må fortsatt veldig mange elever bruke utdaterte verk, eller klare seg uten læremidler i det hele tatt. Mye tyder på at vi nå er i en situasjon hvor forskjellene mellom skoler i fattige og rike kommuner og fylkeskommuner øker.

Kunnskapsdepartementets budsjett har foreslått alt for lave bevilgninger for å gi elevene oppdaterte læremidler til Fagfornyelsen, og elever i fylkene er ekskludert. Sett sammen med siste års bevilgninger til samme formål, er samlet nivå omtrent en tredjedel av bevilgningene til læremidler under forrige skolereform, Kunnskapsløftet. Elevenes behov for oppdaterte læremidler til Fagfornyelsen er underfinansiert med 200 mill. bare i grunnskolen. 

Det er ikke foreslått bevilget en krone til fylkeskommunene til innkjøp av læremidler. Læremiddelsituasjonen i videregående skole bør undersøkes, og særlig bør det ofte gjentatte premisset om at finansiering av læremidler allerede er omfattet i rammetilskuddet ettergås. Forutsetningene i fylkeskommunenes økonomi kan ha endret seg på 15 år. Mange videregående skoler melder om at de ikke har økonomisk handlingsrom til innkjøp av nødvendige læremidler. Etter Forleggerforeningens beregninger er det behov for 300 mill. kroner til dette formålet i 2022-budsjettet. 

• Det bør bevilges ytterligere 200 mill. kroner til kommunene (altså 300 mill. til sammen), og 300 mill. kroner til fylkeskommunene til innkjøp av læremidler. 

Rolledeling mellom offentlig og privat sektor 

Forleggerforeningen er bekymret for hvordan kommunesektoren griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet, men ikke bare, initiativene NDLA (videregående skole) og FriDA (grunnskole). Det norske læremiddelmarkedet er lite, og under stadig press fra engelsk. Offentlige initiativ motvirker mangfold og kvalitet i læremidlene, og svekker det kulturelle kretsløpet som sikrer forfattere og forlag inntekter og forutsigbarhet gjennom vederlagssystemet. De hindrer for lærerens pedagogiske valgfrihet. Forleggerforeningen mener det er nødvendig med en kritisk og grundig gjennomgang av disse prosjektene.

Finans Norge ber Kommunal- og forvaltningskomiteen om å prioritere følgende i sin behandling av statsbudsjettet for 2022:

• Sørge for at relevante statlige aktører har nok ressurser og politisk forankring til å kunne prioritere offentlig-privat samarbeid under DSOP-programmet
• Bidra til et digitaliseringsvennlig regelverk
• Samarbeid myndigheter og finansnæring om antisvindeltiltak, herunder adgang til verifisering av telefonnummer i sikkert register, som KRR
• Aktiv oppfølging av EUs digitale agenda, inkludert eID
• Økt satsing på flom- og skredforebyggende tiltak og anmode regjeringen om å etablere en nasjonal klimatilpasningsplan

Digitalisering
Finansnæringen er en viktig bidragsyter til at Norge i dag er i forkant av digital utvikling.  Det var mye takket være høy grad av digitalisering og et velutviklet samarbeid mellom finansnæringen og det offentlige at man så raskt fikk på plass de nødvendige tekniske løsningene da pandemien traff oss. Det er viktig å legge til rette for at dette fortrinnet bevares.

Offentlig-privat samarbeid
Offentlig-privat samarbeid er avgjørende for utvikling av gode og sikre digitale løsninger. Gjennom det såkalte DSOP-programmet (Digital Samhandling Offentlig Privat) samarbeider finansnæringen og en rekke statlige aktører om digitalisering av viktige prosesser i samfunnet. Per i dag deltar Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, NAV, Politiet og Kartverket, og andre er med i enkeltprosjekter. Prosjektene spenner vidt, og inkluderer eksempelvis digital eiendomshandel, konkursbehandling og, oppgjør etter dødsfall. DSOP-prosjektene har hatt hittil estimerte gevinster på om lag 50-60 milliarder kroner regnet over en 10-års periode.

For at prosjektene skal lykkes, trenger relevante offentlige aktører tilstrekkelig ressurser og nødvendig forankring til å prioritere arbeidet. Manglende finansieringsløsninger har forsinket flere prosesser. Prosjektene bør finansieres spesifikt og inkluderes i etatenes tildelingsbrev. Finans Norge vil oppfordre kommunal- og forvaltningskomiteen til å sørge for at Digitaliseringsdirektoratet og andre relevante statlige aktører sikres tilstrekkelig ressurser og politisk forankring til å kunne prioritere DSOP-arbeidet.

Digitaliseringsvennlig regelverk
Det er viktig at det offentlige har en helhetlig tilnærming til digitalisering. I ulike sammenhenger har eksempelvis behovet for et lovverk som legger opp til «digitalt førstevalg» blitt tydelig. For at ikke regulatoriske forhold skal medføre stans i viktige digitaliseringsprosjekter, må det være gode mekanismer for å fange opp og følge opp slike hindringer og gis rom til å gjennomføre nødvendige endringer i lovverket, eksempelvis knyttet til effektiv deling av data.

Digital sårbarhet og svindel
Finans Norge er opptatt av tiltak som adresserer digitalt utenforskap. Det er positivt at det foreslås 13 millioner til å bidra til økt kompetanse i bruk av digitale verktøy. I finansnæringen ser vi at mange eldre og andre sårbare grupper utsettes for svindel som følge av digitalt misbruk. Årsakene er sammensatte. Vi mener derfor det er viktig at finansnæringen og det offentlige samarbeider for å etablere gode fullmaktsløsninger så både eldre og andre med tilsvarende behov trygt kan overlate sine digitale disposisjoner til andre. Blant annet bør arbeidet med digitalt fullmaktsregister i Altinn prioriteres.

Et viktig tiltak i antisvindelarbeidet er å verifisere at det er riktig person som foretar en transaksjon med BankID. For at banken eller andre skal kunne avsløre svindelen, er det viktig å kunne komme i kontakt med BankID-innehaver raskt, noe som trolig best kan gjøres på telefon. Da trenger banken tilgang til et sikkert telefonregister. Finans Norge har bedt om tilgang til det offentlige Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), som blant annet er benyttet til å sende meldinger til borgerne under pandemien. Slik tilgang har finansnæringen ikke fått, noe som vanskeliggjør antisvindelarbeidet.

I ny finansavtalelov får bankene hovedansvaret for økonomisk tap som følge av misbruk av elektronisk signatur (BankID) i finansavtaler. Det skal være et insentiv for bankene til å avverge svindel. Finans Norge har påpekt overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det bør utredes ansvar for all eID og e-signatur, for alle brukersteder og for alle avtaler. Dette er nødvendig fordi det både er og kommer flere aktører som tilbyr eID og e-signatur, og vi ser at andre brukersteder enn bank, også offentlige, og andre avtaler også er eksponert for svindel. På denne bakgrunn ønsker Finans Norge et tettere samarbeid med det offentlige for å bedre antisvindelarbeidet i samfunnet.

Aktiv oppfølging av EUs digitale agenda
Norge og Norden ligger helt i forkant når det gjelder digitalisering, for eksempel knyttet til betalingsløsninger og BankID. Finans er blant de mest digitaliserte næringene. Mye av årsaken til dette er også her det gode og tette samarbeidet mellom næringsliv og det offentlige. EU har en ambisiøs digital agenda. Dette vil føre til regelverk og rammebetingelser som gjennom EØS-avtalen også vil gjelde i Norge, eksempelvis knyttet til eID. Det er viktig at norske myndigheter bidrar aktivt inn i EUs arbeid på et tidlig stadium for å sikre at den høye graden av sikker og forbrukervennlig digitalisering vi har i Norge ivaretas og reflekteres i utvikling av europeiske rammebetingelser. Det er viktig at løsningene i det indre markedet ikke senker standarder og sikkerhet for norske aktører og forbrukere.

Finans Norge ber komiteen om å anmode regjeringen om å aktivt følge opp og påvirke EUs digitale agenda for å ivareta norske interesser.

Styrk flom- og skredforebyggende arbeid
Klima- og værrelaterte skader forårsaker enorme ødeleggelser. God sikring og tilpasning er avgjørende for å redusere risiko og sårbarhet. Dette er ikke minst viktig for alle som bor i skred- og flomutsatte områder. Det skjer mye positivt, men Finans Norge savner bedre insentiver og klarere ansvarslinjer i klimatilpasningsarbeidet. Vi har gode forsikringsordninger mot naturskader i Norge, men når skaden allerede har inntruffet, er mye for sent. Vi trenger konkrete nasjonale målsettinger, tiltak og mekanismer for effektiv klimatilpasning.

Finans Norge ber derfor Stortinget oppfordre regjeringen til å utarbeide en overordnet tilpasningsplan mot vær- og klimaskader med medfølgende midler.

Stort etterslep
Finans Norge har lenge uttrykt bekymring for det store etterslepet på flom- og skredsikring. NVE har tidligere anslått et etterslep på nødvendige tiltak på over 4 milliarder kroner, og anslår i sin rapport «Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse» en kostnad på 85 milliarder å sikre eksisterende bebyggelse mot flom, kvikkleireskred og erosjon. Det anslås at hele 210 000 bygninger har et sikringsbehov.

Finans Norge har oppfordret energi- og miljøkomiteen om å øke bevilgningene til flom- og skredsikring gjennom NVE for å bidra til et nødvendig taktskifte i forebyggingsarbeidet.  I tillegg ber vi kommunal- og forvaltningskomiteen bidra til at kommunene settes i stand til å gjennomføre nødvendige tiltak, ikke minst knyttet til overvannsutfordringer. Dette krever ressurser, kompetanse og at klimarisiko inngår i budsjettering og planprosesser.

Deling av skadedata
Gode skadedata er viktig i forebyggingsarbeidet. Forsikringsnæringen sitter på verdifull statistikk og skadedata, som de nå deler gjennom Kunnskapsbanken under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er en teknisk løsning som gjør informasjon om risiko og sårbarhet lett tilgjengelig, og gir nasjonale og lokale myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag i planprosesser og annet tilpasningsarbeid.

Nytten av slik datadeling forutsetter at den blir brukt og at kommunene pålegges et strengere ansvar for å bruke og vektlegge relevant klimarisiko i plan- og tilpasningsarbeid. Finans Norge ber komiteen om å bidra til å gjøre Kunnskapsbanken godt kjent blant beslutningstakere og legge til rette for at verktøyet blir brukt.

Vi kommenterer forslaget i statsbudsjettet om bevilgningen til Husbanken:

• I budsjettet foreslås at lån fra Husbanken skal nå flere i distriktene, og at Husbanken kan bruke inntil 1 milliard kroner til lån til boligkvalitet og utleieboliger i distriktskommuner i 2022.
• Tiltaket skal bidra til at det blir lettere å få bygget boliger i distriktene, da det i mange distriktskommuner er svært vanskelig å lån fra ordinære banker til både å kjøpe bruktbolig og lån for å bygge en ny bolig.

Eiendom Norge støtter dette forslaget, men vil understreke at det er andre tiltak som er vel viktig for å stimulere boligbyggingen og boligtilbudet i distriktene og byene.

Boligpriser er politikk

En utfordring i det norske boligmarkedet er at det har utviklet seg store forskjeller i boligprisnivå, både mellom by og land, men også mellom de store byene. Dessuten er boligprisene på det sentrale Østlandet blitt betydelig høyere enn i resten av landet.

Det er dokumentert i forskning fra USA at høye boligpriser kan svekke den økonomiske utviklingen i et land. Dette fordi bedriftene ikke klarer tiltrekke den arbeidskraften de trenger, når etableringskostnadene for arbeidstagerne er for høye der bedriften er lokalisert.

Med andre ord: Høye boligpriser gjør oss alle fattigere.

Derfor er det etter Eiendom Norges syn viktig at det føres en boligpolitikk som gir stabil og sunn utvikling i boligprisene, i tråd med utviklingen i både bygge,- og bokostnader og prisstigning i samfunnet.
Det er både et problem om boligprisene er for lave målt mot byggekostnadene og hvis boligprisene er for høye målt mot vanlige folks kjøpekraft.

I Norge har hovedregelen vært at de fleste eier egen bolig. I løpet av livet vil over 90 prosent av oss eie egen bolig, og egen eiet bolig er det fjerde benet i det norske velferdssamfunnet ved siden av arbeid, helse og utdanning.

Derfor er Eiendom Norge svært positive til at regjeringen i Hurdalsplattformen både skriver de vil stryke eierlinjen og vil «legge frem en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet.»'

Dette er viktig for boligpriser er politikk, og påvirkes av en rekke reguleringer både på tilbudssiden og etterspørselssiden, som plan- og bygningslovgivningen, kommunegrenser og kommunal planlegging, investeringer i samferdsel, utlånsregulering, pengepolitikk, skattesystemet og statlig kreditt via Husbanken med mer.

Husbankens dilemmaer

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil «utvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer, samt gi kommunene sterkere verktøy for å hjelpe folk inn i boligmarkedet.»
Hva dette rent konkret betyr er ikke konkretisert utover at det er et mål om å få fart på boligbyggingen i distriktene og stimulere til et større tilbud av boliger her.

I distriktene er hovedutfordringen vel så ofte høye byggekostnader, som tilgang på kreditt. Det gjelder spesielt for boligtypen det er behov for i distriktene i møte med eldrebølgen, nemlig leiligheter. Leilighetsbygg er jevnt over dyrere å bygge enn småhus og rekkehus.

Skal regjeringen nå målet om å stimulere til økt boligtilbud i distriktene er derfor å redusere byggekostnadene et enda viktigere tiltak enn kreditt via Husbanken.

Vi vil dessuten advare mot for stor boligbygging med statlig kreditt i områder hvor boligpriser er lave. Det kan faktisk svekke boligmarkedet i området ytterligere og skape innlåsingseffekter. Det kan bli umulig å selge boligen, selv til kostpris, om det skulle bli nødvendig å flytte. Å stimulere til boligbygging i såkalte markedssvake områder vil være en krevende og risikabel oppgave, selv for Husbanken med staten i ryggen.

I tillegg er det dilemmaer knyttet til Husbanken rolle som kredittgiver på grunn av den stadig strengere kredittrasjoneringen av private banker gjennom blant annet utlånsreguleringen, tidligere kalt boliglånsforskriften.
Det er et paradoks om statlige Husbanken skal kunne innvilge lån som både bryter med både utlånforskriften og kravene til private bankers sikkerhet ved utlån til bolig.

Vi vil i den anledning minne om at konsekvensen av den første utlånsreguleringen med Finanstilsynets egenkapitalkrav til boliglån i 2010 resulterte i stor etterspørsel etter Husbankens startlånsordning. I 2012 utgjorde startlån nesten 5 prosent av alle boliglån i Norge, og ordningen ble som resultat av dette strammet inn av daværende statsråd Liv Signe Navasete (Sp) og spisset mot varig vanskeligstilte.

Vi mener derfor staten bør være varsom og konsekvent i sin kredittpolitikk mot boligmarkedet.

Tiltak for å redusere bygge- og bokostnader er enda viktigere, som for eksempel:
• Kost/nyttervurdering av alle tekniske krav til nye boliger.
• Reduserte bokostnader for boligeierne gjennom avgifter og eiendomsskatt
• En omlegging av boligbeskatningen med fjerning av den skadelige dokumentavgiften (flytteskatten).

– Kap. 567 'Nasjonale minoriteter',  post 75 'Romanifolket/taterne'

Rettshjelpstiltak for romanifolket/taterne var helt sentralt da kravet om en kollektiv erstatning ble reist for tjue år siden.

Den assimileringspolitikken som ble ført frem til slutten av 1980-tallet, har vært ødeleggende for folkegruppen – individuelt som kollektivt. Det er på det rene at folkegruppa er overrepresentert når det gjelder mangelfull skolegang og andre sosiale utfordringer. Dette er godt dokumentert, blant annet i NOU 2015:7.

Et eget rettshjelpstiltak er fremdeles ikke permanent etablert for folkegruppa. Ikke siden 2017, da Veiledningstjenesten måtte legge ned den ordinære virksomheten. 

Gjeldende forskrift for den kollektive erstatningen til romanifolket/taterne åpner ikke for ordinære driftstilskudd til rettshjelpstiltak. Rettshjelptiltak er heller ikke definert som noe det kan søkes prosjektmidler til. På alle disse punktene skiller den nye ordningen seg fra den gamle.

Vi ber komiteen henstille ansvarlig departement om å åpne for driftstilskudd til rettshjelptiltak for folkegruppa.

Vennlig hilsen

Veiledningstjenesten til Romanifolket/ taterne

Holger Gustavsen

Fastlegeordningen har store utfordringer. Kommunene sliter mer enn noen gang med å rekruttere fastleger, og stadig flere erfarne fastleger velger å slutte. Da regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten ble lansert i mai 2020 var et viktig mål å stabilisere fastlegeordningen. Handlingsplanen inneholder flere gode tiltak, men er ikke fulgt opp med tilstrekkelige midler. Ett år etter lansering av handlingsplanen er fastlegekrisen ytterligere forverret. Kun 16% av landets kommuner sier at de ikke har problemer med å rekruttere fastleger. Rekrutteringskrisen har bredt seg til hele landet. Stadig flere kommuner må bidra med ekstra midler for å sørge for legetjenester til befolkningen, og kommunenes ekstrautgifter til ordningen øker år for år. Eksempelvis bruker Tromsø kommune nå 25 millioner årlig de neste fire årene for å stabilisere ordningen og sikre rekruttering. Det er uheldig at en nasjonal ordning gir ulike tjenester til befolkningen avhengig av kommunenes økonomiske situasjon. Dette medfører at befolkningen ikke gis et likeverdig og godt offentlig helsetilbud. 120.000 nordmenn er nå uten fastlege, en økning på nærmere 50 prosent siden 2020.

SSB forventer at etterspørselen etter kommunale helse- og omsorgstjenester vil øke med hele 46 % frem mot 2035. En aldrende befolkning og økt oppgavetilfang vil fremover fortsette å øke presset på fastlegeordningen. Samtidig er arbeidsbelastningen for fastlegene i dag uforholdsmessig høy, med en gjennomsnittlig arbeidstid på 50 timer i uken. For mange kommer legevakt i tillegg.  Arbeidsbelastningen i legevakt er stor, særlig for fastleger i små kommuner.

Hovedmodellen basert på næringsdrift er betydelig underfinansiert. Næringsdrivende leger må derfor jobbe 10 timer eller mer per uke for å oppnå sammenliknbar inntekt med de som er fastlønnede. Kommuner som velger fastlønn, oppgir at dette gir ekstrautgifter på opp mot 1 million per lege, da finansieringsmodellen ikke dekker kostnader til drift og lønn innenfor en normal arbeidstid. Skal en klare å redusere arbeidsbelastningen uten at kommunenes utgifter skal bli for store, må det legges til rette for kortere lister gjennom å øke både basistilskuddet og den aktivitetsbaserte finansieringen. Da kan legene klare å drifte kontorene innenfor en mer normalisert arbeidstid og kommunenes ekstrakostnader reduseres. Flere leger inn i ordningen er også helt nødvendig for å klare å løse vaktbelastningen på legevakt.

De ekstra midlene som har kommet med handlingsplanen har på ingen måte vært tilstrekkelig for å snu utviklingen. Økningen i basistilskudd som hittil er gitt gjennom handlingsplanen, samt den foreslåtte økningen i basistilskudd i statsbudsjett for 2022 har medført mulighet for reduksjon i listelengde på 55 pasienter uten tap av inntekt. Det tilsvarer en reduksjon i arbeidstid på litt under ca. 2 timer per uke. Legene reduserte årene før handlingsplanen gjennomsnittlig listelengde med 150 pasienter. Denne reduksjonen er ikke kompensert.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Trappe opp basistilskuddet for fastleger over en periode på to år, med mål å redusere fastlegenes listelengde med 200 pasienter i perioden. For budsjettåret 2022 innebærer det en ytterligere styrking av basistilskuddet med 350 millioner og 800 millioner til den aktivitetsbaserte finansieringen for å videreføre målet om 30/70 fordeling mellom basistilskudd og aktivitet.

Norsk Arkivråd er landets største faglige interesseorganisasjon for informasjonsstyring, dokumentasjonsforvaltning og arkiv, stiftet 25. oktober 1961. Organisasjonen har om lag 1000 medlemmer fra alle deler av landet og fra bedrifter og organisasjoner fra offentlig og privat sektor. Våre medlemmer jobber med og er spesielt opptatt av primærfunksjonen til dokumentasjon og arkiv. En god dokumentasjonsforvaltning som forutsetning for at virksomheter ivaretar sitt samfunnsansvar, drives effektivt, og etterlever kravene til eksempelvis etterrettelighet, etterprøvbarhet, åpenhet og personvern.

Målet med forvaltningspolitikken er å gi innbyggerne rettssikkerhet, bidra til at beslutninger er faglig basert, ivareta demokratiske verdier og fremme effektiv bruk av ressursene. Dette skal tilrettelegge for en åpen og samordnet forvaltning som har høy tillit i befolkningen. En av grunnsteinen for å oppnå dette er tilgang til informasjon, enten fordi man deler data eller dokumentasjon i brukerorienterte og sammenhengende tjenester eller om man har tilgang til forvaltningens dokumentasjon via eInnsyn. Grunnlaget for en slik informasjonsfrihet er dokumentasjonsforvaltning, at hver virksomhet styrer og forvalter dokumentasjon og data slik at denne både skapes, lagres og brukes.  

Norsk Arkivråd er opptatt av at det i arbeidet med å gjennomføre målene i digitaliseringsstrategien som Digitaliseringsdirektoratet er pådriver for også må ta inn over seg hvor grunnleggende offentlige virksomheters forvaltning og styring av dokumentasjonen er for en tillitsbasert digitalisering. Sammenhengende tjenester uten pålitelig og anvendelig dokumentasjon vil basere seg på antagelser og ikke fakta. Vi håper at dere som utgjør dagens Storting vil gå bort fra trender som har vært rådende de siste åra, der dokumentasjonsforvaltningen i offentlige virksomheter er plassert under kulturdepartementet og forståelsen av arkiv som kulturarv. Dokumentasjonen som inngår i de sammenhengende tjenestene og innbyggernes hverdag gjennom vedtak og mottak av tjenester er på ingen måte kulturarv. Den må være pålitelig og tilgjengelig gjennom de systemene som er i bruk i virksomhetene. Digitaliseringen av Norge bør bygge på regler og strukturer som ivaretar behov for dokumentasjonsforvaltning og arkivering i prosessene som berører innbyggere og næringsliv. Da kan ikke regelverket som behandler dette kun omhandle dokumentasjonen når den er ute av aktiv bruk og overført til et arkivdepot, som for eksempel Arkivverket.

Vi oppfordrer dere derfor til å være opptatt av den nye arkivloven og spesielt de forskriftene som skal følge den. Der ligger muligheten til å legge til rette for strukturer som ivaretar dokumentasjonen helhetlig og i tråd med innbyggernes behov samt slik at den bidrar til tillit og effektiv forvaltning.

Kap 581, post 70 Bostøtte

Bostøttealliansen takker komiteen for muligheten til å gi innspill til budsjettforslaget, her er våre kommentarer til bostøtteposten for budsjettåret 2022.

Det legges opp til at bostøtten i 2022 vil økes for flerpersonhusholdninger ved å redusere egenandelen. Dette er et velkomment forslag, ettersom det vil bidra til å avhjelpe boutgifter for enkelte grupper.

Bostøtteordningen i endring

Bostøtten har i en årrekke vært gjenstand for en rekke både varige og midlertidige endringer over statsbudsjettet, enten under ordinær behandling, eller med tilleggsbevilgninger i revidert budsjett. Dessverre ser vi altfor ofte at endringene kommer som krisetiltak og sjeldent som et resultat av langsiktige politiske prioriteringer.

Bostøttealliansen jobber for at bostøtteordningen skal være god for de som trenger den, og en god bostøtteordning må være forståelig, tydelig, treffsikker og inkluderende, og ikke minst er det viktig at bostøtteordningen må gi økonomisk stabilitet og forutsigbarhet. Dette er mangler med dagens bostøtteordning, og derfor er vi veldig positive til at bostøtteordningen nå utredes av en ekspertgruppe og for at brukerorganisasjonene involveres i arbeidet.

Vi ser nå med økt bekymring på at bostøtteordningen blir brukt som en oppsamlingspost for ekstrabevilgninger til økonomisk sosialhjelp. Vår største bekymring handler om at de som mottar og er avhengig av bostøtten for å få livet til å gå rundt opplever at de hele tiden bekymrer seg for å enten tjene en krone for mye for å kvalifisere til støtte, samtidig som de er redd for at utgiftsøkninger ikke lar seg dekke med de inntektene de har, eller har mulighet til å skaffe seg.

Ekstraordinært: Strøm og nødvendig livsopphold

Strømprisene er for tiden rekordhøye. Vi vet at mange bekymrer seg for strømregningene i høst, og frykter at de høye strømprisene vil vedvare utover vinteren. I høst har det kommet et hastevedtak om en ekstraordinær utbetaling på 2950 kroner til bostøttemottakere for å avhjelpe situasjonen. Men alle de som har falt ut av bostøtteordningen i år og tidligere år uten at de nødvendigvis har en mye bedre inntekt enn tidligere, vil ikke være omfattet av dette tiltaket.

Regjeringen har bedt kommunene om å ta hensyn til de høye strømprisene når de skal beregne økonomisk sosialhjelp. Vi er bekymret for at en slik oppfordring ikke er tilstrekkelig så lenge kommunens utgifter til sosialhjelp vil øke uten at bevilgningen fra staten øker tilsvarende. Vi ber om at komiteen foreslår for Stortinget at staten må dekke kommunens merkostnader som følger av å hjelpe innbyggerne som vil ha vansker med å få betalt strømutgiftene sine.

I dag er det forskriftsfestet at alders-, uføre- og etterlattepensjonister som ikke betaler for strøm via husleie kan få dekt utgifter til oppvarming med om lag 500 kroner pr måned. Vi ønsker å stille spørsmål til komiteen om de mener at dette et utgjør et tilstrekkelig nedslagsfelt for en slik ordning.

Fremtidens bostøtteordning

Bostøtten er under utredning, og vi ser frem til at ekspertgruppen skal levere sine forslag til en ny eller endret bostøtteordning i mai 2022. Vi er opptatt av at ordningen skal leve opp til sitt opprinnelige formål om å bidra til at folk med lave inntekter og høye boutgifter skal kunne ha en god bosituasjon, og mener at formålet bare kan styrkes -altså må vi kunne forvente at bolig og livskvalitet skal forenes i formålet. 

Vi har tidligere pekt på sammenhengen mellom folks inntekter og utgifter, og at mens utgiftene til bolig øker svært hurtig, så øker inntektene saktere, og gapet mellom utgiftstaket i bostøtteordningen og folks faktiske boutgifter er vidåpent. 73% prosent av bostøttehusholdningene har utgifter over tak. Både inntektstaket og boutgiftstaket er for lavt og følger ikke den generelle økningen i inntekter og utgifter.

I bostøtteordningen finner vi enslige minstepensjonister, uføre, barnefamilier, enslige foreldre, rusmisbrukere og en lang rekke personer som har vanskeligheter med å spe på sine inntekter både på kort og på lang sikt. Flere har merkostnader som følge av sykdom eller funksjonshemminger, til for eksempel egenandeler, strømutgifter til lading av tekniske hjelpemidler, og langt i fra alle slike utgifter blir dekket via grunnstønad.

Oppsummert ber Bostøttealliansen om at komiteen:

• Legger til rette for at det tas høyde for økte og svingende strømpriser som en del av bostøttetaket i ordningen
• Ser etter bedre egnede løsninger for å løse midlertidige utfordringer, fremfor å forsøke å løse alle sosiale utfordringer i en og samme ordning
• Gjør seg godt kjent med den eksisterende bostøtteordningen og dens historikk
• Legger til rette for en god, stabil, gjennomsiktig, inkluderende, kvalitetsfremmende og samordnet bostøtteordning i løpet etter at utredningen legges frem i mai
• At komiteen ikke legger som begrensning for en ny bostøtteordning at den må være provenynøytral

Bostøttealliansen ble etablert i mars 2019 og er en samarbeidsallianse bestående av 22 organisasjoner som sammen arbeider for en bedre bostøtte for de som trenger den. Følgende er partnere i alliansen: Døveforbundet, Huseiernes Landsforbund, Uføres Landsorganisasjon, BYBO (Kirkens Bymisjon), Retretten, Kommunale boligadministrasjoners Landsråd, Trasoppklinikken, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Velferdsalliansen, A-larm, Norsk forening for utviklingshemmede, Fattignettverket i Norge, CP-foreningen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Actis - Rusfeltets hovedorganisasjon, Leieboerforeningen, Norges Handikapforbund, Foreningen Human Narkotikapolitikk, FO, Norske Boligbyggelags Landsforening, Pårørendealliansen og Pensjonistforbundet.

Statsbudsjettet 2022, Kommunal- og forvaltningskomiteen

Om Spero

Spero foreningen er en frivillig, ideell organisasjon som jobber med folkehelse, og stigma som barriere for samfunn og helse. Spero er en nasjonal interesseorganisasjon for rus og psykiatri (ROP) og medlem i paraplyorganisasjonen Preventio.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.

Vi er positive til økming i bostøtte og tilskuddsordningen for boligsosiale tiltak. Samtidig er det stort behov for større innsats for å fremme nye bærekraftige løsninger. 

Den sosiale boligpolitikken skal forebygge at folk får boligproblemer, og gi hjelp til dem som ikke selv klarer å skaffe og beholde en egnet bolig. Bostøtte skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. 

Tilgang på egnede boliger og et trygt hjem kan være avgjørende for folkehelse og om folk etablerer seg eller blir boende på et sted.

Spero foreningen får til stadighet tilbakemeldinger om boligstøy og trang økonomi. Mye grunnet lav standard på isolering mellom boenheter, gjengs leie og etterberegning av bostøtte. 

Problemet er at mange opplever bostøtteordningen straffer dem som forsøker seg i arbeidslivet. Bostøtteordningen ‘fanger’ mennesker i fattigdom. For de som mottar bostøtte og forsøker seg i arbeidslivet, eksempelvis arbeidstrening, får redusert bostøtte påfølgende måned. I tillegg etterberegnes bostøtten på slutten av året. Krav om tilbakebetaling av kommunal- og statlig bostøtte hindrer stabilitet og botrygghet. Gjengs leie bidrar til husleie ofte blir dyrere enn boliglån. Dagens praksis av bostøtte hindrer drømmen om en egen bolig.

• Vi anmoder komiteen til å øke rammen for bostøtte og endre praksis for støtteordningene som ikke fungerer optimalt, slik at de som får bostøtte, ikke blir “fastlåst”, ved å prioriterer startlån som verktøy for å hjelpe flere fra leie til eie, samt bedre inkludering av frivillige organisasjoner og bruker- og interesseorganisasjoner som viktige samarbeidspartnere. 

Caritas Norge takker for muligheten til å delta i høring. Våre innspill retter seg mot kap. 291, post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner.

I forslaget til statsbudsjett er det her foreslått økning på 30 mill. kr til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, videreføring av klippekortordningen, samt en økning på 3,3 mill. kr til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet.

Det er positivt at denne posten er foreslått økt, vi mener imidlertid at det er behov for en ytterligere styrking. Pandemien har avdekket betydelige utfordringer og behov på integreringsfeltet som må møtes med gode tiltak. Videre har pandemien også tydeliggjort betydningen av frivillige organisasjoner som brobyggere, møteplasser og viktige integreringsarenaer. Sivilsamfunnet har fremdeles et stor ubenyttet potensiale i integreringsarbeidet og bør styrkes.

