En kort presentasjon av arbeidet ved Fri rettshjelp:

Fri rettshjelp er et lavterskeltilbud som yter fritt rettsråd til økonomisk vanskeligstilte i Oslo og omegn. Kontoret har vært virksomt siden 1893. 

Siden 12. desember 1923 har Oslo kommune driftet kontoret.

Kontoret har i en årrekke hatt lokaler i Storgt. 19 i Oslo sentrum og er lett tilgjengelig med offentlig kommunikasjon. 

Ordinære åpningstider er dagtid 08.00 til 15.30 og kveldstid 16.00 til 19.30 med ”drop in” ordning. Kontorets beliggenhet er innarbeidet og kjent i brukergruppen.

Rettshjelpen som ytes er gratis.

Når det gjelder inntekts- og formuesgrensene har kontoret hatt rettshjelplovens grenser som utgangspunkt med unntak for saker som etter nevnte lov ikke er behovsprøvde.

Det foretas ingen utvelgelse av saker og personer ved første møte i resepsjonen, så alle får snakke med en advokat.

Advokaten foretar vurderingen om hvorvidt saken er av en slik art at den skal behandles ved kontoret i form av partsrepresentasjon.

Mange saker blir løst allerede under dette første møtet. Saken kan også bli henvist videre til ekstern advokat eller andre instanser når saken ikke er av en slik art at Fri rettshjelp kan prioritere å påta seg oppdraget, f.eks. om saken omfatter fri sakførsel.  Fri rettshjelp har ikke økonomiske ressurser og tilstrekkelig bemanning til å føre saker for retten. 

Organisering av tjenestestedet

Fri rettshjelp er organisatorisk plasser som et tjenestested i Avdeling for forebygging og sentrumsarbeid i Velferdsetaten i Oslo kommune. Siden 2013 kontoret 100% statlig finansiert.

Advokatene og administrative ressurser er fast ansatt i Oslo kommune.  Fri rettshjelp har i dag 16 advokater; 8 kvinner og 7 menn, ansatt i 30% deltidsstillinger. Dette utgjør 4,9 årsverk etter at vi ble kuttet nesten 1 million i 2019. 

I tillegg kommer de merkantile stillingene i resepsjonen samt nestleder som i alt har 3,37 årsverk. 

Kontorets leder har personal- og budsjettansvar samt faglig ansvar og er ansatt i halv stilling, altså 0,5 årsverk. 

Kontoret baserer seg ikke på frivillig arbeid, men er et offentlig advokatkontor. Vi hadde i 2020 fortsatt samarbeidet fra 2019 med «Lokal rettshjelp Tøyen» som oppsøkende virksomhet, men dette ble stanset grunnet pandemien og ikke tatt opp igjen. Prosjektet besto i å gi rettshjelp i samarbeid med de frivillige ved Linkkontoret. Kontoret ga faglig bistand og å fulgte opp sakene videre ved kontoret. 

Slik Kontoret for fri rettshjelp er organisert, er det svært kostnadseffektivt. Alle advokaten er ansatt på deltid med fast lønn som spesialkonsulenter og deler på kontorer og utstyr. Så langt kontoret har plass er det derfor minimale utgifter utover lønn som skal til for å øke tilbudet. 

Målgruppen

Målgruppen for Fri rettshjelp er vanskeligstilte i Oslo og omegn med behov for juridisk rådgivning. 

For å se i hvilken grad kontoret treffer målgruppen, innhentes opplysninger fra klientene om deres bakgrunn, herunder inntekt, inntektskilde, kjønn, forsørgebyrde og sakstype.

Noen av nøkkeltallene fra 2020:

63 % av kontorets klienter har inntekt under kr. 246 000 brutto pr. år. 

22 % av klienter har inntekt mellom kr- 246 og 369 000 pr. år. 

40 % er samboere eller gift.

45 % av klientene har forsørgerbyrde.

45 % av klientene har trygd eller sosiale ytelser som sin hovedinntekt. 

Kontoret når i stor grad kvinner. 44 % av klientene er kvinner, 56% er menn. 

Flertallet av kontorets klienter har ikke opprinnelig norsk bakgrunn, varierende norskkunnskaper og liten kjennskap til lover og regler og instanser i det norske samfunn. 

Registreringssystemet skiller ikke mellom hvem som er norske statsborger eller ikke, men på opprinnelig etnisk bakgrunn. Det er helt klart at 63 % har ikke-europeisk bakgrunn. 22% oppgir at de har europeisk bakgrunn, fordelt på 14% med bakgrunn fra Øst Europa og 17% med norsk bakgrunn.

Kontoret når ut til vanskeligstilte som ikke har tilgang på informasjon gjennom media, internett eller andre moderne informasjonskanaler og som ikke ville tatt kontakt med advokat om kontoret ikke fantes. 

De fleste av kontorets klienter har hørt om kontoret fra andre tidligere klienter, eller gjennom offentlige eller private institusjoner som Arbeidstilsynet, Nav-kontorene, Kirkens bymisjon og politiet.

Kontoret er en del av det etablerte lavterskel rettshjelpstilbudet i Oslo og omegn. Rettshjelptilbudene utfyller hverandre og henviser til hverandre på grunnlag av kompetanse og kapasitet. Juss Buss og JURK henviser til kontoret saker som omfattes av rettshjelploven samt saker de anser som særlig kompliserte og der sakførsel må vurderes.

Kontoret for fri rettshjelp henviser saker vi ikke har kapasitet til å følge opp, f. eks. når det gjelder rettshjelp til innsatte i norske fengsler. 

Kontoret mottar ikke økonomisk støtte fra andre statlige, kommunale eller private instanser.

Kapittel 433, post 70: Etablering av nasjonalt Exit-program for gjengkriminelle

KFUK-KFUM Forandringshuset har de siste årene jobbet aktivt for å etablere et helhetlig og evidensbasert tilbud til personer som ønsker å bryte med kriminelle gjenger og nettverk. Vi er glade for at regjeringen har fulgt opp fjorårets merknad fra en enstemmig justiskomite og at midler til å etablere nasjonale pilotprosjekter ligger inne i budsjettforslaget for 2022.

Forandringshuset har i 2021 rekruttert egen fagstab og har inngått en langsiktig partneravtale med Fryshuset i Sverige. Fryshuset har mer enn 20 års erfaring med avhoppervirksomhet fra gjengkriminalitet og ekstremisme, og kan vise til svært gode resultater. Når vi skal etablere en nasjonal pilot i Norge fra 2022 så vil det skje i partnerskap med Fryshuset, og med en betydelig innsats fra dem for å overføre erfaringer og deres evidensbaserte metodikk til en norsk kontekst.

Vi har også etablert en tverrsektoriell arbeidsgruppe med representanter fra politi, NAV, barnevern, SLT og kriminalomsorgsdirektoratet. Samarbeid og koordinering av innsatser på tvers av instanser og aktører som jobber med målgruppen er avgjørende viktig for å få til et helhetlig og skreddersydd tilbud til deltakerne i et avhopperprogram. Aktørene i ressursgruppa og deres respektive organisasjoner er også sentrale når det kommer til rekruttering av kandidater for programmet. Vi ønsker at regjeringen videre skal legge til rette for tverrsektorielt samarbeid på nasjonalt nivå for styrke arbeidet med utviklingen av et nasjonalt avhopperprogram og sikre erfaringsdeling og koordinering mellom sentrale aktører .

Vi foreslår også at bevilgningen til Forandringshuset økes fra 2 millioner til 3,5 millioner. Det vil sette oss i stand til raskere å realisere en helhetlig nasjonal pilot for et avhopperprogram for gjengkriminelle i partnerskap med Fryshuset og offentlige samarbeidspartnere. I tillegg vil vi med en økt bevilgning i 2022 også kunne:

1. a) Styrke innsatsen på tidlig innsats og forebyggende arbeid for unge i risikosonen (Exit ung, målgruppe 13-18 år)
2. b) Øke vår innsats innen rådgiving og oppfølging av pårørende og aktører på feltet som jobber med målgruppa.

Merknad 1: Tverrfaglig samarbeid og en koordinert innsats mellom sentrale offentlige og ideelle aktører på feltet er avgjørende for å lykkes i etableringen av et helhetlig nasjonalt avhopperprogram. Regjeringen vil legge til rette for at sentrale offentlige instanser bidrar inn i et slikt samarbeid.

Merknad 2: Det øremerkes 3,5 millioner kroner til KFUK-KFUM Forandringshuset for etablering av en nasjonal pilot for et Exit-program for gjengkriminelle.

Høring Statsbudsjett 2022 | Prop. 1 S (2021-2022)

Norges Juristforbund er bekymret over at det kun er foreslått en minimal heving av inntektsgrensen for rett til fri rettshjelp og ingen reell økning i salærsatsen for fri rettshjelp i endringene til statsbudsjettet 2022.

Problemet er todelt. Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er for lav, og advokatene som yter fri rettshjelp, får for lite. Det medfører at altfor få har tilgang til juridisk bistand. I tillegg gjør vi bistand til samfunnets svakeste til de minst attraktive oppdragene for advokatene. Det bidrar ikke til likhet for loven.

Udekket rettshjelpsbehov
Rapporten «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp» ble utarbeidet av Juristforbundet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo i 2020. Rapporten peker på at vi har store udekkede rettshjelpsbehov.

Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat.

I dag har du ikke krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn brutto 246 000 kroner per år. De frivillige rettshjelptiltakene driftes fra hånd til munn, og reguleringen av den offentlige salærsatsen for fri rettshjelp har over lang tid vært lavere enn lønns- og prisutviklingen.

Rettssikkerhet for folk flest
Det er blant de svakeste gruppene i samfunnet vi finner dem som har rett til å få oppnevnt en advokat for å ivareta sine interesser. Dette kan være ungdom og barn i overgrepssaker, psykisk syke, foreldre i barnevernssaker og tiltalte i straffesaker. At deres interesser blir ivaretatt under rettergangen, utgjør selve kjernen i borgernes rettssikkerhet og er ofte avgjørende for realisering av menneskerettighetene. Retten til forsvarer er sentralt i en rettferdig rettergang og en av minstegarantiene etter EMK. art. 6.

Juristforbundet er bekymret over at retten til fri rettshjelp og salærsatsene for offentlig oppnevnte advokater ikke har blitt prioritert for regulering, med det resultat at vi har et stort udekket rettshjelpsbehov. Dette videreføres av den nye regjeringen, som i sitt forslag til budsjettendringer foreslår å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp med 10 % og salærsatsen med 22 kroner, noe som ikke utgjør noen reell endring for folk flest og deres adgang til å få rett, ikke bare ha rett.

Avslutningsvis vil jeg be komiteen om et eget budsjett til påtalemyndigheten i politiet, et påtaleløft med 100 stillinger til påtalemyndigheten i politiet og en offentlig utredning av påtalemyndighetens organisering.

Påtalejuristene ønsker sitt eget budsjettkapittel under politibudsjettet som viser bevilgede midler, kostnader og forbruk, slik forrige justiskomite vedtok. Dette vil gi politikerne synliggjøring og økt grad av kontroll og oversikt over hva det koster å drifte påtalemyndigheten i politiet.

Med 100 ekstra påtalejurister ville man ha klart å nedarbeide alle straffesakene som i dag ligger på vent hos påtalemyndigheten i politiet. Det er god forebygging i rask straffeforfølgning av de personer som har begått kriminalitet. Først da får befolkningen virkelig se at kriminalitet ikke lønner seg.

Gjennom to store politireformer har påtalemyndighetens posisjon i politiet endret seg betydelig uten at deres organisering har vært gjenstand for noen form for vurdering. Dette har skapt store spenninger og utfordre påtalemyndighetens uavhengighet og utgjør mulige rettssikkerhetsmessige utfordringer. Organiseringen av påtalemyndigheten bør utredes. 

Saksbehandler: Gry Hellberg Munthe

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd
Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger.

Solberg regjeringen har aktivt kuttet driftsbudsjettet til kriminalomsorgen de sju siste årene og kriminalomsorgen er revet ned stein for stein. Det faglige innholdsarbeidet er blitt nedprioritert grunnet manglende budsjettmidler.

Tilleggsproposisjonen fra regjeringen Støre innebærer en styrking av bemanningen av førstelinjen med 50 millioner i halvårsvirkning. Forslaget innebærer en klar kursendring som har vært ønsket av forbundet og forbundets medlemmer.
Kriminalomsorgen må finne inndekning for regjerings Solbergs ABE kutt på 0,5 % som vil være utfordrende for landets fengsler og friomsorgskontorer etter 7 år med kutt.

Forslag til styrking
Husleien ved nye Agder fengsel vil være 44 millioner lavere enn tidligere beregna. Dette er så langt forbundet erfarer korrekt. Innsparingen på 44 millioner bør omprioriteres til styrking av driftsbudsjettet og opprettelse av flere aktivitets- og ressursteam.

Det foreslås også kutt på 7 mill. kroner i tilknytning til aktivisering og isolasjonsforebyggende tiltak for sårbare innsatte, foreløpige tiltak i 2021.
Tiltaket bør primært gjøres permanent, men subsidiært forlenges ut 2022. Pandemien er ikke over og det er flere enheter som har virusutbrudd som krever at innsatte må isoleres.

Generelle kommentarer til Prop 1.

Svekket førstelinje og utstrakt bruk av deltid
Førstelinjetjenesten er systematisk svekket over tid på bakgrunn av flate kutt i driftsbudsjettene. Konsekvensen av budsjettkuttene er innføring av minimumsbemanning og påfølgende svekket grunnbemanning. En direkte konsekvens er at mange tusen vakter grunnet sykdom eller annet fravær forblir udekket grunnet manglende driftsmidler.

Det er omfattende bruk av «nulltimerskontrakter» i kriminalomsorgen og ved siste telling var det nærmere 100 fagutdannet som gikk på kontrakter. I deres arbeidsavtale er de definert som «timelønnede» vikarer eller «sporadisk timelønnet»

Nyutdannede må sikres fast jobb
Hovedrekrutteringen av fengselsbetjenter skjer ved Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter (KRUS). Søkergrunnlaget er svekket de siste årene. En av hovedutfordringen er usikkerhet om nyutdannede kan få fast arbeid etter gjennomført pliktår. Det er et reelt behov for de, men dårlige driftsbudsjetter hindrer enhetene fra å ansette de fast.

Tap av kompetanse
For mange fengselsbetjenter og relativt nyutdannede fengselsbetjenter har søkt seg ut av kriminalomsorgen grunnet mangel på fast arbeid. Siden starten av 2019 har over 300 fengselsbetjenter forlatt etaten. Ytterligere 40 har startet opp i annen statlig virksomhet. Ansatte i kriminalomsorgen innehar en kompetanse som er ettertraktet i andre statlige virksomheter og privat sektor.

Kriminalomsorgen må raskt komme i gang med programvirksomhet slik at vi ikke mister flere som har kompetanse på feltet.

Friomsorgen må styrkes
I 2019 og 2020 viser tallene at friomsorgen har passert fengslene og blitt landets største
straffegjennomfører. Dette skyldes i stor grad innføring av elektronisk kontroll, i tillegg til
narkotikaprogram med domstolskontroll. Friomsorgen har også overtatt ansvaret for
bøtesoningen fra fengslene. Dette er store og ressurskrevende oppgaver som også lider under
ABE kutt.
Straffegjennomføringen i frihet har fått flere oppgaver, som krever flere ansatte.
Teknologi må ikke fortrenge menneskemøter og relasjonsbygging mellom domfelt og ansatt.

Kvinnesoning
Kvinnelige innsatte må få likeverdige soningstilbud i hele landet og aktivitetstilbud, slik de har lovmessig krav på. Det forutsetter en gjennomgang av forholdene, og en styrking av tilbudene.

Isolasjon
Isolasjonspraksisen av innsatte er kritisert av blant annet SOM og torturovervåkingskommisjonen. Det fremlagte statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen løser ikke utfordringene. Løsningen her er flere ansatte og ombygginger av eksisterende fengsler.

Styrk helsetilbudet
Helsetjenesten i fengslene må styrkes for å håndtere det store omfanget av innsatte med psykiske lidelser. Kommunehelsetjenesten må styrkes og spesialisthelsetjenesten må inn med betydelig mer ressurser enn det som er tilfelle i dag. Det er en realitet at psykiatrien er nedbygd og det innebærer at mange av de innsatte ikke får det helsetilbudet de bør ha, men blir oppbevart i fengslene.

Vold- og trusler
Omfanget av vold- og trusler overfor ansatte er ikke akseptabelt og null visjonen kan ikke nås uten at det er tilstrekkelig med ansatte på jobb. Dynamisk sikkerhet og relasjons bygging vil motvirke vold- og trusselhendelsene. Grunnbemanningen må styrkes for å øke nærværet av ansatte ute i avdelingene.

Bygg og anlegg
Nytt Oslo fengsel må lokaliseres til Oslo kommune og det beste alternativet er Bredtveit tomten og vil da både gi et nytt Oslo fengsel og et nytt Bredtveit fengsel.

Kap. 430 Kriminalomsorgen
^{Post 01}
5 mill. kroner til ungdomsteam i kriminalomsorga

Dette er for å fullfinansiere tidligere bevilgning og er nødvendig for å fullføre tiltaket.

5 mill. kroner til heilårseffekt av nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

Bevilgningen er nødvendig for å fullfinansiere tiltaket.

De foreslåtte tiltakene til ungdomsteam og ressursteam for kvinner er positivt, men det løser ikke de store utfordringene med det store omfanget av isolerte rundt om i kriminalomsorgen.

De øvrige forslagene til styrking av budsjett under post 01 bør opprettholdes.

^{Avgått regjeringens øvrige forslag til reduksjoner}
5 mill. kroner i tilknytning til arbeid med prosjektering av nytt Oslo fengsel.

Posten må ikke reduseres dersom det medfører at kriminalomsorgen selv må dekke eventuelle ekstrakostnader.

2,5 mill. kroner pga. reduserte reiseutgifter som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under
del III, punkt 8

Det virker prematurt å skulle forskuttere at reisemønsteret blir varig endret som følge av pandemien og forslaget bør reverseres.

Kommentarer til et utvalg av poster i forslaget

4.1.1 Videre utvikling av kapasitet
Det er ikke tilstrekkelig kapasitet på lavere sikkerhetsnivå som følge av alle nedleggelsene av åpne
fengsler som fant sted i 2019.

4.2.1 Isolasjon
Isolasjonspraksisen av innsatte er kritisert av blant annet SOM og torturovervåkingskommisjonen. Det fremlagte statsbudsjettet løser ikke utfordringene. Løsningen her er flere ansatte og ombygginger av eksisterende fengsler.

5 Tryggleik i kriminalomsorga
Omfanget av vold- og trusler overfor ansatte er ikke akseptabelt og null visjonen kan ikke nås uten at det er tilstrekkelig med ansatte på jobb. Dynamisk sikkerhet og relasjons bygging vil motvirke vold- og trusselhendelsene.

Kap. 3430 Kriminalomsorgen- arbeidsdrift
Gjennom arbeidsdrift og skoler skal soningsdømte ha tilbud om fagutdanning med kompetansebevis eller fagbrev. Det krever modernisering av verksteder, og styrket faglig oppgradering.

Arbeidsdriften er redusert med flere årsverk siste årene og dette har medført et svekket arbeidstilbud til innsatte.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
De foreslåtte tilbakeførte midlene må ikke tas bort da det er midler som ble midlertidig fjernet i forbindelse med omlegging av opptaket.

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring
Kapittel 430, 433
^{Programkategori 06.40 Påtale}
Vårt innspill knytter seg i hovedsak til forebygging og straffegjennomføring for barn og unge. For den nye regjeringa er målet en justissektor som forebygger at kriminalitet og uønskede hendelser skjer. Det innebærer å skape gode samfunn som reduserer utenforskap for alle, og investere mer i rehabilitering av de som har begått kriminalitet og som gjennomfører straff. Det fordrer innsats på
mange områder og på tvers av både ulike etater, sektorer, komiteer og politiske fagområder.

Kapittel 430
Innsats mot barn, unge og gjengkriminalitet er en hovedprioritet i forslag til statsbudsjett 2022. LO mener det trengs en kraftigere innsats enn den foreslått økning på 5 millioner til ungdomsteam i kriminalomsorgen, 3 millioner til konfliktråd og 3 millioner til exit program.

Regjeringsplattformen slår fast at ingen under 18 år skal sone i ordinære fengsler. I forslag til statsbudsjett 2022 vises det til at det har vært en økning av antall innsatte under 18 i ordinære fengsler. Det er svært bekymringsfullt og krever flere tiltak, blant annet å undersøke hvorfor flere unge under 18 år idømmes fengselsstraff framfor ungdomsstraff og samfunnsstraff. I de tilfellene en må bruke ordinære fengsler forutsetter det godt innhold og ansatte med kompetanse om barn og ungdom og nok tid og ressurser til å følge opp den enkelte.

LO er også bekymret for tilbudet som gis til unge voksne mellom 18 og 25 år. Den nye barnevernsloven styrker retten til ettervern for unge opp til 25 år. Det bør også påvirke tilbudet til de som soner i fengsel.

LO anbefaler:
• Øk midlene til tiltak overfor barn og unge i hele strafferettskjeden – inkludert tiltak overfor unge voksne mellom 18 -25 år.
• Fasthold ambisjonen om at barn ikke skal fengsles og øk bruken av alternative frihetsrelaterte straffer overfor unge under18 år- inkludert bruk av alternative varetektsplasser.

Godt innhold i straffegjennomføring og økt bruk av administrative sanksjoner og konfliktråd for å forebygge kriminalitet må vektlegges. Kriminalomsorgen har med bakgrunn i avbyråkratiserings og effektiviseringsreformen (ABE- reformen) gjennom år blitt utsatt for kutt som har påvirket kvaliteten på innholdet i både fengsel, friomsorg og konfliktråd.

Budsjettforslaget viser til at antall som soner i anstalt har gått ned, parallelt med at bruk av narkotikaprogram med domstolskontroll, bøtesoning og soning med elektronisk kontroll har økt. Det er bra, men har ført til et økt press på friomsorgen. AP og SP gikk til valg på å fjerne ABE reformen. Vi håper det vil påvirke videre arbeid med å styrke kvaliteten på arbeidet i kriminalomsorgen.

Vi registrerer at regjeringa i tilleggsproposisjon, foreslår en økning på 50 millioner til kriminalomsorgen hvor deler av det skal brukes til tilpasset oppfølging av unge domfelte. Forslaget har en helårseffekt på 100 millioner fra 2023. Det er bra, men langt fra nok. I følge KDIs rapport om ny organisasjonsstruktur så er kriminalomsorgens budsjettrammer redusert med 221 millioner kroner i perioden 2014-2020. Vi håper at regjeringas forslag til økning er et skritt i riktig
retning mot en sterkere satsning på innhold i straffegjennomføringen.

LO anbefaler:
• ABE kuttene stanses og reverseres
• Stimuler til mer bruk av frihetsrelaterte straffer

LO støtter forslaget om å etablere et pilotprosjekt for exit-program for gjengkriminelle. Målet er at aktuelle gjengmedlemmer får oppleve at det finnes muligheter for å ta andre valg og starte på nytt. For at dette prosjektet skal bli vellykket er man imidlertid helt avhengig av at det også finnes reelle alternativer, som jobbmulighet, fritidsaktiviteter og skoleplass. Det fordrer bla et tett samarbeid med lokalmiljøet og andre velferdstjenester for å få det til.

Kapittel 433:
^{Programkategori 06.40 Påtale}

LO synes det er bra å satse på mer tilstedeværelse og kunnskap på det digitale område. Samtidig må det ikke gå på bekostning av fysisk tilstedeværelse av politi i lokalmiljøer. Vi registrerer at det i tilleggsproposisjon foreslås en økning på 200 millioner til politiet. Det er bra. Vi må ha et synlig og mer tilstedeværende politi som har tillit i lokalmiljøet og som samarbeider med andre kommunale barn- og ungdomstiltak. De alvorlige hendelsene den senere tida i Oslo er svært bekymringsfullt, og vi etterlyser nasjonale tiltak. Vi forventer derfor at noe av ekstra bevilgningen blir brukt på områder i Oslo som har særlig utfordringer knyttet til barn- og ungdomskriminalitet.

LO anbefaler:
• Økt innsats i arbeidet med forebygging av kriminalitet blant barn og unge i utsatte bydeler i Oslo.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap
Kapittel 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
^{Post 01 Driftsutgifter}
Solberg-regjeringen besluttet i 2015 at det skulle etableres en lederutdanning på bachelor-nivå for brann- og redningspersonell i tråd med anbefalingene fra NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer — Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Også andre utredninger har vist at det er behov for å styrke kompetansen på ledernivå i brann og redning.

Vedtaket om å etablere lederutdanningen har til nå ikke blitt fulgt opp med midler. Regjeringens oppfølging av utdanningsreformen innebærer etablering av fagskole for brann- og redningspersonell og det er foreslått en bevilgning for 2022 på 15,6 millioner kroner til etableringen. Tilsvarende etableringen av fagskolen ber vi om at det bevilges ytterligere 15,6 millioner kroner til at DSB også kan sette i gang et prosjekt for etablering av en ny lederutdanning samt at Justis- og beredskapsdepartementet formelt gir DSB dette oppdraget.

Kapittel 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
^{Post 05 Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett}
Siden innføringen av Nødnett har det vært et problem at brukerbetalingen har en urettferdig og distriktsfiendtlig innretning. Abonnementsordningen er basert på antall terminaler og gjør at deltidsbrannvesen i små kommuner kommer dårlig ut. Brannvesen i distriktene belaster nettet lite, men har mange terminaler til deltidsbrannfolk som går i generell beredskap. Abonnementsutgiftene binder derfor opp en stor del av budsjettene til små brannvesen og er
direkte distriktsfiendtlig.

På den måten kan et brannvesen i en kommune 1 500 innbygger betale mer i brukerbetaling enn et brannvesen i en kommune med 30 000 innbyggere, selv om det er åpenbart at sistnevnte belaster nettet vesentlig mer.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomførte Direktoratet for Nødkommunikasjon (nå DSB) i 2016 en gjennomgang av abonnementsordningen. Rapporten pekte på nettopp de ovennevnte svakhetene ved ordningen og foreslo en statlig grunnfinansiering. Beklageligvis ble anbefalingen fra fagdirektoratet aldri fulgt opp.

LO anslår at en samlet lettelse på 35 millioner kroner for de hardest rammede brukerne vil gi merkbare lettelser (inntil 50 % reduksjon i kostnadene). Dette vil også bidra til at abonnementsordningen ivaretar prinsippet om rettferdig kostnadsfordeling. Vi ber derfor om at det bevilges 35 millioner kroner til statlig grunnfinansiering av Nødnett for brann- og redningstjenesten.

Programkategori 06.70 Statens sivilrettsforvaltning,
rettshjelp, erstatningsordninger, m.m.

Kapittel 470 Fri rettshjelp
^{Post 01 Driftsutgifter}
Inntektsgrensen for fri rettshjelp er foreslått hevet med 10% til ca 270. Inntektsgrensen er ikke regulert siden 2009, så selv om forslaget gjør at grensen kommer godt over EEs fattigdomsgrense tas det heller ikke i den behovsprøvde ordningen hensyn til forsørgelsesbyrde og boutgifter. Verken nåværende eller den foreslåtte ordningen er tilstrekkelig mht. å styrke rettssikkerheten til utsatte grupper og kvinner spesielt. Det bør også vurderes om ordningen bør knyttes til
folketrygdens grunnbeløp, slik at beløpsgrensen justeres automatisk.

Vi mener regjeringen bør legge fram en videre opptrappingsplan for å løfte inntektsgrensen til et nivå som gjør at utsatte grupper ikke lenger faller utenfor ordningen, slik tilfellet er i dag.

Driftskutt
Solbergregjeringens forslag om en videreføring av flate kutt gjennom den såkalte ABE-reformen går utover kvaliteten på arbeidet som gjøres i alle statlige virksomheter. Kuttet representerer en manglende politisk vilje til å vurdere situasjonen i den enkelte virksomhet. Denne sparepolitikken svekker det offentlige og fører til dårligere beredskap, og svekket velferd, trygghet og rettssikkerhet for innbyggerne.

LO ber komiteen innstille på at kuttet fjernes til fordel for en reell økning minst i tråd med den generelle lønns- og prisveksten.

LO er opptatt av at man må se helheten i straffesakskjeden fra forebygging via etterforskning og påtale, domstolsbehandling og straffegjennomføring. Dersom man bare styrker deler av kjeden, vil det oppstå uheldige propper andre steder i systemet. Det er også viktig at man ikke har ensidig fokus på enkelte yrkesgrupper. Det er for eksempel positivt at vi har fått en styrking av både påtalejurister og dømmende årsverk, men uten en samtidig styrking av de administrative
stillingene vil det medføre at de må bruke mer av tiden sin på administrative oppgaver, noe som etter vårt syn verken vil være faglig eller økonomisk god bruk av ressurser.

Politiet
LO er svært bekymret for den økonomiske situasjonen i politidistrikt og særorgan. Vi kan ikke se at dette budsjettet vil bedre det økonomiske handlingsrommet i distrikt og særorgan.

Også i dette forslaget til statsbudsjett er det øremerket penger til målet om to politifolk per 1000 innbyggere. LO mener det er viktig med bedre tilgjengelig politi i distriktene, men har lenge advart mot det ensidige fokuset på to per 1000. Hensikten med reformen var god, men i kombinasjon med trange budsjett i politidistrikt og særorgan har det ført til en uheldig utvikling der vi bruker ressursene feil. Vi har sett flere eksempler på målforskyving, der måltallet fører til at politiutdanna tilsettes i stillinger der man egentlig har behov for annen kompetanse. Det fører verken til økt politikraft eller god oppgaveløsning. På bakgrunn av den økonomiske situasjonen har flere politidistrikt varslet om mulige flate kutt i sivile stillinger.

Forslaget til statsbudsjett inneholder også en styrking av påtale i politiet. Flere av politiets oppgaver i straffesakskjeden utføres av sivilt ansatte, og vi mener satsingen også må innbefatte disse. Dersom dette ikke gjøres kan det fort oppstå flaskehalser, alternativt blir påtalejuristene nødt til å gjøre flere av disse oppgavene selv. Det vil ikke være god utnyttelse av deres kompetanse.

Det har i lengre tid vært for dårlig kapasitet hos namsmannen, noe som har ført til oppbygging av restanser. I 2020 og 2021 ble det bevilget midler til midlertidig økning i bemanning hos namsmannen for å håndtere økt saksmengde som følge av pandemien og restansenedbygging. Tiltakene har hatt god effekt, men man er fortsatt ikke i mål når det gjelder saksbehandlingstider.

LO er av den oppfatning at det er et permanent behov for styrking av namsmannen og mener at disse stillingene burde vært gjort permanente.

I budsjettet ligger det også inne et krav om en gevinstrealisering på 54 millioner kroner som følge av politireformen. Vi kan ikke se at det finnes noe grunnlag for å hente ut noen gevinst som følge av politireformen i dag.

LO ber komiteen innstille på at økningene i personellressurser ikke øremerkes spesifikke yrkesgrupper, men at distrikter og særorgan får anledning til å rekruttere den kompetansen de har størst behov for.

Domstolene
^{Bemanningssituasjon}
LO er bekymret over den generelle bemanningssituasjonen i domstolene. De siste årene har det vært en nedbemanning av administrativt personale i domstolene som følge av ABE-kutt, noe som sammen med en økt arbeidsmengde har ført til en svært belastende arbeidssituasjon for mange av saksbehandlerne. LO mener det er positivt at styrkingen av dommerårsverk videreføres, men en ensidig satsing på dommere uten en samtidig økning i administrative stillinger vil bety at
dommerne må utføre flere administrative oppgaver. Dette vil etter LOs mening verken være faglig eller økonomisk god bruk av ressurser.

^{Domstolsreformen}
LO er fornøyd med at den nye regjeringen ser at det er behov for å gjennomgå strukturen i domstolene på en grundig måte før man fastsetter endelig organisering. Vi deler deres bekymring for de små domstolene. Statsbudsjettet må inneholde både et økonomisk løft for disse og midler til å fullfinansiere eventuelle strukturendringer. For LO er det særdeles viktig å få fram at den elendige ressurssituasjonen domstolene har hatt i en årrekke er en stor, og kanskje den største, trusselen mot målsettingen om å tilby befolkningen i hele Norge gode og effektive domstoler. Politiske beslutninger har stor betydning, men tilstrekkelige midler og tydelige føringer til Domstolsadministrasjonen om å prioritere bemanning, bygg og drift til domstolene er også avgjørende. 

Innledning
Parat Politiet er en medlemsgruppe i Parat som organiserer alle typer ansatte i alle deler av politiet, men med hovedvekt på ansatte med annen kompetanse enn politiutdanning.

En etat i kontinuerlig endring 
Politiet har stått i endring over lang tid og Parat Politiet mener det er viktig at politiet får tid til å ferdigstille disse endringene og at disse endringene får virke. Parat Politiet mener at vi i Norge samlet sett har et godt politi, men hensynet til kontinuerlig forbedring kan gjøre at det er behov for endringer. Endringer må imidlertid være faglig begrunnet. Parat Politiet vil advare mot politisk detaljstyring, da det vil ta fokus vekk fra det langsiktige arbeidet etaten gjør og redusere etatens handlingsrom.

Et digitalt politi
Samfunnets ulike aktører har stadig økende forventninger til digitale løsninger hos det offentlige. Politiet har dessverre over tid opparbeidet seg en betydelig teknisk gjeld, med dataprogrammer utviklet på 90-tallet. Parat Politiet mener det er viktig at bevilgende myndighet bidrar til at politiet får nedbetalt denne gjelden, slik at politiet kan få frigjort det effektivitets potensialet som er der til økt satsing på samfunnsoppdraget og imøtekommelse av publikums forventninger til digitale løsninger.

Samtidig som politiet har en krevende teknisk gjeld, har EU iverksatt store prosjekter for økt grensekontroll og kriminalitets- og terrorbekjempelse. For Parat Politiet er det viktig at bevilgende myndighet stiller med den nødvendig finansiering av Norges forpliktelser i disse store prosjektene. Disse prosjektene vil gi vesentlig bidrag til bekjempelse av grensekryssende kriminalitet, og tilstrekkelig finansiering er nødvendig for å sikre dette bidraget. Parat Politiet er bekymret for at manglende finansiering vil svekke politiets evne til å levere på viktige deler av samfunnsoppdraget.
For Parat Politiet er det også vesentlig at denne satsingen skjer gjennom fast heltids stillinger,
 

Økt satsing på nærpolitiet
Parat Politiet har merket seg det nye politiske flertallet sitt ønske om økt satsing på synlig politi i hele landet. For Parat Politiet er det viktig at denne satsingen ikke medfører at ansatte med annen utdanning blir byttet ut med ansatte med politiutdanning, slik vi har opplevd under målsetningen om 2 pr. 1000. Parat Politiet er derfor glade for at Regjeringen i budsjettdokumentet understreker at sivil kompetanse har en rolle i et mer tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi. 
Parat Politiet mener også at et økt tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi kan sikres med dagens geografiske infrastruktur struktur gjennom mer mobile løsninger tilsvarende for eksempel passbilen. 

Parat Politiet ønsker å være en aktiv bidragsyter i det arbeidet som venter og til et konstruktivt og godt samarbeid i utviklingen av politiet. 

Einar Kaldhol
Leder/Hovedtillitsvalgt
Parat Politiet

Vi takker for muligheten til å sende skriftlig innspill til Justiskomiteen, og velger med dette å sette fokuset på konkurser og rekonstruksjonsloven.

SMB Norge er overbevist om at unødvendig mange virksomheter kan gå konkurs i kjølvannet av korona-krisen, og at det vil være et stort samfunnsøkonomisk tap. 

Rekonstruksjonsloven gir flere konkurser

Det er ikke noen god samfunnsøkonomi at et selskap går konkurs. Det offentliges kostnader for en bobestyrer ved en slik prosess vil ganske fort komme på over 50.000 kroner. I tillegg kommer ringvirkninger av en konkurs som ofte innebærer arbeidsløshet og store tap hos leverandør og kunder. Hvis man heller kan bruke disse midlene til å hjelpe bedriftene med en rekonstruksjon, og dekke deler av kostnaden og på den måten unngå konkurser, så vil det lønne seg i lengden for alle parter.

Det er et paradoks at kostnaden for rekonstruksjon for mindre virksomheter koster så vidt mye at dette skaper flere konkurser. Denne kostnaden på ca. 38.000 kroner for offentlig bistand i en svært kritisk fase for bedriften, er en svært tung bør for småbedrifter.

Derfor ber vi om to viktige endringer som kan bidra til færre konkurser:

1. Rekonstruksjonsforhandlinger kan være en både kostbar og krevende prosess for små bedrifter. Derfor mener SMB Norge at det offentlige bør dekke 50 prosent av rettsgebyret og kostnader ved en rådgiver oppnevnt av tingretten.
2. Vi ser at det er flere enn bare advokatene som vil være i stand til å gjøre en god jobb ved rekonstruksjoner. Etter vår mening vil både autoriserte regnskapsførere, revisorer og jurister i mange tilfeller være like godt kvalifisert.

SMB Norge mener at siden kostnaden ved rekonstruksjon av bedrifter er høy (benyttes ikke per i dag), og at samfunnet sparer flere hundretusen kroner på at bedrifter overlever, så er det riktig å finansiere 50 prosent av kostnadene ved rekonstruksjonsforhandlinger.

Stiftelsen Rettferd trenger ny bevilgning

Gjennom Stiftelsen Rettferd arbeider vi for å sikre færre konkurser hos medlemmer blant små og mellomstore bedrifter, og gründere som har satset hus og hjem for å skape arbeidsplasser.

Denne bevilgningen som er gjort i revidert nasjonalbudsjett for 2021 må følges opp med tilsvarende i 2022, for at vi kan fortsette arbeidet med å redde flest mulig levedyktige bedrifter i kjølvannet på pandemien. 

Tilleggsinfo (vedlegg med dokumentasjon kan ettersendes)

Offentlige kostnader ved unødige konkurser

Bedrifter som slås konkurs vil i mange tilfeller bety tap av arbeidsplasser. I flere tilfeller kan dette medføre økt bruk av offentlig kostnader i form av økte stønader via NAV. Unngått konkurs kan derfor gi et klart positivt utslag på utgiftssiden for offentlig sektor.

Basert på beregninger som NyAnalyse tidligere har gjort for SMB Norge, tyder på at hver person utenfor arbeidslivet kan koste det offentlige mellom 340.000 og 450.000 kr årlig. Den samme summen kan regnes som en gevinst for hver arbeidstaker som forblir sysselsatt.

Konkursfakta - basert på 206 konkurser i perioden 2020-2021

• I snitt hadde en konkursbedrift i denne 12-månedersperioden rundt 8 ansatte og et skattebidrag til samfunnet på drøyt 550.000 kroner.
• I tillegg gjorde ringvirkninger at de betalte for 1,2 årsverk i andre leverandør-bedrifter.
• Dersom vi tenker oss at 2 av de ansatte i en snitt-konkurs på 8 ansatte havner på trygd, vil det gi samfunnet 680.000 til 900.000 kroner i tapte inntekter. 

Stiftelsen Rettferd – Justis. Kapittel 471. Post 73

Stiftelsen Rettferd (tdl Stiftelsen Rettferd for taperne) har alltid prioritert arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Per nå er det 600 mennesker som vi har pågående arbeid med å hjelpe å få oppreisning etter rettsvederlagsordningen. Vi er en liten organisasjon, med få ansatte som yter mye hjelp med små ressurser. Stiftelsen Rettferd er en av få landsdekkende stiftelser utenfor Oslo.

Stiftelsen Rettferd representerer på mange måter Norges dårlige samvittighet. Stiftelsen Rettferd bistår nesten halvparten av alle de som søker oppreisning gjennom Stortingets egen oppreisningsordning - det vil si Rettferdsvederlagsordningen. I 2020 fikk Statens Sivilrettsforvaltning inn totalt 370 rettferdsvederlagssaker. Stiftelsen Rettferd bisto i 168 av disse.

Alle de vi representerer har hatt et uheldig møte med det offentlige Norge. Vi i Stiftelsen Rettferd kjemper nå for at vår stiftelse fortsatt skal kunne tilby brukerne våre et medmenneskelig og faglig godt tilbud som alle i Norge skal ha råd til å bruke. Vi skal være et ikke-terskeltilbud.

Rettferdsvederlagsordningen

Det har de siste årene vært en jevn nedgang i antall rettferdsvederlagssøknader, noe vi mener skyldes at ordningen er for dårlig kommunisert fra det offentlige sin side. Stiftelsen Rettferd foretok i 2018 en spørreundersøkelse med 1000 respondenter, og kun 7% hadde kjennskap til ordningen. Til sammenligning kjente 89% til pasientskadeerstatning og 85% til voldsoffererstatning. Stortingets flertall var enige med Stiftelsen Rettferd i dette, og i november 2020 fattet Stortinget et anmodningsvedtak der de ba regjeringen sørge for at Stortingets rettferdsvederlagsordning blir bedre kjent, og bedre informert om, som erstatningsordning. Flertallet bestod av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt.

Etter dette ble iverksatt, har Sivilrettsforvaltning mottatt over 50% flere rettferdsvederlagssaker så langt i år. Blant annet som følge av dialog med Stiftelsen Rettferd om hvordan nå ut til potensielle søkere. Økningen kommer til tross for at Sivilrettforvaltningen ikke fikk mer midler til å gjøre ordningen mer kjent. Stiftelsen Rettferd mener derfor det er grunn til å frykte at denne offentlige ordningen er vesentlig mindre kjent enn først fryktet. 

Stiftelsen Rettferd har de siste årene også satt fokus på at det er behov for en helhetlig gjennomgang av offentlige oppreisningsordninger. Senest i november 2020 stemte SV, Ap, Rødt, Mdg og flertallet i Sp for dette. Stiftelsen Rettferd har et håp om at Stortingets sammensetning i denne stortingsperioden vil danne et flertall for denne nødvendige gjennomgangen.

Stiftelsens tjenester og utfordringer.

Stiftelsen Rettferd ble til for å hjelpe mennesker med oppreisning fra det offentlige, men har over tid sett at enkeltpersoner henvender seg til oss i ulike typer livskriser for å få hjelp. Derfor har vi etablert tilbud som «Hjelp med NAV», hvor over 1000 mennesker fra mai i 2021 til mai i 2022. (Tallene fra mai til i dag er ikke klare). Som følge av covid19-pandemien har vi også etablert et tilbud som heter «Hjelp med gjeld» for mennesker som har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon.

