Statsbudsjettet 2022

Innledning

Fysisk aktivitet er et viktig virkemiddel innen forebyggende helse. Aktivitetsalliansen avgir med dette vårt innspill relatert til statsbudsjettets område 10.10 Folkehelse m.v., samt tilhørende områder i Hurdals-erklæringen, der det er relevant.

Kort om Aktivitetsalliansen

Aktivitetsalliansen består av Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, VIRKE Trening, Norsk Sportsbransjeforening, Roede og Gjensidigestiftelsen.

Til sammen representerer vi over 1,1 millioner medlemskap. Vårt mål er å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet og inspirere flere til å ta sunne valg.

Aktivitetsalliansen ønsker å utfordre og inspirere befolkningen, fagmiljøer og politikere gjennom de tre plattformene; 10 tips til politikere, 15 aktivitetstips til befolkningen og 10 spådommer om fysisk aktivitet i fremtiden, som alle finnes på aktivitetsalliansen.no.

Derfor burde vi bevege oss mer

Fysisk aktive lever lenger, er friskere og mer robuste mot sykdom, motgang og kriser i livet. En inaktiv person som blir moderat fysisk aktiv kan få drøyt åtte ekstra leveår med god helse. Dersom alle fulgte anbefalingene om 30 min fysisk aktivitet om dagen ville dette gi en samfunnsøkonomisk velferdsgevinst på 239 milliarder kroner (Hdir 2014).

Kun 3 av 10 oppfyller i dag myndighetens anbefalinger om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet pr uke, og Norge ligger langt bak WHO-målet om å redusere fysisk inaktivitet med 10 % innen 2025 (Statsbudsj 2022). Det er derfor viktig å prioritere fysisk aktivitet i større grad i det forebyggende helsearbeidet.

Hurdals-plattformen

Hurdals-plattformens ambisjon om et fremtidig helsevesen i verdensklasse knyttes til å prioritere forebygging som et sentralt virkemiddel (s. 6).

Daglig fysisk aktivitet i skolen nevnes flere steder, og vi ser frem til at Regjeringen setter kraft bak gjennomføring av dette viktige tiltaket. En mer aktiv barndom og tidlig kunnskap om fysisk aktivitet og sunt kosthold øker sjansen radikalt for å etablere sunne vaner som varer også inn i voksenlivet. Derfor er daglig fysisk aktivitet, helst en time hver dag, så utrolig viktig!

Et uttalt mål i plattformen er å sørge for gratis utlån av utstyr til aktivitet og friluftsliv til alle som trenger det. Dette vil senke terskelen for å være fysisk aktiv for mange,

Under avsnittet om folkehelse står det at Regjeringen vil gi frivillig sektor og idretten en viktig rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak. Det er bra, så lenge det ikke går ut over den fysiske aktiviteten som gjøres i andre sammenhenger, og som kan være like viktig for helsa og livskvaliteten til flere grupper.

Det beste aktiviteten er den aktiviteten du får gjort. For noen er det helgeturen ute i naturen som motiverer mest. For andre er trening på det langåpne treningssenteret det man rekker om kvelden. For en annen gruppe er det kanskje aktivitet til og fra jobb som er mulig.

Aktivitetsalliansen likestiller fysisk aktivitet, og vi heier på alle gjør det lettere å være mer fysisk aktive, uavhengig om tilbudet er i offentlig, privat eller frivillig regi. . Og at det skjer på en måte som er realistisk, motiverende og som passer folks livssituasjon. Først da blir det et bærekraftig virkemiddel innen forebyggende helse som kan integreres i den enkelte over tid.

Psykisk helse er et prioritert område i plattformen, men vi savner fysisk aktivitet blant virkemidlene i forebygging og behandling av psykiske lidelser. Nyere forskning viser at fysisk aktivitet motvirker depresjon, stress og utbrenthet, og er noe av det beste man kan gjøre for god hjernehelse, mental kapasitet og psykisk helse (Hjelle 2018).

Nærmere om statsbudsjettet

Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet

Et av tiltakene som nevnes flere ganger i budsjettet er den Nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet (2020-2029), som den forrige regjeringen fikk på plass med deltakelse fra mange engasjerte aktører. Her er det lagt ned mye godt arbeid! Handlingsplanen inneholder en rekke gode beskrivelser og konkrete forslag til tiltak, som vi forventer at den nye regjeringen følger opp.

Aktivitet som medisin

Fysisk aktivitet anbefales i forebygging og behandling av mer enn 33 sykdommer og lidelser (Aktivitetshåndboken). Trening reduserer risikoen for å få kreft og øker sannsynligheten for overlevelse. Fysisk aktivitet hjelper mot smerter og psykiske lidelser og kan redusere behovet for medikamenter. Denne aktivitetsmedisinen er nesten kostnadsfri og nærmest uten bivirkninger. Hvorfor tar vi ikke mer av den?

Fire av fem går til fastlegen minst en gang i året, men kun 1 av 3 snakker med legen sin om fysisk aktivitet. Her går samfunnet glipp av en stor helsegevinst, som er nesten gratis!

Forslag: Fastleger motiveres gjennom incentiver; til å snakke med pasientene om fysisk aktivitet som medisin på lik linje med andre typer medisiner, der dette kan ha en forebyggende og/eller behandlende effekt.

Mer relevant kommunikasjon med befolkningen

Myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet bør i større grad ta utgangspunkt i at folk lever svært ulike liv:

En baker er gjerne aktiv på jobb og sitter lite stille. Hva innebærer det? Ved å trene kondisjon og styrke et par ganger i uka vil bakeren møte alle anbefalinger om fysisk aktivitet, og helsegevinsten kan bli ekstra god.

Kontoransatte (eller Stortingsrepresentanter!) har en relativt stillesittende hverdag. Hva betyr det? De vil også ha behov for treningen, men har i tillegg behov for mer hverdagsaktivitet for å oppnå anbefalingene og den gode helsa. I praksis; å gå turer eller bryte opp stillesitting med små aktive pauser.

Yrkesutøvere med fysisk arbeid og tunge løft, står i fare for å slite seg ut. Skal de unngå mer fysisk aktivitet? Nei, her kan målrettet fysisk trening være helt nødvendig for å forebygge skader, samtidig som man avlaster tunge løft på arbeidsplassen.

Forslag: Det settes av ressurser til å nyansere og kommunisere anbefalingene så de blir mer relevante for hver og en av oss.

Andre tiltak anser som viktige i budsjettet:

Friluftsliv nærmere folket

9 av 10 nordmenn ønsker å gå en kveldstur, dersom de skulle bevege seg mer i hverdagen. Da er det viktig med turmuligheter der man bor, med maksimalt 500 meter fra nærmeste gangvei eller turvei.

Flere og tryggere gang- og sykkelveier

Sykling og gåing er de viktigste hverdagsaktivitetene våre, men vi trenger flere og ikke minst tryggere sykkelveier, samt gangveier og turstier som gjør det lettere og mer motiverende å være aktiv til og fra jobb eller å komme seg ut på kvelden. Det må bli enklere å la bilen stå og tryggere å sykle, om for eksempel sykkelen skal bli et reelt valg for flere.

Arbeidslivet som arena for mer fysisk aktivitet

Smart mosjon i arbeidslivet, er et nytt forebyggende opplegg, som tar utgangspunkt i om hverdagen på jobb er inaktiv, aktiv, eller fysisk krevende, og som skal få ned sykefraværet ved hjelp av fysisk aktivitet.

Vi mener også at økonomiske insentiver til arbeidsgivere som legger til rette for fysisk aktivitet til og fra jobb er et godt virkemiddel, som senke terskelen for aktivitet gjennom garderobefasiliteter, oppbevaring av sykkel, fleksibel arbeidsdag mtp trafikk osv.

Aktivitetsvennlige bygninger og offentlige rom

Fysisk aktivitet er i dag et aktivt valg, som det må legges til rette for. Omgivelsene må i større grad innby til å bevege seg på utearealer, i rom og bygninger. Det må oppleves enklere å være hverdagsaktiv (gå, sykle, ta trappa, stå i møter), gå på tur, mosjonere og trene, spesielt for den inaktive delen av befolkningen.

Kontaktinfo

Anders Hall Grøterud, daglig leder av Aktivitetsalliansen

+47-922 51 445

IKT-Norge er IKT-næringens interesseorganisasjon og organiserer Norsk forum for eHelse. Den 18 november 2008 samlet et 30 talls aktører (i dag over 100) innen helse og IKT seg i IKT-Norge for å ha en felles ramme  for arbeidet med helse og IKT. Vi ønsker i størst mulig grad samarbeid og gjensidig utveksling av informasjon med alle. Vi ønsker å sikre det norske helsevesenet de beste IKT-løsninger slik at vi kan  understøtte alle tiltak som gjøres for å forbedre norsk helsevesen. IKT-Norges arbeid har særlig ha fokus på:

- Økt samarbeid mellom leverandører og helsevesen.

- Øke forståelse for - og brukervennlighet av IKT i helsevesenet.

- Bidra til at standardarbeidet innen helse og IKT gir de beste løsningene for helsevesenet og for næringslivet.

- Være en høringspart i det offentliges utvikling av helse.

- Bidra til seminarer og konferanser innen helse og IKT. 

Om budsjettet:

Det er mye penger som IKT-Norge tror hele kommune-Norge forventer skal gå til samarbeid om eksisterende løsninger og ikke bare utviklingsarbeid

- Isolert sett er også satsingen på Pasientens Legemiddelliste (59,3 mill) både viktig og ikke minst på tide.

- Vi forventer at man nå utnytter at samtlige journalleverandører i helsesektoren har løsninger for å få dette til ila kort tid og ikke bare utvikler parallelle løsninger, sier han.

- Konkret betyr dette at bevilgningen til dette formålet for 2022 primært bør knyttes til å utrede samarbeidsmodeller, finansieringsordninger og rammevilkår for e-helse investeringer i kommunene.

- Vi i IKT-Norge syns det er mye fornuft i det som Hurdalplattformen nå legger opp til på ehelseområdet, sier Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT-Norge. 

Utvikling av e-helseløsninger videre basert på Hurdalsplattformen:

- Vi legger spesielt merke til at man ønsker en trinnvis utvikling og behovet for et innovativt sterkt hjemmemarked, sier han.

- IKT–Norge og våre medlemmer står klare for bidra med alt vi har for å oppnå plattformens visjon om sømløse ordninger på tvers av nivåene i helsetjenesten vår.

- Videreføre arbeidet med nasjonale samhandlingsløsninger levert av NHN.

- Programmet Digital samhandling (tidl. Program Helhetlig samhandling) har en portefølje av samhandlingsprosjekter som har vært etterspurt i lengre tid, blant annet det svært viktige arbeidet med Pasientens Legemiddelliste (PLL). Vi støtter helhjertet opp om satsingen på disse, og håper en ny regjering viderefører bevilgningene til programmet og NHN. 

Med vennlig hilsen IKT-Norge 

Mental Helse takker for muligheten til å komme med innspill til helse- og omsorgskomiteens videre arbeid med statsbudsjettet 2022. Under følger våre innspill.

Handlingsplan for selvmordsforebygging:
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgning til handlingsplan for selvmordsforebygging på 30,2 mill. Bevilgningen er fordelt på en rekke kostnader og poster som over lenger tid har ligget til grunn i statsbudsjettet. Eksempelvis har «folkeopplysningskampanje» vært et pågående prosjekt før handlingsplanen ble utgitt i 2020. Digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er vel på kanten av hva som kan regnes som selvmordsforebygging. 5 mill. til felles opplæringsmodul for hjelpetelefoner er heller ikke å regne som et konkret selvmordsforebyggende tiltak.

Mental Helse mener at stadig flere mindre relevante tiltak og poster tar plass i en svært viktig handlingsplan og at bevilgningene som skal være målrettede til selvmordsforebygging flyttes til andre områder. En handlingsplan er ment som et forpliktende verktøy og en målsetting som skal jobbes med over en viss periode. Selvmordsforebygging er svært viktig og Mental Helse savner en reell satsing på dette området. Å nøye seg med å videreføre en - i utgangspunktet svært lav bevilgning og samtidig innføre flere mindre relevante kostnader - er svært lite ambisiøst.

Mental Helse foreslår at bevilgningen styrkes med ytterligere 60 mill for at handlingsplanen skal kunne realiseres. Det er behov for styrking av psykisk helsefremmende tiltak i skolen som YAM-program (Youth Aware of Mental Health) for all skoleungdom og tiltak som gir befolkningen og helsepersonell mer kunnskap om selvmordsforebygging.

Barn og unges psykiske helse og selvmordsforebygging:
Det foreslås 200 mill til barn og unges psykiske helse hvor 100 mill er forbeholdt helsebudsjettet til kommunene og 100 mill er frie midler til kommunene og fylkene. Dette betyr at kommunene kan fritt velge hva de ønsker å bruke disse midlene til og som kjent er det svært ofte brukt på andre ting enn opprinnelig planlagt. Mental Helse mener at det er uheldig at det gis frie midler da det er en psykisk helsekrise i mange kommuner og at ulikheten på behandling og tilbud i kommunene er for stor. Det er på tide at det stilles krav ovenfor kommunene til hvordan disse bevilgningene skal disponeres, slik at de som faktisk har behov, får hjelp. Midlene må derfor øremerkes og det må følges opp med en kvalitetsreform som sikrer gode psykisk helsetjenester i alle kommuner.

Mental Helse foreslår at frie midler på 100 mill til kommuner og fylker omgjøres til øremerkede midler med hensikt i å bedre barn og unges psykiske helse.

Rask psykisk helsehjelp:
De største helseutfordringene blant norske yrkesaktive, både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet, er lettere psykiske plager som angst og depresjon. Disse utgjør 45% av de på AAP og 70% av unge under 30 år på AAP. I tillegg til å være en stor økonomisk kostnad for samfunnet er psykiske helseutfordringer svært belastende for de som ikke får den hjelpen de trenger. Psykiske helseplager kan redusere livslengden med 10-20 år, ifølge WHO.

Rask psykisk helsehjelp er et korttids behandlingstilbud i kommunen for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker. Man trenger ingen henvisning og tjenesten er gratis. 6 av 10 blir friske etter behandling, noe som avlaster andre kommunale- og spesialisthelsetjenester. Det ble i 2021 bevilget 12,1 mill. kroner til utvikling av Rask psykisk helsehjelp. Det foreslås å bevilge 14,1 mill. kroner til dette formålet i 2022.

Mental Helse mener at denne posten på statsbudsjettet: kap. 765, post 21, Rask psykisk helsehjelp økes slik at tjenesten blir tilgjengelig i alle landets kommuner.

Opptrappingsplan og kvalitetsreform
Befolkningen i Norge skal ha lik tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted. Riksrevisjonens rapport om psykiske helsetjenester konkluderer med at helsetjenestene har for store variasjoner i kvalitet og tilbud. Mange ender opp med å ikke få den hjelpen de trenger, og psykisk helsevern blir stadig nedprioritert i helsebudsjettene. Det har bidratt til et enormt behov for økt kompetanse og helsearbeidere både i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunene. I tillegg har flere tiår med nedbygging av sengeplasser resultert i at det går utover behandlingskapasiteten hvor mange opplever å ikke få fullført sine behandlingsforløp. Det må en ambisiøs plan til for å styrke helsetilbudene og nedleggingen av sengeplasser må reverseres. Det må forpliktes med øremerkede midler.

Mental Helse mener at psykisk helsefeltet har blitt nedprioritert over lang tid og at det nå er nødvendig med en forpliktende opptrappingsplan og kvalitetsreform innen psykisk helse at brukere skal kunne få den nødvendige helsehjelpen de har krav på.

Mental Helses hjelpetelefon
Mental Helses hjelpetelefon er et viktig verktøy for å forebygge selvmord og et godt tilbud for de som trenger noen å snakke med. Ekstrabevilgningene siden 2019 har gjort at vi har kunnet doble antall besvarte henvendelser. I tillegg har vi landets eneste døgnåpne lavterskel-chat og vi ser at behovet for å videreføre denne tjenesten er stor. Mental Helse er takknemlige for at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene til hjelpetelefonen.

Hovedorganisasjonen Virke har nærmere 25000 medlemsvirksomheter og representerer handels- og tjenestenæringene. Blant dem er en rekke virksomheter som er en del av det norske helsevesenet, som rehabiliteringsvirksomheter, apotek og teknologileverandører. 

Virke ønsker å løfte tre områder særlig til budsjettarbeidet. Det handler om å 

- Sikre mangfold i helse- og omsorgstjenestene, gjennom forutsigbare og gode rammevilkår som sikrer både offentlige, private og ideelle tilbydere.

- Sikre bedre bruk av private og ideelle helsetjenester for å inkludere flere i arbeid og aktivitet og

- Gode rammevilkår for innovasjon- og teknologiutvikling i helse- og omsorgssektoren 

Virke har medlemmer som utfører viktige oppgaver i hele helse- og omsorgskjeden, deriblant hos ideelle aktører som er en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Virke organiserer sykehus, sykehjem, rehabiliteringsvirksomheter, apotek, tiltaksarrangører, brukerstyrte personlige assistenter (BPA) og virksomheter som bidrar til innovasjon og utvikling av velferdsteknologi.

I løpet av pandemien har mange også sett viktigheten av å ha teknologiske løsninger med eksempelvis digitale verktøy som videokonsultasjoner med legen, digitale løsninger for vaksine- og testoppfølging og tilsvarende. Alle vesentlige bidrag i helse- og omsorgskjeden. Allikevel vil ikke teknologiske løsninger alltid være nok for å få til varige endringer hos mennesker. 

Noen konkrete prioriteringer vi ber Stortinget gjøre i de kommende budsjettforhandlingene: 

Kap. 2751 Legemidler mv. 

Regjeringen foreslår å avvikle det første kuttet i trinnprisordningen for syntetiske legemidler. Det vil gi lavere utgifter for staten og lavere inntekter for apotekene ved distribusjon av legemidler for trinnpris. Dette skjer selv om det er satt ned et utvalg som skal utrede helheten i apoteknæringen, herunder rammevilkår, og hvor konklusjonen ikke er ventet før 1. januar 2023. Vi mener det er svært uheldig å endre utvalget har lagt frem sin helhetlige vurdering, og ber Stortinget reversere dette. Apotekene er kompetansebedrifter som blant annet gir veiledning og sikrer riktig legemiddelbruk. 

Apotekenes lønnsomhet avhenger av en rekke forhold, og de regulerte prisene og avansene er en viktig del av dette bildet. I de siste årene har følgende forhold bidratt til lavere lønnsomhet for apotekene:

 Kutt i regulert apotekavanse for reseptpliktige legemidler

- Manglende prisjustering av faste kronetillegg

- Økte kuttsatser i trinnprissystemet

- Redusert avanse for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept, og fastsettelse av refusjonspris for reseptfrie legemidler. 

Konsekvensen av lavere lønnsomhet i apoteknæringen vil merkes i tilbudet til brukere av apotekene. Vi er bekymret for at lavere lønnsomhet vil kunne redusere bemanningen apotekene og dermed også svekke tilbudet til befolkningen. Tall fra Apotekforeningen viser at antall årsverk pr kjedeapotek gikk ned med ti pst. i perioden 2016-2020. 

Private og ideelle aktører 

Om lag en halv million nordmenn har et ideelt sykehus som sitt lokalsykehus, og enda flere har en ideell aktør som sitt viktigste behandlingstilbud innenfor ulike spesialiteter. Dette er tjenestetilbydere som også utgjør en viktig del av helsevesenets samlede beredskap og kan gjennom sin tilknytning til sivilsamfunnet raskt snu seg rundt og mobilisere ressurser ved behov. 

Helse- og velferdsteknologi er et politisk satsingsområde, særlig fordi det kan gi brukere og pårørende økt trygghet og et bedre tilbud. Som Helsedirektoratet viser til, kan denne typen teknologi også gi mer effektiv bruk av helse- og omsorgstjenester i kommunene. 

Vi vil derfor be komiteen om å vurdere å styrke bevilgningen til nasjonalt velferdsteknologiprogram og arbeidet med e-helse, blant annet over kap. 761, post 21, kap. 762, post 63 og kap. 701, post 73. Vi vil peke på at dette også representerer et potensial for næringsutvikling og eksport, og at vi bruker erfaringene fra pandemien til å styrke denne typen samarbeid mellom offentlige og private

kompetansemiljøer. 

Høy sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv er videre avgjørende for økonomisk og sosial bærekraft. Handels- og tjenestenæringen har lang tradisjon som arena for inkludering. Av de som står uten arbeid og har mange helseutfordringer. Virke mener en må ta i bruk all kapasitet innenfor helse- og omsorgskjeden for å sikre raskere behandling, og behandling i kombinasjon med tiltak, aktivitet og arbeid bedre enn vi gjør i dag. 

Fontenehusene er arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske lidelser. De forteller om en digital reise som har vært enorm. Det de fryktet aller mest var at medlemmene skulle bli sittende hjemme alene og bli dårligere. Ved å ta i bruk digitale plattformer, samtidig som de gikk turer og møttes ute, sikret de at alle følte seg sett og inkludert, selv i en pandemi. At de har fått til å modernisere sin virksomhet tror de også gagner medlemmene, da arbeidsmarkedet i dag forventer at man har mer digital kunnskap. 

Virke er derfor glad for at det er foreslått å bevilge 15 mill. kroner over kap. 765, post 73, ref overnevnte omtale av Fontenehusene.

Innledning

Hovedorganisasjonen Virke representerer rundt 24 000 virksomheter med til sammen 280 000 ansatte i hele Norge innen handel, tjenesteytende næringer, reiseliv, kultur og ideell sektor. I forbindelsen med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022, har Virke Trening utarbeidet et konkret budsjettforslag. Forslaget handler om å medfinansiere gjennomføringen av et prosjekt med navn «Helsefunn». Prosjektet er et forsking- og innovasjonsprosjekt innenfor fysisk helse. Formålet med Helsefunn er å utjevne klasseskille tilknyttet fysisk helse og sykdom, ved at fysisk aktivitet og kostholdsveiledning tilbys de som trenger det mest. 

Kort om Helsefunn

Helsefunn vil tilby personlig trening og kostholdsveiledning, over en periode på 2 år, med spesialfaglig oppfølgning til fire målgrupper: 

1. Barnehageansatte

En av Norges viktigste oppgaver gjennomføres av våre barnehageansatte. Det er derfor alvorlig for (1) samfunnet, (2) den ansatte og (3) barna våre at sykdomsfraværet innenfor barnehagesektoren er landets høyeste, nesten 10 prosent. En barnehageansatt har en fysisk krevende arbeidssituasjon og vil derfor ha et stort utbytte av skadeforebyggende fysisk aktivitet og et egnet kosthold.

• Helsefunn vil derfor tilby 250 ansatte fysisk aktivitet og kostholdsveiledning over en periode på 2 år.
• Under prosjektperioden vil vi gjennomføre følgeforskning og innovere frem metoder som kan redusere sykefraværet og forbedre livskvaliteten til den ansatte. 

1. Unge gutter i utenforskap

I gruppen yngre, fra 16 til 19 år er det sårbare grupper som har en høy risiko for fremtidig utenforskap. Dette er bekymringsverdig i og med at ungdommen er landets fremtidige arbeidsstyrke. Frafall fra både skole og breddeidrett medfører at personen faller utenfor samfunnets sosiale arenaer og har en dårlig livskvalitet.

• Helsefunn vil tilby 250 unge gutter en sosial arena, gjennom et tilpasset treningstilbud med kostholdsveiledning.
• Under prosjektperioden vil vi gjennomføre følgeforskning og innovere frem metoder som kan gi målgruppen gode levevaner, økt samfunnsdeltakelse innenfor det sosiale, utdanning og arbeidsliv. 

1. Personer med kronisk sykdom

 I dag lever 350 000 personer med diabetes. Sykdommen gir en rekke symptomer og alvorlige senkomplikasjoner som totalt medfører 20 000 tapte «gode leveår». Inaktivitet øker risikoen for å utvikle diabetes 2.

• Helsefunn vil tilby 250 personer med diabetes 2 individuell oppfølgning og veiledning for å øke livslengde og livskvaliteten ved forebyggende fysisk aktivitet og kostholdsveiledning.
• Under prosjektperioden vil vi gjennomføre følgeforskning og innovere frem metoder som kan minimere risikoen for senkomplikasjoner, eksempelvis amputasjon og tidlig død. 

1. Personer med nedsatt arbeidsevne

Over 200 000 personer er registrert med nedsatt arbeidsevne, herunder 64% mottar AAP.

Hvert år er det ca. 50 000 personer blir AAP mottakere. Gruppene med psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager er overrepresentert. I dag og ikke minst i fremtiden er Norge avhengig av flest mulig kan stå lengst mulig i arbeidslivet.

• Helsefunn vil derfor tilby 250 AAP mottakere gruppetrening og personlig trening
• Under prosjektperioden vil vi forske og innovere frem egnede gruppetreninger og treningsmetoder som kan forebygge psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. 

Hva er nytt med Helsefunn?

Det er gjennomført en rekke mindre studier som omfatter fysisk aktivitet opp imot disse gruppene.

Den eksisterende forskningen skal legges til grunn og danne grunnlag for videre forskning og utvikling av nye metoder innenfor fysisk aktivitet.

Særlig vil Helsefunn forske frem til metoder som:

• Motiverer målgruppene over lengre tid. Dette fordi erfaringsbasert kunnskap viser at det er en særlig utfordring å etablere varlige livsstilsendringer
• Er ressurseffektive, slik at samfunnet kan få mest tilbake for hver helseforebyggende krone
• Gir oss tall på hvor mye staten kan spare på å investere i tiltak tilknyttet forebyggende fysisk aktivitet, sammenlignet med sykdomsbehandling (føre var prinsippet). 

Markedssvikt

Virke trening sine medlemssentre stiller krav om minst ett år personligtrener utdannelse og større grupper har bachelor eller mastergrad innenfor fag tilknyttet fysisk aktivitet. Allikevel er det kun 20% av utdannende personlige trenere som kan leve av yrket sitt, da under 1% av befolkningen bruker en personlig trener. Problemet og markedssvikten ligger ikke på manglende etterspørsel, men at de som trener en personlig trener aller mest ikke har råd til å dekke kostnadene. Markedet klarer derfor ikke alene å levere tjenesten, da personlige trenere ikke kan tilby sine tjenester helt eller delvis gratis.

Norge har en stor yrkesgruppe som kan bidra med å hindre at personer kommer i behandlingskø og bedre den fysiske helsen til de som allerede står i kø for behandling – slik at disse kan bli arbeidsføre. 

Forslag

Gjennomføringen av Helsefunn vil koste 200 millioner kroner. Virke trening ber om en statlig medfinansiering av Helsefunn-prosjektet der:

• Staten dekker på 140 millioner
• Privat næringsliv dekker 60 millioner

Det er utarbeidet et mer detaljert budsjett. 

Helsefunn har allerede et estimert et gevinstbilde som tilsier at bare gjennomføringen av prosjektet vil kunne spare staten for minst 30 milliarder kroner på fremtidige utgiftsposter, ved at målgruppene tilbys helseforbedrende aktiviteter som ha direkte sykdomsforebyggende virkning.

Svært stor pågang fra mennesker i krise
«Det gjør så vondt inni meg et sted det ikke finnes ord». Dette var en av sitatene fra siste natts samtaler inn til oss. Andre ringer om ensomhet, problemer i relasjoner, overgrep, selvskading, spiseforstyrrelser, manglende tro på seg selv, og tapt tro på at livet er verdt å leve. Nesten hver dag varsles AMK en eller flere ganger om mennesker som akutt trenger bistand, vi har også regelmessig kontakt med KRIPOS om avvergelser av kriminelle handlinger. Vi mottar nærmere 300.000 henvendelser i året, og jobber intenst for å besvare flest mulig av dem. 

Kap. 765, post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv.

Først og fremst vil vi rette en stor takk til Stortinget og til regjeringen for samarbeidet gjennom korona, og den tilliten vi har fått gjennom statsstøtte. Budsjettforslaget for 2022 innebærer at tilskuddet fra HOD gjennom Helsedirektoratet beholdes på tilnærmet samme samlede støtte som i 2021: 27,8 mill. Det er ikke dårlig. Vårt neste mål er å besvare 50.000 samtaler til. Det vil redde enda flere liv, avlaste offentlig hjelpeapparat og gjøre dagen litt lettere å komme igjennom for mange mennesker.

Om mulig økte midler vil benyttes til

• Styrking av samtaletjenesten
• Bistand til kommuner med utarbeidelse av lokale handlingsplaner 

Vårt oppdrag

Kirkens SOS gjennomfører daglig mellom 400 og 600 samtaler med mennesker som opplever å være i følelsesmessige eller eksistensielle kriser. Noen tenker på å avslutte sitt eget liv, andre trenger en å puste sammen med til angsten gir seg. Mange forteller om de aller vanskeligste tingene de har opplevd og gjerne for aller første gang. Andre igjen har ingen å ringe eller skrive til, utenom oss. Hver samtale er viktig. 

Kirkens SOS møter mennesker med aksept og åpenhet, uten press og påvirkning. Vi vektlegger faglig grunnlag for arbeidet, og har derfor i 2021 etablert en ny fagenhet. Vi har også samarbeidet med Lovisenberg sykehus om etablering av en ny akutt mottakspost for selvmordsnære. 

Samtaler forebygger selvmord

En skremmende stor andel av samtaler med unge handler om hvordan finne mening i å leve livet videre. Vi opplever ofte at disse samtalene er sikkerhetsventiler som forebygger dramatiske handlinger. Noen ganger forhindrer samtalen et planlagt selvmord – men oftest bidrar vi til at situasjonen ikke blir akutt. Kirkens SOS snakker med mange ulike mennesker, i både kortvarige og langvarige livskriser. Noen snakker vi med én gang, og andre daglig i lange perioder. Det er behov for en krisetjeneste for begge grupper. Vi ønsker derfor å styrke kapasiteten videre slik at vi kan ta unna et større antall samtaler som vi i dag ikke når over, redde liv og skape større håp for livet som skal leves videre. 

Regjeringen kom i september 2020 med en Handlingsplan for forebygging av selvmord. Vi er nå i dialog med en rekke kommuner om utforming av lokale handlingsplaner. Dette er veldig nyttig, og vi er etterspurt av kommuner til å bistå med utforming av planer. Men dette er også veldig tidkrevende. 

To prosjektstillinger til kommunebistand over tre år kunne vi og kommunene fått veldig mye forebyggingsarbeid ut av. 

Oppgaver i fokus:

Vårt hovedfokus er å øke vår svarprosent, som har ligget på rundt 60 %. Sentralt for å løse dette er tre fokusområder:

• Rekruttering av flere nye frivillige
• styrke opplæring og veiledningstjeneste for de frivillige
• utvikle tekniske og digitale løsninger videre til å bli enda bedre verktøy

Helse- og omsorgskomiteen, eller enkeltmedlemmer av komiteen, er hjertelig velkomne til å besøke våre sentre, og få en nærmere orientering om våre lavterskeltilbud.

Med vennlig hilsen

Lasse Heimdal
generalsekretær                                                     

Lene Hopland Bergset
fagansvarlig       

------------------------------------------------------------

Kirkens SOS – Norges største frivillige krisetjeneste på telefon og internett

- Kirkens SOS er åpen hele døgnet, hele året, er gratis og ser, støtter og styrker mennesker i krise, uavhengig av alder, kjønn, legning, religion og nasjonalitet.

- Vi besvarte over 164.000 henven-delser på telefon, chat og meldinger i 2020, og er dermed landets største frivillige hjelpelinje for mennesker i krise.

- Alle samtaler er anonyme, men en del samtaler ender opp etter innringers samtykke med videreføring til annet hjelpeapparat som nødsentral, KRIPOS eller andre.

- Hoveddelen av arbeidet drives av 1100 frivillige. Vi har opptil 60 personer på vakt i døgnet, hele året.

- Det legges stor vekt på opplæring, trening og oppfølging av medarbeidere.

Koronapandemien har medført en rekke inngripende tiltak med konsekvenser for hele samfunnet. Spesielt har den påvirket helsebudsjettene. I det foreslåtte budsjettet løftes flere satsingsområder som en direkte konsekvens av pandemien. NOF støtter på generelt grunnlag foreslåtte satsinger på fullføring av vaksinasjon og styrking av beredskap. Vi ønsker å spesielt peke på behovet for å styrke allmennlegetjenesten og satse på barn og unges psykiske helse. 

Det er helse i alt vi gjør. Folkehelsen formes av mye mer enn det som favnes av dette budsjettkapittelet. Vi må aktivt arbeide for å legge til rette for gode og trygge liv, og fremme inkludering og sosial bærekraft. Helsefremmende arbeid handler om langt mer enn å unngå sykdom, det handler om å oppleve mestring, kjenne tilhørighet og oppleve mening i livet. 

Helsebudsjettet har et tydelig fokus på behandling; det å kunne behandle flere pasienter på sykehus og i spesialisthelsetjenesten. Dette er gode tiltak. Vi trenger også god kapasitet i førstelinjen i tillegg til tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Det å virke helsefremmende er dog langt mere enn bare helsetjenestens ansvar.

Det forebyggende og helsefremmende arbeidet må også prioriteres, og dette gjøres best på første nivå, i kommunen, der folk bor og lever. I tillegg til helsetjenesten bidrar mange i dette arbeidet, som f.eks. ulike tjenester og ressurser knyttet til skole, idrett og frivillighet. 

Å ha nok ressurser i primærhelsetjenesten gjennom en styrking av allmennlegetjenesten, vil være et viktig bidrag for å gi riktig helsehjelp på riktig nivå. Fastlegen er navet i helsehjulet for oss alle, både som borgere og som helsearbeidere i førstelinjen. I satsingen på allmennlegetjenesten bør en også se på hvordan andre profesjoner kan bidra med sin kompetanse, f.eks. innen muskel og skjelettplager. Jeg viser til tidligere utviklingsprosjekter som blant har vist hvordan manuellterapeuter og kiropraktorer kan bidra i møtet med denne store pasientgruppen. Jeg oppfordrer derfor komiteen til å se på hvordan man ytterligere kan nyttiggjøre seg den samlede ressurs som osteopater, fysioterapeuter, kiropraktorer og naprapater utgjør, når videre tiltak for å styrke og avlaste allmennlegetjenesten skal vurderes.

 Barn og unges psykiske helse krever tiltak som er departementsoverskridende. Vi merker oss at det er foreslått midler både på helsebudsjettet, men også knyttet til skole. Det foreligger solid kunnskap om at fysisk aktivitet som del av skolehverdagen fremmer psykisk helse. Jeg viser til blant annet HOPP prosjektet, som klart dokumenter at en fysisk aktiv skoledag gir positivt utslag i fysisk helse, men også i form av bedre livskvalitet. Deltagelse på ulike arenaer utenfor skolen som fremmer mestring, f.eks. innen kultur og idrett, fremmer også fysisk og psykisk helse. Her må en samtidig ta inn over seg sammenhengen mellom psykisk uhelse og ulike kroppslige plager, ofte i form av muskel og skjelett plager. Helsefremmende arbeid er sammensatt og krever langsiktige satsinger og solide rammer. Som ledd i en satsing på barn og unges psykiske helse ber vi derfor om ytterligere midler som kan sikre fysisk aktivitet i skolen.

Norsk Osteopatforbund representerer ca 450 osteopater. Osteopater arbeider med muskel- og skjelettplager og har 4års akkreditert helsefaglig utdanning. Helse- og omsorgsdepartementet har i Prop. 236 L foreslått å autorisere naprapater, osteopater og paramedisinere etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), § 48 første ledd.

Aleris er Norges klart største private helseforetak, med sykehus og medisinske sentre over hele landet. Vi er den eneste private leverandøren som behandler pasienter innenfor rammen av ytelsesavtaler med samtlige regionale helseforetak, i tillegg til pasienter som betaler selv eller bruker sin helseforsikring. Derfor ønsker vi å bidra til høringen ved å spille inn fakta og synspunkter omkring viktigheten av at helseforetakene inngår langsiktige avtaler med private aktører for å sikre bærekraftige helsetjenester.

Vi i Aleris mener at koronapandemien har styrket argumentet for at Norge trenger ansvarlige private aktører for å kunne bevare både tilgjengelighet til helsetjenester i krevende situasjoner, og fylle reelle behov som det offentlige selv ikke makter å fylle. Vi private har vist at vi raskt kan omstille og bidra der det trengs. Det sier seg selv at dersom Aleris, og andre private helsetjenesteleverandører, skal være der når samfunnet har bruk for oss, så må vi ha oppgaver og aktivitet også i «normale» tider. 

Vi mener at dersom vi skal møte fremtidens utfordringer på helseområdet, så må alle gode krefter tas i bruk, private som offentlige. Vi trenger et mangfold av alternativer som kan lære av hverandre, utvikle teknologi og nye måter å jobbe på - for å hjelpe flere, samtidig som kostnadene holdes nede. Når felleskapet skal løse oppgaver på vegne av befolkningen, bør løsningen velges ut fra behov, kvalitet og kostnad – ikke ut fra hvem som leverer tjenesten. Ambisjonen om å fortsatt tilby en god og likeverdig helsetjeneste til alle krever et godt og nært samspill mellom offentlige og private aktører gjennom langsiktige avtaler, der leveransen vurderes ut fra kvalitet og pris. Aleris mener derfor at det er klokt å avvikle godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg.

Aleris mener at alle er best tjent med at private leverandører heller bidrar gjennom langsiktige anbudskonkurranser der vi konkurrerer både på kvalitet og pris. Dette sikrer pasientene et godt tilbud av høy kvalitet, samtidig som det sparer samfunnet for unødvendige kostnader.  Det vil da være de offentlige sykehusene som definerer behovet for kjøp i sitt område – det er de som bestemmer hvilke behandlinger og omfanget av disse som de ønsker private skal ta hånd om. Dette vil sikre at den offentlige helsetjeneste selv beholder muligheten til å styre sine ressurser. Langsiktige kontrakter betyr forutsigbarhet for de offentlige sykehusene, for oss som leverandører og ikke minst for pasientene og henvisende leger. 

Det må legges til rette for at private aktører fortsatt kan sikres drift etter at godkjenning som leverandør i ordningen fritt behandlingsvalg eventuelt utløper. Dette først og fremst av hensynet til pasientene, for å sikre at lovendringen ikke medfører økte ventetider med de belastninger det medfører. Men også for å sikre forutsigbarhet for oss som private leverandører og våre ansatte.

Derfor er det viktig at Stortinget nå legger føringer som sikrer at helseforetakene faktisk bruker tilstrekkelig av sin basisbevilgning til å kjøpe ledig kapasitet fra private aktører gjennom langsiktige kontrakter.  Vår erfaring fra koronaperioden var at enkelte av de regionale helseforetakene ikke brukte oss i nevneverdig grad – til tross for at de var bedt om å utnytte kapasiteten også hos de private tjenesteleverandørene. Resultatet ble at pasientene måtte vente unødig lenge, selv om det var ledig kapasitet hos private. Det bør derfor legges sterkere føringer i foretaksmøtene, som statsråd Kjerkol skal ha med de regionale helseforetakene, for å sikre at pasientene ikke blir skadelidende av at godkjenningsordningen med fritt behandlingsvalg avvikles.

Eksempelvis bør det også gis krav om at de regionale helseforetakene bedre utnytter mulighetene for avrop og opsjoner i eksisterende RHF-avtaler og at helseforetakene får anledning til å gjøre direktekjøpsanskaffelser der det er behov for det.

Avslutningsvis ønsker Aleris også å komme med noen kommentarer til regjeringspartienes forslag om å innføre en omsetningsavgift for å redusere bruken av private helseforsikringer. Helseforsikring er i dag et forsikringsprodukt som i stor grad finansieres av arbeidsgiver og som dermed allerede fordelsbeskattes. Kun 10 % av helseforsikringene er i dag tegnet av privatpersoner. Bedrifter som velger å inkludere helseforsikring i forsikringsordningene for sine ansatte gjør dette for hele organisasjonen, ikke som tidligere kun for nøkkelpersoner. For bedriftene er dette et av flere virkemidler for å redusere sykefravær gjennom raskere utredning og eventuelt rask behandling. Det reduserer utgiftene til både bedriften og det offentlige. Eksempelvis for små håndverksbedrifter kan det være avgjørende å få en snekker raskere tilbake i arbeid, versus å være sykemeldt grunnet en ryggplage og stå i utredningskø. Vi mener det er positivt at bedrifter velger å investere i sine ansattes helse. 

Anita Tunold
administrerende direktør
Aleris Helse AS

 1.    STOR TAKK! 

Stortinget og regjeringen har under tidligere budsjettprosesser og behandling av Statsbudsjettet øremerket særskilte virksomheter over kap. 765, post 71 (Grunntilskuddet og Aktivitetstilskuddet), blant dem Stiftelsen Retretten. 

Takket være tilskuddene har Retretten kunne opprettholde sitt tilbud ovenfor individer og deres pårørende som har utfordringer knyttet til misbruk av alkohol, legemidler, narkotika og andre avhengigheter.

 I budsjettforslaget for 2022 foreslås det å videreføre øremerket tilskudd til Stiftelsen Retretten med kr. 4,3 mil. Vi er svært takknemlige for øremerkingen, og setter vår lit til at dette blir stående etter endt budsjettbehandling. Et bortfall av tilskudd vil rett og slett bety avvikling av de viktige tilbudene som betyr mye for brukere og deres pårørende. 

2.    OM RETRETTEN  

Formål

Stiftelsen Retretten er en ideell, politisk og livssynsnøytral stiftelse etablert i 2002. 

Retrettens formål er å hjelpe folk tilbake til et rusfritt og verdig liv. Dette gjøres blant annet gjennom samtaler, samtalegrupper, veiledning og kursvirksomhet, herunder tilbud innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål å sette brukerne i kontakt med instanser der de best kan få hjelp med sine problemer, som for eksempel det offentlige hjelpeapparatet. «Hjelp til videre hjelp» er rettesnoren i Retrettens arbeid. Retretten vektlegger også å være en ressurs for pårørende, en sårbar gruppe som ofte faller utenfor. 

Virksomhet

Retretten driver et rusfritt dag- og ressurssenter i Oslo sentrum. Videre har Retretten en avdeling på Årnes i Nes kommune samt tilbud i Nannestad og på Jessheim som driftes av Årnes­‐avdelingen. 

Retretten tilbyr kompetanseheving gjennom lærings-­‐ og mestringskurs om avhengighet, atferd og atferdsforstyrrelser. Kursene settes opp flere ganger i året i Retrettens lokaler og blir i tillegg gjennomført for institusjoner og i fengsler i Østlandsområdet. Alle tilbud er gratis. 

Medarbeidere – Likepersoner - Ressurspersoner

Alle som arbeider i direkte kontakt med brukere på Retretten har selv brukererfaring, men har vært rusfrie i minst to år. Likepersonsarbeid er en viktig bærebjelke i Retrettens arbeid. De fleste av Retrettens medarbeidere har også noe fagkunnskap innenfor rus, psykiske problemer og pårørendeproblematikk. 

Per dags dato er det 11 ansatte i Stiftelsen Retretten hvorav 4 i 100 % stillinger og 6 i ulike deltidsstillinger. Gitt at 10 har tidligere brukererfaring, og nå er i faste stillinger, bidrar disse også til fellesskapet som skatteytere. 

3.    RETRETTENS AKTIVITET 

Et annerledes år

I tråd med stiftelsens vedtekter og formål og omsøkte tiltak, har Retretten også i 2021 - på tross av tidvise avbrudd pga. nasjonale og lokale koronaforskrifter - evnet å gi hjelp og veiledning til mennesker som trenger hjelp til videre hjelp og deres pårørende. Dette har skjedd gjennom enkeltkonsultasjoner, kursvirksomhet, akupunkturbehandling, samt besøk og kurs innenfor kriminal-omsorgen og informasjonsarbeid. Retrettens medarbeidere har i periodene dagsenteret måtte holde stengt likevel vært i fullt arbeid og fulgt opp brukere på annet vis, gjerne på en til en basis. Nå merker vi et stort behov og etterspørsel etter Retrettens tilbud etter at mange har måttet klare seg på egenhånd under korona-nedstengningen. 

Dagsenteret i Kristian August gate i Oslo -­‐ Aktiviteter og antall besøk

Retrettens dagsenter i Kristian Augusts gate i Oslo sentrum holder åpent mesteparten av året, mandag - fredag fra kl. 10.00 - 17.00. Videre har senterets medarbeidere fast telefontid mellom kl. 08.00 ‐ 22.00 alle årets dager. I «normalår» har dagsenteret ca. 3 500 besøk. 

Foruten å ha mye drop-in/dagbesøk for sosialt samvær, bespisning, samtaler og rådgivning, har besøkssenteret gjennom alle år blitt flittig benyttet til kurs, seminarer og opplysningsmøter i regi av Retretten og samarbeidspartnere. Dette er blant annet informasjons- og veiledningsmøter relatert til offentlige og kommunale hjelpetjenester og særskilte temakvelder for brukere og pårørende.  Her ytes hjelp til de som trenger bistand til å komme seg videre i hjelpeapparatet og et ekstra løft. Videre avholdes det sosiale aktiviteter i forbindelse med høytider, jul, påske, 17. mai mm., hvor det serveres måltider til brukere og deres pårørende. 

Retretten i Innlandet

Retretten i Innlandet opererer ut fra tre steder, Årnes, Nannestad og Jessheim. Her tilbys også Retrettens tjenester til rusavhengige, straffedømte og pårørende med lokal tilhørighet. 

I 2020 bortfalt den økonomiske støtten fra Gjensidigestiftelsen (tidsbegrenset prosjektstøtte) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Driften har dermed vært finansiert av Retretten sentralt. Det er en prioritert oppgave for Retretten å avklare en videre fremtid for dette viktige tilbudet. 

Kriminalomsorg i anstalt - Aktiviteter

Koronasituasjonen med nedstenging og strenge smittvernsregimer, har naturlig nok preget gjennomføringen av tilbud og aktiviteter for innsatte i fengsler i det sentrale Østlandsområdet. Retretten har likevel gjennomført mange aktiviteter; innsatte har deltatt på lærings-­‐ og motivasjonskurs, det er gjennomført gruppesamtaler og enkeltsamtaler, samt gitt akupunktur i samarbeid med rusmestringsenhetene. Målsettingen med aktivitetene og kursene er å gi den innsatte innblikk i årsaker til kriminalitet og styrke sjansene for å unngå tilbakefall til rus og kriminalitet etter løslatelse. Den enkelte følges opp etter løslatelse. Retrettens medarbeidere har dessuten fulgt innsatte på fremstillinger i Retretten. 

Kriminalomsorg i frihet - Straffegjennomføring

Retretten har gjennom en årrekke hatt straffedømte personer for gjennomføring av samfunnsstraff, prøveløslatte fra forvaring, lenkesoning eller såkalt paragraf 16-­‐soning i Retrettens lokaler gjennom samarbeid med Oslo friomsorgskontor. Enkelte som gjennomfører samfunnsstraff velger å søke seg til Retretten fordi de kjenner stedet og de ansatte som tidligere brukere av Retrettens tjenester. Retrettens medarbeidere har dessuten fulgt innsatte på fremstillinger i Retretten som et ledd i overgangen til løslatelse. 

4.    ØKONOMISKE TILSKUDD 

Retrettens drift er i hovedsak finansiert gjennom offentlige tilskudd. Det øremerkede tilskuddet kanalisert gjennom Helsedirektoratet bidrar til å sikre kontinuitet i alle Retrettens tilbud, tjenester og kompetanse, lokalt, regionalt og nasjonalt. Videre betyr støtten at Retretten kan bidra med kunnskap i rusfeltet på flere arenaer rundt om i landet. Videre har Retretten gjennom årlige søknader mottatt støtte fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Oslo kommune. 

Kriminalomsorgsdirektoratets tilskudd finansierer tidligere omtalte tilbud innen kriminalomsorgen. Oslo kommunes tilskudd bidrar til lavterskeltilbudet ved Retrettens dagsenter i. Beklageligvis har tilskuddet falt gradvis de siste årene, hele 40 prosent til kr 640 000 i Oslo kommunes budsjettforslag for 2022. Dette på tross av at behovet for Retrettens tilbud er stadig økende. I så måte er tilskuddet over Statsbudsjettet viktigere enn noen gang.

Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom er en etablert og anerkjent nasjonal hjelpetjeneste som har vært operativ siden 1998. Vi tilbyr både telefon, chat- og meldingstjenester til barn og unge i hele landet. Flertallet av henvendelsene kommer fra unge mellom 15–17 år, etterfulgt av unge mellom 12–14 år og 21–23 år. Tilbudet vårt driftes av unge frivillige og har et årsverk. Ungdomstelefonen gir uvurderlig støtte og hjelp til alle som har spørsmål rundt psykisk helse, identitet, seksualitet og forelskelse. 

Telefontjenesten vår var stengt syv av tolv måneder i 2020 pga. pandemien. Men chattetjenesten vår var åpen hele året og mottok alene hele 1149 henvendelser. i 2019 mottok vi totalt 1705 henvendelser fra både telefon- og chattilbudet. Vi har spesielt sett en økning det siste året i henvendelsene når det kommer unges behov for å snakke om psykisk helse. Direktoratet vurderer tilbudet vårt til å ha høy måloppnåelse. 

Ungdomstelefonen sitt tilskudd ligger under Kapittel 765, under post 73 "utviklingstiltak mv.". Posten heter Seksuelle minoriteter og det er kun vårt tilbud og Rosa Kompetanse som får støtte innunder denne potten. Tilskuddet til Ungdomstelefonen har de siste 10 årene stått på stedet hvil i 10 år, med en sum på 750.000 NOK, uten at det har blitt justert for inflasjon gjennom hele denne perioden. 

På samme tid er har vi de siste årene måttet slutte å markedsføre oss selv og vårt tilbud fordi kapasiteten for å ta imot alle henvendelsene er sprengt. Videre opplever vi det utfordrende å dekke alle kostnader til husleie. Men det mest prekære er likevel behovet vi ser med å oppgradere, utvikle og vedlikeholde den tekniske løsningen. Vi trenger sårt å oppgradere den tekniske løsningen for å gi våre frivillige og brukere av tjenesten et godt nok tilbud som sikrer sømløs og brukervennlig kommunikasjon mellom partene. 

All norsk forskning på feltet viser at skeive kommer dårlig ut når man ser på levevilkår^[1]. Forskningen viser også at skeive opplever i større grad enn heterofile å ha psykisk uhelse og rusavhengighet. Videre viser den at spesielt bifile, skeive med innvandrerbakgrunn og transpersoner i større grad enn resten av befolkningen er utsatt for voldtekt, overgrep og hatkriminalitet^[2]. Vi ser også at psykiske problemer, selvmordstanker og selvmordsforsøk er større blant skeive enn i befolkningen ellers.

^[1] Gram, Rønning, Støren, Livskvalitet i Norge 2020, SSB, 2020.

^[2] Eggebø, H., Stubberud, E og Andersen, N (2019). Skeive livsløp. En kvalitativ studie av levekår og sammensatte identiteter blant LHBTIS-personer i Norge. NF-rapport nr 6/2019. Nordlandsforskning. Eggebø, H., Stubberud, E. og Karlstrøm, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Bodø og Trondheim: Nordlandsforskning. Fladmo og Nadim. Bufdir, 2020. Holdninger til Holdninger til lhbtiq-personer i 2017

Det arbeider mer enn 3000 apotekteknikere i norske apotek. 90 prosent av dem er organisert i Farmasiforbundet. Apotekteknikere er autorisert helsepersonell og spiller en viktig rolle i apotekenes arbeid. Vi har en solid kompetanse som brukes til det beste for apotekkundene og pasientene.

Apotekene er et lavterskel helsetilbud til befolkningen i Norge, men med små enheter og lav bemanning kan det være utfordrende å ivareta alle pålagte helsetjenester.

- Etter Farmasiforbundets oppfatning bør det vurderes innføring av en bemanningsnorm for apotekbransjen.

I september satte daværende helseminister Bent Høie ned et utvalg som skal se på hvordan fremtiden apotek kan innrettes. Det er en gåte for oss at det er satt ned et slikt utvalg, uten at det er funnet plass til en eneste representant for apotekteknikerne i utvalget.

Apotekene gir allerede en rekke lavterskel helsetilbud, men det er rom for at apotekene kan utføre flere tjenester. Da er det helt avgjørende at kunden kan stole på at medarbeiderne i apotek har riktig utdanning, og er autorisert helsepersonell.

I Hurdalsplattformen er det gitt signaler om å legge til rette for produksjon av kritiske og viktige legemidler i Norge – og regjeringen signaliserer at de vil etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler. Farmasiforbundet støtter forslaget, som etter vår oppfatning vil kunne være et viktig bidrag til å sikre legemiddelforsyningen i Norge.

Apotekene spiller en viktig rolle også i samfunnets beredskapsarbeid, ikke bare som lavterskel helsetilbud – men også med beredskapslagring av legemidler for primærhelsetjenesten.

De ansatte i apotekene bruker store deler av dagen i møte med kunder og pasienter. På denne måten er de ansatte i apotekene som gir råd og veiledning i bruk av medisiner og legemidler – samtidig som det etter vår oppfatning er rom for å avlaste den ordinære helsetjenesten ytterligere. Apotekene kan ta et enda større ansvar for mange av de oppgavene og utfordringene de står overfor den ordinære helsetjenesten i dag utfører.

Som et eksempel kan jeg nevne at det allerede i dag er over 2.000 apotekteknikere som opptrer som vaksinatører i norske apotek, og vi bidrar på en rekke andre områder. Etter vår oppfatning både bør og kan dette utvides med flere tjenester. 

For Farmasiforbundet

Irene Hope
Leder
irene.hope@parat.com
Telefon 95 80 07 66

Norsk Pasientforenings (etablert 1983) hovedoppgave er å drive Kontoret for pasienthjelp, et lavterskeltilbud for pasienter og pårørende fra hele landet. Kontorets fem ansatte gir i samarbeid med to faste medisinske rådgivere, et nettverk av sakkyndige medisinske spesialister, en (frivillig) juridisk rådgiver og vår (også frivillige) ledsagertjeneste konkret og praktisk hjelp til pasienter og pårørende fra hele landet som møter problemer i helsevesenet.

Norsk Pasientforening mottok i 2020 940 nye henvendelser, det høyeste tallet noensinne. Mange av disse representerer komplekse og kompliserte problemstillinger som krever kompetanse og oppfølging over tid. Mange av dem som trenger hjelp har bakgrunn fra andre land.

Hva handler så i hovedsak disse henvendelsene om?

Nesten alle forteller om opplevelser av ikke å bli hørt eller nå frem med det de har på hjertet. Særlig gjelder dette fastlegen. Mange trenger hjelp til å finne frem/ manøvrere i en sterkt subspesialisert og fragmentert helsetjeneste hvor man lett blir kasteball mellom ulike enheter og nivåer. En betydelig andel har opplevd behandlingssvikt/ feilbehandling og ønsker hjelp til oppklaring, søke erstatning eller klage. Og mange brukere av kommunale tjenester får ikke de tjenester de har behov for, og melder om fravær av medvirkning.

Erfaringene fra arbeidet med pasientsakene gir et godt innblikk i hvilke utfordringer pasienter og pårørende møter, og brukes aktivt for å forbedre helsetjenesten.

 Hva viser så disse?

• At det mest verdifulle i fastlegeordningen, nemlig kontinuitet og tillit mellom pasient og lege forvitrer grunnet høyt antall vikarer, liten tid og oppmerksomhet på samtale og manglende kliniske vurderinger
• Et DPS system hvor kontinuitet i behandlingsrelasjoner i liten grad vektlegges, og hvor pakkeforløp bidrar til standardisering av behandling og raske utskrivninger
• Et LAR system (legemiddelassistert rehabiltering) som fremstår som en maktbastion uten spor av brukermedvirkning, og hvor de utsettes for krenkelser og nedverdigende behandling. Og «one size fits all» er heller ikke for denne pasientgruppen (og kanskje særlig ikke for denne) noen god behandlingsfilosofi
• At fortsatt møter mange pasienter et utall leger gjennom et planlagt behandlingsforløp fordi det passer systemet best
• At pasienter som har vært henvist for undersøkelse i spesialisthelsetjenesten, og som  har behov for en ny undersøkelse hos en annen spesialist må tilbake til fastlegen som må sende ny henvisning. Dette kan bli en runddans som forlenger utredningen, er en trussel mot pasientsikkerheten og skaper unødig byråkrati
• At sykehjemspasienter i økende grad synes å avvises for behandling i spesialisthelsetjenesten Det må være deres helsetilstand som avgjør, ikke alderen i seg selv
• Og det bekymrer oss når vi noen ganger ser at symptomer hos sykehjemspasienter uten kjent årsak ikke utredes før terminal omsorg iverksettes 

En helsetjeneste basert på lønnsom drift i form av kortest mulig innleggelser og utstrakt grad av poliklinisk virksomhet medfører at behovet for konkret hjelp øker. 

Foreningens økonomi er i dag i balanse ut fra målet om å drifte innenfor budsjett. Men pris- og lønnsvekst har gjennom flere år har bare delvis vært kompensert, noe som blant annet har gjort det nødvendig å redusere bemanningen. For å kunne opprettholde og utvikle virksomhetens tilbud, ikke minst innenfor områder som ledsagertjenesten, medisinskfaglig rådgivning og juridisk bistand, er vi helt avhengige av forutsigbarhet i tilskuddsordningen.

Helsedirektoratets vurdering i 2020 var at måloppnåelsen for Norsk pasientforening ble vurdert som høy (alternativene er lav, middels og høy), sett opp mot formålet med tilskuddet slik det beskrives i statsbudsjettet, regelverket for tilskuddsordningen

Normal Norge vil oppfordre komiteen til å i større grad sikre en balanse mellom de ulike ideologiske synspunktene på rusfeltet. Vi mener dette vil bidra til en større bredde på feltet hvor ulike synspunkter og perspektiver får like muligheter til å fremmes. En bred debatt er en forutsetning for å komme frem til gode løsninger som til slutt vil komme brukere og medlemmer av de ulike organisasjonene og tiltakene på rusfeltet til gode. 

Vi registrerer at en større andel av organisasjonene på rusfeltet foreslås som mottakere av øremerkede midler gjennom ordningen for frivillig rusmiddelforebyggende innsats. Øremerkingen vil gi en større andel organisasjoner økt forutsigbarhet og mulighet til langsiktig planlegging av aktiviteter. Dette er bra. Ulempen med en slik ordning kan være et mindre dynamisk rusfelt da dette i praksis betyr at en stor andel av midlene allerede er bundet opp mot store og allerede veletablerte organisasjoner. Det blir vanskeligere for de mindre eller for nye organisasjoner å få innvilget tilskudd til drift. En løsning kan være å øke potten for driftstilskudd til brukerorganisasjonene. Innvilgelse av tilskudd til drift for mer enn et år av gangen kan også være en løsning som i større grad vil gi økt forutsigbarhet og mulighet til mer langsiktig planlegging for organisasjonene.  

Vi oppfatter terskelen for å bli ansett som førstegangsmottakere av tilskudd som høy. For å sikre nye og mindre organisasjoner mulighet til å etablere seg kan en løsning kan være å opprette et eget etableringstilskudd for nyetablerte organisasjoner. 

Dersom midler skal øremerkes er det viktig at komiteen sikrer øremerking til organisasjoner med ulike ideologiske profiler for på den måten sikre representasjon fra et bredt spekter av det sivile samfunn. For å sikre en bedre representasjon fra bredden i sivilsamfunnet er det viktig å utforme ordninger som ikke favoriserer de store og etablerte organisasjonene. Økt forutsigbarhet vil gjøre de små og nyetablerte organisasjonene i større grad i stand til å planlegge langsiktig og å gi en større grad av trygghet og forutsigbarhet til sine ansatte, frivillige, brukere og medlemmer. Det vil igjen sikre en bredere representasjon i de politiske prosessene. 

Ester Nafstad, daglig leder

Normal Norge

PION - Prostituertes interesseorganisasjon i Norge, ble etablert i 1990, og er rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for kvinner, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester i Norge. PION driver oppsøkende virksomhet og peer-support arbeid (likepersonsarbeid), som primært er basert på erfaring med sexarbeid, men også andre relevante erfaringer som tilhørighet til seksuelle minoritetsgrupper, kjønnsuttrykk og erfaring med migrasjon. PION jobber for å sikre sexarbeideres helse og rettigheter. PIONs arbeid er fundamentert i skadereduksjonstenkningens prinsipper. Helse og rettigheter er gjensidige variabler. Retten til helse er en forutsetning for å realisere andre rettigheter, og andre rettigheter er en forutsetning for å realisere retten til helse. 

PION har i over 30 år samarbeidet med helsemyndighetene i det hivforebyggende arbeidet i prostitusjonsfeltet. I Helse- og omsorgsdepartementets proposisjonen rettes tilskuddet for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner (soi) seg mot mennesker som lever med hiv, menn som har sex med menn og migranter. I alle disse gruppene vil man finne mennesker som selger sex, men sexarbeider feltet rommer norske mennesker av alle kjønn og etnisk tilhørighet. 

Motivet for å selge sex er knyttet til økonomiske behov enten det er forsørgeransvar, finansering av stoffbruk, migrasjon, ønske om bedre økonomi eller ren overlevelsessex. Strukturelle forhold som kriminalisering og stigmatisering gjør sexselgere spesielt sårbare når det gjelder utsatthet for vold, overgrep og smitte av hiv- og soi. Sexsalg overlapper ofte med andre kriminaliserte, marginaliserte og/eller stigmatiserte grupper som stoffbrukere, udokumenterte migranter og transpersoner. 

Covid-19 pandemien har ytterligere avdekket at sexarbeidere av alle kjønn både er en utsatt og oversett gruppe i samfunnet. Under nedstegningen var sexselgere utelatt fra alle statlige krisetiltak. Mange opplevde seg tvunget til sexsalg fordi det ikke var noen økonomiske alternativer. Selv ikke da helsemyndighetene innførte temporært forbud mot sexsalg fra midten av mars til slutten av april 2020, ble det fulgt av kompenserende tiltak for sexarbeiderne. Mange som, i denne perioden, ble utsatt for vold og overgrep kontaktet hverken legevakt eller politi av redsel for selv å bli straffet for brudd på Covid-19 forskriften. Vi har i løpet av pandemitiden erfart at sexselgere har rapportert om økt utsatthet for vold og annen kriminalitet, og mindre kontroll over egen virksomhet. Det har blitt rapportert om kriminelle som utgir seg for å være kunder og begår voldelig ran, kunder som pruter på pris, kunder som ikke vil bruke kondom, og sexselgere som må gå på akkord med egne standarder for tjenester som selges for å overleve økonomisk. 

I Prop. 1 S (2021-2022) kobler Helse- og omsorgsdepartementet øvrig smittevern til Covid-19 pandemien. PION mener at det er viktig å utvikle, og ikke å bygge ned arbeidet knyttet til forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner (soi).  Det spesielt viktig at kunnskap og erfaring fra det hiv- og soi-forebyggende feltet integreres i håndtering av pandemier når det gjelder samfunnsmessige marginaliserte grupper.  Det er også viktig at seksuell helse og rettigheter for personer som selger sex adresseres i den offentlige debatten. 

PION får tilskudd fra helsemyndighetene for å drive hiv-forebyggende arbeid blant sexarbeidere samtidig som politiet konfiskerer og bruker kondomer og glid som bevis for sexsalg. Internasjonale studier viser at mennesker som selger sex er 13 ganger mer utsatt for å bli smittet med Hiv og seksuelt overførbare infeksjoner (soi) enn den øvrige befolkningen. Årsaken til det er som nevnt ovenfor kriminalisering, repressiv lovhåndhevelse, stigmatisering og diskriminering. Dette er faktorer som trigger vold, og vold er en av hovedårsakene til smitte av Hiv og soi. 

PION mener derfor at sexselgere må regnes som spesielt utsatt gruppe når det gjelder smitte av hiv- og soi. Det er dessverre slik at politikkutforming i en felt påvirker både synlighet og ressurser til berørte grupper. Vi vil derfor også anmode Helse- og omsorgskomiteens medlemmer til å tale prostitusjonsfeltets sak i videre budsjettbehandling. Videre at tilnærming basert på både skadereduksjonstiltak og PIONs rolle som viktig talerør for sivilt samfunn og peer support arbeid, vektlegges for å forhindre nysmitte i en gruppe som er særlig utsatt for hiv- og soi.

Oslo, 25.10.21 

Astrid Renland

Adm. ansvarlig for PION

Nasjonalt støttegruppenettverk (NSN) støttegrupper og personer med erfaring fra etablering og drift av støttegrupper og tilsvarende tiltak. NSN representerer overlevende og etterlattes erfaringer i mer enn 40 år fra store katastrofer, terror, kriminalitet, kriser og ulykker. 

NSN systematiserer og dokumenterer erfaringer fra oppstart og drift av støttegrupper og annen organisering av overlevende og etterlatte, ikke bare etter store katastrofer, men også andre typer kriser, ulykker og katastrofer med færre involverte, men samme behov for kontakt. 

NSN har et nettverk av personlige rådgivere som er tilgjengelig for støtte og veiledning. Deres bakgrunn er fra Alexander Kielland, Scandinavian Star, Estonia, Sjursøya, Sleipner, 22. juli, Åsta, Tsunami 2004 og erfaring på bakgrunn av krisesituasjoner med tap av liv i trafikk, terror og kriminalitet i utlandet, og oppvekstsektor (skole / barnehage). Funksjonen til NSN er å:

Systematisere og dokumentere erfaringene til overlevende og etterlatte som har organisert seg, eller på annen måte håndtert det de opplevde på en måte som har allmenn betydning. 

Gjøre erfaringene tilgjengelig for overlevende og etterlatte som kommer i tilsvarende situasjon i fremtiden, i den grad i de ønsker det. 

Utøve brukermedvirkning på individnivå, tjenestenivå og politisk systemnivå i alle forhold av betydning for overlevende og etterlatte etter hendelser som faller inn under formålet.

 Til det siste punktet kan det vises til en rekke forslag fra NSN som berører flere departementer og fagkomiteer. I og med at beredskap til oppstart og drift av støttegrupper sorterer under Helse- og omsorg, vurderes Helse- og omsorgskomiteen å være korrekt fagkomite for søknad om driftsmidler. 

Stortinget og regjeringen har siden 2006 inkludert NSN i beredskap for etablering av støttegrupper. NSN har aldri mottatt driftsmidler. En rekke henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet i 2021 er foreløpig ubesvart. Til henvendelsene er det vedlagt årsmøtegodkjent budsjett, med samlet stillingshjemmel på 60 prosent. Intensjon om budsjett for 2022 er på kr. 800.000,-, som det søkes om. 

Les mer her: https://stottegruppene.no/2021/09/28/nasjonalt-stottegruppenettverk-med-offensiv-arbeidsplan-og-nye-vedtekter/

Med vennlig hilsen

NASJONALT STØTTEGRUPPENETTVERK

Gratulerer med valget og vi håper dere nå setter i  gang med  å prioritere  vanlige  folk  sin  helse. Solberg-regjeringens  vedtak  om å innføre mva på all alternativ behandling rammer  mange pasienter,  terapeuter  og pasientsikkerheten. Det undergraver  jobben  seriøse bransjeorganisasjoner  i  mange  år  har  jobbet  for: fagutdanninger,  kompetanseheving og pasientsikkerhet. Godt fagutdannede  og seriøse  terapeuter  er  nå satt i  samme  bås  som useriøse  aktører  som f.eks  sjamaner  og healere. Norges  Massasjeforbund  mener  det haster  å følge  opp  vedtak  328 og utrede  hvilke fagorganisasjoner  hvis  terapeuter  er  med  på å forebygge  og rehabilitere  lidelser  og tilstander og dermed  kan  defineres  å yte  helsehjelp. Et bredt utvalg bør  sammensettes  av fag- og terapeutorganisasjoner, pasientorganisasjoner  og helseforvaltning.

Vi  mener  to konkrete  utredningsmandat  og forslag bør vurderes:

1. Oppretthold merverdi-fritak for fagorganiserte terapeuter som har en  grundig og medisinfaglig utdanning og som  tilbyr behandling som  hjelper  pasienter  tidlig  i  prosessen og avlaster  det offentlige  helsevesenet  og utøver helsehjelp.
2. Behold dagens registerordning i  Brønnøysund, men  sette  fagkrav til  registrering og merverdiunntak  for fagorganisasjonene,  herunder medisinsk grunnstudium  og  VEKS-fag som  minimum  for de  ulike  profesjonene.

Norges  Massasjeforbund (NMF) er det  største  særforbundet  for massasjeterapeuter  som  jobber  med helserettet  og kunnskapbasert  behandling  og massasjeterapi  i  Norge.  Vi  ble  etablert  i  1995 og det  ca. 300 NMFsertifiserte  massasjeterapeuter. Massasjeterapi  er en  trygg og kjent  medikamentfri behandlingsform  som  har  dokumentert  medisinsk relevans.

 Helserettet  massasjeterapi  er en viktig bidragsyter til  å  bedre  muskel- og leddplager  og er en del  av de  kliniske  retningslinjene  for anbefalt behandling ved  en rekke  smertetilstander.  Våre  massasjeterapeuter arbeider på  klinikker,  innen idretten  og ute  på  bedrifter. De  jobber  tverrfaglig sammen  med  leger,  fysioterapeuter og annet helsepersonell.  For å  være  medlem  må  man  tilfredstille  forbundets  høye  fagkrav og forplikte  seg til å  følge  forbundets  faglige  og etiske  retningslinjer.  Vi  har et  sterkt  fokus  på  pasientsikkerheten.

NMF masssasjeterapeuter har spisskompetanse  på  terapeutisk berøring  og bløtvevsmanipulasjon. Utdannelsen er praktisk og spesialisert,  og baserer seg på  vestlig medisinske  forklaringsmodeller.. En  Massasjeterapeut  MNMF  har 722 timer fagskoleutdanning i  massasjeteknikker,  anatomi, fysiologi,  nevrologi  og sykdomslære, i  tillegg til  medisinsk  grunnstudium  på  høyskolenivå  og 50 timer  i  VEKS-fag (vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn).  Til  sammenligning har autorisert helsepersonell  som  fysioterapeuter og kiropraktorer under  30 timer  undervisning  i massasjeteknikker, og andre  grupper som  nylig er  gitt  autorisasjon  ingen eller svært  få  timer  i  de samme  teknikkene.  Vi  ber  om at regjeringen  evaluerer  Lov om alternativ behandling med forskrifter  og gir  massasjeterapeuter  tilknyttet  Norges  Massasjeforbund  mva-unntak  frem til endelig  vedtak  foreligger.

For Norges  Massasjeforbund/NMF

Vivi  Ann  Waggestad  – Styreleder  NMF

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har over 1.135.000 medlemmer og forvalter 570.000 boliger i over 14.700 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 4 000 boliger i 2020.

Satsing på eldreboliger gir innsparinger på kommunale omsorgsbudsjetter

Det er ønskelig at eldre kan bo trygt og godt lengst mulig i egen bolig. De eldre ønsker det selv, og dette er ønsket av kommunene. Mange – men ikke alle - har mulighet til å selv sørge for en egnet eldrebolig. 

Svenskene har laget to SOUer om boliger og bomiljøer for eldre, og gjennomførte programmet «Bo bra på äldra dar». Norge trenger en eldreboligpolitikk som henger sammen med omsorgspolitikken, som i Sverige. Også i Norge kan det spares betydelige summer ved å tilrettelegge for eldreboliger, og det trengs større innsats for å gjøre boligmassen mer seniorvennlig. NBBL har merket seg at det i Hurdalsplattformen er signalisert en satsing på eldreboliger, og vi håper dette arbeidet kan igangsettes kommende år. 

Under følger NBBLs tre konkrete innspill til en politikk til beste for de eldre, og til beste for kommuneøkonomien: 

Trygghetsboliger – en viktig satsing

Regjeringen har foreslått en prøveordning for trygghetsboliger i distriktene. Dette støtter NBBL, og vi er godt fornøyd med at det kan ytes tilskudd til trygghetsborettslag, selv om vi gjerne skulle sett at dette var en ordning for hele landet. 

Slike boliger er spesielt egnet for eldre uten behov for heldøgns omsorg, men behovet for trygghet og bistand ikke kan sikres i nåværende bolig. Dette er ikke en utfordring bare i distriktene. 

I Sverige er trygghetsboliger en suksess, og der ytes det tilskudd til å investere og drifte slike boliger. Regjeringen sier den følger opp saken i lys av et stortingsflertall som ønsker slike boliger vurdert. NBBL ser ikke behovet for mer utredning nå.

Altfor lite i støtte til heis – og stramme kriterier for tilskudd

Eldre lavblokker kan være gode eldreboliger både for de som allerede bor der og for eldre tilflyttere. Vi ser flere steder at blokker med heis er gode alternativ til omsorgsboliger. Forskning både fra Norge, Sverige og Finland viser at investering i heis er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette tilskuddet (kap 581, post 79) er KMDs ansvar, og det er svært viktig for å begrense behovet for omsorgsboliger. 

Husbankens ramme for 2022 er foreslått til ca. kroner 35 mill. i støtte til heis, men behovet mye større. Hvor stort behovet i realiteten er, kan vanskelig vurderes på bakgrunn av dagens etterspørsel i Husbanken, men har vært opp mot 300 mill. kroner. 

Husbanken har også strammet inn ordningen ved å gi lavere tilskudd, og det kreves nå et vedtak i borettslag om etterinstallering av heis for å kunne søke Husbanken. Dette har ført til en nedgang i etterspørselen etter tilskuddet. NBBL mener slike uhensiktsmessige krav må fjernes. 

Investeringstilskudd til omsorgsborettslag

Det er en satsing i Boligsosial strategi at flere utviklingshemmede skal eie egen bolig. 

Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem kan fortsatt ikke tildeles omsorgsborettslag opprettet av boligbyggelag. Tilskuddet kan kun tildeles kommuner som selv må opprette borettslag. Det kan være krevende for mange kommuner, og det kan medføre uhensiktsmessig byråkratiske løsninger. 

NBBL mener at tilbudet av omsorgsboliger kan økes og utbyggingsprosesser kunne forenkles, om regelverket endres. Dette kunne blant annet gjort flere utviklingshemmede eiere av egen bolig.

NBBL ber komiteen: 

- Sette av 270 mill. kroner finansiert over kap. 581 post 79 Tilskudd til heis og tilstandsvurdering som ledd i en heissatsing over 15 år. NBBL derfor overfor KMD foreslått at denne satsingen delvis kan finansieres ved en reduksjon av investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger kap. 761 postene 63 og 69, og delvis ved reduksjon i kommunerammen. 

- Sette av 15 mill. kroner (kap. 761 post 68) som en oppstart på en satsing på eldreboliger i kommunene – gjerne i tilknytning til programmet «Leve hele livet». 

- Anmode regjeringen om å vurdere regelverket for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem kap. 761 postene 63 og 69 så det også kan tildeles omsorgsborettslag (på samme måte som trygghetsborettslag, jf. kap 761 post 62

Bård Folke Fredriksen, adm. dir. NBBL

Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som særlig arbeider med utfordringene knyttet til barns psykiske helse og oppvekstsvilkår. Et av våre mål er å bidra til å hindre utenforskap og utjevne sosiale ulikheter både i barndommen og i et livsløp. 

Kapittel 714 – Folkehelse

Regjeringen har lagt opp til at tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen skal ligge fast på 22,8 millioner.  Voksne for Barn er én av 13 mottagere, og har to prosjekter inne i ordningen – Zippys venner/Passport og Drømmeskolen – som er våre programmer for livsmestring i skolen.

Det ble i 2019 gjennomført en ekstern evaluering av tilskuddsordningen i regi av NIFU. Evalueringen viser at programmene når ut til mange skoler og kommuner, men ikke alle. Manglende kapasitet hos programtilbyder påvirker muligheten til å tilby programmet til alle.

Våre skoleprogrammer når ut til mange, og vi er i dag den største tilbyderen av livsmestringsprogrammer. Som en del av fagfornyelsen ble livsmestring i skolen introdusert som fagovergripende temaområde i skolen, men vi opplever at det i liten grad er en reell plan for hvordan man skal innføre livsmestring fullt ut i skoleverket. Fagområdet er for viktig til å begrenses til læreplanmål for 2., 4. og 7. trinn i skolen.

Livsmestringsprogrammer som Zippys Venner/Passport for barneskole og Drømmeskolen for ungdomstrinnet og VGS er sånn sett tiltak som bidrar til å gjøre livsmestring til en mer helhetlig del av skoledagen.

For å kunne nå ut til flere elever, slik vi opplever at det ønskes fra departementet, er det nødvendig å øke tilskuddsrammen.

Vi ber helse- og omsorgskomiteen om å avgi merknad om at livsmestringsprogrammene i skolen er et viktig bidrag i arbeidet for å sikre alle barn og unge en god psykisk helse. For å sikre at flere barn og unge får ta del i tilbudet foreslås det tilleggsbevilgning på 12,2 millioner, så den totale rammen for tilskuddsordningen blir 35 millioner. 

Kapittel 765 – Psykisk helse, rus og vold

Barn og unge med alvorlig psykisk sykdom må vente for lenge i spesialisthelsetjenesten.

Ventetiden for barn og unge med alvorlig psykisk sykdom er målsatt til 40 dager.

Et mål om ventetid på 40 dager er ikke i tråd med hensynets til barnets beste som alltid må være overordnet eventuelle prioriteringsdrøftinger knyttet til ressursfordeling og helsegevinster når det gjelder barns helse. Vi minner om dette viktige prinsippet som både er tråd med Grunnloven § 104 om barnets beste, om artikkel 3 FNs barnekonvensjon, om artikkel 24 om at barn har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter en sykdom og artikkel 23 om rettigheter for psykisk og fysisk funksjonshemmede barn.

Vi ber helse- og omsorgskomiteen om å sette konkrete mål for en langt lavere ventetid i planperioden 2022 – 2024, f.eks. at ventetiden årlig reduseres med 10 dager, slik ventetid for barn med alvorlig psykisk sykdom i spesialisthelsetjenesten er halvert før utløpet av planperioden. Vi ber videre om at komiteen gir merknad om at statsråden gir føringer i oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2022 som sikrer dette.

Økt bruk av farmasøytiske tjenester

Regjeringen bør stimulere til økt bruk av farmasøyter og farmasøytiske tjenester i primærhelsetjenesten, i kommunene og i apotek for å redusere risiko ved legemiddelbruk og legemiddelbehandling.

Farmasøyter er legemiddelekspertene som bidrar til riktig og trygg legemiddelbruk, både strukturelt og individuelt. Farmasøyter brukes i økende grad i spesialisthelsetjenesten for å bidra til sikker legemiddelbruk. Mange legemiddelbrukere legges imidlertid inn på sykehus nettopp på grunn av feilbruk av legemidler. Bruk av farmasøyt kan forebygge dette, og dermed redusere tap av livskvalitet, redusere antall sykehusinnleggelser og unødvendig bruk av ressurser og personell. Den nye regjeringen bør legge større vekt på å stimulere til økt bruk av farmasøyter og farmasøytiske tjenester i primærhelsetjenesten, i kommunene og i apotek.

Helsenæring

Norge trenger en levedyktig helsenæring. Det er nødvendig for å skape arbeidsplasser i eksportindustri og for å opprettholde kompetanse på produksjon i beredskapssituasjoner. For å ha en levedyktig næring må man ha langsiktige mål og investeringsvilje. Det må legges til rette for innovasjon, kliniske studier og produksjon av legemidler og medisinsk utstyr. Samtidig må det også investeres i å skape et hjemmemarked for det som produseres i Norge, da dette er viktig for markedstilgang i andre land.

Kutt i trinnpris for legemidler

Solbergregjeringen foreslo kutt i trinnpris for legemidler. Apotekforeningen sier dette vil medføre kutt i apotekbemanningen. I høringsnotatet skriver Statens legemiddelverk at konsekvensene av forslaget om kutt ikke er utredet i tilstrekkelig grad. Kutt i apotekbemanningen vil gi farmasøyten mindre tid per legemiddelbruker i apotek og svekker rammevilkårene for å oppfylle legemiddelbrukernes rett på informasjon og veiledning i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven.

Et forsvarlig finansiert tilsyn med apotekbransjen

Statsforvalterne og Helsetilsynet fører tilsyn med norsk helsevesen, med unntak av legemiddelbransjen, der Statens legemiddelverk er tilsynsorgan. Legemiddelverkets ressurser knyttet til tilsyn, og antall tilsyn med apotek, er tilnærmet den samme i dag, som den var for 20 år siden. I samme periode har Norge fått en tredobling av antall apotek. Foruten en økning i antall drives har liberaliseringen av apotekmarkedet medført omfattende endringer i apotekdrift. Den lave tilsynsaktiviteten gir imidlertid ikke noe grunnlag for å vurdere hvordan disse endringene har påvirket kvaliteten på tjenestene og informasjonen som gis i det enkelte apotek.

Med vennlig hilsen

for Norges Farmaceutiske Forening 

Urd Andestad

leder

 Sex og samfunn har i 50 år jobbet for å bedre befolkningens seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Vi driver Norges største klinikk for seksuell helse, og vi jobber både faglig og politisk for å sørge for at alle, uavhengig av bosted, skal sikres tilgang til disse tjeneste og at de skal møte helsepersonell med god kunnskap og kompetanse på feltet.  

Vi ønsker å kommentere på kapittel 762 Primærhelsetjenesten, post 60 Forebyggende helsetjenester samt post 73 Seksuell helse.  

Våre hovedbudskap er følgende: 

• Post 60 Forebyggende helsetjenester: Vi er særlig opptatte av at alle unge, uavhengig av hvor i landet de bor, skal ha et likeverdig helsetilbud gjennom helsestasjon for ungdom. Dessverre vet vi at dette er en tjeneste som lett blir nedprioritert, er svært varierende og ofte mangelfull. Vi ser i forslag til budsjett at det foreslås 15 millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, noe vi er positive til. Sex og samfunn har i år gjennomførte en kartlegging av helsestasjon for ungdom i hele landet og her oppgir 20 % av kommunene at de ikke har tilbud om helsestasjon for ungdom. Vi stiller oss derfor undrende til hvordan et slikt kompetanseløft skal kunne komme alle til gode.  

• Post 73 Seksuell helse: Sex og samfunn har i mange år ønsket seg en mer politisk retning for dette feltet, og ønsker at statsbudsjettet skal forplikte mer enn det gjør i dag. I tillegg mener vi det trengs en økning av midler på denne posten, da den nå skal dekke flere strategier/handlingsplaner. Den siste handlingsplanen ble inkludert i fjor, uten at posten økte. I tillegg mener vi at alle aktører på feltet bør ha like forutsetninger når det gjelder å motta midler på dette feltet, og mener det er hensiktsmessig å fjerne øremerkingen til enkelt organisasjoner, samt inkludere post 74 i post 73. 

Helseutvalget ble opprettet i kjølvannet av hivepidemien og er idag en landsdekkende, interessepolitisk uavhengig og livssynsnøytral stiftelse som jobber for bedre seksuell helse - uansett hvem man er og hvem man elsker. Helseutvalget arbeider helsefremmende og sykdomsforebyggende spesielt overfor gruppen MSM med lavterskel hivtesting som et strategisk virkemiddel. Hiv og aids-epidemien startet offisielt i juni 1981 da en rapport fra USA viste til at fem unge homofile menn i Los Angeles hadde dødd av en sjelden lungeinfeksjon. Senere ble det kjent at de var rammet av hiv-viruset, og det som senere skulle bli kjent som aids. Etter to år med koronapandemi og nedstengning vil vi trolig i år se en nedgang i hivsmitten blant menn som har sex med menn i Norge som vi ikke har sett på over 25 år. Det er også varslet stor reduksjon fra tidligere år når det gjelder andre smittsomme allmennfarlige sykdommer som gonoré og syfilis. Dette gir oss en unik mulighet til å utradere hiv, syfilis og gonoré hvis vi iverksetter de riktige tiltakene. Med ett smittepress vi ikke har sett maken til på flere ti-år er det avgjørende at vi forsterker det forebyggende arbeidet rettet mot disse infeksjonene. Dette kan gjøres etter vår mening på følgende måte.

Vi ber om følgende:
- Selvtest for hiv kan nå MSM med betydelig risiko. Vi ber komiteen øremerke 2 mill.
kroner, tilsv. 10 000 selvtester, til dette formålet.

- Helseutvalget vil at flere lavterskeltilbud kan tilby den forebyggende hivbehandlingen
kalt PrEP. I dag er terskelen for høy for MSM.

- Vi ber komiteen støtte kravet om at PrEP blir tilgjengelig på blå resept slik at flere kan
få tilgang på beskyttelse.

Vennlig hilsen på vegne av Helseutvalget
Rolf M. Angeltvedt

Skolehelsetjenesten:

Det er et utbredt problem at elever møter på lukkede dører hos skolehelsetjenesten. Dette skyldes en lav bemanning, mye forårsaket av finansiering som ikke strekker til fra Statsbudsjettet. Elever har et stort behov for å møte helsesykepleiere i skolehverdagen. Årsaken til dette kan være å ønske noen å snakke med, spørsmål man kan ha om kjønn, identitet og legning, eller andre ting elever lurer på. Konsekvensen av å ikke møte dette behovet er en dårligere psykisk helse blant norske elever. 

For mange partier er det viktig med gode tiltak for forebygging av fravær og frafall, og skolehelsetjenesten er et viktig tiltak for dette. Det er et problem at elever opplever møter på skolen uten å få hjelp til å være best egnet til læring. Helsesykepleiere sørger for å hjelpe mange, og ofte de svakeste elevene. Med en god og oppegående skolehelsetjeneste blir veien til gjennomføring mye kortere for elevene som sliter mest i skolehverdagen. 

Ungdata-undersøkelsen viser også det store behovet for helsesykepleiere. Trivselen i skolen går ned, skolen er elevenes mest stressende arena, og elever har stadig mindre lyst å gå på skolen. Det er viktig å svare på en slik utvikling, og det må starte med en fullfinansiert og bemannet skolehelsetjeneste. 

Primærforslag:

• Det bevilges 500 millioner kroner til en bemanningsnorm til helsesykepleiere på 1 årsverk per 500 elev i VGO og ungdomsskolen (kap. 764 post 60) 

Sekundærforslag:

• Det bevilges ytterligere 100 millioner til skolehelsetjenesten (kap. 762 post 60)
• Alle midlene til skolehelsetjenesten øremerkes (kap. 762 post 60)

Idretten Skaper Sjanser er navnet på et lavterskel aktivitetstilbud for mennesker med rusutfordringer. Vi pleier å si at vi gjenvinner menneskelige ressurser og produserer rusfrie timer langt ut over det faktiske antall treningstimer.

Det er nemlig ikke et krav til utøverne våre at de skal ha lagt alle former for rus bak seg når de begynner i en av våre grupper, men de må forplikte seg til å møte edru/«rene» om de vil delta på trening.

Denne regelen er viktig av to grunner; den første og mest åpenbare er at de i utøvelse av sporten kan skade både seg selv og andre dersom de er påvirket. Like viktig er den andre grunnen; utøverne skal vite at de er i et rusfritt fellesskap når de er sammen med sine lagvenner. Rusfrie timer er derfor i forkant av de organiserte treningene, og mange av utøverne forteller at de også ruser seg mindre etter treningene.

Den første og eneste rusfrie arenaen

Mennesker som kontakter oss med ønsket om å bli med i en av Idretten Skaper Sjanse-gruppene har tatt et viktig livsvalg: De ønsker seg et liv med mindre rus eller helt uten rus.

For mange av dem er garderoben og treningene den første rusfrie arenaen de deltar på etter mange år med avhengighet. Det er, for mange av dem, også den eneste rusfrie arenaen de har for å skape seg et nytt nettverk.

Idrettens fellesskap er et unikt verktøy for å bygge en bro tilbake til samfunnet. Gjennom organiserte treninger i trygge rammer og ledet av kyndige trenere, opplever utøverne mestring, inkludering og gleden ved å være på lag. De retter ryggen bokstavelig talt.

Fysisk og psykisk helsegevinst

Gjennom trening får de både fysisk og psykisk helsegevinst. Mange beskriver at russuget avtar, ensomhet og isolasjon blir mindre og selvbildet styrkes i et miljø der de ikke føler behov for å ha på maske, men er omgitt av forståelse, tillit og mennesker med lignende historie som dem selv. 

En seier kan være så mangt, også i idretten. Å bli stilt krav til og å få oppgaver er også viktig. Mange har ikke opplevd at omgivelsene har trodd at de kunne få til noe på mange, mange år. Trenerne våre setter delmål og mål for utøverne og tilpasser «lista» etter hvert som evnen øker.

Hos oss lærer utøverne at det ikke heter jeg og meg, men vi og oss! Sammen kan de nå mål de har satt seg, mål de altfor godt vet at de aldri hadde nådd alene.

Kort om vår bakgrunn

Foreningen Idretten Skaper Sjanser kom i stand på oppfordring fra helseminister Bent Høie. Høsten 2018 kontaktet han Morten Nyborg, grunnlegger at gatelagsfotballen. Høie mente at suksessen fra Gatelag burde tas til andre idretter.

Nyborg tok utfordringen og fikk Norges Skiforbund, Norges Cykleforbund og Norges Rytterforbund med på laget. Idretten Skaper Sjanser er eid av de tre særforbundene og har forbundenes generalsekretærer i sitt styre. Foreningen mottar støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, og har siden første gruppe var en realitet våren 2019, vokst til dagens 9 utøvergrupper fordelt på de tre grenene sykkel, langrenn og riding. Nyborg er daglig leder.

Det er et uttrykt ønske fra Norges Idrettsforbund at nye grener skal innlemmes når organisasjonen og økonomiske forutsetninger tillater dette. Vi viser til at Stortinget og regjeringen under tidligere budsjettprosesser og behandling av budsjettet har øremerket særskilte virksomheter over kap. 765, post 71.

AKTIV MOT KREFT                                               

Høringsnotat | Prop 1 S (2021-2022) Helse- og omsorgskomitéen

Trening før, under og etter kreftbehandling

• Mer enn 30.000 mennesker i Norge får kreft hvert år. Mer enn 250.000 mennesker lever med sin kreftsykdom eller har blitt friske.
• Forskning og erfaringsbasert kunnskap viser at tilrettelagt fysisk aktivitet for kreftpasienter gir bedre behandlingsresultater, reduserer bivirkninger, begrenser senskader og reduserer risiko for tilbakefall.
• En rapport fra Oslo Economics (2018) viser at et tilpasset treningstilbudet koster om lag
  27.000 kroner per pasient, mens gjennomsnittlig nytteeffekt er om lag 42.500 kroner. Dersom 1 av 3 kreftpasienter hadde benyttet tilbudet ville samfunnsnytten utgjort 170 millioner kroner.
• I Handlingsplanen fysisk aktivitet (2020-2029) er det gitt tydelige føringer om at fysisk aktivitet må integreres i pakkeforløpene for kreftpasientene. Tilsvarende i Nasjonal kreftstrategi (2018-2022).
• Likevel er situasjonen pr i dag at ikke alle får tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet.

To konkrete forslag til oppfølging

Vi har to konkrete forslag til hvordan tilrettelagt fysisk aktivitet kan bli en del av tilbudet til alle kreftpasienter i Norge innenfor rammen av Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2022:

1. Helse- og omsorgsdepartementet må gi de regionale helseforetakene i oppdrag å tilby tilrettelagt trening for kreftpasientene, både før (prehabilitering), under og etter kreftbehandling, for eksempel på Pusterommene ved landets sykehus.
   
   

Kreftpasienter bør få tilbud om tilpasset fysisk aktivitet der de bor etter kreftbehandling i spesialisthelsetjenesten.

1. Det etableres en ordning der alle kreftpasienter får tilbud om trening der de bor på resept etter kreftbehandling, for eksempel med AKTIVinstruktører.

Aktiv mot kreft

• Aktiv mot kreft er en privat stiftelse som ble etablert av Grete Waitz og Helle Aanesen i 2007. Vi arbeider for å få fysisk aktivitet inn som en del kreftbehandlingen. Stiftelsen arbeider med å etablerer treningssentre på kreftsykehus i Norge (Pusterom), bidrar til forskning på trening og kreft og utdanner AKTIVinstruktører i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus.
• Aktiv mot kreft har etablert 16 Pusterom på norske sykehus og utdannet mer enn 600 AKTIVinstruktører som kan bidra til å legge til rette for fysisk aktivitet før, under og etter kreftbehandling. Stiftelsen jobber også internasjonalt, i USA og Etiopia. I perioden 2008-2020 har vi bidratt med ca. 200 millioner kroner til ovennevnte formål.

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt ved spørsmål eller om det er noe vi kan bidra med.

Beste hilsen,
AKTIV MOT KREFT

Helle Aanesen
Daglig leder
(helle@aktivmotkreft.no; 93270707)

Til Stortingets helse- og omsorgskomité                                             25.10.2021

Press - Redd Barna Ungdom ønsker med dette å gi sine innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité, i forbindelse med fremleggelse av årets statsbudsjett. Vi ønsker primært å kommentere på følgende områder: kapittel 762, post 60 om skolehelsetjenesten, og kapittel 762, post 73 om seksuell helse.

