Statsbudsjettet 2022

Da veteranene kom hjem fra oppdragene sin for rundt 10 år siden var mye annerledes. Da fantes det lite oppfølging, lite anerkjennelse og lite ivaretagelse. Heldigvis er dette endret, og mye har blitt bedre. Likevel så fortsetter det å komme hjem fysisk eller psykisk skadde kvinner og menn etter sine oppdrag i internasjonale operasjoner, kanskje skadet for livet - og det kommer det alltid til å være.

Afghanistan undersøkelsen (2020) viser at selv blant de høyest selekterte og trente soldatene rapporterer ca. 1000 veteraner om psykiske helseplager etter hjemkomst. Bak hver av dem står det også barn og familier, venner og pårørende. Det er derfor fort 10 000 personer med nære relasjoner til de 1000 Afghanistan veteranene med plager, og som blir sterkt berørt når veteranene sliter. Tar vi tilsvarende statistikk for hele veteranpopulasjonen, blir tallene vesentlig høyere. Dette er alvorlig.

Vi vet også at det er mange som, på tross av utviklingen de siste 10 årene, fortsatt opplever å ikke bli ivaretatt eller fulgt opp på den måten de trenger. I tillegg har Afghanistan undersøkelsen nå avdekket at det er hele 82% høyere risiko for å få psykiske helseplager blant de som slutter i Forsvaret. Dette må det åpenbart gjøres noe med, og nye tiltak vil koste penger. Det er Statens ansvar å ivareta de som er sendt ut på vegne av Regjering og Storting.

I Meld. St. 15 (2019-2020) ble det påpekt at «det er fortsatt behov for å opprettholde innsatsen for veteranene som et tydelig politisk satsingsområde». Dette mener SIOPS forplikter til å følge opp med øremerkede midler for å gjennomføre de utpekte satsingsområder[1] . I forslag til statsbudsjett for 2022 kan det ikke sies å være noen særlig spor av dette. Det er videre svært skuffende at det heller ikke er reflektert noen av konklusjonene fra den nye Afghanistanundersøkelsen, når hovedfunnene var kjent allerede i sommer. SIOPS ber derfor komitéen ta inn i sine merknader at regjeringen må følge opp med de nødvendige tilleggsutredninger og tiltak, for raskt å følge opp de viktigste funnene i Afghanistan undersøkelsen, og at dette skal leveres i prop. 1 i 2022.

Kapittel 1700 Forsvarsdepartementet - Post 73 Forskning og utvikling

Ved behandling av Meld. St. 15 (2019-2020), gikk et samlet Storting inn for å «be Regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlands-tjenesten. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning». Dette er et gledelig fremskritt i veteranarbeidet, og det sender et tydelig signal om at Stortinget ønsker å ta ansvar for veteranene. SIOPS har flere ganger påpekt at det må inkludere en tydelig modell for finansiering, og som ikke er knyttet til Forsvarsdepartementets eller Forsvarets FoU-strategi.

I forslag til budsjett 2022 fremkommer det at «FoU-aktivitetene som blir finansierte over forsvars-budsjettet, er i hovedsak innrettet mot teknologi for militære formål, utvikling av konsept for militære operasjoner og støtte til og tilrettelegging for anskaffelser» (s. 62). Videre at «FoU-midlene prioriteres til å fremskaffe kunnskap som bidrar til å beholde sivil og militær kompetanse i forsvarssektoren …» (s. 103). Det eneste som nevnes om finansiering av veteranforskningen er at det «settes i tillegg av midler til å finansiere veteranforskning …». Dette mener SIOPS er bekymringsfullt og lite forpliktende. Forskning på veteraner kan ikke konkurrere om midler som i hovedsak er tiltenkt operativ evne i Forsvaret. Det er heller ikke konkretisert hvor mye som «settes av» til veteranforskning, hvordan denne skal administreres eller om disse midlene skal bygges opp over tid.

SIOPS har også ved flere anledninger uttrykt bekymring for utforming av mandat for forum for veteranforskning. For SIOPS er det spesielt viktig at det må være med bred sivil deltakelse fra forsknings-, utdannings- og behandlingsinstitusjoner. Begrunnelsen er at sivil forskning bidrar helt vesentlig til utvikling av kompetanse i helsevesenet. Helsepersonell får sin utdanning ved sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner, og det er der det store flertallet av veteraner får sin behandling. Vi ber derfor komitéen ta inn i sine merknader til budsjettet at veteranforskningen skal ha en bred og tydelig sivil deltakelse og forankring, og at det må foreligge en plan for finansiering av veteranforskningen med øremerking av midler i strategien. 30 mkr i øremerkede midler for å få satt fart på den norske veteranforskningen i 2022, synes ikke vi er urimelig som en start.

Post 21 Spesielle driftsutgifter 

Post 21 dekker både forvaltning og utbetaling knyttet til intopserstatningen. Flesteparten av anmodningsvedtakene fra behandlingen av Meld.St. 15 (2019-2020) omhandlet lovendringer relatert til erstatnings- og kompensasjonsordningene. Halvparten av disse er kvittert ut for Stortinget, noe SIOPS er glade for. Videre har vedtaket om nye regler for spesialisterklæring vært på høring, og det jobbes med en utredning av vedtaket om adgang til gjenopptagelse av saken sin ved brudd på gjeldende rett. Ved vurdering av de økonomiske konsekvensene knyttet til regelendringene, presiseres det ofte at det ikke vil ha økonomiske konsekvenser. Det kan imidlertid ikke være slik at nye regler vedtas for å styrke rettsvernet til skadde veteraner, og så sier man samtidig at det ikke vil medføre noen økte kostnader for Staten. SIOPS ber derfor utenriks- og forsvarskomitéen om å opprettholde posten minimum på dagens nivå og eventuelt øke den, fordi noen med tidligere avslag kan kanskje ha rett på erstatning allikevel, og vi ser en økning av antall psykisk skadde veteraner.  

Post 71 Overføringer til andre
I forslag til budsjett foreslås det å redusere tildelinger til frivillige og forsvarsrelaterte organisasjoner. Dette mener SIOPS er en svært uheldig reduksjon som vil ramme disse organisasjonene hardt. 2022 er frivillighetens år og det er da utidig å redusere denne posten. SIOPS mener at forslaget ikke begrunner reduksjonen, og stiller seg derfor spørrende til hvorfor dette skjer når samfunnet åpnes opp og organisasjonene er bedre i stand til å gjennomføre sine aktiviteter. SIOPS mener her at det legges opp til et helt feil politisk signal, og vi anmoder derfor komiteen om å stoppe reduksjonen.

Kapittel 1720 Forsvaret - Post 01 Driftsutgifter 

Posten omhandler blant annet tildelinger og drift av Forsvarets sanitet (FSAN). FSANs hovedoppgaver er helse for stridsevne, og skal jobbe for å ivareta den operative stridsevnen hos personalet. I tillegg har de et ansvar for oppfølging av veteraner inntil 1 år etter hjemkomst fra internasjonale operasjoner. De har også fått et utvidet oppfølgingsansvar av veteraner med at de skal legge til rette for jevnlige kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner inntil åtte år etter avsluttet tjeneste (fra og med 2022). I tillegg kommer økningen av antall veteraner med psykiske helseplager jmf. Afghanistanundersøkelsen, og det skal forskes mer på veteraner. Til tross for en tid med lave norske bidrag i internasjonale operasjoner, er det svært viktig at FSAN’s kapasitet og tilbud innen forskning og klinisk arbeid ikke svekkes - den må snarere styrkes.

[1] 1) Ivaretakelse av personellets barn og familier 2) Videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet, 3) Forskning

LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som kan løse sine oppgaver på en god måte, der Forsvaret utgjør en krigsforebyggende terskel og sikrer troverdig avskrekking. Ambisjoner som ble nedfelt i langtidsplanen for Forsvaret (LTP) i 2020 gjenspeiles i årets budsjettforslag.

Langtidsplanen beskriver og er styrende for utviklingen av forsvarssektoren. Da LTP ble lagt frem våren 2020 ble det vist til endrede og alvorlige sikkerhetsutfordringer. Årets budsjettforslag peker på en fortsettelse av den negative utviklingen. 

LO kan ikke se at et mer alvorlig trusselbilde er tilstrekkelig reflektert i årets budsjettforslag. Forslaget er i tråd med LTP, men det innebærer samtidig at svakhetene i langtidsplanen videreføres. Budsjettforslaget gir en realstyrking av forsvaret på om lag 2 milliarder kroner. Det er bra at regjeringen følger opp langtidsplanen ved å styrke Forsvaret økonomisk, men det er usikkert om dette er tilstrekkelig.

Det er positivt at årets budsjettforslag har fokus på økt tilstedeværelse i nord gjennom sjø- og luftkapasiteter, samt økt trening og øving med blant annet Heimevernet (HV) i nord. Det er også positivt at regjeringen følger opp plan for investering av nye ubåter, nye maritime overvåkingsfly og kystvaktskip. ,

 Nedenfor følger LOs synspunkter på utvalgte deler av forsvarsbudsjettet.

Økonomi

LO registrerer at regjeringen foreslår å øke de økonomiske rammene til Forsvaret på rundt 2 milliarder kroner. Dette er helt nødvendig dersom Forsvaret skal kunne følge opp allerede vedtatte investeringsvedtak. Økningen dekker vedtatte styrkinger i LTP knyttet til materielle investeringer, nye EBA-tiltak knyttet til materiell og en fortsatt styrking av Etterretningstjenesten.

Regjeringen skriver i budsjettforslaget at målsettingen om å bevege seg i retning av å bruke to prosent av BNP til forsvarsmål ligger fast. For 2022 er dette estimert til om lag 1,9 prosent. LO vil peke på at det er viktig at tallene for hvorvidt man oppfyller målet i eget statsbudsjett år til år er sammenliknbare.

 Interneffektivisering

LO viser til at årets budsjettforslag viderefører krav til avbyråkratisering og effektivisering i forsvarssektoren. Dette vil svekke driftsbudsjettet med om lag 200 millioner kroner i 2022.

Erfaringer fra de siste årene har vist at pålagte interneffektiviseringstiltak ikke har gitt latt seg gjennomføre som forutsatt. LO mener at kuttene må være realistiske og at effektiviseringsgevinsten ikke tas ut av forsvarsbudsjettet.

Nordområdene

Nordområdene har vært og er fremdeles i en særstilling. LO støtter derfor regjeringens budsjettforslag som styrker den operative aktiviteten og beredskapen i nord. 

Hæren

Landmakten

LO mener det er positivt at regjeringen fortsetter etablering og drift av det nye jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Samtidig er det viktig at anskaffelse av nye stridsvogner, etablering av dedikert helikopterstøtte og styrket bemanning prioriteres innen relativ kort sikt.

Luftforsvaret

Arbeidet med innfasingen av NH90 er pågående. Ettersom innfasingen har vært preget av store forsinkelser gjennom flere år sier regjeringen at man ønsker å vurdere innleie for å dekke behovet midlertidig. LO stiller seg skeptisk til at innleie er en løsning som vil fungere i krise og krig.  

LO har notert seg at planene om å etablere MPA-base og base for QRA på Evenes fortsetter. Samtidig vil vi uttrykke bekymring for at utbyggingsplanene som foreligger, ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for å etablere hensiktsmessige løsninger, og at det er for sterkt fokus på å holde angitt investeringsramme.

Heimevernet

Det er positivt at budsjettet viser til en styrking av Heimevernet. LO anbefaler at det gjennomføres en videre vurdering av Heimevernets størrelse og organisering, basert på rapporten fra FFI.

Ordning for militært tilsatte:

Ordningen for militært tilsatte er etter LOs syn implementert med vekslende hell. LO registrerer at sivile stillinger blir konvertert til spesialiststillinger fremfor å konvertere offiserer. Det er viktig at det er Forsvarets kompetansebehov som avgjør hvilken personellkategori som skal bekle de ulike stillingene. Videre bør fokus på å beholde personell styrkes.

Privatisering i Forsvaret:

LO registrerer at det foreligger planer om at IKT-tjenester, herunder skytjenesten, skal privatiseres i løpet av de neste årene. Ved å sette ut denne type tjeneste er LO bekymret for den økte faren for sikkerhetsbrudd. Dette er systemer som er av vital betydning for rikets sikkerhet og forsvar.  

