Statsbudsjettet 2022

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har over 1.135.000 medlemmer og forvalter 570.000 boliger i over 14.700 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 4 000 boliger i 2020.
De siste tiårene har boligprisene eksplodert. Det viktigste for å dempe boligprisveksten, er at det blir bygget nok boliger. Statlige og kommunale myndigheter må forenkle regelverk og redusere behandlingstiden i reguleringsprosesser. Det vil også bidra til å redusere bygge- og tomtekostnadene som har vokst langt mer enn ordinær prisvekst. Å bygge ut infrastruktur er god boligpolitikk og regelverket må stimulere til et smidigere løp. Da bygger man bo- og arbeidsmarkedsregionen.
Tall fra SSB viser at det har blitt bygget om lag 28 000 boliger per år de siste 10 årene. Hadde det derimot blitt bygget i snitt 35 000 boliger per år, viser beregninger fra Housing Lab at boligprisene ville vært om lag 10 prosent lavere, alt annet like.
Hovedutfordringene i boligmarkedet er nå - forenklet - motsatte i pressområder og i distriktene utenfor byene.
o I pressområdene har boligprisveksten over lang tid vært så høy at det skaper store økonomiske og sosiale utfordringer.
o I distriktene er det mange steder utfordrende for utbyggere å sette i gang prosjekter. Risiko i prosjektene er for stor. Det er mange steder et stort gap mellom byggekostnadene og bruktboligprisene.

Dokumentavgift for riving av bygg i Stortingsvedtak om særavgifter

NBBL vil påpeke at dagens dokumentavgift for overføring av hjemmel til fast eiendom gir økte klimagassutslipp i byggsektoren.
Dersom deler av et bygg gjenbrukes, for eksempel byggets bæresystem, blir det ilagt full dokumentavgift på 2,5 % for overføring av hjemmel. Men hvis hele bygget rives og det oppføres et helt nytt bygg, så betales det kun dokumentavgift av salgsverdien av tomta. For en boligutvikler kan denne forskjellen bety at riving blir mer økonomisk lønnsomt enn å bevare og gjenbruke. Avgiftssystemet stimulerer således til økte klimagassutslipp.
NBBL mener dokumentavgift må fjernes på nybygg som er basert på gjenbruk av deler av eksisterende bygg.

Beskatning av leie-til-eie boliger
NBBL støtter forslaget om at andelen enheter som kan leies ut som leie-til-eie i borettslag, uten beskatning, økes fra 15 til 30 prosent. Eierandelen blant lavinntektsgrupper har gått betydelig ned og det er viktig at eierlinja styrkes for at flere kan få eie sitt eget hjem. Bedre rammevilkår for alternative etablerermodeller som «leie-til-eie» og andre boligkjøpsløsninger gir flere muligheten til å eie egen bolig.

Forslag om avtalebasert klimafond

For å redusere CO2-utslippene i ikke-kvotepliktig sektor er det viktig at det utvikles virkemidler som både stimulerer til en rask introduksjon av ny og grønn teknologi, samt opprettholder og tar hensyn til næringslivets konkurranseevne. Et bedriftsinternt CO2-fond basert på en avtale mellom næringslivet og myndighetene vil være et virkemiddel som både gir økt attraktivitet og tempo for å gjøre utslippsreduserende tiltak.

Forslag

Energigass Norge foreslår derfor at den delen av CO2-avgiften som overstiger kr 500 per tonn CO2, kan avsettes til et bedriftsinternt klimafond for bedrifter i ikke-kvotepliktig sektor. Innen tre år må fondet brukes til tiltak som reduserer utslippene av klimagasser i bedriftens verdikjede - fra innhenting av råvare, i egen produksjon og i distribusjon frem til kunde.

Fondet vil gjøre at bedriftene må betale en CO2-kostnad på linje med kvotepliktige bedrifter, og samtidig får avsatt midler til klimareduserende tiltak.

Innføring av en stadig høyere CO2-avgift gjør at mange bedrifter ikke klarer både å betale avgiften, og avsette midler til investeringer i klimareduserende tiltak. Med vårt forslag må en både betale for utslippene, og får avsatt midler til investeringene som skal gjøres. Dette vil over tid gjøre at bedriften også får lavere CO2-avgift, og opprettholder på den måten konkurranseevnen.

Gjennomføring

Forslaget baserer seg på en frivillig avtale mellom bedriften og myndighetene hvor bedriftene får sette av et beløp på et internt fond. Beløpet som avsettes er den delen av CO2-avgiften som overstiger 500 kroner per tonn CO2. Om ikke utslippsforpliktelsen nås eller at avsatt beløp ikke benyttes innen tre år, må bedriften betale beløpet til skatteetaten på vanlig måte. Det betyr at risikoen staten bærer er oppnådd utslippsreduksjon eller tre års forsinkelse på innbetalt CO2-avgift. 

Rent praktisk foreslår vi at det inngås en bindende avtale mellom bedriften og myndighetene, der bedriften forplikter seg til å gjennomføre tiltak og redusere utslippene av klimagasser. Midlene i fondet avsettes så i bedriftens regnskap, og innrapporteres som en del av det ordinære skatteregnskapet.

Norwea organiserer med over 100 medlemmer fra hele verdikjeden knyttet til land- og havvind på det norske markedet. Vi arbeider for en bærekraftig og langsiktig utvikling av vindkraft til beste for klima, verdiskaping og industri. Vi takker for anledningen til å komme med våre innspill.

: Landbasert vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Norge, og skånsom utbygging vil måtte spille en sentral rolle for å møte samfunnets kraftbehov fra elektrifisering samtidig som kraftforedlende industri skal sikres konkurransedyktige kraftpriser, i tråd med bl.a. Hurdalsplattformen.

Den lokale forankringen for vindkraft må styrkes, og et bredt politisk flertall har derfor ønsket forutsigbare kompensasjonsordninger til kommuner som stiller areal til disposisjon for kraftproduksjon storsamfunnet nyter godt av.

Forslaget i statsbudsjettet til 1 øre produksjonsavgift for eksisterende og nye vindkraftverk svarer ikke på denne bestillingen:

• Det rammer grønne investeringer som er fattet i tillit til stabile rammevilkår hardt og urimelig og underminerer tilliten til aktører man er avhengig av i omstillingen fremover.
• Heller ikke lokalsamfunn får den nødvendige forutsigbarheten fordi man er prisgitt bl.a. årlige budsjettsalderinger og endringer i fordelingen mellom kommuner.
• Prisen og tilgjengeligheten på langsiktige kraftsalgsavtaler (PPAer) mellom kraftforedlende industri og vindkraftverk påvirkes negativt av det retroaktive forslaget, og faren for årlige justeringer av særavgiften vil ha ytterligere negative virkninger for PPA-markedet.

I stedet for å innføre en ordning som underminerer investortillit, ikke gir kommunene forutsigbarhet og reduserer kraftforedlende industris prissikringsmuligheter bør derfor Stortinget lytte til forslagene fra en samlet kommunesektor og kraftbransje om en naturressursskatt utenom inntektsutjevningen og en avgift i konsesjonsvilkårene.

Vi ber Stortinget:

1. Avvise forslaget til produksjonsavgift for landbasert vindkraft
2. Be regjeringen innføre en naturressursskatt for vindkraft utenom inntektsutjevningen
3. Be regjeringen senest i vårsesjonen 2022 komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et forslag om hvordan en forutsigbar konsesjonsavgift til vertskommuner skal nedfelles i konsesjonsvilkårene for nye vindkraftverk.

Dersom man likevel går videre med det uheldige forslaget til produksjonsavgift må som et minimum kraftverk som har inngått PPAer med kraftforedlende industri skjermes, slik at investeringssikkerheten i noen grad fortsatt kan ivaretas.

WWF Verdens naturfond har utarbeidet en rekke forslag til endringer i det framlagte forslaget til statsbudsjett for 2022, som vi mener vil styrke budsjettets miljøprofil på svært viktige områder. På våre nettsider finner dere alle våre forslag gruppert på departement, differensiert mellom struktur- og satsingsforslag, og med antatt proveny- eller kostnadseffekt der vi kjenner til dette med rimelig sikkerhet.
WWF har følgende forslag som omhandler finanskomiteens kapitler i statsbudsjettet.

Opptrapping av CO2-avgift for å sikre utslippkutt i tråd med et mål om 55% kutt i utslipp i 2030 i forhold til 1990 nivå
Kap. 5500 (alle poster som omhandler CO2-avgift)
Omstillingsavgift på petroleumsproduksjon
Kap. 5507, ny post
Sørge for at endringer i petroleumsskatteregimet gjelder for alle investeringer fra 1.1.2022
Kap. 5507, post 72
Innføre plastavgift og plastregister
Kap 5559 post 72
Naturavgift: Prissetting av naturinngrep og finansiering for restaurering av natur
Kap 5500, ny post
Beregn klimaeffekten av statsbudsjettet
Ingen post
Endre utredningsinstruksen slik at den omfatter natur og miljø
Ingen post

WWF foreslår at CO2-avgiften får en forutsigbar, årlig og lineær opptrappingsplan, fra 590 kr i 2021, til 2000 kr senest i 2030. Avgiftsøkningen må ikke kompenseres med lavere veibruksavgift, eller andre avgiftskutt som svekker utslippseffekten. Vi ber også regjeringen om å utrede og foreslå en modell for såkalt karbonavgift til fordeling, der provenyet fra den økte CO2-avgiften på bensin og diesel betales ut igjen til alle innbyggere som en klimabelønning. Det skal tas geografiske og sosiale fordelingshensyn i graderingen av utbetalingen.

WWF foreslår at det innføres en omstillingsavgift på 100 kroner per produserte fat olje og gass. Dette vil i 2022 gi en inntekt på 34 mrd. kroner sammenlignet med dagens skattesystem. Totalt sett vil forslaget innebære årlige inntekter på om lag 35 mrd. kroner fram til 2025, mens den deretter vil avta gradvis i tråd med utvinningstempoet på norsk sokkel. Inntektene fra omstillingsavgiften kan forvaltes av ENOVA, hvor midlene tildeles tiltak som kan bygge opp nye grønne næringer i Norge. Hovedsakelig bør dette omfatte havvind, grønn hydrogen og nullutslippsløsninger i fastlandsøkonomien.

WWF foreslår at det midlertidige oljeskatteregimet som ble innført i juni 2020 avvikles fra 1.1.2022 og at et nytt oljeskatteregime gjøres gjeldende for alle investeringer fra dette tidspunkt. Ifølge WWF sine beregninger (basert på tall fra Rystad Energy), kan staten tjene 34 mrd. kroner på en slik endring dersom Solberg-regjeringens forslag gjennomføres. Besparelsene kan øke ytterligere dersom oljeskatteregimet strammes ytterligere inn.

WWF ønsker å innføre en treffsikker materialavgift og et materialregister for all plast for å fremskynde overgangen til en sirkulær verdikjede for plast. For statsbudsjettet foreslår vi å innføre en miljøavgift på plastemballasje. Vi foreslår videre å utvide produsentansvaret til å gjelde all plast, og med dette innføre et «Plastregister» som kontrollerer plastvolumet. Innføring av plastavgiften kan da følge produsentansvaret og kartleggingen til plastregisteret. En plastavgift kan med det utvides gradvis, og norske myndigheter kan starte med å innføre avgiften på produktkategorier der man har kontroll på volumet. Dette inkluderer de plastprodukter som er underlagt et produsentansvar.

En løsning for å bidra til å stanse tap av natur er innføring av en naturavgift. WWF ber derfor regjeringen om å utrede naturavgift som mulig virkemiddel for arealnøytralitet. En anbefaling om å utrede naturavgift for å begrense bit for bit-nedbygging av natur inngår i tre offentlige utredninger de siste årene: NOU 2013:10 Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester, NOU 2015:15 Sett pris på miljøet. Rapport fra grønn skattekommisjon, og NOU 2021: 4 – Norge mot 2025 — Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. I tillegg har Menon Economics på oppdrag fra KLD gjort en utredning av hvor høy en naturavgift må være for å endre utbyggingsbeslutninger. Disse utredningene åpner for ulike innretninger på avgiften; enten som en innbetaling til et øremerket fond for å øke aksepten for avgiften, eller som en ren fiskalavgift. Utredningene åpner også for ulike metoder for å beregne og fastsette avgiften; å ta utgangspunkt i verdien av økosystemtjenestene den nedbygde naturen gir, eller å beregne hvor stor avgiften må være for å unngå nedbygging. WWF anbefaler at man ikke beregner verdien av økosystemtjenestene eller naturen i seg selv, men at utredningen gjøres med utgangspunkt i hva det vil koste å restaurere tilsvarende natur som den som bygges ned, og med hensyn til geografi og sentralitet.

WWF mener at regjeringen må innføre et klimabudsjett for å tallfeste hvordan statsbudsjettet totalt sett påvirker klimautslippene, ved å måle utslippskonsekvensen av alle kapitler og poster. Regjeringen må bruke bruke klimaeffekten av statsbudsjettet til å sørge for at statsbudsjettets disponeringer bidrar til å nå politisk vedtatte klimamål, og gjensidig danne føringer for budsjetteringer og omdisponeringer i tråd med klimamålene. Videre må hvert sektordepartement tildeles et utslippsbudsjett som er i tråd med klimamålene, som man kan ta utgangspunkt i for å utarbeide sektorvise handlingsbaner som viser hvordan utslippsmålene skal nås. Ved utarbeidelse av slike klimabudsjetter må det sørges for åpenhet om tallmaterialet og metode.

WWF vil at natur- og klimahensyn skal være et vurderingstema i alle statlige utredninger av statlige tiltak, og at natur- og klimarisiko vurderes spesifikt der det er relevant.
Vi foreslår at utredningsinstruksen og tilhørende veileder skal inneholde krav til vurdering av klima- og naturhensyn.

Erstatter tidligere innsendt høringsinnspill.

Virke servicehandel består samlet sett av nær 3 000 virksomheter med til sammen 15 000 medarbeidere innen kiosk, energistasjoner, caravanbransjen, verksteder osv. Den årlige butikkomsetningen til energistasjons- og kioskbransjen utgjør 14,4 milliarder kroner. I tillegg kommer inntekter fra salg av drivstoff.

Servicehandelsnæringen er en utpreget distriktsnæring, og 3 av 4 omsetningskroner opptjenes utenfor de ti største byene. Energistasjonene og kiosker gir viktige arbeidsplasser i små lokalsamfunn. Virksomhetene har gjennomgående et stort bemanningsbehov som følge av lange åpningstider syv dager i uken.

Grensehandel

Norges stengte grenser under korona-pandemien ga et unikt innblikk i størrelsen på grensehandelen ved at handelen foregikk i Norge istedenfor Sverige. På vegne av Virke utførte Menon Economics en undersøkelse på økt handel i grensehandelsområde. Menon kunne vise at den økte omsetningen var på 8,2 mrd. kr (dagligvarebutikk og Vinmonopol). Den største driveren for den økte omsetningen i dagligvarebutikk var tobakk med 2,4 mrd. kr i økt omsetning.

I 2019 ble grensehandelen estimert til om lag 16 mrd. kr ifølge SSBs grensehandelsstatistikk. Tall fra SSB viser at de som var på grensehandel i september 2019, kjøpte 42 prosent kjøpt snus/tobakk. Etter at grensehandelen var nede i nesten null i lange perioder under pandemien, har den tatt seg kraftig opp igjen i takt med at samfunnet har åpnet opp. Basert på tall fra Statens vegvesen og SSB anslår Virke at grensehandelen vil være i underkant av 2 milliarder kroner i 3. kvartal 2021, og 3,5-4 milliarder kroner i 4. kvartal. Det vil i så fall gjøre 4. kvartal 2021 til et tilnærmet normalt kvartal med tanke på grensehandel (gjennomsnittlig omsetning for 2018 og 2019 var 3,96 milliarder kroner per kvartal).

Virke servicehandel er positive til de grepene som har vært tatt de siste årene ved at sjokolade- og sukkervareavgiften og avgift på alkoholfrie drikkevarer er avviklet. Det samme med kuttet på avgift på snus med 25 prosent i fjor høst. Virke servicehandel er derimot negative til forslaget om å øke avgift på tobakk med fem prosent over prisstigning i statsbudsjett for 2022. Når tobakk er en så sterk driver for grensehandelen og Norge allerede har et langt høyere avgiftsnivå enn Sverige vil det være negativt for norsk handel om disse avgiftene øker ytterligere. Virke servicehandel ber om at den foreslåtte avgiftsøkningen reverseres.

Caravanbransjen

Caravanbransjen i Norge kom i en meget vanskelig situasjon som følge av EUs beslutning om å måle klimagassutslipp etter den nye WLTP-normen, (World Harmonised Light Vehicles Test Procedure) i stedet for den gamle NEDC (New European Drive Cycle). WLTP skal gi realistiske måltall, basert på målinger foretatt med kjøretøyet i driftsklar stand, mens NEDC ga mer teoretiske verdier. WLTP-tallene viser derfor langt høyere verdier, men for de samme utslippene som tidligere.

Bobiler vil rammes spesielt hardt av denne endringen. Med WLTP skal alt utstyr og påbygg være på plass, kjøretøyene skal måles i bruksklar utførelse

For bobiler, opprinnelig målt etter NEDC med chassis, hjul, motor og ratt, til WLTP, målt med hytte, utstyr i kjøreklar stand, betyr det at utslipp i forhold til tomvekt og luftmotstand, kan øke med 100 til 200%, i forhold til det «nakne» chassiset som var grunnlag for NEDC-målingene.

Den norske caravanbransjen har i flere år levd med usikkerhet om hvordan engangsavgiften i fremtiden skal utformes. Bransjen er fornøyd med at dagens ordning videreføres for 2022, men har behov for forutsigbarhet i fremtiden. Mange av forhandlerne er mindre bedrifter i distriktene.

Konkrete forslag til avgiftsberegningsmetode

• Innføre en ny typegodkjenningskategori, for eksempel «Campingkjøretøyer» med for eksempel betegnelsen M4.
• Fastsettelse av ny utslippsfaktortall for kjøretøyer som typegodkjennes og registreres i denne kategorien.
• «Halvering» av pris pr. gram CO2 i forhold til personbilavgiften, vil omtrent sikre provenynøytralitet for de fleste campingkjøretøyer.
• Øvrige norske krav til campingkjøretøyer kan opprettholdes innen denne kategorien.

Bransjen vil svært gjerne gå i dialog med Stortinget og regjering for å sikre en engangsavgift som både virker etter hensikten og som sikrer norske arbeidsplasser i næringen.  

Med vennlig hilsen

Magnus Birkelund                        

Leder Virke Servicehandel  

Innledning

I Hurdalserklæringen skriver Regjeringen at de vil «sørge for at Norge inntar en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse». Videre ønsker Regjeringen å «intensivere Norges innsats i det internasjonale arbeidet for rett beskatning av multinasjonale selskaper og gjennomføre nasjonale tiltak for å beskytte skattegrunnlaget bedre, hindre monopoldannelser og sørge for at flernasjonale selskaper betaler riktig skatt til Norge.» Regjeringen vil også «bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse, blant annet gjennom å styrke Skatteetaten, Økokrim og Arbeidstilsynet.»

Som en liten, åpen økonomi har Norge mye å vinne på å styrke arbeidet mot internasjonal skatteunndragelse. Flernasjonale selskaper står for over halvparten av den betalte selskapsskatten i Norge.  Samtidig var det 42 av de 100 selskapene i Norge med høyest omsetning som ikke betalte skatt til Norge i 2018 (nyeste tilgjengelige tall). Mange av de multinasjonale selskapene som ikke betaler noe skatt er store og har høy omsetning. Rundt en tredjedel av multinasjonale selskaper som ikke betalte noe selskapsskatt i Norge betalte merverdiavgift på til sammen 72 milliarder kroner. I tillegg bidro de med 32 milliarder kroner i arbeidsgiveravgift[i].

 Blant de viktigste tiltakene Norge kan gjøre for å hindre at skattefundamentet utarmes, er å iverksette tiltak som sikrer bedre innsikt og åpenhet om selskap, og eierskapsforhold i næringslivet. I den forbindelse ønsker vi å rette komiteens oppmerksomhet mot oppfølgingen av noen viktige Stortingsvedtak:

Åpenhet i selskap.

De senere år har det skjedd en betydelig normativ utvikling knyttet til forventninger til flernasjonale selskaper om å utvise åpenhet om sin økonomiske virksomhet, gjennom regnskapsrapportering som bryter ned tall for deres økonomiske aktiviteter til hvert enkelt land hvor de har tilstedeværelse. Formålet med en slik rapportering er blant annet å avdekke og forhindre korrupsjon, bidra til økt åpenhet om betalinger til myndigheter og å avdekke skatteplanlegging hos flernasjonale selskaper.

Slik rapportering, såkalt offentlig land-for-land-rapportering, er nå blant annet en del av Oljefondets forventninger til styrene i selskapene hvor de er investert som et sentralt element i åpen selskapsrapportering[ii]. Til tross for en normativ utvikling har likevel myndighetenes regelverksutvikling gått sakte. Stortinget gjorde i 2016 et vedtak hvor de ba Regjeringen innføre et regelverk hvor store flernasjonale selskaper (over 6,5mrd nok i omsetning) skal være pliktige å offentlige slike land-for-land rapporter. Det har skjedd svært lite med oppfølgingen av dette Stortingsvedtaket.

Land-for-land rapportering - Vedtak nr. 48, 15. november 2016

 «Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven (...)»

I 2021 vedtok Ministerrådet i EU at man skulle innlede treparts-forhandlinger med Kommisjonen og EU-Parlamentet med sikte på å innføre offentlig land-for-land-rapportering i EU. I Statsbudsjettet skriver Finansdepartementet at de tar sikte på å utarbeide forslag til lovendringer basert på de nye EU-reglene som fortsatt er under utarbeidelse. Det kan potensielt ta lang tid for EU å fullføre denne prosessen.

Vi vil oppfordre Finanskomiteen til å anmode Regjeringen om å gjøre en selvstendig vurdering av hvordan Norge kan innføre en offentlig land-for-land-rapportering. EU har som kjent flere av verdens mest sentrale skatteparadis blant sine medlemsland, og kompromissforslaget som ble vedtatt i Ministerrådet har blitt sterkt kritisert for å være alt for svakt til å levere reell åpenhet. EUs offentlige land-for-land-rapportering vil for eksempel bare kreve at selskaper rapporterer tall på land-nivå for EU-land, noe som vil fremstå som et vilkårlig utvalg i Norge som står utenfor EU. I tillegg må selskapene rapportere fra land som står på EUs svarteliste, som per oktober 2021 inneholder: Amerikansk Samoa, Fiji, Guam, Palau, Panama, Samoa, Trinidad og Tobago, Amerikanske Jomfruøyer, Vanuatu. Svartelisten er sterkt kritisert for å være primært et politisk dokument, som ekskluderer de fleste av verdens fremste skatteparadiser. I tillegg legger EU opp til en unntaksbestemmelse som i praksis tillater at selskapene selv kan unnta den informasjonen de vil fra rapporteringen.

Forslag til merknad:

"Komiteen viser til Finansdepartementets rapportering på anmodningsvedtak nr. 48, 15. november 2016. Komiteen ber Finansdepartementet sikre fremdrift i prosessen med å utarbeide et forslag som svarer på Stortingets vedtak, uavhengig av fremdriften med et eventuelt EU-regelverk.»

Åpenhet i eierskap

Finansdepartementet er faglig ansvarlig departement for det kommende Register for Reelle Rettighetshavere, som skal etableres av Brønnøysundregistrene. Vi vil her vise til skriftlig innspill fra Norsk Journalistlag angående svakheter i innretningen av registeret. Vi vil påpeke at både kvaliteten i registeret og rapporteringsbyrden for rapporteringspliktige vil påvirkes av opprettelsen av et offentlig register med informasjon over aksjeeiere i norske selskap, som Stortinget har vedtatt at skal etableres[iii]. Her har det i 2021 blitt ferdigstilt en konseptvalgutredning. Nærings- og Fiskeridepartementet skriver i statsbudsjettet at de anser stortingsvedtaket som oppfylt ved gjennomføringen av utredningen. Vi frykter at aksjonærregisteret dermed vil bli lagt i skuffen, og vil oppfordre også finanspolitikerne om å bidra til å sikre at dette viktige åpenhetstiltaket ikke strander.  

Rettferdig beskatning av store, multinasjonale selskap

Vedtak nr. 1141, 4. juni 2021 - «Stortinget ber regjeringen ta en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid som sikrer regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale teknologiselskaper og tiltak som motvirker makt- konsentrasjon, og gjennomføre nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet.»

Finansdepartementet anser i statsbudsjettet vedtaket som utkvittert ved fremforhandlingen av en avtale under OECDs såkalte pillar 1 og pillar 2. Der vil vi peke på at avtalen gir svært begrensede provenyeffekter, både for land som Norge, men spesielt utviklingsland. Avtalen kan dermed ikke sies å fullstendig svare ut Stortingets vedtak.

[i]https://www.skatteetaten.no/om-skatteetaten/analyse-og-rapporter/analysenytt/multinasjonale-selskapers-tilstedevarelse-og-skatteproveny-til-norge/

[ii]https://www.nbim.no/no/oljefondet/ansvarlig-forvaltning/prinsipper/expectations-to-companies/skatt-og-apenhet/

[iii] Anmodningsvedtak nr. 496 16. juni 2014

1.Forbrenningsavgift på avfall treffer ikke

Samfunnsbedriftene mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen igjen har foreslått avgift på forbrenning av avfall når målet er å redusere mengder avfall til forbrenning. En forbrenningsavgift vil treffe helt feil, og det forrige Stortinget avviste daværende regjerings forslag om forbrenningsavgift i forbindelse med behandling av Klimaplanen. En forbrenningsavgift vil kun legge en ekstra avgift på avfall som må sendes til forbrenning, og ikke redusere mengden avfall.  

En forbrenningsavgift følger ikke prinsippet om at forurenser betaler, fordi det meste av avfallet som faktisk går til forbrenning er underlagt såkalt produsentansvar, og omfanget av slike ordninger øker fram mot 2025. Når vi mest sannsynlig får produsentansvar for alle typer tekstiler innen 2025, vil det til slutt være lite av det som brennes som ikke er omfattet.  

Problemet er at det selges for mange produkter som ikke kan materialgjenvinnes, og som derfor bare kan brennes eller deponeres. Derfor trenger vi en avgift som får produsentene til å lage bedre produkter som kan gjenvinnes, og ikke en avgift på avfallsselskaper som ikke har noe annet valg enn å forbrenne avfallet som kommer inn. Et hovedpoeng med produsentansvar er at det er produsenten som er definert til å være forurenseren. Det er de som skal ha det finansielle ansvaret for håndteringen når produktene til slutt blir avfall. Hvis de blir pålagt en avgift, vil de ha et økonomisk insentiv til å endre sine produkter, slik det er angitt i EUs reviderte rammedirektiv for avfall. 

Budsjettkapittel: Kap. 5546, post 70 Avgift på forbrenning av avfall 

2. Materialavgift er mulig

I budsjettdokumentene skriver regjeringen at en avgift høyere opp i verdikjeden vil kunne ha store økonomiske og administrative konsekvenser for importører, produsenter og avgiftsmyndigheter, og samtidig være krevende å utforme og kontrollere. Hele poenget med å flytte en avgift høyere opp i verdikjeden er jonettopp å plassere kostnaden der den hører hjemme, nemlig hos forurenser (produsenter/importører), slik at det er «forurenser som betaler». 

Det står heller ikke noe i budsjettdokumentene om at kostnaden ved en forbrenningsavgift havner i fanget på innbyggerne gjennom økte avfallsgebyrer. En indirekte støtte til produsenter og importører ved at de slipper å betale det de skylder gjennom produsentansvaret, er et brudd på både norske og europeiske regler, slik professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo har påpekt i en utredning for Samfunnsbedriftene. I tillegg bryter det, som nevnt, med prinsippet om at forurenser skal betale, og undergraver derfor produsentansvarsordningene. 

Samfunnsbedriftene vil derfor igjen peke på en materialavgift som en mer treffsikker avgift som gir de rette insentivene til produsentene for å endre sine produkter. 

Samfunnsbedriftene vil vise til at det i løpet av 2022 innføres plastikkskatt i EU på 0,8 euro/kg plast som ikke er materialgjenvinnbar, og som derfor må brennes. Samme type avgift er nå innført i land som Storbritannia og Spania. Det konkrete politiske målet kan eksemplifiseres med Storbritannia, hvor de skriver at målet er «å gi et klart økonomisk insentiv for bedrifter til å bruke resirkulert plast ved produksjon av plastemballasje, noe som vil skape større etterspørsel etter dette materialet. Dette vil igjen stimulere til økt gjenvinning og innsamling av plastavfall, og lede det bort fra deponi eller forbrenning.». Dette lar seg altså gjennomføre, og det er helt vesentlig for å legge kostnaden på forurenseren som nå skal betale. 

3. Støttetil nødvendige investeringer

De omfattende kravene som stilles til utsortering og materialgjenvinning – som er grunnleggende for gjennomføring av en sirkulær økonomi – vil kreve store investeringer i infrastruktur og nye løsninger. 

Alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, burde få tilgang til investeringsstøtte. I dag får bare kommersielle aktører finansiell støtte, og det er per i dag ikke disse det stilles krav til om utsortering. Det er kommunale avfallsselskaper som i økende grad får slike krav, det haster med investeringer for å nå målene frem til 2035. 

Menon Economics har på oppdrag fra Samfunnsbedriftene utredet kostnadene ved gjennomføring av krav om økt utsortering for materialgjenvinning fram mot 2035, slik det fremstår fra EU og i vedtak fra Stortinget, samt i oppfølging fra miljømyndighetene. Grovt sett er det snakk om behov for investeringer i teknologi og drift av nye systemer i størrelsesorden 1,2 –2,2 milliarder kroner årlig i perioden fram til 2035. Isolert for investeringskostnaden, sier Menon denne vil ligge på 5,5 milliarder kroner hvert tiende år. 

Det er derfor viktig at det understrekes i statsbudsjettet at penger som tilføres ulike støtteordninger – for eksempel Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova m.fl. – også må være tilgjengelige for de som nå har plikt til å levere på det grønne skiftet, uavhengig av eierskap. 

Budsjettkapittel: Kap 421 Innovasjon Norge og Kap 1428 Enova.  

Oppfølging av Vedtak nr. 795, 13. april 2021 «Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på  avfall og for å håndtere avfallet i Norge.».  

4. Elavgift 

Det foreslås at elavgiften reduseres med 1,5 øre/kWh. Tar man høyde for prisstigningen, er den reelle nedgangen i elavgift på 1,28 øre/kWh.    

Dette er et lite skritt på veien for å hjelpe strømkunder til å velge klimavennlig kraft. Det er et viktig prinsipp at vi skattlegger det vi vil ha mindre av, ikke det vi vil ha mer av.  

Fornybar kraft er etterspurt i økende grad og det er viktig at avgifter ikke virker mot sin hensikt. Nivået på elavgiften er historisk høy. I 2014 var nivået på avgiften 12,39 øre/kWh, mens den i år er på 16,69 øre/kWh, pluss mva. Det er derfor et stort potensial for å redusere denne satsen ytterligere, særlig i en tid hvor høye strømpriser gir staten gode inntekter.   

 Budsjettkapittel: Kap. 5541, post 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft.  

5. Mer gods på sjø 

Det har over tid vært en tverrpolitisk ambisjon å flytte mer gods over på sjøveien. Godsoverføring gir blant annet reduserte klimautslipp, mindre veislitasje, færre ulykker og store samfunnsøkonomiske gevinster. Men skal sjøtransporten øke sin konkurransekraft og ta større andeler av godstransporten i de kommende årene må det også investeres i den.  

Flere partier på Stortinget har gjentatte ganger pekt på at det er behov for bevilgninger utover Nasjonal transportplan (NTP) for å nå godsoverføringsmålene. I forbindelse med behandlingen av NTP 2022-2033 påpekte også regjeringen selv av de ikke satte inn tilstrekkelig med tiltak for å nå stortingets målsetting om godsoverføring. Dette til tross for at målsettingene støttes.  

Det er derfor overraskende at sjøtransporten også i statsbudsjettet for 2022 får den laveste oppfyllingsgraden av vei, bane og sjø. Dette føyer seg dessverre inn i et mønster fra de siste 12 årene, der de faktiske bevilgningene til kyst og sjøtransport i statsbudsjettene har ligget langt under de statlige rammene som har blitt skissert i NTP. Bevilgningene til jernbane og veg har nesten konsekvent vært høyere enn forslått i NTP. De ulike transportetaten har selv påpekt at dette faktisk medfører overføring av gods FRA sjø og bane TIL veg. 

Stortinget har nå en mulighet til å snu denne trenden og faktisk stimulere til mer bruk av sjøtransport. 

Budsjettkapitler:  Kap. 1360, post 72 (godsoverføring) og 73 (effektive og miljøvennlige havner)  

Forebygge for et bærekraftig samfunn   

Stadig flere får kreft, og dette tallet vil fortsette å øke markant i tiden som kommer – både som et resultat av at vi lever lenger, men også som følge av levevanene våre. Så mange som ett av tre krefttilfeller henger sammen med levemåten vår og kan forebygges. Det er utvilsomt samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse mer på forebygging. 

Noen eksempler:   

• Røyking er den viktigste årsaken til tidlig død og tapte friske leveår i Norge. Helsedirektoratet anslo i 2010 at de samfunnsøkonomiske kostnadene av røyking utgjør 80 mrd. kroner per år. Helsetjenestekostnader (utenom pleie- og omsorgskostnader) per lungekreftpasient utgjør alene langt over en halv million i året, samtidig som vi vet at røyking er årsak til rundt 85 prosent av lungekrefttilfellene. 
• Rapporten Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker (2013) viser til at dersom den norske befolkningen følger de norske kostrådene kan de potensielle samfunnsgevinstene bli 154 mrd. kr per år. Dette inkluderer reduserte helsetjenestekostnader på anslagsvis 12 mrd. per år.  
• I 2019 regnet Menon Economics ut at fedme alene koster samfunnet 68 milliarder kroner i året i sykdomsbyrde, tapt arbeidsinnsats og helsetjenestekostnader.  

Pandemien har vist oss at høy forekomst av ikke-smittsomme sykdommer – sykdommer tett knyttet til levevaner, gjør oss ekstra sårbare og at folkehelse og økonomi er knyttet sammen. Budsjettforliket for 2021 tok folkehelsen i gal retning.  Etter budsjettforliket høsten 2020 da regjeringen valgte å gjøre snus, alkohol og sukker billigere, sa Kreftforeningen, 33 store helseorganisasjoner, nesten 100 fagpersoner og 3000 enkeltpersoner nei til en av avgiftspolitikk som vil øke sykdomsbyrden i Norge gjennom et eget Folkehelseopprop.  Det er også svært beklagelig at flertallet gikk inn for å avvikle planene om å gjennomføre en videre utreding av helsebegrunnet sukkeravgift. Det er stort paradoks at folkehelsepolitikken ble ofret for handels- og næringspolitiske interesser i en tid da en god folkehelse var viktigere enn noen gang. 

Det er god dokumentasjon på at vi kan forebygge og møte utfordringene når det gjelder ikke-smittsomme sykdommer og sosiale ulikheter ved å i større grad ta i bruk økonomiske virkemidler som sunn skatteveksling og avgifter. Å verne om arbeidsplasser er viktig, men vi trenger ikke ofre folkehelsen på veien. Å gjøre noe med alkohol- og tobakkskvotene for grensehandel og taxfree er treffsikre grep som umiddelbart vil redusere grensehandelen, samtidig som vi sikrer staten nødvendige inntekter.  

En tydeligere helseprofil i statsbudsjettet 
Det er kjent at helsen ikke skapes i helsesektoren, men der vi alle bor og lever livene våre. Derfor må alle sektorer bidra. I våre budsjettinnspill til regjeringen har vi foreslått at alle departementer bør ha egne kapitler om satsinger og betydningen politikken som føres har på folkehelsen, og Helse- og omsorgsdepartementet bør etter modell fra Klima- og miljødepartementet ha et eget kapittel som oppsummerer satsingene og folkehelseeffekten av politikken som føres i de andre departementene. Dette vil bidra til et mer helhetlig folkehelsearbeid på tvers av sektorer.  

• Kreftforeningen ber Stortinget sørge for en tydelig helseprofil i statsbudsjettet. Samtlige departementer bør ha egne kapitler om satsinger og betydningen politikken som føres har på folkehelsen, og Helse- og omsorgsdepartementet bør etter modell fra Klima- og miljødepartementet ha et eget kapittel som oppsummerer satsingene og folkehelseeffekten av politikken som føres i de andre departementene.  

Høye tobakksavgifter forbygger kreft: Tobakksavgift (Kap 5531 post 70 Avgift på tobakksvarer mv.)   

Økte tobakksavgifter som gir høyere tobakkspriser er et av de aller viktigste virkemidlene for å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk, redusere bruken av tobakk, redusere helseforskjellene og øke inntektene til statskassen. Vi vet at ungdom er spesielt følsomme for prisendringer på tobakk, to til tre ganger mer enn voksne. Det er i den forbindelse verdt å nevne at det nå er dokumentert en direkte årsakssammenheng mellom alvorlig sykdom som følge av covid-19 og røyking. Forslaget om å øke særavgiftene på tobakk med 5 prosent ut over prisstigning er et viktig skritt i riktig retning, og årlig avgiftsøkning bør alltid som et minimum ligge på dette nivået.  Selv om tobakksbruk skaper avhengighet, faller etterspørselen når prisen på tobakk øker. Det er dokumentert at en økning i avgiften på 10 prosent i Norge kan redusere forbruket med 3,5 prosent - også når det tas høyde for grensehandel. Dette er bakgrunnen for at Kreftforeningen mener tobakksavgiftene bør økes utover budsjettforslaget.    

• Kreftforeningen ber Stortinget om å øke avgiftene for tobakk med 10 prosent ut over prisstigning.  
• I tillegg til å øke avgiftene bør tobakk fjernes fra taxfreehyllene. Hvis Norge i tillegg reduserer de tollfrie tobakkskvotene for grensehandel til et minimum, er Norge sikret økt proveny og arbeidsplasser. I neste omgang vil det da bli enklere å få gehør for økte tobakksavgifter.   

Vi viser for øvrig til våre budsjettinnspill til Helse- og omsorgsdepartementet og helse- og omsorgskomiteen om å innføre en sektoravgift for tobakksindustrien for å finansiere et offentlig røykesluttilbud til alle som vil prøve å slutte å røyke.  

En smartere sukkeravgift: Sukkeravgift (Kap 5555, post 70 Avgift på sjokolade – og sukkervarer og Kap 5556, post 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer) 

Norge følger en global, negativ trend og ligger på fedmetoppen i Europa. Fedme alene årsaker flere tusen dødsfall i året og øker risikoen for kreft. 87 prosent av vår sykdomsbyrde skyldes de ikke-smittsomme sykdommene og høyt på listen over risikofaktorer står et dårlig kosthold. Skal vi gjøre noe med dette, må vi legge bedre til rette for at flere kan gjøre gode valg.  Avgifter er noe av det mest effektive vi har for å påvirke hva folk kjøper og forbruker. Vi trenger en smart sukkeravgift med folkehelseformål som kan dreie forbruket i en mer helsefremmenderetning.  

Vi viser til notat fra Folkehelseinstituttet til Helse- og Omsorgsdepartementet fra 16 februar 2021: «Vurdering av særavgiftenes betydning for forbruk og konsekvensene for folkehelsen»1. Folkehelseinstituttet skriver at det er svært sannsynlig at en reduksjon i avgifter på usunne matvarer kan forverre utviklingen i overvekt og fedme i den norske befolkningen.  

En spørreundersøkelse utført på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelse viser at befolkningen støtter bruk av avgifter for å fremme helse. Et flertall av respondentene svarer at de ønsker at sunn mat skal være billigere enn usunn mat, og at de vil spise mindre sukkerholdige varer dersom prisen på disse varene gikk opp. 70 prosent av respondentene svarer også at de er ganske eller helt enig i at avgiftene på mat burde ta hensyn til helse. 

• Kreftforeningen ber Stortinget om å bidra til å utforme treffsikre avgifter med et klart helseformål på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer som kan bidra til at flere velger sunnere alternativer. 

Alkoholinntak påvirker kreftstatistikken: Alkoholavgift (Kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol) 

Alkohol er kreftfremkallende og alkoholholdige drikker bidrar til økt kreftbyrde i befolkningen. Cirka 5 prosent av krefttilfeller i Norge kan tilskrives alkohol. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ingen nedre grense som er sikker.  Folkehelseinstituttet har beregnet at 5 prosent økning i alkoholpris vil tilsvare 100 færre dødsfall per år. En økning i alkoholprisen kan også bidra til å redusere de sosiale helseforskjellene.  

Kirkens Nødhjelp takker Finanskomiteen for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet for 2022.

Anmodningsvedtak 1441 (Prop. 1 LS): 17 Skattlegging av internasjonale selskap

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak 1441 i Prop. 1. LS (2021-2022) om internasjonal skattlegging der Finansdepartmentet konkluderer med at Stortingets vedtak er oppfylt ved OECDs forestående avtale «Statement on a Two-Pillar Solution to Address the Tax Challenges Arising from the Digitalisation of the Economy».

Avtalen er en stor omlegging av internasjonale skatteregler som søker å skattlegge de aller største selskapene herunder teknologigigantene noe mer, men på et lavt nivå. Den inneholder to prinsipper som utvikler globale skattenormer i positiv retning: (1) elementer av enhetlig skattlegging ved at flernasjonale selskap behandles som ett selskap under pilar 1 og (2) en global minsteskatt under pilar 2.

Selv om det er positivt at denne avtalen utvider skattebasen globalt, er det viktig å påpeke at denne avtalen har store svakheter, særlig for utviklingsland.  Den svarer ikke tilstrekkelig på hovedutfordringen om å skattlegge verdiene der de skapes og sikrer ikke en rettferdig fordeling av skattebasen internasjonalt.

Utviklingsland ved African Tax Administrators Forum, G24 og South Centre har alle kritisert avtalen sterkt. Kenya, Nigeria, Pakistan og Sri Lanka vil ikke signere avtalen.

Oppsummert:

• Kun de aller største selskapene (ca. 100) omfattes av avtalen. Pilar 1 forventes å fordele omkring 125 mrd USD til beskatning og forventes å gi ca 10 mrd USD i skatteinntekter. Anslag på tapte skatteinntekter fra FACTI-panelet ligger på mellom 500 og 600 milliarder dollar knyttet til selskaps overskuddsflytting alene. Det internasjonale pengefondet har anslått at utviklingsland taper 200 milliarder dollar årlig i skatt på slik aktivitet.
• Avtalen er svært kompleks og legger et nivå av enhetlig skattlegging på toppen av eksisterende skattlegging basert på armlengdeprinsippet. Det gjør den ifølge South Centre utfordrende for utviklingsland å administrere.
• Ved å godta avtalen så gir stater opp muligheten til å innføre egne skatter som omsetningsavgift på digitale selskap for alle selskap, ikke kun for selskapene som omfattes av pilar 1.
• Nivået på den globale minsteskatten (15%) er for lavt til å effektivt avskrekke overskuddsflytting til skatteparadis. 25-35% er vanlig i mange land og 20-25 % burde vært et minimum.
• Skatterettighetene fordeles overveiende til stater der selskapene er hjemhørende og i liten grad til markedsland. Det er positivt at store selskap nå skattlegges, men negativt at fordelingen av skatten blir så skjev. Det svarer ikke på hovedutfordringen om å skattlegge verdiene der de skapes og sikrer ikke en rettferdig fordeling av skattebasen internasjonalt.

Departementet konkluderer med at «Pilar 1 fører til at middels- og lavinntektsland øker sine skatteinntekter relativt mer enn høyinntektsland». Det stemmer dårlig med utviklingsland og våre partneres analyse og reaksjon på avtalen.

Videre vil vi peke på utfordringer ved at en slik avtale fremforhandles gjennom OECD på oppdrag av G20. OECD har gjennom Inclusive Framework inkludert 123 land om vi trekker fra jurisdiksjonene. Det betyr at over en tredjedel av verdens land ikke var med på å fremforhandle avtalen. De utviklingslandene som har deltatt, rapporterer at de har fått lite gjennomslag i forhandlingene. Det har dessuten vært svært begrenset innsyn i forhandlingene for media, sivilsamfunn og næringsliv.

På denne bakgrunn vil vi stille spørsmål ved om Stortingets anmodningsvedtak kan regnes som oppfylt.

Kirkens Nødhjelp vil be komiteen om å:

• Etterlyse en gjennomgang fra Finansdepartementet av fordelingseffekten av OECD-avtalen mellom rike og fattige land og mellom land der selskapene er hjemhørende og der de har sine marked.
• Understreke at det fortsatt er et behov for å utvikle globale skatteregler for å sikre at verdier skattlegges der de skapes.
• Be regjeringen om å jobbe for å få på plass en internasjonal skattekonvensjon.

Anmodningsvedtak nr. 48, 15 november 2016.

Vi vil gjøre komiteen oppmerksom på at Finansdepartementet fremdeles skyver på anmodningsvedtaket om land-for-land-rapportering fra 2016 der det vises til nye EU-regler under utarbeidelse som er EØS-relevante. Kirkens Nødhjelp reagerer på at dette tar så lang tid.

Kirkens Nødhjelp vil be komiteen om å:

• Etterlyse en redegjørelse fra Finansdepartementet om hva som er gjort for å innføre regler på egen kjøl og for å påvirke nye regler i EU i ønsket retning.

Rapportering på FNs bærekraftsmål (SDG) (Meld 1. St., Kap 6)

Kirkens Nødjelp viser til Forum for Utviklings og Miljø sitt høringsinnspill og understreker viktigheten av å etablere nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene og at SSB får tilstrekkelige ressurser til å utvikle slike indikatorer.

Virke er hovedorganisasjonen for norsk handels- og tjenestenæring og representerer nær 25.000 medlemsvirksomheter innen privat og ideell sektor med om lag 300.000 ansatte over hele landet. To tredjedeler av verdiskapingen i norsk økonomi skjer i handels- og tjenestenæringene og om lag 70 prosent av ansatte i privat sektor jobber der. Virksomhetene som er medlemmer i Virke bidrar til levende og gode lokalsamfunn i hele landet, og utgjør ryggraden i norsk arbeidsliv.

Hovedmålene i den økonomiske politikken

Virke støtter regjeringens forslag om å redusere oljepengebruken i statsbudsjettet for 2022, sammenlignet med de høye nivåene i 2020 og 2021. Dette samsvarer godt med utviklingen i norsk økonomi og prognosene for neste år.

Dersom dagens velferdsnivå skal opprettholdes i fremtiden må det skapes 250.000 nye jobber innen 2030, samtidig som vi løser klima- og miljøkrisen. For å lykkes må en større del av verdiskapingen skje i privat og ideell sektor. Virke mener at det er behov for å vurdere hvilke oppgaver som i dag utføres av det offentlige, som i stedet kan løses av aktører i privat og ideell sektor. I tillegg må skatter, avgifter, lover og regler utformes på en måte som stimulerer til nyskaping, innovasjon og grønn omstilling. På dette området mener Virke forslaget til budsjett for 2022 er for lite ambisiøst.

Virke mener at de viktigste målsetningene for statsbudsjettet 2022 må være:

• Å legge forholdene best mulig til rette for ny vekst, høy produktivitet og nye arbeidsplasser i norsk næringsliv og ideell sektor.
• Å bidra til kompetanseheving, nyskaping og innovasjon.
• Å vri skatter og avgifter i grønnere retning og på en måte som bidrar til at norske virksomheter får like konkurransevilkår med utenlandske konkurrenter.
• Å innrette skatte- og avgiftssystemet slik at det stimulerer til grønn omstilling på en provenynøytral måte, samtidig som vi i større grad oppnår konkurranse på like vilkår.

Grønn omstilling for hele næringslivet

Dersom Norge skal lykkes med den grønne omstillingen av økonomien må hele næringslivet med. Vi må være like offensive på sirkulær økonomi og kutt av utslipp i handels- og tjenestenæringen som på utslippskutt i industrien. Virkes forventning til politiske myndigheter er løsninger som sørger for at alle virksomheter får ta del i det grønne skiftet.