Press - Redd Barna Ungdom er Norges eneste ungdomsorganisasjon som utelukkende arbeider for å ivareta barns rettigheter. I vår politikk tar vi utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten (kap. 762, post 60)

Skolehelsetjenesten er en av de viktigste forebyggende tjenestene vi har for barn og unges psykiske helse. Vi anser de foreslåtte midlene til forbedring av barn og unges psykiske helse som svært positivt, men ser likevel et behov for å styrke de foreslåtte tiltakene og bevilge flere midler til forebyggende tiltak og ikke utelukkende behandling. Gjennom de siste årene har man satset på tjenesten, men til tross for dette har ikke tilbudet forbedret seg. Ifølge UngData rapporten i 2021 oppgir 32% av barn og unge at de har tatt til bruk skolehelsetjenesten. Dette er en nedgang fra 37% i perioden 2018 - 2020. Kun 12% av barn og unge tar til bruk den lokale helsestasjonen for ungdom. Dette viser at tjenestene ikke er tilgjengelige nok.

Det bevilges i statsbudsjettet hvert år store midler til skolehelsetjenesten, men til tross for dette kommer ikke pengene frem. Dermed blir heller ikke tjenesten bedre. Rammetilskuddet til kommunene er foreslått økt, noe som er positivt, men det er viktig å sikre at kommunene faktisk bruker pengene til rett formål og prioriterer barn og unge. Derfor må mer av pengene øremerkes slik at vi er sikret at pengene når frem til barn og unge. Dette gjelder også for tilskuddsordningen med øremerkede midler til helsestasjon og skolehelsetjenesten. For å kunne gi flest mulig kommuner mulighet til å kunne få innvilget tilstrekkelig midler, bør beløpet økes til 500 millioner.

Det at barn og unge ikke har tilgang på en god skolehelsetjeneste, er et tydelig brudd på barns rettigheter. Artikkel 24 i barnekonvensjonen stadfester at alle barn har rett på et godt helsetilbud. I tillegg fikk Norge på forrige høring i FNs barnekomité i Genève merknad om blant annet skolehelsetjenesten.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler derfor at hele summen, 952,2 mil, som bevilges til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom rammetilskudd til kommunene (kap. 571) må øremerkes. I tillegg bør den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten økes til 500 millioner.

Seksuell helse (kap. 762, post 73)

Slik WHO definerer seksuell helse, krever den en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold. I tillegg må alle menneskers seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles for at seksuell helse skal oppnås og opprettholdes.

Skolen som undervisningsarena skal gi barn og unge den kunnskapen de trenger for videre utdanning og livsmestring. Dette inkluderer også seksuell helse. I Sex og Samfunns undersøkelse fra 2016 kommer det frem at under 30% av grunnskolelærerne som tok del mener at kvaliteten på seksualundervisningen er “tilfredsstillende”. Denne holdningen deles også av elevene. Nordstats undersøkelse fra 2017 viser at hele 44% av barn og unge er misfornøyde med seksualitetsundervisningen på skolen. Mye av kritikken går på at det verken er tilstrekkelig med krav til gjennomføring av seksualitetsundervisningen i skolen og at lærernes kunnskapsgrunnlag er varierende. Det er derfor viktig at det prioriteres midler til utdanning og videreutdanning av lærere for å skape det kunnskapsløftet som trengs for at en omfattende og normkritisk seksualitetsundervisning kan gis til barn og unge.

Også utenfor skolen er det viktig at seksuell helse setter på dagsorden, og det er essensielt at det finnes gode tilbud for barn og unge slik at de kan ivareta sin egen helse. Helsedirektoratet har en tilskuddsordning for seksuell helse, og denne er foreslått videreført i årets budsjettforslag, men basert på tall fra tidligere år er ikke bevilgningen tilstrekkelig med tanke på etterspørselen. Helsedirektoratet opplyste i 2019 om at man hadde mottatt søknader om ca. 70 millioner kroner, likevel er den foreslåtte bevilgningen på om lag halvparten av dette, og posten har sett lite endring de siste årene. Det er derfor nødvendig at man øker bevilgningen slik at man har mulighet til å i større grad finansiere gode tilbud rettet mot barn og unges seksuelle helse.

Press - Redd Barna Ungdom anbefaler derfor at det bevilges midler til å gi lærere videre kunnskap om seksuell helse, og hvordan formidle dette til barn og unge. I tillegg bør det bevilges totalt 50 millioner kroner til oppfølging av tilskuddsordningen for seksuell helse.

Med vennlig hilsen

Lea Mariero
Leder i Press - Redd Barna Ungdom

Fattignettverket Norge:
NOTAT TIL HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN TIL HØRINGEN OM STATSBUDSJETTET 2022

Fattignettverket Norge er opptatt av at også fattigfolk skal få likeverdige helsetjenester.  I vår daglige omgang med fattigfolk ser vi at svært mange av dem ikke har råd til legebesøk og undersøkelser fordi egenandelene er for høye.  Dette fører til voksende problemer med fysisk og psykisk helse og økte utgifter for helsevesenet.  Fattigdomsbekjempelse er viktig for nasjonalhelsen. 

EGENANDELER: Regjeringen foreslår at egenandelstaket økes med 461 kroner til 2921 kroner.  De sparer da en halv milliard kroner.  Vi ser at denne økningen vil ramme de av oss som er svakest økonomisk.  FnN synes at forslaget om 3,7 millioner kroner i økt bevilgning til utredning om inntektsavhengig egenandelstak er interessant. Post 21 Budsjettposter: Kap 2752, post 72.

I utgangspunktet ser FnN positivt på at de som er våre sykeste får litt lavere utgifter, men vi er litt bekymret for at de som havner like under taket får enda større problemer enn de allerede har.  Vi ber om at det vurderes nøye om endringen av egenandelstaket vil ramme de av oss som kanskje ikke er av de som sliter aller mest med helsen, men som likevel har høye helseutgifter i kombinasjon med vedvarende lav inntekt. 

RETTEN TIL HELSEHJELP: Vi ser ofte at folk med behov for helsehjelp blir gående uten å kunne ta tjenestene i bruk og at problemene vokser til skade for den enkelte og til vanskeligere og dyrere behandling i helsevesenet.  Disse problemene kan føre til at de ikke klarer å møte opp til timer og da får de dobbel egenandel som veldig fort går til inkasso som de heller ikke har penger til å betale og da blir de nektet eller trekker seg tilbake fra all helsehjelp.  

Regjeringen foreslo å sette av 60 millioner kroner til en ytterligere skjerming av utsatte grupper som kan få utfordringer med høyere egenbetaling.  Helsedirektoratet/Helfo forvalter og utreder skjermingsordninger og Fattignettverket Norge påpeker at brukermedvirkning er veldig viktig for å få et best mulig resultat.

FnN ber derfor Helse- og omsorgskomiteen om å sørge for at fattigdom og manglende økonomisk evne ikke skal forhindre at fattigfolk får likeverdige helsetjenester og at de kan få delta i forebyggingen av voksende helseproblemer.

KORONA: Koronakrisen har vist at det er penger til å kompensere for problemer og det har blitt opprettet støttepakker for næringsvirksomheter og kriserammede yrkesgrupper.  Men nok engang ble ikke de fattige tilgodesett med noen ekstrabevilgninger.  Det har ikke kommet noen Fattigdomspakke og FnN er bekymret for at de fattige blir taperne også under denne krisen.  For eksempel har en sosialklient problemer med å skaffe penger til munnbind og antibac.  Også vanlige dagligvarer har blitt dyrere.

TANNHELSE: Tenner er helse og tannlegebehandling må inn i egenandelsordningen nå.  Aller helst som et gratis helsetilbud og i det minste med støtteordninger for økonomisk vanskeligstilte som har alvorlige tannhelseproblemer. 

Helsefare!  FnN er skuffet over at det ikke er foreslått noen bedring i tannbehandling for fattige mellom 25 og 75 år. Stortinget burde heller legge vekt på den enorme helsefaren de fattige voksne utsettes for ved å måtte gå med tannverk og bakterier i munnen i tiår etter tiår.  FnN har hele tiden påpekt at en reform som blir innført trinnvis over opptil 10 år er en for langsiktig prosess.  For det første er problemene prekære for mange og det er ikke en ubetydelig gruppe.  For det andre frykter vi at en slik prosess kan bremse opp og bli uthulet over tid.  NAV-ansatte fortviler over at de sliter med å tilbakeføre klienter til arbeidslivet fordi de rett og slett har dårlig tannhelse.  Dette koster samfunnet mye, både i form av personlig lidelse for de det angår, men også i form av dårlig utnytting av arbeidsevne og skatteinntekter fra denne.  Vil en tannhelsereform noensinne nå fram til de feilbehandlede amalgam-kullene, som sliter mest med akutte behov for behandling?  Hvor mye tjener Den Norske Staten på at tannhelsflyktninger reiser utenlands fordi de ikke har råd til å besøke norske tannleger?  Burde det ikke våre et mål å stoppe denne handelslekasjen?  Post 10.70

RUS OG PSYKIATRI: Mange fattige har problemer med rus og psykiatri.  Behov for et krafttak for opptrapping innen rus og psykiatri er stort og mange fattige sliter med slike problemer.  Den nedstemte rusreformen kunne ha løst mange problemer, men ble dessverre nedstemt av Stortinget.  Det psykiatriske tilbudet må styrkes, spesielt for barn og unge.  Manglende psykiatrisk oppfølgning er noe vi på en tragisk måte har blitt påminnet i det siste.  FnN er enig med andre brukerorganisasjoner som mener at disse planene ikke følges opp med tilstrekkelige bevilgninger.  FnN oppfordrer helse- og omsorgskomiteen til å være mer generøse og gjennomføre disse ambisjonene i større grad.          

FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Fattignettverket Norge mener at de frivillige organisasjonene kan gjøre en større innsats for folkehelsen.  Derfor må det vises større raushet på de postene som kan gi tilskudd, som for eksempel post 714 og 761 – 765.

BAKGRUNN

En av de største helsepolitiske utfordringene i Norge, er at kun en av tre oppfyller Helsedirektoratets anbefaling til aktivitet. Ifølge SSB er mer fysisk aktivitet i befolkningen den eneste realistiske måten å stoppe den enorme veksten i helseutgiftene på. Norske storbyer sliter også med å holde seg under EUs grenseverdier for luftkvalitet, og hvert år dør over tusen personer i Norge som følge av luftforurensing.[1]

En aktiv reisevei og en aktiv fritid er derfor en viktig investering.  I et fem-årigt studie publisert i British Medical Journal (BMJ) med 260 000 britiske jobbpendlere, anslo man at aktiv jobbpendling med sykkel reduserer generell dødsrisiko med 41 prosent, forekomst av kreft med 45 prosent og hjertesykdom med 46 prosent.[2]

For vanlige folk i en hektisk hverdag handler det om å oftere bruke sykkel og gange som transportform. Stortinget har vedtatt mål om 8% sykkelandel nasjonalt og 20% i de største byområdene, samt et mål om at 8 av 10 barn skal sykle eller gå til skolen. For å realisere disse målene er det særlig viktig med god infrastruktur så at flere opplever sykling som et attraktivt, effektivt og trygt transportalternativ. God infrastruktur inkluderer et sammenhengende, separat sykkelveinett, men også god fysisk og institusjonell tilrettelegging på mål-punkter som skoler og arbeidsplasser.

KONKRET INNSPILL

Prop. 1S HOD Kapittel 714 Post 79 Andre tilskudd

Syklistenes Landsforening driver sertifiseringstjenesten Sykkelvennlig arbeidsplass (SVAP), som bidratt til bedre tilrettelegging for aktiv mobilitet på hundrevis av arbeidsplasser, blant annet Akershus Universitetssykehus. SLF ønsker svært gjerne å hjelpe flere sykehus til å bli sykkelvennlige arbeidsplasser, og ønsker derfor å be Helse- og omsorgsdepartementet om økte midler til dette formålet.

Vi foreslår en pott som fordeles av departementet etter en grundigere utgreiing, der en andel øremerkes som engangstilskudd til fysiske tiltak, en andel øremerkes prosjektmidler for informasjon og opplysning, og en andel øremerkes Syklistenes Landsforening for rådgivningsjobb i prosessen og sertifisering (SVAP).

Vi ber derfor om at det bevilges kr 8 MNOK til sertifisering av de store sykehusene som «Sykkelvennlig arbeidsplass», og at midlene fordeles til helseforetakene og SLF etter en av de modeller foreslått avslutningsvis i innspillet.

Med vennlig hilsen

Morgan Andersson
Generalsekretær

[1] «The Lancet Commision on Pollution and Health» (2017)

[2] Celis-Morales et al., 2017

Merknad til statsbudsjettet 2022
Til Helse- og omsorgskomiteen

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget
Fra CP-foreningen                                                       

Oslo, 25. oktober 2021

Kapitel 733 Habilitering og Rehabilitering

Evalueringen av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser at habilitering har kommet i skyggen. Dette stemmer med vår erfaring. For å styrke habiliteringsprosessene er det nødvendig å få til en god samhandling mellom habiliteringstjenestene og kommunene. Forutsetningene for å lykkes i kommunene, er at spesialisthelsetjenesten har god tverrfaglig utredningskapasitet og har kunnskap om forløp. Å følge opp pasienter medisinsk i et livsløp krever en systematisk tilnærming. Tre forhold er viktige: Tilstrekkelig tverrfaglig personell og kapasitet, registerdata for hele livsforløpet og forskningsbaserte protokoller for livslang og systematisk oppfølging. I voksenhabiliteringen svikter det på alle de tre områdene. I barnehabiliteringene er det gode eksempler å støtte seg på, og jobbe videre med. Det trengs et kraftig nasjonalt løft, en nasjonal plan som også inneholder ressurser til opptrapping.

CP-foreningen viser også til FFOs uttalelse.

Kap 2752 Refusjon av egenbetaling

CP-foreningen ber komiteen om å avvise den forrige regjeringens forslag til økning av egenandelene, samt sørge for at egenandelene ikke økes mer enn konsumprisindeksen.

Selv om de som har betalt inntil 200 kroner for mye i egendeler får tilbake penger fra første krone, oppveier dette ikke for den belastningen mange vil oppleve ved å få en ekstrakostnad på 416 kroner. Det har vært en god praksis de senere årene å kun øke egenandelene tilsvarende prisstigningen. Denne praksisen har hatt bred tilslutning blant annet i pasient og brukerorganisasjonene.

CP-foreningen viser også til FFOs uttalelse.

Kap. 761 Omsorgstjeneste - Post 21 Spesielle driftsutgifter 

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

Cerebral Parese-foreningen tilskuddet til informasjon fra brukerorganisasjoner må dobles.

Tilskuddsordningen til informasjon og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer har bidratt til å styrke veiledning og informasjon, og tilrettelegge for brukermedvirkning. Brukerorganisasjonene har bygget opp informasjonsarbeidet over flere år, men fremdeles er det større behov for informasjon enn det vi har anledning til å dekke innenfor den gitte rammen. Risikoen ved udekket behov for riktig informasjon er ugunstige forsøk på egenbehandling, underforbruk av behandlings- og hjelpetilbudet som finnes, lavere livskvalitet og utslitte pårørende.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

CP-foreningen ber komiteen sikre at støtten til kommuner til tiltak i opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og til tiltak foreslått av ekspertgruppen, brukes til formålet, og at langtidskonsekvenser av covid-19 utredes.

Det er positivt at regjeringen følger opp barn og unges psykiske helse, og konsekvensene covid-19 har hatt på denne. Samtidig vet vi at organisasjoner som har hatt stor pågang på sine lavterskeltilbud under pandemien fikk en ekstrabevilging i 2021, som ikke blir gitt i 2022. Vi vet også at ventetiden på å få behandling for psykiske plager har vært for lang allerede før pandemien. Det er for tidlig å si noe om de langsiktige konsekvensene av pandemien. Derfor er det viktig å følge med på situasjonen og sørge for at alle som har behov for ekstra oppfølging får hjelpen de trenger. Det må stilles tydelige forventninger til at kommunale tilbud for psykisk helse styrkes.

Vi viser også til FFOs uttalelse, som vi støtter.

PROGRAMKATEGORI 10.10   Kapittel 714 Folkehelse

Hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og fedme er sykdommer som i stor grad kan forebygges gjennom universelle folkehelsetiltak, som eksempelvis fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet er positivt for psykisk helse og bidrar til å redusere risikoen for blant annet overvekt, muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kreft.  

Det er et hovedmål for alle oss som er opptatt av folkehelse å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn som gjør det lettere for alle å være fysisk aktive, og å øke andelen fysisk aktive med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030 sammenliknet med 2010.   

• Fysisk aktivitet er viktig for alle, også for barna, derfor må det avsettes nok midler til at én time fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen kan gjennomføres i 2022. Midlene må sikre lærerne kompetansemidler og aktuelt utstyr til den enkelte skole. Folkehelsearbeid er tverrsektorielt og NFF mener at midler fra program for kommunenes folkehelsearbeid bør kunne benyttes til dette formålet også, samtidig som vi mener at tilskuddsmidlene til programmet bør økes.

PROGRAMKATEGORI 10.30 SPESIALISTHELSETJENESTER, Kapittel 733 Habilitering og rehabilitering

På grunn av koronapandemien har vi sett en reduksjon i utgifter til fysioterapi og en nedgang i rehabiliteringstilbudet fra 2019 til 2020. Dette har medført et etterslep i pasientbehandlingen, noe som dessverre innebærer at en del mennesker i dag har dårligere funksjon enn de kunne ha hatt. Dette etterslepet kommer på toppen av et allerede dårlig rehabiliteringstilbud. Eksempelvis har det vært en nedgang i rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fra 2015 til 2019 på 9 prosent, uten at vi har sett en tilsvarende økning i kommunenes tilbud om rehabilitering.

I budsjettforslaget står det at helseforetakene i fjor skulle vurdere behov for økte ressurser for å sikre gode habiliteringstjenester. Det slås også fast, slik NFF flere ganger har hevdet, at de prioriterte målgruppene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 i stor grad trenger habilitering og rehabilitering. Samhandling, kompetanseutvikling og avklaring av ansvar mellom nivåene innen habilitering og rehabilitering er derfor viktige temaer for arbeidet i helsefellesskapene.

• Det er manglende kunnskap og for dårlig samarbeid på dette området og vi mener det bør nedsettes et offentlig utvalg for å utrede rehabiliteringsfeltet i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt fremme forslag til hvordan mennesker med rehabiliteringsbehov kan få likeverdige tjenester.
• Det må på plass en reform for habilitering og rehabilitering som fører til en faktisk prioritering og styrking av tjenesten, som kommer pasientene til gode.

PROGRAMKATEGORI 10.60 KOMMUNETJENESTEN, Kapittel 762 Primærhelsetjeneste

Post 60: Forebyggende helsetjenester

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Regjeringen tar til orde for å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en konkret opptrappingsplan.

• NFF mener at en tverrfaglig bemanningsnorm bør ligge til grunn for en slik opptrappingsplan. Etter anbefalt bemanningsnorm fra 2010, mangler det om lag 500 fysioterapeutstillinger i tjenesten. Det må bevilges nok midler til at en slik opptrappingsplan kan innfris.

I proposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet foreslås det å flytte 15 mill. kroner fra post 60 til post 70 til nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

• NFF ønsker at det opprettes et kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men dette bør ikke finansieres av tilskuddsmidlene som er opprettet for å øke bemanningen i tjenesten.

Frisklivssentraler

Kommunene har lovpålagte oppgaver innen forebyggende arbeid i helse- og omsorgssektoren og i sykefraværsoppfølgingen, og frisklivssentraler er en anbefalt organisering for å ivareta disse. I 2020 hadde 235 av kommunene etablert frisklivssentral (66%). Det foreslås 20 mill. kroner til ordningen for 2022, mot 25,2 millioner kroner i 2021. Reduksjonen er ikke begrunnet. I forvaltningen av tilskuddet skal de kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet bli prioritert. NFF er bekymret for at frisklivssentraler nå blir redusert til å være et middel for å oppnå mål i Leve hele livet-reformen.

• NFF mener at alle kommuner bør ha frisklivssentral og anbefaler en opptrappingsplan for å få dette på plass.

Post 63 Allmennlegetjenester

Knutepunktmodellen. Allmennlegeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin og NFF har gått sammen i et prosjekt for å styrke og utvikle samarbeid mellom avtalefysioterapeut og fastlege om gode pasientforløp. Prosjektet, også kalt «Knutepunktmodellen», baserer seg på tett kontakt og personlig kjennskap mellom fastlege og fysioterapeut. Målet er å gi pasientene bedre behandling og oppfølging og sikre at pasienter med størst potensiell nytte, får behandling.

• Knutepunktmodellen innføres i flere kommuner. Helsemyndighetene må bevilge et tilskudd til kommuner som ønsker å gjennomføre et kursopplegg for fastleger og avtalefysioterapeuter.

Kompetanseløft 2025 - offentlig spesialistgodkjenning

Pasientene som skal få et tilbud i kommunehelsetjenesten har mer komplekse og krevende behov nå enn tidligere. Dette innebærer et økt behov for intensiv opptrening og tverrfaglig rehabilitering i kommunene. Dette får betydning for kompetansebehov, kapasitet, roller og ansvar for helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Vi mener underdekningen av helsepersonell og mangelen på helsepersonell med spesialisert kompetanse er en av de største kvalitetsutfordringene i de kommunale helse- og omsorgstjenenestene fremover.  

• Offentlig spesialistgodkjenning for flere grupper av sykepleiere skal utredes. NFF mener at det samtidig må utredes offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. 

PROGRAMKATEGORI 10.80 KUNNSKAP OG KOMPETANSE, Kapittel 781 Forsøk og utvikling

Post 21 Spesielle driftsutgifter - Arbeid og helse

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å videreutvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt. Som et ledd i dette arbeidet, har direktoratene utarbeidet en felles strategi. De har satt ned et nasjonalt fagråd for arbeid og helse, og er i gang med å utarbeide felles nasjonale faglige anbefalinger for tjenesteutøvere innen fagområdet arbeid og helse. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vil i 2022 videreføre dette samarbeidet. 

Dette er svært positivt, fordi tette skott mellom disse to sektorene fører galt av sted og vi risikerer både dobbeltarbeid og kronglete forløp. Samarbeid, klare roller og avklaring av finansieringsansvar i dette arbeidet er viktig og vi håper vi får se mer konkrete resultater av samarbeidet i 2022.  

PROGRAMKATEGORI 30.50 LEGEHJELP, Kapittel 2752 Refusjon av egenbetaling

Heving av aldersgrense for egenandelsfritak

Ungdom er økonomisk avhengig av sine foreldre, samtidig som foreldrene ikke nødvendigvis har kunnskap om ungdommenes plager, fordi deres innsynsrett er begrenset. Fra et likeverdig helse- og omsorgstjenesteperspektiv er det viktig at ungdom ikke skal være nødt til å velge bort fysioterapi eller annen nødvendig helsehjelp pga. familiens eller egen økonomi.  

• NFF mener at fritak for egenandeler for helsetjenester, inkludert fysioterapi, for ungdom mellom 16 og 19 år må innføres, slik at barn og unge med behov for fysioterapi eller opphold på rehabiliteringsinstitusjon ikke skal være avhengig av familiens økonomi for å kunne få slik behandling.

 Kap 761 Omsorgstjenester

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

Tilskuddsordningen til informasjon og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer har bidratt til å styrke veiledning og informasjon, og tilrettelegge for brukermedvirkning. Brukerorganisasjonene har bygget opp informasjonsarbeidet over flere år, men fremdeles er det større behov for informasjon enn det vi har anledning til å dekke innenfor den gitte rammen. Risikoen ved udekket behov for riktig informasjon er ugunstige forsøk på egenbehandling, underforbruk av behandlings- og hjelpetilbudet som finnes, lavere livskvalitet og utslitte pårørende.

I 2018 la regjeringen fram en nasjonal hjernehelsestrategi som skal vare frem til 2024. Der står det blant annet at «Pasientene må få tilgang til kvalitetssikret helse informasjon slik at de kan delta i beslutninger om egen behandling». Bedre informasjon til personer som er rammet av nevrologisk sykdom og pårørende bidrar til bedre behandling og livskvalitet.

Dagens tilskudd til brukerorganisasjonene er ikke tilstrekkelig til å sikre at personer som lever med kronisk sykdom eller som pårørende har den informasjonen de trenger for å ta nødvendige grep og gode valg for sin egen situasjon. Nedsatt funksjonsnivå gjør også at det er behov for tilpasset informasjon, for eksempel ved fysiske brosjyrer med stor skrift og plasskrevende illustrasjoner.

Hjernehelsestrategien skal vare til 2024. Tilskuddspotten på 3 millioner kroner har ikke økt siden 2011. Som bidragsytere til at strategien gjennomføres, ber vi om en økning av bevilgningen til brukerorganisasjonenes informasjonsarbeid.

MS-forbundet ber komiteen doble tilskuddet til personer med nevrologiske skader og sykdommer.

Kap 732 Regionale helseforetak

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten

Stamcellebehandling for personer med MS

I flere land gis det en HSCT-behandling til unge pasienter med attakkvis MS. Fagmiljøer andre steder i verden viser til gode resultater.

Det foreligger en studie fra 2005 som viser gode resultater med HSCT-behandling, men det blir ikke iverksatt i Norge før det er gjennomført en ny studie med en kontrollgruppe. Dette er vanlig å gjøre, men det vil ta flere år.

Den norske studien, RAM-MS, ble startet for tre år siden. Dette prosjektet har som formål å undersøke om det er forskjell i behandlingseffekt, sikkerhet og kostnad mellom HSCT og beste godkjente MS-medikament. Det er planlagt at ca. 100 pasienter skal delta i studien.

Denne behandlingen kan være en løsning for norske MS-pasienter. Det bekymrer MS-forbundet at det vil ta tid før resultatene er klare og før behandlingen er godkjent som standard MS-behandling i Norge. Dataene fra studiene som er gjort til nå tyder likevel på at stamcellebehandling kan være betydelig bedre på sykdomsbegrensning ved MS enn dagens standardbehandling.

MS-forbundet ber komiteen om å sørge for at de pågående kliniske studiene på stamcellebehandling for personer med MS, ved Haukeland Universitetssykehus, følges opp med nødvendige ressurser.

MS-forbundet ber komiteen om å følge opp Stortingets vedtak om å komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan man kan legge til rette for at personer med MS får stamcellebehandling i Norge.

Evaluering av Nye Metoder

Vi viser til pågående evaluering av Nye Metoder. Det er mange medikamenter for MS som i dag ikke er tilgjengelig, men som fagmiljøet ønsker sterkt. Vi ber om at rapporten skal bli offentliggjort. Evalueringen må tas til Stortinget og drøftes der. 

Kap 761 Omsorgtjeneste

Eldreombudet ber om at tilskuddsordninger i forbindelse med pandemien opprettholdes for å redusere de negative helsekonsekvensene av smitteverntiltakene for eldre. Pandemien har påført mange eldre isolasjon og inaktivitet som kan bli en varig endring i livet. På grunn av manglende tilknytning til arbeidslivet er eldre spesielt utsatt for varige, negative følger av pandemien. Det tilsier at tiltak for måltider, aktivitet og felleskap for eldre bør opprettholdes.

Eldreombudet ber om at bevilgninger til kommunale omsorgtjenester øker ut over det budsjettforslaget legger opp til. Det må til for å videreutvikle kompetansen og stimulere nyskapingen i alle landets kommuner på områder som 

• kompetanseløft 2025
• demensplan 2025
• nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar helsetjenester
• lindrende behandling og omsorg

Eldreombudet mottar jevnlig henvendelser som viser at kommunene har store utfordringer med å rekruttere helsepersonell med rett kompetanse. Eldreombudet ber om at bevilgninger øker ytterligere slik at utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, KS og statsforvalterne kan utøve kompetansehevende tiltak. Tiltak som Menn i helse og Jobbvinner må i mye større grad utvikles slik at eksisterende helsepersonell forblir i helsetjenestene.

Kap 765 Psykisk helse, rus og vold

Satsing på psykisk helse blant barn og unge er nødvendige og viktige tiltak. Eldreombudet mener at en tilsvarende plan for eldre bør konkretiseres.

Til orientering vil Eldreombudet be familie- kulturkomiteen om ytterligere bevilgning slik alle kommuner styrker sitt vern av eldre. Eldreombudet ber om at tverrsektorielle tiltak som ivaretar og verner eldre styrkes. Eldreombudet ber om å styrke vern av eldre gjennom nye modeller og tiltak, som viser seg å være effektive i å forebygge og avdekke vold, overgrep og forsømmelser. TryggEst er en modell utviklet av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

Kap 780 Forskning

Eldreombudet ber om at bevilgningene til forskning som avdekker eldres behov, økes. Det er spesielt behov for forskning som vil bidra til å ruste kommunene når de skal ivareta stadig flere hjemmeboende eldre. Ikke minst mangler det forskning på kostholdet og ernæringsstatusen til hjemmeboende.

Kap 708 Eldreombudet

Eldreombudet har i 2020 og 2021 tatt de første stegene i etableringen av sitt arbeid. Budsjettforslaget fra regjeringen innebærer at driftsbudsjettet økes med 1 mill. kr. til 10,7 mill. kr. for 2022. Eldreombudet ser behov for en økning på ytterligere 2 mill. kr. til å utvide arbeidet og dekke det omfattende mandatet Stortinget har gitt gjennom lov om Eldreombudet. De arbeidsområdene Eldreombudet har prioritert, er

• helse- og omsorgstjenester for eldre
• eldres muligheter til samfunnsdeltakelse og arbeid
• konsekvenser for eldre av digitaliseringen

Flere utviklingstrekk understreker behovet for å bygge opp Eldreombudet til å kunne fremme eldres interesser i hele samfunnet:

• Eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen.
• Med økt levealder vil flere få utfordringer med helsen, noe som både utfordrer behovet for institusjonsplasser og behovet for å mestre hverdagen i egen bolig.
• Kommunene og fylkeskommunene har fått ansvar for å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn.
• Eldre som kan og vil det, må kunne stå lenger i jobb, og eldre må mobiliseres til frivillig arbeid og politisk deltakelse.
• Digitaliseringen preger alle samfunnsområder, samtidig som mange eldre har lav eller ingen digital kompetanse.

Det vil dermed være et økende behov for at Eldreombudet har ressurser til å fylle både pådriverrollen og følge med-rollen, ikke minst for å passe på at ulike samfunnsaktører følger opp sine forpliktelser og ivaretar eldres interesser.

HØRINGSINNSPILL FRA PROFFENE I FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS PROP. 1 S (2021-2022)

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Helsekomiteens behandling av Statsbudsjettet 2022 <3 Innspillene som presenteres her, bygger på kunnskap fra barn som går på skolen nå, og barns grunnleggende prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon.

Om Forandringsfabrikken Kunnskapssenter (FF)

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, psykiske helsetjenester, barnevern og rettssystem og oppsummerer det til kunnskap direkte fra barn. Barn og unge som er i de ulike systemene nå, rundt i landet, inviteres med i de nasjonale undersøkelsene. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn og kunnskapen fra barn. FF har siden 2004 møtt over 12 000 barn rundt i hele Norge. Barn og unge fra undersøkelsene presenterer kunnskapen fra barn, som proffer. 

Innspill 1: Sikre at alle utredninger, satsinger og tiltak for barn grunnleggende inkluderer kunnskap fra barn, kap. 765 

I Norge i dag utvikles og gjennomføres nesten alt av planer, tiltak og satsinger uten at kunnskap direkte fra barn og unge er lagt til grunn. Barns fire grunnleggende prosessrettigheter etter barnekonvensjonen og kunnskap fra barn er ikke gjennomgående sikret. 

Når dette skjer, kan tiltak og satsinger bomme stort, på hva som er trygg og nyttig hjelp for barn. Tiltak og satsinger kan gjøre det verre for barn. Kunnskap direkte fra barn må direkte legges til grunn for planer, tiltak og satsinger for barn og unge under kap. 765. Når forskning brukes som kunnskapsgrunnlag og i utvikling av psykisk helsetjenester må dette inkludere funn direkte fra barn. Dette må gjelde både for departement, direktorat, kommuner.  

Forandringsfabrikken ber derfor komiteen om å: 

Be regjeringen om å inkludere et konkret krav i hver bestilling fra HOD til Hdir med underliggende etater og andre aktører om at tiltak, satsinger, handlingsplaner inneholder følgende:

• kunnskap direkte fra barn er en del av kunnskapsgrunnlaget 
• barns grunnleggende prosessrettigheter etter barnekonvensjonen er ivaretatt

Innspill 2: Innføre et tydelig mål med psykisk helsetjenester for barn og unge, kap. 765

I dialoger mellom unge og fagfolk, har det blitt tydelig at det ikke finnes et klart mål for psykisk helsetjenester for barn og unge i Norge. For å sikre fokus på det viktigste for barn, må det finnes et slikt mål. Målet må stå tydelig i alle tiltak og satsinger som blir igangsatt under kap. 765. 

Dagens fokus på å sette diagnose og behandle symptomer, hindrer alt for mange fra å få fortalt om det vondeste eller mest strevsomme inni seg. Psykisk helsetiltak for barn og unge i kommune og sykehus MÅ ha et mål som bidrar til at barn og unge får det bedre inni seg. Dette målet må også stå konkret formulert i aktuelle rammeverk og planer for psykisk helsetjenester. 

Forslag til mål bygget på kunnskap fra barn: 

Psykisk helsetjenester for barn og unge i kommune og sykehus bidrar til at barn og unge får det bedre inni seg. Dette gjøres ved å ha fokus på å komme inn til det som er vondt eller strevsomt og gi verktøy til livet. 

Forandringsfabrikken ber derfor komiteen om å: Be regjeringen om at alle tiltak og satsinger rettet mot barn og unge under kap. 765, må ha et tydelig mål om at barn og unge får det bedre inni seg. Kvalitetsmålene i tjenestene og det ledere og sykehus/kommunen blir evaluert på, må ha fokus på barn og unges egenrapportering av om de har fått snakket om det som er vondt eller mest strevsomt og gitt verktøy til livet.    

Innspill 3: Styrking av Norges eneste kunnskapssenter for barn Kap. 765, post 73 

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter er eneste kunnskapssenter i Norge som systematisk innhenter erfaringer og råd fra mange barn rundt i hele landet. Kunnskapen hentes inn for å styrke Norges kunnskapsgrunnlag, for å sikre tjenester som oppleves trygg og nyttig for barn. Kunnskap fra barn formidles også systematisk på utdanningene på helsefeltet. FF er kjempetakknemlig for videreføring av tilskuddet, på 7.3 mill. Tilskudd fra HOD på Statsbudsjettet gir langsiktighet og forutsigbarhet for arbeidet med kunnskapsinnhenting, formidling, fagutvikling og påvirkningsarbeid på psykisk helsefeltet.   

Forandringsfabrikken er tildelt 7,3 i tilskudd for 2022 i kap. 765, post 73. Vi ber om at dette økes med 1,5 mill.

Norge trenger kunnskap fra barn, som bidrag til å sikre godt kunnskapsgrunnlag for gode tjenester for barn og unge. 

De siste 1,5 mill ber vi om til viktig satsing:

1. Barns prosessrettigheter etter barnekonvensjonen er del av barns menneskerettigheter. Hvordan kan kommuner legge barnerettighetene til grunn, for å gi mulighet til å hjelpe barn og unge uten diagnoser. 5 pilotkommuner i 2022
2. Lage 5 viktige opplæringsfilmer for studenter og fagfolk og til undervisning på helsesykepleie, psykososialt arbeid, sykepleiere, vernepleie, psykologi, medisin, odontologi, spesialistutdanningen for barne- og ungdomspsykiatere og spesialistutdanning for allmennleger.

Vi håper komiteen ser nytten av Forandringsfabrikken sitt arbeid. Vi håper helsekomiteen trenger denne kunnskapen - fra dem som tjenestene skal være trygge og nyttige for. Vi håper dere tar innspillene fra MANGE barn i Norge på alvor, slik at barns råd kan fortelle voksne hva barn trenger for å få trygg og nyttig hjelp <3 

Hematologialliansen (Alliansen) viser til Stortingets nettsider og invitasjonen om å delta på høring om Prop.1S (2021-2022) for budsjettåret 2022 under Helse- og omsorgsdepartementet. Vi vil innledningsvis takke for muligheten for å komme med våre innspill.

Hematologialliansen oppfordrer helse- og omsorgskomiteens medlemmer til å:

• Sikre pilotering av en finansieringsmodell hvor man øremerker midler til finansiering av behandlinger brukt i forskningsintensive områder for å sikre at disse miljøene når opp i konkurransen om kliniske studier.
• Sikre at dagens modeller for å evaluere og finansiere nye teknologier og legemidler justeres slik at de speiler dagens internasjonale behandling bedre, og at det legges til grunn et bredere analyseperspektiv i vurderingene.

Om Hematologiske sykdommer og benmargskreft

Hematologiske sykdommer er en fellesbetegnelse for sykdommer som utgår fra eller angriper de organene hvor blodet produseres og reguleres. Blodsykdommene deles inn i ulike godartete og blodkreftsykdommer.

Benmargskreft, også kalt myelomatose, er en av blodkreftsykdommene. Denne påvirker benmargen og undertrykker produksjonen av blodceller. Benmargskreft er en svært alvorlig sykdom og rammer både immunsystem, benstruktur, og blodet. Uten behandling er forventet levetid seks måneder. Med dagens behandling vil femti prosent av de som mottar behandling fortsatt leve etter fem år. Enkelte har svært god behandlingseffekt og lever betydelig lengre. I Norge diagnostiseres det omtrent 500 personer med benmargskreft i året.

Innovasjonstakten innenfor behandlingen av benmargskreft har de siste 15 årene vært svært høy. På mange måter kan vi se at det har vært en utvikling i retning av persontilpasset medisin hvor algoritmene for behandling er tilpasset den enkelte pasient. Feltet ligger også i front når det gjelder å forske fram nye og avanserte behandlinger som immunterapi og celle-/genterapi.  

Norske ambisjoner for kliniske studier

Som en del av oppfølgingen av Meld. St. 18 (2018–2019) – Helsenæringsmeldingen ble nasjonal handlingsplan for kliniske studier lagt frem tidligere i år. Handlingsplanen er ambisiøs og setter et mål om å snu trenden med stadig færre kliniske studier i Norge. De overordnede målene er en dobling av andelen kliniske studier innen 2025, samt det å sikre at kliniske studier blir en del av pasienttilbudet.

Et av miljøene som trekkes fram som et godt eksempel er Oslo Myelomatosesenter (OMS). Senteret har utmerket seg både i norsk og nordisk sammenheng ved at det inkluderer pasienter raskt, leverer gode data og tiltrekker seg internasjonale samarbeidspartnere gjennom sin strategiske satsning på studier. OMS ble i behandlingen av Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023), av Stortingsflertallet omtalt som en god modell for andre satsninger innenfor helseforetakene.

I samme sak ble det fremmet forslag om å utrede og pilotere nye finansieringsmodeller som gir mulighet for utvikling av persontilpasset medisin i Norge, slik at norske pasienter så tidlig som mulig får tilgang på utprøvende behandling, og med dette også forhindre et todelt helsevesen.

Alliansen ønsker også å vise til Stortingets Innst. 600 (2020-2021), Endringer i kapittel 732, post 70, hvor det ble øremerket 100 millioner til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder som en modell for hvordan man kan sikre god finansiering av avanserte terapier innenfor benmargskreftområdet.

Tilgang på standard behandling er av stor betydning for kliniske studier
For å nå målene om en dobling av kliniske studier er det viktig at man sikrer gode rammevilkår for de miljøene som lykkes i den sterke internasjonale konkurransen om å tiltrekke seg nye studier. For å være attraktive i den internasjonale konkurransen er det svært viktig at forskningsmiljøene, som OMS, har tilgang på det som internasjonalt regnes som standardbehandling.

Det er derfor problematisk når sentrale klinikere innen benmargskreft over flere år har pekt på at man mangler det som internasjonalt er anerkjent som standardbehandling.

Tidligere i år viste en sentral kliniker på området til at svært få av godt dokumenterte, internasjonalt anerkjente behandlinger er blitt besluttet finansiert i de norske spesialisthelsetjenestene.

Om Hematologialliansen

Hematologialliansen er en sammenslutning av fem biofarmasøytiske selskap som arbeider for å bedre rammevilkårene for hematologifeltet, for å legge til rette for at pasienter får en rask tilgang på innovativ, effektiv og virksom behandling som er tilpasset den enkeltes behov.

Hematologialliansen ble opprettet høsten 2020, og består i dag av legemiddelselskapene Amgen, BMS, Jansen, Sanofi og Takeda.

Norges Handikapforbund ønsker et samfunn der menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ivaretas og der vi kan være fullverdige og likestilte borgere. Et slikt samfunn krever bl.a at funksjonshemmede ikke skal ha store ekstrakostnader på grunn av sin funksjonsevne, at det finnes gode BPA-ordninger som sikrer at vi kommer ut av hjemmet og kan delta, økt satsing på  rehabilitering og habilitering, at familer med funksjonshemmede barn kan bruke tid på jobb fremfor å koordinere barnets tjenester, et universelt utformet samfunn og lovfesting av menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Dette statsbudsjettet leverer ikke godt nok på dette, i stedet går det på mange punkter i feil retning.

Våre hovedkrav er:

• At et felles egenandelstak for 2022 maksimalt settes til kr 2551.
• At staten fortsatt tar sitt økonomiske ansvar for ressurskrevende tjenester.
• At den viktige satsningen på rehabilitering styrkes.
• At midler avsatt til barnekoordinator øremerkes og at det gis klare retningslinjer for hvordan ordningen skal fungere.
• At foreldre til funksjonshemmede barn kan ha tilgang til sitt mindreårige barns digitale journal.

Felles egenandelstak

Prog.kat. 30.50 Legehjelp, legemidler mv, kap. 2752 Refusjon av egenbetaling,
post 72 Egenandelstak.

Egenandelstaket foreslås økt med 18,7% - det er svært mye høyere enn den foreslåtte generelle prisjusteringen for egenandeler på 2,25%. Dette er et klart signal om at det skal straffe seg enda mer å være syk, eller ha nedsatt funksjonsevne. Mange med nedsatt funksjonsevne har betydelige ekstrakostnader på grunn av sin funksjonsevne - i tillegg til egenandelstaket. Kostnadene er økende, mens kompensatoriske ordninger står stille. Våre medlemmer melder stadig oftere om forverring i økonomiske levekår. Før felles egenandelstak ble innført måtte mange velge mellom fysioterapi og legemidler, fortsatt hører vi mennesker med nedsatt funksjonsevne snakke om at de ikke har råd til helsehjelp. Å ha råd til helsehjelp  er viktig for å opprettholde egen både helse, arbeids- og samfunnsdeltagelse. NHF kan ikke akseptere en negativ utvikling i levekårsgapet mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede.  Økningen i egenandelstaket må ikke overstige den foreslåtte generelle prisjusteringen på 2,25%, dvs  55 kroner.

• NHF ber komiteen sette det nye egenandelstaket til maksimalt 2515 kroner.

Habilitering og rehabilitering

Prog.kat. 10.30 Spesialisthelsetjenesten, kap. 733 Habilitering og rehabilitering, post 72-75

Habilitering og rehabilitering er et stort samfunnsansvar. Riktig og tidlig nok rehabilitering er svært viktig for best mulig helse og for deltagelse i arbeids- , sosialt- og samfunnsliv. God habilitering og rehabilitering gir sparte kostnader på trygdeytelser, tidlig institusjonsplass, tilrettelagte boliger osv. Det er mao dyrt å ikke satse på habilitering og rehabilitering. Budsjettet viser ingen økning på habilitering og rehabilitering, utover det covid-19-relaterte engangsbeløpet på 100 mill til avlastning og habilitering  til barn med nedsatt funksjonsevne.

• NHF ber komiteen øke satsingen på  habilitering og rehabilitering.
• NHF ber komiteen bevilge midler til implementering av pakkeforløp hjerneslag fase 2.

Likeverdsreformen – lovfestet rett til barnekoordinator

HOD avsnitt 2.42
KMD prog.kat. 13.70 Kommunesektoren mv, kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Riksrevisjonen har nylig avdekket alvorlig svikt i kommunenes rolle som koordinator for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Staten får kritikk for ikke å ha fulgt godt nok opp at koordinatorordningen fungerer i samsvar med intensjonene. Svært mange familier bruker mye tid og krefter til å selv ta koordineringen. Det er positivt at det nå settes av 100 mill til kommunenes arbeid med barnekoordinator, men det må sikres at midlene går til dette og det må gir klare retningslinjer for hvordan barnekoordinatorordningen skal praktiseres.

• NHF ber komiteen gi tydelige føringer om at midlene må øremerkes barnekoordinatorordningen.
• NHF ber komiteen sørge for klare retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres.

Digital journal og den mindreårige pasientens helsetjeneste

Prog.kat. 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv, kap. 701 E-helse, helseregistre mv, post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Mange barn med nedsatt funksjonsevne har stort og sammensatt behov for helsehjelp. For foreldrene er det å ha tilgang til sitt mindreårige barns digitale journal på Helse Norge effektiviserende. det er også noe de kan kreve etter barnelovens §47. Det gir bedre oversikt, letter oppfølgingen, danner grunnlag for søknader om avlastning, støttekontakt, hjelpestønad, BPA, etc, mao sikrer det at foreldrene kan ivareta sitt barns interesser, slik de er pålagt.

• NHF ber komiteen sikre at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, eller alvorlig sykdom gis tilgang til sine mindreårige barns digitale journaler.

Ressurskrevende tjenester.
HOD programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene
KMD programkategori 13.70, kap. 575. Post 60 Toppfinansiering
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet med kr 90 000, slik at kommunene betaler mer og staten mindre. Det betyr at staten nok en gang svekker den statlige toppfinansieringen, med konsekvenser for innbyggere som trenger tjenester for å leve et selvstendig liv, likestilt med andre. NHF ser at kommuner og bydeler ofte henviser til økt innslagspunkt når de kutter i tjenestetilbudet, for eksempel BPA (Brukerstyrt personlig assistanse), til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

NHF mener at staten må ta sitt ansvar for å sikre forutsigbar finansiering og likeverdige tjenester uavhengig av bosted. Konsekvensene av regjeringens forslag er en stimulering til bruk av institusjonslignede løsninger i stedet for kommunale tjenester og likestillingsverktøyet BPA. Samfunnet må sikre tjenester som gir innbyggere rettigheter og muligheter til å kunne bo hvor man vil og med hvem man vil, i tråd men FN-konvensjonen CRPD.

• NHF ber komiteen avvise regjeringens forslag og i tillegg styrke statens toppfinansiering.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

Nestleder Magnhild Sørbotten, Norges Handikapforbund, mobil 916 12 875, magnhild7@gmail.com

Norges Handikapforbund, 25.10.2021.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) viser til vår påmelding til komiteens budsjetthøring.

NIF har en av de aller beste og viktigste visjoner her til lands; Idrettsglede for alle. Idretten både vil og skal tilrettelegge for idrettsaktivitet for alle – men for å klare det trenger vi hjelp fra Stortinget.

Sunn idrett

Norges idrettsforbund viser til den siste tids medieoppslag om utfordringer med mat, kropp og spiseforstyrrelser. Dette er et samfunnsproblem – og et idrettsproblem. Problemet har eskalert under koronapandemien, med et sterkt økende behov for informasjon, kompetanse, rådgivning og behandling for ungdom med et anstrengt forhold til mat og kropp.

Psykisk helse er like viktig som fysisk helse og at forebyggingen av psykiske helseplager må trappes opp. Gjennom arbeidet «Sunn idrett» jobber NIF nettopp forebyggende og rådgivende med å fremme helse og skape en åpenhetskultur rundt mat, kropp, helse og idrett. Dette er viktig forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser i idretten.

Bedre forebygging betyr redusert belastning på behandlingsapparatet, og en betydelig gevinst for samfunnet. NIF har hatt en søknad til den forrige regjeringen om et arbeid med et kraftsenter mot spiseforstyrrelser. Dessverre fant ikke den forrige regjeringen rom til å kunne prioritere fem millioner kroner til samarbeidsprosjektet med Villa SULT. NIF ønsker å fremme søknaden igjen fordi vi tror på en økt satsning på forebygging, en satsing som ikke kan få den nødvendige kraft om den kun skal være avhengig av å bli finansiert over spillemidler til idrettsformål. Vi ønsker derfor at Stortinget kan sette av penger gjennom departementet til en slik satsing på kompetanse, informasjon, rådgivning og oppfølging av spiseforstyrrelser i samfunnet.

NIF ber om at arbeidet med Sunn idrett dekkes over et eget tilskudd på statsbudsjettet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

• NIF ber om at det avsettes 5 millioner kroner årlig til et samarbeidsprosjekt mellom NIF og Villa SULT.

Idrettens rolle i folkehelsearbeidet

Det viktigste folkehelsearbeidet som gjøres i Norge drives av idrettslagene, hver dag ute i lokalsamfunnene. NIF er glade for at den nye regjeringen ønsker å gi frivillig sektor og idretten en viktig rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak. Organisert idrett skaper positive ringvirkninger og har folkehelsekonsekvenser langt utover idrettens egne medlemmer og organisasjonsledd.

• Gjennom å legge til rette for mer og bedre idrett, vil vi også få mer og bedre folkehelse. NIF ber om at idrettsbevegelsen inkluderes i arbeidet for å forbedre folkehelsen der det er naturlig.

Økt fysisk aktivitet i skolen

NIF ønsker seg minst en times fysisk aktivitet for alle elever på 1.-10. trinn. Skolen er det eneste stedet hvor man når alle barn og dermed har muligheten til å sikre deres nødvendige fysiske aktivitet for å opprettholde god fysisk helse. Skolen vil ofte være barna sitt første møte med aktivitet og idrett. En times fysisk aktivitet daglig kan derfor bidra til et varig ønske om å delta aktivt i idretten gjennom hele oppveksten.

NIF er skuffet over Solberg-regjeringens utkvittering av Stortingets anmodningsvedtak om én time daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen. Dette var med på å sette folkehelsen tilbake – og det i en tid der en pandemi har vist oss at noe av det mest verdifulle vi har er en frisk og motstandsdyktig befolkning.

NIF vil si seg enige i at skoler skal ha valgfrihet når det gjelder metodikk og hvordan fysisk aktivitet skal gjennomføres i praksis. Likevel må det komme føringer fra Kunnskapsdepartementet som viser vei og gir en klar beskjed om forventninger til at kommunene og skolene følger opp dette lokalt. NIF ber om at det gjennomføres en bred utredning av hvilke utfordringer og muligheter skolene har når det gjelder gjennomføring av fysisk aktivitet i skolehverdagen.

NIF ber også om at skolene får midler til å styrke lærernes kompetanse når det gjelder å planlegge og gjennomføre en ordning med én times daglig fysisk aktivitet i skolen. Fysisk aktiv læring som metode i undervisningen må innføres på linje med digitale verktøy og annen metodikk i skolen, spesielt som en del av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Skoler må få ressurser slik at lærere gis en reell mulighet til etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring som metode. Dessuten må utdanningsinstitusjoner gi lærerstudenter opplæring i fysisk aktiv læring som metode. Dette er også viktig med tanke på implementeringen av den tverrdepartementale handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020-2029 Sammen om aktive liv.

NIF har merket seg at Støre-regjeringen går inn for en «gradvis innføring av et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv», og håper Stortinget følger opp dette i budsjettbehandlingen.

• NIF ber Stortinget sikre en innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen.
  
  
• NIF ber om at det gjennomføres en utredning av utfordringer og muligheter når det gjelder barrierer og muligheter for innføring av én time daglig fysisk aktivitet over hele landet.
  
  
• NIF ber Stortinget om at skolesektoren får ressurser slik at lærere gis en reell mulighet til etter- og videreutdanning i fysisk aktiv læring som metode. Utdanningsinstitusjoner må gi lærerstudenter opplæring i fysisk aktiv læring som metode.

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon er landet største interesse- og paraplyorganisasjon på rusfeltet. Vi er 139 medlemmer. Det er virksomheter og organisasjoner over hele landet og fra alle deler av rusfeltet. Fagrådet er en samfunnspåvirker innenfor ruspolitikk. Vi bidrar i høringer og med innspill for å påvirke norsk alkohol- og narkotikapolitikk. Fagrådet samler og formidler kunnskap – fordi rus påvirker menneskers liv. Les mer om oss på rusfeltet.no.

Fremtidens ruspolitikk tar sikte på å forebygge fremfor å reparere. Det fordrer en forebyggingsoffensiv. Vi må ha en kunnskapsbasert ruspolitikk som bygger på solidaritet og respekt for enkeltmenneske.  

Rusfeltet må fortsatt prioriteres økonomisk.
Å sikre en forpliktende økonomisk prioritering av rusfeltet i kommunene og spesialisthelsetjenesten er nødvendig.  Ideell sektor yter nødvendige tjenester både på kommunalt og spesialisthelsetjeneste nivå og trenger forutsigbarhet. 
Vi har de siste 8 årene hatt den gylne regel som bidratt til oppmerksomhet rundt Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB). Det legges opp til en samlet aktivitetsvekst innenfor spesialisthelsetjenesten, kap 732 og 734. Innenfor TSB er det signaler om at en vil redusere antall sengeplasser. Fagrådet er bekymret for at vi får samme utviklingen som vi har sett innen psykisk helsevern hvor det antall sengeplasser er betydelig redusert og liggetiden er for kort. Innenfor psykisk helsevern er det fagmiljøer som hever røsten og melder bekymring. Fagrådet mener det er nødvendig for komiteen å gi et tydelig signal om fortsatt prioritering av rus og psykisk helsevern. Videre økt ruskompetanse i BUP, etablere TSB ung og fortsatt styrke FACT

Det er flere satsninger innen kommunal rus og psykisk helse som Fagrådet støtter og som gjerne kan forsterkes i lys av erfaringene fra pandemien, kap 765. Vi er overrasket over at 100 millioner til å etablere rådgivende enheter gis som en del av rammetilskuddet til kommunene over Kommunaldepartementet. Vår erfaring er at «alt» ikke kommer frem. Den nye regjeringen erkjenner dette i Hurdalsplattformen hvor en ønsker en ny Opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Det er behovet for å styrke ulike lavterskel tilbud til helsepersonell, men også for arbeid og aktivitet. Det bør vurderes å innføre rask rushjelp etter modell av rask psykisk helsehjelp. Det kan og bør vurderes sammen med etablering av rådgivende enheter i kommunene. For flere vil det handle om å styrke etablerte tjenester.   

Til Nasjonal overdosestrategi bevilges det 14 millioner kroner som er det samme som 2021 til tross for at vi 2020 hadde rekordmange narkotikautløste dødsfall, totalt 324 mennesker døde. Vi erkjenner at det ikke er noe quick-fix, men her bør det et krafttak til, ingen grunn til å ikke styrke de tiltak som vi vet har effekt. Et slikt tiltak er å sikre nalokson nesespray til hele landet. I dag er det ca 50 kommuner som har det i følge Helsedirektoratet.

 Fjerne egenandel ved rusbehandling.
Fagrådet mener det vil være samfunnsmessig riktig å fjerne egenandel ved behandling av rusrelaterte lidelser. Det er i tråd med Nordheim-utvalgets forslag som sier; Den samfunnsmessige gevinsten er større ved å få flere i behandling enn hva staten tar inn i egenandel for gruppen. Ruspasienter er en gruppe som mest sannsynlig er underbehandlet og ikke minst gjelder det for pasienter med alkoholavhengighet.

Økonomisk støtte til Fagrådet
Vi er fremdeles forundret over den forskjellsbehandling som foregår overfor paraplyorganisasjonene innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Det er i dag 3 etablerte paraplyorganisasjoner. Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon er den eneste som ikke er på statsbudsjettet. Vi må søke Helsedirektoratet om støtte hvert år og sjelden pris- og lønnsjustert støtte. Den offentlige stønaden er svært ulikt fordelt. Vi prøvde å visualisere dette, men dette systemet aksepterte ikke figurer eller så mestret jeg det ikke 

Tallene gjengis
Økonomisk støtte
Actis 16,4 mill foreslått for 2022
Rådet for psykisk helse 4,4 mill foreslått for 2022
Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon ? for 2022, 3,650 mill i 2021

Medlemstallene
Actis 35 medlemmer
Rådet for psykisk helse 31 medlemmer
Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon 140 medlemmer

Selv om pandemien går bedre i Norge frykter Røde Kors de langsiktige følgene av covid-19. Vi må ta med oss lærdommen halvannet år etter at Norge stengte ned. Vi må styrke den frivillige helseberedskapen i Norge, vi må fortsette kampen mot ensomhet og videreføre et godt psykisk helsetilbud til barn og unge. I tillegg har pandemien vist oss at alles helse er alles ansvar, vi vil derfor løfte frem helserettigheter for papirløse som en viktig sak for komiteen.

Besøkstjenesten

Røde Kors mener forslaget til statsbudsjett for 2022 må styrkes for å videreføre arbeidet mot ensomhet etter en tøff periode for hele landet. Røde Kors ber nå helse- og omsorgskomiteen om å styrke kapittel 761, post 71 (Frivillig arbeid mv.) med 20 millioner til Røde Kors besøkstjeneste.

Røde Kors forventer at de humanitære og sosiale konsekvensene av pandemien blir langvarige. I statsbudsjettet for 2022 mener Røde Kors derfor at bevilgninger til arbeid mot ensomhet blant eldre og midler til selvmordsforebygging må prioriteres.

Under koronakrisen har mange eldre både på institusjon og hjemme blitt isolert. Behovet for sosial kontakt er stort, og vi merker økt pågang i våre tjenester. Røde Kors er glad regjeringen har prioritert økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre i de siste budsjettene og krisepakker. Likevel ser vi et klart behov for økt støtte til drift for å kunne møte de økte behovene. Røde Kors mangler 1.000 besøksvenner. En styrking av frivilligheten vil gi stor effekt. I Hurdalplattformen trekkes det frem at regjeringen vil legge til rette for godt samarbeid med frivillig og ideelle aktører i eldreomsorgen. Dette må følges opp i budsjettene.

Kors på halsen

Røde Kors er skuffet over at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 ikke viderefører den ekstra støtten på 7 mill kr til samtaletilbudet Kors på halsen (kap 846, post 71 hos Barne- og familiedepartementet). Kors på halsen er Røde Kors` samtaletilbud for alle opp til 18 år. Hit kan barn ringe, maile eller chatte og ta opp det som er viktig for deg. Hos Kors på halsen får de snakke med en voksen man kan stole på, og som ikke kan se hvem som tar kontakt. Barn kan fortelle om alt, både de gode tingene og det de synes er vondt og vanskelig. Mange av de som tar kontakt med Kors på halsen snakker om selvmord. I pandemien har vi fått ekstra støtte og utvidet åpningstilbudet og åpnet et nytt svarsted i Bergen (i tillegg til det vi har i Oslo). Kuttet setter nå det utvidede tilbudet i fare – både åpningstid og antall svarsteder.

Kors på halsen har hittil i år (januar-september) besvart 17.833 henvendelser på chat, mail og telefon. Det er nesten 20 prosent mer enn samme periode i 2020. Totalt besvarte vi 21.479 henvendelser i hele 2020.

Røde Kors får en svært begrenset støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet over kapittel 765, post 75 (Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading). Normalt mottar Røde Kors rundt en halv million fra denne potten. Røde Kors ber nå helse- og omsorgskomiteen øke støtten til Kors på halsen så vi kan fortsette å svare på henvendelser fra barn og unge med et utvidet tilbud.

Styrket frivillig helseberedskap

Pandemien har vist hvor avgjørende frivilligheten er i den nasjonale helseberedskapen. Gjennomføringen av covid-19-teststasjoner, betjening av vaksinestasjoner, og utkjøring av mat og medisiner til personer i karantene og isolasjon er noen eksempler på dette. Men det koster penger å lære opp, organisere og rekruttere og trene de frivillige som på kort varsel kan bidra i denne omsorgs- og helseberedskapen. De tre nasjonale frivillige organisasjonene som har koordinert dette arbeidet med Helsedirektoratet og DSB bør få en grunnstøtte for å kunne opprettholde og styrke denne beredskapen, etter samme modell som Justis- og beredskapsdepartementet har for de frivillige organisasjonene innenfor søk- og redning. Disse tre organisasjonene er Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Røde Kors ber derfor helse- og omsorgskomiteen i statsbudsjettet 2022 å:

• Øremerke 20 millioner kroner til Røde Kors besøkstjeneste over kapittel 761, post 71
  (Frivillig arbeid mv).
• Øke støtten til Kors på halsen over kapittel 765, post 75 (Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading) med 7 millioner kroner.

• Styrke den frivillige omsorgs- og helseberedskapen ved å opprette en egen post på 30 millioner for driftsstøtte/frie midler til de tre organisasjonene (Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Røde Kors) som utgjør grunnstammen i den lokal frivillige helseberedskapen over hele landet, etter mønster av hvordan Justis- og beredskapsdepartementet har gjort dette for de frivillige søk- og redningsorganisasjonene.

 Merknader

 Helserettigheter for papirløse – merknad til Statsbudsjettet
– merknader til programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene, kapittel 762 Primærhelsetjeneste

Norges Røde Kors vil gjenta oppfordringen til Stortinget om å gi helserettigheter for papirløse i Norge. Sammen med Kirkens Bymisjon driver Røde Kors Helsenter for papirløse i Oslo og Bergen. Vi ser hvordan mennesker rammes når de ikke får helsehjelp.

Røde Kors ber Stortinget be regjeringen nedsette en arbeidsgruppe som gjennomgår dagens praksis med helsehjelp til papirløse og tilreisende EØS-borgere og utreder og foreslår endringer slik at regelverk, finansieringsordning og tilgang til primærhelsetjenester er i tråd med menneskerettslige krav og er tilgjengelig for alle, uansett oppholds-status, innen utgangen av 2022.

Vi ber helse- og omsorgskomiteen vedta forslagene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte for i Stortinget 09.03.2021 i Dokument 8:46 S (2020-2021) Representantforslag om helsehjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort:

Forslag 2:

«Stortinget ber regjeringen evaluere forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, og gjøre nødvendige endringer slik at helsetilbudet til sårbare grupper, som barn, personer med funksjonshemminger, gravide kvinner og eldre, er på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig.»

Forslag 3:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle papirløse som oppholder seg i Norge, faktisk får tilgang til nødvendig helsehjelp som ikke kan vente, slik de har rett til etter forskrift om helsehjelp for personer uten lovlig opphold. Videre bes regjeringen gjennomgå praksisen med rett til nødvendig helsehjelp, inkludert finansieringsordningene, og vurdere forbedringer for å sikre at disse rettighetene oppfylles.»

Vi ber om at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vedtar disse merknadene til programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene, kapittel 762 Primærhelsetjeneste i Statsbudsjettet for 2022.

Med vennlig hilsen,

Ivar Stokkereit,

Leder humanitære verdier og folkerett

Røde Kors i Norge

Om Spero

Spero foreningen er en frivillig, ideell drevet organisasjon som jobber med folkehelse, stigma som barriere for samfunn og helse, og er en nasjonal interesseorganisasjon for rus og psykiatri (ROP).

Endre dagens rus- og helsepolitikk

Helse- og omsorgstjeneste skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av adresse, størrelse på lommeboken, og type diagnose. Pasient som i dag henvises til spesialisthelsetjenesten, mister retten til behandling og får kun rett til vurdering om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp, jf. § 2-2. Dette på tross lov om pasient- og brukerrettigheter formål «er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten», jf. § 1-1. Ruslidelse i Norge har blitt en langvarig epidemi, og truer ikke bare folkehelsen, men vår økonomi og nasjonale trygghet.

• Vi ber komiteen utreder praksis, lovverk og retningslinjer ovenfor rus- og psykiatri pasienter (ROP-pasienter), og fremmer forslag til nødvendige endringer som sikrer befolkningen lik tilgang til behandling.

Styrkning av rus- og psykiatri felter

Psykiske lidelser og rusmiddellidelser koster samfunnet store summer i form av tapt livskvalitet, tapte leveår, behandlingskostnader og produksjonstap. I rus- og psykisk helsefeltet, er en av de største utfordringene for effektiv behandling, politisk vedtatt behandling som ikke virker. Pasienter skrives raskest mulig ut. Brukerstemmene er ikke alltid representative. Begrensede økonomiske ressurser gir mindre effektiv behandling.  Det finnes mange gode kunnskapsbaserte metoder for rus- og psykiske lidelser. Disse må tas i bruk.

• Vi ber komiteen sikre at tiltak igangsettes, som gagner hele spekteret av pasienter, også dem som ikke har noen stemme.

Kap. 714 post 70 - Opprettelse av etableringstilskudd for nyetablerte organisasjoner

Vilkår for driftstilskudd er svært krevende å oppfylle og tildeling av prosjektmidler prioriterer ofte allerede etablerte prosjekter. Krevende vilkår bremser arbeidet til ny etablerte organisasjoner og mulighetene for å mobilisere lokale ressurspersoner.  

• Vi ber komiteen sikre midler til etableringstilskudd og evaluere vilkår for tilskudd fra Helsedirektoratet, særlig med tanke på kåra for frivilligheten.

Kap. 714 post 70 – Økt tilskudd

Å prioritere arbeidet med rus og psykisk helse er et sentralt mål for regjeringen. Utfjordingene er omfattende og godt dokumentert over flere år. Generelle bevilgningene til grunnstøtte for frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet er underfinansiert. Det frivillige psykisk helsearbeid og rusarbeid får ikke den oppmerksomhet, prioritering eller økonomiske rammer som utfordringene på området tilsier.

Vi ber kromitten om å sikre gode rammevilkår og forutsigbar drift ved å øke de generelle bevilgningene til grunnstøtte for frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet, og øke prosjekttilskudd til frivillig psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Kap. 714 post 70 / Kap. 765 post 71 - Likestilling av paraplyorganisasjoner

Det er svært uheldig når paraplyorganisasjonene konkurrerer med egne medlemsorganisasjoner om samme tilskuddsmidler. Midlene er også foreslått redusert grunnet øremerking som vil ytterligere begrense tilskudd.

• Vi ber komiteen sikre at de ulike paraplyorganisasjoner likestilles økonomisk og ikke konkurrerer med tilskudd til vanlige organisasjoner.

Vi tror virkelig at komiteen med sitt statsbudsjett kan bidra til langvarig positive endringer om dere arbeider for å løse utfordringene som rus- og avhengighet og psykisk helse står overfor og løfter de mange små frivillige røstene og organisasjoner i vårt land.

Statsbudsjettet 2022 - helse og omsorg

Satsing på kompetanse, oppgavedeling og heltid

 Delta er fornøyd med at det legges fram en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere. Planen følger opp Kompetanseløft 2025 og er viktig for å sikre faglig utvikling, kompetanse og rekruttering i helse- og omsorgstjenestene. Behovene i helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten i dreier seg i stor grad dreier seg om de samme personellgruppene, samtidig er det ulikheter som planen tar høyde for. Vi har noen innspill som vi mener bør forsterkes i planen

Delta mener at arbeidet for å sikre en heltidskultur må forsterkes for å sikre tilgang på personell. Bare om lag 33,4 pst. av de sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenestenmed kommunal ansettelse hadde avtalt heltidsstilling i 2020. Det er særlig omsorgstjenestene som preges av høy deltidsbruk. Under 20 prosent av de utlyste helsefagarbeiderstillingene i kommunene er heltid. Situasjonen er ikke særlig mye bedre i sykehusene. Det viser Deltas heltidsmonitor som måler stillingsutlysningene månedlig.

 Pandemien har vist at kvalitet og bemanning henger nøye sammen. For å sikre ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet trengs økt grunnbemanning og økt antall som jobber heltid. Dette handler også om å bidra til at helsesektoren er et attraktivt yrkesvalg både for unge og voksne.

• - Både i kommunale omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten trengs en forsterket satsing på flere hele stillinger.
• - Jobbvinner må få tilført økte bevilgninger utover det som foreslås i budsjettet. Jobbvinner har over flere år utviklet en rekke ulike tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell gjennom ulike prosjekter i kommunene, og også gjennom organisert viktig arbeid forbindelse med yrkes-NM og fylkeskonkurranser for helsearbeiderfaget

Delta ser behov for en forsterket innsats for å sikre en mer hensiktsmessig oppgavefordeling mellom yrkesgruppene. Ved i større grad å bruke rett person på rett person ligger det uforløste muligheter i at flere får brukt og utviklet sin kompetanse. Dette gir også bedre tilgang på kompetent personell i tjenestene.

• - Det økende kompetanse- og personellbehovet i helse- og omsorgstjeneste bør møtes med flere forsøk, innhenting av erfaringer og en mer systematisk plan for mer bruk av oppgavedeling mellom yrkesgruppene
• - Flere fagarbeidere som gjennomfører spisset fagskoleutdanning
• - Flere uten formell kompetanse som gjennomfører grunnutdanning.

Prehospitale tjenester

Pasientene opplever i dag svært ulikt tilbud og en standardisering må ha som mål at flere kan føle seg trygge både på at ambulansen kommer i tide og at den har tilstrekkelig utstyr og riktig kompetanse.

• - Delta ber Stortinget legge trykk på regjeringen for å følge opp vedtaket i vår om standardisering av utstyr og kompetanse i ambulansene og innfører krav til responstider for tiden det tar fra melding er gitt til ambulansen er framme hos pasienten.

Satsing på fothelse

Hver dag må i gjennomsnitt en person med diabetes amputere et ben som følge av komplikasjoner med sår. Halvparten av disse amputasjonene kunne vært unngått med en tettere oppfølging av diabetespasientene. Fastlegene har i dag ansvaret for risikovurdering og sjekk av føtter, men har lite kapasitet til å følge dette opp. Vi mener at økt bruk av diabetesteam der fotterapeuter får en forsterket rolle vil virke forebyggende og bidra til å redusere antallet amputasjoner.

• - Delta ønsker igangsettelse av forsøk med å organisere diabetesteam på nye måter for å utnytte kompetansen til fotterapeutene bedre gjennom bedre oppgavedeling.

Dette er Delta

Arbeidstakerorganisasjonen Delta er den eneste partipolitisk uavhengige breddeorganisasjonen for ansatte i offentlig tjenesteyting, har 90 000 medlemmer og er det største forbundet i YS.

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstillingene som må til for at teknologi kan løse mange av framtidens utfordringer.

Delta har medlemmer som representerer mange yrkesgrupper og fagfelt i virksomheter som løser viktige samfunnsoppgaver. I helsetjenestene organiserer vi bla. helsefagarbeidere, helsesekretærer, portører, ambulansearbeidere, paramedisinere, fotterapeuter, tannpleiere, institusjonskokker, audiografer og aktivitører. Vi organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne.

Kontaktinformasjon:

Forbundsleder Lizzie Ruud Thorkildsen, lizzie.ruud.thorkildsen@delta.no telefon 99627248
Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug emb@delta.no telefon 908 22 984

NSOs krav  

• Det må bevilges et ekstrabeløp til lavterskeltilbud for å styrke studentfrivilligheten.
• Legge frem en stortingsmelding om studenthelse, med formål om å finne tiltak som
  svarer til funnene i ulike undersøkelser om studenter.
• Studenters psykiske helsevern må styrkes gjennom økte statlige tilskudd.  

Psykisk helse blant studenter og ungeStudenter er en særlig utsatt gruppe når det kommer til psykisk uhelse. Tallene har vært
dystre lenge, og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for våren
2021 (1 Folkehelseinstituttet. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2021.
https://sioshotstorage.blob.core.windows.net/shot2018/SHOT2021.pdf)  viser at det går i gal retning.  

• Undersøkelsen viser at nesten halvparten av norske studenter sliter med alvorlige
  psykiske symptomplager.
• 54 prosent av studentene sier de savner noen å være sammen med.  
• 23 prosent svarer at de har tenkt seriøst på å ta livet sitt, men at de ikke faktisk har
  forsøkt å gjøre det.  
• 15 prosent har tenkt på å ta sitt eget liv i løpet av de siste 14 dagene.  
• 4,3 prosent sier de har forsøkt å ta selvmord.  
• 19 prosent svarer at de har skada seg selv med vilje - uten intensjon om å ta sitt
  eget liv. 

Alle ungdomspartiene har gått sammen om følgende punkt i ungdomskravet “Studenters
psykiske helse må styrkes og det må satses på forebyggende tiltak".  (https://www.student.no/pressemeldinger/ungdomskravet-2021-samlet-for-a-lofte-studentene/)
 
NSO ønsker å styrke det forebyggende arbeidet rundt studentene sin psykiske helse.
Studentfrivilligheten som idrett, kultur og annen frivillighet har de siste året lidd av
manglende fysiske møtesteder, og vi frykter at pandemien kan ha tatt knekken på mye
studentengasjement som er viktig for studentene sin livskvalitet.  
 
I studiebarometeret 2021 meldte ni av ti studenter at de savner sosiale møtesteder.
Frivilligheten har en enorm forebyggende effekt for de som er involvert, og for de som tar
del i tilbudene som finnes. En styrking av frivilligheten er et viktig tiltak for å bedre
studentenes psykiske helse. 

• NSO mener at det må bevilges et ekstrabeløp på minimum 20 millioner kroner til lavterskeltilbud for å styrke studentfrivilligheten for å bedre studenters psykiske helse. 
  
  

Foreningen Sex og Politikk takker for muligheten til å sende skriftlig innspill i helse- og omsorgskomiteens kapitler til statsbudsjettet for 2022. Vår respons gjelder utelukkende mangelen av seksuell helse og forebyggende seksuell helse, særlig i forhold til seksualitetsundervisning.

Begrepet «seksuell helse» er benyttet kun én eneste gang, selv om forskning viser at denne delen av helsen er et viktig element i en samlet, god og livsbejaende folkehelse som i sin tur gir store utslag både i livskvalitet, men også betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser.

I 2020 ble Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) supplert med Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd - (2020–2024). Begge dokumentene er klare på viktigheten av forebygging og viktigheten av seksualitetsundervisning. Dette er viktige verktøy for å bygge god seksuelle helse og forebygge uønskede svangerskap.

Samtidig trådte fagfornyelsen i kraft i den norske skole fra høsten 2020, som legger opp til mer undervisning om kropp, følelser, identitet og seksualitet i skolen, blant annet gjennom det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Det er en god nyhet for norske skoleelever.

Den dårlige nyheten er at forslaget til statsbudsjett for helse- og omsorgsdepartementet ikke nevner seksualitetsundervisning en eneste gang, og Sex og Politikk er skuffet over at temaet er stadig fraværende i budsjettlinjer eller føringer for tilskuddsordninger. Dette rimer dårlig med det faktum at Helsedirektoratet er den viktigste støttespilleren for organisasjoner som hjelper helsesykepleiere og lærere med å levere god, oppdatert og engasjerende seksualitetsundervisning.

Sex og Politikk ber Helse-og omsorgskomiteen om å
1) Fremheve seksualitetsundervisning som et satsingsfelt ved å:
- Øke kapittel 762, post 73 Seksuell helse med 10 prosent, til 6 millioner kroner som øremerkes seksualitetsundervisning.
- Åpne opp for at støtten gjennom kapittel 762 kan gjøres flerårig for prosjekter som har en mer permanent karakter. 

2) Inkludere seksuell helse i satsingsfeltet aldersvennlig Norge i kapittel 714, dette bør innbefatte arbeid og mandat for nasjonalt eldreombud.

1. Seksualitetsundervisning - en god helseforsikring
Det er viktig at innsatsen for god seksuell helse i befolkningen baseres på erfaringsbasert forskning og kunnskap, og langsiktig holdningsskapende innsats i mange forskjellige grupper i befolkningen. Derfor vil det være avgjørende at det kan gis til tilskudd som går over flere år slik at man kan sikre kvaliteten på tiltakene og at de har en reell effekt. Idag får en rekke organisasjoner støtte gjennom kapittel 762 post 73, og har fått det over tid, inkludert til helseforebygging gjennom seksualitetsundervisning. At støtten fremdeles kun gis kun for ett år om gangen hindrer nødvendig langtidsplanlegging og kontinuitet.

Sex og Politikk finansierer våre undervisningsopplegg, inkludert Uke 6, med midler fra denne posten. Med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, og fra 2020 også Sametinget, har Uke 6 i løpet av 10 år vokst til å bli landets mest populære opplegg for seksualitetsundervisning, som nå blir brukt ved mer enn 50 prosent av norske grunnskoler i forrige skoleår.

God seksualitetsundervisning i skolen kan bidra til å fremme seksuell helsekompetanse hos elevene. God seksualitetsundervisning forutsetter en helhetlig tilnærming til seksualitetens positive og negative sider. Alderstilpasset informasjon vil sikre at barn og ungdom får kunnskap før de faktisk kommer i en situasjon hvor de har behov for kunnskapen. Støtte til videreutvikling av Uke 6 og fortsatt gratis tilbud til skolene av dette populære seksualitetsundervisningsopplegget vil enkelt oppfylle disse gode målsetningene.

Med vekt på retningslinjene i fagfornyelsen har vi i Sex og Politikk også utarbeidet et eget undervisningsmateriell for videregående skole, Uke 16, som legger vekt på seksuell helse og livsmestring. Deler av materiellet er oversatt til nynorsk og samisk.

Vi ser likevel at økningen i bruken av vårt materiell skjer geografisk skeivt og opplever forskjeller mellom by og land, og har derfor over tid vært bekymret for at det fortsatt er en del som får ingen eller svært mangelfull seksualitetsundervisning. Tilbud på samisk og nynorsk har vært deler av svaret på dette, men vi tenker at det også er viktig med økt aktivitet ut mot undervisere, skoler og kommuner utenfor Oslo og det sentrale Østlandsområdet et annet.

Vi hører lignende utfordringer fra andre aktører som jobber med det samme fagområdet.

I dag koster seksualitetsundervisningsoppleggene til Sex og Politikk rundt 5 millioner kroner å opprettholde på dagens nivå. Dette er ikke tilstrekkelig for å sikre styrkingen av undervisning og kunnskap som elever og lærere ønsker og det legges opp til i Snakk og det! og i handlingsplanen for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd, samt fagfornyelsen. 

2. Seksuell helse gjennom hele livet
På eldredagen 1. oktober lanserte Sex og Politikk e-læringsverktøyet «Uke66.no» som er en ressurs for den godt voksne delen av befolkningen og helsepersonell som jobber med eldre. Dette er del av et nasjonalt samarbeidsprosjekt for å styrke tilgang til kunnskap og informasjon for eldre selv og helsepersonell, om seksualitet også på eldre dager. Prosjektet viser at skal man sikre seg en god seksuell helse som voksen eldre er dette noe man bør ta tak i som ung voksen og gjennom hele livet. Dette er et viktig helseområde som angår oss alle. Eksempelvis unnlater eldre personer å oppsøke helsehjelp for seksuelle problemer, mens helsepersonell unngår å tematisere seksualitet i møte med eldre pasienter.

Skeive eldre går noen ganger tilbake i skapet, eller forblir der, i møte med eldreomsorgen. Det defineres et tydelig behov for både informasjonsressurser for eldre og for ansatte i helsesektoren. Vi er mange som mener at et kompetanseløft på eldre og seksuell helse er på høy tid og håper komiteen finner plass til dette både i årets budsjett og i sitt arbeid ellers, inkludert i en ny seksuell helseplan.

For Sex og Politikk, 

Tor-Hugne Olsen, daglig leder

Ehelse.

I tilknytning til forslag til statsbudsjett har Solberg-regjeringen lagt frem forslag om endring i Pasientjournalloven, Prop 3L (2021-2022). Bestemmelsene i forslaget er en direkte oppfølging av den den svært omstridte eHelse-loven som forrige Storting forkastet. Lovforslaget gir HOD hjemmel å kunne pålegge kommuner plikt til å ta i bruk og betale for statens kostnader for drift og forvaltning av nasjonale eHelse-løsninger. Samtidig foreslås driftsmidlene som i dag ligger i statsforetaket Norsk Helsenett, overført rammene for kommuner og sykehus. Norsk Helsenett skal i stedet fakturere kommuner og sykehus for statens kostnader for drift og forvaltning av den nasjonale infrastrukturen, helt uavhengig av bruk og nytte i kommunene. Dette innfører helt nye prinsipper for styring og finansiering av kommunene der salderingsansvaret for statens økte kostnader gjennom pålegg overføres til landets kommunestyrer. KS viser til høringssvar avgitt 1. juli 2021.  
KS ber om at lovforslaget avvises og sendes tilbake til ny regjering. Det bør utredes alternative modeller.
Midlene som foreslås overført til kommunene som medfinansiering til regninger fra Norsk Helsenett (NHN) bør i stedet bevilges direkte til Norsk Helsenett slik prinsippet er i dag.  Midlene som er foreslått overført til kap. 571 post 60 i statsbudsjettet bør forbli på kap. 701 og følge de etablerte styrings- og ansvarslinjene.

Det er ingen sammenheng mellom hvilke tjenester kommunen faktisk bruker eller vil kunne ha nytte av, og den regningen de kan bli pålagt å betale.  Flere av løsningene er ikke tilpasset kommunenes tjenester og utbredelsen har kommet kort. Statens kostnader fordeles sjablonmessig mellom sykehus og kommuner. Kommunene får også regningen for fastlegers bruk av tjenestene – og regningen for de digitale tjenester fra den nasjonale helseforvaltningen til innbyggerne. Dette er løsninger kommuner ikke bruker i egen drift, og de har ingen mulighet til å kunne hente ut gevinster av dette. Konsekvensen vil være at de må kutte i tjenestetilbudet.

Kommunene blir heller ikke kompensert for fremtidig kostnadsvekst. Og allerede i år 1, i 2022, er ordningen underfinansiert med titalls millioner. KS er kjent med at kostnadsveksten forventes å bli stor og betydelig i årene fremover. I tillegg glemmer staten å kompensere kommunene for innføringskostnadene. KS støtter behovet for bedre samhandling på e-helseområdet. All praksis og erfaring gjennom de siste par årene viser at kommunene er raske til å ta i bruk digitale løsninger tilpasset dem som bidrar til et bedre eller mer effektivt tjenestetilbud. Denne loven handler imidlertid om å sende regningen videre.

Fastleger og legevakt

Forslagene i Statsbudsjettet vil ikke sikre rekruttering til og stabilisering av fastlegeordningen. Dersom kommunesektoren skal lykkes med å sikre en stabil legedekning for sine innbyggere, forutsetter det at fastlegeordningen er tilstrekkelig finansiert av staten. Det krever en større økning av både basistilskuddet og den aktivitetsbaserte økonomien i tillegg til en fordelingsmekanisme slik at kommunene får et reelt handlingsrom. KS har bedt om at det settes inn særskilte tiltak for legevakt i distriktskommuner for å sikre tilstrekkelig antall leger i vaktordningen.

Brukere med sikkerhetsrisiko

I budsjettet redegjøres det for oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget om å «umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»[1]

Det henvises til at foretaksmøtet vedtok at de regionale helseforetakene ikke skal redusere døgnkapasiteten i psykisk helsevern før det er foretatt en ny vurdering på grunnlag av en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov. Dette er viktig arbeid, men kommunene peker på at det er mangel på døgnplasser i dag og at dette gjelder særlig alvorlige lidelser og sikkerhetspsykiatri.

Flere forskningsrapporter[2], har understreket at kommunene ofte opplever å ha hovedansvaret (og noen ganger eneansvaret) for svært syke pasienter med sikkerhetsrisiko. Pasientgruppen er ikke veldig stor, og derfor vil ikke alle kommuner ha pasienter med sikkerhetsrisiko. Selv innenfor et omfattende og bredt tilbud som Oslo kommune disponerer, finnes en gruppe mennesker som det er vanskelig å hjelpe.

Pasienter med vold- og utageringsproblematikk er en mindre gruppe, men som har behov for særlig tilpassede og samtidige helse- og omsorgstjenester. De er ofte blant de vanskeligstilte på boligmarkedet, både når det gjelder å finne egnet bolig og det å opprettholde boforholdet over tid. De har generelt et behov for mer fleksible og tilpassede tilbud, kontinuitet og forutsigbarhet, stabile boforhold og samtidige oppfølgings- og behandlingstilbud. Mange veksler mellom opphold på institusjoner og akuttplasser, samt kortere og lengre opphold på psykiatriske avdelinger, fengselsopphold og kommunal bolig.

Kommuner kan ha en person som det skal lages et tilbud til, og enetilbud kan være svært krevende, mange kommuner mener selv de mangler kompetanse for å håndtere dette. Forhøyet voldsrisiko kan knyttes til en liten gruppe brukere med alvorlig psykisk lidelse eller alvorlige personlighetsforstyrrelser, og rus forhøyer risikoen.

Det gjør at vanlig samhandlingsavtaler som virkemiddel for denne pasientgruppen ikke funger. Det betyr også at ansvaret for pasientgruppen ikke nødvendigvis bør ligge i kommunesektoren. Personer i denne gruppen kan være i besittelse av våpen – både som en del av kriminalitet, men også for å beskytte seg, ofte på grunn av høy paranoid beredskap. KS ber om at komiteen understreker behovet for en økning i antall sikkerhetsplasser i spesialisthelsetjenesten, og at det utredes mulighet for andre løsninger enn botilbud i kommuner for de med aller høyest sikkerhetsrisiko.

Nødvendig med gjennomgang av habilitering - og rehabiliteringsområdet

De regionale helseforetakene fikk i 2021 i oppdrag å vurdere behov for økte ressurser for å sikre faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene, i samsvar med Helsedirektoratets veileder. Evalueringen viser nedgang i rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fra 2015 til 2019 på 9 pst, og økning i antall pasienter ved private institusjoner oppveier ikke nedgangen i sykehus.  Det betyr at kommunene i større grad må møte disse behovene. Riksrevisjonen påpekte nylig i en rapport tilsvarende mangler ved habiliteringstilbudet.

Mange rapporter har vist at pandemien og smittevernstiltakene, har hatt negative konsekvenser for personer med behov for habilitering og for rehabilitering. Innen habilitering har dette ført til økt ventetid på diagnostiske utredninger i habiliteringstjenesten og andre tilbud, sosial isolasjon og ensomhet. Innen rehabilitering førte pandemien til at planlagte rehabiliteringsopphold og mestrings- og treningstilbud ble avlyst eller satt på vent. For mange var dette nødvendige tjenester for å kunne gjenvinne og opprettholde funksjon. For mange vil også covid-19 medføre behov for rehabilitering i kortere eller lengre periode. Behovet for rehabilitering har derfor økt i pandemiperioden. Dette vil trolig påvirke behovene og budsjettene i kommunene i 2022, og trolig også spesialisthelsetjenesten. KS har pekt på behovene for en større gjennomgang av rehabiliteringsfeltet med utgangspunkt i evalueringen av opptrappingsplanen – vi ber om at komiteen støtter dette i merknadsform.

Ressurskrevende tjenester

Når innslagspunktet for toppfinansieringsordningen nok en gang økes med 50 000 kroner ut over lønnsjustering, veltes ytterligere et større finansielt ansvar for kostnadsveksten til ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester over på kommunene. KS ber om at komiteen i merknadsform støtter behovet for en styrking av ordningen, slik at viktige tjenester for sårbare brukere i kommunesektoren kan dekkes uten at tjenestene for andre brukere av pleie- og omsorgstjenester svekkes.

[1] Innst. 243 S (2020-2021)

[2] blant annet AFI 2014 og Sintef 2018

Det anslås at det lever 100.000 mennesker med demens i Norge i dag. Innen 2040 vil dette tallet være nær doblet, og i 2050 er det anslått at det vil være om lag 240.000 mennesker med demens i Norge. Tallene for pårørende er enda høyere.

Samfunnskostnadene ved demens var 103 milliarder kroner i 2020, ifølge en rapport utgitt av Menon Economics i 2021. I tillegg er det beregnet at samfunnskostnadene knyttet til pårørendebyrden var 28 milliarder kroner i 2020. Det innebærer at de totale kostnadene er 131 milliarder[1].

Demens er nå den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. I motsetning til dødsfall forårsaket av kreft, hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer, peker kurvene for demens oppover, ikke nedover[2]. Og selv om det er noe usikkerhet knyttet til disse tallene, er utviklingen bekymringsfull.

Også internasjonalt er det anslått at det vil være en økning i antall demenstilfeller. Antall personer med demens er forventet økt fra 55 millioner i dag til 139 millioner innen 2050. Det anslås at kostandene knyttet til demens vil være 2,8 billioner amerikanske dollar innen 2030[3].

Demens er en alvorlig, dødelig sykdom for den som rammes, og bidrar til betydelige belastninger for pårørende. Det finnes i dag ingen sykdomsmodifiserende eller kurerende behandling. Når en effektiv behandling lar vente på seg, er det fordi vi fortsatt vet for lite om årsakene til hvorfor demens oppstår. Bare forskning kan gi mer kunnskap om årsakene til demens, bedre diagnostisering og en effektiv behandling for å bremse og kurere demens.

Forskning på demens krever en mangefasettert tilnærming. Norge har gode forskningsmiljø på feltet som i stor grad samarbeider på tvers, og med en styrket og reell satsing på området har vi potensial til å bli det landet som løser demensgåten, og med det bidra til en av de største globale helseutfordringene i vår tid. Ifølge Verdens helseorganisasjon forskes det 14 ganger så mye på andre ikke-smittsomme sykdommer – som kreft, hjerte- og karsykdommer, nyresykdommer, diabetes og depresjon – som på demens[4].

I Norge har vi god tradisjon for å brette opp ermene når det trengs. Et av de seneste eksemplene på dette, er vårt bidrag til CEPI og arbeidet med utviklingen av en vaksine mot Covid-19.

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det haster med å sette i gang et krafttak på forskning på demens, av hensyn til enkeltmenneskene som rammes, deres pårørende og samfunnet som helhet. Det vil kreve en stor innsats i årene som kommer, før vi er i stand til å stoppe eller bremse demens. Om vi skal få til nødvendige vitenskapelige gjennombrudd som kan lede til en kur, må vi tenke stort. Nasjonalforeningen for folkehelsen ber derfor om at:

• Det bevilges 100 millioner kroner i året over en periode på fem år til sammen 500 millioner kroner, til iverksetting av en stor, strategisk og langsiktig, tverrdepartemental satsing på demensforskning. Dette bør organiseres som en nasjonal satsing på linje med de nyopprettede satsingene under den pågående pandemien og legge opp til samarbeid mellom alle aktører som kan bidra til å løse demensgåten (akademia, offentlig og privat næringsliv, helseaktører, pasientorganisasjon, brukere m.fl).).

Norge har svært sterke forskningsmiljøer og kan bidra økonomisk inn i en nasjonal og global offensiv innsats for å møte en sykdom som rammer alle hardt. Bare forskning kan stoppe demens.

Mens vi venter på et gjennombrudd i demensforskningen, er det viktig at mennesker som har demens i dag møter et godt og tilpasset tilbud. Målene fra Hurdalsplattformen om satsing på flere og hele stillinger i eldreomsorgen, velferdsteknolog og, styrking av aktivitets- og lavterskeltilbud til personer med demens og flere tilrettelagte boliger bør iverksettes med tiltak allerede i 2022-budsjettet.

[1] https://www.menon.no/publication/parorendebyrden-ved-alzheimers-sykdom-og-annen-demens/

[2] https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/tall-fra-dodsarsaksregisteret-for-2020/

[3] https://www.who.int/news/item/02-09-2021-world-failing-to-address-dementia-challenge

[4] https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/344701/9789240033245-eng.pdf

Prop. 1 S (2021 –2022) Helse- og omsorgskomiteen, Kap. 762 Primærhelsetjeneste Post 70 og Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv. Post 73 Kiropraktorbehandling  

Muskelskjelettlidelser - et enormt samfunnsøkonomisk problem   

Muskelskjelettlidelser er blant Norges klart største folkehelseproblemer og en enorm samfunnsøkonomisk utfordring. Muskelskjelettlidelser er årsakene til hele 40% av sykefraværet i Norge, og utgjør på lang sikt en alvorlig trussel mot velferdsstatens bærekraft (Arbeidstilsynet 2020, Menon 2019). Hele 82% av alle kostnadene knyttet til muskelskjelettlidelser er rygg- og nakkelidelser (Oslo Economics 2019); nettopp der kiropraktorene har sitt spesialfelt. 

Tidlig innsats og tilgang for alle – like rettigheter og muligheter 

I tillegg til den samfunnsøkonomiske byrden muskelskjelettplager representerer, har kroniske muskelskjelettrelaterte smerter ofte store konsekvenser for hver enkelt person som rammes. For å ivareta denne store gruppen og bidra til å begrense følgene av yrkesfravær og utenforskap, er det svært viktig å bidra til å gi denne store pasientgruppen rask tilgang til relevant utredning, og trygge og effektive behandlingstiltak (Helsedirektoratet, “Ti tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen”, 2019). Målet er å fremme enkeltpersoners mestring, yrkesdeltakelse, og forebygge sykefravær og utenforskap.  

Kiropraktorer har bred medisinsk og spesialisert kompetanse innenfor muskelskjeletthelse, nærmest ingen ventetid for å motta pasienter, og er tildelt rettigheter for å ivareta primærkontaktrollen (henvisningsrett og sykmeldingsrett).  

Refusjonsandelen for å konsultere kiropraktor har mange år imidlertid ikke fulgt normal prisutvikling i samfunnet og er nå kun ca. 12%, hvorav den ved innføringspunktet var på ca. 30% av gjennomsnittlig konsultasjonskostnad. Dette innebærer at nordmenns tilgang til tjenesten i dag er avhengig av hver enkeltes privatøkonomi. 