Dokumentasjonsmengden knyttet til rettferdsvederlagssaker har endret seg dramatisk de siste årene. Vesentlig mer dokumentasjon knyttet til sakene gjør også søknadsprosessen mer komplisert og ikke minst tidkrevende. Samtidig har Stiftelsen Rettferd har hatt samme antall saksbehandlere på oppreisningsfeltet de siste 11-12 år. (Per 21.10.2021 har stiftelsen mottatt 178 nye saker rettferdsvederlagssaker, mot 163 per 1/11 2020. (15 saker fler.) )

Hvordan påvirker statsbudsjettet brukerne av våre tjenester? Den avtroppende regjeringen legger i sitt siste budsjettforslag opp til at Stiftelsen Rettferd blir avhengig av en usikker søknadsprosess med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi setter vår lit til at dette blir rettet opp i budsjettarbeidet fra justiskomiteen/Stortinget, og håper at Stiftelsen Rettferd blir sikret midler som en egen post på budsjettet.

I år fikk vi kutt i driftsstøtten vår som følge av ny forskrift til driftsstøtteordningen vi får støtten vår fra, og advarsel om at vi kan falle ut av ordningen for neste år hvis vi ikke fokuserer mer på brukermedvirkning i EGEN stiftelse. Frem til kuttet i driftsstøtten i år har stiftelsen hatt samme sum i driftsstøtte i over ti år. Kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig har ikke stått stille. Før var vi øremerket på statsbudsjettet, men ble overført til driftsstøtteordningen «Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom» i 2008. I ny forskrift er prioriteringskriteriet tatt ut, og dermed står Stiftelsen Rettferd en usikker fremtid i møte. 

Så langt har Stiftelsen Rettferd bistått over 3000 mennesker med å få innvilget oppreisning. Stiftelsen Rettferd skal fortsatt levere gode rettferdsvederlagssøknader, vi skal fortsatt gi faglig begrunnede NAV-råd, og vi skal bistå med privatøkonomisk rådgivning fra rådgivere som vet hva de snakker om. Det er jobben VÅR. Det er grunnlaget for vår eksistens. Men dette koster dessverre penger. Vi trenger støtte fra det offentlige Norge slik at vi kan bidra til et mer rettferdig Norge – også fremover.

Hvis ikke Stiftelsen Rettferd sikres nok midler til å opprettholde driften vil det få følgende konsekvenser:

• Over 600 mennesker med pågående rettferdsvederlagssøknader mister hjelpen hos oss.
• Over 1000 personer mister sitt gratis rådgivningstilbud knyttet til basale velferdsrettigheter
• Arbeidet med å digitalisere stiftelsens saksbehandlings- og arkivsystem vil stoppe opp.

En bevilgning på 3,5 millioner kroner sikrer at vi kan fortsette arbeidet med rettsvederlagsordninger. En bevilgning 5,5 millioner kroner kan sikre arbeidet med både rettsvederlagsordninger og at vi opprettholder prosjektet «Hjelp med NAV» og «Hjelp med gjeld».

Fordi det er stor usikkerhet knyttet til ny forskrift for tilskuddsordningen som vi normalt ville falt innunder, «Frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering» (AVdir), er det klokt om vi blir prioritert med en egen bevilgning på budsjettet for å sikre driften vår også fremover. Alternativt ber vi Stortinget be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å innfri stiftelsens søknad til tilskuddsordningen.

Kort oppsummert: Vi bruker ikke driftsstøtten vår på å ansette politisk rådgiver og kommunikasjonsrådgivere for å snakke om utfordringene med fattigdom og utenforskap. Vi bruker midlene på å drifte tilbud som er til faktisk hjelp. Til justiskomiteen og Stortinget for øvrig: Bruk oss som verktøy i kampen mot utenforskap og økte forskjeller! 

Hvis ønskelig vil Stiftelsen Rettferd selvsagt mer enn gjerne utdype om hva hjelpetilbudet vårt består av, hva slags utfordringer våre brukere opplever i møte med det offentlige, og hvordan mennesker i en vanskelig livssituasjon kan få bedre hjelp av oss. Vi stiller digitalt eller fysisk, alt ettersom hva passer best, til et slikt møte.

Med vennlig hilsen

Stiftelsen Rettferd

Kap 430 Post 70

Wayback har eksistert siden 2002 og mistet for budsjettåret 2020 tildelingen fra Justiskomiteen. Ved å overføre søknadsprosessen til KDI opplevde vi et kutt i våre bevilgninger på ca 15 %. Post 70 er den eneste  posten som tildeler vår organisasjon driftsstøtte. Andre poster på statsbudsjettet er tydelige på at der organisasjonen får driftsstøtte på andre poster (les post 70) tildeles det ikke driftsstøtte. Wayback er den største  brukerorganisasjonen som støtter personer som avtjener straff i fengsel eller i samfunn.

Vår hovedfokus er å støtte domfelte i overgangen mellom avtjening av idømt straff i fengsel og/eller i sivilsamfunnet.. Etterhvert har vår brukerstemme blitt både etterlyst og anerkjent. Tildeling gjennom KDI prioriterer de organisasjonene som har programvirksomhet i fengslene. Programmer som avhjelper isolasjon blir prioritert. Dett er viktig arbeid, men vårt syn er at dette er det offentliges ansvar. Årets tildeling gjennom KDI belyste viktige mangler i straffegjennomføringen, samtidig så  vi at dette var med på å svekke vår organisasjons tilbakeføringsarbeid.

Vi mener det er sunt med en armlengdes avstand til KDI og organisasjonene som mottar støtte gjennom post 70. Vi understreker at Justiskomiteen er rette instans for å tildele midler til brukerorganisasjoner spesielt, men også andre organisasjoner på feltet.

Brukermedvirkningen i kriminalomsorgen bør styrkes og tildeling gjennom justiskomiteen er rette instans for dette..
For Wayback  er forutsigbarhet viktig for vår drift. Langsiktige bevilgninger vil styrke organisasjonen og sette oss i stand til utvikle vårt fadderarbeid i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Vår kompetanse er etterspurt og forutsigbar driftsstøtte vil gi oss muligheten til oppstart av nye avdelinger.

Med en kriminalomsorg i krise håper vi at støtten til vår organisasjon økes og styrkes med langsiktige bevilgninger. Det vil gi oss større forutsetning for langsiktige investeringer i både lokale avdelinger og også med flere ansatte med soningserfaring.

Wayback er startet og driftet av tidligere innsatte og vi ser med bekymring på at vi blir nedprioritert mens de større ideelle organisasjonene får mer av tilgjengelige midler.
Med dette skrivet ønsker vi også å støtte Røverradioen i deres ønske om større tilgjengelighet i alle fengsler.

1.      Innledning

Dommerfullmektigforeningen (DFF) er en medlemsforening i Juristforbundet som representerer omtrent 140 dommerfullmektiger i Norges tingretter.

Vi anmoder juskomiteen om å iverksette konkrete tiltak for å bedre det vi mener er en problematisk lønnssituasjon for landets dommerfullmektiger. Domstolsadministrasjonen har signalisert at de ikke har midler, og det er på deres oppfordring at vi nå søker oss til dere. Vi ber derfor Justiskomiteen om å sette av 11 000 000 kr. i øremerkede midler for å heve grunnlønnen til landets dommerfullmektiger.

2.      Lønnsnivået for dommerfullmektigene er problematisk

Etter årets lokale lønnsoppgjør er startlønnen for våre medlemmer 522 900 kr. Etter ett år økes lønnen til 547 900 kr., og etter to år til 571 300 kr. Sammenlignet med andre stillingskategorier, er lønnen svært lav. En tredjedel av landets dommere er altså blant de dårligst betalte juristene i samfunnet vårt.

Det kan ikke aksepteres at staten lønner erfarne ressurser med et såpass tungt ansvar som om de var nyutdannede. Underbetalingen har pågått over lang tid og den er nå i en helt kritisk fase. Dommerfullmektigenes lønnssituasjon medfører at den enkeltes rettsikkerhet er i alvorlig fare. Lønnsgapet til sammenlignbare stillinger medfører dessuten en skjevrekruttering i landet og store opplæringskostnader. 

3.      Nærmere begrunnelse

3.1  Rettssikkerhet må sikres i hele landet

En dommerfullmektig gjør mye av det samme som en tingrettsdommer. De dømmer både i straffesaker og i sivile saker; idømmer fengsel og avgjør tvister av svært stor velferdsmessig betydning for enkeltmennesker og familier, som barnesaker og arbeidsrettssaker. Dette inkluderer saker der parten møter alene uten advokat. Dette er for eksempel tilfellet i tilståelsessaker, der parten, som ofte er ressurssvak, møter uten profesjonelle aktører som forsvarer og aktorat. Omtrent halvparten av alle dommene som avsies i tingrettene hvert år blir avsagt av en dommerfullmektig. Vi er, sammen med embetsdommerne, rettsstatens førstelinje.

Ansvaret for den enkelte sak blir imidlertid gitt til dommerfullmektigen alene. Lønnen reflekterer imidlertid ikke dette ansvaret. Dommerfullmektiger tjener bare rundt 40 prosent av embetsdommerlønn, til tross for at de i det vesentligste utfører de samme arbeidsoppgavene.

Oppgavene dommerfullmektiger løser hver dag, krever en jurist med høy kompetanse og erfaring fra arbeidslivet. Vi har fått konkrete tilbakemeldinger fra domstolledere om at det har blitt betydelig færre kvalifiserte søkere over de seneste år. Det er distriktene som rammes hardest av dette, ikke storbyene. Vi mener at problemene med rekrutteringen kan spores direkte til dårlige lønnsbetingelser. Domstolene konkurrerer med et vell av spennende juriststillinger i staten som gir prosesserfaring og faglig utvikling, til høyere lønn og med bedre arbeidsvilkår.

Våre medlemmer har høy integritet, men lav lønn og midlertidig ansettelse. Dette står i et spenningsforhold til den uavhengigheten alle dommere skal ha.

3.2  Skjevrekruttering: Hvem har «råd» til å være dommerfullmektig?

Det er et viktig mål at dommere i størst mulig grad speiler befolkningen, og at dommerkorpset består av mennesker med ulik sosioøkonomisk bakgrunn og livserfaring. Våre medlemmer går i snitt ned 220 000 kroner i lønn når de starter i domstolen. Søkerne til dommerfullmektigstillinger må først vurdere om de kan bære et slik lønnstap, for de søker på stillingen. Det gir betydelig fare for skjevrekruttering.

3.3  Bedre lønn vil kutte opplæringskostnadene, sikre kontinuitet og gi økt effektivitet

Det er høy turnover blant dommerfullmektigene. Gjennomsnittlig tjenestetid er bare 18 måneder av de tre årene man kan ha jobben. Av de av våre medlemmer som vurderer å slutte før utløpet av den alminnelige dommerfullmektigperioden på to år, svarer ni av ti at lav lønn er grunnen. Domstolene mister kompetente, effektive og erfarne ressurser utelukkende på grunn av lav lønn. Det gir høyere kostnader til opplæring og lavere effektivitet i den enkelte tingrett. Et anstendig lønnsløft vil bidra til økt kontinuitet og effektivitet, siden flere vil bli lenger i stillingen. Anstendig avlønning er også en investering i fremtidens dommere – og rettsstaten som helhet – ettersom 80 prosent av nye dommere har vært dommerfullmektig.

3.4  Lønnsnivået i sammenlignbare yrker

Når dommerfullmektigstillinger utlyses, stilles det høyere krav til faglige resultater og erfaring enn for mange sammenlignbare stillinger i staten. Det søkes kandidater med 2-5 års relevant erfaring. De fleste dommerfullmektiger har flere år med relevant yrkeserfaring bak seg. Det kan ikke forsvares at staten utnytter unge og ambisiøse jurister ved å lønne dommerfullmektigene betydelig lavere enn jurister i sammenlignbare stillinger som har mindre ansvar.

Selv om DA ikke tar grep for å heve dommerfullmektiglønnen, ser de behovet for skikkelige lønnsvilkår for andre jurister i domstolene. DA har fremmet satsningsforslag for å etablere utrederkorps i samtlige av landets lagmannsretter og i Oslo tingrett. Utredernes startlønn er mellom 590 000 og 670 000 kroner, i en stilling der ansvaret ikke kan sammenlignes.  

Dommerfullmektigene tjener mindre enn politifullmektiger, kommuneadvokatfullmektiger, jordskiftedommerfullmektiger, rådgivere i staten, utredere i Oslo tingrett og lagmannsrettene og yngre politiadvokater. Flere av de nevnte stillingene kan også kategoriseres som «opplæringsstillinger», og samtlige bærer et mindre ansvar enn oss, uten at staten nedprioriterer dem på samme måte som for våre medlemmer.

I lønnspolitikken for domstolene står følgende i punkt 2.4: «Stillinger med noenlunde samme oppgaver, skal som hovedregel avlønnes tilnærmet likt.» Dagens dommerfullmektiglønn bryter klart med lønnspolitikken. 

4.      Hva vi ønsker: Et forsvarlig lønnsnivå

Lønnsnivået til dommerfullmektigene er historisk lavt, og underbetalingen har pågått over tid. I 2015 ba domstollederne i de tolv største tingrettene Domstolsadministrasjonen om å ta et langsiktig ansvar for å løfte dommerfullmektigenes lønn. Det er ikke gjort noe for å følge opp denne tydelige oppfordringen fra domstollederne.

I Juristforbundets høringsuttalelse til NOU 2020: 11 ble dommerfullmektigordningen treffende beskrevet slik: «(Dommerfullmektig-)ordningen i noen grad fremstår som en form for utnyttelse fra statens side av høyt kvalifisert, men billig, arbeidskraft»

DFF erfarer at domstolsadministrasjonen ikke klarer å fordele sine ressurser på en måte som løser de prinsipielle problemene som er tatt opp i dette notatet. I høstens lønnsforhandlinger ga vi derfor tydelig beskjed om at vi ikke kan aksepterer de underliggende premissene for oppgjøret.

Dommerfullmektigforeningen mener at det er nødvendig at startlønna heves til minst 50 prosent av embetsdommerlønn. Dersom Stortinget sørger for øremerkede midler 11 000 000 kr., vil lønnen komme opp på et anstendig nivå. Dette er en beskjeden investering med tanke på hva man får igjen av rettssikkerhet, effektivitet, reduserte kostnader og uavhengighet. I tillegg er det god distriktspolitikk.

Med vennlig hilsen

Styret i Dommerfullmektigforeningen

Adrian Idehen                                                                                                Silje Borchgrevink

Nestleder                                                                                                        styremedlem

Parat organiserer over 40.000 medlemmer innenfor alle deler av norsk arbeidsliv, hvorav store medlemsgrupper innenfor politi, domstol, forsvar og sikkerhetsbransjen.  Vi har forståelse for at det er et intenst arbeid som nå pågår med å forberede endringer i budsjettet for 2022, og tillater oss i den forbindelse å komme noen innspill. Selv etter den fremlagte tilleggsproposisjonen fra regjeringen, er det etter vårt syn behov for ytterligere endringer og justeringer.

Parat ber om at komiteen ser hele strafferettskjeden under ett, det være seg politi, domstol og kriminalomsorgen. Å ensidig styrke den ene delen av strafferettskjeden, bidrar fort til ubalanse og kødannelse i andre deler av strafferettskjeden.

• - Tilfredsstillende bemanning i domstolene: Parat vil gjøre spesielt oppmerksom på at bemanningen blant dommernes støttepersonell gjennomgående blitt redusert de siste årene som følge av ABE reformen, noe som har vært ekstra belastende for domstolene. Videre er domstolene tildelt ekstra midler til dommerne uten at det er tildelt midler til dommernes støttepersonell. Domstolene skal bygge ned restansene og samtidig holde seg innenfor de frister som er satt.  Til tross for pandemi har restanser blitt nedarbeidet i flertall av domstoler. Støttepersonellet (saksbehandlerne) er nå tappet for tid og ressurser til å utføre alle oppgaver som følger deres stilling.

Parat ber om at det i statsbudsjettet for 2022 avsettes midler til å styrke dommernes støttepersonell, slik at alt arbeid i domstolene skal kunne utføres grundig, samvittighetsfullt og være preget av den høye kvaliteten vi som borgere forventer av domstolen.

• - Sikkerhet i domstolene: Fysiske og organisatoriske sikkerhetstiltak bidrar til at medarbeidere, aktører, publikum og brukere av domstolene kan føle seg trygge i våre domstoler/rettssteder. Det er et sterkt behov for styrke sikkerheten ved å etablere sikkerhetskontroll i Bergen tinghus, Trondheim tinghus, Stavanger tinghus, Skien tinghus, Borgarting lagmannsrett og Gulating lagmannsrett. 

Parat ber om at domstolene sikres midler til å etablere sikkerhetskontroll i nevnte domstoler.

• - Lyd og bilde – opptaksutstyr: I det framlagte statsbudsjettet er det ikke satt av midler til opptaksutstyr i alle domstoler. Uten disse midlene kan ikke domstolene følge opp en lovendring fra 2005 om opptak i retten.

Parat ber om at domstolene tildeles midler til opptaksutstyr slik av lovendringen fra 2005 kan følges opp. Dette er investeringer som ikke kan tas innenfor ordinær budsjettramme, uten at dette går på bekostning av domstolenes samfunnsoppdrag.

Vi anmoder om at våre innspill blir fulgt opp allerede gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2022, eventuelt inn mot arbeidet med revidert budsjett.

For Parat

Unn Kristin Olsen
Leder (konst)                                                                                                                   

Arve Sigmundstad
Fagsjef,
samfunns- og myndighetskontakt    

Beløpsgrensen for fri rettshjelp 

Kreftforeningen er glade for at den avgåtte regjeringen foreslo å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp med ti prosent. Vi har en rekke ganger bedt om at grensene, som har stått stille siden 2009, heves for å speile den generelle prisøkningen i samfunnet. Vi mener derfor at den foreslåtte økningen på 10 prosentene dessverre er for lite for sent, og det er skuffende at den nye regjeringen ikke har funnet midler til en ytterlig styrking i sin tilleggsproposisjon.

Rettshjelpsordningen er – og har vært under sterkt press.   

Beløpsgrensen har hverken blitt indeksregulert eller justert siden 2009 og det er et betydelig etterslep i forhold til den generelle prisstigningen fra da til nå. Ifølge tall fra SSB har prisstigningen i denne perioden vært på 30,7%. Når beløpsgrensen omsider foreslås økt, henter den foreslåtte økningen kun inn en tredjedel av etterslepet.

Kreftforeningens rettshjelp opplever ofte at mennesker med normale inntekter har behov for vår hjelp. Sykdom kan ramme alle og mange har mer enn nok med å holde ut tøff kreftbehandling. Selv om vi har et godt sikkerhetsnett i Norge, opplever mange syke det som vanskelig å navigere mellom ulike kontorer og etater - at det er vanskelig å finne ut av sine rettigheter.

Å engasjere advokat er kostbart, og selv en mindre sak kan fort beløpe seg til 25 000 kr og mer. Dette svarer til en ganske alminnelig netto månedsinntekt, og ligger langt over hva mange mennesker har tilgjengelig

Det er urimelig at de minst ressurssterke blant oss skal måtte selge hus eller eiendeler for å få råd til advokat for å kunne hevde sin rett.

Kreftforeningen mener budsjettet også må sees i sammenheng med andre lovforslag som er – eller kommer på høring, for eksempel forslaget til ny forvaltningslov som fjerner muligheten til å få refundert advokatutgifter eller ny rettshjelpslov som innfører høyere egenandeler. 

Det må her særlig tas med i betraktningen at dagens ordning til fri rettshjelp er mangelfull, de prioriterte sakstypene omfatter ikke sentrale velferdsrettslige goder som f. eks. NAV-ytelser eller sentrale pasientrettighet. Siden alle andre inntekter og inntektsytelser reguleres årlig betyr dette at flere og flere faller utenfor ordningen med fri rettshjelp for hvert år som går.

Rettshjelpsutvalget har kommet med forslag for å avhjelpe dette, dette er et steg i riktig retning, særlig om det gis fri rettshjelp i alle typer NAV-saker.

Kreftforeningen vil derfor anmode Stortinget om å øke beløpsgrensene for fri rettshjelp med totalt 30 %, og samtidig sørge for at grensen blir indeksregulert.

Salærsatsen for fri rettshjelp, og tilskuddet til de særlige rettshjelpstiltakene

Kreftforeningen støtter i tillegg Advokatforeningen, juristforbundet m.fl.i at salærsatsen –timegodtgjørelsen for advokater og rettshjelpere som arbeider på denne satsen, må heves. 

Avslutningsvis vil vi også kort anmode om at komiteen øker potten for støtte til de særlige rettshjelptiltakene. Det vises til at når Rettssenteret ble tildelt støtte – fikk JURK og Jussbuss og andre gode rettshjelptiltak tilsvarende kutt. Årsaken er at den samme potten skal deles blant flere gode tilbud. Kreftforeningen har av samme grunn frem til nå valgt å avstå fra å søke om midler her, til tross for at vi som organisasjon knapt mottar noe i statsstøtte.

Kreftforeningen anmoder derfor Stortinget om å øke salærsatsen for å yte fri rettshjelp, samt å øke støtten til de særlige rettshjelptiltakene.

SON notat til justiskomiteen ved høring om statsbudsjettet 2022

SON - Straffedes Organisasjon i Norge har de siste åtte årene blitt mer og mer bekymret over nedskjæringer på budsjettet til Kriminalomsorgen.  Det var en gang vi var positivt innstilt til utviklingen i fengslene og friomsorgen, men nå virker det som om hele etaten går på tomgang og positiv programvirksomhet og sosiale fritidsaktiviteter er redusert til langt under det akseptable. 

SON støtter de ansattes fagorganisasjoner i at denne negative utviklingen må reverseres, og vi mener det eneste riktige vil være å øke bevilgningene tilbake til normalen ved første anledning, som er dette Statsbudsjettet.  Derfor er det skuffende å se at den nå avgåtte regjeringen foreslår at Kriminalomsorgen nok en gang skal ha en lavere økning enn alle andre deler av justissektoren og at økningen er mye mindre enn prisstigningen (+ 2,1%).  Post 430

NY GIV FOR KRIMINALOMSORGEN?
SON er enige med NFF-leder Asle Aase som er fornøyd med at den nye regjeringen lytter til innspill fra ansatte i kriminalomsorgen.  50 millioner ekstra til kriminalomsorgen er en god start, men fortsatte ABE-kutt kan ta halve effekten.  Men selv 100 millioner kroner fra 2023 monner lite for å gjenopprette stoltheten i det norske straffeapparatet.  Det er flere år siden ABE-kuttene hadde fratatt kriminalomsorgen over en halv milliard kroner.

SON er glad for at midlene i hovedsak vil gå til bemanning, også for å motvirke isolasjon og til mer likeverdige soningsforhold mellom mannlige og kvinnelige straffedømte.  SON er skuffet over at det tar så lang tid å oppheve kvinnediskrimineringen innen kriminalomsorgen og viser til skarp kritikk fra mange hold, spesielt fra Likestillingsombudet.

SMÅ LOKALE FENGSLER?
SON har protestert mot nedleggingen av gode lokale lavsikkerhetsfengsler for å bygge nye store sentraliserte høysikkerhetsfengsler, plassert i skogs- og industriområder.  Nærhetsprinsippet er viktig for rehabiliteringen av løslatte og derfor er nedleggelsen av lokale fengsler og mange andre tiltak i strid med dette prinsippet.  Vi håper at noen av de nedlagte fengslene kan bli gjenopprettet snarest.  Vi har deltatt på møte med Rescale Norge, som er en del av en internasjonal bevegelse for lokale småskalafengsler.

FENGSEL OG MENNESKERETTIGHETER? Den avtroppende regjeringa har gjennomført noen gode enkelttiltak i fengslene, men nå trengs et bredt løft for menneskerettigheter i fengslene, mener SON og juristene i Norges Institusjon for Menneskerettigheter.  SON forventer et krafttak mot isolasjon og tvangsmiddelbruk i fengslene og at Straffegjennomføringsloven gjennomgås for å få presisert menneskerettighetskravene under soning, og sikre ivaretakelsen av retten til helse.  Dette krever tydelige politiske prioriteringer.     Isolasjonspraksisen i de norske fengslene har fått folkerettslig kritikk for å være tortur.  Der er bevilget midler på statsbudsjettet for å forebygge dette, men SON spør om det er bevilget nok til denne posten til at formålet kan nås?   BARNEFENGSLENE?

FNs Barnekomite understreker nødvendigheten av å utvikle et barnerettighetsperspektiv i hele straffesakskjeden for å få til en effektiv gjennomføring av Barnekonvensjonen.  Innsatte under 18 år har et tilpasset tilbud i de to eksisterende barnefengslene, men nå er det bestemt at Eidsberg fengsel også skal tilpasses barn under 18 år.  SON beklager at barn settes i fengsel og at de tilpassede barnefengslene eser ut i resten av fengslene.

SON mener at begrepet «ungdomsenhet» forleder forståelsen av hva slags institusjoner dette i realiteten er på to måter.  Ordet ungdom henleder oppmerksomheten bort fra at dette er barn under 18 år og at disse ifølge Barnekonvensjonen er barn.  Begrepet enhet leder oppmerksomheten til at dette er noe annet enn fengsler.  Forskning viser at ungdomsenhetene i realiteten er høysikkerhetsfengsler hvor kriminalomsorg, straffegjennomføring og miljøarbeid/miljøterapi er vevet inn i hverandre.

DET ER POSITIVT AT?
- Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til ungdomsteam i kriminalomsorgen for å gi unge voksne i aldersgruppen 18 til 24 år en forsterket oppfølging.
- Regjeringen vil øke bevilgningen til konfliktrådet med 3 millioner kroner.
- Regjeringen har etablert landsdekkende behandling for innsatte dømt for seksuelle overgrep.
- Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner til tiltak mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet.
- Regjeringen har øremerket 3 millioner kroner til en pilot for exit-program for gjengkriminelle.
- Regjeringen har redusert overbelegget på 97% fra 2013 til 87% i 2021 som gir bedre forhold for både innsatte og ansatte og for hele samfunnet.

LITT AV HVERT?
Det er nødvendig å styrke tilsynsrådene innen hele kriminalomsorgen.

Tverrsektorielt samarbeid må fremmes, spesielt ved at NAV blir fast inventar i fengslene.

SON setter også pris på at grensen for fri rettshjelp foreslås økt med 10%, men vi synes 50% økning ville treffe bedre og flere i første omgang.

SON har deltatt i arbeidet med å redusere gebyrer i rettsvesenet, spesielt når det gjelder overdreven profitt innen inkassobransjen, som rammer svakere stilte grupper som allerede er i en vanskelig situasjon.  Fremskritt ble oppnådd, men vi registrerer at inkassobransjen har slått tilbake med større grådighet og strengere praksis.  Det er blitt vanligere å sette betalingsfristen til ti dager.

RUS OG PSYKIATRI?
SON mener at statsbudsjettet må bevilge nok midler til at alle fengsler kan ha en egen velfungerende rusmestringsenhet.  Vi er svært skuffet over at det ennå finnes politikere som vil fortsette narkotikakrigen, når de burde kjenne kunnskapen om at straff virker mot sin hensikt og hjelp er mye bedre..  Narkotikapolitikken som har vært ført hittil har vært svært skadelig for den russvake delen av befolkningen og den har vært ødeleggende for kriminalomsorgen og fengselspolitikken.

Det er mye å vinne på å gjennomføre en god og grundig rusreform og få større fart på opptrappingen av psykiatrien, spesielt barn og unges psykiske helse.  Antallet psykisk syke innsatte uroer både SON og fengselsbetjentene som ikke har psykiatrikompetanse.  SON er enig med andre brukerorganisasjoner som mener at disse planene ikke følges opp med tilstrekkelige bevilgninger.  Vi oppfordrer justiskomiteen til å være mer generøse og bidra til å gjennomføre disse ambisjonene i større grad.  

Mange fanger og straffede har problemer med rus og psykiatri, og det er viktig at fengslene har midler til å avhjelpe disse menneskene for å redusere problemene.  Imidlertid ser vi i dag at det er det motsatte som skjer, nemlig at tilstanden i kriminalomsorgen forsterker problemene heller enn å lette dem.  Vi er redde for at dagens fengsler ikke løser noen problemer, men bare skaper nye.  Derfor trengs det en ny giv for kriminalomsorgen.

GENERØSITET OVERFOR FRIVILLIGHETEN?
SON mener det er kritisk at det ikke kommer en betydelig økning på posten 430 – 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen.  Det foreslås en million mindre i budsjettet for 2022 enn det som kommer fram av saldert budsjett for 2021.  Beløpet fra i fjor var svært utilstrekkelig i forhold til behovet som kom fram i søknadene og SON foreslår en nesten dobling på denne posten til kr 70 000 000.  SON mener at en vesentlig økning trengs, blant annet fordi en oppretting for SON betyr et tilskudd på over en million kroner.  Bare slik kan målet om kontinuitet i samarbeid med de frivillige organisasjonene bli en realitet.

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Justiskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2022 <3 Innspillene bygger på kunnskap fra barn og barns grunnleggende prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon. 

Om Forandringsfabrikken Kunnskapssenter (FF) 

FF henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, psykiske helsetjenester, barnevern, politi og rettssystem Barn og unge som er i de ulike systemene nå, rundt i landet, inviteres med i nasjonale undersøkelser.  Erfaringer og råd som går igjen, oppsummeres til kunnskap direkte fra barn. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn og kunnskap fra barn. FF har siden 2009 møtt over 12 000 barn rundt i Norge. Barn fra undersøkelsene presenterer kunnskapen fra barn, som proffer.  

Innspill 1: Tiltak mot barne-, og ungdoms- og gjengkriminalitet må sikre barns rettigheter og bygge på kunnskap fra barn - Kap. 430 og Kap. 433

Politiet er avhengige av at ungdom får snakke trygt, for å få oppklart saker og for å hjelpe med å slutte å gjøre kriminalitet. I den nye undersøkelsen “IKKE SLEM, DET HANDLER OM NOE” (FF 2021) svarer de fleste av 13-20-åringene at de ikke snakker trygt i bekymringssamtale eller avhør. De svarer også at det er en grunn til at de begår kriminalitet. Politiet vet sjeldent hva grunnen er. Barn og unge ikke får snakket trygt.

Et annet hovedfunn viser at 95% ikke stoppet med kriminalitet etter de har vært gjennom en av dagens straffereaksjoner. Med all tydelighet kommer det frem at å fortsette med straffereaksjoner som ikke bygger på kunnskap fra barn, ikke er veien å gå for at barn og unge skal slutte med kriminalitet. Reaksjonene må ha et mye tydeligere mål om å hjelpe barn med det som er grunnen til at de begår kriminalitet. Unge vil bli stoppet, men når de møtes med det de opplever som straff uten å forstå, lages det avstand mellom dem og de voksne. 

Barn har menneskerettigheter etter FNs barnekonvensjon. Dette gjelder også barn i konflikt med loven. De har rettigheter i prosess, som samtidig gir staten klare plikter til hvordan alle i det offentlige skal møte barn. Norge må nå ta stilling til om vi i mye større grad kan sikre at barn får snakke ærlig i bekymringssamtale og avhør - og finne straffereaksjoner som bidrar til at unge slutter med kriminalitet.

Forandringsfabrikken ber derfor komiteen om å: Be regjeringen ta kunnskap fra barn og barns grunnleggende prosessrettigheter på alvor. Det må lages tiltak mot barne-, og ungdoms- og gjengkriminalitet, som direkte bygger på dette. Bekymringssamtale, avhør og straffereaksjoner må videreutvikles og endres. Organisasjoner som har dette som fokus må inviteres til å gi direkte innspill til dette. 

Innspill 2: Tiltak mot vold og overgrep mot barn må bygge på kunnskap fra barn og sikre barns rettigheter, Kap. 433 

Norge har det siste tiåret laget handlingsplaner og hatt store satsinger for barn og unge utsatt for overgrep. Likevel viser den siste omfangsundersøkelse blant 12-16-åringer, at 1 av 5 har vært utsatt for vold eller overgrep. (NKVTS omfangsundersøkelse 2019), i gjennomsnitt 5 elever i hver skoleklasse. Undersøkelsen viser også at 4 av 5 barn som har vært utsatt, ikke har fortalt til noen i det offentlige, dvs. i snitt 4 i hver skoleklasse. 

FF har i undersøkelsen “Klokhet om vold og overgrep” spurt 500 barn og unge utsatt for vold eller overgrep om HVORFOR de ikke forteller - og om de blir møtt på en måte som gjør at de får det bedre, etter de har fortalt. Funnene viser at Norge nå har “eksperimentert” lenge nok. Kunnskapen barn og unge selv har på dette feltet, ber vi nå Norge om å ta i bruk. 

Forrige regjering lanserte i august 2021 handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Her mangler viktige tiltak tydelig bygd på kunnskap fra barn og unge, til hva som skal til for at flere barn skal kunne fortelle og hvordan sikre god hjelp når de har fortalt. Mange av tiltakene ment for å hjelpe barn, vil ikke hjelpe for at flere barn skal kunne fortelle og heller ikke bidra til at det blir trygt nok for barn å fortsette å fortelle. Noen av tiltakene vil gjøre det verre for barn, i følge kunnskap fra barn. Flere av tiltakene sikrer heller ikke barns prosessrettigheter til hvordan de skal bli møtt. 

Forandringsfabrikken ber derfor komiteen om å: Sikre at opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som skal legges frem, blir tryggere og mer nyttig for barn, ved at den inneholder minimum 5 tiltak som direkte bygger på kunnskap fra barn og som samtidig sikrer barns grunnleggende prosessrettigheter etter FNs barnekonvensjon. Organisasjoner som har dette som fokus må inviteres til å gi direkte innspill til dette. 

Innspill 3: Styrking av Norges kunnskapssenter for barn Kap. 433, post 70, Kap. 400, post 23

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter er eneste kunnskapssenter i Norge som gjennom undersøkelser systematisk innhenter erfaringer og råd fra mange barn og unge rundt i hele landet. Dette gjøres som bidrag til å styrke Norges kunnskapsgrunnlag, for å sikre tjenester som oppleves trygge og nyttige for barn og unge. Vi ber om at FF sitt arbeid for hvordan politi og rettssystem møter barn utsatt for vold og overgrep - og mistenkte barn, sikres med et eget grunntilskudd. 

2 mill vil gi Forandringsfabrikken mulighet til:

• Gjennomføre tre undersøkelser på minimum 10 steder i landet, om på viktige tema for barn og unge og for norsk justis- og beredskapssektor. Funnene vil overleveres som bidrag til kunnskapsgrunnlag og bli grunnlag for innspill til Stortinget, JD, POD, BFD, Bufdir, Kripos og politihøgskolen

• Lage inspirasjonsbok til norsk politi, fra unge selv, om hvordan møte unge i konflikt med loven, bygd på kunnskap fra dem det gjelder. Hovedmål er å bidra til at politiet i arbeidet med å stoppe trygt, best mulig forstår hvordan gjøre dette på måter som ikke skader og som lager avstand mellom unge og politiet.
• Utvikle undervisningsopplegg til studentene på PHS og politi i tjeneste, med case, filmer og oppgaver for å bidra til at unge i konflikt med loven møtes på måter som bidrar til at de stopper med kriminalitet. Dette gjøres i samarbeid med POD og Kripos.  

Vi håper komiteen ser nytten av Forandringsfabrikken sitt arbeid. Vi håper justiskomiteen trenger denne kunnskapen - fra dem som politi og rettssystem skal være trygge og nyttige for. Vi håper dere tar innspillene fra MANGE barn i Norge på alvor, slik at barns råd kan fortelle voksne hva barn trenger for å få trygg og nyttig hjelp.

Stortingets Justiskomiteen
Høringssvar, Statsbudsjettet 2022

Om Spero

Spero foreningen er en ideell interesseorganisasjon for rus og psykiatri (ROP), som jobber med folkehelse, og stigma som barriere for samfunn og helse. 

Vi er ved et kritisk tidspunkt i historien. COVID-19 pandemien avslørt dype menneskerettighetsgap i Norge, og med en varslet klimakatastrofe, står våre samfunn overfor de mest alvorlige felles utfordring siden andre verdenskrig. Vi er sikker på at vi vil klare å endre det, bare vi jobber sammen i solidaritet, og med alle av våre anstrengelser jordet i menneskerettigheter.

Tilgang Til Tjenester

Selv om vi har kommet langt, fortsetter undertrykkelse og diskriminering å være alvorlige problemer i dag. Manglende eller fravær av nødvendig helsehjelp, utskriving av pasienter i rusbehandling under pandemien og nektet tilgang til tjenester er bare noen få eksempler på hvordan vi fortsetter å svikte nordmenn som er diagnostisert med rusavhengighet. Dette er ikke bare et lite problem for en liten gruppe mennesker: 324 narkotikautløste og 386 alkoholutløste dødsfall i 2020. 

Hvis det ikke er oss som blir direkte påvirket, er det sannsynlig at det vil være våre familiemedlemmer, venner eller kjære – enten vi vet det eller ikke. Utover kamp i helsevesenet eller andre offentlige tjenester, ser vi tap av menneskeverd og til og med menneskeliv når vi ikke jobber for å ta tak i systematisk negativ forskjellsbehandling.

Etter VGs avsløringer om pasienter som ble skrevet ut fra pågående rusbehandling under pandemien, konkluderte Statsforvaleren i Vestland med lovbrudd ved utskriving av pasienter i rusbehandling under pandemien, og at pasientgruppe har et udekket behov for helsehjelp. Det er klare behandlingsforskjeller; Mennesker med rusdiagnose fratas rett til behandling og får kun rett til vurdering om behandling - dette er systematisk diskriminering. Når en pasient må vente på en vurdering samtale før personen får lov til å få behandling, lider pasienten, legen og folkehelsen.

Mennesker som blir diagnostisert med ruslidelse i Norge har ikke lik rett til helsehjelp som andre diagnoser, til tross for kunnskap om høy dødelighet. Ruslidelse har blitt en langvarig epidemi, og truer ikke bare folkehelsen, men vår økonomi og nasjonale trygghet. Signalene dette gir er nedslående for Norges nasjonale og internasjonale arbeid innen rettigheter og universell helsevesenet.

• Spero foreningen anmoder Justiskomiteen om å utrede og iverksette tiltak for at alle som trenger det, skal få gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester – uavhengig av alder, inntekt og diagnose.

Fjern barriere for helsehjelp

Rundt halvparten av befolkningen i Norge får psykiske vansker eller lidelser i løpet av livet, og det fører ofte til rusbruk, og selv om antallet kan være overlappende, er det stort nok til at det er et folkehelseproblem.

Personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP-lidelser) opplever å falle mellom to stoler. Mennesker opplever å bli avvist i spesialisert rusbehandling fordi de har for dårlig psykisk helse, eller at de blir avvist i psykiatrien fordi de er for ruset. Helsevesenet er ikke innrettet for denne gruppen. Riksrevisjonen, Undersøkelses­kommisjonen og ulike rapporter viser til at situasjonen i rus og psykisk helsevern er både kritisk og alvorlig. 

Spesialiserte områder skaper mer stigma. Du bør kunne gå til et generelt sykehus og søke helse eller omsorg. Du samler tjenestene eller integrerer det i generelle helsetjenester. Når tjenestene er samlet vil personell kunne tilby behandling på tvers av avdelinger. 

• Spero foreningen oppfordrer regjeringen til å samle rus og psykiske helsetjenester for å fjerne barrierer for helsehjelp.  

Bygge partnerskap mellom politi og brukererfaring for å håndtere rus og kriminalitet

For å svare effektivt på denne utfordringen, må politiet anerkjenne og omfavne to nøkkelfakta – (1) avhengighet er en sykdom, og (2) ethvert svar på denne utfordringen må være i sterkt partnerskap med de som har brukererfaring.

Rusepidemien har ført til et skifte i tankegangen hos internasjonale politietater. I dag innser fremtidsrettede politietater at de må utvide rollen sin. På mange måter er politiet godt posisjonert for å være involvert i rusarbeidet og forebyggende arbeid. Politiet opererer 24 timer i døgnet, 365 dager i året, og politibetjenter er konstant ute på gata, hvor de møter personer som sliter med avhengighet. Polititjenestemenn har naturligvis muligheter til å komme i kontakt med personer som trenger hjelp.

I mange land går dagens politiinstanser i spissen for arbeidet med å utvikle innovative programmer som tar sikte på å redusere dødsfall og andre skader forårsaket av narkotika. Disse programmene – som fokuserer fra å koble folk til behandling og tjenester, distribuere nalokson for å reversere overdoser, redusere farene ved intravenøs bruk av narkotika og bruke data for å implementere retningslinjer og praksis – gjenspeiler et viktig skifte i hvordan justis- og beredskapsdepartementer reagerer på avhengighet og narkotika.

Spero foreningen anbefaler

• Norsk politi burde ansette personer med brukererfaring i forebyggende avdelinger. På den måten, ved å bli kjent med tidligere rusavhengige, reduseres stigma - som er negative tanker/meninger som kommer fra tre hovedelementer i stigma: fordommer, kunnskapsmangel og diskriminerende handling - slik at politi og offentlige instanser kan bedre styrke lokalsamfunnene sine og redusere skadene forårsaket av narkotika.

Back in the Ring (BITR) er en stiftelse som har jobbet med rusavhengige og tidligere innsatte siden 2011. Med meget begrensede midler har vi nå bygget opp en organisasjon som favner over 25 byer og har ukentlige tilbud i 15 fengsel. Vårt hovedfokus er å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet gjennom å lære de å bygge opp en meningsfull hverdag.

Back in the Ring bruker yoga, arbeidstrening og fellesskap som våre viktigste faktorer. Daglig yoga praksis for bedre sinnsmestring og helse. Likemannsarbeid der våre deltagere får opplæring fra egen mentor og en tidligere innsatt som assisterer i prosessen. Fellesskap er noe vi kontinuerlig jobber med for å øke ansvarsfølelsen til våre deltagere og å gjøre de til engasjerte samfunnsborgere. 

På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet satt i gang et pilotprosjekt for å teste ut velferdsobligasjoner.  Velferdsobligasjoner, eller effektkontrakter som det også ofte kalles, brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte.

I 2021 vant Back in the Ring et anbud basert på effektkontrakter i Vestfold med å forebygge gjengkriminalitet og tilbakefall. Her ble BITR kåret som vinner grunnet vår evne til å skape størst endringer i målgruppens liv (innsatte mellom 18-30) og vår innovative framgangsmåte. Pilotene som er startet rundt effektkontrakter er et svært viktig tiltak til et arbeid som gir gode resultater.