På bakgrunn av dette vil vi anbefale Stortinget å ytterligere øke bevilgningen over post 71 med minst 30 mill. kr. Vi mener særlig at det er behov for å styrke tiltak til norskopplæring, enten gjennom eksisterende klippekortordning eller andre tiltak, samt å øke den totale potten til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet for å sikre forutsigbare rammevilkår for viktige aktører på integreringsfeltet.

Språkløft for innvandrere

Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen om innvandrerbefolkningen under koronapandemien anbefalte et språkløft for innvandrere. Mange innvandrergrupper har blitt uforholdsmessig hardt rammet av koronapandemien. Årsakene er sammensatte, men lave språkferdigheter er en av grunnene til at enkelte innvandrergrupper har vært sårbare under pandemien (Ekspertgruppens rapport, juni 2021).

Manglende norskferdigheter har store individuelle og samfunnsmessige kostnader. Det gjør det vanskeligere å delta fullverdig i arbeids- og samfunnsliv og bidrar til at enkelte innvandrere blir særlig utsatt for utnyttelse i arbeidslivet. Pandemien har også tydelig illustrert at manglende språkferdigheter er en utfordring i et beredskapsperspektiv, hvor det i krisesituasjoner er viktig at myndighetene har mulighet til å kommunisere direkte med sine innbyggere. Myndighetene hadde utfordringer med å kommunisere med en rekke innvandrergrupper under koronapandemien, som også påpekt i koronakommisjonens rapport fra april 2021.

Det ble i fjor innført en klippekortordning for personer som enten har brukt opp sine rettigheter til norskundervisning, eller ikke har rettigheter, som for eksempel arbeidsinnvandrere. Denne ordningen foreslås videreført i 2021 innenfor en ramme hvor 3 000 personer får tilgang til gratis norskundervisning. Dette er et viktig steg på veien, men antallet personer som kan få utbytte av ordningen er langt lavere enn det reelle behovet. Det er derfor behov for enten en betydelig styrking av klippekortordningen eller andre norskundervisningstiltak som kan bidra til et språkløft for innvandrere som i dag ikke har rett på norskundervisning.

Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet

Caritas er en av organisasjonene som over flere år har mottatt midler over tilskuddsordningen nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet ut fra de kriteriene som er fastsatt i ordningen. For oss har midlene vært sentrale for å videreutvikle ressurssentre for innvandrere en rekke steder i landet, styrke våre fagmiljø særlig knyttet til arbeidsliv og arbeidsrettede tiltak, samt å løfte utfordringer og forslag til tiltak for arbeidsinnvandrere og andre innvandrergrupper som har vært lite synlige i den offentlige debatten.

Ordningen har vært svært viktig for oss og en rekke andre organisasjoner på feltet, gitt større forutsigbarhet og bidratt til å løfte integreringsfeltet. Vi støtter en slik ordning som har gitt stabile rammer for en bredde av nasjonale ressursmiljøer.  Dersom ordningen opprettholdes som en navngitt ordning over statsbudsjettet er det sentralt å ivareta alle organisasjoner som over tid har etablert viktige fagmiljø på integreringsfeltet.

Samtidig er vi positive til en søkbar ordning dersom dette besluttes av Stortinget. En søknadsbasert ordning bør sikre likeverdige vilkår for aktører på feltet og åpenhet rundt tildeling av midlene. Det blir da helt sentralt at ordningen baseres på tydelige og faglig godt funderte kriterier. Integreringsarbeid er et viktig samfunnsområde, og det må stilles høye krav til profesjonalitet og resultater. Økt deltakelse og representasjon blant innvandrere på ulike samfunnsarenaer er et klart mål. Flere av de nasjonale ressursmiljøene spiller en sentral rolle ved å løfte utfordringer innvandrere møter i arbeidslivet knyttet til diskriminering, uverdige arbeidsforhold og manglende muligheter til å bruke sin medbrakte kompetanse. Ved å hjelpe innvandrere inn i arbeidslivet sikrer vi representasjon.

For å sikre god og bærekraftig integrering er det viktig at en eventuell omlegging ivaretar allerede godt etablerte fagmiljø på integreringsfeltet og at det tilrettelegges for flerårige driftsmidler.  I denne sammenheng viser vi til finansieringsmodeller fra Norad og UD som har langsiktige rammeavtaler som løper over 4-5 år. Større avtaler med organisasjoner som over tid har levert gode resultater vil sikre bedre effekt i integreringsarbeidet. Rammeavtaler er positivt for forvaltningen, muliggjør mer langsiktig planlegging, sikrer solide og spesialiserte fagmiljø, noe som igjen gir bedre og mer kostnadseffektivt arbeid. Vi anbefaler at det ses hen til en slik organisering også på integreringsfeltet.

I forslag til statsbudsjettet henviser forrige regjering til at en søknadsbasert ordning skal åpne opp for at flere organisasjoner kan få midler. Den totale rammen er imidlertid kun økt med 3,3 mill. kr. Det er positivt at enkelte nye aktører kan komme til, men vi mener det er helt sentralt at også organisasjoner som viser gode resultater, har godt etablerte fagmiljø og når ut landsdekkende, styrkes. Generelt sett er organisasjonene som i dag mottar midler over ordningen bredt sammensatt, og har over tid bygget opp solide kompetansemiljø på integreringsfeltet. Det er viktig at disse miljøene ikke bygges ned. Derfor bør den totale potten i ordningen økes betydelig.

Frivillighetens rolle i integreringsarbeid

Caritas er positive til at det er foreslått nye 30 mill. kr til tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Det er også viktig at midlene skal brukes til å øke frivilligheten i flere deler av landet, som del av oppfølgingen av hverdagsintegreringsstrategien. Dette vil bidra til et bredere og mer likeverdig tilbud i ulike deler av landet.

Caritas vil imidlertid også påpeke at det er viktig at ordningen spesifikt støtter opp om tiltak som tilrettelegger for møteplasser på tvers av ulike nasjonalitetsgrupper og tiltak som involverer samarbeid mellom det offentlige, sivilsamfunn og privat næringsliv.

Frivillige organisasjoner har videre et stort potensial til å få flere innvandrere ut i arbeid. Mange i målgruppen går i dag fra tiltak til tiltak uten at det fører til faktisk betalt fast arbeid. Etter vår erfaring kan frivilligheten også være et viktig springbrett inn i ordinært arbeidsliv, og dette bør benyttes i større grad enn det gjøres i dag. Vi anbefaler at ordningen spesifikt støtter opp om flere tiltak for å inkludere innvandrere som frivillige, for å både øke deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

NPK vil i høringen omtale kompensasjonsordningen til kommuner for bortfall av inntekter for eiendomsskatt på verk og bruk, jf. budsjettkapittel 571, jf. grønt hefte tabell c-K, kolonne 6, samt inntektssystemutvalget, som er omtalt i budsjettet, jf. kap. 571, post 21.

Kompensasjonsordningen for tap av eiendomsskatteinntekter – verk og bruk

Budsjettkapittel 571, jf. grønt hefte tabell c-K, kolonne 6

Etter forslag fra Solberg-regjeringen vedtok Stortinget i 2017, i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, å endre reglene i eiendomsskatteloven slik at produksjonsutstyr og -installasjoner ble tatt ut av eiendomsskattegrunnlaget på tidligere verk og bruk (nå næringseiendom). Endringene trådte i kraft i 2019.

NPKs 8 medlemskommuner: Alver, Aure, Aukra, Austrheim, Bokn, Hammerfest, Tysvær og Øygarden er alle vertsskap for det største industrianleggene i landet. Endringen i verk og bruks skatten i slår svært ulikt ut, Melkøya og Nyhamna berøres ikke, mens Alver, Aure, Tysvær og Øygarden rammens hardt.

Samtidig med lovendringen ble kommunene lovet «tilnærmet full kompensasjon» for sine tap, jf anmodningsvedtak nr. 75, 4. desember 2017, samt anmodningsvedtak nr. 180, 12. desember 2017 og nr. 928, 13. juni 2018 i del I. Kompensasjonen ble begrenset oppad til 500 mill. kroner ved full innfasing, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 180 (2017-2018).

Som følge at det ble vedtatt en overgangsfase på syv år for endringen i verk og bruk skatten, skal kompensasjonen fases inn med 1/7 hvert år (frem til 2024).

De foreløpige taktsanslagene kommunene hadde fått viste at skattetapet ville være høyere enn departementets anslag. I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 fattet derfor Stortinget 3. desember 2018 følgende anmodningsvedtak nr. 81 (2018-2019):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

Regjeringen fulgt opp anmodningsvedtak nr. 81 i Prop. 114 S hvor departementet hadde foretatt en ny vurdering av kommunenes tap, basert på takseringsarbeidet i kommunene. I Prop. 114 S er kommunenes tap angitt til 730 mill. kroner per år. Til tross for de oppdaterte tallene, foreslo ikke regjeringen å endre kompensasjonen for 2019.

I statsbudsjettet for 2021 foreslo Regjeringen å redusere rammen for kompensasjonen til 300 mill. pr. år ved full innfasing. I 2022 skal kompensasjonen tilsvare 4/7 av beløpet og er i Solberg-regjeringens budsjettforslag satt til 205 mill.

Kommunene protesterte både på lovendringen og på at kompensasjonen ble begrenset til 500 mill. Kommunenes egne beregninger viste langt høyere tap. Lovendringen ble likevel vedtatt og uten endringer i kompensasjon. Da kompensasjonen senere ble begrenset til 300 mill kroner var begrunnelsen at «staten ikke [bør] kompensere enkeltkommuner for endringer i skattereglene når skatten er en frivillig, lokal skatt», jf. KMDs forslag til statsbudsjett for 2021.

Det var regjeringen som selv fant på kompensasjonsordningen, og kalte den «vinn vinn», dvs skattelette til bedriftene og kompensasjon til kommunene. Kommunene kan selvsagt ikke selv endret loven - og begrunnelsen fremstår i lys av at dette var departementets egen ide som underlig.

Som nevnt har finansdepartementet tidligere anslått at kommunenes tap etter taksering var kr. 730 mill. Dette anslaget kom i 2019, og indeksjustering alene medfører at tapets reelle verdi er vesentlig høyere i dag. I tillegg kommer at kommunene har møtt en rekke klager og rettslige prosesser fra skattytere i prosessen med retaksering, slik at det er all grunn til å tro at det reelle tapet er vesentlig høyere enn 730 mill.

Når det nye stortingsflertallet skal oppfylle løftet fra Hurdalsplattformen og gi kommunene kompensasjon for sine tap, er det NPKs forventning at det er det reelle tapet som kompenseres. 

Inntektssystemutvalget

Budsjettetkapittel 571, post 21

Utvalget skal ifølge mandatet foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene.

NPK er ikke enig i at eiendomsskatten skal inngå i inntektssystemet. For det første omfordeles da eiendomsskatten slik at kommuner som kanskje ikke selv har innført eiendomsskatt vil få inntekter som skyldes at andre kommuner har innført eiendomsskatt. For det annet; Ved å medta eiendomsskatten premieres kommuner som ikke har innført eiendomsskatt. Et slikt system kan vi ikke ha. 

NPK forventer at eiendomsskatten ikke medtas i inntektssystemet og at mandatet justeres på dette punkt.

Industrikommunene vil i høringen omtale kompensasjonsordningen til kommuner for bortfall av inntekter for eiendomsskatt på verk og bruk, jf. budsjettkapittel 571, jf. grønt hefte tabell c-K, kolonne 6.

Stortinget vedtok i 2917 med virkning fra 1.1.2019 å endre reglene i eiendomsskatteloven ved at begrepet verk og bruk ble opphevet. I stedet skal industrianlegg anses som næringseiendom. Videre vedtok Stortinget at anleggenes produksjonsutstyr og -installasjoner ikke lenger skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget).

Departementet anslo at endringen vil innebære et inntektstap for kommunene ville utgjøre et sted mellom 800 mill og 500 mill kroner årlig. Stortingsflertallet den gang lovet at kommunene i stedet skulle få en «tilnærmet full kompensasjon» av tapene, oppad begrenset til 500 mill kroner. I 2019 viste takseringene at kommunenes reelle tap var 730 mill. Stortinget ba derfor regjeringen komme tilbake til saken i revidert budsjett, men det ble ikke foreslått noen ytterligere kompensasjon. I stedet ble ordningen ytterligere redusert til 300 mill i statsbudsjettet for 2021.

Legger man til de mange klagesakene som selskapene har fremmet mot kommunene for uklart regelverk – antar kommunene at det reelle tapet er nærmere 900 millioner kroner

Kompensasjonen på kr 300 mill vil følgelig utgjøre 30 % av det reelle tapet. Dette sammenholdt med at det også gjelder en egenandel, er resultatet at det kun er 24 av kommunene som får kompensasjon for sine tap.

Industrikommunene har helt siden forslaget om endringene i eiendomsskatteloven ble presentert i 2017, motsatt seg at det var behov for endringene. Erfaringene så langt viser at endringene har – som vi varslet - skapt betydelig usikkerhet med en rekke klage- og rettssaker til følge. Virkningene av lovendringen har følgelig vært den stikk motsatte av det som var tilsiktet. Videre har kommunene advart mot at kompensasjonsordningen ikke er tilfredsstillende, og stadig har fjernet seg fra Solberg-regjeringens løfter om en «vinn-vinn-situasjon» for næringsliv og kommuner.

Sakshistorikk - kompensasjonsordningen:

• I forbindelse med Statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget endringer i verk- og bruk-beskatningen. Samtidig traff Stortinget et anmodningsvedtak om at kommunene skulle få «tilnærmet full kompensasjon», jf anmodningsvedtak nr. 75, 4. desember 2017, samt anmodningsvedtak nr. 180, 12. desember 2017 og nr. 928, 13. juni 2018 i del I. Som følge at det ble vedtatt en overgangsfase på syv år for endringen i verk og bruk skatten, skal kompensasjonen fases inn med 1/7 hvert år (frem til 2024). Departementet hadde anslått skattetapet til 500 mill. kroner ved full innfasing, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 180 (2017-2018).

• De foreløpige taktsanslagene kommunene hadde fått viste at skattetapet ville være høyere enn departementets anslag. I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 fattet derfor Stortinget 3. desember 2018 følgende anmodningsvedtak nr. 81 (2018-2019): «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»
• Regjeringen fulgt opp anmodningsvedtak nr. 81 i Prop. 114 S hvor departementet hadde foretatt en ny vurdering av kommunenes tap, basert på takseringsarbeidet i kommunene. I Prop. 114 S er kommunenes tap angitt til 730 mill. kroner per år. Til tross for de oppdaterte tallene, foreslo ikke regjeringen å endre kompensasjonen for 2019.
• I statsbudsjettet for 2021 foreslo Regjeringen å redusere rammen for kompensasjonen til 300 mill. pr. år ved full innfasing I 2022 utgjør kompensasjonen 4/7 og er i i Solberg-regjeringens budsjettforslag satt til 205 mill.
• Begrunnelsen for å redusere den samlede kompensasjonen til 300 mill, var at «staten ikke [bør] kompensere enkeltkommuner for endringer i skattereglene når skatten er en frivillig, lokal skatt», jf. KMDs forslag til statsbudsjett for 2021.

Industrikommunenes forventninger til Stortinget

Konsekvensen av at den samlede rammen er redusert til 300 mill., er at det kun er 24 kommuner som vil motta kompensasjon. Både beløpets størrelse og det lave antallet kommuner som mottar kompensasjon – viser at dagens ordning på ingen måte gir kommunene «tilnærmet full kompensasjon», slik Stortinget lovet i 2017.

Industrikommunene mener at Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2022 begår et åpenbart løftebrudd overfor kommunene. Mens skattyterne har fått betydelige skattelettelser og staten har mottatt økte skatteinntekter, er kommunene påført et skattetap på mer enn 400 millioner kr i tap som ikke blir kompensert.

Det er flere måter dette kan rettes opp på, man kan reversere lovendringen, man kan begrense skattetapet ved at uklarhetene som lovendringen har skapt ryddes av veien, eller så kan Stortinget vedta en kompensasjon som dekker det reelle inntektstapet som skyldes endringen i eiendomsskatten på verk og bruk. En reell kompensasjon krever en økning i ramme fra dagen 205 til 5 15 mill kroner.

Industrikommunene forventer at Stortinget oppfyller løftet om full kompensasjon, og har merket seg at den nye regjeringen i Hurdalsplattformen sier at kommunene skal få kompensert sine tap.

Eldreombudet ber om at kommunenes frie inntekter økes betydelig ut over det budsjettforslaget legger opp til. Det vil bidra til å skjerme eldreomsorgen mot kutt og sikre nødvendig satsing på helse- og omsorgstjenestene. 

God kommuneøkonomi er en forutsetning for at den voksende eldrebefolkningen skal få gode helse- og omsorgstjenester fra kommunene. Kommunenes inntekter må gjøre det mulig å øke bemanningen av helsepersonell med rett kompetanse. 

Kommunene må ha ressurser til å løse stadig flere spesialiserte oppgaver innenfor helse og omsorg. 

Rehabilitering er et godt eksempel: I spesialisthelsetjenesten gikk tallet på pasienter som mottok rehabilitering ned med 9 prosent fra 2015 til 2019. I kommunene var det ikke en tilsvarende økning. Det tyder på at kommunene mangler kapasitet til å ta over oppgaver som samhandlingsreformen har gitt dem. 

Sikre kapasitet og unngå kutt i eldreomsorgen

Mange av henvendelsene Eldreombudet får fra eldre og deres pårørende, dreier seg om at de kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke strekker til.

Det er ikke overraskende, blant annet sett i lys av at sykepleiere og helsefagarbeidere er blant de yrkene det er aller størst mangel på, slik NAVs årlige bedriftsundersøkelse avdekker. 

Utilstrekkelig bemanning og stort tidspress går ut over eldres mulighet til å få verdig eldreomsorg.

Vi får også bekymringsmeldinger om nedlegging av institusjonsplasser. Det er grunn til å minne om at Statistisk sentralbyrå har gitt denne advarselen: 

«Stadig flere eldre over 80 år vil innebære stadig flere med stort bistandsbehov i befolkningen, uavhengig av om helsetilstanden blant de eldste stadig blir bedre.

Det er derfor grunn til å reise spørsmål om omsorgstjenestens kapasitet ute i kommunene holder tritt med den demografiske utviklingen i befolkningen, og om antall sykehjemsplasser og eventuelt antall boliger med fast tilknyttet personell vil dekke denne aldersgruppens omsorgstjenestebehov i framtiden» (SSB 2019). 

Ambisjonene for eldreomsorgen krever ressurser

De ambisjonene storting og regjering har uttrykt for eldreomsorgen gjennom «Leve hele livet» og andre reformer, forutsetter at tjenestene får økt bemanning og bedre kapasitet.

Det trengs større ressurser for å 

• bedre ernæringen på sykehjem og i hjemmetjenestene
• få slutt på vold, overgrep og forsømmelser
• gi opplevelser som styrker livskvalitet og psykisk helse
• øke den fysiske aktiviteten for å fremme helse og forebygge sykdom
• ta i bruk velferdsteknologi
• Eldreomsorg med høy kvalitet forutsetter ressurser og kompetanse som i dag mangler. 

Eksempelvis har Helsedirektoratet anbefalt at det bør være minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbygger. Det tilsier et behov på 533 kliniske ernæringsfysiologer ansatt i norske kommuner. I dag er tallet rundt 50. 

Manglende eldresatsing i budsjettforslaget

I budsjettforslaget omtales spesielt to satsinger innenfor de frie inntektene til kommunene: 100 mill. kroner til flere barnehagelærere og 75 mill. kroner til tiltak for barn og unges psykiske helse.

Dette er svært viktige formål. Men Eldreombudet ser med bekymring på at proposisjonen ikke omtaler tilsvarende satsinger på eldreomsorgen i kommunene.

Skuffende lavt nivå på frie inntekter

Budsjettforslaget for 2022 omtaler et økt handlingsrom for kommunene på 0,5 mrd. kroner. Unio viser til at forslaget likevel vil gi en reell nedgang i det økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren på 1,4 mrd. kroner – på grunn av veksten i ulike utgifter.

Det gir grunn til å frykte kutt i eldreomsorgen og manglende satsing på tjenestene som skal ivareta eldres fysiske og psykisk helse.

Kommuneproposisjonen i juni varslet en økning i kommunesektorens frie inntekter på mellom 2 og 2,4 mrd. kroner. Som KS har påpekt, er budsjettforslaget plassert nederst i dette spennet, med en økning på 2 mrd. kroner. 

Det er skuffende – og gir Stortinget en avgjørende oppgave i å øke kommunenes inntekter. 

– Prop. 1 S (2021-2022) under KMD, kap. 567 'Nasjonale minoriteter'

Driftsstøtte til paraplyorganisasjonen Nasjonale Minoriteter i Norge (NMiN)

NMiN ble stiftet i 2019. Medlemmer er organisasjoner tilhørende tatere/romanifolk, skogfinner og kvener/norskfinner, som mottar grunnstøtte. NMiN skal være et talerør overfor samfunn og myndigheter i saker av felles interesse og betydning.  

I år utarbeidet NMiN et felles høringssvar til 'Stortingsmelding om Nasjonale minoriteter' – Meld. St. 12 (2020–2021) og en felles skyggerapport på Norges femte rapportering på rammekonvensjonen. Også organisasjoner utenfor NMiN sluttet seg til. NMiN har også et prosjekt på gang for å aktivisere ungdom i minoritetenes organisasjoner.

Samarbeidet mellom de ulike nasjonale minoritetene i NMiN har løftet ordskiftet, gjort det lettere å skape en felles forståelse av hva som er de største utfordringene og flyttet de små og interne forskjellene minoritetene imellom mer i bakgrunnen.

I Innst. 16 S (2019–2020) viste komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor posten var økt med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, til paraplyorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge.

NMiN ønsker helst en egen post på statsbudsjettet, ettersom det ikke er naturlig at en slik paraplyorganisasjon sorterer under samme ordning som minoritetenes særorganisasjoner med krav om personlig medlemskap.

Ønske om økt bevilgning under post 70 'Nasjonale minoriteter'

For 2022 foreslås en bevilgning på «8,2 mill. kroner» under post 70 'Nasjonale minoriteter'. 

Fordelingen av bevilgningen for 2020 under post 70 oppsummeres slik i proposisjonen: «Av en total ramme på 7,8 mill. kroner i 2020 fordelte Kulturrådet 5,3 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjoner og 2,5 mill. kroner i prosjektstøtte.»

Det er på det rene at en bevilgning på 5,3 mill. kroner (eller tilsvarende i 2021-kroner) i driftsstøtte til sju (medlems)organisasjoner innen alle de nasjonale minoritetene, er et beskjedent beløp – tatt i betraktning organisasjonenes mange oppgaver, som å fremme minoritetenes interesser og rettigheter, følge opp politiske prosesser og henvendelser fra myndigheter, og hevde minoritetenes plass i samfunnet, i tillegg til internt organisasjonsarbeid. 

Med Norges ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, er det minoritetenes ønske at organisasjonene blir sett som samfunnspolitiske aktører med viktige funksjoner i nasjonens politikk for det flerkulturelle Norge, og ikke bare som utøvere av kunst og kultur i snever forstand, og at bevilgningene over statsbudsjettet gjenspeiler dette.

UN Global Compact Norge takker for mulighet til å gi innspill til kapitler i statsbudsjettet, fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen.  

Bærekraftsmålene som grunnlag for politisk og økonomisk styring   

Vi noterer oss at bærekraftsmålene ikke er nevnt i Hurdalsplattformen. Vi opplever imidlertid at også den nye regjeringen ønsker å legge bærekraftsmålene, i tillegg til klimamålene, til grunn for overordnet politikk og statsbudsjett. 

Før sommeren la regjeringen frem: Meld. St. 40 (2020–2021): Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Vi ser positivt på forslaget i meldingen om nasjonale indikatorer for alle de 17 bærekraftsmålene. Et eksempel på indikator er at medlemskap i UN Global Compact foreslås som en indikator på samarbeid med næringslivet under bærekraftsmål 17. 

UN Global Compact Norge ønsker å understreke at nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene vil være et nyttig verktøy for å måle fremgang på bærekraftsmålene i Norge. Vi ønsker derfor at komiteen setter fokus på at det gis tilstrekkelig med midler til en slik kartlegging.  

Nasjonal innsatsgruppe for bærekraftsmålene 

Vi ønsker å oppfordre den nye regjeringen til å videreføre statsministeren sin innsatsgruppe for bærekraftsmålene, som ble utnevnt tidligere i år. Denne blir omtalt som nasjonalt forum for bærekraftsmålene i meldingen (meld. St. 40). Vi mener det blir viktig å ha en innsatsgruppe, som fører til reell oppfølging av fremdrift med bærekraftsmålene.  

Barneombudet har innspill til Prop. 1 S (2021-2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til kommunalt barnevern i Kapittel 571 Rammetilskudd til kommunene. Vi ber om at komiteen:

• Opprettholder øremerkede midler til stillinger i kommunalt barnevern og øremerker ytterligere 250 millioner kroner til nye stillinger i barnevernet.
• Bevilger midler til forebygging i kommunene med ny barnevernsreform.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Øremerkede midler til stillinger i kommunalt barnevern

De tidligere øremerkede midlene til stillinger i barnevernet i kapittel 864 post 60 (på Barne- og familiedepartementets budsjett) har dekket tilskudd til om lag 1 020 årsverk i det kommunale barnevernet mellom 2011 og 2018. Det er i Statsbudsjettet foreslått å overføre de øremerkede midlene over på rammetilskuddet (Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571, post 60). Barneombudet vil be om at øremerking av midler til stillinger i barnevernet opprettholdes, og at det øremerkes ytterligere 250 millioner kroner til nye stillinger.

Grunnloven og barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. At Stortinget har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunen, fritar ikke staten for ansvaret. Barnevernet er en av våre viktigste velferdstjenester, og myndighetsutøvelsen er kompleks og krevende. Barnevernet har myndighet til å gjennomføre inngripende tvang mot barn og familier, og står i en særstilling blant våre kommunale tjenester. Det påhviler derfor Stortinget et særlig ansvar for å påse at alle kommunale barneverntjenester til enhver tid er rustet til å ivareta oppgavene de er satt til å utføre.

Flere tilsyn med barneverntjenesten de siste årene har avdekket alvorlige mangler, og vist at barn ikke har fått nødvendig hjelp. Barnevernet har i tillegg fått flere og mer krevende arbeidsoppgaver, samtidig som antall bekymringsmeldinger har økt kraftig.[1] Det vil i tillegg komme flere oppgaver med ny barnevernlov og barnevernsreform. Gjennom ny barnevernsreform skal kommunene eksempelvis få ansvar for all veiledning og oppfølging av fosterhjem.

Et avgjørende premiss for en god kommunal barneverntjeneste er nok ansatte, med tilstrekkelig tid til å gjøre en god jobb. Dette er ikke tilfelle i alle kommuner, og Barneombudet har også før barnevernsreformen vært bekymret. Vi vet at 80 prosent av ansatte i kommunalt barnevern opplever at stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb.[2] To av tre barnevernledere sier at de ikke har nok saksbehandlere i sin tjeneste.[3]  Saksbehandlere i barnevernet kan ha ansvar for opptil 30-50 barn samtidig.[4]  Barne- og familiedepartementet har opplyst Stortinget om at 216 av landets 267 barneverntjenester i gjennomsnitt har mer enn 15 barn per ansatt, og at det må ansettes 1 250 nye saksbehandlere i barnevernet for å nå nivået de ansatte mener er forsvarlig.[5]

Det er i dag ingen bemanningsnorm i barnevernet. Med de nye oppgavene barnevernet får må staten sikre at barneverntjenesten har nok ansatte. Det er derfor etter Barneombudets syn viktig at de øremerkede midlene til stillinger i barnevernet videreføres, og at det i tillegg øremerkes ytterligere 250 millioner kroner til nye stillinger i barnevernet.

Finansiering av barnevernsreformen

Selv om det er kommunisert at barnevernsreformen skal være en oppvekstreform, gjenspeiles ikke dette i statsbudsjettet. Bufdir fremholder at barnevernsreformen skal føre til at «kommunene skal få bedre muligheter og sterkere insentiver til å prioritere forebyggende tilbud til barn og familier». På budsjettet for 2022 tilføres imidlertid ingen midler til forebygging. Pengene som er satt av til reformen nå gjelder i hovedsak kompensasjon for økte egenandeler for statlige tiltak og kompensasjon for avvikling av refusjonsordningen til forsterking av kommunale fosterhjem. Det er på statsbudsjettet ingen midler til forebygging. Kommunene må derfor prioritere mellom å opprettholde og igangsette tiltak eller bruke midlene på forebygging. Selv om det er foreslått en toårig overgangsordning som skal dekke utgifter til allerede igangsatte tiltak, kompenserer ikke denne for manglende midler til forebygging. Barneombudet har mottatt flere bekymringer om at reformen er underfinansiert og vi stiller spørsmålstegn ved om kommunene vil kunne ivareta sitt ansvar for barnevernet etter det foreslåtte budsjettet. Stortinget må derfor bevilge midler til forebygging i kommunene. Dersom dette ikke gjøres, vil reformen føre til økte forskjeller mellom kommunene og et dårligere tilbud til de mest utsatte barna.

Barneombudet ber om at de øremerkede midlene til stillinger i kommunalt barnevern videreføres. I tillegg mener vi det bør øremerkes ytterligere 250 millioner kroner til nye stillinger i barnevernet. Stortinget bør også be regjeringen om svar på hvilke midler som er tiltenkt forebygging i kommunene når barnevernsreformen trer i kraft.

[1] Bekymringsmeldinger har økt med 56 prosent mellom 2008 og 2019

[2] Fellesorganisasjonens (FO) barnevernsundersøkelse fra 2015

[3] https://www.nifu.no/publications/1569768/

[4] https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern_kommunemonitor/#/00/dekningsgrad-og-kapasitet#antall-barn-med-undersokelser-eller-tiltak-per-arsverk-(2018)

[5]  https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=76220

Innledning

Nelfos 1800 medlemsbedrifter leverer installasjoner og entrepriser til private og offentlige kunder, til sektorer som bygg, energiproduksjon og -nett, heis, ekomnett, samferdsel, offshore, verft og industri. Her skapes arbeidsplasser og store verdier. Medlemsbedriftene har over 30.000 ansatte og mer enn 5.000 løpende lærekontrakter.    

Norge står foran store utfordringer. Vi skal gjenreise og skape ny vekst i Norge etter koronakrisen og vi skal løse klimautfordringene. Vi må sørge for et bærekraftig velferdssamfunn, det være seg økonomisk, sosialt og klimamessig. Vi må legge til rette for å skape arbeidsplasser og verdier.

Kommuneøkonomi, frie/øremerkede midler til energi- og klimatiltak i kommunal bygningsmasse og infrastruktur

Regjeringen foreslår at kommunene i 2022 får en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner. 1,6 milliarder kroner går til kommunene, og 0,4 milliarder går til fylkeskommunene.

Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke kommuneøkonomien, men Nelfo hadde helst sett at disse midlene ble mer målrettet slik at kommunene kunne rettet opp det store etterslepet innen rehabilitering av teknisk infrastruktur og kommunal bygningsmasse. Og gjerne kombinert med en egen støttepakke fra Enova målrettet mot grønne kommunale tiltak (se også neste punkt).

Nelfo ber kommunal- og forvaltingskomiteen om å:

• Sikre at kommunene får mer øremerkede midler til teknisk vedlikehold og investeringer i energi- og klimatiltak i kommunal bygningsmasse og infrastruktur (bruk også Enova).
• Stille krav om å dele opp større kontrakter, tekniske entrepriser må kjøres som egne anskaffelser.