Kiropraktorer utfører effektive behandlingsforløp. Hver pasient ses i gjennomsnitt 5,5 ganger ila. ett kalenderår (Prop. 1S 2021-2022).  For å sikre effektive, trygge og sammenhengende behandlingsforløp, anbefaler NKF at: 

• Refusjonsandelen for pasienter som oppsøker kiropraktor må tilbakeføres til opprinnelig nivå som ved innføringen i 1974; ca. 1/3 av konsultasjonskostnaden
• Innføre skjermingsordning for barn inntil 18 år med statlig støtte til egenandel for å bidra til god muskelskjeletthelse under oppvekst samt ved inngangen til arbeidslivet

Etablering av en norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning  

Til tross for at muskelskjelettlidelser er vårt største folkehelseproblem, er det lite forskning på feltet.  Det løftes også frem i Prop 1 S; Forskningsrådet har vist at den største forskjellen mellom sykdomsbyrde og forskningsinnsats er nettopp på muskelskjelettfeltet.   

Både Helse- og omsorgskomiteen og Utdannings- og forskningskomiteen har i forbindelse med statsbudsjettene for 2013, 2017, 2019, 2020 og 2021 bedt regjeringen om å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning. 

I Prop. 236 L (2020–2021) (nylig vedtatt av Stortinget) Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere) står det:  

8.1 Vilkår for autorisasjon – faglige krav  

“Departementet [HOD] vurderer også at det er viktig å etablere et grunnlag som kan bidra til at det etableres tilstrekkelige nasjonale utdanningstilbud for naprapater og osteopater. Dette er avgjørende for å få på plass gode fag- og forskningsmiljø og for å legge til rette for nødvendig faglig utvikling av utdanningene og yrkesutøvelsen.”  

Dette er nøyaktig hva Stortinget har etterlyst for kiropraktorer helt siden første gang i 2004, og der flere utdanningsinstitusjoner over årene har levert skisser på bestilling fra Kunnskaps-departementet for etablering og drift av en nasjonal kiropraktorutdanning. Ettersom HOD vurderer at det er viktig å etablere nasjonale utdanningstilbud for helt nye autoriserte helseprofesjoner, synes det opplagt at dette også må ligge til grunn for kiropraktorer som har hatt offentlig autorisasjon i over 30 år, og der det lenge har ligget en foreløpig prosjektskisse og villighet hos Universitetet i Bergen til å realisere planene.  

En norsk kiropraktorutdanning, med tverrfaglig forskning på muskelskjelettlidelser, vil være viktig for kunnskapsutvikling og forskning på feltet. Dette vil komme fagmiljøene - og ikke minst den stadig voksende pasientgruppen til gode.   

I budsjettbehandlingen for 2019-budsjettet ba en samlet helse- og omsorgskomite regjeringen om å «følge opp Universitetet i Bergens konkrete plan for å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning på muskelskjelettlidelser med oppstart fra 2020».   

Denne satsningen er foreløpig inkludert i arealplanen til Universitetet i Bergen, men fortsatt inkludering vil være avhengig av nødvendige midler til ferdigprosjektering. På forespørsel fra Kunnskapsdepartementet har Universitetet i Bergen varslet om at det er tilstrekkelig med en øremerket bevilgning på én million kroner for å få ferdigprosjektert etableringen.    

Vi vil foreslå følgende formulering som vi håper komiteen kan samles om, og ta med dere i den videre behandlingen av budsjettforslaget:

• Vi ber regjeringen sikre gode og effektive helsetjenester til pasienter med muskelskjelettlidelser, og da først og fremst rygg- og nakkelidelser. Dette innbefatter adekvate refusjonsordninger for pasientene, skjermings- og egenandelsordninger og god samhandling mellom helsepersonellgruppene. 

• Vi ber videre om at det bevilges 1 million kroner til ferdigprosjektering av en norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning på muskelskjelettlidelser ved Universitetet i Bergen. Ferdigprosjekteringen skal sikre et godt beslutningsgrunnlag før det tas en eventuell beslutning om etablering av norsk kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning ved universitetet. 

Kapitlene 702, 714, 761

Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Stiftelsen har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering. I år behandler stiftelsen omtrent 3500 prosjektsøknader fra frivillige organisasjoner i hele landet gjennom våre programmer. I 2020 og 2021 har stiftelsen fordelt midler til tiltak mot effektene av Covid-19 i regi av frivillige organisasjoner, på oppdrag fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. I år deler vi ut cirka en halv milliard.

Spør helsefrivilligheten om pandemien

De frivillige helseorganisasjonene har gjort en betydelig innsats i pandemien fra dag 1. De mobiliserte hjelpetiltak som testing og vaksinering, ambulanser og medisinsk hjelp, holdt kontakten med isolerte mennesker, hjalp til med hverdagsoppgaver og etablerte nye aktiviteter for å erstatte det som måtte avlyses på grunn av smittefaren. Videre hjalp de myndighetene med å få ut smitteverninformasjon til grupper de ellers ikke ville nådd. Organisasjonene er tett på svært forskjellige grupper, eksempelvis mennesker med kroniske sykdommer, minoritetspråklige og folk som bor på gata.

Denne innsatsen har gitt helsefrivilligheten verdifull kunnskap om hva som har fungert, og ikke fungert, i håndteringen av pandemien. Det er derfor viktig at organisasjonene blir tatt på laget når samfunnet skal analysere håndteringen av pandemien, diskutere hvordan man skal håndtere senvirkningene, og planlegge for neste krise.

Det tok for lang tid fra pandemien brøt ut til man fikk etablert et skikkelig nasjonalt samarbeid mellom myndighetene og de frivillige organisasjonene. Det forsinket innsatsen til organisasjonene unødig. Røde Kors forteller myndighetene får mer ut av organisasjonens innsats i kommuner hvor det foreligger samarbeidsavtaler. Krisen har også demonstrert at myndighetene mangler kunnskap om helseberedskapen i frivilligheten, noe som er en forutsetning for godt samarbeid og ressursutnyttelse.  I tillegg til redning og direkte helsehjelp bidrar frivilligheten med beredskap innsats innen omsorg, hverdagstjenester og informasjonsspredning. Stiftelsen Dam savner tiltak for å bedre samarbeidet og få ut potensialet i frivillighetens helseberedskap i regjeringsplattformen.

Justis- og beredskapsdepartementet har et godt samarbeid om kriseplanlegging med frivillige organisasjoner innenfor redning. Det bør etableres en lignende nasjonale planer for helseinnsatsen til frivilligheten. I tillegg bør helseorganisasjonene tas med i den nasjonale koordineringen av kriseinnsats på helseområdet.

• Helsefrivilligheten må inkluderes i nasjonal og lokal kriseplanlegging, og koordineringen av arbeidet når krisen først har rammet.
• Den foreslåtte stortingsmeldingen om helseberedskap må inkludere helsefrivillighetens bidrag.
• Samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten i pandemien må evalueres, i tråd med koronakommisjonens anbefaling.
• Totalberedskapskommisjonen som foreslås i Hurdalsplattformen må vurdere bidraget fra helsefrivilligheten.

Støtt helsefrivillighetens arbeid med senvirkningene av pandemien

I pandemiens to år har Stiftelsen Dam fordelt 265 millioner kroner i ekstraordinære midler til frivillige organisasjoner på vegne av HOD og Hdir (midler som er utover de ordinære programmene på cirka 345 millioner kroner). Midlene har gått til prosjekter som skal redusere de negative effektene av Covid-19, og er brukt til å mobilisere støtte til helsetjenestene, omstille aktivitet i tråd med smittevernskravene, og sette i gang nye tilbud som har bidratt til å holde samfunnshjulene i gang i en vanskelig periode.

Tilbakemeldingen fra medlemsorganisasjonene i Stiftelsen Dam er at det fortsatt er behov for midler. Senvirkningene av pandemien vil gjøre seg gjeldene i lang tid fremover. Smittefaren begrenser fortsatt aktiviteten og handlingsrommet til mange mennesker med kroniske sykdommer. Mange mennesker har hatt psykiske problemer som følge av ensomhet og isolasjon, og pasientgrupper får behandlinger utsatt fordi helsevesenet er presset. Organisasjonene i helsefrivilligheten får en stor del av jobben med å følge opp de som trenger ekstra hjelp og støtte i tiden fremover. Vi vil oppfordre komiteen til å ta hensyn til kostnadene ved dette arbeidet i behandlingen av budsjettet.

Spillavhengighet er et helsepolitisk anliggende

Stiftelsen Dam minner om at ansvaret for forebygging og behandling av spillproblemer ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Det er dokumentert en vesentlig økning i antall pengespillavhengige i Norge, og at spillavhengighet utgjør et betydelig folkehelseproblem. Kartlegginger på vegne av Hdir (2017, 2018) viser et behandlingstilbud som er fragmentert med store regionale forskjeller og variasjoner. Hurdalsplattformen forplikter regjeringen til arbeid mot spillavhengighet, og det er viktig at dette følges opp. Vi vil oppfordre komiteens medlemmer til å involvere seg i arbeidet for bedre vern og behandling av spillavhengige.

• Få på plass et likeverdig behandlingstilbud over hele landet. Dagens behandlingstilbud er fragmentert med store regionale forskjellerog variasjoner. 
• Styrk av brukerstemmen ved å støtte organisasjoner som er tett på personer med spilleproblemer
• Styrk det nasjonale kompetansesenteret for spillforskning (SPILLFORSK) ved UiB.

Preventio er en paraplyorganisasjon for rus- og sosialpolitiske organisasjoner som jobber for å fremme progressive løsninger på rusfeltet. Preventio ble stiftet november 2020, og har pt. 15 medlemsorganisasjoner. Vår oppgave er å legge til rette for økt samarbeid mellom våre medlemsorganisasjoner og jobbe for å sikre dem bedre økonomiske og politiske rammevilkår.  

Vi takker helse- og omsorgskomiteen for merknaden som ble tilsluttet et flertall av partiene tidligere i år, om behovet for en paraplyorganisasjon for progressive sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette vil bidra til et mer mangfoldig og demokratisk sivilsamfunn på rusfeltet.

Etter at Preventio ble etablert har vi samlet femten medlemsorganisasjoner og blitt tilgodesett 2,5 millioner kroner av bruker- og pårørendetilskuddet fra Helsedirektoratet. Ettersom flere av organisasjonene som er medlemmer hos oss finansieres av den samme tildelingen, ber om at vi øremerkes i statsbudsjettet for å sikre likebehandling med sammenlignbare paraplyorganisasjoner, og for å unngå konkurranse med medlemmene våre. 

I budsjettet for 2022, legges det opp til øremerking for flere organisasjoner under tildelingen til bruker- og pårørendeorganisasjonene. Enkelte av disse organisasjonene starter gjerne opp med prosjekter for å vokse, som for enkelte har ført til at organisasjonen vris fra å utvikle brukermedvirkningen til å administrere prosjekter som gir enda mindre forutsigbarhet. Vi ber om at at denne rammen økes for å kompensere for øremerkingen slik at ikke de organisasjonene som allerede får midler over dette tilskuddet, får avkortede tildelinger, og for å harmonere prosjekt- og driftstilskuddene. Vi ber også komiteen om å igangsette et forsøk med å gjøre tildeling til brukerorganisasjonene treårig og indeksregulert.

Videre vil vi påpeke at midlene til tilskuddsordningene under kapittel 714 post 70 har ligget stabilt over flere år, samtidig som det er blitt flere organisasjoner som søker på disse ordningene. Dette har ført til mindre tilskudd til drift og prosjekter for flere av organisasjonene. Midlene satt av til tilskuddsordningene bør derfor økes for å gjenspeile utviklingen som har vært på rusfeltet. Tilsvarende som for bruker- og pårørendepotten, mener vi også at fordelingen bør vris mer i retning av driftstilskudd, slik at man unngår at organisasjonene binder opp for mye ressurser i prosjekter. 

I tillegg ønsker vi at man lager en prøveordning med etableringstilskudd for organisasjoner som ikke tidligere har fått midler fra Helsedirektoratet. Vår erfaring er at det er krevende for nyetablerte organisasjoner å oppfylle dokumentasjonskravene for de andre ordningene utelukkende basert på frivillig innsats og inntekter fra kontingenter og donasjoner, noe som skaper en høy terskel for å bygge seg opp som organisasjon. Dette gjelder flere av våre medlemsorganisasjoner, som ikke har søkt om midler på tross av at de alt har eksistert i flere år. 

Regjeringspartiene har bedt om en forebyggingsreform og en nasjonal plan for forebygging. 

I tråd med anbefalinger fra Folkehelseinstituttet, anbefaler Preventio at komiteen innstiller på at Helsedirektoratet får i oppgave å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for forebyggingsarbeid i kommunene, basert på FNs standarder for evidensbasert rusforebygging. Det bør settes av egne midler til dette under kapittel 714 post 21, og videre midler til implementering av anbefalingene.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, Post 72 - Frivillig arbeid mv. 

Det betyr mye for vårt arbeid med mennesker med tunge rusutfordringer og psykisk uhelse at IOGTs Saman-prosjekt er øremerket med kr. 6,6 millioner. Det gir oss forutsigbarhet og mulighet til videreutvikling av arbeidet. Vi vil rette en stor takk til alle som gjennom mange år har stilt opp for IOGTs Sammen-prosjekt.

Kap. 714 Folkehelse. Post 70: Frivillig rusforebyggende arbeid (helse)

I statsbudsjettets 2021 kap. 714, post 70 ble det tilsammen innvilget 47,8 millioner kroner i potten til rusforebyggende prosjekter. Total søknadssum for prosjekter var på snaut 83,3 millioner kroner. Det har gjennom mange år vært et press på denne potten og det har økt de siste årene. Det ligger altså muligheter for at det kan utføres mye mer godt rusforebyggende arbeid av frivillige organisasjoner ved å øke denne potten. Det er avsatt 46,747 millioner til rusforebyggende prosjekter i Statsbudsjettet for 2021. Den er kun økt med prisjustering fra 2021-budsjettet.

Derfor foreslår vi at kapittel 714 post 70 økes med kr. 25 millioner kroner som øremerkes prosjekttilskudd.

Velg forebygging som hovedstrategi!

IOGT i Norge vektlegger behovet for at effektive forebyggingsstrategier for å holde bruken av alkohol og narkotika lav i befolkningen blir hovedlinjen i norsk ruspolitikk. Derfor er det svært positivt at regjeringen i sin erklæring vil gjennomføre en forebyggingsreform og fremme et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.

Tilskuddsordningen til frivillige rusforebyggende organisasjoner er viktig. Det er viktig at vi har mulighet til å bygge opp og ta vare på kompetansen og engasjement gjennom forutsigelige tilskuddsordninger og et langsiktig perspektiv på samarbeid med det frivillige. Våre organisasjoner arbeider forebyggende både med ruspolitisk påvirkningsarbeid og med informasjonsarbeid og opinionspåvirkning.

Rusforebygging må prioriteres på samme måte som man nå prioriterer rusbehandling og rehabilitering. Reduksjon i forbruket av rusmidler er avgjørende for å redusere rusrelaterte skader og misbruk. Skal vi nå målet om 10 prosent reduksjon av skadelig alkoholbruk innen 2025, trengs frivillige organisasjoner med kompetanse og engasjement for å for å endre ruskulturen og gjøre det enklere å ta helsevennlige valg.

Vi vil advare mot at skadereduksjon blir hovedlinjen i norsk ruspolitikk.

Vi er positive til skadereduksjon og er opptatt av betydningen av sosiale forhold for å forebygge russkader. Likevel mener vi det er gode grunner til å styrke det forebyggende arbeidet som drives i dag, og at primærforebygging som tar sikte på å påvirke bruk er det som må være hovedlinjen også fremover.

1) Selv om det kan være vanskelig å måle resultater ut fra enkelttiltak eller -kampanjer, kan likevel mange tiltak som virker sammen ha effekt. Folkehelseinstituttet sier i sitt høringssvar til ny alkoholpolitisk strategi at selv om skolebaserte programmer ifølge forskning har beskjeden forebyggende effekt er det likevel rimelig å anta at en langvarig og bredt anlagt satsning på rusforebygging i skolen – i kombinasjon med andre virkemidler – kan ha noe å si for de unges drikkevaner.

2) Begrensninger i tilgang til alkohol gjennom redusert tilgjengelighet og høye priser har en påvist effekt på bruken. En slik politikk er avhengig av legitimitet i befolkningen. Det er en sammenheng mellom hvilke regulerende virkemidler som blir regnet som legitime, og hvilke normer og holdninger som finnes i samfunnet. Mye av grunnlaget for disse holdningene legger vi gjennom rusforebyggende kampanjer og programmer rettet mot både den voksne og mot ungdomsbefolkningen.

3) Ingeborg Rossow, forsker ved FHI, sier at «en sannsynlig årsak til at skoletiltak i beste fall bare gir ubetydelig atferdseffekter, er at de kulturelle føringene og den sosiale påvirkningen i favør av drikking er så mye sterkere»^[1]. Uten programmer som kan spille på positive kulturelle trender og jobbe med normer både i ungdomsmiljøene og blant voksne blir disse føringene enda sterkere.

4) Forebyggingsprogrammer står som en motvekt til markedsføringen av alkohol som kommer fra alle de som tjener på at vi drikker mer. For at ungdommer og andre skal kunne ta bevisste valg er de helt avhengig av at det finnes motstemmer mot denne påvirkningen.

5) Selv om mennesker ikke bare handler etter fakta har folk likevel en rett til å vite hvilke skadevirkninger de stoffene som de bruker har. Derfor er det riktig å drive informasjonskampanjer helt uavhengig av hvilken effekt de har på bruken.

6) Å måle effekten av forebyggende programmer er komplisert siden det alltid vil være mange andre faktorer som har betydning på forbruket. Men snur vi på argumentasjonen har vi heller ikke målt effekten av ikke å ha det mangfoldet av tiltak som vi har i dag.

Kontaktperson: Generalsekretær Hanne Cecilie Widnes, mob. 48231660, cecilie@iogt.no

[1] Rossow I, Pape H, Baklien B. Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer. Oslo Sirus; 2010

Det er i statsbudsjettet for 2022 foreslått å avvikle bevilgningen på 7,8 mill. kroner til et pågående og vellykket prosjekt for å bedre laboratoriekvaliteten i hjemmetjenesten. Vi ber om at dette forslaget reverseres.  

 Oppsummert: 

• God laboratoriekvalitet bidrar til at brukere som bor hjemme får riktig oppfølging og behandling. Det er ekstra viktig med god kompetanse og trygge rutiner i hjemmetjenesten fordi de ansatte ikke har en grunnutdanning der laboratoriekompetanse inngår.

 Bortfall av bevilgning på 7,8 mill. kroner medfører at: 

• Pågående prosjektet for å bedre laboratoriekompetanse i hjemmetjenesten må avsluttes 4 år før tiden. 
• Kommunale hjemmetjenester i 10 av 19 tidligere fylker får ikke tilbud om to-årig statlig finansiert deltakelse i Noklus og grunnleggende opplæring i laboratoriearbeid. De fleste kommuner som har fått et slikt tilbud velger å fortsette til selvkost.  
• Kommunene vil ikke prioritere å kvalitetsforbedre laboratoriedelen av hjemmetjenesten fordi de ikke har prøvd tilbudet og er ikke bevisstgjort på betydningen av god laboratoriekvalitet. 10 av 19 tidligere fylker vil ikke få dette tilbudet, og med det bryter Stortinget med prinsippet om gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.

 Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus), eies av stiftelsen «Norsk kvalitetsforbedring av medisinsk laboratorievirksomhet», og har som mål å kvalitetssikre all medisinsk laboratorievirksomhet i Norge (www.noklus.no). 

Bakgrunn:

1) Kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet hos fastleger og i sykehjem

God kvalitet på laboratorievirksomheten i primærhelsetjenesten bidrar til at pasientene får riktig diagnose og behandling, og til at risiko for overdiagnostikk og overbehandling reduseres. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) eies av stiftelsen «Norsk kvalitetsforbedring av medisinsk laboratorievirksomhet» og har som mål å kvalitetssikre all medisinsk laboratorievirksomhet i Norge.

Noklus ble etablert i 1992 av Den norske legeforening, Kommunesektorens organisasjon (KS) og Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet. Styret er sammensatt av representanter fra Staten, Legeforeningen, KS og Norsk selskap for medisinsk biokjemi.

Over 99 % av norske legekontor deltar frivillig i Noklus og har dermed et kontinuerlig kvalitetssystem for sin laboratorievirksomhet ved at de bla. får tilbud om kurs og veiledning, oppdaterte analyseprosedyrer og informasjon om analyseinstrumenter.

Som ledd i Omsorgsplan 2015, ga staten alle sykehjem i Norge tilbud om to års statlig finansiert deltakelse i Noklus. Sykehjemsprosjektet ble gjennomført i hele Norge over en periode på fem år, og ble avsluttet i 2012. Prosjektet anses svært vellykket da de fleste sykehjemmene fortsetter sin deltakelse til selvkost etter gratisperioden. Ca. 900 sykehjem deltar i dag.

 2) Kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten

I 2014 viste en kartlegging gjennomført av Noklus en uventet stor laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten, som i liten grad var kvalitetssikret. De fleste ansatte i hjemmetjenesten er sykepleiere og helsefagarbeidere uten laboratoriearbeid i sin fagutdanning. Disse fikk sjelden eller aldri kursing i laboratoriearbeid. Det er ekstra viktig med god kompetanse og trygge rutiner i hjemmetjenesten, der de ansatte drar ofte ut alene og hver enkelt må ha nødvendig kompetanse.

Hjemmetjenesteprosjektet igangsatt i 2016 - tilbud om to års statlig finansiert deltakelse
I 2016 ble det bevilget midler som del av Omsorg 2020 til oppstart av hjemmetjenesteprosjektet. Målet er å gradvis inkludere og kvalitetssikre laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten i hele landet. Prosjektet er planlagt avsluttet i desember 2025.

Hver hjemmetjenesteenhet mottar statlig finansierte tjenester fra Noklus i to år, for deretter å gå over til deltagelse til selvkost. Så langt er prosjektet en suksess - ni av 19 tidligere fylker har gjennomført sin statlige finansierte periode, og de aller fleste hjemmetjenesteenheter fortsetter å delta til selvkost etterpå.

Fem tidligere fylker har ennå ikke fått tilbud, og fem er nå i gang med statlig finansiert periode

Kommuner i de tidligere fylkene Hedmark og Oppland (nå Innlandet), Finnmark, Hordaland og deler av Akershus har ennå ikke fått anledning til å komme i gang med statlig finansiert deltakelse i prosjektet for kvalitetssikring av hjemmetjenestenes laboratorievirksomhet.

Hjemmetjenesteenheter i fem tidligere fylker (Aust-Agder, Buskerud, Asker og Bærum, Oslo, Nord-Trøndelag og Vestfold) er i varierende grad i gang med sine statlig finansierte perioder. 

Konsekvenser av avvikling av bevilgningen

Erfaring fra arbeidet med hjemmetjenesten er at før Noklus starter arbeidet lokalt, er det en manglende forståelse i kommunene for at det er et behov for kompetanse innen laboratoriefag i hjemmetjenesten, og hvor viktig denne kompetansen er for pasientsikkerhet og -behandling. Det er f.eks. en utbredt misforståelse at alle analyseinstrumenter alltid gir korrekte resultater og at prøvetaking og transport av prøver ikke kan påvirke analyseresultatet. Det er først når kommunen får erfaring med Noklus sine tjenester at de ser nytten og viktigheten av arbeidet med kvalitetsforbedring av laboratorievirksomheten. Det er stor sannsynlighet for at kommunen ikke vil prioritere å kvalitetsforbedre hjemmetjenesten hvis de ikke alt har prøvd og er bevisstgjort om behov for opplæring og kompetanse.

 Noklus har erfaring med at tilbud om deltakelse til selvkost uten en forutgående statlig finansiert periode, innebærer at det kun er en mindre andel - de mest motiverte - som deltar. Det er også en betydelig risiko for at mange hjemmetjenester som er inne i sin statlig finansierte periode, ikke vil fortsette til selvkost dersom bevilgningen nå bortfaller, både fordi de foreløpig ikke har fått nok erfaring med Noklus’ tjenestetilbud og fordi de ikke har fått avsatt midler i sine budsjetter til dette.

God kompetanse og trygge rutiner på laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten er viktig for at brukerne skal få helsehjelp av god kvalitet og er med på å avhjelpe presset i primærhelsetjenesten. Kvaliteten er viktig også for fastlegenes arbeid, og må sees i lys av det systematiske arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet nedfelt i punkt 12 i Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024.

Konsekvensene av at bevilgningen bortfaller vil altså være at store deler av landet ikke får kvalitetsforbedret laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten. Dette vil gi ulik kvalitet på tjenestene, noe som er i strid med prinsippet om gode og likeverdige helsetjenester i hele landet, og som til syvende og sist vil gå utover brukere som er avhengig av hjemmetjenesten.

 Vi ber derfor om at forslaget reverseres.

Med vennlig hilsen

Sverre Sandberg

Leder av Noklus (sign.)

I forslag til statsbudsjettet for 2022 foreslås det å kutte helsebudsjettet med 0,5 % sammenlignet med saldert budsjett for 2021. Grunnet pandemien var helsebudsjettet for 2021 romslig sammenlignet med tidligere år. De ekstraordinære bevilgningene knyttet til helsetjenestens håndtering av pandemien videreføres ikke i årets budsjettforslag, da regjeringen mener helsetjenesten går mot en normaltilstand i 2022. I realiteten vet vi at helsetjenesten står overfor store utfordringer i det kommende året knyttet til blant annet krisen i fastlegeordningen, finansiering og bygging av sykehus og et behov for å opprettholde beredskapen som følge av pandemien.

Kap. 762: Primærhelsetjeneste

Fastlegeordningen har store utfordringer. Kommunene sliter mer enn noen gang med å rekruttere fastleger og stadig flere erfarne fastleger velger å slutte. Da regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten ble lansert i mai 2020 var et viktig mål å stabilisere fastlegeordningen. Handlingsplanen inneholder flere gode tiltak, men er ikke fulgt opp med tilstrekkelige midler. Ett år etter lansering av handlingsplanen er fastlegekrisen ytterligere forverret. Rekrutteringskrisen har bredt seg til hele landet. Kommunenes ekstrautgifter til ordningen øker år for år. Eksempelvis bruker Tromsø kommune nå 25 millioner årlig de neste fire årene for å stabilisere ordningen og sikre rekruttering. Det er uheldig at en nasjonal ordning gir ulike tjenester til befolkningen avhengig av kommunenes økonomiske situasjon. 120.000 nordmenn er nå uten fastlege, og kun 16% av landets kommuner sier at de ikke har problemer med å rekruttere fastleger.

SSB forventer at etterspørselen etter kommunale helse- og omsorgstjenester vil øke med hele 46 %  frem mot 2035. Samtidig er arbeidsbelastningen for fastlegene i dag uforholdsmessig høy, med en gjennomsnittlig arbeidstid på 50 timer i uken. For mange kommer legevakt i tillegg.

Hovedmodellen med næringsmodellen er betydelig underfinansiert, og legene må derfor jobbe 10 timer eller mer hver uke for å oppnå sammenliknbar inntekt med de som er fastlønnede. Kommuner som velger fastlønn, oppgir at dette gir ekstrautgifter på opp mot 1 million per lege da finansieringsmodellen ikke dekker kostnader til drift og lønn innenfor en normal arbeidstid. Skal en klare å redusere arbeidsbelastningen uten at kommunenes utgifter skal bli for store, må det legges til rette for kortere lister gjennom å øke både basistilskuddet og den aktivitetsbaserte finansieringen. Da kan legene klare å drifte kontorene innenfor en mer normalisert arbeidstid, og kommunenes ekstrakostnader reduseres. Flere leger inn i ordningen er også helt nødvendig for å klare å løse vaktbelastningen på legevakt.

De ekstra midlene som har kommet med handlingsplanen har på ingen måte vært tilstrekkelig for å snu utviklingen. Økningen i basistilskudd som hittil er gitt gjennom handlingsplanen, samt den foreslåtte økningen i basistilskudd i statsbudsjett for 2022, har medført mulighet for reduksjon i listelengde på 55 pasienter uten tap av inntekt. Det tilsvarer en reduksjon i arbeidstid på litt under 2 timer per uke. Legene reduserte årene før handlingsplanen gjennomsnittlig listelengde med 150 pasienter. Denne reduksjonen er ikke kompensert.

For Legeforeningen er det viktig å peke på at også den aktivitetsbaserte økonomien i fastlegeordningen må styrkes. Næringsdrift er hovedmodell i fastlegeordningen. Denne modellen gir effektive helsetjenester, og er samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er langt billigere for stat og kommune å støtte opp under en bærekraftig og effektiv næringsdriftsmodell enn å gå over til fastlønn. Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Øke både basistilskuddet og den aktivitetsbaserte finansieringen for å redusere arbeidsbelastningen i fastlegeordningen og stoppe frafallet. Det må gjennom handlingsplanen legges til rette for en kompensert listereduksjon på 200 pasienter pr lege. Det vil samlet sett kreve 2,3 mrd. kroner.

Legeforeningen er fornøyd med at regjeringen gjør ordningen med allmennleger i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning i statsbudsjettet for 2022. Legeforeningen vil imidlertid bemerke at kun 29 mill. kr. er friske midler, og resten tas fra de tidligere bevilgningene til tilskuddene til veiledning og ALIS-avtaler. Det er foreløpig uklart for oss hvilke elementer den nasjonale ALIS-ordningen vil inneholde. Men en bevilgning på totalt 195 mill. kr. er alt for lite. Legeforeningen har tidligere beregnet at de årlige kostnadene for en nasjonal ALIS-ordning vil ligge på om lag 500 mill. kr. Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Styrke bevilgningene til allmennleger i spesialisering for å sikre rekruttering til ordningen.

Avslutningsvis vil Legeforeningen trekke fram Helsebiblioteket som de siste årene har gjennomgått kraftige kutt. Dette har medført at leger har mistet gratis tilgang til flere internasjonale medisinske tidsskrifter, en tilgang som er nødvendig for å sikre leger oppdatert kunnskap. Midler til Helsebiblioteket går over budsjettet til FHI, Kap. 745, men det reduserte tilbudet rammer særlig primærhelsetjenesten. Helseforetakene kan fortsatt sørge for tilgang til sine ansatte, men dette vil være en altfor stor kostnad til at allmennleger som enkeltpersoner kan prioritere dette. Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Sørge for at alle leger får lik tilgang til internasjonale medisinske tidsskrifter gjennom Helsebiblioteket.

Kap. 732: Regionale helseforetak

Budsjettforslaget for 2021 legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,4 %. Sett opp mot beregninger av demografisk drevet aktivitetsbehov på 1,2 %, gir dette sykehusene et for lite handlingsrom for å kunne løse de store oppgavene som spesialisthelsetjenesten står overfor. Sykehusenes økonomiske handlingsrom har krympet hvert år siden 2016. Det er på tide å snu den negative trenden.

Sykehusene har et stort investeringsbehov, det er for liten intensivkapasitet og det er behov for flere spesialister. Helseforetakene bes om å følge den gylne regel og prioritere psykisk helse og rusbehandling, noe som i stor grad skal løses gjennom de generelle bevilgningene til de regionale helseforetakene. Dette krever en større økonomisk satsing på spesialisthelsetjenesten.

Forslag til statsbudsjett legger til grunn at sykehusene vil være tilbake i mer normal driftsituasjon i 2022. Dette innebærer bl.a. normal tilstrømming av vanlige sykdommer og skader. Dette gjelder ikke minst andre infeksjonssykdommer enn covid-19. Vi vet at håndtering av normalsituasjonen, i tillegg til den ekstra belastningen som økt beredskap gir, vil ha en kostnad som etter Legeforeningens syn ikke tas høyde for i statsbudsjettet. Legeforeningen ber Stortinget om å:  

• Sikre sykehusene nok økonomisk handlingsrom ved å øke grunnfinansieringen med 1 mrd. kroner .

Regjeringen legger opp til videreføring av ABE-reformen. Dette innebærer et ytterligere effektiviseringskrav for de regionale helseforetakene. Når ABE-reformen og utgifter til nye legemidler overført fra Folketrygden ikke kompenseres fullt ut, innebærer det samlet sett et stramt sykehusbudsjett, noe som vil medføre ytterligere kutt i sengeplasser og at investeringer skyves frem i tid. Legeforeningen ber Stortinget om å:  

• Skjerme de regionale helseforetakene for ABE-reformen.

Legeforeningen vil avslutningsvis trekke fram de 62 nye LIS1-stillingene som er foreslått opprettet. Både Helsedirektoratet og Legeforeningen har anbefalt en vekst på 200 nye LIS1-stillinger. Med de nye LIS1-stillingene som foreslås er dette kravet nådd. Norge kan ikke fortsette å basere seg på spesialister utdannet i andre land. Dette er et helt nødvendig tiltak for å sikre nok kapasitet og leger med høy kompetanse. Det er viktig at disse stillingene følges videre opp med LIS2- og LIS3-stillinger slik at vi utdanner egne spesialister i henhold til de behovene vi har.

Statsbudsjettet for 2022: Notat til Helse- og omsorgskomitéen

Nasjonal aksjon for bevaring og videreutvikling av de psykiatriske sykehusene sitt notat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om forslaget til statsbudsjett 2022

Det har vært en årviss effektivisering i sykehusene gjennom mange år. I forslag til budsjett videreføres dette blant annet gjennom at det legges opp til økt pasientbehandling, samtidig som sykehusene treffes av ABE-kutt og overføring av finansieringsansvar for legemidler fra Folketrygden til de regionale helseforetakene. Dette uten at det kompenseres gjennom tilstrekkelig økning i bevilgning. Det er samtidig et svært høyt investeringsnivå i sykehusene knyttet til nye bygg. Investeringer og drift er på samme budsjett i sykehusene, noe som fører til at sykehusene må bære investeringen over driften. Dette innebærer at før man får lån til investering, så må man  dokumentere at prosjektet har såkalt bæreevne gjennom å vise at sykehuset kan klare å betale renter og avdrag på lånet. Sykehusene må legge frem gevinstplaner og gevinstrealiseringsplaner. Realismen i disse planene kan det ofte stilles store spørsmålstegn ved, da de har utgangspunkt i en tro på at man kan overføre store pasientvolum til kommunene eller kutte i drift grunnet bedre løsninger i nye bygg, uten at dette skal gå ut over pasienter og ansatte. Behandlingskapasiteten og døgnplassene i tjenesten går altså ned på grunn av dette. Man ender også opp med for trange bygg, da man planlegger for få kvadratmeter for å begrense lånet, slik at prosjektet kan fremvise bærekraft på papiret. For å kunne levere byggprosjekter med bærekraft, kan man også vise til inntekter knyttet til salg av tomter. Dette grepet er nå i ferd med å ramme byggene i psykisk helsevern. Helseforetak rundt om i hele landet har nå solgt, eller planlegger å selge, tomter for psykisk helsevern.

Mange av byggene for psykisk helsevern ligger på attraktive og naturskjønne tomter, og de er ofte ferdig avskrevet slik at salg av disse ser svært bra ut i gevinstrealiseringsplanene. Man hevder så at dette er til det beste for pasienter i psykisk helsevern, da man ved salg av tomtene og utflytting av byggene, kan samlokalisere psykisk helsevern med somatikken. Dette har skjedd ved Sykehuset Østfold. Veum ble solgt, og er i dag omgjort til boligområdet Veum Park. Psykisk helsevern ble lagt til Kalnes. I ettertid har man sett at byggene ble for små, det er korridorpasienter i psykisk helsevern, og man har sett en stor økning knyttet til vold, trusler og ødelagte rom. Utearelene er svært utilstrekkelige, med atrier som er mørke og har innsyn fra flere kanter samtidig, samt «arealeffektiv lufting» på balkonger med gitter foran, på folkemunne kalt «kanariburene». Ansatte påpeker også at det er vanskelig å finne steder hvor man kan ha en samtale med pasienten uten at andre hører denne.

Samlokaliseringen ved Sykehuset Østfold er ikke skikkelig evaluert. I evalueringsrapporten om Østfold er samlokaliseringen kun evaluert gjennom et fokusgruppeintervju med seks deltakere, samt et intervju med en leder innen psykisk helsevern. Likevel holdes Kalnes frem som et godt eksempel av flere, fordi man kan i fokusgruppeintervjuet får informasjon om raskere svar på lab-tester og noe økt tverrfaglighet og samarbeid mellom somatikken og psykisk helsevern. Det siste er bra, og man trenger samhandling med somatikken. Men når det ikke er gjort en grundig og helhetlig vurdering hvor også ulempene ved samlokalisering inngår, bør man ikke selge unna tomter for psykisk helsevern. En evaluering må ta konsekvenser knyttet til utearealer og egnethet av innendørs lokaler med i betraktningen. Problemer knyttet til samhandling mellom somatikken og psykisk helsevern løses heller ikke nødvendigvis av samlokalisering. Avdelinger ved OUS som i dag er samlokaliserte med somatikk, fungerer slik at man i psykisk helsevern ved akutte hendelser og behov for rask somatisk hjelp, må ringe 113. På det samlokaliserte sykehuset Kalnes har man heller ikke en prosedyre for å løse dette, selv etter fem års sameksistens i samme bygg.

Kostnaden ved samlokalisering kan være stor. Utearealer og store nok lokaler til å kunne drive med ulike aktiviteter som gir påfyll og mestringsfølelse, er essensielt i moderne behandling av psykisk lidelse. Pasientene trenger også ro, og en del trenger skjermede omgivelser hvor de ikke risikerer å møte på naboen eller en kollega. Åpenhet må være valgfritt, ellers kan omkostningene for den enkelte bli store. Det er også viktig med plass nok til besøk av pårørende og samhandling med andre instanser som kommunen. Nå foreligger det imidlertid planer om å selge flere attraktive, grønne tomter over hele landet. Eksempler på dette er Blakstad og Åsgård, og Gaustad skal legges sammen med somatikk på Aker, til tross for at både ansatte og klinikkledelse ikke anbefaler dette.

Finansieringen av spesialisthelsetjenesten, hvor ABE-kutt, krav til effektivisering og stadig nye kostnader og oppgaver legges inn i tjenesten, uten tilstrekkelig finansiering, bidrar til presset som oppstår i tjenesten. I samspill med finansieringsordningen for bygginvesteringer, rammer dette nå behandlingstilbudet til mennesker med alvorlig psykisk lidelse. Når salgene først har skjedd, kan tapet av de gode behandlingsområdene ikke reverseres.

Finansieringsmodellen for nye bygg i sykehusene, har svært negative konsekvenser på helsetilbudet og manifesterer seg i bygg som er uhensiktsmessige for fremtiden. Vi ber komitéen revurdere ABE-kuttene, og i større grad styrke sykehusbudsjettene slik at man demper disse negative konsekvensene inntil det kommer en ny og bedre finansieringsmodell for bygg på plass.

Om Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene

Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene ble stiftet mandag 27. september. 

Aksjonen organiserer den store og voksende motstanden mot helseforetakenes planer om å avvikle nesten samtlige av de gjenværende psykiatriske sykehusene våre, landet rundt. Planene representerer et planlagt ran fra en pasientgruppe vi vet trenger tid og gode arealer for tilfriskning.

Dagens psykiatriske sykehus har kvaliteter som ikke kan erstattes med trange sykehuskorridorer på somatiske sykehus. I den nasjonal aksjonsgruppen går fagfolk, brukere, ansatte og pårørende sammen om å kreve en umiddelbar stans i alle nedleggelsesplaner. 

Vi forventer at psykiatrien settes på dagsordenen til den nye regjeringen, og i det nye Stortinget. Vi krever et reelt løft for dem som sitter nederst ved det helsepolitiske bordet, og er rasende over svadaen vi så langt er blitt servert fra foretakene og deres politiske venner. 

Aksjonen ble stiftet av: Susanne Engell, Janne Grøttumsbråten, Lene Haug, Svein Haugsgjerd, Hanne Indregard Lind, Joan Sigrun Nygard, Randi Rosenqvist, Mariane Sandholdt, Are Saastad og Birgit Aanderaa.

Tryggere Ruspolitikk (rusreform.no) er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon som jobber for kunnskapsbaserte tilnærminger til rusmiddelbruk og en ruspolitikk som ivaretar folkehelsen, menneskerettighetene og menneskeverdet.

Kap 714 post 70 - Nasjonal grunnstøtte til frivillige organisasjoner og prosjekttilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats

Statsbudsjettet viderefører i stor grad midlene avsatt til driftstilskudd og prosjekttilskudd under kap. 714 post 70 på henholdsvis 23,6 millioner og 46,747 millioner, samtidig som konkurransen om midlene har blitt større. Driftstilskuddet er i dag ikke engang nok til å dekke de administrative kostnadene forbundet med å oppfylle kriteriene for ordningen, da man tildeles midler basert på antall medlemmer og fylkeslag, som i seg selv krever administrative ressurser å følge opp. 

Videre er det uheldig at størstedelen av midlene er satt av til prosjekttilskudd. Dette binder mye av organisasjonenes ressurser opp i prosjekter som ikke nødvendigvis er den mest effektive bruken av disse ressursene, og det skaper uforutsigbarhet da organisasjonens mulighet til å lønne ansatte beror på om de får innvilget prosjektsøknader. Vi i Tryggere Ruspolitikk mistet et år ⅔ av våre prosjekttilskudd, og var nær ved å måtte si opp kritisk kompetanse inntil vi fikk medhold i klage til departementet. For de organisasjonene som søker på bruker- og pårørendepotten under kapittel 765 post 71, er det til sammenlikning satt av langt mer til drift. Dette gjør det lettere å ha faste ansatte og færre deltidsstillinger og tenke mer langsiktig. 

Midlene satt av til disse tilskuddsordningene bør derfor økes, og mer bør gis som driftstilskudd. 

Kap. 714  - Midler til rusmiddelanalysetjenester

Rusmiddelanalysetjenester er tjenester som lar personer som bruker ulovlige rusmidler få rusmidlene sine analysert. Erfaringer fra andre land viser at dette kan redusere risikoen for overdoser som følge av urent stoff eller stoff med svært høy styrkegrad. I tillegg kan tjenesten fungere som et forebyggende tiltak ved at den kommer i kontakt med brukergrupper som ellers i liten grad oppsøker offentlige tjenester i forbindelse med sitt rusmiddelbruk. I den nasjonale overdosestrategien er det lagt inn et punkt om at Helsedirektoratet skal vurdere slike tjenester, og Seraf ble engasjert for å utarbeide en rapport om hensiktsmessigheten ved tiltaket. Rapporten konkluderte med at rusmiddelanalysetjenester kunne være et nyttig tiltak, og det er da naturlig at det gis midler til etablering av slike tjenester i Norge. Det kan nevnes at Tryggere Ruspolitikk nylig har bestilt et analyseapparat og planlegger å åpne Norges første rusmiddelanalysetjeneste rundt nyttår.

Kap. 714 post 21 - Anmodningsvedtak om at regjeringen skal utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for evidensbasert forebyggingsarbeid

I forslaget til statsbudsjett er det satt av 0,6 millioner under kapittel 714 post 21 til utvikling av en evalueringsmodell for rusmiddelforebyggende arbeid i samarbeid med UNODC. Vi mener det er naturlig at det parallelt med dette arbeidet også igangsettes et arbeid for å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for evidensbasert rusmiddelforebyggende arbeid basert på FNs standarder, og viser til regjeringsplattformens punkter om å “gjennomføre en forebyggings- og behandlingsplattform” og “fremme et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge”. Det bør settes av egne midler til dette arbeidet under samme post. 

Kap. 714 post 70/Kap. 765 post 71 - Likestilling av paraplyorganisasjoner og øremerking av midler

Paraplyorganisasjonen Actis er foreslått en øremerket tildeling på 16,6 millioner fra kapittel 714 post 70 i statsbudsjettet. Paraplyorganisasjonene Preventio og Fagrådet får imidlertid midler fra tilskuddsordningen for nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner under kapittel 765 post 71, som også flere av deres medlemsorganisasjoner får midler fra. Dette skaper en uheldig situasjon der paraplyorganisasjonene konkurrerer med egne medlemsorganisasjoner om de samme tilskuddsmidlene. Midlene satt av til ordningen er også foreslått redusert for å ivareta særlig formål gjennom øremerkinger, som gjør konkurransen enda hardere. 

Rusfeltet har vært i sterk endring de siste årene, med flere nye organisasjoner som har etablert seg og satt nye ruspolitiske spørsmål og løsninger på agendaen. Actis’ vedtekter innebærer at flere av disse organisasjonene ikke har anledning til å melde seg inn, hvilket innebærer at Actis ikke kan være en paraplyorganisasjon for alle. For å oppnå mer balanse, bør derfor de ulike paraplyorganisasjonene i større grad likestilles økonomisk, og dette bør gjøres gjennom øremerkede tilskudd for å unngå at Preventio og Fagrådet konkurrerer med egne medlemsorganisasjoner. Alternativt må driftstilskuddet til bruker- og pårørendeorganisasjoner økes betraktelig for å unngå at paraplyorganisasjonene får midler på bekostning av sine medlemsorganisasjoner. 

En trygg og stabil luftambulansetjeneste - Notat til statsbudsjettet for 2022

Stiftelsen Norsk Luftambulanse ber Stortinget gjøre vedtak om å be regjeringen utrede og iverksette en modell for offentlig-ideelt samarbeid i legehelikopter og ambulanseflytjenesten.

Et vedtak om å igangsette arbeidet med en ny modell bør ha som målsetning å skape langsiktighet, kontinuitet og utvikling til beste for pasienten og de ansatte i luftambulansetjenesten. Videre bør partene i arbeidslivet og aktører i luftambulansetjenesten involveres i dette arbeidet.

Offentlig-ideelt samarbeid

I statsbudsjett foreslås det at kommersielle anbud skal fortsette, med enkelte justeringer. Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener at det som forårsaket flyambulansekrisen i Nord-Norge i 2018 ikke vil bli løst ved å gjøre justeringer på anbudsordningen. Usikkerheten knyttet til nye anbud er for stor, og fører til utrygghet og fare for å miste erfaring, kritisk kompetanse og kontinuitet i tjenesten.

Flyambulansekrisen viste at det er viktig med forutsigbarhet og stabilitet i luftambulansetjenesten for å sikre befolkningen en god og trygg akuttberedskap. Dette er en samfunnskritisk tjeneste, og er ikke egnet for anbudsutsettelse. Vi mener at et samarbeid mellom det offentlige og en ideell aktør som ikke har fortjeneste som mål, vil sikre kontinuitet, stabilitet, innovasjon og langsiktig utvikling av luftambulansetjenesten i Norge.

Et offentlig-ideelt samarbeid vil formalisere og videreutvikle det samarbeidet som Norsk Luftambulanse har hatt med staten siden etableringen for 40 år siden. I dag er dette et godt fungerende samarbeid, der beredskap, forskning, innovasjon og kompetanseheving i hele akuttkjeden er forankret i ulike offentlige instanser og samarbeidspartnere. Dette er kun mulig fordi Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en del av tjenesten som leveres til staten gjennom datterselskapene Norsk Luftambulanse Helikopter (tidligere Norsk Luftambulanse AS) og Norsk Luftambulanse Teknologi.

Grunnlaget for en modell for offentlig-ideelt samarbeid

EØS-regelverket åpner for å kunne velge en modell for et langvarig offentlig-ideelt samarbeid om luftambulansetjenesten. En juridisk gjennomgang, som også ekspertutvalget la til grunn, viser at inngåelse av kontrakter vedrørende luftambulansetjenester ikke trenger å gjennomføres etter reglene om offentlige anskaffelser. Staten kan gjennomføre anskaffelsen slik de selv ønsker, enten ved å reservere anskaffelsen for ideelle aktører eller gjennom direkte anskaffelse. Dette støttes av nyere dommer innen EF-retten.

Ved en statlig overtakelse av luftambulansetjenesten skal staten ha sørge for-ansvaret, og den skal drives som en integrert del i den øvrige prehospitale beredskapen. I en slik modell vil den ideelle aktøren levere beredskap, teknologiske løsninger, innovasjon og utvikling i et formalisert samarbeid med staten. Staten vil i en slik driftsform ha sterkere styring over tjenesten, samt at tjenesten er sikret langsiktighet og forutsigbarhet. I motsetning til ved anbud, vil det være mekanismer under avtaleperioden for å sikre kostnadskontroll, transparens og utvikling i tråd med det offentliges behov for risikostyring og kontrollstyring. Det vil også gi større fleksibilitet for bytte av helikoptre ved behov.

De ansattes kompetanse er den viktigste ressursen i luftambulansetjenesten, og et offentlig ideelt samarbeid vil kunne skape ro og jobbtrygghet for ansatte, da de vil ha større trygghet for lønns- og arbeidsvilkår. Selv om det stilles krav om virksomhetsoverdragelse ved anbud, er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår kun sikret så lenge tariffavtalen gjelder.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse plusser på

Stiftelsen bidrar årlig med om lag 250 millioner kroner i formålsmidler til utvikling av luftambulansetjenesten og akuttkjeden. Dette kommer i tillegg til den offentlige finansieringen av luftambulansetjenesten. Denne formen for samarbeid er unik i Europa, og gjør at vi har en av verdens beste luftambulansetjenester. 

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjennom mange år styrket og videreutviklet den offentlige luftambulansetjenesten. Vår forskning og utvikling kommer både det offentlige helsevesenet og pasienten til gode. Eksempler på dette er de GPS-basert navigasjonssystem og værkameraene som er plassert på 137 steder i Norge. Disse systemene sørger for at flere oppdrag som tidligere ble avvist på grunn av dårlig vær kan gjennomføres sikkert.

Våre datterselskaper drives økonomisk forsvarlig i samsvar med rammebetingelsene i aksjeloven og avtalene med bl.a. Luftambulansetjenesten HF. Fordi datterselskapene har stiftelsens formål innarbeidet i selskapsvedtekter og strategier, drives de «not-for-profit». Det legges derfor ikke inn en bunnlinje med fortjeneste til eier i kontrakten som inngås med det offentlige, og et eventuelt overskudd går direkte tilbake til utvikling av tjenesten. En modell for offentlig-ideelt samarbeid vil derfor gi mer helse for hver krone.

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Luftambulansetransport startet opp for hundre år siden, og Røde Kors og Widerøe var blant pionerene. I 1978 ble legebemannede helikoptre introdusert i Norge gjennom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og legen Jens Moe. Stiftelsens mål var at legehelikoptre som kunne komme raskt ut til pasienten, skulle bli en del av det offentlige helsetjenesten. Dette målet ble oppnådd i 1988.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansieres gjennom innsamlede midler fra om lag 300 000 støttemedlemmer og over 4000 støttebedrifter, og bidrar hvert år med om lag 250 millioner kroner inn i tjenesten. Dette er en folkedugnad som er unik i norsk og internasjonal sammenheng og gjør Stiftelsen Norsk Luftambulanse til en av landets største ideelle organisasjoner.

Vårt vedtektsfestede formål er å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Det gjør vi ved å utvikle akutt- og luftambulansetjenesten gjennom forskning, utvikling, innovasjon, undervisning og implementering til beste for akutt syke og alvorlig skadde pasienter, i tett samarbeid med det offentlige helsevesenet og universitetene. I fjor hadde vi 45 forskere ansatt i stiftelsen, hvorav 29 var phd-stipendiater. Disse er organisert gjennom ulike forskningsklynger knyttet til universitetssykehusene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en av Europas tyngste forskningsmiljøer innen prehospital akuttmedisin.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier to datterselskaper. Det ene, Norsk Luftambulanse Helikopter, leverer beredskap på alle landets 13 legehelikopterbaser, samt fire baser i Danmark. Norsk Luftambulanse Teknologi utvikler og drifter en rekke teknologiske systemer, i tillegg til å eie og drifte flere basebygg.

For mer informasjon, kontakt

Gunn Lyngvær, direktør samfunnskontakt, tlf 91706689, epost gunn.lyngvar@norskluftambulanse.no

Sten Magne Berglund, samfunnskontaktrådgiver, tlf 90730790, epost sten.magne.berglund@norskluftambulanse.no 

Mental Helse Ungdoms Hjelpechat er en lavterskeltjeneste for ungdom og unge voksne i alderen 18-35 år. Tjenesten ble i første omgang startet som et tiltak i forbindelse med koronapandemien, for ungdom og unge voksne i alderen 18 til 35 år. Noe av grunnen til at vi startet opp chatten var at denne aldersgruppen var mest utsatt for permitteringer i forbindelse med korona. Vi mente også at det var viktig å rette oss mot denne aldersgruppen fordi det i denne perioden av livet skjer mange endringer, det er store forventninger fra samfunnet – og en selv – om å «holde følge» med tanke på etablering, studier, jobb og generelt det å være voksen.
Siden Hjelpechatten ble startet opp sommeren 2021 har vi sett de tingene som var grunnlaget for å starte chatten, men vi har også sett så mye mer. Blant annet har mange av de som har tatt kontakt med chatten gjort nettopp dette fordi de opplevde psykisk uhelse for aller første gang under pandemien. Når vi sammenligner august 2020 med august 2021 har vi hatt en økning i antall henvendelser på 1390 prosent. Dette viser både at tjenesten i dag når ut til langt flere enn vi gjorde for et år siden, og samtidig at behovet er stort for å få noen å snakke med. Hjelpechatten er i dag åpen hver mandag, tirsdag og torsdag kl. 18-21.
Økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet før jul 2020 og på nyåret har gjort det mulig for oss å bygge et solid grunnlag, og satse på kompetanseheving og trygghet for de 50 aktive frivillige som i dag svarer på henvendelsene som kommer inn. Dette gjør at vi nå er både ambisiøse og har et stort potensial til å holde åpent flere dager, og dermed også kunne hjelpe enda flere.
Fast post på statsbudsjettet vil bety mulighet til å utvide tjenesten slik den er i dag, og faktisk kunne bygge videre på det grunnlaget vi nå har skapt. Vårt fokus er å møte alle som tar kontakt på en god måte, og på deres premisser. Dette betyr at vi ikke har noe mål om å rekke over flest mulig samtaler, men å møte alle vi snakker med på en god måte. Ved å utvide tjenesten i form av flere frivillige og et fortsatt styrket sikkerhetsnett for de frivillige, vil vi kunne hjelpe enda flere – og fortsatt kunne gjøre det på deres premisser. De skal kunne snakke om det de vil, så lenge de trenger at noen er der og lytter.
Statistikk – perioden januar-september 2021:
Hvem tar kontakt?
Kjønn:
Alder (topp seks aldersgrupper)
Hva skjer nå?
Hva vil de snakke om? (topp ti overordnede temaer):
Annet:
- Gjennomsnittlig samtaletid: 36 min
- Gjennomsnittlig ventetid: 40 sek
- Antall samtaler i 2021: 1259
- Antall samtaler hele chattens levetid (juli 2020-21okt 2021): 1726
  Kvinne
  67,06%
  Mann
  18,61%
  Annet
  1,59%
  Vil ikke oppgi
   12,74%
   Depresjon
  Selvmordstanker
  Kjærlighet
  Angst
  Ensomhet
  Vennskap
  Spiseforstyrrelser
  Overgrep
  Skolestress
  Selvskading
   18-24 år
   47,61%
  25-29 år
 14,54%
  15-17 år
   9,96%
  Ikke oppgitt
  8,47%
  <15
 7,47%
  30-34 år
   7,47%
 Mental Helse Ungdom er helt avhengig av å få et driftstilskudd på en million kroner. Helse- og omsorgsdepartementet og Stortinget har hver for seg bevilget henholdsvis 500 000 kr og 1 000 000 kr for at vi skal oppbemanne og drive Hjelpechatten.
Konsekvensen av plutselig å forlate dette initiativet vil bety at vi må redusere driften og fra 2022 legge ned.
Vi ber derfor innstendig komiteen om å legge inn en million kroner til Mental Helse Ungdoms Hjelpechat i statsbudsjettet for 2022.

Juvente jobber med forebygging, ruspolitikk og å skape gode, trygge og inkluderende ungdomsmiljøer over hele landet. Våre innspill tar utgangspunkt i HODs prop. 1S (2021-2022), kap. 714, post 70, samt kap. 765.

Satsing på folkehelse

Juvente mener at det er avgjørende at helsebegrepet knyttes tett til innsats for å unngå at sykdom og helseutfordringer oppstår. Mennesker er ikke maskiner, vi blir ikke alltid gode som nye etter at man har reparert skader. Vi ønsker en styrking av det forebyggende helsearbeidet. Vi er glade for at psykisk helse og rus fortsatt er prioritert, og at både forebygging, tidlig innsats, og bedre behandling er satsingsområder. Folkehelsearbeidet er avgjørende for utjevning i helse, høy livskvalitet og så lavt hjelpebehov som mulig. Disse elementene må fungere, både hver for seg og sammen, i en god helse- og omsorgspolitikk.

Proposisjonens innledende kapitler gir positive signaler som legger til rette for et godt fokus og solide, forutsigbare rammer for samarbeid mellom det offentlige og frivillig sektor. Videreføringen av folkehelsearbeidet i kommunene, og oppfølgingen av folkehelsemeldingen (med gjentatte omtaler av alkohol som risikofaktor) er viktige elementer som Juvente håper vil ha en positiv effekt, sammen med innføringen av det tverrfaglige emnet «folkehelse og livsmestring» i skolen.  Vi håper at fremtidige  NCD-strategier vil fokusere på rusmidler som helseutfordring. De politiske målene om reduksjon i rusbruk krever grundig og langsiktig innsats.

Pandemien har lært oss at forebygging må være førsteprioritet. Dette  må også gjelde ruspolitikken. Vi har gode resultater på ungdoms bruk av rusmidler i Norge, men dette er verken tilfeldig eller selvoppholdende. Resultatene skyldes innsats fra mange aktører over tiår. Norge bruker en rekke virkemidler vi vet har god effekt, og dette er ikke noe som kan gjenskapes på kort varsel dersom vi ikke tar vare på det. Skadevirkningene av rusmiddelbruk blant ungdom er velkjente, men i et samfunn med økende krav til unge fører de også til mer utenforskap enn tidligere.

Norsk ungdom har et risikofylt drikkemønster. Kombinert med bekymringsfulle tendenser i bruk av narkotiske stoffer mener Juvente at vi trenger en forebyggingssatsing, hvor blant annet Islands program Youth In Iceland bør få stor oppmerksomhet. Island har lyktes med å snu høyt forbruk blant ungdom til et av de laveste nivåene i Europa, med virkemidler vi kjenner fra Norge: nettverksbygging, informasjon, foreldreinvolvering, meningsfylt fritid, tydelige rammer, innsats mot utenforskap, kommunikasjon mellom forskere og innbyggere, og bruk av ungdom i arbeidet. Island har bevist at kunnskapsbasert forebygging virker, vi trenger en lignende helhetlig satsing.

De frivillige organisasjonene på rusfeltet vet hvordan man arbeider med disse spørsmålene. Organisasjonenes innsats bygger også opp kompetanse i befolkningen, som igjen gir legitimitet til folkehelsepolitiske avgjørelser og handlingsrom for folkehelsepolitikerne. Tilskuddet til frivillig rusforebyggende arbeid gjennom Helsedirektoratet er en viktig og god ordning, men økningen i tilskuddsramme spises i stor grad opp av prisveksten. Juvente ønsker at tilskuddet til frivillig rusforebyggende arbeid gjennom Hdir styrkes, og at det øremerkes midler til rusforebyggende arbeid som har ungdom som viktigste målgruppe.

Utvidet driftstilskudd

Juvente mottok i 2021 tilskudd over statsbudsjettet som ble lagt til vårt ordinære driftstilskudd fra Helsedirektoratet. Dette har vært viktige midler, som har hatt stor effekt på Juventes drift og utvikling av forebyggende tiltak for ungdom. Vi er svært glade for at dette tilskuddet er foreslått videreført også i 2022.

2021 har vært et spesielt år, akkurat som 2020. Det meste av Juventes innsats har alltid vært rettet mot fysisk tilstedeværelse i ungdomsmiljøene, og gjennom opplæring og sosial aktivitet i fellesskap. Det ekstra driftstilskuddet muliggjorde raske endringer i tilnærming, og en satsing på fysisk aktivitet i tråd med den gradvise gjenåpning av Norge. Vi fikk mulighet til å oppdatere tiltak og tilnærminger i vårt forebyggende arbeid, blant annet digitalisering av materiell og utsending til skolene, noe som har gjort vårt materiell til et av de mest brukte i skolens arbeid med rusforebygging. Det har gitt omfattende utviklingsarbeid i våre forebyggende programmer, og i høst arrangerer vi stor nasjonal skolering i disse forebyggende programmer, med 40 påmeldte deltakere. Midlene sikrer god utnyttelse av både muligheter og handlingsrom for å styrke det systematiske forebyggingsarbeidet overfor ungdom generelt, og overfor enkelte sårbare grupper. Arbeidet som startet i 2020 med innsats rettet mot holdninger rundt drikkekultur har blitt videreført, og resultert i omfattende tiltak og samarbeid rettet mot både russ og faddertid på studiestedene. Juvente har kartlagt og initiert samarbeid på tvers av organisasjonene på rusfeltet, og har også gjort det samme på livsmestringsområdet. Midlene har også styrket arbeidet med livsmestring og psykisk helse, og selv om årets konferanse måtte avlyses fortsetter vi arbeidet med digital kompetanseheving og nettverksbygging. Vi vil spesielt fremheve driftstilskuddets effekt på aktivitet når samfunnet gradvis åpnet opp igjen fra sommeren av. Midlene bidro til at Juvente både kunne gjennomføre sommerleir under gjeldende smittevernregler, og vi ansatte også 6 ungdommer som reiste hele Norge rundt og skapte lokale aktiviteter for andre ungdommer. I tillegg til arbeidserfaring for ungdommene ble det arrangert 29 ulike aktiviteter, for hundrevis av ungdom over hele Norge.

Det ekstra driftstilskuddet har vært helt avgjørende for det høye aktivitetsnivået i en vanskelig og uforutsigbar periode.

Bruk av unge i forebyggende arbeid

En rekke kunnskapsoppsummeringer og evalueringer, både på rusfeltet og i pedagogikken, har dokumentert en klar og langsiktig effekt av bruk av jevnaldrende i forebyggende arbeid. Bruk av likemenn i rusforebygging er også forankret i WHO/UNODC Standards in Drug Prevention. Siden tidlig 70-tall har ung-til-ung-formidling vært basis i Juventes rusforebyggende prosjekter, fordi metoden er billig i drift, effektiv og troverdig, gir tilgang til ellers vanskelig tilgjengelige befolkningsgrupper (f.eks. Juventes Edruss-prosjekt, og BedreUten rettet mot studenter) og er velegnet til sensitive temaer som rus og seksualitet. I tillegg gir metoden medbestemmelse og rett til medvirkning i arbeid med viktige temaer som berører unges oppvekstvilkår. Dette er en tilnærming frivillige organisasjoner er alene om å kunne tilby, fordi den krever organisering av engasjement i en symmetrisk relasjon. En god forebyggingsstrategi må sikre de frivillige organisasjonenes rolle og tilgang på relevante forebyggingsarenaer, slik som skolen, får å utnytte effekten av de kvalitetssikrede tiltakene.

Juvente foreslår følgende merknad til vedtaket om statsbudsjett for 2022:
Komiteen ber Regjeringen om å styrke den rusforebyggende innsatsen i helsearbeidet, med et særlig fokus på ung-til-ung-arbeid, og å sikre at skolen og frivillige organisasjoner har gode rammevilkår for felles innsats for å utruste barn og unge for å ta gode helsevalg.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

For 2022 er 100 mill. kroner av de frie inntektene til kommunene begrunnet med regjeringens økte satsing på barn og unges psykiske helse, og vi er glade for viljen til å satse. Vi ber komiteen om øremerking av midlene. Vi er bekymret for at lokale prioriteringer i en vanskelig situasjon for kommunene i beste fall vil gi store variasjoner i tilbud, og generelt lite styrking av det forebyggende psykiske helsearbeidet, lavterskeltiltak, oppsøkende arbeid og styrket innsats i overgangsperioder.

Statsbudsjettet 2022, Helse- og omsorgskomiteen

Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 35 medlemsorganisasjoner. Vi jobber med å redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Vi har følgende innspill til statsbudsjettet:

Kapittel 765, post 21: Overdosestrategien og nasjonal finansieringsordning for brukerutstyr

Actis er skuffet over at det ikke blir bevilget mer penger til å følge opp overdosestrategien. I 2020 var det et rekordhøyt antall overdoser med 324 dødsfall. I FAFOs evaluering av opptrappingsplanen på rusfeltet blir det anbefalt å styrke tiltakene i overdosestrategien på grunn av den store økningen i dødsfall. Nasjonal overdosestrategi ble i opptrappingsplanen for rus bedt om å ivareta utdeling av rent brukerutstyr for injiserende rusavhengige. En kartlegging utført av KORFOR (2019) viser at 141 kommuner ikke deler ut utstyr. I disse kommunene har det i perioden 2015-2018 vært til sammen 79 overdosedødsfall. I tillegg til overdoseproblematikken bidrar mangelfull tilgang til rent brukerutstyr til økt smittefare av sykdommer som HIV og Hepatitt C. I Norge er over 20 000 mennesker smittet av Hepatitt C, og de fleste har blitt smittet i forbindelse med injisering av rusmidler.  Actis foreslår å styrke overdosestrategien med 6 millioner og dermed bruke 20 millioner på ordningen i 2022. Vi ber også om at strategien blir tidsuavgrenset og evalueres jevnlig. I tillegg ønsker vi at det utredes en nasjonal finansieringsordning av brukerutstyr. Brukerutstyr bør minimum innebære sprøyter og spisser, kokekar, filtre og røykefolie.

Kapittel 762, post 61: Fengselshelsetjenesten

Da Actis spurte partiene i vår om de var for rusmestringsenheter i alle norske fengsler, svarte samtlige partier «ja» på dette spørsmålet. Dette er en sak det er tverrpolitisk enighet om og som vil være viktig for helsetjenesten i kriminalomsorgen. Blant de innsatte i fengslene brukte halvparten narkotika og/eller medikamenter daglig siste seks månedene før innsettelse og35 prosent har brukt narkotika i fengsel. Ifølge en rapport utarbeidet av Actis og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i 2020 mener 73 prosent av de ansatte i kriminalomsorgen at tilbudet til innsatte med pyskiske problemer eller rusutfordringer har blitt dårligere de siste to årene. De peker blant annet på ABE-reformen som én av årsakene. Rapporten Lengst inne i fengselet om kvinners soningsforhold viser også til at kvinner i mindre grad får et likeverdig tilbud og at tilgangen på rusmestringsenheten for kvinner er lav i store deler av landet. Med dette som bakteppe, er det skuffende at regjeringen ikke satser på rusmestringsenheter og stifinnerenheter i budsjettet for 2022. Actis foreslår at det gis en årlig bevilgning på 20 millioner til opprettelse av flere rusmestringsenheter.

Kapittel 765, post 21: Rådgivende enhet for narkotikasaker

Actis er glade for at regjeringen bevilger 100 millioner til rådgivende enheter for narkotikasaker i kommunene. Dette kan bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tilrettelegge for god og kunnskapsbasert oppfølging for ungdommer. Samtidig må enhetene fylles med innhold. Derfor har Actis i flere år etterspurt at det skal utarbeides retningslinjer for helse- og sosialfaglig oppfølging av ungdommer som er tatt for bruk og besittelse. Dette har ikke skjedd så langt. Det er viktig at enhetene får konkrete kompetansekrav og oppgaver slik at det ikke bare fører til byråkrati som tar ressurser fra annet viktig forebyggingsarbeid. Actis stiller også spørsmål til om 100 millioner er nok til å dekke kostnadene ved å opprette en ny rådgivningsenhet i alle norske kommuner. Oslo Economics konkluderte med at den samlede kostnaden for å drifte rådgivningsenheter vil være mellom 200 og 700 millioner.

Krisesentertilbud (BFDs budsjett)

I juni 2021 vedtok Stortinget følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at også personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendig tilbud.» Dette er ikke fulgt opp i årets statsbudsjett. Kvinner i aktiv rus er den mest voldsutsatte gruppen i Norge. De lever liv hvor vold er normalisert og en selvsagt del av hverdagen. I dag sier bare 12 krisesenter et ubetinget ja til å ta imot kvinner i aktiv rus. Resten sier nei eller vurderer det ut fra hvert enkelt tilfelle. De ordinære krisesentrene er heller ikke egnet for personer med rusproblemer eller psykisk sykdom på grunn av behovet for tverrfaglig kompetanse (rus og vold), og av hensyn til sårbare kvinner og barn på krisesenteret. Actis foreslår at det settes av 15 millioner til opprettelse av egne krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus i de største byene, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendige tilbud. Vi ber komiteen snakke med sine kolleger i Familie- og kulturkomiteen om saken.

Den gylne regel

Solberg-regjeringen gjeninnførte «den gylne regel» som stiller krav om at veksten innen rus og psykiatri skal være større enn veksten innen somatisk helse. Dessverre har ikke helseforetakene nådd målet, noe blant annet Riksrevisjonen påpekte i en rapport tidligere i år. Dette er skuffende, og vi hadde håpet at regjeringen la press på helseforetakene for at målet om større vekst i rus og psykiatri skulle bli nådd. I stedet har Solberg-regjeringen nok en gang gått inn for ostehøvelkutt i statsbudsjettet som følge av ABE-reformen, noe som fører til et kutt i overføringene til helseforetakene. Dette strammer grepet ytterligere og vil trolig ikke hjelpe foretakene med å oppfylle «den gylne regel».

Kapittel 714, post 70: Frivillig rusmiddelforebyggende innsats

Frivillige organisasjoner er avgjørende aktører på forebyggingsfeltet. Forebygging lønner seg for samfunnet som helhet. Rusmiddelbruken blant norske ungdommer er lav sammenlignet med resten av Europa, men den totale kostnaden ved illegale rusmidler er 35 mrd. årlig. Hvis rusmiddelbruken i Norge når EU-gjennomsnittet, vil det koste ytterligere 12 mrd. I denne sammenhengen koster de frivillige organisasjonenes innsats, erfaring og kompetanse lite. I 2021 søkte frivillige rusmiddelforebyggende organisasjoner om over 83 millioner. Budsjettet var på 45,5 millioner. Vi ber om at det i 2022 blir bevilget til sammen 55 millioner i kapittel 714 post 70 til frivillige rusmiddelforebyggende innsats.

Kapittel 765, post 71: Nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner

I 2021 søkte nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner om nesten 287,5 millioner. Dette beløpet er mer enn 100 millioner over budsjettrammen. Vi hadde forventet at en regjering som har løftet opp bruker- og pårørendestemmer på rusfeltet også ville løfte opp organisasjonene som representerer disse gruppene. I stedet er feltet underfinansiert. Vi ber om en gradvis opptrapping i den søkbare tilskuddsordningen, som gjør at gapet mellom behov og tilskudd reduseres. For 2022 ber vi om at potten økes med 20 millioner.  Regjeringen har også gått inn for å avkorte uføretrygd fra første krone i årets statsbudsjett. Dette kan ha konsekvenser for bruker- og pårørenderepresentanter som tar på seg verv som de får honorar for. Vi er positive til at avkortningen blir halvert, men ønsker at det skal være mulig å tjene 0,4G før avkortningen starter.

Actis er glade for å se følgende forslag i statsbudsjettet:

• At de frie inntektene økes med 100 millioner begrunnet med tiltak for barn og unges psykiske helse.
• Satsing på barn og unges psykiske helse med 53,5 millioner til opprettelse av nye FACTung-Team, 18 millioner til pilotering av lavterskeltilbud og 4 millioner til Rask psykisk helsehjelp.
• 15 millioner til opprettelse av kompetansesenter for helsesykepleiere.
• 55 millioner til forsøksordning med heroinassistert behandling.
• 9,4 millioner til Helsedirektoratets rusmiddelforebyggende arbeid, blant annet til oppfølging av Nasjonal alkoholstrategi.

Med vennlig hilsen

Lars F. Hjetland, fungerende generalsekretær

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Til stortingets helse og omsorgskomite                                                                25.10.2021

Innspill til budsjettbehandlingen i helse og omsorgskomiteen

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd med 235 medlemskommuner og arbeider for å tilrettelegge for, og inspirere til friluftsliv i hele landet.

Folkehelse og friluftsliv er to sider av samme sak og vi ønsker mer fokus på friluftslivets rolle for folkehelsearbeidet. Omfanget av fysisk aktivitet har gått ned i befolkningen det siste året. Selv om flere har funnet veien ut i naturen og bruk av friluftsområder har økt under pandemien kompenserer ikke denne økningen for den dramatiske nedgangen i fysisk aktivitet hos befolkningen. Samtidig registrerer vi at det under Klima og miljødepartementets kap.1420 Post 78 og midler til Friluftsaktivitet ikke gis det løftet som er nødvendig hvis organisasjoner, friluftsråd og foreninger skal kunne bidra med den ekstra innsatsen som trengs for å løfte de tiltakene og prosjektene vi vet er viktige for folkehelsen.

Koronapandemien har synliggjort viktigheten av og behovet for områder som er tilrettelagt for nærfriluftsliv. Friluftsliv i nærmiljøet; til fots, på sykkel eller med rullator og rullestol, er et bærekraftig alternativ til andre aktivitetsarenaer. Vi vet at friluftsliv har mange positive effekter: fysisk aktivitet, psykisk velvære og sosiale møteplasser der det er lett å komme i kontakt med andre.

Det er dramatisk at en allerede lite aktiv befolkning ytterligere har redusert omfanget av fysisk aktivitet underkoronapandemien. Det trengs derfor en særskilt satsing for å fremme friluftsliv både gjennom styrking av eksisterende tilskuddsposter og oppretting av nye. Eksisterende tilskuddsordninger via miljødirektoratet og spillemidlene er for små, men ivaretar i prinsippet tilskudd til det allmenne friluftslivet. Det trengs i tillegg en tilskuddsordning for tiltak for grupper med særskilte behov, og som fra et helseperspektiv har særlig nytte av det. Det er et nasjonalt mål at inaktiviteten skal reduseres med 10% innen 2025. Her er friluftslivet en viktig bidragsyter til økt livskvalitet for stadig flere.

FL ber komiteen opprette ny tilskuddspost for å fremme friluftsliv i et folkehelseperspektiv. Friluftsliv har en enestående kombinasjon av naturopplevelser, fysisk aktivitet og arena for mestring og sosialt fellesskap med avgjørende betydning for psykisk og fysisk helse.

Mobilisering mot ensomhet, kap.714, post 79

Vi er glade for at arbeidet med mobilisering mot ensomhet videreføres i budsjettforslaget. Friluftsrådene har en egen satsing på «Friluftsporter» - nærfriluftsområder som tilrettelegges for naturopplevelser, fysisk aktivitet og med sosiale møteplasser. Videre arrangerer friluftsrådene en rekke åpne og uforpliktende turer for alle, og har gode erfaringer med å invitere til åpen bålrast for alle, til faste tidspunkt. Vi ønsker at Stortinget skal omsette kunnskapen om friluftslivets betydning for folkehelse i konkret handling og budsjett. Dersom målene om økt fysisk aktivitet i befolkningen skal nås, må valget om å bli mer fysisk aktiv være enkelt og motiverende.

FL viser til Hurdalsplattformens plan om å lage en strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller og bekjempelse av ensomhet. FL ber komiteen i en merknad til kap. 714, post 79 understreke betydningen av friluftsaktivitet som et godt virkemiddel i arbeidet mot ensomhet og inaktivitet.

De eldre

Satsingen «Leve hele Livet» er god, og det bør planlegges og legge til rette for at alle eldre skal kunne ta del i utendørsaktiviteter og friluftsliv. Vår satsing på tilrettelegging av nærfriluftsområder og turveger er et viktig ledd i arbeidet med å gi eldre bedre muligheter til friluftsliv. Informasjon, motivasjonsopplegg som turregistrering (TellTur, StikkUt m.fl.) og organiserte turer og friluftslivsaktiviteter er viktige tiltak i vår regi med potensial for ytterligere styrking. De interkommunale friluftsrådene, som styres av kommunene, har en særlig god mulighet til samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjeneste.

FL ber komiteen understreke viktigheten av tilskuddsmidlene på kap. 761 post 71 for å styrke arbeidet med å gi eldre et bedre folkehelse- og friluftstilbud, og påpeke betydningen av samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner og kommunenes helsetjeneste.

Kontaktpersoner

Morten Dåsnes, daglig leder morten@friluftsrad.no 416 18 459

Ingrid L. Wigestrand, rådgiver, ingridw@friluftsrad.no 

Lisa-Sophie Lundh, rådgiver, lisa@friluftsrad.no 945 03 027

Høringsinnspill om Nye Oslo Universitetssyke fra Fellesrådet for sykehusaksjonene i Innlandet og Sykehusaksjonene i Oslo

Kapitlene fordelt til Helse- og omsorgskomiteen i Statsbudsjettet for 2022 inneholder bevilgninger til en rekke byggeprosjekter i Helse Sør-Øst RHF (HSØ).

- Ny lånegaranti til strålebygg i Skien (Sykehuset i Telemark) med låneramme 928 millioner med bevilgning på 66 millioner.
- Ny lånegaranti til bygg for psykisk helsevern (Ahus) med låneramme 695 millioner og bevilgning på 35 millioner.
- En bevilgning på 151 millioner til Regional sikkerhetsavdeling (OUS) med vedtatt låneramme 2021 830 millioner.
- En bevilgning på 103 millioner til Nye Oslo Universitetssykehus med vedtatt låneramme 2020 på 29 073 millioner.
- En bevilgning til nytt protonsenter på Radiumhospitalet (OUS) på 210 millioner med vedtatt låneramme 2018 på 1198 millioner.
- En bevilgning på nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet (OUS) på 601 millioner med vedtatt låneramme 2018 på 2713.
- En bevilgning til nytt sykehus i Drammen (Vestre Viken) på 1655 millioner med vedtatt låneramme på 8460.
- En bevilgning til nytt psykiatribygg i Kristiansund (Sykehuset Sørlandet) på 97,8 millioner med vedtatt låneramme 2017 på 567 millioner.
- En bevilgning til Tønsbergprosjektet (Sykehuset i Vestfold på 187,27 millioner

Totalt foreslås det bevilget 7260,4 millioner til nye sykehusbygg i Norge i 2022. HSØs andel er 3105,7 millioner. Fra før har HSØ lån på 15.443 millioner og med det nye låneopptaket blir Helse Sør-Øst gjeld på 18.548,7 millioner. Dette medfører at HSØs får svært høy gjeld og denne vil, spesielt på grunn av den kostbare utbyggingen av Nye Oslo Universitetssykehus (Nye OUS) stige svært mye i årene fremover mot 2030.

Det påløper store byggelånsrenter og avdrag forfaller så snart nye bygg ferdigstilles og tas i bruk. Driften må effektiviseres svært mye samtidig som inntektene må opprettholdes også under bygging av nye sykehus. Alle helseforetakene må effektivisere og Oslo Universitetssykehus (OUS) har ikke den egenkapitalen de trenger til sine prosjekter.

Vi mener at Nye OUS er så kostbart for HSØ at det vil svekke økonomien i det regionale helseforetaket i så stor grad at dersom dette prosjektet gjennomføres vil det uvegerlig gå ut over de andre helseforetakene i regionen.

Finansieringsmodellen for nye sykehusbygg er svært krevende for helseforetakene. Og i og med at Helse Sør-Øst har en felles regional kasse der helseforetakene enten har fordringer eller gjeld, men som HSØ kan disponere som de ønsker til prioritert prosjekter i hele regionen vil budsjettsprekker og manglende måloppnåelse for et prosjekt påvirke investeringsevnen og driften i hele regionen.

HSØ fikk tilsagn på lån til Nye OUS i statsbudsjettet for 2020. HSØ er ansvarlig for å skaffe til veie egenkapitalen på 30 prosent. Vanligvis gjør de dette ved å kreve at det helseforetaket som skal bygge først må spare opp egenkapitalen. Først når den er på plass godkjenner de prosjektet for oppstart.

OUS trenger ca. 9 milliarder i egenkapital til første fase av prosjektet. Det har ikke OUS, de har cirka 3 milliarder. Disse pengene står som en fordring i fellesbanken hos HSØ, men det er altså alt for lite, men i motsetning til de fleste helseforetakene i regionen slipper OUS å spare selv. I stedet får OUS bruke pengene de andre helseforetakene har spinket og spart opp til sine egne prosjekter. OUS er like stort og mektig som de andre helseforetakene i regionen til sammen. De er «kunden som eier banken» og de mindre helseforetakene har ingen ting de skulle ha sagt. HSØ og OUS disponerer banken som de vil.

Det er en reell mulighet å at OUS ikke klarer å betjene lånet og da vil hele eller deler av egenkapitalen til andre prosjekter være tapt. Det vil også muligheten for OUS til å gjennomføre etappe to av prosjektet, noe som må til dersom det skal bli i nærheten av nok kapasitet i opptaksområdene til OUS og Ahus, som er tett forbundet i og med at de tre Groruddalsbydelene Alna, Stovner og Grorud er planlagt tilbakeført til Oslo. Dette er nødvendig ikke minst for at Ahus skal få kapasitet til å håndtere oppgaveveksten i resten av regionen. Etter etappe én vil det kun være plass til Alna bydel i Oslo. Overflyttingen av Grorud og Stovner er planlagt først etter at etappe to står ferdig.

Totalt er nemlig Nye OUS anslått å koste 50 milliarder og kravet til egenkapital er 15 milliarder. OUS må selge både Ullevål og andre eiendommer og i tillegg effektivisere driften kraftig gjennom byggeperioden og ikke minst etter at etappe én står ferdig for å kunne få til dette. At de skal klare en så stor effektivisering som dette krever er rett og slett usannsynlig. De kommer selvsagt til å prøve og resultatet av dette ser vi allerede nå.

Forrige uke stengte de den ene barselavdelingen ved Norges største fødeavdeling på Ullevål for å spare. At forsøket på å spare mye nok vil gå hardt ut over pasienter og ansatte er hevet over en hver tvil. Det er heller ingen tvil om at mye av regningen for prosjektet i Oslo vil bli belastet de andre helseforetakene i regionen dersom det prosjektet ikke stoppes.

Konsekvensene av gjennomføringen av Nye Oslo Universitetssykehus kan bli svært store for helsetilbudet til befolkningen i Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark og Agder. 

Sykehuset Innlandet har en stor fordring i Helse Sør-Øst på tre milliarder som utgjør helseforetakets egenkapital til det planlagte hovedsykehuset. Denne kapitalen kan gå tapt.

Det finnes rimeligere alternativer når det gjelder utvikling Oslo Universitetssykehus. Disse bør utredes så raskt som mulig. Det kan ikke være riktig at Oslo skal få en så stor andel av investeringsmidlene i Helse Sør-Øst. Spesielt ikke når det er et prosjekt med så stor gjennomføringsrisiko og økonomisk risiko. Motstanden mot prosjektet er massiv i Oslo, men det som planlegges er minst like ille for resten av helseregionen og dette ser ut til å være lite kjent. 

Fellesrådet for sykehusaksjonene i Innlandet
Sykehusaksjonene i Oslo

FRI ber komiteen om å:

• Tydeliggjøre behovet for både Rosa kompetanse helse- og sosial og Rosa kompetanse barnehage i merknad fra komiteen.
• Styrke tilskuddsordningen Seksuell helse - kap. 762, post 73, og tydeliggjøre betydningen av forebyggende tiltak rettet mot barnehagene.
• Øke kap. 765, post 73 - Seksuelle minoriteter, til 4 500 000 kr, og øremerke henholdsvis 3 000 000 kr til Rosa kompetanse helse- og sosial og 1 500 000 kr til Ungdomstelefonen v/Skeiv Ungdom.

​​FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold tilbyr gjennom sin fagavdeling Rosa kompetanse undervisning og faglig bistand om seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og inkluderende praksis. Våre tiltak har som overordnet målsetning å bidra til økt livskvalitet og bedre levekår for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Kursene til Rosa kompetanse er kunnskapsbaserte, og gjennom tiltakenes styringsgrupper har vi etablerte samarbeid med de ledende profesjonsorganisasjonene på helse- og sosialfeltet, utdanningsfeltet, barnehagefaglige aktører samt fagpersoner med spisskompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Slik sikrer vi det faglige innholdet i kursene vi tilbyr. Rosa kompetanse helse og sosial ledes av helsepersonell, og Rosa kompetanse barnehage ledes av pedagoger, noe som gjør at undervisningen er praksisnær og relevant for de ansattes egen arbeidshverdag. Tiltakene evalueres svært godt av kursdeltakerne våre.

Rosa kompetanse helse og sosial jobber med å forebygge psykisk uhelse og rusbruk blant seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, og har drevet undervisning av ansatte i helse- og sosialsektoren i 15 år. Helse- og levekårsundersøkelser viser en tydelig skjevfordeling når det kommer til rus, psykisk uhelse og suicidalitet blant lhbti-befolkningen sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Ved å øke kompetansen blant ansatte i helse- og sosialsektoren vil man kunne bidra til å sikre reelt likeverdige helsetjenester, trygge rom der mennesker som bryter normene for kjønn og seksualitet kan være åpne om hele seg, og til å finne gode ressurser for helsefremmende atferd.

Kursene til Rosa kompetanse er praksisnære og retter seg inn mot hver enkelt profesjon i helse- og sosialsektoren. Målet er at profesjonsutøverne skal kjenne en faglig trygghet i å tematisere kjønns- og seksualitetsmangfold med dem de møter i sin praksis, og dermed sikre adekvat helsehjelp til rett tid. Rosa kompetanse helse-og sosial er per i dag finansiert gjennom kap 765, post 73 (seksuelle minoriteter), og vi ser behov for økt tilskudd for å kunne møte etterspørselen på feltet etter våre kurs.

Rosa kompetanse barnehage jobber med mål om å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø i barnehagen, der barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan uttrykke seg fritt, være den de er og samtidig være trygge og bli inkludert. Kursene søker å gi deltakerne en kompetanse som gjør det mulig å møte kravene i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, samt barnehagelovens bestemmelser knyttet til psykososialt miljø i barnehagen. Tiltaket bidrar til å oppfylle flere av målene i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022), og løftes også som tiltak i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024).

Finansiering

Rosa kompetanse helse- og sosial har gjennom flere år mottatt midler over statsbudsjettet, gjennom kap. 765, post 73 - Seksuelle minoriteter. Skeiv Ungdom sitt tiltak Ungdomstelefonen mottar også midler over denne posten. Vi ber om en økning og spesifisering av øremerkingen tilknyttet denne posten, slik at det tydeliggjøres hvilke ressurser som tildeles Rosa kompetanse helse- og sosial og Ungdomstelefonen.
Vi ber om en økning av de øremerkede midlene til Rosa kompetanse helse-og sosial til 3 000 000 kr i 2022, som vil muliggjøre tre hele stillinger på tiltaket. Tre stillinger vil gi oss bedre kapasitet til å møte det stadig økende antallet oppdragsforespørslene vi får inn, samt gi oss mulighet til å jobbe målrettet mot områder der vi ser at det er et særlig behov for kompetanseheving.

Rosa kompetanse barnehage har de siste årene vært finansiert av tilskuddsordningen Seksuell helse - kap 762, post 73. Vi er kjent med at Helsedirektoratet på sikt ønsker at utdanningsfeltet tar direkte eierskap til tiltaket, og FRI har over flere år også spilt inn ønske om dette til Utdannings- og forskningskomiteen. Rosa kompetanse barnehage nevnes eksplisitt i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024), og barnehagens betydning er viet en egen del i Strategi for seksuell helse (2017-2022), der det også understrekes at arbeidet med seksuell helse er sentralt i et livsløpsperspektiv. Vi ber derfor komiteen om å anerkjenne verdien av Rosa kompetanse barnehage, og styrke tilskuddsordningen Seksuell helse- kap 762, post 73 på en måte som gjør det mulig for oss å opprettholde og videreføre tiltaket Rosa kompetanse barnehage uavhengig av om Utdannings-og forskningskomiteen tar eierskap til tiltaket eller ikke. FRI er kjent med at også andre sentrale aktører på feltet vil kunne styrke sitt arbeid for bedre seksuell helse dersom denne tilskuddsordningen styrkes. Vi ser behov for tilskudd på minst 2 000 000 til Rosa kompetanse barnehage i 2022, for å kunne imøtekomme stadig økende etterspørselen etter våre kurs for barnehageansatte.

Med vennlig hilsen,

Nanna Klingenberg                                                                                     Sunniva Jarmann            

Leder                                                                                                              Leder

Rosa kompetanse helse og sosial                                                             Rosa kompetanse barnehage

Første juni 2021 la Alternativ til helseforetaksmodellen som er en en tverrfaglig og partipolitisk gruppe frem et forslag til et alternativ til helseforetaksmodellen.

Forslaget er publisert i Samfunn og økonomi 2/2021 sammen med en rekke omfattende fagartikler om helseforetaksmodellen.

Medlemmene har utarbeidet forslaget til alternativ til helsefortaksmodellen i fellesskap.

Bjarne Jensen, samfunnsøkonom, professor emeritus offentlig økonomi (leder)
Lene Haug, leder Redd Ullevål sykehus (Sp), journalist/redaktør
Sven Erik Gisvold dr.med., spesialist i anestesiologi, professor emeritus ved NTNU og tidligere avdelingssjef ved avdeling for anestesi ved St. Olavs hospital
Janne Grøttumsbråten, kommunestyremedlem i Asker, og kontaktperson for SVs helsepolitiske nettverk
Aud Hove, fylkesvaraordfører i Innlandet (Sp)
Mariann Isumhaugen, leder Redd Sykehusene i Innlandet
Dag Kremer, spesialist i indremedisin og nefrologi. Erfaring fra spesialisthelsetjenesten i Norge og Oregon, USA
Irene Ojala, leder for Pasientfokus og stiftelsen Alta sykehus med Pasientfokus
Ingrid Ovidie Rangønes, ordfører i Averøy (Ap)
Finn Olav Rolijordet, økonomiansvarlig i Rødt, leder av Sammen for lokalsykehusene – nei til hovedsykehus (Innlandet)
Oluf Dimitri Røe, MD&PhD, professor, NTNU, Sykehuset i Levanger
Mari Thevik, leder av aksjonen Leve Nordmøre. Kommunestyrerepresentant Aure (V)
Ellen Nergård Thompson, spesialist i anestesiologi og smertemedisin (Canada)
Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst, leder EllingsrudArbeiderpartilag, styremedlem i Aker Sykehus Venner
Torgeir Bruun Wyller, professor, dr.med. UiO, OUS og nestleder i Helsetjenesteaksjonen

-------

Dette er vårt innspill til komiteen budsjetthøringen om styring og finansiering av sykehusene

Sykehusene er vårt viktigste felles velferdsgode. De finasieres av borgerne i fellesskap og skal ivareta innbyggernes behov for sykehustjenester. I 2001 overtok staten fullt og helt ansvaret for sykehusene. Men styringsmodellen er blitt slik at innbyggerne i liten grad har mulighet til å påvirke styringen gjennom folkevalgte representanter.  Det har sammenheng med den Thatcher-inspirerte foretaks- eller butikkmodellen for styringen av sykehusene som ble innført i 2001. Den har bidratt til at  lokalsykehus er nedlagt, sengetallet i sykehusene våre er kraftig redusert  og  nye sykehus bygges systematisk med for liten kapasitet særlig sengekapasitet. Vi har fått en overadministrert spesialisthelsetjeneste herunder sykehus med unødvendig kostnadskrevende administrasjon. Vi står foran en storstilt nedlegging av psytkiatriske sykehus uten at konsekvensene er utredet eller forelagt Stortinget.

Det er derfor behov for endring av systemet for styring og finansiering av sykehusene våre. De viktigste elementene er at Stortinget må få en mere sentral plass i styringen av økonomiske driftsrammer og utvikling av sykehusene. Innbyggerne regionalt og lokalt må få medvirke i denne styringen for å forbedre tilbudet,  ivarteta samhandling mellom de  statseide sykehusene og de kommunale helse og omsorgstjenester og unngå et oppblåst  direktørbyråkrati. Økonomistyringen må ivareta at sykehusene er vårt viktigste felles velferdssgoder som ikke kan styres som kommersielle storkonserner hvor målsettingen er størst mulig fortjeneste til eierne. Felles velferdsgodert må styres ut fra hva som er best for innbyggerne og ikke hva som er best for foretakene.

Vi står foran en kraftig økning i den eldre del befolkning. De er de største brukere av sykehustjenbester. Slik sykehusene har vært planlagt  og utbygget de siste år har sengetallet sunket kraftig, og vi har i dag den laveste andel sykehussenger i somatiske sykehus per innbygger. Fra 2020 viser befolkningsprognosene en økning i innbyggertallet over 80 år fra ca 230 000 til over 360 000 i 2030 og over 490 000 i 2040. Sykehusene som nå er planlagt, har for liten kapasitet til å møte de behov vi har og har lavere sengekapasitet enn i dag.

For å gjennomføre store investeringer i nye sykehusbygg må  de statlige foretakene oppta lån fra staten. Dette er store lån som Stortinget godkjenner. Lånene kan i dag utgjøre inntil 70 prosent av samlet investeringsramme for sykehusene. Lånene blir behandlet enkeltvis og det registreres en låneramme per prosjekt i statsbudsjettet.  Stortinget vedtar også retningslinjene for nedbetaling og renter på disse lånene. I dag kan nye lån  nedbetales over 35 år. Ofte framstår lånene fra staten til investeringer i sykehusene som bidrag/tilskudd fra staten. Det er en misforståelse fordi sykehusene i etterfølgende år må nedbetale lånene og rentene fullt ut av de årlige bevilgningene helseforetakene senere mottar fra den samme staten.