I Prop 1 S (2021-2022) for Arbeids- og sosialdepartementet er det foreslått avsatt 5 mill. kroner til videreføring av lokale forsøk med effektkontrakter. Vi opplever en politisk ambisjon om å lage gode strukturer og rammer som gir en meningsfull hverdag for tidligere innsatte. Vi viser i den anledning også til Hurdalsplattformen utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som blant annet beskriver:

Rehabilitering av straffedømte er ei av dei viktigaste oppgåvene til kriminalomsorga. God rehabilitering føreset eit godt tilbod og aktivitet under soning. Regjeringa vil bidra til at både gjengkriminelle og ekstremistar kan hjelpast ut av sine destruktive miljø. Dette er ei god investering både for dei personane det gjeld, familiane deira, lokalsamfunnet og landet som heilskap.

Vår hovedoppgave er å inspirere våre deltagere til å ta ansvar for eget liv. Vi bygger mennesker gjennom aktiv handling. Det leder til en positiv forvandling. Det gir mestring, verdi og en følelse av menneskeverd.

Nøsen yoga og Fjellhotell (Nøsen) har blitt et eget tilholdssted for tidligere innsatte. Dette har også blitt et godkjent sted for § 12 Soning. Vi får også over 20 henvendelser i året fra tidligere innsatte som vil komme hit i en overgangsfase etter soning og før de skal ut i det «vanlige livet». Mange har blitt fa 1-3 år på Nøsen da de kjenner dette er et trygt sted å være som gir gode rutiner. For å kunne utvikle dette tilbudet videre er vi avhengige av støtte da det krever mye tid, oppfølging og ressurser. Så langt har alt vært basert på frivillighet. Grunnet stor etterspørsel fra innsatte ønsker vi å nå profesjonalisere driften og ansette noen på heltid som kan følge opp de mange innsatte som kommer hit.   

I kapittel 621. post 63. etterspør stortinget hvordan man kan bygge opp en meningsfull hverdag for tidligere innsatte. Vi kan vise til gode resultater og solide erfaringer fra dette feltet over flere år.

Etter 10 års drift, på minimale budsjetter har vi lykkes med mye. 60 % av alle de vi har jobbet med lever nå rusfrie liv. Våre dyktigste lærere, er tidligere innsatte som har tatt stort eierskap til prosjektet og nå veileder nye deltagere til et liv uten kriminalitet og rus. Disse har vi jobbet med over flere år på Ila, Ullersmo, Ringerike og Eidsberg fengsel. 4 tidligere innsatte jobber nå for prosjektet BITR og de driver egne yogastudioer i Sarpsborg, Fredrikstad, Hamar og Stavanger.

Rehabilitering av langtidsinnsatte er svært krevende, særlig fordi de har mange og sammensatte problemer som også er utfordrende for behandlingsapparatet og kriminalomsorgen. I denne sammenhengen representerer Gangster Yoga og BITR noe unikt, og vi får stadig forespørsler om å øke tilbudet samt starte yogaundervisning i flere fengsler. For å kunne lykkes med dette trenger prosjektet utvidet og forutsigbar finansiering.

For Fangers Pårørende (FFP) vil på årets budsjetthøring ta opp følgende temaer: Finansieringen av de frivillige organisasjonene på kriminalomsorgsfeltet og behov for økt driftsstøtte til FFP. Vi vil også stille spørsmål om hvor det ble av pårørendeperspektivet i kriminalomsorgen i den nye stortings-   meldingen, Meld. St. 39 (2020-2021).

Litt om For Fangers Pårørende (FFP)
FFP er en landsdekkende støtte- og interesseorganisasjon for pårørende til innsatte og til straffedømte som gjennomfører straff i samfunnet, etablert i 1992. Vi tilbyr støtte, informasjon og ulike aktiviteter til pårørende og arbeider for å øke bevisstheten om pårørendes situasjon og behov. FFP har hovedavdeling i Oslo og en lokalavdeling i Trondheim med til sammen ni ansatte med ulik fagbakgrunn. FFP har i alle år hatt et tett samarbeid med kriminalomsorgen og har vært en viktig pådriver for et økt fokus på pårørende, og ikke minst på situasjonen til barn av innsatte. FFP er den eneste organisasjonen som gir et tilbud til alle grupper pårørende til straffedømte, både voksne og barn.

Når en person settes i fengsel rammer dette ofte hele familien, gjerne som en stor krise. For mange pårørende er FFP det eneste stedet de åpent klarer å fortelle om sin situasjon. FFPs arbeid bidrar til å forebygge dårlig helse, sosiale problemer og utenforskap for pårørende til domfelte, ikke minst for barna. Dette har stor betydning både for den enkelte pårørende, for innsattes rehabilitering og for samfunnet.

Finansiering av frivillige organisasjoner
De frivillige organisasjonene har i årevis hatt et godt samarbeidet og vært et verdifullt og nødvendig supplement til kriminalomsorgen, ikke minst fordi fengslene gjennom flere år har måttet skjære ned på innhold og programvirksomhet på grunn av gjentatte kutt i budsjettene. Penger til post 70 er godt investerte penger som kommer brukere av kriminalomsorgen, både innsatte, eksinnsatte og pårørende direkte til gode gjennom de frivillige organisasjonene. En økning av post 70 ville vært både kriminalitetsforebyggende og samfunnsnyttig, og gitt mye kriminalomsorg for pengene.

I statsbudsjettet foreslås det en videreføring av en forsøksordning med velferdsobligasjoner på kr 10 millioner. Velferdsobligasjoner er en finansieringsmodell som ikke passer for alle, basert på investorer og dokumenterbare og tellbare resultater. For hvordan måler man f.eks effekten av støtten FFP gir en fortvilet mor som opplever at sønnen er kommet i fengsel? Eller av FFPs årelange påvirkningsarbeid overfor fengslene for å tilrettelegge bedre for pårørende og barn av innsatte?

Justiskomiteens daværende flertall, bestående av AP, SP og SV, påpekte i Innst. 6 S (2020/2021) at de var kritiske til innføring av en ordning med velferdsobligasjoner og mente prosjektet burde stanses og at midlene isteden burde overføres direkte til de frivillige organisasjonene etter søknad. FFP støtter dette, som i praksis vil bety en viktig og nødvendig økning av penger til fordeling, og en mer hensiktsmessig måte å tildele midlene til de frivillige organisasjonene på.

FFPs økonomiske situasjon
FFP har i alle år mottatt tilskudd fra Justisdepartementet. De første årene mottok vi begrenset prosjektstøtte før vi etter hvert ble sikret driftstilskudd gjennom en egen post på statsbudsjettet. Senere ble tilskuddet tildelt via kap. 430, post 70. Tilskuddet har alltid vært øremerket. Dette har gitt oss en trygghet og en økonomisk forutsigbarhet ved at vi allerede før tilskuddsåret har vært kjent med tilskuddet og størrelsen på dette. FFPs øvrige midler innhentes gjennom prosjektsøknader, og blir gjerne bekreftet i løpet av tilskuddsåret, ofte ikke før nærmere halve året har gått.

I 2021 ble post 70 nesten i sin helhet for første gang tildelt de frivillige organisasjonene etter søknad til KDI. FFP reagerer på at enkelte organisasjoner fortsatt får øremerkede midler, da en av be-grunnelsene for endringen fra øremerking til søknad var at tilskuddsordningen skulle være lik for alle.

Tildelingen til FFP gjennom post 70 har stått stille, og til og med gått noe ned, i løpet av de siste fire årene. FFP mottok kr 3 000 000 i 2018, i 2019 og i 2020. I 2021, da midlene altså ble tildelt etter søknad til KDI, fikk vi kr 2 951 100. Før 2018 hadde tildelingen en årlig vekst, tilsvarende en indeksregulering. I 2021 tilsvarte driftsstøtten via post 70 36% av FFPs inntekter. Det vil si at hele 64% av inntektene har blitt innhentet via støtte fra ulike fond, legater, direktorat og stiftelser. FFP skriver årlig rundt 30 søknader om økonomisk støtte hvorav vi vanligvis helt eller delvis får innvilget ca. halvparten. Dette krever en svært stor innsats med planlegging av prosjekter, søknader, rapportering og egne prosjektregnskap. Med en mer hensiktsmessig finansiering kunne vi frigjort betydelig kapasitet som vi heller kunne brukt på rådgivning og støtte til pårørende, aktiviteter for barn og unge og å øke samarbeidet med kriminalomsorgen, og gjennom dette bidra til mer fokus på pårørende og nettverksarbeid. For å kompensere for manglende indeksregulering de siste fire årene, og for å få en mer hensiktsmessig finansiering, har FFP behov for kr 3,6 millioner fra post 70 i 2022.

Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen
I juni 2021 kom det en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen, Meld. St. 39 (2020-2021). FFP og de andre frivillige organisasjonene ble med svært kort frist bedt om skriftlige innspill til arbeidet med meldingen, og vi deltok også på møte med Justisdepartementet. Stortingsmeldingen innleder med å understreke at meldingen «staker ut kursen mot framtidens straffegjennomføring». Det var dermed både med skuffelse og vantro FFP kunne slå fast at stortingsmeldingen overhodet ikke omtaler temaet pårørende.  

FFP har jobbet for pårørende i snart 30 år, og i like mange år vært en pådriver for å fremme pårørendeperspektivet i kriminalomsorgen. Vi har sett en positiv utvikling på dette feltet, fra at pårørende tidligere var en helt glemt gruppe, til at kriminalomsorgen blant annet har etablert barneansvarlige i alle kriminalomsorgens enheter, etablert informasjonstelefon til pårørende og sørget for at alle fengsler har informasjonsmateriell til barn som skal på besøk i fengselet. FFP, som har vært en pådriver og samarbeidspart i dette, har sett hvor viktig Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) har vært som et fundament for dette arbeidet. Den ga en bestilling til kriminalomsorgen om å jobbe for å minske de negative konsekvensene som rammer pårørende og bidra til å legge bedre til rette for familiekontakt underveis i soningen. At dette overhodet ikke følges opp i den nye stortingsmeldingen synes vi er både historieløst og kan vitne om mangel på ambisjoner på dette viktige feltet. Blant forslagene FFP spilte inn til arbeidet med meldingen var blant annet: Forslag til økte og mer fleksible kontaktmuligheter mellom innsatte og pårørende, ulike tiltak for å bidra til å styrke familierelasjoner under soningen, og tiltak for å styrke barns rett til å treffe sine foreldre etter at de er fengslet. Vi vil legge ved vårt skriftlige innspill til arbeidet med stortingsmeldingen ved den muntlige høringen i Stortinget.

Selv om stortingsmelding nr. 39 var den forrige regjeringens dokument, og vi er usikre på hvilken rolle den vil spille framover, vil FFP uansett framheve betydningen av at temaet pårørende og nettverk er tydelig forankret i kriminalomsorgen. Vi vil derfor ved en senere anledning komme tilbake med en forespørsel om et møte med justiskomiteen, der vi vil presentere FFPs innspill til arbeidet med pårørenderelaterte spørsmål framover.  

Kort sagt:
- Det er behov for å øke post 70
- Ordningen med velferdsobligasjoner bør opphøre, og midlene tildeles de frivillige organisasjonene etter søknad
- FFP har behov for kr 3,6 millioner i driftsstøtte fra post 70 i 2022
- Pårørendeperspektivet er fraværende i Meld. St. 39 (2020 – 2021). FFP vil framheve behovet for at temaet pårørende og nettverk får en tydeligere forankring i kriminalomsorgen

Politijuristene (PJ) har følgende hovedtema til høringen;

1. Eget budsjett til påtalemyndigheten i politiet.
2. Påtaleløft med 100 stillinger til påtalemyndigheten i politiet.
3. Offentlig utredning av påtalemyndighetens organisering.

1. Eget budsjett til Påtalemyndigheten i Politiet
Hvem er egentlig påtalemyndigheten i politiet? Påtalemyndigheten er de jurister i politiet som utgjør den formelle ledelsen av etterforskningen (både påtale- og politifaglig), fører kontroll med politiets bruk av tvangsmidler, tar ut tiltale og irettefører ca 80% av landets straffesaker. Med andre ord er påtalejuristene spydspissen i politiets straffesaksbehandling. De resterende straffesakene iretteføres av statsadvokatene under virksomheten ledet av Riksadvokatembetet, som utgjør den høyere påtalemyndighet. De har sitt eget budsjett, men det har ikke påtalemyndigheten i politiet. 

Påtalemyndigheten i politiet ønsker og trenger sitt eget budsjett  som enten legges inn under politiet eller aller helst under riksadvokaten, slik som i Danmark. 

PJ ønsker sitt eget budsjettkapittel under politibudsjettet som viser bevilgede midler, kostnader og forbruk, slik forrige justiskomite vedtok. Dette vil gi politikerne synliggjøring og økt grad av kontroll og oversikt over hva det koster å drifte påtalemyndigheten i politiet.

Vi ble av den forrige justisministeren lovet at påtalemyndigheten i politiet skulle få en synliggjøring i årets statsbudsjett. PJ var derfor svært spente, men ble veldig skuffet over at den eneste synliggjøringen i årets statsbudsjett var at påtalemyndigheten i politiet antas å koste 1,25 mrd. Det fremgår også av statsbudsjettet at tallet også er beheftet med stor usikkerhet. 

Vi er selvsagt glade for at påtalemyndigheten i politiet for første gang i historien har fått et anslag over budsjettkostnaden. Men det bare et anslag og i så måte verdiløst for å sikre politisk kontroll, og oversikt over at øremerkede midler kommer frem. Vi trenger å vite hva påtalemyndigheten i politiet koster for å vite hva slags nytte vi får ut av pengebruken. Vi legger til grunn at den kommende regjeringen ønsker å fjerne usikkerheten ved å kostnadsberegne hva påtalemyndigheten de facto koster samfunnet. 

Grunnen til at PJ er opptatt av å få et eget budsjett er at dette er den eneste måten vi kan sikre at øremerkede midler gitt til påtalemyndigheten faktisk blir brukt til nye påtalestillinger. PJ har dessverre erfaring med at øremerkede midler til påtalemyndigheten synes å bli brukt til å saldere et allerede trangt politibudsjett. Da får ikke politikerne oppfylt sine ønsker med kortere saksbehandlingstid for voldtektssaker og seksuelle overgrep mot barn mm. Til tross for øremerkede midler de siste årene, har saksbehandlingstiden såvidt beveget seg nedover, langt fra det forventede ut fra de bevilgede midler. Uten reell økning av antall påtalestillinger i påtalemyndigheten vil ikke saksbehandlingstiden gå ned. 

Til tross for flere forsøk overfor Politidirektoratet siden høsten 2019 på å få en omforent oversikt over antall påtalejurister i politiet, har vi ennå ikke fått dette. Politiet opererer riktignok med et overordnet tall på ansatte i kategorien politi, jurist og sivile. Tallet for jurister har tilsynelatende lenge vært benyttet som en oversikt over antall ansatte i påtalemyndigheten, men dette viser seg ikke å være riktig, da tallet inneholder store mengder ansatte utenfor påtalemyndigheten sågar personer som ikke er jurister. Hva oversikten egentlig skal tjene til, har vi derfor ikke klart å få tydelig forklart av Politidirektoratet. Manglende oversikt over myndighetenes organ for kontroll med politiets maktbruk er i seg selv alarmerende. Tør virkelig justiskomitteen å la det være opp til politiet selv å ressurssette sin egen kontrollør uten at omverdenen gis tilfredsstillende innsikt i denne? Et minstemål av politisk kontroll med denne myndigheten må være et eget budsjett for påtalemyndigheten i politiet.

Påtalemyndigheten i politiet var svært fornøyde med å bli tildelt 39 millioner til 30 nye påtalestillinger sommeren 2020. Fra Politidirektoratet fikk vi opplyst i juni 2021, at det var ansatt netto 8 nye jurister. Resten av midlene (verdien av 22 stillinger) synes å være brukt til drift i de ulike politidistriktene. Det er dette vi ønsker å unngå for fremtiden, nemlig at de bevilgede midler de facto blir benyttet til andre utgifter enn det de var tiltenkt. Det er da forstemmende å se at politiet til sammenligning klarer å besette fire hundre politistillinger i løpet et par måneder, gitt til grenseoppdraget i forbindelse med covid, men synes å mangle vilje/evne til å ansette 30 påtalejurister på et helt år. 

PJ frykter at politiet trenger straffesaksrestanser til å skyve foran seg for å få tilført økte midler. Straffesaksrestanser er jo noe vi håper alle ønsker å bli kvitt, det bevilges jo blant annet særskilte penger og stillinger til nedarbeidelse av voldtektssaker, overgrep mot barn etc, men pengene synes ikke de facto brukes til å opprette og besette flere påtalestillinger. De synes å brukes til å saldere et underskudd i budsjettet forårsaket av andre kostnader. Påtalejuristene og mengder av gamle ubehandlede straffesaker synes å bli brukt i en politisk kamp for å få flere midler til politiet, hvor de bevilgede pengene i realiteten går til finansiere politibiler, uniformer, “kuler og krutt”, 2 per 1000 m.m.

2. Påtaleløft med 100 stilling til påtalemyndigheten i politiet
PJ mener det reelle behovet i politiet er på ca 100 nye påtalejurister i forhold til dagens tall. Etterkommer man dette ville det innebære langt under en promille av omdisponeringer i politiets budsjett som er på flere milliarder. Dette handler utelukkende om vilje til prioritering. 

Med en reell bemanningsøkning på ca nye 100 påtalejurister ville man ha klart å nedarbeide alle straffesakene som i dag ligger på vent hos påtalemyndigheten i politiet. Påtalejuristene ville da ikke hatt en opphopning av gamle saker det ikke er tid til å behandle. Strafferabatt på grunn av for lang liggetid hos påtalemyndigheten, ville blitt historie.

Det er god forebygging i rask straffeforfølgning av de personer som har begått kriminalitet. Først da får befolkningen virkelig se at kriminalitet ikke lønner seg.


3. Utredning av påtalemyndighetens organisering
Norge skiller seg fra resten av europa ved at PJ er ansatt i politiet. Vi mener at det er på høy tid med en utredning om organiseringen av påtalemyndigheten, om hvorvidt hele påtalemyndigheten bør samles under riksadvokaten.

Gjennom to store politireformer har påtalemyndighetens posisjon i politiet endret seg betydelig uten at deres organisering har vært gjenstand for noen form for vurdering. Vi antar at det var en utilsiktet konsekvens av de organisatoriske endringene som ellers er gjort i politiet. Dette har skapt store spenninger og utfordre påtalemyndighetens uavhengighet og utgjør mulige rettssikkerhetsmessige utfordringer som ikke har vært utredet. NOU 1988 nr 39 var sist gang en slik utredning ble gjennomført. Siden den gang har politiet gjennomgått en fullstendig endring gjennom reformen. Det er på høy tid å gjennomføre en ny utredning gitt utviklingen som har skjedd siden 1988.

Våre medlemmer har gjennom de siste årene gått fra å ha vært sterke forkjempere for en integrerte påtalemyndighet i politiet  til nå å anbefale et skille. Det er åpenbart for oss at påtalemyndighetens organisering må undergis en grundig offentlig utredning for å se på om dagens modell har livets rett eller ikke. Dette er også noe forhenværende politiske ledelse forpliktet seg til gjennom Meld. St. 29 (2019-2020) "Politimeldingen - et politi for fremtiden", der det under kapitel 3 om hovedprioriteringer fremgår at regjerning vil; "Utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet."

Spørsmålet er om sittende justiskomiteen tør å la være å adressere en så viktig problemstilling som potensielt utfordrer innbyggernes krav på rettssikkerhet i fht tvangsmiddelbruk mm.

De siste årenes satsing på rusfeltet har vært viktig, der det har vært en reell kapasitetsøkning i langtids døgnbehandling i ideell sektor, og en opptrappingsplan for rusfeltet som har styrket tjenestetilbudet i kommunene med flere årsverk. Dette er viktig fordi kommunene og spesialisthelsetjenesten spiller en viktig rolle når det kommer til behandling, oppfølging og tilbakeføring av personer med rusutfordringer som er straffedømt.

Det er synd at Stortinget ikke greide å vedta rusreformen, og at vi kunne flytte samfunnets ansvar for reaksjoner i mindre alvorlige narkotikasaker fra justis- til helsesektoren.

 Regjeringen har uttalt at de er åpne for mindre justeringer på enkelte områder der straffenivået oppleves som urimelig. Samtidig vektlegger de Riksadvokatens brev om at dagens påtalepraksis i stor grad følger Stortingets anmodning om henleggelse etter allmenne hensyn, og videre at den pågående undersøkelsen av tvangsbruk i mindre narkotikasaker kan gi grunnlag for å gi ulike direktiver om behandlingen av narkotikasaker.

Uansett så er det allment akseptert at norsk straffegjennomføring skal være rehabiliterende. Samtidig som Stortinget ikke er modent for å gå vekk fra kriminalisering av rusbrukere og gå fra justis til helse, så må det mer helse inn i justis.

Per i dag er bøtestraff det mest brukte virkemiddelet i narkotikasaker. I 2017 var det for eksempel 11 tilfeller med fengselsstraff for brudd på legemiddelloven av mer enn 6000 saker. Det var tenkt at etter rusreformen så ville ikke lenger bruk- og besittelsessaker straffeforfølges, men det vil fortsatt være mange straffesaker der narkotikaovertredelser er involvert. I 2012 utgjorde dette 29% av sakene som førte til fengsling, mens i 2016 utgjorde dette en fjerdedel av alle sakene.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (2014) hadde halvparten av innsatte rusbruksutfordringer. Ifølge Anne Bukten ved Senter for rus- og avhengighetsforskning har så mange som 45% av innsatte behandlingsbehov for sin rusavhengighet. Personer som er dømt for narkotikaovertredelser har høyere tilbakefallsfare sammenlignet med andre kategorier straffedømte, 85% vs. 20%. Overdosedødsfall er den vanligste dødsårsaken (85%) etter løslatelse.

Mellom 2007 og 2012 ble det etablert 13 rusmestringsenheter. I tillegg har det blitt etablert 3 nye stifinnerenheter i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.

I en studie av tre rusmestringsenheter fra 2014 fant man at rusmestringsenhetene bidro til en «oppmykning» av fengselshverdagen. Deltakerne opplevde at de ble hørt og sett. En annen studie fra 2015 fant flere positive forhold ved en rusmestringsenhet i høysikkerhetsfengslet «Kollen», som gode materielle forhold, tillitsfulle relasjoner med de ansatte og tilgjengelighet av hjelp med praktiske utfordringer i forbindelse med løslatelse. Samtidig fremstod formålet (behandling og rehabilitering) som uklart for deltakerne. Narkotikakontrollen på disse enhetene er omfattende. De fleste innsatte og ansatte opplever at det bør være en viss form for kontroll, men samtidig kan kontroll bidra til å undergrave det rehabiliterende formålet med rustiltak i fengsel – man risikerer å produsere mistillit fremfor tillit.

Rusmestringstilbudet er uansett et marginalt tiltak. Mens det var 447 søkere til disse plassene i 2018, fikk 227 av disse plass. Stifinneravdelingene på Oslo og Bredtveit som har til sammen 25 plasser, hadde 92 søkere i 2018. Kun 51 personer fikk plass. De tre nye stifinnerenhetene (Indre Østfold, avdeling Eidsberg, Trondheim og Bjørgvin) hadde 218 søkere hvorav 121 fikk plass i 2018.

Beregnet ut ifra de 134 plassene i 2019, utgjør denne typen plasser om lag 3 % av det totale antallet fengselsplasser på 4164. Tar vi utgangspunkt i ovenfor nevnte tall der 45 % av innsatte i norske fengsler har behandlingstrengende rusproblem, så vil ca. 1600 fanger til enhver tid være i rusmestringsenhetenes målgruppe. Kapasiteten på 134 plasser vil da si at man har et tilbud til om lag 8 % av målgruppen. De innsattes utfordringer knyttet til rusproblematikk løses dermed i svært liten grad gjennom dagens rusmestringsenheter og stifinnerenheter.

Prøveprosjektet med avrusning i Bjørgvin fengsel skal evalueres og resultatene vil vise om dette skal utvides. Det håper vi at det vil.

Det har vært en betydelig nedgang i antall personer som soner i institusjon etter straffegjennomføringslovens §12. I 2017 omfattet ordningen 650 personer, i 2017 var antallet halvert til 329 personer. Nedgangen skyldes trolig veksten i antall dommer til narkotikaprogram med domstolskontroll (ND).

Samtidig som ND har sammenlignbart resultat som gjennomsnittlig resultat fra annen type rusbehandling, har ND positive effekter på integrering av tjenester. En utfordring vi ser er at egnethet for ND er en omfattende prosess som har som hensikt å selektere personer som har gode forutsetninger for å lykkes med endring og å oppnå et funksjonsnivå som gjør tilbakeføring til samfunnet mulig.

Oppsummert kan vi si at behandlingstilbudet til straffedømte rusavhengige er så underprioritert at vi anser dette som et menneskerettsproblem for en ikke ubetydelig stor gruppe som ikke har forutsetninger for å oppnå god fysisk og psykisk helse. Samtidig som vi ikke fikk gjennomført en sårt tiltrengt rusreform, vil det være et viktig skritt i retning av en mer sosial ruspolitikk der sårbare mennesker systematisk forskjellsbehandles og begrenses i samfunnsdeltakelsen, om justiskomiteen prioriterer helsesituasjonen til personer med rus- og psykisk helseutfordringer som ikke får det rehabiliterende tilbudet de skal ha, og som de har rett til, i norsk kriminalomsorg.

I regjeringens forslag til endring i statsbudsjettet er det lagt opp til en økning av rettshjelpssatsen (salærsatsen) på to prosent. Regjeringen kaller endringen en «prisjustering» – en endring på to prosent er derimot lavere enn inflasjonen inneværende år, og forslaget vil nok en gang innebære en svekkelse av rettshjelpssatsen i forhold til det generelle prisnivået. Siden 2016 har satsen sett en realnedgang på 5 prosent, selv med denne foreslåtte økningen.

Det er samtidig lite relevant å sammenligne rettshjelpssatsen med inflasjonen alene. De siste 20 årene sett under ett har satsen økt omtrent i takt med inflasjonen, mens kostnadene ved å drive advokatvirksomhet har økt dobbelt så mye. Dette har ført til en situasjon hvor det er stadig mer krevende å levere advokattjenester av god kvalitet til de mest sårbare klientene. Den foreslåtte økningen er en forbedring fra den forrige regjeringens forslag, som innebar å ikke regulere satsen i det hele tatt, men nok et år med underregulering av satsen er likefullt en uholdbar situasjon.

Advokatforeningens medlemmer har derfor sett seg nødt til å gå til streik. Medlemmene vil ikke påta seg forsvareroppdrag for høyesterett frem til satsen justeres til et tilfredsstillende nivå og Advokatforeningen får en avtale om reell forhandlingsrett i forbindelse med fastsettelse av rettshjelpssatsen. I tillegg ber vi om at kuttet i fraværsgodtgjørelsen fra 2017 reverseres.

Advokatforeningen ber komiteen om å:

• Be regjeringen legge til rette for reelle forhandlinger om fastsettelsen av rettshjelpssatsen og stykkprissatsen.
• Gjenopprette fraværsgodtgjørelsen til full sats på post 470 og 466.
• Øke salærsatsen til 1200 kroner for 2022 med mål om å nå bærekraftig sats i løpet av inneværende regjeringsperiode.

Bakgrunn

Rettshjelpssatsen er den timesatsen som gis til advokater som tar oppdrag for klienter i straffesaker og rettshjelpssaker. Klientene i disse sakene er ofte blant samfunnets svakeste, og deres motpart er som regel det offentlige eller private som betaler egen advokat. Både det offentlige og private klienter betaler sine advokater et langt høyere salær enn rettshjelpssatsen. Regjeringsadvokaten har en estimert timespris på 1580 kroner, advokater innleid for å representere det offentlige tar en timespris på i overkant av 1600 kroner, og private klienter betaler i snitt over 1700 kroner timen til sin advokat.

Advokater som jobber mye på rettshjelpssatsen tjener langt bedre på sine øvrge klienter, enn på rettshjelpsklientene. Advokater med over 75% omsetning på rettshjelpssats får i snitt nesten 1600 kroner timen fra andre private klienter. Satt opp mot en salærsats på 1085 kroner, er det ikke overraskende at flertallet av advokater ønsker å ta færre saker på rettshjelpssatsen enn de gjør i dag. Advokater som jobber mye på rettshjelpssatsen er i snitt langt mindre erfarne enn advokater som tar færre slike oppdrag. Dette er en situasjon som går på rettsikkerheten løs, og den gjelder noen av samfunnets mest sårbare grupper.

Videre begrenses tidsbruken i den enkelte sak av stykkprisforskriften, noe som innebærer at advokater ofte må jobbe flere timer gratis for å gi forsvarlig bistand til sine klienter. Stykkprissatsen er det antall timer en advokat får betalt for, uavhengig av hvor mange timer advokaten faktisk arbeider med en sak. Stykkprisene var opprinnelig ment å ligge på et gjennomsnitt av det antall timer man trenger på en sak, men ligger i dag gjennomgående under det antall timer en sak krever.

Etter halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen i 2017 får også advokatene bare halv rettshjelpssats for reisetid i forbindelse med sine oppdrag. Dette har gjort det enda mindre attraktivt å ta saker på rettshjelpssatsen, særlig i distriktene. Departementets egne evaluering av kuttet, som ble utført av Vista Analyse[1] i fjor, viser også med tydelighet at kuttet i fraværsgodtgjørelsen ikke har hatt de ventede positive effektene, men tvert imot har den hatt flere negative effekter.

Summen av en rettshjelpssats som stadig sakker akterut, en halvert reisegodtgjørelse, og lave stykkpriser, har gjort det tydelig for Advokatforeningens medlemmer at rettsikkerheten for de klientene det gjelder ikke lenger kan sies å være tilfredsstillende. Regjeringen kan ikke belage seg på veldedighet fra advokatene for å dekke rettshjelpsbehovet til så store grupper, og må sørge for at Advokatforeningens krav blir møtt.

Grunnen til at vi retter aksjonen mot Høyesterett, er at dette i minst mulig grad vil ha negative virkning for våre klienter. Vi beklager ulempene aksjonen midlertidig vil medføre, både for Høyesterett og for tiltalte i straffesaker som rammes, men vi mener at ulempen i stor grad vil veies opp av behovet for å sette rettssikkerhetsmangler på dagsorden, noe som kan endre rammebetingelsene og til sist komme publikum til gode.

[1] Vista Analyse – Rapport 2020/04 «Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær»

Høringsinnspill fra Rettssenteret til statsbudsjettet 2022 (Prop. 1 S (2021-2022) (JD)

Justisdepartementets budsjett, kapittel 470, post 72 (Driftsutgifter og Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak)

Fremmet av Cathrine Moksness, daglig leder for Rettssenteret.

Innledning.

Rettssenteret er en uavhengig og livssynsnøytral stiftelse som startet opp i 2021. Det langsiktige målet er å etablere og utvikle et rettshjelptilbud til alle utsatte og sårbare i samtlige kommuner. En førstelinjetjeneste for det rettssøkende publikum. Senteret vil i første omgang gi rettshjelp til barn og unge opp til fylte 25 år i samtlige bydeler i Oslo. Frem til nå har 61 frivillige tatt imot 530 klienthenvendelser. Det er nedlagt 1/4 årsverk i frivillig rettshjelpsarbeid i en periode på 1o uker. Frivillig innsats på organisasjon- og administrasjon er ikke regnet med. Rettssenteret har to faste ansatte jurister.

Justisdepartementet ved Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) har støttet Rettssenteret med kr 2.500.000 for 2021. Vi ber om at støtten videreføres og økes i 2022. For å kunne hjelpe flere, trenger Rettssenteret flere faste ansatte. Vi ønsker å yte rettshjelp i alle 15 bydelene i Oslo, utvikle en landsdekkende og digital førstelinje, samt starte arbeidet med å bygge ut tilbudet med lokale rettsentre. Se Rettssenterets søknad om deputasjon for Justiskomiteen av 02.1.21 og søknad til SRF for 2022. I tillegg til støtten fra SRF, har senteret fått økonomisk støtte fra private på kr 950.000 og gratis lokaler fra Norges Juristforbund. Styret har profesjonelle medlemmer som ikke hever honorar.

Det udekkede rettshjelpsbehovet.

Utredningen fra Rettshjelpsutvalget NOU 2020:05 Likhet for loven, som nå er til behandling i Justisdepartementet, viser at det er et stort udekket rettshjelpsbehov. For å dekke deler av dette foreslo flertallet en videreføring av gjeldende advokatbaserte modell og en vesentlig økning av bevilgningene (22%). Jeg tok dissens i utvalget og foreslo en utviklingsmodell med offentlig drevne rettssentre som vil kunne sikre god tilgang av rettshjelp til det rettssøkende publikum ved en førstelinje i alle kommuner, og lik kvalitet uavhengig av hvor hjelpen ytes. Dissensen fremgår av utredningens kap 18 og er utdypet i særuttalelsen, se https://cathrinemoksness.blogspot.com 

 Rettshjelp med god kvalitet kjennetegnes bl.a. ved at den gis nær der klientene bor, at ingen blir avvist, at de føler at terskelen for å få hjelp er lav, at de møter forståelse, at virksomheten er oppsøkende fordi det er eneste måten å nå klientene på, at den juridiskfaglige kvaliteten er sikret og at en prøver å holde konflikter på et lavest mulig nivå.

 Rettsenteret har et kvalitetssystem som er under kontinuerlig utvikling basert på erfaringer fra å utvikle og lede rettshjelpsorganisasjoner.  Systemet bygger på et sett av kvalitetskrav og beskriver metoder for å fylle kravene.

Barn og unges rettssikkerhet.

Barneombudet har gjentatte ganger pekt på barns og unges sårbarhet og manglende rettssikkerhet . Rettssenteret ønsker å bedre rettssikkerheten ved å yte gratis rettshjelp til barn og unge opp til fylte 25 år der de bor. For å nå fram til dem som kommer fra innvandrerfamilier har vi knyttet til oss frivillige som til sammen snakker mer enn 10 språk. Livssynsnøytralitet og språk kan være avgjørende for å nå fram til alle barn og unge. Modellen bygger på oppsøkende virksomhet, at vi er der klientene er og har samarbeid med lokale aktører som skoler, idrett, klubber mfl.

Private eller offentlige rettssentre

I dissensen foreslo jeg at rettssentrene skal driftes av det offentlige. Dette vil ta tid å etablere, og for å komme i gang tok jeg initiativet til stiftelsen Rettssenteret som nå er i drift. Dette gir muligheter til å teste ut en utviklingsmodell. Virksomheten til stiftelsen Rettssenteret kan når som helst, helt eller delvis overtas av det offentlige.

Frivillighet.

Rettssenteret har knyttet til seg frivillige, bl.a. jusstudenter, advokater og jurister. Dette er personer som samlet sett har stor og bred kompetanse  og deres innsats bidrar til å holde kostnadene nede. De frivillige deltar i arbeidsgrupper, yter rettshjelp og bidrar på andre måter. Det et er mange som ønsker å bidra som frivillige. I tillegg er det en rekke virksomheter som ønsker å sponse det frivillige arbeidet.

Spredning til resten av landet. Flere rettssentre.

Det bør etableres rettssentre på sentrale steder i landet der en har god tilgang på juridisk kompetanse for å sikre geografisk spredning og kvaliteten på tjenestene. For å nå bredt ut må de lokale rettssentrene ha stedlige representanter i samtlige kommuner.

Kostnadseffektivitet.

For å kunne tilby kvalifisert rettshjelp der folk bor, samtidig som kravene til kvalitet ivaretas, må kostnadene holdes nede. Dette oppnås gjennom et sett av virkemidler bl.a. ved å ta i bruk ny teknologi som f.eks. digitale- og webbaserte løsninger. Det må også etableres samarbeid med kommunene. Deres rolle vil være å legge forholdene til rette for saksmottak. Saksmottakene gjennomføres av folk som har fått spesiell opplæring av Rettssenteret. Deres oppgave er å ha det første møtet med klienten og sortere ut hvilke juridiske problemer klienten har. Deretter gjennomføres et nytt møte der en har telefon- eller videokonferanse med Rettssenteret. Saken følges så videre opp på den måten en blir enige om. De lokale representantene vil også kunne drive oppsøkende tjeneste.

Samarbeidspartnere.

Klientene vil kunne ha mange og sammensatte problemer. Dette vil kunne kreve samarbeid på lokalt nivå, f.eks. mellom kommunene, hjelpeorganisasjoner og Rettssenteret. Det er også viktig å samarbeide med andre juridiske miljøer, herunder advokater, som kan ta saker til retten. Rettssenteret har allerede etablert samarbeid med advokater.

Informasjon og forskning.

Beslutninger om dimensjoneringen og innretningen av rettshjelp har lite nyere forskningsgrunnlag, men en bør viderutvikle erfaringene fra førstelinjeprosjektet. Rettssenteret bør utvikles i samarbeid med forskere etter en modell der en tester ut ulike ordninger, evaluerer, endrer og fortsetter uttestingen. Dette bør være en kontinuerlig prosess fordi det sikrer at rettshjelpen er treffsikker og kostnadseffektiv i forhold til politiske og samfunnsmessige målsettinger.

Potensialet.

Rettssentermodellen vil kunne sikre at en i samtlige kommuner har tilgang på kvalifisert rettshjelp, herunder oppsøkende tjenester. Vi har som mål å starte arbeidet med spredning av virksomheten i løpet av neste år, samtidig som vi skal videreføre og utvide rettshjelpstilbudet til barn og unge i samtlige av bydelene i Oslo.

Modellen kan testes og bygges ut gradvis gjennom stiftelsen Rettssenteret. Viser den seg å oppfylle forventningene vil det offentlige på sikt kunne overta senteret dersom det ønskes.

Vår hjemmeside rettssenteret.no  og daglig leders blogg cathrinemoksness.blogspot.com gir mer informasjon om Rettssenteret og utvikling av rettssentere:

• Om det nyetablerte Rettsenteret i Oslo
• Kommentarer til Rettshjelpsutvalgets utredning
• Særtrykk av dissens i Rettshjelpsutvalget
• Særuttalelsen i forbindelse med dissens med begrunnede forslag til rettssentere
• Sammendrag av særuttalelsen

Finans Norge ber Stortingets justiskomité om å prioritere følgende i sin behandling av statsbudsjettet for 2022:

• Styrke innsatsen mot hvitvasking og andre former for økonomisk kriminalitet
• Legge til rette for bedre offentlig-privat samarbeid på hvitvaskingsområdet
• Anmode regjeringen om å etablere en samarbeidsarena mellom myndighetene og næringslivet for å styrke arbeidet med cybersikkerhet
• Anmode regjeringen om å utrede ansvarsforhold for misbruk av all eID og e-signatur.

Innsatsen mot hvitvasking må styrkes
Finansnæringen anerkjenner sin rolle og sitt samfunnsansvar i arbeidet med å beskytte det finansielle og økonomiske systemet mot å bli utnyttet som ledd i hvitvasking og terrorfinansiering. Næringen legger ned store ressurser i tiltak for å etterleve lovpålagte plikter. Det vil vi fortsette med. Vi deler fullt ut målsettingen om at kriminalitet ikke skal lønne seg.

Finans Norge merker seg med tilfredshet at Regjeringen i Hurdalsplattformen vil styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking. Det er vårt håp og forventning at regjeringens varslede styrking av Økokrim i regjeringsplattformen vil innebære en styrking av kapasiteten ved Enheten for Finansiell Etterretning i Økokrim for å få en bedre effekt ut av blant annet finansforetaks meldinger etter hvitvaskingsloven om mistenkelige forhold. Det ble oversendt ca. 9.000 meldinger om mistenkelige forhold fra banker og forsikringsselskaper i 2020. Dette er imidlertid ikke reflektert i forslag til statsbudsjett eller regjeringens tilleggsproposisjon. Finans Norge ber derfor justiskomiteen om å påse at Politiet sikres nødvendige ressurser til å bekjempe hvitvasking og andre former for økonomisk kriminalitet.

For å bedre effektiviteten er ikke kun en styrking av Økokrim isolert tilstrekkelig. Den vesentligste del av straffesakene håndteres av de lokale politikamrene. Hvis ikke de også samtidig styrkes vil effekten være begrenset. Vi anser at straffesaker er svært viktige i et forbyggende øyemed – gjennom sin avskrekkende effekt. Straffesakssporet krever ofte store ressurser. Finans Norge understreker at vi grunnleggende har gode relasjoner både til Økokrim og øvrig politi, men de samlede ressursene fremstår som utilstrekkelige.

Dagens inndragningstall i forbindelse med straffesaker er svært beskjedne. En ordning som gjør det mulig også å inndra verdier som stammer fra straffbare handlinger etter sivilrettslige regler vil kunne bli et svært godt verktøy i kampen mot denne kriminalitet og Finans Norge støtter her Regjeringens forslag. Vi håper dette kan realiseres raskt.

Finans Norge ber justiskomiteen om å anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag knyttet til sivilrettslig inndragning av verdier fra kriminell virksomhet.

Finans Norge ønsker en målrettet satsing når det gjelder hvordan vi best kan etterleve regler – og dermed bedre forebygge og avdekke hvitvasking - i håndteringen av kryptoverdier. Dette er et relativt nytt område som krever spesialisert kompetanse og hvor et samarbeid mellom offentlig og privat sektor fremstår som nødvendig.

Finans Norge ber justiskomiteen om å anmode Regjeringen om å klargjøre hvordan bankene best kan håndtere veksling av kryptovaluta innenfor eksisterende hvitvaskingsregelverk

Det er rom for å forbedre effektiviteten i anti-hvitvaskingsregimet, både globalt og nasjonalt. Finans Norges medlemsforetak har nå iverksatt og finansierer det offentlig-private samarbeidet OPS AT (Offentlig Privat Samarbeid Anti-hvitvasking og Terrorfinansiering). Flere offentlige etater har sluttet seg til dette samarbeidet som er forankret i det såkalte DSOP-samarbeidet (Digitalt Samarbeid Offentlig Privat) Dette tiltaket understreker både behov og vilje til samarbeid. Finans Norge mener at det offentlige burde hatt en tydeligere og mer forpliktende rolle i et slikt samarbeid, både når det gjelder klargjøring av ansvar og tilførsel av ressurser. En særskilt utfordring i dette arbeidet er grensene for deling av informasjon. Finans Norge mener det bør utredes om rammene for deling av informasjon mellom relevante offentlige etater og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven kan utvides.

