Statsbudsjettet 2022

Høringsinnspill om Utenriksdepartementets Prop 1S (2021-2022)           

- Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2022 – Programområde 03 Internasjonal bistand

Vi viser til vår anmodning om å sende høringsinnspill om proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2022. Ungdommens Rettighetsorgan (URO) er et politisk uavhengig organ, og er Plan International Norge sin ungdomsgruppe. URO jobber med å styrke barn og unges rettigheter globalt. Vi har som mål å engasjere ungdom i levekårene til barn og unge i utviklingsland, samt å fremme FNs barnekonvensjon. URO har de siste årene jobbet målrettet for å løfte jenters rettigheter og kampen mot barneekteskap, styrke ungdomsmedvirkning, samt løfte viktigheten av koblingen mellom digitalisering og likestilling.

Problematikk knyttet til jenters situasjon og diskriminering har blitt forverret under pandemien. Omfanget av pandemien påvirker jenter og unge kvinner i alle aspekter av deres daglige liv: deres sikkerhet, velvære, utdanning, økonomisk sikkerhet, helse, ernæring og tilgang til teknologi.[1] URO registrerer at Regjeringen erkjenner denne negative utviklingen. Likevel registrerer vi et fortsatt behov for å øke innsatsen på to utslagsgivende felt for utviklingen og ivaretakelsen av barn og jenters rettigheter. Følgelig ønsker URO å bidra med innspill til Programområde 03 – Internasjonal bistand.

Arbeide mot barneekteskap og ivareta jenters barndom: kap. 164, post 70

De siste årene har vi sett en negativ trend i verden, hvor seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) har blitt satt under press, og pandemien har forsterket denne trenden. Som følge av pandemien har FN estimert 10 millioner flere barneekteskap enn tidligere anslått.[2] Med bakgrunn i det mener URO at Norge bør intensivere innsatsen mot barneekteskap og skadelige skikker. Å arbeide aktivt med SRHR er helt avgjørende for å bekjempe barneekteskap, samt bør arbeidet også rettes mot unge jenter mellom 10-14 år.

URO anmoder derfor komitéen be Regjeringen å …

• Styrke innsatsen lokale aktører som arbeider for å forebygge barneekteskap, som en del av arbeidet mot seksuell og kjønnsbasert vold
• Sikre at jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter styrkes med konkrete og målbare tiltak

Digitalisering og likestilling: kap 164, post 70

Teknologi og digitalisering skaper muligheter for nyskapning, informasjon og mobilisering. Tilgang på digitale plattformer er essensiell for demokratisk deltakelse i en digitalisert verden. Mangelen må digital kompetanse kan begrense barn og unges muligheter til å delta i samfunnet rundt seg. Blant barn og unge er det store kjønnsforskjeller i tilgang til og bruk av internett og kommunikasjonsplattformer, samt digitale ferdigheter og kompetanse til å anvende teknologi og hente ut troverdig informasjon. I de minst utviklede landene er det over 30% mindre sannsynlig for en kvinne å være på nett enn for enmann. Samtidig er det i utviklingsland 1,5 ganger større sannsynlighet for at en gutt har tilgang på en mobiltelefon.[3]

URO anmoder derfor komitéen be Regjeringen å …

• Styrke satsingen på digitalisering som virkemiddel for å sikre jenters rettigheter og tilgang til skolegang, informasjon, demokratisk deltakelse og økonomiske muligheter gjennom pandemien
• målrette innsats for å tette det digitale kjønnsgapet gjennom systematisk likestillingsarbeid i utviklingspolitikken
•  

Digitalisering og sikkerhet: kap 152, post 70

Digitale plattformer har blitt en naturlig del av hverdagen. Dette medfører at vold og alvorlige lovbrudd i økende grad forekommer i det digitale rom. Det er unge som i størst grad bruker digitale plattformer – og når disse er utrygge, frarøves mulighet til reell deltakelse.

Plan gjennomførte en global studie med 26 000 jenter fra 26 ulike land. 91 prosent av jentene er bekymret for falsk informasjon i det digitale rommet. Videre viser studiet at den falske informasjonen har en negativ effekt på 87 prosent av jentene.[4]

En av fire jenter i studiet føler seg mindre selvsikker og en av fem jenter sluttet å engasjere seg politisk eller i sker som opptar de.[5] Det er svært alvorlig at jenters deltakelse blir begrenset grunnet mangel på blant annet digital kompetanse og det understreker viktigheten av å styrke digitale ferdigheter, slik at barn og særlig jenter kan bruke digitale plattformer trygt og uten bekymringer.

Barn, unge og jenters medvirkning i utarbeidelse av politikk og tiltak for økt og trygg digitalisering og kompetanseheving på feltet er svært viktig. På denne måten kan treffsikre tiltak innføres, da denne målgruppen kjenner godt til både mulighetene og utfordringene av det digitale rom.

Digitalisering kan både skape og utligne politisk, økonomisk, demokratisk og sosial ulikhet. Budsjettet mangler en reell satsning på digitalisering som verktøy for inkludering og mot rettighetsbrudd. URO mener bevilgeningen til Norges arbeid med menneskerettigheter bør økes til å følge opp strategien om ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken, med målsetting om å iversette konkrete tiltak for å jenters rettigheter i det digitale rom.

URO anmoder derfor komitéen be Regjeringen å …

• Arbeide for å bekjempe rettighetsbrudd, diskriminering og hatefulle ytringer på nettet som en del av norsk likestilling- og menneskerettighetsarbeid og aktivt motarbeide vold, trakassering og trusler i det digitale rom.

• arbeide for å få på plass et tydelig internasjonalt regelverk, i samarbeid med FN og andre relevante internasjonale aktører, mot digital vold, slik at lovbrudd kan straffeforfølges på tvers av landegrenser
• Sikre tilgang til en helhetlig opplæring i digitale ferdigheter i skolen, som inkluderer opplæring i ferdigheter til å gjenkjenne, unngå, forhindre og rapportere trakassering og vold på nett.
• Ta til ordet for barn unge og jenters medvirkning i utarbeidelse av politikk og tiltak rettet mot digitalisering.
•  

Sivilt samfunn: Kap. 170, post 70

• Støtte samarbeid mellom kommersielle aktører og sivilt samfunn, som jobber for økt og trygg tilgang til digitale plattformer.
• Støtte sivilt samfunn som driver opplæring, holdnings- og informasjonsarbeid av god kvalitet om digital trygghet og informasjonshenting, samt styrke aktører som jobber målrettet med digital kompetanseheving hos barn og spesielt jenter. Opplæringen kan kanaliseres gjennom formelle utdanningsinstanser og andre kanaler for folkeopplysning.
• Øke støtte til lokale aktører som driver påvirkningsarbeid for å styrke lovverk og myndigheter (politiet, rettsvesenet og påtalemyndighetene) sin kunnskap, kapasitet og ansvarsområde til å inkludere digital vold og hvordan det påvirker ytringsfriheten. Lovgivning må omfatte målrettet trakassering og vold mot jenter og unge kvinner, også med hensyn til hvordan dette kan forsterkes som følge av etnisitet, alder, funksjonshemming, LHBTIQ+, m.m. Norge må fremme innovative og tidsaktuelle lover som adresserer vold mot kvinner og jenter innenfor nasjonal jurisdiksjon, og som samtidig holder sosiale medier og andre tredjeparts internettplattformer til ansvar. 

1https://plan-international.org/publications/halting-lives-impact-covid-19-girls

2https://www.unicef.org/press-releases/10-million-additional-girls-risk-child-marriage-due-covid-19

3https://plan-international.org/publications/halting-lives-impact-covid-19-girls

4https://plan-international.org/file/53182/download?token=8WYXBehH

5https://plan-international.org/file/53182/download?token=8WYXBehH

Til Utenriks- og forsvarskomiteen  

Sex og Politikks innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2021–2022) 

Sex og Politikk takker for mulighet til å komme med skriftlig innspill. Sex og Politikk er glade for at det foreslås en økning på 136 millioner kroner til FNs befolkningsfond (UNFPA) og 230 millioner kroner til SRHR i statsbudsjettet 2022.  

Økningen til SRHR er særlig gledelig i lys av Stortingets kutt på 85 millioner kroner til UNFPA i statsbudsjettet 2021. Kuttene til SRHR kom på et særlig dårlig tidspunkt, like før Storbritannia kuttet drastisk i sitt bistandsbudsjett, kutt som har rammet støtten til SRHR spesielt hardt.  

Pandemien herjer også fortsatt i verden, med særlige negative konsekvenser for tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester. Sivilsamfunnet har spilt en svært viktig rolle i håndteringen av pandemien og i arbeidet med å sikre tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester og demme opp for pandemiens negative konsekvenser.  

Norske forpliktelser - Nairobi Summit og Generation Equality Forum 

Det er bra at Norges forpliktelser til SRHR inngått under Nairobi Summit 2019, 5-årsjubileet for handlingsplanen i Kairo (ICPD), ligger til grunn for SRHR-bevilgningene i statsbudsjettet 2022. Forpliktelsene er 10,4 mrd. kroner til SRHR i perioden 2020–2025, inkludert 760 millioner kroner til kampen mot skadelige skikker for perioden 2020–2023. I statsbudsjettet refereres det også til forpliktelsen Norge ga under Generation Equality Forum i 2021, hvor Norge blant annet meldte seg til en arbeidskoalisjon på «Kroppslig autonomi og SRHR», disse forpliktelsene er ikke fulgt opp med konkrete løfter eller tallfestede bevilgninger.  

Trygg abort, seksualitetsundervisning og kjønn- og seksualitetsmangfold bør prioriteres 

Sex og Politikk mener at de områdene innen SRHR som særlig møter motstand internasjonalt, slik som trygg abort, seksualitetsundervising og kjønn- og seksualitetsmangfold særlig bør prioriteres i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.  

SRHR finansieres i dag over flere kapitler i statsbudsjettet. Norge regner bistand til SRHR som alt innen DAC-sektor 130 (populations policies/programmes and reproductive health), 100% av kjernestøtte til UNAIDS, 100% av kjernestøtte til UNFPA, 50% av kjernestøtte til GFATM, og 26% prosent av støtte til GFF. Størsteparten av bevilgningene til SRHR markert med DAC 130 i regnskapet for 2020 ligger under kapittel 170 sivilt samfunn.  

Dette innspillet tar for seg flere av kapitlene, spesifikt kapittel 160 Helse, kapittel 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, kapittel 164 Likestilling og kapittel 170 Sivilsamfunn.  

Sex og Politikk kommer med følgende innspill: 

• Norge må fortsette å være en pådriver til seksualitetsundervisning, med en økning i bevilgninger til seksualitetsundervisning 

Til tross for bred oppslutning om viktigheten av seksualitetsundervisning blant norske myndigheter, politikere og sivilsamfunn, har ikke dette blitt fulgt opp med konkrete økonomiske satsinger på feltet. Sex og Politikk mener økonomiske bevilgninger til seksualitetsundervisning må prioriteres og øremerkes i statsbudsjettet. 

En prioritering til seksualitetsundervisning går også godt overens med Norges forpliktelser til Generation Equality Forum og arbeidskoalisjonen på “Kroppslig autonomi og SRHR” og dens målsettinger på seksualitetsundervising. Denne forpliktelsen er en god anledning for Norge til å ta eierskap over seksualitetsundervisning og stå sammen om et felles løft for et felt som inkluderer både helse, utdanning og likestilling. 

• Norge må øke bevilgningene til UNFPA for å oppnå Nairobi-forpliktelsene fra 2019  

Det er svært gledelig med en økning på 136 millioner kroner til FNs befolkningsfond (UNFPA) fra saldert budsjett 2021. UNFPA er den viktigste FN-organisasjonen som jobber med å styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), slik som seksualitetsundervisning, trygge aborter og prevensjonstilgang. I budsjettavtalen for statsbudsjettet 2021, lagt fram desember 2020, kuttet Stortinget 85 millioner kroner til UNFPA. Disse kuttene har gått utover et nødvendig og sårt trengt arbeid for seksuelle og reproduktive helsetjenester, som det er blitt ytterligere behov for under pandemien. Selv med foreslåtte økning i statsbudsjett for 2022 ligger Norge bak forpliktelsene gitt i Nairobi i 2019.  

• Sex og Politikk stiller seg bak innspillet til SRHR-nettverket om at den totale potten til SRHR må økes, med et ekstra fokus på abort og seksualitetsundervisning. Bevilgninger til sivilt samfunn og likestillingsposten må prioriteres.  

 Med vennlig hilsen, 

Tor-Hugne Olsen

Til Utenriks- og forsvarskomiteen 

SRHR-nettverkets innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2021–2022)

SRHR-nettverket er fornøyd med at bistandsprosenten står fast, og synes det er særlig positivt at det foreslås en økning til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) på 230 millioner (se side 184). 

Likevel etterlyser SRHR-nettverket høyere økonomiske ambisjoner til SRHR, og mener det trengs en solid økning til SRHR, til Kapittel 164 Likestilling, post 70 Likestilling og Kapittel 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn.

SRHR-nettverket oppfordrer og utfordrer Norge til å særlig prioritere og sette av konkrete beløp til områdene abort og seksualitetsundervisning, temaer som ofte møter stor motstand internasjonalt.

Videre følger SRHR-nettverkets argumenter for hvorfor bevilgningene til SRHR bør økes:

1.Norge ligger bak på allerede inngåtte forpliktelser til SRHR

Det er positivt at det i statsbudsjettet refereres til Norges allerede inngåtte forpliktelser til SRHR, og at forpliktelsene til Nairobi Summit 2019 ligger til grunn for Norges SRHR-innsats. Forpliktelsene er på 10,4 milliarder kroner til SRHR i perioden 2020–2025, inkludert 760 millioner kroner til kampen mot skadelige skikker for perioden 2020–2023 (se side 145 og 184). Bevilgninger til UNFPA utgjør en viktig del av Norges Nairobi-forpliktelser. I statsbudsjettet 2021 kuttet Stortinget 85 millioner kroner til UNFPA. Det er derfor gledelig at bevilgningene til UNFPA nå økes, og i statsbudsjettet 2022 står det at disse vil bidra til å møte Norges forpliktelser. Til tross for økningen ligger Norge bak skjema for å nå Nairobi-forpliktelsene. 

Det er også positivt at Norges forpliktelser til Generation Equality Forum i 2021 nevnes i statsbudsjettet (se side 182). Norge forpliktet seg blant annet til handlingskoalisjonen for “Kroppslig autonomi og SRHR”, men har ikke fulgt opp med konkrete økonomiske forpliktelser. For å nå Norges internasjonale forpliktelser må de totale bevilgningene til SRHR økes.

2. Koronapandemien har dramatiske konsekvenser for SRHR

Under koronapandemien har det på verdensbasis vært en økning i kjønnsbasert vold, tenåringsgraviditeter, barneekteskap og skadelige skikker, og et økt press på tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester. Pandemiens negative konsekvenser for SRHR anerkjennes som et problem i statsbudsjettet, men de økonomiske bevilgningene gjenspeiler ikke utfordringene, og ambisjonene er for lave.

Sivilsamfunnet har spilt en særlig viktig rolle i håndteringen av pandemien, i arbeidet med å sikre tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, og som vaktbikkje for å sikre de mest marginalisertes rettigheter. Norge må bidra til at sivilsamfunnet fortsatt kan opprettholde sine tilbud og sin rolle i kjølvannet av pandemien. Særlig støtte til ungdomsledede organisasjoner som opererer i lokalsamfunn bør prioriteres. Ungdom generelt og spesielt ugifte jenter har ofte svært liten tilgang til SRHR-tjenester. Stigma og tabuer rundt ungdom og særlig jenters seksualitet og behov for prevensjon bidrar til svært mange uønskede graviditeter, barneekteskap og utrygge aborter. SRHR-nettverket mener en økning til sivilsamfunn er essensielt for å demme opp for pandemiens alvorlige konsekvenser for SRHR.

3. Ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling må følges opp med økonomiske bevilgninger

I statsbudsjettet står det at det i 2022 vil bli utarbeidet en ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling” (se side 181). Nåværende handlingsplan Frihet, makt og muligheter 2016–2020 er forlenget ut 2021. SRHR-nettverket forventer at SRHR forblir blant hovedområdene i handlingsplanen, og at det følger konkrete økonomiske bevilgninger med den nye handlingsplanen. 

 4. SRHR-løfter i Hurdalsplattformen må følges opp med økonomiske bevilgninger

Det er gode nyheter at kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en av seks hovedprioriteringer i den nye Støre-regjeringens utviklingspolitikk. I plattformen står det at regjeringen vil “forsterke norsk innsats, etablere nye allianser og øke støtten til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter”, “bekjempe forfølgelse og diskriminering av mennesker basert på seksuell legning” og “støtte opp om internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold”. Også sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge og mottakerland trekkes fram som viktige partnere og bistandskanaler. SRHR-nettverket ønsker disse prioriteringene velkommen, og mener det er rimelig å forvente en økning til SRHR for å oppnå disse målsettingene. 

5. Øremerking av likestillingsbevilgninger som er flyttet til regionbevilgningene

SRHR finansieres over flere kapitler i statsbudsjettet, hvorav størsteparten av bevilgningene til SRHR markert med DAC 130 i regnskapet for 2020 ligger under kapittel 170 sivilt samfunn og deretter kapittel 164 likestilling. 

I statsbudsjettet 2021 ble 107 millioner kroner flyttet fra likestillingsposten til regionbevilgninger, og som påpekt i SRHR-nettverkets innspill til statsbudsjett i fjor er vi bekymret for hvordan midlene som tidligere har ligget under likestillingsposten nå kan ettergås. SRHR-nettverket ber derfor om at bevilgningene som ble flyttet fra likestillingsposten øremerkes likestilling og blir synlig i rapporteringen i budsjettforslaget for 2023. 

SRHR-nettverket takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill!

Medlemmer av SRHR-nettverket som står bak innspillet: 

Amnesty International Norway, Care, FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Kirkens Nødhjelp KFUK-KFUM Global, Norske Kvinners Sanitetsforening, SAIH - Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, Plan International Norway, Redd Barna og Sex og Politikk.

Det internasjonale nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er et åpent nettverk av norske organisasjoner og enkeltmedlemmer, med formål å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Nettverket har et entydig fokus på globale utfordringer. Sex og Politikk koordinerer SRHR-nettverket og kan kontaktes på kristine@sexogpolitikk.no, tlf. 92609658.https://sexogpolitikk.no/internasjonalt-srhr-nettverk/ 

Kirkens Nødhjelp takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2022.  

I Norge konstateres det at den økonomiske krisen ligger bak oss. Samtidig viser tall fra Verdensbanken at lavinntektsland har økt sin gjeld med 12 prosent og at antallet fattige øker. Fattige lands krise er ikke over. Den blir dypere, flere blir fattige og flere blir avhengig av humanitær hjelp. Mange av landene er også i økende grad rammet av skadelige klimaendringer.  

Et solid bistandsbudsjett helt nødvendig 

Det er veldig bra at bistandsbudsjettet foreslås videreført på 1% av BNI. Det er et viktig prinsipp og et viktig signal til verden på et tidspunkt der koronapandemien og klimakrise forsterker fattigdom og ulikhet i verden. Tiltak til nødhjelp, utdanning, helse og likestilling er nødvendige for å hindre at gapet mellom fattige og rike land blir enda større.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

• Be Regjeringen om å videreføre målet om å bruke 1 % av BNI på utviklingsbistand, med fokus på fattigdomsbekjempelse og de mest sårbare. 

Langsiktig innsats og humanitært nødhjelpsarbeid må balanseres 

Den humanitære og langsiktige bistanden må være fattigdomsorientert og med fokus på å nå de mest sårbare menneskene. Bistanden må være med å sikre et sterkt sivilsamfunn som kan holde myndighetene ansvarlige, bygge robuste institusjoner og skattesystemer, og det må blant annet satses på bærekraftige og robuste matsystemer som øker tilgangen til inntekter, næringsrik mat og samtidig beskytter miljø og klima. Humanitære situasjoner krever også langsiktige løsninger, med særlig fokus på forebygging av kriser.  

Statsbudsjettet balanserer kortsiktige humanitære og langsiktige utviklingsbehov. Statsbudsjettets prioritering av nødhjelp, global helse, sivilt samfunn, bærekraftig matproduksjon og kamp mot skadelige skikker støttes. At man geografisk særlig prioriterer de mest sårbare landene i Afrika er slik vi ser det klokt, i en tid der fattigdommen øker slik den gjør.   

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

• Be Regjeringen sikre fortsatt balanse mellom kortsiktige og langsiktige utviklingsbehov i bistanden, med fokus på fattigdomsbekjempelse og de mest sårbare.  

Global helse 

Det er viktig at norsk støtte til global helse videreføres på et stabilt høyt nivå. Norsk støtte til den globale vaksineinnsatsen, både når det gjelder Covid-19 vaksiner til lav- og mellominntektsland, og barnevaksineringsprogrammer har gjennom pandemien vist seg som viktig for vår felles globale helsesikkerhet. Vi ser frem til å høre mer fra den nye regjeringen om tiltak for å bedre global helsesikkerhet og beredskap. Andre globale helseutfordringer må ikke glemmes, og derfor er vi glad for å se at satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for kvinner og ungdom videreføres sammen med den viktige satsingen på ikke-smittsomme sykdommer ved forebyggende arbeid mot skadelig bruk av alkohol og arbeid med psykisk helse. 

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:

• Be Regjeringen bidra til styrking av nasjonale helsesystemer i sør slik at de er bedre rustet til å håndtere pågående og fremtidige utbrudd av sykdom. 
• Be regjeringen opprettholde eller øke støtten til global helse for sikre at barnevaksineringen, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og arbeidet mot ikke-smittsomme grupper ikke lider i kampen mot pandemier. 

Klimafinansiering utover bistandsbudsjettet 

Fattige land rammes særlig hardt av klimakrisen, og må stadig oftere håndtere tørke, flom og ekstremvær. Det er derfor veldig positivt at det i statsbudsjettet prioriteres å øke global klimafinansiering. Det nye klimafondet som nå etableres, er et godt og viktig tiltak.  

Klimafinansiering er en av Parisavtalens grunnpilarer, hvor alle land forpliktes til å bidra med klimafinansiering, basert på historisk ansvar for utslipp og økonomisk kapasitet. Norge scorer høyt på begge. Norge må de neste årene mangedoble klimafinansieringen, og rapportere den. Studien «Norway`s Fair Share of meeting the Paris Agreement» (2018) anslår at i tillegg til nasjonale kutt på minst 53 prosent innen 2030, må Norge bevilge opp mot 50 milliarder kroner i året til globale utslippskutt og 15 milliarder til tilpasning for å oppfylle sin rettmessige andel av Parisavtalen.  

FNs klimakonvensjon oppfordrer alle rike land til å bruke nye midler, ikke bistandsbudsjettet, til å innfri forpliktelser innen klimafinansiering. Norge vil rett og slett ikke klare å innfri både Parisavtalen og Bærekraftsmålene innenfor rammen av bistandsbudsjettet. Tas stadig mer penger til klimafinansiering fra bistandsbudsjettet, blir det naturlig nok også mindre penger igjen å fordele på fattigdomsbekjempelse i fattige land.  

Den nye regjeringen har varslet at den vil utarbeide en ny klimaplan. En viktig del av en slik klimaplan bør være en opptrappingsplan for Norges globale klimafinansiering, for hva vi vil oppnå med den og hvordan innretning og nivå skal utvikle seg over tid.  

Denne rapporten belyser noen av mulighetene: https://www.kirkensnodhjelp.no/contentassets/c1403acd5da84d39a120090004899173/how-norway-can-deliver-its-fair-share-of-international-climate-finance-print--final-1.pdf 

Kirkens Nødhjelp ber komitéen:  

• Be Regjeringen som del av sin varslede klimaplan om å komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for Norges globale klimafinansiering. 

• Be Regjeringen bruke nye og addisjonelle midler, ikke midler fra et begrenset bistandsbudsjett, til å innfri Norges internasjonale forpliktelser for klimafinansiering.   

Gjeld og skatt  

Alllerede før Covid-19 advarte Verdensbanken og IMF om en forestående gjeldskrise. Situasjonen er ytterligere forverret. Det er viktigere enn noen gang å få på plass internasjonale regler og mekanismer for å forebygge og håndtere økende gjeldsproblemer.  

Det er positivt at Skatt for utvikling prioriteres. Det er viktig å fortsette arbeidet for nye globale skatteregler som sikrer at verdiene skattlegges der de skapes og sikrer en rettferdig fordeling av skattebasen internasjonalt. Ny OECD-avtale har begrenset effekt for lavinntektsland. 

Den nye regjeringen vil at Norge skal innta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. Den sier at den vil arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet. Vi mener en slik innsats kan bidra til å endre noen av de mest grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet ved at alle land deltar på like vilkår i utformingen av enkle, effektive globale skatteregler.  

Støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner, forskning og analysearbeid vil være viktig for Norges lederrolle på det internasjonale skattefeltet generelt, og for å berede grunnen for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet spesielt. Kompetent internasjonalt sivilsamfunn som samarbeider internasjonalt med kunnskapsutvikling, formidling og for å legge press på sine lands regjeringer, er en viktig brikke i internasjonalt endringsarbeid. For å få på plass en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet, trengs det et sterkt sivilsamfunn som kan spisse sitt arbeid inn mot en slik prosess.   

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

• Be Regjeringen føre en fortsatt aktiv politikk for å etablere en gjeldshåndteringsmekanisme i FN.  
• Be Regjeringen om å jobbe for å få på plass en internasjonal skattekonvensjon, og sikre nødvendige tilleggsressurser for å støtte opp om en norsk lederrolle i arbeidet for en internasjonal konvensjon.  

Over en rekke år har vi sett at gapet mellom internasjonale standarder og nasjonal etterlevelse av menneskerettigheter blir større. Globalt går antall demokratier tilbake, flere stater i mer autoritær retning og illiberale styresett får økt oppslutning. Denne trenden har blitt sterkere under pandemien. I rekken av autoritære stater, har Russland vært ledende i å fremme tradisjonelle verdier og legitimere forfølgelsen mot sivilsamfunnet. Nytt lovverk gjør det straffbart å protestere, støtte og drive kritisk medie- og organisasjonsvirksomhet. Myndighetenes undertrykkelsesmekanismer og undergraving av  internasjonale standarder og universelle rettigheter smitter over til andre land - også i vår egen region. Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa, slår statsbudsjettet fast. At bekymringen for situasjonen i Hviterussland trekkes fram innledningsvis, er i tråd med dette, men vi savner fokus på Russland. I land som Polen og Ungarn blir viktige, uavhengige institusjoner overtatt politisk innen media, kultur, akademia og justissektoren. Rettighetene til kvinner, seksuelle minoriteter og flyktninger begrenses gjennom ny lovgivning. Vi ber komiteen generelt om følgende:

• Sivilt samfunn, frie medier og menneskerettighetsforsvarere spiller en viktig rolle for å sikre mer åpne og ansvarlige styresett. På tross av demokratiske tilbakeslag og økt forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere, har sivilsamfunnsaktører spilt en avgjørende rolle i krisehåndteringen under pandemien. Statsbudsjettet slår fast at innsatsen for menneskerettighetsforsvarere og ytringsfrihet fortsatt vil gis høy prioritet. For å sikre at dette skjer, må menneskerettighetsforsvarernes arbeid anerkjennes mer gjennomgående i budsjettet, ikke bare innenfor kapitler som omhandler menneskerettigheter spesifikt.
• Budsjettforslaget understreker videre at «respekt for menneskerettighetene og demokratiske grunnprinsipper ligger fast som en bærebjelke for utenriks- og utviklingspolitikken». Mye godt arbeid er utført de siste årene for å tydeliggjøre Norges prioriteringer. Vi savner likevel en statusrapportering på Stortingsmelding 10 (2014-2015) Muligheter for alle - Menneskerettigheter som mål og middel i utenriks og utviklingspolitikken.  
• FN har et globalt mandat for å styrke og beskytte menneskerettighetene og dets forsvarere. Norge bør som en sentral donor ta en ledende rolle internasjonalt for å sikre at beskyttelse av menneskerettighetene og dets forsvarere blir innlemmet i hele FN, inkludert alle FNs fond og programområder, samt at budsjettandelen som går til menneskerettighetsarbeid i FN økes.

Programkategori 02.10 Utenriksformål
Kap. 117 EØS-finansieringsordningene, Post 78

Statsbudsjettet slår fast at «Respekten for demokrati, rettsstat og grunnleggende rettigheter ligger til grunn for EØS-midlene.» Det understrekes videre at «Utenriksdepartementet følger demokrati-, og rettsstatsutviklingen i mottakerlandene tett, og gjør løpende vurderinger av risikoen for at overordnede mål for ordningen ikke skal nås.» Utviklingen i Polen er så urovekkende at det er betimelig å spørre om målet for ordningen fortsatt kan nås, eller om det er på tide å fryse alle midler som kanaliseres gjennom polske styresmakter og bare opprettholde støtten til sivilsamfunnet.

 Kap 118 Utenrikspolitiske satsinger ,

Post 70 Nordområdene, samarbeid med Russland og atomsikkerhet (s 66-69)

De siste årene har vi sett at bevilgningen til prosjektsamarbeidet med Russland er blitt redusert. Også i år er det foreslått kutt. 6 millioner virker ikke som en drastisk reduksjon, men vil få store følger for de enkelte sivilsamfunnsaktørene i Russland og Norge det eventuelt måtte ramme. At forholdene for frie medier og menneskerettighetsorganisasjoner er blitt ytterligere forverret, gjør prosjektsamarbeid krevende, men fortsatt mulig. Fleksible ordninger kan bidra til at frie medier, uavhengige organisasjoner og kulturinstitusjoner kan fortsette sitt arbeid.

Vi foreslår at kutt i prosjektsamarbeidet med Russland reverseres og at støtte til frie medier og uavhengige menneskerettighetsforsvarere prioriteres. (s 69)

Programkategori 03. 10 Utviklingssamarbeidet

Kap. 152 Menneskerettigheter, Post 70 Menneskerettigheter (s119-122)

At bevilgningen økes er viktig for at UD og sivilsamfunnsaktører skal kunne følge opp ytringsfrihetsstrategien og den eksisterende satsingen for beskyttelse av arbeidet til menneskerettighetsforsvarere der Norge står i front internasjonalt. For å få gjennomført dette, må UD sikres nok kompetanse og kapasitet internt til å ha dette som gjennomgående satsingsområder. Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk som samarbeider tett med lokale partnere som når ut til sårbare grupper og er langsiktig tilstede på bakken, må fortsatt prioriteres. 

Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) (s 122-124)

FNs budsjettandel til eget menneskerettighetsarbeid, som er en av tre grunnpilarer i FN, er på kun tre prosent av totalen. Det mangler økonomisk grunnlag og vilje i FN til å etterleve sitt eget mandat og sikre at hele FN systemet har menneskerettigheter og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere på sin agenda. Målet må være at Norges viktigste partner i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter i framtida er et samlet FN. Å fornye og øke bevilgningen til OHCHR er viktig for å sikre et mer effektivt FN med et gjennomgående søkelys på menneskerettigheter og bærekraftmål 16, 5 og 10. Vi støtter en videreutvikling og styrking av satsingen. Sammenlignet med hva Norge gir til andre FN fond, mener vi bevilgningen til OHCHR fortsatt er beskjeden og bør økes ytterligere. Landspesifikk støtte fra Norge til Høykommissærens kontor er viktig. Norge har prioritert noen land og regioner, men utelatt Europa og Eurasia. Tilstedeværelsen for OHCHR bør styrkes også her.

Kap. 159 Regionbevilgninger, Post 71 Europa og Sentral-Asia (s 128-130)

Norge har prioritert å styrke det uavhengige sivilsamfunnet i Hviterussland det siste året. Krisen i Hviterussland har vist hvor viktig det er å ha etablerte nettverk og infrastruktur i naboland og sterke sivilsamfunnsaktører regionalt som kan bistå når så mange er tvunget til å reise ut. Det er i alles interesse at demokratiske verdier og menneskerettigheter respekteres og at handlingsrommet til sivilsamfunnet opprettholdes i naboland som Ukraina og Polen. De siste årene har vi dokumentert en økning i angrep på menneskerettighetsforsvarere i Ukraina, Armenia og Georgia. Også på Balkan er de under stort press. Langsiktig støtte til frie medier og menneskerettighetsorganisasjoner som beskytter sårbare grupper som kvinner og seksuelle minoriteter i er viktig for å hindre tilbakeskritt i disse landene.  Å gi støtte til land i Øst-Europa som særlig fører en europeisk rettet reformpolitikk, men også reformvennlige krefter i land der utviklingen er mindre positiv, er en riktig tilnærming. Endringsaktører trekkes fram, mens arbeidet til menneskerettighetsorganisasjoner og frie medier ikke omtales spesifikt.

Vi foreslår at «styrking av sivilsamfunnet og arbeidet til menneskerettighetsforsvarere og uavhengige journalister» nevnes spesifikt under Prioriteringer for 2022. (s 129)

Støtte til Menneskerettighetshus og menneskerettighetsforsvarere

Human Rights House Foundation (HRHF) bidrar til å styrke, støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere internasjonalt og på landnivå. Vi viser for øvrig til Utenrikskomiteens merknad til statsbudsjettet for 2003 og 2006 om å sikre forutsigbarhet for HRHFs arbeid og ber Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2022:

• I 2022 bevilger Utenriksdepartementet 30 millioner kroner til utvikling og styrking av nettverket av Menneskerettighetshus for å beskytte menneskerettighetsforsvarere og sikre uavhengig sivilsamfunn (Kap. 152, post 70 og Kap 159 post 71.)

Ekstrem global fattigdom øker nå for første gang på en generasjon. COVID-19-pandemien anslås å presse opp til 150 millioner flere mennesker enn tidligere antatt ut i ekstrem fattigdom innen 2021. 

Budsjettforliket i Stortinget i fjor førte til en reduksjon i kjernestøtten til FNs Utviklingsprogram (United Nations Development Programme – UNDP) på totalt 217,6 millioner kroner (reduksjon på 16 millioner ved budsjettfremlegg, og ytterligere 201 millioner som følge av forlik). I årets forslag til statsbudsjett ligger det inne en ytterligere reduksjon på 33 millioner. Til sammen utgjør dette en reduksjon på hele 40% på to år. Dette får konsekvenser for FNs arbeid med flere sentrale utviklingsspørsmål, herunder responsen på en akutt og drastisk forverret fattigdomskrise som følge av Covid-19. Samtidig øker gapet med mellom øremerket støtte og kjernestøtte såpass raskt at skulle trenden fortsette så vil det utgjøre en risiko for effektiviteten, reformevnen og leveranseevnen til hele FNs utviklingssystem.  

Reduksjonen i 2021 var politisk omstridt. I merknad til budsjettbehandlingen skrev det daværende mindretallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti blant annet følgende: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at UNDP selv nylig meldte om at covid-19-pandemien kan føre til antallet ekstremt fattige i verden overstiger 1 milliard innen 2030. Disse medlemmene stiller seg derfor svært kritisk til at regjeringen legger opp til en massiv reduksjon på hele 201 mill. kroner i kjernestøtten til UNDP gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet.»  

I forslaget til statsbudsjett for 2022 ser vi at utviklingsbudsjettet fortsetter sin dreining fra langsiktig, utviklingsarbeid til humanitær innsats. Reduksjonen i kjernebidraget får konsekvenser for organisasjonens evne til å fungere på en effektiv måte. UNDP er satt til å håndtere en forverret fattigdomskrise som hovedansvarlig for FNs langsiktige og helhetlige utviklingsarbeid. I praksis betyr dette at FNs totale leveranseevne reduseres i takt med UNDP sin evne til å finansiere sine kjernefunksjoner. Organisasjonen skal også iverksette en ambisiøs strategisk plan, godkjent av blant annet Norge som medlem i UNDPs styre i september i år. FNs medlemsland ber gjennom denne planen UNDP om å blant annet hjelpe mer enn 100 millioner mennesker med å slippe unna flerdimensjonal fattigdom, støtte 500 millioner mennesker for å få tilgang til ren energi og bidra til at 800 millioner mennesker får delta i valg. UNDP jobber på tvers av hele bærekraftsagendaen for å sikre en helhetlig tilnærming til utvikling, både som FNs ledende utviklingsorganisasjon globalt, og i form av direkte tiltak på bakken gjennom UNDPs 170 landkontor. 

Siden UNDP ble grunnlagt for å takle verdens fattigdomsutfordringer i 1965, har Norge vært en av organisasjonens viktigste partnere for å løse de store utfordringene i utviklingspolitikken. Det har vært et tydelig sammenfall mellom prioriteringene til Norge og UNDPs hovedinnsatsområder. Samtidig har det vært erkjent fra norsk side, på kryss av skiftende flertall, at UNDPs rolle i FNs globale utviklingsinnsats er unik og avgjørende for hele den internasjonale innsatsen for å bekjempe fattigdom, finne gode svar på klimaendringene og motvirke økende ulikheter.  

En langsiktig utviklingsinnsats er avgjørende for å nå våre felles mål om fattigdomsreduksjon, klima, godt styresett, kvinner og utdanning. Om man lar en økt humanitær innsats gå på bekostning av det langsiktige utviklingsarbeidet, vil man risikere å undergrave investeringene og framgangen innen menneskelig utvikling de siste tiårene og berede grunnen for langt større kostnader senere. Beregninger fra Verdensbanken i rapporten "Pathways for Peace" viser at hver krone investert i forebygging av naturkatastrofer og konflikt medfører 7 kroner spart i humanitær bistand. Studien viser videre at forebyggende tiltak kan spare mellom 5 til 70 milliarder dollar brukt på håndtering av humanitære kriser. Dette er penger som igjen kan investeres i å redusere fattigdom og å forbedre velferden til verdens befolkning.  

På denne bakgrunn ber vi komiteen om å øke bevilgningen til UNDP mot samme nivå som i 2020 (over Kap. post 171.70). Dette vil bidra til å gjenreise Norges rolle som en langsiktig og konsekvent partner for FNs utviklingsarbeid. Det vil også sende et positivt signal til andre donorer om viktigheten av å bidra i dugnaden for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.  

Redd Barnas høringsnotat til utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1S (2021-2022)

Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av budsjettforslaget 2021. Vi viser til våre samlede internasjonale innspill til komiteen for flere detaljer og anbefalinger til budsjettforslaget.  

Covid-19 og de påfølgende sosiale og økonomiske konsekvensene har en ødeleggende innvirkning på barns rettigheter og framgangen for bærekraftsmålene. Konsekvensene av pandemien er fortsatt store i lav- og mellominntektsland, og de negative effektene som spenner over de fleste samfunnsområder kan bli langvarige. Samtidig trues fremgangen for bærekraftsmålene av klimaendringer som vil ramme barn hardest. Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom har økt med nesten 100 millioner, og er nå på samme nivå som i 2016. Vi har altså tapt fem år med positiv utvikling i arbeidet med å bekjempe ekstrem fattigdom.  Pandemiens negative konsekvens for barn kommer av langvarig økonomisk tilbakegang, foreldre som mister jobb og inntekt, stengte skoler, avbrudd i rutinehelsetjenester og svekket matsikkerhet. 

Statsbudsjettet for 2022 må reflektere   utfordringene i en verden med flere overlappende kriser. Vi er glade for at regjeringen søker å opprettholde bistandsnivået og forventer at Stortinget opprettholder nivået med over én prosent av BNI til bistand i 2022.

Helse
Koronapandemien har vist oss hvor viktig det er med sterkt internasjonalt samarbeid om global helse. Det er avgjørende at internasjonale helseorganisasjoner har tilstrekkelig finansiering og politisk støtte til å koordinere arbeidet i møte med globale helsekriser og til å bygge robuste helsesystem.

Redd Barnas anmodning:

• øke støtten til WHO med 64,5 millioner, spesielt for å bidra til universell helsetilgang og styrkede helsesystemer (UD, kap. 160, post 71).

Utdanning
Koronapandemien førte i fjor til stengte skoler for 1,6 milliarder barn og unge. Fortsatt er det 117 millioner barn som ennå ikke er fullstendig tilbake på skolebenken. 88 millioner barn og unge har nå hatt 18 måneder uten skolegang og det er en hel generasjon barn har fått sin utdannelse satt på vent. Jenter, fattige og barn i konfliktområder er særlig utsatt, og 10 millioner barn står i fare for å aldri komme tilbake på skolebenken[1].

Redd Barnas anmodning:

• øke utdanningsbistanden med ytterligere 210 millioner NOK ved å øke Norges bidrag til det Globale fondet for utdanning (GPE) (kap. 161, post 70).

Sivilt samfunn
Sivilsamfunnet er en kritisk korreks til korrupsjon, maktmisbruk og menneskerettighetsbrudd, men tendensen er at grasrotbevegelser og lokalt sivilsamfunn blir kneblet og angrepet i stadig flere land. COVID-19-pandemien har forverret, akselerert og ytterligere forsterket utfordringer som var til stede også før pandemiens utbrudd.

Redd Barnas anmodning:

• øke bevilgningen til sivilt samfunn med 500 millioner kroner, og prioritere innsats for å styrke barne- og unges egne organisasjoner og organisasjoner som jobber for rettighetene til sårbare og marginaliserte, tiltak for å bygge sosiale sikkerhetsnett og jobbe for at barn og unge skal bli hørt i saker som angår dem (UD, kap. 170 post 70).

Likestilling
Redd Barna er glade for det gjennomgående fokuset på sårbare grupper i budsjetteksten. Likevel er vi bekymret over at likestillingsposten (kap. 164, post 70) stagnerer etter å ha blitt kraftig redusert i inneværende budsjettår.

Redd Barnas anmodning:

• gjenopprette støtten til målrettede likestillingstiltak på nivå med 2020-budsjettet, gjennom å øke posten med 58,7 millioner (UD, kap. 164, post 70)

Skattebistand
Det er positivt at skattebistanden foreslås som en prioritet for Kunnskapsbanken i 2022. Et velfungerende skattesystem og en progressiv skattepolitikk er en forutsetning for bærekraftig finansiering av velferden og for å bryte ned barrierer som produserer og opprettholder ulikhet. De nye forpliktelsene i Addis Tax Initiative, hvor skatterettferdighet er blitt en tydeligere komponent, er viktig å følge opp.

Redd Barnas anmodning:

• Øke skattebistanden med minst 100 millioner fra 2021 (til 368 millioner), med fokus på tiltak som bidrar til utjevnende skattepolitikk (kap. 161, post 72). Økningen kan tas innenfor den foreslåtte økningen til Kunnskapsbanken.

Klima
Klimakrisen er i ferd med å fundamentalt forandre verden, med alvorlige konsekvenser for barns rettigheter.  Norge har et internasjonalt ansvar for å sikre klimafinansiering. I dag fordeles norsk finansiering av globale klimatiltak hovedsakelig gjennom bistanden, over flere poster i bistandsbudsjettet. Redd Barna mener at innskudd til klimainvesteringsfondet ikke kan tas fra bistanden i 2022. I 2022-budsjettet har regjeringen talt med 750 millioner til det nyopprettede Klimainvesteringsfondet som bistand. Regjeringen skriver i budsjettet at det er ikke fastslått at bidrag til fondet vil bli godkjent som ODA. Dersom disse bidragene ikke blir godkjent som ODA, vil Norges totale bidrag til global utvikling og fattigdomsbekjempelse falle under 1 prosent for 2022. Redd Barna mener at klimafinansering skal tas utenfor bistandsbudsjettet, og derfor at innskuddsmidlene til fondet for 2022 ikke tas fra bistanden, men fra andre steder i budsjettet. 

Redd Barnas anmodning:

• Hente pengene til Klimainvesteringsfondet utenfor bistandsbudsjettet, og omdisponere midlene som frigjøres innenfor bistandsbudsjettet til henholdsvis utdanning, helse, sivilt samfunn og likestilling.

Poster vi ber om at bevares slik de er foreslått i statsbudsjettet:
Satsning på sosiale beskyttelsessystemer: Vi er glade for at statsbudsjettet 2022 inneholder en ny satsning på tiltak som støtter opp om etableringen av sosiale sikkerhetsnett, både under regionbevilgningen for Afrika (Kap. 159, post 75), under sivilsamfunnsposten (Kap. 170, post 70), under matsikkerhet, fisk og landbruk (Kap. 162, post 71) og under UNICEF (Kap. 171, post 71).
Menneskerettigheter (kap. 152, post 70): Det er gledelig å se at Norge fortsetter å være en tydelig motvekt til en trend der det sivile samfunnets handlingsrom svekkes og menneskerettighetene er under økende press. Regjeringen foreslår å øke støtten til menneskerettigheter i budsjettet for 2022, og vi ber Stortinget om å bevare denne økningen.

[1] Redd Barna (2020), Save Our Education: https://resourcecentre.savethechildren.net/library/save-our-education-protect-every-childs-right-learn-covid-19-response-and-recovery

Det er gledelig at bistandsbudsjettet foreslås videreført på et høyt nivå. Verden er fortsatt i en pandemi, og de langsiktige konsekvensene vil merkes over lang tid. De humanitære behovene er rekordstore.

 Norsk Folkehjelp foreslår følgende endringer:

 Kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger

• Det opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 20 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen.
• Midlene på den nye posten forvaltes av Multilateral avdeling i UD, og ikke av Avdeling for sikkerhetspolitikk. Dette for å ivareta det humanitære perspektivet i forvaltningen.

Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har stort og uutnyttet potensial. Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer status quo på atomvåpen; ikke bare om risiko og atomvåpens humanitære konsekvenser, men også om atomvåpens konsekvenser for helse, utvikling, miljø og klima.

Kapittel 118, post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

• Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Det skal settes av 9 millioner kroner til tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet.»
• Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet skal bidra til økt kunnskap om atomvåpen og engasjement for kjernefysisk nedrustning, i Norge og internasjonalt».
• Både midlene for tilskuddsordningen og midlene til Oslo Nuclear Project (ukjent beløp) kan med fordel overføres fra 118.72 til den nye posten for det humanitære initiativet, som et tillegg.

Etter mange år med reduksjon, må støtten til sivilt samfunnsengasjement mot atomvåpen opp igjen.  ICAN har ikke fått norsk støtte side 2019. Økningen kan sikres ved å omdisponere 3,5 mill kroner internt på kapittel-posten, som også omfatter arbeid med verifikasjon og Oslo Nuclear Project. Merk også at Prop. 1 S (2021-2022) sier at tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet «skal i 2022 bidra til økt kunnskap i den norske befolkningen om slike våpen og om norsk politikk på nedrustningsfeltet.» Dersom dette blir stående vil det utelukke søknader om internasjonale tiltak, fra for eksempel ICAN og Norsk Folkehjelps Nuclear Weapons Ban Monitor.

Kapittel 151, post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

• Reduksjonen på 20 millioner, reverseres. Eller følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning skal ikke berøres av reduksjonen.»
• Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning skal utlyses i 2022, og det aksepteres at ikke alle tiltak som innvilges støtte nødvendigvis vil kunne klassifiseres som ODA».

Etter mange år med nedprioritering står den viktige tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning nå i fare for å utraderes helt. Prop. 1 S (2021-2022) reduserer 151.71 med 20 millioner og varsler at det hovedsakelig vil tas av denne tilskuddsordningen, «fordi det er utfordrende å finne prosjekter som kan ODA-godkjennes». Dette til tross for at UD ikke har utlyst tilskuddsordningen i 2021, og selv om 2021-budsjettet presiserte at ikke alle nedrustningstiltak under posten nødvendigvis ville kunne klassifiseres som ODA. Det var altså akseptert på forhånd. Kuttet må reverseres, eller det må sikres at reduksjonen tas av de andre tilskuddsordningene. Og tilskuddsordningen må utlyses. Hvis det ikke kan aksepteres at ikke alle tiltak som støttes nødvendigvis kan godkjennes som ODA, må Regjeringen og Stortinget ta konsekvensen av dette og flytte tilskuddsordningen til programområde 02.

Kapittel 170, post 70 sivilt samfunn

• Bevilgningen økes med ytterligere 500 millioner kroner i 2022.
• Følgende merknad vedtas; At bevilgningens formål og prioriteringer avgrenses til å være styrking av sivilsamfunnet kapasitet og evne til å fremme utvikling og omfordeling i eget land.

 Støtten til å styrke sivilsamfunnets kapasitet og evne til å fremme utvikling i eget land har stått på stedet hvil under forrige regjering, og i økende grad blitt bundet opp i tematiske innsatser.

Som et ledd i å fremme demokratisk utvikling og kjempe mot økende ulikhet må innsatsen på styrking av sivilsamfunnets kapasitet økes betraktelig.

 Verden beveger seg i en autoritær retning og demokratiet er i tilbakegang. Ulikhetene øker. Et uavhengig og sterkt sivilsamfunn er en grunnstein i et demokratisk folkestyrt samfunn. Sivilsamfunnets handlingsrom innskrenkes stadig, og det er nå kun 4,5% av verdens befolkning som lever i helt åpne samfunn (Civicus, 2020).  

 Nylig ble en omfattende evaluering av svensk og internasjonal demokratistøtte gjennomført av forskere ved FNs utviklingsinstitutt (UNU WIDER). Den viste at demokratistøtten virker, men aller best når støtten innrettes inn mot demokratiets kjerneområder slik som sivilsamfunnet.

 Lokalt og nasjonalt sivilsamfunn har en enestående evne til å agere og respondere på kriser, det viser erfaringene fra pandemien. Ikke minst har sivilsamfunnets rolle i å både monitorere og korrigere offentlige myndigheters manglende tiltak og aggressive restriksjoner i forbindelse med pandemien vært sentrale. Sivilsamfunn er avgjørende for å kjempe for en mer rettferdig og demokratisk samfunnsutvikling gjennom å sette dagsorden og fremme marginaliserte gruppers krav.

 23% av norsk bistand går til sivilsamfunn i følge Norad. Dette er ikke et nytt, men et generelt trekk ved norsk bistand. Andelen på total bistand som har vært kanalisert i gjennom siviltsamfunn har ligget på omtrent samme nivå siden 2011. Tallet inkluderer Kapittel 170, men også flere andre poster hvor penger kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.

Bruken av denne statistikken som argument for at en økt andel av norsk bistand går til å styrke sivilsamfunnet evne til å spille sin korrigerende rolle er problematisk, da den blander sammen bistand med ulike formål. Nemlig bistand hvor sivilsamfunnet er en finansieringskanal for å oppnå resultater innen f.eks nødhjelp, utdanning, helse eller landbruk og på den andre side; bistand til sivilsamfunn med mål om å styrke nettopp sivilsamfunnets kapasitet og evne til å fremme utvikling i eget land. Det har blitt påpekt over lengre tid at posten bindes tematisk opp til andre prioriterte områder i bistanden slik som klima, helse, utdanning osv. Det har i forrige stortingsperiode også blitt lansert flere mindre tematiske initiativer som er delfinansiert ved å øremerke deler av posten ytterligere . Initiativene er viktige, men bidrar til en fragmentering av kapittelposten og innsatsen for å styrke sivilsamfunnets kapasitet.

Kapittel 150, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

• Øremerking av midler under kap 150, post 70 til å møte Norges forpliktelser på å sikre lokale og nasjonale aktørers rolle i humanitær bistand under forpliktelsene i Grand Bargain-erklæringen.

Norge har tatt viktige steg mot å oppfylle flere av målene i Grand Bargain erklæringen og Verdens Humanitære Toppmøte i 2016. Men, det er en lang vei å gå for å sikre at lokale og nasjonale aktører får en mer sentral rolle i norsk humanitær bistand. En ny innsats er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene på lokalisering. Hele virkemiddelapparatet må tas i bruk for å overlate større andeler av den norske humanitære bistanden til å styres og implementeres av lokale og nasjonale aktører.

Mangfoldet i den humanitære sektoren må utnyttes bedre og er en forutsetning for å kunne økende behov. Pandemien har ytterligere vist fortrinnene som lokale aktører har i kriser, som kjennskap til lokale forhold, nærhet til rammede lokalsamfunn og tilstedeværelse før, under og etter en krise. Det er særlig nødvendig å åpne opp for å investere mer i lokal og nasjonal kapasitet for å forebygge og møte de store humanitære utfordringene i budsjettposten, men også å åpne for å bygge kapasitet under pågående humanitære responser og kriser. Dette sikrer bedre koblinger mellom forebygging, respons og langsiktig utvikling.

Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende programkategorier:

• Kapittel 159 Regionbevilgninger
• Kapittel 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning er en menneskerett. Utdanning er en forutsetning for bærekraftig utvikling, for sterke og levende demokratier, for å bekjempe ulikhet, for likestilling og for å tilpasse seg og reversere klimaendringer.

Utdanningssituasjonen er endret som følge av koronapandemien. På det meste var over 90 prosent av verdens elever utestengt fra sine utdanningsinstitusjoner, over 1,6 milliarder barn og unge.117 millioner studenter er fremdeles utestengt fra skolene[1]. Ifølge UNESCO og IMF foretok to tredjedeler av lav- og lavere-middel- inntektsland kutt i sinne utdanningsbudsjetter i begynnelsen av pandemien[2]. Det utrykkes bekymring for at disse kuttene videreføres og forsterker trenden med økende gap i utdanningsfinansieringen mellom rike og fattige land. Situasjonen vi står oppe i kan være et veivalg, om å overlate mer utdanning til private og kommersielle aktører, eller styrke offentlige utdanning, å sørge for at læreryrket tiltrekker seg godt kvalifiserte unge mennesker, eller fortsatt lærermangel. 

Gratis, universell utdanning er en grunnstein i den norske velferdsstaten Privatisering og kommersialisering av barnehager, skoler og høyere utdanning som foregår i mange land svekker den offentlige utdanningen og truer gratisprinsippet. Gratis, offentlig utdanning er et særs viktig prinsipp for inkluderende utdanning.  Kommersialisering påvirker ikke bare eierskapet, men også innholdet i barnehager og skoler. De kommersielle (for-profit) aktørene fremmer ofte et smalt kunnskapssyn, fokusert på målbare ferdigheter som ikke gagner samfunnet som helhet. Under pandemien har vi sett at private skoler med lav egenbetaling (low fee private schools) har vært spesielt sårbare[3].  Den avgåtte utviklingsministeren har gjort det klart at Norge ikke stiller seg støttende til profittbaserte grunnskoler[4]. Utdanningsforbundet er svært positive til at den regjeringen i sin plattform skal videreføre pådriverrollen for inkluderende utdanning og ikke profittstyrte løsninger. Som en konsekvens av dette må Norfunds støtte til kommersielle skoler opphøre.

Sterke representative og demokratiske arbeidstakerorganisasjoner er viktig. Demokratiet stilling er under press. For 15 år på rad meldte Freedom House at demokratiet er i tilbakegang[5]. Fagbevegelsen så vel som skolen bidrar til å styrke demokratier verden over. I mange land blir partsamarbeid i stor grad forbundet med privat sektor og begrenset til å dreie seg om forhandlinger rettet mot lønn- og arbeidsvilkår. Fagforeningenes oppdrag er videre enn det. Lærere verden over er organisert i fagforeninger som forvalter en kollektiv erfaring og kunnskap som bør utnyttes til det beste for alle. En målsetting for utviklingssamarbeidet bør være institusjonalisert partsamarbeid med myndighetene, også innenfor det offentlige. Dette vil bidra til å sikre kvalitet i offentlige tjenestene som helse og utdanning. Trepartssamarbeidet er nødvendig for å skape bærekraftige utdanningsstrukturer.  Det globale partnerskap for utdanning (GPE) bidrar til bedrede sektorplanlegginger innen utdanning i lavinntektsland. I utviklingen av sektorplaner er inkludering av lærere og deres representanter gjennom fagforeningene viktig. Utdanningsforbundet vil derfor be om en økonomisk styrking av GPE.

Forslag til budsjett ser ut til å innebære en økning til utdanning. Kapittel 161 er økt fra 2,7 til 3,2 milliarder, noe som innebærer en styrking på 500 millioner. Det er positivt. Samtidig er det en utfordring å vite hva som går til utdanning. I forslag til statsbudsjett 2019 la regjeringen fram plantall innenfor sine satsninger, blant annet utdanning. Ved en liknende fremstilling, eller ved å tydeliggjøre de tematiske satsingene innen regionbevilgningene vil gi bedre oversikt over hvor bevilgningene går. 

Utdanningsforbundet anbefaler at:

• Komiteen ber regjeringen om å øke utdanningsbistanden med 210 millioner NOK til Norges bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) (UD, kap. 161, post 70).
• Komiteen ber regjeringen styrke arbeidet med partssamarbeid også innenfor offentlig sektor.
• Komiteen ber regjeringen endre instruksene til Nordfund slik at de ikke kan investere i utdanning.
• Komiteen ber regjeringen bedre tydeliggjøre de tematiske satsningene, slik at det blir lettere å se hvor innsatsen brukes

Med vennlig hilsen

Steffen Handal

leder

[1] UNESCO warns 117 million students around the world are still out of school

[2] 375577eng (1).pdf

[3] UNICEF_Global_Insight_Implications_covid-19_Low-cost_Private_Schools_2021.pdf

[4] Dag Inge Ulstein (2019). Norge prioriterer fortsatt kampen for kvalitetsutdanning for alle. Innlegg i Vårt Land 29.8.2019.

[5] Countries & Regions: Freedom in the World 2021 | Freedom House

NTLs kommentarer til utenriksbudsjettet

Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår også i statsbudsjettet for 2022 at Utenriksdepartementets driftsbudsjetter reduseres som følge av regjeringens såkalte avbyråkratisering- og effektivitetsreform (ABE). ABE-kuttene innebærer at driftsrammene totalt reduseres med 20,8 millioner kroner, herunder 12,3 millioner kroner under programområde 02 Utenriksforvaltning og 8,5 millioner kroner under programområde 03 Internasjonal bistand.

ABE-kuttene har siden 2014-budsjettet ført til kutt på nærmere 250 millioner på UDs driftsbudsjetter. Ostehøvelkuttene følges ikke av tydeligere prioriteringer og nedprioriteringer. Lojale og dyktige arbeidstakere som er omstillingsdyktige og fleksible i forhold til bosted og arbeidsoppgaver gjør det beste ut av situasjonen, selv gjennom pandemien. NTL er bekymret for at de foreslåtte kuttene vil gå utover utenrikstjenestens evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag og de ansattes arbeidsvilkår. Medarbeiderne i UD kan ikke fortsette å gjøre mer for mindre, uten at det i lengden vil gå på bekostning av tjenesteutøvelsen og arbeidsmiljøet.

Vi mener at ressurssituasjonen for administrasjonen av utenrikstjenesten er kritisk, og at det kreves en styrking av ressursene til de administrative delene av departementet for å kunne ivareta de ansatte, ikke minst utsendte på krevende steder.

Utenrikstjenesten jobber for hele det offisielle Norge, for næringsliv og kultur og for andre deler av det norske samfunnet. Gjennom pandemien har utenrikstjenesten igjen vist sin samfunnskritiske funksjon, gjennom bistand til nordmenn og norske aktører i utlandet, ved å sikre forsyningssikkerheten til Norge og som tilrettelegger for Norges bidrag til den internasjonale responsen på krisa.

Norge har en ambisiøs utenrikspolitikk, og det koster. Vi mener det er problematisk at det kuttes samtidig som de utenrikspolitiske utfordringene blir større. Utenrikstjenesten må være disponert etter oppgavene.

Den pågående områdegjennomgangen av utenrikstjenesten skal se på både formålseffektivitet og kostnadseffektivitet. Bakteppet er en erkjennelse av at ostehøvelkutt ikke er måten å sikre effektivt fremme av norske interesser i utlandet. Det er meningsløst med fortsatte ostehøvelkutt samtidig som man ser strategisk på hvordan man kan skape en utenrikstjeneste for framtida.

NTL ber derfor om at kuttet i Utenriksdepartementets driftsbudsjetter reverseres til fordel for en økning i tråd med den generelle lønns- og prisveksten.

Norad har et uforsvarlig lavt driftsbudsjett

De siste årene har Norad fått et betydelig større ansvar i forvaltningen av det norske bistandsbudsjettet, mens antall ansatte er tilnærmet uendret. NTL er bekymret for at dette fører til at Norads evne til å forvalte bistand og oppnå gode resultater vil svekkes. På kort sikt innebærer dette en stor belastning på de ansatte, og øker risikoen for at det gjøres feil. På lengre sikt betyr det at Norad kan miste sin evne til å tilføre verdi til våre partnere, slik at Norge ikke lenger vil være en konstruktiv, nyttig og anerkjent partner i utviklingssamarbeidet.

Dagens økonomiske situasjon i Norad er en følge både av de generelle ABE-kuttene over flere år, og at omleggingen av bistandsforvaltningen i 2019 ikke ble fulgt opp med tilstrekkelige driftsmidler. NTL ber om at dette blir rettet opp i kommende statsbudsjett. 

Bakgrunn: For fem år siden hadde Norad et driftsbudsjett (kap. post 141.01) på 234 millioner for å forvalte 3,4 milliarder i tilskuddsmidler på vegne av Utenriksdepartementet. I år har Norad et driftsbudsjett på 291 millioner og forvalter 16,2 milliarder. Antall årsverk i samme periode har bare økt fra 245 til 261. Hver medarbeider forvalter dermed i gjennomsnitt 62 millioner nå, mot 14 millioner i 2016. Dette innebærer også at Norad nå forvalter nesten fem ganger så mye bistandsmidler med rundt 25 prosent økning i driftsbudsjettet.

Allerede i 2019 påpekte OECDs fagfellegjennomgang av Norges utviklingssamarbeid at Norad har fått en betydelig større portefølje, men uten tilstrekkelige ressurser til å rekruttere fagpersoner:

“Since 2013, Norad had been charged with managing a growing portfolio of thematic issues and grant-management processes, yet there have been subsequent limitations on their ability to recruit additional specialists to do the work. Addressing these challenges will become even more important as Norway’s aid volumes continue to increase, and new skills are required to deliver on the country’s strategic objectives.” (“OECD Development Co-operation Peer Reviews: Norway 2019”, s. 67)

Dette var vel å merke før reformen av bistandsforvaltningen. Da denne trådte i kraft i januar 2020, fikk Norad i oppgave å forvalte en langt større andel av norsk bistand uten en tilsvarende økning i driftsmidler.