Handelsnæringen benytter seg i mindre grad enn andre næringer av virkemiddelapparatet. Det skyldes bl.a. strukturelle forhold ved næringen, som er fragmentert med mange små og mellomstore bedrifter som ikke har kapital eller kapasitet til å gå inn i større innovasjonsprosjekter. I tillegg er rammene til IPN (BIA) slik at flere virksomheter og bransjer ikke når frem til virkemidlene. Rammene må derfor utvides. Sektoren har også mindre tradisjon for samarbeid med UH-sektoren eller institutter om forskning. Dette er i ferd med å endre seg. Sektoren er i dag i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse fra netthandel. En mer sirkulær økonomi i norsk handel ser på hvordan digitalisering, styrkede forbrukerrettigheter som EUs “Right to repair” og leie-fremfor-eie løsninger kan bidra til å flytte mer av verdikjeden hjem. Omstillingen er avgjørende for å sikre konkurransekraft i Norges viktigste fastlandsnæring.

Midlene som ble bevilget til sirkulærprogrammet i 2020 ble benyttet til kompensehevende tiltak og utvikling av digitale verktøy særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter. Programmet har fått stor tilslutning, med den konsekvens at det etterlyses flere tiltak, kurs og utvikling av de digitale verktøy for å treffe flere bransjer i handels og tjenestenæringen.

I en spørreundersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Virke i juni 2021 oppgir 1 av 3 virksomheter i handels- og tjenestenæringen (35 prosent) at skatter og avgifter er en barriere for deres grønne omstilling. Det understreker behovet for å gjøre endringer i skatte-, avgifts- og avskrivingsregler slik at disse ikke forhindrer omstilling til sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller. ​

Virke har følgende konkrete innspill til komiteens arbeid med statsbudsjett for 2022:

Sirkulær økonomi

• Det bør gjennomføres et flerårig sirkulærprogram for omstilling i handels- og tjenestenæringen og bevilges 15 mill. kr til dette formålet i statsbudsjettet for 2022.
• Det bør opprettes et næringsdrevet ekspertråd for sirkulær økonomi. Formålet med et slikt råd er å utvikle konkrete råd og anbefalinger for hvordan norsk næringsliv kan omstilles til en sirkulær økonomi. Danmark har hatt et tilsvarende råd, noe som har vært vellykket. Danmarks nasjonale strategi for sirkulær økonomi bygger i stor grad på rådets anbefalinger.
• Grunnavgiften på drikkevareemballasje bør legges om til en materialavgift som differensierer mellom fossilt og fornybart materiale, slik at avgiften stimulerer til bruk av mer miljøvennlig plast og, sammen med miljøavgiften, bidrar til høy gjenvinningsgrad.
• Skattefunn-ordningen bør utvides til å inkludere tiltak som stimulerer til utvikling av sirkulære forretningsmodeller.

Skatter og avgifter

• Virke mener at skatte- og avgiftssystemet må vris i en grønnere retning og i større grad utformes på en måte som stimulerer til omstilling i næringslivet. Miljøkrav og prising av utslipp må gjøres likt for alle virksomheter. I dag er noen sektorer unntatt. Overgang til sirkulær økonomi er avhengig av at miljøkostnadene prises inn i produksjon. Virke forventer at det nye skatteutvalget ledet av professor Ragnar Torvik legger dette til grunn for sitt arbeid.
• Virke støtter de foreslåtte lettelsene i formuesskatten på arbeidende kapital. Formuesskatten på arbeidende kapital rammer norsk eierskap, og hindrer vekst og omstilling i norske bedrifter, særlig små og mellomstore bedrifter jf. bl.a. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5), og Virke mener at verdsettelsen av driftsmidler og aksjer bør fjernes helt.
• Virke støtter forslaget til ny skatteordning for ansattopsjoner i virksomheter i oppstarts- og vekstfasen. Kapitaltilgangsutvalget pekte også på at mange oppstartsbedrifter, spesielt i distriktene, sliter med kapitaltilgangen. De foreslåtte endringene gir gründer- og vekstselskaper med lave lønninger økt mulighet til å tiltrekke seg den kompetansen de trenger.

Kap. 5526 Avgift på alkohol

I siste normalår før koronapandemien – 2019 – handlet norske forbrukere i henhold til statistikk fra SSB for 16 mrd. kroner på dagsturer til utlandet. Dette var en oppgang på 2,1 prosent fra året før, og fulgte en utvikling over tid hvor norsk handel har opplevd sterk konkurranse fra grensehandelen. Særlig sterkt innslag av grensehandel fra dagsturer har det vært i områdene som grenser til Sverige, hvor en ser helt andre handlemønstre både innen dagligvare og annen handel enn andre steder i landet.

Gjennom pandemien har det i perioder vært stengte grenser, og grensehandelen har tidvis vært helt fraværende. SSB viser i sin statistikk fra august 2021 at grensehandelen falt med 96,6 prosent i 3. kvartal 2020 – 2. kvartal 2021, sammenlignet med tilsvarende periode 2019-2020, fra 9,7 mrd. kroner til 0,3 mrd. kroner. Antallet dagsturer gikk i samme periode ned fra 6,13 millioner turer i 3. kvartal 2019 – 2. kvartal 2020, til 363.000 i samme periode 2020 – 2021.

Hvor handlet norske forbrukere da grensene var stengt og grensehandelen kun lot seg gjøre gjennom netthandel? I norsk handel – både i fysiske butikker og innen netthandel i Norge. Vår tidligere påstand om at redusert grensehandel vil bidra til økt omsetning, verdiskapning og sysselsetting i norsk handelsvirksomhet, er ettertrykkelig dokumentert. Pandemien har for grensehandelen vært et laboratorium, hvor vi i dag har anledning til å si hvilke effekter vi kan oppleve om vi ønsker å redusere grensehandelen også i normalår.

Antall ansatte i dagligvarehandelen i 2. kvartal 2019 før pandemien var ifølge SSB 62.447. I 2. kvartal 2021 var dette økt til 67.903 noe som tilsvarer en vekst på 8,7 prosent. I de andre bransjene i varehandelen har man til tross for en sterk omsetningsvekst under pandemien sett en nedgang i antall ansatte.

Veksten var ulikt fordelt. Særlig sterk var den i Viken og Oslo med hhv. 16,3 prosent og 13,4 prosent. I flere kommuner langs grensen til Sverige viser tallene til SSB en enda sterkere vekst. I Sør-Odal, Halden, Indre Østfold, Fredrikstad, Kongsvinger, Sarpsborg og Moss var veksten i antall ansatte fra før pandemien hhv. 32,4 prosent, 28,8prosent, 26,1 prosent, 25,1 prosent, 22,0 prosent, 14,7 prosent og 13,3 prosent. Nedgangen i grensehandel har gitt sterkere sysselsettingsvekst enn gjennomsnittet for Norge i disse kommunene.

Det er på det rene at prisforskjell er en av de faktorene som har sterkest dragning på forbrukerne som kan foreta dagsturer for å handle i et naboland. Vi vet også at det er enkelte varegrupper som betyr mer for grensehandelen enn andre. Et forhold det er gjort endringer på er i så måte særavgiften på sukker, som etter budsjettforliket rundt statsbudsjett for 2021 er fjernet. Et annet, som også er med å gjøre det mer attraktivt å reise over grensen for å handle, er alkoholholdige drikkevarer. Også her er avgiftene satt ned i 2021.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslås det imidlertid å øke avgifter på grensehandelsutsatte varer på nytt. En av avgiftene dette foreslås på er alkoholholdige drikkevarer, hvor avgiften igjen skal settes opp med 1,3 prosent på annen alkoholholdig drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent alkohol, og med 1,4 prosent på brennvinsbaserte drikkevarer over 0,7 volumprosent alkohol. Dette er avgiftsøkninger som vil ha direkte innvirkning på en grensehandelsutsatt varegruppe og følgelig vil en slik politikk bidra til økt grensehandel, hvor norsk forbrukshandel bidrar til omsetning og sysselsetting i andre land enn i Norge – på bekostning av norske arbeidsplasser. Dette er forslag til avgiftsendringer som Stortinget må endre.

Vennlig hilsen

NHO Service og Handel

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør

Linda Vist, bransjedirektør handel

Torbjørn Sølsnæs, seniorrådgiver og ansv. for politikk og samfunnskontakt

Norges Bondelag representerer 62 000 medlemmer med direkte og indirekte tilknytning til norsk landbruk. Norsk landbruksproduksjon legger grunnlaget for en av Norges få komplette verdikjeder, med tilhørende ringvirkninger for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i en rekke andre sektorer, herunder fastlandsindustrien.

Norsk landbruksproduksjon er avhengig av forutsigbare rammebetingelser. Dette gjelder alt fra økonomiske vilkår til klimatilpassede virkemidler. Vi har på dette grunnlag følgende merknader til forslaget til statsbudsjett for 2022:

1. Kapittel 9.9. Avgifter på utslipp av klimagasser

Forslaget om økt CO2-avgift for mineralolje. Norges Bondelag viser til forslag om å øke avgift på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 28 prosent.

Forslaget vil blant annet omfatte landbruksdiesel og medføre en økt årlig kostnad for bonden på om lag kr. 50 mill. Det eksisterer i dag ingen nullutslippsalternativer for størsteparten av bondens maskinpark og avgiften vil således ikke virke som et incitament til å velge mer miljøvennlige alternativer i landbruket. Derfor vil en økt klimaavgift på nåværende tidspunkt utelukkende bety en økt kostnad for bonden, som ikke vil kunne dekkes inn med tilsvarende prisøkning i markedet.

Samtidig er kostnadene på flere sentrale innsatsfaktorer i jordbruket, i sterk vekst. Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet at bare siden jordbruksforhandlingene ble avsluttet i mai i år, har kostnadene for mineralgjødsel og byggevarer alene steget med kr. 754 mill. Staten og faglagene i jordbruket har derfor startet opp tilleggsforhandlinger om kompensasjon for den kraftige kostnadsveksten, hvor også elektrisk kraft er omfattet. Forhandlingene pågår fortsatt. Den foreslåtte økningen av CO2-avgiften vil komme på toppen av en allerede kraftig kostnadsvekst i næringen.

Norges Bondelag er svært kritisk til forslaget om en kraftig økning av CO2-avgiften på landbruksdiesel, uten at dette kompenseres på andre måter.

Forslaget om innføring av CO2-avgift for veksthusnæringen. I statsbudsjettet er det videre foreslått å oppheve fritaket fra CO2-avgiften på naturgass og LPG til veksthusnæringen. Norges Bondelag mener at en gjennomføring av dette punktet vil være i strid med klimaavtalen mellom staten og jordbruket.

Et samlet landbruk har som mål å være fossilfritt innen 2030. Ifølge Gartnerforbundet har norske veksthus kuttet sine klimagassutslipp med 70 prosent fra 1989-2018. Kutt av de resterende utslippene framover er høyt prioritert, blant annet gjennom arbeidet i Verdiskapingsprogrammet til Innovasjon Norge, som støtter konvertering fra fossile til fornybare oppvarmingskilder i landbruket. Samtidig har norske grønnsaker har i liten grad tollbeskyttelse og er dermed svært konkurranseutsatt. Innføring av en CO2-avgift for norske veksthus vil gi bedre rammevilkår for importerte grønnsaker, stikk i strid med målet om å øke andelen norskprodusert frukt og grønt.

Norges Bondelag vil advare sterkt mot innføring av CO2-avgift for norske veksthus.

2. Behov for økt satsing på et klimavennlig jordbruk.

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreligger det ingen nye virkemidler som styrker satsingen på et mer klimavennlig jordbruk. Norges Bondelag viser til behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan 2030, der SV og Senterpartiet bemerket følgende:

«Stortinget ber regjeringen opprette et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift slik at klimautslippene reduseres per produsert enhet. Fondet skal også bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog og jord».

Denne merknaden er fulgt opp i Hurdalsplattformen, hvor det slås fast at regjeringen vil:

«Oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket».

Den økonomiske situasjonen i norsk landbruk er for tiden svært krevende. Norges Bondelag er derfor positiv til at regjeringen skal etablere Bionova. Dersom vi skal lykkes med klimaarbeidet i norsk landbruk krever det forutsigbare rammevilkår som gir grunnlag for langsiktige investeringer på hver enkelt gård. Tiden mot 2030 må brukes godt og det haster å komme i gang. Det må settes av tilstrekkelig med midler til etablering av Bionova allerede i neste års statsbudsjett. Sp og SVs merknad om å etablere et klimafond på kr. 10 mrd. bør legges til grunn. Klimasatsingen i jordbruket må ikke settes opp mot arbeidet med å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

 Norges Bondelag ber om at klimafondet Bionova prioriteres, og understreker viktigheten av at finansieringen av Bionova legges inn i de ordinære statsbudsjettprosessene og ikke de årlige jordbruksforhandlingene.

3. Virkemidler for klimasmart landbruk – «klimafond med skattefordel»

Fremover bør bonden gjøre flere viktige investeringer i klimatiltak på egen gård. For å styrke bondens mulighetsrom for å foreta disse investeringene bør det etableres en ordning hvor bonden kan spare i fond og gis skattefordel dersom midlene investeres i gode klimaløsninger på gården.

 Selve avsetningen til fondet bør gjennomføres av bonden som en regnskapsteknisk avsetning tilsvarende ordningen med gevinst- og tapskonto. På denne måten vil fondet også kunne brukes til å jevne ut inntekter mellom år. Bonden setter av midler i gode år og får en skattefordel når disse benyttes til forhåndsdefinerte klimatiltak og klimainvesteringer på gården.

Norges Bondelag ber om at det etableres en fondsordning for klimainvesteringer på den enkelte gård.

4. Kapittel 10.2.3. Toll- og avgiftsfritaket for grensebønder

Norges Bondelag visert til redegjørelsen i budsjettforslaget om Toll- og avgiftsfritaket for grensebønder.

Vi vil sterkt understreke betydningen av å opprettholde importvernet – også i situasjoner som gjelder grensebønder. Det vises til redegjørelsen i Prop. 1 LS (2021-2022) punkt 10.2.3, hvor det fremgår at rettstilstanden per i dag er slik at avlinger, naturgjødsel og skogsvirke kan innføres uten toll og merverdiavgift, og uten mengdebegrensning – også til bruk i næring.

Norges Bondelag ber om at Stortinget sørger for at regelverket innrettes i tråd med formålet.

5. Kapittel 10.2. Toll på landbruksvarer. § 1 i forslag til stortingsvedtak om toll for 2022

Inntekt er dels det viktigste virkemiddelet for å nå målene i landbrukspolitikken og dels et mål i seg selv. Inntektsnivået i jordbruket er nå langt lavere enn i samfunnet for øvrig. For å legge til rette for et helt nødvendig inntektsløft i norsk landbruk må vi benytte det handlingsrommet som Norge har, til å veksle mellom kronetoll og prosenttoll utfra hva som til enhver tid gir best beskyttelse for jordbruksråvarene.

Norges Bondelag ber om at Stortinget sørger for overgang til prosenttoll for viktige varelinjer innenfor storfekjøtt, svinekjøtt, eggprodukter og ost.

6. Formuesskatt

Norges Bondelag er opptatt av at arbeidende kapital skjermes fra formuesskatt. Rabatten på verdien av slik kapital foreslås økt til 50 prosent. Dette er et godt tiltak.

Med vennlig hilsen

Sigrid Hjørnegård                                                                           Erlend Stabell Daling

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets finanskomité 25. oktober 2021. Under følger våre kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det er derfor beklagelig og svært overraskende at Solberg-regjeringen har foreslått en politikk som svekker den norske maritime klyngen midt i en alvorlig krise. Solberg-regjeringen skaper med sitt budsjettforslag betydelig usikkerhet rundt de viktigste maritime rammebetingelsene i Norge. Dette svekker klyngens konkurransekraft og bidrar ikke til rekrutteringen av norske sjøfolk.

Rederiforbundet mener Hurdalsplattformen viser stor vilje til å føre en aktiv maritim politikk blant annet ved å styrke nettolønnsordningen, legge frem en omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip, sikre ordningene i NIS som ivaretar vilkårene for norske ansatte, og satse på Ocean Space Centre.

NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL

Konkurransedyktige rammebetingelser for eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge. De siste års reduksjoner i formuesskatten er et viktig skritt i riktig retning for å styrke rammebetingelsene for privat norsk eierskap. Formuesskatten er en særskatt på norsk eierskap, som systematisk diskriminerer norske private eiere i forhold til statlige og utenlandske eiergrupper. Videre tapper den bedriftene for kapital som kunne gått til innovasjon, omstillingstiltak og nye arbeidsplasser. I tillegg ilignes formuesskatt regelmessig på eierskap, uavhengig av selskapets lønnsomhet og likviditet, noe som gjør selskapene spesielt sårbare i nedgangstider. Dette har vi sett flere eksempler på i 2020, som ble et særdeles krevende år for norsk næringsliv, der mange bedrifter har store likviditetsutfordringer som følge av Covid-19 utbruddet og oljeprisfallet.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes til 100 prosent.

REVERSERE KUTT I TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs, samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i den norske maritime klyngen. Vi er svært glade for at regjeringen i Hurdalsplattformen vil «Styrke nettolønnsordningen».

Solberg-regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet for 2022 foreslått å kutte i kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, både ved å fjerne tilskuddsmodellen Lasteskip i utenriksfart i NIS og ved å sette et tak på 189 000 kroner i de øvrige tilskuddsmodellene. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS videreføres begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Ved å fjerne tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart og å senke makstaket i øvrige ordninger svekker Solberg-regjeringen konkurransekraften for norske sjøfolk vesentlig. Det er totalt 12 000 konkurranseutsatte norske sjøfolk som er direkte berørt av kuttet i ordningen.

Norges Rederiforbund ber regjeringen om å reversere Solberg-regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordningene for sjøfolk, jf. NFDs budsjettproposisjon kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. For å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk under krevende markedsforhold ber vi regjeringen om å sikre tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS og fjerne begrensningen om et makstak på 189 000 kroner per sysselsatt i de øvrige tilskuddsordningene for NOR og NIS.

KLIMAVIRKEMIDLER OG CO₂-FOND FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Etableringen av MaritimeZero 2050 er et godt initiativ, men beløpet på 40 millioner er ikke tilstrekkelig for å løse klimautfordringene i skipsfarten. Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp løsningene.

Norges Rederiforbund mener det bør etableres et eget CO₂-fond som kan sette fart på teknologiutvikling og alternative energiformer i maritim næring. Næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Den samme mekanismen bør etableres for CO₂. I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 ble det varslet at regjeringen vil trappe opp avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Norges Rederiforbund mener inntektene fra den økte CO2-avgiften bør benyttes til å etablere et CO2-fond for utvikling av grønn teknologi. Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp og industrialisere løsningene.

Norges Rederiforbund vurderer det som positivt at regjeringen i forbindelse med gradvis økt CO2-avgift i Hurdalsplattformen understreker at; «Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft.»

Norges Rederiforbund mener det er behov for økt bevilgning til programmet MaritimeZero 2050 i kap. 1410 post 51. Norges Rederiforbund mener den økte CO₂-avgiften i kap. 5543 post 70 bør benyttes til å etablere et CO₂-fond for utvikling og skalering av nullutslippsteknologi.

MARITIM SIRKULÆRØKONOMI – GRØNNE INVESTERINGER OG RESIRKULERING AV SKIP

Regjeringen etablerte våren 2021 en ny kondemneringsordning som skal gi tilskudd til investeringer i miljøvennlige offshoreskip og til skraping av eldre, forurensende skip. Det er satt av 150 millioner kroner til kondemneringsordningen for 2021, og den er ikke foreslått videreført for 2022.

Rederiforbundet mener kondemneringsordningen bør videreføres for 2022. Kondemneringsordningen bør også utformes slik at kondemneringen og ombyggingen skjer ved norske verft. I den sammenheng viser vi til vedtak 828 i forbindelse med behandling av Meld. St. 10 (2020-2021), Innst. 338 S (2020-2021) hvor «Stortinget ber regjeringen vurdere ordninger som kan bidra til grønn omstilling, eksempelvis en toppfinansieringsordning og en ordning for miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og -rigger. Ordningene må utformes slik at de gir aktivitet i norsk verftsindustri». Advokatfirmaet Schjødt har for Rederiforbundet gjennomført en EØS-statsstøtterettslig vurdering av en resirkuleringsordning for offshorefartøy, jf. notat datert 8. februar 2021, men vurderingene er også relevante for kondemneringsordningen. Det fremgår av notatet at det er mulig å stille vilkår om at offshorefartøyene resirkuleres ved et verft som ligger geografisk nærme der skipet ligger i opplag.

Norges Rederiforbund mener kondemneringsordningen bør videreføres for 2022, men justeres slik at den gir aktivitet ved verft i Norge. I tillegg bør regjeringen etablere et resirkuleringsfond for offshorefartøy som er bygget mellom 2000 og 2010, som kan supplere den allerede etablerte kondemneringsordningen.

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Administrerende direktør

Frivillighet og beredskap
Norsk Folkehjelp har mange tusen frivillige helse- og redningsarbeidere som hver dag stiller opp gratis og rykker ut til krevende og spesialiserte oppdrag. De frivilliges betydning for redningstjenesten er anerkjent på alle nivåer i Norge. De bidrar med nødvendig kompetanse, utstyr og mannskaper som det offentlige ikke kan stille med.

Vi setter stor pris på varselet som kom i Hurdalsplattformen om full momskompensasjon for frivillig sektor, og håper å se dette med effekt allerede for 2022.

I tillegg ønsker vi å spille inne et forslag som med begrenset proveny vil styrke norsk frivillig beredskap og – ikke minst – norsk totalberedskap.     

Forslag til stortingsvedtak om særavgifter, paragraf  7.

Ønsket endring: Redningskjøretøy for frivillige beredskapsorganisasjoner legges til listen med fritak for engangsavgift. 

De frivillige beredskapsorganisasjonene har et samlet årlig behov for bytte av ca. 30 kjøretøy.

Forventet proveny: 15 millioner

Dette gir de frivillige lokallagene mulighetene til å utøve god redningstjeneste for de som trenger oss.  I dag betaler vi avgifter til staten på materiell som brukes til å stille opp frivillig på vegne av staten for å redde liv.

Det siste halvannet året har Norsk Folkehjelp investert i en rekke nye beredskapsambulanser, og i perioder kjørt med døgnbemanning for å avlaste den ordinære ambulansetjenesten under covid-19 pandemien. Da kvikkleireskredet gikk på Gjerdrum, mobiliserte vi 9 ambulanser og 2 ATVer som var på plass kun få timer etter at skredet gikk. Samtlige ambulanser ble benyttet til evakuering av sykehjem som sto i fare for å rase ut.

Fritak for engangsavgift vil gjøre det betydelig lettere for de frivillige å investere i biler som er bedre egnet for redningstjeneste. I likhet med annet utstyr som redningsgruppene trenger, blir penger til kjøretøy samlet inn på frivillig basis.

For mer informasjon ta kontakt med,

Erlend Aarsæther
Seksjonsleder Førstehjelp og redningstjeneste, Norsk Folkehjelp

+47 93 45 92 82
erlenda@npaid.org

Fjernvarme er en effektiv og miljøvennlig måte å bruke samfunnets overskuddsenergi til oppvarming og kjøling av boliger og næringsbygg i by- og tettsteder. Fjernvarmebransjen er en viktig aktør i sirkulærøkonomien.

Våre budskap

• At elavgiften beholdes på dagens nivå og at provenyet brukes til ENØK-tiltak og å styrke bostøtten til husholdninger
• At ENOVAs satsing for konvertering fra elektrisitet til energifleksibel oppvarming styrkes
• At avgift på forbrenning av restavfall må gjelde alt restavfall, ikke bare det som forbrennes i Norge

Kutt i elavgift lite målrettet

Det foreslåtte kuttet i elavgiften tilsvarer en årlig besparelse på 300 kroner for en gjennomsnittshusholdning. Kuttet betyr lite for folk som sliter med høye strømregninger, samtidig som det gir mest til storforbrukere som ikke sliter. Samlet sett utgjør kuttet en milliard kroner, som isteden bør brukes til målrettede tiltak for dem som virkelig trenger det. Bostøtteordningen kan styrkes ytterligere, og terskelen for å få støtte kan senkes.

Elavgiften i Norge utgjør i dag 16,69 øre per kilowattime, betydelig lavere enn elavgiften i våre naboland. Selv om avgiften er fiskal, har den en viktig betydning i energisystemet. I et svingende kraftmarked er elavgiften en viktig konstant for å sikre lønnsomhet i investeringer i ENØK-tiltak, som på sikt hjelper folk med å redusere sine strømregninger. ENØK-tiltak som reduserer bruk av elektrisitet til oppvarming vinterstid, som etterisolering, fjernvarme, grunnvarmepumper og bioenergi, også har stor verdi for elektrifiseringen av Norge, gjennom lavere effektuttak på vinteren, lavere investeringskostnader i nettet og dermed lavere nettleie.

Det er et enormt, urealisert potensial i norske bygninger for å utnytte annet enn elektrisitet til oppvarming. ENOVA må derfor styrkes, både for økt satsing på energieffektivisering i boliger, borettslag og næringsbygg, som Stortinget har vedtatt, men også støtte til konvertering fra direkte elektriske til energifleksible oppvarmingssystemer. En slik konvertering vil øke markedet for gjenbruk av varmeressurser, i tråd med sirkulærøkonomiske prinsipper.

Forslag om forbrenningsavgift går ikke langt nok

Det er skuffende at forslaget til stabsbudsjett igjen vil innføre en forbrenningsavgift som stortingsflertallet allerede har avvist. Gjentatte utredninger har vist at en den foreslåtte på det fossile innholdet i avfallet som forbrennes på 192 kroner per tonn CO₂. ikke gir utslippskutt, men vil ramme bunnlinja i norske miljøbedrifter som er satt til å rydde opp etter andre.

Hovedårsaken er at den foreslåtte avgiften bare gjelder restavfall leveres til forbrenning i Norge, men ikke det som sendes ut av landet. Skal den forslåtte avgiften ha noen virkning, må den gjelde alt norsk restavfall, ikke bare det som forbrennes i Norge. Det vil sikre at det faktisk blir dyrere å levere fossilt avfall til forbrenning, som igjen kan gi et økonomisk insentiv til bedre materialgjenvinnig. EU-landet Nederland har allerede et slikt system.

Ettersom det er svenske avfallsforbrenningsanlegg med overkapasitet som setter prisene i det europeiske markedet for forbrenningstjenester, vil den foreslåtte avgiften redusere fortjenesten til de norske anleggene, som ikke vil kunne øke sine priser uten å tape kontrakter.

Norge hadde en periode en forbrenningsavgift. som fjernet ble fjernet i 2010, med begrunnelsen at den utelukkende var fiskal, uten klima- eller miljøgevinst. Samme konklusjon landet den svenske utredningen «Brännheta skatter» på i 2017 og en utredning fra det svenske Naturvårdsverket i 2020.

Utslipp av fossilt CO₂ bør ha en kostnad, men kostnaden må bæres av den som har ansvaret for utslippet, nemlig den som leverer restavfallet til forbrenning. Der går ikke regjeringens forslag langt nok. Den nye regjeringen må nå enten fjerne hele forslaget eller sørge for at avgiften gjelder alt norsk restavfall.

En uønsket tilleggseffekt av regjeringens forslag vil være at mer av det europeiske restavfallet havner på søppeldeponier, noe som gir både økte utslipp og miljøproblemer. Norge eksporterer allerede årlig om lag 1,8 millioner tonn norsk restavfall ut av landet, hovedsakelig til Sverige.

CCS er løsningen for utslipp som ikke kan unngås

Vi støtter forslaget i Hurdalserklæringen om å etablere en CO₂-fangst og lagringsløsning for alle avfallsforbrenningsanlegg.

Karbonfangst og -lagring av CO₂-utslipp fra nødvendig avfallsforbrenning har stor overføringsverdi til andre land og er en viktig brikke for å nå både lokale og nasjonale utslippsmål. Det vil også bane vei for løsninger hvor CO₂ fanges fra forbrenning av fornybar bioenergi, noe som vil gjøre fornybar varmeproduksjon til de facto karbonsluk.

Vi ber derfor Finanskomiteen om å sikre økt finansiering av karbonfangstanlegget i Oslo, og avsetning for finansiering av flere forbrenningsanlegg.

Med vennlig hilsen

Trygve Mellvang Tomren-Berg, daglig leder
Heidi M. Juhler, seniorrådgiver

Norsk Fjernvarme representerer 45 selskaper innen produksjon og distribusjon av varme og kjøling, og 75 selskaper fra leverandørindustrien. Medlemmene står for over 90 % av fjernvarme- produksjonen i Norge.

NAF er Nordens største forbrukerorganisasjon, med nærmere 500 000 medlemmer.  

Det er tre avgifter vi forventer Ap og Sp snur i tilleggsproposisjonen. Det er:  

• Ny omregistreringsavgift på brukte elbiler
• De økte drivstoffavgiftene
• Økte kjøpsavgifter på ladbare hybrider

I tillegg forventer vi at momsfritaket på elbiler videreføres ut 2022, slik Solberg-regjeringen har foreslått og ESA har godkjent. Vi vil også minne Ap og Sp om økningene i reisefradraget de har lovet i sine alternative budsjetter og regjeringsplattform. 

OMREGISTRERINGSAVGIFT PÅ BRUKTE ELBILER
Solberg-regjeringen har foreslått å innføre omregistreringsavgift på brukte elbiler. I 2022 skal det koste 6 681 kroner å omregistrere en brukt elbil som er første gangs registrert i 2019 eller senere, og 2 880 kroner for en elbil som er førstegangsregistrert tidligere enn dette. Det anslåtte provenyet er 300 mill. kroner, bokført og påløpt.

Dette forslaget sidestiller dermed avgiften for elbil med en bensin- og dieselbil. Dette vil redusere tilbøyeligheten til å skaffe seg en brukt elbil. Dette er viktig for det grønne skiftet, fordi de aller fleste i Norge kjøper bruktbil, ikke ny bil. Fire av fem bilsalg i 2020 var en bruktbil. Bruktmarkedet vil for de aller fleste være stedet hvor man skaffer seg sin første elbil, men foreløpig er bruktmarkedet for elbiler mye mer umodent enn nybilmarkedet. Av alle nye biler var sju av de ti mest solgte modellene en elbil. Når man ser på alle solgte biler – både brukte og nye – var det omvendt: Sju av ti av de mest solgte bilene var bensin- og dieselbiler.

ØKTE DRIVSTOFFAVGIFTER
Solberg-regjeringen har, i tråd med forslaget i klimaplanens intensjon om å øke CO₂-avgiften til 2000 kroner innen 2030, foreslått en økning på 41 øre literen på bensin og 47 øre på literen på diesel i 2022.

Dette kan ikke bli stående. Regjeringen fikk heller ikke flertall for forslaget om en slik økning da planen ble behandlet i Stortinget våren 2021. Arbeiderpartiet foreslo da å skjerme drivstoff for halvparten av opptrappingen av CO₂-avgift fram mot 2030, altså til 1000 kroner tonnet. De ville i tillegg skjerme distriktene for avgiftsøkninger på drivstoff. Senterpartiet støttet ikke avgiftsøkningen på drivstoff, og i sine alternative budsjetter har de kuttet drivstoffavgiftene med 20 øre literen. I dag (2021) utgjør drivstoffavgiftene åtte kroner literen på bensin. NAF forventer at Ap og Sp følger opp sin primære politikk, og Hurdalsplattformens formulering om å «redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift og drivstoffavgifter (…)».

Ikke nødvendig med økte drivstoffavgifter for å nå klimamålene for personbilen

Om utviklingen i salget av elbiler holder seg vil rundt 60 prosent av alle personbiler i bilparken være nullutslippsbiler i 2030[1]. Da er det ikke nødvendig å øke drivstoffavgiftene for å oppnå et klimakutt på 50 prosent for personbilparken innen 2030, som er i tråd med Solberg-regjeringens klimamål for transport. Når man i tillegg vet at eldre biler kjøres kortere enn nye biler[2], betyr utviklingen i personbilparken fram mot 2030 en overoppfyllelse av sitt bidrag til klimamålet for denne delen av transportsektoren. Det er riktig at tungtransporten ligger etter i å nå kuttmålet innen 2030, og dette kan i sum utfordre klimamålet for samferdselssektoren som helhet[3]. Det framstår imidlertid som åpenbart urimelig at personbilistene skal ta ansvar for de kuttene som tungtransporten ikke greier, ved at man øker drivstoffavgiftene for alle grupper, slik Solberg-regjeringen har foreslått.

NAF har sagt at om drivstoffavgiftene - mot Ap og Sps løfter - likevel skal opp, så er det mulig å skjerme folk i distriktene, hvor både elbilandelene og alternativene til bil er lave[4]. NAF har foreslått en modell for å skjerme 209 av landets 356 kommuner for en slik avgiftsøkning[5].

ØKTE KJØPSAVGIFTER PÅ LADBARE HYBRIDER
Solberg-regjeringen har foreslått å øke kjøpsavgiftene på ladbare hybrider, både ved å redusere vektfradraget i engangsavgiften fra 23 til 15 prosent, og å øke kravet for fullt fradrag fra 50 til 100 kilometer elektrisk rekkevidde[6].

For mange er den ladbare hybriden et første møte med en elektrisk drivlinje, og er derfor en viktig overgangsteknologi. NAF mener at avgiftsfordelen for ladbare hybrider bør settes slik at den følger den teknologiske utviklingen. Den elektriske rekkevidden for ladbare hybrider øker langsomt, men kravet om 100 km rekkevidde er for mye nå; det finnes omtrent ikke ladbare hybrider i dag som har så lang rekkevidde. Gjennomsnittlig elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider er i dag 55 kilometer.

Til tross for at NAF mener at 15 prosent fradrag på vektkomponenten virker realistisk, ut fra vår kjennskap til hvor mye ekstra vekt batteriet på en ladbar hybrid i dag i gjennomsnitt utgjør, vil endringen etter vårt syn være for brå. 

• Ut fra prinsippet om teknologisk utvikling mener vi at et krav om 75 km rekkevidde er akseptabelt. Av hensyn til forutsigbarhet bør endringen til 75 km skje 1. juli 2022.
• Overgangen fra 23 til 15 prosent fra ett år til et annet er altfor brå. Prosentsatsen burde vært trappet ned over flere år.

[1] 1,8 av 3,0 millioner personbiler, se https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=50202 side 16.

[2] Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler etter alder, 2020: 0-4 år: 11 000 km, 5-9 år: 10 500 km, 10-14 år: 7 500 km, 15-19 år: 3 500 km. Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/12575/ .

[3] I LS1 regner regjeringen med et samlet kutt for transport på 35 prosent fra 2020 til 2030 for vegtransport (fra 8,4 til 5,5 mill. tonn), og 27 prosent kutt for samferdselssektoren samlet (15,0 til 10,9 mill. tonn).

[4] I de mest perifere kommunene er elbilandelen under fem prosent. I de mest sentrale delene er den nærmere fem ganger så høy.

[5] Se https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wOv7GL/naf-disse-kommunene-boer-slippe-dyrere-drivstoff

[6] Engangsavgiften på nye biler er en kjøpsavgift som er summen av hovedsakelig to størrelser: Vektkomponenten og CO₂-komponenten. Begge fastsettes ut fra laboratoriemålte størrelser for henholdsvis bilmodellens vekt og gjennomsnittlige CO₂-utslipp pr kjørte km, etter en eksponentiell avgiftsskala. Siden ladbare hybrider har både en elektrisk drivlinje og en drivstoffdrivlinje har den i flere år hatt en rabatt i engangsavgiftens vektkomponent på 23 prosent, om den har en elektrisk rekkevidde på 50 prosent. For kortere elektrisk rekkevidde har rabatten for ladbare hybrider vært regnet ut som en andel av 50 km rekkevidde.

Norsk Varmepumpeforening sier nei til regjeringens forslag om å sette ned elavgiften med 1,5 øre per kWh.

En reduksjon av elavgiften vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre et grønt skifte i Norge fordi elavgiften bidrar til mer effektiv energibruk. Når vi diskuterer hvordan vi skal fremskaffe den nye strømmen som er nødvendig for en omstilling til lavutslippssamfunnet, er det viktig at vi tar hensyn til at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen. Det grønne skiftet blir ikke grønt om vi bygger ned verdifull natur på veien. 

Bygg er den sektoren som bruker mest energi (80 TWh) og mest strøm (65 TWh) i Norge.
Husholdningene bruker hvert år rundt 40 TWh elektrisitet. Vi trenger ny politikk som kan frigjøre store
mengder konfliktfri kraft til å gjennomføre et grønt skifte. For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn
må vi erstatte over 100 TWh fossil energibruk innenfor transport og industri, og i tillegg må vi legge til
rette for å etablere ny klimavennlig industri i Norge.

Energieffektivisering kan gjennomføres uten naturinngrep, og skaper aktivt klimaengasjement hos eiere og brukere. De neste ti årene kan energisparetiltak i boliger og bygg redusere energibruken med nær 20 TWh fra dagens nivå. En slik satsing vil i tillegg skape mange nye arbeidsplasser og øke standarden i
bygningsmassen.

Det å bruke én milliard på å kutte elavgiften med 1,5 øre for alle husholdninger og bedrifter, vil ikke hjelpe de familiene som allerede har dårligst økonomi, og sliter med strømregninger som kan ha økt med flere tusen kroner fra tidligere år. Dette utgjør for en familie med et gjennomsnittlig strømforbruk på 16 000 kWh 300 kroner per år eller 25 kroner per måned. Det Stortinget burde gjøre var å bruke denne milliarden målrettet for å hjelpe de familiene i Sør-Norge som sliter med høye strømregninger, fremfor å smøre denne milliarden tynt utover alle husholdninger og bedrifter i hele Norge. Det er nemlig kun husholdninger og bedrifter sør for Dovre som opplever unormalt høye strømpriser denne vinteren. Fra Trøndelag og nordover er de så heldige at de har helt normale strømpriser.

Notat Til Stortingets finanskomité

21. oktober 2021

_________                                 

Oppsummering:

I dette notatet kommenteres (1) forholdet mellom særavgifter og grensehandel, (2) regjeringens omtale av grensehandel i forslaget til statsbudsjett for 2022 og (3) Co2-avgift i veksthusnæringen.

 Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022. Kapittel 9 Særavgiftene på alkohol og tobakk.
For norske mat- og drikkeprodusenter og den samlede verdikjeden for mat og drikke i Norge, er det avgjørende at det samlede avgiftstrykket harmoniseres med Sverige for å gi likere konkurransevilkår. I så måte er det positivt at Stortinget i 2021 fjernet avgiften på sjokolade- og sukkervarer og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Samtidig foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2022 å øke avgiftene på alkohol med 1,4 prosent og tobakk med 6,4 prosent i 2022. Dette bidrar til å øke den norske avgiftsulempen i forhold til Sverige og må antas å bidra til å drive grensehandelen ytterligere nå som grensene er gjenåpnet.

Gjennom Statistisk sentralbyrås (SSB) pilotstudie fra januar 2020 vet vi anslagsvis at grensehandel med tobakk og alkohol utgjorde 34 prosent av all grensehandel i 2019. Grensehandel med avgiftsbelagte produkter som brus- og mineralvann, godteri, alkohol og tobakk utgjorde 52 prosent av all grensehandel i 2019, mens ordinære dagligvarer utgjorde 34 prosent. Basert på dette synes det klart at grensehandel med langtidsholdbare og høyt avgiftsbelagte produkter som tobakk og alkohol er hoveddrivverkene for grensehandelen.

Den stengte grensen i 2020 og 2021 har gitt unik innsikt i hvordan mat- og drikkenæringens omsetning, verdiskaping og sysselsetting vil være dersom det var likeverdige rammevilkår for produksjon og salg av mat og drikke i Norge og Sverige. Det har vært en rekordstor vekst i salg og omsetning av mat- og drikke i Norge i 2020. Det er også kraftige økninger i statens avgiftsinntekter fra særavgiftene på alkoholfrie drikkevarer, alkohol, sjokolade- og sukkervarer og tobakk:

• Dagligvarehandelen økte med 17 prosent på landsbasis i 2020 mot 2,3 prosent i 2019. Innenfor grensehandelsområdet, dvs. radius innenfor to-timers kjøretur til Sverige, økte dagligvarehandelen med 21,5 prosent.
• Ifølge NHOs medlemsundersøkelser hadde om lag 40 prosent av bedriftene mat og drikkeindustrien økning i produksjon og omsetning i 2020 sammenliknet med 2019.
• Vinmonopolet hadde en salgsvekst på 40 prosent i 2020 sammenliknet med 2019.
• Statens avgiftsinntekter i 2020 fra avgiftene på alkohol, tobakk, alkoholfrie drikkevarer, sjokolade- og sukkervarer og emballasje økte ifølge tall fra Statsregnskapet med 6 milliarder kroner 2020. Hvis man legger til merverdiavgift blir de økte inntektene nærmere 7 milliarder kroner. Avgiftsinntektene er en særlig viktig indikator på veksten, siden disse også reflekterer at utelivsnæringen og reiselivet hadde lavere omsetning i 2020. 
• NHOs medlemsundersøkelser våren 2021 viser at 15 prosent av bedriftene i næringsmiddelindustrien har økt antall ansatte under pandemien, mens veksten i antall ansatte i samme undersøkelse er 10,6 prosent. De tre dagligvaregrupperingene melder om nærmere 5000 nye arbeidsplasser siden mars 2020.

 Avgiftsharmonisering vil gi 7800 arbeidsplasser.

Veksten vi har sett i 2020 og 2021, altså i perioden hvor grensen til Sverige har vært stengt, illustrerer hva en avgiftsharmonisering vil gi av økt økonomisk aktivitet og arbeidsplasser i Norge. Beregninger som NHO utførte i 2020 viser at dersom avgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fjernes helt, og avgiftene på alkohol og tobakk halveres, vil dette kunne gi 7800 flere arbeidsplasser på bakgrunn av høyere produksjon, salg og omsetning i Norge.

 Kapittel 23 Grensehandel – anmodningsvedtak nr. 329 (2020–2021) og nr. 580 (2020–2021)

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 27 (2019-2020 Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane ble det vedtatt at:

 "Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv."

 I Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022, kapittel 23 er det en generell beskrivelse av grensehandelen mellom Norge og Sverige. Omtalen er etter NHO Mat og Drikkes oppfatning delvis mangelfull, preget av metodefeil og mangler konkrete tiltak for å motvirke grensehandelen slik som forutsatt i vedtaket.

 Grensehandelen var ifølge SSB på 16,1 milliarder kroner i 2019. Beregninger utført på bakgrunn av tall fra SSB og NielsenIQ viser at grensehandelen tilsvarte 9 prosent av norsk dagligvareomsetning i 2019. Parallelt med dette viser beregninger på bakgrunn av tall fra SSB at grensehandelen utgjorde 9,7 prosent av omsettingen i den landbaserte næringsmiddelindustrien i 2019. Dette viser at grensehandelen utgjør en betydelig andel av omsetningen i produksjon og salg av mat og drikke i Norge. Dette har i sin tur opplagt betydning for lønnsomhet, investeringer og sysselsetting i verdikjeden for mat og drikke i Norge. Departementet problematiserer ikke disse forholdene, men peker heller på at det er en rekke potensielle drivere for grensehandel.

 I tillegg til store volum har grensehandelen forholdsvis stor betydning for konsumet av alkohol, tobakk og sukkerholdige produkter i Norge. Både SSB og FHI påpeker i sine forskjellige studier at en forholdsvis stor andel av både grensehandelen og forbruket av slike produkter i Norge er knyttet alkohol, tobakk og sukkerholdige produkter som norske forbrukere kjøper i Sverige. Dette har betydning for folkehelsepolitikken; men er ikke omtalt i budsjettproposisjonen.

 Veksten i produksjon, omsetning og sysselsetting knyttet til koronapandemien og fravær av grensehandel vil på et tidspunkt normalisere seg. NHO Mat og Drikke ønsker produksjonen, verdiskapingen og arbeidsplassene fraværet av grensehandel har skapt blir værende i Norge når grensene igjen åpnes og grensehandelen gjenopptas. Det er på den bakgrunn uheldig at en rekke andre forhold som klimautslipp fra grensehandel, potensialet for nye arbeidsplasser ved reversering av grensehandel, hvordan grensehandel påvirker investeringer i norsk næringsliv, økt skatteinngang fra økt omsetning og konsum mm. ikke omtales i kapittelet.

 Samtidig viser NHOs medlemsundersøkelser våren 2021 at 53 prosent av bedriftene i mat- og drikkeindustrien frykter å miste markedsandeler til grensehandelen når grensene gjenåpnes, mens 40 prosent av bedriftene står i fare for å redusere bemanning eller utsette planlagte utvidelser dersom grensehandelen gjenopptas som før. Dette gir en klar indikasjon på at det er behov for en betydelig grundigere utredning av årsaker, virkninger og tiltak mot grensehandel en det som foreligger i utkastet til statsbudsjettet for 2022.

Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 9.9.4 CO2-avgift på mineralske produkter, CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 å fjerne unntaket for CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen. Økte avgifter vil gi redusert økonomisk kraft for videre omstilling, svekke konkurransekraften til norsk grøntproduksjon og er ikke i tråd med klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen. NHO Mat og Drikke mener unntaket bør opprettholdes.

Norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter. SMB Norge er interesseorganisasjonen for denne sektoren. Vi er nødt til å rope varsko på grunn av veldig mange av de små og mellomstore bedriftene har fått sitt inntekstgrunnlag revet bort som følge av Covid-19, eller som følge av pålagte begrensninger i næringsvirksomheten.

SMB Norge setter pris på Stortingets krisepakker, som har kommet i form av eksempelvis kompensasjonsordninger, betalingsutsettelser av skatt, avgifter og tvangsmulkt, igangsetting av flere offentlige byggeprosjekter, samt skatte- og avgiftsreduksjoner.

Selv om tilstanden i Norges økonomi er i bedring, er det fortsatt mange bedrifter som sliter. Derfor er det viktig at Stortinget tar grep for å sikre landets små og mellomstore bedrifter bedre vilkår i 2022 og i tiden fremover.

SMB Norge har følgende innspill til statsbudsjettet for 2022:

1) Reduksjon merverdiavgiften for serveringsbransjen.
Midlertidig fjerning av merverdiavgiften vil være er et svært viktig virkemiddel for våre medlemmer og vil kunne stimulere produksjonskapasitet og sysselsetting i bedriftene. Midlertidig fjerning av merverdiavgift vil gi både billigere varer og bedre marginer, samt styrke soliditeten til både husholdninger og bedrifter.

2) Kraftig økning av bunnfradraget på formueskatten på arbeidende kapital. Formuesskatten må betales av eiere selv om bedriften går med underskudd. Den rammer flest SMB-eiere og personer med moderat kapitalmengde i næringsvirksomhet. Dette er skadelig for kapitaltilgangen, spesielt i distriktene. Vi viser her til SMB Norge sin siste rapport, lansert 30. september 2020 og dens omtale. Den kan lastes ned her: https://www.dinbedrift.no/ny-rapport-formueskatten-svekker-hverdagsnaeringslivet/

3) Lettelser i allerede skyldig skatter, avgifter og tvangsmulkt for 2020 og 2021.
Mange små og mellomstore bedrifter er ute av stand til å betale skyldig skatter, avgifter og tvangsmulkt på grunn av at betalingsevnen er varig svekket. Det har satt norske bedrifter flere år tilbake. Ved ettergivelse av skyldig skatte- og avgifter vil norske små og mellomstore bedrifter være bedre rustet og man kan unngå unødvendig konkurser.

4) Fjerning av merverdiavgift på alternative tjenester innen helse.
SMB Norge etterlyser oppfølgningen av Stortingets vedtak 328 (desember 2020) som går på å frita mva på alternative behandlere som yter helsehjelp. SMB Norge ønsker at denne gruppen fritas for mva.