Et styrket Offentlig-Privat samarbeid er etter vår oppfatning helt nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende effekt av det nasjonale arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Finans Norge ber justiskomiteen om å legge til rette for nødvendig offentlig-privat samarbeid på hvitvaskingsområdet og anmode regjeringen om å vurdere utvidelse av rammene for informasjonsdeling.

Cybersikkerhet
Finans Norge vil også peke på utfordringen fra cyberkriminalitet. Begrepet favner vidt og rommer både enklere kriminelle handlinger og avanserte digitale angrep som kan ha store konsekvenser. Det ligger sakens natur at denne kriminaliteten kan ramme daglige operasjoner i finansnæringen, men de kan også innebære angrep på samfunnskritisk infrastruktur. Finans Norge ønsker å være en konstruktiv dialog- og diskusjonspartner og bidra i arbeidet med styrke samfunnets motstandskraft mot denne samfunnsskadelige kriminaliteten.

I Samfunnsikkerhetsmeldingen legges det opp til at myndighetene vil etablere, vedlikeholde og analysere et tverrsektorielt trusselbilde på strategisk nivå. Utfordringene gjør seg imidlertid gjeldende på operasjonelt/taktisk nivå, der vi finner de ulike virksomhetene, både i offentlig og privat sektor. Vi mener dette handler om mer enn å dele mer og bedre, men sammen med næringsliv og virksomheter legge til rette for at man kan forstå, beslutte og aktivt forsvare oss mot alle typer trusler. For at dette skal skje må det etableres en samarbeidsarena hvor næringslivet inviteres til å delta i diskusjonen om hvordan samarbeidet kan styrkes og utvikles slik at næringslivets potensiale og kapasiteter utnyttes og gjensidig tillit bygges. Næringslivets Sikkerhetsråd, som er stiftet av NHO, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Hovedorganisasjonen Virke, Finans Norge, Norges Rederiforbund og Den Norske Krigsforsikring for Skib, vil være det naturlige kontaktpunkt for næringslivet. Det er viktig at Norge og norsk næringsliv kan være en del av det pågående sikkerhetsnettet som bygges mot cyberangrep i Europa.

Finans Norge ber komiteen om å anmode regjeringen om å etablere en samarbeidsarena mellom det offentlige og næringslivet der totalforsvaret, cybersikkerhet og sammensatte trusler drøftes for å sikre at det offentlige og næringslivets potensiale og kapasiteter utnyttes bedre, og gjensidig tillit bygges. 

Misbruk av elektronisk identitet
I ny finansavtalelov har bankene fått større økonomisk ansvar for misbruk av elektroniske signatur. Bankene har iverksatt til tak som både skal forebygge og avdekke slikt misbruk. Vi ser imidlertid at også offentlige portaler både er misbrukt i svindeløyemed, og at portalene også kan være eksponert for mer alvorlig økonomisk kriminalitet. Finans Norge mener derfor det nå er tid for å utrede ansvar for misbruk av all eID og e-signatur (ikke bare BankID), for alle avtaler (ikke bare finansavtaler) og for alle brukersteder (ikke bare bank), og oppfordrer komiteen til å anmode regjeringen om å foreta en slik utredning.

ROSA opererer den nasjonale hjelpetelefonen mot menneskehandel. I den forrige regjeringens budsjettforslag for 2022 mistet ROSA status som permanent tiltak, og gikk en usikker fremtid i møte. Tilleggsproposisjonen til budsjettet, fremlagt 8. november, reverserer heldigvis dette forslaget. Men situasjonen for menneskehandelsutsatte er fremdeles svært usikker, og rettighetene deres under press. ROSA mener det trengs en ny, menneskerettslig tilnærming til arbeidet mot menneskehandel i Norge og nye tiltak målrettet mot de utsattes behov, og anbefaler derfor at:

• Hjelpetelefonen opprettholdes som et permanent tiltak med øremerkede midler til drift.
• Det tilføres økte ressurser til kvalifiserende og arbeidsrettede tiltak, koordinering av helsehjelp og psykososiale tiltak, arbeid for utsatte som soner fengselsstraff og informasjonstiltak for å øke bevissthet om menneskehandel og hjelpetelefonen.
• Bistandssystemet sentreres rundt en uavhengig instans som realiserer de utsattes rett på beskyttelse og bistand og sikrer at bistanden er i tråd med menneskerettighetene.

Bakgrunn

I 2015 anmodet Stortinget regjeringen om å «styrke ROSA og vurdere å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet for tiltaket». Forslaget ble enstemmig vedtatt. Først i 2020 fulgte regjeringen opp, og uttalte da: «ROSA er blitt eit permanent tiltak for ofre for menneskehandel. Dei siste åra har løyvingane til ROSA auka jamleg, slik at det i dag er eit fullgodt tilbod til ofra». Utover tilførsel av en ekstra stilling i 2016, da ROSA fikk utvidet mandat for hjelpetelefonen til å dekke alle utnyttelsesformer, har ikke ROSA blitt styrket. I dag er kapasiteten i ROSA presset, med et høyt antall brukere, økning i antall henvendelser og en uformalisert rolle som nasjonalt kompetansesenter.

Så foreslo den forrige regjeringen at ROSAs øremerkede midler til drift av hjelpetelefonen skulle overføres til en åpen tilskuddsordning, som også reduseres med to millioner. Et enstemmig stortingsvedtak, ment å sikre forutsigbarhet og styrke bistanden, ble tilsidesatt etter kort tid, uten begrunnelse og uten at ROSA ble informert. Selv om tilleggsproposisjonen gjeninnfører øremerkingen av midler, skal bevilgningene over tilskuddsordningen fremdeles reduseres. Men kapasitet til å tenke langsiktig, møte endrede bistandsbehov og utvikle helhetlige tiltak som kan gi reelle alternativer til utnyttelse forutsetter forutsigbarhet og ressurser – ikke reduserte tilskudd og tvil om ROSAs status.

Samtidig har Norge fått skarp kritikk for høy henleggelsesrate og utilstrekkelig bistand. Sakene har blitt mer komplekse og menneskehandelen mer variert. Pandemien har også økt risikoen for utnyttelse. ROSA er særlig bekymret for kvinner utnyttet til prostitusjon. Vi ser at de oftere utsettes for grov vold, og at de ikke får hjelpen de trenger. For i Norge avhenger bistanden av straffesaken: Når de fleste sakene henlegges mister de utsatte rett til hjelp, og veien kan være kort til nye utnyttelsessituasjoner. FNs spesialrapportør har slått fast at et slikt system er i strid med en menneskerettslig tilnærming. Den pågående utredningen av menneskehandelsfeltet, ledet av Politidirektoratet, har så langt hatt lite fokus på de utsatte. I tiden fremover må deres situasjon og rettigheter settes i sentrum.

Om ROSA

ROSA – rehabilitering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse – driftes av Krisesentersekretariatet og har operert den døgnåpne, nasjonale hjelpetelefonen mot menneskehandel siden 2005. Kjernevirksomheten omfatter drift av hjelpelinjen, identifisering av mulig menneskehandel, samt koordinering av bistand og oppfølging av utsatte over hele landet. Videre driver ROSA utstrakt informasjonsarbeid gjennom bl.a. foredrag og årlige seminarer, og jobber for å sikre rettigheter og verdig bistand til de utsatte. 

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er en stor beredskapsaktør med 3500 beredskapsfrivillige, 330 lokalforeninger engasjert i omsorgsberedskap over hele landet, og omsorgsberedskapsgrupper i 150 kommuner. I tillegg driver N.K.S. arbeid på voldsfeltet og jobber med voldsutsatte kvinner som har vært på krisesenter. N.K.S. har følgende innspill til statsbudsjettet:

•  Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten må oppdateres for å sikre gode redningsforløp (Kap. 455, post 71)
• Tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten må økes (Kap. 455, post 71)
• Øremerking av midler til mentorordning for voldsutsatte (Kap. 440, post 70)

Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten må oppdateres og tilskuddet må økes (Kap. 455, post 71)

Frivillige organisasjoners innsats innen redning og beredskap er fremhevet i, blant annet, Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Samfunnssikkerhetsfeltet er kjennetegnet av samarbeid mellom både offentlige aktører, private og frivillige organisasjoner. Frivilliges innsats har vist seg spesielt viktig. Sanitetskvinnene har bidratt i situasjoner med ekstremvær, skogbranner og leteaksjoner og løst over tusen oppdrag i koronatiden. Over 150 000 timer er brukt på koronavaksinering alene. Koronakommisjonen peker også på de mange svakheter i samfunnsberedskapen som er avdekket under pandemien.

N.K.S. har 3500 beredskapsfrivillige som kan bidra landet over, og vi har forpliktende samarbeidsavtaler med DSB, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og vi samarbeider med 150 kommuner. N.K.S. mottar ingen statsstøtte. Alle kostander knyttet til opplæring, materiell, samlinger og lignende finansieres i dag fra inntekter fra basarer, loppemarked og eksterne tilskudd. Ressurser går med til å skaffe penger som kunne vært bedre brukt til bedre lokal beredskap og utholdenhet i kriser.

I dag bevilges midlene til frivillige beredskapsorganisasjoner over post 71 til organisasjoner som er aktive søk- og redningsorganisasjoner. I tildelingskriteriene for tilskudd står det at søkerorganisasjoner må være aktive i redningsarbeidet. N.K.S. mener det legges til grunn en snever og utdatert tolkning om hva som regnes som en redningsaksjon. Her må vi tenke et redningsforløp, og at alle som bidrar inn i et effektivt redningsforløp bør omfattes av ordningen. N.K.S. sitt omfattende beredskapsarbeid faller utenfor tildelingskriteriene til tross for aktiv beredskapsinnsats i nesten halvparten av landets kommuner.

• N.K.S. ber om at tildelingskriteriene for tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten oppdateres i tråd med en hvordan beredskapen faktisk organiseres i 2021 slik at organisasjoner som bidrar inn i redningsforløp også tilgodeses med midler.
• N.K.S. ber om at tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten økes (Kap. 455, post 71)

Hjelpetiltak til voldsutsatte kvinner (Kap. 440, post 70 tilskudd) 

Dessverre ser vi at mange kvinner som forsøker å bryte med en voldelig partner ender med å flytte tilbake til overgriper. Årsakene til dette er komplekse og mange opplever å være i en særskilt sårbar fase etter brudd hvor de beskriver mangel på eget nettverk som en særlig sårbarhetsfaktor. I 2016 opprettet N.K.S. mentorordningen Ressursvenn, hvor voldsutsatte kvinner kobles til en frivillig etter opphold på krisesenter. Ordningen, som startet i Oslo, er nå blitt nasjonal og tilbys mange steder i landet. Vi ønsker videre å kunne tilby Ressursvenn til enda flere og etablere en forutsigbar tjeneste til voldsutsatte personer. For å sørge for at mentorordningen skal bli permanent, forutsigbar og enda bredere tilgjengelig ber vi om øremerkede midler til drift av denne ordningen.  I statsbudsjettet bemerkes at dersom man skal få slutt på vold i nære relasjoner, krever det en nær kobling mellom politiets vernetiltak, praktisk bistand og psykososial oppfølging. For voldsutsatte er mentorordningen Ressursvenn en ordning som vil være aktuell, hvor de voldsutsatte blir koblet med en frivillig for en periode på inntil ett år og kan bistå med både praktisk og sosial støtte etter brudd med overgriper.  

• N.K.S. ber om øremerket tilskudd for vår mentorordning for voldsutsatte med 2 millioner kroner. 

N.K.S. bemerker også at det i statsbudsjettet viser til at beredskapen for å ivareta voldsutsatte er mangelfull, dette med bakgrunn i erfaringene fra koronapandemien. Vi er fornøyde med at det videre vises til at det skal utvikles beredskap- og kontinuitetsplaner for å sørge for hjelpetilbudet for voldsutsatte i ulike typer kriser.  

Med vennlig hilsen, 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Grete Herlofson, Generalsekretær 

May Britt Buhaug, Seniorrådgiver beredskap 

Norsk Folkehjelp ønsker å rette oppmerksomheten til tre områder tilhørende komiteens ansvar; Frivillig beredskap, familiegjenforening og rettshjelp.

Frivillighet og beredskap 
Gjennom en rekke år har Norsk Folkehjelp og andre frivillige redningsorganisasjoner sammen med FORF meldt en rekke behov knyttet til finansiering og samvirke til storting og regjering, så langt uten hell.   

Vi vet at dere er godt kjent med den viktige rollen frivillig redningstjeneste spiller i den norske beredskapen, og håper at dere også finner plass til å styrke denne i budsjettet for 2022, i tråd med de gode merknadene som ble lagt inn fra både Sp og Ap under behandling av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, vårsesjonen 2021.

Grunnstøtten til de frivillige organisasjonene bør økes.  
Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap. Kap. 455 

Norsk Folkehjelp ønsker en økning på 53 millioner i den økonomiske støtten over justisbudsjettet til de frivillige beredskapsorganisasjonene. Samlet trenger frivillige beredskapsorganisasjoner en kraftig styrkning av støtten for å løse driftsoppgaver, rekruttere mannskaper, tette hull i beredskapen og utvikle redningstjenesten. Antall oppdrag for de frivillige beredskapsorganisasjonene øker hvert år. Norsk Folkehjelp mener at økt rammetilskudd er viktig for å sikre forutsigbare rammer og nødvendig utvikling for de frivillige i redningstjenesten. 

Norsk Folkehjelp ønsker

• En økning på 53 millioner i den økonomiske grunnstøtten til frivillige beredskapsorganisasjoner

Sikre gratis tilgang til nødnett for frivillige beredskapsorganisasjoner 
Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap. kap. 455 

Norsk Folkehjelp ønsker en 5 millioner øremerket økning for å sikre nødnett til alle våre brukere, slik at ressursene kan prate sammen under redningsoppdrag. 5 millioner gir 1000 nye terminaler. Nødnett er helt avgjørende for god og effektiv samhandling mellom de mange samarbeidspartnerne i redningstjenesten (politi, helse og de frivillige). De frivillige i redningstjenesten melder om kritisk mangel på terminaler, samtidig som de opplever økning i antall redningsoppdrag, og at oppdragene krever høyere tempo og bedre koordinering enn for bare får år siden. 

Norsk Folkehjelp ønsker at

• 5 millioner nkr øremerkes tilgang til nødnett for frivillige beredskapsorganisasjoner

Rettshjelp for alle
Norsk Folkehjelp i samarbeid med Antirasistisk senter, Skeiv Verden og Norges Handikapforbund etablert et lavterskel rettshjelptiltak med navn «Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken – DiMe», som tilbyr gratis rettshjelp og megling i rasisme- og diskrimineringssaker. Et viktig satsingsområde for Norsk Folkehjelp i Norge er det antirasistiske arbeidet, en tematikk flere av våre over 100 lokallag har i aktivitetsporteføljen sin. Vi ønsker å dele innspill på områder som er sentrale for vårt arbeid.

Kap. 470 post 01 og Kap. 470 post 72 (Fri rettshjelp og Tilskuddsordninga for spesielle rettshjelpstiltak)

Sett i lys av at samfunnet kontinuerlig er i endring og at presserende behov hos befolkningen kommer til overflaten, ser Norsk Folkehjelp svært positivt på en tilskuddsordning som åpner opp for at nye innovative rettshjelptiltak kan etableres og imøtekomme samfunnsutviklingen. Vi er derfor skuffet over  det foreslåtte kuttet på 3,3 millioner i post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak.

Så lenge det er rettsområder som er udekket, og det er praktisk avstand mellom å ha rett og hevde sin rett, er samfunnet avhengig av at sivilsamfunnet kan bistå juridisk. I dag holdes tilbudet om gratis rettshjelp så vidt i live, hvor resultatet blir at tiltakene og prosjektene ikke får utløst sitt potensiale for rettshjelpen de yter.

I dag tjener ca. 8,6 % av voksne nordmenn lite nok til å kvalifisere til behovsprøvd rettshjelp. Enslige ikke kan tjene mer enn 246.000 kr og samboende med felles økonomi mer enn totalt 369.000 kroner. Inntektstaket har knapt endret seg siden 2003. Det betyr at mennesker som i dag lever på trygdeytelser faller utenfor ordningen. Rettshjelpsutvalget (2020) foreslo bl.a. å heve inntektsgrensen slik at 25 % av befolkningen fyller kravene til maksimal inntekt.

Norsk Folkehjelp mener at forslaget i Gul bok om å øke inntektsgrensen med 10 % er uforholdsmessig lite, gitt det reelle behovet. Regjeringens tilleggsnummer økte ikke dette tallet. Økningen tilsier at ca. 0,9 % flere kvalifiserer til behovsprøvd rettshjelp. Personer med lav inntekt har ikke mindre behov for rettshjelp. Har en personen for lav inntekt til å betale for juridiske bistand, men samtidig tjener for mye for å kvalifisere til behovsprøvd rettshjelp, er det nesten likegyldig hvorvidt vedkommende etter lovverket har en rett eller ei. Og når dette blir symptomatisk og systematisk har vi som rettsstat en utfordring.

Regjeringens tilleggsnummer foreslår å prisjustere rettshjelpssatsen, men økningen er marginal. Rettshjelpsutvalget foreslo en styrking av ordningen, ikke en svekkelse slik de foreslåtte midlene for post 01 og post 72 representerer. Det er på høy tid at utvalgets anbefalinger blir fulgt opp.

Norsk Folkehjelp mener at

• Flere personer må bli omfattet av ordningen med fri rettshjelp
• Kuttet i tilskuddsordningen for spesielle rettshjelpstiltak må som et minimum reverseres 

Nasjonalt kompetansemiljø mot hatkriminalitet og FoU-midler mot hatkriminalitet
Kap. 470 post 01 og Kap. 470 post 23

Norsk Folkehjelp håper at satsingen på hatkrimgruppen blir styrket slik at kunnskap om hatefulle ytringer og hatkriminalitet forankres i alle politidistrikt. Ofte er det vanskelig å forstå hva som er hatkriminalitet og hva som handler om andre ting. Dette gjelder både for de av oss som utsettes for hatkriminalitet, men også for personene som skal følge vedkommende opp.

Mange som utsettes for hatkriminalitet, kvier seg for å oppsøke politiet, eller vet ikke at den dårlige oppførselen er straffbar. Nulltoleranse for hat og diskriminering forplikter, og handler mest av alt om å ansvarlig gjøre dem som oppfører seg uansvarlig. Vi kan ikke leve med at uakseptabel oppførsel som hat og diskriminering, i praksis ikke fører til noen form for ulempe eller ubehag for de ansvarlige.

For å nå målet om at alle politidistrikt skal gjenkjenne og registrere hatkriminalitet, må det øremerkes midler til dette arbeidet.

Hatkrimgruppen har selv signalisert at de ønsker å fortsette samarbeidet med sivilsamfunnet og interesseorganisasjoner. Signalet er positivt da organisasjonene sikrer god forankring, kompetanseheving og nødvendig tillitsbygging for de av oss som utsettes for hatkriminalitet.

I statsbudsjett for 2020-2021 ble det øremerket FoU-midler som en del av innsatsen mot hatkriminalitet. Det kan se ut som om at øremerkingen ikke er videreført. For å bekjempe og forebygge hatkriminalitet, og for å utvikle konkret tiltak som virker etter sin hensikt, trenger vi mer kunnskap og formidling. Norsk Folkehjelp håper at innsatsen mot hatkriminalitet også omfatter en styrkning av forskning på feltet. 

Norsk Folkehjelp håper at

• Innsatsen mot hatkriminalitet styrkes, og som et minimum opprettholdes

Familiegjenforening og flyktninger fra Afghanistan
Kap 490 post 73 og post 75, og Kap 3440 post 06

Norsk Folkehjelp er glade for at det i tilleggsnummeret foreslås å dekke reiseutgifter for familiemedlemmer til evakuerte barn fra Afghanistan. Vi håper at også søkegebyr blir dekket for familiemedlemmene da størrelsen på søkegebyret kan være en praktisk skranke for å få realisert en rett.

UDI definerer overføringsflyktninger som “[…] er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos UNHCR, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg og som derfor presenteres for overføring til et tredje land”. Om vi skal legge denne definisjonen til grunn så bør de nevnte familiemedlemmene som får innvilget familiegjenforening, ikke inkludert i kvoten på 3000.

Norsk Folkehjelp håper at

• Regjeringen dekker søkegebyr og unnlater å inkludere familiemedlemmene i kvoten for overføringsflyktninger.

BUDSJETTHØRING for 2022

Ærede Justiskomite

Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon – PVI -  

styreleder Hans Jørgen Hægh, styremedlem Unni Strand

og nestleder Anne Kari Vindenes.

11.6.2013 fikk daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo spørsmål i Stortingets spørretime fra Høyre representant Andre Oktay Dahl:

Spørsmålet gjaldt et brev hovedorganisasjonen Virke hadde sendt inn på vegne av PVI - med alvorlige bekymringer om vergemålsordningen og særskilt fokus på manglende justering av godtgjøring.

Faremo svarte 19.6.2013 utfyllende på spørsmålet og sa bla:

Sitat:

«Jeg påregner imidlertid at reglene og satsene for godtgjøring vil utvikles over tid i lys av inntektsutviklingen i samfunnet og de erfaringene vi får med den nye vergemålsordningen» -sitat slutt.

Pris- og lønnsvekst i Norge har siden 2004 vært 78 % - kilde SSB - verger har fått 0 i justering i 17 år  og har nå en reell timelønn på 112kr.

*PVI påstår at det er kun politisk vilje som skal til for å foreta en forskriftendring om øket godtgjøring– ingenting annet

I pandemien har politikerne vist at det er fullt mulig å endre lover og forskrifter på løpende bånd – uten total gjennomgang av lov og forskrift

 *Embetsverket har laget et uangripelig system.

 *Embetsverket forstår ikke hva praktisk vergemål innebærer og inneholder.

 *Embetsverket forstår ikke hvilke farer vi verger blir utsatt for – daglig!

Våren 2021 fremmet FRP– et representantforslag om full gjennomgang av vergemålsordningen- den ble enstemmig vedtatt i Stortinget. 

I sept 2020 svarte PVI på en høring om godtgjørings vurdering for verger  - høring 20/2965, 14 måneder etter – ingen endring..  I møte med Justisdepartementet sept21 svarte de at «det kom så mange ulike svar – så derfor er det litt vanskelig» - er det ikke de poenget med en høring at man skal få mange ulike løsningsforslag?  PVI forstår at vergemål ikke er en «stemmefisker» men verger burde behandles med respekt likevel.

 DETTE GÅR IKKE! 

Det er et hån mot arbeidstakergruppen «Profesjonelle Verger» at vi faktisk ikke har fått økt godtgjøring  siden fastsettelse av satsene i 2004.

I vergemålsforskriften fra 2013 §16 og §18 er det ingen årlig justering.

Vi ble glade for at AP i år hadde som motto «nå er det vanlige folks tur» - men da statsbudsjettet kom – var det ingen budsjettpost for økning i vergers godtgjøring.  Så AP – hvor er økningen i vår godtgjøring som Faremo lovet i 2013 – for ÅTTE år siden! 

I forarbeidene til vergemålsloven står det tydelig at «vergens arbeid skal profesjonaliseres» .

I høringsnotat 18/5852 står det sitat: «Satsene som følger av vergemålsforskriften §16 er fastsatt av hensyn til personen det skal oppnevnes verge for» sitat slutt

Dette utelukker vergens mulighet til øket godtgjøring og departementet sier i klartekst at vergen skal utføre betydelig mengder gratis arbeid for vergehaver – ref høring 20/2965.  Dette er helt uakseptabelt.

Dersom det er slik at verger ikke skal få øket godtgjøring av et sosialpolitisk hensyn – at vergehaver ikke skal betale for vergens arbeid – krever PVI at det offentlig må gjøre det.  Det er provoserende at staten forventer og skriver i høringsnotater at seriøs arbeidskraft skal drive gratisarbeid for staten og vergehaver i stort omfang.  Vergemål skal profesjonaliseres men det skal ikke betales for.  Er dette en fremgangsmåte de folkevalgte vil være bekjent av?

PVI understreker  at profesjonelle verger representerer ca  990 arbeidsplasser – kilde SRF årsmelding 2020.  Det er på linje med en større norsk bedrift

GODTGJØRINGSØKNING for Profesjonelle Verger  handler KUN om POLITISK VILJE.

Oppsummert:

• - Ingen økning i godtgjøring/utgiftsdekning siden fastsatt i 2004 hverken nå eller i fremtiden – ref høringsnotat 20/2965
• - Justisdepartementet har uakseptable føringer om betydelige mengder gratisarbeid fra de profesjonelle vergene
• - Fare for kollaps av hele vergemålsordningen
• - De profesjonelle vergene representerer i dag ca 990 arbeidsplasser

Vi ber derfor justiskomiteen vurdere tilleggsbevilgning på 80 mill kroner til vergemål kap 469, post 21.  for å øke profesjonelle vergers godtgjøring

Profesjonelle verger kan ikke akseptere at vergens arbeid blir en salderingspost for velferdsordningen «Vergemål».

Takk  for oppmerksomheten

Barneombudet har innspill knyttet til tilskudd til spesielle rettshjelptiltak (kap. 470) og etablering av partnerdrapskommisjon (kap. 400).

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak - kap. 470 post 72

Barneombudet vil advare mot å kutte støtten til de spesielle rettshjelptiltakene. Det foreslåtte kuttet på 3,3 millioner kan medføre en svekkelse av barns rettsikkerhet. Flere av tiltakene er nødvendige for å ivareta rettshjelpbehovet til mange barn og utsatte barnefamilier, og imøtekommer et ellers udekket behov for rettshjelp.

Barneombudet erfarer at barn og foreldre har et stort behov for juridisk veiledning og praktisk hjelp til å orientere seg i hjelpesystemet. Dette gjelder både privatrettslige spørsmål, om gjeld, arbeid og retten til privatliv og offentligrettslige spørsmål innenfor barne-, utdanning-, barnevern- og helserett. Vår erfaring er at mange barn ikke får oppfylt rettighetene sine, og at klagesystemene er lite tilgjengelige for barn. Barneombudet ser saker med grove brudd på barns rettigheter, for eksempel ulovlig tvangsbruk i skolen og mangel på opplæring. Vårt inntrykk støttes av en rekke offentlige tilsyn og utredninger som viser svikt i tilbudet til barn.

De spesielle rettshjelptiltakene er et viktig supplement til lov om fri rettshjelp. Den alminnelige rettshjelpsordningen ivaretar ikke barns rettshjelpsbehov godt nok. En vesentlig del av saksområdene barn trenger hjelp innenfor, for eksempel skole og helse, kvalifiserer ikke til fri rettshjelp. Terskelen for å oppsøke advokat er høy, og mange kjenner ikke til at de kan få rettshjelp. 

Barn trenger tilrettelagte rettshjelptiltak som har kompetanse i å snakke med barn og erfaring med de rettslige problemstillingene barn møter. Siden mange barn og unge ikke kjenner rettighetene sine må tilbudene være oppsøkende for eksempel gjennom skoler, barneverninstitusjoner og andre arenaer der barn og unge er. De spesielle rettshjelptiltakene kan både gi hjelp i alle typer saker barn trenger hjelp, og de har muligheten til å gi målrettet og barnevennlig rettshjelp.

Barneombudet anbefaler komiteen å styrke tiltakene fremfor å kutte. Nytteverdien av rettshjelp er stor og bidrar til å sikre at barn får reell tilgang til viktige velferdsrettigheter.

Partnerdrapskommisjon kap. 400 Post 01-25*

Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til etablering av en kommisjon som skal gjennomgå drap begått av nåværende eller tidligere partner. Tiltaket er foreslått av Partnerdrapsutvalget i NOU 2020: 17 og er tatt inn i Solberg-regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2021-2024 «Frihet fra vold».

I 2017 foreslo Barnevoldsutvalget i NOU 2017: 12 «Svikt og svik» et tilsvarende tiltak for saker der barn dør eller har vært utsatt for alvorlig vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Dette tiltaket har ikke blitt fulgt opp av regjeringen. Barnevoldsutvalget dokumenterte i sin utredning et stort potensial for å lære av tidligere saker for å forebygge at barn utsettes for ulike typer alvorlig vold, tilsvarende det læringspotensial som ble påpekt av Partnerdrapsutvalget.

Barneombudet mener derfor at kommisjonen bør ha et mandat som dekker saker med både voksne og barn. Som et minimum må dette gjelde der barnets liv er tapt eller har vært i fare. Med et utvidet mandat bør det også bevilges mer midler.

Kommisjonens sammensetning bør være fleksibel ut fra sakens karakter. Mange av partnerskapssakene omfatter barn, og det må sikres barnefagligkompetanse i undersøkelsesgruppen. I noen saker kreves spesialisert kunnskap om barn, for eksempel relevant medisinsk kompetanse i saker om plutselig barnedød. Kommisjonen bør derfor være sammensatt av medlemmer med ulik kompetanse, hvor undersøkelsesgruppen i den enkelte sak blir bestemt utfra sakens karakter. Sekretariatet kan ivareta støttefunksjoner i alle saker.

Barneombudet ber komiteen bevilge ytterligere 2 millioner kroner og presisere at kommisjonens mandat også skal omfatte saker der barn er ofre for ulike former for alvorlig vold.  Alternativt saker der barn dør, eller deres liv har vært utsatt for fare grunnet alvorlig vold.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:

Silje Steinardotter Hasle, silje@barneombudet.no

*Vi har ikke lykkes å finne posten, men antar at den ligger under post 01-25 Driftsutgifter 

Høye ambisjoner for museum med viktig oppdrag

Justismuseet ser med stor glede på at regjeringen i sin tilleggsproposisjon framlagt 8. september øker tilskuddet til museet med kr 600 000,- knyttet til de økte driftskostnadene museet har i forbindelse med sin bygningsmessige utvidelse. Dette er også i tråd med den tilleggsbevilgningen Justismuseet fikk i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.

Justismuseet er justissektorens nasjonale museum og ivaretar derfor et viktig samfunnsoppdrag. Forvaltning og formidling av denne sektorens historie handler om å ta vare på, videreføre og videreutvikle grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn. Et slikt museum skal ha et høyt faglig ambisjonsnivå.

Gjennom engasjerende formidling bidrar museet til en demokratisk samtale om rettsstatens verdi og verdier. Kunnskap om fortida kan skape refleksjon og bidra til at nye grupper kan delta i dialogen om vårt eget samfunn i dag og i framtida. Nettopp museenes rolle som sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer, framheves i museumsmeldingen som ble lagt fram våren 2021.

Justismuseets samling består av om lag 30 000 objekter knyttet til politiets, rettsvesenets og kriminalomsorgens arbeid. Dette materialet kommer fra hele landet, og samlingen utvides stadig gjennom tett samarbeid med justissektorens aktører, blant annet gjennom formaliserte landsdekkende kontaktpersonordninger i både Kriminalomsorgsdirektoratet og Politidirektoratet. Det historiske materialet i samlingen utgjør en unik kilde til kunnskap og er en ressurs i forskning og formidling. Store deler av museets samling er tilgjengelig for alle på plattformen Digitalt museum (digitaltmuseum.no).

Barn og unge er viktige målgrupper for museet. Gjennom undervisningsopplegget «Eventyrlig rettssak» har rundt 2000 barn det siste året lekt seg til en større forståelse av rettsstaten gjennom rollespill. Hva skjer når den onde dronninga har delt dumme bilder av Snøhvit på internett? Hva skjer i rettssalen, og hva blir dommen? Rollespillet gjennomføres som en turné, ett av flere skoletilbud fra Justismuseet i samarbeid med Den kulturelle skolesekken de siste årene. Justismuseet gir også flere tilbud til eldre elever og studenter, bl.a. i lærerutdanning.

Digital formidling prioriteres høyt av Justismuseet. Museet produserer ulike ressurser på nett og en egen podkast – Celle 11. Museet har også utviklet flere vandreutstillinger. Vandreutstillingen Galskapens Fengsel befinner seg p.t. på universitetsmuseet i Tromsø. Denne utstillingen omhandler sikkerhetspsykiatriens historie, og ble til som en del av et forskningssamarbeid med NTNU og Brøset kompetansesenter.

I 2021 utvidet og nyåpnet Justismuseet i nyrehabiliterte lokaler i Det militære sykehus på Kalvskinnet i Trondheim. I 2022 skal også Justismuseets opprinnelige bygg, Kriminalasylet, igjen åpne for publikum. Dette bygget er nå under rehabilitering for å oppnå universell utforming og god brannsikring. Museet får da en driftssituasjon med publikumstilbud i to separate bygg. Statsbygg forvalter bygningsmassen, og har lagt inn betydelige ressurser de senere år for å tilrettelegge for Justismuseets bruk. Justis- og beredskapsdepartementet garanterer for leieavtalens forpliktelser overfor Statsbygg.

Økte ambisjoner

Også et museum med sin forankring i et annet fagdepartement skal møtes med like høye forventinger om solid kunnskapsproduksjon, relevant formidling, helhetlig samlingsutvikling, trygg ivaretakelse og aktiv samhandling som de museene som tilhører Kulturdepartementets portefølje. Som nevnt innledningsvis ivaretar Justismuseet det museumsfaglige ansvaret for en helt sentral sektor i det demokratiske Norge. Det forplikter. Justismuseets styre (hvor både Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Domstolsadministrasjonen oppnevner medlemmer) har høye ambisjoner på etatenes vegne for museets framtidige virksomhet. Dette er nedfelt i museets strategiplan, og utvidete arealer har vært en forutsetning for å kunne realisere ambisjonsnivået.

Justismuseet skal drive aktiv samlingsforvaltning, tilgjengelig, variert og relevant formidling med et nasjonalt nedslagsfelt for et mangfoldig publikum, samt forskning og annen kunnskapsproduksjon. Det krever utvidede personalressurser utover museets 5,6 stillinger. Det er bakgrunnen for at museet i sin tilskuddssøknad for 2022 la inn søknad om støtte til to stillinger, med en kostnadsramme på totalt. 1 315 000,- Justismuseet ber Justiskomiteen prioritere dette i sitt videre arbeid med statsbudsjettet for 2022.

Avslutningsvis inviteres alle komiteens medlemmer, enten som samlet komite eller som enkeltrepresentanter, til å avlegge Justismuseet et besøk. Velkommen skal dere være!

For Justismuseet

Magnar Skaret, styreleder

Åshild Karevold, direktør

Seksuell utnyttelse og overgrep av barn er et av vår tids største samfunnsproblem. Det er et alvorlig brudd på barns menneskerettigheter og foregår på mange arenaer; gjennom salg av barn til seksuelle formål, menneskehandel, de verste former for barnearbeid, samt barne- og tvangsekteskap. Med den eksplosive veksten i deling av overgrepsmateriale på nettet, grooming og seksuell utpressing blir barn i økende grad ofre for utnyttelse som ikke nødvendigvis har en kommersiell hensikt. Hver gang et bilde blir delt representerer et nytt overgrep. Et barn kan således bli utsatt for en million overgrep som aldri tar slutt og følger dem langt inn i voksenlivet.

For å stoppe den seksuelle utnyttelsen av barn er samarbeid mellom myndigheter, politiet, næringslivet og frivillige organisasjoner nødvendig. Antallet barn i fare for seksuell utnyttelse på nettet er langt høyere enn noen annen risikogruppe. Derfor er det oppsiktsvekkende at barn nærmest er usynlige i det foreslåtte budsjettet til justis- og beredskapsdepartementet, på tross av at barn har rett til særskilt beskyttelse i FNs barnekonvensjon.

Forslag til endringer til det forelagte Statsbudsjettet 2022

I august i år ble strategien Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn - Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025) lansert. Strategien bygger på et bredt offentlig-privat partnerskap og en videreutvikling av samarbeidet med frivillige organisasjoner. ECPAT mener at budsjettet burde hatt øremerkede midler til implementeringen av den nye strategien og at politiet ikke kan løse dette problemet alene.

I statsbudsjettet for 2021 mottok ECPAT Norge 3 millioner kroner under ‘Post 70 Tilskudd’. Denne støtten har vært uvurderlig for arbeidet med å bekjempe seksuell utnyttelse av barn. Støtten bidrar til å dekke kostnadene til ECPATs sekretariat med tre ansatte, samt prosjektkostnader. I budsjettet for 2022 har ECPATs tildeling falt ut. Vi ber om at støtten tilbakeføres i det reviderte budsjettet, slik at vårt arbeid kan fortsette.

ECPATs arbeid

Trygge veier på nett-prosjektet lærer barn i alderen 7-9 år til å navigere trygt på nettet. Prosjektet fremmer et samarbeid mellom hjemmet og skolen. Materiellet inneholder elevhefte, lærerressurser og et hefte med informasjon og lekser til foreldre.  Dette internasjonale prosjektet ble initiert av ECPATs partner Protect Children i Finland og Google. I Norge ble prosjektet lansert med stortingspolitikere under Arendalsuka og har allerede nådd frem til rundt 15,000 barn i 338 skoler spredt over hele landet. Tilbakemeldingene fra lærere så langt har vært positive. I 2022 vil også barn ha mulighet til å bidra med erfaringer og innspill til bruken av skolemateriellet. Prosjektet har også en kampanjeside som er tilknyttet sosiale medier og inneholder ressurser for lærere og foreldre. (www.tryggeveierpånett.no).  

ECPAT Norge bistår næringslivet med å holde barn trygge fysisk og i digital kommunikasjon. Vi bidrar til risikovurderinger og skreddersyr etiske retningslinjer, rutiner for forebygging, rapportering og oppfølging, opplæring av ansatte og andre verktøy for å forebygge og holde barn trygge fra seksuell vold i egen virksomhet. Vi har et samarbeid med teknologiselskapet Spond, som opererer i 14 land. I Norge bruker 10% av befolkningen Sponds plattform for å kommunisere og organisere idretts- og fritidsaktiviteter. Rundt 90% av brukergruppene gjelder aktiviteter for barn.    

ECPAT Norge er lokal representant for “The Code of Conduct for the Protection of Children from Sexual Exploitation in Travel and Tourism”, som er reiselivsbransjens eget initiativ for å bekjempe seksuell utnyttelse av barn (se http://www.thecode.org/about/). Gjennom samarbeid med FN og myndigheter bistår ECPAT og The Code reiselivssektoren i å forebygge og respektere barns rett til beskyttelse. Vi ser frem til å fortsette implementeringen av VIRKE Reiselivs veikart for et bærekraftig reiseliv, samt å øke kunnskapen om risiko og behovet for økt beskyttelse av barn på norske hoteller.                                                                                                                                                          

Vi driver kontinuerlig informasjonsarbeid rettet mot det norske samfunnet og underviser ved Hotellfagskolen, Universitetet i Stavanger, samt Høyskolen Kristiania i Oslo og Bergen. Vi bistår også Noroff School of Technology and Digital Media med rådgivning relatert til forskning på grooming og identifisering av overgrepsmateriale av barn på nettet.

Rettighetene til barneofre og overlevere er i hjertet av ECPATs arbeid. I 2019 – 2020 mottok ECPAT Norge midler fra Østersjørådet, som ledende partner i det regionale prosjektet ‘If you speak up, I will join! (https://thesurvivorplatform.com/). Fra november 2021 er vi ledende partner i et prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd, med partnere i Finland og Russland. Et av målene er å oversette og distribuere skolemateriell til skoler som underviser på samisk og nynorsk. Et annet mål er å stoppe nedlastere og forebygge seksuell utnyttelse av barn på det mørke nettet. Prosjektet bygger på erfaringer fra ReDirection prosjektet, som blant annet avslørte at 70% av deltagerne i undersøkelsen hadde vært eksponert for overgrepsmateriale av barn da de var under 18 år, hvorav 40% av disse var under 13 år. Eksponering for denne type materiale kan ha skadelig innvirkning på barns og unges utvikling. (https://suojellaanlapsia.fi/2021/09/23/redirection-survey-report/).

I 2019 startet ECPAT Norge en analyse av norsk rettspraksis, relatert til seksuell utnyttelse og overgrep av barn på nettet. Dette ga et viktig kunnskapsgrunnlag om ofrene og deres sårbarhet, om overgriperne og hvordan de opererer, og ikke minst hvordan norske domstoler håndhever norsk lov på dette området. I mars 2021, ble rapporten Online Child Sexual Exploitation and Abuse (squarespace.com) lansert. Rapporten, som vurderer disse funnene i lys av internasjonale normer og standarder, og har fått betydelig oppmerksomhet internasjonalt. Så langt har den blitt presentert og delt med medlemmer av: FNs Barnekomite, Lanzarotekomiteen, den europeiske menneskerettighetsdomstolen, FNs generalsekretærs spesialrepresentant mot vold mot barn og FNs Spesialrapportør mot salg av barn og seksuell utnyttelse av barn.

Under ‘World Congress on Justice for Children’ i medio November 2021, arrangerer ECPAT Norge en paneldiskusjon om barns rettssikkerhet; ‘Right to Access Justice – Child Victims in Online Child Sexual Exploitation and abuse cases.’

ECPAT Norge er del av ECPAT International, verdens ledende nettverk med 122 organisasjoner i 104 land. Vi deltar aktivt i nettverkets regionale og internasjonale forsknings- og påvirkningsarbeid, herunder WeProtect Global Alliance (https://www.weprotect.org/), ECPATs Globale Indikatorer for å overvåke fremgang i beskyttelsen av barn mot seksuell utnyttelse (https://ecpat.org/country/norway/) og Project Beacon (https://ecpat.org/story/putting-childrens-rights-project-beacon/) som tar sikte på å styrke barns digitale beskyttelse i EUs politikk. De siste månedene har det vært stor debatt rundt tech-aktørers ansvar. I kampen mot seksuell utnyttelse av barn er moderering, fjerning og rapportering av seksuelt overgrepsmateriale av barn svært viktig. Storbritannia har startet prosessen med lovregulering, mens ansvaret til tech-aktører i Norge og de fleste andre land fortsatt er frivillig.

I 2022 ønsker vi å videreføre prosjektene og påvirkningsarbeidet. I januar 2022 lanserer vi «Trygge veier på nett» for barn i alderen 5-6 år i barnehager.

I samarbeid med WeProtect Alliansen og internasjonale eksperter, planlegger ECPAT et arrangement med partnere i Norge i første halvdel av 2022. I mai planlegger vi også et sidearrangement under FNs kommisjon for kriminalitetsforebygging og strafferett.