Utviklingen i Norads driftsposter som andel av beløpet som forvaltes har gått kraftig ned, særlig de siste fem årene. For UDs andel av bistandsbudsjettet har andelen siden 2016 sunket fra 7,4 % til 1,8 %. Til sammenligning er det vanlig at sivilsamfunnsorganisasjoner og FN-organisasjoner har en «administrasjonsprosent» på mellom 5 % og 8 %, noe som regnes for nødvendig for å forvalte bistandsmidlene på en forsvarlig måte.

I budsjettforslaget for 2022 er veksten i bistandsbudsjettet videreført, mens driftsbudsjettet er foreslått til 294,4 millioner – en svært marginal økning fra 291 millioner i 2021. Det er i realiteten et kutt, da det ikke engang er nok til å kompensere for forventet lønns- og prisvekst. NTL ber med dette om at driftsbudsjettet økes for å sikre en god og forsvarlig forvaltning av bistanden.

Fellesutvalget for Palestina (FuP) er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som støtter palestinernes sak. Organisasjonen ble etablert i 1980 og har i underkant av 30 medlemsorganisasjoner, hvorav de fleste av dem er landsomfattende.

Budsjettkapittel 159, post 70 – Midtøsten og Nord-Afrika

Fellesutvalget for Palestina (heretter FuP) mener at budsjettet for 2022 burde innebære en øremerket og sterkere satsning på støtten til Palestina. Dette behovet reflekteres i beskrivelsen av situasjonen i Palestina i Prop. 1, hvor det kommer frem at giverne forventer økt støttebehov for 2022. Den negative utviklingen i palestinsk økonomi har blitt ytterlige forverret som følge av pandemien. Beleirede Gaza skal gjenoppbygges for fjerde gang siden 2008 og sivilbefolkningen er hardt rammet økonomisk, fysisk og psykisk.

UNRWA

Det er positivt at USA har valgt å gjenoppta støtten til UNRWA. Gulf-landene og andre givere har økt sine bidrag, men finansieringsgapet er per 7. oktober på 131 millioner dollar. Utover det norske kjernebidraget på 125 millioner kroner har Norge bidratt med 67 millioner fordelt på UNRWAs humanitære appeller rettet mot Syria-krisen og til de palestinske områdene. Etter den israelske offensiven i mai besluttet Utenriksdepartementet å øke det humanitære bidraget med 30 millioner kroner for å møte de akutte humanitære behovene.

Det er ikke vanskelig å se at det må en sterk internasjonal mobilisering til for å sikre palestinske flyktningers grunnleggende behov for helsehjelp, utdanning og humanitær hjelp. Vi oppfordrer regjeringen til å øke kjernebidraget til UNRWA i budsjettet for 2022. Vi oppfordrer også til at det i statsbudsjettet blir presisert hvilke midler av regionbevilgningen til Palestina som skal gå til UNRWA.

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika

Bistand til Palestina er nødvendig grunnet den prekære humanitære situasjonen på Gaza og fordi palestinere i de okkuperte områdene ikke får dekket sine grunnleggende behov eller oppfylt sine menneskerettigheter. Dette skyldes i stor grad den israelske okkupasjonen, og bistand til Palestina er derfor kortsiktig brannslukking. På sikt må målet være at bistanden skal utfases og Palestina har en selvstendig bærekraftig økonomi. For at dette skal skje må den israelske okkupasjonen avsluttes og palestinere må få like rettigheter og muligheter. Vi etterlyser derfor en sterkere vilje hos den nye regjeringen og Stortinget for å ansvarliggjøre Israel for sine vedvarende brudd på folkeretten og menneskerettighetene.

For å sikre at norsk utviklings- og utenrikspolitikk er effektiv, bærekraftig og i tråd med Agenda 2030 må Norge på bakgrunn av sitt langvarige og sterke engasjement i regionen, jobbe for å gjenoppta fredsprosessen og rammeverket for forhandlingene, som må bygge på folkeretten og respekt for menneskerettigheter og FNs resolusjoner. Ved effektivt å arbeide for dette, inkludert opphevelse av okkupasjonen og blokaden, kan norsk bistand til Palestina utfases på sikt. En slik utfasing forutsetter imidlertid at palestinerne har tilstrekkelig natur- og teknologiske ressurser til å etablere en sterk stat. Grunnet den langvarige okkupasjonen og israelsk utvinning av palestinske ressurser er ikke dette nærliggende å forvente.

BDS (Boycott, Divestment and Sanctions)

Vi er kritiske til at det understrekes spesifikt at «Norsk bistand til Palestina (...) heller ikke går til organisasjoner hvis hovedformål er å fremme BDS-kampanjen (Boycott, Divestment and Sanctions).» Vi mener dette er et konkret målrettet forsøk på å innskrenke organisasjons- og ytringsfriheten. At organisasjoner som benytter demokratiske og fredelige virkemidler for å legge press på Israel til å avslutte sine folkerettsbrudd og respektere palestinernes menneskerettigheter ikke skal få støtte fra det norske utenriksdepartementet, er vi sterkt kritiske til. Regjeringen er ikke prinsipielt imot bruk av boikott, deinvesteringer og sanksjoner, så hvorfor Israel skal være singlet ut som et land som skal være beskyttet mot slike tiltak er uklart. Det er også svært uheldig at formuleringen inngår i samme avsnitt som omhandler bekjempelse av diskriminering, hatefulle ytringer og antisemittisme da dette kan gi et inntrykk av at BDS-bevegelsen i seg selv er antisemittisk.

Det er positivt at bistand til Palestina bidrar til å støtte palestinske samfunnsinstitusjoner. Imidlertid er vi kritiske til det ensidige fokuset på to-statsløsningen all den tid israelsk bosettingsvirksomhet og de facto annektering av store deler av Vestbredden gjør en slik løsning stadig mindre realistisk. Som leder av Giverlandsgruppen bør Norge undersøke, og løfte diskusjonen om andre sluttløsninger enn to-statsløsningen. Utgangspunktet for denne debatten må være å se på hvilke løsninger som er forenlige med menneskerettighetene og folkeretten, samt hva palestinerne og israelerne faktisk mener, og ser seg tjent med og som begge kan være villige til å strekke seg mot. 

For at man på et tidspunkt skal kunne slippe å finansiere humanitære tiltak på bakken i Palestina og for palestinske flyktninger må man bygge opp de kreftene som arbeider for en politisk løsning basert på folkerett og menneskerettigheter. Derfor må palestinske og israelske sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med folkerett og menneskerettigheter, inkludert BDS-organisasjoner få økt støtte i 2022.

Forslag til merknader i budsjettet for 2022:

•  Stortinget ber regjeringen øke det årlige tilskuddet til UNRWA til 250 millioner kroner.
•  Stortinget ber regjeringen stryke formuleringen om at norsk bistand til Palestina ikke skal gå «til organisasjoner hvis hovedformål er å fremme BDS-kampanjen (Boycott, Divestment and Sanctions.»

Prop. 1 S (2021–2022) kapitler tildelt næringskomitéen

Attac Norge takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2021, herunder næringskomiteens tildelte kapitler.

FNs IPBES-rapport fra mai 2019 viser til handelen som en indirekte driver for det enorme tapet av naturmangfold og menneskelig påvirkning på land- og havområder. Forbruk, handel og miljøpåvirkning går hånd-i-hånd.

Det er positivt å se at regjeringen forstår behovet for økt søkelys på bærekraft i frihandelsavtalene vi har gjennom EFTA, ved å legge til bærekraftskapitler i nye og gamle avtaler. Det er likevel ikke tilstrekkelig.

Innspillet tar for seg pågående og prioriterte EFTA-forhandlinger.

Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Avtalemodell EFTA

I 2017 ble EFTA-landene enige om en ny avtalemodell som innlemmer bestemmelser som frys- og skralleklausul og negative lister i EFTA-avtaler.

Frys- og skralleklausulen kjenner vi godt igjen fra TISA-forhandlingene. Det er de kontroversielle mekanismene som gjør at tiltak på tjenester (og i noen avtaler også investeringer) kun kan gå i retning av mer liberaliserende tiltak og at noe skal gjøres. De eneste alternativene er enten å stå på stedet hvil, eller å liberalisere. Negativ listing er den mindre kjente broren fra TISA-forhandlingene. Det går ut på at alle tjenester som ikke skal legges under frys- og skrallklausulene må føres opp i lister. Her er det fort å glemme sektorer som skal beskyttes. Det gjorde Norge da vi for første gang skulle innføre negative lister i avtalen med Storbritannia. De andre landene hadde lagt inn såkalte “nye tjenester” - som omhandler alle tjenester etter 1991 (som f.eks en rekke nye digitale tjenester) - det hadde ikke Norge. Stortinget ba enstemmig om å se på muligheten for å få inn “nye tjenester” i Norges liste. Statsbudsjettet vi har nå viser at det ikke har vært mulig å få til enda.

Avtalemodellen ble altså for første gang fulgt (om enn ikke til punkt og prikke) i utviklingen av den nye frihandelsavtalen med Storbritannia. Dette var første gang Norge signerte en avtale som inneholdt frys- og skralle og negative lister. Debatten i Stortinget før signering viste at de partiene som nå utgjør flertallet på Stortinget er kritiske til implementering av slike bestemmelser i fremtidige avtaler. I den nye regjeringsplattformen ønskes det å ta i bruk handlingsrommet i EØS-avtalen for å “sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane”. Et slikt ønske betyr at det ei heller kan ratifiseres avtaler internasjonalt som innskrenker det samme handlingsrommet.

Forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen reforhandle EFTA-avtalemodellen fra 2017 slik at den ikke inneholder frys- og skralleklausul, samt negative lister.

Prioriterte forhandlinger

Det legges fram i statsbudsjettet en rekke prioriterte forhandlinger for EFTA-samarbeidet framover. Spesielt trekkes det fram at Japan og ASEAN (Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam). Det vises til at forhandlinger med Moldova startet tidligere i år, og at det tas sikte på å starte forhandlinger med Thailand og Pakistan i løpet av høsten. Det legges også fram status på Mercosur-forhandlingene. Her står det:

“Partene gis nå også mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse.”

Denne typen tvisteløsningsmekanisme mangler konkrete tiltak for nettopp løsning. Det er opp til hver enkelt part om de ønsker å følge rådene som kommer i uttalelsen fra ekspertpanelet eller ikke. Det er positivt at det forstås at bærekraftskapitlet uten en tvisteløsning står svakere enn de øvrige delene av avtalene. Likevel er det ikke et mål å utvide områder med tvisteløsning i handelsavtaler. Land skal ha råderett over egen infrastruktur, ressursforvaltning og tjenester. Tvisteløsning gjennom handelsavtaler setter næringsinteresser først og flytter demokratisk makt vekk fra folkevalgte, befolkning og sivilsamfunn.

Det er et stort behov for å se på rammene for avtalene før forhandlinger fortsettes slik at miljø, råderett over ressursforvaltning, solidaritet og politisk handlingsrom ivaretas. I Hurdalsplattformen står det:

“Arbeide for at handels- og investeringsavtaler ivaretar det nasjonale og lokale folkestyret, og råderetten over naturressursene.”

Forslag til merknad:

Stortinget anmoder regjeringen å stanse pågående forhandlinger for å evaluere om forhandlingene ivaretar prioriteringene på folkestyre og råderett over naturressursene som nevnt i Hurdalsplattformen.

Med vennlig hilsen,

Hege Skarrud, leder i Attac Norge

Utviklingsfondet takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2022.

Korona-pandemien har satt arbeidet mot sult og ekstrem fattigdom kraftig tilbake, særlig blant allerede sårbare grupper som småbønder, kvinner og urfolk. Koronapandemien har forsterket den økonomiske krisen for de fattigste og økt sulten. Klimaendringene fortsetter å ramme hardest de fattigste på landsbygda som har bidratt minst med utslipp. Det er derfor positivt at budsjettforslaget vil øke innsatsen mot de negative effektene av pandemien, for klimatilpasning og matsikkerhet i de fattigste landene. Det er bra at budsjettet økes til 41,9 milliarder kroner, tilsvarende 1,01% av BNI, etter at det i 2021 ble kuttet med over en milliard fra 2020 nivå.

Rett før pandemien viste internasjonal forskning (bl.a. Ceres2030.org) at det internasjonale samfunnet langt på vei kan få slutt på ekstrem fattigdom og sult, og bekjempe klimakrisa, ved å doble støtten til verdens 540 millioner småskala bønder. Denne forskningen ligger nå til grunn for flere internasjonale initiativer. Det er bra at budsjettforslaget for 2022 utrykker ambisjoner om å øke innsatsen for matsikkerhet og landbruk, særlig fordi Norge er blant de landene i OECD med lavest andel støtte til disse feltene i bistandsbudsjettet. Det er et paradoks at bare 2-3 prosent av norsk bistand har gått til dette formålet, når 60-80 % av befolkningen i de fleste av Norges partnerland lever av landbruket.

Den utgående regjeringen har satt et høyt ambisjonsnivå på feltet med strategiene «Mat, mennesker og miljø – handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019-2023», og «Klima, sult og sårbarhet - Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse». Det er positivt at støtten skal økes med nesten 500 mill. til disse, men beklagelig at det ikke er nok til å redusere etterslepet på den lave andelen til klimatilpasning og landbruk/matsikkerhet.

Forslag til enkelte kapitler og poster i budsjettet

Kapittel 159 Regionalbevilgninger

Utviklingsfondet støtter økningen av Post 75 under regionbevilgningen for Afrika med 450 millioner til ca. 2,627 milliarder. Det er bra at støtten økes også til Asia og Latin-Amerika, selv om den er beskjeden. 185 millioner av den samlede økningen skal «bidra til å dempe de sosioøkonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien, øke innsatsen for klimatilpasning og bekjempelse av sult.». 120 mill. av økningen skal gå til klimatilpasning i norske partnerland i Afrika, og 102 mill. til matsikkerhet fisk og landbruk. 50 millioner av økningen til Asia skal benyttes til klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, og til Nepal skal klima og miljø prioriteres. Den er positivt med en økning, om enn svært beskjeden, til Latin-Amerika, og at urfolk og sivilsamfunnet er en prioritering i Guatemala. Gitt sårbarheten for klimaendringer, bør klima tydeliggjøres som et satsningsområde i Guatemala.

Økningen i Regionalbevilgningene opprettholdes. Klima legges inn som ny prioritering i Guatemala.

Kapittel 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet og landbruk

Det foreslås å øke bevilgningen under post 71 med 136 millioner kroner i 2022 til 952 millioner. Det bemerkes at «landbruk og fiske sysselsetter millioner av småskala matprodusenter i utviklingsland. Å styrke bærekraftige matsystemer vil kunne bidra til bedret levebrød for produsentene og aktører i hele verdikjeden.» 120 mill. av økningen på 136 mill. går til oppfølging av Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, og 16 millioner går til lokalprodusert skolemat. Dermed er den foreslåtte økningen øremerket og det gis ikke rom til økt innsats for andre tiltak som landbruk, utover en svært beskjeden satsning på lokalprodusert skolemat. Selv om det er en økning til matsikkerhet, fisk og landbruk under regionbevilgningen til Afrika, og at noe av økningen til klimatilpasning kan gå til feltet, er den samlede effekten ingen reell økning i den lave andelen til feltet av det totale budsjettet (2-3 %). Det står i motsetning til argumentasjonen for landbrukets betydning for bekjempelse av sult og fattigdom.

Post 71 Matsikkerhet og landbruk under Kapittel 162 økes med ytterligere 200 mill. kroner til matsikkerhet og småskala landbruk.

Kapittel 163 Klima, hav og miljø Post 70 Miljø og klima

Det er positivt at budsjettet vil øke støtten til klimatilpasning med nesten 500 millioner, og at dette skal bidra til oppfølgingen av regjeringens Strategi for klimatilpasning, sult og sårbarhet og Handlingsplanen for bærekraftige matsystemer. Som nevnt kommer 185 mill. av denne økningen over regionbevilgningene. Under Post 70 Miljø og klima skal 216 millioner av den totale økningen på 356,2 mill. kroner gå til klimatilpasning, hvorav 90 mill. til Tilpasningsfondet. Øvrig økning til feltet gis som en del av støtte til sivilt samfunn over Kap. 170, post 70 (43,5 millioner) og Regionale banker og fond over Kap. 172, post 71 (49 mill.). Den samlede økningen på 500 mill. til klimatilpasning er et skritt i riktig retning, men er langt fra nok til å innhente det norske etterslepet på feltet. Norges rettferdige andel til klimatilpasning basert på historiske utslipp og økonomisk kapasitet er beregnet til 15 milliarder kroner årlig, mens den nå er godt under 2 milliarder. Paris-avtalen og FN sier at støtten til klimatilpasning og utslippskutt skal være 50/50, mens Norge kun gir 20-25 % til tilpasning. Budsjettforslaget øker støtten til utslippskutt 2-4 ganger mer enn til klimatilpasning, og forverrer dermed forskjellen. Dette blir helt feil signal å gi i forkant av COP26 i Glasgow, der altfor lave støtten fra rike land til klimatilpasning i Sør en av de største konfliktsakene.

Post 70 Miljø og klima under Kapittel 163 økes med ytterligere 500 millioner til klimatilpasning, forebygging av katastrofer og bekjempelse av sult i de minst utviklede landene, omdisponert fra klimainvesteringsfondet. 200 mill. av disse går til Tilpasningsfondet, og 300 mill. fordeles gjennom øvrige kanaler.

Kapittel 170 Sivilt samfunn post 70
Det er positivt at budsjettet foreslår å øke budsjettposten for å styrke sivilsamfunn i Sør med nær 153 millioner kroner. Dette er viktig for å snu en nedgang over flere år og er en anerkjennelse av at det lokale sivilsamfunnet i Sør har vært helt avgjørende for å opprettholde støtte til sårbare lokalsamfunn under pandemien i tråd med prinsippet om leave no-one behind. Det er også en anerkjennelse av at sivilsamfunnet i Sør står i første rekke i kampen for menneskerettighetene, som er under økende press, og tendensen til at styresmakter bruker pandemien til å kneble og begrense kritiske røster. Økningen er imidlertid ikke tilstrekkelig for å kompensere for en stillstand i denne budsjettposten over flere år og den bør derfor økes med ytterligere 47 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn under Kapittel 170 økes med ytterligere 47 mill. kroner slik at posten økes med til sammen 200 mill. kroner.

Med vennlig hilsen

Jan Thomas Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet

Kap. 159 Regionbevilgninger Post 75 Afrika, kan overføres
Forslag til merknad s. 133 under Prioriteringer 2022 (avsnittet om jobbskaping):
Komiteen ber regjeringen prioritere opprettelse av en ny ungdomssatsing i norsk bistand. Det finnes stort potensiale for å skape flere jobber for ungdom innen fisk- og landbrukssektoren i Afrika. Bevilgningen på 102 mill kroner til å styrke arbeidet med matsikkerhet, fiske og landbruk bør kanaliseres gjennom sivilsamfunnet i samarbeid med private og offentlige aktører.

Begrunnelse: I UDs tildelingsbrev til Norad for 2021 ble Norad gitt i oppdrag å utarbeide forslag til «satsninger på og gjennom ungdom der dette er mulig». Foreløpig har lite skjedd som følge av dette.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, Post 70 Utdanning, kan overføres

• Plan Norge foreslår en økning av post 70 med 150 millioner kroner som skal øremerkes yrkesutdanning.

Begrunnelse: I dag utgjør yrkesutdanning bare om lag 6,5 % av Norges utdanningsbistand. En hovedårsak til arbeidsledighet blant unge i utviklingsland er dårlig samsvar mellom behovet i arbeidsmarkedet og den kompetansen ungdom får gjennom utdanning. Med markedsrelevant yrkesutdanning er det mulig å få flere unge ut i jobb. 

Forslag til merknad s. 153 under Prioriteringer 2022 :
Komitéen anmoder regjeringen om å vurdere opprettelse av en ny norsk støtteordning for yrkesopplæring. Regjeringen oppfordres til å integrere arbeidet med digitalisering og ny teknologi i den økte satsningen på yrkesopplæring, også innen landbrukssektoren, for å sikre at unge utstyres med ferdigheter for fremtidens jobbmarked.

Begrunnelse: Per i dag kanaliseres Norges bistand til yrkesutdanning på post 70 primært til programmet «Arbeid og ferdigheter for utvikling i Afrika», som gjennomføres i samarbeid med Tyskland, og programmer i samarbeid med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Det norske programmet «Building Skills for Jobs» som støttet yrkesopplæringsprosjekter i et samarbeid mellom sivilsamfunnsorganisasjoner, opplæringsinstitusjoner og privat sektor i perioden 2017-2020 er avsluttet.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, Post 70 Næringsutvikling og handel, kan overføres

• Plan Norge foreslår en økning av post 70 med 100 millioner kroner til strategiske partnerskaps under ordningen for rammevilkår for næringsutvikling i utviklingsland

Begrunnelse: I budsjettet foreslås det at posten reduseres med 50 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2021, men det er ikke oppgitt hvilken av de tre tilskuddsordningene under posten som kuttes. Tilskuddsordningen for næringsutvikling og strategiske partnerskap fremmer samarbeid mellom næringsliv og sivilsamfunn for å skape bærekraftige arbeidsplasser for blant annet kvinner og ungdom. Søkerinteressen for denne ordningen har vært svært stor siden den ble etablert, og flere gode prosjekter er startet opp som følge. Pandemien har forsterket behovet for felles innsats for å nå SDG 8 med fokus på de mest sårbare gruppene i utviklingsland.

Kap. 162 Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

Forslag til merknad s. 167 under Prioriteringer 2022:
Komiteen mener at en del av bevilgningen bør vurderes å kanaliseres gjennom initiativet GROW som er et nettverk av norske sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med matsikkerhet, fisk og landbruk.  Disse organisasjonene når allerede ut til flere millioner sårbare mennesker årlig med tiltak for matsikkerhet og økt inntekt gjennom landbruket, og står klare til å oppskalere innsatsen i flere av Norges partnerland i samarbeid med forskningsinstitusjoner, offentlige og private aktører.

Kap. 164/post 70 – Likestilling

• Plan Norge foreslår å øke øremerkede midler til likestilling til nivået før 2020. I regnskapet for 2019 var beløpet 406,6 millioner NOK. Saldert budsjett for 2020 var 324 millioner NOK. Et alternativt forslag kan være at et tilsvarende og/eller høyere beløp som ble flyttet fra kap. 164/post 70 i budsjettet for 2021 øremerkes likestilling.

Begrunnelse: Det er ingen endring mellom saldert budsjett 2021 og forslag for 2022 (158,3 millioner NOK). I budsjettet for 2021 ble det forklart at reduksjonen på Kap.164/post 70 skyldtes flytting av 107 millioner NOK til regionbevilgningen, men det fremgår ikke hvor disse midlene dukker opp igjen under regionbevilgningen. Opprettelsen av posten for sårbare grupper ble innført i budsjettet for 2020. Det kan se ut til at det har gått på bekostning av øremerking av midler til likestilling. Selv om det også vil være jenter og kvinner som kan dra nytte av tiltak under sårbare grupper posten, er det fortsatt nødvendig med prioriterte bidrag til likestilling spesifikt. Videre for forslag til statsbudsjett 2022 nevnes det under de ulike postene på regionbevilgningen at likestilling skal prioriteres, men det tallfestes ikke.

Generelle kommentarer til budsjettets for svake likestillingsprofil
a) Når det totale bistandsbudsjettet øker med 3,8 milliarder kroner og likestillingsposten blir på stedet hvil er det tydelig at Norge ikke setter handling bak ordene om at likestilling er viktig. At bærekraftsmål 5 er underliggende og noe alle deler av utviklingssamarbeidet bør bidra til fremkommer ikke tydelig nok av oversikten som visers i tabell 7.3  b) Tidligere utviklingsminister har uttalt ifm budsjettfremleggelsen at regjeringen (Solberg) styrker kampen for likestilling og jenters rettigheter med 230 millioner neste år. Det tilsvarende tallet vi kan finne igjen i statsbudsjettet er på s. 185, Kap. 164/post 71 til UNFPA. ‘For 2022 har regjeringen mål om å øke SRHR med 230 mill. kroner for å opprettholde denne forpliktelsen‘. Er det denne bevilgningen til UNFPA det siktes til? Hvis dette er tilfelle er Plan Norge svært skeptiske til at man setter likhetstegn mellom SRHR og kamp for likestilling og jenters rettigheter. SRHR er kun en del av den helhetlige innsatsen for likestilling.c) Regjeringen har som mål at 50 pst. av bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Statsbudsjettet viser økning fra 35% i 2019 til 42% i 2020 (s. 218). Plan Norge oppfordrer regjeringen til å fastsette tidsbestemt mål for når Norge skal nå 50%. Tall fra OECD DAC at 87% av Sveriges bistandsmidler gikk til likestilling (2017). Til sammenligning var Norges andel i 2017 22%. Plan Norge oppfordrer regjeringen til å være mer ambisiøse og ha en tydeligere satsing, særlig med tanke på at bærekraftsmålet likestilling er så sentralt for oppnåelsen av de andre SDGene. d) Det er positivt at bekjempelse av skadelige skikker er nevnt som spesielt relevant og at de internasjonale forpliktelsene til Generation Equality Forum (GEF) er nevnt. Norge forpliktet seg til medlemskap i handlingskoalisjonen for “Kroppslig autonomi og SRHR”, men forpliktelsen har ikke blitt knyttet til tallfestede beløp i budsjettet. For å nå forpliktelsen til Nairobi summit (10, 4 mrd) og forpliktelsene i GEF, må bevilgningene til SRHR økes.

 Kap 170 Sivilt samfunn

• Plan Norge mener at en økning på 28 millioner til sivilsamfunn som jobber med SRHR er en for svak prioritering i forhold til forventningene til utfordringene denne sektoren skal løse. Vi foreslår en økning til 60 millioner kroner.

Begrunnelse: Det har vært en økning i vold mot kvinner og jenter, tenåringsgraviditeter og barneekteskap, mangel på prevensjon og et økt press på kvinner og jenters seksuelle helse og reproduktive rettigheter. Sivilsamfunnet har spilt en ledende rolle i å sikre at kvinner og jenter har tilgang til både informasjon or seksuelle helsetjenester under pandemien. For å jobbe aktivt mot skadelige normer og skikker rundt SRHR, er det nettopp sivilsamfunnsorganisasjoner med lokal forankring som kan bidra mest.

Forslag til merknad s. 188 under Prioriteringer 2022:
Komiteen understreker at lokalt forankrede ungdomsorganisasjoner er viktige endringsagenter for å få til holdningsendringer i samfunnet for eksempel for å snu utviklingen knyttet til skadelige skikker som barneekteskap, derfor bør bevilgning til deres arbeid prioriteres.

Bevilgning til Afghanistan på 540 millioner og øremerking av midler til MR-forsvarere 

Afghanistankomiteen anbefaler:  

• Kap. 159: Øke post 72 Afghanistan til 540 millioner. Norske organisasjoner med lang erfaring fra landet som har vist at de leverer resultater, og har gode rutiner for forvaltning og kontroll av midlene bør prioriteres. 
• Kap. 152, Post 70 Menneskerettigheter: I lys av situasjonen i Afghanistan bør Norge styrke sitt engasjement for kvinners og minoriteters rettigheter, likestilling og deltakelse i fredsforhandlinger. Det bør øremerkes midler til MR-forsvarer som er evakuert til Norge slik at de får best mulig arbeidsvilkår for å videreføre sitt arbeid. 

Nivå og innretning på bistanden til Afghanistan   

De siste 20 årene har Afghanistan vært Norges mest omfattende utenriks- og sikkerhetspolitiske engasjement, og det har vært en bred politisk støtte for et høyt bistandsnivå. Det er derfor bekymringsfullt når øremerket bistand over post 72 reduseres på et svært kritisk tidspunkt i landets historie.  Sett i lys av Norges langvarige militære og humanitære engasjement, de store behovene i landet og den akutte humanitære situasjonen, ber Afghanistankomiteen, med støtte fra Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen, om at Utenriks- og forsvarskomiteen øker øremerket bistand til Afghanistan til 540 millioner.  

I Prop 1. S under post 72 Afghanistan står det at innretning av norsk bistand til Afghanistan skal endres som følge av Talibans maktovertakelse. Det er forståelig at donorer ønsker å sikre at midlene kommer dit de skal, men den siste tiden har man sett at bistandsmidler, som var bevilget til Afghanistan for blant annet å dekke grunnleggende tjenester innenfor helse, utdanning, matsikkerhet og arbeid er frosset. Afghanistankomiteen har som eneste norske organisasjon vært aktiv i Afghanistan siden 1980-tallet, og aldri før har vi opplevd en mer usikker situasjon. 

Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) kan en forventet 10–13 % nedgang i bruttonasjonalprodukt føre til at 97 % av den afghanske befolkningen faller under fattigdomsgrensen innen sommeren 2022. Konsekvensen er at Afghanistan blir ytterligere destabilisert, og at det som er tross alt er oppnådd gjennom norsk utviklingsinnsats kan bryte sammen.   

På bakgrunn av dette ber Afghanistankomiteen om at bistanden til Afghanistan økes til 540 millioner kroner og at man viderefører utviklingsprioriteringene innen utdanning, landsbygdutvikling, matsikkerhet, naturressursforvaltning, jobbskaping, og næringsutvikling, med korrupsjonsbekjempelse, menneskerettigheter og likestilling som tverrgående hensyn. Det er også gode grunner for å inkludere helse som ny prioritering for å bidra til å opprettholde landsdekkende helsetjenester. 

Økt støtte til kvinners rettigheter og vern av MR-forsvarer i Afghanistan og diaspora  

I tråd med det norske arbeidet knyttet til beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er det viktig at kvinner spesielt prioriteres som flyktninger med vern i henhold til FNs flyktningkonvensjon. Vi mener at dette vernet må fortsette etter ankomst til Norge. Dette vil innebære at de uten hindringer kan fortsette sitt arbeid, i nærheten av og i samarbeid med norske sivilsamfunnsaktører, relevante fagmiljøer og beslutningstakere. Vi ber om at det øremerkes midler til MR-forsvarer som er evakuert til Norge slik at de får best mulig arbeidsvilkår for å videreføre sitt arbeid fra en sentralt beliggende base her i landet. 