5) Videreføring av lavterskeltilbud til kriserammede småbedrifter og gründere. SMB Norge og stiftelsen Rettferd ber om at midler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2021 (Innstilling 600 S (2020-2021). Næringsdep., Tilskudd til særskilte prosjekter (kap. 900, post 75)), videreføres. Vi ber om en bevilgning på kroner 5,5 millioner for 2022, slik at denne rådgivningstjenesten kan bli opprettholdt.

6) Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer med videre.
Å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i, er et godt tiltak for å styrke SMB-sektoren i Norge. Grensen for hvor stor fordel i form av aksjer til underkurs ansatte kan motta skattefritt, er foreslås økt fra 25 prosent til 30 prosent. SMB Norge støtter dette.

7) Ytterligere behov for ytterligere skatte- og avgiftslettelser for små og mellomstore bedrifter.
Nå som store deler av samfunnet og næringslivet har vært nedstengt, er mange av tilbakemeldingene vi får fra våre medlemsbedrifter dramatiske. Mange av de som har overlevd det siste halvannet året sliter fremdeles, til tross for at landets økonomi er i bedring. Vi frykter derfor en bølge av konkurser i 2022, og en dramatisk uttynning av selve grunnfjellet i norsk næringsliv – de små og mellomstore bedriftene. Det er svært uheldig om levedyktige bedrifter går overende på grunn av ulike skatte- og avgiftskrav.

8) Differensiert tvangsmulkt.
SMB Norge er skuffet over at det har tatt lang tid å utrede en ordning med differensiert tvangsmulkt. Stortinget vedtok dette i desember 2020. Da er det merkelig at ordningen kanskje ikke kommer på plass før halvannet år etterpå. Det viktigste for SMB Norge er at ordningen med tvangsmulkt må bli mer forholdsmessig etter bedriftenes størrelse. Det er urimelig at virksomheter med hundrevis av ansatte, og en bedrift med fem ansatte, skal betale like bøtesatser. Vi ber derfor om at denne saken prioriteres høyt av departementet i tiden fremover eller Stortinget fatter vedtak i saken denne høst.

Tiden under pandemien har vært tøff for små og mellomstore bedrifter. Den største krisen for norsk næringsliv vil trolig først komme i 2022 og tiden fremover. Arbeidsplasser og bedrifter kan forsvinne fordi det tar tid å vende tilbake til normal drift, samtidig som støtteordninger forsvinner, og skatter og avgifter igjen skal betales.

SMB Norge mener derfor økt bruk av oljefondet er riktig når vi står overfor en slik krise.  Kraftig reduksjon av skatter og målrettede avgiftslettelser er riktig medisin.

Med vennlig hilsen

Jørund Rytman
Leder for politikk og samfunnskontakt
SMB Norge

Statsbudsjett for 2022 er et uttrykk for at aktiviteten i norsk økonomi henter seg inn igjen. Det er viktig at Stortinget bidrar til moderasjon ved å trappe ned på oljepengebruken i tråd med handlingsregelen og bidra til at de ekstraordinære tiltakene fases ut på en god måte.

Finans Norge ber Stortingets finanskomité prioritere følgende:

• Støtte bevilgninger til tiltak som bidrar til vekst, innovasjon og grønn omstilling og til bedre kapitaltilgang for næringslivet, som norsk deltakelse i InvestEU
• Sikre at omleggingen av finansskatten skjer innenfor skatteforlikets provenyramme
• Støtte videreutvikling av offentlig-privat digitalt samarbeid
• Økt satsing på klimaforebygging og -tilpasning
• Styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet/hvitvasking
• Bidra til at norske bedrifter sikres like konkurransevilkår som deres konkurrenter i EU gjennom rask innlemmelse av relevant regelverk i EØS-avtalen og rask og god gjennomføring i norsk rett

Grønn omstilling og finansiering av norsk næringsliv
For å opprettholde velferdsnivået i Norge, må vi ha en konkurransedyktig privat sektor som kan skape verdier, sikre eksportinntekter og skape nye, grønne jobber. Det er viktig at Stortinget prioriterer vekstfremmende tiltak i budsjettet. Det er positivt at det er satt av om lag 8,6 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon, og at satsingen på Grønn plattform og Nysnø styrkes.

Finans Norge vil be Finanskomiteen støtte bevilgninger til norsk deltakelse i EU-programmet InvestEU. Dette vil gi norsk næringsliv tilgang til lån-, garanti- og egenkapitalordninger i EU, som skal bidra til økte investeringer i en nyskapende og bærekraftig retning. Finans Norge håper også at Stortinget vil gi sin tilslutning til de foreslåtte endringene av opsjonsskatteordningen.

Finansnæringen er en viktig forutsetning for næringslivet
Norsk finansnæring spiller en nøkkelrolle i omstillingen av norsk økonomi, og står for over 85% av norske bedrifters finansiering. Sparebankene utgjør en viktig del av den norske finansnæringen, og er av særlig stor betydning for aktivitet, utvikling og omstilling i distriktene.  

Velfungerende banker og god kapitaltilgang er avgjørende for å sikre næringslivet vekstmuligheter. Liv- og pensjonsselskaper forvalter og investerer store verdier i næringslivet. Skadeforsikringsselskapene hjelper bedrifter og privatpersoner til å håndtere risiko og bidrar til klimaforebygging og trygge lokalsamfunn. Rammevilkårene for finansnæringen påvirker hvordan næringen kan spille sin viktige samfunnsrolle, og dermed også norsk næringsliv generelt.

Derfor er det uheldig at provenyet fra den særnorske finansskatten igjen øker med nesten 20% fra 2021 til 2022. I skatteforliket var det bred politisk enighet om at skatten skulle innbringe 3,5 milliarder kroner, mens den nå er oppe i nesten 6 milliarder kroner. Denne ekstra skattebyrden går ut over næringens mulighet til å bidra i omstillingen i resten av økonomien. Slik finansskatten nå fungerer, straffer den de delene av næringen som har stor andel ansatte. En omlegging må hensynta dette, uten at det gir en enda større skattebyrde for øvrig finansnæring. Skatteforlikets proveny kan ivaretas gjennom den eksisterende forhøyede selskapsskatten. 

Forutsigbare rammevilkår bidrar til å opprettholde bankenes utlånskapasitet. Stabiliteten i norsk økonomi er tjent med en lojal norsk gjennomføring av EUs kapitalkravsregler for bankene. Krav bør innrettes etter faktisk risiko, og generelle krav bør omfatte alle aktører i det norske bankmarkedet, både norsk- og utenlandskregulerte banker. Når nasjonale handlingsrom i EU-regelverket benyttes, må derfor også hensynet til like konkurransevilkår vektlegges.

Det er også viktig å raskt få på plass et mer fleksibelt bufferkapitalregelverk for garanterte pensjonsprodukter, slik at denne vesentlige del av nordmenns pensjonsformue kan forvaltes med høyere aksjeandel. Dette vil gi pensjonskundene økt forventet avkastning samtidig som regelverket bidrar til å styrke kapitaltilgangen til norsk næringsliv og omstillingen til det grønne skiftet.

Digitalisering
Offentlig-privat samarbeid er avgjørende for utvikling av gode og sikre digitale løsninger. Gjennom det såkalte DSOP-programmet (Digital Samhandling Offentlig Privat) samarbeider finansnæringen og en rekke statlige aktører om digitalisering av viktige prosesser i samfunnet. DSOP-prosjektene har hatt hittil estimerte gevinster for samfunnet og forbrukere på om lag 50-60 milliarder kroner regnet over en 10-års periode. Finans Norge vil oppfordre Stortinget til å sørge for at relevante statlige aktører sikres tilstrekkelig ressurser til å kunne prioritere DSOP-arbeidet. Manglende budsjett- og finansieringsløsninger til å jobbe med aktiviteter som DSOP har forsinket flere prosesser. Finanskomiteen bes også om å fortsette å bidra til en utvikling av et digitaliseringsvennlig regelverk.

Med økt digitalisering følger også økt sårbarhet. Det er positivt at bevilgningene til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet er foreslått styrket, herunder med et nasjonalt kompetansesenter for anvendt kryptologi. Samtidig er det viktig at arbeidet med cyberkriminalitet prioriteres. Her er et godt samarbeid mellom finansnæringen og det offentlige avgjørende.

Finans Norge støtter satsingen på digital deltakelse og inkludering, og ber Stortinget støtte bevilgningen på 13 millioner til inkluderingstiltak.

Styrk satsingen på klimaforebygging
Finans Norge har lenge uttrykt bekymring for det store etterslepet på flom- og skredsikring. Konsekvensene av et villere og våtere vær utgjør allerede en stor samfunnskostnad. Budsjettforslaget innebærer en økning av bevilgningene til ras- og skredforebygging gjennom NVE fra 600 til 660 millioner. Det kreves imidlertid et kraftig taktskifte. NVE har tidligere anslått et etterslep på nødvendige tiltak på over 4 milliarder, og viser i en rapport fra i sommer til at det vil koste 85 milliarder å sikre alle bygg mot flom og skred. Satsing på forebygging må styrkes og staten må i større grad bistå kommunene i håndtering av klimarelaterte skader som flom og skred.

Bekjempelse av hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet
I en digital verden endrer kriminaliteten karakter. ID-kriminalitet, datakriminalitet og økonomisk kriminalitet, som hvitvasking utgjør en stadig større risiko. Finansnæringen bruker betydelige ressurser på å bekjempe denne formen for kriminalitet og samarbeider tett med politiet. Finans Norge ber Stortinget om å bidra til å styrke enheten for finansiell etterretning, politi og påtalemyndighet på dette området, for å bedre kunne bekjempe denne typen kriminalitet.

En særlig utfordring for finansnæringen er hvordan finansforetakene skal forholde seg til veksling av kryptoverdier innenfor hvitvaskingsloven. Her er det behov for avklaring og veiledning.  

Grønn finans
Finansnæringen har en nøkkelrolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi, og er en pådriver for omstilling i andre næringer som långiver, investor, forsikrer og rådgiver. Det pågår omfattende arbeid i EU på dette området, som vil få stor betydning for norsk næringsliv. Det er viktig å sørge for at vi har mekanismer på plass som sørger for at nasjonale hensyn fanges opp og at kunnskap og kompetanse deles på tvers av sektorer og næringsområder. Det er viktig at den nylig etablerte referansegruppen for bærekraftig finans videreføres.  

EØS-avtalen
En velfungerende EØS-avtale er avgjørende for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Det er viktig at norske myndigheter benytter mulighetene EØS-avtalen gir til tidlig påvirkning i viktige saker. For at norsk næringsliv har samme rammebetingelser som resten av våre partnere i Europa, må relevant EØS-regelverk innlemmes i EØS avtalen og implementeres i Norge så raskt som mulig. Det er også viktig at regelverket implementeres i tråd med EU-regelverkets intensjon.

Skriftlig innspill fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets finanskomite i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 300 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. kroner og sørger for at cirka 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har en egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og fellesforbundet. MEF har i tillegg hovedavtale og tariffavtale med YS/Parat.

Merverdiavgift på omtvistet beløp
MEF viser til Stortingets vedtak 849 av 20. april 2021 hvor det fremkommer:

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avklart, og komme tilbake med nødvendig budsjettmessig oppfølging snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

MEF er svært skuffet over at regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett for 2022 ikke innfrir dette anmodningsvedtaket. MEF mener det er urimelig at norske anleggsentreprenører skal måtte fortsette å betale merverdiavgift før det er avklart hva det endelige sluttoppgjøret blir på de oppdragene der krav er omtvistede. Begrunnelsen slik den fremkommer av Prop 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022, viderefører dermed dagens ordning hvor entreprenørene fortsatt fungerer som bank for staten når de havner i tvist med byggherrene om oppgjør.

MEF forventer at organisasjonens medlemmer skal følge skatteregler hva angår innberetning og betaling av merverdiavgift. Men MEF mener det haster at å få bilagt den uretten det er å betale inn avgifter uten at sluttsum er avklart. Risikoen for entreprenørene går konkurs på grunn av store utestående beløp frem til tvist er avklart er betydelig.

MEF ber komiteen vedta det lovtekniske forslaget som regjeringen ikke selv foreslår at blir vedtatt, men som er i tråd med Stortingets intensjon med vedtak 849.

Avskrivningssatser på maskiner
MEF vil gjerne være med på å støtte opp om stimulering av grønn omstilling i anleggsbransjen, og mener at det ville være fornuftig å øke startavskrivningen på maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d fra 20 til 30 prosent. Dette er et tiltak som vil være gunstig for små og mellomstore bedrifter og bidra positivt til en mer klimavennlig maskinpark.

Formuesskatt
MEF mener det er positivt at Stortinget har bidratt til en reduksjon av formuesskatten. Dette er nødvendig for å sikre mulighetene for små og mellomstore bedrifter å sikre en god utvikling og sikre mange distriktsarbeidsplasser. MEF er godt fornøyd med at verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld er foreslått forhøyet.

For våre medlemsbedrifter som opererer i en bransje som preges av tøff konkurranse og pressede marginer, oppleves det som urimelig at mer av den arbeidende kapitalen tas ut av bedriftene i form av formuesskatt. Dette kommer i tillegg til at kun norske eiere betaler utbytteskatt.

Oppsummert betaler våre medlemsbedrifter gjerne utbytteskatt, men det er unødvendig at dette skal dekke en stadig større formuesskatteregning på investeringer i egen virksomhet. En spørreundersøkelse blant MEFs medlemsbedrifter i juni 2021 viser at en nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital ville bli brukt til å styrke soliditeten/egenkapitalen i bedriften, foreta flere investeringer i maskiner og utstyr for å styrke bedriftenes konkurranseevne, samt føre til ansettelse av flere medarbeidere i bedriften.

MEFs kontaktpersoner

Sjeføkonom Stein Gunnes, mobil: 909 86 306, e-post: stein.gunnes@mef.no

Kommunikasjonssjef Fredrik Tronhuus, mobil 414 37 340, e-post: fredrik.tronhuus@mef.no

Næringspolitisk rådgiver, Tore Larsen. Mobil 984 44 244, e-post tore.andreas.larsen@mef.no            

Driftskutt

Budsjettfremlegget foreslår videreføring av flate kutt som går utover kvaliteten på tjenestene. NTL krever at kuttet fjernes til fordel for en reell økning minst i tråd med den generelle lønns- og prisveksten.

Tolletaten

Tolletaten har over flere år fått ABE-kutt som har medført kutt i den operative tjenesten. 

Tolletaten har de siste årene gjennomgått en tung omorganiseringsprosess og mange ansatte har valgt å slutte. Omorganiseringen fra regioner til divisjoner ble formelt gjennomført 1. oktober 2020. Omorganiseringen har også ført til dårligere kontroll, spesielt av den registrerte varestrømmen.

Bemanningen ved flere grenseoverganger og enkelte tollkontorer er for lav. Norges største landeveisovergang Svinesund, har tidvis så lite som én patrulje tilgjengelig til enkelte tider på døgnet. Andre tollsteder kan ha så lite som én person på vakt. Manglende fysisk kontroll vil ikke kunne oppveies av digitaliserte tjenester eller økt bemanning av ikke-operativ tjeneste i direktoratet og stabene.

Hurdalserklæringen har varslet en styrking av etaten, NTL ber om at komiteen innstiller på at dette skjer fra og med neste budsjettår.

Skatteetaten

Skatteetaten har siden 2019 gjennomført en betydelig omstrukturering og omstilling av virksomheten. Skatteetaten har fra 2014 til 2020 blitt tilført 1 864 nye medarbeidere og oppgaver fra andre etater.

I samme periode er Skatteetatens bemanning redusert med 604 ansatte. Dette utgjør en reduksjon på om lag 10 prosent med utgangspunkt i 2014-bemanning. Man har forutsatt en betydelig effektivisering med medfølgende gevinstuttak i forbindelse med overføring fra andre etater som NAV, Tolletaten og Statens innkrevingssentral og de kommunale skatteoppkreverne. NTL er av den oppfatning at disse overføringene av oppgaver ikke gir noen effektiviseringsgevinst. Det er de samme medarbeiderne som sitter med de samme oppgavene på de samme verktøyene som før sammenslåingen, noe som ikke har ført til effektivisering. Samtidig har Skatteetaten som andre statlige virksomheter blitt pålagt kutt uten konkrete tiltak, der ABE-kuttene alene utgjør 229 millioner.

Det fremlagte budsjettet vil medføre en betydelig nedbemanning i Skatteetaten. Nedtrekket er ikke beregnet, men kan dreie seg om mellom 400 til 800 årsverk. Dette vil svekke oppgaveløsningen og Skatteetatens samfunnsoppdrag tilsvarende. Områder som vil bli skadelidende er kvalitet i skatteoppgjøret med for dårlige grunnlagsdata, manglende kontroll knyttet opp mot næringslivet og dårligere oppfølging av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Sist, men ikke minst vil dette ha betydelige følger for etatens førstelinje der vi skal bistå norske borgere i skatte- og avgiftsspørsmål med hensyn til kvalitet og tilgjengelighet.

I Hurdalserklæringen varsles det at man vil styrke arbeidet mot skatteomgåelse, blant annet gjennom å styrke Skatteetaten. NTL mener det er nødvendig å starte med dette allerede i statsbudsjettet for 2022. 

Skatteetaten har i forslaget til statsbudsjett fått øremerkede bevilgninger til en rekke utviklingsprosjekt innenfor IT. Etter NTL mening er det selvfølgelig positivt at Skatteetaten kan fortsette sine utviklingsprosjekter og ligge i forkant med digitale løsninger, men det alene bidrar ikke til å ivareta og sikre virksomhetens samfunnsoppdrag.  Det er betydelige midler å hente ved å redusere Skatteetatens bruk av eksterne innleide konsulenter, og erstatte disse med egne ansatte. 

For å kunne opprettholde driften er det nødvendig å styrke skatteetatens driftsbudsjett for kapittel 1618 post 01 med minst 200 millioner kroner. Disse budsjettmidlene må anvendes til å sikre bemanningen slik at veiledning, saksbehandling, kontroller og kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet kan opprettholdes minst på dagen nivå. 

 Dersom komiteens medlemmer har spørsmål vedrørende notatet, rettes henvendelsen til forbundssekretær Torstein Brechan, e-post: tb@ntl.no, telefon: 94970794.

Høringsnotat til finanskomiteen ang. Statsbudsjettet for 2022 
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.600 virksomheter med ca. 56.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. 

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, en aldrende befolkning, økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Fallende petroleumsinntekter gjør velferdsstaten mer sårbar.  

Abelia mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å bidra i utviklingen av et bærekraftig, kunnskapsbasert, innovativt og globalt konkurransedyktig norsk nærings- og samfunnsliv. Dette vil være avgjørende for å sikre framtidig velferd, sysselsetting og verdiskaping. Det er næringslivet som må være drivkraften i å finne løsninger på disse utfordringene og politikken må legge opp til sterkest mulig innovasjonskraft i norsk økonomi.  

Derfor må man satse på klimaløsninger, kompetanse, et smartere samfunn og infrastruktur som stimulerer til næringsutvikling i hele landet. Slik kan vi legge til rette for at flere kan forsørge seg ved eget arbeid, at klimamålene realiseres og for økt verdiskaping som gjør det mulig å opprettholde velferden. 

Et bærekraftig teknologi- og kunnskapssamfunn. 
Abelia er svært positive til de foreslåtte endringene opsjonskatteordningen for oppstarts- og vekstselskaper og mener det er viktig at Stortinget vedtar de foreslåtte endringene. De nye reglene treffer oppstarts- og vekstsegmentet langt bedre enn dagens regler og vil gjøre det lettere å bruke opsjoner for å rekruttere strategisk viktig kompetanse til bedrifter med sårbar økonomi. Dette vil også bidra til å gjøre bedriftens ansatte til eiere i virksomheten de jobber i. 

Pandemien førte til en sjokkdigitalisering av samfunnet, og de landene vi konkurrerer med satser tungt på digital infrastruktur. Abelia mener derfor det er essensielt at Norge tar steget inn i gigabitsamfunnet slik at vi ikke risikerer å bli forbigått i det internasjonale digitaliseringskappløpet. Vi registrerer at bredbåndsstøtten reduseres med ca. 60 mill. kroner til 204,6 mill. kroner. Dette vil skape digitale forskjeller mellom distrikter i Norge, og vil hindre tilrettelegging for et grønt næringsliv og bærekraftige arbeidsmetoder. Abelia ber Stortinget om å øke bredbåndsstøtteordningen til 1 mrd. kroner årlig fra 2022 til og med 2025.  

Forslaget om å splitte opp SIVAs virksomheter gir betydelig risiko for at finansieringen av de indirekte virkemidlene må legges om. Det er tilsynelatende ikke gjort noen vurdering av om endringene som planlegges leder til at støtteordningene må behandles strengere under statsstøttereglene i EØS-avtalen. Det legges også opp til en rekke aksjesalg til fylkeskommunene, som kommer til å koste betydelig administrativ kapasitet, og vil antagelig gi betydelige advokatkostnader. Ressursene bør heller brukes til innovasjon. Den avgåtte regjeringen har ikke gjort noen vurdering av hvilken organisering av disse virkemidlene som vil skape mest innovasjon for de offentlige midlene som bevilges. Våre medlemmer er tydelige på at en sammenslåing av SIVA med Innovasjon Norge vil gi mer byråkrati og tregere beslutningsveier. Vi i Abelia er derfor er redde for at de foreslåtte endringene svekker den offentlige finansieringen av innovasjonsvirkemidlene i Norge. 

Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur for at Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling og eksport. De er lokalisert over hele landet og samler over 2 100 bedrifter. Tall fra 2020 viser at bedrifter som er medlem av klynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere ansatte sammenlignet med bedrifter som ikke er med i klynger.  
 
Abelia mener at satsingen på klyngene som et virkemiddel for innovasjon og vekst bør trappes opp med 150 mill. kr. I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det foreslått å redusere bevilgningen til klyngeprogrammet med 91 mill. kr. Vi minner om at Hurdalsplattformen har som mål at flere vekstbedrifter skal ha tilgang til næringsklynger, og ber om at totalbevilgningen til klyngeprogrammet som et minimum holdes på samme nivå som for 2021. 

Kompetanse for fremtidens arbeidsliv  
Abelia ser på det grønne skiftet og omstilling fra en petroleumsavhengig økonomi som to sider av samme sak. Skal vi lykkes med det grønne skiftet er vi nødt til å frigjøre kompetanse og kapital fra petroleumsnæringen og bruke aktiv, men innovasjonsfremmende, næringspolitikk for å stimulere til fremvekst av nye, bærekraftige næringer. Et viktig element i denne omstillingen er en storstilt satsing på forskning og innovasjon og å etablere en vekstplan for teknologinæringslivet.  

Dette vil legge til rette for utvikling av ny, muliggjørende teknologi som vil kunne skape sektorovergripende ringvirkninger for resten økonomien. Abelia er bekymret for hvordan mangel på riktig kompetanse utgjør det største hinderet for grønn omstilling og videre vekst, særlig innen IKT-sektoren. Norge vil trenge 66% flere arbeidstakere med IKT-utdanning innen 2030. Dette krever en kraftig økning i antall studieplasser innen IKT-fag. Vi ber derfor Stortinget sette av midler til å øke antall IKT-relaterte studieplasser med minimum 1500 studieplasser i 2022. 

Budsjettforslaget følger opp Langtidsplanen for forskning og utvikling med 1 mrd. kroner. Men når 437,5 mill. av disse midlene er gjenbruk av tidligere tildelinger til Forskningsrådet, er vi redd for at det vil forsinke den satsingen på forskning og innovasjon næringslivet trenger. Abelia mener det er behov for økte bevilgninger til forskning og innovasjon, og vi ber om 1 mrd. kroner i økte bevilgninger i budsjettet for 2022, herunder Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), som bør styrkes med 250 mill. kroner. 

Frivillighet og ideell sektor 
Abelia støtter at budsjettforslaget trapper opp momskompensasjonsordningen for frivillige og ideelle organisasjoner med nesten 120 millioner kroner. Men i en situasjon der mange organisasjoner ikke treffes av korona-kompensasjonsordningene, burde nettopp denne typen ordninger som treffer bredden i frivilligheten, styrkes ytterligere. Abelia mener ordningen burde fullfinansieres og rettighetsfestes, og det mangler fortsatt om lag 350 millioner kroner før dette er realisert. Abelia ber også om at taket på skattefradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner heves fra 50 000 kroner til 100 000 kroner, og at det utredes en egen og høyere fradragsgrense for gaver fra næringslivet. 

 
Vennlig hilsen, 

Nils-Ola Widme 
Næringspolitisk direktør 

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 91 500 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Gjenåpningen av samfunnet etter koronapandemien har startet, men det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Statsbudsjettet for 2022 må legge til rette for at innhentingen av økonomien etter pandemien sikrer den omstillingen vi skal igjennom med grønn vekst og nye jobber. En offensiv satsning på kompetanse, forskning og utvikling i alle sektorer vil være avgjørende for å nå utslippsmålene satt for 2030.

Kap. 500: Avvikling av Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen)

Tekna har store forventninger til at regjeringen vil avvikle ABE-reformen¹. Tekna har vært kritisk til at offentlig sektor siden budsjettåret 2013 har fått flate kutt på minst 0,5 prosent som følge av reformen.

Erfaringene fra de offentlige institusjonene og funnene i Fafo-rapporten «ABE-reformen i staten» viser at reformen ikke har tjent sitt formål, og at det ikke er behov for ytterligere evaluering.

ABE-reformen har svekket a-krimarbeidet igjennom færre ressurser til sentrale etater som Arbeidstilsynet, politiet, Nav og Skatteetaten. Gjennomgangen av budsjetter i tildelingsbrevet til de fire etatene som er med i a-krimsamarbeidet har vist at etatene samlet har hatt ABE-kutt på rundt 1,2 milliarder for årene 2015–2020.[1] Dette har fått både Nav og Skatteetaten til å bemerke i årsmeldinger at reformen har fått konsekvenser for antall ansatte. Tekna frykter derfor at Stortingets økte innsats mot useriøse bedrifter og arbeidslivskriminalitet svekkes, dersom regjeringen viderefører ABE-reformen.

Tekna ber Stortinget sikre at ABE-reformen ikke videreføres, og at det foreslåtte effektiviseringskuttet for 2022 ikke vedtas.

Karbonfangst og -lagring

Karbonfangst- og lagring (CCS) er nødvendig for å nå Norges og EUs klimamål. Stortinget vedtok langskip-prosjektet i statsbudsjettet for 2021 uten tilstrekkelig finansiering av karbonfangst ved søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Regjeringen forutsatte sluttfinansiering på 3 mrd. kroner av dette anlegget fra EUs Innovasjonsfond eller Fortum, som eier anlegget. En eventuell tildeling fra innovasjonsfondet vil besluttes av EU-kommisjonen i slutten av november 2021. Prosjektet har dermed stått på vent i et år siden det ble formelt vedtatt i Stortinget. Underveis i 2021 har søknaden i samråd med departementet blitt redusert til 1,8 mrd. kroner fra EU for å øke sjansen for en tildeling. 

Tekna mener at det i Statsbudsjettet må bevilges tilstrekkelige midler for å realisere karbonfangst på Klemetsrud. Det må nå i første omgang kompenseres for at det kun er søkt om halvparten så mye fra EU som det Stortinget forutsatte ved fjorårets budsjettbehandling. Fortum Oslo Varme har søkt EU om 1,8 mrd. kroner. Uten en slik EU-tildeling er det totale finansieringsgapet og -behovet om lag 3,8 mrd. kroner. Dette er midler som fordeler seg over 10 år, men som må garanteres før investeringsbeslutning og oppstart.

Kap. 920: Forskning

Tekna mener at forskningsinstituttene bør få økte rammer for økt deltagelse fra norsk næringsliv og instituttsektoren i Horisont Europa. Slik bygger vi kunnskap for det fremtidige næringslivet og ruster oss for omstilling. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ligger ambisjon om en trappevis økning av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene.  

Tekna mener Stortinget må be regjeringen fremme en opptrappingsplan for grunnfinansiering av de teknisk- industrielle instituttene med mål om 25 prosent grunnfinansiering i løpet av neste stortingsperiode. 

Tekna mener Stortinget må be regjeringen sikre at STIM-EU videreutvikles tilpasset Horisont Europa og at man viderefører differensierte satser som også premierer samarbeid med norske virksomheter i hele programperioden. 

Norge deltar i Digital Europe Programme (DIGITAL) som er EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet. Som del av DIGITAL skal det opprettes et nettverk av digitale innovasjonsnav (European Digital Innovation Hubs, EDIH) fra 2021. Disse skal bistå med digital transformasjon i offentlig sektor og hos SMBer. Innovasjon Norge prioriterer de norske søknadene. De som blir valgt av EU til å delta i det europeiske nettverket av EDIHs får halvparten finansiert av EU, forutsatt at Norge bidrar med samme finansiering i form av nasjonale midler og/eller egenandel.

Tekna ber Stortinget om å pålegge Regjeringen å sikre nasjonal finansiering til EDIHene uten at det medfører nedskalering av andre viktige program rettet mot næringslivet.

Kap. 920, 950: Virkemiddelapparatet

Det må legges til rette for klimavennlig teknologi og innovasjon i norske virksomheter. Det er gjort viktige løft for flere ordninger, men det er mange søknader med høy kvalitet som det ikke er midler til. Videre satsning er viktig for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet. Risikoen man står ovenfor ved ikke å satse videre er lavere omstillingstakt mot en grønnere økonomi.

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Forskningsrådet har de siste årene mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvist gode prosjekter i næringslivet. Skal IPN opprettholdes på samme nivå som i 2021 må det tilføres 300 mill. kroner for neste år.

Tekna ber Stortinget vedta at posten med IPN styrkes med minst 300 mill. kroner for å sikre næringsretta forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø.

Satsingen Grønn plattform, retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

Stortinget bevilget 1 milliard kroner i 2020 fordelt på tre år fra 2020 til 2022. I RNB 2021 ble Grønn plattform styrket med 125 millioner kroner, medregnet 25 millioner kroner til sirkulær økonomi.

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen å videreføre Grønn plattform og setter av 252,7 millioner kroner for 2022 til en ny utlysningsrunde.

Med bakgrunn i den store søkningen mener Tekna at det er behov for å styrke ordningen ytterligere. 

Tekna ber Stortinget videreføre og styrke satsingen på Grønn plattform med ytterligere 200 millioner kroner, slik at den totale rammen for den nye utlysningsrunden i 2022 blir 450 millioner.

Tekna mener styrkingen av Nysnø med 900 mill. kr gir store muligheter for å utvikle og implementere ny klimavennlig teknologi. Dette er en økning i bevilgningen på 200 mill. kroner sammenliknet med innværende år. 

Tekna ber om at Stortinget støtter bevilgningen til Nysnø.

Utbygging av digital infrastruktur

Tekna har i samarbeid med andre 17 andre organisasjoner i arbeidslivet blitt enig om fire prioriteringer som vi ber Stortinget følge opp overfor regjeringen:

Ambisjonen er at alle, men minimum 95% av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.

Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025.

Staten må øke tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet til 1 milliard kroner per år, i perioden 2022-2025. Samtidig foretas en gjennomgang av tilskuddsordningene med sikte på å optimalisere prosessen og effekten.

Tekna mener at Stortinget må starte arbeidet med opptrappingen av tilskuddsordningen for bredbånd og starte gjennomgangen av tilskuddsordningene med sikte på å optimalisere prosessen og effekten.

[1] Fafo-notat 2021:12 - ABE-reformen og a-krim 8 https://www.fafo.no/images/pub/2019/20733.pdf

Aktuelle budsjettkapitler: Kap 1600, post 21. Nytt kap 5544, post 70 

Innledning

Skal vi nå ambisiøse mål, må vi investere. Ferske rapporter fra Naturpanelet og Klimapanelet levner ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre – for fremtidige generasjoner, fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi. 

Nasjonalt naturbudsjett 

Norge har god forvaltning av finanskapitalen, og god overvåkning, klare rammer og mekanismer for å hindre overforbruk og sikre langsiktighet. Vi har også god kunnskap og mye oppmerksomhet om humankapitalen. Naturkapitalen går i større grad for lut og kaldt vann. Vi har mangelfull overvåkning av utviklingen, ingen oversikt over helheten av verken hva vi har brukt eller bruker i øyeblikket, og svake styringsmekanismer for å hindre ulønnsomt forbruk av naturkapital. 

Derfor har vi et pågående tap av natur, og er på vei inn i en naturkrise. Et nasjonalt naturbudsjett vil sette grenser for tap av natur og klare mål for naturrestaurering på alle administrative nivåer og for alle sektorer. Sabima mener det må fattes et prinsippvetak om et nasjonalt naturbudsjett som er sektorovergripende, og sette i gang et hurtig utredningsarbeid for å operasjonalisere det. 

Naturavgift 

Arealendringer er den største årsaken til tap av naturmangfold. Forbruk av natur fremstår som gratis eller billig, og legger derfor til rette for overforbruk. Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) anbefalte å innføre en avgift på naturinngrep. Vi foreslår at det igangsettes en utredning av en naturavgift på utnyttelse av naturområder. Målet med avgiften vil være å internalisere miljøkostnaden ved utbygging og forhindre utbygginger med lav samfunnsøkonomisk nytte i forhold til naturkostnaden. Vi foreslår at inntektene fra en slik avgift går til å finansiere et nytt restaureringsfond. 

Det er noen fallgruver ved innføring av en naturavgift, og det er derfor behov for å utrede muligheter og omfang nærmere for å sikre at det ikke blir en løsning som grønnvasker eller sågar fremmer naturinngrep. Det er naturlig at type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN) er rammeverket for beregning av en naturavgift. Det er viktig å presisere at en naturavgift ikke på noen måte kan erstatte gjeldende regimer for konsesjoner, konsekvensutredninger, tillatelser, eller gjeldende regelverk for naturinngrep hjemlet i plan- og bygningsloven, naturmangfold-loven og andre lovverk. Naturverdier må fortsatt være minst like godt beskyttet mot naturinngrep uavhengig av utbyggers evne/vilje til betaling av en naturavgift. Naturavgiften vil kun være aktuell når det omsøkte tiltaket er behandlet, og tillatelser gitt etter gjeldende regelverk. 

Vi vil også presisere at forurenser-betaler-prinsippet i naturmangfoldloven må ligge fast, og en naturavgift må komme i tillegg. Innretningen på avgiften kan for eksempel ikke bevege seg i retning av kompensasjonsløsninger. Det er videre viktig at provenyet ved avgiften går til Staten, eventuelt et statlig restaureringsfond slik vi foreslår, ikke kommunen, for å ikke skape insentiv for kommuner til å tillate naturinngrep for å skaffe seg inntekter. En rapport av Menon Economics fra 2017 vurderte hvor høy en naturavgift må være for at den skal ha en effekt på arealbruksendringer. Det er behov for videre utredning av hvordan en slik avgift kan innføres i praksis. 

Torvavgift 

I norske myrer er det lagret karbon tilsvarende 3,5 mrd. tonn CO₂. Det tilsvarer vårt totale klimautslipp i 66 år. Når myrene ødelegges, dannes CO₂ som bidrar til global oppvarming, og utslipp fra ødelagt myr i Norge kan tilsvare hele 10 prosent av de norske utslippene. De siste 20 årene har 20 000 dekar med torvmyr blitt ødelagt for uttak av torv. Det legges opp til en utfasing av bruk av torv for det private markedet innen 2025 og i gartnerindustrien innen 2030. En utfordring ved å finne erstatningsmaterialer for torv er at prisen på torvprodukter er uhensiktsmessig lav og ikke reflekterer miljøkostnaden ved uttak. I tråd med anbefalinger fra Grønn Skattekommisjon (NOU 2015:15) foreslår vi at det innføres en CO₂-avgift på klimagassutslipp fra bruken av torv. Dette vil gjøre at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved uttak av torv internaliseres og mer klimavennlige alternativer til torv blir mer attraktivt. 

Begge utredningene foreslår vi finansiert over kap. 1600 post 21.

Litteratur

• Myr på Sabimas nettside: https://www.sabima.no/trua-natur/myr/ 
• Miljødirektoratet: Utfasing av uttak og bruk av torv: Kunnskapsutredning om konsekvenser for naturmangfold, klima, næring og forbrukere: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m951/m951.pdf 
• Rapport fra grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) Sett pris på miljøet: https://www.regjeringen.no/contentassets/38978c0304534ce6bd703c7c4cf32fc1/no/pdfs/nou201520150015000dddpdfs.pdf 
• Vista analyse (2015): Grunnlag for nærmere utredning av naturavgift: https://www.regjeringen.no/contentassets/38978c0304534ce6bd703c7c4cf32fc1/no/sved/01.pdf 
• Menon Econonomics (2017): Hvor høy må en eventuell naturavgift være for å endre utbyggingsbeslutninger? En utredning gjennom 12 eksempelstudier: https://www.regjeringen.no/contentassets/a05fffdd5fa54f76b81c60a789727275/hvor_hoy_ma_en_eventuell_naturavgift_vare_for_a_endre_utbyggingsbeslutninger_menon-publikasjon_76_2017.pdf 

 Notat til Stortingets finanskomité om statsbudsjettet for 2022 

Norsk olje og gass takker for anledningen til å gi innspill til statsbudsjettet for 2022. 

I det framlagte statsbudsjettet økes CO2-avgiften med 15 prosent for petroleumsvirksomheten. 

 Petroleumsnæringen i Norge er allerede blant de næringene som betaler en høyest samlet CO2-pris globalt, gjennom både CO2-avgift og kvotepris. Det er viktig at totaliteten i reguleringer, skatter, avgifter og støtteordninger ikke blir forverret, men at rammevilkårene samlet sett holdes stabilt. Forutsigbare rammebetingelser sikrer norsk sokkels attraktivitet, og derigjennom verdiskaping og arbeidsplasser. 15 prosent økning på den norske CO2-avgiften når næringen også betaler kvotepris er en betydelig kostnadsøkning. 

 Olje- og gassindustrien har som mål å redusere utslippene til nær null i 2050. Klimamålet for 2030 er å redusere utslippene med 40 prosent sammenlignet med 2005. Det innebærer at utslippene fra norsk sokkel skal reduseres fra 13,7 millioner tonn i 2019 til 8,1 millioner tonn i 2030. Da Stortinget vedtok midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, ba Stortinget regjeringen, sammen med industrien, om å lage en plan for å redusere klimagassutslippene med 50 prosent sammenlignet med 2005, og det jobber nå næringen systematisk med for å kartlegge hva som skal til for å innfri. Det vi ser er at å øke klimamålet på sokkelen fra 40 til 50 prosent vil bli betydelig mer krevende i tillegg til at det vil kunne øke nødvendige investeringer med opp mot 50 prosent, ifølge foreløpige analyser. Det er da behov for at virkemiddelapparatet styrkes når klimamålene er så ambisiøse.  

 Samtidig har næringen satt konkrete ambisjoner på nye verdikjeder som CO2-fangst og lagring (CCS), hydrogen og havvind i klimastrategien “Framtidens energinæring på norsk sokkel” (https://www.norskoljeoggass.no/contentassets/0c47e30b92a343d3a27d1742c803c1ff/framtidens-energinaering-paa-norsk-sokkel-konkraftrapport-2020-1.pdf) som ble lagt fram i 2020 og i Felles energi- og industripolitisk plattform som ble lagt fram av LO og NHO, med sentrale forbund og landsforeninger som Fellesforbundet, Industri Energi, El og It, Norsk Industri, Norsk olje og gass, Energi Norge og Nelfo (https://www.nho.no/contentassets/67d09fd17be24b91be4c05147e8d4d20/rapport-felles-energi--og-industripolitisk-plattform-.pdf) . Alle disse teknologiene er nødvendig om både Norge og Europa skal nå sine klimamål. Landbasert industri vil ha behov for å bruke CCS for å redusere sine utslipp også før kvotepris er høy nok til å forsvare implementering av CCS for å sikre konkurransekraft. Det forventes at markedene for CCS, hydrogen og havvind vil utvikle seg i de kommende årene og at det ligger store muligheter for norsk industri i å ta markedsandeler gitt den erfaring og kompetansen både energi-selskaper, leverandørindustrien og landbasert industri har. Men for å forsere denne utviklingen vil det være behov for å gi industrien risikoavlastning for å oppnå skala, modenhet og dertil medfølgende kostnadsreduksjoner. 

 Oppnåelse av klimamålene krever at selskapene har et langsiktig perspektiv på virksomheten i Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser som sikrer lønnsom produksjon på norsk sokkel og som stimulerer til teknologiutvikling og innovasjon vil være avgjørende for å sikre industriens konkurransekraft. Dette er svært viktig for å gi trygghet til å foreta langsiktige klima- og teknologiinvesteringer knyttet til lavere utslipp fra produksjon av olje og gass, CCS, produksjon av hydrogen fra naturgass og utbygging av havvind.  

 Norsk olje og gass foreslår derfor at deler av CO2-avgiften øremerkes virkemidler som vil bidra til raskere utslippsreduksjoner som samtidig kan være med å legge grunnlaget for nye kommersielt lønnsomme verdikjeder med utgangspunkt i norske energiressurser. Dette kan for eksempel gjøres gjennom etablering av et CO2-tiltaksfond som kan bidra til å redusere utslipp på tvers av industrien og støtte utviklingen og implementering av nye null- og lavutslippsteknologier som CO2-fangst og –lagring, hydrogen og havvind.  Et CO2-tiltaksfond kan bygge på modellen fra NOx-fondet hvor deler av CO2-avgiften kan danne grunnlag for fondet.  

 På den måten vil også Norge, i likhet med EU, forplikte seg til å bruke inntekter fra kvotesalg og CO2-avgift til å reinvestere i konkrete klimatiltak. 

Innspill til Finanskomiteen - Statsbudsjettet 2022

Takk for anledning til å gi IKT-Norge sine innspill til komieen. IKT-Norge er IKT-næringens uavhengig interesseorganisasjon, og innsatsen til våre medlemmer er avgjørende for at Norge skal lykkes med de store oppgavene det norske samfunnet står overfor.

Dette innlegget inneholder 7 forslag som - hvis de blir gjennomført -  vil føre til:

1. Økt tilgangen på kritisk IKT-kompetanse som er avgjørende for at Norge skal lykkes med de store oppgavene landet står overfor.
2. Større investeringer i fremtidens næringer for Norge.
3. Raskere effektivisering av offentlig sektor
4. Øke produktiviteten i Norge - og
5. Styrke Norges konkurransekraft og sysselsetting

ØKE TILGANG TIL KRITISK IKT-KOMPETANSE

Norge er på full fart inn i en kompetansekrise, og denne krisen vi påvirke mange sider av samfunnet. Dette er derfor det viktigste området å finne tiltak på:

• Opsjoner - behold forslaget som ligger i budsjettet
  Startup og scale-up har begrenset med midler til å lønne kritisk kompetanse. Da kan bruk av opsjoner være avgjørende for å tiltrekke- og holde på - kritisk kompetanse. Vi støtter derfor de endringsforslagene som fremgår i statsbudsjettet. 
• Aksjer for ansatte - Denne må oppgraderes!
  Dagnes ordning er alt for dårlig til at det skal være et middel for at vanlige folk skal kunne ta del i verdiskapningen i egen arbeidsplass, og for at det effektivt kan brukes for å tiltrekke seg arbeidskraft. 

Vi må forbedre ordningen for erhverv av aksjer i egen virksomhet etter skl. §5-14 (1) a. 

Vi foreslår å øke reduksjonen av fordelen fra 25% til 50% for differansen mellom markedsverdi og det den ansatte betaler, og øke fordelen den skattefrie fordelen kan være fra 7 500 til 100 000. Forslag til ny tekst: «For fordel ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiver selskapet til underkurs gjelder: Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 50 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 100 000 kroner per inntektsår.»

• Etterutdanning - må øke insentivene - denne er alt for dårlige i dag.
  Fradragsretten for kostnader til utdanning utvides til å omfatte kostnader for å oppnå bestemt kompetanse/grad innen teknologiutvikling, omstilling til grønn vekst og digitalisering, ikke kun vedlikeholde eller opprettholde en grad/kompetanse/holde seg ajour i faget. (Eks: Fagarbeider ønsker IKT-kompetanse som ikke er krevet i eksisterende stilling / omskolering av oljearbeidere – ikke fradragsberettiget for selskapet og arbeidstaker blir fordelsbeskattet!. Hindrer utvikling og omstilling.)
  
  
• Tiltrekke oss utenlandsk arbeidskraft - Norge er utsolgt på kompetanse!
  Standardfradrag for utenlandske midlertidige ansatte
  (Gjen-)innføre mulighet for valg av standardfradrag for utenlandske midlertidige ansatte innen teknologiutvikling, omstilling til grønn vekst og digitalisering, jf. sktl. § 6-70. Fradrag settes til 20 % (av samme beregningsgrunnlag som minstefradrag).
   
• Lavere kildeskatt for utenlandske arbeidstakere
  Kombineret med dagens regler om ordning om lavere kildeskatt for utenlandske arbeidstakere (kildeskatteordningen) etter sktl. Kap. 19 med kildeskatt på 25 % som øvre tak, men slik at kildeskatt settes til 15 % for ansatte innen teknologiutvikling, omstilling til grønn vekst og digitalisering og uten øvre tak. (i dag: 183 dager / 675 000 NOK – treffer ikke arbeidstakere vi trenger!)

ØKE TEKNOLOGI-INVESTERINGENE I NORGE

Det er avgjørende at vi øker investeringsnivået i fastlands Norge i teknologi og fremtidsrettede næringer.

• Endre skattemessige avskrivninger - Dette ble gjort for oljeindustrien - nå må det gjøres for IKT-INDUSTRIEN - fremtidens næring i Norge:
• Direkte fradrag for kostnader knyttet til driftsmidler innenfor teknologi og digitalisering.
• Alternativt, doble satsene for saldoavskrivning for driftsmidler knyttet til teknologi og digitalisering, uansett saldogruppe, eller opprette egen saldogruppe (40%).
   

ØKE PRODUKTIVITETEN OG FLEKSIBILITETEN I ARBEIDSLIVET

Hjemmekontor og skatt

• Tilrettelegging av hjemmekontor og skatt i relasjon til teknologiutvikling og digitalisering. Regler må  forenkles - må legge opp til stor romslighet for at arbeidsgiver dekker kostnader og kan utgiftsføre, uten fordelsbeskatning for ansatte.
• Alternativt sjablongfradrag basert på teknologi/digital totalpakke, for eksempel 50 % eller fast grense på eks 15 000 kroner. (Årlig kost typisk: 12 000 for bredbånd + 6 000 for mobil = 18 000 kroner i året. Må i dag fordelsbeskatte over 4 500.)

OPPSUMMERING

Dette var 7 prioriterte områder fra IKT-Norge - som hvis de gjennomføres vil bidra til: 

• Økt tilgangen på kritisk IKT-kompetanse som er avgjørende for at Norge skal lykkes med de store oppgavene vi står overfor.
• Større investeringer i fremtidens næringer for Norge.
• Raskere effektivisering av offentlig sektor
• Øke produktiviteten i Norge - og
• Styrke Norges konkurransekraft og sysselsetting

Redd Barnas høringsnotat til finanskomiteen Prop. 1S (2021-2022)

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til Finanskomiteens behandling av budsjettforslaget 2022. Vi viser til våre samlede budsjettinnspill sendt direkte til komiteen for flere detaljer og anbefalinger til budsjettforslaget.

Våre innspill til komiteen går på to områder: For det første ber vi Finanskomiteen sikre at rammene for bistandsbudsjettet sikrer at minst 1% av BNI går til bistand. Dette vil ha konsekvenser for UDs totale budsjettramme utover bistand, og for budsjettrammene for Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet, og Barne- og familiedepartementet. For det andre ber vi Finanskomiteen sette støtte ambisjoner for Norges bidrag til global klimafinansiering. En økt ambisjon i tråd med det Norge bør bidra med for å oppfylle vår rettferdige andel vil ha budsjettmessige konsekvenser utenfor bistandsrammen.