JD kap. 470 Styrk fri rettshjelp i utlendingssaker

Anbefalinger:

• Øk bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak til 62,8 mill. kroner.
• Innfør støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker i tråd med anbefaling fra rettshjelpsutvalget i NOU 2020:5 Likhet for loven.
• Innfør et system der advokater gis betalt for nødvendig tid i utlendingssaken. Alternativt, øk satsen for antall timer rettshjelp, tilsvarende anbefalt i retthjelpsutvalgets utredning.
• Innfør rettshjelp i saker hvor barn berøres i utvisningssaker, saker med begrenset oppholdstillatelse grunnet identitetstvil, familiegjenforeningssaker.
• Gjeninnfør fri rettshjelp i saker der asylsøkere henvises til såkalte trygge tredjeland.

Post 72:

Øk bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak

I Prop. 1 S (2021-2022) foreslås det kutt på 3,3 mill. kroner. Et kutt vil svekke rettssikkerheten til personer som befinner seg i en utsatt og sårbar situasjon. Behovet for rettshjelp er stort. Bevilgningen bør økes med minimum 5 %, ikke kuttes. Økning med 5% fra saldert budsjett i 2021 tilsvarer 62,8 mill. kroner.  

I 2021 bevilget Statens sivilrettsforvaltning midler til 47 rettshjelpstiltak. Støtten er avgjørende for at NOAS og andre organisasjoner kan drive et nødvendig rettshjelpstilbud, og Prop. 1 S (2021-2022) viser til at måloppnåelsen gjennomgående er god. Samtidig er ikke dagens støtte tilstrekkelig. NOAS mottok i 2021 60 % av søknadssummen og en overraskende reduksjon på 300 000 kroner fra 2020.

NOAS gir rettshjelp til om lag 1000 asylsøkere og flyktninger hvert år. Sakene har de siste årene blitt mer kompliserte og ressurskrevende, som følge av innstramninger i asylpolitikk- og praksis. NOAS engasjerer seg i saker der vi mener søknaden bør innvilges og vi ser muligheter for positivt utfall. Utlendingsmyndighetene omgjorde sine tidligere beslutninger for 54% av personene som NOAS bistod og fikk vedtak for i 2020. Maktskiftet i Afghanistan har ført til økt antall henvendelser og økt tilfang av saker siste halvår 2021. En del av disse sakene vil vi ta med oss inn i 2022, noe som ytterligere forsterker behovet for midler.

Støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker som foreslått av Rettshjelpsutvalget

Rettshjelpsutvalget har foreslått en støtteordning på 4 mill. kroner hvert år for rettslig prøving av utlendingssaker, jf. NOU 2020:5 Likhet for loven, s. 241-242. NOAS ble pekt på som mulig mottaker av en slik støtteordning. Utvalget viste til et stort behov for domstolsprøving av prinsipielle utlendingssaker. Utlendingsmyndighetene fatter mange tusen vedtak hvert år og avklaring av viktige spørsmål kan ha betydning for svært mange. Rettshjelp i prinsipielle saker er nødvendig for å sikre domstolenes kontroll med lovligheten av utlendingsforvaltningens praksis. 

I 2015 etablerte NOAS et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. Siden 2015 er over 80 saker henvist til rettslig prøving gjennom prosjektet. Vi har vunnet frem i 60 % av sakene. Prosjektet mangler ressurser, og en støtteordning vil kunne sikre fremtidig domstolsprøving av prinsipielle saker.

 En slik ordning kan øremerkes i Statsbudsjettet eller inngå i tilskuddsmidlene til spesielle rettshjelpstiltak med spesifisering i tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning.

Post 01

Gi flere timer rettshjelp fra advokat

Dagens rettshjelp er ikke tilstrekkelig for å sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte i en utlendingssak. Det gis kun fem timer gratis rettshjelp (fritt rettsråd) i en vanlig asylsak med negativt svar fra UDI. Ytterligere fem timer gis i de få sakene der asylsøkeren får forklare seg direkte i nemndmøte hos UNE. Selve møtet varer ofte lenger enn fem timer. Advokaten får dermed ikke dekket møte med klienten i forkant av nemndmøtet. Det er uholdbart, og kan som ytterste konsekvens føre til at flyktninger ikke får den beskyttelsen de har behov for og rett til. 

Advokater bør gis betalt for tid som er nødvendig å bruke i utlendingssaken. Alternativt, bør antall timer rettshjelp økes, jf. Rettshjelpsutvalgets forslag i utlendingssaker i NOU 2020:5, s. 234. Utvalget foreslår blant annet å øke antall timer i en normal asylsak fra fem til åtte, samt betaling for faktiske timer brukt i nemndmøter, pluss tre timer til forberedelser.

NOAS foreslår i tillegg å styrke rettshjelp på områder som ikke er nevnt av utvalget: barn som berøres i utvisningssaker, saker med begrenset oppholdstillatelse grunnet identitetstvil og familiegjenforeningssaker.

Gjeninnfør fri rettshjelp i saker der asylsøkere henvises til såkalte trygge tredjeland

Retten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerettighet, og forbudet mot å returnere noen til forfølgelse er absolutt. Mange asylsøkere får nektet realitetsbehandling av sine asylsøknader i Norge på grunn av at de har fått beskyttelse eller hatt opphold i såkalt «trygge» tredjeland.

NOAS erfarer at det i et stort antall saker er usikkert om søkeren faktisk har fått beskyttelse i tredjelandet. Videre er det ofte tvilsomt om søkeren har fått eller vil få en asylsøknad tilstrekkelig vurdert i et tredje land. Dette medfører risiko for at søkeren fra tredjelandet returneres til sitt hjemland uten at det er gjort reelle vurderinger om forfølgelsesfaren. Utsettes en person for forfølgelse i slike tilfeller, bryter Norge sine internasjonale forpliktelser. De alvorlige konsekvensene og de ofte komplekse vurderingene som må gjøres i disse sakene, tilsier at fritt rettsråd bør gjeninnføres.

Bruk mindre isolasjon og gi bedre helseoppfølging på Trandum utlendingsinternat

Anbefalinger: Regjeringen bør følge Sivilombudets anbefalinger om å:

• Utvikle alternativer til bruk av isolasjon som kontrolltiltak overfor særlig utsatte grupper.
• Iverksette ytterligere tiltak for å forebygge bruk av restriksjoner og maktmidler, inkludert økt satsning på psykososiale støttetiltak for internerte.
• Etablere en ordning som sikrer at helsetjenester gis av helsepersonell med faglig uavhengighet. Ansvarsoverføring til kommunen vil kunne sikre den faglige uavhengigheten.
• Bevilge tilstrekkelige ressurser til å ivareta de internertes helsebehov.

Isolasjon bør brukes som siste utvei og helsetjenester bør gis av faglig uavhengig helsepersonell i regi av kommunen. Dette har vært påpekt i flere år. Vi viser blant annet til Sivilombudets besøksrapport fra mars 2017 hvor dette påpekes.  

Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) har kritisert Norge, senest i 2019, for manglende helseoppfølging av internerte. CPT er særlig opptatt av at alle internerte må tilbys medisinske undersøkelse umiddelbart etter ankomst på Trandum.

Høringsnotat statsbudsjett 2022

Det vises til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Kriminalomsorgens Yrkesforbund vil med dette meddele våre synspunkter på de forslag regjeringen har fremsatt i kapitlene 430 og 432 til statsbudsjettet.

Det er bra at den nye Regjering har sett hen til KY sitt mangeårige krav om økte bevilgninger til oppdekning/bemanning.

Vi har de siste årene henvist til en sum tilsvarende 600 stillinger i førstelinjen for å få bemanningen i Kriminalomsorgen opp på det nivå som vi mener er akseptabelt for å gjennomføre samfunnsoppdraget vi er pålagt på en fullverdig måte.

Siden Regjeringen velger å beholde ABE kuttet til neste år, så forventes det at Kriminalomsorgen kan fordele midlene fritt, og omorganisere internt neste år.

Vi ønsker å påpeke at det er et positivt signal med en tildeling på 50/100 millioner til bemanning. Men samtidig ønsker vi å si at denne tildeling ikke gjør at Kriminalomsorgen får en realvekst i tildeling.

Etter nytt forslag til Statsbudsjett, så vil det også neste år bli en enda større skjevhet i tildelingen til Justissektoren.

Nye tildelinger:

Politiet: 224,9 millioner

Domstolene: 49,9 millioner

Kriminalomsorgen: 49,9 millioner.

Vi registrerer at også denne Regjering velger å prioritere Politiet fremfor de andre aktørene i Justissektoren/Straffesakskjeden. Det er et problem at regjering og storting ikke greier å se sammenhengen i straffesakskjeden, derfor mener vi at det nok en gang er nødvendig å påpeke følgende:

Politiets problemer i dag blir kriminalomsorgens utfordring i morgen. Når kriminalomsorgen ikke får muligheten til å takle denne utfordringen blir det et samfunnsproblem i fremtiden. Den totale samfunnskostnaden av en nedprioritert kriminalomsorg er enorme.

Også denne Regjeringen velger strategien med å gi med den ene hånden og ta med den andre.

Dette sett opp mot kuttet i Kriminalomsorgen på størrelsesorden 25 millioner i ABE kutt.

Regjeringen påpeker at den økte bevilgning skal gå til bemanning, for å øke innholdet for de domfelte under soning. Vi er ikke uenig i innholds situasjonen.

Men samtidig ønsker vi å påpeke det faktum at Kriminalomsorgen har kuttet i bemanning over flere år. Dette begrunnet blant annet i ABE kutt. I følge en rapport utarbeidet av Kriminalomsorgen, har Kriminalomsorgen hatt en reduksjon i sine budsjettrammer i perioden 2014-2020 på nærmere 221 millioner.

Dette tilskudd på 50, og senere 100 millioner, vil i første omgang kun bygge opp igjen det kutt som allerede er gjennomført.

Som KY i flere år har påpekt, så har antallet ansatte i førstelinjen en direkte sammenheng med hva som kan gjennomføres av både sikkerhets- og innholdsarbeid.

En økning direkte knyttet til bemanning vil styrke både ansattes opplevde trygghet, samt være med på å redusere den slitasje man har vært utsatt for i flere år. Men vi vil samtidig påpeke at denne tildeling ikke vil fylle våre ønsker til fulle. Det kan sees på som et skritt i riktig retning, men vi forventer en videre økning, og en økt balansering, i tildelingene til Justiskjeden. 

Kap. 440 Politiet

Personskadeforbundet er positiv til økte bevilgninger (12 mill kr) øremerket stillinger ved senter for automatisk trafikkontroll. ATK/SATK er meget viktige og effektive trafikksikkerhetstiltak under forutsetning at den selvopplevde risikoen for å bli registrert i slik kontroll er stor. Vi mener det er grunn å tro inntekter i form av innbetalinger til staten og fremfor alt besparinger som følge av redusert antall drepte og skadde sammen langt vil overstige de økte utgiftene.

Kap 400. Justis og beredskapsdepartementet

Det er et godt og riktig tiltak å bevilge midler til flerdepartemental satsing på styrking av Forskningsrådet og det EØS-rettslige fagmiljøet i departementet.  (9.5 mill fra justis).

Vedr kap 470 Fri rettshjelp og kap 466 Særskilte straffesaksutgifter / Salærsats

At personer med pasientskader, trafikkskader, yrkesskader eller voldsskader skal ha en reell mulighet til å få prøvd saken sin for domstol har alltid vært en prinsippsak for forbundet. Ifølge budsjettforslaget fra justisdepartementet er også den avgående regjeringen opptatt av at rettssikkerhet innebærer at alle har reelt høve til å forsvare interessene sine overfor styresmaktene og kvarandre.

Da er det trist å kunne konstatere at regjeringen sitt budsjettforslag ikke følger opp ord med handling. Man vil nok hevde at forslaget om heving av inntektsgrensene i fri rettshjelpsordningen fra 246.000 kr for enslige og 369.000 kr for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi, til 270.600 kr respektive 405.900 kr, er en betydelig styrking av ordningen. 10 % økning kan høres mye, men med tanke på at inntektsgrensene ikke har vært justert siden 2009 så er muligheten for å falle inn under ordningen fortsatt langt lavere i dag enn de var for 13 år siden. Hadde man foreslått å heve grensen tilsvarende nivået fra 2009 ville man ha landet på om lag 340.000 kr respektive 505.000 kr.

Rettssikkerhet forutsetter også at de som ønsker å få en rettslig prøvning av sin sak har anledning å la seg bistå av advokat med nødvendig kompetanse og erfaring fra det juridiske tema som skal prøves. Advokater som tar oppdrag som faller inn under rettshjelpsordningen, reglene om fri saksførsel og ikke minst advokater som bistår ved utmåling av pasientskadeerstatning må forholde seg til den offentlige salærsatsen. Siden 2008 har Personskadeforbundet LTN gjort regjering og Storting oppmerksom på at dersom den offentlige salærsatsen ikke justeres i tråd med generell kostnadsutvikling så vil færre spesialiserte advokater ha anledning til å påta seg slike oppdrag. Det har også blitt tilfelle, noe som medfører at de som gjør krav på pasientskadeerstatning mange ganger frarøves muligheten å stilles kompetansemessig likt med spesialistene i staten og dens forvaltningsorgan. Derfor har forbundet i en årrekke, selvstendig og i samarbeid med en rekke andre organisasjoner, arbeidet for en betydelig heving av salærsatsen. Det er skuffende å konstatere at man i forslaget velger å videreføre gjeldende sats på 1085 kr. Riktig nok ligger det i nye regjeringens forslag en økning med 22 kr som i sammenhengen er en så marginal justering at den ikke har reell betydning og funksjon og ikke er i nærheten av å samsvare med generell kostnadsutvikling. Personskadeforbundet LTN gir derfor gitt sin fulle støtte til den streikeaksjon som Advokatforeningen nylig har varslet

Vi konstaterer at man i budsjettforslaget velger å justere rettsgebyret, som er en utgift for skadelidte, i tråd med beregnet prisvekst.  Forslaget legger altså opp til å prisvekstsjustere på de områder der staten tjener penger, mens på de områder som medføre utgifter gjøres ingenting.  Igjen er det de med minst ressurser, men med størst behov for en rettferdig ordning, som rammes.

Voldsoffererstatning og ny voldsoffererstatningslov

For å betre rettstryggleiken og å for å oppnå ei meir effektiv ordning, har regjeringa i 2021 fremma Prop. 113 L (2020–2021) Endringer i voldsoffererstatningsloven (den øvre grensen) og Prop. 238L (2020-2021) Lov om erstatning til voldsutsatte.

Lovforslaget tar utgangspunkt i at erstatningssaken skal behandles i forbindelse med straffesaken. Tanken er god, men i mange saker vil det ikke være praktisk mulig ettersom det ofte tar lang tid før det er mulig å vurdere de påførte og fremtidige tapene som en personskade medfører. Varig ervervsmessig uførhet er som kjent som regel ikke ferdig utredet før tidligst 4 år etter første sykemelding. Vi viser i øvrig til vår høringsuttalelse av 4. des. 2020 i forbindelse med at departementet lovforslag var på høring. Lovforslaget vil derfor ikke forenkle erstatningsprosessen for de mest alvorlige sakene. Tvertom er vi redd for at mange saker vil bli formål for premature erstatningsutmålinger som i praksis vil vise seg vanskelig å få justert.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning / Erstatning til voldsofre

I forbindelse med innføring av kapitaliseringsrenteforskriften vil man måtte ta høyde for økte utgifter under post 70.

Personskadeforbundet LTN ser også med bekymring på den avgåtte regjering sitt forslag for ytterligere å øke lagmannsrettenes adgang til å nekte anker i sivile saker. Vi har allerede sett eksempler på at dette har rammet skadde med behov for å få en rettferdig rettslig prøvning av sin sak, men der lagmannsretten har frarøvet dem denne mulighet gjennom å nekte saken fremmet. Ytterligere styrking av denne rett vil for så vidt kunne lette noe av trykket på landets domstoler, men det vil direkte gå på bekostning av enkeltindivider sin rettsikkerhet. Dette gjelder ikke minst til dem som skades i trafikk, på arbeid, under helsebehandling eller som følge av vold og som har krav på personskadeerstatning.

Oslo 09.11.2021

Ingeborg Dahl-Hilstad                                                         Per Oretorp

Om JURK

JURK er et uavhengig rettshjelptiltak som skal bidra til at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og til at likestilling praktiseres. JURK drives av jusstudenter i samarbeid med daglig leder og fagrådgiver. Vi yter tilpasset hjelp til selvhjelp til alle som definerer seg som kvinner og som har et udekket rettshjelpsbehov, gjennom rettsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.

Vårt tilbud gjelder for kvinner over hele landet og all hjelp er gratis. Vi bistår i saker innenfor en rekke rettsområder av velferdsmessig betydning for kvinner, deriblant arbeids-, trygd-, familie-, husleie- og utlendingsrett. Vi bistår også kvinner under soning. Vårt innspill gis på bakgrunn av de erfaringer vi har gjort oss gjennom dette arbeidet.

Merknader til Statsbudsjettet kapittel 470 post 72

JURK om at størrelsen på tilskuddet i post 72 økes, og som et minimum at kuttet på 3,3 millioner reverseres.

I kap 470 post 72 er det foreslått et kutt på 3,3 millioner sammenlignet med midlene som ble tildelt i 2021. Dersom dette kuttet blir stående vil det mest sannsynlighet få alvorlige konsekvenser for flere av rettshjelpstiltakene, deriblant JURK.

JURK og de andre studentdrevne rettshjelpstiltakene drifter allerede med et svært stramt budsjett, hvor vi kun bruker midler på det aller mest nødvendige. Ytterligere kutt vil derfor få direkte konsekvenser for våre klienter. Et kutt vil enten bety stans i oppsøkende virksomhet, eller at vi må ansette færre saksbehandlere fremover. Årslønna til én saksbehandler ligger i dag på kr. 89 000. I løpet av ett år behandler den samme saksbehandleren ca. 200 saker, i tillegg til å holde en rekke foredrag for sårbare grupper, utvikle nytt informasjonsmateriell, svare på høringer og drive rettspolitisk aktivitet.  Videre ser vi at oppsøkende virksomhet er svært viktig for å være et godt lavterskeltilbud. Vi opplever at vi gjennom oppsøkende virksomhet får et større tilfang av klienter. I tillegg benytter vi oppsøkende virksomhet til å gi generell rettighetsinformasjon om ulike temaer. På denne måten kan vi både ha en konfliktdempende effekt, ved at tilhørerne får informasjon om sine rettigheter og plikter før de står i en eventuell rettslig konflikt. En nedskalering i antall ansatte eller stans i oppsøkende virksomhet vil dermed få stor konsekvenser for hvor mange kvinner JURK vil nå ut til, og klarer å bistå i løpet av ett år.

Videre ber vi om at JURK og de studentdrevne rettshjelpstiltakene tilbakeføres til statsbudsjettet. I 2020 ble de ulike tilskuddspostene slått sammen til en fellespott som i dag forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning (SRF). JURK mener at det igjen bør være politikernes oppgave å bestemme hvor mye penger hvert enkelt rettshjelpstiltak skal få. Å beskytte rettssikkerheten til sårbare persongrupper er de folkevalgte politikernes ansvar. Pengestøtten de spesielle rettshjelpstiltakene tildeles baserer seg på politiske prioriteringer og er politikernes ansvar. De siste to årene har bekreftet det JURK fryktet med omleggingen av tilskuddene. I fjor ble JURK i første omgang kuttet med 8 %. Selv om JURK etter en klageomgang fikk vi innvilget noe mer midler, fikk vi ikke avklart budsjettsituasjonen før vi var halvveis inn i driftsåret. Kuttet resulterte i at JURK måtte holde stengt i en periode på sommeren. Uforutsigbarheten i dagens ordning går til syvende og sist utover de mest sårbare kvinnene i samfunnet, som har et stort udekket behov for rettshjelp.

Merknader til Statsbudsjettet kapittel 470 post 01

Det er bred enighet om at det er et stort behov for å få en ny lov om fri rettshjelp. Dagens ordning har store mangler, og svært mange faller innenfor lovens vilkår. JURK arbeider daglig med mennesker som har for lite penger til å kunne betale for advokatbistand, men som likevel har for høy inntekt til å få fri rettshjelp. Uten juridisk hjelp er det mange som ikke får ivaretatt de rettighetene de faktisk har krav på. Det er ikke det samme å ha rett og å få rett.

Flere av problemene med dagens ordning ble trukket frem i utredningen til ny rettshjelpslov i NOU 2020:5. NOU-en har så langt ikke ført til en lovendring. JURK, og mange med oss, mener en endring er langt på overtid. Det er derfor svært skuffende at statsbudsjettet ikke legger til rette for å styrke rettshjelpsordningen nevneverdig. Allerede nå kan det gjøres viktige og enkle endringer i ordningen for å sikre rettssikkerheten til flere.

Den aller viktigste endringen er at inntektsgrensene må heves og knyttes til grunnbeløpet. Dagens inntektsgrense på 246 000 kroner har stått stille siden 2009, og tar ikke høyde for hverken gjelds- eller forsørgerbyrde. Det er i statsbudsjettet foreslått en heving av inntektsgrensene for fri rettshjelp i behovsprøvde saker med 10 %. Dette er langt fra godt nok. En økning på 10 % vil heve inntektsgrensa fra 246 000 kroner til ca. 270 000 kroner. En alenemor som lever på ung uføretrygd vil altså etter endringen fortsatt være ekskludert fra å få fri rettshjelp i behovsprøvde saker.

JURKs erfaring er at det udekkede rettshjelpsbehovet er stort også for de som tjener betydelig mer enn 246 000 kr. Det er svært dyrt å ta en sak til retten. Samtidig kan juridisk veiledning og representasjon få avgjørende betydning i saker der den ene parten ellers må møte i retten alene, mens motparten stiller med en dyr advokat med lang erfaring. Inntektsgrensene for fri rettshjelp må heves mer. Å beholde kronemerkede beløpsgrenser uten sammenheng med grunnbeløpet, gjelds- eller forsørgerbyrde er også en kortvarig løsning. Vi kan ikke vente 12 nye år på at rettshjelploven skal henge med resten av samfunnet.

For å sette fokus på det sterke behovet for en styrket rettshjelpsordning, har JURK gått sammen med femten andre organisasjoner i et opprop for fri rettshjelp. Alle organisasjonene jobber med juss og rettshjelp, og vi ser daglig de alvorlige konsekvensene som følger av at dagens rettshjelpsordning ikke holder mål. JURK ser på den svake ordningen som et stort rettssikkerhetsproblem – og et likestillingsproblem. For hver dag arbeidet med en ny rettshjelpslov trekkes ut, er det mennesker i sårbare posisjoner som taper sin rett, eller rett og slett gir opp.

Merknad til manglende støtte av krisesentrene over statsbudsjettet

Vi ønsker også å sette lys på at krisesentrene ikke er nevnt en eneste gang i det foreslåtte statsbudsjettet. Det siste året har det vært et økende fokus på vold i nære relasjoner, og under pandemien har flere organisasjoner vist stor bekymring for de som har sittet innesperret med en voldsutøver. JURK har fått en rekke henvendelser om vold og misbruk både under pandemien, og rett etter gjenåpningen. Et av de viktigste tiltakene for voldsutsatte er krisesentertilbudet, og et godt og gratis krisesentertilbud kan ofte være livsviktig. Som rettshjelpere henviser vi ofte til krisesentrene for oppfølging og akutt hjelp. I dag er krisesentrene underlagt kommunebudsjettene, hvilke gjør at krisesentertilbudet den voldsutsatte møter ofte avhenger av hvor i landet hun eller han bor. Uten øremerkede statlige midler kan ikke krisesentrene garantere et tilfredsstillende tilbud, gode følgetjenester for krisesentre langt unna eller heldøgnsbemanning. Det er også nødvendig at staten garanterer alle brukere et fullstendig gratis tilbud uten egenandeler for mat. Dette er ikke tilfellet i dag. Det foretas nå en grundig gjennomgang av krisesentertilbudet, hvilket er bra. Tidkrevende utredninger kan likevel ikke gå på bekostning av de som trenger akutt hjelp nå, og regjeringen må øremerke midler for å forbedre tilbudet slik det er i dag.

For Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Bjørk Gudmundsdottir Jonassen (daglig leder) og Ingeborg Skov Høye (saksbehandler)

Til Justiskomitéen

Fra Den norske Dommerforening                                                     9. november 2021

Prop. 1 S (2021-2022). Prop. 1 S Tillegg 1. Kap. 61 Høyesterett, Kap. 410 Domstolene

Budsjettets betydning for domstolenes virksomhet

Domstolene trenger å bli styrket. Hvor mye som tildeles i budsjettprosessen er sentralt for den dømmende virksomheten og saksavviklingene i domstolene. Domstolenes status i det konstitusjonelle systemet innebærer dessuten at domstolene ikke må likestilles med «andre sektorer» eller bli behandlet som et forvaltningsorgan.

Økning av antall embetsdommere

Tilleggsproposisjonen gir midler til flere dommerstillinger, noe som vil redusere antall dommerfullmektiger. Omtrent halvparten av fagdommerne som dømmer i tingrettene, er dommerfullmektiger. Domstolkommisjonen foreslo at andelen dommerfullmektiger ikke skal overstige 20 prosent av den dømmende kapasiteten i rettskretsen. Forslaget vil derfor være et steg i riktig retning, og ønskes velkommen.

Opptak og gjenbruk av lyd og bilde.

På tross av tvistelovens hovedregel om at det skal gjøres opptak av forklaringer under hoved- og ankeforhandling, mangler budsjettforslaget midler til lyd- og bildeopptak i rettssakene. Så langt har vi kun hatt prøveordninger på dette viktige feltet. I statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget 25 millioner kroner til prosjektet, noe vi trodde innebar en varig budsjettøkning som ville muliggjøre gjenbruk av parts- og vitneforklaringer i domstolene.

Det er enighet om at gjenbruk av forklaringer vil være tidsbesparende og innebære mer begivenhetsnære forklaringer som stenger for tilpasninger. Dommerforeningen vil derfor anmode komitéen om at en varig rammeøkning på 25 millioner kroner tas inn i budsjettet.

ABE-kutt

Vi synes det er overraskende at det årlige avbyråkratiseringskuttet – som var hele 14 millioner kroner i 2022 – blir videreført i tilleggsproposisjonen. Samlet budsjettkutt som følge av reformen er 100 millioner. I en tid med omstillinger i domstolene med videreføring av alle rettskretser, er det ikke mulig med bemanningsreduserende tiltak slik ABE-kuttene forutsetter. Domstolene har hatt trange rammer i mange år. Rammene har i mer enn 15 år vært klart lavere enn for andre områder innen justissektoren, og for offentlig forvaltning totalt.

De fortsatte krav til avbyråkratisering- og effektivisering i domstolenes budsjettkapitler skjer overfor dommere som skal settes i stand til å møte utfordringene i 2022 og fremover. Antakelig har ingen dommere i Europa mindre tilgang til støttepersonell enn norske dommere. ABE-kuttene har ført til betydelig nedbemanning i hjelpefunksjoner. Å ta i bruk ny teknologi blir stadig viktigere. Personell til å styre det tekniske i rettssalene og å bistå ved digitale utfordringer ellers, er etterlengtet. Dersom en skal få den uttelling av digitaliseringen som forventes, må domstolene ha tilstrekkelige økonomiske rammer til å kunne gi dommerne nødvendig teknologisk støtte i sitt daglige arbeid. Dommerforeningen ber derfor om at domstolene unntas fra ABE-kuttene nå og fremover.

Kirsten Bleskestad
leder Dommerforeningen/tingrettsdommer

Til Stortingets Justiskomité 

                                                                                                                                  09.11.2021

RøverRadion er et ytringsfrihetsprosjekt og et rehabiliteringstiltak for innsatte. 

Siden oppstarten i 2013 har RøverRadion utvidet fra å ha kun én redaksjon i Oslo Fengsel til å ha redaksjoner også i Bergen, Eidsberg, Agder fengsel og Bredtveit kvinnefengsel. Samtidig har vi utvidet vårt program fra å kun nå ut lokalt til å få en fast nasjonal sendeflate. I tillegg har vi utvidet virksomheten vår fra å kun produsere radio til å også omfatte holdningskampanjer, informasjonskampanjer, undersøkelser i fengslene, oppfølging av løslatte og debattvirksomhet på utsiden. Vi har opparbeidet oss mange gode samarbeidspartnere innenfor kriminalomsorg både fra offentlig og frivillig hold. RøverRadion utgjør i dag fem og et halvt lønnede årsverk. Selv om organisasjonen er liten og vi har knappe ressurser, så har RøverRadion totalt hatt 155 innsatte i våre redaksjoner.

Røverhuset har holdt et høyt aktivitetsnivå, også i 2021. I tillegg til å ukentlig produsere RøverRadion i norske fengsler, har vi gjennomført en rekke prosjekter for å oppfylle innsattes demokratiske rettigheter, løfte frem tematikk som opptar de som sitter i fengsel og å sikre at innsatte i norske fengsler får den informasjonen de har rett til. Røverhuset har vært en viktig aktør for innsatte i norske fengsler for å drive interessepolitisk arbeid og øke brukermedvirkningen. I 2021 har vi blant annet jobbet med en informasjonskampanje for å få innsatte i norske fengsler til å stemme, vi har jobbet med å bedre innsattes psykiske og seksuelle helse, utvidet virksomheten til det nye fengslet i Agder og økt satsingen på unge innsatte. I tillegg arrangerte vi verdenshistoriens første fengsels-Prideparade. Dette var et ledd i vårt arbeid for å bedre forholdene for LHBTQ+-personer som soner i norske fengsler. Røverhuset har også stått i førersetet for å etablere en internasjonal fengselsradioorganisasjon, med medlemsorganisasjoner fra hele verden. Under koronapandemien har vi sendt informasjonsvideoer til alle norske fengsler hvor vi har informert om pandemien, situasjonen i fengsel og restriksjonene som går direkte ut over de innsattes liv. Her har også direktør i Kriminalomsorgen, Lise Sannerud fått muligheten til å snakke direkte til de innsatte gjennom tv-er som står i cellene.  

Vi har de siste årene jobbet for å komme inn på samtlige celler i norske fengsler, med en 24-timers kanal. Dette er et prosjekt etter modell fra blant annet England som over flere år har hatt svært gode resultater med sin fengselsradiokanal. Ved å bringe informasjonspakkene under pandemien til de innsatte, i de fengslene det var mulig, ble vi ytterligere inspirert til å jobbe for dette. Innholdet i kanalen vil bestå av forskjellige programmer laget av innsatte, som vil bidra til sysselsettingen i fengslene. Det er mange gode tilbud i Norge fra både offentlig sektor og ideelle organisasjoner som målgruppen ikke har kunnskap om. I en utvidet plattform fra oss kan informasjon om tilbudene deles med alle landets innsatte og kan bli et verktøy for kriminalomsorgen som kan brukes til å snakke direkte til alle som til sitter i fengslene. I England formidlet justisministeren informasjon direkte til de innsatte, en gruppe som ble særlig rammet, under pandemien. Innsatte vi snakker med sier at de kjenner på et eierskap til RøverRadion selv om de ikke er med i redaksjoner, fordi RøverRadion er de innsattes produkt. Dette eierskapet og den unike kredibiliteten vi har blant norske innsatte er en viktig grunn til at fengselsradiokanalen har stort potensiale for å lykkes. 

Vi kan med tilgang på alle landets celler som trolig kan overgå det de har i England ved at vi også kan vise video i tillegg til lyd gjøre stor nytte i påvirkning blant annet på de innsattes holdninger, i informasjonsformidling og rehabilitering. For å kunne utnytte mulighetene som ligger i en mye større plattform er vi helt avhengige av en kraftig oppjustering av vår grunnfinansiering. Det ligger muligheter for oss til å skape inntekter fra plattformen når den først er etablert, men vi trenger hjelp til å få den bygd og står i en situasjon der en injeksjon av ressurser nå kan gjøre det mulig for oss å skape midler på sikt. Dette prosjektet kan ikke realiseres uten økte midler. 

“Det gir en god følelse at man kan utgjøre en forskjell for seg selv og de andre som soner i fengsel, og kanskje gjøre livet her inne litt lettere”.

 - Christian, røver i Oslo fengsel 

Røverhuset har nå driftet i åtte år, og har på tross av lav grunnfinansiering, levert svært gode resultater. Røverhuset er nå i en situasjon der tilbudet vårt står i fare for å krympe eller falle bort, da vi mangler nok grunnfinansiering til å holde organisasjonen i gang og gi våre ansatte levelige betingelser. Uten Røverhuset vil de innsattes ytringsfrihet svekkes kraftig, noe som går imot paragraf 100 i grunnloven som skal sikre alle rett til ytringsfrihet og tilgang til offentlig informasjon. I en fengselshverdag hvor man ser at sysselsetting har blitt mindre prioritert er det viktig å opprettholde de ideelle organisasjonene som bidrar til aktivitet i fengslene. Rehabiliteringen svekkes om ideelle organisasjoner i fengsel ikke får den støtten de trenger. Selv innsatte som ikke er med i en redaksjon har sagt at de kjenner på endring i holdninger og perspektiver av å høre på sendingene, noe som bidrar til rehabilitering. RøverRadion er et av få steder i fengsel man kan oppleve folk som fjerner sitt harde ytre og blottlegger følelsene sine. Vi har fått tilbakemelding om at det kan oppleves som støttende å høre andre innsatte snakke oppriktig om egne mangler og dårlige valg.

Da øremerkingen vår over statsbudsjettet ble fjernet i fjor, og vi mottok støtte etter søknad til Kriminalomsorgsdirektoratet, gikk vår grunnfinansiering ned. Med vår utvikling og drift av organisasjonen, er vi avhengige av å få økt grunnfinansiering, snarere enn en reduksjon.

I 2021 mottok Røverhuset 950.000,- fra kap. 430 post 70, etter søknad til Kriminalomsorgsdirektoratet. Det totale budsjettet for Røverhuset i 2021 var på 3,5 millioner kroner. Dette er en totalsum som er langt fra nivået organisasjonen trenger for å bestå. For å være levedyktige, og for å få stabilitet og utvikling i organisasjonen, må det totale budsjettet være på minst 6,9 millioner.  

Vi registrerer også at den samlede potten for tilskudd som Kriminalomsorgsdirektoratet skal forvalte fremdeles står på 33 millioner kroner. Dette er en totalsum som umuliggjør en økt bevilgning til Røverhuset. Vi anmoder derfor sterkt om å øke bevilgningene generelt, og ber om en øremerking spesielt.

Røverhuset takker Justiskomiteen og dens medlemmer for all støtte vi har fått, og vi ønsker å invitere komiteens medlemmer til å besøke våre redaksjoner i Oslo, Eidsberg, Agder, Bergen og Bredtveit fengsel. 

Statsbudsjettet 2022, Justiskomitéen  

Kapittel 440 Politiet, post 01 driftsutgifter

Actis er glade for at det i statsbudsjettet er prioritert fem millioner i friske midler til nettpatruljer. Ifølge Ungdata har et økende antall unge blitt tilbudt hasj eller marihuana siden 2014. Dette gjelder for begge kjønn både på ungdomsskolen og videregående. De siste årene har vi sett flere nyheter om unge som blir tilbudt narkotika over sosiale medier. Sosiale medier gir selgerne nye muligheter til å nå ut til unge. Nettpatruljene gir unge mulighet til å komme med tips og informasjon eller ha dialog med politiet. Bruken av sosiale medier har økt sterk under koronapandemien. I Medietilsynets rapport Barn og medier 2020 kommer det frem at 80% av barn mellom ni og atten år bruker Snapchat. En satsing på nettpatruljer viser en vilje til å satse på økt tilstedeværelse av politi der barn og unge befinner seg. Ifølge budsjettet blir det i 2022 bevilget ti millioner til nettpatruljer. Dette er en viktig satsing i en tid med nye former for salgskanaler rettet mot ungdom.

Kapittel 430 Kriminalomsorgen, post 01 driftsutgifter

I Solberg-regjeringens stortingsmelding om kriminalomsorgen fra juni i år, blir rettighetsprinsippet og likebehandlingsprinsippet som ligger til grunn for straffegjennomføringen trukket frem. De som soner skal ha samme rettigheter og samme tilgang til offentlige velferdstjenester som ellers i samfunnet. Alle som sitter i fengsel skal behandles likt, sone under samme forhold og ha samme muligheter. På tross av disse prinsippene vet vi at mange som soner i norske fengsler ikke får helsehjelpen de har krav på, heller ikke på rusfeltet. Blant de innsatte i fengslene brukte halvparten narkotika og/eller medikamenter daglig siste seks månedene før innsettelse og 35 prosent har brukt narkotika i fengsel. Ifølge en rapport utarbeidet av Actis og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i 2020 mener 73 prosent av de ansatte i kriminalomsorgen at tilbudet til innsatte med psykiske problemer eller rusutfordringer har blitt dårligere de siste to årene De peker blant annet på ABE-reformen som én av årsakene, og at denne har ført til underbemanning, noe de ansatte sier at påvirker både deres arbeidshverdag og hvilke muligheter de har til å gi de innsatte tilstrekkelig helsehjelp. I rapporten Lengst inne i fengselet om kvinners soningsforhold kom det frem at kvinner i mindre grad enn menn har tilgang til rusmestringsenheter og at de generelt er sykere enn de mannlige ansatte. Med dette som bakgrunn er vi glad for at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022) foreslår å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner og at midlene i hovedsak vil gå til bemanning. Dette vil bidra til å ivareta sikkerheten til både innsatte og ansatte og føre oss nærmere idealene om like rettigheter og lik behandling. Men vi ber Stortinget vedta en ytterligere styrking av budsjettrammen, som øremerkes opprettelsen av nye rusmestringsenheter/stifinnerenheter i kriminalomsorgen.

Kapittel 430 Kriminalomsorgen, post 70 tilskudd

Tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner under virkeområdene til kriminalomsorgen har de siste årene vært offer for store forandringer. Tidligere har flere organisasjoner blitt øremerket. Andre år har tilskuddsordningen blitt kuttet. Dette er uheldig og gir liten grad av forutsigbarhet for organisasjoner som er omfattet av ordningen. Av hensyn til både organisasjonene og menneskene de jobber med, burde ikke denne potten være gjenstand for store endringer. Man burde også vurdere å gi større forutsigbarhet til organisasjonene ved å gjøre det mulig å søke for flere år slik at organisasjonene kan fokusere på oppgavene de får støtte til heller enn uro for den daglige driften og fremtiden til sine ansatte.

Kapittel 470 Fri rettshjelp, post 01 driftsinntekter

Det var positivt at Solberg-regjeringen gikk inn for å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp slik at flere blir omfattet av ordningen. Fri rettshjelp gir bedre rettssikkerhet til de som er omfattet av ordningen og fører til at flere enn bare dem med god råd kan få god og faglig juridisk veiledning. Dessverre er økningen i inntektsgrenser liten, og selv om den forrige regjeringen bevilget over 23 millioner til denne økningen, blir bevilgningene til fri rettshjelp som helhet svekket. Solberg-regjeringen økte heller ikke den offentlige godtgjørelsen til advokater som tilbyr fri rettshjelp. Prop. 1 S Tillegg (2021-2022) går den nye regjeringen inn for å prisjustere rettshjelpsatsen, men dessverre vil denne økningen likevel kun ha en minimal betydning da økningen er lavere enn inflasjonen inneværende år, og forslaget vil dermed innebære at rettshjelpsordningen kommer svekket ut av statsbudsjettet for 2022. Dette går utover utsatte gruppers rettssikkerhet.

Med vennlig hilsen

Lars Fjærli Hjetland, Fungerende generalsekretær

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Kjære komitémedlemmer. Når dere leser dette vil det i morgen, fredag 12.11, markeres at det er 30 år siden vi begynte med musikktilbud i Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

I dag har vi et årlig deltakertall på 723 soningsdømte på et musikktiltak i vår regi, både i form av kurs (etter voksenopplæringsloven) og som fritidstiltak.

• Våre kurs i fengsel har lite frafall og en usedvanlig stor andel av deltakerne gjennomfører hele løpet.
• Vi har samarbeidsavtaler ved alle soningssteder.
• Vi har utstyrt musikkrom på 27 soningssteder og 10 arenaer i ettervernet / etter soning.
• Vi er landsdekkende og forankret i det frivillige musikklivet.

Etter 30 års langsiktig og stabil virksomhet får vi vårt eneste tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennom Tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner. Det er de såkalte post 70-midlene på kapittel 430 hvor Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har ansvaret for forvaltning av midlene. Det er uforutsigbart. Tildelingene til Musikk i fengsel og frihet for 2021 var på totalt 787 000 kr. Av en pott på 37,2 millioner.

Vi har investert i mye utstyr for å kunne gjennomføre undervisningen i fengslene og tiltakene etter soning. Vi ønsker i så stor grad som mulig å vedlikeholde og reparere utstyret, men grunnet langvarig underfinansiering har vedlikeholdet blitt nedprioritert. Bare for å opprettholde kvaliteten på dagens tilbud er det i dag stort behov for å investere i nytt utstyr. Det akutte behovet er på 790 000 kroner.

Interne undersøkelser ved et høysikkerhetsfengsel viser at 2/3 av de innsatte ønsket et musikktilbud. Vi vil at flere menn og kvinner i fengsel vil få oppleve meningsfulle aktiviteter som kan bidra til å håndtere soning og få opplæring som gir mestringsfølelse. Dette vil igjen gjøre at det blir lettere for flere å komme tilbake til samfunnet. En utvidelse av tilbudet vil kreve ytterligere investeringer til musikkutstyr, anslagsvis 500 000. I tillegg må vi finansiere driften av dagens musikktilbud og nye musikktilbud. Dersom alle som ønsker seg et musikktilbud i fengsel skal kunne få det vil det kreve ytterligere finansiering.

Hvordan skal vi sikre oss forutsigbar finansiering og økte ressurser når vi får 2% av en tilskuddspott på 37,2 millioner?