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av over 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. Vi vil i vårt skriftlige innspill fokusere overordnet om rapportering på bærekraftsmålene, samt på kapittel 170 om støtte til sivilsamfunn og kapittel 163 post 70 om klimafinansiering

Samstemthetsrapportering

I årets forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å flytte rapporteringen på samstemt politikk for bærekraftig utvikling til Norges frivillige rapportering på arbeidet med bærekraftsmålene (Voluntary National Review). Rapporteringen skal gjennomføres hvert fjerde år og blir lagt frem under FNs høynivåforum for bærekraftsmålene. Denne endringen blir oppgitt som grunnen til at UDs budsjettproposisjon ikke inneholder samstemthetsrapportering i år. Denne endringen er en betydelig svekkelse av rapporteringen på samstemthet, og flytter rapporteringen på dilemmaene og konfliktene som kan oppstå mellom politiske målsetninger innen bærekraftig utvikling og andre politikkområder bort fra demokratisk kontroll i Stortinget. ForUM mener at rapporteringen på samstemt politikk for bærekraftig utvikling i utgangspunktet er for lite omfattende og bør styrkes heller enn å svekkes.

I Riksrevisjonens rapport om Norges arbeid med bærekraftsmålene, ble regjeringen kritisert på flere punkter – blant annet manglende informasjon til Stortinget. ForUM mener at endringen i samstemthetsrapporteringen som er foreslått i årets statsbudsjett vil gi Stortinget enda mindre innsyn i regjeringens arbeid med bærekraftsmålene, særlig på områder der Norge gjør det dårlig og på hvordan man skal arbeide for å løse utfordringene. 

ForUM ber derfor om at følgende merknader tas inn:

• Komiteen ber departementet om å legge frem rapportering på samstemt politikk for bærekraftig utvikling for Stortinget, og ikke flytte den til Norges frivillige rapporteringen på arbeidet med bærekraftsmålene (VNR).
• Komiteen ber departementet utarbeide en egen stortingsmelding om samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

Støtte til sivilsamfunn

Støtte til sivilsamfunn er avgjørende for å sikre kritiske røsters handlingsrom og for å støtte opp om sivilsamfunnsaktørers viktige bidrag for å nå bærekraftsmålene. I en rapport fra ForUM fra i år trekkes stabile rammevilkår fram som en av de sentrale forutsetningene for at norsk sivilsamfunn skal kunne delta i både nasjonale og internasjonale politiske prosesser på en effektiv og meningsfull måte. Samtidig ser vi at når sivilsamfunn verden over utsettes for stadig sterkere press blir det arbeidet norske organisasjoner gjør som allierte, både gjennom å videreformidle perspektiv og økonomisk støtte til aktører i sør, enda viktigere. Derfor er det svært positivt at støtten til sivilt samfunn øker i dette forslaget til budsjett, og vi håper å se en enda tydeligere anerkjennelse av sivilsamfunnets rolle utover det å være tjenesteyter.

Under posten for sivilt samfunn finner vi også informasjonsstøtten, som er svært viktig for en rekke norske sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid for å sikre en kunnskapsbasert og kritisk debatt om utviklingsspørsmål. ForUM mener det er uheldig at den viktige informasjonsstøtten er bakt inn i øvrig sivilsamfunnsstøtte, siden de skal fylle ulike formål. Vi mener det er av stor betydning at Stortinget har innsyn i forholdet mellom disse ulike postene og at støtte til øvrig sivilsamfunnsarbeid ikke settes opp mot informasjonsarbeid.

ForUM ber derfor om at følgende merknader tas inn:

• Komiteen ber regjeringen om å synliggjøre informasjonsstøtte-delen av støtten til sivilsamfunn gjennom å skille mellom informasjonsstøtte og øvrig sivilsamfunnsstøtte

Klimabistand

Norge er gjennom Parisavtalen og FNs klimakonvensjon forpliktet til å bidra til klimatiltak i fattige land. Målet frem til 2020 var at rike land skulle mobilisere 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i land i det globale sør gjennom Det grønne klimafondet (GCF) innen 2020. Dessverre ble ikke dette målet nådd. Det er derfor svært viktig at Norge som et rikt land går foran og bidrar med vår rettferdige andel av verdens klimafinansiering.

I forslag til statsbudsjett for 2022 foreslås 8.2 milliarder kroner i klimafinansiering. Dette er en økning på 1.9 milliarder fra tidligere år. Når ForUM mener at dette likevel ikke er nok, skyldes det at Norges rettferdige andel er langt høyere. I ForUM-rapporten «Norway’s Fair Share» beregnes Norges rettferdige andel basert på Norges historiske utslipp og vår økonomi til å være omkring 65 milliarder kroner årlig frem til 2030, fordelt på 50 milliarder i utslippskutt og 15 milliarder i tilpasning. Kirkens Nødhjelp har redegjort for hvordan summen kan operasjonaliseres i rapporten How Norway can Deliver its Fair Share of International Climate Finance.

For å nå målet om 65 milliarder kroner i klimafinansiering. er det behov for en opptrappingsplan med konkrete mål og delmål. Det er viktig for ForUM å påpeke at klimafinansieringen ikke skal gis som lån, eller inngå som en del av norsk næringsutvikling i fattige land, slik som det nye klimainvesteringsfondet gjør. Norges eget ansvar for å bidra til å stanse klimaendringene som påvirker de fattigste hardest må heller ikke forstås som utviklingshjelp, og vi vil derfor presisere at klimafinansieringen heller ikke må gå på bekostning av annen bistand.

ForUM ber om at følgende merknad tas inn: 

• Komiteen ber regjeringen om å lage en opptrappingsplan for hvor og hvordan Norges klimafinansiering skal økes fram mot 2030. Denne må inkludere tiltak som innen 2030 sørger for å kutte utslipp i utlandet med 198 millioner tonn CO2, samt tilpasningstiltak i land i sør.

Vennlig hilsen

Kathrine Sund-Henriksen

Daglig leder Forum for utvikling og miljø

UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vi arbeider sammen med partnere i over 190 land for å sikre ivaretakelsen av barns rettigheter, gjennom både humanitær innsats og utviklingsarbeid. UNICEF Norge jobber med å fremme FNs barnekonvensjon både globalt og i Norge. 

Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet.  

Bistandsprosenten 

I en krisepreget verden, er det betryggende at Norge opprettholder nivået på bistanden på over 1 prosent av BNI – og at alle partiene som utgjør det nye stortingsflertallet har programfestet dette. Det vil ikke være mulig for verdenssamfunnet å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 uten et høyt bistandsnivå.  

Pandemirespons og global helse 

Over store deler av verden sitter barna igjen som de største taperne etter nesten to år med pandemi. Det haster – og fordrer en ekstraordinær innsats – å bekjempe pandemien overalt og gjenopprette tilbud som sikrer livsviktige vaksiner, skolegang, trygghet og omsorg der barn bor, samt ruste utsatte land og lokalsamfunn for nye trusler. 

Verden er ikke i rute for å nå målet bærekraftmålet om universell helsedekning innen 2030. Før pandemien anslo Verdensbanken at verdens 54 fattigste land mangler 1,5 billioner kroner for å kunne finansiere kritiske helsetjenester. 

Polio er på fremmarsj. Hvis vi mislykkes i å utrydde sykdommen kommer den tilbake for fullt, og vil resultere i hele 200 000 nye tilfeller hvert år over hele verden, ifølge WHO. Det globale poliofondet mangler nesten sju milliarder kroner for å gjennomføre planene for de neste 2 årene. 

Kjernestøtte til UNICEF 

I gjenoppbyggingen etter pandemien og i møte med kommende kriser og katastrofer, blant annet som følge av klimaendringene, er det avgjørende for alle barns trygghet, velvære og mulighet til utvikling at de får dekket basale behov, har et sosialt sikkerhetsnett og sikres god tilgang til grunnleggende tjenester.  

Derfor er det svært positivt at regjeringen foreslår å øke kjernestøtten til UNICEF og vil videreføre denne på et høyt nivå. Forutsigbar, flerårig støtte – og særlig kjernestøtten – er av avgjørende betydning for at UNICEF raskt kan nå fram med hjelp til barn i nød, i komplekse og omskiftelige situasjoner, og lar oss oppnå størst langsiktig gevinst for barn.  

Kjernestøtten lar UNICEF oppskalere de beste løsningene for barn globalt, understøtter innovasjon, muliggjør tilstedeværelse for barn gjennom hele oppveksten og bidrar til bedre beredskap, raskere respons i nødsituasjoner og gjenoppbygging etterpå. Flerårig støtte og kjernestøtte vil ha avgjørende betydning for UNICEFs håndtering av langsiktige konsekvenser for barn som følge av COVID-19-pandemien.  

UNICEFs innsatsområder 2022 - 2025 

UNICEF vil rose Norge for å være en tydelig forkjemper for beskyttelse av marginaliserte barn og for likhet mellom kjønnene, samt for verdifulle innspill og støtte til den nye strategiske planen (2022-2025), som ble vedtatt av UNICEFs styre i september. 

Ettervirkninger av og lærdom fra pandemien vil prege UNICEFs innsats i årene som kommer. Fram mot 2025 vil UNICEF prioritere:  

• Kritisk viktige helsetjenester og ernæring; 
• Tilgang til inkluderende, rettferdig utdanning av god kvalitet – særlig for jenter og barn med nedsatt funksjonsevne; 
• Tilgang til rent vann og gode sanitærforhold, samt et sunt miljø og levelig klima; 
• Sosiale sikkerhetsnett og at barn er beskyttet mot vold og utnytting. 

I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å innovere og utforske nye metoder for å løse problemer og støtte barn og unge mennesker – alt fra digitale løsninger, ny bruk av data og utradisjonelle finansieringsmekanismer til sosial innovasjon og bedre eller billigere materiell, tjenester og produkter for å møte barn og unges behov.  

I den forbindelse vil vi fremheve og takke for støtten til UNICEFs nye globale knutepunkt for helseinnovasjon, som er under etablering i Oslo, og som vil være et verdifullt tilskudd både til UNICEFs innovasjonsarbeid og Norges forsknings- og innovasjonsmiljø innen global helse.  

Konklusjon 

Oppsummert vil UNICEF Norge oppfordre Utenriks- og forsvarskomiteen til å:  

• Ivareta behovet for et internasjonalt krafttak for å hente inn etterslepet i utviklingsarbeidet etter pandemien; 
• Sikre et tilsvarende høyt nivå på norsk bistand og bevilge minst 1,01 prosent av BNI til dette; 
• Videreføre både økningen i kjernestøtte til UNICEFs arbeid for verdens barn og det gode, gjensidig fruktbare partnerskapet med UNICEF om humanitær innsats, utviklingsarbeid og innovasjon for å ivareta alle barns rettigheter.   

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet, bes disse rettet til

Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft, på e-post kristin.oudmayer@unicef.no eller telefon 902 51 866. 

Utenriksbudsjettet

Digni takker for anledningen til å komme med en høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2022. Som en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 20 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn, er vår kommentar avgrenset til Programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, spesielt kap.post 170.70. 

Viktig videreføring av 1 prosent til bistand
I en krisetid for verden hvor ekstrem fattigdom øker og de som har minst fra før rammes hardest av Covid-19, er vi glade for at 1 prosent av BNI til bistand og utvikling opprettholdes. I langsiktig bistand jobber sivilsamfunnsaktører med partnere over mange år. 1-prosenten gir en nødvendig forutsigbarhet for norsk bistandsarbeid. Dersom bistandsbudsjettet blir gjenstand for store svingninger, blir det vanskelig å få til langsiktig og bærekraftig utvikling. Langsiktig innsats bidrar til å bygge samfunnene mer motstandsdyktige mot kriser og gir bedre resultater for norsk bistand.

Sivilsamfunnets viktige rolle
I budsjettproposisjonen fra Utenriksdepartementet fremgår det at» sivilsamfunnsorganisasjonene var fra før viktige partnere i arbeidet med fattigdomsbekjempelse, særlig for å nå ut til sårbare og utsatte grupper i samfunnet» og at sivilsamfunn har spilt en ekstra viktig rolle under Covid-19-pandemien. Digni setter pris på anerkjennelsen og er glad for at støtten til sivilsamfunn øker.

Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Den lokale forankringen og sivilsamfunnets delaktighet er en forutsetning for å lykkes i utviklingsarbeidet, ikke minst for å nå målsetting om at ingen skal utelates. I flere land utnytter myndighetene Covid-19-situasjonen slik at sivilsamfunnet opplever økt press og redusert handlingsrom, blant annet når det gjelder ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Dette må vi sammen arbeide mot. Et mangfoldig og sterkt sivilsamfunn er en viktig faktor for varig, bærekraftig utvikling og kan bidra til nødvendig korrigering av myndighetsutøvelse. Et sterkt sivilsamfunn er derfor et utviklingsmål i seg selv, og ikke bare et middel til å utøve ønsket bistandsprioriteringer.

I 2018 lanserte Norad nye prinsipper som understreker viktigheten av sivilt samfunn. Digni vil foreslå at det utarbeides en større strategi for hvordan sivilt samfunn kan støttes og utvikles både nasjonalt og globalt.
 

Klima og bistand

Vi må alle innse at klimautfordringene i verden i dag går rett inn i bistandspolitikken. I klimapolitikken må man kutte utslipp og samtidig legge til rette for klimatilpasninger. Sivilsamfunnet kan gjennom aktuelle prosjekter spille en rolle for klimatilpasninger i lokalsamfunnene vi er inne i. Digni er positive til at midler til klimatilpasning øker, da klimaendringene rammer spesielt den fattige delen av verden. Satsning på det nye klimafondet og ren energi er positivt. Regningen for globale fellesgoder må imidlertid ikke skyves til verdens fattigste. Vi mener at kutt i klimagassutslipp bør finansieres gjennom egne klimasatsinger og andre poster enn bistandsbudsjettet.

Kulturbudsjettet

Kritisk til kutt i momskompensasjonen

I den krevende situasjonen mange frivillige organisasjoner står i etter pandemien, er momskompensasjonsordningen viktig for å gi forutsigbare rammevilkår. I statsbudsjettet for 2022 foreslås det et kutt på 50 millioner kroner fra 2021. En reduksjon i momskompensasjonen er ikke et godt signal til frivilligheten. Vi håper derfor at den nye regjeringen vil innføre full momskompensasjon.

Å snu tapet av natur og begrense menneskeskapte klimaendringer er menneskehetens største felles utfordring og helt avgjørende for å bekjempe fattigdom, sikre matsikkerhet og forebygge krig, konflikt og flyktningkriser. Klima og natur må derfor være en hovedprioritet i både norsk utenrikspolitikk og utviklingspolitikk. Norge må ta internasjonalt lederskap både gjennom å være pådriver for nye og styrkede rettslig bindende globale miljøavtaler og gjennom finansiering av miljøtiltak i utviklingsland. Norsk finansiering innen klima, natur, forurensing og forsøpling bør tredobles i løpet av Stortingsperioden. Økt klimafinansiering bør i tråd med Parisavtalen være ny og addisjonell, og komme i tillegg til målet for norsk bistand på 1% av BNI.  

Stortinget kan allerede i budsjettet for 2022 gjøre noen viktige grep for å bygge videre på områder der Norge har en spesiell styrke på miljøfeltet. Vi ønsker å trekke frem havforvaltning, kampen mot plastforurensing og ren energi som områder der Norge er i en spesielt viktig posisjon. 

Styrk Hav for Utvikling, (Kap. 161, post 72) 

Norge er en havnasjon og har unik kunnskap og erfaring med bærekraftig forvaltning av naturressursene i havet. Et rent og rikt hav er avgjørende for utvikling, fattigdomsbekjempelse og matsikkerhet i kystsamfunn over hele kloden. Å ta bedre vare på havet bidrar ikke bare til å nå bærekraftsmål 14, men er en forutsetning for å nå en rekke bærekraftsmål, blant annet om fattigdom, sult og energi. Havet er truet av klimaendringer, utbygging, overfiske, forsøpling og forurensning. Vi ser mulighetene til en viktig global norsk innsats der helhetlig og integrert havforvaltning kan stå sentralt. Det er avgjørende at Norge nå oversetter de gode intensjonene fra havpanelet til handling og reelt globalt lederskap på hav. 

Hav for utvikling skal bidra til å styrke den norske havsatsingen og supplere eksisterende utviklingssamarbeid om hav. Programmet ble lansert i 2019, men har ikke fått tilstrekkelige bevilgninger til å bli bygd opp som et nytt satsingsområde. Programmet er imidlertid nå rustet til å bygge opp en langt større prosjektportefølje. Programmet trenger betydelig høyere bevilgninger i 2022, dersom det skal oppnå den effekten det er lagt opp til. Vi foreslår at Hfu bevilges kr 400 millioner i 2022 som et steg på veien mot å bygge opp en reell havsatsing på nivå med andre store norske bistandssatsinger, som f.eks. skog og klima. Bevilgningen bør dekke tiltak som implementerer anbefalingene fra Havpanelet, lagt fram i desember 2020.  Dette inkluderer arbeid med for eksempel en helhetlig og bærekraftig forvaltning i alle hav- og kystområder globalt, samt et betydelig arbeid med å få vernet 30 prosent av verdens viktigste havområder innen 2030. 

WWF Verdens naturfond foreslår en økning av bevilgningen til Hav for utvikling med ytterligere 265 millioner kroner, til en total bevilgning til programmet på 400 mill. kroner i 2022. 

Trapp opp kampen mot plastforurensing (Kap. 163, post 71) 

Marin forsøpling og spredning av mikroplast er verdens raskest voksende globale miljøproblem. Det estimeres at 4,8-12,7 millioner tonn med plastavfall havner i havet årlig. Plastproduksjon, - forbruk og forsøpling står i dag også for klimagassutslipp tilsvarende 1,8 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, mer enn de kombinerte globale utslippene til flytrafikk og skipsfart. Marin forsøpling rammer land i sør og fattige lokalsamfunn uforholdsmessig hardt gjennom tap av inntekter fra fiskeri, forurensing av jordsmonn og drikkevann, og omfattende helseskader grunnet luftforurensing fra forbrenning og sykdomsutvikling i villfyllinger og åpne depoter. Denne urettferdigheten forsterkes ytterligere av ukontrollert eller ulovlig eksport av avfall fra rike land til utviklingsland.  

I budsjettforslaget for 2022 foreslår den avtroppende regjeringen et kutt på 80 millioner kroner til bistandsprogrammet mot marin forsøpling. Dette får alvorlige konsekvenser for naturen og de menneskene som rammes hardest av marin forsøpling. I tillegg sender det et svært uheldig signal til andre land i opptakten til FNs miljøforsamling, der Norge har presidentskapet. 

WWF mener at det nå er på høy tid at Norge øker finansieringen av programmet og gjør det til en større satsning der utviklingssamarbeid og arbeid for å styrke internasjonalt regelverk henger sammen. Det er for øyeblikket et stort mulighetsrom for å gjøre en global forskjell på dette feltet. Et flertall av FNs medlemsland støtter nå en ny global plastavtale og det er gode sjanser for at FNs miljøforsamling vedtar forhandlingsmandatet for en slik ny avtale i 2022. Stadig flere utviklingsland etterspør norsk kompetanse og lederskap på feltet, samtidig som mangelen på finansiering og internasjonalt regelverk gjør at problemet vokser eksponentielt.  

Norske organisasjoner, forskningsinstitusjoner og bedrifter sitter på mye kunnskap og kan utgjøre et viktig globalt kompetansemiljø. WWF Naturfonds TV-aksjon i 2020 viste at det norske folk er opptatt av å bekjempe plast i havet og villige til å legge ned en utrolig dugnadsinnsats for å bidra til løsninger på problemet i utviklingsland.   

WWF Verdens naturfond ber om at kap. 163, post 71 økes med 280 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022, hvorav 80 mill. kroner er en reversering av den forrige regjeringens foreslåtte kutt og 200 millioner en ytterligere satsing for å bygge opp igjen satsingen til tidligere uttrykt ambisjonsnivå om 400 millioner i året. 

Bygg opp Energi for utvikling, ny post

Ren energi bør gjøres til en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk ved å erstatte det nedlagte programmet «Olje for utvikling» med «Energi for utvikling» og samle norske energiaktører i en koordinert og ambisiøs satsing.  

Norge bør spille en aktiv og proaktiv rolle i den globale grønne omstillingen og bistå utviklingsland til en omstilling fra fossil energi (olje, kull og gass) og til fornybar energi i tråd med målet om å unngå mer enn 1,5 graders global oppvarming. En ny satsing kan også bidra til å øke fornybarandelen i land som i dag har liten energitilgang. Innholdet i dette nye, omstillingsrettede programmet må sees i sammenheng med annen energibistand rettet mot energitilgang. 

WWF anbefaler at det nye bistandsprogrammet må: 

1) Hjelpe land med olje- gass og kullutvinning til å forberede seg til en økonomi som baserer seg på fornybar energi og nullutslippsløsninger innen 2050,  

2) øke fornybarandelen i land som i dag har liten energitilgang, 

3) øke sivilsamfunnets kapasitet til å holde myndighetene ansvarlige, 

4) bidra til at det blir gjennomført en rettferdig omstilling, 

5) minimere naturkonsekvensene av energiutbyggingen. 

Norge må bistå myndighetene med å kartlegge, vurdere klimarisiko og risiko for “stranded assets” i et energimarked som er i endring, og bidra til å sikre offentlighet om disse vurderingene. Dersom vurderingene som kommer fram i forbindelse med klimarisikoanalysene ikke tas med i vurderingene for energipolitikken, må bistanden vurderes endret eller avsluttet. 

Støtte til sivilsamfunnet og media bør dobles (fra dagens nivå på omtrent 20% av det totale budsjettet pr år til 40%) for å holde myndigheter ansvarlig for å gjennomføre en rettferdig omstilling fra fossil energi til fornybar. 

Verden må unngå nye investeringer i mer fossile prosjekter og samtidig sjudoble årlige investeringer i fornybar energi i fattige land innen 2030 for å nå netto null karbonutslipp i 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA sitt nye nettonull veikart. Olje- og energinasjonen Norge har penger, ressurser og kompetanse til å gjøre en forskjell i samarbeid land for land. Dette bør være en storsatsing for Norges bistand framover og vi anbefaler en opptrapping mot en milliard i året, med start allerede i 2022. 

Les alle WWFs innspill til statsbudsjettet 2022 her: https://www.wwf.no/assets/article_images/WWFs-endringsforslag-til-Statsbudsjettet-for-2022.pdf 

FORUT takker for muligheten til å delta i høring om statsbudsjettet. FORUT er Innlandets bistandsorganisasjon. Vi kjemper for at barn og kvinner skal få realisert sine rettigheter, og at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling.  

FORUT er svært fornøyd med at over én prosent av BNI går til bistand, og at støtten til sivilsamfunn økes. Det aller mest gledelige er for oss likevel en økt satsing på global helse og bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer.

Norge må fortsette å lede det globale helsearbeidet
Norge har lenge vært en ledende global helseaktør, ved blant annet å redde millioner av mennesker gjennom vaksineprogrammer og satsing på seksuell og reproduktiv helse. Norsk støtte til den globale vaksineinnsatsen, både når det gjelder covid-19-vaksiner til lav- og mellominntektsland og barnevaksineringsprogrammer har gjennom pandemien vist seg som avgjørende for vår felles globale helsesikkerhet.  

Nå er det imidlertid slik at ikke-smittsomme sykdommene tar flest liv i verden og dette er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. Det er derfor gledelig og fornuftig med en økt satsing på global helse, som både rommer et forslag om et Helse for utvikling- program og økt innsats mot ikke-smittsomme sykdommer, herunder psykisk helse og reduksjon av alkoholskader.  

Helse for utvikling
Vi ønsker varmt velkommen forslaget om et Helse for utvikling-program i Kunnskapsbanken i Norad. Tradisjonelt har helse som utviklings- og bistandstema vært rammet av silotenking, og forskjellige sykdommer er blitt møtt med særskilte tiltak og øremerkede midler. FORUT har lenge arbeidet med en helhetlig tenkning innen helse og har siden 2018 foreslått et Folkehelse for utvikling-program, og vi vil også her minne om at psykisk helse må og bør være en viktig del av dette programmet. Dette kan, hvis det lykkes, få stor betydning for det videre globale helsearbeidet.   

Økt innsats på ikke-smittsomme sykdommer er viktig og riktig

70 prosent av dødsfallene i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser. Disse sykdommene, og de felles risikofaktorene som ligger bak - tobakk, alkohol, usunn mat, manglende fysisk aktivitet og luftforurensing - har for lite oppmerksomhet globalt. I 2019 lanserte Norge som første land en strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, og har siden da fulgt opp med penger, sist i årets startbudsjett med en opptrapping på 50 millioner kroner til sammen 240 millioner kroner. Dette er viktig og riktig og vil ha stor betydning for arbeidet med å nå de mest sårbare og for å redusere ulikhet og fattigdom.

 Psykiske lidelser

Innen ikke-smittsomme sykdommer står psykiske lidelser alene for en tredjedel av helsetapet i verden, og det er derfor et paradoks at under én prosent av verdens helsebistand brukes på psykisk helse. De økonomiske og personlige skadene av psykiske problemer er enorme. Enkeltpersoner sliter, familier mister inntekt, og globalt taper vi milliarder av kroner – penger som kunne blitt brukt for å sikre helse, inntekt og utdanning for de fattigste. 

 Reduksjon av alkoholskader

Alkoholbruk er en betydelig risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer. Ifølge WHO dør om lag tre millioner mennesker på grunn av alkohol hvert år, og blant menn i alderen 15-49 år er alkohol den viktigste risikofaktoren for tidlig død. Vi vet også at sårbare grupper, særlig kvinner og barn, rammes ekstra hardt av andres alkoholbruk. Norge har vært ledende i arbeidet med WHOs globale alkoholstrategi og støtte til WHOs SAFER-initiativet for å bistå lav- og middelinntektsland med å innføre kunnskapsbaserte alkoholpolitikk. Det er viktig å sette av midler for å fortsette dette viktige arbeidet.

Sivilsamfunnets betydning for globalt helsearbeid

Vi når ikke bærekraftsmålet om god helse med offentlige helsetjenester alene, og vi vil heller ikke nå målet om universelle helsetjenester for alle uten aktive sivilsamfunn. Sivilsamfunnet er ofte førstelinje til befolkningen i sårbare samfunn og bidrar som viktige pådrivere for å påvirke politikere til å utforme og gjennomføre politikk som begrenser risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer.  Organisasjonene trenger støtte til dette påvirkningsarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. På alkoholfeltet er slike bidrag nærmest fraværende. Norges bidrag her er derfor dobbelt viktig, både som en av få finansieringskilder og som et forbilde for andre. Det er derfor viktig at dette arbeidet videreføres og utvides, særlig gjelder dette støtte til internasjonalt påvirkningsarbeid.

FORUT foreslår derfor:

• Å fortsette opptrapping av støtten til kampen mot ikke-smittsomme sykdommer og sørge for at det sivile samfunnet og de i førstelinja tar del i dette arbeidet, særlig gjelder dette arbeidet med psykisk helse.
• Forslaget om et Helse for utvikling-program må sikres finansiering for å kunne realiseres i 2022.
• Norge må sette av penger for å støtte WHOs arbeid med implementeringen av den globale alkoholstrategien og ved å videreføre SAFER-initiativet for å støtte lav- og middelinntektsland med å innføre kunnskapsbaserte alkoholpolitiske virkemidler, og å støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider på alkoholpolitikkfeltet.

Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål eller kommentarer:

Ida Oleanna Hage, generalsekretær i FORUT, ida@forut.no

Ane Tosterud Holte, internasjonal programkooridator, ane@forut.no

Desinformasjon og såkalt “fake news” er i ferd med å bli en av vår tids aller største utfordringer. Ikke bare er dette blitt et enormt problem for mediebransjen verden over, men det har også utviklet seg til å bli et svært omfattende og ødeleggende samfunnsproblem. “Fake news” er i ferd med å bli samfunnets lakselus, en “sykdom” som tærer både på troverdighet og verdiskaping, så vel som selve grunnmuren i vårt demokrati. Og det det blir stadig vanskeligere å sikre en informert og opplyst befolkning.

Ikke lenger mulig å skille sant fra usant på nett
Forfalskning av både tekst, bilder og video (deep fakes) er nå så sofistikert utført at det er så godt som umulig for en vanlig borger å på egen hånd skille ekte fra falsk informasjon. I tillegg er ofte spredningen av desinformasjon automatisert, noe som gjøre omfanget uhåndterlig. Bekymringen er at viktige beslutninger tas på bakgrunn av konspirasjonsteorier og informasjon som er faktuelt feil, slik vi har sett flere eksempler på i USA det siste året. Men også i Norge er problemet økende. I september 2021 måtte FHI stenge sine kommentarfelt etter en nyhet om koronavaksine for gravide. Ikke på grunn av hat og hets, men grunnet enorme mengder desinformasjon som dukket opp i kommentarfeltene. Dette har utviklet seg til et “våpenkappløp” mellom de som sprer konspirasjonsteorier og desinformasjon, og de som forsøker å bekjempe det.

Desinformasjon, konspirasjonsteorier og påvirkningsoperasjoner
Både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten, PST og Utenriksdepartementet peker på desinformasjon, konspirasjonsteorier og påvirkningsoperasjoner som en betydelig trussel mot demokratiet:

• Vi bør være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet i Norge i det kommende året. (Nasjonal trusselvurdering, 2021, PST)
• Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir en betydelig trussel mot Norge og norske interesser. (Fokus 2021, Etterretningstjenesten)
• Påvirkningsoperasjoner gjennom medier benyttes av trusselaktører for blant annet å skape splid og redusere borgernes tillit til egne myndigheter. (Risiko 2021, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet)

Tverrfaglig nasjonalt samarbeid
NCE Media/Media City Bergen har særlig gode forutsetninger for å koordinere et industrielle løft på området beskrevet over. Det er behov for et stort, tverrfaglig samarbeid mellom teknologiaktører, redaksjoner, offentlige aktører og ikke minst akademia og forskning. Utfordringen er kompleks og omfattende, og vil kreve tid, ressurser og massiv kompetanse- og teknologiutvikling.

NCE Media/Media City Bergen har vært i kontakt med Medietilsynet, Mediebedriftenes Landsforbund, Ytringsfrihetskommisjonen og Norsk Redaktørforening. Vi har diskutert temaet med ulike politikere og partier, og har hatt møter med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og en rekke departementer og tidligere statsråder.  Samtlige har denne problemstillingen høyt på agendaen, men utfordringen er at problemstillingen ikke er naturlig hjemmehørende i et departement eller i et område i den offentlige forvaltningen. Vi er opptatt av at det etableres en føre-var holdning, og at problemstillingen løftes høyt opp på agendaen.

Utvikling av kompetanse og teknologi for verifikasjon og autentisering er store og komplekse utviklingsløp som krever kollektiv innsats. Publikums tillit til informasjon og publikums mulighet til å skille seriøs journalistikk fra “fake news”, desinformasjon og konspirasjonsteorier må styrkes. Omfattende og automatisert spredning bidrar til å gi falske budskap legitimitet. I sum bidrar dette til å undergrave medienes rolle og demokratiske prosesser, med mulig svært alvorlige konsekvenser for mediene, samfunnet og demokratiet.

Rapportene fra PST, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten peker alle i samme retning. Trusselen fra utenlandske påvirkningsoperasjoner er betydelig både for borgernes tillit til egne myndigheter, det politiske ordskiftet og norske interesser i sin helhet. Det er behov for en kraftfull satsing mot falske nyheter og de truslene det innebærer mot nasjonal sikkerhet og demokrati.