LO ser at samarbeid med private aktører i visse tilfeller er hensiktsmessig. Det må imidlertid ved planlagte privatiseringer gjennomføres analyser som både ser på lønnsomheten i privatiseringen, vurdere leveringssikkerhet i krise og krig, og konsekvensene av at Forsvaret mister kompetanse, kontinuitet og omstillingsevne.

Det er derfor positivt at regjeringen foreslår å utarbeide en overordnet strategi for hvordan Forsvaret skal samarbeide med og knytte seg mot strategiske samarbeidspartnere. I budsjettet står det at en del av dette arbeidet er å definere hva som bør falle inn under Forsvarets kjernevirksomhet. LO mener at Forsvarets strategiske partnere må komme i tillegg til Forsvarets kjerneaktiviteter, ikke som en erstatning.

LO har siden 2017 bedt regjeringen om en helhetlig gjennomgang av vedlikehold i Forsvaret med deltakelse fra partene i arbeidslivet. I dag er avtaler inngått uten involvering av partene og uten konsekvensutredning.

Totalforsvaret:

LO har registrert at regjeringen i sitt budsjettforslag skriver at totalforsvarskonseptet innebærer at både sivile og militære ressurser kan nyttes til å løse utfordringer mot både samfunnssikkerheten og statssikkerheten. LO er bekymret for at dette skal være en enkel begrunnelse for å privatisere deler av Forsvarets virksomhet. Et annet aspekt ved dette er at når Forsvaret involverer private aktører må Norges folkerettslige plikt til å beskytte sivile mot farene ved militære operasjoner ivaretas.

LO mener at dette må utredes før man inngår nye avtaler. Her ligger også spørsmålet hvorvidt en ansatt har tjenesteplikt eller er sivilt ansatt.

Norsk forsvarsindustri

I budsjettforslaget står det at Forsvaret planlegger å investere for om lag 20 milliarder kroner i 2022 i materiell.

LO vil i den forbindelse peke på viktigheten av at norske myndigheter sikrer industrisamarbeidsavtaler i form av gjenkjøp og andre ordninger som bidrar til nasjonal verdiskaping og teknologioverføring ved innkjøp fra utenlandske aktører. Forsvaret bør henstilles til å i størst mulig utstrekning benytte forsvarsindustrien lokalisert i Norge, både av hensyn til verdiskaping og kompetanseutvikling, men også av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn.

Industrisamarbeidet i kampflyprogrammet er svært viktig for norsk industri. Norge har fått flere kontrakter gjennom programmet. Det er likevel avgjørende at det fortsatt legges politisk press for å få kontrakter til Norge, slik det også blir gjort av de partnerlandene.

LO er fornøyd med at norske myndigheter inngikk kontrakt med norske verft i anskaffelsen av tre nye kystvaktskip. LO forventer et høyt norsk innhold knyttet til underleveransene til disse. 

Videre ber LO komiteen anmode regjeringen om å fremskynde oppstartsbevilgning til standardiserte fartøy i statsbudsjettet for 2022. Dette vil være et tiltak som vil sikre aktivitet ved kriseutsatte norske skipsverft, bidra til å tilføre Sjøforsvaret med kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi, samt legge grunnlaget for mer eksport.

LO har notert seg at Norge og Tyskland har inngått et omfattende industrisamarbeid ved anskaffelsen av nye ubåter. Dette er positivt og vil i større grad åpne det tyske markedet for norske forsvarsbedrifter. LO er fornøyd med at en forpliktende industrisamtale ble undertegnet samtidig med ubåtkontrakten. Det samme må gjelde for anskaffelsen av nye stridsvogner til Hæren. Juridisk forpliktende samarbeidsavtale må underskrives før kontrakten om anskaffelsen signeres.

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) - Høringsnotat – Prop 1S – 2022 (forsvar)
I tråd med planen, svakhetene består og øker på noen områder.

Hovedinntrykk
Norges offisers- og spesialistforbunds (NOF) hovedinntrykk av Prop 1S (Forsvar) er at budsjettet i stort følger opp fremmet LTP for perioden 2021-2024, inklusive en realøkning på budsjett i 2022 på om lag 2 mrd. Samtidig så videreføres våre og andre sine anførsler til mangler og svakheter med planen, og på noen områder så forsterkes disse svakhetene.

NOF vil fremheve følgende positive forhold:

• At den økonomiske rammen i LTP opprettholdes, i tråd med opprinnelig plan.
• At det gis en særskilt kompensasjon for valuta-endringer for større anskaffelsesprosjekt.
• Styrkingen av luftforsvarets driftsbudsjett.
• Fortsatt oppbygning relatert til Hæren i Finnmark.

Norges offisers- og spesialistforbund vil peke på følgende området for forsterkninger av planen:

Mangelfull personellstyrking
Vi viser til at Forsvarssjefen (FSJ) i kommentaren til Prop 62 S (2019-2022) sa: «For å bedre reaksjonsevnen og utholdenheten i Forsvaret og få maksimalt ut av dagens struktur, er det behov for en betydelig bemanningsøkning de første årene», og videre at «en redusert bemanningsøkning vil dermed medføre en risiko for at operative leveranser svekkes i de nærmeste årene». Vi deler denne vurderingen. Budsjettforslag legger ikke opp til noen ytterligere bemanningsøkning i 2022. Flere DIF-sjefer har uttalt at de har kapasitet og behov for videre oppbemanning i 2022.

Krav til interneffektivisering og AB&E
Vi viser til at budsjettforslaget opprettholder ambisjonen om at det skal gjennomføres effektiviserings-kutt på 1.9 mrd i 4 års perioden. Budsjettforslaget viderefører i tillegg AB&E-kuttene på samme nivå som tidligere. Vår vurdering er at dette samlet sett fremstår som urealistiske. Vår vurdering er «effektiviserings»-kuttene ikke vil kunne gjennomføres uten å svekke den operative evnen, og anbefaler at disse reduseres vesentlig.

Grunnmurs bygging
LTP 2017-2022 inneholdt en uttalt målsetning om å bygge grunnmur (styrke vedlikehold, reservedeler og forsyningsberedskap). Og en del er blitt bedre på dette område. Samtidig er det fremdeles vesentlig utfordringer på dette området, for status skal komme på et akseptabelt nivå.

Driftsbudsjettet generelt
Selv om budsjettforslaget samlet sett både inneholder en nominell og reell økning, så er økningen på driftsbudsjettdelen av budsjettforslaget vesentlig lavere. Samtidig som det fases inne nye kapasiteter og avdelinger, som øker behovet for driftsmidler. Forslaget om AB&E-kutt opprettholdes og øvrige effektiviseringstiltak er ikke identifisert for å dekke forventningene. Videre gis det ikke kompensasjon for valuta-endringer på driftskontrakter. Samlet sett frykter vi at dette kan bety en real svekkelse av driftsbudsjettet.

Evne til å beholde (Incentiver / Ståtid / Utdanning)
Vi viser til at vår største bekymring er knyttet til personell. I den sammenheng slår vi fast det er bredt sett med vilkår og forutsetninger som må være tilstede for at forsvarssektoren skal sikres tilstrekkelig kompetanse over tid, og evne beholde personell. I denne sammenhengen anbefaler vi at incentivene må styrkes, og ikke bare endres. Tilsvarende bør utdanningsordningen styrkes. Og etter vår oppfatning har flere av de tidligere og nå foreslåtte interneffektiviserings tiltak, vil bidra til motsatt effekt.

Stortinget har ved flere anledninger bedt om en evaluering av utdanningsreformen (URE), uten at det etter vår vurdering, er levert en god og troverdig evaluering på dette tema. Vår opplevelse er fremdeles er mange kompetanseområder som meget mangelfullt dekkes i ny utdanningsordning.

Landmakten - Hæren / Heimevernet
Vår vurdering av LTP var at planen for landmakten hadde betydelig svakheter. Disse er bare i noe grad rettet opp. Vår vurdering er at;

• Ø Strids- og kampvogner – anskaffelser av stridsvogner bør gjennomføres snarlig. Videre må både antall stridsvogner og kampvogner (CV-90 tilsvarende) økes betydelig for både kunne gjennomføre omvæpning av 2. Bn, etablering av den fjerne kampbataljonen i Brigade Nord, og styrkingen i Finnmark.
• Ø Dedikert helikopterstøtte - Hæren må sikres kontinuerlig dedikert helikopterstøtte, lokalisert i Hærens kjerneområde og av tilstrekkelig omfang.
• Ø Styrking av bemanningen – Hæren må sikres en styrket bemanning utover det Regjeringen legger opp til, og på sikt bør en lett og mobil Brigade Sør etableres.
• Ø Heimevernet – Bemanningen bør i først omgang økes til 45 000. Med basis i FFI sin rapport om HV, bør det gjøres en utvidet vurdering av Heimevernets størrelse.

Vi erkjenner at det vil krever betydelig økning av den planlagt økonomiske rammen, eller en omprioritering for å realisere disse i nær fremtid. Samtidig opplevde Landmakten på 2010-tallet at sentrale prosjekt for Landmakten ble utsatt eller satt på vent.

Utbygning på Evenes

Vi noterer oss at planene om å etablere MPA-base og base for QRA på Evenes fortsetter. Samtidig vil vi uttrykke betydelig bekymring for at de planer som foreligger for disse utbyggingene ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for å etablere hensiktsmessige løsninger, og at det er for sterkt fokus på å holde angitt investeringsramme.

Strategisk samarbeid / Out-sourcing / Privatisering
Vi noterer oss at budsjettforslaget i omfattende ordelag omtaler strategisk samarbeid. Vår opplevelse er det at ofte leder til ulike former for out-sourcing/privatisering, noe som bekymrer oss.

Vår vurdering er at out-sorucing/strategisk samarbeid kan vurderes hvis følgende ivaretas:

• Ø Det gir en økonomisk besparelse.
• Ø Forsvaret har tilstrekkelig kompetanse «in-house» til en forsvarlig drift.
• Ø At beredskapsmessig forhold er ivaretatt, også i en krigs-/krisesituasjon.
• Ø Folkerettforpliktelser ivaretas

Vår vurdering er at flere at tiltakene som er iverksatt de siste årene, ikke oppfyller disse kravene, og vi imøteser den nye Regjeringens varslede gjennomgang på området.

Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor med over 160 000 medlemmer innenfor konkurranseutsatt industri, næringsliv og transport. Vi har medlemmer både innenfor Forsvarets egne verksteder og i privat forsvarsrelatert industri.

Fellesforbundets forsvarspolitisk synspunkter er forankret i følgende hovedstolper:

• Mål om 2 prosent av BNP til forsvarsformål.
• Fellesforbundet mener at det av sikkerhets- og beredskapshensyn er viktig at Forsvaret har en høy selvforsyningsgrad når det gjelder vedlikehold av forsvarsmateriell. Der det er nødvendig med langsiktige industriavtaler med industrien forutsettes det at slike kontrakter inngås i et samarbeid mellom partene i Forsvaret.
• At det innenfor rammen av NATO praktiseres et felles regelverk og en felles norm for sluttbrukerdokumentasjon ved kjøp og salg av forsvarsmateriell.
• At Forsvaret, av hensyn til behovet for å ivareta vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov, skal anskaffe forsvarsmateriell og systemer fra norsk forsvarsindustri når den kan utvikle og levere løsninger som møter Forsvarets behov på en hensiktsmessig og kosteffektiv måte.
• Ved forsvarsanskaffelser fra utenlandet må norske myndigheter sikre juridisk bindende industri- og samarbeidsavtaler for å sikre norsk industri markedsadgang, integrasjon av eksisterende norskutviklede løsninger i materiellet Forsvaret anskaffer og deltagelse i internasjonale samarbeidsprosjekter.

Vi viser for øvrig til LOs høringsbrev til komiteen, men ønsker å fremheve følgende aktuelle sak som svært viktig for oss:  

• Fastlegging av ny fartøystruktur for realisering av konsept for standardiserte fartøyer i konkurranse mellom norske verft

Fellesforbundet er glade for at Solberg-regjeringen skriver i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon at det er iverksatt et arbeid med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvaret og at er etablert dialog med norsk industri om dette. I Innst. 507 S (2020-2021) fra Utenriks- og forsvarskomiteen i vårsesjonen ble det fremmet følgende merknad;

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den maritime næringen i Norge har behov for økt aktivitet for å bevare kompetanse og sysselsetting ved de norske nybyggingsverftene. En oppegående verftsindustri i Norge har også betydning for nasjonal sikkerhet og beredskap. Forsering av utredningen av ny fartøystruktur for Sjøforsvaret og en påfølgende beslutning om å bygge nye fartøyer til Sjøforsvaret i en konkurranse mellom norske verft vil etter disse medlemmers oppfatning være det fremste konkrete aktivitetsfremmende bidraget til å hjelpe verftene gjennom den pågående krisen. Disse medlemmer forventer at det kommer på plass en ramme for dette i statsbudsjettet for 2022.»