Til slutt vil jeg trekke fram denne historien fra en innsatt på Ila som gir et godt bilde av hvor viktig vårt tilbud er for de som er så heldige å få det:

Høsten 2018 ble jeg med i en samtalegruppe for innsatte på Ila der vi diskuterte løst og fast. På en av de første samlingene snakket vi om fremtiden, altså vårt syn på fremtiden vår. Det tok ikke lang tid før de andre deltakerne begynte å ramse opp steder de skulle reise til mat de skulle spise og alt de skulle gjøre den dagen de slapp ut. Helt til det ble min tur og jeg måtte meddele at jeg egentlig ikke så fram til noe som helst. Jeg hadde ingen drømmer og strengt tatt gledet jeg meg ikke til å slippe ut engang. Det er ikke nødvendigvis de fysiske murene som er mest skremmende når man sitter i fengsel. Jeg følte at jeg i stadig større grad ble isolert fra verden rundt meg. Jeg sleit med å se hvordan jeg kunne bli en del av samfunnet igjen.  Dette var som sagt høsten 2018 som tilfeldigvis også var da jeg møtte opp på min første bandøving med husbandet på Ila. Det er ekstremt lærerikt å få lov til å spille i band, men det var enda mer givende å få lov til å være en del av et fellesskap der man visste man kom til å bli sett og hørt og respektert. Så for hvert steg jeg tok som musiker så tok jeg to steg som menneske. Det er først nå jeg begynner å innse hvor viktig musikken var i gjenoppbyggingen av meg selv og min egen identitet. Og den selvtilliten gutta i bandet ga meg, ga meg også styrke til å tro at jeg kunne lykkes på andre arenaer senere i livet.

Våre budsjettinnspill i prioritert rekkefølge:

• Lyd og bildeopptak i domstolene: 25 millioner i økt årlig budsjettramme
• Modernisering av tinghusene på mindre rettssteder: 30 millioner
• Unnta domstolene for ABE-kutt: 14 millioner

Det opprinnelige forslaget til statsbudsjett var godt for Norges domstoler, hvor midler tilført domstolene under koronapandemien blir gjort til en permanent økning i vårt budsjett. Tilleggsproposisjonen gjør et godt budsjettforslag enda bedre, med midler til flere dommerstillinger og digitalisering av domstolene. Dette notatet fokuserer på de viktigste områdene hvor domstolene trenger styrking fremover.

Opptak og gjenbruk av lyd og bilde

Manglende dokumentasjon av det som forklares av vitner og parter i tingrettene er en alvorlig svakhet med vårt rettssystem. Dette har vært diskutert i en årrekke. Det er bred enighet om at vitne- og partsforklaringer fra førsteinstans bør være tilgjengelig ved ankebehandlingen, og i tilfelle saken blir krevd gjenopptatt. 

I statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget et beløp på 25 millioner kr til lyd- og bildeopptak av rettssaker. Dette kom på plass etter drøftinger i Justiskomiteen. Domstoladministrasjonen oppfattet dette som en varig budsjettøkning, som ville muliggjøre innfasing av opptak og gjenbruk i alle domstoler over noe tid. Planene som er lagt så langt har vært basert på denne forutsetningen. 

Fra 2016 har DA hatt et prøveprosjekt med opptak i utvalgte domstoler. Først gjaldt det Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett på rettsstedet i Tromsø, siden er det blitt utvidet til Sør-Rogaland tingrett på rettsstedet i Sandnes, og Gulating lagmannsrett.  

DA antok dette budsjettbehovet var løst en gang for alle i og med budsjettøkningen på 25 millioner for 2021. I forslaget til statsbudsjett er imidlertid innføring av lyd og bilde i norske domstoler ikke tatt inn som en varig rammeøkning. Vi anmoder derfor komiteen om at en varig rammeøkning på 25 millioner tas inn i budsjettet.  

Modernisering av tinghus på mindre rettssteder

Stortinget har bestemt at alle dagens rettssteder skal beholdes. Domstol­administrasjonen mener at brukerne bør møte samme standard på rettslokalene, uansett hvor saken går. De ansatte bør ha samme gode fysiske arbeidsmiljø, uavhengig av hvor de arbeider. Slik er det ikke i dag. Tvert imot er det til dels betydelige forskjeller mellom domstolene, og mellom rettssteder tilhørende samme domstol. Mange rettssteder har i dag lokaler som verken er tilpasset rimelige krav til et godt arbeidsmiljø, sikkerhet, universell utforming, funksjonelle rettsaler eller mulighet for effektiv saksavvikling med nødvendige digitale løsninger. Flere steder er det også behov for bedre mulighet til å skjerme sårbare parter som skal møte i retten. 

Domstoladministrasjonen har utarbeidet, og oversendt til Justisdepartementet, et større satsingsforslag for 2023 som adresserer behovet for utbedring av domstollokaler i distriktene. For å komme raskere i gang med dette viktige tiltaket, anmoder vi likevel komiteen om en tilleggsbevilgning allerede for 2022 på 30 millioner kr. En slik bevilgning vil gjøre det mulig å gjennomføre nødvendige oppgraderinger på følgende rettssteder:

Rettssted og domstol

Brønnøysund - Helgeland tingrett

Egersund - Sør-Rogaland tingrett

Finnsnes - Nord-Troms og Senja tingrett

Halden - Søndre Østfold tingrett

Leirvik - Haugaland og Sunnhordland tingrett og Haugaland og Sunnhordland jordskifterett

Mysen - Follo og Nordre Østfold tingrett

Sandnessjøen - Helgeland tingrett

Sortland - Midtre Hålogaland tingrett, Lofoten og Vesterålen jordskifterett

Volda - Møre og Romsdal tingrett

Vågåmo - Vestre Innlandet tingrett, Vestre Innlandet jordskifterett

På Sortland og Vågåmo er det mulig å samlokalisere tingrettens og jordskifterettens virksomhet for å gi en god bruk av lokalene og øvrige ressurser. Dersom komiteen etterkommer hele eller av dette budsjettbehovet, vil satsingsforslaget for 2023 bli redusert tilsvarende. Oppgraderingen vil medføre 10 millioner kr i økte varige leieutgifter fra og med 2023. 

ABE-reformen

Det årlige avbyråkratiseringskuttet (14 millioner kr for 2022) er videreført i tilleggsproposisjonen. Den såkalte ABE-reformen har så langt påført domstolene et samlet budsjettkutt på 100 millioner. For domstolene er dette et stort beløp, og disse kuttene har i vesentlig grad svekket domstolenes mulighetene til omstilling og modernisering.

Stortinget besluttet ved behandlingen av rettskretsreformen høsten 2020 at alle rettssteder for tingrettene og jordskifterettene skal videreføres. Det ble også innført en skjerming av bemanningsnivået mot endringer på ca. to tredjedeler av disse stedene. Denne strukturen og driftsmodellen gir ikke grunnlag for bemanningsreduserende tiltak slik som ABE-reformen forutsetter. DA ber derfor om at domstolene unntas fra denne typen effektiviseringsprosesser i 2022 og fremover.

Innspill til Stortinget for budsjettåret 2022 Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022

Hvor drar du når det ikke er trygt hjemme?

Har du noen gang vært nødt til å rømme hjemmefra, fra den eller de som står deg nærmest? Har du noen gang vært nødt til å raske med deg noen personlige eiendeler og flykte fordi du frykter for din egen sikkerhet, i ditt eget hjem?

Dette er virkeligheten for et par tusen kvinner, menn og barn hvert år. De rømmer fra ulike former for vold og overgrep. De rømmer fra en utrygg tilværelse der de bor til sitt lokale krisesenter. Fra 1992 til og med 2020 har over 100 000 kvinner, menn og barn oppholdt seg på et krisesenter. Tallene viser den viktige rollen krisesentrene har for de voldsutsatte. Krisesentrene blir en trygg havn. Her kan de puste, kanskje for første gang på lenge. Her får de hjelp til å stable livet sitt på beina.

Krisesentersekretariatet er en paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge, som arbeider for en fremtid uten vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og for å styrke krisesentertilbudet. Vi jobber med politisk påvirkningsarbeid, informasjonsarbeid, er involvert i flere forskningsprosjekter, og administrerer flere tiltak og prosjekter. Organisasjonen finansieres i hovedsak av medlemskontingent fra krisesentre.

Vårt innspill til justiskomiteen arbeid med budsjettet for 2022 er å:

• Øke post 70 overføring til private i kapittel 400 Justis- og beredskapsdepartementet med 4 millioner. Midlene øremerkes Krisesentersekretariatet.

Siden krisesenterloven trådte i kraft i 2010, har krisesentrene gradvis blitt kommunenes ansvar. Dette har gjort Krisesentersekretariatets politiske rolle viktigere, i det at krisesentrene selv ikke lengre er en del av sivilsamfunnet. Samtidig medfører kommunaliseringen at ansvaret for å finansiere krisesentrene tilfaller kommunen, og krisesenterets økonomi er med det underlagt kommunens budsjetter. For vår organisasjon, som i hovedsak finansieres av medlemskontingent fra krisesentrene, har dette store økonomiske konsekvenser.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Mange som utsettes for vold får fysiske skader, og det er en klar sammenheng mellom vold og psykisk uhelse. Tall fra 2014 viser at 1 av 5 nordmenn oppgir at de har blitt utsatt for vold av sin partner. 1 av 20 har opplevd å bli utsatt for alvorlig vold fra foreldrene før fylte 18 år. De siste tjue årene har 151 kvinner blitt frarøvet livet sitt av sin partner, og mens antall drap i Norge har gått ned, har andelen partnerdrap holdt seg stabil. Dette viser at Krisesentersekretariatets politiske arbeid fortsatt trengs.

Gjennom vår snart 30 år lange historie har vårt påvirkningsarbeid i stor grad bidratt til vold i nære relasjoner ikke lenger anses som et privat anliggende, men som et samfunnsproblem.  Vårt arbeid har ført til at norske myndigheter har forpliktet seg til å bekjempe vold i nære relasjoner, en rekke lovendringer som styrker voldsutsattes rettsikkerhet, hjelpetilbud for voldsutøvere, bedre hjelpetilbud for voldsutsatte med barn, og økt statistikk om omfang og forskning på voldens årsaker og konsekvenser – for å nevne noe. Av konkrete gjennomslag kan for eksempel lovfestingen av krisesentertilbudet, krav om at krisesentertilbudet skal tilrettelegges for barns særlige behov, og opprettelsen av Alternativ til Vold nevnes. Siden 2005 har vi driftet ROSA – et nasjonalt hjelpetiltak for ofre for menneskehandel og utnyttelse, og i 2019 lanserte vi Volds- og overgrepslinjen (VO). VO er en nasjonal hjelpelinje som i dag består av både et telefontilbud og en chattetjeneste.

Krisesentersekretariatets unike rolle som politisk aktør på voldsfeltet illustreres godt av vårt arbeid for å fremme voldsutsattes rettigheter og hjelpetilbud i koronaåret 2020. Fra den første nedstengningen i mars 2020 gjorde vi et avgjørende arbeid for å koordinere krisesentrenes arbeid i å ivareta brukere og smittevernhensyn, samt for at krisesentrene skulle få status som samfunnskritisk funksjon. Vi nådde ut til et bredt publikum i sosiale medier med budskapet om at krisesentrene var åpne, i en tid der informasjon om hjelpetilbud ellers var mangelfull. Vi var også en tydelig stemme for voldsutsatte og hjelpetilbudet i tradisjonelle medier. Ikke minst har vi kontinuerlig jobbet for at krisesentrene skal inkluderes i en krisepakke og få sine merkostnader som følge av koronasituasjonen dekket.

Krisesentersekretariatets politiske arbeid har vist seg svært viktig i kampen for å forebygge og å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Nå håper vi dere i justiskomiteen vil ta ansvar og kjempe de voldsutsattes kamp sammen med oss.

Vi ber derfor Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2022: Krisesentersekretariatet tildeles 4 millioner i statsbudsjettet 2022 (Kap. 400, post 70).

Gatejuristen er et lavterskeltilbud som i 16 år har gitt gratis rettshjelp til rusavhengige og tidligere rusavhengige. Vi har erfart at det er stor forskjell på å ha rett, og å få rett – og våre frivillige og ansatte jobber hver dag for å bedre rettssikkerheten til målgruppen.

Det er positivt at statsbudsjettet foreslår at øke inntektsgrensen for fri rettshjelp slik at flere kan få tilgang til advokatbistand. Men dette vil dessverre ikke hjelpe mange av menneskene i vår målgruppe. Vi ser at Gatejuristens klienter er avhengig av oppsøkende arbeid og særegne arbeidsmetoder for å nyttiggjøre seg juridisk bistand. For sårbare mennesker som lever ustrukturerte liv er det nemlig en rekke uformelle hinder for å få advokatbistand. Mange opplever svekket tillitt til autoriteter, sliter med å følge opp avtaler, opplever digitalt utenforskap eller føler seg ikke hjemme på et advokatkontor. Gatejuristen er et sikkerhetsnett som fanger opp de svakeste, som ellers ikke ville fått juridisk bistand.

Vi erfarer at det er et stort udekket rettshjelpsbehov i vår målgruppe – og at behovet for våre tjenester er stort.

For å drifte arbeidet vårt på en forsvarlig måte er vi avhengig av tilstrekkelige tilskudd. Den viktigste tilskuddsordningen for Gatejuristkontorene er tilskuddene til de spesielle rettshjelptiltakene. Den avtroppende regjering har foreslått å kutte i støtten til spesielle rettshjelpstilbud. Et slikt kutt i tilskuddet vil med stor sannsynlighet medføre at blant annet Gatejuristen må nedskalere driften. Dette vil gå ut over rettsikkerheten til samfunnets sårbare.

Kap. 470 Fri rettshjelp. Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

Gatejuristkontorene fikk frem til 2019 tilskudd over statsbudsjettet. Fra 2020 ble tilskuddsordningen åpen og søknadsbasert. Statens sivilrettsforvaltning fordeler midler etter søknad fra tilskuddsmottakerne.

Gatejuristen var i utgangspunktet positiv til omleggingen, i håp om at dette skulle gi økt rettsikkerhet for flere utsatte grupper. Dette forutsatte imidlertid at det ble satt av tilstrekkelige midler, og at ordningen ble innrettet på en måte som var forutsigbar for tiltakene.

Dessverre ble bevilgningene for både 2020 og 2021 for lave, og flere av de etablerte tiltakene opplevde kutt i sine bevilgninger. Forslaget til bevilgning på rett over 58 millioner for 2022 er også altfor lav.

Potten til de særskilte rettshjelptiltakene må økes. Hvis ikke potten økes, frykter vi at sårbare grupper settes opp mot hverandre i konkurranse om for få midler.

Vår bekymring er at alle som trenger bistand, ikke vil motta det i 2022.

Ettersom behovet for rettshjelp og antallet tilskuddssøkere øker, oppfordrer Gatejuristnettverket dere til å øke bevilgningen over kap. 470, post 72. Vi mener det er trygt å anta at det i alle fall er behov for en økning på 10 millioner kroner. Den totale bevilgningen må stå i forhold til antall søkere og faktisk behov. Vi er mange aktører som står klare til å bidra med våre tjenester.

Camilla Andersson, leder Gatejuristnettverket   Janne Olise Raanes, avdelingsdir Kirkens Bymisjon

Camilla.andersson@bymisjon.net                      Janne.Olise.Raanes@bymisjon.no

telefon: 920 24 307                                             telefon: 918 17 198

Fakta om Gatejuristen

Gatejuristen er et landsdekkende tilbud som gir rusavhengige og tidligere rusavhengige gratis rettshjelp av god kvalitet, og vi er til stede i mer enn 20 byer. På landsbasis legger våre 335 frivillige jurister, advokater og jusstudenter ned over 30 frivillige årsverk hos oss. I 2019 tok vi inn nær 6000 saker for over 3000 klienter.

Gatejuristnettverket: De seks Gatejuristkontorene – Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, Stavanger og Kristiansand er selvstendige og likestilte. Kontorene er underlagt lokale Kirkens Bymisjonsstiftelser, med unntak av kontor i Tromsø. Vi har et faglig nettverk og jobber sammen for å utvikle og koordinere Gatejurist-arbeidet.

Barnas jurist er et tiltak under Gatejuristen. Erfaring fra Gatejuristen viste at flere klienter opplevde problemer i barndommen som kunne ha vært forebygget gjennom rettshjelpsarbeid. Barnas jurist skal svare inn dette behovet ved å gi gratis rettshjelp og rettighetsinformasjon til barn og unge opp til 25 år. Det er et stort behov for tilbudet. Formålet er å bidra til at flere barn og unge får sine grunnleggende rettigheter oppfylt og at de er kjent med sine rettigheter og plikter.

Vi viser til e-post fra justiskomiteen datert 21. oktober ang muligheten til å levere et notat i forbindelse med Justiskomiteens høring om statsbudsjettet for 2022. Redd Barna takker for muligheten til å gi våre innspill både skriftlig og muntlig. Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse og overvåking av barns rettigheter som nedfelt i FNs barnekonvensjon. Norgesprogrammet arbeider for styrking av barns rettigheter i Norge, og vi har et særskilt fokus på å styrke myndighetenes arbeid for å sikre alle barns rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep.

Opptrappingsplanen mot vold og seksuelle overgrep (2017-2021) har, som det framgår av Prop. 1 S (2021-2022), vært fulgt opp med mange tiltak innenfor ulike sektorer og tjenester de siste årene, og mange tiltak har vært rettet mot å styrke samordning på tvers av sektorene. Likevel gjenstår mange uløste oppgaver i arbeidet for å bedre avdekke, forebygge og ivareta barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det er stort omfang av overgrep mot barn. Litt i overkant av 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen, mens i overkant av 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende. Videre har 1 av 20 opplevd alvorlig fysisk vold som å bli sparket, slått med en hard gjenstand eller banket opp. Samtidig viser tallene fra samme undersøkelse at bare 1 av 5 har vært i kontakt med hjelpeapparatet.[1]

Overordnet vil Redd Barna understreke at det fortsatt er behov for å styrke den tverrfaglige innsatsen for å bekjempe og forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn, og det er viktig i tiden framover at justiskomiteen arbeider for å styrke kommunenes arbeid med å drive kriminalitetsforebyggende arbeid, og at arbeid med barns rettsikkerhet blir styrket. I dette høringsinnspillet til statsbudsjettet for 2022 vil Redd Barna trekke fram følgende innsatsområder for 2022.

Sak 1: Ny strategi for å samordne innsats mot nettrelaterte overgrep mot barn

Strategien, Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn - Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025), fastslår at det har vært en markant økning i antall internettrelaterte overgrep mot barn de senere årene, og det er behov for å styrke det forebyggende og tverrsektorielle arbeidet for å bekjempe overgrepene. Strategien vektlegger informasjon til barn og unge, foreldre, og voksne, og peker på at et viktig innsatsområde vil være å videreutvikle lokal kriminalitetsforebygging mot internettrelaterte overgrep (punkt 9.). Ved å styrke den tverrsektorielle innsatsen i kommunene, kan politiet dele sin kunnskap om nettrelaterte overgrep, slik at skolen og det lokale hjelpeapparatet kan gi barn og foreldre relevant informasjon og kunnskap, og voksne som møter barn i sitt arbeid blir bedre i stand til å lære barn og unge å håndtere nettrisikoer som kan lede til vold og seksuelle overgrep.  

Redd Barna anbefaler 

Budsjettendring: 

• Øremerke 20 millioner, til et tilskudd for å styrke det lokale tverrsektorielle og koordinerende arbeidet for å forebygge nettrelaterte overgrep mot barn. Tilskudd bør særlig innrettes mot det kommunale tverrsektorielle arbeidet (via SLT-modellen) for å forebygge kriminalitet mot barn, og støtte tverrfaglig arbeid i samarbeid med barn og ungdom selv (Justis- og beredskapsdepartementet kap. 440., Post 01 og 70) 
• Øremerke 24 millioner for å styrke politidistriktenes arbeid med vold og seksuelle overgrep, slik at de får styrket kapasitet og kompetanse til å forebygge seksuelle overgrep, inkludert nettrelaterte overgrep mot barn, også på tvers av landegrenser. (Justis- og beredskapsdepartementet kap. 440., Post 01 og 70)  

Forslag til merknad til Endring av Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022 (Kap. 440, post 01)

• Det foreslås å øke bevilgning med 200 millioner for å styrke politiets lokale tilstedeværelse, for å blant annet bekjempe vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og digital kriminalitet. Vi mener det bør tydeliggjøres i en merknad at midler skal rettes mot å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeid mot ungdom i lokalsamfunn, i tråd med mål fra Strategien,Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn - Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025). 

Merknad

Redd Barna anbefaler komiteen å be regjeringen:  

• Lage en konkret tiltaksplan for å bedre samordne tverrfaglig innsats for å forebygge nettrelaterte overgrep mot barn. Dette er nødvendig for å forplikte sektorene til å styrke sitt arbeid med å forebygge overgrep, rådgi på hvordan styrke barns trygghet digitalt, og det trengs konkrete planer for å sikre samordning av innsatsen i lokalsamfunn.

Sak 2: Sikre stabil drift av Statens barnehus

Barn som har vært utsatt for eller vitne til vold og/eller overgrep avhøres på Statens Barnehus. Barnehusene sikrer god ivaretakelse av barnet, samt rettssikkerheten for begge parter i saken. I tillegg har Barnehuset en viktig rolle når det gjelder konsultasjoner, rådgivning og oppfølging i vold- og overgrepssaker. Det er bra at det er satt av 5 millioner til å opprette Barnehus for samiske barn i forslaget til statsbudsjett. Redd Barna er imidlertid bekymret for at ressurssituasjonen hos barnehusene er uforutsigbar, da det i praksis er opp til det enkelte politidistrikt å disponere bevilgningen innenfor rammen. Redd Barna mener at det er nødvendig å øremerke finansieringen av barnehusene for å sikre stabil drift.   

Redd Barna anbefaler 

Budsjettendring: 

• Bevilgningen til Statens Barnehus må øremerkes (JD,Kap 440, Post 01)   

Merknad til Endring av Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022 (Kap. 440, post 01)

• Vi støtter forslaget om økt kapasitet i påtalemyndigheten i politiet. Vi mener at det bør lages en egen merknad om at midler skal rettes til Statens Barnehus, for å ivareta barns rettsikkerhet. Dette er viktig, slik at ressurssituasjonen ved barnehusene blir mer forutsigbar og ikke er betinget av hvordan det enkelte politidistrikt disponerer bevilgningene.

Sak 3: Styrke rettsvernet for barn med nedsatt funksjonsevne

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne utsettes for diskriminering og utestengelse, og det er viktig å styrke lovverket slik at alle barn får oppfylt sine rettigheter. Norge sluttet seg til FNs konvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelse (CRPD) i 2013, men konvensjonen er ikke tatt inn i norske lov (menneskerettighetsloven) på lik linje med andre konvensjoner, noe som gir et svekket rettsvern for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Redd Barna ber Justisdepartementet igangsette arbeidet med å innlemme CRPD i menneskerettighetsloven. En inkorporering vil ikke endre forpliktelsene for Norge, men vil sikre at norske domstoler kan dømme i henhold til våre forpliktelser. Det vil også sende et viktig signal om at alle menneskerettigheter er likestilte og like viktig 

Redd Barna anbefaler  

Merknad 

Redd Barna anbefaler komiteen å be regjeringen:  

• Igangsette arbeidet med å innlemme CRPD i menneskerettighetsloven.

[1]  Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år fra 2019. 

Stiftelsen CRUX driver blant annet åtte rusfrie oppfølgingssentre for mennesker på vei bort fra rus og kriminalitet. Her tilbyr vi aktiviteter og oppfølging før, under og etter soning eller behandling.

Vårt budskap er at vi kan gjøre mer

Et kommune-Norge som får stadig mer ansvar, trenger ideelle organisasjoner som utfyller det lokale tilbudet, med en kombinasjon av fagfolk, frivillige og brukerkompetanse.

Ved våre oppfølgingssentre følges deltakerne systematisk opp gjennom metodikk som ivaretar sentrale behov. Målet er å bedre sammenhengen i tilværelsen, i forhold til bolig, aktivitet/jobb, privatøkonomi, familie/nettverk og fysisk og psykisk helse.

Noe av det vi lykkes best med, er som bindeledd mellom fengsel og kommune. I Trøndelag har vi utviklet en modell kalt Erobring, der vi har inngått avtaler med tre samarbeidskommuner som lønner en koordinator i 70% stilling, knyttet til ett av våre oppfølgingssentre. Denne brobyggeren sørger for at nye innsatte settes raskt i kontakt med sin hjemkommune, slik at planleggingen av tilbakeføringen starter allerede første uka. Denne modellen er for lengst evaluert og oppleves av kommunene som vellykket.

Noen nøkkeltall (2020)

Tendensen for koronaåret 2020 var et noe lavere antall deltakere, og lavere besøks- og aktivitetstall. Samtidig har vi hatt en økning i andre typer treffpunkt som hjemmebesøk, treff utenfor senteret og oppfølging digitalt og på telefon.

• CRUX har samarbeidsavtaler med kriminalomsorgen (fengsel og friomsorg) for våre oppfølgingssentre i kommunene Tromsø, Steinkjer, Bergen, Bjørnafjorden, Hamar, Øvre Eiker, Skien og Sandnes.
• Våre ansatte gjennomførte 108 besøk til enkeltpersoner i fengslene, mot 579 i et «normalt år» (2019).
• Innsatte har også kunnet delta på samlinger og aktiviteter i vår regi, i den grad fengslenes smittevernregler har åpnet for dette.
• I alt 41 domfelte (56 i 2019) gjennomførte samfunnsstraff, EK (soning med elektronisk kontroll) eller ND (narkotikaprogram med domstolskontroll) hos oss, eller benyttet seg av våre tilbud ved prøveløslatelse.

 Økonomi og drift

Stiftelsen CRUX hadde i alt 69 ansatte og ca. 49,8 årsverk knyttet til CRUX mestring og fellesskap ved årsskiftet. I tillegg hadde vi 154 frivillige medarbeidere. Deres innsats i 2020 tilsvarte ca.11 årsverk.

Omsetningen i CRUX mestring og fellesskap var på ca. 48,2 millioner i 2020. Av dette bidro KDI med i underkant av 1,7 millioner i tilskudd over kap. 430 post 70.

 Vi søker tilskudd over kap. 430 post 70 for å fortsette jobben vi gjør. I tillegg ønsker vi å kunne utvide erobringsmodellen til flere kommuner og landsdeler.

Ifølge den nye regjeringsplattformen er kriminalomsorgens viktigste oppgave rehabilitering. Det krever en troverdig satsing på oppgaven og godt samspill med ideell sektor. Vi ber derfor om at tilskuddet til ideelle og frivillige organisasjoner nå økes med minimum 20 millioner.

Ruth Ingrid Ulstein Bøe                                                                    Gitte Svennevig     

Direktør                                                                                             Fagrådgiver

CRUX mestring og fellesskap                                                           CRUX mestring og fellesskap

Les mer om CRUX og våre oppfølgingsvirksomheter på stiftelsencrux.no

Innspill fra Blå Kors til arbeidet med statsbudsjettet for 2022    

 Blå Kors arbeider med og for innbyggere som strever med å mestre hverdagen. Vi retter oss spesielt mot dem som på grunn av egen eller andres avhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling. Som ideell aktør har Blå Kors i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.   

Vi håper regjeringen kan finne rom i statsbudsjettet til viktige satsinger for noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet.  Vi har følgende prioritering på justisområdet:      

Tilbud til mennesker som strever med avhengighetsproblematikk  
Kap. 440, Post 70 Kriminalomsorgsdirektoratet  

Med utgangspunkt i erfaring fra egen organisasjon og en grundig analyse av hva som finnes av tilbud for innbyggere som strever med avhengighet, psykisk uhelse og kriminell livsførsel har Blå Kors utviklet et konsept som dekker hull, og støtter innbyggere i straffegjennomføring og pakkeforløp for psykisk helse og rus. Konseptet har fokus på å gi god re-integrering og tilbakeføring til sivilsamfunnet. 

Gjennom innbyggerinvolvering støtter Blå Kors Steg for Steg mennesker som ønsker bedre liv og tar i bruk allerede eksisterende tilbud og aktiviteter, både for målgruppen og for innbyggere i våre kommuner. Blå Kors er Steg for Steg er derfor en bærekraftig og ressurseffektiv måte å arbeide på. Vi tar på alvor de føringer som Regjering og Stortinget har gitt oss og med utgangspunkt i Blå Kors slagord "I sentrum står et menneske" står vi sammen med offentlige aktører, privat næringsliv og ideell sektor i samskapningsprosesser som har som mål å skape mere robust, bærekraftig og treffsikre løsninger på identifiserte komplekse sosiale problemer 

Blå Kors Steg for Steg er etablert i Stavanger, Fredrikstad, Drammen, Oslo, Bergen, Skien/Grenland, Kristiansand og ny avdeling i Trondheim starter 1. desember. Det er allerede etablert kontakt og samarbeid mellom lokale Steg for Steg-avdelinger og ulike enheter innen Kriminalomsorgen. Vi opplever et økende antall henvendelser fra både innsatte, løslatte og enheter innen Kriminalomsorgen som utrykker stort behov for tilbudene. Erfaringen viser at samarbeidet mellom Blå Kors, Kriminalomsorgen, kommune, NAV og andre aktører bidrar til å skape verdier, resultater og effekt som vi ikke kunne klart hver for oss.    

Med støtte fra Helsedirektoratet utviklet Blå Kors i 2019 Hverdagskompetanseprogrammet https://www.blakors.no/hverdagskompetanse/ . Våren 2021 startet Blå Kors Steg for Steg et samskapningsprosjekt med Halden Fengsel, med mål om å implementere hverdagskompetanseprogrammet i fengselets tilbud til innsatte. Programmet er et konkret tilbud til innsatte til bruk i deres soningsplan og er godkjent som programvirksomhet av KRUS. Deltagerne går gjennom moduler om bolig, økonomi, jobb, nettverk, fysisk aktivitet og vi utvikler i disse dager ytterligere en modul om relasjoner. Etter hvert kobles frivillige tidgivere på og støtter den enkelte i sin recovery-prosess under soning og kan følge vedkommende også etter løslatelse. Det er et komplett programtilbud som komplementerer og styrker satsningen på soningsplaner, og vil styrke innsatte i prosessen mot løslatelse og i tilbakeføring til sivilsamfunnet. 

Til å gjennomføre prototypen utviklet sammen med Halden fengsel og møte kriminalomsorgens ønske om implementering av hverdagskompetanseprogrammet i flere fengsel, trenger vi å øke bemanningen på våre lokasjoner. En økning i øremerkede midler vil sette oss, innen kort tid, i stand til å kunne støtte Kriminalomsorgens satsning på programvirksomhet for innbyggere i straffegjennomføring.  

I statsbudsjettet for 2022 ber vi om:    

• 4 MNOK - driftstilskudd til Blå Kors Steg for Steg lokale avdelinger som vært øremerket i statsbudsjettet siden 2018 opprettholdes   
• 3,8 MNOK - til å gjennomføre prototype fra Halden fengsel og møte kriminalomsorgens ønske om implementering av hverdagskompetanseprogrammet i flere fengsel. 

Samfunnsbedriftene Brann og redning representerer større og mindre brann- og redningstjenester fra hele Norge.

 På vegne av våre medlemmer ber vi om:

• Ny Stortingsmelding for brann- og redningstjenesten
• En utredning av konsekvensene av en ny nasjonal og regional styringsstruktur for brann- og redningstjenesten.

 Ny stortingsmelding

Brann- og redningstjenesten i Norge har vært gjennom større endringer siste tiåret, endringer som er gjennomført uten en helhetlig gjennomgang av konsekvensene for lokal beredskap. Samtidig er det gjennomført reformer både i spesialisthelsetjenesten og i politiet som har fått konsekvenser for brann- og redningstjenestene lokalt.

 Det er 13 år siden sist struktur og organiseringen av tjenesten var gjennom en helhetlig vurdering i form av en stortingsmelding (nr 35 (2008-2009)). Det er derfor nødvendig med en analyse av hvilken rolle brann- og redningstjenesten skal spille i lokal, regional og nasjonal beredskap. Terrorangrepet 22. juli 2011 fikk store konsekvenser for hvordan samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet planlegges og utføres. Særlig politiet fikk stor oppmerksomhet i årene som fulgte. Brann og redningstjenesten derimot har vært behandlet mer stykkevis og delt i de påfølgende samfunnssikkerhetsmeldingene uten at det har vært gjennomført en helhetlig gjennomgang og vurdering av hva brann- og redningstjenesten skal ha av oppgaver, hvilken struktur tjenesten skal ha, hvilken kompetanse som er nødvendig, hvordan den finansieres.

 I en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten er det viktig at følgende temaer adresseres:

• Hvilken rolle skal tjenesten ha i organiseringen av norsk beredskap og hvilke kjerneoppgaver innen forebygging og beredskap skal tjenesten ha?
• Hvor skal grensesnittet mellom nødetatene være?
• Fortsatt trykk på nødvendige strukturendringer i brann og redningstjenesten
• Hvordan få på plass nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer for brann og redning

Hvordan finansiere nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer?

 I påvente av en stortingsmelding for brann- og redningstjenesten er det et særlig behov i statsbudsjettet for 2022 og få på plass en utredning om hvordan vi kan finansiere og organisere nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer for brann- og redningstjenesten.

 Både politiet og helse med ambulansetjenesten har slike strukturer og styringslinjer på plass når de store ulykkene skjer. I politi og helse er det definerte funksjoner regionalt og nasjonalt som kan koordinere og styre ressursene dit hvor behovet er størst. For brann og redning er disse funksjonene mer eller mindre fraværende. Dette ble på nytt aktualisert i den tragiske skredulykken på Gjerdrum i nyttårshelgen 2020/2021. I fraværet av slike styrings- og støttesystemer må brann og redningstjenesten i mye større grad støtte seg på kjennskap, vennskap og dugnadsånd når store og tunge ressurser skal identifiseres, utalarmeres og koordineres.

 Eksempler på slike støttesystemer kan være en nasjonal koordinator med fullmakter til å styre ressurser på tvers av kommuner og regioner ved større hendelser. En slik funksjon kan også ta en koordinerende rolle ved flere større og samtidige hendelser som for eksempel større skogbranner. Det ville ikke være unaturlig at DSB tok en slik rolle.

 På Gjerdrum var USAR-ressurser (Urban Search and Rescue) svært viktige i leting etter overlevende og omkomne i skredgropen. Dette er ressurser som med fordel kunne vært finansiert og koordinert i en nasjonal kontekst. I dag er dette et løft som de lokale brann- og redningstjenestene gjør selv basert på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Tilsvarende gjelder for CBRNE-beredskap (er en fellesbetegnelse som omfatter kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver med høyt farepotensiale, som kan forårsake tap av liv og/eller skade). Slik beredskap krever høy kompetanse, mye dyrt utstyr og mye tid til trening og øvelser. En nasjonal finansiering og koordinering av slike ressurser ville vært hensiktsmessig i et nasjonalt beredskapsperspektiv.

 Tilsvarende på regionalt nivå er det behov for koordinering og en mer hensiktsmessig finansiering av kostnads- og kompetansekrevende ressurser som eksempelvis droneberedskap og redningsdykking. I dag er det litt tilfeldig hvilke brann- og redningstjenester som utvikler slike spesialtjenester. Disse tjenestene bør sees i en regional sammenheng hvor kostnadene med å utvikle og drifte disse i større grad kunne deles mellom kommunene og staten.

Vennlig hilsen,

Samfunnsbedriftene brann og redning

Øistein Gjølberg Karlsen

Direktør     

Prop. 1 S (2021-2022), For budsjettåret under justis- og beredskapsdepartementet; kap. 440, post 70, tilskuddsordningen på prostitusjons- og menneskehandelfeltet, og kap. 470 post 72, tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

PION ble etablert i 1990, og er rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for personer av alle kjønn som selger sex i Norge.  PION jobber for å sikre sexarbeideres helse og rettigheter. PION jobber for avkriminalisering, finne alternativer til strafferettslig regulering, og redusere konsekvensene som følger av kriminalisering, stigmatisering og marginalisering.  Deriblant forebygge smitte av hiv- og seksuelt overførbare infeksjoner, og redusere sårbarhet for vold, overgrep og utnyttelse.  PIONs oppsøkende virksomhet i prostitusjonsfeltet og rettshjelpstilbud til populasjonen er viktige virkemidler for å forebygge utnyttelse og vold.

PION har i mange år vært Justisdepartementets samarbeidspartner i arbeidet med å forebygge menneskehandel i prostitusjonsfeltet, kap. 440, post 70, og å sikre rettshjelp til mennesker som jobber med sexarbeid, kap. 470, post 72, som er administrert av Statens sivilrettsforvaltning. 

Oppsøkende virksomhet i prostitusjonsfeltet

PION har siden tilskuddsordningen ble opprettet av Stortinget i 2009 samarbeidet med justismyndighetene, og drevet oppsøkende arbeid i prostitusjonsfeltet for å forebygge vold og alle former for utnyttelse.   

Motivet for å selge sex er økonomiske behov, og prostitusjonsfeltet er et komplekst og sammensatt felt når det gjelder sexselgeres sosioøkonomiske situasjon og levekår.

Det norske prostitusjonsfeltet er preget av høy grad av mobilitet både innad i landet og mellom grenser. Det norske markedet er ikke unikt. Sexarbeid er en del av arbeidsmigrasjon, og følger flyten av øvrige arbeidsmigranter i Europa. Sexarbeidere er i motsetning til andre arbeidsmigranter, uten sosial beskyttelse gitt kriminalisering og markedets plassering i randsonen av samfunnet, og er derfor en utsatt og sårbar gruppe når det gjelder utnyttelse, vold og overgrep.

Rettshjelptiltak

Hovedmålsettingen for PIONs rettshjelpsarbeid er å være et lavterskeltilbud til alle som jobber, eller har jobbet med sexarbeid i Norge. Det gjelder både personer av norsk opprinnelse, personer med tilhørighet til Norge og personer som oppholder seg temporært, men har havnet i en situasjon som krever juridisk rådgivning. Målgruppen har et stort rettshjelpsbehov, og vi opplever at terskelen er høy for å søke denne type informasjon hos advokat eller eventuelt offentlige instanser, både av økonomiske og diskrete grunner

PION gir juridisk hjelp og veiledning på områder som er relatert til lovgivning som regulerer sexarbeid og andre rettsområder som utlendingsrett, avtalerett, gjeldssaker, skatt, bolig, trygd, sosialrett og familierett m.m. I tillegg arbeider vi kontinuerlig med å avklare prinsipielle spørsmål som har betydningen for gruppen som sådan.

Vårt rettshjelpsarbeid krever ofte samarbeid med andre spesielle rettshjelptiltak, som både Jussbuss og JURK.  I saker som involverer domstolen oppretter vi kontakt og henviser personen til våre samarbeidspartnere der blant annet Fri rettshjelpskontoret i Oslo er en viktig ressurs.

Innføring av Ugly Mugs i Norge

Kriminalisering og stigma påvirker både sexselgeres mulighet til kontroll over egen virksomhet så vel som samfunnets holdninger til gruppen.

I rapporten "Sårbarhet og samhold hos personer som selger sex via internett" som PION publiserte i desember 2019, formidler respondentene utstrakt erfaring med vold, trakassering og seksuelle overgrep. Rapporten er basert på en undersøkelse med 50 respondenter gjennomført mellom november 2018 og januar 2019. Funnene støtter opp under funn fra tidligere kartlegginger som viser at personer som selger sex i Norge er en sårbar gruppe når det gjelder vold, trakassering og seksuelle overgrep, og de bekrefter at dette også gjelder for de som primært selger sex ved bruk av internett. Til sammen oppga 72 prosent av respondentene å ha blitt utsatt for vold, trusler eller seksuelle overgrep fra en kunde i løpet av de siste tre årene. 30 prosent oppga å ha blitt utsatt for fysisk vold, trusler eller ran av andre enn kunder fordi de solgte sex. Majoriteten av respondentene oppga lav tillit til politiet, og flere hadde latt være å ta kontakt i etterkant av en voldelig eller ulovlig hendelse. Et nytt funn i vår undersøkelse er at tilliten til politiet er betydelig lavere hos norskspråklige respondenter, selv om den var lav hos alle grupper.

PION vil derfor be Justiskomiteens medlemmer å se til Storbritannia der de har etablert et nasjonalt rapporteringssystem, National Ugly Mugs (NUM), som brukes av personer som selger sex for å dele informasjon om farlige kunder eller andre som kan utgjøre en trussel. I 2012 ble lokale Ugly Mugs-ordninger slått sammen til en nasjonal ordning i et pilotprosjekt, der hensikten var å bedre sikkerheten til personer som selger sex og senke terskelen for å anmelde ulovlige hendelser. Informasjonen som er innhentet, deles videre til politiet om sexselgeren samtykker til dette. Systemet fungerer slik at hendelser blir rapportert inn fra personer som selger sex, for deretter å bli distribuert anonymt til andre sexarbeidere via meldinger på smarttelefon. NUMs "Impact Report 2016/2017" viste at 90 prosent av brukerne mente det var lettere å rapportere vold og annen kriminalitet til politiet med støtte fra organisasjonen, og 96 prosent svarte at de følte seg tryggere med NUM.

PION mener at et lignende system i Norge vil gjøre det lettere for sexselgere å rapportere vold og utnyttelser, og vi vil Justiskomiteens medlemmer å vurdere innføring av det.

Avslutningsvis vil vi be justiskomiteens medlemmer å tale prostitusjonsfeltets og sivilt samfunns sak i videre budsjettbehandling med særlig vekt på å styrke og videreutvikle tilskuddsordningene under statsbudsjettet kap. 440, post 70, og kap. 470, post 72. Mennesker som tjener til livsopphold med salg av sex gjør det av økonomiske årsaker og behov, og målet må være å sikre at sexselgeres helse og rettigheter ivaretas.

Astrid Renland

Adm. ansvarlig for PION

Hovedinntrykk
Norges offisers- og spesialistforbunds (NOF) hovedinntrykk av Prop 1S (Justis) innenfor samfunnsikkerhetsarbeidet og totalberedskapen beskriver positive utviklingstrekk og riktige tiltak, men samtidig har den samlede innsats har vært for liten, gått for sakte og ikke i tilstrekkelig vært prioritert og sikret tilstrekkelig finansiering.

Historisk engasjement

NOF har som fagforening for militært tilsatte tradisjonelt vært en varm forsvarer av Totalforsvarskonseptet og ideen om at det er det norske samfunns samlede ressurser som skal bidra for å bekjempe ulike trusler mot Norges suverenitet. Mot slutten av 2000-tallet og inn på 2010-tallet tok vi også til ordet for at det måtte etableres en Totalberedskap også mot de trusler som Forsvaret ikke har primæransvaret for, men hvor naturlig Forsvaret er en viktig innsatsfaktor. Herunder flom og andre naturhendelser, digitale trusler, påvirkning og terror.