Hvorvidt et nytt sykehus får reduserte eller økte utgifter eller innkter til driften av sykehuset kan variere. Det er faktorer som virker i begge retninger. Men det  som er sikkert er at de får økte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renteutgifter som må dekkes av driftsinntektene. En investering i et sykehus som koster 5 milliarder kroner genererer kapitalutgifter i størrelseorden rundt 250 millioner kroner. For å gi et eksempel: Dette er minst størrelsen på investeringen til det nye sykehuset i Molde for Nordmøre og Romsdal. Det er et beløp som tilsvarer omtrent 50 prosent av driftsutgiftene til dagens sykehus i Kristiansund. Dette beløpet må dekkes ved nedskjæringer på driftsutgiftene til Helse Møre og Romsdal, noe som gir mindre bemanning og midler til medisiner nytt utstyr, drift av rehabliteringsenheter osv.

I Innlandet hvor det er planlagt å  bygge et nytt fellessykehus til over ti milliarder kroner, vil de årlig kapitalkostnadene utgjøre i størrelsesorden 500 millioner kroner. Derfor vil det være behov for reduksjoner i bemanning, medisiner osv i Helseforetaket Innlandet etter at det nye fellessykehuset eventuelt står ferdig. Denne ammenblandingen av driftsøkonomi og kapitalkostnader er etter vår vurdering en konstruksjonsfeil i den forretningsmodell som ble innført i 2001 og er en viktig årsak til agt de nye sykehusene som er bygget har hatt for liten kapsitet og sengetall når de er blitt åpnet.

I vår presentasjon vil vi komme nærmere inn på hvordan en kan utvike en bedre styrings- og finansieringsmodell for sykehusene og som kan bidra til at de store utfordringer vi har kan løses på en bedre måte.

Med vennlig hilsen
Alternativ til Helseforetaksmodellen 

Høringsinnspill Statsbudsjettet 2022

Fra Fontenehus Norge til Helse- og omsorgskomiteen

Vårt ambisiøse mål fra 2014 om 20 fontenehus i 2020 ble nådd. Med ekstra Korona-midler fikk 22 fontenehus tilskudd fra Helsedirektoratet i 2021.

I regjeringen Solberg budsjettforslag for neste år foreslås det en økning på 15 millioner kroner, fra 60 til 75 millioner kroner, i 2022.  Det gir rom for ytterligere vekst. Vårt nye mål er at Fontenehus skal bli et landsomfattende tilbud.

På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Oslo Economics i fjor en evaluering av tilskuddsordningen til Fontenehus. Konklusjonen var at tilskuddsordningen oppfylte vedtatte mål både om vekst i antall og kvalitativ utvikling i eksisterende fontenehus. Oslo Economics understrekte også behovet for en større effektstudie. Fontenehus Norge ser fram til at en slik studie kan gjennomføres og arbeider for å skaffe midler til dette.

Fontenehus er en av få aktører med rammer som muliggjør samtidighet i arbeid og helse. Ekspertutvalget Norge 2025 understrekte at utvikling både av formell og sosial kompetanse er viktig for at flere mennesker som i dag står utenfor arbeidsmarkedet skal komme videre i livet med utdanning og jobb. Fontenehus kan i større grad benyttes av NAV når nye tiltak som bygger på samtidig bistand fra helse- og velferdssektoren skal utvikles.

• Fontenehus Norge håper at en samlet komite vil støtte regjeringen Solbergs forslag om en økning på 15 millioner kroner til Fontenehus og Fontenehus Norge i 2022 budsjettet.
• Fontenehus Norge håper at komiteen, i merknadene til budsjettet, vil be regjeringen ta initiativ til at NAV tar fontenehus i bruk for å utvikle bedre arbeidsinkluderingstilbud for mennesker som sliter psykisk.

Epilepsiforbundet er en landsdekkende interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi og pårørende. Med støtte fra våre over 6000 medlemmer arbeider vi for en bedre hverdag og tryggere fremtid med epilepsi. Rundt 3% av befolkningen vil få en epilepsidiagnose i løpet av livet, og til enhver tid lever om lag 45 000 mennesker med en aktiv epilepsi i Norge. Å leve med epilepsi er langt mer enn å leve med anfall. Å styrke livskvaliteten til mennesker med epilepsi er noe vi arbeider med på mange forskjellige områder. I forbindelse med Statsbudsjettet 2022 ønsker Epilepsiforbundet å omtale følgende tema:

Epilepsiforbund ber komiteen:

• Innføre en fast årlig finansiering av Epilepsiforbundets informasjon- og likepersonstjenester på 2 mill.
• Fortsatt synliggjøre viktigheten av Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi (SSE), og gi en merknad til regjeringen om ivaretakelsen av en samlet, tverrfaglig, høyspesialisert nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi.

Kap. 761 Omsorgstjeneste - Post 71 Frivillig arbeid mv.

Epilepsi oppstår i alle aldre, og alle faser i livet. Om lag 3 % av befolkningen vil få en epilepsidiagnose i løpet av livet. Årlig er det ca. 2500 personer som får diagnosen. Det er en stor omveltning i livet å få epilepsi. Diagnosens usikkerhet og variasjon gjør at det er få fasitsvar som kan gis ved diagnostisering. Prognosen og hvilke konsekvenser epilepsien vil ha i hverdagen, er ofte ikke mulig å forutsi før det har gått en stund. Men det vi vet, er at epilepsien påvirker alle deler av livet, både for den som har epilepsi og for pårørende. Mange skal forholde seg til diagnosen lenge, kanskje hele livet. Selv om en stor andel blir anfallsfri, er det til enhver tid ca. 45 000 personer i Norge som lever med en aktiv epilepsidiagnose.

Å leve med epilepsi betyr å leve med uforutsigbarhet og plutselig tap av kontroll over egen kropp. Angst og depresjon er sterkt overrepresentert, og mange sier at utryggheten er vanskeligere å leve med enn de direkte konsekvensene av et anfall. Personer med epilepsi og deres pårørende har et stort behov for informasjon og veiledning. Epilepsiforbundet gjennomførte i 2017 en undersøkelse som viste at bedre og mer tilgjengelig informasjon var det flest mente var viktig å forbedre i helsetilbudet ved epilepsi. Informasjonsbehovet til nevrologiske pasienter er også påpekt i Statusrapporten for hjernehelse og i Hjernehelsestrategien.

Både gjennom Pasient- og brukerrettighetsloven, Spesialisthelsetjenesteloven og Helse- og omsorgstjenesteloven fremheves pasienters og pårørendes rett til informasjon og opplæring, og helsetjenestenes ansvar for å yte denne opplæring.  Likevel er det i dag Epilepsiforbundet som står for en stor del av informasjonen og opplæringen til mennesker med epilepsi og deres pårørende.

Epilepsiforbundet har de siste årene gjort en stor utbygging av våre tjenester for kompetansehevning og veiledning. Vårt tilbud er landsdekkende og åpent for alle med spørsmål om epilepsi, uavhengig av om man er medlem eller ikke. Under korona-pandemien har vi åpnet tjenestene våre ytterligere, blitt mer digitale og fått mange flere frivillige. Men finansieringen av disse tjenestene er lav og usikker, og mye er finansiert med vår begrensede egenkapital. Epilepsiforbundet ber om en fast årlig finansiering av våre informasjons- og likepersonstjenester, slik at vi på en bedre og forutsigbar måte kan videreutvikle dette viktige arbeidet.

Med en fast finansiering kan vi til enhver tid sørge for tilgjengelig informasjonsmateriell som filmer, brosjyrer, streamede kurs og informasjonspakker til nydiagnostiserte, skoler og barnehager. Det gir også mulighet til likepersonstjenester daglig tilgjengelig på telefon, chat og mail, samt personlig rådgivning for spesifikke grupper med ungdomskontakter, foreldrekontakter, eldrekontakter på sykehusene, nettverk for spesifikke undergrupper som sjeldne epilepsisyndromer, etterlatte, gravid/mor med epilepsi, PNES ect. Vi kan gjennomføre faste halvårlige kurs for nydiagnostiserte og for foreldre til barn med epilepsi, noe som dessverre ikke prioriteres av LMSer, samt ha utstrakt foredragsvirksomhet ovenfor skoler, omsorgsboliger, barneboliger og arbeidsplasser. Epilepsiforbundet ber om en fast årlig finansiering av Epilepsiforbundets informasjon- og likepersonstjenester på 2 mill. 

Kap. 732 Regionale helseforetak 

Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi - SSE

Epilepsibehandling gjennomføres på flere forskjellige nivåer i spesialisthelsetjenestene. Ved en relativt enkel behandlingsbar epilepsi, hvor man kan bli anfallsfri med medisiner, foregår utredning og behandling ved lokale eller regionale nevrologiske avdelinger eller barneavdelinger. Andre har derimot en kompleks epilepsi, hvor man ikke oppnår anfallsfrihet med vanlige medisiner, og hvor man i tillegg til epilepsien har nevrologiske, psykiatriske, læringsmessige eller utviklingsmessige tilleggsvansker. I disse tilfellene er det helt nødvendig med særlig høyspesialisert og tverrfaglig behandling.

Spesialsykehuset for Epilepsi (SSE) er Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi. SSE ligger i Sandvika i Bærum, og er en del av Oslo Universitetssykehus. SSE har nasjonalt ansvar for utredning og behandling av kompleks epilepsi, og er et tverrfaglig tilbud. Dette er en 4. linjetjeneste som har nasjonalt ansvar for pasienter som har behov for utredning eller behandling utover det som kan gis ved lokale avdelinger eller ved nevrologisk-/barneavdeling ved universitetssykehus. Tjenesten har en pasientgruppe som er større enn mange av de øvrige nasjonale behandlingstjenestene, men behovet for tverrfaglighet og det høyspesialiserte kompetansebehovet gjør det helt avgjørende med en samlet, nasjonal tjeneste for denne gruppen. SSE har også et helt spesielt livsløpsperspektiv, og følger barn og voksne med alvorlig epilepsi gjennom alle faser i livet. Ved sykehuset er det blant annet en egen skole som årlig gir undervisning til om lag 700 barn og unge når de er innlagt på sykehuset. Ved skolen jobber det spesialpedagoger med kompetanse på epilepsi og skolegang, og som bidrar i den tverrfaglige utredningen for barn og ungdom.  I tillegg til pasientbehandling har tjenesten en betydelig rolle som spydspiss for nye behandlingsmetoder i Norge og har utviklet Retningslinjen for epilepsi. 

Til tross for sitt nasjonale ansvar ser vi at SSE de seneste årene har vært utsatt for stort press internt i OUS, knyttet til funksjoner, tverrfaglighet og økonomi. I forbindelse med sammenslåingen av Oslo Universitetssykehus ved Gaustad er det planer om å flytte SSE til Gaustad. Epilepsiforbundet frykter at tjenesten skal bli fragmentert og forvitret i prosessene. Vi ser at det er viktig med et overordnet politisk fokus på denne nasjonale tjenesten. En samlet komite har tidligere holdt en hånd over tjenesten og gitt gode merknader om denne samlede tjenestens viktighet. Arbeidet med Nye Oslo Universitetssykehus ved Gaustad og planer om eventuell flytting av Spesialsykehuset for epilepsi, foregår fortsatt. Epilepsiforbundet ber komiteen fortsatt synliggjøre viktigheten av denne nasjonale tjenesten, og gi en merknad til regjeringen om ivaretakelsen av en samlet, tverrfaglig, høyspesialisert nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi. 

En tydeligere helseprofil i statsbudsjettet 
Det er kjent at helsen ikke skapes i helsesektoren, men der vi alle bor og lever livene våre. Derfor må alle sektorer bidra. Alle departementer bør ha egne kapitler om satsinger og betydningen politikken som føres har på folkehelsen. Helse- og omsorgsdepartementet bør, etter modell fra Klima- og miljødepartementet når det gjelder miljø- og klimapolitikken, ha et eget kapittel som oppsummerer satsingene og folkehelseeffekten av politikken som føres i de andre departementene. Dette vil sørge for et mer helhetlig folkehelsearbeid på tvers av sektorer, og bidra til at vi oppfyller prinsippet som ligger til grunn i folkehelseloven om å tenke “helse i alt vi gjør” (Health in All Policies). 

Forebygge for et bærekraftig samfunn   

Stadig flere får kreft, og dette tallet vil fortsette å øke markant i tiden som kommer – både som et resultat av at vi lever lenger, men også som følge av levevanene våre. Så mange som ett av tre krefttilfeller henger sammen med levemåten vår og kan forebygges. Det er derfor svært gledelig at man for første gang på 10 år i forslaget til nytt statsbudsjett har valgt å øke tobakksavgiftene ut over prisstigning. Vi viser til vårt innspill til finanskomiteen om avgiftspolitikken. Det er god dokumentasjon på at vi kan forebygge og møte utfordringene når det gjelder ikke-smittsomme sykdommer og sosiale ulikheter ved å i større grad ta i bruk økonomiske virkemidler som sunn skatteveksling og avgifter. Å verne om arbeidsplasser er viktig, men vi trenger ikke ofre folkehelsen på veien. Å gjøre noe med alkohol- og tobakkskvotene for grensehandel og taxfree er treffsikre grep som umiddelbart vil redusere grensehandelen, samtidig som vi sikrer staten nødvendige inntekter.  

Offentlig finansiert røykeluttilbud 

Hver dag dør i snitt 18 mennesker av røykerelatert sykdom i Norge, eller om lag 6000 årlig. Røyking er den levevanen som tar flest liv – i form av hjerte- og karsykdom, kols og ikke minst kreft. Røyking er også en hovedårsak til sosiale helseforskjeller. Selv om relativt få unge begynner å røyke i Norge i dag, er det fortsatt over en halv million mennesker som røyker daglig. Tobakksskadene vi ser i samfunnet nå er et resultat av flere tiårs røykevaner. Forsterket innsats for røykeslutt er ikke bare svært god folkehelsepolitikk, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Helsedirektoratet har tidligere beregnet samfunnsgevinsten til 2-3 milliarder kroner per prosentpoeng nedgang i andelen røykere.   

Helsedirektoratet har anslått at de samfunnsøkonomiske kostnadene av røyking utgjør 80 mrd. kroner per år. Helsetjenestekostnader (utenom pleie- og omsorgskostnader) per lungekreftpasient utgjør alene langt over en halv million i året, samtidig som vi vet at røyking er årsak til rundt 85 prosent av lungekrefttilfellene. Kreftforeningen er skuffet over at den avtroppende regjeringen ikke foreslår å utvide prøveprosjektet fra Vestre Viken med et landsdekkende røykesluttilbud til alle som ønske å slutte å røyke.  

• Kreftforeningen ber Stortinget sørge for et offentlig røykesluttilbud til alle som ønsker det, inklusiv gratis røykesluttmedisiner.  

Sektoravgift for å betale røykeslutt 

I vårt innspill til Solberg-regjeringen har Kreftforeningen foreslått å innføre en ny sektoravgift som belastes tobakksindustrien. Avgiften kan brukes til å finansiere et offentlig røykesluttilbud, slik vi anbefaler ovenfor. Begrunnelsen for å innføre en ny sektoravgift er at tobakksnæringen bør bidra til å betale for helseskadene tobakksprodukter påfører individer og samfunn. I dag er det røykerne som betaler den høyeste prisen gjennom byrden som følger av dårlig helse. I tillegg må samfunnet bære kostnadene forbundet med behandling av sykdom og andre helseplager som følge av røykeavhengighet.  

• Vi ber Stortinget om å bidra til å innføre en ny sektoravgift som belastes tobakksindustrien. Avgiften skal finansiere tobakksforebygging, som for eksempel et offentlig finansiert røykesluttilbud til alle som ønsker hjelp til røykeslutt.  

Etterslepet etter pandemien 

I Norge har vi lykkes godt med å sikre de aller fleste kreftpasienter en god behandling gjennom pandemien, men på enkelte områder ser vi dessverre et betydelig etterslep. Et av disse områdene er i brystkreftscreeningen, og mammografiprogrammet sliter med å hente inn det som er et betydelig etterslep. Kreftregisteret anslår at nær 2000 kvinner kommer til å få en forsinket brystkreftdiagnose som følge av pandemien.  

En av hovedutfordringene er at mammografiprogrammet drives på it-systemer fra 1995(!) - og i praksis arbeider Kreftregisteret med penn og papir og manuelt produserte SMSer for å kalle inn kvinner til screeningprogrammet. Dette har blitt påpekt i mange år, men blir nå satt på spissen når krisen rammer oss. Dette er en del av beredskapen vår, og vi kan ikke risikere at vi står i samme situasjon når den neste krisen rammer oss. Kreftregisteret har beregnet kostnadene for å oppdatere systemene til 30 millioner kroner over to år. Det understrekes også at dette ikke vil være et vanskelig IT-prosjekt, men en enkel overføring fra et gammelt til et nytt system. 

• Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sette av 15 millioner kroner i året de to neste årene for å oppdatere IT-systemene til mammografiprogrammet. 

Persontilpasset medisin og gentesting 

Kreftforeningen er svært glade for at regjeringen i Hurdalsplattformen har lovet å komme med en ny kreftplan, og at det pekes på behovet for å sikre at flere alvorlig syke kreftpasienter får tilbud om en gentest tidlig i behandlingsforløpet. Kunnskap om pasientens og kreftsvulstens genetiske profil gjør det mulig å stille mer presise diagnoser, og gir muligheter for mer persontilpasset behandling. Dette kan gi store gevinster i form av flere leveår og bedre livskvalitet for kreftpasienter. Presisjonsmedisin er et politisk satsingsområde, men det må følges opp med nødvendige investeringer.  

• Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sette av tilstrekkelig med midler til investering i utstyr, drift og analysekapasitet for å sikre at alle kreftpasienter med spredning kan tilbys en gentest tidlig i behandlingsforløpet sitt.  

Implementeringen av pakkeforløp hjem for kreftpasienter

Det er de siste årene gjort et betydelig arbeid i HOD og i Helsedirektoratet for å få på plass pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Pakkeforløp hjem har den siste måneden vært på høring, og skal etter planen rulles ut i hele Norge i januar 2022. Dette skal bidra til bedre overganger og bedre oppfølging i kommunene av kreftpasienter som beveger seg mye inn og ut av sykehuset gjennom sitt behandlingsforløp.

Den viktigste suksessfaktoren for pakkeforløpet i sykehusene har vært forløpskoordinatorene, og koordineringsfunksjonen i kommunene vil også bli helt avgjørende. Svært mange kommuner har i dag en kreftkoordinator, men det gjelder ikke alle kommuner.

• For å sikre et best mulig tilbud i hele landet ber Kreftforeningen derfor Stortinget om at det settes av midler gjennom en tilskuddsordning for kommuner som ikke har en kreftkoordinator i dag, men som ønsker å skaffe seg dette for å lykkes med implementeringen av pakkeforløp hjem. 

Innspill fra Blå Kors til arbeidet med statsbudsjettet for 2022    

 Blå Kors arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Vi retter oss spesielt mot dem som på grunn av egen eller andres rus eller annen avhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling. Som ideell aktør har Blå Kors i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.  

 Vi håper det kan finnes rom i statsbudsjettet til viktige satsinger på forebygging, da disse er av nasjonal karakter og under utvikling.  Vi har følgende tjenestetilbud innen helse- og omsorgsområdet som vi ber om særskilt øremerking til:       

Terapi og rådgivning til unge mellom 13-35 år som har vokst opp i hjem med alkohol- og andre rusproblemer     
Kap 781, post 79   

Blå Kors Kompasset tilbyr gratis terapi og rådgivning til unge mellom 14-35 år som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. I flere år har Blå Kors Kompasset fått øremerkede tilskudd over statsbudsjettet.     

Blå Kors Kompasset har stor pågang av unge, særlig i de store byene. I 2019 ble vi landsdekkende ved at vi etablerte et tilbud med videobasert samtaleterapi på nett. Digitalisering av helsetjenester er et prioritert område i helsepolitikken, og internettbaserte behandlingsmuligheter innenfor psykisk helse vektlegges. I koronatiden har vi gitt terapi digitalt til våre brukere. Vi forventer økende etterspørsel etter dette tilbudet fremover. Dette gir unge over hele landet – også de som har opphold utenlands – mulighet til å få et tilbud fra oss. 

I statsbudsjettet for 2022 ber vi om:    

• Beholde eksisterende tilbud gjennom pris- og kostnadsjustering av bevilgningen for 2021 på 25,8 MNOK   
• Styrking av det digitale terapitilbudet med 2 MNOK da vi opplever en økende etterspørsel.    

• 3 MNOK til å videreutvikle av en ny avdeling i Kristiansand som er under etablering. Denne regionen har store behov, blant annet knyttet til et stort universitetsmiljø.   

Anonyme chat tjenester for barn og unge i alderen 9-19 år.   
Kap 765, post 72   

Blå Kors Chat-senter består av to nasjonale chat-tjenester:  

• SnakkOmMobbing.no  

•  SnakkOmPsyken.no  

Begge chat-tjenestene er kun betjent med fagpersonell, og er lavterskeltilbud til barn og unge som har behov for å snakke med trygge voksne. Chat-tjenestene mottar henvendelser fra hele landet. Tematikken på begge chattene er forbundet med barn og unges psykiske helse, som usikkerhet, manglende selvfølelse, selvskading og selvmordstanker.   

Særlig under korona-nedstengningen erfarer vi hvor viktig funksjon SnakkOmPsyken.no har, og hvor viktig det er å møte barn og unge med faglig kompetanse. Barn i vanskelige livssituasjoner skal få den beste hjelpen når de trenger den. Vi ser tydelig økende etterspørsel i forlengelsen av korona-pandemien, noe som medfører et forlenget og økt behov for denne chat-tjenesten.   
  
SnakkOmMobbing.no er i budsjettforslaget for 2022 inne med 3,6 MNOK. SnakkOmPsyken.no som er et like viktig tilbud ligger omtalt i budsjettforslaget, men uten øremerket beløp.  

I statsbudsjettet for 2022 ber vi om:  
At midler til Chat-senteret øremerkes ved å sikre SnakkOmMobbing gjennom de 3,6 MNOK som allerede ligger inne og samtidig øremerke 3MNOK til SnakkOmPsyken.no.   

Vilkår for ideelle aktører 

I denne anledningen er det maktpåliggende for Blå Kors, å adressere et særskilt forhold - selv om det strekker seg utover dette statsbudsjettets rammer. 

Som komiteens medlemmer er kjent med, er det en pågående prosess i RHF ene, knyttet til plassering av det som kalles basistjenester innenfor TSB. Blå Kors har som mangeårig samarbeidspart innenfor rusfeltet, forståelse for at en ønsker å bygge sterke sykehusmiljø. Men ber om at komiteen er bevisst de langsiktige farene av denne sentraliseringen. Konsekvensene av at ideelle aktører, med tung erfaring og kompetanse og ikke minst lokal tilhørighet,- med den oppgavefordelingen det legges opp til,  ikke får lov til å bidra. Spørsmålet som er betimelig å stille er, hva er det som ikke er basistjenester? Både den pågående anskaffelsen i Helse Midt Norge og planene i Helse Sør Øst området, gir grunn til bekymring. Blå Kors vil gjerne bidra i samtaler rundt hvordan kartet kan og bør se ut fremover. 

Til Helse- og omsorgskomiteen

Helsebiblioteket.no – et unikt tilbud til Helse-Norge

Helsebiblioteket.no er en helt unik tjeneste. Gjennom nasjonale lisenser og avtaler gir tjenesten medisinsk kunnskap til alle deler av helsetjenesten i hele landet. Denne samordningen sparer andre helseaktører for administrasjon og penger. Tilbudet har de siste årene blitt dramatisk dårligere av økonomisk begrunnede kutt fra eieren, Folkehelseinstituttet. 19 mill. kr ekstra i 2022 på kapittel 745 Folkehelseinstituttet vil få tilbudet tilbake på et godt nok nivå.

Helsebiblioteket.no er et digitalt bibliotek hvor man gjennom nasjonale lisenser tilbyr både helsepersonell i primærhelsetjenesten og på alle sykehus, utdanningsinstitusjonene og vanlige innbyggere oppdatert og pålitelig helsefaglig informasjon. Opprettelsen av Helsebiblioteket.no har spart landet for mye penger ved å kjøpe kunnskapsressurser nasjonalt i stedet for at hver enkelt institusjon kjøper selv, og sikrer alt helsepersonell lik tilgang til helseinformasjon.

Årets kutt i Helsebiblioteket.no er det tredje på rad. I 2020 mistet helsepersonell tilgang til over 5000 tidsskrift, blant annet innen psykisk helse og psykologi. Tidligere har man mistet direkte tilgang til The Lancet og en rekke andre viktige tidsskrift. I tillegg er det kuttet i arbeidet med kvalitetssikrede prosedyrer i helsetjenesten. I 2021 kuttet man ytterligere tre store tidsskrift, slik at man nå bare har New England Journal of Medicine. Helsebiblioteket.no sin orientering om siste kuttrunde kan leses her: https://www.helsebiblioteket.no/om-oss/artikkelarkiv/reduksjon-i-helsebibliotekets-tilbud-fra-2021

Kuttene rammer bredt når helseforetakene selv må øke innkjøp av artikler og tilganger hver for seg. Manglende tilgang på kvalitetssikret kunnskap er spesielt dramatisk for primærhelsetjenesten, det produseres lite norsk forskning i fagfeltet og for å være faglig oppdatert kreves tilgang på internasjonal litteratur. Kommunale helse- og omsorgstjenester og ved mindre sykehus som ikke er del av universitetssykehus har ingen mulighet til å sikre tilgang for sine ansatte. 

Medisin og helse er fag i rask utvikling og vi skal ha høye krav til oppdatert kunnskap på feltet. Det gir god kvalitet i helsehjelpen. Tilgangene som Helsebiblioteket.no gir må derfor være stabile og forutsigbare for brukerne. Helsebiblioteket.no har vært helt avgjørende for å gi ansatte og brukere i hele landet tilgang på helsekunnskap. Viktigheten av oppdaterte allmennleger og kommuneoverleger er godt dokumentert dette året.

I den nylig fremlagte «Hurdalsplattformen» side 58 viser Regjeringen at de vil skape et helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet. Skal vi gi helsehjelp av høy kvalitet til alle innbyggere kreves lik tilgang på kunnskap.

Folkehelseinstituttet har i en rapport til departementet foreslått flere utviklingsmuligheter for Helsebiblioteket.no og mulige finansieringsmodeller. Det er ingen tvil om at ei sentral finansiering både er faglig og samfunnsøkonomisk mest fornuftig. Norsk Bibliotekforening ber komiteen gi tydelig uttrykk for et ønske om økt satsing fra departementet med 19 mill. kr ekstra i 2022og en framtidig finansieringsopptrapping slik at Helsebiblioteket.no fortsatt kan være en fellesskapsløsning for nødvendig helsekunnskap.

Med vennlig hilsen
Norsk Bibliotekforening
Vidar Lund
leder

 Innspill til statsbudsjettet 2022: «Mer enn bare»

Frelsesarmeens rusomsorg tilbyr en rekke aktiviteter og tilbud som faller inn under overskriften «Mer enn bare». «Mer enn bare» fordi aktivitetene i seg selv ikke er det viktige, men effektene de gir. Frelsesarmeens gatefotball, seileaktiviteten Frisk seilas, sykkelklubben Pedalkraft, værestedene Stedet og arbeidstreningsbedriftene Såpa og Skaperverket tilrettelegger for vekst i deltakeres liv, og er arenaer for å skape rusfrie timer, meningsfylte hverdager og nye nettverk. Årlig er over 1000 deltakere innom våre tilbud, fra Vadsø i nord til Mandal i sør.

Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bidra med midler til aktiviteter. Behandling og rehabilitering av mennesker med rusproblemer er svært kostbart, men tilbudet etter endt behandling er vel så viktig. Aktivitetene dekker behov for nettverk, venner, mening og noe å se frem til. Ensomhet er et stort og økende problem. I den situasjonen som samfunnet er i, er utsatte grupper som mennesker som har eller har hatt rusproblemer særlig sårbare.

I forslaget til statsbudsjettet ser vi at andre aktører som tilbyr lignende aktiviteter har fått øremerkede summer på kap 765 post 71. Dette gir stor forutsigbarhet og trygghet til å satse på for disse tilbudene. Frelsesarmeen har også øremerkede midler, hovedsakelig til Gatehospitalene. Dette gir oss muligheten til å bygge gode tilbud som er populære blant pasienter og gjester.

Frelsesarmeen har lenge vært en ledende aktør på rusfeltet, og var først ute med for eksempel gatefotball som vi har drevet siden 2005. I de senere årene vært knyttet stor usikkerhet rundt tildelingen av disse midlene. Utlysningen har kommet sent og tildelingen ikke før et godt stykke inn i arbeidsåret. Resultatet av dette er at tiltakene har drevet i opp mot et kvart år uten å vite om de får tilskudd eller ikke. Det har dessuten vært til dels store svingninger i tildelte beløp. Denne usikkerheten er belastende for både ansatte og dem som benytter seg av tilbudene. Det er varslet at søknadsfrist for støtte til 2022 er 15. januar. Det vil tilsi at vi også i 2022 må drive våre veletablerte tilbud videre i troen om at vi får støtte, uten at det er avklart før et stykke ut i året.

Frelsesarmeens rusomsorg opplever at det er et økt behov for våre tilbud. Det er økt fokus på «meningsfulle aktiviteter» som en del av ettervernet etter rusbehandling. Mange i vår målgruppe har også sittet passivt gjennom pandemi-perioden, og har nå muligheten igjen til å møte likesinnede i positive fellesskap. Aktivitetene fungerer som ettervern, nettverksbygger, de stimulerer til frivillig innsats og de er rusforebyggende. Mange benytter tilbudene aktivt, særlig i sårbare faser. Ikke minst erfarer vi at aktivitetstilbudene er springbrett videre i livet, og leder deltakere til utdanning og arbeid.

Vi ber derfor stortinget om to ting:

• - Styrking av kap 675 post 71 som et viktig tiltak i den videre satsningen på rusfeltet
• - Øremerking av tilskudd til store aktører på rusfeltet for å gi forutsigbarhet og gode tilbud

UNICEF Norges innspill til statsbudsjettet 

UNICEF er FNs barnefond, og er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF jobber for å styrke barns rettigheter, både i Norge og globalt. UNICEF Norge takker for anledningen til å gi innspill til komitéens behandling av statsbudsjettet for 2022. Vi har følgende innspill: 

UNICEF Norge har under hele pandemien vært bekymret for barn og unges psykiske helse, og har påpekt behovet for mer midler til forebygging, forskning og tiltak. Allerede før pandemien slet altfor mange norske barn og unge psykiske. Konsekvensene av pandemien vil prege situasjonen for barn i Norge i lang tid fremover. UNICEF Norge viser her til at alle barn har rett til et godt helsetilbud, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 24. Når Staten skal arbeide med offentlige budsjetter er staten forpliktet til å «treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon», artikkel 4 i FNs barnekonvensjon. 

UNICEF Norge bemerke at vi er glade for at barn og unge i Norge nå blir tilgodesett i budsjettet, etter to tøffe år med pandemi. I statsbudsjettet er det foreslått kr 200 millioner, til å blant annet etablere flere tverrfaglige og oppsøkende team, utvikle lavterskeltilbud og for å styrke forskningen på barn og unges psykiske helse. Det foreligger imidlertid etter vår oppfatning et stort forbedringspotensial for at barn og unge skal få den helsehjelpen de har rett til. 

UNICEF Norge gjennomfører årlig Kommuneanalysen for å belyse hvordan kommuner i Norge leverer på tjenester til barn og unge. Hvert år viser UNICEF Norges Kommuneanalyse at det er store forskjeller på hvordan kommuner prioriterer tjenester til barn og unge. For å sikre at samtlige barn og unge får den helsehjelpen de har rett til, mener UNICEF Norge at forslaget til statsbudsjettet ikke sikrer at alle barn og unge, uavhengig av hvor de bor, vil få psykisk helsehjelp som de har rett til. Barn og unge trenger tilgang til tjenester som lette og tilgjengelige. Det er i statsbudsjettet ikke lagt inn målrettede tiltak til slike tjenstester og bør klart prioriteres. 

Videre savner også UNCIEF Norge videreføring av tiltak som ble innført i 2020 og 2021 som følge av koronapandemien. Selv om de fleste smittevernstiltakene er avsluttet er det ikke slik at utfordringene er over. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten meldt i mars i år om en tydelig økning av psykiske plager blant barn og unge. Undersøkelsen viste at særlig alvorlig depresjon og alvorlig spiseforstyrrelse hadde økt. Det meldes samtidig om lange ventelister til lavterskeltjenestener, som igjen vil forplante seg videre i spesialisthelsetjenesten. Barn og unges psykiske helse må tas på høyest alvor. UNICEF Norge mener at det blant annet må settes inn en tilskuddsordning som sikrer fleksible åpningstider for BUP, slik at barn og unge kan få tilgang til den hjelpen de trenger til rett tid. Videre må også kommuner får føringer slik at de barn og unge får den helsehjelpen de har rett til uavhengig av hvor de bor. 

**** 

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til fagansvarlig for barns rettigheter Uzma Sarwar på epost: uzma.sarwar@unicef.no eller på telefon: 456 88 546, og direktør for barns rettigheter og bærekraft Kristin Oudmayer på epost: kristin.oudmayer@unicef.no eller på telefon: 902 51 866. 

Veien Tilbake er en organisasjon som har utspring fra Hassel Fengsel og har en historie tilbake til 2012. I den første perioden var det ekspedisjoner som var hovedfokuset til organisasjonen og vi gjennomførte blant annet Oslo - Paris, Styrkeprøven og Norge Øst-Vest. Det var under disse ekspedisjonene at vi så behovet for et aktivitetstilbud for vår målgruppe, og Veien Tilbake var født.

Veien Tilbake tilbyr i dag en aktivitetskalender som gjennom året gir deltakerne muligheter til å trene mot og delta på kjente og ukjente ritt, renn og løp. Her er spennet stort fra selvarrangerte skirenn til ekstreme sykkelritt som Jotunheimen Rundt. I tillegg har vi lavterskelprosjektet Natur & Fjell. Her får deltakerne muligheter til å lære å bruke naturen som en mestringsarena. 

Veien Tilbake Damegruppa er et ekslusivt tilbud til damene i vår målgruppe. Vi har over lengre tid bemerket oss at terskelen for å delta på aktiviteter er svært mye høyere for kvinner enn for menn, derfor ønsket vi å gi dem et eget tilbud. Damegruppa har vært i aktivitet i flere år og tilbyr alt fra samtalegrupper til egne mini-ekspedisjoner på sykkel.

Road Safety er vårt arbeidstreningstilbud og et samarbeid med Norges Cycleforbund. Her får deltakerne muligheter til å skaffe seg nyttig kunnskap og relevant arbeidserfaring ved å utdanne seg til vakter som brukes under sykkelritt. 

Veien Tilbake Ekspedisjon gjennomfører hvert år en sykkelekspedisjon med lenge som varierer fra 10 dager til 21 dager. Her trener kandidatene målrettet gjennom et helt år med oppfølging fra oss før de blir valgt ut til deltakere på ekspedisjonen. Av alle som har deltatt, er mange nå ansatt, og 99% er fortsatt rusfrie. De som faller tilbake, får fortsatt tilbud om deltakelse på våre aktiviteter, ingen blir fryst ut, men det er selvsagt et krav om at man er rusfri når man deltar. 

Veien Tilbake har flere lokale avdelinger, hvor deltakerne kan møtes for sosialt samvær og som brukes for utgangspunkt når det arrangeres lokale aktiviteter. Og selvsagt er vaffelfredagene veldig populære.

Veien Tilbake har vokst fra å leve fra hånd til hånd til å bli en arbeidsplass for mange. Det de aller fleste av våre ansatte har til felles er at de startet som deltaker i Veien Tilbake. Veien Tilbake har blitt et viktig tilbud på flere plan. 

Vi har siden 2016 fått tilskudd over post 72 fra Helsedirektoratet, noe som har gitt oss og deltakerne våre disse fantastiske mulighetene, og hvert år har gitt økte midler, noe vi er svært takknemlige for og som har gjort det mulig å bli en slik viktig brikke i vår målgruppes liv.

Vår utfordring for fremtiden er forutsigbarhet. Veien Tilbake trenger en tryggere og stabil finansiering. Vår track-record og tilslag på tilskudd over post 72 mener vi er særdeles gode grunner til at vårt tilbud skal være en god kandidat for øremerkede midller til samme post. 

Vi har 500 deltakere som er brukere av vårt tilbud. Disse og alle andre som ønsker vår hjelp, fortjener vårt tilbud, og de trenger vårt tilbud.

Fysisk mestring fungerer.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Det øremerkes 60 millioner til jordmor årsverk. Vi er fornøyde med en fortsatt satsning på jordmødre på helsestasjonene. Likevel mener vi at det her må ytterligere midler til for å få en dekning på jordmor i hele landet. I de store byene må gravide fortsatt vente på time hos jordmor, flere steder får de først time i uke 24. Kostra tall fra 2020 viser at kun 40% fikk hjemmebesøk av jordmor, selv om dette nå er et tilbud som kommunene skal gi alle. I distriktene sliter de med å få søkere til jordmorstillinger, mye av grunnen er at det lyses ut små stillingsbrøker. Kommunene må se verdien av å bruke jordmødre i hele kvinnehelsefeltet, det må satses på hele jordmorstillinger også i distriktene.

Vi registrer at 15 millioner av midlene til helsestasjonen skal omdisponeres til et kompetansesenter for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Vi vil understreke at et slik senter ikke må gå ut over kompetanseutviklingen i kommunene. Tidlig livstilsamtale er viktig for å avdekke rus, vold og ha fokus på psykisk helse hos den gravide. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere behovet for innføring av screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide og barselkvinner. Dette skal sees i sammenheng med det nordiske samarbeidsprosjektet barnets 1000 første dager. Den norske jordmorforening vil i den sammenheng understreke at for å avdekke depresjoner trengs det mer tid til konsultasjoner og midler til kompetanseheving. I en spørreundersøkelse vi gjorde blant noen av våre jordmødre kommunen i juni 2021, svarte kun 30% at mer screening var veien å gå. Ca 50 % mente det var behov for mer avsatt tid til konsultasjoner, faglig oppdatering og helsepersonell med videreutdanning innen psykisk helse.

Følgetjenesten Til tross for at regjeringen har gitt helseforetakene i oppdrag å se på følgetjenesten har vi ikke sett noen bedring på dette feltet. Helseforetakene må sikres økonomiske midler som gjør dem i stand til å etterkomme kravet om at gravide med mer enn 90 minutters reisevei skal ha følgetjeneste.

 Utdanningskapasitet på jordmorutdanningen: Den norske jordmorforening har foreslått at det settes ned et utvalg som ser på hvordan vi kan utdanne flere jordmødre. Det er ikke realistisk å øke utdanningskapasiteten med 100 jordmødre i året pr nå, pga for få praksisplasser. Det må være en tett dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisstedene for å få til en økning i antall studenter. De må sammen vurdere hvor mange flere jordmødre som kan utdannes pr år.

 Når utdanningen i Stavanger åpnet i 2019 var det et godt tiltak, som løste noe av jordmor mangelen lokalt. Men det totale antallet utdannete jordmødre på landsbasis økte bare med 4, fordi utdanningen i Bergen mistet praksisplasser og måtte redusere sitt antall studenter. Med den prekære mangelen på jordmødre som Stavanger har og har hatt skulle en tro at alle de nyutdannete fikk 100 % stilling, men det fikk de ikke. 

Til nå i år er det utdannet 59 jordmødre fordelt på UIS, HVL og UIT.

Spesialisthelsetjenesten

 Rapporten fra Helsedirektoratet endringer i fødepopulasjonen og konsekvenser for bemanning og finansiering som kom i 2020 viser at bemanningen på fødeavdelingene må styrkes. Vi har ikke fått tilbakemelding på at noen av helseforetakene har gjort noe med bemanningen til tross for oppdraget fra helseministeren i juni 2020. I statsbudsjettet står det følgende:

 Anbefalingene i rapporten er omfattende, og flere helseregioner opplyser at det er behov for å bruke lengre tid på å følge opp arbeidet. Eksempler på tiltak er ekstra ressurser, flere stillinger og utdanningsstipend for jordmødre.

ISF finansiering fungerer ikke for fødselsomsorgen.  De komplikasjonene, premature fødslene og de operative forløsningene som klinikken har et år legges til grunn for neste års budsjett. I flere helseforetak blir ISF inntektene regnet ut helt ned på avdelingsnivå. Det foretas en månedlig gjennomgang av inntekter fra ISF. Dersom det blir reduserte ISF inntekter får budsjettet røde tall og klinikken får beskjed om å redusere kostnadene sine. Dette fører igjen til en nedbemanning. Det som skiller fødselsomsorgen fra andre klinikker, er at det meste vi driver med er akutt, det er derfor vanskelig å planlegge inntektene.  Vi må ha en beredskap hele døgnet i tilfelle komplikasjoner oppstår. De ansatte jobber til enhver tid for å unngå komplikasjoner. Samtidig fører dette til mindre inntekter i ISF systemet. Vi trenger et nytt finansieringssystem for fødselsomsorgen, men vi kan ikke vente på at dette utredes over flere år, derfor må fødeavdelingene skjermes fra kutt i budsjettene for 2022.

Nylig kunne vi lese på Tv 2.no om Ullevål og hvilke konsekvenser store krav til innsparing kan få. Ullevål skal spare 10 millioner inneværende år, et av tiltakene er å stenge en barselavdeling frem til 15 desember. Saken på Ullevål viser at barsel og en familiebasert omsorg ikke blir prioritert. Det er få barselkvinner på Ullevål som i perioden med en stengt barselavdeling vil få familierom.  I februar 2021 gikk alle de politiske partiene på Stortinget inn for at føde og barselavdelingene skulle hurtigtester partner/ ledsager for å øke partners tilstedeværelse i fødsel og barsel. Problemene med kapasiteten på barselavdelingene er ikke knyttet til korona alene, men de ble veldig synlige under pandemien. Med det engasjementet politikerne viste i forhold til hurtigtester for å sikre mer tilstedeværelse av partner så forventer vi et like stort engasjement for barselkvinnene nå når vi ikke har de samme koronarestriksjonene. Den norske jordmorforening mener at det i statsbudsjettet må øremerkes midler til fødsel og barselomsorgen. Det må jobbes for en familiebasert omsorg og alle fremtidige fødeavdelinger må ha familierom til alle og plass til de barselkvinnene som trenger lengre oppfølging på sykehuset.

 Veldig få av jordmødrene får mulighet til kompetanseheving i arbeidstiden. Det må settes av kompetansemidler som sikrer at jordmødre får fri til å gå på kurs/ ta videreutdanning. Slik det er i dag betaler jordmødre i hovedsak kursene sine selv, og vi gjør det på fritiden. Mulighet for fagutvikling vil motivere jordmødre til å bli i offentlig sektor. Jordmødre må inn i kompetanseløftet 2025.

I 2020 sluttet det 17 jordmødre på Stavanger universitetssykehus. Nylig satte Kalnes inn strakstiltak fordi de mangler 14 jordmødre. Fra hele landet får vi tilbakemeldinger om jordmødre som er sliten etter en travel sommer, problemene fortsetter utover høsten. Det er en jordmor krise over hele landet. Strakstiltak må settes inn for å beholde og rekruttere jordmødre. Jordmødre er nøkkelpersonell i svangerskap fødsel og barselomsorgen. Uten oss vil det gå utover pasientsikkerheten.

Det er gledelig at det er satt av 225 millioner til å følge opp  tilbudet om tidlig ultralyd og NIPT. Det må settes av ytterligere midler for å beholde ultralyd jordmødre i offentlig sektor. De er blitt veldig attraktiv på de private markedet, der de tilbys bedre lønns og arbeidsforhold. Den norske jordmorforening mener at det må et jordmor løft til for å møte jordmorkrisen som nå er over hele landet.

Høringsinnspill til Helse- og Omsorgskomitéen om Statsbudsjettet 2022 

Det overordnede politiske ansvaret 
Det er Regjeringen og Stortingets ansvar å sende ut soldater i tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner. Det er derfor også deres klare ansvar å følge opp veteranene når de kommer hjem, og spesielt de som blir fysisk eller psykisk skadet. Det er et samfunnsansvar å gi dem ivaretakelse og oppfølging før, under og etter tjenesten. Dette samfunnsansvaret inkluderer et spekter av sektorer og politikkområder, og syv departementer har ansvar for veteranpolitikken. Helse- og omsorgs-departementet (HOD) er ett av dem.  

I Meld.St. 15 (2019-2020) ble det satt tre satsningsområder for veteranpolitikken1. HOD har et betydelig ansvar i alle satsningsområdene. Allikevel er HOD ingen synlig aktør på veteranområdet slik Veteranforbundet SIOPS ser det. Det er et paradoks, og til stor bekymring. Det skrytes mye av det tverrsektorielle og det interdepartementale samarbeidet, men vi ser dessverre ikke at HOD er spesielt engasjert i - eller at de tar et særlig ansvar for Norges veteraner. 

Afghanistanundersøkelsen 2020 må få politisk fokus 
Afghanistanundersøkelsen viser at selv blant de høyest selekterte og trente soldatene rapporterer ca. 1000 veteraner om psykiske helseplager etter hjemkomst. Dette er en markant økning siden forrige undersøkelse. Bak hver veteran står det også barn og familier, venner og pårørende. Det er derfor fort 10 000 personer med nære relasjoner til de skadde Afghanistanveteranene, og som blir sterkt berørt når veteranene sliter. Tar vi tilsvarende statistikk for hele veteranpopulasjonen, blir tallene vesentlig høyere. Dette er alvorlig, og krever oppfølging. 

En forskningsartikkel fra Forsvarets sanitet i 2016 basert på tallene fra Afghanistanundersøkelsen i 2012, viste også at hele 72,4% av de som møtte kriteriene for en eller flere psykiske lidelser – ikke søker hjelp. Dette er svært bekymringsfullt, og et samfunnsansvar å ta tak i nå som antall psykisk skadde veteraner har økt betraktelig. I tillegg viser den nye Afghanistanundersøkelsen av det er 82% større sannsynlighet for psykiske plager hos de som slutter i Forsvaret. Dette må det åpenbart gjøres noe med, og nye tiltak vil koste penger. Helse og omsorg har et klart ansvar her. 

I Veteranmeldingen ble det også påpekt at «det er fortsatt behov for å opprettholde innsatsen for veteranene som et tydelig politisk satsingsområde». Dette mener SIOPS forplikter til å følge opp med øremerkede midler for å gjennomføre de utpekte satsingsområder. I forslag til statsbudsjett for 2022 ser vi ikke særlig spor av dette. Det er videre svært skuffende at det heller ikke er reflektert noen av konklusjonene fra den nye Afghanistanundersøkelsen, når hovedfunnene var kjent allerede i sommer. SIOPS ber derfor komitéen ta inn i sine merknader at regjeringen må følge opp med de nødvendige tilleggsutredninger og tiltak for de viktigste funnene i Afghanistanundersøkelsen, og at dette skal reflekteres i prop. 1 for 2023. 

Veteranforskning og manglende engasjement fra Helse- og Omsorgsdepartementet 
Ved behandling av Veteranmeldingen besluttet et samlet Storting å «be Regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjenesten. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning». Dette er et gledelig fremskritt i veteranarbeidet, og det sender et tydelig signal om at Stortinget ønsker å ta ansvar for veteranene. SIOPS har imidlertid påpekt flere ganger at det må inkludere en tydelig modell for finansiering, og som ikke er knyttet til Forsvarsdepartementet eller Forsvarets FoU-strategi.  

I forslag til forsvarsbudsjett 2022 skal det tas penger til veteranforskning fra FoU-aktivitetene som blir finansierte over forsvarsbudsjettet. Disse er i hovedsak innrettet mot teknologi for militære formål, utvikling av konsept for militære operasjoner og støtte til og tilrettelegging for anskaffelser. Det eneste som nevnes om finansiering av veteranforskningen i forsvarsbudsjettet er at det «settes i tillegg av midler til å finansiere veteranforskning …». Dette mener SIOPS er svært bekymringsfullt. Forskning på veteraner kan ikke konkurrere om midler som i hovedsak er tiltenkt operativ evne i Forsvaret. SIOPS mener at konkrete forskningsmidler på Veteranforskning skal legges til et annet departement enn Forsvarsdepartement, og da fortrinnsvis til HOD. 

SIOPS har også ved flere anledninger uttrykt bekymring for utforming av mandat for forum for veteranforskning. Vi mener at det tas et for stort militært eierskap til veteranforskningen, herunder finansieringen av de ulike prosjekter. For SIOPS er det spesielt viktig at det må være med bred sivil deltakelse fra forsknings-, utdannings- og behandlingsinstitusjoner. Begrunnelsen er at sivil forskning bidrar helt vesentlig til utvikling av kompetanse i helsevesenet. Helsepersonell får sin utdanning ved sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner, og det er der det store flertallet av veteraner får sin behandling. Her må også HOD kjenne sin besøkelsestid og engasjere seg. Vi ber derfor komitéen ta inn i sine merknader til budsjettet at veteranforskningen skal ha en bred og tydelig sivil deltakelse og forankring, og at det må foreligge en plan for finansiering av veteranforskningen med øremerking av midler i strategien. 30 mkr i øremerkede midler for å få satt fart på denne viktige norske veteranforskningen i 2022, synes ikke vi er urimelig som en start. Det vil også stimulere til økt interesse hos sivile forsknings- og behandlingsinstitusjoner til å søke om prosjektmidler. 

Vi trenger mer kompetanse hos ansvarlige behandlere i det sivile helsevesenet; Kapittel 765: psykisk helse, rus og vold - Post 75 - vold og traumatisk stress 
Tallene på Afghanistanveteraner med psykiske helseplager er doblet, og de vil stige ytterligere jmf. Internasjonal forskning. Det er vi ikke forberedt på. Selv om veteraner med psykiske lidelser er en relativt liten pasientgruppe, er det en pasientgruppe som norske myndigheter har særlige forpliktelser overfor. Fortsatt er det dessverre slik at veteraner med helsemessige utfordringer og skader ikke kan føle seg trygge på at de får den oppfølgingen de har behov for. Den viktigste utfordringen er at det er langt mellom DPSer, og andre behandlere og fagmiljøer som har «veteran-kompetanse.»  Det må derfor satses mer på å skape interesse for ivaretakelse av veteraner gjennom meritterende kurs for ansvarlige behandlere.  

SIOPS har tidligere, i samarbeid med profesjonsforeningene og ledende behandlings- og forskningsmiljøer, holdt slike kurs i 2015, 2016, 2018 og 2019. I 2019 ble det tildelt SIOPS midler for kurset over Statsbudsjettet. I 2020 og 2021 ble en bevilgning på 200 000kr videreført, men lagt inn i grunnbevilgningen til RVTS Øst. Føringene var at RVTS/Ø sammen med Forsvarets sanitet (FSAN) skulle videreføre kursarbeidet. Dette er SIOPS i utgangspunktet tilfreds med. Det er det offentliges ansvar å tilby kompetansegivende kurs for ansvarlige sivile behandlere. Men utviklingen i arbeidet med denne kursvirksomheten bekymrer oss. Grunnen til det er først og fremst at RVTS og FSAN ikke har inkludert sivile behandlings- og forskningsmiljøer i arbeidet. SIOPS kan vanskelig forstå det.   

I budsjett for 2022 står det ikke nevnt noen midler til å videreføre kursrekken, noe som bekymrer oss ytterligere. Vi ber derfor komitéen om å presisere i sine merknader at denne kompetansehevingen er viktig og skal økes, og at sentrale sivile behandlings- og forskningsmiljøer skal inkluderes i planlegging og gjennomføring av fremtidige kurs. Vi ber også komitéen om å øremerke 1 million kroner for kompetansehevingen av ansvarlige behandlere om veteraners psykiske helseutfordringer, og at det skal rapporteres på fremdriften av dette i Statsbudsjett 2023. 

Generelt 

NHO mener budsjettforslaget har gode tiltak for å skape jobber og kutte klimagassutslipp, men det må mer til for å sette fart på omstillingen.  De nasjonale smitteverntiltakene er fjernet, og aktiviteten i norsk økonomi er høy. Derfor er det riktig å fjerne de fleste økonomiske tiltakene i løpet av inneværende år, og å ta ned oljepengebruken fra neste år. Men det vil fortsatt være næringer som preges av ettervirkninger av krisen, samtidig som vi står overfor store omstillinger. Derfor må vi satse på klimaløsninger, kompetanse og tiltak som stimulerer til investeringer i arbeidsplasser og infrastruktur for næringsutvikling i hele landet. Samtidig må vi jobbe smartere og ta ut mulige gevinster ved bruk teknologi og digitalisering i offentlig så vel som privat sektor.  

Styrket samarbeid mellom offentlig helsevesen og helsenæringen er avgjørende  

Et transparent og tillitsfullt samspill mellom det offentlige helsevesenet og den private helsenæringen er helt avgjørende for å lykkes. Den offentlige innkjøpsmakten knyttet til helsesektoren er enorm, og den bør benyttes til å gi innovasjonsfremmende stimulans både i offentlig sektor og i den private helsenæringen. NHO ønsker å fremheve viktigheten av at det offentlige helsevesenet slipper norske kunnskaps- og teknologibedrifter til, slik at de kan konkurrere og vokse i et hjemmemarked. Nøkkelen ligger i innovasjonsfremmende innkjøp, løpende produktutvikling, og læring i den offentlige enheten om hvordan teknologien skal brukes best mulig. Men det vil også være nødvendig med aktive insentiver som fremmer innovasjon og nye måter å jobbe på i helsetjenesten. Gjennom et godt offentlig privat samspill kan helsenæringen også få et sterkt og forutsigbart hjemmemarked.  Innkjøpsmakten bør også benyttes for å sikre leverandører til det norske markedet. Dette er spesielt viktig for å unngå mangelsituasjoner på legemiddelområdet, herunder kreves et spesielt fokus på anskaffelsesmetodikk for antibiotika. 

Helsenæringen kan med sin innovasjonskraft og nye løsninger bidra til å nå de helsepolitiske målsetningene. Samtidig har helsenæringen et stort potensial for økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og økte eksportinntekter. Menon har anslått helseindustriens eksport i 2020 til en samlet verdi på 25,9 mrd. kroner. 

Det er bra at det settes av midler til fortsatt satsing på e-helse, innkjøp av vaksiner og tilskudd til beredskapslagring av legemidler og smittevernutstyr. Men statsbudsjettet er skuffende svakt på omtale av hvordan den offentlige helsetjenesten kan samarbeide med helsenæringen i arbeidet med å nå helsepolitiske mål. 

Under pandemien har vi sett hvor viktig det er med et offentlig privat samarbeid om å løse utfordringer knyttet til beredskap i helsesektoren, og gjennom vår dialog med Helsedirektoratet har vi fått det klare inntrykk av det er ønskelig å utvikle beredskapsproduksjon sammen med næringslivet for å møte fremtidige pandemier og krisesituasjoner.  

Stadig flere eldre, økning i kroniske sykdommer og stadig større krav til kvalitet i tjenestene, tilsier at vi må gjøre det vi kan for å få mer helse per krone. Vi bør utløse kraften som ligger i forskning, innovasjon, teknologi og digitalisering, samt skape bedre brukerinvolvering og utvikle nye måter å jobbe på. Både innen primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene er det viktig at den offentlige helsetjenesten tar i bruk kompetanse, kapasitet og løsninger som den private helsenæringen kan bidra med.  

Til tross for opptrappingsplanen har rehabilitering over tid ikke hatt tilstrekkelig politisk prioritert under skiftende regjeringer. Over 50 prosent av den spesialiserte rehabiliteringen foregår hos både private og private ideelle institusjoner over hele landet. De representerer ulike rehabiliteringstilbud og utgjør en stor og viktig kompetanseressurs for det offentlige, i samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Vårt klare råd og anbefaling er å bruke denne samlede ressursen mer både i planlegging og oppskalering av rehabiliteringstilbudet. 

Statsbudsjettet bør i større grad følge opp målsettingen i Helsenæringsmeldingen 

Det var bred politisk enighet om målene og intensjonene i Helsenæringsmeldingen (Meld.St.18 (2018-2019), men tempoet må opp for å utnytte fortrinn og for å ligge i front i forhold til våre konkurrentland.  

Våre hovedpunkter i oppfølging av helsenæringsmeldingen er følgende: 

• Styrket samarbeid mellom offentlig helsevesen og helsenæringen er avgjørende  
• Helsedata og digitalisering er viktig for innovasjon og konkurransekraft 
• Økt kommersialisering av forskning for flere selskaper og nye private arbeidsplasser 
• Tiltak for industrialisering som gir arbeidsplasser og eksportinntekter  

Med utgangspunkt i dette har vi følgende innspill til statsbudsjettet 2022: 

Kap. 701 Helsedata og digitalisering er viktig for innovasjon og konkurransekraft 

Helsedata fra registre, befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker er et vesentlig fortrinn for helseinnovasjon. Det pågår en utvikling av persontilpasset medisinsk behandling som drives frem av ny teknologi og nye analysemetoder. Denne utviklingen gir nye muligheter for forskning, planlegging og folkehelsearbeid. Alle deler av helseverdikjeden vil kunne ha nytte av enkel og sikker tilgang til helsedata i sitt arbeid med utvikling av nye løsninger og produkter.  

Det er bra at det settes av midler til Helseanalyseplattformen og felles kommunal journalløsning. Helsedataservice vil være et viktig instrument for å hjelpe bedrifter, forskere og andre aktører å få tilgang til helsedata på en enklere og raskere måte. Men insentivstrukturene oppfordrer i for liten grad til innovasjon på tvers av virksomheter og systemet er for lite opptatt av helseeffekt.   

Økt bruk av helse- og velferdsteknologi vil bidra til å øke produktiviteten i kommunene og det bør stimulere til ny næringsutvikling. Bruk av velferdsteknologi vil bidra til at flere eldre trygt kan bo hjemme lenger og dermed bidra til bedre livskvalitet for mange. Andre brukergrupper med behov for medisinsk støtte, kan også ha glede av velferdsteknologi i hverdagen. Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har hatt som målsetting at velferdsteknologi skal være en integrert del av hjemmetjenesten i norske kommuner innen 2020. Selv med en bred deltakelse fra de fleste av landets kommuner har man ikke lykkes med oppskalering. NHO mener at for å lykkes med økt bruk av velferdsteknologi er det avgjørende med økonomiske insentiver, som rettes inn mot de omstillingskostnadene kommunene står ovenfor, inntil de selv høster gevinstene av slik innføring. Bruk av private leverandører der det er mulig og der det kan gi næringsutvikling. 

Kap. 702 og 710 Industrialisering og offentlig privat partnerskap om beredskapsproduksjon 

Statsbudsjettet sier lite om det hvordan den offentlige helsetjenesten vil samarbeide med helsenæringen. NHO er glad for at Støre-regjeringen i sin plattform peker på helseindustrien som en de viktige næringene for industrielle satsinger. Vi har forventninger til Støre-regjeringens oppfølging av følgende punkt i regjeringserklæringen: "Utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Vi vil etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler." 

Kap. 732 Økt kommersialisering av forskning for flere nye private arbeidsplasser  

Kommersialisering av idegrunnlaget for forskningen legger grunnlaget for ny selskapsetablering. Større andel av forskning innenfor helse og medisin bør legges til åpne konkurransearenaer. 

Det bør etableres en effektiv insentivstruktur for økt kommersialisering av forskning og innovasjoner i helse, som omfatter både forskerne og innovasjonsmiljøene. Potensialet for økt samhandling mellom næringen og relevante forskningsinstitusjoner i relevante deler av instituttsektoren bør kartlegges. 

For budsjettåret 2021-2022 er det lagt inn forslag om en videreføring av rammene innenfor tilskuddsordningene for bruker og pårørende arbeid. Dette til tross for at de samlede søknadsbeløpene gjennom de siste årene har oversteget rammene for tilskuddsordningene. Den videre utviklingen og bruk av brukere og pårørendes kunnskap innenfor psykisk helse og rus er avhengig av forutsigbare økonomiske rammer.

Regionale Brukerstyrte Senter (RBS) ønsker å gjøre helse- og omsorgskomiteen særlig oppmerksomme på:

• Økt press på og manglende vekst i bevilgning i tilskuddsordningene innenfor psykisk helse og rus reflekterer ikke et omforent politisk ønske om å styrke satsningen på psykisk helse og rus.
• Et bærekraftig bruker- og pårørendearbeid er avgjørende for oppfyllelsen av retten til et verdig liv med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid og aktivitet, og bedret livskvalitet
• Det er behov for nytenkning innen psykisk helse og rusfeltet, der man i større grad tar tak i sosiale forskjeller, ulikhet og utenforskap.
• Manglende styrkning av tilskuddsordningene gir uforutsigbarhet og manglende videreutvikling av eksisterende tilbud

Regionale Brukerstyrte Senter (RBS) er etablert med en tilstedeværelse som gir oss et nasjonalt nedslagsfelt fra et bruker- og pårørende ståsted innenfor psykisk helse og rusfeltet. Gjennom vårt arbeid har vi etablert en tydelig rolle og funksjon innen psykisk helse- og rusfeltet med særlig vekt på innovasjon og nytekning utfra brukere og pårørendes kunnskap. Vår hovedoppgave er å bygge bro mellom fag og erfaring i utviklingen av fremtidens tjenestetilbud, gjennom å styrke og løfte frem brukere og pårørendes erfaringskunnskap. Dette gjør vi ved å formidle kompetanse via opplæring og veiledning av kommuner, organisasjoner og andre relevante aktører som tilbyr tjenester innen psykisk helse og rusomsorg. 

Sentrene samarbeider med brukere og pårørende og deres organisasjoner, og tilbyr kurs og opplæring som styrker brukermedvirkningen og gir den enkelte verktøy for livsmestring og tillit til egen mestringsevne. Vi møter også i stor grad mennesker som ikke er organisert og dermed ikke ivaretatt av andre pasient- og brukerorganisasjoner. 

Lavterskeltilbud og et ettervern som sikrer livsmestring blir av flere politiske partier løftet frem som viktige virkemidler i den videre utviklingen av det samlede tilbudet innenfor psykisk helse og rus. Dette har blitt løftet frem som særlig viktig etter pandemien. Kjøsrapporten om Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemi viser også til dette. Rapporten peker blant annet på at man «gjennom omsorgsberedskap og lavterskeltilbud tilbyr frivillige og ideelle organisasjoner psykososial støtte og møteplasser som supplerer de offentlige tjenestene. På denne måten bidrar de til både å fremme helse, fange opp utfordringer og tilby arenaer for deltakelse og mestring» 

 Det er særlig behov for ny kunnskap og forståelse for å bidra til styrket brukermedvirkning og demokratisk deltakelse i samfunnet. Vår målgruppe representerer en gruppe mennesker som topper uførestatestikken og har dårlige sosiale og materielle levekår.

De Regionale Brukerstyrte Sentrene jobber for å styrke brukermedvirkning, etablere en tydeligere vektlegging av menneskerettigheter, medborgerskap og demokratisk deltakelse. Videre anser vi det som en av våre hovedoppgaver å etablere en økt forståelse for sosial og personlig recovery innen psykisk helse og rus. Dette er områder det vil være vil være sentralt å styrke i årene fremover. Spesielt som en følge av den langvarige psykiske belastningen av pandemien.

Sentrenes enestående kompetanse på recovery er et nødvendig bidrag for å styrke pasienters ettervern. Recovery betyr at man får støtte og muligheter til å leve et liv med mening og innhold i sitt lokalmiljø, på tross av symptomer og psykososiale utfordringer. Dette både forebygger sykdom og ikke minst hindrer tilbakefall. På denne måten bidrar recoveryfaktorene tilhørighet, identitet, håp, egenmakt og mening i livet, til at behandling innen psykisk helsevern og rusomsorg blir varig.

Vi merker en stor etterspørsel etter vår kunnskap og våre tjenester. Vi ønsker som en nasjonal kunnskapsbase å bidra til å sikre en fortsatt utvikling av gode og effektive tjenester innenfor psykisk helse og rus med særlig vekt på brukere og pårørende. Dagens tilskuddsordninger og rammer gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet til at vi kan investere og fortsette å bygge ut våre tjenester.

På vegne av de Regionale Brukerstyrte Sentrene

Kårhild Husom Løken.                                                                             Dagfinn Bjørgen,
Telefon: 97978456.                                                                                  Telefon 40413567.
E-post: karhild@sagatun.no                                                                    dagfinn.bjorgen@kbtkompetanse.no

Det er 5 regionale brukerstyrte senter i Norge; Bikuben regionalt brukerstyrt senter,  
Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt Norge, KBT Kompetanse, Sagatun Brukerstyrt Senter og ROM-Agder. Sentrene ble opprettet under Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008). Sentrene har en felles overbygning gjennom «Knutepunkt for Recovery». www.recoveryknutepunkt.no

Kort om Stiftelsen KRAFT: KRAFT står for kristen rehabiliteringsarbeid og forebyggende tiltak, og er en paraplyorganisasjon for flere kristne institusjoner og organisasjoner som driver avrusning, rehabilitering, omsorgstilbud, ettervern, arbeidstrening, forsoningskurs i fengsel,  café på gateplan, samtale tilbud m.m. Disse er: Maritastiftelsen(Oslo, Mjøndalen), Stiftelsen P22(Oslo), Shalam (Kristiansand), Mercy House(Kjeller), Stiftelsen 22 B (Trondheim), FOS (Kristiansand), Storstua Omsorgs- og konferansesenter (Røyken), Prison Fellowship (fengselsarbeid) og Winge senter (Øyer).  Disse utgjør tilsammen ca 190 ansatte og 660 frivillige. Vi er også i dialog med flere aktører som ønsker medlemskap hos oss. KRAFT jobber med kvalitetssikring, kompetansebygging, rådgivning og informasjonsarbeid, samt å sikre godt samarbeid med kommuner, fagmiljøer og politikere.  

Vi vil takke for bevilgningen som Stiftelsen KRAFT fikk tildelt for 2021, og for det som er bevilget for 2022. I 2018 startet KRAFT, en underavdeling; Det Nytter, bruker- og pårørendeorganisasjon, som ble en selvstendig organisasjon 1.september 2021 med eget organisasjonsnummer, styre og vedtekter. Midlene som var øremerket på statsbudsjettet i 2021 har vært fordelt likt mellom KRAFT og Det Nytter, og har hatt en dialog med H.dir og HOD om dette. Det tar vi høyde for kan skje i 2022 også.

Det er foreslått en økning i Kap 765, post 72 noe vi anser som positivt. Det er viktig å ta i betraktning at det offentlige hjelpeapparatet ikke kan sørge for å løse alle utfordringer i samfunnet alene. Her tenker vi at de ideelle og frivillige aktørene kan tette sårbare hull i overganger og bidra til bedre samhandling samt gi et inkluderende fellesskap fremfor sterke, vanedannende medikamenter.

Heroinassistert behandling: Vi stiller oss undrende til de faglige begrunnelsene for bevilge millioner til Heroinassistert behandling. Helge Waal, professor som har rusmisbruk og avhengighet som fagfelt, har jobbet mange år ved SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning), er medforfatter i : «Heroinassistert behandling- et svar på dagens utfordringer i Norge?». Studien som ble lagt frem i 2017 konkluderer med at forsøksprosjekt med heroinassistert behandling (HAT) frarådes. Waal mener at det er kostbart og tungvint, at behandlingen ikke er helbredende samt krever mye av brukeren. Se link:  https://www.aftenposten.no/norge/i/P3Gwwz/rusprofessor-mener-bent-hoeie-lar-seg-presse-til-aa-dele-ut-gratis-heroi

Vi anser at sårbare og syke mennesker blir satt i et prøveprosjekt som tidligere ikke har hatt dokumentert effekt. Vi stiller oss undrende til regjeringens bruk av midler til rusmidler når det brukerne trenger er hjelp til å komme ut av sin avhengighet. 

Økning av overdoser: Overdoser har økt. Tallet er det høyeste siden 2001 med 324 overdoser i 2020. Tilgjengelighet av heroin og opioider under pandemien ble antydet som årsak. Alkoholforbruket økte med 20 prosent under pandemien. Flere barn og ungdom sliter som følge av foreldrenes alkoholforbruk. Antall alkoholrelaterte dødsfall økte også fra 309 til 386 i 2020. Pandemien har stengt ned viktige tilbud imens det har vært en økt tilgjengeligheten av rusmidler. Dette har fått katastrofale følger for de som allerede er sårbare. Vi har lenge ropt varsko om lite fleksibilitet og for få tilbud for de som ber om hjelp. Se link: https://www.verdidebatt.no/innlegg/11755627-nar-alt-svikter-i-rusomsorgen

Medikamentfrie tilbud og fokus på brukermedvirkning: Mange blir trigget av medikamenter og ønsker å være i rusfrie miljøer med tanke på å kunne bli helt fri fra rusmidler selv.Vi vet om flere brukere som ikke får innvilget omsorgsplass eller rehabiliteringstilbud etter endt avrusning. Det kan få alvorlige konsekvenser. Det er behov for bedre sammenheng i tjenestene, at kommuner samarbeider med ideelle aktører når de ikke har egne omsorgstilbud eller når brukere selv ønsker det. Dette kommer også frem i en erfaringsunderøkelse blant ansatte i rusbehandling. Se link: https://www.actis.no/files/docs/erfaringsundersokelse_blant_ansatte_i_rusbehandlingen_notat_2_2016.pdf

Vi mener at det bør sikres bedre rammevilkår til kommuner for å sikre bedre brukermedvirkning. Det bør sikres bedre fleksibilitet og bedre mulighet for kommunene å ha direkte tilgang til private private (og offentlige) døgnklinikker.  Særlig sårbare overganger bør sikres, og man bør se på mulighetene ved en statlig finansieringsmodell for omsorgsplasser, som hadde kunnet bidratt til tette huller i overganger.  Stortinget samlet seg om et vedtak som sikrer retten til å utøve sin religion, også i en pasientsituasjon (vedtatt 24.april i 2018). Det er viktig at det sikres en bevisstgjøring på dette også i rusbehandling.

Opprettelse av rådgivende enheter for russaker i kommuner: For at rådgivende enhet for russaker i kommunene skal fungere, er det av betydning at politiet fortsatt avdekker bruk og besittelse som hindrer økt tilgjengelighet og salg av rusmidler i samfunnet. Dog er det viktig med god nok kompetanse i rådgivende enheter, tverrfaglig samarbeid og at brukere som ønsker behandling får tilbud om det raskt samt sikres fleksibilitet og tilstrekkelige medikamentfrie tilbud. Det er også nødvendig at ungdom blir fanget opp raskt, noe Tiur- modellen har vist har hatt effekt. Se link: https://www.rus-ost.no/uploads/TIUR-modellen%20Ringsaker%20(Evaluering%202017)__orig.pdf

Noen av suksessfaktorene ved Tiur-modellen var tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, involvering av foresatte, ukentlige møter, rask reaksjon og tidlig innsats etter avdekking. Det er av betydning at rådgivende enheter bør være effektive, målrettet, sikrer bred kompetanse og har gode rutiner utarbeidet før oppstart, for å forhindre forvirring rundt lovverk og tiltak. 

Legemiddelassistert rehabilitering: Det er viktig å sikre god oppfølging av mennesker i LAR, det inkluderer psykososial oppfølging og aktivitet (arbeid, inkludering, nettverk, IP).  Samt at mennesker som vil ut av LAR, får hjelp og tilbud om dette. Det er foreslått at det skal bli lettere å komme ut av LAR i de nye retningslinjene, gjenstår det nå at det sikres bedre oppfølging av de som ønsker dette. Vi vil anbefale Naltrekson som depotsprøyte hver 4.uke, som vil kunne støtte pasienter som ønsker å avslutte LAR eller som ønsker seg alternativ behandling med varig medikamentfrihet.

Takker for mulighet til å komme med innspill. Lykke til i videre arbeid. 

Med vennlig hilsen

Marte Yri Evensen (Daglig leder) 

Odd Arvid Stykket (Påtroppende daglig leder).

Rammene for helse- og omsorgstjenesten i 2022, i budsjettforslaget gjør ikke tjenestene i stand til å reetablere tilbud og ta igjen etterslepet etter pandemien, gi fullverdig behandling og pleie, samt omstille og utvikle i tråd med ambisjonene i perspektivmeldingen eller i tråd med anbefalinger i korona kommisjonens rapport. Sykehusene får en vekst på 1,6 mrd, som knapt dekker demografien. Kommunene får 2 mrd mer i frie inntekter, som så vidt dekker lønns og prisvekst og gir ikke kommunene handlingsrom til gjøre nødvendige grep i kjølvannet av pandemien eller for å sikre helsetilbud til det voksende behovet i befolkningen.

I budsjettforslaget er det lagt frem en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere, jf. Stortingets anmodningsvedtak 1344 som ble fattet ved Stortingets behandling av Prp. 195 S (2020–2021), jf. Innstilling 600 S (2020–2021). Planen har ingen virkemidler eller konkrete tiltak for å møte den voksende mangelen på kritisk helsepersonell.

NSF Jordmorforbundet anmoder derfor nytt flertall om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

1.    Kommuner og RHF må få vesentlig bedre rammer enn foreslått. Fødselsomsorgen er utsatt for stadige kutt og omstillinger og barselbesøk blir ikke gjort i kommunene. Dette er alvorlig. Vi er inne i en masseflukt fra jordmor yrket fordi det ikke er mulig med dagens rammer å gi forsvarlig svangerskap, fødsels og barsels omsorg.
2.    Vi har i dag en alvorlig jordmor mangel og det er stadig nye oppgaver, som med rette overføres jordmor. Det er derfor nødvendig at handlingsplanen for rekruttering av bla, jordmødre startes med 100 utdanningsstillinger for jordmødre i oppdragsdokumentet for 2022. Dette må speiles med vesentlig flere utdanningsplasser for jordmødre gjennom KD sitt budsjettforslag. Kandidatmåltallene for jordmødre er tilnærmet uendret siden 2013.
3.    Midlene til helsestasjon og skolehelsetjeneste fra 2013-2020 er foreslått videreført. Dette er nå 1 mrd, i tillegg til tilskudd på 380 mill. kroner, herunder nytt kompetansesenter, som skal etableres i 2022. NSF jordmorforbundet mener disse midlene må være utgangspunktet for regjeringens varslede opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi vet at under halvparten av midlene, som er bevilget av stortinget har gått til formålet. Det må i samarbeid med kommunene etableres et statlig insentiv/finansieringssystem, som sikrer at tjenesten utvikles i tråd med behovene. Jordmor mangelen er særlig prekær og det er nødvendig at midlene, som stortinget avsetter til å utvikle disse tjenestene også spisses inn mot å dekke jordmor mangelen spesielt.
4.    Helsepersonellkommisjonen omtalt i den nye regjeringsplattformen bør allerede for 2022 forankres i stortingsvedtak. Dette er et arbeid det haster å komme i gang med. Et slikt utvalg må se på alle type virkemidler for å sikre bedre bemanningsstabilitet i tjenestene. Ulike former for normering, kompetanselønnsstige og lovfesting av heltid er tiltak stortinget allerede nå må forutsette at blir tematisert i arbeidet.
5.    NSF jordmorforbundet støtter ny regjering jf Hurdalsplattformen i at det er nødvendig med et helhetlig meldingsarbeid til stortinget for å se på svangerskaps, fødsels og barselomsorgen i Norge, herunder følgetjenesten. Vi ber stortinget tydeliggjøre at dette meldingsarbeidet også må omhandle jordmors selvstendige rolle i svangerskapsomsorgen. 

Covid-19 situasjonen førte til at landets helsetilbud i stor grad ble stengt ned. Mange pasienter fikk utsatt sin behandling; rehabilitering, opptrening, kontroller, operasjoner, ble utsatt. Og de viktige forebyggende helsetjenestene, som helsestasjon- og skolehelsetjeneste og frisklivstilbud ble også satt på vent. Mange av disse pasientene har fortsatt ikke fått et tilbud om helsetjenester. Det er derfor nødvendig med en kraftig satsing for å ta igjen etterslepet når det gjelder helsetjenester til befolkningen. Dette i tillegg til å ta vare på de som blir syke og skadet nå.

SPESIALISTHELSETJENESTEN
Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2022 med 1 647 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 1 647 millioner kroner til å dekke ekstraordinære kostnader i sykehusene, inkludert smittevernutstyr som følge av virusutbruddet. 

Det skal gjennomføres store endringer fremover for å modernisere tjenesten til å møte endret ansvars- og oppgavedeling og en økende andel eldre og kronikere. Det er behov for økt satsing på forskning, fag- og kvalitetsutvikling. Arbeidsformer og samhandling må utvikles for å understøtte helhetlige pasientforløp helt hjem. Det trengs økte investeringer i kompetanse, bygg, utstyr og IKT-løsninger for å understøtte en ny og moderne spesialisthelsetjeneste. 

Jordmorforbundet er svært positive til at regjeringen vil gi mer penger til sykehusene gjennom økt grunnfinansiering. Regjeringen vil utrede endringer for styring etter helseforetaksmodellen og mindre bruk av innsatsstyrt finansiering. Nye sykehus skal bygges med tilstrekkelig kapasitet ut ifra behovet i befolkningen, det skal være nok kapasitet og rom til behandling og pleie, samtidig som de må være gode arbeidsplasser for de som jobber der. Det desentraliserte sykehustilbudet i Norge skal utvikles og styrke, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen. 

DE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE

Jordmor dekningen i Norske kommuner er svært variabel. Vi anslår at 1/3 av norske kommuner ikke oppfyller lovkravet fra 2017 om tilgjengelig jordmor. Å styrke den kommunale jordmortjenesten er avgjørende for å gi forsvarlig svangerskaps og barsel tilbud. Dette er særlig viktig i lys av omstillinger i spesialisthelsetjenesten med stadig kortere liggetid og en økende krise i fastlegeordningen. En robust kommunal jordmortjeneste er også helt avgjørende for å utvikle en funksjonell følgetjeneste for gravide. Derfor må det utvikles ytterligere statlige virkemidler som sikrer tilstrekkelig tilgjengelighet til jordmor i norske kommuner.

Viser til overnevnte post i fremlagte forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås et tilskudd til Sunne kommuner på kr. 800 000,-. I lys av Koronapandemien og de store folkehelseutfordringene vi står overfor, ber vi Stortingets helse- og omsorgskomité om å øke bevilgningen til kr 2 400 000,- slik at vi kan styrke vårt arbeid og være kompetansenettverk på folkehelse for flere norske kommuner og fylkeskommuner.

Kommunene trenger verktøy og kompetanse for å møte dagens folkehelseutfordringer

Koronapandemien har synliggjort og forsterket både sosiale og geografiske helseforskjeller. Den har også tydeliggjort at helse handler om mye mer enn fravær av sykdom. Ikke minst handler det om muligheten til å leve gode og helsefremmende liv – der vi bor.

I Sunne kommuner jobber vi for at alle skal leve i lokalsamfunn som fremmer inkludering, tilhørighet, aktivitet, mening og mestring. Det gjør vi gjennom å utvikle og dele kunnskap om hva som fremmer god fysisk, psykisk og sosial helse, tilby verktøy, tiltak og kompetanseheving for kommuner og fylkeskommuner, og ved å være et laboratorium for utveksling av idéer og erfaringer for nøkkelansatte og politikere.

Stor etterspørsel etter våre verktøy og aktiviteter

Vi opplever stor etterspørsel etter våre verktøy og aktiviteter, og befinner oss i en situasjon hvor vi ikke greier å møte denne etterspørselen. Som Norges største og eneste nettverk for folkehelse og sosial bærekraft er vi i en unik posisjon til å ruste norske kommuner med kunnskap, inspirasjon og handlekraft til å jobbe helhetlig og systematisk med folkehelse. Vi har erfaringen, kompetansen og koblingen til både nasjonale og internasjonale fagmiljø. Nå trenger vi sårt flere ressurser, slik at vi kan ta fatt på denne viktige jobben. 

Vi søker om økt tilskudd for å videreutvikle disse prosjektene og verktøyene:

• Utvikle et kurs og en veileder i sosial bærekraft for norske kommuner og fylkeskommuner.
  God helse og livskvalitet for alle er essensielt i arbeidet mot en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Sunne kommuner har jobbet med menneskeorientert lokalsamfunnsutvikling, samarbeid på tvers og utjevning av sosiale helseforskjeller i over 30 år, og er opptatt av å styrke den sosiale bærekraftdimensjonen. Et kurs og en veileder i dette temaet vil bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan jobbe mer helhetlig og kunnskapsbasert mot målet om å «leave no one behind» - også her i Norge.
• Videreutvikle og holde politikerveiledningen «Ta vare på velgerne dine» i flere kommunestyrer og fylkesting. «Ta vare på velgerne dine» er utviklet i samarbeid med politikere, og gir kunnskap og inspirasjon til lokale og regionale folkevalgte iht. folkehelseloven (2012) og «helse i alt vi gjør». Veiledningen er etterspurt i WHO Healthy Cities og løftes frem som et eksempel til etterfølgelse internasjonalt. Vi opplever også stor interesse for veiledningen her i Norge.
• Etablere et nasjonalt forum for folkehelsekoordinatorer. Helsedirektoratet støttet opprettelsen av et slikt forum i 2016, og det er blitt avholdt ett fysisk forum (i 2017). Målet var å tilby en kunnskaps- og utvekslingsarena for landets folkehelsekoordinatorer eller ansatte i tilsvarende stilling. Dette kan være en ensom jobb, og ved å tilby en nettressurs, en digital utvekslingsarena og et fysisk forum for kunnskapsdeling og -påfyll, skulle kommunenes helhetlige folkehelsearbeid styrkes. Sunne kommuner vil gjerne fortsette dette arbeidet, men har ikke ressurser til å drifte et slikt forum videre uten økt tilskudd.
• Være en viktig bro mellom akademia og praksisfeltet når det kommer til kunnskapsutvikling og innovasjon på folkehelsefeltet. Sunne kommuner er bl.a partner i forskningssenteret PROMENTA ved Universitetet i Oslo, som skal fremskaffe ny kunnskap om hvordan vi fremmer god psykisk helse og livskvalitet. Gjennom slike samarbeid hjelper vi kommunene til å være kunnskapsbaserte i sitt folkehelsearbeid, og muliggjør forskning, kunnskapsutvikling og ikke minst kunnskapsdeling på folkehelsefeltet. Vi opplever stor etterspørsel fra akademia i å være en slik brobygger mellom forskningsmiljøer og kommunene.
• Tilby Stedskompasset til flere kommuner. Stedskompasset er et prisvinnende skotsk verktøy som Sunne kommuner har oversatt og tilpasset norske forhold. Det er et multiverktøy for innbyggerinvolvering, samskaping, stedsutvikling og folkehelse som bidrar til helsevennlig steds- og nærmiljøutvikling. Vi opplever stor etterspørsel etter verktøyet fra folkehelsekoordinatorer, planarbeidere og andre som vil skape steder og nærmiljø for og med mennesker.

Om Sunne kommuner – WHOs norske nettverk

• Sunne kommuner – WHOs norske nettverk (tidl. Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner) ble etablert i 1994 som et pilotprosjekt som skulle undersøke hvordan byer og kommuner kunne jobbe helhetlig med folkehelse på lokalt nivå. KS var med å etablere nettverket sammen med Helsedirektoratet.
• Med folkehelseloven av 2012 er nettverkets arbeid aktualisert. Nå skal alle norske kommuner og fylkeskommuner fremme god helse og livskvalitet for sine innbyggere. Vi står klare til å ruste dem med kunnskap, verktøy, inspirasjon og handlekraft.
• Nettverkets sekretariat har tre ansatte. I nettverkets styre sitter både politiske og administrative representanter fra kommuner og fylkeskommuner. Styreleder er Lene Conradi, ordfører i Asker kommune.
• Sunne kommuner er et laboratorium for kunnskapsutvikling og innovasjon på folkehelsefeltet, og en viktig samarbeidspartner for Helsedirektoratet. Vårt mål er å gjøre folkehelsearbeidet lettere, morsommere og mer kunnskapsbasert.
• Sammen skaper vi inkluderende, helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn!
  www.sunnekommuner.no
  
  

Sunne kommuner er en spydspiss i folkehelsearbeidet i Norge.
Anne Bramo, tidl. statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Samarbeid på tvers er helt essensielt. Sunne kommuner hjelper oss å sette livskvalitet og helse på den politiske og administrative dagsordenen.
Stine Busborg Sagen, bærekraftsrådgiver i Kristiansand kommune

Sunne kommuner har gjort meg enda mer bevisst på å ha folks helse og trivsel i tankene når jeg fatter politiske beslutninger.
Ingvill Dalseg, folkevalgt i Oppdal kommune og Trøndelag fylkeskommune

Det er vanskelig å anslå verdien av økt politisk bevissthet, positiv profilering, samt av de tiltakene vi har satt ut i livet som et resultat av medlemskapet, men den er stor. Sunne kommuner er et unikt kunnskapslaboratorium.
Dina von Heimburg, folkehelsekoordinator i Levanger kommune

Kort om Det Nytter, bruker- og pårørendeorganisasjon : Det Nytter, bruker- og pårørendeorganisasjon ble etablert 1.september 2021. Det har tidligere vært en underavdeling av Stiftelsen KRAFT.  Foreningen Det Nytter er en landsomfattende kristen interesseorganisasjon som fremmer bruker- og pårørendearbeid på individ, gruppe, minoritet, organisasjon, og systemnivå. Formålene nås gjennom selvhjelpsgrupper, fremming av medikamentfrie tilbud og betydningen av kunnskapsbasert og trosbasert rehabilitering, samt troen på rusfrihet. Vi skaper arenaer for mestringsopplevelser, glede og tilhørighet og fremmer brukere og pårørendes interesser gjennom faglig og politisk arbeid. Videre gi informasjon til befolkningen om forebygging og tilrettelegger for kompetanseheving gjennom kurs, erfaringsutveksling og tilrettelegge for åndelige og eksistensielle spørsmål. Vårt menneskesyn består i at vi er ånd, sjel og kropp, og at tilfriskning skjer ved fokus på disse områdene. Vi tror at mennesket er verdifullt og unikt, skapt som selvstendig individ som har rett til å bestemme over sitt eget liv. I et recovery- perspektiv vektlegges mestringsperspektivet og menneskers iboende ressurser. Både enkeltpersoner og organisasjoner som identifiserer seg med dette kan bli medlem. Vi ønsker å være en motvekt til en trend med mye medikalisering og fragmentert hjelp.

BRUKER - OG PÅRØRENDESTEMMEN I DET OFFENTLIGE ROM: Det Nytter er takknemlig for at bruker- og pårørendestemmen har fått mye plass i det offentlige rom og at regjeringen har bevilget en økning på kapittel 765, posot 71 til dette formålet. Det Nytter er opptatt av at alle bruker- og pårørendestemmer skal komme frem, og vi vektlegger godt samarbeid med andre instanser og andre bruker- og pårørendeorganisasjoner. Mange brukerstemmer fronter mer tilgjengelig rusmidler, avkriminalisering og flere narkotiske preparater inn i rusbehandling. Dette ønsker vi å være et alternativ til. Våre medlemmer er  i større grad er opptatt av rusfrihet, flere medikamentfrie tilbud og å forebygge økt tilgjengelighet av rusmidler. Videre er det viktig å sikre gode rammevilkår for ungdom som vokser opp og trygghet for pårørende og tidligere brukere. Et samfunn med økt tilgjengelighet av rusmidler og endrede holdninger til rusmidler er problematisk og vil få konsekvenser på kort og lang sikt. Rus skader både gjennom sykdom, trafikkulykker, overdoser og pårørende og familier som blir rammet og ødelagt. Kriminelle handlinger blir også stort sett begått i ruspåvirket tilstand. Avkriminalisering løser ikke dette. Antall overdoser har økt for både unge og voksne. Slik sett støtter vi forslaget om utredning og vurdering av tverrfaglig spesialisert behandling for ungdom. Dette kan bidra til å forebygge overdoser. https://www.nrk.no/rogaland/xl/_elisabeth_-_16_-har-mistet-fem-venner-til-dodelige-overdoser-1.15580054

UROVEKKENDE MED ØKTE ANTALL OVERDOSER: Tallet med overdoser er det høyeste siden 2001 med 324 overdoser i 2020, og det er en urovekkende økning. Tilgjengeligheten av heroin og opioider under pandemien ble antydet som årsak. Lekkasje i LAR er for mange en inngang til opiat-avhengighet. Det er nødvendig at brukere i LAR sikres en god og tett oppfølging med fokus på aktivitet og psykososial oppfølging og sikre at kun de som virkelig trenger det får tilbudet uten for høye doser.
Alkoholforbruket økte med 20 prosent under pandemien. Flere barn og ungdom sliter som følge av foreldrenes alkoholforbruk. https://avogtil.no/fakta/hvor-mange-barn-har-foreldre-som-sliter-med-alkohol/ Antall alkoholrelaterte dødsfall økte også fra 309 til 386 i 2020 alene. Tiltakene stengte ned viktige tilbud i takt med økt tilgjengeligheten av rusmidler, som har fått katastrofale følger for de som allerede er sårbare. I VG kunne vi lese om 77 pasienter som ble skrevet ut som følge av COVID-19. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Ga0nqm/de-som-maatte-ut Mange vil ut av rusen, men ventetiden er lang og systemet rigid. Det bør sikres bedre fleksibilitet og bedre mulighet for kommunene å ha direkte tilgang til private (og offentlige) døgnklinikker og omsorgstilbud. En statlig finansieringsmodell for omsorgsplasser kunne bidratt til å tette huller i sårbare overganger. Videre kunne man ved å øke tilskudd til kommuner som ønsker å starte polikliniske behandlingstilbud eller rustfrie ettervernsboliger bidratt til et bedre tilbud i kommunen før og etter behandling, som etterlyses. 

FORSLAG PÅ 60 MILLIONER TIL HEROINASSISTERT BEHANDLING: Istedenfor å bruke millioner på heroinassistert behandling, som ikke har hatt effekt, ei heller en anbefalt, burde regjeringen bevilge mer penger til medikamentfri behandling og LAR-nedtrapping. Et stort hull i rusfeltet og ønske fra brukerne er behandlingstilbud for nedtrapping fra LAR. De som kommer ut er få og tilfeldige. Mange som ønsker hjelp, opplever lite fleksibilitet og støtte til å motta den behandlingen de ønsker. Hva er årsaken til at Norge vil øke bevilgningen til Heroinassistert behandling, når evalueringer ikke viser effekt? «Heroinassistert behandling- et svar på dagens utfordringer i Norge?». Studien som ble lagt frem i 2017 konkluderer med at forsøksprosjekt med heroinassistert behandling (HAT) frarådes.

FLERE MEDIKAMENTFRIE TILBUD OG ETTERVERN: Mennesker har fysiske, psykososiale og åndelige behov. Om man skal behandle ruslidelse, trenger man  å møte mennesker på en måte som imøtekommer alle disse aspektene. Kommunene trenger også bedre økonomiske rammevilkår for å benytte ideelle aktører, som sikrere bedre brukermedvirkning. Mennesker trenger først og fremst fellesskap, mening, styrket identitet, mestring og glede, som vektlegges i recovery.  Det er viktig å være klar over at kommunen, som er en viktig bidragsyter for brukeren før, under og etter behandling, også samtidig er begrenset med hensyn til en ettervernsreform, som vi forøvrig støtter. Som endel av ettervern, er selvhjelpsgrupper, nytt nettverk og rusfrie arenaer ofte helt avgjørende (side 69). https://www.verdidebatt.no/innlegg/11751796-hva-er-viktig-i-rusbehandling

PAKKEFORLØPET: I et pakkeforløp for rusavhengige, er det viktig å gi fleksible tilbud. Videre valgfrihet og tette skott mellom avrusning, behandling og oppfølging etter endt behandling. Det er positivt at det er foreslått i Storinget et tilbud som står klart etter en avrusning og innen 24 timer, for å forebygge overdoser og “drop out”, som beskrives i statsbudsjettet. 

OPPFØLGING AV PÅRØRENDE: Pårørendestemmen er viktig  i debatten om ruspolitikk.  De er ofte de skadelidende som observerer alt i “endru tilstand”, om det er barn, ektefelle, søsken eller foreldre. Smerten som pårørende opplever kan gå på helsa løs, og bør få mer plass. https://rop.no/arkiv/belastende-for-parorende-til-rusmisbrukere/ Det er positivt at Det Nytter er invitert inn i et nettverk i Helsedirektoratet; BrukerROp, som nettopp tar opp dette. Videre at det hensiktsmessig at det har blitt ytterligere presisert i retningslinjer og rapporteringer for å få midler. Samtidig etterlyser vi i større grad sikrer ivaretakelse av pårørende og at deres stemme blir hørt inn i viktige samfunnsendringer og lovverk som omhandler ruspolitikk. For at rådgivende enheter i kommunen skal fungere forutsettes det at det fortsatt er god faglig kompetanse, samt at det sikres raskt hjelp til de som ønsker det. Videre at oppbevaring av rusmidler, som kan bidra til overdoser avdekkes. https://fontene.no/nyheter/-som-parorende-far-jeg-vondt-i-magen-av-a-lese-forslaget-til-rusreform-6.47.770849.5109f1236b

Pårørende opplever utfordringer på nært hold og vet ofte hvor skoen trykker. Det Nytter er opptatt av at både brukerstemmen og pårørendestemmen skal bli hørt. Samtidig forutsetter det at innspill som blir hensyntatt bør være godt faglig dokumenterte og kvalitetssikret før lovendringer blir satt ut i livet. 

Vi vil takke for muligheten til å sende inn innspill. Lykke til med videre arbeid. 