1. Sikre at 1% av Norges BNI går til fattigdomsbekjempelse og utvikling.

I dette innspillet vil vi kommentere på Norges internasjonale ansvar for å sikre klimafinansiering. I dag foregår norsk finansiering av globale klimatiltak hovedsakelig gjennom bistanden, fordelt over flere poster i bistandsbudsjettet. Redd Barna mener at innskudd til klimainvesteringsfondet ikke kan tas fra bistanden, men skal tas fra andre deler av budsjettet.  

Redd Barna er glade for å se at statsbudsjettet 2022 søker å opprettholde bistandsprosenten, og at forpliktelsen om minst 1% av BNI til bistand også er tydelig forankret i Hurdalsplattformen. Samtidig stiller vi oss undrende til valget som er tatt for 2022-budsjettet, hvor regjeringen teller med 750 millioner til det nyopprettede Klimainvesteringsfondet. Regjeringen skriver selv i budsjettet at det er ikke fastslått at bidrag til fondet vil bli godkjent som ODA. Dersom disse bidragene ikke blir godkjent som ODA, vil Norges totale bidrag til global utvikling og fattigdomsbekjempelse falle under 1 prosent for 2022. Siden dette fortsatt er uavklart anbefaler vi at innskuddsmidlene til fondet for 2022 ikke tas fra bistanden, men fra andre steder i budsjettet.

Videre mener Redd Barna at bistand ikke bør brukes på å oppfylle Norges menneskerettslige forpliktelser innad i eget land. I statsbudsjettforslaget for 2022 er det satt av 573 millioner kroner til innenlands flyktningtiltak. Bistanden skal gå til fattigdomsbekjempelse og utvikling, ikke til utgifter i Norge. Vi ber derfor Stortinget om å utelukke innenlands flyktningutgifter fra bistanden, og at disse tiltakene dekkes av de ansvarlige departementene.

Redd Barna anbefaler komiteen å: 

• Ekskludere klimainvesteringsfondet (kap. 162, post 96) og innenlands flyktningutgifter (kap. 167, post 21) fra bistandsbudsjettet. Innskudd til Klimainvesteringsfondet bør dekkes av enten Klima- og miljødepartementet eller fra Utenriksdepartementet inntil det er avklart at dette kan ODA-godkjennes. Innenlands utgifter bør i sin helhet dekkes av de ansvarlige departementene. Rammen for bistandsbudsjettet (1 pst. av BNI) bevares, og utenriks- og forsvarskomiteen omfordeler midlene over andre bistandsposter.

2. Sikre at Norge bidrar med sin rettferdige andel av global klimafinansiering

Covid-19 og de påfølgende sosiale og økonomiske krisene har en ødeleggende innvirkning på barns rettigheter og framgangen for bærekraftsmålene. Konsekvensene av viruset og smitteverntiltak er fortsatt store i lav- og mellominntektsland, og de negative effektene som spenner over de fleste samfunnsområder kan bli langvarige. Samtidig trues fremgangen for bærekraftsmålene av klimaendringer, og konsekvensene vil blir store for barna som vokser opp i dag. En ny rapport.[1] fra Redd Barna viser at et barn født i 2020 vil oppleve mange ganger flere naturkatastrofer i løpet av livet sammenlignet med en person født i 1960.

Klimakrisen er i ferd med å fundamentalt forandre verden, med alvorlige konsekvenser for barns rettigheter. Klimaendringene vil påvirke barn i mye større grad enn eldre generasjoner og risikerer å forsterke ulikhetene på tvers av grenser og mellom generasjoner. Et barn født i 2020 vil i gjennomsnitt oppleve dobbelt så mange skogbranner, 2.8 ganger oftere avlingssvikt, 2.6 ganger så mye tørke, 2.8 ganger så mange flommer og hele 6.8 ganger så mange hetebølger gjennom livet - sammenlignet med en person født i 1960

Klimakrisen må derfor behandles som en ulikhetskrise. Det er barn fra lav- og mellominntektsland som vil oppleve de største konsekvensene av at klimaendringene forverres og paradoksalt nok er det de som er minst ansvarlig for klimakrisen, og har minst kapasitet til å håndtere konsekvensene av klimakrisen som vil bli hardest rammet. Det er også denne delen av verden som har en stor og økende ung befolkning. Redd Barna mener derfor at finansiering til klimatilpasning skal prioriteres med fokus på de mest utsatte, inkludert barn, og at klimafinansieringen må innrettes basert på utviklingslandenes egne klimaplaner og utviklingsbehov.

Norges medansvar for å kutte utslipp er i en så stor størrelsesorden at det langt overgår det vi kan gjøre nasjonalt. I tillegg forplikter Parisavtalen oss til å støtte utviklingsland med klimafinansiering for at disse landene skal kutte sine utslipp, og ikke minst også for at de skal være i stand til å tilpasse sin befolkning et endret klima. Derfor kreves omfattende internasjonale tiltak fra rike land som Norge. Det er positivt at statsbudsjettet 2022 inkluderer en økning til klimatilpasning, og at den nye regjeringen har ambisjon om å prioritere klimafinansiering og klimatilpasning. Men for at Norge skal klare å øke klimafinansieringen i tråd med våre forpliktelser og en rettferdig ansvarsfordeling, må det utarbeides en helhetlig plan for opptrappingen, og som ser på innovative finansieringskilder.

Rapporten "Norway's Fair Share of meeting the Paris Agreement"[2] gir mer informasjon om hvordan Norges andel av klimafinansiering under Parisavtalen bør beregnes. Den anslår at Norge må mangedoble dagens klimafinansiering: 65 milliarder kroner trengs årlig frem til 2030 for å innfri den internasjonale delen av Norges klimaansvar. Dette er et anslag som er avhengig av hjemlige kutt, men sier likevel noe om størrelsesordenen av både det globale finansieringsbehovet og Norges del av ansvaret, da dette innebærer bortimot en tidobling av dagens norske klimafinansiering.

Redd Barna anmoder komiteen å be regjeringen:

• utvikle en plan for å trappe opp Norges klimafinansiering i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling, der økningen kommer i tillegg til eksisterende bistand. dvs. minst 65 milliarder kroner årlig. Klimafinansering må komme i tillegg til annen norsk bistand.

[1] https://www.reddbarna.no/aktuelt/slik-vil-klimakrisen-ramme-dagens-ettaringer/

[2] https://www.kirkensnodhjelp.no/globalassets/lanserte-rapporter/2018/norways-fair-share-2018_web.pdf

Kommuneøkonomien i 2021

Som beskrevet i Statsbudsjettet 2022 og Nasjonalbudsjettet 2022 ligger det an til at skatteinngangen til kommuner og fylkeskommuner i 2021 blir vesentlig bedre enn hva som var anslått ved vedtak av kommuneopplegget i inneværende års statsbudsjett. Selv om prisene på strøm og innsatsfaktorene i bygge- og anleggsbransjen har steget langt sterkere enn det som var forutsatt i kommunebudsjettene i år, vil veksten i skatteinntektene ut over de opprinnelige budsjettforutsetningene mer enn oppveie dette, kommunesektoren sett under ett.   

Kommune -og fylkeskommunenes driftssituasjon presses i 2022

Imidlertid er det flere faktorer som ikke er synliggjort i tilstrekkelig grad i budsjettdokumentene som fører til at kommunene og fylkeskommunene står overfor betydelige utfordringer når budsjettene for 2022 skal vedtas i desember:

• - Den økte prisveksten i 2021 (kommunal deflator) - innebærer at realverdien av frie inntekter i 2022 blir om lag 2,5 mrd. kroner lavere enn minimumsnivået som ble “lovet” i Kommuneproposisjonen i vår. Tapet kan bli større ettersom strømpriser og byggekostnader har fortsatt å øke.
• - Når innslagspunktet for toppfinansieringsordningen nok en gang økes med 50 000 kroner ut over lønnsjustering, veltes ytterligere et større finansielt ansvar for kostnadsveksten til ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester over på kommunene
• - Den samlede underfinansieringen av de lovpålagte normene i barnehagesektoren øker ytterligere med vel 240 millioner kroner i 2022 til samlet om lag 930 millioner kroner
• - Omfanget av tilleggsfinansiering fra kommunene ut over det som er kompensert i kommunerammene for å sikre allmennlegetjenester til innbyggerne har steget hvert år fram til 2020 (siste undersøkelse) og lå da på nær 600 millioner kroner
• - Rammene som overføres kommunene som følge av barnevernreformen er beregnet ut fra dagens bruk av statlige tiltak. Det vil innebære betydelig omfordeling mellom kommunene. Kommunene med relativt mest bruk av statlige tiltak taper. Dette er i mange tilfeller små kommuner som ikke har reell mulighet til å endre tiltaksbruken og samtidig gi et forsvarlig tilbud.
• - Fylkeskommunenes største økonomiske utfordring inn i 2022 vil være å sikre innbyggerne et like godt kollektivtilbud som i 2021, når den særskilte Covid-19 kompensasjonen bortfaller fra nyttår. Det vil enda ta noe tid før bruken av kollektivtrafikk normaliseres. Det lave kostnadsnivået i unntaksåret 2020 vil også medføre betydelige merkostnader i godtgjørelse av kontrakter i 2022. Hovedårsaken er økningen i strøm- og dieselpriser samt at det generelle kostnadsnivået har økt i 2021.
• - Behovet for fylkeskommunale bevilgninger til driftsstøtte øker sterkt dersom tilbudet skal opprettholdes. Dette vil ikke være mulig når den særskilte kompensasjonen fra staten bortfaller samtidig.
• - Det er også behov for å reversere kuttet i regionale utviklingsmidler – inklusiv kuttet i bevilgningene til Interreg og regionale forskningsfond – dersom fylkeskommunenes rammebetingelser som regional samfunnsutvikler skal videreføres.

Forventninger til tilleggsproposisjon og budsjettforhandlingene i Stortinget

Da Stortinget vedtok kommuneproposisjonen 2022 fremmet partiene som utgjør det parlamentariske grunnlaget for Regjeringen Støre forslag om økte frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene på 3 milliarder kroner ut over daværende regjerings forslag som ble vedtatt. En slik ekstra bevilgning ville – dersom det følges opp nå – lette driftssituasjonen i kommunene og fylkeskommunene og gi bedre grunnlag for å opprettholde og videreutvikle viktige velferdstjenester til innbyggerne.

Bakgrunn

Norge er i en unik situasjon med store mengder reguler- og fornybar elektrisitet og betydelige biomasseressurser som gjør det realistisk å oppfylle våre innenlandske klimaforpliktelser, holde prisene konkurransedyktige her og satse videre på fastlandsindustri i Norge og gjøre oss mindre avhengig av olje. Det sentrale er å benytte elektrisiteten som et konkurransefortrinn og andre fornybare energibærere i sektorer der elektrisitet kan frigjøres til mer klimanyttige formål. Fossil energi og elektrisitet til oppvarming kan erstattes med kollektive løsninger basert på ressurser som ellers ikke ville ha blitt utnyttet, f.eks. biobrensel, avfall og spillvarme. Biodrivstoff kan sammen med elektrisitet spille en sentral rolle på veien mot en grønn omstilling av transport- og anleggssektoren, skipsfart og flytrafikken.

Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff

Utslippene fra norsk veitrafikk var totalt 8,4 millioner tonn CO2 i 2020[1]. Samme år bidro flytende biodrivstoff til å kutte Norges utslipp med 1,2 millioner tonn CO2, ifølge Miljødirektoratet[2]. Utslippene fra norsk veitransport ville altså vært mer enn 14 prosent høyere om det ikke var for innblanding av biodrivstoff. Potensialet er langt større. I klimaplanen er biodrivstoff antatt å ta de største kuttene i transportsektoren frem mot 2030 - med hele 5,5 millioner tonn.

Fra 1. juli 2020 innførte regjeringen full veibruksavgift på biodrivstoff ut over mandatet. Dette skjedde på tross av sterke protester fra NHO, LO, KS, bransjeorganisasjoner, bensinstasjonskjedene, transport- og logistikkselskap, skognæringen og industriaktører innenfor biodrivstoff. Regjeringens utvidelse av veibruksavgiften ble begrunnet i ønsket om å redusere biodrivstoff basert på palmeolje. Denne begrunnelsen er imidlertid basert på en misforståelse:

Samtlige drivstoffdistributører tilknyttet Drivkraft Norge (98 prosent av drivstoffmarkedet) har signert en avtale om at de kun benytter biodrivstoff som oppfyller EUs krav til bærekraft og kan dokumentere at det ikke bidrar til avskoging. Når det gjelder alternative energikilder som bidrar til å kutte utslipp, er det kun biodrivstoff pr. d.d. som har krav til å dokumentere at man oppfyller bærekrafts kriteriene og at man ikke bidrar til avskoging. Dette gjelder i hele verdikjeden.

Innføringen av veibruksavgift har fått omfattende konsekvenser for kollektivtrafikk, tungtransport, produsenter av biodrivstoff og industriaktører som ønsker å etablere ny produksjon av biodrivstoff i Norge. Omsetningskravet oppleves i dag som et tak og bidrar ikke til økt bruk utover mandatet.

• Vi er positive til regjeringens forslag om å jevne ut satsene i veibruksavgiftene på biodiesel og mineralolje ved å redusere veibruksavgiften på biodiesel med 6 øre per liter etter prisjustering og øke veibruksavgiften på mineralolje med 2 øre per liter etter prisjustering.
• Vi er positive til at omsetningskravet har økt, men omsetningskravet oppleves som et tak siden innføring av veibruksavgift på biodrivstoff utover mandatet. Vårt forslag er at veibruksavgiften for biodrivstoff utover mandatet fjernes.

Kap. 5541, post 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft

En lettelse på ca. 300 kroner betyr lite for dem som sliter mest med strømregningen. Det er mer målrettet å styrke bostøtte ordningen eller finne andre løsninger som treffer målgruppen godt. Elavgiften har derimot en viktig betydning for kraftsystemet. I tillegg til å gi staten inntekter gjennom avgift på energibruk, gir elavgiften bedre lønnsomhet for alternativer til helelektrisk oppvarming som vil avlaste kraftnettet. Vi trenger tiltak som kan utløse økt energieffektivisering og konvertering fra elektrisitet til andre fornybare energikilder. Dette vil redusere nettinvesteringer, frigjøre kraft til nødvendig elektrifisering og bidra til mål om energieffektivisering.

• Vi anbefaler å opprettholde elavgiften på dagens nivå, men legge til rette for bostøtteordninger eller andre målrettede løsninger for de som virkelig trenger det i perioder med høye strømpriser.

Med vennlig hilsen
Henriette Vivestad

Daglig leder
Norsk Bioenergiforening

[1] https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft

[2] https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/mai-2021/mer-avansert-biodrivstoff-pa-norske-veier/

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har gjennom sitt langvarige arbeid med rapporten State of the Nation – Norges tilstand dokumentert hvilke utfordringer Norge står overfor når det kommer til offentlig infrastruktur.

Tidligere i år presenterte RIF en oppdatert kartlegging av standarden på bygninger og infrastruktur. State of Nation-rapporten dokumenterer et stort behov for fornyelse for å kunne ivareta sikkerhet, helse og miljø i møte med klimaendringene på en forsvarlig måte. Rapporten avdekker også at oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur har økt med 600 milliarder de siste seks årene til svimlende 3200 milliarder kroner.

RIF ser det som helt nødvendig at det i Statsbudsjettet for 2022 kommer et betydelig løft når det kommer til klimatilpasning og økt vedlikehold og oppgradering av bygg og infrastruktur. Spesielt kritisk er det for kommune-Norge, hvor infrastrukturen er i spesielt dårlig forfatning. 

Med dette som bakteppe, ønsker RIF å fremme fem viktige innspill til finanskomiteen arbeid med Statsbudsjettet for 2022: 

• 1) Det må på plass en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning

RIF mener det er nødvendig å starte arbeidet med en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning, med sikte på en forpliktende satsing på vedlikehold og oppgradering slik at bygninger, veier, jernbane og annen infrastruktur tåler mer ekstremvær. Ingenting blir raskere og mer ødelagt av ekstremvær enn det som allerede er dårlig vedlikeholdt. Vi har klare forventninger om at det allerede i 2022-budsjettet prioriteres øremerkede ekstramidler til helseforetakene, transportetatene og kommunene til å ta igjen etterslep og sette i gang planlegging av nødvendige investeringer.

• 2) Kommunesektoren må brukes aktivt i arbeidet med klimatilpasning

RIF ser positivt på at kommunene får økning i både frie inntekter i den forrige regjeringen sitt forslag til statsbudsjett. Men justert for demografi, merkostnader til pensjon og regjeringens prioriteringer innenfor de frie inntektene vil det bare være et økt handlingsrom for kommunene 0,5 milliarder kroner 2022. Dette betyr at det økonomiske opplegget for kommunene, langt på nær er nok til å dekke etterslepet og behovene fremover som er avdekket i «State of the Nation».

RIF mener at kommunesektoren må brukes mer aktivt i arbeidet med klimatilpasning, og da må det også følge med tilstrekkelig med øremerkede midle for å begynne planlegging av nødvendige oppgraderinger. Bedre kommuneøkonomi og øremerkede midler er helt avgjørende for å sikre en reell bedring av tilstanden til kommunale bygg og infrastruktur, og for å få opp tempoet med klimatilpasning i norske kommuner.

I kommune-Norge ligger rundt 7.000 gryteklare prosjekter klare til rask igangsetting dersom kommunene opplever å ha et økonomisk handlingsrom til dette. Byggenæringen har tidligere i år bedt om minimum én milliard kroner i øremerkede midler til kommunene, for å sikre at planlagte og gryteklare prosjekter ikke settes på vent eller stoppes.

RIF håper nå at det nye stortingsflertallet og den nye kommunal- og forvaltningskomiteen øker ambisjonene og øker de øremerkede midlene til planlegging, bygging og vedlikehold. Det trenger både kommune-Norge, bygg- og anleggsnæringen, og det er avgjørende for å kunne bedre ivareta sikkerhet, helse, miljø i møte med klimaendringene. 

• 3) Nødvendig nasjonalt løft for vann og avløp

Etterslepet på vann- og avløpsnettet er for stort til at vi kan overlate alt dette til kommunene og innbyggerne som betaler regningen. Gjennom rapporten State of the Nation har RIF dokumentert at det må investeres 570 milliarder kroner frem mot 2040 for å sikre trygg vannforsyning og miljømessig avløpshåndtering. Det betyr at avgiftene vil øke drastisk for mange innbyggere de kommende årene hvis det ikke tas nye grep.

RIF mener derfor det er på høy tid å gi kommunene ekstra drahjelp i arbeidet med trygg vannforsyning, stoppe forurensende utslipp og hindre flom og oversvømmelser.

Det er positivt at den nye regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet den vil fremme forslag om en sektorlov for vann. Det et viktig for å rydde opp i et pulverisert lovverk. Men for å møte det store etterslepet på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte, er det nå helt nødvendig med et nasjonalt løft. Hvis ikke venter enorme og uhåndterlige avgifter for vanlige husholdninger i årene framover.

Vårt forslag er at det snarest settes ned et ekspertutvalg til å se på de samlede rammevilkårene for vann og avløpsbransjen. Det er blant annet nødvendig å finne tiltak for å øke kompetansen innen vann, avløp og miljø, og finne riktige incentiver for å arbeide mer forebyggende og ta i bruk ny teknologi som kan bidra til å holde kostnadene og avgiftene nede.   

• 4) Økt innsats for å sikre norske hjem mot flom og skred

Regjeringen foreslår å styrke NVEs arbeid med flom- og skredsikring med 60 millioner kroner i Statsbudsjettet. Totalt settes det av 660 millioner kroner i 2022. Det er altfor lite sammenlignet med det store behovet som NVE selv har kartlagt.

Ifølge en rapport fra NVE selv, vil det koste 85 milliarder kroner å sikre hus og hjem i bratt terreng mot alvorlige kvikkleireskred, flom og erosjon. Det er bra at regjeringen legger opp til en ekstra bevilgning på 150 millioner til krise- og hastetiltak, men RIF mener det også burde vært satt av ekstra midler til forebygging.

Ekstremvær er og blir dessverre den nye normalen. Vi har allerede sett flere alvorlige ras- og skredhendelser de siste årene, sist med den tragiske ulykken på Gjerdrum hvor 10 personer omkom. Her har ekspertutvalget som har gransket ulykken pekt på den våte og uvanlig milde høsten 2020 som utløsende faktor for skredet, i tillegg til erosjon og manglende sikring.

RIF har derfor en klar forventing om at Stortinget tar grep og kraftig øker bevilgningen til å sikre folks hus og hjem mot mer ekstremvær i Statsbudsjettet for 2022. I tillegg til at NVE trenger kraftig økte midler til farekartlegging og kompetansebistand til kommunene, må kommunene også selv få tilført midler for innhenting av økt kompetanse og kapasitet i arealplanleggingen med tanke på bedre samfunnssikkerhet.

• 5) Gjenoppta planlegging av ny jernbanetunnel under Oslo

Norge skal kutte klimagassutslippene i transportsektoren med 50 prosent. Samtidig betyr nullvekstmålet at all vekst i persontrafikken i de store byene skal skje ved bruk av kollektiv, sykkel og gange. Det er derfor positivt at regjeringen bevilger mer midler til å sikre fremdrift i pågående prosjekter på InterCity-strekningene på Vestfold-, Dovre-, og Østfoldbanen.

Samtidig er det dramatisk at planleggingen av ny jernbanetunnel under Oslo foreløpig er lagt på is. Prosjektet har vært påtrengende i årevis, og hele InterCity-prosjektet avhenger av ny jernbanetunnel. Oslotunnelen vil sikre at de viktige togstrekningene mot Østfold, Bergen, Trondheim og Stavanger fungerer så sømløst som mulig.

Vi forventer at Stortinget umiddelbart tar initiativ til at planlegging av ny jernbanetunnel under Oslo startes opp igjen. Det er avgjørende for å kunne utnytte det potensialet som utbygging av InterCity medfører, og sikre tilstrekkelig kapasitet til viktige banestrekninger i hele Sør-Norge. Dersom man ikke fjerner den store “proppen i systemet”, som togforbindelsen gjennom Oslo utgjør, vil ikke investeringene i InterCity-prosjektet gi full nytteeffekt, heller ikke i regionene utenfor Oslo.

Med vennlig hilsen

Rådgivende Ingeniørers Forening

Her kommer Naturvernforbundets forslag til styrking av miljøavgiftene, kutt i miljøskadelige subsidier, økt satsing på natur- og klimatiltak samt omprioriteringer på samferdsel.

CO₂-avgift (kap. 5508 og 5543)
CO₂-avgiften skal ifølge klimaplanen økes til 2000 kroner/tonn (i 2020-kroneverdi). Raske utslippskutt gir større effekt i karbonregnskapet enn utslippskutt som utsettes. Naturvernforbundet ber derfor om at CO₂-avgiften økes til 1000 kroner/tonn i 2022 (inkludert kvotepliktig sektor som i dag betaler CO₂-avgift). Vi anslår provenyeffekten til om lag 2,9 mrd. kroner (korrigert for skatt i petroleumssektoren). Økt CO₂-avgift bør kombineres med en tilbakebetalingsordning til lavinntektsgrupper.

Vi vil sterkt understreke at økt CO₂-avgift ikke må resultere i at andre miljørelaterte avgifter reduseres. Vi støtter derfor Solberg-regjeringen i at veibruksavgiften ikke må settes ned. Det er også riktig å opprettholde full CO₂-avgift på biodrivstoff utenom omsetningskravet. Omsetningskravet er den beste måten å styre volumet på, uten subsidiering og med muligheter for å stille strengere miljøkrav. 

Merverdiavgift på reparasjoner (kap. 5521 post 70)
For å fremme overgangen til en sirkulær økonomi trengs det virkemidler som gir mer reparasjon og gjenbruk. Et enkelt virkemiddel vil være å fjerne merverdiavgiften på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk, altså innføre nullsats. Dette bør komme i statsbudsjettet for 2022, og provenyeffekten anslås til minus 0,6 mrd. kroner.

Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541) samt Enova (kap. 1428)
I budsjettforslaget reduseres elavgiften med 1,5 øre/kWh. Dette gir et provenytap på om lag 0,8 milliarder kroner. Dette svekker insentivene til energisparing. Redusert avgift er i tillegg et dårlig fordelingsmessig grep, da det gir alle forbrukere redusert avgift og dermed mindre penger til å støtte dem som sliter med høye strømregninger. Vi foreslår følgende:

• Dagens avgiftssatser videreføres.
• Enovas støtteordning for energisparing i husholdningene styrkes med 700 mill. kroner.
• Det innføres særlige tiltak overfor dem som rammes hardest av økte strømpriser, blant annet økt bostøtte og egne ordninger for leietakere.

Flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70)
Flytrafikken øker kraftig etter at mange av restriksjonene er opphørt. For å oppnå raske og betydelige kutt i klimagassutslipp kan ikke luftfarten vokse tilbake til det høye nivået den hadde før pandemien. Flypassasjeravgiften er et viktig virkemiddel for å dempe etterspørselen i lavprissegmentet og fungerer også dels som en kompensasjon for særordninger i luftfarten, som taxfree og manglende CO₂- og merverdiavgift i utenlandstrafikken. Det er derfor helt nødvendig at flypassasjeravgiften nå gjeninnføres. Eventuelle ytterligere differensieringer kan på sikt utredes og avklares med ESA.

Avgift på deponi av mineralske masser (NY)
Naturvernforbundet foreslår en ny avgift som kan bidra til å redusere det store avfallsproblemet og de store arealinngrepene fra bergindustrien. Avgiften må utformes slik at den fremmer både alternativ bruk av overskuddsmassene samt driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi. Dette vil gi mindre naturinngrep og klimagassutslipp samt en bedre ressursutnyttelse. Vi foreslår en ny miljøavgift på deponi av gruveavfall på i gjennomsnitt 50 kroner/tonn, som vil kunne øke provenyet med om lag 0,5 mrd. kroner på årsbasis. En slik ny avgift må utredes nærmere med tanke på innføring fra 1. juli 2022 gjennom revidert statsbudsjett.

Materialavgift på emballasje (NY)
Naturvernforbundet foreslår en materialavgift på plastemballasje. Denne skal bidra til å redusere bruken av jomfruelig plast og øke etterspørselen etter resirkulert plast. Avgiften skaleres ned ved innblanding av resirkulert materiale i nytt produkt. Nivået på avgift og skalering bør utredes videre, noe som bør gjennomføres raskt, med tanke på implementering fra 1. juli 2022 gjennom revidert statsbudsjett.

Avslutte oljeskattepakka (kap. 5507)
Oljeskattepakka (petroleumsskatteloven § 11) vedtatt av Stortinget i juni i fjor fører til store provenytap og muliggjør at samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekt blir realisert fordi de er bedriftsøkonomisk lønnsomme etter skatt. Vi ber derfor om at ordningen avsluttes ett år tidligere enn planen, altså at petroleumsskatteloven § 11 endres slik at fristen for innlevert PUD blir 1. januar 2022.

Naturmangfoldsatsing
Det er skuffende at budsjettforslaget ikke setter av mer midler til nødvendige tiltak for å stanse artstapet og ta vare på naturen. Naturvernforbundet ber derfor om minst 1385 mill. kroner ekstra, utover forslaget fra Solberg-regjeringen:

• Miljødirektoratet, driftsutgifter (kap. 1420 post 01): 50 mill. kr
• Tiltakspakke for Oslofjorden (kap. 1420 postene 22, 66 og 85): 90 mill. kr
• Statlige vannmiljøtiltak (kap. 1420 postene 22 og 70): 50 mill. kr
• Restaurering av natur (kap. 1420 post 38 samt nytt restaureringsfond): 250 mill. kr
• Miljødata (miljøovervåking og naturkartlegging) (kap. 1410 post 21): 145 mill. kr
• Artsdatabanken (kap. 1411): 50 mill. kr
• Prioriterte arter og naturtyper (kap. 1420 postene 21 og 82): 100 mill. kr
• Verneplaner og verneområder (kap. 1420 postene 32–34: 30 mill. kr
• Skogvern (kap. 1420 post 35): 500 mill. kr
• Miljøkompetanse i kommunene (ny støtteordning: Natursats): 100 mill. kr
• Marin forsøpling: 20 mill. kr (opprettholde 2021-beløp)

Vi ber også om 250 mill. kroner ekstra til Klimasats og klimatilpasning på kap. 1420 post 61.

Kutte miljøskadelige subsidier
LMDs budsjettforslag inkluderer subsidier til bygging av skogsveier, hogst i vanskelig terreng samt blant annet planting og gjødsling av skog (kap. 1149 postene 71 og 73 og kap. 1150 post 50). Vi ber om at disse miljøskadelige subsidiene reduseres med til sammen 126 mill. kroner.

På OEDs budsjettforslag er det satt av midler til blant annet studier, analyser og geologisk kartlegging av petroleumsressurser og mineraler på havbunnen (kap. 1810 post 21). Dette er aktiviteter som ikke bidrar til nødvendig grønn omstilling, og bevilgningen bør reduseres med 50 mill. kroner. Videre bør midlene til petroleumsforskning (kap. 1830 post 50) overføres til forskning på grønn omstilling og fornybar energi, noe som tilsvarer 295 mill. kroner.

Vri samferdselsmidlene
De negative konsekvensene på matjord og natur av overdimensjonerte motorveier for høy fart blir stadig mer synlige. Mange veiplaner må derfor nedskaleres. Konkret ber vi om at 1000 mill. kroner flyttes fra store riksveiinvesteringer (kap. 1320) og ytterligere 2400 mill. kroner fra Nye Veier (kap. 1321). Videre må bevilgningen på 50 mill. kroner til planlegging av ny lufthavn ved Mo i Rana (kap. 1315) sløyfes.

De frigjorte midlene brukes til økt satsing på vedlikehold og utbedring av det veinettet vi har, inkludert fylkesveiene. Det er også et behov for å sikre kollektivtransporten ekstra midler som følge av trafikknedgang i kjølvannet av pandemien, for å unngå en negativ spiral som svekker kollektivtransportens konkurransekraft. Det trengs derfor fortsatt en ekstra statlig støtte til både jernbanen (kap. 1352) og annen kollektivtransport (kap. 572). Videre er det viktig å satse mer på sykkel som transportform, blant annet gjennom en ny støtteordning til kommuner og fylkeskommuner. Det er også nødvendig å sikre at målet om å flytte godstransport fra vei til bane innfris, blant annet gjennom forbedringer i og mer vedlikehold av banenettet (kap. 1352).

Internasjonale klimatiltak
Det er bra at det blir noe mer penger til klimafinansiering, etter en betydelig nedgang etter 2013. For at Norge skal oppfylle sin rettmessige andel av forpliktelsene under Parisavtalen, må bevilgningene til internasjonale klimatiltak trappes opp. Vi ber om at midlene til fornybar energibistand (kap. 162 post 72) økes med 600 mill. kroner utover Solberg-regjeringens forslag, og at bevilgningene til FNs grønne klimafond (GCF), til tilpasningsfondet (under kap. 163 post 70) og til tilpasning (delt over kap. 162 post 71 og kap. 163 post 70) dobles.

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge, og sørger for at det tilbys drivstoff der det trengs. Bransjens ambisjon er å kutte utslippene fra våre produkter med 50 prosent innen 2030, og være klimanøytral innen 2050. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å nå en slik målsetting.

Innfør dynamisk veiprising

Dynamisk veiprising bør erstatte dagens veibruksavgifter for å sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av bil. Drivkraft Norge støtter derfor opp under utredningen om posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger slik det er omtalt i Solbergregjeringens forslag til statsbudsjett. Et slikt system vil sikre at alle betaler for de kostnadene man påfører samfunnet ved bruk av bil, ved at avgiftsbelastningen vris fra det flytende drivstoffet til selve bruken av bilen. I dag betaler ikke en økende andel av kjøretøyparken veibruksavgifter, noe som fører til fallende proveny for staten. Med dynamisk veiprising vil forurenser betaler prinsippet bli opprettholdt for bruk av bil, samt at det vil sikre mer forutsigbart proveny fra bruksavgifter. Dynamisk veiprising blir dermed både et rettferdig og et samfunnsøkonomisk bedre virkemiddel enn dagen veibruksavgifter. CO2-avgiften bør ikke innlemmes i et veiprisingssystem, men beholdes slik den er innrettet i dag.

Utred reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff

Norge bør innføre reduksjonsplikt for å sikre effektiv bruk av alle fornybare løsninger for å redusere utslippene av klimagasser så raskt og effektivt som mulig. Dagens omsetningskrav har vært effektivt for å fremme økt bruk av biodrivstoff, men er innrettet slik at det måles opp mot hvor mye biodrivstoff som brukes, ikke opp mot hvor stor reduksjonseffekt det har på klimagassutslippene. Reduksjonsplikt betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger med en gitt prosentandel målt opp mot hvis de kun solgte fossile drivstoffer. En slik direkte kobling mellom virkemiddel og mål, vil sikre en mer kostnad- og styringseffektiv innretting for å sikre ønsket reduksjon av klimagassutslipp.

Innføring av reduksjonsplikt mener vi vil legge til rette for økt norsk produksjon av fornybare energibærere. Det vil også bidra til forutsigbare rammebetingelser for økt bruk av på fornybare energibærere.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Legg bedre til rette for utbygging av hurtiglading i hele landet

Ved utgangen av 2020 utgjorde elbiler 13 % av personbilflåten. Innfasingen av elbiler er økende. Utbyggingen av hurtigladetilbudet over hele landet må holde tritt med den økende elbilflåten. For å få til dette må rammevilkårene for etablering av hurtigladetilbud bli bedre tilpasset at Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Bransjens hovedbarriere mot godt nok ladetilbud i distriktene i dag er manglende lønnsomhet der trafikkgrunnlaget er lavt. Investeringskostnadene er i mange tilfeller for høye i forhold til inntektsgrunnlaget. For å sikre bedre hurtigladetilbud i distriktene trengs det derfor risikoavlastende virkemidler som reduserer barrierene samt bedre tilrettelagte energitariffer for transportsektoren, ved at myndighetene bidrar med investeringstilskudd og samtidig tar ansvar for at det blir tilstrekkelig strømeffekt tilgjengelig langs strategiske veistrekninger.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for risikoavlastende virkemidler for å sikre et landsdekkende hurtigladenettverk med god tilgang på strøm og areal for etablering av nye hurtigladestasjoner langs veiene»

Biodrivstoff som en klimaløsning i offentlige anskaffelser

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har tidligere i år endret veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff. Med bakgrunn i vurderinger fra Miljødirektoratet er det nå uttalt i veilederen at bærekraftig biodrivstoff til veitrafikk ikke regnes som et klimatiltak i en offentlig anskaffelse, da samlet volum med bærekraftig biodrivstoff blir bestemt av omsetningskravet. Dette er senere blitt stadfestet i Solberg-regjeringens handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.  Det er ikke lagt opp til en ordning der det er mulig å registrere salg av bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet. En slik ordning ville ha ført til at offentlige anskaffelser kunne bidratt til ytterligere volum med biodrivstoff ut over omsetningskravet, og dermed ytterligere klimagassreduksjoner. Biodrivstoff er i dag det tiltaket som raskest reduserer klimagassutslippene ved at det kan brukes i eksisterende kjøretøypark.

Beslutningen om å holde biodrivstoff utenfor offentlige anskaffelser er fra regjeringen Solberg også varslet vil gjelde for biodrivstoff til anleggsbransjen og skipsfart når det i løpet av 2022 skal innføres omsetningskrav også for disse sektorene.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å endre veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff, ved å legge til rette for en myndighetsstyrt ordning slik at biodrivstoff igjen kan være et klimatiltak i offentlige anskaffelser.»

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. Vi vil i vårt skriftlige innspill fokusere på kapittel 1620 om Statistisk Sentralbyrå og deres bidrag til rapportering på bærekraftsmålene.

Statistisk Sentralbyrå

SSB er en viktig aktør i Norges arbeid med bærekraftsmålene, både for den nasjonalt og den internasjonale oppfølgingen. Kvaliteten på rapporteringen fra myndighetene om Norges arbeid med bærekraftsmålene vil avhenge av statistikken som er tilgjengelig. God statistikk og måling av hvordan vi ligger an i arbeidet med målene er også viktig for en informert offentlig debatt og deltakelse fra et bredt spekter av samfunnsaktører i arbeidet for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Per nå mangler Norge nasjonale indikatorer for å måle fremgang eller tilbakegang i arbeidet med bærekraftsmålene. Det er derfor svært bekymringsverdig at arbeidet med å utvikle indikatorer ikke er nevnt i forslaget til årets statsbudsjett. Utviklingen av indikatorer er en omfattende prosess som vil kreve mye koordinering. SSB vil derfor trenge ressurser til å gjennomføre denne oppgaven og det trengs og en tydelig prioritering for å få det på plass så for som mulig.

ForUM ber om at:

• Komiteen ber departementet om å sikre at SSB følger opp handlingsplanen for bærekraftsmålene ved å utvikle nasjonale indikatorer tilpasset Norge.
• Komiteen ber departementet sikre at relevante samfunnsaktører får muligheten til å komme med innspill og bidra i arbeidet med å utvikle nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene.

Vennlig hilsen

Kathrine Sund-Henriksen

Daglig leder Forum for utvikling og miljø

Høring: Statsbudsjettet for 2022 - Finanskomiteen

Høringsinnspill fra Opplysningsrådet for veitrafikken – Stortingets finanskomité

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for tryggere, bedre og mer effektive veier i Norge. OFV publiserer statistikk om bilsalget og kjøretøyparken, og har Norges beste database med priser og data på alle nye biler og motorsykler. OFV sitt mål er at alle som bruker veiene skal på dekket sitt behov for transport på en effektiv, sikker, og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. OFV ble stiftet i 1948, og mottar ingen offentlig støtte.

Skatter, avgifter og toll 2022 – Kapittel 9.4 – Avgift på motorvogner mv.

• Teknologiutviklingen gjør det riktig å skjerpe kravene til elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider, men økningen til 100 km allerede i 2022 er for kraftig. Det er kun én bilmodell blant 301 ladbare hybrider som tilfredsstiller 100 km-kravet ifølge OFV kjøretøydata. OFV foreslår derfor en økning til 75 km elektrisk rekkevidde i budsjettet for 2022, med innføring først fra 01.07.22, på grunn av leveringsutfordringer etter pandemien. Det er viktig at fremtidige krav til økt elektrisk rekkevidde gjøres stabilt.
• Videre om ladbare hybrider:
• - Antall ladbare hybridmodeller med opp til 74 km el.rekkevidde: 286 stykker.
• - Antall ladbare hybridmodeller med 75 km eller mer el.rekkevidde: 13 stykker.
• - Antall ladbare hybridmodeller med 100 km eller mer el.rekkevidde: 1 stykk.

• Beregninger OFV har gjort, viser at gjennomsnittsavgiften pr. ladbar hybrid for årets første ni måneder (2021), er om lag 25000 kroner.
• Den foreslåtte reduksjonen i vektfradraget for 2022 fra 23 til 15 prosent, medfører en økning av gjennomsnittsavgift pr. ladbar hybrid fra om lag 25.000 kroner til i overkant av 50.000 kroner. Legger vi til kravet om 100 kilometer økt elektrisk rekkevidde øker avgifter til om lag 75.000 kroner.
• Om provenyberegningene: En sammenligning OFV har gjort mellom avgiftsopplegget for 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2022 viser en økning i provenyet på om lag. 1,7 milliarder.
• Av denne økningen vil ladbare hybrider stå for om lag 1,4 milliarder, opp fra 700 millioner i 2021 til 2,1 milliarder med forslaget for 2022. De ladbare hybridenes andel av total avgift er i forslaget til statsbudsjett for 2022 45,4 %. For 2021 var tilsvarende tall 23,4 %.
• Reduserer vi kravet til elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider til 75 km, vil provenyet øke med om lag 1,1 milliard.
• OFV mener det er lite sannsynlig at salget av ladbare hybrider, med den foreslåtte økningen i avgifter vi øke. Vi mener ladbare hybrider er et godt supplement til bilparken og overgangen til lav– og nullutslippskjøretøy.

Skatter, avgifter og toll 2022 – Kapittel 9.4.3 – Avgift på trafikkforsikringer

• OFV mener full trafikkforsikringsavgift for elbiler er et riktig grep. Det fremstår rimelig at denne kjøretøygruppen også gradvis skal ha økt grad av bruksrelaterte avgifter. Andelen elbiler i nybilsalget er nå på i overkant av 62 prosent, og vil øke de kommende årene.

Skatter, avgifter og toll 2022 – Kapittel 9.5.7 – Utredning av posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger. Anmodningsvedtak 424 (2018-2019)

• OFV mener det er riktig å opprette et forprosjekt for posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger (dynamisk veiprising).

Skatter, avgifter og toll 2022 – Kapittel 9.9.4 – CO2- avgift på mineralske produkter

• OFV støtter prinsippet om at forurenser skal betale, men mener den delen av næringstransporten som ikke har reelle muligheter for å allerede, nå gå over til null eller lavutslippskjøretøy, må skjermes for en kraftig økning i CO2-avgiften. Det er viktig at norsk næringstransport står seg i konkurransen mot utlandet. Svært høye drivstoffkostnader vil gjøre dette vanskelig. Transportnæringen, ekspressbusser med flere i denne næringen, må eventuelt kompenseres for denne økningen.

Vennlig hilsen,

Øyvind Solberg Thorsen

Adm. Direktør

Opplysningsrådet for veitrafikken

Innspill til Finanskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2022 fra Norsk Industri

Industrien har greid seg ganske bra gjennom pandemien og opplever et godt 2021.  Eksportinntektene for fastlandsbedriftene har steget 19% i år. Fastlandseksporten vil sannsynligvis overstige 530 milliarder kroner. Samtidig vil samlet vareeksport passere 1200 milliarder kroner for første gang, og handelsoverskuddet vil sette ny rekord i 2021. 

Industribedriftene fortsetter med det høye investeringsnivået de har hatt siden 2017, til tross for utfordringene gjennom pandemien.  Mange faktorer har bidratt til dette: Svak krone, innovasjoner, god markedsutvikling for grønne produkter, proaktivt virkemiddelapparat og dyktige bedrifter har lagt grunnlaget for store investeringer i Norge.  I sommer satte Boliden Odda i verk den største industriinvesteringen siden 1990 med en ramme på syv milliarder kroner.  I årene fremover håper vi på betydelige milliardinvesteringer innen batteriinvesteringer.

Pandemien har gitt store utfordringer for fri bevegelse av varer og personer.  Norsk Industri vil gi honnør til norske og europeiske myndigheter som gjennom pandemien har prioritert å opprettholde varetransport mellom landene.  Derimot har varetransporten mellom Europa og Asia støtt på svært store utfordringer de siste to årene. Det er nå mangel på kritiske industrielle komponenter (bl.a. kretskort), råvarer er svært høyt priset, frakt til sjøs er kaotisk, treg og svært dyr, dessuten sliter flere viktige asiatiske (og øst-europeiske) land fortsatt med korona. Alt dette vil ta tid å normalisere og vil redusere den antatt friske veksten internasjonalt neste år.  

Norsk økonomi har hatt en sterk utvikling gjennom 2021.  God håndtering av pandemien har gitt grunnlag for åpning av samfunnet, og eksportinntektene har økt kraftig.  Den økonomiske veksten har vært den sterkeste på svært mange år.  Derfor er det behov for å redusere bruken av oljepenger fra fjorårets toppnivå så fort som mulig.  Bare siden valgdagen har kronen styrket seg over fem prosent mot både euro og dollar, som er viktigste valutaer for eksportindustrien. Norges Bank har varslet flere renteøkninger fremover, og markedet tror på enda flere. 

I en periode med sterk økonomisk vekst og tiltakende stramt arbeidsmarked krever handlingsregelen innstramminger i oljepengebruken, og det er viktig at Finanskomiteen gjør dette for 2022.

Formuesskatt

Norsk Industri er fornøyd med det fremlagte statsbudsjettet øker aksjerabatten for norske eiere av industribedrifter og annet næringsliv fra 45% til 50%.  Aksjerabatten er kjernen i kontroversen rundt formuesskatten.

CO2-avgift avfallsforbrenningsanlegg

Solbergregjeringen har fremmet forslag om å innføre CO2-avgift for både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg.  Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette unntak for kvotepliktige anlegg forutsatt ESAs godkjenning. Norsk Industri støtter at det innføres prising av klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, men mener at en slik fremgangsmåte gir for stor risiko for bruk av doble virkemidler for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg. Stortinget har tidligere påpekt at fastlandsbedrifter ikke bør være ilagt både kvoteplikt og CO2-avgift.

Norsk Industri foreslår derfor at det kun innføres en avgift på ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning og at avgiften trer i kraft fra det tidspunktet Departementet bestemmer. Tidspunktet for iverksettelse må samordnes med avklaring fra ESA. Avgiften som er foreslått på avfallsforbrenning utgjør ca. 25 % av dagens kvotepris. Kvoteprisen er tredoblet de siste årene og dette har blitt en stor konkurranseulempe for våre fire kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg.

Viktig med målrettet næringspolitikk

Norsk Industri har en rekke synspunkter på næringspolitiske satsingsposter på statsbudsjettet. En av disse er Sjøforsvarets vurdering av behovet for nye skip for å sikre norske maritime interesser i et lengre perspektiv. Fornyelsen kan gjøres ved økt bruk av standardiserte fartøy i nært samarbeid med den maritime klynge (omtalt på side 136 i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon). Skipsverftene er en av industribransjene som har hatt svakest utvikling de siste årene, og en forsering av Sjøforsvarets byggeprosjekter med høy andel norsk innhold, kan forbedre fremtidsutsiktene for verftene.  Sjøforsvaret bygger nå tre identiske kystvaktskip ved Vard i Møre og Romsdal etter en rettet forespørsel til norske verft, og denne modell kan videreutvikles til Sjøforsvarets nye skip.  Sjøforsvaret har behov for moderne skip og næringspolitiske prioriteringer kan gi høyt norsk innhold i skipene, som kan bygges ved norske verft.

De øvrige innspillene tas i egne henvendelser til respektive komiteer, der ansvaret for postene ligger.

Under er skriftlig høringsinnspill fra Bilimportørenes Landsforening til Stortingets og Finanskomitéens arbeid med Statsbudsjett for 2022.

Merverdiavgiftsfritaket for elbil (kap. 5521, post 70)
Det er positivt at mva.-fritaket for elbiler videreføres i 2022, i tråd med ESA-godkjenningen. En langsiktig og forutsigbar avgiftspolitikk er avgjørende på veien mot 2025-målet og oppfyllelsen av Norges klimamål.

BIL mener det er riktig at også elbiler ilegges noe merverdiavgift etter hvert, men omleggingen må gjøres på en måte som er forutsigbar for kundene og gir bransjen tid til å legge om tekniske systemer og kontrakter. Vi har orientert Finansdepartementet om de tekniske utfordringene ved omlegging i eget brev datert 27.09.21.

Vår anbefaling er å vente til 2024 med å innfase merverdiavgiften. Det absolutt tidligst ansvarlige tidspunktet for innfasing av merverdiavgift er fra 1. januar 2023. Bransjen og forbrukerne må gjøres kjent med innfasingstidspunkt i god tid.

Engangsavgiften for ladbare hybridbiler (kap. 5536, post 71)
Vi viser til omtale på s. 172 i Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022. Det er foreslått en avgiftsøkning på om lag 1 mrd. kroner for ladbare hybridbiler, ved å redusere vektfradraget fra 23 til 15 pst. og øke kravet til elektrisk rekkevidde for maksimalt fradrag fra 50 km til 100 km.

Vi har beregnet at den enkelte bil vil få en avgiftsøkning på mellom 40.000 og 80.000 kroner. Avgiftsøkningen vil gi en uventet ekstraregning for 15.000 – 20.000 bilkunder, som allerede har bestilt biler som leveres over nyttår. Globale leveranseproblemer for halvledere og microchiper har skapt betydelige forsinkelser i bilproduksjonen og mange forbrukere venter derfor lenge før de får levert bilene sine. Å gi disse en ekstraregning på opptil 80 000 kroner, er urimelig. 