Vårt forslag er at Stortinget ber regjeringen starte et nasjonalt prosjekt som legger til rette for å jobbe tvers av miljøer for å løse noen av de største nasjonale truslene vi står ovenfor. NCE Media/Media City Bergen er en naturlig bidragsyter i et slik formalisert prosjekt, da vi allerede har etablert et tett samarbeid mellom en rekke private og offentlige virksomheter, universiteter og forskningsinstitusjoner.

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2022

Vi takker for at statsbudsjettet viderefører budsjettpost 118.72, med støtte til opplysningsarbeid om kjernefysisk nedrustning i Norge.

Norske fredsorganisasjoner står klare til å styrke norsk sivilsamfunns arbeid med noen av de viktigste spørsmålene verden står overfor i dag, i en svært polarisert verden. Gode rammevilkår for fredsorganisasjoner bidrar til å styrke folkelig engasjement og til å sikre viktig kunnskapsgrunnlag i sentrale spørsmål knyttet til norsk utenriks-, forsvars-, og sikkerhetspolitikk.

Regjeringen har de siste årene kuttet drastisk i tilskuddsordninger tilgjengelig for fredsorganisasjoner som jobber i Norge. Vedvarende økonomisk usikkerhet går på bekostning av genuint opplysningsarbeid og effektiv ressursbruk.

I realiteten har vi sett en nedbygging av norsk fredsbevegelse som har resultert i fravær av viktig informasjon fra sivilsamfunnet i Norge på sentrale samfunnsområder - en forutsetning for demokratiet.

Innspill til statsbudsjettet for 2022

Vi mener at det bør gis støtte til følgende formål:

En støtteordning som viderefører eller i større grad tilsvarer “Opplysningsarbeid for fred”, altså andre tiltak for fred utover kjernefysisk nedrustning.

• Dette bør være en støtteordning med formål om informasjonsarbeid om fred og nedrustning i Norge
• Herunder en post for kompetanseheving i Norge om moderne krigføring, internasjonal våpenflyt, klimakrisen som en sikkerhetsutfordring, autonome våpen, fredskultur- og politikk, kjernefysisk nedrustning, ikke-voldelig konfliktløsning, 1325 - Kvinner, fred og sikkerhet med mer.
• Som et minimum bør midler til organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning og fred økes til minst 10 millioner (under 118.72 eller en annen post utenfor bistandsbudsjettet).

Det er viktig at midler tildeles utenfor bistandsbudsjettet da organisasjonene det gjelder driver sitt arbeid i Norge. Fredsorganisasjoner i Norge jobber for opplysning til og frivillig organisering av norsk befolkning. Vi møter dermed ikke ODA-kriteriene og er derfor ikke egnet til å motta bistandsmidler. Det er også en realitet at fordi fredsorganisasjonene nå er såpass redusert, har vi ikke kapasitet til å møte en praksis gjennomgående i flere tilskuddsordninger, som tilrettelegger for og favoriserer større organisasjoner.

Bakgrunn for innspill

I en tid hvor grensen mellom fred og krig blir stadig vanskeligere å identifisere, hvor konflikter nærmer seg Norge, med en skarp teknologisk utvikling, vil et sterkt sivilsamfunn være essensielt for å møte utfordringene. Historien har vist oss hvor viktig folkelig engasjement rundt politiske saker er. Med Norges internasjonal politiske profil og unike rolle når det kommer til fredspolitiske spørsmål, mener vi at et sterkt norsk sivilsamfunn bidrar til å styrke Norges rolle som en fredsnasjon nasjonalt og internasjonalt.

En svekket norsk fredsbevegelse gjør at vi ikke har kapasitet til å utfordre narrativet i norske medier som sier at krigen i Afghanistan er over, tross at det vi nå i stedet vil se er økt bruk av droner over hele Midtøsten fra norske allierte. Vi ser at verdens militærutgifter har økt betydelig de siste årene, tross en pandemi, tross en knusende klimakrise. Og vi har sett en forsvars- og utenriksminister fra Høyre si nøyaktig det samme om endringer i norsk politikk overfor Russland, som vår ferske utenriksminister fra Arbeiderpartiet.

Hvis dere er enig i at et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for demokratiet, så utfordrer vi dere til og også se konsekvensene av en svekket norsk fredsbevegelse, med fravær av reell og kritisk debatt rundt norsk utenriks-, forsvars-, og sikkerhetspolitikk i en svært krevende og dynamisk tid.

Idretten er i sin natur en brobygger; brobygger mellom mennesker, mellom organisasjoner og mellom nasjoner. Som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), samt også som nasjonal komité for Special Olympics og Deaflympics, bruker Idrettsforbundet sine internasjonale overbygninger til å påvirke internasjonal idrett og dens verdigrunnlag.

Gjennom dialog og samarbeid spiller idretten også en rolle i det utenrikspolitiske arbeidet. Internasjonalt er «Sport for Development and Peace» et kjent begrep. Norges idrettsforbund har drevet med utviklingssamarbeid kontinuerlig siden 1980 og er en aktiv partner for idrettsorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner i flere samarbeidsland i sør og en betydelig aktør innenfor idrett og utviklingssamarbeid i verden.

Kap. 118, post 70: Nordområdetiltak

NIF registrerer at det er en nedgang i beløpet avsatt i kap. 118, post 70, for Nordområdetiltak og samarbeid med Russland. Denne potten finansierer blant annet Barentssekretariatet og deres støtteordninger. NIF håper at avsetningen til Barentssekretariatets midler som går til folk-til-folk-samarbeid hvor idretten er inkludert, opprettholdes og hensyntar at Barents Summer Games 2022 skal arrangeres i Tromsø, Norge.

• NIF ber komiteen sikre at Barentssekretariatets støtteordninger opprettholdes på tilsvarende nivå som tidligere.
  
  

Kap. 144, post 70: Utvekslingsordninger
Ungdom utgjør en stadig økende andel av befolkningen i utviklingsland, men mangel på reelle muligheter for jobb og utdanning gjør tilværelsen veldig utfordrende for det store flertallet.

Norec sine ordninger bidrar til å gi ungdom i organisasjoner fra Norge og partnerland mulighet til å vokse, lære og utforske ideer og gi kompetanse – gjennom gjensidig utveksling med likesinnede partnere. Utvekslingen gir verdifull læring og kompetanse som gjør at deltakerne kan være med å utvikle sivilt samfunn i eget land. Utvekslingen bidrar i tillegg med økt kulturforståelse og økt global kompetanse i en verden hvor internasjonalt samarbeid og samhandling blir stadig viktigere.

Covid-19 har satt en effektiv stopper på de aller fleste utvekslingsordningene på grunn av smittesituasjonen og reiserestriksjonene. Nå som samfunnene åpner opp igjen vil også utvekslingsprogram starte opp. Covid-19 har hatt stor påvirkning på internasjonalt samarbeid. Samarbeid fordrer samhandling og kulturforståelse, nettopp noe utvekslingsprogrammene bidrar til. Vi ønsker derfor at tilskuddene til utveksling økes gradvis tilbake til 2019-nivå.

• NIF ber komiteen om å øke kap.140 post 70 med 5 mill. kroner.
  
  

Kap. 160, post 70 Helse

Det er gledelig at regjeringen foreslår en økt satsning på global helse og arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Ikke-smittsomme sykdommer har passert smittsomme sykdommer som hovedårsak til død, og står nå for over 60 prosent av alle dødsfall globalt. Det vil være mulig å forhindre de fleste av disse dødsfallene hvis risikofaktorene bekjempes.

I tillegg til å være hovedårsak til for tidlig død, er ikke-smittsomme sykdommer en av hovedårsakene til fattigdom og utgjør derfor et økende problem. Både økonomisk og menneskelig. Dessverre, har dette feltet fått lite oppmerksomhet globalt.

For å nå bærekraftsmål nummer tre, om god helse og livskvalitet, må arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer intensiveres. Økningen i statsbudsjettet til arbeidet for å bedre den den globale helsesituasjonen og til å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer henger godt sammen med regjeringens strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer – Bedre helse, bedre liv – som ble lansert i november 2019. Hvis vi skal nå målene i strategien må regjeringen bevilge ressurser til sivilsamfunnsorganisasjonene som allerede jobber med å bekjempe risikofaktorene som fører til ikke-smittsomme sykdommer ute på bakken i utviklingsland.

Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Vi ber derfor komiteen om å legge inn en merknad om viktigheten av støtte til tiltak rettet inn mot forebygging av ikke-smittsomme sykdommer og fysisk aktivitet. Dette henger sammen med det nye programmet under Kunnskapsbanken (Kap.161.72) Helse for Utvikling. NIF stiller seg veldig positive til en slik satsning, og ber om at fysisk aktivitet som et tiltak for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer blir inkludert i et slikt arbeid.

• NIF ber komiteen fremme følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen legge til rette for finansiering av sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid med å nå målene i handlingsplanen mot ikke-smittsomme sykdommer.
  
  

Kap. 170, post 70: Sivilt samfunn

Et sterkt og maktkritisk sivilt samfunn i sør er avgjørende for demokratiutvikling og for å øke respekten for menneskerettighetene, herunder øke kvinners rettigheter og likestilling. Frivillige organisasjoner bidrar til skolering i demokrati, likestilling og styring i en rekke ulike sektorer og når bredt ut for relativt beskjedne midler.

Sivilsamfunn har en avgjørende rolle i å nå de aller mest sårbare, og sikre at bærekraftsmålet Leaving no one behind oppnås. Situasjonen med Covid-19 har vist hvilken viktig rolle sivilsamfunnet spiller for å nå ut til ulike målgrupper, både for å bidra til demokratiutvikling og til å bekjempe en pandemi.

NIF mener det er positivt å se økningen på posten til sivilt samfunn, men mener denne posten burde styrkes ytterligere for å dra nytte av de positive ringvirkningene det vil gi å styrke sivilsamfunnsorganisasjoner i arbeidet med demokrati, likestilling, menneskerettigheter, helse og fattigdomsbekjempelse.

• NIF ber komiteen om å øke kap. 170 post 70 med 100 mill. kroner.

Til

Utenriks- og forsvarskomiteen

 Oslo, 22. oktober 2021

HØRINGSNOTAT STATSBUDSJETT 2022

Røde Kors jobber for å avdekke, hindre og lindre nød. Røde Kors-bevegelsens frivillige - nasjonalt og internasjonalt - bidrar til inkluderende lokalsamfunn, lokal beredskap i hele landet og humanitær nødhjelp i krisetid. I dette høringsnotatet løfter vi fire saker:

• 1) Stadig økende humanitære behov

FNs nødhjelpsappell for 2021 anslår at mer enn 235 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse. Det er en økning på 40 pst. fra 2020. Covid-19-pandemien har forverret en allerede vanskelig situasjon for befolkningen i land og områder som er rammet av humanitære kriser, og ekstrem fattigdom har økt for første gang på 22 år.

Pandemien har ført til økt matusikkerhet, et humanitært problem som i stor grad rammer mennesker som lever i fattigdom. Klimakrisen forårsaker, forsterker og forlenger de humanitære utfordringene. IFRCs World Disasters Report 2020 slo fast at 83 % av alle katastrofer det siste tiåret var klima- og værrelaterte. Røde Kors forventer dessverre at antallet kriser – og deres omfang – vil fortsette å øke, og verdens mest sårbare står nå overfor en farlig kombinasjon av konflikter, klimakrisen og en pandemi som har forverret en allerede kritisk situasjon, hvor de humanitære konsekvensene vil bli langvarige.

I budsjettdokumentet står det at de humanitære behovene er rekordstore. Derfor er det overraskende at der hvor økningen relativt sett er minst i år er humanitær bistand og helse. De burde vært vinnerne. Sammenlignet med saldert budsjett for 2021 er det disse postene som har blitt nedprioritert og fått minst prosentvis økning. I møte med disse utfordringene, og hvor verden må bekjempe en pandemi, er det viktig at den humanitære bistanden styrkes, som et minimum i like stor grad som resten av utviklingssamarbeidet. Dette er helt nødvendig om vi skal komme nærmere kjernen av bærekraftsmålene om at ingen skal utelates («leaving no one behind»).

Røde Kors ber derfor om at:

• - Kapittel 150 økes med minimum 11,5 %, med ytterligere 450 millioner kroner, fra saldert budsjett for 2021, i tråd med generelle økningen under programkategori 03.10.

• 2) Pandemibekjempelse krever tydeligere helseprioriteringer

Verden har snart produsert nok vaksiner til hele verdens befolkning, men det er stor mangel på helsepersonell i fattige land som kan sette vaksinedosene i armen til folk som ønsker å bli vaksinert. Røde Kors er bekymret for at land og områder der helsetilbudene står svakest vil tape, og at konsekvensen er at covid-19 vil kreve flere liv og nye inngripende tiltak i unødvendig lang tid fremover.  Skal vi lykkes med pandemibekjempelsen må vi styrke helsetjenestene i flere land, vi må aktivt jobbe med å spre kunnskap og informasjon om vaksine, og vi må ikke minst sikre en mer rettferdig fordeling av vaksinedoser. Dette vil kreve betydelige investeringer fra de rike landene for å styrke kapasiteten til aktører som er til stede på bakken i lokalsamfunnene og som har den nødvendige tilliten i befolkningen for å kunne bekjempe frykt, stigmatisering og uvilje forbundet med vaksine. Det vil koste oss langt mer om få år dersom vi ikke prioriterer disse investeringene nå, både med tanke på at vi forlenger den pågående pandemien unødvendig, og at vi ikke benytter muligheten til å være bedre forberedt på fremtidige epidemier og pandemier.

Røde Kors ber derfor om at:

• - Kapittel 160 økes betydelig, samtidig som regionbevilgningene (kapittel 159) prioriteres til å styrke helseinfrastrukturen i lavinntektsland.

• 3) Langvarige kriser er den nye normalen

Antall land som opplever vedvarende kriser økte fra 31 i 2019 til 34 i 2020, og i slike kontekster rammes ofte befolkningen av overlappende kriser, eksempelvis ved at konflikt og naturkatastrofer inntreffer parallelt, og mennesker drives på flukt. Utfordringen med langvarige kriser og uklar grensedragning mellom humanitær assistanse og langsiktig bistand illustreres gjennom den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) sitt arbeid. Som en humanitær aktør har ICRC til formål å redde liv og lindre nød i akutte krisesituasjoner for så å trekke seg ut raskest mulig. Dessverre er gjennomsnittstiden for ICRCs tilstedeværelse i de ti største operasjonene i dag 38 år. I flere av disse 10 kontekstene er ICRC og andre humanitære aktører de eneste med effektiv og langsiktig tilgang til befolkningen.  Tradisjonelle utviklingsaktører risikerer i større grad å bli oppfattet å ta aktiv side i konflikten, siden deres arbeid blir forbundet med politiske målsettinger (som utvikling av statsinstitusjoner). For bedre å kunne bistå den sårbare befolkningen med langsiktige utviklingsmål i slik kontekster, er det nødvendig å sikre økt støtte til humanitære, nøytrale og upartiske aktørers arbeid, samtidig som denne støtten er tydelig adskilt fra annen utviklingsbistand.

Røde Kors ber derfor om at: 

• - Det opprettes en ny post i utviklingsbistanden øremerket humanitære aktørers langsiktige arbeid i langvarige konflikter.

• 4) Humanitært fokus på nedrustning:

De etablerte nedrustningsforaene har ikke hatt fremgang de siste årene, og diskusjonen om kjernefysisk nedrustning har vært preget av økende polarisering. Regjeringens initiativ til å skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for nedrustning gjennom fokus på våpnenes humanitære konsekvenser er derfor velkomment og nødvendig. Kunnskap om risiko, humanitære konsekvenser og konsekvensene for utvikling, miljø og klima er viktig for å skape fremdrift innenfor nedrustningsagendaen.

Røde Kors ber derfor om at:

• - Det opprettes en ny post på kapittel 118 for å videreutvikle det humanitære initiativet innenfor nedrustning.

For spørsmål, ta kontakt med politisk rådgiver Synne Lerhol: 480 93 590 eller synne.lerhol@redcross.no

Spire takker for muligheten til å komme med innspill på komiteens arbeid. Spire er glad for at Bistandsbudsjettet har en økning på 3.8 milliarder. Dette er en  riktig prioritering. Likevel er det svært skuffende at denne økningen skjuler andre nødvendige poster som i realiteten er å finansiere globale fellesgoder - slik som klimatiltak. En kartlegging foretatt av Norad viser at Norge er helt på topp internasjonalt til å bruke bistand til å finansiere globale fellesgoder. Spire frykter denne trenden vil bli enda mer forsterket med dette Statsbudsjett slik det foreligger i dag. 

Klimatilpasning
Regjeringen foreslår 8,2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, inkludert klima og skogsatsingen. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. Spire ønsker gjerne å vektlegge at klimatilpasning er en svært viktig prioritering, men dette er også et tydelig eksempel på en global fellesgode. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt. Klimatilpasningen må dermed finansieres med nye midler, ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. 

Det er heller ikke en stor nok økning. Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa, der vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig.

Forslag til anmodning:

• Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond.
• Komiteen ber om at det umiddelbart flyttes 10 millioner fra støtten til multilaterale organisasjoner til kanalisering av midler for klimatilpasning gjennom sivilsamfunnet.

Matsikkerhet
Mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Større fokus på matsikkerhet er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Dette har også pandemien forsterket, som regjeringen også legger vekt på i Statsbudsjettet. Spire er derfor glad for at Regjeringen skriver at de ønske å styrke bevigningen til matsikkerhet. Likevel må det styrkes ytterligere, og det må sikres tydeligere tiltak. 

Forslag til anmodning

• Komiteen ber om at minst 15 % av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk.
• Komiteen ber om at handlingsplanen “mat, mennesker og miljø” får tildelt økte økonomiske midler slik at denne kan følges opp og implementeres
• Komiteen ber om at det prioriteres å arbeide for lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion
• Komiteen ber om at initiativet for å sikre småbønders rett til å eie egne såfrø, samt lokalprodusert skolemat, som ble initiert i forbindelse med FNs mattoppmøte, følges opp. 

Ungdom, urfolk, kvinner og sivilsamfunn
Spire er også glade for at Solberg regjeringen foreslår å øke post 70 til det sivile samfunnet med rundt 150 millioner kroner. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må derfor sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. Dette er særlig viktig for å inkludere de som rammes aller hardest av klimaendringer, landran, konflikt, sult og fattigdom. 

Forslag til anmodning: 

• Komiteen ber om at alle utviklingsprosjekter implementerer internasjonale retningslinjer for ikke-homogene gruppers representasjon.
• Komiteen ber om at alle utviklingsprosjekter sikrer urfolk og andre marginaliserte gruppers rettigheter til land, naturressurser og menneskerettigheter.
• Komiteen ber om at Norge må, i samarbeid med lokale sivilsamfunn, arbeide for å skape bærekraftige arbeidsplasser som sikrer unge sosial og økonomisk uavhengighet og trygghet.

Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Merknad: Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Særlig er de internasjonale konsekvensene av norsk politikk svært mangelfull. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2023. For å sikre at internasjonale spørsmål inkluderes, må koordineringsansvaret for oppfylling av bærekraftsmålene flyttes fra KMD til SMK. 

På vegne av Spire, 

Julie Rødje, Leder i Spire
​Elise Åsnes, Nestleder i Spire

SOS-barnebyer arbeider i 136 land med å styrke rettighetene til barn som vokser opp uten trygg foreldreomsorg og barn i sårbare familiesituasjoner.  
 
 1. Fortsatt styrking av satsingen på psykisk helse (Kap. 160, post 70, Kap. 161, post 72, Kap. 170, post 70) 

FN roper et varsku om barn og unges psykiske helse, blant annet som følge av koronapandemien[1], og vi mener Norge er godt rustet til å aksle et lederskap for å møte den globale psykiske helsekrisen.   

 Integrering av psykisk helse i Norges globale helsebistand (Kap. 160, post 70)  

SOS-barnebyer anerkjenner den økte styrkingen av psykisk helse under satsingen på ikke-smittsomme sykdommer, med 50 millioner kroner. Verdens helseorganisasjon har gjort det klart at helsebegrepet også inkluderer psykisk helse, samtidig er psykisk helse kronisk underfinansiert og neglisjert i svært mange land. I land som mangler sosiale og økonomiske sikkerhetsnett og velferdstjenester, er psykiske lidelser også en driver til økt ulikhet.  
 
Ifølge WHO, vil psykiske lidelser være den vanligste årsaken til for tidlig død innen 2030[3]. UNICEF peker på at dårlig psykisk helse starter i barndommen og globalt har en av fem barn og unge psykiske helseplager[4]. Barn rammes også av foreldrenes psykiske helse, som ofte fører til at barna utsettes for vold og omsorgssvikt eller helt tap av foreldreomsorg. Videre viser ferske analyser fra Unicef at det årlige samfunnsøkonomiske konsekvensene som følge av psykiske lidelser hos barn og unge utgjør hele 387,2 milliarder dollar[5]. Vi ber komiteen anmode at  

•  Regjeringen viderefører Norges satsing på psykisk helse som en integrert del av Norges arbeid med global helsehelsebistand  

Psykisk helse under Helse for Utvikling i Kunnskapsbanken (Kap. 161, post 72)   

Det er svært positivt at programmet “Helse for utvikling” er planlagt utredet i 2022 under Kunnskapsbanken med en budsjettert satsing på 40 millioner. Norge har et sterkt norsk fagmiljø som samarbeider nært med akademia og sivilsamfunn, som til sammen har viktige erfaringer med å bygge opp psykiske helsetjenester i partnerland for å møte en av vår tids største globale helseutfordringer. Vi ber derfor komitéen anmode at   

•  Regjeringen prioriterer utredningen og igangsette opprettelsen av Helse for utviklings-programmet gjennom kunnskapsbanken med en integrert satsing på psykisk helse 

Styrke lokalbaserte tiltak gjennom sivilsamfunnet (Kap. 170, post 70)   

I land med dårlige utbygde sosiale sikkerhetsnett og velferdstjenester, spiller sivilsamfunnsorganisasjoner en viktig rolle som partner med myndigheter for å utvikle lokalbaserte lavterskeltiltak for barn og familier i sårbare omsorgssituasjoner. Ikke minst har lokale aktører en viktig rolle i å bidra med økt åpenhet i lokalsamfunnet og fjerne stigma og tabuer knyttet til psykiske lidelser og forebygge at barn mister trygg foreldreomsorg med tidlig innsats for utsatte barn og familier. Sivilsamfunnsorganisasjoner har også en viktig pådriverrolle lokalt i utviklingen av gode velferdstjenester og beskyttelse gjennom et godt lovverk. Vi ber komiteen anmode om at   

•  Regjeringen styrker lokale aktører på grasrota som bidrar til økt åpenhet om psykisk helse, støtter familier i sårbare omsorgssituasjoner og aktivt arbeider for bærekraftige og inkluderende og velferdstjenester. 

 2. Et strategisk løft for barns rettigheter (tverrgående under hele programområde 03, særlig Kap. 152, post 70 og Kap. 160, post 72)  

FN peker på at pandemi, klimaendringer, konflikt og økende ulikhet  er noen av de største driverne til at barn ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Vi mener budsjettet mangler en tydelig strategisk satsing som ivaretar barns rettigheter på tvers av utviklingspolitiske satsingsområder for å hindre at de mest utsatte barna havner i blindsonen.   

Strategisk løft for barns rettigheter (Kap 152, post 70)  

 SOS-barnebyer er glade for at budsjettet løfter menneskerettighetene som et selvstendig mål for norsk utviklingspolitikk og som en integrert del av Norges internasjonale engasjement, og påpeker behovet for å fremme, beskytte og forbedre etterlevelsen av internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Dette er viktig i en tid hvor menneskerettighetene er under press og sivilt samfunn i mange land opplever innskrenket handlingsrom og mulighet til å holde myndigheter ansvarlig for sine forpliktelser bl.a. til å utvikle sikkerhetsnett for barn og unge.   
 
Vi savner allikevel et særskilt fokus på barn og unges rettigheter. Situasjonen for barn i sårbare omsorgssituasjoner uten noe form for sosialt sikkerhetsnett eller beskyttelse har blitt ytterligere forverret under koronapandemien, og FN er bekymret for barna som har mistet sine omsorgspersoner eller står i fare for å miste sin familieomsorg som følge av pandemien[2]. Det trengs et løft for å sikre at disse barna ikke faller utenfor alle sikkerhetsnett.  SOS-barnebyer ber komiteen anmode at  

•  Regjeringen utvikler en helhetlig strategisk innsats for barns rettigheter i norsk utviklingspolitikk som legger føringer for hvordan Norge skal støtte utviklingsland i deres egen etterlevelse av barns rettigheter.  

Fakta og kunnskap om barn i utsatte situasjoner (Kap. 160, post 72)   

FNs Barnekomite har flere ganger tatt opp mangel på data om de mest utsatte barna i sine anbefalinger til flere av Norges partnerland². For å nå målsettingen i bærekraftmålene om at «ingen skal utelates» må kunnskapen om de mest utsatte barna styrkes.  Vi ønsker derfor velkommen Kunnskapsbankens program Data for Utvikling for å investere i bedre datainnsamling og statistikk for å bidra til god data som kan benyttes i utvikling av målrettede velferdstjenester og barnevern for de mest marginaliserte barna i Norges partnerland.  SOS-barnebyer ber komiteen anmode at   

•  Regjeringen utvikler Data for utviklings-programmet gjennom Kunnskapsbanken for å sikre bedre kunnskap om utsatte barn og sikre gjennomføring og etterlevelse av politikk og lovverk om barns rettigheter. 

[1]  https://www.unicef.org/media/108161/file/SOWC-2021-full-report-English.pdf    

[2]https://www.unicef.org/press-releases/statement-unicef-executive-director-henrietta-fore-children-deprived-parental-care

[3]https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/suicide

[4]https://www.unicef.org/reports/state-worlds-children-2021

[5]https://www.unicef.org/reports/state-worlds-children-2021

Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022: Programkategori 03.10 - Utviklingssamarbeidet 

Vi takker for anledningen til å komme med vårt innspill, som retter seg mot regionbevilgningen til Latin-Amerika og Karibia, menneskerettigheter, sivilt samfunn og næringsutvikling, landbruk og fornybar energi. 

Kap. 159 Regionbevilgninger 

LAG ser veldig positivt på at regjeringen ønsker å øke regionbevilgningen til Latin-Amerika noe, for å kunne fokusere mer på klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse i Haiti. Spesielt de mellomamerikanske landene i regionen samt karibiske land som Haiti er ekstra utsatt for klimarelaterte katastrofer, hvor det er bra at Norge ønsker å bidra inn i dette arbeidet.  

Vi er glade for at regjeringen ønsker å fortsette den langsiktige støtten til Guatemala, og at det fortsatt skal være fokus på urfolk i denne satsningen.  

Da Guatemala siden 2017 ikke har hatt diplomatisk tilstedeværelse gjennom en norsk ambassade, er det essensielt at norsk bistand fortsetter å styrke sivilsamfunn og spesielt bonde- og urfolksorganisasjoner. Med den nye NGO-loven i Guatemala frykter vi at handlingsrommet til disse organisasjonene vil begrenses, og derfor er fortsatt prioritering både politisk og økonomisk viktig. 

Tallene på femicidios i landet er også skremmende høye, hvor GAM (Grupo de Apoyo Mutuo) sine data indikerer at tallet er 31 % høyere i år enn i fjor. Situasjonen for aktivister som kjemper for miljø og land er også urovekkende, og det at pandemien fortsatt herjer gjør disse punktene mer alvorlige.  

Dermed blir det viktig å ta med seg de gode sidene fra Mayaprogrammet, som å fortsette å inkludere sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med partnere i landet i prosessen, fortsette fokuset på politisk opplæring og deltakelse, samt sørge for samstemthet i den norske tilstedeværelsen i landet.  

Kap. 152 Menneskerettigheter 

Ytringsfriheten er flere steder i Latin-Amerika under press, hvor det nye norske fokuset på dette punktet er en viktig satsning som må prioriteres. For at denne innsatsen skal treffe, ser vi det som essensielt at man gjennom statsbudsjettet bevilger midler til organisasjoner som arbeider direkte med å styrke sivilsamfunn og organisasjoner på grasrota. 

Situasjonen for menneskeretts- og miljøforkjempere er alvorlig i Latin-Amerika, hvor Global Witness’ rapport om drap på miljøaktivister for andre år på rad viser at Colombia troner som verdens farligste land å være miljøaktivist i, med land som Brasil, Mexico, Nicaragua, Honduras og Guatemala også høyt oppe på listen. Det er altså farligere enn noen gang å heve stemmen, organisere seg, kreve sin rett til territorielle og kulturelle rettigheter og vern av natur i Latin-Amerika. 

Kap. 170 Sivilt samfunn 

Sivilsamfunnspotten i forslaget til statsbudsjett foreslås også økt, noe vi anser som svært positivt.  

Svært mye av det gode arbeidet som gjøres for grasrota, er det sivilsamfunnet som står for. I lys av Covid-19 er dette fokuset enda viktigere enn noen gang, og vi ser et stadig et mer redusert handlingsrom for sivilsamfunn. 

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi 

Den avtroppende regjeringen har foreslått et klimainvesteringsfond, som skal investere i fornybar energi i utviklingsland. Det er veldig bra at man tar klimatruslene på alvor, men vi ønsker også å minne om hvilke utfordringer man må ha i mente: 

• Selv om fornybar energi er positivt for klimaet, vil det fremdeles være ressurskrevende med hensyn til for eksempel jord og vann, og ikke minst menneskerettigheter. Her i Norge vant reindriftssamene på Fosen frem i Høyesterett for noen uker siden – vindkraftprosjektene strider mot urfolks rettigheter, og skulle aldri blitt bygd. 
• Prosjektene det investeres i må være lokalt forankret, og respektere internasjonale lovverk og prinsipper som ILO 169 og FPIC. Hensyn til marginaliserte grupper som urfolk, afroetterkommere og småbønder må ivaretas. 
• Prosjektene må komme lokalbefolkningen til gode i de aktuelle områdene, det være seg i form av arbeidsplasser, at produksjon for hjemmarkedet prioriteres (solceller, vindkraft), og at prosjektene ikke fratar lokalbefolkningen sitt livsgrunnlag. 
• Prosjektene kan komme i konflikt med lokalbefolkningens interesser som for eksempel tilgang til jord og naturressurser, og står ofte til hinder for kulturelle rettigheter. Grundige konsekvensutredninger, konsultasjoner og høringsrunder på både offisielle og lokale språk, samt samtykke, må ligge til grunn for landbaserte prosjekter, for å sikre at de ikke går på bekostning av lokalbefolkningens rettigheter. 