Marte Yri Evensen, 

Daglig leder, Det Nytter

Vernepleierforbundet er en profesjonsorganisasjon i Delta, som er en arbeidstakerorganisasjon i YS. 

Vernepleiere yter tjenester til mange ulike tjenestemottakere, men personer med utviklingshemming er vernepleieres kjernegruppe.

Statsbudsjettet 2022 legger opp til at det skal «iverksettes kunnskapsbaserte tiltak for å beholde personell og unngå uønsket turnover». Det står videre at «Det ventes en vesentlig økning i etterspørselenetter arbeidskraft i helse- og omsorgstjenesten de nærmeste tiårene. Det må arbeides aktivt med å rekruttere og beholde helsepersonell med kritisk kompetanse.»

Dette er Vernepleierforbundet glad for å lese. Vi vil likevel understreke følgende: For personer med utviklingshemming er vernepleierkompetanse en kritisk kompetanse. Det står følgende i formålet til vernepleierutdanningen – «Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming»

Norge ratifiserte i 2013 FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonens har som formål å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013, s. 5). Brukere av omsorgstjenester skal klare seg mest mulig selv og dette gjelder også utviklingshemmede. Personer med utviklingshemming skal få leve aktive liv i egen bolig med tilgang til arbeidslivet, dagsenterplasser og utdanning.

Dette bekreftes også i NOU 2016:17. På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Statusgjennomgangen viser at lav kompetanse i tjenesteapparatet er en gjennomgående utfordring, og at manglende kompetanse bidrar til at utviklingshemmede ikke får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder. I Løft 6 om Kompetanse og kunnskap foreslår utvalget derfor:

• At det utarbeides tilbud om videre- og etterutdanning for de ansatte i helse- og omsorgstjenestene for utviklingshemmede.

Det er mange fagområder og profesjoner som er nyttige inn i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming, men det er først og fremst vernepleierfaget som må være det bærende fagområde. Vernepleie blir dermed utgangspunktet for flerfaglighet og tverrfaglighet i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, utarbeidet en nasjonal veileder for helse- og omsorgstjenestene til utviklingshemmede (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017, s. 13). Den nasjonale veilederen, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming kom juni 2021 (helsedirektoratet.no).

Skal kommunene makte å imøtekomme kravene/anbefalingene i denne veilederen trengs det et massivt kompetanseløft innen dette området av helse og omsorgssektoren i kommunene.

For å imøtekomme behovet for høyere kompetanse i tjenester bør det iverksettes ulike tiltak.

• Økning av studieplasser for bachelorutdanning i vernpleie – årlig vekst på 10% er realistisk og nødvendig
• Etablere karrieremuligheter nært tjenestemottaker
• Flere fagarbeidere som gjennomfører spisset fagskoleutdanning
• Flere uten formell kompetanse som gjennomfører grunnutdanning.

Vi ser frem mot å jobbe for bedre tjenester og bedre livskvalitet for personer med utviklingshemming.

Vernepleierforbundet i Delta

Bjørn Harald Iversen (leder)

Innspillsnotat SB 2022 til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen 25.10.2021

Pårørendealliansen viser til forslag SB Helse og omsorg og til Hurdalsplattformen.

Det er mange nye medlemmer i komiteen, her er derfor en kort orientering om pårørende og hva de yter:

• rundt 800 000 nordmenn er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter/brukere
• rundt 150 000 barn og unge kommer i tillegg
• deres innsats er på136 000 årsverk, noe som er 50 % av all hjelp til pasienter og brukere
• det er mangel på helsearbeidere så vi bør gjøre mye for å beholde innsatsen
• den største gruppen pårørende er oftest kvinner mellom 40 til 70 år og i lønnet arbeid

 Det er en rekke reformerer, planer og strategier på gang i helse og omsorgstjenestene. Vi kan nevne Leve hele livet, Likeverds-reformen, Demensplan 20205, Pårørendestrategi med handlingsplan, Nasjonal sykehusplan og mer.

 Felles for disser er at de peker på bedre samarbeid med pårørende – eller at de omhandler 4 sårbare grupper, hvor også pårørende er svært viktige å ha et godt samarbeid med:

• - barn og unge med sammensatte behov
• - skrøpelige eldre med mange og sammensatte behov
• - psykisk helse og rus pasienter
• - personer med mange og kroniske sykdommer/tilstander

Et virkemiddel for å bedre samarbeidet er å innføre en samarbeidsavtale med kommunen, slik det nevnes i pårørendestrategien og i Hurdalsplattformen s 60:

«Videreutvikle verktøyet pårørendeavtale med kommunen som et tilbud til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver.»

 En slik samarbeids/pårørendeavtale vil kunne fastsette det som mange pårørende selv etterspør

• - en kontaktperson
• - avklare hvem som gjør hva i samarbeidet rundt pasienten/brukeren
• - fastsette avlastningstilbudene
• - avklare og sette opp behov for veiledning og opplæring
• - jevnlig oppfølging og avstemming, også for å fange opp om pårørende klarer å stå i det og om det trengs mer hjelp eller evt institusjonsplass.

Dette er Pårårendemedvirkning på reelt nivå, hvor de selv kan planlegge sine omsorgsytelser og behov inn i sin egen hverdag. Dette er viktig for at vi skal klare å beholde pårørendes innsats på 50 % av omsorgen til landets pasienter og bruekre i alle aldre!

Vi ser altfor ofte at det blir 2 pasienter ut av 1 diagnose. Dette vil en slik avtale være med på å forebygge og hjelpe kommunene til å se hvem de pårørende er, hva de står ig og kunne planlegge tjenestene fremover.

Forslag til vedtak

• - Helse og omsorgskomiteen bes prioritere utarbeidelsen av Samarbeidsavtale for pårørende med tyngende omsorgsoppgaver.
• - Det må gjøres tydelig hvor i budsjettet dette ligger som en egen post i tilknytning til arbeidet med Pårørendestaretgien. Vi kan ikke se noen slik konkret post slik det ligger i SB 2022 kap til HOD nå.

Beredskapsplaner

Pandemien har skapt et stort press på offentlige helsetjenester. De har vært vårt forsvar og stått i fronten for å yte helsehjelp.

MEN - I de tusen hjem er det mange pårørende som har utgjort helsetjenestene, når kommunale tjenester har blitt endret eller avlyst og når spesialisthelsetjenestene har endret på timer, oppfølgning og avtaler.

De pårørende har utgjort Heimevernet og mange har stått i store belastninger i denne tiden, uten de pauser som aktivitetstilbud og avtalt avlastning gir. Mange har vært dypt bekymret for hva som skulle skje om de ble syke selv og hvordan deres kjære da skulle ivaretas.

Forslag til vedtak

Vi oppfordrer Helse og omsorgstjenesten til følge med på at Pårørende og familier med store omsorgsoppgaver, nå inkluderes i Beredskapsplaner som utarbeides på nasjonalt og kommunalt nivå! Dette gjøres ved å be om en tilbemelding fra BFD om hvordan dette arbeidet er planlagt.

Vi kan ikke møte nok en pandemi eller annen situasjon, hvor også de som utfører halvparten av hjelpen til pasienter/brukere i helsetjenesten, ikke er inkludert i beredskapsplaner!

Digitaliseringen i offentlige helsetjenester

På vegne av pårørende og foresatte vil vi melde en generell bekymring for digitaliseringsprosjekter i offentlige tjenester. Det er mange prosjekter som helt eller delvis mangler perspektivet på at de som kan bruke tjenesten, kan bli syke, skadet eller på annen måte ikke klare å benytte digitale løsninger.

Et eksempel er Helsenorge.no hvor man nå kan legge inn at en pårørende kan hente ut medisiner for en pasient/bruker. MEN – hver apotekkjede har måtte lage sin egen løsning på hvordan de godkjenner fullmakten , fordi ordningen ikke er ekspedert helt ut der tjenesten finner sted – i apoteket!

Tilrettelegging for at pårørende skal kunne operere «på vegne av» eller i stedet for når personer over 18 år ikke kan selv er ikke med og det føres til mange frustrasjoner, økonomisk uro, sviktende helsetjenester og samhandling.

Forslag til vedtak

Vi oppfordrer Helse og omsorgskomiteen til å kreve at det skal være pårørendemedvirkning i slike prosjekter, for det er da man får frem konsekvensene helt ut i det leddet hvor tjenestene finner sted!

Med vennlig hilsen

Anita Vatland, daglig leder                        Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Budsjettforslaget viderefører i stor grad etablert politikk uten å adressere de store utfordringenene innenfor psykisk helse. Tilbudet er i dag underdimensjonert i forhold til befolkningens behov, tilgjengeligheten er tilfeldig og avhenger av hvor du bor i landet.

Psykologforeningen viser til lovkrav om å ansette psykologer i kommunene. Målet om at slik kompetanse skal være tilgjengelig for hele befolkningen er fortsatt langt unna. Mange kommuner har ikke utviklet sine psykiske helsetjenester, og i mange kommuner er psykologressursen svært knapp i forhold til befolkningens behov. Dette budsjettet setter ikke kommunene i stand til å levere bedre psykiske helsetjenester til sine innbyggere.

Å styrke muligheten til å få og stå i arbeid og forebygge langtidsfravær må være et vesentlig mål. 30 prosent av alt sykefravær skyldes lette til moderate psykiske lidelser. Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet i Norge, og andelen unge uføre har doblet seg siste 10 år. Flere vil trenge bistand både fra NAV og helsetjenester for å vende tilbake til jobb. I tillegg er det veletablert at frafallsproblematikk og utenforskap kan starte allerede i barnealder, noe som krever godt utviklede tjenester nært folk.

Ressursutviklingen i psykisk helsevern har stått stille siden 2013. Samtidig er antall pasienter og konsultasjoner i psykisk helsevern økt betydelig. Dette resulterer i at pasienter må avsluttes før de er ferdigbehandlet, eller ikke får ofte nok behandling til at den er virksom. Samtidig gir opplevelsen av å tilby utilstrekkelig behandlingstilbud en bekymringsfull slitasje for helsepersonell.

Det legges opp til å øke pasientbehandlingen med om lag 1,2 pst. (justert for demografi) neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2021. Psykologforeningen stiller seg derfor tvilende til om helseforetakene har mulighet til å prioritere og i tilstrekkelig grad styrke psykisk helsevern i 2022 slik budsjettforslaget er nå.

Norsk psykologforening foreslår følgende tiltak:

Kap 761-769, kommunale tjenester

• Sette kommunene i stand til å utvikle psykisk helsetilbud i primærhelsetjenesten. På lang sikt må det på plass en statlig finansiering av psykologisk utredning og behandling i kommunen, på lik linje med somatisk og fysikalsk behandling. På kort sikt kan rekrutteringsfremmende tiltak som KOMPIS gi resultater. KOMPIS er et ferdig utredet prosjekt i Nordhordland for å sikre rekruttering og beholde psykologer i distriktskommuner, inspirert av suksess med ALIS (Allmennleger i spesialisering). 

• Styrke samhandling mellom helsetjenester og arbeidsrettede tiltak. Godt utprøvde tilnærminger som Individuell jobbstøtte (IPS) og Jobbfokusert psykoterapi bør styrkes og tilbys en større andel av befolkningen. Senter for jobbmestring finnes i flere fylker og bør videreutvikles og tilbys i større utstrekning. På sikt må det ses på finansiering mellom sektorene for å sikre at arbeid og helse ses i sammenheng og ikke i ulike siloer. 

• Styrke tilskudd til kommunenes utvikling av tverrfaglig lavterskel psykisk helsehjelp til barn og unge. Et konkret tiltak er å sikre psykologfaglig kompetanse i PP-tjenesten. 

• Styrke rammebetingelser som legger til rette for gode rehabiliteringstilbud som også inkluderer psykologisk kompetanse. 

• Styrke rammebetingelser som legger til rette for gode habiliteringstilbud.

Kap 732-737, spesialisthelsetjenesten

• Psykisk helsevern må styrkes. Riksrevisjonen har pekt på at tilbudet er mangelfullt og at sektoren har manglet politisk styring over tid. Den forrige regjeringen skriver selv at den gylne regel ikke har blitt etterlevd av helseforetakene. Likevel legger ikke budsjettforslaget opp til nye virkemidler. Derfor må budsjettforslaget endres slik at psykisk helsevern prioriteres og styrkes. Det er også viktig å legge inn at en ressursøkning skal gå til pasientbehandling og ikke til bygg o.l. 

• Styrke innsatsen for tvangsreduserende tiltak gjennom å følge opp anbefalingene fra tvangslovutvalget, rusreformutvalget og handlingsplan for å forebygge selvmord. Eksempler på konkrete tiltak er tilgang til tilstrekkelig frivillig behandling, reelle valgmuligheter mellom forsvarlige behandlingsformer, utprøvning av medikamentfrie/medikamentreduserte akuttilbud, kompetansehevende tiltak og forsvarlig utforming av fysiske forhold. 

• FACT ung, oppsøkende og tverrfaglige team for unge, foreslås bevilget 55 mill. kr. i budsjettforslaget. Dette er et godt tiltak som vil kunne gi god effekt for målgruppen. 

• Legge til rette for å integrere tilgang til psykiske helsetjenester som en naturlig del av det somatiske behandlingstilbudet, samt rehabilitering og habilitering. 

• Styrke budsjettet slik at vedtaket om at alle barne- og ungdomsmedisinske avdelinger knyttet til somatisk sengepost og poliklinikk skal ha tilknyttet psykologkompetanse følges opp.

Høringssvar fra Tryggere Ungdom

Kap. 714 post 70:

Tryggere Ungdom mener at både nasjonal grunnstøtte til frivillige organisasjoner og prosjekttilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats må økes. At summen av tilskuddsordningene stadig flere organisasjoner søker på, holdes på stedet hvil, reflekterer en betydelig svekkelse av frivillige organisasjoners mulighetsrom på rusfeltet. Pengemengden i Norge er det siste året blitt økt med hele 10.5 %, slik at disse tilskuddenes andel relativ til den øvrige økonomien reelt sett er blitt betydelig redusert (SSB). 

Dessuten mener vi det burde det tenkes nytt om mulighetene nyetablerte organisasjoner har for å få støtte. Vi kvalifiserer for første gang i 2022 for driftsstøtte, etter å ha eksistert i tre år. Startfasen har bydd på utfordringer, som f.eks. at det koster penger å dokumentere at man kvalifiserer for å motta driftsstøtte. Dette har ført til at vi har måttet låne penger for å betale for revisorattest for medlemstall. I den forbindelse kan det være en idé å etablere en tilsvarende ordning som Oslo kommune har for ungdomsorganisasjoner. Her kan man søke om etableringstilskudd fra en tilskuddsordning med lavere krav til dokumentasjon - en slags starthjelp for å komme ordentlig i gang og siden søke om ordinært driftstilskudd. 

Dette vil gjøre at det lettere kommer til nye idéer og løsningsforslag på et felt i stor endring. Mange av organisasjonene som har eksistert aller lengst, får betydelige midler som følge av et valg om å prioritere eksisterende prosjekter - samtidig som disse ofte allerede sitter på en betydelig egenkapital og eiendeler av stor verdi (eiendom etc.). Et eksempel kan bidra til å synliggjøre situasjonen: Tryggere Ungdom er avhengige av å verve medlemmer for minstesatsen på 50 kr - for slik å oppnå nok medlemmer for å kvalifisere for støtte og samle inn penger til å verifisere dette antallet. Samtidig er en av de andre organisasjonene som søker fra samme tilskuddsordninger (og samtidig mottar et øremerket, syvsifret beløp) i posisjon til å verve medlemmer for 100 kroner i bytte mot et års abonnement på Netflix til en verdi av 1000 kroner.

De siste månedene har det igjen vært en stor debatt i mediene om ungdomskriminalitet. Denne kriminaliteten er i all hovedsak knyttet til kriminelle gjenger som selger narkotika - ofte ved å utnytte sårbar ungdom som mangler et fellesskap og gode fritidstilbud. Dette problemet er i kjernen av hva Tryggere Ungdom jobber med. Vi opplever at det er et underskudd av (ungdoms-)organisasjoner som fremmer nye idéer med potensiale for å løse nevnte problemer - uten å øke bruk av politi, tvang og mistenksomhet rettet mot marginaliserte ungdomsmiljøer. Når flere av landene det er mest naturlig å sammenligne Norge med - Nederland, Tyskland, Canada og USA - allerede har innført eller står på randen av å innføre nye løsninger, er det naturlig at også organisasjoner med tilsvarende syn får en større rolle i den norske debatten. 

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering, Kap 762 Primærhelsetjeneste

NHO Service og Handel, bransjen Helse og Velferd, organiserer tverrfaglige privatdrevne rehabiliteringsvirksomheter i spesialisthelsetjenesten landet over. Disse utgjør en viktig del av tilbudene i samhandlingen mellom sykehusene og kommunene. De tilbyr ulike rehabiliteringsopphold for pasientgrupper etter at de er utskrevet fra sykehus, og før de eventuelt skal ha annen oppfølging i sin hjemkommune.

Regjeringen fremmet i 2017 en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er bevilget totalt 300 mill. kroner til opptrappingsplanen, hvorav mesteparten av midlene fra 2021 inngår i kommunerammen. Dette fordi det også er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der pasienten bor.

Til tross for opptrappingsplanen har rehabilitering over tid ikke hatt tilstrekkelig politisk prioritert under skiftende regjeringer. Den siste stortingsmeldingen om rehabilitering kom for over 20 år siden (St.meld. nr. 21 (1998–99).

Det sto der at «rehabiliteringstilbodet er i dag i for stor grad prega av manglande planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medverknad frå brukarane sjølve».

Etter over 20 år er dette fortsatt tilfellet. Bare det siste året har vi fått ytterligere dokumentasjon på dette. Vi viser blant annet til konsulentselskapet KPMGs evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019) nevnt over, og som NHO Service og Handel på vegne av våre medlemmer kom med innspill til.

Helseregnskapet til SSB viser at det årlig brukes i overkant av 7 milliarder kroner på såkalt spesialisert rehabilitering i Norge. Konklusjonen er at samfunnsgevinstene er store, selv om kostnadene til rehabilitering er høye. Verdens helseorganisasjon lanserte i 2017 «Rehabilitering 2030»-initiativet som   fremhevet behovet for å samordne tiltak fra ulike aktører for å styrke helsesystemet   å gi kvalitativt god og rett rehabilitering.  

Et større aktørnettverk koordinert av Sunnaas sykehus ble etablert i år, hvor NHO Service og Handel sammen med andre arbeidsgiverorganisasjoner, og pasient og brukerorganisasjoner, har gitt våre anbefalinger i en rapport som ble gitt ut i sommer som heter " Norge trenger en rehabiliteringsreform"

Her anbefales det blant annet: 

• Tydeliggjøre hvordan en rehabiliteringsreform skal finansieres og hvilken bemanning som må til, slik at det er mulig for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten å følge opp sitt ansvar.
• Sikre pasientens lovfestede rett til individuell og tverrfaglig vurdering av rehabiliteringsbehovet og -potensialet.
• Tydeliggjøre organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer og vekslingen mellom dem.
• Profesjonalisere og utvide koordinatorrollene.
• Øke forskningsinnsatsen på effekt av rehabilitering og ulike rehabiliteringstiltak.

Vårt hovedforslag er en rehabiliteringsreform som tar tak i utfordringene, behovene og mulighetene og sikres tilstrekkelig midler.

I Hurdalsplattformen er det flere punkter som berører rehabilitering, og som er gode skritt på veien til økt satsing. Vi registrerer blant annet «utrede en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer». 

Samtidig savner vi i Hurdalsplattformen en større annerkjennelse av privat sektors viktige bidrag i nettopp spesialisthelsetjenesten og rehabiliteringen. Det fokuseres mye på ideell sektor, men ideell sektor alene er ikke tilstrekkelig for å sikre nok kompetanse, kvalitet, og kapasitet, slik at vi oppnår det vi alle er enige om – pasientens helsetjeneste.

Over 50 prosent av den spesialiserte rehabiliteringen foregår hos både private og private ideelle institusjoner over hele landet. De representerer ulike rehabiliteringstilbud og utgjør en stor og viktig kompetanseressurs for det offentlige, i samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Vårt klare råd og anbefaling er å bruke denne samlede ressursen mer både i planlegging og oppskalering av rehabiliteringstilbudet.

Vennlig hilsen

NHO Service og Handel

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør

Torbjørn Furulund, bransjedirektør Helse og Velferd

Torbjørn Sølsnæs, seniorrådgiver, ansv. for politikk og samfunnskontakt

Koalisjonen for sjeldne sykdommer (Koalisjonen) viser til Stortingets nettsider og invitasjonen om å delta på høring om Prop 1S (2021-2022) for budsjettåret 2022 under Helse- og omsorgsdepartementet.

Koalisjonen arbeider for bedre livskvalitet og helse for pasienter med sjeldne sykdommer og for forutsigbare rammebetingelser for medisinsk behandling, når slik behandling er tilgjengelig. Koalisjonen består i dag av bioteknologiselskapene Amicus, Chiesi, Sanofi og Takeda.

Koalisjonen oppfordrer helse- og omsorgskomiteens medlemmer til å:

• Sørge for at konsekvensene av overføringen av finansieringsansvaret for sjeldne sykdommer evalueres, og be om en utredning om hvordan man kan sikre nasjonal finansiering av dette området.
• Sikre at de tiltakene som er foreslått i Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser følges opp på en måte som møter de voksende utfordringene gjeldene lik tilgang uavhengig av geografiske eller demografiske forskjeller.
• Følge opp evalueringen av Nye Metoder på en måte som sikrer at pasienter med sjeldne diagnoser gis mulighet til å få tilgang nye og innovative behandlingsmetoder.
  
  

Sjeldne sykdommer

En sjelden sykdom er ofte medfødt, arvelig og sammensatt, og skyldes i omtrent 80 prosent av tilfellene en endring i genene. Sjeldendefinisjonen ble nylig endret til å omfatte sykdommer som rammer én per 2000 innbygger. Ut fra den nye definisjonen kan vi dermed anta at mellom 30 000-100 000 nordmenn som i dag lever med en sjelden sykdom.

Det finnes mellom 5000-7000 sjeldne diagnoser. Sykdommene er ofte svært alvorlige, komplekse og ressurskrevende. Symptomene kan vise seg rett etter fødsel, men kan også oppstå senere i livet. God diagnostikk tidlig i livet er derfor svært viktig. Medikamentell behandling finnes kun for et fåtall av de sjeldne diagnosene. Ofte kan ikke grunntilstanden behandles, og man må istedenfor å behandle sykdommens symptomer med en målsetning om å gi pasientene en bedre hverdag og overlevelse. 

Nasjonal strategi, men langt igjen til mål

Koalisjonen har siden 2015 arbeidet for å bedre rammevilkårene for pasienter med sjeldne sykdommer. En viktig del av dette arbeidet har vært å jobbe for å få på plass en strategi for sjeldne sykdommer. Solberg-regjeringen la i august 2021 frem Norges Nasjonale strategi for sjeldne diagnoser. Strategien inneholdt en utfyllende beskrivelse av feltet slik det er organisert i dag og 10 konkrete tiltak som ytterligere skal utvikle feltet.

Koalisjonen har registrert at den nye strategien mottas varierende blant både politikere og sentrale aktører på sjeldenfeltet. Overordnet er flere svært glad for at Norge endelig, som et av de siste landene i Europa, har fått en strategi med konkrete tiltak. Samtidig var det et ønske om at disse tiltakene omformes til oppdrag til relevante etater, slik at man kom i gang med arbeidet. Det er også en oppfattelse at strategien i for liten grad peker på hvordan man skal møte utfordringene man i dag har med å sikre finansiering av innovative legemidler til de med sjeldne diagnoser.  

Det er derfor svært gledelig at det i årets statsbudsjett tydeliggjøres at det vil bli gitt oppdrag til de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse, og at tiltak for å styrke samarbeidet internasjonalt, og for å styrke diagnostikk, behandling, forskning og kunnskapsutvikling her i Norge vil bli prioritert. Vi er likevel ikke i mål.

Legemidler til pasienter med en sjeldne diagnoser trenger en nasjonal finansiering

Koalisjonen mener at strategien i liten grad omhandler hvordan man skal sikre finansieringen av legemidler til sjeldne diagnoser. Aktørene på feltet opplever i dag at det er flest ubesvarte spørsmål på dette området, noe som også skaper usikkerhet.

Parallelt med arbeidet for en strategi for sjeldenfeltet ble det gjort store endringer i finansieringsordningene til sjeldne sykdommer. Gjennom en overføring av finansieringsansvaret for disse legemidlene fra folketrygden til sykehusene, har legemidlene gått fra å være nasjonal finansiert til å bli det enkelte sykehus ansvar.

Koalisjonen har ved flere anledninger advart om konsekvensene av disse overføringene, senest forbindelse med komiteens behandling av Prop 1.S (2020-2021). Den genetiske komponenten i mange sjeldne sykdommer gjør at man kan ha geografiske opphopninger av enkelte diagnoser, som igjen belaster økonomien på det aktuelle sykehuset urimelig hardt. En sannsynlig konsekvens av dette er ulik tilgang på behandling basert på geografisk tilhørighet.  

Utfordringene med lokal finansiering har man også kjent på i Sverige, og region Västerbotten publiserte tidligere i år en rapport hvor de undersøkte hvordan man som innkjøper bedre kan sikre at man har mulighet til å ta i bruk nye innovative legemidler. En av de sentrale konklusjonene i denne rapporten var behovet for nasjonale finansieringsmekanismer for å stimulere til tidlig tilgang, implementering og bevisgenerering for nye terapier rettet mot pasienter med alvorlige sjeldne diagnoser. Det er ingenting som tilsier at det vil være annerledes for Norge.

Vi må tenke nytt rundt evalueringen av innovative legemidler til sjeldne

Dagens system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er ikke tilpasset sjeldne diagnoser og legemidlene som utvikles til disse sykdommene. I forbindelse med behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019) ble det besluttet at systemet for Nye Metoder skulle evalueres. I den påfølgende innspillsrunden, som la grunnlaget for evalueringens mandat, var utfordringer med evalueringene av legemidler til sjeldne diagnoser pekt på som en av hovedutfordringene med dagens system.

Etter det Koalisjonen er kjent med, ferdigstilles evalueringen i disse dager. Det er en forventning at rapporten vil komme med forslag til hvordan systemet kan endres for å imøtekomme de utfordringene som møter sjeldne sykdommer. Samtidig er det viktig at Stortinget følger opp denne særlige sårbare gruppen og sikrer at det iverksettes virkningsfulle tiltak for å sikre disse pasientene ofte livreddende behandling.

Vennlig hilsen  

Kristin Mesteig (sign.) & Lidziya Ulvenes (sign.)

Kostnaden knyttet til Norges 9000 årlige hoftebrudd koster helsevesenet mellom 5 til 8 milliarder kroner hvert år. En satsning på forebyggende arbeid innen osteoporose vil dermed kunne gi mange milliarder kroner i innsparing på fremtidige budsjett, samt sikre en trygg og god behandling av pasientene. Et samlet medisinsk fagmiljø, sammen med pasientorganisasjonene (NOF og FFO) ønsker med bakgrunn i dette at de nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling oppdateres, samt at det opprettes koordinerende tjenester for bruddforebygging (FLS), ved at dette sikres finansiering i Statsbudsjettet for 2022.  

Norsk Osteoporoseforbund ber om:

• At det gis pålegg til rette instanser (H-Dep og H-dir.) om å iverksette arbeidet med Nye retningslinjer for diagnostisering og behandling av osteoporose (Kap 714)

 (siste fra 2005), samt at det sikres finansiering for innføringen av FLS, under kap. 732 Regionale helseforetak, post 71-75 Bevilgninger til Helseforetakene.

Norge er i verdenstoppen på osteoporoserelaterte brudd, og kan med 300 til 400 000 pasienter regnes som en folkesykdom innenfor landets grenser. Osteoporosepasienten må kunne forvente en trygg og god behandling i sitt sykdomsforløp. Med en svært stor pasientgruppe med store mangler, kan man med de skisserte forebyggende tiltakene ha en milliardinnsparing på fremtidige statsbudsjetter. I forhold til land i verden vi sammenligner oss med, blant andre Sverige, Danmark, Finland og Island, er Norge langt bak i utviklingen av forebygging og behandling av osteoporose.

I forrige periode fremmet Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Siv Mossleth fra Senterpartiet et Representantforslag en forsterket innsats for å behandle benskjørhet og forebygge brudd hos eldre (255 S (2020-2021)), herunder at det i alle helseforetak opprettes koordinerende tjenester for bruddforebygging (FLS), og at slike tilbud sikres finansiering. En samlet opposisjon stemte for forslaget, noe vi i Norsk Osteoporoseforbund (NOF) ser på som en svært positiv utvikling på et felt som i lang tid har manglet politisk satsning. 

På tross av at forslaget ikke fikk flertall, håper vi partiene som i mai i år stemte for forslaget vil vise en tydelig prioritering av Nye oppdaterte retningslinjer for diagnostisering og behandling av osteoporose, samt innføring av FLS ved å sikre finansiering for tilbudet i statsbudsjettet for 2022. Det medisinske fagmiljø, sammen med organisasjonsmessige ledd (herunder NOF og FFO) står sterkt sammen om viktigheten av denne satsningen.

Fracture Liaison Services, FLS, er en betegnelse på en koordinatorbasert modell hvor målet er å hindre sekundærbrudd etter lavenergibrudd. Målet med FLS er å identifisere alle med lavenergibrudd og går gjennom en risikovurdering for nye brudd og om nødvendig mottar behandling for å motvirke nye brudd. Litteraturen på FLS begynner å bli omfattende og viser tydelig at implementering av FLS er den organiseringsformen som gir best klinisk resultat og samtidig som det gir kostnadsbesparelser for helsevesenet.

Norsk Osteoporoseforbund viser til vår nylig utarbeidede rapport – en introduksjon til koordinatorbasertbruddforebygging i Norge. Denne er sendt representantene direkte på epost som orientering og den alvorlige situasjonen Norge befinner seg i hva angår beinskjørhet.

Et siste moment vi ønsker å trekke frem er at dette også må ses i lys av kvinnehelsespekteret. 80% av de som rammes av osteoporose er kvinner. Med en gruppe som blir eldre og eldre, er dagens behandlings tilbud langt fra moderne i vår tid. Sykehusene står overfor store utfordringer med flere eldre som trenger behandling. Dette vil utfordre sykehusenes ressurser. Med en uttalt satsning på kvinnehelse både fra den tidligere og sittende regjering, vil vi sterkt anmode at en pasientgruppen med denne størrelsesorden sikres god ivaretakelse i helsesystemet – noe man dessverre langt fra lykkes med i dag.

Innspill til forslag budsjett for 2022 – helse og omsorgskomiteen

Folkehelse skapes stort sett alle andre steder enn i helse- og omsorgssektoren. Derfor må komiteen være en pådriver til at andre komiteer setter fokus på temaet. Det er et nasjonalt mål at inaktiviteten skal reduseres med 10% innen 2025. Vi vet at friluftslivet er en viktig bidragsyter til livskvalitet for stadig flere. Det er også nordmenns viktigste kilde til fysisk aktivitet, og den formen for mosjon flest kan tenke seg å gjøre mer av. I tillegg gir det svært gode folkehelse-effekter til lave kostnader.

Vi er klare til innsats, men har ikke midler.

Levekårsundersøkelsen til SSB fra 2020 viser at organisert friluftslivsaktivitet i regi av friluftsorganisasjonene er en viktig inkluderingsarena for barn med innvandringsbakgrunn. I Oslo er det en høyere andel av disse som deltar i organiserte friluftslivsaktivitet enn barn uten innvandringsbakgrunn.

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/barn-fra-vestkanten-mest-aktive-i-oslo   

Friluftsliv må styrkes, ikke svekkes

Til tross for at friluftsliv aldri har vært viktigere, har det siden 2017 stadig blitt mindre midler.  I perioden 2017- 2021 er nesten hver tredje krone kuttet i tilretteleggings- og aktivitetsmidler for friluftslivsorganisasjonene over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Norsk Friluftsliv vil på vegne av våre medlemsorganisasjoner – de 18 største, landsdekkende friluftslivsorganisasjonene - be Stortinget bidra til å snu denne negative utviklingen. Vi ber om at friluftslivets økonomiske rammevilkår styrkes vesentlig i budsjettet for 2022, som et minimum at aktivitetsmidlene via HOD og KLD kommer tilbake til 2017-nivå. I statsbudsjettsammenheng er dette svært små midler, men for å favne flere er dette helt avgjørende midler for organisasjonene.

Kutt i midler som får nye grupper i aktivitet

Det er vanskelig å forstå at kuttet er tilsiktet, og vi stiller spørsmål om dette har skjedd fordi friluftslivet har falt mellom flere stoler (les departementer).  Frem til 2015 hadde Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en tilskuddsordning til fysisk aktivitet og friluftsliv på 35,4 millioner, og Klima og miljødepartementet (KLD) avsatte tilsvarende beløp til aktivitetsmidler på post 78, Friluftsformål. Totalt var tilskuddene på om lag 70 millioner til aktivitet i de to departementene. I 2016 var tilskuddsposten hos HOD slettet, og 21,5 millioner av disse var overført til KLD. Målet med overføringen var å forenkle tildelingen og styrke friluftslivet, men i realiteten har midlene til friluftslivet blitt stadig mer svekket. Fra 2017 har tilskuddene til friluftslivsaktivitet blitt redusert fra 55 til 42,5 millioner over KLD sitt budsjett.

Organisert friluftslivsaktivitet er en viktig arena for både inkludering, og minske sosial ulikhet.

Aktivitetsmidler benyttes primært av organisasjonene til å få nye grupper til å prøve aktiviteter innen friluftsliv. Eksempler på dette er barn- og unge som ikke har foreldre som overfører kunnskap og kompetanse om å være aktive i naturen. At friluftslivets organisasjoner lykkes med å inspirere og mobilisere nye målgrupper, viser blant annet funn i levekårsundersøkelsen fra SSB:

• langt flere innvandrere oppgir at de går på tur en eller flere ganger månedlig, sammenlignet med i 2017. Det er en oppgang på 13% fra 2017
• at innvandrerbarn deltar mindre i organisert aktivitet er kjent, unntaket er deltakelse i uteaktiviteter i regi av organiserte friluftslivsorganisasjoner. Her er deltakelsen for barn i Oslo med innvandringsbakgrunn 10 prosent, mot 6 prosent blant barn uten innvandringsbakgrunn. (se lenke tidligere i dokumentet)

Disse funnene vitner om at tilretteleggingen og tilbudene fra organiserte friluftsorganisasjoner både appellerer og er betydningsfulle for mange barn også de med innvandringsbakgrunn.

I en undersøkelse blant stortingskandidatene før valget svarte et stort flertall at de vil arbeide for at midlene minst kommer tilbake til 2017-nivået, svært mange ville også øke aktivitets- og tilretteleggingsmidlene ut over dette. Vi håper derfor dette oppfylles i budsjettet for 2022.   

Merknader:

Skal frivilligheten fortsette den viktige innsatsen med å tilrettelegge for, og tilby aktiviteter som sikrer videreføring av friluftsliv som kulturell kompetanse til nye generasjoner, må innsatsen anerkjennes og rammebetingelsene være på plass. Vi ber derfor om at Stortinget bidrar til å snu den negative utviklingen gjennom å fremme viktigheten av friluftslivet både som frivillig aktør, folkehelsearena, inkluderingsarena, og ikke minst en arena for glede og mestring for flest mulige. Dette vil være med å bidra til at det nasjonale målet om 10% reduksjon i inaktiviteten nås.

Det er flere muligheter til å styrke satsingen på friluftslivsaktivitet.

1. Styrke underposten aktivitetsmidler internt i kap. 1420, post 78, Friluftsformål. Ved å bidra til at KLD styrker aktivitetsmidlene med 13,9 millioner kroner fra 46,5 (forslaget for 2022) til 60 millioner kroner (indeksregulert). Dette er på nivå som i 2017. Videre ber vil komiteen understreke behovet for å styrke friluftslivsorganisasjonens økonomiske rammebetingelser i årene som kommer.

1. Alternativt at det opprettes en ny tilskuddsordning i HOD som er søkbar for de frivillige friluftslivsorganisasjonene på nasjonalt nivå med mål om å skape et mer aktivitetsvennlige samfunn og øke andelen fysisk aktive.

Om kap.1420, post 78 friluftsformål, i budsjettet til KLD

Post 78, er en sekkepost der alle tilskudd til friluftsformål er innlemmet. Det vil si at både midler til fysisk tilrettelegging for friluftsliv, aktivitetstiltak og Skjærgårdstjenesten inngår i samme budsjettpost. Dette tilslører den negative utviklingen, og vi har bedt KLD vurdere å dele opp post 78, slik at utviklingen til underpostene tydeliggjøres.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

Medikamentfrie behandlingstilbud innenfor psykisk helsevern med fysisk aktivitet er etterspurt fra både myndighetene, helsepersonell og brukere.  I Prop. 1 S (2021-2022) for Helse- og omsorgsdepartementet foreslås bevilgningene på tilskuddsordningene videreført i stor grad med samme rammer som i 2021. Samtidig legges det til grunn for de fleste tilskuddsordningene at de samlede søknadsbeløpene overstiger rammene for ordningene.  Samtidig øker behovet for behandlingsmetoder som i større grad involverer brukerne, og hvor fysisk aktivitet erstatter bruk av medisiner.  

Til høringen ønsker Back in the Ring særlig å gjøre helse- og omsorgskomiteen oppmerksom på:

• Behovet for økt satsning på medikamentfrie ettervernstilltak i rusomsorgen
• Etablering av flere forsøksordninger med bruk av innovative behandlinger hvor frivillige og ideelle stiftelser samarbeider med kommuner og spesialisthelsetjenesten
• Tydeligere rammebetingelser for behandlingstilbud innenfor rusomsorg og ettervern som faller innunder både kriminalomsorgen og helsetjenesten

Stiftelsen Back in the Ring (BITR) bygger et fellesskap for rusavhengige og gir dem solide verktøy som forbedrer deres evne til å ta større ansvar for egen tilfriskning. Yogaøvelser og økt indre bevissthet er våre primære virkemiddel sammen med friluftsaktiviteter, reiser, samtaler, filosofi, arbeidstrening og fellesskaps samlinger.

BITR er primært et ettervernstiltak, men fungerer også som et behandlingstilbud. Vi er landsdekkende og tilbyr tjenester i 25 byer og 15 fengsel, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Vi rekrutterer årlig 100-200 nye rusavhengige og innsatte til våre aktiviteter.

Rusbehandling er utfordrende, og flere aktører strever med å skape gode resultater. I ordinær rusbehandling er det vanlig med behandlingsrater der 70 % har tilbakefall i løpet av kort tid.  Over 60 % av de 400 personene vi har arbeidet med over lengre tid lever i dag rusfrie liv, og 10 % er i lønnet arbeid. Vi har utdannet 15 yogalærer, og syv av disse arbeider i dag som yogalærere hos oss.

Siden oppstarten i 2011 har vi hjulpet 400 rusavhengige i ulike faser med et samlet årlig budsjett på ca. 1,5 million kroner. Dette er i underkant av hva den offentlige helsetjenesten bruker på én behandlingsplass for én person i et halvt år.

I vårt arbeid prioriterer vi særlig å fange opp deltagere som er i faresonen for å falle tilbake til rus og kriminalitet. Alle rusavhengige vil før eller senere eksponeres for et tilbakefall. Å hjelpe våre deltakere til å håndtere disse situasjonene samtidig som de bygger opp en klarhet og styrke i sinnet er vårt største fokusområde. Mange av våre deltakere har vært ut og inn i behandling idet offentlige over flere år. Flere av disse har ikke opplevd varig tilfriskning før de kom til oss. Vår modell bygger primært på fordypning i yoga og aktivisering. BITR bistår også våre deltakere med utdanning og tilbakevending til arbeidslivet. BITRs visjon er å kunne tilby fast ansettelse til flere av våre deltakere som erfaringskonsulenter i vårt arbeid.

Vår erfaring tilsier at faste rutiner i hverdagen gir støtte til egen tilfriskning blant våre deltagere. Spesielt i faser hvor utfordringer kan bli overveldende er faste holdepunkt i hverdagen et grunnlag som gir trygghet og forutsigbarhet. Våre deltakere sier at de gjennom yoga og aktivitetene til BITR oppnår større selvinnsikt, en ny styrke til å håndtere utfordringer, og evne å bygge gode hverdagsrutiner. Vi opplever også at de fleste av våre deltakere utvikler større empati og evne til å lytte og samarbeide. Dette skaper bedre mellommenneskelige relasjoner.

I 2018/2019 gjennomførte vi i samarbeid med Avdeling for rus og avhengighet ved Vestre Viken HF et prosjekt hvor yoga ble benyttet som et medikamentfritt supplement til annen behandling i spesialisthelsetjenesten. Resultatene fra dette arbeidet viste svært gode resultater på behandling av abstinenser.  Yogatilbudet har nå gått over i ordinær drift, og er et fast tilbud ved Vestre Vikens to avrusningsseksjoner. Med dokumenterte resultater ønsker vi nå å stabilisere vår virksomhet og utvide vårt arbeid.

Flere offentlige institusjoner innen rusomsorgen i Norge er i kontakt med oss og vi har jevnlige klasser, foredrag og opplysning om våre tilbud. Det er en økende interesse for vår kompetanse og erfaring over hele landet og mange setter pris på vår nytenkning innen rehabiliteringen, aktiviseringen og sysselsettingen av rusavhengige. Vi opplever også en stor interesse fra rusavhengige, kommuner, i tillegg til behandlingssteder og ettervernstiltak som ønsker å samarbeide.

Vårt hovedfokus i tiden fremover er derfor å fortsette med å utvikle solide og langsiktige oppfølgingsstrukturer, for å best mulig kunne sikre en stabil og rusfri fremtid for våre deltagere.                                                                                                        

Høring om statsbudsjettet 2022, Helse- og omsorgskomiteen

 Stiftelsen CRUX driver blant annet åtte rusfrie oppfølgingssentre for mennesker på vei bort fra rus og kriminalitet. Her tilbyr vi aktiviteter og oppfølging før, under og etter soning eller behandling. I tillegg driver vi ett lavterskel værested for mennesker i aktiv rus, som også mottar tilskudd fra helsedirektoratet.

Vårt budskap er at denne typen tiltak trengs!

Uansett hva som skjer videre med rusreformen, vil det være behov for et mangfold av aktiviteter og tilbud om oppfølging for våre målgrupper. Våre oppfølgingssentre er mer enn treffsteder. Her følges deltakerne systematisk opp gjennom metodikk som ivaretar sentrale behov. Målet er å bedre sammenhengen i tilværelsen, i forhold til bolig, aktivitet/jobb, privatøkonomi, familie/nettverk og fysisk og psykisk helse.

Et kommune-Norge som får stadig mer ansvar for å følge opp, trenger ideelle organisasjoner som kompletterer det lokale tilbudet, med en kombinasjon av fagfolk, frivillige og brukerkompetanse.

Nøkkeltall (2020)

Tendensen for koronaåret 2020 var et noe lavere antall deltakere, og lavere besøks- og aktivitetstall. Samtidig har vi hatt en økning i andre typer treffpunkt som hjemmebesøk, treff utenfor senteret og oppfølging digitalt og på telefon.

• 716 deltakere, hvorav 149 var nye, 42% kvinner, 58% menn, gjn.sn. alder 42 år
• Virksomhetene hadde 14 286 registrerte besøk. I tillegg kommer:
• Hjemmebesøk: 609, treff utenfor sentrene: 456. oppfølging av deltakerne per telefon og SMS: over 26 560, registrerte tilfeller av praktisk hjelp: 715, besøk for matutdeling: 5 459
• Minst 120 personer deltok i en rekke arbeidsrettede aktiviteter ved oppfølgingssentrene. Et 20-talls personer har deltatt i undervisning i vår regi. Det har blant annet resultert i 9 avlagte eksamener, ett fagbrev og to avlagte fagprøver i salgsfaget.
• Til tross for pandemien ble det i 2020 registrert 3064 treffpunkt i tilknytning til fellesskaps-byggende aktiviteter.
• CRUX har samarbeidsavtaler med kriminalomsorgen (fengsel og friomsorg). Våre ansatte gjennomførte 108 besøk til enkeltpersoner i fengslene. Innsatte har også kunnet delta på samlinger og aktiviteter i vår regi, i den grad fengslenes smittevernregler har åpnet for dette.
• I alt 41 domfelte gjennomførte samfunnsstraff, EK (soning med elektronisk kontroll) eller ND (narkotikaprogram med domstolskontroll) hos oss, eller benyttet seg av våre tilbud ved prøveløslatelse.
• I 2020 drev vi i tillegg drevet tre boligtiltak, ett på Hamar og to i Trondheim. Totalt 66 personer fikk et midlertidig eller mer langvarig botilbud gjennom disse tiltakene. Ut over boligtiltakene, registrerte vi 28 tilfeller av oppfølging i bolig, inkludert bistand til å finne bolig, flyttehjelp etc.
• Virksomhetene har registrert 814 kontaktpunkt med pårørende. Enkelte av virksomhetene arrangerer også turer og aktiviteter som er særlig tilrettelagt for familier eller barn som pårørende.
• Vi samarbeider tett med en rekke instanser og organisasjoner som berører våre deltakere. Det er registrert deltagelse i 200 ansvarsgruppemøter.
• Stiftelsen CRUX hadde i alt 69 ansatte og ca. 49,8 årsverk knyttet til CRUX mestring og fellesskap ved årsskiftet. I tillegg hadde vi 154 frivillige medarbeidere hvorav 14 var nye. Deres innsats tilsvarte ca.11 årsverk.

 Økonomi

Omsetningen i CRUX seksjon oppfølging var på ca. 48,2 millioner i 2020. 

• 33,3 % fra Helsedirektoratet og Justisdepartementet (inkludert prosjekttilskudd)
• 36,7 % fra kommuner og fylkeskommuner
• 24,1 % andre inntekter (gaver, stiftelser og egne salgsinntekter)
• 5,9 % fra NAV, stat og lokalt.
• Verdier i form av matvarer som dels inngår i driften og dels distribueres videre.

 Tilskudd over Kap. 765, post 72 utgjør selve bærebjelken i oppfølgingssentrenes økonomi, sammen med driftsstøtte fra kommunene. Vi søker årlig om mer, samtidig som vi oppfordrer kommunene til å øke sine bidrag. Et ressurskrevende lappeteppe å holde ved like!

                                                              Ruth Ingrid Ulstein Bøe, direktør for CRUX mestring og fellesskap

Les mer om CRUX og våre oppfølgingsvirksomheter på stiftelsencrux.no

Rammene for helse- og omsorgstjenesten i 2022, i budsjettforslaget gjør ikke tjenestene i stand til å reetablere tilbud og ta igjen etterslepet etter pandemien, gi fullverdig behandling og pleie, samt omstille og utvikle i tråd med ambisjonene i perspektivmeldingen eller i tråd med anbefalinger i korona kommisjonens rapport. Sykehusene får en vekst på 1,6 mrd, som knapt dekker demografien. Kommunene får 2 mrd mer i frie inntekter, som så vidt dekker lønns og prisvekst og gir ikke kommunene handlingsrom til gjøre nødvendige grep i kjølvannet av pandemien eller for å sikre helsetilbud til det voksende behovet i befolkningen.

I budsjettforslaget er det lagt frem en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere, jf. Stortingets anmodningsvedtak 1344 som ble fattet ved Stortingets behandling av Prp. 195 S (2020–2021), jf. Innstilling 600 S (2020–2021). Planen har ingen virkemidler eller konkrete tiltak for å møte den voksende mangelen på kritisk helsepersonell.

NSF anmoder derfor nytt flertall om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

1.    Kommuner og RHF må få vesentlig bedre rammer enn foreslått. NSF anslår behovene for økte inntekter på toppen av forslaget til å være 0,5 mrd. for sykehusene og 0,6 mrd. for kommunene, bare for å holde tritt med demografien.
2.    Rekrutteringsplanen, som er lagt frem i budsjettforslaget må allerede i budsjettforliket fylles med konkrete tiltak for å møte den voksende mangelen på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Flere utdanningsstillinger til spesialsykepleiere og jordmødre i spesialisthelsetjenesten og rekrutteringstilskudd for sykepleiere og spesialsykepleiere i kommunene bør være en realistisk start i 2022. 
a.    Det bør startes opp en Opptrappingspalen for spesialsykepleiere med 200 utdanningsstillinger i oppdragsdokumentet for 2022. Jordmødre intensivsykepleiere og barnesykepleiere må prioriteres.
b.    Det bør særskilt avsettes 50 mill kroner for å rekruttere og opprette roller for AKS i allmennsykepleie. Dette vil ikke være tilstrekkelig, men kan være en betydningsfull og kostnadseffektiv delfaktor for å avhjelpe kommunene og sikre tilgang på kritisk kompetanse. 
c.    Dagens lønnstilskudd for å utdanne AKS i allmennsykepleie er foreslått med 12 mill. kroner. NSF ber om at dette økes til 20 mill. kroner i tråd med tidligere bevilgningsnivå. Utdanningen er nå oppe og går og kommunene søker i økende grad. Å øke bevilgningen i tråd med tidligere lovnader er et kostnadseffektivt tiltak for å sikre helt nødvendig kompetanse i norske kommuner.
3.    Midlene til helsestasjon og skolehelsetjeneste fra 2013-2020 er foreslått videreført. Dette er nå 1 mrd, i tillegg til tilskudd på 380 mill. kroner, herunder nytt kompetansesenter, som skal etableres i 2022. NSF mener disse midlene må være utgangspunktet for regjeringens varslede opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi vet at under halvparten av midlene, som er bevilget av stortinget har gått til formålet. Det må i samarbeid med kommunene etableres et statlig insentiv/finansieringssystem overfor kommunene som sikrer at tjenesten utvikles i tråd md behovene. Midlene Stortinget har bevilget til tjenestene de siste årene må i sin helhet gjøres tilgjengelig for dette formålet og nytt kompetansesenter må gis et tydelig mandat til å understøtte det helhetlige formålet med tjenesten.
4.    Helsepersonellkommisjonen omtalt i den nye regjeringsplattformen bør allerede for 2022 forankres i stortingsvedtak. Dette er et arbeid det haster å komme i gang med. Et slikt utvalg må se på alle type virkemidler for å sikre bedre bemanningsstabilitet i tjenestene. Ulike former for normering, kompetanselønnsstige og lovfesting av heltid er tiltak stortinget allerede nå må forutsette at blir tematisert i arbeidet.

Covid-19 situasjonen førte til at landets helsetilbud i stor grad ble stengt ned. Mange pasienter fikk utsatt sin behandling; rehabilitering, opptrening, kontroller, operasjoner, ble utsatt. Og de viktige forebyggende helsetjenestene, som helsestasjon- og skolehelsetjeneste og frisklivstilbud ble også satt på vent. Mange av disse pasientene har fortsatt ikke fått et tilbud om helsetjenester. Det er derfor nødvendig med en kraftig satsing for å ta igjen etterslepet når det gjelder helsetjenester til befolkningen. Dette i tillegg til å ta vare på de som blir syke og skadet nå.

SPESIALISTHELSETJENESTEN
Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2022 med 1 647 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 1 647 millioner kroner til å dekke ekstraordinære kostnader i sykehusene, inkludert smittevernutstyr som følge av virusutbruddet. 

NSF mener det er et nasjonalt anliggende å sikre et investeringsnivå i helsetjenesten som understøtter nødvendig omstilling og endring, og bidrar til effektiv drift og ressursutnyttelse. Dagens investeringsnivå må økes betydelig og de regionale helseforetakene må settes i stand til å gjennomføre planlagte investeringer. 

Det skal gjennomføres store endringer fremover for å modernisere tjenesten til å møte endret ansvars- og oppgavedeling og en økende andel eldre og kronikere. Det er behov for økt satsing på forskning, fag- og kvalitetsutvikling. Arbeidsformer og samhandling må utvikles for å understøtte helhetlige pasientforløp helt hjem. Det trengs økte investeringer i kompetanse, bygg, utstyr og IKT-løsninger for å understøtte en ny og moderne spesialisthelsetjeneste. Trange økonomiske rammer, innsparingskrav og overføring av oppgaver uten tilhørende finansiering legger ikke til rette for dette omstillingsarbeidet men forsinker det. Resultatet er redusert kapasitet og kvalitet, dårligere samfunnsøkonomisk lønnsomhet og krevende arbeidsvilkår for de ansatte. Denne utviklingen må snus.

DE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE
Styrkingen av investeringstilskuddet gjennom husbanken er bra. Vi har en nedgang i antall sykehjemsplasser når det er et sterkt behov for flere. Det er derfor avgjørende at man ser på virkemidler, som også sikrer en hjelp til kommunene til å drifte tjenestene. Slik det er i dag, så kvier kommunene seg til å ruste og utvikle tjenestene i tråd med behovene fordi de ikke vet om de evner å drifte tjenestene forsvarlig. 

Det er behov for langt flere sykepleiere med utvidet kompetanse til å ivareta det økende antallet svært alvorlig syke barn, unge voksne og eldre i kommunene. NSF registrerer at lønnstilskuddet til kommuner for å utdanne avansert klinisk sykepleiere foreslås videreført med 12 mill. kroner i 2022. NSF mener denne kompetansen er svært nødvendig for å møte pasientenes i behov nå og i fremtiden. Tilskuddet bør økes i tråd med utdanningskapasiteten for å sikre nødvendig kompetanse til å ivareta veksten av syke og døende i kommunene jf overordnet forslag. Vi vet at det å ansette an avansert klinisk sykepleier bidrar rekrutterende på annet helsepersonell.

Svak vekst i forskningsbevilgningen

Dersom vi ser bort fra tilbakeføringen av tidligere kutt i avsetningene til Norges forskningsråd på 236 mill., innebærer forslaget til statsbudsjett for 2022 en svak realøkning i forskningsbevilgningene over budsjettet til helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Mens statsbudsjettet har en samlet vekst på 2,3 prosent, er veksten i forskningsbevilgningen til HOD bare 1,6 prosent. For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Forskerforbundet etterlyser en kraftigere prioritering av helseforskningen.

Forutsigbarhet er viktig for forskningsinnsatsen, og Forskerforbundet er kritisk til at det over flere år er blitt kuttet stort i bevilgingen til Norges forskningsråd for å redusere avsetningene til prosjektforpliktelser innenfor helseforskning. Det er derfor bra at det foreliggende budsjettforslaget legger opp til en tilbakeføring av hele kuttet på 236 mill. kroner.

ABE-reformen må opphøre

Forskerforbundet er svært kritisk til at det flate effektiviseringskuttet (ABE-reformen), videreføres for åttende år på rad. Vi er opptatt av at det etableres rammevilkår som sikrer langsiktighet for forskningsvirksomheten innenfor helsesektoren, inkludert ved sykehusene og ved Folkehelseinstituttet (FHI). ABE-reformen er lite målrettet, og effektiviseringskuttene rammer kjerneaktivitetene. I tråd med Hurdals-plattformen forventer vi at ABE-reformen opphører.

Tiltak mot midlertidighet

En rapport utarbeidet på oppdrag for Forskerforbundets lokallag ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og FHI i 2018, viste at andelen midlertidige ansettelser blant kjerneforskningspersonalet ved OUS var på over 30 prosent. Oppdaterte tall viser at utviklingen går feil vei, og i dag er rundt halvparten av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) midlertidig ansatt ved OUS. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetansen, både for virksomheten og den enkelte forsker.

Midlertidigheten er til hinder for å bygge opp et stabilt fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet, og er uheldig for utvikling av medbestemmelse og medvirkning. Høy utskifting av de ansatte bidrar også til å uthule den kompetanse som virksomheten har brukt ressurser på å bygge opp.

Forskerforbundet har merket seg at regjeringen i Hurdals-plattformen understreker at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. De er eksplisitte på at de vil stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger ved universitetene og høyskolene. En tilsvarende innstramming for å få ned bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene er påkrevd.

Pandemi-beredskap

Korona-pandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. FHI ble systematisk nedbygget de siste årene før pandemien, også innenfor smittevern . I lys av dette er det urovekkende at det nå foreslås å trekke tilbake de økte ressursene instituttet fikk i forbindelse med korona-pandemien i form av et kutt på hele 138 millioner. Forskerforbundet ber komiteen i stedet bruke muligheten til å sikre FHI rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas  i et lengre perspektiv.

Flere kliniske ernæringsfysiologer i kommunehelsetjenesten

Forskerforbundet støtter videreføringen av det treårige modellutviklingsprogrammet Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, men mener tilskuddet på 5,1 millioner er alt for lavt for å lykkes med formålet om å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i omsorgstjenesten. Grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer må fanges opp, og ernæringsutfordringer må forebygges og behandles også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helsestasjon og hos fastlege. Kliniske ernæringsfysiologer vil være en helt sentral del av det tverrfaglige arbeidet med å forebygge og behandle ernæringsutfordringer hos disse sårbare gruppene.

Forskerforbundets krav:

• Følg opp Hurdalsplattformen og reverser ABE-kuttet fra og med 2022 slik at budsjettene til blant annet sykehusene og Folkehelseinstituttet styrkes.
• Helseforetakene må på samme måte som universitetene og høyskolene, legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.
• Oppretthold FHIs bevilgninger slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas.
• Modellutviklingsprogrammet klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten styrkes fra de foreslåtte 5,1 til 20 millioner per år, og utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunal helse- og omsorgstjenesten.

Med venlig hilsen

Forskerforbundet

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO og representerer mer enn 2.600 virksomheter i Norge. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. I sum spiller disse virksomhetene sentrale roller for innovasjon og for videreutvikling av helse- og omsorgstjenesten.    

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, en aldrende befolkning, økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Fallende petroleumsinntekter gjør velferdsstaten mer sårbar. Abelia mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å bidra i utviklingen av et bærekraftig, kunnskapsbasert, innovativt og globalt konkurransedyktig norsk nærings- og samfunnsliv. Dette vil være avgjørende for å sikre framtidig velferd, sysselsetting og verdiskaping. 

Helse er Norges største sektor. Den er også blant sektorene med størst behov for omstilling og innovasjon. De samlede norske helseutgiftene fortsetter å øke. Med henblikk på at det vil bli flere eldre, økning i kroniske sykdommer og at det vil stilles stadig større krav til kvalitet i tjenestene må utviklingen snu. Svaret på de overordnede utfordringene er å utløse innovasjonskraften som ligger i forskning, innovasjon, digitalisering, samt skape bedre brukerinvolvering og innføre nye måter å jobbe på.   

Norge trenger en retningsendring og ny giv for innovasjon og teknologi i helse. Nylig fikk Solberg-regjeringen sterk kritikk fra Riksrevisjonen for manglende resultater i ehelsepolitikken, og Helse- og omsorgsdepartementet ble kritisert for gammeldags tilnærming til innovasjon i helsesektoren. Hvileskjær og sentralistiske løsninger må avløses av brukerdreven innovasjon, med tette koblinger til kunnskaps- og teknologimiljøene. Helseforetakenes og kommunenes rolle som innkjøpere av innovasjon og teknologi må styrkes.  

Vi må ha mer testing, innovasjon og utprøving om vi skal lykkes med innovasjon i helse. Det er behov for en kraftig opptrapping av satsingen på testfasiliteter innen helse slik at vi raskere kan få nye teknologiløsninger inn i helsetjenesten, men også raskere ut i markedet.   

Helseklyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur om Norge skal lykkes med sine ambisjoner om å utvikle helsenæringen til å bli en betydelig eksportnæring. Solberg-regjeringen har foreslått et markant kutt i bevilgningen til klyngeprogrammet (KMD og NFDs budsjettproposisjon). Vi minner om at Hurdalsplattformen har som mål at flere vekstbedrifter skal ha tilgang til næringsklynger, og ber om at totalbevilgningen til klyngeprogrammet som et minimum holdes på samme nivå som for 2021.     

Nærmere om enkelte kapitler  

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv. 

Nasjonale samhandlingsløsninger
Regjeringen vil styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren og foreslår totalt 204,2 millioner kroner til dette arbeidet i 2022. Videre foreslår regjeringen å styrke arbeidet med pasientens legemiddelliste med 57,9 millioner kroner.  

Det er flott at det bevilges penger til økt digital samhandling og til pasientens legemiddelliste, men pengene må nyttes bedre, og vi må sikre en mer innovasjonsrettet digitalisering av helsesektoren.  

I stedet for å løse alle problemer i helsetjenestens IT-systemer gjennom store anskaffelser, må vi forbedre samhandlingen og funksjonaliteten skritt for skritt. Det vil gi raskere gevinster, lavere risiko og reduserte kostnader. Det offentlige må legge til rette for at systemene kan integrere og dele informasjon. Når det gjelder det videre arbeidet for fornying av journalløsninger vil samhandling skapes ved at ulike systemer deler informasjon med hverandre på et standardisert vis. Eventuelle løsninger for kommunal journal må konkurrere i markedet på samme vilkår som andre journalsystemer. Ellers vil løsningen virke konkurransevridende i markedet.     

Helseanalyseplattformen
Det foreslås ytterligere bevilgninger til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Vi er positive til denne satsingen. Helsedata har lenge blitt omtalt som det norske gullet i helsetjenesten, og sentralt for å styrke forskning og innovasjon i helsetjenesten. Samtidig er området helsedata komplekst, og det er lett å miste styrefart gjennom å gripe om for mange initiativer samtidig. Vi understreker derfor behovet for ytterligere føringer for å sikre at den opprinnelige utviklingsretningen "Analyseøkosystem" også ivaretas i fortsettelsen. 

Kap. 761 Omsorgstjeneste 

Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Økt bruk av velferdsteknologi kan beskytte eldre og sårbare pasienter bedre, redusere antall hjemmebesøk og spare ressurser for hjemmetjenesten. Likevel, i dag benyttes velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging kun i liten skala og det er langt igjen før dette blir en integrert del av kommunens hjemmetjeneste. Det foreslås å videreføre og justere innretningen for nasjonalt velferdsteknologiprogram i perioden 2022–2024, der formålet er å understøtte kommunene i deres arbeid med å integrere velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, med en samlet bevilging på 93 mill. kroner i 2022. Det er behov for en større reorientering og nytenkning for denne satsingen om det nye programmet skal lykkes.   

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.  

Med vennlig hilsen  

Nils-Ola Widme /s/ Næringspolitisk direktør
Tarje Bjørgum /s/ Leder bærekraft og helse 

Notat til Helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med komiteens høring til det fremlagte forslag til statsbudsjett for 2022, 28. oktober og 4. november 2021

Vår henvendelse gjelder Landsbystiftelsen i Norge sitt foreslåtte tilskudd, kapittel 761, post 72.

Camphill Landsbystiftelse i Norge – hva gjør oss unike?

Hvem er vi egentlig?

• - En ideell stiftelse som siden 1966 har utført helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunene. Vi mottar årlig et rammetilskudd som delfinansierer tilbudet vårt.
• - 6 landsbyer, spredt rundt i Norge med 80 familiehus og et 30-talls tilrettelagte verksteder.

Vidaråsen Landsby i Sandefjord kommune

Camphill Solborg i Ringerike kommune

Hogganvik Landsby i Vindafjord kommune

Jøssåsen Landsby i Malvik kommune

Camphill Rotvoll i Trondheim kommune

Camphill Vallersund Gård i Ørland kommune

• - Har plass til 133 beboere, det man i kommunene vil kalle brukere.
• - 250 ansatte; derav 150 medarbeidere (inkludert praktikanter) som jobber, bor og lever sitt liv i landsbyene side om side med beboerne og 100 eksternt ansatte.
• - Blir ansett som et viktig alternativ og supplement til kommunenes tilbud.
• - Del av en verdensomspennende bevegelse kalt Camphill med røtter i Rudolf Steiners antroposofi.

Hva er vår egenart – hvor er vi forskjellig?

• - Vi er en stiftelse uten økonomisk formål hvor alle midler kanaliseres inn i driften og tilbudet.
• - Vi skaper integrerte samfunn der mennesker med utviklingshemning er en del av levefellesskapet på lik linje med øvrige medarbeidere, praktikanter og eksternt ansatte.
• - Vi er en svært forutsigbar og langsiktig samarbeidspartner for kommunene og Helsedirektoratet.
• - Vi har vedtektsfestet at vi skal drive økologisk, tilstrebe rettferdig handel og legge til rette for alternative og nye bo- og samarbeidsformer.

Hva får vi til av de midlene vi mottar?

• - Vi skaper et helhetlig tilbud som innbefatter en stabil, trygg, forutsigbar og god bo-, arbeids- og fritidssituasjon for våre beboere, med trygge og gode relasjoner som ofte varer livet ut.
• - Vi skaper meningsfulle arbeidsplasser for våre medarbeidere, praktikanter og eksternt ansatte fagpersoner med stor mulighet for personlig vekst og utvikling.
• - Vi har skapt et unikt tilbud i Norge i landsbyer hvor økologisk og bærekraftig gårdsdrift er en sentral del av landsbyen.
• - Vi har landsbyer som ligger i vakre og kreative omgivelser hvor institusjonspreget er fraværende.

Hvorfor får vi så mye ut av pengene?

• - Først og fremst fordi vi er en stiftelse uten «eiere», alle mottatte midler brukes i driften av landsbyene for i størst mulig grad skreddersy tilbudet for den enkelte beboer.
• - Fordi våre medarbeidere skiller arbeid og lønn.
• - Fordi vi er tro mot våre prinsipper og aldri går på akkord med kvaliteten på tilbudet.
• - Fordi vår unike interne organisering med medarbeidere, praktikanter (unge medarbeidere) og eksternt ansatte fagpersoner; med stort eierskap og liten gjennomtrekk gir oss en stor mulighet til å tilrettelegge for optimal bosituasjon, fritidstilbud og arbeidssituasjon for våre beboere nær sagt uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Hva er vår største utfordring i det daglige?

• - Beboere med stadig større hjelpe- og tilretteleggingsbehov blant annet pga. høyere alder, der det ofte er krevende å få kommunene på banen med tilleggsfinansiering for beboere med større hjelpebehov.
• - Stadig større krav fra det offentlige og omverdenen ellers i forhold til blant annet rapportering og nye lovkrav.
• - tariffbinding som driver lønns- og pensjonskostnadene opp.
• - Rammetilskuddet fra Helsedirektoratet ligger lavere enn det en kommune får per beboer og dekker en stadig mindre andel av våre kostnader for å opprettholde tilbudet. Vi er dermed stadig mer avhengig av ekstern finansiering og kostnadskutt for å opprettholde vårt gode tilbud.

Hva ønsker vi å formidle til komiteen?

Gjennom det arbeidet vi gjør representerer vi en ressurssvak gruppe, en gruppe uten mange talspersoner og sterke pressgrupper i den offentlige debatten. Vi mener derfor det er viktig at gir vårt innspill og ærlige mening til komiteen og vi arbeider med å gi dem en stemme selv.

Vi opplever at det år for år blir mer krevende å opprettholde det gode og unike tilbudet vi gir våre beboere. Bakgrunnen for dette er i stor grad at finansieringen over statsbudsjettet dekker en stadig mindre andel av kostnadene for å opprettholde tilbudet. Økende krav til levestandard generelt og fysisk utforming av våre verksteder og boliger for øvrig tar stadig større andel av våre inntekter. Vi har innført tariffavtale for våre ansatte, merkostnaden for dette alene utgjør et beløp rundt 3 millioner årlig.

Alt dette gjør at vi ser oss nødt til å synliggjøre for komiteen vårt behov for å få tilført mere midler for over tid å kunne opprettholde standarden på vårt tilbud. Vår unike organisering har siden oppstarten i 1966 gjort oss i stand til å strekke oss svært langt for å skape det gode tilbudet vi har skapt og fortsatt skaper for våre beboere. Men, vi må erkjenne at vi nå begynner å nærme oss en grense. Uten ytterligere finansiering vil det bli svært vanskelig å opprettholde både kvaliteten og kvantiteten på tilbudet.

Vi håper derfor at komiteen kan ta vårt innspill videre for derigjennom å se på muligheten for å øke vårt tilskudd over statsbudsjettets kapittel 761, post 72 med 10 millioner kroner.

Takk for tilliten vi har fått i over 55 år!

Hommelvik, 24. oktober 2021

Helge Pettersen                                                           Hanna Schmeding

Styreleder                                                                      Daglig leder

Virke ideell og frivillighet representerer over 1100 virksomheter som sysselsetter mer enn 45 000 medarbeidere i hele bredden av ideell og frivillig sektor. Blant våre medlemmer finnes det store flertallet av de ideelle aktørene i spesialisthelsetjenesten og blant de ideelle helse- og omsorgsvirksomhetene som yter tjenester på vegne av norske kommuner. 

Ideell vekst

I dette innspillet vil vi særlig rette oppmerksomheten mot at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke lenger omtaler et mål for ideell vekst i spesialisthelsetjenesten. Vi vil vise til Stortingets langvarige engasjement for å styrke det ideelle innslaget i norsk velferd, som skriver seg helt tilbake til NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», med en løypemelding da et nær samlet storting sluttet seg til et ønske om tallfestede mål ved behandlingen av Dokument 8:85 S (2015-2016). 

Det var derfor svært etterlengtet da Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020 fastsatte et langsiktig mål om at 10 % av spesialisthelsetjenesten målt i kostnader skal være drevet av ideelle. Arbeiderpartiet og Senterpartiet hevet ambisjonene i og med behandlingen av Dokument 8:64 S (2019-2020) og satte 2030 som dato for når målet skal nås. 

Tilsvarende bekymringsfullt er det i sin tur når forslaget til statsbudsjett for 2022 ikke omtaler dette målet. Vi ber helse- og omsorgskomiteen om å samle seg om en merknad til budsjettet for å ivareta dette. Vi foreslår: 

• «Stortinget ber regjeringen om å følge opp målet om å doble innslaget av ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten til 10 % målt i kostnader, og legge fram en plan for å nå dette innen 2030.» 

Både den avgåtte og den nye regjeringen har vært enige om betydningen av å inkludere ideelle aktører i helseforetakenes plan- og utviklingsarbeid. Dette er viktig og høyaktuelt. Helse Vest leder på vegne av de regionale helseforetakene et arbeid for å konkretisere dette målet. Det er også her viktig at det finnes en egen politikk for ideell sektor. Vi står overfor nye anskaffelser av tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og ser en klar tendens til at helseforetakene i for liten grad vektlegger best mulig utnyttelse av de samlede ressursene samfunnet har til rådighet på dette området. I stedet bygges det opp nye tilbud i egen regi, der ideelle aktører i lang tid har ytt tjenester med høy kvalitet. Selvsagt må konkurranseregler overholdes, men det betyr ikke at helseforetakene bør definere oppgavene de ideelle skal utføre snevrere enn de har gjort tidligere, når nye utlysninger foretas. Vi foreslår:

• «Stortinget viser til at styringskostnadene ved samarbeid med ideelle aktører er lavere enn for andre private, og ber regjeringen sikre at de regionale helseforetakene har en politikk for samarbeid med ideell sektor som bygger på denne innsikten og derfor også inkluderer ideelle aktører i plan- og utviklingsarbeid på lik linje med egne virksomheter.» 

Terminologi

Ideelle aktører er private i juridisk forstand, men samtidig er ikke alle private aktører ideelle. Hvilke ord som brukes kan i blant gjøre det vanskelig å forstå om politikken som føres er treffsikker. Vi vil oppfordre Stortinget til å finne fram til terminologi som gjør det tydelig hva det er snakk om når, og vil minne om betydningen det har at det føres en egen politikk for ideell sektor, og at forvaltningen har tilgang til redskaper for å iverksette denne politikken. 

Historiske pensjonsutgifter

En kompensasjonsordning for historiske pensjonsutgifter hos ideelle aktører som har ytt tjenester på vegne av staten er blitt etablert, og det er viktig. Vi har forståelse for at det har vært begrenset kapasitet i Helse- og omsorgsdepartementet til andre saker de siste halvannet årene. Samtidig vil vi understreke at de historiske pensjonsutgiftene, som er en følgevirkning av krav som myndighetene har stilt, fremdeles er et problem mange ideelle aktører som har ytt tjenester på vegne av kommuner og fylkeskommuner. De utgjør en økonomisk belastning som påvirker deres driftsøkonomi og konkurransesituasjon. Vi vil oppfordre komiteen til å nok en gang minne regjeringen om behovet for å finne en løsning på dette. Her har komiteen selv formulert god tekst ved tidligere anledninger. 

Investeringstilskudd til ideelle sykehjem

Videre vil vi rette oppmerksomheten mot behovet for treffsikre ordninger som kan bidra til at den betydelige eiendomsmassen som ideelle aktører har stilt til rådighet for norsk eldreomsorg kan fortsette å gjøre nytte for fellesskapet. Dessverre er det slik at mange kommuner ikke har utnyttet tidligere års tilskudd til rehabilitering av sykehjemsbygg godt, og i flere av bykommunene er det fare for at eiendommer som er formålsbestemt til eldreomsorg kan bli stående uutnyttet som følge av at bygningsmasse ikke er blitt fornyet og at både tilgangen til husbankfinansiering og anskaffelsesreglene ikke er innrettet mot å ivareta ideelle aktørers behov. Vi foreslår:

• «Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for Husbankens tilskudd og låneordninger til oppføring og rehabilitering av sykehjem, slik at det blir mulig for ideelle aktører å søke disse.»

Ideelt register   

Med en politikk som treffer ideell sektor spesielt, er det viktigere enn noen gang å kunne definere hva som er en ideell velferdsvirksomhet. Vi ser at det vil bli stadig flere situasjoner der ideelle aktører må begrunne og dokumentere at de er ideelle. Det skaper en situasjon der ulike forvaltningsnivå og forvaltningsorganer kan konkludere ulikt om samme virksomhet om den er ideell eller ikke.   

En nasjonal oversikt over hvem som er ideelle vil redusere prosessrisikoen for kommuner og andre offentlige etater som ønsker å benytte seg av reserverte anbud og det vil gjøre det lettere å utforme målrettede tiltak slik at de stortingsvedtatte målene om ideell vekst kan nås. Vårt forslag:  

• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en sak om å opprette et register for ideelle aktører etter modell fra frivillighetsregisteret.»   

Det haster med tiltak som skaper mer bærekraftige helse- og velferdstjenester.

Evalueringen av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019) viste at planen fremsto som en tilskuddsordning og ikke en systematisk og varig styrking. Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet er fortsatt preget av fragmentering, store geografiske forskjeller og svak styring og lederforankring. Nå må anbefalingene i evalueringsrapporten tas tak i. Det trengs en rehabiliteringsreform.

Stadig flere eldre og økende utenforskap blant yngre utfordrer samfunnet. Med forholdsvis færre i arbeid vil det snart bli et uhåndterlig underskudd av helsepersonell og utilstrekkelig økonomisk grunnlag til å finansiere velferdstjenestene. Vi må derfor fremme deltakelse for alle og dempe behovet for tjenester. I hele landet må vi legge til rette for at innbyggerne kan bo og mestre hverdagen hjemme lengst mulig, at flere står lenger i arbeid og at flere personer med funksjonsnedsettelser får seg jobb.

Etter samhandlingsreformen har stadig mer av ansvaret for habiliterings- og rehabiliteringstjenestene blitt overført til kommunene, men uten oppfølging med flere fagpersoner og økonomiske ressurser. Ergoterapeutene har, sammen med en lang rekke andre bruker- og profesjonsorganisasjoner uttrykt bekymring for en dårlig oppbygd rehabiliteringstjeneste i Norge.

Ressursene og tjenestene må utnyttes bedre og flere må delta i arbeidslivet. Dette har vi visst lenge, men virkemidlene uteblir. Helsefremmende, forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tjenester utløser ressursene i den enkelte, og det reduserer eller forhindrer behov for kostbare pleie- og omsorgstjenester. Vi trenger derfor et dobbeltspor i tjenestene. Sporet som forfølger den økende mangelen på pleiepersonell må fortsatt tas på alvor, men en oppskalering vil aldri bli nok til å møte det fremtidige behovet som den demografiske utviklingen gir. Derfor må det tydelig satses på et spor for de ressursutløsende tjenestene, og det haster.

Om vi fortsetter å løse utfordringene ved det økende antall eldre med pleie, omsorg og institusjonsplasser, vil Norge få et uhåndterlig underskudd av helsepersonell. Innsatsen i helsetjenestene generelt, og i eldreomsorgen spesielt, må dreies mot tjenester som utløser ressurser. Det gir bærekraft, men ikke minst gir det fornøyde innbyggere – for folk ønsker å klare seg selv.  

Under pandemien utviklet det seg store etterslep i de ressursutløsende tjenestene i kommunene, og det gikk ut over brukernes funksjon og livskvalitet. Det økte også trykket på hjemmetjenester og spesialisthelsetjenester, for de som ventet tapte funksjon og fikk større behov enn på henvisningstidspunktet. Statsbudsjettet må rette opp etterslepet i kommunehelsetjenesten, i tillegg til å varig styrke grunnbemanningen i ergoterapitjenestene. Det er utstrakt bruk av ventelister i ergoterapitjenestene. Innbyggerne er ikke sikret ergoterapi til rett tid.

Utenforskap er en av de største utfordringene i samfunnet. All kunnskap peker på at barn og unge trenger et godt lag rundt seg når de opplever utfordringer i hjem, barnehage, skole eller fritid. Det laget må ha bredere kompetanse enn i dag slik at den riktige innsatsen settes inn til riktig tid. For å fremme mestring og forebygge utenforskap kreves det en kombinasjon av gode universelle og individrettede tiltak. Vi viser til Fafo-rapporten Mind the gap, som oppsummerer kunnskap fra det nordiske 0-24 samarbeidet.

SSB (2019) forventer i sin prognose en underdekning av ergoterapeuter fremover, i takt med den demografiske utviklingen. Med tanke på sykepleiermangelen og behovet for institusjonsplasser, er det nå viktig at Statsbudsjettet legger til rette for bærekraftige helsetjenester. Rett kompetanse må brukes til rett tid. Ergoterapi utløser ressurser gjennom tjenester som gjør at innbyggerne skrives ut av sykehuset raskere, mestrer skolehverdagen, deltar i arbeidslivet, er selvstendige i sine viktige hverdagsaktiviteter, lever lenger i eget hjem og deltar i samfunnet. Det bidrar til bærekraftige helsetjenester og et helt nødvendig dobbeltspor i møte med samfunnets utfordringer.

Ergoterapeutene har følgende verbalforslag til statsbudsjettet 2022:

• Det skal gjennomføres en rehabiliteringsreform, som følger opp anbefalingene i evalueringen av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019).
• Det opprettes et rekrutteringstilskudd for å sikre at kommunene uten ergoterapeut får dette på plass, og for å styrke grunnbemanningen i kommuner med ventelister. Dette vil dempe behovet for de mest kostbare tjenester.
• Det skal satses på helsefremming, forebygging, habilitering/rehabilitering og tjenesteinnovasjon for å dreie mot mer en bærekraftig helsetjeneste.
• Etterslepet i kommunehelsetjenesten skal innhentes.
• Kompetansehullet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten tettes ved å sikre barn og unge ergoterapeuters kompetanse på aktivitet, tilrettelegging, deltakelse og inkludering. Ergoterapeuter må inn i finansieringsordningene for Helsestasjons- og skolehelsetjenestene for å styrke den tidlige innsatsen. Dagens tilskuddsordning stimulerer til opprettholdelse av kompetansehullet, fordi ordningen per i dag ikke omfatter finansiering av lønn til ergoterapeuter.
• Det opprettes flere studieplasser ved ergoterapeututdanningene. SSB sin rapport Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035 viser at det vil bli en mangel på ergoterapeuter. Det haster å få på plass en økning i utdanningskapasiteten. I perioden 2015-2020 var det 28% økning av ergoterapeutstillinger i kommunene.

Med vennlig hilsen

Tove Holst Skyer

Forbundsleder

Norsk Ergoterapeutforbund

The Life Science Cluster takker for anledningen til å gi innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2022.

 The Life Science Cluster er en næringsklynge for aktører innen livsvitenskap med ca. 100 medlemmer innen helse, industriell bioteknologi, marin og landbruk. Vi skal styrke samhandling og kompetansedeling i industri, akademia, privat og offentlig sektor og slik bidra til økt eksport og flere nye arbeidsplasser innen internasjonalt konkurransedyktig eksportindustri.

Livsvitenskap er et voksende, tverrfaglig forsknings- og næringsområde. Anvendelsen er bred. Behandling og forebygging av sykdom er basert på livsvitenskap. Det samme er den nødvendige endringen til mer bærekraftig forvaltning og utnyttelse av ressursene i havet og på land. Bærekraftige løsninger som øker livskvalitet er et viktig samfunnsbidrag fra medlemmene våre. Samtidig gir medlemmene verdiskapning, arbeidsplasser og eksportinntekter. Å anvende livsvitenskap på tvers av helse, landbruk, havbruk og industriell bioteknologi, gir Norge et stort fortinn sammenliknet med andre land. Det må utnyttes bedre, og potensialet er stort. Til sammenlikning har Danmark 20 prosent høyere eksport bare fra helseindustrien.

(Kap. 702 Beredskap post 22 og post 71) Vi viser til forslag i budsjettet om henholdsvis 300 og 150 millioner kroner til beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr. Selv etter år med mangler, og en pandemi, er fremtidig omfang og organisering av beredskapslagre fortsatt under vurdering. 

The Life Science Cluster er glad for at det er satt av midler til beredskap. Det er det behov for. Dessverre ses ikke beredskap og nødvendig kompetanse i sammenheng med utviklingen av norsk helseindustri, slik at investeringene også utløser potensialet for flere arbeidsplasser og eksportinntekter. God legemiddelberedskap i Norge blir dyr, og fortsatt sårbar, uten en solid helseindustri.

Et beredskapslager av viktige medisiner og råstoff er ikke tilstrekkelig for økt beredskap. For å bedre beredskap av antibiotika, vaksiner og andre kritiske legemidler som per i dag ikke produseres i Norge, foreslår vi et offentlig-privat samarbeid for å etablere et senter for farmasøytisk produksjon, som i tillegg til økt beredskap vil bidra til å løfte norsk legemiddelindustri. Med FoU- og produksjonskompetansen som finnes i Norge, vil det også være naturlig at et slikt senter inkluderer utvikling og produksjon av vaksiner. Koordinering av ressurser og infrastruktur gir effektiv utnyttelse både ved beredskapsbehov og i vanlig drift, og sikrer fornuftig bruk av det offentliges midler.

 Som næringsklynge har The Life Science Cluster som mål å bidra til flere arbeidsplasser innen livsvitenskap. Norge må erstatte både arbeidsplasser og eksportinntekter fra olje, og da bør næringer med høy verdiskapning per hode, som helse og livsvitenskap prioriteres.

Vi er opptatt av at god beredskap må være god næringspolitikk, og at midlene som settes av til økt legemiddelberedskap samtidig gir verdiskapning og ikke blir dyre statiske løsninger i «fredstid». Et senter for farmasøytisk produksjon vil sørge for egenproduksjon av livsviktig medisin, og samtidig bidra til forskning og gjøre Norge mer attraktivt som vertsland for produksjon av legemidler.

Stortinget bør øke beredskapen i sin behandling av budsjettet, og be regjeringen sette av 10 millioner kroner for å starte utredning og planlegging av et senter for farmasøytisk produksjon i form av et offentlig-privat samarbeid med mål om økt produksjon av legemidler, vaksine og antibiotika.

(Kap. 732 Regionale helseforetak post 70) Vi viser til budsjettet og omtale av infrastruktur for presisjonsdiagnostikk og etableringen av et nasjonalt genomsenter for persontilpasset medisin, og 103, 5 millioner til persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin inkludert diagnostikk og behandling er et fortrinn i norsk helseindustri, og bør prioriteres og ses i sammenheng med et senter for farmasøytisk produksjon og økt produksjon av legemidler og vaksiner i Norge.

Vennlig hilsen

Hanne Mette Dyrlie Kristensen
CEO, The Life Science Cluster

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 40 000 medlemmer og 600 lokalforeninger. Vi er en betydelig samfunnsaktør som eier og driver 44 virksomheter innenfor et stort mangfold av helse- og sosialinstitusjoner og tjenester. I tillegg er vi en av de fremste bidragsytere på forskning innen kvinnehelse. N.K.S. har følgende innspill til statsbudsjettet:

• Øremerkede midler til en nasjonal koordinator, lokale jordmordkoordinatorer og til flerkulturell fødselsstøtte (Kap. 714, post 79)
• Styrking av den frivillige omsorgs- og helseberedskapen ved å opprette en egen post for driftsstøtte/frie midler (Kap. 702)
• Øremerkede midler til Forskningsrådet med formål om å opprette et eget forskningsprogram om kvinners helse (Kap. 780)
• Likebehandling av N.K.S. Veiledningssentre for pårørende til mennesker med rus og psykisk helseutfordringer (ny post)

Øremerkede midler til en nasjonal koordinator, lokale jordmordkoordinatorer og til flerkulturell fødselsstøtte (Kap. 714, post 79)

Norske Kvinners Sanitetsforening styrker og tilrettelegger for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom tilbudet om flerkulturell fødselsstøtte (Flerkulturell doula) til gravide innvandrerkvinner i en ekstremt sårbar livssituasjon. Denne målgruppen er spesielt utsatt for komplikasjoner før, under og etter fødsel. Nå legges tiltaket ned ved årsskiftet 2021/22 ved 11 kvinneklinikker/fødeavdelinger grunnet manglende finansiering. Gjennom fire år er tilbudet bygget opp, godt forankret i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og tillit er etablert hos målgruppen selv.  N.K.S. ønsker å fase tiltaket inn i ordinær drift, for å videreføre og skalere opp tilbudet. På sikt vil vi kunne tilby støtte til 1000 kvinner i året ved minst 16 kvinneklinikker/fødeavdelinger over hele landet, men er avhengig av finansiering. Tilbudet gir emosjonell og praktisk støtte til sårbare gravide og er et konkret tiltak for mer likeverdige helsetjenester i Norge.

• N.K.S. ber om øremerkede midler til en nasjonal koordinator, lokale jordmorkoordinatorer og til de flerkulturelle doulaene, totalt 7,6 millioner kroner.

Styrking av den frivillige omsorgs- og helseberedskapen ved å opprette en egen post for driftsstøtte/frie midler (Kap. 702)

Pandemien har vist hvor avgjørende frivilligheten er i den nasjonale helseberedskapen. Organisering og bemanning av teststasjoner og vaksinestasjoner, utkjøring av mat og medisiner til personer i karantene og isolasjon er noen eksempler på dette. Det samme er spredning av informasjon til utsatte grupper. Pandemien har medført stor innsats fra frivillige organisasjoner, og det er behov for økt og forutsigbar støtte til de frivillige helseberedskapsorganisasjonene. Koronakommisjonen påpekte hvor viktig og hvor sårbar grunnberedskapen er. Her må vi være bedre forberedt til neste krise, og samarbeid må inn i varige forutsigbare strukturer.

Sanitetskvinnene har over 3500 beredskapsfrivillige som samarbeider med 140 kommuner. Frivillige har lagt ned godt over 100 000 frivilligtimer bare i forbindelse med koronavaksinering, i tillegg til annet koronarelatert arbeid. Dette har bidratt til høyt vaksinasjonstempo, god utnyttelse av ressursene og ikke minst avlastning til helsepersonell. Innsatsen er ikke over, nå står influensavaksinering og dose 3-vaksinering for tur. Det er ressurskrevende å rekruttere, lære opp, organisere og koordinere frivillige som på kort varsel kan bidra i denne omsorgs- og helseberedskapen. De tre nasjonale frivillige organisasjonene som har bistått i koronainnsatsen i samarbeid med Helsedirektoratet og DSB fra mars 2020 ber om en grunnstøtte for å kunne opprettholde og styrke den frivillige helseberedskapen, etter samme modell som Justis- og beredskapsdepartementet har for de frivillige organisasjonene innenfor søk- og redning. Norske Kvinners Sanitetsforening sammen med Røde Kors og Norsk Folkehjelp ber om:

• Styrke den frivillige omsorgs- og helseberedskapen ved å opprette en egen post på 30 millioner for driftsstøtte/frie midler til de tre organisasjonene (Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Røde Kors) som utgjør grunnstammen i den lokale frivillige helseberedskapen over hele landet.

Øremerkede midler til Forskningsrådet med formål om å opprette et eget forskningsprogram om kvinners helse (Kap. 780)

I 2018 lanserte N.K.S. sammen med Kilden Kjønnsforskning rapporten Hva vet vi om kvinners helse? Rapporten viser at det fortsatt er et stort behov for mer forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. Rapporten viste det samme som NOU 1999:13: Kvinners helse bare med mer og nyere fakta. For å tilby likeverdige helsetjenester er det nødvendig å erverve mer kunnskap om og innsikt i kjønnsforskjeller, for å deretter å kunne implementere kunnskapen i utformingen av behandlingstilbud tilpasset begge kjønn. N.K.S. mener det er behov for mer enn en strategisk satsing på veien mot likeverdige helsetjenester. Fortsatt er bevilgning til kvinners helse og kjønnsperspektivet for lavt til å forsvare egne programetableringer, og det er langt igjen til et tilstrekkelig nivå for å nå formålet. Det er derfor behov for mer systematisk og årlige bevilgninger som organiseres gjennom et eget program. N.K.S. mener det er behov for årlig øremerking av 60 millioner til et eget forskningsprogram om kvinners helse i Forskningsrådet.

• N.K.S. mener det må bevilges 60 millioner kroner i øremerkede midler til Forskningsrådet, med formål om å opprette et eget forskningsprogram om kvinners helse.

Likebehandling av N.K.S. Veiledningssenter for pårørende til mennesker med rus og psykisk helseutfordringer gjennom finansiering over statsbudsjettet (ny post)

N.K.S. Veiledningssentre for pårørende til mennesker med rus og psykisk helseutfordringer er et profesjonelt lavterskeltilbud som gir gratis veiledning, enten i grupper eller individuelt til barn, unge og voksne. De ansatte har helsefaglig kompetanse til å møte de behovene hvert enkelt individ har. Behovet for våre tjenester har økt jevnt siden 2015, og i år gir våre 14 ansatte veiledning til om lag 11.000 pårørende. Vi har satset spesielt på barn og unge som pårørende til foreldre med rus og psykisk helseutfordringer. Arbeidet vårt er i hovedsak finansiert av en årlig tilskuddsordning i regi av helsedirektoratet, en ordning som er svært ressurskrevende både å søke og rapportere på, og som skaper stor usikkerhet for oss som arbeidsgiver gjennom årlige tildelinger, som har blitt redusert hvert år og i tillegg svares ut først i mars/april. N.K.S. Veiledningssentre arbeider på lik linje med andre aktører som har større forutsigbarhet gjennom finansiering direkte over statsbudsjettet. Vi ønsker å sikre like vilkår og større forutsigbarhet for våre ansatte og i tilbudet til pårørende.

• N.K.S. ber om at N.K.S. Veiledningssentre blir finansiert direkte over statsbudsjettet gjennom en bevilgning på 15 millioner kroner.

Lykke til med det videre arbeidet med budsjettet.

Med vennlig hilsen

Norske Kvinners Sanitetsforening

Grete Herlofson, Generalsekretær

LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og Landsforeningen for slagrammede (LFS), som representerer slagrammede, personer med afasi, personer med ervervet hjerneskade og pårørende, mener det er behov for en styrking av innsatsen innen hjernehelse, hjerneslag og afasi.