Energieffektivisering – vi trenger gode virkemidler som sikrer energi- og effektfleksible nybygg, og realiserer målet om 10 TWh energisparing i eksiterende bygg

I 2017 vedtok Stortinget et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen 2030 (vedtak 870 (2015-2016) og 714 (2016-2017)). På det tidspunktet hadde regjeringen 13 år på å realisere målet. Nå har den avgåtte regjeringen brukt opp en tredjedel av tidsrammen, uten at den engang har etterlatt seg en nasjonal plan for hvordan målet skal nås. Nelfo mener den avgåtte regjeringens gjentatte utsettelser og manglende gjennomføring av anmodningsvedtaket er svært kritikkverdig, særlig i lys følgende formulering i Granavolden-erklæringen: «Regjeringen vil realisere målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030.»

I budsjettproposisjonen for 2022 foreslår regjeringen at anmodningsvedtaket (714) skal ansees oppfylt, uten at det er levert en konkret nedtrappingsplan og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet.  Vi ber derfor komiteen og Stortinget være tydelig på at dette må komme på plass og presenteres for Stortinget så snart som mulig, og før vedtaket kan ansees oppfylt.

Når det gjelder virkemiddelbruken, er Nelfo bekymret over forslaget til nye energi- og klimakrav i byggteknisk forskrift som denne høsten ble sendt på høring av DiBK. Nelfo mener at det er en stor utfordring at nye bygg bruker mer energi enn det de er beregnet til å gjøre, og derfor er vi skuffet over at forslaget ikke inneholder noen endringer som vil gjør bygninger mer energieffektive. Her mener vi det burde stilles krav om lavterskel-tiltak som legger til rette for bedre energiforvaltning og økt grad av energi- og effektfleksibilitet i bygningenes driftsfase. Vi er videre bekymret over at forskriftsforslaget avviker fra en rekke viktige bestemmelser i EUs reviderte bygningsenergidirektiv som trolig vil innlemmes i EØS-avtalen i nær fremtid.

I januar 2021 ble det inngått en ny avtale mellom Enova og KLD. Enovas forpliktelser er i det nye mandatet spisset inn mot teknologiutvikling og utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Enova skal med dette ikke lenger levere på energimål. Som en konsekvens er ordningen for energieffektivisering i yrkesbygg lagt ned, og ordningene rettet mot private husholdninger er kraftig svekket. Dette har hatt dramatiske konsekvenser for markedsutviklingen innen energieffektivisering, egenproduksjon av solceller og andre lokale energiløsninger i sluttbrukermarkedet.  Et illustrerende eksempel er nedgangen i utbetalt støtte til solceller på 20 % i 2021 sammenlignet med 2020. Fallet er oppsiktsvekkende i et marked der strømprisen har mangedoblet seg, og det står i sterk kontrast til f.eks. Sverige som har opplevd en markedsvekst på 50 % i samme periode.

Denne vinteren står energibrukere i alminnelig forsyning trolig overfor de høyeste strømprisene noensinne. Da er det spesielt uheldig at det ikke finnes gode virkemidler som gjør det mulig for mindre bedrifter og vanlige forbrukere å gjøre byggene og boligene sine mer energieffektive.

Nelfo ber kommunal- og forvaltingskomiteen om å:

• være tydelig på at Stortingsvedtaket om 10 TWh skal gjennomføres som planlagt innen 2030, og at det skal leveres en konkret nedtrappingsplan og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet.
• sikre 1 milliard kroner gjennom Enova til strømsparetiltak i alminnelig forsyning i 2022, samt be regjeringen om å konkretisere foretakets rolle og ansvar i forbindelse med Norges mål om 10 TWh energieffektivisering innen 2030
• be regjeringen om å utrede hvilke konsekvenser revidert bygningsenergidirektiv og kriterier for EU-taksonomien vil ha for energikrav i TEK før de foreslåtte endringene vedtas.

Det trengs nye ambisiøse mål for bredbåndsdekning, og den statlige   bredbåndsstøtteordningen må økes til 1 milliard årlig fra 2022 til og med 2025

Nelfo er skuffet over at regjeringen foreslår å redusere bredbåndsstøtten med 60 millioner kroner til 204,6 millioner. Koronapandemien har tydelig vist hvor avhengig samfunnet er av å ha internettforbindelser av høy kapasitet og kvalitet.

Nelfo etterlyser en sterkere satsing over statsbudsjettet på utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt utbyggbare, og mener sammen med 17 andre organisasjoner*, at bredbåndsstøtteordningen må økes til 1 milliard årlig fra 2022 til og med 2025.

Videre mener Nelfo at målene for bredbåndsdekningen må bli mer ambisiøse, og at det i likhet med Sverige og EU må settes mål om gigabitdekning. Målet må være at alle, men minimum 95 prosent av husholdninger, bedrifter og det offentlige får tilgang på gigabit-hastighet løpet av 2025. Det gir grunnlag for næringsutvikling med arbeidsplasser og velferd i hele Norge.

* https://www.nho.no/contentassets/bfccafd2c7d74c05a6d67d4fe66e5223/210408-brev-fra-18-organisasjoner-som-ber-politikerne-legge-til-rette-for-at-norge-blir-et-gigabitsamfunn-i-2025.pdf 

Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier. Medlemmer i NJ arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med presseetikken. Vi skal ivareta medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten.

Vi støtter budsjettforslaget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å øke bevilgningen til eInnsyn (fagproposisjonen side 28, 117 og 118). Bakgrunnen er at rundt 20 kommunale og fylkeskommunale virksomheter er i prosess for å ta i bruk denne nasjonale basen i 2022. Den foreslåtte økningen i bevilgningen er derfor viktig for at denne delen av den kommunale forvaltningen blir med i fellesløsningen.

Det viktigste for NJ er likevel at komiteen tar ansvar for at de resterende kommunene og fylkeskommunene også blir tilknyttet eInnsyn.

Basen, som tidligere ble kalt Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP), inneholder data om saksbehandling, møter og kunnskapsdokumenter fra offentlig forvaltning. Det søkbare formatet gir en unik mulighet til å orientere seg om forvaltningens virksomhet og finne dokumenter av interesse. Her kan journalister og innbyggere generelt søke fritt i arkivførte dokumenter og korrespondanse, politiske saker og møter. NJs medlemmer kan for eksempel følge temaer over tid og på tvers av forvaltningsorganer. eInnsyn er derfor et meget sentralt arbeidsverktøy for viktig journalistikk. Mange av de SKUP-vinnende gravesakene har startet med et søk i postjournalen.

eInnsyn er med andre ord en søketjeneste som gjør offentlig sektor mer åpen og lettere tilgjengelig. Basen er en publiseringstjeneste og innsynsløsning for hele offentlig sektor, både stat, kommune og fylkeskommune. Lokalstyrene er særlig viktig for lokalpressen. Løsningen er allerede i bruk i Oslo og Arendal kommuner, samt Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Stavanger kommune og Viken fylkeskommune er i testfasen. Men det er bare de større statlige og landsdekkende forvaltningsorganer som har en lovmessig plikt til å være inkludert i basen.

NJ mener at også kommuner og fylkeskommuner må omfattes av samme obligatoriske pålegg i offentlegforskifta § 6 første ledd. Komiteen må bidra med sentral rammefinansiering for å få resten av kommune-Norge med i basen.

Forslag til komitemerknad:

Kommunal- og forvaltningskomiteen ber departementet i løpet av 2022 utrede en rettslig plikt for at alle landets kommuner og fylkeskommuner skal bli tilknyttet eInnsyn, og foreslå hvordan finansiering for dette skal gjennomføres sentralt.

Fagforbundet er det største fagforbundet med nær 400 000 medlemmer, 200 000 innen kommunal sektor, 18 000 tillitsvalgte og vi er representert i alle landets kommuner. Vi er godt kjent med kommunesektoren og de utfordringer den står ovenfor og ser med bekymring på utviklingen i kommuneøkonomien og de innstramminger som har funnet sted i sektoren over tid.

Fagforbundet ønsker:

1. en grunnleggende kommuneøkonomi som gir en langsiktig, forutsigbar og bærekraftig finansiering av kommunale tjenester.
2. vekst i frie inntekter må økes med minimum 3,5 milliarder utover regjeringen Solbergs forslag.
3. kommunene må få dekket en større andel av utgifter til ressurskrevende tjenester og en gradert tilleggskompensasjonen må også gjelde for kommuner over 3200 innbyggere.
4. det må bevilges penger til å utrede en skyløsning for offentlig sektor allerede
5. finansiering av pedagog- og bemanningsnorm samt satsing på fagskoler og lærlingeplasser

Forutsigbar og langsiktig finansiering av kommunale tjenester.

Fagforbundet vil ved høring av statsbudsjett for 2022, som ved tidligere høringer, presisert sitt budskap om behovet for vesentlig bedringen i den grunnleggende finansieringen av kommunene. 

Kommunale budsjetter fremkommer på bakgrunn av signaler gitt i statsbudsjettet. Stramme føringer på budsjettidspunkt gir planer om reduserte tjenester. Dette til tross omtales kommuneøkonomien av noen som god, men det er i hovedsak et resultat av:

• høyere skatteinntektene enn forventet
• lavere rentenivå enn forventet og noen år med lave pensjonsutgifter
• ekstraordinære inntekter for noen kommuner, som havbruksfond

Alle inntektene er variable og blir kjent for kommunene sent på året. Dette medfører økonomiske resultater som fremstår som gode, da midlene ikke er mulig å bruke innen utgangen av regnskapsåret. Regnskapsåret 2020 har også ubrukte inntekter fra koronamidler som en del av resultatet, som kommer til anvendelse i 2021.

Fagforbundet mener det må sikres en grunnleggende kommuneøkonomi som gir en langsiktig, forutsigbar og bærekraftig finansiering av kommunale tjenester.

Øket frie inntekter til kommunesektoren (Kap. 571 og 572, post 60, 62 og 65)

Regjeringen Solberg foreslår en realvekst i frie inntekter på 2.0 milliarder. Med en kommunedeflator på 2.5 prosent blir det en realvekst på 0.5 prosent.  

Utvikling i kommuneøkonomien viser for året 2020 en negativ reell endring i frie inntekter på -0.2 prosent. Den laveste veksten i løpet av de 10 siste årene, hvis man sammenligner med regnskapstallene for kommunesektoren (TBU, juni 2021). Sammenlignet med andre kriseår som 2009 og 2015, var veksten på 3.1 og 3.5 prosent. Gjennomsnittet for de siste 10 årene utgjør 1,7 prosent.

Med regjeringens Solberg forslag til vekst i frie inntekter vil kun 26 av 356 kommuner ha en samlet realvekst samlet sett for kommunen fra 2021 til 2022. (KMD Grønt Hefte 2022, tabell 3-k). Det kommunale handlingsrommet trekkes ytterligere ned når det justeres for:

• økte demografikostnader og politiske prioriteringer
• økt kommunal egenandel på ressurskrevende tjenester
• underfinansiert pedagog og bemanningsnorm i barnehagen.

I realiteten er det en stor reduksjon i det kommunale handlingsrommet. 

I forslag til statsbudsjett for 2022 forventes det en relativt høy vekst i skattegrunnlagene for kommunesektorens inntektsskatt på grunn av gode vekstutsikter. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2022 bygger blant annet på en:

• sysselsettingsvekst på 1,4 prosent og årslønnsvekst på 3 prosent
• vekst i privat konsum på 11 prosent.

Anslaget på skatt på utbytte er også oppjustert. Skatteinntekter vil for kommunene alltid være usikre tallstørrelser, og vil gi usikkerhet knyttet til nivå på tjenestene. Vi mener det er risikofylt budsjettering og at risiko overføres fra stat til kommune.

I forslag til statsbudsjett korrigeres ikke distriktstilskudd Sør-Norge for lønns- og prisvekst.  Det foreslås samme sum i 2022 som i 2021, og dermed en realnedgang. Når det gjelder distriktstilskudd Nord-Norge reduseres tilskuddet.

Forskning viser at økt kommunalt konsum har større sysselsettingseffekt i distriktene enn i mer urbane områder. En jevnere fordeling av frie inntekter ville gitt større sysselsettingseffekter og redusert en arbeidsledighet over ønsket nivå, og gitt mulighet for kommunen til å yte likeverdige tjenester.

Fagforbundet mener at vekst i frie inntekter må økes med minimum 3,5 milliarder utover regjeringen Solbergs forslag. Den ekstra økningen fordeles gjennom en økning i rammetilskuddet for kommunene med 3 mrd. og fylkeskommunene med 0.5 mrd.  En del av økningen i frie inntekter må sikre at det ikke blir kutt i Distriktstilskudd Nord-Norge og til justering av Distriktstilskudd Sør-Norge. Regionsentertilskuddet avsluttes og brukes til å styrke Distriktstilskuddet Sør-Norge.

Ressurskrevende tjenester. (Kap. 575, post 60 og 61)

Andelen tjenestemottakere med behov for ressurskrevende tjenester vokser fortsatt sterkere enn befolkningsveksten. Likevel foreslås det en innstramming i ordningen ved å øke innslagspunkt til 1.520.000 kroner. En økning på 6,3 prosent. Innslagspunktet for toppfinansieringen av tjenestene har økt vesentlig mer enn kommunedeflatoren over tid.  Dette medfører at økte utgifter til brukergruppen overføres kommunene, samtidig som brukernes rettigheter fastholdes. I regjeringen Solberg sitt forslag til budsjett er det igjen en underfinansiering av ordningen med om lag 300 millioner og for 2021 er det estimert tilsvarende underdekning.

Refusjonsordningen angår alle kommuner. Enkelte kommuner er berørt i langt sterkere grad enn gjennomsnittet, og har høyere utgifter til ressurskrevende tjenester per innbyggere. Dagens ordning gir de mest berøre kommuner med under 3200 innbyggere ekstra kompensasjon. Dette burde gjelde for langt flere kommuner.

Fagforbundet mener kommunene må få dekket en større andel av utgifter til ressurskrevende tjenester. Det foreslåes at innslagspunktet reduseres til 2020 nivå, og etter dette fryses til det når 2013 nivå. Det må bevilges ytterligere 0,6 milliarder til ordningen.

En gradert tilleggskompensasjonen til toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester under kap. 575 må også gjelde for aktuelle kommuner med innbyggertall over 3.200 innbyggere.

 I tillegg mener vi det må igangsettes en konsekvensutredning med mål om å innlemme brukere over 67 år i ordningen.

Utvalgte enkeltområder (Kap. 541 post 22 Kap. 571og 572 post 60)

Fagforbundet har gitt innspill til ulike komiteer i forbindelse med høring om Statsbudsjett for 2022. Under et utvalg av temaer som vedrører kommunalkomiteen, og som begrunner hvorfor frie inntekter foreslås økt.

Skytjenester spiller i dag en større rolle i utviklingen av IKT og digitale tjenester. En offentlig skytjeneste vil holde data om innbyggere på offentlige hender og kan brukes til å utvikle IKT-tjenester i egenregi. I dag sendes mye informasjon om innbyggerne til private nettskyer som befinner seg i utlandet.

Fagforbundet mener det må bevilges penger til å utrede en skyløsning for offentlig sektor med oppstart i 2022.

Utdanning

Statlige føringer for pedagog og bemanningsnorm i barnehagen er ikke fullt ut finansiert. Det er vesentlig at statsbudsjettet styrkes for å kunne gjennomføre en opptrappingsplan mot fullfinansiering av ordningen.

Det er stort behov for fagutdannede arbeidstakere, og der er stor etterspørsel og behov for denne kompetansen. Det er også viktig at alle elever som velger yrkesutdanning får mulighet til en lærlingeplass i sitt utdanningsløp. Noe som i dag er krevende innen flere fagområder.

Fagforbundet mener at det må sette mål om at det samlede antallet nyopprettede fagskoleplasser skal være større enn antallet nye studieplasser i UH-sektoren. Det må iverksettes tiltak for å øke antallet fagskoleplasser med 1000 nye plasser på statsbudsjettet 2022.

Lærlingtilskuddet må prisjusteres, og det må tilføres midler slik at alle som ønsker, og får tildelt en lærlingeplass har muligheten til dette.

OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering)

Kontakt@omod.no

I dette brevet skal vi argumentere for hvorfor denne ordningen bør evalueres på etniske likestillingspremisser. Staten har blindsoner knyttet til utdeling av mangfolds og integreringsmidler. Dette eksemplifiseres gjennom erfaringer ifra Koronapandemien. Til slutt vil det følge en gjennomgang av OMODs viktige borgerrettighetsarbeid.  

Vi i OMOD har bidratt til moderne nasjonsbygging de siste 30 årene. Det ønsker vi å fortsette med. Vår organisasjon inngår i et nettverk, og sammen jobber vi for å sikre likeverdige offentlige tjenester, og for å demme opp mot diskriminering og rasisme.

Utfordringen vi nå står i, er at mangfoldsmidlene skal konkurranseutsettes. Dette i henhold til Solberg-regjeringens statsbudsjett. Dette er noe som vanskeliggjør, og kanskje også kommer til å strupe vår virksomhet. For om en ser nærmere på hvor tildelingene av mangfolds- og integreringsmidler finner veien, blir det klart at det er de store, «norske» organisasjonene, som nokså ofte ikke har minoritetersrepresentasjon i styret, verv og/eller stab, som får brorparten av midlene. Det er de som har råd til å ha fast ansatte søknadsskrivere, og et sosialt nettverk inn i det etablerte Norge, og det er de som nyter en automatisk tillitt og fordel hos offentlige institusjoner. Disse fordelene har ikke vi. Men disse organisasjonene kjenner ikke minoritetenes topografi slik som vi gjør. Det er vi som står grasroten nærmest. Det er vi som sitter med erfaringskompetansen. Vi mener at Staten her tar feil når de ikke tar hensyn til de ekskluderende mekanismene og strukturene som holder minoritetsorganisasjonene ute av konkurransen om midler. Det er ikke snakk en reell rettferdig konkurranse om midlene. Empirien kan dokumentere dette; det er de «norske» organisasjonene som på landsbasis tar størstedelen av potten som relaterer seg til mangfolds- og integreringsmidler. For hvor rettferdig er fordelingen av mangfolds-og integreringsmidlene i dag? På hvilke premisser deles de ut? Måles og etterprøves arbeidet på målgruppens premisser? Ville vi i dag akseptert at 8.mars komiteen var styrt av 80% menn? Dette er et strukturelt problem. Guri Melby sine Koronamidler er et talende eksempel; minoriteter er overrepresentert i smittetall, i antall innleggelser og dødsfall. Likevel ga statsråd Melby 6 millioner i koronamidler til forebyggende tiltak til de store, norske organisasjonene

(htps://www.vl.no/nyheter/politikk/2020/04/03/melby-gir-millioner-til-frivilligheten-for-a-informere-innvandrere-om-korona/). De fleste av disse midlene gikk til organisasjoner som ikke har reell minoritetsrepresentasjon og nettverk inn mot innvandrermiljøer. Altså ikke til minoritetsorganisasjoner/miljøer som har grasrotkontakt og legitimitet hos målgruppen. Disse miljøene stod uten midler, men evnet likevel å identifisere problemene, og kom med tiltak før myndigheten og de nevnte store organisasjonene hadde forstått omfanget av situasjonen. Statsråden befant seg tilsynelatende i en blindsone; hun forfordelte midler, og overså miljøer som allerede var på ballen.

Det er iboende i dagens ordning, med øremerkede midler, at man skal sikre en forutsigbarhet og økonomisk stabilitet selv for oss små viktig organisasjoner som ligger langt nede på næringskjeden. Øremerkede midler blir en beskyttelse. Med dette mener vi beskyttelse mot politiske represalier, og beskyttelse for å bevare en reell ytringsfrihet på minoriteters egne premisser.  

Vi jobber med banebrytende arbeider, som noen ganger er politisk betent. Dette kan gjøre oss sårbare, slik som nå. Gjennom flere år har et bestemt politisk parti på høyresiden ytret et ønske om at våre midler skal fjernes. Partier på venstresiden i Norsk politikk kan ikke la dem vinne frem på dette punktet. Vi trenger vår uavhengighet. Kun på denne måten vil vi ha muligheten til å identifisere problemer som staten eller forskere ikke selv har klart å plukke opp på. Kun på denne måten vil vi sikre oss reell ytringsfrihet på minoriteters premisser. Det er kun gjennom økonomisk frihet at vi kan ytre oss uten å ta hensyn til betente politiske saker som kan trivialiseres av politikerne. Bare på denne måten kan vi fortsette å være en effektiv vaktbikkje. Dette gjør oss tidvis upopulære. Men dette skal vi leve godt med. Men; forsvinner denne ordningen, forsvinner vi.

            Vårt bidrag har tidligere vært omgripende, og gitt oss unik institusjonell hukommelse, erfarings- og mangfoldskompetanse. Det skal det også være i fremtiden. Vi identifiserer utfordringer, er pådriver for positiv forandring, og et bindeledd mellom minoritetsmiljøene og Staten. Vi er en av de største pådriverne for norsk borgerrettighetsarbeid og har hatt noen av de største borgerrettighetssakene i Norges historie. Noen av de mange sakene vi har satt på dagsorden er;

1.   OMOD jobbet for å styrke, samt synliggjøre svakheter i det gamle diskrimineringslovverket (§349a), særlig knyttet til” Boligsaken”. En sak OMOD førte helt opp til CERD i FN: Da man var i tvil om det fortsatt fantes rasisme i Norge, var det vi (minoritetsorganisasjoner) som satte det på dagsordenen. Lovverket på antidiskriminering var svakt, samt hadde vi et politi som vegret seg for å håndheve et diffust lovverk. Derfor måtte vi påpeke manglende kompetanse, og jobbe rettspolitisk for å få et bedre lovverk. Dette førte frem til Eiendom A/S- boligsaken som gikk til høyesterett 1999. Der slo høyesterett fast at å avertere gjennom boligformidling «leilighet til leie kun for nordmenn, leilighet til leie, utlending ikke ønske», var ikke brudd på loven. Da tok justisministeren Knut Einar Dørum affære, og reformerte loven. Dette var en historisk sak. Dette er et av mange eksempler på hvordan OMOD bruker enkeltsaker for å dokumentere og bidra til systemforandring gjennom akt.    
2. OMOD har vært en av de største pådriverne for å få en hatkrim-enhet hos politiet. Dette for å heve kompetansen hos politiet. Dette pådriverarbeidet førte til opprettelsen av en enhet i Oslo. Nå skal det opprettes enheter på nasjonal basis. Dette takket være god dialog. En dialog vi fortsatt har med politiet. 
3. Vi identifiserte og bemerket at UDI hadde en Jekyll og Hyde-personlighet i sine mandater, og derfor foreslo vi at oppgavene skulle deles. OMOD påpekte at det var behov for et eget departement for integrering. Akkurat som The Home Office i England, etter hvert fikk vi IMDI. 
4.    OMOD har vært tidlig ute med å bidra inn i norske beredskapsplaner. Allerede i 2000 har OMOD vært pådriver for mangfoldsperspektiver og nettverk i beredskapsplaner. Under Korona-pandemien ble det tydeliggjort hvilken rolle organisasjonene i ressursmiljøene har; noe som også er fastslått i Koronakommisjons-rapporten, hvor OMOD nevnes på s. 186/87. At de statlige institusjonene ikke var rigget for pandemien, er også dagens direktør for IMDI anerkjenner. Hun støtter også OMODs påstander om manglende kompetanse og perspektiver. OMOD og ressursmiljøene bistår med en unik innfallsvinkel knyttet til erfaringskompetanse som minoritet, og en unik institusjonell hukommelse.

Med den nye budsjettordningen, med konkurranseutsatte midler, vil vi ikke kunne videreføre arbeidet som vi har tatt fatt på. Den institusjonelle hukommelsen kan gå tapt, og vi er stadig i kryssilden til politikere. Den såkalte konkurransen taper vi allerede på grunn av strukturelle mangler og blindsoner (ref opprop etnisk likestilling, https://www.omod.no/post/vi-krever-en-ny-etnisk-likestillingspolicy). Med alt vi har levert av tjenester, perspektiver og faglighet burde OMOD hatt en høyere driftsstøtte.

Det er på mange måter flott at ordningen skal evalueres, men metoden og konklusjonen er uheldig. Det som trenges er en utredning; lider tildelingen av mangfolds- og integreringsmidler under manglende etnisk likestilling? Hvem får midler? Treffer de målgruppen på målgruppens premisser, og er det minoritetsrepresentasjon hos de norske organisasjonene som vinner konkurransen?

Pensjonistforbundet og SAKO (LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund) viser til det fremlagte statsbudsjettforslaget lagt frem under kommunal- og moderniseringsdepartementet 12. oktober 2021, og leverer med dette våre innspill til budsjetthøringen.

Kommuneøkonomi (KMD, kap. 571 Rammetilskudd til kommuner)

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver. Dessverre er det et gjentakende misforhold mellom oppgavenes kompleksitet og omfang, og statens vilje til å finansiere dem. Solberg-regjeringen har ved fremlegging av sine budsjetter alltid lagt vekt på nominelle inntektsøkninger, uten å trekke fra kommunens økte kostnader i form av demografiske endringer, pålagte satsninger, endringer i finansieringsordninger for enkelte tjenester og underliggende kostnadsvekst.

Slik er det også for 2022: Regjeringen vektlegger økning i frie inntekter på 2 mrd. kroner og en merskattevekst på 3,2 mrd. kroner (5,9 mrd. i 2021), men KS viser f.eks. at realverdien av frie inntekter er 2,5 mrd. kroner mindre enn anslått behov i revidert nasjonalbudsjett 2021, at økt prisvekst spiser opp 2,5 mrd. av merskatteveksten, og at underfinansiering av barnehagene (pga. bemanningsnormen) blir på nesten en milliard kroner (930 millioner). I tillegg ventes høyere kostnader til strøm og lån (økte renter). Og staten har i realiteten kuttet i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester med 250 000 kroner pr bruker fra 2016 til 2022. (Alle tall fra KS: https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/kommuneokonomi/statsbudsjettet-2022/KS-statsbudsjettet-2022-13102021.pdf)

Som representanter for mer enn 250 000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre. Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen. Statsbudsjettet setter ikke kommunene i stand til å møte det voksende antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester. Det er behov for å bygge omsorgsboliger og sykehjem, og utdanne og rekruttere helse- og sosialarbeidere. Kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre. I stedet reduserer regjeringen investeringsordningen til sykehjem og omsorgsboliger, holder midlene til rekruttering, opplæring, kompetanse og forskning på et minimum, og styrker ikke kommuneøkonomien slik eldreomsorgen er helt avhengig av.

Fastlegeordningen inngår i det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Antallet fastlegeavtaler er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune må ansette personell eller inngå det antall driftsavtaler som er nødvendig. Det forutsetter tilstrekkelig økonomi til å møte behovet, samt rekruttering av leger som ønsker å jobbe som fastlege. Over 120 000 personer er uten fastlege. Høyt arbeidspress fører til høy turnover og lav rekruttering. Legeforeningen uttaler at Solberg-regjeringens budsjettet for 2022 «ikke vil redde fastlegeordningen», samt at «300 millioner til fastlegeordningen er alt for lite i den situasjonen vi står i nå». Finansieringen av fastlegeordningen må styrkes for å redusere listelengden og arbeidsbelastningen. Det vil stabilisere ordningen og bidra til økt rekruttering.

Heis og tilstandsvurdering (KMD, kap. 581, post 79)

Pensjonistforbundet peker på manglende økninger i posten som omhandler tilskudd til etterinstallering av heis i eldre fleretasjers boligbygg. Det er gjentatte ganger kuttet i tilskuddet, og i de siste år er det også tillagt flere forutsetninger og krav til søker som er svært vanskelig å møte, noe som gjør at etterspørselen, dvs antall søknader har falt. Samtidig er det like mange etasjer over første etasje som fortsatt er utilgjengelig for funksjonshemmede og folk med bevegelsesutfordringer, blant annet eldre. Regjeringen har et mål om å bruke Husbanken aktivt for å oppnå boligpolitiske mål, og vi ser svært positivt på at den nye (pilot)ordningen med trygghetsboliger trer i kraft og støtter dette fullt ut. Likevel mener vi at det må gå an å løse boligutfordringer på flere måter samtidig, og at dersom det er et reelt ønske at eldre skal kunne bo hjemme eller i egen bolig så lenge som mulig, så kan dette gjøres blant annet ved å tilgjengeliggjøre større deler av den eksisterende boligmassen.

Trygghetsboliger og etterinnstallering av heis er gode tiltak, og mange kommuner yter også stønad til sine innbyggere som ønsker å tilgjengeliggjøre egne boliger og sørge for at hus og hjem kan brukes også når bevegelsesutfordringer gjør innpass i livet. Pensjonistforbundet etterlyser statistikk over hvilke kommuner som har klart å videreføre ordningen som tidligere er kjent som tilskudd til etablering og tilpasning av bolig (tidligere kap 581, post 75).

Det er nå to år siden dette ble integrert rammetilskuddet, og det er ukjent i hvilken grad tjenestene tilbys lokalt, derfor ber Pensjonistforbundet kommunal- og forvaltningskomiteen om å sørge for at det legges frem statistikk og tall som viser hvordan og i hvilken grad det arbeides med tilrettelegging og tilpasning av bolig i kommunene.

Bostøtte (Kap 581, post 70)

Pensjonistforbundet stiller seg bak Bostøttealliansens innspill til budsjettet angående bostøtteposten.

Vennlig hilsen
For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen
Forbundsleder 

Harald Olimb Norman
Generalsekretær  

Museumsforbundet er godt fornøyd med at flere av de store museumsbyggeprosjektene følges opp som planlagt i forslaget til budsjett. Midlene til bygging av nytt Vikingtidsmuseum ved Kulturhistorisk museum, UiO og midlene som foreslås for 2022 er viktige, det er også de foreslåtte 7,3 mill. kroner til dekning av husleie for Saemien Sijte for 2022. De foreslåtte 6 mill. kroner til oppfølging av Meld. St. 37 (2020–2021) Samisk språk, kultur og samfunnsliv - Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn vil også være viktige for virksomheten ved museene under Sametinget. Hurdalplattformen har en tydelig satsing på samisk språk, kultur og håndverk som utfyller understrekingen av det samiske i Museumsmeldingen som ble lagt frem i vår. Det er bra, og i tråd med signalene Museumsforbundet har gitt de senere årene.

Vi vet imidlertid at det er flere av universitetsmuseene som har hatt viktige byggeprosjekter som nå er ferdig prosjekterte, blant dem Arkeologisk museum, UiS og utstillingsveksthuset for Naturhistorisk museum, UiO. Vi har merket oss at det ikke prioriteres midler til oppstart for disse i 2022, men at det i tabell 3.3. i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag foreslås å ikke gå videre med disse prosjektene. Arkeologisk museum fikk, så sent som i januar 2020, 3,5 mill. kroner til å revidere prosjektet innenfor godkjent kostnadsramme fra 2014, så det er noe overraskende at prosjektet nå legges bort. Det er brukt mer enn 30 mill. kroner på planleggingen av prosjektet, og Museumsforbundet mener det bør begrunnes bedre hvorfor man nå legger det bort. Riksrevisjonen har tidligere påpekt svakheter i museets magasinforhold, som vil gjøre det vanskelig for Arkeologisk museum å utføre samfunnsoppdraget med å ivareta Rogalands kulturarv. Museumsforbundet har forståelse for at det fortsatt er en krevende post-covid-19-situasjon, men imøteser en bedre begrunnelse for dette og at det lages rom i revidert- eller kommende budsjett for realisering.