NOF sammen med NTL Forsvar gjennomført i perioden 2013 til 2016 et prosjekt med et slikt fokus, og rapporten fra arbeidet er tidligere distribuert til komiteen og kan leses her: http://www.forsvarslinjer.no/

Dette arbeidet ble fulgt opp av NOF, NTL, LO og andre LO forbund gjennom prosjektet Trygghet og sikkerhet 2021 via Tankesmien Agenda. Rapport fra forprosjektet ble levert primo 2020, og sluttrapport i januar 2021.
https://tankesmienagenda.no/post/agenda-notat-om-ny-beredskapspolitikk/details

Prinsipper for en god beredskap – Forsvarets rolle

Forsvaret er, mest sannsynlig, nasjonens største og viktigste beredskapsaktør.

Vi har hovedansvaret for den mest alvorlige trusselen, militært angrep. En jobb som vil kreve all mulig støtte og bistand fra det sivile samfunn, innenfor rammen av Totalforsvaret.

På den annen siden, innenfor rammen av Totalberedskapen, gir Forsvaret svært ofte bistand, i større eller mindre grad, når andre kriser skal håndteres og stanses. Herunder nevnes at Forsvaret de siste årene har bistått ved pandemien, har bistått ved flom og ras, har en rolle innenfor digital sikkerhet og objektsikring, har etablerte roller innen redning, overvåkning og bistand til andre etater.

Følgende momenter mener vi er viktig for en god totalberedskap og vurdering av budsjettsforslaget omtale av disse

1. Vi trenger en klar og tydelig ledelse helt fra toppen – Regjeringen – med myndighet og evne til å sikre tverrprioritering og koordinering mellom etater, sektorer og forvaltningsnivå.
   
   -> Budsjettforslaget omtaler Justisdepartementets koordinerende rolle, DSB sin revisjon av ulike samfunnsområder, samt Statsforvalterens tilsyn og koordinering med kommunene. Samtidig er det vår oppfatning at koordinering og prioritering i praksis mellom sektorene og forvaltningsnivåene inkl frivillig sektor ikke er god nok.
   
   
   
2. Vi må ha helhetlig og koordinerte trusselvurderinger – for hele totalberedskapen.
   
   -> Tabell 2.10 i budsjettforslaget nærmer seg en overordnet oversikt over områder som kan være utsatt for en trussel, men uten at det er gjort en nærmere beskrivelse av hva trusselen er, konsekvens av den og hvor sannsynlig den er. Videre beskriver budsjettforslaget de ulike tryggingsinstansenes ulike og separate trusselvurderinger.
   Og som en covid-nær eksempel; det hjelper lite som sykehusene har et lager av smittevernsutstyr til EGET bruk, hvis plutselig hele samfunnet trenger tilgang til slikt utstyr.
   
   
3. Vi må ha planer som er koordinerte, mellom etatene, mellom sektorene, men også mellom forvaltningsnivåene, med fylker, kommuner og frivilligheten må være med.
   
   -> budsjettforslaget omtaler begge forholdene, men uten at vi opplever at statsbudsjettet i sin helhet sikrer disse forvaltningsnivåene budsjettmidler som gjør det naturlig å ivareta dette ansvaret på en god måte.
   -> vår erfaring er at det også innenfor planområdet gjenstår betydelig arbeid
   
   
   
4. Vi må øve. Vi må trene. Vi må lære.
   I forsvaret er vi vel kjent med at skal du yte som forventet når det kreves som mest, krever det mye og jevnlig trening og øving. Videre at det er viktig å lære av egne feil, når man øver.
   I et Totalberedskaps perspektiv må disse prinsippene gjennomføres mellom beredskapsaktørene sammen.
   
   -> budsjettforslaget beskriver hvordan øvingsnivået har, naturlig nok, vært lavere de siste to år, og at det vil øke i 2022. Samtidig er det vår vurdering at det må gjennomføres ennå flere og mer integrerte øvelser for at beredskapen skal bli god.
   
   
5. Vi ønsker oss en TOTALBEREDSKAPSKOMMISJON.
   
   -> Vi konstaterer at flere av anmodningsvedtakene knyttet til samfunnssikkerhet og totalberedskap ansees ikke avsluttet. Vi imøteser en oppfølging av disse.
   
   Tilleggspunkt:
6. De fleste beredskapssituasjoner krever understøttelse med logistikk, noen ganger mer enn andre. Vi har en organisasjon som er trent på dette av et omfang, og det er Forsvaret og Forsvarets logistik organisasjon (FLO). Det kan være en god ide å gi Forsvaret og FLO ansvar for logistikk for hele TOTALBEREDSKAPEN. Komiteen bør vurdere å be om en utredning av dette.

Avslutning

En god totalberedskap for samfunnet som helhet krever kunnskap, koordinering, prioritering og tilstrekkelig finansiering over aktuelle budsjett. Vi ønsker komiteen lykke til med oppfølging av dette viktige området.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 92 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder. 

Sikkerhetslovens virkeområde

Tekna viser til ny sikkerhetslov som trådte i kraft 1. januar 2019. Digitalisering og utvikling av ny teknologi har gjort det nødvendig å utvide lovens virkeområde til også om omfatte kritisk digital infrastruktur innen alle kritiske samfunnsområder. Det tilligger sektordepartementene å peke ut objektene som skal underlegges sikkerhetsloven. En rekke funksjoner og systemer vil falle utenfor lovens virkeområde, men vil likevel være av en slik art at IT-sikkerhet er et svært kritisk punkt. Arbeidet med utpeking bør ha gitt oss verdifull informasjon om IKT-sikkerhetskompetansebehovet innen de fleste sektorer. Med dette som bakteppe, er Tekna svært opptatt av at vi nå får til et koordinert løft når det gjelder IT-sikkerhetskompetanse, et løft som ble startet med at Regjeringen Solberg la frem en Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse[1]. Tekna mener denne strategien må følges opp på en mer kraftfull måte.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen fremlegge en kartlegging av behovet for IKT-sikkerhetskompetanse innen de ulike samfunnskritiske områder basert på blant annet det utpekingsarbeidet som skal være foretatt.

Rapportering på nasjonal strategi for kompetanse innenfor digital sikkerhet

Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet strategien i 2019. Denne strategien er svært viktig for å bygge nasjonal kompetanse innen et viktig samfunnskritisk område. Tekna har over tid vært pådriver og deltaker i en rekke arenaer for å sikre at vi får mobilisert kompetanseheving. Det gjelder i bransjeprogrammene, innen forskning og innen andre søknadsbasert tilskuddsordninger. Likevel registrerer vi at det er stor knapphet på IKT-sikkerhetskompetanse. Tekna mener det er en utfordring at strategien eies av Justisdepartementet, mens oppfølgingen av tiltakene ligger i Kunnskapsdepartementet. Dette gjør det krevende å få oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt og hvordan disse har bidratt til et nødvendig kompetanseløft.

Et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stod bak følgende forslag i behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden[2] :

«Stortinget ber regjeringen om en redegjørelse for hvordan Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse er blitt fulgt opp, og hvor mange kurs og studieplasser samt forskningsstipendiater som er opprettet på dette området.»

I meldingen viste justisdepartementet til en satsning på 800 millioner kroner på IT-sikkerhet. Dette viste seg ikke være direkte rettet mot IT-sikkerhet, men heller den fulle IT-satsningen i hele sin bredde. Tekna mener det derfor ikke er rapportert på oppfølging av strategien.

Tekna har ikke sett at det fra avgåtte regjering er blitt redegjort for hvordan strategien er blitt fulgt opp, og ber derfor det samme flertallet om igjen å be regjeringen rapportere på oppfølging av strategien.

Kompetanseheving – etter- og videreutdanning innen IKT-sikkerhet

Tekna viser til at et flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti i samme melding fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økt kompetanseheving for ansatte i kommuner, stat og bedrifter innenfor IKT-sikkerhet.»

Det fremgår av budsjettproposisjonen at vedtaket er under behandling i departementet. Det er ingen ytterligere kommentar på hvordan det jobbes med slik kompetanseheving. Tekna er kjent med at det i noen av våre bransjeprogram er etablert kurs innen IT-sikkerhet. Disse har offentlig finansiering for ett kurs, og det er usikkert om disse vil kunne bli videreført. Det er også etablert videreutdanningskurs gjennom tilskuddsbaserte ordninger, men dette er kurs som heller ikke har finansiering for mer enn ett kurs. Det er en moderat økning i antallet NæringsPhD og i offentlig PhD, og Tekna etterlyser en stimulering av ordningene for å få opp volumet knyttet til kandidater innen IT-sikkerhet og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Eksempelvis kan staten går inn med en økt finansieringsandel innen disse områdene. Det haster å få opp forskningsinnsatsen. I dette bildet er rekrutteringen til vitenskapelige stillinger innen MNT-fagene en akilles. Tekna viser til vårt forslag forelagt utdanningskomiteen om å igangsette arbeidet med en rekrutteringsstrategi for å sikre økt tilgang på vitenskapelig ansatte innen MNT-fagene.

Tekna ber Stortinget forsikre seg om at dette vedtaket blir fulgt opp. Tekna ber Stortinget be regjeringen om en redegjørelse av de tiltak som er satt i gang for å møte Stortingets vedtak om kompetansepåfyll innen IKT-sikkerhet.

Internasjonalt samarbeid og overføring av kunnskap

Tekna er svært opptatt av at vi skal orientere oss internasjonalt når det gjelder utdanning, men det er også behov for å trekke opp sikkerhetsrutiner og sørge for at de er etterlevbare for de områdene i akademia hvor vi sitter på kritisk informasjon av stor nasjonal betydning. «Overføring av kunnskap» defineres som en klar trussel av norske myndigheter. Fagområder som PST anser har flerbrukspotensial omfatter både elektronikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, fysikk, matematikk, romfartsteknologi, bygg og anlegg, olje og gass materialteknologi, metallurgi, mekatronikk. Og veterinærstudier. Tekna mener Stortinget må adressere økt innsats fra regjeringen for å møte de utfordringer vi har knyttet til mangel på avansert nasjonal kompetanse innen disse kritiske fagområder samt utfordringer med internasjonalisering innenfor disipliner og områder overføring av kunnskap av norske myndigheter defineres som en klar trussel.

For å kunne ivareta kunnskap av kritisk karakter i tråd med nasjonale sikkerhetsinteresser  mener Tekna Stortinget må be regjeringen igangsette arbeidet med en rekrutteringsstrategi og en opptrappingsplan for å sikre tilstrekkelig kapasitet blant vitenskapelig ansatte innen NMT-fagene. 

Studieplasser

Tekna viser til flere undersøkelser som understreker et stort fremtidig kompetansegap innen avansert IT-kompetanse. Blant annet rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse[3]. Det betyr at det haster med å rekruttere flere til å ta mastergrader innen teknologi og realfag.

Tekna viser til behandling av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden hvor flertallet i komiteen, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt antall studieplasser innenfor IKT-fag og realfag.»

Solberg-regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett valgt å ikke øke antallet studieplasser innen IKT og/eller realfag i neste års budsjett.

Tekna viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har lagt inn følgende:

«Trappe opp talet på nye studieplassar, med opptrappingsplanar for område med særleg stort kompetansebehov, som læraryrket, sjukepleie, realfag, IKT og medisin.»

Tekna er glad for at både IKT og realfag ligger inne i regjeringens satsningsområde og håper komiteen finner rom for å starte opptrappingen innen disse områdene.

Tekna ber Stortinget be regjeringen utrede om kapasiteten innen våre utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter er tilstrekkelig til å få til et helt nødvendig løft.

Tekna ber Stortinget øke antallet plasser innen de lengre integrerte IKT og realfagene med minimum 300 plasser i budsjettet for 2022.

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/8ed748d37e504a469874ce936551b4f8/nasjonal-strategi-for-digital-sikkerhetskompetanse.pdf

[2] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20202021/id2770928/

[3] https://www.tekna.no/globalassets/filer/rapporter/arbeidsmarked/r1-2021-behov-for-og-tilbud-av-ikt-kompetanse-v3-190121.pdf

Fotballstiftelsen er en ideell og livssynsnøytral stiftelse som med visjonen «et bedre liv med mindre rus» jobber opp mot Gatelag organisert i fotballklubber på de øverste nivåene i Norge. Gatelagene er et profesjonelt organisert lavterskeltilbud, åpent for jenter og gutter fra 18 år som har eller har hatt rusrelaterte utfordringer.

I fjor presenterte vi prosjektet «Fra soning til scoring» for Justiskomiteen. Det ble meget godt mottatt både i komiteen og senere i Kriminalomsorgsdirektoratet. Vi tror vi her har en meget god modell for å bygge bro fra innsatte til et miljø utenfor murene.

Strenge koronarestriksjoner i de ulike fengsler, har gitt noen utfordringer med gjennomføring av aktiviteter flere steder. En tildelt pott betydelig lavere enn søknadssummen, ga også noen begrensninger. Disse to faktorer til tross, vi har fått etablert mange gode piloter, fått i gang gode prosjekter flere steder og er nå klare til å rulle dette ut i en større skala. Vi er sterkere i troen enn noen gang på at et slikt samarbeid mellom klubbene / gatelagene og norske fengsler vil være vellykket. Det vi har sett gjennom 2021, bekrefter at «Fra soning til scoring» kan utgjøre en stor forskjell i kampen for å redusere antall tilbakefall til rus og kriminalitet.

Før vi går videre om prosjektet, vil vi informere om tilbudet som venter de innsatte på gatelagene.

GATELAGSTILBUDET

Fotballstiftelsen har vokst betydelig gjennom koronapandemien. Bare i 2021 etablerer Fotballstiftelsen 6 nye gatelag. Dermed er vi ved inngangen til 2022 etablert i alle landets fylker med totalt 28 gatelag. Disse fikk unntak i den nasjonale koronaforskriften og har vært i aktivitet også under koronapandemien – noe som altså har vært ekstra viktig for denne sårbare gruppen i en tid der mange andre tilbud har falt ut helt eller delvis.

Det første gatelaget ble etablert for 10 år siden, og vi har nå utviklet en robust modell for mennesker med rusrelaterte og psykiske utfordringer. Treningene gjennomføres i klubbenes treningsfasiliteter av profesjonelle trenere og lagledere 2 til 3 ganger i uken på dagtid og etterfølges av et måltid. I løpet av et år har vi ca 800 spillere innom Gatelagene våre, og vi leverer mer enn 4.000 rusfrie timer hver eneste uke. Samtidig er fotballtreninger og kjerneaktivitet bare begynnelsen på det å skape en varig endring og åpne for muligheten til arbeid og skolegang.

Vi er nyskapende ved at tiltaket er forankret i idretten, og at vi gjennom fotball jobber strukturert sammen med tjenestene, frivillige og næringsliv for å bedre livskvaliteten til rusavhengige. Gatelagene er fullintegrerte aktiviteter i klubben. Det gir tilhørighet og stolthet. Klubbenes unike posisjon som bærebjelker og den store stoltheten i sitt lokalsamfunn gjør at mennesker som lever på siden av det ordinære samfunnet, plutselig blir en ekte og integrert del av det stolteste byen og regionen kan fremvise. Klubben selv kan tilby arbeidsoppgaver, samtidig som samspillet med samarbeidspartnere og det offentlige åpner dører for arbeidstrening og etablerte jobbtilbud.

Vi kan fotball og har tydelige trenere og ledere som ser hver enkelt spiller og kan bygge lag. NAV, kommunal rusomsorg og aktuelle helsetjenester er alle viktige samarbeidspartnere. Våre gatelag er en ny arena der spillerne kan møte tjenestene, en arena der spillerne føler mestring og hvor de kan få vist og utviklet sine ressurser. Gatelagene åpner dører for tjenestenes arbeid opp mot spillerne, på spillernes egne premisser.

Idretten har gjennom gatelagssatsingen bevist at den har en fantastisk mulighet til å hjelpe marginaliserte grupper tilbake til samfunnet. Gatelagene plukker opp mange av dem som har falt utenfor NAV-systemet. I 2020 fikk vi 130 spillerne ut i lønnet arbeid, på skole og arbeidstrening. Siden 2015 har Fotballstiftelsens gatelag hjulpet rundt 400 mennesker tilbake i lønnet arbeid eller skole. 

Gitt de gode resultatene, har vi lenge sagt at vi er blant Norges beste ettervern.  En studie gjennomført av Universitet i Sørøst Norge i 2019, bekreftet gatelagenes suksess[1]. Funnene viser at fellesskap, tilhørighet og vennskap innenfor rammen av fotball, fungerer som et springbrett for å spillernes recoveryprosess og til å komme seg videre i livet. 

«FRA SONING TIL SCORING»

Fotballstiftelsen ønsker å tilby våre miljøer og aktiviteter mot fengsler og innsatte der. Målet er å skape gode overganger fra soning til fotballfelleskapet gatelagsklubbene er. Vi vet at vi lykkes med spillere på Gatelagene og vi tror på idrettens integrerende og rusforebyggende kraft.. «Fra soning til scoring» har hentet inspirasjon fra «The Twinning Project» i England og har til hensikt å redusere tilbakefall til rus, kriminalitet og ny fengsling.

Vi ser hvor viktig fysisk aktivitet og fotball er som et virkemiddel for å gi spillerne mestringsfølelse, bygge opp kroppen, dempe abstinensplager og rus-sug. Gatelagene er også en ufarlig og trygg sosial treningsarena som gir rom for kameratskap og nettverksbygging, og som bidrar til bedret fysisk og psykisk helse.

I «Fra soning til scoring» skapes broen ved at våre klubber tilrettelegger for at innsatte kan få fysisk aktivitet, kurs, personlig utvikling og sosial brobygging til gatelagene. Vi har et trygt miljø med «likemenn/-kvinner», et rusfritt alternativ med mennesker som forstår dem og kan relatere seg til deres utfordringer – et helt lag med «erfaringskonsulenter».

Vi søkte for 2021 om 2,5 mill. kr til oppstart av prosjektet. Kriminalomsorgsdirektoratet innvilget oss med 475.000 kroner. Dette som ett av svært få nye. Tilbakemeldinger bekreftet at store deler av kap 430, post 70 er låst til øremerkede midler, og at det derfor er lite muligheter til å støtte nye, gode satsinger. Vi fikk også muntlig bekreftet, da vi spurte om den «urunde» summen at «da forstår dere at vi har skrapt kistebunnen». Dette ble bekreftet ytterligere da vi i juli fikk et ekstratilskudd fra en restpott, på 16.800 kroner.

Summen har umuliggjort et prosjekt på størrelse med det vi ønsker, men summen og tilbakemeldingene, gir oss stor inspirasjon og trygghet på at dette er et prosjekt man ønsker å støtte og løfte.

Vi har nå innsatte som møter ukentlig på HamKams treninger, vi har faste treninger for Ullersmo (avd Krogsrud) hos Vålerengas gatelag. Vi har innsatt som deltar på trening til Kristiansund BK. Vi har dialog og tilrettelegginger både i Molde (Hustad), Brann (Bjørgvin) og Viking (flere fengsler), samtidig som det er mange av våre klubber / gatelag som har opprettet dialog og ønsker å delta i dette prosjektet.

Sentralt har vi brukt tid på å bygge denne dialogen og jobber med flere kursaktiviteter rundt de faste møteplassene. I opplegget ligger også etablering av sosial kontakt mellom innsatte og gatelagsspillere og deres ledere, utvikling av mottaksapparat når soning avsluttes og med det en raskere vei over i et etablert miljø og den utviklingsarenaen de utgjør.

TIL BUDSJETTET

Fotballstiftelsen er bekymret for at summen under Kapittel 430 Kriminalomsorgen  – Post 70 Tilskudd i det foreslåtte statsbudsjettet er redusert med 1 mill. kr.  Vi søkte for 2021 til drift og utvikling av konseptet «Fra soning til scoring» om 2,5 mill. kr over Kap 430 Post 70. Vi mottok 491.800 kroner. Dette har gitt oss gode erfaringer. Vi søker nå på nytt om 2,5 millioner kroner – til tross for at antall gatelag er økt fra 22 til 28. Midlene skal engasjere brobyggere/prosjektledere hos våre gatelag. Vi håper at Justiskomiteen ser verdien og samfunnsnytten som Gatelagene og prosjektet «Fra soning til scoring» representerer og håper at komiteen ønsker å stille seg bak en flertallsmerknad som støtter opp om vårt prosjekt.

På vegne av Fotballstiftelsen

Arne Knoph (daglig leder) og Selim Emeci (utv.sjef)

[1] Se Gatelagsfotball som Recovery på banen – «Verdens beste ettervern? https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2579393 og Recovery på banen. Gatelag som samskapende sosial innovasjon i norske kommuner-  https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2583692

Redningsselskapet vil takke for god dialog og konstruktivt samarbeid med myndighetene. Sammen har vi fått til mye som har forbedret sjøsikkerheten og styrket beredskapen langs kysten vår de siste årene.  

Men det er fortsatt mye å ta tak i. Det var 88 drukningsulykker i Norge i 2020. Hittil i 2021 har det vært 67 drukningsulykker (oktober 2021). Det er altfor mange menneskeliv, og det må arbeides mer målrettet for å få ned dette antallet.

Redningsselskapet synes det er positivt at den nye regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at en nullvisjon for ulykker også bør gjelde på sjøen, og at regjeringen vil prioritere drukningsforebyggende arbeid. I Redningsselskapet jobber vi hver dag for at ingen skal drukne, og er glad for at dagens regjering tar et humanitært initiativ for å redde flere mennesker fra drukningsdød.    

Redningsselskapet oppfatter at det er tverrpolitisk enighet om å satse på drukningsforebyggende arbeid for å møte samfunnsutfordringen knyttet til det høye antallet drukninger. Vi mener derfor det er svært viktig at Stortinget viderefører midlene til drukningsforebyggende arbeid som ble lagt inn i budsjettforhandlingene for ett år siden.   

Da økte nemlig Stortinget tilskuddet til Redningsselskapet med 2 millioner kroner til forebyggende arbeid i 2021. Solberg-regjeringen foreslår derimot i sitt budsjettforslag å redusere tilskuddet tilsvarende i 2022 med følgende begrunnelse: «Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2 mill. kroner som følgje av nedjustering av ei eingongsløyving til førebyggjande arbeid mot drukning gitt i 2021.»  

Vi ønsker at dette tilskuddet videreføres for å gi det drukningsforebyggende arbeidet styrke og oppmerksomhet. Drukningsforebyggende arbeid er minst like viktig neste år som det har vært i år. Som følge av budsjettøkningen vår i fjor har vi startet et langsiktig arbeid for å styrke det drukningsforebyggende arbeidet. Det vil være synd om vi må reversere dette og slik redusere kraften i arbeidet for å nå nullvisjonen.   

Redningsselskapet ber derfor Stortinget om å:   

Videreføreføre støtten til det drukningsforebyggende arbeidet gjennom å øke tilskuddet til Redningsselskapet, kap. 455 / post 73, med to millioner kroner.  

Frelsesarmeens fengselsarbeid
Å bli dømt til fengselsstraff er en betydelig berøvelse og innskrenkning av frihet. Det rammer ikke bare den innsatte, men også nære relasjoner. Samfunnet ønsker at lovbryteren skal gjøre opp for seg, «sone» for så å komme tilbake til samfunnet.
Vi vet at i dette farvannet er det mange mennesker som er såret, bærer på smerte, avhengighet, anger, savn, sinne, håpløshet, fortvilelse og skam. En krevende tilstand å bære i isolasjon. Derfor har Frelsesarmeen gått inn gjennom fengselsportene i siste 100 år.

Per i dag samarbeider vi med 18 fengsler og 2 institusjoner. Vi er til stede for de innsatte i de norske fengslene som Frelsesarmeen har avtale med. Fengslene har ulike sikkerhetsnivåer og vi besøker fengsler tilegnet både kvinner og menn.

Sjelesørger og samtalepartner
Fengselskapellanene utgjør bærebjelken i Frelsesarmeens fengselsarbeid. Vårt oppdrag er å være tilgjengelige og tilstedeværende medmennesker som viser genuin og helhetlig omsorg for individet både under soning og gjennom løslatelse. Videre innebærer det et tilbud om enesamtale, veiledning og praktisk hjelp, men ikke minst omsorg for menneskets åndelige side. Den åndelige omsorgen betyr tilbud om gudstjeneste og sjelesorg, mulighet for å imøtekomme opplevelsene av fortvilelse, skyld, skam, synd og tilgivelse i et fortrolig fellesskap og ikke i ensomhet.
Innholdet i relasjonen man bygger baserer seg på den innsattes behov, og oppfølgingen under soning er et åpent tilbud uten spesielle forpliktelser.

Vi erfarer at samtalene bidrar som viktige steg i en forberedelsesprosess mot løslatelse og tilbakeføring til et liv i sivilsamfunnet.

Tilbakeføring
Når tiden for løslatelse nærmer seg ønsker Frelsesarmeens kapellaner å bidra til at den innsatte får en god overgang til et videre liv i frihet – uten kriminalitet. Vi erfarer at det er avgjørende med en helhetlig tilnærming til denne overgangen, ved at man samarbeider om konkrete temaer og bevisstgjør den innsatte omkring hensyn som gjelder arbeid, relasjoner og viktigheten av å skaffe seg et nytt positivt nettverk. En god overgang fordrer et aktivt samarbeid mellom Frelsesarmeens kapellaner, Kriminalomsorgen og Frelsesarmeens andre tilbud både i Norge og internasjonalt.

Utover det individuelle samtaletilbudet og den tette oppfølging av enkelte innsatte virker Frelsesarmeens kapellaner som en brobygger inn i positive sosiale møteplasser og lavterskel aktiviteter hvor domfelte kan delta etter løslatelse.

Kompetanse
Frelsesarmeens kapellaner og ansatte innehar allsidig og relevant kompetanse innen sjelesorg og teologi, og helse- og sosialfag, pedagogikk, språk, teknikk, og musikk — og gjennom det levde liv. Kapellanenes formelle utdanningsnivå fra videregående skole til mastergrad bidrar til at vi som gruppe kompletterer hverandre og tilfører hverandre stadig nye og viktige perspektiver. Veiledning, debrifing og kursing gjennomføres regelmessig for å sikre at vi leverer tjenester etter beste praksis og i henhold til organisasjonens oppdrag.

I tillegg til kapellantjeneste har Frelsesarmeens fengselsarbeid fire programmer i norske fengsler. Og to av dem er helt unike.

Retreat i fengsel
Retreat betyr «tilbaketrekning». I denne sammenhengen betyr det å gå inn i stillhet for å oppnå konsentrasjon omkring sitt eget liv. Ignatiansk retreat er forankret i et kristent humanistisk menneskesyn som sier at mennesket er unikt og ukrenkelig. Programmet bidrar til større selvinnsikt og hjelp til livsendring, gir inspirasjon til å finne seg selv og oppdage det gode som er nedlagt i hvert eneste menneske. Målet er at den enkelte skal få muligheten til å ta et oppgjør med det som gikk galt, hjelp til å leve ansvarlig samt mestre livet på en bedre måte etter løslatelse. Tilbudet om retreat er for alle, uansett bakgrunn og livssyn. Vi henvender oss først og fremst til langtidsdømte, som etter frivillig påmelding velges ut av fengselsprestene og kapellanene i dialog med fengselsledelsen. Selv om retreaten har en klar kristen basis, er dens metode åpen og ikke forkynnende.

Retreat er et samarbeid mellom Frelsesarmeen, Den Norske Kirke og Kriminalomsorgen. Fra høsten 2021 tilbys retreat til alle innsatte i Norge.

Safe Way Home
«Safe Way Home» er et tilbakeførings- og re-integreringsprogram som retter seg mot utenlandske innsatte i norske fengsler, de som etter fullført soning av en eller annen grunn blir utvist fra Norge. Programmet er åpent for både menn og kvinner, og tilbyr individuelt tilpasset oppfølging av hver deltaker. Det er en forutsetning at personen er motivert og viser framgang i rehabilitering og endring for å kunne delta i programmet. Gjennom «Safe Way Home» hjelper vi også ofre for menneskehandel og moderne slaveri som blir sendt ut av Norge. Gjennom samtaler og veiledning kan kapellanen og den innsatte finne ut hvilke muligheter og utfordringer den innsatte har ved retur til sitt hjemland.

Kapellanen kan gjennom Frelsesarmeens internasjonale nettverk kontakte Frelsesarmeen i mottakerlandet slik at det kan mobiliseres en velkomst av den løslatte. Om Frelsesarmeen ikke har virksomhet i det aktuelle landet, blir andre organisasjoner kontaktet. Det kan bety å bli møtt på flyplassen, få hjelp til å komme hjem og bli introdusert for nye nettverk. Her gis det tilbud om veiledning, råd og eventuelt hjelp til gjenforening med familie.

I 2015 ble Safe Way Home kåret av Prison Reform Trust fra Storbritannia som en av Europas beste praksis på re-integrering av utenlandske innsatte.

Anti-trafficking arbeid
Frelsesarmeen, både nasjonalt og internasjonalt, har en solid kompetanse om «menneskehandel og moderne slaveri» - som omfatter både kvinner og menn. Begrepet innebærer all form for menneskelig utnyttelse, fra arbeidslivskriminalitet til salg av seksuelle tjenester. Dette er et prioritert tema, da vi vet at vi bare ser toppen av isfjellet. Innsatte i norske fengsler kan både være en lovbryter og samtidig et offer for utnyttelse. 

I samtaler mellom innsatt og kapellan kan man avdekke former for menneskelig utnyttelse. Dersom fortellingen kan ha sammenheng med grunnlaget for pågående soning etterspør kapellanen samtykke fra den innsatte for å kunne løfte dette til fengselet. Slik informasjon kan gi påtalemyndighetene verdifulle bidrag for å kunne avdekke kriminelle nettverk som opererer i Norge, og sørge for at ofre får nødvendig hjelp.

Gatefotball i fengsel
I organisasjonen eksisterer det allerede et tilbud kalt «Gatefotball», som gjennom rusomsorgen har vært driftet gjennom flere år.  Men vi tilbyr nå konseptet for innsatte i samarbeid med Innlandet fengsel sin lavsikkerhet avdeling på Kongsvinger.

Programmets hensikt er å bidra til en bedre fysisk og psykisk helse for den enkelte innsatte, men kanskje vel så viktig fungere som et avgjørende bindeledd mellom en soningssituasjon og et liv tilbake i sivilsamfunnet.

Frelsesarmeens øvrige tilbud til innsatte:
Elevator: Soningsinstitusjon som gir trygg overgang fra fengsel tilbake til samfunnet.
Fretex: Norges største ideelle arbeids- og inkluderingsbedrift. Tilbyr arbeidstrening og karriereveiledning.
Mellom oss: Samtaletilbud som styrker innsattes/nylig løslattes relasjoner.
Korps: Nærmiljøkirker og ulike lavterskeltilbud som er åpne for alle. Det finnes rundt 100 korps i Norge.
For en oversikt over alle våre tiltak se - http://tiny.cc/FrelsesarmeenFengsel

Økonomi
Frelsesarmeen er takknemlig for det offentlige tilskuddet vi har fått gjennom mange år. Dette har vært et viktig økonomisk bidrag for å sikre utvikling, kontinuitet og forutsigbarhet. Samtidig opplever vi at overgangen til den nye ordningen hvor midlene søkes over Statsbudsjettet kapittel 0430 post-70 har utfordret dette. I 2021 opplevde Frelsesarmeens fengselsarbeid en reduksjon av tilskuddet for første gang på mange år.

Vi håper at vi sammen kan finne en løsning for at det gode arbeidet kan fortsette. 

Oslo, 08.11.2021 

Amnesty International Norge takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til Justiskomiteen. Vi viser til våre innspill til statsbudsjettet 2022 datert 17. desember 2020 og 15. mars 2021, der vi foreslår (1) å øke antallet påtalejurister i politiet  med 120 stillinger i forhold til 2020-nivå under programkategori 06.40 Kap. 440 for å styrke den strafferettslige forfølgelsen av blant annet voldtekt og andre alvorlige seksuelle overgrep, og (2) å bevilge 10 millioner kroner under programkategori 06.20 Kap. 410 i øremerkede midler til Domstolsadministrasjonen til opplæring av lek- og lagdommere som dømmer i saker om seksuallovbrudd inkludert voldtekt.   

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. En forekomstundersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2014) viser at nesten 1 av 10 kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet, halvparten før fylte 18 år. Også gutter og menn er usatt for voldtekt, men i langt mindre omfang. Voldtekt og andre seksuallovbrudd må derfor betraktes som en form for kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner. Voldtekt har alvorlige konsekvenser både for den enkeltes liv og helse, og for jenters og kvinners generelle opplevelse av trygghet og sikkerhet i samfunnet. 

Amnesty har de siste ti årene påpekt at straffelovens voldtektsbestemmelse verken setter en tydelig norm, eller er i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Amnesty er derfor svært fornøyd med at regjeringen i Hurdalsplattformen fastslår at den vil legge fram forslag om en samtykkebasert voldtektslovgivning for Stortinget. Etter Amnestys vurdering er dette et viktig og nødvendig tiltak for å sikre at alle faktiske tilfeller av voldtekt kan etterforskes og straffes. 

1. Styrking av påtalekapasitet- og kompetanse i politiet 

Mens Justis- og beredskapsdepartementet i Prop 1 S (2021-2022) viser til en kraftig økning i antallet anmeldte seksuallovbrudd, og hevder at dette sannsynligvis skyldes at offer for seksuallovbrudd melder fra til politiet i større grad enn tidligere, er realiteten at det i 2019 ble anmeldt 10 prosent færre voldtekter av personer over 14 år enn i 2018 (Kripos: Voldtektssituasjonen i Norge 2019).  Den utviklingen har holdt seg i 2020. Uten sammenlignbare nasjonale omfangsundersøkelser er det vanskelig å være sikker på hva som er årsaken til denne nedgangen, men Kripos skriver i sin rapport: «En annen årsak kan imidlertid også være at økt oppmerksomhet rundt politiets lange saksbehandlingstid og hyppige henleggelser har påvirket anmeldelsestilbøyeligheten i disse kategoriene».  

Amnesty International deler Kripos’ frykt for at årsaken til nedgangen i antallet voldtektsanmeldelser de siste to årene skyldes en lavere anmeldelsestilbøyelighet heller enn en lavere forekomst av voldtekt. Det kan bety at en større andel av de mest alvorlige seksuallovbruddene skjer ustraffet, noe som både svekker den generelle rettstryggheten i samfunnet og straffelovens individuell- og allmennpreventive effekt.   

Amnesty har i en rapport om den strafferettslige håndteringen av voldtekt i de nordiske land synliggjort hvordan manglende etterforskningskapasitet hos politiet bidrar til at viktige etterforskningsskritt ikke blir tatt, eller blir tatt for sent, og hvordan dette er en medvirkende årsak til at voldtektsanmeldelser henlegges (Amnesty International, Time for Change 2019). Amnesty er derfor fornøyde med at Justis- og beredskapsdepartement i statsbudsjett for 2021 bevilget 39 millioner for å heve kvaliteten og effektiviteten ved etterforsking og påtalearbeid hos politiet. I årets budsjett blir det foreslått å bevilge 10 millioner kroner for å styrke påtalearbeidet i politiet. I tillegg blir 10 millioner kroner foreslått prioritert til påtalearbeidet innenfor politiets gjeldende budsjettrammer. Amnesty mener likevel det er behov for en ytterligere satsing på å styrke påtalejuristane i politiet.  

Det er fremdeles vanskelig å få oversikt over hvor mange påtalejurister som jobber i politiet, og dermed også vanskelig å få vite hvor mange flere stillinger de siste års bevilgninger har ført til, men både tidligere justisminister Mæland og Politidirektoratet anslår at fjorårets bevilgning på 39 millioner NOK tilsvarer 30 stillinger.  

Amnesty forslår derfor følgende:   

• Antallet påtalejurister i politiet økes med 120 stillinger ift 2020-nivå under statsbudsjettets programkategori 06.40 Kap. 440 for å sikre en effektiv etterforskning av alvorlige straffesaker inkludert alvorlige seksuallovbrudd, og få ned eksisterende straffesaksrestanser.  
•  Påtalemyndighetene i politiet skilles ut som egen budsjettpost i statsbudsjettets programkategori 06.40 Kap. 440, slik at det er mulig å få en reell oversikt over og kontroll med hva det koster å drifte påtalemyndighetene i Norge.  

2.  Motvirke fordommer knyttet til kjønn og seksualitet i domstolene   

I forslag til statsbudsjett skriver Departementet: «Sakene som kjem til domstolane blir stadig meir tidkrevjande og komplekse. Dette inneber at det blir stilt nye krav og forventningar til dei faglege kvalifikasjonane til dommarane og evna til effektiv prosessleiing» (Prop 1 S 21021-2022 JBD side 79). Domstolsadministrasjonen har ansvar for å legge til rette for en systematisk kvalitetsutvikling av domstolene, og for å sikre en systematisk og målretta kompetanseutvikling hos ledere og medarbeidere. Amnesty foreslår at det avsettes midler til at Domstolsadministrasjonen kan utvikle og gjennomføre målrettet opplæring for å motvirke fordommer og forutinntatte holdninger rundt kjønn og seksualitet, såkalte voldtektsmyter, som kan hindre en objektiv vurdering av bevis i saker som omhandler seksuallovbrudd. Slik opplæring er en nødvendig oppfølging av anbefalingene fra både FNs Kvinnekomité (CEDAW 2017), FNs Menneskerettighetskomité (HRC 2018) og FNs Komité mot tortur (CAT 2018).  

Amnesty foreslår derfor følgende:  

• Domstolsadministrasjonen får i 2022 10 millioner NOK i øremerkede midler under programkategori 06.20 kapittel 410 til opplæring av lek- og lagdommere som dømmer i saker som seksuallovbrudd inkludert voldtekt.  

 3. Tiltak mot alvorlige seksuallovbrudd bør være hovedsatsing  

Amnesty foreslår at i tillegg til tiltak mot vold i nære relasjoner bør også tiltak mot alvorlige seksuallovbrudd gjøres til en hovedsatsing for Justis- og beredskapssektoren i 2022. Det vil være i tråd med Riksadvokatens sentrale prioriteringer, og med Norges menneskerettslige forpliktelser i henholdt til Europarådets Konvensjon for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).  

I tillegg er fornærmedes partner eller ekspartner den anmeldte i nesten én av fem voldtektsanmeldelser (Kripos 2019), noe som viser hvorfor det er viktig å tenke helhet og sammenheng framfor avgrensning når det gjelder å forebygge og bekjempe ulike former for kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner.  

 Med vennlig hilsen  

 Tale Hungnes, Politikk- og samfunnssjef, Amnesty International Norge

Patricia Kaatee, Politisk rådgiver, Amnesty International Norge 

Norsk Presseforbund (NP) er paraplyorganisasjon for frie, redaktørstyrte medier, herunder redaktører, journalister og utgivere, som følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier.

Vi viser til fagproposisjonens presisering om at åpenhet er grunnleggende for den dømmende statsmakt (side 77), og at digitaliseringen bidrar til økt transparens og mer tilgjengelige domstoler (side 79). Vi registrerer også at digitaliseringsløftet i domstolene er ytterligere prioritert i tilleggsbudsjettet fra ny regjering. Da må det etter NPs og NJs mening investeres mer i teknisk utstyr og produktutvikling enn hva foreliggende budsjettforslaget legger opp til.

Lyd- og bildeopptak i retten:

I 2018 vedtok Stortinget å innføre opptak i alle norske domstoler (Lovvedtak 78 (2017–2018)). Selv om det siden da har vært en lovmessig plikt (straffeprosessloven § 23 og tvisteloven § 13-7) til å foreta opptak under hoved- og ankeforhandling, er det kun innført, som et prøveprosjekt, i Nord-Troms og Jæren tingrett, Hålogaland lagmannsrett og Gulating lagmannsrett. Det er et paradoks.

Under koronapandemien har vi sett behovet for gode tekniske løsninger, også innenfor rettssystemet. I denne kriseperioden bevilget derfor regjeringen Solberg 25 millioner kroner til å innføre opptaksmuligheter. Men, uten forvarsel eller nærmere forklaring, er bevilgningen fjernet i nåværende budsjett. Det skjer uten at nødvendig utstyr for opptak og lagring er på plass i flertallet av landets domstoler. Det tekniske utstyret som mangler i de andre 400 rettssalene rundt omkring i landet, vil også kunne brukes til strømming av rettsmøter på domstolenes nettsider.

Ifølge Arne Krokan, professor ved NTNU og medlem av Domstolkommisjonen, er Norge nå det eneste landet i Europa som ikke har notoritet over hva tiltalte og vitner har forklart i førsteinstans. «Å skaffe til veie nødvendig utstyr og nødvendige systemer for å kunne utføre denne lovpålagte oppgaven, er det tiltaket det haster mest med å gjennomføre på det digitale området», skrev han i en artikkel på Juridika tidligere i år.

Opptakene inngår som del av rettsboken og skal arkiveres sammen med saken. Dagens tilstand, hvor det sjelden tas opptak, gjør at pressen – til tross for sin innsynsrett i opptakene - ikke har mulighet til å gå tilbake og undersøke hva vitner og parter faktisk sa. Det gjør det svært vanskelig å ettergå for eksempel påstander om justismord. Dette er et problem også for Gjenopptakelseskommisjonen. I avgjørelsen om å gjenoppta saken mot Viggo Kristiansen er det bemerket slik: «Fravær av opptak vanskeliggjør arbeidet med å rekonstruere det som fremkom i retten.»

Vårt forslag til komitemerknad:

«Kuttet på 25 millioner kroner må reverseres, og beløpet må i de kommende årene videreføres som en varig rammeøkning, slik at rettsopptak kan gjennomføres i alle domstoler innenfor en tidsramme på fire til seks år.»

Tilgjengeliggjøring av rettsavgjørelser:

Rettsavgjørelser er en viktig ressurs. Tilgang til slike avgjørelser er viktig for befolkningen. Da får alle mulighet til å orientere seg om sakene som går for domstolene, og for eksempel hva straffenivået er i ulike sakstyper. Digital tilgang til rettsavgjørelser brukes i internasjonal sammenheng som ett av flere kriterier på å måle kvaliteten på rettssystemet. Den forrige ytringsfrihetskommisjonen (NOU 1999:27) bemerket det slik: «Det er en demokratisk nødvendighet – og dermed også en demokratisk rett – at folk flest er opptatt av straffbare handlinger og andre saker som havner for domstolene. Vi minner om Grunnloven § 49 om at «Folket udøver den lovgivende Magt ...». Befolkningens kunnskap og interesse for rettslivet kan ikke holdes oppe utelukkende ved lesning av den årlige kriminalitetsstatistikken. Konfliktene må konkretiseres.»

Tilgang til rettsavgjørelser har dannet basis for flere graveprosjekter fra norsk presse, for eksempel et omfattende arbeid av Raumnes. Lokalavisen avdekket at mange lovbrytere slipper straff på grunn av lang saksbehandlingstid i retten. Et annet eksempel er VGs saker om overgrep innen idretten.  