Over 20 prosent av nybilsalget i 2021 er ladbare hybrider. Dette er en teknologi som er viktig i distriktene, hvor mangel på ladeinfrastruktur gjør at elbiler ennå ikke fullt ut kan erstatte hybrid- og fossilbiler. I dag finnes det kun én ladbar modell med rekkevidde over 100 km. Prisen er over 1,5 mill. kroner. Vår vurdering er at avgiftsøkningen derfor i stor grad vil ramme vanlige folks bilkjøp i distriktene, hvor elbil ennå ikke kan er et fullgodt alternativ. Avgiftsøkningen er heller ikke i tråd med teknologiutviklingen. Et riktig nivå vil etter vårt skjønn være å sette rekkeviddegrensen til 75 kilometer, gjeldende fra 01.07.22.

Ny regjeringserklæring inneholder flere gode punkter om et rettferdig avgiftsnivå. Erklæringen peker også på behovet for flere ladestasjoner i hele landet. Vi er enige i dette. Før man for alvor avvikler fordelene for hybridbiler, må ladeinfrastrukturen være fullt rullet ut, slik at elbilen er et reelt og praktisk alternativ over hele landet. Vi har samtidig forståelse for at bilavgiftene må være bærekraftige over tid, og at det vil være krevende å omgjøre hele forrige regjerings forslag.

Vi foreslår derfor følgende:

1. Vektfradraget kan reduseres som foreslått
2. Rekkeviddekravet økes til 75 km istedenfor 100 km
3. Avgiftsendringene trer i kraft 1.7.22 istedenfor 1.1.22

Dette gir høyere ambisjoner for omstilling enn i dag, sikrer folk tilgang på ladbare hybrider der elbil ennå ikke er et alternativ, og skjermer de som allerede har bestilt bil for avgiftsøkningen.

Avslutningsvis vil vi takke for muligheten til å gi innspill til Stortingets arbeid med statsbudsjettet. Den norske bilbransjen er langt fremme i det grønne skiftet, og vi ønsker å være en konstruktiv samarbeidspartner.

Med vennlig hilsen

Bilimportørenes landsforening,

Erik Andresen, direktør
Ida Krag, sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt

NLF ønsker at:

• Stortinget ber regjeringen kompensere transportbedriftene for økningen i CO2-avgiften gjennom redusert veibruksavgift eller på annen egnet måte for å sikre at transportbedriftenes muligheter for å bidra i det grønne skiftet ikke svekkes
• Stortinget bes bevilge 5 mil. kroner til Grønt Landtransportprogram
• Stortinget ber regjeringen erstatte dagens differensierte arbeidsgiveravgift med en lavere, men lik arbeidsgiveravgift for godstransport
• Stortinget ber regjeringen fortsette nedtrappingen av formueskatten for arbeidende kapital
• Stortinget må sikre tilstrekkelige midler til nasjonal kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet, og at tilskuddsordningen for fylkesveinettet som et minimum må økes til et årlig nivå som beskrevet i NTP 2022-33.

Mer treffsikre måter å fremme det grønne skiftet

Godsanalysene som ligger til grunn for NTP 2022-2033 viser at mengden gods som skal fraktes vil øke. Det meste av denne veksten havne på veiene – frem mot 2030 er veksten i gods på vei beregnet til nærmere 25%. Samtidig har norske myndigheter forpliktet seg til kraftige kutt i klimautslippene. NLF erkjenner at vår nærings aktivitet har negative følger for miljø og klima, og ønsker å bidra til å minimere disse.

NLF-medlemmers raske utskifting til Euro VI-teknologi har nærmest eliminert problemet med lokal forurensing. Klimautslippene er ikke redusert i like stor grad. Fossil diesel slipper ut like mye CO2 uansett hvor den brennes. Moderne lastebiler har kuttet dieselforbruket, men utslippsmålene nås ikke ved fortsatt bruk av konvensjonell diesel. Skal man kutte i utslippene må lastebilene derfor ta i bruk andre energibærere. Dette kan f.eks. være avansert biodiesel, biogass, hydrogen, batteri osv. Selv om det står et paradigmeskifte på trappene når det kommer til ny teknologi og ulike alternative energibærere for tungtransporten, vil det fremdeles ta tid før disse er økonomisk mulig å ta i bruk for den jevne lastebileier. Myndighetene må legge til rette for rask implementering av ny teknologi gjennom å legge til rette for utbygging av lade- og fylleinfrastruktur for alternative energibærere. Det er i tillegg helt avgjørende at incentivordninger med mål om å senke klimautslipp tilpasses næringens struktur. Ordningene må gjøres tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter med begrensede administrative og økonomiske ressurser, som utgjør hovedtyngden av norsk transportnæring.

Skal utslippsmålene nås, må vi derfor ta i bruk dagens beste tilgjengelige alternativ. For de aller fleste lastebileiere er dette bærekraftig avansert biodiesel. Dette finnes allerede på markedet i dag, og kan kutte om lag 90% av klimautslippene til dagens lastebiler uten en eneste investering. Det eneste som trengs er tilgjengeliggjøring av drivstoffet. Avgiftspolitikken har ført til at pumpeprisene er svært høye sammenlignet med fossilt drivstoff. Etter hvert som en stadig større andel av personbilparken elektrifiseres, vil stadig større andeler av den bærekraftige biodieselen på markedet kunne benyttes av tungtransporten som mangler alternativer til dieseldrift. Vi mener derfor myndighetene må ta aktive grep for å øke næringens tilgang til dette drivstoffet. I tillegg bør det legges til rette for norsk produksjon av bærekraftig biodiesel.

Flere store aktører innen både gods- og persontransport har skrinlagt bruk av fornybart drivstoff. Dette er bekymringsfullt og medfører at norske produsenter av biodrivstoff mister kundegrunnlaget. Endringene som er gjennomført de siste årene har bekreftet våre tidligere advarsler om at avgiftspolitikken i realiteten har bidratt til å strupe markedet for bærekraftige flytende biodrivstoff og på den måten har ført til høyere CO₂-utslipp fra næringstransporten.

CO₂-avgiften foreslås øket i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett uten at det gis kompensasjon for tungtransporten gjennom reduksjon av veibruksavgiften. Som det fremgår av gjennomgangen over, er alternativene begrenset og en slik økning vil kun medføre at næringens økonomiske evne til å bidra i det grønne skiftet svekkes. Vi ber derfor om at økningen enten kompenseres ved at godstransport på vei gis en reduksjon i veibruksavgiften, og/eller at biodrivstoff fritas for veibruksavgift og gjøres tilgjengelig for næringstransporten. Det vises i denne sammenheng til at det i budsjettet foreslås kompensasjon for økt CO₂-avgifte for fylkeskommunale dieselbusser, hurtigbåter og ferjer.

NLF deltar sammen med et betydelig antall andre næringsorganisasjoner i Grønt landtransportprogram. I budsjettet er det foreslått bevilget 2 mill. kroner til dette formålet. Behovet som er meldt inn er 5 mill. kroner. Vi ber om at Stortinget bidrar til det bevilges 5 mill. kroner slik at det kan arbeides aktivt og raskt med å fremme alternative løsninger for å redusere klimautslippene fra transport.

Lik, men lavere, arbeidsgiveravgift for godstransport på vei

Utviklingen i både det internasjonale og nasjonale godstransportmarkedet peker mot at det er nødvendig å endre dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i vår næring. Utviklingen i transportmarkedet i EØS viser at norske transportører i internasjonal transport blir utkonkurrert av transportører fra land med lavere kostnader. Utviklingen av kabotasjekjøring gjør at denne konkurranseulikheten også brer seg inn i det norske innenlandsmarkedet. Vi mener gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift for transportnæringen har bidratt til ytterligere å forsterke ulike konkurranseforhold mellom bedrifter som konkurrerer i det samme markedet. Som et ledd i å styrke næringens konkurranseevne og jevne ut konkurranseskjevheter mellom nasjonale og utenlandske aktører, bør avgiften i tillegg være så lav som mulig. NLF ønsker derfor å erstatte dagens differensierte arbeidsgiveravgift med en lavere, men lik arbeidsgiveravgift.

Fortsatt nedtrapping av formueskatten for arbeidende kapital

NLF ber Stortinget fortsette lettelsene i formuesskatten på arbeidende kapital slik som foreslått i Solberg-regjeringens budsjettforslag. Arbeidskapitalen er grunnlaget for transportbedriftenes fremtidige inntekter. Redusert beskatning på arbeidende kapital gir bedriften et bedre utgangspunkt for lønnsom drift, for gode arbeidsbetingelser og for å kunne gjennomføre det grønne skiftet.

Etterslepet på fylkesveiene må hentes inn

Tilstanden på fylkesveinettet er av svært varierende kvalitet. En stor andel av veiene er grusveier, og dekketilstanden er ofte dårlig. Alvoret blir understreket av at det ifølge tallgrunnlaget for statsbudsjettet for 2020 var 80% høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei sammenlignet med riks- eller europavei. Statens vegvesens rapport «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2020», som ble utgitt i juli i år, viste at 54% av alle dødsulykker i 2020 skjedde på en fylkesvei. NLF har tatt til orde for at disse veiene må få den oppmerksomheten som kreves, og at veieierne settes økonomisk i stand til å ta sitt ansvar.

NLF var derfor fornøyd med at våre innspill om å sørge for en ny og helhetlig kartlegging av tilstanden på fylkesveinettet ble tatt inn i NTP 2022 - 2033. Det er viktig at dette arbeidet kommer raskt i gang. I Solberg-regjeringens budsjett foreslås å gjennomføre en nasjonal kartlegging av etterslepet og en målrettet tilskuddsordning.  Det foreslås et tilskudd til fylkesveiene på 379,6 mill. kroner, hvorav 290 mill. kroner er avsatt til den nye ordningen som krever like stor innsats fra fylkeskommunene.  

Stortinget må sikre tilstrekkelige midler slik at regjeringen kommer i gang med nasjonal kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i samråd med fylkeskommunene, og at tilskuddsordningen for fylkesveinettet som et minimum må økes til et årlig nivå som beskrevet i NTP 2022-33.

Har dere spørsmål rundt disse eller andre saker som angår NLF, tar vi gjerne et møte for å klargjøre våre standpunkt.

Geir A. Mo                                                

Adm. direktør                                         

1. Innledning

Landssammenslutningen av Norske vindkraftkommuner (LNVK) er et nasjonalt nettverk for 47 vindkraftkommuner i Norge til ivaretakelse av vertskommuners interesser.

Det er bred politisk enighet om at næringer som utnytter verdifulle lokale naturressurser bør betale deler av sine skatter til de lokalsamfunn som avstår sine naturverdier. Dette er senest kommet til uttrykk i Hurdalsplattformen hvor regjeringen vil:

«Sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft.»

2.  Kommentar til Prop. 1 L S kap. 5554 Avgift på landbasert vindkraft

I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen innført en vindkraftavgift til vertskommunene på 1 øre/KWh.  Det avslås innført en naturressursskatt etter modell av vannkraftsektoren. Avgiften skal gjelde både nye og eksisterende anlegg. Forslaget er et viktig gjennomslag for vindkraftkommuner, men som den eneste kompensasjon til vertskommuner som avstår store naturverdier bør avgiften være høyere.

• Størrelsen på vindkraftavgiften på 1 øre/KWh må økes.
• Vindkraftavgiften bør lovfestes som en miljøavgift eller lignende i energiloven og tas inn i konsesjonsvilkårene til vindkraftanlegget som kompensasjon for inngrep i naturen.
• En avgift basert på en vurdering av miljøkonsekvenser er i samsvar med prinsippet om at «forurenser betaler», og må gjelde både eksisterende og nye anlegg.
• Det bør innføres et tosporet skatte- og avgiftsregime hvor det i tillegg til en miljøavgift, innføres en naturressursskatt på vindkraft, slik vannkraftsektoren har.
• En naturressursskatt bør som på vannkraftsektoren kunne innfases over en periode på syv år, og dermed redusere utfordringer på gamle anlegg med marginal lønnsomhet.
• Naturressursskatten må også være fradragsberettiget i selskapsskatten, og holdes utenfor det statlige overføringssystemet for kommunesektoren.

LNVK presiserer at en samlet kraftbransje og en samlet kommunesektor står bak forslaget om en naturressursskatt på vindkraft.

3. Kommentar til Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2022 side 197 – Skatteutvalget

Regjeringen oppnevnte 18. juni 2021 et skatteutvalg, og Finansdepartementet oppnevnte 19. august 2021 en referansegruppe for utvalget. Ingen av medlemmene i skatteutvalget og bare ett av 22 medlemmer i referansegruppen representerer kommunesektoren.

Skatteutvalget har blant annet følgende mandat:

«Innenfor beskatningen av miljø- og naturressurser er det rom for forbedringer. Miljøavgifter gjør at markedsprisene i større grad inkluderer samfunnets kostnader ved miljøskadelig aktivitet. Avgifter som reflekterer slike eksternaliteter, legger til rette for en kostnadseffektiv miljøpolitikk og at forurenser betaler. Miljøavgifter bør derfor brukes der det er mulig, og slik at for eksempel klimagassutslipp prises enhetlig i ulike sektorer. I Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 er det varslet at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp trappes opp til 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Flere utvalg har også pekt på at det bør innføres en avgift på naturinngrep, se blant annet NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet. Utvalget bes vurdere hvordan miljø- og ressursbeskatningen kan bidra til å nå klima- og miljømål i fremtidens samlede skatte- og avgiftssystem.

Et hovedgrep for å fremme det grønne skiftet vil være fornybarutbygging, hvor et fellestrekk vil være at det kreves store arealinngrep eller arealbeslag. Tidligere erfaringer fra vannkraftsektoren og ferske erfaringer fra vindkraftsektoren har vist at målsettingen om det grønne skiftet krever tilslutning fra de kommuner som blir bedt om å stille sine naturressurser til rådighet. Gjennomføring av nasjonale klimatiltak krever lokal forankring, og vil være helt avgjørende for å oppnå den nødvendige kraftutbyggingen som trengs for å elektrifisere transport og industri. En rettferdig og forutsigbar naturressursbeskatning er et grunnleggende utgangspunkt som må på plass snarest. Kommuner med fornybare energiressurser bør derfor inkluderes med i utvalget.  

                                                                                                                      21.10.2021

Innspillsmøte med finanskomiteen om statsbudsjettet for 2022

 Småkraftforeninga takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2022.

Småkraftforeninga mener det bør vurderes å gjøre tiltak som kan senke prisnivået på kraft som vi har hatt den siste tiden. Den høye prisen er krevende for mange å betale, den kan være belastende for industrien og den gir et omdømmeproblem for bransjen. I tillegg er vi bekymret for at høye priser kan redusere oppslutningen om det grønne skiftet.

Småkraftforeninga viser til de høye kraftprisene for tiden og ber komiteen vurdere gjøre noe for å avhjelpe dette. Eksempler kan være:

• På kort sikt så vurderes det å sette ned elavgiften, eller at momsen på elavgiften fjernes.
• I tillegg, eller alternativt, så innføres det et terskelnivå for momsen, slik at når summen av kraftprisen, nettleie og avgifter overstiger det nivået så fryses merverdiavgiften.

Høye priser gir utfordringer på mange felt

Småkraftforeninga har merket seg de høye prisene på elektrisk kraft den siste tiden. Selv om foreninga har medlemmer særlig i prisområde NO1 og 2 som tjener godt på dette, så er det etter vårt syn viktigere at vi ikke har kraftpriser som kan være krevende for mange å betale. Det tror vi verken myndigheter eller vi som bransje er tjent med. Dersom nordmenn forbinder høye priser med en konsekvens av det grønne skiftet er vi redd for at oppslutningen blant befolkningen kan synke. Samtidig er vi redd for at bransjen selv får et omdømmeproblem dersom det blir oppfattet slik at produsentene kun ser seg tjent med kortsiktig profitt. Det er ikke ønskelig sett fra vår side, da vi representerer en næring som vi opplever har god oppslutning i befolkningen som helhet.

Vi vil for ordens skyld presisere at småkraftverk ikke har mulighet til å påvirke prisfastsettelsen på strøm. Til det er totalvolumet som produseres for lite, og kraftverkene utnytter i all hovedsak uregulert kraft og de må derfor produsere av det vannet som til enhver tid renner i elva.

Småkraftforeninga mener det må gjøres grep både på kort og lang sikt for å redusere de høye prisene. Samtidig mener vi at tiltakene må ha en utforming som sikrer at de ikke er til hinder for en økning i andelen av fornybar energibruk i Norge.

Tiltak vi ikke anbefaler

Vi vil aller først presisere at vi mener er tjent med at vi har et velfungerende energimarked som ikke opplever politisk innblanding. Aktørene i bransjen trenger forutsigbarhet og stabile rammevilkår. Investeringene gjøres med en langsiktig tidshorisont, og dersom myndighetene griper inn og endrer disse på grunn av kortvarige prissvingninger vil det bre seg en usikkerhet som kan redusere investeringsviljen.

En inngripen som berører utvekslingskapasitet via våre utenlandskabler vil vi sterkt advare mot, da det kan slå tilbake på Norge dersom vi kommer i en situasjon der vi er helt avhengig av import fra utlandet. For vår del vil vi heller anbefale det motsatte, å øke utvekslingskapasiteten ytterligere med tanke på det store forbruksvolumet som er ventet i tiden fremover, opp mot 80 TWh i henhold til Statnetts planer. En god del av dette forbruket må komme fra import og da må det legges til rette for det.

Redusert el-avgift

Vi vil derfor anbefale at komiteen ser på tiltak som ikke berører markedsmekanismene men som likevel gir lettelser for forbrukerne. En mulighet er selvfølgelig å senke nivået på elavgiften. Om en fjerner elavgiften i sin helhet vil det for en normalhusholdning utgjøre drøyt 3300 kr for en husholdning med et årsforbruk på 16 000 kWh. Vi antar naturligvis at det ikke er aktuelt å fjerne avgiften i sin helhet, men om en ser på en annen mulighet som kan innføres raskt, vil det være å fjerne moms på elavgift. Denne er nå på 4,17 øre, og med samme årsforbruk vil en husholdning da spare i underkant 700 kr. I tillegg kan en da vise at en ikke viderefører et prinsipp om at det er avgift på en avgift.

Fryst merverdiavgift

Når det er sagt så mener vi at en slik generell fjerning ikke har så mye hensikt når prisen blir lav. Vi kunne derfor heller tenkt oss at momspåslaget på strømregningen fryses når summen av kraftpris nettleie og avgifter overstiger en viss sum. Om prisen går over denne terskelverdien følger ikke omspåslaget etter. Eksempelvis om du har en samlet strømpris eks mva på 1 kr/kWh så skal det legges til 25 øre i mva. Om kraftprisen er 2 kr/kWh så vil mva-påslaget i dag være dobbelt så høyt, 50 øre. Her kan en si at om strømprisen overstiger 1 kone så skal fortsatt ikke mva være mer enn 25 øre kWh. Dette er kun et illustrerende eksempel. Akkurat hvor grensen skal settes må vurderes nærmere. Fordelen vil være at desto høyere prisen blir, desto større vil støtten bli i kroner og øre. Til glede for folk flest.

Så vidt vi kan skjønne griper en da ikke inn i markedsdannelsen på pris, samtidig som en innfører en sikringsmekanisme mot at husholdninger får en urimelig høy pris på en vare som har lav priselastisitet.

Til sist: Småkraftnæringen er beredt til å bidra med sin del inn i det grønne skiftet. Vi representerer en profesjonell bransje som bygger det remmer og tøy kan holde for tiden. Det skal vi fortsette med så lenge vi har konsesjoner å ta av og nett å levere kraften inn på. I så måte ber vi om at det skattenivået vi har nå videreføres, for det er etter vårt syn på et nivå som bransjen klarer å leve med.

For Småkraftforeninga

Øystein Grundt

Spesialrådgiver vannkraft

Tlf: 90198216

Det er omfattende justeringer i bilavgiftene i forslaget til Statsbudsjett. Noen av de med store konsekvenser for norsk bilbransje. Det er også positive elementer.

Det er bra at mva-fritaket foreslås videreført i 2022 (kap. 5521, post 70). At elbiler fortsatt har fritak for mva. vil gi ytterligere kraft i det grønne skiftet. 2025 målet vil være innenfor rekkevidde. Vi anerkjenner at elbiler skal få noe mva. når de er konkurransedyktige, det avhenger av teknologi- og infrastrukturutvikling (særlig ifht. ladeinfrastruktur). Vi kan ikke understrekes sterkt nok at innføringen av mva. på elbiler, uavhengig av hvilken modell som velges, må utredes nøye. Det er mange problemstillinger innenfor eksempelvis leasing, prisgrunnlag, bruktimport, IT-systemer osv. Ikke minst må innfasing skje på en forutsigbar måte for bilbransje og bilkjøper.

NBF mener en innfasing av mva. på elbiler tidligst kan starte i 2024. Å starte innfasing allerede i dette budsjettet vil etter vårt syn være uansvarlig.

Økningen i engangsavgiften for ladbare hybridbiler er dramatisk (kap. 5536, post 71). Det foreslås å redusere vektfradraget fra 23 til 15 prosent og i tillegg øke kravet til rekkevidde for maksimalt fradrag fra 50 kilometer til 100 kilometer. Det tilsvarer en avgiftsøkning på ladbare hybridbiler på mellom 40 000 og 80 000 kroner.

Grunnet globale produksjonsutfordringer er leveringstiden på biler lang. Det står cirka 15 – 20 000 mennesker og venter på å få levert sin ladbare hybrid første halvår. Disse vil få en urimelig stor ekstraregning. I Statsbudsjettet oppgis å øke konkurransekraften til elbiler som viktig årsak til avgiftsøkningen. Disse opp mot 20.000 har allerede tatt sitt valg.

NBF mener det blir galt om den foreslåtte endringen i praksis får tilbakevirkende kraft. Endringen bør derfor tidligst innføres fra 1. juli 2022.  

Det er en skjevhet i bilmarkedet. I dag er andelen elbiler i de mest perifere kommunene under fem prosent. I de mest sentrale kommunene er andelen om lag fem ganger så høyt. I de fem største byene (31,5 prosent av nybilsalget) er andelen elbiler opp mot 70 prosent av nybilsalget, i resten av landet (68,65 prosent av nybilsalget) er den under 60 prosent. Andelen ladbare hybrider i de fem største byene er under 18 prosent av nybilsalget, i resten av landet er den 24 prosent. Endringene rammer folk i distriktene. Legger vi til at folk i distriktene andelsmessig kjøper flere bruktbiler og rene fossilbiler rammer endringene i bilavgiftene samlet sett distriktene hardest – og da særlig endringene i ladbare hybrider.

Vi kan tillegge at i dag eksisterer det bare en ladbar modell med rekkevidde over 100 kilometer. En bil til over 1,5 millioner kroner. Økningen i rekkeviddekravet kan ikke tilskrives teknologisk utvikling. Gjennomsnittlig elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider i dagens modellutvalg er 55 kilometer.

NBF mener at ny rekkeviddegrense maksimalt bør være 75 kilometer, og tre i kraft tidligst fra 1. juli 2022.

Å senke vektfradraget fra 23 til 15 prosent er rimelig utfra den reelle ekstra vekten batteriet utgjør. En nedgang fra 23 til 15 prosent fra ett år til et annet er imidlertid for brått, og spesielt sett i sammenheng med skjerpingen av kravet til rekkevidde. Vi vil derfor sterkt anbefale at prosentsatsen trappes ned over en lengre periode.

Avslutningsvis vil vi poengtere at hele landet ikke er klare for å gå over til elbil. Ladenettverk er ikke godt nok utbygd. Tilfredsstillende elbilmodeller ikke tilgjengelig. Hurdals-plattformen peker på nødvendigheten av et rettferdig grønt skifte. Avgiftsøkningen er ikke rettferdig, og rammer dem som allerede har valgt, men venter på å få bilen levert første halvår, dem som har behov som elbiler enda ikke oppfyller, dem som ikke har tilfredsstillende lademuligheter.

Oppsummert er våre innspill:

• Innfasing av mva. på elbil bør tidligst starte i 2024. Å starte innfasing allerede i dette budsjettet vil etter vårt syn være uansvarlig.
• Endringene i engangsavgift på ladbare hybrider bør tidligst innføres fra 1. juli 2022.
• Ny rekkeviddegrense bør maksimalt være 75 kilometer, og tre i kraft fra 1. juli 2022.
• Vektfradraget for ladbare hybrider bør nedtrappes over en lengre periode.

NBFs forslag vil sikre forutsigbarhet og rettferdighet samt opprettholde det høye tempoet i det grønne skiftet.

Med vennlig hilsen

[SIGN] 

Norges Bilbransjeforbund
Stig Morten Nilsen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) takker for muligheten til å kommentere forslaget til statsbudsjett 2022. YS har kommentarer til følgende temaer:

Saker som sorterer direkte under Finanskomiteen 

1. Oljepengebruk

YS mener makroinnretningen av budsjettet fremstår som fornuftig, gitt vekstanslaget for økonomien i 2021 og 2022. Det er gledelig å se at ledigheten ser ut til å være på vei ned, samtidig som prisveksten holder seg i underkant av inflasjonsmålet. Når vi går inn i en normalsituasjon etter pandemien, er det riktig å redusere oljepengebruken og komme under 3 prosentbanen i handlingsregelen.

Finansdepartementets anslag er noe mer optimistiske enn andre fagmiljøer. Selv om det er riktig å redusere pengebruken noe, bør ikke nedjusteringen skje for raskt. Etterspørsel fra offentlig sektor bør være minimum på nivå med budsjettforslaget.

2. CO2-avgift og inntektsskatt

En høyere og enhetlig CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor vil ha fordelingseffekter, både mellom husholdninger, regioner og næringer. For å forhindre at avgiftsøkninger i for stor grad rammer lavinntektshusholdninger, bør en økning i CO2-avgiftene akkompagneres av reduksjon i inntektsskatt på lave inntekter, slik forslaget til statsbudsjett legger opp til. Vi har registrert at den nye regjeringen i sin erklæring skriver at de ønsker økt geografisk og sosial differensiering i avgiften, men samtidig ha samme mål for reduksjon i utslipp og avgiftsnivå i 2030. Dette reiser en rekke spørsmål om hvem som da skal få høyere avgift, gitt at ambisjonsnivået er det samme. Vi håper komiteen vil bidra til å klargjøre dette.

3. Fagforeningsfradrag

YS mener det er svært uheldig at fagforeningsfradraget har vært nominelt uendret siden 2013. Forslaget til statsbudsjett for 2022 bidrar til at fagforeningsfradraget svekkes ytterligere, ved at det nok en gang ikke indeksjusteres. Koronapandemien har vist oss verdien av et organisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. YS mener derfor det er behov for å doble fagforeningsfradraget i 2022, og indeksregulere det etter dette.

4. Jobbfradrag for unge

YS mener det er behov for å styrke innsatsen for at flere unge kommer i arbeid, men at skattelette er et lite egnet virkemiddel for å nå dette målet. Det foreslåtte jobbfradraget for personer mellom 17 og 29 år er dyrt og lite målrettet. Mesteparten av skattelettelsen vil gå til personer som allerede er i jobb, og tiltaket er derfor lite formålstjenlig. Det er også uheldig at marginalskatten vil øke når folk fyller 30. YS mener økt bruk av ordningen med lønnstilskudd for unge, vil være et bedre egnet virkemiddel for å få unge inn i arbeidslivet.

Andre viktige saker for YS i budsjettet

5. Tiltaksnivå

YS støtter begynnende utfasing av pandemitiltak, men mener det i større grad må tas høyde for den ekstraordinære situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er for tidlig å kutte bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 580 millioner, tilsvarende 2000 plasser. Regelverket knyttet til dagpenger, inkludert dagpengegrunnlaget og gradering av dagpenger, må forlenges ut året. Det samme gjelder for videreføringen av særreglene for sykepenger og omsorgspenger. 

6. NAV

Bevilgningsøkningen til NAV er 75 millioner, som er en reduksjon på nesten 900 millioner fra unntaksåret 2021. Forlengelse av tiltaksordninger i en eller annen form vil kreve fortsatt høy kapasitet. Koronasituasjonen er ikke over for NAV, som vil måtte forholde seg til ettervirkninger i form av høyere ledighet og høyt antall på ulike støtteordninger som kanskje er lenger unna arbeidsmarkedet nå enn de var før pandemien. YS mener bevilgningen burde vært betydelig høyere, for å ta høyde for økt mobilisering og formidling av permitterte i utsatte bransjer.

7. Tiltakspenger

Forslaget om å harmonisere satsen for tiltakspenger med minstesats for dagpenger, vil utgjøre et betydelig kutt i livsopphold for deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke mottar andre stønader. Tiltakspengene reduseres til 255 kroner dagen. Regjeringen presiserer at reduksjonen på 275 millioner (helårseffekt 392 mill) vil gjøre at flere får behov for økonomisk sosialhjelp. YS er bekymret for at forslaget vil føre til en svekkelse av det sosiale sikkerhetsnettet, og at det potensielt kan bidra til å skape en svært vanskelig livssituasjon for en gruppe mennesker som trenger å konsentrere seg om å kvalifisere seg for fulltidsarbeid. 

8. Kompetansetiltak

Virkningene av pandemien i arbeidsmarkedet gjør at behovet for kompetansetiltak for omstilling fortsatt er stort. Satsingen på kompetansetiltak og en treparts kompetansepolitikk for livslang læring under pandemien må opprettholdes og videreutvikles. Bransjeprogrammene tilbyr svært målrettede kompetansetiltak, og det er uheldig at to av dem foreslås avviklet, til tross for dokumentert behov i bransjen. Det er behov for en økning i antall fagskoleplasser i årene som kommer, kombinert med utviklingsmidler for å sikre kvalitet.

9. Kommuneøkonomi

Kommunene er grunnstammen i velferdsstaten vår. Koronapandemien har forsterket behovet for en solid kommuneøkonomi. Vi trenger en økt satsing på kvalitet i de kommunale tjenestene fremover, mer enn det regjeringen Solberg legger opp til. Vi vil be stortingsflertallet om å styrke rammetilskuddet til kommunene betydelig. I styrkingen av velferdstjenestene må det legges spesiell vekt på at flere arbeidstakere innen helse- og velferdssektoren får muligheten til å jobbe heltid. 

Regjeringen Solbergs forslag til Statsbudsjett for 2022 bærer preg av et ønske om å nå de vedtatte klimamålene, men slår i klimarapporteringen fast at budsjettet inneholder utilstrekkelige virkemidler for å få oss dit. Framtiden i våre henders prioriterte innspill til finanskomiteen går på bruken av provenyet fra økningen i CO2-avgift, andre grep for overgangen fra sløsesamfunnet til sirkulær økonomi, samt omstillingsavgift for norsk sokkel.

Bruk klimaavgiftsinntektene til å gjøre det enklere for folk og næringer i hele landet å fatte klimavalg

Regjeringen Solberg har foreslått at CO2-avgiften innrettes provenynøytralt, men provenyet er foreslått brukt til generelle lettelser og pendlerfradrag. Begge disse grepene for bruk av provenyet risikerer å redusere den tiltenkte effekten i stedet for å forsterke den. En befolkningsundersøkelse gjennomført av Menon Economics i forbindelse med rapporten Sett pris på klimaet – økt aksept for avgifter som virker[1] viser at folk dessuten er mer positive til økte klimaavgifter dersom avgiftsinntektene anvendes til å støtte klimatiltak og -teknologi og næringer i distriktene enn til å redusere skatter og avgifter.

Om provenyet fra økte klimaavgifter brukes til å gjøre det lettere for folk og næringer over hele landet å fatte grønne valg, oppstår tre positive effekter samtidig: (1) Bruken av provenyet forsterker heller enn å utvanne klimaeffekten av avgiften, (2) viktige klimatiltak sikres finansiering og (3) oppslutningen om klimapolitikken i befolkningen øker mer enn den ville gjort ved andre former for tilbakebetaling.

Provenyeffekten av de samlede klimaavgiftgrepene[2] er 3 359 millioner kroner i statsbudsjettforslaget, før fordeling til lettelser og fradrag. Vi foreslår følgende fordeling av provenyet:

Kap 1420, post 61 - Klimasats

Klimasats økes til 1 mrd for klimatiltak i hele landet, Miljødirektoratet bes utforme regionale potter for å sikre geografisk fordeling og tildelingskriterier tilpasset landsdelene

Påløpt økning (mill): 800

Kap 1150, post 50 Landbrukets utviklingsfond / Nytt kap. Bionova SF

Bortimot doble overføringen til Landbrukets utviklingsfond eller opprette det varslede Bionova for å skape søkbare ordninger for klimatiltak og grønn omstilling (oppfølging av landbrukets klimaavtale) i land- og skogbruket, samt andre bionæringer. Utvikling av verdikjeder og innovasjon i bioøkonomien, med særlig henblikk til sirkulære praksiser.

Påløpt økning (mill): 1000

Kap 1320, ny post under Statens vegvesen / 1330, ny post under Særskilte transporttiltak

Grønne bygdevekstavtaler etter modell av tettstedpakkeprosjektet i Bø, Geilo, Sortland og Stryn med mål om bedre mobilitets- og arealutnyttelse på tettsteder med befolkning mellom 2500 og 5000 

Påløpt økning (mill): 350

Kap 1320, ny post under Statens vegvesen / 1330, ny post under Særskilte transporttiltak

Delfinansiering av hurtigladere der dette er kommersielt vanskelig. Søkbar ordning forvaltet av Statens vegvesen. Ses i sammenheng med oppfølging av anmondningsvedtak 1232 om ladestrategi

Påløpt økning (mill): 300

Kap 1428, post 50 Overføring til Klima- og energifondet (Enova)

Reintroduksjon av program for energieffektiviseringstiltak for husstander, med målgruppe forbrukere og ny målgruppe borettslag.

Påløpt økning (mill): 300

Kap 1310, ny post under Flytransport / 1315, post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver Avinor AS

Nullutslippsfond for luftfarten (utvikling av elfly og nullutslippfuel). Kan forvaltes av Samferdselsdepartementet, men tenkt til oppfølging av Luftfartstilsynet og Avinors forslag til program for elektrifiserte fly i kommersiell luftfart

Påløpt økning (mill): 600

Fjern insentivene for bruk-og-kast-samfunnet – stimuler sirkulære jobber

Dagens skatte- og avgiftsregler gjør det ofte mer lønnsomt for butikker å kaste varer som de har problemer med å få solgt, i stedet for å gi dem bort. Butikker kan skrive av kastede varer på skatten, men må betale skatt og merverdiavgift for å gi bort varer til andre som kan bruke dem – som for eksempel en bruktbutikk[3]. En NORSUS-rapport på oppdrag fra Miljødirektoratet anslår at norske butikkjeder sitter igjen med minst 700 tonn overflødige klær årlig, og sannsynligvis mye mer, som ikke blir solgt[4].

Nordmenn er på toppen av avfallsstatistikken i Europa. Nordmenn kjøper og kaster mest elektronikk i hele verden – 26 kg per innbygger i 2019[5]. Hver uke kastes det 200 flyttebiler med kontormøbler i Norge, og 1 av 4 kontormøbler som kastes, er i helt brukbar stand, og kunne med enkle grep være brukt om igjen[6]. Med utgangspunkt i normal bruksverdi på kontormøbler innebærer det at vi kaster kontormøbler til en verdi av minst 500 millioner kroner i året. Ifølge SINTEF ville tiltak for økt levetid og mer reparasjon i økonomien skape over 4000 jobber og over 3 milliarder i verdiskaping i Norge som ledd i den sirkulære økonomien[7]. For å stimulere til dette trengs virksomme grep for å gjøre det dyrere å kaste og billigere å reparere. Det er gledelig at regjeringen Solberg foreslår en avgift på avfallsforbrenning og at Hurdalsplattformen signaliserer avgift på bruk av jomfruelige ikke-fornybare naturressurser og fossil plast. I tillegg er flere tiltak nødvendig.

Framtiden i våre hender foreslår at Stortinget ber regjeringen om å: 

1. Utrede hvordan en kan fjerne skattefordelene ved å destruere lagervarer heller enn å donere eller på andre mer bærekraftige vis avhende produktene.
2. Innføre nullsats for merverdiavgiften på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk for å stimulere til sirkulær økonomi.

Omstillingsavgift for olje og gass kan mobilisere midler for grønn industri og kraftfulle klimakutt

Framtiden i våre hender viser til Klimaomstillingsutvalgets rapport[8] og stiller seg bak WWFs beregninger og forslag om en omstillingsavgift på 100 kroner per produserte fat olje og gass. Det beregnede provenyet på 34 milliarder øremerkes et Enova-forvaltet næringsfond for grønn industri og reduserte utslipp, slik som havvind, grønt hydrogen og karbonfangst- og lagring.

Vennlig hilsen 

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, anja@framtiden.no  

[1] https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-01-Sett-pris-p%C3%A5-klimaet-%C3%B8kt-aksept-for-avgifter-som-virker-2.pdf

[2] CO2-avgift, engangsavgift ladbare hybrider, avgift på avfallsforbrenning og veibruksavgift på naturgass og LPG

[3] https://www.sticos.no/fagstoff/categoryid/21/categoryname/skatt/skattereglene-oppfordrer-til-kasting-av-varer

[4] https://norsus.no/wp-content/uploads/or1120-kartlegging-av-brukte-tekstiler-og-tekstilavfall-i-norge_Versjon-2.pdf

[5] https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/en-pinlig-verdensrekord/

[6] https://www.framtiden.no/202109107739/aktuelt/forbruk/stopp-mobelslosingen.html

[7] https://www.sintef.no/prosjekter/2020/studie-av-potensialet-for-verdiskaping-og-sysselsetting-av-sirkularokonomiske-tiltak-utvalgte-tiltak-og-case/

[8] https://www.klimaomstillingsutvalget.no/wp-content/uploads/2020/09/Klimaomstillingsutvalgsrapport-2020.pdf

Vi kommenterer forslagene som angår innretningen av boligbeskatningen i Prop. 1 LS (2021–2022). For budsjettåret 2022 — Skatter, avgifter og toll 2022, kapitel 5.

Her foreslås endringer av formuesbeskatningen av bolig og fritidsbolig, henholdsvis:

• Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, øker verdsettelsen fra 25 til 50 prosent. Boliger med lavere verdi enn 15 millioner kroner skjermes, og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent.
• Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 til 95 prosent.
• Videre foreslås det å oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger med 10 prosent. Dette vil bidra til å begrense etterslepet i formuesverdier for fritidsboliger, som har økt de siste årene.

Eiendom Norge støtter ikke disse endringene.

Begrunnelsen er at forslagene kun er symptomlindring av et for dårlig system for likningsverdifastsettelse for bolig og fritidsbolig.

I praksis innebærer det kun å lappe på et dårlig og vilkårlig system for likningsverdifastsettelse. I stedet for bør oppmerksomheten rettes mot å forbedre likningverdisystemene.

Rom for bedre boligbeskatning               

Eiendom Norge mener det er rom for betydelig forbedring av den norske boligbeskatningen.

Særlig er dokumentavgiften uheldig fordi det er beskatning av flytting og hemmer mobiliteten i arbeidslivet.

Dessuten er vi mot den kommunale eiendomsskatten fordi det er formuesskatt uten fradragsrett for gjeld.  Vi mener eiendom bør beskattes av staten.

Behov for nytt likningverdissystem

Uavhengig av omlegginger av boligbeskatningen, så er en lavt hengende frukt nye likningsverdisystemer for bolig og fritidsbolig.

Dagens systemer er vilkårlig, og sikrer ikke likebehandling av formuesobjekter. Svakhetene ved systemet svekker kvaliteten ved det norske skattesystemet som helhet, og er i praksis regressivt. Jo dyrere bolig, jo større rabatt i formuesskatt.

Fremfor å gjenta forslaget om redusert rabatt for de dyreste boligene, burde Erna Solberg-regjeringen heller startet arbeidet med et nytt og moderne likningsverdisystem.

Siden dagens system ble innført har det skjedd store teknologiske fremskritt innen statistisk verdivurdering av bolig og eiendom, og private aktører verdsetter i dag hele den norske boligmassen med stor presisjon.

Dette er en teknologisk utvikling som norske myndigheter også burde dra nytte av. I dag står dessverre skatteloven, som i praksis definerer en metode for hvordan bolig skal verdi vurderes, i veien for det.

Sjablongmodellen med en ensidig vektlegging av kvadratmeterpriser hemmer innovasjon. Moderne verdivurderingsmodeller er langt mer sofistikerte og tar hensyn til en langt flere variabler som beliggenhet, solforhold, tomt og kvalitet med mer.

Ros til Hurdalsplattformen

Derfor er vi svært tilfreds med at den nye regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil forbedre dagens system, slik de skriver i Hurdalsplattformen.

Vårt forslag nå er derfor å forkaste forslaget om å redusere rabatten for de dyreste bolig, og heller i tilleggsproposjonen starte arbeidet med et nytt likningsverdifastsettelsesystem.

Dette kan sees i sammenheng med det nye likningsverdifastsettelsesystemet for fritidsbolig basert på maskinlæring, som Erna Solberg-regjeringen sendte ut på høringen uken før fremleggelse av statsbudsjettet. Her er det store synergier å hente for et nytt system for bolig.

Etter vårt skjønn er dette noe som haster å få tatt tak i, og vi mener regjeringen må ta tak i dette umiddelbart og også sørge for at nye systemer kommer på plass raskt. Solberg-regjeringen ville vente helt til 2024 med å innføre det nye systemet for fritidsbolig. Vi mener dette må komme på plass raskere.

Nye likningsverdisystemer må også gjøres gjeldende for kommunal eiendomsskatt. Kommunene svarer på dagens dårlige systemer med egen taksering. I 2019 bruke norske kommuner over 300 millioner på egen taksering. Dette er sløsing med samfunnets ressurser.

En sekundærbolig er noens primærbolig

Vi er overrasket over forslaget over den enda skarpere beskatningen av sekundærboliger i formuesskatten.

Etter vårt syn bør finansielle investeringer likebehandles. Med dette forslaget vil sekundærboliger skattes hardere enn andre investeringer. Hvis det er målet er det også lite treffsikkert fordi boligutleiemarkedet utgjør langt mer en sekundærboliger. Dette treffer ikke utleieboliger som ikke er sekundærboliger, for eksempel de som eies av aksjeselskaper.

Dessuten: Før man gjør endringer av vilkår for boligutleie, enten i skattesystem eller lovverk, trengs mer kunnskap. Vi har i dag for lite kunnskap om både antall utleieboliger og effekter av lovgivningen. Vi trenger mer kunnskap om utleiemarkedet ser frem til at regjeringen tar tak i dette i den bebudede boligmeldingen fra Støre-regjeringen.

Til: Finanskomiteen på Stortinget

Fra: Norsk elbilforening

Norsk elbilforening takker finanskomiteen på Stortinget for muligheten for å gi høringsinnspill til deres behandling av forslag til statsbudsjettet for 2022.

Dette vil være Stortingsperioden som skal innfri Stortingets enstemmig vedtatte mål om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippskjøretøy. Det vil gi store kutt i utslippene.

Den nye regjeringserklæringens omtale av 2025-målet er upresist fordi man utelater varebilene, potensielt inkluderer biler med forbrenningsmotor og skyver på tidsfristen. Denne feilen bør rettes opp.

2025-målet er et klimamål som vekker internasjonal oppsikt og som er mulig å nå. Nå er elbilsalget i typiske distriktsfylker i sterk vekst. Så langt i år har 6 av 10 valgt elbil i nybilsalget. I august var elbilandelen for første gang over 50 prosent i alle fylker.

Det er bedriftsmarkedet som er den største bremsen for å klare utslippsfritt nybilsalg. Om lag halvparten av nye personbiler blir leaset, og elbiler konkurrerer betydelig dårligere i leasing og i firmabilmarkedet. I dag er det kun 41 prosent av næringsmarkedet som er nullutslipp, mens 81 prosent av privatkjøp er nullutslipp. Det er en svært stor skattefordel i leasingmarkedet for bensin- og dieselbiler som gjør at disse bilene i realiteten bare betaler rundt halvparten av merverdiavgiften når de leases sammenlignet med en tilsvarende bil som kjøpes privat.

Varebiler utgjør 20 prosent av nybilsalget. For å sikre nok kutt i klimagassene fra veitransporten, må man virkemiddelbruken for elektrifisering også i dette markedet.

Elbilforeningen anbefaler å ikke fjerne elbilenes miljørabatt i trafikkforsikringsavgiften (kap. 5536 post 72) og fritaket for omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75).

 Tre råd for å nå 2025-målet:

1. Bevare elbilfordelene lenge nok. Evt toppmoms på elbil bør ikke innføres over natten. Først bør man utrede hvordan dette kan gjøres samtidig som man fortsetter å styre mot 100 prosent utslippsfritt nybilsalg i 2025. Råd 2 og 3 må gjennomføres først.
2. Sikre konkurransekraften til elbil gjennom å styrke miljøprofilen til forurensende biler i engangsavgiften. Prop. 1 LS sine forslag til strengere miljøkrav til ladbare hybrider i engangsavgiften, samt økt CO2-komponent, bør vedtas (kap 5536, post 71). I tillegg bør man styrke miljøprofilen engangsavgiften på varebil
3. Gjennomføre en utredning for hvordan man kan hindre at leasingmarkedet blir en barriere for å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler

På vegne av mer enn 100.000 organiserte elbilister fra hele landet.

Med vennlig hilsen

Unni Berge, Leder kommunikasjon og samfunnskontakt

Norsk elbilforening

unni@elbil.no / 944 88 543

Simon Dyhr, Politisk rådgiver

Norsk elbilforening

simon@elbil.no / 488 89 590

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Gul bok kapittel 1.1, kapittel 4.5, kapittel 5.5 og kapittel 8.1.

Vekst i forskningsinvesteringene og økt internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for Norges omstillingskraft

De neste 10 årene blir avgjørende for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Skal vi greie å omstille norsk økonomi, skape nye arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssamfunn, være klimanøytrale i 2050 og oppnå FNs bærekraftmål i 2030, kreves en kraftsatsing på forskning og innovasjon uten sidestykke i norsk historie.

Regjeringen Solbergs budsjettforslag gir en reell nedgang i forskningsinvesteringene fra 2021. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning må opp på 1,25 % av BNP. Det vil si et samlet budsjett til forskning og innovasjon på ca. 50 mrd. kr, mens regjeringen foreslår 42,7 mrd. kr i 2022. Omstillingene krever tung investering i næringsrettet og anvendt forskning med tydelig retning og bredt samarbeid på tvers i samfunnet. Det kan ikke vente. Vi har 5-10 årene på oss til møte samfunnsutfordringene. For en rask utvikling og skalering av nye løsninger kreves et tett forskningssamarbeid mellom bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljøer.

Solberg-regjeringen legger i forslag til Statsbudsjett 2022 inn nye tiltak som gir en grønn retning. Det positivt, men budsjettforslaget er altfor svakt.  Deler av satsingene er omdisponering av avsetninger i Forskningsrådet og er derved ikke en reell økning. Budsjettforslaget gir en reell nedgang i forskningsinvesteringene fra 1,1% av BNP forrige år til 1,07% av BNP.