Vi ber komiteen om å anmode den nye regjeringen å fremskynde en ramme for oppstart i tilleggsproposisjonen for 2022. Det er et tiltak som vil sikre høy og langvarig aktivitet ved kriseutsatte norske skipsverft, bidra til å tilføre Sjøforsvaret kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi, samt muliggjøre for eksport av et nytt fartøykonsept til andre nasjoners mariner.

Troms og Finnmark fylkeskommune har flere momenter som ønskes spilt inn til komiteen. På grunn av korte frister og avvikling av fylkestinget i uke 42 blir dette et kort notat, vi kommer tilbake med supplerende informasjon etter høringen om komiteen tillater dette.

Innledningsvis vil vi vise til dokumentet «Troverdig styrke» som er oversendt til komiteen tidligere. Nye medlemmer finner dokumentet  på hjemmesiden til Troms og Finnmark fylkeskommune. Dokumentet er også tidligere sendt komiteens postmottak.  Dette dokumentet presenterer Forsvarsforum Nord(Troms og Finnmark fylkeskommune samt forsvarskommunene i Troms og Finnmark samt nordre Nordland) sine innspill til ny langtidsplan for Forsvaret, herunder til hvordan et styrket regionalt næringsliv må sees på som en del av en nasjonal og regional beredskap. Dette gir et godt grunnlag for endringer som har bred støtte i regionen.

TFFK merker seg at det i Hurdal-erklæringen står egne punkter om dedikerte helikopter på Bardufoss, samt at det skal flyttes skrog nordover. Dette håper vi komiteen kan bidra til at realiseres raskt.

Over de senere år har Forvaret gjort store investeringer i nytt materiell. Dette representerer, etter vårt syn, et nødvendig løft for Forsvaret. Samtidig utløser dette store gjenkjøpsavtaler. TFFK merker seg også at det kommer frem i Hurdal-erklæringen at man skal øke vektleggingen av gjenkjøp. Om så skjer vil vi gjøre komiteen oppmerksom på at gjenkjøpsavtalene har svært sentraliserende effekt. Regjeringens egne tall viser at de regionale effektene av gjenkjøpsavtaler i Troms og Finnmark er marginale (jf. rapporten Økonomisk effekt av forsvarssektorens tilstedeværelse i 2020). Fra 2016 til 2019 er det utløst gjenkjøpsavtaler for ca. 11 milliarder kroner. Av disse er kun seks millioner kroner tilfalt bedrifter i Troms og Finnmark. Vi vil derfor be om at komiteen belyser dette problemkomplekset og anmoder om at det utarbeides mer detaljerte geografiske oversikter som viser et bilde der leverandørene må rapportere på geografisk fordelingseffekt av disse kontraktene. Vi vil også be komiteen om å bidra til at gjenkjøpsavtalene brukes til å utvikle og sikre næringsliv i hele landet. I forlengelsen av dette ligger det også at Svendsen-utvalget bør danne grunnlaget for en egen Stortingsmelding slik at koblinger og mekansimer mellom Forsvaret, regionen og regionalt næringsliv blir belyst i full bredde.

Landsdelen opplever demografiske utfordringer som gjør at distriktene mister innbyggere. Dette kan kun møtes med aktiv politikk og vilje. Denne viljen har vi ikke følt var til stede hos den forrige Regjeringen, vi har derfor et håp om at det nye flertallet vil bidra til å aktivt bruke Forsvarets ressurser til å skape regionale arbeidsplasser og på den måten bidra til å skape bo og blilyst i regionen.  

Med bakgrunn i at regionen er så sentral for en stor del av forsvarets virksomhet, har Forsvarsforum Nord henvendt seg til Forsvarsdepartementet for å få en regional representant i den nye forsvarskommisjonen. Vi håper komiteen kan understøtte oss i dette ønsket.

Fylkeskommunen er også en sentral aktør i å legge til rette for forsvarets behov innenfor utdanningsområdet. Her vil jeg trekke frem flytekninkerutdanningen i Bardufoss. Vi har merket oss at Forsvarets har estimert at de har behov for å rekruttere 100 stk teknisk personell fram mot 2025 og at Kongsberg har behov for 60 nye flyfagarbeidere bare på Bardufoss i samme periode. TFFK har derfor økt sin kapasitet, for egen regning, fra 12 til 24 plasser. Vi håper komiteen kan bidra til at våre ekstra kostnader med dette dekkes, og at vi kan skalere opp dette viktige tilbudet. Det er lite nytte i komplekst militært utstyr uten at det finnes teknisk personell som kan understøtte materiellet.

Avslutningsvis vil vi også gjøre komiteen oppmerksom på at TFFK har etablert flere prosjekter som har som formål å styrke leverandørindustri og øke kompetansen hos regionalt næringsliv, disse prosjektene er finansiert av utviklingsmidlene fylkeskommunen mottar. Disse midlene har blitt kraftig redusert under den forrige Regjeringen, vi håper også at komiteen ser at å styrke disse midlene vil bidra til å understøtte regional utvikling i den regionen i landet der forsvaret har tyngst tilstedeværelse.

Bjørn Inge Mo

Fylkesrådsleder, Troms og Finnmark fylkeskommune

Regjeringen foreslår et kraftig kutt i bevilgningen til NROF med 1,05 millioner kroner i Stats-budsjettet for 2022, fra 5,057 millioner i 2021 til 4,0 millioner i 2022, noe som tilsvarer 21 % i nedtrekk. Korrigert for lønns- og prisstigning blir det reelle kuttet rundt 1,2 millioner kroner. Kuttet utgjør ca. 0,73 million i redusert driftsstøtte og ca. 0,32 million i redusert prosjektstøtte til gjennomføring av aktiviteter ift 2021 budsjett.

Det store kuttet vil ramme organisasjonen og den frivillige aktiviteten svært negativt i 2022. NROF er overrasket over at den avtroppende regjeringen kommer med et slikt kutt, spesielt til neste år når det er viktig at frivillige organisasjoner setter inn ressurser og tiltak for å reetablere samme eller høyere aktivitetsnivå som forut for koronapandemien. Videre er 2022 «Frivillighetens år», hvor fokuset skal være på frivilligheten som en hjørnestein i den norske samfunnsmodellen og vise frem aktiviteten som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn i hele landet. Dette skal gjøres gjennom å få flere nye med i frivilligheten, gjøre flere arenaer tilgjengelige og skape større kjennskap til merverdien frivillig sektor skaper i det norske samfunnet.

Regjeringen foreslår å kutte ca. 20 % i bevilgningen til alle de frivillige forsvarsrelaterte organisasjonene. Slik vi forstår det er hovedargumentasjonen effektiviseringskrav i Forsvaret og at organisasjonene har fått nok tid til å finne andre inntektskilder. I de siste to årene har landet i lange perioder vært delvis nedstengt, med store begrensinger i gjennomføring av arrangementer, noe som gjort dette arbeidet vanskelig.

NROF har i sin planlegging for 2022 lagt til grunn Forsvarsdepartementets signaler om forutsigbarhet i bevilgningene og derfor lagt tildeling for 2021 og forventet kostnadsutvikling til grunn for søknaden. I tillegg har NROF i 2022 også søkt om 350 000,- ekstra for å kompensere noe for endringer i avtalen med Forsvaret. I tillegg til støtte fra Forsvarsdepartementet finansieres aktiviteten i Forbundet gjennom medlemskontingent og renteinntekter i tillegg til en betydelig frivillig innsats. Frivillig arbeid er helt nødvendig for å kunne holde ønsket aktivitetsnivå. Dette synliggjøres i søknaden til Forsvarsdepartementet gjennom beskrivelse av totalverdien av aktiviteter i prosjektsøknaden, hvor frivillig innsats bidrar til å øke totalverdien av aktivitetene betydelig. Videre har NROF over tid effektivisert organisasjonen for å få mest mulig aktivitet ut av tildelte midler gjennom å flytte midler fra drift til aktivitet/prosjekt. NROF mener at det ikke er rom for ytterligere effektiviseringstiltak i 2022 uten at det går ut over aktiviteten, og vår evne til å løse Forbundets målsetting om å støtte Forsvaret og forankre forsvarsviljen gjennom å arrangere aktiviteter som bidrar til at medlemmene har god forståelse for, og kan opptre som gode ambassadører for, Forsvaret.

Forsvaret er viktig for NROF. Kjerneaktivitetene i NROF er nært knyttet til Forsvaret og forsvarsviljen i folket, og organisasjonen jobber aktivt for å styrke Forsvaret. Den viktigste profileringen av samarbeidet skjer gjennom NROFs mange aktiviteter sentralt og lokalt. NROF er til stede med sine 57 avdelinger på plasser hvor Forsvaret ikke er til daglig, og bidrar således til ivaretakelsen av militær kultur og historikk over hele landet.

Forbundet har en egen samarbeidsavtale med Forsvaret om gjensidig støtte innenfor flere områder. Dette samarbeidet bidrar til at NROF kan gi et godt tilbud til egne medlemmer og gi støtte til kompetansevedlikehold for deler av Forsvarets personell gjennom ulike aktiviteter. Gjennom endringer i samarbeidsavtalen med Forsvaret vil støtten til leie av sivile skytebaner og innkjøp av militært skivemateriell der hvor avdelingene ikke har tilgang på militære skytebaner, samt støtten til ammunisjon som Forbundet tidligere fikk fra Forsvarets side bortfalle fra 2022. Dette bortfallet kommer i tillegg til reduksjonene fra Forsvarsdepartementet.

Gjennom koronakrisen har vi opplevd en nedgang i medlemstallet og vi mener derfor det er helt avgjørende å kunne sette inn ekstra ressurser nå for å snu den negative trenden.

NROF er en landsdekkende organisasjon med et bredt aktivitetstilbud over hele landet som bidrar til at medlemmene er bedre rustet til å tilfredsstille Forsvarets krav, og derigjennom kan være en verdifull ressurs i krisehåndtering i en «Totalforsvarsramme, noe som blant annet har blitt vist gjennom Covid-19 reservistenes bidrag under Covid-19 krisen. NROFs medlemmer er opptatt av krisehåndtering og beredskapsarbeid og er ofte både engasjerte og deltakende i arbeid med beredskap og håndtering av kriser.

For at våre medlemmer skal kunne bidra til å opprettholde forsvarsviljen, krisehåndtering og beredskapsarbeid i samfunnet, ber vi om at NROF gis økonomisk forutsigbarhet og gode rammevilkår for sitt videre arbeid. Vi ber derfor om at bevilgningen til NROF settes til årets bevilgning på 5. 057 millioner kroner, og i tillegg kompenseres for generell lønns- og prisstigning slik at samlet bevilgning blir kr. 5 257.000, kroner i 2022. I tillegg ber en bevilgning på kr. 350.000,- for å kompensere noe for endringer i avtalen med Forsvaret. Total bevilgning for 2022 blir da i tråd med NROFs søknad på kr.5 506.000,-.

Oslo, 20. oktober 2021

Jørn Buø /s.                                                                           Erik Gustavson /s.
President                                                                               Generalsekretær

21.10.2021

Fra
Norsk industriforum for romvirksomhet
(NIFRO)

Til
Utenriks- og forsvarskomiteen,
Stortinget

HØRINGSINNSPILL TIL UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2022, FRA NIFRO – KAP. 1720 «FORSVARET»

NIFRO er meget positive til at det nå er besluttet at Norge skal delta i European Defence Fund (EDF), og at det tidlig utvikles en strategi som skisserer målene med og håndteringen av en norsk deltakelse. EDF er enda i utvikling; vi konstaterer at det fortsatt er mange momenter som er uklare, men NIFRO mener Forsvarsdepartementet har utviklet et meget godt fundament i denne strategien. NIFRO mener også det virker fornuftig å åpne opp for å revidere strategien i 2023 i takt med at EDF utvikler seg og man har blitt bedre kjent med muligheter og utfordringer.

NIFRO vil gjerne utdype omkring et par romrelaterte aspekter.