Vi erkjenner at det er begrenset hvor store endringer det er mulig å få til i et allerede framlagt statsbudsjettforslag, men vi vil likevel peke på hva Stortinget gjennom kommende periode må få på plass gjennom konkrete tiltak, bevilgninger og eventuelle lovendringer:

• Gjennomføre tiltak som reduserer geografiske forskjeller i tilbud og tjenester gjennom hele pasientforløpet, fra akutt behandling til rehabilitering. For eksempel må logoped- og synspedagogdekningen, som er svært mangelfull, styrkes (Ifølge Norsk hjerneslagregisters årsrapport for 2020 rapporterer bare 6 prosent å ha fått logopedbehandling de første 3 måneder etter utskrivning fra sykehus)
• Gjennomføre en rehabiliteringsreform, som tydeligere enn i dag gir nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer, og som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen og hvilke typer faglig innsats pasienten skal tilbys
• Innføre pakkeforløp hjerneslag fase 3, som sikrer rehabilitering og oppfølging av slagrammede også etter tre måneder

I budsjettet for 2022 ber vi om at det gjøres følgende endringer:

1. Kap. 740 Helsedirektoratet: Bevilge midler til oppstart av arbeidet med et kvalitetsregister for barn. Begrunnelse: Per i dag er det bare personer over 18 år som registreres i Norsk hjerneslagregister (NHR). I Sverige har de Barnriksstroke som også registrerer personer under 18 år. Et kvalitetsregister har stor betydning for kunnskap om, og god og riktig oppfølging av barn, slik kvalitetsregister i dag brukes for voksne. Tidligere helseminister Bent Høie har gjennom svar til Stortinget pekt på at det er fagmiljøene som må ta initiativ til et register for barn. Flere sentrale aktører, blant andre Norsk Barnenevrologisk Forening og NHR, er positive til å bidra til at Norge får et slikt register. I brev til LHL Hjerneslag 18.5.2021 skriver Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregister, SKDE, at de er klare dersom de får henvendelse om bistand i utvikling av et kvalitetsregister for hjerneslagrammede barn. Forberedelsene til å etablere et register er i gang, ved at Norsk Barnenevrologisk Forening (NBNF), Sunnaas sykehus HF og LHL Hjerneslag 6. september fulgte opp tidligere statsråds anmodning, og arrangerte en videoworkshop for fag- og brukermiljøer. Her deltok nevrologer, barneleger, representanter for SKDE, NHR og brukerorganisasjoner, samt en representant for svenske Barnriksstroke. Nå må myndighetene gjennom Stortinget og Helse- og omsorgsdepartementet gi støtte til dette arbeidet gjennom å bevilge midler for å komme videre. LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge og LFS foreslår at det bevilges midler til en hundre prosent stilling i 12 måneder med utgangspunkt i sats for en stipendiatstilling (som for 2021 er 1 156 000 kroner). En slik stilling budsjetteres hos Helsedirektoratet. Direktoratet kan plassere denne hos seg, i NHR eller i et helseforetak, for eksempel Sunnaas sykehus HF, etter dialog med relevante miljøer. Hensikten er: Kartlegge situasjonen, behov, mangler og muligheter, og i dialog med relevante fagmiljøer og NHR å komme med en anbefaling for hvordan et kvalitetsregister for barn skal opprettes, hvem som skal omfattes, hva det skal inneholde og hvordan det skal driftes. Utgangspunktet er et register som dekker både akuttfase og rehabilitering og oppfølging over tid.
2. Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene: Bevilge midler til å prøve ut nevroteam i kommunene. Begrunnelse: Svært mange slagrammede, og andre med ervervet hjerneskade, får ikke den rehabiliteringen og oppfølgingen de har behov for, spesielt i kommunene, samt at mange sliter med å orientere seg i forløp, rettigheter, tilbud osv. Vårt primærforslag er en koordinator etter mønster fra København. Vi foreslår imidlertid at komitéen følger opp forslaget i regjeringspartiet Arbeiderpartiets program, hvor det foreslås å «prøve ut nevroteam i kommunene, til støtte for de med hjernesykdom».
3. Kap. 740 Helsedirektoratet: Bevilge midler til en forsterket symptomkampanje på hjerneslag (Prate, Smile, Løfte). Begrunnelse: I pakkeforløp hjerneslag er det et mål om at 50 prosent skal ha kontaktet AMK 113 innen 15 minutter fra symptomdebut. Fra pakkeforløp hjerneslag har Norsk hjerneslagregister (NHR) oversikt over andel pasienter i 2021 (til og med 2. tertial) som varslet AMK innen 15 minutter fra symptomdebut. Oversikten viser store geografiske forskjeller. Ingen helseregion er i nærheten av å nå målet, hvor Helse Sør-Øst er best med en andel på 24,5 prosent. Også NHRs årsrapport for 2020 dokumenterer behov for å satse på informasjon om symptomer. Her kan vi lese at det er stor variasjon i andel pasienter med hjerneinfarkt som blir innlagt innen fire timer etter symptomdebut, og som dermed er aktuelle for trombolyse (blodproppløsende middel). Andelen ble redusert fra 2018 til 2020. I samme rapport skriver NHR: «Andelen ble redusert fra 44,8 % i 2019 til 43,7 % i 2020, mens den var på det høyeste i 2018 (45,9 %), etter den store informasjonskampanjen «Prate-Smile-Løfte» som ble gjennomført i 2017». Informasjonskampanjer har effekt. I NHRs årsrapport for 2020 heter det at «analysene viste at informasjonskampanjen hadde effekt, men at resultatene taper seg noe over tid». Derfor, og fordi helsemyndighetene, helseregionene og mange helseforetak, er langt unna å nå målsettingen om hvor raskt man bør ringe 113 ved slagsymptomer, må «Prate-Smile-Løfte»-kampanjen gjentas og forsterkes.

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2022, Prop. 1 S (2021-2022)

_{Den norske tannlegeforening (NTF) er en profesjons- og fagforening for landets tannleger. NTF mener at tannhelsetjenesten må bidra i forebyggende og helsefremmende arbeid og dette arbeidet må være en viktig del av fremtidens tannhelsetilbud til befolkningen. Det er sosial ulikhet i oral helse og udekket behov for tannhelsetjenester er størst blant permitterte, arbeidsledige og personer med lav utdannelse og lav lønn. Dette må bekjempes gjennom målrettede tiltak for sosial utjevning.}

Den norske tannlegeforening (NTF) takker for muligheten for å fremme innspill til forslag til Statsbudsjett 2022. NTF gratulerer alle stortingsrepresentantene som nå har fått plass i denne viktige komiteen og ser frem til videre samarbeid gjennom stortingsperioden. Vi ser frem til å møte til høring i komiteen og fremmer med dette forslag som;

• Anmoder regjeringen å sette i gang med en helhetlig gjennomgang av hele tannhelsetjenesten, som inkluderer både tannhelsetjenesteloven, folketrygdens stønadsordning og andre prosjekter i tannhelsetjenesten inkludert organisering og finansiering av tjenesten
• Støtter og styrker satsningen på TOO-ordningen (tortur, overgrep – og odontofobi)
• Sikrer ordinær prisjustering og regulering av folketrygdens takster for tannbehandling
• Stopper tannhelseprosjektet i Agder og på Romerike

Helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten

Satsninger og forslag innen tannhelseområdet presenteres hovedsakelig i kapittel Programkategori 10.70 Tannhelse og under Post 72 i kapittel om Programkategori 30. 120 Spesialisthelsetjenester mv. Statsbudsjettet beskriver i hovedsak den generelle situasjonen for tannhelsetjenestene, igangsatte prosjekter og utredninger, gjennomførte evalueringer og fremtidige forslag til satsning, styrkinger og endringer i organisering og finansiering av tjenestene. Videre referer statsbudsjettet til en bebudet stortingsmelding om tannhelse, som en oppfølging av Blankholmutvalgets utredning og regjeringens påfølgende Prioriteringsmelding.

Den norske tannlegeforening er av den klare oppfatning at statsbudsjettforslaget og den nå avgåtte regjeringens stykkevis og delte tilnærming til tannhelseområdet er svært uheldig. Det finnes ingen overordnet strategi eller plan for utvikling av tannhelsetjenesten og hvordan den sosiale ulikheten i oral helse skal utjevnes. Først og fremst mangler vi kunnskap om den orale helsen i befolkningen og om hvordan tannhelsetjenesten i dag fungerer, og det er etter NTFs syn avgjørende at det gjennomføres en helhetlig gjennomgang av alle deler av tannhelsetjenesten i Norge. Den må inkludere både tannhelsetjenesteloven, folketrygdens stønadsordning og andre prosjekter i tannhelsetjenesten, inkludert organisering og finansiering av tjenesten.

Gjennomgangen bør danne grunnlag for en styrket tannhelsetjeneste for fremtiden og legge til rette for riktig finansering og organisering av tannhelsetjenestene, basert på befolkningens behov, og dessuten bidra til å til å utjevne sosial ulikhet i oral helse.

NTF ber Stortinget anmode Regjeringen om en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten.

Styrking av TOO-ordningen

NTF støtter opp om satsningen som nå gjøres for å styrke finansieringen av tannhelsetjenestetilbudet rettet mot tortur- og overgrepsofre, og personer med alvorlig angst for tannbehandling (odontofobi), men vi mener at det er uakseptabelt at disse midlene tas fra folketrygdens stønadsordning.

TOO-ordningen er et viktig og sårt tiltrengt tilbud for mange, men står i dag svakt flere steder da det er store regionale variasjoner i tilbudet som gis når det gjelder ventelister. NTF vil dessuten understreke at ordningen må videreutvikles og tilpasses behovet. Videre må kompetansen, også i privat sektor, utnyttes bedre enn det som er tilfelle i dag. Evalueringsrapporten som ble levert sommeren 2021 peker på flere forbedringspunkter som vi forventer følges opp i den videre utviklingen av ordningen. NTF vil også påpeke at en ordning som baserer seg på Stortingets årlige budsjettvedtak ikke er fordelaktig eller hensiktsmessig for brukerne av tilbudet. Det bør vurderes om disse pasientene heller skal sikres rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. En slik vurdering bør inngå i en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten.

NTF ber Stortinget opprettholde og styrke satsningen på TOO-ordningen.

Ordinær prisjustering og takstregulering

Den norske tannlegeforening er meget kritisk til budsjettforslaget som medfører en underregulering av satsene for tannbehandling i 2022. Forventet prisøkning er 2,6%, mens satsene for tannbehandling foreslås justert med 1,7%. Mellomliggende 0,9%, tilsvarende 20 millioner kroner, foreslås flyttet fra post 72 i kapittel om Programkategori 30. 120 Spesialisthelsetjenester mv. til styrkingen av TOO-ordningen under kapittel Programkategori 10.70 Tannhelse, post 70.

Gjennom de siste 8 årene har Regjeringen Solberg spart, underregulert og omplassert midler i tannhelsetjenestene for nær 600 millioner kroner. Folketrygdens stønadsordning er betydelig svekket noe som medfører at pasientene har fått økte utgifter år etter år. Forslag om ny underregulering vil denne gang medføre at vanlig pasienter må ta regningen for å finansiere sårbare pasienter under TOO-ordningen. Å sette to pasientgrupper opp mot hverandre på denne måten er ikke heldig. Et slikt null-sums-spill bidrar heller ikke til å styrke tannhelsetjenesten.

NTF ber Stortinget fullfinansiere takstregulering med forventet prisvekst av 2,6%.

Stopp tannhelseprosjektet i Agder og på Romerike

NTF ber Stortinget stanse prøveprosjektet for Agder og Romerike. Målet for dette prosjektet, som har en ramme på 42 millioner, er å styrke tannhelsetilbudet til personer som mottar hjemme-sykepleie eller bor på sykehjem. Disse pasientene har i dag en lovfestet rett på et tilbud fra den offentlige tannhelsetjenesten, og man burde sikre at pasientene får disse rettighetene, i stedet for å sette i gang et slikt svært begrenset prosjekt. Prosjektet bør eventuelt inngå i en helhetlig gjennomgang av hele tannhelsetjenesten. NTF er sterkt kritisk til prosjektets innretning og mener at disse midlene heller bør brukes på NTF er sterkt kritisk til prosjektets innretning og mener at disse midlene heller bør brukes på å sikre satsningen på TOO-ordningen (20 millioner) og på en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten.

NTF ber Stortinget stoppe tannhelseprosjektet i Agder og på Romerike og bruke midlene på å sikre satsningen på TOO-ordningen (20 millioner) og på en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten.

Avslutningsvis ønsker NTF å gjøre oppmerksom på at e-helsesatsingen på tannhelsefeltet er svak og at det har skjedd svært lite de siste årene. E-resept er fortsatt bare tilgjengelig for et fåtall av tannlegene i offentlig sektor, og det er mangel på elektronisk kommunikasjon med den øvrige helsetjenesten

For ytterligere informasjon ta kontakt med:

President Camilla Hansen Steinum, 99 69 71 20 / chs@tannlegeforeningen.no

Rådgiver Christian P. Fjellstad, 90 09 23 09 / cf@tannlegeforeningen.no

Programkategori 10.10 folkehelse

Kap. 714

I statsbudsjettet blir det påpekt at «sosial ulikhet i helse og levekår fortsatt [er] en utfordring» og at «[r]egjeringen vil legge til rette for at enkeltmennesket blir sett i et helhetlig livstidsperspektiv, hvor særlig tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger». FO vil påpeke at folkehelse handler om å se innbyggerne i en helhetlig kontekst, der målet er å se hvordan individ og samfunn kan dra vekselvirkninger av hverandre, og at man ikke kan kun fokuserer på enkeltindivid og diagnoser.

FO vil spesielt påpeke at psykososial trygghet og forebyggende sosialt arbeid er forutsetninger for en god folkehelse, og at det må være et satsningsområde for å redusere sosiale helseforskjeller. FO mener at for å få bukt med sosiale forskjeller i helse og levekår må det arbeides bredt og tverrfaglig. Regjeringen har vektlagt satsning på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og barnehager og skoler i form av barnehagenorm og lærernorm. Dette er positivt, men FO mener det er behov for en tilsvarende satsning og krav til ansatte med sosialfaglig kompetanse, blant annet miljøterapeuter i skolen. Dette må den nye regjeringen ta innover seg i forbindelse med blant annet opptrappingsplan av helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Kommunene har en lovpålagt oppgave med å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Oppgaven kan ikke løses uten vernepleiefaglig og sosialfaglig kompetanse, og dette må tydeliggjøres ved at profesjonene blir lovpålagte i kommunene på lik linje med lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesøster, ergoterapeut og psykolog.

FO anbefaler:

• Øk andel ansatte med sosialfaglig kompetanse i kommunalt forebyggende arbeid, i barnehage, skole, videregående skole og nærmiljøarbeid.
• Sosionomer og vernepleiere må bli lovpålagte profesjoner i helse- og omsorgstjenesteloven.

Programkategori 10.30 spesialisthelsetjenesten

Kap 733 habilitering og rehabilitering

Personer med utviklingshemming får ikke helse- og omsorgstjenestene de har behov for og krav på. Kvaliteten på tjenestene er lav^[1]. Tjenestene er ikke individuelt tilpasset, og det er alvorlig kompetansemangel. Personer med utviklingshemning har svakere rettssikkerhet og dårligere levekår enn øvrig befolkning. Regjeringen har fortsatt ikke levert på Stortingets anmodningsvedtak i juni 2018 om en Stortingsmelding om menneskerettigheter og likeverd for personer med utviklingshemming.

FOs kartlegging av kompetanse i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming[1]. viser at kun 10,7 prosent av ansatte er vernepleiere, til tross for at utdanningen er målrettet for arbeid med denne gruppen. Nesten 30 år etter ansvarsreformen for utviklingshemmede med mål om normalisering og gode levekår er dette nedslående. En forutsetning for å lykkes er kompetanse i tjenestene. Det er positivt at regjeringen vektlegger behov for vernepleiere i kommunale helse og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester i forslag til statsbudsjett. Men vi registrer at det i beskrivelser av planlegging for kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten vises til SSBs framskrivninger som viser mulig knapphet på særlig sykepleiere og helsefagarbeidere fram mot 2035. FOs undersøkelse viser stor vernepleiermangel, og behov for 20 000 nye vernepleiere. Vernepleiere har en helse- og sosialfaglig kompetanse som er nødvendig også overfor andre brukergrupper enn utviklingshemmede, og i hele helse- og omsorgstjenestene.

FO mener en kompetansenorm må til i kommunale helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede. Minimum 70 % av ansatte må ha relevant helse- og sosialfaglig utdanning, hvorav hovedtyngden må være vernepleiere. Det betyr økning i antall stillinger med krav til kompetanse på høgskolenivå. Dette er nødvendige endringer når CRPD inkorporeres i norsk lov og stiller krav til tjenestekvalitet og kompetanse i tjenestene.

FO anbefaler:

• Minimum 70 prosent av ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming må ha relevant helse- og sosialfaglig utdanning på høgskolenivå, hvorav hovedtyngden må være vernepleiere.

• En langsiktig og helhetlig opptrappingsplan for å styrke levekår og tjenester til personer med utviklingshemning 

Kap 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Tilstrekkelig kompetanse og kvalitet i tjenestene er vesentlig for å skape pasientens helsetjeneste. FO ser en klar tendens til at helsefaglig personell prioriteres i både spesialisthelsetjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. For å sikre at pasientene får den beste helhetlige behandlingen som mulig mener vi sosialfaglige profesjoner og kompetanse må brukes og prioriteres i større grad. Det handler blant annet om å sørge for et helhetlig behandlingsløp som inkluderer somatikk, psykisk helse, økonomi, bolig, andre sosiale problemstillinger, sømløse overganger fra spesialisthelsetjenesten og kommunen, behandling og rehabilitering osv. Sosialfaglig personell er ikke vurdert i framskrivningen av helsepersonell, og det er klart sosialfaglige profesjoner kan redusere den forventede sykepleiermangelen. Videre er flere oppgaver som sosialfaglig personell utfører i spesialisthelsetjenestene ikke målbare i innsatsstyrt finansiering (ISF). Dette kan føre til nedprioritering av barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere og bli salderingspost lokalt.

FO anbefaler:

• Spesialisthelsetjenesten må ivareta sosialfaglig perspektiv. Andelen sosialfaglige stillinger i barne- og ungdomspsykiatrien, psykisk helsevern for voksne, rusomsorgen og somatikken må økes.

Programkategori 10.60 helse- og omsorgstjenester i kommunene/

FO støtter at regjeringen lovfester barnekoordinatorer. FO har kjempet for en slik ordning i flere år, men håper på sikt at en slik koordinator ikke blir begrenset på alder, men også kan være en rettighetskoordinator for voksne.

Kap. 765 psykisk helse, rus og vold

FO støtter at det skal etableres kommunale rådgivende enheter for russaker, men mener 100 millioner kroner ikke vil være nok til å ivareta riktig kompetanse og innhold i enheten. Enhetene skal bistå personer med hensikt å få dem ut av et liv i aktiv rus. Sosiale problemer trenger sosialfaglig kompetanse og det er viktig at enhetene har nok ansatte med denne kompetansen.

FO støtter videre at det settes av 200 millioner kroner for å ivareta barn og unges psykiske helse. Barn og unge har betalt en uforholdsmessig høy pris under pandemien, og derfor er det viktig med en satsing på dette. FO støtter en satsning på FACT-ung team, men det er vel så viktig med en satsning på forebyggende aktiviteter som lavterskeltilbud, både oppsøkende og andre tiltak. Det er også viktig å satse på aktiviteter vi allerede har fremfor å etablere nye prosjekt. Et godt tiltak er få flere miljøterapeuter inn i skolen.

FO anbefaler:

• Styrk og øremerk bevilgninger til psykisk helse og rusfeltet

Programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse

Kap. 783

Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer

FO mener det er på høy tid med autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. Autorisasjon vil bidra til økt rettsikkerhet for brukerne av tjenestene barnevernspedagoger og sosionomer arbeider i. FO har tidligere regnet ut at drift av en autorisasjonsordning vil ligge på i underkant av 1,5 millioner kroner årlig.

FO anbefaler:

• Sett av midler til autorisasjon

Programkategori 30.50

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Regjeringen foreslår å øke egenandelene betydelig i budsjettet for 2022, fra 2460 til 2921 kroner, en økning på 416 kr. Regjeringen foreslår å fjerne bagatellgrensen på 200 kr, men FO mener det betyr lite når alle får økte egenandeler. Å få tilbake penger fra første krone, oppveier ikke for belastningen mange vil oppleve ved å få en ekstrakostnad på 416 kroner.

FO anbefaler:

• Egenandelen skal ikke økes mer enn tilsvarende konsumprisindeks.

[1] https://www.fo.no/getfile.php/1330664-1598358898/Filer/Rapport%20komp%20i%20tjenester%20til%20utviklingshemmede.pdf

Innspill til kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv.

Fotballstiftelsen vil med dette takke for den støtte vi har mottatt til arbeidet med og for gatelagene. Dette både gjennom tydelige og gode tilbakemeldinger og aller mest gjennom plassen Fotballstiftelsen har fått i det foreslåtte budsjettet.

Vi har en utprøvd og dokumentert modell som har utviklet Fotballstiftelsen til å være Idretts-Norges største samfunnsprosjekt. Behovet for dette aktivitetstilbudet for mennesker med rusrelaterte utfordringer har vært stort, ekstra så gjennom en pandemi som har rammet våre sårbare grupper ekstra hardt. Samtidig ser vi at både fotballklubber evner og lokale myndigheter ønsker etableringer flere steder – vitende om at prosjektet gir resultater.

Dette gjør at vi ved inngangen til 2022 vil være 28 etablerte gatelag fra alle landets fylker. Det er en økning på 7 gatelag, altså 33 prosent fra 2019. Samtidig er det foreslåtte beløpet i statsbudsjettet for 2022 det samme som Fotballstiftelsen mottok (via direktoratet) i 2019.

Vi vil understreke vår store takknemlighet for de foreslåtte 18 millioner kroner – og ikke minst den forutsigbarhet det gir for vår satsing på disse våre mest sårbare og noen av dem som står lengst unna samfunnet for øvrig. Samtidig er det viktig for oss å tydeliggjøre behovet for at tilskudd følger økningen i aktivitet og den organisasjon og oppfølging det krever av både ansatte, opplegg og oppfølging.

Vi har over tid vist at Fotballstiftelsen leverer betydelig tilbake. Fotballstiftelsens visjon er «en bedre hverdag med flere dager uten rus». Hver eneste uke leverer vi 4.000 rusfrie timer gjennom faste aktiviteter som en integrert og ekte del av byens og regionens fotballstoltheter.

Enda viktigere er at aktiviteten åpner for store endringer for den enkelte. Klubbenes posisjon forsterker disse mulighetene, og siden Fotballstiftelsen ble etablert i 2015 har vi nå passert 400 spillere som har kommet over i lønnet arbeid eller skole – mens et tilsvarende antall har kommet ut i arbeidstreningsprosjekter. Bare i 2020 kom 130 mennesker over i enten lønnet arbeid, skole eller arbeidstreningsprosjekter.  

Dette gjennom en utviklet modell ledet gjennom Fotballstiftelsen, som er paraplyorganisasjonen som koordinerer aktiviteten for gatelagene i norske toppfotballklubber. Vi har altså vokst kraftig de siste årene, og er nå etablert med gatelag i alle landets fylker. Bare under pandemien har syv nye klubber etablert et godt gatelagsprosjekt. Ved utgangen av 2021 vil 28 gatelag være en del av et prosjekt som oppnår fantastiske resultater for mennesker med rusrelaterte utfordringer. Dette gjør Fotballstiftelsen til Idretts-Norges største samfunnsprosjekt.

Utgangspunktet er et profesjonelt lavterskel aktivitetstilbud med faste fotballtreninger to-tre ganger hver eneste uke. Rundt dette syr vi opplegg for kosthold, arbeidstrening og diverse prosjekter. Vi har nå rundt 800 spillere som gjennom nye rutiner og gode aktiviteter får mulighet til å bygge et liv det går an å leve rusfritt i – og med det skapes grunnlag for varig endring.

Vår satsing handler om å skape grunnlag for de personlige seirene utenfor banen. Fotballens egenart og klubbenes posisjon gir unike muligheter til fysisk form, lagstilhørighet, mestring og stolthet. Men dette er fortsatt bare utgangspunktet. Målet er varig endring og det å få mennesker ut i arbeid.

Vi ser altså at vi lykkes meget godt. Klubbene er gode arbeidstreningsplasser, mens deres samarbeidspartnere og bedrifter rundt åpner døren for spillere som har tatt steg og er moden for det. Og samspillet med rusomsorgen gjør at det hele er faglig fundert, samtidig som det for det offentlige også åpner noen helt nye muligheter.

- Deltagelse på Gatelaget er med på å skape en tilhørighet til lokalsamfunnet som kommunale tiltak ikke gir mulighet for, sier Lise Størkersen, fagrådgiver rus i Asker kommune.

Fotballstiftelsen arbeid og gatelagenes resultater er dokumentert i forskning og lovprist av det offentlige. Vår nylig avgåtte helseminister Bent Høie har omtalt Fotballstiftelsen og gatelagene som «verdens beste ettervern», mens statsminister Jonas Gahr Støre har snakket om at «dette er spillere som har bøyd ryggen, men som nå kan reise seg opp. Fotball har gitt dem en ny hverdag».

Vi vil igjen understreke at vi er enormt glade for den støtte vi har mottatt til vårt arbeid. Vi er nå opptatt av at tilskuddene fra det offentlige følger økningen i aktivitet og antall lag som vi har opplevd de siste årene – slik at vi ikke må begrense aktiviteten, arbeidstreningen og satsingen rundt de enkelte lag – så vel som vurderingen av ytterligere gatelag der det finnes behov.

For Fotballstiftelsen var det derfor en fantastisk nyhet og en viktig milepæl da regjeringen Solberg i august offentliggjorde Fotballstiftelsen er tildelt post på statsbudsjettet for 2022. For oss er denne beslutningen av enorm betydning. Det vil sikre bedre forutsigbarhet for vårt tilbud, mulighet til å langtidsplanlegge prosjekter og forsterke utviklingen av arbeidet. Det vil bety en bedre hverdag for hundrevis av sårbare mennesker, der mange lever langt på siden av samfunnet for øvrig. Dette vil åpne unike muligheter for varig endring for mange.

Fotballstiftelsen ligger inne i budsjettforslaget til helse og omsorgsdepartementet med 18 millioner kroner (kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv.). Det gir et godt grunnlag, men gir samtidig noen utfordringer i det å opprettholde aktiviteten og oppfølgingen for spillerne på våre 28 gatelag. Her er litt om tallene våre fra siste år:

• I 2019: Også da mottok vi 18 millioner fra det offentlige (via Helsedirektoratet og Arbeids- og Velferdsdirektoratet). Den gang utvidet vi til 21 gatelag i løpet av året.
• I 2020 mottok Fotballstiftelsen 19,3 mill, da utvidet til 22 gatelag i løpet av året.
• I 2021 ble støtten redusert til 15,1 millioner kroner, men Fotballstiftelsen har jobbet knallhardt for å skaffe midler til å både opprettholde aktiviteten og øke antall lag i en utfordrende koronatid der vi ser vårt arbeid har vært ekstra viktig. Vi vil ikke klare å opprettholde tilsvarende aktivitet og oppfølging med redusert støtte ett år til.
• I 2022 vil altså antall gatelag til å være 28. Det er altså 33 prosent flere enn i 2019. Sånn sett er et tilskudd på 18 millioner å anse som en tilsvarende prosentvis reduksjon i den offentlige støtten.

Til tross for «storbruksfordeler» og en meget begrenset administrasjon, gir dette noen utfordringer. Omregnet i støtte pr lag og utvidelser i antall aktiviteter vi driver rundt disse, er vi nær en grense for hva dette prosjektet kan håndtere. Det er verdt å understreke at det både er sannsynlig og mulig å øke antall gatelag ytterligere også kommende år. Nye prosjekter innen arbeidstrening- og utvidede samspill mot bl.a. fengsler står klare til å «rulles ut». Det er satsinger vi må nedskalere, samtidig som den daglige aktiviteten og antall støttepersoner også må nedskaleres.

Fotballstiftelsen ba derfor om en øremerking fra HOD i statsbudsjettet for 2022 på kr 25 millioner til Fotballstiftelsens organisering, utvikling og sikring av virksomheten for gatelagene i stiftelsen.  

Sekundært ber vi om at fremtidige budsjetter hensyntar både eksisterende og fremtidige økninger i aktivitet og antall gatelag.

Fotballen tar gjennom Fotballstiftelsen og gatelagene et koordinert og betydelig samfunnsansvar. Vi har lang erfaring og veldokumenterte resultater. Dette gir stor overføringsverdi, synergier og effekt på satsingen på et felt for en svært sårbar gruppe. Fotballen er i en særstilling hva størrelse, mulighet og aktivitet angår. Vi er trygge på at Fotballstiftelsen i kraft av sin erfaring og posisjon og vårt sterke gatelagsfelleskap vil gi betydelig merverdi pr krone. Vår Gatelagsmodell gir store synergier og overføringsverdier mellom gatelagene. Det å fortsette denne samlede satsingen vil både prosjektene, samfunnet og ikke minst våre mange spillere tjene på.

Helse- og omsorgskomitéen

                                                                                               Oslo, 25.10.21

Prop. 1 S (2021-2022)

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

2020 og 2021 har vært ekstraordinære år (også) for Vinmonopolet. Pandemien har på ulike måter påvirket selskapet, ansatte og kunder. Vinmonopolet solgte totalt 115,5 mill. liter i 2020. Dette er en salgsøkning på om lag 40 % målt mot 2019. I koronaperioden (mars 2020 – sept 2021) har økningen vært på 47, 8 %, og dette har blant annet resultert i 8, 4 mrd. mer enn normalt til fellesskapet i skatter og avgifter. Vanligvis har salgsutviklingen vært på rundt + minus en prosent. Salgsøkningen er historisk, og må ses i sammenheng med stans i særlig grensehandelen.  

Lavere konsum

Det er verdt å merke seg at en av fire nordmenn oppgir at de drikker mindre alkohol enn før pandemien. Færre enn én av ti drikker mer. Dette er funn som har vært gjennomgående under pandemien (Opinions koronamonitor, SSB, FHI). Men; hver tredje nordmann (33 %) sier ja til at de normalt ville handlet mer alkohol i utlandet eller på taxfree, dersom det ikke hadde vært for koronasituasjonen (Opinions koronamonitor). Med andre ord; det er grunn til å anta at nordmenn hamstrer mer under normale forhold.

Skal vi beholde flest mulig av kundene, arbeidsplassene som er kommet til under koronaperioden, (Vinmonopolet økte opp bemanningen med ca. 10 %) norsk produksjon og verdiskaping, må vi gjøre noe med avgiftsnivået på alkohol.

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/06/15/polkoer-ga-mange-mer-arbeid/

Siden 2013 har brennevinsavgiftene økt med 20 % og vin/øl med 8 %.

I Prop 1 S sies det dessuten: "For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov".

Etter vår mening betyr det blant annet at åpningstidene må utvides og dermed likestilles med ølsalget. Det er konkurransevridende med ulike åpningstider for alkohol, og folk blir noe oppgitt når det eneste som er stengt på handlesenteret, er Vinmonopolet.

Avgift på alkohol ( kap. 5526, post 70)

Før pandemien trodde vi at vi visste hvor stor grensehandelen var; nå vet vi at den var enorm. Pandemien førte til mer handel i Norge, noe som har gitt flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon, og mange milliarder ekstra til fellesskapet. I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det likevel på nytt å øke alkoholavgiftene. Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde et reelt salg på polet, norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping.

Den avtroppende regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 1,3 og 1,4 % (såkalt indeksering). Koronatiden har gitt oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang. SSB melder om mer eller mindre fraværende grensehandling i koronaperioden Grensehandel (ssb.no)  De høye, norske alkoholavgiftene bidrar normalt i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig. Det norske budsjettet må derfor nok en gang i k k e være en gavepakke til Systembolaget og svensk handel. Norske forbrukere bør få beskjed i form av ingen økning i alkoholavgiftene om at det er viktigere å handle i Norge fremfor i Sverige. Vi ser nå nedgang i det innenlandske salget (Vinmonopolet er minus 5 % i september), og svenskene har igjen helsides annonser i norske medier.

Den nye regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen at den vil:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

VBF ber Stortinget om å reversere forslaget om å øke alkoholavgiftene.  Vi mener at det norske avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer, gradvis må harmoneres med det svenske for å motvirke handelslekkasjer. I tillegg bør taxfree-kvoten reduseres til nivået før 1.7.2014 for ytterligere å støtte norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Disse og flere tiltak bør ses på i et utvalg med bakgrunn i Hurdalsplattformen.

VBFs anbefaling for å styrke Vinmonopolet og norske arbeidsplasser:

• Styrke Vinmonopolet ved at avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Likestille åpningstidene på alkoholsalget i butikk og Vinmonopolet
• Følge opp Hurdalsplattformen med et utvalg som ser på tiltak for å få ned grensehandelen

"Foreldrene mine skilte lag da jeg var to måneder, og de første årene bodde jeg sammen med mamma og den ni år eldre halvsøsteren min. Det var søsteren min som oppdro og tok vare på meg. Det var hun som sto opp om natten når jeg gråt, og som fikk meg opp om morgenen.

De første årene tenkte jeg ikke særlig over at mamma drakk. Jeg var vant til lukten og trodde det var normalt. Men da jeg gikk i tredje eller fjerde klasse, endret livet seg. Storesøsteren min hadde flyttet ut, det kom en stefar inn i bildet, sammen med ham eskalerte alkoholforbruket til mamma. Så da var jeg der alene med dem og drikkingen."

- Historie fortalt til Av-og-til sommeren 2021

Viktigere enn noen gang

Mange tusen barn i Norge har tilsvarende opplevelser som gutten i historien over. Det siste halvannet året har mange av dem fått det verre. Restriksjoner knyttet til pandemien har ført til at voksne har drukket mer hjemme, mer i hverdagen, og mer sammen med barna sine. Samtidig har skole- og fritidstilbud for barn og unge i perioder vært redusert eller nedstengt. Det har gjort utfordringene større – både for barna og for de voksne som drikker for mye.

Reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet er en av bærebjelkene i den norske alkoholpolitikken, og noe som forener alle partier. Av-og-tils arbeid ligger i kjernen av dette oppdraget. Vi jobber ikke for at folk skal slutte å drikke alkohol, men for at vi alle skal ha et reflektert forhold til hvordan vi drikker. Enten det er for vår egen helse, for å beskytte barn eller når vi er på sjøen. Vi jobber for en tryggere hverdag for store og små. Verktøyet vårt er informasjon og kunnskap. Og det fungerer.

Av-og-til takker for tilskudd i statsbudsjettet for 2022 i kapittel 714, post 70. Tilskuddet er et viktig bidrag, blant annet for å nå WHO-målet om å redusere alkoholforbruket med minst 10 prosent innen 2025. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skade i Norge. Mange rammes, både de som drikker for mye selv og de som berøres negativt av andres drikking. I tillegg får alkoholbruken enorme samfunnsøkonomiske konsekvenser, i form av økte utgifter til helsevesen, NAV, politiet og andre samfunnsinstitusjoner. Særlig er kostnadene knyttet til helse store. Alkoholbruk øker risikoen for å utvikle omtrent 200 fysiske og psykiske sykdommer. Blant annet gir alkohol økt risiko for flere kreftsykdommer, inkludert to av kreftformene som tar flest liv i Norge: Brystkreft og tarmkreft. Likevel kjenner en svært liten del av befolkningen til denne sammenhengen. For eksempel vet bare 7 prosent vet at alkohol øker risikoen for å utvikle brystkreft, mens 22 prosent kjenner til sammenhengen mellom alkoholbruk og tarmkreft.

Nesten 1 av 10 barn vokser opp i hjem med alkoholproblemer

Anslag fra Folkehelseinstituttet viser at nesten 90.000 barn vokser opp i hjem med alkoholproblemer. Det tilsvarer nesten 1 av 10 norske barn. Derfor jobber vi hver dag for å bevisstgjøre voksne. For å få dem til å tenke over hvor mye de drikker, slik at barna slipper, og for at de skal tørre å gjøre noe hvis de er bekymret for et barn.

Våre kampanjer måles jevnlig, og de har effekt. Filmene våre blir sett av millioner hvert år, og ifølge en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons Analyse, la 40 prosent av befolkningen merke til sommerens kampanje om foreldre og alkohol. Fire av ti sier også at de er helt eller delvis enige i at kampanjen kan bidra til at de endrer alkoholvaner når barn er tilstede. Dette er et viktig bidrag for å sikre at færre barn opplever at mamma eller pappa drikker for mye.

I tillegg til kampanjene våre, er arbeidet med å forenkle og tilgjengeliggjøre forskning og kunnskap om alkohol en viktig del av arbeidet vårt.  Av-og-til har de siste tre årene mangedoblet antall lesere på www.avogtil.no og hver uke er over 50. 000 inne på nettsiden vår for å lese om hva de kan gjøre hvis de bekymret for seg selv eller noen de kjenner. Ved hjelp av digitale verktøy som promillekalkulator og selvhjelpstester jobber vi systematisk med å få folk til å reflektere over, og endre, egne drikkevaner.

Kommuner og frivilligheten er viktige partnere for å sikre alkovett

Av-og-til har utarbeidet en samarbeidsmodell med kommuner over hele Norge. Gjennom Av-og-til Lokalt får kommunene en lokaltilpasset modell for å gjennomføre god forebygging. Mange aktører blir mobilisert for å jobbe med forebygging, som for eksempel helsestasjoner, barnehager og skoler, politi, frivillige organisasjoner og idretten. Arbeidet blir tilpasset lokale behov, og er et viktig bidrag i det kommunale, rusmiddelpolitiske arbeidet.

Dette arbeidet har vært et viktig satsningsområde for oss de senere årene. Samarbeidet er populært. I dag bor nærmere 1,2 millioner nordmenn i en kommune som samarbeider med Av-og-til. De siste årene har vi som følge av økt støtte jobbet målbevisst med å få inn flere og større kommuner i samarbeidet. Nå omfatter det blant annet Stavanger, Fredrikstad og Bærum.

Vi kan gjøre mer

Vi skal bruke tildelingen til å sikre et enda bedre forebyggende arbeid, som når enda flere. Det er et viktig bidrag til bedre folkehelse i Norge. Samtidig kan vi utrette enda mer med økte midler. Vi kan:

• Ønske flere kommuner velkommen inn i samarbeidet Av-og-til Lokalt.
• Stadig utvikle kvaliteten i Av-og-til Lokalt, til tross for økning i samarbeidskommuner.
• Utvikle flere kampanjer og verktøy for å utfordre folk på hvordan alkoholvanene påvirker dem selv og de rundt dem.

Om det åpnes for å øke midlene våre, er Av-og-til en aktør som gjennom flere år har vist seg å kunne bidra til økt alkovett blant nordmenn.

Spørsmål?

Vi er tilgjengelig for å svare på spørsmål enten på epost eller telefon. Ta gjerne kontakt med meg.

Med vennlig hilsen

Katrine Gaustad Pettersen
Fung. generalsekretær
katrine@avogtil.no
940 18 856

Kap. 762 Primærhelsetjeneste, Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgning til ABC-perm om diabetes gjennom Nasjonal diabetesplan

Diabetes utgjør en betydelig helseutfordring i Norge. Opp mot 345 000 personer lever med sykdommen i dag og antall tilfeller av diabetes type 2 har fordoblet seg de siste 20 årene. Kapasiteten og kompetansen i helsetjenesten har ikke holdt tritt med denne utviklingen, noe som har ført til et stadig mer fragmentert behandlingstilbud. En gruppe som er særlig utsatt er eldre med diabetes.

Stadig flere lever lenge med diabetes og andelen stiger med alderen. Det er forventet at antall eldre med diabetes vil fortsette å stige i årene framover. Forekomsten av diabetes er rundt 15-16 % blant eldre som bor på sykehjem og 24 % blant de som følges opp i hjemmesykepleien. Eldre med diabetes kan ha tilleggsutfordringer knyttet til komorbiditet, polyfarmasi, kognitiv svikt, skrøpelighet og vekttap som igjen påvirker diabetesen.

Studier har avdekket store kunnskapshull, mangler i rutiner og etterlevelse av faglige retningslinjer for diabetes, ved flere av landets sykehjem. Mange eldre med diabetes står derfor i fare for overbehandling, underbehandling eller ingen behandling i det hele tatt. Dette fører til nedsatt livskvalitet, forverring av psykisk og fysisk helse og økt risiko for tidlig død.

Det er på høy tid å styrke helsetjenestene for eldre med diabetes. I samarbeid med Aldring og helse har Diabetesforbundet vurdert ABC-opplæringen som et egnet tiltak for å øke kompetansen om diabetes blant de som jobber på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester. ABC-permer er en velkjent og vellykket modell med god spredning i nesten alle landets kommuner. Dette er også tiltak som er i tråd med Kompetanseløft 2025 hvor ABC-opplæring er et prioritert tiltak for å øke kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Diabetesforbundet ber komiteen om å øke bevilgningen til Nasjonal Diabetesplan med 2 millioner, til totalt 6 mill. kroner. De nye midlene skal øremerkes til å utarbeide en opplæringsperm om diabetes, innunder Eldreomsorgens ABC.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste, Post 21 Spesielle driftsutgifter,

Oppfølging av tiltak i Nasjonal diabetesplan

Diabetesforbundet har over tid sett en negativ utvikling i kapasiteten ved diabetespoliklinikkene. Allerede i 2015 viste en kartlegging fra Diabetesforbundet at det er knapt med ressurser i poliklinikkene, noe som fører til dårligere oppfølging av personer med diabetes. Fagmiljøene peker på samme utfordring.

Personer med diabetes type 1 skal følges opp i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også personer med diabetes type 2 med dårlig blodglukosekontroll eller kompliserende tilleggssykdom. Antall diabeteskontroller i løpet av et år skal tilpasses den enkeltes behov. Mange får ikke de kontrolltimene de trenger og det kan gå lang tid mellom hver kontroll. Det er også i ferd med å skje et generasjonsskifte blant endokrinologer, mange pensjoneres uten at det står nye krefter klare til å ta over. Mange steder er det også få diabetessykepleiere. Vi er bekymret over at tilgangen til rett kompetanse blir vanskeligere, samtidig som pasientpopulasjonen øker.

Nasjonal diabetesplan (2017–2021) slår fast at helseregionene i løpet av planperioden skal få i oppdrag å kartlegge bemanning og kompetanse ved diabetespoliklinikkene, for å få oversikt over ressursbehovene i årene som kommer. Etter fire år er dette oppdraget enda ikke gitt.

Diabetesforbundet ber om at helseregionene får i oppdrag å kartlegge bemanning og kompetanse ved diabetespoliklinikkene i tråd med punkt 7.8.4 i Nasjonal diabetesplan 2017-2021. Resultatene fra kartleggingen må resultere i en plan for å sikre nødvendig bemanning og kompetanse.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling, Post 72 Egenandelstak

For 2022 økes egenandelstaket fra 2460 til 2921 kr. Dette innebærer en økning på 461 kroner. For de med god økonomi kan dette virke som en ubetydelig sum, men for mange med kronisk sykdom vil dette merkes på økonomien. Regjeringen forsøkte også i fjor å øke egenandelen betydelig, men dette ble nedstemt av Stortinget etter innspill fra flere pasient- og brukerorganisasjoner. Diabetesforbundet er skuffet over at man på ny foreslår å øke utgiftene for en sårbar gruppe.

Personer med diabetes har ofte store utgifter til helsetjenester og medisiner. Diabetes type 2 har også en tydelig sosial gradient og risikoen for å bli ufør og senere minstepensjonist er høyere hos de som lever med denne sykdommen. Diabetesforbundet mener at samfunnet, og den politiske innretningen av helsetjenesten, må vise solidaritet for personer med kronisk sykdom, ikke bidra til å skape tilleggsutgifter og økte forskjeller.  

Diabetesforbundet ber komiteen om å avvise forslaget om økt egenandel og sørge for at den ikke økes mer enn tilsvarende konsumprisindeksen.

Kap. 2751 Legemidler mv., Post 70 – Legemidler

I budsjettet er det lagt inn følgende midler til tiltak og innsparinger på legemiddelområdet som vi mener truer pasientsikkerheten:

• Bytte av biotilsvarende legemidler som vil medføre en innsparing for folketrygden i 2022 på om lag 35 mill. kroner.
• Innsparing på 8,5 mill. kroner gjennom informasjons- og kontrolltiltak rettet mot legers rett til å reservere sin pasient mot bytte av legemidler i apotek.
• Bevilgning på 11 mill. kroner til gjennomføring av pilot på anbud av legemidler som anses som terapeutisk likeverdige.

Legemiddelverket vurderer nå å innføre bytte av biotilsvarende insulin på apotek. Diabetesforbundet er imot dette, da det vil øke risikoen for feilbruk og feildosering av insulin - et legemiddel som er livsviktig, men også livsfarlig ved feilbruk. Tiltak som går i retning av å stramme inn legenes mulighet til å reservere mot bytte av legemidler i apotek strider mot prinsippet om persontilpasset medisin. Det begrenser også legenes handlingsrom til å vurdere hver enkelt brukers behov.

Det kommer stadig nye legemidler som har positive bivirkninger på diabetesrelaterte komplikasjoner. Legemidlene som tilbys i dag har unike funksjoner som vi trenger for å behandle en voksende brukergruppe. Vi frykter at anbud på legemidler vil være til hinder for innovasjon, og at nye preparater som utvikles ikke blir tilgjengelig for personer med diabetes i Norge. Dårligere tilgang til effektive legemidler kan også koste samfunnet enorme summer.

Diabetesforbundet ber komiteen om å fjerne tiltak i budsjettet som svekker legenes reservasjonsrett, redusere forventede innsparinger i bytte av biotilsvarende legemidler samt oppfordre Legemiddelverket til økt brukermedvirkning i prosesser som omhandler endringer på legemiddelområdet.

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2022

Helse- og omsorgskomiteen  4.november

Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik

Telefon: 400 63 500     E-post: akf@forskningsradet.no

Staten fortsetter å inndra eller omdisponere midler fra Forskningsrådets avsetninger for femte år på rad. Det er i ferd med å føre til full brems i utlysning av midler de nærmeste årene. Inntektsnivået fra 2020 blir videreført i 2022, men inntektstapet på 1,7 mrd. kroner medfører i verste fall at hele årsbevilgningen til noen områder kun går til dekning av inngåtte forplikter. Forskningsrådet har totalt 27 mrd. kroner i framtidige kontraktsfestede forpliktelser overfor forskningsmiljøene, bedrifter og offentlig sektor. Reduksjonen i tidligere års forskningsbudsjetter vil få konsekvenser for investeringsnivået fremover. Totalt sett har HODs budsjetter til helseforskningen gjennom Forskningsrådet blitt redusert med nærmere 300 mill. kroner og svekkes ytterligere med dette budsjettforslaget

Pandemien har til fulle vist betydningen av helseforskning og helseinnovasjon. Å svekke finansieringen til helseforskningen samsvarer dårlig med samfunnets behov og politiske signaler på et felt der grunnleggende, anvendt og innovasjonsrettet forskning er viktig for pasientene, samfunnet og verdiskapingen. Det kan føre til tap av viktig kapasitet og kompetanse på et felt der Norge har store fortrinn. Forslaget til budsjett over HOD poster til Forskningsrådet innebærer et bevilgningsnivå som i 2019, før engangskuttene i 2020 og 2021. Forskningsrådets avsetninger er midler som er bevilget og kontraktforpliktet til flerårige prosjekter. Når avsetningene på HODs kapittel og post reduseres, som resultat av ettårige kutt og omdisponeringer, må en større andel av årets bevilgning anvendes til å dekke forpliktelser og det blir mindre midler til utlysning til andre prioriterte formål.

Regjeringen Solberg foreslår en ettårig omdisponering av 20 mill. kroner av avsetningene i Forskningsrådet til global helseforskning. Også disse midlene er allerede bundet opp i pågående prosjekter.  Midlene til global helseforskning vil dermed måtte tas fra andre områder som HOD har prioritert. Situasjonen er den samme for finansieringen til global helseforskning over Utenriksdepartementets budsjett. Forskningsrådet går i minus de nærmeste årene dersom utlysningsnivået opprettholdes. De samme midlene kan ikke brukes to ganger.

Forskningsrådet er positive til at 20 mill. kroner videreføres til satsingen på Kvinners helse og kjønnsperspektivet og at det ligger 20 mill. kroner til Helseinnovasjon (Pilot- helse), selv om behovene er betydelig større enn dette på disse viktige områdene.

Helsedataprogrammet, som blant annet utvikler Helseanalyseplattformen, er en svært viktig infrastruktur for at vi skal få mer igjen for forskningsmidlene. Gode helsedata er et av Norges sterkeste fortrinn og Helsedataprogrammet er avgjørende for effektiv utnyttelse av disse dataene til forskning, og til nytte for helsemyndighetene, helsetjenesten, helsenæringen og for politikkutforming. Målet er å gi myndigheter, forskere og andre som kan skape gevinster for samfunnet effektiv og sikker tilgang til å analysere helsedata på tvers av nasjonale kilder. I budsjettforslaget er det et kutt på 159, 4 mill. kroner i 2022. Det setter dette arbeidet sterkt tilbake. For at Norge skal videreføre satsingen på utnyttelse av helsedata og kunne bidra i det nordiske samarbeidet regjeringen viser til, må Helsedataprogrammet ha rammer til å fullføre utviklingen av Helseanalyseplattformen.

Det er en stor og uheldig ubalanse mellom forskning i og for spesialisthelsetjenesten og forskning rettet mot primærhelsetjenesten i kommunene. Svak organisering av forskning i primærhelsetjenesten hemmer forskning og implementering av ny kunnskap. Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) er rigget for å være et godt instrument for å styrke forskning, innovasjon, implementering og utdanning innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Forskningsrådet håper at anbefalinger fra KSF vil bli fulgt opp med midler over Statsbudsjettet for 2022.

Det er også svært uheldig at det ikke er vekst til grunnleggende langsiktig forskning. Budsjettforslaget innebærer tvert imot at det blir noe reduksjon i midler til utlysing. Forskningsrådet har blitt enige med forskningsinstitusjonene om et nytt fellesløft til tverrfaglig forskning, med et samlet budsjett på 1 mrd. kroner. Dette blir heller ikke finansiert med regjeringens budsjettforslag. Halvparten av de 40 gryteklare prosjektene er innenfor livsvitenskap. Fellesløftet er et spleiselag der hver institusjon selv finansierer halvparten av beløpet det er søkt om fra Forskningsrådet.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon og forslaget innebærer 1,07 prosent av BNP. Det er mindre enn mange land vi konkurrerer med. Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. Dette er tråd med Europakommisjonens anbefaling på 1,25 % for alle EU-land. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 kroner til FoU i 2022.

Når midler til å betale for deltakelse i EUs rammeprogram også trekkes inn fra sektordepartementenes budsjetter til konkurranseutsatt forskning og innovasjon, fører dette til en uheldig vridning i bruken av forskningsmidler på flere sektorområder.

Forskningsrådets budsjetter får samlet sett en realnedgang også i år, etter gjentatte engangskutt på til sammen 1,7 mrd. kroner de siste fem årene. Årets budsjett inkluderer 733 mill. kroner som er ren tilbakeføring av bevilgningsnivået til før engangskuttene i 2021. I tillegg finansieres opptrappingsplanene til teknologiløftet, omstilling og høyere utdanning gjennom nye omdisponeringer av 437 mill. kroner som Stortinget allerede har bevilget til Forskningsrådet, og der midlene allerede er satt i arbeid.

Forskningsrådets forslag til endringer i Prop 1 S (2021-2022)
på Helse- omsorgsdepartementets budsjett:

Kap 780 post 50   Foreslås økt med 20 mill. kroner 

Global helseforskning bør finansieres med vekst og en en ettårig omdisponering av Forskningsrådets avsetninger

Kap 701 post 72   Foreslås økt med 159,4 mill. kroner 

Kuttet til Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse foreslår helt eller delvis reversert, slik at utviklingen av Helseanalyseplattformen kan fullføres i tråd med leveranseplanen.

Dette notatet gir komiteen informasjon om hva og hvem Hjernerådet er, så en punktvis oversikt over våre anliggender for statsbudsjettet, og så begrunnelse for hvert punkt.

Hva og hvem er Hjernerådet

Hjernerådet samler brukerorganisasjoner og fagmiljø som jobber med hjernen. Vi vil ha bedre behandling og rehabilitering for dem med sykdommer, skader eller plagsomme funksjonsforstyrrelser i hjernen/ nervesystemet. Dette gjelder 1 av 3, eller over 30 prosent av befolkningen, eller 1 600 000 nordmenn. Dette er både nevrologiske og psykiske lidelser. Fagfolk sier tydelig at psykisk helse sitter i hjernen, men dette gjenspeiles ikke i politiske dokumenter om psykisk helse. Det er en svakhet. Sykdomsbyrden er stor ved «våre» sykdommer. Mange er kronikere. Behandlingstilbudet er ikke godt nok.    

Hjernerådet er en uavhengig paraplyorganisasjon og har på fem år økt fra 31 til 65 medlemmer. Våre 26 brukerorganisasjoner har totalt over 200 000 medlemmer. De 39 fagmedlemmene deles i tre grupper: 1) Faglige foreninger som Norsk nevrologisk forening og Norsk psykiatrisk forening. 2) Nasjonale kompetanse- og forskningsmiljøer som Mosermiljøet i Trondheim og Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse. 3) Behandlingsinstitusjoner som Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og Sunnaas Sykehus. Ca. 5 000 fagpersoner er knyttet til våre fagmedlemmer. 

Hjernerådet har en aktiv facebookvegg med over 29 250 følgere. Vi gir ut bladet Min hjernehelse. Hjernerådet arrangerer publikumsmøter om hjernen og hjernehelse, samt Hjernehelsekonferansen som hver høst tar opp et nytt hjernetema, i år om hjernen og søvnen.

I budsjettforslaget er Hjernerådet opptatt av:

1. Behovet for økt hjerneforskning
2. Flere pakkeforløp for hjernesykdommer
3. Bedre behandling for migrene- og hodepinepasientene
4. Styrket info-arbeid for nevrologiske sykdommer og skader
5. Behov for en nasjonal rehabiliteringsreform
6. Hjernehelse er folkehelse, hjernesykdom er NCD

Behovet for økt hjerneforskning

Hjernen er det organet i kroppen som vi vet minst om. Ikke rart, for hjernen er den mest kompliserte strukturen i universet. Vi mangler kunnskap om ca. 90 prosent av hjernen, anslår Espen Dietrichs, en nestor blant hjerneforskerne. Manglende kunnskap gir dårlige behandlingstilbud til pasientene. De fleste hjernesykdommene kjenner vi ikke årsaken til, og vi har ikke helbredende kur. Bare forskning kan hjelpe pasientene videre.

Ut fra dette er det merkelig å lese antydningen på side 375 i budsjettet at det skulle være forskning på muskel/skjelett som vi har for lite av. Er det store kunnskapshull her, eller er problemene noe annet?

Behovet for hjerneforskning er stort og må styrkes for pasientenes skyld. Hjernerådet er innforstått med at kvaliteten på forskningssøknadene skal avgjøre hvem som får midler, men Hjernerådet ber om at det gis en politisk føring fra Stortinget at ved ellers like god kvalitet på forskningssøknadene, skal forskningsprosjekt om hjernen nå prioriteres. Dette gjelder forskning kap.780, regionale helseforetak kap. 732, Folkehelseinstituttet kap. 745, forskning på psykisk helse og rus kap. 765, og forsøk og utvikling kap. 781. Samt for Forskningsrådet som ligger på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Flere pakkeforløp for hjernesykdommer

Innføringen av pakkeforløp har gitt økt trygghet og forutsigbarhet til de pasientene som er så heldige å ha pakkeforløp. Det er bra! Men det er få pakkeforløp innen nevrologien. Hjernepasientene opplever ofte utrygghet og uforutsigbarhet. Nevrologien har for dårlig kapasitet. Noen får irreversible nerveskader mens de venter. Hjernerådet ber om at det nå innføres flere pakkeforløp innen nevrologien og psykiatrien. Det er behov for pakkeforløp for migrene/hodepine, ALS, cerebral parese, epilepsi, MS, m.fl. Hjernerådet ber om 5 millioner mer til Helsedirektoratet kap. 740 og spesialisthelsetjenesten kap. 732 for å sette fart på arbeidet.

Pakkeforløp hjem for kreftpasienter som nå utarbeides i Helsedirektoratet, må lages slik at det gjelder alle kronikere, ikke bare kronikere pga. kreft, ellers diskrimineres hjernepasientene.

Bedre behandling for migrene- og hodepinepasienter

Over en million nordmenn er registrert med migrene og hodepine av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine. Av disse har 150 000 kronisk migrene og sterk hodepine.  5-6000 mennesker er særlig sterkt rammet. Migrene/ hodepine er den sykdommen som gir størst invaliditet blant yngre mennesker under 50 år. Kvinner er hardt rammet. Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet vurdert hodepinetilbudet. Vurderingen ble sendt departementet 1. juni i år. Vurderingen og hva som så har skjedd, er ukjent for offentligheten.

Hjernerådet har flere ganger tatt opp med Stortinget det dårlige tilbudet til hodepinepasientene:

1. Fastlegene må få bedre kompetanse om hodepine. Flest pasienter får behandling her.
2. Spesialisthelsetjenesten trenger spisskompetanse og større kapasitet for å ta imot den store pasientgruppen som henvises til dem.
3. Det trengs et tverrfaglig, spisset tilbud for gruppen på 5-6000 med særlig vanskelig hodepine.

Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine som skal gi kompetanse til resten av helsetjenesten, består av én lege og én sykepleier. Hjernerådet ber om 2 mill. til flere stillinger i kompetansetjenesten, kap. 732, og 2 mill. på kap. 781 for å utrede et tverrfaglig spisset tilbud til de vanskeligste pasientene.

Styrket infoarbeid om nevrologiske sykdommer og skader

Tilskuddsordningen til veilednings- og informasjonsarbeid om nevrologiske sykdommer og skader, kap. 761, side 277, har stått stille på 3 mill. i mer enn ti år. Samtidig har behovene på området økt kraftig. Flere får nå sykdommer og skader i hjernen og neversystemet, både nevrologiske og psykiske lidelser. Det er stort behov for informasjon for å forebygge og for å hjelpe folk til å mestre livet med hjernelidelser. Organisasjonene lager bl.a. brosjyrer som sykehusene bruker. Hjernerådet ber om at ordningen økes med 2 millioner, kap. 761.

Budsjettet omtaler at Hjernerådet har høy aktivitet og måloppnåelse. Vi ber om å få økt bevilgning på 300 000 kr, som andre organisasjoner med tilsvarende omtale, kap. 761.

Behov for en nasjonal rehabiliteringsreform

Regjeringen Solberg laget en opptrappingsplan for rehabilitering. De ba KPMG evaluere arbeidet. Evalueringen som kom i juni i år, konkluderte med at rehabiliteringsfeltet er preget av «fragmentering både geografisk og aktørmessig». Riksrevisjonen hadde i 2011 tilsvarende kritikk av Regjeringen Stoltenbergs arbeid. 20 bruker- og profesjonsorganisasjoner og fagmiljø laget i sommer dokumentet «Norge trenger en rehabiliteringsreform». Hjernerådet er blant de 20. Flere miljøer har siden sluttet seg til. Hjernerådet ber komiteen bidra til at den nye regjeringen lager en forpliktende nasjonal rehabiliteringsreform. Dette omfatter kap. 733 rehabilitering, kap. 732 spesialisthelsetjenesten og kap. 762 primærhelsetjenesten. 

Rehabiliteringstilbudene i spesialisthelsetjenesten må ikke bygges ned før det er bygget opp tilsvarende tilbud i kommunene. Tverrfaglig spesialisert rehabilitering for hjernepasienter, må ikke legges til kommunene siden disse ikke har mulighet til å ha den type spesialister som her trengs.

Hjernehelse er folkehelse – hjernesykdom er NCD

Hjernehelse – hvor robust hjernen er – er helt avgjørende for all annen helse. Funker ikke hjernen, funker ikke noe. Det gjelder oss alle. Hjernehelse er folkehelse. Forskerne peker nå på at mange hjernesykdommer har sammenheng med livsstil, som demens, hjerneslag m.fl. I budsjettforslaget er det ansatser til å koble hjernesykdom til folkehelse og NCD, se side 22. Også Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldingen omtalte flere hjernesykdommer, bl.a. demens, migrene, hjerneslag og Parkinson. Hjernerådet vil understreke overfor Stortinget at hjernehelse og hjernesykdommer må komme med i den nye folkehelsemeldingen og NCD-strategien som nå er under utarbeiding, kap. 714 m.fl.

RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet og bidrar med fag- og brukerkunnskap for at flest personer med rusutfordringer skal få de tjenestene de trenger når de trenger dem.

Brukerorganisasjoners rammebetingelser.

Fafo-evalueringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020, viser at satsingen har hatt effekt. Som man kan se av gjennomgangen, så har det vært en signifikant styrking, med flere årsverk, høyere fagkompetanse, økt erfaringskompetanse, og piler som peker i riktig retning på tilfredshet og medvirkning.

Men styrkingen skjer i større framfor mindre kommuner og samtidig som brukermedvirkningen har økt, er det få kommuner som innhenter erfaringer fra brukerorganisasjoner når de utvikler tjenestene sine. Ifølge KS handler dette om at brukerorganisasjonene ikke er godt nok lokalt etablert.

Brukerorganisasjonenes ønskede virkeområde er stort sett i forhold til driftsfinansieringen de mottar. Derfor ender organisasjoner opp med å utvide seg ved hjelp av prosjekter. Noe som fører til at administrasjonen vris fra å utvikle brukermedvirkning i hele Norge, til å fungere som supplerende hjelpetiltak i enkelte kommuner. Flere av prosjektene dekker opp for offentlige ansvar og fører til flere midlertidige og delte stillinger for personer med svak tilknytning til arbeidslivet. Vi ber derfor komiteene medlemmer sikre økt driftstilskudd til brukerorganisasjonene, og mer forutsigbarhet gjennom treårige og indeksregulerte tilskudd.

Havarikommisjon for overdoser.

Under nedstengingen fikk vi se hvor sårbart helsevesenet vårt er, og hvor lite som skal til av flytting av medisinskfaglig personell i forbindelse med beredskapstiltak, før helseforetak skriver ut ruspasienter, med alvorlig opioidavhengighet, midt i en pandemi – til stengte eller reduserte kommunale tilbud. Vi er bekymret for om dette kan ha ført til de rekordhøye overdosetallene i 2020 og ber komiteen merke seg behovet for en tverrfaglig havarikommisjon.

Trygge behandlingsforløp.

Regjeringspartiene har dessuten bestemt at de vil innføre integrerte ettervern i spesialisthelsetjenesten. Vårt ønske er at komiteen følger opp at dette tydeliggjøres i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Noe av den vedtatt høyere veksten i TSB enn somatikk (den gylne regelen) kan skje på dette området fremfor bare vekst i poliklinisk aktivitet innenfor helseforetakene.  

Det har vært gjennomført anskaffelser den senere tiden, men størsteparten av de ideelle tilbyderne har gamle avtaler med Helse Sør- og det er grunn til å tro at en ny anskaffelse vil kunne føre til en betydelig reduksjon i tilbudet på grunn av høyere døgnpris som følge av økte kvalitets- og kompetansekrav. Derfor bør komiteen be om en plan for en finansiering allerede nå som svar på en slik eventuell reduksjon.

Bakgrunn:

Når barn og unge blir syke er man ofte avhengig av et legemiddel. Siden barn er mindre enn voksne og i mange tilfeller omdanner legemiddelet forskjellig fra voksne trengs det mindre doser enn det voksne bruker. Det trengs derfor egne barneformuleringer, enten tabletter med mindre innhold av virkestoffet, eller miksturer. For barn under 5-6 år er det også vanskelig å svelge tabletter og de er dermed i stor grad avhengig av å få legemiddelet i flytende form.

De siste årene har stadig nye legemidler blitt trukket fra markedet og da gjerne i de formuleringene som er tilpasset barn. Et svært aktuelt eksempel er vanlig penicillin der man tidligere hadde både mikstur, dråper og tabletter med forskjellige styrke. Nå er tabletten på 165 mg tatt bort og tabletten på 330 mg ser også ut til å forsvinne. Vi sitter dermed igjen med en mikstur og tabletter som kan brukes til voksne. Produktene leveres av Weifa og Actavis. Hvis man ser bak disse firmaene er det sannsynlig at virkestoffet kommer fra samme produsent. Det er dermed en svært sårbar situasjon, noe også mangelsenteret har presisert.

Hva skjer ved mangel på penicillin, er det så farlig da?

En mangel vil føre til at man velger et mer bredspektret antibiotikum som naturlig nok vil bidra til økt antibiotikaresistens. Dette er uheldig for den som behandles, men også for samfunnet mer generelt. En økt resistens vil føre til at enkle infeksjoner hos immunsupprimerte eller eldre kan bli livstruende. En vil også kunne se at profylaktisk antibiotikabehandling under operasjoner ikke vil ha samme effekt. Operasjoner som tidligere har vært uproblematiske vil dermed kunne medføre stor risiko.

For barnet vil bruk av bredspektret antibiotika føre til en endring i tarmflora, noe som har vist seg uheldig med tanke på videre utvikling, både med tanke på risiko for overvekt, men nyere forskning viser også at endret tarmflora også kan være negativt med tanke på barnets utvikling.

 Hva er gjort så langt?

Ved en varslet mangel vil Mangelsenteret jobbe med å finne alternativer i samarbeid med industrien. Dette kan bidra til at man henter inn alternative produkter fra utlandet, men da med utenlandske pakninger, ofte med et språk som er vanskelig å forstå. Det har også blitt en stadig økning i mangel-saker, noe som gjør arbeidet mere utfordrende og uoversiktlig.

Det er opprettet en møteplass der Legemiddelverket, Legemiddel industri foreningen, Barne- legeforeningen og Nasjonalt Kompetansenettverk for legemidler til barn (Nettverket) møtes for å arbeide for at man i Norge får flere legemidler med formuleringer tilpasset barn. Dette arbeidet har bidratt til at man har fått produkter på markedet de siste årene. To eksempler er Augmentin som kan brukes ved vanlig urinveisinfeksjon hos barn og Plasmalyte glukose som brukes som hydreringsvæske. Det har samtidig vist seg vanskelig å få inn legemidler der industrien ser et lite eller i mange tilfeller negativt inntjeningspotensiale.

Hva må gjøres videre?

Erfaring så langt viser at det Norske legemiddelmarkedet er for lite til at det er interessant for industrien. Dette gjelder gamle og «billige» legemidler, og da spesielt nisje produkter slik som små tabletter og miksturer. Om det i tillegg blir problemer med produksjon vil industrien i mange tilfeller fjerne produktet fra markedet, heller enn å erstatte produktet med et nytt.

Erfaring fra alle involverte aktører tilsier at det må gjøres helsepolitiske endringer for å sikre barns tilgang på legemidler.

Norge har i 2022 formannskapet i Nordisk ministerråd. Samlet er Norden et stort marked. En løsning vil være å lage et tettere samarbeid mellom de nordiske landene med tanke på legemidler, ideelt sett et Nordisk legemiddelmarked. Nettverket ber derfor Stortinget løfte opp denne saken i 2022 og se på muligheten for å lage et slikt felles Nordisk marked. 

Ønsketransporten takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til bevilgninger over Statsbudsjettet 2021-2022.

Kort om Ønsketransporten:

Ønsketransporten er en ideell organisasjon som har som formål å bidra til økt livskvalitet og livsglede for mennesker med livsbegrensning som følge av sykdom eller funksjonsnedsettelser, ved oppfyllelse av ønske om spesifikk opplevelse eller deltakelse i meningsfulle sammenhenger med medisinsk- og etisk forsvarlig transport og følge. Ønsketransporten ble etablert i Rogaland i 2017, og organisasjonens tjenester baseres på frivillighet. Tilbudet er kostnadsfritt for ønskeren og pårørende, og er ment som et supplement til offentlige tjenester da det ikke eksisterer et offentlig tilbud.

Ønsketransporten i dag- en organisasjon i vekst

Siden oppstarten i 2017 har det blitt etablert totalt fire avdelinger på landsbasis, i henholdsvis Rogaland, Agder, Vestland og Innlandet. Organisasjonens målsetning er å på sikt kunne være en nasjonal tilbyder, via opprettelse av avdelinger over hele landet. Dette arbeides det målrettet mot, ved å utrede muligheter for etablering av nye avdelinger.

Vi vil takke for bevilgningen på 5.000 000 kroner over inneværende Statsbudsjett. Dette har gitt oss mulighet til å utvikle organisasjonen videre, blant annet ved opprettelse av en administrasjon bestående av tre deltidsstillinger som totalt utgjør i overkant av ett årsverk. Dette har gitt anledning til å i større grad kunne arbeide strukturert og målrettet ved å ha mer kontinuitet i arbeidet, og hjulpet oss på veien mot å danne en godt fundamentert organisasjon med levedyktighet også i fremtiden. Vi gleder oss derfor over at det også over årets budsjett foreligger innstilling på 5.000 000 kroner. Dette bidrar til at vi nå kan tørre å satse enda tyngre i forhold til administrativ tid for å styrke utviklingen og ekspansjon av organisasjonen ytterligere. Som anmodet i fjor ved forrige høringsinnspill, ser vi et behov for langsiktige, faste bevilgninger som vil gi en større forutsigbarhet, og denne anmodningen står fremdeles ved lag.

Som fjoråret har 2021 vært preget av Covid-19 og medfølgende restriksjoner, men til tross for dette har vi hatt en økning i antall oppdrag på landsbasis. Vi har så langt i år utført totalt 41 oppdrag, hvor fem av disse har blitt utført på tvers av regioner, og ett oppdrag på tvers av landegrenser. Åtte oppdrag er per dags dato under planlegging og to oppdrag er i løpet av året blitt avvist. Oppdragene er av ulik karakter og krever ulik mengde ressurser. Fra å i utgangspunktet være tenkt som en transporttjeneste, erfarer vi at vår tjeneste er mer kompleks enn dette. Et eksempel er et oppdrag vi utførte i sommer, hvor ønsket besto av en tur til barndomshjemmet i Hardanger. Via samarbeid med kommunen lokalt og på destinasjonen ble det mulig å gjennomføre en todagerstur, hvor ønsker og hans datter fikk tilbringe etterlengtet tid med nær familie. Helsepersonell og nødvendig medisinsk utstyr ble vurdert som nødvendig for å gjennomføre et trygt oppdrag, hvor pasientsikkerhet ble ivaretatt.

I løpet av året har vi økt antallet frivillige ved målrettet arbeid med rekruttering og opprettelse av elektronisk frivillig-register med mulighet for toveiskommunikasjon.

I takt med økende erfaring ser vi hvordan oppfølging av lokale avdelinger og frivillige er mer ressurskrevende enn først antatt, og at tiden ikke strekker til slik det er i dag. I etableringen av nye avdelinger har det vist seg helt nødvendig med tett oppfølging fra start, med god opplæring og innføring i drift, for å sikre engasjement, trygghet og felles forståelse av organisasjonens arbeid, og kortsiktige- og langsiktige mål. Videre er det behov for støtte ved oppdragsplanlegging og utførelse.

På samme måte ser vi et større behov for fysisk opplæring og oppfølging av frivillige, for å skape opplevelse av trygghet og kontroll i oppdragssammenheng. Dette er nødvendig for å skape en trygg arena for frivillighetsarbeidet organisasjonen er fundamentert på, og for å rekruttere flere frivillige. Av denne grunn er ingen oppdrag uten erfarne frivillige, som videre medfører at det blir en større mengde oppdrag på disse og administrasjonen, og at innfasing av nye frivillige tar lengre tid. Til tross for dette anses det som helt nødvendig.
På bakgrunn av dette ser vi behov for å øke administrasjonen ytterligere, fra ett årsverk inntil ca. 2,5 årsverk. Dette vil gi oss mulighet til å i større grad etablere nye avdelinger, samt støtte og hjelpe de ulike avdelingene i gang via opplæring og erfaringsutveksling både før, under og etter oppdrag, og i forhold til generell lokal drift, for å sikre kvalitet.

Ønsketransportens bidrag i offentlig sammenheng

I Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet, vises det til betydningen av pårørendeomsorg. Pårørende er en viktig ressurs, og samfunnet lener seg langt på vei til nettopp pårørende sin omsorg, men med en pårørendestatus kommer hverken utdannelse eller opplæring. Det er heller ikke en selvvalgt rolle i de fleste tilfeller. Å være pårørende kan derfor oppleves belastende, i mange tilfeller både fysisk, psykisk og sosialt. Pårørende er “folk flest”, med ulik erfaring og bakgrunn. Dette medfører også ulik evne til problemløsning og til å se muligheter. Enkelte familier er løsningsorienterte og finner løsninger for å ta sine eldre, kjære med i ulike sammenhenger, mens andre familier ikke vet å verken overskue eller finne løsninger til hvordan det kan gjennomføres. Kanskje ses det bare som en umulighet. I slike tilfeller kan Ønsketransporten bidra ved å legge til rette og finne løsninger i øyeblikket, men også ved å hjelpe både pårørende og ønsker til å se muligheter på sikt. På denne måten kan Ønsketransportens tjeneste være bidragende til økt aktivitet og sosial deltakelse for den eldre med funksjonsnedsettelse eller sykdom. Det kan også avlaste pårørende og gi hele familien påfyll ved å gi anledning til samvær uten ansvar. Erfaringer gjennom tilbakemeldinger etter gjennomførte oppdrag har gjentatte ganger vært at opplevelsen har hatt en positiv innvirkning på ønskerens hverdag også i etterkant, samt at ønskeren og dens pårørende har sett nye muligheter og på lengre sikt fått større livsutfoldelse etter gjennomført ønsketransport. Dette anser vi som «bevis» på at vårt tilbud kan virke helsefremmende.
Ved å gi mulighet for deltakelse ved familiære arrangement og sammenhenger som konfirmasjon, barnedåp eller høytider, gis også mulighet for å bevare familieforhold og nære relasjoner, i tråd med innsatsområdet om aktivitet og fellesskap i reformen Leve hele livet. Ønsketransporten ønsker på denne måten å bidra til økt livsutfoldelse og gode øyeblikk.

Som det blir skrevet i Meld. St. 24 (2019-2020) Lindrende behandling og omsorg, er døden en del av livet, og like naturlig som at vi alle har blitt født. Prosessen mot slutten er i mange tilfeller, tross det naturlige ved det, tung både for den døende og for familie og venner, og sykdommen legger naturlige begrensninger for aktivitet og deltakelse i livets sluttfase. I denne sammenheng ønsker vi å være en positiv bidragsyter til den offentlige helse- og omsorgstjenesten, ved å kunne tilby transport med nødvendig medisinsk utstyr og helsepersonell, til en ønsket destinasjon eller aktivitet.  Dette kan medvirke til å tilføre lysglimt i en ellers tung og vanskelig tid, samt bidra til å skape gode minner for de som blir sittende igjen.

Vi anser organisasjonen og dens tjenester som et viktig og nødvendig bidrag til samfunnet, ved å gi sårbare mennesker, som opplever sosial avgrensning relatert til sykdom eller funksjonsnedsettelser, mulighet til deltakelse i livshendelser. Livshendelser som for de fleste av oss er en selvfølge å ta del i.

Akupunkturforeningen viser til kapittel 783 Personell og regjeringens utkvittering av anmodningsvedtak 165. I anmodningsvedtaket ba Stortinget regjeringen ta en ny vurdering av autorisasjon av akupunktører som helsepersonell.

Akupunkturforeningen har gjennom søknad til Helse-og omsorgsdepartementet, og dialog med Helsedirektoratet jobbet for autorisasjon av akupunktører som helsepersonell. Vedtaket er, slik vi leser, basert på den første dialogen med Helsedirektoratet, forut for tilleggsinformasjon de ønsket, ny utdanningsplan, møte i departementet og mulig endring i vektig av kriterier for autorisasjon. Det vedtaket som nå foreligger vil føre til en oppheving av mva.fritaket for akupunktur. Dette vil få store konsekvenser for flere pasientgrupper i hele landet. Autorisasjon av akupunktører er viktig for pasientsikkerheten. En autorisasjon vil også sikre likebehandling av supplerende helsetjenester.

 
Akupunktur benyttes på 37% av norske sykehus, men reguleres allikevel som alternativ behandling. Akupunktur er inkludert i faglige retningslinjer og behandlingsveiledere for over 30 tilstander/sykdommer og anbefales på bakgrunn av effekt, kostnadseffektivtet og lav bivirkningsprofil (så fremt akupunktøren har tilstrekkelig utdanning). Kroniske muskel og skjelettsmerter,kvalme, svangerskapsrelaterte tilstander, cystitt, angst og depresjon er tilstander hvor akupunktur er en del av anbefalingene, og det er nettopp disse tilstandene som topper det legemeldte sykefraværet. Nytt av året er nye anbefalinger i Nice guidelines for kroniske smerter for personer over 16 år. Her skriver ekspertutvalget at disse anbefalingene vil øke etterspørselen etter akupunktører i helsetjenesten. Mange pasienter ønsker muligheten til å velge medikamentfri og dokumentert behandling av god kvalitet.Helsedirektoratet skriver (side 14 i svaret på vår autorisasjonssøknad): under punktet behovet for tjenesten: "akupunktur kan være et alternativ til legemidler for tilstander hvor akupunktur har dokumentert effekt. Det er hensiktsmessig å tilby akupunktur ved polyfarmasi og for å få ned bruken av sterke smertestillende medikamenter. Pasientens mulighet til å velge tilsier at det er aktuelt å tilby akupunktur til de pasientene som ønsker dette." Det er i dag mange pasienter som har behov for supplerende behandling av god kvalitet på områder der helsetjenestene per i dag ikke har tilstrekkelig tilbud.

Høyskolen Kristiania tilbyr i dag en offentlig godkjent bachelorgrad (og ett år påbygg) i akupunktur basert på evidensbasert medisin og en biomedisinsk forklaringsmodell. I denne bachelorgraden undervises det også i tradisjonell kinesisk medisin i en historisk-filosofisk kontekst, slik det i alle helsefag undervises i opprinnelsen og utviklingen av faget. Det norske utvalget som i 2004 ble satt ned for å vurdere hva det forsvarlige utdanningsnivået på akupunktur burde være, konkluderte med at en 4-årig utdanning var faglig forsvarlige. Dette er også i tråd med WHOs anbefalinger. 

Akupunkturforeningen mener søknaden om autorisasjon av akupunktører, jf. anmodningsvedtak 165, er avslått på feil grunnlag der ny utdanning og utdyping av kriterier ikke er tilstrekkelig hensyntatt. Opprettholdes vedtaket vil dette gi en forskjellsbehandling i vekting av kriterier for autorisasjon sammenlignet med osteopater og naprapater, spesielt i kriteriet for pasientsikkerhet. Det er like stort behov for beskyttelse av tittel, journalplikt og tilsyn og med dette mulighet for tilbakekalling av autorisasjon ved uskikkethet hos akupunktører, som hos osteopater og naprapater. Alle yrkesgruppene har selvstendig pasientkontakt og jobber i all hovedsak som selvstendig næringsdrivene, og da faller arbeidsgivers styringsrett til utøveren selv. Dette øker behovet for regulering.

Avslag på autorisasjon og med dette innføring av mva. for akupunkturbehandling, slik mva.lovgivningen nå foreligger, vil presse behandlingsformen akupunktur ut av spesialist- og primærhelsetjenesten, hvor det ikke finnes mva. på andre helsetjenester. De kroniske smertepasientene vil miste tilbudet de har, og i tillegg måtte betale 25% mer hvis de velger å oppsøke en akupunktør utenfor den offentlige helsetjenesten. Å skattlegge kronisk syke pasienter med mva. på anbefalt behandling, er neppe til fellesskapets beste.Helsetjenester må ikke mva.belegges.  

Til Helse- og omsorgskomiteen

Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) arbeider for at fagområdet klinisk ernæring integreres i norsk helsearbeid, for å sikre befolkningen nødvendig, likeverdig og god klinisk ernæringsfaglig tjeneste og behandling. Foreningen jobber for at utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer samsvarer med samfunnets og pasientenes behov for trygge, sikre og effektfulle ernæringstjenester av høy kvalitet.

I statsbudsjett 2022 er det bevilget 5 millioner til videreføring av modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten.  KEFF er kjent med at Helsedirektoratet i forbindelse med modellutviklingsprogrammet klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten mottok søknader fra over 20 kommuner, svarende til over 25 millioner kroner der det pekes på et uttalt behov for å ansette kliniske ernæringsfysiologer i de ulike kommunale helsetjenestene. Kommunene beskriver selv at de ikke følger retningslinjer eller evner å tilby en forsvarlig tjeneste uten tilgang på klinisk ernæringsfysiolog. Ernæring er et område der pasientsikkerheten ofte svikter og ernæringsarbeidet i tjenestene holder ikke god nok kvalitet. Det er stor variasjon og utviklingen går for sakte. Det er behov for ytterligere tiltak for å sikre befolkningen i alle aldre, og i alle deler av landet, nødvendig og likeverdig tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

KEFF ber derfor om at modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten styrkes fra 5 til 20 millioner per år og utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunal helse- og omsorgstjenesten.

Begrunnelse
Riktig og nok ernæring er grunnleggende for liv, vekst og god helse. Kosthold er avgjørende både i forebygging, behandling og mestring av ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes, kreft og KOLS. Som del av helsestasjoner, frisklivssentraler og primærhelseteam vil kliniske ernæringsfysiologer være avgjørende for at Norge innfrir sin internasjonale forpliktelse om å stoppe økning i diabetes og fedme og redusere prematur død av ikke-smittsomme sykdommer i befolkningen innen 2030. Fedme vil utgjøre en av de aller største helseutfordringene i Norge de kommende årene, med store individuelle og samfunnsmessige kostnader. Pasienter med fedme har få behandlingsmuligheter - mangelen på virksomme og konvensjonelle (dvs. ikke-kirurgiske) behandlinger er skrikende. Kliniske ernæringsfysiologer kan spille en nøkkelrolle både i forebygging og behandling av overvekt og fedme. For å muliggjøre dette må det etableres flere stillinger både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

KS-rapporten “Fastlegens rolle i forebyggende og helsefremmende arbeid” fra 2020 beskriver at norske allmennlegekontorer har en smal tverrfaglig bredde. Norske fastleger samarbeider i langt mindre grad med annet høyt utdannet helsepersonell enn i andre land (blant annet Sverige, Tyskland, Nederland og USA). Norske fastleger oppgir at de i for liten grad har klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet i sin praksis og ønske om tilgang på ernæringsfysiolog blir påpekt i evaluering av pilotprosjektet med primærhelseteam.

I Nasjonal helse- og sykehusplan skal arbeid og samarbeid om de mest sårbare gruppene; barn og unge, psykisk syke, mennesker med flere kroniske sykdommer og skrøpelige eldre prioriteres. Dette er grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer. Disse må fanges opp og ernæringsutfordringer må forebygges og behandles også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helsestasjon og hos fastlege. Kliniske ernæringsfysiologer vil være en helt sentral del av det tverrfaglige arbeidet med å forebygge og behandle ernæringsutfordringer hos disse sårbare gruppene.

Flere yrkesgrupper i helsevesenet har nødvendige roller i ernæringsarbeidet. Etter- og videreutdanning av sykepleiere og annet helsepersonell vil bidra til en nødvendig styrking av deres oppgaver både innen forebyggende helsetjenester og innen matomsorg og pleie. Dette vil likevel ikke gjøre behovet for kliniske ernæringsfysiologer mindre. Tvert imot erfares det at økt kunnskap gir økt behov for, og økt etterspørsel etter, klinisk ernæringsfysiolog å rådføre seg hos, samarbeide med, og involvere i mer komplekse situasjoner. I sykehus er klinisk ernæringsfysiolog en naturlig del av tverrfaglige team og en etterspurt samarbeidspart for leger og sykepleiere innenfor alle spesialiteter. I kommunene mangler lege og sykepleier tilgang på et slikt tverrfaglig samarbeid.

Mangelfull tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i kommunene vil være en flaskehals for å sikre kompetanse, kvalitet og effektivitet i tjenestene. Konsekvensene er unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet ventetid, unødvendige reinnleggelser på sykehus og dårligere overganger og samhandlinger innad i helsetjenesten. Å styrke tjenestene med kliniske ernæringsfysiologer bidrar raskt til mer systematisk, målrettet og effektivt ernæringsarbeid. Dette er dokumentert gjennom en lang rekke prosjekter og undersøkelser. I kommunehelsetjenesten vil kliniske ernæringsfysiologer også kunne ivareta nødvendig veiledning og opplæring av helsepersonell, ufaglærte, frivillige og ideelle og andre som skal bidra i ernæringsarbeidet.

Selv om vi ser en positiv vekst i tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i kommunene, er vi langt fra å nå Helsedirektoratets anbefaling på minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbyggere. På toppen av dette ser vi store geografiske forskjeller, der befolkningen i nord, vest og midt bare har ½- ⅔ av tilgangen man har i sørøstlige deler av landet. I land det er naturlig å sammenligne seg med er etablering av klinisk ernæringsfaglig kompetanse i kommunen godt i gang. I Sverige har antall stillinger for dietister nærmest eksplodert som følge av endring i helse- og sosiallovgivningen som trådte i kraft 1. januar 2019, og som blant annet bidrar til at pasienten møter riktig kompetanse raskere. I Nederland er det nå like mange kliniske ernæringsfysiologer i kommunene som i sykehusene. I England annonserte NHS våren 2020 endring i finansieringsordninger, som vil sikre og styrke tilgang på blant annet kliniske ernæringsfysiologer i allmennlegetjenesten.

Med vennlig hilsen
Aslaug Drotningsvik
Leder, Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet

Skriftlig innspill fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 300 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. kroner og sørger for at cirka 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har en egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og fellesforbundet. MEF har i tillegg hovedavtale og tariffavtale med YS/Parat.

Kritisk viktig å styrke VA-sektoren
Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet
Kap. 702 Beredskap
Kap. 714 Folkehelse
Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Vann- og avløpssektoren er en fragmentert sektor fordelt på hele 70 lover og forskrifter. MEF etterlyser en sektorovergripende innsats ved at det vedtas en sektorlov. MEF mener det er bra at Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvaret for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, jf.  drikkevannsforskriften. MEF er tilfreds med at departementet er hovedansvarlig departement for den kritiske infrastrukturen vann og avløp og er gitt oppgaven med å koordinere området sammen med andre departementer.

MEF viser til at en samlet vannbransje gjennom flere år har etterspurt en slik sektorlov for vann og avløp, slik flere sammenlignbare land har, f.eks. Finland [1]. MEF viser til at regjeringen i sin regjeringsplattform vil bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger, samt fremme forslag om en sektorlov for vann. Vi henstiller komiteen om å støtte regjeringen i dette viktige arbeidet og oppfordrer den til å fremme følgende forslag til verbalvedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2021-2022):

«Stortinget ber regjeringen om snarest å nedsette et utvalg som skal fremme forslag om en sektorlov for vann- og avløpstjenester.»

Landets kommuner har en viktig oppgave i å sørge for at innbyggerne får trygge og gode vann- og avløpstjenester. Men tilstanden på store deler av ledningsnettet utgjør en betydelig helsemessig utfordring i distribusjonen av rent drikkevann. MEF viser i denne sammenhengen til benchmarkingssystemet bedreVANN som i sin siste tilstandsvurdering peker på utfordringer som kan utfordre sikker drift av spesialisthelsetjenestens tjenestesteder på flere steder i landet[2], bl.a.     annet når det gjelder dårlig reservevannsforsyning. Bortfall av rent drikkevann vil raskt kunne medføre uønskede hendelser som vil kunne forhindre at spesialisthelsetjenesten klarer å utføre sine tjenester. Med tanke vannforurensningen som fant sted på Askøy i juni 2019, er et økt fokus på kvaliteten på infrastrukturen svært viktig.

MEF mener Helse- og omsorgskomiteen bør påtale dette under sin behandling av kap. 702 Beredskap, kap. 714 Folkehelse og kap. 745 Folkehelseinstituttet om hvordan en best kan sikre seg mot bortfall av kritiske funksjoner som vann og avløp.

MEF anbefaler videre komiteen om å be om at det innføres minstekrav til kvalitet på vann- og avløpsnettet for å opprettholde drift av offentlige funksjoner, spesielt publikumsrettede institusjoner som er omfattet av spesialisthelsetjenesten.

MEF mener det enorme etterslepet på vann- og avløpsinfrastrukturen viser at det er behov for et statlig vannfond fordi for å sikre forsvarlig reservevannforsyning, vil koste penger kommunene ikke har.

MEF vil også peke på behovet for å styrke programmet for teknologiutvikling i vannbransjen, jf. Kap. 714 Folkehelse, post 60. MEF viser her til at Folkehelseinstituttet har gjort klar ordningen, men mener det er en svakhet med ordningen at den i dag begrenser seg til drikkevann. MEF mener ordningen bør utvides til også å omfatte de utfordringer som er knyttet til avløpsvann. Ordningen må også tilføres vesentlig mere midler hvis den skal ha noen reell effekt.

MEF ber derfor Stortinget om at den nevnte ordningen må gjelde både vann og avløp. Den må derfor økes fra de foreslåtte 5 mill. kroner og at ordningen styrkes til minst 25 mill. kroner i løpet av 2022. MEF mener ordningen må økes til 75 mill. kroner de neste to årene for å få den ønskede effekt.

MEFs kontaktpersoner

Kommunikasjonssjef Fredrik Tronhuus, mobil 414 37 340, e-post: fredrik.tronhuus@mef.no

Leder for næringspolitikk og kompetanse Finn N. Bangsund, mobil 913 12 229, e-post: finn.bangsund@mef.no

Næringspolitisk rådgiver, Tore Larsen. Mobil 984 44 244, e-post tore.andreas.larsen@mef.no

[1] Lag om vattentjänster, 9.2.2001/119: https://finlex.fi/sv/laki/ajantasa/2001/20010119?search%5Btype%5D=pika&search%5Bpika%5D=vatten

[2] Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester: https://bedrevann.no/pdf/bedreVANN2020.pdf

Krafttak for sang – sang i eldreomsorgen

Kap. 714 (Folkehelse), post 79 (andre tilskudd).

En god og verdig eldreomsorg

Krafttak for sang og Sang i eldreomsorgen ønsker å styrke sitt samfunnsoppdrag for å løfte aktivitetstilbudet og livskvaliteten til landets mange institusjonsbeboere og hjemmeboende med demens og deres pårørende.  

I dag vet vi at sang kan styrke helse, øke livskvalitet og gi en sterkere følelse av identitet og sammenheng for mennesker. I tillegg til dette viser forskning at musikk kan bidra til å minske uro, gjøre beboerne tryggere og til å bedre søvnen. 

Krafttak for Sang har utviklet programmet Sang i eldreomsorgen (Sie), som arbeider med å styrke ansattes kompetanse og ferdigheter med å bruke sang og musikk som et verktøy i sitt daglige arbeid på eldreinstitusjoner.  Deltakende eldreinstitusjoner defineres som syngende eldreinstitusjoner og Sie kurser, støtter og veileder institusjonene til å bruke sang systematisk og som en naturlig del av de daglige rutinene. Slik brukes sang for å utføre bedre pleie og personsentrert omsorg for den enkelte beboer. Ønsket om å bli syngende eldreinstitusjon er stort, og iløpet av 2 år har vi økt fra 20 til 126 syngende eldreinstitusjoner, spredt over hele landet. 

En viktig del av vårt tilbud består av den digitale ressursportalen Syng Sammen (www.syngsammen.no). Syng Sammen inneholder både kompetansehevende innhold til ansatte (videoforedrag, artikler, gitarkurs mm.) og innhold ansatte kan ta med direkte ut til beboerne på institusjonen (nærmere 20 sangstunder på video, mer enn 100 nyinnspilte sanger, spillelister mm). Vi får gode tilbakemeldinger fra brukerne våre om at Syng Sammen oppleves som et godt verktøy for å skape mer aktivitet på eldreinstitusjonene, og for å øke kompetansen blant ansatte om de helsefremmende effektene musikk kan ha. Da fysiske kurs har vært umulig å gjennomføre på eldreinstitusjoner siden mars 2020 og frem til september 2021, har den digitale ressursportalen Syng Sammen vært vår viktigste plattform for kunnskapsdeling. 

En følgeforskningsrapport fra 2018 på programmet utført av forsker Kari Batt-Rawden (NTNU) viser at programmet også kan bidra til et betydelig bedre arbeidsmiljø for ansatte. Dette kan igjen ha innvirkning på et redusert sykefravær. 

Sie er en viktig bidragsyter i feltet musikk og eldrehelse i Norge, og samarbeider blant annet med Norges musikkhøgskole om ulike prosjekter. Vi deltar blant annet i det EU-finansierte forskningsprosjektet Homeside, som retter seg mot hjemmeboende personer med demens. Sie har sammen med Syngende barnehage fått støtte fra Sparebankstiftelsen for å gjennomføre generasjonssangmøter over hele Norge, og arrangerer sangstunder for personer med demens (også for hjemmeboende) med støtte fra Helsedirektoratet.   

Selv om Krafttak for sang har støtte fra Kulturdepartementet,  er effektivt organisert og at vi tar betalt for våre tilbud, så trengs det ytterligere finansiering for at vi skal kunne ta på oss et større samfunnsoppdrag. Vi er 1,5 ansatte i programmet, og mener at vi ved hjelp av relativt små midler vil kunne nå ut til langt flere brukere og bedre deres livskvalitet. 

På grunnlag av dette ber vi komiteen om å støtte vår merknad slik at vi kan utvide vårt samfunnsoppdrag gjennom finansiell støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet.  

Forslag til merknad: 

Komiteen anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å styrke Krafttak for sang og Sang i eldreomsorgen finansielt slik at langt flere av landets institusjonsbeboere og hjemmeboende med demens og deres pårørende kan få et økt aktivitetstilbud og en bedret livskvalitet. 

Stiftelsen Pårørendesenteret driver landsdekkende tilbud til både pårørende og fagperosoner gjennom tre nettsider og en hjelpetelefon; Pårørendelinjen. Senteret arrangerer årlig den nasjonale Pårørendekonferansen der Helseministeren deler ut pris til Årets pårørendekommune.

Stiftelsen Pårørendesenteret fikk i 2021 over Statsbudsjettet 6,3 mill NOK. I nylig framlagt forslag til statsbudsjett for 2022, er tilskuddet til Pårørendesenteret foreslått videreført med kr 6,5 mill (kapt. 765, post 71).

Organisasjonen har 12 fast ansatte og 7 timebaserte ansatte fordelt på ca 11 årsverk. Vår samlokalisering med HelseCampus Stavanger og nærhet til både UiS og nye SuS-2023 har vært viktige strategiske satsningsområder for senteret.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Økende pågang på de nasjonale tilbudene

Gjennom hele koronapandemien har Pårørendesenteret sin posisjon som et ledende kompetansemiljø i pårørendearbeid blitt forsterket. Vi registrerer et stort behov fra pårørende som enten opplever å ikke ha et tilbud i sitt nærområde, eller at de har fått fysiske eller psykiske helseplager på grunn av sin pårørenderolle. I tillegg tar fagfolk som jobber i helse og omsorgssektoren kontakt for å få veiledning til pårørendesamtaler eller for å få kompetanseheving. Og, ikke minst tar danningsinstitusjoner tar kontakt for å drøfte spørsmål knyttet til undervisning og praksis.