Til nå har slike prosjekter blant annet måtte belage seg på fysisk tilgang til dommer som er eldre enn tre måneder, som er grensen for når rettsavgjørelser fjernes fra domstolenes elektroniske pressetjenester. Utover det er hovedproblemet ved dagens situasjon at domstolene, med unntak for Høyesterett, ikke selv publiserer rettsavgjørelser. Dette er i praksis overlatt til kommersielle aktører, som med enkelte unntak tar betalt for tilgangen.

Det er etter vår mening derfor positivt at det i budsjettforslaget til Justis- og beredskapsdepartementet er satt av bevilgninger til Domstoladministrasjonens arbeidet med allmenn og gratis digital tilgang til rettsavgjørelser (fagproposisjonen side 80). Men det bygger på en misforståelse når det i fagproposisjonen presiseres at pengene skal gå til «regelverksarbeid». En arbeidsgruppe leverte allerede 18. desember i fjor sine anbefalinger til Domstoladministrasjonen (omtalt i proposisjonen på side 80). I justiskomiteens tidligere vedtak heter det likeledes at tilgjengeliggjøringen må gjelde «rettsavgjørelser tilbake i tid og så langt man har digitale arkiver» (Innst. 6 S (2019-2020, kap. 410).

Bevilgninger som avsettes i statsbudsjettet for 2022 må derfor gå til Domstoladministrasjonens arbeid med den tekniske utviklingen og tjenestens prosjektering i 2022.

Vårt forslag til komitemerknad:

«Bevilgningene som er satt av til Domstoladministrasjonens arbeid med allmenn og gratis digital tilgang til rettsavgjørelser, skal gå til en utredning om den tekniske løsningen innen utløpet av 2022.»

Med vennlig hilsen
for Norsk Presseforbund                                                              Norsk Journalistlag
Elin Floberghagen                                                                        Ina Lindahl Nyrud                                          generalsekretær                                                                            advokat

FRI har følgende merknad til Statsbudsjettet:

Rosa kompetanse justis sikres med 1 000 000 kroner over kapittel 440 post 70, til kursing av justissektoren for å bidra til økt tillitsbygging og kunnskap om hatkriminalitet samt til opplysningsarbeid om hatkriminalitet.

Politiet er avhengig av god tillit i befolkningen for å kunne gjøre jobben sin, og tilstrekkelig kunnskap om hvem de møter er sentralt for å få til dette. Fra og med i år har vi endelig fått på plass en nasjonal hatkrimgruppe, som må sikres videre med øremerkede midler i statsbudsjettet. At det nå finnes en nasjonal hatkrimgruppe er helt nødvendig når vi ser hvor stor forskjell det kan være fra politidistrikt til politidistrikt i kunnskapsnivået om hatkriminalitet. Noe annet vi ser er hvor stor forskjell det kan være i politiets kunnskap om gruppene som er omfattet av det strafferettslige diskrimineringsvernet. 

Under lanseringen av den nasjonale hatkrimgruppa ble behovet for god kontakt med sivilsamfunnet understreket av gruppa for at de skal kunne gjøre jobben sin. Denne kontakten er et ledd i politiets tillitsbyggende arbeid, nettopp fordi organisasjonene blant annet er et viktig bindeledd mellom gruppene som er omfattet av det strafferettslige diskrimineringsvernet og de ansatte i politiet. Organisasjonene har mulighet til å videreformidle både gode og dårlige erfaringer som kan bidra til nødvendige endringer, samt bistå med kompetansehevingen som trengs.

Rosa kompetanse justis

FRI har systematisert arbeidet sitt med å bidra til kompetanseheving om hatkriminalitet og den skeive befolkningen gjennom tiltaket Rosa kompetanse justis. Tiltaket ble etablert fordi FRI så et stort behov for økt kompetanse i politiet om hatkriminalitet og den skeive befolkningen. Kunnskap om sistnevnte kan være avgjørende for om en sak anmeldes eller ikke. Politiet antar at mørketallene er høye når det gjelder hatkriminalitet, noe politiets årlige innbyggerundersøkelse sett opp mot den nasjonale årlige anmeldelsesstatistikken underbygger. Årsakene til at flere ikke anmelder kan være sammensatte, men tillitsnivået i befolkningen til politiet kan være en av grunnene. 

Rosa kompetanse justis byr derfor på et godt utviklet og faglig forankret kurstilbud til blant annet politiansatte og Kriminalomsorgen. Kurset er profesjonsrettet og tar utgangspunkt i lovverket og nyeste forskning på feltet. Kurset har stor overføringsverdi til andre minoritetsgrunnlag, som blant annet er viktig for politiet når de skal ta imot anmeldelser. Dette er et kurs vi får svært gode tilbakemeldinger på: mer enn 93 % av dem som evaluerte kurset i fjor oppga at kurset hadde vært nyttig. Rosa kompetanse justis bidrar med sårt tiltrengt kunnskap om lhbt-personer som del av politiets tillitsbyggende arbeid, og jobber i tillegg med å opplyse den skeive delen av befolkningen om hvilke rettigheter en har når en utsettes for hatmotivert vold og ytringer. 

Kompetansehevingen vi tilbyr trengs i hele landet, og vi ønsker å bistå hatkrimgruppa i å gjøre samtlige politidistrikt bedre rustet i arbeidet mot hatkriminalitet og samtidig skape mer tillitsbyggende møter. Vi er den eneste kompetanseleverandøren som bidrar med slik kunnskapsheving. For å få til dette er vi avhengige av forutsigbar finansiering. Rosa kompetanse justis har nå eksistert i 10 år, men har de siste årene mottatt så lite fra tilskuddsordningen vi søker midler fra at vi ikke kan opprettholde tiltaket slik det er i dag hvis finansieringen ikke bedrer seg. 

Vi ber derfor om at Rosa kompetanse justis sikres med 1 000 000 kroner over kapittel 440 post 70, til kursing av justissektoren for å bidra til økt tillitsbygging og kunnskap om hatkriminalitet samt til opplysningsarbeid om hatkriminalitet.

Med vennlig hilsen

Inge Alexander Gjestvang

Leder FRI

Elsa Skjong

Tiltaksleder Rosa kompetanse justis

Innspillsnotat SB 2022 til medlemmer av Justiskomiteen 8.11.2021

Det er mange nye medlemmer i komiteen, her er derfor en kort orientering om hvor mange som er aktive pårørende i Norge og hva de yter:

• 800 000 pårørende er i en aktiv pårørendesituasjon overfor pasienter/brukere
• rundt 150 000 barn og unge kommer i tillegg
• deres innsats tilsvarer 136 000 årsverk, noe som utgjør nær 50 % av omsorgen i Norge
• den største gruppen pårørende er mellom 40 til 70 år og i lønnet arbeid- og flest kvinner
• Perspektivmeldingen viser et tydelig bilde av at pårørende må forvente å måtte yte enda mer omsorg i fremtiden. Denne omsorgen vil i hovedsak skje i tilknytning til hjemmebasert omsorg , som er den aktive helsepolitikken som føres..

Pårørendealliansen har følgende punkter til Justiskomiteen:

1. Opptrappingsplan mot vald og overgrep (2017-2021) - Vold i nære relasjoner

Voksne pårørende er lite omtalt i opptrappingsplanen Opptrappingsplan mot vald og overgrep (2017-2021) Dette til tross for at vi vet at også pårørende kan bli utsatt for vold fra den de er pårørende til. I dag har vi lite kunnskap om omfanget da man ikke prioritert å få frem kunnskap om pårørende som ivaretar syke og eldre personer.

Det vi vet er:

• - at over 50 000 kvinner blir daglig utsatt for vold i forbindelse med alkohol (viser til alkoholstrategien)
• - at pasienter / brukere med ulike former for kognitiv svikt kan ha adferd som både kan være både truende og voldelig (demens mv)
• - at pasienter/ brukere med alvorlig psykiske lidelse kan i perioder både være plaget av symptomer (paranoid, vrangforestillinger, psykose mv) som gjør at pårørende kan bli utsatt for trusler og psykisk vold
• - at pasienter/ brukere med alvorlig psykiske lidelse og rus kan i perioder kan utsette pårørende for ulike former for vold både i økonomisk, seksuell og fysisk form.

Forslag til vedtak:

Vi ber Justiskomiteen om å utarbeide et anmodningsvedtak hvor man ber om at det innhentes mer kunnskap om hvordan pårørende har det i forbindes med vold og overgrep i deres rolle som omsorgsytere hjemme. På bakgrunn av denne kunnskapen kan man iverksette forebyggende tiltak og bygge opp systemer for varsling og oppfølging.

2. Beredskapsplaner

Pandemien har skapt et stort press på offentlige helsetjenester. De har vært vårt forsvar og stått i fronten for å yte helsehjelp. MEN - I de tusen hjem er det mange pårørende som har utgjort helsetjenestene, når kommunale og statlige tjenester har blitt endret eller avlyst.

De pårørende har utgjort «Heimevernet» innen disse helsetjenestene for de sårbare gruppene. Mange har stått i store belastninger i denne tiden, uten de pauser som aktivitetstilbud og avtalt avlastning gir. Mange har vært dypt bekymret for hva som skulle skje om de ble syke selv og hvordan deres kjære da skulle ivaretas. Planer for dette har vært mangelfulle og dette har avslørt at vi ikke har god beredskap for en slik situasjon – Når offentlig tjenester trekkes tilbake, så sårbare grupper og deres pårørende isoleres.

Forslag til vedtak

Vi oppfordrer Justiskomiteen til følge opp at Pårørende og familier med store omsorgsoppgaver og , nå inkluderes i Beredskapsplaner som utarbeides på nasjonalt og kommunalt nivå! Dette gjøres ved å be om en tilbakemelding fra HOD om hvordan dette arbeidet er planlagt og inngår i kap.1.10 Et godt og moderne beredskap kap.2 om sivil beredskap

Vi kan ikke møte nok en pandemi eller annen situasjon, hvor også de som utfører 50% av omsorgen til pasienter/brukere i helsetjenesten, ikke er inkludert i beredskapsplaner!

3. Stortingsvedtak som ikke er fulgt opp

I henhold til «Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepoltikk» vedtatt i Meld St 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg sto det følgende i meldingen s 60:

«I neste fase av programmet utredes spørsmål om endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene i samarbeid med Arbeidsdepartementet»

Dette er ikke gjort. Den fremlagte Pårørendestrategien med handlingsplan i des 2020 hadde ingen nyheter eller tiltak på dette området.

I Hurdalsplattformen ser vi følgende formulering s.60:

«Forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og muligheten til å kombinere arbeid og omsorg.»

Nå må Stortinget sikre bedre løsninger for å kombinere arbeid og pårørendeomsorg, uavhengig av hvor du bor, av kjønn, hvor du jobber og sikre like rammer for alle arbeidsgivere! Dette arbeidet må påbegynnes snarest mulig, skal det bli ferdig i denne Stortingsperioden!

Forslag til vedtak

Pårørendealliansen krever nå at

• - Det skal det settes ned et partssammensatt utvalg med partene fra arbeidslivet, Pårørendealliansen og relevante organisasjoner med pårørendekompetanse. Utvalget skal vurdere dagens og fremtidens permisjons - og kompensasjonsordninger for pårørende som står i krevende omsorgsarbeid, så det tilpasses et moderne familieliv med et moderne arbeidsliv.
• - Justiskomiteen bør etterspørre at dette settes i gang i 2022.

Med vennlig hilsen

Anita Vatland, daglig leder                        Anne-Grethe Terjesen, fagsjef

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2022

Justiskomiteen  11. november 2021

Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Jesper Simonsen

Telefon: 932 19 889     E-post: jws@forskningsradet.no

Både Forskningsrådet og departement selv har identifisert justis- og beredskapssektorene som et forskningssvakt område. De siste årene har Justis- og beredskapsdepartement fått økte budsjetter og er i ferd med å ta en større del av sitt sektoransvar for forskning og innovasjon. Det er derfor svært uheldig at Solberg-regjeringen med sitt budsjettforslag reverserer denne satsingen. I regjeringens budsjettforslag foreslås det finansiering av innsatser innenfor flere nye forskningsområder, men grepet som tas ved ettårig gjenbruk av Forskningsrådets avsetninger, fører til at FoU-innsatsen innenfor andre sektorpolitiske prioriteringer på departementets budsjett svekkes tilsvarende. Dette er svært uheldig. Forskningsrådet foreslår derfor at nye innsatser finansieres med vekst relevant kapittel og post, ikke nye ettårige inndragninger fra avsetningene.

Det er behov for betydelig styrking av den forskningsbaserte kunnskapen om kriminalitetens årsaker og effekter, kriminalitetens konsekvenser for både gjerningsperson og offer, hva som er adekvat reaksjon og hvordan straffesakskjeden er innrettet og gjenstridige utfordringen som krever tverrsektorielle løsninger. En særlig utfordring er å få mer effektive løsninger for å kunne gi forskningen tilgang til relevante registerdata, slik at Norges komparative fortrinn, svært gode registerdata, kan utnyttes bedre som kunnskapsgrunnlag for sektorpolitiske tiltak og prioriteringer.

Forskningsrådets budsjetter får også i år realnedgang, etter gjentatte engangskutt på til sammen 1,7 mrd. kroner de siste fem årene. Årets budsjett inkluderer 733 mill. kroner som er ren tilbakeføring av bevilgningsnivået til før engangskuttene i 2021. I tillegg finansieres opptrappingsplanene til teknologiløftet, omstilling og høyere utdanning gjennom nye omdisponeringer av 437 mill. kroner av midler som Stortinget allerede har bevilget til Forskningsrådet, og der midlene i stor grad allerede er satt i arbeid. Dette innebærer at Forskningsrådet vil måtte bremse utlysningsnivået for å kunne dekke allerede inngåtte forpliktelser.

Staten fortsetter å inndra eller omdisponere midler fra Forskningsrådets avsetninger for femte år på rad. Det er i ferd med å føre til full brems i utlysning av midler de nærmeste årene. Inntektsnivået fra 2020 blir tilbakeført i 2022, men inntektstapet på 1,7 mrd. kroner medfører i verste fall at hele årsbevilgningen til noen områder kun går til dekning av inngåtte forplikter. Forskningsrådet har 27 mrd. kroner i framtidige kontraktsfestede forpliktelser overfor forskningsmiljøene, bedrifter og offentlig sektor. Reduksjonen i tidligere års forskningsbudsjetter vil få konsekvenser for investeringsnivået fremover.

Det er gledelig at det kommer en satsing på forskning på EØS-rett i lys av NOU 2020: 9 Blindsonen – Gransking av feil praktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området - og i lys av at det lenge har vært etterlyst mer til rettsvitenskapelig forskning. Satsingen vil styrke fagmiljøene på EU/EØS-rett og kunnskapen om forholdet til norsk rett, og bidra til styrket rettssikkerhet. Det er imidlertid svært uheldig at allerede bevilgede og forpliktede midler fra Forskningsrådets avsetninger omdisponeres på denne måten – selv om formålet er godt. De samme pengene kan ikke brukes to ganger. Dette vil ramme forskningsmiljøene blant annet på samfunnsikkerhetsfeltet og føre til svekket rekruttering og tap av kapasitet og kompetanse.

Det er også uheldig at satsingen på forskning for et tryggere samfunn svekkes. Digitalisering, klimaendringer, migrasjon, epidemier, politisk uro og endringer i kriminalitetsbildet, fører til økt risiko og sårbarhet som må møtes med kunnskap og kompetanse. Gjennom tiltak som inkluderer samarbeid mellom flere fag-områder og aktører innenfor ulike sektorer, skal Forskningsrådets innsats innen samfunnssikkerhet og digital sikkerhet gi økt evne til å identifisere, forstå og håndtere forventede og uventede hendelser som rammer grunnleggende verdier, funksjoner og infrastruktur, og setter liv og helse i fare. Satsingen skal gi økt kvalitet og kapasitet i FoU-miljøene, bedre kunnskapsgrunnlag for beredskap og politikkutforming, bedre sikkerhetsløsninger i privat og offentlig sektor og økt verdiskaping fra produkter og tjenester som møter sikkerhetsutfordringene. Vi foreslår at at satsingen opprettholdes på minst samme nivå som i 2021, og ikke svekkes slik Solberg-regjeringen har foreslått.

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon og forslaget innebærer 1,07 prosent av BNP. Det er mindre enn mange land vi konkurrerer med. Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. Dette er tråd med Europakommisjonens anbefaling på 1,25 % for alle EU-land. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 kroner til FoU i 2022.

Forskningsrådet har tatt til orde for et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik i Stortinget. Landet har ikke en forpliktende plan for et Norge etter oljealderen og den omstillingen som kreves. Det er dette Stortingets og den nye regjeringens mest påtrengende oppgave. De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning. Hurdalsplattformen inneholder mange fragmenterte tiltak for omstilling. Regjeringen og departementene må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen, i samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia. En del av omstillingsbehovet knytter seg også til sikring av kritisk infrastruktur i lys klimaendringer, digital sikkerhet osv.

Forskningsrådets forslag til endringer i Prop 1 S (2021-2022)
på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett:

Kap 400 post 50   Foreslås økt med 23 mill. kroner

Trusselbildet Norge står overfor tilsier at satsingen på samfunnssikkerhet og digital sikkerhet ikke bør svekkes med et kutt på 13 mill. kroner slik regjeringen har foreslått.

10 mill. til EØS-rettslig forskning bevilges vekst over JDs budsjett, og omdisponeres ikke fra Forskningsrådets avsetninger. For forskningsdepartement med lavt forskningsbudsjett er det svært uheldig at allerede bevilgede og forpliktede midler brukes to ganger.

De straffedømte har ulike sosiale og personlige utfordringer med seg inn i soning.

Utfordringer som ofte vil møte dem igjen når straffen er gjennomført.

Det kan startes en prosess mens straffen gjennomføres for å redusere tilbakefallet til ny kriminalitet, men erfaring viser at innsatsen må rettes inn mot overgangen til livet ute i samfunnet i samarbeid med den straffedømte. Kommunenes hjelpeapparat er ikke alltid koblet på ved løslatelse.

Derfor fyller FRI og de andre frivillige organisasjonene i dag en viktig rolle i denne glippfasen.

FRI er et tilbakeføringstiltak i regi av Kirkens Bymisjon

Målgruppen til FRI er personer som gjennomfører ulike former for soning eller har gjennomført soning / rusbehandling. FRI har et formalisert samarbeide med Kriminalomsorgen forankret i gjensidige samarbeidsavtaler. FRI har ansatte og frivillige med sosialfaglig utdanning og/eller egenerfaring.

FRI har vært etablert i Drammen i 13 år og siden 2017 har tiltaket også eksistert i Vestfold.  Nå er FRI  i regi av Kirkens Bymisjon også etablert i Kristiansand, Haugesund, Odda, Stord og Agder. Det er et tett samarbeid mellom de ulike avdelingene av FRI med tanke på kunnskap og metodeutvikling.

FRI virker

Styrken til FRI er at arbeidet er en integrert del av hele Kirken Bymisjon sitt arbeid.  Derfor har FRI gode forutsetninger for å arbeide tverrfaglig og helhetlig med FRI deltagerne sin bosituasjon, arbeidssituasjon, sosiale nettverk og kontakt med barn og famille. Metodisk er arbeidet til FRI enkelt men arbeidskrevende.  Metoden er tett oppfølging av den enkelte deltager med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og utfordringer. Virkemidlene ulike alt etter hva den enkelte deltager trenger.

FRI vokser

Det er denne metodikken og disse erfaringene Kirkens Bymisjon øsker at flere straffedømte skal få mulighet til å ta del i. Vi i forsterker da mulighet for at flere straffedømt skal få komme tilbake til et samfunnsliv til glede for sine pårørende, seg selv og samfunnet som helhet.

Barn og familie

FRI har et særlig fokus på situasjonen til barn av innsatte.  Derfor gjennomfører FRI pappagrupper i fengslene slik at innsatte kan bli tryggere i sin omsorgsrolle og bli mer oppmerksomme på barnas behov.

Vi ønsker også å forsterke arbeidet ovenfor kvinner i straffegjennomføring. Det lave antallet kvinner i straffegjennomføring   sammenlignet med menn fører ofte til at straffegjennomføringen blir blir organisert basert på behovene til mannlige innsatte.[1] I tillegg har kvinner oftere enn menn omsorgen for barn,  noe som kan forsterker belastningen av soning.

Grunnlag for økt bevilgning fra kap 430, Post 70

Iom at arbeidet til FRI er i ferd med å bli etablert flere steder i landet vil vi be om at bevilgningen til FRI/Kirkens Bymisjon blir økt til kr. 6 mill. slik at vi får økt vår kapasitet slik at flere straffedømt skal få komme tilbake til et samfunnsliv til glede for sine pårørende, seg selv og samfunnet som helhet.

[1]  Sivilombudsmannen 2017.  KVINNER I FENGSEL, En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge. .

Innledning
Norges Politilederlag i Parat (NPL) er en fagforening for ledere på alle nivåer i Politiet.  

Omforent politisk behandlet langtidsplan for Politiet
Politiet har stått i endring over tid og etterlyser en tydeligere retning og mer langsiktighet i den utviklingen man ønsker seg fra politisk hold – utover årlige budsjettprosesser. Korte tidshorisonter gir økonomiske konsekvenser, utfordrer tre-partssamarbeidet og ivaretakelsen av ansatte i politiet. NPL i Parat ber derfor om at politiet det etableres politisk forankrede langtidsplaner etter mal fra forsvaret.

Digitaliseringen
Digitalisering har også truffet politiet. Dette skaper behov for ny kunnskap og kompetanse. I dag opplever politiet IT-systemer som ikke kommuniserer med hverandre. Anmeldelser inngis digitalt via politiet.no, men må printes ut hos politiet og manuelt føres inn i straffesakssystemet. Det samme gjelder våpensøknader. Dette er en tidstyv og hindrer for god saksbehandling og publikumsservice ovenfor medborgeren. Det er behov for større satsing på digitalisering av politiets tjenester – finansiert i tillegg til den ordinære budsjettrammen. Samtidig må det legges til rette for gode omstillingsprosesser for medarbeidere som blir overtallige som følge av digitalisering, gis nødvendig kompetanse og andre tiltak for å tilpasse seg en ny hverdag. 

Opprettelse av 20 nye politistasjoner
Vi har med interesse merket oss signalet om å opprette 20 nye fysiske tjenestesteder i politiet, og at arbeidet skal starte allerede i 2022. NPL legger til grunn at dette må komme i tillegg til hva vi har i dag, og ikke svekke den strukturen som nå er etablert. Politireformen har nå satt seg og vi erfarer sakte men sikkert at den virker etter hensikten. Det betyr at eventuelle nye tjenestesteder må komme i tillegg til dagens bemanning. Etablering må også være basert på reelle behov og oppgaver. Vi anbefaler at det blant annet sees hen til erfaringer mellom Norsk/Svenske politimyndigheter på Magnormoen.

Vi ser frem til å være en aktiv bidragsyter i det arbeidet som venter og til et konstruktivt og godt samarbeid i utviklingen av politiet. 

Frank Gran
Forbundsleder
Norges Politilederlag i Parat.

                                        «Ansvarlig, åpen og fremtidsrettet»
                                           Norges Politilederlag i Parat
                                                      www.npl.no

Til

Justiskomiteen

Oslo, 02.11.2021

HØRINGSNOTAT STATSBUDSJETT 2022

Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2022. Røde Kors har 42.000 frivillige som bidrar til beredskap og gode lokalsamfunn i hele landet. Røde Kors er en støtteaktør til norske myndigheter og er til stede i hele landet med 380 lokalforeninger og 18 distrikter.

1. Den lokale beredskapen må styrkes
De frivillige beredskapsorganisasjonene er en viktig ressurs og støtte for myndighetene ved blant annet pandemi, vaksinering, ekstremvær, når noen går seg bort, eller når mennesker er i selvmordsfare. Våre frivillige har kompetanse innenfor førstehjelp, søk og redning og psykososial støtte, og kan bistå myndighetene med å sørge for nok mannskaper til å bidra over tid ved uønskede hendelser, kriser og katastrofer.

De siste årene har politiet og andre offentlige beredskapsaktører fått et nødvendig løft, mens bevilgningene til den frivillige beredskapen over statsbudsjettet ikke har blitt styrket i vesentlig grad.  Deltagelse i mange redningsaksjoner over tid, kombinert med den siste tidens pandemiinnsats, har ført til slitasje på mannskap og utstyr. Samtidig må de frivillige legge ned mye tid og innsats på å skaffe midler til å finansiere nødvendig utstyr for livreddende arbeid. Dette er tid som burde brukes på opplæring, planlegging og øvelser.

Klimaendringene gjør at presset på den lokale beredskapen øker. De lokale ressursene må kunne håndtere flere og mer ekstreme hendelser enn tidligere. Dette krever en styrking av den frivillige redningstjenesten.

I flere situasjoner står nå frivillige og nødetater uten gode samvirkeverktøy. Etter leirskredet i Gjerdrum påpeker Hovedredningssentralens evalueringsrapport et akutt behov for et felles aksjonsstøtteverktøy for bedre samvirke mellom de ulike aktørene i redningstjenesten.

Trente frivillige med lokalkunnskap gir kommuner og helseforetak støtte, samtidig som vi utgjør en betydelig del av redningstjenesten i Norge med solid lokal tilstedeværelse og 1 590 aksjoner over hele landet i 2020. Disse oppdragene har hjelpekorps utført i tillegg til koronainnsats og støtte til kommuner og helsemyndigheter. Et forsiktig estimat er at Røde Kors lokalt har lagt ned over 500 000 frivillige tjenestetimer i støtte til kommuner og helseforetak i alle landets fylker.

Røde Kors ber om følgende statsbudsjettsprioriteringer:

• Økt støtte til de frivillige redningsorganisasjonene (FORF) på kapittel 455, post 71 med 53 millioner kroner til 75 millioner kroner til: kompetanseheving som f.eks. smittevernskurs og skredkurs, nødvendig materiell, kjøretøy og uniformer, digitalisering av kart og systemer for økt effektivitet og nøyaktighet 
• Økt støtte til nødnett-terminaler for frivillige organisasjoner over kapittel 455, ny post. For Røde Kors alene er behovet på over 12 millioner kroner.
• Fullfinansiere momskompensasjonsordningen for frivilligheten (også spilt inn til finans- og familie- og kulturkomiteene) over kapittel 315, post 70.

I tillegg Røde Kors ber komiteen om å legge til følgende merknad til sin innstilling:

«Komiteen ber regjeringen utvikle og forvalte et digitalt aksjonsstøttesystem til bruk for frivillige redningsorganisasjoner og nødetater i forbindelse med søk- og redningsoppdrag, samt andre uønskede hendelser, kriser og katastrofer.»

2. Sats på kriminalomsorgen, kriminalitetsforebygging og tilbakeføringsarbeid

Sivilombudsmannen og Røde Kors har slått alarm om bruken av isolasjon i norske fengsler. Det store flertallet av innsatte i norske fengsler sitter ikke på ubestemt tid, før eller siden skal de tilbake til samfunnet. Det er i vår alles interesse at de får mulighet til å klare seg best mulig. Slik praksisen er i norske fengsler i dag, er det grunn til å spørre om kriminalomsorgen er rustet til, og greier å levere, et tilbud til innsatte som gjør dem klare til å vende tilbake til samfunnet.

Frivilligheten kan bøte på noen av utfordringene. Gjennom samtaler og samvær bidrar om lag 570 frivillige visitorer til å bygge sosiale kompetanse, redusere soningsskader og bryte isolasjon for å begrense isolasjonsskader for innsatte. Røde Kors Nettverk etter soning er et nettverkstilbud til tidligere straffedømte som er på vei tilbake til et nytt liv. Nytt nettverk, tilbud om veiledning innen økonomi og arbeidstrening, eget tilbud for unge lovbrytere, og jobbing opp mot deltakernes pårørende bidrar til at deltakerne kan legge bak seg et liv med rus og kriminalitet, få hjelp med å identifisere og bruke ressursene sine på en god måte, knytte nye kontakter og få positive opplevelser.

For å møte økende ungdomskriminalitet, antall unge gjengangere og for å løse konflikter før de spinner ut av kontroll har Røde Kors aktiviteten Gatemegling hvor ungdommer lærer konflikthåndtering, konfliktløsning og megling. Gatemegling finnes i 10 fylker.

Røde Kors ber om følgende statsbudsjettsprioriteringer:

• Øke bemanning i norske fengsler for å forebygge bruk og redusere skadevirkningene av isolasjon kapittel 430, post 01
• Øke støtten til tiltak for å forebygge isolasjon i norske fengsel og tilbudet til tidligere straffedømte ved å øke kapittel 430 post 70 med 15 millioner kroner. Røde Kors Nettverk etter soning har behov for 7 millioner og Røde Kors Visitor-tjeneste 5 millioner.

Med vennlig hilsen,

Anders Thorheim,

Enhetsleder, Samfunnssikkerhet og beredskap
Røde Kors i Norge

[1] Driftstilskudd til fordeling mellom organisasjonene. I dag er kun 22 millioner kroner av posten til dette formålet. Resten av midlene på denne posten går til nødnett-terminaler, både dekning av abonnementskostnader og momskompensasjon.

Politiets Fellesforbund har to hovedkrav inn mot statsbudsjett 2022:

1. 306 millioner for å opprettholde bemanningen i tråd med nærpolitireformens intensjoner
2. 57 millioner for å øke kapasiteten på etter- og videreutdanning for politiansatte

Begrunnelse:

1. 306 millioner for å opprettholde bemanningen i tråd med nærpolitireformens intensjoner

Utgangspunktet for Politiets Fellesforbunds innspill til statsbudsjett for 2022 var at 762 ferdig utdanna politi stod uten jobb per 3. kvartal 2020. Imidlertid viser tall per 3. kvartal 2021 at antallet er redusert til 282 politi uten jobb. Derfor nedjusterer Politiets Fellesforbund sitt krav for statsbudsjett 2022 fra 798 millioner til 306 millioner.

 Politiets Fellesforbund registrerer en negativ utvikling når det gjelder andelen midlertidige ansettelser. Tall fra 3. kvartal 2021 viser at hele 1063 ferdig utdanna fra de fires siste kullene ved Politihøgskolen er i midlertidige stillinger. Dersom disse midlertidige stillingene hadde vært faste stillinger ville antall årsverk vært betydelig redusert. Dette skyldes at ansatte i midlertidige stillinger er i korttidsengasjementer som innebærer at flere stillinger dekker opp et fast årsverk. Med mindre grad av midlertidighet ville derfor politidekningsgraden vært lavere.

 Politiets Fellesforbund krever derfor at 306 millioner for å opprettholde bemanningen i tråd med nærpolitireformens intensjoner om et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet.

2. 57 millioner for å øke kapasiteten på etter- og videreutdanning for politiansatte

Politihøgskolen (PHS) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politietaten. Gjennom utdanning, forskning og formidling bidrar PHS til utvikling av et kunnskapsstyrt politi. For at politiet skal kunne settes i stand til å løse samfunnsoppdraget må politiets kompetanse og kapasitet videreutvikles for å kunne håndtere oppgavene best mulig. Satsning innen etter- og videreutdanning er også avgjørende for å lykkes med etterforskningløftet.

 Etter –og videreutdanning for politiansatte er viktig for å fremme innbyggernes rettsikkerhet og trygghet. Det er derfor avgjørende å sikre våre medlemmer nødvendig kompetanseutvikling og en tilfredsstillende lønnsutvikling slik at en videre karriere i politiet er attraktiv. Politihøgskolen tilbyr etter- og videreutdanning med høy kvalitet innenfor etterforskning, operativt politiarbeid, politiledelse, organisasjonsutvikling, forebygging og mangfold, sivil rettspleie og forvaltning og utdanning for jurister. I tillegg tilbys masterutdanning innen etterforsking, politivitenskap og politiledelse.

 Vi har gjennom flere år registrert at kapasiteten på etter- og videreutdanningen ved Politihøgskolen er for lav. Politiets Fellesforbund foreslår derfor en kapasitetsøkning på 450 studentplasser (15 %) på etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen noe som i sum beregnes til 57 millioner kroner.

Desinformasjon, konspirasjonsteorier og påvirkningsoperasjoner er i ferd med å bli en av vår tids aller største utfordringer. Ikke bare er dette blitt et enormt problem for mediebransjen verden over, men det har også utviklet seg til å bli et svært omfattende og ødeleggende samfunnsproblem. “Fake news” er i ferd med å bli samfunnets lakselus, en “sykdom” som tærer både på troverdighet og verdiskaping, så vel som selve grunnmuren i vårt demokrati. Hvordan skal vi i fremtiden sikre en informert og opplyst befolkning?

Dette temaet står høyt på agendaen i NCE Media, den nasjonale medieklyngen. Vi utvikler ansvarlig medieteknologi, og demokratistyrkende verktøy, og vi eksporterer medieteknologi til alle verdens hjørner.

Det blir stadig vanskeligere å skille sant fra usant på nett. Forfalskning av både tekst, bilder og video (deep fakes) er nå så sofistikert utført at det er så godt som umulig for en vanlig borger å på egen hånd skille ekte fra falsk informasjon. I tillegg er ofte spredningen av desinformasjon automatisert, noe som gjør omfanget uhåndterlig. Bekymringen er at viktige beslutninger tas på bakgrunn av konspirasjons- teorier og informasjon som er faktuelt feil, slik vi har sett flere eksempler på i USA det siste året. Men også i Norge er problemet økende. I september 2021 måtte FHI stenge sine kommentarfelt etter en nyhet om koronavaksine for gravide. Ikke på grunn av hat og hets, men grunnet enorme mengder desinformasjon som dukket opp i kommentarfeltene. Omfattende og automatisert spredning bidrar til å gi falske budskap legitimitet. I sum undergraver dette medienes rolle og samfunnets demokratiske prosesser, med mulig svært alvorlige konsekvenser for mediene, samfunnet og demokratiet. Vi står overfor et “våpenkappløp” mellom de som sprer konspirasjonsteorier og desinformasjon, og de som forsøker å bekjempe det. Teknologiens rolle må styrkes i møte med falsk informasjon.

Desinformasjon, konspirasjonsteorier og påvirkningsoperasjoner
Både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten, PST og Utenriksdepartementet peker på desinformasjon, konspirasjonsteorier og påvirkningsoperasjoner som en betydelig trussel mot demokratiet:

• Vi bør være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet i Norge i det kommende året. (Nasjonal trusselvurdering, 2021, PST)

• Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir en betydelig trussel mot Norge og norske interesser. (Fokus 2021, Etterretningstjenesten)

• Påvirkningsoperasjoner gjennom medier benyttes av trusselaktører for blant annet å skape splid og redusere borgernes tillit til egne myndigheter. (Risiko 2021, Nasjonal Sikkerhets- myndighet)

I sept 2021 signerte 200 professorer og statsvitere i USA et historisk opprop hvor de advarer om at det amerikanske demokratiet er i reell fare og kan kollapse grunnet «fake news». Veien fra et velfungerende demokrati til kollaps er kortere enn man kanskje tror. Seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier uttaler til VG 30. sept 2021:
- Norske politikere må se den utfordringen som det som skjer i USA representerer for våre egne interesser. Jeg har ikke sett at sentrale skikkelser i regjeringen eller opposisjonen tar dette på alvor.

NCE Media har vært i kontakt med Medietilsynet, Mediebedriftenes Landsforbund, Ytringsfrihets- kommisjonen og Norsk Redaktørforening. Vi har diskutert temaet med ulike politikere og partier, og har hatt møter med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Forsvarets Forskningsinstitutt og en rekke departementer og tidligere statsråder. Samtlige har denne problemstillingen høyt på agendaen, men enn så lenge er den ikke naturlig hjemmehørende i et departement eller i et område i den offentlige forvaltningen. Vi er opptatt av at det etableres en føre-var holdning, og at problemstillingen løftes høyt opp på agendaen.

Tverrfaglig nasjonalt samarbeid
Publikums tillit til informasjon og publikums mulighet til å skille seriøs journalistikk fra “fake news”, desinformasjon og konspirasjonsteorier må styrkes. Utfordringen er både kompleks og stor, og kanbest adresseres i fellesskap - på tvers av aktører som kan belyse ulike områder. Påvirkningsoperasjoner og konspirasjonsteorier kan skade demokratiet, og må slås ned. På den andre siden kan man ikke forby løgn. Publikum må utstyres med verktøy for å avsløre desinformasjon - på samme tid som forfalskninger er for sofistikerte til at dette ansvaret kan legges på enkeltmennesker.

Utvikling av ny teknologi og løsninger for verifikasjon og autentisering krever kollektiv innsats. Medieklyngen har særlig gode forutsetninger for å koordinere et løft på dette området, mellom teknologiaktører, redaksjoner, startupselskaper, offentlige aktører og ikke minst akademia og forskning. Utfordringen er kompleks og omfattende, og vil kreve tid, ressurser og massiv kompetanse- og teknologiutvikling.

Rapportene fra PST, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten peker alle i samme retning. Trusselen fra utenlandske påvirkningsoperasjoner er betydelig både for borgernes tillit til egne myndigheter, det politiske ordskiftet og norske interesser i sin helhet. Det er behov for en kraftfull satsing mot falske nyheter og de truslene det innebærer mot nasjonal sikkerhet og demokrati.

Vi snakker mye om bærekraft i vår tid, men uten at selve demokratiet i seg selv er bærekraftig – og det bygger på en informert og opplyst befolkning, og informasjon vi kan feste lit til – så er ingenting egentlig bærekraftig.

I medieklyngen har vi dette temaet høyt på agendaen. NCE Media er en av de godt etablerte klyngene, vi hadde vårt tiårsjubileum i 2020, og representerer nå et veldrevet økosystem og en sterk strukturkapital. Vi er rigget til å ta opp kampen mot desinformasjon og falske nyheter, men vi ser ikke ut til å kunne levere på disse områdene i tilstrekkelig grad, da finansieringen til klyngeprogrammet er kraftig kuttet i foreslått statsbudsjett.

Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen starte et nasjonalt prosjekt som legger til rette for å jobbe på tvers av miljøer for å løse noen av de største nasjonale truslene vi står ovenfor. NCE Media er en naturlig bidragsyter i et slik formalisert prosjekt, da vi allerede har etablert et tett samarbeid mellom en rekke private og offentlige virksomheter, universiteter og forsknings- institusjoner.

Notat

Fra: Gunnar Hammersmark
Dato: 20.10.2021

Budsjetthøring – Justiskomiteen:
Virke Gravferd: Kostnader til rettslig obduksjon og transport

Virke Gravferd representerer ca. 94% av alle begravelsesbyråer i Norge. En av byråenes oppgaver er å transportere døde fra åsted til Rettsmedisinsk Institutt, og det er politiet som rekvirerer slike transporter.

1. Før 1992 ble alle kostnader knyttet til rettslige obduksjoner belastet av Delinkventfondet. Da dette ble avviklet ble kostnadene lagt over på hvert politidistrikt. Dette medførte en markant nedgang i antall rettslige obduksjoner. I Norge blir det hvert år utført ca. 2 000 rettslige obduksjoner, av totalt 40 000 dødsfall. Dette utgjør ca. 5%. Tilsvarende tall fra Sverige er ca. 8,9%, og i Danmark ca. 8.5%. Kostnader til obduksjon og transport dekkes av sentrale myndigheter.
2. Etter forandring av Straffeprosessloven /påtaleinstruksen i juni 2011.

ble politiet pålagt å etterforske alle plutselige uventede dødsfall hos barn opp til 18 år.

Fra 1.5.2020 ble det en lovendring som pålegger rettslig obduksjon ved trafikkulykker med dødelig utgang.

1. Straffeprosesslovens § 228.«Sakkyndig likundersøkelse skal foretas når det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ellers beslutte at det skal foretas sakkyndig likundersøkelse når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse. Kongen gir nærmere forskrifter om sakkyndig likundersøkelse, herunder i hvilke tilfeller slik undersøkelse bør foretas»

En rettsmedisinsk obduksjon (også omtalt som sakkyndig likundersøkelse) utføres alltid på begjæring fra påtalemyndigheten (oftest politiet), og ikke på bestilling fra lege. Rettsmedisinske obduksjoner er dermed et ledd i politiets etterforskning av det som framstår som et unaturlig dødsfall. Det kan være mistanke om at noe straffbart har skjedd, at det har vært en ulykke, et selvdrap eller at døden har inntruffet plutselig og uventet. Kan den avdøde ikke med sikkerhet identifiseres, skal det utføres rettsmedisinsk obduksjon med tanke på å fastslå dødsårsak og identitet. Pårørende skal så vidt det er mulig informeres av politiet om at en rettsmedisinsk obduksjon vil bli foretatt, men de har ingen rett til å sette en stopper for at undersøkelsen blir utført.

1. Hva saken gjelder:

Kostnader knyttet til rettslig obduksjon og transport til og fra dødssted.

I dag er det hvert politidistrikt som må dekke kostnadene til dette. Dette betyr at politiet må vurdere kost/nytte hver gang det skjer et mistenkelig/unaturlig dødsfall opp mot øvrige bruk av politidistriktets midler. 

Praksis flere steder: I forbindelse med endring av antall politidistrikter ble det i 2019 utlyst anbud i alle distriktene på transport til rettslig obduksjon. Det var Politiets Fellestjenester som utarbeidet kriteriene. Anbudskriteriene var laget like for alle distrikt i hele landet, til tross for svært store variasjoner med hensyn til geografi, avstand og tidsforbruk. Noe som førte til svært store forskjeller på tilbudene som ble levert.  Flere steder ble det ikke innlevert noe tilbud da kriteriene ikke var mulig å oppfylle.

Konsekvens av dagens praksis:

Når politiet må vurdere kostnader til begjæring om rettslig obduksjon inkludert transport opp mot andre presserende oppgaver fører dette til at rettslige obduksjoner blir nedprioritert.  Konsekvensen er at mange dødsfall ikke blir rettslig undersøkt, konkret dødsårsak og mulig svar på om dette var en ulykke, selvdrap eller et mord forblir ubesvart.

Dette går ut over rettsikkerheten, og er ikke en rettsstat verdig

Forslag til løsning:
Kostnader til rettslig obduksjon og kostnader til transport bør igjen bli sentralt finansiert. Økonomi i politidistriktene må ikke være årsak til at mistenkelige dødsfall ikke blir grundig undersøkt.

Men vennlig hilsen

Gunnar Hammersmark
Bransjedirektør Virke Gravferd