Behovet for særlig koordinering mellom EUs sivile og militære romsatsing:

NIFRO er positive til at rom er likestilt med de andre domenene, men fordi EU også har en betydelig sivil romsatsing bør det være et spesielt fokus på å forstå, koordinere og sikre muligheter knyttet til synergier mellom EDF og den sivile rom-satsingen - EUs romprogram, Horisont Europa og øvrige program hvor rominfrastuktur og -tjenester vil være viktige. I EUs dokument «Action Plan on Synergies between Civil, Defence and Space Industries»^[1], gjøres det klart at Kommisjonen ser for seg en betydelig overlapp og bruk av forskjellige program og instrumenter for å maksimere synergien mellom rom, forsvar og sivil sektor.

Dette vil kreve en god koordinering og forvaltning av Norges deltakelse på nasjonal side. NIFRO mener det må legges spesiell vekt på å sikre en effektiv kommunikasjon og god koordinering mellom FD, NFD, UD, Norsk Romsenter, Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å sikre at norske aktører gis muligheten og anledning til å hente ut kontrakter fra EDF, romprogrammet og Horisont Europa Cluster 4. Dette må også reflekteres i nasjonale støtteordninger og virkemidler og ikke minst i ordlyden i de respektive bestemmelsene slik at det ikke oppstår byråkratiske motsetningsforhold som hindrer en slik koordinering.

Noen erfaringer fra deltakelse i europeiske romprogram, som i stor grad vil ha relevans også for satsingen innen EDF – både for rom-relaterte og andre prosjekter:

• Sikkerhetskrav blir ofte brukt som verktøy for å drive det som i realiteten er industripolitikk. En større satsing på forsvar og økte synergier mellom romvirksomhet og forsvar, betyr trolig at flere bedrifter må forholde seg til sikkerhetskrav. Det vil være viktig å sikre kompetanse og støtte for at bedrifter som tradisjonelt ikke har vært aktive mot forsvarssektoren raskt evner å overholde sikkerhetskrav, slik at dette ikke blir et argument for å holde norske bedrifter ute. 
• Eksportkontroll blir også brukt som verktøy i industripolitikken. Skal norske bedrifter være konkurransedyktige, krever det at man enkelt, eller i det minste på samme vilkår, kan utveksle informasjon, tjenester og komponenter med partnere i andre europeiske land. Det kan bli en viktig del av prosessen å se på om eksportreglene er gode nok eller vil kreve en tilpassing.
• Norge må følge utviklingen innen romsektoren i Europa og tilpasse det nasjonale virkemiddelapparatet: I andre land ser vi nå en betydelig satsing på nasjonale og militære romkapasiteter. Det medfører at industrien i disse landene får en rekke muligheter nasjonalt (og regionalt) som er ment for å styrke deres konkurransekraft på europeisk nivå. Det vil være viktig å følge med på utviklingen og sikre ordninger som gir norske aktører de samme forutsetningene som aktører i andre europeiske land.
• Myndigheter og industri må jobbe sammen for å sikre norske aktører innpass:
  NIFRO er glad for at FD-strategien anerkjenner at det vil være viktig å jobbe mot aktører i andre land. Erfaringen fra europeiske romprogram viser at industri og myndigheter ofte må jobbe sammen for å sikre norsk innpass i viktige samarbeidsprosjekter.

• For å sikre en helhetlig og strategisk tilnærming som maksimerer nytteverdien av den norske romsatsingen, anbefaler vi at det arbeides videre med en romindustriell strategi som fungerer på tvers av sektorer og departementer, og som konkretiserer ambisjoner, ansvarsområde, samarbeidsmodeller og virkemidler.

Trekantmodellen:

Vi ser en stadig tydeligere synergi og sammenfall mellom militær og sivil romvirksomhet. Samtidig har romsektoren og den forsvarsindustrielle sektoren klare fellestrekk ved at de er offentlig drevne; staten er i stor grad hovedkunde, finansieringskilde og premissleverandør for virksomheten. Derfor mener NIFRO at den såkalte Trekantmodellen, som har bidratt på en helt avgjørende måte til en positiv utvikling innen forsvarsindustrien, bør også anvendes innen den offentlige, sivile romfartssektoren for å bidra til et gjensidig fruktbart samarbeid mellom industrien, forskningsmiljøene og det offentlige.

Mvh,

Onno Verberne
President, NIFRO

Gunnar Heløe
Daglig leder, NIFRO

[1]https://ec.europa.eu/info/sites/info/files/action_plan_on_synergies_en_1.pdf

1 Bakgrunn
Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) sender inn sitt høringsinnspill til
Forsvarsbudsjettet (2022) i forkant av høringen i Utenriks- og forsvarskomiteen.

2 Drøfting

2.1 Tydeliggjøring tjenestelengde
TVO mener at prinsippene om førstegangstjenestens lengde vedtatt i Langtidsplanen,
må gjenspeiles i Prop. 1 S (2021-2022).

Langtidsplanen fastsetter i pkt. 5.3.1 at «… tjenestens lengde som hovedregel skal
være 12 og 16 måneder og at 16 måneders førstegangstjeneste vil være mest aktuelt i
avdelinger med høye krav til kompetanse og samtrening». Denne avgrensningen er
kritisk å ha fastsatt, slik at ordningen ikke misbrukes. Her er budsjettets formulering
mangelfull. Det eneste som nevnes i Prop. 1 S (2021-2022) (1.2 Personell og
kompetanse) er at «… regjeringen anbefaler å videreutvikle verneplikten og
førstegangstjenesten for hele Forsvaret, i tråd med prinsippene som allerede er innført i
Hæren». TVO mener at punktet må tydeliggjøres i henhold til Langtidsplanen. Stortinget
gir samtykke til Forsvarsdepartementet om å fastsette førstegangstjenestens lengde, i
henhold til Prop. 1 S (2021-2022). TVO frykter at budsjettets formulering omkring tema
gir rom for tolkning som kan føre til at vedtatte prinsipper i Langtidsplanen oversees i
videreutviklingen av førstegangstjenesten.

I en fase hvor innretningen av førstegangstjenesten skal endres, er det kritisk at den
politiske ledelsen er tydelig i sine føringer. Endringene i Hæren har hjemmelsgrunnlag i
at noen stillinger trenger mer enn 12 måneder tjeneste for å oppfylle krav til utdanning
og samtrening. TVO forstår at andre deler av Forsvaret også har slike stillinger, men
presiserer viktigheten av å begrense bruken til det faktiske behovet. Et overtråkk av
vedtatte prinsipper, vil kunne oppleves som misbruk av verneplikten. Konsekvensene av
å pålegge 16 måneders tjeneste på stillinger som har et naturlig 12-måneders-løp er
mange, blant annet mistrivsel, tap av motivasjon, mindre meningsfull tjeneste og et dårligere omdømme for førstegangstjenesten. Dette kan resultere i å gå ut over den
operative evne. Soldatenes mening knyttet til bruk av 16 måneders tjeneste, kom tydelig
frem under TVOs Landskonferanse i 2021 (som er et representativt utvalg fra hele
Forsvaret).

2.2 Eiendom, bygg og anlegg (EBA)
I Prop. 1 S (2021-2022) foreslås det å øke bemanningen i Forsvaret i tråd med
Langtidsplanen for Forsvaret. En forutsetning for at dette skal ha ønsket effekt er at
Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA) oppgraderes parallelt med økningen. Per i
dag er det et betydelig behov for fornyelse på flere områder, herunder forlegning for
soldatene, trenings- og øvingsfasiliteter, velferdslokaler og idrettsfasiliteter.
Boforholdene soldatene lever i bærer preg av et stort vedlikeholdsetterslep, og ved flere
tilfeller har byggenes dårlig standard påført soldatene helseplager. Utfordringer som
mugg, sopp og dårlig ventilasjon er eksempler på avvik som mange av våre soldater
utsettes for hver dag. Per i dag er det også dårlig kapasitet og en betydelig
plassmangel. Dette ble ekstra tydelig under utbruddet av COVID-19 pandemien, hvor
soldater ble forlagt i telt og på en folkehøgskole fordi forlegningskapasiteten var for
dårlig.

Vernepliktige er omfattet av Arbeidsmiljøloven i forhold som er knyttet til helse, miljø og
sikkerhet. I AML §4-1 står det at «Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig
ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på
arbeidstakeres fysiske og psykiske velferd. Standarden for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i
samfunnet». TVO mener at soldatenes boforhold er et klart brudd på AML og at det må
fattes tiltak for at soldatene skal ivaretas på en god og forsvarlig måte.

TVO mener at foreslått budsjett for 2022 ikke svarer til behovet for investering i EBA.
Selv om budsjettet legger til rette for økning av soldater, mener TVO at personellrelatert
EBA blir lite prioritert. I Prop. 1 S planlegger regjeringen å benytte deler av den
foreslåtte bevilgningen til peronellrelatert EBA på Evenes og Porsangmoen, men
utfordringene er betydelig bredere enn bare disse militære leirene. TVO mener derfor at
det må prioriteres mer midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslep, og øke kapasiteten i
tråd med utviklingen som budsjettet og Langtidsplanen legger opp til.

3 Konklusjon
Vernepliktsrådet (VPR) på vegne av TVO sender våre innspill til Forsvarsbudsjett 2022.

Prop. 1 S (2021-2022) Forsvarsbudsjettet 2022

Parat forsvar visert til Prop. 1 S

Det er positivt at vi ser en økning i budsjettet i tråd med langtidsplanen. Både innen materiell og bemanning er det en økning.

Vi er derimot bekymret for om det bygges tilstrekkelig med EBA til å imøtekomme de behov som Forsvaret har. Vi har de senere år har hatt store utfordringer pga. manglende EBA til både materiell og Forsvarets ansatte. Det er foreslått en økt satsing på EBA noe som er positivt, men Parat forsvar er redd for at disse satsingene kommer for seint. Det må etter vår mening settes fart i Eiendom, bygg og anleggsvirksomheten om Forsvaret skal klare både å rekruttere og beholde personell over tid.

Forsvaret har i de senere årene fått mer og mer samarbeid med sivile aktører. Parat forsvar er opptatt av at Forsvaret skal ha styring på områder som vi mener er helt essensielle for Forsvarets operative evne. Den utviklingen som foregår innenfor IKT-området er noe vi kommer til å følge tett, for å sikre at vi ikke lar sivile aktører overta oppgaver som vi er helt avhengig av ift. operativ evne.

Vi registrerer at det skal økes tilgangen på relevant kompetanse. Parat forsvar mener at det er potensiale ift. bruken av de som er sivilt ansatte i forsvarssektoren i styrkestrukturen. Når vi ser at personell som er ansatt i sivile firmaer skal inngå i styrkestrukturen, så synes vi det er rart at de som er sivilt ansatt i sektoren ikke benyttes innenfor de områder der det er mulig i styrkestrukturen. Vi mener at sivilt ansatte kan bidra til å øke den operative evnen ved at flere styrke-disponeres.

Det ser ut til at aktivitetsnivået i 2022 skal være høyt, samtidig som klartider skal reduseres. Parat forsvar er klar over at en inngripen i personellets privatliv medfører kostnader. Når det er behov for å redusere klartider og øke aktivitetsnivået gjennom øving og trening medfører dette betydelig kostnader for Forsvaret. I tillegg skal det tilrettelegges for en bemanningsøkning, noe som krever at det avsettes personell og økonomi for å ta imot nytilsatte. Dette vil medføre at den totale belastningen kan bli veldig høy på en del personell.

For de som har særaldersgrense i Forsvaret ser vi at ny pensjonsordning gir en negativ effekt for personellet, både ift. den enkeltes pensjon, men også ift. at flere velger å søke seg over til andre jobber. At Forsvaret ikke har klart å løse utfordringer knyttet til hva som er pensjonsgivende inntekt har ikke virket positivt.

Ny militær ordning fungerer ikke godt nok innenfor alle områder. Spesielt mener vi at det må gjøres mer for å tilrettelegge for at OR3 og OR4 er stillinger som personell kan stå i frem til pensjonsalder, da spesielt med tanke på lønn, men det må også sees på om ordningen i seg selv har tatt høyde for de som kommer inn med en bachelor eller mastergrad.

Utviklingsmuligheter er viktig for alt personell. Det er et større fokus på etter- og videreutdanning. Parat forsvar er opptatt av at Forsvaret tilrettelegger for kompetanseutvikling for alt personell, da vi tror at dette bidrar til utvikling både av den enkelte, men også i den jobben som skal utføres. Forsvaret kan videreutvikle samarbeidet med høyskoler og universiteter for å sikre kompetansepåfyll til sine ansatte. Vi mener at å investere i eget personell er viktig og noe som vil være lønnsomt over tid, både ift. de som vi beholder, men også ift. de som går ut i andre jobber i arbeidslivet.