På oppdrag fra Sametinget vurderte Norsk kulturråd for 2019 for første gang museene under Sametinget. Vurderingsgrunnlaget var ikke sammenliknbart med det Kulturrådet vurderer KUD-museene på bakgrunn av, men det er en start. Noen tydelige poenger fra vurderingene var:

• - Museene under Sametinget har flere ansatte med doktorgrad enn KUD-museene
• - Museene under Sametinget har i 2019 bedre besøksøkning sammenliknet med KUD-museene
• - Museene under Sametinget er små organisasjoner med mange oppgaver

Vi venter på vurderingene for 2022, men tror at erkjennelsen av at museene under Sametinget har få, men høyt kompetente ansatte og at det bidrar blant annet til at man ikke får tatt ut gevinster i form av økt vitenskapelig publisering, står seg sammen med øvrige vurderinger. Mangel på ressurser gjør at flere av museene foreløpig ikke klarer å ta imot gjenstandene de får tilbakeført gjennom Bååstede. De samiske museene gir uttrykk for at ressursmangelen gir manglende faglig utvikling og at målsetningen om å forvalte egen kulturarv ikke oppfylles godt nok. Museumsforbundet mener at Sametinget må fortsette å prioritere museene de har ansvar for innenfor sine rammer, men vi mener at det også må tilføres friske midler til museumsformål for å styrke museene faglig og gi dem magasin- og utstillingslokaler. Da tenker vi både på midler til bygging av et samisk kunstmuseum, som omtales under «Kunst i Nord»-satsingen i Museumsmeldingen, fullføringen av igangsatte prosjekter og en generell styrking av økonomien som gir museene under Sametinget mulighet til å oppfylle sine mandat, styrke samarbeide med det øvrige museumslandskapet samt profesjonalisering. Det trengs større økonomiske muskler for å realisere det enn hva man har i dag. I dette spleiselaget må også statlig og regionale nivåer bidra. Undersøkelser Museumsnytt har gjort viser at det er en del å gå på her. (https://museumsnytt.no/selvbestemmelse-til-besvaer/) Evalueringen av museumsreformen, som er varslet i Hurdalplattformen, bør derfor også omfatte de samiske museene. Evalueringen må se ut over frivilligheten og ta for seg hele bredden i museenes virksomhet.

Forslaget om å følge opp bevilgningen på to millioner kroner fra 2021 til arbeidet med å få på plass en avtale mellom Norge, Tyskland og Sametinget for samarbeid om kompetanseoverføring knyttet til samiske gjenstander slik at museene i Tyskland settes i stand til å presentere disse for sitt publikum, er viktig. Vi er glade for at det foreslås videreført i 2022. Det vil både bidra til nettverksbygging mellom museene under Sametinget og tyske museer, og gi bedre oversikt over det samiske gjenstandsmaterialet i museer og samlinger i Tyskland. Museumsforbundet mener dette vil kunne bidra til økt bevissthet og kunnskap om samene som urfolk samt samisk kultur og historie i Europa.

Bevilgningen som ble vedtatt i 2021 på 106,6 mill. kroner til nybygget Finnskogens hus på Svullrya i regi av Norsk Skogfinsk Museum vil gi museet en etterlengtet mulighet til å formidle den nasjonale minoriteten skogfinnenes historie og kultur. Museumsforbundet håper man vil komme frem til en god samarbeidsmodell som tilfredsstiller Stortingets vedtak og Kulturdepartementets krav, slik at bygget kan realiseres og bli et viktig og tidsriktig sted for formidling av skogfinsk kultur.

Innovasjonsselskapene har en sentral rolle i å få frem nytt norsk næringsliv gjennom funksjoner som klynger, inkubatorer, teknologioverføringskontor og testsentre. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur hvor de kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning og kapital for å sette fart på omstillingen. FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge er en bransjeforening i Abelia.  

Vi viser til anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring. Vi vil kommentere regjeringen Solbergs budsjettforslag Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling post 74 Klynger og innovasjon og post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling. I tillegg vil vi kommentere den avgåtte regjeringens forslag om å splitte opp Sivas virksomheter, siden dette vil ha en negativ effekt for inkubasjons- og næringshageprogrammenes bidrag til næringsutvikling. Disse programmene ligger under post 61.

FIN mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å tilrettelegge for at nytt, kunnskapsbasert og eksportrettet næringsliv får vokse frem over hele landet. Den avgåtte regjeringen skal berømmes for å legge frem et budsjettforslag hvor det satses på deltakelse i viktige EU-program som COSME og InvestEU. Vi vil også understreke viktigheten av at Grønn plattform videreføres for 2022. Dette vil kunne gi norske bedrifter tilgang på virkemidler for vekst, lån, egenkapital og garantier samt støtte til samarbeidsprosjekter for grønn omstilling.

Solberg-regjeringens budsjettforslag legger ikke grunnlaget for det taktskiftet Norge trenger med den formidable omstillingen vi står overfor de kommende årene. For å lykkes med å få frem nytt norsk næringsliv, må det satses på virkemidler som støtter opp om hele verdikjeden, fra forskning og kommersialisering, til oppstart, skalering og eksport. Vi må styrke og bygge videre på eksisterende innovasjonsinfrastruktur som forvaltes gjennom innovasjonsselskaper, og virkemidler som har vist seg å ha en stor effekt på verdiskaping og arbeidsplasser. Vi er derfor svært kritiske til den avgåtte regjeringens forslag om å kutte bevilgningen til klyngeprogrammet, inkubasjonsprogrammet og å splitte opp Sivas virksomheter. Vi minner om at Hurdalsplattformen har som mål at flere vekstbedrifter skal ha tilgang til næringsklynger og inkubatorer, og at den har en ambisjon om å videreutvikle Siva. 

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling post 74 Klynger og innovasjon
Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur for at Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling, regional utvikling og eksport. De er lokalisert over hele landet og samler over 2 100 bedrifter. Tall fra 2021 viser at bedrifter som er medlem av klynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere ansatte sammenlignet med bedrifter som ikke er med i klynger.

FIN mener at satsingen på klyngene som et virkemiddel for omstilling bør trappes opp med 150 mill. kr. sammenlignet med bevilgningen for 2021. I statsbudsjettet for 2022 er det foreslått å redusere bevilgningen på posten hvor klyngeprogrammet ligger med 91 mill. kr. Vi ber om at totalbevilgningen til klyngeprogrammet som et minimum holdes på samme nivå som for 2021.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling
Inkubatorene har et spesialt ansvar for å bidra til innovasjon og kommersialisering både hos oppstartsbedrifter og i eksisterende næringsliv. Systematisk innovasjonsarbeid over tid har gitt meget gode resultater som har en dokumentert effekt på arbeidsplasser og verdiskaping. 

I 2021 ble det vedtatt en tilleggsbevilgning til inkubasjons- og næringshageprogrammene på 76 mill. kr. Disse krisemidlene vil bortfalle for 2022. I tillegg har Solberg-regjeringen foreslått å redusere bevilgningen til de ulike ordningene som ligger under mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling med 63,6 mill. kr.

Gjennom koronapandemien har inkubatorene opplevd en rekordhøy etterspørsel fra bedrifter som trenger faglige råd, nettverk og profesjonell bistand for å utvikle seg og vokse. Selv om det ikke er behov for krisemidler i 2022, har koronasituasjonen ført til en vedvarende høy etterspørsel etter inkubasjonstjenester, og Norge har et stort behov for entreprenørskap og arbeidsplasser fremover.

FIN har foreslått en øremerket bevilgning til Sivas inkubasjonsprogram for 2022 på 195 mill. kr. Inkubatorenes kapasitet bør økes for å kunne utvikle næringsliv over hele landet, enten det er etablering av ny virksomhet, omstilling, eller skalering av eksisterende. Vi ber om at den totale bevilgningen til inkubasjonsprogrammet som et minimum holdes på samme nivå som for 2021.

Nedbyggingen av Siva – Kap. 2426 på NFDs budsjett
I budsjettet er det foreslått å overføre Sivas programvirksomhet (inkubasjons- og næringshageprogrammene og testfasiliteter) til Innovasjon Norge, og å avhende Sivas eierskap i 77 innovasjonsselskaper. Våre medlemmer opplever Siva som en effektiv og treffsikker virkemiddelaktør. Å flytte Sivas programvirksomhet vil føre til at det blir vanskeligere for innovasjonsselskapene å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Det er kombinasjonen av at Siva forvalter programvirksomheten effektivt gjennom innovasjonsselskaper, og Sivas eierskap i disse selskapene, som er nøkkelen til de gode resultatene som eks. inkubatorene skaper for norsk næringsliv. Grunnen er at Siva er den eneste eieren i over 77 innovasjonsselskaper på tvers av landets 11 regioner. Sivas eierskap fører til at innovasjonsselskapene er bundet sammen i et nasjonalt nettverk hvor de kan overføre beste praksis på tvers av regionale grenser og gi bedrifter tilgang på høykvalitets støtte uavhengig av bedriftenes plassering. Ved å avhende Sivas eierskap i innovasjonsselskapene, vil denne nasjonale innovasjonsinfrastrukturen forvitre, og landets bedrifter vil få et dårligere tilbud på den krevende reisen fra gründerbedrift til eksportbedrift. Vi frykter at særlig bedriftene i distriktene vil få et dårligere tilbud, og det vil også bli mer krevende for Norge å nå sine distriktspolitiske mål om næringsutvikling i hele landet.

Det foreligger ingen troverdig plan for hvordan en oppsplitting av Siva skal styrke norsk innovasjon og næringsutvikling, og det er tilsynelatende ikke gjort noen vurdering av om endringene som planlegges leder til at støtteordningene må behandles strengere under statsstøttereglene i EØS-avtalen.

Det legges også opp til en rekke aksjesalg til fylkeskommunene, som kommer til å koste betydelig administrativ kapasitet, antagelig også betydelige advokatkostnader. Ressursene bør heller brukes til innovasjon. FIN mener det er avgjørende at Stortinget stopper de foreslåtte endringene i Siva.

Med vennlig hilsen,

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

 Innspillsnotat SB 2022 til medlemmer av Kommunal- og forvaltningskomiteen

Pårørendealliansen viser til forslag SB og til Hurdalsplattformen

Det er mange nye medlemmer i komiteen, her er derfor en kort orientering om pårørende og hva de yter   

• rundt 800 000 nordmenn er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter/brukere
• rundt 150 000 barn og unge kommer i tillegg
• deres innsats er på 136 000 årsverk, noe som er 50 % av all hjelp til pasienter og brukere
• det er mangel på helsearbeidere så vi bør gjøre mye for å beholde innsatsen
• den største gruppen pårørende er oftest kvinner mellom 40 til 70 år og i lønnet arbeid

Det er en rekke reformer, planer og strategier på gang som også har som mål å forbedre pårørendes situasjon. Vi kan nevne: Leve hele livet, Likeverds-reformen, Demensplan 2025, Pårørendestrategi med handlingsplan, Nasjonal helse og sykehusplan og Helsefelleskap  og mer. Disse satsingene skal sammen med  nye løsninger bidra til en ny og bærekraftig politikk som skal sikre innbyggerne et godt og trygt liv.

Felles for disser satsningene er at de alle peker på bedre samarbeid med pårørende  og at de omhandler 4 sårbare grupper, hvor også pårørende er svært viktige å ha et godt samarbeid med:

• - barn og unge med sammensatte behov
• - skrøpelige eldre med mange og sammensatte behov
• - psykisk helse og ruspasienter
• - personer med mange og kroniske sykdommer/tilstander

Pårørendealliansen vil peke på 3 viktige punkter for komiteen å følge opp:

Virkemidler for å bedre samarbeidet med pårørende

1. Det første er å innføre en samarbeidsavtale med kommunen, slik det nevnes i pårørendestrategien og i Hurdalsplattformen side 60:

«Videreutvikle verktøyet pårørendeavtale med kommunen som et tilbud til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver.»

En slik samarbeids/pårørendeavtale vil kunne fastsette det som mange pårørende selv etterspør

• - avklare hvem som gjør hva i samarbeidet rundt pasienten/brukeren
• - fastsette avlastningstilbudene
• - avklare og sette opp behov for informasjon, veiledning og opplæring
• - jevnlig oppfølging og avstemming, også for å fange opp om pårørende klarer å stå i det og om det trengs mer hjelp eller evt institusjonsplass.

2. Kommunene bør utarbeide en egen pårørendestrategi for å kunne ivareta og beholde pårørende som omsorgsytere i fremtiden!

Det er spesielt viktig at pårørende får god informasjon som de trenger for å ta gode valg for seg selv og den de er pårøre de til.  Da er kommunens nettsider er helt sentrale i dette arbeidet.

Det å sørg for god informasjon og forutsigbarhet er å ta pårørende på alvor, hvor de selv kan planlegge sine omsorgsytelser og behov inn i sin egen hverdag. Dette må være viktig for kommunen om vi skal klare å beholde pårørendes innsats på 50 % av omsorgen til landets pasienter/ brukere i alle aldre!

Forslag til vedtak

• - Kommunal- og forvaltningskomiteen bes om at kommunene prioritere utarbeidelse av Samarbeidsavtale for pårørende med tyngende omsorgsoppgaver.
• - Kommunal- og forvaltningskomiteen bes om at kommunene prioritere å lage lokale pårørendestrategi med handlingsplaner innen 2025

Poster : Det må gjøres tydelig hvor i budsjettet dette ligger som en egen post i tilknytning til arbeidet med Pårørendestrategien. Vi kan ikke se noen slik konkret post slik det ligger i SB 2022 kap til KOD nå.

Beredskapsplaner må omfatte pårørende

Pandemien har skapt et stort press på offentlige helsetjenester. De har vært vårt forsvar og stått i fronten for å yte helsehjelp.

MEN - I de tusen hjem er det mange pårørende som har utgjort helsetjenestene, når kommunale tjenester har blitt endret eller avlyst og når spesialisthelsetjenestene har endret på timer, oppfølgning og avtaler.

De pårørende har utgjort «Heimevernet» og mange har stått i store belastninger i denne tiden, uten de pauser som aktivitetstilbud og avtalt avlastning gir. Mange har vært dypt bekymret for hva som skulle skje om de ble syke selv og hvordan deres kjære da skulle ivaretas.

Forslag til vedtak

Vi oppfordrer Kommunal- og forvaltningskomiteen til følge med på at Pårørende og familier med store omsorgsoppgaver, nå inkluderes i Beredskapsplaner som utarbeides på nasjonalt og kommunalt nivå! Dette gjøres ved å be om en tilbemelding fra BFD om hvordan dette arbeidet er planlagt.

Vi kan ikke møte nok en pandemi eller annen situasjon, hvor også de som utfører halvparten av hjelpen til pasienter/brukere i helsetjenesten, ikke er inkludert i beredskapsplaner!

Digitaliseringen i offentlige helsetjenester , når pårørende må overta oppgaver

På vegne av pårørende og foresatte vil vi melde en generell bekymring for digitaliseringsprosjekter i offentlige tjenester. Det er mange prosjekter som helt eller delvis mangler perspektivet på at de som kan bruke tjenesten, kan bli syke, skadet eller på annen måte ikke klare å benytte digitale løsninger.

Et eksempel er Helsenorge.no hvor man nå kan legge inn at en pårørende kan hente ut medisiner for en pasient/bruker. MEN – hver apotekkjede har måtte lage sin egen løsning på hvordan de godkjenner fullmakten, fordi ordningen ikke er ekspedert helt ut der tjenesten finner sted – i apoteket!

Tilrettelegging for at pårørende skal kunne operere «på vegne av» eller i stedet for når personer over 18 år ikke kan selv er ikke med og det føres til mange frustrasjoner, økonomisk uro, sviktende helsetjenester og samhandling.

Forslag til vedtak

Vi oppfordrer Kommunal- og forvaltningskomiteen til å kreve at det skal være pårørendemedvirkning i slike prosjekter, for det er da man får frem konsekvensene helt ut i det leddet hvor tjenestene finner sted!

Med vennlig hilsen

Anita Vatland, daglig leder                        Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Treindustrien produserer byggematerialer av bærekraftig forvaltet norsk skog. Som en del av byggenæringen kan treindustrien bidra til klimavennlige bygg og lagring av karbon. Sidestrømmer og biprodukter fra produksjonen går til annen industri og er en del av klimaløsningen for andre sektorer som prosessindustri, innen transport og til energiformål. Treindustri har dermed en nøkkelrolle for å bidra til å nå klimamålene. 

Regjeringen ønsker at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både på nybygg og renovering. Et viktig grep er å bruke byggeregelverket til å stille klimakrav til bygg, inkludert materialer. Utslipp fra transport må tas med i klimaregnestykkene, slik at kortreiste varers fortrinn kommer med.

I budsjettforslaget ligger det inne en milliardsatsing til Langskip-prosjektet for å få ned utslippene til betongindustrien. En satsing på norsk treindustri vil være en rimelig og god klimaløsning som gir raske effekter for flere sektorer.

I budsjettforslaget er det en ambisjon om å redusere miljø- og klimaavtrykk fra bygg og å gjenbruke eksisterende bygg. Bygg kan tilpasses, ombygges og energieffektiviseres. Ved å bygge på eksisterende blokker med en til to etasjer i høyden, fremfor å rive og bygge nytt, kan nye behov dekkes. Kommunene kan øke utnyttelsesgraden i eksisterende reguleringsplaner. Slik kan allerede bebygde arealer utnyttes bedre. Man unngår å rive, bedrer universell utforming, reduserer avfall, og demper presset på grøntarealer og matjord. Samtidig kan slike prosjekter gi lønnsomhet for å finansiere energioppgradering av hele bygget og installering av heis. Flere kan bli boende lengre hjemme, framfor å flytte på institusjon. Tre er et lett og fleksibelt materiale som er godt egnet for påbygg i høyden. 

Treindustrien ber om at man i Statsbudsjettet 2022 vektlegger å:  

• Styrke bruken av offentlige innkjøp til å stille høye miljøkrav for å redusere miljø- og klimaavtrykk fra bygg.
• Stimulere til ombruk av byggematerialer ved å få på plass tekniske spesifikasjoner for hvordan brukte byggevarer testes og dokumenteres på nytt. Det må sikres at produkter har tilstrekkelige egenskaper for å ivareta funksjonskrav i bygg. DiBK må styrkes for å håndtere nye krav i samfunnet.
• Sørge for å veilede kommunene slik at dagens bygg kan gjenbrukes ved å tilrettelegge for påbygg i høyden (øke utnyttelsesgraden i eksisterende reguleringsplaner).
• Øke bruken av norsk tre som byggemateriale i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering for å få ned klimagassutslipp og som lavthengende frukt. Dette som et supplement til milliardsatsingen på Langskip-prosjektet for å få ned klimagassutslipp fra betongindustrien. 

Innspill til statsbudsjett - Prop 1S 2022, kap. 291, post 71

Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget

                                                                                                                                                                  Oslo 25.10.21

De undertegnede organisasjoner vil takke for muligheten for å komme med innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen om statsbudsjettet. Vårt innspill gjelder foreslått endring av øremerkede midler til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, kap. 291, post 71.

Våre organisasjoner jobber målrettet for et mer likestilt og inkluderende samfunn, på tvers av bakgrunn, kjønn, livssyn, kjønn, funksjonsevne og hudfarge. Organisasjonene våre er med på gjøre ytringsrommet større og tryggere for minoriteter, og virkeliggjøre demokratisk deltakelse og medborgerskap for personer med innvandrerbakgrunn. Minoriteter, særlig kvinner med synlig minoritetsbakgrunn, er dokumentert ekstra utsatt for hets og trusler i den offentlige debatten. Våre organisasjoner utgjør en viktig motvekt mot dette. Våres arbeid sikrer også at myndighetene blir gjort oppmerksomme på blindsoner og at aktuelle saker fra minoritetsperspektiver blir løftet inn i offentligheten. 

Vi melder derfor vår bekymring for at den forrige regjeringen uten forvarsel har foreslått å endre post 71, fra å være en øremerket tilskuddsordning til navngitte organisasjoner over statsbudsjettet til å bli en søknadsordning.

Vi ønsker å bevare ordningen slik den i dag er innrettet med de gjeldende retningslinjene for ordningen fra Kunnskapsdepartementet: https://www.imdi.no/contentassets/917b223d061146f8b487da19e20792d7/publisering-pa-imdi.no-kap.-291-post-71-tilskudd-til-nasjonale-ressursmiljoer-pa-integreringsfeltet_.pdf

Dette begrunner vi med at det gir den nødvendige forutsigbarheten og uavhengigheten til å kunne respondere på aktuelle saker, samt jobbe langsiktig med utfordringer og tematikker som krever satsning over tid. 

Vi mener denne ordningen er viktig for å bevare institusjonell kompetanse: ved å ha finansiell forutsigbarhet så vil man i større grad kunne bevare institusjonell og organisatorisk kompetanse. Ved mer kortsiktig finansiering vil det være større risiko for at kompetansen går tapt eller at man i mindre grad vil kunne tiltrekke seg kompetanse.

Vi representerer sterke kunnskapsmiljøer som har bygd opp kompetanse, tillit og organisatorisk stabilitet. Vi vil bli mer sårbare for uforutsigbarhet og tap av både personell, kompetanse og tillit hvis skala og fokus for organisasjonen hele tiden er nødt til å skifte fokus og rammer, og ha en mer prosjekt-basert karaktér. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ønsker å holde andre aktører ute eller monopolisere pengepotten for de som allerede er etablerte, men det er et viktig poeng at kompetanse følger med langsiktighet og kontinuitet. 

Vi er ikke negative til at flere skal kunne søke på midler, men det bør ikke gå på bekostning av etablerte og seriøse organisasjoner som utfyller et kritisk samfunnsbehov for kunnskapsformidling og nettverksarenaer om rasisme og diskriminering, likestillingsutfordringer og forebygging av utenforskap. 

For Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank

Linda Noor
Daglig leder



For Bydelsmødrene Norge

Nasreen Begum
Organisasjonsleder

I Kommuneproposisjonen for 2022 foreslår regjeringen at de frie inntektene i kommunesektoren skal økes med 2 mrd. kroner.

Regjeringen har denne gangen ikke forutsatt at deler av økningen i de frie inntektene skal brukes på en spesiell måte. Det er derimot en rekke områder, noe regjeringen ikke skriver noe om, som vil kreve penger og spise av de frie inntektene. Kommunene må ta tak i økningen i behovet hos befolkningen knyttet til flere med psykisk uhelse pga. pandemien, særlig blant ungdom. Kommunene må ta tak i et oppdemmet etterslep i helsetjenestene som ikke vil være tatt igjen i år. Kommunene må ta tak i skolens behov for å tette kunnskapshull pga. nedstengte skoler og utstrakt hjemmeundervisning. Også dette arbeidet vil gå ut over 2021. I tillegg kommer de tradisjonelle ekstrautgiftene knyttet til bemannings- og pedagognormen i barnehagene som ikke er fullfinansiert, toppfinanseringsordningen for ressurskrevende brukere(som krever mer kommunal egenfinansiering), samt annen mervekst innen helse og omsorg som regjeringen ikke regner inn i de såkalte demografikostnadene. Alt dette skal håndteres samtidig som det blir flere eldre, som vil kreve tjenester, samt store krav til omstilling og effektivisering i helse- og omsorgssektoren, som følge av oppgaver som overføres fra spesialisthelsetjenesten. Dette er en sektor med store utfordringer allerede knyttet til å rekruttere, beholde og mobilisere tilstrekkelig med helsepersonell.

Det reelle handlingsrommet for kommunesektoren i 2022 med regjeringens opplegg blir så trangt at det vil føre til innstramminger på de viktige kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg som er helt avhengig av vekst i de frie inntektene. Netto økonomisk handlingsrom i de frie inntektene som skal finansiere kjernetjenestene vil antakelig gå ned.

NSF mener dette budsjettet mangler reelle grep, som sikrer at det er samsvar mellom ressurstildelingen og oppgavene som skal løses. Dette vil på sikt svekke selve grunnlaget til velferdsstaten og fleksibiliteten ved beredskapskriser, som en pandemi. Manglende kapasitet i kommunehelsetjenesten under pandemien har fått store negative konsekvenser for sårbare pasienter som har behov for helt annen grunnleggende helsehjelp enn respirator. Logikken knyttet til overordnede prioriteringer mellom sektorer i dag, gjør investeringer i forsvar og infrastruktur mer lønnsomt enn å investere i grunnleggende helse- og omsorgstjenester[1]. Dette er en utfordring for Norge og vil ikke bidra til en bærekraftig velferdsstat med tilstrekkelig omstillingsevne under kriser, slik vi vil trenge i årene som kommer jf perspektivmeldingen og koronakommisjonens rapport.

Helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer i årene fremover også uavhengig av pandemien, med befolkningsvekst, flere eldre og flere mennesker med kroniske lidelser. Helse- og omsorgstjenesten må utvikles og omstille sine tilbud for å møte dette. Det er allerede nå stor mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre både i spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og behovet vil ifølge SSB øke

NSF ber bevilgende myndigheter sørge for at

1. Kommunenes inntekter må styrkes, utover det som ligger i kommuneopplegget for 2022. Det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for å styrke bemanningen og kompetansen i kommunehelsetjenesten. Dette er viktig for å sikre et minimum av kvalitet og pasientsikkerhet i disse tjenestene. Vår bekymring understøttes av riksrevisjonens rapport tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen[2], samt Menon sin rapport om status i de kommunale helse- og omsorgstjenestene[3].og rapporten «Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg»[4]
2. Regjeringens kompetanseplan 2025 for den kommunale helse- og omsorgstjenesten har ingen tiltak for å hjelpe kommunene med nødvendig omstilling og rekrutteringsutfordringer. Det må i kommuneopplegget for 2022 avsettes 50 mill kroner til et rekrutterings tilskudd for nødvendig rekruttering av avansert klinisk Allmennsykepleiere. AKS kompetansen er helt nødvendig om kommunene skal være i stand til å håndtere veksten av skrøpelige eldre på en forsvarlig måte, samt utvikle mer kostnadseffektive og bærekraftige tjenester fremover

Kommunene trenger statlig støtte til å omstille helse- og omsorgstjenestene i tråd med behovet

Til tross for at det lenge har vært bred politisk enighet om å satse på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og at det i Samhandlingsreformen ble lovet at kommunenes økonomiske rammer skulle styrkes, viser en rekke evalueringer og undersøkelser, og kommunale regnskap og statistikk, at kapasiteten og kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke har økt i takt med det økte ansvaret for flere og mer krevende pasienter (Gautun og Syse 2013; Haukelien m.fl. 2015; Gautun, Øien og Bratt 2016; Riksrevisjonen 2016; Theie m.fl. 2018; Kristiansen m.fl. 2019). Nesten hele (85%) økningen i utgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester de siste åtte årene kan tilskrives befolkningsvekst, prisvekst og overførte oppgaver. Når det kontrollerer for disse faktorene har det kun vært en vekst på om lag en prosent i året til de kommunale utgiftene til helse og omsorg per innbygger i perioden (Theie m.fl. 2018). En større del av veksten av helsebudsjettene har heller ikke kommet i kommunene, slik som det ble lovet i Samhandlingsreformen. Statistikk fra spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgsutgifter viser at utgiftene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har ligget på omlag samme relative nivå i perioden 2009–2017 (Kristiansen m.fl. NOVA 2019)[5].  

[1]  Bruker vi for mye penger på helse? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten. Menon-publikasjon nr. 6/2017.

[2] Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen(RR 2018)

[3] Bemanning, kompetanse og kvalitet- status i de kommunale helse- og omsorgstjenestene(Menon 2018)

[4] Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg, VISTA analyse 2019

[5] NOVA Kristiansen (2019)

Overordnet mener NHO budsjettforslaget har gode tiltak for å skape jobber og kutte klimagassutslipp, men det må mer til for å sette fart på omstillingen.

De nasjonale smitteverntiltakene er fjernet, og aktiviteten i norsk økonomi er høy. Derfor er det riktig å fjerne de fleste økonomiske tiltakene i løpet av inneværende år, og å ta ned oljepengebruken fra neste år. Men det vil fortsatt være næringer som preges av ettervirkninger av krisen, samtidig som vi står overfor store omstillinger for å løse klimautfordringene. Derfor må vi satse på klimaløsninger, kompetanse og tiltak som stimulerer til investeringer i arbeidsplasser og infrastruktur for næringsutvikling i hele landet. Samtidig må vi jobbe smartere og ta ut mulige gevinster ved bruk teknologi og digitalisering i offentlig så vel som privat sektor.

 Bærekraftige og levedyktige kommuner i hele landet

Et jobb- og verdiskapende næringsliv har stor betydning for levende lokalsamfunn. Samspillet mellom kommuner, fylker og næringsliv er derfor viktig. Det gjelder bl.a. i plan- og tillatelsesprosesser. Tilgangen på arealer, naturressurser og fornybarkraft står sentralt i utviklingen av de norske mulighetene, bl.a. innen nye grønne verdikjeder. Det er viktig at kommunesektoren settes i stand til å behandle søknader og behov fra bedriftene på en effektiv, sømløs og forutsigbar måte. Det vil være en nøkkel for å kunne utvikle og skalere opp de klimaløsningene som trengs. 

Med krevende offentlige kunder øker også potensialet for innovasjon og næringsutvikling, herunder gjennomføre det grønne skiftet, effektivisere offentlig ressursbruk og øke kvaliteten på offentlige tjenester. Leverandørutviklingsprogrammet spiller her en viktig rolle i å mobilisere offentlige kunder og skape trygge rammer for innovative offentlige anskaffelsesprosesser. Vi er fornøyde med at programmet blir videreført, men mener også det er rom for å styrke innsatsen, f.eks. for å sikre mer utrulling av klimaløsninger og helse- og velferdsteknologi.

NHO jobber nå sammen med KS og LO med initiativet Bærekraftsløftet for å sikre en offensiv oppfølging av handlingsplanen “Mål med mening” som ble lansert tidligere i år. Lokal operasjonalisering av målene er sentral suksessfaktor for å realisere 2030-agendaen. Vi ønsker å invitere myndighetene inn i dette offentlig-private samarbeidet og vil komme tilbake med en orientering om initiativet innen kort tid.

 En mer effektiv offentlig sektor

NHO mener det er viktig å opprettholde fokuset på produktivitetsgevinster i offentlig sektor. Vi registrerer at regjeringen ikke vil videreføre ABE reformen, men erstatte den mer målrettede prosesser og effektivitetsmål. Det er viktig at regjeringens strategi fører til minst tilsvarende innsparinger og produktivitetsgevinster som ABE-kuttene, og at det legges til rette for dette. I dette arbeidet vil det være hensiktsmessig å utnytte potensialet for samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Vi er opptatt av at både næringsliv og det offentlige skal kunne bruke mer tid på å skape verdier, og mindre tid på papirarbeid. Bruk av teknologi og digitale løsninger vil være avgjørende.

 Digitalisering

NHO mener budsjettforslaget innen digitalisering savner helhet og et samlet grep for å holde tempoet opp i digitaliseringen av Norge. Selv om det vises til at bevilgningene til digitalisering summerer seg til 1,8 mrd kroner, er satsingen for fragmentert og at det mangler en helhetlig og ambisiøs plan for digitalisering i Norge.

EU lanserte tidligere sitt 2030 Digital Compass med en overordnet plan for digitaliseringen i Europa, og fulgte nylig opp med A Path to the Digital Decade som introduserer et opplegg for systematisk måling av fremgangen på digitalisering i hvert enkelt medlemsland langs utvalgte parametere. Norge må være like ambisiøse på digitaliseringsfeltet i både offentlig og privat sektor for å sikre vår konkurranseposisjon.

 IT- og ekompolitikk

NHO etterlyser en sterkere satsing over statsbudsjettet på utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt utbyggbare. Vi er derfor skuffet over at brebåndsstøtten reduseres med cirka 60 millioner kroner til 204,6 millioner.

Bredbåndsstøtteordningen må økes til 1 milliard årlig fra 2022 til og med 2025.  Samtidig mener NHO at målene for bredbåndsdekningen må bli mer ambisiøse, og at det i likhet med Sverige og EU må settes mål om gigabitdekning. NHO mener at målet for bredbånddekning må være at alle, minimum 95 prosent av husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang på 1 gigabit-hastighet løpet av 2025. Dette skaper grunnlag for fremtidig næringsutvikling med arbeidsplasser og velferd i distriktene i Norge.