FFA vil framheve regjeringens satsing på Grønn Plattform, bærekraftig transport, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og økningen i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene som særdeles viktige i statsbudsjettet.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Styrking av grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene på 6,4 % fra 2021 (NFD) er en strategisk satsing for å dekke kunnskapsbehovet for omstilling og grønn konkurransekraft og nye arbeidsplasser i næringslivet.
• Økning av Grønn Plattform med 253 MNOK (ut over de allerede bevilgede 333 MNOK) i 2022, er en særdeles viktig satsing. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for å få til den omstillingen Perspektivmeldingen peker på for de neste 10 årene. FFA mener derfor at det er nødvendig med en betydelig ytterligere styrking av Grønn Plattform og utvidelse til også å omfatte offentlig sektor, for å få til den nødvendige omstillingen Norge trenger fremover.
• Det er positivt for Norges grønne skifte at Norge har besluttet å delta i EUs forskning- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Horisont Europa og European Green Deal setter kunnskaps- og teknologiutvikling for det grønne skiftet tydelig på dagsorden. Forskningsinstituttene tilbyr næringslivet og det offentlige kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. STIM-EU er helt nødvendig for at instituttene kan fortsette å være motoren i norsk næringslivs og offentlig sektors deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Regjeringen Solberg hevet ambisjonen for norsk retur til 2,8% av rammeprogrammet. Med den foreslåtte bevilgningen til STIM-EU er det vanskelig å komme over 2,1%, som også er lavere enn den returen vi har i dag. Differansen mellom 2,1% og 2,8% utgjør 6 mrd kr gjennom rammeprogrammets 7-årige levetid. Uten en kraftig opptrapping i STIM-EU, vil instituttene bare kunne hente hjem litt over halvparten av ambisjonen for retur i programmet.
• Regjeringen foreslår å bevilge 500 MNOK til oppstart av Ocean Space Laboratories i Trondheim. Senteret er avgjørende for å sikre fremtidig verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer.
• Regjeringen fortsetter å følge opp prioriteringene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning innenfor Teknologiløftet, FoU for næringslivet og Kvalitet i utdanning. Erfaringer viser at opptrappingsplanene gir konkrete prioriteringer og resultater. Opptrappingsplaner som instrument må tas mer i bruk.

 For å øke omstillingstakten mot det grønne skiftet, har FFA følgende konkrete forslag for 2022:

• Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25% over en 5-års periode. Økningen rettes mot Langtidsplanens prioriteringer, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene for Norge.
• STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa, og budsjettet økes i tråd med økt volum og ambisjoner, slik at instituttene kan opprettholde sin aktivitet mot Horisont Europa sammen med bedrifter og offentlige virksomheter. Videreføringen bør bekreftes i merknad til Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50 for å gi instituttene forutsigbarhet i samarbeidet og gjøre norske forskningsinstitutter konkurransevilkår mer lik nivået i Europa for øvrig.
• For å realisere Stortingets mål om nødvendige langsiktige omstillinger i næringsliv og samfunn, må myndighetenes forskningsinnsats gjennom Forskningsrådet trappes opp kraftig de kommende årene, til 1,25% av BNP. Økningen må styrke forskning i, med og for næringslivet og offentlig sektor som øker norsk konkurransekraft og bidrar til grønn og rettferdig omstilling. Veksten i forskningsmidlene må fordeles via Forskningsrådets konkurransearena.
• Næringsrettet forskning inkl Grønn Plattform og innovasjonsprosjekter i næringslivet styrkes i 2022 med 300 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag på Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50. Økningen forutsetter samarbeid mellom bedrifter og godkjent FoU-miljø for å sikre næringsrelevans, forskningskvalitet og kunnskapsspredning av forskningen.
• For å dekke de økte kostnadene, bør en se på muligheten for målretting av Skattefunn og omdisponering av deler av midlene til andre FoU-virkemidler med større effektivitet, addisjonalitet og samfunnseffekt, rettet mot næringslivets grønne skifte.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad, daglig leder FFA

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 32 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 6500 årsverk og 10,8 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,3 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Norge har i sin instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt, tverrfaglig og målrettet forskning og problemløsning som bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Studier viser at forskningsinstituttene holder høy faglig kvalitet, har stor vitenskapelig publisering, høy siteringsfrekvens og henter hjem en stor andel av EU-midlene.

Forskningsinstituttene er sentrale forsknings- og innovasjonspartnere for bedriftene og offentlige virksomheter og fungerer som akseleratorer for innovasjon og omstilling i samfunnet. Instituttene bygger bro mellom grunnleggende forskning og private og offentlige virksomheters behov for ny kunnskap og nye løsninger.  

1. Innledning

Naturressurskommunene er en paraplyorganisasjon for kommuneorganisasjoner med store naturressursbaserte virksomheter. Medlemmer er LVK - vannkraftkommunene, USS – utmarkskommunene, LNVK – vindkraftkommunene, Industrikommunene og NPK – ilandføringskommunene. Til sammen er 220 av totalt 356 kommuner organisert under Naturressurskommunene.

2. Vindkraftavgift, Prp. 1 L S kap, 5554

Det er foreslått innført en vindkraftavgift til vertskommunene på 1 øre/KWh. Den foreslåtte avgiften skal gjelde både nye og eksisterende anlegg.

Forslaget er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak og er et viktig gjennomslag for vindkraftkommuner, som i dag ikke mottar kompensasjon for å stille sin natur til disposisjon til vindkraftverk utover eventuell eiendomsskatt. Naturressurskommunene mener imidlertid denne kompensasjonen til vertskommuner som avstår store naturverdier bør være høyere, og har tatt til orde for en vindkraftavgift på minimum 2 øre/KWh.

Naturressurskommunene mener videre at vindkraftavgiften bør hjemles som en sektoravgift i energiloven, og ikke som en særavgift. Avgiften har klare likhetstrekk med ordningen med konsesjonsavgift på vannkraftsektoren, som er et lovbestemt konsesjonsvilkår med hjemmel i sektorloven.  En lovfesting i energiloven vil medføre et vesentlig mer forutsigbart rammeverk for vilkårene for vindkraftutbygging på land, både for vertskommuner og utbyggere.   

I budsjettforslaget sies det nei til å innføre en naturressursskatt på vindkraft, slik vannkraftsektoren har. Begrunnelsen om at det ikke er grunnrenteskatt på vindkraft er lite treffende: på vannkraftsektoren kommer naturressursskatten til fradrag i selskapsskatten, og samme ordning bør innføres på vindkraftsektoren.

En samlet kraftbransje og en samlet kommunesektor (KS og Naturressurskommunene) har i fellesskap fremmet forslag om innføring av naturressursskatt på vindkraftproduksjon.

3. Grunnrenteskatt for vannkraft – fradrag for selskapsskatt, Prop. 1 LS kap. 7.1.

Solberg-regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten for vannkraft. Endringsforslaget - som blant annet innebærer en satsøkning på grunnrenteskatten fra 37 % til 47,4 % – har sammenheng med lovendringen i grunnrenteskatten som ble vedtatt i desember 2020. Grunnrenteskatten for nye utbygginger ble da lagt om til en kontantstrømskatt med en umiddelbar utgiftsføring av investeringene.

Naturressurskommunene har lenge etterlyst en redegjørelse for konsekvensene dette har for kommunenes eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Departementet skriver at det ikke lar seg gjøre å beregne effekten på eiendomsskatten. En samlet kraftbransje har gitt sin tilslutning til en kontantstrømskatt, men samtidig understreket at det ikke må føre til reduserte eiendomsskatteinntekter for vertskommunene. Den nødvendige skjerming av eiendomsskatten – slik både bransjen og kommunene har bedt om – kan bare skje ved at retten til fradrag av grunnrenteskatten i grunnlaget for eiendomsskatten oppheves.

 4. Øvrig om vertskommunenes inntekter

Naturressurskommunene organiserer som nevnt 220 kommuner med betydelige naturressurser. Et hovedformål med organisasjonen er å arbeide for at lokalsamfunnene får en rettferdig andel av den verdiskaping som skjer ved at naturressurser tas i bruk.

Det pågår for tiden flere prosesser som har innvirkning på vertskommunenes inntekter, og dermed er høyst relevant for Stortinget i arbeidet med neste års statsbudsjett.

For det første er det oppnevnt et skatteutvalg, som er omtalt i statsbudsjettet, jf. Meld. St. 1 (2021–2022). Blant utvalgets 10 medlemmer er det ingen representant for kommunesektoren, og blant referansegruppens 22 medlemmer er en fra KS sammen med en rekke representanter for skattyter-siden. Naturressurskommunene krever at utvalget suppleres med representanter for vertskommunenes interesser.

For det andre har nylig falt en dom i Borgarting lagmannsrett der tre kommuner ble dømt for å ha fattet ugyldige vedtak om utskriving av eiendomsskatt, fordi Statnett ble ansett som debitor for eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjene. Retten kom samtidig til at denne grunnen var skattepliktig. Konsekvensen er at kommunene må befare anleggene og skrive ut skatten på de lokale grunneierne, som under tvang er påført Statnetts anlegg på sin eiendom. Dommen har konsekvenser for alle nettnivåer. Naturressurskommunene mener denne rettsoppfatningen vil skape en ny barriere for nettutbyggingen og dermed det grønne skiftet. Stortinget bør presisere forståelsen av gjeldende eiendomsskattelov på dette punkt.

Med vennlig hilsen
Naturressurskommunene

Bygg-, anlegg og eiendomsnæringen (BAE) er Norges største fastlandsnæring og landets største distriktsnæring. BAE-næringen spiller en nøkkelrolle for et grønt, bærekraftig og seriøst arbeidsliv.

Næringen omsetter for over 500 mrd. og sysselsetter om lagt 350 000 mennesker. Byggenæringen er en vesentlig del av klimaløsningen og arbeidet med å omstille Norge til et grønt samfunn.

Byggenæringen har klart seg relativt godt gjennom pandemien, men vi ser fortsatt ettervirkninger for næringen og det er usikkerhet i næringen. Vi støtter NHOs innspill om at man må satse på klimaløsninger, kompetanse og flere i jobb, et smartere samfunn med en skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer til investeringer i arbeidsplasser og infrastruktur som stimulerer til næringsutvikling i hele landet.

BNL er med i klimapartnerskapet Grønt Landtransportprogram. Vi ber om at arbeidet styrkes med ytterligere 2 mill. kroner.

BNL har sammen med flere andre organisasjoner pekt på viktigheten av å spare elektrisk strøm for å ha strøm tilgjengelig til nye formål. BNL er positive til at regjeringen prioriterer Grønn Plattform, men det er også avgjørende at det etableres mulighet for trinnvis planlagt energieffektiviseringstiltak for boliger og andre bygninger. BNL mener at det for boliger er mulig å spare inntil 10 Twh ved å energieffektivisere på riktig måte. BNL ber om at det settes av midler for oppstart av et slikt tiltak.

I byggenæringen arbeider omtrent 150 000 i direkte produksjon av bygninger, veier, anlegg og annen infrastruktur, treindustri og byggevareindustri mv. Av disse har om lag 60 % fag-/svennebrev, mens resten per definisjon er ufaglærte. Hovedtyngden arbeider i små og mellomstore bedrifter. Omstillingsbehovet er stort, og det behov for offentlige midler til kompetanse og utdanning for å klare denne omstillingen i byggenæringen.

BNL støtter NHOs innspill om det bevilges 100 mill. kroner over en femårsperiode for å sikre yrkesfag tilfredsstillende utstyr til verkstedene.         

BNL og Norsk Industri sammen med Fellesforbundet var med å etablere bransjeprogrammet for bygg og industri. Programmet avsluttes etter avtalen i år. Det er utviklet en rekke gode og relevante tilbud for næringen, men det gjenstår mye arbeid. BNL ber derfor om at bransjeprogrammet for bygg og industri får fortsette og at det bevilges midler til dette.

BNL har i flere år etterlyst en forpliktende opptrappingsplan for nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning. Regjeringen foreslår 4000 nye studieplasser i høyere utdanning, men ingen i høyere yrkesfaglig utdanning. NHO forslår midler til 1000 nye plasser. Dette utgjør behovet i byggenæringen alene.

Byggenæringen har stort behov for arbeidskraft og kan inkludere mange. Det er derfor viktig at NAV samarbeider med næringen og utnytter handlingsrommet som økt etterspørsel etter arbeidskraft gir, og prioriterer formidling og kvalifisering av ledige til virksomheter som har behov for arbeidskraft.

Arbeidslivskriminalitet er et problem i byggenæringen. I a-krimstrategien er det flere tiltak som omfatter byggenæringen og som BNL er med på. BNL er derfor svær opptatt av at a- krimsentrene har reell kapasitet til å bekjempe konkurransevridende ulovlig virksomhet over hele landet, samt at etatene får utvekslet informasjon og at tilsynsetatene og politiet har kapasitet til å følge opp sakene. BNL støtter opprettelsen av et nytt a-krimsenter.

BNL er fornøyd med at nivået på samferdselsbudsjettet for 2022 legger opp til at NTP-ambisjonene for neste periode kan gjennomføres.

Det er positivt at forslaget innebærer en reduksjon i vedlikeholdsetterslepet på vei, men vedlikeholdsetterslepet totalt øker fordi det øker på jernbane og fylkesvei. For industrien i BNL er det viktig at fylkesveiene rustes opp, flaskehalser fjernes og at broprogrammet gjennomføres.  Det er positivt at tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til bane videreføres.

Offentlige veiprosjekter tar for lang tid å planlegge. BNL har ved flere anledninger lagt frem forslag til hvordan planprosessen kan bli mer effektive uten at det går ut over muligheter for innsigelser. Budsjettet burde hatt flere konkrete tiltak for å redusere planleggingstiden.

Vårt høringsinnspill må forstås i lys av at vi venter på tilleggsproposisjonen, og Hurdalsplattformen har gitt en del signaler om hva som kan ventes. Først og fremst vil vi derfor påpeke at vi håper at budsjettet som endelig vedtas, ikke går langt over nåværende forslag i totale utgifter. Av forrige regjering legges det opp til å bruke vesentlig mindre oljekroner 2022, sammenliknet med de to siste koronaårene, men likevel rundt 70 mrd. mer enn i 2019. Vi mener at budsjettet kan være enda mindre ekspansivt i lys av de positive utsiktene i norsk økonomi. Vi mener imidlertid at det er behov for omprioriteringer.

Kunnskap og forskning

Utdannings-, forsknings- og kompetansepolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi bruker budsjettet for 2022 konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi. Når regjeringen nå skal foreslå omprioriteringer mener vi at tiltak på KDs områder må forsterkes, og vi håper at resten av Stortinget slutter opp om en slik omprioritering.

Akademikerne mener at en økning på KDs budsjett må prioriteres til økt studiestøtte og økning i offentlig finansiert forskningsinnsats, for å stimulere til mer næringsrettet forskning og for å sikre en økning i bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren.

Endring i budsjett

Programkategori 07.80

• Heve studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Programkategori 07.60, Programkategori 17.20: 

• Trappe opp den offentlige FoU-innsatsen slik at den utgjør minst 1,25 pst. av BNP. Midlene skal bl.a. gå til basisfinansiering av forskningsinstituttene, IPN og Grønn Plattform.
• Økning i bevilgninger til UH-sektoren

Arbeidsliv

Vi mener også det er nødvendig å prioritere mer midler til arbeids- og sosialdepartementets område, selv om arbeidsmarkedet går relativt godt. Først og fremst er det behov for mer midler til arbeidsmarkedstiltak, ikke en reduksjon som foreslått i budsjettet. Vi mener at den avgåtte regjeringens forslag om harmonisering av tiltakspenger til laveste dagpengesats ikke er tilstrekkelig vurdert. Heltidsstudenter og næringsdrivende er eksempler på grupper som ikke har mulighet til å opptjene dagpengerettigheter, men det er ikke dermed urimelig at de kan motta en ytelse tilsvarende dagens tiltakspenger. Forslaget fra Solberg-regjeringen innebærer at en betydelig kostnad overlates til kommunene gjennom økt sosialstønad, uten at dette fullt ut kompenseres.

Endring i budsjett

Programkategori 09.30

• Reversere forslag om harmonisering av tiltakspenger til laveste dagpengesats. Sette av mer midler til arbeidsmarkedstiltak

Distrikts- og regionalpolitikk – kompetanse i kommunene

En utfordring for mange - spesielt små kommuner i distriktene - er tilgang på kompetanse.  Mange strever med å få tak i lærere, jurister, ingeniører, leger og psykologer. Andre mangler kompetanse på anskaffelser og arealplanlegging. Hurdalsplattformen sier at kommunene skal være pådrivere på klimaområdet, sikre folk og infrastruktur mot mer flom og skred og legge til rette for næringslivet. Skal kommunene lykkes må de tiltrekke seg kompetanse og ekspertise. Samtidig er det en utfordring at akademikere opplever det å jobbe i små kommuner som lite attraktivt, og en av grunnene til dette er manglende fagmiljøer. KS og Akademikerne har foreslått for regjeringspartiene at det etableres et program - en satsing som har til formål å styrke kommunene som attraktive arbeidssteder som tilbyr gode og utviklende fagmiljøer og tiltrekker seg kompetansen de trenger. Dette er viktig for å nå distrikts- og regionalpolitikkens mål om «Styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene».  En slik satsing bør fremme forsøk med samarbeidsformer for å utvikle modeller for gode og attraktive fagmiljø i kommunal sektor.

Endring i budsjett

Programkategori 13.50

• En satsing med formål om å styrke kommunen som attraktive arbeidssteder og gjennomføre forsøk for å fremme samarbeidsmodeller som fremmer gode fagmiljø

Skatte- og avgiftsopplegget

Avslutningsvis ønsker vi å si noen om skatte- og avgiftsopplegget. Vi støtter endringene som er foreslått i opsjonsbeskatningssystemet. Vi mener dette er gode grep for at ordningen også skal treffe vekstbedrifter. Vi støtter ikke forslaget om jobbfradrag for unge. Vi har pekt på at dette er en lite treffsikker ordning med store provenykonsekvenser, og som derfor må avvente mer utredning før det evt. iverksettes. Sist men ikke minst etterlyser vi at pensjonssparerettighetene blir likeverdige for selvstendig næringsdrivende/frilansere og ansatte. Vi etterlyser likeverdige muligheter for pensjonssparing uavhengig tilknytningsform til arbeidslivet. I dag har selvstendige og frilansere dårligere pensjonssparebetingelser dersom de velger en pensjonsordning gjennom virksomheten sin enn andre, uten at dette har noen god begrunnelse. Dette må det gjøres noe med.

Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Presseforbund (NP) er bekymret for at arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak om å etablere et åpent, søkbart aksjonærregister, nok en gang ikke følges opp på tilstrekkelig måte. Vi mener likeledes at registeret over reelle rettighetshavere, ikke er i samsvar med finanskomiteens føringer i Innst. 143 L (2018-2019).

Tilgang til aksjeeieropplysninger skjer som kjent i dag ved at Skatteetaten kun gir ut et årlig, samlet uttrekk fra sitt aksjonærregister. Denne statiske oversikten gir kun et «øyeblikksbilde» per årsskiftet. Det kan gå inntil 16 måneder før endringer i aksjeeierskap synliggjøres i eierskapsopplysningene Skatteetaten gir ut. I praksis må den som ønsker oppdatert informasjon om aksjeeierskap derfor henvende seg til det enkelte selskap for å be om innsyn i oppdatert aksjeeierbok. Dette oppleves som tungvint, og det er heller ikke mulig å få denne tilgangen uten å gi seg til kjenne overfor selskapet. Reelle rettighetshavere er fysiske personer som i siste instans eier og kontrollerer alle typer sammenslutninger. For å ivareta medienes samfunnsoppdrag, har journalister behov for å kunne sammenstille og analysere selskaps- og eierskapsinformasjon.

Vi vil, i likhet med i 2018 og 2019, understreke i budsjetthøringen at det digitale aksjonærregisteret og rettighetshaverregisteret er to ulike registre med ulike intensjoner. Omtalen av disse registrene i budsjettforslaget til Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 1 S (2021-2022) side 56-57 kan gi et annet inntrykk.

I omtalte fagproposisjon gis det feilaktig inntrykk av at Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 gjelder rettighetshaverregisteret. Vedtaket gjelder imidlertid det digitale aksjonærregisteret, som skal garantere innbyggerne i landet kunnskap om alle hendelser og transaksjoner i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Rettighetshaverregisteret bygger derimot på EUs regulering om hvitvasking og Stortingets anmodningsvedtak nr. 602 fra 5. juni 2015, og har resultert i Finansdepartementets Prop. 109 L (2017-2018), en egen lov og forskrift. Lov om register over reelle rettighetshavere og forskriftens kapittel 1 og 2 trer i kraft 1. november. Arbeidet med det digitale aksjonærregisteret har foreløpig kun resultert i en konseptvalgsutredning av 28. juni i år, utarbeidet av Brønnøysundregistrene og Skatteetaten, på oppdrag fra både Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet. Her anbefales det at det etableres ny kilde for aksjeeierinformasjon i offentlig regi, og at all eierskapsinformasjon er samlet og tilrettelagt for effektiv bruk i selskapenes daglige drift og verdiskapning i samfunnet.

Vi antar at noe av grunnen til sammenblandingen i budsjettdokumentene, er at etableringen av de to registrene involverer to fagdepartementer og to stortingskomiteer. Dette gjør det særlig viktig for finanskomiteen å tydeliggjøre ansvarsfordelingen og bevilgningene i kommende budsjettinnstillinger.

Brønnøysundregistrene skal utvikle og drifte rettighetshaverregisteret, midler bevilges derfor over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, men Finansdepartementet er faglig ansvarlig. Når det gjelder det digitale aksjonærregisteret, vurderer begge departementene nå videre oppfølgning av konseptvalgsutredningen. Likevel er det verken i budsjettpostene til Brønnøysundregistrene eller Skatteetaten lagt inn bevilgninger til etableringen av det digitale aksjonærregisteret.

Rettighetshaverregisteret oppfyller ikke Stortingets anmodninger om et digitalt aksjonærregister. Dette kommer klart frem av næringskomiteens merknad i Innst. 8 S (2018-2019) side 53. Her heter det: «Komiteen vil på dette grunnlag understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper, er ikke ferdigstilt med Prop. 109 L (2017-2018), og dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.» Den samme presiseringen ble også gitt av finanskomiteen i Innst. 143 L (2018-2019) side 2.

Vi ber finanskomiteen om å ta inn liknende merknader i kommende innstilling for denne budsjettperioden, og sørge for at aksjonærregistret gjennomføres etter sitt innhold. Vi ber om at det avsettes tilstrekkelige midler til prosjektets fremdrift i 2022.

I pressemeldingen som gikk ut fra Nærings- og fiskeridepartementet 12. oktober, presiserte tidligere næringsminister Iselin Nybø at 11,7 millioner kroner er bevilget over statsbudsjettet til videre utvikling og drift av rettighetshaverregisteret. Men det er på grunnlag av kravene som følger av loven og forskriften. Dette regelverket oppfyller imidlertid ikke finanskomiteens merknader i Innst. 143 L (2018-2019). For nærmere omtale av dette viser vi til Norsk Økrimforenings og Pressens offentlighetsutvalgs vurdering av 12. juli. Vi mener merknaden i budsjettforslaget til Finansdepartementet i Prop. 1 S (2021-2022) side 32, om at anmodningsvedtaket om rettighetshaverregeisteret er fulgt opp, derfor er ukorrekt. Vi ber finanskomiteen om å følge opp arbeidet med et fullverdig rettighetshaverregister.

I Innst. 143 L (2018-2019) på side 3 heter det blant annet at for å «sikre at Norges terskelverdi er i tråd med Norge som et foregangsland for åpenhet», skal den settes så lavt som mulig. Vi mener dette innebærer at registeret må fjernes fra 25 prosent eiergrense for innsyn. Også et «lite» eierskap på noen prosent i et aksjefond med en portefølje på flere hundre millioner kroner, representerer en betydelig eierinteresse. Tangen-saken er et eksempel på dette. At ordførere eier eller har eierrettigheter i et selskap er av allmenn interesse, selv om prosentandelen er under 25. Det samme gjelder dersom ansatte i Statens vegvesen eier aksjer hos etatens største leverandør. Grensen innebærer i praksis at det innføres et smutthull i den demokratiske innsyns- og kontrollfunksjonen.

I Innst. 143 L (2018-2019) på side 3 understrekes det videre at registeret «må gjelde uavhengig av selskapsform og hvordan selskapene eies, og den må omfatte børstnoterte selskaper». Disse føringene forplikter, og registeret må inkludere eierskap i norske selskaper enten de ender med ASA eller DA. Også ved børsnoterte selskaper kan det være risiko for misbruk til hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet.

I Innst. 143 L (2018-2019) skriver også komiteen på side 3 «at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i registeret over reelle eiere og tilgang til lagrede historiske data og rådata.» Det er ingen tvil om nytteverdien av å ha tilgang til opplysninger om historiske rådata for å samle, bearbeide og presentere viktig journalistikk. Som redaksjonelt arbeidsverktøy kan det være av stor betydning å få innsyn i materiale fra tidligere selskapsstrukturer. Journalister kan blant annet sette saker inn i en større sammenheng, og for eksempel gjøre en analyse av sammenlignbare saker over tid. Når EUs hvitvaskingsdirektiv åpner for en lagringstid i 15 år, kan ikke norsk regelverk sette en grense på ti år etter at registreringsplikten opphører.

Informasjon om rettighetshaverregistret og aksjonærregisteret er helt avgjørende for de redaksjonene og journalistene som ønsker å sette kritisk søkelys på norsk nærings- og finansliv. Dette burde også være i så vel myndighetenes som næringslivets egen interesse.

1) Prop. 1 LS kap 7.1 (s. 144 flg) - Grunnrenteskatt for vannkraft – fradrag for selskapsskatt

Forslaget til endringer i grunnrenteskatten for vannkraft, som bl. a innebærer en satsøkning fra 37 pst til 47,4 pst, har sammenheng med lovendringen som trådte i kraft for inntektsåret 2021 hvor grunnrenteskatten for nye utbygginger ble lagt om til en kontantstrømskatt med en umiddelbar utgiftsføring av investeringene.  

Grunnrenteskatten er en statlig skatt, men grunnrenteskatten påvirker også kommunenes eiendoms-skattegrunnlag fordi den kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget. Høyere grunnrenteskatt gir lavere eiendomsskatt, - og omvendt. Samordningen gjør at konsekvenser endringen har på eiendomsskatten må utredes. Departementet har svart at det ikke lar det seg gjøre, men «antar» likevel at konsekvensene på lengre sikt vil være omtrent provenynøytral.

LVK kan ikke se at dette er korrekt. Det er åpenbart at kommunenes eiendomsskatt vil bli varig lavere når investeringsperioden er over, som følge av at grunnrenteskatten da vil øke. Reduksjonen i eiendomsskatt vil imidlertid ikke bli motsvart av en høyere eiendomsskatt i investeringsperioden pga lav grunnrenteskatt i denne perioden: - For det første er tidsperiodene svært forskjellige. Investeringsperioden varer noen få år, mens driftsperioden vil være svært lang. I tillegg kommer reglen om maksimumsverdi for eiendomsskatt på kr 2,74/KWh som setter et tak for hva kommunene kan få i eiendomsskatt. Departementet har ikke tatt disse to forholdene i betraktning.

- Effekten innføringen av en kontantstrømskatt har på eiendomsskatten er ikke tilsiktet, og heller ikke ønsket av kraftbransjen. Denne utilsiktede virkningen kan unngås ved å endre bestemmelsen i skatteloven §18-5 første ledd annen setning, slik at adgangen til å trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskattegrunnlaget fjernes. Grunnrenteskatten er en overskuddsbasert og endringen til en kontantstrømskatt er et ytterligere argument for at grunnrenteskatten, på samme måte som selskapskatten ikke bør kunne trekkes fra i eiendomsskatte-grunnlaget.

Samtidig bør også bestemmelsen om maksimumsverdi i eiendomsskatteloven §8 B-1 fjerde ledd oppheves. Bestemmelsen har ingen prinsipiell eller logisk begrunnelse, og innebærer at selskaper med størst lønnsomhet betaler relativt sett mindre skatt. Minimumsverdien bør beholdes, da den skal reflekterer at kraftverkene har en verdi også i perioder der kraftprisene midlertidig er lave.

2) Prop. 1 LS - kap 12 (s. 128). - Kommunene må få innsyns- og klagerett for eiendomsskatt og søksmålskompetanse for naturressursskatten

En side til forslaget om grunnrenteskatt, er LVKs krav om at kommunene må få innsyn og klagerett i eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg. Departementet bekrefter i prop’ens kap 12 om endringer i skatteforvaltningsloven at kommunene fortsatt skal ha søksmålsadgang når det gjelder eiendomsskatten på kraftanlegg, se s. 222. Det er LVK fornøyd med, men Stortinget bør da samtidig følge opp anmodningsvedtak nr. 631 fra 28. april 2016 om at kommunene må gis innsyn og klagerett i det samme grunnlaget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.»

I tråd med vedtaket sendte departementet et forslag på høring i desember 2016. LVK sluttet seg til forslaget, men departementet frarådet Stortinget å vedta innsyns- og klagerett for kommunene da det ville påføre skattemyndigheten mer arbeid, som da ikke ble fulgt opp.

Skattyter har en lovbestemt rett til klage og innsyn i skattegrunnlag for kraftverk. Kommunene, som skattekreditor, har derimot ingen formell klagerett og kun en begrenset innsynsrett. Kommunenes manglende klagerett gjør at kommunene må ta ut søksmål, selv om saken kunne vært løst ved klage. LVK ber Stortinget om å vedta forslaget fra 2016 slik at klage- og innsynsrett i eiendomsskatte-grunnlaget på kraftanlegg lovfestes.

Samtidig ber LVK om en presisering i skatteforvaltningsloven om at søksmålskompetanse også må gjelde naturressursskatt. Slik søksmålskompetanse hadde kommunene tidligere, men denne falt ut ved en glipp da ny skatteforvaltningslov ble vedtatt. Dette bør rettes opp.

3) Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2022 kap 3 – s. 197 – Skatteutvalget

Det er flere steder i prop’en vist til skatteutvalget som ble oppnevnt 18. juni 2021, (se s. 197). Det fremgå av mandatet at «Utvalget bes vurdere hvordan miljø- og ressursbeskatningen kan bidra til å nå klima- og miljømål i fremtidens samlede skatte- og avgiftssystem.»

Et hovedgrep for å fremme det grønne skiftet vil være økt fornybar energiutbygging, både med vannkraft, vindkraft, solkraft, samt mineralutvinning, hydrogen- og batterifabrikker mm. Et fellestrekk ved den industrisatsingen som det er bred enighet må til for å lykkes med det grønne skiftet, er at tiltakene krever store arealinngrep/beslag. - LVK organiserer landets vannkraftkommuner, 160 i tallet, og den oppgradering/videreutvikling av vannkraften som er planlagt, vil skje i våre kommuner. Det er bred politisk enighet om at arealkrevende næringsetableringer vil kreve lokal aksept og at berørte kommuner skal gis en rettmessig del av verdiskapingen.  Ressursbeskatningen vil være et sentralt for å nå disse målene. Likevel er utvalget sammensatt uten noen representant fra kommunesektoren. -LVK ber om at en representant for Naturressurskommunene blir gitt plass i utvalget.

4) Borgarting lagmannsretts dom om eiendomsskatt på Statnetts kraftlinjer (Statnett III) - krever umiddelbar presisering fra Stortinget

I søksmål om gyldigheten av eiendomsskattegrunnlagene på Statnetts kraftlinjer, har Borgarting lagmannsrett i dom 11.10.2021 kommet til at både Statnett og grunneierne kan være skattepliktig for den delen av skatten som gjelder grunnen under linjene (ca 10% av taksten). Retten er enig med kommunene i at grunnen skal inngå, at skatten utløses av Statnetts anlegg og at lovens ordlyd tilsier at det er Statnett som eier som alene skal betale skatt for grunnen. Retten er likevel under tvil kommet til at det må foreta en vurdering for hver eiendom om det er Statnett eller grunneieren skal betale skatten på grunn. Retten innrømmer at en slik regel vil være konfliktskapende, men henviser spørsmålet til lovgiver. LVK ber derfor Stortinget presisere at det er eier av anlegget som skal svare skatt på grunn under linjene.

Nødvendig med fylkeskommunale ytelser fra vindkraftnæringen – Kraftfylkas innspill til Stortingets Finanskomité

I forslag til statsbudsjettet for 2022 har Regjeringen foreslått å innføre en avgift på landbasert vindkraftproduksjon. Avgiften utgjør 1 øre/kWh og pålegges innehaver av konsesjon for vindkraftverk. Avgiften tas inn av staten, men inntektene tilfaller vertskommunene, dvs. den/de kommunene hvor vindkraftverket ligger.

Samarbeidende kraftfylke er positiv til at det innføres lokal kompensasjon for naturinngrepene som vindkraften fører med seg, men den foreslåtte ordningen har store mangler.

For det første treffer ikke ordningen alle som blir berørt av vindkraft. Vindkraftverkenes virkninger rekker langt videre enn den vertskommunen som vindkraftverket geografisk sett ligger i:

• Vindkraftverkene kan påvirke landskapsbildet ut over kommunegrensene.
• Naturområder som beslaglegges brukes ofte til friluftsliv og rekreasjon for en hel region.

• Næringslivet kan også bli berørt i et større område enn vertskommunens geografiske område.

For det andre er det ikke en varig og forutsigbar ordning å uforme ordningen som en særavgift.[1] Slike avgifter kan enkelt endres ved plenarvedtak i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Ettersom avgiften i tillegg er produksjonsavhengig basert på årlig produksjon, vil inntektene til kommunene variere fra år til år. Disse momentene gjør at produksjonsavgiften ikke bidrar til å skape forutsigbarhet for kommunene, verken med hensyn til årlig inntekt eller med hensyn til å få en varig andel av verdiene fra vindkraftverkene. Dermed vil produksjonsavgiften heller ikke bidra til å skape lokal legitimitet til vindkraft.

Kraftfylka mener at det må innføres både lokal og regional kompensasjon fra vindkraftnæringen, og viser til felles forslag fra næringen, kommuneorganisasjonene og Kraftfylka om å innføre naturressursskatt og miljøavgift på vindkraft. På denne måten sikres både en økt skattebyrde for vindkraftbransje og at en del av verdiskapningen fra vindkraftverkene overføres til lokalt og regionalt nivå. 

Behovet for fordeling også til fylkeskommunalt nivå er viktig for å skape regional forankring til prosjektene. En fylkeskommunal kompensasjon kan benyttes til kompenserende tiltak i et større nedslagsfelt enn den enkelte kommune. Det gjør ordningen mer treffsikker. Videre kan ytelsene til fylkeskommunene bidra til inntektsutjevning i regionen ved at også kommuner uten kraftinntekter gjennom fylkeskommunale tiltak, kan nyte godt av de verdiene som vindkraftindustrien skaper. Også en slik omfordeling av verdier i regionen vil være positivt.

Primært mener Kraftfylka at ytelsene til fylkeskommunene bør komme gjennom innføring av naturressursskatt etter mønster fra vannkraften. Ved lovfesting av skatteytelser til kommunene og fylkeskommune, vil også kravet til forutsigbarhet i større grad oppfylles, noe som igjen kan bidra til lokal og regional aksept av vindkraft. For at naturressursskatten skal få full effekt, må skattesatsen reguleres i tråd med utviklingen av kroneverdien. Det betyr at satsen må oppjusteres med 50 prosent til 1,7 øre/kWh til kommunen og 0,3 øre/kWh til fylkeskommunen.

Dersom det ikke innføres naturressursskatt på nåværende tidspunkt, støtter Kraftfylka å innføre en produksjonsavgift som en foreløpig ordning. Imidlertid må ordningen justeres og utformes som slik at også en andel av denne fordeles til fylkeskommunen. Det er da naturlig å ta utgangspunkt i fordelingsnøkkelen som i dag ligger til grunn for naturressursskatten for vannkraft, dvs. at 85 prosent av avgiften tilfaller kommunen og 15 prosent tilfaller fylkeskommunen. Videre bør avgiftsatsen settes høyere enn foreliggende forslag.

Naturressursskatten og produksjonsavgiften må holdes utenfor inntektsutjevningen for å sikre en reell lokal og regional kompensasjon. Dette gjelder også for naturressursskatt fra vannkraft, uavhengig av om det innføres naturressursskatt på vindkraft.

 Mvh,

Niklas Kalvø Tessem

Daglig leder Kraftfylka

[1] Se lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter

For lite penger avsatt til regulering av pensjon i 2022

Vi viser til Nasjonalbudsjettet 2022 og Prop. 1 S (2021-2022), kapittel 2670, Alderdom.

Vi minner om at Pensjonistforbundet krever at pensjon under utbetaling skal reguleres om lag på linje med lønnsveksten, og at trygdeoppgjøret skal forhandles om mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen. Forhandlingsresultatet skal behandles av Stortinget, som dermed har det endelig ordet.

Det er vedtatt at pensjon under utbetaling skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. Vi reagerer på hvordan Solberg-regjeringen har tenkt å korrigere for avvik som stammer fra 2021 når pensjonene skal oppreguleres i 2022.

Pensjon under utbetaling ble i 2021 oppregulert i takt med en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent. Nasjonalbudsjettet 2022 viser nå en lønnsvekst i 2021 på 2,8 prosent. Vi krever at det i 2022 fullt ut skal korrigeres for avviket mellom anslått lønnsvekst på 2,4 prosent og faktisk lønnsvekst, som nå er forventet å bli 2,8 prosent. Regjeringen-Solberg har lagt til grunn en pensjonsregulering som kun tar hensyn til halvparten av avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst for 2021.

Med anslagene fra Nasjonalbudsjettet 2022 vil gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022 være på 2,15 prosent. I tillegg kommer avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 på 0,4 prosent:

Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. Deretter beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten: (3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 = 2,35 prosent.

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. Deretter tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet: 2,15 prosent + 0,4 prosent = 2,55 prosent.
For å være helt korrekt skal det gjøres slik, (1+2,15 %) x (1+0,4%) -1 = 2,56 %

Tilsvarende problemstilling ble tema i trygdeoppgjøret i fjor. Da endte det med at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, FrP, SV og Rødt støttet Pensjonistforbundets krav, og overkjørte Solberg-regjeringens forsøk på å snyte pensjonistene for deler av avviket fra 2020.

Økt rammetilskudd til kommuner

Vi viser til Prop. 1 S (2021-2022), kapittel 571, Rammetilskudd til kommuner. Rammetilskuddene til kommunene bør styrkes. Vi merker oss at daværende KS-leder, Bjørn Arild Gram, som nå er ny kommunalminister, uttrykte et betydelig rom for forbedring av kommuneøkonomien da Solberg-regjeringens budsjettforslag ble fremlagt. Som representanter for mer enn 250 000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.

Statsbudsjettet setter ikke kommunene i stand til å møte det voksende antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester. Når andelen eldre øker må det bygges, det må utdannes og rekrutteres helse- og sosialarbeidere - og kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre.

De som har mest, kan betale mer skatt

Vi viser til Prop. 1 LS (2021-2022), kapittel 5501, post 75, Formuesskatt. Det må betales nok skatt for å finansiere fellesskapsgodene. Samtidig er det ønskelig at de økonomiske forskjellene reduseres. Vi går mot Solberg-regjeringens forslag om å senke verdsettelsen av aksjer fra 55 til 50 prosent. Vi mener verdsettelsen av aksjer bør økes, og at provenyeffekten bør brukes på andre formål med mer sosial profil.

Avgifter på høye strømpriser

Vi viser til Prop. 1 LS (2021-2022), kapittel 5541, post 70, Avgift på elektrisk kraft. Avgiftene må reduseres mer enn i budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Forslaget i budsjettet utgjør en reduksjon på kun 300 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning. Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene. I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning. Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd, slik som minstepensjonister og bostøttemottakere. Bostøttemottakere må få særskilt kompensasjon.

Vennlig hilsen
For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen
Forbundsleder

Harald Olimb Norman
Generalsekretær  

Norsk Hydrogenforum (NHF) er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og ammoniakk og representerer sentrale aktører innenfor industrien, transportsektoren og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge. Våre medlemmer er involvert i et høyt antall hydrogen- og ammoniakkprosjekter i hele landet, og det er nå behov for en kraftfull langsiktig satsing på hydrogen i Norge.

Behov for sterkere finansiell hydrogensatsing som gir forutsigbarhet

Produksjon og anvendelse av hydrogen og ammoniakk blir viktig for at Norge skal nå utslippsmålene, og vil bidra til betydelig lokal, regional og nasjonal verdiskapning. Potensialet for energi- og teknologieksport i form hydrogen- og ammoniakkløsninger er svært lovende. For å sikre at Norge tar aktivt del i hydrogenutviklingen i Europa må det i statsbudsjettet for 2022 legges opp til en langt mer offensiv og målrettet satsing på hydrogen. Land som Tyskland og Spania har lagt 90 milliarder kroner på bordet i sine hydrogensatsinger de neste årene. Tilsvarende satsing ser vi også i Frankrike og Portugal, som har øremerket 70 milliarder hver.

NHF støtter forslaget om økt CO₂-avgift

NHF støtter forslaget om å øke CO₂-avgiften med 28 prosent fra 591 kroner i 2021 til 766 kroner i 2022. Dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, er det helt avgjørende med en høy prising av CO₂ slik at det lønner seg å velge nullutslippsløsninger som hydrogen og ammoniakk. For å gi den nødvendige forutsigbarheten for næringslivet, imøteser vi at det i statsbudsjettet for 2022 etterspørres en konkret opptrappingsplan for C0₂-avgiften til 2000 kr. i 2030.

Deler av transportsektoren er krevende å omstille, og det er derfor viktig at det ikke legges opp til å kompensere økt CO₂-avgift med redusert veibruksavgift for kjøretøy som gir CO₂ utslipp. En reduksjon av veibruksavgift vil undergrave effekten av økt CO₂-avgift, og vil dermed forsinke omstillingen til utslippsfri transport i tråd med målene i NTP.

Behov for økt og øremerket finansiell støtte til norske IPCEI-prosjekter

I forslaget til statsbudsjett fremgår det at eventuell støtte til norske prosjekter blir dekket innenfor Enovas eksisterende finansielle rammer. Det er en rekke viktige og store nasjonale prosjekter som er aktuelle kandidater for IPCEI. Det betyr at støtten vil utgjøre betydelige beløp. For å sikre at norske virksomheter gis de samme betingelsene som i andre Europeiske land, uten at dette skal gå ut over Enovas muligheter til å finansiere andre viktige satsinger, bør det settes av øremerkede midler til IPCEI, og at dette må komme i tillegg til Enovas foreslåtte ramme på 4,4 milliarder kroner. Et eksempel til etterfølgelse er Danmarks håndtering av dette, der de har satt av 850 millioner danske kroner til sine IPCEI-prosjekter.

Fyllestasjoner for hydrogen må etableres raskt

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det å bevilge 100 millioner kr. til satsing på hydrogeninfrastruktur, med fokus på knutepunkter og leveransekjeder som skal legge til rette for markedsutvikling og kommersiell bruk av hydrogen. Mens det i andre land som i USA (California), Japan og Tyskland er satt konkrete og tidfestede mål for antall hydrogenstasjoner, har norske aktører ikke hatt forutsigbarhet på dette området. Det må etableres en landsdekkende infrastruktur for at hydrogen skal bli et reelt alternativ i transportsektoren. Utbygging må ligge i forkant, slik at manglende infrastruktur ikke blir en barriere for å ta i bruk hydrogen. Det er positivt at det nå legges opp til etablering av knutepunkter langs kysten. I tillegg mener NHF at det også må tilrettelegges for hydrogenstasjoner langs de viktigste transportkorridorene, i tråd med EUs forslag til revidert direktiv for infrastruktur for alternative drivstoff (AFID), som også vil gjelde for Norge.

Det er positivt at det foreslås en økning i budsjettet til Enova. Enova har en særskilt viktig rolle for å bidra til omstilling i transportsektoren. Det er viktig at de tilrettelegger for at fornybare drivstoff kan tas i bruk i transportsektoren uten at dette i en tidlig fase gir store merkostnader for aktørene. Utbygging av infrastruktur tar tid, og programmene må derfor på plass raskt.

Hydrogen på jernbanen bør prøves ut

Det er positivt at det legges opp til en fortsatt satsing på jernbanen i Norge. NHF mener at Jernbanedirektoratets anbefaling om ikke å iverksette prøvedrift med hydrogen, stikk i strid med Stortingsvedtaket fra 2017, baserer seg på et usikkert og til dels feilaktig faglig grunnlag. To års drift med hydrogentog i Tyskland har gitt positive erfaringer, og hydrogentog tas nå i bruk i flere land bla. Sverige, Østerrike, Italia og Storbritannia. NHF anbefaler at det settes av midler til å starte arbeidet med å få på plass prøvedrift at hydrogentog på en av strekningene som i dag opereres av dieseldrevne lokomotiver, som Raumabanen, Nordlandsbanen eller Rørosbanen.

Behov for økt støtte til fylkeskommunene

Ved å satse på hydrogen- og ammoniakkdrevne ferjer og hurtigbåter kan Norge videreføre og forsterke sin posisjon som en ledende verfts- og skipsfartsnasjon. Det offentlige har her en viktig rolle som pådriver, tilrettelegger og kravstiller. Fylkeskommunene følger opp de nasjonale ambisjoner om utslippsfrie ferger og hurtigbåter. Det er imidlertid en økonomisk belastning å være tidlig bruker av ny teknologi. I forslaget til statsbudsjett foreslås det å videreføre Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet med en ramme for nye bevilgninger på 40 millioner kroner i 2022. Flere fylkeskommuner skal ut med anbud på hurtigbåter og ferger de neste årene. Skal de ha muligheten til å velge nullutslipp, må staten sørge for tilstrekkelig støtte til investering og drift. Fylkeskommunene må kompenseres for merkostnadene og beløpet i statsbudsjettet for 2022 må økes betydelig for å oppnå dette.

Behov for kraftfull satsing på forskning og utvikling

I forslaget til statsbudsjett legges det opp til fortsatt kutt i forskning og innovasjon. Det krevende teknologiskiftet vi skal gjennom, tilsier at budsjettene til FoU heller må økes. I vårt innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning har vi anbefalt en økt og kraftfull satsing på FoU, slik at Norge ikke blir akterutseilt sammenlignet med våre naboland. Med generelt høyt kostnadsnivå i Norge, er kompetansefortrinn en av de siste fordelene Norge kan høste gevinsten av. Det er allerede svært sterk konkurranse internasjonalt om å ta posisjoner i det grønne skiftet. Det som vil skille vinnere fra tapere i dette kappløpet, er den kompetanse som industrien og FoU-miljøene besitter.

Virkemiddelapparatet må styrkes, ikke svekkes

I forslaget til statsbudsjettet legges det opp til kutt i driftsbudsjettene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Næringslivet og FoU-miljøene er avhengig av virkemiddelapparatet for at vi alle skal komme gjennom det krevende grønne skiftet. Det er en betydelig økning i antall prosjekter som har behov for støtte i oppstart- og omstillingsfasen, og dette gjelder også i andre bransjer. Vi mener derfor at det er uklokt at det legges opp til kutt for disse aktørene nå. Det bør ikke kuttes i Forskningsrådet og Innovasjon Norge sine rammer på nåværende tidspunkt.

Forslag til merknader:

Komiteen ber regjeringen om å:

• raskt komme tilbake til Stortinget med en målrettet, ambisiøs og konkret plan for en omfattende satsing på hydrogen og ammoniakk, som reflekterer det betydelige potensialet hydrogen representerer for utslippskutt og verdiskaping.
• komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan for CO2-avgiften i perioden 2022 – 2030, som sikrer forutsigbarhet.
• sette av midler til norske IPCEI Hydrogen prosjekter i budsjettet for 2022.
• komme tilbake til Stortinget med en konkret plan med måltall for etablering av infrastruktur for hydrogen i transportsektoren.
• sette av midler til prøvedrift av hydrogentog.
• kompensere fylkeskommunene for de merkostnadene de har ved anskaffelser av nullutslippsferger og hurtigbåter.

Norsk reiselivs- og serveringsnæring har, sammen med event- og kulturbransjen vært langt hardere rammet enn de fleste andre bransjer som en følge av Covid-19 pandemien. Dette har satt norsk og internasjonalt reiseliv i en utfordrende situasjon. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før reiselivet igjen kan fungere som normalt, eventuelt om vi som næring kommer tilbake til en såkalt normal situasjon.

Nå som nedstengingene og smitteverntiltakene er lagt bak oss og Norge i stor grad er åpnet opp, er det fortsatt reiselivsbedrifter som sliter med betydelige ettervirkninger av pandemien. Det være seg fortsatt sviktende inntekter som en følge av bortfallet av utenlandske turister, svak likviditet som en følge av betydelige tap under pandemien og kompetanseflukt av viktige medarbeidere på alle nivåer i bedriftene. Samtidig som mange bedrifter har tatt opp store lån og fått utsatt innbetaling av skatter og avgifter for å sikre fortsatt drift av virksomheten, noe som har medført store rentekostnader.