For å henge med i utviklingen er Forsvaret avhengig av nytt materiell. Det er positivt at nytt materiell anskaffes. Vi er opptatt av at det materiell som anskaffes kan oppbevares og vedlikeholdes på en slik måte at det varer over tid. Det er også viktig at det gis tilstrekkelig opplæring, så Forsvaret klarer å utnytte potensiale i nytt materiell. Ny teknologi krever mer enn gammel, noe som ofte medfører at kostnaden ved innfasing av nytt utstyr er høyere. Det må legges til rette for å ta ut full effekt av nytt utstyr gjennom driftsbudsjetter som justeres iht. de krav nytt utstyr krever.

Med vennlig hilsen Parat forsvar
Johan Hovde
Forbundsleder

Landsrådets hovedbudskap:

• Den ambisjonen og strukturen som vedtas for Heimevernet, må fullt ut finansieres.
• Årlig trening, personlig våpen og nødvendig utrustning, tilstrekkelig ammunisjonsmengde samt materiell og utstyr i henhold til utrustningsplanene er en forutsetning for et tilstrekkelig godt nok Heimevern.

 Hovedpunkter i budsjettet:

• HV har ikke lenger eget kapitel som del av forsvarsbudsjettet. Dette innebærer at prioriteringen i hele Forsvarets driftsbudsjett ligger hos FSJ. Dette gjør det utfordrende og eksplisitt kunne kommentere budsjett for HV overfor Stortinget.
• Den generelle styrkingen av forsvarsbudsjettet iht langtidsplanen er svært positiv total sett. Imidlertid kommer dette ikke til uttrykk i HVs foreløpige tildeling som har en flat budsjettbane. Dette skyldes i all hovedsak effektiviseringskrav innenfor langtidsperioden.
• En flat budsjettbane gir et begrenset handlingsrom for videreutvikling og modernisering av HV. Det er svært viktig at man lykkes med modernisering og effektivisering, samt bremser kostnadsveksten innenfor felleskostnader som logistikk og EBA.
• Landsrådet registrer at det ikke er samsvar mellom treningsambisjon gitt i St. prp 1 S og faktisk handlingsrom gitt i foreløpig ramme for 2022. Med foreløpig ramme vil HV trene områdestrukturen 3/5 og innsatsstyrkene 10/15, hhv for mannskaper og befal.
• Videre er ikke ambisjonen knyttet til materiellinvesteringer ikke å finne igjen i investeringsplanen (panserbekjempelseskapasitet og luftvern).
• Førstegangstjenesten ved HV17 har vært en suksess og planlegges videreført i 2022. HVST er i dialog med FST vedrørende videre finansiering av denne styrkeproduksjonen.
• HV har fokus på desentralising for bedret operativ evne. Samtidig sentraliseres Forsvaret på mange andre områder. Dette er krevende kostnadsmessig, og HV jobber aktivt med å finne en best mulig balanse ift beredskap og kostnader.
• En pågående utredning foregår innenfor sikring av Forsvarets skjermingsverdige objekter (SVO). Her er det åpenbare muligheter for effektivisering med henblikk på å oppnå en balansert sikring mellom mannskaper og teknologiske løsninger.

 Oslo, 21.10 2021

 Are Tomasgard, LO, Landsrådsleder (Sign.)

Runar Karlsen, NHO, Landsrådets nestleder (Sign.)

Luftmilitært Samfund

Høringsinnspill til Prp 1 S (2020 2021) – for budsjettåret 2022

Generelt

Den nye langtidsplanen for Forsvaret ble besluttet av Stortinget i november 2020, kort tid etter at Luftmilitært Samfund (LMS) sist møtte komiteen.

LMS er fornøyd med at Stortinget satser på Forsvaret med økte bevilgninger til tross for store uforutsette kostnader knyttet til pandemien.  Vi er spesielt fornøyde med at innfasingen av at nye flysystemer som F-35 og P-8 Poseidon fortsetter og at Bell helikoptrene omsider skal erstattes for spesialstyrkene og Hæren.

I vårt høringsinnspill til budsjettforslaget for 2022 vil vi trekke frem de samme to hovedelementene som vi gjorde i fjor og ytterligere forsterke våre budskap fra høsten 2021 

I fjor savnet vi den videre satsingen på langtrekkende luftvern og ettersom den vedtatte langtidsplanen har skjøvet denne viktige kapabiliteten ut i uvissheten mener vi det er nødvendig å igjen trekke dette frem. Som flere av partiene i komiteen påpekte under behandlingene av langtidsplanen er mangelen på langtrekkende luftvern kritisk. Luftvern er en viktig og avgjørende operativ kapasitet for forsvaret av Norge.

I forslaget til forsvarsbudsjett for 2022 og i Hurdalsplattformen slås det fast at bemanningen skal øke.
Vår bekymring er at denne helt nødvendige økte bemanningen er for lav og kommer for sent.  Dette gjelder for hele Forsvaret selv om man kan få inntrykk av det er avgrenset til Hæren og Sjøforsvaret.

LMS vil i sitt høringsinnspill sette søkelys på disse to kritiske områdene. 

Behovet for langtrekkende luftvern
Norge investerer store ressurser i F-35 og P-8. Dette er formidable plattformer som vil være i skarpe operasjoner hver dag i våre nærområder. For F-35 allerede fra 1 januar 2022 og P-8 ankommer Norge senere på året.

Kampkraften F-35 utgjør i luften er en betydelig trussel for den som vil utfordre Norges suverenitet i lufta, på sjøen eller over land. Men fly er sårbare når de står på bakken. For en fiende vil det være vesentlig enklere å sette F-35 ut av spill når de står på en av Luftforsvarets hovedbaser. Det er brukt store ressurser i passive beskyttelsestiltak, i praksis å sette flyene og personellet i bunkere. Men det er ikke nok. Russland har utviklet langtrekkende og presise missilsystemer som kan nå frem til våre baser fra plasseringer i Russland. To forsvarssjefer, FFI og andre har påpekt at dette er en av de største truslene mot Norge og at vi per i dag har begrenset mulighet til å beskytte oss. Det langtrekkende luftvernet, som må kunne skyte ned missiler må derfor på plass så raskt som mulig, ikke vente til etter 2030 slik planen foreligger i dag.

De langtrekkende luftvernsystemene skal ikke bare forsvare Luftforsvarets baser. Like viktig er forsvaret av mottaksområdene for alliert støtte og annen viktig infrastruktur. Norsk sikkerhetspolitikk er fundamentert på mottak av alliert hjelp. Det er etablert gode planer for mottak av allierte forsterkninger, men for at vi i det hele tatt skal kunne dra nytte av disse forsterkningene må områdene hvor forsterkningene skal ilandsettes forsvares.

Hovedmottaksområdene for alliert forsterkninger ligger henholdsvis i Ofoten-, Trøndelags-, og Oslofjord-området. Alle disse områdene må ha en luftvern «paraply» som sikrer en trygg ilandføring av den allierte støtten. Innfor disse tre «paraplyene» ligger også Luftforsvarets tre hovedbaser; Evenes, Ørland og Rygge. Et langtrekkende luftvernsystem med kapasitet mot taktiske ballistiske missiler sammen med en videre satsing på - og utvikling av NASAMS systemet, vil gi den beskyttelse som er nødvendig for forsvar av mottaksområdene for allierte forsterkninger, kritisk infrastruktur og Luftforsvarets baser.  En satsning på langtrekkende luftvern vil imøtekomme de alvorlige lufttruslene Norge står overfor, spesielt fra taktiske ballistiske missiler, og sikre nødvendig nasjonal handlefrihet.

Da den nye langtidsplanen ble besluttet sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen at, «For å redusere sårbarhet, og bevare egen evne til alliert mottak er det behov for en tidligere styrking av luftvernet enn det som ligger i langtidsplanen».

LMS mener derfor at en anskaffelse av langtrekkende luftvern ikke kan utsettes til etter 2030. Planleggingen av en slik løsning bør starte umiddelbart. Det finnes både europeiske og amerikanske langtrekkende luftvernsystemer på markedet (hyllevare), som er operative, vel utprøvd og som kan integreres i norske løsninger.

Luftforsvarets personellbehov
Som forslaget til forsvarsbudsjett for 2022 helt riktig stadfester er manglende bemanning en av Forsvarets største utfordringer. At bemanningsøkningen fortsetter i tråd med langtidsplanen er også riktig, men den besluttede økningen er for beskjeden til at det løser problemet på kort og mellomlang sikt. Et helt annet krafttak må til – for både hær, sjø og luft. Det er positivt å registrere at den nye regjeringen i Hurdalsplattformer skriver at de vil øke bemanningen med 1.000 ansatte i perioden, men vi mener at enda flere stillinger må på plass for å kunne møte Stortingets forventninger og krav.

Når nye langtidsplaner for Forsvaret besluttes blir det oftest fokus på hvilket nytt materiell som skal anskaffes og hvilken basestruktur Forsvaret skal ha. Men for å få effekt av de store investeringene som F-35, P-8 og luftvern, sa vi i fjor at Luftforsvaret alene må øke bemanningen med 500 årsverk i perioden 2021-2024. Dette for å kunne levere operativ evne som beskrevet i langtidsplanen.

Da Stortinget besluttet den nye langtidsplanen for Forsvaret i november 2020 var en av beslutningene å etablere en skvadron med helikopter til støtte for Hæren på Bardufoss, med nye helikopter. Vår kommentar i denne sammenhengen er å understreke at denne beslutningen genererer ytterligere behov for flere stillinger i Luftforsvaret. Helikopteroppdragene for spesialstyrkene er meget krevende og krever to piloter i cockpit, i motsetning til tidligere. Det betyr at det dessverre ikke er noen piloter å hente selv om helikoptrene flyttes til Bardufoss

Fra 1 januar fases F-16 ut og F-35 overtar beredskapen. Innfasingen av F-35 går som planlagt, men vi viser igjen til Riksrevisjonens F-35 rapport hvor mangel på personell både på flyger- og teknikersiden blir beskrevet som kritisk. Det er særlig på teknikersiden hvor det er betydelige utfordringer. En rekke grep gjøres for å utdanne flere teknikere, men denne utfordringen krever særskilt oppmerksomhet.

Luftforsvaret gjennomfører skarpe operasjoner hver dag hele året. Blant annet står kampfly på 15 minutters beredskap og passer på norsk luftrom, redningshelikoptrene redder liv på 15 minutters beredskap og Bell-helikoptrene står på beredskap for politiet. Luftrommet overvåkes med radarer 24/7. Denne døgnkontinuerlige tjenesten krever mye bemanning og den er krevende for de under 3.000 dyktige ansatte i Luftforsvaret.

Vårt budskap er at uten en kraftig styrking av personellstrukturen vil den ønskede operative evnen ikke kunne oppnås.

 NTLs kommentarer til forsvarsbudsjett 

Forsvarets budsjetter er store og har økt de siste årene i forbindelse med opptrappingen i langtidsplanen for forsvarssektoren. Samtidig har det vært iverksatt store effektiviserings- og moderniseringsprogrammer i tillegg til de generelle ABE-kuttene. Måloppnåelsen er ikke tilfredsstillende og ser ikke ut til å forbedres. Det er derfor et viktig spørsmål om disse effektiviseringskravene er realistiske. De flate ABE-kuttene er også problematiske, fordi de ikke gir noen politisk prioritering av hva som skal kuttes. NTL er særlig bekymret for forholdet mellom midler til drift og investering. NTL er kritisk til at Forsvaret som organisasjon må kutte i driften, når etaten både skal drifte gamle kampsystemer og innfase nye. Forsvaret er en omstillingstrøtt organisasjon. Kuttene medfører et unødvendig høyt press på personellet, noe som kan føre til at mange slutter.

Renholdstjenester
NTL kjenner seg ikke igjen i estimatene som er gitt om kostnadsbesparelsen ved å konkurranseutsette renholdstjenesten i sektoren. Det er grunn til å tro at mange kortsiktige og langsiktige utgifter ikke er regnet med, eksempelvis økte vedlikeholdsutgifter grunnet mangelfullt renhold, tid ansatte har brukt til å rengjøre egen arbeidsplass, utgifter til stadig økende antall sikkerhetsklareringsprosesser, tid til rapportering av manglende renhold og å rette fakturaer. Det er store transaksjonskostnader ved bytte av leverandører og oppfølging av disse i kontraktsperioden. Det er viktig å understreke at konkurranseutsettingen medførte langt lavere kvalitet på renholdet.