Et eksempel her er at i løpet av de siste ti årene har Scatec Solar og Norfund sammen med Kommunal Landspensjonskasse, KLP, investert i to solcelleparkprosjekter sør i Honduras. Lokalbefolkningen forteller at de ikke har blitt informert tilstrekkelig og ei heller blitt konsultert om prosjektene. Dette har i sin tur ført til avskoging og sosiale konflikter i området. Solcelleparkene Los Prados og Agua Fría utgjør en del av den honduranske regjeringens satsing på bærekraftige kraftverk. Det er inngått 20-årige avtaler for kjøp av energi fra de to norske solcelleparkene til det honduranske nasjonale strømselskapet Empresa Nacional de Energia Eléctrica, ENEE. Norske investeringsfond som Norfund, KLP, samt selskapet Scatec Solar har som formål å produsere ren energi på en bærekraftig måte som fremmer utvikling. 

Solcelleparkene ligger i et område hvor bønder er avhengig av jordbruk, og der matjorden bygges ned til fordel for solenergiprosjektene. I tillegg til dette har avskogingen ført til fellingen av tretypen jícaro, et tre som alltid har vokst her. Ingen fortalte lokalbefolkningen at disse trærne skulle felles. Dette er bare et av mange eksempler hvor utbygging av fornybar energi får alvorlige konsekvenser for grunnleggende rettigheter og matsuverenitet.  

Eksportfremme

NHO har i lengre tid etterlyst en større satsing på eksportfremme. Flere rapporter viser betydelige svakheter ved det norske virkemiddelapparatet. Våre naboland bruker større ressurser og har en mer målrettet og strategisk satsing for å hjelpe egne bedrifter ut i et stadig tøffere internasjonalt marked. Det nye Eksportstrategirådet må få en sentral rolle i arbeidet med å løfte norsk eksport i samarbeid med næringslivet, virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten for å identifisere, prioritere og utvikle strategiske eksportsatsinger mot internasjonale markeder i sterk vekst. Et bedre samarbeid mellom aktørene er helt avgjørende for at vi skal lykkes i den internasjonale konkurransen.

NHO støtter den nye regjeringens ønske om at statens verktøy for å bistå norske eksportbedrifter bør styrkes, slik at flere kan lykkes i internasjonal konkurranse. Dette gjelder særlig ordninger som legger til rette for økt eksport av tilvirkede varer og tjenester.  

Økonomisk diplomati og næringsfremme bør løftes som en hovedprioritet for utenrikstjenesten og det må gis klare instrukser for å følge opp en slik prioritering i praksis. Norske ambassader har svært små operasjonelle midler til å drive aktiviteter for eksportfremme. Kap. 115, post 71 er foreslått nærmest uforandret på 8,28 mill. Dette er for ingenting å regne når det skal fordeles på rundt hundre utenriksstasjoner og det vil neppe innfri den nye regjeringens ønske om å styrke utenrikstjenestens arbeid med å fremme norsk næringsliv i utlandet. Utenriksstasjonene er en svært relevant aktør i arbeidet med å fremme norsk eksport og en så liten bevilgning fører neppe til en at dette blir en kjerneoppgave for dem.

Aktiv Europapolitikk

EØS-avtalen utgjør den kanskje viktigste rammebetingelsen for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Norge må knytte seg tettest mulig opp til EU for å benytte mulighetene som ligger i det europeiske samarbeidet. Vi må søke tidlig deltagelse i EUs politikkprosesser og en mer aktiv tilstedeværelse i Brussel og i de europeiske hovedstedene. Det er spesielt viktig å delta aktivt i EUs satsing på grønn omstilling gjennom European Green Deal og investeringene gjennom EUs gjenoppbyggingsfond. Her går utviklingen svært fort og representerer store muligheter for norsk næringsliv, særlig innen havvind, hydrogen, CCS, maritime og digitale verdikjeder. Norge må jobbe mer strategisk for å medvirke i disse prosessene, både i regelverksutviklingen og ved å bistå bedriftene i å søke markedsmuligheter.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.: Debatten om EØS-avtalen og NAV-skandalen viser at det er et stort behov for informasjon og forskning om EØS/EU for å øke kunnskapsnivået i forvaltningen, befolkningen og næringslivet. EU-opplysning foreslås økt fra 5 mill. kr til 7 mill. kr. Det er positivt at bevilgningen øker med 2 mill. kr. Bevilgningen til europapolitisk forskning holdes imidlertid uendret på 16,7 mill. kr. Bevilgningen burde minst vært doblet.

Post 21 spesielle driftsutgifter: Med et EU i stor endring, øker Norges behov for kunnskap om utviklingen. Regjeringen foreslår å igangsette et treårig prosjekt "Norge og EU mot 2030", som skal bidra til kompetanseheving og politisk debatt om temaer og politikkområder der utviklingen har særlig betydning for norske interesser. NHO mener at tiltaket er svært viktig og nyttig for å tette kunnskapshull. Likevel er bevilgningen på 2,3 mill. kr for lav til å møte det informasjonsbehov som gjør seg gjeldende i det norske samfunnet.

Deltagelse i EUs programmer

Det er viktig å opprettholde og styrke deltakelse i EU-programmer av betydning for norsk næringsliv, samt å sikre budsjettmessig dekning for våre forpliktelser. Dette gjelder først og fremst EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa), EUs rammeprogram for utdanning (Erasmus+), EUs programmer for romvirksomheten, EUs program for digitalisering (Digital Europe) og EUs program for konkurransekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME).

Norge har forpliktet seg i å delta i EDF for perioden 2021-2027, som har en ramme på 8 mrd. euro. For videreutvikling av norsk forsvarsindustri er deltakelse svært viktig for Norge, og NHO støtter regjeringens offensive europapolitikk på det sikkerhetspolitiske området.

Handelspolitikk

NHO ønsker velkommen de handelspolitiske hovedprioriteringene for å sikre økonomi og velferd, herunder EØS-avtalen og det multilaterale handelssystemet i form av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

• Norge må ta en lederrolle i arbeidet med å styrke WTO og gjenetablere en effektiv tvisteløsningsmekanisme.
• Norge må fremforhandle handels- og investeringsavtaler med store og voksende handelspartnere, herunder en avtale med Kina for å sikre økt markedsadgang for norske bedrifter. Norge må opprettholde trykk i forhandlingene med India og arbeide for å sette i gang forhandlinger med Japan.
• Stortinget anmodes om å ratifisere avtalen med Mercosur når denne kommer til behandling.
• Norge må sikre at biler produsert med norske batterier ikke rammes av toll i handelen mellom EU og Storbritannia.

Programområde 03: Bistand. Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Koronapandemien har rammet næringsutvikling og arbeidsplasser i utviklingslandene hardt. Bare i Afrika sør for Sahara anslår ILO at 22 millioner jobber er tapt. Gode jobber er den sikreste veien ut av fattigdom og for utjevning av ulikheter. Privat sektor er sentral for å skape nye jobber. Det er derfor svært beklagelig og overraskende at det i forslaget foreslås å kutte i støtten til næringsutvikling og jobbskaping, særlig når bistandsbudsjettet ellers øker.

Vi er positive til etableringen av et nytt fornybarfond forvaltet av Norfund, men finner det betimelig å minne om at til tross for denne nye satsingen er bevilgningen over kapitel 162 fortsatt lavere enn den var ved starten av forrige stortingsperiode.

Post 70: Næringsutvikling og handel: Denne posten er kuttet med over 25% i løpet av forrige stortingsperiode. Kuttene gjør at bedrifter får mindre tilgang på risikoavlastende tiltak gjennom Norads ordninger for bedriftsstøtte og strategiske partnerskap. NHO har tidligere tatt til orde for minst 250 millioner i årlig ramme til strategiske partnerskap og en kraftig oppjustering av rammene for bedriftsstøtteordningen. Posten bør dobles og holdes stabil for å skape forutsigbarhet for bedriftene.

Post 72: Fornybar energi: NHO er bekymret for at de gjentatte kuttene i denne budsjettposten gjør at regjeringens varslede garantiordning for fornybar energi ikke får tilstrekkelige rammer til å være effektiv. NHO har klare forventinger om at kuttene i post 72 Fornybar energi ikke må ramme garantiordningen for fornybar energi. NHOs pådriverforum har anbefalt at garantirammen må være minst 500 millioner, og økes til 1 milliard over en fireårsperiode. Det vil kunne bidra til å realisere opp mot 30 milliarder i investert kapital. Budsjettforslaget er ikke tilstrekkelig for å nå dette målet.

Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet i Statsbudsjettet for 2022

CARE Norge er positiv til at det foreslåtte bistandsbudsjettet er på over 1% av BNI og at den nye Regjeringen har som ambisjon å opprettholde det nivået.

Pandemien har hatt uproposjonal negativ virkning på store deler av verden, både økonomisk og politisk. Men i alle deler av verden, er det ingen tvil om at kvinnene er hardest rammet. Det er derfor ekstra viktig fremover at likestilling er en gjennomgående prioritering i norsk bistand. Uten likestilling når vi ikke de andre bærekraftsmålene.

CARE Norges hovedsynspunkt er:

• Likestilling som tverrgående hensyn må prioriteres.
• Målrettede tiltak for kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet må styrkes.
• Kjønnsperspektivet og et særskilt arbeid mot seksualisert vold i humanitær innsats må sikres.

Likestilling som tverrgående hensyn

Stortinget har vedtatt at likestilling skal være et tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk og Regjeringen har operasjonalisert dette til at likestilling skal være hoved- eller delmål i minst halvparten av porteføljen. Denne ambisjonen er ennå ikke nådd, og departementet oppgir at den såkalte likestillingsmarkøren for 2020 er på 42 prosent. Det foreslåtte budsjettet bringer oss antageligvis ikke til målet. Det er imidlertid vanskelig å lese ut av budsjettet hva som er likestillingskomponenten under de ulike kapitlene og hvordan den konkret berøres i postene.

• Vi ber Stortinget konkretisere likestillingsmålene og at komiteen ber Regjeringen om å styrke den overordnede kjønnsdimensjonen i norsk utviklingssamarbeid både i rapportering og i budsjettfremleggene.

CARE er positiv til den betydelig økte norske innsatsen på klimatilpasning. Klimaendringer rammer kvinner hardest. Og å styrke likestilling er helt nødvendig for å nå klimamålene. Vi vil derfor understreke viktigheten av å prioritere kvinners deltakelse og likestilling i klimaarbeidet. Den varslede økte satsingen på matsikkerhet er viktig både i et klima- og kvinneperspektiv. Et eksempel er CAREs samarbeidsprosjekt med NMBU og et forskningsinstitutt i Niger hvor det utarbeides løsninger for hvordan lokalt landbruk bedre kan produsere næringsrik mat og tilpasse seg klimautfordringene. Opplæring i entreprenørskap for kvinner og ungdom er en viktig del av prosjektet, som fikk støtte av UD til en ny fase tidligere i år^[1].

•  Vi ber om at Stortinget løfter frem kvinnene og kjønnsdimensjonen i klimatilpasningsarbeidet, både gjennom målrettede og integrerte likestillingstiltak (Kap. 163).

Likestilling som målrettet arbeid

Likestilling har gått i revers under pandemien. Derfor er det viktig å satse på målrettede tiltak for å styrke kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet. Det er positivt at midlene til seksuell og repoduktiv helse øker. I et rekordhøyt budsjett skulle vi likevel ønske å se en økning også i målrettet arbeid for likestilling, og en satsning på kvinners politiske og økonomiske deltakelse. Erfaring viser at når kvinner får bestemme over egne penger, gir det også økt trygghet for å delta i samfunnet og få sin stemme hørt og bestemme over egen kropp.

Likestilling for utvikling som program under Norad skal styrke landenes kapasitet til å utvikle politikk og lover som styrker kvinners rettigheter. Programmet er fortsatt veldig beskjedent og det er uklart hvilke ambisjoner programmet har fremover. CARE ønsker en evaluering og at Stortinget uttrykker forventninger om en tydeligere satsing på kvinners økonomiske og politiske deltakelse. Det kan være et potensiale i mer kunnskapsdeling, også mellom utviklingsland, hvor noen land har gjennomført effektive tiltak som kan anvendes av andre.  

• Vi ber Stortinget inkludere kvinners politiske og økonomiske deltakelse som eget mål under bevilgningen til likestilling (kap. 164, post 70).
• Vi ber Stortinget ta initiativ til en evaluering av og evt videreutvikling av programmet Likestilling for utvikling til nye land og sektorer.

For å oppnå likestilling er det helt nødvendig å endre ujevne maktstrukturer og involvere både kvinner og menn. Rigide kjønnsroller har negative konsekvenser også for mange menn. Derfor er det viktig å jobbe med gutter og unge menn for å utvikle positive maskuline identiteter og kjønnsroller, som for eksempel gjennom å inkludere kritisk refleksjon rundt kjønn og likestilling i skolen.

• Vi ber Stortinget fremheve tiltak som styrker gutters og menns aktive deltakelse i arbeidet for likestilling mellom kjønnene.
• Vi ber Stortinget prioritere tradisjonelle og religiøse aktører mer aktivt inn i arbeidet for likestilling.

Nødhjelp og humanitær bistand:

Det er svært positivt at det foreslås økning i bevilgningene til nødhjelp. I flere land er det fortsatt usikkerhet om både behov og hvilket rom det vil være for humanitær hjelp, som blant annet i Afghanistan og Myanmar. CARE vil minne om at humanitær nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid må ses i sammenheng med hverandre, og at det første ikke går på beskostning av det andre. Det er det langsiktige arbeidet som kan skape varige endringer.

Det er gledelig å se at andelen arbeid gjennom sivilt samfunn i humanitære kriser og nødhjelp annerkjennes. Det er også svært positivt at viktigheten av å integrere et kjønnsperspektiv og et særskilt arbeid mot seksualisert vold i humanitær innsats blir fremhevet (kap 150).

• Vi ber om at Stortinget øremerker midler til å arbeide for likestilling, bekjempelse av kjønnsbasert vold, og inkludering av kvinneorganisasjoner i humanitær innsats under Kap. 150 Humanitær bistand og Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid.
• Vi ber om at samspillet mellom humanitær innsats og utviklingssamarbeid tydeliggjøres, særlig i lys av at administrasjonen er delt mellom UD og Norad.
• Vi ber om at nødhjelp og humanitær bistand i større grad kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.

_{[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/ud/pressemeldinger/2021/matsikkerhet_niger/id2863358}

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å bidra med innspill til årets statsbudsjett, og ønsker velkommen et budsjett for utenriks- og utviklingspolitikk som viderefører en aktiv satsning på næringsliv, klima, miljø og bærekraftig utvikling.

Klimainvesteringsfond gjennom Norfund - Kapittel 162

Opprettelsen av et klimainvesteringsfond gjennom Norfund er et svært godt og etterspurt tiltak for å bidra til å nå målene i 2030-agendaen. Vi i UN Global Compact støtter dette initiativet og ser positivt på at det bevilges midler over statsbudsjettet og at det brukes av Norfund egenkapital til arbeidet. Vi ønsker likevel å bemerke at bevilgningen kan vurderes økt. Skal vi ta utgangspunkt i forpliktelsene fra Parisavtalen om å mobilisere klimainvesteringer på 100 milliarder dollar årlig, vil det være langt igjen om vi skal nå målet. Skal Norge ta en ledende rolle på klimainvesteringer internasjonalt, som uttalt i Hurdalsplattformen, vil en betydelig økning av investeringen i fondet på sikt fortsatt være nødvendig.

Bekjempelse av ulovlig kapitalflyt - Kapittel 172

Vi ser positivt på prioriteringen av videre oppfølging av arbeidet mot ulovlig kapitalflyt, som uttrykt i forslag til statsbudsjettet (Prop 1 UD, s. 22) og i Hurdalsplattformen[1]. Vi i UN Global Compact Norge har foreslått opprettelsen av et nordisk panel som skal videreføre arbeidet gjort av det internasjonale FACTI-panelet[2] både her hjemme og i samarbeid med utviklingsland, en tilhørende konferanse i Stavanger som avholdes årlig planlegges.  

Uheldig forskjellsbehandling av FN-organisasjonene i Norge: FN og globale utfordringer – Kapittel 151, post 73

FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact Norge ble etablert i Norge i 2019. Det er det første FN-kontoret som er etablert i Norge siden 2002. Kjennskapen til organisasjonen øker, men det tar naturligvis tid å etablere seg som en aktør i Norge. Vi ble etablert av det norske næringslivet selv for å fremme bærekraftsmålene mot norske bedrifter. Vi mener det beror på en misforståelse eller manglende kunnskap om organisasjonen, når vi nå av Utenriksdepartementet blir holdt utenfor støtten som går til FNs pådriverarbeid for bærekraftsmålene, altså post 73 i kapittel 151[3]. På direkte forespørsel til Utenriksdepartementet om UN Global Compact Norge skal behandles på lik linje med FN-sambandet og UNICEF Norge og derfor motta støtte til vårt informasjonsarbeid i Norge, så venter vi fortsatt på et avklarende svar. Dette kan skyldes at det var Stortinget i sin tid som fastslo at FN-sambandet og UNICEF Norge, av gode grunner, skal motta midler til deres arbeid over en egen post i statsbudsjettet (post 73, FNs pådriverarbeid for bærekraftsmålene, kapittel 151). UNICEF Norge, FN-sambandet og UN Global Compact Norge har imidlertid nøyaktig samme organisatoriske oppsett gjennom norske organisasjonsnumre og egne norske styrer. I dag mottar UNICEF Norge så vidt oss bekjent 2,2 millioner kroner årlig og FN-sambandet nærmere 30 millioner kroner over denne posten. Vi ber derfor komiteen likestille UNICEF Norge, FN-sambandet og UN Global Compact Norge i statsbudsjettet, slik at Utenriksdepartementet vet hvordan de skal forholde seg til dette.

Forslag til merknad: Komiteen mener at de norske FN-organisasjonene med norske organisasjonsnumre og styrer bør likestilles i adgangen til å søke midler til pådriverarbeidet for bærekraftsmålene. Det betyr at FN-sambandet, UNICEF Norge og UN Global Compact Norge likestilles i muligheten for å søke om midler fra post 73 i kapittel 151 i statsbudsjettet. Med tanke på mandat og størrelse skal UNICEF Norge og UN Global Compact likestilles. Det bevilges derfor 2,2 millioner kroner årlig til UN Global Compact Norge til deres arbeid med FNs pådriverarbeid for bærekraftsmålene mot næringslivet.

OM UN GLOBAL COMPACT

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft med 14.000 medlemsbedrifter. Norgeskontoret til UN Global Compact åpnet i 2019 og er det største bedriftsinitiativet for bærekraft i Norge med over 300 medlemmer. I dag er 30 av de 40 største selskapene i Norge medlemmer i tillegg til aktører som NBIM, NHO og Innovasjon Norge og mange små og mellomstore bedrifter. Wenche Grønbrekk fra Cermaq er styreleder, Tor Helmersen fra Investinor er styrets nestleder og Kim N. Gabrielli er admin. direktør for sekretariatet i UN Global Compact Norge. Mer info på: www.globalcompact.no

Kontakt:

Admin. direktør Kim Gabrielli, kim.gabrielli@globalcompact.no, tlf. 974 24 587

Politiske rådgiver Christian Carli, tlf. 41074532 eller mail christian.carli@globalcompact.no

 [1] I Hurdalplattformen står det at «Norge skal innta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse» og «Arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet» s. 82

[2] FACTI - The High Level Panel on International Financial Accountability, Transparency and Integrity for Achieving the 2030 Agenda. Mer info: https://www.factipanel.org/about  Benedicte S. Fasmer, konsernsjef i Sparebank 1 SR-Bank representerte Norge og Norden i panelet.

[3] Dagens tekst i Prop. 1: Kapittel 151: Post 73, Nederst på side 115: “Videre dekker posten støtte til FN-sambandet og Unicef-komitéen Norge. Posten finansierer også organisatorisk og faglig styrking av FNs pådriverarbeid for bærekraftsmålene og støtter statsministerens ledelse av FNs pådrivergruppe for disse.”

Kap. 160 Helse, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å øke bevilgningen med kr. 10 mill. til behandling av grå stær. Det vil kunne gi 20.000 personer synet tilbake.

Kap. 160 Helse, Forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen trappe opp kampen mot unødvendig blindhet.

Kap 164 Likestilling, Post 73 Sårbare grupper, Forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen ved Norad inviterer World Blind Union til å søke midler under denne tilskuddsordningen.

Kapittel 170 Sivilt samfunn, Forslag til merknad

Stortinget understreker viktigheten av universell utforming for alle utviklingsprosjekter, og etterspør spesielt tiltak for universell utformiming innen digital undervisning og universell helsedekning. 

Utdyping av anmodninger og forslag til merknader

Vi ser med glede at kap 170, sivilt samfunn, og kap 165, post 73, likestilling og sårbare grupper, er økt. Blindeforbundet har over 40 års erfaring med å støtte blindeforbund i Afrika og Asia.

For å nå FNs bærekraftsmål om at «Ingen skal utelates» må utviklingssamarbeidet være inkluderende og rettighetsbasert. I tråd med Hurdalserklæringen håper vi norske myndigheter under Global Disability Summit (GDS) kan fortelle at CRPD er inkorporert i Menneskerettighetsloven og vise til en fremsynt strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingssamarbeidet og i det humanitære arbeidet. Støtte til personer med funksjonsnedsettelsers egne organisasjoner og fokus på universell utforming og eliminering av barrierer må være bærebjelker i den kommende strategien.

Kapittel 160 Helse

I sommer vedtok Verdens Helseorganisasjons (WHO) den banebrytende resolusjonen om øyehelse “Vision for Everyone: accelerating action to achieve the Sustainable Development Goals.”[1] Blindeforbundet forventer at Norge følger opp egne forpliktelser og påvirker andre land til å gjøre det samme.

I land uten solide sikkerhetsnett kan synstap være et steg mot ekstrem fattigdom, ofte for hele familier, og en tapt fremtid for barn og unge. WHOs rapport «World Report on Vision»[2] viser at minst 2,2 mrd. mennesker er synshemmet og 1 mrd. av disse kunne vært forebygget eller kurert. 65 mill. er synshemmet på grunn av grå stær. Dette kan, i mange land behandles for i underkant av kr. 500. Blindeforbundet jobber langsiktig innen øyehelse i flere land. I 2019 sikret vi 17 207 operasjoner, opp mot 14 000 av disse var for grå stær. I Covidåret 2020 sikret vi 9537 operasjoner og 7 937 var for grå stær. Vi vil gjerne utvide vårt engasjement på dette feltet. Våre helsetjenester er inkluderende og en del av satsing på universell helsedekning i landene vi arbeider i.

Kapittel 164 Likestilling

Det er svært positivt at post 73 Sårbare grupper fortsetter å øke. Disse midlene er sentrale for å innfri både FNs bærekraftsmåls med «Ingenting om oss uten oss » og realisering av FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Organisasjoner av funksjonshemmedes særskilte rett til deltakelse[3] er tydeliggjort av FN og det er positivt at budsjettet fremhever støtte til personer med funksjonsnedsettelses egne organisasjoner.

Blindeforbundet har vært medlem av World Blind Union[4] siden oppstart i 1984. Organisasjoner av synshemmede fra 190 land er i dag organisert i denne viktige globale organisasjonen. Sammen fremmer vi rettighetene til blinde og svaksynte og synliggjør politikk og nødvendige tiltak for samfunnsmessig likestilling for mennesker med sansetap. Det er svært viktig at funksjonshemmedes bevegelse har sterke organisasjoner som representerer ulike funksjonsnedsettelser.

[1] https://undocs.org/en/A/RES/75/310  Lastet ned 19.10.2021

[2] https://www.who.int/publications-detail/world-report-on-vision Lastet ned 14.10.2019

[3]https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD/C/GC/7&Lang=en

[4] https://worldblindunion.org/  Lastet ned 21.10.2021

Høringsinnspill fra Global Campaign for Education (GCE) – Norge til statsbudsjett 2022

GCE-Norge takker for muligheten til å komme med innspill til utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2022. Vi er et nettverk av 18 organisasjoner som jobber for bærekraftmål fire og å fremme retten til utdanning i utviklingsland.[1]

Utdanning er en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling. God og relevant utdanning legger grunnlaget for næringsutvikling, sysselsetting, bekjempelse av ulikhet, tilpasning og reversering av klimaendringer og for et sterkt og levende demokrati. Utdanning er en grunnleggende menneskerett, og sørger for vekst og utvikling hos både enkeltindividet og i samfunnet som helhet.

Selv om vi i Norge begynner å ta hverdagen tilbake, er fortsatt svært mange barn og unge stengt ute av skoler og utdanningsinstitusjoner rundt om i verden. Ifølge UNESCO er det fortsatt 117 millioner barn og unge som ikke går på skolen[2], og Unicef påpeker at 77 millioner nå har vært 18 måneder uten fysisk skolegang.[3] Det er første gang i fredstid at en hel generasjon har fått sin utdannelse satt på vent. Jenter, fattige og barn i konfliktområder er særlig utsatt. På grunn av stengte skoler øker barnearbeid, tenåringsgraviditeter og barneekteskap i omfang, og vi estimerer at rundt 15 millioner barn aldri vil komme tilbake til skolebenken, på grunn av pandemien. Dette kommer i tillegg til de 263 millioner barn som ikke gikk på skolen før pandemien traff oss.[4]

Norge spiller en ledende rolle for sårbare barn og unges rett til utdanning og har Unicef, Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), UNESCO og Education Cannot Wait (ECW) som sentrale samarbeidspartnere, i tillegg til sivilsamfunnsorganisasjoner. GCE-Norge støtter Norges prioriteringer av samarbeidspartnere innenfor utdanningssektoren, og vi er glade for å se at det er tverrpolitisk enighet om at bistand til utdanning er viktig. Både den avgåtte regjeringens budsjettforslag og lovnader om en videreføring av inkluderende utdanning i Hurdalsplattformen, vitner om at dette er og blir en viktig satsning for Norge.

De neste årene blir avgjørende for hvor store konsekvenser koronapandemien og stengte skoler får. Verdenssamfunnets reaksjon vil avgjøre hvor mange barn som kommer tilbake på skolen. Utdanning og skolegang er av viktig betydning for andre områder i livet enn bare det faglige, blant annet for god psykisk og fysisk helse gjennom hele livet, for god ernæring, og for å sikre fattige, sårbare og jenters rettigheter. Med under 10 år igjen til bærekraftmålene skal nås, må det handles raskt for å sikre retten til utdanning. Samtidig er global utdanning under press, noe som ble tydelig under påfyllingskonferansen til Det Globale Partnerskapet for Utdanning i juli 2021. Man klarte ikke å nå målet om en årlig global sum til GPE på 5 milliarder dollar. GCE-nettverket hadde jobbet for og oppfordret Norge til å bidra med 950 millioner i året, men beløpet ble satt til 740 millioner. Å styrke GPE for å bidra til å bygge utdanningssystemer i partnerland er helt avgjørende når land skal bygge seg opp etter en pandemi. Derfor er GCE-nettverkets hovedkrav å styrke GPE i tråd med ønsket i forkant av påfyllingskonferanse. Dette kan en ny regjering følge opp.

Gratis, universell utdanning er en grunnstein i den norske velferdsstaten. Dette gjenspeiles i Norges innsats for utdanning i utviklingssamarbeidet. Norges merverdi kommer til uttrykk, blant annet i synet på inkludering og at vi tar avstand fra kommersialisering av grunnutdanning. Det er avgjørende at kvalitetsutdanning er tilgjengelig for alle, ikke bare for dem som kan betale. Norsk bistand støtter fremdeles profittbaserte skoler gjennom Norfund.[5] Slik bistand er ikke rettighetsorientert, støtter ikke de mest marginaliserte og risikerer å svekke nasjonale utdanningssystemer. Barnekonvensjonens artikkel 28a er tydelig på at grunnutdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle.[6] Vi er glade for å se at den nye regjeringen i sin plattform eksplisitt fremhever ikke-profittbaserte løsninger. En naturlig konsekvens må være at norsk bistand ikke går til profittbaserte skoler i utviklingsland gjennom Norfund.

Det er samtidig en utfordring å vite nøyaktig hvilken sum regjeringen foreslår skal gå til utdanning. Ved å lese budsjettet kan man få inntrykk av at man styrker utdanningen med 500 millioner, fordi kapittel 161 er økt fra 2,7 til 3,2 milliarder. Samtidig er det innenfor regionbevilgninger noen økninger som har et utdanningspreg. Derfor ville det være fornuftig om man innenfor regionbevilgningen tydeliggjør de tematiske satsningene slik man gjorde i statsbudsjettet for 2019, med plantall for hver sektor[7]

GCE anbefaler at:

• Komiteen ber regjeringen om å øke utdanningsbistanden med 210 millioner NOK til Norges bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) (UD, kap 161, post 70).
• Komiteen ber regjeringen sikre at Norfund stanser investeringer i kommersielle utdanningsaktører
• Komiteen ber regjeringen bedre tydeliggjøre de tematiske satsningene også innenfor regionbevilgningene, slik at det blir lettere å se hvor innsatsen brukes, også når den er geografisk fordelt.

[1] Følgende organisasjoner er medlem av GCE-Norge: ADRA Norge, Atlas-alliansen, Den norske UNESCO-kommisjonen, Digni, Flyktninghjelpen, Hei Verden, Norges Handikapforbund, Operasjon Dagsverk, Plan International Norge, Redd Barna, Right to Play Norway, SAIH, Sex og Politikk, Skolenes Landsforbund, SOS-barnebyer, Strømmestiftelsen, UNICEF-Norge og Utdanningsforbundet.

[2]https://en.unesco.org/news/unesco-warns-117-million-students-around-world-are-still-out-school

[3]https://www.unicef.org/turkey/en/press-releases/schools-still-closed-nearly-77-million-students-18-months-pandemic-unicef

[4] https://en.unesco.org/gem-report/sites/default/files/OOSC_press_release.pdf

[5] norfund.no/investment/novastar-ventures-east-africa-fund/

[6]https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

[7] Side 20 i dette dokumentet https://www.regjeringen.no/contentassets/c910991af9c0483db9edc50fca4b9049/no/pdfs/prp201820190001_uddddpdfs.pdf

ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen takker for muligheten til å komme med innspill. Vi ønsker å komme med innspill på kapittel 118 og 151, samt behovet for støtte til arbeid med fredspolitiske saker.

Kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger

Vi foreslår at:

• Det opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 20 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen. 
• Midlene på den nye posten bør forvaltes av Multilateral avdeling i UD, og ikke av Avdeling for sikkerhetspolitikk. Dette for å ivareta det humanitære perspektivet i forvaltningen.

Det humanitære initiativet, som ble startet under Stoltenberg-regjeringen, viste at strategisk bruk av norske midler kan skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Kjernen i initiativet var forskning og kunnskapsformidling som bidro til en alternativ diskurs; en diskurs om risiko og om atomvåpens humanitære konsekvenser istedenfor det tradisjonelle fokuset på strategisk stabilitet. Solberg-regjeringen gjennomførte imidlertid en systematisk nedprioritering av all norsk støtte til slikt arbeid. Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har derfor fortsatt et stort og uutnyttet potensial. Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer status quo på atomvåpen; ikke bare om risiko og atomvåpens humanitære konsekvenser, men også om atomvåpens konsekvenser for helse, utvikling, miljø og klima. Dette kan bidra til fremdrift innen alle relevante multilaterale forumer for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

Kapittel 118, post 72. Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Vi foreslår at:

• Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Det skal settes av 9 millioner kroner til tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet.»
• Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet skal bidra til økt kunnskap om atomvåpen og engasjement for kjernefysisk nedrustning, i Norge og internasjonalt».
• Både midlene for tilskuddsordningen og midlene til Oslo Nuclear Project (ukjent beløp) kan med fordel overføres fra 118.72 til den nye posten for det humanitære initiativet, men da som et tillegg. 