 Det er positivt at det er introdusert en rabatt på 480 millioner kroner i forbindelse med 5G frekvensauksjonen i bytte mot utbygging i utvalgte distrikter. Men rabatten kan ikke tas til inntekt for finansering av utbygging i 2022 alene. Rabatten kommer til utbetaling over en årrekke i henhold til betalingsplanen for den enkelte kjøper av 5G frekvenser.

Internasjonalt samarbeid

NHO mener det er svært positivt for norske bedrifters konkurransekraft at budsjettforslaget følger opp mer finansiering av deltakelse i programmet for Digital Europa (DIGITAL), for 2022, 231,7 millioner kroner. Det gir bedriftene mulighet for utvidet tilgang til kompetanse og samarbeid på digital Forskning og Innovasjon og Utvikling (FoIoU).

Telesikkerhet og beredskap

Regjeringen kuttet i statsbudsjettet for 2021 bevilgningene til telesikkerhet og beredskap med over 100 millioner sammenlignet med totale bevilgninger i 2020. NHO verdsetter at det ikke gjøres ytterligere kutt i budsjettforslaget for 2022 sammenlignet med nivået i 2021. Det er også positivt at det settes av 25 millioner til forsterket ekom i Troms.

NHO mener likevel at rammebevilgningene for telesikkerhet og beredskap bør økes på sikt.

Medfinansieringsordningen

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter har et bevilgningsforslag på 151,1 mill. kroner, noe som er en nedgang på nær 25 mill. fra 176,1 mill i saldert budsjett for 2021.

NHO etterlyser større økning i volum av prosjekter som søker støtte under medfinansieringsordningen. Gjennomførte prosjekter viser at det er potensial for gevinstrealisering og innsparing i offentlige sektor basert på digitalisering. Vi må kunne forvente at pågangen blir større i årene som kommer. NHO ser frem til å se resultatene av den pågående evalueringen av ordningen, og evt. endringer i innretningen som medfører større prosjektvolum.

Datafabrikken, Kompetansesenter for anvendt kryptologi og Datasentre

Postene som er satt av til digitalisering i statsbudsjettet for 2022 er preget av et lite antall store IT-prosjekter i offentlig sektor. For øvrig er det et fragmentert bilde med mange mindre beløp. NHO vil nevne tre av dem;

• - Datafabrikken: NHO er positiv til at satsingen videreføres med 4 millioner kroner.
• - Kompetansesenter for anvendt kryptologi: NHO er positiv til at bevilges 6 millioner kroner til dette for å sikre Norges digitale suverenitet og vår evne til å forsvare oss mot digitale trusler.
• - Datasentre: NHO er positiv til at det settes av 3 millioner kroner på NFDs budsjett til Invest in Norway for bedre tilrettelegging for datasentre i Norge.

De nevnte tiltakene er gode, og det kunne vært nevnt flere. Spørsmålet er om beløpene er store nok til å gjøre en forskjell, og om tiltakene inngår i en helhetlig plan for digitalisering i Norge.

Kommuneøkonomien i 2021 - samlet vurdering av kommuneøkonomien i 2022 - videre utfordringsbilde

Norsk økonomi har også i 2021 vært svært preget av koronapandemien. KS vil løfte fram den viktige rollen kommunesektoren har hatt under pandemien og under gjenåpningen. For kommunesektoren har det vært svært viktig at staten så langt har stilt opp og kompensert sektoren for de samlede merkostnader og mindreinntekter. KS forventer at kommunene kompenseres også i sluttfasen av pandemien.   

Skatteinngangen i 2021 ser nå ut til å bli vesentlig bedre enn tidligere forventet. Samtidig har byggekostnadene og prisene på elektrisitet økt langt sterkere enn det som var forutsatt. Samlet sett kan kommunesektoren vente et bedre resultat i 2021 enn det man så for seg ved inngangen av året. Den høye kostnadsveksten fører imidlertid til at kommuneopplegget for 2022 nå framstår strammere enn lagt opp til i kommuneproposisjonen.  

KS vil peke på at sektoren framover står overfor betydelige utfordringer. En befolkning med en større andel eldre og nedgang i antall barn og unge vil føre til et stort omstillingsbehov i kommunene. Overføringen av ressurser fra skole og barnehager til helse og omsorg, altså nedskalering av tilbudet til barn og unge og oppbygging av tilbudet til eldre, vil være prosesser som i seg selv medfører kostnader.  Kommunesektoren trenger handlingsrom for å få til dette, både i form av økte frie inntekter og fravær av detaljstyring. En vekst i de frie inntektene for 2022 utover budsjettforslaget vil også kunne støtte opp under kommunenes arbeid med å gjennomføre barnevernreformen.

Det er behov for et taktskifte i det offentlige innovasjonsarbeidet. Vi står ovenfor utfordringer som den enkelte kommune ikke kan løse alene, og de økonomiske rammebetingelsene vil bli strammere i årene som kommer. Felles innsats og partnerskap på tvers av tradisjonelle skillelinjer må til for å finne bærekraftige løsninger som tjener fellesskapet. Partnerskap for radikal innovasjon er et viktig redskap i dette arbeidet.

Helse og omsorg - e-helse

Det foreslås nok en gang en svekkelse i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ved at innslagspunktet økes utover lønnsveksten. Kommunene har svært begrensede muligheter til å redusere kostnadene for brukerne innenfor ordningen. Budsjettkuttet er en ren kostnadsovervelting fra staten til kommunene som kommunene må finansiere ved kutt i andre poster.

Handlingsplanene for allmennlegetjenesten følges opp i statsbudsjettet, men forslagene er ikke tilstrekkelig til å sørge for rekruttering til og stabilisering av fastlegeordningen. Det er 100.000 personer i Norge uten fastlege fordi det ikke finnes ledig kapasitet. For at innbyggerne skal sikres en stabil legedekning må fastlegeordningen være tilstrekkelig finansiert av staten. Kommunene subsidierer i dag ordningen i betydelig grad.

KS  er glad for at det legges opp til full videre satsing på felles kommunal journal. Samtidig må også satsingen på Helseplattformen i Midt-Norge ivaretas. Begge prosjekter må få bærekraftig finansiering som sikrer høy oppslutning, også i primærhelsetjenesten. Landsstyret er imidlertid kritisk til at det foreslås å innføre plikt for kommunene til å betale for statlige nasjonale e-helseløsninger uavhengig av bruk og nytte for kommunene. KS mener at løsningene er nasjonal infrastruktur og må dekkes av staten.

I forslag til statsbudsjett blir forsøket med Statlig finansiering av omsorgstjenester (SiO) avsluttet 31.12.21, altså ett år før opprinnelig plan. Dette skaper store økonomiske utfordringer for forsøkskommunene, og manglende forutsigbarhet svekker kommunenes motivasjon til å delta i statlige forsøksprosjekt. SiO-prosjektet bør gå frem til 31.12.22 som planlagt.

Fylkeskommunale virkemidler: samfunnsutvikling, kompetanse og kollektivtrafikk

Det er et stort behov for fagarbeidere fremover og flere søkere bør få tilbud om lærlingplass. KS mener derfor det er uheldig at lærlingtilskuddet ikke justeres i takt med pris- og lønnsveksten.

Det er behov for en betydelig satsing på bredbåndsutbygging i Norge for å sikre god tilgang til høyhastighets internett der folk bor og arbeider, og mobildekning der de ferdes. KS  er derfor skuffet over at bevilgningen til bredbånd reduseres. Landsstyret vil også peke på at det er behov for å reversere kutt i regionale utviklingsmidler. Det samme gjelder kutt i Innovasjon Norge og i Interregmidlene.

Staten har kompensert fylkeskommunene for tapte inntekter i kollektivtransporten gjennom pandemien. Det vil ta tid før kollektivtrafikken kommer på sporet av en ny normal. Statsbudsjettet legger imidlertid ikke opp til nye midler i denne overgangsfasen. Alternativet for fylkeskommunene vil være kutt i tilbudet eller innstramminger i andre poster på fylkeskommunens budsjett. Dersom fylkeskommunene må kutte i kollektivtilbudet før en ny normal er etablert vil det kunne føre til at lojaliteten til kollektivtransporten svekkes, og at kollektivandelen går ned.

Til kommunal- og forvaltningskomiteen 

2.11.2021

Innspill til Prop. 1 S (2021-2023) 

KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN 

Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge. Vi takker for muligheten til å komme med innspill. 

Oppfølging av Meld. St. 4 (2020-21) Mål med mening

Handlingsplanen for bærekraftsmålene gjennomgår, som nevnt i Prop 1 S, de nasjonale politiske målene, og viser at det kreves en styrket innsats for å nå disse. Likevel unnlater handlingsplanen i stor grad de internasjonale aspektene ved bærekraftsmålene. Nylig kom spill-over indeksen som viser hvordan lands helhetlige politikk påvirker andre lands mulighet til å oppfylle bærekraftsmåla. Her kommer Norge helt nede på 155. av 165 plasser. Dette illustrerer behovet for en ny og samstemt retning for norsk politikk hvor alle de 17 bærekraftsmålene sees i sammenheng, både lokalt, nasjonalt og globalt. Derfor kreves det en styrket handlingsplan med økte ressurser. 

Spire anmoder:

• Komiteen ber om en revidering av handlingsplanen for bærekraftsmålene. Den oppdaterte versjonen må inkludere nasjonale konsekvenser av norsk politikk, herunder sosiale og miljømessige konsekvenser av handelsavtaler, overforbruk og norsk petroleum, samt fremme konkrete tiltak for å løse utfordringene som skisseres. 
• Komiteen ber om økonomiske midler til å følge opp tiltak og arbeidet med å følge opp ny handlingsplan for bærekraftsmålene. 

Oppfølging av innsatsgruppe for bærekraftsmålene

Solberg-regjeringen lanserte før sommeren at de ville opprette et nytt forum for oppfølging av bærekraftsmålene, en innsatsgruppe for bærekraftsmålene. Vi er svært positive til et slikt forum, og vi ser fra erfaringer i andre land at dette vil være et viktig verktøy for å sikre helhetlig og god oppfølging av bærekraftsmålene. Samtidig må dette forumet har et tydelig mandat og medfølgende ressurser for å ha ønsket funksjon. 

Spire anmoder derfor:

• Komiteen ber om at innsatsgruppa for bærekraftsmålene ledes av Statsministeren for tilstrekkelig tyngde, samt inkluderer flere relevante ministere og departement. Forumet må inkludere god representasjon fra sivilsamfunn, ungdom, urfolk, akademia og relevante aktører. Videre må forumet ha en rådgivende funksjon og selv kunne melde opp saker. 
• Komiteen ber om at det gis tilstrekkelig med økonomiske midler og menneskelige ressurser til å koordinere og følge opp innsatsgruppa tilstrekkelig. 
• Komiteen spesifiserer at innsatsgruppa skal ha et langtidsperspektiv i sine diskusjoner og bedømmelser. Behovene til framtidas generasjoner skal være tungtveiende, og deres rett til trygge og gode liv skal prioriteres over kortsiktig fortjeneste. 

En trygg og god boligpolitikk 

Bolig er et grunnleggende behov og en menneskerett. Det å sikre gode boliger til alle er et samfunnsansvar, og en rettferdig boligpolitikk må prioritere menneskers behov for bolig over økonomiske interesser. I dag bor over en million nordmenn i leid bolig. Leiemarkedet er preget av korte kontrakter, høy leiepris og et skjevt maktforhold. Vi er glad utfordringer i boligmarkedet anerkjennes i statsbudsjettet, samtidig ser vi at løsningene kan hjelpe enkeltpersoner heller en strukturene som skaper problemene. Boligmarkedet trenger en helhetlig omlegging der utleiers rettigheter styrkes og bolig sikres som en rettighet, ikke et investeringsobjekt. 

Spire anmoder: 

• Komiteen ber om at en viss andel av Husbankens prosjekter må rettes inn mot ikke-kommersiell sektor. Etableringen av støtte- og låneordninger i husbanken må også rettes mot ikke-kommersielle. 
• Komiteen ber om at Plan- og bygningsloven innfører politiske reguleringer og lover for prisvekst og standarder. Slik at bolig ikke kan fortsette å være en vare. PBL må også endres slik at kommuner kan stille krav om en viss andel ikke-kommersielle boliger i alle nye boligprosjekter. 
• Komiteen ber om at det bevilges midler til å iverksette en ny husleielov som ser på langsiktige leiekontrakter, styrket oppsigelsesvern og bedre beskyttelse mot ulovlige leieøkninger
• Komiteen ber om at kommunene må tilby ikke-kommersielle boligorganisasjoner fest eller kjøp av tomter til under markedspris.

Medvirkning 

For å sikre gode medvirkningsprosesser behøves midler fra nasjonalt hold til å utforske og utrede hvordan prosessene kan forbedres. Spire foreslår å opprette en tilskuddsordning med hensikt å øke medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling utover minstekravet i PBL. En slik ordning skal rettes mot å styrke medvirkning i både offentlige og privatinitierte planprosesser, og til kompetanseheving om medvirkning og samskaping i kommunene. Slik vil også satsingen på et levende lokalsamfunn styrkes. I tillegg må regjeringen utrede om en forskrift om medvirkning kan styrke deltakelse og medvirkning i arealplanlegging. Forskning har vist at minstekravet for medvirkning i plan- og bygningsloven ikke er god nok, og fører til dårligere deltakelse, medvirkning og eierskap til by- og tettstedsutvikling. 

Spire anmoder:

• Komiteen ber om at det opprettes en fast tilskuddsordning for frivillige, private og offentlige aktører som jobber for økt medvirkning og deltakelse i by- og tettstedsutvikling
• Komiteen ber om at det settes av midler til å utrede en ny forskrift om medvirkning i arealplanlegging

Vennlig hilsen, 

Julie Rødje

Leder i Spire

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 67 500 medlemmer. 14,5 % av Norges befolkning over 20 år[1] har en hørselshemming som påvirker hverdagen.

Høring Prop. 1S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022

HLF viser til høring om Prop. 1S (2021-2022) og overbringer med dette våre innspill.

Kap 540 Digitaliseringsdirektoratet

Det er positivt at Tilsynet for universell utforming hos Digitaliseringsdirektoratet (UU-tilsyn) får overført midler til utvikling av et digitalt tilsynssystem til 2022 og 2023. Så vidt vi forstår vil økningen til tilsynet gå til dette viktige utviklingsarbeidet.

Det er i tillegg svært viktig å sikre UU-tilsynet har tilstrekkelig med ressurser til å ivareta de nye oppgavene som følger av innlemmingen av EUs webdirektiv i norsk lov. I Prop 141 LS, som omhandler dette vises det til at det  ved årlig dybdekontroll, forenklet kontroll og rapportering til ESA, så vil det være behov for cirka 7,6 årsverk i tilsynet. Dette er i tillegg til årsverkene tilsynet per i dag bruker til tilsyn og områdeovervåkning i offentlig sektor. Videre er det behov for ressurser til informasjonsarbeid og veiledning estimert til 1 årsverk, og behandling av klagesaker tilsvarende 0,5 årsverk. Utvidelse av oppgaver og økt antall ansatte medfører også et noe større behov for ressurser til ledelse og administrasjon, tilsvarende 1 årsverk. Totalt tilsvarer dette 10,1 årsverk[2]. Det fremkommer av proposisjonen at estimerte utgifter knyttet til utviklingen av den sentrale løsningen for tilgjengelighetserklæringer på 4,2 mill. kroner og det er beregnet en engangskostnad på 3 mill. kroner til utvikling av veiledningsmateriell og informasjon fra Digdir. Vi kan ikke se at hele denne merkostnaden dekkes av året budsjett.

I tilsynets rapport for 2020-2021 fremkommer det at tilsynet gjennomførte tre tilsyn. Videre står det at 70 pst av de spurte har opplevd problemer med bruk av digitale løsninger i en kartlegging av universell utforming utført av direktoratet. Tilsynets statusrapport for 2018[3] viste at kun 60 prosent av målingene var i samsvar med lovpålagte krav. Det er helt nødvendig med et tilsyn som viser autoritet og myndighet innen dette feltet, spesielt ved å gjennomføre tilsyn og sikre at virksomheters IKT-løsninger er i tråd med dagens lovverk.

UU-tilsynet budsjett må økes langt mer enn det som er foreslått i året budsjett. Det å utføre en håndfull antall tilsyn gir ikke en reell risiko for å bli tatt ut i tilsyn og får derav heller ikke det nedslagsfeltet som er nødvendig for å ivareta en stor gruppes menneskerettigheter. Til sammenligning har Datatilsynet (kap. 545) er budsjett på nesten 70 millioner kroner. Vi ber om 10 millioner til en første opptrapping for å sikre et reelt og slagkraftig tilsyn.

MERKNAD 1: Stortinget ber regjeringen styrke tilsynsmyndigheten for universell utforming av IKT-løsninger kapittel 540, post 27, med 20 kr. Millioner for å sikre de 10,1 årsverkene som er estimert for å ivareta nye oppgaver, samt sikre en opptrapping av selve tilsynets virksomhet og nedslagsfelt.

MERKNAD 2: Stortinget øker inntektspost 86 under kapittel 3540 til kr 3. millioner gjennom å utføre flere tilsyn.

Kap 525 Statsforvalterne

Kommunene og fylkeskommunene gjennomfører nødvendige tiltak for å realisere rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Samtidig vet vi at menneskerettighetene til denne minoriteten brytes daglig. Det er derfor helt nødvendig at Statsforvalterne både arbeider for økt kunnskap om FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og at selv vurdere innkomne klager i lys av CRPD. For å sikre et målrettet arbeid er det nødvendig at Statsforvalternes kontor har et årsverk som kun jobber med CRPD.

MERKNAD 3: Stortinget øker kap 525, post 01 med kr 15. millioner som øremerkes til et årsverk i hvert fylke, som jobber kun med CRPD.

Kap 571 Rammetilskudd til kommuner, universell utforming av nærskolen for alle barn

Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende.

I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», mens Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet. I en kartlegging av status for universell utforming med svar fra 535 skoler sier 35 pst av skolene at de er universelt utformet, mens 55 pst at de er tilgjengelig, mens 8 pst anser at de ikke er tilgjengelig.

Solberg-regjeringen har i sitt budsjettforslag for 2022 ikke foreslått midler for å finansiere Veikartet. Imidlertid har den nye Støre-regjeringen i sin regjeringsplattform gått inn for å Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg.

MERKNAD 4: Stortinget øker kap 571 for å realisere Veikartet ved å sette av 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler, samt be  regjeringen komme med en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg.

[1] Engdahl B, Tambs K, Borchgrevink HM, Hoffman HJ. Screened and unscreened hearing threshold levels for the adult population: Results from the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study. Int J Audiol. 2005: 44, 213-230. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6263:0:25,6102&MainContent_6263=6496:0:25,6109&Content_6496=6178:50246:25,6109:0:6562:14:::0:0

[2]https://www.regjeringen.no/contentassets/28fcfab6e6a746a58cb38a07802d9d1f/no/pdfs/prp202020210141000dddpdfs.pdf

[3] https://uu.difi.no/tilsyn/statistikk-og-undersokelser/digitale-barrierar-pa-norske-nettstader-2018 Lastet ned 15.10.2019

Implementering av språklova
1.1.2022 trer den nye språklova i kraft med nye pliktreglar for fylkeskommunane og eit nytt føremål som òg gjeld kommunen. Likevel er den nye lova berre nemnt éin gong i budsjettet. Kommunaldepartementet burde ta eit leiaransvar i implementeringa av den nye lova, ikkje berre i å leggje til rette for at kommunar og fylkeskommunar skal kunne gjere den nye jobben sin, men også overfor alle underliggjande etatar som får større ansvar for språkpolitikken etter den nye lova.

Etter det nye føremålet har både fylkeskommunar og kommunar no eit særleg ansvar for å fremje nynorsk, som det minst bruka norske skriftspråket:

• 1 Føremål

Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.
Føremålet med lova er også å sikre at
a) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje bokmål og nynorsk
b) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje samiske språk, jf. reglane i sameloven kapittel 3
c) offentlege organ tek ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk. Ansvaret etter andre ledd bokstav a omfattar eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket.

Språkpolitikk i digitaliseringsarbeidet og innkjøpspolitikk
Det er viktig at departementet tek eit særleg språkpolitisk ansvar i det omfattande digitaliseringsarbeidet som er omtala i budsjettet. Framtida til både norsk og til nynorsk, samisk og dei nasjonale minoritetsspråka avheng av viljen til å prioritere språkpolitikken i digitaliseringsarbeidet.

Innkjøpt teknologi legg i mange tilfelle føringar for kva slags språk som skal bli nytta av brukarane. Krav til språkleg tilgang og kvalitet må takast inn i regelverket for offentlege innkjøp. Særskilt må offentleg innkjøpspolitikk slå fast at Noreg har to offisielle norske skriftspråk, bokmål og nynorsk.

Den teknologiske utviklinga gjer at språk meir og meir viktig i stadig fleire offentlege innkjøp. Særleg gjeld dette programvare og andre digitale hjelpemiddel som det offentlege nyttar. Noko av dette omfattar også taleforståing og syntetisk tale. Desse hjelpemidla legg i mange tilfelle føringar for kva slags språk brukarane kan/skal nytta. Det er ei overordna politisk målsetjing at norsk skal vere det samfunnsberande språket i Noreg.

Innfører ein utstyr og hjelpemiddel som krev bruk av engelsk, så blir framtidsspråket i Noreg på det aktuelle feltet engelsk. Derfor må det stillast språkkrav ved offentlege innkjøp og anbodsrundar. Språkrådet har hatt eit framtidsutval i arbeid, og dei la fram innstillinga si i oktober i fjor, «Språk i Norge – kultur og infrastruktur». Der er ein av konklusjonane at krav til språkleg tilgang og kvalitet må takast inn i regelverket for offentlege innkjøp.

Offentlege innkjøp er nettopp eit høve til å styre språkutviklinga og avgrense omfanget av engelsk i ålmenta og å syte for at det offentlege følgjer mållova og andre språkkrav også når det kjem til nynorsk og bokmål.

Offentleg innkjøpspolitikk og digitaliseringspolitikk må særskilt slå fast at Noreg har to offisielle norske skriftspråk; bokmål og nynorsk. Då må anbodsutlysingar presisere språkkrava og at tenesta eller varen skal fungere for både bokmålsbrukarar og nynorskbrukarar utan at nokon av partane blir diskriminerte språkleg.

Nynorsk i kommunane
Kommuneproposisjonen som kjem til våren, må få attende kapittelet «Nynorsk i kommunane», som var eit fast kapittel i kvar proposisjon fram til 2014. Det er i kommunane folk lever liva sine, og det er dei som produserer nye nynorskbrukarar. Korleis det står til med nynorsken i ute i kommunenoreg, er høgst relevant for framtida for nynorsk og for nynorskbrukarane.

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for tryggere, bedre og mer effektive veier i Norge. OFV publiserer statistikk om bilsalget og kjøretøyparken, og har Norges beste database med priser og data på alle nye biler og motorsykler. OFV sitt mål er at alle som bruker veiene skal på dekket sitt behov for transport på en effektiv, sikker, og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. OFV ble stiftet i 1948, og mottar ingen offentlig støtte.

1. Fylkesveinettet

OFV jobbet aktivt for å sikre fylkesveienes rettmessige plass i Nasjonal transportplan. Ved fremleggelsen av NTP for 2022-33 fikk vi gjennomslag for en nasjonal kartlegging av etterslepet og en målrettet tilskuddsordning. Begge disse punktene følges opp i budsjettet. Det er 80% større sjanse for å bli drept eller hardt skadet ved å ferdes på en fylkesvei. Det er et prekært behov for en kraftsamling og større fokus på vedlikehold. Dette er primært fylkeskommunenes ansvar, men staten har gjennom NTP forpliktet seg til klarere bidrag og selvom de statlige tilskuddene går over Transport - og kommunikasjonskomiteens budsjett, ber vi om at Kommunalkomiteen også tar et klart eierskap til denne utfordringen.

OFV ber derfor Stortinget om at:

• Tilskuddsordningen for fylkesveinettet må som et minimum økes til et årlig nivå som beskrevet i NTP 2022-33.
• Stortinget må sikre tilstrekkelige midler slik at regjeringen kommer i gang med nasjonal kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i samråd med fylkeskommunene.
• Kartleggingen må se spesielt på viktige næringsveier og særlig ulykkesbelastede strekninger. 
• OFV mener Vegtilsynet også må få ansvar for oppfølging og kontroll av fylkesveinettet. Det er særlig aktuelt som en følge av avviklingen av SAMS vegadministrasjon, og for å følge opp fremtidige nasjonale kvalitetskriterier for fylkesveiene.

1. Omstillingsmidler til kollektivtrafikken

Regjeringen har i forslaget til budsjett for 2022 ikke foreslått omstillingsmidler til kollektivtrafikken. Denne sektoren har vært igjennom en svært krevende tid på grunn av pandemien. Nye reisevaner, hjemmekontor og andre handlemønstre krever at sektoren må få tid til å få på plass nye billetteringssystemer og rutetilbud til nye reisemønstre og reisebehov etter pandemien.

• OFV ber Stortinget sikre tilstrekkelige omstillingsmidler til kollektivtrafikken i 2022.

Kap. 540, post 27 Tilsyn for universell utforming av IKT, Anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget 
•    Øke kapittel 540, post 27, med kr 20 millioner
•    Øke inntektspost 86, under kapittel 3540, til kr 3 millioner

Kap. 579 Valgutgifter, Anmodning

Norges Blindeforbundet ber Stortinget bevilge kr 1 mill. for å starte arbeide med innføring av e-valg.

Kap. 579 Valgutgifter, Forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen komme med løsning for innføring av e-valg innen sommeren 2022.

Programkategori 13.70 Veikart skole, Anmodning

Norges Blindeforbundet ber Stortinget om å sette av kr 200 millioner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler.

Programkategori 13.70 Veikart skole, Anmodning

Stortinget ber regjeringen om å lage forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg.

Utdyping av anmodninger og forslag til merknad

Kap. 540, post 27, Tilsyn for universell utforming av IKT

Det ble utført tre tilsyn i 2020 og hittil i år er det utført seks tilsyn. Dette er alt for lite og utgjør ikke en reell risiko for å bli tatt ut i tilsyn. I en kartlegging av universell utforming, utført av direktoratet, oppgir 70 prosent av de spurte at de har opplevd problemer med bruk av digitale løsninger. Vi ber om kr 10 millioner til en første opptrapping for å sikre et reelt og slagkraftig tilsyn. Det er nødvendig for å sikre bedre etterlevelse av dagens lovgiving.

Det er i tillegg svært viktig å sikre at uu-tilsynet har tilstrekkelig med ressurser til å ivareta de nye oppgavene som følger av innlemmingen av EUs webdirektiv i norsk lov. I Prop 141LS, som omhandler dette, er det estimert at uu-tilsynet må styrkes med 10 årsverk. Vi kan ikke se at merkostnadene til disse årsverkene dekkes av året budsjett. Vi ber derfor om ytterligere kr 10 millioner til uu-tilsynet. 

Totalt ber vi om en styrking av uu-tilsynet med kr 20 millioner, til kr 46 millioner. Til sammenligning har Datatilsynet (kap. 545) et budsjett på nesten kr 70 millioner kroner.

Det er positivt at uu-tilsynet får overført midler til utvikling av et digitalt tilsynssystem til 2022 og 2023. Så vidt vi forstår vil en stor andel av økningen til tilsynet, som ligger i forslaget til statsbudsjett, gå til dette viktige utviklingsarbeidet. 

Kap. 579 Valgutgifter

Det er helt nødvendig å innføre mulighet til å stemme elektronisk for å sikre hemmelige valg for alle, inkludert personer med nedsatt syn. Det vellykkede forsøket med e-valg i 2011 viste at det betydde mye for mennesker med funksjonsnedsettelse. E-valg kan også gjennomføres gjennom app i valglokale.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren (KMD). Veikart universelt utformet nærskole 2030

Blindeforbundet er svært glad for å se at man i ny regjeringsplattform går inn for å realisere Veikartet. Det vil muliggjøre retten alle barn har til å kunne gå på sin nærskole. Blindeforbundet støtter FFO sitt budsjettkrav for å realisere Veikart og stimulere kommunene.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

Den tidligere regjeringen foreslår at den nasjonale TT-ordningen skal legges til fylkeskommunen og at den skal fordeles til alle som er med i de ordinære TT-ordningene. Noe som sannsynligvis vil føre til at de som i dag i snitt har kr 30 000 i året til turer vil få kr 3000. En slik reversering av ordningen vil være katastrofalt for de som nå opplever at de kan styre egne liv. Den nasjonale TT-ordningen har vært en stor suksess i de fylkene som har fått den. Overalt hører vi om folk som får livene sine tilbake. Hvis vi vil at folk skal delta i kulturlivet, være aktive i idrett eller følge opp sine barn, kan vi ikke gjøre dem mer avhengige av andre mennesker. Posten må derfor økes med kr 100 mill. slik at den utvides til å gjelde alle fylker og den må forvaltes av NAV. 

Leieboerforeningens innspill/kommentarer til regjeringen Solbergs budsjettforslag 2022:

Kap 581 - post 70: Bostøtte
Leieboerforeningen har over mange år pekt på at behovsprøvingen av bostøtten ekskluderer en stor gruppe svakstilte husholdninger og at mange (73 %) av dem som mottar bostøtte får avkortning på grunn av boutgifter over boutgiftstaket. Leieboerforeningen mener at både inntektsgrensen og boutgiftstaket må økes. Regjeringen Solberg har nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere innretningen av bostøtten og legge frem en rapport våren 2022. Vi ser frem til denne blir fremlagt og diskusjonen som kommer i etterkant det.

Kap 581, post 76: Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller
Posten går til å finansiere utleieboliger for vanskeligstilte og fra 2022 utvides den til også å omfatte utprøving av nye boligmodeller for personer med særskilte boligbehov. Leieboerforeningen støtter at ordningen utvides til nye boligmodeller.

Tilskudd til utleieboliger utgjør normalt mellom 15-20 % av kostnadene for en ny utleiebolig. Tilskuddet gis hovedsakelig til kommuner. Regjeringen Solberg har på nytt foreslått å redusere tilskuddsrammen. For 2022 er den satt 146 millioner.

I budsjettforslaget skriver regjeringen Solberg at det er behov for flere utleieboliger for vanskeligstilte, men begrunner den reduserte tilskuddsramme med lavere etterspørsel fra kommunene. Hovedårsaken til lavere etterspørsel er så langt Leieboerforeningen erfarer at tilskuddsordningen har blitt mindre attraktiv over flere år. Dette gjør at kommunene ikke finner det økonomisk forsvarlig å skaffe til veie et tilstrekkelig antall utleieboliger for vanskeligstilte.

Leieboerforeningen ber Stortinget ta initiativ til at tilskudd til utleieboliger gjennomgås og innrettes slik at kommunene stimuleres til å anskaffe et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger til vanskeligstilte. Tilskuddsrammen bør være slik at den gir minimum 1.000 nye boliger pr år.  

Kap 581, post 78: Boligsosiale tiltak
Tilskuddet skal stimulere til kunnskapsutvikling, nytenking og innovasjon om boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Leieboerforeningen støtter opp under forslaget om å endre utbetalingsprofilen fra ett til to år.

Samlet gir bevilgningen og tilsagnsfullmakten en tilsagnsramme på 12,6 mill. kroner. Den lave rammen viser at det boligsosiale feltet ikke er et prioritert område. Hurdalsplattformen har ambisjoner om en mer aktiv boligsosial politikk, og da er det viktig med ny kunnskap og nytenkning innenfor det boligsosiale feltet. Post 78 bør derfor økes betydelig og Stortinget bør signalisere at det forventes en opptrapping av innsatsen i årene som kommer.

Leieboerforeningen ber Stortinget ta initiativ til at post 78 Boligsosiale tiltak økes til 25 millioner i 2022 og deretter økes gradvis til 93 millioner som i statsbudsjettet for 2016 før nedtrappingen av posten begynte.  