Departementet hevder at det er mangelen på kvalifisert og sikkerhetsklarerte personell som er hovedårsaken til avvik i leveransen, og at dette problemet ikke oppstod med konkurranseutsettinga. NTL vil påpeke at man i forbindelse med privatiseringen mistet masse personell som var både kvalifisert og sikkerhetsklarert. I tillegg satte leverandøren ett år ut i kontraktsperioden i gang en større nedbemanning. Konkurranseutsettingen har gitt store personlige omkostninger for renholderne, både i form av tap av pensjonsrettigheter og i form av dårligere arbeidsvilkår.

NTL er glad for at den nye regjeringa har slått fast at renholdet skal tilbake i Forsvarets egen regi, og ber om at prosessen igangsettes så raskt som mulig i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene.

IKT
NTL er bekymret for regjeringens manglende satsing på fornying og forbedring innen IKT-området. NTL støtter regjeringen i at Cyberforsvaret skal prioritere arbeidet med å fornye Forsvarets IKT, men ser ikke at budsjettet gjenspeiler denne ambisjonen. Bevilgningene til Cyberforsvarets reduseres, og den overordnede IKT-strategien fra regjeringen baserer seg på at markedet skal overta driften av Forsvarets IKT-systemer. NTL er opptatt av at drift og beskyttelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur er en del av Forsvarets kjerneoppgaver og av avgjørende betydning for rikets sikkerhet, og at dette derfor ikke kan overlates til markedet. NTL mener at regjeringens målsetting om at Cyberforsvaret skal styrke evnen til å beskytte Forsvarets IKT ikke kan oppnås igjennom konkurranseutsetting og bruk av strategiske partnere. Hvis den planlagte konkurranseutsettingen gjennomføres som planlagt vil Forsvaret miste avgjørende kompetanse og, enda viktigere, kontroll over Forsvarets sentrale datasystemer som er helt avgjørende for at Forsvaret skal kunne ivareta sine oppdrag i fred, krise og krig.

Det er positivt at regjeringen legger opp til å utarbeide en overordnet strategi for hvordan Forsvaret skal samarbeide med og knytte seg mot strategiske samarbeidspartnere. Dette arbeidet burde imidlertid vært fullført før man igangsetter potensielt svært skadelig samarbeid med strategiske partnere innen IKT-området. NTL er av den oppfatning at Forsvaret strategiske partnere må komme i tillegg til dagens kjerneaktiviteter og ikke som erstatning for disse.  

Personellstruktur
Departementet slår fast at fordelinga mellom offiserer og spesialister skal være 30 %-70%. I dag er det bare ca. 60 % spesialister. NTL vil på det sterkeste advare mot denne typen målstyring, da erfaringen er at dette gir målforskyvning. Innføringen av OMT har ført til at tallmålet overskygger andre viktigere mål. Driftsenheter i Forsvaret prøver å nå tallmålet ved å konvertere sivile stillinger til spesialiststillinger, fremfor å konvertere offiserstillinger. Resultatet er at overordnede kvalifikasjonskrav er blitt satt til side og man får ukvalifiserte arbeidstakere i stillinger som krever høyere kompetanse. Forsvarsdepartementets instruks for personalforvaltning poengterer at det er kompetansebehovet som skal avgjøre hvilken personellkategori som skal bekle stillingene. 30-70 kravet har så langt ført til at Forsvarets behov for kompetanse og mangfold har blitt satt til side for å nå et tallfestet mål om spesialister. Dette gir lavere effektivitet og manglende innovasjonsevne for Forsvaret, i tillegg til høyere turnover og økte kostnader til bruk av insentiver. Den sivile delen av Forsvaret er ikke en del av innføringa av ny ordning for militært tilsatte (OMT) og NTL minner om at FFI konkluderer med at effektivisering i Forsvaret betinges av kompetent personell med innovasjonsevne.

Veteraner

Spesielt sett i lys av den nylig publiserte Afghanistanundersøkelsen er det åpenbart at krig koster, ikke bare i form av ammunisjon og transport av styrker, men også for den enkelte soldat og hens familie og venner. Det koster å ivareta personell som har kommet hjem med fysiske og psykiske skader. Dette er ikke reflektert i budsjettet. Vi finner det spesielt kritikkverdig at det ikke er satt av midler til videre forsking på tematikken, da kunnskapen slik forskning produserer er en forutsetning til å hjelpe veteranen på en god og kostnadseffektiv måte.

Frivillige organisasjoner

Budsjettet legger opp til kutt på ca. 20 % i bevilgningene til frivillige organisasjoner. NTL vil advare mot dette. De frivillige organisasjonene knyttet til forsvarssektoren gir et viktig bidrag for å spre forståelse for Forsvarets virksomhet og bygge forsvarsvilje i befolkningen.

Innsparing i reiseutgifter
Budsjettet legger opp til at det skal kuttes om lag 5 % i reiseutgifter. NTL mener at det er rom for enda større kutt. Som et resultat av pandemien er vaner og rutiner endret og mange har fått tilgang til teknisk utstyr og økt kompetanse. Dette gjør at flere møter der deltagerne har tilholdssted i ulike deler av landet kan gjennomføres digitalt.  Dette vil også sammenfalle godt med målsetningene som er satt for å kutte klimautslipp i sektoren. Økt bruk av digitale møter forutsetter at ansatte har tilgang til det nødvendige tekniske utstyret og ikke sitter i åpne kontorlandskap.

Avhending
Avhending framstår ikke som et prioritert område i budsjettet. Dette er uheldig da det er et innsparingspotensial her. Utrangert materiell er en kostnadsdriver i sektoren fordi det beslaglegger både areal og tar opp lagerkapasitet. Materiellet taper seg i verdi over tid og dermed synker mulige inntekter fra salg.

Om Norsk TotalforsvarsForum                                                                                                                          Norsk TotalforsvarsForum (NTF) het Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) frem til 1.januar 2019. KFB ble stiftet på Stortinget den 9.april 1951 etter initiativ fra H.K.H. Kronprinsesse Märtha. Mandatet den gang var å registrere og samordne den innsats kvinner kunne gjøre for å styrke landets beredskap med utgangspunkt i totalforsvarskonseptet.

 I dag har vi fått et mer likestilt samfunn hva gjelder utdannelse, arbeiOmd og ansvar for både hjem og samfunn - og som følge av denne utviklingen fant organisasjonen tiden moden for å endre til et kjønnsnøytralt navn. Videre anså organisasjonen det hensiktsmessig å synliggjøre sitt formål om arbeidet for totalforsvaret. Det ga grunnlaget for det nye navnet, Norsk TotalforsvarsForum. De oppgaver som KFB hadde er videreført og blir styrket i NTF.

NTF har oppnevnt kontaktpersoner i hvert fylke, fylkeskontakter, som organiserer et nettverk av frivillige, lokale representanter. Den daglige driften utføres av et sekretariat, som også er et informasjonssenter for medlemmene og andre med et ønske om å vite mer om totalforsvaret. Sekretariatet står i nær kontakt med sentrale myndigheter.  H.M. Dronning Sonja er ærespresident og Prinsesse Astrid fru Ferner er organisasjonens høye beskytter.

NTF er i dag et landsdekkende forsvarsrelatert samarbeids- og interesseforum for organisasjoner og enkeltpersoner som er opptatt av samfunnssikkerhet og beredskap, og representerer mer enn 30 000 medlemmer. I tillegg er det inngått samarbeidsavtaler med en rekke andre frivillige organisasjoner som alle arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap på ulike områder.  

NTF arbeider for å gjøre det norske samfunnet mer robust og mindre sårbart i møte med utfordrende situasjoner i fred, krise og krig, og har som formål å styrke landets beredskap ved bl.a. formidle informasjon om Norges totalforsvar, bidra til å øke bevisstheten om samfunnssikkerhet og beredskap blant befolkningen, og være pådriver overfor myndighetene i beredskapsspørsmål. Med andre ord være en brobygger mellom Forsvaret og det sivile samfunn.

Dette gjøres gjennom åpne folkemøter, konferanser, seminarer og kurs, samt deltagelse på øvelser og via høringer foruten at det gis  informasjon gjennom bl.a. vårt tidsskrift «Trygge Samfunn» og digitale informasjonsbrev.

NTF ser det som spesielt viktig at politikere på både nasjonalt, regionalt og lokalt plan, beredskaps-ansvarlige innenfor forsvarsrelatert og sivil sektor, samt media får et bedre kjennskap til totalforsvaret. NTF arrangerer derfor årlig en rekke møter, seminar og konferanser om totalforsvarskonseptet hva nevnte grupper får en arena hvor de kan møtes.

NTF støtter opp om et helhetlig og moderne totalforsvarskonsept basert på gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i forbindelse med forebygging, beredskaps-planlegging og krise- og konsekvenshåndtering i hele krisespekteret fra fred, krise og væpnet konflikt.

Trussel- og risikobilde har endret seg raskt og fremstår i dag helt annerledes enn for få år siden, og preges dessuten av større uforutsigbarhet. Vi har opplevd en pandemi, mer ekstremvær med hyppigere tilfeller av flom, skogbranner og skred, økt migrasjonsstrøm til Europa, flere alvorlige terroraksjoner, digitale angrep, foruten en mer ustabil sikkerhetspolitisk situasjon. Hvilket etter vår mening bidrar til en aktualisering en samordning av våre ressurser i et totalforsvar.

 Det er viktig at vi utnytter våre ressurser på en best mulig måte når krisen rammer. Optimal ressursbruk er dessuten god samfunnsøkonomi. Gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn er grunnleggende for ivaretakelsen av både stats- og samfunnssikkerheten, og den gjensidige avhengigheten vil øke. Det bidrar til en ytterligere aktualisering av totalforsvaret – og NTFs arbeidsoppgaver.   

Fra 1.januar 2018 har NTF hatt fast plass i Landsrådet for Heimevernet (LRHV). NTF blir der representert ved styreleder. Plassene i HVs Distriktsråd blir bemannet av våre fylkesrepresentanter. NTF har fått fornyet tillitt for den kommende fire års perioden fra 2022.

NTF er opptatt av å ta vare på våre veteraner og er en av organisasjonene bak kampanjen «Støtt våre soldater», og der daglig leder er representert i styret.

NTF mener det er viktig at Forsvaret speiler det samfunnet som skal forsvares, og ser det som naturlig å drive aktiv formidling av informasjon om utdannings- og karrieremuligheter i Forsvaret generelt, men spesielt overfor kvinner med sikte på en bedre kjønnsfordeling.

Organisasjonen har vært og er opptatt av å synliggjøre kvinnenes innsats i forsvarssammenheng og har utgitt to bind av «Kvinnenes forsvarshistorie».                                                                                                 

NTF møter i Samarbeidsorganet for kvinner fred og sikkerhet i regi av Avd. for FN og Humanitære i Utenriksdepartementet sammen med bl.a. representanter fra Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og en rekke andre frivillige organisasjoner.

Samfunnets behov for kunnskap om samfunnssikkerhet og beredskap er stort. Vi ser med vårt nettverk å kunne være en viktig aktør som informasjonsformidler om totalforsvaret også i årene fremover. Det å tilføre samfunnet kunnskap oppleves som betydningsfullt. Vi håper derfor fortsatt å kunne få økonomis støtte til dette arbeidet og på den måten støtte opp under Forsvarets mål og bidra til forståelsen for hvorfor vi må ha et godt forsvar og på den måten bidra til forsvarsviljen i befolkningen. For alt vi har – og alt vi er.  

Forsvarsdepartementet Prop. 1S 2021-2022 Kapitel 1700 FD Post 71 Overføringer til andre              Vår organisasjon har gjennom årene i all hovedsak vært driftet på midler fra Forsvarsdepartementet. Vi mener bestemt at at tildelte midler har blitt meget godt anvendt og at det således er gitt mye tilbake!