Norsk støtte til sivilt samfunnsengasjement mot atomvåpen har blitt kraftig redusert de siste årene, og bør nå opp på et høyere nivå. Økningen til 9 millioner kroner er mulig ved å omdisponere 3,5 millioner kroner internt på kapittel-posten, som også omfatter midler til arbeid med verifikasjon og midler til Oslo Nuclear Project. I tillegg er det særs viktig med en merknad som sikrer at tilskuddsordningen kan støtte tiltak både i Norge og internasjonalt. I sitt statsbudsjett for 2022 snevret Solberg-regjeringen nemlig inn formålet med tilskuddsordningen, til følgende: «Ordningen skal i 2022 bidra til økt kunnskap i den norske befolkningen om slike våpen og om norsk politikk på nedrustningsfeltet.» Dersom dette blir stående vil det utelukke søknader fra for eksempel ICAN og Norsk Folkehjelps Nuclear Weapons Ban Monitor (https://banmonitor.org/).

Kapittel 151, post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

Vi foreslår at:

• Reduksjonen på 20 millioner, reverseres. Eller at følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning skal ikke berøres av reduksjonen».
• Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning skal utlyses i 2022, og det aksepteres at ikke alle tiltak som innvilges støtte nødvendigvis vil kunne klassifiseres som ODA».

Under Solberg-regjeringen har den mangeårige og viktige tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning gradvis blitt nedprioritert, til fordel for to nye tilskuddsordninger innførte på samme kapittel-post, mot henholdsvis organisert kriminalitet og for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Prop. 1 S (2021-2022) foreslår en reduksjon på 20 millioner kroner på 151.71, og varsler at reduksjonen hovedsakelig vil tas av tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning, «fordi det er utfordrende å finne prosjekter som kan ODA-godkjennes». Dette til tross for at departementet ikke har utlyst tilskuddsordningen ennå i 2021, og til tross for at statsbudsjettet for 2021 presiserte at OECD/DACs regelverk praktiseres «på en så restriktiv måte at tilskudd til kjernefysisk nedrustning, herunder verifikasjon, ikke godkjennes som offisiell utviklingsbistand (ODA). Derfor vil ikke alle tiltak under denne posten nødvendigvis klassifiseres som ODA i henhold til OECD/DAC, under gjeldende tolkning av regelverket». Det var altså akseptert på forhånd at ikke alle kostnader på posten ville kunne rapporteres inn som bistand. Dersom innsatsområdet utvikling og nedrustning nå ikke skal utraderes helt, må det foreslåtte kuttet reverseres, eller det må sikres at reduksjonen tas av de andre tilskuddsordningene. Tilskuddsordningen må også utlyses. Til slutt må det må aksepterer at ikke alle tiltak som støttes nødvendigvis kan godkjennes som ODA. Hvis ikke må Regjeringen og Stortinget ta konsekvensen av dette og flytte tilskuddsordningen til programområde 02.

Opplysningsarbeid for fred

Vi foreslår at:

• Tilskuddsordningen opplysningsarbeid for fred reetableres, med et budsjett på minst 5 millioner kroner.

Solberg-regjeringen avviklet i 2018 tilskuddsordningen opplysningsarbeid for fred. Som resultat av dette er tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet på kapittel-post 118.72 den eneste tilskuddsordningen som norske fredsorganisasjoner i dag kan søke om midler på. De kan dermed kun søke om støtte til tiltak som omhandler atomvåpenspørsmål. De kan altså ikke lenger få støtte til å drive informasjonsarbeid med et bredere fredspolitisk fokus enn atomvåpen, for eksempel om internasjonal våpenflyt, autonome våpen, ikke-voldelig konflikthåndtering, kvinner-fred-og-sikkerhet eller beskyttelse av freds- og menneskerettighetsforkjempere. Som resultat ser vi med bekymring på at de norske fredsorganisasjonene har blitt sterkt svekket de siste årene. 

Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og ønsker Utenriks- og forsvarskomiteen lykke til med det viktige arbeidet. Innspillet er utarbeidet i samarbeid med Norsk Folkehjelp.

Norges Vel er en ideell og uavhengig organisasjon som jobber for en fremtidsrettet og bærekraftig matsektor i Norge og internasjonalt. Vårt engasjement skal bidra til å skape lokal næringsutvikling, verdiskaping og livskraftige lokalsamfunn. Internasjonalt arbeider vi spesielt med bærekraftig næringsutvikling innenfor mat, landbruk og akvakultur. Sammen med lokale og internasjonale partnere skaper vi økte inntekter for småprodusenter, nye arbeidsplasser og styrket matsikkerhet i Madagaskar, Mosambik og Tanzania.

Norges Vel takker for muligheten til å komme med våre skriftlige innspill til Prop. 1 S (2021–2022) og har følgende innspill til hvordan vi mener at utviklingsbudsjettet neste år kan bli et enda sterkere verktøy for å nå bærekraftsmålene:

Kap. 159 Regionbevilgninger, Post 75 Afrika

Madagaskar er inkludert under regionbevilgningen for Afrika også i 2022, til tross for at landet ikke lenger er et partnerland. Norges Vel mener at en fortsatt prioritering av landet i 2022 er svært viktig og ikke minst naturlig for et budsjett som fokuserer på matsikkerhet og klima. 

Ifølge direktøren for Verdens matvareprogram, David Beasley, er den pågående tørken i Sør-Madagaskar, hvor 1,14 millioner mennesker lever uten matsikkerhet og hvor minst 14 000 opplever hungersnød, historiens første eksempel på en rent klimaskapt hungersnød (www.wfp.org). Madagaskar rangeres blant de landene som per i dag er mest påvirket av klimaendringene (Global Climate Risk Index 2021).  

Matsikkerhet er et sentralt tema for regionbevilgningen til Afrika. Norsk utviklingshjelp bør være rettet mot områder hvor norsk kompetanse er relevant, som innenfor landbruk og fiskeri. En del av de norske erfaringene på disse områdene er også knyttet til statens rolle som tilrettelegger og regulator for disse sektorene. I mange afrikanske land ser vi imidlertid en stat som i begrenset grad har kapasitet til å skape gode rammer og som heller ikke klarer å levere basale tjenester til bønder og oppdrettere. Norges Vel ber derfor komiteen vurdere å øke stat-til-stat-støtten som kanal for bistand til matsikkerhet.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Å skape en varig utvikling i kjølvannet av korona-pandemien vil kanskje ha aller størst effekt i skjæringspunktet mellom bærekraftig matproduksjon og næringsutvikling. Det å sikre jobbskaping innenfor sektorer som også i betydelig grad bidrar til reduksjon av sult og økt matsikkerhet burde være et kinderegg for norsk utviklingspolitikk.

Da er det synd at Post 70 Næringsutvikling og handel reduseres med 50 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. Dette mener Norges Vel at ikke harmonerer med utfordringene som beskrives i budsjettet.

Norges Vel erfarer ofte at bønder og fiskere har ambisiøse, solide planer for lokal næringsutvikling, men at de blir stoppet av manglende tilgang på kreditt. En av de største utfordringene for småskala-bønder og entreprenører er tilgang til finansiering for å skalere opp eller utvikle nye forretningsområder. Tiltak som kunne bidratt til økt matsikkerhet og kommet med innovative løsninger for klimatilpasning blir stoppet av høye renter og strenge formelle krav.

Norges Vels arbeid med digitale verktøyet ConnectCaju omtales i statsbudsjettet. Cashew-bønder har fått «økt sine inntekter ved forbedret cashewnøttproduksjon i form av kvalitet, kvantitet, markedsføring og prosessering». I verktøyet ligger det også en mulighet for finansielle tjenester, men denne er avhengig av tilgang til kapital.

Derfor er det gledelig at regjeringen ønsker å bidra til at finansielle tjenester for små og mellomstore bedrifter i utviklingsland forbedres. Vi håper å se et skikkelig løft for dette som kan være en katalytisk form for bistand og at komiteen vil prioritere å få på plass en finansieringsmekanisme som kan fungere som et Norfund for små og mellomstore bedrifter og som kan være risikoavlastende for private aktører i en kritisk oppstartsfase.

Akvatisk mat har potensiale til å være en viktig del av den bærekraftige løsningen for bekjempelse av sult og fattigdom. Dette er ofte underkommunisert. Det er derfor positivt at det under Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk er et mål at flere mennesker skal ernæres av mat fra innlandsvann. Fiskeoppdrett i dammer i områder uten tilgang til kyst har et enormt potensiale for å produsere proteiner og skape inntekter gjennom klima- og miljømessig forsvarlig metoder.

Vi synes å registrere et noe sterkere fokus på likestilling og kvinners deltakelse under Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi. Dette er positivt. Likestilling skal være et gjennomgående tema i norsk utviklingspolitikk og internasjonalt blir arbeidet med likestilling i økende grad ansett som et hovedspor for å løse flere av de største utfordringene verden står overfor, blant annet matproduksjon, klima og økonomi. Tall fra IFAD (The International Fund for Agricultural Development) viser at om kvinner hadde samme tilgang til ressurser som menn, så kunne de økt avlingene sine med 20-30 prosent (www.ifad.org).

Vi oppfordrer derfor komiteen til i enda større grad bruke bistandsbudsjettet til å utnytte potensialet som ligger i kvinners økonomiske deltakelse og prioritere arbeidet for inkludering av kvinner i arbeidet med næringsutvikling, landbruk og klima og særlig løfte kvinners landrettigheter, tilgang til kapital og ny teknologi.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Gjennom vårt arbeid med lokale partnere innen matproduksjon har vi sett betydningen av å være organisert i større enheter, ikke minst når pandemien rammet. Men grupper som er sentrale for å fremme matproduksjon og for å begrense konsekvensene av klimaendringene, er ofte svakt organiserte. Når småskalabønder, -fiskere og entreprenører organiserer seg i samvirker eller forretningsenheter ser vi at de får større makt i markedet og overfor lokale myndigheter. Produktivitet og kvalitet forbedres og behovet for mellommenn reduseres, noe som også gjør at lønnsomheten fra salg av varene økes.

Norges Vel vil derfor oppfordre komiteen til i større grad å dra veksler på den godt organiserte samvirkemodellen som finnes i norsk landbruk i utviklingspolitikken og prioritere midler til dette. Styrket organisatorisk og forretningsmessig kapasitet bidrar også til økt bærekraft og sikrer at norske bistandsmidler forvaltes forsvarlig.

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2022

Utenriks- og forsvarskomiteen  29.oktober 2021

Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Kristin Danielsen

Telefon: 920 28 229     E-post: kd@forskningsradet.no

Norge har en åpen økonomi og en geopolitisk plassering som gjør det særlig viktig for oss å vedlikeholde kompetanse på og ha god kunnskap om internasjonale forhold. Utenriksdepartementet har mye av det sektorpolitiske ansvaret for at det finnes tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap med høy kvalitet på dette området. 

Hvis Norge skal opprettholde kompetanse som nasjonen trenger knyttet til dagens geopolitiske og sikkerhetspolitiske endringer, og til uforutsette hendelser og kriser, er det behov for vekst i 02-bevilgningene til utenrikspolitisk forskning, innenfor UDs sektoransvar. Forskningsrådet foreslår derfor å styrke innsatsen for et forskningsbasert beslutningsgrunnlag for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette inkluderer kunnskap om endringer i globale maktforhold, vilkår for handel og hvordan skiftende ambisjoner hos stormaktene påvirker vårt handlingsrom. Behovet omfatter forskning for å forstå politikkutvikling i viktige land som Russland, Kina, land i Midtøsten, Asia, og andre geopolitisk viktig land. Dette bør ikke finansieres av 03-midler, fordi motivasjonen er å øke vår egen forståelse av prosesser i viktige land og mellom land. Et kunnskapsbasert offentlig ordskifte rundt utenriks- og sikkerhetspolitikk, er med på å sikre nasjonen mot påvirkning gjennom manipulering av data og strategisk propaganda.  

Forskningsrådets budsjetter får også i år realnedgang, etter gjentatte engangskutt på til sammen 1,7 mrd. kroner de siste fem årene. Årets budsjett inkluderer 733 mill. kroner som er ren tilbakeføring av bevilgningsnivået til før engangskuttene i 2021. Det er bra at budsjettforslaget innebærer at nivået på Utenriksdepartementets forskningsbevilgning fra 2020 gjenopprettes etter et stort engangskutt i 2021 for å redusere Forskningsrådets avsetninger. 

Det er også positivt at Utenriksdepartementet, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, ønsker å styrke satsingen på global helseforskning. Norge har sterke miljøer på dette feltet, takket være en mangeårig systematisk innsats gjennom Forskningsrådet. Covid-pandemien viste nytten av å ha en slik kunnskapsbase. Global helseforskning er viktig for å forebygge sykdom, styrke helsesystemer og helsetjenester, og for å finne innovative løsninger på helseutfordringer som forårsaker at mennesker havner i fattigdom og svekker grunnlaget for økonomisk vekst i utviklingsland. Prosjektpartnere fra utviklingsland er et krav i denne satsingen. 

Det er imidlertid uheldig at regjeringen foreslår å ta 30 mill. kroner fra Forskningsrådets avsetninger for å styrke satsingen på global helse innenfor rammen av Utenriksdepartementet budsjett. Dette er midler som allerede er bevilget til andre formål under departementets sektoransvar. Forskningsrådet har samlet 27 mrd. kroner i framtidige kontraktsfestede forpliktelser overfor forskningsmiljøene, bedrifter og offentlig sektor, og avsetningene er i hovedsak forpliktede midler. Disse forpliktelsene må Forskningsrådet oppfylle.

Staten fortsetter på denne måten å inndra eller omdisponere midler fra Forskningsrådets avsetninger for femte år på rad. Det er i ferd med å føre til full brems i utlysning av midler de nærmeste årene. Inntektsnivået fra 2020 blir i hovedsak tilbakeført i 2022, men inntektstapet på 1,7 mrd. kroner medfører i verste fall at hele årsbevilgningen til noen områder kun går til dekning av inngåtte forplikter. Omprioritering av avsetninger vil føre til at det lyses ut mindre midler til forskning knyttet til andre formål departementet har prioritert.

Når midler til å betale for deltakelse i EUs rammeprogram også trekkes inn fra sektordepartementenes budsjetter til konkurranseutsatt forskning og innovasjon, fører dette også til en uheldig vridning i bruken av forskningsmidler på flere sektorområder.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon og forslaget innebærer 1,07 prosent av BNP. Det er mindre enn mange land vi konkurrerer med. Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. Dette er tråd med Europakommisjonens anbefaling på 1,25 % for alle EU-land. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 kroner til FoU i 2022.

Forskningsrådet har tatt til orde for et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik i Stortinget. Landet har ikke en forpliktende plan for et Norge etter oljealderen og den omstillingen som kreves, for å møte nasjonale utfordringer så vel som store globale endringer. Dette er Stortingets og den nye regjeringens mest påtrengende oppgave. De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning. Hurdalsplattformen inneholder mange fragmenterte tiltak for omstilling. Regjeringen og departementene må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen, i samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia, nasjonalt og internasjonalt.

Vi må forsterke forskningssamarbeidet med andre land, særlig gjennom Horisont Europa. Budsjettforslaget har ingen økning til stimuleringsordningene som skal sikre høyere returandel av 25 mrd. kroner Norge skal betale inn i løpet av programperioden. Større ambisjoner for norsk deltakelse må følges opp med midler til Forskningsrådets mobiliserings- og stimuleringsinnsats. Instituttene er avgjørende for næringslivets og offentlig sektors deltakelse. STIM-EU er en ordning som gir instituttene en målrettet økning i grunnbevilgningen ved suksess i Horisont Europa, og uten denne ordningen har ikke instituttene økonomi til å kunne delta. Økt deltakelse må følges opp med økte rammer til STIM-EU. Både innenfor utviklings- og utenriksfeltet er det helt avgjørende at det er gode stimuleringsordninger for internasjonalt forskningssamarbeid.

Forskningsrådets forslag til endringer i Prop 1 S (2021-2022)
på Utenriksdepartementets budsjett:

Kap 161 post 71

Global helseforskning finansieres med vekst på 30 mill. kroner. Satsingen bør baseres på vekst og ikke gjenbruk av allerede bevilgede midler, for å opprettholde nivået på utlysningene fremover.

Kap 118 post 70 eller 74

Forskning på internasjonale relasjoner og utenriks- og sikkerhetspolitikk: Det foreslås 30 mill. kroner i økning, og at Midtøsten-perspektiver inkluderes

UN Women vil benytte anledningen til å takke komiteen for muligheten til å komme med høringsinnspill og diskutere posten for likestilling under internasjonal bistand i statsbudsjettet.

Vi ønsker å fremheve betydningen av den norske regjeringens politiske og finansielle støtte til det internasjonale likestillingsarbeidet samt til UN Women som sitter i kjernen av den internasjonale likestillingsarkitekturen og er ledende i arbeidet med å nå bærekraftsmål 5 om likestilling i Agenda 2030. Støtten fra den norske regjering gir UN Women  muligheter til å utføre det tredelte mandatet, dvs. å spille en viktig rolle i det normative arbeidet; å koordinere innsatsene på likestilling og kvinners rettigheter; samt å arbeide operasjonalt og katalytisk og dermed, i samarbeid med andre, å forbedre  likestilling og kvinners rettigheter globalt.

Vi understreker at verden står overfor store og vedvarende utfordringer med hensyn til likestilling og kvinners rettigheter: Et økende globalt press mot likestilling og kvinners rettigheter medfører stadig vanskeligere mellom-statslige forhandlinger for å oppnå bedre  normative rammeverk og man ender i stigende grad med å fokusere på å ikke tape terreng i likestillingsresolusjoner. Vi ser en tilbakerulling av årevis med fremskritt for likestilling - i sin grimmeste og mest brutale form i Afghanistan, men også som sakte tilbakeskritt selv i noen EU land hvor rettsikkerheten blir truet og abort blir forbudt.

UN Women gjør oppmerksom på at kjernestøtten fra Norge blandt annet gjorde UN Womens omfattende Covid-19 innsats mulig. Vi sørget for at 30% av Covid-19 finaniseringen i FNs Covid-19 fellespulje (som Norge bidro til) fikk et klart likestillingsperspektiv. Kjernestøtten medførte også at vi umiddelbart kunne øke innsatsen og veilede myndigheter verden over i  adressering av vold mot kvinner, noe som økte enormt under pandemien, det ble kaldt skyggepandemien. Kjernestøtten bidro til at UN Women umidddelbart kunne oppgradere mobilisingen i Afghanistan og påvirke FNs arbeid med Taliban etter maktovertagelsen for å prøve å beskytte de siste 20 års fremgang for  kvinners rettigheter, inkludert å sikre kvinners rettigheter i det humanitære arbeidet. Dette vanskelige arbeidet pågår med sprengkraft,  også takket være norsk finansiering.

UN Women ønsker å påpeke at Norge og UN Women har sammenfallende kjerneinnsatser i fremmet av likestillingsagendaen, blandt annet med hensyn til kjønnsdimensjonen og kvinners rettigheter i fred-og sikkerhets arbeidet.

Vi ønsker å uttrykke UN Womens takknemlighet for det gode samarbeidet med den norske regjering og Storting og understreke interessen i å forlenge og styrke samarbeidet. UN Women står til å motta 100.3 millioner kroner i forslag til statsbudsjett for 2022. Dette er tilsvarende beløp som i 2021 og 300.000 kr mer enn i 2020. Norge økte finansieringen til UN Women fra 85 millioner kroner til 100 millioner kroner i 2019. Denne økningen var meget viktig for UN Women, den viste den sterke politiske støtten fra Norge. 

UN Women ønsker den økte satsing på bistand med 3.8 mldr kroner i forslag til statsbudsjett for 2022 velkommen. Vi vil vil henstille til at denne økningen reflekteres i sterkere grad i midlene avsatt til likestilling, inkludert flere midler til UN Women, i  takt med de økende utfordringene vi møter i å sikre og forbedre likestilling og kvinners rettigheter, og i takt også med vår omfattende innsats for å påvirke alle aktører til å levere på likestillingsagendaen. Det gjelder hele FN systemet og alle FNs medlemsland,  men også de internasjonale finasieringsinstitusjonene, utviklingsfondene, stiftelser, den private sektor, og sivilsamfunnet. 

UN Women vil påminne om at her har UN Women mobilisert helt enormt gjennom Generation Equality hvor alle disse aktørene tilsammen lanserte egne innsatser for 40 milliarder USD i juni i år på Generation Equality Forumet i Paris innenfor klare handlingsspor som omfatter kjønnsbasert vold; økonomisk ulikhed, arbeidsmarket og rettigheter; kropp, seksuell helse og reproduktive rettigheter; likestilling og klimarettferdighet; teknologi og innovasjon for likestilling; likestilling,  demokrati og lederskap; kvinner, fred og sikkerhet og humanitær handling. Vi vil understreke at dette er ikke penger til UN Women men til innsatser som disse aktørene utfører og planlegger, men UN Women ledet dette arbeidet i samarbeidet med sivilsamfunnet og flere av FNs medlemsland og hensikten er å få alle til å levere på likestilling og kvinners rettigheter, noe som er helt fundamentalt for å nå 2030 målene. Norge har bidratt finansielt til denne viktige prosessen.    

Vi noterer oss med glede at Hurdalserklæringen nevner likestilling som et mål i bistandspolitikken. Vi vil anbefale at de planlagte innsatsene følger opp dette målet. Vi vil understreke at å bestemme over egen kropp er helt sentral i likestillings- og rettighetsagendaen og vi setter pris på dette fokuset. Vi vil minne om at likestilling og rettigheter handler om mye mer enn å bestemme over egen kropp. Det handler om at alle innsatser må ha et likestillingsperkspektiv. Det handler om lik deltagelse i politiske beslutningersprosesser. Det handler om likestilling i fredsmegling- og forhandlinger. Det handler om lik innflytelse i klimapolitikken for å oppnå klimarettferdighet. Det handler om kvinners og jenters rett til utdannelse, rett til arbeid, rett til å motta humanitær hjelp og støtte på lik linje med menn. Det handler om en rettferdig fordeling.

Caritas Norge takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité på statsbudsjettet for 2022. 

Vi ønsker å gi honnør til regjeringen for å opprettholde målet om at 1 prosent av BNI øremerkes bistand, og håper komiteen vil anbefale at dette følges. Det er positivt med en tydelig prioritering av matsikkerhet og klimatilpasning i regjeringens budsjettforslag. Dette er viktigere enn noen gang. Pandemien har ført til en dobling i antall mennesker som står i fare for å dø av sult, til 270 millioner, og satt bekjempelse av sult tilbake med ti år. Samtidig øker effektene av klimaendringene i omfang og styrke. 

Klimafinansiering

Det er positivt at klimafinansiering er gitt et kraftig løft sammenlignet med 2021, med en økning på 1,9 milliarder. Det er et skritt i riktig retning. Vi forventer at den nye regjeringen fortsetter å styrke klimafinansieringen, og at midlene hentes utenfor bistandsbudsjettet. Dette da det er verdens rike land som har stått for størsteparten av CO₂ utslippene som har skapt klimaendringene, og det blir feil å bruke midler som skal gå til fattigdomsbekjempelse til å gjøre opp vår egen regning.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi 

Caritas er fornøyd med økningen med en halv milliard til klimatilpasningstiltak, fordelt over kapitlene 159, 162, 163, 170 og 172. Med dette legger Norge seg nærmere sine forpliktelser i Parisavtalen.

For 2022 foreslår regjeringen å bevilge 952 mill. kroner på kap. 162 post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk. Dette er en økning på 136 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. Det er positivt, men Caritas mener at for å nå målene i Parisavtalen og målet om å utrydde sult innen 2030 må det satses enda mer på klimatilpasset matproduksjon i land som er særlig utsatt for negative effekter av klimaendringer og ikke minst tilbakegangen forårsaket av koronapandemien.

Det er imidlertid viktig å se kapittel post 162/71 i sammenheng med Kap. 159 Regionbevilgningen, og spesielt post 75 Afrika, hvor flest sulter. Her sies det at «Norsk innsats skal i 2022 bidra til å dempe de sosioøkonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien, øke innsatsen for klimatilpasning og bekjempelse av sult». En av hoved konsekvensene av koronapandemien i Afrika er nettopp økt sult. Det er derfor positivt at om lag halvparten av økningen på 450 millioner kroner på post 75 er øremerket sultbekjempelse og klimatilpasning og styrking av arbeidet med matsikkerhet, fisk og landbruk i Afrika.

Caritas er positiv til regjeringens satsning på næringsliv og jobbskaping i utviklingsland.  Men vi mener altså at mer midler burde vært øremerket landbruk/matsikkerhet med fokus på småbønder og blitt gitt gjennom kanaler som kan dokumentere resultater i arbeidet med å bekjempe sult.

Kap. 150: Humanitær bistand Post – Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand 

Caritas er positive til den generelle styrking av Norges humanitære innsats i budsjettet. Konflikt og klimaendringer er de viktigste årsakene til sult. Der regjeringen leverer godt på klima, er det betenkelig at fjorårets fredsprisvinner Verdens matvareprogram (WFP) får en reduksjon på 80 millioner i neste års budsjett. Kuttet forklares med ekstraordinær økning i 2021 “på grunn av økte behov innen matsikkerhet og som en konsekvens av covid-19″.

Disse økte behovene er dessverre vedvarende og fortsatt økende, og burde tilsi en fortsatt styrking av arbeidet til WFP.

Valg av innsatsområde i krisetider er viktig. For at de humanitære midlene skal brukes mest mulig effektivt, mener vi at sivilsamfunns-organisasjonene er nøkkelen. Pandemien har vist at lokale organisasjoner har best tilgang til de mest sårbare og når frem med riktig hjelp raskt. De er også mer kostnadseffektive enn de globale organisasjonene. 

Caritas viderefører sin støtte til regjeringens arbeid for effektivisering og innovasjon i humanitær sektor, i tråd med forpliktelsene i «Grand Bargain»-erklæringen. Avgjørende for effektivisering av det internasjonale humanitære systemet er å styrke lokale organisasjoners rolle og kapasitet. Norge er forpliktet av «Grand Bargain»-erklæringen til å arbeide for å nå målet om at 25 % av den humanitære bistanden skal gå så direkte som mulig til lokale aktører.  

Caritas mener at:  

• Norge må stille krav til alle sine partnere, både de multilaterale og organisasjonene, om å øke andelen humanitære midler som kanaliseres til lokale organisasjoner.
• Norge må stille krav til at det settes konkrete målsettinger knyttet til lokale organisasjoners deltakelse i humanitære koordineringsmekanismer i land der Norge bidrar med støtte til FNs humanitære operasjoner.

Kap. 159 Regionbevilgninger 

Regjeringen foreslår å øke støtten til Latin-Amerika under post 77, til 192 millioner, en økning på 15 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. Dette er en svært beskjeden økning til et kontinent som ble ekstremt hardt rammet av koronapandemien, med 1 514 497 døde per 21.10.21 (av totalt 4 940 742 døde globalt) og en nedstenging som førte 22 millioner nye mennesker ut i fattigdom i løpet av 2020 (FN ECLAC: https://www.cepal.org/en/pressreleases/pandemic-prompts-rise-poverty-levels-unprecedented-recent-decades-and-sharply-affects). I tillegg har ekstrem vold og humanitære kriser i Mellom-Amerika og Venezuela ført til en migrasjonskrise på kontinentet. Vi ber derfor komiteen om å vurdere en økning av post 77.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 

Post 70 Fred og forsoning 

Caritas er positive til økningen i budsjettforslaget til fred og forsoningsarbeid, spesielt at kvinner, fred og sikkerhet prioriteres. Samtidig er det en svært moderat økning som kommer etter betydelige reduksjoner tidligere år. Caritas mener at fred og forsoningsarbeidet må prioriteres mye sterkere i en tid der antall høyintensitetskonflikter i verden øker og behovet for inkluderende fredsprosesser er større enn på lenge, spesielt sett i lys av Norges sete i FN’s Sikkerhetsråd.

Det er positivt at det norske engasjementet for en løsning på den politiske krisen i Venezuela fortsatt skal prioriteres høyt og at en videreføring av det norske engasjementet som tilrettelegger for fredsprosessene i Colombia og Filippinene fortsatt skal stå sentralt, og at Norge skal ha et stort og vedvarende engasjement i Colombia og Filippinene. 

 FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål) er en paraplyorganisasjon for 48 kvinne- og likestillingsorganisasjoner og grupper i Norge.  Innspillene til statsbudsjettet for 2022 tar hensyn til den globale pandemien vi fremdeles er midt oppe i, og som vil ha langvarige konsekvenser som norsk utviklingspolitikk må ivareta. Covid-19 er kjønnsblind, men konsekvensene er ikke kjønnsnøytrale. Vold i nære relasjoner har økt sterkt, kvinners rett til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er blitt innskrenket og restriktiv lovgivning er forsøkt innført i flere land.

FOKUS vil påpeke viktigheten som gjøres ved at forslag til statsbudsjett opprettholder 1 % til bistand. Dette er viktigere enn noen gang. Vi merker oss at utviklingsbudsjettet foreslås økt med 3,8 mrd NOK.

FOKUS har sett at den nye regjeringen fremhever seks områder som det skal satses spesielt på i utviklingspolitikken. Vi er svært fornøyd med at kvinners rettigheter trekkes frem overordnet. At klima, mat, utjevning, humanitær nødhjelp og helse løftes som de andre 5 områdene krever at de gis en tydelig kjønnsvurdering og inkludering i all satsning.

 Vold mot kvinner og jenter er noe mange har snakket om i mange år, og har vært sjokkert hver gang det dukker opp en ny sak hvor kvinner og jenter myrdes brutalt.

Vold mot kvinner og jenter inkluderer i denne sammenhengen også seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I dag, og hver annen dag i året, dør mer enn 800 kvinner og jenter fordi land rundt om i verden ikke anser oss som verdige til å få grunnleggende menneskerettigheter.  Hvert år viser statistikk at mellom 4,7% og 13.2% av kvinner som dør i løpet av graviditet dør grunnet utrygge aborter.

Vi ønsker et utenriks- og utviklingsbudsjett som setter all vold mot kvinner og jenter som hovedsatsning i utenriks – og utviklingspolitikk når det gjelder likestilling. Norge kan gjøre det, og det betyr av vi griper tak i den skyggepandemien som vi har hatt i altfor mange år uten reell vilje til å gjøre noe som er tydelig, synlig og langsiktig som løsning. Klarer vi å eliminere all vold mot kvinner og jenter vil det har store og positive konsekvenser for likestilling, det vil ha konsekvenser for helsevesen, lands økonomi og inntekt, rettsvesen og mye mer.