Det har i stor grad kun vært nordmenn som har feriert i Norge de to siste årene, de utenlandske turistene har vært fraværende og det er stor usikkerhet rundt hva som skjer fremover med jobbrelaterte reiser, seminarer, møter og konferanser. For å komme tilbake i en normal driftssituasjon er vi avhengig av utenlandske ferie og fritidsturister for å fylle opp kapasiteten på sommer og vinter, samtidig som næringen er avhengig av arrangementer, events og det forretningsbaserte reiselivet for å fylle opp kapasiteten høst, vinter og vår.

Selv om Norge og de fleste andre land i Europa nå ser ut til å ha kontroll over pandemiutbruddene, fortsetter pandemien med uforminsket styrke i mange land, noe som vil ha innvirkning på det internasjonale reisemønsteret i lang tid fremover. 

Vi vil peke på tre viktige områder i budsjettbehandlingen;

1. Flypassasjeravgiften.
2. Moms på reiselivstjenester.
3. Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien.

Gjeninnføring av flypassasjeravgiften.

For 2022 foreslås det å gjeninnføre flypassasjeravgiften med satser på 80 kroner per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger. Luftfarten har vært svært hardt rammet under Covid-19 pandemien.

Det å gjeninnføre flypassasjeravgiften før luftfarten igjen er konkurransedyktig vil være svært negativt for passasjertransporten i Norge, flyselskapene og ikke minst norsk reiselivsnæring og reisemål over hele landet som er avhengig av at turister ankommer landet og destinasjonen med fly.

Dette vil skape store utfordringer for reiselivsbedriftene og flyselskapene, svekke deres bunnlinjer ytterligere i en konkurransesituasjon hvor reiselivsbedriftene og flyselskapene som alle har hatt store tap under pandemien, har behov for å være konkurransedyktige og ikke minst gjenoppbygge likviditet og kapitalen i selskapene. Flypassasjeravgiften kan derfor ikke gjeninnføres før reiselivet er tilbake på et normalnivå

Moms på reiselivstjenester

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det at lav sats for merverdiavgiften skal være 12. pst. for tjenester som persontransport, overnatting, skiheiser og fornøyelsesparker. Denne satsen har under Covid-19 pandemien og frem til 1. oktober 2021 vært satt ned til 6 pst.

Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Næringen har hatt store utfordringer under Covid-19 pandemien. Vi har i 2022 behov for en restart av næringen med fokus på bærekraftig utvikling, internasjonal markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser og reisemålsutvikling. En slik restart kan best gjennomføres ved at lav sats på merverdiavgiften videreføres på 6. prosent evt på 8 prosent for å styrke konkurranseevnen og likviditeten i reiselivet inntil næringen igjen er konkurransedyktig.

Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien og økte midler til internasjonal reiselivsmarkedsføring

Innovasjon Norge lanserte på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet en ny strategi for reiselivet våren 2021. Strategien ble utviklet i nært samarbeid med reiselivsnæringen og deres organisasjoner. Gjennom 23 konkrete tiltak er målet at Norge skal klare å tiltrekke seg nye gjester, skape flere hjørnesteinsbedrifter og vekst for lokalsamfunn.

Det er i arbeidet med den nasjonale reiselivstrategien identifisert fem områder som vil ha stor betydning for utviklingen mot 2030; Smart digitalisering (reiselivets digitale økosystem, inkludert plattform for åpne data som grunnlag for radikal innovasjon). Tjenester & teknologi (hvordan kan teknologi løse produktivtetsutfordringer i reiselivet). Grønn omstilling (reiselivets grønne transportplan – med lavutslipp som premiss mot 2030). Økt foredlingsgrad (konkurransekraft gjennom høy kvalitet og høy kundeverdi). Verdifulle arbeidsplasser (reiselivet må kunne konkurrere om den beste arbeidskraften).

Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer i en styrket konkkurransesituasjon, må det bevilges ekstra midler i tillegg til Innovasjon Norges ordinære bevilgninger, slik at tiltakene i strategien kan igangsettes og gjennomføres.  Det være seg program for en bærekraftig gjenoppbygging av reiselivet etter pandemien, ekstra midler til internasjonal markedsføring for å sikre internasjonal turisme til Norge, styrke verdiskapingen gjennom økt digitalisering, økt fokus på kultur og matopplevelser, rekruttering til reiselivet, og kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiselivsnæring i form av en REIS21 prosess.       

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 181,5 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører i 2022. Vi er her langt fra samme nivå som i rekordåret 2019, da budsjettet var på 231,5 mill kroner. 

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål. Det er viktig at Innovasjon Norge er sikret midler til internasjonal markedsføring i samarbeid med reiselivsnæringen når det nå er åpnet for turisme fra Europa.

Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det samfinansierte markedskampanjer som skaper reiselyst. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene, selv om de er smarte og jobber digitalt. Vi anslår derfor at det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2022, dvs opp til samme nivå som i 2019.

Det er av vesentlig betydning at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte aktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser, møter og internasjonale kongresser. Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus i feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt høst, vinter og vår.

Om Norsk Reiseliv:

Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Vår primære oppgave er å styrke reiselivets posisjon som en ledende industri og legge grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet.

Vi har 15 medlemmer, som eier og representerer vel 700 reiselivsbedrifter og 40 destinasjoner med til sammen 50.000 ansatte over hele landet. Medlemsbedriftene er representert innen overnatting/servering, transport, aktivitet/kultur, formidling, landsdels- og destinasjonsselskap og står for over 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen for å få turister til å besøke Norge.

Norsk Sjøoffiserforbund (NSOF) viser til høring i Stortingets Finanskomité om Statsbudsjettet 2022, og ønsker å gi våre innspill til komiteen.

Den maritime næringen har en samlet verdiskapning på om lag 140 mrd kroner, og sysselsetter cirka 90 000 mennesker. Et viktig kjennetegn ved den maritime næringen er at den er i en særstilling når det kommer til behov for operativ kompetanse, herunder sjøansatte. Sjøfolk og deres kunnskap er nødvendig ikke bare for skipsfart og rederinæringen, men også for tilknyttede næringer. For å sikre en jevn tilstrømning av erfaringsbasert kompetanse er det viktig at politisk ledelse legger til rette for dette gjennom gode rammevilkår for næringen.

Dagens situasjon

Operativ norsk maritim kompetanse er avgjørende for hele den maritime klynga. Sjøfolk jobber gjennomsnittlig ca.15 år om bord før de av ulike årsaker finner jobber på land. Over 70 prosent av disse fortsetter sin karriere på land innenfor den maritime klynga. Bedriftene og aktørene innenfor klynga har i undersøkelser sagt at de kommer til å ha et økt behov for denne type kompetanse frem mot 2030. En kompetanse som i fremtiden kan være essensiell for utviklingen av andre havnæringer, eksempelvis havbasert vindkraft. For å klare å rekruttere de smarteste hodene til denne næringa må det være attraktivt å satse på en maritim karriere.  

Økning av øvre grense for sjømannsfradraget.

Mens rederibeskatningsordningens hovedformål i korthet er å fremme den norske skipsfartsnæringen og tilgrensede norske næringer – og sysselsetningen innen disse næringene, så er sjømannsfradraget begrunnet i hensynet til den enkelte sjøfarers personlige og sosiale forhold. Tanken er at fradraget gir sjøfarerne kompensasjon for lange fravær fra hjemmet.

Sjøfolk sin særskilte belastning grunnet arbeidets art har vært ekstra tydelige i løpet av korona pandemien. Der store deler av den norske befolkning møtte krisen i ellers trygge omgivelser sammen med sine nærmeste har skipsfarten som en av få næringer opprettholdt aktiviteten. Arbeidstakerne har også i denne krisen sørget for tilnærmet full drift i maritim sektor. Det er derimot en klar belastning å være fastlåst om bord på et fartøy 6 måneder i året. Dette er ekstra tydelig i en krisesituasjon, men gjelder også i normal drift.

Reglene om sjømannsfradrag ble sist endret ved lov av 20. desember 2002 nr. 99 og ved forskrift 17. februar 2003 nr. 188, begge med virkning fra og med inntektsåret 2003. Grensen for sjømannsfradraget ble da hevet fra kr 70 000 til kr 80 000.

Om vurderer utviklingen i kroneverdi fra 2003 – 2020 når en tar utgangspunktet i konsumprisindeksen vil økningen være 37,8 %. Dette tilsier en nåverdi på kr 110.000

Rekrutering av operativ maritim kompetanse er avgjørende for at Norge skal fortsette å være en ledende sjøfartsnasjon. For å få til dette må det legges til grunn langsiktig satsing på sjøfolk. Som del av denne satsingen bør derfor sjømannsfradraget justeres i takt med prisstigningen siden 2003. Det gir på denne måten en mer tidsriktig kompensasjon for deres lange fravær fra hjemmet og bidrar til å legge til rette for Norsk maritim kompetansebygging.

Norsk Sjøoffisersforbund oppfordrer myndighetene til:

• - Sjømannsfradragets øvre grense endres fra kr 80 000 til kr 110.000

Finanskomiteen

Stortinget

Postboks 1700 Sentrum

0026 Oslo

            Vår ref.: VIM/AKR                                                                                   Oslo, 21.10.2021

Finansforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett 2022

Finansforbundet er den største fagforeningen i finansnæringen, med over 32.000 medlemmer. Finansforbundet er opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for finansnæringen, og ivareta de ansattes og kundenes rettigheter. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Solberg den 12. oktober.

MEDEIERSKAP OG BESKATNING AV ANSATTE-OPSJONER

Finansforbundet er positiv til at regjeringen innfører ny ordning for beskatning av ansatte-opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Vi er imidlertid skuffet over avgrensningen mot fintech-bransjen og etterlyser et større arbeid for å øke ansattes medeierskap i hele privat sektor. Forbundet er positivt til den foreslåtte nye opsjonsordningen som vil omfatte større og eldre selskap, gi enklere og mer gunstig skattlegging og bedre forutsigbarhet. Gode rammevilkår for oppstartsselskaper er viktig for omstilling og innovasjon.

Regjeringen har valgt å avgrense ordningen mot blant annet bank-, finansierings- og forsikringsvirksomhet. Finansforbundet frykter at den foreslåtte avgrensningen vil ekskludere en stor del av det norske fintech-universet fra å benytte seg av den nye ordningen. Det ga vi også utrykk for i vårt høringssvar. Regjeringen og finansdepartementet har merket seg Finansforbundets innspill, men valgte likevel å holde fast ved den foreslåtte avgrensningen.

Regjeringen hevder i forslaget at det å være medeier i egen bedrift kan virke motiverende både for den enkelte ansatte og for selskapet som helhet, og at det kan gi økt produktivitet og lønnsomhet. Finansforbundet er enig. Vi ønsker likevel å understreke de positive virkningene av ansattes medeierskap og mener at den foreslåtte opsjonsordningen for oppstartsbedrifter bør ses på som ledd i et større arbeid for å øke ansattes medeierskap i hele privat sektor. Finansforbundet mener at fokuset i neste steg bør rettes mot brede og kollektive medeierskapsordninger i privat næringsliv for øvrig, der mesteparten av verdiskapningen skjer.

Finansforbundet har merket seg at det i statsbudsjettet nå foreslås at rabatten for ansattaksjer økes fra 25 til 30 %, mens beløpsgrensen blir liggende fast på kroner 7500.-. Økning i rabatten er i og seg positivt, men forbundet etterlyser langt kraftigere virkemidler og ikke minst ytterligere insentiver for kollektive medeierskapsordninger. 

FINANSSKATTEN

Finansskatten ble innført fra 1. januar 2017. Hensikten med finansskatten var å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester og den ble innført bestående av to elementer; 5 % finansskatt av lønnsgrunnlaget (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget) og høyere beskatning av overskuddet. Denne innretningen, med 5 % høyere arbeidsgiveravgift og stadig høyere beskatning av selskapsskatten har Finansforbundet vært sterkt uenig i siden den ble introdusert, og vi mener den er veldig uheldig for små og mellomstore finansinstitusjoner i distriktet. Dette har vi fått bred støtte for blant de politiske partiene på Stortinget og et flertall på Stortinget bad regjerningen komme med en provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøyet arbeidsgiver avgift ble fjernet innen 2020. Forbundet er skuffet over at dette fortsatt ikke har skjedd.

Den budsjetterte finansskatten øker statens inntekter med en milliard kroner fra finansnæringen. Finansforbundet mener det er på høy tid at både innrettingen og nivået på finansskatten endres. Vi mener fremdeles at en ekstra skatt på ansatte i næringen er uheldig og treffer skjevt. Det kan også bidra til ytterligere nedbemanninger i bransjen og svekker næringens muligheter til å satse på kompetansearbeidsplasser. Det har negativ effekt på det lokale næringslivets kapitaltilgang i en tid der omstilling står høyt på regjeringens agenda.

Finansforbundet ønsker imidlertid forslaget om å arbeide videre med en utredning på moms på skadeforsikring velkommen. Dette skyldes at merverdiavgift vil gi en mer nøytral beskatning av skadeforsikring enn dagens finansskatt. I tillegg vil det kunne styrke konkurranseevnen for norske skadeforsikringsforetak. Merverdiavgiften likebehandler norske og utenlandske foretak på det norske markedet, mens finansskatten kun ilegges foretak med finansiell tjenesteproduksjon i Norge.

Med vennlig hilsen

FINANSFORBUNDET

 Vigdis Mathisen 
 Forbundsleder

• Øker vi avgiftsgapet mellom Norge og nabolandene våre som foreslått, vil det forsterke veksten i grensehandelen. Dagens avgiftssatser på drikkevarer må videreføres uendret eller aller helst kuttes.
• SSB må få nok midler til å undersøke handelslekkasjen grundigere og raskere enn hva som er planlagt til nå.

I en lang periode har Stortinget hvert år vedtatt økninger i særavgiftene på varer som i grensehandelen fungerer som "lokkevarer", inkludert avgiftene på drikkevarer med og uten alkohol. Nabolandene våre har ikke økt sine avgifter tilsvarende, så gapet mellom norsk og svensk/dansk avgiftsnivå har dermed økt år for år – fra et utgangspunkt der de norske avgiftene allerede er betydelig høyere enn i nabolandene.

SSB dokumenterte i en pilotundersøkelse før pandemien at mer enn halvparten av handlekurven til de som grensehandler er varer som har høye avgifter i Norge. Svenske undersøkelser peker også på avgiftsnivået som en viktig driver, og det ferskeste svenske anslaget på omfanget sier at nordmenn grensehandlet for 28 milliarder kroner i 2019.

Etter at pandemien stengte grensene viser salgsøkningen her i Norge at landet vårt går glipp av tusenvis av arbeidsplasser i handel og produksjon på grunn av handelslekkasjen særlig mot Sverige.

Etter de nylige avgiftslettelsene er norske avgifter på brus fortsatt 4 ganger høyere enn i Sverige, og utsalgsprisen på en pils i Sverige er ofte lavere enn avgiftene i Norge alene. Den avgåtte regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å øke alkoholavgiften på øl med 1,3 % og den fiskale avgiften på engangsemballasje med 1,6 %. Finansdepartementet kaller dette en prisjustering – men så lenge våre naboland fryser sitt avgiftsnivå er konsekvensen uansett at forskjellen i avgiftsnivå øker ytterligere, uansett hvilken merkelapp du bruker på økningen (i Sverige betaler de heller ikke emballasjeavgift).

Våre medlemsbedrifter er tydelige på at de frykter grensehandelen nå raskt vil gå opp til det samme unaturlig høye nivået som før pandemien. Nyhetsreportasjer fra shoppingsentrene rett over svenskegrensen tyder på at det er en realistisk frykt. Det varsles at svenskene allerede nå i oktober går for nye rekorder – høyere enn rekordnivået før pandemien. Salgstall i norsk dagligvare og på Vinmonopolet underbygger også at en massiv handelslekkasje er tilbake.

På Stortinget har det over tid tverrpolitisk vært økt oppmerksomhet knyttet til grensehandelsproblemet. Man har bedt regjeringen både utrede spørsmålet, fremskaffe bedre informasjon og også komme opp med tiltak. I de siste budsjettforlikene er også trenden med årlige avgiftsøkninger brutt.

Drikkevarebransjen er veldig glade for at den nye regjeringen i sin plattform sier den vil "Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv."

Vi oppfatter det slik at regjeringen vil jobbe grundig med spørsmålet. Det er bra og nødvendig, og vi ser frem til å bidra med vår innsikt til det arbeidet.

Imidlertid må ikke det beste bli det godes fiende: Mye vil skje fortløpende mens regjeringen går grundig inn i spørsmålet, og vi ser som sagt allerede at grensehandelen re-etableres på rekordhøyt nivå. Vi vil derfor peke på to kortsiktige tiltak som Stortinget bør foreta allerede i budsjettet for 2022:

1. Unngå å øke avgiftsgapet mot nabolandene
   Avlyse den forrige regjeringens forslag om å øke ("prisjustere") alkoholavgiften og grunnavgiften på engangsemballasje, og heller kutte avgiften eller som et minimum videreføre årets avgiftssatser.
   
   
2. Øke bevillingen SSB har fått for å utarbeide ny og forbedret grensehandelsstatistikk slik at den kan gjøres mer detaljert og framstilles raskere.
   Stortinget vedtok i anmodningsvedtak 579, 4. februar 2021 at regjeringen skulle "utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021." I revidert nasjonalbudsjett anslo regjeringen at det var behov for til sammen 5,7 mill. kroner for å utarbeide statistikken i perioden 2021-2025. For 2021 var det behov for 1,5 mill. kroner og dette ble dekket innenfor gjeldende bevilgning på kap. 900, post 21 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Vi har vært i dialog med SSB, som har gode planer for hvordan dette skal gjøres. Imidlertid ser vi at ressursbegrensninger gjør at det også med den nye statistikken fortsatt vil være ubesvarte spørsmål og usikkerhet som vil gjøre det vanskeligere å forstå driverne for grensehandelen godt nok. SSBs fremdriftsplan kan også med fordel fremskyndes, med dagens planer vil de mest detaljerte tallene først være på plass i 2023. En ekstrabevilling fra Stortinget vil kunne gi viktig innsikt raskere, informasjon vi tror trengs for å fatte presise nok tiltak mot handelslekkasjen – og som regjeringen vil trenge i sitt grundige arbeid for å komme opp med tiltak mot grensehandel.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og bidrar gjerne med mer informasjon.

Erlend Vagnild Fuglum
direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen

Mobil: 40215198
Epost: erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no

Forslaget til statsbudsjett viser at forventningene til norsk økonomi fremover er store. Da må næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an i den grønne omstillingen gis stabile rammevilkår.

Sjømatnæringen er en viktig del av det grønne skiftet. Vi kan øke høstingen og produksjonen av klimavennlig sjømat og skape enda flere grønne arbeidsplasser i Norge. En rekke investeringer er gjort de siste årene og skal gjøres i årene fremover. For å fortsette den positive utviklingen må vi ha konkurransedyktige og stabile rammevilkår slik at investeringene gjøres i Norge og arbeidsplassene skapes her.

Sjømatnæringen står ikke fremst i køen for å stille krav om økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vår næring, og Norge, trenger nå er politikk for å bygge industri og arbeidsplasser.

Sjømatnæringen er en viktig del av den grønne omstillingen
En rekke bevilgninger over statsbudsjettet peker på grønn omstilling i næringslivet og behovet for å skape flere private arbeidsplasser. Sjømatnæringen er en av nøklene for å lykkes. Med stabile og konkurransedyktige rammevilkår og riktig bruk av virkemiddelapparatet kan vi få til økt bearbeiding av ressursene i Norge som igjen bidrar til sirkulærøkonomi, ha en bærekraftig vekst i havbruk, produsere stadig mer av fôringrediensene i Norge og videreutvikle en sterk norsk leverandørnæring.

Konkret fremhever Sjømat Norge at låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy og Skipsgarantiordningen videreføres i 2022. Dette er ordninger som bidrar til at det kan gjennomføres både nybygg og utbedringer av fiskefartøy og havbruksfartøy ved norske verft. I tillegg kan bl.a. "Grønn plattform", ENOVA, Nysnø, MaritimZero 2050, Ocean Space Center, øremerkede midler til havbruksforskning, bedre deling av data om havbunnen og midler til FNs havforskningstiår bidra i riktig retning for sjømatnæringen.

Vi ser at sjømatnæringen får stadig større betydning for verftsindustrien og for leverandørindustrien langs kysten. Fremover håper vi at det også blir åpnet opp for havbasert havbruk, og at vi får på plass ordninger som kan bidra til å oppskalere nye fôringredienser. Det kan gi Norge helt nye industrieventyr.

Konkurransedyktig skatte og avgiftsnivå

Lønnsomme private bedrifter er avgjørende for å sikre velferden i Norge. For at investeringer skal gjøres i Norge og arbeidsplassene skapes her må vi ha et konkurransedyktig- og forutsigbart skatte- og avgiftsnivå. I sjømatnæringen investeres det om lag 40 milliarder i året og næringsaktørene betaler over 35 milliarder i skatter og avgifter.

Stortinget vedtok i forrige periode et skatteforlik som medfører at havbruksnæringen fremover skal betale en særskatt i form av en produksjonsavgift på 40 øre pr. produsert kilo laks og ørret. Produksjonsavgiften gir om lag 500 millioner i årlige inntekter til fellesskapet via vertskommuner og vertsfylker. Dette i tillegg til at vekst skal selges til markedspris hvert andre år. Veksten bidro til 7 milliarder i 2020 som ble fordelt til staten, vertskommunene og vertsfylkene. Det forventes også fremover at dette gir store inntekter til fellesskapet. Sjømat Norge mener at skatteforliket må videreføres slik det også signaliseres i den nye regjeringserklæring.

Det er positivt at formuesskatten på arbeidende kapital er foreslått redusert i budsjettforslaget. Dette er en ekstrabeskatning for norske eiere som må tappe bedriftene for kapital for å betale formueskatt og utbytteskatt.  Dette er midler som bedriftene kunne brukt på investeringer i bedriften for å sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye.

Forslaget om at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 skal være gjenstand for formuesskatt, vil treffe en rekke lokaleide familiebedrifter innen havbruksnæringen hardt. Vi ber Stortinget om å utrede konsekvensene for eierstrukturen i havbruksnæringen før dette eventuelt iverksettes. Hvis dette skal innføres ber vi om en trinnvis innføring.  

Sjømat Norge stiller også spørsmål ved metoden for verdifastsetting av havbrukstillatelser. Det foreslås å bruke auksjonsprisen fra siste auksjon som grunnlag, men auksjonene viser ikke hva en havbrukstillatelse isolert sett er verdt. Dette fordi aktørene som kjøper vekst allerede har produksjonsutstyr, lokaliteter etc. til produksjon av fisken. En ren tillatelse uten dette har ikke samme verdi og må derfor prises lavere. Dette gjelder for alle havbrukstillatelser. Hvordan verdivurderingen skal fastsettes må derfor utredes nærmere.

CO2-kompensasjon for fiskeflåten bidrar til sirkulærøkonomi

Å bearbeide mer i Norge av sjømaten vi høster er sirkulærøkonomi i praksis. Det er betydelige verdier i økt bearbeiding av fisken og i restråstoffet som en får fra bearbeidingen. Restråstoffet kan brukes til fôringredienser, direkte til mat, helsekost og f.eks. biodrivstoff. At regjeringen nå øker CO2-kompensasjonen for fiskeflåten for 2022 bidrar til at mer av fiskeriaktiviteten ikke dreies i feil retning med redusert fangst og høyere sesongtopper. Økningen i kompensasjonen kan bidra til at bearbeidingen i Norge kan opprettholdes.

Svekkelse av nettolønnsordningene

Sjømat Norge er også en organisasjon for rederier i havbruksnæringen. Denne delen av skipsfarten blir en stadig viktigere del av den norske skipsfarten, og om lag 1300 store og små fartøyer som sysselsetter 5.000-7.000 sjøfolk er knyttet til havbruksvirksomheten. Det er et intensivt nybyggingsprogram, det investeres i høyteknologi utviklet i Norge, og næringen gir arbeid til stadig flere norske sjøfolk.

Forslaget innebærer bl.a. innføring av et tak på 189.000 på NOR-fartøy. De som er inne på ordningen i dag får med dette et dårligere tilbud. Sammen med de øvrige innstrammingene i ordningen gir det et uheldig signal til næringen, og det rammer rekrutteringen av norske sjøfolk. Norske sjøfolks kompetanse er avgjørende for Norges videre satsning i og på havet, og essensielt for å oppfylle nasjonale og internasjonale mål om å gjøre marin og maritim sektor klimanøytrale. Vi hadde i det minste forventet en opprettholdelse av dagens ordninger for å sikre fortsatt forutsigbarhet og stabilitet i viktige rammevilkår.

_________________________________________________________________________________________

Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen og dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av over 800 bedrifter med over 16 000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service. Blant medlemsbedriftene er både små, lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap i sjømatnæringen.

For mer informasjon kontakt

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, tlf. 48 12 71 55, geir.ove.ystmark@sjomatnorge.no

Aina Valland, direktør samfunnskontakt, tlf. 97 14 57 77, aina.valland@sjomatnorge.no

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjon er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

Utslippsframskrivningene i Solberg-regjeringens nasjonalbudsjett viser tydelig at vi ikke når våre klimamål med dagens tiltak, verken målene for 2030 eller 2050. Dette skyldes ikke at vi ikke vet hvordan målene kan nås, men at tiltakene ikke er kraftige nok, samt at det mangler tiltak rettet mot å utløse utslippskutt i industrien.

Fastlandsindustrien står fortsatt for klimagassutslipp som tilsvarer 11-12 millioner tonn CO2, hvorav 10-11 millioner tonn i kvotepliktig sektor. I Finansdepartementets framskrivninger vil utslippene i industrien ikke reduseres de neste ti årene.

Fastlandsindustrien kan imidlertid kutte halvparten av disse utslippene hovedsakelig med tilgjengelig teknologi og med lavere kostnad enn mange andre utslippskutt Solberg-regjeringen legger opp til. Potensialet for utslippskutt mot 2030 i fastlandsindustrien tilsvarer 10 prosent (5-6 millioner tonn CO2) av de totale norske utslippene. Dette er et vesentlig bidrag til å nå de norske klimamålene. Utslippskutt før 2030 forutsetter imidlertid nasjonale virkemidler og en offensiv offentlig satsing sammen med bedriftene.

Utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor er ikke lenger en del av målekriteriene i det gjeldendende mandatet til Enova. I tråd med dette har ikke Enova virkemidler som er rettet mot utslippsreduserende tiltak som kan gjøres på kort sikt med tilgjengelig teknologi. Dette er tiltak som har et potensial på opp mot halvparten av de totale utslippene i fastlandsindustrien. Kvotesystemet er ikke tilstrekkelig til å utløse dette potensialet. Det er derfor et stort gap mellom Solberg-regjeringens framskrivninger av utslipp av klimagasser i fastlandsindustrien og det som er mulig fram til 2030.

Kampen om klimaendringene er en kamp om tid. Industrien må ta i bruk lavutslippsløsninger som er nødvendige nå, ikke bare utvikle nullutslippsløsninger som først kan tas i bruk om noen tiår. Kvotesystemet er ikke alene nok til at nødvendige endringer skjer. Dette dreier seg også om norske bedrifters konkurranseevne.

Det må derfor etableres tiltak rettet mot å realisere utslippskutt med tilgjengelig teknologi, i eller utenfor Enova.

Miljøteknologiordningen må økes til 1 milliard kroner

Miljøteknologiordningen har siden etableringen for over ti år siden utløst et stort antall svært virkningsfulle miljøinvesteringer i bedriftene, totale investeringer var på 3,2 milliarder kroner siste år.

I statsbudsjett for 2022 foreslår Solberg-regjeringen at bevilgningene til Miljøteknologiordningen reduseres med 50 millioner kroner i forhold til bevilgningen i 2021. Innovasjon Norge har i inneværende år mottatt søknader som overskrider den foreslåtte bevilgningen. Økte bevilgninger er en forutsetning for at våre medlemmer skal kunne realisere sine miljøteknologiprosjekter. Bevilgningene må økes til minst 1 milliard kroner pr år.

Nysnø Klimainvesteringer - Stortingets ambisjoner må oppfylles

Nysnø Klimainvesteringer er et sentralt virkemiddel i kampen for klimaet. Selskapet har allerede gjort en rekke interessante investeringer og har en rekke andre i sikte. Nysnø har behov for en kapitaltilførsel som langt overskrider forslaget om kapitaltilførsel på 90 millioner kroner. Skal selskapet være et viktig instrument i bærekraftig teknologiutvikling og industribygging, slik forutsetningen er, må forvaltningskapitalen økes betydelig.

Vi ber Stortinget følge opp med økte bevilgninger i tråd med selskapets faktiske behov. I tillegg forutsetter Nysnøs troverdighet som langsiktig investeringspartner at Stortinget bekrefter sin ambisjon om en forvaltningskapital på 20 milliarder kroner etter hvert som selskapets portefølje av prosjekter materialiseres.

FFM er av den oppfatning at det ikke er behov for tapsavsetninger knyttet til Nysnø Klimainvesteringer. Foretatte tapsavsetninger er mer enn tilstrekkelig for å dekke behovet.

InvestEU

FFM er tilfreds med at Stortinget før sommeren vedtok deltakelse i InvestEU. Deltakelse i InvestEU vil gi norske bedrifter tilgang til et kraftfullt sett av finansielle virkemidler. Dette vil være svært viktig for å kunne realisere investeringer i det grønne skiftet i årene framover, både innen energisektoren, byggenæringen og i industrien. InvestEU vil være et viktig virkemiddel for realisering også av store industriprosjekter. Uten en omfattende norsk deltakelse i InvestEU vil norske bedrifter mangle en finansieringsmulighet bedrifter i EU har.

For å delta i programmet må Norge stille en garanti for en andel av investeringene som planlegges under ordningen. I tråd med hva EU gjør, foreslår departementet å utgiftsføre 40 prosent av den garantien som stilles. Den foreslåtte avsetningen på 192 millioner kroner tilsvarer deltakelse i kun 50 prosent av programmet. Ikke alle deler av InvestEU er relevante for Norge. Men vi mener 50 prosent av programmet er altfor lavt. Det gjenstår en del konkretisering av programmet og norsk deltakelse. FFM mener Stortinget bør legge til rette for at garantiavsetningen (som ikke er faktiske utbetalinger) ikke bør begrense norsk deltakelse i ordningen, og ber Stortinget vedta en maksimal garantiavsetning til InvestEU.

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi
Marianne Lie (sign)

Medlemmer i Forum for Miljøteknologi

Yara    -    Selvaag Gruppen    -    Fellesforbundet    -   Elkem    - Hellefoss Paper
Norsk Hydro  -  Alcoa Norge   -   Borregaard    -   Glencore    -    TerraWatt
Energi Norge

Meld. St. 1/Prop. 1 S – Avgift på alkohol ( kap. 5526, post 70)

Norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping svekkes av grensehandel

Før pandemien trodde vi at vi visste hvor stor grensehandelen var; nå vet vi at den var enorm. Pandemien førte til mer handel i Norge, noe som har gitt flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon, og mange milliarder ekstra til fellesskapet. Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på hele 47,8 % (de siste årene har utviklingen ligget på rundt + - en prosent), og bare salget på Vinmonopolet har hittil resultert i 8, 4 mrd. mer til fellesskapet i skatter og avgifter. I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det likevel på nytt å øke alkoholavgiftene. Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på polet.

Den avtroppende regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 1,3 og 1,4 % (såkalt indeksering). Koronatiden har gitt oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang. SSB melder om mer eller mindre fraværende grensehandling i koronaperioden Grensehandel (ssb.no)  De høye, norske alkoholavgiftene bidrar normalt i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig. Det norske budsjettet må derfor nok en gang i k k e være en gavepakke til Systembolaget og svensk handel. Norske forbrukere bør få beskjed i form av ingen økning i alkoholavgiftene om at det er viktigere og bedre å handle i Norge fremfor i Sverige. Vi ser nå nedgang i det innenlandske salget (Vinmonopolet er minus 5 % i september).

Den nye regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen at den vil:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

VBF ber Stortinget om å reversere forslaget om å øke alkoholavgiftene, og starte harmoniseringen av det norske avgiftsnivået med det svenske for å motvirke handelslekkasjer. I tillegg mener vi at taxfree-kvoten må reduseres til nivået før 1.7.2014 for ytterligere å støtte norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Vi viser til anmodningsvedtak 579 – Dagligvare – grensehandelsbarometer, og ber om at det bevilges ytterligere fem millioner til SSBs arbeid med dette, primært for å kunne gi mest mulig konkret og rask informasjon om omfanget av grensehandelen (f.eks. kunne kjøpe inn tele- og/eller transaksjonsdata). Disse og flere tiltak bør ses på i et hurtigarbeidende utvalg med bakgrunn i Hurdalsplattformen.

Regjeringen Solberg har i sin periode økt brennevinsavgiftene med 20 % og vin/øl med 8%.

VBFs anbefaling for å styrke norske arbeidsplasser og norsk økonomi:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Bevilge fem millioner til SSBs grensehandelsbarometer
• Følge opp Hurdalsplattformen med et utvalg som ser på tiltak for å få ned grensehandelen

Om Energi Norge

Energi Norge er den norske fornybarnæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Våre cirka 300 medlemsbedrifter står for nesten all kraftproduksjonen i Norge og sørger for daglige leveranser til cirka 90 prosent av landets strøm- og nettkunder. Energi Norges visjon er at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Avgift på landbasert vindkraft (Kap. 7.2)

Den avgåtte regjeringen foreslår å innføre en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre/kWh.

Energi Norge er skuffet over at det foreslås en produksjonsavgift for eksisterende vindkraft­anlegg. Dette rammer grønne investeringer som er gjennomført i tillit til stabile rammevilkår. NHO- og LO-organisasjonenes energi- og industripolitiske plattform vektlegger langsiktige og forutsigbare rammevilkår for å sikre fremtidige investeringer i ny kraftproduksjon. Avgifter som innføres for eksisterende anlegg gir regulatorisk usikkerhet og vil kunne bremse investeringer i fornybar energi fremover. Mange vindkraftverk har låst inntektene inn i langsiktige kraftsalgsavtaler med kraftforedlende industri. At disse retroaktivt omfattes av avgiften, påvirker viljen til å inngå slike avtaler i fremtiden negativt.

Det er imidlertid bred enighet om at økt lokal kompensasjon for landbasert vindkraft er viktig for videre utvikling av næringen. Det er også enighet blant kommunesektoren og vindkraftnæringen om at dette best oppnås gjennom den følgende todelte modellen:

• Naturressursskatt for vindkraft for alle anlegg, utenom inntektsutjevningen for kommunene, etter modell fra vannkraften, dvs. at naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone i utlignet selskapsskatt. Det blir da i hovedsak en omfordeling mellom staten og vertskommunene.
• Konsesjonsavgift som hjemles i energiloven og nedfelles i konsesjonsvilkårene for nye vindkraftprosjekter, og ved forlengelse av konsesjon for eksisterende anlegg. Dette vil gi forutsigbare rammevilkår for investorene.

Vindkraft på land vil være en viktig bidragsyter til økt fornybar kraftproduksjon, som vi trenger for å bygge ny, grønn industri og nå våre klimamål. Energi Norge anbefaler at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en modell for lokal kompensasjon etter ovennevnte prinsipper, slik både kommunesektoren og kraftbransjen har bedt om.

Hvis det likevel skal innføres en produksjonsavgift er det positivt at den baseres på faktisk produksjon (kWh) framfor installert effekt (MW). Det understøtter samarbeid i anleggets levetid med basis i interessefellesskapet mellom vindkraftaktør og lokal vertskommune, når anlegget først står der.

Økt CO2-avgift og redusert el-avgift (Kap. 9.6)

Regjeringen foreslår å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre/kWh, etter prisjustering. Samtidig foreslås en økning i CO2-avgiften, og regjeringen fremhever koblingen mellom utviklingen i disse avgiftene:

"Redusert elavgift kommer de fleste husholdninger til gode, og må ses i sammenheng med forslaget om å øke CO2-avgiften med 28 pst. utover prisstigning for 2022".

Energi Norge mener dette er et viktig og riktig grep for å vri energiforbruk fra fossil til fornybar energi. Vi vil imidlertid minne om at elavgiften har økt langt ut over prisstigningen i de senere år, og den bør derfor kuttes betraktelig mer enn foreslått. Det er også viktig å huske at CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt mye de siste årene, og dette slår varig inn i strømprisen. Dette bør kompenseres gjennom ytterligere kutt i elavgiften for å sikre en rettferdig klimaomstilling. På sikt bør elavgiften for vanlig forbruk reduseres til minimumssatsen.

Når det gjelder den økte CO2-avgiften så er det helt sentralt at dette tiltaket ikke vannes ut ved å kutte i veibruks- eller andre bilavgifter, da dette vil redusere effekten av økt CO2-pris og gå på tvers av prinsippet om at forurenser skal betale.

Midlertidige tiltak for å redusere høye strømkostnader i en ekstraordinær situasjon

Europa står midt i en energikrise. Etter pandemien har etterspørselen etter gass økt voldsomt i hele verden og bidratt til historisk høye gasspriser også i Europa. I tillegg er både kullprisen og CO2-prisen i kvotemarkedet rekordhøye, samtidig som det har vært et tørt år med lite vind. Alle disse faktorene trekker i samme retning og bidrar til at hele Europa – inkludert Norge – opplever tidenes høyeste strømpriser. Interessant nok skjer dette i 2021, året etter vi opplevde tidenes laveste strømpriser. Strømprisene er fortsatt lavere i Norge enn i våre naboland, men de er likevel betydelig høyere enn normalen. Dagens situasjon og prisbilde er ikke forventet å vedvare, men det kan være nødvendig med noen midlertidige tiltak som kan hjelpe de husholdningene som trenger det mest. Energi Norge anbefaler å øke bostøtten betraktelig i vinter for å avlaste lavinntektshusholdninger som vil få problemer med høy strømregning. I tillegg kan regjeringen og Stortinget vurdere midlertidig kutt i MVA på strøm for en begrenset periode. De fleste kraft­markeds­analytikere anslår at energikrisen i Europa vil være over etter denne vinteren, og det er derfor viktig at tiltak som vedtas er midlertidige og i tråd med EØS-regelverket.

Grunnrenteskatt for vannkraft (Kap. 7.1)

I fjorårets budsjettforslag foreslo regjeringen å innføre kontantstrømskatt for investeringer i grunnrenteskattepliktig vannkraft med virkning fra og med 2021. Stortinget sluttet seg til forslaget.

I årets budsjettforslag foreslår regjeringen endringer i grunnrenteskatten for å ta hensyn til samvirkningen med selskapsskatten. Dette er et element som må på plass for at kontantstrømskatten skal virke nøytralt. Forslag til alternative modeller har vært på høring i sommer, og Finansdepartementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at samvirkning med selskapsskatten tas hensyn til ved at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten. Det innebærer at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 til 47,4 prosent for å videreføre samme effektive marginalskatt på 59 prosent.

Energi Norge støtter regjeringens forslag til løsning for å ta hensyn til samvirkningen med selskapsskatt. En bedring av rammevilkårene for eksisterende anlegg gjennom f.eks. forserte avskrivninger, ville ytterligere ha styrket insentivene til å gjennomføre oppgraderinger av gamle vannkraftverk.

Pensjon fra første krone

Gjøre de lovmessige og økonomiske vedtakene i Stortinget som innebærer at dette kan innføres snarest mulig.

Styrke A-krimsentrene

Styrke tiltakene, eksempelvis etablere A-krimsentre i alle regioner, som slår ned på arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i bransjer som er spesielt utsatt.

Øke pendlerfradraget

Pendlerfradraget må økes betydelig så snart som mulig.

Øke fagforeningsfradraget

Fagforeningsfradraget må økes betydelig så snart som mulig.

Fiskeri og sjømatindustri

Solbergregjeringens vedtak i statsbudsjettet i 2019 om å endre permitteringsperioden i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker må reverseres. Fortsatt 52 uker i løpet av en 18 mnd. periode, dvs. at reduksjonen ikke skal gjennomføres.

Gode og forutsigbare rammevilkår

NNN mener rammevilkårene til næringsmiddelindustrien må være gode og forutsigbare. Ved endring av vilkår for næringen må det ligge til grunn gode faglige vurderinger som gir forutsigbarhet for industrien.  Endring og utfasing av tiltak må gjennomføres etter grundige utredninger.

Styrke dagligvaretilsynet

NNN er fornøyd med at Dagligvaretilsynets nå endelig er opprettet, men mener at tilsynets rolle, mandat og ressurser må styrkes.

Reduksjon merverdiavgift

Merverdiavgift på mat og drikke utgjør en betydelig del av pris til forbruker. Merverdiavgift på mat og drikke må reduseres for å redusere pris til forbruker, og derigjennom reduseres insentiver til grensehandel. Reduksjon av merverdiavgiften har også en god sosial profil.

Den utdaterte grunnavgiften

Grunnavgiften for drikkevareemballasje, som ikke fungerer i forhold til den opprinnelige målsetningen, bør omgjøres til en gradert miljøavgift. Miljøavgiften skal være avhengig av returandel og gjelde for de emballasjetyper som i dag har grunnavgift.

Reduksjon av særavgifter

NNN krever en reduksjon av særavgiftene som vil kunne styrke det norske mat- og drikkenæringens konkurransekraft i forhold til grensehandel og avgiftsfri import. Som følge av de årlige indeksjusteringene av de norske særavgiftene ser vi dramatiske langsiktige skadevirkninger i konkurransekraften til norsk matindustri og detaljhandel. Våre naboland indeksregulerer ikke avgiftene og avgiftsforskjellene øker.

Grensehandelspakke for å redusere grensehandel

NNN mener Stortinget må vedta en grensehandelspakke etter dansk modell, med formål om å reversere grensehandelen, stimulere til nye investeringer og arbeidsplasser i verdikjeden for mat og drikke, samt styrke folkehelsearbeidet. Vi mener regjeringen må se til Danmark som har hatt suksess med sin "Grensehandelspakke".

Grensehandelsbarometer for god statistikk på grensehandel

Grensehandel tar stadig større andel av omsetningen til den norske matvareproduksjonen og varehandelen. Denne utviklingen mener vi må tas på alvor og vi vil be om at det settes inn tiltak for å sikre god måling.

For å kunne gjøre målrettede tiltak må det på plass god statistikk. Dagens måling foretatt av SSB gir dessverre ikke et fullstendig bilde av situasjonen. Vi mener det må være en offentlig oppgave og produsere nøyaktig og god statistikk og vil be om at det gjøres tilpassinger slik at vi får dekket opp de områdene som mangler i dagens statistikkinnhenting. Det må måles effekt i både volum og verdi. Måling oppdelt i forskjellig varegruppe som for eksempel mat, andre dagligvare, alkoholfri drikke, alkoholholdig drikke, tobakksprodukter, apotekvarer, elektronikk, klær og øvrige butikkvarer. Følgende kanaler må være inkludert. Handel med varer via privatbil, båt, tog, buss og fly, altså varer som forbruker tar med seg inn i Norge. Vi ber om at det settes av ressurser for å følge opp dette.

Rekruttering til mat- og måltidsbransjen

Vi viser til den forrige regjeringens visjon om Norge som matnasjon innen 2030 og rapporten «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon», samt bevilgning på 2 mill. kroner i revidert statsbudsjett i år til oppstart av en rekrutteringskampanje. NNN mener det må bevilges 4 mill. kroner til dette formålet i 2022.

NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 500 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet NHO som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at man legger best mulig til rette for økt lønnsomhet og sunn vekst for våre medlemmer. 

De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er 

• Markedsføringen av Norge må tilføres mer midler
• Reiselivsmomsen på 12 % bør senkes til 8 % for 2022
• Flypassasjeravgiften må ikke gjeninnføres
• Behold økt verdsettelsesavgift (50 pst) og økt bunnfradrag i formuesskatten  

Lave markedsføringsmidler og gjeninnføring av flypassasjeravgiften svekker norsk reiselivs konkurranse- og gjenreisningevne (Prop. 1 LS kap 9.19) 

Etter forslag fra regjeringen som et krisetiltak bevilget Stortinget 50 mill. kroner ekstra til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Dessverre er dette ikke videreført for 2022. Det foreslås 181,5 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Dette er en videreføring av kuttet i statsbudsjettet 2020 i støtten til markedsføring av Norge. Å ikke tilføre markedsføringen av Norge mer midler også i 2022 viser en mangel på anerkjennelse av hvor hardt og hvor lenge næringen er rammet. Innovasjon Norge skriver i reiselivsstrategien fra mai 2021 at "det internasjonale markedet vil være krevende å opparbeide på nytt, da konkurransen om de reisende vil være stor, og det antagelig vil være færre reisende som resultat av krisens økonomiske konsekvenser. Samtidig vil bransjen streve med finansiering av egen virksomhet i denne perioden, og ha liten anledning til å gjøre dette arbeidet selv." Budsjettforslaget svekker Norges evne til å tiltrekke seg flere av de lønnsomme kundene som reiser lenger, langsommere og legger igjen flere penger, vanskeliggjør ambisjonen om "Hele Norge, hele året". NHO Reiseliv mener at omfanget av krisen for reiselivet gjør det helt nødvendig med økte midler i 2022.   

Regjeringen Solberg foreslo i sitt budsjett for 2022 å gjeninnføre flypassasjeravgiften fra 1.1.2022. Regjeringen utgått av Ap og Sp sier i Hurdalserklæringen at den "vil erstatte dagens flypassasjeravgift med en bedre løsning slik at distriktsarbeidsplasser og rutetilbud ikke rammes urimelig slik som nå." Denne formuleringen om flypassasjeravgiften tilsier at Ap/Sp-regjeringen anerkjenner den eksisterende avgiftens uheldig utslag, og at man bør skrote gjeninnføringen av flypassasjeravgiften og ta næringen med i utformingen av en eventuell ny avgift.  

Avinor har i sine prognoser for 2022 lagt til grunn en trafikkreduksjon på knappe 20% sammenholdt med 2019-nivå, noe som vil utgjøre en ytterligere markedssvikt på flere milliarder kroner. Flypassasjeravgiften kan ikke gjeninnføres i en tid der flybransjen ligger nede og hvor samtidig norsk reiseliv skal forsøke å gjenerobre markedet. Dette rammer og særlig Nord-Norge rammes fordi flytransport ofte er eneste reelle alternativ. Å gjeninnføring en avgift som fordyrer reise til og i Norge vil uten tvil bidra til å betydelig redusere norsk reiselivs konkurranse- og gjenreisningevne i 2022.  

Reiselivsmomsen (lav sats) bør senkes til 8 % for 2022 (Prop. 1 LS kap 8).  

NHO Reiseliv mener at krisenivået på 6 % burde vært videreført ut 2021, og at det er nødvendig med et lavere nivå enn 12 % også i 2022. Vi minner om at Senterpartiet i har uttalt at de ønsker et nivå på 8 % permanent. Dette er et godt forslag. Norske overnattingsbedrifter hadde en gjennomsnittlig driftsmargin på rundt NULL allerede før koronaen traff oss. I 2018 hadde én av tre hoteller i Norge røde tall, men mange hadde allikevel penger på bok og dermed litt å gå på. Som en konsekvens av pandemien og dens strenge restriksjoner som førte til stengte dører eller svært få gjester, er kassa tom for veldig mange reiselivsbedrifter. De lever på lån og det vil ta lang tid før de kommer tilbake til normalen etter tidenes største likviditetskrise. De trenger rammebetingelser som anerkjenner den krisen de har vært i og konsekvensene av denne på lang sikt.  Serveringsmoms på 25 % samtidig som momsen på mat kjøpt på butikk og take away er 15 % oppleves som urettferdig og som en skatt på arbeid. Her må nivået harmoniseres.  

Formuesskattekuttene de siste årene må ikke reverseres (Prop. 1 LS kap 5). 