Aktivitetsnivåer i 2020 og 2021 har naturligvis vært preget av pandemien, men det er likevel blitt gjennomført mye virksomhet også i denne perioden. Nå har vi rettet blikket frem mot en mer normal situasjon i 2022 – som dessuten er utnevnt til «Frivillighetens år»

Det kom derfor som en stor overraskelse da vi i likhet med de andre forsvarsrelaterte organisasjonene ved fremleggelsen av budsjettforslaget for 2022 ble forespeilet en reduksjon på 20 % av inneværende års tildeling. Og med de forventede prisøkninger vil denne prosenten kunne bli ennå høyere. Hvilket rammer alle med full kraft og vil tvinge frem en helt annet aktivitetsnivå enn hva det er planlagt for, og kanskje sågar bety et «være eller ikke være» for noen av oss. Etter først å ha fått presentert hvor viktig jobb de frivillige gjør er det vanskelig å se logikken i den foreslått nedskjæringen. Det oppleves som svært lite motiverende med tanke på hva våre frivillige har lagt ned av arbeid, og har av forventninger til dette spesielle frivillighetens år. Og dette uten noe som helt forvarsel!

Begrunnelsen var generell innsparing, og at man ville prioritere operativ evne. Det er enighet i samtlige organisasjoner om å ha fokus på den skarpe enden, men tror ikke at arbeidet med forsvarsviljen skal undervurderes. De forsvarsrelaterte organisasjonene har alle som mål å støtte opp under Forsvaret og bygge forsvarsvilje i befolkningen ut i fra forskjellige vinklinger. Et meget viktig arbeid som er grunnleggende for forsvarsevenen i følge forsvarssjefen.

Avslutning                                                                                                                                                          Norsk TotalforsvarsForum finner det fremlagte budsjettkuttet i Kapitel 1700 Post 71 meget urimelig, og håper på vegne av alle organisasjonene at dette forslaget kan settes til side. I et forsvarsbudsjett på 69 mrd. er det små summer vi her snakker om.

Under kapittel 1700, post 71, finner man ordningen med tilskudd til frivillige organisasjoner i forsvarssektoren. Det er p.t. 15 organisasjoner som får store og små tilskudd gjennom denne ordningen. Felles for de alle er at de på ulike måter driver informasjonsarbeid og støtter opp under Forsvarets arbeid. Målgrupper og arbeidsform varierer, men til syvende og sist er de alle med på å skape en mer informert forsvarsdebatt, heve kunnskapsnivået i bredden av totalforsvaret og skape forsvarsvilje.

I årets stortingsproposisjon foreslås støtten til disse organisasjonene å reduseres med 20%. Dette vil få store konsekvenser for aktivitetsnivået til de forsvarsrelaterte organisasjonene.

For Folk og Forsvars del innebærer forslaget en reduksjon på 1, 8 millioner kroner. Noe av det vil kunne tas gjennom reduksjoner i personell og generelle kostnader, men hovedtyngden av kuttene vil måtte tas direkte fra informasjonsaktiviteten vår.

Ungdom og skoleverket er hovedmålgruppen for Folk og Forsvar. De siste årene har vi satset sterkt på å videreutvikle og fornye vår digitale plattform, med bl.a. nye nettsider, en rekke undervisningsopplegg for skolene og en omfattende artikkelbase. I et normalår treffer vi også rundt 12 – 14 000 mennesker «fysisk», de aller fleste ungdom mellom 16 – 20 år. Vi besøker skoler over hele landet med foredrag og rollespillet «fred og konflikt», arrangerer dagsseminarer, studieturer og støtter skoleklasser som reiser på klassetur med noen kroner, der programmet har et visst innslag av forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Nå, etter at pandemien så smått har begynt å slippe taket, merker vi stor interesse fra skolene for igjen å få besøk og impulser utenfra. Vi legger vekt på å sette forsvaret inn i en større, sikkerhetspolitisk sammenheng, og presenterer et bredt utvalg av temaer. Vi får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra både elever og lærere. Det er også en god del personer, som senere har blitt profilerte samfunnsdebattanter, som gjennom årenes løp har fortalt oss at interessen for sikkerhetspolitikk ble vekket gjennom et av Folk og Forsvars arrangementer.

Hele landet dekkes av vårt lille kontor i Oslo. Det varslete budsjettkuttet kommer på toppen av en forventet prisstigning på bl.a. transport og overnatting, og gjør at vi må prioritere hardere hvilke oppdrag vi vil kunne ta på oss i det kommende året. Mindre steder, med dyrere reisevei, vil dermed kunne bli skadelidende.

Det pekes av enkelte på ordningen med momskompensasjon til frivillige organisasjoner, som et tiltak som kan dekke opp noe av kuttene. Den ordningen faller dessverre ikke organisasjoner som Folk og Forsvar eller Den norske Atlanterhavskomite under. Vår revisor undersøkte mulighetene i 2018, men fant ikke at vi oppfylte kriteriene.

Vi håper derfor at Stortinget vil reversere disse kuttene under behandlingen av budsjettet.

Standardiserte fartøy til sjøforsvaret

Maritimt Forum har siden pandemiutbruddet tatt til orde for at staten bør forsere bygging av standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Dette vil sikre aktivitet, kompetanse og sysselsetting i en krevende tid for norske verft. Samtidig vil bygging av nye fartøy til Sjøforsvaret ved norske verft, tilføre Forsvaret ny og mer klimavennlig fremdriftsteknologi. Byggingen av standardiserte fartøy i Norge vil også innebære en betydelig eksportmulighet for norsk maritim industri. Nye standardiserte fartøy vil samtidig tilføre Sjøforsvaret nye og betydelige kapasiteter til lavere anskaffelseskostnader.

Ovennevnte punkter var flertallet i Næringskomiteen på Stortinget enige i, da den maritime stortingsmeldingen ble vedtatt våren 2021. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viste til at det må komme en utredning av Sjøforsvarets fartøysstruktur og at denne må komme raskt.

Det er gledelig at det i Solberg-regjeringens budsjettforslag av 12. oktober heter at Forsvarsdepartementet «har iverksatt et arbeid i sektoren med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvarets struktur. For å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag for en mulig fremtidig standard fartøyklasse er det etablert dialog med norsk industri i saken.»

Vi savnet imidlertid en klar henvisning til behovet for nye standardiserte fartøy til Sjøforsvaret i den nye regjeringserklæringen.

Maritim Forum ber komiteen anmode regjeringen om å fremskynde bevilgningene til standardiserte fartøy i statsbudsjettet for 2022. Dette vil være et tiltak som vil sikre høy og langvarig aktivitet ved kriseutsatte norske skipsverft, bidra til å tilføre Sjøforsvaret både kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi, samt også legge grunnlaget for mer eksport.   

 BFO – høringsuttalelse til Forsvarsbudsjettet Prop. 1.S (2021-202)

Innledning

Befalets Fellesorganisasjon ser at rammene i inneværende langtidsplan følges opp i det framlagte budsjettforslaget, noe som er meget positivt. Det er nødvendige satsinger i budsjettet innen investeringer og ny-anskaffelser, men mange av svakhetene videreføres. Dette gjelder særlig innen bemanning og driftsmidler. Ut fra vår kunnskap har ikke situasjonen på disse områdene hatt en positiv utvikling basert på innholdet i langtidsplanen og inneværende budsjett. Tiltak for å snu den negative utvikling er nødvendig og bør komme i budsjettet for 2022. Dette innspillet følger hovedlinjene fra våre innspill til forrige budsjett og dagens langtidsplan.

Bakgrunn

BFO har i lang tid vært bekymret over en økende ubalanse i forsvarsbudsjettet hvor det har vært en sterk dreining mot økende investeringer for å modernisere viktige systemer og materiell. Dette har ikke vært fulgt opp tilsvarende på drift og konsekvensen begynner å merkes. Det er trange rammer for å utnytte nye systemer og materiell til det fulle. Samtidig bidrar sterke begrensinger på antall årsverk til en organisasjon uten daglig robusthet til å løse pålagte oppdrag.

BFO registrerer at det fortsatt er stor tro på kraftige effektiviseringstiltak som skal frigjøre nødvendige midler til drift og operativ evne. Så langt ut i langtidsplanen er det meget vanskelig å se hvordan en skal lykkes med kravet på 1,9 milliarder i LTP perioden.

Det samme gjelder et meget stramt driftsbudsjett, som i kombinasjon med et for ambisiøst investeringsbudsjett, vil gi en urealistisk forventning i forhold til effektivisering. Dersom effektiviseringskravet videreføres, så vil det gi store negative konsekvenser ute i Forsvarets avdelinger. Vi registrerer at det fortsatt er stor tro på å redusere dagens nivå på stab, støtte og ledelse. Dette i en situasjon hvor disse strukturene allerede er under et tilstrekkelig minimumsnivå.  

På tross av en forsert opptrapping på bemanning på 300 årsverk i 2021 er det fortsatt slik at Forsvaret skylder sine ansatte flere tusen timer avspasering- og overtidstimer. Dette er et forhold som viser ubalansen mellom oppgaver og ambisjoner i forhold til reell bemanning og tilgjengelig kompetanse. Ut fra budsjettets innhold gis det ingen signaler om å ta tak i denne utfordringen.

BFO mener at det må tas grep som synligjør en vilje til å løse dagens bemanningssituasjon og den faktiske kapasiteten til å komme i bedre balanse over noe tid. Et slik tiltak vil etter vår mening også styrke den operative evne, utnytte nytt materiell og systemer bedre og øke utholdenhet og robusthet.

Personell

Budsjettet viderefører en generell beskrivelse slik det ligger i langtidsplanen. Det er ingen tegn i budsjettet at en tar innover seg en stadig negativ utvikling innen personellområdet. Det er fortsatt stor tro på endring og generelle beskrivelser basert på tidligere utredninger og vedtak som innføringen av ordning for militært tilsatte og utdanningsreformen. I tillegg opplever vi daglige tilbakemeldinger på manglende HR understøttelse ute i avdeling, dette vil raskt forsterkes med etableringen av et sentralt HR senter i hele sektoren. En løsning vi med bakgrunn i erfaringer de senere årene vil advare mot.

I langtidsplanen er det understreket at en av tre hovedområder for å lykkes med økt bemanning og ståtid er å øke evne til å beholde og rekruttere personell. Det er en klar svakhet at budsjettet ikke inneholder noen konkrete tiltak for å lykkes med dette. Dette til tross for at det på lavere nivå er for få som får god utdanning. Det er også redusert kapasitet på dagens fagutdanning, noe som preger Forsvarets avdelinger negativt.

BFO savner også konkrete tiltak for å øke evnen til å beholde ansatte med kompetanse. Dette har vært et problem over tid og de store personellreformene de senere årene har ikke økt evnen til å nå en målsetting om bedre ståtid og mer erfaring på lavere nivå. Vi hadde forventet at det i budsjettet ble synliggjort en økt satsning på fag- og funksjonsutdanning og en markant økning av kvoter på Forsvarets utdanninger.

Utvikling av utdanning

Utdanningsreformen sine svakheter vises nå til det fulle. Det er for små kvoter på mange utdanninger, særlig på det lavere ledernivået både for OF og OR. Dette gir lite rom for kommende vekst. Det er særlig profesjonsutdanningene for OR som ble redusert i for stor grad og som nå bør revitaliseres. BFO er som tidligere nevnt meget bekymret over den beskrivelsen som ligger i budsjettet når det gjelder utviklingen av fag- og funksjonsutdanning slik det er beskrevet på side 19 i budsjettforslaget. Denne utdanningen er allerede negativt påvirket av utdanningsreformen og ytterligere grep i samme retning vil være alvorlig for framtidig utdanning på dette nivået. Vi mener det et er avgjørende å styrke kapasiteten og samtidig se på nye muligheter for å drive god utdanning gjennom bruk av moderne læringsverktøy. Et nytt effektiviseringspress mot denne utdanningssøylen vil raskt gi store negative konsekvenser for Forsvarets avdelinger.

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Det er satt av litt over 4 milliarder til investeringer på EBA i budsjettet. Det er viktig å satse på de basene som nå skal bygges opp og reetableres. Samtidig er det de siste årene avdekket et kritisk etterslep på vedlikehold og nybygg for personell nær EBA, dette gjelder både for ansatte og mannskaper. Dette er forhold som både bidrar til dårlig omdømme, ekstra belastninger for mange ansatte og det bidrar ikke til å beholde kompetanse. Budsjettet bør som et minimum ta denne situasjonen på alvor og signalisere en vilje til å ta tak i utfordringene. BFO mener at budsjettforslaget ikke tar denne situasjonen på alvor når det beskriver en situasjon der det på kort sikt ikke vil gjøres forbedringer på tilstandsgraden på EBA, se side 18 i forslaget.