De foreløpige statistikkene for 2021 viser at antallet henvendelser totalt fra pårørende har passert tallene fra i fjor. Etter gjenåpningen har vi hatt over 450 kontaktpunkter med fagpersoner. Dette er ny rekord, og mer enn i hele 2020.

Interessen for vår årlige Pårørendekonferansen som ble gjennomført i september viser samme tendens. Vi hadde 1800 unike innlogginger. Det er mer enn 4 dobling av det antallet deltakere fra året før. Mange stemmer har etter årets konferanse tatt til orde for at denne konferansen burde vært finansiert av Helsedirektoratet, slik at den blir gratis og åpen for alle. Betydningen av nasjonal pårørendestrategi med handlingsplan og Pårørendeveilederens innhold ville blitt betydelig løftet ved et slikt grep.

Kompetansebehov, digitalisering og revidering

Samtidig ser vi at etterslepet på kompetanseheving er stort. Mange kommuner og helseforetak har først nå både personell og tid til å fokusere på nødvendig opplæring som følge av ny nasjonal pårørendestrategi og revidert pårørendeveileder.

Grunnen til dette er selvfølgelig sammensatt og pandemien viste oss at digitale tilbud ble helt avgjørende for pårørende og de fagmiljøene som kunne prioritere kompetanseheving. Vi utviklet derfor en digital kursportal. Og nå lanserer Pårørendesenteret digitalt kurs og vi har tilbud om veiledning via video til alle, uansett bosted i landet.

Samtidig står vi overfor en stor revidering av nettstedet pårørendesneteret.no, som allerede har eksistert i 5 år kommende februar. Det var utviklingen av dette nettstedet som opprinnelig gjorde at Pårørendesenteret ble et nasjonalt tilbud og fikk støtte over statsbudsjettet.

Og sist men ikke minst - for at vi skal kunne gi et godt og kvalitetssikret tilbud til alle, så må vi styrke teamet vårt med godt kvalifiserte veiledere som gjenspeiler demografien. Vi trenger flere på laget som har bakgrunn fra flerkulturelle miljøer slik at vi når alle som trenger vår hjelp og støtte. 

Konklusjon:

Selv om støtten til Pårørendesenteret gis av kapittelet i Statsbudsjettet som omhandler psykisk helse og rus, er ikke pårørendearbeid begrenset til dette. Tilbudet ved Pårørendesenteret er diagnoseuavhengig og har et stort fokus på livsmestring til alle grupper pårørende, og kompetanseheving for alle faggrupper som jobber med og for pårørende. Vi vil derfor gjerne se at det legges midler til pårørendearbeid på andre kapitler enn kapt 765. Det er samfunnsøkonomisk godt forebyggende helsearbeid i å drive godt pårørendearbeid.

Men basert på de utfordringene vi står overfor i å møte forespørsler både fra pårørende og fra fagpersoner så vil vi si at:

-vårt behov for nasjonalt tilskudd fra dette budsjettområdet for 2022 er på 7,5 mill.

Takk for oppmerksomheten.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi sender gjerne mer oppdatert informasjon og statistisk materiale dersom det er ønskelig.

mvh

Unn Birkeland

Daglig leder

Tlf: 95988724

Epost: ub@parorendesenteret.no

Det foreslås det å bevilge 15 millioner til å etablere et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er behov for mer systematisk fag-, kompetanseutvikling og forskning på de områdene tjenesten dekker.

 Norges Optikerforbund oppfatter helsestasjon- og skolehelsetjenesten som svært viktig opp mot barn og unges helse. Skal kompetansemiljøet være dekkende for behovet, bør synsfunksjonen få plass i nettverket. Norges Optikerforbund vil anbefale at Nasjonalt senter for syn, optikk og øyehelse på Kongsberg blir en del av nettverket. Da sikres tilgang til kunnskap og kompetanse samt et forskningsmiljø innen barn og syn.

 Ut fra ambisjonene virker beløpet på 15 millioner å være lite.

 En nøkkel i fremtidens øyehelseoppfølging av barn og unge er styrket lokalt samarbeid og desentraliserte øyehelsetjenester. Det er stedvis lang ventetid for å komme til øyelege i Norge.

 Barn kan på en god måte ivaretas hos lokal optiker og derved slippe lang reisevei for undersøkelse av synet. Forskningen viser at 99% av de barna som henvises fra Helsestasjonen i forbindelse med 4-års kontrollen kan ivaretas hos optiker. Disse barna har ikke øyesykdom eller synstruende tilstander som må følges opp av øyelege.

 Hvert femte barn i tidlig skolealder har behov for en synsundersøkelse. Om lag halvparten av disse igjen ser for dårlig og trenger ofte enkle korrigeringer med briller eller kontaktlinser.

 Stortinget har bedt om at det kommer på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp tidlig, og at de får den hjelpen de trenger. De barna som vurderes å ha synsutfordringer bør få tilbud om synsundersøkelse hos optiker. Helsestasjon, skolehelsetjeneste eller fastlege kan være «portvoktere.»

 Optikers rolle kan ved noen enkle grep tilpasses til å ta ansvar i betydelig større grad enn i dag. Det er i hovedsak snakk om en finansieringsmodell som gjør at helsesykepleier og lege ikke føler moralsk ubehag ved å henvise barn til optiker, og endringer reguleringen i bruk av diagnostiske medikamenter.

 Vi ønsker at Helse- og omsorgskomiteen vil vurdere å be regjeringen om følgende:

• stille krav om tettere samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og lokal optiker slik at barn med synsutfordringer kan fanges opp tidligere.

• arbeide for at barn som henvises til lokal optiker fra helsesykepleier eller fastlegen, får dekket deler av synsundersøkelsen av det offentlige.

I motsatt fall videreføres den geografiske forskjellsbehandlingen vi ser i dag når det gjelder undersøkelse og oppfølging av barn. Barn som bor i et område med god øyelegedekning har enkel tilgang til gratis øyehelsetjenester – kontra barn som bor i utkantområder der foreldrene må betale selv for tilsvarende tjeneste hos optiker.

 Mange barn i Norge har lang reisevei til dagens offentlige tilbud i spesialisthelsetjenesten. Øyelegetjenestene sentraliseres i større og større grad, noe som bidrar til å forsterke den skjevheten vi ser i dag.

 Å styrke primærhelsetjenestetilbudte innen syn og øyehelse ved å styrke samarbeidet mellom helsesykepleier, lege og optiker vil avlaste øyelegene i spesialisthelsetjenesten, samtidig som det vil gi bedre tjenester til barna. Vi unngår at tjenestene blir dyrere enn nødvendig og at andre pasienter må vente unødvendig lenge på øyelege.

Helse- og omsorgssektoren er på vei tilbake til mer ordinær drift etter koronapandemien. Det finnes imidlertid et behandlingsetterslep som må tas igjen, samtidig med at det skal opprettholdes beredskap for nye smitteutbrudd. 

Rimelig budsjettforslag, men kan bli behov for justeringer
Budsjettforslagets aktivitetsvekst for sykehusene på 1,4 prosent virker i utgangspunktet rimelig. Når Universitetssykehuset i Nord-Norge HF så sent som 17. oktober gikk i gul beredskap, viser det at driftssituasjonen fortsatt er uforutsigbar.

Situasjonen bør derfor følges nøye. Ved behov må det gjøres nødvendige justeringer i revidert nasjonalbudsjett.

Savner tiltak for omstilling og effektivisering
Aldringen i befolkningen, begrensninger i tilgang på kvalifisert personell og reduserte oljeinntekter, stiller krav til omstilling og effektivisering i sykehus-sektoren. ABE-reformen er et lite treffsikkert virkemiddel, og bør avvikles. Budsjettforslaget bringer ikke nye initiativ og effektiviseringstiltak av større betydning. For helsetjenesten ville en tilpasning av arbeidstidsbestemmelsene til driftsbehovene vært av stor betydning. Arbeidet med å endre det innsatsstyrte finansieringssystemet for i større grad å fremme tjenesteutvikling og digitalisering er også viktig, og bør prioriteres.

Behov for nasjonal plan for rehabilitering
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ble i 2020 evaluert av KPMG på oppdrag for Helsedirektoratet. I evalueringsrapporten anbefales at det utarbeides en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering. Spekter støtter anbefalingen, som ikke omtales i forslaget til statsbudsjett.

Med rapporten «Samfunnsøkonomisk verdi av rehabilitering», som utkom tidligere i år, har Spekter bidratt til å dokumentere at effektiv rehabilitering gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Eksempelvis vil en behandlingsinnsats beregnet til 500 000 kr for pasienter med en type hodeskader, gi en «netto gevinst» på 40 000 kr.  God rehabilitering bidrar til velferdsstatens bærekraft ved å hjelpe pasienter tilbake i arbeid og utdanning, ved redusert behov for ressurskrevende behandling i spesialisthelse-tjenesten, eller ved redusert behov for pleie- og omsorgstjenester i kommunene.

Som Helsedirektoratets evaluering viser, er det et sterkt behov for en overordnet plan med konkrete målsettinger og satsningsområder, med en tydelig allokering av ansvarsområder.

Den nye regjeringen vil utrede en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer. Vurdert ut fra utredningsinstruksens prinsipper, kan det være en riktig begynnelse og gi et godt grunnlag for en helhetlig plan.

Nødvendig med helhetlig gjennomgang av egenandeler
Egenandelstaket foreslås i budsjettet økt til 2 921 kr, en økning på 461 kr. Spekter tar ikke stilling til dette forslaget. Derimot mener Spekter at det er behov for en helhetlig gjennomgang av egenandelsordningene for ulike offentlig finansierte helsetjenester. Det finnes et gap mellom befolkningens forventninger til hva den offentlig finansierte helsetjenesten kan yte, og dens kapasitet og bæreevne på sikt.

Egenandelene bør i større grad sees i sammenheng med nødvendige prioriteringer for helsetjenesten fremover.  Spekter registrerer at den nye regjeringen i sin plattform skriver at den vil legge frem en ny prioriteringsmelding, og vi anbefaler at det i den forbindelse gjøres en helhetlig gjennomgang av egenandelene.

Konsekvenser av kutt for apotekene er dårlig utredet
En aldrende befolkning vil gi økt bruk av legemidler. Det øker risikoen for pasientskader forårsaket av feil legemiddelbruk. Apotekene har en svært viktig funksjon i å forebygge slike pasientskader, med de lidelsene de forårsaker, og belastninger og kostnader de påfører helsetjenesten. I apotekene har publikum lett tilgjengelig kompetent helsepersonell som kan gi råd og veiledning. Det gir apotekene en viktig rolle, og et stort potensial i å avlaste andre deler av helsetjenesten.

Som Apotekforeningen har vist, vil budsjettforslaget redusere apotekenes inntekter med anslagsvis 100 millioner kroner. Reduksjonen kommer bl.a. som følge av et kutt i inntekter fra trinnpris-legemidler som synes dårlig utredet.

Det pågår et viktig, offentlig utredningsarbeid om apotekenes rolle og rammevilkår. Utredningen skal foreligge i 2022. Inntektskuttene i årets budsjettforslag gjøres uten kunnskap om hvilke konsekvenser det vil ha for apotekenes mulighet til å fylle sin rolle nå og i fremtiden. Det vil Spekter advare imot.

Budsjetthøring, oktober 2021

Kap. 765 Psykisk helse og rus, post 73 utviklingstiltak. Institutter og foreninger

Stortingets Helse- og omsorgskomite 2021

Samarbeidsrådet for etter- og videreutdanning i psykisk helsevern representerer 12 institutter/stiftelser/foreninger som alle er ideelle organisasjoner.

Vi ønsker å presentere følgende:

Etter- og videreutdanning innen forebygging og behandling av psykiske vansker; herunder ulike psykoterapitradisjoner, foregår i regi av ulike foreninger og ideelle institutter. Mange av disse har drevet utdanning lenge og inngår i gode, solide psykoterapitradisjoner. Flere av utdanningene vi representerer har helt fra midten av 80-tallet mottatt statlig støtte ut fra et grunnleggende politisk ønske om å gi psykisk helsevern en bred og solid fagkompetanse. Denne støtten gis i form av en tilskuddsordning lagt under kapittel 765 post 73.

Dette tilskuddet har ligget i underkant av 30 millioner siden 2019. Konsumprisindeksen har økt med 7,5% i samme periode som tilsier at verdien av tilskuddet har sunket med 7,5% (2,25 millioner) i samme periode. Etablerte psykoterapi institutter har de siste årene fått store prosentvise kutt i bevilgning og enkelte har hatt problemer med å opprettholde driften. Kuttene vil måtte føre til svekket kompetanseutvikling innen psykisk helsevern og rus. Vi synes det er tid for å øke satsningen på kompetansehevende tiltak innen psykisk helsevern og rus ved blant annet å øke denne posten på statsbudsjettet. Alternativet kunne være at vi som utdanningstilbydere kunne få et fast tilskudd.

Vi har dannet en sammenslutning og samarbeider om å styrke psykoterapiutdanningen og veilederutdanningen i Norge. Vi har også i fellesskap arrangert en konferanse – psykoterapibiennalen. Dette er et unikt samarbeid mellom vidt forskjellige terapitradisjoner, fundert på en gjensidig respekt for ulik kompetanse og et felles engasjement for betydningen av psykoterapikompetanse innenfor psykisk helsevern.  Samlet sett har vi ca. 1900 kandidater i utdanning i året, og blant psykologer og psykiatere er det en høy andel som tar sin spesialisering ved våre institutter. Vi har erfarne undervisere og veiledere fra alle deler av offentlig helsevesen, som sikrer en nødvendig klinikknærhet. Til sammen utgjør vi som institutter, med våre forelesere, veiledere og kandidater et betydelig ekspertnettverk innen forvaltningen av psykisk helse feltet i Norge.

Samarbeidsrådet består av:

1. Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP)
2. Institutt for Barne- og Ungdomspsykoterapi (IBUP)
3. Institutt for Gruppeanalyse og Gruppepsykoterapi (IGA)
4. Institutt for Mentalisering
5. Institutt for Psykoterapi
6. Institutt for Spiseforstyrrelser
7. Moreno Instituttet
8. Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT)
9. Norsk Institutt for Kunstuttrykk og Kommunikasjon (NIKUT)
10. Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI)
11. Norsk Psykoanalytisk Institutt (NPI)
12. SEPREP (Senter for psykoterapi og psykosial rehabilitering ved psykose)

Det er i dag et stort kompetansebehov både i spesialisthelsetjenesten og i førstelinjetjenesten, der sistnevnte både må tilby bredde og forebygging i tilbudene. Riksrevisjonen har nylig påpekt omfattende utfordringer innen psykisk helsevern. En av utfordringene er å tilse en bred nok kompetanse til at de ulike pasientene skal kunne få behandling tilpasset den enkelte. Ikke bare tilpasset en diagnose, men tilpasset deres måte å fungere på. Derfor er det behov for bredde også i utdanningstilbudet. Å skape pasientens helsetjeneste krever altså høy og bred kompetanse hos de som skal tilby disse tjenestene.

Forskning fastslår at psykoterapi er en effektiv behandling for de fleste psykiske lidelser. Forskning viser også at milde til moderate plager er effektivt avhjulpet av de fleste psykoterapeutiske tilnærminger så lenge behandler virker trygg og får til en god, og tillitsfull relasjon med pasienten. Men, dess mer sammensatte og alvorlige lidelser, dess høyere krav til metode og til relasjonell kompetanse hos terapeuten.

Yrkesutdanningene alene gir ikke helsepersonell tilstrekkelig utdanning til å kunne mestre de sammensatte psykiske vansker vi møter i arbeidshverdagen som behandlere og psykoterapeuter.

Instituttene vi representerer er etablert nettopp for å sikre grundig og systematisk opplæring i psykoterapi og arbeid med barn, ungdom, voksne og familier i krise. Utdanningstilbudene våre dekker et behov for opplæring av helsepersonell som ikke gis andre steder og sikrer at terapeuters utvikling ikke stagnerer etter grunnstudium. Videreutdanning i psykoterapi er ledd i spesialistutdanningene for leger og psykologer og er kompetansehevende også for annet helsepersonell, så vel som for ferdige spesialister. Vi sikrer også at nødvendig veilederkompetanse innen helseforetakene er på plass. Slik sørger psykoterapi instituttene for nødvendig kompetanse hos behandlere som samfunnet trenger, både for barn, ungdom, voksne, familier og eldre. Det er nødvendig med grundig utdanning for å lære måter å møte og hjelpe mennesker med svært ulike utfordringer. Trygghet og mestringsfølelse hos behandlerne er viktig for god behandling. I tillegg bidrar økt kompetanse til å forebygge ustabilitet i bemanning og utbrenthet blant behandlere.

Instituttene representerer ulike faglige ståsted og legger alle vekt på en kunnskapsbasert praksis. Psykoterapiforskning viser at det ikke finnes en metode som hjelper alle og erfaring alene er ikke tilstrekkelig for at terapeuter skal være gode behandlere. Det er behov for et mangfold av psykoterapiformer, for de korte og symptomfokuserte, til de lengre og relasjonsorienterte, fordi pasienter har ulike behov og meningsdannelser, og fordi terapeuter er forskjellige. Instituttene i samarbeidsrådet utfyller hverandre derfor godt.

Utdanningene vi representerer drives svært kostnadseffektivt med mye dugnadsarbeid. Det er godt utdannede fagfolk som drifter instituttene, drevet av faglig interesse og engasjement for pasientene og av et ønske om å sikre utdanning av gode behandlere og veiledere. At etter- og videreutdanning i stor grad er lagt til ideelle institutter og foreninger er et politisk valg. Så lenge ordningen er organisert på denne måten er det å gi tilstrekkelig tilskudd til utdanningsinstituttene en lønnsom investering for det offentlige, det gir høy og nødvendig kompetanse til lave kostnader. Økonomisk forutsigbarhet er helt avgjørende for at instituttene skal kunne ivareta sitt ansvar for kandidater og ansatte og for det samfunnsansvaret vi ønsker å fortsette å ta, ved å opprettholde og heve kvaliteten på arbeidet og behandlingen som må tilbys for psykiske lidelser og rus problemer.

Landsgruppen av helsesykepleiere, LaH NSF, er den største og eldste faggruppen i Norsk Sykepleierforbund. Vi har ca. 4000 medlemmer, som i hovedsak jobber i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

Vi ber om følgende merknader:

• Øking av budsjettpost 70 til nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
• Økt utdanningskapasitet til helsesykepleierutdanningen.
• Etablere kandidatmåltall for helsesykepleiere.
• Innføre spesialistgodkjenning av helsesykepleiere.
• En varig statlig finansiering av helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Kap. 762, post 70 Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Vi er glade for at Solberg-regjering så behovet og bevilget midler, og at nåværende nye helseminister har fulgt opp og forsikret at et kompetansemiljø skal etableres. Kompetansemiljøet må basere seg på formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten; den helsefremmende og forebyggende innsatsen.  De 15 millioner som er bevilget til et nasjonalt kompetansemiljø må ikke tas fra de midlene for å styrke tjenesten i kommunene, slik det er foreslått i nåværende budsjett, men komme i tillegg.

Plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere

Denne planen mangler tiltak for å sikre at det utdannes nok helsesykepleiere. Mange kommuner strever i dag med å få tak i helsesykepleiere. Stillinger står ubesatte eller det brukes ansatte som ikke er helsesykepleiere. Det er ikke rekrutteringen til studiet som er utfordrende. Det er svært mange søkere per studieplass, som fører til høye inntakskrav. Kommuner opplever at konstituerte sykepleiere i helsesykepleierstillinger ikke kommer inn. Det er en tredobling av menn som søker på utdanningen etter tittelendring fra helsesøster til helsesykepleier, men mange kommer ikke inn.

Konsekvensene av helsesykepleiermangelen er blant annet at lovpålagte oppgaver ikke blir utført, dårlige og mindre fleksible tjenester for nyfødte, små og store barn, ungdom og deres familier. Det blir lite forebygging og mindre avdekking av utfordrende livssituasjoner. Det vil gi store konsekvenser for kommunehelsetjenesten og ikke minst vår målgruppe: barn og unge!

Utdanningskapasiteten for helsesykepleierutdanningen må økes og kandidatmåltall etableres. En Sintef-rapport fra 2020 anslår at det i dag mangler 2000 helsesykepleiere, at utdanningskapasiteten er for lav og at helsesykepleierutdanningen ikke er en prioritert satsing ved studiestedene. Kandidatmåltall er en metode for å øke kapasiteten. Det er helt nødvendig å satse på å utdanne flere nå, og det trengs tydelige politiske føringer for at det skal skje i praksis. Det er kritisk at samfunnets behov for helsesykepleiere imøtekommes. https://www.sintef.no/globalassets/sintef-digital/helse/2020_01346_rapport-part-1---signert.pdf

Vi støtter tiltaket for å utrede spesialistgodkjenning for bl.a helsesykepleiere, og vi mener at dette er viktig for å sikre at brukerne får en faglig forsvarlig tjeneste.  

Kap. 762, post 60 Forebyggende helsetjenester

Landsgruppen av helsesykepleiere ber om en varig statlig finansiering av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og ber om at midler bevilget til helsestasjon- og skolehelsetjeneste gjennom kommunenes inntektssystem, trekkes ut av rammen og øremerkes for å sikre at ressursene tilføres formålet. Det må i samarbeid med kommunene etableres et statlig insentiv/finansieringssystem overfor kommunene som sikrer at tjenesten utvikles i tråd med behovene. Midlene Stortinget har bevilget til tjenestene de siste årene må i sin helhet gjøres tilgjengelig for dette formålet.

Kap 762, Post 73 Seksuell helse

Det er positivt og riktig at helsesykepleiere har fått forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år (Vedtak nr. 589, 13. juni 2019). Helsesykepleiere er på de arenaene der ungdom oppholder seg. Gratis prevensjon er vesentlig for å nå ungdom, og spesielt de sårbare ungdommene. Vi ønsker derfor en merknad om at prevensjon til de under 16 år skal være gratis.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Vi støtter regjeringens arbeid med å øke kompetansen i tjenestene slik at vold og overgrep mot barn blir avdekt tidligere. Det er viktig å forebygge at vold og overgrep skjer. Her har helsesykepleiere en viktig funksjon og en sentral rolle. For å sikre dette også i fremtiden må utdanningskapasiteten til helsesykepleierutdanningen økes. I Regjeringsplattformen står det at helsestasjonene og skolehelsetjenesten skal styrkes gjennom en konkret opptrappingsplan som utarbeides i samarbeid med kommunene. Skal dette være mulig må det henge sammen med utdanningskapasitet.

Et nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil være en sentral aktør i det videre arbeidet for å utvikle, sikre like tjenester i alle kommuner og øke kompetansen ute i kommunal helsetjeneste for barn og unge.

Det er også viktig at anmodningsvedtak 347 inst. 131 S (2019- 2020) blir iverksatt ("Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP)").

Vennlig hilsen Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

HLF er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med rundt 67 500 medlemmer. I dag har en million nordmenn hørselsutfordringer som påvirker hverdagen ulikt. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre hverdagen. Stadig flere rammes av hørselsutfordringer og det er viktig å motvirke sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.

Programkategori 10.10. Folkehelse mv.

MERKNAD 1: Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig og tverrdepartemental                      hørselsplan.

God hørselshelse er god folkehelse. I forrige stortingsperiode var det tverrpolitisk enighet om viktigheten av at hørselshemmede får god oppfølging med behov for tjenestetilbud, teknologi og hjelpemidler samt at de som har behov for hjelp og tilrettelegging skal få det. I ulike stortingsmeldinger blir hørselshemming omtalt som en folkehelseutfordring i det 21. århundre, videre at personer med hørselstap utgjør en stor pasientgruppe med rehabiliteringsbehov. Ingen tiltak nevnes for å imøtekomme denne utfordringen. Forskning viser at hørselstap utgjør den største enkeltrisikofaktoren for å utvikle demens, med et forebyggingspotensial på 9 prosent[1]. Forskning viser også at hørselstap ikke utredes, og at eldre i stedet diagnostiseres med demens[2]. Hovedårsaken er at helse- og omsorgstjenesten ikke har god nok kunnskap om hørselsutfordringer. Hørselstap er også en skjult årsak til andre plager, både somatisk (slitasje på skjelett, nakke og rygg) og psykisk.

En fersk undersøkelse utført av Ipsos sier at nesten hver tredje person over 18 år opplever å høre dårlig. 77% av de som hører dårlig opplever at hørselstapet hindrer dem sosialt. 67% av de som oppgir at de hører dårlig har ikke vurdert høreapparat. 49% av de som bruker høreapparat opplyser at de skulle ønsket at de hadde begynt med det før. Enkelte hørselssentraler/avtalespesialister har opp mot et års ventetid på utredning og/eller kontrolltime. Veien til den fornøyde høreapparatbruker er full av barrierer og forskning viser at ubehandlet hørselstap kobles til en rekke risikofaktorer som demens, kognitiv svikt, depresjon og ensomhet. Oslo Economics rapport «Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder» påpeker at personer med nedsatt hørsel er særlig utsatt for å falle utenfor arbeidslivet og viser at hørselstap koster det norske samfunnet to milliarder kroner årlig i produksjonstap. De største samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med nedsatt hørsel er direkte kostnader i helse- og omsorgsektoren, samt kostnader knyttet til redusert yrkesdeltagelse og sykefravær.

Tilpasning og opplæring i bruk av høreapparater sorterer hovedsakelig under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), mens utgiftene til selve høreapparatene er under Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). HOD og ASD må samhandle i oppfølgingen av hørselshemmede, slik at ressursene nyttiggjøres til beste både for individ og samfunn. En helhetlig plan for hørselsfeltet vil meisle ut behov og tiltak som må til for at hørselshemmede gis mulighet til gode liv. både innenfor NAV-systemet og helsevesenet.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester. Regionale helseforetak.

MERKNAD 2: Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å øke kapasiteten for utredning,               tilpasning og oppfølging ved hørselssentralene og avtalespesialistene.  

Variasjonene på hørselssentralene og hos avtalespesialistene når det gjelder utredning av hørselstap er store og ventetid opp mot 52 uker. For den enkelte medfører dette store belastninger, og kan i sin ytterste konsekvens medføre bortfall fra arbeidsliv og aktiv samfunnsdeltakelse. HLF har i samarbeid med andre[3] undersøkt spesialisthelsetjenestens formidling av høreapparater etter at norske helsemyndigheter vedtok å følge EU-standard[4]. Hovedfunnet er at norske høreapparatformidlere, under stramme finansielle rammer, gjennomgående leverer god kvalitet på det tekniske-medisinske (diagnostisering og tilpasning), mens det er et betydelig forbedringspotensial innen det psykososiale (oppfølging, audiologisk rådgivning og rehabilitering). 22 prosent av høreapparatene ligger i en skuff, ergo store utfordringer knyttet til både kapasitet og kvalitet, ikke bare på tilpasningssiden, men også når det gjelder oppfølging, samhandling med 1. linjen og det kommunale tilbudet (særlig eldreinstitusjoner og hjemmetjenesten). Hørselssentralene trenger å rustes for å møte eldrebølgen. Det er behov for flere hørselsfaglig stillingshjemler i kommunene, på hørselssentralene og flere avtalespesialister. Hørselssentralene kunne bidra særlig effektivt ved bruk av fremskutte klinikker, lokal medisinske sentre og ambulerende tilbud.

Programkategori 10.60 Kommunetjenesten. Post 71 Frivillig arbeid mv

MERKNAD 3: Det bevilges 2,5 millioner kroner til HLFs likepersonsarbeid, hørselshjelperordningen.

Vi har 580 hørselshjelpere/likepersoner som bistår andre hørselshemmede rundt 22 000 ganger årlig. I tillegg kommer den oppsøkende virksomheten som gjøres i det offentlige rom, som for eksempel på sykehjem, ved ulike hørselsstand på kommunale møteplasser, torg og annen informasjonsvirksomhet.  Hørselshjelpernes bistand med hjelpemidler og det praktiske, fysiske og psykiske knyttet til det å være hørselshemmet, har stor verdi for den enkelte hørselshemmede og for samfunnet. Stortinget har ved flere anledninger understreket det flotte arbeidet frivillige hørselshjelpere gjør over hele landet.  Dette frivillige arbeidet øker den enkeltes livskvalitet og trygghet, og det bidrar i stor grad til at eldre hørselshemmede kan bo lenger i eget hjem.
Det er kontinuerlig skolering av hørselshjelpere og utdanning av nye likepersoner. Flere gjennomfører oppdaterings kurs og nye desentraliserte og digitale skoleringer avholdes. I pandemien har vi klart å opprette mye av aktiviteten med gode smittevernstiltak og likepersonene er gitt egne smittevernkurs. Hørsel og balanse er nært knyttet sammen og hørselhemmede er mer utsatt for dårlig balanse.  I forbindelse med pandemien fikk HLF midler til å utdanne frivillige instruktører som skal holde balansetrening. HLFs lokallag er pådrivere og administrer tjenesten.  Etter treningen vil likepersoner være til stede for samtale og teknisk bistand.  Dette er et kostnadsfritt tilbud for deltakerne, men for å opprettholde tilbudet trengs det tilføring av økonomisk midler. Vi ber derfor komiteen øke tilskuddet til HLFs hørselshjelpere/likepersoner med 500 000 kroner.

Noter:
[1] The Lancet Commission Report, june 2017. Dementia prevention, intervention, and care http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31363-6
[2] «Hearing loss in the elderly», doktoravhandling av Jorunn Solheim, Universitetet i Oslo 2011
[3] Evaluering av NS-EN 15927:2010 «Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater»: Et samarbeid mellom: HLF, Norsk Audiografforbund, Norsk teknisk Audiologisk forening, Norsk Audiopedagogisk Forening, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Den Norske Legeforeningen og Bransjeforeningen for helse- og velferdsteknologi. Oktober 2014.
[4] NS-EN 15927:2010 «Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater». 

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende bruker- og interesseorganisasjon etablert i 1983. Vi er til for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende. ROS tilbyr gratis støtte, råd og veiledning uten krav om henvisning eller diagnose. Vi har rådgivningstilbud per chat, telefon, e-post og i individuelle samtaler på dag- og kveldstid ved våre lokale sentre i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Mange av ROS sine brukere går ikke i behandling eller mottar annen type hjelp for sin spiseforstyrrelse. Dette kan være fordi de har blitt avvist i hjelpeapparatet, på grunn av skyld og skam, eller fordi det ikke finnes kvalifisert hjelp der de bor. I tillegg er det mange som spesifikt ønsker hjelp på lavterskelnivå, hvor erfaringskompetanse benyttes som ressurs. Storparten av rådgiverne i ROS har egen- eller pårørendeerfaring med spiseforstyrrelser, noe som gjør at de lettere kan skape en tillitsfull relasjon til brukerne. Hos ROS kan man snakke med noen som forstår.

De senere årene har ROS opplevd enorm pågang på våre rådgivningstjenester, særlig fra barn og unge og med et spesielt sterkt trykk under pandemien. I 2020 besvarte vi nærmere 11 000 rådgivningshenvendelser på landsbasis. Hvis økningen vi ser så langt i år fortsetter, vil vi ta imot nærmere 16 000 rådgivningshenvendelser bare i 2021.

Pr. september 2021 har antall rådgivningshenvendelser økt med 42 % sammenlignet med samme tid i fjor, og 89 % flere barn og unge (t.o.m. 18 år) har tatt kontakt. De yngste brukerne tar ofte kontakt på chat, hvor antall henvendelser pr. september har økt med 60 %, men har også begynt å be om rådgivning via Instagram og Facebook. De forteller om stadig mer alvorlig problematikk, deriblant selvmordstanker og vold i hjemmet. ROS ser at det er behov for å styrke vår tilstedeværelse på barn og unges plattformer, så vi kan møte og ivareta dem der de er.

ROS har driftet organisasjonen med stor hjelp av prosjektmidler de siste årene. De fleste prosjekter avsluttes i år, inkludert kommunenes koronamidler, som er øremerket bruk i 2021. Med den økningen vi ser i henvendelser, vil det være svært sårbart å måtte si opp rådgivere fra 01.01.2022. Alle rapporter fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten melder om alarmerende tilstander innenfor spiseforstyrrelser landet over, spesielt hos barn og unge. Allerede før pandemien hadde ROS årlige økninger i antall henvendelser på mellom 30 og 50 %. Det er ingenting som tilsier at antall henvendelser fra barn og unge vil gå ned selv om samfunnet åpner opp igjen. Kroppspress og ensomhet er store samfunnsutfordringer som krever gode lavterskeltilbud uten ventelister.

Våren 2021 fikk ROS bevilget kr. 7 millioner over revidert nasjonalbudsjett. Med disse midlene har vi åpnet eget senter for spiseforstyrrelser i Tromsø, med underavdeling i Alta for å kunne gi befolkningen i Troms og Finnmark et adekvat lavterskeltilbud. Vi har også åpnet nytt nasjonalt digitalt senter, som skal legge til rette for at alle som trenger hjelp og som bor utenfor byene hvor egne sentre for spiseforstyrrelser finnes, skal få et tilnærmet likeverdig tilbud. Vårt viktigste informasjonsmateriale skal også oversettes til samisk. Takket være bevilgningen har vi kunnet styrke våre lokale sentre, men opplever fremdeles stor pågang og har ofte ventelister.

For å kunne opprettholde og videreutvikle våre tilbud til alle som strever med mat og kropp, har ROS søkt om kr. 20 millioner over statsbudsjettet 2022. I budsjettforslaget har vi blitt tilgodesett med kr. 7 millioner kroner, tilsvarende bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett. Dette dekker dessverre ikke vårt behov. Vi kan ikke opprettholde alle årets nysatsinger til samme beløp for et helt år. Midt i en psykisk helsekrise må vi nå altså vurdere vår organisasjon.

For kr. 20 millioner kan ROS sørge for at hele Norge får et fullverdig lavterskeltilbud for å forebygge spiseforstyrrelser blant barn, unge og voksne. Det vil gi oss muligheten til å drive forutsigbart innenfor et svært alvorlig område innenfor folkehelse. Med økonomisk forutsigbarhet vil vi kunne videreutvikle nasjonalt digitalt senter, gjøre ROS kjent i Troms og Finnmark og fortsette våre kampanjer rundt gutter/menn og spiseforstyrrelser.

Vi ansetter nå en kurs- og formidlingsansvarlig som skal sikre at vår kompetanse blir spredd på en enkel og effektiv måte både digitalt og gjennom fysiske foredrag, i tillegg til å jobbe med TikTok og Instagram for å nå ut til de yngste. Et annet viktig tiltak for å nå de yngste, er ungdomspanelet Operasjon Selvfølelse. Ungdomspanelet har blitt utviklet det siste året, og består av unge i aldersgruppen 13–18 år. Panelet gir oss en unik mulighet for å sikre de unges stemmer ved å invitere inn til politiske debatter og andre viktige områder vi jobber med å utvikle. Vi ønsker å videreføre ungdomspanelet til alle våre sentre.

Gjennom snart 40 år har ROS tilegnet seg verdifull spisskompetanse basert på kombinasjonen egenerfaring og helse- eller sosialfaglig bakgrunn. Det er stort behov for vår kompetanse i hele samfunnet. Vi kontaktes av alt fra pårørende og lærere til leger og psykologer som ønsker vår kompetanse på noe de anser som svært kompliserte lidelser. Etter korona merker vi spesielt en økning i antall henvendelser fra ungdomsskoler – både elever, lærere og foresatte. Spiseproblematikk blir stadig mer utbredt, og vår kompetanse etterspørres for bedre å kunne forebygge, avdekke og håndtere dette. Med økte midler vil ROS kunne bidra langt mer i kompetanse- og erfaringsutveksling med ulike instanser og fagmiljøer.

38 % av ROS sine brukere rapporterer at de strever med overspising. Overspisningslidelse er den mest utbredte spiseforstyrrelsen, men det er store mørketall og få offentlige hjelpetilbud som fungerer. Det er flere som har overspisingslidelse enn de som har anoreksi og bulimi til sammen. Det betyr at det er svært mange i Norge som verken blir sett eller behandlet. Hvis vi ser på prevalenstall internasjonalt, er det ifølge Førsteamanuensis Trine Eik-Nes ved NTNU opptil sju prosent av befolkningen som har overspisingslidelse Denne gruppen har vært ROS sin førsteprioritet de siste fem årene. Vi har forsket på to intervensjoner sammen med UiB og Modum Bad, og begge viser lovende resultater. Gjennom et nasjonalt godkjent kompetansesenter vil ROS påta seg ansvaret for å følge med i forskning innenfor brukerorienterte lavterskeltilbud og sørge for at disse blir evaluert og kvalitetssikret samt videreformidlet til andre hjelpetilbud som møter på samme målgruppe. Dette er trolig den mest samfunnsøkonomiske måten å tilrettelegge for tilstrekkelig lavterskeltilbud hvor brukerstemmen blir godt ivaretatt.

Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som kan være vanskelige og tidkrevende å behandle. Gjennomsnittlig tilfriskningstid er syv år. De fleste med alvorlige spiseforstyrrelser reinnlegges gjentatte ganger. Bare døgnbehandlingskostnader for én pasient er regnet til å være minimum kr. 1 million. I tillegg kommer alle hjelpetjenester som benyttes i løpet av en syvårs periode, og tapte leveår. Det er derfor svært mye å tjene på å styrke lavterskeltilbud som ROS.

En økt bevilgning til ROS vil kunne spare samfunnet for betydelige økonomiske ressurser og individer for store lidelser, samt følge opp forventningen etter bevilging i revidert statsbudsjett 2021.

Om oss

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i over 650 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Fritidsklubbene ble etablert som en rusforebyggende aktør på ungdomsfeltet i 1953. Siden den gang har fritidsklubbene antatt både en sosialfaglig og en kulturfaglig innretning.

Ungdom og Fritid ber om at:

• Kap 714, post 21: Stortinget ber regjeringen sette av 2 millioner til et treårig kompetanseløft for ungdomsarbeidere innen psykisk helse driftet av Ungdom og Fritid
• Kap 714, post 21: Stortinget ber regjeringen 1 millioner til en ungdomsinitiert kampanje om psykisk helse i regi av Ungdom og Fritid

Kapittel 714 – Folkehelse

Post 21 – Spesielle driftsutgifter:

Ungdom og Fritid er glad for at det i Kap. 714, post 21 foreslås 5 mill. kroner til forskning ved Folkehelseinstituttet for økt kunnskap om årsaker og konsekvenser av den observerte økningen i psykiske plager og lidelser blant norsk ungdom, samt til forskning på effektive helsefremmende og forebyggende tiltak som kan snu utviklingen. Vi mener dette er et viktig tiltak og Ungdom og Fritid har et godt samarbeid med Helsedirektoratet, noe som også er nevnt i statsbudsjettet.

Fritidsklubbenes har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet som ble spesielt løftet frem i folkehelsemeldinga (2019) som beskrev fritidsklubbene som «spydspissen» i det generelle forebyggende arbeidet som kommunen gjør for ungdom. Den samme rapporten viser også at fritidsklubbene når alle typer ungdom, men samtidig skiller seg fra andre fritidsaktiviteter på særlig tre områder; i klubbene er det flere med lav sosioøkonomisk status, flere ungdom med minoritetsbakgrunn og flere med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre. Samtidig peker rapporten på at ungdom som bruker klubb har noe sterkere vennerelasjoner enn andre ungdom, og at dette skyldes klubbens arbeidsform og innretning. Ungdom og Fritid mener at det forebyggende arbeidet fritidsklubbene er en del av er, og vil fortsette å være ekstra viktig i perioden etter pandemien.

Ungdomsarbeiderne vil fremover møte en høyere andel ungdom som har psykiske helseplager. De siste tiårene har ifølge ungdata stadig flere unge rapportert om psykiske helseplager og dette er dessverre noe som har blitt forsterket under pandemien. For å kunne fortsette å drive godt forebyggende arbeid også fremover er det et stort behov for et kompetanseløft for ungdomsarbeidere innen psykisk helse. Dette påpekes også av Kjøs-utvalget i deres rapport «Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien».  Rapporten påpeker blant annet at fritidsklubbene spiller en viktig rolle for å avhjelpe konsekvensene av pandemien for barn og unge og at fritidsklubbene er en viktig møteplass for barn og unge.

Ungdom og Fritid ber om at det settes av 2 millioner over Kap. 714, post 21 til et treårig kompetanseløft bestående av kursing av ungdomsmedarbeidere innen psykisk helse kompetanse i møte med barn- og unge driftet av Ungdom og Fritid.

Fritidsklubbene når jevnlig 100 000 barn og unge og hvert andre år inviteres barn og ungdom i Ungdom og Fritid til å bestemme et tema eller sak som organisasjonen skal jobbe med gjennom en toårsperiode. På Ungdom og Fritids landsmøte våren 2021 vedtok barn og ungdom i organisasjonen at teamet det er viktig å jobbe med de neste to årene er psykisk helse. Dette er sett i lys av helseutfordringene vi har sett over flere år og de ekstra utfordringene vi har sett i forbindelse med pandemien. Ungdom og Fritid ber om at det settes av 1 million til en nasjonal ungdomsinitiert kampanje driftet av Ungdom og Fritid med fokus på psykisk helse for barn- og unge over Kap 714, post 21. 

Etter 1,5 år med pandemi så blir ungdomsarbeidet ekstra viktig fremover, og i årene som kommer og fritidsklubbene er en viktig arena for dette ungdomsarbeidet. Derfor er Ungdom og Fritid veldig opptatt av gjenåpningsstrategien for feltet og viktigheten av å ha nok og riktig kompetanse for ungdomsmedarbeiderne og at barn- og unge får god tilgang på kunnskap om psykisk helse. Feltet er med litt drahjelp, klare for å ta imot enda flere, og være en aktiv og viktig del av en nødvendig gjenreisningsplan for barn og unge etter pandemien.

Vi i RIF takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet. Saken vi ønsker å belyse er

Behovet for økt satsing på vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg

Bygningsmassen er en sentral del av helsetjenesten

Helsetjenesten vil møte store utfordringer i årene som kommer. Den fysiske bygningsmassen er en del av dette utfordringsbildet.

I Statsbudsjettet for 2022 fremkommer det at det er store variasjoner i tilstandsgrad både innad i og mellom helseregionene, med både moderne sykehusbygg og sykehus som krever betydelige oppgraderinger. Dette bildet stemmer godt med RIFs kartlegging i State of the Nation – Norges tilstand som viser at hele 41 % av de somatiske og psykiatriske sykehusene fremstår som utilfredsstillende og har behov for korrigerende tiltak. 7 % fremstår som svært dårlig og har store tekniske oppgraderingsbehov.

Dagens helsebygg har generelt en dårlig fysisk tilstand med betydelige vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov. Samlet er behovet 40-50 milliarder kroner, ifølge vår dokumentasjon.

Manglende bevilgninger over tid har ført til at mange sykehus ikke holder tilfredsstillende standard. Det vil koste samfunnet dyrt i årene som kommer om vi skyver dette foran oss. Dersom det ikke tas grep nå, vil vedlikeholdsetterslepet vil fortsette å vokse over tid.

Tilstanden har forbedret seg marginalt siden 2015. Andelen bygninger med svært dårlig tilstand og store tekniske oppgraderingsbehov, har blitt redusert. Andelen utilfredsstillende, med behov for korrigerende tiltak, har samtidig økt. Dette tyder på at mye av vedlikeholdsmidlene som er brukt har gått til «brannslokking» og utbedring av akutte tiltak, fremfor verdibevarende vedlikehold og oppgraderinger.

I dag er det for få incentiver til å ivareta sykehusbyggene. Det fører til at sykehus ofte må velge mellom å nedskalere byggeprosjekter eller redusere pasienttilbud for å spare penger til vedlikehold. Det er ikke bærekraftig, verken for pasientene eller statskassen.

Store konsekvenser ved manglende vedlikehold og oppgradering

Dårlig vedlikeholdte og oppgraderte sykehus går hardt utover ansatte, pasienter og pårørende.

Mens enkelte sykehusbygg nærmest forfaller, ser vi at flere nye sykehus bygges, uten at det settes av nok midler til å vedlikeholde disse. Manglende vedlikehold i dag vil føre til høyere kostnader i årene som kommer. Det å spare seg til fant er dårlig politikk for fremtiden.

Demografien påvirker utfordringsbildet

Framskrivinger fra SSB viser at befolkningen i Norge vil vokse med 11 prosent fram til 2050. Samtidig blir befolkningen eldre, og lever lenger med sykdom. Dette vil kreve godt vedlikeholdte sykehus, oppgraderinger og større kapasitet ved norske sykehus i årene som kommer.

Forslag til løsning: Vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg må prioriteres

Det store bildet viser et klart behov for en ny politikk hvor vedlikehold skjermes fra salderingsmuligheter. Det er nødvendig for å sikre likeverdige tjenester – uavhengig av hvem du er eller hvor du bor.

Det samlede investeringsbehovet er for stort til at det kan realiseres gjennom overskudd på drift uten at det går utover pasienttilbudet.

Vi merker oss at den nye regjeringen har foreslått er plan for å ta igjen etterslep på både veier, jernbane og vann- og avløp. Men sykehusbygg er derimot ikke nevnt. Vedlikehold og oppgradering av sykehusbygg må prioriteres.

Det beste er å innføre en ny styringsmodell for eiendomsmassen i helseforetakene, slik at det kan sikres økt vedlikehold som skjermes for salderingsmuligheter. Når investeringer besluttes, bør det samtidig settes av penger til årlig vedlikehold.

Bare slik kan vi sikre oss mot en situasjon der sykehus må nedskalere byggeprosjekter og redusere pasienttilbudet av sparehensyn.

RIFs innspill:

• Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til en ny styringsmodell for eiendomsmassen i helseforetakene, slik at det kan sikres økt vedlikehold som skjermes fra salderingsmuligheter.
• Stortinget ber regjeringen sikre at avsetting til årlig vedlikehold av sykehus følger investeringene.

Med vennlig hilsen 

Rådgivende Ingeniørers Forening

Oslo Cancer Cluster takker for at vi får gi innspill til Helse- og omsorgskomiteen om Statsbudsjettet 2022. Umiddelbart savner vi en større satsing på innovasjon innen helse generelt og kreft spesielt i budsjettet. I årene som kommer vil kreft bli en enda mer vanlig sykdom som flere må leve med, fordi flere vil overleve kreft med stadig bedre og mer presis kreftbehandling (presisjonsmedisin). Dette fordrer mer satsing på innovasjon for å finne gode løsninger for kreftpasienter.

Lite konkret om helsenæringen

Oslo Cancer Cluster registrerer at den forrige regjeringen i budsjettforslaget skriver at den følger opp Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, samtidig som det står lite konkret om kliniske studier og samarbeid med legemiddelindustrien. Oslo Cancer Cluster etterlyser derfor stadig en konkretisering av hvordan Helsenæringsmeldingen skal følges opp.  

En konkret oppfølging er å øke kapasiteten til testsentre. Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech og Norwegian Smart Care Cluster leverte kunnskapsgrunnlaget for en nasjonal Helsekatapult i SIVAs katapultprogram høsten 2019 som et forprosjekt, men Nærings- og fiskeridepartementet kuttet bevilgninger til katapultprogrammet i 2021, og dermed ble ingen nye katapulter utlyst. Det samme ser ut til å gjelde i budsjettet for 2022. Dette er det motsatte av å satse på helsenæring. Katapultordningen har vist sin verdi gjennom de fem eksisterende katapultsentrene vi har i Norge. En ny Helsekatapult vil hjelpe industriutviklingen i hele verdikjeden innen helse, gi bedriftene nødvendige testsentre, og øke samarbeidet innen helse i Norge med de tre helseklyngene som felles drivkraft.

Offentlig-privat samarbeid i helse

Statsbudsjettet foreslår å sette av 204,2 millioner kroner til å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. Vi mener at det er bra at digital samhandling får midler og oppmerksomhet, men at området innovasjon og samarbeid minst er like viktig for pasientenes behandlingstilbud, og at det er uforståelig at dette ikke prioriteres. For å legge til rette for å få bedre og livsviktig presisjonsmedisin inn i behandlingstilbudet til norske pasienter, må det satses mer på å gjøre innovasjon og samarbeid mellom offentlige og private aktører til en naturlig del av det norske helsevesenet. Derfor er det beklagelig at budsjettforslaget ikke legger mer til rette for offentlig-privat samarbeid innen helse, og at det ikke er noen omfordeling eller ny satsing på innovasjon og næringsutvikling på helseområdet.

Digitalisering og samarbeid i helse

Statsbudsjettet legger til grunn at digitalisering og teknologi «er en forutsetning for å realisere pasientens helse- og omsorgstjeneste, sikre et sammenhengende tjenestetilbud og for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten.» Det er vi enig i, men det må betydelig større initiativ til fra det offentlige for å få en god nok forutsetning. For eksempel er norske helsedata i dag så lite attraktive og vanskelige å få tilgang på at antall kliniske studier synker og helsedataprogrammet sliter med å finne en finansieringsmodell. Få globale selskaper tar kampen mot det norske byråkratiet, det er enklere å gå til våre naboland. Finland og Danmark legger aktivt til rette for internasjonal deling og firmaers bruk av helsedata. De har forstått at helsedata vil revolusjonere innovasjon i helse, og dette skjer hverken i nasjonale eller private vakuum, det dreier seg om globalt samarbeid. I England jobber National Health Service aktivt med å dele nasjonale helsedata med globale firmaer. Helsedata er en viktig del av norsk forskning innen helse, og innen norsk helsenæring, og Norge sakker etter våre naboland.

EU satser på kreftforskning – gjør Norge?

Oslo Cancer Cluster vil til sist trekke fram EUs satsing på kreftforskning og -innovasjon, EUs Cancer Mission, som en gylden mulighet til å gi norske pasienter et fortrinn i utvikling og innføring av ny kreftbehandling. 40 milliarder kroner går til EUs Beating Cancer Plan. De store europeiske landene posisjonerer seg nå for pengesekken i forskningsprogrammet Horizon Europe. I land etter land styrkes organisasjoner, og initiativer startes for å sikre relevans. Norge har mye å bidra med, men viser foreløpig ikke noe initiativ mot EU. Dette må vi endre. Hvordan? Vi foreslår konkrete tiltak i vårt innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning fra tidligere i høst (se lenke).

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-for-neste-langtidsplan-for-forskning-og-hoyere-utdanning/id2847923/?uid=6274a45b-93e9-4f2f-8d60-4ac6c46da018

Vi etterlyser kort og godt en klarere satsing på kreftinnovasjon i tråd med mulighetene som nå ligger i EU. Dette vil virke positivt for pasientbehandling, norsk kreftforskning og for utvikling av norsk helsenæring basert på denne forskningen.

Vennlig hilsen,

Ketil Widerberg
Daglig leder, Oslo Cancer Cluster

Pandemien har lært oss at beredskap koster. Derfor støtter vi forslaget om å avsette midler til beredskapslager for legemidler og et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr.

Selv om det foreslås å øke driftsbevilgningen til sykehusene tilsvarende ca. 1,4 % aktivitetsøkning, er dette etter vårt syn ikke tilstrekkelig. Kompensasjon for ekstraordinære tiltak i forbindelse med Covid-19 pandemien fjernes. Nesten hele aktivitetsøkningen «spises opp» av forventet demografisk utvikling, som i seg selv er beregnet å medføre 1,2 % aktivitetsvekst. Sykehusene har i tillegg et stort behandlingsetterslep etter 1,5 år med pandemi.

Rekruttering av nok kvalifisert personell er den viktigste utfordringa for helsektoren framover. Satsinger på å rekruttere flere helsefagarbeidere til sykehus og kommuner må videreføres og styrkes. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å øke antall lærlinger både i helsefag og i andre lærefag som er relevante i sykehus. De skal opprette opplæringskontor for helsefaglærlinger og andre relevante lærefag i hvert helseforetak. Det skal opprettes et nasjonalt kompetansedelingsprosjekt for å følge opp målet om flere lærlinger i planperioden, under ledelse av Helse Vest RHF. Den nye regjeringen må prioritere dette arbeidet.

Basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering regionale helseforetak (Kap. 732, Post 72-76) Kap. 732 Post 72-76.

Fagforbundet mener at driftsbevilgningene til sykehusene i 2022 samlet må økes med 3 mrd. kroner i forhold til revidert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner. Dette innebærer en økning på ca. 1,5 mrd. kroner og vil innebære en ekstra aktivitetsøkning på ca. 1,4 % ift. det fremlagte budsjettforslaget. Dette er helt nødvendig for å oppnå flere mål i Hurdalsplattformen.

Avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg (Kap. 732, Post 72-76)

Fagforbundet er glad for at regjeringa vil avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg og overføre de frigjorte midlene til sykehusene. Refusjon etter ordningen belastes helseforetakene. Utbetalt refusjoner i 2020 var 385 millioner kroner. Refusjoner i 1. tertial 2021 var 153 millioner kroner. Vi stipulerer refusjonen i 2021 vil utgjøre ca. 460 millioner kroner som ved avvikling av ordningen vil være en reell tilførsel til de regionale helseforetakene. I tillegg kommer ISF-inntekter ved behandling av disse pasientene i de offentlige sykehusene. Antatt budsjettnøytralt.

Kompensasjon for merverdiavgift (Kap. 732, Post. 80)

Fagforbundet er glad for at regjeringa vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene. Foreslått bevilgning for 2022 er 8 181 634 000 kroner. Ved innføringen hevdet Solberg-regjeringen følgende i høringsnotatet vedrørende finansiering av ordningen:

En ordning for merverdiavgiftskompensasjon for helseforetakene bør gjennomføres provenynøytralt for staten og helseforetakene. For staten innebærer dette at den samlede merverdiavgiftskompensasjonen trekkes inn igjen ved å redusere overføringene til de aktørene som omfattes av ordningen. Det medfører at forventet kompensasjonen til de regionale helseforetakene gjennom ordningen må finansieres gjennom et tilsvarende trekk i de regionale helseforetakenes bevilgninger.

Antatt overordnet budsjettnøytralt for staten.

Kompetanseløft 2025 (Kap. 761 Omsorgstjenestene, Post 21, 60 og 67)

Fagforbundet mener Kompetanseløft 2025 er for svakt og for spredt over for mange områder. Et viktig tiltak under Kompetanseløft 2025 for rekruttering og kompetanseheving til helse- og omsorgstjenestene er Jobbvinner som får videreført en bevilgning på 4 mill. kroner. Tiltaket har vist å ha stor effekt på rekruttering, kompetanseheving og bygging av omdømme. Fagforbundet mener Jobbvinner bør ha en ramme på 8 mill. kroner i 2022, som betyr en økning på 4 mill. kroner.

Jobbvinners rekrutteringstiltak rettet mot elever og lærlinger, yrkeskonkurranser og opplæring av rekrutteringspatruljer/ambassadører har ikke vært mulig å gjennomføre på grunn av pandemien. I tillegg var rammene i utgangspunktet for små for flere av disse.  

At lærlingtilskuddet til fylkeskommunene ikke en gang prisjusteres fra 2021 til 2022 bidrar ytterligere til å svekke rekrutteringen til helsefagene. Det samme gjelder manglende satsing på fagskoleutdanning som også ligger inn under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenestene (TØRN)

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til omlegging av arbeidsformer og organisering av arbeidet for å øke kontinuiteten i tjenestene, gi brukere og ansatte større forutsigbarhet og trygghet og å bidra til tjenester som er tilpasset brukernes hverdag. Tiltak som bidrar til flere heltidsstillinger, er en viktig del av dette. Fagforbundet mener tilskuddet på 4,5 mill. kroner er for lavt til å innfri mål og tiltak. Fagforbundet mener tiltaket bør ha en ramme på 10,1 mill. kroner i 2022, som betyr en økning på 5,6 mill. kroner.

Utviklingstiltak

Ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) ble det besluttet å etablere en tilskuddsordning for sekretariatsfunksjoner for kommunene i helsefelleskapene i planperioden 2020–2023. Tilskuddet til kommunal sekretariats- 2021–2022 Prop. 1 S 293 Helse- og omsorgsdepartementet funksjon skal bidra til at kommunene blir mer samordnet, og dermed et mer likeverdig partnerskap i helsefellesskapet. Tilskuddet hadde halvårseffekt i 2020. Det ble utbetalt 2, 5 mill. kroner til ti kommuner som søkte på vegne av kommunene i sitt helsefellesskap, og som har rapportert at de har fått på plass en sekretariatsfunksjon. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 9,7 mill. kroner i 2022.

Fritt brukervalg (Kap. 761, Post 68)

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020) ble det besluttet å opprette en belønningsordning for kommuner som innfører fritt brukervalg på 4 mill. kroner, med 500 000 kroner per kommune, jf. Innst. 11 S (2019–2020). I 2020 ble det søkt om og innvilget tilskudd til en kommune. Bevilgningen foreslås videreført i 2022. Fagforbundet vil kutte denne, og fjerne lovendringen og åpningen for fritt brukervalg. Innebærer en innsparing på 4 mill. kroner.

Allmennlegetjenester (Kap. 762 Primærhelsetjeneste, Post 63)

Fagforbundet ser det om positivt at pilotprosjektet med primærhelseteam blir styrket. Fastlegene er en viktig del av primærhelsetjenesten, og må ses i sammenheng med tjenestene kommunen yter for øvrig. Fagforbundet ønsker at en framover ser på en modell for hvordan fastlegene tettere kan integreres i den kommunale helsetjenesten, for eksempel gjennom flere kommunale primærhelseteam.

Egenandelstak (Kap. 2752, Post 72)

Fagforbundet er imot egenbetalingsordninger på velferdstjenester. Slike ordninger bidrar til en usosial profil og strider mot prinsippet om lik rett til tjenester. Budsjettforslaget innebærer en vesentlig økning av egenandelstaket. Vi mener et første tiltak er å beholde egenandelstaket på 2021-nivå justert for antatt prisstigning. Dette innebærer at egenandelstaket kun justeres til 2534 kroner. Forslaget innebærer en økning på 552 mill. kroner.

NOKLUS (Kap. 761 omsorgstjeneste, Post 21)

Det er i statsbudsjettet for 2022 foreslått å avvikle en bevilgning til Noklus til et pågående prosjekt for å bedre laboratoriekvaliteten i hjemmetjenesten. Avslutning av prosjektet kan bety at kommuner i 10 av 19 tidligere fylker ikke får hjelp til å bedre kvaliteten på laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten. Fagforbundet mener bevilgninga til prosjektet bør videreføres som betyr en økning på 7,8 mill. kroner.

De siste årene har Pasient- og brukerombudet hatt en tydelig negativ økonomisk utvikling.

Hovedårsaken er økte kostnader til Norsk Helsenett som har mer enn doblet seg i løpet av fire år fra 3.5 mill i 2018 til 7,3 millioner i 2022. Budsjettutviklingen har tilsvarende medført en stadig redusering i antall stillinger, fra 67 årsverk i 2015 til en prognose på 56 årsverk i 2022.

Utviklingen gjør det utfordrende å løse vårt lovpålagte oppdrag:

Ivareta pasienter og brukere

Møter med tjenestene og dialogmøter mellom pasient/pårørende og tjenestene der ombudet deltar kan være det mest hensiktsmessige å gjøre i en sak. Disse møtene krever fysisk tilstedeværelse. Alle skal ha lik rett og mulighet til å nyttiggjøre seg av pasient- og brukerombudets tjenester, også de som bor i lang avstand fra et av våre kontorer.

Statsforvalter har fått ny veileder der det forventes at flere saker blir avvist for tilsynsvurdering og i stedet henvises til lokal avklaring. Dette betyr flere avklaringsmøter/meklingsmøter/dialogmøter som krever fysisk tilstedeværelse av pasient- og brukerombudene.

Bidra til å heve kvaliteten i helsetjenesten

Vi har en lovpålagt oppgave å arbeide for å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, samt å følge med på hvordan ulike grupper av pasienter og brukere prioriteres ved tildeling av helse- og omsorgstjenester. Redusert mulighet for faglig oppdatering og faglig vedlikehold, redusert antall reiser og redusert antall ansatte er problematisk både for kvaliteten på arbeidet som kan gjøres og for fremtidig rekruttering.

At vi møter pasienter, brukere og tjenestene direkte gjør at vi kan bidra til økt pasientsikkerhet i enkeltsaker og til å påvirke til bedre kvalitet på systemnivå på en helt annen måte enn om vi ikke hadde arbeidet med enkeltsaker. Kvaliteten på hjelpen pasientene får vil bli dårligere dersom vi må redusere antall fysiske møter, og øke antall saker der vi kun gir råd og veiledning på epost og telefon.

Øke helsekompetansen i befolkningen

Vi har en vedvarende bekymring for befolkningens manglende kjennskap til pasientrettigheter, tilgang og muligheter til helsetjenester og til Pasient- og brukerombudet. For å sikre likeverdige tjenester må vi møte befolkningen i ulike fora, og vi må snakke med ansatte i tjenestene.

Utvikling av organisasjonen Pasient- og brukerombudet

1. En nyopprettet rolle som Nasjonalt koordinerende ombud ble ansatt i 50 % stilling i 2020, der hovedoppgaven er å drive kvalitetsutvikling i organisasjonen, gjøre oss mer lik og holde oversikt over hvordan ulike grupper prioriteres til de ulike helsetjenestene. Dette arbeidet krever både personalressurser med spesialkompetanse som ikke finnes i organisasjonen fra før, og økonomiske ressurser.
   
   
2. Vi har ikke en samisktalende rådgiver i ordningen, noe vi mener er viktig for å kunne nå den samiske befolkningen godt nok.
   
   
3. Den offentlige tannhelsetjenesten ble lagt inn under vårt ansvarsområde i 2020, uten at det ble tilført ekstra midler. Dette er et stort og nytt ansvarsområde innenfor Pasient- og brukerombudets mandat.
   
   
4. Vår grafiske profil må oppdateres og vi må fortsette å utvikle våre digitale kanaler og verktøy for å kunne møte forventningene om tilgjengelighet hos de som har bruk for oss.
   
   

Vår mulighet til å gjøre jobben vår er redusert sammenlignet med 2015, på tross av at aktiviteten og kravene til hva vi skal levere innenfor samfunnsoppdraget har økt. Vi står i en situasjon nå der vi er nødt til å velge mellom utviklingsarbeid og antall stillinger.

Konklusjon:

For å kunne både opprettholde kvaliteten og forbedre vårt arbeid vil det være nødvendig med 6 millioner kroner ut over foreslått budsjett.

Dette gjør Pasient- og brukerombudet:

Loven om pasient- og brukerrettigheter fastslår at "Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke."  På tross av fylkessammenslåing i 2021 er det bestemt at vi skal beholde våre 15 kontor spredt rundt i hele landet, slik at tilgjengeligheten for de vi er satt til å hjelpe opprettholdes.

• Vi arbeider for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene.
  
  
• Vi underretter tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp og vi skal sørge for å gjøre ordningen kjent.
  
  
• Alle kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Vi gir råd og veiledning, hjelper til med å skrive klager og deltar på dialogmøter mellom tjenestene og pasienter/pårørende. Vi har omtrent 15000 henvendelser årlig, løfter saker på eget initiativ og holder foredrag og undervisning for å øke kunnskapen pasientrettigheter, som forb­­edrer kvaliteten på helsetjenestene. Vi er en del av svartjenesten til Ung.no og har regelmessige treffpunkt møter med ulike samarbeidspartnere.

Kontakt oss:
Jannicke Bruvik
97081112
jannicke.bruvik@pasientogbrukerombudet.no

www.pasientogbrukerombudet.no

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) er et forsknings- og undervisningssenter ved Universitetet i Bergen, som har mottatt direktefinansiering over statsbudsjettet siden 2012. Bevilgningen har ikke økt de siste årene. Våre tema er multisyke sykehjemspasienter og hjemmeboende personer med demens, deres pårørende og personalet. Vårt mål er en signifikant forbedring av kommunikasjon, smertevurdering og -behandling, medikamentbruk og mentale, fysiske og sosiale aktiviteter. Mye av dette kan bedres med IKT og innovative løsninger. Allikevel, de senere årene har vi avdekket omfattende behov for målrettet kompetanse og bruk av omsorgsteknologi spesielt for hjemmetjenesten, hjemmeboende personer med demens og deres pårørende. For å kunne bidra til et paradigmeskifte i eldreomsorg slik at mange eldre kan bli boende sikker lenger hjemme trengs kunnskap om, implementering av, og testing av omsorgsteknologi hos de dette gjelder. Resultater og kunnskap må videreformidles og gjøres kjent for offentligheten. Vi har behov for økt bevilgning for å kunne bidra med forskningsbasert kunnskap rettet mot pasienter, pårørende og personal på hhv sykehjem og hjemmetjeneste.. Sammen med disse gruppene tror vi at det er mulig å møte eldrebølgen på en trygg og forsvarlig måte, men da må kunnskapsformidlingen blir enda bedre og aktiviteten enda høyere enn den er nå. Derfor forespør vi med dette om å øke tildelingen til SEFAS til 6 mill.  

Å være pårørende til en person med demens er hardt arbeid over opptil 20 år. Vår forskning viser at pårørende i gjennomsnitt «arbeider» over 2070 timer i året (et vanlig årsverk utgjør til sammenligning 1700 timer/år). Temaet er lite omtalt, og det knyttes skam til denne ekstrabelastningen for de som er berørt. Noen pårørende reduserer stillingen sin eller dropper ut av arbeidet tidligere, andre blir syke selv. Som eksempel viser forskning at pårørende til personer med Parkinson sykdom ofte selv blir apatiske og deprimert. Familiene trenger avlastning, bedre digitale systemer, og støtte for å unngå at de pårørende faller ut av arbeidslivet eller blir syke. 

Vi ber om økt bevilgning for SEFAS basert på nyeste forskningsresultater (LIVE@Home.Path studie, finansiert NFR) som må videreformidles og tilgjengeliggjøres for allmennheten og spesielt de dette gjelder, som følgende: 

• Informasjonsbehovet om demens eller Parkinson hos de berørte er stort, men det er lange køer for pasienter og pårørende innen kursvirksomhet. Hjemmetjenesten mangler aktuelle kurstilbud. SEFAS kan bidra til økt kunnskap hos disse gruppene.
• Innovasjon og digitale løsninger er nødvendig når eldre skal bo lenger hjemme på en trygg måte. Denne innovasjonen er ikke tilgjengelig for hjemmeboende personer med demens og det mangler den digitale kompetansen og interessen. SEFAS kan bidra med forskningsbasert:
  -Testing og implementering av teknologi-pakker og nytt utstyr i denne gruppen
  -Kompetansepåbygging innen innovasjon for pårørende og personalet i hjemmetjenesten
  -Videreutvikling og validering av nye løsninger i samarbeid med industrien.
• Mindre enn 20 % av hjemmeboende personer med demens har gjennomført forhåndssamtaler i samarbeid med fastlegen. Dette er nødvendig for et verdig sykdomsforløp og bedre planlegging. SEFAS kan øke forskningsbasert kunnskap om forhåndssamtaler hos eldre og pårørende.
• Mindre enn 40 % har hatt regelmessig medikamentgjennomgang hos fastlegen. Dette er nødvendig (2 ganger/år) spesielt når pasienten får anti-demensmedikamenter. SEFAS kan øke forskningsbasert kunnskap om medikamentgjennomgang.
• Norge er sterk på frivillighet, men forskning viser at frivillighet er ikke-eksisterende innenfor demensomsorg for hjemmeboende personer. Systematisk utvikling og oppfølging trengs i samarbeid med frivillighetsorganisasjoner. SEFAS kan bidra med forskningsbasert kunnskap om frivillighet hos personer med demens.  

Tiltakene over er relevante for å redusere ulikhet i helse, behandling og omsorg som rammer eldre kvinner som pasienter og pårørende ekstra hardt. Helse-Norge trenger metoder som sikrer mer åpenhet, gode prioriteringer og raskere, ukomplisert tilgang til tiltak for å støtte og gi trygghet til de som er hjemme. Vi håper derfor dere kan vurdere å øke tildelingen til 6 mill. 

Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse og overvåking av barns rettigheter som nedfelt i FNs barnekonvensjon. Redd Barna arbeider for styrking av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesielt fokus på barn og unge som lever i sårbare livssituasjoner.  I dette høringsinnspillet til statsbudsjettet for 2022 vil Redd Barna fokusere særlig på behovet for en reell styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Styrke skolehelsetjenesten og utdanne flere helsesykepleiere

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en unik og viktig helsefremmende og forebyggende tjeneste som møter barn, ungdom og familier. Tjenesten skal forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn, gi opplæring om seksuell helse og være et lavterskeltilbud som gir hjelp, veiledning og støtte. Barn og ungdom selv etterlyser en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste.[1]

I flere år har det vært en satsing på tjenesten igjennom økt rammetilskudd til kommunene. Dette videreføres også i år, med en økning på 23,2 millioner til 952,2 millioner i rammetilskudd. Men, det er usikkert hvor mye av dette som har blitt benyttet til formålet. Det er derfor nødvendig med en oppdatert og forpliktende bemanningsnorm, for å sikre at tjenesten er godt nok bemannet i hele landet. Det er bra at det settes av 15 millioner til et nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjon- og skolehelsetjenesten, men disse midlene kan ikke flyttes bort fra de øremerkede midlene for å styrke tjenesten i kommunene, slik det er foreslått i nåværende budsjett.

Redd Barna er svært bekymret for at det ikke utdannes nok helsesykepleiere til å dekke fremtidens behov. En Sintef-rapport fra 2020 anslår at det i dag mangler 2000 helsesykepleiere, at utdanningskapasiteten er for lav og at helsesykepleierutdanningen ikke er en prioritert satsing ved studiestedene[2]. Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2022 beskriver i kapittel 8 en plan for å sikre bl.a. flere sykepleiere og spesialsykepleiere. Her mangler det tiltak for å sikre at det utdannes nok helsesykepleiere. Det er helt nødvendig å satse på å utdanne flere nå, og det trengs tydelige politiske føringer og øremerkede bevilgninger for at det skal skje i praksis.

Redd Barna anbefaler:

Budsjettendring:

• Bevilge 20 millioner til å opprette flere studieplasser for utdanning av flere helsesykepleiere (KD, kap. 260, post 50)
• 15 millioner til et nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten må ikke svekke tilskuddsordningen til tjenesten. Den øremerkede bevilgningen til å styrke tjenesten bør økes med 15 millioner.  (HD, kap. 762, post 60)

 Merknader
Redd Barna anbefaler komiteen å be regjeringen:

• Ny bemanningsnorm for helsestasjon- og skolehelsetjenesten ferdigstilles, (HOD, Kap. 762, post 60)
• Statistikk for bemanning i tjenesten opp mot ny bemanningsnorm gjøres offentlig tilgjengelig (HOD, kap. 762, post 60)
• Behovet for ytterligere endringer i den øremerkede tilskuddsordningen for å styrke tjenesten utredes (HOD, kap. 762, post 60)
• Behovet for lovfesting av kandidatmåltall for helsesykepleierutdanningen utredes

Med vennlig hilsen  

Redd Barna 

 v/ 

Thale Skybak, Seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram

og                                                    

Silje Vold, Spesialrådgiver, barns rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep, Redd Barna

[1] Redd Barna (2019) Elevers stemmer om trivsel og mobbing, Rapport.

[2] Lassemo, E., & Melby, L. (2020). Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/?pubid=1862343 

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Legemiddelmeldingen (Meldt. St. 28 (2014-215) at det i legemiddelpolitikken skal være fire mål som alle skal telle likt: sikre god kvalitet ved behandlingen av pasienter, legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og legge til rette for forskning og innovasjon. I forslaget til statsbudsjett for 2022 vises det til at det i 2020 ble gjennomført en områdegjennomgang av legemidler som er finansiert av folketrygden. Det er verdt å merke seg at denne områdegjennomgangen utelukkende vurderte det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris. De foreslåtte tiltakene reflekterer det. Etter LMIs mening bør det ikke innføres nye legemiddelpolitiske tiltak som ikke er vurdert i forhold til alle de legemiddelpolitiske målene. Det gjelder særlig forslaget om å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Her viser vi til det vedtaket som Stortinget fattet i juni (vedtak nr. 1344, 23. juni 2021):

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

Konsekvensutredningen for pasientene som Stortinget ba om er ikke gjennomført. Likevel sendes saken nå tilbake til Stortinget der Stortinget bes bevilge 11 millioner kroner til en anbudspilot. Formålet med anbudspiloten er å rigge et system for å gjennomføre anbud på blåreseptlegemidler i større skala. Det tenkes gjennomført anbud mellom legemidler som inneholder ulike virkestoff til behandling av samme tilstand, og som altså ikke er såkalte generika (kopilegemidler). Kun anbudsvinneren skal benyttes, hvilket vil innskrenke antall ulike legemidler som er tilgjengelig for norske pasienter. Dette sender ut et tydelig signal om at Norge ikke trenger noen nye legemidler innenfor de aktuelle terapiområdene i blåreseptordningen, men at tilbudet tvert imot er for godt og dermed må begrenses. LMI er kritisk til en slik tilnærming. Vi er ikke i mål når det gjelder behandling av f.eks. høyt kolesterol, diabetes, migrene og blodfortynnende legemidler, for å nevne noen av de terapiområdene som er aktuelle for anbud. Tvert imot mener LMI at det vil være behov for enda flere nye legemidler innenfor både disse og andre terapiområder i blåreseptordningen. I stedet for å innsnevre, bør man heller se på hvordan tilbudet av legemidler kan bli enda bedre. Det siste man bør gjøre da er å ta grep for å begrense den terapeutiske bredden som allerede finnes.

I budsjettforslaget om piloten står det at pasienter som allerede står på en behandling med et legemiddel som ikke blir rangert som foretrukket ikke skal bytte uten at de selv ønsker det. Men det står også:

«Ved ev. innføring av en ordning med anbud på folketrygdfinansierte legemidler etter gjennomført pilot, vil krav til bytte kunne defineres i konkurransegrunnlaget i hvert enkelt tilfelle. Det vil da kunne vurderes hvor stor ulempe det vil innebære for pasientene å bytte legemiddel.»

Det åpnes altså for at velregulerte pasienter må tvinges til å bytte behandling i framtidige anbud. Dette slås også fast vil være formålet med anbudene både i selve områdegjennomgangen som ligger til grunn for budsjettforslaget samt i det notatet som Legemiddelverket utarbeidet 30. juni om operasjonalisering av anbudet. Slike tvungne bytte av behandling vil få konsekvenser for pasientene, og burde derfor ha vært utredet (jfr. igjen Stortingets vedtak). Dersom Stortinget skulle bevilge midler til en anbudspilot, bør Stortinget stille som et vilkår at pasienter som i dag får tilfredsstillende behandling ikke skal tvinges til å bytte legemiddel uten at de selv ønsker det. Det bør ikke bare gjelde for anbudspiloten for kolesterolsenkende legemidler, men også i de anbudene som måtte komme senere.

LMI vil peke på at det finnes alternativer til anbud på blåreseptlegemidler som vil ivareta både målene om likeverdig tilgang til legemidler og kostandskontroll. Det er å gjennomføre prisforhandlinger og refusjonskontrakter for flere kostnadseffektive legemidler. På den måten får vi flere legemidler i legenes verktøykasse og ikke bare anbudsvinneren.

 Kap 732 Persontilpasset medisin og ny medisinsk teknologi

Som tidligere år vil Hjernesvulstforeningen rette oppmerksomheten mot persontilpasset medisin. Hjernesvulstpasienter har sykdom med utslag og behandling i skjæringspunktet mellom nevrokirurgi, onkologi og nevrologi. Dette kompliserer og medfører gjerne at flere behandlinger må foregå parallelt, samt at behovet for rehabilitering etter behandling er stort. Til tross for behandling, så er også hjernekreft blant de diagnosene med aller dårligst prognose. For høygradige hjernesvulstdiagnoser er det et fåtall som er i live etter fem år.

Kostnadsnivået innenfor kreftmedisiner er høyt for nye behandlinger, og det er ikke slik at vi ser for oss at dette vil være en trend som endres i de nærmeste årene. Kostnadsbildet er imidlertid nokså forvirrende, når vi nå ser genteknikken på full fart inn i bildet. Her vil det, hvis spådommer og ønsker blir en realitet, være et stort potensial for behandling og man kan bruke personspesifikke behandlinger som i større grad kurerer og unngår å gjøre mennesker til kronikere. En finansiering av slike behandlinger vil ikke kunne fungere godt med det systemet vi i dag har under Nye metoder, som har et sterkt gruppefokus og fokus på årlige driftsutgifter.

Løsningen ligger i genomet, og det er ikke nødvendigvis felles for grupper av pasienter som har samme overordnede diagnose. Persontilpasning gjennom metoder som PFP, Personal functional profiling, gir en unik innsikt i genomspesifikk behandling av kreftbehandling. I Luxembourg benyttes det i dag avansert utstyr som kan analysere effekten av 42 forskjellige medikamenter i 7 forskjellige styrkegrader, direkte på vevsprøver fra pasienten. Lovende resultater viser at det er mulig å treffe i langt større grad med medisinsk behandling og man unngår å bruke kostbare medisiner som ikke har nytte og i verste fall også medfører redusert livskvalitet hos pasienten. Den dyreste behandlingen er den som ikke virker. Dagens regime innenfor kjemoterapi består for vår pasientgruppe å prøve medikamenter som doseres med basis i høyde/vekt og protokoller som snart er 20 år gamle. Kombinert med MR-undersøkelser etter ca. 12 uker vil spesialistene forsøke å danne seg et inntrykk av om de forandringer de ser er basert på effekt av medisinsk behandling eller annet. De er i realiteten henvist til å gjette på en løsning, og så vente i lang tid mens pasienten gjerne er svært påvirket av kuren, før de vet om den virker. Vi har ikke tid til å vente lenge på at vi får slik teknologi til Norge, her må vi gå sterkt inn i forskningen og delta i studier som i dag går i Luxembourg.

Arbeidet med å få på plass et norsk hjernekreftnettverk har kommet langt det siste året, men det mangler fortsatt penger til å få på plass avansert analyseverktøy. Etableringen er basert på donasjoner og forskningsmidler fra Kreftforeningen og Hjernesvulstforeningen. Statens ansvar for å sikre at pasienter tilbys behandling som er treffsikker og skånsom tilsier at det må settes av midler til at norske pasienter får ta del i bruken av PFP som metode.

Riksrevisjonen har i år levert sin rapport hvor de feller en knusende dom over interessen for å prioritere kliniske studier ved de regionale helseforetakene. For mange av de mer sjeldne diagnosene er heller ikke antall pasienter stort nok til at det kan startes kliniske studier. Her er det kun utprøvende behandling basert på det spesifikke ved deres sykdom som kan utgjøre en forskjell.

Satsningen på hjernehelse og den nye strategien for sjeldne diagnoser treffer mange hjernesvulstpasienter, men dessverre er det ikke satt av øremerkede midler eller tilleggsbevilgninger til arbeidet. Helse- og omsorgskomiteen bes derfor om å sikre øremerking av midler til nødvendig fokus på Norsk hjernekreftnettverks arbeid på lik linje som Neuro-sys-med er tilgodesett i regjeringens budsjettforslag.

En egen bevilgning på kr 100 millioner som deles på kr 60 millioner til etableringen av norsk hjernekreftnettverk og kr 40 millioner til direkte pasientbehandling fremstår som en god start for et fremtidig Norsk Hjernekreftsenter med innovative tjenester som ikke bare er banebrytende for hjernesvulstrammede, men som også har betydelig overføringsverdi for andre pasientgrupper og økt nordisk eller mer langstrakt internasjonalt samarbeid.

Behandling i utlandet

Hjernesvulstpasienter som ikke får tilgang på anerkjente behandlingsmetoder i Norge, slik som laserablasjon, må få tilgang til dette i utlandet. Slik minimalt invasiv behandling tilbys Sverige, både i Stockholm og Gøteborg, og etter det vi kjenner til er det sterk motstand innenfor den delen av helsebyråkratiet som har ansvar for finansieringen når det gjelder slik behandling i utlandet. Vi ber helse- og omsorgskomiteen om å innskjerpe plikten til helseforetakene som ligger i fritt behandlingsvalg og rett til behandling, også i utlandet. Vi vet at det ikke er komiteens jobb å pålegge behandlingsmetoder, men retten til behandling i utlandet er en politisk styrt rettighet og helseforetakene har plikt til å innfri denne retten, uansett om de liker det eller ei.

Endringer i egenandelsordningene

Regjeringens høring av forslag til sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 indikerte et tak på kr 2900,- ved sammenslåing.  Stortingets behandling av saken medførte at det ble langt lavere. I budsjettforslaget for 2022 er taket foreslått på kr 2921,-, noe som medfører at ca. 1 million personer i Norge vil få økning i sine egenandeler. Egenandelene er for medisiner på blå resept, legebesøk og behandlinger som i stor grad treffer kronisk syke mennesker. En skjerping av egenandelstaket medfører at de får økte kostnader til sin kroniske sykdom. Vi ser med bekymring på en slik økning av egenandelstaket sammen med de høye strømprisene som forventes å vedvare. Starten på året er økonomisk krevende med de største strømregningene og innbetaling av egenandeler. Selv om ordningen med egenandelstak og frikort er innrettet for å skåne kronikerne, så treffer den brutalt ved årets start. En eventuell økning av egenandelstaket og den enkelte egenandel kan ikke være så høy, for mange er privatøkonomien så anstrengt at noen få hundrelapper er tuen som velter lasset. VI frykter at et stort antall vil måtte ta veien til NAV for å søke økonomisk nødhjelp eller er vil bli nødt til å låne penger for å komme gjennom perioden. Skatte- og avgiftsendringer (dvs. lettelser) treffer heller ikke denne gruppen i særlig grad.

Mvh

Rolf J. Ledal (sign.)
Generalsekretær

Stoffskifteforbundet
Kontaktperson: Eddy Kjær, Generalsekretær
E-post: eddy.kjaer@stoffskifte.org

Høringsinnspill kap 762 Post 70 Tilskudd og kap. 732 Post 70 Særskilte tilskudd statsbudsjettet 2022

Stoffskifteforbundet (Stofo) mener at mer forskning på allmennlegetjenesten og kvinnehelse er avgjørende for bedre behandling av pasienter med kroniske sykdommer. Bevilgningen til forskning på allmennmedisin og kvinnehelse står i dag nærmest uendret. Samtidig er vi bekymret for en fastlegeordning som er under press.  Vi anerkjenner arbeidet fra forrige regjering, men uttrykker likevel behovet for en prioritering av disse forskningssvake områdene.

Stoffskifteforbundet ber om:

• Under kap. 732 post 70 legges det opp til en videreføring av bevilgningene til kvinnehelseforskning. For å oppfylle ambisjonen om en satsning på kvinnehelse etterlyser Stofo en vesentlig økning som kan bidra til å bedre de økonomiske rammevilkårene for det forestående arbeidet.
• Under kap. 762 Post 70 står bevilgningen til de allmennmedisinske forskningsenhetene på stedet hvil for sjette år på rad. Med den nye regjeringens ambisjoner om å styrke allmennlegetjenesten, vil det være nødvendig med ytterligere styrking også av forskningen på dette området.

244.000 nordmenn har stoffskiftesykdom. Sykdommen rammer mennesker i alle aldre, mens kvinner er sterkt overrepresentert. Undersøkelser viser at kvinner utgjør 80 prosent av alle med stoffskiftesykdom. Forekomsten av lavt stoffskifte har økt med hele 60 prosent siden 2004, og i dag lever en av ti kvinner eldre enn 35 år med denne diagnosen.

Med erkjennelsen av at vi i dag ikke har god nok medisinsk kunnskap om kvinners helse, ber vi om at det i budsjettet sendes tydelige signaler om behovet gjennom mer midler til forskning på kvinnehelse. Særlig viktig mener vi det er å stimulere til kliniske studier for økt kvalitet i primærhelsetjenesten. De nødvendige systemer og strukturer for en oppskalering er allerede eksisterende, slik at en økt satsing kan realiseres i løpet av relativt kort tid.   

For at kvinner skal få bedre behandling og oppfølging i primærhelsetjenesten, er man avhengig av en styrket og velfungerende fastlegeordning som sikrer tid og god oppfølging av den enkelte pasient. Parallelt med svak satsing på kvinnehelseforskning har vi dessverre en fastlegeordning som er ferd med å forvitre. Dette svekker pasientsikkerheten.

En svært liten andel av forskningsmidlene i helsetjenesten går til forskning i allmennmedisin, selv om stadig flere pasienter behandles og følges opp der. Forskning i allmennmedisin er spesielt viktig for de som har sykdommer som i stor grad behandles i primærhelsetjenesten.
Ikke minst vil kunnskap blant fastleger om de store, kroniske sykdommene være et ledd i en styrket fastlegeordning. 

Stoffskifteforbundet er av den oppfatning at statsbudsjettet, på tross av sin uttalte satsning, ikke legger tilstrekkelig til rette for forskning på de overnevnte forskningssvake områdene. Vi etterlyser derfor økonomiske tiltak som styrker både forskning innen allmennmedisin og forskning på kvinnehelse, begge som ledd i en sterkere fastlegeordning. 

Nasjonalt ALS-senter, et omsorgs-, rettighets-, og læringssenter.

Prosjektansvar: Stiftelsen ALS Norge.  

Oslo, 25. oktober 2021

Innledning:

Diagnosen ALS vil for de fleste pasienter og deres pårørende innebære en umiddelbar livskrise. Stiftelsen ALS Norge er etter 13 års arbeid med ALS-saken ikke i tvil om behovet for et profesjonelt lavterskeltilbud, i tillegg til det spesialisthelsetjenesten allerede kan tilby.  Det er dessuten et «folkekrav» i den relativt lille befolkningsgruppen som finnes av ALS-pasienter og pårørende. Gruppen er spredt ut over hele landet. Dette gjør at tilbudet bør gjøres nasjonalt, og dessuten digitalt så vel som fysisk.

Det skal være et digitalt kunnskapssenter for pasienter, pårørende og helsepersonell. Men det bør også etableres et fysisk sted hvor pasienten sammen med pårørende, får veiledning, omsorg, trøst, opplæring, avlastning og tilpasning av hjelpemidler. Tilbudene om opphold bør legges i tilknytning til eksisterende rehabiliteringssenter som allerede har avtale med henholdsvis Helse Sør-Øst og Helse Nord.

Det handler ikke om behandling - kun om sykdommens menneskelige aspekter.

 Motiv:

Det er rundt 400 personer som har diagnosen ALS i Norge, og omfanget er økende. ALS rammer stadig yngre, helt ned til 12 år. Sykdommen er uhelbredelig og er ensbetydende med tidlig død. ALS-forskere ser en svak økning av ALS. ALS progredierer hurtig og ulikt. Diagnosen setter både pasient og pårørende i en livskrise, mange alvorlige beslutninger må tas på kort tid på sviktende beslutningsgrunnlag.

Et nasjonalt ALS-senter lokalisert på Østlandet og i Nord, kan være et sted å henvende seg når krisen rammer. Senteret skal hjelpe hele familien fra diagnosen er et faktum, gjennom forløpet helt til døden, sågar et tilbud til pårørende i etterkant. Dette er nødvendig for å få hjelp til å håndtere konsekvensene av sykdommen, ikke selve den medisinske oppfølgingen. Det dreier seg altså om et lavterskeltilbud, et «rekreasjonsted» for å mestre bunnløs ensomhet og unødig lidelse, samt unngå store kostnader. Den som brått er rammet, og er i dyp krise og sorg, skal kunne komme hit for å få faglig hjelp, sorg- og krisesamtaler og oppfølging i ALS-team. Pasienter så vel som pårørende, skal kunne hente seg selv og finne tilbake til sine egne følelser, få kontroll på sjokket og sorgen. De skal kunne klare å se håp og få mestringsfølelsen tilbake. Dette gjelder hele familien.

Det er kun aktuelt med korttidsopphold, fordi ALS syke vil ha tid hjemme sammen med sine kjære i den korte levetiden. Senterets bidrag er både via digitale løsninger og via korttidsopphold lokalisert i sør og nord.

Formål:

Læresenter: Et senter for ALS syke, pårørende, helsepersonell og likepersoner. Det kan gi raskere mestring av dagliglivets aktiviteter (ADL), tilpasning til hjelpemidler og er et bidrag til at den syke kan stå lengre i arbeid, og viktigst, kunne bo hjemme.

Digitalt vitensenter: Senteret vil når diagnosen er et faktum, være et sted å kontakte ulike instanser, være et effektivt bindeledd mellom relevante instanser, samt gi veiledning om ALS om hjelpemidler og rettigheter. Senteret kan samle data og formidle ALS kunnskap i samarbeid med forskningsmiljøer, for en bedre medisinsk behandling samt utvikle hjelpemidler i samarbeid med relevante instanser.

Bærekraft: Økt folkehelse, redusere psykiske plager, forebygge sykemeldinger.

Omdømme: Senteret setter sykdommen på kartet og stimulere til oppmerksomhet om hjelpemidler og forskning.

VINN-VINN: ALS syke og deres familier får bistand til å mestre hverdagen, samfunnet sparer ressurser.

Supplement: Senteret skal ikke være et medisinsk tilbud, kun et supplement og en støttefunksjon for pasient og pårørende.

Konsept:

Geografi: Senteret, både det digitale callsenteret (se nedenfor) samt kortidssenteret, vil bli etablert på det sentrale Østlandet i år 1, og korttidssenteret i Nord i år 2. Det pågår sonderinger med tanke på lokasjoner.

Mottak: Tilby støtte, omsorg, informasjon og samtaler i krisefasen til nydiagnostiserte ALS-syke og pårørende.

Habilitering: Bidrag til opprettholdelse av ADL-funksjoner gjennom tilrettelegging og anskaffelse av egnede hjelpemidler via NAV. Tilbud om fysioterapi, ergoterapi, ernæring samt øke kunnskap for mer forståelse om sykdommens utvikling.

Møteplass: Møteplass for sykepleiere, spesialister, omsorgsarbeidere og likepersoner. Initiere samhandling for støtte, raskere og bedre veiledning for partene imellom. Skape et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom ulike helsetjenestenivå rundt den ALS-syke.

Rådgiving: via digitalt callsenter for rettighetsopplysninger, for trøst og veiledning for ALS syke og deres familier fra hele Norge

Kompetanse: Døgnbemanning helsepersonell, fullt service- og omsorgstilbud, samt spesialistsykepleiere på plass og tilknyttede nevrologer. Våkne kompetente nattevakter er viktig, vonde tanker er verst om natten.

Fasiliteter: Sykehusstandard seng /enerom bad/heis, fellesarealer, restaurant, treningsfasiliteter inne og ute i grønne omgivelser.

Gjennomføring:

Digitalt callsenter: Hardware og programvare vil bli innkjøpt og utviklet basert på anerkjente løsninger, det skal være betjent av spesialsykepleier. Senteret vil ha åpningstid i ukedager 09.00-17.00. Åpningstiden vil vurderes. Målet er et døgnkontinuerlig tilbud.

Avtaler: Stiftelsen vil etablere et heleid ideelt aksjeselskap som, og inngå tidsbegrenset underleverandøravtaler med eksisterende rehabiliteringsinstitusjoner som allerede har avtaler om delytelser innen rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivå. Dette gjøres for å komme i gang så fort som mulig, samtidig som man reduserer risiko og driftskostnader.

Underleverandøravtalen vil omfatte, husleie, døgnbemannet helsepersonell inklusive fysio- og ergoterapi, samt sosionom og full hotellservice.

Etablering: Stiftelsen vil inngå avtaler med underleverandører straks finansiering er på plass og tilbudet kan etableres i løpet av 8-12 måneder. Straks lokasjonene er klarlagt, vil man søke kontakt med kommunene for bistand.

I tillegg kommer etableringskostnader som rekruttering, programvare, utstyr, markedsføring, allianser som NAV/hjelpemiddelsentralen mm.

Oppstart: Det etableres 6 plasser på Østlandet i år 1 og 6 plasser i Nord i år 2. Senteret på Østlandet vil også inkludere drift av callsenteret. Tidsperspektivet er oppstart forprosjekt 1. september 2022 og åpning av senteret 1. januar 2023.

Finansiering

Når det velges å etablere i tilknytning til eksisterende rehabiliteringsinstitusjoner, vil både etablering og drift være kostnadsbesparende og mindre risikofylt. Disse kalkylene er basert på nøktern drift og tilstrekkelig for oppstart.

Underleverandøravtale drift av 6 plasser/døgn, pris basert på eksisterende avtale med helseforetak, det inkluderer daglig fysio, ergo, logoped, sosionom, psykolog, lege spesialsykepleier samt full omsorg og helpensjon. Det gir i 2023 Driftskostnader på 13.322.000 NOK

Etableringskostnader vil si å ansette /lønne spesialsykepleier rundt 1,0 mNOK,innkjøp IT utstyr for callsenter 0,4 mNOK, marked web sosiale medier 0,4 mNOK, administrasjon 0,5 mNOK samt diverse utstyr pasientrelaterte m.m. 1,0 mNOK. Etableringskostnadene utgjør 3.300.000 NOK

• Totalt utlegg i 2023, summen av drift av 6 plasser og etablering utgjør 16.622.000 NOK
• Totalt utlegg 12 plasser i 2024-2025: 53.280.00 NOK
• Total sum for etablering og drift 6 +12+12 plasser i perioden 2023-2025: 69.910.000 NOK

Søknad: Det søkes herved om finansiering via Statsbudsjettet på totalt NOK 69.910.000 for etablering og drift i 3 år av et nasjonalt ALS-senter som inkluderer et digitalt callsenter og tilbud til ALS-syke og deres familier i en nødsituasjon, 6 plasser i øst fra 2023 og 6 plasser i nord fra 2024. Et nasjonalt ALS-senter med dette innhold, vil bli det første i Norges historie. Det antas at man etter tre års drift, kan finansieres på linje med andre delytelser via helseforetakene.