Formuesskatten skader norske bedrifters evne til å skape nye arbeidsplasser i hele landet. Formuesskatten gjør også at det er vanskelig å holde hoteller i norsk eierskap, siden denne kun betales av personer bosatt i Norge. Konsekvensen av formuesskatt er at eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formueskatt selv om bedriften ikke tjener penger. I forbindelse med behandlingen av Reiselivsmeldingen (Meld.St. 19 (2016–2017)) ga Stortingets flertall i 2017 (partiene Sp, H, V, Krf og Frp) sin tilslutning til forslag om lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. I skatteproposisjonen for 2022 skriver Finansdepartementet at denne rabatten er økt fra 20 pst. i 2018 til 50 pst foreslått for 2022, og at man derfor ikke går videre med en særskilt verdsettelsesrabatt for reiseliv. NHO Reiseliv anerkjenner dette, men peker samtidig på at en reversering av de siste års økning av verdsettelsesrabatten vil sende en økt skatteregning til norskeide reiselivsbedrifter. Dette vil i de kommende årene ha negativ effekt på nødvendig vedlikehold, nye investeringer, nye ansettelser eller nye konsepter. Som en konsekvens av pandemien og dens strenge restriksjoner som førte til stengte dører eller svært få gjester, er kassa tom for veldig mange hoteller. Det er ikke rom for økte skatter hos disse nå.  

NHO Reiseliv ser også at den nye regjeringen i Hurdalserklæringen åpner for at den vil gi "kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag. Det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter, for eksempel i Lofoten, basert på lokalt initiativ." Det er viktig at regjeringen ikke forhaster seg i dette arbeidet, slik at man allerede i 2022 innfører en fordyrende avgift på reiseliv allerede før markedet er kommet skikkelig tilbake. For å gjøre en eventuell ny ordning mest mulig treffsikker og rettferdig, er det nødvendig med bred involvering av næringen i utformingen av dette besøksbidraget. En eventuell ny avgift eller skatt kan ikke legges på bedrifter som allerede i dag betaler alle normale pålagte skatter og avgifter (eks overnatting og servering). En eventuell ny avgift eller skatt kan ikke legges på bedrifter som allerede i dag betaler alle normale pålagte skatter og avgifter (eks overnatting og servering). 

Med vennlig hilsen NHO Reiseliv  

Huseierne mener budsjettforslaget fra den avtroppende regjeringen Solberg i hovedtrekk er et godt forslag i den situasjonen vi er i nå. Huseierne mener det bidrar til stabilitet og forutsigbarhet som er viktig for norske boligeiere. Vi mener likevel det er forbedringspunkter for både formuesbeskatningen og BSU.

Huseierne representerer boligeiere over hele landet og er til for alle som eier sitt eget hjem – uansett boligtype. Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten kommersielle interesser og politiske bindinger. Vi er 243.000 medlemmer.

Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. Den nye regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil at flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Vi i Huseierne støtter dette. Vi mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet. Det er viktig å eie egen bolig fordi eierskapet gir trygge rammer rundt livene våre og forsterker gode bomiljøer. Et godt bomiljø kan være avgjørende for å komme ut av dårlige mønstre i livet. Den norske eierlinjen hvor folk flest får mulighet til å eie boligen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet. 

Formueskatten

Budsjettforslaget innebærer at formuesverdsettelsen av primærboliger med verdi over 15 mill. kroner økes. Det foreslås å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner. Huseierne er skuffet overrasket over at Solberg-regjeringen endrer formuesskatten på primærboliger uten noen større utredning.

Huseierne frykter at dette er starten på å økt skatt på vanlige folks hjem. Vi mener at endringer i prinsippene for beskatning som dette forslaget er, må komme som en konsekvens av en bredere utredning hvor elementene i boligbeskatningen ses i sammenheng.

Huseierne mener også at det bør tas initiativ for å forbedre formuesverdifastsettelsen for boliger som gjøres av SSB for Skatteetaten. Dagens system er for grovmasket. Med bedre bruk av moderne teknologi vil man kunne få mye mer nøyaktige formuesverdier for boliger og fritidsboliger i formuesskatten – og eiendomsskatten.

Huseierne er opptatt av at norske boligeiere får stabile skatte- og avgiftsregler over tid, slik at de har forutsigbarhet i sin økonomiske planlegging.

I den norske selveiermodellen er det viktig for Huseierne at boligen er til å bo i, og at hjemmet til folk ikke behandles som et investeringsobjekt.

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig kommer til å bli mye høyere i årene fremover. Bokostnadene vil trolig øke med 35 prosent fra 2020 til 2024.

Det viser prognosene i Bokostnadsindeksen som er laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne. Rapporten «Bokostnadsindeksen for norske husholdninger» viser utviklingen i kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig for perioden 2010-2020. Den inneholder også en prognose for husholdningenes bokostnader for 2021-2024.

Bokostnadsindeksen gjør det mulig å følge bokostnadene til en gjennomsnittlig husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter over tid og sammenligne utviklingen i bokostnader med utviklingen i husholdningenes inntekter og prisutviklingen i samfunnet. Den viser hvordan bokostnadene varierer mellom kommunene: www.huseierne.no/bokostnad

Samfunnsøkonomisk Analyse har også laget en bokostnadsindeks for leiligheter i byene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Tromsø.

Bokostnadene inkluderer:
•           Eiendomsskatt
•           Kommunale gebyrer
•           Energikostnader
•           Rentekostnader
•           Forsikring
•           Vedlikeholdskostnader

Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en standard enebolig på 120 kvadratmeter være 136.992 kroner i gjennomsnitt i 2024. Dette er 35 prosent høyere enn i 2020. Til sammenligning var samlede bokostnader 101.389 kroner i gjennomsnitt i 2020. Årsaken til den kraftige økningen er først og fremst økning i rentekostnader, energikostnader og kommunale avgifter.

Huseierne mener de største utfordringene når det gjelder bolig fremover ikke nødvendigvis er inngangsbilletten i boligmarkedet, men kostnaden ved å bo i eget hjem.

BSU

I budsjettforslaget er det maksimale årlige sparebeløpet i BSU-ordningen 27 500 kroner, slik som i 2021. Vi i Huseierne ønsker at flest mulig skal kunne komme inn i boligmarkedet, og da er det viktig å ha egenkapital og å kunne vise spare- og betalingsevne. BSU er et godt tiltak for dette. Men i tråd med boligprisstigningen hadde vi ønsket at det maksimale sparebeløpet også ble endret, slik at maksimalt sparebeløp tilsvarer 5 G.

Eiendomsskatt

Statsbudsjettet viser at kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten var om lag 14,8 milliarder kroner i 2020, hvorav 7,2 milliarder kroner var eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer.

Huseierne påpeker at til tross for at mange kommuner har satt ned skattesatsen, har kommunene til sammen budsjettert med høyere eiendomsskatteinntekter fra bolig- og fritidsbolig i alle årene i perioden 2021-2024 sammenlignet med 2020. Det viser Huseiernes undersøkelse. Flere kommuner gjennomfører eller har planer om å gjennomføre nye takseringer, noe som kan føre til økte boligskatter.

Den nye regjeringen vil videreføre maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten på dagens nivå. Metoden for verdsetting av dyre eiendommer gjennom SSBs sjablongmodell må oppdateres for å reflektere eiendommenes reelle verdi. Øvrige eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene.

Huseierne hadde gjerne sett at eiendomsskatten går ned, men det er i alle fall positivt at den nye regjeringen ikke åpner for økning.

FFO leverer med dette våre merknader til Finanskomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2022 og ovennevnte proposisjon.

Prop. 1 LS 2021–2022 Skatter, avgifter og toll 2022, tabell 1.1.

Nytt jobbfradrag for unge.

FFO mener det er prisverdig at Solbergregjeringen var opptatt av virkemidler som kan øke sysselsettingen blant unge. Samtidig mener FFO at målgruppen for det foreslåtte skattefradraget er altfor bred. 1,5 mrd må brukes til tiltak som er mer treffsikre for å få flere unge arbeidssøkere med utfordringer i jobb. Vi ber komiteen forkaste forslaget som et skattefradrag som kun har alder og inntektsnivå som kvalifisering for å få skatteletten.

En del unge arbeidssøkere som ikke har fullført eller har lav utdanning, har større sannsynlighet til å komme i jobber med lavt lønnsnivå. Likevel er vi spørrende til det underliggende premisset i forslaget om at det er et lavt lønnsnivå i Norge som bidrar til utenforskap, og at en generell høyere inntekt i jobber med lavt eller middels lønn – vil få flere unge i jobb.

I Sysselsettingsutvalgets rapport NOU 2021:2, blir det flere steder pekt på at en av årsakene til utenforskap er det relativt høye lønnsnivået i Norge. Det bidrar til at en del unge ikke får jobb, og at det er krevende å inkludere særskilte grupper i arbeidslivet. Dette utfordrer å opprettholde høy sysselsetting samtidig med et høyt lønnsnivå.

Om fradraget skal være et insentiv for å delta mer i jobb for grupper som står klart utenfor arbeidslivet, vil det etter vår mening være mer målrettet å gi et slikt jobbfradrag på arbeidsinntekt til unge på AAP (arbeidsavklaringspenger) og på det unge uføretrygdede tjener om de kombinerer arbeid og trygd. Det bør i tillegg bevilges midler til mer målrettede arbeidsmarkeds- og utdanningstiltak for gruppen av unge som står utenfor.

FFO ber komiteen om å innrette jobbfradraget mer mot lavinntektsgrupper som mottar AAP og uføretrygd.

Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022. Helse- og omsorgsdepartementet, Kap. 2752, Post 72 Egenandelstak.

Regjeringen foreslår å øke egenandelene betydelig i budsjettet for 2022, fra 2460 til 2921 kroner. Det er en økning på 416 kr. Fra 2021 ble det vedtatt å slå sammen tak 1 og 2, som FFO støttet, men forslaget til taket på den sammenslåtte egenandelen ble lagt uakseptabelt høyt - på 3183 kr. Forslaget ble da også nedstemt av Stortinget. Men nå prøver altså regjeringen seg på nytt med en kraftig økning egenandelene.

Regjeringen forsøker å «sukre pillen» ved å foreslå en fjerning av bagatellgrensen på 200 kr, men det betyr lite når alle får økte egenandeler med 416 kr. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen om bagatellgrensen at: «Grensen kan ikke lenger begrunnes i administrasjonskostnader, og dagens systemer kan ikke oppfylle bestemmelsen i folketrygden om samordning. Merutgiftene på 52 mill. kroner foreslås dekket inn ved å øke egenandelstaket med 35 kroner.»

Selv om de som har betalt inntil 200 kroner for mye i egendeler får tilbake penger fra første krone, oppveier dette ikke for den belastningen mange vil oppleve ved å få en ekstrakostnad på 416 kroner. Det har vært en god praksis de senere årene å kun øke egenandelene tilsvarende prisstigningen. Denne praksisen har hatt bred tilslutning blant annet i pasient og brukerorganisasjonene.

FFO ber komiteen om å avvise den forrige regjeringens forslag til økning av egenandelene, samt å sørge for at egenandelene ikke økes mer enn tilsvarende konsumprisindeksen.

Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kap. 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordning.

Regjeringen foreslår nok en gang å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester - fra 1 450 000 kroner til 1 540 000. Innslagspunktet har økt hvert år siden Solbergregjeringen trådte inn i 2013. Da var innslagspunktet på 935 000 kroner.

Kommunene betaler allerede størstedelen av kostnaden ved ressurskrevende tjenester. De opplever stadig økt ansvar og stort press rundt helse- og omsorgstjenester, og nå har de fått pandemien på toppen av dette. FFO er bekymret for at et stadig økende innslagspunkt i ordningen vil føre til færre og dårligere tjenester, og økt uforutsigbarhet i livene til mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser. FFO er glad for at ny regjering ønsker å Gjennomgå og forbedre Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling av ordningen. I tillegg var KrF, V og FrP for å redusere innslagspunktet før de gikk inn i regjering.

Vi forventer derfor at flertallet i komiteen går inn for å stoppe den planlagte økningen i innslagspunktet for 2022, og legger inn en merknad om at regjeringen på lengre sikt det på lengre sikt

Inntil dette arbeidet igangsettes ber vi komiteen om å fryse innslagspunktet på 1 450 000 kroner for budsjettåret 2022.

 Arbeidsgiverforeningen Spekter mener Solberg-regjeringen har lagt fram et ansvarlig forslag til Statsbudsjett for 2022. Når samfunnet skal tilbake til normalen etter pandemien må oljepengebruken normaliseres, og vi må få langt flere ut i arbeidslivet. Spekter støtter hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2022.

Høyere budsjettunderskudd i dag svekker bærekraften i statsfinansene i morgen. Det er derfor avgjørende at regjeringen Gahr Støre og det nye flertallet på Stortinget viderefører ansvarligheten i finanspolitikken.

Arbeidslinjen må forsterkes

Høy sysselsetting sikrer vekst, og det bidrar også til å redusere forskjeller og utenforskap. Hvordan vi forvalter arbeidskraften vår har vesentlig betydning for vår fremtidige verdiskaping og velferd.

Sysselsettingen i Norge har vært fallende de siste årene, og det er et betydelig potensial for økt sysselsetting i flere grupper i samfunnet. Det gjelder blant annet kvinner i deltidsstillinger og blant innvandrere.

Spekter mener at vi må gjøre utdanningssystemet mer effektivt ved å redusere frafall og forsinkelser i høyere utdanning, samt ved at flere arbeider lengre før de går av med pensjon. Befolkningens kompetanse og evne til å ta i bruk ny teknologi skaper store verdier, som både skal finansiere velferden og redusere det offentlige utgiftsnivået.

 Forslaget om jobbfradrag for unge bør avvises

I statsbudsjettet er det foreslått et jobbfradrag for unge arbeidstakere fra 17 til 29 år. Spekter støtter ikke til forslaget om et særskilt jobbfradrag for unge, og mener forslaget bør avvises.

Det foreslåtte jobbfradraget har en betydelig kostnad på ca 1,5 milliarder kroner årlig. Det er svært usikkert hvilken effekt et slikt forslag vil få på sysselsettingen blant unge.

 Spekter viser til at Sysselsettingsutvalget i sin første utredning (NOU 2019: 7) vurderte virkningene av å innføre et generelt jobbfradrag, og konkluderte med at det kun vil gi moderate sysselsettingseffekter sammenlignet med provenytapet. Utvalget poengterte imidlertid også at en mulig avgrensing for å redusere provenytapet kan være å forbeholde fradraget til barneforeldre eller grupper med lav yrkesdeltakelse. Dette er ikke hensyntatt i forslaget til statsbudsjett.

 Spekter viser til at Solberg-regjeringen nedsatte 18. juni et særskilt skatteutvalg som skal ta en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet. Utvalget er gitt frist til 1.november 2022. Etter Spekters vurdering er det naturlig at forslaget om et særskilt jobbfradrag for unge vurderes og utredes nærmere av dette utvalget.

Fortsatt koronatiltak for samfunnskritiske virksomheter

Det er fortsatt utfordringer innenfor enkelte sektorer som vil slite med senskader etter pandemien, også utover i 2022. Spekter vil derfor advare mot å avvikle støtteordninger for raskt for virksomheter som har et særlig samfunnsoppdrag, og som har blitt rammet av koronapandemien.

 Det må settes inn tiltak slik at vi ikke får en varig svekkelse av for eksempel togtilbudet og øvrig kollektivtrafikk utover i 2022. I kollektivtrafikken har antall reisende vært redusert med 35 til 50 prosent under Covid-19-pandemien, og bilen har økt sin andel av transportproduksjonen. Sviktende inntekter i første halvdel av 2022 vil kunne tvinge bransjen til å redusere tilbudet fremfor å foreta en offensiv omstilling. Spekter frykter dette vil gi et dårligere tilbud i form av færre ruter og avganger. Det vil redusere attraktiviteten og konkurranseevnen for tilbudet, noe som vil gjøre det enda vanskeligere å få reisende til å velge kollektivtransport fremfor bilen. 

ABE-reformen må avvikles

Spekter mener at fellesskapets ressurser må brukes på en mest mulig effektiv måte, og det er positivt med reformer og grep som gir insentiver til mer effektiv statlig drift. Spekter mener imidlertid at tiltakene må målrettes på en langt bedre måte enn slik avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) er innrettet. I en nylig publisert FAFO-rapport konkluderes det med at ABE-reformen innenfor kultursektoren bl.a. har gått utover den kunstneriske kjernevirksomheten og tilbudet til publikum, både når det gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten.

Reformen er lite målrettet. Det flate kuttet synes å ramme hardest de virksomhetene som allerede har effektivisert, og gir heller ikke de nødvendige incentiver til omstilling der effektiviseringspotensialet kan være større. Insentivene for omstillingsarbeid må være mer målrettet og det må gi virksomhetene større forutsigbarhet i sitt arbeid for å sikre effektiv drift. Da kreves det langsiktighet og stabile rammevilkår for virksomhetene.

Spekter er derfor glad for signalene i Hurdalsplattformen om at ABE reformen skal avvikles, samt at det understrekes i plattformen at vi skal ha en effektiv offentlig sektor.

Perspektivmeldingen må få økt politisk relevans

Perspektivmeldingen er et av de viktigste dokumentene som legges fram i løpet av stortingsperioden. Perspektivmeldingen gir politikerne som skal vedta statsbudsjettene mulighet til å vurdere bærekraften i offentlige finanser flere tiår fram i tid og løfte debatten om de store veivalgene for norsk økonomi.

Regjeringen legger frem Perspektivmeldingen våren før det skal gjennomføres stortingsvalg. Meldingen debatteres dermed i Stortinget helt på tampen av stortingsperioden. Den legges fram for et Storting som kan ha en annen politisk sammensetning noen måneder seinere. Perspektivmeldingen bør derfor fremmes tidligere i stortingsperioden.

Perspektivmeldingen bør få en mer framtredende plass i samfunnsdebatten og som styringsdokument for budsjettpolitikken. Oppfølging av Perspektivmeldingen bør derfor debatteres som egen sak i Stortinget årlig, og da i forkant av debatten om Nasjonal- og Statsbudsjettet. Dette vil kunne bidra til å sikre en mer helhetlig og langsiktig tilnærming til den økonomiske styringen av landet og velferdsstatens bærekraft, og det vil gi Regjeringen og Stortinget mulighet til å skape større forståelse og aksept for det langsiktige økonomiske utfordringsbildet.

 Redusert arbeidsgiveravgift og mva for eksternt finansiert forskning

Et skatte- og avgiftssystem skal finansiere fellesgoder, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv, samtidig som skattesystemet skal ha en sosial profil. Dette er det universell enighet om, uavhengig av partitilhørighet.

Medisinsk forskning er en av disse fellesgodene, som skal gi oss bedre og mer moderne helsetjenester i morgen. Slik forskning ligger naturlig nok en pasientforening nært. Volumet på forskning kan være begrenset av flere forhold, men det er dessverre slik at mye av begrensningene ligger i finansieringen. Forskningsprosjekter og kliniske studier finansieres gjennom forskjellige kilder. Som pasientforening prioriterer vi i Hjernesvulstforeningen også mye av våre innsamlede midler til relevant forskning, både i form av driftsmidler til forskerne. Vi er godkjent søkerorganisasjon gjennom Stiftelsen Dam og forskerne kan søke om midler til sine prosjekter, typiske doktorgradsstudier over tre år, gjennom oss.

Forskningsprosjektene gjennomføres og regnskapsføres som egne områder ved forskningsinstitusjon-ene, og regnskap avlegges til og godkjennes av dem som har tildelt midlene. Driften av forskningen omfatter i noen grad innkjøp, men det er de totale lønnskostnadene, alle sosiale utgifter inkludert som naturlig nok er den største kostnadsposten. Blant annet arbeidsgiveravgiften bidrar til dette og er i Norge inndelt i ulike satser i geografiske soner. Det aller meste av den medisinske forskningen foregår i den høyeste sonen av arbeidsgiveravgift som i dag utgjør 14,1 prosent. Denne beregnes også av feriepenger. Arbeidsgiveravgiften er et viktig bidrag til finansiering av våre velferdsgoder og er en skatt som arbeidsgivere skal betale for å ha ansatte i arbeid. Tanken er god, og ordningen er solidarisk og tilpasset gjennom reduksjon i avgiften i distriktene.

Det som vi imidlertid synes er unødig og faktisk trekker midler bort fra den viktige forskningen, er at der hvor det gis gaver til klinisk forskning for å gi f.eks. hjernesvulstpasienter lengre og bedre liv, må det også betales arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift på dette er faktisk ren skatt på forskning. En skatt som rammer omfanget av forskningen og fordyrer arbeidet.

Koronapandemien har vist oss at det er mulig å redusere arbeidsgiveravgiften uten at samfunnet stopper opp. Vi tenker at det kunne gjøres et tilsvarende grep for medisinsk forskning, selv om vi ikke har mulighet til å anslå den totale kostnaden ved å (fortrinnsvis) fjerne arbeidsgiveravgiften helt for denne gruppen eller (alternativt) å betraktelig redusere den.. Vi ser uansett på dette som en liten andel av den samlede arbeidsgiveravgiften og et stort bidrag og potensial for flere gode forskningsprosjekter. Mange av norske forskningsprosjekter er i verdensklasse og kan danne utgangspunkt for utvikling av norsk farmasøytisk industri og sikre nye arbeidsplasser og fremtidig økte inntekter i form av skatter og avgifter.

Selv om lønn er største kostnadspost, så er kjøp av tjenester og utstyr som de kliniske studiene er avhengige av, belagt med merverdiavgift. Kostnader til nødvendige undersøkelser som f.eks. ved bruk av PET-skanning og annet som må utføres ved sykehusene og andre steder, er uunngåelige. Det som kan unngås er at utstyr og undersøkelser som inngår i forskning skal bli dyrere enn nødvendig pga. merverdiavgiften. Reglene for inngående og utgående merverdiavgift regulerer noe av dette, men det er i dag ingen avgiftsunntak. Også her er det lett og se for seg muligheter til å erstatte dette fra dagens inntektsside i statsbudsjettet. 

Vi ber komiteen om å bidra til å endre relevant lovgivning for å sikre at ekstern finansiering av medisinsk forskning blir avgiftsfri, så langt det er mulig. Arbeidsgiveravgift og andre avgifter spiser av den potten som er tilgjengelig fra oss og andre som finansierer sterkt etterlengtet medisinsk forskning. 3 av 4 overlever i dag kreft, enkelte kreftformer har heldigvis så mye som 95 % overlevelse. For hjernesvulster er statistikken langt dårligere. For de dårligst stilte er det snakk om ca. 12 måneder gjennomsnittlig overlevelse. Flere hjernesvulstdiagnoser er sjeldne, og det er få forskningsprosjekter som startes for disse diagnosene. Ved å fjerne skatt på forskning slik som vi foreslår, er det mulig å få mer og bedre forskning for pengene, noe som er i tråd med regjeringens overordnede mål for bruk av skatte- og avgiftspolitikken.

Mvh

Rolf J. Ledal (sign.)
Generalsekretær

1. NHO Luftfart representerer tilnærmet all ervervsmessig luftfart i Norge, dvs. fly og helikopter, bakkeansatte, verksteder, ikke-statlige lufthavner, flyskoler mv. Samlet har foreningen over 60 medlemsbedrifter, med normalt ca 13.000 ansatte, i en næring med mellom 60.000 – 70.000 mennesker direkte eller indirekte sysselsatt. I tillegg er luftfarten katalysator for mye annen næringsvirksomhet.
2. I Norge har vi ca 50 flyplasser med regelmessige flyruter, og flest i nord. Samlet flytrafikk var før pandemien på nesten 38 millioner flyreiser, hvorav nesten halvparten var innenlands. Luftfarten er en forutsetning for driften av kjernen av velferdssamfunnet; helsevesenet, rettsstaten og næringslivet. Ca 75 % av flypassasjerene har ifølge analyser fra TØI ikke reelle alternativer til luftfart, og fly er i Norge det eneste landsdekkende transportmiddelet. Spesielt i distriktene er luftfart en del av kollektivtrafikken.
3. Norsk luftfart betaler for alle kostnader ved sin virksomhet. Flyselskapene betaler for bruk av all infrastruktur og eksterne kostnader knyttet til miljø. Hele luftfartssystemet er selvfinansiert, og gjennom luftfartsavgifter og kommersielle inntekter får Avinor normalt dekket alle kostnader til drift og investeringer. I tillegg krever staten høy avkastning på kapitalen i selskapet og årlige høye utbytter.
4. Norsk luftfartsnæring har fremdeles ikke kommet ut av sin største krise noensinne. I perioden etter 12. mars 2020 og ut året ble flyrutetrafikken i Norge (Avinor flyplasser) redusert med vel 80% sammenholdt med 2019. Hittil i år (per september) har flytrafikken gått ned med 75 % sammenholdt med 2019. Av dette er tilbakegangen hele 86,7% for internasjonale reiser og 53,1% for innenriks reiser. Redusert omsetning for flyselskapene i det norske markedet vil kunne utgjøre mellom 20 – 22 milliarder kroner for hele 2021, noe som kommer i tillegg til en omsetningssvikt i 2020 på om lag 25 milliarder kroner - alle tall sammenholdt med 2019-nivå. Krisen for luftfarten er ikke over.
5. Trafikk- og omsetningssvikten for flybransjen har ikke skjedd som følge av en normal konjunktursvikt. Den økonomiske bråstoppen skyldes pandemien og de smittevern- og reiserestriksjonene som myndighetene iverksatte for å slå ned virusutbruddet. Formålet med regjeringens tiltak har vært at folk ikke skal reise. Likevel har flybransjen ikke fått kompensasjon for økonomiske tap, men har så langt overlevd gjennom betydelige låneopptak eller etablering av (kostbar) hybridkapital, og ikke minst betydelig nedskalering av virksomheten. Flyselskapene har i sine resultatrapporter synliggjort store økonomiske tap, og det er fremdeles et stykke frem til lønnsom drift. Store deler av bransjen er nå finansielt svak og sårbar for etablering fra konkurrerende flyselskap fra andre land med lavere kostnadsnivå og helt andre ordninger for lønns- og ansettelsesvilkår.
6. Avinor har i sine prognoser for 2022 lagt til grunn en trafikkreduksjon på omtrent 20% sammenholdt med 2019-nivå, noe som vil utgjøre en ytterligere markedssvikt på flere milliarder kroner. Trafikksvikten antas å bli størst i første halvdel av neste år, med en mer positiv utvikling i siste del av 2022. Det er ennå et stykke frem til den "nye normalen". Til tross for at virkningene av pandemien vedvarer har likevel regjeringen ikke foreslått noen kompenserende tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2022.
7. NHO Luftfart mener det er oppsiktsvekkende at den avgåtte regjeringen derfor foreslår å ikke bare gjeninnsette flypassasjeravgiften, men også å prisjustere den "to ganger" (+4,6%). Flypassasjeravgiften ble innført i 2016 nærmest som en konjunkturavgift for å dempe flytrafikken. Avgiftsfritaket i 2020/2021 har således ikke utgjort en kompensasjon til flybransjen, men en lempelse som har bidratt til å redusere markedssvikten noe. Men, det er når samfunnet begynner å normaliseres at man får en virkningsfull effekt av et slikt tiltak, og et videreført fritak kan bidra til en gjenoppbygging av flytilbudet med en positiv effekt for næringslivet og folk flest. Derfor er det viktig at fritaket videreføres i 2022.
8. NHO Luftfart mener det samme resonnementet gjelder for mva-satsen. Denne bør ikke økes til 12% i en periode der man tvert imot trenger stimulering av aktivitet, blant annet innenfor en distriktsnæring som reiselivet, som igjen bidrar til verdiskaping i samfunnet. Det er antakeligvis svært samfunnsmessig fornuftig å videreføre en lavere momssats for persontransport gjennom hele 2022.
9. NHO Luftfart støtter at luftfarten skal betale for miljøkostnadene, og er enig i at utslipp av klimagasser skal koste. Derfor har vi også støttet at Norge går inn i EUs kvoteregime på luftfartsområdet, og hovedpunktene i forslaget fra EU kommisjonen i "Fit for 55- pakken". Dermed har man satt et kvotetak og etablert en prismekanisme. Nasjonale særavgifter på toppen av kvotesystemet vil ikke bidra til et bedre miljø. Tvert imot vil dette frigjøre kvoter i Norge som i prinsippet sendes til andre flyselskaper, til en lavere pris. NHO Luftfart har alternativt foreslått at den særnorske CO2 avgiften legges inn i en fondsløsning, som kan brukes til å fremskynde overgangen til bruk av et bærekraftig og nasjonalt produsert flydrivstoff. Vi mener at avgiftsgrunnlaget inkludert kvotekostnadene i EU ETS da gradvis kan økes til 2000 kroner per tonn, men at dette forutsetter avvikling av flypassasjeravgiften. På denne måten sikrer man en levedyktig norsk luftfart med konkurransekraft mot internasjonale selskaper, og evne til å investere i null- og lavutslippsteknologi. Konkret foreslår vi at norske myndigheter inviterer til et klimapartnerskap med bransjen for å få fart i dette arbeidet.
10. Norsk luftfartsnæring står ved et veiskille. Pandemien har forårsaket store økonomiske tap, men også strukturelle endringer og nye utfordringer i bransjen. De rammebetingelsene som myndighetene nå beslutter påvirker fremtiden for norsk luftfart. NHO Luftfart vil sterkt anmode komiteen om å avvente gjeninnføring av flypassasjeravgiften, og be om at denne ses i sammenheng med varslede endringer i klimavirkemidlene i norsk og europeisk luftfart. Vi vil også henvise til arbeidet med en norsk luftfartsstrategi, med ønske om at regjeringen her foretar en helhetlig gjennomgang og evaluering av luftfartens skatte- og avgift regime.

NHO mener budsjettforslaget har gode tiltak for å skape jobber og kutte klimagassutslipp, men det må mer til for å sette fart på omstillingen.

De nasjonale smitteverntiltakene er fjernet, og aktiviteten i norsk økonomi er høy. Derfor er det riktig å fjerne de fleste økonomiske tiltakene i løpet av 2021, og oljepengebruken må ikke økes ut over nivået som ligger i forslaget. Fra perspektivmeldingen vet vi at aldring og fallende oljeinntekter peker mot et stort og økende inndekningsbehov i offentlige finanser fremover. Jo tidligere dette adresseres, jo mindre brå blir politikkomleggingen.  

Det vil fortsatt være næringer som preges av ettervirkninger av krisen, samtidig som vi står overfor store omstillinger for å løse klimautfordringene. Derfor må man satse på klimaløsninger, kompetanse og flere i jobb, et smartere samfunn med en skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer til investeringer i arbeidsplasser og infrastruktur som stimulerer til næringsutvikling i hele landet. Slik kan vi legge til rette for at flere kan forsørge seg ved eget arbeid, at klimamålene realiseres og økt verdiskaping som gjør det mulig å opprettholde velferden. 

Klimatiltak som virker raskt og styrker konkurransekraften

NHO støtter prising av CO2 som virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp, men vil understreke at avgiftsøkninger må følges opp med målrettede omstillingstiltak for næringslivet. NHO foreslår følgende tiltak:

• Igangsette forhandlinger med berørte næringsorganisasjoner om en miljøavtale for utslippsreduksjoner i næringstransporten med tilhørende fondsløsning, tilsvarende NOx-fondet. Tilbakeføring av CO2-avgift gjennom målrettede klimasatsinger, kompensasjon eller avgiftslettelser er også etterspurt av andre deler av næringslivet. 
• Avsette midler til lade- og fylleinfrastruktur for utslippsfrie energibærere som el, hydrogen og biogass tilpasset tunge kjøretøy, anlegg- og landbruksmaskiner, og maritim næring.
• Styrke klimapartnerskapet Grønt Landtransportprogram med ytterligere 2 mill. kroner slik at programmet kan øke aktiviteten. 
• Gjennomgå biodrivstoffpolitikken for å gi forutsigbarhet for investering i bærekraftig norsk produksjon, samtidig som næringstransporten gis tilgang til høyinnblandet biodrivstoff til en konkurransedyktig pris. Reduksjonsplikt bør vurderes som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff i veitrafikken.

Det er positivt at NVE får styrket kapasiteten på konsesjonsbehandling, men etter vårt syn bør beløpet økes for å sikre fremdrift. Også OEDs kapasitet til klagebehandling bør økes.

NHO er positive til at Grønn Plattform prioriteres videre i 2022, men behovet for innsats er større. Det gjelder bl.a. midler til energieffektiviseringstiltak, samt at bevilgningen til testfasiliteter for nye grønne industrier bør dobles til 250 mill. kroner Det kan bl.a. gjelde batterier, maritime verdikjeder og biobaserte næringer.

Vi ber også om at det utredes hvordan differansekontrakter og ev. andre midlertidige risikoavlastningsordninger kan benyttes for å ta ut potensialet Norge har for å bygge nye grønne verdikjeder som flytende havvind og storskala hydrogenproduksjon. En plan bør kunne være klar til Revidert budsjett 2022.  

Kompetanse og flere i jobb

Budsjettforslaget følger opp Langtidsplanen for forskning og utvikling med 1 mrd. kroner. Men når 437,5 mill. av disse midlene er gjenbruk av tidligere tildelinger til Forskningsrådet, vil det kunne forsinke den satsingen på forskning og innovasjon næringslivet trenger. Vi ber om 1 mrd. kroner i økte bevilgninger i budsjettet for 2022, herunder 250 mill. kroner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN).

NHO mener det bør settes av flere midler til kompetanse og utdanning:

• 100 mill. kroner over en femårsperiode for å sikre VGS tilfredsstillende utstyr for yrkesfaglig opplæring.
• Totalt 160 mill. kroner til bransjeprogrammer.
• 37 mill. kroner til 1000 nye fagskoleplasser.
• Forsterket satsing på 1000 nye IKT-studieplasser. Budsjettforslaget legger opp til et betydelig mindre tall.
• Økt kompetanse til fagarbeidere er viktig for omstillingen av norsk næringsliv i lys av det grønne skiftet, blant annet innenfor batterier og havvind.

Det er viktig at NAV utnytter handlingsrommet som økt etterspørsel etter arbeidskraft gir, og prioriterer formidling og kvalifisering av ledige til virksomheter som har behov for arbeidskraft. Virksomhetene må sikres god rekrutteringsbistand og risikoreduserende tiltak ved inkludering. Utsatte grupper må følges opp slik at vi unngår økt varig utenforskap i etterkant av krisen. 

Det er positivt at man styrker innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. NHO er opptatt av at a-krimsentrene har reell kapasitet til å bekjempe konkurransevridende ulovlig virksomhet over hele landet.

Smartere samfunn

Det er positivt at formuesskatten på arbeidende kapital reduseres i budsjettforslaget. NHO støtter også forslagene om økt verdsettelse av boliger og fritidseiendom.

Forslaget om at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 skal formuessbeskattes, vil treffe enkelte lokaleide familiebedrifter hardt. Vi ber Stortinget vurdere en trinnvis innføring.

Flypassasjeravgiften bør ikke gjeninnføres. En fiskal avgift på flyreiser fra norske lufthavner er uheldig, og vil særlig være krevende for flynæringen og reiselivet i gjenoppbyggingen etter krisen.

NHO støtter forslaget til ny opsjonsbeskatning.

Bredbåndsstøtten foreslås redusert med ca. 60 mill. kroner til 204,6 mill. kroner. NHO mener, sammen med 17 andre organisasjoner, at bredbåndsstøtteordningen må økes til 1 mrd. kroner årlig fra 2022 til og med 2025.

Arbeidet med å harmonisere avgiftsnivået med Sverige på grensehandelsutsatte varer må fortsette, for å beholde arbeidsplasser i verdikjeden for mat- og drikke.

Bygge fremtidens infrastruktur

• Det er positivt at samferdselsbudsjettet for 2022 legges på et nivå som gjør det realistisk å gjennomføre NTP-ambisjonene for neste periode.
• I budsjettet vises det til de positive erfaringer Nye Veier AS har bidratt med. Selskapets rammebetingelser og arbeidsform har vært viktig for arbeidet med å få mer igjen for ressursinnsatsen i transportsektoren. Slike rammebetingelser må bli videreført, og tilføres også andre deler av sektoren.
• Det er bra at forslaget innebærer en videre reduksjon i vedlikeholdsetterslepet på vei. Samtidig registrerer vi med uro at vedlikeholdsetterslepet på bane øker med 1,1 mrd. kroner, til tross for relativt høy ressursinnsats. Det er uheldig at det legges opp til et økende vedlikeholdsetterslep de neste årene, noe som vil svekke konkurransekraften til jernbanen. Det er positivt at tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til bane videreføres.
• Fylkeskommunene og staten må følge nøye med på hvordan reisevaner utvikler seg, og jobbe for at kollektivandelen skal være høy, av hensyn til fremkommelighet og klima.
• Det er også et vedlikeholdsetterslep på fylkesveier. NHO anbefaler at man avsetter ytterligere 200 mill. kroner som fylkene kan søke på til delfinansiering av fremskyndet fornying av viktige veier for næringslivet.
• Effektiv planlegging har stor betydning for hvor raskt et prosjekt beveger seg fra idé til realisering. Budsjettet burde hatt flere konkrete tiltak for å redusere planleggingstiden.

Prioritering og inndekning

• Satsinger på utgiftssiden må ikke dekkes gjennom økt skattenivå. Offentlig sektor må effektiviseres. Velferdsordningene må gjennomgås. De må være tilpasset statsfinansene og bygge opp under arbeidslinjen. Det fordrer en gjennomgang både av hvilke tjenester og ytelser som fellesskapet skal ta ansvar for, og nivå på disse. Det må skje i god trepartsdialog. For eksempel bør kontantstøtten avvikles, og redusert samordning av pensjon for gifte og samboende reverseres.
• Forslaget om jobbfradrag er et lite målrettet og kostbart tiltak for å få utsatte grupper i arbeid, og bør ikke vedtas.
• Den foreslåtte økningen i verdsettelse i formuesskatten av primær- og fritidsboliger er en skatteveksling i riktig retning, men man bør gå lenger i å redusere underbeskatningen av slike boliger. 

Alliansen for norsk privat eierskap representerer bredden i norsk næringsliv og består av 11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB-Norge og Regnskap Norge. Alliansen representerer ca. 1 million arbeidsplasser.

Alliansen ber Stortinget støtte nedtrappingen av formuesskatt på arbeidende kapital gjennom økt verdsettelsesrabatt for å styrke norsk eierskap i næringslivet.

• Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet. Økt formuesskatt på arbeidende kapital forsterker en allerede vanskelig økonomisk situasjon for mange bedrifter. Det handler i verste fall om bedriftenes evne til å overleve. Det handler også om bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen.
• Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere får beholde mest mulig egenkapital for å klare omstillingene, styrke konkurranseevnen og ansette flere.
• Formuesskatt på den arbeidende kapitalen rammer særlig små og mellomstore bedrifter, og særlig bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) pekte på at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan det står til med norskeide bedrifters egenkapital og kapitaltilgang etter pandemien, og knyttet til bedriftenes omstillingsbehov.
• De fleste av våre handelspartnere har ikke formuesskatt. De land som har formuesskatt, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn det vi har i Norge. Høy formuesskatt på toppen av selskapsskatt og utbytteskatt bidrar til at den samlede norske eierbeskatningen blir høy.
• Arbeidende kapital er ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomhetene. Med økt formuesskatt på arbeidende kapital vil norske eiere måtte tappe bedriftene for kapital for å dekke eiernes formuesskatt.

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

Øverst på ønskelisten til våre politikere står fortsatt aksept for betydningen av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer.

Formuesskatt

NORSKOG er glade for regjeringens forslag om å øke rabatten på arbeidende kapital og samtidig heve bunnfradraget. For skog- og trenæringen som arbeider med å utvikle eksisterende, og å få til ny skogindustri i Norge, er dette et godt skritt i riktig retning. Dette vil bidra til å styrke næringslivet, sikre arbeidsplasser og gjøre bedriftene mer robuste, spesielt nå som alle skal omstille seg til digitale og bærekraftige løsninger. Vi håper likevel at denne delen av formuesskatten fjernes helt i løpet av de nærmeste årene. Det må være slik at det skal lønne seg å investere i arbeidsplasser i stedet for dyre hus og hytter.

 Mva. på jakt og fiske

 De fleste partiene fremhever behovet for en bedre utnyttelse av arealene, deriblant jakt og fiske. Dette er veldig bra og riktig. Første skritt må da være å fjerne konkurransevridningen i private grunneieres disfavør. Dagens regelverk er fortsatt slik at det er fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for statlig grunn m.fl. Private grunneiere må få fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter på lik linje med FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Statskog SF, Statskog Glomma AS, og annen statlig grunn. NORSKOG ber om at denne konkurranseulempen fjernes umiddelbart.

Utviklingsfondet

 Statsbudsjettet viser en satsing på FoU og NORSKOG er glad for at regjeringen ser behovet for bevilgningen til Skogbrukets utviklingsfond. Skogbrukets behov for å løse ulike utfordringer faller lett utenfor andre satsinger. NORSKOG mener derfor at dette tilskuddet burde vært økt til 10 mill. kroner for å dekke flere av skogbrukets FoU-satsinger.

Samferdsel

 Jernbane

Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Det gjenstår likevel å se om persontrafikken nok en gang trekker det lengste strået når det gjelder satsingen på jernbane. Skal vi få mer gods over på bane, slik Riksrevisjonen også har påpekt, er det viktig at det er nok midler til planlegging og gjennomføring av de svært viktige jernbanetiltakene raskt.

 Bruprogrammet

Det foreslås bevilget 20,5 mill. kroner til en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Dette er langt mindre enn det som var planen når dette bruprogrammet ble igangsatt. Planen var da at det skulle bevilges 50 mill. kroner i seks år, totalt 300 mill. kroner. Dette er ikke blitt fulgt opp, noe som gir en uheldig uforutsigbarhet. Forsterking av bruer og utbedringer er nødvendig for å oppnå en effektiv transport i skog- og treindustrien, som er en forutsetning for verdiskaping og konkurransekraft.

Klimatiltak i skogen

NORSKOG synes det er positivt at regjeringen har en målrettet satsing på å bygge opp det norske karbonlageret i skog gjennom skogstreforedling, gjødsling og tettere planting. Her kunne man imidlertid ha økt satsingen mye mer og utnyttet fotosyntesen i fullt mon. Skogen bør få en mye større plass i statsbudsjettet, som en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet.

 Det er derfor svært beklagelig at summen til skogbruk via LUF-midler er redusert med 36 mill., samtidig som potten direkte over statsbudsjettet hva gjelder skogsbilveg og kaier er redusert med 10.mill.

LUF-midlene skal brukes til bl.a. planting og skogskjøtsel. Det rimer derfor ikke at man i tekstdelen uttrykker en satsing på dette, mens man i overføringene har kraftige reduksjoner.

Tiltak for å bedre eiendomsstrukturen og øke aktiviteten i skogen

 Et effektivt tiltak vil være å oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år.

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge, og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten.

Drøyt 16000 handelsbedrifter er medlemmer i Virke. Vi tar her opp to saker som er viktig for handelsnæringen: 1) omlegging av grunnavgiften på drikkevareemballasje for å oppnå utslippskutt og mer sirkulær økonomi og 2) fjerning av tollfritak for utenlandske nettbutikker for å oppnå like vilkår ved netthandel.

Omlegging av grunnavgift på drikkevareemballasje, kap 9,18 i Prop 1LS (2021-2022)

Det er behov for å redusere mengden av plastavfall og stimulere til bruk av mer miljøvennlig plastemballasje generelt og drikkevareemballasje spesielt. Dagens grunnavgift på drikkevareemballasje har ikke en slik miljøeffekt. Det burde den ha.

Avgiften omtales i kap 9,18 misvisende som avgift på "engangsemballasje". Det kunne kanskje rettferdiggjøres da ble innført i 1994, da det ikke var så mye søkelys på gjenvinning. Siden er det utviklet gode systemer for gjenvinning av drikkevareemballasje av plast (PET-flasker). Idag gjenvinnes over 85 pst av PET-flasker. Grønn skattekommisjon gikk i 2015 gjennom de grønne avgiftene, og vurderte at denne avgiften ikke har noe mijløformål og ikke kan anses som en grønn avgift. Spørsmålet er da om det er riktig å ha en slik avgift som kun har som formål å gi staten inntekter.

Virke har i samarbeid med drikkevarebransjen foreslått å innrette avgiften slik at den faktisk oppnår et miljøformål. Det er mulig å innrette avgiften slik at den både bidrar til reduserte utslipp av CO2 og stimulerer til mer sirkulær økonomi. Det kan gjøres ved at avgiften differensierer mellom fossilt og fornybart materiale. Da vil aktørene få et godt incentiv til å utvikle plast av fornybart materiale. Avgiften vil således supplere miljøavgiften på drikkevareemballasje, som stimulerer til gjenvinning.

Forslag: Grunnavgiften på drikkevareemballasje legges om til en materialavgift som differensierer mellom fossilt og fornybart materiale, slik at avgiften stimulerer til bruk av mer miljøvennlig plast,  og sammen med miljøavgiften bidrar til høy gjenvinningsgrad.

Fjerning av tollfritak ved handel i utenlandske nettbutikker, kap 10,1 i Prop 1LS (2021-2022) 

Virke handel savner en redegjørelse for mva-ordningen for utenlandske nettbutikker, VOEC (VAT on E-Commerce), som trådte i kraft 1. april 2020. Ordningen innebærer at det betales mva for varer som handles av norske kunder i de VOEC-registrerte selskapene. Det ble imidlertid innført et tollfritak for disse nettbutikkene for varer med verdi oppp til 3000 kroner. I praksis gjelder det tekstilvarer, i og med at fritaket ikke omfatter landbruksvarer. Norske forbrukere handler tekstilvarer for omlag 5 milliarder kroner i utenlandske nettbutikker. Det er en stor og voksende andel av norske forbrukeres tekstilhandel (ca 29 mrd kroner). Omlag 90 pst av varene handlet i utenlandske nettbutikker har en verdi under 3000 kroner.

Tekstilnæringen i Norge betaler opp til 10,7 prosent toll på importerte tekstilvarer. Det gjelder særlig klær, men også sportstekstiler og hjemtekstiler. Tollfritaket utgjør en vesentlig konkurransevridning i de norske bedriftenes disfavør. I den digitale økonomien øker konkurransen over landegrensene. Konkurrenten er bare et tastetrykk unna. Konkurransevridende ordninger som dette bør derfor avskaffes så snart som mulig. Alternativet til å avskaffe tollfritaket er å fjerne tekstiltollen også for norske bedrifter. Tekstiltollen er komplisert og ressurskrevende for norske importører, og den bør uansett forenkles. Det enkleste hadde vært å fjerne den helt.

For handelsnæringen i Norge er det også viktig at VOEC-ordningen etterleves. Det innebærer at varene som handles i utenlandske nettbutikker i større grad enn idag bør kontrolleres. Det er grunn til å tro at det unndras merverdiavgift i stort omfang ved grensekryssende netthandel. Europeiske undersøkelser anslår slik mva-unndragelse til så mye som 50 milliarder euro årlig. EU har fra 1.7.2021 innført en ordning for netthandelsimport av varer fra 3. land, IOSS (Import One Stop Shop), der varer spores og kontrolleres. Virke mener det er uheldig at det norske deklarasjonsfritaket for varer med verdi under 350 kroner handlet på nettet i utlandet videreføres. Virke hadde ventet at deklarasjonsfritaket som ble innført i april 2020 skulle være midlertidig. Det ble likevel forlenget utover 1. juli 2021. Begrunnelsen var, etter det Virke erfarer, kapasitet til å kontrollere. Det er etter Virkes oppfatning ikke en begrunnelse vi kan leve med. Handelsnæringen er avhengig av like vilkår. Netthandelen vil fortsette å øke og konkurransen forsterkes. Jo lenger deklarasjonsfritak og tollfritak videreføres, desto vanskeligere blir det for handlesnæringen i Norge å konkurrere, omstille seg og ansette folk i Norge.  

Forslag: Deklarasjonsfritaket og tollfritaket i VOEC-ordningen fjernes fra 1.1.2022. 

Det bør også settes igang et arbeid med å forenkle og fjerne tekstiltollen.