Avslutning

BFO mener at Stortinget må beslutte et balansert budsjett som synliggjør vilje til å nå en reell oppbygging av operativ evne for å møte en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Det er viktig at starten på ny langtidsplan setter en klarere retning for å muliggjøre en bedre bemanningssituasjon. Dette for å kunne lykkes med en bemanningsøkning fra 2024.

Dagens Forsvar har marginal evne, og Stortingets verktøy til å bedre denne situasjonen er gjennom å sørge for balanse mellom oppgaver og ressurser. Det fremlagte budsjett mangler denne dimensjonen på kort og midlere sikt.

BFO stiller gjerne opp for å utdype våre synspunkt og vurderinger, noe vi mener er særlig viktig med tanke på det arbeidet som nå skal foregå med å utvikle kommende langtidsplan.

Oslo 20. oktober 2021

Med vennlig hilsen

Jens B Jahren

Leder BFO

Tel: +47 93005202

Epost: jens.jahren@bfo.no

Regjeringen foreslår et kraftig kutt i bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen (DFS) med 7,26 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022, fra 32,46 millioner i 2021 til 25,2 millioner i 2022. Korrigert for lønns- og prisstigning blir det reelle kuttet over 8 millioner kroner. Kuttet utgjør ca. 4,3 millioner i redusert driftsstøtte, og ca. 3 millioner i redusert prosjektstøtte til gjennomføring av aktiviteter.

Det store kuttet vil ramme organisasjonen og den frivillige aktiviteten svært negativt i 2022. DFS er svært overrasket over at den avtroppende regjeringen kommer med et slikt kutt. Spesielt til neste år når man samtidig oppfordrer frivillige organisasjoner til å sette inn ressurser og tiltak for å reetablere samme eller høyere aktivitetsnivå som forut for koronapandemien.

Regjeringen kutter ca. 20 prosent i bevilgningen til de frivillige forsvarsrelaterte organisasjonene. Slik vi forstår er hovedargumentasjonen effektiviseringskrav i Forsvaret og at organisasjonene har fått nok tid til å finne andre inntektskilder. I de siste to årene har landet i lange perioder vært delvis nedstengt, med store begrensinger i gjennomføring av arrangementer som kunne ha gitt inntekter. Næringslivet har også vært mer forsiktige i sin støtte, og DFS mistet i høst en av våre sponsorer. Etter en krevende periode med mange gode ordninger for å holde frivilligheten oppe, er det uforståelig å oppleve at regjeringen foreslår dramatiske kutt i en helt avgjørende startfase.

Den foreslåtte bevilgningen er den minste til DFS siden 1990-tallet. DFS har de siste 10 årene gjennomført en rekke tiltak for å effektivisere og omstille organisasjonen, og samtidig løse vårt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. DFS fikk i 2021 om lag samme bevilgning som i 2011, og har således effektivisert for ca. 10 millioner kroner i den siste 10-års perioden. DFS mener at det ikke er rom for flere effektiviseringstiltak uten at det går ut over aktiviteten, og vår evne til å løse organisasjonens formålsparagraf.

Stortinget godkjente i 2016 ny formålsparagraf for DFS, som gir organisasjonen et mer omfattende og langt bredere samfunnsoppdrag. Dette nye samfunnsoppdraget har vi tatt, og løser det daglig uten å ha blitt tilført økte ressurser. Vi har spesielt satset på å lære opp et større antall i god våpenkultur ved å arrangere flere skyteskoler, samarbeid med skoleverket, instruktørutdanning og skytebanesikkerhet. Dette er de grunnleggende pilarene i vårt nye samfunnsoppdrag.

Samarbeid med Forsvaret
Forsvaret framhever spesielt tre områder som er viktig i det gode samarbeide med DFS:

• Tilgang på DFS’ skytebaner utgjør en stor verdi for Forsvaret. Økonomisk sett gir DFS tilbake verdien av tilskuddet gjennom forsvarets bruk av skytebanene.
• Utvikle kurstilbud tilpasset forsvarets behov, spesielt kurs for skyteinstruktører.
• Bidrag til bred rekruttering, grunnopplæring i praktiske skyteferdigheter og opplæring i sikkerhet og sunn våpenkultur.

Forsvaret er gjennom DFS’ grunnregler sikret tilgang på skytebaner over hele landet. I dag har Heimevernet avtaler med over 140 skytterlag, og samlet benytter Forsvaret ca. 200 av våre skytebaner. Våre medlemmer legger ned hundretusenvis av dugnadstimer i oppbygging, drift og vedlikehold av skytebanene. Dette arbeidet kompenseres ikke økonomisk, og er sammen med sikker våpenopplæringen DFS sitt viktigste bidrag tilbake til staten. Vår landsdekkende skytebanestruktur gjør at Forsvaret sparer betydelige ressurser ved å kunne bruke lagenes skytebaner og skytterhus.

Kurstilbudet er videreutviklet i samarbeid med representanter for våpenskolene. Tradisjonelt har DFS samarbeidskurs med Heimevernet. Vi arbeider aktivt for å gjøre tilbudet vårt mer kjent også i forsvarets øvrige avdelinger som benytter HK416. De siste årene har vi gjennomført tilpassede skyteinstruktørkurs for blant annet Heimevernet, Panserbataljonen og Hærens våpenskole. 

I 2022 planlegges det 12 sommertreff for ungdommer i samarbeid med Heimevernet, ett i hvert distrikt og ett på HV-skolen Dombås. Vi fikk gjennomført en pilot i samarbeid med HV-03 i år, med svært gode tilbakemeldinger. Vi har således store forventninger til disse sommertreffene.

Forsvaret er viktig for DFS. Kjerneaktivitetene i DFS er nært knyttet til Forsvaret og forsvarsviljen i folket, og organisasjonen jobber aktivt for å styrke Forsvaret. Den viktigste profileringen av samarbeidet skjer gjennom det årlige Landsskytterstevnet, der Forsvaret og DFS har egen avtale. Tilknytningen til Forsvaret er således avgjørende for vår eksistens som selvstendig organisasjon.

Samfunnet og DFS
DFS har i dag ca. 12.000 medlemmer under 18 år, derav ca. 30 % jenter. Våre ungdommer utgjør således et viktig rekrutteringspotensial for Forsvaret. Gjennom koronakrisen har vi opplevd en markert nedgang i medlemstallet i denne aldersgruppen. Det er derfor helt avgjørende å kunne sette inn ekstra ressurser nå for å snu den negative trenden.

DFS er en breddeorganisasjon som driver grunnleggende våpen- og sikkerhetsopplæring over hele landet. Den statlige støtten sikrer at organisasjonen kan prioritere å gi flest mulig våpenopplæring, med basis i en sunn våpenkultur som setter sikkerhet i høysetet. En strukturert våpenopplæring og det sosiale samværet på tvers av alder og kjønn i skytterlagene gir våre ungdommer gode holdninger og et trygt og godt oppvekstmiljø. Vi mener dette er til uvurderlig nytte for hele samfunnet.  

Avslutning
For at organisasjonen skal kunne løse vårt samfunnsoppdrag på en fortsatt god måte, ber vi om at DFS gis økonomisk forutsigbarhet og gode rammevilkår for sitt videre arbeid. Vi ber derfor om at bevilgningen til DFS settes til årets bevilgning på 32,457 millioner kroner, og kompenseres for generell lønns- og prisstigning på ca. 1 million, slik at samlet bevilgning blir 33,5 millioner kroner i 2022. I tillegg ber vi om kompensasjon for økte pensjonskostnader til Statens Pensjonskasse og en ekstra innsats i frivillighetsåret 2022. Samlet bevilgning for 2022 blir i så fall 34,4 millioner kroner, som er i tråd med DFS sin søknad om offentlige midler 2022.

Norges Forsvarsforening (NFF) stiller seg i all hovedsak bak Prop. 1 S (2021-2022) som følger opp forpliktelsene i, og finansieringen av, den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret (LTP).

• NFF vil påpeke viktigheten av at omdisponeringer som gjøres har sin begrunnelse i Forsvarssjefens militærfaglige anbefalinger og har et rasjonale i styrket kampkraft og operativ evne.
• Operativ evne gjennom reaksjonsevne, beredskap, kampkraft og utholdenhet er viktigst.
• Det er ønskelig at Forsvarets kapasiteter styrkes, men eventuelle påplussinger må samtidig finansieres tilsvarende.
• Det er positivt at planlagte investeringer nå finansieres som planlagt i LTP. NFF er imidlertid av den oppfatning at særlig to områder skyves for langt ut i tid, nemlig
  (1) behovet for en kraftig styrking av luftvernet; både i volum og kapasitet, og (2) anskaffelse av dedikerte helikoptre til Hæren og Spesialstyrkene.
• NFF mener også at det er viktig å finne en snarlig retning på utviklingen av Sjøforsvarets fremtidige kapasiteter.
• Det er ikke en del av Prop. 1, men NFF mener det er på sin plass å fremheve at en flytting av noen få Bell helikoptre fra Rygge ikke vil løse et problem for Hæren, men skape et nytt problem for Forsvaret, og en økt risiko for redusert kontra-terror beredskap for Norge.
• Regjeringen vil nedsette en Forsvarskommisjon innen utgangen av 2022. NFF vil mane til en viss forsiktighet i å inngå nye, store og forpliktende investeringer i materiell som muligens ikke vil finne sin plass i en endret forsvarsstruktur.

Målet med NFFs arbeid er å bidra til at Norges trygghet, frihet, demokrati, uavhengighet og fred ivaretas på en forsvarlig måte gjennom et godt militært forsvar, troverdige allianser, en god samfunnssikkerhet og en god sivil beredskap. Viktig for NFFs arbeid er å styrke befolkningens forsvarsvilje og motstandskraft. Dette gjøres gjennom å motivere, spre kunnskap, skape debatt og en forståelse for at det vi har er verdifullt. Vi søker å skape entusiasme, vilje til forsvar og en vilje til motstandskraft – både praktisk og mentalt.

Forsvarsvilje gir forsvarsevne! Det er Totalforsvaret med alle sine elementer, robuste demokratiske institusjoner og en opplyst og motstandsdyktig befolkning, som utgjør den totale Norges totale motstandskraft. Uten befolkningens motstandsevne og -vilje, minker forståelsen for å bruke ressurser på trygghetsarbeid samtidig som at avstanden til de utøvende ledd øker.

Stats- og samfunnssikkerhet er ikke noe en nasjon uten videre har. Den må etableres og kontinuerlig vedlikeholdes og moderniseres. Det er et arbeid som ikke har en ende. Særlig i lys av at Norge over lang tid og flere generasjoner har vært begunstiget med fred og kontinuerlig fremgang og vekst.

Det er mange utfordringer å ta tak i. Bl.a. utsettes vi nå i større grad for falske nyheter, desinformasjon og forsøk på splittelser i demokratiske land. Det vil ikke først og fremst være tekniske installasjoner og verktøy som imøtegår dette, men en innsiktsfull og bevisst befolkning med tillit til våre institusjoner.

NFF er overrasket over at FDs tilskudd til oss og øvrige frivillige, forsvarsrelaterte organisasjoner er redusert med nærmere 20% fra 2021 til 2022. Formålet med støtten er å stimulere til en opplyst forsvarsdebatt, økt kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og at samfunnet bidrar til og støtter opp under Forsvarets mål og prioriteringer.

Dette skjer for året 2022, som regjeringen har erklært som Frivillighetens år, og som det heter fra regjeringen: Frivillighetens år 2022 skal feire Norges viktigste lagarbeid! Denne reduksjonen skjer etter to år med pandemi, hvor bl.a organisasjonslivet har ligget dypt nede. Den forespeilede støtten for neste år bringer NFF flere år tilbake i kapasitet, og vil få store konsekvenser for arbeidet.

Frivillighet inneholder mye gratis arbeid, entusiasme og tapt fritid. Det er likevel ressurskrevende. Mange tjenester må kjøpes. En landsomfattende organisasjon driver ikke seg selv og det kreves administrasjon, tilrettelegging og koordinering. Det arbeides på mange nivåer, lokalt, regionalt og nasjonalt – mot fagmiljøer, mot politikere og ledere i samfunnet.

Norges Forsvarsforening mener at den kraftige reduksjonen av tilskudd for 2022 gjennom «Forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet» er uheldig og at den bør revurderes.

Norges Forsvarsforening ser frem til å utdype punktene i høring den 28. oktober.