Kap 2412, post 90: Husbankens låneramme og utleieboliger
Det foreslås en samlet låneramme for Husbanken på 19 mrd. i 2022. Det meste er rettet inn mot startlån. Blant de øvrige formålene finner vi lån til utleieboliger med tilvisningsavtale. Husbankfinansierte utleieboliger innebærer et trekantsamarbeid mellom Husbanken, kommune og profesjonelle utleieaktører. Kommunene disponerer inntil 40% av utleieboligene over 30 år. De øvrige 60% leies ut på det ordinære markedet. Ordningen er en suksess og evaluert av Samfunnsøkonomisk Analyse i 2020[1].

I 2020 gikk finansieringen av utleieboliger igjen ned fra året før. Kun 0,7 mrd av grunnlånsrammen ble gitt til utleieboliger som resulterte i 310 nye og oppkjøpte utleieboliger. Budsjettforslaget viser en noe større aktivitet i 2021, men gitt det store behovet for gode utleieboliger til vanskeligstilte og andre, er det tydelig at regjeringen Solberg ikke prioriterer ordningen. I budsjettforslaget står det at bevilgningsbehovet reduseres med 70 mill. kroner og knytter det til reduksjonen i lån til utleieboliger

Leieboerforeningen ber Stortinget gjennom budsjettprosessen bidrar til å legge opp til at Husbanken låneramme for utleieboliger med tilvisningsavtaler skal finansierer minimum 2.000 nye utleieboliger i 2022 og deretter en gradvis opptrapping.

Økt fokus på leiesektoren - driftstilskudd til Leieboerforeningen
Leiesektoren har gått under den boligpolitiske radaren siden 1945 som en følge av eierboligsatsingen.  Nedgangen i andelen leieboliger i Norge stoppet opp på 1990-tallet. De siste 10 årene har SSB registrert at antallet og andelen som bor i leiebolig gått opp og nærmere en million personer bor i leid bolig. Antallet langtidsleiere øker.

Regjeringen Solberg har de siste par årene hatt økt fokus på leiesektoren. Viktige tiltak er blitt gjennomført, blant annet er virkeområdet til Husleietvistutvalget utvidet til hele landet, det er opprettet et nytt kunnskapssenter for bolig og velferd, det er satt ned et nasjonalt brukerråd av leieboere, det er nedsatt en ekspertgruppe for å evaluere bostøtten. Departementet har også inngått en egen fireårig samarbeidsavtale med Leieboerforeningen for å skaffe til veie mer kunnskap om leiesektoren.

Den nye regjeringen utgått fra Ap og Sp har varslet et taktskifte i boligpolitikken og leiesektoren er og skriver: "... regjeringen skal også jobbe for å sikre rettigheter og boforhold for leietakere. (s35)"  Det er akutt nødvendig med ulike tiltak for å gjøre leiesektoren mer velfungerende.

Leieboerforeningen er den eneste organisasjonen som utelukkende jobber for og med leieboere. Foreningen har åtte årsverk. Det økonomiske fundamentet for foreningen er sårbart, og preget av kortsiktige og usikre inntekter.

Foreningen har foreslått for Ap/Sp-regjeringen at det de i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet oppretter en ny post (77) med 2,5 millioner i driftstilskudd til Leieboerforeningen. Disse midlene kan dekkes inn ved at Kap 581, post 78; Boligsosiale tiltak reduseres med 1,5 millioner, som er det samme foreningen har mottatt i driftsstøtte de siste årene. I tillegg ber vi om en økning på en million.

Ved å gjøre driftstilskuddet til en egen post på statsbudsjettet vil foreningen få økt forutsigbarhet og stå styrket til å gjennomføre interesse- og rettighetsarbeid. Vi vil i større grad også kunne være en aktiv medspiller for å skape en tryggere, bedre og mer velfungerende leiesektor.

---

[1] Rapport: Analyse av erfaringer og praksis knyttet til tilvisnings- og tildelingsavtaler. Samfunnsøkonomiske analyse (november 2020)
https://www.samfunnsokonomisk-analyse.no/nye-prosjekter/2020/11/3/analyse-av-erfaringer-og-praksis-knyttet-til-tilvisnings-og-tildelingsavtaler

Reiseliv er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med ulik etnisk og sosial bakgrunn.

Reiselivet opplevde en sterk vekst de siste årene før pandemien, både i Norge og internasjonalt. Ved inngangen til 2020 sysselsatte reiselivsnæringen i Norge i følge SSB 171.200 årsverk i små og store reiselivsbedrifter over hele landet. Dette utgjør 7,1 prosent av samlet antall årsverk.

I 2019 genererte næringen 130 milliarder kroner i verdiskaping. Legger vi til ringvirkningene av reiselivet, kan vi i følge Menon Economics doble tallet for sysselsatte og den lokale verdiskapingen.

Covid-19 har satt norsk og internasjonalt reiseliv i en utfordrende situasjon. Nå som nedstengingene og smitteverntiltakene er lagt bak oss og Norge i stor grad er åpnet opp, er det fortsatt reiselivsbedrifter spesielt i distriktene som sliter med betydelige ettervirkninger av pandemien. Det være seg fortsatt sviktende inntekter som en følge av bortfallet av utenlandske turister, svak likviditet som en følge av betydelige tap under pandemien og kompetanseflukt av viktige medarbeidere på alle nivåer i bedriftene. Samtidig som mange bedrifter har betydelige rentekostnader med bakgrunn i utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter, samt at de har tatt opp store lån for å sikre fortsatt drift av virksomheten.

Norsk Reiseliv, som organiserer de største eksportbedriftene, landsdels- og destinasjonsselskapene vil peke på fire viktige områder som har stor betydning for det distriktsbaserte reiselivet og som må ivaretas i budsjettbehandlingene for 2022;

1. Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien

Innovasjon Norge lanserte på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet en ny strategi for reiselivet våren 2021. Strategien ble utviklet i nært samarbeid med reiselivsnæringen og deres organisasjoner. Gjennom 23 konkrete tiltak er målet at Norge skal klare å tiltrekke seg nye gjester, skape flere hjørnesteinsbedrifter og vekst for lokalsamfunn.

Det er i arbeidet med den nasjonale reiselivstrategien identifisert fem områder som vil ha stor betydning for utviklingen mot 2030; Smart digitalisering (reiselivets digitale økosystem, inkludert plattform for åpne data som grunnlag for radikal innovasjon). Tjenester & teknologi (hvordan kan teknologi løse produktivtetsutfordringer i reiselivet). Grønn omstilling (reiselivets grønne transportplan – med lavutslipp som premiss mot 2030). Økt foredlingsgrad (konkurransekraft gjennom høy kvalitet og høy kundeverdi). Verdifulle arbeidsplasser (reiselivet må kunne konkurrere om den beste arbeidskraften).

Det er i forslaget til statsbudsjett for 2022 ikke foreslått øremerkede midler til Innovasjon Norge for oppfølging av de viktigste tiltakene i strategien. Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer i en styrket konkurransesituasjon, må det bevilges ekstra midler i tillegg til Innovasjon Norges ordinære bevilgninger, slik at tiltakene i strategien kan igangsettes og gjennomføres.

Det være seg program for en bærekraftig gjenoppbygging av reiselivet etter pandemien, styrke verdiskapingen gjennom økt digitalisering, reisemålsutvikling, økt fokus på klima og miljøtiltak inkl grønne reiseruter, samt kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiselivsnæring i form av en REIS21 prosess.  

2. Klyngeprogram og bedriftsrettede ordninger

Skal Norge som reisemål styrke seg i forhold til en stadig tøffere internasjonal konkurranse og sikre fremtidig verdiskaping og sysselsetting, må vi utvikle reiselivsproduktet til også å være attraktivt utenfor høgsesong. Her kommer innovasjon i form av klyngeprogram som blant annet bedriftsnettverk og Arena/NCE-prosjekter, samt bedriftsrettede utviklingsprosjekter inn som viktige virkemidler.  

I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det foreslått en reduksjon i flere av virkemidlene til Innovasjon Norge. Blant annet en reduksjon på 90 millioner kroner til klyngeprogrammet, innovasjonspartnerskap og bioøkonomiordningen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt en reduksjon i bedriftsrettede ordninger rettet mot distriktene på 64 millioner kroner.

I tillegg legger statsbudsjettet opp til at Innovasjon Norge må kutte kostnader for totalt 150 millioner kroner, noe vi frykter vil få innvirkning på blant annet det distriktsbaserte reiselivet.

3. Internasjonalt markedsføring     

Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2022 at det bevilges 181,5 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Vi er langt fra samme nivå som i rekordåret 2019, da budsjettet var på 231,5 mill kroner.

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål. Det er viktig at Innovasjon Norge er sikret midler til internasjonal markedsføring i samarbeid med reiselivsnæringen når det nå er åpnet for turisme fra Europa og etter hvert som det åpnes for turister fra resten av verden.

Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det samfinansierte markedskampanjer som skaper reiselyst. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene. Vi anslår derfor at det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2022.

De offentlige midlene til internasjonal profilering og markedsføring må besluttes og brukes effektivt og i nært samarbeid med sentrale aktører i reiselivet.

4. Skatter og avgifter

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det at lav sats for merverdiavgiften skal være 12 prosent for tjenester som persontransport, overnatting, skiheiser og fornøyelsesparker. Denne satsen har under Covid-19 pandemien og frem til 1. oktober 2021 vært satt ned til 6 prosent.

Det foreslås også å gjeninnføre flypassasjeravgiften med satser på 80 kroner per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger.

Dette vil skape store utfordringer for reiselivsbedrifter over hele landet, skidestinasjonene og flyselskapene som alle har hatt store tap under pandemien, og svekke deres bunnlinjer ytterligere. Vi har nå behov for en restart av næringen ved å styrke lønnsomheten og gjenoppbygging av kapitalen i selskapene.  

Skal norsk reiselivsnæring og flyselskapene hente seg inn etter pandemien, er vi avhengig av at flypassasjeravgiften ikke gjeninnføres før bedriftene er tilbake i en mer normalisert konkurranse- og driftssituasjon. Og at lav sats på merverdiavgiften videreføres på 6 prosent inntil næringen igjen er konkurransedyktig.

Om bransjeorganisasjonen Norsk Reiseliv:

Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Vår primære oppgave er å styrke reiselivets posisjon som en ledende industri og legge grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet.

Vi har 15 medlemmer, som eier og representerer vel 700 reiselivsbedrifter og 40 destinasjoner med til sammen 50.000 ansatte over hele landet. Medlemsbedriftene er representert innen overnatting/servering, transport, aktivitet/kultur, formidling, landsdels- og destinasjonsselskap og står for over 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen for å få turister til å besøke Norge.

Passasjervekst før pandemien

AKT hadde en nedgang på 25% reiser i 2020. Ved utgangen av februar 2020 viste passasjertallene en vekst på 4,5% målt mot 2019. For Kristiansandsområdet viste det en økning på 7,9%. Ikke overraskende viser resten av året en drastisk reduksjon i antall reisesende pga. pandemien. Fra en normalsituasjon med opp mot 80 tusen reiser på hverdager, forsvant omtrent 30 tusen daglige reiser.

AKT måler passasjerutviklingen pr uke i 2021 i forhold til 2019. Tallene er korrigert for helligdager, ferier etc. for å gjøre tallene sammenlignbare. I uke 42 er passasjerandelen 87% i forhold til 2019.

I tillegg til redusert etterspørsel i forhold til 2019 har kollektivtrafikken mistet potensiell passasjervekst i 2020 og 2021.

Urbanet Analyse gjennomførte i juni 2020 en undersøkelse som så på endringer i reisevaner som følge av Koronapandemien. For Kristiansandsregionen ble det beregnet en langsiktig reduksjon i antall kollektivreiser på 13-15% som følge av Covid-19. (Urbanet Analyse 137/2020).

Dagens passasjertall samsvarer med resultatet i undersøkelsen. Det er for tidlig å konkludere om etterspørselssvikten er en varig endring. Arbeidstakere- og arbeidsgiver har ikke funnet den rette balansen mellom hjemmekontor og tilstedeværelse på jobb enda. Utviklingen følges nøye.

AKT må få tilbake de kundene som har valgt å reise med bil i stedet for med buss i pandemien og i tillegg få nye kunder. Kundene som har valgt å gå eller sykle i stedet for å reise kollektivt og kunder som benytter hjemmekontor oftere skal fortsette med det.

Kollektivtrafikken ivaretok en samfunnskritiske funksjon i pandemien

For å gjøre det trygt for kundene i pandemien har AKT hatt fokus på å opprettholde krav om 1m avstand, renhold på bussene, vektere som veileder kundene og satt opp flere avganger på enkelte strekninger for å unngå trengsel.

Den statlige kompensasjonsordningen har dekket tapte billettinntekter. Det har bidratt til at AKT har kunnet opprettholde kollektivtilbudet gjennom pandemien. Kompensasjonsordningen sikrer billettinntektene i hele 2021.

AKT har hatt tett samarbeid med den enkelte skole for å klare å gjennomfør skoleskyssen slik at barns rett til opplæring blir oppfylt.

AKTs billettinntekter samsvarer med antall reiser som er gjennomført.

Omstilling til endret etterspørsel

Kollektivtrafikken har behov for omstillingsmidler for å tilpasse tilbudet til den nye etterspørselen.

Blir dagens etterspørselssvikt varig, vil billettinntektene bli redusert med 30 mill. kr årlig.  AKT må tilpasse rutetilbudet med tilsvarende beløp. Det innebærer å redusere rutetilbudet med ca. 4,5% av totalproduksjonen. Hvis det blir nødvendig med store tilpasninger i rutetilbudet vil det gripe inn i hverdagen til kundene som baserer seg på kollektivtransporten.  

Det er investert mye i kollektivtransporten siden 2004. Det vil være negativt for kollektivtrafikken om man på kort sikt må redusere rutetilbudet for så å måtte ta det opp igjen når etterspørselen øker igjen. Kristisansandsregionen har forpliktet seg til nullvekstmålet og det vil være viktig å opprettholde tilbudet slik at kollektivtrafikken kan ta sin andel av trafikkveksten i årene framover.

Samarbeid er nøkkelen til å lykkes

Det jobbes iherdig med å imøtekomme kundenes forventninger. AKT gjennomfører markedskampanjer ønsker innbyggerne velkommen tilbake til kollektivtilbudet.

Samarbeid med busselskapene og sjåfører er sentralt for at kundene skal oppleve god service.

Tett samarbeid nasjonalt med arbeidstakerorganisasjonene til buss-sjåførene, Virke, fylkeskommunekollegiet, fylkesordførerkollegiet forsterker prosessene.

Kollektivtrafikken har behov for omstillingsmidler i en overgangsperiode på minst 6 måneder for å få tid til omstilling og rekruttere nye kunder. 

Om oss 

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i over 650 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Ungdom og Fritid ber om at:

• Kap 571: Stortinget ber regjeringen innlemme kultur og fritid som en del av kostnadsnøkkelen.
• Kap 571: Stortinget ber regjeringen om at man i statsbudsjettet for 2022 prioriterer den kommunale fritidsklubbstrukturen gjennom øremerkede midler.
• Kap 590, post 65: Stortinget ber regjeringen legge til rette for en dialog med Ungdom og Fritid som fagressurs på feltet områdesatsning.

Kap 571 – rammetilskudd

Fritidsklubbene er en stor og nasjonal struktur, men er likevel ikke forankret i lovverket. Dette fører til betydelig usikkerhet og ustabilitet når tilbudet prioriteres vekk i stramme kommunale budsjetter. Våre medlemsklubber gir oss tilbakemeldinger om at i kommunene går frie midler til å finansiere lovpålagte oppgaver som kommunene ikke er kompensert for. Dette fører til at de ikke-lovpålagte oppgavene, som fritidsklubbene, er utsatt for kutt eller nedleggelser i mangel på andre steder å hente midler.

Fritidsklubbene er den den mest brukte fritidsaktiviteten etter den organiserte idretten og den største kulturarenaen for ungdom nasjonalt. Allikevel mangler 69 kommuner slike åpne møteplasser for ungdom. UNICEF kommuneanalyse 2020 viser at hvilke kulturtilbud et barn får avhenger av hvor i landet barnet bor. Ungdata-undersøkelsen viser at bare 50% av ungdommen er fornøyd med antallet fritidsklubber og at bare 60% av ungdommene er fornøyd med lokalt kulturtilbud. Hvis en ser alt dette i sammenheng kan en stille spørsmål ved om det offentliges sikring av ivaretakelsen av barnekonvensjonens artikkel 31: Alle barn har rett til lek og fritid oppfylles.

Den lokale betydningen av fritidsklubbene er stor. Dette har blitt tydeliggjort gjennom flere rapporter som viser til fritidsklubbenes viktighet. Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn (2019) beskrev fritidsklubbene som «spydspissen» i det generelle forebyggende arbeidet kommunen gjør for ungdom. NOVA-rapporten «Fritidsklubber i et folkehelseperspektiv» (2019) at klubbene når alle typer ungdom, men samtidig skiller seg fra andre fritidsaktiviteter på særlig tre områder; i klubbene er det flere med lav sosioøkonomisk status, flere ungdom med minoritetsbakgrunn og flere med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre. Samtidig peker rapporten på at ungdom som bruker klubb har noe sterkere vennerelasjoner enn andre ungdom, og at dette skyldes klubbens arbeidsform og innretning. Dette gjør fritidsklubbene til en egnet arena for å bekjempe ensomhet.

Dersom komiteen anser det som viktig å ha en sterk offentlig struktur for ungdomsarbeid, og ivaretakelse av barns rettigheter, er det nå man må en styrke og satse på fritidsklubbstrukturen. Det er for sent når klubbene er lagt ned.

Ungdom og Fritid ønsker å presisere, som vi har ved gjentatte anledninger, at delkostnadsnøkkelen ikke innlemmer kommunens kultur og fritidssatsning, som også er en kommunal utgift. Ungdom og Fritid foreslår derfor at komiteen innlemmer kultur og fritid som en del av kostnadsnøkkelen, og at man i statsbudsjettet for 2022 øremerker midler til den kommunale fritidsklubbstrukturen.

Kap 590, Post 65 – Områdesatsning:

Det legges i forslag til statsbudsjett opp til et videre fokus på områdesatsningene. Det mener Ungdom og Fritid er svært positivt. Ungdom og Fritid vil derfor minne om Kommunal- og forvaltningskomiteen har tidligere uttalt at gode fritidstilbud og fritidsklubber for ungdom må være en del av de varige løsningene som etableres i områdesatsningene.  Dette er viktig punkt for å lykkes med ambisjonene i områdeløftene om å skape gode oppvekstsvilkår. Vi mener at det bør legges til rette for en dialog med oss som fagressurs på feltet.

NORSKOG er opptatt av at det kan skapes verdier og arbeidsplasser på bygdene basert på de naturressursene som er der. Arealbasert reiseliv i form av utleie av jakt, fiske, hytter mv. er et godt svar på utfordringen med å skape grunnlag for levedyktige bygder, og fremme livskvalitet og næringsutøvelse i distriktene. I utmarka er det svært viktig å ivareta naturmangfoldet, gi ulike viltarter gode levevilkår og gi grunnlag for at allmennheten kan få gode naturopplevelser. Derfor mener NORSKOG at det er viktig å ha en god og hensiktsmessig regulering av byggevirksomhet og motorferdsel i utmarka. Men i dag virker både plan- og bygningsloven og motorferdselloven som rene vernelover i utmark, nesten helt uten åpninger for å utvikle moderne reiselivsopplevelser gjennom jakt og fiske.

Landbruket, med jordbruk, skogbruk og ulike utmarksnæringer, er i kontinuerlig utvikling. Mens eiendommene tidligere i stor grad var basert på høsting av ressurser for eierfamiliens underhold gjennom jakt, fiske og jordbruksprodukter, ble etter hvert salg av tømmer og jordbruksprodukter viktige deler av næringen. De siste årene har vi fått en utvikling med større produksjoner, spesialiserte produsenter og annen utnyttelse av eiendommens ressurser gjennom utleie og annet. Dette innebærer at hva som er «landbruk» hele tiden har endret seg. Noen utnyttelsesformer, f.eks. jakt og fiske, har tilhørt landbruket i tusenvis av år, mens «inn på tunet» har vært med i ca. 10 år.

Det de fleste av disse utnyttelsesformene har til felles, er at de normalt er avhengig av ulike former for infrastruktur – enten dette gjelder infrastruktur som brukes til produksjon eller det brukes for å henvende seg til eller betjene kunder/mennesker.

Den største arealkategorien i Norge (ca. 98 %) er LNFR-områder (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder). Det innebærer at norsk landbruk i all hovedsak utøver sin næring på slike arealer. Samfunnet har derfor et kontinuerlig behov for å tolke hvilke utnyttelsesformer og typer infrastruktur som ligger innenfor dette arealformålet, og hvilke som ligger utenfor.

Den nye planleggingsveilederen og veileder H-2401 «Garden som ressurs», er sammen ment å gi næringen og kommunene gode verktøy for å avgjøre hva som ligger innenfor og utenfor LNFR-formålet og hvordan man kan tilrettelegge for arealformål som ligger utenfor LNFR. Disse verktøyene er utilstrekkelige for å skape grunnlag for næring og verdiskaping på landbrukseiendommene.

Verdiskaping i landbruket vil i mange tilfeller være avhengig av infrastruktur: Man er avhengig av vei, bygg eller installasjon for å kunne utnytte naturressursen eller å kunne utnytte den på en måte som gir større verdiskaping.

Arealformålet «landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift» (LNFR) etter pbl. § 11-7 er den vanligste arealtypen der landbruksdrift finner sted. Dette er områder som er avsatt for stedbunden næring/drift av landbrukseiendom.

Det gjennomgående prinsippet i dag, er at bygninger kan falle innenfor LNFR-formålet dersom man i det vesentlige utnytter gårdens egne ressurser. F.eks. kan et verksted være innenfor dersom man i det vesentlige skal reparere gårdens egne maskiner, og en gårdsbutikk kan være innenfor dersom man selger produkter produsert på gården. Det er også mulig å drive med noe utleie. F.eks. kan man leie ut en seterbygning i noen grad forutsatt at hovedformålet f.eks. er tradisjonell bruk av seterbygg.

Den gjennomsnittlige jord- og skogeiendom i Norge er nokså liten. Det innebærer at man svært sjelden vil oppleve at det er grunnlag for å bygge sagbruk, butikk eller serveringslokale som i det vesentlige er basert på eiendommens egne ressurser. Når det gjelder utnyttelse av utmark gjennom jakt, fiske og overnatting, ligger en vesentlig del av verdiskapingen i opplevelsen. Dersom man skal innskrenke verdiskapingen til at eieren selv skal høste ressursen for å selge den, vil landbruket gå glipp av store verdier.

Landbruket har i dag mange bygninger som benyttes til utleie tilknyttet jakt og fiske. Dette er som regel koier og seteranlegg som er bygget for mange år siden for andre formål. På mange eiendommer er ikke disse fullt ut hensiktsmessige lenger. På andre eiendommer mangler bygninger som kan benyttes til slike formål.

NORSKOG mener løsningen ligger i å inkludere arealbasert reiseliv i landbruksbegrepet jf. «Garden som ressurs». Så lenge man i praksis likestiller klassiske næringsbygg og bygging av fritidsbolig med marginal utbygging av utleieenheter i utmark, vil kommunenes vilje til å kunne gi tillatelser til bygging neppe være til stede.

I dagens situasjon leier vi ut jakt og fiske mv. basert på en infrastruktur som våre besteforeldre og oldeforeldre bygde for et helt annet formål. Disse byggene er bare delvis adekvate for formålet i dag og vil ikke henge med i tiden. For å skape verdier på bygdene, må vi ha et tilbud til turistene som står i forhold til deres krav og ønsker.

Dette kan løses ved at man inkluderer utmarksnæring i landbruksbegrepet. Dette er enkelt og helt gratis, noe politikere bruker å like.

Mva. på jakt og fiske

De fleste partiene fremhever behovet for en bedre utnyttelse av arealene, deriblant jakt og fiske. Dette er veldig bra og riktig. Første skritt må da være å fjerne konkurransevridningen i private grunneieres disfavør. Dagens regelverk er fortsatt slik at det er fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for statlig grunn m.fl. Private grunneiere må få fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter, på lik linje med FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Statskog SF, Statskog Glomma AS, og annen statlig grunn. NORSKOG ber om at denne konkurranseulempen fjernes umiddelbart.

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2022 fra Norges Handikapforbund, 22.10.2021.

Kommunal- og forvaltningskomiteen

Solbergregjeringen har lagt fram et lite framtidsrettet budsjett, som ikke bygger ned barrierer. Vi finner verken ambisjoner, handling eller penger for et universelt utformet og bærekraftig samfunn. Det betyr at diskrimineringen fortsetter.

Regjeringen har et mål om et likestilt samfunn, der alle innbyggere kan delta og bidra til fellesskapet. Norge har fått kritikk av FN for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene nedfelt i CRPD. FN kritiserer norske myndigheter for ikke å ta oss på alvor som fullverdige samfunnsborgere og sikre makt over eget liv, likestilling og samfunnsdeltakelse.

For å skape et samfunn som ivaretar våre menneskerettigheter, må barrierene for deltakelse bygges ned. Det trengs konkrete tiltak og satsing med friske midler gjennom statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett forventet vi å se et krafttak for likestilling og menneskerettigheter. Vi forventet et solid løft for universell utforming, for boliger vi alle kan bruke og en opprusting av alle landets utilgjengelige skoler. Vi forventet et budsjett som ivaretar det økonomiske sikkerhetsnettet. Det vi ser er et budsjett som fortsetter å sette oss på sidelinjen, som øker ulikhetene i folks levekår og ikke fremmer samfunnsdeltakelse for alle.

 Våre hovedkrav er:

• Inkorporere FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettighetsloven. La CRPD bli førende for budsjettet slik at likestilling realiseres.
• Sikre en inkluderende skole. Realisere «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030».
• Norge universelt utformet innen 2035. Handlingsplan med tidsfrist og penger.
• Øke bevilgningen til ettermontering av heis i lavblokker.
• Styrke Husbankens rolle, med ansvar for boligtilskudd samt en bedre bostøtteordning.
• Rette opp uthulingen av plan- og bygningsloven som nasjonalt lovverk.
• Sikre statlig toppfinansiering slik at innbyggere får tjenester og BPA for likestilling.
• Et krafttak for å lære kommunene om funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.
Forbundsleder Tove Linnea Brandvik, Norges Handikapforbund, mobil 482 30 849. tove.linnea.brandvik@nhf.no

Nærskolen for alle barn. Veikart universell utforming.
Progr.kat. 13.70 Kommunesektoren (KMD). Kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering

FN-komiteen CRPD sier i merknader til Regjeringen (mai 2019, art.9, Tilgjengelighet):
Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole (…).

Veikart universelt utformet nærskole 2030
Universell utforming er en helt sentral strategi for inkludering og bærekraft. I 2017 lanserte Bufdir «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030», på oppdrag fra BLD. Det er derfor på høy tid at Veikartet realiseres og at det bevilges penger. Veikartet:
https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

NHF ber komiteen:

• Sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere Veikartet. Sette av kr 200 millioner i friske midler til kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler.
• Lage forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4).
• Gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i satsingen.

Bolig
Prog.kat. 13.80. Kap. 581 Bolig- og miljøtiltak. Post 79 Heis. Post 70 Bostøtte.
Regjeringens mål er at alle skal bo trygt og godt. For mange er dette langt fra virkeligheten. Årsaker er et utilgjengelig boligmarked, høye boutgifter og lav inntekt. Kun 10-20 % av boligmassen oppfyller grunnleggende krav til fysisk tilgjengelighet (Levekårsundersøkelsen 2007, SSB Scenarioanalyse 2019). Ni av ti lavblokker mangler heis (NBBL). Husbankens tilskudd til ettermontering av heis er et effektivt tiltak for å øke tilgjengeligheten, men bevilgningen er nær halvert siden 2016. Mange har høye boutgifter og lav inntekt, uten å få bostøtte. Bostøtteordningen dekker ikke lenger sitt formål.

Kapittel 2412 Husbanken. Post 90 Nye lån.
Solbergregjeringen har svekket Husbankens rolle. Faglige funksjoner er flyttet til statsforvalter i flere regioner. Boligtilskuddene til privatpersoner ble flyttet fra Husbanken og øremerkede midler, og inn i kommunens frie midler i 2020. Konsekvensene er store ulikheter i mulighet til å få tilpasset boligen. NHF mener at posten for nye lån må suppleres med boligtilskudd, jf. øremerkingen i 2019.

NHF ber komiteen;

• Doble rammen til etterinnstallering av heis til kr 100 millioner.
• Innfri kravene fra Bostøttealliansen, jf. høringsinnspillet fra alliansen, som NHF er med i.
• Styrke Husbankens rolle. Husbanken får igjen ansvar for boligtilskudd, med øremerke midler.

Ressurskrevende tjenester. Prog.kat. 13.70. Kapittel 575. Post 60 Toppfinansiering
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet med kr 90 000, slik at kommunene betaler mer og staten mindre. Det betyr at staten nok en gang svekker den statlige toppfinansieringen, med konsekvenser for innbyggere som trenger tjenester for å leve et selvstendig liv, likestilt med andre.

NHF mener at staten må ta sitt ansvar for å sikre forutsigbar finansiering og likeverdige tjenester uavhengig av bosted. Konsekvensene av regjeringens forslag er en stimulering til bruk av institusjonslignende løsninger i stedet for kommunale tjenester og likestillingsverktøyet BPA. Samfunnet må sikre tjenester som gir innbyggere rettigheter og muligheter til å kunne bo hvor man vil og med hvem man vil, i tråd med FN-konvensjonen CRPD.

• NHF ber komiteen avvise regjeringens forslag og i tillegg styrke statens toppfinansiering.

NHF ber komiteen gi tydelige føringer for universell utforming av samfunnet:

Handlingsplan for bærekraft, like muligheter – et universelt utformet Norge
Solbergregjeringen lanserte handlingsplanen «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge» (2021-2025). Det er ingen frist for når Norge skal være i mål og heller ikke midler.

 NHF ber komiteen:

• Sette tidsfrist 2035 i Handlingsplanen for universell utforming av Norge. Gi føringer om at det hvert år skal bevilges tilstrekkelig med midler for å komme i mål.

Plan- og bygningsloven m/byggteknisk forskrift  
Solbergregjeringen har systematisk svekket plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift. Kommunal frihet har vært viktigere enn et sterkt nasjonalt lovverk som sikrer et universelt utformet samfunn der alle kan delta. Det er svakere krav i TEK17 enn TEK10 og økt adgang til dispensasjoner etter kommunalt skjønn. Det betyr at funksjonshemmede innbyggere stenges ute i økende grad.

 NHF ber komiteen:

• Gi tydelige føringer om at lovverket og forskrifter skal styrkes, slik at bygg, boliger og uteområder blir universelt utformet – med likestilt deltakelse for alle innbyggere.

Norges Handikapforbund, 22.10.2021

Kapitel 572, post 64

Kollektivtrafikken var inne i en svært positiv utvikling frem til koronapandemien nådde Norge 12.03.20. Antall kollektivreiser økte med 25 prosent fra 2015 til og med 2019. Da pandemien traff Norge ble kollektivtrafikken umiddelbart definert som samfunnskritisk. Dette medførte at kun de som måtte skulle reise kollektivt, og antallet reisende ble i perioder redusert med ned mot 50 %.

Koronapandemien ble svært utfordrende for kollektivtrafikken med betydelig reduserte billettinntekter. For å opprettholde infrastrukturen var det veldig viktig at Stortinget kompenserte fylkeskommunene for disse tapene i 2020 og 2021. Dette har reddet infrastrukturen, og har gitt folk med samfunnskritiske jobber mulighet til å kunne reise trygt til og fra jobb.