FOKUS ser det som positivt at det gis økning til Kapittel 151, og da særlig viktig satsning på kvinner, fred og sikkerhet. Det er i tråd med satsning  Norge tydeliggjør i FNs Sikkerhetsråd, oppfølging av fredsavtale og arbeid i Colombia, inn mot fredsprosess i Venezuela og viktigheten av å videreføre arbeidet for å støtte kvinnelige fredsaktivister og menneskerettighetsforkjempere i og fra Afghanistan.

Bevilgningen til likestilling – Kapittel 164, Post 70  står på stedet hvil, tross at utviklingsbudsjettet økes med nesten 4 mrd NOK. Her må det inn en tydelig økning som reflekterer regjeringens offensive satsning på kvinners rettigheter.

FOKUS syntes også det er et paradoks at UN Women nok en gang står på stedet hvil, samtidig som det ligger klare forventninger til at denne FN-organisasjonen skal oppskalere sitt arbeid. Kapittel 164 har en satsning på sårbare grupper. Det er fint med satsing på sårbare grupper, men samtidig viktig å huske at likestillingssatsning ikke kun handler om sårbare grupper.

 «Shrinking space» er et begrep som har fått stor betydning. Det gjelder ikke minst de som arbeider med likestilling og kjønn. FOKUS samarbeider med flere av disse organisasjonene, og mener de gjør en uvurderlig innsats. Prinsippet om at ingen skal utelates står sentralt i bærekraftsmålene, og da mener vi at sivilt samfunn burde vært mye høyere prioritert over hele linja og ikke kun de multilaterale organisasjonene og globale fondene. For å sikre at ingen kvinner og jenter utelates, må de lokale kvinneorganisasjonene som jobber på grasrota sikres støtte!

 Kvinneorganisasjoner globalt har et årsbudsjett i snitt på 250 000. Vi oppnår ikke bærekraftsmålene kun ved snever satsing.  Tall fra OECD-DAC viser at kvinner og kvinneorganisasjoner mottar mindre enn en prosent av alle utviklingsmidler. Norge rapporterer mindre enn ti prosent av bistandsmidler som primært går til kvinne- og likestillingstiltak. 

Kvinner og likestilling er en av hovedpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Samtidig ser vi at det mangler forankring tverrsektorielt i utenriks- og utviklingspolitikk.

Norge mangler blant annet et kjønnsperspektiv på en økende satsning på klima- og miljøpolitikk, selv om det er stadfestet at klimaendringene har store konsekvenser, og andre type konsekvenser for kvinner og jenter enn for menn og gutter.

Økonomisk utviklingspolitikk knyttet til økonomisk utvikling, handel, næringsliv og energisatsningene er preget av manglende helhetlig perspektiv. Likestillingsperspektivet er preget av et ord og begrep – mikro. Vi bidrar til mikrolånordninger, mikrokreditter og mikrobanker. Det er på tide å løfte kvinner og økonomi ut av mikro og inn i hovedspor og helhet. Samtidig har den globale pandemien vist at i 2019 og 2020 mistet 54 millioner kvinner jobbene sine. Når jobber kommer tilbake viser tall at 13 millioner færre kvinner har fått jobbene sine tilbake.

FOKUS har forståelse for at prioriteringer må gjøres, og at ikke alt løses med å stadig legge inn mer penger, men da må midlene som bevilges ha grundige vurderinger for å nå dit de virker best. Det må skje en større fordeling til sivilt samfunn og til de som faktisk jobber tett på der hvor man ønsker endringer. Det bør gjøres en grundig vurdering på om de store summene som gis til internasjonale fond er det som treffer best, og om den fordelingen av midler som gis til FN-organisasjoner, uten mer en marginale årlige endringer gjennom en årrekke, er riktig.

Skal vi oppnå FNs Bærekraftsmål innen 2030, med likestilling som en rød tråd gjennom alle 17 målene, må det satses smartere. Det må bli mulig å se hvordan midlene brukes, uten at alt usynliggjøres i store sekkeposter.

FOKUS foreslår  en tydeliggjøring av likestillingsperspektiv gjennomgående i budsjettet. Det er behov for transparens som gjør det mulig å se hvor og hvordan norske bistandsmidler brukes og hvilken likestillingseffekt de har. Støtte til sivilt samfunn må styrkes i en rekke kapitler.

• All vold mot kvinner og jenter, inkludert arbeid knyttet til seksuell og reproduktive rettigheter, som hovedsatsning i utenriks – og utviklingspolitikk når det gjelder likestilling
• Tverrsektorielt forankring av kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikk
• Prioriter arbeid med inkludering av kjønnsperspektiv i klima og miljøarbeid

Regnskogfondet er glade for å se at bistandsbudsjett foreslås opprettholdes på 1 prosent av BNI. Dette er et viktig prinsipp i norsk bistandspolitikk, og det er oppløftende at dette prinsippet står fast.  

Regnskogfondet er også glade for at kap. 170, post 70 Sivilt samfunn får en økning. Vår erfaring er at bistand formidlet gjennom sivilt samfunn er en svært effektiv kanal for å oppnå gode resultater.   

Gjør Norge ledende på miljøbistand 

Det slås fast i statsbudsjettet at klima og miljø skal være en hovedsatsning i norsk utviklingspolitikk og et tverrgående hensyn i bistanden. Til tross for dette mangler det en gjennomgående prioritering av miljø i utviklingspolitikken. «Klima, miljø og bærekraftig forvaltning av naturressurser» er for eksempel ikke lenger et mål for bistand via regionbevilgningene til Afrika, Asia og Latin-Amerika i forslaget til statsbudsjett, på tross av at dette har vært målsetninger i flere år.    

Regnskogfondet er glad for at den nye regjeringen ønsker å forene klima- natur og utviklingspolitikk, og fornye regnskogsatsningen. Å stanse raseringen av verdens tropiske regnskoger er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å stanse den globale klima- og naturkrisen, og å forebygge fattigdom. 

Samtidig savner vi klima og miljø som fokusområder innenfor Utenrikspolitikken, og spesielt under menneskerettighetsfeltet, og at klima og miljø, bistand og menneskerettigheter ses i sammenheng.  

FNs Høykommissær for Menneskerettigheter har uttalt at klimaendringene er den største trusselen mot realiseringen av menneskerettighetene noensinne. Man kan ikke meningsfullt verne menneskers liv og helse løsrevet fra klimatiske betingelser for liv og helse. Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter gav i 2020 ut rapporten “Klima og menneskerettigheter”, som beskriver hvordan klimaendringene setter helt grunnleggende menneskerettigheter i fare, for nåværende og kommende generasjoner, og viser til den stadig voksende rettsutviklingen innenfor dette feltet. Retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø ble videre anerkjent i FNs Menneskerettighetsråds nylige gjennomførte sesjon.  

Regnskogfondet mener at verken Statsbudsjettet eller Hurdalplattformen tar på alvor klimaendringene som trussel mot realiseringen av menneskerettighetene, og håper den nye regjeringen i større grad vil anerkjenne denne trusselen og øke fokuset på klima og miljø i menneskerettighetspolitikken. 

Forslag til vedtak  

1. Norges landstrategier må støtte opp under landenes gjennomføring av de nasjonale klimaplanene og naturmangfoldplanene og jobbe for at ambisjonene i disse heves. Miljø må være en sentral målsetning i landstrategiene til Norges partnerland.  

2. Miljø og bærekraftig naturressursforvaltning gjeninnføres som et prioritert mål for Norges bistand gjennom regionbevilgningene til Afrika, Asia og Latin-Amerika.

3. Regjeringen bør utarbeide et nytt styringsdokument for miljøinnsatsen i norsk utviklingsarbeid.

4. Klima og miljø må få en sentral plass i Norges menneskerettighetspolitikk.

 
Urfolk må prioriteres i utviklingspolitikken  

Urfolk har i økende grad blitt anerkjent for deres rolle i å begrense klimaendringer og i varetagelse av naturmangfoldet, blant annet av FNs klimapanel og FNs naturpanel, og er derfor sentrale målgrupper i internasjonale klima- og naturavtaler som omhandler skogbevaring. Minst en fjerdedel av klodens landjord er eid, forvaltet eller i bruk av urfolk. I lys av dette bør urfolk være en mer sentral målgruppe i norsk utviklingspolitikk.  

Forslag til merknad: Trusselen klimaendringene utgjør for realiseringen av menneskerettighetene må løftes fram i Utenriksdepartementets politikk og budsjett, og urfolk bør løftes frem som en prioritert målgruppe i relevante poster som menneskerettigheter kap 152, post 70, regionbevilgningene kap 159, post 75,76,77, klima, miljø og hav, Kap 163 post 70, og sivilt samfunn kap 170, post 70.   

Finans Norge ber Stortingets utenrikskomité om å prioritere følgende:

• Bidra til akselerasjon i innlemming av rettsakter på det finansielle området i EØS-avtalen.
• Medvirke til at EU-regulering trer i kraft samtidig i Norge som i EU for å sikre like spilleregler for norske aktører i det indre marked, og anmode regjeringen om å forberede og gjennomføre innlemmingsarbeidet så det lar seg gjøre.
• Bidra til at norske interesser ivaretas ved tidlig medvirkning i prosesser og politikkutforming i EU.
• Bidra til at koordineringen av statsforvaltningens samlede håndtering av europasaker styrkes for å sikre effektiv saksbehandling og bedre norsk medvirkning.
• Aktivt bruke de eksterne delene av det norske virkemiddelapparatet for å støtte grønn omstilling i Europa.

EØS-avtalen er viktig for norsk finansnæring
Norge er en liten, åpen økonomi. Det medfører at norsk finansnæring lever i symbiose med finansnæringen i omverden, og i veldig stor grad i det europeiske indre markedet. F.eks. låner norske finansinstitusjoner i svært stor grad opp midler i utlandet for å kunne låne ut til norske bedrifter og forbrukere.

Å være del av et velfungerende indre marked er dermed av stor betydning for Norge, noe som forutsetter at relevante EU-regler raskt tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Det krever at norske myndigheter prioriterer et aktivt arbeid med avtalen.

Finans Norge kan konstatere at etterslepet med innlemmelse av rettsakter på finansområdet i EØS-avtalen har økt fra ca 100 for et år siden, til ca 130 rettsakter i dag. Dette er i seg selv bekymringsfullt. Høsten 2020 ble det understreket i Nasjonalbudsjettet at 100 rettsakters etterslep var «større enn vanlig». Når det i årets Nasjonalbudsjett beskrives at det er et etterslep på ca 130 rettsakter, sies det ingenting om at dette er uvanlig. Innebærer det at norske myndigheter har slått seg til ro med 130 utestående rettsakter som en ny normal? Finans Norge ser med uro på en slik utvikling. Det er grunn til å vente seg en økning i etableringen av nye rettsakter med EØS-relevans i EU-systemet. Det krever at innlemmelsestakten øker framover.

Det er videre sentralt at diskusjonen om tilknytningen til Europa og den nye regjeringens ønske om å gjennomføre en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år ikke forstyrrer det praktiske og løpende arbeidet med EØS-avtalen.

Kommende regelverk i EU
EU er inne i en omveltende dugnad som handler om å gjenoppbygge den koronarammede økonomien på en digital og bærekraftig måte. Det er lagt ambisiøse planer for hvordan dette skal skje, og medlemslandene har åpnet for å kanalisere store ressurser gjennom EU-systemene for å realisere planene. Planene iverksettes ved gjennomføring av store reguleringspakker som grunnlag for en harmonisert transformasjon i alle deler av det indre markedet. Hver overordnet reguleringspakke har en tilsvarende pakke for finanssektoren. For gjenoppbygging, digitalisering og bærekraft er finansnæringen en helt avgjørende bidragsyter i et moderne samfunn.

Finans Norges har nå gode erfaringer med den tverrfaglige referansegruppen som er etablert på bærekraftsområdet på tvers av offentlige myndigheter, finansnæringen, akademia, organisasjoner og næringslivet generelt for å sikre at viktige nasjonale hensyn fanges opp og at kunnskap og kompetanse deles på tvers av sektorer og kompetanseområder.

Promotering av gode norske løsninger og aktiv deltagelse i utformingen av kommende regelverk er den beste måten å bidra til utviklingen av det indre markedet og sikre norsk finansnærings evne til å fungere godt i det. Det styrker også mulighetene til å ivareta norske interesser. Norsk finansnæring er aktive med tidlig og koordinert påvirkning. Det er imidlertid viktig at også norske myndigheter arbeider på denne måten, med tidlig og transparent analyse og posisjonering. De brede programmene som EU nå jobber med krever også god koordinering mellom de ulike ansvarsområdene i Norge, både i regjeringsapparatet og i Stortinget. Denne måten å arbeide på støttes nå av forslag til endringer i utredningsinstruksen, noe Finans Norge setter pris på. Dette vil sikre etterretteligheten i arbeidet og øke mulighetene for et godt samarbeid med norske aktører i dialog med EUs institusjoner.  På den måten kan vi sammen bygge tillit til Norges interesse for arbeidet i det indre markedet.

For norsk finansnæring er det viktig å få tilgang til de kommende verktøykassene samtidig som den blir tilgjengelig i resten av Europa. Regelverkene bør tre i kraft i Norge og EU samtidig. Hvis norske myndigheter går inn i dette med et stort etterslep i inkluderingsarbeidet, frykter vi at det vil bli svært vanskelig.

Bygge sterke allianser med EU-medlemmer
Innflytelse- og alliansestrukturer i EU er i forandring. Storbritannia har forlatt samarbeidet. For Norge er det viktig å bygge nye sterke forbindelser for å sikre at Norge blir hørt og husket på i EU-prosessene.

Med det målet for øyet, har finansnæringen styrket det nordiske samarbeidet, bl.a. gjennom å åpne et felles nordisk kontor for finansnæringen i Brussel. Vi har også regelmessige samtaler om prioritering og posisjonering med Norden og landene rundt Nordsjøen, og felles Nordisk-Baltiske prioriteringer. Disse samarbeidene kommer i tillegg til samarbeidet med finansnæringen i Liechtenstein og Island om EØS-avtalen og inkludering. Samarbeidet har fungert godt gjennom pandemien, på tross av reiserestriksjonene.

Vi setter pris på den gode dialogen med representasjonen i Brussel. Økt transparens i det tidlige arbeidet med utvikling av EU lovgivning gir vil styrke dette samarbeidet ytterligere.

Virkemiddelapparatet
Finans Norge setter pris på at Norge vil delta i programmet InvestEU, og ser dette som et viktig verktøy som vil bidra til omstilling av samfunnet i bærekraftig og digital retning. På samme måte bidrar EØS-midlene og den norske avtalen til å støtte viktige prosjekter i mottakerlandene. Finans Norge er opptatt av at disse midlene i neste planperiode vil rettes mot tiltak som kan lette byrden for de som erfarer kostnader som en følge av omstillingen av samfunnet, etter mønster av EUs Just Transition Fund. 

Kreftforeningens høringsnotat til utenriks- og forsvarskomiteen om statsbudsjettet 2022

Innledning

På overordnet nivå savner Kreftforeningen fremdeles en overordnet og tydelig helseprofil i statsbudsjettet. Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å bidra til en bedre folkehelse, og det følger av folkehelseloven at vi skal tenke «health in all politics – helse i alt vi gjør». Dette mener vi bør være styrende også når man lager statsbudsjett.

EU Missions

Kreftforeningen gleder seg over at statsbudsjettet løfter frem den store satsningen og internasjonalt forskningssamarbeid gjennom EU Missions og med dette prioriterer 3,3 milliarder til forskningsprogrammet. Vi er klar over at dette nødvendigvis ikke er helt naturlig anliggende for denne komiteens ansvarsportefølje. Vi ønsker likevel å fremholde viktigheten av programmet og at det krever et tverrsektoreielt samarbeid for å løfte frem Norges naturlige rolle og posisjon innen dette forskningprgrammet. Vi mener det er bra at vi sørger for at satsingen også forsterkes gjennom egne norske initiativer. 

Norge bør gjennom sitt utenriksarbeidet være målrettet for å sikre godt samarbeid om forskning og den storslåtte satsningen på de ulike fagfeltene som ligger under oppdraget i EU Missision.

• Kreftforeningen anmoder derfor Stortinget om at Regjeringen:

- sikrer Norges posisjon i samarbeidet

- sikrer at kreftforskningen forblir et internasjonalt samfunnsoppdrag

Kapittel 160 Helse

Oppfølging av den globale strategien for ikke-smittsomme sykdommer

Kreftforeningen merker seg i den forbindelse med glede at følgende står i budsjettet 2022:

Innsats til å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer vil trappes opp. I tillegg til økt innsats over denne posten, inkluderer dette også enkelte prosjekter som dekkes under andre poster. Innsatsen vil rettes inn mot forebygging og tilgang til behandling av sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, lungesykdommer, diabetes og psykiske lidelser. Dette omfatter bl.a. tiltak for å begrense tobakksbruk, luftforurensning, skadelig bruk av alkohol og usunt kosthold, samt styrking av nasjonale helsetjenester. Det inkluderer innsats på psykisk helse, tilgang til medisiner for diabetes og hjerte/kar sykdommer og introduksjon av helseskatter. Opptrappingen er i tråd med regjeringens strategi på feltet.

Innsatsen gjennom Den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og ungdoms helse (GFF) vil støttes også i 2022.

(prop 1S Utenriksdepartementet 2021-2022 s. 147)

Ikke-smittsomme sykdommer er årsak til to tredeler av alle dødsfall globalt, og 80 prosent av disse dødsfall skjer i lav- og mellominntektsland. Over 40 prosent av dødsfallene skjer unaturlig tidlig (prematurt), og rammer derfor mange i arbeidsfør alder. Ikke-smittsomme sykdommer er derfor ikke bare et helseproblem, men et hinder for økonomisk vekst. Dette er et globalt problem, men i særdeleshet et problem for utviklingsland.

• Kreftforeningen ønsker å underbygge viktigheten av dette arbeidet og anmoder derfor komiteen om å ta inn en merknad i budsjettet som understreker regjeringens forpliktelse til å prioritere midler i fremtidige budsjett til bekjempelsen av ikke-smittsomme sykdommer.

Kapittel 161 - Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Vi gleder oss også over at det er foreslått 40 millioner kroner til program under Kunnskapsbanken, Helse for utvikling. Det står følgende omtalt prop 1S Utenriksdepartementet 2021-2022 s. 159.

Det skal utredes et mulig nytt program under Kunnskapsbanken, Helse for utvikling. Faglig samarbeid innen helse skal bl.a. følge opp strategien om ikke-smittsomme sykdommer og relateres til den kommende strategien for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingssamarbeidet. Utredningen vil vurdere muligheter for samarbeid med norske fagmiljøer som bl.a. har erfaring med å bygge opp psykiske helsetjenester i lavinntektsland.

• Dette er et viktig steg for å følge opp den internasjonale NCD-strategien om ikke-smittsomme sykdommer. Kreftforeningen anmoder Stortinget om å støtte beveligningen.

Utenriks- og forsvarskomiteen 

Prop. 1 S (2021–2022) FOR BUDSJETTÅRET 2022 — Utgiftskapitler: 100–179 

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 70 Kultur- og informasjonsformål

Regjeringens innsats for internasjonalt kulturfremme skal gi norsk kulturliv større internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate. Forslaget for budsjettmidler på 28,5 mill. kr under Kap. 115 post 70 tilsvarer et kutt på 0,87% fra 2021. 

Kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida fremhever at «Samarbeid på tvers av landegrenser medverkar til å gjere kulturlivet meir aktivt og levande, styrkjer kvalitet og kompetanse i kulturlivet og gir tilgang til større og fleire marknader. Dette opnar òg for auka verdiskaping i norsk kulturell og kreativ næring.» 

Norsk scenekunst har et stort internasjonalt marked, som må ivaretas, prioriteres og videreutvikles. I etterkant av Covid-19 og en lang periode med reiserestriksjoner trenger den frie, prosjektbaserte scenekunsten stimulering til å opprettholde nettverk, i tillegg til å gjenoppta og intensivere utenriksrettede aktiviteter. En styrking av midlene under kap 115, post 70 vi bidra til at scenekunstens internasjonale virksomhet får et løft og raskt kan komme i gang igjen. 

Det finnes andre tilskuddsordninger der hovedformålet er internasjonalt samarbeid, markedsføring og tilgjengeliggjøring av norsk kunst og kultur i utlandet, men ordningene har relativt små økonomiske rammer. Midlene under kap. 115, post 70 bidrar til at den internasjonale aktiviteten kan skje i et omfang som skaper reelle ringvirkninger og varige forbindelser. Den norske modellen som omfatter samarbeidet mellom NAA-organisasjonene, norske utenriksstasjoner og UD sentralt, er formålstjendende og anerkjent. Modellen sikrer langsiktighet og maktspredning. Uten denne modellen og midlene over utenriksbudsjettet ville det vært vanskeligere for enkeltkunstnere å nå et internasjonalt marked. En felles struktur letter byrden med administrativt arbeid for kunstnerne. Nettverk er dessuten noe man bygger over tid og det krever strategisk langsiktighet. 

Kvaliteten på norsk danse- og scenekunst er svært god, og norske danseforestillinger etterspørres internasjonalt. Tall fra Norsk Kulturråds rapporter over aktivitet fra 2018, viser at totalt 38% av de norske danseforestillingene som ble formidlet gjennom året ble vist i utlandet. Denne etterspørselen etter norsk dansekunst må tas på alvor, og staten må bidra til å sikre at norsk kunst og kultur kan vises på internasjonale arenaer. Dette gjøres gjennom en bred politisk forankret strategi og økonomisk satsning, på tvers av departementene. Vi venter derfor spent på den varslede felles strategien mellom KUD og UD for internasjonal kunst- og kultursatsning. Strategien blir viktig både for kunstnerne som får midler til å fremme sine aktiviteter utenlands, men også den videre synliggjøringen og tilgjengeliggjøringen av norsk kunst og kultur verden over. 

Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at kap. 115 post 70 Kultur og informasjonsformål økes til 60 millioner kroner for 2022. Dette er en dobling av dagens avsetning, men fortsatt langt under 2013-nivået da kap. 115 var på 97 millioner kroner.   


Norske Dansekunstnere er et uavhengig, nasjonalt fag- og kunstnerforbund som organiserer om lag 900 dansere, koreografer og pedagoger og vi støtter for øvrig Kunstnernettverkets høringsinnspill.

Kristine Karåla Øren, forbundsleder og Eva Grainger, nestleder

Norge har et rikt kunst- og kulturliv på høyt nivå, og vi har alt å vinne på og jobbe internasjonalt. Satsing med relativt små midler gjennom UDs kulturbudsjett gir tydelige resultater. I forslag til budsjett for 2022 foreslås det ingen styrking, ei heller en indeksregulering, og det forundrer oss.

I 2019 var blant annet Norge fokusland på verdensmesser for litteratur, film og jazz. Vi opplevde et utstillingsvindu for norsk kunst og kultur mot verden som vi aldri tidligere har hatt. I 2020 og 2021 skulle vi følge opp med tiltak og internasjonal aktivitet for å møte interessen som ble skapt. Så kom pandemien og den internasjonale aktiviteten stoppet helt opp. For mange musikere ble det store økonomiske tap ifm planlagte turneer og lanseringer som det ikke har vært mulig å få kompensasjon for i ettertid. Noe ble kanskje utsatt, mens på andre området må man bygge nytt, og det blir derfor ekstra viktig at vi har et tilstrekkelig virkemiddelapparat for å få musikerne ut i arbeid igjen, og til å styrke det internasjonale nettverket.

Den internasjonale strategien for kulturpolitikken, som utarbeides av Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet, planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2021. For at ikke dette arbeidet skal falle mellom to regjeringer, anmoder vi om at strategien følges opp og sees i sammenheng med en gjennomgang av musikkfeltet for øvrig, ikke minst i lys av konsekvensene av pandemien.

Norge har mulighet til å ligge foran i løypa på kultureksport om det legges til rette for det. La oss gripe den muligheten!

Vi støtter Creos og Music Norways forslag til endringer i statsbudsjettet:

• Kap. 320 post 74 Music Norway, økes fra 27 640 000 (2021) til 40 000 000 (2022).

• Kap. 115 post 70 Kultur og informasjonsformål, økes fra 28 752 000 til 60 000 000.

21.10.2021,

Gry Bråtømyr, daglig leder Norsk jazzforum
Linda Dyrnes, daglig leder FolkOrg

Kort om Norsk jazzforum

Norsk jazzforum (Njf) er en medlems- og interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet, og som skal arbeide for å fremme den norske jazzens vilkår kulturpolitisk og kunstnerisk. Organisasjonen representerer i dag 28 jazzfestivaler, 86 jazzklubber, 143 storband, 690 profesjonelle musikere, 76 jazzstudenter, 2 høyere jazzutdanninger, Nasjonal jazzscene og 5 regionale jazzsentre; Østnorsk jazzsenter (Oslo), Sørnorsk jazzsenter (Arendal), Vestnorsk jazzsenter (Bergen), Midtnorsk jazzsenter (Trondheim) og Nordnorsk jazzsenter (Bodø)

Kontakt: Gry Bråtømyr, daglig leder. E-post: gry@jazzforum.no, Mobil: 99721952

Kort om FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans

FolkOrg er en landsomfattende medlems- og interesseorganisasjon, som jobber både for den frivillige og den profesjonelle aktiviteten innen folkemusikk- og dans. Vi har rundt 4400 medlemmer, 154 lag og har et nettverk av 35 folkemusikkarrangører og 20 folkemusikkfestivaler. Vi arrangerer blant annet Landskappleiken, Landsfestivalen i gammeldansmusikk og det internasjonale bransjetreffet Folkelarm. Vi samarbeider tett med Riksscenen, de regionale folkemusikksentra Folkemusikk Nord og Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, samt Førdefestivalen.

Kontakt: Linda Dyrnes, daglig leder. E-post: linda@folkorg.no, Mobil: 48105075

Høring i Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med over 10.000 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.

Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.

Innspill til komiteen:

Ifølge Music Norway mistet den eksporterende musikkbransjen i 2020 124 millioner kroner i honorarinntekter fra utlandet, som særlig påvirker muligheten for å investere i eksportsatsing. Men med målrettede tiltak tror vi at musikklivet kan komme ut av krisen med styrket konkurransekraft.

Selv en relativt liten styrkning av Music Norway vil kunne bidra til at musikkeksporten når en halv milliard kroner. Den økte eksport vil bidra til vekst i musikkbransjen og med det legge til rette for større mangfold og flere arbeidsplasser i en sektor som er i vekst verden over. Musikkbransjen har en høyere verdiskapingsgrad enn fastlandsøkonomien sett under ett, og sektoren har vist stor omstillingsevne og tilpasset seg nye digitale muligheter raskt. Musikk er en fremtidsnæring, som man burde ha minst like store ambisjoner for som næringslivet ellers, og dermed ha en ambisjon om minst 50% vekst i eksporten. 

Vi har derfor følgende konkrete forslag til endringer i statsbudsjettet:

• Kap. 320 post 74 Music Norway, økes fra 27 640 000 (2021) til 40 000 000 (2022).
• Kap. 115 post 70 Kultur og informasjonsformål, økes fra 28 752 000 til 60 000 000.

Viser ellers til Music Norways innspil til komiteen, et innspill vi støtter fullt og helt.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian - Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur

Høringsnotat:
Utenriks- og forsvarskomiteen, Statsbudsjettet 2022, kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 70 Kultur- og informasjonsformål

Budsjettforslaget for 2022 er lite ambisiøst på den internasjonale kulturinnsatsens vegne. Solberg II-regjeringen bruker den kommende internasjonale strategien (ref. Meld. St. 8 Kulturens Kraft 2019) som unnskyldning for ikke å satse, men Norwegian Arts Abroad-organisasjonene har i flere år kunnet rapportere om økt etterspørsel. En etterspørsel vi står klare til å følge opp. Det er paradoksalt at ventingen på en internasjonal strategi for kulturfeltet gir utslag i en stagnering av internasjonal aktivitet.

Organisasjonene og ordningene er ikke prioritert i Solberg- II-regjeringens siste kulturbudsjettforslag, og vi reagerer på manglende satsing og ambisjoner for kulturlivet. 

Økt satsing på å fremme norsk kultur i utlandet står sentralt i kulturløftet i Hurdalsplattformen. NAA er positive til den nye regjeringens ambisjon om å øke satsingen på norsk kultureksport og næringsfremme på det europeiske og globale markedet. Organisasjonene i NAA har strukturen, strategien og kunnskapen som trengs for å løse dette, og vi er klare til å gå i gang umiddelbart for å realisere ambisjonene i samarbeid med regjeringen.

NAA foreslår at Utenriks- og forsvarskomiteen prioriterer UDs kulturmidler kap. 115 post 70 for en økt satsing på norgesfremme i utlandet:
Norwegian Arts Abroad (NAA) er Regjeringens primære virkemiddelapparat for internasjonalisering av norsk kunst og kultur. I de to siste regjeringsperiodene har det vært iverksatt flere satsinger på næringsutvikling for å stimulere eksporten av norsk kunst og kultur. Disse satsingene ville vært enda mer effektive om Solberg-Regjeringene hadde hatt en mer helhetlig tilnærming, og styrket partene i trekantsamarbeidet: Utenriksdepartementet ved UDs kultur- og næringsmidler (herunder støtteordninger for det frie feltet), UDs utestasjoner og NAA-organisasjonene. NAA-organisasjonene innehar den nødvendige fagkompetansen og de internasjonale nettverkene som skal til for å oppnå økt internasjonalisering. Vi er rigget for å kunne iverksette treffsikre tiltak, som er utviklet for våre respektive kunst- og kulturfelt.

I årene med borgerlig styre ble kulturmidlene i UD­ kuttet gjentatte ganger. Dette har vært kontraproduktivt for samarbeidet mellom UD, utenriksstasjonene og NAA-organisasjonene, og for norske visuelle kunstnere, artister, opphavere, filmprodusenter, designere og arkitekter som skal ut i verden.   

NAA foreslår at kap. 115 post 70 Kultur og informasjonsformål økes til 60 millioner kroner slik at vi kan øke satsingen på fremme norsk kultur i utlandet. Dette er en dobling av dagens avsetning, men fortsatt langt under 2013-nivået da kap. 115 var på 97 millioner 2013-kroner.     

Tiltak: UD kap. 115, post 70 styrkes med en økning til 60 millioner kroner i Statsbudsjettet for 2022.

Om Norwegian Arts Abroad (NAA)
Nettverket NAA består av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk filminstitutt (NFI). Organisasjonene bidrar til internasjonalisering og eksport av kunst og kultur fra Norge gjennom kompetanse- og nettverkstiltak og tilskuddsordninger. Organisasjonene mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet, med unntak av DOGA som mottar driftstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet. NAA-organisasjonene samarbeider tett med Utenriksdepartementet og norske utenriksstasjoner om prosjekter, internasjonalisering, og eksportfremstøt, samt forvalter tilskuddsordninger på vegne av departementet på hvert felt.