Mona Bahus

Daglig leder

Stiftelsen ALS Norge

Tlf +47 988 36 221

mona@alsnorge.no

www.alsnorge.no 

Kap. 701 Anmodning 
Norges Blindeforbund ber Stortinget bevilge kr. 20 mill. ekstra til kvalitetsregistre for 2022.

Kap. 701 Forslag til merknad
Stortinget ber regjeringen sikre at det kommer på plass et nasjonalt kvalitetsregister på området syn.

Kap. 734 Anmodning
Norges Blindeforbund ber Stortinget bevilge kr. 2.5 mill. ekstra til nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse.

Kap. 733 Forslag til merknad
Stortinget ber regjeringen om å samarbeide med organisasjoner og kunnskapsmiljøer for å utvikle et helhetlig rehabiliteringsopplegg for personer som mister synet.

Kap. 2752 Anmodning
Norges Blindeforbund ber Stortinget om å holde egenandelstaket for frikort på dagens nivå.

Utdyping av anmodninger og forslag til merknader

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv. Post 71 Medisinske kvalitetsregistre
Det er svært uheldig at det ikke finnes ett eneste register for øyesykdommer i Norge. I det videre arbeidet med å få på plass flere kvalitetsregistre er det helt nødvendig å prioritere området syn. Dette er viktig for blant annet å få kunnskap om hvor mange som har øyesykdommer, hvordan det er å leve med øyesykdommer, kunnskap om behandling som virker medisinsk og hvordan de påvirker livskvaliteten og muligheter til å følge opp barn ved arvelige øyesykdommer. I Sverige er det om lag dobbelt så mange kvalitetsregistre som i Norge.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
I 2021 har den nye tjenesten ved Oslo universitetssykehus, avd. Gaustad kommet på plass. Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) behandler nå også synshemmede. Det er tidligere bevilget kr. 5 mill. til denne utvidelsen, og tjenesten er dimensjonert ut fra denne bevilgningen. Det er nå usikkerhet om de får denne summen, og ledelsen av sykehuset mener de kun har kr. 2.5 mill. til disposisjon. Det kan medføre at nyopprettede stillinger må legges ned og den helt nødvendige kompetansen NBHP holder på å bygge opp vil forsvinne. Dette kan ikke skje og vi ber Stortinget om å sikre at den nye og helt nødvendige tjenesten videreføres.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling Post 72 Egenandelstak
Norges Blindeforbund støtter FFO i deres krav om å avvise den gamle regjeringens forslag om å øke egenandelstaket for frikort med kr. 416. Dette vil for mange være en stor merbelastning i en allerede anstrengt økonomi, spesielt siden den kommer i begynnelsen av året.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering
Det er et stort problem at det tar lang tid fra personer mister synet til de får rehabilitering. Tilbudet de får er også mangelfullt. Mange faller ut av arbeidslivet og får store problemer med å mestre hverdagen.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov
I forslaget til statsbudsjett legges det opp til at den nasjonale TT-ordningen skal legges til fylkeskommunen og at den skal fordeles til alle som er med i de ordinære TT-ordningene. For mange som er med i den nasjonale TT-ordningen vil dette føre til at ordningen blir redusert med 70 – 80 prosent. Den nasjonale TT-ordningen har vært en stor suksess i de fylkene som har fått den. Over alt hører vi om folk som får livene sine tilbake, som kan bidra i samfunnet når de selv ønsker det uten å være avhengige av andre. Den nasjonale TT-ordningen må derfor utvides til å gjelde i alle fylker og den må forvaltes av NAV.

Innspill til Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen) Notat til budsjetthøring Helse- og omsorgskomiteen

Kapittel 702 – Beredskap

Oslo Airport City er en by- og stedsutvikler som bygger en næringspark ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Der bygger vi, blant annet, verdens største sjømatterminal. Vi planlegger også å tilrettelegge for en næringsklynge for legemiddelindustrien ved at vi bygger et stort bedriftsbygg som kan romme helseinnovasjon og såkornbedrifter. Vi ønsker gjennom denne høringen å synliggjøre hvordan det kan legges til rette for norsk produksjon av legemidler og vaksiner innenfor det internasjonale konkurranseregelverket.

Det er vesentlig å sikre en robust og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som er forberedt og kan håndtere ulike hendelser og kriser. Koronapandemien har til fulle lært oss at vi er sårbare når uforutsette hendelser oppstår. Norge er nesten 100 prosent avhengig av å importere legemidler og vaksiner. Det gjør oss ekstra sårbare ved kriser. Mange av oss var derfor glade da et samlet storting i mai ba den tidligere regjeringen Solberg umiddelbart om å tilrettelegge for norsk produksjon av legemidler og vaksiner.

Dessverre har lite skjedd siden da. Hittil har tiltakene vært nye utredninger – fremfor aktiv handling. Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen uttalt at de vil etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.  Dette støtter vi fullt ut – og vi er opptatt av at utviklingen må skje i et konstruktivt offentlig-privat samarbeid.

Vi mener at myndighetene må ta en aktiv rolle og legge forholdene til rette for slike etableringer gjennom en aktiv bruk av hele virkemiddelapparatet – og selvsagt innenfor internasjonale konkurranserettslige regler. Det har vært ulike meninger rundt hvorvidt det er mulig for staten å inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon. Oslo Airport City har derfor fått foretatt en juridisk vurdering av det rettslige handlingsrommet i anskaffelser av vaksine og legemidler. 

Vår konklusjon er at det er fullt mulig å innrette en konkurranse slik at sannsynligheten for at norske aktører vinner frem er svært stort. Eksempelvis gjennom å sørge for utlysning av konkurranse i anbudsprosesser som setter krav og kriterier som retter seg mot responstid/forsyningssikkerhet, pris og miljøaspekter. Dette vil kunne skje i overenstemmelse med prinsippene om konkurranse, likebehandling og forholdsmessighet i lovverket om offentlig anskaffelse.

Oslo Airport City står klar til å etablere et kompetansesenter for helsenæringen rett ved Oslo Lufthavn, Gardermoen. Clusteret har som ambisjon å romme et senter for produksjon og distribusjon av viktige legemidler og vaksiner, med tilhørende forsknings-og fagmiljø. Dette vil skape nye kompetanse-arbeidsplasser, bidra til at Norge er mindre sårbare for mangelsituasjoner i kommende kriser og bidra til eksportinntekter. Gardermoen har kort vei til markedet, legemidler kan produseres rimelig, det er enkelt å opprettholde god miljøstandard i produksjon, og kort reisevei betyr også mindre CO2-avtrykk.

Norges desidert viktigste knutepunkt er Gardermoen. Gardermoen er rett og slett Norges nasjonale knutepunkt. 40 prosent av den norske befolkningen kan komme seg til Gardermoen innen to timer ved fly, tog eller Europavei. Dette betyr at en stor andel av den norske befolkningen ikke bare kan nås innen kort tid, men også kan jobbe på Gardermoen. Koronapandemien har lært oss alle at vi kan jobbe fra «hvor-som-helst» mesteparten av tiden. Men av og til må bedriften samle sine ansatte. Ingen andre steder ligger en slik organisering bedre til rette enn ved det nasjonale knutepunktet. En etablering på Gardermoen er derfor også god distriktspolitikk, som vil være særlig viktig for Ullensaker, Romerike og Innlandet. I tillegg er store deler av Europa lett tilgjengelig ved at 300 millioner europeere kan nås på under 2 timer.

Spørsmålet vi må stille oss er: Skal vi satse på helseindustrien eller ikke? Da må det også jobbes for en etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner og legemidler gjennom et offentlig-privat samarbeid.

Merknad til Prop. 1 S 2021–2022 Helse- og omsorgsdepartementet

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

FFO leverer med dette våre merknader til Helse- og omsorgskomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2022 og ovennevnte proposisjon.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Behov for en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering

FFO mener at regjeringen har en lite ambisiøs politikk for å løfte habilitering og rehabilitering. Riktignok ga regjeringen Helsedirektoratet et oppdrag om å etablere en opptrappingsplan for dette feltet, men uten særlig kraftfulle mål, virkemidler eller resultat.

Evaluering av opptrappingsplanen (2020) viste en viss styrking av levering av rehabiliteringstjenester i kommunene, men lite tyder på at habiliteringsfeltet har blitt styrket. Det har kommet helt i skyggen. Dette stemmer med vår erfaring. For å styrke habiliteringsprosessene er det nødvendig å få til en god samhandling mellom habiliteringstjenestene og kommunene. Forutsetningene for å lykkes i kommunene, er at spesialisthelsetjenesten har god tverrfaglig utredningskapasitet og har kunnskap om forløp. I dagens system/tilbud til habilitering, er det store barnegrupper som faller utenfor og som ikke har noe tilbud gjennom habiliteringstjenestene. Blant annet med bakgrunn i flere nylige rapporter om manglende oppfølging av alvorlig syke barn

 Å følge opp pasienter medisinsk i et livsløp krever en systematisk tilnærming. Tre forhold er viktige: Tilstrekkelig tverrfaglig personell og kapasitet, registerdata for hele livsforløpet og forskningsbaserte protokoller for livslang og systematisk oppfølging. I voksenhabiliteringen svikter det på alle de tre områdene. I barnehabiliteringene er det gode eksempler å støtte seg på, og jobbe videre med. Funn i evalueringen viser «systematiske svakheter som manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester, manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, svikt i koordinering av tjenester og et behov for bedre kvalitetsindikatorer».

 Etter evaluators (KMPG) vurdering er det «lite som tyder på at disse svakhetene vil bedres i årene som kommer, med mindre det gjennomføres en mer fundamental endring i tilnærming til reform. Opptrappingsplanen var i bunn og grunn en tilskuddsordning, og ikke endringsplan med konkrete eller tallfestede mål mener evaluator.»

FFO mener at evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering tydelig viser at det er et behov mer kraftfulle virkemidler for å sikre pasienter og bruker med behov

I budsjettproposisjonen skriver regjeringen at Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp evalueringen i samarbeid med Helsedirektoratet. Dette er i og for seg positive signaler, men det trengs klare forpliktende grep dersom habilitering og rehabilitering skal bli en prioritert oppgave både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. FFO mener at tiden er inne for å lage en nasjonal plan for organisering og finansiering av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. Vi mener at en slik plan må ledsages av finansiering, klare mål og virkemidler som kan bidra til at pasienter og brukere med behov for habilitering og rehabilitering får et adekvat tjenestetilbud.

FFO ber komiteen om å vedta at det skal utarbeides en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering, med klare mål og virkemidler.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Stopp den kraftige økningen av egenandelstaket

Regjeringen foreslår å øke egenandelene betydelig i budsjettet for 2022, fra 2460 til 2921 kroner. Det er en økning på 416 kr. Fra 2021 ble det vedtatt å slå sammen tak 1 og 2, som FFO støttet, men forslaget til taket på den sammenslåtte egenandelen ble lagt uakseptabelt høyt - på 3183 kr. Forslaget ble da også nedstemt av Stortinget. Men nå prøver altså regjeringen seg på nytt med en kraftig økning egenandelene.

Regjeringen forsøker å sukre pillen ved å foreslå en fjerning av bagatellgrensen på 200 kr, men det betyr lite når alle får økte egenandeler med 416 kr. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen om bagatellgrensen at: Grensen kan ikke lenger begrunnes i administrasjonskostnader, og dagens systemer kan ikke oppfylle bestemmelsen i folketrygden om samordning. Merutgiftene på 52 mill. kroner foreslås dekket inn ved å øke egenandelstaket med 35 kroner.

Selv om de som har betalt inntil 200 kroner for mye i egendeler får tilbake penger fra første krone, oppveier dette ikke for den belastningen mange vil oppleve ved å få en ekstrakostnad på 416 kroner. Det har vært en god praksis de senere årene å kun øke egenandelene tilsvarende prisstigningen. Denne praksisen har hatt bred tilslutning blant annet i pasient og brukerorganisasjonene.

FFO ber komiteen om å avvise den forrige regjeringens forslag til økning av egenandelene, samt sørge for at egenandelene ikke økes mer enn konsumprisindeksen.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

For 2022 foreslås 200 mill. kroner til oppfølging av opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, samt forslag fra ekspertgruppen som i mars 2021 ble satt ned for å se på konsekvenser koronapandemien for psykisk helse. I tillegg foreslås det å styrke kommunenes frie inntekter med 100 mill. kroner, begrunnet i tiltak for barn og unges psykiske helse.

Det er positivt at regjeringen følger opp barn og unges psykiske helse, og konsekvensene covid-19 har hatt på denne. Samtidig vet vi at organisasjoner som har hatt stor pågang på sine lavterskeltilbud under pandemien fikk en ekstrabevilging i 2021, som ikke blir gitt i 2022. Vi vet også at ventetiden på å få behandling for psykiske plager har vært for lang allerede før pandemien. Det er for tidlig å si noe om de langsiktige konsekvensene av pandemien. Derfor er det viktig å følge med på situasjonen og sørge for at alle som har behov for ekstra oppfølging får hjelpen de trenger. Det må stilles tydelige forventninger til at kommunale tilbud for psykisk helse styrkes.

FFO ber komiteen sikre at støtten til kommuner til tiltak i opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og til tiltak foreslått av ekspertgruppen, brukes til formålet, og at langtidskonsekvenser av covid-19 utredes.

Hvem er vi?

Kompetansesenter miljø og helse AS (KMH) er et godt forankret og regionalt initiativ fra Grenland, med Sykehuset Telemark, Universitet i Sørøst-Norge og grenlandskommunene som eiere. Regionen har en historisk og unik kompetanse innen arbeids- og miljømedisin, som kan bli avgjørende for å forebygge og behandle helseutfall av fremtidige klima- og miljøpåvirkninger på en god måte.

Senteret samarbeider tett med lokale, regionale og nasjonale aktører med et felles mål om å styrke miljømedisinsk kompetanse i Norge.

KMH har signert en intensjonsavtale med samtlige av de arbeids- og miljømedisinske avdelingene i Norge, som er lokalisert i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Skien. Sammen har vi ambisjoner om å løfte frem potensiale som ligger i miljømedisinsk kompetanse inn i det grønne skifte. En økt satsing på miljømedisin i Norge, vil være et viktig verktøy for å nå FNs bærekraftsmål.

Verdien av miljømedisinsk kompetanse i det grønne skifte.

- 'Farlige klimaendringer er vår tids største utfordring.' Det står å lese i årets Trontale. Klimaendringer gir store helseutfordringer, men helse er også en viktig del av løsningen. Positive helseutfall er en viktig motivasjon for videre klimaarbeid. Om kort tid arrangeres klimatoppmøte i Glasgow, COP26. - 'Der er helse utvalgt som spesielt viktig tema', skriver Helsedirektoratet i sitt siste nyhetsbrev om klimaendringer og helse. KMH ser behov for en samlet plan og strategi, som påser at Norge er rustet til å håndtere helseutfallene som følge av klimaendringer og fremtidige miljøutfordringer. KMH og det miljømedisinske kompetansenettverket vil bidra inn i dette arbeidet.

Miljømedisin er en fagdisiplin som handler om forholdet mellom faktorer i omgivelsesmiljøet og hvordan disse påvirker menneskers helse. Denne kompetansen er sporadisk og fragmentert i Norge, noe som skaper utfordringer og ulikheter i behandlingstilbud, forskning og kunnskapsformidling.

En plan for en økt satsing på klima og helse bør synligjøres i statsbudsjettet. KMH sitt arbeid ble nevnt i statsbudsjettet 2019, men har falt bort i ettertid. Med et stadig økende fokus på klima, miljø og helse, håper vi å kunne lese mer om dette i de nye stortingskomiteenes proposisjon til årets statsbudsjett.

Merknaden fra 2019: Komiteen har merket seg initiativet som Telemark fylkeskommune og kommunene i Grenland har tatt for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for miljø og helse. Komiteen er positiv til initiativet, og ser at prosjektet adresserer en rekke utfordringer med koordinering av tilbudet innen miljø og helse. Prosjektet har en målsetting om å være et samlende og tverrfaglig nettverk, som bidrar til forskning, forebygging og nyskaping på et viktig område.

Hvordan styrke miljømedisink kompetanse i Norge?

Klima, miljø og helse går på tvers av flere sektorer, dette faglige innspillet sendes derfor til to komiteer; Helse- og omsorgskomiteen og Energi- og miljøkomiteen. Styrking av miljømedisinsk kompetanse er et langsiktig arbeid, og det foreslås å styrke kompetansen i flere trinn.

Handlingsplan for styrking av miljømedisinsk kompetanse

Per i dag finnes det ikke et koordinert, landsdekkende miljømedisinsk fagmiljø i Norge, og det er utfordrende å si noe konkret om status for miljømedisinsk forebygging, behandling og forskning. Det foreslås derfor å starte med å utarbeide en handlingsplan, der behov, innsatsområder og eksisterende kompetanse identifiseres. Handlingsplanen skal være godt forankret inn mot fagmiljøene og andre relevante aktører. KMH har i dag et bredt nettverk i alle helseregioner, som har nødvendig kompetanse og et stort engasjement for saken.

Arbeidet med å kartlegge behov og status er påstartet. Det jobbes med et faglig notat som beskriver status for miljømedisin i Norge, som vi ser frem til å dele med dere. Notatet skal bli klart denne høsten, og vil være et godt utgangspunkt for videre planarbeid.

Miljømedisinsk kompetansenettverk

Et nasjonalt kompetansenettverk er grunnlaget for miljømedisinsk kunnskapsgenerering i Norge. Det er satt i gang et arbeid for å samle og legge tilrette for regional miljømedisinsk kompetanse. KMH har signert en intensjonsavtale med samtlige arbeids- og miljømedisinske avdelinger i Norge, som vi har har organisert som en miljømedisinsk faggruppe. Styret til KMH er en svært kompetent gruppe, med fagkunnskap innen medisin, forskning, spesialisthelsetjeneste og kommunal forvaltning. Les mer om styresammensettingen i vedlagt notat.

Arbeidet er midlertidig finansiert med begrensede regionale midler fra Vestfold og Telemark fylkeskommune og grenlandskommunene. Friske midler vil være avgjørende for å utvide nettverket til et nasjonalt nivå, og det vil muliggjøre økt involvering av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i alle regioner.

• KMH foreslår at det settes av 3 millioner i statsbudsjettet 2022, til KMH slik at arbeidet med handlingsplanen kan fullføres og følges opp.

 KMH ønsker komiteen lykke til i det videre budsjettarbeidet.

 Med vennlig hilsen

 Maren Anne Røed (Daglig leder)

Vedlegg:

Kompetansesenteret er organisert som akskjeselskap med ideelt formål. Styret har følgende medlemmer per 20.10.21

Geir Riise (styreleder) - Lege og tidligere generalsekretær Legeforeningen

Henrik Høyvik - Klinikksjef medisinsk serviceklinikk, Sykehuset Telemark HF

Heidi Ormstad - Viserektor forskning, Universitet i Sørøst Norge

Ågot Aakra - Områdedirektør klima og miljø, Folkehelseinstituttet

Ottar Berg - Overlege, Rehabiliteringssenteret i Rauland

Hanne Gro Haugland - Næringsutvikling, grenlandskommunene

Vann- og avløpssektoren kan tjene som eksempel på samfunnskritiske tjenester som allerede er under kraftig press som følge av klimaendringer. Økt fortetting i mange byer forsterker utfordringen. Kommuner og selskaper arbeider fortløpende med å tilpasse vann- og avløpstjenestene til den nye klimahverdagen. Ekstreme nedbørmengder, flom, havnivåstigning og tørke har utløst behov for kostbare investeringer i infrastrukturen. I tillegg er mange resipienter, som Oslofjorden, blitt mer følsomme for tilførsler av næringsstoffer, slik at renseanlegg må bygges om for å fjerne flere av disse før det rensede vannet slippes ut. For å sikre leveranse av trygt drikkevann og forsvarlig håndtering av avløpsvannet, må norske kommuner investere 332 milliarder kroner i infrastruktur for vann og avløp frem mot 2040. Om lag 20 prosent av behovet kommer som følge av etterslep i vedlikehold, de øvrige kostnadene fordeler seg på naturlig utskiftning i den neste 20-års perioden, myndighetskrav og klimatilpasninger. Investeringer knyttet til et eventuelt påbud om fjerning av nitrogen ligger ikke inne i dette tallet, og vil komme i tillegg. Klimaendringer og behovet for tilpasning vil påvirke vanlige folks økonomi og lokalsamfunns mulighet til å skape nye arbeidsplasser. Derfor må også regjeringen jobbe målrettet og koordinert med klimatilpasninger.

Til kapittel 702 Beredskap. Post 21 spesielle driftsutgifter :

Behov for avklart nasjonalt system for nødvannsutstyr

Helse- og omsorgsdepartementet skriver at «departementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, jf. drikkevannsforskriften. Departementet er hovedansvarlig departement for den kritiske infrastrukturen vann og avløp og koordinerer innsats på området med andre departementer.» En god og sikker vannforsyning er avgjørende for folks helse og for samfunnets sikkerhet. Drikkevannsforskriften pålegger at «vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet».

I praksis er nødvannsberedskapen i Norge delt i tre nivåer; lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommunene har i all hovedsak utstyr for å kunne distribuere nødvann med drikkevannskvalitet til egne abonnenter i en nødsituasjon. Ved svært store hendelser i de store byene eller på regionalt nivå, er beredskapen avhengig av tilgang på nok nødvendig utstyr fra andre regioner eller et nasjonalt beredskapslager. Dette må løses gjennom nasjonal koordinering og eventuelt samarbeid med Sverige, slik det er gjort på andre beredskapsområder. Ved langvarig tørke i en landsdel eller fravær av vann med drikkevannskvalitet i en stor by, vil kommunene ha store problemer med tilgang på nødvendig utstyr og evne til effektiv distribusjon.

Staten må ta et ansvar å koordinere behovet for nødvannsutstyr, hvor det blant annet legges til rette for nasjonale depoter med utstyr, og at staten ved Helsedirektoratet og/eller Direktoratet for sikkerhet og beredskap tar den nasjonale koordinerende rollen ved større regionale og nasjonale hendelser.

Norsk Vann vil be Stortinget om å se på behovet for et statlig utredningsarbeid om hvordan et nasjonalt system for nødvannsutstyr kan organiseres. Her kan staten gjerne se på modellen fra Sverige.

Til kapittel 714 Folkehelse. Post 60 kommunale tilltak:

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Norsk Vann viser til oppstart på program for teknologiutvikling i vannbransjen med en bevilgning på 5 mill kr for inntil 5 år i samarbeid med kommunene og leverandørindustrien. Nå har Folkehelseinstituttet rigget klar ordningen for søknader. Norsk Vann støtter forslaget til statsbudsjett på dette området.

Norsk Vann mener imidlertid at et slikt teknologiutviklingsprogram ikke bare bør begrenses til utfordringer knyttet til drikkevann. Ordningen bør utvides til også å gjelde utfordringer knyttet til avløpsvann. Hele vannkretsløpet er under press, blant annet som følge av klimaendringer, og vi må derfor løse disse utfordringene i sammenheng. Ordningen må også tilføres vesentlig mere midler skal dette ha en reell effekt.

Norsk Vann ber derfor Stortinget om at ordningen må gjelde både vann og avløp. Dvs. at i løpet av 2022 bør ordningen opp til minst 25 millioner kr, og økes opp til 75 millioner kr de neste to årene.

Ikke spesifisert kapittel eller programkategori:

Bedre statlig innrapporteringssystem

Norsk Vann har gjennom en årrekke utviklet og driftet benchmarkingssystemet bedreVANN, der kommuner og interkommunale selskaper deltar for årlig tilstandsvurdering og benchmarking av de kommunale vann- og avløpstjenestene. Vannbransjen ønsker at staten prioriterer en heldigitalisert løsning for innrapportering av data til nasjonal vannstatistikk, herunder de statlige innrapporteringssystemene Mattilsynets skjematjenester (MATS), MDIR (Miljødirektoratet) og KOSTRA (SSB).

Folkehelsemeldinga, Meld. St. 19 (2018-2019), peker på utfordringene som i dag ligger på de ulike statlige innrapporteringene: «Dessverre er informasjonen som blir gitt i dag, ikkje god nok til å identifisere utfordringane i kommunesektoren, mellom anna når det gjeld ledningsnett. På den andre sida ser vassbransjen på innrapporteringa til statlige etatar som tidkrevjande og lite effektiv. Betre rapporteringsrutinar og databehandling kan gi kommunane betre styringsverktøy og effektivisere oppfølginga for styresmaktene.» I Mattilsynets kartlegging av «Status for drikkevannsområder i landets kommuner» i oktober 2019 viste at Mattilsynets skjematjenester (MATS) er utilstrekkelig for å hente ut relevante data og statistikk for å få en god oversikt over tilstanden på drikkevannforsyningen i Norge. Systemet er udatert, lite brukervennlig og krever svært mye arbeid av hver enkelt vannverk siden data må legges inn manuelt.

Vi registrerer at den avgåtte regjeringen selv sier at kontakten med staten skal foregå ett sted. Dette er vi enige i, og det betyr at staten må rydde opp i sine innrapporteringssystemer slik at kommunene kan rapportere alt som handler om vann og avløp til ett sted. Først og fremst må Mattilsynets skjematjenester (MATS) heldigitaliseres.

Det statlige systemet bør også gi et godt grunnlag for kommunenes egen benchmarking, der de får samlet oversikt over status, kan sammenligne seg og lære av andre kommuner, som verktøy i eget kontinuerlige forbedringsarbeid.

Norsk Vann ber Stortinget om å sette av tilstrekkelig midler slik at Mattilsynet kan prioritere et konkret arbeid med å lage et nytt innrapporteringssystem for kommunene og vannverkseierne, som er både funksjonelt og brukervennlig, og som gir grunnlag for benchmarking.

Forslagene i helse- og omsorgsbudsjettet for 2022 vil få negative konsekvenser for apotekenes mulighet til å opprettholde dagens aktivitetsnivå når det gjelder legemiddelfaglig rådgivning og helsehjelp. Budsjettforslaget reduserer apotekenes inntekter med anslagsvis 100 millioner kroner.

Inntektstapet fordeler seg i hovedsak på disse områdene:

• Det blir kuttet i apotekenes inntekter fra trinnpris-legemidler.
• Apotekenes regulerte avanse på reseptlegemidler går ned, fordi ingen beløp blir prisjustert.
• Apotekene må betale for bruk av e-resept.

Det foreslåtte kuttet i inntekter fra trinnpris-legemidler skjer på grunnlag av et forslag fra Legemiddelverket som hadde høringsfrist samme uke som statsbudsjettet ble lagt frem.

Legemiddelverket skrev i høringsnotatet at de ikke har sett godt nok på konsekvenser av forslaget, og ba høringsinstansene selv kommentere konsekvensene av forslaget. Etter vår mening vitner dette om dårlig forvaltningsskikk.

Forslaget om å kutte ut det første trinnet i trinnprissystemet, kan dessuten føre til at markedet for generiske legemidler fungerer dårligere, at færre leverandører ønsker å konkurrere i Norge og at legemiddelforsyningen kan bli svekket.

Manglende prisjustering fører til tap

Mesteparten av apotekenes offentlig fastsatte avanse på reseptlegemidler er et fast kronebeløp. At dette kronebeløpet, i motsetning til nesten alle andre satser og takster i helsesektoren ikke blir prisjustert neste år, betyr et tap på omkring 50 millioner kroner i 2022 for apotekene.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år, ba Helse- og omsorgskomiteen i en merknad om at helseministeren skulle vurdere om det skulle innføres en årlig prisjustering av apotekavansen. Helse- og omsorgsministeren har ikke meldt tilbake til Stortinget om vurderingen er foretatt, og det er ukjent om saken over hode er vurdert.

Det meste av apotekenes utgifter er lønnsutgifter til de 8 000 helsepersonell som arbeider i apotekene. Når inntektene står stille eller går ned og lønnskostnadene øker, er det nødvendig for apotekene å vurdere bemanningen. Dette vil i sin tur bety risiko for mindre helsefaglig rådgivning, som vil være særlig uheldig for dem som har sammensatte lidelser og bruker mange legemidler. Dette er den pasientgruppen med størst behov for råd og veiledning om legemidlene sine.

Pålegges å betale for å bruke e-resept

Solberg-regjeringen har videre foreslått at det er helsetjenesten som skal dekke utgiftene til den statlige e-reseptløsningen. Forslaget rammer mange offentlige og private helsetjenester, der apotek er den største private helsetjenesten som rammes. Det er urimelig at apotekene skal måtte betale for å bruke en offentlig tjeneste de er pålagt å bruke, og som det de foregående ti årene ikke har blitt krevd betaling for. Mer enn 9 av 10 resepter er i dag elektroniske, og forslaget vil påføre apotekene store, ekstra utgifter.

Apotekene har allerede betalt mange millioner kroner for å utvikle apoteksystemene slik at de kan håndtere e-resept fullt ut. I motsetning til andre grupper, har apotekene dekket 100 prosent av disse kostnadene selv. Da virker det ekstra urimelig at apotek i motsetning til andre grupper skal dekke statens utgifter til e-resept i tillegg.

Det er ikke foreslått noen form for kompensasjon for de økte utgiftene, og apotekene har ingen mulighet for å øke egne inntekter for å kompensere. Det er staten som bestemmer hvilken pris apotekene kan ta for et reseptlegemiddel, og det er staten som bestemmer hvor mye apotekene kan ha i inntekt på å selge dem.

Offentlig utredning om apotek

Noe av det siste Solberg-regjeringen gjorde, var å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede apotekenes rolle og rammevilkår. Apotekbransjen mener dette er et viktig arbeide, som kan lede til nye, bedre løsninger i helsetjenesten. Utvalget skal også utrede de økonomiske rammevilkårene for apotekdrift. Dette kan danne grunnlag for en bred konsensus om statens bidrag til å sikre en god og trygg legemiddelforsyning og -rådgivning over hele landet. Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU innen utgangen av 2022.

I denne situasjonen mener Apotekforeningen det er svært uheldig å gjøre nye kutt i apotekøkonomien, helt uten utredning av konsekvenser for aktørene og pasientene. Det vil være mest naturlig å avvente endringer til man har fått den brede gjennomgangen som utvalgets utredning skal gi.

Behov for tryggere og riktigere legemiddelbruk

Feil legemiddelbruk er et stort helseproblem, og blant de vanligste årsakene til helseskader i helsetjenesten. Omkring 1 000 mennesker dør årlig, og mange tusen påføres varige skader av feilbruk. I tillegg medfører feil og manglende bruk av legemidler direkte økte kostnader både for pasienten og for samfunnet.

En av apotekfarmasøytens viktigste oppgaver er å sikre riktig legemiddelbruk i befolkningen. Det er viktig for den enkelte pasient og for folkehelsen.

Det foreslåtte statsbudsjettet gir ikke rom for en økt satsing på riktig legemiddelbruk.. Apotekene vil gjerne ha store ambisjoner for å sikre riktig legemiddelbruk. Vi ønsker oss at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet markerer betydningen av å sikre riktig legemiddelbruk, og at apotekene er en viktig innsatsfaktor i dette arbeidet.  

NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette å komme med våre innspill til Statsbudsjettet for 2022. 

NOAH mener at det er behov for bedre eierskap på tvers av departementene når det kommer til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, Stortingsmelding om Matnasjonen Norge og Klimaplanen. I tillegg mangler det tydeliggjøring av bærekraft i kostholdsarbeidet. NOAH mener at sterke næringsinteresser innenfor landbruk og fiskeri forhindrer en nødvendig satsing på kostholds- og bærekraftsarbeidet på tvers av sektorer. I Klimakur 2030 understreker Miljødirektoratet at tiltak for overgang fra kjøtt til plantebasert kosthold er det mest kostnadseffektive klimatiltaket i jordbruket. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Allikevel underkommuniseres dette til stadighet i det politiske arbeidet.

Rapporten «Norske kostråd i et bærekraftsperspektiv» (2017) konstaterer at kjøtt- og meieriprodukter er en av de største kildene til mettet fett i det norske kostholdet. Å begrense inntaket av disse matvarene er dermed essensielt for å oppnå kostrådene, i tillegg til at det er et bærekraftstiltak. NOAH mener det er på høy tid at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp. Vi har følgende forslag for hvordan dette kan gjøres:

NOAH foreslår et eget avsnitt under kap. 714, post 21, under «Kostholdstiltak»:

«Det er bred faglig enighet om at et kosthold med mindre kjøtt er helsebringende og klimavennlig. Regjeringen ønsker å styrke det tverrfaglige arbeidet innenfor klima og helse, og vil i fremforhandlingen av ny intensjonsavtale med matbransjen også arbeide for å inkludere reduksjon i kjøttforbruk i målsettingene. Regjeringen anerkjenner kjøttreduksjon som en viktig del av å oppnå nasjonale målsettinger for bedre kosthold, og for å styrke bærekraftsarbeidet på tvers av departementer.»

Det foreslås i budjsettet for 2022 midler på 7,8 mill. kroner til kostholdstiltak med "mål å øke andelen som har et kosthold i tråd med kostrådene. Innsatsen skal ses i sammenheng med, og følge opp tiltak i Meld. St.13 (2020–2021) Klimaplan 2021–2030, Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening og strategien Matnasjonen Norge". Dette mener NOAH ikke er tilstrekkelig for å følge opp kostholdsrådene og kommunisere disse tilstrekkelig ut til befolkningen.

Under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2022 er det foreslått 8 millioner kroner til «Tilskudd for sjømattiltak» (kap. 900, post 77) som en del av regjeringens arbeid med Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold og som «et ledd i arbeidet med å nå klimapolitiske og ernæringspolitiske mål». Det er paradoksalt at det satses mer på økt sjømatkonsum enn å oppnå kostrådene. NOAH foreslår at potten til kostholdstiltak dobles og at reduksjon i kjøttforbruk inngår som en del av arbeidet.

NOAH foreslår at det bevilges 14 millioner kroner til kostholdstiltak under post 21, kap. 714.

Vi håper helse- og omsrogskomiteen ønsker å ta våre innspill i betraktning i behandlingen av årets budsjett. På forhånd,  takk.

Med vennlig hilsen, NOAH – for dyrs rettigheter 

v/ Kaisa Sogge-Hautala, fagansvarlig landbruk og Siri Martinsen, leder

Budsjettforslag 2022 (Kapittel 765. Post 71)

Regjeringen viser til i statsbudsjettet at den øremerkede bevilgningen til Harry Benjamin ressurssenter foreslås videreført med 3,8 mill. kroner.

Finansieringen av HBRS sitt arbeid er i hovedsak fra statsbudsjettet. Andre regelmessige tilskudd fra det offentlige er fra Helse Sør-Øst (kr 20 000), Helse Vest (kr 5000) og Helse Midt-Norge (10 000). 

Regjeringens forslag på statsbudsjettet gir oss trygghet rundt vårt fremtidige arbeid med å blant annet å skape forståelse, god medisinsk behandling og sosiale møteplasser for denne sårbare gruppen.

Harry Benjamin Ressurssenter er en landsdekkende pasient- og brukerorganisasjon som arbeider for å informere og øke kunnskapen om kjønnsinkongruens, kjønnsdysfori og kjønnsidentitet. HBRS organiserer 5 regionallag, foreldre- og familieforening og ungdomsgruppe. HBRS har arbeidet med kjønnsidentitetstematikk i 21 år.

HBRS mottok i 2020 og 2021, stimuleringsmidler fra Dam stiftelsen til vårt lavterskeltilbud. Men det er ikke mulig å videreføre disse tilbudene i 2022, innenfor nåværende midler som HBRS får på statsbudsjettet. Prosjektet har vist seg å være svært viktig for de som har deltatt.

Lavterskeltilbud/psykisk helse
Trenger du noen å snakke med? Prosjekt stimuleringsmidler Dam stiftelsen
Vi lever i en utfordrende tid og mange kan kjenne på ensomhet, bekymringer og andre negative tanker. Dette er det ikke godt å sitte alene med. Noen trenger bare å ha noen å lufte tankene sine med. Harry Benjamin ressurssenter fikk bevilget i 2020 og 2021 stimuleringsmidler fra Stiftelsen DAM til prosjektet «Samtalelinje for personer med kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens». Prosjektet er et samarbeid mellom HBRS, stiftelsen Stensveen og Diakonhjemmet Dialog. Det er et meget stort behov får samtale. Det har i løpet av et år vært omtrent 1000 telefonsamtaler som kun handler om kjønnsinkongruens og psykisk helse.

Digital og fysisk Selvutviklingsgrupper. Prosjekt stimuleringsmidler Dam stiftelsen
HBRS i samarbeid med psykologspesialist Asle Offerdal tilbyr selvutviklingsgrupper over
6 samlinger med temaer som sosial angst, psykisk helse og seksualitet. Mange personer med kjønnsinkongruens sliter med sosial angst og ensomhet. Hvordan bryte ut av denne ensomheten og få et større sosialt nettverk. Ensomhet kan være som følge av mobbing, vanskelig oppvekst eller negative reaksjoner en har møtt i prosessen med å få være seg selv. 

Digitale og fysiske Utviklingssamtaler. Prosjekt stimuleringsmidler Dam stiftelsen
HBRS i samarbeid med gestaltterapeut Monica Wegling. Mange kan kjenne behov for samtaler og en sparringspartner i perioder av livet, både når det gjelder kjønnsidentitet og generelle situasjoner som oppstår i dagliglivet. I gestaltterapi retter vi oppmerksomheten mot det som skjer her og nå, og hvordan tidligere erfaringer kan komme til uttrykk i øyeblikket. På den måten får vi både kontakt med kroppen og tankesettet vårt, og forhåpentligvis kan vi også finne frem til mentale redskaper som kan brukes i hverdagen. 

Digital Yoga. Prosjekt stimuleringsmidler Dam stiftelsen
Yoga er en fin måte å jobbe med kropp, sinn og pust på. Yoga kan bidra til å øke styrke, fleksibilitet og få kontakt med deg selv, samtidig som det hjelper med å stresse ned og slappe av. HBRS tilbyr ukentlig yogatimer. Alle nivåer er velkomne, og ingen tidligere erfaring er nødvendig for å delta.

Digital trening med personlig trener. Prosjekt stimuleringsmidler Dam stiftelsen
Fysisk aktivitet er viktig for den psykiske helsen. Nå kan du trene hjemme fra din egen
stue. Treningsgruppen foregå over internett en gang i uken. Treningsøkten er på 1 time
og alle kan delta uansett nivå.  

Sosiale treff
Våre fem regionallag arrangerer forskjellige sosiale aktiviteter for personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer. Arbeidet i regionallagene er frivillig innsats. Regionallagene blir finansiert via midlene HBRS får på statsbudsjettet og midler fra regionale helseforetak.

Pårørendekurs om temaet kjønnsinkongruens/dysfori
HBRS arrangerer pårørendekurs. Det er for foreldre og familie. På kurset snakker vi om følelsesmessige og praktiske utfordringer som pårørende står i, eller kan møte i prosessen. Alle har forskjellige behov. Derfor tilpasser vi temaer avhengig av hvem som kommer på kurs.

HBRS-sommerleir
HBRS arrangerer hvert år i begynnelsen av august sommerleir for barn, unge, voksne og pårørende. Sommerleiren har vært arrangert siden 2010. Sommerleiren blir arrangert i samarbeid med Norges Røde Kors på Eidene, Tjøme. Det var 155 deltagere på leieren i 2021, menn på grunn av korona pandemien var deltagerantallet begrenset. Før koronapandemien var det over 200 deltagere.
HBRS sponser sommerleiren for deltagerne. Det er viktig at alle får mulighet å delta.

HBRS sin sommerleir koster omtrent kr 800 000,-. Legger vi til utgifter for husleie, strøm, ansatte, regionallag, Barne- og ungdomsforening, foreldre- og familieforening, revisor og regnskapsfører etc, er det en total utgift som tilsvarer midlene som er foreslått på statsbudsjettet 3. 8 mill. kroner.

HBRS ber Helse- og omsorgskomiteen om å gi en merknad i statsbudsjettet
Vi ber Helse- og omsorgskomiteen om å gi en merknad og signaler i statsbudsjettet om at det er nødvendig at HBRS får mulighet til å arbeide kontinuerlig med forebyggende og rehabiliterende psykisk lavterskeltilbud for personer med kjønnsinkongruens og deres pårørende ved å kunne videreføre våre digitale og fysiske lavterskeltilbud som samtalelinje for personer med kjønnsinkongruens, selvutviklingsgrupper, utviklingssamtaler, trening og yoga. Disse tilbudene ble etablert i 2020, ved stimuleringsmidler fra Dam stiftelsen. Men det er ikke mulig å videreføre disse tilbudene innenfor nåværende midler som HBRS får på statsbudsjettet. Prosjektet har vist seg å være svært viktig for de som har deltatt.

Vi ber om at ytterligere 500 000 kroner tilføres vårt lavterskeltilbud ved forebyggende og rehabiliterende psykisk helsearbeid for personer med kjønnsinkongruens ved å kunne videreføre våre digitale og fysiske aktiviteter. Det er nødvendig at HBRS får styrket sitt psykiske helsearbeid ved at 500 000 kroner tilføres som en ytterligere styrking knyttet til psykiskhelsearbeid i Harry Benjamin Ressurssenter ut over den bevilgningen som ligger inne i Prop. 1 S (2021–2022).  

Harry Benjamin ressurssenter
Telefon 22114040- e-post: info@hbrs.no

KUPP – Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter
RELIS Midt-Norge
St. Olavs hospital
7006 TRONDHEIM
www.legemidler.no

Høringsinnspill til budsjetthøring i Helse- og omsorgskomiteen

Kapittel 717 Legemiddeltiltak – post 70 Tilskudd - Bevilgning til Kunnskapsbaserte oppdateringeringsvisitter (KUPP)

Regjeringen foreslår å videreføre en bevilgning på 3 mill. kroner til arbeidet med Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) til norske allmennleger. KUPP er et tiltak for å øke kvaliteten på legemiddelforskrivningen i allmennpraksis og er derfor et viktig tiltak for å lykkes med å innfri den legemiddelpolitiske målsettingen om god kvalitet ved behandling med legemidler. Vi ser at arbeidet så langt har gitt gode resultater - både for pasientene, fastlegene og samfunnet forøvrig - og mener det nå må skje en opptrapping av bevilgningen til KUPP. 

I sin innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021 (Innst. 11 S (2020-2021)) uttalte Helse- og omsorgskomiteen blant annet følgende om KUPP:

Komiteen merker seg at Kupp har vært igjennom en gradvis utvidelse i omfang, og oppfatter at Kupp er et viktig virkemiddel for å nå våre legemiddelpolitiske mål foreslått gjennom Stortingets behandling av legemiddelmeldingen.

Vi håper derfor at også nåværende helse- og omsorgskomite vil stille seg positive til en styrkning av satsingen på KUPP, og vil her presentere argumenter for dette.

KUPP er produsentuavhengig, og drives av Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) og de kliniske farmakologiske enhetene ved de største sykehusene i hver helseregion. Vi tilbyr allmennleger kunnskapsbasert oppdatering om et terapiområde i en-til-en møter på 20 minutter på legens kontor. Besøkene gjennomføres av offentlig ansatte leger og farmasøyter. Det er den enkelte fastleges behov som er styrende for samtalen. Fastlegene selv synes dette er et nyttig tiltak, og 98% av de vi besøker sier i evalueringene at de ønsker nye besøk. I tillegg har vi et godt samarbeid med, og uttrykt støtte fra Norsk forening for allmennmedisin (NFA).  

Legemidler er en viktig innsatsfaktor i pasientbehandling, men feil forskrivning og bruk av legemidler fører samtidig til mange og til dels alvorlige pasientskader. Riktig legemiddelbruk er viktig, både for å redusere risikoen for bivirkninger, og for at pasientene skal få best mulig effekt av behandlingen og for at statens kostnader til legemidler holdes på rett nivå. Bruk av dyre legemidler der rimeligere alternativ kunne vært like bra eller bedre, medfører unødige kostnader for samfunnet.

Erfaringene viser at KUPP bidrar til en endret forskrivningspraksis, mer i tråd med oppdatert forskning og nasjonale retningslinjer og veiledere. Etter kampanjen om riktigere bruk av betennelsesdempende legemidler i 2015 fant vi en nedgang på 16% i forskrivningen av legemidler som hadde en høyere risiko for alvorlige hjerte- og kar bivirkninger. Vi vil i løpet av vinteren publisere resultater som viser at vår forrige kampanje: Riktigere bruk av opioider ved langvarige, ikke-maligne smerter førte til mindre bruk av opioider på blå resept. Slike endringer i forskrivningspraksis vil gi flere positive konsekvenser på lengre sikt gjennom færre pasientskader, færre sykehusinnleggelser og dermed reduserte utgifter for det offentlige.

Vi har også gjennomført kampanjer knyttet til antibiotikaresistens og diabetes type 2. I år har vi lansert ny kampanje om riktigere hormonbehandling i overgangsalderen. Dette er et viktig tema, og bedre behandling her vil bidra til bedre kvinnehelse.

KUPP jobber tematisk i vår tilnærming, ved at vi gjennomfører kampanjer på legemiddelområder som myndighetene er opptatt av, eller hvor vi ser at det finnes offentlige retningslinjer som oppfordrer til endret forskrivningspraksis - uten at slik endring finner sted.

KUPP har siden 2018 mottatt en bevilgning på 3 mill. kroner årlig. Dette har gitt kapasitet til å besøke 1000 - 1200 fastleger årlig. I dag jobber det nærmere 5000 fastleger i Norge og tallet er økende. Bevilgningen gir derfor ikke rom for at alle fastlegene kan få besøk. I tillegg er kompleksiteten på legemiddelområdet økende. De aller fleste reseptene forskrives av fastlegene. Det er derfor hos fastlegene vi best kan påvirke forskrivningspraksisen i riktig retning. Derfor har vi årlig søkt om økte bevilgninger til vårt arbeid, men har foreløpig ikke fått gjennomslag for dette. 

Vår oppfatning er at staten taper penger på at KUPP ikke finansieres bedre. Selv en liten endring i forskrivning av legemidler kan ha stor samfunnsøkonomisk betydning. Internasjonal forskning indikerer at for hver krone som investeres i riktig legemiddelbruk vil en over tid spare 10 kroner. Det er etter vår mening ikke behov for å øke det samlede helsebudsjettet for å styrke KUPP, men det er behov for å dreie en del av legemiddelbudsjettet over til arbeidet med å sikre riktigere forskrivning.

Vår ambisjon er å tilby alle allmennleger to besøk årlig. Gjennom en gradvis opptrapping av bevilgningen til KUPP vil samfunnet kunne få en betydelig reduksjon i kostnader; både direkte til legemiddelkostnader og indirekte til pasientkostnader.

Legemiddelinformasjon bør gis av produsentuavhengige virksomheter uten kommersielle interesser. En større satsing på KUPP vil styrke offentlig legemiddelinformasjon og bidra til økt kvalitet i primærhelsetjenesten, og vil være et viktig bidrag til rasjonell legemiddelbruk.

Foreningen Et slag av gangen - golf er for alle!

Foreningens formål er å være brobygger og skaffe midler til klubbenes aktiviteter

Strålende opplevelser Foreningen har hatt en kanonstart fra vi etablerte oss 5. februar i år. Vi samarbeider med bortimot 30 golfklubber som alle ønsker å gjøre en innsats for et godt samfunnsarbeid. Sammen har vi fått til mye bra og vi utvikler oss, steg for steg.

Kommunene blir inkludert fra ordfører og enhetsområdene: Flere klubber har gjennomført gode vennskapsturneringer og som ordføreren i Kragerø sa: alle gjør så godt en kan – og det er godt nok! Ordføreren i Asker sier at hun setter stor pris på vårt arbeid og engasjement og spleiselaget som vi inviterer til setter hun veldig høyt og vil fortsette med dette. Ordfører i Kongsvinger sa: Med Kongsvinger Golfklubb som det størst idrettslaget og med en fantastisk flerbruksarena vil hun følge opp internt for større bruk av golfen som er verktøyet for fysisk aktivitet og bygging av sosialt nettverk, med gode mestringsforhold. Flere deltagere har fått arbeid i klubben og golfklubben har økt fra 15 deltagere til 70 deltagere på ett år i godt samarbeid med kommunen enheter.

Møt ordføreren! Foreningen Et slag av gangen har som ambisjon om å møte ordføreren og kommunale representanter sammen med den lokale golfklubben på alle steder hvor vi har en golfklubb. En dialog om vårt arbeid, utvikling av samarbeidet, forståelsen for vår rolle som idrettslag og at vi ønsker å ta et samfunnsansvar.

Golfklubbene: Klubbene leverer golfspill, trening, trenere og utstyr gjennom lavterskeltilbudet Golf – Grønn Glede(GGG)

Foreningen Et slag av gangen: Sammen med GGG utvikler vi Et slag av gangen hvor golfen nå er  helårsaktivitet, arbeidstrening er inkludert, fadderskap, rekruttering og individuell oppfølging av deltagerne. Ledsagere bringes inn og vi ser på helheten, og knytter til oss relvante samarbeidspartnere. Kaffekoppen er noen ganger viktigere enn golfen!

Livsstilsendring: Vi bidrar til å endre livsstilen til deltagerne som er med. Klubbene tilbyr gode aktiviteter og et godt miljø hvor formålet er å gi deltagerne mulighet til å være aktive etter egne forutsetninger, skape arena for sosial utvikling, mangfold, integrering og mestring.

Målgruppen er mennesker med rusavhengighet eller psykisk syke, unge lovbrytere/rusmisbrukere, domfelte og løslatte, unge «utenfor» og minoriteter.

Samarbeidspartnere: Gjennom avtalen med Kriminaldirektoratet (KDI) jobbes det systematisk med planlegging av arbeid gjennom Friomsorgen som skal utføres hos klubbene med arbeidsledere. Et flott tiltak for både klubb og deltager. Deltagerne her får også anledning til å bli med på golf. Avtale med Røde Kors, Nettverk etter soning er inngått og koordineres på nasjonalt nivå. Her vil også frivillige få anledning til å delta på golftrening og kurs for å følge med inn i aktiviteten på en god måte. Vi samarbeider også med Inkludering Norge. Andre samarbeidspartnere som blant annet Frelsesarmeen, Blå Kors og Bymisjonen er flott for vår aktivitet og samarbeidet med Norges Golfforbund er også viktig.

Klubbutvikling: Foreningen Et slag av gangen har også invitert klubbene og samarbeidspartnere til et erfarings-/utviklingsmøte i slutten av oktober hvor vi i neste runde også skal jobbe aktivt med brukerdeltagelse. 

Økonomisk forutsigbarhet: Foreningen Et slag av gangen jobber systematisk med finansiering for klubbene. Flere deltakere, nye klubber og helårsdrift. En økonomisk forutsigbarhet for de kommende år er viktig. Til tross for at det er stor grad av frivillighet og det har vært fine bidragsytere der ute, er det ikke tvil om at skal vi lykkes i et systematisk og godt arbeid med det mer penger til. Et idrettslag vil ta et sosialt ansvar men et speiselag hvor vi tilbyr frivillighet sett opp mot økonomiske medler fra det offentlige er helt nødvendig skal vi lykkes godt å få flere deltagere til å få en livsstilsendring. Golf for den enkelte skal ikke være dyrt, men å finansiere aktiviteten er viktig. Å lage IP planer og se hele menneske gjennom hele året krever sin innsats og sine aktiviteter. Vi vil derfor søke midler til endel av klubbens aktiviteter og en 30 % stilling til administrativ ressurs som et vesentlig grunnlag for det videre arbeid. Vi har allerede vist at det er vilje og engasjement. Nå er målet å få enda flere med og skal vi  lykkes må vi stå sammen.

Fotball + golf = sant! Noen elsker fotball, andre golf og noen liker begge deler. Undertegnede har vært med å starte Fotballstiftelsen med dets Gatelag. Foreningen Et slag av gangen er organisert og drives på samme måte. Deltagerne har behov for allsidig aktivitet og vi utvikler et samarbeid hvor deltagerne kan få til begge aktiviteter - noe vi opplever er utrolig positivt mottatt.

Resultater og effekten av vårt arbeid: Vi har allerede over 400 deltagere med i vårt prosjekt, gjennom golfklubbene. Vi jobber for å tilby trener-/dommerkurs for deltagerne, og etterhvert arbeidstrening. Målet er å få flest mulig inn i «normalhverdagen» hvor golf er en del av dette. Effekten av arbeidet er at mange går gjennom golfkurs og blir integrert i klubben. Flere deltagere har fått jobb i golfklubben. Vi ser at deltagerne allerede har fått en bedre livskvalitet. Å invitere aktører til spleiselag har blitt godt mottatt og vi ser vi klarer å utvikle oss på en god måte. Klubbenes frivillighet er stor, men å løfte oss ytterligere, noe som er ambisjonen til Et slag av gangen, ser vi at vi trenger assistanse i klubben for administrativt bidrag samt mer moderne utstyr for deltagerne.

Golf er ikke dyrt! Målet er også å få deltagerne inn i golfklubben som medlem og hvor daglig spill kan gjøres sammen med klubbens øvrige medlemmer. Klubbene tilbyr gode løsninger for våre deltagere, og golfutstyr skaffes og lånes ut. 

Golfen er blitt helårsaktivitet! Banene er på vei til å stenges, men vi tar deltagerne våre inn i haller for trening, legger opp til en gåtur, og vi har gjort avtaler for simulatorgolf gjennom vintersesongen. Dette er et fantastisk tilbud hvor vi møtes, slår golf, drikker kaffe, har en vaffel og har det utrolig gøy. Vi har ikke råd til å miste noen mens snøen ligger - deltagerne ser på oss som en familie og vi står sammen.

Vi som elsker golf! Det gleder oss å se hva vi allerede har fått til. Mange nye golfspillere har kommet til i år når vi har satt inn ekstra ressurser, har fått stimuleringsmider fra bla Dam for å få deltagerne tilbake fra Covid 19 bekymringer hvor innetilværelsen var stor.  Å gjøre oss kjent er viktig for rekruttering og omdømme, og ikke minst synliggjøre resultater som igjen kan bidra til å styrke vår posisjon for bedre økonomiske rammer.

Det nytter, og vi viser at GOLF ER FOR ALLE! Flere skal med.

 Vi ønsker å konkretisere dette ytterligere ved deltagelse på høring på Stortinget.

Marianne Smith Magelie, Styreleder – 9226 1332

Se gjerne: www.etslagavgangen.no

Vi viser til Prop. 1 S Helse- og omsorgsdepartementet kapittel 1.2, programkategori 10.60 og kapittel 761

Huseierne mener det er viktig at budsjettforslaget bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere. Vi har noen forbedringspunkter til årets budsjett.

Solberg-regjeringen skriver at et mål er at eldre skal bli boende lenger hjemme og at den har startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag for fremtidens boformer slik at vi kan legge til rette for gode tilpassede boligløsninger, både for de som ønsker å bli boende hjemme, og for kommunale heldøgns omsorgsplasser. Huseierne støtter dette. Huseierne vil arbeide for at det legges til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme i tråd med deres egne ønsker, blant annet ved bruk av velferdsteknologi.

Den nye regjeringen vil ifølge Hurdalsplattformen bygge tilpassede botilbud tilrettelagt for morgendagens eldre. Videre vil de sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil og øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig. Dette mener Huseierne er positivt.

Solberg-regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Huseierne støtter dette. I statsbudsjettet foreslås det 5,7 millioner kroner til første års utbetaling av en samlet tilsagnsramme på 57 millioner kroner i 2022, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 50 trygghetsboliger. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene og borettslag til å øke tilbudet av trygghetsboliger til eldre. Det foreslås opprettet en investeringstilskuddsordning til bygging av trygghetsboliger, avgrenset til distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Målgruppen for boligene er eldre, og det foreslås en nedre aldersgrense på 65 år. Dette kan bidra til at flere kan leve et selvhjulpent liv og bidra til å utsette behovet for omsorgstjenester.

Ordningen er foreslått avgrenset til distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6. Men det finnes også distriktskommuner i sentralitetsklasse 4 som vi mener fortjener å bli inkludert i ordningen. Dette kan dreie seg om kommuner som er et resultat av kommunesammenslåing. Innbyggere i disse kommunene vil bo i sentralitetsklasse 4 og vil derfor falle utenfor ordningen. Vi i Huseierne mener derfor at ordningen også bør inkludere distriktskommuner i sentralitet 4.   

Huseierne vil fortsette å verne om, og videreutvikle den norske selveiertradisjonen. Vi mener det er viktig at flest mulig skal eie sin egen bolig fordi eierskapet forsterker gode bomiljøer. Den norske boligmodellen er unik. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig, noe som gjør at Norge skiller seg ut i europeisk sammenheng. De myndighetsbestemte bokostnadene har økt med 43 prosent fra 2010 til 2020. Det viser Huseiernes Bokostnadsindeks. De myndighetsbestemte bokostnadene øker mer enn vanlig prisstigning, og det er viktig at disse holdes nede, slik at vanlige folk har råd til å bo i vanlige boliger. Vi mener samtidig det er viktig at man i budsjettforhandlingene holder et godt øye på avgiftsnivået. For Huseierne er det viktig at man ikke bare har råd til å kjøpe, men også å bo i sin egen bolig. Dersom prognosene i Bokostnadsindeksen slår til, vil en gjennomsnittlig bokostnad for en husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter være 136.992 kroner i 2024. Dette er 35 prosent høyere enn i 2020. -en slik kraftig økning i bokostnadene vil kunne bli et problem for eldre på minstepensjon.

I Verdighetsgarantien leser vi at helsetjenestene rettet mot eldre skal tilrettelegges slik at pasientene får et verdig og meningsfullt liv i samsvar med individuelle behov. Hvordan skal vi som samfunn klare å løfte eldreomsorgen slik den enkelte eldre får et verdig og meningsfullt liv?

 Hurdalsplattformen stadfester at den nye regjeringen, AP og SP, vil jobbe for en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende og holder folk friskere og i form lengre, hjelper folk i aktivitet og sikrer eldre den tryggheten de trenger for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp.

 Livsglede for Eldre (LFE) er glad for regjeringens satsing på å utvikle hjemmetjenestene. Vi i LFE ønsker å bidra i dette nødvendige og viktige arbeidet regjeringen skal i gang med.

 I Norge er det ca. 120.000 personer med en demenslidelse, og de fleste av dem bor hjemme i egen bolig. Flere undersøkelser gjort i forbindelse med pandemien har synliggjort at hjemmeboende eldre med en demenslidelse og deres pårørende har slitt mest i denne perioden.  Hjemmetjenesten har vært under et svært stort press i flere år, og situasjon til hjemmeboende eldre med demens vil vedvare også etter pandemien om vi ikke snur i tide.  Vi som samfunn må ta ansvar. Vi må innse at eldreomsorg ikke kun handler om de andre, men om oss. Deg og meg. God eldreomsorg handler til sist om å bygge gode, sterke og inkluderende lokalsamfunn for oss alle. Hvis vi som samfunn skal lykkes med dette krevende og viktige arbeidet må vi sørge for å bygge opp hjemmetjenester som sikrer at hele lokalsamfunnet blir involvert i våre eldres liv.

 Vi trenger en #Omsorgsrevolusjon hvor vi tenker helt nye tanker rundt utviklingen og organiseringen av morgendagens hjemmetjenester. Hvis vi skal lykkes i våre mål om at eldre skal bo lengre i egen bolig, må vi utvikle helhetlige, nytenkende og personfokuserte hjemmetjenester. LFE vil sørge for at hjemmetjenestene er fundamentert på at eldre skal kunne være sjef i eget liv når behovet for mer hjelp og støtte melder seg.  Dette innebærer at eldre får muligheten til å påvirke eget liv og hvilken omsorg de trenger når behovene endrer seg. LFE ønsker et sterkere søkelys på tidlig innsats, forebygging og livsglede fremfor behandling i ettertid.

Hvis vi skal oppfylle målene i verdighetsgarantien må vi lykkes med å bygge en helhetlig ramme rundt fremtidens eldre. Vi må styrke deres muligheter til å være sjef i eget liv, hele livet. LFE har startet arbeidet med å utvikle et digitalt kartleggingsverktøy for hjemmetjenesten, i samarbeid med andre sentrale aktører på eldrefeltet og velferdsteknologifeltet i Norge (blant annet Norwegian Smart Care Cluster og Dynamisk helse). Dette kartleggingsverktøyet bygger på tidlig livshistoriekartlegging, nåtids- og fremtidskartlegging av hele livet til den hjemmeboende eldre, hvor vi gir muligheten til å inkludere hele lokalsamfunnet for å gi et tilbud om individuelt tilpassede aktiviteter, uavhengig av om de mottar kommunale tjenester eller ikke.

Med dette kartleggingsverktøyet skal hjemmetjenesten i kommunene på en enkel effektiv og lite ressurskrevende måte kunne kartlegge helheten i brukernes behov. LFE vil bruke en livshistoriekartlegging med søkelys på helheten i levd liv, nåværende og fremtidig situasjon. Verktøyet vil gjøre en risikorydding av boligen, klargjøre behov for hjelpemidler, synliggjøre digital kompetanse, kartlegge nettverk, fritidsinteresser, helse, medisiner, familiesituasjon og alt annet som har betydning for den enkelte eldre.

 Med hjelp av kartleggingsverktøyet kan hjemmetjenesten, pårørende og/eller den enkelte eldre selv på en enkel effektiv og lite ressurskrevende måte få oversikt over behov. Det vil i tillegg bli mulig å legge inn kommunens lokale tiltak av frivillige og ideelle organisasjoner, lokalt næringsliv samt hele hjelpemiddelfeltet. Kartleggingsverktøyet vil være tilgjengelig for hjemmetjenesten (eldre og pårørende) via en app.  Prosjektet bifalles av sentrale personer i KS, Råd for aldersvennlig Norge og etterspørres av mange kommuner og andre aktører i samfunnet, deriblant NHO som vil være med å sikre prosessen fremover. Vi står klar til å ansette en prosjektleder til å lede prosjektet fremover.

 Hvorfor er LFE den rette til å t tak i dette arbeidet? Utfordringene til hjemmeboende eldre er gjenkjennbare, og vår gode og lange erfaring med å bygge opp Livsgledehjemmene har sikret organisasjonen den kunnskapen vi trenger til å være sentral i å løse utfordringene for hjemmeboende eldre i samarbeid med andre viktige aktører i samfunnet. Livsglede for eldre jobber etter godt innarbeidede systemer som sikrer at alle beboere på sykehjem har mulighet til å få tilbud om individuelle aktiviteter basert på egen livshistorie og hva som gir mening og livsglede for den enkelte i dag. Livsglede for eldre har skreddersydd livsgledehjemmene slik at   de ansatte kan legge til rette for en meningsfull hverdag for deg eller meg. Effektene vi ser hos de eldre er mer ro, økt aktivitet og glede i tillegg til økt matlyst og mindre bruk av medisiner. F.eks. så har LUND sykehjem reduserte medisinbruken fra kr 580.000 til kr 175.000 på ett år da de ble et livsgledehjem. De gikk også fra tre til to nattevakter, da beboerne er aktive på dagtid og sover bedre på natten.  

 Arbeidsmiljøet i Livsgledehjemmene påvirkes også positivt ved at flere nærværsfaktorer styrkes. 90 % av 4000 spurte, opplever livsgledearbeidet som meningsfullt – en viktig faktor i sykefraværsarbeid. 

 Inntil 40 % av en kommunes budsjett går til helse, og det påvirker alle sektorene - og resten av samfunnet. For å lykkes med å utvikle og organisere fremtidens hjemmetjenester må vi tenke samskaping. Vi må jobbe på tvers av sektorene og engasjere nærmiljøet gjennom organisasjonslivet, barnehager, skoleelever, studenter, frivillige og det lokale næringslivet.  Her har LFE god erfaring å vise til. Våre 500 Livsgledebarnehager og over 200 Livsgledeskoler bruker livsgledepedagogikk i helse- og oppvekstfag og valgfaget innsats for andre. På denne måten sikrer vi at barn og unge deltar i aktiviteter sammen med eldre, og skaper gode generasjonsmøter. I tillegg legges det til rette for god kontakt med lokalt foreningsliv, organisasjoner og frivillige, slik at vi utløser frivillighetsressurser. 63 % av Norges befolkningen er frivillige, herav ca. 4-5% % er frivillige innen eldreomsorgen. Livsglede for eldres arbeid i lokalsamfunnene sikrer at pårørende og frivilliges innsats anerkjennes, systematiseres og blir bærekraftig.

 Kartleggingsverktøyet rettet mot hjemmetjenesten bygger på våre erfaringer og mangeårige faglige gode arbeid både med Livsgledehjemmene, barnehagene og skolene. Målet er å forebygge ensomhet, utsette de eldres behov for kommunale tjenester, skape et kommunalt tilbud som henger sammen med lokalsamfunnsutviklingen.

 Livsglede for Eldre har fått bevilget 9,5 millioner, og er svært takknemlig for dette.  Samtidig ser vi at vi i samarbeid med andre viktige og sentrale aktører kan utvikle et system for en innovativ og nytenkende hjemmetjeneste som utsetter behov for tjenester, sparer kommunen for tid og ressurser og gir brukeren riktig hjelp til riktig tid. Et kinderegg for morgendagens eldreomsorg. 

 LFE ber komiteen om å gå inn for en merknad til statsbudsjett der bevilgningen til Livsglede for Eldre økes med 2,5 millioner kr til i alt 12 millioner kr i budsjett for 2022.  

Det vil føre til at vi kan starte opp flere Livsgledehjem, rekruttere flere barnehager og skoler og vi vil kunne utvikle vårt viktige etterspurte og nytenkende prosjekt rettet mot hjemmeboende eldre.  

 Vennlig hilsen

Tone Bye

Generalsekretær i Livsglede for Eldre

Det er vår oppfatning at dagens finansieringsordninger er til hinder for ønsket innovasjon og omstilling i helsetjenesten. Ved Stortingets behandling av Helsenæringsmeldingen i 2019, var det tverrpolitisk enighet om å satse på helsenæringen. Nå har det gått to år og vi mangler fremdeles finansieringsordninger som stimulerer sykehus og kommuner til å kjøpe inn og ta i bruk innovativ helseteknologi. 

Det er åpenbart behov for å ha en robust og innovativ helseindustri i Norge. Samtidig strever norske aktører med å lykkes i å få norske myndigheter til å kjøpe inn og å ta i bruk norsk helseinnovasjon. Det er ikke noe galt med innovasjonsviljen og evnen. Ingen andre næringer i Norge har en så høy andel gründerbedrifter som helseindustrien. Men mange av disse opplever veien frem til markedsadgang og finansiering som unødig lang og kronglete. Dette betyr at pasientene må vente på nye innovasjoner som kan redde liv og redusere sykdomsbyrde. Det haster med å legge til rette for finansieringsmodeller som stimulerer til nyskaping og innovasjon. 

Perspektivmeldingen peker på de store utfordringene velferdssystemene utsettes for med aldringen i befolkningen, knapphet på kompetanse og personell, og redusert inntektsvekst til finansering av landets helse- og velferdstjenester. Skal vi fortsatt ha tillitt og bevare den norske modellen for fremtiden må vi møte disse utfordringene på en måte som sikrer en fortsatt høy evne til å produsere gode helsetjenester og en evne og vilje til å finansiere disse. Ny medisinsk teknologi, som innovativ behandling og bedre diagnostikk, er viktige deler av løsningen som potensielt kan redusere belastningen på helsetjenesten og samtidig skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. 

Pandemien har vist oss hvor omstillingsdyktig samfunnet vårt er, gitt at vi tar innover oss at krisen er reell. Skal vi lykkes med å skape en bærekraftig helsetjeneste haster det også å sette handling bak ordene om å satse på helsenæringen. Rammebetingelsene må rigges slik at effektive nyvinninger kan tas i bruk når de kommer. 

Det er en ønsket utvikling at pasienten skal få mulighet til å motta mest mulig av sin behandling i hjemmet ved bruk av teknologi og helseinnovasjoner. Hittil er erfaringen vår at sykehusenes finansieringssystem hindrer en slik ønsket utvikling. 

Otivio er et helseteknologiselskap og vi har gjennom de siste ni årene utviklet et behandlingshjelpemiddel som gjør det enkelt for en rekke pasienter å utføre sin behandling selv, i eget hjem. Behandlingen krever verken helsepersonell eller bruk av sykehusrom. Dette produktet, FlowOx, er en støvel som er enkel å bruke og stimulerer til økt blodsirkulasjon slik at sår vil gro. Denne behandlingen gir positive ringvirkninger ved at: 

• Pasientene får bedre livskvalitet og unngår lidelser og amputasjoner
• Klinikere får flere og mer målrettede verktøy i verktøykassa, det frigjøres også tid til behandling av andre pasienter
• Kommunene sparer penger til oppfølging fra hjemmesykepleie
• Samfunnet får reduserte kostnader til tilrettelegging og transport – i tillegg til at miljøavtrykket blir mindre 

Sykehusene og klinikerne som har testet støvelen er positive til å ta metoden i bruk, og ønsker å tilby FlowOx til sine pasienter. Men sykehusene, som har finansieringsansvaret, får økte utgifter som følge av kjøp av produktet og tap av inntekter som følge av færre konsultasjoner. Sykehusenes inntektsgrunnlag forsvinner. Finansieringsordningen er her et hinder for en ny og effektiv måte å tilby behandling på. 

Gitt manglende dedikert finansiering er det sterkt begrenset i hvilket omfang sykehusene kan tilby pasientene behandling. Når helseforetakene skal vurdere å ta i bruk en ny metode utfører de enkelte ganger en mini-metodevurdering. Oslo Universitetssykehus HF har gjort en slik vurdering av FlowOX, der de har konkludert positivt og anbefalte FlowOx behandling innført.  Men en positiv metodevurdering sikrer likevel ikke ytterligere finansiering til avdelingene som sitter med budsjettansvaret. De mangler incentiv til å ta i bruk ønsket innovasjon. Vi opplever at arbeidet som legges ned i metodevurderingene kan være en kostbar og tidkrevende omvei som ikke bidrar til å bringe nye produkter og tjenester ut til pasientene.    

Lykkes vi ikke her hjemme, blir det også vanskelig å lykkes globalt med å nå ut med våre helseinnovasjoner. Dersom vi skal lykkes i det globale markedet må vi vise til at vi har et velfungerende hjemmemarked ved at sykehusene og kommunene kjøper inn og tar i bruk norske helseinnovasjoner. Et kraftfullt hjemmemarked vil videre kunne stimulere internasjonale aktører til ytterligere å investere i norsk forskning og innovasjon.  

De nye innovasjonene må sees på som en investering i fremtiden, heller enn en utgift. Det må tenkes og handles helhetlig. Skal vi lykkes må vi i langt større grad tenke finansieringsmodeller som hensyntar samfunnsperspektivet og ikke først og fremst de enkelte enheters silobudsjetter. Vi ber derfor det nye Stortinget om å gjøre nødvendige endringer i finansieringsmodellen for å sikre ønsket innovasjon og omstilling i helsetjenesten. 

Norges Frivilligsentraler (NFS) er glade og takknemlige for at det foreslås å videreføre bevilgningen og intensjonsavtalen slik at vi kan fortsette arbeidet med å sette Leve hele livet på dagsorden i kommunene, og bidra til å sette i verk lokale tiltak.

Leve Hele Livet

Så langt i prosjektperioden opplever NFS gode resultater med de seks hovedmålene som ble utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet;

Norges Frivilligsentraler skal utvikles som:

1. koordineringsorgan for tilrettelegging av et mer helhetlig samarbeid
2. kompetansesenter for koordinering av frivillig arbeid i kommunen

Norges Frivilligsentraler skal fungere som:

1. pådriver for økt etablering og samhandlingspartner for utvikling av en helhetlig frivillighetspolitikk i kommunene
2. støtteapparat for lokalt arbeid for bredere nedfelling av reformen
3. støtteapparat for økt rekruttering av frivillige lokalt
4. utviklingsorgan for at seniorer både blir sett som ressurs i frivillig arbeid og som deltaker.

Gjennom disse målene bygger vi gode relasjoner på kryss av generasjoner, kulturer og ulike samfunnslag. 

Sykkelturen og frivillighetens år

Som en del av prosjektet skal vi sykle fra Nordkapp til Arendalsuka under frivillighetens år 2022! Med sykkelturen ‹‹Mer aktivitet, mer glede›› skal vi sammen sykle over 12 uker, for å sette fokus på Leve hele livet og vår visjon om å skape gode og inkluderende lokalsamfunn - nasjonalt, regionalt og lokalt. NFS gjør dette i samskaping med bla. Livsglede for Eldre, Sykling uten Alder, Motitech, Frivillighet Norge, Pensjonistforbundet, KS Nasjonalt, UiA Colab, Med hjerte for Arendal, WIS, Norges Cykleforbund, Syklistforeningen, Senter for et Aldersvennelig Norge og mange kommuner, lokale lag og foreninger og frivilligsentraler.

For å kunne gjennomføre turen med alle de gode planene som prosjektgruppa har, og kunne bidra med formålet i post 70;  informasjons-, og kommunikasjonsarbeid og kompetansebygging med reformen, ønsker vi at komitéen støtter sykkelturprosjektet med 1 mill. 

Vi ber derfor komitéen øke post 70 med 1 mill, øremerket arbeidet med Leve hele livet under sykkelturen 2022.

Avslutningsvis vil vi nevne at vi er svært takknemlig for samarbeidet med Helsedirektoratet. Mer informasjon om vårt arbeid kan dere finne på levehelelivet.frivilligsentral.no og sykkelturen2022.no.

Vang i Valdres, 20.10.21

Norges frivilligsentraler v/ styreleder Marte Tangen

marte@norgesfrivilligsentraler.no / 958 91 969

Sammen skaper vi gode og inkluderende lokalsamfunn 

Sykdommer og skader i muskel- og skjelettapparatet er den viktigste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer, og koster samfunnet 185 milliarder kroner årlig. Ifølge Folkehelseinstituttets sykdomsbyrderapport er sykdom og skade i muskel- og skjelettapparatet en av de to viktigste årsakene til helsetap i Norge.

Det viktigste verktøyet for å få muskel- og skjelettpasienter tilbake i arbeid, er tidlig aktiv og relevant behandling. Ventetid må unngås. Det er god dokumentasjon for at jo lengre tid det tar før arbeidstakeren kommer til aktiv behandling, desto større er sjansen for kronifisering, langtidssykemelding og utstøting fra arbeidslivet.

Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag legger vekt på å sikre fastlegetjenesten gjennom økte bevilgninger. Forslaget overser at økt satsing på fastlegetjenesten alene ikke løser problemene på muskel- og skjelettområdet.  Kartleggingsundersøkelser viser at fastlegenes tilbud til muskel- og skjelettpasienter ofte er avventende, og med sykmelding og forskriving av smertedempende medikamenter som innledende tiltak. Muskel- og skjelettpasienter er den største pasientgruppen hos fastlegene. Det vil i mange tilfeller være gevinster å hente ved raskere og faglig forankret aktiv behandling. I Hurdalserklæringen varsler den nye regjeringen at den vil dreie perspektivet i helsetjenesten i retning av «mer ansvar og tillit til de som arbeider nærmest pasienten». I den offentlige primærhelsetjenesten er det manuellterapeuter og fysioterapeuter som står for den aktive behandlingen av muskel- og skjelettpasienter.  Manuellterapeuter har spesialkompetanse og liknende fullmakter som legenes på muskel- og skjelettområdet. Det betyr at de kan behandle uten henvisning, henvise til spesialisthelsetjeneste, rekvirere bildediagnostikk og sykmelde. For pasienten innebærer det heller ingen økte utgifter fordi pasientene betaler offentlig regulerte egenandeler og har samme egenandelstak som legene. For de fleste muskel- og skjelettpasienter vil et naturlig startpunkt i et behandlingsforløp være hos manuellterapeut. Alt for få pasienter er kjent med denne muligheten, og tror uriktig at fastlege må oppsøkes først. Denne misforståelsen er beklagelig, fordi den kan forsinke tilfriskningen og samtidig belaster fastlegene unødig.

Det er en stor mangel at budsjettforslaget ikke omtaler hvordan de faggruppene som arbeider direkte med muskel- og skjelettpasienter, og som har spesialkompetanse på dette feltet, kan utnyttes til – uten ekstra kostnader for samfunnet – å gi et bedre tilbud til pasientene. Bedre bruk av manuellterapeuter og fysioterapeuter på muskel- og skjelettområdet vil derfor kunne gi en raskere og mer effektiv pasientbehandling uten ekstra ressursinnsats. Tiltaket er i første rekke en mer målrettet informasjonsinnsats, og at allerede eksisterende behandlingsmuligheter beskrives i sentrale og kommunale plandokumenter. Snevre profesjonsinteresser må ikke være en barriere for å kunne tilby muskel- og skjelettpasienter tidlig aktiv og relevant behandling.

Vi ber om at komiteen tar inn følgende merknad under Kap. 762 post 71 Fysioterapi i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag:

• Manuellterapeuter og fysioterapeuter er sentrale yrkesgrupper i behandlingen av muskel- og skjelettpasienter i den offentlige primærhelsetjenesten.  Manuellterapeuter har spesialkompetanse og liknende fullmakter som legenes på muskel- og skjelettområdet. Det betyr at de kan behandle uten henvisning, henvise til spesialisthelsetjeneste, rekvirere bildediagnostikk og sykmelde. For pasienten innebærer det heller ingen økte utgifter, fordi de betaler offentlig regulerte egenandeler og har samme egenandelstak som hos legene. En målrettet og bedre bruk av manuellterapeuter og fysioterapeuter på muskel- og skjelettområdet kan avlaste fastlegene og innebærer en forbedret bruk av samfunnets samlede ressurser.
• Komiteen ber Regjeringen informere om behandlingstilbudet og beskrive i sentrale plandokumenter hvilke behandlingsalternativer som er tilgjengelige.

Vennlig hilsen
NORSK MANUELLTERAPEUTFORENING

Til Stortingets Helse og omsorgs komite ved høringen over St.Prop 1 S(2021/2021)

12.10.21

Vi viser til St.Prop 1 S(2021/2022) og kommer herved med følgende henvendelse Helse- og omsorgskomiteen vedrørende forsterkning av forskning på ME og behandling av ME-syke pasienter:

ME-foreningen ber Helse- og omsorgskomiteen om følgende:

1. Forsterking av medisinsk tilbud for ME pasienter
2. Øk bevilgningen til forskning på kvinnehelse
3. Øremerkede midler til biomedisinsk forskning på ME

Status for 10-15000 ME-syke i Norge i dag:

• Økende pasientantall, jfr. tall fra Norsk pasientregister. Nyere prevalensforskning antyder 0,75%
• Ekstremt lav livskvalitet i hht. forskning
• Ingen disiplin har ansvaret for utredning, ME blir salderingspost ved sykehusene
• Mediantid på 4 år fra sykdomsdebut til diagnose
• Mange steder mer enn ett års ventetid på utredning
• Overføring til fastlege etter diagnose, men manglende kompetanse hos de fleste fastleger.
• Ingen dokumentert behandling eller kur. Norsk forskning på ME er i verdensklasse, men mangler midler til å bygge stabile forskningsmiljøer

Norges ME-forening ber helsekomiteen om bevilgninger til:

Medisinsk tilbud for ME-pasienter

• Pakkeforløpet er et kart uten terreng - behov for midler til kompetanseløft og oppbygging av nødvendige poliklinikker
• Pleieplasser og tilrettelagt sykehusplasser for ME syke
• Ambulante team for de sykeste

En Sintef-rapport dokumenterte i 2011 manglende kunnskap i alle ledd i helsevesenet. ME-foreningens brukerrapporter fra 2012,2017, 2019 0g 2021 fant at mange ME-pasienter står totalt uten medisinsk oppfølging, sengeliggende pasienter har ikke hatt besøk av lege på mange år. Kommunale tjenester er ikke tilpasset sykdommens art eller behov. Spørreundersøkelse fra 2019 med 5822 respondenter forsterker bildet. 50% flere nevnte helsevesenet som kilde til forverring heller enn bedring. Sen diagnose og feil råd tidlig i forløpet ble identifisert som faktorer som bidro negativt til hele forløpet.

ME-pasienter trenger rask utredning og diagnose, medisinsk kyndig oppfølging og forbedring av omsorgstilbudet.

De sykeste ME-pasientene er sengeliggende og pleietrengende, men får sjelden oppfølging av helsetjenesten. Hver kommune er oftest for liten til å utvikle et verdig tilbud. De fleste pleies i hjemmet av pårørende. De ambulante tjenester må forsterkes og utvikles.

Vi foreslår derfor at det avsettes øremerkede midler for forbedring av omsorgstilbudet generelt, og oppbygging av de ambulante tjenestene i post 70, kapittel 733. Anslagsvis 4 millioner i året med oppstart i 2022.

Sykehusene må øremerke ME i sine budsjetter. Dette er helt nødvendig om pakkeforløpet skal kunne fungere i det hele tatt, men dette vil ikke bli gjort uten pålegg fra politikerne.

Forskning på kvinnehelse:

Vi er glad for at regjeringen setter av en viss sum for forskning på kvinnehelse. Det er anslått at 70% av dem som får diagnosen ME er kvinner. ME-foreningens spørreundersøkelse fra 2021, med 3600 respondenter fra Norge, fant at menn gjennomsnittlig får diagnose ett år før kvinner. Kvinnehelse får mindre midler, og har lavere status. Vi ber om økte midler til forskning på kvinnehelse og en helhetlig kvinnehelsestrategi.

Vi foreslår derfor at post 70 i kapittel 732, på 14 millioner kroner, økes til 50 millioner kroner.

ME-forskning:

Verken i Norge eller internasjonalt står bevilgninger til forskning på ME i forhold til pasientantall eller sykdomsbyrde. Norske forskere som ser på biomedisinske kjennetegn ved ME er likevel i verdensklasse. Det er viktig å styrke og bygge videre på disse internasjonalt anerkjente miljøene.

Takket være et banebrytende initiativ fra Forskningsrådet, med brukermedvirkning til forskning på ME, ble det bevilget 30 millioner til BEHOV-ME i 2016.  Antallet søknader viste at interessen fra forskere var tilstede når midlene var der.

Nå ønsker vi at myndighetene øremerker nye midler slik at Forskningsrådet kan legge til rette for BEHOV-ME2, og at Stortinget setter av 2 x 30 millioner kroner til forskning på ME via Forskningsrådet.

Likeledes ber vi at praksis med å bevilge 2 millioner kroner til biomedisinsk forskning til ME over statsbudsjettet til teamet på Haukeland Universitetssykehus gjenopptas. I en debatt i valgkampen var den avgåtte og den nåværende statsministere enig i at dette forskningsmiljøet burde tas vare på og styrkes. Begge disse øremerkes under post 78 i kapittel 732.

Vi oppfordrer Helsekomiteens medlemmer til å lese Emilie Brandshaugs beskrivelse av livet som ME-syk:

https://www.nrk.no/ytring/et-liv-i-permanent-lockdown-1.15688711?fbclid=IwAR1v-CYajlqhCUau8Gw-G9cFDvjoYV1-S2pdBXjwI7yRVma_CUIlfl5KCXs

Hilsen Norges ME-forening ved

Olav Osland                                     Trude Schei                                                     Bjørn Kjetil Getz Wold      Generalsekretær                            Ass. generalsekretær                

Helse og omsorgskomiteen

                                                                                               Oslo, 21. oktober 2021

 Høring vedr. statsbudsjettet for 2022.

Pensjonistforbundets uttalelse er på vegne av Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (Postens Pensjonistforbundet, Fagforbundet pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Landsforbund, jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbundet, Statens Vegvesens pensjonistforbund og LO-pensjonistutvalg).

 Egenandelstaket

For 2022 foreslås egenandelbetalingene i sum prisjustert med 2 ¼ pst, mens egenandelstaket foreslås økt med 19 % (kr 461) til 2921 kroner. Dette er en samlet innsparing for folketrygden på anslagsvis 500 mill. Det foreslås også å avvikle en bagatellgrense på 200 kroner for utbetaling av egenandeler. Merutgiftene på anslagsvis 52 mill. kroner for å oppheve bagatellgrensen på 200 kr foreslås dekket inn ved å øke egenandelstaket med 35 kroner.

Pensjonistforbundet er motstander av økt egenbetaling, og vil fremheve prinsippet om at alle skal ha lik tilgang til likeverdige helsetjenester uavhengig av personlig økonomi. Økningen i egenandelstaket rammer eldre som er storforbrukere av helsetjenesten, og økte egenandeler rammer sosialt skjevt. Sårbare grupper som minstepensjonister og uføre kan i verste fall la være å oppsøke legehjelp og hente ut medisiner ved egenandeler.

Selv om frikortordningen begrenser helseutgiftene for den enkelte, vil vi fremheve at flere utgifter innen helsetjenesten ikke er dekket av frikortordningen. Eksempler er utgifter til praktisk bistand, bedøvelsesmidler og bandasjemateriell o.l.

Konklusjon: Pensjonistforbundet går sterkt imot forslaget om å øke egenandelstaket utover prisjusteringen på 2 ¼ %. Forslaget rammer sosialt skjevt, og går utover de med svak helse og økonomi.

Tilskuddsmidler til å bekjempe ensomhet blant eldre

Ensomhet blant eldre har vært en stor utfordring lenge før pandemien. Men med pandemien fikk utfordringen større oppmerksomhet og det ble utvist større vilje til å bekjempe ensomheten. Både i 2020 og 2021 ble det bevilget midler til ulike ekstraordinære tiltak for å redusere de negative konsekvensene av smittevernstiltakene for eldre og andre sårbare grupper, bl.a.: 55 mill. kroner til økt aktivitet og deltakelse for eldre (kap. 761, post 71), i forbindelse med Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021). 75 mill. kroner til videreføring av stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten (kap. 761, post 21), i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021).

Konklusjon: Det er behov for å erkjenne at ensomhet for eldre er en folkehelse-utfordring. Tiltakene som ble iverksatt i forbindelse med pandemien har vært treffsikre og hatt god effekt. Det bør fortsatt gis tilskudd til lavterskelaktiviteter og møteplasser for eldre. Dette vil bidra til at eldre kommer ut av ensomheten, bidrar til bedre fysisk og psykisk helse. Dette har betydning for at eldre kan bli boende lengre hjemme. Tilskuddsmidlene bør derfor videreføres som faste poster i Helse- og omsorgs-departementets budsjett. Pensjonistforbundet krever at det settes av 100 millioner kroner til å bekjempe ensomhet blant eldre i statsbudsjettet for 2022.

Utgifter til munn- og tannhelsen må inn under egenandelstaket
Utgifter i forbindelse med munn- og tannhelsen er i dag ikke en del av egenandels-ordningen, og som konsekvens lar personer med dårlig økonomi være å oppsøke tannhelsetjenesten. Sykdommer i munnhulen har innvirkning på den generelle helsen, og bidrar til dårligere livskvalitet og andre sykdommer. Dårlig munnhelse kan forebygges med god munn- og tannpleie og jevnlige tannhelsekontroller. Det er derfor viktig at sykdommer i munnhulen likestilles med resten av kroppen, og blir en del av egenandelsordningen. Slik vil vi også redusere andre helseutgifter.

Pensjonistforbundet ønsker en opptrappingsplan for å få munn- og tannhelsen inn i egenandelsordningen. Siden unge og eldre har lavere inntekt enn resten av befolkningen, bør disse gruppene prioriteres først.

Pensjonistforbundet har sammen med Fagforbundet Ung, Fagforbundet, og tannlege Terje Mikkelsen anbefalt regjeringen å fase inn universell tannbehandling ved å innføre en tredeling av utgiftene:

• Grunnleggende tannbehandling opp til en viss sum dekkes av pasienten selv.
• Tannbehandling over denne summen subsidieres med 50 prosent.
• Det innføres et tak for hvor mye hver pasient skal betale. Utgifter over dette dekkes av staten.

Rett til Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og toppfinansiering av ressurskrevende tjenester
BPA var inntil nylig kun forbeholdt personer under 67 år. I 2020 ble ordningen endret slik at den også omfattet personer over 67 år, såfremt disse hadde fått innvilget BPA før de ble 67 år. Eldre som har fått behov først etter fylte 67 år, har altså ingen rett til BPA. Det er diskriminerende. BPA er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Pensjonistforbundet krever at aldersgrensen for BPA fjernes.

Det samme gjelder statlig toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse og omsorgs-tjenester som i dag bare dekker utgifter til personer under 67 år, slik at ordningen også dekker eldre med store behov for helse- og omsorgstjenester enten de mottar disse i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem.

Vennlig hilsen

Pensjonistforbundet

Jan Davidsen                                                                                                 Anne Hanshus

Forbundsleder                                                                                     seniorrådgiver Helse

 Forslag statsbudsjett for 2022 fra Rådet for Muskelskjeletthelse

Rådet for muskelskjeletthelse er selvsagt svært fornøyd med beslutningen om å innlemme muskelskjeletthelse blant de ikke smittsomme folkehelseproblemene som skal prioriteres. Det er det helseproblemet som rammer flest og koster mest og utgjør sammen med psykisk helse den største sykdomsbyrden.

Nå har vi fått beskjed om at forslaget til NCD-strategi er utsatt på ubestemt tid. Da frykter vi at det ikke blir lagt fram verken før valget eller forslaget til statsbudsjett for 2022.  Hvis det skjer er det viktig at bevilgninger og tiltak for å styrke muskelskjelettområdet likevel presenteres i statsbudsjettet. Både beskrivelsen i Folkehelsemeldingen og i forslaget til statsbudsjett for 2021 av situasjonen innen dette området tilsier det. Rådet for muskelskjeletthelse har derfor klare forventinger om at satsingen på muskelskjeletthelse blir godt synlig i forslaget til statsbudsjett.

Nedenfor vil vi redegjøre for de tiltakene og områdene vi mener bør med på budsjettet for neste år. Det dreier seg særlig om tre viktige områder:

- Rehabilitering

- Forskning

- Driftstilskudd til Rådet for muskelskjeletthelse i tråd med hva vi har søkt om og som er på linje med det Rådet for psykisk helse får.

Ad. Rehabilitering

Mange kan med rehabiliteringsinnsats igjen oppnå normal funksjon, slik at de kan klare seg selv og delta i samfunnet slik de gjorde før de ble syke. Alternativet er at noen av disse menneskene vil måtte trenge pleie- og omsorgstjenester i kommunen og/eller ytelser fra NAV, kanskje resten av livet.

Dersom helsetjenesten skal innrettes etter hva som er viktig for pasientene, må habiliterings- og rehabiliteringstjenestene styrkes.

Ad. Forskning

Behovet for mer forskning på muskelskjelettlidelser er ettertrykkelig slått fast av regjeringen selv. I forslaget til statsbudsjett for inneværende år skriver de:

«Ved en sammenlikning av Forskningsrådets finansiering i 2019 med sykdomsbyrdetall (DALY) i Norge for en rekke sykdommer/helsekategorier for 2017, finner en at den største forskjellen mellom sykdomsbyrde og forskningsinnsats fortsatt er innenfor muskel-skjelettsykdommer, hjerneslag og skader/ulykker.»

Forskning på muskel- og skjeletthelse er med andre ord et av de mest underprioriterte forskningsområdene.

I en høringsrunde i forbindelse med NCD-strategien har vi påpekt at det er store kunnskapshull innen muskelskjeletthelsen. Det gjelder både for diagnostisering og behandling.  Når det nå er vedtatt at dette området skal prioriteres i folkehelsearbeidet, blir det viktig å fylle disse kunnskapshullene. Det vil kreve økte og øremerkede bevilgninger til forskning på området.

Ad. Driftsstøtte

Vi viser til vår søknad til Helse- og omsorgsdepartementet om driftsstøtte for neste år på 4 millioner kroner.  Det vil være en støtte på linje med det Rådet for psykisk helse mottar årlig. En slik likebehandling mellom de to helseområdene vil være rimelig fordi de utgjør de to største sykdomsbyrdene under NCD og er årsak til de fleste legemeldte sykmeldinger og til uførhet. Mange av de som ikke får god nok behandling for muskelskjelettlidelsene sine og som følge av det sliter med kroniske smerter, kan også slite med psykiske problem.

En studie gjort i England fra 2013 til 2017 som viser at det som gir best effekt innen muskel- skjelettområdet, er en helhetlig løsning basert på nettverk. I et slik nettverk inngår offentlige myndigheter, helsevesen på alle nivåer, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner både på profesjons- og pasientsiden. 

Viktigheten av slik nettverksbygging understrekes også i en omfattende rapport utarbeidet av The Global Alliance for Musculoskeletal Health (G-MUSC) publisert i BMJ Global Health Journal.  Den er basert på en studie gjort i en rekke land og anbefaler strategier som kan redusere sykdomsbyrden og bedre muskelskjeletthelsen. Dette strategiske rammeverket blir nå tatt opp med WHO. En av hovedkonklusjonene i denne anbefalingen er nettopp etablering av nettverk slik vist til i den engelske studien.

Muskel- og skjeletthelsefeltet i Norge trenger en bedre organisering. Rådet kan bidra til det og bli en viktig partner i et partnerskap som beskrevet ovenfor. Dermed vil vi bli en nyttig samarbeidspartner og kontaktpunkt for HOD, andre myndigheter og for helsevesenet.  En slik kontakt tror vi vil være særlig nyttig i oppfølgingen av NCD-strategien. Driftsstøtte til Rådet for muskelskjeletthelse vil derfor være en god investering i en bedre muskelskjeletthelse.

For Rådet for muskelskjeletthelse

Eirik Moe