Etter gjenåpningen er folk på vei tilbake til kollektivtrafikken, men det er fortsatt langt færre reisende og lavere inntekter enn normalt, og det er en langt mer alvorlig situasjon enn vi hadde trodd.  I løpet av første halvdel av 2022 vil kollektivaktørene, om det finnes ressurser til det, forsøke å tilpasse kollektivtilbudet slik de reisende har behov for. Denne perioden må brukes til å kartlegge nye reisemønstre, -behov og ønsker. Denne analysen må så legges til grunn for utvikling av nye billetteringsløsninger og tilpasninger av rutetilbudet. Så har vi tro på at mange av de de reisende nå etter hvert finner tilbake til en hverdag uten omfattende smitteverntiltak og frykt for pandemi.

For å klare denne overgangen har Kollektivtrafikkforeningen og andre kollektivaktører bedt om en omstillingspakke på 1, 2 mrd kr over et halvt år, som en del av rammetilskuddet for fylkeskommunene.

Uten en slik omstillingspakke vil kollektivtilbudet sannsynligvis bli tatt ned. En reduksjon i tilbud kan med stor sannsynlighet føre til at enda færre reiser kollektivt, og et viktig samfunnsgode får redusert attraktivitet og konkurranseevne. Det vil gjøre det enda vanskeligere å få reisende til å velge kollektivtransport fremfor bilen. En slik negativ spiral for kollektivtrafikken vil hindre kollektivaktørene i å bidra nullvekstmålet, gi økte klimagassutslipp og dårligere byluft. Flere privatbiler på veiene betyr også dårligere fremkommelighet for både mennesker og gods.

 Kollektivaktørene har tro på at vi ved hjelp av en slik omstillings-/overgangspakke vil klare å tilpasse tilbudet etter hvert som befolkningen finner tilbake til en normal hverdag utover i første halvår av 2022.

Kontaktpersoner:              

Olov Grøtting, tlf.: 918 20 510, epost: olov.grotting@kollektivtrafikk.no   

Ola Viken Stalund, tlf.: 971 42 017, epost: ola.stalund@kollektivtrafikk.no

BUDSJETTNOTAT FRILUFTSLIV: Kommuneøkonomi, arealplanlegging og kart

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd med totalt 235 medlemskommuner over hele landet. Vi arbeider for å ivareta og fremme det allmenne lavterskel-friluftslivet.

Utfordringsbilde

Det har vært en markert økning i friluftslivsutøvelse under koronapandemien. Det er svært gledelig, men har gitt økt belastning og slitasje på naturen og tilretteleggingstiltak. Til tross for økt friluftslivsaktivitet har det samla aktivitetsnivået i befolkningen gått ned, og de sosioøkonomiske forskjellene i aktivitetsnivå har økt. Dette er en alvorlig folkehelseutfordring. Statens tilskudd til friluftsllivstiltak har gått ned fra 2017, og de økonomiske rammebetingelsene for fylkeskommuner og kommuner begrenser deres innsats.

Naturkrisa er ei like alvorlig krise som klimakrisa. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er viktigste virkemiddel for bærekraftig arealforvaltning. Det skjer fortsatt omfattende omdisponering av strandsone som er verdifull for naturmangfold, landskap og friluftsliv gjennom dispensasjoner.

Det foregår en landsomfattende satsing med formål å fremme planlegging, opparbeiding, skilting, merking og kartfesting av sammenhengende nettverk av stier i kommunene. Dette følges opp med et eget punkt i Hurdalsplattformen. Det er en utfordring at det offentlige kartgrunnlaget for stier og turruter er mangelfullt og delvis feilaktig.

FL ber Komiteen:

1. I endelig statsbudsjett for 2022 vektlegge økonomiske rammebetingelser for fylkeskommuner og kommuner slik at de har hanlingsrom til å ivareta bl.a. friluftslivsoppgaver med den betydning det har for befolkningens trivsel og helse.
2. Gjennom en merknad understreke viktigheten av helhetlig arealplanlegging etter plan- og bygningsloven for å ivareta natur- og friluftslivsområder, og understreke viktigheten av godt kunnnskapsgrunnlag og kapasitet og kompetanse i kommunene til å ivareta oppgavene.
3. Gjennom en merknad understreke betydningen av å oppdatere kartbasene for stier og turruter, som grunnlag for planlegging og friluftsliv, og ut fra beredskapshensyn.

Kontaktperson: Morten Dåsnes, daglig leder, tlf 41618459

Til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget
Fra Cerebral Parese-foreningen (CP-foreningen)                           Oslo 20. oktober 2021.

CP-foreningen takker for muligheten til å gi skriftlige innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen.
Her er våre innspill:

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Bostøtten skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter bedre mulighet til å skaffe seg og beholde egnet bolig. Det er positivt at bevilgningen økes med 71 millioner kroner for å øke bostøtten til barnefamilier og store husstander.

CP-foreningen er imidlertid bekymret for at dette forslaget ikke kommer eneboerne til gode.

CP-foreningen har store forventninger til ekspertutvalgets evaluering og rapport. Vi ber om at flere uføre må få rett til bostøtte, uavhengig av på hvilket tidspunkt de fikk innvilget uføretrygden. Unge uføre må også gis denne muligheten.

Kap. 2412 Husbanken

Post 90 Nye lån, overslagsbevilgning

Budsjettforslaget legger opp til en reduksjon på én milliard kroner i bevilgningen til nye lån, fra 20 000 000 i 2021 til 19 000 000 i 2022. Samtidig tas ytterligere én milliard kroner ut for omprioritering til lån til boligkvalitet, og lån til utleieboliger, i 209 distriktskommuner utenfor de største kommunene i landet.

Det er positivt at regjeringen ser behovet for flere boliger med god universell utforming i distriktene. Mange møter utfordringer med å få lån til nybygg i distriktene, og løper stor risiko for verditap dersom man senere må selge boligen. Vi syns likevel at denne satsingen burde kommet som en ekstra bevilgning, i stedet for å ta av potten til startlån.

Sammen med en generell reduksjon på en milliard kroner i låneramme til Husbanken, vil omdisponeringen på ytterligere én milliard kroner, i praksis bety en reduksjon i bevilgningen til startlån. I den boligsosiale strategien «Alle trenger et trygt hjem» løftes startlån som et prioritert satsningsområde, samtidig som dette budsjettforslaget legger opp til en innstramming i midler.  

Startlån er sårt tiltrengt i et utfordrende boligmarked både i distriktene og i de store byene. Mennesker med nedsatt funksjonsevne og assistansebehov tør ofte ikke å flytte fra bostedskommunen dersom de først har fått et vedtak om Brukerstyrt personlig assistent (BPA). Dersom de flytter ut av bostedskommunen, vil de måtte søke om BPA på nytt, med risiko for å få et langt dårligere tilbud i sin nye hjemkommune. Derfor synes det umulig for mange å flytte ut av de største byene for å kunne skaffe seg en rimeligere bolig, eller bygge ny tilpasset bolig, i en distriktskommune. Disse menneskene er låst til å bo i sin hjemkommune så lenge vedtak om BPA tildeles så ulikt i kommuner og bydeler.

CP-foreningen ber om at den ekstra satsningen på lån til boligkvalitet og lån til utleieboliger i distriktene ikke tas fra det ordinære budsjettet, men gis som en tilleggsbevilgning til distriktene.

CP-foreningen ber også om at lånerammen til Husbanken holdes på samme nivå som i dag, eller økes.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning og Post 61 Tilleggskompensasjon (ny).

For femte året på rad foreslås det å øke innslagspunktet for tilskuddet til ressurskrevende tjenester. CP-foreningen ser med stor bekymring på at kommunenes kostnader til ressurskrevende tjenester øker, og vi frykter at det kan gå ut over tjenestetilbudet kommunene klarer å levere til sine innbyggere.

Vi ser positivt på forslaget om at de minste kommunene med færre enn 3200 innbyggere skal kompenseres. Det er en stor belastning å være en av få som trenger omfattende tjenester i en liten kommune, hvor det kommer klart fram av kommunebudsjettet hva man koster hjemkommunen sin. 

CP-foreningen mener likevel ikke at dette er nok, og vi ber regjeringen redusere innslagspunktet for ressurskrevende tjenester i alle kommuner.

Generell kommentar – Veikart skole

Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det fører til at barn med funksjonsnedsettelser ikke kan gå på nærskolen sin sammen med søsken, og sammen med andre barn i sitt nabolag. De har ofte lang reisevei til nærmeste skole som er tilgjengelig for dem. Slik kan vi ikke ha det lenger.

CP-foreningen stiller oss bak FFO sin anmodning om at det må bevilges midler til universell utforming av nærskoler. Vi ber regjeringen realisere Veikart for universell utforming av nærskolen 2020-2030, og sette av 200 millioner kroner i 2022, og samme sum årlig fram til 2030, øremerket dette formålet.

CP-foreningen viser til Hurdalsplattformen (s.52), hvor det står at regjeringen vil «Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg». Vi merker oss dette punktet, som vi finner svært positivt.

1. Budsjettkapittel 571, jf. grønt hefte tabell c-K, kolonne 6. Kompensasjon for verk og bruk

Forslaget om å endre verk og bruk-skatten ble fremmet i statsbudsjettet for 2018, hvor begrepet verk og bruk ble foreslått opphevet og produksjonsutstyr og -installasjoner skulle tas ble tatt ut av eiendomsskattegrunnlaget.

En samlet kommunesektor var sterkt imot lovendringen, som trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2019. Kommunene ble da lovet en kompensasjon for skattebortfall endringene førte til, og stortings-flertallet vedtok at kommunene skulle få en «tilnærmet full kompensasjon», som ble begrenset oppad til 500 millioner kroner når ordningen var fullt ut innfaset (kompensasjonen fases inn med 1/7 per år og full kompensasjon oppnås først i år 7, dvs i 2025). Etter gjennomført taksering kunne kommunene dokumenterte at det samlede skattebortfallet utgjorde mer enn 730 mill kroner. Stortinget ba så regjeringen komme tilbake til saken i revidert budsjett i 2020. Stortinget foretok imidlertid ingen justeringer, og regjeringen Solberg foreslo i stedet i statsbudsjettet for 2021 at ordningen skulle reduseres til 300 mill (ved full innfasing). Den lave ramme innebærer at kun 24 kommuner får kompensasjon for sine tap.

LVK ber kommunal- og forvaltningskomiteen presisere at kompensasjonen for 2021 må legge til grunn kommunenes faktiske skattetap. Dette er også i samsvar med uttalelsene i Hurdalsplattformen.

2. Budsjettkapittel 571, post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter inkluderer midler til drift av blant annet det offentlige nedsatte utvalget om inntektssystemet for kommunene som regjeringen nedsatte våren 2020 (Inntektssystemutvalget). I følge mandatet skal utvalget foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal videre vurdere de ulike elementene i dagens inntektssystem, og levere sin utredning innen 2022.

Vertskommunene for vannkraft er gjennom lovgivningen gitt rett til kompensasjon for de inngrep som kraftutbygging medfører. Av mandat fremgår at inntektene kommunene mottar i form av konsesjonskraft og -avgift som omsettes i markedet omtales som «skatteinntekter». Samtidig vises det til at det i dag skjer en utjevning av skatteinntektene, som utvalget da skal vurdere.

LVK vil understreke at konsesjonskraft og konsesjonsavgift ikke er en skatteinntekt, men en kompensasjon for for skader og ulemper av allmenn karakter som ikke blir erstattet på annen måte. Konsesjonskraftordningen er videre en lovbestemt rett til en varig andel av kraftproduksjonen som gjennom regulering er tatt i bruk av andre. Disse vertskommuneinntektene hører derfor ikke hjemme i inntektsutjevningen, og må tas ut av utvalgets mandat.

LVK vil også kommentere to saker som gjelder kommunenes søksmålskompetanse og søksmål mot kommuner:

3. Kommuners innsyn og -klagerett, samt søksmålskompetanse

Departementet bekrefter i Prop. 1 LS - kap 12 om endringer i skatteforvaltningsloven at kommunene fortsatt skal ha søksmålsadgang når det gjelder eiendomsskatten på kraftanlegg., LVK er tilfreds med denne bekreftelsen, men ber samtidig om at kommunene må gis innsyn og klagerett i det samme grunnlaget. Dette har Stortinget allerede vedtatt, jf anmodningsvedtak nr. 631 fra 28. april 2016 hvor det heter: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.»

Finansdepartementet sendte i tråd med Stortingets bestilling et forslag høring i desember 2016. LVK sluttet seg til forslaget, men departementet frarådet Stortinget å vedta innsyns- og klagerett for kommunene da det ville påføre skattemyndigheten mer arbeid.  LVK vil påpeke at kommunenes manglende klagerett gjør at kommunene må ta ut søksmål, selv om saken kunne vært løst ved klage. LVK ber Stortinget om å vedta forslaget fra 2016 slik at klage- og innsynsrett i eiendomsskatte-grunnlaget på kraftanlegg lovfestes.

Samtidig ber LVK om at søksmålskompetanse ikke kun skal gjelde eiendomsskatt, men også naturressursskatt. Slik søksmålskompetanse hadde kommunene tidligere, men denne falt ut ved en glipp da ny skatteforvaltningslov ble vedtatt. Dette bør rettes opp.

4. Borgarting lagmannsretts dom om eiendomsskatt på Statnetts kraftlinjer (Statnett III) - krever umiddelbar presisering fra Stortinget

I søksmål om gyldigheten av eiendomsskattegrunnlagene på Statnetts kraftlinjer, har Borgarting lagmannsrett i dom 11.10.2021 kommet til at både Statnett og grunneierne kan være skattepliktig for den delen av skatten som gjelder grunnen under linjene (ca 10% av taksten). Retten er enig med kommunene i at grunnen skal inngå, at skatten utløses av Statnetts anlegg og at lovens ordlyd tilsier at det er Statnett som eier som alene skal betale skatt for grunnen. Retten er likevel under tvil kommet til at det må foreta en vurdering for hver eiendom om det er Statnett eller grunneieren skal betale skatten på grunn. Retten innrømmer at en slik regel vil være konfliktskapende, men henviser spørsmålet til lovgiver. LVK ber derfor Stortinget presisere at det er eier av anlegget som skal svare skatt på grunn under linjene.

Høringsinnspill til endring av tilskuddsordningen «Tilskudd til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet» (Tidligere kap. 291, post 71).

 I forslag om statsbudsjett for 2022 fra forrige regjering, foreslås det å omlegge tilskuddsordningen fra en øremerket til søknadsbasert ordning. De nasjonale ressursmiljøene på integreringsfeltet har gjennom en årrekke vært viktige aktører i integreringsarbeidet med en sterk forankring i minoritetsmiljøer. I IMDi sin evalueringsrapport av kap. 291, post 71 (2018) pekes det på betydningen av stabiliteten i den øremerkede tilskuddsordningen for å sikre arbeidet og effektiv utnyttelse av midlene. På tross av en slik evaluering er ordningen foreslått endret, uten en grundig utredelse av ny ordning eller høringsrunder i ressursmiljøet.

Bydelsmødre Norge er en ideell paraplyorganisasjon med nasjonal utbredelse. Organisasjonen er i rask vekst og avhengig av driftstilskudd for å videreutvikle organisasjonen og lønne våre ansatte. I 2021 kom organisasjonen på statsbudsjettet under overnevnte ordning, noe som ga oss mulighet til å kunne fortsette det langsiktige arbeidet med å etablere Bydelsmødre som en landsorganisasjon, videreutvikle innsatsen i Oslo, og opprettholde det solide kompetansemiljøet vi har i dag.  

Vi ønsker å uttrykke bekymring for forslaget om å endre ordningen, da dette vil gjøre det vanskeligere for organisasjoner å jobbe langsiktig og uavhengig, og tvinger organisasjonene inn i prosjektbasert arbeid. Vi mener den nye ordningen vil skape økonomisk uforutsigbarhet, som vil føre til at det blir vanskeligere å finne innovative løsninger på felles samfunnsutfordringer. Den nåværende ordningen, gjør det mulig for organisasjoner å ha et selvstendig driftsgrunnlag som gjør det mulig å tilby ansatte forsvarlige arbeidsforhold og beholde viktige ressurser og kompetanse over tid. Det nye forslaget er uheldig og kan ha konsekvenser for fag- og organisasjonsvikling, fordi fagpersoner forsvinner på grunn av midlertidighet og usikkerhet rundt sin stilling. Dette vil også kreve at mye av ressursene går med til opplæring og oppfølging av nyansatte.

Bydelsmødre Norge samarbeider og har jevnlige kompetanseutveksling med private, offentlige og frivillige aktører lokalt, regionalt og nasjonalt. Hvert år rapporterer vi våre funn til det offentlige, og samskaper og deltar i medvirkningsprosesser. En ytterligere styrke i vårt arbeid, er at vi mobiliserer og bevisstgjør ubrukte ressurser til å bygge bro mellom isolerte eller hjemmeværende kvinner og det offentlige. I dag er det utdannet 160 bydelsmødre med bakgrunn fra 40 land, som snakker 44 språk. Bydelsmødre når ut til en gruppe som det offentlige ofte har vanskeligheter med å nå. For å kunne opprettholde og videreutvikle vårt arbeid, fordrer det at organisasjonen kan jobbe selvstendig og langsiktig. Vi har derfor et sterkt ønske om å videreføre ordningen med direkte finansiering over Statsbudsjettet. 

Med vennlig hilsen,

Nasreen Begum

Organisasjonsleder

Bydelsmødre Norge

Huseierne det er viktig at budsjettforslaget bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere. Vi har noen forbedringspunkter til årets budsjett.

Huseierne representerer boligeiere over hele landet og er til for alle som eier sitt eget hjem – uansett boligtype. Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten kommersielle interesser og politiske bindinger. Vi er 243.000 medlemmer.

Eie egen bolig

Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. Den nye regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil at flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Vi i Huseierne støtter dette. Vi mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet. Det er viktig å eie egen bolig fordi eierskapet gir trygge rammer rundt livene våre og forsterker gode bomiljøer. Et godt bomiljø kan være avgjørende for å komme ut av dårlige mønstre i livet. Den norske eierlinjen hvor folk flest får mulighet til å eie boligen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet.

Økte bokostnader

Vi mener det er positivt at den nye regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil kutte overprisede gebyrer. Huseierne mener det er viktig at man i budsjettforhandlingene holder øye på avgiftsnivået.

Huseiernes Bokostnadsindeks viser at en husholdning i Norge med en bolig på 120 kvadratmeter i gjennomsnitt betalte 12.686 kroner i kommunale gebyrer i 2020. I 2021 ligger det an til en kostnadsvekst på 2,5 prosent. En analyse fra Norsk Vann viser at investeringsbehovet i vann- og avløpsanlegg frem til 2040 er estimert til om lag 332 milliarder kroner.  

Nettselskapene har i tillegg varslet store investeringsbehov på 130 milliarder kroner de neste årene som boligeierne må bli med å betale.

De myndighetsbestemte bokostnadene har økt med 43 prosent fra 2010 til 2020, viser Huseiernes Bokostnadsindeks. De myndighetsbestemte bokostnadene øker mer enn vanlig prisstigning, og det er viktig at disse holdes nede, slik at vanlige folk har råd til å bo i vanlige boliger.

Vi savner at budsjettforslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet inneholder noe om arbeid for å øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen av vann- og avløpstjenester. 

Husbanken

Regjeringen Solberg foreslår å redusere Husbankens låneramme med 1 milliard kroner, til 19 milliarder kroner i 2022. Den foreslåtte lånerammen er 3 milliarder kroner høyere enn før koronapandemien. Huseierne mener lånerammen bør holdes på samme nivå som i 2021.

Regjeringen Solberg foreslår at inntil 1 milliard kroner av Husbankens låneramme kan prioriteres til lån til boligkvalitet og lån til utleieboliger i distriktskommuner i sentralitet 5 og 6. Lån til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Lån til boligkvalitet skal bidra til enten flere miljøvennlige boliger, eller boliger med bedre tilgjengelighet enn det som ellers ville blitt bygget. Huseierne støtter dette.

Men det finnes også distriktskommuner i sentralitetsklasse 4 som vi mener fortjener å bli inkludert i ordningen. Dette kan dreie seg om kommuner som er et resultat av kommunesammenslåing. Innbyggere i disse kommunene vil bo i sentralitetsklasse 4 og vil derfor falle utenfor ordningen. Vi i Huseierne mener derfor at ordningen også bør inkludere distriktskommuner i sentralitet 4.   

Startlån

I forslag til statsbudsjett fra regjeringen Solberg står det at den prioriterer startlånsordningen som et verktøy for å hjelpe flere med langvarige finansieringsproblemer fra leie til eie. Huseierne mener at Husbanken og bankene bør tilby førstehjemslån eller startlån til unge i etableringsfasen med langsiktige og gunstige vilkår, slik at flest mulig kan kjøpe sin første bolig.

Bostøtte

Huseierne mener en utfordring med dagens bostøtteordning er at inntektsgrensene og boutgiftstakene er for lave. Antall husstander med utbetalt bostøtte en eller flere måneder i året har gått ned fra 146.790 i 2010 til 124.250 i 2020. 

Vi i Huseierne mener det er viktig at flest mulig skal eie sin egen bolig fordi eierskapet gir trygge rammer rundt livene våre og forsterker gode bomiljøer. Dårlige boforhold kan føre til helseproblemer, svake skoleresultater og lav arbeidstilknytning senere i livet. SSB har dokumentert at leietakere oftere har problemer med dårlig bomiljø enn boligeiere.

Antall startlånmottakere med bostøtte er halvert i perioden 2016-2019. I 2020 hadde kun 452 startlånmottakere statlig bostøtte. Huseierne ønsker i større grad at startlån og bostøtte kombineres slik at flere får mulighet til å eie egen bolig.

Regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere bostøttens måloppnåelse. Huseierne deltar i referansegruppen til denne ekspertgruppen.

Heistilskudd

Det er tverrpolitisk enighet om at eldre skal kunne bo lengst mulig i egen bolig. Dette er lønnsomt for kommunene, i tillegg til at det er i tråd med hva eldre selv ønsker. Målet med tilskuddet til prosjektering og innstallering av heis er økt tilgjengelighet i eksisterende boliger og bygg slik at flere kan bo hjemme lenger.

Det blir stadig flere eldre. Ifølge SSB vil antall nordmenn over 70 år dobles frem til 2060. Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670 000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Det betyr at hver femte person være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte.

En spørreundersøkelse blant eldre som Ipsos gjennomførte på oppdrag fra Huseierne og Pensjonistforbundet, viser at 9 av 10 ønsker å bo hjemme lengst mulig.

Hvis vi går tilbake til det salderte budsjettet for 2016 var heistilskuddet på 100 millioner kroner. Saldert budsjett 2021 for heis og tilstandsvurdering var på 50,5 millioner kroner. Budsjettforslaget for 2022 er på 40,6 millioner kroner.

I første halvår 2021 er det gitt tilsagn for 46,5 millioner kroner til etterinstallering av 24 heiser i bygg med 198 boliger, samt tilsagn for 0,2 millioner kroner til prosjektering av heiser.

Huseierne vil arbeide for at det legges til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker.

Kommunalkomite kap 571. post 60

Norsk Fosterhjemsforening representerer 3400 fosterhjem og stemmen til alle medlemmene av fosterhjemmet. Vi er den største brukerorganisasjon i barnevernet.

Foreningen peker på statens rettslige forpliktelse iht barnekonvensjon til å ivareta hensynet til barnets beste i alle beslutninger som påvirker barn.   Dette ansvaret kan ikke delegeres til kommunene. Ved vedtagelse av statsbudsjettet plikter komiteen ivareta hensynet til barnets beste. Omfang av budsjettmidler som bevilges til barnevern, og i hvilken grad midlene øremerkes slik at de faktisk brukes på barnevern og fosterhjem vil ha stor betydning for sårbare barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere. Når staten har valgt å delegere ansvaret for barnevernet til kommunene, og den mest inngripende og komplekse tjenesten er lagt til lavest mulig forvaltningsnivå, påhviler det en særlig plikt å følge opp at alle kommuner settes i stand til faktisk å forvalte dette ansvaret.

 Foreningen er bekymret for i hvilken grad forslag til budsjett sikrer trygge rammer for barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere. Det er høyst uklart i hvilken grad forslag til budsjett, og beregningsgrunnlaget, ivaretar tilstrekkelig finansering av forsterkningstiltak inn i kommunale fosterhjem.

Det er et demokratisk problem at det er vanskelig å avklare hvilke økonomiske forutsetninger budsjettet bygger på når det gjelder fosterhjemsomsorgen, slik at dette kan diskuteres i høringene. Vi ber om at komiteen avklarer svar på de spørsmål som vi stiller, og håper det er noe som også er nyttig for komiteens medlemmer.

1. I hvilken grad ivaretar overføring til kommunene opprettholdelse av dagens tiltaksnivå til barn i fosterhjem, slik som frikjøp, avlastning og veiledning?

Mange kommunale fosterhjem har barn med store omsorgsbehov. Barna trenger at kommunen får overført tilstrekkelige midler til helt eller delvis frikjøp av fosterforeldre, til avlastning, god og treffsikker veiledning og tett oppfølging tilpasset barnet og fosterhjemmets behov. Dersom det blir manglende finansering av tiltak inn i fosterhjem øker risiko for ikke planlagte flyttinger. Vi opplever at kommuner i dag i flere tilfeller avslår tiltak barnet trenger, grunnet økonomiske hensyn.  Vi peker på at disse avslagene i dag ikke kan påklages. Barn i fosterhjem og deres omsorgsgivere har lite rettigheter mht nødvendige tiltak i fosterhjemmet. Man   er prisgitt kommunens økonomi og barneverntjenestens avgjørelse av om tiltak inn i hjemmet skal ytes. Fosterhjemsstrategien som vi forstår ligger til grunn for budsjettet, er ikke tilstrekkelig til å ivareta barn i fosterhjems og deres omsorgsgiveres behov. 

2. Innebærer budsjettforslaget finansering av grunnstøtten til fosterhjem, som Fosterhjemsstrategien legger opp til at alle fosterhjem fra 1.1. 2022 skal motta i tillegg til ev frikjøp og andre forsterkningstiltak?

Så vidt vi kan se legger fosterhjemsstrategien til grunn at man skal holde seg innenfor den økonomiske rammen som kommunene og Bufetat samlet bruker på arbeidsgodtgjøring og frikjøp av fosterforeldre i dag jf strategien s 19. Se https://www.regjeringen.no/contentassets/ad5a949174ab4f57bdecc00adb63ecd2/211196-regjeringens-fosterhjemstrategi-web  Dette anser vi er en altfor snever økonomisk ramme om dagens forsterkningstiltak skal kunne opprettholdes i tillegg til grunnstøtte.

3.  Vi ber komiteen øke budsjettet til å dekke tap i tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre i kommunale fosterhjem.

Fosterhjemsstrategien har, så vidt vi forstår, ikke lagt opp til inndekning av dette selv om strategien utrykker at dette for frikjøpte fosterforeldre vil ha stor innvirkning på deres pensjonsutbetaling. Av strategien går det frem at innføring av en slik ordning må ha budsjettmessig dekning. Mange frikjøpte fosterforeldre i kommunale fosterhjem påføres økonomisk tap. Skal man rekruttere fosterhjem for å ivareta barns behov bør man sørge for at man ikke påfører fosterhjemmene økonomiske tap.

4. Det må settes av midler til å følge opp Stortingets anmodningsvedtak vår 2021, om at fosterforeldre på uføretrygd ikke skal få avkortning i trygd fordi de er fosterforeldre. Jf innst. 625L-2020-2021 vedtak IV. Komiteen bes og sikre finansering til videreføring av vedtatte ordninger som gir unntak fra avkortning for fosterforeldre på dagpenger og arbeidsavklaringspenger, jf fosterhjemsstrategien pkt 7.4. Komiteen bes også ivareta finansiering og krav om sikring av innføring av overgangsordning for fosterforeldre som er på sykepengeytelse, da de også opplever avkortning men per i dag ikke omfattes av noen overgangsordning.  At alle fosterforeldre uansett trygdeytelse skal ivaretas er hjemlet i anmodningsvedtak nr 656. 11. mai 2917 som gjaldt innføring av overgangsordning mot avkortning for fosterforeldre på trygdeytelser generelt.

5.Hvor mye midler settes av i budsjettet til ettervern for unge voksne som nå har rett til tiltak frem til 25 år? Hva slags tiltak og beregninger ligger til grunn for tallene? Vi ber om at budsjettet ivaretar gode rammer for et slagkraftig etterverntiltak for våre mest sårbare ungdommer.

I dag risikerer mange unge å miste hele eller deler av tiltaket fordi de blir 18 år, selv om behovene ikke er endret. Ettervern er et underfinansiert område i barnevernet, samtidig som det kan være avgjørende for den enkelte ungdoms muligheter i livet. Det er kortsiktighet og dårlig samfunnsøkonomi å ikke ha et godt finansiert ettervern, og ikke minst kan det utgjøre en livsavgjørende forskjell for en ungdom om man blir en trygg og fungerende voksen.

Dette ber vi komiteen om:

Vi ber om statlige garantier som sikrer finansering av tiltak til barn og fosterhjem i kommunene, samt ettervern, inntil man har sikkerhet for at alle kommuner mestrer sitt nye økonomiske ansvar til beste for barna og de unge voksne.

Hvordan skal man sikre at barn og ungdoms behov for tiltak ivaretas i de ulike kommunene, når midlene overføres som rammetilskudd? Barnevernsreformen medfører at kommunen alene får økonomisk ansvar for finansering av kommunale fosterhjem. Den statlige refusjonsordningen avvikles som garanterte statlig medfinansiering av tiltak til barn i fosterhjem. Vi er bekymret for hva barnevernreformen vil si for trygghet og stabilitet til barn og unge i fosterhjem når kommunens økonomi vil avgjøre om de blir prioritert. Det er allerede økende henvendelser til oss fra fortvilte fosterforeldre som viser til avslag på nødvendige forsterkningstiltak rundt barnet, uten begrunnelse i barnets beste eller faglige vurderinger – men med bakgrunn i økonomi.

Vi ber om at midler til fosterhjemsomsorgen øremerkes!  Både grunnstøtte, midler til forsterkningstiltak inn i fosterhjemmet som avlastning, frikjøp, veiledning, midler til tjenestepensjon for frikjøpte samt midler til et godt innhold i ettervern med oppfølging og base i et fosterhjem der dette er et behov.  Når det offentlige har overtatt et ansvar for barn og unge, må ikke det offentlige utsette disse for omsorgssvikt ved å prioritere midler til andre, også viktige, tiltak i en presset kommuneøkonomi. Tar det offentlige ansvaret må det også følges opp med trygge, mestringsfremmende og helsefremmende tiltak for og rundt disse barn og unge.

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har gjennom sitt langvarige arbeid med rapporten State of the Nation – Norges tilstand dokumentert hvilke utfordringer Norge står overfor når det kommer til offentlig infrastruktur.

Tidligere i år presenterte RIF en oppdatert kartlegging av standarden på bygninger og infrastruktur. State of Nation-rapporten dokumenterer et stort behov for fornyelse for å kunne ivareta sikkerhet, helse og miljø i møte med klimaendringene på en forsvarlig måte. Rapporten avdekker også at oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur har økt med 600 milliarder de siste seks årene til svimlende 3200 milliarder kroner.

Behovene for vedlikehold og oppgradering av bygg og infrastruktur er enorme, og de vil bli større med økt ekstremvær og klimaforandringer. Derfor mener vi i Rådgivende Ingeniørers Forening det er synd at statsbudsjettet for 2022 ikke inneholder en mer ambisiøs og helhetlig satsing på vedlikehold, oppgradering og klimatilpasning av offentlige bygg og infrastruktur.

Nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning

RIF mener det er nødvendig med en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning, med sikte på en forpliktende satsing på vedlikehold og oppgradering slik at bygninger, veier, jernbane og annen infrastruktur tåler mer ekstremvær. Med FNs siste klimarapporter friskt i minne mener vi det haster. Ingenting blir raskere og mer ødelagt av ekstremvær enn det som allerede er dårlig vedlikeholdt. Vi har klare forventninger om at det allerede i 2022-budsjettet prioriteres øremerkede ekstramidler å ta igjen etterslep og sette i gang planlegging av nødvendige investeringer. Spesielt kritisk er det for kommune-Norge, hvor infrastrukturen er i spesielt dårlig forfatning.

Kommunesektoren må brukes aktivt i arbeidet med klimatilpasning

RIF ser positivt på at kommunene får økning i både frie inntekter i den forrige regjeringen sitt forslag til statsbudsjett. Men justert for demografi, merkostnader til pensjon og regjeringens prioriteringer innenfor de frie inntektene vil det bare være et økt handlingsrom for kommunene på 0,5 milliarder kroner 2022. Dette betyr at det økonomiske opplegget for kommunene, langt på nær er nok til å dekke etterslepet og behovene fremover som er avdekket i «State of the Nation».  

RIF mener at kommunesektoren må brukes mer aktivt i arbeidet med klimatilpasning, og da må det også følge med tilstrekkelig med øremerkede midler for å begynne planlegging av nødvendige oppgraderinger. Bedre kommuneøkonomi og øremerkede midler er helt avgjørende for å sikre en reell bedring av tilstanden til kommunale bygg og infrastruktur, og for å få opp tempoet med klimatilpasning i norske kommuner.

I kommune-Norge ligger rundt 7.000 gryteklare prosjekter klare til rask igangsetting dersom kommunene opplever å ha et økonomisk handlingsrom til dette. Byggenæringen har tidligere i år bedt om minimum én milliard kroner i øremerkede midler til kommunene, for å sikre at planlagte og gryteklare prosjekter ikke settes på vent eller stoppes.

RIF håper nå at det nye stortingsflertallet og den nye kommunal- og forvaltningskomiteen øker ambisjonene og øker de øremerkede midlene til planlegging, bygging og vedlikehold. Det trenger både kommune-Norge, bygg- og anleggsnæringen, og det er avgjørende for å kunne bedre ivareta sikkerhet, helse, miljø i møte med klimaendringene.

Nødvendig nasjonalt løft for vann og avløp
Et område der vedlikeholdsetterslepet er spesielt stort er i vann- og avløpsnettet. Gjennom rapporten State of the Nation har RIF dokumentert at det må investeres 570 milliarder kroner frem mot 2040 for å sikre trygg vannforsyning og miljømessig avløpshåndtering.

Det betyr at avgiftene vil øke drastisk for mange innbyggere i de kommende årene hvis det ikke tas nye grep. RIF mener derfor det er på høy tid å gi kommunene ekstra drahjelp i arbeidet med trygg vannforsyning, stoppe forurensende utslipp og hindre flom og oversvømmelser.

Det er positivt at den nye regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet den vil fremme forslag om en sektorlov for vann. Det et viktig for å rydde opp i et pulverisert lovverk.

Vi ser også at den regjeringen vil bidra med løsninger for å tette etterslepet. Det har vi store forhåpninger om at det materialiserer seg allerede nå i dette statsbudsjettet. For å møte det store etterslepet på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte, er det nå helt nødvendig med et nasjonalt løft. Hvis ikke venter enorme og uhåndterlige avgifter for vanlige husholdninger i årene framover.

Vårt forslag er at det snarest settes ned et ekspertutvalg til å se på de samlede rammevilkårene for vann og avløpsbransjen. Det er blant annet nødvendig å finne tiltak for å øke kompetansen innen vann, avløp og miljø, og finne riktige incentiver for å arbeide mer forebyggende og ta i bruk ny teknologi som kan bidra til å holde kostnadene og avgiftene nede.   

Våre forslag oppsummert:

• Stortinget må igangsette arbeidet med en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning for å sikre nødvendig vedlikehold av bygg og veier.
• Kommuneøkonomien må styrkes godt utover de demografiske utgiftsbehovene, og det må følge med øremerkede midler til klimatilpasning og til gryteklare prosjekter slik at disse ikke settes på vent eller stoppes.
• Det må settes ned et ekspertutvalg på vann og avløp for å møte det store etterslepet og investeringsbehovet på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Med vennlig hilsen

Rådgivende Ingeniørers Forening

Hovedbudskap

Med bakgrunn i dagens utfordringsbilde i kommunene og de gode erfaringene med samskaping, ber vi om en merknad som peker på potensialet for videreutvikling av samskaping mellom kirke og kommune. Videre ber vi om at det kommunale finansieringsansvaret for drift, vedlikehold og utvikling av landets 1600 kirkebygg – herunder 950 fredede og vernede – blir særlig utdypet i komiteens budsjettinnstilling. Her er det viktig at både staten (med statlige stimuleringsmidler over BFDs budsjett) og kommunene tar sin del av ansvaret for de kulturhistorisk viktige kirkebyggene.

Om KA og KAs medlemmer

KA er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter i kirkelig og idéell sektor. KA har blant annet alle de om lag 350 kirkelige fellesråd i Den norske kirke som medlemmer. Kirkelig fellesråd er Den norske kirkes demokratisk valgte styringsorgan på lokalt nivå (kommunenivå) med ansvar bl.a. for forvaltning av kirkebygg, gravplassdrift samt personalansvar for flertallet av kirkelig ansatte. Både etter dagens kirkelov og ny trossamfunnslov, har kommunene finansieringsansvar for kirkens landsdekkende administrative infrastruktur, kirkebygg og gravplassdrift samt lønn til kirkemusiker, kirketjener osv. Bevilgningene fra kommunene til de lokale kirkene er samlet om lag 4 mrd. årlig. Rammevilkårene for kommunesektoren har derfor stor betydning for KAs medlemmer.

Kirke/kommune-samarbeid – fra skoledrift til samskaping

Samarbeid, samhandling og fellesskap mellom kirken og kommunen i Norge har lange historiske røtter; kirkespørsmål var sentralt da formannskapsloven ble vedtatt i 1837, og kirken bidro med både skoledrift og omsorgsarbeid i lokalsamfunn over hele landet. Samhandlingen mellom kommune og kirke har utviklet seg i tråd med utviklingen i kommunesektoren – og i tråd med lovgivning på tros- og livssynsfeltet. En ny fase i denne nærheten mellom kirke og kommune er nå etablert i ny trossamfunnslov. Loven trådte i kraft 1. januar 2021, og viderefører forutsetningen om at Den norske kirke lokalt fortsatt er en del av – og er et ansvar for – lokalsamfunnet.

Pandemien har medført sterke begrensninger på folks alminnelige familieliv, på tros- og livssynssektoren og på frivilligheten. Det er viktig at staten nå bidrar aktivt til å remobilisere de mange viktige aktørene i sivilsamfunnet. Gode rammebetingelser for kommunesektoren og et videreført tilskuddsnivå til kirken lokalt er avgjørende lokalkirken kan bidra til å motvirke skadelige langtidsvirkninger av pandemien.

Mange kommuner har svært gode erfaringer fra samskaping og annet samarbeid med Dnk. Noen eksempler på dette er Trondheim, Kristiansand, Bærum, Oslo og Øygarden.

I Stortingets behandling av trossamfunnsloven i mars 2020, ble det understreket at Den norske kirke er en samfunnsinstitusjon med en rolle som går ut over rollen som trossamfunn. Her ligger det etter vårt syn et stort potensiale for samskaping:

• Den er et samlingspunkt og samfunnslim i sorg og glede
• Kirkebyggene og kirkelig arbeid er innvevd i lokalsamfunn
• Kirken bidrar bl.a. til lokal beredskap og omsorgsarbeid
• Kirken er en kulturinstitusjon og kulturarena
• Kirkebygget er en viktig identitetsmarkør.

Samspill kommune-stat for å sikre kirkebygg og lokalkirkens drift og utvikling

2/3 av de samlede offentlige tilskudd til Den norske kirke kommer fra kommunene. KA ber komiteen synliggjøre kommunenes fortsatte finansieringsansvar for Den norske kirke, etter ny trossamfunnslov. Dette ble også understreket i orientering fra BFD om forholdet mellom Den norske kirke lokalt og kommunen etter ny trossamfunnslov Orientering om forholdet mellom Den norske kirke lokalt og kommunen etter ny trossamfunnslov - regjeringen.no

Kommunene har fortsatt det finansielle ansvaret for drift, vedlikehold og utvikling av over 1600 kirker, herunder om lag 950 fredede og vernede kirkebygg. Det er allment kjent at kirkebyggene sliter med et stort vedlikeholdsetterslep. At Stortinget flere ganger har uttrykt behov også for et statlig løft for kirkebygg, har hatt som forutsetning at kommunenes ansvar likevel ikke skal svekkes. Dette er også klart forutsatt gjennom Stortingets nylige behandling av Opplysningsvesenets fond. Denne forutsetningen vil imidlertid kreve tydelige statlige føringer og en gjennomtenkt og forutsigbar innretning på statens egne ordninger som kan sikre godt samspill mellom stat, kommune og kirke, og for å unngå at kirkebygg blir kasteball mellom stat og kommune. KA ber derfor kommunalkomiteen om å tydeliggjøre det grunnleggende kommunale ansvaret for kirkebyggene slik det nå kommer til uttrykk i ny trossamfunnslov § 14.

KA ber videre komiteen om særskilt å understreke behovet for bedre samordning av arbeidet mellom de ulike departementene når det gjelder kirkebygg som kulturminner (BFD, KLD og KMD), slik kulturmiljømeldingen (s. 86) etterlyser. Både kommuneproposisjonen og stortingsmeldingen om kulturmiljø bekrefter betydningen av bærekraftmålene som førende for arbeidet med bevaring av kulturminnene. Disse aktualiseres både innen kirkebygg og gravplassforvaltningen. Uten betydelige investeringer vil både istandsetting, sikring og bærekraftig drift av kirkebygg og gravplass ta alt for lang tid, gi store tap av kulturverdier, og påføre kommunene unødig store driftskostnader på sikt.

KA ber til slutt komiteen understreke behovet for økte kommunale investeringer for å sikre overgang til energieffektiv drift og bærekraftige løsninger for kirkebygg og gravplasser.

Kontaktpersoner:

Marit Brandt Lågøyr, direktør for sektorpolitikk og styring, marit.lagoyr@ka.no, mobil 977 12 116

Jens A. Bjelland, spesialrådgiver, jens.bjelland@ka.no, mobil 993 65 798

 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg Kap 581 Bostøtte

Regjeringen legger opp til at bevilgningen skal økes med kr 71 mill. Dette synes som en riktig vei å gå, men tildelingen er altfor lav. I en periode med historisk høye strømpriser er det nødvendig å også kompensere for de økte strømprisene gjennom økt bostøtte. Oppvarmingstilskuddet på kr 6 336 er alt for lavt og må økes. Modell for å gi en økning som også kan regulere tilskuddet ned igjen når strømprisene faller kan være å legge opp til at oppvarmingstilskuddet øker med kr 500,- per måned for hvert tiende øre den gjennomsnittlige strømprisen gjennom måneden øker med, utover 50 øre/kWh.

Hjernesvulster er en sykdom som i mange tilfeller medfører at restarbeidsevnen i dagens arbeidsmarked er redusert til null, og at all energi brukes til å takle dagliglivets aktiviteter. Den nye uføreordningens arbeidslinje utgjør derfor ingen reell verdi for dem og deres evne til å skaffe seg inntekt istedenfor eller i tillegg til ytelsene fra det offentlige. Selv om det er lagt opp til en skjerming av de som mottok bostøtte med den gamle uføreordningen, er det ikke en likhet mellom disse og de som kommer inn på ordningen som nye bostøttemottakere. Hjernesvulstforeningen ber derfor komiteen om å øke rammen for bostøtte og justere innslagspunktet, slik at de som før omleggingen fikk bostøtte, fortsatt er kvalifisert samt at nye mottagere på samme inntektsnivå kvalifiserer til bostøtte.

Videre ber Hjernesvulstforeningen komiteen om å sørge for at forvaltningsreglene endres slik at måneder med tre utbetalinger fra NAV ikke medfører at bostøtten den måneden går tapt. Tidligere forvaltningsregime basert på årsinntekt hadde ikke slike uheldige utslag, og de innførte månedsberegninger rammer urettferdig og unødig hardt. Skal det være periodebasert, så må forvaltningsreglene også reflektere dette på en fornuftig måte, og ta utgangspunkt i fire-ukers perioder, og heller ha 13 utbetalinger gjennom året.

Lindrende behandling og omsorg når det nærmer seg livets slutt

Solbergregjeringen har rettet fokus mot å leve hele livet og kom også med en stortingsmelding om lindrende pleie og omsorg. Mange i livets siste fase har opplevd å bli nærmest innestengt på sykehjem under koronapandemien, uten tilstrekkelig kontakt og samvær med sine nærmeste. Vi har lært mye av denne pandemien, og kanskje mest av alt har vi lært av hvordan kommunene har valgt og praktisert de forskjellige løsningene. For de som ønsker å bli boende hjemme lengst mulig og senere dø hjemme er fortsatt mindre fokus på å dekke deres behov. Reelt valg for den døende og deres pårørende når det gjelder valg av oppholdssted den siste tiden henger sammen med adgangen til hjelpemidler og tilrettelegging for hjemmedød. En økt satsning på å det å leve best mulig hjemme, lengst mulig, krever også at det settes av bevilges penger til hjelpemidler, hjemmesykepleie og annet som er nødvendig for å sikre en verdig og omsorgsfull avslutning på livet.  

Vi mener at det må være uten økonomisk kostnad for den enkelte å leve sine siste dager i eget hjem, og ber Stortinget om å gi regjeringen i oppdrag å øke mulighetene for hjemmedød for den som ønsker det, hjemmesykepleie og utlån av nødvendige hjelpemidler fra kommunale hjelpemiddellagre for å gi best mulig livskvalitet.

Mvh

Rolf J. Ledal (sign.)
Generalsekretær

Vann- og avløpssektoren kan tjene som eksempel på samfunnskritiske tjenester som allerede er under kraftig press som følge av klimaendringer. Økt fortetting i mange byer forsterker utfordringen. Kommuner og selskaper arbeider fortløpende med å tilpasse vann- og avløpstjenestene til den nye klimahverdagen. Ekstreme nedbørmengder, flom, havnivåstigning og tørke har utløst behov for kostbare investeringer i infrastrukturen. I tillegg er mange resipienter, som Oslofjorden, blitt mer følsomme for tilførsler av næringsstoffer, slik at renseanlegg må bygges om for å fjerne flere av disse før det rensede vannet slippes ut. For å sikre leveranse av trygt drikkevann og forsvarlig håndtering av avløpsvannet, må norske kommuner investere 332 milliarder kroner i infrastruktur for vann og avløp frem mot 2040. Om lag 20 prosent av behovet kommer som følge av etterslep i vedlikehold, de øvrige kostnadene fordeler seg på naturlig utskiftning i den neste 20-års perioden, myndighetskrav og klimatilpasninger. Investeringer knyttet til et eventuelt påbud om fjerning av nitrogen ligger ikke inne i dette tallet, og vil komme i tillegg. Klimaendringer og behovet for tilpasning vil påvirke vanlige folks økonomi og lokalsamfunns mulighet til å skape nye arbeidsplasser. Derfor må også regjeringen jobbe målrettet og koordinert med klimatilpasninger.

Til Programkategori 13.90 post 21 Spesielle driftsutgifter:

Fragmentert og ufullstendig regulering av overvann

Mer ekstremnedbør kombinert med økt fortetting fører stadig hyppigere til skader på bygninger og infrastruktur. Uten forebyggende tiltak, forventet Overvannsutvalget i sin utredning NOU 2015:16 at de totale skadekostnadene i løpet av de neste 40 årene blir i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av forebyggende tiltak er følgelig stor. Det statlige regelverket må tilrettelegge for nødvendige overvannstiltak. Det haster å avklare ansvaret for å etablere forebyggende tiltak og hvordan de skal finansieres. Det er også behov for å avklare ansvaret for skader som likevel vil oppstå.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foreslått at kommunen gis større myndighet til å pålegge huseiere å gjøre tiltak.

Norsk Vann ber om at Stortinget setter av tilstrekkelige ressurser til å følge opp forslagene i NOU 2015:16, med særlig fokus på ansvar og finansiering av overvannshåndteringen, herunder å utrede spørsmålet om ansvar for skader.

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori:

Helhetlig vanntjenestelov

Vannbransjen har lenge etterspurt en helhetlig vanntjenestelov som regulerer kommunenes vann- og avløpstjenester til innbyggerne. Derfor er det gledelig at den nye regjeringen i sin regjeringsplattform varsler at de vil fremme forslag om en sektorlov for vann. Norsk Vann skal være en aktiv og konstruktiv partner i innspills- og høringsprosesser, og i andre relevante sammenhenger.

Det er behov for en vanntjenestelov for bedre å regulere rettigheter og plikter i forholdet mellom kommunene og deres abonnenter på vann- og avløpsområdet. En slik lov vil gi mer effektiv statlig forvaltning på området og gjøre det lettere for kommuner og deres abonnenter å forstå og anvende reglene. 

Norsk Vann ønsker at Stortinget ber regjeringen snarest sette i gang arbeidet med en helhetlig vanntjenestelov, i tråd med samfunnets behov og Stortingets tidligere føringer. Et lovarbeid bør ta utgangspunkt i vass- og avløpsanleggslova, og utvide denne med bestemmelser som i dag vedtas av hver enkelt kommune som abonnementsvilkår.

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori:

Program for teknologiutvikling i vannbransjen  

Norsk Vann viser til oppstart på program for teknologiutvikling i vannbransjen med en bevilgning på 5 mill kr for inntil 5 år i samarbeid med kommunene og leverandørindustrien. Det er svært positivt at FHI nå har rigget klar ordningen for søknader. Vi forventer at dette vil føre til anvendte prosjekter som bidrar til at nye og mere bærekraftige løsninger tas i bruk. Dessverre så begrenser denne ordningen seg til utfordringer knyttet til drikkevann. Vi mener at ordningen må utvides til å gjelde utfordringer på hele vann- og avløpsområdet. Hele vannkretsløpet, som omfatter både drikkevann, avløpsvann og overvann, er under press. God folkehelse og et godt vannmiljø er avhengig av at vi ser utfordringene i sammenheng, der bruken av miljøgifter i samfunnet må reduseres, arealene må disponeres klokt og gi plass til regnet, og der både naturbaserte- og tekniske løsninger må benyttes for å rense forurenset vann. Sirkulær økonomi med gjenbruk av ressursene fra avløpsvannet, er en viktig del av de bærekraftige løsningene. Samtidig må vannbransjen redusere sitt totale klimafotavtrykk og energiforbruk. Ordningen må tilføres vesentlig mere midler skal den ha en reell effekt, og det vil være naturlig at bevilgningene til programmet kommer fra flere ulike departementer.

Norsk Vann ber derfor Stortinget om at ordningen må gjelde utfordringer på hele vann- og avløpsområdet. Dvs. at i løpet av 2022 bør ordningen opp til minst 25 millioner kr, og økes opp til minst 75 millioner kr de neste to årene.

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori:

Bedre statlig innrapporteringssystemer

Norsk Vann har gjennom en årrekke utviklet og driftet benchmarkingssystemet bedreVANN, der kommuner og interkommunale selskaper deltar for årlig tilstandsvurdering og benchmarking av de kommunale vann- og avløpstjenestene. Vannbransjen ønsker at staten prioriterer en heldigitalisert løsning for innrapportering av data til nasjonal vannstatistikk, herunder de statlige innrapporteringssystemene Mattilsynets skjematjenester (MATS), MDIR (Miljødirektoratet) og KOSTRA (SSB).

Folkehelsemeldinga, Meld. St. 19 (2018-2019), peker på utfordringene som i dag ligger på de ulike statlige innrapporteringene: «Dessverre er informasjonen som blir gitt i dag, ikkje god nok til å identifisere utfordringane i kommunesektoren, mellom anna når det gjeld ledningsnett. På den andre sida ser vassbransjen på innrapporteringa til statlige etatar som tidkrevjande og lite effektiv. Betre rapporteringsrutinar og databehandling kan gi kommunane betre styringsverktøy og effektivisere oppfølginga for styresmaktene.» I Mattilsynets kartlegging av «Status for drikkevannsområder i landets kommuner» i oktober 2019 viste at systemet er utilstrekkelig for å hente ut relevante data og statistikk for å få en god oversikt over tilstanden på drikkevannforsyningen i Norge.

Vi registrerer at den avgåtte regjeringen selv sier at kontakten med staten skal foregå ett sted. Dette er vi enige i, og det betyr at staten må rydde opp i sine innrapporteringssystemer slik at kommunene kan rapportere alt som handler om vann og avløp ett sted. Det statlige systemet bør også gi grunnlag for en god benchmarking.

Norsk Vann ber Stortinget om å sette av tilstrekkelig midler slik at Mattilsynet kan prioritere et konkret arbeid med å lage et nytt innrapporteringssystem for kommunene og vannverkseierne, som er både funksjonelt og brukervennlig, og som åpner for at kommunene kan sammenligne seg med og lære av hverandre.

FFO sender med dette våre merknader til Kommunal- og forvaltningskomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2022 og ovennevnte proposisjon.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Veikart universelt utformet nærskole 2030

Norge har sluttet seg til FNs bærekraftmål, som skal «Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring». Norge har også vedtatt FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for våre elever i dag. Det er diskriminerende.

I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030», og Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet. Veikartet har foreløpig ikke fått politisk gjennomslag. I en kartlegging av status[i] for universell utforming med svar fra 535 skoler sier 35 prosent av skolene at de er universelt utformet, 55 prosent at de er tilgjengelig mens 8 prosent anser at de ikke er tilgjengelige. 

Solberg-regjeringen har i sitt budsjettforslag for 2022 ikke avsatt midler til å finansiere Veikartet. Imidlertid har den nye regjeringen i Hurdalsplattformen gått inn for å: Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg.

FFO ber komiteen om å realisere Veikartet ved å sette av 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler, samt be regjeringen komme med en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordning

Regjeringen foreslår nok en gang å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, fra 1 450 000 kroner (slik det er i 2021) til 1 540 000 i 2022. Innslagspunktet har økt hvert år siden Solbergregjeringen trådte inn i 2013. Da var innslagspunktet på 935 000 kroner.

Kommunene betaler allerede størstedelen av kostnaden ved ressurskrevende tjenester. De opplever stadig økt ansvar og stort press rundt helse- og omsorgstjenester, og nå har de fått pandemien på toppen av dette. FFO er bekymret for at et stadig økende innslagspunkt i ordningen vil føre til færre og dårligere tjenester, og økt uforutsigbarhet i livene til mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser. FFO er glad for at ny regjering ønsker å: Gjennomgå og forbedre Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling av ordningen.

Inntil dette arbeidet igangsettes ber vi komiteen om å fryse innslagspunktet på 1 450 000 kroner for budsjettåret 2022.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Fra 2021 gjelder krav til universell utforming av IKT for alle digitale løsninger for allmenheten, det vi si for alle eksisterende løsninger og ikke kun for nye. Det digitale Norge bygges nå, det har fått fart under pandemien og vi må unngå digitale barrierer som blir kostbare og tidskrevende å reparere i fremtiden. Universell utforming av IKT-løsninger er bra for alle, og er en hovednøkkel for inkludering av synshemmede.

Vi er glade for at Tilsynet for universell utforming av IKT har fått en egen post i statsbudsjettet på 26 mill. kroner for å tydeliggjøre tilsynets autonome rolle.  Vi kan imidlertid ikke se at tilsynet har fått en økte rammer for blant annet å følge opp EUs Web Accessibility Directive, hvor det er estimert med et behov for 10 flere ansatte. Dessuten har de ikke fått 3 mill. kroner til utarbeidelse av en veileder på synstolking, tiltenkt kommunene.

Det er i dag 14 ansatte i tilsynet. Det er svært få sammenlignet med eksempelvis Datatilsynets 45 ansatte (kap. 545). FFO mener det er viktig at tilsynet for universell utforming av IKT styrkes, slik at det kan følge opp økt oppgavemengde og påse bedre etterlevelse av dagens regelverk for universell utforming. Tilsynets statusrapport for 2018 viste at kun 60 prosent av målingene var i samsvar med lovpålagte krav.

CRPD-komiteen har i sine merknader til regjeringen (mai 2019) anbefalt norske myndigheter å bruke sanksjonsmuligheter for bedre etterlevelse av artikkel 9 i FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (om tilgjengelighet, blant annet til IKT). Digitaliseringsdirektoratet har allerede i dag anledning til å gi bøter til virksomheter som ikke oppfyller krav til universell utforming av IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Erfaring med tidligere tilsyn viser at bøtelegging er et effektivt tiltak for å sikre bedre etterlevelse av loven.

FFO ber komiteen om å støtte forslaget om å styrke tilsynsmyndigheten for universell utforming av IKT-løsninger under det nye Digitaliseringsdirektoratet med kr. 20 millioner under kapittel 540 og øke bruken av bøtelegging av de som ikke etterlever universell utformingsregelverket.

 Kap. 525 Statsforvalterene

Kommunene og fylkeskommunene gjennomfører nødvendige tiltak for å realisere rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Samtidig vet vi at menneskerettighetene til denne minoriteten brytes daglig. Det er derfor helt nødvendig at Statsforvalterne både arbeider for økt kunnskap om FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og selv vurderer innkomne klager i lys av CRPD. For å sikre et målrettet arbeid er det nødvendig at Statsforvalternes kontor har et årsverk som kun jobber med CRPD.

FFO ber komiteen om å øke kap 525, post 01, med kr 15 millioner som øremerkes til et årsverk som kun jobber med CRPD i hvert fylke.

[i] Undersøkelse gjennomført i 2021 av Unge funksjonshemmede i samarbeid med FFO

MiRA-Senterets notat vedrørende Statsbudsjett 2022, kap. 291 post 71 «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet»

Notat til høring i kommunal- og forvaltningskomiteen,

Regjeringen har under korona-krisen lovprist MiRA-Senteret og andre frivillige organisasjoner for deres avgjørende innsats for minoritetskvinner. Likevel foreslår den avtroppende regjeringen i statsbudsjettet for 2022 å fjerne øremerkingen av tilskudd til alle organisasjoner som får driftsmidler over post 71 «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet». MiRA-Senteret ser med stort alvor på forslaget og mener at det å fjerne øremerkingen er en skadelig løsning som vil svekke det fremtidige integreringsarbeidet.

Vi ber om at den påtroppende regjeringen nå tar ansvar og sikrer at endringsforslaget reverseres i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022.

Etablerte nasjonale ressursmiljøer trues av prosjektbasert drift                                             

MiRA-Senteret har i over 30 år arbeidet for reell integrering av kvinner med minoritetsbakgrunn. Senteret er en brobygger og kompetanseformidler med unik kunnskap om hvilke tiltak som fungerer i integreringsarbeidet. I likhet med alle de andre etablerte nasjonale ressursmiljøene bidrar vi hver dag til å gjøre en forskjell i integreringsarbeidet.

Forutsigbarhet er helt avgjørende i dette arbeidet. I en årrekke har MiRA-Senteret kunnet starte planleggingen av året som kommer allerede fra oktober, når statsbudsjettet legges frem. Dette har vært mulig nettopp fordi nivået på driftsgrunnlaget har vært sikret gjennom det øremerkede tilskuddet over Post 71: «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet».

Når regjeringen nå i statsbudsjettet for 2022 foreslår og fjerne øremerkingen i denne ordningen og heller gjøre den om til en søkbar ordning, fjernes denne forutsigbarheten totalt. En søknadsbasert ordning vil, uansett hvordan den innrettes, føre til at etablerte nasjonale ressursmiljø trues. Driftsgrunnlaget blir fjernet, og organisasjonene tvinges over i en mer prosjektbasert drift. Dette betyr mindre grad av forutsigbarhet i drift og større grad av usikkerhet i tilbud som er avgjørende for mange menneskers hverdag. Samtidig må hver organisasjon avsette personalressurser til søknadsskriving og opplæring av nye ansatte fra år til år. Dette er etter vår mening en helt uforsvarlig bruk av ressurser, der midlene i større grad vil gå til administrative oppgaver heller enn å komme sårbare mennesker til gode.

Langsiktigheten i integreringsarbeidet forsvinner  
MiRA- Senteret har gjennom en årrekke opparbeidet seg høy kompetanse innenfor en rekke felt og har også et generasjonsperspektiv der kvinner og unge jenter jobber sammen og utvikler langsiktige løsninger for et styrket integrerings- og inkluderingsarbeidet. Denne videreutviklingen av kompetanse anser vi som vanskelig å fortsette med hvis driftsgrunnlaget blir svekket. Vi anser det derfor som svært alvorlig at denne formen for mangeårig kompetanse på feltet nå, gjennom en søkbar ordning, vil svekkes. 

Ser vi tilbake til når denne ordningen fikk sin form i 2012 var det nettopp viktigheten av å sikre en fleksibel ordning som ga rom for fornyelse og bredde i organisasjonslandskapet og som sikret innvandrerbefolkningen en stemme, som var daværende BLD-minister Inga Marte Thorkildsen, sitt hovedargument for at en øremerket ordning skulle erstatte en søknadsbasert tilskuddsordning for landsdekkende organisasjoner. I rapporten fra 2018: «Gjennomgang av Post 71 – Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet» blir ordningen evaluert. Her blir både betydningen av den mangeårige kompetansen opparbeidet i organisasjonene framhevet, og det blir også trukket fram hvor viktig forutsigbarheten i øremerkingen er for organisasjonene. Rapporten oppsummerer med en anbefaling om at ordningen beholdes som en øremerket ordning. Dette begrunnes med at øremerking gir et rammeverk for tildeling av midler som legger til rette for at midlene brukes på en mest mulig effektiv måte, der også faglige hensyn ivaretas i en viss grad[1].

I lys av korona-situasjonen har nettopp den avgjørende langvarige kompetansen som MiRA-Senteret besitter vist seg å være avgjørende for å lykkes med å nå ut med informasjon. Når det offentlige ikke lyktes og nå ut med informasjon, sto organisasjoner som MiRA-Senteret klare med metodene som fungerte og nettverket som trengtes, og lyktes slik med å nå ut til de aller mest sårbare i samfunnet. MiRA-Senteret stiller seg derfor svært kritiske til at den avtroppende regjeringen nå, gjennom et pennestrøk i statsbudsjettet, fjerner sikkerheten i driftsgrunnlaget for en rekke av de organisasjonene som har mest kompetanse på integreringsfeltet i hele Norge.

MiRA-Senterets innsats skaper i dag reell utvikling på integrerings- og kvinnerettighetsfeltet, både på lokalt og nasjonalt nivå. Kun med en sikkerhet i driftsmidlene kan vi videreutvikle vårt avgjørende arbeid, planlegge langsiktig og sikre forutsigbarhet i vårt arbeid med og for minoritetskvinner og unge jenter i Norge. Vi ber derfor om at den påtroppende regjeringen nå tar ansvar og sikrer at øremerkingen av midler til de nasjonale ressursmiljøene består! Kun slik vil regjeringen ta sin del av ansvaret for å skape langsiktighet og sikre at den mangeårige kompetansen på feltet består.

--------------------------------------------------

[1] Ideas2Evidence og Vista Analyse (2018) Gjennomgang av Post 71 – Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. https://evalueringsportalen.no/evaluering/gjennomgang-av-post-71-tilskudd-til-innvandrerorganisasjoner-og-annen-frivillig-virksomhet/evaluering-av-tilskudd-til-frivillige-organisasjoner.pdf/@@inline Publisert 2018. Lastet ned 13.10.2021